Ved inngangen til det 20. århundre utviklet musikken i Europa seg i flere retninger, den nye musikken reflekterte den dramatiske samtiden. Komponister som Arnold Schönberg, Claude Debussy, Igor Stravinskij og Bela Bartok søkte nye musikalske uttrykk, samtidig vokste jazz og blues fram som viktige inspirasjonskilder. Flere unge norske komponister ønsket å utvikle et personlig tonespråk uten å videreføre stilen til Edvard Grieg direkte.
Flere av komponistene studerte i utlandet og tok med seg nye impulser hjem. Møtet med et konservativt norsk musikkmiljø og et publikum som i begrenset grad var fortrolig med den nye musikken, ble ofte konfliktfylt. Musikken stilte nye krav til lytterne, og mange møtte den med skepsis. Så seint som på 1920-tallet kunne selv Johannes Brahms’ harmonikk oppfattes som påfallende dissonerende i enkelte norske musikkmiljøer. Dette førte til at flere av verkene sjelden ble framført og hovedsakelig ble kjent blant spesielt interesserte. I dag har fortsatt mange til gode å oppleve hvor interessant, uttrykksfull og mangfoldig denne musikken er.
Møtet med de unge komponistenes nye uttrykksformer ble derfor ofte konfliktfylt. Fartein Valens musikk møtte særlig sterk motstand. Uroppførelsen av Ave Maria op. 4 i Kristiania i 1923 utløste en av de mest omtalte musikkdebattene i norsk musikkliv, og det skulle gå flere år før nye verk av Valen igjen ble fremført i hovedstaden. Senere ble musikken hans i større grad anerkjent, både i Norge og internasjonalt.
Komponistene som står på programmet, representerer alle forskjellige retninger innenfor det 20. århundres norske modernisme. Med unntak av Bertil Palmar Johansens nye verk ligger manuskriptene til verkene i Nasjonalbibliotekets arkiv.
Her kan du lese mer konserten og komponistene
Ensemble Fragaria Vesca
Tor Johan Bøen, fiolin
Inga Gorset, fiolin
Bénédicte Royer, bratsj
Benjamin Lund Tomter, cello
Caroline Eidsten Dahl, blokkføyter
Christian Henriksen, kontrabass