Foredrag ved Benedicte Gamborg Briså.
Middelalderens verdenskart var skjematiske og minner nærmest om kakediagrammer. Den enkle formen bygget imidlertid på tidens vitenskap og inneholder et vell av informasjon. Hva forteller så disse kartene oss om middelalderens kunnskap om verden?
Tidlig på 600-tallet skrev biskop Isidor fra Sevilla det store bokverket Etymologiae. Det var en sammenfatning av antikkens og samtidens kunnskap om verden – fra grammatikk, matematikk og astronomi til medisin, juss, dyr, skip, jordbruk og ikke minst geografi. Etymologiae inneholdt også et lite og skjematisk verdenskart. I dette foredraget forteller historiker og forskningsbibliotekar Benedicte Gamborg Briså hvordan en liten skjematisk tegning kunne romme hele verden. Kartets form minner om en T inni en O, derav betegnelsen TO-kart. O-en er havet man tenkte seg at omkranset verden. T-en er vannet som skiller de den gang tre kjente verdensdelene fra hverandre: Den vertikale stammen er Middelhavet, den høyre armen Nilen og den venstre armen elven Don (her kalt Tanais). Don har siden antikken vært regnet som skillet mellom Europa og Asia. Europa utgjør dermed kartets nedre venstre fjerdedel, Afrika nedre høyre fjerdedel og Asia hele øverste halvdel. Dette innebærer at kartet har øst øverst.
Etymologiae fikk stor innflytelse i Europa, og Isidors TO-oppsett for verdenskart var i bruk gjennom hele middelalderen. Dette gjaldt ikke bare det kontinentale Europa, men også her i nord. I innledningen til Ynglingesagaen beskriver Snorre verden på tilsvarende måte som det TO-kartene gjør, noe som ikke er en tilfeldighet, for Snorre tilhørte den europeiske kunnskapstradisjonen som oppfattet verden som tredelt. Det finnes da også TO-kart tegnet på Island i Snorres tid. Ikke lenge etter at trykkekunsten ble oppfunnet rundt 1450, ble Etymologiae – med TO-kartet – trykket og utgitt flere ganger. Nasjonalbiblioteket har den trykte utgaven som ble utgitt i 1483.
Ønsker du en plass i Målstova? Hent billett!
Etter foredraget blir det mulighet for omvisning i Nasjonalbibliotekets kartsenter.
