Stopp pressen og rydd førstesiden! Her er sakene som preget nyhetsbildet for 100 år siden. Kanskje er det flere likheter mellom 1921 og 2021 enn man skulle tro?

Med et mulig unntak av omikron og vaksiner er det ingenting som skaper så opphetet debatt i kommentarfeltene om dagen som strømpriser, ACER og utenlandskabler. Bytt ut «ACER» med «Storbritannia» og «strøm» med «kull», så blir kommentarfeltet slik det kanskje ville ha sett ut hvis sosiale medier eksisterte i begynnelsen av 1921.

På grunn av streik og kullkrise i Storbritannia var kullet svindyrt i Norge vinteren 1921. Det gikk særlig utover togtransporten, som i stor grad var drevet på kull – noe som igjen gikk utover forbrukerne, som måtte betale i dyre dommer for å ta toget.

Det var bare et år siden tredje og siste bølge av spanskesyken, og tilsvarende lenge siden norsk økonomi snudde fra opptur til nedtur. En energikrise på toppen av det hele var ikke oppskriften på en fredelig og tilfreds befolkning.

I avisene gikk debatten: Burde man kanskje lage noen nye regler for import av kull? Var det på tide å sette inn støtet for å elektrifisere hele jernbanen?

Og hva med denne nye metoden for å utvinne energi som tyskerne hadde funnet opp, med spaltning av atomer – kunne det være noe, eller var det bare humbug i Hamburg?

Flyger-feber

De høye kullprisene var bare én av mange store utgiftsposter som norske husholdninger måtte bale med i 1921. Det var dyrtid, noe som betydde høye priser på en rekke livsnødvendige varer – og det hjalp ikke akkurat på økonomien at arbeidsledigheten var skyhøy.

Denne uheldige kombinasjonen var en av årsakene til streiken som senere samme år skulle skape krisestemning i hele landet.

Men før den tid var det nok av nyhetsstoff som skapte liv rundt kaffebordene landet over – blant annet hadde flyger-feberen kommet til Norge.

I månedsskiftet februar/mars ble det arrangert et stort flygerstevne med deltakere fra flere nordiske land. Norske aviser fulgte konkurransen tett. Stevnet fikk en dramatisk avslutning da en vinge på et av de svenske flyene brakk: flyet styrtet mot tilskuermengden på Bygdøy, som flyktet skrekkslagne inn i skogen. Piloten døde i ulykken.

Nittedalsmordet oppklares

Den mest rystende kriminalsaken i 1920, mordet på en mann og en kvinne som ble funnet døde i en rød Opel langs veien i Nittedal, var fortsatt ikke oppklart da det nye året ble ringet inn.

Men i mars 2021 skjedde det en overraskende utvikling i saken: Politiet arresterte en 19-åring ved navn Rolf Tollefsen.

Tollefsen tilsto aldri, men ble like fullt siktet og dømt for dobbeltdrapet etter en rettssak som ble fulgt med argusøyne i pressen.

Sprit på resept

I 1921 hadde brennevin vært forbudt ved lov i nesten fem år – helt siden desember 1916. Selv om forbudet hadde blitt videreført med stort flertall i en folkeavstemning i 1919, var det en rimelig stor andel av befolkningen – cirka 40 prosent – som syntes forbudet var en dårlig idé.

Men det fantes et smutthull i loven for den tørste: Brennevin var fortsatt tillatt som medisin. Og hvis legen din var grei eller hypp på å tjene en slant eller to ekstra, en såkalt «brennevinsdoktor», var det ikke noe problem å skaffe seg en resept.

Det var påfallende mye sykdom de første årene av brennevinsforbudet – så mye at politikerne våren 1921 gikk inn for en skjerping av forbudet og reseptordningen.

Et av forslagene, det som ble behandlet i Stortinget, var at alle over 25 år skulle få kjøpe en halv flaske brennevin i kvartalet, altså to flasker i året, men ikke mer – så måtte man selv rasjonere til forkjølelsessesongen.

Etter mye diskusjon falt forslaget gjennom. Køene utenfor legekontorene fikk fortsette å vokse noen år til.

Revolusjonsfrykt og storstreik

Synes du kløften mellom høyre- og venstresiden i politikken er stor i dag? I 1921 var kløften som sprekken mellom to kontinentalplater – dyp, urolig og med store sjanser for utbrudd. Etter den russiske revolusjon var kommunistfrykten stor på høyresiden, og mange var livredde for revolusjon på hjemmebane.

Og den frykten var ikke helt grunnløs. I 1921 vedtok Arbeiderpartiet å godta de 21 «Moskva-tesene» som var betingelsene for å tas opp i den internasjonale sammenslutningen Komintern – og som innebar en aksept for at en revolusjon var på trappene. Det første til en splittelse i partiet, og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble stiftet.

Arbeiderbevegelsen i Norge var misfornøyd med tingenes tilstand i Norge, med høye priser og arbeidsledighet. Arbeidsgivere landet over hadde sett sitt snitt til å kutte kraftig i lønningene i de vanskelige økonomiske tidene, så de som hadde beholdt jobben sin hadde liten kjøpekraft.

26. mai 1921 tok LO nesten alle medlemmene sine ut i streik, mer enn 120 000 arbeidere. Streiken varte i to uker og var den mest omfattende i Norge til da. Særlig transportsektoren ble rammet, med norske sjøfolk i spissen for storstreiken.

Det endte med nederlag for fagbevegelsen.

Hetebølge og togsuksess

En varmebølge skylte over Europa sommeren 1921. I Frankrike og Storbritannia tok varmen livet av flere titalls mennesker. I Norge var det ikke like varmt som lenger ned på kontinentet, men det ble likevel så kvelende hett i Sør-Norge at folk ble desperate etter et kaldt bad. I Oslo ble køene foran ferjene ut til Hovedøya rekordlange, og sparket i gang en debatt om et nytt sjøbad i hovedstaden – fortrinnsvis på Hukodden.

Til tross for mye misnøye knyttet til kollektivtilbudet tidligere på året var entusiasmen stor da siste del av Dovrebanen sto ferdig. Omsider var Oslo og Trondheim knyttet sammen. Første offisielle passasjer var kong Haakon VII, som holdt en høytidelig tale både ved avgang fra Dombås og ved ankomst til Trondheim.

Nordlandsbanen var neste på lista i det som ville ha vært 1920-tallets nasjonal transportplan, om det hadde eksistert noe slikt den gang.

Stortingsvalg

Da nordmenn gikk til stemmeurnene høsten 1921, var det mye som var nytt. For det første var det flere som fikk stemme, fordi stemmeretten var senket fra 25 til 23 år. For det andre var det 24 flere stortingsrepresentanter som skulle velges. Og for det tredje var det første gang man hadde forholdstallsvalg i stedet for flertallsvalg i Norge, noe som ga de mindre og nyetablerte partiene, som for eksempel Bondepartiet, muligheten til bedre representasjon på Stortinget.

Selv om den sittende Venstre-regjeringen gjorde et elendig valg, overlevde den stortingsvalget. Otto Blehrs andre regjering ble sittende.

Fotballfeber

Søndag 23. oktober 1921 var 13 000 mennesker samlet for å se cupfinalen i fotball. Den ble spilt på «Gressletta» i Kristiania mellom Oslo-klubben Frigg og Skien-klubben Odd, som var to av 1910- og 20-tallets desidert beste klubber.

Flere sportsjournalister holdt en knapp på at Odd skulle stikke av med seieren. Det ble imidlertid Frigg som tok ledelsen allerede etter 14 minutter, til jubel fra hjemmepublikummet – og som sikret seg seieren med et mål til i det 88. minutt.

Storkampen bidro til ny fotball-optimisme etter den skuffende landskampen mot Danmark tidligere samme høst, hvor Norge tapte 3–1.

Litteratur-bautaer bidrar med årets julegaver

I desember 1921 kom Sigrid Undsets Husfrue, andre bok i den kritikerroste og enormt populære Kristin Lavransdatter-trilogien.

Middelalderromanen Husfrue begeistret norske anmeldere så til de grader at man begynte å snakke om nobelprisen i litteratur. Den fikk ikke Undset før i 1926 – men da hun fikk den, var det for sine skildringer av livet i Norden i middelalderen.

Den ferske nobelprisvinneren Hamsun bidro også til norsk juleunderholdning i 1921 – ikke i form av en roman, men ved å bidra med stoff til årets mest etterlengtede film: Markens grøde, en stumfilm basert på Hamsun-romanen ved samme navn.

Filmen hadde premiere 2. juledag og var over to timer lang, noe som var uvanlig for tidens kinofilmer.

Med så store forventninger bygget opp over tid, og med en litterær kvalitet som var vanskelig å overføre til stumfilmmediet, var det kanskje ikke til å unngå at noen ble skuffet. Filmen fikk blandet mottakelse i pressen, men ble nok julas mest sette kinofilm likevel.

Flere historier fra samlingen