Har du tenkt over at juleheftetradisjonen er ganske unik for Norge? Selv om våre naboland også har tegneseriehefter som gis ut årlig ved juletider, er det spesielt at det her i Norge gis ut så mange ulike julehefter, og at de er så populære som de er.

Om du går inn på en vilkårlig kiosk, dagligvarehandel eller bokhandel i Norge, har du tilgang på nesten 40 juleheftetitler. I Sverige er utvalget halvparten så stort.

I år har forlaget Egmont alene trykket 740 000 julehefteeksemplarer. De siste årene har opplaget deres vært på godt over en million trykte julehefter. I tillegg er det flere andre forlag som gir ut julehefter hvert år, så det totale opplaget i Norge er enda større.

De aller fleste juleheftene som gis ut i Norge i dag, er tegneseriehefter. Dette er det en over hundre år lang tradisjon for.

Julegaver og drikkeviser

Før tradisjonen med juletegneserier satte seg i Norge, må det nevnes at det allerede fantes en annen juleheftetradisjon. Dette var litterære julehefter: påkostede og forseggjorte utgivelser som inkluderte dikt, noveller og artikler, men ingen tegneserier.

Det første av denne typen julehefte ble gitt ut i 1817, Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere. Fra 1880-tallet begynte de årlige utgivelsene av slike litterære julemagasiner å ta form som en juletradisjon. Mange berømte forfattere fra norsk litteraturhistorie, som Knut Hamsun og Sigrid Undset, bidro med tekster.

I 1911 kom imidlertid tegneserieheftet Knold og Tot i Skole. Dette skulle markere starten på tradisjonen med juletegneseriehefter slik vi kjenner den i dag. Dette var ikke bare den første selvstendige tegneserieutgivelsen i Norge, men regnes også av mange som det første tegnede juleheftet i Norge.

Knoll og Tott ble originalt gitt ut i USA i 1897. Der het de Hans og Fritz, og var en av de første moderne tegneseriene. I Norge ble tegneserien først gitt ut i ukebladet Vor Tid fra 1909 før juleheftet Knold og Tot i Skole utkom to år senere.

Julehefter fylt med rampestreker

Fra første tegneseriehefte ble standarden for juleheftenes format satt. Heftet var i liggende A4-format, med 4–6 bilder på hver side og teksten plassert under bildene.

Det skulle ta rundt ti år fra utgivelsen av Knold og Tot i Skole før julehefter som kun inneholdt tegneserier, for alvor tok over markedet. Utover på 1920- og 1930-tallet tok tegneseriene mer og mer over for de litterære juleheftene. Da kom nemlig titler som Nils og Blåmann av Ivar Mauritz-Hansen og Sigurd Winsnes, Fiinbeck og Fia av George McManus og Nr. 91 Stomperud av Ernst Gervin og Thorbjørn Weea.

Knoll og Tott var i starten til stor inspirasjon for de norske tegneserieskaperne. Flere etterlignet ganske direkte fortellinger om rakkerunger, men satt i en norsk setting, for eksempel Skomaker Bekk og tvillingene, skapt av Jan Lunde og gitt ut første gang i 1918.

Julehefter fylt med oppdragelse

I 1940 kom den nynorske tegneserien Vangsgutane, nærmest som et tilsvar til Knoll og Tott. Tekstforfatter Leif Halse og illustratør Jens R. Nilssen fikk i oppdrag å lage en tegneserie med norske gutter som oppførte seg ordentlig, i motsetning til de amerikanske tegneseriene. I Vangsgutane er hovedpersonene ikke rampete, men to veloppdragne gutter som gjør gode gjerninger og hjelper til i lokalsamfunnet. Det første hele juleheftet med Vangsgutane kom ut i 1941.

Juleheftet Fiinbeck og Fia ble gitt ut for første gang i Norge i 1930, og fyller dermed 95 år i år. Tegneserien, som på engelsk het Bringing Up Father, ble først utgitt i USA som ordinær tegneserie før den ble en del av juleheftetradisjonen i Norge. Tegneserien om livet til et arbeiderklasse-ektepar som har vunnet i lotto, har blitt gitt ut hver jul siden 1930 og er dermed et av lengstlevende juleheftene i Norge.

Det eneste året det ikke er gitt ut et Fiinbeck og Fia-hefte siden 1930, er krigsåret 1944.

Julen uten julehefter

I 1944 satte krigen en stopper for flere julehefter.

Denne julen ble det ikke gitt ut noen kommersielle julehefter i Norge. På grunn av okkupasjonsmaktens papirrasjonering ble utgivelsen av alle julehefter stanset.

På hyllene julen 1944 kunne man fortsatt finne julehefter fra Nasjonal Samling og Rikskommissariatet. De ga ut flere julehefter i løpet av okkupasjonstiden og brukte dermed selv opp deler av papirkvoten som var innført under krigen. Nasjonal Samling kom med juleutgaver av nesten alle sine aviser i tillegg til enkeltstående juleutgivelser, og fortsatte på den måten propagandavirksomheten gjennom juleutgivelsene.

Blant annet ga NS-avisen Fritt Folk ut juleutgaver.

Disney dominerer etterkrigstiden

I etterkrigstiden kom en tegneserieutgivelse som skulle vise seg å bli en sensasjon i Norge og gjøre tegneserier til et enda mer allment underholdningsstoff.

Det var mange som trodde at den første utgaven av Donald Duck & Co var et julehefte, da det ble utgitt i november 1948. Nordmenn hadde aldri tidligere opplevd en selvstendig tegneserieutgivelse som ikke var et julehefte. Men det var nettopp det Donald Duck & Co var: månedlige utgivelser av tegneseriehefter, gitt ut helt uavhengig av julefeiringen.

Donald-bladets suksess banet vei for Disney-konsernets mange julehefter, som har hatt en vedvarende popularitet i Norge frem til i dag. Fant var den første Disney-karakteren som fikk sitt eget julehefte, i 1967. Donald Duck fulgte etter, og Donald Duck & Co kom endelig ut som julehefte i 1968.

De amerikanske avisseriene blir fra 1960-tallet og utover også introdusert som julehefter, og de fyller markedet.  Julen 1986 kom Mikke Mus og Langbein julehefte. Nå blir det vanskeligere for norske julehefter å etablere seg. Det er tøft å konkurrere med amerikanske titler som Donald Duck & Co og Hårek, som kom julen 1975.

En norsk renessanse

Det eneste norske juleheftet gitt ut mellom 1950 og 1983 som fortsatt gis ut i dag, er Jens von Bustenskjold.

I 1983 kom juleheftet Truls og Trine redder julen, og fungerte i samme slengen som en redning for det norskproduserte juleheftemarkedet. Juleheftet ble laget av Arild Midthun, Dag Kolstad og Terje Nordberg, og var det første nye norske juleheftet på flere tiår da det kom ut. Utgivelsen av Truls og Trine markerte en ny periode med stor tilvekst i nye norske juleheftetitler, som tiltok utover 1990-tallet og frem til i dag.

Store tegneseriesuksesser som Pondus og Nemi fikk egne julehefter i henholdsvis 1999 og 2000. Disse storsuksessene viste at det var mulig for tegneserier å bevege seg fra avisstripe til selvstendig tegneserieutgivelse til julehefte.

I tiårene etter har mange langvarige tegneserier fulgt i disse fotsporene og fått innpass på juleheftemarkedet, som Kollektivet, Lunch, Storefri og Tusjkollektivet.

Mer julestemning fra samlingen: