Norsk Allkunnebok

 
I 1875 fikk Ivar Aasen trykket et lite, nynorsk skrift med navn Heimsyn. Dette var, i beste encyklopediske ånd, en kort oversikt over viktige kunnskapsområder, ment for ungdommen. Et virkelig leksikon var det likevel ikke. Mot slutten av århundret begynte målfolket så smått å snakke om muligheten for å få utgitt også et nynorsk kvalitetsleksikon, og i 1918 tok endelig Norsk Bladmannalag initiativet til et slikt verk. Det skulle likevel gå enda 30 år før første bind av Norsk Allkunnebok ble utgitt på Fonna Forlag, med Arnulv Sudmann som redaktør. Forlagsredaktør var Hans Aarnes, «ein av dei dyktigaste organisasjonsfolka (…) i norskdomsrørsla», og av alle de nynorske bøkene Aarnes fikk utgitt og distribuert på forlaget han selv hadde bygget opp, var allkunneboka uten tvil den viktigste og nyttigste, om ikke for økonomien, så i det minste for målarbeidet. Norsk Allkunnebok markedsførte seg som «Noregs mest moderne leksikon", og på mange måter var allkunneboka nettopp det: Det var det første norske leksikonet med signerte artikler, og verket ble redigert ut fra «serlege norske føresetnader», med kun orginalskrevne artikler. I en reklamefolder hevdes det også at Norsk Allkunnebok «set si ære i å liggja i têten både når det gjeld norsk og internasjonalt stoff» og at verket «fører utviklinga up to date".
 
Norsk Allkunnebok innførte dessuten ny praksis med datering av alle blad. Brukerne kunne dermed lett finne ut hvor oppdatert leksikonet faktisk var. Men om Norsk Allkunnebok var moderne i alle henseende, kan likevel diskuteres, for den lange utgivelsestiden - 18 år - førte til visse problemer. Leksikonet hadde f.eks. et mål om å gi grundige beskrivelser av hver kommune i landet, men da siste bind ble trykket, hadde flere av kommunene slått seg sammen. Kunnskapen var altså på visse felter mer out of date, enn up to date. Arbeidsinnsatsen til redaksjonen var likevel upåklagelig. En håndfull engasjerte sjeler gjorde en formidabel innsats, og aller mest imponerende er kanskje leksikonets bidrag til nynorsk fagterminologi. En hel del fagbegreper og ord som skulle beskrives og defineres, fantes rett og slett ikke på nynorsk og måtte derfor utvikles. Alle de 10 000 settene ble solgt, men utgivelsen førte til økonomisk katastrofe for forlaget. Siste bind ble ferdig med et nødskrik, etter at Vestlandsbanken hadde grepet inn med økonomisk hjelp - noe bindet også bærer preg av.