Vildanden

Vildanden ble, som mange Ibsen-skuespill, også skrevet utenlands - dels i Roma, dels i Tyrol. Det kom på trykk i 1884. Da det skulle oppføres i Norge, ble det "konkurranse" mellom teatret i Bergen og Christiania Theater om hvem som kom først med premiere på Vildanden. Bergen "vant" med to dager.

På Christiania Theater hadde Vildanden premiere den 11. januar 1885, satt i scene av Bjørn Bjørnson med Arnoldus Reimers som Hjalmar Ekdal og en ung skuespillerinne som het Lully Krohn som Hedvig.

Av Vildandens fem akter foregår I. akt hos grosserer Werle under hans middagsselskap, mens de fire andre utspilles hjemme hos familien Ekdal. Det ble spesielt laget kulisser – skråvegg med stort vindu - til Vildanden slik at man kunne se at handlingen foregår i et fotoatelier, og det ble laget en spesiell dør inn til "loftet", som representerer familien Ekdals "tilflukt" fra hverdagen, der selveste vildanden – den skadeskutte vildanden - holder til.

Det er alltid et spørsmål når et teater setter opp Vildanden hvordan det skal markere "loftet". Skal det overhodet være synlig? Skal man tolke det mest mulig som et symbol på en drømmeverden og la en slik tolkning avspeile seg i scenedekorasjonene? Selv om Ibsen bruker loftet også på den sistnevnte måten, lar han høyst konkret gamle Ekdal gå på jakt der, og lar ham komme frem på scenen med en bloddryppende kanin i hånden under måltidet med silde-salaten, der dr. Relling og den fyllesyke kandidat Molvik er gjester.

Til tross for den store tragedien som skjer i Vildanden med Hedvigs offer og fatale skudd for å gjenvinne farens kjærlighet, er det et skuespill som er fullt av humor. Vildanden har en til dels meget vittig dialog. Kanskje er det overhodet blitt lagt for liten vekt på Ibsens humoristiske sans og hans store evne til å flette vittig ironi inn i sine dialoger.

Anmeldelser av førsteutgaven
Anmeldelser av uroppføringen i Bergen

Nasjonalbiblioteket | postboks 2674 Solli, 0203 Oslo | tlf.: 810 01 300 | e-post