Logg inn English

Hva har vært årets julegave gjennom tidene?

Hva var årets julegave i 1938 eller i 1947?

Foto: Henriksen & Steen, 1952

Noens ønskeliste er lang som en roman, mens andre ønsker seg det samme hvert eneste år. Men hva er det egentlig som har stått på ønskelisten gjennom årene? 

Vi har tatt en titt i Nasjonalbibliotekets historiske samling av aviser for å undersøke hva som er blitt kalt årets julegave tidligere. Kanskje du kjenner igjen noe fra din barndom eller stuen til dine besteforeldre? 

1928: Trendy spill tar over norske stuer  

I 1930-årene er det en hel del beskrivelser av spillet couronne – på norsk kurong – i norske aviser. Det er et biljardliknende selskapsspill for to personer. Det spilles med flate, ringformede trebrikker på et kvadratisk trebrett med skålhull i hvert hjørne. Ved hjelp av en kø støtes brikkene ned i skålene.  Det ble arrangert flere turneringer i couronne i Norge.

Avisen Idrettsliv kunne i 1933 melde at over 400 personer hadde meldt seg på turneringer i pingpong og couronne. 

I 1928 annonserte bedriften A. Gresvig at couronne-spill til hjemmebruk var årets julegave.  

Avisannonse fra A. Gresvig, publisert i Aftenposten 19.12.1928.

1934: Hysj, hysj, hysj – vær stille som mus

Den første demonstrasjonen av radio i Norge fant sted i 1920. Men det skulle ta noen år før radio ble utbredt her. Fra 1925 startet det private Kringkastingsselskapet A/S de første ordinære radiosendingene i Norge.

I 1933 ble Norsk rikskringkasting opprettet. I årene som fulgte, ble programtilbudet kraftig utvidet, i tillegg til at radiosendingene fikk bedre dekning – slik at de nådde ut til flere lyttere i Norge. 

Derfor er det kanskje ikke så rart at en av tingene som ble kalt årets julegave i 1934, var nettopp et radioapparat.

Hos Radiomagasinet A/S kunne du også få en gratis demonstrasjon av dette nymotens apparatet. 

Annonse for radioapparat fra Radiomagasinet A/S i avisen Arbeidet 13.12.1934.

1947: Husmoren i fokus

I 1947 er ikke lenger husmoren bare en kvinne som arbeider i hjemmet. Hun tar mange avgjørelser i hjemmet, spesielt når det gjelder hva som skal handles inn. Etterkrigstiden blir derfor en tid hvor man i stadig større grad henvender seg til husmoren når man har noe å selge.

Familiene hadde økende kjøpekraft, og det dukket stadig opp teknologiske nyvinninger og elektriske apparater som kunne gjøre arbeidet i hjemmet mer effektivt.  

Det er kanskje husmoren denne elektriske spesialforretningen henvender seg til når de sier at årets julegave bør bli en nyttegjenstand. Hva med et strykejern – eller en ny engelsk støvsuger som både børster og suger samtidig? 

Annonse for lampebord, strykejern og engelske støvsugere fra K.P.S Utsalget – Elektrisk spesialforretning i avisen Sarpsborg Arbeiderblad 06.12.1947.

1959: Smil til kamera 

Etter krigen var det stor vekst i antall kinobesøk i Norge. I 1956 ble det solgt 25 millioner billetter i Norge, om lag ti kinobesøk per innbygger. De fleste var altså godt kjent med levende bilder. Men hva med å bruke filmkamera på egen hånd, slik som denne annonsen foreslår? Fremkallingen var tidkrevende, og resultatet ble en skjør filmrull som du trengte en egen maskin til å vise frem.

Derfor var det heller lite sannsynlig at majoriteten kjøpte filmopptaker til jul i 1959, men det er jo lov å prøve seg, slik som Rolf Larsen foto A/S har gjort i denne annonsen!

Annonse for filmopptaker fra Rolf Korvald Foto i Kongsberg Dagblad 17.12.1959.

1963: Juleflesket skal til pers

En badevekt er årets julegave til hele familien, påstår Jern & Bygg i Svolvær.  

Hvor lykkelig husmor, husfar eller gamle bestemor ble over å pakke opp julegaven sin og finne en badevekt, skal vi ikke uttale oss om. Ei heller om det å teste ut sin nye julegave i romjulsdagene føltes som en stor gave.

Det kan kanskje passe bra til familiemedlemmet som har fortalt at nyttårsforsettet er å gå ned i vekt? 

Annonse for badevekt fra Jern & Bygg i avisen Lofotposten 05.12.1963.

1963: En tidløs presang

Noen julegaver er tidløse. I en verden i konflikt hvor mange lever under grusomme forhold, flykter fra krig eller befinner seg i krigens midte, kan den beste julegaven være å gjøre noen andre godt.  

Derfor runder vi av med å tipse om akkurat den samme gaven som Redd Barna anbefalte i Moss Avis den 5. desember 1963 – men organisasjonen velger du selvsagt helt selv. 

Skal en vase til tante Anna og et slips til fetter Erik bli årets julegave? La dem heller få et av Redd Barna’s Gavekort som forteller dem at De på deres vegne har sendt en gave til en liten usynlig gjest, til en av de mange nødlidende barn, som ikke får noe ekstra til jul, verken av mat eller klær.  

Publisert i Moss Avis 05.12.1963.

Flere julesaker fra samlingen: