Norge var stappfullt av spioner under 1. verdenskrig

Live Vedeler Nilsen

01.10.2021

Norge var nøytralt under 1. verdenskrig. Men det betydde ikke at landet fikk være i fred for spionasje og sabotasjevirksomhet – tvert imot.

Nøytraliteten, og det faktum at Norge var en viktig handels- og sjøfartsnasjon, gjorde landet godt egnet som mål for spioner fra begge sider.

Faktisk ble opptil flere store spionsaker rullet opp av norsk politi under 1. verdenskrig. Én etter én ble agenter fra land som Finland, Polen og Tyskland avslørt – noen av dem med adelige titler som baron og greve.

Den mest oppsiktsvekkende, og potensielt farligste for norsk nøytralitet, var den såkalte Rautenfels-affæren.

Bombebaronen

Keiser Wilhelm II av Tyskland var en skikkelig norgesvenn. Hvert år dro han på cruiseferie i de norske fjordene. Selv om Norge hevdet sin nøytralitet, ønsket man å bevare et godt forhold til både Storbritannia og til Tyskland og keiseren.

Det ble vanskelig da norsk etterretning braste inn på hotellrommet til Baron Friedrich Walter von Rautenfels, en av keiser Wilhelm IIs menn, 15. juni 1917.

Det var tidlig om morgenen, og baronen var fortsatt i pysjamasen da det banket på døra. Inn kom to politimenn.

De to politimennene, Larssen og Andersen, ransaket hotellrommet mens baronen satt på sengekanten. Ingen våpen var å finne.

Oslos kriminelle underverden: Spritslaget på Bygdøy

Det kunne fort blitt en diplomatisk krise: von Rautenfels hadde keiserlig diplomatpass, og var derfor under spesiell beskyttelse.

Men dette var ingen tilfeldig razzia – norsk politi visste hva de gjorde, og var godt forberedt. Norsk etterretning hadde kartlagt baronens bevegelser, og visste at han oppbevarte bagasjen sin på Østbanehallen.

På togstasjonen fant de baronens bagasje. En av koffertene hans var forseglet med tyske utenriksmyndigheters segl. Da de åpnet den, fant de flere bomber.

Sprengstofflager på Grünerløkka

Kort tid etter at baron von Rautenfels ble arrestert i bare pysjamasen, ble to andre menn arrestert: Isidor William Persson og skredder Hjalmar Wirtanen.

Hjemme hos Wirtanen i Sverdrups gate 10 fant politiet det de lette etter: Et bombelager.

Bombene var av forskjellig størrelse og form, til sammen flere hundre. Det var syrerør, brannbomber forkledd som fyllepenner og bomber forkledd som sigaretter og kullstykker.

Gjennom avhørene kom det fram at det var meningen å smugle bombene om bord i forskjellige skip som lå ankret i norske havner. Flere mistenkelige ulykker ukene i forveien gjorde at man mistenkte at noen av bombene allerede hadde nådd sine mål.

Les om saken i avisene fra 1917

Tyske myndigheter protesterte kraftig mot arrestasjonen av en av deres diplomater. Men da bevisene kom fram, ble det stille – operasjonen var såpass klønete og lite diskret utført at den ikke var mulig å bortforklare.

Stadig flere i bombegruppa ble arrestert og avhørt. Saken vakte stor oppsikt både i Norge og internasjonalt.

To måter å behandle spioner på

På grunn av sin diplomatstatus ble von Rautenfels sendt tilbake til Tyskland. Like heldige var ikke de andre konspiratørene, som alle ble dømt i norske domstoler og måtte sone fengselsstraffer.

Historiker Knut Einar Eriksen har sammen med Trond Bergh skrevet flere bøker om norsk sikkerhetspolitikk og overvåking gjennom historien. Han kan fortelle at det var to måter å behandle spioner på i Norge på den tiden.

– Den ene var utvise dem fra landet. Det har helt klart vært det vanskeligste historisk sett.

Hvis man ble tatt på fersken i spionasjeaktivitet, eller drev for aktive forsøk på å verve nordmenn, ble utenlandske spioner som regel bedt om å forlate landet. men det fantes et annet alternativ: fengselsstraff.

– Men det hadde man ikke mulighet til hvis den det var snakk om hadde tilknytning til en legasjon, altså en ambassade – da var eneste alternativ å be dem forlate landet.

Etter 1. verdenskrig sluttet Norge å være et interessant mål for spionasjeaktivitet.

– Mye av spionasjen i Norge under 1. verdenskrig var knyttet til maritim transport og til handelsflåten. Når krigen er slutt, er ikke dette så interessant lenger.

Ifølge Eriksen er det lite spionasjeaktivitet i Norge etter dette – helt til en ny krig står på trappene mot slutten av 30-årene.

– Da ble det plutselig interessant å registrere kommunistiske og nazistiske miljøer, og man fikk et eget overvåkningspoliti i 1937.

Kilder:

  • Bilder: øverst: koffertbeslaget. Foto: Justismuseet. Nummer to: Utsnitt av portrett av Friedrich Walter von Rautenfels. Foto: Justismuseet. Nummer 3: Sverdrups gate nr. 10. Foto: Narve Skarpmoen, 1899–1930. Nummer 4: Kopi av passet til baron von Rautenfels. Foto: Justismuseet.
  • Justismuseet
  • Digitalt Museum
  • Intervju med Knut Einar Eriksen
  • Knut Einar Eriksen og Trond Bergh: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914–1997. Bind 1
  • Nasjonalbibliotekets avisarkiv

Kanskje du også vil være interessert i:

Norges svar på Poirot: Mesterdetektiven fra Christiania Seilte med «dødskonvoien»: Norges høyest dekorerte kvinne fra 2. verdenskrig