Historier fra samlingen

Spøkefugl fikk innsatt Norges første kvinnelige ordfører

Det hele startet sannsynligvis som en spøk, men endte med innsettelsen av Norges første kvinnelige ordfører i 1926: Aasa Helgesen, åttebarnsmor og praktiserende jordmor i Utsira.

  • Live Vedeler Nilsen
  • 22.08.2019

Førjulstiden 1925 var på ingen måte vanlig for innbyggerne i Utsira kommune i Rogaland. På de to butikkene som fantes i bygda samlet innbyggerne seg og diskuterte til langt utover butikkenes ordinære åpningstider.

Diskusjonstemaet: 11 av de 12 nyvalgte medlemmene til herredsstyret, datidens kommunestyre, var kvinner – deriblant påtroppende ordfører Aasa Helgesen, som var åttebarnsmor, praktiserende jordmor og bygdas lege når det trengtes, og dessuten kona til den sittende ordføreren.

Hverken bygda eller resten av landet hadde sett noe liknende. Aldri før var en kvinne valgt til ordfører i en norsk kommune. Hvordan i all verden kunne dette skje?

Hvem var Aasa Helgesen?

Det uvanlige kommunevalget tiltrakk seg journalister fra hele landet som forsøkte å komme til bunns i den oppsiktsvekkende saken. I Nasjonalbibliotekets digitale arkiv finnes artikler fra lokale og nasjonale aviser over hele landet: Vesterålen, Agder Tidend, Trondhjems Adresseavis og Bergens Tidende, for å nevne noen.

Den i datiden så oppsiktsvekkende historien begynte med at en ung radioassistent bestemte seg for å sette opp en valgliste som kun besto av kvinner – sannsynligvis som en spøk, skrev journalistene. Tanken bak var etter sigende slik: «nu skulde Utsira faa se et nyt herredsstyre, om det saa skulde bestaa av bare kvindfolk».

Både journalistene og lokalbefolkningen spekulerte i hvorvidt formålet kunne være å fremtvinge et omvalg, slik at det sittende herredsstyret skulle få konkurranse. Det var etter sigende misnøye blant enkelte av bygdas innbyggere på grunn av noen skatteinnkrevelser.

Bergens Tidende forsøkte å forklare sine lesere hva som hadde skjedd på Utsira i denne artikkelen fra november 1925.

Ingen av kvinnene på listen hadde blitt informert på forhånd, og de oppdaget det ikke før på selve valgdagen. Til avisen Norges Kvinder fortalte Aasa Helgesen at hun og en annen dame dro avsted avsted for å avgi sin stemme da hun fikk greie på hva som hadde skjedd, til tross for at damene i bygda vanligvis holdt seg fra å stemme ved kommunevalg. «Paa mændene naturligvis», sa hun om hvem hun hadde stemt på.

«Jeg tror nok forresten de fleste av de valgte kvinder fremdeles helst ser det blir omvalg, men man er klar over at det neppe er sandsynlig. Og selv om der ogsaa blandt kvinderne kan forekomme splittelser og delte meninger, saa haaber jeg vi skal komme til at arbeide godt sammen,» sa den vordende ordføreren.

  • Her kan du bla deg gjennom en original avisartikkel om valget i Utsira fra avisen Tiden (side 1 og 3)

Utsira hadde kun hatt eget herredsstyre i et år, etter å ha blitt adskilt fra nabokommunen Torvastad. Det sittende styret hadde derfor bare sittet i et år og ante fred og ingen fare. Noen opposisjon forestilte de seg i hvert fall ikke, og de hadde derfor ikke tatt seg bryet med å stille med en egen liste i valget.

Valget ble omtalt i avisene som en nasjonal kuriosa, og fikk også internasjonal oppmerksomhet. Journalisten fra Bergens Tidende malte et dramatisk bilde av situasjonen, med intriger, personlige og familiære motsetninger og gjensidig misunnelse. Dem som startet krangelen hadde nok hverken ventet eller ønsket dette resultatet, hevdet journalisten.

Dere maa ikke tro, at vi kvinder herute som saa pludselig er valgt ind i herredsstyret betragter os som udygtige til det arbeide vi har faat os overdraget.Gina Bendixen, nyvalgt representant i Utsira herredsstyre 1925.

Men noe gjenvalg var det ikke stemning for, stod det: «De valgte damer staar høit i befolkningens omdømme, og er det noget de skikkelige fiskere paa Utsira ikke vil, er det engang til at være brændpunkt for landets muntre nysgjerrighet». 

Portrett av fire generasjoner Helgesen, Utsira. Aasa Helgsen til høyre i bildet. Kilde: Historiske foto – Marnardal/agderbilder.no

Ikke engang den avtroppende ordføreren, den nye ordførerens ektemann Sivert Helgesen, visste at det ble arbeidet for en kvinneliste. Da han under valget fikk høre ryktene, trodde han ikke på dem.

Sivert Helgesen uttrykte overfor Bergens Tidende at dersom flere hadde visst om kvinnelisten, hadde det nok vært flere som tok seg bryet med å gå til stemmeurnene. Han fortalte også at flere i etterkant hadde sagt til ham at de lot være å stemme ved valget av frykt for å bli mistenkt i å stemme på kvinnelisten. Damene var heller ikke videre glade over dette, kunne han fortelle – de følte seg latterliggjort. Selv ville han ikke stille på nytt dersom det ble gjenvalg.

– Mener De omvalg er nødvendig?  Spurte journalisten.

– Nei. Det er kloke og omtænksomme kvinder som er valgt, for størstedelen de avgaaende heredstyremedlemmers hustruer. Litt sekretærhjælp maa de kanskje ha, men det er der adgang til at skaffe dem, svarte Helgesen.

  • Her kan du lese hele originalartikkelen fra Bergens Tidende (side 1 og 4)

Påtroppende ordfører Aasa Helgesen var selv nokså sikker på at oppgaven var overkommelig: Mange av kvinnene var fornærmet over å bli latterliggjort, men når de engang var valgt, skulle de nok klare jobben!

Gina Bendixen, en av de andre representantene for herredsstyret, uttrykte det slik i intervju med Trondhjems Adresseavis:

«Dere maa ikke tro, at vi kvinder herute som saa pludselig er valgt ind i herredsstyret betragter os som udygtige til det arbeide vi har faat os overdraget. Ingen av os la os i sælen for det eller brydde os særlig om at gaa mændene efter i sømmene med hensyn til hvad de foretok sig i det kommunale styre. Ifjor gjorde endel kvinder for første gang bruk av sin stemmeret, til stor bestyrtelse for mændene, og iaar trak vi os derfor noksaa taktfuldt tilbake, – og kom selv ind».

Haugesunds Avis viste sine lesere det påtroppende herredsstyret i Utsira gjennom denne collagen fra november 1925- elleve kvinner og én mann.

Ved innsettelsen i 1926 takket Helgesen for tilliten, men gratuleres skulle hun ikke: Måten valget var utført på var en skam som var overgått kvinnene. Talen avsluttet hun med å beskrive kvinnenes pågangsmot gjennom et dikt:

«Sætte seilet i top, hive ankeret op, sætte ut paa det brusende hav. – For som stillingen er, saa er det virkelig et brusende hav vi sætter ut paa,» sa hun, og la også til:

«Her faar man sette tæring efter næring og ikke hoppe længere end staven rækker.»

Journalisten i Bergens Tidende beskrev den påtroppende ordføreren slik:

«Fruen er en dame, som alle folk paa øen ser op til. Hun er jordmor, og da der ikke er doktor paa stedet, har hun hat anledning til at hjælpe i mange slags nød. Ved siden av dette har hun sine otte barn at opdrage. Skjønt hun altsaa maa forutsættes at ha hænderne fulde gir hun meget energisk uttryk for den opfatting, at damerne baade vil styre og vil styre godt… Det skulde ikke undre, om ordførerens frue kom til at efterfølge sin mand i værdigheten og isaafald er der ingen tvil om, at hun har alle betingelser for at fylde den, myndig og praktisk som hun virket».

Aasa Helgesen (t.v.) med slektning og tre døtre på trappa i Utsira. Kilde: Historiske foto – Marnardal/agderbilder.no

Det ble klaget over valget, men departementet foretok seg ikke noe for å sette i stand et omvalg. Avisen Vestoplands journalist skrev i januar 1926 at det mest sannsynlige nok var at kvinnene på Utsira fikk beholde makten i hele perioden, og kanskje til og med ennå lenger:

“For hvem vet – det er ikke umulig at kvinderne kan vareta kommunens tarv paa bedre maate end mændene. Der skal ikke altid saa meget til det!»

Det ble imidlertid med den ene perioden: Ved neste valg var det kun menn som ble valgt inn i herredsstyret, på tross av – eller kanskje rettere sagt på grunn av – en overvekt av kvinnelige stemmegivere.