Digital humaniora

Nasjonalbiblioteket har etablert et laboratorium for digital humaniora som skal assistere forskere og studenter i bruk av digitale verktøy og metoder i humanistisk forskning.

Nasjonalbiblioteket er tungt involvert i utvikling av forskningsinfrastruktur som tar utgangspunkt i den enorme mengden av digitalt innhold som er tilgjengelig i kjølvannet av vårt ambisiøse digitaliseringsprosjekt. Denne forskningsinfrastrukturen gir tilgang til digitale samlinger av alle materialtyper (bøker, aviser, tidsskrifter, manuskripter, bilder, lyd, video og filmer), metadata og et sett med verktøy og metoder utviklet for forskningsformål.

Digitale samlinger og tjenester

Bøker
Aviser
Bilder
Radio
Språkbanken

Metadata

Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for å sette bibliografiske standarder, utvikle bibliografier og autoritetsregistre. Nybrottsarbeid innenfor studier av bibliografiske data har fremhevet at en nasjonalbibliografi ikke bare er en ressurs for søk etter informasjon, men også en uvurderlig kilde til kunnskap om en nasjons kulturarv. Produksjon av bibliografiske metadata er en kjerneaktivitet og utgjør ryggraden i Nasjonalbibliotekets forskningsinfrastruktur. Alle bibliografiske data som Nasjonalbiblioteket produserer til nasjonalbibliografien i Alma (BIBSYS) er tilgjengelig i MARC 21 og Dublin Core via BIBSYS sin OAI-PMH-tjener, som betyr at de kan gjøres tilgjengelig for forskningsformål.

Verktøy

Application Programming Interface (API)
IIIF

Prosjekter

Digitization and Diversity: Potentials and Challenges for Diversity in the Culture and Media Sector. Et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København. Finansiert av Norsk forskningsråd gjennom KULMEDIA programmet. Prosjektets nettside

Data-Mining the Digital Bookshelf. Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (Senter for Ibsen-studier) og Nasjonalbiblioteket. Finansiering: Norges forskningsråd. Prosjektets nettside

Digital Corpus and Dictionary of Norwegian Medieval Latin Texts. Et samarbeidsprosjekt mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsforlaget og Nasjonalbiblioteket. Finansiering: Norges forskningsråd (Infrastrukturprogrammet). Prosjektets nettside

MIRAGE: A Comprehensive AI-Based System for Advanced Music Analysis. Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (Institutt for musikkvitenskap) og Nasjonalbiblioteket. Finansiering: Norges forskningsråd (IKTPLUSS)

Health Communication Regimes (HeCoRe). Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Institutt for samfunnsforskning, OsloMet Storbyuniversitetet og Nasjonalbiblioteket. Finansiering: Norges forskningsråd

Samarbeidspartnere

CLARINO

Nasjonalbiblioteket har siden 2011 deltatt i CLARINO, et forskingsprosjekt om infrastruktur som er finansiert av Forskingsrådet og som er et samarbeid mellom norske universiteter og forskingsinstitusjoner. Målet med CLARINO er å realisere den norske delen av det større europeiske CLARIN-prosjektet. Det endelige målet er å gjøre eksisterende og fremtidige språkressurser lett tilgjengelig for forskere og å etablere e-vitenskap innenfor de humanistiske fagområdene. Eksempler på slike ressurser er store samlinger av tekst, samlinger av innsamlet talespråk, digitale ordbøker og databaser av ulike slag innenfor språkvitenskap og andre fagfelter.

CLARIN dreier seg om bevaring, gjenbruk, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata innenfor humaniora. Ideen er at forskere ved europeiske forskningsinstitusjoner enklest mulig skal få tilgang til forskningsressurser i sitt eget land og andre europeiske land via et felles søkesystem.

Den primære oppgaven til Nasjonalbiblioteket i CLARINO er å fungere som nasjonal koordinator for høsting og utveksling av metadata mellom de norske CLARINO-institusjonene og resten av CLARIN-nettverket ute i Europa. Nasjonalbiblioteket utvikler og distribuerer også forskningsdata til CLARINO gjennom de digitale tjenestene som blir utviklet av Språkbanken.

Ønsker du et skreddersydd tekstkorpus?

Kontakt Spør biblioteketSe Språkbanken for flere tjenester og språkressurser.