Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk 1903-1904

Fotograf Narve Skarpmoens (1868 – 1930) ti unike voksrullopptak fra 1903-1904 er Norges eldste kjente lydfestinger av folkemusikk. Opptakene er også de eldste lydopptakene av hardingfelespill vi vet om i dag.

Narve Skarpmoen var opprinnelig fra Rollag kommune, men var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt århundreskiftet.  Han var fra 1894 formann i «Den Nationale Forening» – et bygdelag for landsungdom og møtested for spelemenn og dansere i hovedstaden. I forbindelse med kappleiker arrangert i Kristiania i 1903 og 1904, tok han opp fire lokale hardingfelespillere fra Sigdal og Numedal: Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1855–1934), Steinar Gladheim (1883–1919) og Anders G. Stubberud (1885–1960).

Narve Skarpmoen skal ha vært svært opptatt av moderne teknologi. Som fotograf tok han blant annet ett av de første norske pressebildene – publisert i Aftenposten 16. september 1903. Det er rimelig å anta at han brukte sin egen fonograf til å gjøre opptak av spelemennene for å bevare musikken for ettertida eller for å lære seg de framførte slåttene selv. På opptakene hører vi en stemme som snakker og kommer med oppmuntrende tilrop til musikerne, og flere kilder bekrefter at dette er Skarpmoen selv.

Opptakene er unike først og fremst gjennom å være den første kjente lyddokumentasjonen av hardingfelespill over hodet, samtidig som de dokumenterer en mer fri og idiosynkratisk lokal framføringspraksis enn tidligere kjente fonografopptak av norsk hardingfelespill. Sistnevnte lydfestinger fokuserte mer på etablerte og veldokumenterte konsertspelemenn som Ola Mosafinn (1828 – 1912) fra Voss og Knut Dahle (1834 -1921) fra Tinn. Således gir Narve Skarpmoens voksrullopptak lytteren en lydlig tilgang til lokalt bygdespill på tidlige 1900-tall uten tilsvarende sidestykke. Til sammenligning ble de tidligste lydopptakene av folkemusikk utført av en offentlig institusjon først gjort av Norsk Folkeminnesamling (Universitetet i Oslo) nesten 20 år senere. Og først så sent som i 1934 begynte NRK sitt arbeid med systematisk innsamling av innspilt folkemusikk.

Ved siden av den betydelige musikkhistoriske betydningen av Skarpmoens voksrullopptak, utgjør de også viktige lydhistorisk dokumentasjon. Opptakene dokumenterer utbredelsen og betydningen av private fonografopptak i Norge rundt forrige århundreskiftet. Samtidig utgjør de et betydelig lydlig avtrykk av den kulturelle interaksjonen mellom by og bygd slik den utspilte seg i tiden rett før unionsoppløsningen. Opptakene ble muliggjort i møtet mellom den teknologisk sofistikerte innflytteren Narve Skarpmoen og tilreisende bygdespillemenn som skulle delta på urbane kappleiker myntet på innflyttet bygdeungdom. Narve Skarpmoens voksrullopptak fungerer på denne måten som unike tidsdokument, der de ti voksrullene binder sammen lyden av tradisjon og modernitet i skjæringspunktet mellom kulturell nasjonsbygging, urban teknologi og rurale kulturuttrykk.