Seks glemte gourmetperler fra 70- og 80-tallet

Kan vi friste med litt potetgull med ostesmør, eller kanskje en flådd kråke med svinefett?

70- og 80-tallet har kommet tilbake på bordet, skal vi tro norske matbloggere. Terteskjell og kålruletter florerer side om side med dalgona-kaffe og mini-pannekaker i frokostblandingen på sosiale medier.

Enten du er av dem som aldri har sluttet å spise maten som var populær på 70- og 80-tallet, eller vil imponere med dine kokkeferdigheter på sosiale medier: her har vi trukket fram noen oppskrifter som nok har gått i glemmeboken for de fleste.

Kanskje noen av dem kan få komme på bordet når vi igjen får lov til å ha gjester?

Til tapasbordet: Fylte agurkringer

Om du er glad i fet mat, men har dårlig samvittighet for det lave grønnsakinntaket, er dette retten for deg. Den sunne, næringsrike agurken er fylt med godsaker som smør, fløte og skinke, og inneholder selvfølgelig urteklassikeren dill.

Fotografi av retten Agurkringer Elisabeth fra kokeboken «Matglede som aldri før: spennende stor billedkokebok for alle anledninger» fra 1977.

Oppskriften finner du på side 12 i kokeboken «Matglede som aldri før» fra 1977. Redaktør: Aasta Bjerkaas.

En liten aperitiff: Potetgull med ostesmør

Denne oppskriften kombinerer alt som er fett og godt, og kan være noe å trøste seg med i disse mørke tider. Ostesmøret lages av moden ost, smør, fløte og løk, og retro-urten persille.

I stedet for potetgull kan du bruke salte kjeks, eller, hvis du synes det blir litt for mye av det gode, en skive tomat eller agurk.

Fat, potetgull, kladder med klumpete smør på potetgullet
Foto fra kokeboken «Festmat», utgitt på Hjemmets bokforlag i 1982.

 

Oppskriften finner du på side 40 i kokeboken «Festmat» fra 1982. Redaktører: June Heggenhougen, Anne-Beth Sjaamo og Ulla Lindberg.

Mat for menn: Bakt potet med bacon

Kjøkkenet har lenge vært kvinnens domene, noe kokebokforfatter og mangeårig matformidler Britt Kåsin forsøkte å endre på med sin kokebok «Mat og menn: enkel kokebok» fra 1982.

Gjennom sine matkurs hadde hun, skrev hun i introen, møtt mange menn som mente at de ikke egnet seg til å drive med matlagning. Mange hadde ikke lært noe hjemme, og hadde heller ikke fått muligheten til å lære basiskunnskaper på skolen, hvor undervisningen lenge var sterkt kjønnsdelt.

Mann, halvfigur, skjærer opp en potet.
Menn kan visst også lage mat. Hvem skulle trodd? Foto fra kokeboken «Mat for menn» av Britt Kåsin.

I boka finner man blant annet 80-tallsklassikeren bakt potet, servert med bacon, rømme og dill. Oppskriften finner du på side 96..

Til festen: Skinkepudding special

Dette er egentlig en veldig kjøttrik omelett i form, bortsett fra det viktige konjakk-touchet som man vanligvis ikke finner i omelettoppskrifter. Sammen med persille gjør konjakken dette til en festrett som uten tvil vil overraske gjestene, når vi igjen får lov til å invitere hjem.

Rund, brun pudding sett fra siden.
Foto fra kokeboken «Matglede som aldri før: spennende billedkokebok for alle anledninger», utgitt av Skandinavisk presse fra 1977.

Oppskriften finner du på side 39 i kokeboken «Matglede som aldri før» fra 1977. Redaktør: Aasta Bjerkaas.

Søt avslutning: Pærer i rom

Denne godsaken skal aller helst lages dagen før, så den kan mørne seg i kjøleskapet natten over. Pass på at du ikke skreller toppen av pærene – da vil du ikke få det karakteristiske kroppsdelsliknende utseendet som vist på bildet.

Fem halvveis skrelte pærer i en bolle med saus, sett ovenfra
Foto fra «Cattelins kokebok», utgitt av Bokklubben i 1979.

Oppskriften finner du på side 110 i «Cattelins kokebok» av Kjell Blekenberg fra 1979.

BONUS – en glemt delikatesse: Flådd kråke i svinefett

Bildebladet NÅ kunne i 1978 rapportere om en ny favoritt blant matkjennerne i Norge: kråke.

Kjøkkensjef på Caledonien i Kristiansand, Gorm T. Grosbøl, forklarte bladet hvordan han tilberedte fuglen.

Avisoppslag med bilde av mann som hakker hodet av kråker
Oppslaget i bildebladet NÅ, nr. 30 fra 1978.

Først skulle fuglen flås og innvollene fjernes. Deretter skulle skrotten pakkes inn i svinefett og surres inn med hyssing.

Så var det oppi en gryte med smør for å brunes, og deretter skulle kråkene surres i fløte til de var møre, før de ble servert med fløtesaus, kokte poteter, waldorfsalat og tyttebær.

Kråker er intelligente fugler, og tilsvarende vanskelig å fange, skrev bladet, som videreformidlet noen tips til hvordan man best skjøt flest mulig kråker samtidig med hagle.

Ikke skyt kråkene mens de hekker, advarte bladet – såpass respekt skulle man ha for kråka. «Resten av året er det bare å plaffe løs. Kråker er det mer enn nok av.»

Her finner du reportasjen om den søppelspisende gourmetfuglen.

Kilder: Kokebøker og tidsskrift fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

Historier fra samlingen

Pizzaens omvendte klassereise

Historien om da pizzaen kom til Norge - og om hvordan den ble en av landets mest populære helgemiddager.

Read article "Pizzaens omvendte klassereise"

Historier fra samlingen

Surdeigskunsten som forsvant

Surdeigsbrødet har stort sett vært et byfenomen siden det ble hipt i løpet av høymiddelalderen.

Read article "Surdeigskunsten som forsvant"

Historier fra samlingen

Eksotiske tider: Importfruktens inntog i Norge

Hvordan beskrive smaken av noe nytt og ukjent? Historien om nordmenns første møte med sydfruktene

Read article "Nordmenns første møte med eksotisk frukt"