Halfdan Kjerulf:
Dagbok 1833
Utgitt ved Jorid Nordal Baumann og Margrethe Støkken Bue
NB kilder 5:1
Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2015
ISBN: 978-82-7965-243-4 (digital utgave, bokselskap.no),
978-82-7965-244-1 (epub), 978-82-7965-245-8 (mobi)
Teksten er lastet ned fra
bokselskap.no
Dagbok 1833
Utgitt ved Jorid Nordal Baumann og Margrethe Støkken Bue
NB kilder 5:1
Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no
Oslo 2015
Norsk komponist av internasjonalt format
Halfdan Kjerulf, født 17. september 1815, var den første store, norske komponisten, men også den første norske komponisten av internasjonalt format. Han hadde stor betydning for Rikard Nordraak, Edvard Grieg og andre komponister utover på 1800-tallet som bygde videre på det Kjerulf grunnla. Flere av hans verker ble gitt ut i Tyskland, og de ble framført i Sverige, Danmark og Frankrike.
Studier og opphold bl.a. i København, Leipzig og Paris ga ham kjennskap til europeiske strømninger i kunst og musikk, men norsk folkemusikk inspirerte ham også. Kjerulf kombinerte nasjonale og europeiske elementer i sine komposisjoner, bl.a. arrangerte han norsk folkemusikk for klaver. Han skapte den norske romansen og det norske romantiske, lyriske klaverstykket, og han la grunnlaget for mannskorsangen i Norge. Sanger som «Syng, syng nattergal du», «Brudefærden i Hardanger», «Synnøves sang» og «Ingrids vise» er velkjente for mange.
Kjerulf virket ved siden av komponeringen som dirigent, klaverlærer, redaktør, journalist og musikk-kritiker i Christiania. Bl.a. var han den første dirigenten til Den norske Studentersangforening, og Agathe Backer Grøndahl tok klavertimer hos ham. Hans virksomhet som journalist, flittig brevskriver og dagbokforfatter gir innblikk i hans liv og samtid.
I dagbøkene skrev Kjerulf om at han var «haardt plaget af Hoste». Han led av tuberkulose i mange år, og døde i en alder av 52 år den 11. august 1868.
Dagboka fra 1833 (Ms 8° 867)
«Saa var det øvrige Spil under al Critik», kommenterte Halfdan Kjerulf i sin dagbok 14. juni 1833 etter å ha sett teaterstykket Hakon Jarl på Christiania Theater. Og han føyde nådeløst til: «Det værste af alt var dog Maskineriet, som var i høi Grad scandaleust».
Allerede i denne dagboka, den første av Halfdan Kjerulfs dagbøker som er bevart, vurderer og kommenterer han konserter og teaterforestillinger. Han var da bare 17 år. Men den unge Kjerulf skrev også om andre hendelser i spennet mellom rent private opplevelser og dagsaktuelle nyheter. 25. januar skriver han eksempelvis at et avhugget hode av en mann skulle være funnet under isen, noe som for øvrig viste seg å være «puur Løgn», mens han 8. februar skriver om forbryteren Ole Høiland som hadde rømt, men var funnet igjen.
Fødselsdager, dødsfall, åpning av Stortinget, konfirmasjoner og været blir dessuten nevnt i denne dagboka som gir et innblikk i Halfdan Kjerulfs liv fra 1. januar til utpå sommeren 1833.
Om utgivelsesprosjektet
Nasjonalbiblioteket ønsker å utgi Halfdan Kjerulfs dagbøker og reisejournaler i sin helhet som nedlastbare e-bøker i serien NB kilder. Dagbøkene gir et unikt innsyn i Halfdan Kjerulfs liv og Christianias og Norges musikkliv og kulturhistorie. Reisejournalene gir oss dertil unike innblikk i europeisk kunst, kultur og historie.
Planen er å utgi alle Halfdan Kjerulfs dagbøker i Nasjonalbibliotekets eie. I første omgang utgis dagbøkene for 1833, 1840 og 1850. De andre dagbøkene er planlagt utgitt kronologisk fremover med ca. to utgivelser i året. Fordi det er til dels store sprang i tid mellom de bevarte dagbøkene blir de utgitt hver for seg i kronologisk rekkefølge.
Deler av dagbøkene har tidligere blitt publisert. Wladimir Moe utga i 1917 dagboka fra 1833 og utdrag fra dagbøkene 1840 og 1850. I 1990 ble dagbøkene fra 1833, 1840, 1850 og 1851 utgitt av Nils Grinde, Øyvind Norheim og Børre Qvamme.
Utgangspunktet for den aktuelle utgivelsen er Nils Grindes transkripsjoner gjort i perioden 1988–2009. Vi har vært så heldige å få bruke disse transkripsjonene som grunnlag for vår utgivelse, og transkripsjonene har blitt redigert slik at de samsvarer med de generelle prinsippene som ligger til grunn for utgivelser i NB kilder. Grinde skrev ut forkortelser, endret i tegnsetting og rettet skrivefeil. I denne utgaven i NB kilder er derimot Kjerulfs egen skrivemåte beholdt. Prinsippene for utgivelsen av dagbøkene er beskrevet nøyere her: «Prinsipper for utvalg og transkripsjon».
De tre første dagbøkene er tilrettelagt og korrekturlest ved utgiverne, Jorid Nordal Baumann og Margrethe Støkken Bue. Børge Nordbø har konvertert Grindes Word-fil til XML, og i denne utgaven har han også lest korrektur.
Utgiverne vil særlig takke Mette Refslund Witting for råd i edisjonsfilologiske spørsmål. En stor takk til redaktør i Bokselskap.no, Ellen Nessheim Wiger, som har bistått med gode råd og stor tålmodighet.
Om materialet og redigeringen
I Nasjonalbiblioteket er det bevart 19 dagbøker, men man regner med at det også har eksistert dagbøker for de årene som mangler, til sammen 17 stykker. Årene de bevarte dagbøkene dekker er: 1851, 1852, 1854, 1856, 1857, 1859, 1860, 1862, 1863, 1864–65, 1866–67, 1868. I tillegg er det reisejournaler fra årene 1860, 1865 og 1867. Dagbøkene og reisejournalene er fordelt på 17 hele bøker, ett sett med løsblad (1833) og en del av en dagbok (1840). To av dagbøkene går over to kalenderår (1864–65 og 1866–67). Dagbøkene og reisejournalene ble gitt som gaver til Nasjonalbiblioteket (dengang Universitetsbiblioteket) i tre omganger: Dagbøkene fra 1833, 1840 og 1850 ble gitt av Carl Kjerulf i 1929, dagbøkene fra perioden 1851–1868 av Halfdan Kierulf i 1978, og reisejournalene fra 1860, 1865 og 1867 av Christian F. Kierulf i 1988.
Arbeidet med Halfdan Kjerulfs dagbøker har budt på noen problemstillinger. Selv om Halfdan Kjerulfs håndskrift er relativt lettlest, er det en del variasjoner i nøyaktighet, blekk og kvalitet på pennesplitt og papir. Til tross for stort tidsspenn er dagbøkene på mange måter svært like, men det kan synes som det er en klarere struktur og mer ryddig håndskrift etter som årene går.
Rettskrivningen i dagbøkene følger ikke alltid datidens norm. Det er mye skrivefeil, slurv og forglemmelser: Ordet «gjorde» staves både «giorde» og «gjorde», det samme gjelder andre gj-ord. Det varieres mellom «Propheten» og «Profeten», forkortelsen for «Slesvig-Holstein» varierer med «Sl.H.», «Sles.-Holst.», «Schl.H.». Ord og navn staves tidvis feil, ord utelates og ord gjentas, ord strykes ut og legges til. Parenteser startes uten å avsluttes, tekst markeres med ulike understrekninger. Det settes punktum før en setning er slutt, og det varierer mellom enkelt ( . ) og dobbelt ( : ) punktum. Ordenstall skrives på en rekke ulike måter, med og uten punktum etter tallet, med og uten hevet endelse og med og uten d, d., den før dato. Stor eller liten forbokstav i substantiv varierer. Alt dette gjengis slik Kjerulf selv skrev det.
Noen av dagbøkene er paginert, andre er ikke. Enkelte dagbøker har feil paginering, og i dagboka fra 1840 er første side paginert 69. Siden dette er dagbøker, og dermed har naturlige skiller i teksten ved skifte av dato, er det ikke gjengitt eller lagt til paginering.
Flere av dagbøkene er almanakker med innlagte notatsider. Almanakksidene er tidvis notert på og alle disse sidene gjengis som faksimiler for å yte dem rettferdighet. Det samme gjelder regnskap, elevlister, timeplaner, lister over musikkverk og forestillinger.
Dagbøkene er nærmere 200 år gamle, og inneholder derfor ord og uttrykk som ikke er i bruk i moderne norsk/dansk, og omtaler personer, steder og hendelser som ikke er allmennkunnskap i dag. Mengden av slike ord og navn er så stor at det ikke er lagt inn kommentarer eller noter. Mange av personene er identifisert eller forsøkt identifisert i Grindes transkripsjon, som kan sees på i Nasjonalbiblioteket.
Litteratur
Moe, Wladimir (1917): Halfdan Kjerulf. Af hans efterlatte papirer 1831–1847. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania.
Moe, Wladimir (1918): Halfdan Kjerulf. Af hans efterlatte papirer 1847–1868. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania.
Grinde, Nils, Ø. Norheim og B. Qvamme (1990): Halfdan Kjerulfs dagbøker. Bind 1. Oslo.
Grinde, Nils (2003): Halfdan Kjerulf. Nordmann og europeer: En komponist og hans tid. Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo.
1. Alle dagbøker og reisejournaler som befinner seg i Nasjonalbiblioteket, tas med i denne publiseringen. De utgis kronologisk.
2. Transkripsjonen er nøyaktig og bokstavrett, det vil si at Halfdan Kjerulfs rettskrivning er beholdt. Skrivefeil er ikke rettet. Dette gjelder også manglende parenteser og anførselstegn.
3. Regnskap, elevlister, elevtimeplaner og teater- og konsertlister transkriberes ikke, men gjengis som faksimiler.
4. Håndskriften er lett å lese. Noen tvil kan likevel forekomme, og slurvete bokstaver og ord er derfor transkribert velvillig ut fra sammenhengen. Det har i noen tilfeller vært nødvendig å markere usikker lesning med spisse klammer ‹ ›, og helt uleselig tekst markeres slik: ‹...›.
5. I noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om en bokstav er stor eller liten. Det gjelder spesielt d/D, m/M og k/K. Her velges den form som følger normen.
6. Tekst som er strøket, er markert med gjennomstreking.
7. Tilføyd tekst gjengis som plassert i originalen, over eller under linjen.
8. Når tekst er rettet ved at noe er skrevet oppå noe annet slik at opprinnelig tekst er dekket, transkriberes den sist skrevne teksten, mens den opprinnelige gjengis i note.
9. Tekst som er understreket eller uthevet på annet vis, gjengis med kursiv, og det skjelnes ikke mellom typografisk og retorisk utheving.
10. Bindestrek som ser ut som =-tegn gjengis som vanlig bindestrek.
11. m/n med nasalstrek (liten strek over bokstaven) gjengis med mm/nn.
12. Krøllestreker og andre markeringer i margen er utelatt.
13. Ord delt ved linjeslutt uten bindestrek gjengis stilltiende som ett ord.
14. Ulike former for avsnittsmarkering gjengis så nært opptil originalen som mulig.
15. Sideskift er ikke markert, og gjentagelse av dato ved sideskift er ikke tatt med.
16. Paginering er ikke gjengitt eller lagt til.
17. Dobbelt punktum ( : ) gjengis som kolon.
18. Senere endringer eller tilføyelser gjort med annen hånd, transkriberes ikke.
– Laßet keine Nachtigall
Unbehorcht verstummen,
Keine Bien’ im Frühlingsthal
Unbelauscht entsummen.
Schmekt, so lang’es Gott erlaubt,
Küss und süsse Trauben,
Bis der Tod, der alles raubt,
Kommt, auch Sie zu rauben. –
«Höltys Lebenspflichten»
Jan 1–7. – Indtil den 3die har jeg været paa Grini. Den 6te, da det var min Tante Kajas Fødselsdag, tillige Fru Fuglsangs, havde vi om Formiddagen en Kanefart, arrangeret af Lieutenant Morgenstierne, som paa denne Tid opholder sig her. –
" – 7. Begyndte Skolegangen igjen; det Haab, vi havde næret i Julen, at Bugge skulde blive Rector og tiltræde idetmindste før PaaskeFebruar – skuffedes; man taler om, at Rosted skal fungere til Paasken —
" 9. Børnebal hos Statsraad Sibbern.
" – 14. Idag reiser Christian Morgenstierne; Wilhelm skal følge ham til Kongsvinger, hvor han skal være hos sin Broder i Quarantainen.
" – Efterretning om gamle Fuglsangs Død i Slagelse; Dagen erindrer jeg ikke, men han døde i Slutningen af forrige Aar.
" – 18 – Tante Ottilias Fødselsdag.
" – 19 – Paa Lyceet, hvor gaves: a. 1) Ouverture til Fieldeventyret. 2 Variations af Herz udf. af Jfr Egeberg. Krigssang af Panny. b. 1. Ouverturen til Adolph og Clara. 2. Cavatine af la Fiancée, udf. af Skuespiller Wienecke. Ouverture af l. Fiance.
" – 20. Barnebal hos Prof. Hansteen.
" – 22. Døde min Klassekammerat O.C. Wulff af de saakaldte Sortekopper efter meget kort Sygdom; vi faae formodentlig ei Tilladelse til at følge ham til Graven, da det under saadanne Omstændigheder er smitsomt.
" – 25. Theatret: «Bortførelsen af Seraillet, Oper af Mozart (!).
" – I disse Dage har der gaaet det Rygte, at et afhugget Hoved af en dræbt Mand skal f være funden under Isen oppe ved Saugene; men – vel at mærke – det befandtes siden at være – puur Løgn.
" 30. Opførtes paa det Dramatiske Selskabs Theater: Dyveke af Samsøe. Udførelsen var maadelig nok.
Febr. 1. Traadte Storthinget sammen.
" 4. Paa Theatret, hvor gaves: Hoffnarren mod sin Villie. 2 Act. derpaa Heibergs Vaudeville: Kjærligheds Drømme, som interesserer meget, især ved Jfr. Pætges’s og Hr. Wieneckes gode Spil. Personerne ere: Dormevil: Hr. Jørgensen.
Ernestine (Sonnambulen): Jfr. Pætges. Gustav: Wienecke, Frederik: Berg, Maria: Jfr. Humbach, Baptist: Giebelhausen, Notarius: Balling. Musikken er ualmindelig godt valgt.
" 5.6.7. MarkedsDage. Markedet er iaar som altid, høist ynkeligt, og en Hovedstad ganske uværdigt; vare ikke Comedier og Baller i denne Tid, kunne vel neppe Fjælleboderne paa Torvet drage saamange Reisende til Byen. Paa Theatret opføres: 6. Frierens Besøg samt de Uadskillelige. d 7. Hans Sachs. d 8. Seer Jer i Speil, Supplicanten og Aprilsnarrene. d.8 Ole Høiland, der var bortrømt, fangen paa Skydsjordet.
" 10. Theatret: den første Kjærlighed samt Recensenten og Dyret.
" 13. Aabnes Storthinget af Statsraad Collett. Bestemt til Opførelse: Kunstnerlig og Vennernes Fest, af hvilke dog kun det sidste blev givet, da ikke dHr Weyse og Wimmer vilde spille i det første, dersom de ei fik lige Deel i Indkomsten, da der denne Aften spilledes til Fordeel for Skuespillerne. De bleve derfor kaldte frem og modtagne med en velfortient Piben: Familien Riquebourg blev opført istedet.
" 15. skal Mad. Weyse være bleven udpeben, da hun var Aarsag i Spektaklerne d. 13.
" 16. Lycee, hvor gaves tre Ouverturer; et Pianof. Nummer af Hummel, udf af Fru Schilling., Trio for Mandsstemmer, samt Fløitevariations af Fürstenau, udf af Hals.
" 18. Cosmorama (hvor jeg var) De opstillede Stykker vare: 1. Hjelmodalen 2. Guldbrandsdalen imel Viig og Breiden. 3 Venedig. 4. Leerfossen. 5. Tronfieldet. 6. Trollhättan med Sluserne. 7. Karasiok. 8. Moskow. 9. Vindhellen paa Bergensveien.–
" 24. Paa Theatret: 1. Et Feiltrin, et Drama af Scribe, et smudsigt Thema, nydeligt og fiint behandlet (fordeelagtig recenseret i Oehlenschlägers Prometheus). Grevinden gaves af Jfr. Pætges. 2. Hovmesteren i Knibe, etn latterligt Vaudeville af Th. Overskou; ihvilket Stykke især Mad Schrumpf som Ane og Giebelhausen som Thrane, udmærkede sig.
Martz. 2. Paa Lyceet, hvor gaves: 2 Ouverturer og 1 Symphonie. Variations af Herz udf af den ældre Frøken Thygeson. Aria af Titus udf af Mad. Schrumpf. Sextet af Titus. Duetto af Robert le Diable udf af Kaja og Julie Lasson.
" – 4. Begyndte de saakaldte Candidatferier.
" – 5. General WedelJarlsberg har faaet sin Afskeed som Commandant paa Aggershuus Fæstning.
" – 10. Tante Julies Fødselsdag, tilbragt paa Grini
" – 16. Lycee, hvor gaves: 3 Ouverturer, Violinpotpourri udf af Berg o.sv. De fleste Nummere gik usædvanligt slet – en Følge af at Schrumpf meldte sig syg, det Øieblik, Damerne gik ind i Salen. Hummel Trio, som Ottilia Lasson skulde spilt gik des aarsag ind.
" 17. Fru Hielms Geburtsdag. Aften tilbragt hos Morgenstiernes.
" 22. kom Brev fra Dr. Leithoff, hvori han siger, at Ida kan hentes allerede i Juni.
" 23. Christian Morgenstiernes Geburtsdag. – Efterretning om, at Kronpr. Oscar d. 28 Juni skal komme til Christiania og derpaa giøre en Reise til Bergen. Man taler ogsaa om, at Prindsessen med 2 Prindser skulle følge med.
" 24. Fru Falsen og Henriette F. fra Hoen i Visit hos os. Em. paa Cosmorama; af nye Stykker vare opstillede Gaupnefjord; et andet Karasjok, et andet Trolhätta sluser. Skagastölsætre.
" 28. Musicalsk Soiree hos Lassons. Af fremmede Musicerende vare: Thygesons Familie Fru Hofgaard, Wienecke, Hagbarth Falch og Wetterstrand. Der gaves: 3 Nummere af Lulu, Ouverturen til Samme udf af Begge frøkener Thygeson. Hummels Trio (Ottilia) Variationer af Herz paa et Thema af Joseph, udf af Charlotte Thygeson. Duett af Robert (Jffr. Lasson) Chor af den Stumme, Terzett af Elisabeth. Terzett af de to Dage ofl.
" 29. Opføres paa Theatret Tragoedien Masaniello. Hans Rolle udf. af Berg. —
" 30. Bedstefaders, Theodors samt Emilie Lassons Fødselsdag. Stang og Augusta Morgenstiernes Bryllupsdag. Lycee, blot een Afdeling, og Dands istedetfor den anden. Idag tog gamle Rosted Afskeed med os. Det er nu et almindeligt Haab, snarest mulig at faae Bugge til Rector.
" 31. Caroline Lassons Fødselsdag.
April. 4. Døde Fru Generalinde Aubert, omtrent Et Aar efter sin sal Mand og sin Søn Conrectoren.
– 8. Opførtes paa Theatret Bøchers Aandprodukt, den høist elendige Vaudeville «Doubletterne». Bal hos Petersens paa deres Landsted.
" 11. Døde Frøken Aubert, otte Dage efter Moderen. Cand. mag. L. Aubert skal læse Rosteds Fag og Prof. er flyttet i Harleffs Gaard, hvor Conrad L. Aubert døde ifjor. – Gid dog dette ei maatte være et Varsel om en snar Død for Oldingen!
" 14. blev Carl Kierulf confirmeret i Garnisonskirken; Middag og Aften hos Kierulfs. Bl andre Confirmanter: Thora Hansteen, Cecilia Andresen. Sophie Aars hindredes fra at confirmeres ved Sygdom.
" 16. Kom et høist uventet Brev i mine Hænder fra en Person, der i henimod tre Aar, skiønt jeg næsten daglig har seet ham, har været mig ligesom fremmed og fiendsk, skjønt han engang var min nærmeste Bekiendte.
" 21. Blev Professor S.B. Bugge udnævnt til Rector, og vil snarest mulig tiltræde, men tillige holde Forelæsninger ved Universitetet.
" 24. Paa Theatret, hvor gaves: Den første Kiærlighed af Scribe, en af Jfr Pætges’s heldigste Præstationer, som Emmeline (og som Ernestine i Kiærligheds Drømme). Derpaa: Guldbryllupsfrierne.
Mai 1. Moders Fødselsdag; Selskab hjemme; Fader ikke frisk
" – 3. Prinds Carls Fødselsdag.
" – 5. Kom Constitutionen. Fader sengeliggende.
" 8. Bugge tiltraadte idag sit Rectorembede.
" 12. Ankom Constitutionen med noget over 100 Passagerer i temmeligt haardt Veir.
" – 16.Christi-Himmelfartsdag. Om Aftenen paa Theatret, hvor gaves Dronningen paa 16 Aar, samt Vaudevillen Skibet.
" – 17. Kl 8 Morgen afsløredes Kroghsstøtten under en forsamling af mange Mennesker. Henrik Wergeland (!) holdt Talen, som lød meget høittravende og billedriig; paa Asker skal der være Middagsselskab for Patrioter. Studenter høitideligholdt Dagen paa en af Øerne. Poppe en ivrig Frihedsmand, forlovet med Fru Heiberg havde Selskab, hvor Wergeland var. Paa Theatret Theatret opførtes Bierregaards «Magnus Barfods Sønner. Wergeland skal paa Theatret have raabt: «Jens Bøcher, Skaber af danske Skueplads paa norske Grund (han sigtede til Doubletterne) kom frem; herpaa fulgte Piben, Hyssen, Klappen. Derpaa viste Repræsentanten Rector Boye sig fra Galleriet og sagde: «Retsind bød Normannakongen fra Skuepladsen – Retsind byder Norges Love; hvorpaa Wergeland taug.—
" – 20. Giacomo Brocattos Udstilling af Kobbere. Sangeren Ronniger fra Wien.—
" – 24. Ronnigers Concert.Forestilling i forbindelse med Skuespillerne.
" – 30. Sign. Cesare Gobbis (fra Neapel) forestilling i forening med Theaterpersonalet. Han synger Duetter, Bas og Sopran med en Slags Fistuleren. – Bestemmelse med Hensyn til Ida, at, da Fader fremdeles er sengeliggende, hun skal komme hjem alene enten 16 el 23. Juni.
Juni. d.2. Kom Instructeur Nielsen og Hr Winsløw fra Kjøbenhavn for at give her et Par Giæsteroller og i Bergen flere.
" – 7. Paa Theatret, hvor gaves. Prolog, Taarepilen paa Sct Helena, Julelegen, og – efter Opfordring – Min Søn vil did &c (norma morum) altsammen fremsagt af Nielsen, derpaa: Hans Sachs af Deinhardstein, hvor H. S. udf. af Nielsen, Runge af Winsløw jun.
" – 8. Bestemtes at Torkildsen, Olsen og Poulsen bleve demitterede fra den lærde Skole, og at jeg skulde bie til næste Aar till Collett og Brøgger.
" 9. Kom Doctor Ryge, Instructeur og Skuespiller ved det Danske Theater herop for alene at give Giæsteroller; thi der skal være Uenighed imel ham og de forhen Ankomne, som Dr. R. selv skal have været Aarsag til
" 10. Opførtes: Røverne af Schiller, hvor Carl Moors Partie udførtes med Held af Nilsen, og Franz Moors Parti udførtes mesterlig og til største Fuldkommenhed efter Pluralitetens Dom af Winsløw jun – I næste Uge skal Begge disse reise til Bergen, men man siger at de ved Tilbagekomsten agte at give nogle Giæsteroller (Tordenskjold f. Ex)
" 12. Oscars Ankomst med Prinds Carl (Dampskibet) fra Gothenborg er ansat til 18 Juli og hans Dampfart til Bergen til d. 2 Aug. —
" 14. Paa Theatret, hvor gaves Hakon Jarl. Den rasende Trængsel om Formiddagen ved Billetcontoiret varsslede om en endnu større ved selve Indgangen. Da kun den halve Bagdør var aabnet for den sig indtrængende Masse, foraarsagede dette en frygtelig Trykken, Qvalmen for Damerne, Trætte, ja endog knytte Næver; først skreg man: «op med Døren!», men da dette ikke frugtede sprengtes den af Publicum; – Neppe fik man ved selve Forestillingen Skadeserstatning for Qvalmerne ved Døren; thi, naar undtages Hakon selv, som Ryge mesterligt fremstilte, og Olaf og Einar, som gaves ret taalelig af Jørgensen og Berg – og til Nød Thora, som gaves af Jfr Pætges, saa var det øvrige Spil under al Critik. Det værste af alt var dog Maskineriet, som var i høi Grad scandaleust
" 15. Torden, Lynild og en rasende Haglbyge. –
" 16. Kom Ida fra Lübeck med Dampskibet, kl 12 om Natten, temmelig uventet, efter kun at have havt een Dag til at giøre sig færdig paa.
" 23. St Hans Aften. Familien herfra og paa Grini (jeg ogsaa) paa Bærum, hvor der dandsedes til kl henimod 5. Deels inde af Selskabet, deels ude om Maistangen af Folket (Drengene i Sækken – Grotten – Kanonskud)
" 24. I Dagens Morgenblad er officiel Beretning om at Kronprindsen paa under sit Ophold skal udføre en Vicekonges Functioner.
" 28. Paa Theatret, hvor Jægerne af Iffland opførtes. Warberger gaves
mesterlig og fuldendt af Dr Ryge, ligeledes spilled flere af de herværende Acteurer ret godt; især Berg, Mad Voltz, Mad Schrumpf, Giebelhausen.
Juli. 1–13. Examen paa Chr. lærde Skole. I denne Tid har Ryge givet flere Roller i Niels Ebbesen, Erasmus Montanus (Peer Degn) Amors Geniestreger, Christian 4 i Chr 4des Dom af Søetoft.
" – 15. Efterretning om at Kongen har været syg, men er nu bedre. – Ankom General Wedel og Fritz Wedel fra Stockholm (d. 7 ankom Baronæssen med Datter og Gouvernante (fra Odense) med Dampskibet fra Kiøbenhavn.) – Det Rommerigske Infanteriecorps indrykket i Staden. – Opføres paa Theatret: Østergade og Vestergade. Golz gives af Dr Ryge.
". 16. Arbeides ved Bryggerne paa en Broe paa Prammer og paa 2de Obelisker beklædte med Granbar til Prindsens Modtagelse. Igaar ankom Kadetcorvetten; ligeledes ere 3 af Prindsens Rideheste, og ingen Kjøreheste, ankomne.—
Halfdan Kjerulfs
Dagbok 1833 er lastet ned gratis fra
bokselskap.no