Strid – de norske borgerkrigene

Hvem skal være konge i Norge? Det er det alt handler om i Nasjonalbibliotekets nye middelalderpodkast «Strid».

Illustrasjon. Forsidebildet til podkasten Strid — Borgekrigene i Norge 1130-1240. Tittelen Strid er illustrert med rød farge med et forgylt sverd gjennom S-en.

Borgerkrigstiden (1130–1240) var en dramatisk epoke i norgeshistorien, der et titalls kongsemner fra Bergen, Oslo og Trondheim lå i strid mot hverandre og kjempet om tronen. Gjennom mer enn hundre år sloss brødre mot brødre, onkler mot nevøer – godt hjulpet av sine mødre, søstre og koner – for retten til å kalle seg konge av Norge.

I podkasten «Strid – de norske borgerkrigene» inviterer programledere Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby på en tidsreise tilbake til denne tiden. De snakker seg gjennom over 100 år med blodige slag, politiske intriger og maktkamper innad i den norske kongefamilien.  

Noen av karakterene du får møte i Strid

Sesong 1

I første sesong av «Strid – de norske borgerkrigene» blir vi kjent med et uhørt antall Sigurder, Magnuser og Øysteiner som alle vil være konge av Norge – og en lang rekke Toraer som kongene forelsker seg i.

Programledere Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby snakker seg gjennom den første fasen av de norske borgerkrigene, fra cirka 1130 til cirka 1163.  

Det er planlagt tre sesonger av podkasten. Første sesong består av tolv episoder og tre bonusepisoder. Andre sesong lanseres høsten 2025.

Podkasten er produsert av Live Vedeler Nilsen, Markus Støle og Cecilie Ramona Kåss Furuseth. Martine Kaino har bistått i produksjon. Episodene er laget i samarbeid med Anti.  

Episode 7: Tenåringskongene

I ukens episode av «Strid – de norske borgerkrigene» får Norge storfint besøk fra Roma. Kardinal Nicolaus Breakespear velger seg en favoritt blant de tre kongene Sigurd, Øystein og Inge – noe som ikke akkurat hjelper på stemningen mellom dem. Aslak og Ole-Albert diskuterer konsekvensene av kjendisbesøket.
Illustrasjon av Norge mellom 1136 og 1163. Kartet viser Nidaros, Bergen, Oslo og Tønsberg. Men også Ringerike og Hordaland mm. Blå bakgrunn, hvitt landskap.
I 1140- og 50-årene var det tre konger i Norge. Maktområdene til kongene  var ikke helt klart definert, men kildene gir oss et visst inntrykk av hvor de oppholdt seg og hadde mest innflytelse. 
Sigurd Jorsalfare ble kjendis i Europa på grunn av turen til Jerusalem. Men han var ikke den eneste nordmannen som dro på sydentur. Hvorfor var det så mange som dro, og hva ville de oppnå?

Episode 6: Barnekongene

Sigurd Slembe henter Magnus ut av klosteret, men bestemmer seg så for å ta seg en ferie. To veslevoksne barnekonger går til krig mot onkel Sigurd og fetter Magnus. 
Illustrasjon av Norge mellom 1136 og 1163. Kartet viser Nidaros, Bergen, Oslo og Tønsberg. Blå bakgrunn, hvitt landskap.
På slutten av 1130-tallet satt barnekongene Sigurd Munn og Inge Krokrygg i hver sin landsdel. I slagene ved Minne og ved Hvaler kjempet Inges menn mot fiendene Magnus Blinde og Sigurd Slembe. 

Episode 5: Veddemålet

Hvor skal kongen sove – hos dronning Ingerid eller hos frillen Tora? Aslak og Ole-Albert forteller om nykommeren Sigurd Slembe, som begynner sin kamp for den norske tronen på svært uheldig vis.  
I 1136 opphold seierherren Harald Gille seg i Bergen med både kone og elskerinne. Han ante fred og ingen fare da en ny utfordrer plutselig kom på banen.  

Episode 4: Jernlenken

Ukens episode foregår i Bergen, der Magnus og onkelen Harald møtes til et avgjørende slag. Aslak og Ole-Albert gir oss en innføring i militærteknologi på 1100-tallet, før episoden får en ganske makaber slutt for ett av de to kongsemnene. 
Illustrasjon. Kart over Bergen ca. 1135. Blått hav.
Vinteren 1134/35 forskanset Magnus Sigurdsson seg i Bergen mens han ventet på at erkefiende Harald Gille skulle angripe.  

Episode 3: Danskene

Borgerkrigene bryter for alvor ut, og det første slaget står i Bohuslän. Aslak og Ole-Albert diskuterer Norges forhold til de skandinaviske nabolandene, og vi blir kjent med en kongsdatter som tar saken i egne hender da hun oppdager at ektemannen går bak ryggen på familien hennes.  
Hvordan kan vi vite noe som helst om hva som skjedde på 1100- og 1200-tallet i Norge? Og kan vi egentlig stole på Snorre Sturlason?

Illustrasjon. Kart over Skagerrak. Blått hav.
Grensene mellom Norge, Sverige og Danmark gikk gikk et litt annet sted på 1100-tallet. Slaget ved Fyrileiv i 1134 sto i Bohuslän, som er en del av Sverige i dag.  

Episode 2: Partyprinsen

Hva vil det egentlig si å bære jernbyrd? Det diskuterer Aslak og Ole-Albert i denne episoden av «Strid – de norske borgerkrigene», som handler om hva som skjedde da en mann ved navn Harald Gille kom til Norge og hevdet å være kongssønn.  
Illustrasjon. Kart over Norgesveldet ca. 1130. Blått hav. Kartet viser Norge, Sverige, Danmark, Skottland, England, Irland, Færøyene, Orknøyene, Suderøynene og Island.
Da borgerkrigene brøt ut på begynnelsen av 1100-tallet var Norge større enn det er i dag, med kontroll over Bohuslän, Førøyene, Shetland, Orknøyene og øyene på vestkysten av Skottland. Illustrasjon: Kristian Krohg-Sørensen/byHands

Episode 1: Festen

I denne aller første episoden av «Strid – de norske borgerkrigene» forteller Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby om begynnelsen på over 100 år med kamp om hvem som skulle få sitte på den norske tronen. De begynner fortellingen med kong Magnus Berrføtt – mannen med de sexy leggene som rett og slett fikk litt for mange sønner.  

Kunstneriske bidrag

Tegneserieskaper og kunstner Kristian Krohg-Sørensen har laget slektstrær, geografiske kart og illustrasjoner til podkasten.  

Krohg-Sørensen er en norsk tegneserieskaper og journalist fra Asker, best kjent for tegneserieromanene om Gulosten (2015–).

Krohg-Sørensen er utdannet journalist ved City University i London, og russlandsviter fra Universitetet i Oslo. Fra 2012 til 2016 jobbet han dels som journalist i NRK P2 og dels med tegneserier.

Fotografi. Sort-hvitt-bilde av en mann med mørkt hår, bart og skjegg.
Foto: Sara Olivia Berntsen

Den norsk-svenske trioen Ævestaden har komponert musikken til podkasten:

«Da vi lagde musikken, tenkte vi på birkebeinerne som gikk gjennom snøen – en gjeng eller en armé som må framover, med tydelig framdrift og kraft. Det var inspirerende å få en instruks om at det skulle være krigersk og røft – det ga retning. Vi tok utgangspunkt i egne erfaringer med å gå i snøføyk og ville formidle den følelsen av å være i bevegelse mot noe, til tross for motstand. Bilder av Gunnar Aune dukket opp som en indre referanse.

Musikken bygger seg opp over tid – vi tenkte dramaturgisk, med flere deler og lag på lag av instrumenter som kommer inn. Vi ville også at det skulle feste seg, være noe folk husker og kanskje til og med synger med på fra dag én.

Vi håper lytterne sitter igjen med en følelse av nysgjerrighet og kraft. Kanskje et bilde av mennesker i kamp, ikke bare ytre, men også indre.»

To kvinner og en mann ser alvorlig utover. En av kvinnene har brunt hår, den andre har rødt hår og briller. Mannen har halvlangt hår og bart.
Foto: Helen Benedicte Røstum