Arbeidspakker

Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker (WP-er) med tilhørende arbeidsseminarer. Deltakerne vil samarbeide på tvers av arbeidspakkene om metode, deling av materiale og temaer/problemstillinger. Nettverksmedlemmer vil delta i relevante workshoper for å ytterligere utvide prosjektets materiale og diskusjoner av teori og metode.

WP 1: Utvekslingsaktører: nettverk, mellommenn og oversettelser

Koordinator: Narve Fulsås

Nye politiske og juridiske rammer endret det internasjonale bokmarkedet, som igjen ble etterfulgt av endringer i forlagsstruktur og fremvekst av litterære agenter. Tyskland var fortsatt det viktigste utenlandsmarkedet for norske forfattere og en inngangsport til verdensmarkedet. Samtidig sto det for periodens største omkalfatring: nazistenes maktovertakelse i 1933. Hva slags strategier og posisjoner valgte forfattere, oversettere og agenter før og etter 1933? Hvordan manøvrerte de i gråsonene mellom kollaborasjon og anti-fascisme, økonomiske interesser, sensur og et nytt intrikat litterært system?

Narve Fulsås kartlegger den tyske utgivelseshistorien til omkring 30 utvalgte forfattere som hadde Moes ‘Litterære byrå’ som agent i perioden ca. 1930-45. Blant dem er velkjente navn som Olav Duun, Trygve Gulbranssen og Tarjei Vesaas, mer glemte navn som Barbra Ring og Gisken Wildenwey, samt medlemmer av Quislings Nasjonal Samling, Karl Holter og Tore Hamsun. Janke Klok undersøker mottakelsen av Sigrid Undset i Tyskland, Nederland og Flandern, med fokus på hvordan uformelle, akademiske, forretnings- og pressenettverk og agenter bidro til utbredelsen av hennes verker.

Norsk litteratur var avhengig av oversettelse for å nå et internasjonalt publikum. Oversettelsesteori og tekstkritikk vil kunne avdekke interessante funn om tilpasninger og kanskje også sensur av verk i møte med nye markeder. Prosjektets ph.d.-stipendiat (veileder: Giuliano D’Amico) vil arbeide med dette sentrale emnet. Aktuelle temaer vil kunne være push-faktorer (økonomiske og litterære interesser hos norske forfattere og forleggere) eller pull-faktorer (som religiøs eller politisk ideologi, nasjonsbygging, litteratur- eller språksyn), oversetteres eller utgiveres tekstlige adaptasjoner eller paratekstuelle innramminger av verk, oversettere som del av internasjonale nettverk, eller deres samarbeid med forfattere og agenter.

WP 2: Ettertraktet vare: nobelprisvinnere og bestselgere

Koordinator: Aina Nøding

Arbeidspakkens sentrale temaer er litterære kanoniserings- og populariseringsprosesser. Vi undersøker veiene ut i verden og mottakelsesmønstre for både ‘høylitterære’ nobelprisvinnere som Bjørnson, Hamsun og Undset, så vel som mer ‘lavkulturelle’ som Sven Elvestad og Sigrid Boo. Et fellestrekk er den økte betydningen romanen fikk blant eksporterte verker og fremveksten av de nye audiovisuelle mediene: film, radio og pressefoto. I tillegg fikk norsk barnelitteratur et betydelig marked ute, noe som introduserte nye generasjoner til den ofte eksotiske og frie nordiske barndommen, før Astrid Lindgren.

Tore Rem ser på mottakelsen av norske nobelprisvinnere for å undersøke prisens utvikling i prestisje og betydning. Mens Bjørnson var en etablert internasjonal forfatter, byr Hamsun og Undset på kontrasterende suksesshistorier (på tysk vs. angloamerikansk marked), samt motsatte politiske og litterære ståsteder, også i Nobel-sammenheng. Klok studerer mottakelsen av Undsets tidlige og kontroversielle samtidsromaner i tyskspråklige områder, Nederland og Flandern før og etter hennes nobelpris i 1928. Ble de revurdert på grunn av ideologiske endringer etter 1. verdenskrig, inkludert kvinnerettsbevegelsen? Janicke S. Kaasa undersøker den franske mottakelsen av Undset, mens Iris Muñiz ser på den spanske, begge i lys av nobelpristildelingen.

Den eneste forfatteren som oppnådde like mange oversettelser i utlandet som nobelprisvinnerne på alle store språk, ser ut til å ha vært Johan Bojer. Denne alternative suksesshistorien, som inkluderer to Hollywood-filmer, skal Aina Nøding se nærmere på. Filmadaptasjoner var et emne som delte forfatterne. Undset avviste tilbud om filmatisering av sine romaner, mens Sven Elvestads krimlitteratur og Sigrid Boos ‘chicklit’ var populære blant filmprodusenter fra Sverige til USA, inkludert Walt Disney. Eirik Frisvold Hanssen kartlegger omfanget, formen og betydningen utenlandsk film hadde for mottakelse og utbredelse av litteraturen. Barnelitteratur er et annet viktig litterært felt, med stor eksport av titler av Hans Aanrud, Marie Hamsun, Andreas Haukland, Gabriel Scott og andre. Denne lite kjente historien vil være tema for Nødings andre casestudie. Tre MA-stipender tilbys innenfor barnelitteratur, film/foto/kringkasting og/eller resepsjon av nobelprisen i litteratur.

WP 3: Bokimperier: religion, politikk og bokhandel

Koordinator: Giuliano D’Amico

WP 3 tar for seg norske verk i utlandet med henblikk på forbindelsene mellom religion, politikk og oversettelse, med vekt på den økende angloamerikanske dominansen på verdensmarkedet. Simon Frost vil forske på lokal og transatlantisk mottakelse av norsk litteratur med utgangspunkt i engelske havnebyer som inngangsporter til angloamerikanske finans-, kultur- og maktimperier.

Undset er en nøkkelfigur innen transatlantisk og global resepsjon. Før 1950 ble hennes verker oversatt til 26 språk og utgitt i 32 land på 4 kontinenter. Hvordan hadde en forfatter av middelalderromaner med handling fra Norge oppnådd denne posisjonen? Fulgte mottakelsene religiøse eller politiske skillelinjer? Undsets historie gir også mulighet til å undersøke kjønnsdimensjonene ved litterær resepsjon og utfordringer og handlingsrom på bokmarkedet.

Kaasa arbeider med Undsets produksjon under krigseksilet i New York og hennes langvarige positive resepsjon i USA. Det er en sentral del av Undsets globale bokhistorie som har vært lite undersøkt. Nøding og Rem nøster i strategier og mottakelser som inngikk i den anglofile Undsets popularitet og senere glemsel i Storbritannia og det britiske imperiet. Klok undersøker hvordan religiøs motstand førte til sensur mot Undsets tidlige romaner i Nederland og om disse holdningene endret seg etter Nobelprisen og hennes konvertering til katolisismen. D’Amico sammenligner Undsets katolske mottakelse i flere land, både sentrale og ‘semi-perifere’ land i Europa hvor Undset først ble oversatt, til den senere mottakelsen i voksende katolske litteraturmarkeder som Latin-Amerika og USA. Undsets internasjonale resepsjon vil også være tema for en MA-oppgave.

WP 4: Norsk verdenslitteratur: perspektiver for fremtidig forskning

Koordinator: Janicke S. Kaasa

MAP har som mål å bidra til å utvikle og fremme teoretiske og metodiske tilnærminger innen forskningsfeltene verdenslitteratur, bokhistorie, resepsjons- og oversettelsesstudier. Det er hovedfokus for MAPs internasjonale konferanse (2025) og en påfølgende publikasjon av utvalgte innlegg som vil utkomme i serien Studies on Cultural Transfer & Transmission (Groningen; red. Nøding and Kaasa). De vil vektlegge relevante case-studier som peker på teoretiske og metodiske konsekvenser, begrensninger og muligheter spesielt for globale perspektiver på norsk litteratur spesielt, og litteratur fra små språkområder, særlig Skandinavia, mer generelt.