Hvordan det gikk da keiseren av Tyskland sendte en biskop fra Italia som utsending til keiseren i Bysants! Kom og hør prof. em. Øivind Andersen fortelle om en interessant episode fra en lite kjent del av vår europeiske historie.
Sommeren 968 ankom biskop Liudprand av Cremona (ca. 920-970) Konstantinopel. På vegne av den tysk-romerske keiseren Otto den store skulle han forhandle med keiser Nikeforos II Fokas om en brud til Ottos unge sønn. Både Ottos rike og det bysantinske riket hadde styrket seg på 900-tallet, og forholdet mellom de to stormaktene var anstrengt: Hvem førte den romerske arven videre? Hvem kunne med rette kalle seg keiser? Hvem kunne gjøre krav på å herske over Roma og Italia? Liudprands besøk ble en fiasko, de politiske motsetningene var store, stemningen dårlig. Det ble ingen brud, det endte med brudd. Etter hjemkomsten skrev Liudprand en raljerende rapport om det fire måneder lange oppholdet sitt i Konstantinopel. Liudprand er ikke nådig mot keiseren og hoffet og tydeligvis lut lei av alt bysantinsk, inklusive maten og vinen. Det lille skriftet er alt annet enn objektivt. Skriftet er et tidlig vitnesbyrd om, og har gitt næring til, den nedlatende holdningen til det «bysantinske» som har vært utbredt i Vesten opp gjennom historien. Men skriftet gir oss interessante glimt av skikk og bruk ved det bysantinske hoffet og av det storpolitiske maktspillet rundt Middelhavet på 900-tallet.
Dessuten kan det leses for fornøyelsens skyld: Liudprand skriver friskt og freidig som knapt noen annen forfatter fra middelalderen.
Arrangør: Konstantinopeluniversitetet