Nasjonalbiblioteket inviterer høsten 2021 videregående skoler til både fysiske og digitale foredrag og omvisninger med utgangspunkt i utstillingene "Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie" og "Fra det fjerne". Vi har invitert en rekke gjester til å snakke om bl.a. Henrik Ibsens "Hedda Gabler", den norske jødedeportasjonen, Magnus Lagabøtes landslov, Barents-ekspedisjonene, samt om Norge på kart og norsk oljehistorie. Arrangementene er forankret i Fagfornyelsen/KL2020. Tilbudet er gratis.

Utstillingen Opplyst

Magnus Lagabøtes landslov, Roald Amundsens sydpolbrev, Griegs håndskrevne noter til a-mollkonserten og Karpe Diems Heisann Montebello. Dette er bare noen av de unike og spektakulære kulturuttrykkene som vises i Nasjonalbibliotekets faste utstilling Opplyst. De representerer øyeblikk i vår felles historie og forteller om store gjennombrudd, kreative mesterverk og avgjørende hendelser som har formet vår nasjon.
Med Opplyst som utgangspunkt, inviterer Nasjonalbiblioteket skoleklasser til følgende arrangementer:

Offisiell åpning av Ekofiskfeltet, NRK Dagsrevyen
Om norsk oljehistorie
Ved journalist Julia Stangeland

Etter tre års leting på norsk sokkel fant Phillips Petroleum Company høsten 1969 verdens største oljefelt, som ble kalt Ekofisk. I utstillingen Opplyst finner vi et utdrag fra NRK Dagsrevyens dekning av den formelle åpningen av Ekofiskfeltet som statsministeren Trygve Bratteli foretok den 9. juni 1971.
«Denne dagen kan bli en merkedag i vår økonomiske historie», sier Bratteli. «Jeg håper de forventninger som knytter seg til oljeproduksjonen, kan bli innfridd». Etter en ganske kort tale trekker han til side en enkel gardin og avduker en plakett. Denne beskjedne seremonien åpner for en dramatisk endring av det norske samfunnet.
Hvilken betydning har oljeindustrien hatt for utviklingen av den norske økonomien og velferdsstaten? Hvordan har oljen forandret Norges posisjon i verden? Og hvordan ser oljeproduksjonen ut i et klimaperspektiv? Dette kommer Julia Stangeland fra Norsk Oljemuseum til å snakke om i dag.
………………………………………………………………………………………………………………………

Georg W. Fossums fotonegativ: Deportasjonen av norske jødar i 1942
Om menneskeverd og kulturelt mangfald
Ved forfattar Simon Stranger

Den 26. november 1942 vart 529 norske jødar deporterte frå landet. Deportasjonen vart organisert av norsk politi i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakta. Så vidt vi veit finst det berre eitt fotografi som dokumenterer denne tragiske hendinga i norsk historie. Fotonegativet, utstilt i Opplyst, er tatt av Georg W. Fossum og viser det tyske lasteskipet «Donau» som dreg frå Oslo om ettermiddagen, for så å leggje til i Stettin eit par dagar seinare. Siste stopp var Auschwitz, der dei fleste av dei 529 norske jødane straks vart drepne i gasskammera. Berre ni overlevde.

Med utgangspunkt i dette biletet, og med referansar til romanen sin Leksikon om lys og mørke (2018), vil forfattaren Simon Stranger snakke om deportasjonen av norske jødar og om korleis dei jødiske oldeforeldra til ungane hans så vidt slapp unna døden då dei flykta over grensa til Sverige. Stranger vil også ta opp tema som identitet, kulturelt mangfald og menneskeverd. Kva handlingsrom og valmulegheiter har vi i konfliktsituasjonar? Og kva konsekvensar har dei vala vi tek?
………………………………………………………………………………………………………………………

Magnus Lagabøtes landslov av 1274
Om å ta hensyn til hverandre
Ved professor Jørn Øyrehagen Sunde

I 1274 innførte kong Magnus Lagabøte en landslov som skulle omforme Norges etablerte lovgivning og danne utgangspunktet for en norsk statsmakt. Lagabøtes landslov var begynnelsen på et samfunn der vi har omsorgsplikt for de svakeste og der både menn og kvinner har rett til å bestemme over eget liv. Den mest betydningsfulle arven etter denne første riksdekkende landsloven er at vi innretter oss etter vedtatte lover, fremfor å la makt være avgjørende. Den la grunnlaget for at vi som lever i landet i dag, assosierer ordet lov med frihet og rettigheter, ikke med maktmisbruk og undertrykkelse.
Det praktfulle landslovmanuskriptet som vises i utstillingen Opplyst er fra første halvdel av 1300-tallet. Det er skrevet for hånd, på pergament, og er rikt dekorert.
Norges fremste ekspert på landsloven, professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde snakker om lovens betydning for utviklingen av den norske rettsstaten. Øyrehagen Sunde tar også opp hva det vil si å være medmenneske og hvordan maktutøvelse kan påvirke vårt medborgerskap i samfunnet.
………………………………………………………………………………………………………………………

Henrik Ibsen: Hedda Gabler
Hedda Gabler før og nå
Ved forfatter Vigdis Hjorth

Generaldatteren Hedda Gabler kjeder seg med Jørgen Tesman, som hun giftet seg med for å bli forsørget. Fra faren har hun ikke arvet annet enn et portrett og to pistoler. Når hun ikke finner en vei ut til frihet, velger hun å «dø i skønhed» og skyter seg selv.
Henrik Ibsens Hedda Gabler skapte enorm debatt da den ble utgitt i 1890. Kritikerne var ikke nådige, og flere av dem mente stykket burde hatt en tydeligere moral.
I utstillingen Opplyst vises det originale manuskriptet og førsteutgaven av skuespillet, samt klipp fra Fjernsynsteatrets oppsetning fra 1975.
Med utgangpunktet i Ibsens stykke og sin egen Hedda Gabler-inspirerte roman Henrik Falk (2019), kommer forfatteren Vigdis Hjorth til Nasjonalbiblioteket for å snakke om Hedda Gabler. Hvordan kan vi lese og forstå stykket i lys av den kulturhistoriske konteksten det oppsto i, og i lys av vår egen samtid? Hvem ville Hedda Gabler vært i dag?

Utstillingen Fra det fjerne

Nasjonalbiblioteket har Norges største kartsamling som består av rundt 150 000 kart og atlas. En del av dette materialet, blant annet verdens mest omfattende samling av trykte kart over Norge og Norden, befinner seg i Nasjonalbibliotekets kartsenter. Samlet utgjør kartene både en historie om kunnskapen om Nordens geografi og en bred beretning om kartenes utvikling. Kartsenteret inviterer til to  arrangementer denne høsten:

Handel langs Silkeveien og jakten på nordøstpassasjen
Omvisning i kartsenteret
Ved Ingjerd Skrede

I Nasjonalbibliotekets kartsenter finner du en 500 år lang karthistorie. I kartene i samlingen gjemmer det seg kunnskap om politikk, handel, økonomi, astronomi, matematikk og geometri, og også gamle fortellinger, legender, sagn, myter og monstre.
I denne omvisningen får du historien om nederlendernes kartlegging av norskekysten, jakten på nordøstpassasjen, handel langs Silkeveien og nevekamp mot isbjørn. Vi får også en presentasjon av det første verdenskartet hvor Norge er tegnet inn. Kartet er fra 1482 og er det eldste kartet i samlingen, trykt ti år før Columbus oppdaget Amerika.
Nasjonalbibliotekets Ingjerd Skrede gir oss en omvisning i Kartsenteret.

………………………………………………………………………………………………………………………

Korleis hamna Noreg på kartet?
Om den norske karthistoria
Ved bibliotekar Anders Kvernberg

På dei første karta som viser Noreg, ser landet ut som ein rar klump med eit par stadnamn som er heilt feil. Nokre hundreår seinere har vi gode, presise kart med mange detaljar.

Korleis har Noregskartet blitt forma til det kartet vi kjenner i dag? Korleis lagar ein gode kart? Og korleis vart kart laga før i tida, utan satellittar og fly? Kven var det eigentlig som begynte å teikne kart over Noreg, lenge før nordmenn sjølv hadde tenkt tanken? Dette er tema som Anders Kvernberg frå Nasjonalbibliotekets kartsenter tek opp i dette foredraget.

 

Trykk her for datoer for fysiske arrangementer. 

Trykk her for datoer for digitale arrangementer.

For påmelding og praktisk informasjon, se her.

Nyhetsbrev for skoler

Følg med på hva som skjer på Nasjonalbiblioteket.

Åpningstider og informasjon

Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie

27. februar 2020 –
Gratis inngang
"Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie"

Åpningstider og informasjon

Kartsenteret: Fra det fjerne

2. september 2019 –
Gratis inngang
"Kartsenteret: Fra det fjerne"