André Bjerke: Åndsmenneske og tusenkunstner

Som lyriker, debattant, gjendikter og oppfinner av en egen sjanger spenningslitteratur (alias Bernhard Borge) var André Bjerke en ruvende skikkelse i norsk kulturliv. 30. januar var det 100 år siden han ble født.

  • Av Rebecca Boxler Ødegaard
    Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

André Bjerkes posisjon, enorme produksjon og nettverk gjenspeiles i rundt 5000 brev, dusinvis av manuskripter, private papirer og fotografier bevart i Nasjonalbibliotekets samlinger. Snart kommer den første omfattende biografien om forfatteren, der arkivmaterialet etter ham spiller en sentral rolle.

André Bjerke ble født i Oslo og døde samme sted 10. januar 1985. Han var sønn av forfatter Ejlert Bjerke og svenske Karin, født Svensson. Jens Bjørneboe var hans fetter. De to var til gjensidig inspirasjon fra tidlig barndom av. André Bjerke ble gift tre ganger og etterlot seg tre barn.

Bilde av André Bjerke som barn
André Bjerke som barn, 1921. Foto: Ejlert Bjerke

Kjent og ukjent

Privatarkivet etter André Bjerke er et av de største forfatterarkivene i Nasjonalbibliotekets eie, både i omfang (ca. 13,5 hyllemeter) og i innhold. Det inneholder dagbøker, brev, også ble filmet. manuskripter til det meste Bjerke har utgitt samt en del upublisert materiale. Her finnes også dokumenter fra tidlig barndom, karakterbøker fra skoletiden, nyttårsforsetter, arbeidsplaner, lister over julegaver og mye mer.

Vidunderbarnet

Det finnes få andre arkiver der tidlig kreativitet er så iøynefallende som hos André Bjerke. Mange av hans tidligste spor er bevart. Fra gutteværelset i Schønings gate 25 A på Majorstuen stammer det flere titalls kladdebøker med diktutkast, men også selvlagede aviser, fortellinger om verdens sterkeste mann (Ernas Skipskey), skuespill og spøkelseshistorier i beste Bernhard Borge-ånd. Veien frem til forfatteren André Bjerke overrasker ikke når en kommer over slike skatter. Som ung var han en begavet tegner. I arkivet finnes det mange titalls tegninger, særlig portretter, men også karikaturer og vakre bytegninger fra en reise til Belgia og Frankrike.

I arkivet finnes det også arbeidsplaner, planbøker og protokoller fra 1950-tallet og helt frem til 1980-årene. Her ligger det lister over påtenkte prosjekter, huskesedler, produksjonsoversikter med titler som «Mine bøkers skjebne», og mye mer. Materialet gir god innsikt i og oversikt over et produktivt og allsidig arbeidsliv. Det gir også glimt av mennesket André Bjerke, som tross all sin usedvanlige skaperkraft kunne streve med helt alminnelige problemer: Helt nederst på disse arbeidsplanene fra 1977-79, for eksempel, formaner forfatteren seg gjentatte ganger til å begynne med «ny slanketur» og starte opp med «Svim&Trim»!

Bilde av André Bjerke
Andre Bjerke, 1942. Foto: Kjell Frøstrup

Forfatter med stor F

André Bjerke var et skrivende menneske i ordets rette forstand. Som lyriker og skjønn-litterær forfatter skrev han for både voksne og barn. Som oversetter og gjendikter var han en viktig formidler av europeisk kulturarv. Han etterlot seg en stor sakprosaproduksjon, deriblant flere essaysamlinger, bøker om stilistikk og metrikk, Nye bidrag til Goethes farvelære (1961), André Bjerkes ABC (1959) og sjakk-boken Spillet i mitt liv (1968). Bjerke skrev også manus til den mystiske filmthrilleren Klokker i måneskinn, produsert i 1964. Ifølge arkivmaterialet startet arbeidet med manuset rundt 1962. Omtrent samtidig må han ha begynt å utarbeide romanen Enhjørningen (1963) ut fra samme plott. André Bjerkes litterære produksjon omfatter mer enn 150 titler på 45 år.

Lyrikeren

André Bjerke debuterte i 1940 med diktsamlingen Syngende jord og ga deretter ut 14 diktsamlinger frem til 1974. I 2001 kom dessuten den posthume Hverdagsmirakel og andre efterlatte dikt. Diktene hans spenner fra det anekdotiske til det eksistensielt-filosofiske, fra stemningsfullt svermeri til humørfylt satire. Debuten Syngende jord vakte anmeldernes begeistring. Etablerte diktere som Herman Wildenvey og Arnulf Øverland ble imponert over denne unge, men allerede stilsikre dikteren med stort talent for rytme og musikalitet. Ved siden av tallrike løse papirer og notatbøker med utkast, men også fullstendige diktsamlinger i arkivet etter André Bjerke, ligger en manuskriptbunke med påskrift «Dikt fra ‘Leende jord’». Den er datert 1939. Tittelen minner om debuten Syngende jord, men de fleste diktene fra «Leende jord» ble aldri trykt. De gir likevel et godt inntrykk av hvor dreven den unge Bjerke var som lyriker allerede to år før debuten.

Bilde av André Bjerke
Nordisk sjakkturnering, Oslo, 1955: Partiet Bjerke – Rebnov. Fotograf ukjent

Skapte bitter strid

André Bjerke er også viden kjent for sine elegante og suggererende rim for barn, som «Tre rare katter», «Farao på ferie» eller «Fru Nitters datter». Barnerimene ble utgitt i For moro skyld (1956) og Mere moro (1957), men er i dag best kjent fra samleutgaven Moro-vers (1980).

Bjerkes særegne pedagogiske lek med ord, rim og rytme finner man igjen i André Bjerkes ABC (1959). ABC-en skapte stor debatt. Som forfatteren selv skrev i forordet, avvek den «vesentlig fra vanlig pedagogisk praksis». Bjerke tok utgangspunkt i barnets individuelle evne til naturlig språkutvikling og kritiserte indirekte gjeldende språkpolitikk og norskundervisning. Mange titalls avisoppslag for og imot bruk av ABC-en i skolen vitner om en bitter strid, helt opp til øverste politiske nivå. For mange ble det en skuffelse at den ikke fikk innpass i allment skoleverk. I dag brukes boken blant annet i Steinerskolen og er godkjent av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Alias Bernhard Borge

André Bjerke er forfatter av en rekke kriminalromaner og spenningsfortellinger som er blitt klassiskere, godt hjulpet av film- og radiomediet. Fortellingene som sjangermessig beveger seg i grenselandet mellom klassisk detektivroman, psykologisk drama og gothic novel er i all hovedsak skrevet under pseudonymet Bernhard Borge. I et brev til forlagssjefen i Aschehoug Mads Wiel Nygaard fra april 1941 tilbyr Bjerke sin første kriminalroman Nattmennesket med tittelen Derfor måtte du drepe. Og han ber Nygaard om å publisere den under pseudonym, for: «Denne boken ligger ikke på linje med hva jeg ellers har tenkt meg som min litterære virksomhet.» I Borges romaner sidestilles tilsynelatende overnaturlige hendelser med menneskesinnets mørke sider, og en farlig og kaotisk natur utfordrer bymenneskets behov for kontroll. Romanene skiller seg tydelig fra annen samtidig kriminallitteratur. Her debatteres det livsanskuelser uten at underholdningsverdien svekkes. Striden om det ene sanne livssyn, representert ved materialisme, psykologi og metafysikk, utkjempes på elegant og underfundig vis, med leseren på slep. Den kanskje mest kjente Borge-romanen er De dødes tjern (1942). Boken ble filmatisert i 1958 med Bjerke selv i rollen som okkultisten Gabriel Mørk, og filmen regnes blant de mest suksessrike norske filmene gjennom tidene. Romanen Døde menn går i land (1947) er gjennom NRKs produksjon fra 1988 også blitt en populær gjenganger i Radioteateret.

Goethe, Shakespeare og alle de andre

Som oversetter og gjendikter er André Bjerke særlig kjent for sine glimrende gjendiktninger av Goethes Faust I og Faust II og Shakespeares dramaer. Det finnes mange spor etter dette arbeidet i arkivet. Gjendiktningen av Faust I kom ut i 1966, mens fullføringen av Faust II ble til et livsprosjekt for Bjerke. Arbeidet med den strekker seg som en rød tråd gjennom flere tiår med arbeidsplaner, og ble først avsluttet i 1983. Da satt forfatteren slagrammet i rullestol.

Også verdenslyrikken lå Bjerke på hjertet: I Nasjonalbibliotekets samling ligger det utkast og forarbeider til oversettelser og gjendiktninger av dikt av så ulike forfattere som Charles Baudelaire, Tove Jansson, Dorothy Parker, Rainer Maria Rilke, Friedrich von Schiller og Beppe Wolgers.

Bilde av André Bjerke
Andre Bjerké på begynnelsen av 60-tallet. Fotgraf ukjent

Kampen mot samnorsken

André Bjerke deltok på mange arenaer i norsk offentlighet. Som formann i Den norske Forfatterforenings utbryterforening, Forfatterforeningen av 1952, og som redaktør for Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet viste han et tidvis nådeløst engasjement som språk- og riksmålsmann. Regjeringens forsøk på å innføre samnorsk ble av mange forfattere oppfattet som en eksistensiell trussel, og André Bjerke var en av frontfigurene mot det han kalte for statlig påtvungen språkutvikling. Som tidligere nevnt var André Bjerkes ABC (1959) et indirekte innspill til debatten for – som forfatteren selv konkluderer i forordet til boken: «Ord er ikke et regnestykke. Ord er liv.»

Med stor kunnskap uttalte André Bjerke seg om alt fra dikternes språkbeherskelse, historieskriving og parapsykologi versus naturvitenskap, til fargelære og sjakkspillets eksistensielle betydning. Sjakkboken Spillet i mitt liv (1968) beskrives forøvrig som det nærmeste Bjerke kom å skrive en selvbiografi.

Bjerke var en kjent radio- og TV-personlighet. Han hadde flere programmer om sjakk og var dessuten sammen med Harald Tusberg hjernen bak TV-serien Streiftog i grenseland (1972). Serien hadde som mål å undersøke okkulte og paranormale fenomener og nådde mange seere, noe en stor bunke fanpost i arkivet vitner om.

Liland og Torgersen

Bjerke engasjerte seg sterkt i rettssakene mot Fredrik Fasting Torgersen og Per Kristian Liland. Særlig hans innsats for å få Liland frifunnet er godt dokumentert. Fra 1979 til 1980 arbeidet Bjerke med tre artikler vedrørende rettssaken. De skulle trykkes i Aftenposten i 1981, og ifølge Bjerkes arbeidsplaner var det også planlagt en bokutgivelse. Men slaget han ble rammet av våren 1981, satte en stopper for dette. I Øksemord! Justismord! André Bjerke og Liland-saken (1993) tok Lars Tore Bøe for seg Bjerkes materiale for å rekonstruere forfatterens arbeid. Liland ble frifunnet i 1994.

Klassikere i egen samtid

Flere av André Bjerkes verker ble klassikere i hans egen samtid. Dette er ikke alle forfattere forunt. Troen på det han kalte det bevegelige menneske, som møter livet med åpent sinn og med barnets nysgjerrighet, var noe han konsekvent holdt fast ved, og som mange beundret ham for. I år feires han med nyutgivelser, arrangementer, utstillinger og omtaler på mange plan. Og forhåpentligvis kastes det et nytt blikk på både forfatteren og forfatterskapet – noe som ikke burde være vanskelig: Tusenkunstneren André Bjerke ønsket aldri å bli satt i bås, noe han langt på vei lyktes med.

  • I forbindelse med André Bjerkes 100-årsdag har Nasjonalbiblioteket utformet en plakatutstilling som tilbys biblioteker over hele landet. Utstillingen tar for seg Bjerkes mangefasetterte virke og gjenspeiler hans åpne sinn og humanistiske blikk på verden med lek og alvor i skjønn forening.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten Historie.