Hitteverk

Hva er et hitteverk?

Et hitteverk er verk som fortsatt er beskyttet av opphavsrett – men hvor rettighetshaver er ukjent eller ikke kan spores opp.

Hva er problemet?

Mangelen på opplysninger om eierskap kan praksis være til hinder for bruk – for eksempel for å kunne gjøre dem tilgjengelige på nett.

The Hargreaves Review stated: «The problem of orphan works – works to which access is effectively barred because the copyright holder cannot be traced – represents the starkest failure of the copyright framework to adapt.» (Digital Opportunity: A Review of Intellectual Property and Growth; London: Intellectual Property Office; 2011; p. 38).

Nasjonalbiblioteket har ansvar for å samordne registrering av hitteverk i Norge.

Krav: omfattende søk

Omfattende søk etter rettighetshavere, jf. åndsverkloven § 16e, skal utføres i god tro og i de kilder som er relevante for den aktuelle verkstypen. Dokumentasjon av søket skal videreformidles til Nasjonalbiblioteket.

Søket skal alltid omfatte følgende søkekilder

1) For utgitte bøker:
a) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien), bibliotekkataloger og autoritetsregistre som finnes i bibliotek og i andre institusjoner,
b) forlegger- og opphavsmannssammenslutninger i det respektive landet,
c) eksisterende databaser og registre, WATCH (Writers, Artists and their Copyright Holders), ISBN (International Standard Book Number) og databaser over trykte bøker,
d) databasene til de aktuelle rettighetsorganisasjonene, særlig organisasjoner som forvalter retten til eksemplarfremstilling, og
e) kilder som omfatter en rekke databaser og registre, herunder VIAF (Virtual International Authority Files) og ARROW (Accessible Registries of Rights Information and Orphan Works).

2) For aviser, blad, tidsskrift og periodika:
a) ISSN (International Standard Serial Number) for tidsskrift,
b) indekser og kataloger fra bibliotek og andre samlinger,
c) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien),
d) forleggersammenslutninger og forfatter- og journalistsammenslutninger i det respektive landet, og
e) databasene til aktuelle rettighetshaverorganisasjoner, herunder organisasjoner som forvalter retten til eksemplarfremstilling.

3) For visuelle verk, herunder kunst, fotografi, illustrasjoner, design, arkitektur, skisser av de sistnevnte verk og andre slike verk som finnes i bøker, tidsskrift, aviser og blad eller andre verk:
a) kildene som er nevnt i punkt 1) og 2),
b) databasene til de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene, særlig for billedkunst, og inkludert organisasjoner som forvalter retten til eksemplarfremstilling, og
c) databasene til bildebyrå, der det er relevant.

4)  For audiovisuelle verk og fonogram:
a) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien),
b) produsentsammenslutninger i det respektive landet,
c) databasene til film- eller lydkulturarvinstitusjoner og Nasjonalbiblioteket,
d) databaser med relevante standarder og identifikatorer, så som ISAN (International Standard Audiovisual Number) for audiovisuelle verk, ISWC (International Standard Music Work Code) for musikkverk og ISRC (International Standard Recording Code) for fonogram,
e) databasene til de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene, særlig for opphavsmenn, utøvende kunstnere, fonogramprodusenter og produsenter av audiovisuelle verk,
f) opplysninger om medvirkende og annen informasjon som vises på emballasjen til verket, og
g) databasene til andre relevante sammenslutninger som representerer en bestemt kategori av rettighetshavere.

Kontakt oss på  hitteverk@nb.no