Jan Kjærstad, Anna Kleiva og Sandra Lillebø om reisen som litterært motiv

Dannelsesreisen, klassereisen, reisen hjem, reisen ut i ukjente lender. Kanskje er det nettopp fordi en reise kan innbefatte så mangt, at den har endt opp som et klassisk og ofte anvendt litterært motiv. Reisen er å finne både i vår eldste litteratur, som i Odyssevs uforlignelige hjemreise i Odysseen, og i den ferskeste samtidslitteraturen, eksemplifisert i Anna Kleivas Echo Mountain, hvor hun gjennom en hybrid av sjangre skildrer sine reiser til Los Angeles, eller hos Jan Kjærstad, som lot sin mest kjente romankarakter – Jonas Wergeland – legge ut på reise etter reise i romantrilogien Forføreren, Erobreren og Oppdageren. Nå møter de to Sandra Lillebø til samtale om reisen som litterært motiv.

Husk at du kan sikre deg gratisbilletter til Nasjonalbibliotekets arrangementer. Se billettlenke.

Arrangementet er del av serien «Litterære motiver»:

En fortelling om et mord, om en reise eller en irriterende lillesøster. Et dikt om en elv gjennom et landskap, eller om tapt kjærlighet. En tekst har som regel et ytre reisverk, et konkret eller abstrakt bilde, som setter teksten i bevegelse. Tekstens motiv. Men hva er egentlig et litterært motiv? Og hvorfor velger en forfatter ett motiv framfor et annet?

Litteraturhistorien byr på en lang rekke klassiske litterære motiver som på ulike vis lar forfatterne skrive fram innsikt om hva det vil si å være et menneske i verden. I høst inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere, kritikere og andre til å se nærmere på noen av disse, og diskutere motivets funksjon i en tekst. Er motivet bare en vei til målet, eller spiller det en større rolle?

29. august: Hjemmet. Marit Eikemo, Tone Selboe og Frode Helmich Pedersen
26. september: Hånden. Henning H. Bergsvåg, Gunstein Bakke, Ingrid Røise Kielland og Astrid Hygen Meyer
9. oktober: Reisen. Jan Kjærstad, Anna Kleiva og Sandra Lillebø
13. november: Sjalusi. Vigdis Hjorth, Geir Gulliksen, Per Buvik og Janne S. Drangsholt