Om konkurransen

Konkurransen Språk i ditt liv er nå avsluttet, og vinnerne er kåret.
Høsten 2012 inviterte Nasjonalbiblioteket elever på 5.-10. trinn og elever på videregående skole i hele landet til en stor språkkonkurranse. Elevene kunne delta med enkeltbidrag, gruppebidrag eller klassebidrag.
Temaet for konkurransen var språk og identitet, og elevene skulle dokumentere de ulike språkene og dialektene de møter i hverdagen. Med «språk» mente vi ikke bare språk som norsk, samisk, tegnspråk eller urdu, men også språkformer som ungdomsspråk, politikerspråk, språk i musikk - eller kroppsspråk! Det var opp til elevene hva de ønsket å definere som språk.
Konkurransen ble utarbeidet i samarbeid med de nasjonale sentrene for flerkulturell opplæring, fremmedspråk, matematikk, nynorsk og samisk.
Elevene er inndelt i tre kategorier: 5.-7. trinn, 8.- 10. trinn og videregående skole. Juryen har kåret tre vinnere, med en førsteplass og to delte andreplasser, fra hver kategori. Premien er en stor bokpakke til klassen.

Om bidragene
Det ble levert nitten bidrag fra mellomtrinnet (5.-7. trinn), 21 bidrag fra ungdomsskolen (8.-10. trinn) og 37 bidrag fra videregående skole innen fristen 20. mars. Det var stor variasjon på formatene på bidragene, og vi fikk inn både tekster, filmer, lysbildepresentasjoner, kollasjer og bilder.

Om utvelgelsen
Før juryen møttes, ble bidragene sortert av en arbeidsgruppe som besto av Silje Mosgren, rådgiver i Språkbanken; Johanne Ostad, seniorrådgiver i Språkbanken; og Arnfinn Muruvik Vonen, juryleder og direktør i Språkrådet. Arbeidsgruppa bestemte hvilke bidrag som skulle gå videre til jurymøtet. Fra mellomtrinnet gikk 10 av 19 bidrag videre, fra ungdomstrinnet gikk 8 av 21 bidrag videre, og fra videregående skole ble det plukket ut 10 av 37 bidrag.
Juryen besto av juryleder Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet; Lisa Baal, leder i Senter for samisk i opplæringa; Hanne Haugli, rådgiver i Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring; Johanne Ostad, seniorrådgiver i Språkbanken; Inger Johanne Sæterbakk, prosjektleder i Språkåret 2013; Helene Uri, forfatter og språkviter; og Liv Kristin Bjørlykke Øvereng, høgskolelærer ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa.
Bidragene ble vurdert etter følgende kriterier:

• Originalitet
• Ny informasjon om språk
• Kreativitet
• Tilrettelegging: Bidraget må være tilrettelagt for egen aldersgruppe

Juryens begrunnelse

Vinnerne fra mellomtrinnet:
Klasse 6b på Hasle skole har levert en film som juryen var enig om er godt komponert, den er kreativ og får ekstra poeng for den humoristiske bruken av kriminalsjangeren. Filmen viser både språkmangfoldet vi alle møter i hverdagen, og det språklige mangfoldet i klasse 6b ved Hasle skole. Det er tydelig at elevene har lært mye, og de bidrar med ny kunnskap om språkene vi møter i hverdagen. Filmen gjør oss også mer oppmerksomme på alle språkene vi omgir oss med. I tillegg er den godt tilrettelagt for deltakernes egen aldersgruppe. Neste gang vi trenger språkdetektiver, ringer vi definitivt klasse 6b ved Hasle skole!
7. trinn på Paradis skole har laget en lysbildepresentasjon om metaforer. De har lært om metaforer, lett etter metaforer de møter i hverdagen, og tegnet flotte og morsomme illustrasjoner basert på metaforene de fant. Juryen er enig om at lysbildepresentasjonen er kreativ, og viser språklige elementer elevene møter i hverdagen. Det er tydelig at elevene har hatt det gøy med oppgaven. Når vi ser tegningene, tenker vi nye tanker, og elevene viser hvor spesielle noen av uttrykkene er. Bidraget får noe trekk fordi ikke alle uttrykkene som presenteres, er metaforer.
Cecilia, Silja, Jennifer Juliette og Dina har laget en film der de viser hvordan ulike sosiale grupper i Norge bruker språk på forskjellige måter. Juryen er enig om at filmen både er kreativ, modig, morsom og lite selvhøytidelig. Den passer godt til deltakernes egen aldersgruppe. Tidvis er det vanskelig å høre hva som blir sagt i filmen, og dette trekker noe ned.


Vinnerne fra ungdomstrinnet:
Bidraget består av to plakatkollasjer og et følgebrev. På den ene plakaten har elevene limt på sine yndlingsord, og på den andre plakaten har de rangert sine tolv favoritter. Tanken bak prosjektet var å synliggjøre hvor mange ulike språk elevene kan, og å bevisstgjøre dem på hva ord faktisk er. Juryen falt for denne blandingen av ord på mange språk og dialekter, der det litt gammelmodige, franske uttrykket «sacrebleu» havnet på elevenes førsteplass. Elevene har tenkt kreativt og har tatt uventede valg som «slikkepott», det persiske ordet «behterini» (som betyr «Du er den beste!») og «parallellogram». Plakatene er lett tilgjengelige og forståelige for tilskueren, og juryen lærte mange nye ord og uttrykk. Bidraget viser at klasseprosjektet har hatt et tydelig mål som alle har jobbet mot, det har bevisstgjort elevene både med hensyn til egne språkferdigheter og kunnskap om språk. Det er nok ikke bare i Leinesfjord at «sacrebleu» vil bli et flittig brukt kraftuttrykk!

Anne Koch Grønlien har levert et tre siders essay der hun skildrer det norske språkets framtid på en humoristisk måte. Hun ser med skråblikk på de velkjente spørsmålene om hvordan det norske språket er i ferd med å forandre seg. Tar slang og kebabnorsk over? Formen på teksten er original, og innholdet vitner om at forfatteren har god kunnskap om språk; henvisning til en fagside om språk viser at hun har innhentet informasjon fra relevante kilder og trukket dette inn i teksten. Resultatet er svært vellykket - teksten er godt skrevet, og hun inviterer leseren til å reflektere over de samme spørsmålene på en ny måte - samtidig som man kanskje lærer noe nytt om ungdomsspråket.
Med dette bidraget ønsket elevene å vise hvordan de skriver dialekt på sosiale medier som SMS og Facebook. I videoen viser de autentiske eksempler på begge deler, med en kort forklaring for tilskueren. I tillegg til typisk ungoms- og chattespråk, trekker elevene inn bruk av egen dialekt i sosiale medier. Juryen lot seg imponere over hvor godt komponert bidraget er: Elevene har valgt å fokusere på ett bestemt tema som de følger konsekvent, og budskapet formidles på en god og underholdende måte, med konkrete eksempler, forklarende tekst og lydopptak. Filmen har dessuten fengende bakgrunnsmusikk som trekkes inn i det tematiske innholdet på en humoristisk måte. Elevene har åpenbart et veldig reflektert forhold til temaet, og evner med denne lille filmen både å underholde og undervise.


Vinnerne fra videregående trinn:
Klasse 1MDA på Greveskogen har levert en stor kollasj på treplate. Midt i kollasjen er et bilde av alle elevene i klassen, og rundt dem er det bilder av mange personer, institusjoner og fenomener som påvirker språket til hver enkelt av dem. Klassen har skrevet et lengre bakgrunnsnotat om tankene bak bidraget, og læreren har beskrevet hvordan prosjektet ble knyttet opp mot ulike kompetansemål i læreplanen. Juryen syntes bidraget var både kreativt og originalt, og bakgrunnsinformasjonen som fulgte med viser hvor målrettet hele klassen har jobbet med prosjektet. Kollasjen er et imponerende stykke arbeid, der hvert eneste lille bilde eller tekst har en betydning, og der ingenting er tilfeldig. Til sammen utgjør alle disse fragmentene en helhet som er usedvanlig flott å se på, og som tilskuer oppdager man stadig nye elementer.

Dette bidraget består av et brev som forklarer tanken bak bidraget, og en kort film. Richard André Lidström og Ole Petter Ribe ville vise ungdommers skriftspråk. Filmen viser en chat-samtale som er lagt inn i Google Translate, og bidraget består av Google Translates talesyntese, altså en kunstig stemme, som leser opp samtalen, mens tilskueren kan følge denne skriftlig. Det er en morsom og kreativ idé, og bidraget er svært underholdende. Richard André og Ole Petter har fått fram problemene ved å bruke språkteknologi, i dette tilfellet en talesyntese, på skriftspråk slik det opptrer i chat, med gal tegnsetting, forkortelser og skrivefeil. Brevet som forklarer tanken bak, gir bidraget en tyngde det ellers ikke ville hatt. De viser også refleksjon over temaet, ved å stille spørsmål om det skriftspråket som brukes i sosiale medier gjør unge språkbrukere late, og om denne måten å skrive, på kan komme til å spre seg til talespråket.
Sandra Vestheim har levert en film der hun viser hvilke språk og dialekter hun møter i hverdagen. I filmen synliggjør hun hvilke refleksjoner hun har gjort seg om språk generelt, og om hvilke språk og dialekter hun selv snakker. Hun har en spørrende tilnærming som inviterer tilskueren til å reflektere over hva språk er og hvilke språk man selv omgir seg med. Filmen er godt komponert, med en humoristisk vri på slutten med snadrende ender, og den når målgruppen. Sandra får fram alle de språklige verdenene vi beveger oss i: fra det lokale til det regionale til det nasjonale til det globale - fra Kristiansund til Korea.


Her finner du pressemeldingen.

Konkuranseutlysningen.

Om konkurransen

Konkurransen Språk i ditt liv er no avslutta, og vinnarane er kåra.
Hausten 2012 inviterte Nasjonalbiblioteket elevar på 5.-10. trinn og elevar på vidaregåande skular i heile landet til ein stor språkkonkurranse. Elevane kunne delta med enkeltbidrag, gruppebidrag eller klassebidrag.
Temaet for konkurransen var språk og identitet, og elevane skulle dokumentere dei ulike språka og dialektane dei møter i kvardagen. Med «språk» meinte vi ikkje berre språk som norsk, samisk, teiknspråk eller urdu, men òg språkformer som ungdomsspråk, politikarspråk, språk i musikk eller kroppsspråk. Det var opp til elevane å avgjere kva dei ønskte å definere som språk.
Konkurransen blei utarbeidd i samarbeid med dei nasjonale sentra for fleirkulturell opplæring, framandspråk, matematikk, nynorsk og samisk.
Elevane er delte inn i tre kategoriar: 5.-7. trinn, 8.-10. trinn og vidaregåande skule. Juryen har kåra tre vinnarar, med éin førsteplass og to delte andreplassar, frå kvar kategori. Premien er ein stor bokpakke til klassen.

Om bidraga
Det blei levert 19 bidrag frå mellomtrinnet (5.-7. trinn), 21 bidrag frå ungdomsskulen (8.-10. trinn) og 37 bidrag frå vidaregåande skule innan fristen 20. mars. Det var stor variasjon på formata på bidraga, og vi fekk inn både tekstar, filmar, lysbiletepresentasjonar, kollasjar og bilete.

Om utveljinga
Før juryen møttest, blei bidraga sorterte av ei arbeidsgruppe som bestod av Silje Mosgren, rådgivar i Språkbanken; Johanne Ostad, seniorrådgivar i Språkbanken og Arnfinn Muruvik Vonen, juryleiar og direktør i Språkrådet. Arbeidsgruppa bestemte kva bidrag som skulle gå vidare til jurymøtet. Frå mellomtrinnet gjekk 10 av 19 bidrag vidare, frå ungdomstrinnet gjekk 8 av 21 bidrag vidare, og frå vidaregåande skule blei det plukka ut 10 av 37 bidrag.
Juryen bestod av juryleiar Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet; Lisa Baal, leiar i Senter for samisk i opplæringa; Hanne Haugli, rådgivar i Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring; Johanne Ostad, seniorrådgivar i Språkbanken; Inger Johanne Sæterbakk, prosjektleiar i Språkåret 2013; Helene Uri, forfattar og språkvitar - og Liv Kristin Bjørlykke Øvereng, høgskulelærar ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa.
Bidraga blei vurderte etter følgjande kriterium:

• Originalitet
• Ny informasjon om språk
• Kreativitet
• Tilrettelegging (Bidraget må vere lagt til rette for eiga aldersgruppe.)

Grunngivinga til juryen

Vinnarane frå mellomtrinnet:
Klasse 6b på Hasle skole har levert ein film som alle i juryen var einige om er godt komponert. Filmen er kreativ og får ekstra poeng for den humoristiske bruken av kriminalsjangeren. «Språkdetektiv» viser både språkmangfaldet vi alle møter i kvardagen, og det språklege mangfaldet i klasse 6b ved Hasle skole. Det er tydeleg at elevane har lært mykje, og dei bidreg med ny kunnskap om språka vi møter i kvardagen. Filmen gjer oss òg meir merksame på alle språka vi omgir oss med. I tillegg er han godt tilrettelagd for aldersgruppa til deltakarane. Neste gong vi treng språkdetektivar, ringjer vi definitivt klasse 6b ved Hasle skole!
7. trinn på Paradis skole har laga ein lysbiletepresentasjon om metaforar. Dei har lært om metaforar, leitt etter metaforar dei møter i kvardagen, og teikna flotte og morosame illustrasjonar baserte på metaforane dei fann. Juryen er einig om at lysbiletepresentasjonen er kreativ og viser språklege element som elevane møter i kvardagen. Det er tydeleg at elevane har kost seg med oppgåva. Når vi ser teikningane, tenkjer vi nye tankar, og elevane viser kor spesielle nokre av uttrykka er. Bidraget får nokre trekk fordi ikkje alle uttrykka som blir presenterte, er metaforar.
Cecilia, Silja, Jennifer Juliette og Dina har laga ein film der dei viser korleis ulike sosiale grupper i Noreg bruker språk på forskjellige måtar. Juryen er einig om at filmen er både kreativ, modig, morosam og lite sjølvhøgtideleg. Han passar godt til aldersgruppa til deltakarane. Tidvis er det vanskeleg å høyre kva som blir sagt i filmen, og det trekkjer noko ned.

Vinnarane frå ungdomstrinnet:
Bidraget består av to plakatkollasjar og eit følgjebrev. På den eine plakaten har elevane limt på yndlingsorda sine, og på den andre har dei rangert tolv favorittar. Tanken bak prosjektet var å få fram kor mange ulike språk elevane kan, og gjere dei bevisste på kva ord faktisk er. Juryen fall for denne blandinga av ord på mange språk og dialektar, der det litt gammalmodige franske uttrykket «sacrebleu» hamna på førsteplass. Elevane har tenkt kreativt og gjort uventa val som «slikkepott», det persiske ordet «behterini» (som betyr «Du er den beste!») og «parallellogram». Plakatane er lett tilgjengelege og forståelege for tilskodaren, og juryen lærte mange nye ord og uttrykk. Bidraget viser at klasseprosjektet har hatt eit tydeleg mål som alle har jobba mot, det har gjort elevane bevisste både på sine eigne språkferdigheiter og på kunnskap om språk. Det er nok ikkje berre i Leinesfjord at «sacrebleu» vil bli eit flittig brukt kraftuttrykk!


Anne Koch Grønlien har levert eit tre siders essay der ho skildrar framtida til det norske språket på ein humoristisk måte. Ho ser med skråblikk på dei velkjende spørsmåla om korleis det norske språket er i ferd med å endre seg. Tek slang og kebabnorsk over? Forma på teksten er original, og innhaldet vitnar om at forfattaren har god kunnskap om språk; tilvisinga til ei fagside om språk viser at ho har innhenta informasjon frå relevante kjelder og trekt han inn i teksten. Resultatet er svært vellykka - teksten er godt skriven, og forfattaren inviterer lesaren til å reflektere over dei same «gamle» spørsmåla på ein ny måte, samtidig som ein kanskje lærer noko nytt om ungdomsspråket.
Med dette bidraget ønskte elevane å vise korleis dei skriv dialekt på sosiale medium som SMS og Facebook. I videoen viser dei autentiske døme på begge delar, med ei kort forklaring for tilskodaren. I tillegg til typisk ungdoms- og chattespråk trekkjer elevane inn bruk av eigen dialekt i sosiale medium. Juryen lét seg imponere over kor godt komponert bidraget er: Elevane har valt å fokusere på eitt bestemt tema som dei følgjer konsekvent, og bodskapen blir formidla på ein god og underhaldande måte, med konkrete døme, forklarande tekst og lydopptak. Filmen har dessutan fengjande bakgrunnsmusikk som blir trekt inn i det tematiske innhaldet på ein humoristisk måte. Elevane har openbert eit svært reflektert forhold til temaet, og med denne vesle filmen evnar dei både å underhalde og undervise.

Vinnarane frå vidaregåande trinn:
Klasse 1MDA på Greveskogen har levert ein stor kollasj på treplate. Midt i kollasjen er eit bilete av alle elevane i klassen, og rundt dei er det bilete av mange personar, institusjonar og fenomen som påverkar språket til kvar enkelt av dei. Klassen har skrive eit lengre bakgrunnsnotat om tankane bak bidraget, og læraren har beskrive korleis prosjektet blei knytt opp mot ulike kompetansemål i læreplanen. Juryen syntest bidraget var både kreativt og originalt, og bakgrunnsinformasjonen som følgde med, viser kor målretta heile klassen har jobba med prosjektet. Kollasjen er eit imponerande stykke arbeid - kvart einaste vesle bilete og kvar einaste vesle tekst har ei meining, ingenting er tilfeldig. Til saman utgjer alle desse fragmenta ein heilskap som er usedvanleg flott å sjå på, og som tilskodar oppdagar ein stadig nye element.

Dette bidraget består av eit brev som forklarer tanken bak bidraget, og ein kort film. Richard André Lidström og Ole Petter Ribe ville vise skriftspråket til ungdommar. Filmen viser ein chatsamtale som er lagd inn i Google Translate, og bidraget består av talesyntesen til Google Translate, altså ei kunstig stemme som les opp samtalen, mens tilskodaren kan følgje han skriftleg. Det er ein morosam og kreativ idé, og bidraget er svært underhaldande. Richard André og Ole Petter har fått fram problema ved å bruke språkteknologi, i dette tilfellet talesyntese, på skriftspråket slik det opptrer i chat, med feil teiknsetjing, forkortingar og skrivefeil. Brevet, som forklarer tanken bak, gir bidraget ei tyngd det elles ikkje ville hatt. Elevane viser òg at dei har reflektert over temaet, ved å stille spørsmål om korvidt det skriftspråket som blir brukt i sosiale medium, gjer unge språkbrukarar late, og om denne måten å skrive på kan komme til å spreie seg til talespråket.
Sandra Vestheim har levert ein film der ho viser kva språk og dialektar ho møter i kvardagen. I filmen synleggjer ho kva refleksjonar ho har gjort seg om språk generelt, og om kva språk og dialektar ho sjølv snakkar. Ho har ei spørjande tilnærming som inviterer tilskodaren til å reflektere over kva språk er, og kva språk ein sjølv omgir seg med. Filmen er godt komponert, med ein humoristisk vri på slutten med snadrande ender, og han når målgruppa. Sandra får fram alle dei språklege verdene vi bevegar oss i: frå det lokale til det regionale til det nasjonale til det globale - frå Kristiansund til Korea.

Her finner du pressemeldingen.

Konkuranseutlysningen.

Gilvvu birra

Du eallima gielat -gilvu lea dál loahpahuvvon ja vuoitit leat válljejuvvon.
Čakčat 2012 Nationálagirjerádju bovdii olles riikka 5.-10. ceahki ohppiid ja joatkkaskuvlla ohppiid stuorra giellagilvui. Oahppit sáhtte searvat gilvui ovttaid ovttaid, joavkun dahje olles luohkkán.
Gilvvu fáddán lei giella ja identitehta, ja oahppit galge dokumenteret iežaset árgabeaieallima gielaid ja suopmaniid. "Gielain" dan oktavuođas eat oaivvildan dušše gielaid, nu mo dárogiela, sámegiela, láhttagiela dahje urdu, muhto maiddái giellahámiid nu mo nuoraidgiela, politihkkáriid giela, musihka giela – dahje rumašgiela! Oahppit ieža besse meroštallat maid sii oaivvildit gielain.
Gilvu hábmejuvvui ovttasráđiid nationála guovddážiiguin, mat ovddidit máŋggakultuvrralaš oahpahusa, vierisgielaid, matematihka, ođđadárogiela ja sámegiela.
Gilvvus ledje golbma ahkejoavkku: 5.–7. ceahkki, 8.– 10. ceahkki ja joatkkaskuvla. Árvvoštallankomitea lea válljen golbma vuoiti guđege ahkejoavkkus, ovtta vuoiti ja guokte juogaduvvon nuppi saji. Vuoitun lea stuorra girjebáhkka luohkkái.

Gilvui searvan
Gilvui bohte 19 barggu gaskadásis (5.-7. ceahkis), 21 nuoraidskuvllas (8.-10. ceahkis) ja 37 joatkkaskuvllas, áigemearri lei njukčamánu 20. b. Bargguid ledje ráhkadan hui iešguđetlágan formáhtain, ledje sihke teavsttat, filmmat, čuovgagovvapresentašuvnnat, kollášat ja govat.

Vuitiid válljema birra
Ovdalgo árvvoštallankomitea čoahkkanii, bargguid geahčadii bargojoavku, masa gulai Silje Mosgren, Språkbanken ráđđeaddi; Johanne Ostad, Språkbanken seniorráđđeaddi; ja Arnfinn Muruvik Vonen, árvvoštallankomitea jođiheaddji ja Giellaráđi direktevra. Bargojoavku mearridii guđe barggut besse viidáseappot árvvoštallankomitea čoahkkimii. Gaskadásis besse viidáseappot 10 barggu 19 barggus, nuoraidskuvllas fas 8 barggu 21 barggus ja joatkkaskuvllas besse viidáseappot 10 barggu 37 barggus.
Árvvoštallankomitea jođiheaddjin lei Arnfinn Muruvik Vonen, Giellaráđi direktevra, ja eará lahtut ledje Lisa Baal, Lohkanguovddáža jođiheaddji; Hanne Haugli, Nationála máŋggakultuvrralaš oahpahusguovddáža ráđđeaddi; Johanne Ostad, Språkbanken seniorráđđeaddi; Inger Johanne Sæterbakk, Giellajahki 2013 prošeaktajođiheaddji; Helene Uri, girječálli ja gielladiehtaga dovdi; ja Liv Kristin Bjørlykke Øvereng, allaskuvlaoahpaheaddji, guhte bargá ođđadárogiela nationála oahpahusguovddážis.
Árvvoštallankomitea válddii árvvoštallamisttis vuhtii dáid kriteraid:

• Originalitehta
• Ođđa dieđut giela birra
• Hutkáivuohta
• Heiveheapmi: Bargu galgá leat heivehuvvon iežas ahkejovkui

 

Árvvoštallankomitea vuođušteapmi

Gaskaceahki vuoitit: Hasle skuvlla 6b-luohkká lea ráhkadan filmma, mii árvvoštallankomitea mielas lei bures duddjojuvvon, dat lea hutkái ja oažžu liigečuoggáid dan ovddas, ahte das leat humoristtalaččat geavahan kriminálašáŋŋera. Filbma čájeha giellagirjáivuođa, maid mii buohkat vásihit dábálaš eallimis. Filbma fuomášahttá midjiide man ollu gielat min birastahttet. Dat lea dasa lassin bures heivehuvvon oassálastiid iežaset ahkejovkui. Boahtte háve go mii dárbbašit giellasnuggiid, mii áibbas sihkkarit riŋget Hasle skuvlla 6b-luohkkái!
Paradis skuvlla 7. ceahkki lea ráhkadan čuovgagovvapresentašuvnna metaforaid birra. Sii leat oahppan metaforaid birra, ohcan metaforaid maid sii deivet dábálaš eallimis, ja sárgon fiinna ja somás govaid daid metaforaid vuođul, maid sii gávdne. Árvvoštallankomitea lea ovtta oaivilis dan hárrái, ahte čuovgagovvapresentašuvdna lea ráhkaduvvon hutkáivuođain, ja čájeha makkár gielalaš elemeanttaid oahppit vásihit dábálaš eallimis. Vuhtto čielgasit, ahte ohppiin lea leamaš hearvái go sii leat bargan presentašuvnnain. Go mii oaidnit sárgumiid, mii jurddašit ođđa jurdagiid, ja oahppit čájehit man erenoamážat muhtin dadjanvuogit leat. Ánssu njeiddii veháš dat, ahte buot dadjanvuogit, mat ovdanbuktojuvvojit, eai leat metaforat.
Cecilia, Silja, Jennifer Juliette ja Dina leat ráhkadan filmma, mas sii čájehit mo sierra sosiála joavkkuin Norggas geavahit giela iešguđet láhkai. Árvvoštallankomitea lea ovtta oaivilis dan hárrái, ahte filbma lea ráhkaduvvon hutkáivuođain, roahkkadit, suohttasit, eaige ráhkadeaddjit leat váldán iežaset nu menddo duođas. Dat heive bures oassálastiid iežaset ahkejovkui. Gaskkohagaid lei gal váttis gullat, maid filmmas dadjet, dat geahpedii vehá filmma ánssu.

Nuoraidceahki vuoitit:
Gilvui leat searvan guvttiin plakáhttakollášain ja čuovusreivviin. Nuppi plakáhttii oahppit leat liibmen sániid, maidda sii eanemusat liikojit, nuppi plakáhttii sii leat fas bidjan sániid ortnegii bivnnutvuođa mielde. Prošeavtta jurddan lei čalmmustahttit galle giela oahppit máhttet ja dahkat sin dihtomielalažžan dan hárrái, mat dat sánit duođai leat. Árvvoštallankomitea liikui bargui, go das leat seahkalagaid ollu gielat ja suopmanat, ja go fránskkagiela vehá boaresáigásaš dajaldat «sacrebleu» gárttai ohppiid listtu njunnošii. Oahppit leat jurddašan hutkáivuođain ja dahkan vuorddekeahtes válljemiid, nu go «slikkepott» (njolon), persiagiela sáni «behterini» (mii oaivvilda «Don leat buoremus!») ja «parallellogram». Plakáhtaid lea geahpas geahčadit ja daid lea álki áddet, ja árvvoštallankomitea oahpai ollu ođđa sániid ja dadjanvugiid. Bargu čájeha, ahte luohká prošeavttas lea leamaš čielga ulbmil, man ovdii buohkat leat bargan, dat lea dahkan ohppiid dihtomielalažžan sihke iežaset giellamáhtu hárrái ja dan hárrái maid sii dihtet gielaid birra. Fargga geavahit maiddái eará sajiin go Leinesfjordas «sacrebleu» geahppa garrusátnin!

Anne Koch Grønlien lea searvan gilvui golmma siidosaš esseain, mas son govvida dárogiela boahtteáiggi humoristtalaččat. Son guorahallá ođđa geahčastagain oahpes gažaldagaid dan birra, mo dárogiella lea rievdamin. Vuoitágo šláŋŋa ja kebabdárogiella? Teaksta lea hábmejuvvon ođđa vugiin, ja sisdoallu duođašta ahte čálli máhttá ollu gielaid birra; čujuhus fágasiidui gielaid birra čájeha, ahte son lea viežžan dieđuid relevánta gálduin ja geavahan daid teavsttastis. Boađus lea lihkostuvvan bures – teaksta lea vuohkkasit čállojuvvon, ja son hástá lohkki suokkardallat oahpes gažaldagaid ođđa vugiin – seammás go lohkki dáidá maid oahppat ođđa áššiid nuoraid giela birra.
Dáinna bargguin oahppit háliidedje čájehit mo sii geavahit suopmana sosiála mediain, namalassii go čállet SMS- ja Facebook-čállosiid. Videos sii čájehit goappáge lágan čállosiid autenttalaš ovdamearkkaid, mat čilgejuvvojit oanehaččat geahččái. Mihtilmas nuoraid- ja čáttengiela lassin oahppit čájehit mo sii geavahit suopmana sosiála mediain. Árvvoštallankomitea rámiida filmma buori komposišuvnna: Oahppit leat válljen gieđahallat dihto fáttá, eaige spiehkas das, ja fáttá ovdanbuktin guoimmuha geahčči, das leat konkrehta ovdamearkkat, čilgehusteavsttat ja jietnačájánasat. Filmma duogášmusihkka maid geasuha, ja laktása sisdollui ja fáddái humoristtalaš vugiin. Vuhtto, ahte oahppit leat reflekteren vuđolaččat fáttá ektui, ja sii lihkostuvvet sihke guoimmuhit ja oahpahit dáinna filmmažiin.

Joatkkaskuvlacehkiid vuoitit:
Greveskogena luohkká 1MDA searvvai gilvui stuorra kollášain, mii lei ráhkaduvvon muorrapláhta ala. Guovdu kolláša lea luohkká ohppiid govva, ja gova birra leat govat, mat čájehit olbmuid, ásahusaid ja albmonemiid, mat váikkuhit sin giela. Luohkká lea čállán guhkes duogášnotáhta, mas sii čilgejit maid sii leat barggu olis jurddašan, ja oahpaheaddji lea govvidan mo prošeakta laktása oahppoplána gelbbolašvuođamihttomeriide. Árvvoštallankomitea mielas bargu lei sihke áidnalunddot ja hutkáivuođain ráhkaduvvon, ja mielde sáddejuvvon duogášdieđut čájehit man ulbmillaččat luohkká lea prošeavttain bargan. Kolláša lea duođai nana buorre bargu, mas juohke govažis ja teavsttažis lea mearkkašupmi, ii mihkkige leat dasa gártan soaittáhagas. Oasážiin čoahkkana ollislašvuohta, mii lea ereliiggán fiinnis, ja geahčči gávdná olles áigge ođđa oasážiid.

Gilvui sáddejuvvui reive, mii čilge barggu duogášjurdaga, ja oanehis filmmaš. Richard André Lidström ja Ole Petter Ribe háliideigga čájehit nuoraid čálalaš giela. Filmmas čájehuvvo čát-ságastallan, mii lea biddjojuvvon Google Translate -siidui, ja mii ovdanbuktojuvvo Google Translate hállansyntesain, mas dahkujietna lohká ságastallama seammás go geahčči oaidná dan čálalaš hámis. Bures hutkojuvvon ja suohtas, ja filmmaš guoimmuha maid. Richard André ja Ole Petter leaba čalmmustahttán váttisvuođaid, mat badjánit go geavahit giellateknologiija, dán oktavuođas hállansyntesa, čállojuvvon giela oktavuođas čát-ságastallamis, mas geavahit boasttumearkkaid, oanádusaid ja mas leat čállinmeattáhusat. Reive, mas duogášjurdda čilgejuvvo, addá bargui deattu, mii das muđui ii livčče. Dat čájeha maid ahte soai leaba suokkardallan fáttá, go leaba jearran dahkágo sosiála median geavahuvvon čálalaš giella nuorra giellageavaheddjiid láikin, ja ahte sáhttágo dakkár čállinvuohki báidnit hállangiela.
Sandra Vestheim lea ráhkadan filmma, mas son čájeha guđe gielaid ja suopmaniid son vásiha dábálaš eallimis. Filmmas son ovdanbuktá makkár jurdagat sus leat badjánan gielaid birra oppalaččat, ja daid gielaid ja suopmaniid hárrái, maid son ieš hállá. Son lahkona fáttá gažaldagaiguin, mat hástalit geahčči ieš smiehttat ja guorahallat mii giella lea ja makkár gielat su iežas birrasis leat. Filbma lea vuohkkasit duddjojuvvon ja dan loahpas lea humoristtalaš oasáš, mas čáhcelottit jienádit, ja dat olaha ulbmiljoavkku. Sandra ovdanbuktá buot gielalaš máilmmiid, main mii joreštit: báikkálaš dásis guovllu dássái, dasto riikkaviidosaš dásis máilmmiviidosaš dássái - Kristiansundas Koreai.


Dás gavnnat preassadieđáhusa.

Almmuhus gilvalit.

Våre samarbeidspartnere

Ta kontakt om noe er uklart!
sprakar@nb.no