Logg inn English

Kong Harald V (1937–2026)

Fredag 28. august 2026 gikk kong Harald V bort, 89 år gammel.  Han var Norges tredje konge etter unionsoppløsningen i 1905. I Nasjonalbibliotekets samling finnes det minner og spor fra hele kong Haralds liv. Her kan du se noen av dem.

En søndag i februar, 1937, kunne Oslos innbyggere høre drønnet fra Akershus festnings kanoner. Kanonsalutten markerte at en prins var født.

Kronprins Olav og kronprinsesse Märthas tredje barn – den første tronarvingen født i Norge på nesten 600 år – fikk navnet Harald, og skulle vokse opp til å bli den femte kongen som bar det navnet.

Se bilder fra Prins Haralds barndoms- og ungdomstid:

Hvem var Harald I, II, III og IV?

Den første norske kongen ved navn Harald er kanskje norgeshistoriens mest kjente, nemlig Harald Hårfagre. Vikingkongen Harald regnes som den første kongen over et samlet norsk rike, selv om de lærde strides om hvor vidt kongemakten hans egentlig strakk seg. Da kong Harald V ble født i 1937, forsøkte enkelte å spore slekten til den nyfødte prinsen tilbake til nettopp Harald Hårfagre – ikke uten grunn, for dette var også en viktig historisk øvelse blant norske middelalderkonger, som alle påsto å stamme fra Harald Hårfagre for å legitimere kongemakten sin.

Den neste norske kongen som bar navnet var Harald Gråfell, som styrte mot slutten av 900-tallet. Denne Harald delte kongemakten med brødrene sine etter å ha styrtet Håkon den gode, med god hjelp fra danekongen Harald Blåtann, som gjorde krav på formelt overherredømme over Norge.

Den tredje Harald er kan hende like kjent som den første – Harald Hardråde, kongen som fløy for nærme solen og falt i slaget ved Stamford Bridge i et forsøk på å invadere England. Før han ble konge i 1045 hadde Harald Hardråde rukket å bygge seg en omfattende CV – han hadde kjempet i slaget ved Stiklestad med storebror Olav (den hellige), han hadde gjort karriere i væringgarden til keiseren av Bysants, han hadde fått fyrsten av Kyivrikets datter Ellisiv til kone, og tvunget nevøen Magnus Olavsson til å dele kongemakten med seg.

Harald IV, Harald Gille, var den fjerde og siste som bar navnet før kong Harald V. I likhet med de fleste andre av borgerkrigskongene som kjempet om makten i Norge på 1100-tallet, fikk han ikke beholde kongemakten særlig lenge. I slutten av 1120-årene kom han til Norge og hevdet å være sønn av kong Sigurd Jorsalfar, og for å bevise at han snakket sant, gikk han over glødende plogjern – og ble med det akseptert som kongssønn. Da Sigurd Jordalfar døde i 1130 og sønnen Magnus ble tatt til konge, tok Harald opp kampen med nevøen, og de to delte makten mellom seg i tre år, til kampene blusset opp på ny og Harald fikk avsatt, lemlestet og kastrert Magnus. Kort tid senere ble Harald selv drept av en annen som påsto å være kongssønn, nemlig Sigurd Slembe.

Folk strømmet til Slottet for å skrive seg inn i den kongelige protokoll. Alle var velkomne, forsikret vakthavende adjutant – «både de med sixpence og de med floss». 

Utklipp fra Nationen, 23. februar 1937, to dager etter prins Haralds fødsel.

Kong Haakon VII, den nyfødte prinsens bestefar, uttalte i et intervju med Dagbladet:

«Med all skyldig respekt for kvinnenes stilling og betydning i samfundet – og i vår egen familie – kan det ikke nektes at vi næret et stille håp om at det nye barn måtte bli en gutt og det er stor glede over sønn og sønnesønn». 

Kongelige slektninger

Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, en gren av fyrstehuset Oldenburg, som har hatt en rekke familiemedlemmer på tronen i Norge, Sverige og Danmark siden 1400-tallet.

Kong Haralds farfar, Haakon VII, var lillebroren til danske kong Christian X, nåværende dronning Margrethe II av Danmarks farfar. Dronning Margrethe og kong Harald var altså tremenninger. Gjennom moren, kronprinsesse Märtha (hun levde aldri lenge nok til å bli dronning), var kong Harald også i slekt med det svenske kongehuset, og gjennom farmoren, dronning Maud, hadde han slektskap med den britiske kongefamillien, og var tremenning til dronning Elisabeth II av Storbritannia.

Se video fra 1939 da to år gamle prins Harald dro på påskeferie:

Fem år i eksil

Prins Harald var bare tre år gammel da flyalarmen gikk og tyske tropper marsjerte inn i Oslo 9. april 1940. Sammen med resten av familien flyktet han fra Oslo samme dag, med tog til Elverum. Derfra bar det videre til Sverige med mor og søstre, og senere til Washington i USA. 

I løpet av årene i USA reiste kronprinsfamilien ofte til treningsleiren Little Norway i Canada, der prins Harald ble en slags maskot for de norske flyverne.

Etter fem år med krig kom prins Harald hjem til Norge en kjølig junidag i 1945, til korpsmusikk og hurrarop.

Et følge av mennesker går gjennom menneskemengde. Foran, fra venstre: ung kvinne, voksen kvinne, gutt, jente, voksen mann. Alle vinker. Bak: uniformskledde mennesker.
Kronprinsfamilien, 7. juni 1945. Utgiver: Normanns kunstforlag.

Prins i medias søkelys

Som arveprins er det ikke fritt for at mediene fatter en viss interesse i ens valg av partner – ei heller i 1960-årene, da ryktene om prins Harald og Sonja Haraldsen begynte å svirre. Haraldsen var borgerlig, og hvis prinsen giftet seg med henne, ville han bryte en lang kongelig tradisjon.

Det var ikke før Svenska Dagbladet trykket en artikkel om et forestående ekteskap mellom dem at norsk presse for alvor kastet seg på romanseryktene.

Kort tid senere ble påstanden dementert av det kongelige slottet.

Prins Harald gjorde det imidlertid klart at det var Sonja Haraldsen han ville ha, og ingen andre – og paret ble forlovet i 1968.

Paret omtalt i avisene:

«Alt for Norge»

17. januar 1991 døde kong Olav. Den nye kongen ble signet i Nidarosdomen i juni samme år, med Sonja ved sin side. I likhet med faren og farfaren tok kong Harald valgspråket «Alt for Norge».

Kong Harald og dronning Sonja 2025. Foto: Kimm Saatvedt, Det kongelige hoff

Kongens taler

Kong Harald har etter hvert blitt kjent for sine taler. Sin aller første nyttårstale som konge holdt han i 1991. Trykk på avspillersymbolet under for å lytte:

Hør flere av kong Haralds nyttårstaler i vårt nettbibliotek

Kong Harald gikk viralt med talen han holdt under åpningsfesten i Slottsparken i 2016. Særlig mye internasjonal oppmerksomhet fikk sitatet «nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre».

Video: Det kongelige hoff

Finn flere minner etter kong Harald i Nasjonalbibliotekets arkiver