Store Norske

 
Som et resultat av at både Aschehoug og Gyldendal innså at markedskampen dem imellom ble for kostbar, ble ideen om fellesprosjektet Kunnskapsforlaget skapt på begynnelsen av 1970-tallet. Lars Bucher Johannesen ble redaktør i det nye forlaget, og i 1977 ble det første, felles leksikonet publisert: Verden i dag. Samtidsleksikon 1977. Dette var riktignok bare et supplementsbind til de to forlagenes respektive konversasjonsleksika, men ikke mange årene etterpå kom første bind av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. At kunnskapsbaser og andre pjalter ble slått sammen, kan man se spor av også i dag. I artikkelen «flekkfjerning», som fremdeles finnes i leksikonet, er store deler av teksten nærmest uendret fra 1960, da artikkelen første gang stod på trykk i Gyldendals Store konversasjonsleksikon. Ikke all kunnskap går like fort ut på dato. Store norske leksikon kom i fire utgaver, i tillegg til en cd-rom-utgave med søkeindeks, multimedia og tabeller. Fjerde og siste papirutgave (2005-2007) ble utgitt med støtte fra Fritt Ord.
 
Å utgi leksika i perm var ikke lenger lønnsomt, og i 2000 ble nettsiden storenorskeleksikon.no lansert som betalingstjeneste. Interessen fra brukerne var likevel ikke stor nok, så i 2009 ble nettleksikonet gratis og reklamefinansiert. I februar 2010 gav Kunnskapsforlaget opp prosjektet - også nettversjonen var dyr å drive, og forlaget hadde fått avslag på sin søknad om statlig støtte til å fortsette driften. I oktober samme år overtok Fritt Ord og Sparebankstiftelsen dnb Nor eierskapet til leksikonet og startet prosjektet Norsk nettleksikon. Nå er prosjektet Norsk nettleksikon gått over til å bli et ideelt askjeselskap. Store norske leksikon AS er eid av Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB og Det norske Videnskaps-Akademi og jobber for spredning av kunnskap på Internett. Anne Marit Godal er sjefredaktør og daglig leder.