"Statsmaktene" er digitale dokumenter fra regjering, storting og domstolene. Til sammen representerer dette en unik kilde til det politiske Norge.
Les mer
Alt materialet er søkbart og strukturert ved hjelp av navigatorer.
Les mer
Hele det digitale materialet er OCR- og strukturbehandla slik at alt er søkbart; tittel, forfatter, innholdsregister og alle ord i alle bind.
Registerbindene, der det ligger henvisninger til alle forekomster av en sak, er spesielt korrekturlest, og ved hjelp av opplenking er det mulig å gå direkte fra registerbind til konkret dokument.
Organiseringa av materialet
"Statsmaktene" er strukturert ved hjelp av navigatorer i venstre marg. Navigatorene har overskriftene Kategori, Dokumenttype, Stortingsforhandlinger, Prosessteg, Register og Sesjon, og hver av overskriftene har flere valg. I tillegg kan du langt ned i margen velge om du vil sortere på Relevans, Nyeste først eller Eldste først i trefflista.
Søk
Gjør et søk, og forfin treffene med navigatorene i venstremargen. De er dynamiske, og endrer seg ut fra valgene du gjør. Du kan hele tida følge med på hvor mange treff som fins i de forskjellige kategoriene. Velger du for eksempel å hake av for "Ikke offisielt" og "Dagbok, memoarer" vil du få treff i "Kong Christian Frederiks dagbok fra hans ophold i Norge" i 1814. Hvis du vil søke på en frase, setter du frasen i anførselstegn for å få presise treff: "Enig og tro, til Dovre falder". Husk på at rettskrivinga har endra seg mye fra 1814. Du vil ikke alltid få treff i gamle dokumenter hvis du søker med dagens rettskriving.
Det tre statsmaktene har ulik makt og funksjoner. Her kan du finne ut mer om saksgangen i det politiske system.
Les mer
Dette nettstedet inneholder mange forskjellige dokumenttyper. Det kan være nødvendig å vite mer om disse.
Les mer
NOU, Norges offentlige utredninger
Regjeringen eller et departement nedsetter utvalg og arbeidsgrupper som utreder forskjellige forhold i samfunnet. En utredning kan enten komme som NOU (Norges offentlige utredninger) eller som en rapport. NOU’er er utgitt fra og med 1972 og avløste da serien Innstillinger og Betenkninger
Innstillinger og Betenkninger
Samling av utvalgte utredninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitèer. Ikke alle utredninger er tatt med i serien. Utgitt som årsbind i perioden 1935-1971 og ble erstattet av Norges offentlige utredninger.
Stortingsforhandlingene
Delene 1-4 av Stortingsforhandlingene inneholder regjeringens dokumenter, mens fra og med del 5 inneholder Stortingets egne dokumenter.
Del 1: St.prp. nr. 1 og Tillegg til St.prp. nr. 1.
Bindet (del 1) innledes med trontalen og beretningen om rikets tilstand. Deretter følger Statsbudsjettet («den gule bok») og særbudsjettene. Trontalen er også del 7 forrest etter 1963/64 ble også Beretning om rikets tilstand tatt inn i del sju.
Del 2: St.prp. nr. 2.
I dette bindet samles de øvrige proposisjoner til Stortinget med nummer i den rekkefølge de skal behandles.
Del 3: Stortingsmeldinger.
En Stortingsmelding er en melding til Stortinget fra Regjeringen. Slike meldinger er f.eks. orienteringer om virksomheten i statsbedrifter som f.eks. Vinmonopolet, Husbanken o.l. Fra 1948 ble nasjonalbudsjettet trykt som St.meld. nr. 1. Fra og med 1960/61 ble statsregnskapet trykt som St.meld. nr. 2 og 3. Tidligere var det vedlegg til St.prp. nr. 1.
Del 3 innholder også meldinger om Norges deltakelse i internasjonale organ f.eks. FN, Europarådet og NATO. Stortingsproposisjoner som regjeringen av en eller annen grunn ønsker å trekke blir framlagt for Stortinget som en St.meld.
Del 4: Odelstingsproposisjoner og Odelstingsmeldinger.
Odelstingsproposisjonene er regjeringsforslag til nye lover og til opphevelse av eller endringer i eldre. Innstillinger og utredninger fra offentlig oppnevnte komiteer eller utvalg og disse utredninger ble vanligvis enten trykt i prp. eller lagt ved som særskilt vedlegg. Fra 1972 ble disse publikasjonene benevnt som Norges Offentlige Utredninger (NOU).
De viktigste Ot.meld. inneholder embetsutnevnelser i foregående, Kongelige og departementale oppnevninger av komiteer, styrer og råd. Grunnen til at disse meldingene ble lagt frem for Odelstinget (før 2009) var at Odelstinget som utøvde Stortingets konstitusjonelle kontrollmyndighet. Forslag om tilbaketrekning av en tidligere fremsatt Ot. prp. fremlegges for Odelstinget som Ot.meld.
Del 5: Dokumenter.
Fra og med Del 5 er Stortinget utgiver. Del fem 5 inneholder m.a. Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet, Fortegnelse over svar fra Regjeringen vedkommende saker som er oversendt fra Stortinget, private lovforslag. Grunnlovsforslag, samt meldinger fra ombudsmannsinstitusjonene. Meldinger fra Riksrevisjonen og Stortingets Nobelkomite og Fortegnelse over de saker som er sendt Stortingets komiteer til behandling. Forøvrig kan man i d.5 finne skriv, utredninger, henvendelser eller lignende som Presidentskapet eller en av Stortingets komiteer ønsker å trykke opp.
Del 6: Innstillinger.
Med innstillinger menes her innstillinger fra Stortingets komiteer og Presidentskapet. Etter at Stortinget har blitt overbrakt en regjeringsproposisjon eller melding fra Regjeringen, blir den oversendt en komite til behandling. Når Stortinget senere skal behandle saken, skjer dette alltid på grunnlag av en innstilling fra en av dets komiteer. På Stortingets sakliste finner man aldri en St.prp. eller St.meld., men bare Innst. S. (Innstilling for Stortinget) og tilsvarende for Odelstinget Innst. O. Lagtinget behandler bare Besl. O.(Beslutninger)
Før 1972 ble utredninger (se del 4) benevnt som innstillinger og betenkninger og de eldre benevelsene kan virke forvirrende. Merk at innstillinger i del 6 bare inneholder innstillinger fra Stortingets kommiteer, ikke fra regjeringsoppnevnte kommisjoner, utvalg og råd (se del 4).
Man skjelner mellom vanlige Innst. S. og Budsj.innst. S. Budsj.innst. S. I (kalt «finansinnstillingen») er Finans- og tollkomiteens foreløpige innstilling om statsbudsjettet i sin helhet. Sammen med finansministerens redgjørelse danner denne grunnlag for finansdebatten tidlig i høstsesjonen. Selve budsjettbehandlingen i Stortinget følger etterpå. Den tar sitt utgangspunkt i budsj.innst. S. II A («Den grå bok»). Alle fagkomiteenes innstillinger ordnet kapitelvis og adskilt
fra budsj.innst. S. II A og II B. Disse to innstillinger blir således plassert sammen med budsj.innst. S. I og S. III. De vanlige budsjettinnstillinger kommer først og budsjettinnstillinger med romertall samlet sist.
Innst. O. er innstillinger til Odelstinget avgitt av de faste komiteer på grunnlag av en Ot.prp. eller Ot.meld. En Innst. O. kan være nummerert med arabiske tall eller romertall.
Den løpende nummerrekke for Innst. O. er også tatt med Besl. O. og Besl. L. som er Odelstingets og Lagtingets vedtak i lovsaker. Besl. L. foreligger bare når Lagtinget ikke bifallt Odelstingets beslutning. Denne saksgangen ble endret ved omleggingen fra 2009.
Del 7: Forhandlinger i Stortinget.
Denne del inneholder de stenografiske referater fra Stortingets møter. Ordningen er strengt kronologisk med unntak av refera-tene fra enkelte hemmelige møter.
Se under del 8 ang. registeret i del 7 og 8.
Del 8: Forhandlinger i Odelsting og Lagting.
Denne del inneholder to helt adskilte deler med særskilte pagineringer og registre. Hovedinnholdet i disse bind berører lovgivning og for Odelstingets vedkommende også Stortingets utøvelse av kontrollmyndighet.
Bakerst i d. 8 vil man i de innbundne årganger finne «Lover vedtatt på Storting» som særskilt vedlegg.
Del 7 og 8 inneholdt i en lengre periode eget saksregister og taleregistreret før registerverket ble integrert i registerbindet.
Hvert av bindene (7 og 8) inneholder både sak- og personregister. Det andre registret er et taler-register, d.v.s. en alfabetisk for-tegnelse over representanter og statsråder med henvisning til de sider i tidende hvor deres taler og innlegg er gjengitt
Talerregistrene for 1857—87 ble utarbeidet senere og publisert
Del 9: Register.
Dette er et register til samtlige deler av St.forh. og utarbeides i Stortinget. Registret har alltid hatt ord på seg for å være korrekt, og med lav feilprosent. For noen formål er er det et utmerket register, men det avviker på flere måter et ordinært register. Del 9 er et saksregister, ikke taleregister. Personer oppført i registeret står som "sak". Et normalt sakskompleks er svært omfattende, derfor er bare i noen tilfeller dokumenter tatt med.
Det mest iøynefallende ved registret er ordningen etter i kategorier («sekke-prinsippet»). Oppslagene samles i store grupper (kategorier) hvorav de viktigste er alle komiteene og gruppen «Interpellasjoner og spørsmål»
Sakene er også oppført under faggrupper som f.eks. Skattevesen og Utenrikske anliggender.
Derfor er det ikke uvanlig å finne 50—70 referanser på oppslag for en kategori/gruppe.
Den som søker opplysninger om et bestemt sakskompleks og dets behandling i Stortinget, må altså ikke regne med å finne alle oppslag under emnegruppen.
Del 9 er et godt gammeldags register hvis styrke er fullstendighet og pålitehghet. De åpenbare svakheter er ordningen etter overordnede kategorier («sekkeprinsippet»), og utilstrekkelige henvisninger og mangler ang. saker fra spørretime.
Bakerst i del 9 finnes en liste over tidspunktet for lovenes behandling i Odelstinget og Lagtinget med angivelse av sanksjonsdato. Den er kronologisk ordnet.
Registrene er produkter av sin samtid og begreper/kategorier kan ha endret meningsinnhold og stavemåtene blitt endret i tråd med språknormene.
Stortings-efterretninger. (Tidsperiode -1857)
De aller første «Efterretninger» var de referater fra Stortingets forhandlinger som ble utgitt på grunnlag av «Rigstidenden», «Morgenbladet» og senere «Patrouillen».
Først fra 1857 fikk man fikk stenografiske referater (del 7 og 8). Dette er derfor en sentral og viktig publikasjon som må betraktes som et meget nødvendig supplement til St.forh.
Hovedregistret.
Hovedregistret var i en lengre periode et 10-års register. De eldste hovedregistrene dekker en lengre periode, mens nyere en kortere. Merk at hovedregistret er det viktig å ha klart for seg at hvert enkelt av bindene er et produkt av sin tid Man merker raskt forskjellene av språklig og terminologisk art. Derfor er det viktig å arbeide med
forordene og slagordfortegnelsene i første del av i Hovedregistrene. I likhet med årsregistrene er hovedregisteret basert på «sekkeprinsippet» og meget få oppslagsord. F.eks. det som i registret 1945—54 kalles Lønningsvesen er i det første registeret blitt kalt Gageringsvæsen.
Man bør videre merke seg at Hovedregistret er et register bare til de offisielle St.forh. og aldri henviser til andre publikasjoner. Merk at registeret "Haffner" viser til andre publikasjoner uten for Stortinget.
I likhet med d. 9 er også i Hovedregistret spørretimespørsmålene utelatt under faggruppene, mens både interpellasjoner og begrunnede spørsmål er tatt med. Spørretimen ble innført i 1949.
Haffner: Register over kommisjoner og komiteer
Haffners register inneholder et register over 1863 kommisjoner/komitéer omtalt med nedsettingstidspunkt/arbeidsperiode, formål, medlemmer, bibliografiske opplysninger om utvalgets publikasjoner. I tillegg finnes referanser til omtale av komitéenes arbeid i sentrale aviser og periodika. Hensikten med katalogen var å utgjøre et supplement til hoved-registeret til Stortingsforhandlingene. Verket gir en grundig og pålitelig registrering av publikasjoner fra utvalget og en innfallsport til viktige historiske kilder om det politiske system.
Mer om Vilhelm Haffner
Stortinget har valgt å strukturere stortingsforhandlingene etter hovedregistrene, mens Nasjonalbiblioteket bruker navigatorer og søk i fulltekst. De to løsningene utfyller hverandre.
Gå til Stortingets portal
