Publisering
Lokalia – lokalhistoriske skrifter fra Nasjonalbiblioteket
Skriftserien Lokalia formidler nyskapende lokalhistorisk forskning innenfor et vidt tematisk spekter og tar blant annet utgangspunkt i lokal samfunns- og kulturhistorie, men gjenspeiler også teori- og metodeutviklingen på feltet og gir nye innganger til lokalhistorien.
Serien består både av monografier, kildekritiske utgaver og antologier. Den er en videreføring av Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt, som ble publisert fra 1971.
Alle manuskripter blir fagfellevurdert.
Redaksjon: Marthe Hommerstad, Dag Hundstad, Marthe Glad Munch-Møller og Audun Renolen Aasbø
ISSN 0802-720X (trykt utg.)
Siste utgivelser
Lokalia nr. 49
Fra Amerika til norske aviser
Utvandrerbrev på trykk i Norge, 1837–1860
Henrik Olav Mathiesen
NLIs skriftserie nr. 48
Skeiv lokalhistorie –
Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser
Dag Hundstad, Runar Jordåen, Tone Hellesund og Marthe Glad Munch-Møller (red.)
NLIs skriftserie nr. 47
Peder Amundsen Teye: Historie eller Bog om mig Selv
Dagboksopptegnelser og erindringer om livet som lærer og klokker i Fiskum og Vestfossen 1786–1819
Oddvar Vasstveit (red.)
NLIs skriftserie nr. 46
Sted, fiksjon og historie –
Hvordan former litteraturen steder – og hvordan former steder litteratur?
Marianne Wiig og Ola Alsvik (red.)
Utgivelser 1971–2020
Bibliografi over tidligere utgivelser i Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt.
Andre publikasjoner fra Norsk lokalhistorisk institutt.
Se også
Vitenskapelige artikler og manuskripter som inngår i en utgivelse i Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket skal underkastes «dobbelt blind» fagfellevurdering, der både fagfelle og forfatter anonymiseres. Fagfellens rapport med anbefalinger skal baseres på spørsmål i skjemaet nedenfor og sendes til utgivelsens redaktør som videresender til forfatter, som deretter gjør endringer i tråd med rapporten samt redaktørens anvisninger. Spørsmål som skal besvares av fagfellens rapport:
- Hva er artikkelens sterke sider?
- Er problemstilling og hypotese tydelig formulert?
- Er det godt redegjort for teoretisk innfallsvinkel og metode, og følger bidraget opp dette?
- Hva gjør teksten relevant eller betydningsfull?
- Kan argumentasjonen gjøres mer overbevisende – i så fall hvordan?
- Inneholder teksten tilstrekkelige og oppdaterte referanser til annen relevant forskning innenfor fagfeltet?
- Er deler av teksten overflødige eller ikke relevante?
- Kan strukturen forbedres?
- Er språkføringen klar?
- Eventuelle feil og mangler?
Anbefaling (velg én):
- Teksten er klar til publisering
- Teksten godtas med mindre revisjoner
- Forfatteren må gjøre større revisjoner og sende inn ny versjon til vurdering
- Teksten kan ikke publiseres
Før innlevering
Manuskriptet skal inneholde:
- Artikkeltittel og forfatternavn
- Nummererte noter, organisert som fotnoter, se mal under
- Litteraturliste, se mal under
Manuskriptet utformes slik:
- Bruk minst mulig formatering av teksten. Unngå spalter, fast linjeskift, manuelt innsatte orddelinger og ordmellomrom for innrykk o.l.
- Avsnitt markeres med tabulator. Blank linje brukes bare før mellomtittel og før og etter utskilte sitater.
- Teksten bør ha maksimalt to overskriftsnivåer.
- Utelatelser i sitatene markeres med tre prikker. Tilføyelser settes i parentes.
- Uthevinger markeres med kursiv (ikke understrekinger).
Illustrasjoner:
- Illustrasjoner (bilder, tabeller, figurer, kart eller andre illustrasjoner) sendes som separate, høyoppløste filer (minimum 300 dpi).
- Omtrentlig plassering av illustrasjonen skrives inn i artikkelmanus, slik: [ill. 1].
- Nummererte bildetekster sendes som eget dokument. Oppgi hvor for bildene er hentet fra, opphavsrettshaver, år og lisens.
- Redaksjonen kan, i kommunikasjon med forfatteren, bistå med å skaffe illustrasjoner.
Informasjon om forfatter:
- Forfatters navn, institusjonstilknytning og e-postadresse
- Korte biografiske opplysninger om forfatter(e)
Fotnoter:
Noter settes inn som fotnoter med fortløpende tallnummerering, etter denne malen:
Johansen 2003, s. 37 og 55.
For detaljer, se: Stilark for noter og litteraturliste for Nasjonalbibliotekets skriftserie NotaBene.
Litteraturliste:
Alle artikler skal ha litteraturliste, som skrives inn helt til slutt, etter denne malen:
Bøker:
Slettan, Dagfinn. 1974: Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Oslo: Universitetsforlaget.
Artikler:
Slettan, Dagfinn. 1990: «Kulturvern møter 90-åra». Heimen 2-1990.
For detaljer, se: Stilark for noter og litteraturliste for Nasjonalbibliotekets skriftserie NotaBene.
Etter innlevering
- Forfatter får tilbakemelding på e-post fra redaktøren etter at manuskriptet har vært til fagfellevurdering.
- Dersom manuskriptet godkjennes for publisering, vil forfatter motta forslag til språkkorrigeringer til vurdering, og deretter en ombrukket 1. korrektur i pdf-format.
- Korrektur og kommentarer til filene må returneres innen den fristen som står i følgebrevet, dersom forfatteren skal være sikker på at rettinger blir tatt hensyn til. Det skal kun rettes opp korrekturfeil og ikke gjøres endringer i teksten i forhold til godkjent manuskript (redigering, ny tekst etc.).
Skriftserien følger retningslinjene til Committee of Publication Ethics (COPE).
Som forfatter beholder du opphavs- og utgivelsesretten til din egen artikkel, uten restriksjoner. Samtidig gir du alle andre retten til å lese, laste ned, kopiere, skrive ut, søke i eller lenke til fulltekstversjonen av artikkelen din.
Øvrig publisering
Gjennom årene har NLIs ansatte stått for en rekke øvrige vitenskapelige publikasjoner, i tillegg til å bidra til den allmenne formidlingen av faget, blant annet gjennom Lokalhistorisk magasin. Fra 2005/3 til 2018/1 hadde redaksjonen representanter både fra NLI og fra Landslaget for lokalhistorie.
De ansattes publiseringsvirksomhet har de siste årene også vært rettet inn mot nettstedet lokalhistoriewiki.no. Særlig har vi tatt sikte på å skrive ulike typer overordnede artikler som enten kan tjene som mønstre for andre bidragsytere, som introduksjonsartikler til ulike forskningsfelt, som begrepshistoriske redegjørelser og drøftinger eller som presentasjoner av viktige aktører innenfor kunnskapsfeltet lokalhistorie.
For å kunne utprøve og utforske de mulighetene som ligger i sosial og kollektiv kunnskapsproduksjon, har vi også initiert en rekke ulike prosjekter – i samarbeid med ulike bidragsytere på wikien eller andre kulturinstitusjoner.
Et eksempel er et prosjekt om Brugata i Oslo, som NLI satte i gang i samarbeid med Oslo byarkiv, der målet var en historisk rekonstruksjon av gatemiljøet, hus for hus, husstand for husstand, blant annet på basis av kildemateriale fra byarkivet.
Lokalhistoriewiki.no
Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av NLI, og der frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker skriver artikler og laster opp bilder. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere.
Da NLI i 2007 bestemte seg for å opprette det som skulle bli en fag- og forskningswiki for lokalhistorie, var det ut fra flere motiver. Vi håpet å få realisert våre opprinnelige ambisjoner for lokalhistorie.no og Lokalhistorisk nettverk. Disse gikk i korthet gikk ut på at om institusjoner og organisasjoner som jobbet med lokalhistorie på nett, konsentrerte seg om det de var best på og delte resultatene med hverandre, ville de samlede ressursene bli bedre utnyttet enn om man kjørte parallelle og overlappende løp. Samtidig ville kvaliteten på det vi presenterte for publikum bli høyere. På denne tiden la ulike aktører ut bygdebøker og lokalhistoriske leksika på nett i forskjellige løsninger. For en institusjon som NLI virket det nærliggende å tilby et nav for denne typen prosjekter, og en wiki syntes perfekt til formålet. Navet ble smurt med blant annet kvalitetssikrede artikler fra Norsk historisk leksikon.
Lokalhistoriewiki har blitt en samarbeidsplattform for både institusjoner, organisasjoner, og enkeltpersoner. Dels om prosjekter, dels om enkeltartikler. Samarbeidet om prosjekter er i stor grad styrt av NLI eller andre aktører, men mye av samarbeidet i wikien oppstår tilfeldig, gjennom at brukere med ulik kompetanse utfyller hverandre. Artiklene kan endres på direkten og samskriving er normen. Dette er kanskje det som klarest skiller wikien fra mer tradisjonelle plattformer, som i større grad fungerer som publiseringskanaler for artikler skrevet for evigheten av én forfatter. Vi forutsetter at alle som skriver på wikien godtar at andre går inn og redigerer i det de har skrevet.
De fleste forbinder wikier med leksikonsjangeren, og teknologien egner seg spesielt godt for det leksikalske. Siden artiklene kan endres løpende, er det mulig å holde den typen fakta som stadig endrer seg, oppdatert. Alle endringer lagres i artikkelens historikk, og gjennom den kan både lesere og skrivere sjekke hvem som har bidratt med hva når. Også Lokalhistoriewiki har en hovedtyngde av leksikalske artikler, men er åpen for eksperimentering både med leksikonsjangeren og andre sjangre. Wikien rommer derfor også problemdrevende og drøftende artikler, blant annet om metodiske emner, som inngår i instituttets historikerskole på nett. Dessuten artikler med rent subjektivt perspektiv i det såkalte Kjeldearkivet, som særlig inneholder personlige, opplevelsesbaserte kilder.
Om du selv vil skrive i wikien er mulighetene nærmest ubegrensede, så lenge perspektivet er lokalt og historisk. Du kan skrive om store, overordnede temaer, som skolehistorie eller mellomkrigstiden, samtidig som ingenting er for smått, sært eller ubetydelig til å fortjene en artikkel på Lokalhistoriewiki. En artikkel om en baby som ble tre dager gammel, et nedlagt mødrehjem eller noe som en gang var en konsertscene, forutsetter ofte bruk av primærkilder. Og når wikiens brukere er bosatt i ulike lokalsamfunn rundt om i landet, kan det totale kildetilfang bli mer mangfoldig enn om alle befant seg i de sentrale arkivsmørøyene.
Data fra wikien kan også med fordel brukes videre i oppgaver og artikler andre steder. Wikien har for eksempel mange funksjoner som passer samlerne blant oss godt, og enten samlingene omfatter fotografer, gravsteiner eller melkeramper, kan sammenstilling og analyse av dataene få fram ukjente mønstre og sammenhenger.
Lokalhistoriens lange tradisjoner for samarbeid mellom profesjonelle og frivillige, avspeiler seg også i wikien. Vi ønsker at et mangfold av brukere skal få mulighet til å lære å skrive historie gjennom å gjøre nettopp det. Å skrive om et tema kan være en god måte å lære om det på. Samtidig kan det gi økt bevissthet om ens egen rolle i historien, en bevissthet om at «Vi er alle historieskapte så vel som historieskapende», som Bernhard Eric Jensen uttrykker det.
Historieblogg.no
Publiserer bokmeldinger, historieartikler og fagkritiske artikler annenhver uke. Gå til Historieblogg.no
Bibliografi
I Lokalhistoriewiki vedlikeholder NLI og brukerne i fellesskap ulike typer bibliografisk materiale, inndelt etter topografi og emner. Grunnstammen i bibliografiene for fylker, distrikter og kommuner er NLIs tidligere trykte publikasjoner og databaser. Gå til forsiden for bibliografi i Lokalhistoriewiki
Les mer
Minne og tradisjon
Oversikt over hva som finnes av muntlig tradisjonsstoff i sentrale institusjoner: Last ned.
Norske saker i Det kongelige bibliotek i København
Referanser til Norges-relatert materiale ved Det Kongelige Biblioteks håndskriftsamling (ekstern lenke). Det framgår av innførslene i hvilken enkeltsamling (Thotts, Kalls etc.) originalmaterialet ligger. Kataloginnførslene er gjengitt med tillatelse fra Håndskriftsamlingen. Last ned.
Norgesbrev 1840–1960
Katalog over Norgesbrev 1840–1960. Oversikt over Norsk lokalhistorisk institutts samling av ca. 3200 brev sendt fra Norge til utvandra slekt og venner, de fleste i Amerika. Last ned.