Digital bevaring
Digital bevaring er en kombinasjon av infrastruktur og tjenester som til sammen sikrer at dataene i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv vil være tilgjengelig for fremtidens generasjoner.
Digital bevaring skal sikre at digitalt materiale arkiveres og bevares nøyaktig slik det ble mottatt, og at dataene over tid kan leses og forstås så nært opp til opprinnelig uttrykk som mulig.
Prinsipper for digital bevaring:
- Sørg for at digital bevaring skjer på en bærekraftig måte.
Digital bevaring over tid er en ressurskrevende prosess. Ha et bevisst forhold til hvilket utvalg av filer som skal bevares, og på hvilket format. Velg lagringsteknologier som er miljøvennlige og energiøkonomiske. - Bruk veldokumenterte og åpne filformater hvis mulig.
Dette øker muligheten for at vi kan lese og forstå filen nå og i framtiden. Gode formatvalg gjør forvaltningen enklere over tid. Proprietære og udokumenterte filformater kan ha kort og uforutsigbar levetid. - Ta vare på originalfilen
Fremtidige formatkonverteringer inneholder alltid en risiko for at innholdet kan endres på en uønsket måte, enten bevisst, eller ved feil i konverteringsprogram. Å ta vare på originalfilen gjør at det alltid vil være mulig å konvertere på nytt. Med originalfilen menes den opprinnelige avleverte filen. - Kontroller filer som skal bevares.
Generer sjekksum så tidlig som mulig for å kunne sjekke om filen er uforandret over tid. Identifiser filtype og valider denne for å avdekke filens tilstand og muliggjøre forvaltning over tid. - Ta vare på nok metadata til at filene er forståelige og gjenfinnbare.
Denne informasjonen skal sikre at filene kan forvaltes, forstås, benyttes og gjenfinnes i fremtiden, uavhengig av eksterne omgivelser- Tekniske metadata som informasjon om filformat, filstørrelse, struktur etc. Disse gir detaljert kunnskap om teknisk filformat. Styrker samlingens integritet og bedrer kvaliteten på planlagte bevaringsaktiviteter knyttet til formatkonvertering o.l.
- Administrative metadata som filenes kilde, hvordan de er skapt og behandlet, rettighetsinformasjon og annen proveniens. Disse gir kunnskap om filenes opphav og historikk og bidrar til å kunne sannsynliggjøre innholdets troverdighet.
- Beskrivende metadata som informasjon om handling, motiv, kreditering, osv. Disse beskriver det intellektuelle innholdet i filene og gjør innholdet forståelig og gjenfinnbart.
- Bruk et standardisert format for pakking av filer.
Standardisering muliggjør effektiv utveksling av innhold og metadata på en uniform måte uavhengig av materialtype og avleverer. I NB benyttes eArchiving standarden. Det gir tilgang til dokumentasjon og eksisterende verktøy. - Dokumenter bevaringsaktiviteter på en standardisert måte.
Det styrker samlingens integritet og bedrer kvaliteten på planlagte bevaringsaktiviteter knyttet til formatkonvertering o.l. NB bruker PREMIS til dette. - Filer skal kunne leses og forstås i nåtid.
Dersom det ikke er mulig å åpne filen i nåtid er det lite sannsynlig at det vil være mulig i framtid. Dette krever overvåking av filformater og avspillingsplattformer for å kunne iverksette nødvendige tiltak.
Gamle og utdaterte filformater konverteres til nye åpne formater ved behov. - Sørg for å ha en fil lagret i flere eksemplarer, på forskjellige lagringsteknologier og flere geografiske steder.
Flere instanser av filen reduserer sannsynligheten for at materialet går tapt pga. tekniske eller fysiske hendelser som påvirker enkelteksemplarer.