Pax Leksikon

 
Med PaxLeksikon ville redaksjonen bryte det borgerlige herredømmet over kunnskapsformidling og informasjon. For første gang på over femti år skulle «venstresida» få være med på å definere "hva som er god eller dårlig kunnskap, hva som er viktig og uviktig - være med å forme en annen forestilling om virkeligheten". I PaxLeksikon ofres ikke et ord på Gerhardsens prosjekt Tidens Leksikon, som tre år tidligere hadde plassert seg i forlengelsen av Arbeidernes Leksikon. Til gjengjeld inntar PaxLeksikon selv posisjonen som Arbeidernes Leksikons "moderne motstykke". Den rette venstresida ønsket samfunnsmessig forandring og sto utenfor det politisk etablerte. Der Arbeidernes Leksikon hadde fremstilt sin versjon av virkeligheten innenfor en politisert, positivistisk vitenskapsforståelse, søkte redaksjonen i Tidens Leksikon å "fremstille stoffet objektivt riktig". Pax-redaksjonen på sin side avviser «såkalt 'objektivitet'», og legitimerer sitt prosjekt i samfunnsvitenskapene og forskningsmiljøenes nye innsikter om vitenskapens rolle og samfunnet. PaxLeksikon var ikke nøytralt. Redaksjonen var sosialistisk, feministisk og internasjonalt orientert, og de mer enn 400 artikkelforfatterne var rekruttert fra forskerhold og det politiske liv - fra solidaritetsarbeid, kvinnekamp, miljø- og fredsbevegelse - og hadde satt sitt preg på samfunnsdebatten "de siste 15 år." Denne posisjonen gjenspeiles i form og innhold.
 
PaxLeksikon skulle gi allsidig og grundig informasjon, og fulgte suksessoppskriften til Familieboka: dybdeartikler og sammenheng fremfor korte, leksikalske oppslag. Men både emnevalg og kunnskapsanalyse var annerledes enn i tidligere leksika. Her var nydefinerte oppslagsord som base- og atompolitikk, gate, omskolering, vassdragsutbygging, barrikade, mannssjåvinist, pamp, uthalingstaktikk og økofeminisme - for ikke å snakke om det berømte busserull («Gammelt norsk arbeiderplagg»). Noe av det mest interessante er utvalget av biografier. Det er snevrere enn i andre leksika, og foretatt ut ifra hvorvidt den omtalte «kan belyse viktige trekk ved en politisk bevegelse, sosialhistorie eller politisk historie». Foruten opplagte navn som Otto Bauer, Simone de Beauvoir, Ernst Bloch og Torstein Veblen, finner vi biografier over Sofie Rud (en fiktiv hushjelp fra 1930-årene) og Anne Plassen (husmannskone). Virkeligheten skulle også gjengis slik den så ut «nedenfra», fra de undertrykte gruppenes perspektiv. Artiklene er skrevet på bokmål og nynorsk.