Landslovjubileet 2024
I 2024 markerer Nasjonalbiblioteket 750-jubileet for Magnus Lagabøtes landslov med en stor utstilling og tilhørende program.
Norge i middelalderen
På høyden av den norske middelalderen ble Magnus VI kronet til konge av Norge. Kongeriket han arvet lignet lite på det trygge og samlede landet vi kjenner i dag. Norge var i ferd med å trekke pusten etter en blodig borgerkrig som hadde rast i over hundre år, og folket ønsket et alternativ til svik og splittelse.
I 1274 – etter et banebrytende storpolitisk og juridisk arbeid – samlet Magnus for første gang hele landet under én lov med radikal filosofi i bunn. Magnus fikk tilnavnet Lagabøte — «den som reparerer lovene».
Landsloven
Med Landsloven av 1274 fikk befolkningen et dokument for vårt felles verdigrunnlag. Loven favnet om verdier som vi alle kan enes om — da, som nå: Omsorg, altruisme, vedlikehold, velferd, trygghet og sikkerhet.
For norsk middelalder handlet også om jordbruk, fangst og fiske — nøkternhet, religion, pragmatisme og kjærlighet. Det var en tid for helt vanlige mennesker med ganske så like behov og ønsker for liv og familie som vi har i dag.
Historien om Magnus Lagabøtes landslov er historien om hvordan vi blir oss selv, i møte med andre – og om hvordan nasjonen Norge blir til det Norge vi kjenner i dag – i samspill med verdenen som ligger utenfor.
Skolebesøk
I forbindelse med Landslovjubileet 2024 tilbyr Nasjonalbiblioteket et omfattende tilbud for skoleklasser, med både omvisninger, fortellerstunder og digitale foredrag.
Jubileumsutstillingen åpner 1. februar 2024. Detaljert skoleprogram blir lansert medio januar 2024.
Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 var den første fungerende riksdekkende loven i Europa. Den virket i Norge gjennom 400 år. Med Landsloven fikk Norge en lov som kombinerte et nytt tankesett fra kontinentet med den norske tingtradisjonen. Den innførte prinsippet om likhet for loven, og sikret vanlige folk en stemme i styre og stell. Magnus Lagabøtes landslov la et grunnlag for det moderne demokratiet og er en grunnpilar for det tillitsbaserte samfunnet vi har i Norge i dag.
Magnus Lagabøte ble født i 1238, som yngste sønn av kong Håkon Håkonsson og dronning Margrete Skulesdatter. Rollen som konge var egentlig tiltenkt Magnus yngre bror, men da broren plutselig døde i 1257 ble Magnus tronarving.
I 1263 besteg han tronen og som konge sto Magnus bak et omfattende lovarbeid som er uten sidestykke i norsk historie. I dette prosjektet samlet, strukturerte og moderniserte kongen og hans rådgivere lovene som gjaldt for fattig og rik, i by og land, og til og med på de forblåste øyene i Atlanterhavet som var under norsk kontroll.
Etter sin død i 1280 ble han derfor beskrevet som Magnus Lagabøte – kongen som hadde reparert lovene.
I 2024 feirer vi 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov. Nasjonalbiblioteket markerer jubileet med en stor utstilling, flere bokutgivelser og et rikt formidlingsprogram.
Nasjonalbiblioteket har lenge jobbet for å høyne interessen og kunnskapen om denne delen av norsk historie, blant annet ved å låne hjem verdifulle manuskripter og gjennom forskningsprosjekter på landsloven og resten av Magnus Lagabøtes lovgivning.
For å forstå vår egen tid, og si noe om fremtiden, må vi kjenne fortiden. Landslovjubileet 2024 er begynnelsen på å gjøre den intellektuelle siden ved norsk middelalderhistorie til en del av vår felles forståelse.
Landsloven fyller 750 år. Dette er kanskje det viktigste dokumentet i norsk historie
Les nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhres kronikk om landsloven