Oppveksten til Katti, eller Kathrine, som var hennes døpenavn, la et godt grunnlag for livsvarig politisk engasjement og intellektuell nysgjerrighet. Foreldrene startet Sagatun, Norges første folkehøyskole, på Hamar. Her vokste hun opp sammen med resten av søskenflokken, omgitt av studenter som diskuterte alt fra religion og historie til politikk og demokrati.

Moren oppfordret døtrene til å engasjere seg. De fikk alle lese det feministiske tidsskriftet Nylænde i hjemmet, fra det begynte å komme ut i 1888. Da moren gikk bort, var hun 50 år gammel og hadde født 10 barn. Katti var midt i 20-årene.

Storbyens muligheter

To år senere, i 1900, flyttet Katti Anker Møller til Oslo sammen med ektemannen Kai Møller, som ble valgt til stortingsrepresentant for Venstre. I byen begynte det politiske engasjementet til Katti for alvor å vise seg da hun oppdaget organisasjoner, foreninger og tidsskrift hvor hun kunne uttrykke seg. Hun skrev artikler for Nylænde og ble medlem av det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd.

Norske Kvinners Nasjonalråd, eller NKN, tilhørte imidlertid den borgerlige fløyen av kvinnesaksbevegelsen. De var engasjert i stemmerett for kvinner, kvinners rett til å velge utdanning og yrke fritt og kvinners rett til å bli verge. Men arbeiderbevegelsen samarbeidet de ikke med. Anker Møller meldte seg ut – hennes hjertesaker sammenfalt ikke med foreningens.

Både oppveksten og perioden hun hadde vært husfrue ved Kai Møllers gård før han fikk plass på Stortinget, ga nemlig Anker Møller innsikt i et viktig aspekt ved kvinners tilværelse: seksualhelse, graviditet og morsrollen. Hun hadde sett sin mor visne hen med dårlig helse etter å ha fått mange barn – og opplevde på nært hold hva som skjedde med tjenestepikene og husmannskonene når de ble uplanlagt gravide. Det fikk ofte dramatiske følger.

Kvinner og barn først

Den første saken Katti Anker Møller skrev for avisa Nylænde, hadde tittelen «Ugifte mødre». I den skriver hun følgende om den tidens politikk rundt ugifte mødre:
«Det er bare forbausende, at saa store forbedringer endnu er paakrævet, hvor det gjælder det moderkald, hvis betydning og hellighed mændene altid har været saa ivrige i at fremholde, og som man derfor skulde tro havde været gjenstand for deres ømmeste og mest aarvaagne opmerksomhed ned gjennem tiderne».

Anker Møller argumenterte for at det ikke var nok oppmerksomhet på å sikre kvinnens rettigheter og liv i de tilfellene hvor det oppstod graviditet utenfor ekteskap. Barnets helse og fremtidsutsikter ble styrket av morens helse og fremtidsutsikter:

«Hun staar alene i kampen for tilværelsen og hun ved ikke engang ly eller sted, naar hendes time kommer. Vil samfundet værne om barnet, maa det træde til med retfærdige lovbestemmelser her, bestemmelser der kan være betryggende for moderen i denne tid, der er ligesaa kritisk for hende selv som farlig for barnets liv.»

Katti Anker Møller i saken Ugifte Mødre, publisert i Nylænde i 1901.

Utgangspunktet for denne saken var et forslag fremmet av Johan Castberg, som nylig hadde kommet inn på Stortinget. Castberg var en familievenn og gift med storesøsteren til Katti. Nå hadde han fremmet en lov som styrket barnas vern når de var født utenfor ekteskap.

Les digitaliserte brev mellom Johan Castberg og Katti Anker Møller i vårt nettbibliotek.

Sammen arbeidet de med å fremme budskapet og kjempe for saken. Katti Anker Møller skrev artikler og reiste Norge rundt for å holde foredrag. Da Castberg etter hvert ble sosialminister i regjeringen og leverte forslagene om de nye barnelovene, fikk Katti tilsendt forslagene og kom ivrig med revideringer og forslag.

Abort, prevensjon og seksualitet

De neste årene engasjerte Katti Anker Møller seg mye i barsel- og fødselspolitikksaken. Hun tok initiativ til å få skrevet en bok om seksualundervisning for ungdom, som endte i utgivelsen Sundhetslære for unge kvinder, skrevet av Kristiane Skjerven og utgitt i 1916.

Anker Møller formidlet kunnskap om fødsler, ernæring, hygiene og barnestell. I 1919 holdt hun foredrag om kvinnenes fødselspolitikk. Her argumenterte hun for at morskap må være frivillig, altså at det må være muligheter for abort og prevensjon. Hun slo også et slag for at staten måtte lønne småbarnsmødrene for arbeidet. Begge deler ville gi kvinner mer kontroll i ekteskapet og i eget liv.

Fem år senere åpnet Mødrehygienekontoret i Oslo med Katti Anker Møller som styreleder. Kontoret tilbød arbeiderklassekvinner kunnskap om og midler til å unngå uønskede svangerskap. De delte ut prevensjonsmidler og tilbød både seksualopplysning og utstyr og tips til spedbarnsstell.     

Avisa Arbeidet intervjuet Katti Anker Møller om etableringen av det nye kontoret i 1924 og fortalte at «Fru Katti Anker Møller opholder sig i disse dager i Kristiania, hvor hun er beskjæftiget med at faa istad et mødrehygienekontor – det længe eftertragtede maal for alle kvinder».

Hyllet og utskjelt

Det var stort behov for et slikt kontor, og responsen var overveldende. Det kom mye kritikk, spesielt fra konservative og religiøse miljøer, som så på prevensjon som en synd. Men Mødrehygienekontoret fikk flere tusen besøkende og brev i løpet av noen få år. Det ble starten på en bevegelse, og flere lokale kontorer ble startet i løpet av de neste årene. Andre verdenskrig satte en midlertidig stopp for etableringen av flere kontorer, og da de senere kom i gang, utviklet de seg til de helsestasjonene vi kjenner i dag.

I saken i Arbeidet i forbindelse med etableringen forteller Anker Møller:
«Ellers har jeg naturligvis faat baade godt og ondt for den saks skyld. Jeg faar til stadighed fortvilete brever fra mødre, dem gjemmer jeg, og anonyme utskjældingsbrever, som jeg straks kaster.»

Katti Anker Møller sto i stormen og var en pioner innen seksualopplysning og kvinnehelse. Da hun fylte 70 år, ble det publisert saker om henne i en rekke norske aviser:

«En gang gikk kampens bølger høit omkring navnet hennes. Hun reiste kampen for mødrenes kår og barnenes rett, og som alt framskritt, kostet det kamp, Framfor nogen annen var det hun alene som tvers gjennem fordom og hykleri kjempet sakene fram til anerkjennelse. […] Takknemlige tanker slår ring om henne.»

Rakel Seweriin, Bergens Arbeiderblad 22.10.1938