Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til ca. 1910. De kunne bli solgt på markeder, på gaten og av omreisende kramkarer. Ofte inneholdt de ei vise eller flere som kunne synges på kjente melodier, og gjerne smykket med en enkel illustrasjon.

Innholdet i skillingstrykkene forteller om dramatiske hendelser som skipsforlis, krig og forbrytelser via underlige fenomener som kvinnen som verpet egg til grenseløse kjærlighetserklæringer, kongebryllup og svik. De byr på både nyheter og underholdning, formidler moralske tanker og fremmer både politisk og samfunnsmessig kritikk.

Som medium fikk skillingstrykkene nyheter, underholdning og sladder til å sirkulere i samfunnet. Trykkene kunne bevege seg mellom by og land, og mellom høy og lav. De kunne kjøpes og selges, men også skrives av, samles, byttes og lånes. Skillingstrykk er derfor et materiale med stor historisk verdi og er en del av den folkelige sanghistorien. Trykkene er også kilder til kunnskap om sosial- og kulturhistoriske forhold og er en del av bok- og trykkehistorien.