De sataniske versene som forandret verden

Drapsforsøket mot forfatteren Salman Rushdie 12. august viser at sinnet mot Rushdie og hans bok Sataniske vers fortsatt lever, et sinne som har vært der siden slutten av åttitallet.   

I februar 1989 utlyste den iranske, åndelige lederen Ayatollah Khomeini en fatwa over Rushdie og lovet 3 millioner dollar i belønning til den som fikk drept ham. Bakgrunnen var utgivelsen av Rushdies Sataniske vers, en roman som fabulerte fritt om profeten Mohammeds tvil i troen. Bare noen måneder etter fatwaen, valgte Aschehoug å utgi romanen på norsk og brått var Oslos gater fulle av marsjerende, sinte muslimer som ropte ut mot den blasfemiske og krenkende boka: “Nei til Satan Rushdies bok!” En av de som protesterte utenfor Aschehougs kontorer på Skillebekk, var 13 år gamle Abid Raja, senere norsk kulturminister. Forlegger Marit Notaker var ikke i tvil om utgivelsen den gangen, på tross av de voldsomme protestene. Så smalt det også her hjemme, i 1993 ble forlagsdirektør William Nygaard skutt fire ganger i ryggen utenfor sitt hjem i Oslo. Til sammen ble over 30 mennesker drept og flere forsøkt henrettet som følge av utgivelsen rundt om i verden.  

Nå flommer det over av støtteerklæringer på sosiale medier og boka topper besteselgerlistene. Men hvordan håndterte vi egentlig Rushdie-saken den gangen og hvor støtt står vi ovenfor liknende konflikter i dag? Bør man gi ut alt av prinsipp eller bør man trå mer forsiktig?

Vi inviterer samtale der vi får et unikt innblikk i hvordan vi opplevde hendelsene den gang og hvor veien bør gå videre i møte med nye bøker og trusler fra religiøse radikale miljøer.  

I panelet: Ann-Magrit Austenå, forfatter av boka Arven etter sataniske vers. Den politiske kampen om religion og ytringsfrihet (2011), Marit Notaker, Salman Rushdies forlegger i 1989, historiker og forfatter Terje Tvedt og tidligere kulturminister, Abid Raja (V).  

Kveldens ordstyrer er journalist og mangeårig programleder i NRK, Anne Grosvold.