Stemmesedlene som ga Norge en konge
Stemmesedlene som ga Norge en konge
Kan utformingen av stemmesedlene ha påvirket utfallet av folkeavstemningen?
Da nordmennene i 1905 ble spurt om de ville ta den danske prins Carl til konge, handlet valget i realiteten om hvorvidt Norge skulle være monarki eller republikk.
Debatten mellom monarkister og republikanere gikk høylytt før avstemningen. Men kan utformingen av stemmesedlene ha påvirket velgerne?
Ser vi nøye etter, er skrifttypene nemlig ulike. «Ja»-seddelen er satt med en rund og åpen font, mens «nei»-seddelen har en mørkere, tettere og strengere typografi. Om dette faktisk hadde betydning for utfallet, kan vi bare spekulere i.
Resultatet var uansett tydelig. Av dem som stemte, valgte 79 prosent stemmeseddelen med «ja».
Bare et par uker etter avstemningen ankom prins Carl den norske hovedstaden. Fra da av var han kjent som kong Haakon VII.
Med det var den norske løsrivelsen fra Sverige fullført. Norge hadde blitt en selvstendig stat og fått sin egen kongefamilie for første gang på mer enn 500 år.
Vil du studere historien på nært hold, kan du ta turen til utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie.
Dette er Nasjonalbibliotekets permanente utstilling, der du kan se og lytte til noen av de mest unike, spektakulære og historisk viktige kulturuttrykkene i Nasjonalbibliotekets samling fra en periode som spenner fra 1100-tallet og fram til i dag.
