I valgkampens hete kan politikere love mer enn de kan holde, både ubevisst og bevisst. Garantier om lavere skatter, billigere barnehage, flere sykehjemsplasser eller bedre veier kan forføre velgerne til å velge et parti. Slike løfter kaller vi ofte valgflesk. Men når dukket begrepet valgflesk opp i Norge for første gang? Vi dykker ned i arkivene for å lete.

«Alt drukner i valgflesk, selv Sollyset og Blomsterne synes gjennemsyrede med Politik»

Hamar Stiftstidende, 02.08.1895

Like sikkert som at politikerne avbryter hverandre i debattene, at de smiler overbærende til den andres argumenter, eller at at de dukker opp i et hyggelig portrettintervju hvor de viser at de også bare er helt vanlige folk, er det at de vil beskylde hverandre for å komme med valgflesk.

I kommentarfelt, radiosendinger, tv-debatter og avisartikler vil også påstanden om at noen har servert valgflesk, dukke opp hyppig i valgkampen. Men når dukket det opp for første gang?

Denne grafen, hentet fra tjenesten N-gram hos Nasjonalbiblioteket, viser hvor ofte ordet valgflesk har blitt brukt i norske, digitaliserte aviser opp gjennom historien. Dette er en søketjeneste som gir deg muligheten til å finne og sammenligne ordfrekvenser, det vil si når og hvor ofte ord forekommer i et historisk perspektiv. Du kan søke både i bøker og aviser; her har vi valgt sistnevnte.

Det første treffet vi får på ordet, er fra 1895, i avisa Hamar Stiftstidende. Frekvensen blir jevnere etter som vi nærmer oss nåtid, og ikke overraskende øker bruken annethvert år, ved kommune- eller stortingsvalg.

Avisoverskriftene flesker til

Den første toppen ser vi i året 1979. Da var det kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Dette var det første valget etter at stemmerettsalderen ble senket fra 20 år til 18 år. Resultatet av valget er også omtalt i blant annet NRK-serien Makta. Det var nemlig Arbeiderpartiets dårligste valgresultat siden andre verdenskrig, med bare 35,9 prosent av stemmene.

Noen av sakene som i lokalavisene ble beskyldt for å være valgflesk dette året, var jernbaneutbygging i Nord-Norge, bygging av nye barnehager, styrking av det lokale busstilbudet og innføring av en femte ferieuke.

Den seneste toppen for ordet valgflesk i norske aviser var i 2001. Da var det stortingsvalg. Resultatet av valget dette året var Bondeviks andre regjering, en mindretallsregjering bestående av Høyre, KRF og Venstre.

Saker som ble omtalt som valgflesk i de norske avisene dette året, var for eksempel satsing på nye veier, renovering av ungdomsskole, borgerlønn for alle over 18 år og billigere bensin.

Den første smaken av valgflesk i 1895

I samlingen til Nasjonalbiblioteket finnes det over 2,5 millioner aviser, fra 1763 og fram til i dag. Avisene er digitalisert og søkbare. Her kan man følge politiske debatter fra norgeshistorien, se hvordan historiske hendelser ble omtalt i sin samtid, og finne ut hvordan ord og fraser har oppstått og blitt tatt i bruk i offentligheten, slik som valgflesk.

Det første treffet på ordet valgflesk i de digitaliserte norske avisene er fra august 1895. Det er ikke norsk politikk som blir omtalt i artikkelen i Hamar Stiftstidende. Rapporten er fra London og handler om parlamentsvalget i Storbritannia i 1895. «Nu er valgene i full gang», blir det fortalt i brevet fra England:

«der diskuteres og agiteres med en Alvor og adelsagtig Stædighed, der er ganske engelsk. Alt druker i Valgflesk, selv Sollyset og Blomsterne synes gjennemsyrede med Politik».

Det er lite som tyder på at skribenten bruker valgflesk i noen annet betydning enn slik man forstår det i dag, som store løfter som gis foran et valg for å vinne stemmer.

Flesk og løgn

Forfatter Hans Andreas Tvedt forteller i boka Språkets løse fugler – En røff guide til faste uttrykk og utslitte fraser (Cappelen Damm, 2019) om bruken av og opphavet til en rekke norske uttrykk, blant annet valgflesk.

«Flesk og løgn har en tendens til å trives i hverandres selskap», forteller Tvedt i boka.Han opplyser videre om at det i det danske språket finnes flere uttrykk som likestiller disse to ordene. For eksempel i E. Maus Dansk Ordsprogs-Skat fra 1857, som nevner ordtaket «Store ord og fedt flæsk sidder ikke fast i halsen».

I Danmark er kombinasjonen politikk, løgn og flesk så innarbeidet at flesk med persillesaus er blitt tradisjonsmat på valgdagen, skriver Tvedt videre.

I Laurits Christian Nielsens Mit Land fra 1898 dukker også valgflesket opp i diktform: «Nu lokkes det med Løfter / nu angles der med Ord / og Valgflæsket skæres for / ved Vælgerfolkets Bord.»

I USA har de uttrykket pork barrel, som betyr at politikere flytter nasjonale midler over til svært lokale saker i sitt distrikt for å sanke stemmer. Uttrykket later til å ha en del til felles med vårt norske og danske valgflesk, forteller Tvedt.

Så gjenstår det fortsatt å se hva som bare var valgflesk i årets valgkamp.