De største vintersport-øyeblikkene

Når Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo herjer i skiløypene, blir det som oftest et samtaleemne i dagene som følger. Hvilke sportsøyeblikk var det "alle" snakket om for 40, 70 og 100 år siden?

«Hjallis» vinner 10 000-meter på skøyter under OL i Oslo 1952

Forventningene til Hjalmar «Hjallis» Andersen før OL i Oslo var enorme. I nordmenns øyne var det selvsagt at skøytehelten skulle stikke av med gullet på både 5000-meter og 10 000-meter. Derfor var det nok ekstra tungt for skøytetalentet at han i hemmelighet slet med skader i opptakten til mesterskapet.

«Om alt annet slår feil, har vi i hvert fall Hjallis», sto det i avisene. I ukene før OL begynte Hjallis  å finne formen igjen, men regn og dårlig vær i hjembyen Trondheim gjorde treningsforholdene vanskelige.

«Hjallis» skuffet imidlertid ikke: Hele tre OL-gull kunne han ta med seg hjem til Trondheim etter OL i Oslo i 1952.

På Bislett gikk publikum amok da helten, som hadde annonsert at han ville legge opp etter OL, satte i gang i et forrykende tempo under 10 000-meteren.

  • «Bevare meg vel», utbrøt kommentator Finn Amundsen «Niff» da han så tempoet:

Ballangrud setter ny rekord på 5000-meter skøyter i 1936

Skøyteløperne Ivar Ballangrud, Michael Staksrud og Hans Engnestangen var kjent som «Hadelandstrioen» da de dominerte norsk og internasjonal skøytesport på 1930-tallet. Til sammen vant de seks EM-gull og sju VM-gull og dominerte topplistene under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936.

Særlig ble Ballangruds prestasjon på 5000-meteren slått stort opp her hjemme. Ifølge avisenes korrespondenter vippet Ballangrud på kanten av overtrening da han vant OL-distansen i 1936 – men han berget seg akkurat.

«Ballangrud var gjenstand for den største hyldest noen norsk løper vel har fått efter sitt overdådige løp, men så er det heller ikke den løper som er så populær som Ballangrud» skrev avisa Østerdølen etter at Ballangrud hadde satt ny rekord på 5000-meter.

Kvinne- og herrestafetten under VM i 1982

Tidenes thriller kunne ses på norske TV-skjermer i slutten av februar 1982. Hele Norge satt benket for å se kvinnestafetten og herrestafetten – og begge ble omtrent så spennende som de kunne bli.

De 28 kameraene som NRK hadde plassert rundt i løypa sørget for at hvert sekund av stafettene ble sendt på fjernsynet, til stor glede for alle som hadde TV på jobben. Sjelden hadde mindre arbeid blitt gjort på norske arbeidsplasser enn akkurat den onsdagen og torsdagen, ble det sagt etterpå.

Rutinerte Anette «Bølla» Bøe skulle gå førsteetappen og gi de mindre rutinerte løperne et godt forsprang. Slik gikk det imidlertid ikke – Bølla havnet langt bak, og det ble opp til Inger Helene Nybråten, Berit Aunli og Britt Pettersen å ta igjen luka.

Det klarte de – og på siste etappe hadde ikke konkurrentene en sjanse til å ta igjen Pettersen, som gikk inn til gull for Norge foran kong Olav som satt på tribunen.

Dagen etter var det herrenes tur. Lars Erik Eriksen gikk første etappe, deretter kom Ove Aunli og Pål Gunnar Mikkelsplass på andre- og tredjeetappen, og til slutt gikk Oddvar Brå.

Det ble om mulig enda mer dramatisk enn kvinnestafetten dagen før. Mikkelsplass falt og ble hengende bak både Sverige og Russland, og det ble opp til Oddvar  Brå å ta igjen det store forspranget til russeren Savjalov.

Og så, noen hundre meter fra mål, skjedde det alle nordmenn som var voksne i 1982 husker så godt den dag i dag: Savjalov tråkket på staven til Brå, og staven knakk.

Etter fallet fikk Brå en ny stav fra sidelinjen, og det ble en heseblesende spurt inn til mål – til delt seier med Russland.

  • Hør kommentator Bjørge Lillelien gå bananas når Oddvar Brå brekker staven: 

Sonja Henie gjør rent bord i Garmisch-Partenkirchen i 1936

Sonja Henie var uslåelig i 1936-sesongen: Hun vant verdensmesterskapet i Paris, europamesterskapet i Berlin, og da turen kom til OL i Garmisch-Partenkirchen, var det nok ikke mange som ble overrasket da hun igjen stakk av med seieren.

Det var tross alt Sonja som hadde gjort kunstløp, en tidligere ikke spesielt populær idrettsgrein, til en verdensidrett. Også i Tyskland var Henie en stjerne, og hennes triks «Striper’n», hvor hun bøyde seg ned med nesen nesten til isen, ble møtt med øredøvende applaus.

  • Hør radiosendingen fra Sonjas opptreden under OL i 1936:

OL ble Henies gjennombrudd – da var veien til Hollywood kort for Norges yndling, som få måneder senere var å se på skjermen i storfilmen Isens dronning.

Men i ettertid var det Henies Hitler-hilsen som sto sterkest igjen fra OL i 1936, noe som kom til å sette sitt preg på nordmenns forhold til skøytedronningen i flere tiår etterpå.

Wirkola tar gull i VM i Holmenkollen 1966

Tåka lå tykk over Oslo da Bjørn Wirkola gjorde seg klar til å hoppe. Det var søndag 27. februar, og det var avslutningsdagen i VM. Likevel var det overraskende få som hadde tatt turen til Holmenkollen denne tåkete søndagen.

Kanskje skyldtes det gjennombruddet til et nytt medium – TV-en, som gjorde det mulig å følge med på slike store sportsbegivenheter hjemmefra. Tåka stoppet ikke linsene på kamera i å fange Wirkola, som ledet etter første omgang, idet han satte utfor kollen.

Skihopper i lufta
Fotografteit av Wirkola er ikke fra VM, men ble tatt i Holmenkollen i 1968 og utgitt av Henriksen & Steen.

De som skulle hoppe etter ham, visste at de ikke hadde noen sjanse hvis Wirkola gjorde et godt hopp. Det var en umulig oppgave – «å hoppe etter Wirkola».

Ingen andre var i stand til å ta igjen forspranget til Wirkola. Seieren var sikret – og et viktig sportsøyeblikk var fanget på skjermen.

Kilder: Avisartikler, radiosendinger og bilder fra Nasjonalbibliotekets samling, Gylne øyeblikk (1999) av Knut Bjørnsen, Store Norske Leksikon. 

Historier fra samlingen

Norske fotballstjerner: Fra lommerusk til millionbeløp

Når begynte egentlig dagens pengegalopp for nordmenns favorittsport?

"Norske fotballstjerner: Fra lommerusk til millionbeløp"

Historier fra samlingen

Fem tips for å komme i historisk bra form

Fem øvelser hentet fra fortidens treningshåndbøker.

"Fem tips for å komme i historisk bra form"

Historier fra samlingen

Vinter i Bymarka

Bli med til Trondheims ferieland.

"Vinter i Bymarka"