I 1860 ble det på Hamar født en gutt som fikk navnet Johan Oluf Olsen. Han vokste opp på en gård sammen med mor, far og syv søsken. Han løp rundt i skogen omkring gården og viste en tidlig interesse for sopp. Interessen skulle vokse til å fylle et helt liv med forskning, formidling og nyskapende oppfinnelser.  

Etter at han tok examen artium i 1879, bar det videre til studier ved Universitetet i Kristiania. Egentlig var det bare én ting Johan Oluf Olsen ville studere: sopp. Men det var et smalt felt, og han forstod snart at han trengte noe bredere å falle tilbake på.

Etter å ha testet flere studieretninger landet han på medisin. Han fullførte medisinstudiene i 1888 og ble cand.med. Den akademiske interessen for sopp ga han imidlertid ikke slipp på, og det var nettopp sopp han leverte sin doktorgrad om.

Avhandlingen fra 1893 som han tok sin doktorgrad på, hadde tittelen Om sop paa levende jordbund. Her foreslår han at sopp skal defineres som et eget biologisk rike, noe han følger opp i en senere artikkel i Nyt tidsskrift i 1895. Der skriver han at sopp er: 

[…] «et tredje levende naturrike, helt ud forskjelligt fra de to andre, vi hittil har kjendt, og slig indrettet at det supplerer de to andre og er uundværligt for dem. De er over alt, nyttige og farlige og er saa at sige udødelige»

Det skulle gå over 60 år før sopp offisielt ble lansert som ett av fem riker i biologien, denne gangen av den amerikanske forskeren Robert Whittaker. De to andre rikene som Sopp beskriver i artikkelen fra 1895, er planteriket og dyreriket.  

Ivrig folkeopplyser

Mykologen Dr. Sopp var på ingen måte en som bare satt i laboratoriet og undersøkte. Formidlingen av den nye kunnskapen var vel så viktig, og han hadde sterk tro på folkeopplysning:  

«I årene 1880–1885 holdt jeg hundrevis av foredrag, og var ute på ekskursjoner sammen med professor Blytt. Vi kartla soppfloraen overalt hvor vi for frem, og pratet stadig om sopp. Til slutt sa Bjørnstjerne Bjørnson til mig, at jeg like godt kunde kalle meg «soppen», for folk kalte meg ikke annet allikevel. Og slik gikk det for sig at jeg antok navnet Sopp.»

Olav Sopp til avisen Velgeren 7. oktober 1930.

Flere aviser publiserte en notis da dr. Olav Johan Olsen søkte om kongelig bevilling til å endre navnet sitt til Olav Johan Sopp i 1907. Bevilling fikk han, og hans nye persona Dr. Sopp var etablert.

I denne perioden ga han også ut en flora over norsk sopp, med tittelen Store sop-bog med 32 afbildninger i farvetryk. Boken var den første av sitt slag i Norge og ga en grundig gjennomgang av spiselig sopp, hvordan den så ut, hvor man kunne finne den, og hvordan den kunne tilberedes. 

Boken kom ut i mange opplag, frem til langt ut på 1900-tallet. Men det var flere typer sopp som fanget interessen til den energiske doktoren. 

Revolusjonerte ølbryggingen 

Mykologien fant nemlig grobunn mange andre steder enn i skogen. I 1880-årene publiserte en dansk mykolog et vitenskapelig arbeid som viste hvor viktig det var at ølgjæren ble holdt ren, for å lage godt øl.  

Ringnes kontaktet nesten umiddelbart Dr. Sopp for å få inn hans ekspertise som norsk mykolog for å forbedre produktene deres. Han besøkte København og Carlsberglaboratoriet for å bli oppdatert på de nyeste metodene.

Tilbake i Oslo ved Ringnes bryggeri ledet han laboratoriet som innførte bruken av såkalt renkultur av gjær. Dette fikk stor betydning for kvaliteten og smaken på ølet, og for at man kunne brygge ulike sorter øl.  Han var ansatt som leder ved laboratoriet fram til 1890.

Gjør det selv-entusiast 

Med ølgjæren skulle Dr. Olav Sopp også finne utløp for sin formidlingsglede. Han utga flere bøker om hvordan man selv kunne brygge øl og legge vin hjemme. Disse ble en stor suksess, og i forordet til den niende utgaven av boken Hjemmelagning av øl og vin skriver Dr. Sopp selv: 

– Boken om frugtvin og hjemmebrygget øl er forlængst utsolgt, og har jeg maattet oplyse en mængde mennesker om at den ikke var at faa. Et par av mine egne eksemplarer har jeg endog maattet sende paa laan. Nu om dagen faar jeg en masse forespørsler. Det ser derfor ut til at være trang til den.

Det er klart at Dr. Olav Sopp var en mann som engasjerte mange, og som var svært opptatt av folkeopplysning. Men det kunne være flere grunner til at bøkene hans om hjemmebrygging ble en stor suksess i denne perioden. Forordet til boka er signert den 27. juni 1917, en tid hvor det var stor interesse for å produsere alkohol hjemme.

I desember 1916 ble det nemlig innført et midlertidig brennevinsforbud i forbindelse med jule- og nyttårstiden. Politiet i de tre største byene ønsket imidlertid at brennevinsforbudet skulle fortsette, og slik ble det. I mai og juni påfølgende år utvidet Stortinget også med forbud mot øl og hetvin.  

Juni 1917 var altså et ypperlig tidspunkt å slippe en bok med tittelen Hjemmelagning av øl og vin. En av de grundig dokumenterte følgene av brennevinsforbudet var nemlig økt hjemmebrenning og vinlegging. Brennevinsforbudet ble ikke opphevet før i 1927.  

Et leserinnlegg i avisen Unglyden fra oktober 1915 tyder på at dette ikke var den første gangen Olav Sopp la seg ut med dem som støttet avholdssaken.  

Dr. Olav Sopp er som me veit den stridaste av alle stride mot avholdsfolket […] Her i vinter sende han ut ei utgreiding til folk koss dei skal laga brennevin. Den kann vel vera mange slags manater og mange slag koppar til det bruk. Men det Sopp greide ut um var alt saman soleis at de kunde vare laglegt for den sum vilde brenna brennevin i dulsmaal [red.mrk.: i skjul] Um det no vert drive mykje ulovleg brennevinsbrenning kjenner me ikkje til. Men dersom folk framleis held seg ifraa den ting, so er det i det minsto ikkje dr. Sopp aa takka.

Avisen Unglyden, oktober 1915.

Ifølge Store norske leksikon har Olav Johan Sopp uttalt at forbudet mot alkoholomsetning var «en nationalulykke».  

Oppfinnelsen var en verdensbegivenhet 

Det  fantes enda flere sopper som kunne utforskes, og Dr. Sopp diskriminerte ikke i sin interesse. 

I 1888 oppfant Sopp en fremgangsmåte for å fremstille kondensert melk uten sukker ved hjelp av gjærsopp. Interessen for et slikt produkt, som er næringsrikt og har lang holdbarhet, hadde vært stor lenge. Mange hadde forsøkt seg, men endte alltid med å legge til sukker. Først nå hadde noen klart å løse problemet.  

Få år senere startet Kapp Melkefabrikk på Toten opp produksjonen av kondensert usukret melk, som fikk navnet Viking Melk. Det ble svært populært. Dr. Sopp ble ansatt som bestyrer ved fabrikken.

Få år senere ble fabrikken kjøpt opp av det sveitsiske selskapet Nestlé, og Sopp ble ansatt som vitenskapelig direktør. Han jobbet også som sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden rundt, frem til han pensjonerte seg i 1925. 

Hos Nasjonalbiblioteket har vi en rekke brev som Olav Sopp sendte til Bjørnstjerne Bjørnson opp gjennom, både før og etter navnebyttet. Brevvekslingen som er bevart, er datert fra 1877 og frem til 1909.  

I et brev til Bjørnson som er udatert, men signert med etternavnet Sopp, skriver han til sin venn: 

«Jeg opfatter min stilling og min opgave i livet at være en gjærsop, som setter liv i sagerne.» 

Olav Johan Sopp i brev til Bjørnstjerne Bjørnson

PS: Såpass kjent ble Olav Sopp at da han arbeidet som konsulent ved makaronifabrikken til Apothekernes Laboratorium, ble produktet kalt opp etter ham: Sopps makaroni.