Hvilken betydning har 78-platene i norsk musikkhistorie?

Kvinne, mann og gutt sittende utendørs med en grammofonspiller
Utendørs lyttestund ved grammofonen, sent 1930-årene. (Fotograf: Rachel Haarseth / Eier: Anno Musea i Nord-Østerdalen / Creative Commons CC BY-NC-SA)

Nasjonalbiblioteket har en omfattende historisk samling med 78-plater. En 78-plate er en grammofonplate for avspilling med 78 omdreininger i minuttet, og består vanligvis av en blanding av det harpikslignende stoffet skjellakk og ulike mineraler. Skjellakkplater ble produsert for det norske markedet fra begynnelsen av 1900-tallet helt fram til 1958, da grammofonplater produsert i vinyl ble introdusert. Enkelte av de eldste 78-platene hadde bare lydopptak på én side, men de fleste hadde lydopptak på begge sider – ett spor per side.

De første kommersielle grammofoninnspillingene i Norge ble gjort i desember 1904 på Grand Hotel i Kristiania. Blant de første grammofonartistene var revyartister og skuespillere som Adolf Østbye, Agnes Haglund og Henrik Klausen, samt operasanger Halfdan Rode og trekkspiller Carl Mathisen.

Fram til siste halvdel av 1920-årene var grammofonteknologi en rent akustisk-mekanisk prosess. Disse opptakene vil nok av dagens lyttere oppleves som lydmessig begrensede og primitive. Norske plateinnspillinger fra denne «akustiske» perioden bestod ofte av viser, resitasjoner, revynumre og klassisk vokalmusikk. Instrumentalmusikken var hovedsakelig dominert av trekkspill, noe hardingfele og militærmusikk.

I løpet av 1926 gikk de fleste produsenter over til opptaksteknologi basert på elektriske lydsignaler. Dette ga 78-platene større frekvensområde og bedre dynamikk. Slagermusikk og lettere orkestermusikk begynte å dominere repertoarvalget og salgstallene steg betraktelig. Artister som Einar Rose og Jens Book-Jenssen var blant de bestselgende i tiårene før andre verdenskrig, mens orkesterledere som Kristian Hauger og Øivind Bergh stod bak tonefølget på mange av innspillingene. Folkekjære artister som Alf Prøysen, Nora Brockstedt og Søstrene Bjørklund ga også ut mange av sine mest populære utgivelser på 78-plater i etterkrigsårene.

Bilde av butikkfasade med tekst Musikk m.m. Stående mann i døråpningen.
Musikkforretning i Fredrikstad, fotografert ca. 1910 (Fotograf: Ukjent / Eier: Østfold fylkes billedarkiv / Creative Commons CC BY-NC-ND)

Kilder

Valberg, Trond: «Den norske lyden og lydbæreren i vår kulturhistorie».
I Meyer, Frank: Norges lyder. Stabbursklokker og storbykakofoni. Norsk lokalhistorisk institutt. 2018, s. 138 – 161.

Vanberg, Vidar: Norsk lydhistorie 1879-1935: historikk og veiledning i innsamling, registrering og anvendelse av historiske lydsamlinger. Nasjonalbiblioteket. 1999.

Vanberg, Vidar: Da de første norske grammofonstjernene sang seg inn i evigheten. Norsk grammofonhistorie 100 år. Nasjonalbiblioteket. 2005.