Migrasjon
Hva kan litteratur, småtrykk og andre kilder fortelle oss om migrasjon, håp om en bedre fremtid og livet som innvandrer?
Tidligere migrasjonsforskning har hatt en tendens til å fremheve drivkraften bak migrasjon. Nyere forskning har i større grad dreid fokus mot drømmene om et bedre liv. Håp, drømmer og visjoner om en bedre fremtid har alltid preget migrasjonen til og fra Norge. Nasjonalbibliotekets samling inneholder et bredt spekter av materiale og kilder der dette kommer til uttrykk.
Materialet i Nasjonalbibliotekets samling er tilgjengelig for bruk som kilder til informasjon, dokumentasjon og forskning. Samlingen inkluderer aviser, bøker, brosjyrer, plakater, småtrykk og andre kilder knyttet til den norske utvandringen til oversjøiske land på 1800- og 1900-tallet. I tillegg omfatter samlingen materiale som speiler nyere migrasjonstrender som for eksempel den norske utvandringen til Spania samt innvandringen til Norge fra mange verdensregioner fra 1960-tallet.
Vil du vite mer? Spør biblioteket.
Migrasjon og litteratur
Hvordan forstår individer og grupper migrasjonsprosesser? Hvordan konstruerer mennesker seg selv, andre og samfunnet gjennom litteraturen? Litteratur kan berøre slike spørsmål på mange måter. Et viktig aspekt ved migrasjonslitteraturen er hvordan den beskriver vertssamfunnets oppfatning av innvandrere, innvandreres oppfatning av vertssamfunnet, og innvandreres opplevelser av samfunnets oppfatninger av dem.
Den norsk-amerikanske forfatteren Ole Edvart Rølvaag ble født på Dønna i Helgeland og utvandret 20 år gammel til USA. Rølvaags hovedverk om norske nybyggere på de store slettene og deres etterkommere gjorde ham kjent i både USA og Norge. I de dage – Fortælling om norske nykommere i Amerika (1924) og I de dage – Riket grundlægges (1925) ble oversatt til engelsk som Giants in the Earth: A Saga of the Prarie (1927).
Den norsk-amerikanske forfatteren Martha Ostenso ble født i Bergen. Når Ostenso var to år utvandret familien til Nord-Amerika, der de levde i småbyer i Minnesota og North Dakota før de flyttet til Manitoba i Canada. I 1925 ble Ostenso kjent for et stort publikum da hun vant en litterær pris for sin første roman Wild Geese (Grågås, 1933). Handlingen i boken er lagt til et islandsk nybyggersamfunn i Manitoba, Canada.
Utvandringen til Nord-Amerika
Bibliografien over litteratur om norsk-amerikanske emner er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Ressursen inneholder nesten 9500 referanser til bøker, artikler i tidsskrifter og aviser i perioden fra 1825. Den norsk-amerikanske samlingen ble opprettet i 1958 da institusjoner og privatpersoner i Nord-Amerika donerte en betydelig samling bøker og skrifter til biblioteket (daværende Universitetsbiblioteket i Oslo). Materialet kan inndeles i en rekke emner: emigrasjonen fra Norge og reisen til Amerika, emigrantenes liv i Amerika, innvandrerhistorie i romanform, litteraturhistorie, borgerkrigen, kirkehistorie, bygdelagene i Amerika, norsk-amerikansk presse, dagbøker og amerikabrev, biografier og emigrantsanger. En stor samling norsk-amerikanske aviser og tidsskrifter utgjør også et viktig materialet. Nasjonalbiblioteket forvalter også nettstedet Det løfterike landet som presenterer et representativt utvalg av materialet om norsk-amerikansk historie og norsk utvandring til Nord-Amerika i perioden 1825 til 2000.
Det løfterike landet ble lansert i 2000 og presenterer et utvalg av materialet fra samlingene til Norsk utvandrermuseum og Nasjonalbiblioteket. Nettstedet består av en bibliografisk database med referanser til bøker, utdrag av bøker, artikler, amerikabrev, fotografier og trykk samt en fulltekstbase hvor en del av disse dokumentene er tilgjengelig. Det løfterike landet gir også tilgang til tekstversjoner av bibliografiske ressurser og litteraturlister samt digitale versjoner av fotografier og trykk, filmmateriale og radioprogrammer.
Innvandringen til Norge
Nasjonalbibliotekets samling inneholder et bredt og stadig økende tilfang av materiale som berører innvandring til Norge. Utgivelsene som er skapt av og om relevante aktører, grupper og organisasjoner, inkluderer alt fra bøker til statlige aktørers informasjonsmateriale. Bøker og litteratur som omhandler nyere migrasjon til Norge og samfunnets kulturelle kompleksitet er også et viktig materiale. Foreninger, organisasjoner og andre aktører har levert eksemplarer av sine aviser, brosjyrer, plakater, nyhetsbrev og reklame for kulturfestivaler. Slike publikasjoner omfattes av pliktavleveringen og bevares av Nasjonalbiblioteket.
Avlevere publikasjoner?
Etter lov om avleveringsplikt skal alle dokumenter som er gjort allment tilgjengelig i Norge pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket. Dette gjelder alle medium og digitale utgivelser. Pliktavleveringen sørger for at kulturarven som kommer til uttrykk gjennom publisert materiale, blir tatt vare på for ettertiden. Les mer.
Donere til samlingen?
Har du relevant materiale som bør bevares for fremtiden? Nasjonalbiblioteket vurderer også donasjoner og gaver. Ta kontakt her.