Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie

Magnus Lagabøtes landslov, Roald Amundsens sydpolbrev, Griegs håndskrevne noter til a-mollkonserten og Karpe Diems Heisann Montebello. Dette er bare noen av de unike og spektakulære kulturuttrykkene som vises i Nasjonalbibliotekets faste utstilling Opplyst. De representerer øyeblikk i vår felles historie og forteller om store gjennombrudd, kreative mesterverk og avgjørende hendelser som har formet vår nasjon.
Med Opplyst som utgangspunkt, inviterer Nasjonalbiblioteket skoleklasser til følgende arrangementer:

 

Uke 19:
Norsk Kvinnesaksforenings tidsskrift Nylænde
Om kvinners kamp for likestilling i Norge
Ved forfatter og journalist Marta Breen

For 150 år siden levde kvinner og menn svært forskjellige liv. Kvinner hadde ikke adgang til høyere utdannelse, de fikk ikke stemme ved politiske valg og de hadde sjelden mulighet til å bestemme over sin egen kropp. Det var først da kvinner begynte å organisere seg, at de fikk kjempet fram disse rettighetene. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884 av den radikale kvinnesaksforkjemperen Gina Krog og den mer moderate venstrepolitikeren Hagbard Berner. Dette var landets første interesseorganisasjon for kvinner. I februar tre år senere kom første nummer av foreningens tidsskrift Nylænde, med Gina Krog som redaktør.
Nylænde gir oss et innblikk i hvordan kvinners kamp for likestilling, demokrati og medvirkning har vært i Norge. Forfatter og journalist Marta Breen vil snakke om hvordan retoriske appellformer, saklig argumentasjon og språklige virkemidler har forandret seg i det offentlige ordskiftet gjennom det siste århundret. Hun vil også drøfte de moralske og juridiske endringene i vårt syn på kjønn, seksualitet og kropp. Varighet: ca. 30 min.

 

Uke 20:
Magnus Lagabøtes landslov av 1274

Om å ta hensyn til hverandre
Ved professor Jørn Øyrehagen Sunde

I 1274 innførte kong Magnus Lagabøte en landslov som skulle omforme Norges etablerte lovgivning og danne utgangspunktet for en norsk statsmakt. Lagabøtes landslov var begynnelsen på et samfunn der vi har omsorgsplikt for de svakeste og der både menn og kvinner har rett til å bestemme over eget liv. Den mest betydningsfulle arven etter denne første riksdekkendelandsloven er at vi innretter oss etter vedtatte lover, fremfor å la makt være avgjørende. Den la grunnlaget for at vi som lever i landet i dag, assosierer ordet lov med frihet og rettigheter, ikke med maktmisbruk og undertrykkelse.
Det praktfulle landslovmanuskriptet som vises i utstillingen Opplyst er fra første halvdel av 1300-tallet. Det er skrevet for hånd, på pergament, og er rikt dekorert.
Norges fremste ekspert på landsloven, professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde snakker om lovens innhold og dens betydning for utviklingen av den norske rettsstaten. Øyrehagen Sunde tar også opp hvordan maktutøvelse kan påvirke vårt medborgerskap i samfunnet. Varighet: ca. 25 min.

 

Uke 21:
Georg W. Fossums fotonegativ: Deportasjonen av norske jøder i 1942

Om menneskeverd og kulturelt mangfold
Ved forfatter Simon Stranger

Den 26. november 1942 ble 529 norske jøder deportert fra landet. Deportasjonen ble organisert av norsk politi i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Det finnes så vidt vi vet kun ett fotografi som dokumenterer denne tragiske hendelsen i norsk historie. Fotonegativet, utstilt i Opplyst, er tatt av Georg W. Fossum og viser det tyske lasteskipet «Donau» forlate Oslo på ettermiddagen for så å legge til i Stettin noen dager senere. Siste stopp var Auschwitz, der de fleste av de 529 norske jødene umiddelbart ble drept i gasskamrene. Kun ni overlevde.
Med utgangspunktet i dette bildet, og med referanser til sin egen roman Leksikon om lys og mørke (2018), vil forfatteren Simon Stranger snakke om deportasjonen av norske jøder og hvordan hans barns jødiske oldeforeldre akkurat unnslapp døden ved å flykte over grensen til Sverige. Videre vil Stranger ta opp temaer som identitet, kulturelt mangfold og menneskeverd. Hvilke handlingsrom og valgmuligheter har vi i konfliktsituasjoner? Og hvilke konsekvenser har valgene vi har tatt? Varighet: ca. 35 min.


Uke 23 og 24:
Hva er norsk kultur og hvordan blir man en del av den?
Fem samtaler om det norske

I utstillingen Opplyst kan vi få et inntrykk av hvordan den norske offentligheten og kulturen har utviklet seg gjennom historien og fram til i dag. Men hvem er det som har hatt tilgang til den norske offentligheten, hvem har definert den og ikke minst: hvem er det som ikke har kommet til orde? Gjennom fem samtaler i 2020 møtte Leo Ajkic nordmenn med innvandrerbakgrunn på Nasjonalbiblioteket for å snakke om deres møte med Norge og hva det betyr å være norsk: politikere, forfattere og artister som preger kulturlivet og offentligheten vår i dag, og som kommer til å bli en del av vår felles kulturhistorie. Leo Ajkic har ledet tv-programmer som «Flukt» og «Typen til», og han har blant annet mottatt Fritt Ords honnørpris.

Fra Jaffna til rådhuset
Leo Ajkic møter Kamzy Gunaratnam
Kamzy Gunaratnam kom til Norge fra Sri Lanka i 1991. Familien planla egentlig å reise tilbake til hjemlandet etter krigen. Norge var ikke deres land, tenkte de. Men i 2015 ble Gunaratnam valgt til Oslos varaordfører. Jenta som gikk på tamilsk skole og kun deltok på tamilske fritidsaktiviteter i barndommen, ledet 17. mai-komiteen for to år siden og er en av hovedstadens øverste ledere. Gunaratnam har møtt både gode og dårlige sider av Norge på sin vei fra Jaffna, via Rødtvet, til Oslo rådhus.
Varighet: ca. 60 min. Samtalen ble tatt opp 4. mars 2020.

Eventyrgutten
Leo Ajkic møter Arif
Arif Salum har mor fra Zanzibar, men er født og oppvokst i Norge. De siste årene har hans hensynsløst ærlige rap-låter tatt både kritikere og lyttere med storm, og i dag er han en av Norges mest populære artister med spellemannspriser og kritikerros på lomma. Hans siste album, Arif i Waanderland, ble omtalt som «et flerkulturelt eventyr» i Dagbladet, og han rapper både om oppveksten og morens tøffe møte med landet i nord. Varighet: ca. 40 min. Samtalen ble tatt opp 27. mai 2020

Moromannen
Leo Ajkic møter Yousef Hadaoui
Yousef Hadaoui ble født i Marokko, og er oppvokst på Bøler i Oslo. I en årrekke har han tullet med og om nordmenn i tv-programmer som «Svart humor» og «Satiriks». Han har vunnet Oslo bys kunstnerpris, og i 2019 ga han ut boka Pappa elsker Fleksnes, en ærlig og selvutleveredende biografi med et skråblikk på det «typisk norske». Etter flere år i rampelyset har Yousef fått mange fans, men han har også vært gjennom sin andel kontroverser.  Varighet: ca. 60 min. Samtalen ble tatt opp 23. april 2020.

Opprøreren
Leo Ajkic møter Amanda Delara
Amanda Delara ble for alvor kjent i 2017 med sin coverversjon av Karpes «Gunerius». På omslaget til den nye EP-en «Et lite stykke Norge» holder hun en rød paraply over Bjørnstjerne Bjørnson. Utgivelsen inneholder 23-åringens første egne låter på norsk, etter de engelskspråklige EP-ene «Rebel» og «Running Deep» og singler som «Soldiers» og «New Generation». Bjørnson skrev teksten til «Ja, vi elsker», men hva er det egentlig vi elsker ved Norge? Hva er viktige norske verdier, og hvordan blir de skapt, påvirket og bygd videre på? Varighet: 40 min. Samtalen ble tatt opp 25. september 2020.

Leo Ajkic møter Mustafa Hasan
En seks år gammel gutt smaker på de hvite snøfnuggene som daler ned fra himmelen. Tolv år senere kan et av de første minnene fra Norge bli likt hans siste. Gjennom oppveksten i Asker har Mustafa Hasan gjort de samme tingene og hatt de samme drømmene som enhver norsk gutt – med ett unntak: han har hele tiden forsøkt å finne sin plass et sted hvor han vet at han kanskje ikke får bli. I desember 2020 møtte Leo Ajkic 18 år gamle Mustafa Hasan som da nylig hadde fått beskjed om at han måtte forlate landet i januar, noe som skapte stort engasjement hos mange. Hva er norsk kultur for ham? Og hvordan er det å bli del av en kultur i et land man ikke vet om man får høre til?
(Hasans utreisefristen er nå utsatt til sommeren 2021). Varighet: ca. 60 min. Samtalen ble tatt opp 17. desember 2020.

 

Kartsenteret. Fra det fjerne

Nasjonalbiblioteket har Norges største kartsamling som består av rundt 150 000 kart og atlas. En del av dette materialet, blant annet verdens mest omfattende samling av trykte kart over Norge og Norden, befinner seg i Nasjonalbibliotekets kartsenter. Samlet utgjør kartene både en historie om kunnskapen om Nordens geografi og en bred beretning om kartenes utvikling. Kartsenteret inviterer til to digitale arrangementer før sommeren:

Uke 18 og 19:
Flat Earth­­-teorien

Om myteknusing og kildekritikk
Myten om at jorda er flat, er av relativt ny dato. Den oppsto rundt år 1800 og avspeiler datidens syn på middelalderen som mørk og uopplyst, og heltedyrkelsen av Columbus.  Historiske kilder viser faktisk at det aldri har vært noe diskusjonstema om jorden er flat eller rund, og det finnes ingen kilder som forteller at folk faktisk var redde for å seile over kanten. Tvert imot viser kildene, slik som de gamle kartene, at jorden er rund.
I dette foredraget vil Nasjonalbibliotekets karthistoriker og forskningsbibliotekar, Benedicte Gamborg Briså, fortelle om denne moderne myten, om Flat Earth-teorien og om hvordan verdensbildet faktisk var for menneskene som levde før renessansen. Varighet: ca. 35 min.

 

Uke 22 og 23:
Nye veier til rikdom

Handel langs Silkeveien og jakten på nordøstpassasjen
I Nasjonalbibliotekets kartsenter finner du en 500 år lang karthistorie. Blant alle kartene i samlingen gjemmer det seg kunnskap om politikk, handel, økonomi, astronomi, matematikk og geometri, men også gamle fortellinger, legender, sagn, myter og monstre.
I denne omvisningen får du historien om nederlendernes kartlegging av norskekysten, jakten på nordøstpassasjen, handel langs Silkeveien og nevekamp mot isbjørn. Vi får også en presentasjon av det første verdenskartet hvor Norge er tegnet inn. Kartet er fra 1482 og er det eldste kartet i samlingen, trykt ti år før Columbus oppdaget Amerika.
Nasjonalbibliotekets Ingjerd Skrede gir oss en omvisning i Kartsenteret. Varighet: ca. 35 min.

For påmelding og praktisk informasjon, trykk her.