Haavik-saken: Slik lurte hun alle i nesten 30 år

LARS: En kald januardag i 1977, i en stille blindgate på Nordstrand i Oslo, står en mann og en kvinne og snakker sammen, Lytter man godt kan man høre at språket de snakker  er russisk. Et knippe dokumenter rekker akkurat å bytte hender mellom de to før det plutselig vrimler av politimenn i gaten. 

Den blonde kvinnen i 60-årene gjør ikke motstand når politiet dytter henne inn i en bil og kjører henne vekk. Kvinnen heter Gunvor Galtung Haavik og jobber i det  norske Utenriks-departementet. Nå er hun tatt på fersken som spion for russerne, saken får stor oppmerksomhet. 

RADIOKLIPP: “Ja, det er nå klart at den arresterte er fullmektig Gunvor Galtung Haavik, 64 år gammel, tilsett som kontordame i handelspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet. Ho vart arrestert i Oslo i går, då ho hadde eit møte med attaché ved den sovjetiske ambassaden, Aleksander Principalov.”

Når etterforskningen skrider fram, blir det klart  at den høyt betrodde medarbeideren i hele 27 år har vært spion for den sovjetiske etterretningstjenesten KGB, uten å bli tatt – enda norsk etterretning har vært på sporet av henne flere ganger. 

Hvordan greide denne besteborgerlige eldre damen å rundlure norsk etterretning i så mange år? Og, ikke minst: Hvorfor i alle dager gjorde hun det? 

Du hører på Gamle greier, en podkast fra Nasjonalbiblioteket. Dette er første episode i mini-serien om Gunvor Galtung Haavik, Norges storspion.

LYD: MUSIKK 

LIVE: Året er 1944. På Bodø sykehus har  oversykepleier Gunvor Galtung Haavik  full kontroll på avdelingen sin der hun går mellom sengene og tar tar blodprøver og skifter bandasjer på sårede. 

 LARS: Live Vedeler Nilsen, historiker og journalist på Nasjonalbiblioteket. 

Mange av de pleietrengene er sovjetiske krigsfanger nazistene bruker som slavearbeidskraft for å bygge veier og jernbane i nord. 

For Gunvor går  praten med fangene lett. 

Hun kommer nemlig fra en borgerlig og velutdannet familie i Hardanger, hvor det hadde gått i både engelsk og fransk og etterhvert russisk.

LARS: Så når situasjonen først var som den var, så fikk hun egentlig mye ut av å jobbe i Bodø?

LIVE: Ja, og snart skulle hun snakke mye russisk. 

VARSEL I LYD

Live For en dag kom kom Vladimir inn dørene på sykehuset.

BETONING

Og han skulle få stor betydning. Faktisk skulle møte med mannen bli fatalt. 

MUSIKK

Lars: hvem var denne fyren?

Live: Vladimir Kozlov. var en 26 år gammel veiingeniør fra Leningrad. Han var satt til å jobbe ved en fiskefiletfabrikk, og det var egentlig ganske heldig, for fangene på den fabrikken trengte ikke å gå sultne, og i motsetning til mange andre fanger så fikk de bevege seg ganske fritt rundt om i Bodø by. 

MUSIKK

Og når Vladimir møter på den norske sykepleier, blir han betatt. FOr her møter han en handlekraftig og lynende intelligent kvinne som til og med  kommuniserer på hans språk. 

Og ikke bare det, hun danset soloen fra den russiske balletten Svanens død i den sorte kjolen sin. 

Og Gunvor på sin side blir fort veldig opptatt av denne skarpe og reflekterte unge mannen. De blir rett og slett superforelsket.

Live: Men men alle krigsfanger var under tyskernes kontroll og ble nøye passet på.  OG slike forhold ble ikke akseptert, men de tar likevel sjansen på utvikle forhold. 

Lars: Hvordan gjør de det? 

Musikk – spenning

Live: De sender hverandre glødende blikk når de møter hverandre i gangen. De sniker seg til øyeblikk sammen på forlatte rom. Og de tar  og sjansen på å snike seg inn til hverandre om nettene. 

Musikk slutt. 

Ny musikk starter 

Men selv om Vladimir hadde det forholdsvis greit i forhold til andre krigsfanger, så begynner han etterhvert  å bli utålmodig med livet som krigsfange  i Bodø. Han vil rømme

Gunvor ville gjerne hjelpe.  

 Lars: Dette innebærer stor risiko for dem begge, 

Ja, men i all hemmelighet, sammen med to andre fanger legger Vladimir og Gunvor en fluktplan: 

De skulle snike seg ut av leiren  og  komme seg over grensa til Sverige. 

og med livet som innsats kommer dagen. I avskjedsgave får hun en papirlapp med en adresse i Leningrad altså Dagens St. Petersburg. Så blir han borte. 

LARS:Ja,  Og kort tid etter, så gikk alarmen i arbeidsleiren om at tre fanger hadde rømt. 

LIVE: Ja,  og Gunvor sier selvsagt ingen ting. 

Hun bet tenne sammen og  jobbet videre, uvitende om Vladimir var tatt eller ikke. 

men papirlappen med adressen i Leningrad passet hun godt på

Live: Men snart, så skulle hun få andre ting å tenke på?

Ny musikk. 

Lars: Hva var det?

MUSIKK INN  LYD AV RADIO

LIVE: Ja, for noen måneder senere, så var andre verdenskrig krigen slutt.

 Og da var det plutselig helt andre arbeidsoppgaver som hun måtte ta fatt på. Det var 40 000 tidligere krigsfanger i Nordland som var fullstendig utslitt og utsultet og som hadde levd under helt forferdelige forhold som trengte hjelp – de trengte mat og medisiner, og de trengte organisering fram til man fikk ordnet med transport tilbake til landene de kom fra. Og rundt omkring i de forskjellige leirene, mellom brakker og telt, så gikk oversykepleieren fra Odda som kunne snakke engelsk, fransk og russisk og ordnet opp, og det gjorde hun så godt at det ble lagt merke til. 

Og en av de som la merke til henne var den daværende fiskeriministeren Reidar Carlsen. Og han så potensiale i Haavik som lå utenfor sykepleieryrket.

musikk inn 

Han tipset henne om å søke jobb i Utenriksdepartementet, altså UD. for å jobbe ute. 

Lars: Det må jo ha passet henne godt på mange måter.

Live: Ja, det syntes nok hun at var en veldig god idé, for en sånn type jobb kunne potensielt føre henne nærmere å finne ut hva som hadde skjedd med hennes gamle flamme. For hun hadde fortsatt en krøllete papirlapp i lomma som minnet henne om mannen hun elsket, som hun ikke visste om var levende eller død. 

Musikk inn. 

Og i 1947, etter noen lange år med venting og lengting, så fikk hun endelig en sjanse. Det dukket opp en jobb som sekretær for den norske kulturattacheen i Moskva. Og den søkte hun på. Og siden noen av opplysningene hun ville komme borti var graderte, så forhørte de seg litt rundt om man kunne stole på henne. Og da fikk de til svar at Gunvor Galtung Haavik, hun var en ekte patriot som man kunne stole på. 

Så da fikk hun jobben, og kunne pakke lue og pelsjakke og sette kursen mot Moskva.  

Musikk

Men det ble raskt klart for henne at  oppholdet skulle ikke bli helt sånn som hun hadde håpet.

Lars: hva skjedde?

Live: Jo, for nå hadde den kalde krigen begynt, og Norge måtte velge litt hvilken side man skulle lene seg mot. Og det ble mot Storbritannia og USA, og det ble jo til at vi ble med å grunnlegge NATO etter hvert.

RADIOKLIPP: NATOKLIPP

Og forholdet mellom Norge og Sovjet, som egentlig hadde vært ganske godt, det ble veldig fort ganske dårlig. 

Og Haavik, hun elsket jo russisk kultur og det russiske folk, så hun syntes nok at det var ganske trist – og det gikk jo direkte utover den nye jobben hennes, for nå ble det plutselig oppdaget små mikrofoner under gulvet og i møblene på den norske ambassaden med jevne mellomrom, og KGB-agenter begynte å sirkle rundt alle de vestlige folkene som jobbet på ambassadene. 

LARS: Og da ble det jo vanskeligere å få sjekket adressen som Vladimir hadde gitt henne?

Live:  Ja, hun visste jo fortsatt ikke hva som hadde skjedd da han flyktet, og om han i det hele tatt levde. 

Og det var jo heller  ikke sånn at hun kunne si høyt at hun skulle reise til sin gamle flamme fra krigen. Da ville hun selvsagt risikere jobbe.n Men så løsnet det.

 Vinteren 1948 fant hun et påskudd for å reise til Leningrad. 

Musikk.

Og etter flere timer med reising, så sto hun utenfor en falleferdig bygård i en gate i Leningrad. Og hun sjekket at adressen på bygården var den samme som på lappen hennes. Og så tok hun mot til seg og banket på døra. Endelig skulle hun få vite hva som hadde skjedd med hennes gamle flamme.

LARS: Mørket har senket seg over Moskva en aprilkveld i 1950. I en leilighet sitter to personer og spiser en sein middag sammen – Kvinnen er norsk, og heter Gunvor Galtung.  

Samtalen går på russisk, slik den pleier. og som vanlig glir samtalen lett. Hun har møtt mannen gjennom sin russiske sjåfør på den norske ambassaden i Moskva. 

De to vennen sitter ofte slik og snakker sammen i en lett og vennskapelig tone over et glass eller en matbit. 

Men dette kvelden så skjer det noe. plutselig endrer stemningen seg. Ansiktsuttrykket til mannen blir hardt, og han skyver et dokument over til kvinnens side av bordet. Når hun begynner å lese, skjønner hun hva som er i ferd med å skje. 

Mannen har lurt henne trill rundt, og nå har han henne i fella. 

Du hører på Gamle greier, en historiepodkast fra Nasjonalbiblioteket. Dette er andre episode i miniserien om Haavik-saken. Norges storspion som lurte alle i nesten 30 år. Jeg heter Lars Hammeren Risberg

[banker på dør]

LIVE: En vinterdag i 1948 står  Gunvor Galtung Haavik utenfor en falleferdig bygård i Leningrad. Det var denne adressen hun hadde fått på en lapp av sin flamme Vladimir for  fire år siden, da hun hjalp ham å flykte fra krigsfange tilværelsen i  Bodø.  til Gunvor til daglig jobber i ved den norske ambassaden i Moskva, men nå har hun,  til tross for at den kalde krigen er på verste og KGB -agenter lusker rundt,  reist til  Leningrad under dekke av å skulle ha et ærend i byen. og Nå venter hun spent utenfor døren  – uvitende om vladimir er i livet eller ikke. 

Live Vedeler Nilsen .. 

Når  døra går  opp, så får hun svaret.  For de øynene er ikke til å ta feil av: Det var Vladimir Kozlov, hennes gamle elsker fra krigsårene. Men det ble fort tydelig at ting ikke var som før.

Lars: ja, Hvordan da?

LIVE: det Vladimir kan fortelle er at han ikke hadde regnet med at han noen gang kom til å få se Gunvor igjen.og at han nå er gift og har barn med en annen kvinne,

Men Vladimir avviser henne ikke der hun står, han ville gjerne ta opp igjen kontakten. 

lars: Men likevel, det var jo en veldig nedtur?

Live, Ja,  det var jo nok til å knuse ethvert hjerte, og det knuste virkelig Gunvor sitt. og  i det indre kaoset som oppsto, så gjorde Gunvor noe som var litt uforsiktig.

Musikk inn 

Da hun kom tilbake på kontoret i Moskva etter turen til Leningrad, så var hun så skuffet og lei seg at hun satte seg ned ved siden av en kollega og fortalte henne alt sammen. 

Hun fortalte at hun var så forelsket i denne mannen, men at han var gift, og at hun ikke visste hva hun skulle gjøre. 

Skulle hun reise fra alt sammen, tilbake til Norge, eller skulle hun bli, og innlede en hemmelig affære for andre gang i sitt liv. 

LARS: Det hørtes som en veldig dårlig ide, å innrømme over en kollega at man har praktisk talt gått i sengs med fienden. Den kalde krigen mellom Øst og vest var på sitt kaldeste. 

Live: Ja, for det var ikke sånn at man kunne henge med hvem som helst når man jobbet på ambassade på denne tiden, særlig ikke når man hadde tilgang på graderte opplysninger, sånn som hun hadde. For dette skjedde i de skjulte mikrofoners tid – det var rett og slett et overvåkningssamfunn, og de som jobbet på vestlige ambassader var spesielt utsatte. 

Men Gunvor bestemte seg for å innlede et forhold til Vladimir. 

Musikk 

Og like etter så begynte det å gå rykter på ambassaden om at frøken Haavik hadde en russisk elsker. Og det var det da noen kolleger som bekymret seg for, og de sendte et varsel til sjefene i Oslo. 

Og da gjorde norske myndigheter en av sine første feil i denne saken – de valgte å ignorere varselet. Det ble lagt i en skuff, og ikke tatt tak i. 

Lars: det var jo flaks for Gunvor. 

Live : Ja, i etterpåklokskapens lys så er jo det ganske vanvittig. 

Men etterhvert var det andre og farligere krefter som begynte å ane ugler i mosen. 

Musikk inn

På ambassaden var det nemlig en som la merke til at den norske sekretæren oppførte seg litt mystisk. Og det var den russiske sjåføren på ambassaden. 

Han skjønte at Gunvor brevvekslet med noen utenom jobben, og en dag, så tilbød han seg å ta med brevet for henne på en av kjøreturene sine. Hun fortalte at det skulle til Leningrad, og han sa at det var ikke noe problem – han skulle en tur dit uansett. 

Og idet hun overleverte det brevet, så hadde hun egentlig forseglet sin egen skjebne. For det hun ikke visste , var at sjåføren var KGB-agent. 

LARS: Og KGB, det var den hemmelige russiske etterretningstjenesten. Og den spøkte man ikke med. 

LIVE: Nei, den spøkte man ikke med – det var et navn som skapte frykt og uro i mange tiår. 

Og som den drevne KGB-agenten han var, så røpet ikke sjåføren noen ting for Gunvor.

han bare fortsatte å levere brev for henne. Og inne i den sorte, lange ambassadebilen, når ingen kunne se ham, så åpnet han brevene og leste de lengtende ordene fulle av kjærlighet. Og tenkte nok at han hadde funnet et lett bytte. 

Lars: Ja 

[klirring av glass, mumling, latter]

LIVE: En dag inviterer sjåføren med Gunvor på teater. Og hun takker ja. I den staselige foajéen møter sjåføren tilfeldigvis en gammel venn, som introduserer seg som Valentin. Tonen er hjertelig og varm, og de to mennene sørger for at glassene aldri er tomme gjennom forestillingen. 

Sjåføren sier at Valentin kan hjelpe henne med å få treffe Vladimir, og at han er en mann å stole på – han kan holde på en hemmelighet. 

Og Gunvor begynner å treffe Valentin i skjul for å arrangere stevnemøter og overlevere brev. 

Men en dag spiser de middag sammen i leiligheten hans i Moskva, skjer det noe. 

Musikk inn 

Stemningen endrer seg, han blir annerledes og plutselig tar han fram en kontrakt som han vil at hun skal signere på. Der står det at hun må forplikte seg til å jobbe for Sovjetunionen. 

LARS: Hun har blitt lurt i en felle.  

Live: Gunvor Galtung Haavik hadde jo gitt KGB det beste pressmiddelet de kunne få, nemlig ulovlig kjærlighet. og spesielt Vladimir levde farlig. 

Og selv om vi ikke vet nøyaktig hva de truet med å gjøre med ham, så kan man jo tenke seg til at det ikke var særlig hyggelig. 

Så hun valgte å forsegle skjebnen sin og forråde moderlandet: Hun signerte på papiret. 

LARS: Gunvor var blitt KGB-agent. 

LIVE: Ja, Og hadde man først blitt det, så var det ikke så lett å ombestemme seg.

Musikk

Vladimir og Gunvor kom inn i KGB-systemet under kodenavnene Viking og Vika.

 Og Gunvor begynte å overlevere informasjon fra ambassaden i korte møter med KGB-kontakten sin. 

LARS: Hvor viktige var de opplysningene hun lekket?

LIVE: Det har det vært ganske mye diskusjoner om i ettertid – noen mener hun hadde tilgang til viktig informasjon, mens andre stiller spørsmål om det hun lekket i denne perioden egentlig var ganske ubetydelig. 

Lars: Men for henne, så må det uansett ha vært en enormt stor belastning – for det var jo ingen tvil om at det hun gjorde, det var galt. 

Live: Ja, Og kanskje lurte hun litt på om det var verdt det, alt sammen, ettersom årene gikk. 

For da kom Vladimir ordentlig på banen.Han sa han ville skille seg om Vladimir skilte seg fra kona og så han var klart til å  gifte seg med Gunvor i stedet, men det var bare det, at da var det for sent for henne. 

GB hadde drept kjærligheten, som en gang hadde brent så sterkt i henne. 

Lars: Mmh.

Musikk: 

LIVE: Og 1956, så fikk hun beskjed fra sjefene i Oslo om at nå hadde hun jobbet såpass lenge i Moskva at det var på tide at hun kom hjem. Det var ikke vanlig å være så lenge på ambassaden, og nå var det på tide med et bytte. Og siden situasjonen i Moskva hadde blitt ganske uutholdelig, så var hun nok ganske klar for å få en erstatter. 

Og en dag, så troppet det opp en ny dame på døra til ambassaden – hun het Ingeborg Lygren og skulle begynne i jobben til Gunvor Galtung Haavik. Og det ingen av de visste, det var at de var spioner på hver sin side – Gunvor som var KGB-spion, mens den nye på kontoret, Ingeborg Lygren var spion for CIA. Og at livene deres kom til å være knyttet sammen på en merkelig måte som ingen kunne gjette seg til der og da. Men Gunvor bare lærte opp Ingeborg på vanlig måte, fra en sekretær til en annen, liksom, og gjorde seg klar til å reise hjem til Norge igjen, 

LARS: Men hva med Vladimir, da – fikk hun tatt farvel?

LIVE: Ja, og vi kan jo dessverre ikke vite noe om hvordan deres siste møte må ha vært. De hadde jo vært igjennom utrolig mye sammen. Men Gunvor var åpenbart villig til å ofre det som eventuelt var igjen av kjærlighet mellom dem – for ganske snart, så satt hun med kofferten på fanget og var på vei til Oslo. 

Lars: Og det må jo ha vært en utrolig deilig følelse da hun en vårdag satte beina i hovedstaden og kunne gå gjennom Oslos gater i fred, uten å skulle levere hemmelige opplysninger til noen. Endelig kunne hun senke skuldrene.

Live: Ja,  

Musikk 

Gunvor begynte å jobbe på  Victoria terrasse i Oslo, som sekretær for lederen av arve- og rettskontoret til UD. Hun trivdes med det og  tok opp igjen kontakten med gamle kjente, og livet begynte rett og slett å bli ganske bra igjen. 

LARS: Men,  så lett slipper man ikke unna KGB. 
LIVE: Nei. For en sommerdag i 1958, mens mens folk var på vei hjem fra jobb så får hun øye på noe som får blodet til å isne – nemlig en mystisk mann som følger henne med blikket.

LARS: Det er  15. desember 1961. Helsinkis lokale CIA-sjef er hjemme når han hører at noen banker på døra.  Når han åpner, ser han en mørkhåret mann med tunge øyebryn.

Mannen presenterer seg som Anatoliy Golitsyn, og det han kan fortelle er oppsiktsvekkende. 

Golitsyn hevder han er  agent for den sovjetiske etterretningstjenesten KGB. Men sier at han  fått nok. og nå vil han at CIA skal hjelpe ham å flykte til USA sammen med kona og datteren. Til gjengjeld skal han gi etterretningsorganisasjonen verdifull informasjon fra innsiden av KGB. 

Etter det går ting går raskt. 

Allerede dagen etter sitter Golitsyn og familien på flyet til USA. Og vel fremme blir avhopperen møtt av sjefen for CIAs kontraetterretning, som ber ham om å fortelle alt han vet.

Det Golitsyn forteller, skaper et etterretningskaos som skal ende med at den UD-ansatte  Gunvor Galtung Haavik etter å ha operert som spion for russerne i mange år, endelig begynner å sirkles inn. 

Du hører på Gamle greier, en historiepodkast fra Nasjonalbiblioteket. Dette er tredje og siste episode i miniserien om Haavik-saken. Norges storspion som lurte alle i nesten 30 år. Jeg heter Lars Hammeren Risberg. 

LIVE: Det lå an til å bli en helt vanlig ettermiddag da Gunvor Galtung Haavik gikk hjem fra jobben ved  UDs rettskontoret i Victoria terrasse i sommer dag 1958.

Sammenliknet med livet hun forlot i Moskva som ansatt ved ambassaden, hvor hun hadde vært tvunget til å gi opplysninger til KGB på grunn av den hemmelige affæren med en tidligere russisk krigsfange, hadde det siste året etter at hun kom hjem vært nokså rolig. 

Menn For mens hun gikk bortover veien, så kommer det en mann bort til henne. og det han sier får det til å gå kaldt gjennom henne. 

LARS: Live Vedeler Nilsen, journalist og historiker på Nasjonalbiblioteket. 

for mannen, han sier noe som fikk henne til å skvette. Et  hemmelig kodeord, som hun kjenner igjen fra dagene i Moskva – et kodeord som ble brukt av KGB. 

og hun skjønner at hun igjen er sirklet inn av den mektige  etteretningsorganisasjonen. 

sovjetiske myndigheter var interessert i norske statshemmeligheter. Og det var nettopp opplysninger fra den avdelingen Gunvor jobbet ved, rettspolitiske avdeling de spesielt var ute etter. 

Der jobbet de nemlig med sensitive folkerettsspørsmål  og internasjonale avtaler, som for eksempel avtaler om deling av havområder eller spørsmål knyttet til Svalbard.

Lars: Og Gunvor som hadde levd et rolig liv siden hun hadde slått opp med elskeren Vladimir og hoppet av som spion for russerne, hun ble nok veldig stressa. 

Live. Ja, og skulle hun unngå å bli avslørt var det ingen vei utenom. Etter dette møtet med KGB-agenten var det på’n igjen: 

Musikk inn

Det ble avtalt hemmelige møter på øde trikkestopp og parker rundt omkring i Oslo. Og på disse møtene, så hadde hun med seg en veske med et hemmelig rom i. Og i det rommet, så lå det kopier av dokumenter hun hadde tilgang til på jobben, dokumenter som kom fra sjefen for rettspolitisk avdeling ved UD, Og de ga hun til KGB-agenten, også fikk hun tilbake en konvolutt med penger. 

Og dette holdt hun på med i flere år, uten at noen fattet mistanke. 

Pausering

Helt til en dag i 1962. 

Musikk. stopp 

LARS: Ja.

Musikk: 

LIVE:  En dag i 1962, så får  lederen for Overvåkningspolitiet, Asbjørn Bryhn, et tips. Han får høre at i CIA, så har de en informant som vet veldig mye om KGB-infiltrering i andre land – og at denne personen visste noe viktig om Norge. 

LARS: Hva var det

 Live. Det var jo Asbjørn Bryhn nysgjerrig på. så han bestilte flybilletter til USA. 

Musikk – 

Og Golitsyn, han kunne fortelle noe virkelig oppsiktsvekkende til sin norske kollega.For han husket nemlig at det var en kvinnelig sekretær ved den norske ambassaden i Moskva som hadde blitt rekruttert av KGB for noen år siden. 

LARS: Dette var jo veldig oppsiktsvekkende nyheter? 

Live: Det  var viktig for Norge å skjule kortene for Russland. Og det ble jo selvfølgelig utrolig viktig for Bryhn å finne ut av hvem dette var, for å få stoppet lekkasje

ne til KGB. Og Golitsyn, han haddeet navn på blokka.

-pause-

Og det navnet, det var Ingeborg Lygren. 

LARS: Ikke Gunvor Galtung Haavik?

LIVE: Nei, Golitsyn mente at dette dreide seg om kvinnen som hadde jobbet på ambassaden i Moskva etter Haavik, Ingeborg Lygren. For han vet nemlig at hun har møtt en fyr som han er helt sikker på at kjenner noen som  jobber for KGB. Så han har lagt sammen to og to, og skjønt at kvinnen som ble rekruttert må være Ingeborg Lygren.

 Og Lygren vet Bryhn veldig godt hvem er, for hun er selveste sekretæren til sjefen for etterretningstjenesten, Evang. hun har med andre ord  tilgang til veldig sensitiv informasjon,  og hun må stoppes før hun gjør mer skade. 

Litt før klokka halv 9 om morgenen, mandag den 14. september 1965, går de til aksjon.  

Ingeborg Lygren er  hjemme og gjør  seg klar til å gå på jobb som vanlig. Men hun kommer ikke lenger enn ut utgangsdøra. for plutselig hoppet to personer ut av en bil og grep tak i henne. 

Hun blir tatt med til sentrum og satt i avhør, men hun nekter for alt, uansett hvor mye de spør og graver. 

Og nå begynner nyhetene om pågripelsen å spre seg også til sjefen til Lygren, Evang. og Når han hører dette, blir han rasende. 

LARS: Hvorfor det?

LIVE: Evang og Bryhn, sitter i hver sin  i sjefsstol på hvert sitt viktige kontor i Oslo. Bryhn leder altså Overvåkningspolitiet, og Evang leder  Etterretningstjenesten.

 Og disse to sjefene  har  egentlig vært i tottene på hverandre helt siden krigens dager, 

De er uenige i hvordan man skal gjøre ting og hva som er  kjerneoppgavene – og ikke minst om hva som er  grunnlag nok til å overvåke folk. 

LARS: Men han trodde heller ikke på anklagene da?

LIVE: Evang blåste av anklagene. For etaten kjente Lygren godt, og de visste at hun var lojal – og ikke bare det, de visste at hun hadde spionert for CIA, ikke for KGB. Hvis dette stemte, at Ingeborg Lygren var spion, så var hun i så fall dobbeltagent – og det var enda mer alvorlig og en enda større skandale. Så Evang var ganske forbanna på Bryhn for at han ikke hadde informert før han pågrep sekretæren hans.  

Og uansett hvor mange avhør de hadde med henne, og uansett hvor mange timer de satt på andre siden av bordet og pumpet henne for informasjon, så fikk de ikke den tilståelsen de håpet på. Ingeborg Lygren holdt fast på at hun var uskyldig, og hvis hun hadde røpet noe til fremmede makter, så var det i så fall ikke med vitende vilje. 

Men nå hadde CIA også begynt å undersøke saken, og de kom  fram til at det var usannsynlig at Lygren var spionen det var snakk om . For det fantes  ingen beviser, annet enn det Golitsyn hadde  fortalt. 

Og de hadde og begynt å skjønne at Golitsyn hadde kommet med flere grunnløse anklager mot folk. Og da begynte jo saken å rakne. 

LARS: Jah. Så hva skjedde da?

LIVE: Nei, da var det jo ikke noe særlig å bygge en sak på. Så da ble hun sluppet fri.

LARS: Men helt renvasket ble hun ikke?

LIVE. Nei, For det var fortsatt mange i norske hemmelige tjenester som var mistenksomme. Og ikke bare med det – hele Norge hadde jo fått med seg saken, og de visste jo ikke hva som hadde foregått i kulissene – de visste bare at Ingeborg Lygren hadde blitt arrestert og mistenkt for spionasje, og at hun hadde blitt løslatt på grunn av bevisets stilling. 

RADIOKLIPP–Det heter at den er henlagt på grunn av bevisets stilling. Kan De si litt om det juridiske uttrykket? – Det er et ganske omdiskutert uttrykk, det omfatter tilfeller hvor det nesten ikke er bevis i det hele tatt, og det går opp til tilfeller der man regner med at beviset er for svakt til at påtalemyndigheten bør våge å gå i retten med saken. 

Lars: og mens alt dette skjedde, så satt Gunvor Galtung Haavik hjemme i leiligheten sin og drakk kaffe fra sølvkannen sin og leste Tschekovs samlede verker som om ingenting hadde skjedd – mens en annen kvinne fikk skylda for det hun hadde gjort. 

Live: Ja. Avisene var opptatt av å grave fram konflikten mellom Bryhn og Evang, og snart visste alle at E-tjenesten og Overvåkningspolitiet hadde gått i beina på hverandre – ikke bare de siste årene, men helt siden krigen. Og det ble iverksatt en granskning, det såkalte Mellbye-utvalget, som satte begge leire i et ganske dårlig lys. Og det førte jo  til at både Bryhn og Evang ble bedt om å gå av.

Nye folk kom inn og mens spanerne i overvåkningspolitiet vente seg til den nye personen som satt på sjefskontoret, så gikk det fullstendig under radaren at det var en muldvarp på ferde i hovedstaden. Det skulle ta hele ni år før de begynte å legge merke til at noe var galt. 

Musikk inn. 

For i det og det året. Oppdaget myndighetene at folk ved Sovjet-ambassaden, som de mistenkte at var KGB, hadde hemmelige møter med noen – en ukjent person som møtte dem på avsidesliggende steder. 

LARS: Og da begynte ballen å rulle?

LIVE: Ja – da var alle kikkerter rettet mot disse folkene på ambassaden. OG det ble satt i gang en hemmelig operasjon. I to og et halvt år fulgte de bevegelsene på ambassaden for å finne ut av hvem det var Russerne møtte når de dro utover mot Holmelkollen eller Ekeberg. 

Og en dag i 1974, på en sti i Holmenkollen, så fikk de svaret. 

For der gikk en mistenkt KGB-offiser ved siden av ingen andre enn den dyktige UD-veteranen Gunvor Galtung Haavik. 

Nå la de to og to sammen, og skjønte det de hadde oversett alle disse årene – nemlig at de hadde tatt feil sekretær den gangen i 1965. Alt passet, men likevel hadde Gunvor Galtung Haavik gått under radaren, gang på gang. 

LARS: Men endelig, visste de hvem KGB-agenten var. Og da skjedde ting fort. 

Musikk starter

Politiet rettet nå oppmerksomheten mot Gunvor.

 Og en vinterdag i 1977, på en stasjon på Ekerbergbanen, rett etter at hun har trukket opp noen dokumenter av veska si for å gi til kgb-agenten, så slår de til. 

De omringer Gunovr og den fremmede mannen 

KGB-kontakten prøvde å gjøre motstand, han satte seg skikkelig til motverge og minnet politiet om at han var beskyttet og immun, som en del av det sovjetiske diplomatiet. Men Gunvor Galtung Haavik, hun gjorde ikke motstand. Hun lot seg føre bort til bilen, og ble kjørt til Victoria Terrasse – stedet hun hadde jobbet i så mange år, hvor hun nå skulle avhøres av politiet. 

LARS: Og nå var det ingen vei utenom, Live. Hun hadde jo blitt tatt på fersk gjerning. 

LIVE: Ja, hun visste at slaget var tapt. 

inne på avhørsrommet la hun alle kortene på bordet. Og i avhør etter avhør, så fikk politiet mer detaljer om hvordan hun hadde operert i nesten 30 år. Hun fortalte om Vladimir, og om tiden på ambassaden, og om da hun ble oppsøkt av KGB på vei hjem fra jobb den gangen. Hun fortalte at hun hadde gitt russerne informasjon om blant annet teknologi, olje og vitenskap, og hun fortalte hvem det var hun hadde hatt kontakt med fra ambassaden. 

Dette ble jo da formidlet oppover i systemet, og statsminister Oddvar Nordli skjønte at han måtte handle raskt. Så ganske kort tid etter, så kom det en pressemelding om at ansatte ved den sovjetiske ambassaden var utvist fra landet. Så måtte Oddvar Nordli gjøre rede for hele denne saken i en pressekonferanse, for dette ble jo selvfølgelig en ganske betent sak mellom Norge og Sovjet.

RADIOKLIPP 05.33-05.52: “Etter de opplysninger som nå foreligger, ser påtalemyndighetene dette som en alvorlig sak, og den reaksjon som norske myndigheter her har gitt, bør vel også understreke med hvilket alvor vi ser på denne saken.”

LARS: Dette må jo ha vært litt av et sjokk for kollegene til Haavik i UD.

LIVE: Ja, det var mange av kollegene hennes som leste avisene med store øyne og ikke visste hva de skulle tro – at hun hadde klart å leve et dobbeltliv så lenge, i år etter år under enormt press, det var jo nesten ufattelig. 

Også var det jo én person, da, som sikkert fulgte denne saken med ganske sterke følelser: Nemlig Ingeborg Lygren, som hadde fått livet sitt ødelagt på grunn av Haavik. Først nå ble hun helt renvasket fra anklagene som hadde hengt over henne de siste 12 årene og ødelagt for karriere og personlig liv.

Radioklipp

Lars: Hva hadde gått galt den gangen da Golitsyn hadde tipset om en norsk agent?

Live: Jo, Golitsyn hadde villedet  den norske overvåkningssjefen og blandet saken med en annen sak. Og det var at denne saken skulle være  koblet til en annen sak, nemlig en sak om en mulig dobbeltagent i CIA. Og den personen han mistenkte at var dobbeltagent, hadde en kobling til en norsk kvinne som hadde vært sekretær i Moskva – en norsk kvinne som nå jobbet i den norske etterretningstjenesten.

Og den kvinnen var ingen andre enn hun som hadde overtatt jobben til Gunvor Galtung Haavik på ambassaden i Moskva. Så da Bryhn satt på flyet hjem til Norge, så var det ett navn som surret i hodet hans: nemlig Ingeborg Lygren, ikke Gunvor Galtung.

Det var nemlig Lygren som hadde en mulig kobling til denne personen som Golitsyn mistenkte for å være dobbeltagent.

 Og hun må nok ha vært ganske spent på hva som ville komme fram i rettssalen. Men da ble hun i så fall skuffet, for før rettssaken skjedde det noe uventet. 

65 år gamle Haavik satt bak murene på Drammen kretsfengsel, tiltalt for landsforræderi og spionasje, med en strafferamme på 21 år. Rettssaken skulle begynne 14. november. Men en dag, da fangevokterne låste seg inn på cella hennes, så fant de henne livløs. 

I mer enn halvparten av livet hennes hadde hjertet tålt det ekstreme presset som kom av å hele tiden leve i skjul, holde på hemmeligheter og holde hodet kaldt i livsfarlige situasjoner. Men nå som hun var tatt, var det slutt. Gunvor Galtung Haavik døde av hjertesvikt, og det ble ingen rettssak i Norges til da aller største spionsak. 

Utro:

Du har hørt en episode av Gamle greier. Episoden er laget av Live Vedeler Nilsen, Ragna Nordenborg og meg, Lars Hammeren Risberg. Kilder til episoden var boken Iskyss av Alf R. Jacobsen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Nasjonalbibliotekets avis- og lydarkiv, Store norske leksikon og boken Norske spioner av Harald Skjønsberg.
Du har også hørt lyd fra filmavisen og British Pathe. Du har hørt musikk fra Epidemic Sound, «Svanen» fra Camille Saint-Saëns’ «Dyrenes karneval». På klaver og cello spilte Yoko Toda og Nina Dolgintseva fra Operaorkestret – du har hørt musikk fra Therese Aune. Du finner mer av Theres musikk på thereseaune.com eller der du strømmer musikk til vanlig. Mitt navn er Lars Hammeren Risberg. På gjenhør.