Frankenstein 200 år. Fagseminar

Nasjonalbibliotekets satsning Fantastiske framtider sammenfaller med 200-årsjubileet for Mary Shelleys Frankenstein, eller den moderne Promethevs, og vi inviterer til fagseminar.

Mary Shelleys Frankenstein – også kalt den første science-fictionromanen – handler om skapelse, identitet og vitenskap ute av kontroll.Vi diskuterer fortellingen og forløperne, filmene og etterlivet. Vi ser nærmere på science fiction som sjanger. Hvilke tidserfaringer settes i spill? Og hva er egentlig et menneske?

Medvirkende er Helge Jordheim og Bodhisattva Chattopadhyay (begge tilknyttet CAS-prosjektet InSync https://www.hf.uio.no/ikos/forskning/prosjekter/synkroniseringen-av-verden-globalisering-og-mangf/index.html) Ingvil Førland Hellstrand og Sara Sellevold Orning (begge tilknyttet the monster network https://themonsternetwork.com/about/)), Øivind Hanche og Siv Frøydis Berg (begge ved Nasjonalbiblioteket).

Program:

10.00: Hege Stensrud Høsøien, avdelingsdirektør for fag og forskning, ønsker velkommen

Arthur Tennøe, seksjonsleder for bilder, trykk og konservering, presenterer utstillingen Science fiction – fra Gutenberg-galaksen til cyberspace.

10.15: «Å skape et menneske, å skape et selv. Mary Shelleys Frankenstein»

Siv Frøydis Berg, idéhistoriker og forskningsbibliotekar

11.00: «Å passere som menneske: fra Frankenstein til framtidas kloner»

Ingvil Førland Hellstrand, kjønnsforsker, NFK/UiS

11.45: lunsj på egen hånd

12.45: «Den monstrøse reproduksjonen»

Sara Sellevold Orning, litteraturviter, ISP/UiO

13.30: «Når nåtiden er ute av synk. Kafka og SF»

Helge Jordheim, kulturhistoriker, IKOS/UiO

14.15: pause

14.30: «Nytt liv til gammel fortelling? Frankenstein på film. I Norge»

Øivind Hanche, filmviter

15.15: «Frankenstein’s Progeny, or the Alternate Histories of an Old New Genre»

Bodhisattva Chattopadhyay, kulturhistoriker, IKOS/UiO

Abstracts

Siv Frøydis Berg: «Å skape et menneske, å skape et selv. Mary Shelleys Frankenstein»

Frankenstein er litteraturhistoriens kanskje første eksempel på et menneske skapt av biologisk materiale, ved vitenskapens hjelp og uten guddommelig assistanse. Shelley trekker på forestillinger om samtidig vitenskap og gamle myter. Ved å ramme inn Frankensteins eksperiment med polfareren Waltons reise mot nord, tematiserer Shelley samtidig kvintessensen av romantikkens store spørsmål: hva er livets gåte? Med skapningens egen livshistorie fører hun spørsmålet til sin ende.

Ingvil Førland Hellstrand: «Å passere som menneske: fra Frankenstein til framtidas kloner»

Spørsmål om grensene for kropp og identitet har siste årene blitt re-aktualisert i takt med medisinsk og teknologisk utvikling. Der Dr. Frankenstein eksperimenterte med døde kroppsdeler som han møysommelig sydde sammen, så er dagens monstrøse kropper i science fiction tuklet med på genetisk og molekylært nivå, eller ved hjelp av teknologiske implantater og cybernetikk. Hva står på spill for ideen om det «rent» menneskelige? Og hvilken betydning har kroppslige markører slik som kjønn, rase og førlighet?

Sara Sellevold Orning: «Den monstrøse reproduksjonen»

Frankenstein er en fortelling om reproduksjon på avveie. Prosessen med å lage et nytt menneske er et grenseland der mye kan gå galt og potensielle monstre lurer, noe teorier om reproduksjon fra Aristoteles via morens forestillingsevne og videre til transhumanisme er tydelige tegn på. Hva er vi redd for? Og hvem er vi redd for? Med Mary Wollstonecraft Shelleys fortelling om en katastrofal mannlig reproduksjonsprosess som nav, undersøker jeg hvordan vi har tenkt og tenker om menneskelighet og monstrøsitet, kjønn og annerledeshet.

Helge Jordheim: «Når nåtiden er ute av synk. Kafka og SF».

Mange vil være enige om at Kafka er tidløs – dels fordi han har fått status som litterær klassiker, dels fordi tekstene hans synes å unndra seg selve arbeidet med tiden, både den historiske eller den narrative. I stedet utspiller de seg i en slags tidsløse nåtider. Men kanskje er dette bare ved første øyekast. I dette foredraget skal jeg foreslå at Kafkas viktigste bidrag til SF- og fantasy-sjangrene er gjennom å bryte opp og dekonstruere den mest selvtilstrekkelig av alle tidserfaringer: erfaringen av nået. I tekster som Beim Bau der Chinesischen Mauer, In der Strafkolonie, og i lignelsen som ofte går under tittelen «Gi opp!» dekonstrueres nåtidserfaringen av teknologiske og historieteoretiske paradoks, som samtidig peker framover mot muligheten for å tenke forskjellige, parallelle fremtider.

Øivind Hanche: «Nytt liv til en gammel fortelling? Frankenstein på film. I Norge.»

Mary Shelleys bok har vært utgangspunkt for en rekke filmatiseringer helt siden 1910, og fremdeles produseres det filmer basert på hennes historie. Ikke bare boka, men også navnet Frankenstein har resultert i mengder av filmatiske uttrykk langt fra det litterære opphavet. Her tar jeg tak i noen av de viktigste filmatiseringene og diskuterer både dem og deres opprinnelse. Hvem laget egentlig disse filmene? Og hvordan gikk det med filmene i Norge? Hva fikk vi se, og hvordan ble de egentlig mottatt?

Bodhisattva Chattopadhyay: “Frankenstein’s Progeny, or the Alternate Histories of an Old New Genre”

What does it mean to be the origin of a genre? Mary Shelley’s Frankenstein sometimes gets that title, but in this paper, I want to trace an alternate history of genre, one in which Shelley’s Frankenstein works as a trap that subsumes conversations about genre origins. I show how Shelley’s concerns, rather than the novel itself, make it consistently possible to reimagine and reinterpret other SF narratives as Frankenstein’s progeny. In particular, I discuss three contemporary “global” adaptations by Ahmed Saadawi (2013), Victor LaValle (2017), and Tade Thomson (2018). The three adaptations, written in widely different registers, differ geopolitically and aesthetically from Shelley’s original and call forth other origins and genre histories, even as they negotiate the potent power of the classic narrative. I also ask whether casting any SF narrative as progeny is something we need to avoid – taking a hint from Shelley herself – in order to understand how genres evolve, and whether framing genre history is a question of aesthetic and political responsibility.

Frankenstein 200: globalt og i Norge

Jubileet feires over hele verden, blant annet gjennom prosjektet Frankenreads, organisert av the Keats-Shelley Association of America. Nærmere 600 organisasjoner og 600 partnere i 49 land deltar i «Frankenreads»-relaterte markeringer – som lesning av hele romanen i Library of Congress, strømmet på youtube, https://www.youtube.com/user/LibraryOfCongress.

• se https://frankenreads.org/

Også i Norge markeres jubileet flere steder, blant annet

• Nord universitet, Bodø: nettutstillingen Ice and Fire: Frankenstein and the Arctic.

Følg markeringene i Bodø på https://blogg.nord.no/frankenreads/

• Høgskolen i Stavanger/The monster network https://www.uis.no/article.php?articleID=128494&categoryID=21842
• Høgskolen i Volda https://frankenstein2018.com/portfolio/frankenstein-science-and-science-fiction/