Hva feilte det kongen?

Kong Håkon Sverressons julefest året 1203 fikk en alt annet enn hyggelig slutt.  

Det begynte, som så mange julefester, med familiedrama. Kongens stemor, enkedronning Margrethe, ville først ikke komme.   

Kanskje ikke så rart, vil noen si – kongen hadde tross alt bortført søsteren sin Kristin, Margrethes datter, foran morens øyne, året før.  

Da prinsesse Kristin og enkedronning Margrethe likevel dukket opp ved kongens julebord, skal kongen ha blitt svært glad.  

Lykken var imidlertid kortvarig; ikke lenge etterpå ble kongen syk. Han lot seg årelate, altså tappe for blod, spiste og drakk lite, og sa heller ikke stort.  

Dette sier Sagaen om baglere og birkebeiner om hva som skjedde videre: 

“Om natta etter ble han stadig svakere. Femtedag jul trutnet hele kroppen hans; få av mennene hans fikk lov å komme inn til ham, og sjukdommen økte på for hver dag inntil åttendedag jul, da han døde. Da var hele hans legeme blått og trutnet så det nesten ikke liknet et menneske.” 

I første episode av podkasten Strid, sesong 3, forteller programledere Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby om kongens mystiske dødsfall – og om hvordan enkedronning Margrethe ble beskyldt for å ha drept kongen med gift.  

– Dette er en tid der folk er såpass vant med sykdom og død at det at denne hendelsen huskes som spesiell – for det gjør den – tyder på at den var overraskende, og at den ikke passet inn i det man visste om vanlige sykdommer. 

Det sier Ole-Albert Rønning Nordby, programleder og middelalderhistoriker.  

Men hva visste man egentlig om sykdom og medisin i Norge på begynnelsen av 1200-tallet? 

Balanse mellom kroppsvæskene

Sentralt for middelaldermenneskenes syn på helse og sykdom var det som kalles “humoralpatologien”. Teorien kan spores tilbake til den romerske legen Galenos (129-200 e.kr.), som igjen bygget på Hippokrates’ (ca. 460-377 fvt.) lære om de fire kroppsvæskene: blod, svart galle, gul galle og slim.  

– Humoralpatologien er teorien om at disse fire væskene korresponderer med resten av universet, og kan knyttes til de fire elementene: jord, vann, luft og ild – og elementenes tilhørende egenskaper, sier Rønning Nordby. 

Blodet, som ble assosiert med elementet luft, var for eksempel varmt og fuktig – mens den sorte gallen, og elementet jord, var kald og tørr. 

Kroppsvæskene ble koblet til egenskaper hos mennesker. En flegmatisk person var rolig og avbalansert som følge av en overvekt av kroppsvæsken slim. Var du derimot kolerisk, hadde du en overvekt av gul galle, noe som gjorde deg hissig og oppfarende.

Illustrasjon fra Quinta Essentia av Leonhard Thurneisser zum Thurn, 1574. 

Teorien fikk stor innflytelse på middelalderens medisin, både i Europa og i den islamske verden.

Det er herfra idéen om mennesket som “mikrokosmos” kommer, forklarer Rønning Nordby – mennesket som en egen liten verden, med alle universets bestanddeler.  

– De fire væskene kan også knyttes til andre sentrale elementer i middelalderens verdensforståelse – de fire årstidene, de fire evangeliene, også videre.  

Dersom det ble for mye av én eller for lite av en annen av disse væskene, kom kroppen i ubalanse. Slik ble man syk. For å bli frisk, måtte balansen mellom væskene gjenopprettes.  

Herfra kommer idéen om blodtapping, såkalt “årelating”, av syke – en praksis som ble opprettholdt som behandling for en rekke sykdommer helt til midt på 1800-tallet*, og som var blant behandlingsmetodene som ble benyttet da Håkon Sverresson ble syk jula 1203.

Man kunne også spise og drikke seg til balanse ved å innta noe som innehadde egenskapene man manglet, forteller Rønning Nordby.   

– Idéen er at krydder, mat og drikke innehar disse egenskapene som de ulike væskene knyttes til. For eksempel er kanelen varm og tørr – slik som den gule gallen. Så hvis du er våt og kald, bør du spise kanel.  

“Salvie er av en varm og tørr natur, og vokser mer av solens hete enn av jordens fuktighet … Den er nyttig mot syke væsker, siden den er tørr. Den er god å spise, rå eller kokt, for den som er plaget av skadelige kroppsvæsker …”

-Hildegard av Bingen, Phsycia

Magisk mat og helse

Det fantes ingen klare skillelinjer i middelalderen mellom mat, medisin, religion og magi – alt hang sammen. Det var utenkelig å for eksempel ikke tenke på bønn som en del av en hvilken som helst behandling.  

I den såkalte «Vinjeboka», en svartebok fra slutten av 1400-tallet, brukes bønn, magi og praktiske tips om hverandre.

“Om kvinner pines med barn: Skriv et brev så langt at det rekker rundt hennes underliv. Det må inneholde disse ord: Løven seiret over mannen. Av Juda stamme fødte Maria Kristus, Celina fødte Vermigius, Elisabet fødte Johannes Døperen, Anna fødte Maria. Jeg maner deg, spedbarn, ved faderen og Sønnen og Den hellige ånd …” 

– Vinjeboka

– Folk hadde utvilsomt et holistisk syn på helse i middelalderen. Samtidig tror jeg det er lett å overdrive dette poenget – det finnes nemlig også spor av en mer sekulær medisinforståelse i kildene, sier Rønning Nordby.  

Han trekker fram Salerno-skolen, Europas eldste medisinskole, grunnlagt på slutten av 700-tallet e.kr.  

Mye tyder på at skolens lære fant veien helt nord til Norge. For eksempel beskrives en blærestein-operasjon i Hrafns saga Sveinbjarnarsonar, en islandsk samtidssaga fra begynnelsen av 1200-tallet, på nøyaktig samme måte som i den mest brukte læreboken ved Salernoskolen, Liber Pantegni, av den store Salerno-læreren Constantinus Africanus.  

–  Også humoralpatologien var en akademisk, og for sin tid relativt sekulær, forståelse av hvordan medisin fungerer, forklarer Rønning Nordby.  

– Hva med hygiene – var det så uhygienisk i middelalderens Norge som mange tror? 

– Det er åpenbart noe sant i den forståelsen. Men det er ikke hele bildet. Det var ikke slik at folk ikke var opptatt av hygiene, selv om de ikke hadde verktøyene og kunnskapen vi har i dag. Det finnes for eksempel reguleringer i bylovene om hvordan man skal behandle søppel og avfall. Og det fantes bad og badstuer i byene. 

Ble Håkon forgiftet?

Håkon Sverresson ble antagelig behandlet etter alle kunstens regler, forteller Rønning Nordby.

– Han ble jo årelatet, så man har tenkt at det var en ubalanse i humorene som måtte rettes opp igjen. Han lot synge messe for seg, så her har vi det religiøse aspektet. De gir ham noe mat, står det, og da vil jeg tro at de bruker humoralpatologien til å få i ham noe av det de mener han mangler.

Rønning Nordby tror det er sannsynlig at kongen har hatt lærde folk hos seg, og holder det ikke for utenkelig at han har hatt en utenlandsk lege.  

– Om han ble forgiftet, er vanskelig å svare på. Men det at dødsfallet huskes som noe utenom det vanlige, kan tyde på det. Han kan selvsagt ha hatt en smittsom sykdom som ikke var kjent, men man skal absolutt ikke se bort fra at han ble forgiftet, sier han, og legger til:

– Det hendte jo ikke så sjelden, det, med folk i dette samfunnssjiktet.