Aschehoug

 
Med utgivelsen av Aschehougs Illustreret norsk Konversationsleksikon i 1906 fikk Norge sitt første egentlige nasjonalleksikon. Mannen bak utgivelsen var forlagsdirektør i Aschehoug, William Nygaard. Selv om leksikonet startet som et samarbeid med Hagerups forlag i København, gjorde Nygaard det klart at han ikke ønsket å lage et dansk-norsk verk. Nei, helnorsk skulle det være: «et leksikon som i ånd og synsmåter var nasjonalt». Illustreret norsk Konversationsleksikon er skrevet på dansk, men inneholder flere særnorske oppslagsord, og behandlingen av norske forhold er langt mer detaljert enn behandlingen av utenlandske.
Som redaktør for det nye, nasjonale konversasjonsleksikonet hadde Nygaard hyret inn Haakon Nyhuus, sjef for Deichmanske bibliotek i Oslo. Ambisjonene var høye og planen var å skape et moderne oppslagsverk for private hjem. I beste opplysende ånd inkluderte de også tekniske og økonomiske emner i leksikonet, noe tidligere nordiske konversasjonsleksika hadde lagt mindre vekt på
 
De humanistiske emner var fortsatt godt representert. Så også mer praktiske oppslagsord som for eksempel «Brødbagning» og «Brannforsikring». Aschehoug inkluderte dessuten en egen ordbokdel nederst på hver side, med oversettelser til fransk, engelsk og tysk. Dette leksikonet skulle brukes i folks hverdag.
Kjøpt og brukt ble det: Illustreret norsk Konversationsleksikon ble solgt i 20 800 eksemplarer, og ganske raskt ble Aschehougs konversasjonsleksikon like populært som Salmonsen, som lenge hadde vært et ledende oppslagsverk i Norge. Den nasjonale vinkling slo an. Gjennom hele 1900-tallet kom Aschehoug med flere nye utgaver, også i form av ettbindsleksikon og endatil lommeleksika. Det gjaldt å stadig lansere nyvinninger, det være seg i innhold, design eller trykkemåter, for best mulig å kunne formidle «alt om alt» til alle.