Anne-Cath. Vestly 100 år

Det at jeg ble forfatter, skjedde på en rar måte. Først kledde jeg meg ut som et menneske som ikke var meg, og så skrev jeg.Anne-Cath. Vestly, vg.no.

Anne-Catharina Schulerud ble født på Rena 15. februar 1920. I barndommen flyttet hun med familien flere ganger, og hun mistet faren da hun var liten. Vestly valgte tidlig en kunstnerisk levevei, først som skuespiller og forfatter av egne monologer. Dette førte henne til NRK, hvor hun skrev og framførte hørespill i «Barnetimen». Siden fortsatte hun som forfatter av opplesnings-serier for «Barnetimen for de minste». Disse opprinnelig muntlige fortellingene ble senere utgitt som bøker. 26 år gammel giftet hun seg med maleren Johan Vestly, som med sine illustrasjoner satte et gjenkjennelig preg på bøkene hennes. Anne-Cath. Vestly står som en fornyer av småbarnsboken i etterkrigstiden. Bøkene er oversatt til 15 språk og er solgt i mer enn to millioner eksemplarer. I tillegg til mange litterære priser har hun mottatt Kulturrådets ærespris, Brages hederspris og St. Olavs Orden.

Søk i vår digitale samling

Nettbiblioteket

Anne-Cath. Vestlys bøker

Søk i samlingen

Read article "Anne-Cath. Vestlys bøker"

Nettbiblioteket

Radioklipp med Anne-Cath. Vestly

Søk i samlingen

Read article "Radioklipp med Anne-Cath. Vestly"

Nettbiblioteket

Anne-Cath. Vestly i norske aviser

Søk i samlingen

Read article "Anne-Cath. Vestly i norske aviser"

Som barn var jeg litt i tvil om hvem av meg jeg skulle være. Anne-Cath. Vestly, vg.no.

Anne-Cath. Vestly debuterte på radio i NRKs «Barnetimen» med hørespillet Lars Pusekatt og vennene hans lager hopprenn i 1947. Men det var med fortellingene i «Barnetimen for de minste» hun fant sin form og sitt publikum som forteller og forfatter. Det startet med fortellingene om Ole Aleksander Filibom-bom-bom i 1952. Selv om radio og bøker var Vestlys viktigste formidlingskanaler, skrev hun også for teatret. Det mest spilte stykket var Huset i skogen, som ble satt opp parallelt på Den Nationale Scene og Folketeatret i 1959. Sammen med mannen, Johan Vestly, og Alf Prøysen laget hun tv-serien «Kanutten og Romeo Clive» på begynnelsen av 1960-årene. Denne serien har senere fått kultstatus og blitt sendt i reprise flere ganger. Mange av bokseriene har også blitt til film og tv-serier. Det finnes flere filmer basert på både Mormor og de åtte ungene-bøkene og Knerten-bøkene. I tillegg ble det laget en tv-serie med utgangspunkt i Guro-bøkene.

Bilde av Vestly
Anne-Catharina Schulerud engasjert som gjesteskuespiller i revyen «Smil over byen» høsten 1944. Hentet fra et fotoalbum etter Olava Øverland. Foto: Ukjent

Jeg husker den dagen jeg kunne lese. Det har jeg aldri glemt. Jeg satt på gulvet ved siden av bokhyllen, og så kunne jeg lese. Det betød at jeg kunne velge selv. Anne-Cath. Vestly, vg.no.

I flere av Anne-Cath. Vestlys bøker skildres små barns oppvekst i byen, og et sentralt motiv i forfatterskapet er vennskap – gjerne på tvers av alder og erfaring. Handlingen dreier seg ofte rundt hverdagsopplevelser og lek, men også om endringer i barnas liv, som å flytte til et nytt sted. Et særtrekk ved Vestlys forfatterskap er at bøkene og bokseriene hennes ikke er avsluttede litterære univers, men at de samme karakterene, omgivelsene og hendelsene kan opptre på ulike måter i de ulike seriene: En sentral person i en serie kan dukke opp som bifigur i en annen. Slik blir også mormor en gjennomgangsfigur i flere av bøkene, og drabantbyområdet Tirilltoppen utgjør et geografisk møtested. På denne måten skriver Vestly fram flere sider ved en person, et vennskapsforhold eller en hendelse. Bøkene løfter gjennomgående fram barns perspektiv og opplevelsesverden, og de demonstrerer et mer moderne syn på barn, barneoppdragelse og kjønnsroller enn det som var vanlig i etterkrigstidens Norge.