Foredrag 1: Magnus Lagabøtes landslov av 1274. Om medborgerskap og bruk av kilder. Ved dr.juris. Jørn Øyrehagen Sunde

• Dato: 10.09, 03.12, 08.12 og 15.12
  Meld din klasse på foredrag og omvisning her

I løpet av 1100-tallet økte antallet fattige og andre som trengte hjelp og omsorg i landet. I 1274 innførte kong Magnus Lagabøte en landslov som skulle omforme Norges etablerte lovgivning, ga de svakeste nye rettigheter og dannet utgangspunktet for en norsk statsmakt. Det var det ikke alle som likte, og ordningen møtte motstand. Likevel var landsloven av 1274 begynnelsen på et samfunn der vi har omsorgsplikt for de svakeste, og der både menn og kvinner har rett til å bestemme over eget liv.

Den mest betydningsfulle arven etter Magnus Lagabøtes landslov er at vi innretter oss etter vedtatte lover, fremfor å la makt være avgjørende. Landsloven la grunnlaget for at vi som lever i landet i dag, assosierer ordet lov med frihet og rettigheter, ikke med maktmisbruk og undertrykkelse. Videre vil han ta opp hvordan maktutøvelse kan påvirke vårt medborgerskap i samfunnet.

BIO: Dr.juris. Jørn Øyrehagen Sund er professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, og forsker ved museet Baroniet Rosendal og Nasjonalbiblioteket. Han arbeider særlig innen fagfeltene rettshistorie og komparativ rett. Øyrehagen Sunde har redigert tolv bøker og selv skrevet Speculum legale – rettsspegelen (2005), Den juridiske komedien (2007) og Høgsteretts historie 1965–2015 (2015).

Kompetansemål: norsk, historie og samfunnskunnskap