Landslovjubileet 2024

Et dokument for fellesskapet

Middelalderen er for mange en mytisk og myteomspunnet tid.

På det europeiske kontinentet fantes hoff, munker og riddere, et intellektuelt liv, poesi og storpolitikk. Norge fremstod som primitivt – og til dels barbarisk, med vikinger og interne stridigheter, baglere og birkebeinere.

Men for 750 år siden var Norge en ledende politisk nasjon i Europa.

På høyden av den norske middelalderen ble Magnus VI kronet til konge av Norge. Kongeriket han arvet lignet lite på det trygge og samlede landet vi kjenner i dag. Norge var i ferd med å trekke pusten etter en blodig borgerkrig som hadde rast i over hundre år, og folket ønsket et alternativ til svik og splittelse. 

I 1274 – etter et banebrytende storpolitisk og juridisk arbeid – samlet Magnus for første gang hele landet under én lov med radikal filosofi i bunn. Magnus fikk tilnavnet Lagabøte — «den som reparerer lovene». 

Landsloven favnet om verdier som vi alle kan enes om — da, som nå: Omsorg, altruisme, vedlikehold, velferd, trygghet og sikkerhet. 

For norsk middelalder handlet også om jordbruk, fangst og fiske — nøkternhet, religion, pragmatisme og kjærlighet. Det var en tid for helt vanlige mennesker med ganske så like behov og ønsker for liv og familie som vi har i dag.

Med Landsloven av 1274 fikk befolkningen et dokument for vårt felles verdigrunnlag. 

Historien om Magnus Lagabøtes landslov er historien om hvordan vi blir oss selv, i møte med andre – og om hvordan nasjonen Norge blir til det Norge vi kjenner i dag – i samspill med verdenen som ligger utenfor. 

Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 var den første fungerende riksdekkende loven i Europa. Den virket i Norge gjennom 400 år. Med Landsloven fikk Norge en lov som kombinerte et nytt tankesett fra kontinentet med den norske tingtradisjonen. Den innførte prinsippet om likhet for loven, og sikret vanlige folk en stemme i styre og stell. Magnus Lagabøtes landslov la et grunnlag for det moderne demokratiet og er en grunnpilar for det tillitsbaserte samfunnet vi har i Norge i dag.

Magnus Lagabøte ble født i 1238, som yngste sønn av kong Håkon Håkonsson og dronning Margrete Skulesdatter. Rollen som konge var egentlig tiltenkt Magnus yngre bror, men da broren plutselig døde i 1257 ble Magnus tronarving. 

I 1263 besteg han tronen og som konge sto Magnus bak et omfattende lovarbeid som er uten sidestykke i norsk historie. I dette prosjektet samlet, strukturerte og moderniserte kongen og hans rådgivere lovene som gjaldt for fattig og rik, i by og land, og til og med på de forblåste øyene i Atlanterhavet som var under norsk kontroll.  

Etter sin død i 1280 ble han derfor beskrevet som Magnus Lagabøte – kongen som hadde reparert lovene.  

I 2024 feirer vi 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov. Nasjonalbiblioteket er nasjonal koordinator for Landslovjubileet 2024, og gjennom året vil markeringer og formidling finne sted over hele landet.

Nasjonalbiblioteket markerer jubileet med en stor utstilling, flere bokutgivelser og et rikt formidlingsprogram, og samarbeider med Kulturhistorisk museum, Stortinget og De kongelige samlinger om en felles markering i Oslo.

Nasjonalbiblioteket har lenge jobbet for å høyne interessen og kunnskapen om denne delen av norsk historie, blant annet ved å låne hjem verdifulle manuskripter og gjennom forskningsprosjekter på landsloven og resten av Magnus Lagabøtes lovgivning.

For å forstå vår egen tid, og si noe om fremtiden, må vi kjenne fortiden. Landslovjubileet 2024 er begynnelsen på å gjøre den intellektuelle siden ved norsk middelalderhistorie til en del av vår felles forståelse. 

Kronikk: Landsloven fyller 750 år. Dette er kanskje det viktigste dokumentet i norsk historie.

For 750 år siden, i 1274, var Norge ledende i Europa. Vi var det første landet etter Romerrikets fall som fikk en fungerende landslov, altså en lov som var lik for hele landet.

Les hele kronikken til nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, første gang publisert 19. august i Aftenposten. 

Kronikk om landsloven

Det er no dernest, at ingen av oss skal stele frå ein annan. No må det seiast, at dersom den som ikkje får seg arbeid til forsørging, stel mat, og såleis bergar livet frå svolt, då er den stelinga på ingen måte verd straff. (Tjuvebolken, kapittel 1)

Sitater fra landsloven, hentet fra en ny oversettelse av Landsloven ved Magnus Rindal, som blir utgitt av Nasjonalbiblioteket i 2024

Vår første felles lovbok

Magnus Lagabøtes landslov tredde i kraft i 1274 som den første felles lovboka for heile Noreg og ei av dei eldste nasjonale lovsamlingar i Europa. Sjå boka her, og høyr professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde fortelje om kva landslova inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid.