Digital humaniora - Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er tungt involvert i utvikling av forskningsinfrastruktur som tar utgangspunkt i den enorme mengden av digitalt innhold som er tilgjengelig i kjølvannet av vårt ambisiøse digitaliseringsprosjekt. Denne forskningsinfrastrukturen gir tilgang til digitale samlinger av alle materialtyper (bøker, aviser, tidsskrifter, manuskripter, bilder, lyd, video og filmer), metadata og et sett med verktøy og metoder utviklet for forskningsformål.

Digitale samlinger og tjenester

Bøker

Bokhylla-avtalen er et samarbeidsprosjekt om nettilgang til norskpublisert litteratur som er formalisert i en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og norske rettighetshavere, representert av Kopinor. Nasjonalbibliotekets digitale boksamling gir tilgang til alle bøker trykte i Norge gjennom historien, til sammen omkring 650 000 bøker. Bøker fra 1900-talet og 2000-tallet er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse i tråd med Bokhylla-avtalen. Bøker som ikke lenger har opphavsrettslig vern er tilgjengelig for alle og kan lastes ned. Den digitale boksamlingen gir nye og spennende muligheter for bruk av innovative forskningsmetodikk som fjernlesning, datamining, emnemodellering og nettverksanalyse.

Søk i boksamlingen

Aviser

Den digitale avistjenesten er basert på avtaler mellom Nasjonalbiblioteket og en rekke aviser som sikrer digital avlevering av nyere aviser og digitalisering av historiske avissamlinger. Aviser som er utgitt før 1925 er tilgjengelig på nett for alle. Aviser utgitt etter den tid er tilgjengelig på digitale enheter i Nasjonalbibliotekets lokaler.

Søk i avissamlingen

Bilder

Nasjonalbibliotekets digitale bildesamling inneholder fotografier, postkort, grafiske trykk og illustrasjoner publisert i og om Norge. Vi bevarer også fotoarkiver etter en rekke virksomheter og personer. Bilder digitaliseres og gjøres tilgjengelig i tråd med The International Image Interoperability Framework (IIIF).

Les mer om bildesamlingen

Søk i bildesamlingen

Radio

Nasjonalbiblioteket og NRK har inngått en avtale om publikasjon av innhold fra det digitale radioarkivet på nb.no. I over ti år har Nasjonalbiblioteket digitalisert NRKs historiske radioarkiv og fungert som et fysisk og digitalt fjernarkiv for kringkastingen. Avtalen betyr at alle radioprogrammer hvor NRK er eier av opphavs-, utøver- og produsentrettighetene, gjøres tilgjengelig i en gratis strømmetjeneste.

Søk i Radioarkivet

Språkbanken

Nasjonalbiblioteket tilbyr digitale språkressurser til forskning og språkteknologisk utvikling. Språkbanken utvikler tjenester som kan benyttes av alle og hvor alt er tilgjengelig for fri bruk på nettet.

Språkbankens ressurskatalog
Nasjonalbibliotekets Ngram

Metadata

Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for å sette bibliografiske standarder, utvikle bibliografier og autoritetsregistre. Nybrottsarbeid innenfor studier av bibliografiske data har fremhevet at en nasjonalbibliografi ikke bare er en ressurs for søk etter informasjon, men også en uvurderlig kilde til kunnskap om en nasjons kulturarv. Produksjon av bibliografiske metadata er en kjerneaktivitet og utgjør ryggraden i Nasjonalbibliotekets forskningsinfrastruktur. Alle bibliografiske data som Nasjonalbiblioteket produserer til nasjonalbibliografien i Alma (BIBSYS) er tilgjengelig i MARC 21 og Dublin Core via BIBSYS sin OAI-PMH-tjener, som betyr at de kan gjøres tilgjengelig for forskningsformål.

Verktøy

Application Programming Interface (API)

Nasjonalbiblioteket har utviklet et API (Application Programming Interface) mot tekstene i NB Digital (bøker og aviser) og en funksjonalitet for bruk av API-et i Jupyter Notebook som kan benyttes av forskere. Jupyter Notebook kan benyttes uten kjennskap til programmering. Med API-et er det mulig å studere data fra de digitale tekstene for eksempel ved generering av ordfrekvenslister, konkordanser, kollokasjoner og n-grammer og ved uttrekk av navn og narrative grafer. Alle uttrekk kan gjøres på enkeltverk eller definerte korpus. Bak API-et er det en kobling til metadata slik at korpus kan defineres på bakgrunn av bibliografisk informasjon.

IIIF

Nasjonalbiblioteket var i 2015 en av grunnleggerne av The International Image Interoperability Framework (IIIF) som er en sammenslutning av forskningsbiblioteker, stats- og nasjonalbiblioteker, museer og arkiver som arbeider med tilgjengeliggjøring av bilderessurser av høy kvalitet. IIIF-konseptet gir nye, spennende muligheter for deling av innhold på tvers av plattformer og samlinger og for forskning med bruk av metoder fra digital humaniora. IIIF-formatet implementeres nå for alt innhold som inkluderes i Nasjonalbibliotekets digitale samlinger.

Prosjekter

Digitization and Diversity: Potentials and Challenges for Diversity in the Culture and Media Sector. Et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København. Finansiert av Norsk forskningsråd gjennom KULMEDIA programmet. Prosjektets nettside

Data-Mining the Digital Bookshelf. Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (Senter for Ibsen-studier) og Nasjonalbiblioteket. Finansiering: Norges forskningsråd. Prosjektets nettside

Digital Corpus and Dictionary of Norwegian Medieval Latin Texts. Et samarbeidsprosjekt mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsforlaget og Nasjonalbiblioteket. Finansiering: Norges forskningsråd (Infrastrukturprogrammet). Prosjektets nettside

MIRAGE: A Comprehensive AI-Based System for Advanced Music Analysis. Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (Institutt for musikkvitenskap) og Nasjonalbiblioteket. Finansiering: Norges forskningsråd (IKTPLUSS)

Health Communication Regimes (HeCoRe). Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Institutt for samfunnsforskning, OsloMet Storbyuniversitetet og Nasjonalbiblioteket. Finansiering: Norges forskningsråd

Samarbeidspartnere

CLARINO

Nasjonalbiblioteket har siden 2011 deltatt i CLARINO, et forskingsprosjekt om infrastruktur som er finansiert av Forskingsrådet og som er et samarbeid mellom norske universiteter og forskingsinstitusjoner. Målet med CLARINO er å realisere den norske delen av det større europeiske CLARIN-prosjektet. Det endelige målet er å gjøre eksisterende og fremtidige språkressurser lett tilgjengelig for forskere og å etablere e-vitenskap innenfor de humanistiske fagområdene. Eksempler på slike ressurser er store samlinger av tekst, samlinger av innsamlet talespråk, digitale ordbøker og databaser av ulike slag innenfor språkvitenskap og andre fagfelter.

CLARIN dreier seg om bevaring, gjenbruk, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata innenfor humaniora. Ideen er at forskere ved europeiske forskningsinstitusjoner enklest mulig skal få tilgang til forskningsressurser i sitt eget land og andre europeiske land via et felles søkesystem.

Den primære oppgaven til Nasjonalbiblioteket i CLARINO er å fungere som nasjonal koordinator for høsting og utveksling av metadata mellom de norske CLARINO-institusjonene og resten av CLARIN-nettverket ute i Europa. Nasjonalbiblioteket utvikler og distribuerer også forskningsdata til CLARINO gjennom de digitale tjenestene som blir utviklet av Språkbanken.

Ønsker du et skreddersydd tekstkorpus?

Kontakt Spør biblioteket. Se Språkbanken for flere tjenester og språkressurser.