Pressemelding

Gunvor Hofmos 100-årsjubileum markeres stort på Nasjonalbiblioteket

Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes som en av de fremste norske forfatterne i sin generasjon og er blitt stående som en viktig stemme i den norske modernismen. Denne høsten markerer Nasjonalbiblioteket Hofmos 100-årsjubileum med utstilling, bokutgivelse og et omfattende formidlingsprogram.

  • 19.08.2021

– Med denne brede satsningen ønsker vi å vise fram ulike tilnærminger til Hofmos forfatterskap på en måte som åpner det for nye lesere, sier avdelingsdirektør for kulturformidling og informasjon ved Nasjonalbiblioteket Eline Skaar Kleven.

Utstilling med nye innganger til Hofmo
I utstillingen Ja er det korteste ordet i verden, som åpner på Nasjonalbiblioteket på Solli plass 26. august, danner sju dikt innganger til ulike sider ved Hofmos liv og verk.

– Nye lesninger av disse sju diktene, flere av dem mindre kjente, bringer oss tett på tekstene og den tematiske rikdommen i Hofmos forfatterskap. Med dette inviterer vi publikum til å utforske diktene hennes videre på egen hånd, sier utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen.

Tittelen på utstillingen er hentet fra en liten prosatekst som Hofmo skrev i 1948.

– Her skriver Hofmo om en skikkelse hun kaller «kollektivmennesket», en som arbeider konstant med sin egen måte å forholde seg til lidelsen på, men som til slutt blir sprengt under «fellesskapets byrde». Denne teksten bringer oss til kjernen av Hofmos forfatterskap, sier Kaja Schjerven Mollerin, som er fagansvarlig for utstillingen.

Gunvor Hofmos innsikt i sorg, lidelse og ensomhet har gitt henne en særegen posisjon i norsk litteraturhistorie. Hun led store tap under andre verdenskrig og klarte å sette ord på en smerte som flere kjente.

Gjennom hele sitt forfatterskap hadde Hofmo en pågående samtale med Gud. At Hofmo viste et sterkt politisk engasjement, er det kanskje færre som kjenner til.

– I årene hun var innlagt på Gaustad sykehus og avsondret fra resten av samfunnet, fulgte hun årvåkent med på nyhetsbildet, og i diktsamlingene som kom etter at hun brøt tausheten, viser hun et sterkt engasjement for menneskene som levde under 1960- og 70-årenes pågående konflikter rundt omkring i verden, sier Mollerin.

Utstillingen løfter fram flere mindre kjente sider ved Gunvor Hofmo og hennes forfatterskap.

– Hofmo var en fabelaktig Oslo-dikter med et intenst forhold til byen og gatene. Og diktene hennes uttrykker sterk sanselighet overfor naturen og glede over dyr, forteller Mollerin.

Både publisert og upublisert materiale fra Nasjonalbibliotekets samling er hentet fram til utstillingen. I tillegg er dagbøkene til Hofmos kjæreste Ruth Maier innlånt og stilles for første gang ut for et publikum.

Omfattende formidlingsprogram
Temaene som reises i utstillingen, utdypes i en rekke arrangementer på Nasjonalbiblioteket utover høsten. Arrangementene vil både være åpne for publikum etter gjeldende smittevernregler og strømmes på nb.no og Nasjonalbibliotekets Facebook-side.

Åpningskvelden, torsdag 26. august, samtaler Susanna Wallumrød, Tuva Syvertsen og Kaja Schjerven Mollerin om musikaliteten i Hofmos språk. I dagene og ukene som følger, vil Jan Erik Vold, Gunnar Wærness, Anniken Greve, Steinar Opstad og mange flere se på hvilke spor Hofmo har etterlatt seg i litteraturen, og på hvordan hennes nedskrevne erfaringer om sorg, angst, kjærlighet, ensomhet og livskraft fortsatt evner å rykke leseren ut av det vante og hverdagslige.

Elsa Kvammes dokumentarfilm om Gunvor Hofmo og Ruth Maier, Ingen hverdag mer, sin premiere på Nasjonalbiblioteket 21, oktober.

Bokutgivelse
I begynnelsen av september utgir Nasjonalbiblioteket essayet Verden og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment i bokform. Her skriver Kaja Schjerven Mollerin om Gunvor Hofmo, psykiatrien og kjærligheten.

I juni 1953 ble Gunvor Hofmo innlagt på Gaustad sykehus. Hvordan forholdt psykiatrien seg til at Hofmo forelsket seg i kvinner? I hvilken grad ble homoseksualiteten forstått som en del av sykdomsbildet, som noe som skulle kureres? Og hva innebar åpenheten mot kvinner for Hofmo selv?

Mollerin holder et foredrag basert på teksten på Nasjonalbiblioteket lørdag 28. august kl. 14.