Opplysningsarbeid

Kunnskapsoverføring

Ny vitenskapelig innsikt og kunnskap om tuberkuloseloven ble spredt gjennom populære foredrag i frivillige organisasjoner.

Den 15. mai 1900 holdt Dr. Christian F. Bonnevie foredraget Kampen mot tuberkulosen i Larviks kvinnelige sanitetsforening.

Foredraget sammenfatter ulike strategier for å bekjempe tuberkulosen. Med utgangspunkt i legevitenskapen, og den samme år vedtatte Tuberkuloseloven understreker foredraget «Det første og det største: å vekke det norske folk til større renslighet».

Foruten inngående informasjon om hva loven innebar diskuteres her balansegangen mellom hvor langt staten kan gripe inn i de private sfærer, de moralske forpliktelser loven åpner for – og ikke minst i møte med smittede pasienters «vrangvilje og motstand». Opplysning og oppdragelse er tett vevet sammen. I foredraget slås det fast at tuberkulose er fattigmanns sykdom.

En liten kurisoitet: Boka vi har fra foredraget Dr. Christian F. Bonnevie holdt i Larviks kvinnelige sanitetsforening, er eksemplaret forfatteren ga fru Statsrådinde Fredrikke Qvam, som grunnla Norske Kvinners Sanitetsforening.

De frivillige organisasjonene

Opplysningsplakater, lotterier, innsamlinger, Maiblomsten, Tubfrim – alt til inntekt for å bekjempe tuberkulosen – ble velkjente innslag over hele landet.

Innsatsen til frivillige organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening (1896), Arbeiderkvinnenes Sygepleie- og Tuberkuloseforening (Bergen 1909), Nationalforeningen mot Tuberkulosen (1911) og Røde Kors kan knapt overvurderes. Fra århundreskiftet og de neste tiårene foregikk en massiv mobilisering av private krefter som skulle spille en avgjørende rolle for å bekjempe tuberkulosen. De frivillige organisasjonene ble samtidig helt sentrale pådrivere for at staten gradvis tok ansvar for befolkningens helse.

Norske kvinners Sanitetsforening (NKS) ble etablert av Fredrikke Qvam i Kristiania 1896, opprinnelig som beredskap ved en eventuell voldelig konflikt mellom Sverige og Norge, men raskt omformet til å bekjempe tuberkulosen. Lokallag ble etablert over hele landet. Arbeidet i foreningens første fase ble konsentrert omkring tre hovedområder: smittevernopplysning, pengeinnsamling til et sentralt tuberkulosefond og ulike tiltak for tuberkuløse, der det fremste mål var å bygge pleiehjem og sanatorier.

Organisasjonene kombinerte praktisk og økonomisk støtte med oppdragende, moraliserende påvirkning. Budskapet var renslighet og hygiene i hjemmene. Nordmenns spyttevaner måtte avvennes.

De frivillige utviste stor kreativitet for å skaffe penger. I 1906 ble Sanitetsforeningens første julemerker produsert, med bilde av Dronning Maud. Hver førjulstid var nye merker til salgs, med ulike motiver og utført av forskjellige norske kunstnere. Ideen kom fra Danmark, og ble en viktig inntektskilde. Prisen var så vidt lav at mange kunne kjøpe et og klistre ved siden av frimerkene på årets julekort.

Salget av den årvisse Maiblomsten startet i 1909. Dikteren Herman Wildenvey bidro med linjer: «Maiblomsten! Og se, i dens spor blomstrer frelsen for folkehelsen».

Samme år kom også de storstilte gavelotteriene, med eventyrlige premier, som sølvtøy, utenlandsreiser og biler. Salg av Sanitetsforeningens festblanketter kom i 1929, og bidro til de mange tusen kronene som ble samlet inn årlig.

Sunnhet til salgs

Det var penger å tjene på hygieniske produkter.

Også kyr kunne få tuberkulose, og smitte kunne spres gjennom melka. Mellomkrigstidas moderne melkeproduksjon ble underlagt kontroll av lege, dyrlege og helseråd. Mesteparten av melka ble pasteurisert, men rå usterilisert helmelk, såkalt barnemelk, var spesielt viktig for barn og syke.

I reklamen for Barnemelk fra 1932 oppsummerer Haalands Meieri produktet i tre ord: Hygienisk – vitaminrik – smittefri. Folderen beskriver «den kontrollerte melkeveien» i ord og bilder, fra melking av jevnlig tuberkulinundersøkte dyr i moderne fjøs, via trygg transport, vitenskapelig kontroll og industriell flasketapping ved meieriet, til det sunne barnets frokostbord.

Produktet var «noen øre dyrere enn vanlig melk», står det i reklamen, som understreker at den er «mere enn verdt det».

Når det kom til barns helse burde det ikke spares på skillingene. Reklamen spiller aktivt på frykten for tuberkulosen i sin reklame for Barnemelk – og frir til den ubetalelige trygghet som moderne, vitenskapelig produksjon kunne by på.