Korpusfil: Diplomatarium Norvegicum, Samling 22, hefte 1, hefte 2 og hefte 3 , Oslo 1990-95

Digital corpus and dictionary of Norwegian Medieval Latin texts

Nasjonalbiblioteket 2019

Publiseres som del av digitalt tekstkorpus.

[1] 
Herr Henrik Krummedike (høvedsmann på Båhus) skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk, at han sender ham tusen mark danske med (hans kapellan) herr Jakob, og skulle sendt dem før om de som skyldte ham hadde holdt ord. Jakob kan gi underretning om alle nyheter, men Henrik vil be Svante komme til Älvsborg, for Henrik har mangt å fortelle.
Original på papir i RA Stockholm, Sture-arkivet nr. 1. Spor etter brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 160.
Broderligh kerlige hels en altiid forsend m et Gud. Mo I vide kær e broder ath jegh sender nw Eth er m et h er Iacop tws ennæ marck danskæ pe nninghe. Och haffde jegh længe siden senth Eth er th em haffde megh h er hold es ord aff thee som megh er plectigh. Kær e broder kan h er Iacop vnderuissæ Eth er allæ æ rende som h er nw paa ferde ær e. Kær e broder beth er iegh Eth er kerlige ath I m et th et snar esthe villæ komæ ned til Elsbor righ. Iegh haffu er ma nge merkælige ær ende ath vnderuissæ Eth er. Och hwath iegh kan var e Eth er tiil vilge och kerlighed th er skullæ I altiid finde megh velwilligh tiil. Raader och biwder altiid offu er megh som offu er Eth er broder. Eth er h er m et Gud almegtuste beffallend is. Ex Køpenhaffn f eria s ec unda p ost Pet ri et Pauli ap ostolor um anno D omini mcdxcviij o meo s ub sig illo.
Henrich Kromedicke ridder.
Velbyrdigh ma n och strengh ridder h er Swanthe Niels en Swe rig is marsk sin kær e broder.
Herr Henrik Krummedike (høvedsmann på Båhus) skriver til herr Svante Nilsson, (høvedsmann) på Älvsborg at hadde han vært tilstede, skulle han ha betalt en kjøpmann 400 mark på Svantes vegne, slik han ble bedt om i Svantes brev som Henning Gagge kom med. Han har gitt Henning smør for 100 rhinske gylden og fått kvittering, men Henning beholdt Svantes memorial. Han har sendt tilbake kongens skriver, og sin egen svenn med ham for å spørre når han skal komme til kongen, og for å få instrukser om hva han skal gjøre i Norge. Det undrer ham storlig at Svante ikke har holdt ham underrettet om sine saker.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 229. Rest av et påtrykt brevlukkende segl.
[2] 
Broderlig helsen till forn skreffuit met Wo[r] H erræ. Mo I wiide kiære broder at jeg haffuer nw fonget Eth ers skriwelsæ met Hen ning Gagge swo ludend is at jeg skall fornøge en køpman paa Eth ers wegnæ fyre hwndret m arc. Kære broder haffde jeg waret tilstede tha skulle for ne køpman haffue bleffuet fornøget aff meg paa Eth ers wegnæ met en god willie efftir Eth ers skriwelsæ. Oc haffuer jeg nw fornøget for ne He nnin ng Gagge paa Eth ers wegnæ smør for hwndrit r henske gylden oc taget hans breff ther paa men then memorall som I sende meg beholt Hen ning. Mo I oc wiide kiære broder at jeg sender nw wor nadige h err is skriffuer fra meg igen oc till wor nadige h erræ met alle my nne ærinde oc my n swend met ha nnom at ana mme swar aff wor nadige h erræ igen nar oc hwar jeg skall kom me till wor nadige h erræ oc hwre jeg skall holle meg om alle ærinde oc sager som jeg haffuer forhandlet paa wor nadige h err is wegnæ h er i Norge. Kiære broder *wnder meg storlig atJ eckj haffue tilforn skreffuet meg till om alle arinde hwre thet Eth er haffuer ganget i hande siiden wy skyld is at. Kiære broder bywder meg till om alle arinde. Jeg will altiid ware Eth er till willie i alle mathe som en broder vdj hwess meg tilsiig is aff Eth er eller nogen paa Eth ers wegnæ oc hwess I meg loffuit haffuer *tøffler meg engthit paa i nager mathe. Befalend is Eth er Gud alsommechtigiste. Sc reffuit paa Baahwss annen Helge Legome dag aar et c etera xc ix vnder mit indsegell.
Henrig Krwmdick ridder.
Tiill hederlig oc welbyrdiig man h er Swante Nielss øn ridder [... 12...] paa Elsborg paa wor nadige h err is wegnæ kon ning Hans et c etera my n [... 12...] kiærlig send is thettæ breff.
Herr Bengt Ryning skriver til herr Svante Nilsson at han ikke kan skaffe ham jern, og at (sviger)moren fru Gjertrud ( Narvesdatter) er død. Noen herrer i Uppland har bedt ham fortelle Svante at erkebiskopen ( Jakob Ulvsson), herr Sten ( Sture) og flere herrer ikke våger å skrive til Svante på grunn av hans omgang med herr Knut ( Alvsson). Svante kan bli foraktet og isolert. Hva knapene drøftet seg i mellom den tiden prestemøtet ble holdt i Norrköping, har Bengt ikke fått rede på, men det er ikke verd å stole for mye på dem. Bengt ber til sist Svante rive brevet i stykker.
[3] 
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 830. Trolig skrevet av herr Bengts skriver (se Sjödin ut infra - s. 461 n. 3). Spor etter segl. Trykt i Sjödin: Gamla papper II s. 396 f.
---. Kære sælle mi ma J vide ad jag fik nagen skrivelse ok bod af nagere gode hærrer j Opland vid th ed sinne ad jag skvlle late Jd er førsta ad the gode h ærrer min h ærre erkebispen ok h ær Sten ok flere g[o]de h ærrer ville Jd er g[a]nzska gerna tilskrive om rikesens mærkelig ærende skyld ok nv tøres the th ed ekke gøre før then omgængilse som J have m ed h ær Knvt ok flere ok thy frøkte the storlige ad riked skal blive storlige til akters før sadan sak er skyld. Kære selle frøkt er jag ok ad J blive ganzska storlige førakt ed j mange made. Id er gode venner som gærna ville Jd er tilbivde om al ærende som stor mak[t] oppa lage the dørvis ekke til. ---.
Morten Ryanere (borger i Stockholm) skriver til herr Svante Nilsson, kongens marsk, råder ham til å være tro mot kongen og omtaler deres økonomiske mellomværender. Morten ber ham òg
seye h er Knuut oc hans kie re host rv gode nat pa myne wegnne
, gjengir politiske rykter og omtaler igjen deres økonomiske mellomværender. 15. april [1500].
Sturearkivet nr. 482. Trykt i Grönblad nr. 67.
Herr Henrik Krummedike (høvedsmann på Båhus) skriver til herr Svante Nilsson, høvedsmann på Stäkeborg, at kongen har sluttet våpenstillstand med ditmarskerne, med avtale om voldgift. Svante bør tenke over hva han vil gjøre med herr Bengt Åkessons uforsvarlige bestyrelse av den unge Åkes gods og striden hans med fru Birgitta. Svante har ikke sendt brev om sine mellomværender med Henrik, og Henrik kan merke at han er baktalt, også av folk han ikke trodde slikt om. Omkring 29. juli vil Henrik på nytt sende brevviseren opp i Sverige, og da med 100 eller 200 okser.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 240. Rest av brevlukkende segl.
[4] 
Broderlig kerlighed helszen forsendt m eth Wor H erre. Kær e broder h er Swante sond erlige gode wenn maa I wide at iag fick nw sc riffuilsze aff wor kæriste nadige h erre lydend es at hans nade maa well. Oc er kom eth i dage mellom hans nade oc the ditm ersche oc skall wor nadige h erre oc the ditm ersche wær e i rætthe for domere om the sager th em emellom ær e. Kær e broder maa J wide at h er Beint Aghess øn far merckelige ildhe m eth Aag es gotz som han haffuer j forswar swo ath thienerne ær e platt forarmede. Oc haffue the warith hoess drengen oc kærth at the mwæ platt forløbeth thii han skatth er th em offu ermade. Han formod er at drengen woxer fast op oc weedh han will haffue sith igh en. Hwad Eth er tøck es th er till at gør e maa I wær e fortenckt oppaa. Kær e brodh er som Eth er well fortencke atJ haffue sc riffu eth meg till at jag skulle snarlige th er effth er haffue faath Eth er sc riffuelse om the ærendhe oss emellom er e oc jag haffu er th er till forlatt meg oc togh ey faath hwercken sc riffuelszer ell er budh. Thii kær e broder kan jag well mercke at Eth er twiffuel vtj th en deell som iag haffu er sagdt Eth er till. Togh skall Gud widh eth at my n skyldh ey j skall find es j nogh en maade æn togh ath J wille *tiro th em yth ermere æn meg om nogre fører nogh en deell for Eth er thii iag kan well merck eth at swo er skeeth. Thii beth er iag Eth er kær e broder atJ wille æn nw well gør e oc biwthe meg Eth ers willie till om alle ærende hwor iag skall forlade meg till om wor e ærende som Eth er wel vith erligthe ær e oc haffuer engh en twiffuel paa meg. Iag wil war e Eth er for en broder som iag haffu er Eth er till sagt m eth liiff oc gotz oc all deel som iag kan oc maa. Meg twiffuell enth eth paa Eth er yth ermer e æn paa my n broder. Kær e broder lader engh en faa macht at før e meg nogh eth paa for Eth er swo J setthe th er troo till æn togh iag weedh th er legg es windh om aff the iag ey trodhe ther till. Kær e broder tagh er meg th eth ey till mistycke ell er vwillie at iag biwth er Eth er swo diærfflige till. Maa I oc wide kær e broder at h er Beint meen at wende th en skade ind paa Aghe som han nw faae r aff frw Beritthe oc sigh er han haffu er th en for hans skyll thii hwn haffu er nw indførilssze j hans gard oc gotz. Tagh er th er breff oppaa aff frw Birgitte at han engh en skade haffu er faath for Aag es skyldh. Aghe haffu er forbudh eth bønderne at swar e ha nom effth er th enne tiidh. Kær e broder maa I wide at iag acth er at sendhe th enne breffuiszer e op i Swærige igh en om s ancte Oluff dag es tidhe m eth j c øxne eller ii c at gør e myt besthe m eth. Beth er iag Eth er kerligen atJ [5] wille giffue meg Eth er breff at ha nom skede enth eth forfang. Th eth will iag kerligen forskylle m eth Eth er. Kær e broder biwth er meg till hwadh gode tidendhe hoes Eth er er. Oc haffu er iag nogh eth som Eth er gadni ng er ell er Eth er gøres behoff skulle J rade oc biwthe offu er nar J meg till biwthe. Raadh er oc biwth er offu er meg som offu er Eth er broder. Oc lader Anne helsze Eth er m eth ma nge m gode næth er. H er m eth Eth er Gud befalend es. Ex Bahws d ominica p roxi ma p rius corp oris Ch risti anno D omini m o d o.
Hin rick Krwmedick ridder e.
Erlig oc welburdig man h er Swanthe Niels en ridder e oc høwitzman paa Stegeborg syn kær e broder herlig en.
Erland Esbernsson skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk, at han har tinget fjerdingsting og snart skal tinge herredsting om saker som er viktige for Svante. Han sender ham mester Mikkel med to skodde hester. Mikkel er en god kruttmaker og har vært i tjeneste hos biskopen i Skara, men avslo å gå i tjeneste hos herr Henrik Krummedike og herr Erik Eriksson, fordi han hadde lovet seg til Svante da Erland møtte ham på prestemøte i Skara.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 235. Rest av brevlukkende segl.
---. Kar e h erre sendh er jak Idh er en god dande swend som hedh er mest er Michel oc er en god pwlwer magh er som kam fra bispe n aff Skar e oc er wel ferdog m et twa skone hesthe. Oc haffu er han sag et mik sin tro tenest paa Idh er wegne oc war jak *jak th er fast wt om for jak kw nne faa ho num forthi h er Henrick Kromdeky oc h er Erick Ericss on haffde ther is bwd oc sc riffwilze til ho num. Tha wille han engom lwndom ko mme til them forthi han loffuet mik i Skar e i prestmote at han skulle ko mme til Idh er hwlket han haffu er hollet som en dande swend. ---.
[6] 
Herr Svante Nilsson ( Sveriges marsk) skriver til herr Henrik Krummedike (høvedsmann på Båhus) at budet, svennen Henning Gagge som best kjenner sakene, skal komme til Henrik så snart han blir frisk. Svante stoler på at Henrik vil ha hans og sønnens, lille Stens, beste i tankene, takker for velviljen overfor svennen Hans Tubbe, og ber ham sende mynten med Henning. Det finnes de som har budt ham 2 eller 3 000 gylden mere enn godset er verd.
Konsept på papir i RA Stockholm, Sturearkivet.
Brod erlig kerlig helsæ nw oc altid forscr effne m et Wor H erræ. Kær e brod er h er Henrich sønd erlige gode wen tacker iach Id er kerligæ for th en weliæ och troth brod erskap I meg h er til dagss bewisdh haffuær m et Id er gwl och p eni nge hwickith iach och troligæ mot Id er forskyllæ wel m et liff gotz oc al del som iac kan och maa saa lengæ iach leffuær. Kær e brod er som iach screff Id er til i sisth m et Id er swenæ ath iach ofortøffr et willæ haffuæ myth wissæ budh til Id er et c etera saa maa I widhæ ath iach hadhæ i acth ath sænth myn swen Hæni ng Gaggæ til Id er efft er thy han bæst weth aff th en lægligh et. Oc som han waar endelss redhæ til wægss fick han san næ forfal m et swar soth som han æn nw icke forwu nn it haffu er. Thy nødd es han saada n reysæ opsættæ oc skal han tog ligæwæl m et th et snar este at han saa møk it til macth passæ kan ko m bliffuæ giffuæ seg ko m nedh til Id er paa mynæ wegnæ m et saadanæ befalni ng er ath I paa Id er oc iach paa mynæ sidhæ skullæ forwidhæ oss fullæligæ hwærn m et a nnæn om th en del oss emællæn er. Oc wel iac haallæ Id er al th en del iach Id er loffw it sagt oc bebreff uit haffuer so m brod er bør at gør e a nnæn. Meg twiffler och enctæ paa Id er at I jo i allæ mottæ wellæ widhæ myt bæstæ och my n sønss bæstæ elsk elige kær e sønss Sten lill æ bæstæ hwickith iach kærligæ aff Id er begær end es ær. Kær e brod er tacker iach oc Id er kerlige storligæ for thet Id ert godhæ tal I hadhæ til th en ne my n swen Hanss Tubbe sist i Københaffn til huick it iach haffu er forlath it oc æn nw forlath er fulle ligæ bediænd es Id er ath I wellæ war e fortænctæ om nog en yth ermer e vntsætni ng at gør e meg met m et th et førstæ myt bud Hæni ng Gaggæ til Id er kome nd es ær och m et saadan mijnt iach ey ko mmær til actherss m et paa so m I wæl widhæ hwr e th er om ær h er oppæ i landen. Hær fi nness wæl the so m haffuæ bwd it meg ij ællir iij twsind gyll en mer e æn gotzæn ær e wærdh hwick it iach enctæ haffu er acth et oc skulle meg aldr ig saa æn ful stor traang oppaa gaange so m Gud forbiwdhæ. Tog skal iach haallæ Id er al th en del iac Id er loffv it oc sagt haffu er saa ey skal a nn et [7] fi nnæss i sa nni ngen. Kær e brod er yth ermeræ haffu er iach befal it th en ne breffwisar e Ha nss Twbbe at vnd erwisæ Id er om allæ ær ende æn iach nw sc riffuær til *hwickth I mwæ fullæ ligæ sættæ tro och lith til i allæ mottæ. Raad er oc biwd er ower meg som ower Id er kær e brod er. Oc huor iach kan war e Id er til al weliæ oc kerligh et gør iach altidh. Helsær Id er elsk elige kær e hwssf rv ffrw Annæ oc Id er kær e barn paa my ne weynæ oc lath er Sten lillæ helsæ Id er oc the m m et maange godæ nætt er.
Heming Gad skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk om kong Hans og om Linköping domkapitel. Han ber ham
sighia h er Knwth th en edhle h erre *h er och myn ffullgodh wen ffrw Metthe jomffrw Karin myn h erre och hosbondhe m et all the edle barn manghe godhe netth er
, og ber ham i en etterskrift
sighia jomffru Karine th et henner kirkio h erre haw er ffangith sigh andhre deye h er j Linc öping och holl er th en edle jomffru myn h erre och hosbondhe ey mer thro æn en Malmøss man. Ha n loth likawell sighia sine gamble deye godha nath m et i nghe store hiertans glædhi et c etera.
15. januar [1501]. Linköping.
Sturearkivet nr. 1491. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 176.
Hemming Gad, electus i Linköping, skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk og høvedsmann på Stäkeborg, om brev fra herr Sten Sture og om kongen, og ber ham hilse
h er Knut oc wo re bæste wen n wor hosbonde och barne n k erlige pa waa re vegne m et mo nge gode nett er
. 23. januar 1501, Linköping.
Sturearkivet nr. 1492. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 178.
[8] 
Hemming Gad, electus i Linköping, skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk og høvedsmann på Stäkeborg, om kongen, og ber ham hilse og dele den ferske langen han oversender
m et th en erlige h erre h er Knut oc wa re bæste wen er men ey m et wa re hosbo nde ept er vj ku nne ey faa klædhe ell er peni nge før wa re klædhe tienste th er os bør at haffue bege rend es gerne at Edh er st renghet wille sighie he nne wor hand op oc frij ept er th enne dag.
23. januar 1501, Linköping.
Sturearkivet nr. 1493. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 177.
(Herr Svante Nilsson, Sveriges marsk og høvedsmann på Stäkeborg) skriver til herr Sten Sture ( Sveriges riksforstander) om den vellykkede agitasjonen blandt allmuen og om kamphandlingene i Sverige. Stens gård på Häringe har blitt plyndret, i likhet med Svantes og mange andre gode menns gårder. Svennen Henning Gagge kom fra Båhus og meddelte at summen herr Henrik ( Krummedike) skulle betale var rede, men da en prest som hadde vært i Vadstena 1. august fortalte hva Sten hadde sagt på burspråket der, sa Henrik at han ikke ville styrke kongens fiender med penger eller annet, og Svante tapte de 2 500 mark. Svante har skade og forderv på alle sider, men vil forsvare Nyköping med liv og makt. Han skal hilse fra fru Mette, jomfru Karine, lille Sten og alle barna.
Konsept på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 173.
---. Kær e fad er kom oc my n swen Hæni ng Gagge op fra Bahwss oc waar th en pe nni nge su mme alt redhæ so m iac skullæ haft vtaff h er He nrich. Dagh en tilfornne som Hæni ng skulle th en ana mmet kom en p resth som i Waste na waar om Vi nclu m Pet ri oc fortaldæ for h er He nrich th et tal I hadhe pa b urspraak et i Waste na til hwick et h er He nrich sagde at han ey motthæ forstærkæ sy n kong is oc h err is fiænde m et pe nni nge ellir naaken del oc th er m et blefwæ mig borthæ ii/-j/ m mark so m iac skullæ hafft aff ho num. --- . Lath er ff rv Mættæ jomff rv Kad erine Sten lillæ oc allæ barnæn helsæ id er m et mange gode nætt er.
[9] 
Sten Sture, hovmester i Sverige,
Knwt Alss on ridder e j Norg e
, kopperbergsmenn, sølvbergsmenn, jernbergsmenn og menige allmue i Dalarne skriver til Heming Gad, electus i Linköping, herr Svante Nilsson, marsk, klerker, fribårne frelsemenn, kjøpstedsmenn, kronens skattskyldige bønder, landboer og menig allmue i Östergötland om grunnene Sverige har til å gjøre opprør mot kong Hans. 29. august 1501, uten sted.
Sturearkivet nr. 19.
(Herr Sten Sture, hovmester i Sverige) skriver fra Tuna til herr Svante Nilsson ( Sveriges marsk) om agitasjonen i Dalarne, det åpne brevet til Östergötland, og om biskopene, og beretter at han lar
nw h er Knwt Alffs on bliffue h er oppe oc d rage nid er med t enne macth
. [Sensommeren] 1501 , Tuna.
Sturearkivet nr. 188.
Hemming Gad, electus i Linköping, skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk, om herr Erik Erikssons usikre lojalitet mot Sveriges rike, riksrådet og innbyggerne, om de mulige forhandlingene med herr Nils Clausson og om skatteoppkreving. Han ber Svante hilse
ff rv Mætta jomff rv Ka ren och all barne n teslig es med monge gode nætth er
. 1. september 1501, Linköping.
Sturearkivet nr. 1496. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 189.
Herr Sten Sture (hovmester i Sverige) skriver til herr Svante Nilsson ( Sveriges marsk) om skyting med en mørser og om et brev fra herr Nils Klausson, herr Peder Turesson og Axel Posse om at
h er Hen rik Krwm mediike vndsig er tøm fasth j Vest ergøllandh och vill alt lathe hugge hand och footh vtaff
, og gir opplysninger om forholdene i Sverige og kongens mislykte vervning i Lübeck. 4. desember 1501, Stockholm.
Sturearkivet nr. 31. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 196.
Hemming Gad, electus i Linköping, skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges rikes marsk, og gir en inngående skildring av de militære tiltak under beleiringen av [10]  Stockholm slott, foruten å omtale forholdet til erkebiskop og domkapitel i Uppsala og forleninger. Herr Svante bes
hilsse myn besta god ven ff rv Mætta Alffwin jomff rv Ka ren och all barne n m et monge godo nætt er
. 6. desember 1501, Stockholm.
Sturearkivet nr. 1497. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 197.
Herr Erik Eriksson skriver til herr Svante Nilsson ( Sveriges marsk) om stridigheter om len og om kongens krigsforberedelser, som han også har underrettet herr Knut Alvsson og andre om. Svante burde la Knut få vite at om han ikke kommer til Norge, blir de gode menn som hver dag venter hans komme, nødt til å gå kongen til hånde igjen. Herr David skotte kom fra Norge mot Älvsborg med tre eller fire skip. Herr Henrik Krummedike sendte ham mat og annet, men David sendte det tilbake og venter trolig på Knut under Norgessiden. En sjørøver ba om leide fra Eriks fogd, og ville feide mot kongen; fogden turde ikke gi ham det, men sjørøveren kommer nok igjen.
Original på papir (noe skadet) i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 301. Spor av brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 199.
---. Ke re frende sc reff iak Idh er tiill och my n swogh er h er Knwd Ollss on sambled is tesse effth er ne tyende ath Age Hanss on haffw er for wissæ tyendhe ath konge n er i Kyoppe nhaff en och vill holle syn jwll poo Worberigh och haffw er forsambleth folk. --- . Ke re frende tyk the mik rad wa re atI lode h er Knwd forsta et om ha n ickæ ko mb tiill Norge the gode me n som a re tiill villæ ath the otth er nødd is koni nghen tiill hondh tho m tiill stor skade och forde rff forti the forbydde th er hans tiill komelsæ dagh fra n dagh et c etera. Kie re frende war h er Dauid skotte aff Norge inndh moth Elwensbo rgh met iii ell er iiii skipp bema nnet och venthe effth er h er Knwdh. Och [s]ende h er Henrich K romedigh h onom fersk math och andet hwad ho nom tyc[k]t is. Tho sende h er Dauid h onom th et i gen. Och formogh er iak ha n bydh er vndh er Norg is sjde effth er h er Knwd et c etera. --- .
[11] 
Herr Sten Sture ( Sveriges riksforstander) skriver til herr Svante Nilsson ( Sveriges marsk) om agitasjonen blandt allmuen og andre tiltak i striden mot kong Hans, og legger til at:
Ker e son som J sistens sc refwe mich till om h er Knwt Alss on nær J ok the gode h errær rig isins radh kom me till same ns hwad J ok the mich tha rade th er vdj th et skole J fine mich velwiligh vele g erne gør e badhe j the och all anne n ærendhe hwad Ed er till velie ær och till bestand kom me kan.
28. januar 1502, Stenby.
Sturearkivet nr. 34. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 202.
Arvid Siggesson, kirkeprest i Fellingsbro, skriver til marsken, herr Svante Nilsson, og meddeler ham politiske nyheter og nyheter om hertug Christierns tiltak mot herr Knut ( Alvsson), om dennes framgang og om herr Henrik Krummedikes folk. Han gjengir også nyheter om kong Hans og gir herr Svante politiske råd.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 259 og 919 (den innlagte seddelen). Spor etter påtrykt brevlukkende segl. Trykt i Sjödin: Gamla papper II s. 9-10 og 45 (seddelen).
Mine ødmyke kerlige helso altiid sænde m edh Waar H erre. Kære hær Swanthe mage J withe ath j thenne landzænde ære inge tydinge annen æn gode Gud tess loffuith. Oc waar jach nw j tæss dage paa Ørsteen. Jnge tydinge wære th er for wisse aff Da nm arch andre æn ath hærtog Cristyern waar j Wardbergh m edh the skaniske hærrer saa hanss makt kwnne forslaas til iij ell er iiij c wæraktige oc wille war et pa Baahwss. Som tænk es kan tha aktede han sigh in j Norge moth hær Knwt mæ n hwat hanw m drogh th er j fran weeth man ickæ æn. Han drogh til rygge in j Da nm arc igen och haffu er gyort wtbodh pa stæd erne och frelset ath the skule wara i Calmar ne xiiij dage for pingxdage m edh kost til Mychelsmesso. Jnge wiss tydinge ære hær aff konigh Hans. So mmelige segie ath han ær aff synnath so mlige mene ath han ær jnne j Tyskland at gøre syne dott ers brøllop och m edh th et sa mme brwdlag skal han wilie draga hiith in j rikit. Mæn ee hwro th et ær om hanss ærende belægit tha gyffue Gwdh och sancte Erik hans wpsaath i ngen framgong et c etera. Hær ær och nw ko mme n gode tydinge fran h ær Knwt saa ath han ær ko mmen sigh wæl for e m edh then almoge j Norigye sa th et hans owenn er spørgie tidende aff honu m. Hær Henr ik Cromedik es fogter oc swener ære dragne aff lænith oc til slotth et oc kan han haffwa widh c karle als onth oc got pa slotth et. Jach wil nw [12] haffwe myne bespeijen thiit in ath forhør e om alle tydi nge sa ath iac wil withe sa nni ngen nær Gud føger iach ko mmer wp til Id er. Hær kom nw een mwnk nidh so m skal til Da nm arc. Han førde ga nsze gode tyde nde om Id er och Ørebro slot. Th en alzmectogste Gud gyffue at sa j sa nni ngen ær. Hær ær mongh Id er fatig mæn vorden glad wtaff oc sy nnerlige th enne gode h erre my n h ærre biscope n. Jach hade gerne lenge sedh en war et wppa nær Id er tha ære mijne ærende sa ille be lægen. Synn erlige haffu er Matt is Kafle brygget mijch wppa nag er tesse fryborne mæ n saa ath iach magh ffaara een deels sa godh hæden som jach kom hiit wtan my n h ærre biscope n fynder mich nogr e gode raadh. Huar jach kan wara Id er til al ødmykt wilie oc tijænste th et gør jach altiid gerne. Jd er h ær m edh th en alzmectogste G ud befalendes. Sc riffuit j Scar is Remi niscer e søndag anno D omini etc 2.
Arwid Sigges on kyrkep rest j Felle ndzbro.
Erligh och wælbyrdogh strænge riddar e hær Swanthe Nielson Swerig es rikess marsk et c etera m edh ødmykt k erlige.
Jt em som hær gaar rykte ath Y skule pa the nne tiidh anama Ørebro th en alzmectige Gud gyffue ath saa for sa nni ngh ær. Skeer th et tha tæncker Idert beste om the fogte som J th er til skicke skule. Och ær eij raadh ath Y gyffwe Id er tædhen for æn th et ær saa bespisat m edh al tilhørelse so m makt pa ligg er oc til Stocholm gørss Id er icke behoff faara for th en stora fortæring skul och for mo nge saker skul et c etera. Gwdh gyffue at Id er stycke belæ ges epter Id er eygen wilie och ath th et begrepe snarlige godh ænde for Stocholm saa ath Y fynge Id ert folch til sa mme ns och Ij kw nne ko mme m edh noger makt hiit nijdh j landith. Tha sloge th et rykte the danske myket for øgone n och h ær He nrich Cromedike teslig es och th er m edh kwnne hær Knwt Alfs on tæss frijere begaa syne ærende til ænde. Jt em som J talade th et J wille nidh aat Smala nd tha formod er iach ath th et ær Id er inth et belægit ath faara tiith antige til Calmar na ell er annerstadz for æn J haffue bestælt Id er ærende forst j Nærikke Akerbohærede Wærmeland och saa hær nydre thy huat Id er fatt es til bespise slott et m edh th et faa J hær nydre lættare mæn j Stocholm staar th et Id er for dyrth ept er sadane tæringh th er hafu er wareth och ær. Betæncker Id ert eygit besta oc faar er wæl m edh almoge n so m makt pa ligg er et c etera.
[13] 
Herr Erik Eriksson skriver til marsken herr Svante Nilsson at
h er Henrich K romedigh haffw er fatth nogh ra ritth er vedh i/-j/ c rittar e och i/-j/ c er e kome n till Ko ng isbackæ som Idh er tyæn re Michell Bremss kan Idh er ytth erme re vndh erwisæ
, og omtaler svenske saker. 6. mars 1502, Lödöse.
Sturearkivet nr. 260.
Erik Jönsson skriver til marsken herr Svante Nilsson om svenske forhold og beretter at
haffu er jag met mijne swe nne effth er Eth erss oc the go h err is befaling war et met mij n brodh er h er Knud ( Alvsson) i Nor egie i th en bestalni ng fore Baghuss och er oss wid erfadress all lycke Gud see loffuedh. Och skall iag nw tinge met ho num pa torsdag i Vatzboo. Huat th er tha forhandless will jag biwde Eth er framdel is till. Och finge wij all gode swar i Wartoffte h erredh som oss well at nøgdis.
17. april 1502, Ettak.
Sturearkivet nr 263. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 212.
Sivard skytte skriver til herr Svante Nilsson, ridder og høvedsmann på Stäkeborg og Örebro, marsk i Sverige, at brevviseren Dynys har gått i herr Svantes tjeneste og ber ham ta vel mot ham. Han skal prøve å få flere fiender til å gå over til Svante. Sivard har tatt i tjeneste nok en svenn som kom fra Peder Gris, og ville ha tatt flere av fiendene, men de har alle gått i herr Knut ( Alvssons) tjeneste. Selv vil han tjene Knut trofast slik Svante har befalt ham. De er alle ved godt mot og håper at man skal få forhandlet til seg Båhus, slik det gikk med Akershus og Tønsberg.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 269. Rest av brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 207.
Myn ydmyggeligh troo tienesth nw och altid for senth med Vor H erre. Maa I wydhe kær e h erre ath th en ne breffuiiss er Dynnys haffwer rackth megh handh en poo Edh er vegn ne for kledhe och pe nni ngh i hwilked som iegh haffwer ha num wd loffweth poo Edh er vegnæ. Thij bedh er iegh Edh er ydmyggeligh oc g ernæ for my n fatthie troo tienesth skyldh ath gør e ha num vel i modh. Och vil iegh wær e wdhe om dheth ath jegh kand faa noghr e flær e fynæ karlle Edh er tiil handhe hwar iegh kand th em helsth fynnæ ell er foo i hwilked ieg wyl legghe megh ydh erligh vyn om. Och haffwer ieg och taghed en swendh tiil meg [14] som kom och fraa P er Griiss. Och vyldhe jeg g ernæ haffwe tagh et flæer e tiil megh aff thij fynæ karlle poo Edh er vegn ne thaa haffwdhe thee rachkth h er Knud handh en alle sa mmen. Och vyl iegh och gernæ vær e th en godhe h erræ h er Knud Alss en tiil wyliæ och troo tienesth som I haffwe megh beffalth effth er my n ydh ersth mackth och for moffwæ. Och ær e vij alle sa mmen ved eth friitth modh. Och hobes meg tiil G udz hielp ath thed skal snarth blyffwe offw er thaled med Baahws som theed er nw m et Aggersshws och Tønssbe rgh. Her med Edh er th en aldmetwgysth G ud beffallend is och s ancte Oloff kongh och s ancte Erich kongh. Sc reffw et poo Etaff ma ndagh en nesth effth er Vor F rv dagh anno D ominj milesimo qui nge ntesi mo 2 o et c etera.
Syward skytthe.
Erligh och velbyrdigh mand her Swanthi Nielss en strenghi ryddh er och høffwesma ndh poo Stegheborgh och Ørebrw och marsk j Swe rig ymyggeligh send is th ette breff.
Erik Jönsson skriver til sin svoger herr Svante Nilsson at de nå har dratt fra Hamar gjennom Hedmarken og Solør og venter på ham i Värmland og Nordmarken . Allmuen i Norge lengter etter at han kommer til Akersting. Han fikk brev fra sin gård om at det var dårlig med korn, både på grunn av dem som dro til Båhus sist sommer og dem som nå dro til Halland. Han har heller ikke fått spetalsdelen som han fikk av spetalspresten for 2 tønner smør, slik han nevnte i Skara, og ber Svante hjelpe ham til å få den. Han ber òg Svante unne ham foringen av "Allewægx" (nå Ållebergs) fjerding.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 291. Rest av brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag IV nr. 223.
[15] 
---. Maa I vithe kær e swagh er h er Swante ath vi ær e nw d ragh en fraa Ham mar i gøno m Hedhmarken oc Soløyier oc ær e nw j V ermela ndh oc forbidhe Ed er th er oc j Nordhmark er thes G udh føgh er ath I ku nne ko mma. Thaa haffu er th en almoghe i Norghe ga nska stoor lenktth en ept er Ed er til th et Ak ersti ngh et c etera. Ker e swagh er fik iek och sk riffuelse fraa mi n gaardh ath iak ær ganska illæ stelth om korn for dy ath iek haffu er var eth swarlighe gesth affh th em som først for e til Bahws i so mmar oc saa nw aff thesse som droghe i Hallan --- .
Nils Clausson ber herr Svante Nilsson skrive til herr Sten ( Stures) fogd i Vadsbo at han skal gi Nils foringen han tok opp i Valle herred; den er nå i et kirkeherberge i Vadsbo. Han ville selv ha tatt den igjen om ikke gode menn advarte ham mot den gode herren ( Sten Stures) uvilje. Førnevnte (fogd) Lasse skriver har krevet opp all vinterskatt og foring som skulle utgjøres det året. Han ber Svante unne ham foring til hestene i Vartofta herred; nå må han holde dem hjemme på gården. Nils forteller at han
talade wit Hans Fønbo som Idh er sma swen war nw i Skara. Tho war han ko mmen fra h er H endryg
(Krummedike)
m et wminne ok tiil h erre Erik. Laavade han mik th et han skulle ko mma th et snarastæ han kan wp tiil Idh er.
22. januar [senest 1503] , Valle herred.
Sturearkivet nr. 290.
Axel Posse skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk og Norges høvedsmann, at han frykter fiendeangrep dag og natt og ber om flere folk siden Svante ikke [16] selv kunne komme, hvis ikke må han rømme med stor skam. De fribårne menns tjenere drar sin veg hver dag og Skövdeborgerne har dratt. De andre borgerne som ble igjen, har gjort ham kjent med hva de mangler, som de kan meddele Svante i sitt brev. Nå som før får han ingenting av allmuen, tross løftene deres. Hva som ligger under, kan vel Svante tenke seg. Maten må han kjøpe for egne penger, så lenge det er mulig. På Orust er det to karer som sier at de er Svantes tjenere og forbyr innkreving av skatten Axels fogd ville kreve inn. Han ber Svante gi ordre om hvordan saken skal ordnes, og om alle andre saker.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 602. Ett brevlukkende papirsegl.
Min ømigleghe kerlighe helsa nw och altidh før senth m et almegtwasthe Gwdh. Ker e h erre marskh som jagh haffw er Id er tiill forende till budith ath jagh wetth migh alree ingen natth ell er dagh frii for siøn aff war fiendee. Badhe jagh Id er g erna ath I wiille sendee migh etth taal folkh ept er ath I kwn ne ikkee siielff kom mæ ell er och jag skaall ry mme vtaff m et stor skam. Och fa ra daglige the frybwrness men tienar e fra migh saa ath hær ær ingen qwar. Och for e Skøddwy borgar e sin wegh och spordee migh inthe ath. Och haffwe the annan borgar e som hær quarre liggia varith migh følieacthigk och tro som dandemen oppa Id ers wegna. Haffua the nogath lathith migh vnd erstaa nogor the ras bristh holk et och santh ær som the Id er siielffh nw vnd er wiissæ m et theras sc riwiilsee. Och faar jagh inggen deell in aff almoghen hell er nw en før som jagh Id er for til sc riffuith haffw er. Vell haffwe thee godh ordh och loffue gotth vth. Th er hols th er inth et vtaffh. Hwadh th er wnd er ær th et kwnne J siielffh v el fortænkiia. Och huadh som jagh skaal forthe ra th et skall jagh køpa før mi na peni ngga saa lengee som jagh kan faaeth falth. Ær e och ii karra paa Ordhosth som sia siigh va ra Id re tienar e hwadh my n fog ette bywd er oppa om the ras skatth och oss tiil hiielph th et førbywdhe thee. Ty bid er iagh Id er och I biwde migh Id er villie till om all ærendee holk et jagh vill migh g erna ept er rettha. Id er hær m et almegtocsthe Gwdh beffaland es s ancte Olaff koni ngh. Sc riffuett i Kongella v fe ria ante Q uasimo do geniti anno Domini millesimo quingentesimo tercio.
Axell Posæ.
Erligh och welbyrdigh ma n h erre Swantthe Niels on Swerriess marsk och Norries høffwesman kerlighe til komma ndes th ettha breff.
[17] 
Herr Erik Turesson skriver til herr Svante Nilsson, marsk i Sverige, som han har hørt skal ha kommet tilbake fra Norge. Svante skal ha takk for velviljen han har vist mot Eriks søsken og venner, særlig for herredet broren Peder Turesson fikk, takket være Svante og ikke dem som burde hjulpet. Erik og flere venner skal gjengjelde det. Han har skrevet til riksrådet om forholdene i landsdelen ( Finland) og om russerne; han er redd freden med dem ikke vil vare lenge. Det vil være rådelig å behandle dette med herr Sten ( Sture d. e.) hva angår de tyske riddere og annet folk slik at man får fred med russerne, for den seksårige våpenstillstanden er utløpt. Svante bes ha i erindring de gode menn som lå på Stockholm, og Nils Bese. (På en innlagt seddel:) Eriks svenn, Bengt Olofsson, som før hadde tjent Svantes far ( Nils Sture), har vært forsvunnet i to år uten å avlegge regnskap: har Svante hørt noe om ham den tid han var i Norge?
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 604. Spor av brevlukkende segl.
---. Ker e h er Swantte synn erlige gode wen jag haffu er sport adI ær e hem ko mmen aff Norige ige n. Gud giffue at th en r ese motte war e Ed er oc we nner til gade. Vor e Ed er icke mødesamtt ad biwde mig till hwr e th er wor e sig førlopit th er bode iag Ed er g erne om. --- . (På den innlagte seddelen:) Ker e h er Swantte mig tiente en swen hetend es Beynt Ol ofss on oc tiente et skiffte Ed er fad er Gud hanss siell nade. Hoppes mig J ke nne honu m wel. Oc haffu er han wa rit mig fra hande ko mmin nw j ij aar m et mj n rækinskap saa jag icke wet hwart ha n ær bliffin. Haffue J noged hørt vdaff honu m th en tiid J wor e j Norige bed er jag Ed er k erlige atI wele biwde mig til th er om. Th et førskyll er jag g erne.
Herr Åke Hansson skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk, at da Svantes småsvenn dro, sendte Otte Rud tre prester og en av sine svenner og ba om en samtale. Åke møtte ham med 60 ryttere i "Iaardhffal", etter samråd med de gode menn, og begjærte at svenske bønder måtte få fare til Norge for å kjøpslå. Otte nektet og foreslo at de skulle inngå en 8 dagers våpenhvile, noe Åke nektet. Det er kommet bud fra kongen til Otte om at han kommer til Båhus rett etter 29. juli. Derfor ber Åke Svante la svennene ri ned til Svantes len så Åke kan tilkalle dem på en dag eller to. Han vil gjerne ha svennene stadig hos seg, men det er lite mat. Om Svante sender svennene, vil Åke gjerne vite hvem han har satt til høvedsmann, og som Åke skal henvende seg til. Åke ber om å få snarlig beskjed om hva Svante vil, saken er viktig.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 606. Spor etter brevlukkende segl.
[18] 
Venlighe helss en nw och altiidh kerlighe send es til fforne m et War H err e. Kær e ffrende h er Swanthe godhe besynneligh wen maa J withe ath nw ffor naaghe daghe siidhen Idh er smaaswen ffoor hedh en hadhe Otte Rwth bwdh til mek m et iij prest er och een sin swen och be ge redhe ath wa re til tals m et mek hwilkidh jach roddes widh tesse godhe men th er om och møtte ho num i Iaardhffal m et lx hesthe. Och war jach bege rend es ath tesse swenske bønd er matte ffa re in til the Nories bønd er och køpslaghe saa nw som ffør hwilkidh han wille ekke til stedhie wten bege redhe ath *ath th et skulle staa mek och ho num i dagh i mellan paa viij daghe hwilkidh jach ekke hell er wille til stedhie ffor ma nge sak er skyl. Th er m et skild es wii ath i saa maathe som wii til hoope ko mme et c etera. Ær och bwdh ko mmit ffraa kang en til Otte Rwth saa ath kong en han ær wentende hiith til Boohws nw st rax efft er Oleffs messe. Och ffek jach th et ekke withe ffor en nw een dagh siidhen hwar for e kær e ffrende bidh er jach Idh er ath om I haffwe Idh ers swe na til sstædhe ath I wilien lathe th em ridhe h er nidh i Idh ert lææn saa om behoff gørs thaa kan jach sc riffwe th em til och paa i dagh ell er ij kwnne the ko mme til mek. Jach wille g erne haffwe the dand es swe na jamlighe hoos mek. Nw ær h er saa swar nødh ffor kost som jach fformodh er Idh er swen P er Anderss on Jdh er wnd erwiiste. Bidh er iach och Idh er kær e ffrende ath om I wilien sende th em hiith nidh thaa biwdh er mek til hwadh dand es swe n I wilien haffwe til høffw etzma n ffor th em ath jach weth ath biwdhe ho num til om al ær ende. Kær e ffrende biwdh er mek til m et th etta mith bwdh hwar jach skal rette mek efft er och skynd er mith bwdh ffraa Idh er th et snar esthe I kw nne som I kwnne tenkie makt paa ligg er. Och i hwadh maatho jach kan wa re Idh er til wilie och kerligh thaa twill er th er int et wti ath jach wil jw aldel es ffinnes th er welwiliegh til m et liff och makt. Idh er h er m et G ud och s ancto E rico m et liff och siel til ewigh tiidh. Helsse en th[...] th en godhe q uinne ff rv Mette och my n lithle ffrende h er Steen m et ma nge godhe næt er paa myne wegna. Ex Aleh err et ip so die Bothwidi m artir is anno D ominj md3 o meo s ub sig illo.
Aake Hanss on ridde re.
Erligh och velbyrdigh ma n h er Swanthe Nielss on st renge ridde re och Swe rig es riik es marsk sin kær e ff rende k erlighe.
[19] 
Hemming Gad (electus i Linköping) skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges marsk og høvedsmann på Örebro og Stäkeholm, om politiske og militære hendinger i Sverige, nevner at
h er Nielss Boson haffde gangith qwith
(overgitt)
Borkholm haffdhe icke Jens Holg erson warith och h er Henrik Kromedich them opsath
, og ber ham ta godt mot sendebudene fra Lübeck. 8. september 1503, Söderköping.
Sturearkivet nr. 1600.
Kong Hans utsteder våpenbrev for Olav Hallvardsson og gir ham og hans barn og sanne avkom skjold og hjelm og frihet og frelse som andre riddere, svenner og gode menn har i riket Norge.
Avskrift i kopibok over Båhuslens frelsegods 1660-1670 i LA Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:l, s.914.
Wij Hans med Guds naade Danmarckis Norges Suergis wendis och gottes konning hertug i Slesuig och j Holstein Stormeren och Dytmerschen greffue j Oldenborgh och Delmenhorst giør alle witterligt at vj aff vor synderlig gunst och naade giffue och for troschab och villig thieniste som os elschelige Vlff Andersenn Oluf Halfworszen vor mand och thienere os och vort ricke Norge giøre bewise maa och schall her till giort haffuer och hand och hans sande barn och affkomme her effter troligen gaat beuise maa och schulle haffuer wj unt och giffuet och med dette vort aabne breff vnder och giffuer hannem och hans sande barn och affkomme frihed och frelse som andre vore kiere vndersaattre ridder suenne och gode mænd haffue och niute ther j vort riche Norge och der till vnde och giffue wj hannem och hans sande barn och affkomme skiold vaapen och hielm her vnder j dette vort breff med de stander och farffuer som jndeholder to grøne linormer och gule pricher udj it røt feldt jtem hoffuederne mod huer andre och snot omkring hind anden och till hielmtegen it lindormhoffuit offuen paa hielmen och it røt och blaat hielmklæde som hannem och hans rette barn och sande affkomme maa och schulle haffue och frelseligen at følge bemtt forne frihed till euig tid ewindelig dog voris elschelige *mands kiøbstagods bondegods eller andre gods wforkrencht i sine *wichtigheder. Thi forbiude wj alle ne j huor di helst er eller være kand [20] hannem och hans rette barn och sande affkomme her j mod denne vor gunst paa saadan friheder och frelse som forchriffuit stander at hindre eller hindre *lather *enten quellie wmage eller j nogen maade at krenche eller wforrette vnder vor kongel ige heffn och wnaade. Giffuet j Borgen paa vort land Femmeren ondsdagen nest effter s. Tomes dagh aar effter Guds biurd md qvarto vnder vort zechret
Ex mandato *de minj* rig is p rop rio .
Att dette ähr een richtig copie af sielfwe originalen widtnar Mattias Mortenszon notarius Kongelf.
Kong Hans utsteder våpenbrev for Olav Andersson og gir ham og hans barn og sanne avkom skjold og hjelm og frihet og frelse som andre riddere, svenner og gode menn har i riket Norge.
Avskrift i kopibok over Båhuslens frelsegods 1660-1670, i LA Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:l, s. 1324.
[21] 
Wiy Hans med Gudtz naade Danmarchis Norgis Suergis vendisz och gottis *kongning hertug i Sleijszuig Holsten Stormaren och Dijtmerschen greffue i Aaldenborg och Delmenhorst giøre alle witterligt at wij aff sijnderlig gun[st] och naade for throschab och willige *thiemiste som elschelige Olluff Andersen wor mand och thienere osz och wort rige Norge hertil giort haffuer hand och hans sande barn och affkomme her effter troligen giøre beuise maa och schall haffuer wij wnt och giffuit och met d[ett]e wort opne breff wnder och giffuer hanne m och hansz sande barn och affkomme frjhed och frelse som andr[e] wore kiere wndersaatter ridder suenne och gode mend haffue niutte der i wort rige Norge och der till wnde wij och giffue hannem och hansz børn och sande af[f]komme skiold waapen och hielm her under j de[tte] wort breff med dj stander och farffuett som jndeho[l]der tho grønne lindorme och gulle pricher wdj et røet feldt jtem hoffuederne mod huerandre och snoet omkring hinanden och till hielmtegn it lindormhoffuidt offuenpaa hielmen och et røet och blaat hielmklede som hanne m och hans ret[te] barn och sande affkomme maa och schulle haffue och fr[el]seligen at følge for ne frihed euindelig dog worisz elschelige mandtz och kiøbstaagodtz bondegodtz e[lle]r andre godtz wforkrengt j *sin *wigtigheder. Thi forbiude wij allom huor dj helst er eller werre kand hanne m och hansz rette barn och sande affkomme her jmod denne wor gunst paa saadan frjheder och frelse som forschreffuit staander att hindre elle[r] hinder late enten quællie wmage eller i nogen ma[ade] at kre nche eller wforrette wnder wor kong el ige heffn [och] wnaade. Giffuit paa wort land Femmeren j Borg[en] onsdag nest effter sancte Tomis dag aar effter Gudtz by[rd] md quarto wnder wor zignete. Ex mandato d ol ini *rig is *p ropt io .
Een rigtig copie aff originalen bekiender jeg Laurs Aandersz en.
[22] 
Olof Björnsson, fogd (i Värmland), svarer på det herr Svante Nilsson, Sveriges forstander, skrev om Dal at han har dratt (dit) med sine svenner, at Nils Ravaldsson har 20 karer på Dal, og at ingen har dratt til Viken etter Søren skåning. Han blir på Dal til han får brev fra Svante. Almuen er misnøyd og vil klage til Svante over at Nils Ravaldsson har satt en bonde, Hans Persson, til fogd. Olof ber Svante skrive om han skal overta landskapet (Dal) og avsette Nils's mann. Olof Arvidsson er død, og Olof Björnsson har overtatt sognet Svante hadde forlent ham, og ber Svante ikke gjøre noe med saken til de møtes. Det er intet annet nytt utenom det Olofs dreng kan fortelle.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 509. Rest av påtrykt brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 7.
---. Ma I vedhe kere h erre ssom I sk reue mygh tiil om th enne lanssendhe Daal tha ma I vedhe th et jak er nu pa aff ssteth ffaren m et the ssuene ssom jak hauer. Ok hauer Niels Rawylss on xx karlle pa Dal oc th et ere ingh ffaryn i Wyghen effter Ssuøryn skoni ngh. Oc viil jak oc va re pa th en annyn syea sso at I sskulle ffa nghe th et godhe tyde ndæ aff oc blyuer iak pa Dal intyl iak ffo nger Ed er ssk riuelssz.--
Herr Ture Jönsson skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges riksforstander, om svenske forleninger og legger til
ath h er ær ingen tiidende en godh och friidhsam bade h er i my n landzænde och viid Norg es syde.
29. mai 1504, Falun.
Sturearkivet nr. 681.
Pavel Gädda skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges riksforstander, at han innen 14 dager akter å segle til Danzig for å handle og ber Svante
gantzske ydmywkelige at Ed ert h erredøme wilde giiffue mich Ed ers h erredømes macht breff at jach matte jn mane efft er my n ke re døde brodh er the i/-j/ lødig m arch sølff pa h er Knwt Alffs ons wey na Gud hans siel nade som Knwt [23] sc riffue r satte nedh i Dantzske for th en hesten Ed ert h erredøme køpte aff my n brodh er.
9. juli 1504, Stockholm.
Sturearkivet nr. 640.
Amund Stake ber herr Svante Nilsson ikke ta det ille opp at han ikke har kommet til ham, men han var syk som mange kan bevitne. Han ber om å få beholde samme herredsrett som han har hatt i forlening av kronen. Han vil tjene Svante og Sverige, og håper han ikke har brutt landets lov på noen måte. Svante minnes vel at han forlente ham syv gårder som rentet en tønne smør, for det gods han mistet i Norge og 36 mark som Knut Knutsson tok fra ham av gammel landskyld fordi Amund fulgte Svante til Oslo. Hvis han får beholde gårdene til han får godset igjen, vil han gjerne ha Svantes brev på dem, og hvis Nils Ravaldsson skal ha dem, vil han gjerne få beskjed.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 657. Spor etter brevlukkende segl.
---. Jt emre h erre om Edh er d ragh er till my nness atIi fforlenthe megh vij gardhe aff k ronee swo myk et som renth er en t unne smør ffor myth goss som jagh mysthe j No rie och iiii m ark my ndh re en xl som Knwt Knwts on haff uer tag et megh i ffro aff gamell landskyll ffor th et jagh ffwldhe Edh er tiill Oslo . Jt em er t et Edh er willie ath jag ma beholle thesse ffor de gordhe tiill thess jagh kan ffoo my n goss jgh en th et bydh er jagh Edh er om atI gyffwen megh Edh er b reff th er vppo. Och skall och Nielss Raffwils on beholle th em tho sc riffwer meg Edh er wilie tiill. Tho weth jagh hwat jagh skall retthe megh effth er. --- .
Biskop Brynolf i Skara skriver til herr Svante Nilsson, Sveriges riksforstander om Svantes planlagte ankomst til Skara 27. januar: Svantes brev til almuen om dette har han latt kunngjøre på landstinget, og utsatt alle saker til Svante kommer. Han legger til at
hwrw sig forlopet ær wm Niels Rawals on hwstrw och swene weth th enne Ed er swe n Ped er Matz[on] Ed er h erredøme wnd erwise
. 20. januar 1505, Skara.
Sturearkivet nr. 1742. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 27.
[24] 
Herr Erik Turesson gir herr Svante Nilsson utførlige opplysninger om en rekke finske forhold og forholdet til Danmark, og (råder ham til forsiktighet om han) drar til det påtenkte herremøtet i Kalmar
efft er sadant moordh falskheth oc angrep bedriffuis h er jn oppa riged oc tess jnbyggere emoth then felig dag oc fred som nw skeed ær moth Niels Raffuelss on hust rv barn oc hans tiener e. --- . Teslig es tæncker oppo hwr e h er Knwt Alffs on honu m vart hollin b reff oc jncigle.
(På en innlagt seddel:) Erik skriver om svenske og utenrikske forhold og råder nok en gang til forsiktighet ved møtet i Kalmar
ellis ær fryctendis thet endis met obestand oc vare swenske men eij mygit plyctige till at besøkie thet mødhe vtan the wille sielff effter sadant angrep mord oc brand ær giort jn oppa rigzens jnbyggiere j felig dag oc fred
(mot)
Niels Raffwelsson oc saa tesligis før monge andre sacher skyld et cetera
. 13. mars 1505, Lappvesi.
Sture arkivet nr. 883, sterkt skadet, her derfor etter Grönblad. Trykt i Grönblad: Nya källor nr. 117 og i FMU VI nr. 5109 etter denne.
Olof Björnsson skriver til herr Svante Nilsson: Oksene Svante skrev om, kan ikke skaffes der i landsdelen. Hva angår det som Svante
skreue mygh tyl om Otte Rvdh
(lensherren på Båhus)
eller hans party tha vyl iak thaghe th et tyl vare at th enne lanss endhe skal vare ffor vdhen al ffare. Ther skal jak tha vyl jak leghe mygh ther vyn ope sso m et thesse dan ne men ssom her boo i th enne lanz ende at th enne lanz ende skal va re ffor vde n al ffar e.
20. mars 1505, Gilberga.
Sturearkivet nr. 710.
Biskop Brynolf i Skara skriver til herr Svante Nilsson at han nettopp har fått hans brev om at han har skrevet til Danmarks riksråd om forlengelse av våpenstillstanden, og biskopen håper på et godt svar. Det bør drøftes hvordan man skal forholde seg på møtet. Det er bare gode nyheter der i landsdelen,
wt en Niels Rawals on ær nw ganzke kranckelig. Oc haffw er Otthe Rwth g ripet honu m fron siden Ed erss h erredøme hæden drog hans foogete nid er i Aleh ered selff vj te. Ær tha likawell Niels R. well wiid eth friith moodh hopend es at th et skall æn bætr e bliffwe baade med hans hælse oc ann er ærande et c etera.
(På en innlagt seddel:)
Maa J wetha kere brod er at Michel Brymbs ær ppa Bohwss oc haffw er rækt Otthe Rwth handen. Ær th et æcke sketh med Ed ert mi nne tha ma I rætthe Ed er [25] th er efft er.
21. mars 1505, Skara.
Sturearkivet, nr. 1743b. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 32.
Ikke navngitte riksrådsmedlemmer og frelsemenn skriver til (allmuen) i Värend, i Kalmar len, på Möre og i Östergötland at som de vet, var det berammet et herremøte i Kalmar mellom (svenske) åndelige og verdslige rådsmedlemmer, på den ene side, og kong Hans og Danmarks og Norges råd på den andre, for å slutte fred eller våpenstillstand. Derfor har riksrådet og det menige frelset begitt seg dit men kommer ikke fram av mangel på bør. Men de har skrevet til kong Hans og Danmarks og Norges riksråd og bedt dem vente. Kong Hans seilte likevel, enda man ikke pleier seile i slikt vær og om natten, og de kan selv tenke seg hvorfor det skjedde. Derfor har de nå sendt riksrådene herr Sten Turesson, herr Ture Jönsson og væpneren Nils Eskilsson til Danmarks riksråd for på nytt å forhandle om fred eller våpenstillstand. Ellers hadde de gjerne dratt inn i Blekinge eller andre steder ved grensen for å gjøre gjengjeld for bruddene på våpenstillstandsbrevet biskop Mattis (i Strängnäs) og herr Bengt Ryning bragte dem: deres venner har blitt steilet, halshogd, pint og brent. Skulle det ikke bli våpenstillstand, vil de sammen med dem og Sveriges andre innbyggere avverge at riket og menigmann lider skade. Brevutstederne håper at de vil være like tro som sine forfedre, og lydige mot herr Sten Christiernsson som de har fått til høvedsmann.
Originalkonsept på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1630. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 49.
[Kære] w[ene]r som Idh er langliga with erligth haw er warith ath eth mene h erremøthe i Kalmarna beramath war i mella n oss andeliga och werdzliga i nnan radzs och høgborin forsta k[onung] H[ans] Danmarks och Norgis radh pa th et mene bestha ffor alla fødda och offøddha i sa mattho aff oss beleffwadh ath wij jw willom haffwa ffridh ell er nagra ara tidh opslagh i mellan rikan och th er ffore hiith kompne mene rikesens radh oc mene fatyke frelseth ow er rikith pa dreplig swar kosth och tærni ngh pa en daxledh nær Kalmarna och gerna ffør oss hiith beualath haffdhe børin oss fogath och mædh er blæsth th et warth størsta hop war wtan twiffwill och m et alle ackth oss winladom m et myndog bodh och breff bade ffør wij ffore aff Stocholm och sidan wndh er wæghin til for ne k[onung] H[ans] Da nmarks och Norgis rikes radh bidiand es thøm alla och høgliga formanandis ath om sa hendhe th et wij nogra ffa daga for børløse skull forhindrades [26] ath thewille werdis toleligan oss bidha och fforwactha. ---.
Herr Ture Jönsson skriver til herr Svante Nilsson at han har tatt til seg 30 gode karer som hadde tjent Nils Ravaldsson. Ture hadde stolt på Svantes løfte om at han skulle få beholde Kinne herred det året, men da han var på Dal, kom herr Trotte ( Månssons) tjenere og gjorde krav på det. Svante forstår vel at Ture må tape på det om han skal holde 30 mann på fem lester smør, for tønnen er bare 6 mark der. Han ber derfor om å få beholde Kinne herred en tid. De førnevnte tjenerne ligger nå hos Olof Björnsson for at Søren skåning i Viken ikke skal angripe Dal. Hvis Svante ikke kan hjelpe ham, må han kvitte seg med 10 eller 12 av dem. Hva angår det Ture og hans bror (Erik Jönsson) skrev om Barne herred for å betale Nils (Ravaldssons) gjeld, så vil han, om han får herredet, betale gjelden med skatten og selv beholde foring og sakøre.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 477. Spor etter brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 48.
---. Kær e h erre swag er och gode ven maJ vidhe ath jach haffu er tag et til mik vidh xxx godhe karle som Nils Rauelss on tiænthe. ---. Och ligge ffor ne mi ne tiene re hoss Olaff Biorss on oc vacthe epth er Søffrin skani ngh i Viken at han icke skal gør e noegr e angrip in i Vike vppa Dal. Och hopes mik ath ner han komber han ffaar the swar ho num ille skal behage. Kær e h erre jach vil nødg et *orffw ergeffwe ell er the ffattige karlle oc helsth meden jac skal sielff ferdes Id erss oc rikissens ær ende oc vtan I vele nw hielpe so m mi n stor e tro ær til Id er tha vordh er jach offu ergiffwe x ell er xii aff th em. Kær e h erre som vii nw haffue sk riffu it Id er til mi n brod er och jach om Barneh erit at betale Nilsses geel saa bege rer jac k erlige atI vele vnne mik th et. Huat skath th er aff gaar vil jach g erne lathe kom me til stæde oc betale hanss gel m et och maa jach nydhe ffod eringen oc sakør en. --- .
[27] 
Herr Erik Trolle skriver til herr Svante Nilsson om forsvarstiltakene han har iverksatt på gården, forliket mellom biskopen og herr Nils Ryning, ryktene om at riksråd og menigmann heller vil ha herr Erik Turesson eller herr Åke Hansson til riksforstander i stedet for Svante, og forhandlingene med danskene. Han legger til at
Michil Bremss Ed er tienthe ha n bleff th er slagin sielff xiiij de oc ligge alle sa mme j en mase oc han var houisma n oc tientte Otte Rudh pa Bahuss som I tilforenne vel fornu mmedh j mi n scriffuelse iag screff Ed er til Cronebech
, og beretter om utskrivning og forsvarstiltak ved grensen mot Blekinge. 22. august [1505], Bergkvara.
Sturearkivet nr. 1125. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 50.
Axel Nilsson ( Posse) skriver til herr Svante Nilsson, takker for land og len og beretter
ath h er Ake och Otthe Rwth [...12...]ws och sætthæ thee th et i dagh swaa ath bøndh er och køpstadz me n pa [...8...] sidh er skolle frith wth en fare kiope oc sæliæ hwar meth a nnen me n mellom [...8...] oc tesse fryborne me n h er i landeth ære och ther es folk stande eth øpeth ørløg [...8...] Otte Rwth och th em
. Herr Åkes og hans svenner har alltid kjempet mot fienden, og nå ber han om at Svante
wille well giør e oc forlæne mek Aleh err et som Niels [Raffwa]ldss on haffde Gud hans siæl nade
slik at han får råd til å holde mere folk mot fiendene. 9-15 september 1505, Tun.
Sturearkivet nr. 717. Trykt i Styffe: Bidrag V nr.51.
Herr Åke Hansson skriver til herr Svante Nilsson at
h er er ingen tyender i thennæ landzendhe th er iak kan sc riffwe Edh er till men hwes iak h er effth er ffo rffa rende worder th er Ed er och righit macth paa ligg er will iak wffortøffrit sc riffwe Ed er till. Och haffw er iak myne spege re alle wegne vdhe. Hwes iak th er oc fforffa rende word er skulle wffortøffrit ffaa budh aff th er skall ingen *tiwiwell wære vti.
Han ber Svante forlene ham med de tre små herredene i Rumlaborg len , han skal gjøre tilbørlig tro tjeneste for dem. 23. januar 1506, Ettak.
Sturearkivet nr. 748. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 61.
[28] 
Axel Posse skriver til herr Svante Nilsson, takker for hans velgjerninger, minner om sin troskap og ber om å få Rumlaborg len etter (sviger)farens Nils Claussons død. Han har vondt for å holde folk, for han har ingen foring. Han skulle gjerne kommet til Svante, men Otte RudBåhus har undsagt ham og han må ta seg i vare så Otte ikke brenner gården hans nattes tider eller gjør annen skade.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 457. Rest av brevlukkende segl.
---. Jak haffde g erne suo p ersonlig wareth hooss Edh er haffde ey forfaall wareth i swaa mathe ath Atthe Ruth paa Bahuss haffuer wndsacth mik enka nnelik och haffuer jak stoor far e och wedh mek ey fry nath ell er dagh ath han gør en falskheth wm natte tidh och bre nne my n gardh ell er a nnath arcth wm han seer sith raam thi jak haffu er fasth wareth ha nom oc rigsens wndh er øgenen som jak mesth haffue formoth hulketh jak och en nw epth er my n macth giør e skall. ---.
Mette Iversdatter skriver til herr Svante Nilsson om en planlagt reise til Ulvåsa, Svantes helse, brevviseren Nils Laurenssons klagemål og Knut Lindormssons bønn til henne om å tale hans sak for herr Svante om en forlening. Knut skrev òg at Søren skåning hadde ridd fra den unge kongen ( Christiern II) med uminne og aktet å gå i herr Svantes tjeneste og ville at hun skulle skrive til ham. Hun skrev og ba Søren komme, og hvis den forræderen gjør det, bør herr Svante la ham stå sin rett for forræderiet han gjorde mot herr Knut ( Alvsson) og Nils Ravaldssons hustru ( Ottilie Ottesdatter). Hun har fått vite for sant at den unge kongen har lovet Søren land og len for å forråde herr Svante.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 814. Spor etter brevlukkende segl.
---. Lijddhe och hans sc riffuælsa kær e h erthæ att Sæffw erin skoni ngh var ridh en fron vnghæ kongen m et omi nne och haffu er act et sigh tiil Ed er j Edh er thienæsthæ och badh at jag skuldhæ sc riffuæ for ho nom tiil Ed ers ædelh et holck et jag och sc reff ho nom tiil ath han skullæ [29] kom mæ. Om sa ær all erkær este h erræ th en for edær en ko mmer lath er ho nom sta sin ræth for the stor e forrædelsæ han giordhæ pa h er Knuth Gud hans siel nadhæ och Niels Ragelss on hust rv. Och ær migh sanne nligh vnd erwisth at vnghæ konggh en haffu er loffu et ho nom landh och læn at ha n skuldhæ faræ hiidt och forradhæ Ed er som H erræ Gudh forbiwdhæ ffor tholckæ skalckæ. Liggh er Ed er macth oppo all er ke resta h. . Thagæ Ed er va re for e. --- .
Biskop Vincens i Skara skriver til herr Svante Nilsson om brev og brevkopier som gjelder forholdet til Danmark, et eventuelt nytt møte der, danskenes tvilsomme fredsvilje og lagring av forsyninger i tilfelle krig. Vincens vil gjerne bistå det han kan og minner herr Svante på løftet om en bedre forlening, og at
wij haffwe dog altiid hafft wort folk siden th et heemkom fron Kalmar na i su mmers baade wiid Halland nid re wiid Baahws oc a nnersstad es hwar hielzt behooff gyord es her Aache oc flere th enne goodeme n h er j landet tiillaatend es oc altiid hop hafft tiil Ed er h erredømes betrøsting.
Det har kostet ham og klerkeriet hans mye, og han ber derfor om len og foring. 5. april 1506, Brunsbo.
Sturearkivet nr. 1745.
Arvid Siggesson, (sokneprest) i Mora, skriver til herr Svante Nilsson at han, som befalt, hadde speidere i Norge i fasten (25. februar til 11. april). Speideren fikk ikke talt med biskop Karl (i Hamar), men denne vil gjøre sitt beste for freden, og allmuen der vil nødig gå mot allmuen her. Gunnar Finnkjellsson styrer med herr Knut ( Alvssons) gods, og allmuen ønsker at Knuts sønner var store og kunne ta opp saken om farens død. Fra allmuen (i Norge) er det bare gode nyheter; de vil nå for tredje gang holde ting mot slottsherren (på Akershus, herr Knut Knutsson). Han og biskop Karl er måtelige venner; allmuen holder med biskopen. Arvid har fått det svenske riksrådets brev med vedlagte kopier, og har lest og forklart det for allmuen ( i Mora). Allmuen avviser danskenes tre (freds)vilkår. De ber Svante vise skånsomhet mot bergmannen Jap i Søderboda.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 328. Spor etter segl. Trykt i Sjödin: Gamla papper II s.17-19.
Myne ødmyke kerlige helse oc wæluelig tyensteghet altiid sende m edh Gwdh. Kære h ærre hær Swanthe wylie I wythe ath h ær wppe i [30] the nne landzænde staar alt wæl til Gud tess loffwet och haffu er jach jngen tydinge hær fornu mmet a nnen æn Id er kan draga til wilia et c etera. Som J myk befalede i fyord wint ers ath iach skulle haffwa myth bodh offwer in til Norge for the saker skuld som tha talad es huilch et jach kwnne icke astadh ko mma mest for th en sykdo m mych til kom st rax iach skyld es fran Id er. Th er for e belægede jach sa th er om ath nw j fast es hade iach th er myth eygith wissa bwdh och loth bespanie j th et beste hwro sig ther forløp er. Saa war biscop Karl icke syelff pa Hedmarken. Jngen taal fych jach aff hans nade p ersonlige wythe mæn huat han kan gøra j th et besta leglighete[n] tilseg er och til frydz kan draga th er legg er han sigh g erna win om och th en almoge ær the nne icke g erna wnd er øgene n. Hær Knwtz godz Gud hans syal nade haffu er Gw nnar Fynkels on j regering och faar th er m edh som han ær th er tilbyrdug er. G ud gyffue at j annen mathe kwnne skyckas. Man och almoge sporde jnbyrdd es om hær Knwtz ssøner lyffde och ønskade th em saa stora oc ath the synne och makt hade til tala om ther is fad ers dødh och the motthe ko mma til ther is borna fryhet igen th er wille the g erna tilhielpa. Jngen anne n tydinge kwnnes th er høres af almoge n æn the som behagelig ære. The hade tingat ij ting och instundade th et t redie j moth slotzh ærren och wilie ho num icke haffua in tyl sigh m edh mo nge. Biscop Karl och han ar e matelige wenn er mæn almoge n holler m edh biscope n et c etera. Kære hærre wilie J och wytha ath nw i gaar Helge Korss dagh ko mme hær til kyrken Id ers och the gode h ærr ers r iksens radz breff sc riffuen j Wæxio m edh fler e wtsc ript er oc article so m med erfylgde huilche iach lass for the nne almoge och gyorde th em th er wnd eruisni ngh wdhij th et beste iach kwnde och serdel is om the tilbwdh som J gaffue the sændebud jn ath wærffwa sa ath Y budhe al deel til f rydh rolighet och rædeligh et m edh r ætgangh och ingen god dædingen kan hyelpe eller draga th em tyl fryds sa ath huat ørlug eller blodzgytelse hende kan ær alt j the danske w[il]len. Saa loth iach th em yt erlige forstonde the dansk es begær om the article tree som the framsætya och begær ede pa Idre weg na swar aff th em om the w[il]le nogen aff th em samfelle och wnd ergaa. Th et tyck er th em jngelunde radh ell er lykt wara ept er th et iach th em loth forsta huat th er ept erfylger. Th et første och syste loffuade the wilie wa ra wæluelige m edh landith och gøra th et th em bør m edh Id er och riketh som tro almoge bør ath gøra. Gud gaffue Id er leglighet war e sa th et J syælfwe ko mme hær til tals m edh th em. Seden behøfde J eij tweka pa ath the war e Id er s[a lydu]ge so[m J] syælffue wille. Som iach hade talat m edh almoge n om tesse ærende tha sporde the mych til om jach war kændh m edh [31] Id er. Jach swarade th em th er matelige wppa som skæl waar. Sedhen sade the ath the be gær ede och wille ath iach skulle sc riffua Id er til pa alles ther is we gna och befali ng ath Y for ther is ødmykelige bøn och begær wylle icke wa ra Jaap j Swd erbodha ansynnogh eller til skadha pa hans p ersone eller huat honu m tilhor er som nw ær sat j forbud och sagde ath the nøduge saghe ath the bergxmæ n som the plæge haffua syne fødhe aff oc godha byttali ngh skulle forderffues huilch et jach loffuade wilie sc riffua och bedya ept er ther is begær om huilchet iach ær och ødmykelige bønfallig til Id er ath Ij welie offu erssee m edh ho num j the nne tydh gijffwendes Id er ødmykelige før raadh ath al tingh føge och aname møgelige re m edh ho num och fler e andre ther is saker til nadhe æn rætzens twang wtwisar. Thij lægligheten som nw tilstonder kræffwer th et icke al tyngh sa fulfylia som haarda radhgyffuar e tilskynda wilia och ær tænkand es om j hwath grwndh och ændhe meni ngh th et gørs. Thy kær e h ærre warer hær om nadelige betænckte m edh th en fatig ma n th er wærffue J myket the nne almoge Id er til wilie m edh. Jngen anne n tydinge ær hær pa færde mæn huar jach ka n war a Id er til al ødmykt wilie och tye nste gør jach altydh g erna. Jd er hær m edh Gud alzmectig m edh lyff och syæl och alle Id er wenn er ewi nnelige befalend es. Sc riffuit i Mora mo ndage n ept er C rvc is anno et c etera sexto.
Jd er ødmyke capellan Aruidh Sigges on j Mora.
Erlegh och wælbyrdogh strenge rydder e har Swa nthe Nielsson Swe rig es rig es forstondar e medh al odmykt k erlige.
Bengt Knutsson skriver til herr Svante Nilsson at han
haffu er var et j Norye effth er Ed er befalnigh. Hwarr e th et haffu er segh kwnne J formærke j Olaff Byørnss ons br eff
. Han vil legge vinn på å angripe Svantes og rikets fiender, og ber Svante pålegge Olof Björnsson å utbetale ham penger til å lønne folk, og ber ham samtidig sende to svenner så han kan kreve inn skatt. 15. juni 1506, Nordmarken.
Sturearkivet nr. 781.
[32] 
Ottilie Ottesdatter skriver til herr Svante Nilsson at hun kom til Västergötland 3. juli og ventet hjelp etter sin husbonde Nils Ravaldssons død for den tro tjeneste han hadde ytt Sverige. Men de har tatt fra henne lenene, Dal, Ale herred og Barne herred, enda hun hadde Svantes brev på at hun skulle ha dem i 7 år etter mannens død, og Götala gård har nå Mats Kavle. Fordi hennes husbonde hadde tjent Svante og Sverige, har hun mistet "hwar then staghe och løsøøre" hun hadde i Norge, og dertil står hun i stor gjeld. Hun ber derfor om å få herredene Barne og Ale til hun er fri for gjelden og barna får godset sitt igjen. Hun skylder herr Ture ( Jönsson) takk, og likeså Nils Krumme og andre av sin husbondes venner fra barndommen av. Men Ture måtte følge sin hustrus lik til graven i Vadstena og herr Åke ( Hansson) ga ingen hjelp. Nå står hennes tro til Gud og Svante.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 810. Spor etter brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 83.
Myn ødmywglige ok kerlig helse altiid forsænd m et Var H erre. Ker e h erre maJ vide at iach kom hiid tiil Vest ergølland fredagen nesth ept er Visitac ionis Ma rie och menthe at væntthe mik nag er godh vd wnsætni ngh och hwlswalelse for ten stor e bedrøfwelse och fængelse iach ær vdj ko mmen ept er my n dødhe hwsbondde Nielss Ragwelss on Gud hans seel nadhe som han haffu er faath som sin troo tyænisth och for Swe rig is rig is skiildh. Thagh ær e mik mik thee læn fraa som ær Daal Aleh errid och Barnelh errid som iach en nw haffu er Ed erss b[re]ff paa at hee hwad paa ko mme. Iach skwle nywte for ne læn i vij aar e ept er my n dødhe husbondd es døødh och t er tiil Gøtale gaardh som nw haffu er Matz Kafle. Ker e h erre vden I vele for Gudz skiildh oc for Gudz retwis skiildh och for then troo tyænisth som my n dødhe husbondde bewisthe Ed er och Swe rig is riighe och iach nw for ten tyæ[n]iisth misth haff uer hwar then staghe och løsøør e som iach hade i Norg es righe och t er tiil star i stor fængelse for en swag er swm peni nghe. Ty bed er iach Ed er ødhmywglige om I nagon tiidh vele hwgswale eth faticth bedrøfth hierthe atJ ville for Gudz ski[e]ldh och for ten troo tyænisth skiildh som my n dødhe husbondde Ed er giorth haff uer oc Swe rig es riighe at wnne mik fatigh wær riløss qwinne Barne h erred och Aale h errid som Ed ert b[re]ff inneholl er tiil tesse iach matte kom me tiil aff mith fængelse och my n fatyge barn tiil seeth gotz i gen som the wmba rid haffwe oc dagh wmbæ re i Norg es riighe for ther es faders faders troo tyænisth skiildh. Tack er jach g erne h er Twr e Ienss on ath han haff uer met Ede en naken deel for [33] swa ridh mik tiil handde for my n dødhe husbondde skiildh t er han visthe iac war r eth vdj ffor my n dødhe husbonddhs wene r som ær Nilss Krwm och fler e hanss barne ven er. Ker e h erre hade iach g erne litt et h er Twr e tiil och h er Aaghe och the skwlle manedh goth for mik fatigh vær eløss qwi nne. Tagh hade h er Twr e nok at gør e met sin ke re hustr es liich at fylge tiil sin læg erstadh Vazstene och h er Aaghe kwnne iach ingen hwgswalelse aff faa et c etera. Ker e h erre aal my n troo och liidh fatigh wæreløss qwi nne staar nw indh tiil Gud i Hy mmerigh och Edh er at iach matthe matthe beholle nag et aff for ne læn tiil tesse iach ko mb er aff mith fængelse och tiil mith gotz ell er ann er help aff Ed er och Swe rig is riighe. Ke re h erre al my n troo och liith ær nw tiil Ed er. Iach ær nw swa fatigh och riich som I ville mik haffwe ept er t et at værdz macth ær nw i Idarth waldh. Ed er altiid ødhmywglige Gud beffalla nd es och s ancte E rich. Snarlige i Sca ra anno D omini mdvj s ancte Margr ethe dagh.
Ottylye Ottess dott er.
Erligh velbyrdogh man ok strænghe ridd er h er Swantthe Nielss on Swe rig es riig is fforstandd er ødhmywglige th ette b reff.
Herr Ture Jönsson spør herr Svante Nilsson hva svar han skal gi på det vedlagte brevet som han selv hadde fått oversendt fra Axel Posse, og som hadde blitt sendt fra Norge til Eds prestegjeld i Axels len på Dal. Siden Svante ba ham si opp våpenstillstanden mellom seg ( Ture) og Otte Rud, har han talt med herr Åke ( Hansson) på prestemøtet 6. juli og bedt ham oppsi våpenstillstanden mellom seg ( Åke) og Peder Lykke og Otte Rud. Selv er han rede til å oppsi våpenstillstanden og skade fienden av all sin makt. Det er kommet tidender om at Otte Rud har dratt til Danmark og at han skal miste slottet fra omkring 29. september, og likeså tidender om at den unge herren (Christiern) skal ta over (styringen i) hele Norge og ligge i felten mot den landsdelen som Ture skal forsvare. Men han minner Svante på løftet om å gi ham noe mer hjelp av kronen; han vil til gjengjeld tjene ham av all kraft. (På en innlagt seddel:) Tures svenner var med da Mats Kavle tok over lenet Svante ga ham. Ture vil be om å få Götala gård siden Mats fikk forleningen.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 808. Spor etter brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 84.
[34] 
---. MaJ vide ker e h erre at iach sændd er Edh er eth b reff som Axel Poose mik fik som warth fframdeles sænd aff Norighe oc nidh i Axel Poses lææn paa Daal Eedz p restegeel. Hwad Ed er tyckes h er at th er skaal geffwes tiil swar paa th et staar tiil Edh er. Ker e h erre om then dagh som I haffwe mik tilsc riffwedh om at iach skal wpseeghe mellen Otte Rwth oc mik tagh haffwer iach seelff taledh tiil h er Aaghe nw i p restemod et som vaar iiij daghe nesth ept er Visitac io nis Ma rie i gode menss nærwar e at nær han viil wpsegie then dagh mellen P er Licke och seegh oc met Otte Rudh tessliges tagh ær mith b reff altiid tiil radhe oc iach teslig es at ffwlfølye at vpsc riffwe then dagh och war e paa war e fyend es argesthe hwar iach kan ept er my n macth. MaJ oc vidhe ke re h erre ffor tydendhe ath Otte Ruth ær dragen nidh at Da nmark oc ær for tydende at han skal mesthe slott et om S ancte Mikels tiidh och then wnghe h erren skal aname alth Norighe och ligge tiil fyltess m et the nne landzænddhe. Tagh vil iach nesth Gudz help forwar e then landz ændhe som mik ær beffalth. --- .
Herr Svante Nilsson skriver til sin svoger (herr Ture Jönsson) om dennes reise til Norge, om tiltak mot rikets fiender Knut Knutsson, Otte Rud og Olav Galle, om Sarpsborg, om påtenkte angrep på hollandske og frisiske skip, om Kålland og møtet med biskop Vincens (i Skara) før påske og beredskapen mot angrep fra rikets fiender.
Konsept på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 151. Rettelsene i konseptet er gjort med samme hånd som har skrevet konseptet på arkets annen side ( følgende nr.).
Kær e swaag er besønn erlige gode ven n. Fiich iach nw før nogre dag er Ed er sc riffuilsse m et th ennæ Ed er swen n (ludend es th et) i hwilke iach forstondh et haffu er th et I haffwe sielff p ersonlige vor eth innæ j Norge och (følge efft er) mente haffue kom met i weg før Knwdh Knwdss on (Otthe Rwth) Oluff Galle och fler e rig ens fyend er (och teslig es om Salisborg) før hwilk et iach Ed er gantske k erlige tack er. Som I och røre om the (om the) hollender e (skip) oc frese et c etera och aff [35] Freslandh som (I sc riffwe om I nog et skole arge in oppaa thøm thene e) kom me I offu er nogre som wor e (oppenbær e) och rig ens oppenba re fiend er ær e ath i th et Ed er th et sa alwarlige wordhe lotho . Kun næ I nog re spøryæ the som rig ens och all es vor e fyend er styrkæ och bespisæ kun næ I væll sielffue (førsthaa) m erkie hwadh th er bør till gør es. Som J sc riffue om Kaallen saa (haffu er iach) hade iach th et forsagth for paske th en v erdige fad er bisp Vincenc ius (for e poske. Iach) ther ha n først komber tiil mich vill g erne tenckiæ till ath vethe Ed erth besthe och aldelis holle Ed er vtha n skade ath I skole mik tacke. Som I och rør e ath iach ville biwde bispe n till om hans swenæ ath the skulle va re Ed er følagtige moth rig ens fyend er saa haffu er iach befaleth alle the (friborne) gode me n th er i landit ath the alde les skole setthiæ ved erredhe om nog et oppaa ko mm er ath offwæryæ th en landz end es skade och ford erff som tøm sielffue makth oppaa ligg er. Send er iach och Ed er eth op it b reff till me nige land it (sc riffuit). Bed er iach Ed er ath I vele th et lathe forkyn ne for almwge n nw om p restemoth it och trøsthe thøm th et beste I kun næ. Teslig bed er iach Ed er sielffue ath var e vedh en godhe trøsth. I hwadh motthe iach ka n vethe Ed ert bestæ och longlige bestondh skole I altiidh finnæ mik væluiligh till (altiidh) g erne gør e saa lenge jach leffu er th et Gudh kien ne och alle helge Swe rig es p atroner thøm jach Ed er befaler.
Jach Swanth
Herr Svante Nilsson skriver til sin frende (N. N.) om det berammede herremøtet og sendebudet fra Polen, at han ikke våger å tilkalle ham nå etter herremøtet i Kiel siden man må vente angrep fra kong Hans slik Jens Holgerssøn angrep ved Kalmar i herr Sten ( Stures) fravær. Det er rådelig å si opp våpenstillstanden [36] med Otte Rud og Peder Lykke; de vil neppe overholde den.
Konsept på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 151. Samme hånd som rettelsene på konseptets annen side ( foregående nr.)
Ke re frende besynnerlige gode wen. MaI wethæ at h er er beram et eth h erremøthe nw pa th enna tiid standend es mest for th et se ni ngebud (s l) aff Palen. Jach hade gantzst g ernæ set atI hade war et h er nw pa th ene tiid men iach betrøste icke kalle Ed er thædh an aff th en landzendhæ mædh an th et h erremøth et i Kiil (ær) nw slith et ær. Schal kongh en ffa nogh en (stor) macht (ell) i th enna somar tha forwet ha n sig th er om i th et h erremøte ell er (will) kan han och nagot arge in pa rich et tha gør han th et nw (th en) tha the drage fra Kiil. Thy kere frende war er alwarlige fortenchte m et the gode men th er nedre om han acht er drage in i th en landzende (røffue) at brende (och i hel) som han tiilfforn n giort haffu er som h an Iens Holg erss on nw giorde wid Kalmar na i h er Stens frawar else th et affwærye som I tiilforn n giort haffue. Tychte mich och rad wa ra at I sigie dagh en op m et Otte Rwt och P er Lycke. Se the sit tiilfelle tha (rædz) frycht er iach at the nagh en dag holle. Ed er h er m et alzmechtig Gud befalend es.
Bengt Knutsson skriver til herr Svante Nilsson at det ikke er noe nytt der i landsdelen ( Västergötland). Han var i Norge: Olav Galle ligger selv med 7 mann på sin gård ( Tom) i Borgesyssel. Gunnar Finnkjellsson og en av herr Henrik ( Krummedikes) fogder var i Solør med 4 mann og unnslapp Olof Björnsson og ( Bengt). Hvis Svante sender folk til landsdelen, skal de gjøre nytte for seg. Prosten (ved Mariakirken, Jon Pålsson) ligger i Oslo med 15 mann. Bengt vil gjerne vite om han skal angripe fienden der i landsdelen eller om han skal komme til Svante. Han ber Svante hjelpe ham med penger, nå er han i stor nød. Han er på vei og skal med Olof Björnssons hjelp prøve å overfalle Olav Galle. Hvis Svante vil at han skal i Nordsjøen, vil han gjerne ha hans åpne brev på at han kan angripe skotter, hollendere, engelskmenn og dansker.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 786. Spor etter brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 64.
[37] 
Mina ødmuckth och plecktheleke tro och tynissth nu och altydh til sænth m et G ud. Ma Jd er w erdoghheth wetha ath *ath hær enghen tyande i the nne lanssænde so m jek ka n ath *skiffwa Id er til oppa thene tydh so m jek haffv er hørth. Ffra mdel es ma Jd er v erdogheth vethe ath jak var i Norghe. Och ligg er Olaff Galle oppa sin gardh i Borghasysla sylff viii. Ma Jd er w erdockheth och veth ath Gwnnær Finkelss on war i Solør och en føghote so m hørdhe h er Hændreck til sælff v holketh ha n *vnslappo Olaff Byørss on och meck och the blewe førwarath. It em wor e th et Id er w erdoxheth vilia th et I velle n sænda eth thall folck i n i the nne lanssendhe tha veliuom vi gø ra wart til so m vi velia gø ra var tro tynisth ffvlth och thaka th[e]r engen førswmelsæ før e. Ligg er och p roassthen oppa sin gardh i Oxsla *sæylff xvi. Bed er jek Id er v erdogheth th et I byud er meck til owm jek skall argha oppa Id er fiandhe i then ne lanssendhe ell er jek skal kom ma til Id er. Bed er jek Id er v erdoghheth th et I v el gør e och helppa meck naakra pe nnige. Jek vil gø ra Id er thyænisth før them. Th et myn ødmuckleka bøn til Id er th et kæn ne G ud meck driffw er stor nødh til. Ær jek och en nu oppa veghen och see til owm jek ka n førraska Olaff Galle m et Ollaff Byørss ons hyælpp. Ær th et saa th[e]r ath Id er velie ær ath jek skal i Væst ra syøn tha bed er jek Id er owm Id erth oppeth b reff ath jek ma thaka oppa skotha och hollænd er och engelska och da nska. Th et skall ekke fin nas myn førswm melsse j nak ra mattha. Ey mer. Allswallog er G ud bøffalla nd es och s ancte E rik konu ngh. Skriffvth i V ermelandh anno D ominj mdsexto Varff rvdagh.
Ben nth Knuttss on Id er swen.
V elbørdock h err e och stre nghe r iddhar e h er Swanthe Nigelss on Swerikess rikes førstandar e m et ødmuckth sænd es th etta b reff.
Hemming Gad (electus i Linköping) skriver til herr Svante Nilsson at han ikke har fått brev fra Svante
wta n alenasta b reff I mik tilbwde om th en w erdoge [38] h erre el ect us aff Oxlo
og folkene han hadde sendt til Kalmar. Hemming fortsetter med å gi mange opplysninger om mannskap og beleiringen av Kalmar slott. 3. november 1506, Kalmar.
Sturearkivet nr. 1522. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 95.
Herr Åke Hansson skriver til herr Svante Nilsson at han ikke vet om (hertug) Christiern vil drikke jul på Båhus eller Akershus. Alt i alt har den unge herren Christiern bare to hundre mann, og kong Hans har heller ikke mye, men det ryktes at han vil ri inn i Skåne. Hvis Svante vil gjøre innfall i Skåne, bør han ta med alt folk han kan få, og han bør la Åke få vite tiden så han kan verne landsdelen ( Västergötland) mot Christiern. Åke vil, sammen med (biskopen) i Skaras folk og adelen i landsdelen, våge livet for Sverige og Svante. Får Åke nærmere beskjed, skal han slutte våpenstillstand med ChristiernBåhus.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet, nr. 772. Spor etter brevlukskende segl.
Wenligh och karligh helsse nw och altiidh til forne senth medh Gwdh. Kare f rendhe her Swanthe och besynn erligh godhe we n haw er jak ingh en besynn erligh tiendhe swm jak kan byudhe Edh er til anneth æn th en wnghe h erren her C risthern liggh er paa Bahwss och weth ingh en for wisth hwar swm han wiil dhricche sin jwl enthinghe paa Bahwss hell er och paa Akirsshuss. Och hawer han ghanskye fooghe makth. Al th en makth swm han haw er ær egh meer en cc dhe al th en makth han [a]dh stadh kom mer. Och ær egh egh kw ngh Hanss ell er wiidh [.....] makth. Ka re f rendhe gaar h er och ffor ryktthe ath [.....] han[.] haw er a[c]th et ath ridhe j Skaane i ar [.....]ppess migh ath s[......] tak er haan um wal th en ressen aff. Togh ka re f rendhe wm Edh er saa tektiiss ath I wille gore th er nakin resse in j Skaane ath I hafdhe alle thesse godhe h erriss folk[i]th swm h er i rikith ære medh Edh er fogwtth er hoo the helsth ære saa ath I glome ing en til baka j gh en. Och wm th et wa re saa sake ath Edh er møtte ith thal folk wnn er øgwnne n saa ath I skwlle jkkee thaa dhraaghe til baakaa j gh en och ath I wille bywdhe migh til paa hwadh tiidh swm Edh er tikkiss dhraghe ath stadh tha wille jak forwethe th enne lansendhe forwa reth modh h er C risth ern saa ath wy skwlle wa re forwa reth paa th enne sidhe. Och wiil jak medh th enne goodhe h errenss folk aff Sca re och tesse godhe f riborne me n swm h er ære j landh et wa re hoss Edh er paa markien och waghe liff och halss for Swarikiss rike skwldh och Edh er . Byddh er [39] jak Edh er ath I wille bywdhe migh alwarlighe til hwar swm jak skall retthe migh efth er och hwar sw m Edh er tekkiss. Jak skal mothe Edh er och bedh er jak Edh er ath I wille bywdhe migh til hwre Edh er tekkiss h er wm hell er paa huath tidh Edh er tekkiss dhraghe adh stadh. Taa wille jak forwethe migh m et h er Cristhern paa Bahwss i en dhagh. Och bedh er jach Edh er ath I bliwe wedh er en godh trosth saa h er efth er swm I hawe altiidh wer eth h er tiil. Hoppess migh til Gwdh ath th et skal alth gaa wal til. Ka re ff rendhe hwadh swm jak kan waa re Edh er til ødhmywkth och karligh wiil jak altiidh g erne gore. H er medh Edh er alsmektwga n Gwdh beffallendiss til ewiigh tiidh. Ka re frendhe bedh er jak Edh er ath I wiille helsse my n frw paa myne wegna medh monghe godhe nath er. Sk riuiit j Ghaasene torsdhaghen nesth efth er Warff rv dhagh consepc io niss anno D omini millesimo quingentessimo sext o meo sub signeto.
Ake Hanss on ridd er.
Ærligh och welbørdhwgh ma n och st renghe ridd er h er Swa nthe Nielss on Swærikiss rikiss forstondhe re sin ka re f rendhe och besynn er
Herr Ture Jönsson takker herr Svante Nilsson for hans velvillige svar om Ås herred, og ber på nytt om at Frökinds herred som Tures avdøde bror ( Erik Jönsson) hadde, blir gitt til ( Eriks enke) hustru Margrete. Hun har lovet at hun skal holde gode karer til herr Svantes tjeneste av herredet. (På en innlagt seddel:) Den unge herren ( Christiern) skal ha dratt til Akershus med 150 mann. Herr Nils Henriksson og flere av de norske møtte ham i Oddevall. Ture har speidere i Norge og skal holde Svante underrettet. Hadde det vært vinter, kunne Ture ha overfalt den unge herren i Oddevall. Han fryktet da også overfall, og turde bare ferdes om natten, fulgt av mann av huse til hvert natteleie, helt til han kom til Akershus.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 518. Ingen spor etter segl.
---. Ffor tidende ær th en vnge h erre nw drag en tiil Akershus m et th et folk han hade wiidh i/-j/ c onth ok goth. Ok møtte h er Niels Hend ers on ho nom j Oddewal ok flere aff the norske. Ok haffu er iak nw mi ne speie re j Norie. Hwath the ku nne forfare for san tidende skulle J offortoffr et faa mith bwdh om. Ok hade th en th en wnge h erre wel standith tiil ath raske forraske nw han war j Oddewal ok hade wint [40] tr en waryt. Doc wentede han altith min ko mme ok torde ekke ferdes om dag en wden om nath en ok togh man aff huse m et siik som fwlde ho nom tiil hwart nattelege tiil thes han kom tiil Akershus. Dogh skulle han wel bliffue forfar et ok hade fore th et varist. --- .
Herr Åke Hansson skriver til herr Svante Nilsson at
hau er jak ingh en besynn erligh tiendhe sw m iak kan byudhe Edherth h erredhøme tiil nw paa th enne tidh anneth en th en wnghe h erre h er C risthern ær dhragh en tiil Oxsslo och th er skwlle the norsskie h errer møthe haan um. Huadh tidhendhe jak kan forffa re taadhen wiil jak wfforthøuith bywdhe Edh erth h erredhøme til.
Han vil be om at den unge Anders Eriksson får herredshøvdingsdømmet i Vartofta herred etter avdøde Erik Jönsson, og han lover å gjengjelde det. 29. januar 1507, Ettak.
Sturearkivet nr. 856.
En ukjent skriver til herr Svante Nilsson at han sender ham 8 lødige mark med Peder Jonsson fra Tuna sokn, og at det ennå er bergmenn som skylder ham sølv; det skal herr Svante få så snart som mulig, og likeså jern og annet. Han har for tiden en øyensykdom og kan ikke ri. Han legger til at
jt em maa I wetha kæ re h err e ath ingh en tiendhe ær h er vp i Dalen e a nnar en th en w nghe kw nghen j Norye haffu er eth onth ok horth rykthe aff alla n sy ne almoghe i Norye ok haffwe the sakt o m ha n ey ingh en wændh er m et sy n ny lagh . Tho wilia th[...10...]m et aff lyse ok d reffwa ho num [... 1/2 linje ...] th et haffwe Norye.
(Resten av brevet ødelagt.) [Etter 13. mars 1507.] , [Uten sted]
Sturearkivet nr. 916.
[41] 
Hans Eriksson skriver til herr Svante Nilsson og ber om instruks om en gard i Uppsala. Han meddeler om Arvid ( Siggesson?) i Stavsäter at han (oppsøkte ham) som Svante
beffalthe. Da var han echke hem me. Han var thil Noriess. Da han vissthe Eder nad var hem me da vilde han gerna ko mma *dil Eder. Da vil han vnder vissa Ed er hath ssvar vi ffinge der j land et och hvrv d er er vord et om alle hande ære nde
. Svante trenger bare sende bud etter ham med Mikkel Eriksson. [Vinteren 1507] , Tiärp.
Sturearkivet nr. 517.
Herr Svante Nilsson skriver til kopperbergsmenn, sølvbergsmenn, jernbergsmenn, bønder og bokarer i Dalarne om Anders Billes og Jens Holgerssøns mislykte forsøk på å få frem proviant sjøveien til det beleirede Kalmar slott den 9. april. Søndag kom herr Ture Jönssons bud med brev og tidender om at de tyske kjøpmennene i Bergen nå i vinter hadde slått i hjel fogden på kongsgården der, Henrik Bagge, tatt det som var på gården og satt fyr på den. Grunnen var at han hadde pålagt dem ulovlige skatter og krenket deres privilegier. Den unge kongen ( Christiern) har sist vinter opphevet Sankt Olavs lov og gitt en ny lov og ville ha biskopene og adelen til å sverge å holde den, men de vil ikke, og lek og lærd har uvilje mot ham. Biskopen i Oslo ( Torkjell Jensson) som han har fordrevet, er nå i Västergötland og ber i sitt brev til Svante om å bli tatt i hans og rikets vern. I hans sted har den unge kongen satt dansken Anders Mus. Hver bonde i Norge vil gjerne våge liv og gods for at biskopen skal komme til sin domkirke igjen. Svante håper folket i Dalarne vil hindre den unge kongen i å fordrive electus av Linköping ( Heming Gad som leder beleiringen av Kalmar) slik han også vil. Det vil bli sendt forsterkninger dit, både skip, ryttere og fotfolk, slik at mulige landgangsforsøk skal bli slått tilbake. Danmarks riksråd forhaler forhandlingene Svante ville holde i Kalmar 19. april.
Uavsluttet konsept i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 22. Trykt i Styffe: Bidrag V nr 130.
---. Swndag at affthen tha iach tiil Neshult kome n var kom th er tiil mich h er Twre Ienss ons bud av Vest ergøtlandh m et breff och vissæ tidendhæ at the køpme n so m liggia i Berffwen i Nørgie aff alle tyske stæder slogho nw i wint ers th en vnge kongh ens fogitthæ i hell pa koni ngx gardhen i for ne Berffwe n hetand is Henr ich Bagge tage bort hwat pa garde n var och satthe eld pa gardh en før thij han hadhe th em olaglige beskatt et och bekrencht alles ther is p reuilegier och friihet er so m framfarna Norg is koni nge th em vnt och giffuit haffue. Teslig is haffu er [42] ochs th en vnge koni nge n i vint er fortrycht nid erlagt oc tiil engte giort the lag som sancte Olaff koni ng gaff th em i Norge huilke lag the niwt et och forswa ret haffue i sa mang hwndrade ar in tiil th enna dagh och giffu et th em nw en ny besc reffue n lag so m th em oc alt Norg is riche ær tiil ewig skade och ford erff och ville haffue twing[at] bisp erna ridd erskap och alle and ra godhe erlige friiborne infødde me n at swærie pa th em at the skulle halle th em vid macht huilket the ingelundhe gøre vele. Th er [fore] haffu er ha n nw owilie aff lechte oc lerde offw er alt Norgis riche. Han haffu er och ford reffu et th en v erduge h erre bispen aff Opslo so m ær nw h er i Vest ergøtlandh och sat th er en dansk ma n før biscop in igh en hetand is h er And ers Mws. Th enna bispe n sc reff mich tiil m et h er Twr is swe n iæm erlige och ønkelige beclagend is siig før th en store or et och offu ervaldh ho num sket ær bediand is mich før Gudz skuld at iach ville a nme ho num fatige elende ma n i my n oc richesins beskerm och forswar sa lenge Gud føger ha n matte kom ma ini land et oc tiil siit biscopsdøme igh en. Huar en bondhe i Norgis riche tycke ylla va ra at ha n ær ford reffwæn før ingh en sin brwt och vele g erna vage liiff oc gotz at ha n skal kom ma tiil sin domk erke igh en før thij ha n ær en infødt ma n. --- .
Herr Ture Jönsson skriver til herr Svante Nilsson at hva angår våpenstillstanden som har vært mellom rikene i den landsdelen, så er han for svak til å angripe fiendene og dra inn i Norge; det trenges minst 200 mann. Noe annet var det om Svante sendte ham noen trauste folk med Bengt Knutsson. Han vil også gjerne ha med seg brevviseren Villem; både Bengt og Villem er kjent i ( Norge) og har fulgt ham dit før. Likeså vil han be Svante skrive til Olof Björnsson at han skal holde seg klar med så mange folk han kan; han håper at de ikke blir så fåtallige at de ikke kommer hjem igjen. Søren skåning har nå blitt fogd på Hedmarken og har alt godset til Ture og hans hustru ( Anna Johansdatter), og godset til herr Knuts barn og flere svensker i den landsdelen. Ture akter å la Søren avlegge regnskap til sommeren, så skal han få kvittering som fortjent. Brevviseren kan gi mere underretning om forholdene der i landsdelen, og jo før han kan komme tilbake med Svantes befaling, jo bedre. Svante bes tenke nøye på hvor han drar i landet, det er høyviktig. (På en innlagt seddel:) Får Ture tak i Søren skåning, skal han ikke gjøre forræderi oftere.
[43] 
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 841. Spor etter brevlukkende segl.
Min odmyghe velwillige tro tiensth altidh forsendh m et Gudh. Ke re h erre oc swag er so m jac sk reff Edh er tiil meth min n tiæne re Velat us om th enne dagh mellom rigen pa th enne side var eth haffu er. Om jach nocgeth alwarlige skal fulfølye vor e fiend er som jac fulko mlige acth er tha er jac myget swak i the motthe at drage in i Norye ell er nocgen tøwen haffwe th er i landd et m et mi nne jach vor e ij c *strek ell er th er offu er swa framth iach icke skulle bliffwe forrassket th et jac nødigt seer. Ke re h erre haffwe I noegh er empne pa folk ath I ville sende mich m et Bent Knwtss on th et messthe I kw nne opplate the th er vele lide onth oc goth som tiden er tiil tha vil jac m et Gudz hielp m et tesse gode men gør e mit th er tiil th et yt erste Gudh giffu er mik naden tiil. Er och Benth Knwtss on vel kyndog i th en landzende oc th enne br effuisere Vellem teslig es. Ty leger jac g erne atJ lathe th enom følge mik nw so m s til for ende oc I ville sk riffue Olaff Biorss on til at han er r ede m et al th en makt han kan atstad ko mme. Th er lig er makt vppa. Oc hoppes mik at I icke sende iac mik swa swak vt at jac jw hem ko mmer th et mik int et twiffler. Ke re h erre er nw Søffrin skani ngh vorden fogette pa Hedmarken oc haffu er alt min f rvges mit godz och h er Knwtz barnes oc fle re su enskes godz i th en landzende. Act er jac m et Gudz hielp oc Ed er at høre paa min frwges veg na hans r ekenskap en sin i samer oc giffwe ho nom th en q uitt er th er til hører som han fortyenth haffu er. Ke re h erre huat leyligheth i th enne landzende er th er veth th ene br effuise re Id er vnd eruise th er I maa setthe troo tiil. Ke re jw før jach ffaar th enne br eff uise re igen m et Id ert sk riffuelsse huat Id er vilye er jw bett er th et er oc th er vil g erne rette mik ept er. Ke re h er seer Id er viislige ffor e huar I drage i landd et. Th er ligg er all erstørsste makt vppa s wm Gudh ke nne. Jac sk riffw er th et m et en god meni ngh oc vil g erne var e Ed er ffor en troo tiæne re i alle motte ept er mi n yt ersste makt oc formoge. Swa lenge jac liffu er act er jac icke annen h erre at tiæne en Ed er thy Gudh ki enom oc alle Sue rig es helge p atroner th et jac Id er beffaler m et liiff oc siel til ewigh tiidh. Sc riffu et i Frøkenh er at so ndag en nest ept er Q uasimo dogeniti anno d ominj mdvij mo vnd er mit sig nett.
Twre Jenss on ridd er.
[44] 
Om sa ær all er kiær este h erræ at th en Sæffwe rin skoningh komer for my n garn tha skal jeg bewa re ho nom sa ha n skal ekkæ gøræ forædelsæ meræ.
Sander Arentsson skriver til herr Svante Nilsson
ath h er er enghen tidendhæ i th enne lænsendhe annen en godh och enghe ffor farne tidendhe ære h er aff Norye ell er Skone annen en Knwth Lynddormss on och Matz Kaffle kan Ed er verdoghet vnd erwissa
. Han ber om å få vite hva han skal gjøre med den lille grå hesten som Matts Kavle har gitt ham. 25. mai 1507, Örebro.
Sturearkivet nr. 835.
Herr Ture Jönsson skriver til herr Svante Nilsson at på prestemøtet i Skara ble biskopen ( Vincens), herr Åke ( Hansson) og han selv enige om at det ville være uklokt å si opp våpenstillstanden mellom Norge og Västergötland før de hadde nyheter om hva som hadde skjedd på herredagen mellom kongen og hansebyene. Nils BildBåhus har latt ta et skip fra Rostock utenfor Lødøse, og har bragt godset opp på slottet. Den unge herren ( Christiern) har ennå ikke svart på Åkes anmodning om å gi tilbake skip og gods siden det er tatt i rikets farvann under våpenstillstand, og har heller ikke svart om våpenstillstanden fortsatt skal gjelde. Det ville også være uklokt å kunngjøre brevet fra Svante og riksrådet til landsdelen med anmodning om folkehjelp på grunn av Stockholms brann. De tre ville i stedet skrive til Stockholms borgere, be dem være tro mot herr Svante, og love dem hjelp, men dette brevet skulle først fremlegges for herr Svante. Borgerne i Varberg og Falkenberg har flyttet godset sitt til Halmstad, og (herr Henrik) Krummedike samtalte for fjorten dager siden med Peder LykkeVarberg og seilte siden med tre krigsrustede skip til Norge. Ture skal straks underrette Svante om hva nytt han får vite på tinget på Dal 30. juli. Ryktet går at biskop ( Anders) Mus har seilt til Danmark og at den unge herren sitter på Akershus og ikke våger å dra til Bergen på grunn av nordfarerne, men det spørs hva han gjør når Krummedike kommer. Ellers er det bare gode nyheter og ingenting om skotter eller andre krigsfolk.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 850. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl. Trykt i Styffe: Bidrag V. nr. 152.
---. Kæ re h erre maI vide ath nw i p restamodh var jagh tiill ords m et th en v erdiigh h erre bispen och h er Akæ i Ska re om th en dagh som [45] ver eth haffu er mello m No rie och Vest ergøtlandh. Tho tøcthe th em jckæ nøttogth va re at sc riffwe ho num vp ffor the hade noegh en visse tydh endhe hwro th en h erredagh ffor slith en ær mello m ko ngh en och Sted ernæ. Jt emre h erre loth och Nielss Biill vppo Bah us taka eth skyp vth en ffor Lødiilsse m et sin ladingh so m hadhe hy mma i Rostok. Och var th er noegeth aff Lødiilse borga re gotz vppo same skyp och ær alt gotzseth vpskypath pa slott et. Th er ffor e haff uer h er Akæ nw sc riff uet th en vnghe h erre tiill m et s it eg et eg et bwdh och igh en *elskath skyp och gotz effth er t et war tak et vppo rigesens strøma i sodan ffeligh dagh. Ytt erme re rørær han om ffor de dagh skall blywe standand es ell er ey. Hwat swar han th er vppo ffor som jag ffor th er noegeth ath vithe vtaff skwll I fra mdelis ffoo mith sc riffwilse om. --- . Kær e h erre ær mek vnd erwisth ath the borga re i Varb erg och Ffalkenb erg haffwa ffløtth alth s it gotz tiill Halmstada och K romedikæ var th er nw ffor xiiij daghe tiill ordz m et Ped er Løckæ vppo Varb ergh och lop st rax tedh en m et iij bema nneth skyp ath No rye. Thy act er jagh mek nw st rax jn pa Dal ath holle tingh yt erstæ vid landam erk it dagh en nest effth er s ancte Olaffz dagh. Hwat jagh kan th er fforfa re ffor s anna tydh ende skwll I vffortoff wet ffoo mith sc riffwilsse om. Er h er oc røct et ath biscop Mwss ær løpen at Da nm ark och th en vnghe h erre lig er vppo Ag erhuss och vor e g erna tiill Berw en och betrøst er sek jckæ ffor the nordfar er . Hwat rodh han nw ffoor sidh en K romedikæ ko mmær tiill ho num spyrss vell fra mdeliss. J ngh en tydh endhe ær hær anne n en godh hwarken m et skott er ell er anneth ørloffz ffolch th et jagh haffu er spwrth i noogh en handhe mote. --- .
Bengt Knutsson skriver til herr Svante Nilsson at herr Henrik Krummedike kom til Halmstad 30. juli med 300 mann og aktet seg inn i Västbo. Hvis ikke Svante vet råd, vil allmuen snart være upålitelig i den landsdelen. For tre uker siden skrev Krummedike til allmuen i begge herreder , ba om skatt og ba dem sende fire mann med fullmakt. Allmuen svarte at de ville ha tid til å områ seg. Krummedike tok med seg brevbæreren til kong Hans i København. Kongen skrev til allmuen, ba om 40 okser, lovte å forsvare dem og begjærte svar. Olof Drake sendte til herr Åke ( Hansson) både kongens og Krummedikes brev som han fikk med budet som hadde vært i København. Allmuen av de to herredene hadde lovet ham på vegne av Svante at hver 12 skattebønder og hver 24 landboer skulle utrede en gild okse og at han skulle få en ekstraskatt (godvilje). Han ber Svante sende ham krutt til loddbørsene.
[46] 
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 571. Spor etter påtrykt brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 146.
---. Vetha ma Jd er w erdogheth ath h er Hændreck Kro mmadike ko m til Halmsthada j freedax m et iij c folck och haff ue acthth j n i Vessbo. Vtha n saa ath Jd er v erdoghgheth find er snarleka eth goth radh th er til thaa ær almoghen snarth tyuilath i then lanssendha n. Ma Jd er w erdogheth framdel es vetha ath h er Hend er Kro mmadike skreff almogha n til iij vikor sedha n. Var ha n bøgærande en skath aff badhen hæradhen och sændha segh iiij møndoghe mæ n so m skolle thala før almogha n holketh the fwnna saa før eth radh. The *skeffwo Kro mmadike til ock ath the velle børadha segh oppa en tydh och the sænde sa en kar m et th et b reff hoh holketh Kromadike ha n togh th en kar m et segh til Køppnahame n til kon nghen. Och skeff skreff kon ngh Ha nniss framdel es almoghan til och ær bøgærandhe xl oxssar och kallade them sina kæra v vnd ersætthar e och sagdhe ath ha n vil førswa ra them før al oræth och bøth them sa til ath hans party skolle ege n fara før ma segh affh the h errath. Var ha n och bøgærande eth snarth swar i gen. Ma Jd er v erdogheth och vetha ath Olaff Drake sænde h er Ake the b reff badhe ko ngenss b reff och Kro mmadix. The b reff voro sænth til hono m m et th et bodh so m var j Kønppnaham n. --- .
Per skriver skriver til herr Svante Nilsson at
h er kom Jon Jenss on som tiænthæ h er Knwdh Alfs on Gwd hans siæl nadhæ et c etera. Han er tyænsthløss och haffu er m et sek pe ningh och sielff och alth th et han ogher. Och sagdhæ han for sin wærdh h er i byen ath han wille tiil the n wnghæ koni ngh
( Christiern). Borgermestre og byfogder ga Per lov til å hindre ham, og det viste seg at Jon hadde utgitt seg for å høre til Svantes folk og tatt skysshester i Svantes len. Per ber Svante la ham få vite om Jon skal få fare eller sendes til Svante. [7. mai eller 17. september] 1507, Vadstena.
Sturearkivet nr. 818.
[47] 
Villem Birgersson skriver til herr Svante Nilsson at han
taladhe tiill hær Age om the gotz som *Kormedikæ till hør e i hans leen lige. Tho swa rade han mek ga nskæ stek et oc sade ath han hade fforlenth th em borth
og forbød ham å befatte seg med det. Svantes gods som lå i herr Trotte ( Månssons) len har han annammet, og nå skal han til bispens len, til godset som ligger der. Han kan ikke kjøpe fisk for landskylden slik Svante befalte, for landskylden ble oppebåret sist høst. [24. februar eller 21. september] 1507, Falun .
Sturearkivet nr. 836.
Torkjell, electus (i Oslo), skriver til herr Svante Nilsson at han som Svante har befalt skal trøste sin frue ( Svantes hustru Mette Iversdatter); hennes høyeste ønske er Svantes velferd og deres felles glede. Det ville vært nyttig om Svante kom til Stockholm, ikke fordi noen fare truer men for at uvennene skal bli spakere. Fruens sendebud kan fortelle mere nytt.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 825. Spor etter segl.
Min odmygh kerligh helse altid forsendh m et Wor H erre. Ker iste h erre som J megh til biwde ath [ia]ch mi n frw hugswale skal hwecketh also mmectug iste Gud best gor e kan ok iach aff formuge g erne gor e wil. Gud th et kenne iach aldeles formerker hennes storste akt sin ok wilie er ath Idh er welgar ok meth the helge Trefollighetz kraf[t] ok makt hon des beger er atI glade samen finnes motte. Som wel nytteligh wore ker e h erre ath th en lansende th er nogh et mer forwar edh wor e ok Idh er h erredom mekedh beth er om Idh er leligheth segh saa forfalle kun ne atI m et th et forste ville kom me til Stocholm ey for nogh en far e skul som h er befinnes kan vth en dogh ath Id ers velmakt segh bewise motte ok oweners ther is høghe moth fornedr es kun ne som mer e ackte ath wedh er østh en ok westh en th em lycke til sckicke skal en th en th em dagligh til gode gor ok giort haffw er som Idh er h erredom yth erme re forfar er aff mi n fruges sendebodh ok hwat tiende h er pa far de et c etera. Ker e h erre hwar iach kan var e pa Iders gagn ok beste som megh bor iach th et g erne gør e wil. Jd ers h erredom Gudh ok alle Sweri [48] g is pat roner til ewigh tidh befalend is. Script um Holmis die Dyonisii c um sociis anno s alut is 1507 mo sub signet o.
Torkildh e lectus.
Erligh welbordigh ok mectigh h erre h[er] Swante Nilsson riddh er ok Swerig is rik is høwøtzman [sin] ker e h erre h er.
Herr Åke Hansson skriver til herr Svante Nilsson at han har fått hans brev om møtet med riksrådet. Det ville være rådelig om de gode herrer og deres folk kom til ( Västergötland). Utgjerden til Jönköping burde ikke avlyses, den kan skremme fiendene. Ved juletid sendte kongen flere folk til Halland, et overdrevet rykte sier at han nå har to tusen til hest og fots. Åke venter angrep der i landsdelen samme vinter, og det ville være rådelig å møte kongen før han kommer for langt inn i landet. De tidender han får fra sine bud i Halland, skal han snarest bringe til Svante som han gjerne ville møtt i Örebro om han kunne, men han kan ikke fordi han må samle folkene raskt om det kommer tidender fra Halland; de ligger langs grensen. Han ville gjerne møte Svante for eksempel i Vassbo, men han trenger to-tre dagers varsel. Folkene lar han ligge ved grensen til han har samrådd seg med Svante. Herr Peder Lykke har latt en fattig klerk røve, og vil ikke møte Åke for å drøfte dette, andre ting og våpenstillstand. Hadde føret vært godt, skulle Åke og hans folk gjort gjengjeld, men han vil sende bud til erkebiskopen i Lund.
[Er] oc wnghe kongen alt steddocth ppaa Agershws men doch wænthe the ho num til Baahwss. Saa gaar røcted men paa hwat tid weth jak æcke fforsa nni ngh Ed er wnd eruisse.
13. januar 1508, Ettak.
Sturearkivet nr. 967. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 183.
Arvid Siggesson, sokneprest i Mora, skriver til herr Svante Nilsson at nå i vinter samlet hedmarkingene seg mot den unge herren ( Christiern) som ville kue dem, men han omgikk dem, fanget noen og drepte andre, blandt dem Herlog Hudfat og flere av de beste. Senere dro den unge herren ned til Oslo og skrev til biskop Karl at han skulle bli med for å tinge tolv skipreders landsting i Borgarsysla. Biskop Karl hadde da sagt til sin svoger Peder Kempe fra Medelpad og sin søster som da var på bispegården i Hamar at han kom tilbake innen åtte dager. Biskopen kom ikke, men noe etter kom den unge herren med sine folk, forega at svenskene var etter ham og slapp inn på bispegården. Han hadde mindre enn 60 hovmenn og ellers kjøpmenn, sjøfolk og annet, omtrent 500 i alt. Bispegården og kirken ble plyndret, og kanniker, prester og velstående bønder ble fanget. Peder Kempe, som den unge herren spurte særskilt etter, kom seg unna, men biskopens [49] søster måtte love den unge herrens kansler ( Erik Valkendorf) å betale løsepenger. Det ble sagt at biskopen satt i arrest på bispegården i Oslo, og svennene hans var fanger på Akershus, men det er uvisst om biskop Karl ennå lever - biskop ( Anders) Mus hadde sleden hans da de kom til bispegården (i Hamar). Den unge herren har en ond natur, og de fremste rådgiverne hans er prosten i Oslo ( Jon Pålsson) og biskop Mus og flere dansker. Nå vil han holde herredag og har innkalt erkebiskopen ( Gaute) og herr Nils Henriksson og flere innfødte, og han vil sikkert innsette (i len) slike som er fiender av Sverige. Allmuen (i Dalarne), som er særlig nær knyttet til nordmennene, er når som helst villig til å slåss mot danskene. Som vel sendebudet deres til Svante har sagt, ønsker nordmennene at herr Knut ( Alvssons) barn hadde en god forstander og at electus i Oslo ( Torkjell Jensson) hadde kommet til makt. Den unge herren vil tinge Akers ting, har pålagt tunge skatter og vil nekte kommende biskoper å bo i befestet gård. Det gjelder nok andre òg, om den gamle kongen ( Hans) får det som han vil. Hva angår møtet i Vadstena, gjelder det å ta seg i vare for danskenes sleskhet; de vil forhandle for å vinne tid, og Svante bør rådføre seg med riksrådet. Blir det våpenstillstand, bør forholdene i Norge, Knut ( Alvssons) barn og electus ( Torkjell) tas med i artiklene. Blir det ikke våpenstillstand, bør nordmennene få hjelp slik at kong Hans får to riker mot seg. Likeså bør Svante overveie utseilingen fra Stockholm, Åland, Finland, lenene til fru Ingeborg ( Åkesdatter, enke etter Sten Sture), herr Erik Turessons passivitet og en rekke andre (kort omtalte) svenske forhold.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 105; omslag mangler og med det adresse, Trykt i Norges gamle Love 2 III nr. 381, tillegg 1; Allen: De tre nordiske Rigers Historie II s. 576-81; Sjödin: Gamla papper II, s. 20-24.
Mine ødmyke kerlige helso altyd sænde m et War He rre. Kære h erre werdug is Id er h erredom wythe ath jngen tydinge ære hær pa færde th er iach haffuer fornw mmet th er riket eller Ider pa rø[re] annen æn godhe Gwdh tess loff haffwe et c etera. Mæn nogre tydinge ære hær som tess w[ære] san ære aff Norge som J hær ept er fynne. Nw j wynt er tha wille th en wnge h erre lagth twinga pa th ennum pa Hedmarken och sa gynge the sa mmens och wille brotha och haffwa hold for ha nnum ath han skulle jcke obebodat ko mmet jn pa th ennum. Togh kom han kringh th ennum th er the toge forsymelse for ærende och greep sa monge j th et hold war e och een deel sloogh j hæl och th er bleff H erlogh Hwfwodfaat slagen m et nogre flere the beste et c etera. Saa reedh th en wnge h erre jn pa Toten och th er sænde han biscop Karls folch fran sigh och heem til Ha mmar til ho nnum. Seeden drogh th en wnge h erre needh moth Oxle och sc reff biscop Karl gansze wenlige trenne maal til ath han st rax skulle ko mma til ho nnum nedh j Borgesyslon wydh Sarpsborg och tinga m et ho nnum xij skiplaga landztyngh [50] och sende tyl ho nnum een breeffdragar e som j alle mathe sigh betedhe som th en breffdraga re gyorde h er Knwt Alfsz on Gwdh hans syæl haffwe. Paa th et syste biscop Karl foor til ho nnum nedh hwar the ko mme til sa mmes wet jach jcke mæn biscop Karls moger P er Kæmpe j Mædelpade och ha ns syst er ware nær mych for nogre wyker sedhen och for e til Ha mmer och the wor e th er pa garden tha biscopen foor aff til th en wnge h erre och tha sagde han sigh wilia ko mma igæn jnnen viij dagha til Ha mmar. Jnnen the viij dagha kom hwaske han eller hans bodh thij th et bleff st rax forwa rit j alle wæger mæn ept er the viij dager kom th en wnge h err[e] byttyden om morgonen for gorden och fogten woor wtaff m et syth sælscap th er han hadhe wærff thy th er forwiste sigh jngen nogon faara och ey heller kwnne the forstaa som wppe war e annet æn biscop[en] skulle war it th er m et thy han hadhe syælff ordath th er om th et the skulle baka och brygge och reedha th er til thy han formode ho nnum til fastelagen et c etera. Tha th en wnge h erre nalkad is garden gaffwan han sigh og syth sælscap til rænnande m et spænth [armborst] jn for poorth en och badh lathæ wp for sigh och th er is h erre biscopen och sagde sygh ryma wndan the swe nsske och ath the m et makt st rax ept erfylgde och wille forarga th ennum och biscopsgord en. M et th et sa mma kom han jn och st rax greep hwart barn och togh jn al th en deel th er waar j fyendewiiss och loth st rax skøfla j kyrken. Kaneker prester och alle the bønd er som nogoth hadhe tyl kryngh alth land it loth han grypa och *lagge j hæktilse so mme beska[te] tyl meræ æn the atthe och so mmelige gynge wydh skogen som annen wyl dywr sa ath th e ær th en ønka offu er the fatige clærkeri och allmoga th er jngen man nogen tydh sadana hørdhe. Han hadhe m et sigh wydh v c folch ey hoffmen offu er lx mæn aff alle køpstader køpmæ[n] batzknekte och alle hande løst p artij. Strax han kom jn pa gorden tha spordhe han ept er th en P er Kempe biscope ns magh, Tha waar han om aftenen faren syth ærende jn til een clærk och th er fych han the tydinge spørgia och th er m et wnkom han m et store lycke jn ath West dalen. Mæn biscope ns syster waar qwar vppa garden och bleff grepe n och slap seedhen m et ewentyr sa ath th en wnge h err es canceler begyk henn[e] løse och hoon beplyctade sigh til ath gøra ho nnum ther gønst for e. Togh fych hoon jngen wiss tydinge aff nogrom wytha hwart thy hadhe faret m et th en gode h erre biscopen annet æn han waar grypen och manat in pa biscopsgarden j Oxsle och hans *swane fangne jn i hæktilse pa Akershwss. Togh weeth jngen for sa nni ngh hwat han ær lyffwand is eller døødh eller borth sændh mæn sa mme hæst och slædha som th en gode h erre hadhe nedh then hadhe [51] biscop Mwss j syne wærge the[r] the ko mme th er til gorden. Sadane forrædelse och bedragh pa th en godhe h erre och the fatige jnbygg ere th er j land it ær bewist th et wor e longt ath sc riff[ue]. Syælff ær thæn wnge h erre aff een ondh grwndh och hans ypeste radgifwar e ær e p rowesten j Oxsle och biscop Mwss m et fle re danske sa ath the holle ther is gamble regemænt. Th en wnge h erre akter nw styckte een h err edagh och haffuer sc reffuit ept er ærchebiscopen och h er Niels Hen riksz on met fle re the jnfødde. Nær the ko mme tha geller th et th ennum til thet th en num til th et sa mmæ och ær th et jnth et twekende ath han wil jw besætyæ th et landh m et the h errar och th et folch som hatzskelige skulle waræ h er jn pa ryket. Nw ropa the fatige jnbyg gere jadhwth ath the jcke haffua een godh høffuidzman och ær thenne almoge h er wppe wardne saa jlhærdzske och wreedhe pa the danske blodh seedhen the tæsse tydinge fynge ath osegyend is ær och wor e the nw h er til sa mmen och tyngade om ther is wærge och wapen sijn sa th et the nw wandha huart the skule moth the danske eller ther is methallare ee nær th ennum tilsegis. Thy the ær e yd erme re benægne h er øffwarth til norska mæn æn til nogen almoge nedre j land it thy the haffua myk it ther is hante ring m et th ennum. Thy tycker th ennum ther is skada ylla waræ. War e nw h er Knwtz barn wydh makt m et een godh forstondar e och elect us aff Oxslo tha wor e th et th ennum til wiliæ jnne j Norge som jach formoder J haffue wæl fonget noger tydinge m et ther is sændebudh som the utsænde til Ider tha th et r egemæ nt nw begynt is j wynter. Jte m haffde thæn w nge h erre nw bwdh wthe kringh land it och wil tynge m et th ennum Ak ers tyngh och haffuer han lagt owi nneligh skath och wtspisni ngh pa th ennum och haffu er bespisat th en biscops gord j grwnden och sagde han sa ath huat biscop th er ko mmer wil han boo j ladhe gorden tha magh han radha mæn sloth eller mwradhe gardhe skule the jcke sætyæ th ennum wppa. Th et skal æn staa tyl troend is ath th et opsat ræcker æn lenger fram e t c etera om th en gamble konu ngh ffaar raadha ept er sin wiliæ. Jach haffu er hørt ath h er ær nw beramet eeth mothe j Wastene th en alzmectogste G wd och sancte E rik konu ngh gyffue Id er och alle the w erduge fædre och gode h errer raadh och snylle til ath grypa til th en dæktingen sa ath the danske sleeskheeth jcke bedrager Id er och ryket til nogen swagheeth th er longlig æll er owi nneligh skaadhe m et fylgde. Monge ær e the som frykte ath the nne bedagni ng ær gyordh sa ath forhala Ider winte ren wtaff och sedhen tha gaa the danske pa ther is førr e begar om the tree article the for haffwa framsat. Wilie J tha jcke gaa th er wnd er tha ær tyden forlyden foreth affganget hans skip reedha hær jn for land it och sedh en maghe [52] nogre brygge Ider owilia wppa for almogen och wændat j nogor forsymelse. Jach bed er Jder ødmykelige athY wende mych jcke til owilia ath jach sadane sc riffuar Gud kenne jach sage g erna ath alth war e wæl. Jt em wil th et jcke draga til dæktingen om tesse tree article thy the ær e skadelige. Haffwer radh m et the w erdege fædre och gode h errer och om jcke ware nyttogt ath gyffuæ the gode mæn m et som skule søke then dædingen m et the danske pa thet Id er ræth mogh nogeth bewisas och jcke trydske om th et skulle worda een hengende saak j Room eller skywtas for owille domaræ athY wille gyffua konigen til frydzlagni ngh j mellen ryken een sw mma peni nge th en matte andelige och werdzlige wth draga pa een su mme och pa een tydh sa athY sæthie Ider jcke jn wdij ewigh beplyktni ngh. Och kwnne th er frydh grypas m et mellen ryken tha war e th et wæl stadt och staar th et tyl troend is ath køpstæder och almogen gyorde th er g erna hyælp til. Jt em kwnne th et grypa thyl nogen dæktingen ath jcke wille fforgætt is om Norg is ryke j nogre artycle thy th et ær icke goth skylie th ennum alzsting is her j fraa sa th et motthe jw haffwa h er nogær tillyth tyl om æn framdelis behoff kwnne gor is thy tesse ij ryke ære huart annet goth plyctogt. Jt em ath icke for gæt is om h er Knwtz barn och om elect us j Norge. Jt em kan th et och jngelunde grypa til dæktingen tha ær nyttogt ath forhalle the *narske m et nogen lempe h er in til ryket och skycke tyth noger makt m et th ennum som th en almoge j Norge wille wara lydugh. Thij bætre ær ath konigh Hanss och hans p arty haffue ij ryke moth sigh æn han skal haffua ij ryke jnne pa th ette til fordærffwi ng. Jt em war er och fortænkt m et the godhe h errer om wtsiglingen j Stocholm ath rykessens fyender icke sa bespise[s] nw som j fyord. Jt em om Aaland. Jt em om Fynland. Jt em om the læn frw Jngeborg hadhe. Jt em om h er Erik Twrsszon ath han jcke syther sa stylla som for skeeth ær. Jt em om thet *høff uiuidzma nzdøme J haffue athY tæncke pa nogre meene jcke sa ath mede n wtlægni ngen och feyden ær tha haffuidz th et Id er och ko mme th et tyl frydh och wpslagh tha tænck is th er annet til. Mynnies sa pa hwre Axels slæktet aktade h er Steen Stwræ seedh en th et waar gr ip it j dæktingen mellen ryken. Myk hop es til sancte E rik athY wilie tæncke Id ert beste hwst rv barns och wenn ers. Mæn th et meste J kwne befaste Jd er j Fynland och seedhen Norlanden kring Botnen och hiith jn aath Daalana m et West eraars och *Aker erboh errede th er legg er Id er win om th en andre forlæni ngh synnan for e j ryket tyæner gode wnge mæn som g erna slæpa wiliæ e t c etera. Offu er alt tha sc riffuer Ider breff hiit wp och trøster the nne almoge och Idre wenner met. Forwarer Ider wæl for ondhe radgijffwar e och for falske øgnewe [53] n er och haffu er wælweligt taal met almogen sa ath the jcke forstaa hastigheeth eller græmsko och wnd eruisær icke Idre gra nna th et J wilie wytha al eene. Faar er wæl met h er Ped er . Legg er noger annat tiltha ær th et eeth lønligt forderff och ær giffuit gønom annars hender sa th et J skule th et jcke forstaa. Forny mmer jach nog er tydi nge Id er pa rør er tha skal Id er fogte pa West eraars th ennum soffortøf uit faa wytha. Jt em nær J ko mme nw til sa mme ns m et the gode h errer tha *dragr th ennum hordelige jn til Ider so J wythe sætya tro til och andre gyffuer inthe argt kenne och forwit er Ider m et breff och forwari ngh hwar J haffua pa lytha til wid erlegni ngh ee hwro al ær ende wend is før æn j athskylies och J the dæktingens mæn fran Ider sænde. Jd er h er m et G ud ewi nnelige befale nd is. Ex Mora feria 3 a [post Matthiæ].
Aruid us.
Anders Eriksson skriver til herr Svante Nilsson at fra Västergötland, dit Svante sendte ham, er det bare gode tidender, og skulle noe komme på, vil adelen, kjøpstadsmennene og allmuen der avverge det med liv og makt. Det går tidender om at Peder Lykke har ridd til kongen, og rytterne ligger ennå på Varberg,
och ghaar h er fforsan tidhendhe ath bønd erne haffwa bestalladh th en vnghe h erren in paa Biskops Ham mar. Och sloghe bønd erne ihiel Maarth en Twffwess on h er Hendrik Kromedykx ffogythe j Norighe m et eth tal ffolk och ær th et j san nyngh en. Och gaar h er ffor tidendhe ath Søffweryn skaany ngh ær och slagh en en th et weth iak ycke hwadh th et ær santh om.
Hvordan det enn går på herremøtet i Vadstena, bør Svante aldri samtykke i å la noen utenlandsk herre forderve denne landsdelen, for det holdes aldri så godt som det loves, og så mangt godt svensk blod vil avverge Sveriges skade. 3. mars 1508, Brandstorp.
Sturearkivet nr. 974.
Olof Jonsson skriver til herr Svante Nilsson at han oversender et brev han fikk dagen før fra Dalarne, fra herr Arvid ( Siggesson) i Mora. Der står det mange viktige nyheter som herr Svante kunne rette seg etter på herredagen,
ok var biskopenss systher aa Ha mmar he mma hoss h er Aruith ok sadhe ffør visse sa nni ngh ath th et ær alth j sa nni ngh som j sk riffthen staar. Ok slap hon aaff biskopss gaardhen ffør en stor so mme aa pæni nghe som [54] kwngenss kanselær
( Erik Valkendorf)
slepthe he nne ffør e.
Herr Sven kom med gode nyheter fra Dalarne. Noe sto til rest oppe i Bergslagen, og Olof har tatt penger til svennelønn. 8. mars 1508, Västerås.
Sturearkivet nr. 976. Trykt i Sjödin: Gamla papper II s. 122-23.
Electus (i Oslo) Torkjell ( Jensson) skriver til herr Svante Nilsson at da han og Olof Björnsson kom til landegrensen, kom det bud til dem fra allmuen i Solør med bønn om hjelp. De to dro så inn i landet og tinget med dem. Hvis Svante ville gi dem hjelp, ville solungene gå mann av huse for å gjengjelde den store skaden som var gjort dem og flere av Norges innbyggere. På grunn av velviljen de merket, etterlot de noen karer. De har også fått vite at erkebiskopen i Trondheim ( Gaute Ivarsson) gjorde langskip rede i Nordlandene, og at han hadde spurt om hvorfor de svenske ikke våknet opp nå som det var mulig å skille danskene fra Norge dersom det kom rask hjelp. Den unge herren dro inn i Telemarken for å gjengjelde drapet på to av hans fogder og deres følge, kom inn på dem på en usikret flanke, men de drev ham tilbake så han så vidt unnkom. Mulighetene, som Svante ba Olof Björnsson og ham undersøke, er store på grunn av tvedrakten i landet. Hvis Svante hjalp dem med hundre mann med harnisk ("v erende") ville det være en god hjelp. Allmuen skal få svar 25. mai. Skal Svante få fremgang, må det ikke nøles lenger. Torkjell ber for sin tro tjenestes skyld om å få Nordmarken og setter all sin lit til Svante og fruen ( Mette Iversdatter). Får han det, skal han sørge for at planene de har i Norge rammer dem selv. (På en innlagt seddel:) Allmuen (i Norge) ønsker at Svante gir dem en høvedsmann de har gagn av, da vil de hjelpe det de kan. De så gjerne herr Knut ( Alvssons) barn i det ombudet. Det har kommet to som har tjent Olof Björnsson. Han lar dem bli til han har kommet til Svante.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 985. Rest av brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 202.
Min odmyk kerligh helse altid forscrewen m et Wor H erre. Verd es Idh er v erdighet vithe ker e h erre ath th en tid Olaf Biorns on ok iagh ko mme nogh et ner til landeme ret kom almwens bodh tiil oss aff Soløier bege rend es hielp ok trost aff os. Thi efth er th en begeringh droghe wi jn j landeth ok tingh et th er meth th em. Er ther es fulle akt vilie ok begeringh ath Idh er h erredom ville for Gudz skuld gøre th em nogh en hielp. Tha wele the gaa man aff hus ok widh ergør e th en store skade ok forderff th em ok fler e aff Norig es inbøger e giort er. Ok efth er th en welwilighedh wi th er form erte lote wi nogre karle bliwe ner th em til [55] des yth erme re hielp ku nne ko mme. Ker e h erre hafwe wi ok sporth ath erchebisp en j Trondem lath er al longskip rede j Nordlanden (hwath th et wel Idh er h erredom wel form erker) ok loth far e sin ordh "Hwi mune swenske nw ey opwake. Tilfelle er nw ganske storth at skylie the danske vtaff Norighe om hielp ko mm er m et ein hast." Th en vnge h erren drogh in j Telemarken ok ville vid ergor e th en skade the bonder giort hade for ij hans fogete m et alle the m et th em var e sloge j hel. Kom han pa ein open sidhe pa th em. Dogh giorde han th em foghe skade men the føste hano m sorligh til baghe igh en saa ath han nøghe siel vnkom. Ok fenge hans stoor skade. Ker e h erre som Idh er h erredom Olaff ok megh befalet ath forhor e om leligheth en tha er hon ganse stor nw j th en twidrecthighedh th er j landedh er. Wille Idh er h erredom nw vnsette m et hu ndr et v erende th et skal nesth Gudz hielp gagne ok ecke skade. viij daghe efth er s ancte Erici dagh skal almwen hafwe swar igh en. Skal ok Idh er gode akt ok meni ngh h er vti yth erme re fra mgongh hafwe tha mostedh ey lengh er fortøfwes. Vil iagh bewise migh th er vti alle mothe som iagh wil hafwe Idh er w erdighetz gunst ok wilie. Ker e h erre ku nne th et saa ske ok motte war e for nogh en mi n yth ermer e tro tieneste skul ath Idh er w erdigheth wille vnne megh Nordmarker. Nest Gudz hielp einn far e skal h er war e des mi ndre jagh skal slage th er radh til almwen. Samme h erreth tockes hafwe lith en bestond nw aff ther es fogete et c etera. Weth iagh lempe til af th et h erredh saa ath th en akt ok meni ngh the vti Norige nw pa tagh et hafwe skal th em siel vedh erfar es. Ok som tilbor wil iagh wel forskullet m et min yth erste makt ok tieneste. Ker e h erre til Idh er werdigheth ok mi n ker e f rv seth er iagh al mi n akt hop ok trøsth til nest Gudh som iagh Idh er h erredom ok Swerig es rik es patroner til ewigh tiid befaler. Rapt im Brunskogh crastino Crucis anno D ominj 1508 som signet o.
Torkildh e lectus
Erligh welbordigh ok mectigh h erre her Swante Nilsson riddh er Swerig es rik es forstond er sin ker e h erre humillime hec.
Ker e h erre formerte jagh aff almwen at the ville g erne Idh er h erredom ville vnsette th em m et th en howotzman som Idh er v erdigheth ok th em gagnlig er nogh en makt. Tha wele the hielpe pa alle sidh er. Ok g erne ville the ok se h er Knwtz barn om th et h erredom saa tøct es. - - -.
[56] 
Olof Björnsson skriver til herr Svante Nilsson at han var i Norge sammen med herr electus ( Torkjell Jensson) og tinget med allmuen i Solør. De ba Svante sende dem noe (krigs)folk for en kort tid. Det ville være til god hjelp for Svante og Sverige. Electus og han lot noen folk være igjen til de får brev fra Svante. Vil Svante hjelpe, får han alle med seg, men det må skje raskt. Noen bønder fra Nordmarken har klaget over mange angrep fra rikets fiender, og det ville være nyttig om de fikk en annen fogd, herr electus ville være en nyttig mann for Svante og riket. Olof har merket hans troskap, og i det herredet vil han kunne tjene Svante mer enn noen annen, og Olof ville få bedre støtte der i landsdelen. Han ber Svante skrive hvor han vil ha skatten; vil han ha den i okser, får han ingen penger.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 984. Ett påtrykt brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 201.
- - -. Ma I wedhæ ke re her re th et her ellectwss oc jak waræ i Norghe oc tynghede m et th en almwghæ i Ssolløgh er. Woræ the alle begherend es at Ed er heredom wylle werd es tiil ffor Gwdz sskøl gø ra thom nocken wnssettingh m et eth tal ffolck i nocken korth tidh. Hoppess migh nessth Gwdz hyælp efft er leylighedh en oc tiilffelle er ganssæ godh. Skal th et wordhe Ed er oc Sswerighess ryghæ tiil megh en besstandhe. Lodh oc her ellectwss oc jak noghyth ffolck th er i landith at *betørsstæ almwgh en m et tiil dess wy ffaa Ed er herædomss ssk riwelssæ i gyn. War th et megyth gyorth tiil tacke. Wyl Ed er h errædom gø ra thom nw hyælp ta hawe I alle meninghedhen m et Ed er oc th et motthe sske m et en snarhedh. - - - . Jak *ffor fformercker hanss tro hedh i alle motthe. - - - .
Nils OlssonSkofteby skriver til herr Svante Nilsson at han
war i Norghæ pa th et tingh ssom h er elect us
( Torkjell Jensson)
oc Olleff Byørnss on hadhe sstenffth i Solløgh er. Oc hawer th en th en almwghe sstor tro oc hop tiil Ed er herdom om nocken *vnssettti ngh leglighedh oc tiil ffyælle. Er th er ganzsse sstor tal at brwcke at ffor werwe Ed er oc Ssweryckess ricke gawn oc besstandh.
Hva angår skatten i Älvdal som Svante unte ham til erstatning, vil han be Svante unne ham prestegjeldet i forlening. [5. mai 1508] , Värmland.
Sturearkivet nr. 365.
[57] 
Almuen i Dalsland ber høvedsmannen (herr Svante Nilsson) og Sveriges riksråd unne dem to markedsdager i året i Dalaborg, en ved fastelavens tid og en ved sankt Mattis' dag om høsten (21. september). Nå fører de okser, smør og ost ned i Viken og bytter med salt og fisk. De får stor underpris på varene, ikke halve verdien. Hvis riksrådet unner dem de to markedsdagene, håper de at nordmenn vil føre fisk og salt til dem, til stort gagn for folk i Västergötland, det kan herr Ture Jönsson forklare.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 987. To segl. Ingen addresse. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 206.
Vor e ødmyglige tro tieniste k erlige hels en nw oc altiidh fforsent m et Gudh. Kær e h erre och høffwisman och I v erdige h errer rigesens rodh ær e vi ffatige almoge aff me nige Dalsslandh ødmyglige bege rende atIj vile vithe worth beste och vnne oss ij marnad es dage om ar et en om ffastelagh ens tiidh och anne n om s ancte Mattisse dagh om høsth en h er i Dalaborgh aa helst ffor thy at al th en del vij haffwe skole vi ffør e nidh i Viken bade oxer smør och ost och vende oss i salth oc ffisk. Th et ær myk et wanwørd es ffor oss och ffoo th er jckæ halff ffor e. Ville I v erdige h errer vnnæ oss ffatige men tesse ij marnad es dage tho hoppes oss ath the dande men aff No rie fførde vel ffisk och salth hit til oss och kom me th et oss ffatige men och me nige Vest ergøtlandh til storth gangn och bestandh som then ne gode h erre h er Thwre Jenss on Ed er ytt ermær e vnd erwisse kan. Kær e w erdige h errer vith en wort beste och giffwe n oss h er gode swar vppa. Th et villo m vj ødmyglige ffortienæ soo lengie vj leffwo m. H er m et Ed er Gud och s ancte Eric be falland es. Tiil ytt ermær e visse trøckæ vj alle vorth h err es jnsigle ffor th ette b reff. Sc riffw et vppo Dal sønedagh en nest ept er s ancte Ericss dagh anno D ominj millesimo q uingentesimo oct auo.
Erkebiskop Birger i Lund ber, etter anmodning fra erkebiskop ( Gaute) i Trondheim, kong Hans om å la biskop Karl i Hamar komme fri tilbake til sin kirke og sitt bispesete, og deretter la ham stå til rette for sine tilbørlige dommere. I samsvar med det som var avtalt på Varberg mellom kongen, erkebiskopen og biskopen på Fyn , finner erkebiskop Birger det rådelig at kongen selv taler med biskop Karl. Forøvrig finner han henstillingen fra erkebiskopen i Trondheim rett og rimelig.
[58] 
Original på papir i RA København, Indkomne Breve til Danske kancelli. Rester av et brevlukkende segl. Trykt i D. Mag. IV s. 183 f.; Missiver - II nr. 203; DDL VI nr. CCLXXXIV; NgL 2 III nr. 381, tillegg 4.
Min ydmiwge pligtig oc tro tiænisthe Ed er nad es v erdighed altid foresend met Vor H erræ. Kære nadigste herre jag fick i dagh min broderss archibispenss i Tronhiem sc riffwelse vdi hwicken han begerer at jag ville bede oc tilhelpe hoss Ed er nadhe at biscop Karl i Ha mmer i Norghe motthe ko mme frii til sin kircke oc sæde oc fanghe igen hwes ha nom ær frantagedt oc stande saa til rætthe fore sin tilbørlig do mmere som jag oc fornimmer i sc riffwelsen at han oc ther om nw sc riffwer Ed er nade till met sidt eghedt bwd. Kæristhe nadige herræ som I sisth paa Wardberg mellom Eder nade mig oc bispen aff Fyen war beslwthet om sa mme biscopp Karl at Eth er nadhe wille høre ha nom selff till ordz thet tøck er meg ænnw radeligt wære at saa sker. Oc jag bed er Ed er nadhe fore Gwdz skyld atI agthe the n godhe h err es erchibispenss sc riffwelse oc gøre th er effther. Jag tror at han begerer icke anneth aff Eth er nadhe i th en sag æn skeligdt radeligt oc Ed er nad es bestand. Her met sa mme Ed er nad es siæl liff oc stadt almegtigste Gwd befalend es oc sancto Laur encio til ewig tid. Ex villa Høyæ d ominica an te Marga rethe v irg inis anno Do mini md oct auo meo sub sigillo.
Samme Edh er nad es capellan Birger erchibiscopp i Lwndh.
Illustrissimo p rincipi ac potenti domi no d omino Joh anni Dei gra cia Datie Suec ie et Noruegie gothor um slauor umq ue regi duci slesuicen si Holsacie Stormarie et Ditm ercie duci comiti in Oldh enborg et Delm enhorst d omino suo gr aciosissimo.
Herr Ture Jönsson skriver til herr Svante Nilsson at han samme dag fikk Svantes brev fra Västerås av 21. juli med bud om at han skulle komme opp til Svante 24. august med så mye folk, harnisk og verge som han kunne skaffe. Det vil han gjerne, "dogh skal jac th er for e formoge mich stort tal oc rop j th enne landzende oc et feyth howidh", som han skal meddele Svante mere om i de gode herrers nærvær. Det
er h er rycthe ath bisscop Karl aff Ham er so m g repen var [59] pa Bahws er vtko mmen aff fengelsset oc ingen veth huar han ær. Yt erme re ær h er san tidende at el ect us aff Opslo
( Torkjell Jensson)
lot sigh leyde for th en vnge kw ng
( Christiern)
oc kom til ho nom j Vardb ergh oc fwlde ho nom siden til Bahws. Oc gar ffor san rycthe at han skal haffwe Osslo biscopsdøm igen. Om th et var Id ert mi nne han drog swa aff land et jngen var h er i the nne lansende atspordh th et mich vitt erlig et er. Ke re h erre matte jac nydhe Gøtale gardh so m jac hadde och J vnthe i Vasste na for de el ect us
( Torkjell). Svantes gamle tjener herr Bengt Bengtsson er død, og derfor ber den gode mann Axel Mattsson om brev på herredsretten i Vadsbo. Almuen vil ha ham, og Ture går god for hans troskap og anbefaler ham. (På en innlagt seddel:) Nils Clausson i Stola ber om fire gårder i Kinne herred, kalt herredsgods, som Bengt hadde. 9. august 1508, Falun.
Sturearkivet nr. 999. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 222.
Olof Jonsson skriver til herr Svante Nilsson
ath h er kom ij vnghe ka re vtaff Norie som hethe Øduedh Olss on ok Sten Mwr m et Knwtss b reff i Gylla nidh gino m Dalana ok kwn na te vnd eruisa Idh er om alict us h er var i landith hoss Idh er ok al a nnen æ rendhe som paa ffærdhom ær i Norgie hwar ffør e sky nnar jak nw them st rax offørtøffwath til Idh er v erdugh et til Swartesyø effth er Iddhe rs egin begæ relse. Kæ re h err e vaa reth raadelik ath I toghe them øffw er en sidhe ok taladhe hy mmelike m et tom ok ffraaga them om al beleglikh et i Norie ær ssaa I vithe hwar effthe I retthe Idh er h err edøme.
Hestene Svante skrev om har kommet til Snäfringe, og han har sendt dem videre til Åkerbo herred slik Svante skrev. Olof har vært i Fjädrundaland og tinget med allmuen om kongsgjesting. Da herr Erik hadde begynt å gjeste før kongsgjestingen, ville de jage ut hestene hans og slå i hjel karene, men ga seg. Olof unnskyldte Svante for dem, og fogden overga kongsforingen. (På en innlagt seddel:) Straks herr Laurens i Köping døde, kom biskopens fogd Lasse Dansson, satte lås for alt som var og ville ta det med seg, men en bror fra Västerås kloster nektet og sendte bud at Erland skulle komme. Erland hogg i stykker biskopslåsen. 31. oktober 1508, Västerås.
Sturearkivet nr. 1019. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 242.
Biskop Jens Anderssøn i Odense gjør kjent at på herremøtet i Varberg ved jonsoktid 1508 berettet den utvalgte kong Christiern at han hadde pågrepet biskop Karl i Hamar fordi denne hadde samlet allmuen mot ham og fordi det var mistanke om at biskopen ville gi seg inn under svenskene. De norske biskopene avslo et [60] ter dette å ta biskop Karl i forvaring, slik Christiern ønsket, og det samme gjorde de danske biskopene og prelatene da Christiern ba dem om det på møtet i Varberg. Nå gjør biskop Jens kjent at han er villig til å ta biskop Karl i forvaring og underholde ham i ett år.
Samtidig kopi på papir i RA København, kronol. Saml. Papir. Trykt i D.Mag. IV s. 186-8; NgL 2 III nr. 381, tillegg 5.
Wii Iens Anderss en m et Gudz nade biscop vtij Othenss e giør alle witterlict m et th ette wort vpne breff at aar effth er Gwdz byrd mdoctauo with sancti Joha nnis baptiste dags tiid vthii th et herremode som stod i Ny Worbiergh war e wij ner wærend es paa Ny Worberg es rathwss oc hørde hwreled es hogboren ffurste her Cristiern reth arffui ng till Norg es riige vthwald koni ng till Danmarch oc Sweriighe et c etera gaff luddeligen at kiende vth i nnen hogborne ffursthes her Hanss es Da nnemarck es Swerig es Norg es wend es oc godes ko nni nges et c etera oc alt Danemarckes righsens ratz nerwærelsse hworled es biscop Karll wtij Ha mmer haffde stemplet i blant almwen i Norge wtij Ha mmers stigt oc giordt i swaa maathe sambling vploff oc vpresni ng m et almwen emod ffor de her Cristiern oc ath th en vpresni ng oc sambling paa th et næsthe haffde komet ha nnu m och hanss folch fraa ther es halss. Ffo re hwilch en sag och misthro han haffde till ha nnu m at han schulde giffue seg jnd till thi swenske hanss nad es oc Norghes riig es vppenbarlige fiende som wel ligt war thi Ha mmer sticth ligger wthi grentsehn e emellom Swerghe oc Norghe oc maate i swaa maate m et the swe nsche føre een vppenbar e skade indh paa Norg es riighe haffuer hanss nade behindret ffor de biscop Karll swaa at han schal ey haffue macth swadant at beko mme. Doch haffuer hanss nade tilbwdhet biscopperne i Norghe at the schulle tage forsc reffue nne biscop Karll oc th en sag til th em oc holde hanss nadhe oc forsc reffue nne Norg es riighe sæcker tryg oc frij at ffor ne biscop Karll sculde ey swadane schade oc fforderffue jndfør e paa riighet som forsc reff uit stander. Tha wille the ey ana mme ffor de biscop Karll eller bewar e th enn em met th en sag i noger maate. Oc tisligest tilbød ffor ne hogbor en ffursthe her Cristiern same tiidt paa Wardbierg es rathuss at han wilde antworde ffor de biscop Karll ærchebispen i Lund eller hwilch en bisp eller prelate i Danemarck es righe ha nnum aname wilde naer the wilde giør e th en seckerheed oc trygheed th er ffor e som th enem burde. Tha swar ethe ffor ne ærchebispen i Lund oc menige Danemark es bisper oc [61] prelater som th er forsamblete ware at the wilde wæ re aldelis vbewarne m et th en sag. Tha ffor e swadane sagss leyligheed oc vppaa th et at th en sag maa oc schall thess skiøder ko mme till en god ende enth en m et r eth gang eller till my nne ære wij ffor ne Jenss Anderss en offuerbodighe at wille ana mme ffor ne bisp Karl vdi nnen wor forwaring oc giø mme oc holde ha nnu m eth aar ru nth om doch m et swa skell att ffor ne hogbor en ffursthe her Cristiern schal lathe ffor ne biscop Karll oss antworde i Kyrtemy nde i Fyn oc paa th en dag eller tilforne som th et aar forløben er regnend es fraa th en dag wij anna mme ffor ne bisp Karl i Kyrtemy nde schal for ne hogboren ffursthe ana mme biscop Karl ighen aff oss i for ne Kirtemy nde. Om swa skeer th en sag he er fori nnen ey kan affr ettes ell er formyndes oc hans nade will tha ha nnu m yth ermer e i fforwaring haffe oc naer wij ha nnu m swa till oss ana mmet haffue tha skulle wij wær e pligtuge m et th ettæ wort vpne breff vnder wor ær e oc rædelighed tro tieniste oc swo ren raadz eed so m wij haffue tilsagd giordt oc swor et ffor ne hogbor en ffursthe ko nni ng Hanss wor kier este nadige herr e at holde ffor ne biscop Karll wtij swada nne forwari ng at han th er fori nnen schal hwercken ko mme till schade ffor ne herr e Cristiern eller Norg es riighe ffor e th en wor forwaring oc giø mmelss es skyld oc wille wij tisligest hielpe oc styrcke sagens retferdigheed som oss aff r ette bør eller om behoff giør es at hielpe at formynde th en sag till een fuldko mmelig ende et c etera. Giffuit paa wor biscops gard wthij Othenss e aar so m forsc reffuit stander die Co mmemoratio nis a ni mar um vnder wort indzsegell m et wor egh en handsc rifft vnd ersc reff uit .
Herr Åke Hansson skriver til herr Svante Nilsson at alt er vel der i landsdelen. Det er nyttig om biskop Matts får beholde lenet. Det sies at kong ( Hans) har sendt utsendinger til den romerske kongen for å slutte våpenstillstand, og at han vil verve soldater til Danmark foruten at han har innkalt de jyske herrers, andres og sine egne folk til Skåne som landvern og vil dra inn i Sverige eller til Kalmar til vinteren. Han legger til at
the n tith jak var i Sstokholm thok thæ n wngghe hærrass
( Christierns)
ffolk eth skøp ffra n Løsso borgghar e in na ffor byn ok nokkoth th er affth er ok nokoth th er affth er tok my na ssvæna iii skøp ffra the nørske ok th et bythe the ssina mællo m. Ok ær har inghe n an na n thyda ndha æn kungghe n vil drika jvl pa Bahus.
3. [62] desember [1508] , Ettak.
Sturearkivet, uten nummer. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 254.
Herr Ture Jönsson skriver til herr Svante Nilsson at noen bønder fra Trondheim har fortalt at den unge kongen ( Christiern) ville la seg krone i Bergen, men fikk til svar at de ikke ville ha to konger i ett rike. Hadde han ikke latt seg nøye med det, ville han fått verre svar. Olav Ottesson og flere av hans svenner ble drept på den tiden, fortalte de. Erkebiskopen ( Gaute Ivarsson) var hos kongen, og lite velvillig mot ham, og forhåpentligvis er flere i den landsdelen av samme mening. Erkebiskopen hadde ikke kommet hjem til Trondheim til Sankthanstid, og allmuen fryktet at det skulle gå ham som det gikk biskop Karl (i Hamar). Ture vil be om å få Lidköping etter Sigge Laurensson som nå er død. Herr Erik, Svantes kapellan, burde få et av hospitalene der i Västergötland, for han kan tale Svantes sak for allmuen og andre.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1070. Rest av brevlukkende segl.
- - -. Kær e h erre ma I vide ath h er ko mme nock re bønd er ffro n Tro ndh em och sade ffor tidh endhe ath th en vnge ko ngh var i Barwen actedh ath lath sek th er krøne och ffich th er inghe godhe swar a nnen en the jckæ ville haffwe ij ko nghe i eth rikæ. Hade ha n jckæ lat et sek th er m et nøie thaa hade ha n ffoth verr e swar. Och sade the ath Olaff Ots on och fle re hans swe bliffwe slagne th er same tiidh. Var och the n v erdigh h erre erchebiispen m eth ho num och jcke ko nngh en myk et velwillogh i the motte och jckæ som jagh hoppis ath the ær e ffle re i th en la nsendhe. Var ha ns nod er jckæ en nu om s ancte Joha ns tidh hem komen til Tro ndh em. Thy war almogh en i th en la nsende myk et ffrøctactighe ath ho num skwlle swa løness so m th en v erdiigh h erre biscop Karl lønt es. - - - .
[63] 
Sven Knutsson, herr Svante Nilssons fogd i Sunnerbo og Västbo, skriver til Svante at hans bud var i Danmark før jul. Da hadde kongen utredet et skip til Kalmar, og erkebiskopen i Lund tinget med allmuen og ba dem holde seg rede med sine våpen, men de ville ikke følge kongen lengre enn til landegrensen. Det
war j tal
(krigs)
ffolk i La nsskrone iii daghe ffor jvl en ssaa gik rykth et ath the skwlle til Baghehwss en th er war inghe n wiis oppa.
Det gikk også rykte om at Svante var død. I Skåne sies det at kongen vil få Sverige igjen, men om så var, burde han alt fått det, for det står ikke mange mot ham. Fogdene der har latt hogge bråter langs landegrensen; de ventet Svante med en stor makt før ryktet om hans død kom. Det ville være rådelig å sende folk ned til landegrensen, for der står de til rest med gjesting og allmuen er ganske upålitelig. Han sender tre fjerdinger skånesild. De fribårne menn i Sunnerbo og Västbo har fått hans pålegg om å møte i rikets tjeneste i Kalmar, men de turde ikke; de var redde for at det skulle bli plyndret og brent hjemme hos dem. [4. januar 1507 - 31. desember 1509] , Ulfåsa.
Sturearkivet nr. 664.
Brynte Bertilsson skriver til herr Svante Nilsson at han slik Svante skrev tinget med allmuen om å stille krigsfolk som skulle dra ut til Älven eller der det trengtes,
oc swaradhe the bøndh er mik swaa all th en stwndh th et staar j dagh j mellom h er Aache och th en wnghe h erren
( Christiern)
thaa wilie the ikke rese sigh vth.
Men hvis det trenges, skal de verge Svante og Sveriges rike. Nede ved Älven og ved grensen
war th er ingh en anna n ærendhe tidendhe æn almogh en wtaaff Norighæ the bythe goth j mello m hwar anna n m et tesse h erreth och swaa gør e the en nw.
Brynte ber Svante forlene ham med gården i Badene som han før hadde og som Svante hadde gitt ham brev på. [Senest 10. februar 1510] , Upplo.
Sturearkivet nr. 504.
[64] 
Oldermennene for hansekjøpmennene i Bergen skriver til kong Hans at kongens brev av 16. desember fikk de først 18. februar. Uten sine venners samtykke kan de ikke stille to hundrede godt rustede mann i Marstrand den 31. mars slik kongen ber om, for selv er de ikke annet enn sine utrederes tjenere. Det er heller ingen presedens for at de skal stille folk, og de har ikke fått slike forsyninger fra hansebyene at de kan makte det. Dette gjorde de kjent for kongens sønn Christiern sist vår. De ber nå kongen om overbærenhet.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1523. Rester av ett brevlukkende segl.
Beredicheit vnszer er willigenn vlitigenn dennste myt vormoghe alles guds thovornn. Jrluchtigeste grotmechtigeste hochgebornn ffurste gnedigeste leueste here. Juwer konni ngkliken maiestat breff gescreuenn ahm mandage negest Lucie virginis hebbenn wy ersten entfangenn ahm mandage vor R eminisce re vnnd leszende wol vorstand en jnholdende dat wy Juwer konin ngkliken maiestat scholden vth verdighenn twehundert wol ghewapener manne nu vp dyt negest tokomende vor jar vppe passchenn thom Mastrande myt aller tobehoringe wol vthgerustet thor steden scolenn szin et c etera na vorlude Juwer konin ngklikenn gnade scriffte et c etera. Hir vpp gnedigeste leueste here *voghe wy Juwenn gnadenn tho wethen dat wy tho szodaner vthredinghe nicht *kamenn konenn ock en szodans szunder vnszer frunde willen nicht vnder ghann *endorne wenthe wy knechte szin der jennen vnsz hebben vth gerediget vnnd szus vppe vnsze p riuilegienn dem lande thom bestenn vorkerenn vnnd entholdenn werdenn. Szo kone wy nenerley wisz mit gelimpe vnnd redenn szunder vulbordt wethen vnnd hetenn vnszer frunde en szodan vnder ghann wenthe van vnszenn vorvarenn nu ergeschenn en js. Ock hebbe wy nichtes vth denn stedenn gekregenn szor jnt vorgangen vor jar dar wy en szodan mede vthreden mochtenn worvme jrluchtigeste hochgebornn ffurste gnedigeste here bidden wy otmodighenn szo wy otmodigest mogen Juwe k onningklike m aiestat vnsz na gelegenheit jn desszen dinghenn ouerszen willen dat vnsz nicht leggen tho qwade der wegen vngunst vnnd vnhulde vnsz to bewiszende wente wy den jrluchtigestenn hochgebornn ffurstenn vnnd hernn hernn Cristiernn van Gots gnadenn recht erue tho Norwegenn et c etera Juwer gnad en leue n her szonen jnt vorgangen vor jar na vnszem m vormoghe bekandenn biddenn hir vm me Juwe ff urstlike gnade denn kopman der vthredinge willen ouerszen dat szindt wy vmme Juwe ff urstlike gnade [65] Juwer gnade her szonen vnnd dem rike willichliken geneget to vordenende stedes na gebor g erne jrkennet godt dem wy ff urstlike g nade jn luchszamer wolvardt szundt vnnd szalich beualenn. Screuenn to Bergen jn Norwegen jn Juwer gnade rike vnder vnszem des gemeinenn kopmans jngeszegel ahm mandage na R e[minisce re] anno xv cx. Olderlude des gemeinenn dutzschenn kopmans van der hansze nu thor tidt to Bergenn jn Juwer gnade rike Norwegenn residerende.
Dem durchluchtigenn grotmechtigenn hochgebornn ffurstenn vnnd hernn hernn Johanne van Gots gnadenn to Denmargken Swedenn Norwegen der wende vnnd gotten koni ngk hertoch to Sleszwigk ock to Holsten Stormarnn vnnd der Ditmerssch enn greue to Oldenborch vnnd Delmenhorst vnszem gnedigestenn hernn ffruntlikenn gescreuenn.
Sven Brunsson skriver til herr Svante Nilsson at
ath th er war Mortin Torckelss on en knaffue wthaff Noriæ och konnu ng ins egith bwdh hooss h er Oggæ och ware begarrend is vppa konnu ng ins wegn ne ath daghin skwlle lengh er sto.
Åke dro da til kongen i Nye Lödöse sammen med herr Ture Jönsson, men Sven vet ikke om de har blitt enige om våpenstillstand. Han sender Svante den drengen han bad om. Det er stor sott der i landsdelen og mange dør. Han ber om å få vite det når Svante drar opp gjennom landet. [14. mars 1510?] , Ek.
Sturearkivet nr. 473.
Herman Messman (rådmann i Lübeck) skriver til herr Svante Nilsson at rådet i Lübeck nå utruster skip med knekter, folk, skyts og hovedstykker mot kongen av Danmark for å angripe ham til lands og vanns. De kommer til å seile ut om mindre enn åtte dager med ham selv og herr Herman Valke som høvedsmenn. Det [66]  Svante så ofte har klaget til ham over, at herr Knut Alvsson ble drept under leide og hogd i stykker, kan nå bli hevnet. Hva angår lånet av Svantes jakt fra Stockholm, har Svantes tjener Hildebrand fortalt at han hadde framlagt det i Hermans og herr Bernt Bomhouwers navn, men han ber Svante om nærmere underretning, for Bernt kommer ikke hjem på fire eller fem uker. Når han får vite mer, skal han sende Svante eller fru Mette en godtgjørelse. Jakten er ennå i Danzig.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1101. Rest av brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 296.
- - -. It em genedighe leue here so denne Jw genade my wal vormals heft geclaghet vnd boclagheden den gestrenghen ritter hern Cnut Aluess on selligher dechtnisse de so jamerlicken van dem leuende to dode jn ghudem louen geslagen vnd jn stucken gehouwen wort dat denne Jw gn ade dachte toureckende wante jt Juwen gn aden passen konde de wylle dat ghy Jw gn ade ennen warme n blodes drappen jn Juwen gn aden liue hadde aldus so duchte my dat jt nw wal de rechte tijdt myt Juwen gn aden were dat jk Juwen gnaden sust jnt beste torkenne nde gheue. - - -.
Sven Brunsson skriver til herr Svante Nilsson
ath th et stor i dag i mellen Westre Gødheland och koni ng en. Men huad rodh th et er th et wed jack icke men kwnne the kom me eth tal ffolck aff stad vtthaff Norrie och indtiil Kalmarrin men th et stor i dag th et moghe J fformoghe Idh er.
Sven ber om å få Gudhems herred og Falköping etter sin avdøde farbror Hans Svensson. Han skal holde gode karer slik Svante trenger. Axel Mattsson som har bedt Svante om det samme har alt en herredsrett og et herred, og ingen må ha mer enn ett herredsdømme. [20. april 1506 - 8. april 1510] ,Enåsa.
Sturearkivet nr. 552.
[67] 
Olof Björnsson, herr Svante Nilssons tjener, skriver til Svante at han har fått brevet om okser og sender 150 til Stockholm og 60 til Västerås. Det er sikre tidender om at Olav Ottesson har satt seg opp mot kongen, tatt kongsgården i Bergen, satt sin fogd der, drept kongens fogd, og nå ligger i Nordsjøen med syv kraveller. Olof kan ikke komme til Svante, for fiendene truer; alt dette kan Olofs dreng fortelle mere om. (På en innlagt seddel:) Da Svantes brev kom, hadde Olof 170 okser til en verdi av 362 mark og 2 øre. Likeså kjøpte han 40 gilde okser, det blir i alt 210. Han sender spekelaksen med stockholmerne fra Köping.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1117. Rest av påtrykt segl.
- - -. Kæ re her re er her ffor wyssæ tyendhæ at Olleff Oths on haw er ssetth ssygh ob modh kongh en oc hawer thagyth konghssgordh en j Berwen oc ssetth ssyn ffogyth th er pa oc kongh ens fogyth sslo han j hyæl oc nw er han j Wesst erssøn m et vij kraweler. Hwadh tyende th er er aff th et kan myn drengh Ed er wel vnd erwyzæ. Ke re h erre hade jak g ernæ nw komedh op til Ed er m et nw kan jak icke kome aff landyth ffor ffyend ernæ lyge mygh pa hend er ssom myn drengh kan Ed er wel vnd ervissæ. - - - .
Olof Björnsson skriver til herr Svante Nilsson
ath h er staar well till i th enne landz ænde men jak haffu er war eth till w erke meth Knwt Knwtzson swaa jak haffuer lateth slageth en hanss fogute siælff sætte nw i fredagx viij dage paa Romericke weth Swdrem.
Hva angår oksene Svante skrev om, har han sendt 80 til Västerås og 130 til Stockholm. Han vil gjøre alt han kan for at Svante skal ha landsdelen uten fare. Om andre ting kan budet gi nærmere opplysninger. 30. september 1510, Lidköping.
Sturearkivet nr. 1132. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 320.
Matthias, biskop i Strängnäs, og Tönne Eriksson skriver til herr Svante Nilsson om slottsloven (på Örebro) nå som man ikke vet om herr Åke ( Hansson) er i live , og om den utestående lønn i klær og penger som folkene hans har. De to skal la lensmennene kunngjøre om skatten, og de ber om brev fra Svante, innseglet av flere gode herrer, helst også av erkebiskopen i ( Uppsala). Fogdene er til bekymring. Maten, børsene og vergene som har kommet i tillegg til inventaret, vil den gode fruen overlate til Svante som betaling for gjeld. De ber Svante skrive til ar [68] vingene om betalingen og gi de to beskjed om hvor lønnen til nye svenner skal tas fra.
Om th et folch Id ert h erre me begerar et c etera kan Id ert h erre me vel form ercke at wij haffue icke tilfelde hedh en nogh re sende. Jcke kan held er paa th enne tidt folch et ombæres aff Vest ergotzland for th en wnge konu ngx
( Christierns)
anfalni ngh som wij formoge Id ert h erre me vel haffu er besport och th enne b reffuisa re yt erlige om the och alle and re ærende Id ert h erre me kan mw nnelig e vnd eruisa.
(På en innlagt seddel:) Skal de tilbake dit til Örebro, drar de om Hjälmarsund. Svante bes skrive til Nils Bossons fogd om hesteforing. 17. oktober 1510, Örebro.
Sturearkivet nr. 1697a.
Christiern, rett arving til Norge, svarer på brev fra (biskop Vincens i Skara og herr Ture Jönsson) at de ikke skal tvile på brevet han ga dem (på våpenstillstand). Han fikk sikkerhet fra herr Åke Hansson at krigen ikke skulle bli tatt opp uten forvarsel. Hvis de, på herr Svante ( Nilssons) og Sveriges vegne, kan gi ham et brev som den vedlagte kopien, sendt til Båhus, da vil også han gi dem sikkerhet.
Kopi i RA Stockholm, innlagt i Sturearkivet nr. 1150.
Cristiern m et Gudz nade ret arwi nge til Norg es rige vtwald konu ngh tiil Da nmark oc Swergie h ertug i Sletzuigh Holst ennn et c etera. Var synn erlige gønst tiil forne. So m I sc riffue oss til om th en dag som oss oc Id er emelle m er tha moghe I vithe at hwess vort b reff so m I aff oss haffue jndeholl er pa Id ers vegne skwle I jngh en twiell haffue pa. Men n dog foruiste vii oss m et h er Ache Ha ns øn at jngh en enthenn h er Swante ell er noghe n aff Swergie skulle arghe h er in n pa Norg es riighe i sadan n dag førr e vij finge sadann forwaringe so m for screffne vort b reff i nneholl er. Vile I oc pa h er Swant es oc me nige Swerg es jnbygger es veg ne giffue oss sadant b reff so m th enne copie inluct i th ette vort b reff in neholl er och sende th em tiil Bahus, tha skule I fa nge th er sadane forwaringhe so m I oc the alle skulle vare forwaret met. Befalend es Id er Gud. [69] Sc reffuet pa vort slot Ag ershuss tiissdage n nest ept er Alle helgene dag ar et c etera mdx vnd er vort signet.
Vincens, biskop i Skara, og herr Ture Jönsson gjør kjent at de forplikter seg på vegne av herr Svante ( Nilsson), seg selv og Sveriges riksråd og innbyggere til å holde våpenstillstand med (den unge kong) Christiern og hans riksråd og undersåtter i Norge, slik at 14 dager før noen av dem går til krig mot Christiern eller hans undersåtter, forplikter de seg til å varsle ham. Skulle de føre krig inn i Danmark, skal likevel våpenstillstanden (med Norge) holdes.
Udatert konsept i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1150.
Kwnge n. Th en b reffs copie the begerer. Vii Vince nci us m et Gudz nad biscop i Sca ra Twre Jens on riidd er gøre alle vit erlig it m et th ette vart opne b reff at vii beplicthe oss pa h er Swant es vore egne och me nige Swerg es rad es oc jnbygger es vegne at holle en felig dag oc frid met høgboren forsthe h er Cristiern m et Gudz nade et c etera oc alle ha ns nad es rad oc vnd ersatte i hans nad es riighe Norgie i sa matte at førr e noghre h er aff Swerg es riige skulle arge jnd vpa for screffne høgboren forste h er Cristiern et c etera ell er hans nad es vnd ersatte i for screffne hans nad es riige Norgie tha beplicte vii oss pa vare ære oc cristelige tro at gøre hans nade personligen selffue xiiii dage tiil for ne ærlige forwaringe m et vort opne b reff. Sker th et seg oc sa at vii acthe at draghe jnd i Da nmark at arge oc møt er hans nadhe oss th er ell er hans nad es tiænere dog ligwel skal for screffne dag standhe bliffue oc holles emellom oss so m for ær rørt j alle motte. Tiil yt ermer forwariingh et c etera.
Herr Ture Jönsson skriver til herr Svante Nilsson at da han var hos SvanteEkesjö, tinget den unge kongens ( Christierns) bud med allmuen i fire herreder langs Älven i Västergötland. Allmuen ville gått ham til hånde dersom ikke Ture hadde [70] kommet. Den unge kongen har bedt biskop Vincens i Skara og ham selv om skriftlig forlengelse av våpenstillstanden, og Ture vil vite hva Svante ønsker. Skal våpenstillstanden ikke forlenges, er det rådelig med forsterkninger til landsdelen, for allmuen er lite å stole på. Det trenges hovmenn (ryttere), børser og krutt. Det herr Åke ( Hansson) hadde, har nå Sven Knutsson, som styrer etter sitt eget hode til skade for Svante. I lenene som herr Sten ( Svantesson) har, går det underlige rykter om ham blant allmuen. Han bør komme og vise at han er i live, for de gode menn der er velvillige overfor ham.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1150. Brevlukkende papirsegl.
---. Kære h erre vithe maI at th en tiid jag var hoss Id er pa Ekesiø hade th en vnghe kwngh en syth bod h er i nne i Vest ergølland oc tingede m et almogh en i iiii h eret langx vp m et Ælffwen. Haffde jagh tha ecke sa snart ko mmit so m jag giorde tha hadhe almogh en ha ndgat th em pa th en vnge kwnge ns vægne. Ær och th en vnge kwngh en begere nde aff v erdugh fadh er h er Vince nci us biscop j Sca ra oc migh b reff pa ny vm th en dagh ma sta ndh end es bliffue so m tilforne var sa lyde nd es so m th enne ther es copie i nne holl er. Oc ære vii kerlighe begerende at vithe Id er vilie h er vdi vm Id er teckes th en dagh ma bliffue *stand es. Teckes Id er ecke tha beger er iag oc høghelige rad er atI tha vile besøriæ hiit j th enne landze nde yt ermer macth for ty vii haffue sa føghe trøst aff almogh en. The loffue fwll er got vth en th et ær tiil fare. Skwle the nogh en stæd es vth vii haffue th em sa snart pa halsen so m m et oss vth en vii haffue tessmer hoffolkz macth. Er oc th enne landzende ille vtset for bysser oc krwt om pa tre ng er. - - - .
Didrik gullsmed i Ny Lødøse skriver at kongen ( Hans) har fått vel 4 000 ryttere som han vil innkvartere i alle kjøpsteder i Skåne som landvern, og dessuten tre skip med gods og humle. Brevmottakeren må og
vithe at th en vnghe h erren
( Christiern)
ha n ko mb er oc nw of ertøffuit dragh end es til Bahus oc m et eth tal folk och ma jag Id er i sa nni ngh sigie at the hafue acth et at drage h er in i Vest ergølland m et iiij h erre: Th en ene h er at Jønkøpungh then an nen fra Varb erg gøno m M arc oc Kind th en tridie h er fra Bahus oc h er in i landit th en fierde fra Nafleme swnd oc th er p vp i landit.
De [71] har avtalt at herredene som går dem til hånde, skal skånes, hvis ikke skal selv barnet i vuggen gråte. Christiern vil slå opp sitt banner midt i Västergötland i vinter, og hylles som konge. Slik vil det gå dersom brevmottakeren og flere gode herrer ikke kan hindre det med makt eller med forhandlinger. Mottakeren bes gi biskopen kopi av brevet. [Slutten av 1510?] , [Ny Lødøse?].
Sturearkivet nr. 1155. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 331.
Biskop Vincens i Skara skriver til herr Svante Nilsson at
æ re god radh dyre nw j West regøtlandh. Wta n J kw nne fyn nne th enne landzende godh rad snarsth tha ær ha n borthe j danske hend er. Vij haffwe ffaath stor skade pa wort
(krigs)
ffolk.
Biskop Vincens' svenn kan gi nærmere underretning. 5. januar 1511, Brunsbo.
Sturearkivet nr. 1751. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 334.
Herr Sten Svantesson ( Sture) skriver til herr Svante Nilsson at
haffwer iach granlige forsport met the fanger Gerleff Stenss on och Torleff Bagge at kongen acth er att giffue sig til sios met forste op et watn til Stocholm och Ffinlandh
, så Svante bør proviantere slottet sitt og søke råd hos herr Erik Turesson. Det ville være rådelig at Svante kom dit ned (til Västergötland), blant annet for allmuen og forleningenes skyld. De dannesvenner Svante befalte å bli der nede, har vært fullkomment lydige. 17. februar 1511, Kullings herred.
Sturearkivet nr. 1174.
Olof Björnsson svarer herr Svante Nilsson at siden Svante har reist almuen i Uppland har Nils Olsson og han tinget med almuen, som vil stille hver tredje mann eller så mange som Svante vil ha og hvor han vil ha dem. Han har, som Svante skrev, holdt seg underrettet om kongen: denne har, som Svante vel vet fra annet hold, dratt tilbake til Danmark. Han selv
oc Niilss Olss on hawe noker karlle oc wyllæ wy draghe tiil Salssborgh ssa I sskwllæ ssnarleghe ffanghe th er m et *Gwzdh hjælp gode tjænde aff hwer th et wjl ganghæ.
[Februar 1511?], [Uten sted].
Sturearkivet nr. 407. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 348.
Bengt Bengtsson skriver til herr Svante Nilsson at Lasse Ivarsson, biskopens tjener, er død, og ber om å få forlent gården Badene i Skånings herred, som Lasse hadde i forlening. Det er
enggen andh en tiende i th enne land s endhe ane n en th et stor alth wel tiil och th en wnghe kong en
( Christiern)
er draggin tiil Osloo. Huad han th er bedriffue wil th et wedh jack icke.
6ta feria post Quasimodogeniti [1504-1511] , Enåsa.
Sturearkivet nr. 511.
Nils skriver til herr Sten Svantesson at Nils Bild har kommet til slottet ( Båhus) med noe folk, og at kongen ( Christiern) ventes dit hver dag. Kongen har latt Älvsborgs klippe måle opp, og han lar hogge tømmer i Norge for å bygge den raskt opp slik at han, i stedet for Sten, kan oppebære skatten. Det er rådelig at Sten selv drar ned til almuen med så mye folk han kan skaffe. Matts Kavle har spredt ryk [73] ter om at Stens far ( Svante NilsonNilsson[sic] ) er avsatt, og har sendt bud til Kind for å gjøre anslag mot riket der og andre steder.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1193. Spor etter brevlukkende segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 357.
- - -. Ker e h erre som I bwdhe mich tiill om all tidhendhe tha ær h er inge n a nnen tidhe nde æn Nilss Bijlldh ær kome n tiill slotth et m et nogh et folch och ær e the fformodhe nd es kw ngen tiill slott et dagh wiidh dagh. Haffw er och kw ngen latidh taghe merke affh Elffssborgss klippe och lath er ha n hwgghe træwerkedh opp i Norghe och acth er ha n ath biigghe h enne m et en ffarth och ær th et ha nss acth ath trenge Ed erth h erredøme ffraa skatthe n. - - - .
Herr Sten Svantesson ( Sture) skriver til herr Svante Nilsson
at Helghe T refolloghetz søndagh war iach till slagx mett fyenden aff Bahws och hwr eledis th et siigh forlop kan th enne b reffuissar e Ed ert h erredome wnd eruise mett mw nnen.
Siden Svante skriver at herr Erik Turesson er død, ber han om at man har ham i tankene, for han har liten oppebørsel der i Västergötland. Han vet godt at kong Christiern vil oppebære skatten der omkring 29. juli, og det vil han avverge eller sette livet til. Han sender brevet han fikk fra herr Ture ( Jönsson); det kan ikke ventes hjelp fra ham mot rikets fiender. Han ber om at Lindorm Brunsson får Gudhems eller Kåkinds herred; almuen i Kåkind vil ikke ha Johan Månsson men en som våger liv og hals. Lindorm Brunsson har alltid vært rede til å stille med sine svenner i rikets tjeneste. 22. juni 1511, Kullings herred.
Sturearkivet nr. 39. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 363.
Olof Björnsson skriver til herr Svante Nilsson at han har overtatt Dal slik Svante skrev, og folk der er glade over det. Han vil ha nærmere befaling om skatten som går av Dal; skatten av Värmland har han oppebåret, og sender som befalt 163 okser og det han kan få av sakøre til Stockholm. (På en innlagt seddel:)
Hawer jak takyt til mygh efft er Edh er beffaly ngh xl eller lx karlle ssom nw ere nw hoos mygh. Beder jak Ed er g ernæ k ere h ere at I ssk riue mygh tiil hwad Ed er viiljæ er. Er th et sso ath Edh er gørss fflære sswene behoff ta ffangher jak tom her vel.
Det er ingen grunn til bekymring for det [74] området. Svennen hans kan gi nærmere underretninger om forholdene. 1. august [1504-1511] , Värmland.
Sturearkivet nr. 402.
Erik Truidsson skriver til herr Svante Nilsson at han sender ham et brev fra kong Hans, som han fikk tak i slik at det ikke ble lest for almuen i Mark. Hvis kongen eller hans folk drar inn der i Västergötland før Svantes sønn ( Sten Sture d. y.) kommer tilbake, skal de bli jaget, for almuen er villig og han får på vegne av Svantes sønn hver dag hovmenn fra Danmark og Norge. En av kongens hovsinder, som samme år hadde vært høvedsmann på ett av kongens skip, kom ridende selv fjerde og vil gå i tjeneste hos Svantes sønn. Erik har sendt ham til Svante for at han skal underrette ham om mange saker. Det går tidende om at lybekkerne ligger i Vesterhavet, har tatt brannskatt av Læsø og angriper danskene. Danskene har tatt et skip fullt av skjønne hester fra herr Sten Kristersson, og det ligger nå for København.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 381. Ingen rest av segl. Trykt i Styffe: Bidrag V nr. 385.
- - -. Kere h erre er th et saa ath kwngh Hanss eller hanss ffolk drag er h er jndh i Westre Gyllen ffør Eth er søn komer tiil stede i gen ath the skolle ffaa hwgh ath drage hedhen m et fforthy h er er wellegh almwge ok jek ffar ho mmen aff Danmark ok Norge dagh aaffwer dagh pa Eth er sønss wegn ne. Eth er h erre døm skal jngen thwyl haffwe paa ath jek wil jw lege mek ath et skal gaa lygetiil ath Eth er ffyende skal jngen fframgongh ffaa h er. Ok kom h er en aff kwngenss hoffsyndh er op rydende selff ffyerde ffraa kwngh Hanss wel fferdegh. Han haffwer mik tiil sagth ath han skal blyffwe hoss Eth er søøn. Ok haffwer han wareth høessman pa eth aff kwngenss skeb i aar ok kan han vndh erwyse Eth er h erredøm mangh erende. Th er ffare lodh jek hanum rydhe op tiil Eth er h erredøm.
[75] 
Staffan Henriksson minner herr Svante Nilsson på at han sa han ville skrive til Hälsingland. Nå akter han seg dit for å låne pengene han hadde avtalt om i Stockholm. Mellom Jemtland og Medelpad ligger et laksefiske som hører til Jemtland; der skal det være tatt mye laks det året. Dit vil han dra for å ta fisken fra dem. Han har befalt breviseren Johan Bagge og Gudmund å følge Svante til Kalmar.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 429. Ett brevlukkende papirsegl.
- - -. Ok skal ok Edh er h erdøme wethe ath millen Iæmpthe landh ok Mælpadhe liggh er eth laxe fiske so m hører til Iæmpthe landh ok mik ær sakth et th er ær wel tagh en lax i iaar. Wil Idh er h erdøme gewe mik bef[al]ni ngh th et iak matthe fare tith ok anama th et fiske see om iak kundhe fa th en fisk i f raa tho m. - - - .
Allmuen på Dal skriver til (herr Sten Svantesson, Sveriges riksforstander) at de har fått vite at det skal bli husbondeskifte. De håper han har hørt hvordan herr Ture Jönssons folk støttet dem mandig den tid den umilde kongen ( Christiern) var i Skara og hele Västergötland gikk ham til hånde, slik at Dal forble uplyndret og ubrent. Ture har dessuten alltid holdt dem ved Sveriges lov og rett. Nå får de hver dag trusler fra Båhus og fogden i den tilgrensende delen av Viken fordi de ikke ville gå kongen til hånde. Derfor ber de om å få beholde Ture som husbonde, for han er deres egen mann og nær ved hånden, og rømmer ikke som andre, løse, fogder har gjort da de mest trengtes. Hvis de ikke får Ture, og ufreden begynner igjen, slik de får hemmelige bud om fra leke og lærde venner i Båhus len og den tilgrensende del av Norge, frykter de at de må gå en utenlandsk herre til hånde. Det vil de ikke med mindre de blir drevet av nød eller vold. Dette kan fire (navngitte) menn fra hvert herred vitne om.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1250. Spor etter fire segl påtrykt nederst.
- - -. Ere vij oc alle fatige me n hordelighe oc omillelighe vnsagde oc faa daglig[e] bwdh fran Baahwss oc aff th en fogwth i Vijken er nesth lyggend es ath the skwlle gesthe oss fatige me n saa ath vy oc wo re [76] barn skwlle th et grothe ath vy saa haffwe wa reth m et vorth fed ernes rijke po koning ens skadhe oc hans medholle n oc jcke ville ha num handgaa som men nighe Vest ergillan giorde. - - - . Tha ville vij g erne lywdhe hwadh godh ma n ell er swen I oss tha tiil fogeth settie villie oc vth en I ville nw vnne oss for de h er Twre oc vfreden børies som vij daglyghe ræd es oc faa lonlighe budh aff vore godhe ve nner bodhe lekth oc lærdhe aff Baahwss læen oc Norie nesth ligge nd es tha er th et f rvctende ath vij nødig es tiil ath handgoos vtlensken h er ell er sæmije effth er the re omille villie. - - - .
Herr Ture Jönsson skriver til herr Sten Sture, Sveriges riksforstander, om den unge herren ( Christiern), som på den tid faren (kong Hans) døde hadde spurt biskopen av Ribe, biskopen av Vendsyssel , herr Nils Høg, herr Preben ( Podebusk) og andre om de ville tilsi ham huldskap og mannskap. De svarte at de ikke ville hylle noen før Danmarks riksråd hadde drøftet saken. Bare Billene holdt med kongen. De jyske herrer er velvillige overfor hertug Frederik, som også hansebyene er på grunn av det gode naboskapet. Hertug Frederik
acth er han nw bespørie sig om *Dam marc es riche som ha num lenge haffu er variit fra handh en oc mener varet sa ner som th en vnge for ty han haffu er ecke mykiit vel regerit i Norgie et c etera oc th er met er th er stor ville i landiit.
Det er rådelig å skrive til de nærmeste gode herrer i Uppland så de skriver dit før det blir kongevalg i Danmark eller Norge, slik at det blir godt naboskap og Kalmarrecessen blir overholdt. Det er å håpe at de tre rikene blir regjert av en innfødt mann. Etter dødsfallet (til herr Svante) er det rådelig å overveie om man skal besøke herremøtet i København. (På en innlagt seddel): Som han sa i Vadstena, vil han be Sten gi ham Dal i len, eller i det minste Sunndal herred som ligger nær hans gård. 10. april 1513, "Gælsta".
Sturearkivet nr. 1264.
Herman Villumsson, embetsmann på kongsgården i Bergen, kvitterer Jørgen Hanssøn for rotskjær, rundfisk, sel- og hvalspekk og tran fra Senja, Gryllefjord, Mefjord, Baltestad, Øyfjord, Vesterålen, Værøy, Lofoten, Borge, Buksnes, Ofoten, Røst, Helgeland, Herøy, Brønnøy, Rødøy og Trondenes, og fra Mattis Pedersson, Alv Sevaldsson, Nils Olavsson, Nils Mogensson og Jens Jutes skip samt Albrekt Svarts sønn. Sakøre har han og tatt mot.
Original på papir i RA Oslo, Reg. 77, avd. 5, fasc. 8 nr. 5. Ett påtrykt segl.
[77] 
Jægh Herman n Villemssonn vor nadiigeste herre konni ngs Criistiernz et c etera embetss ma n pa konung s gard enn vtii Bergenn bekennes met thetta mit opnne breff att ieg haffuer opburet vtaff erlliigh oc ffornymstiigh man Jørrenn Hannssonn swa mige n fiisk e som her effter ffølliigier: It em ij c woge rotskering e vj woger mynnd er vtaff Sen nenne lenn. It em xxxvij woger rotskering e lxx tall rundfisk e vtaff Griilefiordt. It em xlix woger rotskering e lxxx tall rundf iisk iiij c lubbær vtaff Matt is Ped erssonn skiib i sam me Griilefiordt. It em xxiiij wog er rotsk eringe vtaff Medieffiord enn. It em xxii/-j/ woger rotsk ering xl tall rundfisk e vtaff Beltestade. It em xlvij wog er rotsk eringe lxxx tall rundfiske vtaff Øgieffiordtt. It em xliiij woger rottskering e lxxxx tall smat oc stort vtaff Vesteralen. It em xlj woge rotskering e vtaff Alff Seualdssonn skiib. It em lxxxvj woger rotskering e vtaff Vederøønn. It em xxiiij woger rotskering e vtaff Looffotenn. It em xxxix woger rotskering e och vij woge rotskering e vtaff Borreffierdinng e. It em xxx wog er rotskering e vtaff Buxnes ffierdinng e. It em xxiiij wog er rotskering e xlvij tall huit seellspeck vtaff Nilss Oluffsonn skiib. It em xxxvj woger rotskering e vtaff Vaaeffott ffierdinng e. It em xxix woger rotskering e vtaff Røøster. It em iij c xiij woger rotskeringe sex synne tiwge vtij huert hund ret itt hund ret xx siid er huit seell speck sex syn ne tiwge i hund ret v t ønner hual speck vtaff Helliigelannt Hærøy oc Brunø sognn. It em ij c woger rotskering e ix woger mynnd er lxij siid er huit sell speck vtaff Røødenne sognn. It em xxvj woger rotskering e vtaff Nilss Mag ennsz on skiib. It em xlix woger rotskering e vtaff Jenns Jutes skiib. It em xxvj woger rotskering vtaff Albrects Swarts sonn. It em xlvj woger rotskering e xxxv lubber xxxviij regiss fiiske xj tall rundfiisk vtaff Tronndenes sognn. Och er all thenn ffor nne rotskering e rundfisk oc speck som scriiffuet stennd er i th enne quittæn n su mmeret i stortt hundrat voger och tall sex synne tiwge vtij huert hund rat et c etera och till ith er mer ra saningenn her om setter jegh mit jndsiigle nedenn ffor thettæ mit opne breff oc quittaan n som scriiffuenn var pa ffor nne konung es gardenn i Bergen synnedagenn nest fore Varffrue messedag natiuit atis ar effter Gudz burd tusennde fem hund ratt pa th et trettennd is. It em iij woger rotskering e i sagerør e ij t ønner hual speck oc en t ønne lyse.
[78] 
Herman Villumsson skriver til kong Christiern at Morten Andersson, som var kongens fogd i Ryfylke, har avlagt regnskap for alt han har tatt inn og gitt ut siden han året før avla regnskap for Jørgen ( Hanssøn) skriver. Sommesteds overstiger inntekten utgiften og sommesteds omvendt. Han har levert til Herman 57 lodd sølv og 2 penninger og 30 rhinskgylden for falkeleie på Jæren. Han har også gjort regnskap for restanser og det han har overlatt til sin ettermann Lasse Lund. Underskuddet utgjør 46 1/2 mark og 2 1/2 skilling 4 pund og 3 mark kopper og 24 tønner og 25 pund korn. Det er bedt om utsettelse med de 20 rhinskgylden som Cornelius Pauelson fra Amsterdam skulle betale gjennom sin stallbror. Treverket på det store tårnet brant i sommer da Herman var hos kongen, og han vil gjerne vite om kongen vil ha det murt med skyteskår rundt eller bygd som det var før.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Spor etter ett påtrykt brevlukkende segl.
Myn ydmige veluilleg pliictog trotienneste Edh er nad es høgbordiighet nw oc altiid forsennt ydmiwgelige met Wor H erre. Høgbornne første keriiste nadiige h erre verd es Edh er nade att viite at Morten And ersso n som Eth er nad es ffouegtt war i Riigefølke haffuer nw giort meg regni ngeskab pa Eth er nad es wegne for e huess alle delæ so m han haffuer jn ndtaget oc vtgeffu it siiden han giorde Jorien scr iffuer e regni ngeskab i fiordt efftiir hanss egiit regist er oc th er pa haffuer jeg geffu it honu m quittanc ia oppa sum ma sum mar um pa hanss indtegtt oc hanss vtgiifft. Oc swar er ecke hanss indtegtt och hanss vtgiifftt liige eenss fortij som me sted es er mer hanss indtegtt en ha nss vtgiifft oc som me sted es er mer vtgiifftte n en hanss indtegtt efftiir thij som quittanc ia th er oppa g ran neliige vtuiser. Oc antwordit han meg pa Edh er nad es wegne lvij lodt sølffuer ij penninge oc xxx r ine gulden i guld som han sig for e fallecke leyge pa Jedæren. Oc haffuer han giort meg f ramdel es regni ngeskab nw for e Vorffrue dag purificatio nis nest forliiden for e huess del so m igen stodt oc for e huess alle dele han haffuer antword it Lasse Lundt Eth er nad es fouegtte skall war e f ramdelis i Riigefølleche so m hanss quitta ntia lydiir so m ha n th er oppa haffuir oc swa myg it h er efft er føllegiir beløp er mer e hanss vtgiifftt en hanss indtegtt ær. Jt em xlvi/-j/ m arc ii/-j/ skilling e iiij pundt iij marc kopp er xxiiij t ønder kornn xxv pundt kornn. Jt em verd es Eth er nade at viide at Cornelius Pauelsso n aff Amst erdam so m skulle geffue Eth er nade the xx r ine giilden ne hanss stalbrod er scr eff meg till i høøst oc bad meg ford rage siig met the for ne xx r ine g uldene till i vaar. Tha skulde jeg giernne faa the m met alle gode pa Eth er nad es vegne fortij han kunde in [79] th et kom me th em aff stad i høøst. Jt em verd es Eth er nade at viide at ieg scr eff Eth er nad till nw i høøst war at thet træwerch pa stor e tornæt bleff affbrent i som mer th en tiid ieg war hoss Eth er nade. Oc vilde ieg gierne late byggie th er oppa ig en oc viiste ieg Eth er nad es villie th er om huerleydes Eth er nade vilde haffue thet gyort om Eth er nade vilde haffue th et mwr et met viige skaare omkring ell er oc at Edh er nade vilde haffue thet bygt so m th et vaar tilfornn. Anden besønnerlige tydende ved ieg ey scriiffue Eth er nade till. Hermet Ethiir nad es høgbordiighet liiff seell staat the hellege Treffalliighet befalle nd es till ewiig tiid. Scr effuit pa Eth er nad es gardt i Bergen løgiirdage n nest efft er Vorfruedag purificacionis anno et c etera mdxiiij.
Ethiir nad es ydmiwge tyenner e Herma n Villiemss on.
Høgborn ne første oc mectog her re h er Criistiern n met Guds nade fulbord it oc sa mctuct konu ng til Danmarck oc Noriige vtuald konu ng til Swer ige h ertug i Sletsuig Holsten Stormar en oc i Diitm ersken g reffue i Oldenborg oc Delme nthorst syn kiier este nad igste h erre.
Kong Christiern utsteder, med samtykke av Norges og Danmarks riksråd, forordning om mynt, gull og sølv: Dansk og norsk mynt skal være jevngod og ha gjensidig gyldighet i begge riker. I begge land skal gull og sølv veies etter kølnsk vekt, men i Norge skal som før ett lodd sølv gjelde for tre kuhuder. Sølv skal være minst femtenlødig med en kvintins feilmargin, og gull som innføres og selges, skal holde tysk standard. Brudd på forordningen straffes med inndragning og førti lybske mark i bot.
Avskrift i D. Kgl. Bibl. Kbh., Gl. Saml. 3262 4 to s. 130 v - 131 v. Trykt i Paus, Forordn. 281.
Wij Christiernn medt Gudtz naade Norghis Danmarckis wendis oc gotthis koning wdualldt koning till Suerigh hærthug i Slæsuiig Holstenn Stormarenn oc Dytmerskenn greffue i Oldennborgh oc Delme nhorst giør e alle wytterligt at wy er nu saa offuer e enns wortnne medt wort elskelliighe Norghis oc Danmarckis riigis raadt som forsamlitt wor till wor kroningh i Opslo alle wore wnndersaate til nytte oc bystanndt at wore mønt skall were eins gode wdi wor e riige Norrige oc Danmarck oc ther fore skall dannsk mønnt wæræ gænnga oc [80] geff wdi Norrige oc norsk mønnt skall wære gennge oc gæffue i Danmarck disligest oc sølffwecktt oc gulduecktt skall wære eenns suare i Norrige oc Danmarck. Oc ther skall guldt oc sølff her effter thenne dag weyges effter kollennske wectht oc skall dog ett lodtt sølff gannge wdi Norrige for iij kohuder som thet haffuer gortt her till dags. Jtem skall oc inth et sølff arbeydis eller sælies j wore riige Norrige oc Danmarck som min ne holde ennd xv lodt fynntt et quinthin till remidie min næ eller mera. Jtem skall oc inngenn indfør eller sælie wor wnddersaate i Norrige oc Danmarck annat guldt enn th et som gott er aff wecth oc fulduat et oc som fir fyllist gennge oc geffue ere wdi Thysklanndt. Thij bede wy oc byude alle wore kiere wnndersaatte som byggie oc boo wdi Norghe oc Danmarck oc dislig iste alle fremede kiøbmenndt oc alle anndre att the effth er thette wort offnne breff er kunnict gortt fir jder alldiellis rette ether her effter thette sua obrødeligha at hollde. Huilcke her dyrffues emodt at giøre oc fynndtz ther medt tha skall hanndt haffue forbrott till kronenn huess handt haffuer saa medt at far oc ther till medt tha skall hanndt haffue forbrott xl lyubske marck for huert synni thet finndtz medt nogenn. Oc skulle wor lagmandt oc landzdomere thenne rette bodt jndskriffue i lagbøgernne oc openbarre henne for wore wnndersaate i Norrige oc Danmarck sua the moge vithe at thage seig till ware her for. Giffuett wdi Opsloo thorsdagenn nest effter sancti Oluffs dagh anno et c etera mdxiiij wnder wortt signnitt.
Mogens, biskop i Hamar, kunngjør at han har gjort såttmål med Gunnhild Torsteinsdatter, og erklærer henne fri for all videre tiltale for leiermål hun hadde begått med sin fadder og frende Jens Kolbjørnsson.
Avskrift i RA Oslo etter original på papir innlånt fra Guttorm Gjesling Sandbu i 1922. Spor etter rødt lakksegl.
Wii Magnus m eth G udz node biscop i Hammar giøre alle with erligth m eth th ette wort opne breff ath thenne nervarend is breffwiserske [81] Gwnild Torst ensdotth er haffwer sett och sonedt m eth oss for th eth lægh er hwn war i kom men m eth sin faddh er och frende Ienss Kolbiornss on. Thii giff we wii for de Gwnild kwitt frii lidog och aldeeld is aakiereløss for oss wore *p rooste och effth erkomende ffor alt yttremere tiltaal wm forne mpde læ gh er. Til sanind her wm trycke wii wort indzegel for th ette breff. Dat um in residen cia e piscopale hamarens i die s ancti Eadmu ndi anno D om ini mdxiiij
Olav Gunnarsson og hans hustru Anna Arnfinnsdatter gjør kjent at de har solgt til hederlig mann Amund Hansson og hans hustru Margareta Johansdatter en jord Mokkelbost i Steigen sokn med alle tilliggelser, har fått full betaling og påtar seg fullt vanhjemmelsansvar. Mester Erik, erkediakon i Trondheim, herr Peder, kantor samme sted, herr Oleiv, kannik i samme kapitel, og Olav, lagmann i Trondheim, bes innsegle brevet med ham.
Original på pergament i RA Oslo, N. Perg. 205. Seglene mangler.
Thes bekennis iak Olaff Gwn narson ok my n hwst rv Anna Anfyndz dotth er adh wii haffwa solth [eyna ..] hedh erligh man Annw ndh Hansson eyna iørdh som heth er Micklebolstadh liggiandis i Stegha soghn m edh lwthom och lw nnom vthan gardz och inna n som th er liggh er ok til leghedh haffwer fraa forno och nyo ingho wndan thakandis i waath ok i thwrro i miliom fieldz ok fiøro i fraa ooss ok wara erwinghar ok wndh er forne mpdhe Annw ndh Hansson ok hanss hwstrw Magareta Iohanss dotth er ok he nnis erffwingha til ewerdeliga egho. Och ke nniss wii epth er scriffne ath wii haffwa m edh same handabandh [..] wpboreth my nsta pein ngh ok mestha som i kawph waarth kom. Och bliffwer forne mpde iø rdh honom aff wnne n medh lag[hen] dha bepliktha wii oss adh giffwa honom syna fulla peni ngha igh en som wii haffwa opp boreth. Tiil yth ermeyra withnisbirdh och sanu ngh en thaa hengher iak mith insigle for e th etta breff. Ok bidh er iak hedh erlighom ok erligho m manno m [mester] Erych erkedegne i Trondem ok h er Pedh er cantor ibidem ok her [O]leyf canich i sama capittel ok laghmanne n i Trondem Olaff adh the hengia theress insigle for th etta breff som scriffwath war in octaua ascensionis D omini aar epth er Gudz byrdh mdxvj.
Erkebiskop Erik Valkendorf skriver til kong Christiern at han, slik han lovet kongen, har satt i gang leting etter malmberg, og to svensker har nå funnet et kopperberg åtte mil fra Trondheim. De sier at de kan fare til Sverige og hente venner og frender som kan prøve og bruke berget dersom kongen vil gi dem samme frihet og bergsrett som i (privilegie)kopien de har tatt med seg fra Sverige, helst med fem eller seks års frihet istedenfor de tre som der nevnes. Erkebiskopen har lovet å låne dem hundre eller to hundre mark uten å ha stort håp om å få dem igjen om dette slår feil, men han vet hva gagn kongen og riket kan ha av tiltaket. Han har lovet å støtte svenskene, og minner kongen om at jo flere som bruker berget, jo større skatt får kongen. Dersom de får den frihet de søker om, vil de også bestrebe seg på å finne flere malmberg. Annet nytt har han ikke.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Rest av brevlukkende segl.
Promptissimu m obsequiu m et famulatu m cum hu milima salutacion e ac anime et corporis sanitate. Høgbaar en fførste oc megtigste herr e som Eders nade ffortæncker at ieg haffw er tilfforn loffwet Eders nade at gøre min ffliet om malmberg at lade opsøge tha hawer ieg noger stwndt hafft hoess meg twæ nne aff Suerige som hawe søgt efft er swodan berg oc haffwe nw i thesse dage ffwndet et kopp er berg viij stor e mile h er ffra Trundem m. Oc sige the seg g erne at wille ffar e til Swe rige oc ffli seg nog er hiid aff theris ffrænder oc wæ nner som kwnde hielpe th em at prøwe oc brwge ffor ne berg met saa skæl at the kwnde ffonge Eders nades leide met ffrihed oc bergsræt efft er som the haffwe giffwet meg tilkænde oc ieg sender Ed ers nade en wdsk rifft aff. Sige the meg at the haffwe swodant ffrælsse oppaa swodan berg i Swerige oc waar e the begærend es v ell er vj aars ffrihed th er oppaa mæn th et ær noch i iij aar effter som copien indeholder. Oc haffw er ieg loffwet at hielpe oc størcke th em i hwæss maade ieg kand oc at fforlægge th em met j c m arc ell er ij. Lyckes thet ffor th em tha sie the seg gerne at wille betale meg met tiden mæn gaar th et anderleds æn wæl tha kand Eders nade wæl tæncke hwad betalning ieg ffongh er. Dog haffwer ieg loffwet th em oc wiil thet gerne holde th em paa thet at Eders nade oc riget kand haffwe th er ær e oc gaffn n aff om thet wiil lyckes. The hawe ladet meg fforstaa oc haffw er ieg sport thet aff andre at kopp erberg [83] kaaste meget at brwge oc oppehaalde oc skwlle wær e ffwlt p ersoner som thet skal holde wed magt oc e ffler e the ær e e mere ær Eders nades skat. The mene oc at naar the ffonge swodan ffrihed aff Eders nade at the wille gøre theris ffliet om at ssøge fler e malmberg h er op wdj Norige saa ffræmt the ær e her nogh enstæds omkring. Strax th ette bwd komm er igh en met Eders nad es breff paa ffor ne berg tha wille the strax tage en wdskrifft th er aff wnd er dandemæ nds indsegle oc giffwe seg til Swerige efft er hielp at brwge samme berg met. Illustrissime princeps no n sunt hic nouitates de q uibus maiestate m v estram certiore m r eddere possu m sed cum his a ni mam corp us et illust rissi mam celsitudine m v estram Deo i mmort ali et sanct o Olauo tuta ndam et cons erua nda m p erpetuo co mmendo. Ex Nidrosia postridie festi sancte Anne anno D omini mdxvj sub meo signet o.
E: V: S: M: C: Ericus archiep iscopus Nidrosien sis et c etera.
Illustrissimo et inuicto principi d omino Christierno Dei gr acia Dacie Noruegie sclauoru m gotoru mq ue regi electo in regem Suecie duci slesuigcen si Holsacie Stormarie et Theomarchie comiti in Oldenborg et Delmenhorst domino suo graciosissimo.
Erkebiskop Erik Valkendorf skriver til kong Christiern at han håper kongen har fått tidligere brev, som inneholdt kopier av brev erkebiskopen hadde sendt inn i Sverige. Han ber kongen sende ham kopi av et brev kongen fikk i Stockholm den tid han ble valgt til konge i Sverige, brevet er med Eriks skrift. Det brevet vil han la lese for pilegrimene som kommer til ( Trondheim) fra Sverige, og han vil sende utskrifter så det blir kjent for herrer og allmue i Sverige. Som kongen har hørt, er det mye vantro blandt allmuen i Norge. Enda de har blitt irettesatt av tidligere erkebiskoper og andre biskoper, holder folk lørdagen hellig, og noen arbeider på søndag. Han ber kongen skrive til allmuen; det kan redde mangen sjel fra evig fordømmelse. Denne lørdagshelgen holder ingen aktede menn i riket, men mest de som minst aktet er.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Rest av ett påtrykt segl. Brevets første del referert i Allen II s. 462.
Jh esus. Høgborenn furstæ kær estæ nad igste h erræ efftir my n redebon tienestæ oc ydmyg helssenn. Werd es Eth er nadæ wiidæ ath jeg [84] screff Eth er nadæ nog er tiidend er till i siistenn aff Sue rigæ oc send er Eth er nadæ th er innælucht noger copiier aff nog er breff som jeg haffu er sc reffuit ind i Sue rigæ i th ette forlednæ aar oc hoffues at Ed er nadæ haffu er fanget th em. Teck es Eder nadæ wellæ sennæ meg en copia m aff ith breff som Eder nadæ fick vti Stocholm th en tiid Eder nade vduald es aff th em till herræ oc kon ning offu er Sue rig es riigæ huar th et breff find es tha er th et my n sc riffth et c etera. Tha will jeg ladæ læsæ hennæ her for e pellegry mmæ som hiid kommæ aff Suerigæ och theslig est will jeg sennæ vdsc rifftæ th er aff ind i Sue rigæ swo hwn skall bliffuæ kwndicht giort i bland h errenæ och almwen swo yderlig som i my n macht er. Jt em kær estæ nad igste h erræ som Eth er well haffuæ hørt at Norig es almwæ ær e møget tilbwet wantro oc hollæ løffuerdag en helligenn som jøder oc vkristnæ gør e och haffuæ my ne forfedræ oc andræ bisper h er i riiget offtæ vnderwiist oc lert th em huer i sit sticht och th er for e wellæ the ickæ ladæ th et. Thii bed er jeg Eder nade ydmygeligenn at Eth er nadæ will werd es till och sc riffuæ Norig es almwæ till at the wellæ haffuæ swodan oc anden wantro fordragh oc ey hollæ løffwerdagen hellicht och arbedæ om søndagen som mongæ aff th em gør e thess wer et c etera. Th er fortienæ I worskyll aff Gud for e thii at kyrckelagenn siig er at cristnæ meniskæ skullæ hell er mer e arbedæ loffuerdagen end om en anden søgn dag pa th et at the ey skullæ suwnes jøder ath war e ell er och at halle hemiligen jødiskæ tro. Kær estæ nad igste h erræ th ette wii allæ som biscops ombud haffu er pa sig h er i riiget ydmygeligen g ernæ met Eth er nade fortiænæ. Och kand th er m et vden twiffuell m et Gudz hielp mangen siell bliffuæ hulppet fran ewiig for dømmelssæ th er ellers stander stort ewentwr. Thennæ for ne løffuerdag es heligen halder ingen achte mend h er i riiget men *fleisk the som mynst achtendæ ær e. Ker estæ nad igste h erræ h er er e ingen besunderligæ tiidendæ som jegh wed nw at sc riffuæ Edh er nadæ till paa th ennæ tiid men h er m et Eder nad es liiff siell stat oc werdigh et befall er jeg th en alsommechtestæ Gud oc sanct e Oluff kon ning til euigh tiid. Scriffuit i Trundem torsdagen nest efftir Wor frwæ dag concepcionis aar et c etera mdxvj o.
E N K M C Ericus Nidrosien sis
Høgborenn furstæ oc edelstæ h erræ her Cristiernn m et Gudz nade Danmarcks Norig es vend es oc gott es koning vduald ko ning till Sue rigæ h ertug i Sleszuig Holste n Stormarn oc [Dit]mersken greffue i Oldenbo[rg oc Del]menhorst sin nad igste h erræ.
[85] 
Søren skåning skriver til Lasse Vinter (fogd på Dal) at han har gitt en bonde hans gods tilbake, slik Lasse skrev om. Søren skrev nylig om noen bønder på Dal som der i Viken tok en kar med alt han eide . Denne karen, som het Olav skredder, hadde slått ihjel en munk i Vette herred, og hadde hverken betalt bot til kongen eller erstatning, men Søren hadde ikke pågrepet ham for han hadde kongsdag. En annen kar på Dal røvet en arv, og det var flere andre som Søren skal navngi så Lasse kan sende dem til ham for å stå for retten, han skal selv gjøre det samme mot Lasse. Skulle det bli slutt på våpenstillstanden, ber han Lasse varsle ham, han skal selv varsle Lasse. Søren ber om skriftlig beskjed om hvordan Lasse vil ha det med dette. Han har sendt Lasse to brev, men ikke fått svar, og forstår at Lasses lensmann har dem og ikke vil sende dem videre, og han undrer seg over at Lasse ikke straffer ham. Søren mener at han ikke bryter noen våpenstillstand om han griper en forbryter. Han vil gjerne tale med Lasse om mange ting.
Noe skadet original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1791. Rest av brevlukkende segl.
Wenlige oc kerlige helss en forsenth m et G ud. Wide maaI Lasse Vinth er som I scriffwe megh tiil om th en bondhe ath ieg sculle fly ha nnu m siith ige n huilket ieg oc giort hawer for Ed ers skyld. Och screff ieg Ed er tiil stacket siden om noger bønd er th er paa Dal huilke so m fore her neder oc toge en karl oc hans pe nni ng m et bodh baa oc boskap. Oc haffwer same karl slagett en mwnck i hiel her i Vett eh erret oc giort huerken secth ell er sone anth en m et karl en kongh for same g erni nge. Oc heder th en *samel karl Olaff scred er som mwncken slaa i hiel och hinderet ieg ha nnu m inth et thi han haffde sin kong sdagh for segh oc icke viste ieg th et før ha n var borthe. Oc er th er oc en anden karl paa Dal som for h er ned er oc røffuede en arff her borth oc fle re andr e som ieg scal vel giffue Ed er ath kende. Bed er ieg Ed er g erne athI skicke meg rætth aff th enn um oc the ku nne kom me her i r etthe igen. Jeg vil giøre Ed er tislig iste igen nar meg tilsigend is vorder. Jt em om saa er ath th et ko mmer til vfredt ath th et bliffwer vthen dagh bed er ieg Ed er ath I giører meg en erlige forwaringh. Jeg vil giøre Ed er sodan forua ring igen. Oc giffuer meg en viss sc riuelse igen m et th et alle første hwre I ville haffuet om alle tisse ære nne. Oc sende ieg Ed er twende sc riuelsse i siisth. Vndere meg hui ieg fick engen bwdh igen. Kan ieg mercke ath Ed er lensmand hau er th em oc vil icke skicke th ennum tiil Ed er. Thi vnder meg ath I straff ha m icke th er for. Som I sc reff meg mandagh tyckes ieg engen dagh bryde for ieg b griber en skalck til [.......]. Jt em var ieg g erne selff til tals m et Ed er om ma nge [86] ær enne om [... 12 ...] paa ett beleijligt stedh. H er m et Ed er G ud beff[a]ll[end is]. Giffu et i Vigen første søndag i fasthe a nno d omini mdxvij.
Søren skoni ngh.
Erlige oc velfornu mstige swend Lasse Vinth er kerlige *send is th ette breff.
Hans ( Brask), biskop i Linköping, skriver til herr Sten Sture om utbedring av (sperre)pålningen i Bråviken, om hertugen av Mecklenburgs og andre tyskeres planer om å angripe Finnland for å støtte kong Christiern, og om striden mellom Sten og erkebiskopen ( Gustav Trolle). Biskop Hans tilbyr Sten å få kjøpe hans skip på nesten 100 lester. Biskopen har òg hørt
ath saa wæll vnd er Nørg es sida so m Da nm arck es æra bygda saa maa nga jakth er so m vi troo før swe nska skær en skwll
. (På en innlagt seddel:) Sten har fått av bispetienden i Södra Vedbo og Västra herred. Kirken har også til gode av den skadeserstatning kronen skylder, slik det går fram av pavens brev til Sten og riksrådet. Nå stunder feiden til, og biskopen kan ikke lenger unnvære sin egen inntekt med mindre Sten kan skaffe en annen. 10. mars 1517, Rönö.
Sturearkivet nr. 1760. Trykt i Grönblad: Nya källor - nr. 373. Den innlagte seddelen trykt i Styffe: Bidrag V nr. 464.
Herr Erik Abrahamsson skriver til herr Sten Sture, Sveriges riksforstander, at han oversender et brev han fikk fra borgerne i Nye Lødøse. Han ber om å få skriftlig beskjed om han på herr Stens vegne skal forhandle om våpenstillstand eller annet der, og vil ikke avtale noe som ikke får samtykke fra riddere og væpnere der nede. Han ber også om kopi av brevet om våpenstillstanden som herr Sten sluttet med kong ChristiernBåhus.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1365. Rest av brevlukkende segl. Trykt i Historiska handlingar 39 nr. 375.
[87] 
---. Ker e h erre bed er iagh Ed er k erlige at I welle biude megh til m et Ed er b reff och sc riffuelsse om iagh skal war e fulmy ndugh til at gør e och lade paa Ed er weyne anth en om dacty ngen ell er an nen del th er ned er och hobes meg til G ud at iag wel ing en del paa sla th er nedre m et my nne en iagh har th et m et the gode h erres och gode mens radh th er er nedre. Ker e h erre bed er iagh Ed er och k erlige at I welle giffue meg en kopie aff th et decty nges b reff som I giorde melle m kungh Krest er oc Ed er pa Bahus. - - - .
Søren skåning skriver til Lasse Vinter, fogd på Dal, at han samtykker i forslaget Lasse la fram i sitt brev, om våpenstillstand til 11. mai og deretter åtte dagers oppsigelse med brev til ham selv og ingen annen. Det samme skal han selv i så fall sende; gjør han ikke det, skal han erstatte Lasses skade, og han ber Lasse gi ham samme slags sikkerhet i sitt brev. Om noen herremenns tjenere vil feide på Lasse, skal han også underrette ham eller hindre det på kongens vegne, og han vil heller ikke tillate noen skogstrykere å feide på ham fra Viken. Søren ber òg Lasse møte ham i Foss 11. mai; før kan han ikke. Får han kongens brev så han ikke kan holde våpenstillstanden til da, skal han gi Lasse åtte dagers oppsigelse. Kanskje kan de bli enige om lengre våpenstillstand når de møtes.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1792. Rest av påtrykt brevlukkende segl.
Wenlige oc kerlige helss en m et Gwd. Som I sc riffue meg til om th en dag som I er e begerend is ath haffue huilket ieg oc samtycke vil ath han scal staa til manedt effter poske oc siden viij dage sidder ath giøre huer ander erlige foruarelsse m et breff oc insegel oc Eder visse tienere en ath føre breffu et til meg oc enge n anden faa th et i hender en meg selff. Ieg scal oc tislig est *sender Ed er breff m et en my n visse tienere som I fwllelige sculle rætthe Eder efft er. Oc faa I nogen skade th er offuer ath breffuer bliffuer forsømth som ieg sender vdt tha vil ieg staa Eder til rætthe th er faare oc rætthe Ed er skade vp igen. Oc nar I sc riffue meg til igen tha giffuer meg sodan artickel igen i Ed ers breff th er ieg bliffuer ligesaa forwarett m et. Jt em oc scal th er oc engen [88] ander her reme nds tienere drage her igenom Vigen ath arge paa Ed er m et myt vidh ath giøre m et my ndere ath I sculle faa erlige visse forua ringh aff meg ell er ieg scal selff affwerie th et paa my n herris vegne th et sculle I lide stadelige lide paa oc giører oc sc riffuer meg til tisligeste igen. Oc ville ieg *hæder engen skoffstryger stede her saa langt Vigen reker at arge paa Ed er ell er noge n Ed er vndsotte meden th et stor i th en felige dag oss emellom. Jt em vil ieg oc være til tals m et Eder her i Foss manedt effter poske ieg bliffuer icke ledige føre ath I ville tha møde megh th er. Oc ville I th et giøre tha giorde I meg storlige til vilie oc vil ieg th et forskylle m et Ed er. Jt em oc vil ieg holde th en dagh til endhe paa my n da nnesens ære manedt efft er poske oc siden viij dage erlige vp ath sie. Jt em for ieg oc my n herr is breff saa snart ath ieg kand icke holde same dag til endhe tha sculle faa erlige foruarelse viij dage til før en. Sculle I enth et twiffwel th er paa ath huadt ieg giør paa h err is vegne saa lenge ieg er fogedt th er scal bliffue giort ko mmes ieg til m et ath nor vii selff find is ku nne vij tha giøre lengger dagh emellom oss th et faa vij tha ath see. Jt em oc nar vij skilles ath ige n scal dagen visselige staa the viij dage th er effter til huer kom mer i sitth behoff igen. Sc riffuer meg lig eruiser saa igen som ieg sc riffuer Ed er til. Her m et Ed er G ud oc sancte Olaff kongh beffallind is. Sc riffuit i Anross ma nnedage n nesth efft er kiæresøndag anno D omini m d xvij.
Søffren skoningh.
Erlighe oc welfornu mstige swend Lasse Vinth er fogede paa Dal kerlige *send ise th ette breff.
Borgermester, råd og menig borgerskap i Oddevall skriver til Lasse Vinter, fogd på Dal, at de har underrettet herr Gaute Galle om at de frykter noen skogtyver vil gjøre dem skade slik de før har gjort. Herr Gaute svarte at skogtyver ville han ikke tillate i sitt len, og befalte dem å skrive til Lasse at han på sin side heller ikke skulle gjøre det. Herr Gaute sa også at han ikke ville angripe Dal eller Valbo herred før han hadde varslet Lasse. De ber nå Lasse svare dem hva svar de skal gi herr Gaute.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1793. Ett brevlukkende papirsegl.
[89] 
Wenligh helsse ffor senth m et war h erre Ih esu Ch risto . Maa Edh er weth erlygh et were kere Lasse Wynth er th et wy haffwe wareth hoes woer h erre her Gwde Galle ok vnderwysth ho num th et wy haffwe ffare ffor nokre skoegtiuffue ath the gøre oss noketh fforffongh ssom de haffwe tyll fforne giorth. Thaa gaff her Gwde oss ssaadaen sswaer ath han wyll yckke ath nokre skoghtiuffwe skulle stedes ssaa longth ssom hans leen eer ok beffalthe oes th et wy skulle skryue Edh er tyll om Y wylle ock teslykesth gøre paa Eders sydhe ath Y wylle ycke stede nokre skoegtiuffwe t y th et leen ssom Y offw er raadhe. Ok haffw er her Gwde Galle sacth th et han wyll ycke arghe paa Dall hell er Walbohereth ffør en Y skulle ffaa een erlygh fforwary ngh. Bede wy Eder gerne th et Y skryue oss Eder wyllye tyll m et th et ssnaresth huaeth swaer wy skulle giffwe woer h erre her Gwde tyll y geen. Wylle wy gerne gøre ffor Eder skull huaeth dh et wy kun ne erlygh fforsuare. H er m et Eder Gudh beffalend is. Skreffw et y Oddual onssdagh en nesth føre Palme søndagh a nno D ominj m d xvij.
Borgemesth er ok raedh ok menygheten y Oddewall.
Welffornu mstigh swen Lasse Wynth er ffogh et ppaa Dall tyll kome nde th ette b reff.
Søffren Skaaning. Lasse Vinth er.
Søren skåning skriver til Lasse Vinter, landsfogd på Dal, at han ikke kan møte ham i Rödelanda 19. april slik Lasse skriver, for han har mange ærender på kongens vegne. Hvis Lasse kan møte ham i Foss 10. mai, skal han skaffe ham losji selv sjette, og det skal stå en fellig dag til åtte dager etter. Hvis Lasse tar med Olof Stake, skal han ta med Herman skriver, og han lover å holde det disse to blir enige om. Våpenstillstandsbrevet har han sendt, og ber Lasse snarest skrive om han kan møte.
Original på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1794. Ett brevlukkende papirsegl.
Venligh och kerliigh helss en tell ffaar en sendh m et Wor H erræ. Kiær e Lassæ Vinth er som I skriffue megh tell m et th enne breffuiser e [90] ath iegh skullæ mødhe Edh er i Røland Quasi mo do *genitii huelk et iegh ingelunde kand aff stedh kom mæ helsth fforty ath iegh haffuer mangæ ærende ath bestyllæ paa my n her is nad is vegnæ paa sam me tiid. Kand Edh er leylighedh saa wæræ ath I vellæ mødhæ meg[h] i Fforss soghenn hiem tell redher e møde ther vell iegh beskickæ Edh er eth natthæ læghæ selff syetthæ och vell iegh visth mødhe Edh er ther ottende dagen nesth effth er Hellige korss dagh nw nesth kom mend is. Och skall th et staa oss i mellum i feliggen dagh viij dage th er nesth effth er huath heller wij kwnnæ væræ tell ening s eller ey. Th et skall væ vth en all argelysth pa my n sidhe och alle the hær i læneth æræ. Teslig is om iegh vell sidhe tell bordz m et gode karllæ kwnnæ I och haffue m et Edh er Oluff Staghe paa Eder sidhæ. Iegh vell paa mynæ sidhæ haffuæ m et megh Hermen skriffuer e. Huath the baade gøræ oss i mellu m th et vell iegh fuldkom meligæ holdhe paa mynæ sidhæ. Jt em th et dag s breff som I skriffue om th et haffuer iegh aff steedh sendh. Fformodher iegh ath th et skal kom mæ tell Edher vfortøffu et. Kiær e Lasse kwnnæ I skriffue meg eth visth swar igeen vfortøu et om I vellæ mødhe paa sam me tiid. Saa fremtt iegh er helbreyde tha skall iegh visth kom mæ ther tell talss m et Edh er. Acthæ I oc ath skiffthæ gotth m et megh tha skall iegh gøræ Edh er teslig is aff my n yth erstee fformwgæ. Her m et Edh er Gudh och her re s ancte Oluff koni ngh befalind is. Sc riffu et pa Anross Palme søndagh anno d omini mdxvij.
Søffryn skaani ngh.
Erliigh och ffornu mstigh sswend Lassæ Vinth er land sfogh et paa Dall kerligen send is th ette breff.
Herr Sten Stures kapellan, Peder Jakobsson, skriver til Sten at brevviseren dagen før kom fra fogden på Dal ( Lasse Vinter) og kan gi Sten muntlige opplysninger. Det ville
wa re nyttogt at han oførtøffue rit ko mme m et Ed ers sc riffuilse nidh igh en huat Ed er teck es bywda fogten tiil om han skal sætie i dag m et Søffwrin skani ngh som han n begærer
og om han skal tinge til seg så mange okser som mulig. Han oversender herr Christiern Bengtssons og herr Tørnes brev til Sten. Drengen skal straks være rede, og han ber om ordre til stallmesteren om hvilken hest han skal få til Västergötland. Får han rede på annen tidende, skal han straks la Sten få vite det. 30. mai 1517, Stockholm.
Sturearkivet nr. 1352.
[91] 
(Erkebiskop Erik Valkendorf?) skriver til kongen ( Christiern) at han har hatt stor motgang, men den er fortjent for hans mange synders skyld, og han takker Gud. Han ber kongen ikke sørge fordi ikke alt går etter hans vilje, og han ber ham tenke over den uskyldige menige manns skade og tyngsel som krigen har ført med seg til Guds fortørnelse.
Papirseddel i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532.
Ker estæ nad igstæ h erræ. Jeg haffu er hafft stor we rtzens modgang i th ette aar bode till land oc watn ydermer e end jeg wil war e bekendt enth en for e wennæ ell er vwennæ. Th en alsommechtestæ Gud wær e loffuit oc benedidet till euig for e allæ sinæ g ernin nger thii th et er my n fortienttæ løønn ffor e myn næ mangfallælig sunder skyld et c etera. Kerestæ nad igstæ h erræ jeg beder Eth er ydmygeligenn at Eth er nadæ tag er sig engen sorrig til foræ at th et goor inth et alt efftir Eder nad es willia. Men gører th et for e Gudz skyld oc acter th en menigæ vskyllig mandz skaade forderff oc tyngsel som th ennæ kriig haffu er i sigh met swar oc stor blotzstyrting th er Gud fortørness møget aff er storligenn befructend es.
Fogden i Viken, Herman Mattisson, skriver til herr Ture Jönsson at han har fått brev fra kongen ( Christiern eller Hans) at han skal be Ture forlenge våpenstillstanden. Han ber Ture gi ham svar med brevviseren, og skal straks sende det videre til kongen. Selv vil han gjøre alt han kan for Ture og hans almue.
Samtidig kopi på papir i RA Stockholm, Sturearkivet nr. 1080 b.
Copie aff fogetens br eff i Viken. Min ydmygelige k erlige helss en til for en sendh m et Var H erre. MaJ vidhe kær e h er Twre Je nss øn ath jac fik mi n h err es nad es sk rifuilsse swa [92] lude nd es at jeg skulle biude Jd er til oc bege re at th et motte framdel es sta j swada n dagh so m t et haffu er stand et h er tiil mellom Id er oc hans nade ell er huat Id er vilye at I ville velgør e oc biude mic th et til m et th enn e sa mme br effuise re nær so m jac Id er sk riffuilse far. Tha vil jac st rax biudhe Id er tiil mi n h err es nade til huat so m Jd ers villy er h er vdj. Och kan iac noeg et tillegge antig m et ordh ell er g erni ngge ept er mi n yst erste makt ath kan stande i dag oc stwnd er t er vil jac altidh var e velwillig tiil ty jac hopes Gwdh styrk er th em som fridh oc r etwisse styrk er. Skole J oc vide ath al th en del jac kan gor e for Id ers oc Id ers almoge skyl jac maa lige oc ær e forswa re. Th er skole J altidh finde mic velwillig tiil. Ed er h er m et th en alsmectig Gwdh oc s ancte Olaff kon ng beffe lend es. Sc reffu it j Gisslærydh mo ndag en nest ept er s ancte Morte ns dag.
Herman Mass øn
(Mester) Hans Mule (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Christiern om bergmestrene som har besett og probert mange berg, og sier det vil være til gagn for kongen og riket om de kommer igjen. Bergmesteren synes å være mester i sin kunst. Hans vil holde ubrytelig det som kongen lover bergmesteren og følget hans. Bergmesteren sier som sant er at umildt herskap har fordrevet bergverk i Norge. Hans har kjøpt et nytt skip på 26 stykkeverd eller 200 lester fra Jeppe skåning, og spør om kongen vil ha det eller han selv skal bruke det. Svenskene venter kongen og hans folk, herr Sten ( Sture) skal selv til Västergötland, og de sier de er like glade når kongens folk drar ut igjen. Den miskunn kongen en gang viste mot de forræderne, fikk han spott og spe igjen for. Det ville være rådelig at kongens folk gjorde som de burde i fiendeland og lot dem merke kongens velgjerninger, men mere kan Hans ikke si for sin presteverdighets skyld. Han skal komme til kongen etter jul om denne vil.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Rester av rød voks til brevlukning. Avtrykk av signetet utenpå brevet.
Mynn plectig tro tiensthe Etth ers nad es hogmectighed altiidh forsendh met Wor h erre. Verd es Etth ers nadhe at widhe ath tesse bers [93] mester e haffue besetth ma nge bergh och p roberith. Effth er ther es ordh wor e tedh Etth er nade oc rigith nytthelicth atthe motthe kom me igh en. Jeg kan n mercke oc forfar e i ma nge motthe at han n er konstigh oc mester e vti syn n kwnsth et cetera. K eriste nad igste h erre hwodh lem mpe Etth ers nade kan n findhe och hwod Etth ers nadhe loffuer ha nnom met synne metfølg ere tedh will ieg holle wbrødeligh for e migh som m ieg will haffue en gunstig oc nadig h erre th en stwnd ieg haffu er Etth er nad es befalingh. Han n syer ath jngh en wmilth herskaff haffu er fordreffuit berswerck i Norge som m santh er et cetera. Jt em køffthe ieg eth skiiff aff Iepe skoni ngh for e en religh pe ningh som m er paa dracth xxvj sticke werd ell er hoss ii c lester oc er aldelis nytth. Will Etth ers nade haffueth ell er ieg skall selff brwgith et cetera. Jt em wenthe thee swenske Etth er nad es folck oc h er Stenn will selff i Wester Gyttlandh och syee thee athee er e lighe gladhe ner Etth er nad es folck drager wdh igh en et cetera. K eriste nad igste h erre Etth ers nade haffu er haffth stoer wold oc macth offu er thee forreddh er oc giort stoer nadhe oc miskw ndh met th em endogh thee kwnne icke kenne seg selffue oc Etth ers nade haffu er spee oc spotth igh en for e welg erning. Thii wor e tedh rodelicth ath Etth er nad es folck haffdhe sig wti fiendhe landh som m th em bwrdhe och ladhe th em kenne Etth er nad es wellg erni ngh et cetera. Jeg maa icke *neeræ for e myn n prestdom m. K eriste nad igste h erre Etth ers nadhe skall intiidh twille paa migh nesth Guds hielp altiid findhe mig willigh oc troo. H er met Etth er nadh Gud befalind es. Sc reuit paa Agershws in p rofesto s ancti Nic olai mdxix. Jt em will ieg selff giffue mig til Etth ers nade strax effth er iwl om m Etth ers nadh swo tøck es.
Etth er nad es fatig tien ner Hans Mwle.
Hogeboren n førsthe och mectuge h erre h er Cristiernn met Guds nade Da nm arc es Norg es wend es oc gott es koni ngh wdwold koni ngh tiil Swerig e syn nd k eriste nad igste h erre.
Jon Eilivsson som sitter fanget i Bergen ber kong Christiern om å få legge sin sak frem for ham : Han er baktalt for Jørgen ( Hanssøn) skriver: Allmuen i Ryfylke bad ham fare til kongen og be om nedsatt skatt, og han rådet dem da til å holde skatten rede men ikke betale den, og det var bare i denne sammenheng han samlet folk til ting. På veien til kongen ble han grepet, men han har ikke hand [94] let for å skade kongen, og mange som voldte mer i oppstanden mot Jørgen legger nå skylden på ham, særlig Orm Eiriksson som sammenkalte ting på kongens vegne, drev herr Torkjell fra tinget og ville slå ham i hjel.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532 i RA Oslo[sic]. Merke etter ett brevlukkende papirsegl.
Myn ffattighe och ythmywke tiænesthe altiid Edh er naade tiil welye effth er myn fattighe macth. Kær esthe nadighe h erre kand iek beesindæ och wel fforstaa ath Edh er nadhe wel weth erlig it er hwarled es m et megh fatt och tiilganget er hwilket megh Gwd bethræ. Och er myn sak icke saa stoor ell er saa tiil gaanget som mek er oppenbare orætt paa sagtt for Ørgh en schr iffwe re Edh er naad es ombodzman. Myn sak er icke annen for Gwd oc alle wærden ænd som iek nw wiil m et stæckadhe oord giiffwe Edh er naadhe tiil kænde. Th en tiid almogh en i Rydhefilcke ginge til ting s sa mmen paa ett beeraad hwat the skulde gøræ ell er sware om th en skatt som Edh er naadhe war begær ende och sporde the mek ath hwat the skulde gøræ bath iek th em vth giiffwe for de skatt om the th et formotthe. Thaa swar edhe the ney och sagdhe segh icke formaa saa stoor skatt vth ath giffwe. Thaa paa th et senasthe badhe the mek om ath iek wiilde for Gwdz skuld och for ther es fattigdom skuld faræ tiil Edh er naadhe paa theræ weghnæ och bedhe nadhe h er vthi ath th enne for de skatt kwnde bliiffwe noketh mindræ. Th et togh iek mek vth øffwer for ther es armood oc fattighdom skuld. Sporde the mek sedh en ath om the skulde giiffwe skatth en vth før iek ko mmæ tiil bake igen fran Edh er naade. Thaa sagde iek ney helsth forthi ath wilde the giiffwe ha nnem vth tha giord es th et icke beehoff ath sænde bwth til Edh er naade th er om mædh en iek bath th em haffwe skatt en hooss segh oc haalde ha nnem tiil reedhe paa øppen ware om Edh er naade wiilde icke andh er led es ænd han skulde iw vth som Edh er naade hadhe ha nnem satt. J saadane mothe skar iek ting op kær este naadighe h erre oc icke andh er led es saa mek Gwd hielpe oc alt th et han skapt haffw er i heme rike oc ioorde rike och bleff saa grepan paa weygh en som iek skulde faræ tiil Edh er nade. Jcke giorde iek th ette i th en acth oc meeni ng ath Ed er naade skulde skee nogh et hofftørn h er vthi. Jek giorde th et i th en bæsthe meni ng och icke troodæ ell er westhe ath th enne sak skulde r eghness mek saa stoor. Och maangh en man som meeræ woldedhe oc giorde i th enne opstødh mello m Ørgh en sch riffwe re oc almogh en thee haffwe mek fattighe [95] man sagtt mange stycke paa oc meenæ segh th er m et vndgaa theress eynæ saker. Och Orm Ericks søn i Staffanger som mek mæsth ligger vnder øgh en han er sielff Edh er nad es forredh ere och haffw er skoret op Edh er nad es ting och dreeff h er Torkil aff tingeth m et vapn oc werye oc wilde slaa ha nnem i hyæl som iek kand bewiisæ m et maangh en da nne man motthe iek ko mmæ til talss oc i r etthe m et ha nnem oc andr e fleeræ som yth erme re skulde ganghne Ed er nade bodhe i pe nninge oc annet. Thi bedh er iek Edh er nade for th en dødh th er Gwd han tolde oc leedh oc for all th en kerlighet th er han haffw er giort oc teedtt fattighe me nneske paa iorden ath I wilde vndæ mek ath ko mmæ tiil talss oc tiil r etthe m et th em som mek haffw er orætt paa sagtt. Ffindess my n sak oc brodh iek wiil gernæ lidhe th en slemastæ døth som Edh er nade wil iek skal haffwe. Læth er mek thaa ko mmæ til swarss och r etthe m et th em for Edh er nade sielff th er bedh er iek om. Jek wil gærne saa loffwen och wessen for mek. H er m et Edh er nade th en almæctighe Gwd beware. Amen.
Jon Eloffsøn Edh er nad es fattighe fongæ i Bergh en.
Høghboren oc naad igeste h erre oc fførstæ h er Cristhiern m et G wdz nade Danm arck es oc Norg es koni ng wttwald koni ng i Swe rike et cetera ytmywkelike send es th ette breff.
Bergenfarernes oldermenn i Bergen skriver til kong Christiern at Jørgen Hanssøn, kongens høvedsmann, samme dag har overlevert dem kongens brev med pålegg om å betale ham penger og sold. De ber om utsettelse med dette til deres egne sendebud kommer til kongen; de skal sende dem med første skip.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Rester av seglet. Trykt i Hanserecesse 3. Abt. VII nr. 270.
Vnnse vorplichtede beretwyllighe vnderdanighe denste synn Jwer kon ningliker maiestadt myt aller odmodicheyt vnnd horsame [96] stede vorann boreyt. Alderdorchluchtigheste grotdmechtigeste konni ng hochghebarne forste gnedigeste here. Wy biddenn Jwe ko nninglike m aiestadt demodighenn myt aller vnderdanicheit tho wetennde wo wy dat um dusses breues vann dem duchtighenn Jurgenn Hansz on Jwer gnade amptma nne etlike Jwer ko nningliken m aiestadt breue na gheborliker ock temeliker entfangi nghe in allem vlyte lesennde vorstann vnnd entfangenn jnholt wy Jwer k onningliken m aiestadt (wo ock billich) etlike gelt ock solt mochtenn geldenn vnnd vornoghenn. De wyle denn gnedigheste here wy Jwer gnade ock ko ningliker maiestat ghehorsame vndersatenn vnnd vns tho Jwe n gnadenn alse vnseme gnedigestenn ock gunstigestenn herenn nicht allene vorseenn vnnd vorhapenn menn gans vortrostenn vnnd dar boneuenn aller gnade vorderinghe trost vnnd hulpe tho allenn tidenn an Jwe ko ninglike m aiestat alse vnsem gnedighestenn herenn ghehat vnnd noch jeghenwardighenn stedtlikenn hebbenn. Js der halue an gemelt e Jwe ko ninglike m aiestadt vnse gans demodighe myt odtmodighenn boghere bede vnnd ansinnent Jw konicklike m aiestadt sodant in milder gnade tho eyner kortenn tidt vpschuttenn vnnd anseenn wille beth wy vnse personlike sendebadenn Jwer ko nningliken m aiestadt (de wy myt den erstenn scepenn werdenn voruorderenn) mochtenn boualenn vnnd in allenn gnaden vnse legenheyt ock meninghe vpneme n ghedenckenn vnnd vorstann vnnd vns alse Jwer ko nningliken ma iestadt ghehorsame vndersatenn vnses cleynenn vormoghens tho denste wyllenn vnnd billicheyt ghebrukenn so wy vnns (tuchnisse des almechtighenn) stedtlikenn plichtich erkenne n dem wy Jwe ko nninglike ma iestadt tho langheme vnnd luckzaligheme regimente victorie vnnd suntheyt biddenn boualenn synn. Vnder vnses gemeynenn kopmans signet o altera Fabiani et Sebastiani anno et c etera xx o. Jwer konninglikenn maiestadt ghehorsame vndersatenn olderlude der Bargheuarer tho Bergenn in Norwegenn residerennde.
Deme durchluchtighestenn hochghebornn furste n vnnd hernn hernn Cristiernn to Dennemarkenn Swedenn vnnd Norwegenn der wende vnnd gotten koninge hertogenn to Sleswick ock to Holstenn Stormarenn vnnd der Dythmerschenn grauenn tho Oldenborch vnnd Delmenhorst vnseme gnedigeste n leuenn herenn denstlikenn.
[97] 
Seddel (innlegg i brev?) til kong ( Christiern): Om avtalen om sise av tyskøl og vin, og om Jørgen ( Hanssøns) strid med tyskerne på Bryggen om sise av mungåt. Om ryktene som går blandt tyskerne: at svenskene har overtak over kongen, har tatt skip, børser og verge fra ham og kastet folkene hans over bord, og at hansebyene vil følge svenskene i krig mot kongen hvis de ikke får sine gamle friheter igjen. Om dobbelte skerpentinere og noen hovedstykker, om Eriks skrivelse om mester Konrad , om Jon Eilivsson som har kongens brev på at bare kongen eller den han gir fullmakt skal være hans dommer, om biskopen ( Hoskuld) i Stavanger.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Har ikke vært beseglet.
Jt em th en tiid alt war offu er talet om tystøll vin oc anden wtlenske dricke swo the ville ciise th er aff so m nw ind ko mmer et c etera som aff th et andet talet Iorgen n the m til om ciise aff mw ngot so m the lade brigge til skiibs oc til ther es folck viid Briggen me n the swa rede ath the res me ndheid haffde war eth iij gange til sa mmen n oc haffue the sagt ath the ville icke gange vnd er noge n ciise. The wille held er bryde op oc far e til Tyskeland. Stederen n haffde en w end wel swo møge n macth atthe kw nde sende the m swo ma nge skiib atthe kw nde ko mme aff land et m et ther es gotz. Oc bad old erma nden ath Iørre n skwlle flij th et swo ath th et giorde bode the m oc ha nnem got et cetera. Jt em h er gang er for e tiende wnd er them ath the swenske haffuæ taget skiib bøsser oc wærie fran n Eth er nade oc kast Eth er folck for e bord swo the haffwe offwerhanden m et Eth er nade bode til søes oc landh es. Th er til Eth er nade skall war e ganske snack til pe nni nge oc macth thij villæ Stederen n nw følde til met the swenske oc kriige pa Eth er nade ell er the willæ haffuæ ther es gamble friihed er vtij Eders nad es lande oc riige m et andr e fler e ord som the seg he mmelig en emellom haffue. Jt em om dubbelde sk erppe ntiner e oc noge n høffuitstøcke. Jt em ith Erickz sk riffuelsse om messt er Co nradu m. Jt em ith b reff om Ion Eloffs øn thij ha n haffuer e my n h erres b reff ath ingen skall war e hanss r etter e vtthen hanss nade sielff ell er hwe m ha n th et befallend es vurd er met siit b reff. Jt em bispen aff Staffang er.
[98] 
Hemmelig melding til kong ( Christiern) fra ( Jørgen Hanssøn, fogd på kongsgarden i Bergen): (A:) Bonden fra Ryfylke som skulle overbringe brevet ble syk, så det sendes nå skjult i kårdebalgen til Anders skriver som også kan gi muntlige opplysninger. Tyskerne sier de heller vil reise enn gi sise av mungåt slik borgerne gjør. De har fått gode nyheter fra hansebyene; Gud gi de får dårlige, for deres sorg er kongens lykke. Men det bør ikke bli strid denne sommeren, for da får ( Jørgen) ikke pengene han har tinget ut i Ryfylke, Sunnhordland og Nordlandet, og fattige folk får ikke mat. (B:) Femprosentsskatten på tyske håndverkeres gods vil ikke gi kongen mye, for skomakere, garvere, skreddere og klippere (tekstilhåndverkere) har ingenting og bartskjærere og gullsmeder har mindre enn man tror. ( Jørgen) vil gjerne ha tilsendt skyts, så man ser at ikke alt brukes mot svenskene. Han vil be om at klagen fra biskopen i Stavanger ( Hoskuld) ikke blir avgjort før den kommer for kongen; brevviseren kan forklare hva striden mellom ham og ( Jørgen) gjelder. ( Jørgen) ber òg om å få brev om legatens tjener, som gjerne vil reise hjem. Takstein vil han gjerne ha. Gud gi kongen forstår ham rett, for han kan ikke si alt til brevviseren.
Original på to pergamentsstykker (A og B) i RA Oslo, Norge no. 15, Lehne og Lehnsvæsen 2 den Afdeling (aø). Stykkene er skrevet på etter delingen.
A: Kær iste nad iste herr e werd is Eth er nade at wiide att thenn bunde aff Ryfølcke som thesse breffue skullæ haffue ført till Eth er nade fald j kranckheid. Thij haffuer iegh nw skick et th enne Eth er nad is tien ner e Anders sc riffuer e till Eth er nade m et sam me breffue oc thisse scriffte i hanss korde ballij oc huess ieg icke her i scriffuer skall ha n ytth ermer e wnderuisæ Eth er nade. Først begerede ieg aff tydsken atthe skullæ forciise huess mwmgad the brygede som borger en. Th er pa suarede the meg met andre ord at ther is menigheid haffuer sagt atthe willæ aldrig gaa wnder noge n ciise oc willæ før far e hedhen aff m et huess the haffuæ oc sagde steder en haffuæ well swo ma nge skiib atthe kunde hentthe them her bort. The haffuæ fanget nogre tidende aff steder en som the segh till kede. Gud maa wende the n glede till [......] soriigh oc then størsste ther is sorigh ær Ether nadis [.....] løcke oc framgand offu er Eth er nadis fiende et c etera. Thet kand skee atthe gaa wnd er th enne ciise før end the fare her aff. Kand Eth er nade m et lemppe forhale thet met the m till Gud wil atthet motthe bethr e Eth er nade till passe oc ieg oc fler e her i land et motte passe oss th er bethr e till. Gud wiid the rade her mer e end the skulde. Skullæ th er nw i th enne som mer kom me noge n tuedracth emellom Eth er nade oc the m thet skullæ kom mæ Eth er nade oc th ette fatyge land til swer skade først at ieg skullæ intth et fange aff the[n] [p..g] som ieg haffuer wdtin [99] get i Ryfølcke oc Syndhordeland siiden i Nordland et oc fatyge folck haffue intthet at leffue met thij the acthet seg her inth et paa. B: Jt em then nd xx peningæ aff tydeske embetzmendz gotz skall intth et drage Eth er nade till hielp. Skumag[er] skinder skreder e oc klipper e haffuæ intth et the sl[..]ge bort [......] end the haffue. Bardskerer oc guldsmede haffuæ nog et oc th et skall wær e my nder end mand tror. Her kand Eth er nade rette Eth er efft er. Jt em sender megh nogre g[o]de bøsser ther liigger Eth er nade macth paa. Eth er nade skall intthet twiffle paa meg. Ieg skall gør e Eth er follesste m et Gudz hielp thet *yttherstste mi n fatyge macth till siig er. Kere herre slather the n kom me hiid mere th et bliffuer friid ell er wfreed at mand maa see at the swenske haffua icke Eth er nad is bøsser alle bortthe th er till ath Eth er nade haffuer end nw nogen macth et c etera. Jt em haffuer ieg formercth at bispen 8 aff Staffang er haffuer klaget pa meg. Ieg begerer atthet icke slides før thet kom mer fore Ether na[de]. Th enne breffuis ere kand wnderuise Eth er nade huar aff wor trette kom mer et c etera. Jt em werdis Ether nade at scriffue meg till om legatt is tien ner e. Han beger er fore *Gudz at ha n maa fare hiem till siit eget. Ieg wiid icke anned end th et ær en god karll. Jtem thenn tagsten haffde ieg gierne. Her met Eth er nade Gud befalend is. Gud giffue Ether nade kunde rettelige forstaa th enne mi n scrifft oc th enne breffuisz ere kandt icke siige alt huad pa ferde ær.
A: S. Schiønnings boe. Et brev skicket i en Kordeballe til Kongen. Skrevet kandske circa 1500. Norge Aggershus GhArchivet. 15 r. B: S. Schiønnings boe. Norge Aggershus GhArchivet.
Jørgen Hanssøn skriver til kong Christiern om kornet fra Viken, som Sigbrit hadde lovet ham men som nå er sendt til Elvsborg; må han kjøpe av garpene, koster maltet 7-8 gylden for stykket og melet 6. Taksteinene som Herman kjøpte på kongens vegne, var ikke verd én mark for tusen. Av klippinger har han bare vekslet til seg noen - stykket for 5 hviter på 40 eller 50 mark - og kjøpt inn mat for dem i Danmark, slik han forklarte Sigbrit da han var der. Tar han mot dem, fører tyskerne landet fullt, men intet gull eller danske hviter, så han ber om [100] nærmere beskjed. Sisen som bare tyskerne slipper å betale, skader borgerne og gagner tyskerne, for nå fører ikke lengre hollenderne og skottene inn vin som borgerne tapper ut, bare tyskerne som tapper vinen selv. Nå har noen av nordfarerne sluttet å brygge mungåt, men får av kjøpmennene sine for å slippe sise. Abbeden fra Island ( Ogmund Pålsson) vil dra til kongen for å vinne igjen hans vennskap etter baktalelsene, ikke for bispedømmets skyld. Har han forsett seg, er det andres skyld. Jon Gunnarsson, som har Andenes len, kan gi kongen fortrolige opplysninger om Nordlandene. Det trenges flesk. (På den innlagte seddelen:) Jørgen ber om å få vite om sisemestrenes del av sisen skal utredes bare av byens del, eller av kongens del også. Han trenger baysalt; norsk salt koster 1 mark og 18 skilling for tønnen. Jørgen sender kongens skip etter førnevnte vare og takstein fra Helsingør; om kongen sender et annet skip med en del av lasten, rekker det nok en reise i sommer. Han har ingen lønnsomme varer å sende ned; raftene er intet verd i Danmark og det er lite fisk. Mange har druknet på grunn av stormene sist vinter, og det er hungersnød i Nordlandene. Dekanen i Bergen ( Hans Knutsson) krever inn tiprosentskatten der, men får neppe mye. Tyskerne er mot.
Original på papir i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Spor etter brevlukkende segl.
Mynn plictuge tro tie nneste Eth er nad is høgmectugheid altiid foresendt met Gud. Høgbornn e furste kær iste nad iste herre werd is Eth er nade ath wiide at Sibret loffuede meg nw i wintth er th et kornn som fald th ette aer i Wigen nest for ledhenn. Thij sende ieg enn Eth er nad is tiener e tiid efft er sam me kornn. Nw haffuer ieg spurdt ath Eth er nade haffu er forskick et sam me korn n till Elsborigh et c etera. Willæ Eth er nade werd is till ath skick et thet swo ath iegh motthe fange nogenn wndsettinge met meell och malth. Ieg haffu er her tildag is behiolpenn megh swo ieg haffu er liid et ell er intth et køfft aff garpenn. Fang er ieg intth et aff Eth er nade tha nød is iegh nw till ath køpe aff them thij ieg haffu er plat intth et. Ith stycke malt geld er her vij oc viij gy ldene ith stycke meell vj g yldene. Skall ieg thenn wegh wdh tha ær thet Eth er nad is skade. Jt em thenn karll th er solde Herme n the tagstenn hann haffu er skamerligen n forraad han nem Eth er nad is pe nninge frann. Ith m ær icke j marck werd. The skallæ segh bord indhenn och wdhenn som ieg kand beuisæ met the hollend er som her liigge. The holde huerckenn for e wand eller wedh er. Jt em klippinge haff uer ieg her tildag is intth et anna mmet wthenn stondom haffu er ieg wesselet nogre till megh st ycket fore v alb is pa xl ell er l m arck. Thenn winst haffu er ieg hafft till hielp till tæ ringe i Da nmarck som ieg wnd eruisste Sibret [101] thenn tiid ieg war i Da nmarck och icke bad hwnn meg held er anna mme them. Ær th et swo ath ieg anna mmer them tha føre tydeske land et fwld aff them och intth et guld ell er danske huidher. Willæ Eth er *nad is werd is till ath sc riffue megh Eth er nad is williæ her om huarled is ieg i framtidhen skall stillæ meg th er met. Her tildag is haffuer Eth er nade inge n skadhe hafft th er aff. Jt em thenne siies som bor ger enn holder enn skotter oc andre wdgiiffuæ och icke tydeske. Thet ær Eth er nad is borger e til skade oc tydeskenn till bade thij holder enn och skotter plage at føre alle hande winn hiid som borger enn køffthe them aff oc tappede framdelis wdh segh till baade. Nw føre huercke n hollender e ell er skott er noge n wynn. Th er fore haffuæ garpenn allene wynn tap och ytth ermer e slidend pa wynn och bædhr e end the tilffornn haffde och borge renn skade. Norfarer giiffuæ siies aff mwmgad som the lade bryge. Nw thage enn part momgad aff ther is køpmend fore the willæ wær e siies frij. Jte m thenn abod aff Island beklager segh at hann skall wær e besagt och forførdt fore Eth er nade oc siigh er th er i willæ forklare segh met Gudz hielp swo hanss skyld skall innth et find is emod Eth er nade och ær th et swo som hann siiger tha kand ha nnem skee wr et aff them som ha nnem besagt haffuæ. Will hann nw giiffuæ seg till Eth er nade at forhuerffuæ Eth er nad is wenskab ige n oc icke fore bisdomet skyld . Will Eth er nade wnde ha nnem thet thaa will hann wære Eth er nade swo troo och hwlder i alle mathe som noge n ande n ehwo hann helst kand wær e. Will Eth er nade icke wnde ha nnem thet tha beger er hann yntthet and et end Edh er nad is hylde och wenskab och will end dogh wær e Eth er nade for e enn troo mand swo lenge hann leffuer. Thet hann haffuer forseedt segh emod Ether nade ath hann meth thet første icke gaff seg till hanss Eth er nade thet tør ieg swerige ath hann icke wiisste atth hann swo skullæ gøre thij hann haffu er icke lært swo langt. The haffuæ mer e skyld som bethr e wiisste och sagde ha nnem anderled is fore end sandheid. Kær iste nad iste herre willæ Eth er nade werd is till fore Gudz skyld och stede ha nnem fatyger mand till ordz och høre hanss skyld och orsage och siidhenn ram me hanss besste for e Gudz skyld. Jte m haffuer ieg befal et thenne Eth er nad is tienner e Ion Gunderss øn ath wndh eruisæ Eth er nade nogre article och støcker om Nordlandhe n som ha nnem witth erligt ær thij hann ær thenn Eth er nade haffuer wndht och forlendt Andenis. Willæ Eth er nade werd is till ath høre ha nnem pa enn beleligh steid inge n pa hørend is. Her met Eth er nad is liiff siell stadt och werdygheid The helge trefoldygheid befalend is till ewiigh tiidh. Datu m pa Eth er nad is gard i Bergenn pindz affthen mdxxj. Jt em willæ Eth er nade sender [102] meg noget flesk tha gøris thet megh gandske well behoff.
Ether nad is fatyge tiener e Jørienn Hanss øn.
Høgbornn furstæ och mecthugeste herre her Kristiernn met Gudz nade Da nmarck is Norig is Suerig is wend is och gott is kon ni ngh hartugh i Sleszuig Holsstenn Stormarn och i Ditmerskenn greffuæ i Oldenborig och Delmenhorst synn kær iste nad iste herre.
Jt em willæ Eth er nade sc riffue meg till huarled is then ciise skall byttes huad cicemeste ren the skullæ haffuæ fore ther is omagh och om the skullæ haffuæ aff Eth er nad is part och byenss part ell er stadensz part all ene. Jt em kunde iegh fange noget baysalt tha giørd is thet meg well behoff. Ieg skall giiffue j m arck fore j t ønde norst salt oc xviij s chilling oc th er fore kand icke fan nge wthenn met stwer nødh. Jt em sendh er ieg nw Eth er nad is skib ned efft er thisse for ne ware och tagstenn som ieg haffuer bestill et i Helsingør. Willæ Eth er nade skicke hiid ith anned skiib met enn part aff for ne war e. Kunde ieg fange thette skiib snart igenn tha skullæ thet met Gudz hielp gøre end j reysæ i so mmer pa Eth er nad is gaffnn oc besste. Ieg kunde inge n deell sende ned pa thenne tiid som profiit kunde wær e. The rafft er her falde willæ intth et gielde i Da nmarck. Her ær liid et fisk et i Norlande n och møg et folck ær e bleu ne i wi ntth er Gud nade alle ther is siælæ. Formedels the stor e swar e storme her haffuæ war et i wintth er wti Nordlande n ær swar dyr tiid swo the ede barck och døø mange aff hwnger. Her degenn her aff Bergenn ær i Nordlande n ath kreffuæ ind the x pe nni ng is skat. Ieg tror hann skall fange th er wnderede formedels ther is fatygdom. Tydeskenn stillæ seg emod the n part som the well wiide. Iteru m valeat illusstrissima magestas vestra regia.
Biskop Mogens i Hamar bevilger allmuen på Hadeland ett års utsettelse med den nå forfalne fjerdeparten av tienden. Vilkåret er at de i samsvar med tilbudet deres sendemenn, Jens Lauritsson og Olav Borgesson fremsatte, gir bidrag til den ille medfarne domkirken i Hamar, og at de gir mester Anders brev, beseglet av tolv av de beste menn, på at de for fremtiden skal betale denne fjerdeparten uten [103] innvendinger. Mester Anders skal da gi dem adgang til sakramentet og yte dem all geistlig tjeneste. Biskopen selv fritar dem for videre tiltale i denne saken som ikke vedkommer kronen men hører under rent kirkelig jurisdiksjon.
Original på papir i RA Oslo, Norske Samlinger, avd. 2, fasc. 1, nr. 3. Spor etter biskopens segl.
Wii Moens med Gudz nad biscop i Ha mmer helse edh er alle bøndh er oc menige almwge som bygge oc boo paa Hadeland k ierlige med Gud oc wor andelighe bledzen. Kiere wæ nner som i nw biwde oss till med Iens Laurissz on oc Andhvlff Oleff Borgesz on ath j begie re fordrag paa th en fiorde part aff tiendh en som wii nw paakreffwe oc mene saa att th en part er wdskifft och forfeit th en aargang saa at j kw nne icke alle nw well wedh er att ko mme att giffwe han nem wd till fyllest men tha wilge wii y ligewell som i lathe oss forstaa g erne oc welwillige hielpe wor domkirke aff Eder formwge nn he nne till bygni ng oc opreysni ng th et beste th er i kw nne i andre pæni nge. Kier renner er th et well sagt oc tilswart for huilkit wii tacke edh er. Giffwe wii edh er saa myndelige till swar i thess maade som i nw tilbiode att kw nne wii findhe oc formerke edh er framdel is att wilge wær e wnder th en hellige kierk is bwd oc lydne i som andre da nnemend h er i wort stiigtt oc hwo som icke formaa han nem wdgiffwe wdj j aar i giffwe han nem well oc gredelighe wdh att aare wth en all hindh er oc modekast. Th et giøre wii aff thij wii formerke ath j retlede edh er oc tilbiode att behielpe th en hillige Cristk irke i Hamre aff edh er *pani nge till bygni ng oc opreysni ng huilken nw er swar ilde fare nn Gud see forkiert the hellige Trefoldighet. Tha haffwe wii sch reffuet oc tilbwdet mesth er Anders att wilge giffwe oss edert breff wnder xij mandhe indzegle helst the beste hoss edher ath j skulle wdgiffwe th en fiorde Iwdh aff tiende nn aarlige aarss framdel is h er efft her wthen all modekast oc giensielse oc antworde mesth er Anders breffwet paa wore wegne. Tha skall hand berætthe edh er oc giøre edh er alt cristne mandhe embethe som tilbørligt er. Oc loffwe wii edh er th er emod som wii merke thet i ære fructend is att ko mmer h er noget tiltall paa tha wilge wii swar e th er till oc gaa mellom sagen oc edh er fforthij wii ære tilskickede att retlede och hielpe edh er oc icke att forderffwe. Oc er th et icke krone nne maall wt hen th en hellige k irk is alleneste oc Gud is offer th er wii paa tale oc nw effth erfølge. Bede wii ocsaa att the elste beste oc wiseste da nnemend ath the retlede the andre som wnge oc [104] wforstandige ære. Her med edh er alle Gud befalend is the hellige Trefoldighet. Schreffuit i Ha mmer onsdagen nest effth er Palmesønedag anno et c etera mdxxiiij wnder wort signett.
Den utvalgte kongen Frederiks undersåtter i Bergen skriver til kongen for å klage over det som har overgått dem: Doktor Vincens ( Lunge) hadde avtalt at om fiendene på kongsgården brøt våpenstillstanden med dem på erkebispegården, skulle det skytes tre skudd slik at de på Bryggen og borgerne kom doktor Vincens til unnsetning. Men da signalet ble gitt ved midnatt (mellom 8. og 9. november 1523), overfalt de fra Bryggen i stedet klagerne som lå og sov. Noen ble slått ihjel, noen fanget og noen flyktet, men de som flyktet inn i kirken, ble tatt ut med vold, fanget og avkledd. Det de hadde, ble ranet slik navnelisten viser, og de ble truet til å love å forlate Bergen der de hadde hus og norskfødte koner og barn, før 14. september (1524) . Sine fødesteder, Skottland, Orknøyene og Hjaltland, måtte de også forsverge og love å dra til England og Holland. Straks etter dette gikk doktor Vincens til tyskernes rådhus på Bryggen og ga dem lov å beholde det de hadde ranet. De klager nå til kongen og ber om lov til å komme tilbake.
Konsept på papir i RA Oslo, Diplomsamlingen (1523).
Ih esus. Høgborne første [....]mectige h erre her Frederick meth Gudz naade wdwaldt konni nge till Danmarck och Norge hertuch i Slessuigh och Holsten Stormar en och Ditmerssken grewe i Oldenborgh och Delmenhorsth vor kæriste naad iste h erre. Werd is Eder naad is høgmectighedh ath wide ath wy fattige mendt Eder naad is fattige vnd ersotte j Eder naad is køpstadh Bergen ære sodanne vnnsdelige støcke offuer gongne vden skyldh och brøde th et kenne Gudh almectiste j alle mode som h er effth er følg er. Jtem kæriste naad iste h erre werd is Eder naad is konni ng lige maiestat ath wide ath th en løssen som doctor Vicenti us meth them paa Briggen och borgerne j byen till sa mmen haffde wor saa om saa skede ath the aff kongsgorden som wor e theris fyend er wilde gøre nogedh anfaldh offuer then leyde och feligh dagh som giorth wor emellom kongsgorden och erchebisscoppens gordh som han paa laa tha schulde th er skiid is try skudh naar th et giorth wor. Tha schulle the alle [105] ko mme doctor Wicenti us till vndsetni ngh. J th et bleff sa mme skudh aff skudne och folkedh th et bleff wocth offuer alth. The paa Briggen wor e the ey tha søcthe doctor Vicenti us men the søcte wor e hus och opslo wor e dør e om my nnatt is tidh s[...] vy alle wor e j sænge och laa sowe. Tha bleffue wy vnnsdeligen handlidh oc tractieridh och so mme aff oss vdsprunge aff wor e wyndue och le mme och so mme bleffue j hiell slagne och nogle bleffue tagne strax wedh halssyngh och førde om kringh. Huilke aff oss som wdko mme søcthe kyrcken och mente ath wy schulde th er nyth fredh. Kæriste naad iste h erre men Gudh maa sigh th er offuer forbarme huor the oss th er vdtoge meth woldh och macht emodt then hellige kyrckes fryhedh och bleffue wy ilde saar giorth j kyrcken och bleffue aff førde aff wor e klæd er och førde j fenxell. Jtem kæriste naad iste h erre syden strax om my nnatztidh wdt toge the worth godz aff wor e hus guldh sølff pe ni nge och boskaff alth et wy otte och bede wy oss saa sandelige Gudh hielppe och alle Gudz helgen ath huer wedh sith naffn møste saa megidh som h er effth er følger som wy well beuisse kwnne meth gode rodmendt j Bergen och borge re och tesligesth meth lantzens jndbigger e. Jtem førsth lil[le Ion som] fødh wor paa Orkenøø vnder Nor gis krone møst saa megidh som xj m marck. It em lille Thomes x m marck. It em Sander skotte xii m mark. It em Peder Ionszs ønn iiii m mark. It em Hans Krantze iiii c marck. It em Ion Ienssz ønn ii m marck danske. Item Andrus Ionssz ønn j m mark. It em Ion Dauedssz ønn xi c mark. It em Velem Nielssz ønn vi c mark. It em Velem slacter e iiij c mark. It em Dauidh schotte iiij c mark. Item Thomes skrede re ii c mark. Su mmar um xliij m j c marck. Kæriste naad iste h erre th en tidh the haffde ana mmidh alth worth godz fran oss som forscreffuidh staar tha matte wy gør e them en edh och swærie tue nne gonge meth opracte hend er om th en verduge Helliandt om wy schulde beholde wo[rth liff] lidend is ath wy aldrigh schulde klage ell er kære vden landz ell er inden landz paa the vmilde støcke oss offuer gongne wor e och matte wy swerie om th en Helliandt ath wy alle och huer serdelis schulde wære aff Bergen inden Hellige [106] kors dagh exaltac ionis nesth forleden fran worth hus iordh wor e høstruer och børn som ær e fødde j Norg is rige och th er aldrigh meer ath ko mme och sa mmeled[ is] matte wy forswerie Norg is rig is krone och wor e egne fæd erne lande som wy fødde wor e som er Schotlandt et c etera tesligesth Orkenøø och Hetlandt som liger wnd er Norg is krone. Men till Englandt och Hollandt schulde wy far e och tesligesth matte wy forswerie Da nmarcks rige paa th et ath th er schulde *inden klagemoll ko mme offuer the nnom och strax th er efft er. gick doctor Vicenti us for ther is rodhus paa Briggen som menige tydske køpmendt och the paa Briggen wor e forsamlede och gaff the nnom th et till en pryss fry rooff och bitte som the haffde tagedh oc røffuedh fran oss arme fattige mendt. Kæriste naad iste h erre [saa ær e] wy tractiærede och meth farne som forscreffuidh staar och idd er mer e en som wy scriffue kwnne (th et kenne Gudh) huilkedh wy th et klage [och] kær e førsth for Gudz almectiste och saa for Eder naad is konni nglige maiestats høgmectighedh och bede wy Ed er naad is høgmectighedt idmigeligen at Ed ers naade will werd is for Gudz skildt och ansee oss Ed er naad is fattige wnd ersotte mildeligen saa ath wy matte ko mme hiem till worth bo och bigge och wor e høssruer och børn igen och nide logh och reth och saa megidhd skiæll igen for hues wy møsth haffue saa ath wy fattige mendt matte ko mme till wor biæringh igen. Wy vele alle och huer serdelis som wy tess plictige ær e wær e redebon meth worth liff och all wor welfarth nath och dagh for Ed ers naade som oss bør ath wær e for wor h erre och konni ngh.
Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om (foge [107] den) Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe kongsdag (grid) for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.
Original på papir (noe skadet) i RA Oslo, Norske Samlinger, avd. 2, fasc. 15, nr. 44 h. 2., 7., 8. og 9. segl bevart, rester av de øvrige fem. Segl nr. 15 i rød voks, 7-9 i mørk brun.
Vij Oluff me[t] Gud es nade ærchebiscop i T rundhem oc pauelige sed es legat Oskold till Staffwanger Mogensz till Ha mmer Oluff till Bergen Hans till Oslo aff sa mme nade biscoper Vincentz Lunge aff vapn vor ker iste nad igste herr es kong es Ffrederic s statholler i Bergen [oc] norden fieldtz i Norige Oluff Bagge Eric Ericsz en Jehan Kruck[ov] vebner e oc Norig es rig es radt helse ether alle i dannemendt som bygge oc boo vtj Liste len Raabygdelagen oc Midzysell kerlige met G ud oc sancth Oluff kong. Wider kere wenner at beskeden mandt Ffindt Rempe som Jørgen Oelssz en wforsyniet wort a[t] skade war alle wor es sc riffuelse till ether alle begerend es hworled es for ne Jørgen Oelssz en seg ther i lennet met ffattige theret oc hafft haffuer at j ha nem ther [..........] ethers breff oc segell skulle giffue besc riffuet. Thii bedhe wij ether alle kerligen oc biwde at j thet jngelunde forlade eller forsøme me[n] giffue ffor ne Ffindt Rempe alle for ne Jørgens Oelsens swore oc wrettfferdelige vold regement oc [gerninger] vnder breff oc segell besc riffue. Tha skald hwer som handt nogen offuerwoldt oc wret giort haffuer effter Norig es loug ther fore wederffares ret. Kier e wenner kend es wij oc alle for ne at wij nw haffue giffuet for ne Ffindt Rempe wor ker este nad igste herr es kong Ffrederic es ffelig dag fore sa mme Jørgen Oelszen som handt wforsyniet ihielslog swo lenge ha nd[t] kandt ko[....] vor ker este nadhe herr e kong Ffrederick till ordt. Thij forbiwde wi[.......] for ne for de sag vtj nog er mode at [feyde]. Tiill ytermere sandhet h[..........]e wij wore indzegle neden fore th ette wort obne b ref som sc riffuet [...........] løffuerdagen effter Vor ff rve dag as su mptionis [.....].
[108] 
Fem lagrettemenn på Lista vitner at herr Vincens (Lunges) tjenere nattestid tok noe øl fra garden HusebyLista og samtidig noe leidang som var i Hidra.
Original på papir i Norske Samlinger, avd. 2, fasc. 15, nr. 36, i RA Oslo. Fem påtrykte segl.
Ke nnis wij effth er sc reffne me ndh Wlff Olefsz on Iondh Talagsz on Halstyen Amwndhsz on Haagh en C ristyrnsz on Amndh Tormodhson suorne lag rett isme ndh pa Liisthe att oss wiitth erligh er och fleere godhe mendh y Liistheleen att h er Wincentius tyene re wore pa Husseby pa Liisthe och toghe th er noketth aff gardhen øøll som kom y waigh . Hwor møkiitt th er uar th et medhe wij intth et forthij th et wor om natth e tydh. Och toghe the sa mme tydh paa *moken ledyngh som wor y Hy Hydre. Tiil yth erme re sandyngh en setthe wij wo re inseille nedh en th ette b reff. Sc reff uit paa Liisthe vig ilia Natiuitat is Ma rie anno D ominj mdxxiiij.
Erkebiskop Olav i Nidaros skriver til Hans Erikssøn (høvedsmannen på Båhus?) og svarer at han vil fremme biskop Anders' beste (i striden om bispeembetet i Oslo). Domkapitlet i Oslo har bedt om lov til å utkåre ny biskop, noe erkebiskopen ikke ville gi dem all den stund biskop Anders levde.
Original på papir i RA Oslo, Norske Samlinger, avd. 2, fasc. 1, nr. 2. Brevet er opptært i høyre marg og midt i. Seglet mangler.
Olafius Dei gracia archiep iscopus Nidrosien sis et ap ostolice sed is legatus. P[re]miss um nostr um sincer um fauor em. Som I sc riffue oss tiill kiæ re Hans Ericksz øn [k....] godhe wen [at] wij sculle ra mme oc vide wor kiæ re brodh er bisp Andh ers [......] oc besthe efth er the n leglighet som nw paa ferdhe er tha mo I [.......] wij thet plictighe æ re oc ganske g erne gøre vilghe oc forhopes oss [s......]ghe at th en godhe h erre oss [inttet] skylle scal i th en handlingh [sa..........] th en tiidt thij hwn wor ald b[edr] effuet oc endeligh [..........] h err es neruer relze i thet h erre møde som stodt i Kiøffnehaffn. Bisp [.......] wær rend es som oss welformwgh er at bisp Andh ers Edh er kwndgiort haff[.....]. [109] Thij godhe h erre i Oslo capittel haffde nw sith bude hoss oss oc [beg...... at.. .ij] wille wnde oc tiillstedhe at the motthe vt kore segh en bisp efth[ er] hans affgangh [........siel] Gud nade. Gaffue vij th em for swar [....] ey ske mott[he..........] stwnd at wor brodh er bisp Andh ers leffd[......] thet skæde [..........] vilghe oc samtycke oc thet haffue [wij] th ennem tiill [..] ytth [... 20 ...]ffue vilghe [......] at ha n er ko mmen tiill baghe hiidt i landhet ighen oc [sce.......] tiill ha nnem. Tha bede wij Edh er at J forsc riffue tisse swar som I [........] sampt haffue. Wij wille met Gudz hielp ra mme hans beste oc [..........] vilghe i alle the motthe som oss bør oc mwgheligt er. Her me[t.......] h erre s anc te Oluff koni ngh befallend es met liiff oc siel t[il euige tiidt]. Ex cu ria n ostra archiep iscopalj nidrosien sj jn c rastino [Lu........... et mar....] anno D ominj mdxxiiij nostro sub signet o .
Kong Frederik, ved kansleren, mester Mattis Hvorf, gjør kjent at han på vanlige vilkår og med vanlige klausuler gir Finn Rempe som har drept Jørgen Olavsson, grid til førstkommende Mortensdag (11. november).
Original på pergament i RA Oslo, Norske Samlinger, avd. 2, fasc. 15, nr. 37. Hull til en seglrem.
Wii Frederick med Guds naade Danmarc is wend is oc gott is koni ng vtuald koni ngh til Norriigh hertwg i Sleswig Holstenn Stormarenn oc Døtmerske n greffue i Oldenborrig oc Delmenhosst sender allu m manu m th em som th ette breff saa eder heria q uediu G uds oc sina. Weer villiom att [their] vitther at weer haffuwm i heder wider Gud sackar gode ma nna bønestader giffuet Fyn Rempe som Jørgenn Olufsenn war at skade wforsøno griid oc friid fore oss oc hwar iom mann e til s ancte Morth enss dag nw nest komend is met th em hette at han bøtter vider Gud oc arffwinge hins dawde. Biodh um wer søsloma nne varu m oc th em sem alegamaall war inne haffuer at proffue maall hans aall ophaff vitth eratte gredestade wiglisning oc huasso langt leedet eer fraa thi th ette wiig wunit war hiaw arande oc lawlege [110] forstempde arffwinge hins dawde oc hwad visso han giør oss fore teg enn oc freth um eff han p roffuatz botamader at werde oc riitha ted proff atth er til oss atti sanneste som giff ess kan n atte ssaa maale. En fulkomeligh enn forbiodh um weer hwar iom mann e vandrada at awcka ader at awcka latha wider han um innenn tessom varu m griddu m nema hwer som ted giører ville haffuæ forgiort fee oc friddj. War thette breff giørt i Oslo *[c]ras tina Sexagesim[e] anno D ominj mdxxv mesth er Matt is Huorwff prowest til M ariakirc en i Oslo canceler war jngsigleda.
Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.
Original på papir i RA Oslo, Norske Samlinger, avd. 2, fasc. 4, nr. 1. Hull etter en seglrem.
Jegh Vincenssz Lunge ridder høffwitzmand offwer Bergenhus oc Vordehus vor nadiste herris koni ngh Ffredrick is statzholdh er nordenffelds i Norige bekennis met th ette myt opne breff at jegh haffuer tilladet oc loffgiffuet th enne breffwisszere mester Hans møntemesth er till at slaa vor nad igste herris koni ngh Ffredrick is mønt her i Bergenn for landens oc menige almwg is proffith oc beste: Fførsth fyre hwide peni n[ge] at lødemarcken skall holde halfffemte lodt oc rwnt tho greynn vndh er oc offwenn oc skrwet hwndrede stycke oc sex oc tw stycke nedenntill oc offwen n. Sam meledis hwider at lødemarckenn skall holde halff fierde lodt skrwet try hwndret stycker oc tiwffwe paa saa mode at hand skall faa saadan n løn som m møntemestere pleye at tage for syt arbeyde. Oc for ne mester Hans skall holde syne swenne kost oc lønn sz[om] th ennom bør at haffue. Oc skall for de mester Hans aff megh haffwe for hwer lødemarck fynn halff tridie marck danske for synn arbetzlønn. Jt em om m noger som m ere met Bryggenn ell er st[r]ede som m hansz wwen n er oc vill for awind skyldt ha nnom beliwffue ell er berøcthe tha skall iegh strax tage borgenn aff for de mesth er Hans oc saa skall th enn andenn oc fynde borgenn for szegh oc skulle the kom me bode tiill Malmø wtj Da nmarck th er som m vor [111] nad[ igste] herre koni ngh Ffredrick synn sworen n p roberer ere till mønte n retth en som m hand oc hanssz nad[ is] forelldre haffue giffuet th ertiill ell er fore møntemesterne her i Norige oc møde th er fodt for ffodt oc sware th er hwer anden n lige reth oc bøde th er som m brøderligt er effth er th en lagh som m th ertiill hører. Oc skall sam me mønth erhws haffwe saa god gredt oc friidt som m chlosth erfriidt at jngenn skall gøre ha nnom ell er hanssz noget imodt ligerwiis szom m th er er i andre hoffwidt mønthe vore fforthii th ette mønth erhws skall vare hoffwidt mønth erhws for Norige. Jt em skal[l] for ne mesth er Hans nyde oc beholle szam me mønth erhws for nogenn andenn saa lenge hand syth arbeyde dweligt oc forszwarligth gør. Oc nar hand icke leng er løsth er at bliffwe skall hand skicke en n andenn dweligh karll vtj synd stedt som m same arbeyde wstraffwelig en fwldkom me kandt. Skall oc for ne mesth er Hans loff haffwe ath mønte for szeg selffwer nar hand icke myt arbeyde haffuer. Oc maa hand slaa saa høgt oc saa logt som m jegh my nd mønth slaa ladh er. Oc skall hand giffwe megh for hwer lødemarck fynn en [uo]rth gwldh till renthe. Thiill ytth ermere san ning en her om m hengh er jegh myt jndzeyle nedennfore th ette myt opne breff. Dat um paa Bergenh[ws] onszdagenn effth er Midffaste szøndagh anno D omini 1527.
Mogens Gyldenstjerne, ridder (og høvedsmann på Akershus), skriver til fru Sofie Krummedike, Eske Billes hustru, om sin ankomst til Akershus 26. mai, ber henne skrive, og sier seg villig til å gjøre henne tjenester i alle måter.
Original på papir i Eske Billes arkiv i RA København, II B b 2. Uten segl. Trykt i Marquard I s. 1-2.
Myn ganske velwillig e kierlig e hels en tegh altiidt tiilforne sendt m et Vor H erre. Kiere Sophie tacker ieg teg ganske velwillig e for altt gott som tu meg bewist haffuer huilkt ieg altiidt gierne forskiille vil vt[j] huilke maade ieg kandt oc th et i my n makt er. Kier e Sophie mo tu v[ide] at ieg komb till Aggerszhuss xiiij daghe for py ntzedagh oc er rey[ssen] en nw sysleng e godt Gud vil tess lofft haffue oc vnde at th et motte en soo bliffue fram vtj. Ta matte ieg en soo hollit hen j aar j hur e thet gar eth andt. Tii kø tu kandt icke troo th en korth vyll ieg [112] haffu er her. Befryckth er ieg meg at ieg ike vel skal kwn ne forlade hi nne po eth aar ell er ii. Tii kie re Sophie beth er ieg teg for huess ieg mo forskiille m et teg at tu ville vel gør e oc scriffue meg altiidt oc icke dogh forgleme meg at [ie]g er langt fra myn ne ven er men hafft ingh en twyffuel po meg [ther]som ieg kwn ne gø re teg nogh en tieneste ell er villig e anth en h[er] vtj landt ell er her effth er skalt tu fynn e meg ganske velwillig e [t]iil j allemaade. Tii scrifft meg altiidt tiil huadt leyligh et th er for handell er oc gør teg icke frem mede vtj mod meg th et skal icke gør is teg behofft. Tii ker e Sophiie tag meg ingh en tag m[eg in]gen tyng iste tiil vwillighe at ieg biuder soo *drystt offuer tegh [men] hafft meg alt *skildt oc fortenkt m[eg] icke my n vskickeligh scriff[ue]lse. Ieg gør altiidt gierne huess teg til villige er. H er m et teg Gud beff alend is til ewigtiidt. Scriffuit po Aggerszhuss Vor H err is *hemelffaders affth en an no D omini mdxxvij.
Magenns Gøldenstiern ridder e.
Erlige oc velbiirdige qwynn e frue Sophiie Eskiie Biildis tiill egen handt.
Mogens Gyldenstjerne, ridder (og høvedsmann på Akershus), skriver til Eske Bille og klager over at herr Henrik Krummedike har beskyldt ham for å ha tatt hans len fra ham, og at han har gått ut over sin befaling i forhandlingene med herr Olav ( Galle).
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 3-5.
Venligh oc k erlige hels en nw oc altyd forscreffuet m et Vor H erre. Kere Esske kere fadersiistersøn n oc besiind erlige gud ven n tacker ieg Ett er kerlyg e oc g erne for alt guth som I meg i man nge made bevyst haffue huylcket ieg altyd vyl beflytte meg ter tyl oc vel vyllygen fynde lade m et al vyllyge thienste meg mogligt er ter skul I forlade Ett er tyl oc forskiillet i mod Ett er m et hues i myn macht er. Ker e Esske som I meg tyl scryffue at her Henrick Krumedyge har sagt for Etter at ieg har giordt ha nom hynder pa syne len n her i ryget som hans fader har haf i pant oc h er Henrick effter hans fader ter vyd ieg intteth af et c ete [113] ra . I vyde vel huorled is ieg er kom men tyl tette land oc huorlwnde ieg er kom men i ten ne handel for ieg gaf Etter th et tyl kende th et første at ieg kom m i nogen handel her om før end nogen af myn[e] ven neer anttten moder *eldel broder. Oc huorled is atth et har forlobet seg syden ieg er kom men pa tenne regsse tet vyde I oc vel pa tet neste. Oc hues myn befallyng var ter ieg vor m et wdsent th et dwlde ieg icke helder for Ett er doch icke for myn skiild at ieg ey g erne hafft fwlkomet myn befallyng der som leglyghetten haft begyffuet seg sa skulle tet icke haffue forbleffuet for wmagen ieg m et sa mange som haffuer vert i ten ne hand el. Vy kwnde ick[e] betencke eth beder mydel eller forbederynge pa vor nad igste h ers gaffuen end som vy guorth haffue doch lyge vel at ieg er doch tyl vydis vorden att er om talles tet ieg er gangen møgen handel ind m et h er Oluff som icke myn befallynge ind holt. Ter vyd jeg vel suar tyl wden hand s betenckynge nar ieg komer sellef tyl stede. Myg syes vel sa mere pa mynd bag men icke vyl vere bekend i ens øgen som ieg vel iidermer e vyl sye Ett er nar Gud vyl vy fynd is at skiilden skal icke end aldeyles fynd is hos meg. It em ker e Esske ieg lader meg betyck at her Henrick Krumdige har guort meg stort wskel at hand saa har besagt meg for myn ne ve nner Ett er oc ander fler e sa ieg har taget hans len n fra ha nom huylket ieg ick har guort. Ieg har icke fler e len som ten ieg har anamet af rygssen rad met Agershus oc te nom at holle tyl vor nad igste hers hand oc syden tyl No rges rygssens rad s hand m et nogene fler e forord. Ty lader ieg meg bettencke atth et stod meg icke tyl at gør e at offuergyffe noget fra meg af vor nad igste her es som ieg hafde anamet tyl hans nade wd en hans nadis beffallynge sa ieg tend fanget har. Vyl ieg ingen hynder [.....] gør e for ne h er Henricke ter paa. Doch vor tet icke før e Ett er skiild icke fynge hand tet i ar tet har ieg gud arssage tyl som ieg vel vyl gyffye Etter tyl kende nar vy fyndis. Oc er tet icke i tet ene stycke her Henricke har bevyst seg imod meg oc *forsag meg for myn ne venner som ieg icke vyl gør e andet end som ieg vylle haffue wd af tem. Doch hoffues meg atth et skal lade h er Henrick sa ilde som meg nar vy fynd is for ve nner huem ten anden myst wskel guort har wforskult. Doch ker e Esske ieg beder Etter g erne attY icke fortencke meg intth et i myn skryffuelsse. I skulle altyd fynde meg velvyllyg i huor I vyl haffue meg som meg bør at ver e. Her m et Ett er Gud beffallendis. Rad er oc biuder altyd offuer meg som Ett er bør at gør oc gyffuer meg tyl kende om jeg kand gør noget for Ett er som vel er guort ta skulle I ingen tuyffuel haffue eller fynde hos meg i nogen made oc beder Ett er g erne at I icke lade meg forfør e for Ett er wforskult. Oc syer Soffye [114] mange gude nat pa myne vegen oc bed er hende at icke helder ver e vre wden ieg har skiild. Ieg har skreffuet hende oc inge suar fanget igen. Ter pa kand ieg mercke at hun er oc vre. Dat um Agershus sent Mickels afften ar 1527.
Mogens Guldenstern r[it]ther.
Erlig oc velburdyge mand Eske Biilde syn kere fadersist ersøn k erlige send is.
H er m et Etter Gud beffallendis oc alt teth I vel vylle. Amen.
Notat om biskop Olav i Bergens saker: Om privilegiebrev, Troms og Nordfjord og prestegjeldet lagmannen har, tillatelse til å bosette seg på en av kirkens setegårder slik forholdene nå er i Bergen, tillatelse til å kåre etterfølger og beholde Sogn og Voss med bisperenten, testamentering, prestegjeld som lagmannen [har i forlening], dekanatet, domkirken, Hardanger, herredagen, børsene på slottet, Sogn og Voss.
Notat på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Har ikke vært beseglet.
Jt em my n herr e kongens forswar e breff om m priuilegier *k oc arffue godtz. Jt em de som bliffue sechte moot kirken. Jt em om Trumsen oc Norfiord oc thett gell som lagmanne n haffuer. At han motte settie seg pa nogen aff kiirckens sette gaard effth er saadan regime nt er i Bergen och beholle the sette gaarder so m han haffuer aff stichtid oc sit eg it. Om aller gaer honu m vppa at han maa vpgiffue sticht it oc diit kor e hwem han vill aff sit capittell oc beholle Sogn oc Wos m et bispelige rente. It em at hwes dell som han giør oc giffuer nogre *i vtj syn testament aff sit arff odall oc kiøbe godz motte bliffue m et macht effth er hans besiglede breff. Om dh et p restegell søm lagma n. Jt em om hans testament som ha n scal kreffue h err Hans Knuts øn. [115]  Jt em degendømit. Jt em om m domkiircken. Om Hardanger. Om herr edagen. Jt em om bisserne pa slottedt. Sundtz oc Voes breff.
Kjell Tordsson (væpner og fogedfogd[sic] i Idd og Åbygge len) skriver til herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) om kong Gustavs forfølgelse av junker Nils ( Daljunkeren) og hans tilhengere i Sverige og i Jemtland og Herjedalen.
Original på papir i Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv i RA København. Spor etter segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 5-6 og derfra her.
Vennlig kierlig helsen altiidt met Gud forsenndt. Mue I withe kiere her Mogenns at miin dreng kom hieem wtaff Suerig. Er ther saa for tiidennder at koning Giøstaff kom till Koberberget søndagen Invocauit. Tha holtt han ting met Dalekarlene oc maatthe the tha legge wdht them som haffue holdet met juncker Niels ther poa tinget oc them lod han sende till Stocholm oc haffuer alle Dalekarlene sworet hanum huldschab oc mandschab igien. Drog han strax ther effter wtaff Koberberghet met i/-j/ m reyszener ind i Helsinge landt oc fremdelis ind i Iemptelandet effter iuncker Niels oc hannss met holdere oc sende sinæ fodgangere fra seg wdi Twne sogenn iij fennucker met rytther ind i More sogenn wti Dalenne oc greebe ther wdhe en hoeb Dalekarle oc sende them wtaff Dalenne. Siiden thee haffde sworet huldskab oc mandschab droge thee wtaff More sogenn indtill Hierdall wtaff Hierdall oc ind i Iempterlannd oc ther schulle the møde koning Giøstaff oc lod koning Giøstaff sine ordt szaa ind paa Koberberget at ther som hand icke fand iuncker Niels i Iemptelandet tha wilde han drage indtill Trondeem effter hanum oc hans met holdere. Ere ingen andre tiidennder paa thenne tiid som ieg kand omschriffue et cetera. Schreffuet paa min gaard Thierne sancti Gregorij afftenn anno Domini 1528.
Kield Tordssen.
[116] 
Mogens Gyldenstjerne, ridder (og høvedsmann på Akershus), skriver til Eske Bille om underretningene han har fått om personen som utgir seg for herr Sten ( Stures) sønn ( Daljunkeren), hva han selv har gjort i denne saken, og at man frykter at allmuen vil klage til kongen over umild framferd.
Original på papir i Eske Billes arkiv i RA København, II B a 2. Spor etter segl bakpå. Trykt i Marquard I s. 6-8.
Vennlig kierlig helszenn altiidt met Gud forsenndt. Kiere Esge fadersøstersøn oc szønnderlig gode venn tacker ieg k ierligenn Eder for altt gott szom I haffue meg altiidt mangfoldelig en bewiist hues ieg will haffue hwg oc vilge till altiidt at forschiilde oc forthiene aff mii n yd erste macth oc formue et c etera. It em mue I withe for tiidennder at ieg haffde nu mitt budh ind i Suer igh oc lodh forfare om huess leiligheedt seg gaff th er wti riiget beszønnderlig en om then p erson szom kald er seg wer e h er Steenssøn som the wti Nordlandenne haffue fremtaget oc haffde forstarcket met folck oc verghe e mod konning Giøstaff venthend is seg th er tiill ytermere hielp oc bestanndt wtaff dalekarlene m et anden megen n regimente thee haffue seg foretaget szom langt war at schriffue om. Tha schreeff mii n herre bispen i Oslo oc iegh her Twre Jenss øn ridd er till vti Suer ig giiffuend is hannum m tilkiennde at swodanne handelingh war wor naad igste herre aldel is wuitth erlicth oc icke wtaff hanss naad is wilie ell er befalni ng oc ey helder wtaff wort raadt ell er sambtycke wti nogre maathe at for swodanen løesachthig karls schiildt schulle yppes nogen spliidt eller tuedrecth riigen n emellom m oc th er aff inddrag is nogen feyde paa landet som befrycthennd is er et c etera. End huess swar oc schriffuelse wii finge igien n wtaff h er Twre sender ieg Ed er en copiie wtaff. It em sagde oc sa mme mitt budh at ko ning Giøstaff drog ind i Dalerne met macth oc togh th er brandzskatt lod griibe wed halszenn szo ma nge han offu erkom wtaff th em szom for ne p erson haffde tilfaldet som ieg send er Ed er oc en copiie aff ett br eff meg war tilschr effu et liidennd is om sa me handelingh. Jt em feck ieg oc schriffuelse wtaff frue Cristine i Suer ig at th en sam me som kald er seg her Steen nssøn er en løgnacthig skalch oc beder seg szaa Gud hielpe at hwn haffuer icke barnn leeffuend is paa iorden n wtenn eneste th en szom thiener Ed erss broder bispen i Aars oc at th en anden henness søn Niels Steenss øn bleeff dødt i Suerig og iordet i Wpsall dagen nest for s anct Erichs kong is dagh forleden n. Er thet icke end alt szaa clartt som her Awe Vinc ent ii haffuer foregiif [117] fuet som well yt ermer e met tiidenn find is schall. Jt em kiere frende at thee legge szaa hartt emod h er i landet at wor noed igste h erre ey schulle komme hiidt formerck er ieg ey for andet e[nd] thee befrycthe seg for stor e klage oc kiæremaall th em mwe offu erk[omme] wtaff fatige almue som thee haffue wmildelig en faret met oc e[ndnw] dagligenn giøre huad the kwnde th er langt war ther is handeling [........] som ieg will yt ermere giiffue Eder tilkiende naer G ud wil wij find is [........] biuder altiidt ru nnelig en offuer meg som Ed er troo oc trygh ven ther I altiidt schulle forlathe Ed er tiill. Befalennd is Ed er G ud almect igste ew indeligen. Schreffu et paa Aggershus sancte Giertrud is v irg inis dag aar et c etera mdxxviij. Vnder mit signete.
Mogenns Giildennst erne ridd er.
Erlig oc welbiirdug mannd Esge Biilde paa Hagennskowgh siinn frennde oc szønnderlige gode venn k ierligenn tillschreffuit.
Anders Mus, biskop i Oslo skriver til Eske Bille, høvedsmann på Hagenskov, at etter sigende vil kongen unne herr Mogens Gyldenstjerne Bergenhus. Biskop Anders har både talt med herr Mogens som lovet å gjøre sitt beste for at Eske skulle få Akershus, og to ganger med kongen selv. Han har nå tenkt å sende en skute til Assens med bord, og ber Eske selge ham malt, korn og flesk. Han har mistet et skip som ( Morten) Pechlin senket da det kom fra Holland, og en jakt som skipper Klemet tok.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett papirsegl trykt bakpå.
Venligh oc kierlig helssen forsk et med Vor H erre. Kier e Esge synd erlighe godhe ven maa I viidhe at iegh haff uer hørt at vaar nadighe h erre viil vnne h er Mogh ens Gyldenstierne ku ngsgordh en i Bæren som the kalle nu Bærenhuss. Thy haff uer ieg taled tiil hanem at ha n ville vær e Id er behielpeligh at I maa faa Agh ershus igh en med the læn som th er nu tiilligg er. Th et haff uer han loffuett oc tiilsact at ha n viil g erne gør e siit beste th er vdj et c etera. Kier e Esge I viidhe vel at ieg haff uer tøssuer taled tiil vaar nadighe h erre paa Id ers veghne. Tha viidhe I vel huad suar iegh feck. Kier e Esge ku nne I faa forsk ne slott tha tyckier meg at th et ka n med Guds hielp kom me Id er vel tiil fordeel thy Id ers hust rues fad er h er Henrick Kru mmedighe haff uer hær godhe [118] læn faat igh en oc th er tiil møgh et godz som I k unne oc maa nydhe møgh et gott ath oc sameled es h er Henrick et c etera. Kier e Esge viid er at iegh acth er at haffue ien skudhe tiil Assens med bord i iaar. K unne I acthe megh nogh et malt korn oc flesk for c marck mer e *hll er my ndre som Id er sielff tyckies paa reinskap tha hadhe ieg th et vel behooff thy iegh haff uer nu myst et skyønt skyp med klæde oc a nnen godh vaar e som th et kom aff Holland som Peckeliin n togh oc hugh th et st raxt i senck oc th er tiil en iact som skipp er Klæmed togh et c etera. Haffue I meg nogh et behoff som ieg kan gør e for Id ers skyld tha skulle I th er altiid liide paa. Kier e Esge hør e I nogh et meg rører paa tha suarer for meg th et beste som iegh vedh I g erne gør e oc som I haffue altiidtt giort et c etera. Th er med Id er Gud befallend es. Seier f rv Sophie Id ers hust rv ma nge godenatt. Skreffet vdj Oslo torsdagh en nest for s ancti Tome dagh ap ostolj anno D ominj mdxxviij o.
And ers Muss byscop vdj Oslo.
Erligh oc velburdigh ma nd Esge Biilde høuidsma nd paa Hagenskog kier lighen send es tetthe b reff.
Kong Frederik skriver til Eske Bille, høvedsmann på Hagenskov, at han har leid falkeleiene på Lista, Ryfylke, Siggjo og Stad til brevviseren, mester Johan Lochorst, mot femti gullgylden som skal betales årlig på Bergenhus.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Rester etter brevlukkende segl.
Ffridriich mett Guds nade Dan nmarcks vend is oc gott is kon ning wdtwold koni ng tiil Norge. Wor sønd erlige gunst tiilforn n. Ker e Esge moJ wiide att wij haffue vnd thenne b reffuis er mest er Johan n Lochorst att han n ell er hans vissze budt maa oc schall haffue alle the falkeleyer som m er e paa Lyste Ryfølke Szeyg oc Stadt wtij wortt riige Norge. Oc [119] sa lenge som han n sa mme leyer behold er schall han n tiill go[de] rede giffue oss th er aff aarligen n halfftresindetiuge g yldene vtj guldt oc th en num ydhe paa Bergenhuss. Saa bethe wij Eth er k erligen atIj ær e ha nnum behielpelige nar I kommer tiidt i riigett att han n maa jndfange for ne falkeleyer oc at ha nnum gørs ther jngen n hind er paa. Th et forschiille wij g erne. Beffallend is Ether Gudt. Sc reffuitt paa wortt slott Gottruppe onsdagen n nest epth er søndag Judica aar et c etera mdxxix vnd er wortt sign ett.
Oss elskelige Esge Biillde wor man nd raadt oc embesman nd paa Hagenskow.
Olav Torkjellsson, biskop i Bergen, skriver til kong Frederik at han sist vinter har lidd under sykdom og alderdom og dertil blitt krenket av utenlandske folk og predikanter med deres lutheri, slik at han nå fordrives fra gård, kirke og bispesete. Med kapitlets samtykke måtte han bruke kirkens klenodier, foruten det han selv eide, til å betale egen og tre forgjengeres gjeld til disse kjøpmennene, ti tusen lodd sølv som de har dårlig dokumentasjon for. Nå er han og kirken så fattige at han ikke engang har råd til å holde folk til tjenesten han skylder kongen, særlig fordi han ikke får renten han skulle ha i Bergen, og stadig mindre ellers i stiftet. Han ber derfor kongen ta ham, kirken, stiftet og klerkene i sitt vern, og sender sin skriver herr Nils som på biskopens vegne skal forelegge kongen noen artikler og overbringe en liten gave.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Ett brevlukkende segl.
Myn ødmig lig plichtiig tro tieniste Ed er nad is koning lig maiestadtz altiidt veluillelige tilføren n sent med vor herr e Iesu Christo. Verd est Ed er nad es hoffmechtuget at vithe at nu i th enne forlidne vinth er haffuer ieg lidet stoor kranchdom m aff Gudtz tilstedelsse oc alderdomens tilfellelse deer vtoffuer stoort hoon forsmedelse aff vdlenske losachtige folch oc predicanter for der es fremmide sider och lutherj the heer indtført haffue och daglige bruge moot Ed er nad es konn ing lig maiestatz besigled breff och recesz for huilcked ieg treng es fra at vær e minn gaard kiircke oc bispelige sethe. Dog motte ieg strax gaa till med mit capittels raadt oc samtiicke vutfaa kiirckenis clinodia och mine egedeler ath bittale trenne mine fra mfarne forfedre bispers [120] skiild thesse købmen n med *bringger pa huelcken schiill ieg veet ingen anne n bescheden en ther es segn oc løse register vten den ieg sielffuer med them bundid haffuer huilcken summa seg forløper fullneer till x tusenne lodt silffuer offuer alt saa at ieg min kiircke och klercker alt forblottede er e for huilcked ieg trøster meg icke till eller formoger holle folch at gør e Eder nad es hoffmechtuget tilbørlige tieniste och fordj all min renthe som ieg haffue schulle aff Bergen pa kiirckens vegne er nu ingen och dh er vten føre vti mit stiicht daglige forminskes hwor føre er ieg ødmig lig oc kerlige begerend es oc bedend es at Eder nad es hoffmechtuget ville verd est till vnne oc anammme meg min kiircke stiicht oc klerchri med mine oc der es egedeler vti Ed er nad es konning lig maiestatz vern hegn oc forswar at ieg oc mine klercker vti mit stiicht niithe maa de samen priuilegia oc rettiget som mine forfedre bisper i Bergen med ther es klercker vti Ed er nad es høgborne fiirstes framfarne fedre christne koning es tiid niitted hafue pa huilcked senner ieg till Ed er nade min tiener e oc scriffuer e her Niiltz med en lithen føge skench aff den fatig dell igen er Eder nade den ville gunstelige anamme medt nogre article pa mine vegne Ed er nad es hoffmechtuget at giffue tilkenne ødmig lig bedend es oc begerind es at Eder nade vilde mildelige honu m vti min verff och ærende tilse meg till eth goth hugsualelige antuort huilcked ieg altiid med min n fatige tro tieniste aff all min n fliit och macht fortiene vill oc skall saa lenge Gud meg liffuet oc helbreden vnner. Eder nad es konning lige maiestatz den euige Gudt befalend es. Schriff uit paa Ask domkiirckens settegaard anno et c etera mdxxix sancti Ambrosii dag .
Eder nad es koning lige maiestadtz fatig tro tiener e oc capellan Oluff Torckelss en b iscop i Bergen n
Hoffmechtug este høgborne fiirste oc herr e her Ffrederic med Gudtz naade Danm arck es vend es gott es koningvutuolld koning till Norge hertug i Slesuich Holsten Stormer Ditmersken greffue i Oldenborg oc Delmenhorst mi n k ereste nadig este h erre ødmig lige tilsend es th ette breff.
Stig Bagge skriver til herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, at han ble drevet tilbake til Karmsund av storm. Han har fått Jon skipmann til styrmann, og ber Eske forstrekke Jons kone med et stykke malt. [121] 
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter segl trykt bakpå.
Myn trw tenessth altitt tiil forren sent. Kerr e Esske maa Ii viitte att vii varre vttløppen och varre for Nesset matte vii tiil bagge ii gen ii Kaarsswn m et stoor storm. Ffyk iigh och Yon skypman medh megh tiil styrreman. Kerre Eske kommer haanss hwstrw tiil Eder att Ii viille vinssette henne m et itt støgk malt opa rinskap. Kerree Esske haffwer inggen tøhf opaa oss hodh som m oss moggilygth er. Eder G wd befallend is. Skryffwe pa Aawnssness Hellygh torssdagh afftan xxix.
Stii Bage.
Erlygh och velburdogh man h er Esske Biille heffwiissman opaa Berrin hwss [..] sennend is dette bref.
Oldermennene for hansekjøpmennene i Bergen skriver til kongen ( Frederik) at de har fått hans (følge)brev for herr Eske Bille, kongens stattholder. De forsikrer om sin troskap og ber kongen ikke høre på klagene mot dem før de selv har fått lagt sin sak fram for ham.
Original på papir i i[sic] RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Rest av brevlukkende segl.
Vnsen boreythwyllyghenn vorplichtede vnderdanighe denste myth erbedinghe vnsesz cleyne n vormogendesz szy Jwer konnincklyke moghestath vnde forstlykenn gnade alsze vnszeme ghuedygestenn herenn in aller othmoth vnde demodicheyt stedesz vor anboreith. Alder dorchluchtygeste grothmechtygeste konni nck hochghebarne furste gnedygeste here Jwer konnincklyker gnade breff myth themelyker erbedinghe vnde behorlichte leffte vnde werdicheith van Jwer gnade vnde moghestat stedeholder van dem ghestrennghenn vnde ernstfastenn ghetruwenn her Eskel Bylde entfanghenn vnde wy dorch den suluighenn syn wyder vnderborychtyghet [122] van J wer k onnincklyke m oghestath weghenn hochghebarne furste vnde gnedigheste here wesz wy J wer k onnincklyke m oghestath sampt den ghemeynenn schamelen copman ne Jwer gnade *efte *gnade stedeholder tho willenn vnde wolghefal syn myth lyue vnde myth gude by nacht vnde by daghe ock J wer k onnincklyke m oghestath dat ryke Norweghen myth Jwer gnade stedeholder helpenn bescherme n vnde vorbyddenn szo sele alsse in vnssem vormoghe mach syn vnde wyllenn vnsz darume holden hebbenn alssze J wer k onnincklyke m oghestath vndersaten hochghebarenn fursste gnedygester here wy wyllenn J wer k onnincklyke m oghestath yn gnedygher thouorsicht ghebedenn hebbenn wo de schamel kopma n mochte vor J wer k onnincklyke m oghestath gnade achterbakesz beclachttyghet werdenn Jwe konnincklike moghestat gnade den suluighenn nen ghehor mochte gheuen szolanghe dat eyn coppman vor J wer k onnincklyke m oghestath gnade moghe suluest erschynen vnde sick vor J wer k onnincklyke m oghestath gnade eresz vnschuldyghenn klaghensz enthschuldyghenn desz wy J wer k onnincklyke m oghestath gnade alsse ghehorsame vnderdanighe vnssesz kleyne n vormoghensz in aller billichheit willenn erthoghenn vnde befalenn syn so wy vnsz desz tho J wer k onnincklyke m oghestath gnade in aller luckselichlyker wol farth vnde heylsaminghe vnde langheme reygementh tho entholdennde beualenn gansz vorhapenn vorkostenn vnde vorlatenn. Ghescreue n in Jwer konninckliker moghestat Barg en des ma ndag es na desz Hillyghenn lichamesz daghe anno xxix.
Olderlude der bargherfar tho Barghenn, Jwer hochwerdyghestenn konincklike moghestadt ghehorsame vnde willighe vnderghedane.
Dem jrluchtighestenn hochghebarenn furstenn vnde herenn herenn Frederick van Gotsz gnadenn Dennemarkenn der wende vnde *godtey konninck erwelter konninck tho Norweghenn hartich tho Sleswick Holsten Stormeren vnde der Dytmersche n graue tho Oldennborch vnde Delmenhorst vnszen gnedig en gnedighenn herenn vrunntlichgen ghescreuenn.
Hertug Christiern, rett arving til Norge, skriver til Eske Bille at han har fått vite at kongen har rettskrav i det herr Vincens ( Lunges) skip som erkebiskopens svenner skal ha oppbragt til Bergen. Derfor har han pålagt herr Gunnar, kannik i Oslo, å be erkebiskopen ta med seg skipet til Oslo. Hertugen ber Eske sende med skipet et fullmyndig bud som kan redegjøre for kongens krav, og han oversen [123] der kong Frederiks brev til Eske om å sørge for kost til hertugen. Hertugen trenger så mye bergerfisk, spekk og annet som Eske kan unnvære, og vil dessuten ha tre-fire fat rhinskvin som kan skrives på kongens regnskap, og pelsverk. Om noen kjøpmenn i Bergen har tøyer til salgs, skal Eske be dem dra til hertugen som vil betale kontant.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A c, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Christiernn mett Guds naade rett arffwi nge till Norge h ertug vdi Slesuig Holsten Stormar en oc Dittmersken g reffwe vdi Oldenburg oc Delme nhorst. Wor szønderlig gwnst tilfornn. Kier e Eske giffwe vii Etther k ierligen n tilkiennde att oss er till vittind is vorden att ther schall ligge ett aff her Vincen cius skib for Bergen som erchibispens swenne skulle haffue tagett fran n hannom oc haffwe vii forfarett att hogborne fførste koni ng Ffrederick vor e kier e h erre ffader schall haffue nogen tiltall till szam me skib. Oc ther for haffue wii nu beffallett oss elsk eliige her Gwnder canick i Opslo att giffue erchibispen n tilkiende att hand vill tage sam me skib hid mett seg till oss et c etera betthind is Etther ther for k ierligen n attJ ville lade ett Etth ers fuldmyndige bud følge sam me skib hid till oss att giffue oss tilkiende huadt tiltall oc rettighed vii kunde haffue *haffue till sam me skib paa vor e kier e h erre ffaders vegnne et c etera. Kier e Eske sennde vii Etther oc nu vor e kier e h erre ffad ers breff som hans naade Etther om vor vnderholding oc anden n deell tilsch reffuit haffuer som I ytth ermer e leiligheden n vdi sam me breff forfar e kunde. Tha maa I vide att vii haffue her stoer bryst for fysk speck oc anden n fittallig [til] till vor vnderholding. Thij betthe vii Etther k ierligen n attJ ville schicke oss mett for ne her Vincen cius skib th en meste bergerfysk speck oc anden n fittallig huesz I mest affsted kunde kom me oc i fran n slottett kunde mest vmber e oc teslig ist try eller fyre fad rynske vien n ther god er thij vii jngtett kunde h er offuer kom me och schriffue thett vdi vor e kier e h erre ffad ers rege nskab. Sameled is betthe vii Etther k ierligen n attJ ville schicke oss nogen vild verck mord log is oc andre vild vor e thett meste I bekome kunde. Teslig ist betthe vii Etth er och k ierligen n att ther szom ther er noger kiøpmend vdi Bergen n som haffue flowell damask setteny eller anden n silcke stycker till kiøbs attJ tha ville lade thennom giffue tilkiende att the ville giffue thennom hid th er metth att selge for rede peninge. Tha schall thennom thetth redeligenn oc vell bettallis. Beviszer Etther her vtinde n szom vii Etther fuldkomeligenn tiltro. [124] Thett ville vii Vdi alle maade gunsteligen oc naadeligen n mett Etther forskylde oc bekiende. Beffallind is Etther Gudt. Schreffuit paa Aggerszhus sancte Margarete v irginis dag aar et c etera mdxxix vnnder wortt signnett.
Manu p ropria.
Oss elskelige Eske Bilde høffuitzman ndt paa Bergennhusz.
Hertug Christian skriver til Eske Bille at han har gitt brevviseren Arnt snekker stevning mot kjøpmennene på Bryggen som noen år før overfalt ham og andre av kongens borgere. Derfor ber nå hertug Christian Eske Bille sørge for at ikke kjøpmennene gjør Arnt snekker noen overlast, slik man ellers kan frykte.
Original på papir i RA Oslo. Ett brevlukkende papirsegl.
Christiernn mett Guds naade rett arffwinge till Norge hertug vdi Slesuig Holsten Stormarn n oc Dittmerschen n greffue i Oldenburg et c etera. Wor szønnderlig gunst tilfornn. Kier e Eske maaY vide att vii nu haffue giffwitt thenne breffwiser e *Anrntt snitker e vor e steffni ng offuer kiøpmend paa Bryggenn for the nogenn aar siden offuerffalle hannom oc nogle andre vor kier e h erre ffaders borger e oc hand er befrictind is att sam me kiøpmen nd schulle ville falle hannom offuer oc giøre hannom nogen offuerlast. Thij betthe vii Etther k ierligen attJ ville paa vor e vegnne beskøtte oc beskerme hannom saa hannom jngenn offuerlast skeer i noger maade. Ther giør e I oss sønderligenn till vilge mett. Beffallind is Etth er Gudt. Sch reffuit paa Aggershus mandagen nest effth er s ancti Jacobi ap ostoli dag aar et c etera mdxxix vnnder vort signnett.
Manu p rop ria.
Oss elskelige Eske Bilde høffuitzman ndt paa Bergennhusz.
[125] 
Lagmannen og borgerne i Bergen klager over skaden som skjedde dem da de tyske kjøpmennene og håndverkerne angrep og plyndret dem (særlig de som var født i Skottland eller på Orknøyene) natten mellom 8. og 9. november 1523, og setter opp fortegnelse over det som ble tatt fra dem: Tyskerne ranet privilegiene fra lagmannen og byrådet og ranet og fanget eller jaget Jon Thommesson, Sander Jonsson, Gyda, Arnt snekkers enke, Jon Baxter, Jon Jonsson, Villem Nilsson, Anders Jonsson, Gjert bartskjær, lille Thommes og hans kone Dorte Thommesdatter, Peder Jonsson, Marte Thommesdatter, Duncans kone, og Margrete, " Copiens" kone. De ranet også gods disse hadde i forvaring for Villem slakter, Thommes jute i Karmsund, Berno Kock, nordfaren Jon Brynjolvsson, kongens kapell i Fana, (etter befaling fra Jørgen skriver), kirken ( Olavspenger), Bergen by, Haldor i Kjellvik, Herman Kampen, Peter Fris og " Striilandt". Mogens Sjursson ble drept, en dreng forsvant og mange ble mishandlet. Fortegnelsen regner opp verdier for 41 826 danske mark med prisangivelser: Smykker av gull og sølv, penger, klede og klær, øl, vin, krydder, kaker, kjøtt, fisk og andre matvarer, salt og humle, huder og skinn, rustning og våpen, kopper, tinn og jern, sengetøy, dekketøy, husgeråd og innbo, bartskjærredskap og krambodsvarer, talg, fjær, trelast, båter, seil, takkel, tau og anker.
To udaterte avskrifter (hefter uten segl) på papir i RA Oslo: a: Norske Samlinger, avd. 5, fasc. 8, nr. 12; b: RA's diplomsamling, papir, 1523, skadet av fuktighet, i omslag med notater til lensregnskap, nr. 148. Begge med samme hånd (Eske Billes skriver).
Thette effth er ne er wor clauge oc kier remaall paa hues woldt wrætt oc wskiell som wij effth er ne fattige mendt wor nad iste herr is laugma nndt oc menige theslig ist hanss nad is borger e oc wndersotte her i Bergen n beclauge oss skiett war aar et c etera mdxxiij aff the tydske kiøbmen ndt paa Bryggen n. Sa mmeled is aff them paa Schomager streditt Schredder e streditt oc andr e fler e ther is anhanger e oc metfylger e wdj felig dag oc tiidt i wor nad iste herr is kiøbstadt emodt wor e priuileger oc friigheder som m wij haffue hafft aff fyrste begyndelsze aff alle fram mfarne Da nm arc is oc Norg is koni nger oc indtiill then n tiidt som m for ne wor e priuileger gotz oc peni nge bleff oss weldeligen n fratagith et c etera. Først beclauge wij effth erne laugmandt oc menige raadt her i Bergen n att oss bleff fratagitt aff forne tydske kiøbme nndt paa Bryggen n oc ther is anhanger e wor e priuileger br eff oc friighether som m wij haffde aff alle fram mfarne Da nm arcis oc Norig is koni nger aff fyrste begyndelsze oc indtiill th en dag som for ne opløb paa gick oc skiede. Jt em nogle aff sa mme br eff oc priuileger bleffue oss altingist borthe for e oc aldrig sziden n ko mme oss tiilhende igen n men nogle aff them [126] finge wij igen oc the wor e bode paa schrifft oc jndszigle forderffuide som well mett thenn em sielffue bewiszeligt er. Jtem thett beclauger ieg Jon Thomessz ønn att om nattenn emellom søndagen oc mondagen nest for e s ancti Martinj dag aar et c etera mdxxiij th er thett opløff skiede emellom the tydske kiøbme nndt oc borgerne wdj Bergen bleff myne dørr e om mytt natz tiidt først opslagen weldelige. Bleff ieg tha strax fangen oc szett indt i Kiøbmandz stwen paa Bryggen oc sziden myn hustru wddreffuen mett ith nøgitt barn oc bleff th er effth er wdtagitt aff mytt huss som ieg will bestaae wedt myn eedt thette effth er ne godz aff for ne tydske kiøbme nndt oc ther is metfylger e. Først sølff som beløff offuer alt j woug sølff. Jt em guld først j c lxxx rinske g yldene en guldt kiede paa xviij rinske g yldene en signet is ring paa viij vngerske g yldene en ring giordt wdj en roszenkrantz paa vj rinske g yldene en ring paa ii/-j/ nobell oc iiij andre ringe huer paa iij rinske g yldene en ring som ieg kiøbte aff mest er Hans oc th er wdj stoedt en enhyrni ng paa viij rinske g yldene. Jt em war th er paa ith korille bondt som wij pleyede att laane bruder xix guld ringe huer ring paa iiij rinske g yldene oc war sa mme bondt met korille oc sølff szaa gott som lxx bergen g yldene S umma paa hues for ne guldt oc sølff ieg miste sa mme tiidt regnitt oc laugt huer lodt sølff for xxiiij s chilling vngersk g yldene for /-v/ m ar c nobell for x m ar c oc rinsk g ylden for iij m ar c er tiilhobe ii/-j/ m ij c xli/-j/ m ar c. Thette effth er ne bleff meg fratagitt wdj rede peni nge win clæde kram oc anden kiøbmandz war e. Først wdj rede peninge iij c m ar c. Jt em alle hande win for e xij c m ar c. Jt em war myn kramboedt mett floill da mmask hintze guldt kriidder oc alle hande kaastelig kramm saa godt somm iij m m ar c. Jt em engilst ledisk oc alle hande clæde for vj c m ar c. Jtem xx t ønner szmør huer t ønne xv m ar c er iij c m ar c. Jt em ij c t ønner malt huer t ønne ii/-j/ m ar c v c m ar c. Jt em xxvij deger saltede huder styckett i/-j/ m ar c er s umma tilhobe iiij cv m ar c. Jt em salt oc homble for i/-j/ c m ar c. Jt em buckskindt giedskindt saudskindt kalskindt oc thørre huder for e iii/-j/ c m ar c. Jt em alle hande wildwar e for e lx m ar c. Jt em en seck mett skodsk wldt for e lxxv m ar c. [127] Jt em hielte wadmell fergiske wadmell oc fieder for lxx m ar c. Jt em iiij cmmerstocke for e j c lx m ar c. Jt em v harnisk for xxv m ar c. Jt em skuder jacth er baader ancker e oc toug tiill ith skiib alt tiilhobe regnitt for ij c m ar c. Jt em ith skippundt engelst theen n for j c xxj m ar c. Jtem senge gryder oc kietle for e j c x m ar c. Jt em faalebordt kiister oc skaffue for xxxvj m ar c. Jt em hellig dag es clæder gange clæder oc li nnclæder for iij c xxx m ar c. Jtem siildt lax mackrele raff recling gryn erffth er bøner oc alle hande madwar e tiill winth er kaast lx m ar c. Jt em mell oc brødt for lxxv m ar c. Jt em kiødt oc flesk for lxxx m ar c. S ummar um paa hues for ne sølff guldt peni nge kløbmantz war e oc andett som meg for ne Jon Thomessz ønn bleff fratagitt aff the tydske kiøbmendt paa Bryggen oc aff for ne ther is anhanger e jn anno mdxxiij alt regnitt wdj peni nge beløber szeg tiilhobe x/-j/ m iiij c xl/-j/x m ar c. Jt em beclauger ieg Jon Thomessz ønn framdelis at myn hustrues broder Mogens Siordsz ønn som meg tienthe bleff sa mme natt ehiell slagen wdj mytt huss oc ligger end nw paa mordt oc th er effth er bleff wdtagitt aff mytt huss som hann em tiilhørde godz for e i/-j/ c m ar c. Thett beclauger ieg Sander Ionssz ønn at sa mme for ne natt bleff oc myne dørr e weldeligen opslagen oc bleff ieg fangen tiill Kiøbmande stwen oc myn giest oc en myn swendt bleff ilde huggen n oc sla gen n forderffuitt først i mytt huss oc sziden n i kircken n oc th er tiill myn n hustru mett vj piger oc dr enge wddriffne. Sidenn bleff meg fratagitt aff mytt huss som m ieg will bestaae wedt myn n eedt oc redelighet. Først ix c xciij lodt sølff som m loge wdj mytt skrin n skab oc confe nntt huert lodt xxiiij s chilling er tiilhobe j m /-v/ c xxx/-j/x m ar c. Jt em guldt oc rede peni nge beløber seg paa iij c m ar c. Jt em clæde skorith oc wskorith sayn n dobelt oc en n dobelt silcke settenj attskiillig farffue th er tiill arask dobelt oc en n dobelt beløber seg iiij m iiij c lxxij m ar c. Jt em vadmell jslandsk fergiske oc hielte for lxxxvij m ar c. Jt em leritt oc alle hande kram merie for v c m ar c. Jt em v stycker vin n st yckit xviij m ar c er xc m ar c. Jt em v c wouger roskiering for j m m ar c. Jt em raff recling fladfisk braadmadt oc lax for j c m ar c. [128] Jt em j c pundt kaaper oc thien n for iij c m ar c. Jt em otth erskindt reffskind oc anden n wildwar e for lx m ar c. Jt em saltede huder oc skindt for xxx m ar c. Jt em talig bode szmeltet oc wsmeltett for xxx m ar c. Jt em v skippundt ouste skipp und it regnitt for vj mar c er tiilhobe xxx m ar c. Jt em en n lest mell huer t ønne iij m ar c beløber xxxvj m ar c. Jt em huedstene for xx m ar c. Jt em jern n paa beløber seg paa j c pundt for xxx m ar c. Jt em slacth er somm war viij nødt xxx faaer gieder oc bucke for lxiiij m ar c. Jt em swin n bode slacth et oc wslacth et for xij m ar c. Jt em fetalge mell malt tystøll mølske gryn n erffth er bøner oc megit andit wdj fetalge som ieg icke beneffne ka nndt for ij c m ar c. Jt em gange clæder lin ncleder senge clæder dyner oc aaclæder for ij c m ar c. Jt em giorde the schade paa stuer winduer oc anden n huss i garden n for ij c m ar c. Jtem ith skippundt trasszer for xx m ar c. Jt em jacth er baader tø mmer oc bordt th er tiill myn n halffue partt wdj ith skiib som m bleff liggend is oc raadnitt thij att the bort toge ancker segell tackell oc tug som m th er tiilhørde beløber seg offuer alt ij c m ar c. S ummar um paa huess som m meg for ne Sander Ionssz ønn bleff fratagitt aff the tydske kiøbmendt paa Bryggen n som m ieg wedt wisseligen n op att reg nne wedt myn n eedt och redelighet beløber szeg tiilhobe wdj peni nge ix m /-v/ c x/-x/ m ar c. Jt em th er offuer bleff meg oc fratagit myne register oc regen nskab effth er huilche ieg schulle indmanett myn skyldt et c etera. Thette bekiennes ieg Gyde Arntt snedkers efft erleffuerske wedt myn n eedt oc beclauger att myne dørr e bleffue om m natthen n weldeligen n opslagne aff the tydske kiøbmendt paa Bryggen n oc ther is metfylger e oc att meg bleff fratagitt th ete effth er ne godz. Først wdj guldt j c rinsk g yldene. Jt em korille bondt ith mett forgylte stene for j c berg en gyldene oc ij huert om m xx berg en g yldene er s umma j c v m ar c. Jt em ij forgylte sølff belter bode paa xxvij lodt regnitt huertt lodt for ii m ar c beløber seg liiij m ar c. Jt em iiij sølff belter huitt sølff alle paa j c iiij lodt regnit huertt lodt for [129] i/-j/ m ar c er s umma i/-j/ c vj m ar c. Jt em iij sølff skaaler alle paa lxxiiij lodt for j c xj m ar c. Jt em vj sølff stobe alle paa j c xv lodt for i/-j/ c xxii/-j/ m ar c. Jt em ij hoffuitt sølff forgylte for lviij m ar c. Jt em ith halsbondt forgylt om m xxx lodt for lx m ar c. Jt em iiij kieder mett agnus Dej alle omm xlviij lodt er tiilhobe lxxij m ar c. Jt em iiij dyszen n skieder regnitt huer paa iij lodt er j c xliiij lodt beløber szeg i peni nge ij c xvj m ar c. Jt em ij forgylte skieder om m viij lodt for xvj m ar c. Jt em iiij bratzer paa xxxij lodt for er xlviij mar c. Jt em iiij kiortell spenner forgylte huertt om m viij lodt loddith ij m ar c er lxiiij m ar c. Jt em ij bindicker oc ith ørneløff forgylt om m x lodt beløber seg x m ar c. Jt em en n sølff bunden n daggert om m xvj lodt for xxiiij m ar c. Jt em ith forgylt stob om m xxix lodt for lviij m ar c. Jt em en n bolle om m xxxviij lodt for liiij m ar c. Jt em en n kniffskiedt sølffbunden n vij knapper om m xxiiij lodt oc malier omm viij lodt xlviij m ar c. Jt em xvj guld ringe huer iiij rinsk gyldene then n ene bøde then n anden n beløber seg i peni nge i/-j/ c xlij m ar c. Jt em wdj rede peni nge vj c berg en gyldene. Jt em /-j/ lest szmør t ønnen n xv m ar c beløber seg xc m ar c. Jt em ouste for e xl m ar c. Jt em ith husraadt som m er kaaper theenn senge mell malt fetalge oc all anden n smaa war e som m plege att war e i hus raadt th er tiill myn n gode kram mboedt bestaaer ieg szaa goedt att war e wedt myn n eedt som m vij c m ar c oc endt ytthermer e. Jt em en n guld kiede paa xiiij rinsk g yldene en n perle krandz paa v rinsk gyldene oc ith forgylt spe nne om m v lodt sølff er tiilhobe lxvij m ar c. S ummar um paa hues som m meg for ne Gyde Arntt snidkers effth erleffuerske bleff fratagitt aff for ne tydske som m ieg wisseligen n wedt op att reg nne wedt myn n eedt beløber szeg tiilhobe iij m ij c xxv/-j/ mar c. Jt em beclauger ieg Jon Bagster at ieg bleff wddreffuen n om m natte tiidt aff for ne tydske kiøbme nndt aff mytt huss oc en n myn n pige bleff slagen n nedt for e en n trappe. Th er som ieg icke haffde rø m [130] mitt tha haffde ieg bleffuit ihiell slagen n. Theslig ist bekiend is ieg wedt myn n eedt sziden nieg war rømder bleff meg thette effther ne fratagitt . Først sølff ith belte paa xiiij lodt loddit i/-j/ m ar c s umma xxj m ar c. Jt em xiiij lodt forgyldt sølff wdj spe nner loddit ij m ar c iiij s chilling er tiilhobe xxxi/-j/ m ar c Jt em en n tryggelodtskiedt for /-v/ m ar c. Jt em vdj rede peni nge xxx m ar c. Jt em xiij stycker skodsk clæde oc iij c alne kirshey alle hande farffue th er tiill nyskorne clæder hoszer kiortler trøyer oc andr e szmaa clæder att selge som m beløber szeg wdj peni nge iii/-j/ c m ar c. Jt em krammerie sayn n hatth er huffuer kaarder kniffuer oc andett spetzery th er tiill en n packet t ønne met hollend is leritt oc en n t ønne mett andet blege leritt beløber seg tiilhobe iij c m ar c. Jt em war wdj myn n søeboedt x stycke mell oc malt wdj st ycke godz viij t ønner mell ij t ønner gryn n ij t ønner peberkage slacth er flesk fisk salt oc anditt szmaa fetalge som m ieg icke kandt op regne oc beløber seg i/-j/ c m ar c. Jt em mytt husholdt som m er kaaper theen n senge dyner hiwnder handclæder tystøll hamborger biir th er tiill kiister skrin n mett alle hande leretz clæder oc hues anden n dell som m hører tiill hushaldt som m beløber seg tiilhobe j c xxx mar c. Jt em ij korille bondt thet ene mett v sølff stene begge for ix m ar c. Jt em myne egne clæder oc en n myn n hustrues kiortell wor e saa gode som m lix m ar c. Jtem xv løbe szmør iij løbe talig oc iij løbe fieder for xxxi/-j/ m ar c. Jt em ith harnisk en n hellebaer ith swerdt en n staalbue oc en n malie kraffue for xv m ar c. S ummar um paa hues meg for ne Jon n Bagster bleff frataget aff the tydske kiøbmendt som m ieg wedt wisseligen n o p att reg nne wedt myn n eedt oc redelighet beløber szeg tiilhobe wdj rede peni nge xj c xxvij m ar c. Thette beclauger ieg Jon n Ion nssz ønn att myne dørr e bleffue sa mme nat natt weldeligen n opslagne oc bekiend is ieg att th ete effth er ne godz bleff meg frataget aff for ne tydske kiøbme ndt paa Bryggen n oc ther is an nhanger e. Først clæde tuebrett oc en nbrett som m beløb seg paa j m m ar c. Jt em leritt blecth oc wblecth th er tiill alle hande kra mmerie som m beløb szeg paa v c m ar c. [131] Jt em ij c wouger roskiering for iiij c m ar c. Jt em xxx lam meskindzfoder ottherskindt reffskinndt oc gobeskiindt som m beløber seg j c xv m ar c. Jt em en n lest mell wdj th ønne godz for xxxvj m ar c. Jt em /-j/ lest malt st ycke godz for xxxvj m ar c. Jt em en n lest salt for xxiiij m ar c. Jt em ith skippundt homble xx m ar c. Jt em xij løbe talig oc xiiij løbe fieder huer løb ij m ar c lij m ar c. Jt em ix t ønner tystøll oc vj tønner mølske som m ieg haffde redt tiill brølop xlvj m ar c. Jt em iii/-j/ skippundt ouste xxviij m ar c. Jt em smør ii/-j/ t ønne vj løbe l m ar c. Jt em log wdj en n kiiste ix alne dobelt sayn n ith st ycke arask oc alle hande krudder som m beløber seg paa j c vij m ar c. Jt em war swøfft wdj /-j/ alne floill roszen n nobell dobell ducath er rinsk gyllen n for j c m ar c. Jt em wdj rede peninge lxxv m ar c. Jt em sølff forgylt oc huitt wdj belth er skieder kieder bindicher oc spe nner for i/-j/ c xlviij m ar c. Jt em skorne clæder gange clæder som skorne wore oc som m wij skulde lade skier e tiill brøllup beløber seg ii/-j/ c . Jt em skorne clæder tiill att selge hele hoszer halffue hoszer trøyer oc andr e clæder for lxx m ar c. Jt em hellig dag is clæder gange clæder som m skorne wor e oc som m wij skulle lade skiere tiill brølop beløber seg iij c m ar c. Jt em duger handclæder lagen n skiorter szercker hoffuit duger oc alle hande lin nclæder som m beløber seg paa i/-j/ c xliij m ar c. Jt em dyner hoffuitt dyner aaclæder hiwnder oc alle hande szenge clæder for xc m ar c. Jt em fadt ka nner bordisker oc alle hande theen n tiill boskab for j c xx m ar c. Jt em xxx pundt nytt kaapper for xc m ar c. Jt em kaapper som m ieg haffde tiill hussz nytte xxxviij m ar c. Jt em iij t ønner gryn n en n t ønne peberkage erffth er bøner fiske war e oc anden n szmaa fetalge for xl m ar c. Jt em kaast slacthit oc wslacth it bode tiill brølop och winth er kaaest j c m ar c. Jt em i/-j/ t ønne lysze oc en n packe wadmell xxij m ar c. Jt em dyne waer szaa møgit som m løber paa xviij m ar c. Jt em huszraadt oc huss skade paa lx m ar c. [132]  S ummarum paa hues som m meg for ne Jon Ion nssz ønn bleff fratagit aff for ne tydske kiøbmendt som m ieg wedt wisszeligen n op att reg nne wedt myn n eedt oc redelighet beløber seg tiilhobe alt regnit vdj peni nge iii/-j/ m iij c xxviij m ar c. Jtem beclauger ieg Willom m Nielsz ønn att sa mme for ne nat bleffue myne dørr e weldeligen n opslagne aff for ne tydske kiøbme nndt oc ther is anhanger e oc bleff meg tha fratagit th ete effther ne godz th et bekiend is ieg wedt myn n eedt. Først kram merie leritt oc krudder for iij c m ar c. Jt em clæde skoritt oc wskoritt som m beløber seg paa iiij c m ar c. Jt em wdj rede peni nge j c m ar c. Jt em l lodt sølff loddit i/-j/ m ar c er tiilhobe lxxv mar c. Jt em xl wouger fisk for lxxx m ar c. Jt em ij engelotth er oc en n ring pa ij rinsk gy ldene for xviij m ar c. Jt em en n a mme rødt win n for e oc /-j/ a mme baster for xix m ar c. Jt em lx hollender ouste huer vj s chillinger er xxiij m ar c. Jt em xxiiij pundt jern for ix m ar c. Jt em x pundt hamp for vii/-j/ m ar c. Jt em mell malt flesk kiødt oc anden n fetalge for j c m ar c. Jt em v løbe talig x m ar c. Jt em v t ønner bradmadt for xv m ar c. Jt em v løbe szmør for x m ar c. Jt em kaapper oc theen n for xxxvj m ar c. Jt em senge cleder oc fieder for lx m ar c. S ummar um paa hues som m meg for ne Willom m Niilsz ønn bleff fratagitt aff for ne tydske kiøbmendt som m ieg wedt op att regne wedt myn n eedt oc redelighet beløber szeg tiilhobe j m ij c lxij m ar c. Jt em thett beclauger ieg Anders Ion nssz ønnn paa for ne natt bleffue myne dørr e opslagne oc sziden n bleff meg fratagith aff the tydske kiøbme nndt paa Bryggen n oc ther is metfylger e thette effth er ne. Først guldt lv rinsk gyldene oc iij guld ringe paa ix rinsk g yldene er s umma ij c xvj m ar c. Jt em xxxix lodt sølff er wdj peni nge l/-j/x m ar c. Jt em miste ieg wdj rede peni nge lj m ar c. Jt em ith dysszen n brede boneth for xxiiij m ar c. Jt em myn n kram mboedt mett leritt oc alle hande kram merie szaa goedt som m iiij c m ar c. Jt em clæde skoritt oc wskorith for iiij c m ar c. [133] Jt em /-j/ a mme baster for ix m ar c. Jt em ij prydske kiister oc ij schab for xx m ar c. Jt em en n t ønne lysze for ix m ar c. Jt em myt husraadt som m er fetalge kaapper theen n linncleder oc anden smaa war e xc m ar c. Jt em ith fadt røtt win n th er tiill slacth er som m ær e v oxe xxx bucker oc faer oc ij t ønner huede mell for lxvii/-j/ m ar c. S ummar um paa hues som m meg for ne Anders Ionsssz ønn bleff fratagitt aff for ne tydske kiøbme nndt som m ieg wedt wisse ligen n op att re gnne wedt myn n eedt oc redelighet er j m iiij c m ar c. Thette beclauger ieg Giertt bardskier att sa mme for ne natt bleff myne dørr e opslagne aff for ne kiøbmendt oc ther is metfylger e oc bleff meg sziden n fratagitt th ette effther ne gotz. Føersth ith hundr ett lodt sølff i belter stober oc skieder i/-j/ c m ar c. Jt em wdj guld oc rede peni nge som m ieg haffde liggend is tiill kiømandz schab iij c m ar c. Jt em ij lester lypst øll t ønnen iiij m ar c viij t ønner mell t ønnen iij m ar c iiij t ønner grofft rugmell t ønnen ij m ar c iiij stycker malt sty ckit vj m ar c ij c ij m ar c. Jt em xxx wouger roskiering for lx m ar c. Jt em xxv saltede huder st yckit i/-j/ m ar c xxxvii/-j/ m ar c. Jt em v oxer st yckit vj m ar c er xxx m ar c. Jt em saltede bucke oc giedher xv stycker /-x/ m ar c. Jt em iij fede svin n xij m ar c. Jt em en n t ønne ædicke enn t ønne gryn n /-j/ lest salt en n t ønne liuss vj løbe szmør en n t ønne løg alt tiilhobe for xxxvj m ar c. Jt em bleff myn n broder meg oc mytt folch fratagitt som m kaastede j c m ar c. Jt em myn n regen nschabs bog haffue oc fra meg tagitt paa j c m ar c oc mer e effth er huilchen the haffue siden n indmanith oc indkrafft myn n skyldt oc arbetz løen n. Jt em mytt bardskier redskab wdj becken n kietle kniffue mett alle jnstrumentt som m barskier tilhør som m stodt meg j c m ar c. Jt em mytt husraadt som m er kaapper theen n senghe och brende wedt lxxxiiij m ar c. Jt em hussze skade som m the haffue giort oc sønder slagit windue bencke støber skorsten n kackell offuen n conthoir schab oc anditt beløber seg j c m ar c. S ummar um paa hues meg for ne Giertt bardskier bleff fratagitt aff [134] for ne tydske som m ieg wisseligen n wedt op att reg nne wedt myn n eedt oc redelighet er tiilhobe j m iij c xxj m ar c. Jt em thett beclauger ieg Dorethe Thomiss dotth er lille Thomessis effth erleffuerske att mynn bonde oc ieg bleffue wddreffne aff wor huss sa mme for ne natt oc en n dreng som m tiente oss sa mme tiidt huilchen n ieg aldrig saae siden n oc siden n bleff myn n moder twe nne reiszer oc ieg som m war swang mett barn n en n reisze wdj mytt huss slagne oc ilde mett faren n oc bleff tha th ette effther ne godz meg fratagitt . Først guldt som m log wdj en n pung vj frantz kroner xx rinsk g yldene oc iiij riinge paa xviij rinsk g yldene j c xxix m ar c. Jt em sølff j c xxx lodt loddit i/-j/ m ar c er ij c xlv m ar c. Jt em floill sayn n arask oc sardug som m løber paa ij c xvi/-j/ m ar c. Jt em clæde oc lerith packet oc wpackett for vj c xxxviij m ar c. Jt em brede bo nnetth er dobelde huffuer bussze huffuer blaae huffuer oc sworte huffuer met lapper th er tiill silcke garn n kniffue oc anden n smaakram m for iii/-j/ c xxv m ar c. Jt em eneste szpeger oc krudder for i/-j/ c xxxvii/-j/ m ar c. Jt em winn mell malt smør oc talig ij c xxv m ar c. Jt em husraadt kaapper theen n gange clæder senge flesk kiødt fisk oc anden n spisni ng for ij c xxxii/-j/ m ar c. Jt em wdj rede peni nge j c xii/-j/ m ar c. Jt em huitt foder saa gott som m xv m ar c. S ummar um paa hues for ne som m ieg wisseligen n wedt op att regne wedt myn n eedt er ij m iij c xxv m ar c. Thett beclauger ieg Peder Ion nssz ønn att sa mme for ne nat bleff myne dørr e opslagne motthe ieg rø mme myt huss oc indt i Kaarss kircke oc bleff ieg th er fan gen n oc sla gen n kindheste oc øxeha mmers hug oc sa mmeled is bleff tha aff meg tagen n myn n kiortell oc bleff siden n fra meg tagit aff mytt huss th ette effth er ne godz aff for ne tydske et c etera. Først guldt x rinsk g yldene iij engelotth er oc ij roszen nnobel som m beløber seg tiilhobe lxviij m ar c. Jt em xliiij lodt huitt sølff oc v lodt forgylt sølff er tiilhobe lxxvj m ar c. Jt em perler for x m ar c. Jt em clede først xv stycker huert st ycke l m ar c ij stycker huert om m xxx m ar c ij stycker huert om m xxv m ar c ii/-j/ c alen n kirshey alnen n viij s chilling iij stycker engelst kirshey huert om m xv m ar c iii/-j/ alen n ledsk [135] alnen n xxvj s chilling xxij par hoszer skorne huert par om m i/-j/ m ar c for wden n anditt clede som m ieg haffde i schr edder e boden n skoritt oc wskoritt som m løb paa lx m ar c beløber seg tiilhobe j m j c xxv/-j/ m ar c. Jt em ith deger oxe huder v deger buckskindt xij dysszen n søm mske skindt iiij lam mskindz foder er tiilhobe lxxij m ar c. Jt em iij t ønner homble ij t ønner salt xx wouger roskiering viij løbe szmør vj løbe fieder v løbe talig lxxxvij m ar c. Jt em myn n kram mboedt mett leritt spetzerij oc alle hande kram m ij c vj m ar c. Jt em wdj rede peni nge som wor e i huszet oc i myn n taske lxxij m ar c. Jt em myne gangeclæder saa gode som m j c v m ar c. Jt em husraadt som m er kaapper theen n senge aaclede lagen n duge handecleder skiorter hoffuit duge ij t ønner øll v t ønner mw ngadt iiij t ønner mell iij oxekroppe beløber seg alt tiilhobe ij c xviij m ar c. S ummar um paa hues som m meg Peder Ion nssz ønn bleff fratagit aff for ne tydske kiøbmendt som m ieg wisszeligen n wedt op att reg nne wedt myn n eedt oc redelighet er tiilhobe ij m xxx/-j/ m ar c. Jt em thet beclauger ieg Maritte Thomisdotth er Donckins hust rw att sa mme natt bleff myne dørr e oc opslagne aff for ne tydske kiøbme nndt oc schomager e et c etera wdj myn n bond is frawerelse oc bleff ieg op iagen n nøgen n aff myn n seng. Tha stoed ieg nøgen n for Hans Brandt oc atspurde hann em huor for e han n opslo myn n dør effth er thij myn n bonde war ingen n schotte. Tha swar it han n meg szaa att ieg skulle thett att nyde thett myn n bonde war paa Liiste att kiøbe huder. Tha for ne myn n bonde fich spurtt syn n oc myn n schade oc forderff kunde ieg han nem aldrig siden n opspørge eller finde et c etera. Oc bleff meg sa mme tiidt fratagit: Først wdj rede peni nge j c m ar c. Jt em wdj kram m oc leritt j c m ar c. Thett beclauger ieg Margrette Copiens hustru oc bekiend is wedt myn n eedt att meg bleff fratagitt aff for ne tydske kiøb mendt oc ther is anhanger e før myn n bonde døde th ette effth er ne godz. Først xxix lodt huitt sølff oc vj lodt forgylt sølff er s umma liiij mar c. Jt em en n a mme ro mmanj oc en n a mme rødt winn xxv m ar c. Jtem lerit oc anditt kram merie for ii/-j/ c m ar c. Jt em /-j/ lest bradmadt t ønnen iij m ar c oc ii/-j/ t ønne spech t ønnen ix m ar c er s umma xlix m ar c. Jt em ith stycke deffuenth er ith stycke war eclæde xxj m ar c. [136] Jt em en n t ønne mørkage ij t ønner peberkage for xxviij m ar c. Jt em husraadt som m er senge slacth er flesk mell malt szmør fieder oc anden n fetalge for lxxxviij m ar c. S ummar um paa hues som m meg for ne Margr ette bleff fratagitt aff the tydske kiøbmendt før myn n bonde døde som m ieg wisseli gen n wedt op att reg nne wedt myn eedt er tiilhobe v c v/-j/ m ar c. Jtem aff thette for ne gotz effth er for ne Copien n tiilko mmer kong elige ma yestat wor nad iste herr e halff parten n. Jt em thet bekiend is ieg Jon n Thomessz ønn att paa sa mme tiidt bleff Willom m slacth er fratagit godz som m beløber seg paa iiij c marc huilchet ieg beclauger oc wiill bestaae wed myn n eedt oc redelighet. S ummar um pa alt forscr effne som taget er fra borgerne vtj Berge n lagt vtj pe ndge som forstaer skr effuit beløber sig xxxviij m j c xlij m arc viij s chilling. Gieme godz fore andre Thette effther ne godz haffde wij for ne wdj wor forwaring oc gie mme so mm paa for ne tiidt oc bleff wdtagit aff wor e husze oc he mmell mett thett som m oss sielffue tiilhørde. Jt em haffde ieg Jon n Thomessz ønn att forwar e for Thomes iude i Karsw ndt ith sølff belthe paa l lodt sølff oc ith anditt sølff belthe paa xviij lodt sølff et c etera. Haffde oc ieg att gie mme for myn n søster ith forgylt belthe paa xxiiij lodt sølff oc vj skieder ith kaarss meth en n kiede oc ij guld ringe. Jt em iij stycker guld vj forgylte spe nner hues som m mer e war endt th ette beløber seg kunde the sielffue ytth ermer e giør e th er rede for e nar som the tiilstede ko mme. Haffde ieg Gyde Arnt snedkers effterleffuerske tiill giemszell att forwar e for en n hollender heder Berno Kock en n kalch oc en n disk oc th er tiill en n t ønne kram m. Haffde ieg oc szaa att gie mme for en n nordfaer heder Jon n Brynelssz ønn ith skrin n som m war wdj ith dysszen n skieder oc th er tiill vj c berg en g yldene. Nar som m the sielffue tiilstede ko mme tha wide the ytth ermer e att giør e th er rede fore et c etera. Jtem haffde ieg effth er ne Dorothe Thomesdotth er wdj forwaring then tiidt myn n bonde leffde som m oc paa for ne tiidt bleff mett mytt godz weldeligen n wdtagitt aff mytt huss. Først som m myn n bonde lille Thomes haffde i forwaring effth er Jørgen n sc riffuers beffaling oc tiilhørde wor nad iste herr is capell i [137] Fane iij c berg en g yldene. Jt em s anct e Oluffs pæni nge somm the toge wdj en n swartt kiiste wor e xxx rinsk g yldene. Jt em haffde han n oc att forwar e aff byess peni nge som m menige raadt witth erligt er wedt iiij c m ar c oc th er aff haffde han n wdgiffuitt effth er hans regen nschabs lydelsze i/-j/ c xviij berg en g yldene. Haffde han n szisze pæni nge som m drog tiill j c m ar c. Haffde han n att gie mme for Haldor i Kielwig iiij c mar c. Jt em haffde han n att gieme for en n nordfaer lx m ar c. Jt em som m tilhørde Hermen n Kam pen n ith foder oc ith hoffuit sølff saa gott som m xxxv m ar c. Jt em som m tiilhørde en n hollender Peth er Friiss vij par harnisk mett arm m skinner. Jte m endt som m tiilhørde en n hollender /-j/ lest øll for e hues the ytthermer e wide att giør e rede for e nar the sielffue tiilstede ko mme. Jtem haffde jeg Hans Wock att gie mme for Striilandt som m paa for ne tiidt bleff meg fratagitt gotz paa iij c xxxij m ar c. Hues thett er wedt han n ytthermer e att giør e rede fore nar han n tiilstede ko mmer. Su mmarum offuer alt for ne godts regnit wdj dansche peninge er xlj m viij c xxvj marck dansche.
Register paa hwess claugemaall och godz som m wor nad iste herr is borger e j Bergenn meest haffue.
Wdskikket af H. Eske Bilde an. 1530. Vid. inter Acta ejus anni sub P.l.
[... ? ...] som [... 20 ...] fraatagith schotther [... 20 ...]
Notater til (lens)regnskap (fra Bergen).
Original på papir, brukt til omslag om versjon b av klagen og listen over tap etter plyndringen i Bergen 8. - 9. desember 1523 ( nr. 147) i RA Oslo.
Jndtegtt paa kallskindt. Behollennd is fra regenskaff viij skind.
1-16 16
20 16
132 16
16 80
16 80
16 80
80 80
320
Jndtegt paa faar och lamski ndt. Behollennd is fraa regenskaff ii/-j/ deg er iij skindt. Vd giffuidt. A nduorid iegh Jacob skreddere iij sømske skingh som m kom m tiill Tørbyøns hoszer . [139] Anduorid iegh Tunnik Hanszen n j skingh till skørt och flanker. Jnndtegt paa it stycke iernstang. Behollennd is fraa siste regenskaff j stycke jernstan ng. Jndtegt paa hørgarns lerrit. Behollennd is fraa siste regenskaff vj alne. *Jndteg paa boigarns lerrit. Behollennd is fraa siste regen nskaff xij alne j korth er. Købte Eskild aff Marine Fallentin ns y Malmø lxiij alne. *Szuma. Vdg ifft Fick Jacop skredd er tiill *trøyeføer til suen ne xxvj alne. Fick lilde Jens till ij skiort er iiij alne. Løb same lerrit ind ther th et blegt is iij alne. End anttuorde jeg Iacop skredder e som kom m till Thomis enn leer trøye och till Niels Friis j trøye x alne. Jndtegtt paa køckenfett. Er komen n effth er mad som m er søid y klosterit iij f ierdinger. Jndtegt aff tanthey Købt for pend inge j t ønne.
Mogens Gyldenstjerne, ridder (og høvedsmann på Akershus), skriver til Eske Bille om noen kongebrev han oversender, klager over forholdene, og ber ham legge ut tjue eller tretti mark til fisk og sende ham dersom noen småskip skal til de egner.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett segl. Trykt i Marquard: Breve I s. 12-13.
Wenlig helssen altid k[erli]gen forsent m et Vor Her re. Kere Eske fadersiistersøn oc siinderlig gode ven n bettacker ieg Etter kerligen oc g erne for alt got som I mig altiid i mange made beuyst haffue. Ker e [140] Eske maI vyde at h er er ko mmen nogen breffue som kwng elige m aiestat Ett er tyl skykker. Te nom sender ieg Etter. Ter forfar I vel selluf hans nads vylig vdaf. Oc mae I vyd at hærttug Karsten n vor e sa mme breffue begerendes oc 1[sic] vylt see te nom. Oc sende h er Henricke Krwmedyge ha nom te nom. Oc troer ieg icke andet en n ty ere offuerseet ty 2[sic] ty hand hafde te nom vel i tu netter hos seg. Syden bleffue ty meg offuer anttuordet. Haffue I ter nogen feil pa sa tør I icke mystencke meg h er vdy. Ker e Eske om ald verelsse som teth seg here begyffuer teth har h er Henrick vel skreffuet Etter huorled is ten ne gode her re hyth kom en er. Oc som teth seg nw begyffuer m et myn verelsse teth kand ieg Ett er icke tyl fulle skryffue. I ma loffuet ten n euyge Gud at teth er Etter icke pa kom en som meg nw vederfares. Ters syndh stander møget i ten ne egen. Nw er teth sa saare vdblotteth her atter er huercken pa sloth eller skyf at men n nw søger alle ty rad men n kand tencke sa men n kwne beko mme sa møgen fyttaly oc ko mme ned til Da nmar c m et. Ker e vor ieg alderig sa belad som ieg er nw. Meg ganges [ef]ter al[d] [m]yn velfart oc ter er h er Henrick en god hielper tyl oc sa snart hand skal en self ingen tack for huerffue i fre mtyden. Oc ter som ieg icke ladet for Etters schiild ieg skulle tencke tyl m et oc bettalle i nar ieg kwnde. Doch vyl ieg lade aldtyng far e for Etters skiild. Ieg vyl icke gøre teth som ieg skulle for tørne Etter m et eller Etters ve nner som meg møgeth got beuyst haffue. Doch beder ieg Etter g erne at I icke fortencke meg at ieg sa iiderligen gyffuer Etter myn menyng tyl kende. Kere har ieg hørt at her Henrick har skryffueth efter Soffuye. Er hun n icke en n kom en hyth. Kere Eske om ter vor nogen sma skyf som vylle i te nne egen I vylle haffue forlagth meg m et xx eller xxx marc tyl fysk oc sent meg. Ieg vyl bettalle Etter m et pendyng eller vore hues Etters gandyng best er. Ker e Eske forlader megeth at ieg biuder sa drystyg tyl Etter. Ieg vyl alltyd g erne gøre for Etter hues Etter tyl vyllig er som *som ieg Etter plychtig er ter tør I icke thuiffuelle pa. Hafde ieg vel møgeth at scryffue tiil nw vyl leglighetten icke sa føge seg tyl tenne tyd. Kere Eske er h er noget i te nne egen som iegh kand for ha[...] Etter [...]t en I vyde ath bruge meg vdy sa rader oc biuder altiid offuer meg som Etter bør. Sk[ulle I] aldt[iid] beffynde meg gans goduyllygen m et alt teth i myn macht er teth kende Gud *aldmegestygeste ten n ieg Etter m et ald velfart euyndeligen beffalle. Dat um Oslo m et hast te n 2 dag september ar 1529.
Mogens G yldenstern ritt er.
[141] 
Erlig oc velbiurdyg mand Eske Bylle høsmand pa Berg enhus synd kere fade[rsiistersøn] k erligen tylsc reffuet.
Kong Frederik skriver til Eske Bille, takker for fisk og selspekk som han har levert Henrik Skepping, borger i Lübeck, på kongens vegne, og ber ham sende den lovede rav og rekling med sikkert bud. Kongen har ikke fått noen skjenk av falkefengeren, men ber Eske ramme hans beste i denne saken.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Ffredriich mett Guds nade Danmark is wend is oc gott is konin ng wdtuold konin ng til Norge. Wor sønd erlige gunst tiilforn n. Kiere Esge moJ wiide att wij finge hoss thenne Eth er sc riffuelsze I oss nu haffwe tiilsc reffuet ett wederkendelsze [bre]ff aff Henrick Skeppin ng borge re i Lubeck att han n haffu er paa wor e wegne a nna m mett aff Eth er budt en n lest fisk en n lest siellespeck oc iiij t ønner øffrett som m I tidt skiickit haffde for e huilk en Eth er gode wilge wij Eth er k erligen n tacke. Sammeled is som m I sc riffue atJ wille skiicke oss nog en raff oc regling tha bethe wij Eth er k erligen n atIj th et wille gør e nar Eth er sted is wissze budt. Oc som m I yth erme re sc riffue om then n falkefeng er om wij finge nog en skenck aff ha nnum tha moJ wiide att wij ingenn skenck finge aff ha nnum meden n th er som m Eth er tyck is gott ware attIj paa wor e wegne i sliig maade kwnde fange nogett aff ha nnum athIj tha war e th er wtij fortenckt oc i the maade oc and re wiide oc ramme wortt gaffn n oc beste som m wij Eth er fuldkomeligen n tiiltro oc engtett paa twiffle. Th et forschiille wij g erne. Beff alend is Eth er Gud. Sc reffuit paa wortt slott Gottrup ma ndagen n nest epth er sanctj Seuerinj ep iscopi dag aar et c etera mdxxix vnd er wortt signet.
Oss elsk elige Esge Biille wor man n raad oc embesman nd paa wortt slott Bergen nhuss.
Kong Frederik skriver til Eske Bille som på grunn av herr Vincens Lunges restanser på regnskap og inventarium har måttet sette seg i 3 000 marks gjeld: Eskes [142] ønske om å legge Vincens' len under Bergenhus, kan kongen ikke gå med på, for Vincens har kongens brev og segl på dem. Men for at Vincens ikke skal forhale oppgjøret, har kongen skrevet til ham at om han ikke oppfyller sine forpliktelser innen 2. februar, vil Jemtland og Sogn bli lagt under Bergenhus til inventarium og regnskap er i orden. Kongen sender Eske kopi av dette brevet, likeså kopi av brev til biskopen i Bergen om domkirken, av brev til dekanen om inventariet, og dessuten to brev til erkebiskopen med kopier og anbefalingsbrev for Eske til erkebiskopen. Eske skal oversende til kongen den avgift erkebiskopen gir ham av lenene han har fått og lenene han har tatt fra Vincens, og han skal forhandle med erkebiskopen om Vardøhus.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Rester av ett påtrykt brevlukkende segl.
[Frii]deriich mett Guds na[de Danmarck is wend is] oc gott is konin ng wdtwold konin ng til [Norge]. Wor sønd erlige gunst tiilforn n. Ker e Esge som m I scriffue oss tiill att oss elsk elige h er Vincen cius Lunge en n nu ycke haffu[er] giortt th et jnuentariu m fyllest oc ycke hell er giortt Eth er rede for e th ette aarss wpbørsell oc aff tolnen aff th en første flode oc I th er for e ær e kommen n wdtij iij m mark gieldt oc th er for e raade oc bege re ath wij wille legge the len n h er Wincen cius haffu er tiill B ergen n egen n saa lenge han n gør e for ne jnuentariu m oc regenskaff føllest tha moJ wiide att han n haffu er wor e b reff[ue] oc jndszegle paa sliigge lenne oc wij th et saa wforwarett ycke gør e kwnde Oc paa th et att for ne h er Vincen[ cius] szeg ycke *forhede schall oc leng er siide mett for ne jnuentariu m oc th ette aarss wpbørszell mett tolnen aff then n førs te flode haffue wij ha nnum th er om tiilsc reffuit oc adtwar ett mett wor sc riffuelsze att th er som m han n th et ycke fuldgør jnden n kynd ermissze tha kwnde w[ij] ycke anditt tiilgør e en n legge Jemptelan nd oc Sog en tiill Bergen n egen n saa lenge hann gør for ne *inentari um oc regenskaff fyllest. Som I sellfue forfar e k[w]nde yth erme re wor meni ng i then n copie wij Eth er s[en]de aff th et b reff wij h er Vincen cius om the ær ende oc fler e tiilsc reffuett haffue oc szende wij Eth er th er hoss w[ore] følgeb reff tiill Iemptelan nd oc Sog en. Sammetid szende wij Eth er copie aff the breffue wij haff[ue] tiilsc reffuit bispen n aff Bergen n om domkyrken n [...] tiill degen n om th et jnuentariu m szom I selffue leligheden n wtij for ne copier yth erme re forfar e kwnde. Thesliigest skiicke wij Eth er twende b reffue tiill erkebiscopen oc th er hoss twende copier aff huert b reff oc th et breff som m haffuer thette merke Ø wndersc reffuit paa spectan [143] ten n hoss jngeszeglitt. Th et hører tiill th et b reff s then n copie som tegnet er m[et]t sa mme merke oc th et wtegnede b reff oc then n w[te]gnede copie hø re sa mmen n. Huilkett Eth er tyck is gott [o]c raadeligt war e ept er tiidens lelighedt moJ an[tw]ord[e] erkebiscopen aff sa mme b reffue oc th et andett forwnd. Oc hues affgifft som erkebiscopen n Eth er antworder paa wor e wegne aff the len n han n haffu er i forlening oc aff the len n han n haffu er aff fran h er Vincen cius athIj then n wille skiicke oss selffue tiill hende oc ycke th en andersteds wdtgiffue. Sammeled is szende wij Eth er en n c redentze tiill erkebiscopen n om the ær ende oc handell om Wordehuss oc anden n dell som I oss haffue ladett tiill bødett athIj wille handle met ha nnum. Saa bethe wij Eth er kerlige n atIj slaa Ether wtij sadan n handell oc hues I kwnde wtij the maade oc and re wiide oc ramme wortt oc riigens gaffn n beste oc bestan n atIj th et gør e som wij Eth er fuldkomeligen n tiilltro oc engtit paa twiffle. Th et wile wij *keligen n oc g erne mett Eth er forschiille oc bekiende. Beffallend is Eth er Gudt. Sc reffuitt paa wortt slott Gottrup s anctor um ap ostolor um Simonis et Jude dag aar et c etera mdxxix, vnd er wortt signett.
Oss elsk elige Esge Biilde wor man nd raadt oc embesman nd paa wort slot Bergenhuss.
Herr Vincens Lunge skriver til herr Eske Bille at når Eske hadde latt sin skriver meddele at han ikke lenger kan tillate Vincens' fogd å bli i Sogn og vil overta lenet i samsvar med kongens brev, strider dette mot det tiårs lensbrevet kongen har gitt ham. Lenet kan bare fradømmes ham av Norges råd, slik Vincens selv, hans svigermor (fru Inger) og hans frende Erik Ugerup har meddelt Eske da de ba om at Vincens måtte få beholde lenet til han hadde talt med kongen. Når nå Eske vil nekte ham dette, ber han at han i det minste vil la sitt bud til Sogn vente til Vincens har tinget med almuen, skikket lov og rett og oppkrevet gjerden som almuen skal gjøre. På det tinget skal Eskes tjener lese kongens brev, og Vincens vil råde dem til å lyde Eske. Vincens' fogd skal da gi Eskes tjenere kronens visse rente for året, men Vincens ber om å få beholde sakefallet og restansene. Men Apostelkirkens, Lungegårdens og hans andre gods regner han med å få beholde, for kongebrevet sier ikke noe om det. Vincens ber Eske ta hensyn til hans sorg og skade og huske slektskapet. Selv skal han holde det de blir enige om og ikke la lese sitt brev på Sogn mot Eskes.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
[144] 
Kere frenne som I gaffue meg forswar met mi n Eth ers skriffuere at I iche kw nne sthede mi nd foget leng er i Sogn at bliffue et c etera och I iche trøsthe andet atgøre tillet enn ana mme lenitt ind efft er kongelige ma iestat skriffuelse endog at ieg ha ns nades høigmectighetz x aarss forleni ngs breff haffw er po for ne Sognn at th et iche i nogr er mode forbryde kand efft er kong elige ma iestats æigy nn beseylde r ecess No rig es rod edling er oc menyge *ydbygger e gunstelig en giffwen oc forseiglt met my ndre my ne leend bleff meg aff No rig es rig es rod frandø mpthe huilch et ieg Eth er oc [.]w[..] selffw er oc so oc m et mi nd høstrues moder oc mi nd frenne Erich Vgerwp haffw er forstoo lade bege rend es met th enn om my ne lennd motthe vana mmede bliffue oc renth en i arestering stoo so lenge ieg selffw er haffde kong elige ma iestats til ordtz verith til huilch en ieg meg met all er første giffue ville. So tha I meg forbeneffde skwtzmoll iche ville nyde lade er ieg i th et all er ringeste bege rend es I ville for blotz forwantnysse Gutz r etfferdighetz och mi nd store modga ngs skyld lade Eth ers bud til Sognn so lenge fortøffue so lenge ieg selffw er tid ind m et all er første drag er po th et ieg mo ko mme før end lenene meg fran tyng es met almwen tiltals och skyche selffw er huerma nd log och reth som seg ve rend es vnder mi nd befaling kand seg aff nog er my ne vfforretthet i noger mode atbeclage haffue. So och at ieg formidelst thend gerd som almwen imod meg atgør e i acth haffw er mo end føye tid th er i lenit før ieg giffw er meg til feldtz mi nd vnd erholdi ng haffue. Och acth er ieg iche attinge efft er ga mmel sedwane vden tw ting til huilche menyge almwe ko mme skald oc po sa mme ting skald Eth ers tiene re kong elige ma iestats breff forlese lade och ieg selffw er tha vil sye och rode almwen the skulle swar e Eth er efft er kong elige høigmectighetz breffs lyelse och ingh en andh en ind til so lenge ha ns nad es kong elige ma iestat th enn om th er om a nd erled es tilsigend es vord er. Th er met skald mi nd foget offw erantworde och leffrere Eth ers tiene re ald th en vysse krone ns renthe som hand i *iaar vppeborit haffw er och en n nw hoss seg i lenit haffwend es er vnd ertaget hues sagefald vdsald ell er ga mmel acth erstade som ieg g erne selffw er beholle villde vilde. Th er met skald mi nd foget met syne metfølger e g erne viige Eth ers tienere vdaff lenit me th er som I ha nno m th er ingeled es liide ville. Mend Apostel kirches Lungergordtz oc andet mith eiget køffuegotz m et tess ombosma nd metffølgere r enthe och rettighet forlad er ieg meg ga nskelige n til I iche ville gøre meg nog er forhyndring [145] po th et kong elige ma iestats breff iche hell er i nog er mode formeldend es. Hiarte kere frenne andseer mi nd mangfoldig sorg veermod drøffuelse skade och forderffue som ieg besund erlige vdi th ette aar ledit haffw er oc rod er ra mmer oc viid er mith beste for ald blotzforwantnisse skyld som vij huerand er vdi forplictet ere. Jeg setth er ald mi nd sagh vdi Eth ers eigne hend er ga nskelig en forhobind es i mi nd skade och forderffue iche bege rend es ere. Hues deel som forskreffuet stoor vil ieg po mi nd ære oc r elighet fasteligh en och troligh en holle Eth er vden ald arg och liist i alle mode. Ey vil ieg hell er my ne breff som ieg aff kong elige ma iestat po Sognn haffuer po th enne reyse mod Eth ers breff forlese lade. Hiarte kere frenne th ette forsk reffne er Eth er desmers io liideligt vskadeligt och forsuarligt i alle mode. Thii gøre for ald tro och loffue skyld som ieg fulko mmelig til Eth er sett er oc sk riffw er meg her vppo eth goth trøstigt oc behageligt andswar vppo. Th et forskyll er ieg i alle erlige vprictige och tilbørlige mode ganske offuerbødelig en. Eth er G wd altit befa lend es ewindelig. Dat um et c etera po mi nd mod ers gord i Berg en a nno xxx ky nd ermøsse affth en.
Vincenssz Lunge met eigh en handh.
Erlig velbyrde mand och strenge ritth ere her Eske Bylle et c etera et c etera sind ker e fre nne k erlighen.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille og takker for advarselen om et ventet fiendtlig angrep. Han har latt den gå videre til Henning ( Balhorn) og andre av Eskes ombudsmenn og pålagt dem å stille vakt ved vetene. Biskopen ber Eske sørge for at at[sic] tiggerordensmedlemmene, særlig fransiskanerne, får leve og preke uhindret av lutheranere. Han har fått Eskes brev med (erkebiskopens kjøgemester) Jon Teiste om befalingen fra erkebiskopen om arven etter Otte Holgerssøn, men han kan ikke dra fra Stavanger slik sakene nå står.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av brevlukkende segl.
D ei g racia ep iscopus staua ngr en sis Oscoldus. S al utem p lurimam. Kar e h erre som Edh er h erd om sc riffuer oss forwaringh for fiende som seg nw skule beredhe ath vile arghe h er in paa landet vaar nad igste [146] h err is k onungs Fredrics vndersotte for hwilket oss alle Gud beskerme oc Norgis helie patroner. Er wy Edh er storlige takke for e th en forua rin[gh]. Haffue vy oc vnderuist Hæni ngh oc fler e Eder vmbodzme n at the h er i nnen haffue segh oc syth foruar et oc ath the legge almogh en for e disse vith er oc vecth oppe holde som storlige ligg er macth oppa besyn erlige nw saa sta nda ndis. Gud giffwe almoghen wille trøslige bliffwe thy fiendes plegsydh er ath sige ath the acthe jnteth segh beuar e men ten menighe man. Nw som Ed er h erdom veyt psalmisten sye nisi D omin us custodie rit ciuitatem et c etera bedy wy møgit k erlige oc ødmykelige ath I vilde bestyrke cristendome ns i Bar en by besyn nerlige war e fatige [....] brødh er sancti Francisci ord inis ath the matte obehynd ret aff luteraner leffue oc haffue gudelike oc goth liffwerne efft er der is regle vtuise n dør is p redike s[to]l fry wth en noken oc risteligen fortalen so m h er hør is t er h er til tyd myket bruket haffu er var et dess likest i Kors k irke. Jt em kar e h erre sculle th ette b reff fylt lagma nnen. Nw fynge wy Ed ers b reff med Jon Teyste pa th en befalingh oss v erd igste fader h er erchieb iscop en til sc riffuet haffu er om te h er Ott is Holgerss øn barns *aff et c etera. Er tet oss nw ekke mwgeliget meden saa er stondendis at wy ku nne giffue oss h er aff som I vel wite k ere h erre wy ar e th en forste h er for e stranden som neder scule treke ell er ryme f[...]ende oc er oss vnd eruist at h er Vince nt ius er aldelis ferdereyde. Kar e myn h er v erdis ekke wile take oss th ette til ogunst. Wile wy altid g erne gor e tet Edh er liwfft er. H ermed Ed er m et hust rv oc barn Gud befale[nd is]. Snarlike sc reffuet i Staua ng er f[er]ia t ertia p rox ima post d ominica m I nuoca uit.
Erlig en oc velbyrdigh en maan h er Eske Bylle paa Bergershws sloth besittendis.
(Rentemesteren) Anders Glob skriver til Eske Bille og takker for tilsendt fisk og hvalspekk. Han har nå på kongens befaling dratt til Landskrona sammen med Eskes brevbærer Mikkel van Brunsberg og skaffet skip og fetalje til de folk Eske hadde bedt om. Eske bes sende skipet tilbake straks med fetalje og de to båtsmennene Olav Bagge og Mats Kindinge; den første skal ha lønn, den siste er styrmann og kongens egen tjener, og har fått lønn til Mikkelsmess.
[147] 
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av påtrykt brevlukkende segl.
Wenlig helsz en altiidt for esk reffuit met Wor H erre kierligen. Kie re Eske Bille besønderlig gode ven n tacker ieg Eth er for e Eth er fisk oc hwallspeck oc alt annet goth som m I meg sted is bewiisdt oc giorth haffue hwilcket ieg g erne for eskylde vill thet stund ieg leffuer. Kie re Eske fich ieg wor ke riste nad iste h err is kong elige maiestatz b reff oc sk riffuelse met Michell v an Brunsbe rch at ieg skulde flii skib oc fitallie till noget falk som I sk reffuit oc begæ ret haffue aff hans nade. Tha strax som falcket kom me till Køpnehaffn n drog ieg vdaw er met for ne Michel till Lantzkrone oc fliieth the nnom skib th er for e wor nad iste h err is peni nge. Oc th en fitalie som m the finge met the nnom haffue r ieg allsa mmen n kiøpt for e rede pen inge oc so haffu er ieg nw loffuit oc tilsagt ha nnom som skibet tillhørde pa myn gade tro oc loffue at strax som knechtene kome fram till Bergen tha skall skiibet wer e th er ledig oc qwiitt strax at løbe till bagge igen oc haffue so megen fitalie som the kwnde borgeth met ind till Manddall bedend is Eth er g erne atI thet so beskicke vele oc atI th er till giffue vele th en ene botzmand som hed er Oleff Bagge oc th en anden som heder Matt is Kindinge th en gamle mand som er styr eman er wor nad iste h err is egen tiener e oc han haffu er footh all sin løn hwes ha nnom haffue skall till s anctj Michels dag. Jt em kier e Eske h er er e engen ny tiender at sk riffue Eth er till andr e end som Michell v an Brwnsbe rg wed atsige Eth er. Gud giffuit at ieg kwnde gør e Eth er nogen tieniste her. Tha er thet so knap h er at h er er so goth som enteth at wpbar e pa wor nad iste h err is wegne. Oc er h er allting so dyr h er som thet wer et haff[u] er wdj hwnd ret aar. Ker e Eske met thet første budt som nw strax h er effter sted is till Bergen will ieg framdel is sk riffue Ether till om alle ær ende. Eth er her met th en allmechtigste Gud beffallend is. Sc riffuet i Landskrone d ominica Iubilate mdxxx.
And ers Glob met egen hantsch rifft.
Erlig oc velbyrdug man Eske Bille kon gelige maiestatz høffuitzman pa Bergenhuss sin sønd erlige gode ven kerligen tilsk reffuit th ette breff.
[148] 
Kong Frederik skriver til Eske Bille om forliket mellom erkebiskop Olav og fru Inger ( Ottesdatter) og herr Vincens Lunge. Kongen avslår å legge Vardøhus under Bergenhus, ber Eske avkreve erkebiskopen det han har oppebåret av Jemtland, sende dronning Sofie det hun skal ha og føre resten til regnskap. Kongen tror ikke på ryktet om at erkebiskopen vil gå over til kong Christiern, og ber Eske ikke befatte seg med skipet erkebiskopen sender til Bergen, før han får kongens brev om det. Kongen har ingen innvendinger mot at Eske kommer ned til ham til sommeren, men ber ham sørge for at slottet blir tatt vel vare på.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett brevlukkende segl.
Frederich mett Guds naade Danmarcks wenndis och gott is koning vdtuold koning till Norge hertug vdi Slesuigk et c etera. Wor sønnderlig gunst tilfornn. Kiere Eske som I schriffue oss till att werdugeste herr e mett Gud her Oluff erchibiscop till Trundhiem ffrue Inngierd och her Vincen cius Lunge ere nu wennlig och well forligte om m huessz twedragt och wenigh et szom m thenno m emellom werett haffuer et et c etera tha tyckes oss th et ganndske well wer e at slig twedragt och twist thenno m emellom er nederlagt och affstillett et c etera. Kiere Eske som I schriffue oss till omm Wordehussz at wii wille legge th et till wortt slott Bergennhussz tha giffue wii Etth er kierligenn tilkiennde at wii icke kunde kom me th er till mett nu paa thenne tid. Sameledis som m I schriffue at for ne erchibiscop Oluff giffuit Etth er tilkienndne at huessz rennthe hand haffuer haffuer vppeborett aff Jempte lannd will hannd beholle inde hoss seg ind till nu sancti Hanns dag midtsomer nest komenndis tha sennde wii Etth er nu wortt breff till erchibiscopen n at hannd skall antuorde Etther paa wore wegnne huess rennthe och vpbørsell som hannd vdaff for ne Jempteland vppeboret haffuer et c etera atI ther for wille th et anname till Etth er om m Etth er saa tyckis godt och raadeligt were paa wor e wegnne och atI schicke hogbornne fførstinne ffrue Sophia wor e kiere hustru huessz hinde th er aff bør och huessz th er offuer bliffuer th et schriffuer vdi Etth ers regennskab et c etera. Teslig ist som m I schriffue erchibispenns vnndskylding om m th et rygte som m hanno m skall paa hennge at hannd skulle wille giffue seg frann oss och till wor e obennbare fiende hogbornne første koning Chrestiernn tha er e oss well sligt rygte for komett medenn wii haffue dog aldri satt nogenn troo eller loffue till sligt rygthe som wii och haffue schreffuit erchibispenn th er till om m. Som m I och schriffue oss till om m thedt skib att erchi [149] bispenn will lade liøbe th et ind for Bergenn tha betthe wii Etth er kierligenn atJ ingth et befatte ell er beware Etth er mett sam me skib førre end I ytth ermere fannge wor schriffuelsze ther om m. Sameledis szom m I schriffue oss till atJ agtede vdj thenne som mer att giffue Etther hid neder till oss tha ere wij th er ganndske well mett till frids dog szaa atJ foruarer slottet szom m I wide oss riigett och Etth er selff magt paa ligger. Wider och ramer wortt gaffnn och beste vdj alle maade som wij Etth er fuldkomeligenn tiltro. Th et wille wii vdi alle maade k erligenn mett Etth er forskylde och bekiennde. Befalindis Etth er Gud. Schreffuit paa wortt slott Tundern ffredagenn nest effth er sønndagen Iubilate aar et c etera mdxxx vnnder wortt signet.
Oss elsk elige Eske Bilde wor mannd raad och embitzmand paa wortt slott Bergennhussz.
Kong Frederik skriver til Eske Bille og ber ham vente med å ta over herr Vincens Lunges len Jemtland og Sogn: Vincens har vært hos ham og bedt om å få lenene tilbake. Dette skal behandles på herredagen den 2. juli, og kongen ber Eske ikke oppebære noe av lenene til han får vite utfallet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
Frederich mett Guds naade Danmarcks wenndis och gottis koning vdtuold kon ning till Norge et c etera. Wor sønnderlig gunst tilfornn. Kiere Eske som m wij Etth er tillfornn tilschreffuit haffue atI paa wor e wegne skulle anname till Etth er oss elsk elige her Vincen cius Lunges ritters wor mand och raads leen n Iempteland och Sogenn och th er for sennde Etth er wort følgebreff til bønnd erne tha giffue wij Etth er tilkiennde att for ne h er Vincen cius haffuer nu werett her hoss oss begerind is at hand motthe kom me till sam me sine leen n ighenn. Tha haffue wij th et vpsat ind till nu først almyndig h erre dag som m stannde skall vdj wor stad Kiøpnnehaffnn Wor ffrue dag visitationis nest komenndis. Thij betthe wij Etth er k erligen atJ ingth et vpber e aff for ne leen n medenn lade bliffue all renthenn hoss bønndernne standindis indtill for ne herredag haffuer ennde och I ytth er mer e fannge wor [150] wilge th er om m tilkiennde. Her mett giøre I oss sønnderligenn till wilge. Befalindis Etth er Gud. Schreffuit paa wortt slott Fflensborg otthennsdagenn nest effth er sønndagenn Cantate aar et c etera mdxxx vnnder wortt signnett.
Oss elsk elige Eske Bilde wor mand raad och embitzmand paa wortt slott Bergennhussz.
Abbedissen i Munkeliv, Anna Olavsdatter, og hele hennes konvent skriver til erkebiskop Olav i Nidaros og klager over nøden de er i, for de har mistet Kvalvåg og Laksevåg og sin beste jord. Uviljen mot klostre og kirker er stor; de sier nonnene skal ut av klostret, og lar sitt fe og sine hester ete opp åker og eng for dem. Klostrets klenodier er pantsatt, de har 600 gylden i gjeld og ingen som kan gi råd, for biskopen ( Olav Torkjellsson) er alltid borte. Nå håper de på råd fra erkebiskopen så de kan bli i klostret. De har en messehakel av fløyel som biskopen gjerne vil kjøpe, men de vil heller selge til erkebiskopen om han vil ha den.
Original på papir i Münchensamlingen, nr. 3902, i RA Oslo. Spor etter et brevlukkende segl. Trykt i Lange: De norske klostres Historie, 1. utg. s. 760-62.
Aue Maria gr atia plena et c etera medh wore gudhligha bøner ffor Jdh er nadhis bestandilse altiidh til Gudh ødhmyukligha offra skulendis som wy altiidh plicthogha æro j woro m h erra Jh esu Chr isto. Kære w erdughe fadh er ok h erra maa Jdh er naadhe with erlighit wara ath jak ok alt mith conwent æro m staddha j stoor bedrøfwilse ffor thy ath wy hafwa mist Hwallwaagh ok Laxawaagh ok alla the bezsta jorder som wy hafdho m ok hæær loogho neest. Ok th er m eth hafwa the stoor owilia badhe til klost er ok kyrkior ok thy faa wy jngen hiælp aff nokro m wthan alle mødha oss ok bedrøfwa ok sighia ath wy skulo wth aff klostrit ok ath oss bøør jnkth eth hafwa ok th er m eth latha the sith fee ok hestaa upætha for oss badhe aaker ok ængh ok alth th eth the ku nno oss bedrøfwa tha gør hwar æpth er siin formogha. Ok ær hæær een dyyr tiidh ok thy hafwa wy nw wthsæth klostrens klenodiu m ok hafwa wy æn nw vj hundhrat gylle j skuld ok thy witha wy ey hwadh wy skulo m j thesse wor drøfwilse. Jnge n ær then som oss giffw er nokor goodh raadh. Woor fadh er b iskop en som oss bwrde gifwa goodh raadh han [151] ær allen tiidh burtho ok thy kære w erdughe fadh er ok h erra hafwa wy jnge n til ath fly wthan til Gudh ok Jdhra nadhis mildhet. Alth Jdh er nadhe wilie gøra for Gudhz skuld ok sc rifwa oss til hwadh wy skulo m gøra æll er vppa slaa. Gud weet ath wy wilia gerna blifwa j klostrit ok halda Gudz thiænist æpth er wore makt. Wy ku nna blifwa m eth fridh ok swa mykit som wy ku nnom hafwa wora withorft aff. Kære h erre neest Gudh j himerike ær nw wort høghæsta hop ok trøst til Jdhra nadhe. Kære w erdughe fadh er ok h erra maa Jdh er nadhe witha ath wy hafwa een godh messahakoll aff flogheel. Wm Jdh er nadhe thækkæs ath køpa hono m tha skall han wara Jdhre nadhe til reedho. Wor biscop will gerna køpa hono m æn wy wilia hælzst v nna Jdh er nadhe hono m til køpp. Kære w erdughe fadh er lathen oss faa Jdhra naadhe sc rifwilse m eth th eth førsta bwdh hæær far j mello m. Th eth ær alles wora kærlighe n bøøn ok godha tro til Jdhra nadhe. Hæær m eth Jdh ers nadhis liiff ok siæll befallandis Then helghe trefallighet jo mf ru Marie ok wore kære modh er frw s ancte Birgitte. Sc rifwat j wort kloster Mu nkaliiff s anc tor um Marcellini et Petri vnder wort jncigle.
Jak syst er Anna Olaffsdott er abb atissa j Mu nkaliiff ok alt mith conwent.
Hedherligho m ok werdugho m fadh er ok h erra byscop Olaff ærchebyscop j Nidh aroos sændis mykit kærligha ok ødhmyukligha th etta breff.
Kong Frederik skriver til Eske Bille at han igjen har forlent herr Vincens Lunge med Jemtland og Sogn, og ber Eske overdra Vincens lenene med det han har oppebåret, de 294 våger råskjær som Eske har mottatt fra Vincens' fogd på Vardøhus, Olav Isaksson, og den fisken han har beslaglagt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Ffrederiich mett Gud is nade Danmarck is wend is och gotti s koning wtualdt koning et cetera. Wor sønderlig gunst tilforn n. Kere Esge [152] moe I wiide att oss elsk elige her Vincentius Lunge riider wor mandt och raadt haffuer nw fordragett szeg mett oss szaa wij haffue wndt ha nnum *Emtthelandt och Sogn n egen n vtj forlenig. Saa bede wij Eth er kerligen n attJ egen n antworde ha nnum strax szam me for ne len n och hues renthe och anden dell szom I haffue wpborett aff sa mme len n szyden n I the nnum an namede och tesligist ther thry hundrett rosker sex woger mynder szom I a nnamede aff hans fogett Oluff Ysagszen n paa Wordehuss och gøre ha nnum th er ingen ytth ermere hynder paa. Sameled is attJ vplade ha nnum egen n then n arest szom I haffue giordt paa hans fysk och lade ha nnum then n følge wbehyndrett. Her till wij oss forlade och forskyllett gerne. Beffallind is Eth er Gudt. Sc reffuit paa wortt slott Køpenhauffn n s anctor um ap ostolor um Diuision is dag aar et c etera mdxxx wnder wortt signett.
Oss elsk elige Esge Biillde wor man nd raadt oc embesman nd paa wortt slott Bergenhuss.
Nils Clausson, lagmann i Stavanger, og 21 lagrettemenn i Ryfylke gjør kjent at Henning Balhorn, kongens fogd i Fjordane og Karmsund, førte fram for dem fangen Alv Botolvsson som var tiltalt for seksuell omgang med en ku. Retten påla Alv å gjøre sin undanførsel eller skaffe seg borgensmenn, men ingen ville da han ba om det. Alvs datter svor da at hun hadde sett ham begå forbrytelsen, og det samme gjorde vitnene Torstein Alversson, Magdalena Torsteinsdatter og Jon svenske. Etter dette tilsto Alv, og i samsvar med tilståelse og skrevet lov dømte retten Alv med liv og gods i fogdens hender. (Påtegning:) Alv ble brent.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter 17 segl trykt utenpå.
Oll um mo nnum theym som th ette breff seer ell er høyra bekend is wy effth ersk reffne mend Nielss Clawess on lagmand y Stawangh er Syword Matzss on paa Taliæ Olaff Ewyndss on paa Nætzæ Olaff Godw enss on paa Qwam Andh ers paa Helle Ewynd paa Lerangh er Staffen paa Salgærdh Helie paa Ton nelandh Olaff paa Bwstom Halger paa Mwsselandh Erick y Bwrga nwygh Ion Gam melss on Anbiørn Ga mmelss on Reer G ermwndss on Torger Tiarandss on Syuordh Hogess on Andh ers Iogh erss on Orm Hogess on Arne End retss on Leff Halwordss on [153] Bordh Symonss on Andh ers Tordhss on sworne lag rette mendh y Ryefylke q uediu G uds oc syna ku ngerand is met th ette wort offne b reff ath dagh en nest ffor e s ancte Olaff affth en anno D omini mdxxx kom i rætte ffor oss paa Hesby ffornwmstigh swend Heny ngh Balhorn n wor kæ reste nadighe herr is kong is ffogh et y Ffiorene oc Karmswndh oc fførde en fonghe fram som Alff Botolffs on heyth er om en sag som ha nnum war till lagt om en koo at ha n skwlle haffwe brwgh et syn legoms loste met. Spwrde wy tha for de Alff Botolffss on om sam me maall hwilket ha n ingelwnde met th et fførste ville till staa hwilketh bwdhe wy ha nnum tha at giør e syn vndh an førsell ell er oc fly [s]egh borgh ens mendh hwilket ha n oc bad oc ku ne tha ingh en ffaa. Geck tha ffram hans dott er oc swor fwllan bogh er eydh at hwn saa skyndbarlighe hans werck. Geck tha fram tw skillrike vitne som saa hætthe Tosteyn Aluerss on oc Magdalen Tosteynss dott er oc bewysthe [s]am me ordh som hwn sagdhe sworo oc fwllan bogh er eydh sam meled is giorde oc Ion swenske. Kom tha ffram for de Alff Botolffs on oc bekend is selff syn g ernyngh oc bad nadhe segh. Effth er kendz g ernyngh er oc sk reffwen lagh dømde wy tha ha nnum met liff oc gotz y [k]ongz ffogh et hendh er till fwllan reffzæn effth er Nor egz lagh. Till yth ermer e vysso oc san nyngh h er om trøcke wy wor e ingsegle nedh an ffor th ette b reff som giort war aar oc dagh som forsk reffw[e]t staar.
Dom m paa Alff Botulfs on som m brend bleff.
Herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) skriver til Eske Bille at han oversender et brev fra kongen, og beretter at kongen har lovet ham de len under Akershus som herr Henrik Krummedike hadde, så nær som Brunla og Midsysla som Eske Bille skulle ha. Herr Vincens ( Lunge) skal ha budt kongen store penger for Bergenhus. Hvis Eske vil gi fra seg Midsysla, vil han gjerne overta dette lenet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 17-18.
Wennlig kierlig helsenn altiidt met G ud forsenndt. Kiere Esge frende oc beszønnderlige gode venn tacker ieg k ierligenn Ether for [154] altt gott som I mig bewiist haffue huis ieg altiidt g erne aff mii n macth forschiilde will som m ieg plictug er et c etera. Jt em send er ieg Eth er wor naadig iste herr is br eff Eth er tilschreeffuet som I well sielffue formerche kwnne hues th er om m er. War mig ganntzsche langtt at schriffue th en sielsywn oc behendigh handling som heer begiffuer seg i landet huilch et ieg dog formod er atJ well faa at withe m et Eth ers thiener et c etera. Jtem mue I withe at wor naad ige herr e schr eff mig till førr e end nu ieg ford at Danm arc at ieg schulle følge thee leen n vnd er Ag ershus som h er Henrich Krumdigæ haffde szaa næer til Brunlagh oc Midsøszell som ieg formerch er I schulle følgæ. Gaffue mig tilkiende mi n h err e bispenn i Aars oc fl ere Eth ers vennere at h er Vince ntius haffuer wæ ret begiæ rend is vtaff wor naad ige h erre Berg enhus igien oc buddet hanss naade stor e pen ninge th er vtaff oc haffu er iegh sammeledis forstaatt vtaff Eth ers vennere at the haffde Ed er g erne heer neruærend is huoss th em. Huess om Eth ers sind oc lempe saa seg giffue kunde tha begiæred ieg g erne at th er som m I wilde slippe Midsøszell atI wilde flye th et saa at th et kommer vnd er Akerszhus igien dog atI icke fortencke mig th er vdindenn thij ieg icke begiæ rer th et met a nnet skiell end I wile slippet. Tha will ieg g erne altiidt forschiildet m et Eth er vti huess maate ieg kand. Wiidhe I vti nogre maathe atbruge mig vti then n eygn som ieg er schulle I altiidt finde mig villig som tilbørligt er. Sig er Sophiæ ma nge gode natt er. Befalend is Eth er G ud almectiste. Schreffu et paa Bygholm m fredagen nest efft er sanct Bartholome[j dag] aar et c etera mdxxx.
Mogenns Giildennst erne rid[der].
Erlig oc welbiirdug manndt Esge Biilde høffuitzmandt paa Berg enhus syn kier e fad ersøst ersøn k ierligenn tilsc reffuet.
Jens Fratt, slottsskriver på Akershus, pålegger lensmannen i Numedal, Henrik Jeppesson, å pågripe Svein Mikkelsson og Laurits Ivarsson og føre dem til fogden på Brunla eller til Akershus. De to har gjort overvold og heimreid mot PerHusebø som har fått riksrådsstevning på dem.
Original på papir i gårdsarkiv på Husebø i Uvdal. Rest av brevlukkende segl.
Helsenn met Gud forsenndt. Maatu withe leenszmandt at thenne breeffuiser P er pa Huszeby haffuer wæ ret heer paa raadzstwenn [155] met rigenns raadtz steffnebr eff vtoffuer Suen nd Michels szen oc Laur is Ywersszen beclagennd is stoertt offu erwoldt oc heemredhe som thee hannu m giordt haffue oc th er offu er huerchenn wile søge ell er giør e lag oc retth vten trwffwer oc vndsiiger ha nnu m paa liiffuet sammeled is andre wredelige støcker som the brugede th en tiidt my n h erre h er Mogenns haffde leenet vti [be]falin ng. Szaa haffuer forneffn ndt rigenns raadt befalet mig at schriffue tig tiill szaa tu met almwen n huilche som tu th er til beneffn ne wilt grip griper sa mme Sue nd oc Laur is Iw erss zen oc før er th em well forwa ret entth en til fogden pa Brunlagh ell er oc till Akerszhus szaa fremtth tu oc the som tu tilsigend is word er icke wile swa re ther is sag oc brødh som the h er til giordt haffue ell er her ept er giørend is worde bedend is tig oc paa for ne myn h err is vegne at tu th ette i ngelu nde forsø mm[er] szoo fremtt tu icke wilt staa [til] rett is th er fore saa the [w]isseligen n komme til Akershus efft er thij thee wile hu erch en nythe ell er vndgielde lag ell er rett. Th ette forsøm ingelunde. Th er ligg er tig macth oppaa. Befalennd is teg Gud. Sch reffu et i Oslo otensdag en nest for vinth ernatten aar et cetera mdxxx.
Jenns Fratt sch riffu er pa Akershus.
Tiill Henrich Ieppess zen leenszma ndt i Nw mmedall send is th ette br eff.
Kong Frederik skriver til Eske Bille at herr Vincens Lunges tiltak med hensyn til slottsloven på Bergenhus er skjedd uten kongens vitende og vilje. Kongen har ikke i sinne å sette noen annen i Eskes sted. Nå har kongen fått sikker kunnskap om at keiseren har lovet kong Christiern støtte til våren, og Eske må derfor ikke forlate slottet før han har fått pålitelige meldinger om det som skjer i Nordsjøen, og sørget for at det er i god forsvarsstand under hans fravær. Kongen vedlegger et brev til knektene på slottet og et åpent brev som fritar Eske for alt videre ansvar for innbetalingene fra Sogn og Vardøhus len. På Eskes spørsmål svarer kongen at Vincens fortalte at Eske ville bort fra Bergenhus fordi han ikke tålte klimaet. Den reklingen til kongens behov som Eske har sendt til Henrik Skepping i Lübeck,vil kongen la hente.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter brevlukkende segl.
Frederich met Gudts nade Danm arc kis wendis och gott is konin ng vdualdt konin ng tiill Norge hertug i Slesuigk Holstenn et c etera. Wor [156] sønnerlige gunst tilfornn. Ker e Esgy som I nu schriffue oss tiill leigligheden n om thend forlubne handell som her Vincent ius Lunge haffuer for etaget om slotzloffwenn tiill wort och kronens slot Bergenhus et c etera thaa giffwe wij Ether kerligenn till kiende at hues hand ther vdi nnen n giordt haffuer er oss aldelis vuidend is och er skeed vdh en wor befalnin ngh i alle maade. Jtem som I och schriffue at I wille giffue Ether ned tiill oss paa foraaret met Ethert regenskap och ther som wij thaa icke lenger wille betro Ether tiill slotzlagenn tiill Bergenhus wille I andtuorde oss thend sielffue personligenn et c etera thaa maa I wiide at thet endnu icke er kom met oss till sindne at wij wille foruandle sam me slotzloug fran Eth er tiill noger ander. Och maa I wiide at wij haffue fanget wisse kundskaff at keyserlige maiestadt haffuer loffuidt och tilsagdt koning Christie[rn] at wille giør e hannu m hielp och bistandt paa foraaret. Thij bethe wij Ether atJ icke giffue Ether ther fran n slottit førr e I fange wisse tiding er paa foraaret huorled is at leiglighedten siig begiffuer udj Westher siøen n och ther som I formercke at lei gli gheden n siig saa giffuendis worder atI kunde giffue Ether ther fran n slottet thaa lader slottet wær e saa foruaret och bemandit vdj Ethers franuerelsse som I wiide at magt paa ligger. Wij sende Ether och wort breff som wij haffue tilschreffuit knegtene ther ligge paa slottit at the skulle thage well till war e vdj Ethers franuerelsse till saalenge I kom me ther tilstæde igh en. Som I och schriffue om thend deell som I paa wor e weigne haffue vppebaaret aff Sog enn och Wardehus læen n et c etera thaa sende wij Ether nu ther om wort opne breff saa thet skall wer e Eth er aldelis vdh en skade. Som I och schriffue at her Vincentz skulle haffue sagt for e oss at I wor e aff hannu m begerend is at hand skulde thale for e Ether tiill oss at I motte skilyes wiid slottit et c etera thaa wiid er at oss war giffuit tilkiende atJ icke kund fordra ge ther thend fre mmede lugt och war e ther for e well beger end is atJ motte kom me theden n igh en. Som I oss och saa tilschriffue at I haffue forskicket tiill Lubeck tiill Henrick Skeping xxiiij knippe rechling tiill wort behoff thaa wille wij strax met thet første lade thend th er hentte och ana mme. Bethe wij Ether ker e Esgy atJ wille haffue god agkt och tilsiwnn paa slottet och i alle maade wiide och ram me wort gagnn och beste som wij Ether tiltroo och oss ingtet paa twiffuler I giern e giør e . Wij wille thet met alt gunst och nade med Ether kerligenn bekiende och forskylde. Befalend is Ether Gud. Schreffuit paa wort slot Gottorpp Alle siele dag aar et c etera mdxxx vnder wort signet.
[157] 
Oss elsk elige Esgy Bilde wor tro mand raad och embitzmand paa wort slot Bergenhus.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille at han har fått hans brev om at prestene i Hoskulds stift med urette krever gravferdsgebyr (testament) av fattigfolk. Om Eske kan navngi dem som gjør det, skal Hoskuld irettesette dem enda han har erkebiskopens og riksrådets brev på testament, særlig for Agdesiden. Da pesten kom året før, påla han prestene å vise skånsomhet med å kreve testament særlig etter forsørgede, små barn og fattige, og det har han også latt forkynne i Karmsund og Fjordene.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2 i RA København. Seglet bortklippet.
Dei pa ciencia ep isopus staua ngr en sis Oscoldus. S al utem pl urima m. Som I sc riffwen oss nw til myn h erre om testame nt so m war e presth er scule war e orettelighe begærendis aff fatigt folk et c etera tet ken ne saa Gudh ath tet er oc scal war e oss høgelige i moth ath nokon aff waar vardnat legt ell er lerdh scal vforrette ell er gør e nokon man ell er q uinne i moth. Ville my n h erre v erd is sc riffwe oss til hwilken p rest erna der er beryctet før e. Vy wiliom tet g erne retleyde saa eyn an nen scal se til medh en daa wy fyn nom her beseglde b reff aff ercheb isp en oc rykens raadh paa same testame nt ludendis besyn nerlige boandis paa Agdesidh en. Daa i fiordh tet første wy finge spyrie ath plawen waar kom men hyt i styctet sc reffwe wy alle p rester til ath the sculle myllelige oc vark ensamelig vtkreffwe oc vpbar e testame nta besy nn erlige efft er omage sma barn oc i Gudz nafn til gyffwe th er fatigdom fw nnes. Des likes haffwe vy oc forkyndet i Karmsu ndh oc i Fiordene. Hwat tho her i moth giort haffue scal war e oss leyt oc viliom t er om arbede ath tet ekke ske skaal takkandis Ed er h erredom storlige for e th enne medynk oc barmhyertogheyth oc and re vederlike som I haffwe n offwer th en menighe man fatike Norg is inbygger e besy nn erlighe h er i stictet som nw longsamelighe haffue var et vnd er møde oc waande. H ermedh Edh er Gudi befalend is med al Ed ers vardnadh. Sc ript um Staua ng rie 2 a f eria proxima an te festum Martinj anno c urren tj.
Magdalena Olavsdatter (til Hattaberg) svarer herr Eske Bille at hun på grunn av vinter og dårlig helse ikke kan komme til hans hustru ( Sofie Krummedikes) kirkegang og sønnens ( Henriks) dåp, men sender den lille "baggen" en ring som minne om at hun skulle vært gudmor.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av påtrykt segl.
Wenlige ok k iærlige helse altiid tiil ffor ne sent m et vo rum h erre Ih esu Chr isto . Tacker jeg Edh er kiæ re h er Eske besyndelig gode wen ffør all ær e oc dygd som I oc Edh ers kiæ re hust rv mig altiid bewiist haffue ffør hwilke dygd her oc godheyt Ed er th en ewyge G wd løne oc jeg ffatig pyke altiid g erne fførskylle wiil effth er my n ffatig fformaaghe. Kiæ re h er Eske maa J vethe at jeg ffick Ed erss b reff y hwilk it b reff jeg fforstood atIj wor e begiæ rend is aff mig at jeg skwlle kom me tiil Edh ers hust rv k yrkyegangh oc ffølge Edh ers wnge son tiil cristh endoom ffør hwilk it jeg tack er th en alzmektog iste G wd och glæd er mig [159] at th e goode ff rv giik weel i alle stick er G wd tess looff haffwe. Jt em kiæ re h erre bedh er jeg Ed er k iærlige atIj tage mig ecke tiil mysticke at jeg kan ecke kom me tiil Edh er pa th enne tiidh ffør ty at wy nte ren ær swaar oc jeg ær ecke wel tiil passe siælff at giiffwe mig wth om wynth er daagh. Wa re th et sa at jeg vor e alldeliss well tiil passe tha wille jeg g erne kom me och vor e th et en twse lang som th et ær. Jt em kiæ re h erre send er jeg th en wnge jonck er oc lytle bagge som my n g wdzson skwlle wær e ein lythen ryngh tiil eith aamy nnylsse at jeg skwlle haffue varyth ha ns gwdmoodh er oc bed er jeg Edh er k iærlige oc ha ns kiæ re modh er at bær e myt bood tiil th et bætzste ath ha n ecke fforsmaar th et lytle ock segh er ha nnwm sa at wiil G wd vy liiffue tha wiil jeg ffør bæt reth j alle motthe. Ey meir pa th enne tiid. H er m et Ed er oc Ed erss kiæ re hwst rv G wd beffalland is. Oc seggh er th en dygdelig dande qwi nne ma ngge m e gode næth er pa my ne wegne. Sc reffuit pa Hatteb erg løgg erdagh en jnff ra oct auam concepc ion is Marie anno D omini xxx o.
Magdalena Oleffzdott er Edh er ffatig ween.
Erlig oc welbyrdigh ma n ock st rengge ryddh er h er Eske Bylle høffwiisma n offu er Bergh enhwss kiærlige send is th ete b reff.
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og tretten rådmenn sammesteds gjør kjent at Hans Torgeirsson, Jørgen båtsmann og Lass pøkker (skipsgutt) ble ført i rette for dem i borgestuen på Bergenhus. De tre var pågrepet på grunn av en allmenallmenn[sic] mistanke om at de hadde lagt en tent lunte under herr Herman predikanters hus. Hagere vitnet at han hadde sett Hans stå med et lys og stikke stein og skitt i Hermans portlås, og Herman bekreftet at låsen var fordervet slik. Retten avsier derfor kjennelse for at de tre skal holdes fengslet til hver selv tolvte har gjort sin undanførsel for anklagen for å ha stappet igjen Herman predikanters portlås og lagt en tent lunte under hans hus.
Original på papir i RA Oslo, Norske Samlinger avd. 2, fasc. 15, nr. 41. Spor etter 14 påtrykte segl i grønt voks.
Vij effter ne Guttorm m Nielssz ønn laugmandt i Bergenn Jonn Ellingssz ønn Oluff Thørrissz ønn Siordt Mortt Jens hallantzfaer Jorgenn Winth er Niels iude Jonn Thomissz ønn Anders Sog enn Oluff Pederssz øn n andre Ionn Thomissz ønn Taraldt Stenerssz ønn Hermenn Kamper och Søffuern n offuerskier raadmendt her sa mmesteds giør e witth [160] h erligt for alle och kiend is mett th ette wortt obne breff att aar et c etera mdxxxj fredagenn nest effter Sanctj Powels dag conuersio nis wor førdt i rette for oss i borgestuenn paa Bergen nhuss Hans Thorgerssz ønn mett twende andre syne staldbrødre Iørgenn botzmandt oc Lass pødtkere som m wor e mistencthe aff menige byenn oc paagrebne att the schulde haffue indlaugt en n tendt lunthe wnder her Hermendz predicanth ers hussz som m war th er wnder fundenn *war. Kom m och for oss same dag Hagere oc tiilsagde for ne Hans Thørgerssz ønn i ogenene att han n saae hann em mett ith liussz stande for for ne her Hermendz portt indstingind is stenn sandt oc andit dræck wdj laaszith paa same portt et c etera huilchett for ne her Hermenn for oss bestoith haffuer att laaszith i liige slig maade forderffuit oc forstoppith war. Tha effter slig tiiltall proff oc witnisbyrdt som m nu for oss goith er saugde wij aff for rette thenn em alle tree att bliffue wdj wor nad igste her konings hectelsze oc fengszell indtiill saa lenge att the huer serdelis sielff tolffte faae giortt ther is wnden nførszell effter Norig is laug bode for laasziith som m war igenn stappith oc saa for same lunthe som m wnder for ne her Hermendz hussz beffundenn war. Tiill ytth er mer e witnisbyrdt haffue wij her wnder trucht wor e jndszegler nedenn for e thette wortt obne breff som m er giiffuit oc schreffuit aar dag oc stedt som m fore schreffuitt staaer.
Forste dom m paa Wog is Margrett is sønn Hans Tørgerssz ønn.
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og elleve rådmenn sammesteds, kunngjør at væpneren Tord Rod, herr Vincens ( Lunges) kjøgemester, kom for dem og begjærte at Hans Torgeirsson, Jørgen båtsmann og Lass pøkker (skipsgutt) måtte gjøre sin undanførsel hver selv tolvte slik de var dømt til dagen før. Deretter svor Hans Torgeirsson selv tolvte og Jørgen båtsmann og Lass pøkker selv sjette at de ikke hadde stappet igjen herr Herman predikanters lås eller lagt en tent lunte under hans hus. (På en innlagt seddel:) Navnene på dem som svor med Hans Torgeirsson.
Original på papir i RA Oslo, Norske Samlinger avd. 2, fasc. 15, nr. 42. Under rester av og spor etter ti segl. Et ellevte på en liten lapp, er innlagt.
Vij effter ne Guttorm m Nielssz ønn laugmandt i Bergenn Jonn Ellingssz ønn Jens hallantzfaer Oluff Thørrissz ønn Jørgenn Winth er Niels jude Anders Sognn Jens schriffuer e Oluff Pederssz ønn Jonn [161] Thomissz ønn Tharaldt Stenerssz ønn oc Søffuerin n offuerskier raadmendt her samestedz giør e witth erligt fore alle oc kiend is mett thette wortt obne breff att aar et c etera mdxxxj løffuerdagenn nest effter Sanctj Powels dag conuersio nis kom m for e oss i borgestuenn paa Bergenhussz erlig och welburdig swendt Thordt Roedt her Vincent is kiogemest er oc war begierind is att Hans Thorgerssz ønn mett twende syne staldbrødre Jørgenn botzmandt oc Lass pødcker e motte giøre ther is wnden nforszell effter som m thenn em war i gaaer tiildømbdt huer sielfftolffte for the sager som m the wor e mistencthe fore først for her Hermends predicanth ers laaessz som m war igenn stoppitt oc forderffuit mett sandt sponer oc andit dræck oc sameled is for th en tende lunthe som m war indlaugt wnder for ne her Hermentz hussz et c etera. Tha fram mgiick [..k] for ne Hans Thorgerssz ønn sielfftolffte swaar wppaa bog oc bad seg saa santt Gudt hielpe som m han n aldriig war i raadt ell er gierning mett att forstoppe for ne laaess ell er att [i]ndlegge th en tende lunthe som m wnder for ne her Hermends huss befundenn war. Siidenn swor e Jørgenn botzmandt oc Lass pødcker e sameled is huer sielffsiette. Tiill ytth ermer e witnisbyrdt att saa i sandhett er som m for e schreffuit stoer haffue wij her wnder trucht wor e indszegle her nedenn fore thette worttt obne breff som m er giiffuit oc schreffuit aar dag oc stedt som m foreschriffuitt stander.
Thessze effter ne swore mett Hans Thorgerssønn: Anders jagere Cristiernn guldsmedt Gregorius harnskwisker Hafftornn Peder iude Roburtt skinder e Jens schriffuer e lille Thomis Knudt Hogenssz ønn Reeer Anderssz ønn Peder tysk.
Om m Hans Thørgerssøns oc hans staldbrødrissz dyll oc wndennførszell for her Hermends laaess.
Biskop Olav i Bergen kunngjør for allmuen i Haus prestegjeld at han, etter bønn fra kong Frederik, har tillatt at domkirken blir revet ned så den ikke skal være til hinder for Bergenhus og nytte for angripere slik forholdene nå er med kong Christiern og kongens og rikets fiender. Han pålegger derfor allmuen å komme til Bergen den 6. mars for å hjelpe til å rive kirken.
Original på papir i RA Oslo, Norske Samlinger avd. 5, fasc. 10, nr. 106. Biskopens segl i rød voks. Jfr. nr. 168 til allmuen i Sund om samme sak og med samme hånd, og likeså DN X nr. 622-27.
[162] 
Wij Olaff medh Gudz nade biscop i Bergen helse ed er alle *dannene n bønder oc menigh almoge som byggie oc boo vthi Hauss p reste geld kerlige m edh Gud oc sancta Swnniua. Weth er kere wenner at wij haffwe effter høgborne fførstes k oninglige m aiestatis koningh Ffrederichz scriffwelse kerlige bøn oc begere welwilligen wplatet oc tilsted et ath thenne waar domkirk es tach oc murer skal neder brytes oc afføres thij hun er standend es hans nad es høgmectigheitz slott Bergen huss forneer oc til forhindringh oc besynderlig for the tiidinger oc leiligheit skuld som nw begiffuer segh om koningh Cristiernn waar nad igste h err es oc riigens ffiender. Thi bedie wij ed er alle oc qwar besynderligen for hans nad es rijkens oc thess inbyggers nytte oc bestand skyld biude oc befalle at i komme h er in i thenne nest ko mme nd es maa ndaeg p ost Re minisce re hielpend es same domkirke ned er ath brythe oc wm kuldkaste. Thij i haffue wel sielff at beteinkie qwad skade oc forderff ed er oc ed ers barn motte th er forre tilkomme th et G ud forbiude for de waar nad igste h err es oc rykens fiend er for ed ers forsømelse skuld segh th er wnder beleyrind es oc besterkend es worde efft er th[ et] i ere til førn til sacth oc atwordith. Her wetha i alting es ath rette ed er efft er. Thi later ed er weluilligenn find es som tro oc hørsamer wndersaathe *bøn ath giore. Befallend es ed er Gud. Scriffuit vthi Bergen tijsdagen Jnuocait aar et c etera mdxxxi wnd er waart insigle.
Haus p restegell.
Biskop Olav i Bergen kunngjør for allmuen i Sunds prestegjeld at han, etter bønn fra kong Frederik, har tillatt at domkirken blir revet ned så den ikke skal være til forhindring for Bergenhus og nytte for angripere slik forholdene nå er med kong Christiern og kongens og rikets fiender. Han pålegger derfor allmuen å komme til Bergen den 7. og 8. mars for å hjelpe til å rive kirken.
Original på papir i RA Oslo, Norske Samlinger avd. 5, fasc. 10, nr. 105. Biskopens påtrykte papirsegl. Jfr. nr. 167 til allmuen i Haus om samme sak og med samme hånd.
Wij Olaff m eth Gudz nade biscop i Bergen helse ed er alle daneme n bønd er oc menigh almoge som bygie oc boo vthi Sundz p reste [163] geld kerlige m edh Gud oc sancta Su nniua. [Som foregående brev med små ortografiske avvik.] Thij b[edie wi]j ed er alle oc qwar besynderligen for hans nad is [rijkens] fiender oc thes inbyggere [nytte] oc bestand skuld biude oc befalle at i komme her [........] tijsdag oc oe nsdagh p ost Remi[nisc]ere hielpend is same domkirke ned er ath brytte [oc] wmkuld kaste. [Som foregående brev med små ortografiske avvik.] Scriffuit vthi Bergen tijsdag for Reminisce re aar et c etera mdxxxj vnd er waart jnsegle.
S[u]nd.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille at han er hjertelig lei for striden mellom Eske og herr Vincens ( Lunge) som Eske har skrevet om. Som Nils før har skrevet, er de to nær slekt, og han håper de kan forlikes. 19. februar kom det vådeild fra kjølnen på Fosen, og garden brant, men det og annet skal Nils selv berette om når han drar til Bergen etter midtfaste (19. mars). Han ber hilse til fru Sofie, Eskes barn og sin søster Karine fra ham selv, sin (sviger)mor fru Inger og (sin hustru) Eline, sin søster Helvig og jomfru Lucie.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Myn n gantz welwillig kerlig en helss en m et allt hwes jeg gott forma altid k[e]rlig en fores endt m et Wor Her re. Ker e her Eske besunderlig en godhe wen n Eth er sundhett m et samt Eth er ker e husf rv barn n och wenne m et alld lucke och welffartt til sjell och lyff vnde meg Gud alsam mechtug iste al tid att høre och forffar e. Ker e h er Eske tacker jeg Eth er gantz hochlig en kerlig en och g erne for e alld ær e och dygd som I meg bewyst haffue hwilk et jeg g erne aff hwes formacht och mwe som meg G ud forlen er forskylle och forthiene will. Ker e her Eske som m I sc riffue meg til om m nog en twed recht som Eth er och h er Vincenc ius schall wer e i mellom hwilk et meg gantz h ertelig en leett er och som jeg nw i wynter sc reff Eth er til bedend is och beger end is ochza formanend is oc radend is attJ wilde wiselig en och kerlig en besynde Eth er och altyng is føyge m et th et beste effth er thy attJ ær e selffue sza neer blodz forwantte slecht och byrd som jeg ochza haffu er sc reffin h annom til. [164] Sza bed er jeg hoglig en och formaner och rad er end nw som thend Eth er begg is welffardt g erne sage hwilk et G ud kenne attJ samd rechtelig en kerlig en forenes och fordrag es hwilke tyend er meg G ud altid vnde att hør e och spøre och j alle the made jeg kand thiene th er vdj skall G ud wyde att jeg g erne welwillig en will beffynd is begge p arter til welffart och bestande aff all my n fattig formwe. Ker e her re Eske maY wydhe att søndag en natt nest før e fastelaffuen n kam m th er wode jld pa Ffoesen n aff kylnen n och er gantz gard en aff brendt och fynge wy fattige folck stor svar skade i mange madhe som jeg m et Gutz help Eth er selffue th er om och anden n deell p ersonlig en yth ermer e ber ette will thy jeg achter meg m et same hyelp m et th et første effth er mydt faste la att gyffue meg til B erg en til Eth er. K er e h er Eske ehwor jeg kand wer e Eth er til willie och kerlig en thieneste tha rad er oc bywd er offu er meg i alle made. Och bed er jeg Eth er g erne attY wille sige frw Sophie Eth er ker e barn n och my n siister Ka rine mange godenatt. Lad er my n mod er fru Jng erd och Elyne thes lyg is m et samt myn sust er Helwig och ju mff rw Lucie kerlig en helsse Eth er och then nom alle. H er m et Eth er then alsweldig iste Gud ewindelig en beffalend is. Dat um Østrott m et hast tysdag en nest før e Myttfaste anno et c etera mdxxxj.
Niels Lucke rytth er.
Erlige welbyrdug man nd och streng rytth er h er Eske Bylde høffsman nd pa Berg enhus my n besunderlig en gunstige godhe wen n k erligen sendend is.
Kong Frederik skriver til Eske Bille at han skal meddele herr Vincens Lunge at om han ikke med det første sender dronning Sofie de etthundreogtyve timmer hermelin han står til rest med for avgift av Jemtland i tre år, vil lenet bli overdratt til en annen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Rester av ett påtrykt segl.
Frederich met Gudts nade Danm arc kis wend is et c etera konin ng vdualdt konin ngh till Norge hertug i Slesuigh et c etera. Wor sønnerlige gunst tilfornn. Ker e Esgy wiider at hogborne førsthinde fru Sophie [165] wor e ker e husfru haffuer berett for e oss at hwn n nu vdj try sambfelde aar icke haffuer fanget thend rettighedt som henne bør at haffue aff Jemptelannd som Ether well wittherligt er at henne huerdt aar bør ther aff at fange xl thimmer hermelinn huilcket alt stillis vdj een n forglem melsse aff thenno m som skulde thet lade framkom me. Thij bethe wij Eth er kierligenn at I vnderuise oss elsk elige her Vincents Lunge ridder e wor mand och raad som Iempteland aff oss vdj forlæninge haffu er at hand will rette siig effther at forsende och skicke wor ker e husfru sam me hermelinn saa mange som hendne bør athaffue i thesse neste forgangnne try aar saa hu n fanger thenno m nu met thet første altsam men paa een n tiid saa frampt at icke giffuis orszage at wij forlæne een n anden n sam me læen n som hennes rentte och rettighedt vdj the maade gierne till tiide will lade vdkom me. Ther met giør e I oss sønnerligenn till wilge och wille thet kierligenn igh en met Eth er forskylde. Befalendis Eth er Gud. Schreffuit paa wort slot Gottorpp maandagenn nest effther Midfaste søndag aar et c etera mdxxxj o vnder wort signet.
Oss elsk elige Esgy Bilde wor tro mand raad och embitzmannd paa wort slot Bergenhus.
(Kong Frederiks danske kansler) Claus Gjordsen skriver til Eske Bille at han ikke har vært frisk og selv kunnet dra til kongen for å ta seg av Eskes ærender, men har ordnet det slik at mester Jesper ( Brochmand) og andre skal ta seg av dem og skaffe ham svar.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ikke spor etter segl.
Venlig och kierlig helsen n alldtiid forsendt met Wor H erre. Kere Esky synderlig gode wenn tacker ieg Eth er k er ligen n for alldt got Y meg alldtiid beuiset haffue huilcket ieg will alldtiid giern e mett Eth er fortiene och forskylle mett huess ieg kand were Eth er till willig et c etera. Kere Esky som m Y scriffu e meg till om m Eth ers erinde hoss k ongelige m aiestat wor k eriste naad igste h erre ieg skulle bestelle for Eth er tha giffuer ieg Eth er k erligen n tilkende att ieg war icke [th.] saa til passe att ieg kunde drage vp till k ongelig m aiestat att were Eth er selff p ersonli [166] gen n behielpelich vdi Eth ers erinde. Tog haffu er ieg ligwel bearbeidet th et saa mett mesth er Jespar och ander flere att the skulle bestelle och fly Eth er s suar tilbage igen n paa sam me erinde epth er Eth ers begerels. Och hues ieg kand were Eth er till willig och tien nist och wiide att ra mme Eth er beste och gaffuen n tha skulle Y alldtiid finde meg weluillig th er till. H er mett Eth er Gud beffalennd is. Screffuit vdj Slesuig tiisdagen n nest epth er Midfast aar et c etera mdxxxj.
Claus Gørtze
Erlig och welbyrdug mandt Eske Bille wor k eriste naad iste h err is houid isma ndt paa Berge nhuss k erligen n sendis th ette breff.
Kansleren Wolf van Utenhof skriver til Eske Bille, høvedsmann i Bergen, at han vedlegger kongens svar på Eskes brev. Nærmere beskjed om landsknektene som har dratt til Jylland, skal han få senere. Eske bes sende vedlagte brev til herr Nils Lykke og sende kansleren de penger og annet han får fra denne, med første båtleilighet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Mynem fruntlichenn dennst mit jrbedinge alles gudenn stetts touornn. Erbar vnnd veste leue Esche besunderge gude frundt jck hebbe Juwe scryuent allenthaluenn vorstandenn vnd kann Juw dar vpp guder wolmen ninge nicht bergen datt jck Juwe breue mynem g nedigste h err dem kon ninge auerantwardet hebbe vnnd syne ko ninglicke w erde scryuen Juw jn dessem bybreue antwortt darvp de Gy dar vth wol vornehmen werdenn. Der knechte haluenn hebben Juw syne ko ninglicke w erde van hir keynenn egentlichen bescheet affscryuen konenn sunder desse jegenwardige lantzknechtt js myt etlichen vnsen geschickten to den knechten jn Judtlande getagen vnd dar werdt ehme bescheet gegeuen den se Jw woll jnbringen werdt et c etera. Ick bidde ock gants fruntlich Gy willet her Negels Lucken dessen mynen bybreeff myt den ersten toschicken. Vnd jfft he Jw gelt vnnd anders wedder sendet datsulue willet my myt der erst en tofelligen botscop de Jw gestadet to den handen schicken. Kann jck Jw by ko ninglicker m aie [167] ste dt edder sust hir jm lande wes to gude vtrichtenn datsulue wil jck van herten gerne doenn. Scryuet my wor Gy myner tho bedarffenn szo schole Gy my alle tidt willich sporenn et c etera. Gade beualenn. Dat um Gottorp dingesdag en na Letare anno xxxj o.
Wulff van Vtenhofen cantzeler et c etera.
Dem erentfestenn vnnderbarnn Esche Bildenn amptmanne tho Bergenn jnn Norwegenn mynem besundergenn gudenn frunde.
Biskop Olav i Bergen og Geble Pedersson, erkediakon sammesteds, Jon Teiste, erkebiskopens kjøgemester, Nils Clausson, lagmann i Stavanger, syv rådmenn i Bergen og Thomas Koch, Otte Holgerssøn ( Rosenkrans') barns fogd, gjør kjent at Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, fire rådmenn sammesteds, elleve av kongens landsknekter og Laurits Nilsson, Eske Billes kapellan, møtte for dem i Munkeliv. De vitner at de 29. mars hadde blitt oppfordret av herr Vincens Lunge til å avgi vitnesbyrd om han i Eske Billes fravær hadde begjært Bergenhus slott av dem. Etter at Eske hadde formant dem til å si den fulle sannhet, avla de alle beediget vitnesbyrd om at da herr Vincens forhandlet med dem i to hele dager i Gråbrødreklostret, ville han straks ha slottet av dem. To av brevutstederne vitner også at Eske dagen før hadde varslet herr Vincens om å møte og påhøre bevisførselen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København, og dessuten inntatt i vidisse på pergament av 23. mai s.å. ( nr. 178). Fire påtrykte papirsegl, rester av åtte.
Vij Oluff mett Guds nade biscop wdj Bergenn Gieble Pederssz øn erchedegnn th er sam me steds Jonn Teyste her erchebispens kiøgemester wdj Trondem m Niels Clauszs øn laugmandt wdj Staffuanger Oluff Thørissz øn Siordt Mwrtt Niels iude Jon n Thomessz øn Anders Sogn n Oluff Pederssz øn oc Jonn Klerch raadmen ndt i Bergenn Thomes Koch Otte Holgersøns børnss fogit giør e wittherligt alle oc kiendis mett thette wortt obne breff att aar et c etera mdxxxj fredagenn nest effter d ominicam Passio nis kom m for e oss wdj Mwnckeliiff erlige oc fornu mstige men ndt Guttorm m Nielssz øn laugmandt i Bergenn Jonn Ellingssz øn Jens hallentzfaer Jørgenn Winth er oc Søfuerin offuerskier raadmen ndt th er sam me steds erlige oc fornu mstige karle wor nad igste herr is lantzknechte Michiill van n Brunsberg høffuitzmandt [168] for e lantzknechtene Ernst Vresze Berntt van n Kofarde Hermenn Hessz Hans van n Slaw Hans trum mslaer Carsten n Wttermarck Henriic Roden nborg Henriic Hess Claus van n Stendell oc Hans Holst lantzknechte Laurits Nielssz øn erlige oc welburdige mands Eske Billes capellann oc bekierde huorledis erlig welburdig mandt oc stren ge ridder her Vincentz Lunge haffde om m odensdagenn tiilfornn formanith th em trene gange wedt ther is eedt oc ær e att the schulle fram mgaae oc sziige ther is retthe sandingenn huadt heller han n war begierind is slotthit Bergennhuss aff thenu m wdj Eske Billes frawerelsze ell er ey. Tha opstoedt for ne Eske Bille oc formanith the num weidt th en eedt oc ær e som m the haffue sorith kong elige m aiestat sameled is weedt ther is sielss salighet att the huerchen n schulle ansze wiilge ell er wenschab hadt ell er affuinn wden n fram mgaae for e oss for ne biscop Oluff raadit oc menige manndt som m th er tiillsteede wor e oc sziige ther is retthe sandingenn som m the wille andswar e for Gudt oc wær e bekientt for wor nad igste herr e. Tha fram mginge the alle oc huer serdelis først laugmanndt oc raad it oc sziiden n lantzknechten e och sor e then n ene effter th en andenn mett oprechte fingre weedt ther is eedt ær e oc sielss salighett att alt th et her Vincent ius handlede mett th em wdj Graabrødr e closter twene sam mfelde dage war hanss acht oc mening att han n strax wille hafft Bergen nhuss aff the num. Th er effter attspurde wij for ne biscop Oluff thenu m alle twene reiszer om m thette wor alles there ordt oc om m the wille thet alle samdrechteligenn tiilhobe bestaae. Tha swarit the att the wille thett bestaae for kong elige m aiestat Da nm arcks oc Norig is rigers raadt. Same tiidt bleff oc bewist for e oss mett oss for ne Niels iude oc Jonn Thomesszønn att Eske Bille haffde redelig giffuit her Vincents budt oc attwarelsze om m dagenn tiilfornn att han n schulle th er møde hende oc aname szam me eedt som m han n aff thenu m om m odensdagenn tiil forn begierind is war. Tiill yttermer e witnisbyrdt att saa wdj sandingenn er somm forsc reffuit staaer haffue wij her vnder trucht wor e jndszegler oc signetth er som m fore scriffuit er i Berren n aar oc dag som m for escreffuit staaer.
[169] 
(Kong Frederiks danske kansler) Claus Gjordsen skriver til Eske Bille at han på grunn av sykdom ikke har kunnet tale med kongen om Eskes ærender men vil likevel hjelpe til å få dem ordnet. Kongen har ikke forlent annet fra Lista enn Lyngdal som Eskes svigermor (fru Anne Rud) har i len.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ingen rester av segl.
Venlig tie nlig helszen n aldtiidt forsendt mett Wor H erre. Kere Eske synd erlig gode wenn som m Ij scriffue meg till om m Eth ers erinde ieg skulle bestelle Eth er hoss k ongelige m aie stat wor k eriste nad igste h erre tha maJ k erligen n wiide att ieg er icke saa tillpasse att ieg kand kom e hans naade selff till ords th er om m. Tog will ieg liguell till hielpe att th et skall bliffu e bestellit. Och th er som m ieg haffd werit saa widt mitt helbrett att ieg kund haffd komm et hans k ongelige m aiestat sielff till ords th er om m tha will ieg gie rne haffd giord my n yd erste fliidt th er vdj et c etera. Kere Eske som m Ij och scriffue meg till att Eth er er till widend is word en att k ongelige m aiestat wor k eriste nad igste h erre haffu er forlenth Raabyggelaugen n fraa Liste tha giffu er ieg Eth er giern e tilkiende att hans naade haffu er ingen n forleni ng forlent fraa Liste huercken n Raabyggelaugen n ell er and et vdh en Lunndall som m Eth ers hustru kere mod er haffu er vdi forlen ing et c etera. Kere Eske wes ieg kand were Eth er till willig och tien nist th er skulle Y aldtiid finde meg *weuilligt till. Thy rader och biuder offu er meg. H er mett Eth er Gud beffalinnd is. Screffuitt vdi Sleswiig anden n Paaskdag aar et c etera mdxxxj.
Claus Gørtze.
Erlig och welbyrdug mandt Eske Bille wor k eriste nad igste h err is houitzsma nt paa Berge nhussz k erlige send is th ette breff.
Jørgen Hanssøn skriver til Eske Bille, høvedsmann på kongsgården i Bergen, og svarer på hans brev om inventarium på kongsgården (i Bergen). Gud forlate doktor Vincens ( Lunge) som har uforrettet Jørgen med ord og gjerninger. Da Jørgen forlot kongsgården, overlot han den til dekanen ( Hans Knutsson) uten at det ble tatt opp inventarium, men Jørgens skriver hadde fortegnelse over det som fantes der - rikelig av sølv, penger, klede, lerret, viltvare, kopper, tinn, senger, [170] smør, mel, malt, kjøtt og annet som trengtes - så Jørgen undrer seg over at det ikke var noe der da Eske overtok. Det Jørgen tok med seg, lot han skriveren og gårdsfogden sette opp brev over. Om noen nå bebreider Jørgen, ville de tidd med skam om Jørgen kunne svare for seg. Utenom København var ikke mange slott i Danmark bedre forsynt enn kongsgården, det kan alle som var på kongsgården vitne om - og de fleste av dem er i Norge - og dessuten de på Tyskebryggen og rådmennene.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Jh esus. Venlige oc k erlige helssen altiid foresendt met Gud. Kære Eske sunderlige gode wen jegh tacker Eth er fore Eth er k erlige scriuelsse som I screue megh till. Kand ieg wti nogen mathe tienne Eth er wti th ene landz ende tha scriuer megh th er till om. I skulle finde megh altiidt willig. Gud forlade doctor Wincentius huad han haffu er giørdt megh wforskuldt met ord oc gerninger siiden ieg kom her wti fremde lande et c etera. Som I begere at wiide huad inuentariu m ieg lod pa kong isgarden efft er megh tha mwge I wiide at ieg ingen inuentariu m scrifftligen offu er gaff fran megh men leffuererde deghen garden som han stod. Hues deell th er pa war haffde my n scriuer e alt bescreuet wti syne bøger liidet oc møget huad th et helstwar. Och wnders megh atI scriue oc beclage atther war intth et oppa thend tiid I anna mmet ha n-num. Thend tiid ieg slap ha nnum waer th er noch wti alle hørner sølff pe nninge clede leffret wildware koper tyn senghe smør meell malt kød oc all anden deell som behoff giørd is. Huar th et siiden er bleffuen wiid iegh intth et aff. Om mand wille siige at ieg haffuer blotet ha nnum will ieg well beuise atthe spare sandheden thij ieg togh th er intth et aff wthen ieg lod scriuere n oc gardzfogden see thet som ieg will beuise met ther is eghet breff som indholder oc wduiser clarligen liidet oc møget huad ieg anna mmet till meg. End dog the haffue taget fran meg thend deell ieg haffde th er emod Gudz oc werdzens lag jegh haffuer icke forbrøt megh emod Da nmarck is eller Norig is riige wti nogen mathe. Ieg tientte en herre oc konge som ieg will altyt met ere wer e bekender. Om naghe tale nw pa megh som skulle met skamme tyghe qwer th er som ieg tilstede ware oc motthe fore offuerwald sware fore megh et c etera. Jeg troer icke atth er war e ma nghe slot wti Da nmarck beth er vorseet end kong isgarden wthen Køpenhaffn. Sua suar is scriueren oc alle the som pa garden war e. Er e messtendeell th er tilstede wti lannedt som wel kunde wnderuise Eth er alt leligheidt th er [171] om. Deslig[ est] wiide oc well pa Tydeske Bruggen oc raadmenden th er wti bygden huarledis th er om ær et c etera. Her met Eth er altyt Gud befalend is. Datu m wti Campe n thend 14 dagh aprilis anno D omini 1531.
Altyt Eth er willige Jorre n Hanssz øn.
Erlige oc welburdygh mand Eske Bylde nw høfftzmand pa kong isgard en wti Bergenn k erligen send is th ette.
Mogens Gyldenstjerne, ridder (og høvedsmann på Akershus), skriver til kongens sekretær, Johan Friis, at han har latt Nils Pederssøn pågripe da han kom på besøk til sin søster fru Anne (herr Olav Galles hustru), ber om å få nedsatt lensavgiften, og gir uttrykk for sterk tvil på at bispene kommer til herredagen. Han har kommet i strid med Hamarbispen om bondeluten; det finnes ikke verre forræder enn denne, og kongen har ikke for mange som han kan stole på. Anne har bedt om å få tilbake et av de sokn Olav Galle hadde. Eske Bille gjør ham hinder på Råbyggelaget. (På en innlagt seddel:) En mann i Eskes len vil bygge en kreiert for kong Christiern.
Original på papir med Mogens Gyldenstjernes egen hånd i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl. Trykt i Marquard I s. 20-23.
Myn gans venlig helsse oc hues ieg stedis got forma altiid m et Gud. Siinderlige gode ven n kere Johan Friis mattw vyde nogen dage efter ieg kom m hyt tyl slott et fiich ieg at vyde tet Nyls Perssen skulle vere kom men hyt tyl landet oc vere hos hans syster frw Anne. Hafde ieg strax myn suene efter ha nom. Ty førde ha nom hyth. Sa har ieg icke set ha nom en ntten i torn n eller iern doch taget stercke forplycht oc borgen for ha nom tet hand skal icke anders steds vere eller gøre en n som ieg vyd tyl ieg fanger k ongelige m aiestet vyllige h er om at vyde om hans nade vore begerend is tet hand skulle kom me ter ned sa ha nom icke blyffuer noget forfang eller skade gior[t] pa hans lyf. Penynge skattes ha nom icke mange af. Ty som haffue han ns gos kand ske ty vylle vel rade tyl hand komme af dagen n doch vylle icke ieg gerne [172] vere ten n som skulle gyffue nogen rydermandsmand pa fleskben ncken. Ty skulle icke faen n vyste ieg tet. Ty beder ieg teg rad tet beste ter vdy oc ieg fanger myn hers forvaryng i sa made at ha nom kommer inttet tyl om ieg skal sende ha nom ned. Har ieg spurd ha nom om alle erende. Huad suar ieg har fat t et sender nw tyl my n h erris nade tet fanger tw ter vel at sy. Gode Iohan gode Iohan Frys kanttw alderiige tro sa ille ieg er tyl fryds tyl fryds som myn verelsse begyffuer seg for meg. Ieg skal nw gyffue myn hers nade 100 r inske g yllene oc halt sagefald. Nw trøster icke ieg at holle sa møget folck t et ieg skal ladet tyl af mit oc sette meg i geld oc fare her i landet oc ventte meg føge gaffuen eller tack. Oc kom mer ter noget vfryd pa oc ieg haffuer icke folck som nw vel tyl fare ter kome vyl ta er ieg bedragen n som tw vel bessynde kant. Vore ter rad tyl at ieg kwne haffue fat nagen hielp ter i ryg et tw vylle haffue betenckt meg m et tet beste eller om t er er icke andet at bekome myn h eris n ade vylle offuersee te nne afgyft m et meg tette ar sa ieg kand holle folck hans n ade oc rygene tyl bestand. Ter som hans nade tet icke gøre vyl far ieg at offer gyffue folcket en n' part sa vyl ieg en n lade sa sta hen tyl ieg fanger suar igen. Sa vyl ieg sette stefn ne efter effen ne men n vyste ieg noget tyl at ty ieg vylle icke tøffue h er lenge. T et er icke got oc offuergyffue t et men n har før men n forvyd seg noget ter *ter igen. Ver pa mit beste som ieg troer teg tyl oc forfar meg all te nne leglighet oc skryff meg m et tet første suor igen oc del altiid tyt gode rad m et meg. Myn lyd er tyl ingen vden her Mogens Gøye og teg vden i vylle tencke mit beste hos ty ander forblyffuer t et vel. Doch har ieg oc screffuet mester Claus cansseleren n noget tyl om te nne menyng at hand icke vyl føre andet en n gat tyl myn talle. Ty skryffue nw tisse bysper oc vylle komme tyl her redag. Alt vyl ieg set før ieg tror tet. Syger Nyls hand troer icke t et ercke byspen kom mer ned. Byspen af Ham mer har nw fat bref pa ten n bunde lød som myn h erris n ade gaf befalling ieg skulle ha bref oc ieg icke vylle gyffue hundert g ylden mestet ter for. Er inge n tyng myn h er is n ade kwne mer hiille almwgen m et en n vnde te nom ten n fryhet som gamel sedvøn n har vert. Oc haffue ty hartug Karstens dom ty skulle niide altyng tyl ty kome i rette met byspen. Oc ingen bysp i Norge beger ten n bunde lød vden hand i Ham mer oc er icke slyg en n forreder tyl som hand er oc mer har vert Da nm arc imot af tet slag h er i rygit. Matte ieg kome for rette m et ha nom vyl ieg efter Norigis lag vynde ha nom af alt hand eyger tyl kron nen oc vere fredløs tyl m et. En n skal hand fa bref tyl fare. Er t et her blyff vn nt en n gang. K ongelige m aiestat haffue icke fler her i ryget me n tør lyde pa en n vel gørs behof. It em [173] haffuer frwne An ne vert hos meg oc begerdt ieg vylle skryffue ffor hinde sa hwn n matte beholle et af dy sogen her Olluf Galle hafde. Dy er tw. Ieg har anam met te nom tyl slott et. Vylle myn h eris n ade vnde hende et sage ieg gerne eller oc ieg ska beholle te nom her tyl. Gode Iohan Frys ram m nw mit beste m et ald tyng som ieg troer teg tyl oc vyl t et alt tiid goduylligen gern ne forskiille oc fortyene m et hues ieg gat formaa oc scryff meg doch et ord tyl først teg kand steds bud oc rad. Biud altiid off uer meg som *offue ty n broder oc bessiinderlige gade ven n oc er her nogen del tw uyds at bruge meg vdy haf meg vspardt oc glem intt et som tw har loffuet meg. Her met teg altiid Gud befallendes hand spare swnd oc salliig. Dat um Agershus ten n 9. maij ar 1531 et c etera.
Mogens Gullenstern ritter.
Kere Iahan Friis mattw vyde at Eske Bille gør mig altiid hynder pa tet len n Rabiigelag. [Ieg] skal holle tiingen oc gør afgyften oc han nd haffue lene n ta ma ieg syge ter af. Ieg har møget forlat for Eskes skiild myn tyd h er oc kand meg icke skøn ter for skal t et gelle tags ieg tør vere m et tet len oc fler sa ner som hand. Skryf m[eg et] ord tyl igen her om.
Erlig oc velbiurdig man n Johan n Frijs k ongelige ma iestatz secretter gans ven nliig tylscreff uith.
Her Magens Gøye. Her Magens Bille. Melchior. Cantzeler. Docther. P er Ibs en. Eric E rics en. Ask von Verde. Eric Hac. Hans Ericks en. Hartug Ad. Rolicke. Cristoffer Ots en. Brocke nhuss. Cantzelerieth.
It em bor ter en n i Eske Bylles len som vylle gør e k onning Crestier en n kreyger tyl hyelps i søn m et ty ander skalck. Kwne ieg haffue fat myn hers n adis befallyng oc lade henttett. Tette skryffuer ieg ingen tyl vden teg.
Erkebiskop Olav i Trondheim skriver til kong Frederik at kongens ridesmåsvenn Nils Krag 16. april ga ham kongens brev med pålegg om å møte på herredagen som skal stå i København til Jonsok, og som herr Nils Lykke ga nærmere underretninger om. Erkebiskopen hadde da sendt kongen svar med ridesmåsvennen at han skulle komme, slik han også tilsa Nils Lykke, og han aktet å utruste skip med [174] fetalje til formålet. Men 3. mai brant domkirken og byen, og han ber kongen ikke ta det ille opp at han ikke kan reise, for kirken, som har brent tre ganger før, må snarest komme under tak så den ikke forfaller. Det Norges riksråd beslutter på herredagen til gagn for kongen og Norges rike, vil han samtykke i og handle etter.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Høgbornæ ffyrstæ kær este nadug este herr e efth er myn vnderdaanigæ tienestæ och ydmyge helsen. Werd es Eder naade wede ath iegh fich Ed er naad es hogmectigheidz skriffwelse Quasimodogeniti synnedag med E der n aades ridesmosen Nils Krag lydend es ath iegh skulde bøsøge th et herremøde so m nw beraamed ær ath stande skall i E der n aades stad Københaffn sancti Joa nnis midswm mers tiid nest ko mmend es som erlig wælbørdig mand och streng ridd er hær Nils Lyckæ aff E der n aades beffali ng videre gaff megh th er om till kennæ. Skreff iegh tha Ed er naad es høgmectigheit ffor swar med same E der n aades ridesmaasen ath ieg wisseligen kommæ wilde och th et same tilsade iegh hær Nils Lycke paa Ed er naad es konggeligæ maiestatz wegnnæ. Och Gud skall th et wede ath th et war myn ffulle acht och meni ng ath same reisæ wilde haffwe ffulko mmed beredend es meg th er vppaa med kost skeb och ffittalie et cetera. Kær este naadug este herr e ffredagen nest efth er Helgæ kors dag inuentionis nw nest fforledin brand Sanct e Oluffz domkirke vden och i nnen med all th en deld vdi hennæ war och teslig est all Trond em by aff wadeld then alzwoldug este Gud bedre hwar sin skade. Ty nød es iegh nw paa Ed er naad es gode trøst øffwergeffwe same reisæ fforhaapend es megh paa Ed er naad es konggeligæ maiestattz stor e mildheitt och medgeffwen goodheitt i thenne fforneffnde kirk es sorglig skade och store tarff ey we nd er megh th et vgynst i nogre maade vppaa th et iegh med th et allerffyrstæ motte ko mme same kirke vnder tagh igen som hwn haffw er nødsamelig behooff saa fframptt hwn skall ey fforffalle i grwnd. Ty mwren ær ganske fforlasen aff thenne och andr e trennæ gongger som hwn haffw er brwnnid. Kær este naadug este herr e hwes Nories riges raad paa same herredag Ed er naad es konggeligæ maiestatt och Nories rige till gagn bestæ och bestand beslutend es worde will iegh altiid ydmygeligen och gernæ samtycke och ffultgør e. Hær med Ed er naad es sæll liiff och [175] lychsameligæ regementæ th en alzwoldug este Gud beffaler iegh till ewig tiid. Ex curia mea archiep iscopali nidrosien si in vig ilia Ascensionis D omini anno ei usd em mdxxxj sub meo signet o.
E N K M ydmyge capellan Oluff erchebysp i Tro nd em.
Høgbornæ ffyrstæ och mecktig este herr e hær Ffræderich med Gudz naade Da nmarc es wend es och gød es konnu ng vtwold konnu ng till Norie hertig i Sleswich Holsten Stormere n och Ditmarsken greffwe i Oldenborg och Delme nhorst sin kær este naadugg este herre.
En prelat i Bergen og fire kanniker sammesteds utsteder vidisse av brev av 31. mars 1531 ( nr. 173).
Original på pergament (noe skadet) i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Hull etter fem seglremmer.
[... 25 ...] Bergenn Peder Ellingssz øn Mogens Ion nssz øn Roaldt Heni ngssz øn oc Jørgenn Henricssz øn canicker [... 20 ...] witth[ e]rligt for e alle oc kiend is mett thette wortt obne breff att wij haffue szeith oc gran ngiffueligenn [.......] ith [.....] breff mett hele oc wskorne jndszegle oc mett alle syne ordt pun[c]th er oc artiickle lydind is ordt fra ordt som m [her] effter følger: [her følger brev nr. 174173[sic]. ] Att szaa wdj sandingen n er som m her nu forscreffuit staaer th et witne wij mett wor e capitels jndszegle hengind is her neden n for e som m screffuit er i Bergenn tiisdagenn nest effter Ascensionis aar et c etera mdxxxj.
Lagmannen Guttorm Nilsson og tretten rådmenn i Bergen utsteder vidisse av brev av 15. februar 1531 (som er trykt etter originalen i DN X nr. 621).
[176] 
Original på pergament (noe skadet) i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av en seglrem.
Wij effter ne Guttorm m Nielsz ønn laugmandt i Bergen n Jonn Ellingsz ønn Oluff Thørissz ønn Siordt Mwrtt Jens Hallentzfaer Iørgenn Winth er Niels iude litle Ionn Thomessz ønn Anders Søgn n Jens scriffuer e Oluff Pederssz ønn andre Jonn Thomessz ønn Tharaldt Stenerssz ønn oc Søffrin n offuerskier raadmen ndt th er sam me steds giør e alle witth erligt oc kiend is mett thette wortt obne breff att wij haffue szeith oc gran ngiffueligenn hørtt oc lad it offuerlest ith obith breff mett hele oc wskorne henginde indszegle oc mett alle syne ordt punchter oc artiickle lydind is ordt fra ordt som m her effter følger: [Her følger det vidimerte brevet, bare med små ortografiske avvik fra originalen.] Att szaa wdj sandingen n er som m her nu forscreffuit staaer [thett witne wij mett] menige stadzens jndszegle hengind is her neden n for e som m scr[effuit er i Bergen ....dagen] nest effter Ascensio[nis aar et cetera mdxxxj] .
Herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus), skriver til Johan Friis, kongens sekretær, og ber ham bistå med å få bedre vilkår for forleningen. Mogens vil sende sin jakt etter røvere ved kysten. Det sies at herr Ture (Jönsson) har tenkt seg til Norge til sommeren, og Mogens trenger folk. Han tror at biskopen, Gaute Galle og flere vil be om len, og han ber Johan Friis hjelpe Nils Pederssøn til å bli fellig i kongens riker og hans søster fru Anne til å få beholde Råde sokn . Domkirken i Trondheim er brent. Det sies at biskopene vil til herredagen; biskopen i Hamar (Mogens) burde ikke komme tilbake; han gjør bøndene stor urett enda de har kongebrev og riksrådsdom på bondeluten. Han vil gjerne hjelpe bøndene i dette, men bøndene i Borgesyssel er uvillige og ulydige. (En udatert seddel ( nr. 182) kan ha vært innlagt i dette brevet.)
Original på papir med Mogens Gyldenstjernes egen hånd i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Spor etter segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 24-26.
[177] 
Jh esus. Myn gan ns venlig helssen met alt hues ieg got forma steds screffuet m et Gud. Ker re Iohan n Frys bessiinderlige gode ven ieg bettacker teg høgligen for aldt got som tw meg i man nge made beuyst haffuer. Vel kendes et forskiilt haffue doch gans veluyligen skal beffynds tet imot teg at fortyene oc forskiille af myn macht dy dag ieg løffer ter forlat teg tyl. Ker re Iohan Frys teg vel fortencker om ald tyng som ieg har haft talle met teg om meg an nrøends. Beder ieg teg nw som før tw meg icke forgleme vylt men n altiid tencke tyl t et beste hos alle som tw vel vyst meg ankom mer. Er ter icke rad tyl ieg kan nd haffue fat nogen forlenyng ter ieg vor re behyolpet met kwne ieg haffue fat noget beder lysse pa tette ieg nw har tyl tet kwne blyffue beder i fremtyden. Ieg vyl nw sende her Mogens Gøye en n skryft pa ald vys rentte ieg har her tyl at hand met teg vylle gyffue k ongelig ma iestat tet tyl kende sa ma hans n ade see huat t et er. Ter er tøsse sa god ren ntte tyl Bahus som her tyl oc giffues i c g yllene af. Ieg skal gyffue i c g yllene oc halt sagefal t et er meg icke mwgeligt. Matte t et blyffue vet t et hundert g yllene eller oc hvad sag som offuer xx m arc vor re ieg ter gyffue haldelen af om ter er icke beder rad pa ferde eller ocsaa dy len n igen som her Henrick Krwmedyge fyck herfra. Gør tyt beste som ieg troer teg tyl. Er her oc kom men nagene skalcke vnder landet som røffue allesteds. Vyl ieg lad myn iacht løbe efter te nom om ieg kand te nom offuerkome. Blyffuer hwn n meg fra tagen n er t et meg en n stor skade huem vyl rette meget op egen oc stor far re om mit folck kome meg fra. Ieg har hørt her Ture achter seg vyst hyt i somer . Tet har hand lat seg hør for en n af tesse borger som nw var i Halland. Ieg maa gør re noget ter tyl huort wyl ieg hen n. Hafde ieg sa ieg kwne holle folck som her vel behof gørs i man nge mode ter skulle en n stwndom høres noget tyl meg at k ongelig ma iestat vylle rame mit beste ieg vyl gør hans nade got skel om ieg icke kand fange naget ter i landet oc io skal blyffue her re at ter icke forlen nes nogen n len n fra slott et. Ieg troer byspen n vyl beger re len teslygeste oc her Gude Galle oc flere attw vylt ver ter fortenck vdy. Vylle tw haffue vert Nyls Perssen behielpeligen at hand matte ver re fellig i Da nm arc oc allesteds i vor nadige h ers lande ter guorde tw møget vel m et tet er doch en n fattyg rydermandsmand ieg fornwmer in ngen skalckhet af ha nom. Vyl kwnglyge ma iestat haffue ha nom i tyenste hand skal gerne ver re huor hans nade vyl haffue ha nom. Oc matte frw An ne beholle t et sogen n som hendes gard i lyger. Tet heder Rade sogen. Her Olluf hafde tet tylforne. Ieg har nw an [178]  am met t et hyt tyl slott et. Ieg vyl gerne hielpe fattyg ryderskaf tyl gode om t et var i my n macht. Gyffue hwn n kwne fange vor nad igste h ers bref ter pa. Gør tyt beste her vdy beder ieg teg om. Er Tron ndems domkyrcke oc bii bre nt og hør ieg dy bysper vyle tyl her redags. Ten n i Ham mer burde icke at kome tylbage igen. Dy ma alt forferes tet tyen n icke ellers. Oc at ty fa noget af Guds ord oc hør t et vor møget got oc har ieg tylsag nogen bønder som skulle ned for attw vylle hyelpe te nom tyl gode for myn skiild som haffue hyem me i Ham mer styfft. Ten n bysp gør te nom stort offervold oc vskel. Dy haffue k ongelig ma iestat forscryffelsse tyl byspen oc harttug Carstens Da nm arc oc Norg is rads dom pa ten n bunde lød oc ma icke niiden. Ieg vyl nw gyffue cansseleren xx g yllene at ieg matte fa tet breff af ha nom tyl dy bønder. Te nom sker obenbar vret. Vylle tw haffue vert meg behyolpen ieg kwn ne haffue fot tet bref. Oc er dy bønder y Borgessel altiid vuyllig oc vliidig m et hues ty skulle gør frem for andersteds at tet blyffuer te nom tyl sagt met trussel. Tet kand gør re got oc dy bysper blyffue oc vndervyst sa dy far re skellyg met almwgen n oc lade te nom niide lagen men n scwlle en n vylle ieg vor re ter nedh er met om dy bysper alle frem m kom m ieg vyl vel tro ter er icke mange som vyd af ters belegenhet. Ten n bysp af Ha mmer motte vel tøffue til ieg hafde vert tyl tals met ha nom. Gode Johan ver nw i ald sag fortench pa mit beste som ieg troer teg tyl oc hielp mit bud tyl gode i myne er rende. Forstat mennyngen beder en n skryfte vdvysser oc forlad meget ieg biuder sa drystygen offuer teg oc vmager teg met myn scryffuelsse. Scryff meg ald besched tyl igen oc biud meg tyl om ieg met nogendel kand ver re teg tyl tyenste oc vyllige met som teg kand ver re behaglig da vyl ieg haffue kerligen bedet teg tw wylle bruge meg vdspardt. Ieg skal altiid befynds teg gans vyllyg tet kende Gud ieg tyg m et ald liicke oc velfart vyl haffue salig beffallends. Rad oc biud offuer meg som *offr tyn n broder. Dat um Agershus Guds legoms dag a nno 1531.
Mogenns Guldenstern ritt er.
Erlig oc v[el]biurd mand Iohan Frys [k ongelig] ma iestat secrett er synd bess[iin]derlige gode ven n trollygen tyl egen hand.
Biskop Mogens i Hamar skriver til kong Frederik at han like før 9. april fikk kongens pålegg om å møte på herredagen som skal holdes i København til Jonsok. Bis [179] kop Mogens meldte da forfall ved sin kannik herr Mikkel. Biskopen var den første som dro til Danmark for å hylle kongen, og dro rett etter til en ny herredag i Bergen hvor han, sammen med erkebiskopen og de andre gode herrer, overga kongen Norges rike. Siden har han og fulgt kongens bud så godt han kunne, men det koster mye å dra til Danmark, stiftet er fattig og han har ingen len men stor gjeld. Han har heller ikke råd til å leie eller kjøpe skip, og er gammel og syk og ber at kongen ikke tar ille opp at han ikke reiser. Han vil samtykke i det de andre norske herrer beslutter til gagn for Norge. Han vil alltid være kongen tro, og ber ham ikke være ham ugunstig på grunn av "vrang undervisning".
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Ett brevlukkende papirsegl.
Myn ødmywke villigh och plicktoghe troo tiænisth Edh er nad es kongeligh maiestath altiid tilforen. Høgborne och meckt igeste første kiær este nad igeste herr e ffick iegh nesth for poske Edh erss nad es sc riffwelsæ ath for mærkelig handeel och orsagh som tesse Edh erss nad es riighe nw paa hengh er hafw er beraa mmet och forsc reffw et eit herr emoothe at stande skwlle vthi Edh erss nad es stad Kiøpe nhafn s ancti Joannis meedso mmersstiid nest ko mma nd es begiære nd es th er for e ath ieg vtth en all paaskoth skwlle ko mme th er møthe paa sa mme tiidh och stæd th er ath deele goode raadh paa Ed erss nad es och riigenss anhænge nd es værff och ærende. Høgmeckt igeste første alle kiær este nad igeste herr e jegh sc reff Edh er nade til nesthe synne m et ein my n canick her Michell my n forfall. Tæckt es Ed erss nad es kongeligh maiestat en nw høyr e my n oorsæckt. Alle kiær este nad igeste herr e th et første Edh erss nade fick Noriess riighe tha var iegh th en førsthe th er efft er Edh erss nad es sc riffwelsæ nidh drogh ath Da nmarck paa Ed er kongeligh maiestatz hyllingh til Norie och strax th er efft er herr edage n var offw erstande n i Køpenhafn aff Ed erss nad es befalni ngh til rygge och ind ath Bergen til th en and re herr edagh m et Ed erss nad es sc riffwelsæ och tha fliidde Edh erss nad es kongeligh maiestath m et her ercheb ispen och thee andr e goode norske herr er all Noriess riighe indh och gioorde th en tiidh efft er Edh erss nad es befalni ngh velweelielige af al myn mackth hwess iegh kw nne. Saa hafw er iegh giorth och en nw g ierne giør e vil i alle tilbørligheith hwat iegh formaa. Kiær este nad igeste herr e draghe her aff Noriess riike och nidh ath Da nmarck herr edagh beesøghe hører swar e peni nge til som Edh er førstelighe nadhe ytt ermeyr e forstaar och iegh hafw er eith liith et stickt och fattigt ingen læn och th er til staar i ma nge skyld er. Boor iegh langth vppe i landeth fraa syøen [180] jngen formaa iegh skip hafwe ell er kiøpe. Th er til ær iegh ein ga mmal kranck ma n saa iegh icke formaa ath reyse ell er færdess om iegh en saa g ierne vilde. Kiær este nad igeste herr e teckt es Edh er kongeligh maiestat sliickt gwnsteligh ansee paa my n oorseyckt vthi th enne reyse. Beth er iegh Ed er kongeligh maiestat vnderda nneligh och ødmiwkelighe g ierne om hwath thee andr e goode herr er som af Noriess riighe her nidh draghe samtycke och beslwthe vppaa Noriess riigess och tess indbygge ress bæsthe gafn och beestandh th et samtycker iegh g ierne meth. Teslig es kiær este nad igeste herr e paa th en lwth iegh begiær er i hy mmerig es riighe vil iegh i alle tilbørligheith var e Edh er kongeligh maiestat hwldh och troo m et liiff och mackt aff my n ytt ersthe formwge n i alle maathe iegh veedh Ed er kongeligh maiestat kan var e gafn och profitteligt och riigeth til besthe och beestand. Kiær este nad igeste herr e ganske ødmiwkelighe bediend es icke var e megh vthi nogr e maathe wgwnstigh aff vrangh vnd erwisni ngh om saa kan skee. Jegh vil nest Gwdz hielp icke a nneth gør e nad igeste herr e en iegh vil ærlighe vare beekendh och Edh er nade vthi alle maathe hwll och troo th en stwnd iegh leefw er som iegh loffwath haffw er Edh er kongeligh maiestat sworet och til sagth och ein fattigh ødmywk cappellan til Gwdh the helge Treefoldigheit th er iegh befaler Edh er kongeligh maiestat meth liiff och siel til ewigh tiidh. Ex Hamar ia ff eria tercia infra octauas corp oris Chr isti anno D ominj mdxxxi.
Høgmeckt igeste høgborne fførsthe och herre her Ffrederick m et Gwdz nade Da nmarck es vend es och gott es konnw ngh wtwaldh konnw ngh til Norghe hertog i Sleswigh Holsten Stormarn oc Dytmersken greffwe i Oldeborgh oc Delmenhorst my n kiær este nad igeste herr e.
Herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) skriver til Johan Friis (kongens sekretær) om bøndene i Borgarsyssel, Rolds skip, (lens)brevet på Bygholm, erkebiskopens ( Olav Engelbriktssons) beslutning om ikke å dra til herredagen, og om skattene.
Seddel med Mogens Gyldenstjernes egen hånd i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Nå innlagt i brev nr. 180. Trykt i Marquard I s. 18-19.
[181] 
K er re Iohan mattw vyde syden ieg haffde screffuit *dyt bref tyl bleff meg sagt at dy bønder vylle icke ned. Dy bønder i Borgessiissel vylle icke ned dy er had for sagen ter er alt nogen n radgyffuer blant te nom i huem tet ma ver re. Troer ieg dy ander far re nw icke helder ned. It em kom mer ter nogen talle om Rolds skyff att et matte nedh erlegs tyl ieg selluf ned kom me sa ter inttet talles om. Gode Iohan at ieg matte fa tet breff pa Biigholm m tet andet er forlagt ieg kand icke fyndet ieg vyd aldryg huor tet er Gud hyelpe meg sa sant. It em syges her hem meligen at erckebyspen vyl intt et ned tyl her redags. It em skal her kome nogen skat af landet ver io ter for sa ieg far ingen befallyng oc handelle noget ter om m oc gør nw m et *aldtyg som ieg tror teg tyl. Ieg vyl forsciillet om ieg leffuer oc kand.
Kong Frederik skriver til erkebiskop Olav i Trondheim at han har gitt Eske Bille i oppdrag å forhandle med ham på sine vegne.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Seglet er trolig bortrevet sammen med en del av brevet.
Frederich met Gudts nade Danm arckis wendis och gott is konni ng vdualdt konni ng tiill Norge hertug i Slesuigk Holstenn et c etera. [W]or sønnerlige gunst tilfornn. Ker e herre wiider at wij haffue nu tiltroedt och befalet oss elskelige Esgy Bilde wor mand tro raad och embitzmannd paa wort slott Bergenhus nogle wor e werffue och ærende at handle met Ether paa wor e weignne. Bethe wij Ether kerligenn atJ ther vdi nnenn wille betro hannu m ligeruisdt som I oss sielffue personligenn till ordts wor e. Thet wille wij kierligenn igh en met [182]  Eth er forskylde. Befalendis Ether Gud. Schreffuit paa wort slot Gottorpp otth ensdagenn nest effth er Wor Frowe dag Assumtio nis aar et c etera mdxxxj vnder wort signeth.
Verdugiste herre met G[udt her Oluff] erchebiscop vdj Trun[dhiem och pauelige] sædis legate wor tro [mandt och elskelige raadt].
Kong Frederik gjør kjent at han fritar det jordegods som Eske Bille, med sin hustru Sofie, datter av Henrik Krummedike, har arvet etter herr Henrik, for all leidang og annen kongelig tynge med unntak av allminnelig landehjelp.
Inntatt i vidisse på pergament i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København; utstedt av Joachim Beck, rentemester, Peder Godske, høvedsmann på Københavns slott, og Henrik Holk, kongelig sekretær, 17. april 1539.
Wij Ffrederiich mett Gudtz nade Danmarch is wennd is oc gott is konnin ngh wduoldt kon ninngh tiill Norge hertugh wdij Slesuiigh Holstenn Stormarenn oc Dittmerskenn greffue wdij Oldennb orge oc Delmennhorsth giøre alle witt erliigtt att wij aff wor synnd erliig gunsth oc naade saa oc for throschaffh oc welliig tienneste szom oss elsk elige Eske Bylle wor mandt thro raadt oc embitzmandt paa wortt slott Bergennhuusz oss oc riigett her tiill giortt oc beuisth haffuer oc her effth er troliigenn giøre beuisze maa oc schall haffue wndt oc tiilladett oc nu mett th ette wortt obne breff wnde oc tiillade att handt her effth er saa lennge handt leffuer maae oc schall haffwe nyde broge oc beholle altt hanns gotz szom handt mett syn n høst rv oss elsk elige f rve Sophia Krwmediig is dott er wdij wortt riige Norge effth er hennes fadh er her Hennriich Krwmediige arffuitt haffuer friig oc qwitt for ledin ng oc aldt andenn konng elige [tyn nge] dog saa att nar wij ell er wore effth erkommere konni nger wdij Norge paalegge wore wn ndersotte th en [men nige] almuge kronenns oc [gode] menndz tiennere offuer aldt wortt riige Norge nog enn almin ndeliig landehielp oc scatt att indtgiiffue tha schulle the szom paa samme gaarre oc gotz boennd is oc besiddind is ere wdtgiiffue saadann landehielp oc schatt effth er [183] szom andre gode mendz tiennere th er wdij riigett giøre. Thij forbiude wij alle ehuo the helsth erre ell er were kwnne serdeliis wore fogeder embitzmen[dt] oc alle andre for ne oss elskeliige Eske Bylle her emodt att hynndre hynndre lade [...] møde plattze wmage forfanngh att giøre ell er wdij nog[enn] maade mett leding aff hanns gotz som m for uitt stannder ell er mett [nogenn] wor konngeliige tynnge att besuare wnnd er wortt hylleste och naade. Giiffuiitt paa wortt slott Gottrup torszdagenn nesth effther Wor Froedag Assumptionis aar et c etera mdxxxj wnder wortt segnett.
Kong Frederik skriver til Eske Bille at han nå sender ham forleningsbrev på Tovdal laksefiske som Severin Perssøn hadde i len. Han ber ham hvert år sende to lester laks av den beste over Lübeck til kongens egen husholdning på Gottorp, mens resten av laksen kongen skal ha, skal sendes til København slott.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
Fredrich met Gudts nade Danm arc kis et c etera konin ng vduald konin ng till Norge hertug i Slesuig Holsten et c etera. Wor sønnerlige gunst tilfornn. Ker e Esgy wiider at wij nu sende Ether wort breff paa wort och *kronen n laxefisked Topdall som Seuerinn Pers øn haffde vdj forlænin ng. Bethe wij Ether kierligenn atJ sende oss ther aff huert aar till Lubeck ij lesther salttit lax thend som aff fordeell god er och well er foruaret met got saltt och gott træ thij at wij wille haffue thend till wor eigh en kaast her paa wort slott Gottorpp. Och thend anden n lax saa meget igh en er som I skulle giffue oss aarligenn ther aff thend forskicker till wort slot Kiøpnehaffnn. Ther met giør e I oss sønnerligen till wilge och forskyldet met Eth er giernne. Befale nd is Ether Gud. Schreffuit paa wort slot Gottorp lagerdage n nest effth er Wor Frowe dag Assumptio nis aar et c etera mdxxxj vnder wort signeth.
Oss elsk elige Esgy Bilde wor tro mand raadh och embitzmanndh paa wort slott Bergennhus.
[184] 
To mann (de norske riksrådene biskop Hans i Oslo og kansler Mattis Hvorf) setter opp memorial over saker som på deres vegne skal forelegges kongen av noen danske riksråder da de selv må dra tilbake til Norge: Unnskyldninger for at de ikke kan bli lenger i Danmark på grunn av "mange merkelige og befryktelige tidender". Utferdigelse av brev til erkebiskopen og riksrådet i Norge om at de skal overveie rikets gagn og fremføre sine klager for kongen som vil finne råd for dem. Brevene fra erkebiskopen ( Olav) og biskop Mogens som Mogens Gøye og kongens kansler, mester Claus (Gjordsen), lot lese for riksrådet i København, må forelegges kongen som må bes om å besvare dem nådig, godta deres unnskyldning for ikke å møte til herredagen, og gi uttrykk for tillit til deres troskap. Kongen må få vite om og ta omsyn til den forhånelse og skam som de norske biskoper og prelater utsettes for av uforstandige og ulærde forløpne prester og munker, Luthers tilhengere, og den tvedrakt og ulydighet de skaper hos allmuen. Man må be kongen skrive et åpent brev til Norges bisper og prelater at hver i sitt stift skal beskikke dannemenn til å preke Guds ord, straffe dem som preker anderledes, og at prelatene skal nyte sine privilegier, friheter og rettigheter etter recessen. Norges riksråd ber om å få vite om det er med kongens vilje at kirke og kloster skal forderves, at gudstjeneste nedlegges og at kirkelige inntekter kommer i lekmenns hender uten fordel for kongen, om recessen (håndfestningen) skal stå ved makt, og om de lutherske predikantene har fått kongens brev og befaling slik de sier. Utferdigelse av brev til herr Mogens (Gyldenstjerne) og rådet om at mynten i Oslo skal opprettholdes etter samme skikk som i Danmark. Herr Gaute Galle ber om å få Tune skiprede som len samt utfareleidangen av Idd og Åbygge skipreder.
Notat på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Har ikke vært forseglet.
Fførst att orsaghe oc vndskylle oss badhe hoss k ongelig m aiestat att vij icke k unne forbidhe h er i riighett lengh er for manghe merkelige oc befrycthelige tiidhinghær so m vij daglig forfare oc hørre. Ville vij th er fore giffue oss hem tiil riighet Noriigh igen antworden nes voor befalling oc erende pa riighens vegne noken i Danm arks raadt att presente re k ongelig m aiestat igen j første tiilko mmend es h erredagh effth er hans nad es scriffuilses lydhilse. Jt em ett breff tiil erchebyspen oc alt raadett i Noriig att the ffors amle siig oc offu erveghe hans nad es riigis gaffn oc bestantt giffue nd es h ans nadhe theris brysth er tiil kenne tha viil hans nad fi nne th er raadt tiil. Jt em att presente re k ongelig m aiestat h er erchebyspe ns i Tro ndhem oc bysp Magnus i Ha mmars b reff so m h er Maans Gødhe oc m ester Hans Claus kanceler loott leesse pa raad et i Køffen nhaffn oc att k ongelig m aiestat viil verd es att ladhe scriffue th em tiil i gen att ha ns nadhe haf [185] fuer nadhelig hørt ther es orsake att the icke ku nne besøke th en h erredag i Køpe nhaffn forscriffuit var oc att the ladhe seg befi nne troo mendt so m ha ns nad th em tiil troor. Jt em att k ongelig m aiestat viil verd es att vidhe oc ansee th en store forhani ng oc beske mmilse so m menige Noriigs bysp er oc p relath er liidhe aff the vforstandighe oc vlerde forløpne p resther oc mu ncker Lutthers p redicant er oc thess liges th en sware tuedrectt oc vlydhilse so m the opvecke i blantt almogh en huilkiitt so m kan fødhe sto aff siigh stoor skade oc ford erff et c etera att k ongelig m aiestat viil th er fore oc for tiidhens leghelighet skyld scriffue ladhe ett obett b reff tiil men nige Noriigs bysp er oc p relath er att huer theire i siitt stickt l seelff beskicke da nne mendt att retthelig leere oc forkyn ne G udz ordtt so m the viille bekende vare for G ud oc k ongelig m aiestat oc att the lagligh en straffe alle theno m so m an nerleid es predike oc att the nydhe alle ther es p riuilegh er friihett oc retthugh et efft er resessens lydilse. Jt em er Noriigs raadtt ydmiugheligh oc endelig begerend es om att vidhe om th et er k ongelig m aiestats vilie oc befalli ng att k irker oc kløsth er saa forstyris oc ford erffuis G udz theneste nidh er legg es renth en i legme nds he nner hans nadhe vdh en all forledeill oc om k ongelig m aiestat reses skall bliffue vidh mackt ell er ey oc om thett er hans nad es vilie oc befalling m et the Lutthers p redicant er so m forscriff uit staar so m siige siig haffue hans nad es b reff oc befalli ng th er oppa. Jt em vor nad igste h erris b reff tiil h er Maans oc raadtt att mynth en oppehols i Oslo efft er th en skiick so m landhet formogh er aff th en skick so m k ongelig m aiestat haffuer samtyckt mynthemeist erne i Danm ark saa framtt att the schule holle folck. Jt em er h er Gauthe Galle ydmygelighe n och g erne begere nd es aff att k ongelig m aiestat vill forlenæ hanno m Twne skiprede och vnnæ hanno m vdfarleydinghe n aff the ij smo læn som ha n nw haffu er Ydde och Aabygge skiprede.
Norg es jnst ruct ions [b]reff
[186] 
Biskop Mogens i Hamar skriver til biskop Hans Rev i Oslo at erkebiskop Gustav Trolle, forkledd som lekmann, med skjegg og uten tonsur, kom til Hamar like etter at biskop Hans hadde dratt til Danmark omkring 25. juli. Erkebiskopen, som var på vei til Trondheim, snakket bare om at kong Christiern på nytt hadde samlet femten eller seksten tusen mann, foruten de skotter han ventet på, for å dra inn i Danmark. De svenske herrer hadde fått en fyrstelig hjelp og makt av keiseren, og ville for sin del dra inn i Sverige. Dette har biskop Mogens meddelt herr Mogens Gyldenstjerne (på Akershus), og han går ut fra at erkebiskopen i Nidaros vil undersøke saken, og venter på hans brev.
Original på papir i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Ett påtrykt segl.
Premiss is debita r eue rentia et hono re c um since ra et amica bili saluta cione. Kiere h erre brodh er och besynd erligh gode ven. Siiden J vore nidt dragne ath Da nmarck circa fest um sancti Jacobi kom her dragand es om kringh vor gaardt Ha mmer naageth fre mmade folk iii ell er iiij oss vbekiende och vilde ath Trondh em. Førstode vij icke huadt th et var ffør folk baadzme n ell er och bersme n som the sagde segh ath var e. Høff etma nnen haffde eth par booxor vppaa beene n ryncthe viidt knæen en grar kufftha offver liiffuidt stort skeegh och jngen crone saa vij ku nne naaget kien ne p resthma nne liikingh paa høff etma nnen ey hell er naag en merckelige siidh er medt segh. Fframdelis effth er reth førfaringh var th et erchiebiscop Gøtzstaff Trolle. Hans snack och tall vor alth om k oning Cristiern n th er skule haffue paa nymaal førsamblet gantzske myket folk viidt xv ell er xvi m och th er offuer vta n skotth er han førwentade och vilde th er medt indt dragha ath Da nmarck och ath the suenske h erre haffde och faath aff keyserligh maiestat en førsteligh hielp och macth och vele vppaa th eres siide indga ath Sue rige. Jngen merckelige ordt gaff ha n fraa segh the m vij kun ne besinde ytt ermer e biyde Ed er nadt til en som nw sagt ær och th ette sc reffue vij strax her re Moens Gyldenstier nne til. Och vor e vij gantzske behendelighe i hans tiilko mmelsse och ey fullelige en nw ku nne her tænckie vdi huadt ferdom var. Vij formaage d omin us archiep iscopus nidrosien sis randzsagh er ha nnom bett re och ytt ermer e vdt en vij ku nne. Begy nner ha n ste mple ell er fore tagh er naagen deel annen en skeel medt følier tha forstaa vij han bliiffuer vel tiilstædhe th ette giiffu er Ed er my ndelige tiil kie nne och huarketh mage ell er vele vnd er vor dan nema ns ær e medt naag en matte haffue th ette vnd er skiyl ell er skugge. Vij førventa sc ripta d ominj archiep iscopi nidrosien sis ko mm[e] her haste lige effth er [187]  saa snart ha ns nade haffu er ha nnom vdthørt och vel førfaredt. Th er haffue vij och lengge tøffuedt och biidt vppa. Kier e h erre b rodh er huadt Ed er liyfft ær giør e vij altiid gier ne. Cu m hiis jn Cristo. Felic issime valeat p aternitas v estra r eue renda. Ex Ha mma ria die s ancti Bartholomej ap ostoli anno d ominj mdxxxprimo.
Magnus eadem gr atia ep iscopus ha mmaren sis.
Reue rendo jn Cristo p atri ac d omino d omino Joanni Reff Dej gr atia asloen si ep iscopo d omino f ratri suo charissimo.
Herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) skriver til Johan Friis, kongens sekretær, forteller at han har skrevet til kongen, og minner Johan på løftet han ga på Skanderborg. Mogens trøster seg ikke til å beholde lenet, men vil vente til våren.
Original på papir med Mogens Gyldenstjernes egen hånd i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Rester av ett brevlukkende segl. Trykt i Marquard I s. 27.
Wenlig helssen altiid met hues ieg gat forma teg steds forscreffuet met Gud . Siinderlige gode ven n kere Iohan Frys om te nne lands beleglighet har ieg pa tet neste skreffuet k ongelig ma iestat vor nad igste her re ald besked tyl [so]m tet seg her re begyffuer ter vd tw vel [ka]nt sie huor teth haffuer seg som teg vel [fo]r tencker tw meg altiid loffuet har siinderligen syste pa Skanderborg attw tet icke forgleme wylt gør re i altyng som ieg tyl troer oc tw vylle doch haffue skreffuet meg tyl huor tet skycker seg ter re. Ieg vylle gerne anderslunde forvyde meg . Tet ganger sa ganske vnderligen tyl her re. Ieg trøster ingenslunde at blyffue vyd met tette len n som ieg tet nw haffuer. Ieg vyl lyde meg tyl forarit om ieg ta kwne kome ned oc anderslunde forvyde meg. Vyl t et icke blyffue beder nøds ieg tyl oc offuergyffue alt samen. Haf meg i tyn hoffkom melsse huor *legenhen vyl føge seg. Er her nw ingen tyng ieg vyd iidermer oc skryffue teg af te nne egen n. Te nne breffuysser skal iidermer berette teg om te nne verrelsse. Rad oc biud altiid offuer meg som offuer tyn n bessiinderlyge gode ven n. [188]  Her met teg Gud beffallends. Met hast pa Agershus 29 dag augusty a nno 1531.
Mogenns Giildenstern ritt er.
Tyl Iohan Frys k ongelig ma iestat vor nad igste h ers secreter venlig sends tette breff.
Erkebiskop Olav i Nidaros takker mester Claus Gjordsen, kong Frederiks kansler, for de tjenester han gjorde under herremøtet i København; biskopene ( Hoskuld) av Stavanger og ( Hans Rev) av Oslo har underrettet ham om det. Som erkebiskopen har skrevet til kong Frederik, kom erkebiskop Gustav Trolle til Trondheim 4. august, og erkebiskopens kjøgemester har gitt ham leide i erkebiskop Olavs fravær. Erkebiskop Gustav hadde fullmakt fra kong Christiern , og befaling om å tinge alle biskoper og prelater fra kong Frederik og til kong Christiern. Erkebiskop Olav har latt erkebiskop Gustav forplikte seg til å ikke utføre denne befalingen, og hadde erkebiskop Gustav vært en lekmann og ikke viet erkebiskop, hadde erkebiskop Olav sendt ham til Eske BilleBergenhus. Erkebiskop Olav ber mester Claus utvirke at kong Frederik ikke ber ham overlevere erkebiskop Gustav til kong Gustav, for han har før, med store utgifter, overlevert to geistlige til denne, og ikke fått takk.
Original på papir i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Påtrykt papirsegl med brevlukkende snor bevart.
Olau us Dei gr acia archiep iscopus nidrosien sis et apostolice sed is legatus. Premiss a amica bili salutac io ne cu m p rompt issimo gratificandi affectu. Kær e hær canceler besynderligæ gode wen tacke wii Ed er kerligen ffor all dygd och wælwilligheitt som I oss altiid bewisth haffwe och nw besynderligen bewistæ i wor e anrørend es werff och ærende vppaa th et herr emøde som stood i Københaffn som werdugæ ffedre bysp er aff Staffwangg er och Oslo oss haffwe till kenne geffwed . Wille wii th et kerligen och fliitligen n med Edh er fforskylde. Fframdeld es kær e hær canceler haffwe wii skreffwid wor kær este naadug este herr e till hwreled es hær Gøstaff Trolle erchebysp till Vpsall kom hiit till Trond em ffredagen nest efth er sanct e Oluffz dag och efth er ty wii wii wor e ecke selffwe till stæde tog han leigde aff wor køgemest er begær end es ath war e oss till tals. Nogr e ffaa dage th er efth er tha wii heim [189]  ko mmæ hade wii hanno m till ordz begærend es ath wede i hwes acht och meni ng han war hiit komme n. Fframbar han tha eit høgbornæ ffyrst es konnu ng Crist ers credenc ie breff lydend es ord ffraa ord som th en i nneluchtte copiæ i wor kær este naadug este herr es breff i nnehold er. Och hade hand i beffaling saa ath handle med alle bysp er och p relat er i Norie ath the skulde afftredæ iffraa høgbornæ ffyrstæ och herr e hær Ffræderich med Gudz naade Da nmarc es wend es och god es konnu ng vtwold konnu ng till Norie hertig i Sleswich et c etera wor kær este naadug este herr e och ind till høgbornæ ffyrstæ konnu ng Crist er saa fframptt ath thee ther es kirker och menigæ Nories inbygger e ey wilde bliffuæ th er offw er fforderffwedæ. Och efth er ty saadant ærende och werff war wor kær este naadug este herr e vnd er øgen och oss alle hans naad es vndersaathe ffornær togæ wii ein beplichtelsæ aff ffor de erchebysp Gøstaff saa han skall bliffwæ hær till stædæ och inth et handle vdi th en beffaling som han haffw er aff konnu ng Crist er hwerken med ord bud breff ell er skriffwelsæ. Hade han warid ein leichmand tha wilde wii haffwe skicked honno m till wor kær este naadug este h err es ombudzmand Eske Bille paa Bærenhws mend efth er ty han ær ein wigd erchebysp wille wii holde honno m till stæde saa lenggæ wii ffaa wede wor kær este naadug este herr es wilie th er om. Tha wii toge th en beplictelse aff honno m gaff han th et ffor e ath han war eit sendebud och meintæ th er ffor e ath war e ffrii. Fformerke wii wæll ath hans armoood och ffatigdom haffw er mygid wold et th et han haffw er geffwid segh hiit ath han haffw er ecke hafft i West erlande n th er han haffw er kwnnid holdid segh aff. Wor kære ste naduge ste herr e wille wii war e troo och huldæ som oss bør ath wa re wor herr e och kong i alle maade ey ackttend es paa saadant eller anned konnu ng Crist ers bud ell er skriffwelsæ. Och bede wii Ed er kær e h ær canceler atI wille fforarbede hoos wor kær este naadug este herr e saa hans naadæ ey will begære aff oss ath wii skulle offw erantworde ffor de erchebysp Gøstaff i konnu ng Gøstaffz hend er ty wii haffwe till fførnæ paa gode tro och loffwe med stoor kost och tæring inskicked hanno m till Swerrigæ igen to kirkens p ersoner och ffortientæ wii th er dog inggen tack vppaa. Kær e hær canceler gører hær vdi th et bestæ. Wii wille th et och all anden wælgerni ng kerligæ och g ernæ med Ed er fforskylde och i hwes maade wii kwnnæ war e Ed er till wilie och kerligheit th er skulle I altiid ffinnæ oss wælwillig till. In Chr isto valete. Ex curia n ostra archiep iscopali nidrosien si f eria 3 a p ost Egidii abbat is anno D omini mdxxxj sub n ostro signet o.
[190] 
Nobili ac egregio viro m ag istro Nicolao serenissimi d ominj nostri reg is Ffrederici cancella rio amico n ostro precipuo.
Erkebiskop Olav i Trondheim skriver til kong Frederik at erkebiskop Gustav Trolle kom til Trondheim 4. august, og erkebiskopens kjøgemester har gitt ham leide i erkebiskop Olavs fravær. Erkebiskop Gustav hadde fullmakt fra kong Christiern, og befaling om å tinge alle biskoper og prelater fra kong Frederik og til kong Christiern. Erkebiskop Olav har latt erkebiskop Gustav forplikte seg til å ikke utføre denne befalingen, og hadde erkebiskop Gustav vært en lekmann og ikke viet erkebiskop, hadde erkebiskop Olav sendt ham til kongens ombudsmann ( Eske Bille) på Bergenhus. Erkebiskop Olav vil ubrytelig holde den tro og love han har tilsagt kong Frederik.
Original på papir (noe vannskadet) i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Rest av rødt vokssegl.
Høgbo[rne] ff[yr]stæ kær este naadug este herr e efth er myn vnderdaanigæ tienestæ och ydmyge helse n werd es [Eth er] naade wede ath ffredagen nest efth er sanct e Oluffz dag kom hær Gøstaff Trolle erchebysp till Vpsall hiit till Trond em selff tridie øffw er land och efth er ty ieg war ecke selff till stæde tog han leigde aff myn køgemest er begærend es ath ware meg till tals. Nogre dagæ th er efth er tha ieg kom heim hade ieg honno m till ordz begærend es ath [wede] aff [hon]no m i hwes achtt och meni ng han war hiit ko mmen. Ffra mbar han tha eit høgbornæ [fyr]st es konnung Crist ers credenc ie breff alle bysp er och p relater Ed er naad es høgmectigheidz vnderdaaner tilskreffwid i Ed er naad es rige Norie lyd[and es ord] ffraa ord som thenne i nneluchtte copiæ i nnehold er. Och hade ha n i beffaling [......] ath handle met for de bisp er oc p relater ath the skulde afftrædæ iffraa Ed er [191] naad es [...12...] jnnd till høgbornæ ffyrstæ konnu ng Crist er saa fframptt ath [the ther es kirker och] menigæ Nories inbygger e ey wilde bliffwe th er offwer forderffuidæ. Kær este nadug este herr e efth er ty saadant werff och ær ende war Ed er na[d es kon]gg[ elige] maiestatt vnder øgen och oss alle Ed er naad es vndersaate ffornær tog iach ein beplichtelse aff honno m ath han skulde bliffwe hær till stæde och inth et handle i then beffaling hwerken med ord bud breff eller skriffwelsæ i nog er maade. Hade han warid ein leichmand tha wilde iegh haffwe skicked honno m till Ed er naad es ombudzmand paa Bærenhws mend efth er ty kær este naadug este herr e ath han ær ein wigd erchebysp will ieg holde honno m till stæde saa lenggæ ieg ffaar wede Ed er naad es wilie th er om. Fformerker iegh wæll ath hans armod och ffatigdoom haffw er mygid wolded th et han haffw er geffwed segh hiitt. Kær este naadug este h erre th en troo och loffwe som iegh haffw er Ed er naad es konggeligæ maiestatt tilsagtt th en will ieg vbrøteligen holde ey ackttend es saadant eller anned Ed er naad es och rigens ffienders bud ell er skriffwelsæ. Th er maa Ed er naade sseg ffulko mmeligæ till fforlade. Hær med Ed er naad es sæll liiff och lychsameligæ regeme ntæ th en alzwoldug este Gud befaler ieg till ewig tiid. Skreffwid i Trond em tiisdagen efth er Egidii abba[t is ... aa]r et c etera mdxxxj [wnd er wortt s]ignett.
E der N aades K onggelige M aiestatts ydmygæ capelan Oluff erchebysp i Trond em.
[...7... nadu]g este herr e her Ffrederich med Gudz n[ade ...7... konnu n]g vtwold konnu ng till Norie hertig i Sleswich Ho[lsten och] Dytmarsken greffwe i Oldenborg och Delme nhorst sin kær este n[adug este herr e].
Biskop Hans Rev i Oslo skriver til kong Frederik at biskop Mogens i Hamars småsvenn samme aften hadde bragt ham vedlagte brev ( nr. 187) fra biskopen om at erkebiskop Gustav Trolle hadde vært hos ham og dratt videre til Trondheim. Det var ikke kommet orlogsskip til Bergen eller norskekysten da han dro, men fiskere i Falkenberg hadde sett tredve skip og to jakter langt ute i sjøen, trolig herr Ture Jönsson på vei til Västergötland etter det erkebiskop Gustav hadde sagt. Erkebiskopen selv aktet seg inn i Dalarne for å reise almuenallmuen[sic]. Får biskop Hans vite mer om [192] dette på hjemreisen, skal han skrive til herr Tyge Krabbe.
Original på papir, noe vannskadet, i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532. Segl påtrykt.
M[yn] vnd erdanlighe plictughe oc veluillighe tro tiæniste Edh ers nad es kongelighe maiestat altiid redebon met Gud. Høgborneste furste stormect[isthe] koni ng ker este nad igste herre verd es Edh ers nadhe at vidhe ath i afft es ved aatte slæt kom [....] till meg biscop Maagenss] i Hamer smaasyn met th ette breff som ieg sendh er Edh ers nadhe her vdi indelwcth. S[.......] han ath biscop Maa[gens ......]the annet en ath erchebiscop Gøstaff wor Edh ers nad es tro mand før en [.....] wor far[en] fra Hamer till Tronhiem oc at han ey heller gyorde ha nnom hielp eller bistandhe met f[...] ell er i andre merckelighe maadhe vdh en saa møgh et klædhe han skænckede ha nnom till een kiortill. Andre breff[ue] ell er synd erlighe tyendhe fynghe vi icke aff Norghe met sa me karll. Sigher han och ingh en orloffs skiib wor[e] k[omne] till Berghen paa th en tydh han aff foor eller nogh erstetz vndh er landh et. Nw han kom till Falkenberg sigh er han ath fysker e th er i byen kom me hiem aff søen sigh end es seg athaffue seet xxx skiib oc ij jacth er løffwend es aff och till langt vdi søen. Haffuer han saa forstaaet aff for ne erchebiscop Gøstaffs ordh ath th et er h er Twre Ie[ns en] som acther seg th er met indh i Vestre Gotæland oc erchebiscop Gøstaff acth er at kom me indh i Dalerne ath reyse th[er] almwen. Hwes ieg kand yd ermere i hiemreysen th er om forfare viill ieg strax sc riffwe h er Tyghe Krabbe till oc i alle maadhe beuise meg emod Edh ers nadhe som een fattigh tro danne mand oc capellan. H er met befaler ieg Edh ers nade Hellig trefollighed till ewigh tiidh. Sc reffuit i Esroms clost er temp erfredag for Michilmøsse mdxxxi.
E dher n adhes k ongelige m aiestat es ydmyge capella n oc tro mand Hans Reff biscop till Oslo.
Høgborneste oc høgmect igste furste stormectisthe koni ng oc h erre her Ffrederich m et Gudz nadhe Danmarck es vend es oc gott es koni ng vduald koni ng till Norge h ertug i Sleszwig Holstenn Stormarenn oc Ditmerschen n greffue i Oldenborg och Delmenhorst syn ker este nad igste herre.
[193] 
Herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus), skriver til kong Frederik at kong Christiern den 8. november seilte inn fjorden med fire skip, og i Oslo gikk borgerne, prester, munker og alle andre, sammen med biskopen ( Hans Rev) og hans folk, ham straks til hånde. Resten av landet kommer trolig til å gjøre det med det første. Han ber om å få sikker underretning om når han kan vente unnsetning.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Ett brevlukkende papirsegl. Trykt i Marquard: Breve - bd. I s. 28-30.
Mynn vnderdanige willigh troo thieneste Ed ers nad is kon ninglige maiestatt nw oc altiidt ydmygeligenn till schreffwen mett Wor Herre. Hogborenn fførste stormegeste konningh keriste nad igste herre. Ed ers nad is kon ninglige hogmegtighedt wille werd is segh att widde th et heer kom iiij kon ning Cresten ns skibbe ind i fiøwdenn odensdagenn for sancti Martins dagh oc er konning Cresternn heer selff personligenn heer till stedhe mett. Om torsdagenn seggeldhe thi ind paa ij wigge siøes neer slottett oc ginge saa offwer land fraa skibbene oc ind till Oslo by. Ginge saa borgerne preste mwncke oc allt andh et folch ha nom strax till handhe och bispenn mett altt siitt folck. Oc th et folch heer i landett er som icke er gon ngenn ha nom till handhe troer ieg att th et gaar ha nom well till handhe mett th et første han th en om till siigend is wordh er th er om. Wille Ed ers nad is konningliige hogmegtighedt hiidt skicke nogenne folck till hielpp oc biistand thi att ieg haffuer ingenn heer i landett som ieg thr thør forladhe ell er fordriiste meg paa vdh en mitt eygett folck som ieg haffuer indhenn porttene. Kand th enne breffwiisere Lage Ienss øn my n thiener e ytth ermer e vndh erwiise Edh ers nadhe heer om end som ieg nw korttliigenn schriffwe kandh. Wille Ed ers nadhe giffue megh en wisse genschriffwelsse heer paa huad tiidt ieg skall wentte nogenne hielp oc fortrøstinghe. Ieg will giør e mitt besthe i alle maade th er ieg kand. Oc skall Ed ers nade nest Gudts hielpp befindhe mynn fliidt i alle thi maade megh møgligtt er ehuor ieg kand giør e Ed ers nad is gaffnn oc wende Ed ers nad is skadhe. Heer mett Ed ers nad is kon ningliige maiestatt sieell oc all welferdt thi hellige Treefoldighedt nw oc ewindelig befalend is. Schreffuett paa Agershus paa sancti Martins dag anno et c etera mdxxxj.
Ed ers nad is k onninglige maiestatt is ydmygeliighe thiener e. Mogenns Giillensternn ritth er.
[194] 
Hogbornnste første stormegtigesthe herre her Ffrederich mett Gudtz nade Danmarc kis wend is oc gott is konning vdwold kon ning till Norige hertug i Sleswiig Holstenn Stormare n oc Ditmerschen greffue i Oldenborg oc Delmenhorst synn ker iste nad igste herre ydmygeliigenn.
Herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus), skriver til Claus Gjordsen, kong Frederiks kansler, om kong Christierns ankomst til Oslo. Fordi den var uventet , er de fleste av hans folk ute i lenene. Han har bøndenes brev ennå og regner ikke med å få penger av dem.
Original på papir med Mogens Gyldenstjernes egen hånd i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Spor etter brevlukkende segl. Trykt i Marquard I s. 30-31.
Jh esus. Wenlig oc kerlig helssen altiid forsent m et Gud. Ker her cansseler gyffuer ieg Etter kerlig tyl kende at her kom nw i onsdags iiij arllogsskyf her i fuorden met k oning Crijstierns folck oc syge dy hand er selluf perso nlyg met. I gar kom me dy her tyl biuden. Gynge dy te nom strax tyl hande borger oc dy pa byspgarden. Ten n dag tylforne loffuit dy meg at wylle wage lyff oc gods hos meg pa wor k eriste nadyge her ris wegen oc ter ingen motsygelsse dy alle handga huylcke som icke en n er re ty gøret vbedendes. Ingen ieg nw wyd oc forlade meg tyl vden Gud oc hues ieg haffuer pa slottet. Beder ieg Etter oc rader Etter fuldkomelig at I gør re meg wndsettyng met tet første. Mit folck er mesten vde i lennen dy er re meg sa kort pakom men. Gud gyffuet ieg hafde te nom hye mme. Kand te nne brefuijsser syger Etter ald iidermer *ald besked. Beder ieg Etter ger nne I mw icke forlade meg. Wylle I nw icke ver r[e] forsømelig sa kwne I gør re feyde tylen nde. Myn skiild skal icke fyndes. At ieg matt[e] fange suar egen huor ieg ma farlade meg tyl m et tet første. Ker re h er cansseler har ieg dy bønders breff en nw ieg for nw alderyge en n huyd af te nom. Her met Etter Gud beffallendis. Gør m et altyng som ieg Etter tyl troer. D at um Agershu[s] a nno 1531 sent Mortte ns dag.
Magenns Gyldenstern r itther.
Erlig oc welbiurd man n mester Claus Gørts øn wor k eriste n adigste heris cansseler.
Kong Christiern ( II) skriver til Eske Bille, ridder på kongsgården i Bergen at han er kommet til Norge med et stort tall krigsfolk, har funnet at allmuen og de tilstedeværende riksråder er lydige og velvillige, og håper at de nøytrale snart gir seg under ham. Han minner Eske på hva han skylder sin rette konge, ber ham være ham tro så han ikke skal ynkelig forbryte arvegods og velferd på liv og sjel, og pålegger ham å gi snarlig svar.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A b, i RA København. Ett brevlukkende segl.
Christiern met Gudz naade Danmarck is Sue rig is [No rig is] vend is oc got is koning hertug i Slesuig i Ho[lsten et c etera.] Vor gunst tilforn. Vid ath wj ere nw komne hid til vo[rt] rige Norge met ith merkeligt tall krigisfolk oc flere strax effter kom me. Oc funde wj vore kere vndersotte oc menige almue her lydige oc veluillige mod oss oc desligest rigens raad saa ma ng[e] som her tilstede ere. Oc haabis oss ath de som ey nw staa mod oss skulle snarlige nødis till ath giffue dem under oss. Nw forsee wij oss gaat oc troskaff aff dig oc ath dw skalt vel vide oc forstaa huad dw est oss din rette herre oc konge plectig fore Gud effter all low ret oc skeell oc bliffue h oss huld oc tro oc icke saa ønckelige forbryde dit[t] arffue gotz her i Norgis rige oc desligest all din velfart baade til [...] liff oc siell. Thj bede wj dig oc raade ath dw nu skicker dig mod oss som en god tro riddermandz mand bør ath gøre mod sin rette h erre oc konge. Vij ville beuise oss christelige oc erlige mod dig och alle andre som oss tilfallend is vorde oc vere dem alle gunstelige oc naadelige oc forlade dem alt som de haffue forset dem vdi her til [....] mod oss oc holle alle ved en ret christelig low ret oc skell oc g[ode] gamble seduane. Thi bede wj dig oc ville ath dw strax vfortøff[uit] giffuer oss din mening oc vilge til kende huad du her vdi gøre vi[lle] oc huor effter wj skulle forlade oss til dig oc om dw vilt vere oss och vaare bestandige j vore oc rigens erende. Her vist dw ath rette dig effter. Thi lad det ingelunde. Screffuit i Obslo den xvi dag i nouember maanet aar et c etera mdxxxi vnder vort signete.
Christiern .
[196] 
Velbyrdig mand Esge Bille riddere paa vor oc kronens gaard i Bergen.
(Herr Ture Jönsson) skriver til herr Claus ( Bille, høvedsmann på Båhus) at kong Christiern har kommet til Norge og ikke vil avvise noen som gir seg inn under ham. For gammelt vennskaps skyld råder (herr Ture) herr Claus til å tenke på sitt eget, hustruens, barnas og vennenes beste og hva som kan følge om han setter seg opp mot keiseren og andre herrer og fyrster som er forbundne med kong Christiern, slik også kongens admiral junker Henrik har skrevet til ham. Kunne herr Claus og (herr Ture) samtale under fire øyne, skulle han få vite ting som ville få ham til å gi seg inn under kong Christiern. Kongen vil ikke avvise noen som angrer at de har forbrutt seg mot ham. (Herr Ture) vil også råde ham til å fare mildt fram mot allmuen.
Tegel: Den stormechtige - - - her Gustaffs - - - historia. Stockholm 1622, I s. 292. Trykt også i Konung Gustaf den förstes registratur bd. VII s. 558-59, etter Tegel.
Wår wenlige och kärlige helsan altijd försendt medh Gudh. Käre her Claes gode wän må J wetta at höghborne höghmechtige furste konung Christiern wår käreste nådigeste herre är kommen personligen här vthi sitt landh och rijke Norrige at besökia i The heliga trefaldigheetz nampn sine trogne vndersåter som een mild gunstigh och nådigh herre ingen vtsättiandes then sigh bekenner och falla wil til nåde och mildheet. Så käre her Claes för then longlige frundtskap wij hafft haffue medh Eder äre wij altijdh redebogne at wara Eder til all wilia och kärligheet hwar hwij medh lijka och ähra göra måge och J oss ther til loffuen och troo giffua willen. Ther medh rådhe wij Eder atJ besinne welen Eders och Eders käre huszfrwes barns och wänners longligit gagn godha och bestond och hwad ther wil effterfölia vthi framtijden ther J settie Eder emot hans n ådighe keys erlighe m aiestat och andre herrar och furster som besworne och i confoederatie äre medh kon unglige m aiestat såsom wår käreste nådigste herres admiral juncker Hendrich Eder och tilskriffuit haffuer. Och är altijd rådh så holla [197] sigh emot sin fiende at icke befruchtandes är sedan bliffua hans wänn. Hwar J wiste then lägligheet som på alle sijder på färde är och wij wore til enligit samptaal medh Eder skulle J förfara the stycker som Eder och andre macht på ligger at J medh endrecht och godh wilia falla til nådhe och mildheet. Wij förlata oss fullkommeligen til och thet fast wetta at kon unglighe m aiestat aff sin godheet är benägen och så visiteret aff then alzmechtigste Gudh at hans nådhe ingen vttrycker aff sine nåde och förlijkelse hwadh han är meera högh eller lågh rijk eller fattigh then sigh emot hans n åde förbrutit haffuer och thet bekenna wil. Och är största *nåder I fara så mildeliga medh then fattige almoge som J nyttie wilie gagn och bestondh aff then deel Eder kan tilkomma bådhe här och annorstädz. Thetta skriffue wij vthi then bädsta acht och meeningh thet Gudh känne begärandes här på Edert alffuarliga swar medh samma budh och the wij oss effterretta kunne. Edher här medh Gudh befallandes medh Eders käre huszfrw barn och wenner. Skriffuet vthi Malstrandh lögerdagen näst effter s anctj Martini dagh anno Domini 1531.
Herr Mogens Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, gjør kjent at han har gjort en felig dag til 19. mars med kong Christiern ( II): Han skal ikke befatte seg med Akershus len eller almue og heller ikke handle med noen av landets innbyggere på en slik måte at det kan skade kongen. Han skal heller ikke befeste eller proviantere slottet eller ta inn forsterkninger. Han skal ikke handle til skade for kongen eller ta mot noen av hans folk. Han har rett til å sende bud til kong Frederik, men om han ikke får unnsetning før 19. mars, skal han overgi slottet til kong Christiern.
Original på papir med Mogens Gyldenstjernes egen hånd i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Trykt i DN IX nr. 684 etter annet forelegg (A) . Spor av grønn voks etter påtrykt segl.
Jeg Mogenns Giillensternn ritth er oc høfftzmandh paa Agershus aff befalinghe hogborne første oc herre her Ffrederich mett Guds nade Danmarc es oc wend es oc gott es konnin ngh vdwoldh kon ningh till Noriige hertog i Sleswiigh et cetera my n ker iste nad igeste herre bekend es mett th enne my n egenn handschrifft oc obne breff att ieg [198] haffuer giortt mett hogborne første konnin ngh Cresternn enn frij feligh oc secker dagh till Midtfaste nw først ko mme nd es oc will widh my n ær e oc redelighedt holle same dagh oc tijdt forvdh en bedragh oc argelisth widh thesse effth erschreffne puncther: Fførst ath ieg ell er nogenne aff myne som ieg nw raadend es er skulle ey nogett befatte seg mett Agershus leenn ell er almwge oc inth et hell er handelle mett nogre aff Noriiges indbøgger e geystliigh ell er werdtsligh som kanndh wær e for ne hogborne første konnin ngh Cresternn till hindh er i th enne forc reff ne dagh. Oc skall ieg inth et bygge befesthe ell er bespiisze slottet heer forindhenn mer e enndh th et nw er ey hell er att bestercke mett folch vdh en kon ningliige maiestatz wilie oc widskab. Att ieg inth et skall handelle ell er handelle ladhe heer i landett hiemmeligh ell er obenbarligh kon ningliige maiestatt till hindh er ell er affdrecth. Ey a nname till megh nogenne aff hanns thiener e menn sidde heer stille widh slottet. Dogh maa ieg sendhe mytt budt till hogborne første kon ning Ffrederich mynn ker este nad igeste herre heer forindhenn om hielpp oc vndsetnin ngh. Om ieg icke fouger vndsetnin ngh indhenn forscr effne dagh skall iegh strax th er effth er opgiffue konni ngliige m aiestat kon ningh Cresternn slottet for vdh en all hindh er lengher opholdh ell er argelisth vdj nogre maade. Att saa er i sandhedt trøcker iegh mitt indszegell nedh en paa th ette breff oc schreffu et paa Agershus 23: nouembr is anno 1531.
Herr Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus), skriver til kong Frederik om kong Christierns beleiring av slottet, sier at han vil forsvare det, og sender kongen en utskrift av våpenstillstandsavtalen med kong Christiern. Prester, borgere og bønder har røvet fra ham og hans folk, noen av hans fogeder har gått kong Christiern til hånde, andre har blitt grepet av biskop Mogens i Hamars folk. Selv har han få folk men om han fikk bare førti mann til, skulle han holde slottet til isen gikk. Kong Christiern har bare fire fenniker knekter, ikke sterke, med mange syke og sårete, endel av skipene hans har forlist og noen kommet til Skottland hvor knektene nekter å dra til sjøs igjen. Erkebiskopen ( Olav Engelbrikts [199] son ) er ventet til Oslo. Kong Frederik bes om å gi nærmere ordre, Mikkel Blik sies å ha vært i kamp med kong Christierns folk, Erik Ugerup vet han ingenting om, men to fogeder har gått kong Christiern til hånde.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 31-36. To bilag (våpenstillstandsavtalen) er trykt her ( nr. 196), i DN IX nr. 684 og nr. 685.
Mynn vnderdanighe willige troo tienesth Ed ers nad is kon ningliige maiestat nw oc altiidt ydmygeliigenn tillscr effuet mett Wor Herre. Hogborenn første stormectigeste kon ningh ker iste nad igste herre. Eders nad is kon ningliige hogmectighedh wille werd is segh att widde om th en leglighedt som segh heer begiffuer som iegh Ed ers nade tillforne omscr effuet haffuer. Torsdagenn for Martinj effth er middagh bleff meg till kende giffuet aff en borger i Oslo saa hand saae kom me aff westenn till iiij aarloffs skibbe hiidt ind i fiøwrdenn paa vj wegge siøes neer oc toge strax ij borger skibbe som haffde hiem heer i Oslo. Ffoer ieg same dagh ind till byendh oc tingedhe mett borgerne. Swor e thi oc loffuede att thi wille leffue oc dødh woghe hals oc liiff hoss meg paa Ed ers nad is wegne. Kom saa kon ning Cresternn selff mett siitt folch for byendh om fredagenn. Ginghe borgerne ha nom strax i modt oc till handhe søgend is alle mett hanns folch effth er myne swenne. Haffuer iegh gantze ringe folch paa slottet. Th er er offuer xl aff myne swenne mett fogderne vdi len nenn och haffde ieg th en om hiemme altt aarett till føge førr e th ette paa kom for iegh fich alle stedts schriffuelsse saa ieg tordhe ingenn far e haffue for kon ningh Cresternn j th ette aar. Paa s ancti Martins dag belagde thj slottet oc sloge ther is leger e heer for oc skantzedhe mett kwber e oc skerme oc førdhe offwer xl stormstiiger vndh er mwrenn och lodh eske slottet aff megh trendhe ganghe mett stoer trussell oc bøenn oc møgennn vnderlighedh. Haffuer ieg altiidt giffuett th en om for swar att icke wille opgiffue th en om slottet th en stund liiff er i megh oc førr e ieg maa faa schr effuet till Ed ers nad is kon ningliige m aiestat. Och haffdhe ieg aldel is rett meg th er effth er. Først offuermacthen bleff meg for stoer wille ieg sette illdh i alle thi stedhe som brendhe kundhe. Th et sagde ieg th en om oc som mett meg handeldhe och konning Cresternn selff oc wille saa giffue meg Gud j woldh. Och th er som thj ingenn andh en handell kundhe fonghe mett megh tha bleff oss handellett en dagh j mellom som ieg nw sendh er Ed ers nade en vdschrefft vdaff. Oc haffde [200] meg werett andhr e kor paa ferdhe saa santt meg Gud hielppe ieg wildhe icke haffue dagtingett. Dogh haffuer ieg aldrigh nogenn tiidt begerdt att tale mett th en om men altiidt er ther is budh kom men till megh. Ker iste nadige herre kand ieg Ed ers nade aldrigh till fuldts skriffue saa gantz skammerliigenn ieg arm me karll er bleffwenn bedragenn oc forrodt aff alle tesse landtz indbøgger e geystliigh oc werdtsligh ingenn vndh ertagenn tessliigesthe aff myne egene swenne som th enne my n thiener e Las Ed ers nade vnderwiise skall oc mett huadh beleglighedh ieg haffuer holtt oc holdh er th ette slott ytth ermer e endh ieg schriffue will. Thesliigeste hues macth heer er mett konningh Cresternn oc som ther is werelsse segh begiffuer skall hand oc vnd erwiise Ed ers nade. Jt em er iegh røffuett oc fraa tagenn oc thi som huoss megh er e aff prester borger oc bønd ere. Rentte oc sagfaldh haffue myne fogder e welwilligh førdt kon ning Cresternn till handhe oc sagt ha nom tieneste. Thi swenne oc folck som huoss megh er e haffuer ieg loffuett att oprette all ther is skadhe paa th et thi skulle bliiffue meg willigh oc sparer iegh th er for ingenn deell for mitt folck som huoss meg er. Ed ers nad is konninglige m aiestat wille nw icke forladde megh att ieg motte fonge nogenne vndsetningh indhenn Midfasthe . Waar th et icke mer e endh mett xl karle som ieg kundhe fonge heer indh till meg saa will ieg mett Gudts hielpp well hollett till wandett bliffuer obenn att iegh tha motte fonge fiitalij oc andh en macth till att tage landett indh mett igenn. Ieg haffuer ganske føghe folck. Bliiffuer meg enn karll sygh for er th et meg en stoer affdrecth. Haffde ieg icke bleffuett saa forraschett oc mitt folck haffde icke kommett meg fraa aldh er skulle thi haffue glemth et att thi kom me hiidt skulle mend haffue bodhe hørdt oc spurdt. Och skall Ed ers nade ingenn skadhe faa for th et ieg kand giør e. Will Ed ers nadhe nw tencke th er till mett th et første tha kand Ed ers nade well giør e feydenn till endhe. Heer er icke vdh en iiij fencker knecthe icke stercke menn mange syghe oc haffue fongett godhe hwgh heer for slottet oc er e skibbenne en partt bleffuenn j siøenndh. vj aff th en om war heer indhe for Oslo thi ere vdløbenn igenn mett føge folck icke vdh en bodtzmendh. Syges heer ocsaa att her Twrij skulle wer e bleffuenn mett th et skib hand waar paa. En partt aff konning Cresternns knecthe skulle wer e kommenn j Skotlandt oc wille icke till siøes mer e. Ker iste nad igste herre Ed ers nade wille nw icke forladde megh att iegh io fonger vndsetn ning indh en forscr effne dagh ell ers er iegh nødh till att opgiffue slottet. Th ette mitt budh kand siige Ed ers nadhe all leglighedenn att heer kand komme folck indh. Heer kand oc komme skibbe ind paa ij weg [201] ge siøes neer saa hortt fryes th et icke. Och haffde ieg icke gaaedt th enne dag indh oc samtøck haffde thi førdt megh saa ma nge bønd ere paa mett weltter oc kaste knøppell først ijszenn waar tillagt oc grebett meg an paa alle siidh er. Th et haffde fallett megh for suartt paa i mange maadhe mett saa føge folck som iegh indhe haffuer. Werd is Ed ers nadhe att widde icke offuer ij dage effth er konning Cresternn waar hiidt kommen lodh bischop Mogenns aff Hammer syne swenne vdriidhe oc griibe alle nogenne myne fogd er hwor hand th en om offuer komme kundhe oc lodh th en om indfør e till kon ningh Cresten. Oc er hand selff mett heer indkommen till Oslo till kon ningh Cresternn. Th er haffu er hand icke werett siidh en ieg kom hiidt till landett førr e end nw. Och saa er erchibispenn alle dage wenttend is heer ind till Oslo. Haffuer ieg icke kundt fo nge ett budh enth en vdh ell er ind siidh en th ette folck kom heer for. Ed ers nad is k eriste hogmegtighedt wille werd is att tage th enne my n schriffuelsse till syndhe och giffue megh ett schrefftliigh antwordt jgenn huor effth er ieg skall rette megh. Jt em sendh er ieg Ed ers nade ett kon ningh Cresternns breff som hand lodh beger e aff megh mitt budh motte før e Ed ers nade. Th et haffuer ieg anam mett paa th et mitt budh motte thes fredliiger far e for hanss folck om thj fand is j hanss weygh ell ers haffde ieg icke tagett thet. Widh ieg nw ingenn andr e besønderlighe tidinge som iegh kand schriffue Ed ers nade till om end som th ette mitt budh kand vnd erwiise Ed ers nade om all leglighedh som hwnn seg nw heer begiffuer. Werd is Ed ers nadhe att widde th et meg er till kendhe giffuett att Michell Blich skulle haffue werett vndh er Augde siidhe mett en espingh oc giortt nogenn modstand modh kon ning Cresternns folck. Huor th er mer e om er kand iegh icke widde. Erich Vgerup haffuer ieg inth et hørdt aff ell er fornummedt men Oluff Sortt frue Annis fogett gick th en om till handhe mett th et første thj waar e heer kommenn och Henrich Stabbell her Holgerdts fogett paa Næsøenn for oc ind till th en om j th et førsthe thi komme heer. Skall Ed ers nade nest Gudts hielpp befindhe my n fliidt j alle thi maade meg møglicth er ehuor ieg kand giør e Ed ers nad is gaffn oc wende Ed ers nad is skadhe. Heer mett Ed ers nad is konninglige m aiestat siell oc all welfardth thi hellighe Trefoldighedt nw oc ewindelighe befalend is. Schreffuett paa Agershus th en xxiiij dagh nouembr is anno et c etera mdxxxj.
Edh ers nad is kon ninglige m aiestat is ydmygeliighe thiener e Mogenns Giillensternn ritth er.
Hogbornesthe første stormegtigesthe herre her Ffrederich [202] mett Guds nade Danmarcis wendis oc gottis konning vdwoldt konning till Norige hertugh i Sleswiigh Holstenn Stormarenn oc Ditmerschenn greffwe j Oldenborgh oc Delmenhorst synn keriste nadiste herre ydmygeliigenn.
Geistlige og verdslige medlemmer av Norges riksråd skriver til kong Frederik at kong Christiern nå har kommet til landet og hele allmuen har gått ham til hånde. Fordi kong Christiern er rikets rette herre, valgt og kronet, og vil holde dem ved lov, privilegier og sedvaner, har riksrådsmedlemmene også gått kong Christiern til hånde og tilsagt ham hullskap, troskap, mannskap og tro tjeneste som de hadde tilsagt kong Frederik. Med dette sitt brev oppsier de nå den troskap og mannskap som de hadde tilsagt kong Frederik og ber ham sammen med sitt riksråd overveie hvordan den truende blodsutgydelsen kan forhindres ved forlik mellom de to kongene.
Original på papir i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-32. Rikets segl (noe skadet) trykt bakpå.
Wor ydmyghe helssen Ed er nad is furstelighe høgmectigheid tiil forne. Hogborne fyrste kiær e nadighe h erre formodhe vy at Ed ers nade vell veidh oc sportt haffuer at hogborne fyrste koni ng Cristiarn Norrig is Da nmarc is Suerriig is vend is oc gott is konni ngh et c etera vaar kiæriste nadig iste h erre ær nu komen hiidtt vdj siitt riighe Norrighe oc all menighe almughe medtt en good villie ær gonge n hans nade tiil honde. Oc effth er thij hans nade ær th ette riighis rette h erre kiest kaared oc krøntt konni ngh oc viill holle oss alle viid Gudz lagh friihedh er p riuilegier skiell oc rett oc viid gode ga mble c ristelighe seduen nier haffue wij ochsaa fallid hans nade tiil honde oc sactt hans nade huldskap troskap oc mandskap som vy tiilforn giortt haffde huilkett oss forhaapis att Ed ers nade oss ickie viil foruidhe fforthij som Ed ers nade vell veidh oc begru nner kand at om vy ickie saa haffde giortt huad skadhe oc forderff vy oc menighe rigens inbygger e ku ne vdj komett oc effth er thij at saa tiilbørlict ær som giortt ær oc vy ey ku nne tiene tuo h errer. Th er fore med th ette wort breff vpsie vy Ed ers nade [203] th en huldskap troskap ma nskap oc tro tieneste som vy Ed ers nade tiilsadhe nogh en tiid effth er at vor kiær iste nadig iste h erre konnu ngh Cristiarn et c etera aff landett vor dragh en. Kiær e nadighe h erre tycthe Ed ers nade ickie doch for th en skyld ath forsmaa oc foracthe wortt raad oc bøn som vy giiffue Ed er tiil kienne om th ette suar e orloff som haff uer voredtt Ed er baade gode fyrster emellom oc nu ydermer e begynnes kan. Taa bodhe wii gierne ath Ed ers nade ville th et offuerueghe med Ed ers nad is ærlighe raad at saadan blodstortiingh som nu reid es oc bøgynnes ku ne affstilles atJ gode fyrster vor kiæriste nadig iste h erre konni ngh Cristiarn Ed ers nadis kiær e h erre broders søn motte vell forliig es medh Ed ers nad is furstelighe høgmectigheitt. Th er ville vy alle gladeligh en oc troligh en tiilhielpe th et aller vd erste vy ku nne. Oc befalle vy h er medh Ed er nadis furstelighe regime nte medh liiff oc sæll alzuoldig iste Gudh eui ndeligh. Skreffuett i Oslo sanctj Andree ap ostoli afften anno D omini mdxxxj vnder rigens jndsegle.
E ders n adis kong elige m aiestat is ydmyge capellaner mett flere Norg is rig is raad.
Hogbørne hogmectige ffwrste oc h erre her Ffrederich mett Gudz nadhe Da nm arc is vend is oc got is konni ng vdwald konni ng till Norge hertug vdj Sleszuich Holst enn Stormar en oc Ditmersk en greffue i Oldenborg oc Delme nhorst gantzske ydmygelig en tilscreffued.
Herr Claus Bille (høvedsmann på Båhus) skriver til herr Ture Jönsson at han har fått hans brev med dets løsaktige ord og tale. Han akter ikke å la seg narre til å besmitte sin redelighet og adelsære og troskapen han har svoret kongen, og bli en slik løsaktig og besmittet mann som Ture selv. Claus er for god til å gi Ture andre svar enn dette, for Ture har vendt sin kåpe så ofte at den nå ikke kan tjene som noen ærlig manns kledebon. Claus ønsker Ture djevelen i vold som en annen Judas.
A: Kopi fra 1600tallet i Karen Brahes bibliotek. ; B: Svensk samtidig kopi i RA Stockholm. Trykt etter B i Konung Gustaf den förstes registratur, bd. VII s. 559-60 og i W. Mollerup: BilleÆttens Historie I (1893) s. 549-50, etter dette.
[204] 
Hilszen effter thidens leylighed. Maa du vide Thurre Jensen att ieg fich igaar din skriffuelsze met nogle løszachtige ord och thalle att du achter mig der met at bedrage fra min ære och lempe och besmite min redelighed adels ehre och throu som ieg min herre *sourit haffuer och giør mig till saadan en løszachtig och besmitedt mand som du selff er huilchet Gud schall dig forbyde som alle erlig mends samwittighed beuarer. Effter mange bedragelig ord som dit breff jndholder daa bekiender ieg mig vdaff Guds forsynn at vere dig forgod om ieg gaff dig andre och bedre suar end som mit breff formelder thi du haffuer saa thitt vend och sledet din kape att hun nu er saa jammerligen slitt paa bege szider det den iche vill thiene dig blant nogen erlig mandts kledebon. Jntet mere paa denne tid wden ieg befaler dig den som Gud fader befalet den mand der forraade hans enniste søn . Ex Bahus søndagen for Vor frue dag 1531.
Claus Bilde.
Copie aff dett breff her Claus Bilde schreff herr Thure Jensen thill.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille at han har fått Eskes brev om at han skal hjelpe skipet ved Hesby ut av vågen for kongens og landets fiender, og Hoskuld har derfor sendt sin tjener Guttorm. Hoskulds egen reise var slitsom [205] og farlig: Da han kom til Mandal, kom biskop Måns i Skara og herr Ture Jönsson på en kravell, og da han kom inn i Lyngdal fra Lista, var skipene på Lista, og han måtte ta landeveien for skipene sperret veien etter å ha tatt hollenderskipet ved Seløy. Om kvelden da han og følget kom i uvær til Eigersund over Svåheia, lå en boiert der og ingen ville ta dem inn, men de unnkom vestover. Hvis noen gjør motstand (mot Christiern IIs folk), vil Agdesiden og prestene få unngjelde, for godt landevern mangler og det kan ventes omskifte om de får fast fot sør i landet. Danmarksreisen ble dyr, for mange av tjenerne rømte etter å ha fått lønn. Lenet på Agder har han og mistet til Mikkel (jute). Skrevet i kanslerens nærvær.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende segl.
Dej p ermissio ne ep iscopus staua ngr en sis Oscoldus. S al utem pl urima m. V erd is vile vithe k ere h er Eske ath wy fyngom nw Ed ers sc riffuelse lydendis at wy wille t er til hielpe tet skib vid Hestby laa matte ko mme aff wogh en for e vaar nad igeste h err is oc landzens fiendhe et c etera. Thy sende vy nw tesse war e tien er Guttorm et c etera med a nnen deel so m sc reffuet vaar. Gud dom der til giffwe lykke ath gore efft er Ed ers vilie saa g erne vy teth sae. Jt em takke wy Gud g erne ath vy ar e heim kom ne aff th enne mødesomlige reyse oc vnko mme fiendis hender oc vnsegn. Thy nøddis vy far e th en vegh th er neplige nokon waar forfedr e til *for ne far et haffde. Den tydh wy ko mme til Mandal kom t er en kraffwel. Ter oppa war e b iscop Mans aff Skare oc h er Tur e Jenss øn. Tha vy ko mme jamthe in aff Lysthe i Lygnedal thaa var e de skib blyfne paa Lyste. T er for e matte vy giffwe oss alt til lands. The lagde seg strax i vegen for e oss syden the haffde taket tet teth hollender skib i Seløgh er. Jt em ter wy ko mme i Ykernesu nd offu er Swageheden i myket regn oc vadszflome lagh t er en boyer. Vaar tet ner quelle seth er wy fram ko mme. T er fynge vy spyrie ath the viste til var ferdh en tha te wille ingh en stede in til segh. T er matte wy holle westh i th en stenk irke mwr offu er oss saa ath vy med lempe th ennom vnko mme. Gud weit huad nød wy lydom her. Gørs døm ell er and re slige nokoth hind er tha mage wy fwllelige wente i th enne tydh ath Agdesiden oc var e p rester varde tet wngelle efth er dy h er ingh en mektogh landwern er paa ferde oc mage vente aff døm atreskib om dee nokoth mothe tak fonge i Sudlandh en. Thy bede vy k erlige atI vilde v erdis sc riffue oss til noko n godh raadh som h er nest sytter hwr e lundis vy erlige oc forsuarlige scule oss haffue h er i nnen. Danmarskx reyse [k]ostade oss nokot oc mange løpe d oss der fran som nw tha fanget hade [k]lede oc [206] *pani nge. Den Michel so m reger er paa Agder han haffuer lænet oc vy matte mysthe. Der aff er wart folk i saa mathe ganske fortynde som bade vinter oc somer haffue wte war et m et owen er tilforne. H er med Ed er h erdom med al varnat Gudi befalend is. P resente cancella rio. Raptim ex Stau[angri]a ipso die Barbare v irg inis.
Generoso ac nobilj v[iro] Esgero Bylle castellano Bergen sj.
Jørgen Hanssøn skriver til herr Eske Bille, høvedsmann på kongsgården i Bergen at han oversender kongen ( Christierns) brev og ber om snarlig svar. Han minner Eske om at han har mere å sette på spill i Norge enn noen andre, forteller at hittil har Eskes gårder ikke lidd overlast, og ber ham tenke over at han ikke kan holde (kongs)gården (i Bergen) mot kongen ( Christiern). Han skal gjerne forhandle med Eske, særlig fordi Eske alltid har talt godt om ham.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter brevlukkende segl.
Jh esus. Kerlige helssen altyd foresendt met Gud. Kære Eske sender iegh Eth er nw k ongelige m aiestatis breff met th enne breffuisere begerend is I th er pa wille scrywe ha ns nade eller megh pa hans nad is wegne swar ighen met th et alderførste. Oc offwerlegger her wti Eth er eghen gaffn oc bestand oc betencker Eth er ganszligen well. Fformoder iegh Eth er skall sielff ligge macht oppa. Kære Eske th et skall were Eth er swart atstande hans nade emod efft er thij ganske lannedt er hans k ongelige m aiestat tilfallden. Oc haffwe I mere her wti Norige tilatsette end nogre andre. Szo wyt som ieg haffuer framfaret ere Eth er garde oc gotz end nw bleffwet wbehindret eller schadet oc her efft er altyt skall bliwe th er ieg kand oc maa mit lige oc ære. Kære Eske thend gard er Eth er icke helder mwgeligt ath holde met macht nar [207] hans k ongelige m aiestat alwerligen skall taghe th et fore. Kære Eske th er som I begere meg till ordz oc wille giffwe megh Ether leyde will ieg gierne friidligen kom me till Eth er sielff tridie eller fierde pa een belelig sted som wij tha bode kwnnde samptycke. Jegh szaghe gansz gerne Eth er welfart oc besste fore Eth er gode ord iegh haffu er hørt I altyt haffue tal et pa megh kenne Gud som iegh Eth er altyt befaler. Screffuit wti Tonsberig met der hast thend x dach januarij anno D omini 1532.
Jørien Hanssz øn.
Erlige welbwrdyge mand oc strenger herre her Eske Bylde nw høfftzma nd pa kong is garden wti Berge n kerligen send is th ette breff.
Kong Christiern ( II) stadfester Simon Erikssons rett til hovedgårdene Kåröd og Näs som han har arvet etter sine foreldre, og til eiendommene Hjälmvik, Bro, , Söbben (alle i Orusts Östra härad), Lycke(?), Saltö og Grötö ( Orusts Västra härad) som han har gjenvunnet (vindisert) fra Tore Gunnarsson. Han og hans etterkommere skal ha eiendommene kvitt og fri for all kongelig rente og rettighet mot å gjøre kongen og riket tjeneste av dem.
Avskrift i kopibok over Båhuslens frelsegods 1660-1670 s. 633-34, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, i LA Göteborg.
Wii Christian med Gudz naade Danmarkis Norgis wendis och gottis koning hertug udj Slesuig Holstein Stormaren och Dytmerschen grefue udj Oldenborg och Delmenhorst giøre alle witterligt att wj af woris synderlige gunst och naade saa och for wellig och thro thieniste som denne brefuiseren osz elschelige Simmen Erichs en os och riget giort hafuer och her effter throligen giøre maa och schall hafue wj wndt och thillatt och med dette wortt obne bref wnde och thillader att hand och hansz børnn och afkomme till euig thiid maa och schall hafue niude bruge och beholde de gaarder Kaarød Nees och haufuegaarder som hand arfuede effter sinne forældre och desligeste dese sex gaarder Hielmuig Broe Bøe Løche Søbøen Saltøen och Grødøen som hans forældre och for thillhøerde och hand nu [208] med Norgis loug och rett haffuer jgienwundett fra Thore Gundersen som hans domb och bref som hand haff uer derpaa derom widere wduiser och jndholder huilche forbemelte nie gaarde hand och hans børnn schulle behollde besidde quitt och frj for ald kongelig rentte och rettighed ligeruis som hans forældre dennem føre hafde med saa scheell att hand och de schall giøre osz och rigett thieniste der af. Thj forbiuder wj alle huo dj helst er eller werre kand serdelis woris fougder och *embedzmed och alle andre som for woris schyld *well och schulle giøre och lade offuer Simmen Erichsen och hanns børnn och afkom her jmod paa forsch reffne nie gaarder eller paa nogen deris rette thilliggellser ager eng schoug och march waatt och thørtt och øde jord ihuad helst det er eller neffnis kand jntett wndertagett at hindre eller hindre lade plase delle møede wmage eller i nogen maade at wforrette eller forfang att giøre vnder wor hyllist och naade. Giffuett i på Kongelf kyndellsmesedoug aar effter Gudz biurd 1532. Wnder wor zignette.
Christiann.
Hervdaf er Neesz som Christen Biørnsen paaboer enn aff dissze forn effnde gaarder frigiffuin.
Her på opreistes allenest en copia. Originalet berättes at welb yrdige fru Dordj Bielke haf uer.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille at han i hemmelighet har fått vite at han har fortørnet Eske med sitt brev. Noe slikt har aldri vært i hans tanke. [Uleselig.] Det er ille om Eske tror han har gått fra det som ble talt mellom dem i fjor på Københavns rådhus i nærvær av Eskes bror, biskop Ove i Århus, biskopen i Ribe og andre. Hoskuld håper han hverken har forbrutt seg mot kongen, Eske eller andre, og påberoper seg retten til å skyte sin sak inn for kongen og de to rikers råd. Når Hoskuld støttet (kong Christierns høvedsmann) Mikkel jute med penger og annet, skyldtes det frykten for skipene på Lista og i Eigersund. [Uleselig] folk i Karmsund og Fjordane [uleselig] visitering [uleselig] reisen på Agder året før.
[209] 
Noe skadet original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Salute m p lurimam. Er oss nylige heimelighe vnderuisth kar e her Eske hwre I aff nogh en vaar sc riffwelse til Ed er som wy seneste wt sende medh Ed er swen Olaff So mm er et c etera skule var e t er aff fortyrnet oc oss ogwnstogh worden for e same sc riffwelse et c etera. Kar e h erre vy bede oss saa G ud til hielpe ath det kom aldrig i waa[r] menigh ell er tanke vy sculde t et nokon tydh gor e en syd er [m]eyr e ath sc riffwe. Tenkes oss ret daa sc reffwe vy bland a nnet [...15...] en [..]t[.]erdh[... J aff] oss war begar ende ath [...20...] Eske [...20...] [...20...]oc saa om [...20...] sua[...15...]andlingh som nw er paa ferde [...10...] aff n[...10...]dh (den n testam ent) vth en som en fatig v[...g..] sc riffwe den [......]l i lykthe breff paa den mathe set[..] vy den claus el . Tykkis my n h erre war e h er jn ne n nokot i moth sc riffuet laten tet b reffuet vng elde nog erlundis saa vaar sc riffuet th er medh mene ndis ath vy sculde fonge b reff i gh en paa tet so m oss fattis. Ock tykk er oss ganske ille war e om t er er noken fortyrni ngh ell er owilie aff ferdom tenkendis ath wy scule saa slemlige haffwe forkastet dee erlighe ordh som ock p redicata som I talede oss til i fiordh paa Københafn radhws oc Ed er verduge broder b iscop Ake b iscop en aff Rype oc fler e (Ed er erlig en ord paa oss i war e frawaren) wnd eruisthe. Men wy hobes nest Gud hielp ath wy scule ekke haffwe oss forbrot i noken maathe anten mod vaar nad igste h erre Ed er ell er and re paa vart samwyth begar endis g erne ath tykker nogre haffwe reth modh oss ath wy matte nyttendis varde th enne vaar fierde skotz maal som vy giort haffwe p ro mod o appelac io nis vnder waar nad igste h erre oc beggis rykens raadh skywtendis oss h ermendes wnd er vaar nad igste h erris twe nne beskermelse b reff med al waar vardnad effter dor is inholdelse oc lydd lydni ngh. Er tet oc for e ko mmet ath Ed er h erdom scal oc war e oss ogwnstogh for e det wy sculle haffue giort th en Michel iwte vnsetti ngh med peni nge et c etera. Gud alzuollog iste vorde honu m bade vredh oc gramer teth giorde. Han haffu er ekke saa giort i moth oss haffde vy ekke haft otte oc far e for e dee skib h er lage paa Lyste oc Ykornesu ndh. Han sculle wel faat vnsetningh meen alt thet wy kv nne honu m holle aff med vaar sc riffwelse tet giorde wy oc fler e and re hwilke som lykes vel haffu er taket oss fran vaar intecth paa Agdesyden paa hwilket vy haffwe ofthe sent my n h erre b iscop en i Bar en breff som slike tagne stykk er j nn[.] holde. [210] Thy bede wy Ed er kar e h er E[ske ......] verdis [...15...]negte[...25...] [...10...]me[...30...] [...10...]nokot var [...25...] i høsth at vilde teth myldelig [...20...] the da nneme n i Karmsu ndh oc Fiord[...10...] moth os[....]il visteringh. Thaa war tet ekke i [......]ye th em at wytie thy wy hafdom eyn høst i fiordh paa Agder for e k ong C ristier ns folk reysend is nat oc dag skog oc mose. Wy haffwe twenne høster war et off uer siøn til Rom en aldrig hafde sliken høst thy fyste oss ekke i fiord høsth ath far e nokon vistering. H er med Ed er Ed er kar e fru oc vardnad Gudi befalendis g erne begarendis nokon sc riffwelse h er paa i gh en vtenn. Jte rum jn Ch risto valete. Ex casa n ostra staua ngr en si p roprio die s ancte Dorothee v irginis.
D iuina p ermissione staua ngr en sis ep iscopus Osckoldus.
Edle h erre oc strenghe ryddh er Eske Bylle vaar nad igste h err is slotzh err e paa Bergerhws k erlige tilsc reff uit.
Johan Krukov skriver til herr Eske Bille og ber ham hjelpe til å oppnå fra kongen at Johan og hans hustru og barn bare kan dømmes av kongen eller hans fullmektige, og dernest at han får skattefrihet for sine 11 gårder i Sogn, bygården i Bergen, kronens gård Lydvin i Nordhordland og Halsnøyne i Herdla skipreide som han har arvet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av brevlukkende segl.
My n ødmykeligh helsen nw ok altid meth wor h erra Ih esw Chr isto. Tacker jeg Ed er keræ h er Eskel ok Ed ers keræ hwsf ro fro Soffie for megh ok mine wen ner hwilketh jegh g erne forskylle will meth alle godhe. Keræ h er Eskee som m jegh taledh meth Ed er ath jegh waar begerind is noken friheth ok hielp aff waar keristhe naadhighe h erra ath jnghen my n rett er ath weræ vtte n hans naade p ersonlighe heller hans naade till skickedh megh ok myn hwst rv ok barn. Ter nest all [211] xj gaarde j Sogn ok mj n gaard j Beræn meth all koni ngghelig reth ok renthe meg ok mjn hwst rv ok barn ok j gaard som ligg er j Norharlan som Liwdhwyn hett er som kronin tilhør ok Halsnøyn som m ligg er y Herle skibreidhe som mine foreldre haffe haffe haffth til forene j syn lifs tid ok mine breff vtwise. Kera h er Eske hwad J are begerind is for Ed er om mak ok kaastnet will jegh well bettale Ed er ok yttermer e were Ed er till wilie ok tienisth Ed er ok Ed ers eft er mj n ytterste formoghe n. Keræ h er Eske gører h er wdti som mj n storæ tro ær till Ed er. Hwath th et kaast er will jegh g erne bettale Ed er. Hadhe jegh g erne wareth till tals meth Ed er. Leghelihethe n ffaller icke saa for *ieg ok wføre skyll. Bed er jegh Ed er k erlige ath J well gøræ ok siæ Ed er keræ hwsfro fro Soffie ma nghe godhe nett er. Lat er ok Gwrwn siie Ed er ok Ed er keræ husfro ma nge m godhenett er. H er meth Ed er hwsfro ok barn Gwd befallind is. Haff er jegh ok sporth god tienne fraa Ed er ok Ed er keræ hwsfroe ath hoyn haff er faath segh j deligh wngh naarsk jwnk er. Gwd giffe hanw m liwe lenghe ok well ath han motte kom me naarsske me n till hielp ok bistond. [Ed]h er mett liff ok godz Gwd befallind is till ewigh tidh. Skriwet paa Sødrem første dagh j mars maanet anno mdxxxii.
Jehan Krwkhoff Ed er fatik wen n.
Erlig oc welbyrdigh man oc strengh riddere her Eske Bille høffzman paa Berg enhuss syn synderlig gode wen kerligh enn.
Kong Christierns høvedsmann Mikkel jute gjør kjent at han, mot æresord, har gitt Anders nordfar tillatelse til å reise til Bergen slik at han kan få løst seg fra sitt fangenskap hos Mikkel jute, enten ved fangeutveksling eller mot en løsessum tilbørlig for en hovmann.
Original på papir i Norske Samlinger avd. 3, fasc. 6, nr. 7, i RA Oslo. Ett påtrykt papirsegl.
Jeg Michell jwdhe wor kieriste naad igste h err is koni ng Crestiernns høwetzmandh giør witth erlich for alle oc kiend is medt tette neuerrin [212] d is mytt opnæ breff att th en ne breff wissere And ers nord fadh er er nw skickitt i syn n retthe reisse oc erendhe ffraa meg oc indtyll Berg enn att søghe segh hiellpp oc bystandt tyll att løsse syn n ffengsell medt som m han meg klappett haffwer ffengssell paa syn n ære och redhelig hedt effth er thi att ha n er en n gyfftt mandt oc ieg ha nnom fangett haffwer erlig oc skiellig paa wor kieriste nad igste h err is kongelig m ag estats koni ng Crestie ns wegnæ att løsse seg igenn fange for fange ell er pe nninge søllff saa mochedt som m endt hoffmandz fengessell bør att ware. Att saa er i *samni ngenn som forsc rewedt staar thrycher ieg mytt signett nedhenn for thette mytt opne breff som m sc rewedt er wdi Hallssennø a nno D ominj mdxxxij sabbato post Quasimo do ge niti et c etera.
Otte Stigssøn, Nils Clausson (lagmann i Stavanger), Tord Rod, Jon Botolvsson og Mikkel van Brunsberg skriver til herr Eske Bille at 21. mai kom de i Flåvær over skipet til herr Olav Reidarsson, kannik i Trondheim, som hadde toogethalvt halvrom fisk som tilhørte ham og erkebiskopen, og skipet til Olav Alvsson med ett rom av deres fisk. Olav Reidarssons skip sender de med Peder IvarssonEske kan ta vare på det for kongen, seg selv og dem, og Olav Alvssons skip får Eske gjøre som han vil med, men besetningen har handlet med kongens fiender. De har fått vite at erkebiskopens folk er tre ukesjøs fra Flåvær og akter seg dit. De har og fått vite at erkebiskopens nordfarskip, lastet med fisk, er hos Christoffer ( Trondsson?) og det vil de ta når de får bør. Hans Eriksson og Styrkår, mågen til lagmannen i Trondheim, tok de til fange på Herøy. Erkebiskopens kravell var seilt til Holland før de kom.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av ett påtrykt segl.
Wenlig och kierlig helssz en altiidt forszendt mett Wor Herre. Kiere her Eske Bille moY wiide att tysdagenn nest effth er pintzdagh komme wij vdj Fflower well wbehen ndtt och funde wij th er ij nordfar skiep eth szom m hørde enn canich till i Trondh em szom m hetth er her Oluff Reddh erssz en och war th er ii/-j/ halff rom m fisk th er paa szom m kom m honom tiill och erchebyspenn och eth rom paa en n anne n skiep szom m hørde Oluff Alssz en tiill. Menn her Oluff Rederssz en skiep thett send er wij Eth er mett Peder Yffuerssz en att foruar e wor kier iste nad igste herr e Eth er och oss tiill thett beste szaa lenge Gudt wiill wij komer tiill stede igenn. Enn Oluff Alssz en skiep then n moY giør e mett som m Eth er selff tøck is dogh haffu er thy handlett mett wor [213] kier iste nad igste herr is fyender. Jt em kier e her Eske moY wiide att wij fich for wissze tiender e att erchebyspen ns folck war paa iij vegge søssz ner ossz och agtht ett seg tiill Flower att giør e th ett tiill rede. Och haffuer wij forgiølth th et for han nom att han n skall icke skruffue th et [...]dt aff. Och haffuer wij wyssze sportt att erchebyspen ns th en nordfars skieb hann haffu er att hun er huossz Chr[..]ffer Chrestoffer och er laden n mett fisk och agth er wij att mwssze mett hon nom mett th et allder først nar Gudt will giffue oss win nden. Och finge wij Hans Erichssz en och Størckor laugman nds mweg i Trondh em tiill fonge i Her eønn. Och lader wij alle helssze Eth er Eth ers kier e hostru och alle gode we[..]er venner mett m gode natth er. Och wyll vij oss beuisze mandelig som m Y oss fulkom melig tiilltroedt haffuer. Giffuett y Flower dag som forseir an no D ominj 1532. Och moY wyde att erchebiispen ns kraffell var aff løbenn tiill Holland fornn end wij kom me.
Otthe Styssz en Niels Claussz en Tordt Roedt Jonn Bothelssz en Mechell va n Bru ngzberg.
Erlig welburdig mandt och strenge ridder e her Eske Biille høbtsman ndt paa Bergennhussz k erligenn sennd is th ette breff.
Biskop Hoskuld skriver til herr Eske Bille at det ikke er riktig det Eske har hørt, at to av hans tjenere på nytt har grepet karen som kom med skattepenger. Da han kom første gang sammen med andre fanger, rådet en av biskopens folk til at Eivind, som karen het, skulle holde sitt fengsel og ikke ta tjeneste. Manglet det penger, skulle han hjelpe ham for Tord Rods skyld som karen tjente. Da han kom annen gang, hadde han "sagt" tjeneste, og Per hollender grep ham alene. Biskopen håper at de blir funnet uskyldige og at Eivind ikke kommer i livsfare, for de har blitt baktalt. Han håper det snart blir slutt på striden det nå er mellom Norges innbyggere som før var gode venner og granner; det kan Eske se av vedlagte seddel som han fikk da han dro til København.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Oscoldus Dei paci encia ep iscopus Staua ngr en sis. S al utem p lurimam. Kar e h erre som I oss nw tilsc reffwe at ij war e tiene re sculle haffwe gripet [214] th en karl i gh en som hen vaar ko mmen medh the skatte *pani nge et c etera Gud thet ken ne ath thet er oc waar oss hogelige i moth ath war e sculle haffwe nokon handlingh medh døm. Oc haffwe wy ransakedh thet i bland var e tiene re som wilie det gladelige swer e ath the aldrig lagde heftoge hender ell er vrede paa honu m vth en tet proffwes ath tha the her fo[r]ste reyse ko mme oc haffde honu m m et and re fler e fogne radde eyn aff war e ath th en karl Ewind hetendis at han sculle erlige holle syn fegsel oc ekke sege tienest. Fatt is ho num nogle peni nge han ville ho num vnsette. Thet ville han gør e for e Tord Rudh sculd som karlen tiente. En som de n annen reyse i gh en ko mme daa hade han sact tienesth. Proues h er oc ath P er hollender grep ho num ene. Karlen vaar alting is med øl ty hade bleff Peer at det hans offwerman oc ledde ho num saa til bake. Bede vy Eder ath tykkis Ed er h er i nnen nokot fattis atI wilde lathe Ed er fagute thet ransake. Hoppes oss nest Gudhz hielp at der is sckyl skal ekke fy nnes anten i gengripingh ell er sc riffwelse som for de Ewind kun ne ko mme til liffz haske oc [.] er døm awindelige offwer sacth for e Eder. K are h erre her er daa nogsaa myken twedrecth i blandh Norgis inbygger e tet Gud alzwelleg iste snarlige stille som til forne haffwe war et gode *vaner oc erlige gra nner som I mogen forneme aff th enne inlucte cedula hwilke vy fynge *enerde r aff i eith sende breff th en tyd wy reiste til Køpenhaffn seneste.H er med Ed er G ud befalendis. Gør e vy g erne thet Eder liwft kan war e. Ex casa n ostra staua ngr en si i n c rastino Barnabe app ostoli.
Stre nnuo militi d omino Esgero Bylle castellano bergen si.
Biskop Mogens i Hamar skriver til kong [ Christiern] at Knut skriver er syk og at biskop Måns i Skara i stedet har sendt sin kansler for å oppebære hjelpen fra bøndene. Så snart han har fått den, skal han sende den til kongen. Han skal la [215] herr Nils Jonsson i Løten og herr Lars skolemester i Hamar komme til kongen, men tviler på at kongen kan være tjent med bortløpne munker, æreløse menn og menedere, og håper at kongen vil holde kirken ved sine privilegier slik han lovet gjennom erkebiskop Gustav i Uppsala.
Samtidig kopi på papir i RA Oslo, Münchenersamlingen, nr. 3730 (tilsendt erkebiskop Olav ). Rester av seglet bevart.
Myn ødmyke willigh oc plictighe troo tyeneste Edh er nad es k ongelighe ma yestat altiid tilførn. Høgborne høgmect igheste fførste k eriste nad igste herr e werd is Eders n adis k ongelige ma yestat wythe at Ederss nad is tyener e Knwtt scriffwer kom sywk h er op oc reed likewell wt bland bøndh erne nog re dage meen nw ligh er ha n her j byn haart till sengh en. A hwad G wd werd es at gør e med honom hwad deell hono m behører oc tillysth er oc j myn werge ær skall bliffwe hono m g erne till wiliæ. J hans steed wtsendeet strax werdighe ffader biisp Mogens till Sca ra syn canceller at wpbøre th en hielp aff bøndh erne. Saa snart hwn ær kome n tillsame[n] oc meg till hendh er will ieg Eder nadhe k ongelighe ma yestat th en strax wtsendhe. Ffra mdelis k eriste n adigste herr e feck ieg j gar Ederss k ongelighe ma yestat is breff oc scriffwellsse th et Edh er n ade will brwke her Nyls Ionssz en j Lowth enne j nog re ærende begerend is at ieg th er fore skwlle lathe kome honom strax wbehyndret med th et aller første til E dher n ade oc teslig es heer Lar es scolemesth er h er till Hamar oc lathe wt kom me med th et aller fførste. Saa haffwer ieg effth er E dher n ades begh er th enom baade th et till gode latiid strax th er wt komme. Om E dher n ade kan th enom nogh re stadz till gode brwkee th er meg tha ffaast wppa twiler tij forlopne mwnke ærelesse mend oc mey nøder e tyenner E dher fførstelig ma yestat icke well brwke oc syne werff och beffallyngh er th em bliffwer liidet forraade werdz wold oc mennisker th er forrad haffwe syn Gwd oc atth erløssere som thenne forlepne mwnk her Nyls gyorth haffwer th er for slygee g ernyngh er wart send meg till hendh er som mytt embete till kreffwer oc ieg rommere kirke oc wor hellig este ffader paffwen plictig ær straffwe oc icke tilstede saadane p ersoner wandre skwle bland sympell almwgee at noget lere eller p redicke anned en th en helge kirke oc mene christelig concilia stadfest oc samtickt haffwe. Hwylket meg fforhopper at E dher nade oc icke anners størke wiill som E dher n ades k ongelighe ma yestat th en werd igeste ffadh er her erchebiisp Olaff biisp Hanss i Oslo oc meg loffwed [216] haffwer oc tilsygett lathed med werd igeste ffader her erchebiisp Gøstaff till Wpsale att E dher n ade wiill holle th en helgee kirke oc oss wiid wore p reuilegier oc ffryheth er j syne fwlle macth effth er romer e kirk es beskickellsse th er wij oss fwlkommelighe alle tillathe oc inte pa twyle. Ieg wiill altiid g erne gøre E dher n ades k ongelighe ma yestat nest romere kirk es lideelsse th en plictighe troscap igh en th et E dher n ade ingh en briist fynne skall hoss meg eller paa myne wegne j nog re mothe wtj døden. K eriste n adigste h erre skall for de h er Nyls g erne nywte oc beholle hwad deell han h er haffwer E dher n ades k ongelighe ma yestat til wili nar han antwordeth haffwer fraa segh inuentariu m oc th en deell ha n feek oc hwad ha n skillogh oc plictig ær.
Reuerend issimo i n Chr isto p atri d omino d omino Olauo Dei gr acia nidrosien si archiep iscopo et sed is ap ostolice legato d omino et p atri suo charissimo.
Magdalena Olavsdatter (til Hattaberg) skriver til herr Eske Bille at hun har fått hans brev med riksrådets pålegg om at hun skal stille to væpnede menn, men hun har ingen hovmenn, bare to-tre bondedrenger og, på grunn av sin sykdom, en gårdsbestyrer. Selv om hun ikke har fått fritak for leilendingene på Huskeland som hun har i len, og måtte holde landsknekter med øl og mat for gården i Bergen, sender hun likevel seksti mark med sin dreng. Hun skulle sendt mer om det ikke hadde vært for skaden hun fikk av rikets fiender, og som hun ikke tør si mer om. Hun ber om at hun og hennes folk må få være i fred, for hun har mistet både slekt og venner, og kan bare sette sin lit til Gud og gode menn, men først og fremst til Eske og hans hustru ( Sofie Krummedike).
Original på papir, II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Rest av brevlukkende segl.
Jesus. Wenlig och kerlig helsse fforsenth med wor herr e Jesu Christo. Kiær[e] her Eske ffick ieg Edh erz tilsc riffuilsse torsdaghen nest effth er Visitationis Ma[rie] wtj huilken tilsc riffuilsse ieg Edh erz [217] meningh fforstood oc Norg is rikis raad[s] samtycktt lydend is att ieg skulde wtgøre ii myndige karle wttrøstede med werghe oc anden dell huess de behoff hade huilkidtt ieg icke gøre kan fforty ieg holder inghe haaffme ndtt wthen ii ell er iii bonde drengh er som acktte oppaa my n jordtt och en karll som døm reger e skall till mytt gaffn oc besthe effth er dij my n krancdom ær saa myken att ieg icke siællff døm r egere kand och jngen stedtz effth er my n berni ngh oc r ettighett fferdis kan och liggh er all stedtz paa en stedtt icke lengh er kommend is en thoo dhe bæree megh. Kiær e her Eske som Edh er well witth erligtt eer att ieg haffu er Huskelandtt [.....] læn aff krone n oc inghin aff myn ne landboo ffrij fframdell is ffor my n gord j Berghen holditt landtzknecth er m et øll oc matth ffor myne peni nge szom a[ndre] borgher e wtj Bergh en giortt haffue. Men daa ey ffordy daa will ieg likuell wær e hørigh oc lydigh oc betthee meg effth er my n ffattige formoghe. Sendh er jeg Edh er med mindtt drengh tresindtztiwghe march till hielpp oc bistandtth huilkidtt gerne meer skulde haffue wæredtt hadhe icke then skade wæridtt ssom meg j aar aaffu erfallendtt ær aff rikens ffiendh er szom I well hørdtt haffue oc ieg icke retthelighe om thor thaale. Bidh er ieg Edh er kerlige oc ydmykelige begær attJ gøre ffor Gudtz skyll oc ffor for then nadhe Gud haffu er Edh er wntt att ieg fattige werløs menniske oc miitth folck maa sitthe medh ffridtt oc rolighett effth er dij att meg ær j ffrafalledtt wenner oc slecting er oc my n helsse theslikis och jnghen tilfflycktt haffu er wth en till Gud oc gode me ndtt ffyrsth oc fremmesth till thett hopp oc trøsth jeg haffu er till Edh er oc Edh erz erlige hust rv. Beffallend is Edh er Gud. Sc reffuidt oppaa Hatthebergh torsdaghen nest effth er visitationis Marie anno 1532.
Eders ffattighe wen Magdalena Olaffzd atter.
Erligh en och welbyrdigh en ma n her Eske Bille wor keri iste nad igste herre konni ngh Ffredderig is stadtz holler e pa Bergh enhwss kerlige send is thetthe b reff.
Biskop Hoskuld skriver til biskop Olav i Bergen at noen anklager ham fordi han ikke har vært hos kong Christiern eller skrevet til ham. Det kan han bli nødt til så fremt prestene skal få være i fred og det forbannede lutheriet holdes borte. [218] (Helst ville han) sitte stille til det blir bedre tider og han kan unnskylde seg for kongen og begge rikers råd. Hvis biskop Olav skulle synes han er gjenstridig, og brevet ikke er som det burde, ber han ham ta det i beste mening. Bøndene forsto at de på den danske jekten gjerne hadde landet på ferden nordover. Biskop Hoskuld som har vært og er like lydig som andre, vil skyte seg for retten og lide straffen om han blir funnet skyldig, men han vil ikke svare for andre enn seg selv og sine folk.
Original på papir (sterkt skadet) i RA Oslo, Diverse norske saker 1529-1659 og uten datum. Rest av brevlukkende segl.
[... ukjent ...] pa [... 50 ...]w Oc stander t er en alwar [... 20 ...] tro. Tee haffwe saa til seet medh oss bade. T er scal war e føget [....] henth. Th en sculd the oss giffwe er then wy haffwe ekke war et p ersonlighe ell er sc ripthelighe hoess høgborne f ursthe k onungh Cristiern. Gud tet ke nne vy nodis t ette gør e saa framt war e fatike p restme n scule bliffwe med frydh oc c ristendomen oppe holdis fran thetta forgiptige maledie lwtrj stille ath sitie til dess Gudh fog er beter bliffwer ath wy ku nne weder ko mme gør e waar fwlle orsecth her i nnen for e waar nad igeste h erre oc beggis ryke ns radz raadh. Tykker døm gode h erre at wy ar e h er i nnen Ed er h erredom nokot genstrydigh bede vy Edh er nade wille det begaa til tet beste oc om wart b reff til alle Edh er h erdom er ekke saa actelige ludendis so m tet borde ath I wille tet offwerse m et oss thy wy are ganske swage oc fast ene til wmradhe oc sc riffwelse wthy. Jt em som bønder forstode ath the paa th en danske jecth haffde h er g erne lendet i nordferden et c etera. Kar e h er b iscop ku nn[..] Ed er nade foruene saken deer til. Wy mene ath wy haffue oc vilie war e i lydelse som andre gode norske meen. Thy skiwte vy oss til rette oc vile vngelde lidendis huat t er vorder paa sact. Wy haffwe ekke swar e for e nokon an nen vth en for war p erson oc vardnadh. Vaar kar iste b iscop g[øre]n h er inen som waar troo er. Jn Ch risto valete. Ex casa n ostra staua ngren sj die octa uar um Petri et P auli ap ostolor um aureo sub signet o.
E iusdem g racia ep iscopus staua ngren sis Oscoldus.
Reue rendo jn Chr isto patri et d omino d omino Olauo Dei gr acia ep iscopo bergen si ffr atrj et a mic o specialissimo.
Regnskap innsendt til kongen ( Frederik) for vin som er levert til Nils Lykke.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1491-1532. Har ikke vært beseglet.
Alder kareste nodige h erre werdes Iedh er node at wyde at th et eff[th er]skreffne er den win som Iedh ers node kongelige maiestact hawer fongiet a[...]ning oc ieg hawer leffreden Nyels Lycke. Jt em først xxv halle piuer piuer huer hall pyue ffor - - - - - - - - - - vj ff loriner Som ma dysse xxv halle piuer er - - - - - i/-j/ c ff loriner Jt em eyet stycke fransos weyn ffor - - - - viij ff loriner Jt em eyn pyue mouscadell oc ij halle pyuer mouscadell ffor - - - - - - - - - - xlviij ff loriner Jt em en ij pyuer poctou ffor - - - - - - - xvj ff loriner Som ma so mmaru m - - - - - - - - - - ij cxxij ff loriner
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille og ber ham overlate ham, slik han lovet, et stort hundre våger fisk til den prisen Eske fastsetter. Han skal betale når de møtes, og ber om at kjøpmannen straks "forevises" fisken, for han skal neste dag eller dagen etter ut til et danzigerskip ved " Notow". Han ber herr Eske hilse fru Sofie på hans og Elines vegne, og takker for sist de var hos dem.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ikke spor etter segl.
Ker e her re Eske besunderlig en gode wen n. Nw er myn n tro sza goed til Eth er attJ wille vn ndsette meg m et then n fijsk som m I haffue [220] loffuitt meg sza jeg matte fan nge ett stoe rrtt hund rett som m er sessynde tywge woge. Jeg will erlig och well bethale Eth er jgen n och will selff kom me til Eth er och forenes m et Eth er om m dagen n och gør e Eth er forwarin ng en effth er Eth er egen n willie och will altid g erne forschullet och forthijenett. Ker e her Eske beth er jeg Eth er rettlig en kerlig en och g erne att thenne købma n matte straxt same fijsk for ewyses thij hand sijer for e meg att hand j morg en ell er offu er morg en will wtt til eett dansker skib som m lijgg er wed Notow. Ker e h er Eske gør er nw h er vdjnne n som mij n gode troo er til Eth er. H er m et Eth er G ud alsomechtug este beffalend is. Gør er well och sijer frw Sophie godenatt pa Elynes och myne wegne och haffu er samtlig Gutz løen och stor tack for e I for e gantz well m et oss th et syste vij wor e hoss Eth er.
Niels L NL Lucke NL m et eg en han ndt.
Erlig welbyrdug man ndt h er Eske Bylle et c etera kerlig en sendend is.
Kong Frederik skriver til Eske Bille og ber ham beholde bergefisken hos seg til han har gitt kongen nærmere underretning om hvem den er tatt fra, og hvorledes det har gått til, slik at kongen skriftlig kan gi ham sin vilje til kjenne.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Rester etter et brevlukkende segl.
Frederiich met Gudz naade Da nm arck is wennd is och gott is kon nin g et c etera. Wor sønnderliig gunst tilfornn. Kier e Eske som m I haffue vthi Etth ers scriffuelsze giffuit oss tilkiennde om m th en bergefisk thaa bethe wii Etth er k ierlig en athJ wille beholde sam me fisk hoss Etth er tilstede vforrygt tiill saa lenge athJ met aller første kunne scriffue oss tiill huorled is th et begiffuer seg met sam me fisk och fran n huem m sam me fisk er tagen n och huorled is alle leigligheid er behe begiffuer seg th er om m och wii tha kunde eghen n scriffteli gen giffue Eth er wor e wilige th er om m tilkende huorled is wii tha bliffue tilsinds th er met. Her met gør e I oss sønd erlig en tiill wilge och forskyllet met Eth er giernne. Befalend is Eth er Gudt. Schreffuit paa wort slott Kiøp en [221] haffn sønndag en nest effth er s ancti Petri ad vincula dag aar et c etera mdxxxij o vnd er wort signet.
Oss elsk elige Esgy Biille wor tro man nd raadh och embitzmannd paa wort slott Bergennhusss.
Melding til kongen ( Christiern II eller Frederik) om erkebiskopens folk.
Original på seddel i RA Oslo, Norske henlagte saker 1524-1532, uvisst hvilket brev det har vært innlagt i. Ingen segl.
Ald ernadigeste her re E ther k onninglige m aiestat ma wer e *fortenck om m th et folck som m nw haffuer thient erchibispen n om thj skulle gør e Eth er nad es reysse fwlt. Jeg befruchter vden n E ther m aiestat faar th er rad tiil tha forseer hwer seg haffue cappittel . Doch bedz th em bliffue tiil stede oc ede s ancte Laurense brødtt . Som jeg fornømer pa som me aff th em tha blyffue thj her jckj lenge. Ald ernadygeste h erre jeg hører h er thiende sa th er er forsk reffuet en n heredag j Swe rige oc skall sta j Wadsten n trydie dag jwle.
(Rentemesteren) Anders Glob skriver til Eske Bille og takker for en tønne råskjær, og råder ham til å beholde bergefisken som kjøpmennene på Bryggen påstår de har betalt for; kongen mener den tilhører ham som rett fiendegods, og kjøpmennene må i tilfelle søke regress hos dem som har levert fisken. Eske bør beholde for sin egen del det han får i brannskatt og annet, som betaling på kongens gjeld til ham av tre års regnskap; kongen liker ille å betale det han blir skyldig på slott og len. Han kan skrive til kongen, som sant er, at han skylder kjøp [222] mennene på Bryggen en stor sum på grunn av dyrtiden og striden med kong Christiern og erkebiskopen. En restans på 200 mark overføres til neste regnskap. Eskes skriver Anders kan gi nærmere beskjed muntlig.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Wenlig helssz en altiid kierligen n forscreffuit met Wor H erre. Kier e Eske Bille sønderlig gode ven n tacker jeg Eth er k ierligen for e alth goth som m I meg stæd is bewiisdt oc giorth haffue oc for e thend t ønne rosker som m I sende meg siist en huilcketh ieg vill gierne forskylde aff all myn n macht ehuar som m ieg wedt oc kandt wær e Ether tiill th et bæste th er skulle I fuldtkom meligen n forlade Eth er tiill. Kier e Eske om m then n bergefisk som m I sch reffue i siist en om m szom m købmen ndene paa Bryggen n sige at the haffue tilfornn betalith et c etera ther om m war kong elige m aiestat wor k ieriste naad igste h erre well till fridtz atJ haffde fisken n oc men nthe so ath th et war hans naad is r ette fiende godtz. Haffuer købmendene borgeth oc wdtfoeth then n war e the tale them m till som m the them m foeth haffue wden n hans naad is høgmechtighedt forwend is and erled is aff noger the lubskis till hengere for e gaffuer ell er i and re maade tha bliffue th et well som giorth er. Oc raader ieg Eth er fuldtkom meligen n at huadt I kunde i the maade ell er and re fange nogeth atholde om oc th er wdtaff tage Eth er bettalinge hues kong elige m aiestat er Eth er nw skyldig aff tre aarss reg enskab som m løbber nw en n stoer swm thii at jeg giffuer Eth er k ierligen tilkiende at kong elige m aiestat er gantske ilde tillfridz at bettalle soda nne pend inge huor hans naade so skyldig bliffuer paa hans naad is slotte oc leen szom m ieg haffuer wnderwiisdt Eth er schriffuer And ers yd ermer e at sige Eth er alle ær ende th er om. Huadt I haffue sølff ell er an neth som m I nw foeth haffue till brandtskath ell er i and re maade th et beholder alting en hoess Eth er paa Ether bettalinge. Oc schriffuer kong elige maiestath till at mell malth oc alle and re ædende waar e er stoer oc swar *dyrcke paa oc atJ war e nw besønderligen n nødt till at kiøbeth nw wdj thenne regemen nth som m nw paa ferde war i wynther met konni ng Christiern n ærchebispen n oc fler e hans till heng er oc atJ th er for e er e som m santh er oc Eth er reg enskab wdtwiszer en n stoer swm m pend inge skyldig køpmendene paa Bryggen n. Kiere Eske giffuer ieg Ether k ierligen tilkiende at I bliffue till acht ers i siist en paa Eth ers re genskab wedt ij c m arc oc tha efftir atJ finge Eth er quittantz aff kong elige m aiestat [223] wor kier iste naad igste h erre selff som m Eth er vell vitth erligt er tha icke tilstoedtt nw at ber egne sa mme pend inge wor naad igste h erre tiill. Men n paa th et regenscab som m I nw igen n giør e skulle th er lader jndsette sa mme pendinge efftir som m And ers schriffuer well wedt huor møgith th et seg beløbbend is er. Oc haffuer ieg sagt And ers sc riffuer alle hande ærende at sige Eth er met mwnden n. Oc raad er oc biud er off uer meg saa driisteligen n som m offuer Eth ers eygen n brod er. Oc skulle I finde meg wellvillig oc thienstachtig i huadt maade I meg till byudend is worder. Eth er her met th en almect igste Gudt beff alend is. Sc reffuit i Køpnehaffnn søndagen n nest efftir sanctj Barthelomej *app ostolj dag aar et c etera mdxxxij.
Anders Glob prouist i Odenssze.
Erlig oc velbyrdig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhuuss syn n sønd erlig gode ven n k ierligen tilsc reff uit.
Kong Frederik skriver til Eske Bille at Tord Rod har kommet til ham og klaget over at herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, vil ta fra ham Voss len. Tord har tjent kongen godt i siste feide, og Eske bes derfor sørge for at han får beholde lenet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
Frederiich mett Gudts naade Danmarck is wend is och gott is konin ng et c etera. Wor sønderlig gunst tilfforn n. Kær e Eske wider att osz elsk elige Tordt Roedt wor mandt och tiener e haffuer nw værett her for e osz och berett att osz elsk elige her Vincentz Lunge wor ma n raadt och embetzmandt paa wortt slott Wardhues will haffue hans len n Wos leen n fran n han nom och nw stedtze i th enne feygde haffuer ladett seg fundett willig att brug is emodh wor e och riig is fiender. Bede wii Eder ther for e k ærligen athJ wær e han nom behielpelig hosz for ne her Vincents saa att hand maa beholde same leen n och ath hannom ther paa inggen n wrett skeer i nogle maade. Ther mett gør e I osz søn nderlig till willie och wille th et mett Eder k ærligen bekende. Beffallend is Ed er Gudt. Sc reffuett paa wortt slott Gottrop fredag nest effther s ancti [224] Egidij abbat is dag aar et c etera mdxxxij wnder wortt signett.
Osz elsk elige Eske Bille wor man ndt raadt och embetzman ndt paa wortt slott Bergenhus.
Mikkel Skytt, prest i Karmsund, skriver til herr Eske Bille at han ikke har krevd skatt av allmuen, men da herr Nils Lykke kom til ( Karmsund) og manglet ferskmat til landsknektene, befalte Nils lensmennene Tore og Endre å bringe ham sauer og lam. Etter at Nils hadde fart, ba både Mikkel og Henning Balhorn bøndene føre sauene hjem og avvente brev fra Eske; det kan Stig Bagge vitne på. Klagen fra Mattis Nilsson over at han har oppebåret hans landskyld, er usann; det har Mattis selv innrømmet i nærvær av Tore lensmann, og soknebøndene kan bevitne det.
Original på papir II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Mynn odmige theneste nw oc altiide forsennt m et wor h erre Jh esu Chr isto et c etera. Ke re h er Eskee haffer jeg forstadt Eth ers sc riffels hworled es jeg skulle haffe wdtk refft oc opbo ret skaat wdaff wor k eriste nod iste koni ng Frede rick es wndersote oc almwe szom Y h er y hans nod es wegen n y befalig haff er forhuilck et jeg haff er ald ri giordt oc ey hel er scal find es wtj noken made. Th en thiid h er Niels Løcke kom h er wtj [Ka]rsund liggend es sende hand st rax bud efft er Thore lenssma nd oc End ret lensma nd oc beklag et seg for th enom at hand haffde ingen n f erskmadt thiill the landzknecte szom m han haffde wtj befali ng pa wor nod iste h err es wege n. Sza befal et h er Niels bodee len nsme nd far thiil almwen n oc finge sod er oc laam m szo m the ha nom selff er skenck et thiil skebs szom m lensme nde ne ko ne wel selff er gør e th er r ege nskap for e hwor th er om er. Oc siden n h er Niels war h er afffaren badt jeg bønd ert før e ther es sod er hiem m yge n szom m the th er efft er kam m. Oc Heni ng Balhorn n kam m h er st rax om m morgen n efft er oc badt th en om samled es at gør e szalenge hand ficke sc riffels aff Eth er. Stye Bagge kan wel wnd eruisse Et er th er om et c etera. Jt em ker e h erre thesslig est Matt is Nielss en war for Eth er oc beklag et seg at jeg skulle haffe tag et noken jordte fraa ha nom m et wret oc bo ret op hans landskill szom m Y mig thiil sc reff forhuilk et jeg ald ri giort haff er. Oc hand sende mig bud m et Thor e lenssmand thiil mig oc bekende seg at hand haffde før et wret [225] oc mig skamelig wsant opa sagde for Eth er st rengh et th er haff er jeg myne sognebønd er thiil witnis th er opaa. Bed er jeg Eth ers st rengh et ødmig for Gudz skild at jeg icke wnt gell er th en deell szom jeg haff er huercke n giort hell er bwd et thiil. H er m et Eth er oc Et ers k ere host rv oc barn th en almect igste Gud beffalend es. Sc reffit wtj Karsund wor f rve dag natiuitat is anno D ominj mdxxxij.
Mechel Skøtte p rest wtj Karsund.
Erligh oc welbørdigh man nd h er Eske Bille houitzma ndh paa B erenhwss ødmegeligh thiilkome nd es the te b reff.
Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille at de etter kongens befaling dro fra Bergen og har kommet fram (til Trøndelagen) og har forhandlet slik at allmuen der på nytt har hyllet kongen. De har og forhandlet slik at hver mann skal gi kongen i landehjelp to våger råskjær eller to lodd sølv, og mye er alt betalt. Likeså har prelatene i Trondheim, kapitlet, borgerne og allmuen i erkebiskopens len hyllet kongen, og de har forhandlet med erkebiskop Olav så han har gitt dem på kongens vegne et åpent pergamentsbrev med mange viktige artikler og løfter, forseglet av erkebiskopen selv, kapitlet og noen knaper og rådmenn i Trondheim - de sender Eske en kopi. Da de senere forhandlet med hans fremste råder om at de skulle si opp troskapen til kong Christiern og hylle kongen ( Frederik), svarte erkebiskopen at det ikke kunne skje så snart, for det første fordi recessen som kongen hadde gitt riket, ofte hadde blitt brutt, og for det andre sto han fritt etter den avtalen som hadde blitt gjort i Oslo mellom de to kongene. Til svar pekte Vincens og Nils på hans egne brister og advarte om ulykkene som kunne følge. Erkebiskopen svarte da at han skulle overveie dette alvorlig. (Bilaget, erkebiskop Olavs forpliktelse av 25. september, er trykt i DN XII nr. 515.)
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. To segl trykt utenpå. Trykt i DN XII nr. 524 uten markering av lakuner i siste del.
Wenligh kerligh hiillssenn alltiid tillfornn send mett Vor H erre. Kerre h er Eske besyndh erlige gode venn efftth er som m Etth er vell fortench er att wy aff Bergh enn paa kong elige ma iestettz vegne och verff hans n[ad is] beffallni ngh mett nogett hans nad is kong elige høgmectughettz kriig isff[olck] vdj thess acth och men ingh som m Etth er efftth er vor f[ulldma]cthe [....] oss alle sam mptelig en och besyndh erlig en aff hans kong elige ma iestett metth giffuett oc tiillskicch et indheholl [226] och lyellsse nochsom melig en vell sellffu er vitth erligtt er tha maa I vidhe att vii lychsalig en och vell fram mkom me thess Gud vere loffuitt th ette efftth er ne paa hans naad is kong elige ma iestettz vegne forhandlett vdretth och bekom mitt haffue fførst att menige allmwe i thesse landtzend er haffue paa ny skicchelig en och stattelig en hyllett och swo rett hans naade hwlldskaff troskaff hørsam me vnd erdanigh et oc tieniste m et saa storenn høigh enn eedtz forplicthellsse och ther is fra mffarne bryszthiis paamy ndellsse som m then n all erhøig iste och mest th enn om forestaffuis kwnne. Jtem m haffue vii th er nest forhandlett forskaff uitt och bekom mitt att hwer mand i thesse landtzend er skall giffue vor nad igste h erre i landhiellp ij voger rots chere ell er ij lott søllff hwilch enn skatt menige mand haffu er viidtagett bewillgetth vndh ergangett och enn stoer partth th er aff allerede vdgiff uitt och bethalett er. Jtem m Trwndhems p relatth[e]r capitthell borgere och menige allmwe syndh erlige i the leenn som m erchebispenn sellff i forleni ngh haffde ere oc g[aett] oss tiill hande igh enn och skicchelig en oc prengelig en och statthelig en hyllett och sworett oss paa hans nad is kong elige ma iestetz vegne. Jtem m verd igste fadh er h er erchebisp Oluff efftth er mange scriffuellser och langh forhandli ngh oss imellom m haffue vii m et raad och lempe paa th et flittheligste methfforhandlett och forarbeydett och paa th et siiste først th er henn bewegett och bewillgett paa vor aller nad igste herris koni ngh Ffredrichs vegne att giffue oss siitt obne beseyllde parme ntz breff vn ndh er siitt eigett hans capitthells nogre knabers och raadmen nds h er aff Trwndh em jndzeylle *foseyllett mett mange høiige och merchelige arthichler eedh er och forplicthellsser et c etera vdaff hwilch et vii Etth er enn varafftiigh copie sen[dhe]. Nogre faa dager th er efftth er gaffue vii oss formidellst nogre hans ypp erste raadt viide re i handlingh sam men n raaddend is och begerend is h[and] vyllde affsiige segh høgbornn furste kongh Cristiernn oc alle h[ans] an nhenge re och st rax indkreffue indtræde igh enn i vor nad igste h err is hwlldtskaff mandskaffs eedt oc forplicthellsse igh enn. Tha beswa rede ha nd segh fast th er vdj och menthe th et saa hastelig en icche skee kwnne. Jcche var hand heller fortencth vdj sliigh vor bege re att bewiillighe paa th en thiid andtegnend is mange orsager fførst att th en recess som m kong elige ma iestett vor keriste nad igste h erre ha nnom och menig riigens raadt edlinger och jndbygge re i riigett gwnstelig en vndth giffuitt och beseyllgtt haffde vdj mange syne merchelige och drabelige arthichell th enn om icche holldh en bleff andh en orsager att efftth er th en contracths lyellsse som m var giortth i Oslo begge kong elige maiesteth er imellom m tha var th et ha n [227] no m friitt fore att bliffwe bestaend is vdj høgborne først is hans alldh er nad igste h erre kon ingh Cristiernns hulldskaff oc mandskaff et c etera indtill saa lenge hand thess vdaff for ne synd h erre och kon ni ngh viide r beskeedt finghe. Trode att hand endelig en villde tiillffornn forviidhe segh hwrled is kong elige ma iestett vor aller nad igste h erre oc høgbor enn furste kon ni ngh Cristiernn forenthe och fordragide vare. Her vppaa m et etth berodt modt strecch et vii ha nnom enn langh thale fore m et forbeneffnde hans en[tt]skylldingers orsagers och beswaringers mangffolldig forclari ngh beattwortthni ngh och mange hans eigne brøst ers tiilkenne giffuelss[e]. Och hwes hand th enn vor bege re icche saa st rax indrømde oc fulldbyrde thess efftth erfføllgende fare skade och forderffue som m icche alleniste tiill ha nnom menn tiill menige riigett recche och streche villde forhollend is oc fortellend is et c etera. Mett sliigh forhandli ngh th et tha saa viidt kom m att hand gaff oss som m och aff Norig is riig is raadt oc indgiffthe mend vare th en loffue att kwnne raade segh h er vdj hwes hand erlig en giøre och foranthwordhe motthe. Raadde vii ha nnom tha th et som m vor beffallni ngh paa vor nad igste h err is vegne ligefformmigtth var efftth er hwilche villigh beffind is. Beffallend is Etth er Gudtt oc allt [... 15 ...]wes Etth er lefftt er. *Datt um i Trwndh em sanctj [... 15 ...]. [M]enn hwes deell som m vii skicche Etth er tiill baghe [... 15 ...] th enn paa Etth[e]rs skiiff ville vii th er vppaa [... 20 ...] [..]dhe antworde skippe re[nn] registh er th er is [... 25 ...] .
Vincenc ius Lu[nghe] Niells Lycche riddhere.
Erligh velbyrdig mandt oc strenge riddh er her Eskee Bylle høffuitzma nd paa Bergenhus vor besyndh erligh gode venn.
(Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen ( Frederik) A: at (erkebiskop Olav) nå har svoret kongen troskap for høyalteret i Trondheims domkirke og de sender kongen hans åpne brev med domkapitlets (tro [228] skaps)løfte og de tilstedeværende ærlige menns segl. Nå som kongen har sendt (krigs)makt dit har navnet hans blitt kjent og fryktet. ( Vincens og Nils) har tjent kongen etter ytterste evne; om noen sier annet, er det løgn. B: at de, slik kongen påbød, har avskjediget krigsfolkene som ikke trengtes, betalt dem opptjent sold og gitt dem enda en måneds sold for å dra til kongen ("Laufgeld") - kongen skal få regnskap. Sixt van Mønnich, det andre befalet i fenniken og de menige landsknektene der har skikket seg vel. Væpneren Peder Hanssøn kom nylig med kongens brev om at han hadde sendt biskop Hans i Oslo, herr Truid Ulfstand og herr Claus Bille til Norge. ( Vincens og Nils) lover å vente på dem i Trondheim og hjelpe dem etter beste evne. C: at det gleder dem at Truid og Claus kommer dit med kongens oppdrag, men det undrer dem at biskop Hans gjør det.
Kopier i RA Oslo, Norske innlegg 1524-1532. Ingen spor etter segl og ingen tegn til bretting.
A: oc naade til mynne ell er r ette igenn høldiit szuor ett loffuit oc tilsagt Et er kong elige m aiestatt hulscab mandscab oc all trohett paa tett all er stadelig este for høge alth er i Trondhiems domkirche oc szoo paa t et all er høg este beplectiit szom vy nu szende Et er koni ng lige m aiestatt hanss obne *beszegde breffue mett hans capittels forplectin nge oc mettløffte oc szoo vnd er andr e the beste h er omwerend es erlige mendz indszegle paa huilche breffue t er om alting este id er mer e forclar er. Oc skall Et er kong elige m aiestatt viide i szandingenn att tett er e møgiit oc storth wer etth at Et er nad es høigmectigh et haffu er szendt nogenn macth hiit i tesze landz end er thij Et er kong elige m aiestatt s nawffn n bliffu er nu kenndt oc frwctiid szom tett vor vkendt oc vfructett til fornn. Oc skall Gud alszomect igeste kende att vy ingenn deel hwerkenn venschab gunst gaffue ell er vuenscab ffyendtskab haitt ell er nøidt ell er nogenn andenn deel haffue anszeet end tett konde kom me til loff oc er e Et er k ongelige m aiestatt tette Et er nad es høgmectigh et arme riige oc tess menige inbygg er til fredt rolighett bestann oc gode i alle the maade szoo viitt szom guddommelige barmhartighett haffu er vnnt osz forn nuft szind och macth til. Wy viide oc att verdenn er vnd erlig oc mangffoll ffwldt aff affgunst haidt oc nøytt. Thij giffue vy vnd er Et er kong elige m aiestatt ganske ydmigeligenn tilkende att om osz nogiit andiit paa førdis ell er szagd es tha schall tett mett ingenn skell oc szandingenn beuiszes Gudt almect igeste vnde osz tett szoo att nyde oc Et ers kong elige m aiestatt verd es tett szoo emoedt osz gunsteligenn oc nadeligenn at anszee ville szom vy efft er Et er k ongelige m aiestatt s beffalling aff all vor id erste formwe haffue ver ett Et er kong elige [229] m aiestatt tro huldt oc aff gansk vor e hiart er veluillig szom osz burde att ver e emoedt vor nad igeste koni ng oc h erre oc szoo i all vnd erdanighett tilbørlig trohett oc veluillighett altiit ver e villige mett liiff gotz oc all velfartt i alle maade. Her mett Et er k ongelige m aiestatt till sziell liiff kong elige lycszalig regemente oc all velffartt then n almect igeste Gud euindelig beffallind es. Dat um Tron ndhiem then xij dag octobris anno et c etera 1532.
B: All er naad igeste konni ng oc h ere. Szom Et er kong elige m aiestatt screff osz till atth vdenn Et er nad es høigmectighetz krig sfolck giorde tess yt ermer e h er behoff efft er leylighedenn thaa schulle wij giffue then nem forløff oc pasbortt. Taa effter ty tenn almect igeste Gud ver e loffuit er ko mmenn h er til en godt beslutt oc venskab haffue vy giffuit then nem endelige affskeedt oc paa Et er kong elige m aiestatt is veigne aldeless betalliit then nem til denne dag oc t er til mett en maanetz szolld at drage til Et er kong elige m aiestatt mett h er oc szoo bettalliit fframdeless ocszoo paa handen giiffuit szom m mett Gudz hielp allt hues vij opber e oc vdgiffue paa Et ers nad es høgmectighetz vegne skall Et er kong elige m aiestatt szielfw er ffange tilbørlige gode regenscab vpaa i alle maade. Haffue the erlige krig smend høffuitzmend Sixt van Mønnich oc *oc alle the andre beffellingsmen ndt vnd er ffennickenn ganske erlig oc trolige skechiit oc holliit then nem emoedt oss paa Et er k ongelige m aiestatt s veigne m et all hørszomhett oc tro thieniste. Teslig este haffue oc szoo menige landzknecthe giort szidenn vy aff Bergenn m et then nem kom me szoo vy then nem betache i alle maade oc bede Et er kong eligee m aiestatt ymigeligenn oc g erne att Y ville gunsteligenn oc nodeligenn lade then nem ny ther es tro thieniste godt att oc then nem nad esligen n betencke. Erlig oc velbyrdig suend Per Hanszenn Et er kong elige m aiestatt is hoffszinne kom m oci thesse dage til oss mett Et er kong elige m aiestatt schriuelsze szoo Et ers nad es høigmectighett haffde afferdiit biscop Hanss aff Oslo mett erlige velbyrdige mend oc strenge ridd er h er Trwuit Vlstand oc h er Ch Claus Bille m et Et er kong elige m aiestatt merchelige verffue oc fulle macth h er ind i rigiit beger ende at vy ville ver e then nem behielpelig m et raad oc doedt ram me oc viide met then nem Et er kong elige m aiestatt is *gaff oc beste huilchet vy idmigeligenn efft er Et er k ongelige m aiestatts beger e szoo viit szom m vor arme ringe forstann formwe oc macth er e gør e ville paa Et er k ongelige m aiestatts veigne i all vnd erdanighet tilbørlighett plectig trohett haffue vy then nem vnd er øgne tilschriuit huor alting esbeszlutt er oc att vy ville then nem h er i Tronndhiem for e biide. [230] Vy ville ingenn endelige beszlutt mett h er erchebiscop aff Trondhiem gør e ty vy vor e Et er k ongelige m aiestatt schriuelsze oc beschett foractende szom vy Et er kong elige m aiestatt t er om tilforne tilschriuitt haffde oc t er szom vy haffde strax ffangiit Et er kong elige m aiestatts villig schrifftlig at viide taa skulle then ne handell szoo lenge iche paa standiit haffue oc vilde wy met Gudz hielp szom wiitt hans guddomelige barmhartighett osz szinn naade t er til forlennt Et er k ongelige m aiestatt s erynde vell vtr ett szoo thett iche schulle veriit behoff Et er k ongelige m aiestatt at haffue giort szeg mer e bechostni ng t er vpaa men n
C: Vij er e kenne Gud høglige glaade att the gode h err er h er Truitt oc h er Claus hiit komend es vorde Et er k ongelige m aiestatts erynde at beschecke oc vdr ette efft er Et er nad es høigmectighetz villie huor vij g erne trolige tilhielpe ville szoo viidt szom vij betroes oc i all vor forstann formwe oc macth ver e kand menn vij giffue Et er k ongelige m aiestatt ydmigeligenn tilkende at osz dog efft er all leylighett fforundre biscop Hanss Reffs tilkome oc beffalling y szoo maade. All er nad igeste konig oc h erre oss forhobiss att Gud almect igeste oc szanhett schall ver e all vort till forliidt att ver e beffon nden n oc altiit ville beffind es i all christelig erlig tilbørlighett ffor Et er k ongelige m aiestatts hulde vnd erdanige oc aff gansk es vor e hiarth er *veuillige arme tro mend oc thiener e szom osz bør at ver e emodt wor all er nad igeste koni ng oc h erre i alle maade bedind es gantz idmygeligen n att Et er kong elige m aiestatt vill verd es i alle maade gwnstelig oc nadelig at rame vortt beste. Dat um vt supra.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til biskop Olav i Bergen at han har fått hans brev om at han har reist fra Bergen og akter seg til Stavanger, etter at biskop Hoskuld hadde svart biskop Olav og herr Eske Bille at han ikke kunne komme til Bergen. Om så begge hadde kommet, skulle de blitt vennlig mottatt, selv om reisen [231] skjedde i vond hensikt, noe han ikke tiltror biskopen. Biskop Hoskuld har ingen skyld, men kan ikke reise på grunn av skipper Klemet ( Anderssøn), og ber biskop Olav ikke ta det ille opp, for han skal komme når det ingen fare er og han får leidebrev. Sankt Svituns folk var like tro mot kongen som andre den tid ( Claus) Kniphoff, skipper Klemet og ( Hans) Ditzer herjet, men fikk lite eller ingenting for umaken. Det ser ut til at bispers folk blir regnet som portvakter og andre får fordelen. Nå er det innbyrdes feide i Norge; kan det regnes som rettferdig krig? Hva angår det biskop Olav skriver om krigsfolket som er nordpå og vil banke på biskop Hoskulds port, kan det ikke hjelpe at han to ganger, og nå den tredje erklærer seg villig til å fremstille seg for Danmarks og Norges riksråd, og vil det ikke hjelpe at han byr lov og rett for kirken og allmuen i Stavanger stift?
Samtidig kopi (med hånden til en av skriverne på Bergenhus) i Norske Samlinger, avd. 1, fasc 6, nr. 86 i RA Oslo. Brettet i brevform men ikke beseglet.
J n Ch risto confr atri n ostro berg en si plurima m in D omino s al utem. Werd is Eth er wille withe k ære h erre broder besynderlige gode ween n att wij mett tilbørligh en sømdt wndfang it haffue E ther n adis breff lwdind is att E ther n ade war nw wdreisdt aff Ber en actind is seg hiidt tiill oss syden n war sc ripteligh en ordsecht war wdgangh en att wij paa sam me tiidt ku nne icke personlige kom me tiill Berr en effter E ther nad is oc str enge ridders her Eske Billis breff oc paa esken n et c etera huilch en Eders beggis herr edomss tiilkom melsze (om m saa skeitt haffde) schulle wij wndfang it ydmyggelige wenlige oc kerlige effter wor fattig formogh en som m wij plictuge wor e tiill att berede oss modt wortt erligt eigit h erscab oc besønderlige wen ner. En n som m poet en segh er fama malu m quo no n aliud veloci us vllu m mobilitate viget viresq ue acquirit eundo . Kom m oss saa faar e att sam me reise schulle bereidt war e paa oss jn sinistra m partem (en daa wij haffue hafft oc otwilege haffue an nen n loffuen n tiill Eth er n ade) ligerwiss som m wij schulle war e saa inobediens co ntumax oc lagetredsk waar e egne h errer ex p arte regie m aiestatis huilch it mett Gud s hielp scall icke fin ness anth en mett ordt ell er werck wtth en eneste for e disse ørlags skiib h er stetze aff oc tiill løbind is ær e oc witom m aldrig nar wij fry ær e som m th et endnu siig is om m th enne schipp er Clemit thij wite wij icke ner ell er huad tiidt far e ell er boe schulle oc icke myndr e for e th enne skrøbeligh en wedraatt grymdt oc obelegligh et som m nu biudest paa alle siider att far e oc frøcten n biudz th en ene att søge th en anden n. Thij bede wij ker e h erre broder attJ wille werd is icke anniss interp retarj th enne war (oc tiil forn n) scriffuelse en i th en beste meni ng naar oss rettelige stæd is tiill [232] Eth ers nade att kom me wtth en far e oc feide sub saluo conductu aff oc tiill tha wele wij g erne lade fin ne oss mett alle gode weluillig oc redeboen tiill. Jt em som m E ther n ade schriffuer om m wor føigen n hielp beuist paa wor nad igste herr is wegn ne i th enne feide et c etera mene wij witth erligt war e att s ancti Swithu ns folch oc tiener e haffue beuist seg trolige en n saa well som m mangh en an nen i Norge modt wor nad igste herr is oc landzens fiende den tiidt Kniphoff schipp er Clemitt Diitzer oc andr e slige argede h er indt paa landit oc haffue lithit ell er altz inth et for e syn n møde. Thij oss syness att bispers folch schulle hold is for e portt holler e oc andr e spelle mett fordelen n her scribi mus p ater nitatj v estre sp ecialiter et fideliter solu modo ad oculos. Jt em th en tiidt wortt folch seg saa beuiste et c etera thett skiede i n iusto bello oc openbarlig ørlag na m dicit Orati us: dulce et decoru m est p ro p atria morj. Mors et fugacem p ersequitur viru m en wij tye nw nogit scriffue paa th enne indland is oc indbyrd is feide som m brwg is nw i Norge. Estne id iniustu m bellu m att nab oc genbo (vt aiu nt danj) schulle saa arge paa huer anden n skene ndis oc ødegiørind is wor konu ng is landt oc fæderness rige som m Gud see clag it oc aldrig tiill troend is att th et scall wær e wor nad igste herr is wilie ell er beffaling att slig forderff skie scall. Gudt giiffue I gode h errer motte slig offuerwoldt affstiille. Oc som m Eth er nade rører om m sam me kriig sfolch som m nw norder ær e schulle oc wilie klappe paa war portt et c etera kandt thett oss icke hielpe att wij haffue twende reiszer oc nw th en tredie skudit oss wnder wor nad igste herr es Danm archs oc Norig is raadt att liide oc wndgielle huadt oss laglige for e find is. Teslig ist om m wor e k irker closter clerkrij oc (som m Eth er nade scriffuer) menige almoge h er i wortt stiigt biude wij lag oc r ett for e wiill th ette platt oss inth et hielpe wtth en slig macht oc ved erlig ær e oss offuer wentend is. Tha fly wij wnder Guds nad is beskerm m oc wnder Eth er herredomss miskun ndt som m mett giiffuitt er slig en n hop tiilskynde oc affstille i Gudz benedide naffn n jn secula benedictu m cu m hiis v estram pr edictam p ater nitatem s anct issime trinitatj recom menda mus. Raptim ex casa n ostra stauangren sj 5 ta feria p roxima post Calixtj anno curren tj aureo sub signet o.
E iusdem g racie eccl esie stauangren sis ep iscopus Oscoldus hu milis fr ater.
Reuerendo in Chr isto p atrj et d omino d omino Olauo Dej gr acia ep iscopo bergen sj amico et f ratrj n ostro predilect o.
[233] Copia aff bispens i Staffuanger breff.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille at biskop Hans Rev i Oslo og herr Truid Ulfstand og herr Claus Bille nå har kommet og har forhandlet med erkebiskopen ( Olav) i Trondheim i noen dager, men intet er endelig besluttet. Eskes kreiert og nordfarskip er opplagt der, for folkene vil ikke seile nå i vinter, og været har vært av det verste. Brevviseren Olav Alvsson og de andre styrmennene kan underrette Eske om skip og alt annet. Hvis Eske vil ha fetalje til nordfarskipet, skal Nils hjelpe til. De av Eskes folk som er på kreierten, vil og dra til Eske, unntatt to karer som skal bli på skipet, som Nils skal skaffe fetalje til, og det skal han også når Eske sender bud etter skipet til våren.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Wenligh och kerligh hellss en altiid forscreffuit mett Vaar Her re Ker e h er Eske bessynd erlig gode ven n maa Y viide att biscop Han ns Reff aff Vpslo mett samtt erlige velbyrdige men ndt och st renge ridder e h er Trwedt Vlffstan nd och her re Claus Bille er e hydt kom mne och haffue nog en dage ver et thill sam mthals mett h er erchebiscop aff Trwn ndhem. Och formerker jegh endnw ing en endelig beslutt er giortt szom m jeg kand schriffue Ed er thiill. Ed er kreier e och nordffar skib er e her vplagde thii att folchit ville inge nlunde vnd erwynde segh att draghe thiill Ed er ell er giiffue thenom m paa fardthen n then ne vinth er. Haffuer h er och ver ett thett swar este vedd er som m jeg nog en tiid haffuer seett ell er hørtt saa thet haffde och jngen n raadt ver ett att the nog en stedtz skwlle haffue draget. Vii loffue Gud gerne allsamen n att the kom me h er i haffn n. Then ne breffwisser Oluff Aellssen n mett sam mtt the andr e styr emen nd kan nd yd ermer e beretthe Ed er baade om m skiib och all leylighet som m jegh haffuer giffuit ha nom thiilkendne. Ihwor I ville haffue Ed er nordffard skib mett kaast fittallie och vdt redni ngh vill jeg fliitlig en och gerne ver e behelpelig ehues jeg [234] kand i alle maade. Ed ers folch som m er hoss kreieren n ville och drage hyem m thiill Ed er vdth en tho karle skulle bliiffue h er hoss skibet. Jeg vill gerne paa alle [.....] farfførdre then nom mett kaasth fittallye och hwes jeg kand thiill thett beste. Och y naar y foraaridt I ville skiicke budt effth er skybet tha vill jeg beskiickidt mett kaasth fiitallie och slige nøttørfftth saa the skulle mett Gudtz hyelp jngen n brøst haffue. Och ehuor jeg kand ver e Ed er thiill villie och kerlighett vill jeg alltiidt velwillig en beffynd is. Och bed er jeg Ed er k erligenn och gerne attJ ville velgør e och syge myn n søster fru Soffy mon nge twssyn ndt gode natt och man ngffolld thach ffor alltt gotth hwn n bewysde myne fattige smaa børn n hwilkit jeg vill altiid k erligen n och gerne farsk ylle och fortiene. Ladth er och thette gode selskaff helsse Ed er hen ndne myn n søster Karine och Ed er ker e barn n mett mon nge twsyn ndt gode natt.Her mett Ed er thenn alsom mecht igste Gud beffalin nd is. Dat um i Trun ndhem s anctor um Symonis *ett Iude dagh anno D ominj mdxxxij o.
Niels Liiche riidd er.
Erligh velbyrdig mand och stren ng ridd er her Eske Bille høffuitzman nd paa Bergen nhus synn bessynd erligh godhe venn kerlig en sendindis.
Magdalena Olavsdatter (til Hattaberg) skriver til herr Eske Bille at hennes frender Fartein og Tord Mattsson har blitt baktalt for ham. Skrinet som de skal ha brutt opp for å ta ut penger som tilkom herr Henrik Krummedike, tilhørte den avdøde broren Samson Mattsson, som betrodde det til broren Tord da han skulle dra nordover. I skrinet var det, sa Samson til Tord, 100 mark som tilkom Henrik for landskyld, 20 rhinskgylden og et belte som tilkom Samson, men lenet hadde han gjort opp for og fått kvitteringer på. Samson ga broren register over Henriks landskyld og påla ham å oppkreve den til han kom tilbake, og gjøre den om i gull og penger. Den tid skottene ble overfalt i Bergen , sendte Tord skrinet til broren Fartein for sikkerhets skyld. Etter Samsons død kom hans frille til Bergen med fisk og annet, og ga ham nøkkelen for at han skulle gjøre opp for tre års landskyldoppkreving for Henrik. Deretter kom Fartein med skrinet som Tord åpnet i nærvær av rådmannen Olav Jonson, hans hustru og værbroren Jasper Jeppesson som seiler til Skrova. Ut av det tok han hundre mark, landskyld som Samson hadde krevd inn for herr Henrik Krummedike, og la til de tre hundre og femti mark han selv, som Samsons ombud, hadde krevd inn av landskyld for herr Henrik. Det som ellers var i skrinet, skiftet de to brødrene som sin arv.
Original på papir, II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Rest av segl trykt utenpå.
[235] 
Jhesus. Wenlige oc k iærlige helse nw oc altiid m et wor h erre Ih esu Chr is to . Tacker jeg Edh er kiæ re h er Eske baade Edh er oc Edh ers kiæ re hwssff rw ffør all ær e oc dygd som J mig altiid bewiist haffwe oc besynd erlige ffør the sendynghe som J mig nw i seneste sende m et th en dande qwi nne Toora hwilkith jeg ffiik j gode reydhe. Ffør th en dygd oc all a nnen Edh er alzmektog este G wd løne oc jeg altiid g erne fforskille wiil effth er my n ffatige fformaage. Kiær e h er Eske sw ndh erlig goode ween oc ffaddh er skal Edh er veth erligt va re at Ffarteyn Mattzson my n ff rende oc ha ns b rodh er haffwe vndh er wiist mig at the ær e fforfførde ffør Ed ers st rengheit j sa motthe at te skwle haffwe opbrwtidh eit skryn oc tak it th er wth nogre peni nge som h er Henryk Kro mmedyke tiill kom hwes seell G wd naadhe. Taa skal Ed ers st rengheit veth erligt va re at th et haffu er segh sa om th et skryn at th en tyd Samson Matzson skwlde ffa re noordh er tha ffyk ha n syn b rodh er Toordh Mattzson th ette ffor de skryn tiil gømsle som var j c marck vti som h er Henrick tiil kom oc xx reyns g yllene oc eit belthe som ha nom siælff tiil kom. Oc sagde ha n sa: SkwlliI vethe kiær e b rodh er at the c marck the hør e my n h err is rækynskap tiil som ko mmer i ha ns landzskildh en læn en haffu er jeg tiil ffør ne giort i ffraa mig som my ne q wittenger kw nne wth wiise. Jt em fframdel is beffelte oc fforne mde Samson syn b rodh er Toordh Mattzs on wmbwdh pa h er He nryk K rommedyk is la ndzskyldh jn at bær e oc wth at selie oc wende th et i gwll oc peni nghe sa længe th et G wd wilde ha n kw nne kom me tiil baake igh en. Th er tiil ffiik ha n ha nom all registh er paa alle gaarde hwad ha n skwlle rætthe seg effth er. Jt em th en tiid the skotth er vore romsteredhe j Bergh en taa sende Toordh Mattzs on skryneth tiil syn brodh er Ffartein Matzs on tiil at giøma. Th en tiid ffor de Samson Mattzs on ha n var døødh sa kom ha ns ffrylla hiit tiil Bergh en jgh en m et ffiisk oc noggh en a nnan deell och haffde m et seeg the nøkkle tiil ffor de skryn oc ffiik Toordh Matzs on th enom oc th er m et th en deel at ha n skwlde giøre h er Henrykx K rommedyk is rækinskap ffwll ffør iij aarss landzskyldh. Sende sa ffor de Toordh boodh effth er skrynyth tiil Ffartein Mattzs on sa at ha n skwlle siælffw er m et ko mme effth er ty ha ns b rodh er var døødh hwilkyt ha n oc giordhe fførde ha nom skrynyth heelth oc wbranck it oc wbrwth et. Jt em th et skal Edh er st rengheyt sa ndelig vethe at th en tiidh Ffartein kom tiil stæde tiil syn b rodh er Toordh m et skryneth taa wor e tesse beskedelig ffolk jnne som først ær Oleff Joonss on raadhma n oc ha ns hwst rv oc ha ns wæerb rodh er Jasper Jeppes on oc seggle tesse [236] ffor de ffolk tiil Skraaffw ne. The vo re jnne sa mmstwnd is tha Toordh Matzs on leisthe op skryneth. Took sa ffor de Toord Mattzs on the c m arck wtaff skrynet oc fforffylthe sa th et bleeff halff ffemtthe hw nd redh m arck oc tha hell er meir en my nd re sa som ræky nskape n loop tiil landzskyldh en. Thet som igh en waar th et skipthe ha n m et syne b røddre oc the wiisthe jnth et a nneth mella n G wd oc seegh en th et var ter is rætthe b rodh ers arff. Syda n til fførre nne vaar all rækynskap ffrygiordh. Ty bedh er jeg Edh ers st rengheyt ffør G wdz skyld oc ffør Ed ers seell saligheytz skyldh atIj lath en jngh en haffue makt tiil at fforfføræ th enom sa ffør Edh er atIj betenckie jw Edh er egien jnfødde dygd oc godheyt oc myldheyt oc lath er hen ne raade ffør all st rengheit oc alle tyngzell. Kiæ re h erre the ære tha ffatige blyge men. The tor e jnth et tale fførseg hwadh hell er the haffwe ræth ell er ooreth. Tha hoppess mig tiil G wd at the ær e fflækløse oc lytheløsse j allen motthe Ty bedh er jeg Edh er ffør G wdz skyld kiær e ffaddh er atIj ecke mig taghe tiil mysticke at jeg sc riffu er Edh er tiil om ffor de sticke. Tha ær th ete alt lekaweell sa nninghien sa mig G wd hiælpe oc th en v erdwge Helie Andh. Ey meir pa th enne tid . H er m et Edh er G wd beffalla nd is. Oc segh er my n kiær e ffaddh er ff rw Swffia oc my n kiær e g wdson oc th en litle jomffrw monge m e gode nætth er. Giører nw h er wtij som my n godha troo ær tiil Edh er oc [k iærlig he] øydmywklighe bøøn om alle sticke. Sc reffuit pa Hettabergh ffe ria 5 ta ante s ancte Katherine anno D omini 1532.
Edh er ffatighe ween Magdalena Oleffzdotth er.
Edelig och weelbyrdygh ma n och st rengghe rydd er h er Eske Bylle staadz holldh er offu er Bergh enhuss øydmywklighe send is thetthe b reff.
Magdalena Olavsdatter (til Hattaberg) skriver til herr Eske Bille at hennes mor ga en tomt til et alter i Korskirken (i Bergen) på vilkår at det hvert år skulle holdes messe. Ble vilkåret brutt, skulle eiendommen gå tilbake til rett arving, det vet lagmannen ( Guttorm Nilsson) for han leste testamentet. Siden det nye testamentet kom i bruk for fire år siden, har det ikke vært holdt messe eller tjeneste, og rådmannen Jon Thommesson , som har ombudet over tomta, har [237] hverken betalt tomteleie til kirken eller henne, enda hun har krevet ham hvert år. Hennes ombudsmann Benkt Karlsson forbød ham forrige år å bruke tomta, men han gjør det like fullt, og siden hun ikke vil klage over ham til Eske eller myndighetene, vil hun nå gi tomta til ( Eskes sønn) junker Henrik Krummedike, og hun skal sende sin ombudsmann Benkt Karlsson som vil gi nærmere opplysninger.
Original på papir, i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter segl trykt utenpå.
Wenlige oc k iærlige helsen [altiid] tiil for ne sent m et voor h erre Ih esu Chr ist[o] . MaaI veta kiæ re h er Eske sw ndh erlig gode veen at jeg maa efft er ty so[m] G wdz velie til segh er. Th en alzmekt igste G wd vn ne mig altiid got tiil Edh er oc Ed erss kiær e husff rv oc barn at spørgia. Tack er jeg Ed er øydmywclige oc k iærlige ffør all ær e oc dygd som J mig altiid bewiist haffwe ffør hwilke Ed er dygdh er oc godheit Edh er alzmektig G wd løne oc jeg altiid g erne fførskille wiil efft er my n yth erste ffo[r]maaghe. Jt em f ramdelis skal Edh er veth erligt va ra at my n modh er G wd he nnes seel naade vnte ein g rvnd vndh er eit alta re j Korskyrkye som Joon Tomess on haffw er wmbw[d] vtøffu er som ær raadma n j B ergh en m et saadan fforoordh at th er skwlle hold is mess[e] aarlige aars ffør e. Var th et sa at th ette eckie hølst tha skwlde g rvnne n vndh er ræt arffwi nge jgh en vtan alt mootetaal. Th ette ær lagma nne n vytth erligt ffør ty ha n laass my nne modh ers testame ndtz b reff oc ffle re goode me n. Nw sydha n th ette nyghe testame ndtz b rwkis som ær iiij aar fforledh en sydha n tha haffu er th er jngh en messe varydt ell er nogh en tiæniste skieyt sydha n oc ecke haffu er ha n gyffw it kyrkyan g rvndelegh en oc eckie hell er mig. Nw effth er ty at eckie skier nogh en g wdztiæniste taa wiil jeg haffwe my n g rvnd jgh en ffør ty jeg veit th er jngh en skyllar e tiil en jeg ær. Pa th enne h er tiid j tesse ffor de iiij aar haffu er jeg krafft aarlige aars oc j ffiord loodt jeg my n w mbwdzma n Benckt Karss on at affloffwa oc fforbywda ha nom at b rvka my n grw nd hwilk it ha n haffu er b rvk it ffor de g rvnd lyke myk it syda n som ffør. Oc haffu er jeg hafft altiid th ette ffordraag at jeg eckie vilde beklege ha nom ffør Edh er ell er nogk it offu er ryke. Ty bedh er jeg Edh er kiæ re h er Eske atIj var e myt bood tiil my n g wdzson jonck er He nrich Kro mmedyke at ha n eckie fforsmaa vilde sam me g rvndh oc g rvndelege oc allen ræth som Norg is laag wtwiiser ffør ty jeg vil g erne vnde ha nom th et effth er th enne daagh. Kiær e ffaddh er huad tiidh som Edh er tyck er tiid wa ra at tale om ffor de g rvnd tha sc riffu er mig tiil. Ta viil jeg sende jn tiil [238] Edh er my n vmbwdzma n Benkt Karss on at vnd erwiise Edh er all deell hw rv th er wm ær et c etera. Oc bedh er jeg Ed er kiær e ffaddh er ffør Gwdz skiild atIj va ra mig tiil eit besta ndh mig oc myth ffolk ffør ty jeg ær ein ffatig *verldøss me nniske effth er ve nner och ff rendh er som ein ffoggell pa eit øidheskiær. Ey meir pa th enne h er tiid. H er m et Edh er G wd beffalland is. Segh er Edh ers kiæ re hwsff rv ff rv Suffia oc barne n monge m e gode nætth er. Sc reffuit pa Hattab erg die Cleme nt is a nno D omini 1532.
Edh er ffatiig ween Magdalena Oleffzdotth er.
Erlig ock welbyrdigh ma n och st rengge ryddh er Eske Bylle staad is holdh er off uer Berg enhuss øydhmywke send is th ette b reff.
Magdalena Olavsdatter (til Hattaberg) takker herr Eske Bille for en tønne øl og Gud for at det har kommet til vennskap mellom herrene i nord. Hun ber om at hennes betrodde mann, Benkt Karlsson, får leide for å dra til Eske som han er baktalt overfor. Hun har fått de to stikker silfar som Eske sendte, og skal sende ham flere sagbord om hun kan.
Original på papir, II B a 2, i Eske Billes arkiv i RA København. Rest av segl trykt bakpå.
Wenlige ok k iærlige helse altiid tiil *ffør ne sent m et var h er[re] Ihesu Chr isto . Kiær e h er Eske sw nd erlig gode ween tack er jeg Ed er [øyd]mywklige oc k iærlige ffør all ær e oc dygd som J mig altiid bewiise oc be[....] haffwe oc besynd erlig ffør th en t ønde øøll som J mig nw j seneste sende. Ffør [....] dygd oc all and re Ed er th en ewyge G wd løne oc Edh er kiæ re hwsff rw. Kiæ re h er [....] ffaddh er skal Ed er vet erligt va re at jeg ffiik Ed ert b reff j hwilk it b reff jeg fforstoodh j blandt a nnor Ed ers dygdelige tiilsc riffwiilse at th er war ko mmyn j ein good oc ve nligh en handli ng j mellom te goode h errer th er noordh ffør hwilk it th en ewyge G wd war e looff ær e at th et ær nw ko mmen j ein bett re motte en h er haffu er ga ng it tyde nde aff j aar. Kiær e ffaddh er skal Ed er vet [239] h erligt va ra at mig ær ffør e ko mmit at my n ff rende Benkt Karss on ær fforfførdt ffør Edh er st rengheyt j nog re motte at ha n skwlde ffortørne Edh er hwilkyt Edh er jeg ell er ha n eckie aff weyt ffør huad th et skwlle wær e. Ty bed er jeg Edh er øydmywklige at ha n motte ko mme tiil Ed ers st rengheyt ffeelyg tiil oc j ffraa oc oorsake sig ffør the deler som ha n haffu er eckie brwtydth. Kiær e h err e oc ffaddh er ær my n t ro sa stoor tiil Edh er th et J ha nom j nog re motte ey tyngzel ell er st rengheit giør e fførty nest G wd ær ha n my n største t røst oc fforsyn om my n berni ng baade heyme oc borthe som ein t ro da nde swe n. Jt em kiær e h err e giører aff Ed er dygd oc godheyt at sc riffuer mig h er eit vyst swar oppa som jeg ell er ha n skal rætthe sig effth er et c etera. Skal Ed er veth erligt va ra at jeg ffik te ij stickee sølffar som J sende mig oc fforstood jeg oc j Ed ers sc riffwilse atIj vo re begiæ rand is aff mig fflee re saageboord. Ær th er nogh en tiil tha skal th et va ra Edh er jnna n ha nda baade th en deel oc all annan n som jeg ka n va ra Edh er tiil k iærligheyth oc wylie tth et wiil jeg altiid g erne giør e. Ey meyr pa th enne tiid. H er m et Edh er oc Edh ers kiær e husff rv ff rw Swffia th en ewige G wd beffalland is. Segh er my n kiær e g wdzson oc jomff rwrne mo nge m e gode nætth er. Snarlige sc reffweth paa Hattab erg s ancta Barrab ro dag anno D omini 1532.
Edh er ffatig ween Magdalena Oleffzdotth er.
Erlig ock welbyrdygh mandh oc st renge rydder e h er Eske Bylle staadz holdh er offu er Bergh en hwss øydhmywklige send is th ette b reff.
Amund Gudmundsson , (dom)kapitlet (i Oslos) commissarius, skriver til herr Truls ( Sveinsson) , kannik i Oslo og sokneprest i Sandeherad, at kapitlet sender ham vidisse av riksrådets brev om fjerdedelen av tienden (bondeluten) , og ber ham forkynne dette for allmuen i de omliggende prestegjeld og i Gjerpen, Bamble, Eidanger, Holla, og flere (i Grenland og Nedre Telemark). Kapitlet gir ham, om allmuen samtykker i å utgi denne bondeluten, fullmakt til å selge den tilbake til bøndene for penger eller klede, og beholde noe for sin umak. Han skal underrette herr Sigurd om at kapitlet ber ham være behjelpelig på samme vis i sitt prosti. Sigurd bes også "å intimere vel for disse degner" (og brevvisere?).
[240] 
Original på papir i RA Oslo, Norske Samlinger avd. 2, fasc. 1, nr. 4. Spor etter ett brevlukkende segl.
Ffrat ernam in Domi no dilec tio nem. Kier e h er Trwels sun nerlige god ven maa I vethe ath capit ul um j Oslo sendh er Ed er eyt vtsc rift breff sup er q uar tam parte m decimar um besigled med rikie nss raadz incigle oc lathe the ødmiwkelige n bedie Ed er ath I ville pro commvni bono haffue vmak med oss och om kringh noken p restegield at fare th er hoss Ed er och till G erpe n Bamble Edang er Hollene Bøu et c etera om dh ett kwnne var e Ed er vtth en skade oc forkynne th et for almogh en i kyrkie n oc vnd eruise th em ath alle almogh en h er hoss oss haffw er *samctykt th et oc vilie ho num g erne vth gieffue. Gieffuer confr atres V estri Ed er fulmact h er vthy om almogh en d er hoss Ed er vill vth gieffue th en bonde luth en at Y sælie ho num bøndh erne i gie n før møieligte penn inghe ell er clede och ath Y beholle th er noked aff før Edh er omak. Giør er h er vthy th et beste y alle ær ende. De sigie alle dh et skall vare vtth en Ed erss skade. Kom me Y till h er Siugurdh tha lath er alle cano nici bede honu m kierligh en ath ha n och teslik es er oss behielpelige i n sua p reposit ura huilk it the altiid ytt erlige n med honu m forskylle et c etera. In Ch risto valeat is feliciter et longeue. Ex Osloya citissime rapt im d ominica Q uatuor temp orum ante Natale saluator is anno s alut is 1532. Scriffuer meg till Y gie n med th et fyrste hur e vii skule r ette oss efft er. Iter um vale.
Amu ndus G udm undi aliorum fr atrum *connissari us qua m submissus.
Bed er ieg Ed er och k erlige n ath intime re vel for tesse degner. Dh et er gode d rengh er huilk it ieg g erne forskyll er.
Honorabili viro ac d omino d omino Trugillo in *en Sandehe red curato cano nico asloen si fr atri suo sing ularissimo.
Magdalena Olavsdatter (til Hattaberg) takker herr Eske Bille og hans hustru ( Sofie Krummedike) for sendingen, og skriver at en mann som kom fra hennes ombudsmann på Færøyene med et hamburgerskip, fortalte at det ikke finnes skip på Færøyene, som kan seile til Norge. Hun har hørt at Eske skal sende skip dit, og ber om å få befrakte en fjerdepart i det mot vanlig frakt. Mannen fra Færøyene fortalte òg at hamburgeren, som hadde fått Færøyene i len på sin livstid, var kong Frederiks kansler og het Thomas Køppen. Færøyenes forbindelse med Hamburg er til skade for nordmenn som har gods der. Hun har tenkt å sende Benkt Karlsson til Tyskland for å få vite om broren hennes er levende eller død, og ber om Eskes råd.
Original på papir, i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Segl trykt utenpå.
Wenlige oc k iærlige helse altiid tilffør ne se nth m et vaar h erre Ih esu Chr isto . Tack er jeg Ed er kiær e h er Eske ffadd er swnd erlig gode ween oc Ed er kiæ re husff rw ffør all ær e oc dygd oc velg erni nge som J mig altiid bewiist haffwe oc besynd erlig ffør Ed ers dygdelige sendi nge som J mig nw j seniste sende m et my n tiæna re ffør huilkie godg erninge Ed er th en ewyge G wd løne oc jeg oc teslik is fforskille wiil efft er my n yth erste fformaage. Kiær e h er Eske skal Ed er t et wytth erligt wa re at h er ko m ein kaar aff Ffærøy oc hit m et te ha mborge skip iffraa my n wmbwdzma n i Ffærøygh oc segh er ha n mig t et ffør tyde nde at th er ær jngh en skip i land it som hiit kw nne kom me. Oc haffu er jeg hørt ffør løse tydende atIj velie late løpe Ed ers skip tiidt en sa ni ngh en veit jeg eckie. Kiær e ffadd er ær sa atIi velie ff rakte Ed ert skip tiidt ta ær jeg begiæ rand is ein ffiærde part j skippet aff oc tiil oc giiffue *Ed erh i ffrakt som ga mmwll sedwane ær. Jt em ffra mdel is skal Ed er oc vet erligt va re at th enne karl haffu er vnd erwiist mig at th en sam me hamborge ma n som land it haffu er aff høgborne fførste ko nni ng Ffrædd rik han n var ha ns nad is ka nseleer oc haffu er ha n ffaadt land it j fforlæni ng j syn liiffztiid oc ær ha ns mandh sa at ha n heit er Tomes Kiøkiæn. Sydh en te ffæriske lærde hamborge maall sa ær t et eckie ter is ffordeel h er i Norge som goodz haffwe th er j land it hwrw te kiøkie ell er hw rv te sywde. Tee ko mmer h er ganske lyt et pa kaaffath en h er j landyth ffran før [242] ty som gamwlt plegsyd pleg er at wa re. Kiær e h err e send er jeg jntiil Ed er sa mme ffør de karl sa maa Ed ers st rengheit yt ermer e forhø re m et ha nom huad som tydest ær om alle stickier. Jt em kiær e h erre oc faadd er ær jeg begiæ rand is aff Ed er eit got raad i sa motte at jeg haffu er t et i akth at jeg wiil sende Beinkt Karss on offu er tiil Tysland oc tiidt som jeg haffu er hørt som my n b rodh er skwlle varæ oc fforhøra til viisse huad hell er ha n ær leffue nd is ell er døødh at jeg kw nne vete tiil visse huad jeg jeg skal rætte mig effth er. Oc haffu er jeg tet i my n akt at giø re taa all lekawell m et Ed ers raadh oc velie. Kiær e h erre oc ffadd er bed er jeg Ed er nw k iærlige atIi sc riffue mig nw tiil eit redeligt swar om alle sticke som my n gode t ro ær tiil Ed er oc ødmywklige bøøn. Ey meir pa th enne h er tiid *h er *tiid. Her m et Ed er oc Ed ers kiæ re husff rw ff rw Swffie oc my n gwdzson oc jo mff r ven th en ewige G wd beffalla nd is. Snarlige sc riffuit pa Hatteberg siættedaag jwll anno D omini 1532
Edh ers ffatige ween Magdalena Oleffzdotth er.
Edelig och weelbyrdygh ma n och st rengghe ryddh er h er Eske Bylle staadzholldh er offu er Bergh enhwss øydmywcklighe send is thetthe b reff.
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Nils Clausson, lagmann i Stavanger, tolv rådmenn i Bergen og byfogden sammesteds gjør kjent at Aslak Tordsson, på vegne av borgensmennene for Finn Rempe, har framlagt for dem Oslolagmannens domsbrev hvor han frikjenner borgensmennene for sin plikt til å svare for Finn. Dette brevet finner de ugyldig, men etter deres henstilling gikk så Eske Bille, som var tilstede, med på å ettergi borgensmennene den forseelse at de to ganger har unnlatt å møte i rette etter kongelig stevning. Betingelsen for dette er at de enten møter for lagmann og råd i Bergen 20. april eller også inngår en endelig sone med Eskes fogd, Stig Bagge.
Original på papir i RA Oslo. Ni papirsegl, ett vokssegl og spor eller rester etter fem bevart.
Wy effth er ne Gwtthorm m Niellszønn lawgmandt wdj Bergenn Niels Clausszønn lawgmandt wdj Staffwanngh er Jonn Ellingsszønn [243] Oluff Tørgessz ønn Oluff Torbiørnssz ønn Christiernn Torbiørnssz ønn' Anders Hanssz ønn Siwordt Mwrtt Jens schriffuer e Oluff Siuordssz ønn Jørgenn Winth er Niels jude Jonn klerch Laurets Pedersszønn raadmendt oc Søffuerenn offwerskier er byffogitt wdj for ne Bergenn giør e alle witth erligtt oc kiend is mett thette wortt obnebr eff att aar e t c etera mdxxxiij tisdagenn nest for e Sancte Powells omuendellszis dag wor e wij alle for ne forszamblede wppaa konnings gaardenn vdj for ne Bergenn offue rwerend is erlig oc welbiurdig mandt Eske Bille høffuitsmandt th er sa mmestets. Kom m tha ind for oss paa ene hallffue fornumstig mandt Aslach Thorssz ønn oc frembar ith domsbreff paa alle Find Rempis forløfftis mend is weigne huilckitt br eff dømptt oc giiffuitt wor wdj Osloe wnder laugmandens eigitt jndszeigle ther sa mmestedts lydend is att for de Find s borgis oc forløfftis mendt icke plictuge wor e ytth ermer e att swar e till thenn borgenn oc løffthe som m the erlig welbiurdig mand s oc strenge ridderis her Henrich Krwmedigis huess siell Gud nade fogitt for for ne Find Rempe giortt hagde et c etera. Men n tha wppaa andre hallffue frembar forbe de Eske Bille twende andre breffue mett hiele wstwngne wskadde jndszeigle oc i alle maade wforfallskede thett ene for ne Find s Rempis bekiennellsze breff wnder hanss eigitt jndszeigle att han n for ne her Henrich Krumedigis fogitt sodann borgenn szatt hagde thett anditt alless therriss beplictillszebr eff oc jndszeigle som m for ne Find s borgis oc forløfftis mendt wor e lydendis att sa mme ther is borgenn oc løffthe for for ne Find wor szatt oc giortt att the enthenn naar paa esked is schulle till tiide fremskicke hannom m att sware szin n gerning oc huess han n hagde hannom m mett rette tillattale ell er ith twszinde m arc wdj stedenn igienn. Th er wij tha randszagitt beszeett oc grandgiiffueligenn offuerlest hagde alle for ne breffue wppaa begge parth er funde wij effth er alless theriss lydellsze oc indehollding wdj sandingenn att the breffue som m giiffne oc dømpde wor e wdind en for ne Osloe wor e effth er som m the breffue lydde forbeneffnde Eske Bille icke retteligenn ell er rettferdeligenn gangne ell er dømpde men n giorde oc gang[ne] effth er ith prouff lydennd is tuertt emoedt for ne Find Rempis eigitt oc hanss forløfftis mend s breffue ther for bede Eske Bille tha fremme hagde for oss oc wij lesde oc hørde. Tha affbaade wij for de Eske Bille alle samptligenn att han n formiddellss Gud s skylldt oc wor ydmyge oc kierlige bøn n till ha nnom mildeligenn offuerszaa oc mett th ennom for ther is forsømmellsze skyld oc wlydellsze att the twennde høigborne førstis kong elige ma iestatt is konnings Frederichs alless wor kier iste nad igste herr is steffningher till thennom m offwerhørige siddett haffue [244] oc theriss wwonkundige fordristellsze the seg til then n dom m wdj for ne Osloe giiffuitt som m for schreffuit staar forlode till ytth ermer e schade oc forderff icke strenge wille men n szeg mett szaa skiell oc wdj szaa maade tillfrid s gaff oc stille lodt att the enthenn møde her ind for laugmandt oc raadt wdj for ne Bergenn till første søndag nest effth er poske nw nest kommend is suarend is oc pleigennd is hannom m liige oc rett effth er huess som m han n haffuer thennom m om m for ne løffte oc penninge tillattale oc Norigis laug jndehollder oc wduiszer naar han n begierennd is oc paa eskennd is worder eller oc sza mme szag mett hanss fogitt Stiig Bagge giiffuend is hannom m ther fuld macht oc beffallning wppaa huad han n ther wdindenn giørennd is oc ladennd is worder ligeruiissz szom m han n perszonnligenn sellff tillsted is wor e ther thennom m ey till ytth ermer e kaast oc thæring hiid att reisze till en n endelig ende szone oc afftale. Men ther som m the thennom m lengh er oc ytth ermer e fortrycke fortrødne oc wwelluillige find is lade haffue the sellffue att betenncke huadt schade oc forderff ther aff kand kome oc wij effth er forbeneffnde kong elige ma iestatt is alless wor e kier iste nad igste herr is schriffuellsze bud fullde macht oc beffallning tha plictuge er e thenn att skicke laug dom m rett oc skiell ther møder oc tillstede kommer. Thessz till ytth ermer e wittnesbiurdt oc betthr e stadfestellsze haffue wij trøcktt wore indszeigle ned en for thette wortt obnebr eff. Schreffuitt wppaa Bergennhwss aar oc dag som m forschreffuit stand er et c etera.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille at herr Vincens ( Lunge) gjorde ham kjent med at Eske hadde skrevet til de to og bedt dem sørge for at Eskes skip der kom i vinterleie. Nils' brev om dette og Eskes skippere og folk har vel nå kommet til Eske så han kjenner forholdene. Da Nils nylig var i Trondheim, fortalte Eskes båtsmenn at skipet lå fast og at de trengte mere hjelp til å pumpe, og Nils sørget for at alle båtsmenn der skulle ta seg av det. Fetalje skal de ikke mangle, men det som trenges av anker, seil, takkel og tau, må Eske selv sørge for. Når Eskes folk kommer etter skipene, skal Nils skaffe fetalje og annen hjelp. Kongens skip Den svarte jakt trenger takkel, tau og seil, og Nils selv trenger alt mulig. Han har skrevet til sin fateburskvinne som er hos barna i Bergen, og bedt henne sørge for at Vincens' gårdsfogd, Nils jute, tar det med når han kommer nordover. Hun har fått liste over det som trenges, og skal be Eske om råd før hun går til kjøpmennene, for Nils har ikke bestilt noe.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
[245] 
Wen nligh och kerligh hellssenn altiid forscreffwit met Wor Her re. Kere her Eske bessyn nderligh gode venn thacker jegh Eth er kerlig en och gerne for all ære och gott szom m I megh bewysth haffwe bessyn nderligh for alt thett gode och dydelighedt som m I och Edth ers kere hwstrw bewysse myne fattige barnn th er hwilkit ieg viill altiid kerlig enn och gerne mett hwes gott i myn n machtt och formwe er forskylle och fortiene. Kere h er Eske gaff h er Vincen nti us meg tiill ken nde att I haffde screffwit ha nnom och meg tiill att vii viillde bessørge Edth ers schiib att bliiffw forwaridt h er i vyn ntherleye et c etera. Tha forseer jegh megh att I th er om m vell nw haffwe fon ngit myn n scriffwellsse och Edth ers schiipp ere och folck hyem m som m yd ermer e altin ng vell haffwer bereth Edth er. Och maa I viide att jegh en nd nw kortt en vor i Trwn ndhem och gaffwe Ed ers botzmen nd migh tiill ken nde att schiibit vor fasth lacth och att thee icche vell kwn nde bestaait att pompe vdth en thee fin nge mere hyellp. Tha haffwer ieg bestyridt saa att alle thee botzmen nd th er ere skwlle saa vell haffwe paasynn at pompe och an ndhen n nøttørtin ng hyellp och forszørgni ng gøre Edth ers som m thee an ndre hwilkit thee haffwe och alle loffwidt att gøre viille. Kaasth fittallye och hwes annet Edth ers botzmen nd behøffwe skulle thee mett Gudtz hiellp jn ngen n brøsth haffwe oppaa. Men n kære h er Eske som m ieg screff och bødt edth er tiill om m an ncch er seygell tackell och twgh som m stor brøsth wiill ver e opaa tiill Edth ers schiib baade tiill thett eene och tiill thett annet veedt iegh in ngen n raadt hwor vdinnen n I sellffwe viille vere forten nchte. Men n nar Ed ers folck kom me effth er sciiben n tha viill ieg gerne forskaffe th enn om kaasth och fittallye tiill altt th err is nøttørfftt indt vpaa skiiben n och mett altt annet. Hwes ieg kan ndt førdre och frem me then nom m tiill thett bæste viill ieg velwillig en n och gerne gøre som m jeg skylldig och plychtigh er paa vaar naadig iste h err is ocsaa Edth ers eigne vegne. Kere h erre Eske th er viill och fin ndis stor brøsth paa tacchell twgh och seygell tiill vor naadig iste h err is Th en sworthe iachtt ocsaa haffwer iegh selff stor brøsth paa allehaan nde. Saa haffwer iegh nw screffwit myn n fadeburdtz qwiinde tiill szom m er th er hoss myne barnn att hwnn skwlde han ndle mett Niels jute h er Vincen nc ius gaardzfogedt szom m jeg forffarer nw snarlig en n skall drage nordt att hwn n kwn nde bestiille ind mett hannom m eller nogen n andh enn hwes som m iegh haffwer screffwit effth er. Och haffwer jegh screffwit hen ndne tiill och sen ndt hen ndne register paa hues iegh behøffwer och att hwnn skwlle gaa tiill [246] Edth er om gode raadt th er vdinnenn att kwn nde faa aff køffmen ndene sam me deele hwilke som m thett haffwe. Szaa er myn n gan ntz kerlig en bønn att I viille th er vdinnen n vere meg behelpeligh oc lade Edth er gør e th en vmage att lade vdtagit och tin nge thett beste køff thii jeg haffuer ing en bestiillin ng giort hoss nogen n køffmen ndt th er och veedt jegh icke heller hwor som m sligtt allehaan nde kan nd findis th er hoss nog enn. Hwadt som m I paa myne veigne th er lade vdtaghe thett viill jegh redelige och vell bethale och Edth er paa myn n gode thro och loffwe aldelis skadis løss holle i alle maade. Kere her Eske I viille h er vdinnen n ram me viide och lade gør e mitt besthe. Thett viill jegh altiid kerlig enn och gerne mett Edth er forskyllde och fortiene. Och ehwor jeg kan nd vere Edth er tiill viilye och kerlighedt skwlle I altiid være raadin ndis och bywdin ndis offwer megh. Her mett Edth er tiill siæll och liiff th en alsom mechtig iste Gwdt ewyndelig en beffalliin ndis. Dat um paa Tøitterønn th en xxii dagh januarij anno D omini mdxxxiij o.
Niels Lycke ridder.
Erligh velbyrdigh man nd och stren ng ridder her Eske Biille høffuitzman nd paa Bergen nhwss myn n besyn nd erligh gode venn kerlig en sendin nd is.
Erkediakonen i Bergen, Geble Pedersson, kanniken sammesteds, Mogens Jonsson, lagmannen i Bergen, Guttorm Nilsson, og i Stavanger, Nils Clausson, tolv rådmenn, byfogden og syv borgere i Bergen gjør kjent at de går i borgen for at soknepresten på Avaldsnes, Mikkel Skytte, heretter ikke skal foreta seg noe fiendtlig i råd eller gjerning mot kongens land eller undersåtter. Gjør han det, skal borgensmennene uten krav eller rettergang betale Eske Bille på kongens vegne to tusen lodd sølv eller framstille Mikkel for Eske om han krever det.
Original på pergament (noe skadet) i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Hull til seglremmer med åtte rester av seglremmer.
W[ij] effther ne G[ie]ble Pedersszøn[n] erchede genn Mog[en]s Jon nsszøn n [channic]k oc Gwtthormm [Nielsszønn lawgman]dt wdj Bergenn Niels Clausszønn lawgman ndt wdj Staffuan nger Jonn Ellingsszønn Oluff Tørgesszønn Oluff Torbiørn nsszønn Christiernn Torbiørn nsszønn Anders Hansszønn Jørgenn Winth er [247] Niels jwde lille Jonn Thom messzønn Jens schriffuer e Oluff Siuordsszønn Jon n klerck Laurets Pedersszønn raadmendt Søffuerenn offuerskier e byfogitt Christiernn guldsmedt Oluff Szommer Hanss Wog Hermenn bager e Rasmus smedt Han nss smedt oc Endritt smedt borger e wdindenn for ne Bergenn giøre wittherligtt for alle oc kiend is mett thette wortt obnebreff att aar et c etera mdxxxiij mon ndagenn nest effth er Paulj conuersionis wor e wij [a]lle for ne forsam mblede wdj en n menige borgerstwffwe wppaa konnings gaardenn wdj for de Bergenn oc tha en ndrecteligenn mett sa mmen nlagde hender loffuede godszagde oc borgenn giorde erlig welbiurdig mandt Eske Bille høffuitsman ndt ther sza mmestedts for fornwmstig man ndtt her Michell Skiøtte sogneprest till Auand isness k[ir]cke wdj Carmswn ndt wdj szaa maade att ther som m for ne her Michill thett Gudt forbiude nogenn tid effther thenne dag enthenn mett raadt daaedt ord eller gernin ng arger eller *eller feider jndt wppaa kong elige ma iestatt is landt oc [ri]ger e[ller n]ogenn hanss gode men ndt [no]ger e bønde[r] ell er nogre andre hanss nad is wndersotte eller thienner e wdj noger maade bepli[c]te wij oss oc tha bekiennde forbe de Eske Bille wppaa høigborne fførstis kong elige ma iestatt is konnin ngs Frederichs wor kier iste nad igste herr is weigne haffue loffuitt oc tillsaugtt plictuge ver e oc till gode rede mett rette giiffue schulle tw twszinde lodt søllff vdenn aldt effther[m]anin ng krauff eller nogenn rettergang ther om m mett oss ytth ermer e att besøge eller oc hannom m for de her Michill igienn hiid tillstede hen nthe oc tilhan nde skicke naar han n begerennd is oc paaeskend is worder. Tess til ytthermer e wittnisbiurdt betther stadfesttellsze oc forwarinng att for ne att for ne løffthe oc willekaar i alle maade szaa wbrødeligenn holld is schall som m for uett staar haffue wij for ne laugman ndt oc raaedt mett wortt gode willie oc wiidschab her wnder hen ngdt wortt stadts secreett oc wij andre wor e jndszegl[e]. Giifuitt oc schreffuitt wppaa Bergennhuss aar oc dag szomm forschreffuitt stander.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille om Giske gods som tilhørte herr Ture Jönsson og som kongen har gitt Nils brev på: Hva angår pålegget kongen har gitt [248]  Eske om å undersøke hva Nils' brev lyder på, får man best beskjed i kongens eget register, men brevet lyder at Nils og hans arvinger skal ha alt kongen eier eller har krav på i godset. På dette har Nils svart kongen at intet av godset tilfaller denne. Hva angår kongens pålegg om å ta rede på eiendomsretten, kan ikke Nils gi svar: Hans svigermor fru Inger sier den er hennes, og det samme sier jomfru Karine Alvsdatter og likeså en jomfru Gjørvel i Sverige, men Karine skal være rettest arving etter det herr Vincens Lunge fortalte om den gangen Ture Jönsson satte fram krav i Oslo. Nils takker for Eskes og fru Sofies tilbud om å ville ta seg av Nils' barn, og ber hilse til Sofie og sin søster Karine fra seg selv og sin søster Helvig. (På en innlagt seddel:) Eskes råd, at Nils skal ta med sin søster Helvig til Danmark, vil han gjerne følge, for det er ikke til hennes gagn å bli så lenge der i landsdelen, men det har vært særlige årsaker til det.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ingen spor etter segl.
Wenlig och kerlig helssie n altiidt forskreffuitt mett Wor H erre. Ker e h er Eske besynd erlig godhe wen som I skreffue meg thill att k ongelige ma iestatt wor nadig iste h erre haffu er skreffuitt Ett er til att hans k ongelige ma iestatt skall haffue vndt oc giffuett meg Giske gaard och gottz et c etera i th ett att thett hørde her e Twr e Jenss en thill och attJ skulde forhør e oc forffar e hworledis hands k ongelige ma iestatte breff meg giffuett lydde th er om m och hwem som rettest arffwing waar e till fore ne gaard och gottz begerend is aff meg att jeg sandelig en wilde giffue Ett er th ett till kenne. Tha ker e h er Eske formerker ieg well att th er haffue wærett hem melige gode wenne hoss et c etera hwilkett ieg beffal er th en almechtig iste Gud mett allt anditt. Hworled is k ongelige ma iestatte breff lyd er pa fore ne gaffue meg giffuett findes klarest beskedh i hans k ongelige ma iestatte eigen n registh er. Doch efftt er Etth er synd erlige beger e och willie th ett att wille wiidte maa I widte y sandhett att fore ne hans k ongelige ma iestatte breff lyd er endelig en att all th en dell hans nad is høgmechtighett och Norg is trone er ell er kand tilffalde efft er Norg is loug i fore ne gaard oc gottz. Haffu er hans k ongelige ma iestatt meg och myne arffuinge nadelig en vndt och giffuett och haffu er ieg skreffuet hans k ongelige ma iestatt till att szaa wiitt som jeg end nw formerchtt oc forffarett haffu er tha kand hans k ongelige ma iestatt intth ett efft er Norg is loug th er vdinnen tilffalde. Och forthij haffu er jeg th er mett aldelis wærett vbewardt och will och framdelis mett Gudz hielp mett all cristelig skell th er vdinnen n skicke oc holde meg. Hwem som rettest oc sandest arffuing skall ell er kand wær e th er thill kenne Gud wedt jeg icke. Myn n hust rv mod er frw Ingerdt sig er seg att haf [249] fue rett oc tiiltaell th er till mett hwes yd ermer e beskedh hwn siger seg att haffue th er appaa. Jomffrw Karine Alssd atter sig er seg att wer e rett arffuing th er til och som jeg haffu er hørtt tha skall th er wær e en jomffrw y Swerige som skall hedte iomffrw Gyrwill hwilken segh siig er och wær e rett arffwing th er thill. Men i Vpslo th en tiidt h er Twr e Jenss en loett thale pa fore ne gottz haff uer jeg hørtt aff myn n brod er Wincenc ius Lunge att th ett skulde wærett funnen n effth er Norg is loug att jomffrw Karine Alffsd atter skulde wær e rettest arffui ng til fore ne gordh och gottz som hand oc tilfoorn n haffu er Ett er selff till kenne giffuett oc berett. Ker e h er Eske om m myne smaa barn n som J skreffue meg till ther is sundhett oc helbrett dhe och Ett er ker e hust rvis myn n ker e søsth er frw Soffyes kerlige erbedin ng att wille forsørge och och forsze then num mett th ett beste hwar for e jeg tack er Ett er och henne mett samtt all forerin ng dygdelighett och paasywn som J och hwn th ennum kerlig en bewist haffue hwilkett jeg will aff all myn n fattige formwe imoedt Ett er samtlig k erlige oc gerne forskylde oc fortyene. Ehwor jeg och kand wær e Ett er till willie oc kerlighett will jeg welwillig en oc gerne gør e hwes Ett er lefftt er bedend is oc k erlige attJ wille helsse myn n ker e søst er frw Soffy alle Ett ers ker e barn oc mynn søst er Karine mett monge twsind gode nett er. Latt er myn n søst er Helwig thesligest helsse Ett er oc the nnum alle. H er metth Ett er th en almechtig iste Gud beffalened is. Dat um Tutrøn n viii dag februarij an no D omini mdxxxiij.
Niels Lycke ridder.
Erlig welbyrdig mand och stre ng ridd er h er Eske Bylle høffzmannd pa Berg enhwss myn n besynderlige godhe wen kerlig en sendend is.
Ker e h er Eske som J skreffue beger e oc raade att thage myn søst er Helwig m et meg til Da nmark oc Ett er kerlige erbedinge th er vdiin nen et c etera tha tacker jeg Ett er gerne baade for e Ett ers gode raad oc Ett er kerlige erbedin ng. Will jeg och gerne brod erlige gør e mitt beste som meg bør saa hwn mett Gudz hielp skall erlige och well kom me til begge wor ker e fadh er och wenne. Och som J skreffue att th et tyenn henne icke well i th enne landss ende lenge att att bliffue bekend er jeg aldelis sandt att wer e oc besynd erlig hoss meg efft er som myn leyleighett hwilkett meg Gud bedre seg begiffuett haffu er. Men n th et hwn nw nogen stackett tiidt h er wærett haffu er er aff beqwem me oc synd erlige orsager som jeg selff mett Gudz hielp yd ermer e [250] berette will. Och will jeg ocssaa mett sam me hielp wær e hennde en tryg och throo brod er till all ær e oc welfartt aff all myn fattige formwe. Dat um vt sup ra.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille at brevviseren Hans København, kongens skytter, har fått permisjon for å dra til Bergen for å få hjelp mot sykdommen, og han ber Eske hjelpe ham, for han er en pålitelig mann. På det brevet Eske sendte med bror Hans i Gråbrødreklostret har Nils sendt svar tilbake med samme bror Hans. Han ber hilse til fru Sofie, Eskes barn og sin søster Karine fra ham selv og sin søster Helvig. (På en innlagt seddel:) Hva angår det Eske skriver om fetaljen, melet og maltet som Eske hadde levert dem på kongens vegne, har han alt to ganger svart at herr Vincens ( Lunge) har overtatt alt melet, maltet og humlen, og skal gjøre rede for det. Vincens har også skrevet at han hadde bedt sin fogd levere det til Eske i Bergen, men Eske hadde da svart at det kunne vente til våren. Byfogden og rådet i Trondheim fikk førti stykker av melet og maltet og dessuten humle for å brygge til kongens folk, men byfogden sa at mindre enn tredje- eller fjerdeparten av sekkene var fullvektige. De børser, lodd og krutt på Eskes skip som tilkommer Eske, skal Nils ta vare på til Eske lar det hente. Bror Hans kan gi muntlig underretning om båtsmennene på Eskes skip og annet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av påtrykt brevlukkende segl.
Wen nlig oc kerlig hellssen n altiid for schreffuit mett Vor H erre. Kere h er Eske bessyn nderlig gode venn giiffuer jeg Edh er kerlig en tiill kenne att th enne breffwysser Han ns Køpnehaffnn kong elige ma iestatte vor naad igiste h err is skøtte haffwer giffwit meg nog en han ns brøsth oc kran nckdom m tiill kenne och th er ffore tagit forløff aff meg att drage tiill Bergen n th er att faa nog en hielp och raad tiill syn n kran nckdom m och haffwer han nd verit begerin nd is myn n forschrifftt tiill Edth er. Thii bedth er jeg Edth er gan ntz kerlig en och gerne attJ viille for Gwds vor naad igste h err is och myn n bønn skylld lade hielpe ha nnom tiill thet beste. Och haffu er stedtze paa for ne vor naadig iste h err is veigne fwlgdt meg som m en n god karll szom m han ns pasbort yd ermere forclarer och kan nd ocsaa sellff ydermere berette Ede r syn n leylighedt. Kere h er Eske alle eryn nde som m I screffue meg tiill mett brod er Han ns aff Graabrødr e closter screff jeg Ed er th er vpaa myne kerlig en swar tiill bage igen n mett ha nnom m. Ehwor jeg kan nd vere Eder tiill [251] viilie oc kerlighet viill jeg altiid veluillig beffin nd is bedin nd is kerlig en I viille syge Ed ers kere hwsfrw myn n søster frw Soffye mon nge twssyn nd gode natt szam meled is Edh ers kere børnn och myn n szøster Karine. Lader myn n søster Heluig ydmygelig en hellsse Edth er mett sam mtt th enn om alle met mon nge twssyndt gode natt. Hermett Edth er th en alssom mechtig iste gwdt ewyn ndelig en beffallin nd is. Datu m paa Toitterønn xij dagh februarij an no D omini mdxxxiij.
Niels Lyccke ridd er.
Erligh velbyrdig man nd oc stren ng ridder h erre Eske Biille høffuitzman nd paa Bergen nhuss myn n bessyn nderlig gode venn kerlig enn senndin ndis.
Ker e h er Eske som J skreffue meg till om th en kost fettalige mell oc maltt som offu er bleff aff th ett som J oss pa wor nadig iste h err is wegne mett leffuer ertt tha haffu er jeg twinne gange skreffuett Ett er till klar beskedt th er om m att altt hwes som offu er bleffuen er mell maltt oc humble haffu er myn n brod er h er Wincenc ius man nett til seg att wille gør e Ett er rede besked oc bettaling for e paa wor e nadig iste h err is wegne. Oc gaff hand meg til kenne att hand haffde skreffuitt Ett er ocssaa all besked till th er om m oc att hand haffde skreffuitt hands fougett til th er om th ett att leffuer e Etth er igenn th er i Berg en och attJ haffde giffuett fore ne fougett for e swar att th ett matte staa til i foraarett. Hworlled is J wille nw selffue haffuett th er om skick er fore ne myn n brod er h er Wincenc ius seg well tilbørlig th er vdinnen n effth er Ett er willie. Aff mell oc malttett bleff icke mer e tagett til wor nadig iste h err is folk is behoff end xl styck er som anttwordett bleff byfougten n oc raadett i Trundhem m att lade brygge oc aff th en humle som J haffde vdffaaedt th er thill. Och gaff fore ne byfougett meg til kenne att th er war stoer parten n aff fore ne secke som icke tridie p arten ell er fierde partten n fuldweigett. I hwilken købmand th ett haffde vdffaedt tha haffde hand icke giortt wor nadig iste h erre och Etth er skel th er mett. Ker e h er Eske hwes byss er krutt lodt oc anditt h er er hoss Etth er skib som Ett er tilkom mer wil jeg gerne lade sze til th ett beste saa lenge Ett ers folk kom mer oc J th ett wille lade hen ntte. Hwes jeg tha kand wær e Ett ers folk førderlig oc till wilie som jeg haffu er tilfforn skreffuett Ett er till will jeg flyttelig oc welwillig beffind is i alle maadhe. Dat um vt supra. Ker e h er Eske om Ett er botzmend hær er e hoss Ett er skib oc anden n [252] dell haffu er jeg giffuet th enne breffuiser e brod er Hans som Ett er breff framfførde yd ermer e til kenne munttlig att berette Ett er.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille at han dagen før fikk kongens brev (til ham selv) og dessuten tre andre kongebrev som han skulle videresende: til Eske, til biskopen ( Olav) i Bergen og til biskopen ( Hoskuld) i Stavanger. Av sitt eget brev kan Eske se at det skal stå en herredag i Nyborg 8. juni, og annet nytt er det ikke fra Danmark. Herr Peder Lykke skriver fra Tyskland at tyrkerne skal ha trukket seg ut fra Tyskland til sitt eget land, og brente og drepte alt kveg vel femti mils vei så ingen skulle følge etter. Tyrkerne mistet vel sytti tusen mann og den unge markgrev Joachim av Brandenburg har vunnet stor ære i kampene mot dem. Keiserens øverste kaptein til sjøs, Andrea Doria, skal ha tatt åtte "krachoner" fra tyrkerne, fanget en av tyrkernes fyrster, drept et stort antall folk og vunnet mye gods. Han skal òg ha gått i land i Grekenland og tatt byene Methoni, Koroni og "Morba". Den romerske kongen skal ha dratt inn i Ungarn med mange ryttere og fotfolk for å vinne landet tilbake til kristendommen, og keiseren har dratt til Napoli for å sende en stor hær med skip til Grekenland, men Eske har sikkert vissere nyheter enn dette. Nils sender hilsner til fru Sofie, Eskes barn og sin søster Karine fra seg selv og sin søster Helvig.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Venlig kerlig helssen altiidt forskreffuitt mett Wor H erre. Ker e h er Eske besynd erlig gode wenn maa J wiide att jeg fiik y gaar kong elige ma iestatte wor ald er nadig iste h err is breff och skriffuelsse och th er hoss trenne andr e breffue som m hands k ongelige ma iestatt Ett er och the gode h errer bispen n aff Bergen n och bispen n aff Staffanger tilskreffuitt haffu er. Och skreff hands k ongelige ma iestatt meg till atth jeg skulle strax forskicke the nnom till Etth er attJ wille framdelis skicke the gode h errer ther is. Ker e h er Eske ingen synd erlige tyend er forffarer jeg aff Danmarch anditt end th en h erredag kong elige ma iestatt haffu er forskreffuitt som m J betthr e forffar er wtj Ett ers eigen n breff staa skall wdj Nyborg hellige Treffoldighett syndag. Her e P er Lycke haffu er skre ffuitt meg tyend er til aff Tyskland saa att Turken er til bage dragen n aff Tyskland ind y synn eigen n land och y hands afftug brende oc ihielsloo all qweg och anditt och forderffuitt aldtingest wel /-j/ c miille langtt saa att ingen n skulde kunne drage efftt er han num och miste hand well lxx tusind folk. Synd erlig haffde th en vnge margreffue Joc [253] him aff Brandeborg p ersonlig en oc mett siitt folk lagdt stoer priss er e och loff ind for e Turken. Jt em en aff keyserlig ma iestattz offuerste capetthen n yj siønn en furste Andres Durgass skall hedte skall haffue thagett viij krachoner fraa Turken n och th er paa haffue grebett en aff Turkens furster oc i hiell slagett møgett swaertt thall folk och fongett paa sam me krakoner vtaligt swartt gottz oc riigedom me. Skall hand oc haffue giordt landgang ind ij Grecken n oc indtagett iij swaar e sted er som m ligger paa siøss kantten n oc skulle hedte Modena Korloen oc Morba. Och skall th en romske kon niing wær e afferditt ind ij Vngeren mett ett swaartt thall folk til hest och foedt th ett riige att indffrije igen n till christendom m fraa Turken och keyserlig ma iestatt selff wær e dragett ind igien num Jtalien n ind y Neapolis oc will ther afferde en mechtig skiibss hær ind y Grecken n. Jeg forser meg J haffue well wisser e tyend er y the maade och andr e selffue th er. Doch will jeg kerlig en dele the nnum mett Ett er som m meg er e tilkom menn och *hwer jeg kand wær e Ett er till willie oc kerlighett wil jeg altiid welwillig befind is bedend is kerligen attJ wille helsse Ett er ker e husfrw myn n ker e søsth er frw Soffy Ett ers ker e barn n oc myn n søst er Karine mett mange tusind gode nett er. Lad er myn n søsth er Helwig thesligest helsse Ett er och then num alle. H er mett Ett er th en almechtig iste Gud beffalend is. Dat um Tuttrønn fastelagenssundag an no D omini mdxxxiij.
Nils Lucke ritth er.
Erlig welbyrdig mand oc streng ridd er h er Eske Bille hoffuitzma nd pa Bergenhuss myn n besynd erlig gode wen n kerligen senden ndis.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille at han tidligere har spurt om han har forurettet ham, og at Eske ikke ville svare før den biskopen som hadde kongens befaling til Eske hadde kommet. Det kjenner biskop Hoskuld ikke noe til; han vet ikke av andre uvenner enn djevelen, og ber om skriftlig beskjed. Hvis han ikke kan gjøre canonica purgatio overfor kongen og riksrådet, vil han ta sin straff, men han ber Eske slutte å innkalle ham til Bergen eller andre steder. Han ber òg Eske være nådig mot almuen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
[254] 
D ei p aciencia ep iscopus. S al utem p lurimam. Kar e h er Eske vy sc riffwe Ed er seneste til t er med actendis forne mme om wy hade Edh er med vaar sc riffuelse (som oss var bleff wnd eruist ) ell er i and re made fortyrnet med ord ell er verk et c etera. Anttwardh en vaar ath E der h erdom ku nde ekke giffwe t er swar oppa for en v erduge h erre b ispen som aff k ongelige m aiestat t er oppa med Ed er befali nge hafde kom ne tilstedis et c etera. Aff ma ngh en saa dane befali ng vide wy alz inte aff thy hans nad is høgmegtocheyth v erdis h er til oss til s tilsc reffwe syn nadis vilie. Vy haffwe aldrig aff Ed er fornom met nogon ogunst syden wy E ders h erdom først kende i hwede n th en er vtwort is kom men. Vy vitom oss ekke haffue nogen owen vth en d ieffuelen. Thy bede vy en myket k arlige atI vilde v erdis til oss sc riptlighe vnd eruise hwre lundis th er om er. Ligg er t er vaar ekke alzsomenesthe vaar p ersone meen oc alt tette sticth mact oppa at wy fynge t er nokon forclari ngh oppa at vy motte haffwe tydh oss betenke. Kan t er war e nogh en mystrydh aff ferde y th enne reygh som nw er aff ferde naar th et ko mm er for e vaar nad igeste h erre oc rykens radh som wy tyth tilførne oc en nw oss vnd erskuthe ku nne vy tha ekke gore cano nicam p urgac io nem thaa varde vy lyde oc vngelde jnden des bedend is Ed er for G udz oc Ed ers v erdige b rod ers b isp Ake scyldh ville v erdis til aflathe th enne vtkalden oc ferde til Bergh en ell er an nen stedh besy nn erlige i th enne helghe tydh. Vy sytte h er dogh redebogh en som en ga mmal kranker man oc ey ku nne oc ekke vile nogen steds fly ell er rym me. Ath I wylde wnne oss th enne vaar bøøn bede vy k erlige Ed er edle frw Sophia war e oss gu nstelige behielpend is. Vy tet g erne med tydh en vydh Edh er bade aldelis forskylde wilie. H er medh Ed er bade cu m g eneratis alzuollog iste Gud befalendis. Ex Staua ng ria feria t ercia p roxi ma post d ominica xl e anno c urrent j.
Ker e h erre varden nadeligh m et th enne f atike almoge. Staua ng ren sis Oscoldus.
Nobili ac strenuo militi domino Esgero castellano bergh en si pl urimam comme nd acionem.
Erik Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) skriver til Eske Bille at Peder Brockenhus har fått Verne kloster i len, og at Eske derfor bør tale med kongen om gården på Råssön. Sagkvernen skal biskop Hans og han selv forhandle om når prosten (i Mariakirken, Morten Krabbe) kommer til Oslo. Erik har forhandlet med kannikene, og brevbæreren, Eskes kapellan herr Laurits, har overtatt kanonikatet Eske forlente ham . ( Eskes hustru) Sofie ( Krummedikes) mor ( Anne Rud) er død.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Wenliig k iærlige helssen n fforsentt altiidt med Wor H erre. Kiær e Eske Bylle tacker jeg Etth er k iærlige oc gerne ffor altt gott som m J meg altiidt giortt och bewist haffw æ och synderlig ffor Etth ers gode sk riffwelsse som m J meg nw mett Etth ers capelan n h er Laur is tilskreffw it hwilckitt J skwlle altiidt ffyndhe meg godweliger e till ath fforsk ylle som m jeg Etth er plyttug er. Kiær e Eske som m J sch riffw e meg till ath jeg will wer e Etth er behielpelig medt p rieren n j Werne ath J matthe ffaa th en gordt som m liger paa Rwssøen n tha mwJ wide ath wor nad igste h erre haffw er forlentt P er Brockenhus Werne klosth er och haffw er th et an nam it saa ath p rieren n prioren er slett a mett th et. Thij kwnde my n h erre byspen n och jeg ickij mer ha ndlet j th en sagh paa th enne tiidt. Men n th et beste radt meg tyck is th er vtj ath nar J kom me till wor nad igste h erre ath J tha taller till hans nade th er om. Tha fforseer jeg meg ath th et koster Etther jn nth et wtth en j ordt. Jt em som m J och sk riffw æ om m th en Eth ers sageqwer n tha mwJ *J wide ath p rowffsth en er ickj end nw komen n hiidt till Oslo men n j nar hand komer tha will jeg m et th en gode h erre bysp Han ns hielp fforha ndle th et saa ath Eth er skall jngh en wr ett ske paa sa me qwern n eller hwes andh et J haffwe j the leen n som m jeg haffw er ath raadhe wtoffw er skall jckj wfforr ett is aff nogen n th en stwnd jeg haffw er Agh ersshus. Jt em Etth ers capelan n h er Laur is erinde haffw er jegh ssaa forhandledh et j mellwm m [256] canickerne och han nom m saa thij er e till ffriis paa alle syder och hand haffw er an nam it canicke døm mett som m J hanom m forlen ntt haffw er som m hand Etth er selff ydermer e ber etthe kandt. Kiær e Eske mwJ wide ffor wisse tiend er ath Sophies modh er er dødt hwes siell Gudt j himelen n haffwæ och døde hw n paa Mo nstrup strax efft er th et budt som m ffran n hend e kom m och till Etth er. Kier e Eske th er som m J acth æ Etth er ned er till Da nmarck j th enne till komend is som mer th er som J kom me ogh et ner j th en eghnn tha troer jeg Etth er saa well ath J och taller mett megh ffør end J dra gh er her om m krin ng. Och th er J wile kom me hiid till slotth et till meg tha kende Gudt ath J skwlle wer e meg ssaa well komen n som m my n egen n broder komm. Kier e Eske hues jeg kand wer e Etth er till wile och tieniste j th en land is endhe skall J ffynde meg saa godwellig er till som m en aff Eth ers egh en brød er sade h er paa Agershus. H er mett Etth er Gudt ewin ndeligh beffallind is. Giører well och syg er Sophie ma nge gode natth er. Her medt Etth er Sk reffw it paa Agh ershus mondagen n ffor s anctj G regorij dag anno D ominj mdxxxiij.
Erick Gyllenst erne.
Erliig oc welbyrdigh mandt Eske Bylle høffwitzman ndt paa Ber gen nhws syn n kier e swogh er k ierlige send is th ette b reff.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille og takker for all velvilje han har vist ham og hans barn. Han har nå fått alt som omtales i registret som var vedlagt Eskes brev, og skal sørge for at alt blir betalt til Eske. Han fikk først samme dag Eskes brev om sitt skip og tjenere, og skal dagen etter sende bud til Trondheim så de får det krutt og kuler som var til overs og tilkommer kongen. Nils skal bistå Eskes tjenere på alle måter, og Eske hadde ikke trengt å gi dem med fetalje til tilbakereisen, for Nils skulle sendt med dem både øl, brød og annet. Hva angår humlen som Eske skriver om, har herr Vincens Lunge tatt en av sekkene, resten har han selv tatt, ellers hadde han ikke hatt noe til kongens folk. Han skal gjøre regnskap for humlen, og han ber Eske unne ham det ustøpte blyet for betaling og oppveid i tjenernes nærvær. Han har før skrevet svar på Eskes brev, men kunne ikke få sendt bud, og ber Eske unnskylde ham.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
[257] 
Wen nlig oc kerlig hellssen n altiid ffor schreffuit mett Wor H erre. Kere h er Eske bessyn nd erlig gode venn tacch er jeg Etth er gan ntz kerlig en ffor Etth er kerlig en erbedin ng altid mett myne ffattige smaa barnn oc all dygd ere oc gott szom m I meg oc then nom bewyst haffwe bessynd erlig en ochsaa nw ffor Etth er wmage oc welwyllighedt som m I fforewent haffwe om m thee deele som m jeg schreff effth er hwilchit jeg wiill gan ntz gerne altiid ffarskylle oc kerlig en ffortiene. Szaa haffwer jeg nw wndffan ngit allt hwess som m thet jndluchte register wdj Etth er breff fformellder och skall thett mett Guds hiellp well bliiffwe bethalit och hwess I th er wdinnen n tiillsagdt haffwe skall jeg ffwlkom melig en holle Etth er skadeløss. Ffych jeg i dag fførst Etth er schriiffwellsse om m Etth er skiib oc tienere som m thess bedth er kom mne ere. I morg enn wiill jeg skiicche tiill Trwn ndhem om m nog erledis mweligtt er oc lade an ntworde Etth er tienere krwdt oc lodt allt hwess th er offwerbleffwenn er som m Etth er paa kon ng elige ma iestatte wor naadug iste h err is wegne tiilkom mer. Och all th en fførdrin ng som m Etth er tienere begere aff meg oc jeg kan nd lade gøre them m skwlle I ffarlade Etth er tiill att jeg fflytlig och gerne gøre wiill. Och skwlle thett jcche haffwe werit behoff att gøre Etth er saa stoer bekaastni ng ell er wmage att haffwe skicchit hiidt ffyttallge tiill folckit paa skiibet hiem m jgen n. Jeg haffde altin ng iste retth meg effth er som m jeg schreff Etth er tiill att haffwe skicchit them m th err is nøttørfftt baade met øll brødt oc andhenn fyttallge paa wor naad igste h err is ochsaa myne eigne wegne. Och hwess thee en ndnw haffwe behoff oc wiille haffwe aff meg thett i myn n fformwe er skwlle thee gerne ffaa. Oc then n hwm mle som m I schriffwe om m tha som m jeg tiilffornn schreff Etth er tiill haffde h er Wincenc ius anam mit en n aff secckene tiill segh. Th en aff nødtz halffwe haffwer jeg igen n tiill meg ana mmit oc haffde icche th en werit tha haffde jeg ingen n raadt wysth ell er hafftt tiill wor naad igste h err is ffolck. Oc nw mett th err is wdreedni ng tiill hwm mle wiill jeg gerne gøre wor nadug iste h ere th er vpaa oc allt annett gode reede och beskeed. Szaa møgit bly som m th er oc wstøpt offwer er begerer jeg kerlig en I ville wn nde meg tiill gode ffore liige oc reede god betalni ng. Jeg wiill oc gerne gøre Etth er reede oc skell th er ffore oc haffwe thet altin ng iste wdj Etth er myn ne oc lade thett vpweyge wdj Etth er tiener is nerwerellsse. Kere h er Eske ffych jeg och Etth er schriffwellsse kortt eliig tiill ffornn i tesse dage som m jeg och strax schreff swar och beskeedt [258] vpaa. Oc kwn nde meg jng en budt sted is ffør nw. Szaa sen nder jeg Etth er oc nw sam me myne kerlig en swar beden nd is ochsaa kerlig en I wiille haffwe meg wn ndskyllit hwar wdinnen n myn n sam me wn ndskylldni ng ffyn ndis ffor e Gwdt oc men niskenn. Meg hobiss mett Gudz hiellp ssellff snarlig enn att kom me thess weyg is ffram oc Etth er sellffwe tiill ordz. Kere h er Eske ehwor jeg kan nd were Etth er tiill willie oc kerlig en tieniste wiill jeg altiid welwylligh aff all myn n fformwe beffyn ndis. Her mett Etth er tiill siell oc lyff th en alsswoldig iste Gud beffalyndis. Datu m paa Tøitterønn th en xxj j martij maanedt an no D omini mdxxxiij.
Niels Lycke ritth er.
Erlig welbyrdug man nd oc stren ng ritth er h er Eske Bylle høffuitzman nd paa Berg enhwss myn n bessyn nderlig gode wenn kerlig enn senndinndis.
Biskop Mogens i Hamar, biskop Hans i Oslo, herr Gaute Galle og væpneren Erik Eriksson, Norges rikes råd, og Peder Herlogsson, rådmann i Oslo gjør kjent at samme dag møtte for dem, i nærvær av borgermestre, rådet (i Oslo) og andre, Gunnstein Hedensson, Olav Gunnarsson og Berulv Sigurdsson på vegne av borgensmennene (kausjonistene) for Finn Rempe som (herr Henrik Krummedikes fogd) Jørgen Olavsson hadde pågrepet etter en klage fra Birgitta Hånes (?" Hanes"). De tre mennene klaget over at kausjonistene ble truet og unnsagt av Stig Bagge, herr Eske Billes fogd, til tross for dommen de hadde fått av riksrådet i Oslo, og de la fram sine brev og bevis: Brev om at da Henrik Krummedike hadde stevnet dem til Oslo for hertug Christian og riksrådet (sommeren 1529), kunne deres fullmektige, Stefan Mogensson, bevise at stevningen kom for sent og at det var i beste høsttiden. Derfor fikk de utsettelse til 19. mai , hvis de ikke ble forlikt med Henriks fogd i mellomtiden. Et provsbrev om at Jørgen Olavsson tok skriftlige kausjonsforpliktelser av dem, men likevel førte Finn til Mandal med tvang og nektet å gi tilbake kausjonsbrevene. Et provsbrev på at de hadde stilt 500 mark i kausjon for at Finn skulle møte Jørgen og Birgitta for tolv menn på Møglestu når Jørgen fikk beskjed fra sin husbonde ( Henrik Krummedike), men i mellomtiden få være hjemme hos seg selv eller hos kausjonistene på egen kost; likevel beslagla Jørgen godset hans og førte ham til Oddernes, og senere førte han ham til Mandal til Gasse ( Torkjellsson?), og nektet ham å gå lengre enn til Halse kirke. Et provsbrev om at de hadde kausjonert for Finn med 500 mark, på det vilkår at han fikk være hjemme på Bua, og at de hadde krevet kausjonsbrevene tilbake da Jørgen ville føre Finn til Mandal. Et domsbrev fra lagmannen Benkt Hemingsson og åtte lagrettemenn om at da [259] kausjonistene etter avtale med Stig Bagge møtte på Møglestu lørdagen etter Helligkorsdag 1530 , svarte Stigs ombudsmann Mogens Guttormsson at Stig, som var på reise for sin husbonde, hadde enda flere prov, blandt annet kausjonsbrev på 1 000 mark enda kausjonistenes egne brev bare lød på 500. Lagmann og lagrettemenn dømte dem derfor til å møte for riksrådet i Oslo tre virkedager før neste Jonsok til en endelig dom, med mindre de ble forlikte før. Dernest et domsbrev fra riksrådet og lagmannen Nils Knutsson om at siden kausjonistene hadde tatt lovlige prov på bygdestevne og nå møtte for riksrådet i samsvar med lagmannsdommen mens ingen møtte på Stig Bagges vegne, skal kausjonistene være fri for kausjonsforpliktelsene, i henhold til provene de la fram. Etter dette dømmer så de fire riksrådene og rådmannen at kausjonistene i alle måter har holdt seg til loven, og stadfester forrige riksrådsdom. Kausjonistene har krav på vederlag for saksomkostninger, og de kan heretter ikke stevnes andre steder enn til Oslo i denne saken.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II F, i RA København. Rester av 7 segl trykt nedenunder.
Wii Mogenns met Gudtz naade biscop i Ha mmer Hans met s amme naade biscop i Oslo Gaute Galle ritter Erich Erichss en aff vabenn Nor rig es rig es raadt oc Peder Herlogss en raadtmand vti for e Oslo giøre vitterligt met th ette wort obett breeff att Midtfaste løerdag aar et c etera mdxxxiij ko mme paa raadzstuen ibid em for oss b orgemestere raadt oc flere dannemendt offuerwærend es thesse efft er ne mendt Gundsteen Hedenss en Oluff Gun nerss en oc Berulff Siug urdss en wdtskickede oc fuldt mønduge giorde paa the andre borg esmend s vegne som ginge i borgen for Find Remp som Iørgen Olss en haffde grebet for en sag som B irgitta Hanes haffde ha nnum beclaget fore. Berettede tha for ne mendt for oss oc beclaget att thee icke maate nythe then dom m som m thee haffde faatt for rigenns raadt her i Oslo efft er skielige p rowff oc vitne som thee th er fore haffde men ware trugede oc vndsagde th er vtoffuer aff Stij Bagge her Esge Biild es fogedt emodt all lag oc retth. Lagde the tha end nu ther es breeff oc bewiiszni ng i rette for oss huilche wii grandelig nog offuersaage oc randszagede oc th er efft er forstode sagen saa wæ re forhandlet efft er som heer effter schr effuit staar fførst ett br eff liidend es huorled es velbiirdug man ndt oc st renge ritter her Henrich Krumdige hues sieell Gudt haffue haffde ladet steffn ndt for ne borg esmendt till Oslo for hogbor enn ffiirste hertog Christiern et c etera Danmarck s oc Nor rig es rigenns et c etera raadt som m tha her forsamblede ware om for ne sag oc the haffde tha [260] hiidt skickede en mandt Stephan Mogennss en paa all e ther es vegne atforsware steffni ngen. Oc bewiisd es tha att steffni ngen kom icke fræm førr e end iij ell er iiij dage som the schulle mødt i Oslo oc skødh sa mmeled es paa at thee ey haffde thiidt till laglig en attage sine p rowff som th em behoff giord es thij th et war i ther es beste høest tha bleeff th etmaall opsett till rette p rowff hie mme attage. Huess the ey tha th er kunde forlig es met h er Hen richs ffoget tha schulle the møde i Oslo odennszdag en efft er Haluardzmøsse th er nesth anno xxix o vnder en endelig dom. Oc thess emillom haffde thiitt oc opthe wæret hi emme i bygden till ting oc steffne oc ladet th er taget ther es p rowff oc bewiisni ng vnder skielige dannemendz indszigle som wij nu i retthe haffue ladet lesse for oss. Fførst ett p rowffsbreeff met fem jndszegle liidennd es at then tiidt Find Remp sette borgen for sig tha lodh Iørgen Ollss en beschriffue alle borg esmendene oc tha han haffde ladet th em beschreeffuit tha wilde han haffue karlen met sig men borg esmendene begiærede att han maatthe nyde sin borgen end Iørgen sagde attwilde forware hannu m. Tha begiærede borg esmenden ne encth en manden igien ell er oc therr es breff igien. Kunde thee tha huerchen faa manden oc ey heller therr es breeff igien. Oc saa *torgh Iørgen Find Remp baade redh oc nødugh oc førde hannu m tiill Mandall fra sine borg esmendt oc sitt gottzs oc pendni nge emodt alle borg esmendtz viliæ. Jt em et a nnet p roeff s breeff met iiij jndhzegle liidend es at for ne borg esmendt ware godh for Find met swo skiell att han schulle møde Iørgen Olss en oc Birgittæ Hanes i Myklestwen for xii mendt oc naer som Iørgen fich budt aff sin n husbondh tha schulle han sige borg esmendene tiill i thiidh oc thime ell er oc femhundrede m arch isteden om han icke kom dog met saa skiell att Find schulle bliffue hi emme huoess sitt hemmell men maatte han icke th et tha schulle Find bliffue huoess hanss borg esmendt oc ethæ oc dricke vtaff sitt eget siden thee haffde gaat i borgen for Find. Tha ginge huer hieem tiill sitt. Bleeff tha samstund es Find tagen vtaff Iørgen Olsss en oc hanss *hil mmell met oc førdt tiill Otthrenes oc kongens nøgell for hans hws saa han fich huerchen øell ell er madt vtaff sitt eget. Oc vtaff Ottrenes oc mid i Mandall til Gases oc icke maatthe lenger gaa end fra Gases oc tiill Hallszokirke. Jt em tredie p rowff s breeff met ii jndszegle att then tiidt borg esmenden ne haffde sagdt god for find for ett halffttwsinde m arch oc han schulle bliffue i Boden huoss sit eget end Iørgen Olss en wilde haffue hannu m met sig i Mandall tha sagde the till Iørgen: Wile I haffue manden met Eth er tha wile wii icke wære i borgen for hannu m. Wii eske vortt breeff igien om saa er han maa icke wære huoess [261] sitt eget eller oc huoess oss. Jt em th er nest lagde thee frem ett domssbreeff som lagma nnen Benth Hemmi ngss en met viij lagr ett esmendt haffde wdtgiffuit sa liidend es att effter som fornumstiig suendt Stii Bagge haffde daglagdt m et for ne xij mendt till Myklestwen attschulle th er møde løerdagen nest efft er Heligkorssdag anno xxx mo met alle ther es p rowff om for e sagh komme th er tha alle borg esmenden ne i rette oc ware tha offuerbodige atgiffue sig vnder Norg es lag met the p rowff oc bewisni nge som the tha haffde oc nu forschreeffne staa. Attspurde tha lagma nnen oc the viii lagr ett esmendt Mogen ns Guttormss en tiill som then tiidt war vtti Stij Bagg es ombod oc befalni ng om han haffde alle sine bewiissni ng er paa s amme sagh vten noget yttermere skudzmaall. Tha swaret Mogens att Stij for ne war tha vti syn husbond es ærende oc reysze oc sagd es haffue yttermere p rowff oc skwdzmaall thii velbiirdug mandt oc st renge ritter her Henrich Krumdigæ haffde ther es beplichtelsebr eff paa ett tusinde marck med borg esmendenns p rowffbreffue lyde paa etthalffttwsinde m arch. Thii kunde thee icke dø mme paa th en sag for sligt skudzmaall oc sagde th em end tha aff for rette at the schulle szøge laglig en oc *skielg en alle ther es p rowff oc bewiisni ng paa baade sider oc hues for e Stij oc thee danemendt kunde icke offuer eens komme th er hie mme i bygden tha dømde for ne Bendt lagmandt met the viii lagrett esmendt th em paa baade sider atmøde for Norg es rig es raadt i Oslo iij wirckedage for s ancti Hans bap tiste dag th er nest vnder en endelig dom. Jt em lagde thee end fræm et domsbreeff som Nor rig es rig es raadt met Niels Knutss en lagmandt haffde affsagdt liidend es att effter thij for ne borg esmendt haffde saa thiidt oc opte wæret till bygdesteffn ne oc ladet tage laglig en oc skielig en slige ther es prowff bewiiszni ngh som nu foresiger oc haffde wæret paa rette steffnestue Mykleby efft er som Stij for ne haffde daglagdt met th em oc efft er som sagen tha begaff sig bleffue the dømde hiidt for Nor rig es rig es raadt till en endelig dom. Th er effter komme oc for e borg esme ndt for Norg es rig es raadt oc giorde lagmandens oc the dannemend s dom fiildeste oc gaffue syn sag tilkiende alt som nu forschreffuet staar. Kom ey tha Stij Bagge ell er nogen paa hanss vegne. Begiærede the tha att th em maatte vederfar es Nor rig es lag oc spurde sig fore om the plictuge ware efft er swoda nne ther es forclaring attsware till th en borgen efft er thii att Find Remp war taget fra th em oc maatte ey nyde borgen efft er som the haffde giffuit Iørgen Olss en ther es br eff oc szegel attholde ha nnum till lag oc rett met the vilkor som forschreffuit staa. Tha bleeff th et saa for rette affsagdt att for ne Gundsteen Hedenss en Amu nd Rederss en oc alle [262] thee andre borg esmendt schulle ey plictuge wære noget attswa re till *till then borggen efft er slige p rowff oc bewiisni nge som nu forekomne ere. Tha effter swodanne therr es forcla relse oc lagefiildeste som nu er bewiist att the haffue giortt vti alle maathe effter lagen oc nu ere komne hiidt oc beclage th em storligen for oss att thee th er vtoffuer saa schulle wære offuerfaldene trugede oc wndsagde pa ther es rettferdug sag vten lag oc dom begiærede thee paa kongelige m aiestat is wor kier este naad igste herr es vegnne att thee maatte end nu nythe lag oc rett oc therr es retferdug dom m effter skielige p rowff oc bewiiszning wdtgangen oc ey saa lenge schulle treng es fra therr es hie mmell th em till stoer thæring wmag oc forsømmelse. Tha haffue wii nu grandelig en randszagede oc offuerweygdæ therr es maall fra første oc till siiste efft er skielige prowff oc vitne oc ey kunde a nnet for Gudt besinde ell er forstaa end th en dom som thee haffue att the ere ey plictuge till at swa re till th en borgen efft er slige vilkor som foresiger. Thij dømde wij sa mme ther es dom wed fuldmacth attbliffue met alle sine articler. Oc tyck es oss tiilbørligt wære att for ne borg esmen ndt maatte faa nogen oprettni ng for then store thæring wmag oc forsø mmelse som thee haffue hafft oc efft er thij att wij haffue nu stadfested oc dømdt for ne ther es dom wed magt tha haffue wij affsagdt for rette at th em bør icke atmøde nogen steffni ng heer inden rig es annersteds end her i Oslo for lagenn. Tiill ytt ermere vissen h er om lathe wij henge wo re jndszegle neden for th ette br eff. Giffuit aar oc dag som foresigher.
Domkapitel og kanniker i Stavanger skriver til herr Eske Bille at de har fått hans brev men for allmuens skyld ikke kan komme til Bergen for å berette for ham hvem de holder for Norges rette konge. Siden kong Frederik ble valgt og biskopen ( Hoskuld) lot det kunngjøre over hele stiftet, har de holdt ham for rett konge og bekjent det i gudstjenesten; det vitner de med brevet de sender med sin medbror herr Even. Den overlast som Mikkel jute med sitt folk har gjort dem og andre, vil de klage for Gud og mennesker. Hva angår det Eske skrev om biskopen, har de aldri merket at han har sviktet kong Frederik.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av ett segl.
[263] 
War edmikelighe och kerlighe helse n forse nth medh Gudh. Werdes villie vithe kie re h erre Eskie ath vi fatike me n h er capitula res j Stawa ngers domk irkie ffynghe Eders breff j hwilket Edh er stre ngeligheth er bigie rendes ath vi skulle kome tiil Be ren ath be retthe for Edh er hwilke n vi holle far var retthe herre och konw ngh. Tha verdes ath vilia vitha *vithe ath sydh en høgbore n fyrsthe konw ngh Frederik var e nad ugisthe herre j Be ren aff rikens radh och menigheith en bleff vtwoldh konw ngh tiil Norgie och var b iscop th et forky nthe offu er alth syth sticth tha haffue wi hollidh och wthwigiloghe holle same høgmectoghe h erre konw ngh Frederik fore var retthe h erre och konw ngh och beken nom th et j warth Gudz embethe som e r j messer och andre daglighe tidh er. Ath saa er j sanheith en sendhe vi Edh er th enne var e sambroredh er h er Ewindh m et th ette vorth breff besigleth medh warth secreth bede ndess kerlighe ath J vildhe medh oss fle re offw er see th enne reisse fore tidzens legligheth skuldh. Vi kwn ne ickie kom me j fra var almoghe. Me n th en gestridh och offu erlasth som Mikel jwdhe medh sith partry oss och fle re giorth haffu er j modh var villie th et klaghe vi ffor Gudh och me n. Om th et J sc riffue oss tiil om var b iscop nadughe h erre b iscop s wegne beken nes vi oss offthe ath haffua wo reth hoss hans nadhe om ma nghe articler ærendhe och breff och haffue vi aldre hørth bemercth ell er fornu midh hans nadhe fraganga ndes war nadugisthe oc kie resthe h erre och høgbo ren fyrsthe konw ngh Frederik lønlighe ell er openbar eligh hwiketh vi fwlko mlighe tiil sta villie hwar behoff gøress medh ordh eydh och breff. H er medh Edh er stre ngheith Gudh beffala ndes jomfru Marie och s ancte Swithu n. Sc reffueth j Staffwa ngh er nestha loffwardagh en efth er Midfastha swndagh an no D ominj 1533.
Capitulu m cano nici eccl esie staua ngr en sis deuoti oratores.
Nobili viro ac strenuo militi Esge ro Bille in Bergenhus *casstella no.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille at han har fått hans brev om befalingen Eske fikk om å tinge de frafalne inn under kong Frederik igjen. [264]  Hoskuld forsikrer at han har vært tro mot kongen helt siden denne ble valgt i Bergen; det viser også innsatsen Hoskulds tjenere har gjort mot kongens og rikets fiender. Det er heller ikke Hoskulds skyld at Eskes folk ble drept eller fangne eller at allmuen ble skattlagt i Stavanger og Bergen bispedømme. (Kong Christierns folk) burde ha fått motstand fra Bergen der det er så mange garpeskuter, og ikke sluppet nord for Bergen som de skal ha gjort. Biskopen er villig til å legge sin sak frem for kongen og begge riksråd som han ofte før har gjort, og han ber Eske la fogdene sine ta opp forklaringer.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
S al utem p lurimam. Kar e h er Eske som wy ku nne forne mme aff Ed ers sc riffwelse ath Ed er st rengheit med den vaar nad igeste h erris befali ng som hans n adis hogmectogheit Ed er oc fler e gyffwet haffu er med d[ag] tingh en ell er macth i gh en kalle scule alle de hans nade vor e ell er ær e i fran gogne døm oc allis dør is anhenger e t er til twinge ath kom me vnd er hans nad is horsame oc lydelse i gh en et c etera saa maske Y mene m et same befalingh oss offu er faldhe ligh erwyss som I vilde r ekne oss i blandh døm hwilket med G udz hielp ing erlundis skal fy nnis lønlighe ell er openbarlighe anth en for e frangonger e ell er anhenger e. Thy syden hogborne forste konu ngh Ffredrick vaar *nad igtze h erre vort i B ergen wtwold k onge til Norgis rike haffue vy ha ns nade aldrigh afsacth wth en holdet for e vaar rette h erre som war e tiene re haffue til kende giffwet paa de stykker som de bruket haffwe mot hans nad is oc Norgis fiende som wel scule bliffwe apenbare naar oc hwor th ette maal kom mer til tals. Saa er t et ekke r ettelighe kom met for *Edr ath wy aldrigh scule haffue giort var nad igeste h erre ell er Norgis ryke nogh en bystondh med rad dad ell er hielp. Vy vile huart døre med skeel bewise oc deslikest ath wy ekke vor e des voldendis ath Ed ert folk bliffwe slagne ell er *fogne. Ekke ku ne vy betr e de løpe fran iect erne oc dor is verie fienden strax i hend ert før en nokon aff visthe thy t er hade ingh en tyd segh berede. Ekke hell er volthe at th en menighe man h er skattadis eller i Bar en b ispdøme. Fynge de ekke h er motestad is tha hade det war et von de matte fath aff Bar en. Der var nw saa mo nge garpe scut er at the sculle ekke haffue sted is norden om B ergen som h er segis the wor e. Jt em for th enne s mystrydh vile vy ver e redebogh en gør e vaar orsecth naar oc huar oss vorder laglige tilsacth skiwtendis oss war e kaniker p rester k lerker tiene re oc al warnad eft er vaar nad igeste h erris breffz lwdelse vnd er var nad igeste h erre oc beggis rikis [265] radz radh som vy opte tilforne giort haffue. Vile I v erdis giffue Ed er fogut er befalingh hør e h er om d enne mystrigh med lerde oc legte om vy nokon tyd haffue der til verket lønlige ell er openb arlig. H er med Ed er h erdom G ud befalendis oc Ed ers vardnad. Snarlige sc reffuet i Staua nger D ominica passionis anno curre nt j aureo sub signett o.
Dei p ermissio ne ep iscopus stavangr en sis Oscoldus.
Gene roso ac stre nnuo militi d omino Esgero n ostrj se renissimj r egis castellano jn Bergerhus triumphantj.
Væpneren Eirik Ormsson ( Orm), Mikkel Olavsson, Nils Mikkelsson, Anders Benktsson og Randi Olavsdatter gjør kjent at de var tilkalt av velbyrdig mann Nils Clausson, lagmann i Stavanger, for å påhøre en sak mellom herr Torkjell, kannik i Stavanger, og nordfaren Anders Svart: Torkjell tiltalte Anders for en dreng Anders hadde lokket fra ham enda han hadde tatt årstjeneste. Anders svarte at Torkjell for dårlig fram mot drengene sine, og drengen var Søren byfogds frende. Lagmannen Nils svarte at hverken drengen eller de andre drenger Anders hadde lokket derfra hadde klaget for ham eller kongens fogd eller andre menn i byen, og han spurte om Anders hadde fått noen befaling om dette av Eske Bille eller andre. Anders svarte at Eske på rådstua hadde gitt drenger slik lov, noe Nils sa var usant. Lagmannen forbød da Anders å dra fra byen før enn han hadde gjort hver mann lov og rett. Anders sa da at han hverken ville godta kverrsetning (arrest) eller lov (borgen), men henviste saksøkerne til å påtale saken i Bergen. Lagmannen sa da at han ville skrive til Eske og be ham holde Anders til stede til han hadde stått klagerne til rette. Dette vil brevutstederne bekrefte med ed om de blir bedt om det.
Diplom på papir i RA Oslo, Norske Samlinger, avd. 2, fasc. 15 nr. 43. Fire papirsegl påtrykt, to oblatsegl.
Ffor alle gode me n som dette breff he nder for at kom me beken nes vy effter sk reffne me n Erick Ormss øn aff vope n Mickel Olafs øn Nils [266] Mickelss øn Anders Bentss øn Randy Olafs dott er ath vy vore til bedne aff erlig oc velbørdig ma n Nils Clauusss øn lagma n j Staffua nger at vy vore til bedne at høre paa eth maal som vor j mellem hederligen ma n h er Torckel ka nnick j Staffua nger oc en norffarer so m heter A nders Suarth oc er dette deres forste vphaff ord fro n ord som h er effter folger: Talled for de h er Torckel A nders Suart til: Vy stalt tuu my n dre ng aff my n tienest som meg haffde sagth aars tienest. Suared for de Anders: Tuu farer icke bettre med tyne drenge en ssaa. Han er Søre ns byfutes frende. Jeg vil føren til hann em. Ssuared for de Nils vor lagma n: Icke haffuer jeg hørt ath ten dre ng haffuer claged a nten for meg ell er ku nge ns foged ell er nocke n men ter j byn at honn em skulle sketh nocked vskell a nten den dre ng ell er a ndre dre nge som du haffuer locked h er aff. Atssporde for de Nils Cla usss øn: Vad beffalli ng haffuer du at thu skalt saa krype nocked folgk h er j lened ell er haffuer Eske Bille geffued deg hen ne. Ssuared daa for de Anders at Eske Bille stodh paa en fry rostuffue oc sade atth dre nger motte vere vor de m listes. Suared daa ffor de Nils: Ded siger du Eske Bille openbarlig vsanth paa oc tror jeg at tuu skalt neppelig beuise desse ord. Suared for de A nders: Jeg vil beuisse ded med Eske sielff . Suared daa for de Nils Cla usss øn: Her er wor nad igste h erres foged paa en /-j/ myl ner oc forbiuder jeg deg at tuu far aff byn for du haffuer giorth ver ma n lag oc reth. Oc skal deg ingen vreth skee ittermere h er en a nnen sted fordy h er er oc en eydsuore n lagbog saa itterlig som en a nnen sted. Suad ered for de A nders: Jeg holl er ingen kuersetty ng oc inge n lag. Suarer jeg hell er tha vilken som meg nocked vil han fynne meg j Bere n. Ssuared for de Nils Cla usss øn: Effth er dy jeg biud er deg lagen her oc atth suare desse da nne me n wad tee teg til haffue talle oc tuu icke vilth daa skal jeg sk riffue Eske Bille til vad som h er er kerth oc claged for meg oc vorlu nd es der om er fordy h er er and es tid jn ne ath han later teg der til stedis bliffue dyl den tid ath tuu gorer dee faticke me n skell j vne n teg haffuer til ath talle. Dette wille wy suerge oc bere war som wy bliffue ittermer e til kraffde. Til sa nnen h er om sette vy vorth insigle neden for dette breff som giorth vor j Staffua nger Palm sunne løffuerdag a nno D ominj mdxxx3.
[267] 
Biskop Olav i Bergens to fullmektige, erkediakonen Geble Pedersson og (biskopens kjøgemester) Jon Botolvsson, og lagmannen Guttorm Nilsson og fjorten rådmenn kunngjør at 22. april la Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, fram for dem i borgestuen på Bergenhus en kongelig fullmakt og befaling som påla dem å dømme i saken mot borgensmennene for Finn Rempe. I kraft av dette brevet idømte de borgensmennene kosthold fordi de nektet å møte for retten enda de var lovlig stevnet, og fordi de har sittet kongens brev og tre lovlige stevninger overhørig. Eske får rett til å la dem pågripe og stille for retten. Biskop Olav samtykker i dommen.
Original på pergament i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Hull til fire seglremmer, to av remmene bevart.
Alle oc huer besønderligenn som m thette breeff szee ell er høre leesis helse wij effter ne Gieble Pedersszønn erchedeg enn wdj Bergenn Jonn Botulffsønn fuldmectiige beskiickede wdj werdige faders biscop Oluffs i for ne Bergenn steedt Guttorm m Nielsønn laugman ndt Jonn Ellingsønn Oluff Torbiørnssz ønn Cristiernn Torbiørnssz ønn Oluff Thørissz ønn Anders Hanssz ønn Jørgenn Winth er Jonn Thomessz ønn Niels iude Jens schriffuer e Jonn clerck Oluff Pederssz ønn Hermeenn Kamper Laur is Pederssz ønn oc Søffueruin n offuerskierr e raadmen ndt th er sam me steeds ewindelig mett Gudt kundgiørind is mett thette wortt obne breeff att aar et c etera mdxxxiij tiisdagenn post d ominicam Quasimodogenitj kom m for e oss wdj borgestwenn paa for ne Bergenhuss erlig oc welburdig man ndt Eske Bille høffuitzman ndt th er sam mesteeds oc i rette fram mbar ith høigmect igste høigborne førstis her Fredriichs mett Guds nade D[a] nm archs Norig is wend is oc gott is koni ng et c etera wor kier iste nad igste herr is fuldmachts oc beffalin ngs breff tiill forbeneffnde werduge fader oc oss lydind is att wij paa beleilig tiidt schulle oss forsamble her wdj Bergenn oc i rette for e oss steffne Oluff Ormssz ønn Wlff paa Strø[m m] Salue Torstenssz ønn Powell Pederssz ønn oc Biørnn Thorissz ønn mett fler e ther is metloffuer e om m ith løffte som m the giorde erl[i]g oc welbiirdig mand is oc strenge ridders her Henriic Krumdig is huess siell Gudt nade fogit for Findt Rempe et c etera. Th er effter berette for ne Eske Bille som m oss oc well witth erligt er att huorled is han n for ne forløfftiismen ndt tree reiser haffuer lauglige steff[nd]t oc kalle ladith. Haffde han n oc th er hoess woldgiiffuitt sagenn indtiill skiønszam me danemen ndt th er hoess thenn um sielffue wdenn yttermer e bekaastnin ng oc wmage emellom m hanss fogit Stiig [268] Bagge oc thenn um oc sam meled is tiill oss om m the seg hiidt giffuitt haffde tiill en n endelig ende minde eller [.....] att lade forhandle et c etera huilchit the icke wilde liide en n wenlig [con]tracht oc icke hell er endog att the saa laugligenn steffndt wor e wilde hiidt besøge effter kong elige m aiestat is fuldmachts breffs lydelse tiill oss for e fuldmectige dom mer e tiill[s]k[iic]k[ede] et c etera [.....]macht giorde. Oc war for de Eske Bille th er for e aff oss begierind is en n wnder[vi]sznin ng oc fuld dom m huorled is han n seg wdj s[amme] sag skiicke oc haffue schulde att hann um motte wederfar is oc skie saa megit som m rett war e effter Norig is laug. Tha effter kong elige ma iestat is fuldmectz breff oc beffalin ng saugde wij for e enn fuldt dom m saa aff for e rette effter Norig is laug att effter thij for ne forløfftiszmen ndt saa laugligenn steffn nde hiidt tiill rette som m forscreffuitt staaer ey besøge wilde bør thenn um att staae oc bettale for ne Eske Bille fuld kaast holdt effter Nori gis laug huess han n thenn um mett rette tiill regn ne kan ndt. Oc tesslig iste effter thij att the kon gelige ma iestat is for de fuldmect breeff oc the treende lauglige steffni nger offuerhørige saa besiiddit haffue maae han n lade hente thenn um hiidt att staae hann um framdelis tiill rette effter Norigis laug. Huilch en for ne dom m wij Oluff mett Guds nade biscop i Bergenn stadfeste oc sam mtycke effter som m wor e fuldmectiige for ne mester Gieble Pederssz ønn erchedeg enn oc Jon[n] Botulffsz ønn wdj wor steedt offuerwerind is besiiddith oc th en mett affsaugt haffue. Thess tiill yttermer e witnisbyrdt oc stadfestninng haffue wij for ne biscop Oluff oc sam meled is wij Gieble Pederssz ønn oc Jonn Botulffsz ønn fuldmectiige wdj hanss nad is steedt beskiickede mett wor fuldborde gode wilge oc widscab her ladith wnder hengdt wor e secrete jndsegle oc signette oc theslig iste haffue wij for ne laugman ndt oc raadt mett alles wor e samburde gode wilge oc widscab her ladith wnder hengdt wor stadts secrette for thette wortt obne breeff som m er schreffuitt paa Bergennhuss mondagenn post Philippj et Jacobj dag aar et c etera twsende fem mhwndrede trettij oc three.
(Rentemesteren) Anders Glob skriver til Eske Bille og takker for dekanatet i Bergen, og gjør ham kjent med at nå etter kongen ( Frederiks) død kan det Eske hadde skrevet til kongen om, ikke gå så snart og liketil.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl trykt utenpå.
[269] 
Wen nlig helsen altiidt kierligen for esk reffuit met Wor H erre. Kiere Eske Bille besønderlig gode ven betacker ieg Ether gantz storligen for e Eth er mangefoldig gode som I meg bewiisdt haffue i mange made beszønderligen for e thet degendom me i Bergen I fliiede meg till. Kan ieg nogen tiidt giør e Eth er nogen tieniste oc welie anthen vdi een hande made eller anden tha skulle I haffue meg th er till so redebon oc welig som nogen then ven I haffue efftir myn fattig for emwe. Kier e Eske som I vell haffue at formercke at efftir at kong elige maiestat er nw dødt oc affalden tha kan nw icke all ting gaa so snarth oc liige till som I hans nade tillsk reffuit haffde et c etera. Tha worder dog allting god met Gudz help efftir Eth ers welie. Oc mwe I wide at h er er e engen tiender at sk riffue Eth er till som macht pa ligger oc ieg kan vist sk riffue. H er met Eth er then allmechtigste Gud befallend is till ewiig tiid. Oc siiger Eth er kiere hosfrw mange j m gode netter. Sc reffuit i Køpenehaffn anden dagen s ancti Botulphi mdxxxiij.
Anders Glob met sin egen hanth.
Erlig oc velbyrdug man nd Eske Bille Dan nmarck is riig is raad oc høffuitzmand pa Bergenhuss sin sønd erlig gode ven k ierligen kom end is thette breff.
Herman Tyre skriver til ( Danmarks eller Norges) riksråd at han en tid har bodd og drevet kjøpmannskap i Bergen. En venn og forretningsforbindelse, presten herr Mikkel Skytte, fikk oppbevare sitt gods i Hermans hus. En gang før presten reiste bort, åpnet han en kiste han hadde betrodd Herman, tok ut noe gull og ni gullringer som han la i en lærpung han stakk i reisekisten mens han lot de andre kistene med noen sølvbeger stå igjen. Senere, da kong Christiern kom inn i riket (1531-32) skrev presten til en annen kjøpmann i Bergen, Radeke Tyde, at han skulle overta kisten og oppbevare den i sin kjeller. Herman overlot da kistene til en ung gutt som, trodde han, tjente Radeke Tyde. Kort etter ble Herman såret, og da Radeke Tyde fem uker etter ba ham sende kisten, svarte han at han hadde sendt den for fem uker siden. Etter strid om dette ble det til at Herman nå skulle oppbevare kisten, og da presten hørte ryktet, kom han, åpnet kistene, sa at gullet og ringene var borte, og holdt Herman ansvarlig. Saken kom for rådet i Bergen som avgjorde at Herman enten skulle sverge selv tolvte eller sette borgen. Da Herman så måtte reise til Tyskland i forretninger, lot herr Eske Bille, høvedsmann i Bergen, beslaglegge hans gods så hans tjenere ikke hadde noe å handle med, til hans store skade. Herman anker nå saken til riksrådet, og ber om at både presten og han [270] må bli fengslet og tvangsforhørt til det blir åpenbart hvem som har det omstridte gullet. Han ber riksrådet be Eske gi ham leide til Bergen og skal selv møte for riksrådet om Eske vil bringe presten dit så det kan avsies dom.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ikke spor etter segl. Jfr. nr. 243 og 249.
Hochwirdigen erwerdigen wirdigen gestreng en erbar enn vnd ehrentuhesten gnedigen gunstigen leuen herrenn. Jwen gnaden vnd strengheiden syndt myne gantz odtmodige willige dienste mo eglickes vlites altit thouoran bereidt. Gnedigen gunstig en leuen herren jdt hefft sick de sake so thogedragen dat ick nun ein titlangk tho Bergenn jn Norweg en gewonet vnd myne kopmanschafft *gekrucket. So is dar ein prister gena nt her e Michel Schutte. De hefft kundtschafft vnd handel mit my gemaket so dat ick ehm jn guder frundtschafft jn mynem husz wen nehr he dar gekomen n eyne ka mmer vorgo en net dar synen weisker vnd kistigenn gesettet. Vpe eyne tit hefft sick begeuen dat he weg is gereiset vnd hefft my de kist en thouorwarende beualen n vnd ehe denne he so weg reisede byn ick mit ehm tho der kistenn gekamen n welche he vpgeslatenn vnd hefft daruth genomen etlich goldt dartho negen guld en ringe de ick ehm an eyne sydene snur tho wartek en gefattet hebbe de he ock thosampt dem golde jn ey n klein bantzer budel gedaen vnd jn synen *wetksk en gesteket vnd weg gefo eret mit sich vnd hefft de kist en mit etlick en suluerenn stoffen staen latenn. Auer etliche tit darna don konigk Christiern jnt ricke quam schreff he eynem ander enn kopmann bynnen Berg en gena nt Radeke Tyde dat he de kisten van my tho sick nhemen wolde vnde de jn syne m keller fuers haluen vorwaren des ick denne wol tho freden was vnd lauet dem kopma n de kisten thosendende. Darna sach ick eynen jungen knecht mit eine m roden koppe vor myner dur welcher dem ergemelt en kopman thouorn gedient hadde vnd ick woste ock nicht anders denne dat he noch syn diener were. Vnd ick roffte ehm vnd sagde: Kom hier. Nym desse kisten vnd bringe se dyner herschafft thouorwarende. De junge dede als ich seide vnd brocht se syner herschafft dar he dat mal my vnwittlick en by was. Jn des bleff ick gewondet vnd vel jn kranckheit also dat jn viff weck en nicht anders wo este dan de kistenn wer gekamen n dar se wesen scholde. Darna sprack my de ergedachte kopma n Radeke Tyde an efft ick ehm de kisten nicht senden wolde. Don antworde ick hedde se ehm by syne m diener vor viff weck en gesandt. Vth solchen vnd der glick en word en [271] wardt apenbar dat se de ander gekreg en hadde vnd stunden so noch etliche tit jm kiff effte Radeke edder ick de kist en wedder anheme n scholde docht vpet latest most ick de kist en wedder tho my nehmen. Don nu de ergedachte prister solch gerochte van syner kistenn vornahm [...] kam he suluest sloth syne kist en vp vnd sagde dat he solch goldt vnd ringe vorgemelth miste vnd wegg werenn vnd den schadenn by my wetten wolde. Hirup syn wy for den ersame n radt tho Berg en vns der sakenn tho entscheiden. Dar se my denne so affgesecht dat ich selff twelffte scholde swerenn vor dat goldt dat my denne vmo eglick w[a]s edder scholde borgenn setten ehm solch geldt tho entrichtende welchem denne also geschehen n. Ouer dat byn ick dorch etlicher myner anliggend en geschefft en vnd werffui ng en jn Dutsche land en zureisen georsakett. Jn des hefft my de gestrenge erbar vnd ehrntuheste herr e Eskildt Bilde ho euetma n tho Bergenn aldar alle myne guder beslagen vnde besettett also dat myne dieners aldar liggende nichts handelende sonder vp my arme n gesellenn tho merglichenn schadenn vnd vorderff tehren. Darume [..] appelere vnd sette ick all myn recht der sake vnd handels haluen jn Jwr gnadenn vnde gestrengheidenn handenn rechtenn vnd sententzien vnd gelaue hirmit Jwen gnad en vnd strengheid en dem vpgemeltenn prister foeth thoholdende id sy jn gefengnisse edder pyne synen foeth by den mynen n thosettende jn glicker peyne so lang de warheit an tag ko emett welcher dat geldt gekregen hebbe. Js hirum me an Jwe hochwirdigheit gnaden vnd gunst en my n vnderthaniges dienstliches bidden n Jwe gnad en vnd gunst en willen dem ergemelt en her enn Eskild en Bilden scriuenn vnd biddenn dat he my ein fryg christlich geleit dar thokamen geuen vnd my gud aldar fry ledig thogebrucken n laten wille. Des wil ick my vorplichtenn vnd vorborgenn vp negstkomstig en hernn dar he hier kamen werdt vnd den geno emden prister mit sick bringt ehme darum me vor Jwenn gnaden vnd strengheid en tho rechte stann wes my denne also tho recht affgesecht werdt schal my wol vnd we donn Jwe gnad en vnd gunst en willen my arme [...]seynn gnediglick vnd gunstlick bedenck en dat byn ick eine de suluen mit liff vnd gut mynes arme n vormo eg es thouordienen altit willig. 1533.
J wer g naden vnd gestr engheiden willige diener Herme n Thyr e.
Supplication n.
Danmarks riksråd ber Eske Bille oppheve beslaget han har tatt i godset til brevviseren, Herman Tyre fra Bergen, på grunn av dennes tvist med en prest samme steds om noe gull og gullringer. Først kommende (...) skal han (for retten) med presten.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av tolv påtrykte segl. Jfr. nr. 242 og 249.
Danm arck es riig es raadt nw wdj Køffen nhage n forsamblet. Wenlig hilssz en tillforne szendt m et Wor H erre. Kiær e Esghe szønd erlig gode wen n maaJ wiide att th enne breffwisz er Hermen n Thyr e aff Berghen n haffw er for e oss berett oc till kende giffwet att ffor e nogen n thrette oc klammer ha num oc en n prestma nd sa mmesteds emellom m er om m nogett guld oc guldringhe skulle Ij haffwe [b..ge] besætt oc beslaett hans gots ha num till stor e skaade oc forszøm melsze szom m hand sigh er oc sælff yd erme re berette kand. Szaa maaJ wiide att vij nw sam melede haffwe nw wnd oc giff uit ha num wor felig leyde att mw war e oc ffar e wdj Da nm arck es riige effh er hans forhuerffwinge oc forbædringe hwor e hand th et skelluge giør e kand oc tæycck es . Thii bede wy Ed er gierne attJ wpgiffwe wille ha num th en besætni ng Ij haffwe paa hans gots att hand th et bruge kand till hans nøtte oc gaffn n oc tage aff ha num wissze n [och fo]ruaringe oc hans gots thesligest at skulle wær e wdj [.......]ar[...]iidt furst ko mmi nd es worde mett sa mme prest. Her wdj bede wij [......]ra mme [wi]lle th enne breffwiszer es besthe. Befalind es Edh er altidt Gud. Ex Haffniis sondagen n nest effth er sancti Knuds koni ng es dag mdxxxiij wnd er vor e sig net e.
Erlig oc welb[urdi]g man nd Esghe Bilde høffuitsman nd paa kong esgorde n ij Bærgen n tillschr effuit.
[273] 
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille og takker for all velvilje, særlig den som ble vist ham og barna nå i Bergen. Leidet og det andre som Eske ba ham forhandle med erkebiskopen ( Olav) i Trondheim om, har han sørget for; erkebiskopen var velvillig, og Eskes kapellan kan underrette om dette og alt annet. Nils' søster Helvig og barna sender sine hilsener.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Myn gantz welwillig kerlig helss en metth altt hwes jeg gott formaa altiidt forskreffuetth metth Wor H erre. Ker e h er Eske besynd erlig gode wen n tacker jeg Etth er gantz kerlig en och gerne for e all ære dygdt och altt gott szom m J meg altiidt kerlig en bethett bewist och gyordt haffue besynd erlig en myne ker e smaa barn n och meg nw y Berg en kerlig en bethedhe bewiste och gyorde ocssaa nw for e Etth er kerligen och trøstlig tilskriffuelsse hwilkett jeg wiill altiidt gerne vdinnen n all kerlig en tyenstligh et och metth hwes gott jeg formaa redeboen n och welwilliig th et att forskylle och fortyene beffynd is. Ker e h er Eske om m th en leyde och andre erin nde szom J skreffue meg till hoss erwerdig iste herr e h er erchebisp aff Trun ndhem paa Etth er wegne attforhandle haffu er jeg gerne paa th et flyttlig iste efftt er Etth er begere forhandlett och bestyrtt. Och war hanss nade selff y the maade och alle andre szom Ett er till wilie kunde wær e gantz welwillig teslig iste erbaadig altiidt kerlig en att wille vær e metth høg och kerlig tacknem meligh et szom J aff hans nad is eygen skriffuelsse well ydermer e forindrett bliffue och Etth ers capelaen n th et och altt andetth szom m jeg ha nom ocssaa ytt ermere tilkende giffuett haffu er Etth er atth beretthe. Ker e h er Eske bed er jeg Etth er gantz kerlig en och gerne attJ vdj alle maade wille raadhe ram me och wiide mytt beste hwar till jeg meg och fuldkomeligen tilfforlader. Och wiill jeg th et altiidt gantz gerne mett altt hwes gott y myn magtt och formwe er y all welwilligh et forskylle och kerlig en fortyene. Och ehwor jeg kand wær e Etth er ocssaa til wilye och kerlig tyenste skulle J altiidt wær e raadend is och byudend is offu er meg. H er m et Etth er till syell liiff och all welffartt th en alsswoldig iste Gwdh befallend is. Lader myn ker e søsth er Helwiig ocssaa myne smaa barnn szom the kunde besth ydmygelig en och kerlig en betacke och helsse Etth er mett monge tusind gode netth er. Dat um Tutterøn n th en xxvj dag vdj julij maanetth an no et c etera mdxxxiij o.
Nils Lucke ritth er.
[274] 
Erlig welburdig mand och stre nge ritth er h er Eske Bylle høffuitzma nd pa Bergen nhussz myn besynd erlig gode wenn kerlig en sendennd is.
Erik Ugerup (til Auli) skriver til Eske Bille at han siden han ikke skal til herredagen i Romsdal (i Bud) som erkebiskopen har innkalt, ikke vil besegle leidebrevet Eskes tjener Jakob Erikssøn har kommet med. Hvis riksrådet går med på det, skal han gjerne la Eskes gods i Tønsbergs len være fri for all kongelig tynge.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av segl trykt utenpå.
Wenliigh k erlige helss en alttiid ffor se ntt m et Wor H erre. Ker e Esky fre ndhe ock sønd erliig gode wen n moIi wiidhe atth enne br effwiis er Jacop Eriicss en Ed ers tiener e kom hiit till meg m et ytt br eff leydhe br eff begh erend es att jeg skule bezegle Edh er liide nd es poo th en h erre dagh szom werdigeste fadh er h er [e..k.] archebispen forsc reffw et haffw er att stande y Ro msdall. Szaa giiffw er jegh Edh er tiill ke ndhe att leylighedh en wille jcke begiffwe segh szoo poo th enne tid att jeg kom me tiil sam me her re dagh. Th er szom jeg haffde komm et th er tha haffde jeg gh erne beseltt th et br eff oc wagh et liiff ock hals *host Edh er. Dogh Y tørffwe jngh en leidhe taghe for my n skild. Ker e Esky szom Edh er ocsszoo wel forte nck er att nogh en tiid *forladh en sc reff Y megh till om Ed ers gotz szom Y haffw er liigh end es her y Tøn nesberg es leen att Y wille hafwe th et qwitt ock fri ffor alle kongelighe ty nghe szoo moIi wide att jeg haffwer sc reffw et Norg es riig es radh till sam me meny ngh till. Th er szom the er e alle till friiss atth en resses ock friihedh er skall wer e matthe løss tha er jeg wel ocsszoo till friiss. Men jeg wiill jcke begh ern begh ern et først. Hwes jeg kand wer e Ed er tiill wilie ock tienisthe skall Y alttiid fynde meg god willigh tiill. Her m et Edh er Gwdh ewyndeliigh beffale ndes. Dattu m Tøn nesberg is die Laurentii aar et c etera mdxxx3.
Erick Wge rvp.
Erliig ock welburdiig ma ndtt Esky Bille høwetzm[a n] poo Bergh enhwss sy n ker e fre nde k erlige se nd es t ette b reff.
[275] 
22 navngitte menn og mange andre som var tilstede under herredagen i Bud, gjør kjent at ærlig og velfornuftig svenn Henrik bartskjær kom for dem med brev og svorne vitner på at Mikkel jute hadde rømt, mot forpliktelsen han hadde gitt, og mot den andre forpliktelsen i saken om jakten som forliste, med dens straffetrusel om hengning. På grunnlag av dette og gårdsretten dømte de at Mikkel var æreløs og en åpenbar bedrager. Henrik spurte så om Erik Gyldenstjerne var pliktig til å erstatte de penger Mikkel mistet for Henrik og om Henrik var pliktig til å holde forpliktelsen han hadde gitt Erik Gyldenstjerne under forutsetning av at Mikkel skulle møte med sitt gods. Da ga ærlig og velfornuftig svenn Stig Bagge Henrik lov til å ta Mikkel jute levende eller død og føre ham og godset hans til Bergen i samsvar med herr Eske Billes brev. På grunn av dette dømte de at Henrik bartskjær var fri for forpliktelsen til ham ( Erik Gyldenstjerne).
I vidisse på papir ( nr. 266 utstedt 24. juni 1534 av Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og byrådet samme steds) i RA Oslo, Norske samlinger 4, fasc. 9 nr. 32. I samme vidisse brev av 6. september 1533 ( nr. 247) om samme sak.
Wij effter ne Oluff Tørgess øn erchebispens kiøgemest er i Trondem m Torsth en Thiærinds øn bispens kiøgemest er i Staffuang er Joh n Botulss øn bispens kiøgemest er i Bergen Jørgen n Ped erss øn h er Vincent es kiøgemest er Rasmus Dwe h er Niels Lyck es kiøgemest er Torleff Bagge Niels iude Jens Warde Jorgen n holst Giertt scriffuer e Trondt Iffuerss øn Seffuerin n Clemetss øn Trond Bagge Ped er swenske Lasse swenske Oluff scriffuer e Jens iude Oluff swenske Jens Ricardss øn Truels scriiffuer e Niels Winth er Anders Løszing oc ma nge fler e andr e giør e witth erligt for alle oc kiend es mett thette wortt obne br eff att aar efft er Gud es byrdt mdxxxiij anden n dag nest efft er sanct es Egidij abbat is dag ware wij wdj Boedt i Romsdall i en n almi ndelig h erredag. Kom m tha for oss erlig welfornu mstig swendt Henric barskierr e mett br eff segell oc sworenn witne lydind es paa Michell iude huorled es han n haffde rømith oc wndfarith szin n beplictelse oc wilkor som m han n beplictett seg paa liiff ær e redelighett oc wnd er eit henginde i th en anden n beplictelse efft er som m jacten war broden n. Effter sam me beplictelsze oc wilkor haffue wij grandgiffuellig grandskit oc offuerweigit efft er som m for oss er kom mith oc sagens leilighett oc gaards r ett in ndeholle. Tha dømde wij hann um æreløss oc tiil en n oben nbarlige forrædder e efft er som m han n haffde giortt emodt Henric barskierr e. Framdelis atspurde for ne Henric om m hann um burde att swar e Eriic Gyllen nstiern e tiill the peni nge som m Michell iude han n miste oc saa om m hann um burde att indeholle th en beplictelsze som m han n haffde sagdt for ne Eriic Gyllen nstiern e om m sam me for ne [276] Michell oc hanss godz schulle tiill stæde kom me. Tha fram mgiick erlig oc welfornu mstig swend Stiig Bagge oc bestoedt for ne Henriic att griibe fange oc paa tage Michell jude oc hanss god es oc før e hann um tiill Bergenn enth en dødt ell er leffuend es efft er som m erlig welbiirdig man nd h er Eske Billis obne beffalings br eff indeholt oc effter thij att Michell iude war hann um welduge forholdenn. Tha dømde wij for ne Henric barskierr e quitt oc friig oc ey bor att swar e hann um th er tiill i nog en maade som giortt war i Boedt aar oc dag som m for e siiger.
Olav Vigfastsson, lagmann i Trondheim, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Hans Bagge, lagmann på Steigen og Nils Clausson, lagmann i Stavanger, gjør kjent at på herredagen i Bud kom ærlig og velfornuftig svenn Henrik bartskjær for dem, klaget på Mikkel jute og la frem brev og bevis, medregnet Mikkels siste forpliktelse i saken om jakten som forliste. De kjente da at Mikkel hadde bedratt Henrik og brutt forpliktelsen til ham med dens straffetrusel om hengning, og de dømte Mikkel til å være dømt etter sin egen forpliktelse.
I vidisse på papir ( nr. 266, utstedt 24. juni 1534 av Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og byrådet samme steds) i RA Oslo, Norske samlinger avd. 4, fasc. 9 nr. 32. I samme vidisse også brev av 3. september 1533 ( nr. 246) om samme sak.
Wij effter ne Oluff Wigfasts øn laugmandt i Trondem m Guttorm m Nilss øn laugma ndt i Bergen n Hans Bagge laugma ndt paa Stegit Niels Clauss øn laugman ndt i Stawang er giør e witth erligt for alle oc kiend es mett th ete wortt obne br eff att aar efft er Gud es byrdt mdxxxiij wor e wij i Boed i en n friig forsambling h erredag. Kom m for oss erlig oc welfornu mstig swendt Henriic barskierr e oc claug et paa Michell iude oc bar sine br eff prouff oc yttermer e tiilstanding lydind es att for ne Michell iude seg beplictit i th et siidste beplictelsze som m jacten n brødt. Tha haffue wij granndskit oc offwerweigit att Michell iude haffuer handlit emodt Henric barskierr e som m en n forræder e effter hans eigen beplictelsze som m han n seg beplict et haffuer wnd er ith henginde. Tha dømde wij hann um sielff dømder att wær e efft er hanss eigen n beplictelsze som m giortt war i Boedt i Romsdall løg erdagen n nest for Worfrue dag natiuitat is wnd er alles wore jndsigle.
[277] 
Jørgen Hanssøn, alias skriver, lover at han skal sende Eske Bille en lombardisk hane og en god rapir til forsoning, slik Eske har bedt om. Fiendskapet dem i mellom har ikke vært stort, som Olav Sort og andre vel har fortalt. Derimot har Jørgen blitt forfulgt av avdøde kong Frederik og krevd for en stor sum sølv og penger som han skal ha ført med seg fra Norge. Men det han hadde samlet av skatten på ett lodd sølv eller tyve skilling på hver mann, eller av annet, har han gitt til hans nåde ( Christiern II), for han ville ikke slutte sin lange og tro tjeneste på så skittent og forrædersk vis. Dette har han kvitteringer for og skal gjøre rede for seg for keiseren og andre som han er pliktig til. Eske bes hjelpe til så riksrådet lar Jørgen få komme tilbake til Norge og Danmark, og han bes dessuten sørge for at Jørgens dreng får kjøpt fetalje (i Bergen).
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende segl er avrevet.
Jh esus. My n tienneste altiit foresendt met Gud. Kære Eske Bilde effth er thij wij nw nogen stwnd haffue tient tow atskellige herrer thij wer then ene thend andens fiande haffuer tha oc weret efft er thend leligheidt aff som tienner e nogen fiantscap emellom hueg iegh doch beuist haffuer emod Eth er oc Eth er tienner e th et my nste iegh met lempe oc ere konde oc motthe som iegh formoder Oluff Zoert oc andre flere Eth er well wnderuist haffue et c etera. Efft er thij woer fiantscap oss emellom ringhe oc føge weret haffuer sall nw woer forsoninge och were som Henrich Blaw megh wnderuist haffuer met een lumbersk hane huilcken iegh Eth er met Gudz hielp sende will wti foeraer met th et alderførste skiib. Jegh haffuer nw sielff ingen oc heer ere oc enghen tilfangs man jegh will lathe hentte een aff Braband. Haffuer oc Hans falkener wnderuist megh atI ere begerend is een goed rapyr. Scriuer megh till huarled is I helst wille haffuen tilredt tha will iegh sende Eth er een som schøn oc god sall were. Thesslig iste hues I ytth ermere begere aff th ene landz ende will jegh szo gerne oc flitich besture oc skicke Eth er tilhande som Eth er egne tienner. Kare Eske siiden iegh seglede aff Norige wti my n herre oc kon gis erende oc besste som iegh tha tientte oc megh *bfalt woer haffuer iegh hafft swer forfollinge oc tribulatie aff hoch mechtichtste ffurste kon ing Ffre derich huess siell Gud nade wenttende hos megh een swaer swm met sølff oc pe ninge som iegh skulle haffue ført met megh aff Norige. Jegh haffde befalinge at a nna mme thend skat huer mand een lod sølff eller xx s killing. Hues jegh th er aff eller anden deell a nna mmet haffuer skal[l] myne quittantier jegh huer fore segh giiffuet haffuer som megh antwo[rt] [278] pe nningen oc befalinge haffde thet opatbere oc indatbreffue claerlich indholde oc wduise . Hues jegh oc haffuer offuerantwort my n herre oc ko nge haffu er ieg gode quittantier oc beuies aff. Haffde iegh thend tiid wntføert eller affhendet my n herre sølff eller pe nninge thes hans nade tha szo stoerligen behoff hadde haffde jegh beslutet oc endt my n lange tro tienneste meth een skiiden forretlick ende. Huesz deel som iegh haffuer opbaret wti sølff pe nninge skind eller huder teslig este hues ieg haffuer wtgiffuit ind en lands eller wthen skall klaerligh befind es wti myt regenscap och ner jegh altiid weret offuerbodigh och en nw eer at gøre th er aff rede och regenscap fore key serlig ma iestat oc alle andre som iegh th et met rette schuldigh er ath gøre skall befinde s ath iegh aff myt eghet haffuer forlacht hans nade mer e end megh nw got gøer et c etera. Kære Eske efft er thii jegh ey annedt haffuer giort eller handelet emod Da nmarcks oc Norig es riiges raed oc indbugger e end tient my n herre oc ko nge trolich oc erlich beth er iegh Eth er k erligen atI wille forarbeide och wiide myt beste hos the gode herrer om the haffue nogen mistiicke till megh atthe th et nadelige wille forlate oc anszee ath iegh haffuer hafft ma nghen wnder dagh oc swer wmagh Noriges riige till forbeteringe szo iegh her efft er maa kom me fare oc bliue frii feligh oc wbehindert wti Da nmarck oc No rige huar megh luster. Ether wmagh will iegh altiid erlich oc thachne mlick forskulde szo I megh tacke skullæ. Th enne myn drengh haffuer jegh befalt at kobe megh nogen fitalige. Tha efft er thij skiibet szo snarligh will hiid ighen wiid iegh well at han th et wthen Eth er hielp szo snart icke beko mme kand. Beth er iegh Eth er k erligen atI wille ha nnum behielplig oc forde oc fremme ha nnum till th et besste. Will iegh altiit gerne forskulde met alle gode huar iegh met my n fatige formwge kand. Her met Eth er altiit Gud befalend es. Datu m wti Campen thend xxij dach septembris a nno 1533.
Altiit Eth er willige Jorren Hanss en alias scriuer.
Erlige oc welbyrdige mand Eske Bilde høfftzmand pa Bergherhues k erligen send es th ette.
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og ti rådmenn og fjorten lagrettemenn samme sted gjør kjent at herr Mikkel Skytte (sokneprest på Avaldsnes) samme dag kom i rette for dem på Bergenhus sammen med Herman Høvener, kalt Teiger , om det [279] gull og sølv Mikkel hadde betrodd denne. Da Mikkel krevet igjen gullet og pengene, hadde Herman beskyldt en annen ung kar på Bryggen, Otte Ring. Oldermannen og De atten hadde pålagt Herman å sverge seg fri selv tolvte, noe han ikke kunne, og Otte ble derfor frifunnet. Otte ville ha saken inn for Eske Bille og norsk rett, men Herman ville ikke og rømte. Eske Bille la fram for retten brev som han hadde latt ta fra Herman ved Bukken da han rømte annen gang: et lukket brev fra Danmarks riksråd til Eske om Hermans anklage mot Mikkel for selv å ha stjålet gullet og pengene ( nr. 243), og Hermans eget klagebrev ( nr. 242). Den samme anklagen framførte Herman på rettsmøtet, men kunne ikke legge fram noe bevis, og lagmannen og domsmennene frikjente derfor Mikkel.
Original på pergament (noe skadet) i Eske Billes arkiv i RA København. Seglremmen bevart.
Wij effterschreeffne G[utt]orm m Nielssøn l[au]g[mand]t wtj Bergenn Jonn [Ellin]gsszø nn Anders[s] Han nssønn Jørgen n Winther Jonn Thomessønn Jonn clerck Oluff Pederssøn Her[me]nn Kamper L[aurit]s Pederss[ø]nn Tharald Sten nerssønn Søffuerin offuersk[i]err[ e] raadmen ndt Anders Sch[......] Hans Wock Ras[m]us smedt Anders scredder e Symon n Jacobssønn Jonn Kierniss Dunckenn schotte Arntt Wlbran nssøn n Adrian n glaszmestere Peder H[..]sing Cristoffer fønboe Reip Arn nessønn oc Tordt Ion nsønn sworne laugrett ismen ndt th er sam me stedis giør e alle witth erligt att aar et c etera mdxxxiij an ndenn sanct is Morth ens dag kom m tha i rette for oss wppaa Bergennhuuss fornu mstig man ndt h er Michill Skiøtte mett Hermen n Høwener som m kalliss Teiger om m huess guld oc sølff som m for ne her Michill hann um till throer hende foith haffde att f[o]rware. War tha klarligenn fore oss bewiisdt att tha her Michill siitt guld oc penni nge igenn kraffde og begier[e]de som m bortt stollith war skyll[e]de tha strax for ne Hermenn Høwener enn an ndenn wn ng karll wdj Breigers gardt paa Bryggen Otte Ring wedt naffnn att schulle haffue stollith sam me guld oc th er wdoffuer strax sam mstwn nd is besøgte oc randsagede sam me wnge karlss huuss kiister senge oc andit. Oc tha han n sam me guld ell er sølff hoess hannu m ey beffinde kunde jndkom m sagenn for th en erlige kiøbman ndt oldermanden n oc the xviij man ndt som m regimenthit haffu[e] weedt Bryggenn. Oc bleeff tha for ne Hermenn Høwener tiillfundenn att schulle wndl[e]gge seg sam me sag selff tolffte ell er oc bliiffue fremdelis bliffue [...]t sam me sag oc for ne Otte Ring quitt oc friig th er fore effter thij for ne Hermen n sin n eidt ey beki[end]e kunde. Jte[m] war oc s[am me]led is bewiisdt att for ne Otte R[in]g war aldelis offuerbødig [280] oc begierind is att wille giiffuitt seg h er indt for erlig [oc] welburdig man nd Eske Bille høffuitzman nd paa for ne Bergenhuuss oc wilde seg her for oss effther Noriig is laug th en saw wnder haffue wndlaugt huilchit for ne Her[m]en n ey [...]g[..] wilde ell er fuldkom me meenn bortt rø[m]de i formidler tiidt oc ey s[in] n eidt fuldkom me wilde ell er kunde oc icke helder [gif]f[ue] seg [h er] indt i rette mett sam me wnge karll Otte Ring for Noriig is laug i noger maade. Jtem m sam me dag i rette laugde f[or]b[.....]de Eske Bille nogre breeffue fore oss som m han n lo[o]d tage wppaa for ne Hermenn weedt Buckenn tha han n andenn reisze [.....] sam me sag bortt rømde: Først ith lucht breeff som m menige Danm arck is riig is raadt Eske Bille tiilscreffuitt haffde s[om] m [..]br[..........]h huorled is for ne Hermen n haffde th er for for ne Dan[m arc kis] ri gis raadt skyldit for ne h er Michill Skiøtte sielffuer att sch[... 16 ...] siitt eigit guld oc peni nge huilchit hanss eigit claug isbreff som m oc sam me tiidt mett Danm arc kis ri gis ra[ad]z [breff] [..........]git bleff yttermer e formelder oc wdwiisze kan ndt. Jtem sam[ m]e dag som for ne Hermenn Howe[ner ... 25 ...]led is forbe de her Michill for enn obenbar e tiuff oc tiilsaugde hann um i liige maade s[om] m tiilfornn [att] schu[lde] haffue stollith sam me siitt eigit guld oc peni nge huilchit han n hann um mett ingenn sandhett ell er skiell i noger maade [o]ff[uerbewi]sze kunde. Tha effter sagens leilighett som m forscreffuitt staar ffwnde wij effter Noriig is laug for ne her Michill friig [w]sk[yl]dig oc aldeliss ordsage for for ne sag som m for ne Hermenn han um tillaugt haffd[e] att war e i alle maade. Thess tiill y[t]termer e witnisbyrdt att saa i alle maade skiett gaatt oc farith [witne wij me]tt wor friig wilge oc wiids[cab me]tt [wor] s[tadtz] secrett her w[nd]er hengdt som m er giiffuitt oc screeffuitt wdj Bergenn aar och dag som m forescreeffuitt staaer.
Biskop Hoskuld skriver til herr Eske Bille og takker for velviljen på reisen nordover (til riksmøtet i Bud?). Brevviseren Nils sjællandsfar kom til ham fra Lista der han fikk godt ord på seg da han var i herr Vincens ( Lunges) tjeneste og håper det samme i Eskes. Han kan være baktalt for Eske, men er en tro mann.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av segl.
[281] 
D ei g racia ep iscopus staua ngr en sis Oscoldus. S al utem p lurimam. Kar e h erre takke wy Ed er st rengheyt storlige oc k erlighe for e aal venscab vnsetti ngh oc blyde ansycte th er I oss nw seneste i th en nordlenske reyse beuisthe. Saa v erdis vile vithe ath th enne b reffwiser Nils sielendzfaar kom nw til oss aff Lysthe hwilken wy oc til førne her i bland almogh en hans gode rycte forno mmeth haffwe th en tydh oc syden han war i h er Vinc entius tienest oc hobes dess likest war e i Ed er. Thy bede vy k erlige ath I wylde gwnstelike offu er see med ho num om han kan war e forfordh for Edh er. Besy nn erlige gyffwe wy th enne bøøn for e honu m ath han (som wy forneme) wyl efter fylge syns h erris wilie oc vithe til beste. H er m et Ed ers st rengheyt lyff swndheyth hosfrw oc varnad th en also mmeg tigeste G wd befalendis. Snarlige sc reffuet pa vaar gord Bro in p rofesto Kate rine v irg inis ma nuali s ub signet o.
Geble Pedersson, erkediakon i Bergen, og Jørgen Hansson, kannik samme sted, gjør kjent at rådet i Bergen innseglet med byens sekret to åpne pergamentsbrev som Anders skriver, Eske Billes tjener, la fram, hvorav ett, med samme ordlyd som det andre, ble vedhengt dette brevet.
Original på pergament i Eske Billes arkiv i RA København. En seglrem og hull til enda en.
Thett bekiendis w[ij] eff[t er ne Gieble] Pederssønn erchedeg enn i Bergenn oc Jørgenn Hanss[ønn] cann[ick ther] sam[me stedz] [282] mett thette wortt obne breeff att aar et c etera mdxxxiij sanct e Barbare [......] wore wij neer oc offwerwarindis tha erlig oc welburdig man ndts Eske [Bi]l[dis] høffuitzman ndts paa Bergenhuussz thiener e Anders schriiffuer e indkom m paa raid[....dz]stwenn wdj Bergenn. Hørde wij tha oc souge att raadit i for ne Bergenn w[e]l[uilli]genn mett ther is friig wiilkoer besegel[de] twende obne pergementt is breeff mett ther is stats secrett indehollind is och lydindis ordt fra ordt som m thette thett eene aff sam me breeffue her hoess hengind is yttermer e formelder oc wdwiiszer. Att saa i sandingenn giick oc foer som m forscreeffuitt staaer thett witne wij mett wore jndseigle h er wnder hengind is. Screeffuitt i Bergenn ar oc dag som m forscreeffuitt staaer.
( Eske Billes fogd på Brunla) Olav Sort skriver til Eske Bille at han har fått brevet Eske skrev til ham fra Romsdal men ikke det han skrev til Peder Brockenhus. Peder Brockenhus har sendt bud at Peder selv skulle skrive til Eske om godset på Råssön, og sagmøllen Eske skrev om skal Olav undersøke. Eskes skipper har fått med sytten tylvter sagbord ned, og masten(e) skal hogges i høst nær Malmø. Brevet Eske skrev 25. april (?), fikk Olav 8. september, og siden han ikke fikk sendt ned Eskes landskyld, skal han selge den. Hvilke brev Eske ønsker at han tar med seg, vet han ikke, og ber om nærmere beskjed. Mikkel Blikk og greven ( Christoffer av Oldenborg) har vært i Langesund og kjøpt mat, men ikke røvet noe.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rest av brevlukkende segl.
Venligh och kerligh helssz en mett Wor H erre. Widhe moI ker e Eski Bille att iegh ffyck th et breff som m Y sc reffue migh tiil aff Romsdall och th et som m Y sc reffue P er Brocke nhusse tiill th et ffyck iegh ynth et aff. Och sendhe P er Brockenhuss migh budh saa lydend is att hand sc reff Edh er tiill om m th et godz paa Rosszen n om m alle erendhe th er paa. Och som m Y sc reff migh tiill om m then n saghe mølle tha vill iegh ffare th er ynd vthi vy nth er och vidhe huilcke lu ndhe ffatt er. MoI vidhe att Eth er is sckipp er ffyck xvij t ylter saubordh och kom m th et well nedh. Och spurdhe iegh att the hugghe masthen n vthi høsth vdhe [283] ffore Malmø. Jt em th et b reff som m Y sc reff migh tiill th et ffych iegh icke ffor e Wor Ffrue dag natiuitatis vthi høsth och var th et sc reffuet s ancti Marcijs dagh effth er possche . Och hadhe iegh ffangett b reffuit tiill thydhe tha hadhe iegh senth nedh er mett Edh er is skyff aff Edh er is landskyld som m Y migh tiill sc reff. Nu vill iegh selle hendhe th et dyresthe som m iegh kand och gør e he nne y pe nninghe och mødhe Edh er th er som Y haffue sc reffuet migh tiill. MoI vidhe att th et systhe breff som m Y sc reffue migh tiill tha sc reff Y att iegh skulle taghe mett migh alle the breff som m iegh haddhe. Vedh iegh icke huad breff Y me nne. Thi bedh er iegh Edh er g erne att Y sc riffue migh tiill huad b reff th et skall wer e. MoI vidhe att Mechil Bleck och th en greffue var h erre vthi Langhesund och her j landit och køffthe ffettalli och ynth et toghe the ffra nogh en mandh ssaa godt som m en n pe nningh. Jngh en thiendhe er her andre. Her met Edh er G wd beffallend is. Sc reffuet paa Bru nlag torsdag nesth effth er s ancta Anna an no mdxxxiij.
Oluff Suortt.
Erligh och welbyrdighe mandh Eske Bille høussmandh paa Bergh en huss k erligen send is th ette breff.
Peder Brockenhus (befalingsmann over Verne kloster) skriver til herr Eske Bille og takker for velvilje mot ham selv og hans avdøde far . Han har fått brevet om godset som herr Henrik Krummedike beholdt i mange år. Godset tilhører klostret, det har han brev på, og han har også brev fra fru Anne ( Rud), Henriks enke på at hun ikke vil ta landskyld og annet av det før det har gått dom i saken, men det har hennes fogder gjort. Peders fogd Hans Ravn har tatt korn av landskylden der, men hvis rikets råd så bestemmer på førstkommende herredag, skal Peder gjerne gi det tilbake til Eske.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Et brevlukkende papirsegl.
Wenligh occ kierlig helszen n nu occ altiid forszendt mett G ud. Kiere h er Esckel thacker ieg Eth er gierne for ald eræ occ dygth szom m J haffue beuisth bode mig occ my n fattig fadh er huesz sziell G ud haf [284] fue. Kiere h er Esckell szom m ieg haffuer foedt Eth ers sckriffuelsze om m th et gotz som m Eth ers werfadh er h er Henrick Krom medige huesz siell G ud naade haffuer foldt j mange aar occ Werne closth er till hørend is mett rette szom m h er find is breff occ jndsegell forre. Occ nu nogle aar forledhen n haffde prier sith br[eff.....] fruue Anne h er Henrick is effth er leuerscke om m [... 12 ...]. Tha haffuer hu n sckreffuitt till prier occ find is hind is b[reff ....] j closth er saa lydend is att hun icke wilde anam me [....]e landsckyldt eller andhe n deell aff szam me gotz før th er ha[f]fde goedt en n endeligh dom m offuer. Sziden th er offuer [.....]r hind is fogdh er bygth godtszitt occ tag it th er landsck yldt offue n p[aa] hind is breff. Huadt heller th et er Eth er witterlicth eller ey th et wedt ieg icke. Jt em szom m Eth er witterlicth er att wor naad igste h erre haffuer forlenth mig mett for ne closth er occ gotz tha kandt ieg icke mindre eller maa endt talle om m szodan ne breff huor ieg findh er then um for migh. Men huor ieg kandt werre Eth er till willj occ tien nsthe sckulle J altiidh finde mig weluilligh. Me n my n fogde Hansz Rafn n tog th er nog it kor n aff szam me landsckyldt. Sckall th et giffuis j gien n tha er ieg redebo n att bettalle Eth er nar wj find is ell er nar th et bliffuer mig fraa szagth aff riggens raadt thill the nd første h erre dag h er sckeer enthen j Norrig eller j Da nmarck. Eth er her mett G ud befallend is. Sckriffuidt j Werne closth er szøndage n nesth effth er s ancte Lucie dag an no D ominj 1533.
Pedher Brocke nhusz.
Erligh occ welbyr[dig] mandt occ strey nge ry[dder] h er Eskild Bilde høffuitzmandt paa Berghe n[huss] kierlige n till kom mendis [thette] breff.
Herr Vincens Lunge skriver til herr Eske Bille og takker ham og hans hustru fru Sofie for velviljen de har vist mot barna. Vincens har nå tinget på alle tingsteder innerst i Sogn under Fillefjell, og det har ikke kommet noen over fjellet på åtte-ti uker så han har ikke fått vite nyheter. Da Vincens først kom til Sogn, var allmuen forskrekket på grunn av de saker som hadde vært mellom ham og dem, men da han hadde tinget sitt første ting og allmuen skjønte at han ville holde seg til kon [285] trakten som Eske og biskopen ( Olav) i Bergen hadde gjort mellom dem, ble de vel til freds. Han har ikke fått tak i hamburgerølet som etter det Eske fikk høre, skulle brygges i Sogn, men når han får det, skal ikke Eske bli glemt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende segl.
Wenlig kerlig hiillssenn alltiid tiillffornn send m et Vor H erre. Kerre h er Eske frende oc synd erligh gode venn Etth ers lycche swndhett oc vellffartt vnde meg Gud allsswolldig iste alltiid att høre spørie och forffare th er mett Etth er oc Etth ers kære hwst rv mynd kære fencche frw Sophie høighelig en oc storligh enn betacch end is for ald ære oc dyd som m I alltiid vor e barnn bewiise hwillch et I alltiid skulle finde meg m et samptt myn nd kære hwst rv *vewillige mod Etth er igh enn att forskylle i alle maade. Saa maa I vide kære frende att jeg haffuer nw tingett alle tingstedh er indh erst i mytt lenn Sognn nest vndh er Fylleffield. Oc haffuer th er ingh enn mand i viij ell er x vger offuer fiellet kom mett. Thii haffu er ieg ingh en ny tiendh er forffa rett som m ieg Etth er nw paa th enne tiid tiilschriffue kand. Medh enn nar som m ieg nogre tiendh er opspørie kand vill ieg vfforsøm melig en Etth er th ennom forwitth erlige giøre. Kerre frende th er ieg først h er ind i Sognn kom m var allmwenn her inde megett forskrechkede for forga ngne sager meg oc th ennom imellom m medh en sidh en ieg haffde tingett første ting oc almwenn *formecte att ieg loed mynd sag bliffue ved th en contracth som m th en gode h erre bispenn i Bergh enn oc I oss mellom m giorde bleffue the vell tiillffrittz stillede i alle maade. Jt em er meg tiill vidh end is vordett att for Etth er sagtt er att h er skall brygg is i Sognn gott hamborger øll hwillch et meg end nw icche tiill hande kom mett er. Th er som m th et haffde meg for eko mmett skulle ieg th et vell lenge sidh enn mett Etth er deellt haffue. Menn th er som m ieg th et offwer kand kom me her efftth er skulle I Etth er visselig en tiil forlade atJ icche forglemtt skulle bliffue. Kærre frende ville I vell giøre att haffue th en vmaghe att begrøsse Etth ers kærre hwst rv paa mynd hwstrwes oc my ne vegne m et mange twse nde gode netth er. Beffalend is Etth er Gud ewindelig. *Datt um i Sognn i Mariffierd skib[erede] onsdag en nesth fore Sancte Thomes dag fore jwell anno D omini mdxxxiij.
Vincenc ius Lwnge ritther.
[286] 
Erligh velbyrdigh mand oc stren nghe riddere her Eske Bylle høffuitzman nd paa Bergennhws synd kerre fren ndhe kerligh enn.
Morten Krabbe (kansler og prost i Mariakirken) skriver til herr Eske Bille at den landskyld av Audungården i Bergen, som Olav Pedersson skulle oppebære for Mariakirkens kapitel, har ikke blitt innbetalt på seks år. Eske bes sørge for at Olav sender denne landskylden til kapitlet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter brevlukkende segl.
Venligt oc kierlig helssz enn altiidt forsend medt Wor Herre. Kiere h err Esky Bille sønd erlig gode wen n mw Y vide att Oluff Peerssz en vdj Ber en haffuer befalling aff capittell vdj Marie kircke y Opsloff att vpber e noget landskildt aff Odyngordt vdj Ber en. Oc same landgild er icke komen n till capittell vdj sex aar. Thii beder ieg Eth er kierligh en oc giern e attJ wil uelgiør e oc wer e meg oc capittell behelpelig att han n wille skicke same landskille till capittell som m han n haffu er beffalinge pa at vpber e. Th et wil jeg altiid giern e mett Eder forskille huar ieg kan n. Kier e h err Esky giø er ieg altiid giern e huatt Eder er belefft. H err med Edh er Gud beffallindis. Schreuit vdj Opsloff sanct j Thomesdag for Iueldag aar mdxxxiij.
M[o]rth en [Chrabbe].
Erlig oc welburduge mandt oc streng ridder her Esky Bille høffuitzman ndt paa Bern nhuuss k erligen n sendis th ette br eff.
Herr Vincens Lunge skriver til herr Eske Bille at han 21. desember fikk Eskes brev med nyhetene denne hadde fått av to skippere fra Hamburg mandagen etter at Vincens hadde reist. Vincens takker for tilbudet om å skaffe hamburgerøl. Juleaften fikk Vincens brev fra sin svigermor (fru Inger til Østrått); alt står godt til, og hun sendte med en liten kagge med legedom til Eskes bein, og Vincens sender samtidig to tønner sognebastert hamburgerøl av det beste han kunne få brygget der. ( Vincens' hustru) Margrete sender ( Eskes hustru) fru Sofie en levende hare og [287] en tam due, og håper jakten med hunder og hauk blir bedre, for hundene mister ferten i det uframkommelige terrenget. Vincens har ikke fått nyheter sørfra, men skal underrette Eske om han får vite noe. Vincens og Margrete takker Eske og Sofie for all vennlighet og for at de har hatt tilsyn med deres små barn.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av påtrykt brevlukkende segl.
Wenlig och kerlig hiillssenn mett hwes jeg gotth formoer alltiid tillffor enn send mett Vor H erre. Kerre h er Eske frende och syndh erlige gode venn vndffich jegh mondag en nest for jwll Etth ers kerlige tylschriffwelsse indehollind is hwes tyendh er I aff the twenne hamborge re skippere mondag en effth er mytt afftwg indkom mend is forfa rett och forstoott haffde mett sampt Etth ers venlige erbedi ngh nogett hamborge øll tyll my nd hwstrwff oc meg att ville føllge lath th er som m th et nogett gott och ferst haffde att bekom me veritth ffor hwilch en Etth ers kerlige tylschriffwelsse tiendh ers mettdelilsse och erbedin ngh jeg m et samptt mynd hwstrwff Etth er mett sampt Etth ers hwstrwff mynd kerre fencche frw Sophie høygelig en och kerlig en betacch er vdj ligefformige maade offw erbødeligh enn oc gerne th et mett hwes i vor formwe och macth er forskyllen ndis. Jwleaffth enn fich ieg schriffwelsse aff mynd hwstrwes modh er och formercher icche andett hwerch en aff bwddett eller breffwene end th et staar th er nordffartt fredelige och vell till thes Gwd vere loffwitt. Och haffuer th en gode qwinne send Etth er enn lidh en kagge m et noger føye legedom m tiill Etth ers beenn hwilch en ieg Etth er nw till hande skicch er mett sampt ij t ønder sogne bastertt ham mborge øll aff th et beste som m ieg h er kwnne haffwe brygge latt for en n probe och frem midhett skylldh paa hwilch en frosth ganske och alldelis ingh en skade haffu er giortt thii th et bliffuer førtth vdj enn løss byn ngh mett malltt. Ther som m th et Etth er beffallind is vorder skall staa gode raade tyll mere th er aff. Menn Margrete sendh er mynd fen nche frw Sophie enn leffwind is hare och en n tham m dwe. Nar hwnn en n andh en thiid mett hwnde och høigh vdj iacth ridh endis vorder forhaabis hynde th et att forbeyre skwlle. Thesse høyge farlige sware och vffar elige berg oc klipp er borttager hynd is hw nde theris lwff och harenn slipp er bortt mand veed ey hwrtth. Syndh en aff haffwer jeg end nw gandske oc alldelis ing en tiender footth. Saa snartt som m ieg noger macth paa liggendis tyll hande kom mendis vordh er skwlle the Etth er vfforsøm meligh forwiththerligh giør is. Ker [288] re ffrende vdj syndh erhett betacch er Margrete och jeg Etth er metth sampt Etth ers kerre hwstrwff for ald dyd och kerlig tillsiwnn och alltt andett gotth som m I samptelig en vaare smoo barnn vdj vor frawe rellsse nw och alltiid bethee och bewiise hwilch et vii ganske kerlig en och offu erbødelig en gerne m et hwes vii gott nagend is och formoend is ere tiill att fforskylle velwillige ville beffind is. Kerre frende tecches Etth er att haffwe vmage paa begg is vore vegne mynd kerre fencche m et man nge twsende gode netth er att begrøsse. Beffalend is Etth er baade sampteligen n vdj alld lychsalighett swndhett och vellffartt Gwd ewindeligh. Dat um paa Slinde vdj Sognn søn ndag en nesth effth er jwle dag anno D omini mdxxxiij.
Vincenc ius Lwnge ritth er.
Erligh velbyrdigh man nd oc stre nge riddere her Eske Bylle høffwitzma ndh paa Berge nhws synndd kerre fren nde kerlig en.
Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at da han var på Oddernes 13. januar, nektet borgensmennene å betale for Finn Rempe. Skogdriv anklaget Gunnstein som han hadde stilt borgen for, for å ha bedratt ham, og lovet Stig å gripe Gunnstein og føre ham til Bergen. Om Eske lar dem dømme utlege, må godset deres registreres. Stig venter beskjed med Moritz, og skal sende beskjed med Jørgen "Skaingh" (Skænigh).
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter brevlukkende segl.
Myn tenessth altyth till forren senth m et Gud Woram Herra. Kerr[e] Esske maa Y vitthe atth jagh var pa Odderness vm xx dagh yuldh och ynsske jegh szamme pennighe sswm dee loffweth ffor Fyn Rempe. Gafw[e] dee megh for svar ssaa atth dee ville ey nøghen peni nghe gyffve. Dee ville rettthe segh eft er derris breff som detth ompnee breff inne holler. Var och Skogdr[yf] der svm var godh ffor Gnste n. Talletth Skogdryf til Gvnsten och athspurddhe Gvsten horre for han har forrotth ham. Dee oc annen sadegheme n Gvnsten han haddhe forffaldh y syn yggen anen. Daa bevisste Skog [289] dryf atth han vaar hoss Gwnsten oc bad han holle segh skaddhelysss. Da svaretth Gwnste n atth han vaar all reddhe och ville farre y samme dagger. Derm et for Skogdryf hem me n daa har Skogdryf lofvetth megh atth han skall tagghe Gwnste n och førre ho nom atth Berren till Edh er. Kerre Eyske [.] vm Eder saa tygker vm Y laddhe dymme dem til vdslegh lader skryfve derr is gosss vndde vdslegh och lader ssaa fyrre dem til retthe. Myine karlle skall vaarræ Eder til reddhe. Dee vydde vegh och stygh. Daa maa the lygge y hydder saa længghe myne karlle komme til dem. Iynnen fyrtandaga skall Morris hafue svaar m et seg hodh szam bynne[.] svarre vm detth dee y koor sygghe den herre dagh och er Morrys inneho[s] dem och forhyrre hodh som derr is vm slagh ær. Kærre Esske har iagh ingghen tydhen svm jagh kan skryfue Eder til oppaa denne tydh. Nar ssvm Morrys kommer daa vill jegh skryfue Ed er till vm all eren ssvm jagh kan fornumme. Kærre Esske kan Jørn Skænigh Edh er ytth ermer e vnddh ervissæ Edh er vm erren. Kerre kære Esske fyk jegh nokyn breff ssynnen till iiii dagghe syden. Dem ffyk jagh Jørn Skaingh. Edh er G vd befalad is. Scriff y Lyvndhall d ominica jj Epiphanie an no D omini mdxxxiiii.
Stygh Baghe Eder fatightyener e.
Erligh och velbordvgh ma n stgeng reddh er h er Esske Bylle høfvesma n paa Bæære nhvss till kommeth breff et c etera.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille og takker for brevet. Som Nils før har skrevet, sendte han en liten jakt til Trondheim, og en av mannskapet, Olav Ravn, lokket med seg tre andre til å rømme: Engelbrikt styrmann, Nils båtsmann og Jakob skipsgutt. Nå skal Olav Ravn være kommet til Bergen, og Nils ber derfor Eske straffe ham, og sende tilbake de andre *to. Det har ikke kommet nyheter over fjellet, men om Nils får vite noe, skal han underrette Eske. Han ber Eske hilse sin hustru fru Sofie og hans søster Karine.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Wenlig och kerlig helss en altiidh fore uett metth Wor H erre. Ker e h er Eske tacker jeg Etth er gantz kerlig en och gerne for e Etth ers kerlig en [290] schriffuelsse och ald dygd ære och gott som J meg bewist och gyordt haffue hwilkett jeg will gantz welwillig en kerlig en och gerne metth hwes allt gott y myn formwe er forskiille och fortyene. Ker e h er Eske som jeg schreff Etth er till nogen tiidh forledhen hworled is att jeg skickedhe en liden mynn jachtt mett nog en myne tyener e till Trundhem m mett nogenn myne andliggende werff hwar yblandt war en beneffnd Oluff Raffn som skalkafftelig en lockedhe iij andre mett segh beneffnde Engelbritt styreman nd Nilss bottzmand och Jacop pøcker. Och haffde fore ne Oluff Raffn well noch till forn gyordt megh vthro falskhett och forrettlig swiigh hwilk et jeg [d..h] haffde doch paa hanss forbedrin ng som hand loffuedhe offu er szeett metth ha nom. Nw haffu er jeg spurtt att the skulle wær e kommen n till Berg en. Thij er myn gantz kerlig en bønn atth fore ne Oluff Raffn motthe faa tilbørlig straff och att jeg kunde faa the andre *ij ygenn thij the thyentte megh throlig en och well for e end hand forlockedhe the nom fraa megh. Och th er som the wille rettledhe the nom tha will jegh gerne offu ersse metth the nom och metth Gudz hyelp gernee løne the nom well. J wille gør e h er vdinnen n som myn godhe thro er till Etth er. Ker e h er Eske ingen synd erlig thyende haffu er jeg end nw forffaretth offu er fyeldetth wær e kommen n menn th er som jeg nogh et synd erlig en merkelichtt forffar e kand tha skall jeg th et gerne schriffue Etth er till. Och y alle the madhe jeg kand wær e Etth er till wilie och kerligen tyenste will jeg altiidh wellwillig tilbeffynd is. Och skulle J wær e raadhend is och byudend is offu er meg. Ker e h er Eske bed er jeg Etth er kerlig en attJ wille helsse Etth er kere husfrw frw Soffy myn ker e siisth er metth myn kerlig tyensthe och monge tuszinde godhe netth er oczaa atth wille siige myn ker e siisth er Karine monge gode netth er paa myne wegne. Theslig iste lad er myn ker e siisth er Helwigh och smaa barn som the kunde best ydmygelig en och kerlig en helsse Etth er och the nom och Etth er ker e barn n metth monge tuszinde godhe netth er. H er metth Etth er till syell liiff och ald welffartt th en alsswoldig iste Gudh ewindelig en beffalend is. Ex Tutterøn n th en xxij dagh mensis januarij an no mdxxxiiij.
Nilss Lucke riitth er.
Erlig och welburdig mand och streng riitth er h er Eske Bille høffuitzmand pa Berg enhwss myn besynd erlig godhe wenn kerlig en sendenndis.
[291] 
Wolfgang van Utenhof, lensherre på Hindsgavl, ber Eske Bille sende ham sitt vitnemål om at da Wolfgang betalte inn penger til kongen på fru Anne ( Ruds) vegne, før kong Frederik døde, gjorde han det med penger han skyldte Eske for noen gaupeskinn, og på hans befaling. Vitnemålet, kopi av kvitteringen og opplysninger om håndskriften bes sendt snarest ved brevviseren eller et annet pålitelig bud, for Wolfgang blir baktalt av sine uvenner.
Original på papir II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Wennliig och kerlig helszenn szenndt mett Wor Herr e. Kere Eschiildt sønnerlige gode wenn som m Eder well drag es tiill mynnde att ieg bleff Etther nogen pennd inge skyldiig for noge n losse beller som I meg tiillskickett haffue och I nogen n tiidt for end att stormegtige heer re och hogborne furste her Frederick Da nmarck es et c etera koni ng døde tiilscreffue meg begerind es att ieg for sam me pennd inge som ieg Etth er skyldiig wor e skulde forhuerffue Etther for ne koni ng Fredericks quitantze paa noge n penndinge som m frue Anne her Henrick Krumdig es ridders eptherleuerske schulde indlegge paa Skandelborg huilcken for ne quitantze ieg Etther och offuersendt haffuer epth er Etthers begere. Och haffuer ieg nu vdj sandhedt inden stack et tiidt forfarit och er meg tiilkennde giffuitt huorled es nogne aff myne vwenner skulle bagh talle meg sigennd es att ieg skulle haffue forhuerfft sam me quitantze vden Etther begere och befalling och tag et th et aff meg selff et c etera. Thii beder jeg Etther k erligen n for alt th et ieg nogen n tidt kand forskylde mett Etth er atJ wille mett teh nne breffuiser ell er och met et wisse budt mett aller fyrste Etther hidt stedis kand tiilskicke meg Etthers hantscrifft och bekendelsze breff mett Etthers egit signette beseglett lydennd es atJ tiilstaa och bekende atJ meg sam me for ne quitantze aff for ne koni ng Frederick att forhuerffe och offuersende befallit haffue och atJ wille were my n rette tiilstander. Sam meled es atJ wille giffue meg en n copie och vdtscrifft aff sam me quitantze och tiilscriffue meg om m I icke kende hantscrifften th et were seg paa danske eller paa tydisk och I wille lade Eder weluillig en her vdj formercke och giør e som m ieg tror Eder tiill. Kand jeg i noger maade egen n were Etth er tiill willig och tiill beste tha skulle I vdj alle maade finde meg ganske weluillig ther tiill. Och raader och biwder ald tidt offuer meg som m offuer Etth er synderlig gode wen. Her mett Etth er Gud eui ndelig en befale. Schreffuitt vdj Sleszuig Wor Frue dag purificatio nis aar et c etera mdxxxiiij. [292] 
Wlffgangk van Vthennhoff embitzmand paa Hindzegauell.
Erlig och welbyrdig mand Esky Biilde høffuitzsmannd paa Bergenhussz sin sønnerlig gode wenn kerlig en tiilscreffuitt.
Hans ( Rev), biskop i Oslo, skriver til Eske Bille at borgensmennene for Finn Rempe 20. februar klaget over at de ble overfalt av Eskes fogd, Stig Bagge, i strid med dommen riksrådet har gitt dem. Han ber Eske svare skriftlig at de skal få være sikre og felige til herredagen skal stå i Oslo den 8. september. Underskrevet og medbeseglet av (prosten i Mariakirken) Morten Krabbe og (lensherren i Skienssysla) Peder Skram.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter tre brevlukkende segl.
Joan nes D ei gra cia ep iscopus asloen sis. Jn D omino s al utem. Kiere Eske synderliig gode wen n tacke wii Eder kerlig en oc gerne for altt gaatt hwæss wii altiid mett Eder kerlig en oc gerne forskylle ville. Kier e Eske giffue wii Eder k erligen till kende att nw fredag en nest for e s anct j Mathie dag kom me nagre aff the fattige mend h er ind som m loffwede for Find Remp oc bekerde th ennwm huorled is Eders foged Stig Bagge haffuer offuerfalledt th ennwm oc vill griibe thennw m mod th en dom m som m Norg is riig is raad haffuer giffued thennw m. Kier e Eske szo raade wii oc bede Eder kerlig en attJ szodant ville affstille mett Eders fogeder att the icke saa offuerfalle nog en emod Norg is riig is lag oc dom m som m the th er po haffue som m icke er wiighedt eller ighen n kalled aff nogen n et c etera. Kier e Eske szo bede wii Eder k erligen oc gerne attJ ville vell giøre for Gudz oc vor bøn n oc sc riffuelsze skyll attJ ville vnne the fattige mend fred oc fredelighedt vdj theres hwss att være mett fred hoss ther is hwstrwer oc børn n till Gud vill att th en almi nduge h erredag bliffuer Wor Ffrwe dag n ati uitatis h er vdj Oslo. Tha ere the offuerbodige till att stande Norg is lag for hwess I ell er Edh ers fuldmyndwge haffuer th ennwm till att thale mett retthe. Oc bede wii Eder kerlige kier e Eske attJ ville giffue oss Eders gode swar h er po sc rifftlig till kenne att wii motthe giffue the fattige mend till kenne att the maa szo længe bliffue sæcker oc fællig oc icke offu er for [293] raskes ell ee offuerfalles i nog en maade h er fori ndh en sam me tiid att the haffue mødhett oc standett Ether Norg is lag attJ icke lade thessze fattige mend eller nogen n andh en Norg is riig is indbygge re som m I raadhe offuer offuerfall e e mod lagh en oc icke taghe oss till wwilge att wii raade Eder liige som m wor frænde oc slæctt oc byrd vdj thett stæd. Kier e Eske giører h er vdj som m vor gode tro er till Eder oc som m I ville wii skulle giør e for Eders skyll vdj sliig en sag ell er andh en. Her mett Eder Gud beffalind is. Giører vell och sier Eders kier e hustrw oc børn n twsende godenetth er. Screffued i Oslo s anct i Mathie ap ostoli dag aar et c etera mdxxxiiij o vnder vor e signet er.
Morth en Krabbe Pedher Skram
Erliig velburdig mand oc s[tren]ge rid[der] h er [Eske Bi]lle høuitzmand po B ergenhwss vor [..r....]de wen n [...]lig en [.....] th ette breff.
Tønne Jensson skriver til Eske Bille at han har tinget sytten okser, i samsvar med Eskes pålegg om å skaffe ham så mye fe som mulig, både for betaling og landskyld. Han ber nå Eske snarest sende leisken han lovet. I Viken får man bare en mark penger for korn og malt-tønnen. Mesteparten av foringen på Inland er utestående; bøndene takker Eske for hans velvilje nå som det er lite for. Tønne ber om å få vite om tømmeret den avdøde fruen ( Anne Rud) tinget ut i fogdegjesteri skal sendes ned med leid skip eller Eskes eget; ligger det lengre, blir det fordervet. Herr Claus Bille har forbudt ham å kreve landskyld og annet av Eskes gard Göpås i Säve sogn på Hisingen; noen har sagt ham at det er gammelt skattegods.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester av ett brevlukkende segl.
Mynn idmige plictig tro tienste nw oc alletidt forszend m et Vor H erre. Kiære her re maJ vyde att jeg vil altidt gierne være paa Eth ers gaffn n och beste som m I mig fuldtko mmelig th er til troer oc iderme re om m th et j myn n mact vare. Kiæ re h erre som m Eth er vel fortenker atJ bade mig fly Eth er th et meste ffæe som m jeg kun nde ko mme aff stedt bade til kiøffs oc for landtgiille thj maJ vide kiære her re at jeg haffuer tingith Eth er til gode nw xvij oxer th er som m jeg fangher thet leysk nedt som m loffuit att sende mig. Thj beder jeg Eth er gierne atJ ville sende mig th et neder m et all er sna reste om m J skulle beholle oxerne. [294] MaJ *J oc vyde kiæ re h erre at tønne kornn oc malt giell er inth et mere her j Vigen n endt tønne n en n mark pe nninge oc kand jeg inthet mere faa for e tønnen n. MaJ oc vide kiæ re h erre att jeg haffuer meste parten n vdhe aff f er fforingen paa Indlandt oc tacker bønderne Eth er megit gierne for th et J ville giøre saa goedt nade m et then n thj h er er en n ondt foer tiidt vdj lænith. Kiære h erre moJ oc vide at th et tømer som m myn frue hues siel Gudt nade loedt tinge vdt for fogede gesterij ligger th et saa lenge tha bliiffuer th et forde rffuit. Ville I forth biude mig til huadt hell er jeg skal leye skiiff til same tøm mer ell er I ville selff lade førit nedt m et Ed ers skiiff. MaJ oc vide kie re h erre at h er Claus Bilde haffuer forbudit mig en n Ed ers garde som m ligger pa Hysinge j Seffue song som m heder Gøposs at bonden n skal huerken n giiffue mig landtskiild ell er andit paa Eth er vegne oc er th et sagt for ham m at thet er gamilt skatte godtz. Beder jeg Eth er gierne atJ ville biude mig til Eth ers ville h er paa at jeg motte vide huor effth er jeg skal rette mig. Her m et Eth er altidt Gudt befalend is. A Mo nstrup tredie søndag j Faste anno D ominj mdxxxiiij.
Tønne Jensen n.
Erligh och velbirdig ma ndt Eske Bilde høffuitzma ndt paa Berghen nhuss ydmigeligen n sendt th ette briiff.
Peder Bagge skriver til Eske Bille at han har oppebåret landskyld og annet i Båhus len, slik Eske skrev sist høst. Smøret, elleve tønner og ti-tolv pund, har han solgt for tyve mark tønnen, og kornet har lensmennene selv levert på Vallen, men etter at * Tømme kom med Eskes fullmakt, har han ikke befattet seg mere med dette. Eskes eiendom lider skade, for den er dårlig bygslet, og det tas mye fra bøndene i Båhus len. Han ville gjerne fart til Eske på hans eget skip, slik Eske skrev sist Jonsok, men brevet fikk han annen uke i faste , og Eskes bror herr Knut Bille nektet ham å fare, og befalte ham å bli hos Anders jute i Vår Frue kloster og føre sak om godset på Sjælland. Barna har det godt; Hartvig og Jørgen ( Eskes sønner) og Anne, Anne Billes datter , lærer sin bok vel.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Myn n ydmygh tro plecktyge tyen neste Ed er altydh ffor senth m et Vor e *Hare. Kyere Eske som m J skreffue megh tiil j høsth nv war ath [295] yegh skvlle ffare yndh vdj Bahus len n tiil thy bønd er och tyen ner som m J haffue th er och op bere aff th em hves landhgylde och anden n reth et som m thy Ed er orlygh plycktygh ere. Strax yegh ffeck Eders *bregh tha ffor yeg strax yndh j lenedh. Th er yegh kom m yndh j Bohvs len n tha hade lensmenden n op boredh saa megedh smør och korn n som m ffaller tiil landgylde th er och yegh op baar hues pen nynge och fee som m th er tiil stodh och th er anthuordh et thij megh smøredh som m gor aff len nedh som m er xj t ønner smør oc x eller xij pun ne smør. Th et solde yegh vdi Malmø hwer *tøm mer ffor xx m arck och kornedh saa megedh som m th et war th et antuordh et lensmende ne selff ffraa th em paa Vallen n. Th en tydh yegh hade tha besteledh myn ne ere nde och wylde saa drage op j len nedh j gyenn tha kom m Tøm me ned er ffra Ed er och hade Eders mackte breff och lodh megh see th et. Syden n haffuer yegh ynth et beffattedh megh m et th et. Och maaJ wyde ath Eders arff och eye th et ffor krenckes megedh thy ath th er bode bygges ylde och th er tiil thages th er megh et ffra th em som m byge och boa vdynden n Bahvs len n. Kyere Eske ffeck yeg yeth breff som m J hade vdh skreffuedh j ffyørdh ffor s ancte Hans dagh saa lydendes ath yegh skvlde kom me op tiil Ed er och thet breff ffeck yegh ycky ffør anden n vge vdj ffaste. Nv vylde yegh gyarne haffue ffaredh op tiil Ed er paa Ed ers egedh skyb. Tha vylde Ed ers brod er her Knvdh Bylde ycky lade megh ffølge skybbedh op. Thet kyenne Gvdh ath yegh var møgedh heller hwos Ed er endh saa len nge ffra Ed er thy th et haffuer ynth et uerredh my n gaffn n ath yegh haffuer veredh saa lenge ffraa Ed er. Kyere Eske moJ vyde ath Ed ers brod er *har Knvdh Bylde haffuer beffaledh megh ath yeg skal blyffue hwos Anders yvde vdj Uor Ffrve klost er och delle paa th et goos vdj Sellandh. Saa wel yeg gyarn ne gyøre my n beste fflydh th er vdj bode dagh och nath bade j th en hande made och saa j anden n som m yegh vel haffue Ed ers tack ner Gvdh vel J kom me selff tiil stede. Och maa J wyde ath alle børn nen e th em lyder vel. Hartuygh och Yørgen n thy lere teres bagh saare vel och teslygeste yomffrv Anne Anne Byldes dotter et c etera. Her m et Ed er Gvdh beffalend es. Skreffuedh vdj Kyøben nhaffn n Vor Ffrve dagh j ffasste anno D ominj mdxxxiiij.
Peer Bagge.
Erlygh och wellbyrdygh man Essche Byldhe høffwessmand paa Bern hwess ydmygelygen tylkom end is th ete breff.
Kåre og Ivar Hallvardsson gjør kjent at de har skjøtet tre og en halv laup og sju bugilde penninger i Nedre Bø (? " Nedra Bro") Fogn i Sæbø skiprede i Finnøy sokn til Eske Bille. Som betaling har de mottatt 21 lodd sølv, seng med utstyr, verd 4 forngilde mark, 3 kyr, 1,5 pund kopper og 1 alen leisk for garden som renter 3,5 lauper og 7 bugilde penninger. Deres hustruer får i tillegg 3,5 alen leisk og et stykke lerret verdt 1 mark i skjøtningsøre. Kåre og Ivar forplikter seg til å hjemle kjøpet og Sjurd Mattsson innsegler med dem .
Noe skadet original på pergament i RA Oslo. Hull til fem seglremmer, rester av tre.
Oll um mo n num th em som th ette breff seer ell er høra sendh er Kaare Halwardssz on sworen n lagrett is man ndt y Ryeffylke Ywar Halvardssz on qwediw G. och sinæ kend is och giører witth erligt ffor alle met th ette wort offne breff att vy met wor ffrygh ffwlborde wilie och sam mtycke och well be[ro]dder hwgh haffwe sælth erligh *we[lbiw]rligh mand Eske Biille howissman ndt vppa Bergh enhuss oda[l]s [iordher] som m Nedra Bro heith er liigghend is vti Ffogn vti Sebø skip rede vti Ffindøe s[ogn n] y Ryeffylke fore xxj lodt sølff en s[en n]gh m et hoffwed dyne och sengheclæde ffor e iiij m arc ffon gille iij gongh end is kyr i/-j/ poe ndt kaapper m et alen l[edi]sk som m sam me gardt renth er aarlighe aar iii/-j/ løp vij bugiille pe[n nin]ghe at betalle hwilkh en for ne gardt io[r]dt och grwndt skiodh er och affhendh er ffraa oss och b[eg]g is wore retthe arffwin nghe och jntiill fforbeneff nde Eske Biille och han ns arffwin nghe th enne fforsch reffne gardt jordt och g[r]wndt nydhe brwghe beholle schwlle [tii]ll all odalss met alle ffor ne gards iords och grwnds retthe tillighelsze som [nw tii]ll liggh er och aff arill tiidt till leghet haffwer ffran n ffodno och nyo met agher engh skowff march ffiiskevatn n w[aa]t och tiwrt till lan ndt och watn n [jnt]h et wndh ertaghet ehwad th et helst [er] eller neffnis kan ndt y nogh er maade till ewerdeligh [tiidt ey]ghe nyde och brwghe. K[iend is] wy [....] ffor ne Kaare och Ywar att haffwe wpbor et fførsthe pen ningh och senisthe och [all] th er emellom som m han n oss loffwede tiill gode reede betallet vti alle maadhe saa oss [297] fwlkom melighe well at nøgh er och th er gaff han n oss iii/-j/ alen n ledisk och [eett] s[tøc]k lerit sza godt som j m arc till hwst rv vti schøting is ore. Kend is et c etera vy for ne Kaare och Yw[ar] eller noghen wore retthe arffwin nghe effth er th enne dagh ingh en loedt ell er eyedom ell er rettugh edt at haffwe vti ell er till for ne gardt iordt och grwn ndt ell er nogh en han ns rette tillighelze ell er rettighedt szom m fforsch reffwet staar vti nogh er maade. Beplichte vy oss ffor ne Kaare och Ywar och begg is wo[r]e retthe erff[win n]ghe att frygh himble och ffwlkom melighe tilstaa for ne gard iordt och grwndt met alle sine eyedome rettughedh er renthe och retthe tillloghelsze som fforsch reffwet staar ffor hwer mand is tiltall met retthe kandt th er wppa tale y naghr e maade [.... y] ffor ne gardt iordt och grwndt [nar] laghbodh en ff[...]dh[.....]laws nar effth er No[ri]g is lawgh [...ss...] ytthe[ ermere ......] stadffesthelsze och bæthre fforwaringh att saa wbrøgdeligh en hold is schall vti alle maade till ewigh tiidt [.......]ffwet st[aar] tilbed e iegh Kaare erligh och velfornw mstige mandt Siword Matssz o n [.......]egh at besegle ty wy [b]odhe haffwer noko jngsegle ffor th e tte wort [offne bre]ff. Schreffvet pa Hesby [man]dagh nest ffore Ascenc io nis D ominj mdxxxiiij et c etera.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille at han lar sin søster Helvig følge fru Inger (til Austrått) til herr Eske og Sofie. Han har skrevet til fru Sofie og bedt henne ta Helvig med til deres far ( Joachim Lykke) i Danmark, og ta seg av hennes oppdragelse. Helvig har skikket seg vel hos Nils' avdøde husfrue ( Eline Nilsdatter), og han unner henne å bli ærlig og vel forsett. Selv vil han komme for å tale med Eske i Bergen eller Danmark dersom ikke sykdom eller annet hindrer det.
Original på papir (noe skadet) i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av segl trykt utenpå.
Wenlig och kerlig helssen altiid for uetth metth Wor H erre. Kere her Eske besynd erlig godhe wenn tacker jeg Etth er gantz kerlig en och gerne fore alld dygd ære och gotth som m J meg altiidh bewist haffue hwilkett jeg wiill gantz gerne (meth hwes jeg gott formaa) kerlig en [298] forskulle och fortyene. Kere h er Eske giiffuer jeg Etth er och kerlig en tilken nde atth jeg nw haffuer affærdetth myn kere susth er Helwigh metth erlig och welburdig q uinde frw Jngerdt myn kere husfrw moder och haffuer hwn loffuetth meg atth wille kerlig en før e hyn nde till Etth er och erlig welburdig qwin ne frw Sophye myn kere susth er. Och haffuer jeg hynde tilschreffuetth gantz kerlig en begerend is hwn wille hyn nde till seg anam me och metthaffue till Da nmark till myn kere fader och wore wenne hynd is besthe raade ram me lære och wnd erwiisse hwor till jeg meg gantz thrøstlig en forsseer hwn seg godwillig en och wenlig thær vdj bethee och bewiisse wille. Kere h er Eske bedend is Etth er och gantz kerlig en attJ wille oczaa thett beste ther vdinnen n handle raade wiidte och gøre baade hwn oc jeg oss gantz thrøstlig en efftth er bloedz forwanttind is till Etth er forlader y alle maadte. Kere her Eske haffuer hwn (kennde Gudh) hoss myn salige kere husfrw och y thesse landzæn nder wærtth och seg szaa hollett och skickett (ther som hwn end ware myn fyend eller meg fræmetth) som ett erligtt dygdelig thrygt och throffast gott men niske och bethacker jeg hyn nde baade paa myn kere salige husfrwis och myne wegne gantz kerlig en y alle maadte szaa och metth all[..] hwes jeg gott formaa. Will jeg altiid wære hynde for e en throffas[..] goedh broder hobes meg gantzlig till Gudh och er thes w[......] hwn er och bliffuer segh och alle syne wenne till ære [.......] sam me ewige Gudh y hwes hand jeg altyng ist om m hynde beffaller wnde hynde att bliffue erlig en och well forsseed. Kere her Eske hober meg och metth Gudz hyelpen n snarlig en efftth er att kom me och Etth er selffue y Berg en ell er Da nmarck kerlig en atth wedhtalle ytth ermere och bedtre end jeg nw schriffue kand. Thær som meg och kra ncheden hell er och oben bare nødtz forffald forhyndrede tha beder jeg Etth er gantz høiglig en kerlig en och gerne J wille (hwoer th et stædt haffuer och børlichtt kand wær e) meg wn ndskulle och wenlig en mytt beste raade ram me och wiide hwes jeg meg gantz throlig en till Etth er forsser. Th et will jeg altiid kerlig en och gerne mett hwes gott i myn formw wær e kan nd forskulle och fortyene. Meg hobes doch Gud skall altyngest y besthe maadte føyge szaa jeg icke tilbage bliffuer. Kere h er Eske ehwoer jeg kand wær e Etth er till wilie och kierlig en tyen nste tha warer y all wenlighedt raadend is och byudend is offuer meg. Lade myne smaa barn gantz ydmygelig en och kerlig en bethacke Etth er for e ald dygd ære oc gott thenu m bewist och gyordt och Etth er och Etth er kere børn helsyn nd is metth monge twszind gode netth er. H er metth Etth er till syell liiff och ald lyksalighedts welffartt th en almechtig iste Gud y ewighedt beffal [299] len nd is. Ex Fossen th en xvj dag i maij maanedt an no et cetera mdxxxiiij.
Nils Lucke riitth er.
Erlig welburdig man nd och stren ng riitth er h er Eske Bylle høffuitzmand pa Berg enhuss myn besynd erlig gode wenn kerlig en senndendis.
(Biskop Olav Torkjellsson i Bergen) skriver til herr Eske ( Bille) og ber ham meddele Danmarks og Norges riksråd at han på grunn av sykdom ikke kan komme til herremøtet, men han vil lyde den konge som de to riksrådene hyller. Han ber også Eske overbringe en gave til kongen for å få stadfestet privilegier og friheter: gaven og utleggene i kanselliet skal Eske få igjen for. Hvis biskopens kansler, herr Nils, som har med seg noen brev i biskopens ærender, får følge Eske, kan han gi flere opplysninger, og ta med tilbake det Eske oppnår på biskopens vegne. Hva angår det skriftlige vitnesbyrd om forholdet dem i mellom som Eske ber om, svarer biskopen at han takker Eske og hans hustru ( Sofie Krummedike) for utvist vennlighet og redelighet. Vil Eske ha særskilt skrivelse om dette, skal han få det i Bergen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Omslaget mangler.
Vor veluillelige sunderlige kerlige helssen n forsent mett Vor Herr e. Kære her Eske besunderlige gode veen n tacke wy Ed er oc Ed ers kær e ffrwe for all ære dygd och gunstigett som m I haffue ossz betet mett atskillelige velgerninger huilckett wy aff alt hiertte met Ed er och Eders vener gerne forskiille vilie vtj alle deler hwes wy formogend is er e. Jt em kære herr e bide wy Ed er kerlige atJ ville dragist till mi nne the ord som wy seniste mett Ed er talide pa huilcken n ordtt wij setie fulkom melige vor liit atJ ville verdist att haffue vmagh for ossz att gøre vor orsagh for Danm arck es och Nor eg is rigens raadtt hwadtt vor møde oc for efall er atuj icke formøge søge thette beraamide herre møte som Ed er oc Ed ers kær e hwstrue vitterlict er som ossz vtj vor bedrøffuelige krancket *ersameligelige hwgswalend is mett altt gott vitiett haffue huilckedtt Ed er Gudtt løne th er wy icke forskiille ell er fulkommelige tacke kune. Men Gudtt betre osz th et atuj ossz altiidt for kranchetz skiill beclagend is scule vorde huilcken sit angrip offuer ossz holler ennu hordelige. Jt em then stund Gudtt vnner ossz liffuett [300] scall th et for Gudtt bekent vær e oc sunderlige før hwar godtt herr e och gode men n att huilcken herre fiirste som Danm arck oc Nor eg is rig is raadtt vutkorend is hylle samtycke till vor herr e och kon ing vilie wy oc scule veluilielige met all koning lige horsam bekenne vtj all vnderdanige tienistachtiget oc lydne trolige met all tilbørligett then n stund Gud vnner ossz liffuet bidend es Ed er k erlige atJ th et pa vor e vegne ville tilsige naar som th et segh bør. Jt em er och vor kerlige bøn till Ed er atJ ville bereden en n skenck pa vor e vegne till k ongelige m aiestat is behoff atuj motte faa stadfestningh pa vor e priuilegier oc gunst is frihet er som m wij tilforne haffue pa nogen n leen n oc gorder huilcken oc forlegningh vtj cancellariet beplicte wy ossz mett thette vort breff Ed er aldel is vell at bittale an nten i løse pen ninge ell er i godz huilcket som I helst haffue vilie oc th er offuer veluillelige vilie vnne Ed er oc beskicke en skenck for Ed ers vmach. Jt em er vor kerlige bøn till Ed er att vor canceler her Niils motte vær e i filie oc ferd mett Ed er bort och hem m. Honn om haffue wij giffuet vor mening och bereng tilkenne ytermer e at vnderuise Ed er naar I tiidtt till haffue och honn om haffue wy antuort nogen breff lidend is pa vort verff oc ærende bidend is Ed er k erlige atJ ville leffrer e honn om hwes dell atJ foruerffue pa vore vegne met swar pa vor verff oc ærende. Vden twiffuell kere herr e scall Ed er vma[gh] och kostnedtt jntiidt vær e forgiffuest vden vell bittal is i alle gode maathe settend is all vor trøstelig hob till Ed er pa thesse for ne verff oc ærende at forhandle som for escriffuet er. Jt em finge wij nw siden n onsdagen aat afften n Ed ers kerlige scriffuelsse lidend is om m Ed ers gode veluilleligett om m for ne vor e verff oc ærende ath furdre oc bestille. Tacke wy Ed er aldel is kerlige oc settie wy all vor tro th er om till Ed er. Jt em th et atJ beger e aff ossz schrifftelict vitnesbiird hurelund atJ vor nabo voritt haffue oc mett ossz handlitt. Tacke wy Ed er oc Ed ers ker e ffrwe før all vmge ngelsse naboskab oc kerliget som I haffue ossz beteett oc sunderlige for alt redelict handell mett Ed er oc alt Ed ers hederlige selskab. Er th et oc saa atJ anderled is mett sund erlict breff oc scriffuelsse for seg haffue vilie thaa scall th et vær e Ed er vist till rede i Bergen n kerlige bidend is Ed er atJ ville giffue ossz scrifftelige tilkenne om m I th enne for ne skenck till k ongelige *m aiestat is berede vilie. Ed er oc Ed ers kær e ffrwe Gudtt befalend is euindelige till euig tiidtt. Scriffuit pa Wos anno mdxxxiiij loffuer dagen n for helie Trefolderhetz søndagh.
[301] 
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og byrådet samme steds utsteder vidisse av to brev ( nr. 246 og 247, utstedt på herredagen i Bud).
Original på papir i RA Oslo, Norske samlinger 4, fasc. 9 nr. 32. De to papirseglene, Guttorm Nilssons og byens sekret, er begge bevart.
Wij effter ne Guttorm Nilss øn laugmandt i Bergenn mett sampt menige raadt th er sam me stæds giøre witth erligt for alle att wij haffue seett oc grandgiiffueligenn offuerlest twende pergement es breff thett ene hengind es wdj thett andith mett heele oc wscadde jndsegler lydind es ordt fran n ordt som m h er effter følger: [Her følger brev av 3. september 1533 ( nr. 246) og 6. september 1533 ( nr. 247).] Att saa i sandingen n er som m forscreffuitt staar thett witne wij mett wor stad es secrett her wnd er trucht som m screffuitt er i Bergen n sanct es Hans bapt iste dag aar et c etera mdxxxiiij.
Tord Rod og Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at de har brutt Henning Balhorns brev til Eske, som Morten Prang kom med, men oversender det likevel. Greven av " Skaanborig" (grev Otto av Schauenburg?) som nevnes i brevet, skal ha rett til arv i Holstein, og det er derfor han har kommet dit inn. Karene som overbrakte brevet, hadde støtt på seksten tyske skip på veg til Bergen, men dratt fra dem og tatt til lands. Tord og Stig spør om de skal bryte brev til Eske fra Stedene, tyske kjøpmenn eller andre, eller ta vare på dem eller oversende dem, og de ber om å få vite nytt som angår dem.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. To brevlukkende papirsegl trykt bakpå.
Wor ydmyge wnderdanniige willige oc tillplictuge thro thienneste Eth er alltiidt tillffornn sen ndt mett Wor Herr e. Kier e Eske giiffue wij Eth er ydmygeligenn tillkiennde att nw i afftenn emellom m v oc vj opbar hiid paa slotth et till oss Morth enn Prang ith breff som m Hennin ng Balhornn Eth er tillscreffuit haffuer huilckit wij strax vnd er oss sellffue læsze lode. Oc sende wij Eth er sa mme breff vdj huilckit I ytth ermer e formercke kunde om m sa mme tiidinnge endt wij scriffue kunde. Wor oss oc saa then n greffue van n Skaanborig som m i breffuit berørtt er vbekynndt oc th er for e igienn kallede for ne Morth en [302] Prang oc attspurde ham m om m han n ham m kiende. Tha sagde han n for oss att wdj hanss breff berørdt wor som m ham m tillscreffuit wor att for ne greffue schall eige en n partt till arff ind wdj Landthoholldstenn oc gielld er th et om m sa mme arff oc eige thett han n th er indkomen n er oc inthett and it. Oc hagde the karle saugt som m breffuit fremførde att her er wnder landit paa weigenn hiidt xvj tyske skiib som m sa mme karle droge fran oc toge till landt. Oc beder wij Eth er ydmygeligenn oc gierne attJ wille wellgiør e oc giiffue oss scriptligenn till kiennde mett sa mme thette bud tilbage igienn om m oss nogre breffue fran Stederne tyske kiøbmendt ell er nog re and re tilhannde kom me Eth er tillscriffue om m wij th enn om opbrøde oc lessze skulle ell er nederlegge them m thill *I Gud will I sellff tillstede kome ell er oc oss kandt sted is nog et wist budt till Eth er mett them m. Bede wij oc saa gierne Eske attJ wiille biude oss till om m Eth er nog re tiidinger sønd erlige tilhande kommer attj wij motte faae att wiide att rette oss effth er. Oc thør e I ingenn twiffuell haffue Eske attJ io saa langt som m wor forstan ndt oc macht recker her i nog re made vfforsømmedhe bliffue schulle nest Gud is hiellp som m wij wiide Eth er oc oss macht paa ligger. Her mett Eth er Gudt beffallennd is till euige tiidt. Giør er well kier e Eske oc siiger my n frwe børnene iomfruer oc folckit gode natt. Schreffuit paa Bergennhuuss fredag enn post Joannis mdxxxiiij.
E ther willige oc thro thienner e Thordt Roedt Stiig Bagge.
Erlig welbiurdig mandt oc stren nge ridder e Eske Biillde høffuitzman ndt paa Bergenhwss ydmygelig en sennend is thette b reff.
will I sellff tillstede kome.
Tord Rod og Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at de 13. august sendte Jørgen Jenssøn med brev til fruen ( Sofie Krummedike), for de hadde hørt at Eske var ført som fange til Lübeck og hun til Danmark. For to dager siden fikk de høre fra Nils Berildssøn at alle var tilvist innlager i Malmø. På Bergenhus er alle friske og ved godt mot. Alle de sørlandske fogdene er der unntatt Jens Holm, og de skal sørge for at det blir nok slakt. De nordlandske fogdene og deres følge skal de holde igjen på slottet til de får beskjed fra Eske, og de skal holde slottet til Eske og de to rikers hånd, uansett om en annen kommer med så sterkt brev som Vincens ( Lunge) skal ha fått av de skånske herrer. De ville ha forbudt skip fra Lübeck og Hamburg å seile bort dersom de ikke hadde fått vite at Eske var kommet til Malmø, og om Eske blir dårlig behandlet, skal de vite å straffe (tyskerne). De har ikke avhendt [303] noe unntatt selspekk til Morten Prang og lille Jon ( Thommesson?) og det de har kjøpt mel og malt for. Gert Pil har lovet å betale førstkommende søndag. Når skipet kommer tilbake, skal de rette seg etter Eskes befaling. Baysaltet som Eske hadde bestilt med skipper ( Henrik) Blau, torde de ikke ta mot; alt var fordervet unntatt fem-seks tønner, men det er lagret på slottet til Eske kommer. De to lester baysalt som Eske hadde bestilt av en annen hollandsk skipper, har de fått, men detde[sic] vet ikke om de skal ta mot de forgylte kredenskarene som Gert Pil sier Eske ba ham bestille. De ønsker også å få vite om Eske kommer opp til vinteren og om de skal kjøpe vin, pryssing eller annet. Ellers trenger de en eller to gode børseskyttere, og budene Nils Berildssøn sendte opp, Peder Bagge og Peder jute beholder de i tilfelle det skal sendes bud ned igjen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Wor ydmyge wnderdannige willige oc tillplictwghe thro thienneste Eth er alltiidt tillffornn szenndt mett Wor Herr e. Kier e Eske giiffue wij Eth er ydmygeligenn tillkiennde huorled is nw wdj torsdagis att afftenn senneste forledenn skickede wij Jørgenn Jensszønn her aff mett breff och scriffuellsze till mynn frwe thij wij icke anditt wiisthe eller forfar ett kunde som her oc for obenbarlige tiidinnger giick endt attJ skulle wær ett thess wærr e fanngenn som wij nw nylliigenn forstoith haffwe atth oc sandin ngenn er oc skulle wær ett førtt till Lybcke oc my n frwe opszett th er nedre i Danm arch effth er som samme breff mett for ne Iørgenn Ien nsszønn ytth ermer e formellder om m thett Eth er ell er my n frue tilhannde kommenn er. Finge wij tha an ndenn dagenn th er effth er budt her opp frann Niels Berrilldssz ønn attJ mett my n frue oc follckitt allsa mmenn schulle wdj sandingen n wær e indlawgt wdj Mallmøe oc inth et haffwe wortt att scade en ntiigenn skwtt eller slagenn som her dog saugtt wor oc wij nw formercht haffue att icke skeett er thess the betthr e oc Gwdt allmectug iste loffwitth wær e. Saa maa J oc saa wiide kiere Eske att wij er e karske oc swnde oc tesliigeste folckitt her paa slotth et welluilligtt oc mett goedt samdrecht oc haffue [.h.] wij hiemme her inde hoiss oss paa slotth et alle thesse søderlanndske fogeder saa næær till Jens Holm m. Wille wij dog tilltenncke oc besti[ll]ett saa om slacth er att wij th er wdinndenn wforsømmede bliffue schulle oc ey heller wille sleppe eller tillstede the nordlanndske fogeder nogenn aff thennom m eller the thennom følger kom me nordt igienn wdenn wij sønderlige Eth er beffallning ther wppaa fon ngennd i s worde før endt wij ytth ermer e fornøme thett kome wdj enn andenn oc bes betthre bestanndt ther nedre oc for [304] wissze oc wdj san ndingen wiide Eth er friig wbehindrett oc wskadt i Eth ers beholldt igienn menn fastligenn her indhe tilhoppe bliffue thette slotth wdj saa goedt thro oc loffue som m I oss thett tilbethroith oc beffallith haffue thessze twennde riiger Eth er Eske Biillde tilhannde throhett oc beste oc ingenn an ndenn giiffwe thett Gwdt ehwo han n er eller wer e kandt ey nogenn tiidt schall komme mett szaa sterck breff eller beffallnin ng her wppaa som m wij spurtt oc hørtt haffue her Wincent ius hoiss nogle the skonske herr er begaaith haffuer oc mett komme schall holle forswar e oc fordeiige saa lenge wortt liiff formuge och macht er indtill saa lenge wij Eth er sellff personliig her igienn haffue eller och then beskeedt som m I ytth ermer e well forstaae endt wij nw scriffue kwnde som m wij wijde Ether oc oss sellffue størst oc alld ermest macht wppaa liigger ær e oc alldt wellffartt anhennger e th er thør e oc behøffwe alldelis in ngenn twiffwell wppaa haffwe wdj noger maade. Kier e Eske som m wij oc saa screffwe i th et breff till my n frwe oc wisszeligenn wor acth att wille forbwditth hwess lybske oc hamborger skiib her indhe paa Wougenn liiggend is aff att løbitt eller nogitt theriss gotts her wdfførtt th er som wij icke hagde fongitt thessze tiidninge attJ hagde wær ett indkommenn i Mallmøe for huilckitt wij th et igienn forhollditt haffwe i mening beffrøctennd is th er som m wij th et begynntt hagde att the Eth er tha ther aff ytth erme re skulle forførtt oc forfanng bewiist haffwe. Menn ther som m wij fornømme bespørge kunde eller faae atth wiide I ytth ermer e worde forførtt wiider e forfang skeer eller verligenn oc icke tilbørligenn oc well mett Eth er hanndlett worder thør e I inth et andett thro att wij wille tilltenncke thett her att straffe saa wiitth oc langtt nogenn aff oss her indhe i liiffwe er oc wor formuge oc macht er. Kier e Eske haffwe wij oc saa formiddelss thenne handell oc *leigleigh et ingenn entiigenn fiisk willdwar e eller anditth anttwordt affhenndt eller betalldt nogenn Eth ers kiøbmendt oc ey heller thør e før endt I selff tillstede komme eller ytth ermer e Eth er beffallnin ng th er wppaa fon nge kunde wndtagenn Morthenn Prang j cv giillde siellspech aff Nwmmedals renthenn oc little Jonn xxxiiij giillde spech aff Niels scredder is lænn menn indlaugtt thett paa slotth et wdenn hwess wij haffwe kiøbtt meell oc mallt for e oc sammeled is kunde sellge for rede betallnin ng. Oc haffwer Gertt Piill forhallitt oss the peninge for e endt her till. Nw haffwer han n loffuit att wille leffuer ere oss thennom m paa søndag nest kommennd is. Er oc saa skiibitth lennge siidenn till fergde. Naar Gud will th et igienn hiem mkommer wiille wij [305] rette oss th er om m effth er Eth er beffallnin ng. Tesliigeste om m thett baiesal[t] som I hagde for screffuit mett schipper Blaw tha wor th et aldeliss forderffuit bleffuith paa skiibitth saa ner till v eller vj t ønner som endt oc saa nogitt forderffuiit wor huor for e wij th et icke ana mme tordthe men n wndthe ham m rom m her paa slotth et *thr till indtill I sellff tillstede komme som han n saar e gerne badt oc begierennd is wor. Finge wij dog ij lesth er baiesallt hwoss enn an ndenn hollanndsk schipper som m I oc saa sellffue bestillett hagde oc ligger th et endt nw tillstede. Haffuer oc saa Gertt Piill nogre forgyllte credentze kar som m han n siiger I haffue bedett ham m forscriffue oc ey wiide om m wij thennom m ana mme schulle oc I thennom m beholle wille eller ey. Att wij oc saa motte faa wiide om m I trøste Eth er kome her opp till winth er om m wij skulle kiøbe nogenn driick wiin n pryttsszning eller andit andit till Eth ers behowff. Kier e Eske wiide wij nw inth et ytth ermer e att *scriffuer e paa thenne tiid wdenn th er som m I kunde bekomme enn goedt bøsszeskiøtte eller two attJ wille skicke oss thennom m oc the budt som m Niels Berrilldsszz ønn her opskickede. Peder Bagge oc Peder Jude kunde wij inth et sleppe endt och wdenn i frem mtiidenn om m oss scall sted is nogitt vist budt neder igienn. Oc bede wij Eth er ydmygeligenn oc gerne kier e Eske attJ wille in ngenn bekiømring eller tancke tage Eth er till ell er i noger maade tuiffle om m thette slott att wij wille io tilltenncke att forwar ett oc holldett Eth er tilgode saa throligenn som m I selff tillsted is wor e saa th et vell forwar ett oc vfforsømmitt bliffue schall. Kier e Eske her mett Eth er Gud allmectug iste beffallennd is till euige tiidt. Giør er well oc siiger my n frue oc børnene gode natth paa vor e weigne. Schreffuit paa Bergennhwss odensdagenn effth er Wor Froe dag dyre anno mdxxxiiij.
Eth er willige thro e thiener e Thordt Roedt Stiig Bagge.
Erlig welbiurdiig mandt och stren nge ridder e her Eske Biillde høffuitzman ndt paa Bergennhwss sinn kier e herr e oc husbonnde ydmygeligenn sennend is th ette breff.
[306] 
Tord Rod og Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at de en gang har skrevet til fruen ( Sofie Krummedike) med Jørgen Jenssøn og en gang til Eske med Eskes dreng lille Anders, for de våger ikke å levere fisken til Eskes kjøpmenn eller betale gjelden før de får brev fra ham. Fisk har de bare overdratt til Morten Prang som har fått Eskes rente av Namdalen, og Evert Garritsson har fått noe av kronens spekk og annet. Nå tenker de å betale av gjelden, men ikke med fisk unntatt det de har kjøpt mel, malt og humle for, og de vil selge for rede penger. De holder vennskap med kjøpmennene på Bryggen som Eske skriver. De nordlandske fogdene er sendt nordover igjen, Hans Eriksson sendt til Namdalen, folkene betalt til Mikkelsmess, og slottet vel forsynt med proviant. De håper Eske snart kommer eller sender brev, og ber ham sende en børseskytter eller to for Hans Pryts er død.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Wor ydmyge wnderdannige oc tillplictuge thro thien neste Eth er alltiidt tillffornn e szenndt mett Wor Herr e. Kiere Eske giiffue wij Eth er ydmygeligenn oc kierligenn till kiennde huorled is vj twende gange haffue screffuitt neder en n gang till my n frwe mett Iørgenn Jensszønn oc anden n gang till Eth er mett Eth ers dren ng little Anders om m alle hande er inde oc hwerff oc sønderlige om m th en fiisk oc andre war e att offuer antworde Eth ers kiøbmen ndt paa then n compact eth er emellom m giortt er som m wij icke endt nw her till dag is for sodann leiglighett som m seg begiiffuer haffue antuorde eller leffuer ere tørdt oc tesliigeste om m gielldenn att betalle oc andre ærende oc icke wiide om m breffuene er e Eth er tilhan nde kom mne eller ey saa thør e wij icke heller endt nw før e wij fonge Eth er scriffuellsze oc ytth ermer e beffallning th er om m nogenn fiisk wdfaae paa sa mme contracht oc handscriffth er wn ndtagenn Morthen n Pran ng som m haffuer foith oc ana mmit Eth ers eigenn renthe aff Nwmmedalenn kom m oc igienn giffuit oss sin n forwarlige quitants tesliigeste Effuertt Garrittsszønn aff kronen ns nogitt baade spech och anditt oc igienn giiffuet oss sin n nøigactuge quitants att betalle til gode rede huor Y begerennd is worde. Oc wille wij nw tilltenncke effth er han ndenn att betalle gielld enn huess meste wij kunde dog fiiskenn wrørdt vdenn huess wij haffue kiøbt meell malt och homble for e oc sa mmeled is sellge for rede pennin nge. Kier e Eske som m I oc saa scriffue om m wenscab att hollde mett kiøbmendene wedt Bryggenn tha hobis oss atthe skulle inthett haffue oss att skyllde her till oc icke heller her effth er fonge schulle vden n th et som m gott scall wær e. Oc haffue wij szendt the nordlandske fogeder nordt igienn formiddelss formiddellss ren nthenn schulle wfforsøm [307]  mit bliffue oc Hanss Ericsszønn effth er Ether beffallnin ng till Nwmmedaellen n. Oc er folckit nw till sanct Michils dag affbetalldt oc slotth et Gud thessz loffuit vær e well besørgitt baade mett fetallge baade slacth er oc andit saa nest Gud is hiellp oss scall th er ingen n brøst paa wær e. Oc huess wij i alle andr e maade wiide oc kunde som m wij thess oc tillplictuge er e ra mme oc wiide kronens oc Eth ers gaffn n oc beste her oc ander sted i s saa langt wortt formuge oc macht er schulle I vfforsømmith bliffue th er thørr e I inth et paa tuiffle som m wij oc wille naar Gud will I selff hiid till stede komme haffue Eth er tach i alle maade. Kier e Eske wiide *wijd nw jnth et andit ytth ermer e att scriffue Eth er till paa thenne tiidt wdenn ydmygeligenn oc gierne bedennd is Y wille som m oss inth et paa tuiffler I io dog wellgiør e mett th et snar este Eth er nogerlunde mueligt er kome hiidt till oss igienn oc mett th et første igienn scriffue oss till oc sameled is om m I nogerlun nde kunde beskicke oss hiid opp en n goedt bøsszeskiøtte eller two thij Hanss Pryttss er wdj Gud is wolldt oc døde han n wedt en n monnith siidenn forledenn. Her mett Eth er Gudt allmectug iste beffallennd is till euige tiidt. Kiær e Eske giør er well oc hiillszer my n frwe oc børnene mett mange gode netth er. Schr effuit paa Bergennhwss ip so die Calixtj mdxxxiiij.
Thordt Roedt Stiig Bagge
Erliig welbiurdiig mandt oc stren nge ridder e her Eske Biillde høffuitzman ndt paa Bergennhwss ydmygeligenn.
Tord Rod, Stig Bagge og de andre som er betrodd slottsloven på Bergenhus, skriver til herr Eske Bille at de nå har fått vite at han fremdeles er i fangenskap, og at han ennå ikke har sluttet seg til eller gått noen til hånde, noe de er tilfreds med. De gir uttrykk for sin faste vilje til å holde ham slottet til hånde på Norges krones vegne og beretter om de forsøk som gjøres på å øve påtrykk på lübeckerne som har fanget ham, gjennom kjøpmennene på Bryggen, erkebiskop Olav i Trondheim og riksrådet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Wor ydmyge wnderdannige willige oc tillplictuge thro thienneste Eth er alldtiidt tillffornn szenndt mett Wor Herr e. Kier e Eske finge wij [308] nw xiiij dage siidenn forledenn twende Eth ers scriffuellszer mett bispenns her i Bergenn canceler her Niels wdj huilcke Gudt thess bettredt wij Eth ers modgang och forfaldt well forstoith haffue oc bemercke kunde oc tesliigeste attJ endt nw wdj Eth ers fengsell er e oc icke endt nw nogenn handgangit eller samptycht haffue som m her dog saugtt wor attJ schulle giortt haffue huiilckit oss oc fler e Eth ers wenner siidenn wij thett nw wdj sandin ngenn forstaait haffue saa icke wær e aff ganske hwe oc hierte wed gleddiss oc oss sønderlige saa sandt hiellpe oss Gudt storliigenn mett trøstede oc hugswalede till huilckitt oss oc saa forhobis inth et paa tuiffle fulldkom meligenn thro tillforlade oc wisszeligenn wiide I aldriig i sodanne som nw tillstandend is maade wtuu ngne oc wnødde noger tiidt giør erind is worde som m wij Eth er oc saa aff wortt ringe forstandt alldt macht oc formuge inderligenn formane troffasteligenn oc ydmygeligenn bede oc raade I icke heller giør e før endt I hiid igienn till oss komme thij oss hobis thett nest Gud i s hiellp en ndt nw komme vdj en n betthr e oc goedt bestandt igienn. Oc thørr e I alldeliss in ngenn tuiffuell paa haffue som m oss hobis nest Gud i s hiellp I icke heller haffue att wij io ville aff alldt vor formuge oc ytth erste macht hollde Eth er paa Noriig is kronis weigne thette slott Bergennhwss oc thess slotslouug oc in ngenn an ndenn paa iordenn till gode throerehande oc beste saa fastliigenn oc fulldtroeligen n i alle artickell oc wilkør som m I oss thett tilbethroit oc befallith haffue indtill I en ntigenn sellff personnliigenn her igienn tillsted is er e eller oc om m Gudt forbiude Eth er for stackit worde tha werdug iste fader her erchebiscop Oluff till Trondiem m mett sampt menige Noriig is riig is raadt forsamblede att offuerantuorde th er Eth er Eth er effth er kommer e oc børnn oc oss samptligenn erlig oprictug oc fulldthrofasteliige quitantze oc christelige oc tilbørlig nøigactuge forwaring igienn mett fulldkommeligenn fulldgiøre oc i alle maade troffasteligenn oc well mett forwar e kunde oc wille. Kier e Eske som m I oc scriffue attJ haffue tillscreffuit th en gode herr e erchebispenn oc sa mmeled i s kiøbmendene wedt Bryggenn om m ther is for escriffuellsze till thett erliige raaedt aff Lybcke om m Eth ers fengsell quitth att bliiffue som m her Wincent is nogre oss muntligenn oc synligenn forstaae ladit haffuer attJ hannom m om m sa mme sodann sin n forscrifft for Eth er oc saa tillscreffuit oc begieredt haffue saa giiffue wij Eth er ydmygeligenn oc kierligenn tilkiennde att th er som m wij sa mme forscriffuellsze fra erchebispenn erlange kunde oc allder første oc snareste wij hende fongend is worde wille wij strax wffortøffuith mett første skiib her sted i s emellom m mett visth budt [309] offuerskicke saa hwn n schall mett Gud is hielp wisszeligenn frem mkomme. Anttworede wij oc saa kiøbmendene thett breff som m I thenno m tillscreffue oc goffue the oss saa for swar att the icke wdenn I sellff till Lybcke komen n wor e wnderstode seg eller kunde nogitt scriffue for Etth er mett mindre I sellff tiid thett gode erliige raaedt till ord is wor e komend is wor e. Tha willde the ganske gierne aff ther is beste oc ytth erste formuge giør e ther is forschrifft for Eth er till thennom m attJ mett alldt gott naboescab her oprecteligenn erligenn oc well mett thenno m handlet haffue saa the ganske kierligenn oc gierne betacke Eth er i alle maade. Haffuer oc saa her Wincent ius thess forvd enn giortt twende forrescriffth er aff Norrig is riig is raad is mwndt till the gode herrer menige Danm archs riigessz raaedt oc sa mmeled is thett erliige raaedt till Lybcke paa Eth ers eigitt gode behaug som m wij nw sende Eth er twende warafftuge oc sande copier aff Jens scriffuer is handscrifft som m oc saa baade breffuene i seg sellff er e. Oc haffue wij sa mme forscriffth er formiddelss atthe thess the korther e motte oc kunde frem mkomme førsth hoiss bispenn i Staffuanger att besegle oc siidenn naar the tilbage kome oc hoiss bispenn her i Bergenn oc her Wincent ius mettbeseglde till her erchebiscop Oluff till Trondem m met sande copier ther hoiss oc fremdeliss offuer fielldit till the gode herr er syndennfielld is forscriffue oc forsennde wille atthe thenno m oc mett beseglle oc fulldgiør e som m oss hobis tillforszee oc inth et paa tuifflle the io gierne giør e oc icke heller well weigre forsie eller beneckthe kunde oc saa siden n strax wffortøffuit neder Eth er først mett att besøge om m Eth ers fengsell thessz for indenn icke løesdt bliffuer giortt oc tesliigeste om m Eth er them m saa giorde beffallder tøcke raadeligt oc gott wær e tha selff mett sa mme budt Peder scriffuer e som m thennom m till Trondiem m oc offuer fiellditt neder før e scall eller oc mett ith anditt budt som m Eth er tyck is th er dueligt tiill wær e the gode herrer oc erlige raaedt tilhande skicke. Her met Eth er Gwdt allmectug iste till euiige tiid beffallennd is. Schreffuit paa Bergennhwss ip so die Calixtj mdxxxiiij.
E thers thro thienner e Thordt Roedt Stiig Bagge oc alle som m slottlougenn her till Be rgennhwss nw beffallennn er samptlig enn.
Herr Nils Lykke skriver til herr Eske Bille og beklager hans ulykke (fangenskapet). De "forskriffter" (fra biskopene Hoskuld og Olav og herr Vincens Lun [310] ge ) som Vincens har oversendt, er etter erkebiskopens ( Olav Engebriktsson) og Nils' mening ikke tilfredsstillende. Derfor har erkebiskopen og Nils skrevet (nye brev) til Danmarks riksråd og borgermestre og råd i Lübeck. Sannheten om baktalelsene erkebiskop Gustav ( Trolle) og andre av Nils' uvenner kommer med, skal, om ikke annet, bli åpenbar på dommedag.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
Wenlig och kierlig helss en altid fore screffuit mett Woer . Ker e her Eske besijnderlig en goede wen haffu er jeg forstaet aff Eth er sc riffuelze och ander e Eth er skade och modgan ng som I vdj goed tro och loffue fangett ha[ffu]e hwilk et Gud kenne meg gan ntz hyertelig en leett er ønskind is och bedend is Gud g erne att wille Eth er hwswaele och aff then och alld Eth er sorrig och nød forløse och gijffue alld luckzelig hwswalelze och trøst mett samt Eth er lijffs och syels sundh et och alld welffart. Tacker jeg Eth er och gantz kerlig en och g erne for e alld dygd och ær e meg bewijst och gyord hwilk et jeg will altid m et hwes gott i mi n formwe wer e kand wel willelig kerlig en och g erne forskulle och forthijene. Ker e her Eske om m thee forsk rifft er som I sc riffue meg til om et c etera tha gijffu er jeg Eth er kerlig en til kenne att welbyrdug ma n och streng ritt er h er Vincenc ius Lunge haffde hijd skijck et til hoffwerdug este herr e et cetera her erchebiscop aff Trundhem m nogne beseglede b reffue och copier. Tha the bleffue offuer seett aff hans nade och meg tøcht is oss them m jckj altijng est sza att wer e bestandelig en. Sza haffu er hans nade seg befijnde effth er Eth er beger e m et sc riffuelzer til hoffwerdug este werduge fedre oc strenge rytter e och gode mend et c etera Dan nmarck is rijg is raedt och the ersame wijse her rer borg ermest re och radt aff Llubeck mij n welwillig rynge thyeneste th er vdjnnen n ochza for e wentt hwes meg Gud forleent och mwlicht haffu er wer ett som jeg Eth er och Eth er ker e husf rue mij n ker e sust er fru Sophije begge Eth ers ker e børn n och myne ker e suster e plychtug och skullig er. Ker e her Eske haffu er jeg spurt att meg i mange made ylde och forsmelig en pa tallest aff her erchebiscop Gudstaff och ander e. Mij n orsage wed Gud best th er appa til syn n tijd til att swar e sandhett er och blyffu er well obenbar e. Skeer th et thaa jckj før tha skeer th et wijst naer alle kom me pa then ijd erste dom medag for e en domer e. Ker e her Eske beth er jeg Eth er kerlig en att J wille ram me handle taale och wythe myt beste i alle er ende som jeg Eth er om bed et haffu er och i alle mathe hwoer som th et sted haffu er th et will jeg gantz kerlig en och g erne [311] altid forskulle och forthijene. H er m et Eth er til syell lyff och alld welffardt then alswoldugeste Gud beffalend is. Sc reffu et pa Stenwig sholm *ochtauo Martinj an no et cetera mdxxxiiij.
Niels Lucke ritt er.
Erliig welbyrdug man nd och streng ritt er her Eske Bylle høffsma n pa B erg enhws nw ver end is pa syn n gord Wallen mij n besund erlig en gode wen k erligen sendend is.
Erkebiskop Olav skriver til herr Eske Bille at han sammen med herr Nils Lykke har lest brevene fra biskop Hoskuld, biskop Olav og herr Vincens Lunge som Eske sendte. De fant dem utjenlige, og har i stedet skrevet andre brev til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck, og sendt dem til riksrådet sønnenfjells til medbesegling. Erkebiskopen vedlegger kopier av disse brevene , samt det danske riksrådets leidebrev og et annet brev fra det danske rådet. For å hjelpe Eskes tjenere har erkebiskopen skrevet til allmuen i sitt stift, og bedt dem være lydige mot Eskes fogder. Siden Eskes tjener Hans Eriksson hadde druknet sammen med Balthazar og han som eide båten, har erkebispen skrevet nye brev og sendt dem til Eskes tjenere i lenene og til Tord Rod og Stig Bagge.
Original på papir, II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Rest av ett segl.
Olauus Dei gra tia archiep iscopus nidrosien sis et *apostolic is sed is *legat is. Pr emiss is amica bili salutatio ne cu m prompt issimo gratifica ndj affectu. Ker e her Eske besynd erlig gode wen n tacke vj Eth er kerlig en ffor mygh en ar e oc dygd som I oss tiidt och offthe beuist och giort haffue oc sam meleid is ffor her Jens wor kanick och te hon nom efft er ffylde paa vor e vegne huilkit wii kerlig en mett Eth er fforsk ille ville. Ker e her Eske giffue wi Eth er kerlig en tilkiendne at Peder scriffuer Eth er tiener kom hiit tiil oss mett twen ne besyglde fforscrifft er aff werduge ffedr e bisp Hoschold aff Stawa nger Oluff aff Bergh en oc str eng ritth er her Wi ncentio Lunge wor e ker e metbrødre mett ij obne copier aff sa mme fforscrifft er. Offuerlaase wi taa th enom i str eng ritth ers her Niels Luck is neruer else och ffun ndne vij th enom i sandheit icke war e bestandelige oc ei hell er Eth er nytsamelige och th er ffor e sende wij [312] theim tilbage igh en och giorde thaa aff begg is wort fforstandt som Gud oss fforlent hade nygie fforscriffter thiil werdug iste werduge ffedr e str enge ridder e och godemend Da nm arch is rig is raedt wor e ker e wen ner och a nnend thiil hogfforstandiige oc vise raedt vti Lybick oc thenom besiglde wij oc sende ffra mdelis mett Eth er eigiet bud tiil wor e ker e metbrødr e siindh en ffieldz beger end is at the sa mme br eff oc fforscriffter wilde mett oss ffulburde samtycke oc besegle som oss jnth et vppa tuiffler at the oc gerne gør end is vorde. Och vppa th et atI muge klarlig en vite huad br effuen n indeholle sende vi Eth er sandne wissze oc obne copier mett br effuen oc th er tiil ein copie aff Da nm archz rig is radtz leigde oc ein a nnend copie lagde vii j Da nm archz rig is radtz br eff och Gud skall ken ne th et at hade wi vist i nogh en a nnend mathe at ku ndne ko mmit Eth er tiil hielp oc bystandt thaa wilde vij th et ganske gierne giort haffue et c etera. Ker e her Eske muge I ffulkom melig en fforlate Eth er th er thiil at wi ville størcke fforde oc ffr eme Eth er tiener e som I haffue her i vort stycht tiil th et beste och scriffue vi eit wort obet br eff tiil huort ffougtrii som I haffue i Nordland fformane nd is oc bed end is almugen n at te icke skullde anse atI wor e ko mne i skade och ffengsell vtan te skulle war e Eth er ffougt er oc beffalling ismend høriig oc lydiig giffuend is teno m oc ingh en a nnend al th en r ente oc r etttugheit som te paa Norg is kronis vegne arlig en pliichtuge vor e gør e oc vtgiiffue. Och muge I fforlate Eth er oc th er tiil at wij wille all handill war e vbeuar et oc tiene trolig en Norg is krone och hennis jndbygger e saa lenge at menige Norg is rig is raedt bliiff uer fforsamblit oc taa i the Hilligtreffaldiigheitz naffn n bliiffue ffordragne och fforente om ein christen herre oc kong. Ker e her Eske maI wite at Eth er tiener Hans Erichson war hoss oss oc ana mmit the br eff tiil Norland som vi ffor benemde. Th en tiidt hand drog paa weg en ffraa oss norder igen n bleiff hand mett Baltazar oc ein som bath en h otthe oc vppaa th et at Eth er r ente oc r ettugheit icke skulde bliiffue fforsømit ffornyiet vi br effuen och scriffue st rax mett wort egiet bud Eth er tiener thiil som m wor e i Lien nene sam meleid is erliige mend Tord Rot och Styg Bagge saa at oss fforhopp is ath ingh en deil skall bliiffue fforsømit som m Eth er egien n tiener Peder skall well ytt ermeir e fforklar e ffor Eth er. Och i huis mathe wij kundne war e Eth er tiil vilige och kerligheit skulle I ffindne oss altiidt veluillig och r edeboen n bedend is kerlig enn atI wille vel gore ath helse Eth er ker e husf rv mett sampt hennis erlige jomffrue mett ma nge tuusende godenett er. Beffallend is Eth er h er medt bade tiil siell oc liiff th en alsmectu [313] g iste Gud oc h er sanct Oluff koni ng. Ex Steinuicholm th en xix dag nouembr is anno mdxxxiiij wnder vort signet.
Erliigh velbyrdig mand och str enge ridder e her Eske Bilde høffuitzma nd paa Bergerhuss vaar besynd erlig gode ven n.
Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd at herr Eske Bille ble fanget i Øresund av Lübecks utliggere da han med det danske riksrådets leide og i fredstid var på vei til riksrådsmøtet i København sist jonsok. Det danske riksrådet bes forhandle med Lübeck slik at Eske, hans hustru, barn, frenker, folk, tjenere, skip, skyts, gull, sølv, penger og annet gods kan bli frigitt.
Original på papir, II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Ingen spor etter segl .
Vaar wenligh oc kerlig helsz en mett all tiilbørlig ær es ærbeding alletiidt fors chreffuit mett Wor H erre. Ker e herr er confiderer ede brødere och besynd erlig gode wen ner fføge wi Eth ers gunst er oc herr edøme kerlig en tiilkiendne huorleid is erlig welbirdug mand oc str eng ridder her Eske Bilde høffuitzmand paa Berg enhus wor ker e metbrodh er oss haffuer scrifftelig en tilkienne giffuit huorleid is ha ns str engheit i syn r ettferdiige och vpriichtiige r eise thiil th en almyn nelig riig isdag som aff Eth er gunsth er och h erredøme frii oc feliig fors chreffuen war nest forledden n s ancti Joa nnis bapt iste dag i Køp ehaffn n at stonde et c etera er mett erlig oc welbiirdiig qwi nne fru Sophiæ syn ker e hussf rv børn fr encker folck oc tiener e skiip godtz guld sølff p enn inge oc alt hwad hand hade tha mett at far e aff høgforstandiige ersam me wisze herr is borgemeister oc radt aff Lybeck is vtligger e i Da nm arc is strøm me Ørsund anholden n gr ep en oc ffangen n huilkit Gud kiendne oss høgeligen n beku mmerer oc leyt er at han nom sliicht i gode troo oc loffue er wed erfar edt anseend is at hans str engheit vtdrog is vti ein christelig en erlig vpriichtige god meyni ng som wi oc alle formeynte oc acth end is wore at wille haffue giort thesse twenne rige oc begg is ther is indbygger e geistlig oc wertzlig høge och syde standis til trohet tienest oc all welfardt och oss ei fforkyn nid ell er wittend is war aff naag enn [314] feygde och ei naagh en atworszell giort i nagr e mathe. Er for ne h er Eske i sa mme syn scriffuelsze høgelig enn oc kerlig enn war forind ring oc forscrifft tiil Eth er gunsth er oc herr edøme beger endæ huilkit wi hono m som m wor ker e metbroder ei kunde ell er witte mett nagh en fwg ell er lempe at wegr e ell er forsegie i nagr e mathe. Taa efft er thii Eth ers gunsth er oc h erredøme vtoffuer syne fr edelige forscriuelse til for ne rig isdag oss meynige Norg is rig is radt mett allis Eth ers gunsth ers och herr edømis cristeliige frii secker leygde giffuen oc fforsørgeett haffuer oc offuer sam me leygde forpliichtung om nogh en aff oss i nagr e skaade kom me th er imellom at war e oc thendh aff at wergie som m th et gulde Eth ers eign ne p ersonne som wi oc h er innelucht Eth er gu nst er oc herr edom ein warafftig copie aff sam me for ne leygde och forplichtu ng tilskicke formanend is oc bedend is Eth er gu nsth er oc herr edøme ganske høgelig enn oc kerlig enn slyge syne christelige leygde fforplichtung br eff oc segell j all cristelig ær e oc acht at wille haffue oc vforkr enckelig holle som for Gud oc all werden n tilbørligtt ær och th et saa mett Eth ers alworlig enn bud och scriffuelsze mett th et all ersiieste hoos ffor ne høgforstandiige wise herr er borgemeister oc raedt aff Lybeck oc a nnenstedz huor som m th et aff nødh en er ell er behoff gør is saa ffastelig enn fforhandle oc begaa wille at for ne her Eske wor ker e metbrod er mett sampt hans ker e hust rv børn fr encker folck oc alle syne tiener e skiip skiit guld sølff p enn inge oc alt a nnedt jndehaffuende gotz som m hand hade met at far e kand oc maa st rax wttan n al hinder oc giensielse bliiff ue aff for ne fengsell vttan n all løsnin ng ra nsuna affbr eck ell er skade quit frii ledig oc løss giffuen och kom me h er jnd j rigiidt mett al for uen i syt frii behold. Her wille Eth ers gu nster oc h erredøme alworlig enn fuldkom melig och kerlig enn i fortenckt war e syne eigne obne besyglde leygdebr eff oc fforpliictu ng erlig oc vprichtelig fult at gør e som vi oss fulkom melig enn til Eth ers gunster oc herr edøme troligen n til forlate oc forsee och Eth ers gunsth er oc h erredo m wttan al sliig war store forindring oc formany ng aff Eth ers eig en n erlige hoge oc diipe forstandt betr e besyn ne oc forsta end wi scriffue kunde at th et seg saa j all tilbørligheit eigier oc bør oc th er th et som m th et icke skedde th et Gud forbiude huad grund forhindring oc skadelig tilheng th er aff vndsta oc kom me kunde J wille oss oc all tyngyst j ein tro kerlig grund oc beste meyni ng vptage oc i alle for ne handell ker lig enn høg iste fliit oc th et beste ffor e wende. Th et wille wii alle oc huer besynd erlig enn vti alle erlige tilbørlige muelig oc oss wel anstaend is maathe altiidt kerlig enn oc ga nske gierne forsk ylle. Her mett Eth er gunsth er h erredom til siell liiff oc all lichsalighetz welfardt th en alszomeg tugste [315] Gud ewi nnelig beffallend is. Scriffuit paa Ste nuicholm th en xix dag nouembr is anno mdxxx quart o n ostris s ub signet is.
Norg is rig is raaedt nordenn och syn ndne fieldz.
Verdug iste verduge ffedr e y Gud erchebiscop biscop er prelater strenge ridde re herr er ock velbørdigh gode mend Dannem arck is rig is raaedtt vaar e kere h errer confidererede brødre ock besynd erlighe godhee vener samptlicken n ock besynderligh enn.
Norges riksråd skriver til borgermestre og råd i Lübeck om sin medbror herr Eske Bille som, mot det leidet han hadde fått av rådet i Lübeck og Hamburg, hadde blitt tatt til fange av Lübecks utliggere i Øresund da han var på vei til riksrådsmøtet i København sist Jonsok. Sammen med ham ble hans hustru fru Sofie, hans barn, frenker, folk og tjenere tatt, foruten skip, gods, gull, sølv, penger og alt annet han hadde med. Riksrådet er bekymret over at slikt kan skje i fredstid og uten advarsel; Norge har alltid vist Lübeck, de andre hansebyene og kontoret i Bergen vennskap, slik at de, også i kong Hans' og kong Christierns tid, da Danmark førte krig mot dem, kunne handle som vanlig. Heller ikke vet riksrådet hva årsak Lübeck nå har til å feide mot Danmark, og de ber om at Eske blir gitt fri med familie, tjenestefolk, skip og gods, og uten å betale løsepenger.
To samtidige kopier (A og B) på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ingen spor etter segl.
Vaar gunstigh kierlig helssen n mett hues wii j all tilbørligheit gott formuge forscreffuitt mett Vorh erre. Høgforstandige erszame wiisze herrer fføge wii gunsteligen n och kierligen n Eders ersame viisheitt till kienne huorled is erligh velbørdigh mand och str enge riddere her Esk Bilde høwitzmand paa Bergenhuss waar kie re mettbroder oss haffuer scriifftelig en till kiendne geffuitt huorled is hans strengheitt i syn rettferduge ock vprichtige reiisze till th en almi nneligh rigsdagh szom høguardug iste eruerduge ffedere strenge riddere herrer och gode mendh Danm arc kis rig is raad vaare kiere confiderer ede brødre och besynderlig e gode vener hade ffrii och ffeligh for schreff uidt nest forleden n sanct i Joha nnis bapt iste dagh i Kiøbenhaffn att stonde och oss meynige Norg is rig is raaedh mett ther is ffrii christelig e leygde [316] giiffuenn ock forsorgett szame rigxdagh att besyøgie et c etera sa mmeled is j sza mme scriiffuelsse foryndrett att Eder høgforstandige ersame viisheitt nogen tiid forleden n hanss strengheitt ochsaa at haffue vntt och geffuitt mett samtt th et erszam me wiisze raad aff Hamborgh alless Ederss ffrii christelig e sekerlig e leygdher vnder høge høge draapelig e wichtig e article ock wilkor altidh hoess Eder ock alle th ennom szom for Eders skuldh ville och skule giøre ock lathe christeligen n ock trofasteligenn att were beleygdett beffryedtt handheffuidtt beskyttett ffordett fremmett ock erlig en ock kerligh vell holden n i alle maathe szom szamme Eder beseyglde haffue leyde i sig sielff vell ytermer e forklaar er ock oss vtwissuetend is ær Eders høgforstandiige erszam me wiisheitt vell vdij ein goedh vforglømdh hugkommelssze haffue och hoess Edher ey fforgetth att vere et c etera huor vtoffuer hans str engheitt er aff Eders høgfforstandig e erszamme viisheitz vtligger e y Danm arc kis strøme Ørsund mett erligh ock velbyrdiigh qui nne fru Sophie syn kier e husfrue børn n frenker folck ock tiener e skiib gotz gull sølffu er peni nge och alt huad hand haffde tha mett att fare anholdende greppen n och fongen n huilkett Gud kienne oss høgeligen n bekymr er ock leytt ær att ho nom slichtt i god tro ock loffue er vederffarett anseend is att hans strengheitt vddrogh till all christeligh erligh vprichtigh ock fredeligh handell for ne rigsdagh att besøge och ho nom ell er och nogen n aff oss ey forkyntt eller witend is aff nogen n feygde och ey nogen n aatwarszell giordh y nogr e maathe. Er for ne her Eske y szame syn scriiffuelssze høgeligen n ock kierligen n waar foryndringh ock forscriffth till Eders høgforstandige erszame wiisheitt begerende huilken n vii ho nom szom vaar kiere mettbroder ei kunne ell er wite m et nogen n ffugh ell er lemp er att vegre hell er forsiige y nogr e maathe. Tha effter thij thette lofflige kunge riige Norgie m et all tess geistlick ock werdzlick høge ock nederligh stand is herskab edelinge ock meinige jnbyggere seg aff ga mmell areldtz tiidh ock langsammelig en var ende tiid emodtt Eders stadtz Lybeck is mett sampth andr e henszis steders jnbyggers ock kiøbmandz besynd erlig imott th ete tyske cunctor ens kiøbmend i Bergen n residerend is ock brugend is Eders høge proffitelige handell wandell neringh bering ock alt gott h er aff riigett haffuend is wend is ther till altiid all gu nsteligh venligh ock friidsammeligh førdring vilie ock venskab beuisth besynd erligen n i the tiider szom stormectug iste hogborne ffiirster ock konu nger ffiirst høglofflig e ock salige i hugkom melse konu ng Hans ock siiden n hans kong elige m aiestat is søn konung Christiern n y th en suaar e fientlick handell emellom Danm arck Eder ock andr e [317] hensze ock vendiske steder ve rende tha holde doch ligervell Norg is riig is raadh adell ock meinige jnbyggere seg emott Eder ock th enom ga nske fredeligen saa Eder ell er thenom huerken till føring ell er *afforfforkerin ngh kiøbma nskibsshandell hell er vandell fforbudett hell er forhindrett bleiff ock ey nogen n feygde ørlug eller ffiendskaff beuilgiett och samtychtt huad orsage szom J Eder formeine att haffue imott th et høglofflig e kongeriige Danm arck thes høgloffwerdiige rigens raaett herskaff adell hell er nogen n jnbyggere er oss ganske vbeuisth. Thii ær waar ganske høge andsynnendtt ock kierlige begere atJ thessze for ne aarsager ock alle andre szom til th et beste tillegg is ock for euend is kand wille alwarligen beg rvnne behierte ock besynne høg iste ock aldermeisth Eiders eigen n christelig e ffrii secker screffne beseiglde leygde som alle christelig e keiserlig e lage ock buller ock alt christeligtt skeell mid geffuer ock wille att hold is bør ock skall huilkett I aff Eders eigne høge dype forstandh ock erlig e gemøtth ytermere forstaa ock besinne end wii scriiffue kunne saa vaar kiere metbroder mett samptt hans kiere husfrue børn n ffrenker folck ock alle sine tienere skiib skutt guld sølff pen ninge ock altt jnnehaffuende gotz szom hand haffde mett att fare inth et vndentagen n i naagr e maate aff for ne ffengzell vden nogen n løsning ranswnn affbreck eller skade quitt ffrii ledigh ock løss maa giiffues ock komme her jnd i riigett mett alt for schriffuen y sitt ffrii beholdh. Th er gører Eders Eders høgforstandige erszame wiisheitt syne egn ne erlige vprichtige forplictett wilkaar ock giiffuen bescreffuitt ock beseglde leygde saadan n fyllest ock skell mett szom m weedbeett ock oss synderlig en ga nske storligen n och kierlig en till vilgie ock velbeffalt huor till wii oss och fulkommeligen n forlathe och visszeligen n forszee. Th et ville vii alle ock huer besynd erligen n vdi alle erlige tilbørlige muelige och oss vell an nstaende maate kierligen n ock ganske gerne forsk ylde. Her m et Ed erss høgforstandige erszamme wiisheitt th en alzommectug iste Gudh befallend is. Screffuitt paa Sten nwigholm th en xix dag nouembris anno D omini mdxxxiiij vnder Norgi s rigi s secretti s et c etera.
Norg is rigens raaedtt norden ock sunnenffiels.
Høgfforstandige erszame wisze herr er borgemeyster ock raaedtt vdij th en keyserligh stadtt Lubeck waare besynderlig e gode ven ner gu nsteligen ock k erligenn.
Christoffer, greve av Oldenborg, skriver til Eske Bille til Ellingegård og ber ham skri- ve til færøyingene at de skal bevilge landehjelp og skatt til kong Christiern ( II), to færøy- eller bergengylden fra hver mann. Dette skal betales til herr Joachim Wullenwever, rådmann i Hamburg, eller hans fullmektige.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A h, i RA København. Rest av brevlukkende segl.
Christoffer mett Guds naade greffue wthij Oldenburg iske oc Delmenhorst et c etera. Wor sønd erlig gunst tilforn n. Wiid er att wij haffue nw forfar ett attIj nogh er tiid siiden n forleden n lodhe forsc riffue till bønd erne oc almwgen n som m bygge oc boend is erhe paa Farøø om m en n landhielp och schatt som m the schuldhe kom mett riigens raadt mett till hielp trøst oc wndsetni ng som m war huer mand ij færøøs ell er bergen n g yllene oc sa mme landhielp oc skatt er icke end nw wtkom men n. Saa bethe wij Eth er kierligen n attIj end nu wille forschriffue till lagmend bønd er oc menige almwe paa for ne Færøø att the wille mett sa mme hielp kom me høgborne første koni ng Christiern n vor k ieriste herr e frende oc oss till wndsetni ng hielp oc trøst oc th en mett th et første yde oc wtgiffue oss elsk elige her Joachim m Wulffwæffer raadmand till Hamborg ell er hans fuldmeg tige huem m hand th e r till schickend is worder. Hand schall th er for e igen n gør e oss rege nskaff. Th er mett gør e I oss sønd erligen n tiluilge oc wele th et mett Eth e r igen n kierligen n forschylle oc bekende. Beff alind is Eth er Gud. Sch reffuitt paa wortt slot Kiøpe nhaffn n torsdagen n nest epth er sanctj Paulj conuersionis dag aar et c etera mdxxxv wnd er wortt signet.
Erliig oc welburdig mandt Esghe Biilde till Ellinge gord tilsch reff uit.
[319] 
Hollenderne Peter steinhogger, Claus Jacobsson, Floris Rotterson, Nannink Clausson, Tønnes Damsson og Arent Rotterson kunngjør at da de først i fasten ( Caput jejunii - 10. februar) år 1535 kom til Bergen med sine varer, ble de oppsøkt av rådmennene Christiern Torbjørnsson og Olav Jonsson som mot en godtgjørelse på fjorten og en halv bergengylden og to skilling lovet dem tillatelse til å selge sine varer som de lystet også etter Exaltatio crucis (14. september) enda de ikke før hadde hatt noen slik frihet . Noen dager etter lot imidlertid kongens fogd på Bergenhus bodene deres stenge.
Original på papir i RA Oslo, med samme hånd som nr. 279 og flere andre brev fra Bergenhus. Uten segl men med egenhendige underskrifter.
Alle thennom thette breff see lesze høre eller forrekommend is worder kundtgiøre wij Petth er steennhwgger e Claus Iacobssz ønn Flores Rotterssz ønn Nanning Claussz ønn Thønnes Dannassz ønn oc Arntt Rotterssz ønn hollender e att aar et c etera mdxxxv først i faste jndkom me wij i Bergenn mett wor kram oc ware oc wdaff kong elige ma iest att is oc Noriig is kronis beffallningsmendt paa Bergennhwssz som oss biurde oc thess tillplictuge ere forløfftoge vnder sodane kronens oc riigens told oc affgiifft till gode wdatgiiffue som m aff gamellt wonhett er in n- denn wor e lucte boder att stande att handle oc selge weedt hiele støcke dysszenn oc icke anderled is som wij oc alle hollennder e th er Bergenn i saa maade mett ther is kram oc sodanne war e besøge alltiid sedwannliige er e indtill Hellige korssz dag exaltationis til kiøpsteffn e oc preuilegernis friighet formellde oc vdwiissze oc th er offuer nogre oss in ndenn enn wor e boedt tilhope siddennd i s for dørrenn komme twennde for ne Bergenns raadmendt Cristiernn Torbiørnnsszønn oc Oluff Ionsszønn wedt naffnn attspørgennd is oss om m wij wor e kram oc war e opslaa oc th er till att selge førløff haffue wille till huilckit [ie]g suarede att wij th er for e komne wor e wore ware oc kremmerij att foruende oc sellge oc wij sam me raadtmendt indbøde mett oss oc the oss følgennd is mett opgginge oc nogenn føi stundt effth er the thennom hoss oss nedersadt hagde endt igienn som tillfornn attspørgennd is oc myndelig enn tillsagde th er som wij wor e kram oc war e opslaa wille att foruennde eller til nog enn vdsalle forhanndle schulle wij th er till ther is forløff haffue i theris minde wer e oc om m thet nogerlunde skee skulle thenno m ther for e enn forerinng oc skienck giør e oc tha willde oss fuldmacht giiffue oc tillstandeliige loffue wor e ware oc kram m wedt hiele oc hallffue st øcke oc dysszinn som m oss sellffue teckt is oc løste oc wor profiit besøge kunde saa well fore Hellige korss dag for ne som m effth er endog thet alldriig tillfornn hagde nogenn [320] sedwanne preuilegie friihett wer ett oc th er for e aff oss huer besønnderlig enn en golt g yldenne begerennd is wore wdj huilckit wij oss besuar ede alldt formøgit oc ganske tungt wer e ladend is oss tycke som wij thenne oc forantuordede oc forswar gaffue att effth er thess forløff i ther is hender oc macht wor ther oss alldriig tillfornn beuiist wor meente noch wer e wdj ith par golt g yldenne for oss alle som m wij thenno m oc bøde formiddelss huess thett ey skee kunde men motte tillgaa wij for ne samptligenn oc thenno m offuer alldt tilhope giiffue x/-v/ berger g yldenne ij s chilling oc the oss tha th er for e tillsagde oc handtfestnin ng giorde fuldmyndeligenn att wille himble oc bestaae oss effth er som for schreffuit staar wor e war e oc kremmerij vdj kiøb oc sale saa vell for e Hellige korssz dag for ne som m effth er i alle maade oc wij th er wppaa aff ther is løffte oc myndeligenn tilsagnn wij wor e bode opsloige oc effth er som m for schreffuit staar forhanndelede indtil nogre faa dage th er effth er kongens fogit paa for ne Bergennhwss thenno m ig enn offuer oss forbynde oc tillslaa loedt. At saa wdj alle maade forbeskeedt artickeler oc puncthe tillgich oc vdj sanding enn skede wittne wij for ne mett wore handscriffter her wnder screffne schreffuit. Berg enn torsdag enn an te palmaru m mdxxxv.
Alsoo als hir bouen gesscreue n es soe est dit tot dughenis der wareit en ider ons eyge n hansscrift.
Pieter steenhower Claes Jacopson Floris Roetersz on Nannick Claesz on Tons Damsz on vnde Ernst Roetersz on hollander *nan.
Engelbret Friis gir sin hustru ( Margrete Nilsdatter Krumme) i morgengave Holma (i Stånganäs herred) med underliggende gods og Ryr med Ryrs gods (i Valbo herred) og lover henne hundrede rhinskgylden med panterettslig sikkerhet for beløpet i Borregård (i Tune). Dessuten skal hun ha hans rede penger til å betale begges gjeld med. Torstein prest i Bro og fire lagrettesmenn på Stånganäs medinnsegler brevet.
Referat (på s. 560) i dom av 29. januar 1606 som er avskrevet i kopibok over Båhuslens frelsegods 1660-1670 s. 559-68, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, LA Göteborg.
--- Engelbret Frijszis gaffue breff huilchet och nu her udj rette lagdis daterit anno 1535 søndagen nest effter s anct Hans baptistæ [321] daug wnder femb wschade hengendis jndseigle liudendis at hand der udj bekiender sig med sin frj vilgie haffuer giffuet sin hustru dette efftersch reffne gods j morgengaffue som dannemænd och dannequin- der hørde paa udj beggis der[is] bryllup som er Holmegaard med ditz gods der vnder ligger och ligget haffuer sin liffs thid sammeledes Ryer och Ryers gods som ligger j Walbo herrit paa Dall i Suerrig som renter ij t ønder smør och vij t ønder miell och der till arbeid udaff huer gaard. Dette forsch reffne gods giffuer hand hinder fraa sig och sinne arffuinger till evindelig eige och gaff hand hinder hundret rinsch gyl- den och satte hand hinder Borregaarden i Sarpzborrig i pant jndtill hund fich samme penninge aff hannem eller hans arffuinger och schall hund niude och beholde alle hans løsze penninge till sine at be- talle beggis deris schulder med. Till ydermehre sanningen och bædre forwaring haffuer hand tilbedet fornumstig mand Tosten præst i Brou Joen Suenningsen Helge Anderszen Olluff Olszenn och Olle Thomusen laugrættismænd paa Stangenes at trøche deris jndseigle neden for dette breff med hans zignette efftersom samme gaffuebreff udj sig selffuer jndeholder. - -
Tord Rod og Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at det ikke ble noe riksrådsmøte i Trondheim. Erkebiskopen ( Olav Engelbriktsson) har overdratt Bergen stift til mester Geble ( Pedersson) etter biskop Olavs død, og skrevet og bedt om at Hardanger og Nordfjord (len), som Tord og Stig hadde tinget inn under slottet, må få følge stiftet også etter biskop Olavs død. De har sendt brev tilbake med Peder Bagge; Peder skriver kan gi Eske nærmere beskjed om dette og annet slik at Tord og Stig får vite hva de skal gjøre. De har også gjort som befalt gjennom Gert Bulle, Remer Otte og Joachim Henriksson, det kan Eske se av de tre chirografene, og det samme har de gjort overfor Morten Prang, Hans Busk og Jørgen Hess' ombudsmann som har skaffet dem mel og malt, enda maltet er dyrt. Fruen ( Sofie Krummedike) og barna har det godt på Ellinge. Erkebiskopen har fengslet herr Nils Lykke; Eske kan tenke seg hvorfor.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Wor ydmyge wnderdannige williige oc tillplictuge thro thienneste Eth er alltiidt tillffornn senndt mett Wor Herre. Kiere Eske haffue [322] wij forstaith wdj Eth ers schriffuellsze mett Peder Bagge Eth er karsk oc hiilbrede Gudt allmect iste thess louffuit wære oc æretth. Kiere Eske giiffwe wij Eth er ydmygeliigenn tillkiennde om m thenne her y Trondiem m herredag is forhanndlin ng att ther ingenn herrers eller riigens raaedts nogenn forsambling bleff oc ther for e alldeliss inth et sønderliigt ther wij haffue forfare kundit forhandlet eller beslutthet bleffuit wdenn thet erchebispenn haffuer effther werdwge faders biscop Oluffs her i Bergenn som nw midler tiid Peder hoiss Ether wor døde salige y Gwdt affgang indszett oc beffallett mesth er Gieble erchedegenn her stichtet igienn. Oc lode wij paa kronen ns oc Eth ers weigne strax effther hanss nade affallenn wor indtinge her till slotth et Hardannger oc Nordfiordt ther wij twende erchebispenns schri- ffuellszer om m foith haffue att schulle fremdeliss wbehindrede till stichtett bliffue oc metfølge lade oc ther for e nw igienn hanss nade mett Peder Bagge tillschreffuit haffue ther om effther som Peder schriffuere Ether ytthermere weedt att wnderuiisze. Thij bede wij Ether ydmygeliigenn oc gierne Y hannom m ther wdin ndenn oc y huess alle andre ærender han n Eth er paa wore weigne forregiiffuennd is worder bethro wille oc mett thett første igienn schriffue oss Eth er willie till huor wij oss ther wdj haffue forhandle oc rettlede schulle. Kiere Eske som Y schreffue oss till mett Gertt Bulle Remer Otthe oc Jochim Henricsszønn tha forhobis wij the oss effth er Eth ers schriffuillsze oc befallning icke nogit mistacke schulle eller kunde oc Y selff wdj tesse iij wdskaarne beseglde handschriffter th er wij Eth er nw szennde ytthermere th er om forfar e haffue endt wij nw schriffue kunde. Oc saa Eske som Y røre om m Morth enn Prang Hanss Busk oc Jørgenn Hessis ombotzman ndt th er i oss mell oc mallt hoiss bestyrtt haffue oc warene her eblanndt thennom att deele thett wij saa wiith oc langt the seg strecke kunde ther vdindenn saa mett thennom forhan ndle wille att the inth et schulle haffue oss att beskylle end dog wij ey aff thenno m eller nogenn the andre Eth ers kiøbmenndt her ith støcke mallt fonge eller bekome kunde menn wdj thett allder dyreste som her en n ganske swar tiidt er huess wij haffue schulle oc oss till- ffangs staar nød is rede betale effth er som vij my n frwe nw sanct Hans dag is tiide frve mett Jørgenn Ienssønn wiidere om tillschreffue om m han ellers wbehindrett well fremkomenn er. Kiere Eske giiffue wij Eth er oc fremdeliss ydmygeliigenn tillkiennde att nw j søndag is finge wij my n fruiss breff oc schriffuellsze mett Henrich Haboe fra Ellinge oc liider hende oc børnene Gudt wær e loffuit aldeliss well oc allting iste mett gaarde oc han ndell th er thess the [323] betthre well tillgaar. Huess tiidinge oc leiglighett seg ther i landit tha han som war sanct Hanss dags tiide for ne affdroig skeett oc forhand- enn wor weedt Peder schriffuer e Eth er oc saa att wnderretth[e] oc th er aff er mett Gud is trøst allmectug iste forhobennd is allting iste mett thett første maae oc kandt kome wdj enn goedt samdrecht fredsommeliig enighett oc bestandt igienn thett Gudt saa nadeliigenn oc mildeliigenn tillszee oc følge y thess nw snarliigenn maatthe hiid hiem till oss komme som wij kiende Gudt *Gudt gierne saage oc alle dage hobe oc formodennd is ere. Kiere Eske inthet andit sønderliigt anliiggennde er her ther wij nw schriffue kunde wdenn erchebispenn haffuer fenckeliig sett her Niels Lycke wppaa Steenuiicholm m huess for handell oc sag haffue Y wdenn alldt tuiffuell well ther tilforn forstaith. Oc y huess nogerhannde maade wj her saa wiith wortt liiff forstanndt ytth erste formuge oc macht er Eth er wellfartt gaffnn fordeell oc beste mett thette slotth oc y alle andre ærennder wiide oc kunde schulle Y mett Gud is hielp vfforsømmede bliffue wdenn alldt tuiffuell y alle mode. Her mett Eth er Gud allmectug iste beffallennd is till euigtiidt. Schreffuit paa Bergennhwss andenn sanct Bertholomej apostolj dag anno et c etera mdxxxqui nto.
Thordt Roedt Stiig Bagge.
Erliig welbiurdiig manndt oc strenge riddere her Eske Biillde høuffuitzman ndt paa Berg enhwss wor kier e herr e oc husbo nde ydmygeliigenn sennend is.
Tord Rod og Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at de, slik han ba om, har sendt ham en hjort og en hind over Hamburg. Brev fra Ellinge, som brukte syv uker på veien, viser at det står bra til med fruen ( Sofie Krummedike) og barna. Tord og Stig vil be Eske komme opp (til Bergenhus) så snart han kan.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Wor ydmyge wn nderdannige willige tillplictuge thro thienneste Eth er alltiidt tillffornn szendt mett Wor Herr e. Kier e Eske finge nw [324] i thessze dage mett mester Andr i s bardskier e Eth er breffue oc scriffwelszer wdschreffn ne th er aff om m sanct Hanss midsom mers dags tiide vdj huilcke wij formercke Eth er sun ndt karsk oc hiilbrede wer e Gud allmectug iste thessz louffuett oc ærett. Kier e Eske som m I chreffue oss till om m ith par [diur] en n hiortt oc en n hindt att beskicke Etth er offu er tha sende wij Eth er nw mett schipper Henning Ott e offuer till Ham mborgenn till Hermen n Engelberth ith par enn hiortt oc en n hindt oc honu m th er hoiss tillscreffuit. Han n will Eth er thenno m strax vffortøffuit mett ith wist budt fremdeliss tilhande skicke. Oc huess andre ærender I røre om m thette slott oc alle and re eren nder th er Y alldeliiss ing enn tuiffuell paa haffue attJ io her i alle maade mett Gud is hielp almectug iste szaa witt wort forstanndt oc macht er wfforsømede bliffue schulle. Kier e Eske giiffue wij Eth er oc ydmygeliigenn tillkiennde att nw wdj afftis kom m Eth ers dreng And ers hiid opp mett breffue fra mij n frue aff Ellinge oc haffuer han n wær ett vedt vij weger paa weigenn et c etera oc liider hende oc børnene alltingesth well Gudt almectug iste thess louffuit wær e oc aldeliss well tiill staar mett gaarde oc allsa m- menn th er neder e. Jngenn andenn sønderliige tiidinge schriffuer hwn n th er wij schriffue kunde icke heller nogre and re besønderliige er e her begiiffuend is vd en som m wij mett Peder schriffuer e nw sen neste Eth er ydmygeligenn tillscreffue om m han n ellers well oc vbehind ret frem mkommen er. Kier e Eske bede wij Eth er ydmygeliigenn throlig en oc gierne I wille mett Peder scriffuer e eller huess wist budt Eth er sted is her emellom m lade oss [...] wissze forstaae huess anliggende th er paa [f...n n] er att wij her maae haffue oss Eth er selff oc oss stoor macht paa ligger effth er att rettlede. Tesliigeste bede wij Eth er offuer alldt ydmygelig enn attJ io wille giør e Eth er aller beste oc ytth erste fliidt selff thet første nogerlunde kandt mueligt kand werr e att werr e hoiss oss her ig enn. Th er kiend is Gud oss effth er langsommeligt noch er. Vdj huess alle maade wij her wiide Eth er gaffnn wellffart bestandt oc beste schulle I mett Gud is hielp som m wij oc thess tillplictuge er e oss vfforsømmelige oc thro tilbeffinde vd en alldt tuiffuel saa wiith wort forstanndt oc macht er y *a alle maade. Her mett Eth er Gudt allmectug iste beffallennd is till euigtiidt. Schreffuit paa Bergennhuss vig ilia sanctar um xj *millia virginu m mdxxxv.
Thordt Roedt Stiig Bagge.
Erliig welbiurdiig mandt oc strenge riddere her Eske Biill [325] de houffuitzman ndt paa Bergennhwss wor kier e herr e oc husbonde ydmygelig.
Lagmannen Guttorm Nilsson, ni rådmenn og seks lagrettesmenn i Bergen gjør kjent at fogden på Bergenhus, Stig Bagge, ikke har fått bøter eller oppnådd forlik for den krenkelse som ble tilføyd Peder jute og Nils vendelbo, kronens og Eske Billes tjenere, da Henning skredder, drengen til gullsmeden Hans " Cærois" og noen andre fra Gullsmedstredet, banket dem, brakk deres verge og slo bitene opp i noen trær. Hans Osthoff og Henrik Bønhoff av De atten var vitne sammen med mange andre. Noen avsoning kom det likevel ikke til enda saken to ganger ble utsatt.
Original på papir i RA Oslo. Spor etter seksten segl i grønt voks.
Wij effth er ne Jonn Ellingsszønn Oluff Torbiørnsszønn Anders Hanssz ønn Jørgenn Winth er Jonn Thomessz ønn Jens scriffuere Lassze Pedersszønn Hermenn Camper oc Oluff Pederssz ø nn raaedtmendt i Bergenn giør e alle witth erligt oc kiend iss att aar et c etera mdxxxv løffuerdagenn nest for e Elluffue twsszinde iomffruers dag wore wij forsamblede paa wor raaedmanne stuffwe her i for ne Bergenn mett erliig welbiurdiig mand is oc strenge ridderiss her Eske Biilld iss paa Bergennhwss fogit Stiig Bagge som m tha samme tiidt som han offte tillfforn giort hagde begerede oc eskede rett skiell oc saa møgit som m Norriig iss laug ham m paa kronenss oc forbe de Eske Biilld iss weigne for fulld dom m formellde oc wduiisze kunde for then forhaannellsze store offuerlast oc scade som m enn scredderne aff Screddere stredit Henning heder oc Hanss Cærois guldsmedis dreng oc theriss sellscab aff samme Guldsmedie strede nw i som mer forledenn twende krone ns oc Eske Biilld iss forbe de her aff slotth et thienner e Peder iude hede oc Niels wendelboe ther paa sam me kronens oc byens friig allmindeliige strede vskielligenn offuerfaldit lastelige slagit oc ther iss werge huer erlig goedt mandt kroni nss oc riigens thienner e till foracth besue[r]elsze oc forhaanning sønderbrøtth oc alle mandt till bespottellsze vdj nogre træe ther hoiss stode støcke wed støcke opslagit som m dagliige endt for øigenn er oc her sa mme dag fornumstige mendt Hanss Osthowff oc Henrich Bønhoff aff the xviij mendt som regementh et haffue wed Bryggen offueruerend is s oc for ne screddere oc guldsmedier samptlig enn selff personliige oc saa tillstede hoiss staaende saa y sandingen for oss wittnit oc prouffuit bleff. Baade wij tha samptliigenn alle forbe de Stiig Bagge gerne att wille [326] seg lade endt fremdeliss bestaae mett sam me sag vdj neste til- kom mend iss viij dage om m thet seg endt y noger goed samd recht kunde endelige forliigit oc wenlige sonit bleffuit oc th er som m thet thess for indenn ey saa ske kunde tha Stiig igienn att besøge sinn retth huss laug oc dom m th er om m paa begge parth er goffue oc wduiisze mett huilckit Stiig for wor bøn oc kierliige begere alle seg alldeliss well mett nøige loedt. Forleedt seg tha sam me forsette tiidt oc ey nogenn entiigenn forhandling eller wenliig sone th er om gich eller forhandlitt bleff i noger maade. Tha giør ieg Gutthorm m Nielsszønn laugmandt her i for ne Bergenn oc forbe de raadmendt alle met sampt Hanss Woug Hanss smedt Thomis Niellsszønn Rasm us smedt Simon Iacobsszønn oc Ionn schotte laugrettiss mendt th er samested iss fremdeliss alle witth erligt oc kiend iss att sanct Symonis et Jude afften n effth er forbestempte tiidt endt wor wor for ne Stiig Bagge ind paa forbe de wor raadmande stuffue oc i liige made som m tilforn n oc for uit staar endt ig en endelige begerend iss offuer same sag paa forbe de kronens Eske Biilld iss oc ther iss weigne som m scaden n ledit haffue rett laug oc endelig fuld dom m vt en ald ytth ermer e i alle made fortøffuering oc behallning hoiss oc neruerende Petth er Huszer oc Henrich Bønhouff aff for ne the xviij mendt oc mesth er Petth er kiøbmand iss scriffuer e mett scredder e oc guldsmeder forberørde alle th er laglige tillsteffnde oc tha tilsted iss hoiss wor e oc wij samptligen n ig enn alle end tha anden n gang affbode for ne Stiig same sag oc handel indtill anden dag en th er nest effter endt fremdeliss wille fordragt haffue altiig iste ther met[t] end tha kunde kome vdj goed forliigning enigh et oc venlige orhandlit oc affsonit bliffue oc tha anden dagen th er effth er worde wij tilhope alle vdj Eske Biilld iss gaard Boigen forsamblede oc Stiig Bagge for ne th en sag oc handel i saa maade oc saa mett wilkør tha indstille hoiss forberørde aff the xviij oc oss att kronen Eske Biillde oc th em som scaden ledit haffue effth er sodant forberørdt offuerfald oc belastring sagens leiligh et wederfarede wander oc fulle som m nogit erligt fylleste oc liidigt wor e men oc saa ey skede tha som m tilforn n sin n ret oc laug *ignn nyde vbehindret oc lauglige forordet følge willde offuer huilckie kiøbmendt [scre]d[d]er e oc guldsmedier forbe ne alle ey anderled iss tilsind iss eller offue[......]kome vden offteforbe de Stiig offuer aldt ganske ringe viij golt g yllene som m wor bøde th er hand paa forbe de Noriig iss kroniss oc Eske Biild iss weigne tyckt iss storliige met forhaanit oc forthij seg th er mett altiig iste oc alldeliss wfforsonit oc effth er som tillfforn n wor wfforligt bestandende bleff i alle maade thet wittner jeg forbe de Gutthorm m Nielssz ønn laug [327] mandt mett sampt raadmendt forne oc *laurgrett issmendt alle met wor e jndseigle oc signetter met wor gode willige oc friig vidscab her nedenn trøcthe. Schreffuit i Berg enn for ne fredag enn post A ni marum mdxxxquinto.
Knut Olavsson skriver til Eske Bille at han har sendt Henning ( Balhorn?) vel 350 tønner korn han har oppebåret på Jæren. Han tinget med bøndene så leidangen mest ble betalt i korn; av gjengjerden sto det igjen mye malt og dessuten kjøtt og annet, det skal Eske få. Almuen har gitt Stig ( Bagge?) gode svar. Tønnene tok bøndene tilbake da ølet var drukket. Det som ikke var fortært av gjengjerden fra Dalane, ville bøndene gi slakt for til sommeren. Det var uheldig å ta slakt så sent på året.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Men ydmygh helssz en Edh er altyd tiillsc reffue n m et Vor H erre. Vyde mo Y Esky ad iek haffw e r send Heni ngh alt dh et koren som iek haffw er opbo rett opo Yeren oc løber dh et vel pa iii/-j/ c t ønder koren. Iek tynget m et bønderen n opo Yeren so ad dy gaffh de ris ledyngh alt meste parth y koren oc stoe dh er møget gott ygen m et malt affh den genger oc kød oc anden dyel hwad som helst dh et er. Dh et skal Y fo hym m et dh et aldh er første iek kand kom me dh et fra n alle haffwenen. Haffw er *væ været frossen ygen tiill den ne dag. Iek haffwer ynth et kw ne kom me hym for den ne dagh. Nw skal Y foo dh et m et dh et sna rest tiill Gwtz help. Och haffw er almwen n swa ret vel bode tiill skatt oc anden dyel som Sty var bege rend affh dem solyngy iek fwlle ha nn um. Trow er iek ad ha n kom mer hym m et dh et sna reste tiill Edh er. Dy t ønder som Y sc reffh meg tiill om so snart øllet var drocken soo tog bønder ne t øn- deren ygen. Dhen ge nger y Dallen soo møget der var ycky for tæ rett vylle dy gyffwe slacth er y som mer for . Dh et var Edh er ynth et tiill gaffh n oc tage slaath en so [s]ylle opo aaret. Yngen vyss tydynd ved iek som iek kand sc riffh Edh er tiill om. H er m et Edh er G ud befalynd is. Sc reffwen pa Ieren s anct i Pauli dag a nno D omini mdxxxvj.
Knwd Oluff sen Ed ers ydmyg tyener.
[328] 
Erlygh och velbørdygh ma nd Esky Bylle høffwetz ma nd opo Bere nhws oc mag isst atis statzhall er norden feltz y No righ th ete b reffhe tiill komy nd is.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, skriver til de velbyrdige menn og fornuftige svenner som ligger i slottsloven på Bergenhus, og ber dem holde slottet til hans hånd nå som Eske Bille og andre riksråder er tatt til fange av erke- biskopen. Freden med Lübeck bes kunngjort ved Bryggen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 3, i RA København. Spor etter påtrykt brevlukkende segl.
Christiann mett Guds naade vdtuoldtt konin ng tiill Danmarck och Norge et c eter a. Wor gunst tiilfornn. Kier e wenner wiider att wii haffue forfarett huorled is att erchibispenn aff Trundhiem m skall haffue vpsett siig emod oss och wor e och Norg is riig is raad och grebett och fangett th enn um och siig is th e r att oss elsk elige Esgy Biilde høffuitzmand paa wortt slott Bergenhussz skall och were paa grebett et c etera. Thij bethe wij etther att th er som m saa find is vdj sandhedtt att for ne Esgy Biilde er mett fangen och mett th enne wor e schriffuelsze wille haffue etth er som m thee æren n ker haffue paamyntt atj wille tiilltencke och holle oss som m etthers rette herre oc konin ng for ne Bergenhussz slott och slotzs logen n tiill troer hende och ingen n anden n och agtte och besinde att th et icke staar etther tiill att tiilstede nogen n th er ind vdj slottett for e end i fange etthers høffuitzman nd for ne Esgy Biilde in nd tiill etther igenn paa saa frii fødder vdj alle maade vbehindrett och vforplygtiigett som m hand wor e ther hand for fran n etth er. Och om m end saa wore att for ne erchibiscop saa uskickeligen n och vtiilbørligen n haffuer behefftigett sam me wort och Norg is riig is raadtt thaa wille wij mett Gud aldmegtiig ist is hielp well finde snarligen n the veye ther wij th enn um aff saadan n ther is bestrickinge wille frij giør e att i th er for e wille nu beuise etther saa erligen n och tiilbørlig en epth er som m i her tiill giortt haffue for e huilcken n etth ers troskaff och erlige gierni ng wij etth er alle betacke och wille th et igen n mett alle gunst och naade mett etth er alle och huer szerdel is gierne forskylle [329] och bekende saa i oss tacke schulle. Och tro wii etth er fuld- komeligen n tiill tro och ingth et twiffule att i ia vell holle oss sam me slott och hussz tiill troer hende. Sameled is giffue wii etth er tiilkende att wij nu mett the lubeske ere kompne vdi en n grundelig stadig friidh bedennd is etth er th er for e och wille atj th et sam me kundtgiør e paa Bryggenn vdj Bergenn saa th en menige man nd th er maa wiide att rette siig epth er saa ther is kiøbmend som m dydt mett ther is handell och kiøbma nskap besøgennd is worder mwe vbehindrett tiill och fran n besøge ther is biering och nærin ng som the tiilforn n giortt haffue och vdi ingen n maade aff oss ell er aff nogen n paa wor e wegne som m for e wor e skyldtt wille och skulle giør e och lade offuerfalles ell er paa nogen n ther is handell som m the th er pleyge att bruge forhindres ell er forfang giør is. H er wij oss wisseligen n tiill forlade. Eth er h er mett Gud befale nd is. Schreffuitt paa wortt slott Gottorpp s ancti Mathie ap ostoli dag aar et c etera mdxxxvj o vnder wortt signett.
Oss elsk elige erlige welbyrdige och fornu mstige men nd och swenne som m lygge vdj slotzslogen n paa wortt slott Bergenhussz samptlig en och huer besynderlig en.
Fem lagrettemenn i Fräkne, seks lagrettemenn i Sundsbacka skiprede, seks lagrettemenn i Grössbacka skiprede, seks lagrettemenn i Foxehärad skiprede og fire lagrettemenn på Hisingen, alle sammen navngitte, gjør kjent at da de 10. mars var samlet på "Kogeniss" ting, lot Nils Persson, herr Claus Billes fogd på Inland, lese to brev fra kong Christian. Almuen takker for løftene kongen har gitt, og lover å være tro mot herr Claus og mot hans hustru fru Lisabet Jensdatter som fører befalingen i hans fravær. Skulle noen gjøre innfall i lenet, vil de gå og stå med herr Claus' fogd med mindre fienden har overmakt. På spørsmål fra fogden svarer de og at herr Claus og hans fogder aldri har krevet noe uten lov og rett, og de ønsker ingen annen herre. Almuen på Tjörn og Orust hadde samtykt i dette på Ormebacka ting på Orust, og seks navngitte lagrettemenn derfra var nå på "Kogniss" ting siden alle ikke kunne komme for værets skyld.
Original på papir i RA København, Egeskabene D 9 Norge 84. Remmer eller remhull til 26 segl.
Wii effth ersc reffne lagrett ismendt oc alle menige almwe szom bygge oc baa paa Indlandt oc paa Hiissing som er fførst Niels i Bolle [330] Biørn i Strandt Gwnder i Dyrhoffw Erick i Haldgordzbrødt oc Oluff Io nssz en i Solbiere lagrett ismendt i Fregnett Swendt i Hiartwm Torloff ibid em Joen ibid em Byrrj i Sandersby Torsten i Gadegaardt oc Mogens Hagenssz en lagrett ismendt i Swndzsback skibber e Reer i Norwm Torbiørn i Vild isrødt Helle i Osseby Niels P erssz en i Ieier e Laurits Trwlsszø n oc Tor e i Grimstorp lagr ett ismendt i Grødzsback skibber e Oluff i Kiarhee Helle i Skorby Erick i Lii Torbiørn Mogens- sz en i Halbierntorp Simen i Glosszekier oc Erick i Giile lagr ett is- mendt i Foxeh er et skibber e Byrri Hellesszøn Laurits Matzsszøn And ers Swenssz en i Lexby Oluff And erssz en i Nøxnis lagr ett ismendt paa Hiissing vaar vij forsamblett paa Kogeniss tingh aar et c etera mdxxxvj fredag nest for s ancti G regorij dag. Tha kom th er fornwmstige swendt for oss som var Niels P erssz en erlig oc velbyrdig mandt oc strenge riddh er h er Claus Biild is fog et paa Indlandt oc lodt lessze two vaar k eriste nadig ste h erre konu nng C ristiers breffwe. Oc tacke vij alle fattige almwe hanss nad is venlig sc riffuelssze som handt lofft oc tilsagdt oss vdj hanss sc riffuelssze oc vill vii alle oc hwer serdel is r ette oss efft er at holde hanss bodt oc sc riffwelssze vedt mackt efft er alle vaar fattige formwge oc mackt oc ville vij alle ver e hanss nad is tro tienner oc almwe som fattige tro vnd ersatte bør att ver e sin h erre oc konninge oc vill vij gierne ver e velbyrdige mandt h er Claus Biilde riddh er oc høffdzsmandt paa Bahwss hørige oc lydige paa vaar k eriste nad igste h err is vegne konin ng C ristiers oc saa for ne h er Claus Biild is frwe ffrw Lizabett Iensdott er oc hanss befalingsma ndt i hanss fraaverelsse ho rig oc lydige i alle made hwar hwn oss till seyer lig erwiss som handt selffu er till stedhe vaar. Oc nw yd ermer e om behoff gioriss oc tycker oss meni ngehedt att for ne h er Claus Bilde er oss saa iilde forraskitt fraa vdj vaar k eriste nadig ste h err is erinde oc bodt. Skier th et saa at nog re løess hob vilde dierffwis till att indfalde h er vdj lenett tha ville vij alle gaa oc staa mett for ne h er Claus Biild is fogitt oc befalingsmendt vdhen saa skier att offw ermackt kom mer som G wd forbiwde. Tha vill oc sidde stille oc ey ver e for ne h er Claus Bilde fogd er ell er befallingsmendt modstandige i nog er made men bistandige et c etera. Oc saa atsporde for ne h er Claus Biild is fog et Niels P ersszøn menige almwge till om handt haffde nog et vpborne aff the nnom vdhe n loff oc r ett ell er nog re hanss fogder. Tha swarede menige almwe th er ney till mett vprackt hend er oc sagde th et handt haffde ver et the nnom alle ie n gwnstig h erre oc hosbwndt oc forswar saa vij ha nnu m alle tacke gott oc ey han ndt ell er hanss fogder haffu er skatt oss nog et aff emodt loffw oc r ett siden handt bleff først vaar h erre oc hosbwndt. Oc haffuer oc velbiwrdige [331] mandt h er Claus Biilde oc hanss fogder paa hanss vegne giordt stor naadmoll mett fattige almwe som falden vaar for logenn. Oc er vij icki noger and re h erre ell er hosbwndt begerind is saa lengi vij maa oc kan beholle ha nnu m. Oc vill vij alle for ne menige almwe gaa oc staa mett for ne h er Claus Biild is befalingsmandt nar handt oss behoff haffue ell er oc till seyer et c etera. Haffuer oc saa menige almwe paa Tiørn oc Ordost sambtyckt alle for ne ordt oc artickler paa Ormessbacke ting paa Ordost. Oc var th er sex lagr ett ismendt vdaff Tiørn oc Ordost som var Biørn Biørnssz en Sime n Eskildssz en Vige n i Hoffwe Helle Germa ndssz en Biørn Gwnd erssz en oc Iffwer Bior nssz en oc sambtyckte alle for ne ordt oc artickler paa alle te riss vegne som hie mme saade thij att thij kwnde icki alle kom me till Kogniss ting for Gwdzs ved erlag skyldt. Till ydd ermer e stadfestninge oc vitnesbyrdt bedhe vij alle lag- r ett ismendt paa Tiørn oc Ordost oc alle lagr ett ismendt paa Indlandt om te riss yndsegler hingind is nedhen for th ette vaar[t] opne breff. Sc reffuitt aar oc dag vt supra.
Menge mandts breff paa Jndland at wille wer e wor nad igste herre hulde och tro och her Claus Bilde paa hans nad is wegnne horuge lyduge och bestanduge.
Thette samme fuldbyrde och h er udj menigheden paa Thiørnn och Ordost.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, skriver til Tord Rod og de andre som ligger i slottsloven på Bergenhus, at deres utsending Stig Bagge har redegjort for erkebiskop Olavs fengsling av Eske Bille og andre riksråder. Han har innkalt Danmarks riksråd for å rådslå om saken. Inntil disse drøftelsene er avsluttet, vil han beholde Stig Bagge hos seg, og han ber dem imidlertid holde slottet til hans hånd. (På en vedlagt seddel:) Tord Rod pålegges å ikke la nordlandske skip få seile fra Bergen før Stig Bagge kommer. Kongen vedlegger et brev til oldermannen og de lybske kjøpmenn på Bryggen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 3, i RA København. Rest av brevlukkende segl.
Christiann met Gudzs nade vdualdt konin ng tiill Danmarck oc Norge hertug tiill Sleswiig Holdstenn et c etera. Wor sønderliigenn gunsth tiillfornn. Kiere Tordt oc y gode karlle alle. Wii giiffue eder [332]  kierliigenn tiilkiendhe at eders ambasiatt oss elsk eliige Stiig Bagge som y tiill ossz eders wærff afferdiiget oc wdskicket haffuer er nw komen hiidt tiill ossz oc wii ha nnu m her for ossz haffuer hørdt tiill ordzs vdi huis wærff handt vdaff eder vdi befaling haffuer oss at andrage oc foreholde. Szaa haffuer wii nw vdaff hans muntliige vnderwiisni ng och beretni ng sameled e s oc saa vdaff th en beseglede jnstructionn i ha nnu m metgiiffuen haffuer vdi alle made well forstaaet alld hues leigliighedt sig nw th er vdi riiget begiøndt giordt och for etaget er vdaff wor wforskyldtte fiende her erchebiscop Oluff aff Trondhiem emodt oss oc wor e elskeliighe tro mendt och raadt wii ambasiatte wiisz tiidt jnd vdi riiget skicket haffde huorledes handt thenno m haffuer ladet griibe oc end nw thenno m fengkliigenn anholder oc en part ladet ihiellslaa offuer same hans begiøntte oc for etagne handell handt och haffuer ladet griibe oc fenckliig anholder eders herre oc hosbonde oss elsk eliighe Esghe Biilde wor tro mandt oc raadt met wiider e meni ngh forbemeltte oss elsk e liighe Stiig Bagge ossz haffuer andraget for eholdet oc tiillkiendhe giiffuit et c etera. Kiere wenner saa giiffue wii eder vdi en gunstiig och godt meni ngh th er paa for antwort at oss sliig forbeneffnde h er erchibiscop Oluffs handell oc desz leigliighedt handt deszwerre begiøntt och foretaget haffuer emodt oss oc forschreffne wor elskeliige tro mendt oc raadt wii ambasiatte wiisze tiidt vdi riiget haffde forskicket leidt er athøre besønderliigenn for theris skyldt wor e ambasiatter som handt saa forrædeliig en emodt allt cristliigt skiell heller rætt fangen haffuer huilcket er en whørt sag som alldriig forhen haffuer warit vdi brug heller wonhedt at skie hoss nogen h errer hell er furster oc icke hoss turcker hell er hedni nghe th enne dag bruges at ambasiatter maa ey fare frii oc wbehindritt som aff herrer oc furster hell er andre forskickes. Same och wchristeliigen och wredeliigenn handell met hues mer e hoffmodt handt forbemeltte h er erchibiscop Oluff emodt oss oc offtbemeltte wor e tro mendt raadt oc ambasiatter oc andre wor oc Norg es riiges vndersotte oc jndbøgger e begiønt giortt oc for etaget haffuer wii Gudt alldmecht igste will haffue claget forhobend es oc tiill Gudzs oc wor kier e herrers oc fursters oc wenners hielp thet at effter kome oc th er for e at wederfar es en tiilbørlliig wander. Dog skall Gudt wiide oc vdi the made wær e wort witnesburdt at thet skall wær e oss hiertliigenn leidt at wii emodt ha nnum hell er nogen skall for orssages tiill nogen blodzs *wdgyndelse hell er anden sliig Gudzs fortørnelsse et c etera. Och wille wii nw gierne her haffue strax afferdiiget forberørtte Stiig Bagge eders ambasiatt tiill eder [..ffh] *tiill igienn oc met ha nnu m giiffuit eder [333] *schuar paa alle artickell er hand tiill oss wærffuit haffu er tiilbaghe igien . Tha fordii at thet er sliig en merckeliige handell andrebende haffuer wii forschreffuit wort elsk eliige Danmarcks riiges raadt h er vdi Siellandt oc Skone besiddend es at the strax skall met thet første kome tiill oss tiill Roskilde oc wii th er for e agtte met Gudzs hielp y morg en at forføige oss paa weigen tiidt oc om same handell oc leigliighedt th er met thenno m oss atberaadslaa huat met beste lemppe th er vtinden for etages kandt. Beholde wii fordii offtbemeltte eders ambasiatt Styg Bagge hoss oss oc icke nw kundhe saa hastiigenn skicke ha nnum tiill eder tiilbaghe igienn. Wii wille ha nnum dog met allerførste oss mugliigt er oc wii om same ærinde oc desz leigliighedt haffuer handlit oc talit met for ne wort elsk elige Dan marks riig es raadt giiffue swar och endtliigenn affscheidt paa alle ærinde oc artickell er oc ha nnu m tiill eder igien afferdiighe szaa attii met ha nnu m ydermer e skall fange alld bescheidt atwiidhe huor effth er y eder r ette oc tiillforladhe skulle. Oc skulle y wiidhe vdi sandingen at thet icke er forsc reffne eders ambasiattes Styg Bagges skyldt hell er forsømelse vdi noger madhe thet hand sua lenge haffu er h er hoss oss fortøffuit thii wii for e sliig orsage som forbemelt er icke will ha nnum fra oss forladhe førr e endt wii haffu er handlit oc tallit met wort elskeliige raadt om alld handell oc leigliighedt sig th er begiiffuer oc skicker fordii nw thenne breffuiser e oss elsk eliige Jens schriiffuer e tiidt tiill eder tiilbaghe igien eder sliigt tiillkiende atgiiffue attii skulle mwge wiidhe desz leigliighedt huorled es sig th er met haffuer begierend es g erne attii will haffue for ne Stiig Bagge th er vtinden vndskyldiigtt och icke tage ha nnum thet tiill w wiilliig vdi nogre madhe sliigt wii g erne will hoss eder forskylde oc bekiende. Kier e wenner wii wille eder alle oc en huer besønderliigen kierliig en haffue beden och troliigen n paa myndt oc formanet wedt th en eders eedt y haffu er giordt forschreffne oss elsk eliige Esge Biilde wor tro mandt oc raadt attii som erliighe karlle wille h er effth er som y h er tiill giordt haffu er holde ha nnum thet wort oc kronens hwss Bergenhws tiill troer handen oc icke thet for nogen sag ordt hell er sc riffuelse at vpgiiffue tiill nogen andens handt endt tiill hans hand igien oc attii haffuer eder oc th en vdi forwardt at handt vdi alle made er saa frii oc leddiig vden alld forpliigt løffte oc tiillsawffndt som hand wor th er handt skiildes fra eder th er aff slottet. Oc om saa skiede thet Gwdt forbywde at offtbemeltte oss elsk eliige Esge Biilde bleff forstacket attii tha effth er thet løfftte oc *handlasting hand oss giort haffu er wille som erliige karlle holde oss Bergenhwssz tiillgode oc troer hande. Wii wille nest Gudzs alldmectiigste hielp [334] snarliige tiilskicke eder oc fler e wor e tro mendt th er vdi riiget en stadliig hielp oc vndsetni ng oc wille sliig eders vmage troskaff oc welluilliighedt hoss eder alle oc en huer besønderliigenn met alld gunst och nadhe forskyldhe oc bekiende saa y oss betacke skulle. Befalend es eder Gudt. Sc reffuit paa wort slott Kalundborg mandagenn nest effth er Medfaste søndag aar et c etera mdxxxvj vnder wort signete oc met wor eigen handt vnderschreffuenn.
Cristian.
Oss elskeliige Tordt Rodt met sampt alle the andre gode karlle nw liggend is vdi slotzlowen paa wortt slott Bergenhus samptliigenn oc huer besønderliig en.
Kiere Tordt. Wii bedhe eder oc kierliig en oc wille attii thet saa forordner oc beschaffer at jngen nordlendske skiib th er fra Bergen wdløber førr e Gudt will oss elsk eliige Stiig Bagge komer tiidt tiill eder tiilbaghe igienn huilckit skall skee met allerførste oc giiffu er eder wor williig och meni ng om the och andre ærindhe tiill kiende hues magt anliggend es er ydermer e endt wii nw schriiffue kundhe. Th er met skier wor ernstliig meni ngh oc begier e oc wii oss gantzliigenn h er tiill forladh er huilcket wii och gunstliig en will hoss eder forskylde och bekiende. Dat um vt in literis. Her sende wii eder it breff som wii haffue tiillsc reffuit oldermanden och the lubske kiøbmendt paa Brøggen desz meni ng y selffue kundhe vdi same wort breff forfare ydermer e endt wii nw schriiffue kundhe attii thenno m same breff mwghe offu er antworde och siden siige thenno m tiill vdi hues made y thennom paa wor e weigne behøffuer et c etera.
Erkebiskop Olav i Trondheim gir herr Claus Bille, høvedsmann på Båhus instruks om å hilse den utvalgte kongen Christian ( III) og Danmarks riksråd, og gjøre dem kjent med følgende: Norges riksråd hadde på riksmøtet i Bud besluttet å delta på herremøtet i København 24. juni (1534) , men da erkebiskopen ikke kunne reise, ga han, herr [335]  Nils Lykke og Johan Krukov instruks til herr Eske Bille og herr Vincens ( Lunge) som skulle til Danmark. Eske og Vincens skulle på det norske riksrådets vegne rådføre seg med biskop Ove Bille og rikshovmesteren herr Mogens Gøye for å velge en kristen konge til Norge. Da erkebiskopen fikk vite at grev Christoffer (av Oldenborg) hadde inntatt Sjælland og at Danmarks riksråd i Skåne og Jylland (våren 1535) hadde måttet velge den unge Christian ( III) til konge, og ba om erkebiskopens samtykke og støtte med skip og folk, svarte han det danske riksrådet at han alene ikke kunne samtykke. Han ville innkalle til herredag i Trondheim og der arbeide for Christians valg i Norge slik som i Danmark, men skip og folk ville han ikke utgjøre av frykt for strid og ødeleggelse siden tyskerne, som hadde skip, var kong Christians fiender. Han innkalte så adel, borgere og allmue (til Trondheim) 23. mai (1535) , senere utsatt til 24. juni. Like før dette planlagte møtet fikk han vite at prosten i Oslo ( Morten Krabbe), herr Vincens, Erik Ugerup og Erik Hack (alias Gyldenstjerne) straks etter 28. mars hadde valgt Christian til konge, truet biskop Mogens (i Hamar), biskop Hans (i Oslo) og herr Gaute Galle til å samtykke i valget , og forbudt adel, borgere og allmue i Akershus len å dra dit (til Trondheim). Av hensyn til forbundet mellom rikene sendte erkebiskopen likevel bud til Vincens om at han ville samtykke i valget , men Vincens trenerte saken mens han ventet på svar fra kongen som han hadde baktalt erkebiskopen for . Etter ni uker kom Vincens' tjener Lasse skåning tilbake med brev om at Claus Bille, sammen med biskop Hans og Vincens skulle til Trondheim i oppdrag for kongen. Da de kom dit (i julen) og allmuen der fikk vite at de ville tinge ut en sølvskatt , spurte de hvem som hadde valgt konge og hva privilegier de hadde skaffet dem og riket. Da allmuen skjønte Vincens og Erik Hack hadde vært hovedmennene, slo de Vincens i hjel, og erkebiskopen lot de andre fengsle for å skape ro om saken. Erkebiskopen ber kongen ta Akershus fra Erik Hack som gjør allmuen ulydig og har tatt skip og gods fra rostockerne. Keiseren ( Karl V), pfalzgreven Frederik og grev Christoffer har skrevet brev til erkebiskopen om kongevalg og håndgang, men erkebiskopen har ikke svart. Erkebiskopen lover å anerkjenne ( Christian III) som konge så snart han får sikkerhet av kongen .
Papirhefte med åtte blad i RA Oslo, Norske Samlinger, avd. 1, fasc. 7 b, nr. 76 b. Med erkebiskopens papirsegl.
Ærin ndhe oc werff som m wij Oluff mett Guds naade ærchebisp tiill Trondhem m haffwe giiffuit ærlig welbyrdugh man nd och stren ng ridder her Claus Biille waar kere metbrod er oc høffuitzma n offuer Bahus att forfførdre oc fremme hoss høgborenn første oc mecht igste herr e her Christiernn mett Guds naade Dan nmark is wend is oc gott is wdtwold koni ng hertug i Slesuich Holstenn Stormarn n och Dytmers- ken n greffwe wdj Oldenborg oc Delmen nhorst waar keri ste naad igste here. [336] Ffursth att Edth er stren nghet will begrøtze kong elige ma iestatt mett waar willig tro tien nist oc hues han ns naade welbehagelicht er effter waar yderste macht oc formoghe. Jtem th er nest høglofflige Dan nmark is riig is raad waar e kere brødre oc confede rerede godhe wenner mett man nghe godhe netther oc waar kerlige broderlige hellssen. It em att giiffue k ongelige ma iestatt oc høglofflige Dan nmark is riig is raadt tiill kenne att thenn tiid altt menige Norg is riig is raad wor e forsamlidhe wdj Buudt an no xxxiiij Assumptio nis Marie et c etera bleeff bewillgit oc samtyckt att wii alle skulle besøge thett almen nelige herremodhe som m beram mit wor att stan nde wdj Københaffnn sanctj Joannis bapt iste midsom mers dag nest effter kome nd is och ther paa beredde wii oss alle her norden n fieldz oc droghe om m waarenn tiill Bergenn i then n acht oc men ning att wii wiillde fram mdelis drage nedt tiill Dan nmark. Oc for then n legligh et som m seg begaff th en tiid paa waar e wegne att wii icche kun nde szaa snarlige bliiffue redhe att affdraghe mett her Æske Biille oc her Vincenc ius ffor bryst wii haffde paa skiff huilchit them m well witherligt wor oc vpaa thet att ingenn forforsøm melsse eller forhalin ng skulle skee ffor waar skulldh om m wii icche saa snarlige efft er kom me som m thett segh egide oc oc til bordhe screff wii sampt mett her Nielss Lucke oc Johan n *Kruck Norg is riig is raadt waare kere metbrødre waar e aluorlige raad oc meni ng mett enn klar instrux. Oc ther offuer begerede wii metth waartt breff att verduge fader bisp Aaue Biille tiill Aars och ærlig welbyrdig man nd oc stren ng ridd er her Mog ens Gøye Dan nmark is riig is hoff- mester wiille deele theris gode raad i waar frawerelsse mett Norg is riig is raadt om m en n christen n herre oc første tiill Norg is riig is oc alles waar e herre oc kon ning atth wordhe efft er thett kerlige forbund enigheedt oc gode naborskaff som m tesse twenne riiger nw till er oc langsom mlige war ett haffuer emellom m. Jtem straxt ther effth er att waartt sendebudt wor affdraget mett for de ærlig welbyrdig man nd oc streng ridd er her Eske ffin nge wii verdige *fadrs bisp Han ns tiill Oslo oc ærlig welbyrdig man ndz Erick Gyllen nstiern ns breff att her Tyghe Krabbe haffde skriffu et them m tiill huorled is ædelbornn herre greffue Cristoph er hafffde indtaget Sieland mett fin ntlig an nffalldt. Jt em effth er th enn foruarin ng wii tha fin nge begaffue wii thenn reisze tiill Dan nmark oc droghe hiid hiem m tiill Trondhem m igenn oc strax forsam mlede ypperste men nd i waart sticht oc gaffue them m tiill kenne att thett icche wor for Dan nmark is oc Norg is riig is raadtz for [337] sømelsse skylld att then n kaarin ng is oc kon ningewdtwelelse icche gick for segh som m tiilfornn acthit oc beslutedt wor wdth enn eniste for kriig orlog oc fiintlig anffall som m skedde ind paa riigenne och beger ede wii th er fore aff the nnem att thee wiille trolige aff werge Norg is riig is skadhe oc forderff huor och nar behoff kun nde gøris indtill saa len nge Gud mildelig en forsaaghe oss mett en n christen n here oc koni ng. J tem ther nest fin nge wii Dan nmark is riig is raadz br eff aff Skone oc Judtlandt att thee haffde kaaret keeist oc wdwoldt wdi the Helligtrefoldughetz naffnn ffor ne hogborn ne wnge kon ning Christienn tiill th er is herre oc koni ng att bliiffue oc att thee thett icche haffde giortt Norg is riig is raad tiill fortred ell er hoffmod eller modh thett wenlige forbun nd som m giortt war riigene emellom m *wdth er wor e th er szaa hastelig en nødde oc tilltren ngde ffor then n skade fynd ene giorde ind paa riigit och begerde att wii efft er then n leglighett segh nw begaff wiille oc sam mtycche han ns naade tiill waar her e oc koni ng oc kom me hans naade oc riiget tiill hielp oc tien niste mett skiiff oc folch effter waar yd erste formwe oc machtt. Gaffue wii tha for de Dan nmark is raadt kerlig en for swar att wii icche allene maathe ell er kunde samtycche ell er bewillge hans naade ffor Norg is koni ng menige Norg is rig is raad wattspurdt men n paa thett att ther ris willie oc begere maathe haffue lycksam mlig fram mgang wille wii forscriffue altt Norg es riig es raadt edlin nge oc beste men nd i riigit tiill en n almyn ndelig here dagh att besøghe her i Trondhem och tha wille wii gan nske welwillig en oc fliitlig en saa forarbede thett hoss waar e kere metbrødre att han ns naade skulle bleffue kaarett tiill en n weldigh here oc koni ng tiill th ette riighe som m thee gode herre r hadde giordt om m Dan nmarck. Jt em om m skiiff oc folch att wdt gøre et c etera gaffwe wii saa for swar att wii icche haffde skiiff oc skiiffs behørin ng oc redtzskaff. Skulle wii haffwe aff thee tyske wdj Berg enn aff huilch en waar skiiffs hielp han ns naade oc riiget en n føghe help ell er bistan nd haffue kun nde doch maathe th er aff kom me stortt vprør saa att tesse nordlendzske lan nd oc leen n snarlig en kwnne bliiffue ødhelagde oc forderwide efft er thii thee war e han ns naad es oben nbarlig fynnd er. Thii befyndh er wii thett wer e møg et radeligr e profitlic er oc nytsam mlig er att han ns naade bleffue offw erleuer ett riigit wskadt oc wforderffuit han ns naade tiill hielp oc trøst end ith forderffuit oc ødelagdt riighe huor aff han ns naade wdj lan ngsam tiid huerken n gaff enn ell er nytte aff hafftt kwnne. J tem vpaa thett att koni ng es kaar oc wdt welelse maathe haffue gan ngit effth er Norg is laugh och gam mle gode lan ndzens sedwane [338] screffue wii waar e kere metbrødr e nordhen n oc sundhen n feldz tiill om m theriss godhe raad naar oc huor wii best kwnne forsam mlis oc soddan ne breff screffue wii twenne gan nge wdt oc fin nge doch jn ngenn swar ther vpaa. Jt em effth er thii wii fin nge jngen n trøst ell er raad om m heremødit forscreffue wii oc lodhe wtgaa waare breff tiill allt Norg es riig es raad edlin nge oc beste men nd sam meled es tiill alle køpstæd er oc menighe almwe offuer altt riiget wnd er thenn form m atth thee her wille mødhe Trinitat is wdj thee maadhe att wii maathe keeise oc wdtkaare en n christenn here oc koni ng effter Dan nmark es riig es raadtz begerin ngh. Jtem m her Claus Biille screff oss tiill syn orsaghe gan nske skicchelige erlige oc well hui hand icche kom me kun ndhe oc wt sen nde naagr e forstandige dan nemen nd som m for de herre mødhe skulle beszøghe. Jt em verduge fædra oc stren nge ridd er bisp Mog ens tiill Ham mer biscop Han ns tiill Oslo prouest Morthen n Krabbe her Vincenc ius Lun nge hues siell Gud naade screffue att thee icche paa th en tiid kom me kun nde ffor hesteberning oc wadtz flodh doch th er som m wii for de h erremødhe tiill Joannis bapt iste nest efft er kom mende vpsetthe oc forskiude wiille tha acthede thee wisselig enn att kom me oc ther effter fortøffuide wii oc forholldhe thee ærlige oc gode men nd mett men nige olmwge som m her tha forsamlede waar e indtill Joan nis att bliffue effther thee gode herr es scriffuelse oc beger e. Jt em ij ell er iij daghe for e Joan nis bapt iste fin nge wii breff oc wiist budt att prouesten n i Oslo her Vincent ius Ærick Wgerup oc Ærick Hack hadde hem melig en straxt effth er posken n kaaret oc keist for de hogborn ne første wn nge koni ng Christiernn tiill theris here och koni ng oc siidh en nødde oc tren ngde verdige fedre oc strenge ridd er bisp Mog ens bisp Han ns oc her Gude Galle att sam mtycche theris kaar oc hiillin ng oss menige Norg is raad oc thes jndbygger e tiill hoffmodt forsmeelsz oc forachtni ng modh Norg is screffue n lagh oc gode gam mle sedwan ne oc forbødh edlin nge køpstedtz men nd oc menige olmwge offu er altt Agerhus lenn hiidt att draghe wnd er ther is halss oc welffardt oc th er aff haffuer werit vpwecht enn twedracht oc mysem mie wdj riigett som m icche rin nge haffuer werett som m for de ærlig welbyrdig man nd her Claus well witth erlicht er oc yd ermere beretthe kan ndt. Jt em endoch att thette hoffmod waar største partenn aff Norg is raad oc oss giortt ansaage wii doch riigen ns beste oc biistan ndt oc thett forbun nd som m formeldh er thesse lofflige twenne kongeriig er skulle wer e wndh er en n here oc konni ng meere end theris forachtel [339] sse. Vdsende wii oc afferdigede en n waar canick waartt fullmyndige sendebud mett waartt jndsegle credentz oc instrux tiill verdige fad er bisp Han ns prouesten oc her Vincenc ius oc gaffue tiilkenne att wii wille indtredhe oc samtyche thett kaar som m thee giort haffde om m høgborne furste wn nge kon ni ng Christiernn oc begeredhe att thee mett oss oc wii mett them m wiille beslute och besegle huadt som m giort wor oc gøris skullde paa riigenns beste ligerwiist som m wii selff personlig en tiilstede hadde weritt. Thenn tiid waartt sendebud thiit kom m och hadde an ntwordit breffuen e fraa segh bleeff han nd forholldit oc vpholldenn aff her Vincenc ius ix weger selff tridye paa waar kaasth oc therin ng ffor thenn skiilld att her Vincenc ius hadde skreff- uit mett syn n egh en smaaswen nd Lasse Skoni ng tiill kong elige ma iestatt gan nske hardelige oc ille paa oss som m han ns jnst rvx mett han ns eigh en haand screffwenn wdwiiser oc her Claus Biille seett haffu er oc forwenthetdhe segh daglig es swar th er vpaa mett k ongelige ma iestattz obne beffallni ng s breff oss och andr e flere Norg is riig is raadt oc in ndbyggere tiill skadhe oc forderff ændoch han nd thett forclaredhe for waartt sen ndebud att han nd haffde gan nske merchelige well screffuit for e oss tiill han ns naade och andr e wenner wdj Dan nmark is riig is raad oc bekennde att han nd haffde thett giortt for th en skylld han nd wiste att han ns naade waar oss en n wreed oc wgun nstig herre. Jt em paa thenn tiinde weghe kom m han ns smaaswen nd igenn aff Dan nmark oc førde breeff att k ongelige ma iestatt haffde afferdigett her Claus Biille han ns naad is man nd oc raad att draghe her vp tiill oss mett nogre han ns naad is merkelige werff oc erin nde. Verduge fad er biscop Han ns oc her Vincenc ius skulle følge han nom paa kong elig ma iestatt . Oc th er mett bleff wortt sen ndebud skicchit tilbaghe hiid tiill oss igenn altin ng paa kong elige ma iestattz oc waare wegne wbe- stilltt oc wbesegltt. Jt em thenn tiid her Claus Biille oc thee andr e gode herer for de waar e her ko mne lodhe wii forsam mle effter egne begerin ng oc willie etth stortt tall aff olmwg en. Oc then n tiid thee fornwm me att for de herer wille begere en n sølffskatt aff lan ndet tha attspurde thee hwem m som m koni ng haffde kaarit och huadt naadh er friihed er priuileger them m och Norg is riighe fforwerffuet war om m wii th eth haffde giort ell er ey. Oc i thenn sam me hastughet formerchte the att her Vincenc ius haffde th er wer ett hoffuit ffor e oc Erick Hack mett han nom. Ther offuer wdj sam me hastughet wortt her Vincenc ius slagh enn hues siell Gud naade oc the an ndre godhe herrer bleeffue fan ngne paa thett att wii kun nde stille olmwgen n th er mett som m her Claus wed yd ermer e [340] att beretthe oc forklare. Jt em att altt thett som m skeett er wdj thee maade ell er an ndre er icche skeett ell er giortt k ongelige ma iestatt tiill modstan ndt hoffmod ell er fortredt wdth en them m tiill ned erlagh skadhe oc forderff som m th eth thiitt och offte forskiillit oc forthien ntt haffue. Jt em for soddan ne orsag er skadhe oc forderff skyld bedhe wii Etth er kere her Claus att I wille thett saa bestyre hoss kong elige ma iestatt att Erick Hack bliiffuer skiilldt mett Agershus thett all er furste oc raad er han ns naade paa alles waares wegne att han ns naade icche skiccher soddan ne regenth er offuer Norg is slot oc festhe som m gøre han ns naade en n w willig oc fattig almwghe Jt em Ærick Giillennstiern ne haffu er lad et tagit skiff oc godtz ffraa thee rostocher paa waar halss szom wii mett hertug Albritz oc the rostockis breff well bewyse wille. Jt em bekenne wii oc fuldkom melig en tiilstaa att wii fan ngit haffue keyserlige ma iestattz Frederic is paltzgreffuens tiill Riin n oc greffue Christophers breff om m kaarin ng och han ndgan ng oc haffue doch alldelis ingen n swar giiffuit th er vpaa meer e achtin nd es thett forbun nd som m rigerne er emellom m en nd thee scriffuelse. Jtem vpaa thett att Guds fortørnelse blodtz wdtguudelse mord bran nd skade oc forderff mathe ned legg is oc affstillis wenschaff kerlighedt en ndrechtig fred oc rosom mligh edt maathe forøig i s oc formeer is haffue wii nw wdj the Helligtreffoldighedtz naffnn loffuit oc tiilsagdt werduge fader bisp Han ns her Claus Biille oc her Æske Biille ridd er e Norg is riig is raad waar e kere metbrøder att nar han ns furstelige kong elige ma iestattz naadhe will oc haffuer securerit oc forwaridt oss mett han ns k ongelige ma iestattz obne beseglde breff som m røriss och formeld iss i waartt obne beseglde br eff som m wii han ns furstelige naddhe mett her Claus tiilhaan nde beskicchit haffu er att wille bekenne holle och haffue han ns naade for Norg is oc waar keriste naad igste here oc kon ning oc were han ns naade hulld och tro som m oss bør att were waar retthe herre och kon ning. Jtem alle tesse for ne artichler begere wii gern ne att saa framsett forklaris oc former is aff Etth er for kong elige maie statt och Dan nmark is riig is raadt nar och hwar behoff gør is som I oss loffu et oc tilsagdt haffue oc wii ey heller paa twiile att I oss wdj alle maade forfførdre tiill thetth beste. Atth alle thesse for de puncter oc artyckler ere wtgangn e oc scriffne mett waar witzskaff fulle willie men ning oc sam mtycche ladhe wii trycke waartt jndzegle ffor thenne waar obne jnstrux som m screffuen n er wdj Tron ndhem Palmeløgerdagh anno D omini mdxxxvj.
[341] 
Jnstruction n som erchebiscopen vdj Trondhem m gaff her Clawes Bilde met tiill wor nad igste herre och Danm arc is riiges raad anno et c etera mdxxxvj.
"Leessz" Hallvardsson selger, skjøter og avhender med sin hustru Gudrid Jonsdatters samtykke, et halvt laupsbol i i Sæbø skipreide i Ryfylke med alle tilliggelser til velbyrdig mann Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og hans hustru fru Sophia Krummedikesdatter. Han kvitterer for den avtalte kjøpesummen og tilhjemler godset som har vært lovbudt i samsvar med Norges lov.
I (konsept til?) vidisse av 5. juni 1538 i RA Oslo, trykt i herværende bind.
Alle och hwer beszonnderligenn som m thette breff see ell er hørr e lessze kennd is jeg Leessz Halwardzssz ønn mett thette [... 25 ...] ffrij willie och well beraadt huug tesligiisthe mett minn kierr e hostrues Gwdriitth Jonnszdotth erssz williege och [... 25 ...] soldt skiødt och affhenndt och mett th ette mitt opne breff selger skiødher och affhendh er ffraa meg och minn kierr e [... 20 ...] arffwinnge jndtiill erliig och welbiurdiig manndt Eske Biillde høuitzmannd paa Bergennhuussz och hanns kierr e hostr[ue... 10 ...] welbiurdiig *qwin ninne frw Sophia Krommediig is dotth er och begg is ther is arffwinnge ennd min n jordeparth y Bøe szom m er eyth halfft lopz b[..]ll legennd is wdj Sebøessz schiipredhe wdj Riieffølche hwilchenn fforschriffne jordheparth fforbeneffnn edhe welbiurdiig manndt Eske Bii[ll]dhe mett han ns kierr e hostrw fforbeneffnn ede fru Sophie Krommedig i s dotth er och begg is ther is arffwinnge nydhe bruge och beholdhe schall [m]ett all fforschriffne jordheparthz rette tilliggelsszer szom m nw till liger och aff ariilltiidt tillegett haffuer jnth et wndenn tagennd is [....]dt szomm helst er ell er werr e kanndt. Och kennd is jeg meg mett thette [342] mitt opnebreff opboriith ffuldt werdt och pen ninge aff fforbeneffnn edhe welbiurdiig man ndt Eske Bille ffor fforschriffne jordeparth och grun nd szom m meg well nøgist och tacker jeg hann em ffor gaatth betalninngh och haffuer fforbeneffnn edhe welbiurdiig mandt Eske Biilldhe effth er Norig is lawg ffornøgett meg mett eyth erliigt och nøgactiig skiøn ning is awrr e szaa jeg hann em ffor welwilliigh ett effth er mitt gaadhe noge gannsche giern ne betacker. Och war fforschriffne jordheparth lauglige lagbodhenn effther Norig is lawg. Thij beplicth er jeg meg mett minn kierr e hostrw och begg is worr e [arffwinn]g[e] fforbeneffnn edhe welbiurdiig mandt Eske Biilde mett hanns kierr e hostrw fforbeneffnn edhe frw So[phi]a Kromme[di]g is dotth er och begg is ther is arffwinnge att ffrij hemle och ffulkommeligenn tillstaar fforschriffne jordheparth och grund [...] alle [...]ymme retthe tiill hørelssze och rettiighedh er szom m *forch reffuett staaer. Till ytth ermerr e withnisbyrdt och bedhre foruarin ng att th ette fforschriffne køeff szaa wbredheligenn holld is schall till ewiigtiidt haffuer jeg ladiit mett miin n ffrij wellie och wendskaff och kierligenn tilbedher tessze effth erschriffne dandemen ndt szom m er welbiurdiig mandt Niels Clauusszønn laugmand y Staffwannger her Pedh er Jacobsszønn erchedegenn och her Ewinndt Pedh erszønn canich th er szamestedt att the hen nge the[r is] jndzegle hossz mitt her nedhenn ffor th ette mitt opne breff. Schreffuett y Staffwannger onszdagenn nest effth er Pal[.....]dag.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, skriver til Tord Rod, øverste befalingsmann på Bergenhus, og ber ham sørge for at slottet ikke faller i fiendens hender og betro seg til Stig Bagge, som kongen nå har sendt avsted igjen, som til kongen selv. (På en innlagt seddel:) Kongen ber Tord sørge for at ingen av de nordenfjelske får seile noen steder under livs og gods' fortapelse, og ber ham sende styrmenn ned til kongen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 3, i RA København. Rester av et brevlukkende segl.
Christiann mett Gudts naade vduoldtt koni ng tiill Danmarck och Norge hertug i Slesuig et c etera. Wor gunst tiilfornn. Wiidtt att th enne breffuiszer oss elsk elige Sty Bagge haffuer nu giffuitt oss thyn n tro [343] skaff och erlige och flitige tieniste tiilkennde som m thu teg beuist haffuer vdj oss elsk elige Esky Biildes frauerelsze for e huilckett vij teg kerligen n betacke och wille th et saa igen n mett teg forskylde saa thu oss tacke skalt bedennd is teg kerligenn att thu her epth er wilt vdj for ne Esky Biild is frauerelsze beuisze teg erligen n och troligenn och mett the andre erlige mend och karlle haffue goedt agtt och tiilsiwn n mett slots logen n vdj Bergen nhuss saa sam me slott icke kom mer vdj fiendernes hender epth er som m thu vedst begge thessze ij konge riiger alsom m størst magtt paa ligger huilckett vij och ingen n twiffuell paa haffue att thu ey vell giørind is vorder. Wij haffue afferdigett for ne Sty Bagge mett nogle vor e erinde och verffue att skulle vdtrette th er i riigett nørden nfieldts som m oss och begge thesse riiger magt paa liggennd is er teslig iste nogle erinde att giffue teg paa vor e vegne tiil- kende bedennd is teg th er for e att thu vilt betro ha nnum th er vdi nnen n ligeruisze som m wij wor e teg sielff personligen n tiill ordts th er om m och att thu wilt th et saa forhandle mett the andre slots liggere saa att the mett teg wille forløffue ha nnum att mwe vpdrage och vdtrette oss sam me erende. Och thu vilt bode vdj thesse och alle andre maade i for ne Esky Biild is frauerelsze ra mme och wiide vortt och begge thessze riigers gagn n och beste epth er som m thu her tiill giortt haffuer. Wij wille th et saa igen n mett teg m et all gunst och naade forskylde och bekende saa thu skalt haffue oss *thetz att betacke. Thu skalt och ingen n twiffuell haffue att wij ey wille kom me teg tiill vndsettni ng mett th et aller fyrste epth er som m vij th enne breffuiszer e och vdj befallni ng giffuit haffue ytth ermer e att vnderuisze teg. Befallend is teg Gudt. Sc reffuitt i vor stadtt Malmøø Lange fredag aar et c etera mdxxxvj vnder vortt signnett.
Oss elsk elige erlig och velbyrdiig mand Tordtt Rodtth øffuerste befaling is mand paa vortt slott Bergenn.
Sameled is bede vij teg att thu ingen n aff the norden n fieltz tiilsted er att segle ell er løbe nogen n stedts for e end thu fang er vor e scriffuelsze th er om m igen n men n att the bliffue hiem m tiilstede liggend is vnd er liff och gotzes fortabelsze. Teslig iste bede vij teg att thu flyer oss th er nogen n gode styremend epth er som m for ne Sty Bagge teg vnd eruisend is vord er och th enn um strag is forskicke hidt neder mett ha nnum thij vij haffue befallit ha nnum att hand strag is vfortøffuit skall fylge th ennum hidt ned er tiill oss och vilt thu h er vdi n- nen n lade teg veluillig en find is.
[344] 
Stig Bagge skriver til Eske BilleBergenhus at han skal seile om Jæren til natten, og når han kommer heim til , kan Eske gjøre opp sitt regnskap.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester av brevlukkende segl trykt bakpå.
Salutem plurimam. Keree Esske maa Y viitte att iegh kom i dagh j Karsswn och ackt er jegh [.] att lyppe vm Iadder y natt. Nar iegh kommer *hom for Bø saa maa Y vel gyrre Eder rinnskap. Iiii mæll hor dog hafwer inggen ey [h..] paa att iegh sskal tagge korssemehs y nelle madee. Skryffwett y Kar sswn Posskkedagh myddagsstydh 1536.
Stiigh Bagge.
To Eskke Biille [p..] op Berggenhwss toggeskriffwen n.
Hans Rev, biskop i Oslo, herr Claus Bille, høvedsmann på Båhus og den unge kong Christierns utsending, Morten Krabbe, kansler og prost i Mariakirken, og Erik Ugerup, høvedsmann over Tønsberg len, Norges riksråd, kunngjør for allmuen i Øvre og Ytre Borgesyssel at de har meglet stillstand mellom Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus og erkebiskopen ( Olav Engelbriktsson) i Trondheim, biskop Mogens i Hamar, deres tilhengere og allmuen sønnafjells, og skutt tvisten mellom dem inn for den unge kong Christiern og riksrådet. Vilkår for stillstanden er at allmuen straks skal gi seg inn under Erik Gyldenstjerne igjen, betale ham all kongelig rente og rettighet, og sende fire eller seks forstandige menn fra hver skiprede inn til Oslo for å tilsi ham lydighet på allmuens vegne. Herr Claus drar nå til kongen for å redegjøre for forholdene i Norge.
Konsept eller kopi på papir i RA Oslo, Norske Samlinger, avd. 1, fasc. 7 b, nr. 77. Ingen spor etter segl.
Vij Hans Reff mett Gudz nadhe biscop i Oslo Claus Bille riidd er høuitzma n paa Bahus wor ker iste nad igste h err is vnge konni ng Cristhierns ambasatt oc sendebudtt Morthen n Krabbe prouest tiill Marrikyrke Norg es riig es ca nceler Erick Wgerop høuitzmandt offuer Tons [345] b erg len n Norg es riig es radt helszer edh er alle gode mendtt bønd er oc men nige almu som m bygge oc baa vdij ¯ffre oc Ytth re Borgeszøsle k erlig en mett Gudtt vor h erre. Kier re wen ner haffue wij nu besinnedt oc offuerwegedt th ette store oprør h er er nu skedtt i riig et oc th en store skade oc forderff som m th er aff kom me kandtt oc ed er oc ed erss hustru oc barn n kun ne offuer gaa om m th er szaa skulle lengij bliiffue besta n- dene. Haffue wij for ne Norg es riig es radtt h er nu i Oslo forsa mlede th er fore oc th er om m handlett oc stillett tiill fredtt erlig oc welburdiig mandtt Eryck Gyll enstiern n høuitzmandtt paa Ag ershus oc opszatt th en sag oc oprør emello m verd igste fad er her ærchebisp en y Trondem m pauffueliig sed is legatte biscop Mog ens i Ha mmer oc alle ter is anheng ere oc almue h er søndenfiels oc emello m for ne Eryck Gillenstiern n indt for kong elige m aiestatt vn nge koni ng Crestiern n wor ker iste nad igste h erre oc for hans nad is erliige elskeliige wiisze radt th er at wiid ere tracter eres oc offuerueg es till all gunst node oc milhett som m oss vell forhobes tiill oc effth e r hans nod es gode behag jntiill saa lengij hans nade sin n viilge oc meni ng th er om m hiidtt op igh en schriiffui nd es word er. Oc th er fore inne n skullij i ey worde besuarede aff for ne Eryck Gyll enstiern n for th ette oprør som m nu skett er re dog mett saa skiell atty alle oc huer serdel es skulle midler tiidt siide stiille vedt ed erss nærii ng oc bierii ng oc giiffue ed er strax vnd er Agershus oc for ne Eryck Gill enstiern n igh en att liide oc suar re ha nom oc hans fogder oc ingg enn andh en tiill all kong elige renthe oc rettiighett her effth er som m tiilforn n som m liidiige godtt almue giortt haffue oc huer lanboo thesliig ist suar re sin n landraatthe till hans rettiigh ett. Tij rode wij ed er alle kier re wen ner attj strax sende hiidtt indtt fyre ell er sex my ndiige forstandiige mendtt aff huer skibrede som m skulle oc kom me tilsiige for ne Eryck Gild enstiern n liidelsze oc hørsomhett paa all almuens vegne. J mue fast forlade ed er tilledt attij skulle fare frij oc frels tiill oc efraa vd en allforhindrin ng vdij tysze erin ndhe oc faa tha jdd ermer e secker foruarii ng aff ordt oc talle aff ha nom sielff som m ed er skall mett Gudtz hielp vell nøg es mett. Kier e wen ner i mue oc saa wiide att for ne h er Claus Bille vor kier iste nad igste h err es sendebudtt hiidtt in ndtt i riig et er nu paa syn n reysze skindeliigen n att giiffue siig nett till wor ker iste nad igste h erre oc th er tha att thalle oc ra mme alless ed ers oc minyge riigens jndbøgers beste oc bestand saa att alltin ng h er vdij riig et maa mett Gudtz hielp kom me till en n langsom meliig fredtt oc roliighett huilkett oss Gudtt almect igste vnne oc forlene euindeliig e. Kiere wen ner betencker nu selff ed ers egett gaffuen n oc beste tiill fredtt oc roliighett. Hues wij kun ne jdd ermer e th er tiill helpe ra mme [346] oc wiide ed erss beste oc bestand th et wiille wij altiidtt gierne giøre. H er mett beffalle wij ed er Gudtt almect igste. Skreffuitt i Oslo mandage n nest effth er Quasimodogenitj søndag aar et c etera mdxxxvj vnd er wore jndsegler.
Erik Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) skriver til Eske Bille at Hans ( Rev), biskop (i Oslo) og herr Claus Bille, (høvedsmann på Båhus) kom til Oslo den 22. april og fortalte at Eske og hans hustru ( Sofie Krummedike) også hadde blitt frigitt (av erkebiskop Olav Engelbriktsson) og hadde dratt heim til Bergen. Einar Tjeld og hans folk som erkebiskopen hadde sendt sønnafjells for å legge landsdelen under pfalzgreven, hadde besørget sine ærender blant almuen og så forskanset seg på en gard ( Kjølberg) nær Akershus, men en morgen gikk Erik til angrep, fanget, drepte og innebrente en del, mens Einar Tjeld og noen få unnslapp. Kongen skal ha sluttet fred med lübeckerne, og Malmø og København skal være oppgitt. Eske bes hjelpe hustruen til Jens piper som før tjente herr Vincens ( Lunge), til å komme fra Bergen til mannen som nå er hos Erik. Ser Eske noen råd til å beholde forræderen Christoffer ( Trondsson) hos seg, vil det glede kongen. Angående sag- kvernen (i Gjersjøelven mellom Vassbonn og Hvitebjørn i Oppegård) har Erik og Olav Sort ( Eskes fogd) forhandlet med prosten (i Mariakirken, Morten Krabbe). Eske skal ha garden Snekkestad i bytte.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ingen spor etter segl.
Venlig k ærlige helss en altyt forsk reffuet m et Vor H erre. Ka re Æsky gyffuer ieg Eth er k arligen tyl kendhe at nw paa lørdag affth en kom bysp Ha ns och h er Claus Byldhe hyd tyl Opslaa. Och saffdhe dhy meg foruist at I m et Eth ers ka re hostrvff wor ocssaa løs gyffuet och wor heym fa ret tyl Bergh en hwylket G ud almegtygeste wa re loffuet for tyl ewyg tyt. Ka re Esky wdh en twyffuel haffuer I wel hørd hw re erchybyspen haffdhe skycket ha ns folk h er søndh en fels at skuldhe taghe taghe och handle thy nne vrtland is tyl palsg reue ns hand. Oc ther dhy hafdhe bestyll et ther is erende i blant folket almoen saa leyret thy th enn om paa en bundhe gord h er hart for Agh ershus och laa th er en tydlang och skanset om seg m et stoke och lade skøt vd. En morn stund blyff ieg ther is gest saa G ud gaff løcken saa at Ener Teld løb fra bodhe hans skoff och kom at skoen m et nogh en faa. Thy andh er blyff th er fangh et och slagh et och en part inbrend i husen och feck ieg meste part alle ther is heste fra th enn om och en part blyff brend. Och skal och m et Gutz help icky erchybyspen rosse aff th en kry hand haffuer [347] førd h er søndh en fels. Ka re Esky moY ocssa wyde for nyw tyndh er och for wysse tyndh er at vor nad igste h erre och thy lybske er for lyct och er Malmø opgyffuet och goer h er ocssaa for uisse tyndh er at Købyng- haffuen er ocssaa opgyffuet. Ka re Esky haffuer ieg en karl h er hos meg som hedh er Ie ns piber och wor tyl forn hos h er Vincenc ius. Hand haffuer beret for meg at hand haffuer syn rette egte host rvff i Bern och wyldhe g erne haffue hyndh er hyd tyl seg. Thy bedh er ieg Eth er g erne om th er løber nogh en skyb ell er skudh er fraa Bern och wyl h er søndh er paa at I tha wyl wel gø re och ware hyndh er behelpelig at hund motte ko mme th er paa at hund kunde ko mme hyd at tyl karlen ell er paa weyen saa langt som s hund kunde. Och th er som hund haffuer nogh en tære pe nnyge behoff at I tha wyl wel gø re och wnsette hyndh er m et en marck v ell er vi. Ieg wyl gyffue t Eth er th enn om igh en. Ka re swagh er wor th er nogh en lempe ell er rod tyl at I kunde beholdhe th en forredh er C ristoffer tha giorde I wor nad igste h erre storlig tyl gefal th er i. Ka re Esky h er er inth et andh et søndh erlyct at ieg paa th enne tyd wed at sk riffue. Th et første ieg fangh er ydh er me re sk riffuelsse fraa Da nmarck th er nogh en mact paa ligh er tha wyl ieg sk riffue Eth er th et tyl m et th et første. Och haffuer Oluff Surt och ieg giord th et klaer i mellom Eth er och prosten om th en sauqu ern och I skal haffue Snekested och er th et en aff saa skøn en gord som th er ligh er i al Tunsberg leen och er I wdh en skadhe i th et skyfte . Ka re Esky och ka re swagh er ieg nw befale Eth er th en almegtygeste G ud tyl ewyg tyt. Och radh er och bydh er altyt offuer meg som for hen sagt er [.......] . Sc reffuet paa Agh ershus mandag efth er Quasi modo geniti søndag an no mdxxxvi.
Erick Gyllingstiern.
Erligh och welbyrdigh mand Eske Bilde høffuietzma nd paa Bergenhus synn kie re swaffer k ierligen n tilsch reff uit.
[348] 
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og Anders Hansson, rådmann sammesteds, vitner at herr Eske Bille i deres nærvær brøt i stykker et segl han hadde blitt tvunget til å la gravere da han var fange hos erkebiskop Olav i Trondheim, og som han hadde måttet besegle to åpne brev med før han ble frigitt.
Original på pergament i Eske Billes arkiv i RA København. Hull til tre seglremmer, det ene med rest av en rem.
Wij effth er ne Gutthorm Nielsszønn laugman ndt wdj Bergenn oc Anders Hansszønn raaedtmandt ther sammestedis giøre alle witterliigt oc bekiennde mett thette wortt obnebreff att *aaar et c etera mdxxxvj torsdagenn nesth effter Hellige korssz dag inuentionis tha erliig welbiurdug mandt oc strennge riddere her Eske Biillde høuffuitzmandt paa Bergennhuuss fra her erchebiscop Oluff aff Trondiem oc hiid till for ne Bergennhwssz hiemkommenn wor loed oss for ne baade strax samme dag opttill seg kallde berettennd is oc tilkiennde gaff om thett sitth wskyllduge fengszell som oss oc alle mandt wed oc well wittherligtt er han hoiss forberørde her erchebiscop Oluff vdj for ne Trondem m wdindenn anhalldenn oc behindritt w[ari]tt hagde ther mett beclaugenndis seg ther t[....]dt ith indseigle att lade wdgraffue zom [....] wdaff kopper twende obnebreffue hanss nade mett att besegle før end samme hanss feng[sell] oc andhollding ther løess giør is motte oc ha n quitt bliiffue kunde oc huilckit samme indsegl[e] forbe de her Eske Biillde oss forberørde beszee loedt oc samme tiidt strax wdj wor neruerellsze gansk oc alldeliss forderffuede oc y støcker sønder s[....] Till ytthermere wittnisbiurdt haffue wij for ne mett wor friig willge oc widschab laditt he[n]ge wore indseigle nedenn for thette wort obne b[ref]f screffuit wdj Bergenn mdxxxvj dagenn som foresiiger.
Erik Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) skriver til Eske Bille at han akter seg til kongen for å tale om hvordan erkebiskopen ( Olav) og biskopen ( Mogens) i Hamar svek kongen, Eske og andre venner. Arild Jenssøn kom den 11. mai til Varberg med seks av kongens skip og småskip med beleiringsskyts, og tok Markus Meyers fire. Brevene mellom Eske og prosten (ved Mariakirken, Morten Krabbe) om sagmøllen (i Gjersjøelva mellom Vassbonn og Hvitebjørn i Oppegård) er vel forvart på Akershus.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter ett brevlukkende papirsegl. Trykt i Paludan-Müller: Aktstykker II s. 277-78.
[349] 
Venlig k ærlige helssz en altyt forsend m et Vor H erre. Ka re Eskij gyffuer ieg Eth er tyl kendhe at ieg kom hyd tyl Wallen i afft es och wyl st rax nedh er tyl wor nad igste h erre och tale m et ha ns nadhe om thy ne forrælig som th en erchybyspen och bysp aff Ha mmer haffuer giord ha ns nadhe Eth er och fle re wen ner och forhø re hw re ha ns nadhe wyl ladhe handle th er m et. Och moY wydhe for nyw tyndh er at nw paa torsdag forgangh en kam Aryl Ienssz øn op for Varberg m et vi aff vor nad igste h err is orloff skyb och nogh en andhr e sma skyb m et groff skøt och krud tyl at beskydhe slotth et m et. Och nw mellom lørdagh en och søndag som i gord wor om natth en fyld hand tyl Marc us Meyers skyb m et v aff wor nad igste h err is skyb och tog th enn em. Och wor thy jn kortet saa ner paa gru ndh en at thy kundhe icky fonghe th enn em th er aff. Saa stack thy ild paa th enn em och forbrendhe th enn em. Och vor e Marc us Meyers skyb iiij. Ka re Eskij h er er jnth et andh et sønd erligt at ieg wyd sk riffue andh et en thy ne b reffuiser Eth ers egh en tener wel selff wed at wndh eruise Eth er thy hand kom nw st rax fra wor nad igste h erre och wyl op tyl Eth er. Jeg sk reff Eth er tyl fra Agh ershus før ieg drog th er aff om alle leyligh et som th et seg th er begaff och sendhe ieg Eth er b reffuet m et ii karle som tyner f rw Marg ret h er Vyncenc ius och hedh er hand Oluff Alssz ø n och en andh en som hedh er And ers Ionssz øn. Och skycket ieg th enn em st rax paa weyen tyl Berge n tyl Eth er. Th et b reff som er gangh et i mellem Eth er och proosten om th en saumølle th et haffuer ieg paa Ag e rshus och er th et wel forua ret och sk reff ieg Eth er tyl fraa Agh ershus om same handel. Ka re swagh er ieg wyldhe gyffue hunde ret g yllene tyll et at Sophy och I vor h er i landh et paa thy ne tyt men ieg forstaer at leylighedh en wyl jcky begyffue *sag saa wel for meg. Men ka re sswagh er skal al Eth er dage haffue meg som en brodh er m et alt hwys got ieg formoer. H er m et Eth er G ud almegtygeste befalynd is tyl ewyg tyt. Sc reffuet paa Waldh en 15 dag may an no mdxxxvi.
Erick Gyllenst ern.
Erlig och welbyrdig mand Esky Byldhe hosma n paa Bergh erhus syn ka re swagh er k ærligen tylsk reffuit.
[350] 
Herr Truid Ulfstand ber Eske Bille ta rede på Giskegodset, som hans hustru ( Gjørvel Fadersdatter Sparre) har arvet etter herr Alv Knutsson; herr Vincens Lunge skal ha forlent noe av dette godset til Jens Splid. Slik ivaretar Eske også jomfru Karines saker som han lovet. Natten mellom 13. og 14. løp kongens skip inn i havnen, mannskapene bordet Marcus Meyers skip og drepte og fanget alle unntatt tyve mann som flyktet i en båt mot Norge. Tre av Marcus Meyers skip var satt på grunn ved slottet og måtte brennes, det fjerde sank da det kom inn i havnen. Skytset kjøres nå i stilling og forhåpentligvis vil man snart få en ende på beleiringen. Eske bes ta rede på alt herr Alv Knutssons gods og garder; han skal også hatt tomter og bygårder i Bergen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av segl trykt utenpå.
Vennligh kierlig enn hielszenn nu oc altiidt forsent m et Wor H erre. Kier e Eskie Biilde modh erbrodh er sønn och sønd erlig enn guode wenn tacker ieg Edher ganske kierlig enn oc g ernne for alt gott I mig altiidt giortt oc beuist haffuer huilket ieg altiidt kierlig enn mett Edher forskulle wiill huar I mig behoffu haffuer eller tilsigind es wordh er. Kiere Eskie som I sc riffue mig tiill att ieg skall ram me Eders beste i th enne landtzennde saa wil ieg g ernne beuisæ mig ther wtj som ieg wiill haffue aff Eder nor mig tilsigind es wordh er andth end aff nogre Eders thienner e eller nog et and et Eder tilrørennd es er. Oc beder ieg Eder g ernne J wiill i then landtzennde ram me mynn hostrues beste oc opspørie th mig effth er hennes garde oc gotz huar th et liigg er oc huo thett haffuer som war Gyske oc Gyske gotzs som hørde her Alff Knudts sen oc hans arffui nge tiill. Oc er mig *sag att her Vincentz skulle tage enn partt aff sam me gotzs oc forlent thet Jens *Spildt. J wilde oc welgiør e oc forfar e hue ther om er oc i the maade oc alle andre atuide oc ram me jomffrue Karines beste som I mig loff uit oc tilsagt haffue thij att alle sagh er drag er myn hostrue saa well an som hen ner. Oc maaJ wiide nu otth ensdag kom m wor naad iste h erriis skiib oc skytt hiidt wpp tiill mig. Emellom loffurdag och søndag om natthen n løb Marcus wor naad iste h erriis skiib i haffuenn oc lagde th em bord om bordtt mett Marcus Meyrs skiib oc sloge oc fang et saa man nge paa sam me hans skiib war saa nær tiill enn xx karlle som wndtkom i en boedt oc er dragnne wndher Nories sie. Om saadantt folk th er kom mer for han ndenn I wiille lade søge effth er them m. Marcus Meyr haffde kortthett synn skiib saa hartt wndh er slotthett paa grundenn att the icke kunde faa them th er aff. The satte the yldt paa the iij hans [351] skiib thet fierde løbthe i haffuenn oc sanck strax th et ind kom. Nu haffuer handt icke wdenn tou smaa boede ig enn som hand haffuer sunckett i dam mett. I s enn thesze dage setth er wij skytthett for slotthett oc haabes mig tiill th end alsomectugste Gudt wij wiill faa enn snar ennde her paa thij att thet er ferdugt giortt alt thett ther tilskall. Kier e Eskie lad er Ed er icke th end wmage fortriidhe att opspørie mig alle the gotz oc eyæ ndom som her Alff Knuts sen tilhør er. Hand haffde oc nogre g rundh er oc gorde i Berg enn. Huar ieg nog ennstedtz kandt wer e Eder til willie ther maa I fuldkomelig enn forlade Ed er tiill ieg thett g ernne giør e wiill som ieg Ed er plictug er. Giør er well oc siigher frue Sophie mannge guode natther. Her mett Edh er altiidt Gudt beffalind es. Aff Warb erg th end l6 dag may aar et c etera mdxxxvj.
Trudtt Wlstanndtt ridder.
Erliig welbiirdiig enn mandt Eskie Biilde hoffuetzmandtt paa Berg enn synn kier e mod erbrod er sønn kierliig enn sennes th ette br effh.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille at han takker Gud for at Eske har kommet hjem i god behold, og at væpneren Tord Rod og herr Mogens, kannik i Bergen, har gitt ham Eskes brev der denne ber ham komme til Bergen. Han ber Eske unnskylde at han ikke kan reise på grunn av dårlig helse, og dessuten har han to vernebrev fra avdøde kong Frederik. Han har fått brev om at det klargjøres mange skip i "Vesterlandene", som skal samles ved norskekysten, kanskje for fetaljens skyld, og på Agdesiden rømmer bøndene til fjells. Tord ( Rod) skal få bojerten. Han ber Eske tilgi dem som skadet ham, og likeså dem som ble overvunnet, for ellers hadde de gjort større skade. Likeså takker han Eske for det "erlighe secres breff til Baren" som han sendte.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende segl.
S al utem pl urima m. Gudh alzwellog iste haffwe loff kar e h er Eske ath I ar en erlighe oc weel ko mne i Edert eiget beholdh i gh en. Kar e h erre v erd is wile vithe ath wy fynge nw Eders sc riffwelse medh erligh om oc velbyrdigh man Tord Rvth aff wapn oc h er Mans canik i Bar en i hwil [352] ke Eders st rengheith bege rend is ar e ath wy sculdhe nw p ersonlighe ko mme til Bar en et c etera. Kar e h erre teth ke nne saa Gudh at for e waar mish[.]len oc wank som wy haffwom til vaar e heilbrygdh oc swndheith haffwom wy nw lagligeth forfaldh slighe reys at gør e. Thy bede vy Edh er for e Gudz skuldh ath I wilden werdis til ath haffwe oss nw saa dane reyse fordragh. Aal den del som os bør gor e paa Norgis besthe ar e vy oc var e scule redebogh en ath gøre saa lenghe G wd vnnæ lyffwet. Oc skal aldrig y sa nheit a nnet fy nnes nest Gudz hielp. Haffwe vy oc twe nne høgbornis forstes gode amy nni ng er konu ng is Fredrigs twe nne besskee rmelse breff som tesse erlighe meen Ed ers h erdoms sendebod hørt haffwe at wy døm nythe matte mothe aal misloffwen oc mistrygdh. Jt em som vy haffwe sc riffwelse fongeth thaa skaal t er ber ed is mo nghe skib i Vest erlanden oc acthe segh først forsambla her wndh er landet maa ske for e fetalie sculdh oc sydh en framdelis et c etera ath myn h erre vilde forst for en[..]e der is anslagh et c etera. Paa Agdesiden drage bond er dør is fast til fyels oc j skiwll. Jt em om th en boier et c etera skal ha n antword is Tordh medh takkel ok toogh i same mathe som han hith kom bedend is ganske g erne ekke vile vithe vaar skade som de oss giorde oc des likesth dee godhe karle som lyffwet vagadhe for en dee bliffwe offwer wndne a nnes hade de giort størr e skadhe h er i landet. Kar e h erre takkom wy Ed er storlighe for e Ed er strengheit erligh en oc venligh en sc riffwelse som I nw oss margfallelige tilsc riffwe oc besy nnerlighe før e thet erlighe secres breff til Bar en som Ed er st rengh eit oss nw til handde sendhe. H er med Ed ers strengheytz p ersone medh erligh en frw oc barn oc myndelige tiene re th en ewighe Gudh befalendis. Kar e h erre v erdis vile see vtoffu er med vaar sc riffwar e. Sc riptu m Staua ng rie s ab ato p rox imo p ost diem Erici *amo c urren tj.
D ei p aciencia ep iscopus staua ngr en sis Oscoldus.
Velbyrdighe ock strenghe riddere her Eske Bylle høffwitzm[an] paa Bergerhws ka rligen.
Erkebiskop Olav i Nidaros skriver til herr Eske Bille og takker for de brev Eske har skrevet til gagn for Norge, til hertug Christian, utvalgt konge av Danmark, til Danmarks riksråd og rådet i Holstein og til slekt og venner i Danmark. Det er gode nyheter at hertugen har fred med Hansestedene og innehar slottene og kjøpstedene i Danmark. Det er ikke riktig at det står i erkebiskopens brev at riksrådet, unntatt biskop Hoskuld, har valgt hertug Christian til Norges konge: Erkebiskop Olavs sendebud til Oslo, (kanniken) herr Jens Olavsson, hadde med til noen danske riksråder brev med opplysninger om (konge)kåringen i Oslo, og erkebiskopen regnet med at riksrådet sønnafjells også ville besegle hyllingsbrevet. Men på grunn av avdøde herr Vincens Lunges handling er ikke erkebiskopen mer forpliktet overfor hertug Christian enn det framgikk av brevet Eske og herr Claus Bille fikk i Trondheim. Når erkebiskopen har fått den "forvaring" som der nevnes, skal han samrå seg med Eske om kåring og om Bergenhus. Peder bartskjær har overdratt til Eske den sunnmørsbåten som herr Nils Lykke lot bygge for Eske, slik Christoffer befalte. På grunn av Eskes bønn skal han gi seg til freds med herr Peder i Selje og Torkjell som ikke trengte å klage, for erkebiskopen har gitt ham god erstatning. Eske skal ha takk for den halve tønnen størje.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Omslaget med segl mangler.
Olauus Dei gr atia archiep iscopus nidrosien sis et ap ostolice sedi s legatus. Premiss is amicabili salutatione cum promt issimo gratifica ndi affectu. Kere her Eske besynderlig gode wenn tacche wii Etth er kerlig en oc gerne ffor ære dygd willie wen nskaff oc altt gott som m I oss oc waar e altiid bewiist oc giortt haffue oc besyn nderlige ffor Etth ers gode oc bestan ndelige fforscriiffuelsser som m I høgborne ffurste oc mechtigeste her re her Christiern n mett Gudz naade wduold kon ning tiill Dan nmark høglofflige Da nmarck is riig is oc thett holste raad sam mpt Etth ers slecht oc wenner wdi Dan nmark paa th ette Norg is riig is oc waartt beste bestan nd welffardt oc fredsom melighett fforscreffuit haffue huilchit wii gan ntz kerlig en gerne mett Etth er forskiille wille. Ffram mdelis som m I giiffue oss tiill kenne att I wdj sandhed haffue fforffarit att høgborne furste oc mecht igeste her re ffor de hertug Christiernn er wen nlig oc well fforligtt oc ffordrag enn mett Stederne oc haffuer slottenn n oc køpstederne jnde i Dan nmark huilche tiinde r [354]  oss tycchis gan nske godhe oc welbehaghelighe att wer e. Ker e her Eske som m I schriiffue at I haffue fforffar et huorled is menige Norg is riig is raad wnden ntag en werdige ffade r i Gud bisp Oschulld aff Staffang er haffue hylldit kaarett oc keest ffor de høgborne første hertugh Christiernn tiill en n herr e oc kon ning tiill Norg is krone oc i waare breff oc scriiffuelser seetth haffue lydin nd is huorled is att wii sam me theris kaarin ng oc hyllin ng ffwlbiird oc i lige maade sam mtycht haffue. Kere her Eske paa for de han ndell giiffue wii Eth er kerlig en tiilkenne att then n tiid wii sen nde her Jens Olssz on tiill Oslo tha haffde han nd mett seg nogr e waar e missiuer som m wii haffde schreffuit werdige fedre oc stren nge ridder e huer ffor seg tiill aff høglofflige Dan n- mark is riig is raad. Thee in ndehwllde oc forclaride att wii haffde sam mtycht oc ffuldburdt th enn kaarin ng som m giort wor i Oslo tiillffornn. Oc forlodhe wii oss ffuldkom melig en th er tiill th en tiid wii wd- sende her Jens att waar e kere mettbrødre Norg is riig is raadt sun n- denn fieldz skulle weluillig en sam mtycht att wii mett them m oc thee mett oss skulle haffue beseglt han ns k ongelige ma iestattz hyllin ngi s breff et c etera . Menn huorled is th er om m bleff han ndlit er Etth er gan nske aff her Vincentio Lun nge hues siell Gud naade er Etth er gan nske well with erligt et c etera. Och th er ffor e ere wii en nd nw icche wdj naager maade ffor de høgboren n ffurste her Christiern n wdwold kon ning tiill Dan nmark wiider e eller ydermer e fforplichtit en nd som m wort obne beseglde pergmentz breff Etth er oc her Claus Biille nw sen nist wdj Tron ndhem leffuee ret oc an ntwordit fformeld er oc wduiser. Nar som m Gud thett saa forsett haffuer att wii haffue ffaaett thenn fforwarin ng som m berøris i samme waartt breff tha wille wii raade oc han ndle mett Etth er baade om m kaarin ng oc Bergen nhus oc gør e Etth er tha paa ffor de hogbornn ffurst is oc mechtig este her res her Christiern n mett Gudz naade wdwold koni ng tiill Dan nmark oc Norge alles wor keriste naad ig iste herr is oc Norg is krones wegne hielp oc trøst som m wii wille swar e ffor Gud oc wer e beken nd ffor han ns k ongelige ma iestatt fforhobin nd is oss tiill att I som m en n erlig vprichtig man nd oc herr e wille ram me oc wiide rigsen ns gaffnn welffart beste bestand oc godhe som m I oss loffuit oc besegltt haffue et c etera. Kere her Eske om m thenn sun ndmørske baadt som m I giiffue tiill kenne att her Nielss Lucke lodh bygge tiill Etth ers behoff haffue wii ffaatt Pether bardskers schriffuelsse att han nd haffuer effth er Etth ers eigenn begerelsse oc Christoffers beffallin ng laditt antwordit Etth er han nom igenn oc th er er e wii aldelis well tiill friitz mett att saa skeett er. Sam meled is er e wii oc ffor Etth ers schriiffuelse oc bønn skiilld aldelis [355] well tiill friitz mett her Pede r i Seliø thii han nd er enn danema n oc haffuer gott forskyllit aff oss. Teslig iste ocsaa mett Torkell. Han nd haffde doch inth et haffdt behoff atth att beklagit segh att haffue møgett mysth tiill ffornn thii wii haffue thett dyrtt noch ladit betalitt jgenn. Han nd bliiffuer well thenn han nd er. Wii achte thett ffoighe et c etera. Kere her Eske wii tacche Etth er oc saa kerlig en ffor thenn halffue t ønne størie som m I schriffue att I sen nde oss oc wille wii thett kerlig en gerne mett Etth er forskiille. Och wdj hues maade wii kun nde wer e Etth er oc Etth ers anhengin nde wenn er tiill willie wen nskaff oc godhe wille wii oss altiid welwillige oc reedebonn tiilbeffin nde ladthe bedin nd is Etth er kerlig enn att I wille begrøtze Etth ers kere husfru oc jomffru Karine mett man nge twsin ndt godenatt paa waar e wegne. Her mett Etth er Gud beffallin nd is oc her s anct Oluff konin ng. Ex Stenuicholm m ip so die ascensio nis D omini anno Christi mdxxxvj n ostro sub signet o.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, skriver til herr Eske Bille at han har gitt erkebiskop Olav med et følge på hundre mann fritt leide til å besøke et møte i Bergen før førstkommende Olsok hvor òg danske riksråder skal komme på kongens vegne. Kongen ber Eske om også å utstede sitt leidebrev om erkebiskopen ber om det.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter påtrykt brevlukkende segl.
Christian n mett Guds naade wduoldtt konni ng tiill *Damarck oc Norge et c etera. Wor synnderlig gunst tilfornn. Kiere Eske wii giffue Etth er tilkiende att wii wdi tesze dage oss elsk elige her Claus Bilde rider e wor mand oc raadt oc haffuer giffuitt oss tilkiende huorled is th en leglihett wdi Norge seg begiffuett haffuer. Haffue wii szame handell offueruegett mett wor e *esk e lige Da nmarck is rigis raad som m same tiidt her hoss oss tilstede waar e oc epth er ter is raadt oc beger e wntt oc giffuett her Oluff erckebiskop i Trundhiem m wor frii secker e [356] oc christelig legde tiill seg mett hundrit perszoner e att mue besøge ett mode wdii Bergen n nu fore Oluff konni ng is dag først kommend is mett nogle wor e elsk elige Da nmarck is rig is raad som m wii szame tiidt tiidt skickend is worde. Th er som Etth er tyckes att hand th et skall wer e begerend is tha skicker e han num oc Etth ers legde breff. Wii wille mett the wor e Da nmarck is rig is raad som m wii forordiner e att besøge szame dag tilschriffue Etth er ydermer e all *wndstedigh et bedend is Etth er kierlig en attJ wdi alle maade wille ram me oc wiide wortt gaffnn oc besthe som m wii Etth er tiltro oc ingth et paa tuiffle. Th et wille wii mett all gunst oc naade met Etth er forskylde oc bekiende. Befallend is Etth er Gud. Schreffuett wdi wor kiøpstadt Roskyldt søndag en nest for Pinsdag aar et c etera mdxxxvj wnd er wortt signett.
Oss elsk elige her Eske Bilde ridder e embitzmand paa wortt slott Berg enhussz.
Peder skriver skriver til herr Eske Bille at han har vært hos erkebiskopen ( Olav Engelbriktsson) på Steinvikholm med Eskes bud og fått med seg brev til biskop Hans (i Oslo), biskop Mogens (i Hamar) og herr Gaute Galle. Noen beseglet skrivelse vil ikke erkebiskopen utgi før han har fått svar fra kongen på det beseglede brevet som herr Claus Bille førte med seg til kongen, og som erkebiskopen har gitt Eske gjenpart av.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Mynn ydmige kierlige helszenn Eth ers stren ngh et nw oc altiidt for scriuit mett Wor H erre. Kier e h erre giffwer ieg Eth ers stren ngh et ydmigelig en tilken nde at tisdagen n for e Wor H err is hemmelfar dag kom m ieg til Sten nwiigholm m oc ey før kon nde kom me formidels storm m oc Guds wed erlig krafft. Oc wor ieg th er then n natt gan nske well wnfa ngen n. Anden n dagen n om m middags tiide kom ieg han ns nade till ords. Taa atspurde han ns nade om m ieg haade nogen n anden n budt ell er befallin ng en ndt Y ham m tilschriuit hade. Suarede ieg [357] hans nade at I haade foiidt Eth ers brødris schriuelse i sa mme dage før ieg affoer lyden nd is th er som m I icke nødhe wenner oc wen ners hielp oc ned er kom me i Da nmarck tha bliffue I affquitt mett Eth er arff oc eyiedom m Eth ers hustru oc børnn til euiglige skaade oc forderuff. Taa loffuide han ns nade meg goode suar paa Eth ers schriuelsze oc badt meg *meg fare til byen n oc th er biide saa len nge ieg fin n ge myn ne en ndelig afskeden n oc sken ncthe meg j jocu mdall at fordrecke. Løffu erdagen n th er efft er szen nde han n szin prest till byenn till h er degen n oc Cristoffer oc antwarde meg iij slig breff som m han Eth ers strengh et tilschriuit ith til bisp Hans ith till bisp Mawgen ns oc ith till h er Gude Galle oc gaff presten n meg tilkende at hans nade ey kon nde wdgiffue nogen n beszeyill schriuelsze før endt han n igen n fang er suar paa th et obne beszeygiilede breff szom m han n Eth ers strengh et giiffuit haffuer som m h er Claus ned er till kon ngelige ma iestatt m et szeg førde et c etera. Hues ytt ermer e skeith er weith Oluff Fyn nbo Eth er at forclar e oc haade ieg in ngen n heist bekom mit haade icke Eth ers beszønn erlige ween n Nielss Lauritszøn n for Eth ers skyldt meg beholpelige weriith. Kier e h erre huor ieg weiit wdij t ete erin nde ell er andre Eth er till weluillig tro thieniste at wer e skulle I meg altiidt redeboen n oc wspørt til befinde wdij alle maade. H er mett Eth ers strengh et then n almect igste Gud befallin nd is wd till euig tiidt. Scriuit i Trondhem m søndagen n p ost Assentio nis D ominj an no et c etera mdxxxvj.
Ped er scriu er.
Erlig welbyrdiig man ndt oc stren nge ridd er h er Eske Billde høffuitzman nd paa B erg ennhuis id mik eligen n szend is tette breff.
Nils Clausson (lagmann i Stavanger) skriver til herr Eske Bille at han som pålagt har latt forkynne kong Christians brev for biskopen ( Hoskuld). I nærvær av Henning ( Balhorn), Knut og Hans, samt erkediakonen Peder Jakobsson, kanniken Even Pedersson, Jacob Berling og Jon Torleivsson svarte biskopen at han ville holde det man hadde blitt enige om (på riksrådsmøtet) i Bud. Biskopen svarte òg at han ikke visste av noen annen konge enn kong Christian, kong Frederiks sønn.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett segl trykt bakpå.
[358] 
Myn ødmyke thyenysth Edi r alttid tyl vylye. Thachkar iæg Edi r ker e Eske for all ær e ok dygdh sv m Y myg alttid beuyst haffua hvlkytt iæg gerna forskvlla vyl hwatt myn *fomaghe er efftti r myn fattyghe maktt. Ker e Eske sv m Y skreue mygh thyl nu m et Hennygh ok Cnwdh att iæg skwlle take nokra goda mend ok offwi r wer e hoss then gode h err e byskopyn ok latte forkwn na kwggelyg maghestass høgbo ren førsta kw ngh C ristyern allyss vaar h err e kw ngg es opne breff ok besyglgtt sv m Y hytt sendde hvlk[it] jæg ok gyortt haffwi r baadø Heny ngh ok Knwdh ok Hanss hoffw er verand es m et fler e gode mendh sw m Ffranss Edi r *vtti rme mer e vndi ruyssa kan. Swarade hanss naade førsth paa kvggeligh magestass breff att han iggyn h err e elli r kw ngge hade swo rett elli r lauatt andi rled es en sv m then cont ract gyortt var y Bodar inde holli r ok vduissar ok hade ichke verytt hwarkytt y raad ell ir daad att sam mæ cont ractt skwlle offwi r tred es y nokro motte ok ey elli r ve rett y rad elli r y daadh y nokon vprørare h er y land et ok skwlle alrygh fyndass paa hanss syda andatt sv m en thro mandh. Ok gaff han oss saa for swar att høgbo ren førsta konwgh Fredryk var hanss rette h err e ok kvgge ok vyste igyn andan h err e ok kugghe en hanss son hogbo ren h er- r e ok første kwg C ristyern. Theslikyst gaff He ni ng ok Knwdh honu m for e hwatt Y jntte forlate Edi r thyl ok Edyrss folk. Ghaff han saa for swar att the skvle ichcke fyn na honv m for nokwn ve ndekopa. Han vylle skykka sygh saa sv m han vylle ver e bekend for hwar god h err e. *Vt erme mer re kan Ffranss Iutte vndi rvyssa Edi r hvatt sv m ichke er skreuitt h er vdy. Thessa ord hørde h er P er Iacobs on erkedegne y Staffa ng er h er Ewynd P ers on canyk ther sam me stad Iacob Berly ngh Jon Thollis on. Ok skød hanss nadh oss alla sam man thyl vyttnyss paa sam ma swar sv m han gaff ok gaff oss saa for swar att han vylle gyffve Edi r skryfftteligh thyl ken ne mer en han sade for oss. Inte mer en. H er m et Ed ir G vd befalland es. Skreuitt y Staffag er sondag nesth efftt er assencionis D omini an no D omini mdxxxvi et c etera.
Nylss Claus on Ed er fattig thyener e.
Erly ok velbørdwgh mandh h er Eske Bylle høwyssmand paa Berynhwss thyl kwmand es th ete breff m et kerlyghed et c etera.
[359] 
Herr Truid Ulfstand skriver til Eske Bille om hvordan Marcus Meyer måtte overgi seg på Varberg slott den 27. mai. Truids hustru ( Gjørvel Fadersdatter Sparre) og hans små barn er i god behold , og nå skal Truid til kongen for å forhandle om slottet. Han ber Eske ta rede på noe av herr Alv Knutssons gods på vegne av jomfru Karine Alvsdatter og Truids hustru. København holder ennå med greven og hertug Albrekt.
Original på papir, trolig egenhendig, i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl. Trykt i Paludan-Müller: Aktstykker II nr. 123.
Venligh helss en nw och alttid kerligh fforssenth m et Vor H erre. Ker e Eske Bille morbrors en och ssinderlig gode ven tacker jegh Edh er kerlig ffor alt gat oc ffor Edh er skriwelsse I skreff meg til hwad leyligh ed th er pa fferde er hwelkid ieg gerne fforskylle vel i alle te made I megh tilssigind es vorde. Ker e Eske maI vide ffor tinder i løwerdax viij dage tha hielp Gwd oc min h erre meg. Jeg ta haffde ffor Vorberslat viij kartower oc skarpmessær. Th er iiij slo ta gick vort skøt aff. Th er xij slog ta gick hwl pa mwrind. Ffør ssol bierred es ta lette te iernklader j alle vraerne affth er Markws *M at han nød es til at ga vd i vore hender m et hwert barn pa slattid var pa hwad nade vor kereste nadig h erre vel gøre m et th em. I gar kom han h er ower til mind h erre oc jeg ffick i iafft es mind h erris *berff igen at tøwe h er lidit. Oc jeg skal ingen twil hawe th er pa at Markws Meyer skal sstande ssind ret oc vorde straffed tilbørligh. Och ta vntte Gwd meg th en løcke ath *at jegh ffick min høstrw oc ssma børn h er vd krsk karsske oc helbrede vskade Gwd vare lowed. Och ffeck ieg icke ssa gat aff alt th et jeg møste th er pa slottid ssom end hwid vden min hostrws gange kleder. I tisse dage drager jeg til mind h erre hwor jeg kand fforlig es m et hans nade om slattid tij jeg er ssa velttil ffred es att møstid ssom beholdit tij at th er er fforderwed bade slattid och lened. Kere Eske ssa er nw min kerlige bøn til Eder I velle nw gøre ssom end broder mod min hostrw oc stand hart m et meg th er i th en land esende oc hwor I kwnde fforffare nagid aff h er Alff Knwts en gotz oc eyedom I ville th er kend es ved pa iomff rv Karine Alssdatth ers vegne oc min hostrws. Iegh tror effth er Gwd hawer nw fføwed meg end god ende pa th en krig es handel jeg vel ssnarligh hawe met bwd elder ssel kome th er i rigid effth er min høstrws rettighed oc ta nyde Edh er och ffler e min vener th er i. Oc skal I fforlade Edh er th er til hwor jeg kand nagersted vide elder gøre Edh er nagen ffordel th er vel jeg ingen fforssømelse tage ffor. Kewenhawn [360] halder end nw hart m et grew en oc h ertwg Albret. Gør vel at ssige ff rv Ssafie mage gadenat. H er m et Edh er alttid Gwd beffalind es. Skriwed i Hilssingborg tride pinssedag mdxxxvj.
Trwit Vlstand reder.
Erligh velbyrdigh mand Eske Bille høwetzmand i Bergen sind kere morbrors en kerlig ssend es th et b reff.
Morten Krabbe, (kansler og) prost (ved Mariakirken), ber Eske Bille og hans hustru fru Sofie ( Krummedike) hjelpe ham til å få bispeembetet i Bergen, og love kapitel og klerker der at han skal bli dem til glede og nytte om han får embetet. Hva angår det Eske skriver om Bergenhus og slottsloven, kan han ikke gi bedre råd enn at Eske gir seg inn under kongen slik de andre riksrådene har gjort; både har kongen fødselsrett etter Norges lov, og man kan vente seg godt av ham.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Seglet mangler. Trykt i Paludan-Müller: Aktstykker - II nr. 125.
Venliig oc k ierlige helsz en m et Vor e H erre. Kier e Eskesynd erliig gude venn jeg tacker Eth er k ierlige oc gern ne for megit gott oc besynd erliig for Eth ers stor e er e oc mangefoldth velueliigh et som Y meg beuiszet her sist po Age[r]shus. Oc forhobis [me]g om m Gud haffu er forszetth at ieg kom mer till Bergen n till th et [s]ticht th er som m my n h err is nade mig tilsagt haffuer skulle Y finde [m]eg Eth er saa villiig oc tilg[i]ffuen n aff alle mi n [form]øge som m Eth ers egen n brod erth et indhaffde. Oc ieg weedt vell att for[ud]en n Eth ers hielp skall [....] bliffue mig suortth at bekom me. Th er for er nw oc altiidth my n k ierlige bøn till Eth er att Y m et Eth ers kier e høstrue ffrue Sophie ville troligenn ver e po my n siide. Y mo fryett po my n e vegn ne tils[ige] the da nnemen ndt th er vdi Bergen capittell oc and re *clericii th er som m Gud haffu er forszetth ieg kom mer till th enn um th et skall bliffue th enn um till glede oc gaffn n m et Gudz hielp oc ieg skall skicke mig [....] erliig emodt [th en nu]m atte inth et skall sk[ill]e miig men n oc vell be [361] hage my n vmgang[el]sze. Kier e Eske om m th et slott Ber[gen]hus oc slotzloffue Y sc reffu e mig till om m t[øcke]r ieg icke andet atrode end Y giffu[er] Eth er [....] vor nad igste h erre som m the and re Norg is [rii]g is rodth giort haffue tii hand er en n koni ng født effth er Norg is sc reffne lagh ocszaa han ns fad er forskylthe got aff alle oc han ns nade tislig est. Ocsza for th et gude vy ventt[e] oss y Da nmarck aff han ns nade kwnde jngen n slaa seg fra hans nade. Kier e Eske th ette er myt rodt. Viste ieg bed re rodt ville ieg delle m et Eth er my n beste rodth oc alth et ieg formo gern ne opsze[tt]e for Eth ers skyldt. Giør er vell oc siger frue Sophie iijc gude natth er. Her m et Eth er Gud befale[nd is]. Sc reffuit po Agers[h]us fredag y Pi[n]tzevge ar mdxxx[v]j.
Martinus Chrabbe p rep osi tus et c etera.
Erliig velburdiig man ndt Eske Bille hø[ff]uitzman ndt po Bergenhus k ierligen send is th et[e] breff.
Erik Ugerup (til Auli) svarer Eske Bille at han vil råde ham til å holde Bergenhus slott og slottslov til han kan gi det tilbake til en konge. Noe bedre råd enn å hylde (kong Christian III), slik han selv og flere av riksrådet har gjort i samsvar med Norges skrevne lov, kan han ikke gi Eske.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av ett brevlukkende segl. Trykt i Paludan-Müller: Aktstykker II nr. 124.
Wenliig oc k ierlige hels en m et Gud Vor e H erre. Kier e Esky sønd er- liig gude ven n moY vide att ieg fiick Eth ers sc riffuelse oc b reff lydend es att ieg skall rode Eth er th er vtinden n hues mig tyck es best rodeliigt wer e om m th en slottzloffue Bergenhuss. Taa for myt hoffuet vedt ieg icke andeth at rode Eth er th er vdj end Y videvell huor Y haffue a n- na mmith th et slott oc slotz loffue aff en : h erre oc koni ng attIi th et holde till Y antuord er th et en n h erre oc koni ng igenn. Som m Y sc riffue atIi icke en n nu haffue hyldeth nogen n h erre oc koni ng taa for the orsager skyldt som m ieg m et fler e Norg es rig es rodth haffde nød es vy till atgiffue oss vnd er en n h erre oc koni ng oss fordetynge. Kwnde oc vise vy ingen n bed re effth er Norg es sc reffne log attage end th en h erre som m hans fad er oc fadh erfader haffde vereth koni ng for hanom m. Huadth [362] Y h er vdi giør e vill stetth er ieg till Eth er sielff atrode. Eth er till nogen n h erre viidth ieg icke atrode till vth en th en gude h erre ieg haffu er giffuieth mig till. Her m et Eth er Gud befallind es. Sc reffuit po Agershus fredag en nest effth er pintze dag an no mdxxxvj.
Erick Vgerup Norges rigis raad .
Erliig oc welburdiig man ndt Eske Bille høffuitzman ndt po Bergenhus k ierligen n send es th ette b reff.
Mogens, biskop i Hamar skriver til herr Eske Bille at han har fått hans brev med hans tjener, Jens skriver, og fått vite at Eske har sendt brev med samme innhold til erkebiskop Olav og de andre herrer sønnafjells. Det Eske skriver om, forholdet til den unge kong Christian, Bergenhus og slottsloven samt andre ting, og som Eske har grundig overveid til beste for Norges innbyggere, kan han ikke svare på nå: Han har fått vite at erkebiskop Olav har gitt herr Claus Bille brev til den unge kong Christian, og regner med at erkebiskopen ikke kan svare Eske før han får svar fra kongen, som han venter hver dag. Men det erkebiskopen og riksrådet beslutter, samtykker biskop Mogens gjerne i.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av ett påtrykt segl.
Magn us Dei gr atia ep iscopus ham maren sis. Wenligh en och kierligen helss en førsendt m et Gudt. Kiere h er Eskie Bille synd erlige gode ven n finge vij før nogre daga Ed er kierlige och merckelige sc riffuilsse medt Edh ers tienar e Jens sc riffuar e i hulkett vij førstode attI och saa i sam me mode haffue førsc riffuidt verdig iste i G udt h er erchiebisp Olaff tiil och alle the andre gode h erre her syndenfieldz szom ær først och fremst høgmetig iste och høgborneste første vor kier iste nad igste h erre vnge konu ngh Cristiern n. Jt em om m Bergen n huuss och slotzloge m et ma nge andre merckelige artichel och pu ncter szom Ed ers strengheidt haff uer gantzske merckelige besind et begrundet och offueruægett oss alle norgske me nndt och riig es inbygga res tiil beste gan ngn och biistandt saa altt riigett matte kom me til ein langso mmeligen friidt och roligheidt. Och vppaa alle tesse articler och pu nct er begeer e I aff oss alle fuldt och alffuorlige suar. Kiere h er Eske Bille vij haffue førstaadt fraa h er erchiebiscop Olaff att hans nadt haff uer giiff [363] uett naagen n breff och merckelige beffalin ngh erligh och velbyrdugh ma ndt och strengh riddar e i hend er her Claffues Bille szom haff uer til segh anamadt neste sinde ha n var i Trondh em til høgborneste och *høgborneste første vor ker iste nad igste h erre vnge ko nungh Cristiern n saa att hans nade som vij førm erkie icke kan store suar fraa segh giiffue før en hans nade faar fuld suar igen n th er ha n nw dagligen førffuenth er. Kiere her Eske Bille før vortt hoffmuidt giiffue vij Ed er saa før suar att huadt szom *verdig iste fad er h er erchiebiscop Olaff sam tycker och ingaar och men nige Norrig es riig es raadt th et samtycke vii saa gierne medt och i alle mode lathe oss beffind es veluilige th er tiil storlige tacka nd es Edh ers strengheidt før gode och merckelige bii- standt och raadt altiid g erne giøre huadt vij kun ne Ed er til vilie och kierligheidt. Helsser Ed ers kier e høsst rv fru Sophia m et ma nga gode netth er. Her medt Edh er Gudt beffalland es the hellige trefaldigheitt och sancte Olaff konu ngh. Sch riff uit i Ha mmer hellige likam mes affth en anno D omini mdxxxsexto.
Erligh velbyrdigh ma ndt och stren ngh riddh er her Eske Bille høffuisma ndt offuer Bergh enhuus Da nmark is och Norrig is riig is raadt vor bessy ndelige gode ven n.
Hoskuld, biskop i Stavanger, og væpneren Johan Krukov, Norges riksråd nordafjells, gjør vitterlig at siden kong Christian den unge er valgt til Norges konge av riksrådet, bør alle slottslovene holdes til hans hånd, og de har derfor samtykt i at herr Eske Bille holder Bergenhus og dets slottslov til kong Christians hånd.
Original på pergament i Eske Billes arkiv i RA København. Hull til to seglremmer.
Wij efftherscriffne Oschuldt [mett Gudz nade bisco]p till Staffuongern n och Jehan n Kruckou aff waben Norrig is riig is raad nordenfieldss giøre witt erligt for alle och kendiss mett th ette wortth obne breff att effth er thij hogmectug iste hogborne forst[e] kon ningh Cristiern n hogsalige i Gud aff gangen n koni ngh Frederick is søn æ[r] wtuoldt kaaritt och kegisth aff men nige Norriig is riig is raad for en n he[ rre] och konn i ngh till Norrig is krone tha wiide wij jcke andh et endt alle slotzlowgene bør att holliss forbeneffn nde kong elige ma iestatt [364] paa kronen ns wegne till throer hande och besthe och ingh en and[ en]. Och effth er saadan n leylighed som segh begiffuer att Norrig is riigiss raadt nw samptligen n ey kunde tilhope kom me tha haffue wij førneffn nde indrømdt beuilligit och samtycth och nw mett th ette wortt obne breff indrøm me beuilligh[e] och samtyckæ att erligh och welbyrdigh man ndt och streng[e] riidder her Esskee Bilde hoffuitzman ndt paa Berghen nhuss maa och schall her effter holde och forwa[r e] for ne Bergen nhuss och thedz slotzlogh forbeneffn nde kong e lige ma iestatt koni ngh Cristiern n th en wnghe till beste och throer hande hanss nad is hogmectugh et thend paa Norrig is kroniss wegne att for off er och offuer antworde. Till ytt er me re witnisbyrdt och bethre foruaringh haffue wij mett wor frij willie och welberodder hug her wnder hengd wor e indzegelle och zignette nedhen for th ette worth obne breff som giiffuith och sc riffuith wtj Berg en vigilia C[or]p[or is Cristi anno mdxxxvj.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, skriver til Eske Bille og takker for utviste tjenester og for hans hylling av kongen. Han ser gjerne at Eske forhandler med erkebiskopen ( Olav) i Trondheim til kongens og rikets fordel, men avslår å gi Eskes tjener Tord Rod Andenes i len nå, og ber Eske legge alle kronens len nordafjells under Bergenhus.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter påtrykt segl.
Christiann met Gudts nade vdualdt konin ng tiill Danm arcken och Norge hertug vdj Slesuig et c etera. Wor sønnerlige gunst tilfornn. Kier e Esky wiider at thesse breffuiser e Stij Bagge Mickell van n Brunsbergh och Berndt van n Kofarde Eders tiener e haffue nu wer et her hoes oss met Eders breffue schriffuelsse och beseiglde instruction n huilcke wij haffue ladet læse for e oss och haffue thenno m well forstandit. Och giffue wij Eder ther paa kierligenn for e swar at wij betacke Eder gierne for e thend stor e møye vmage och Eders weluillige tienesthe I giorde oss och I haffde paa thend reigse tiill Trondhiem huilcket wij gierne met alt gunst och nade met Eder wille forskylde och bekende. Sam meled is betacke wij Eder for e Eders gode raad som I vdj sam me jnstruction n dele met oss om thend leiglighedt emellom erchebispen n vdj Trundhiem och oss och kunde wij well lide at om [365] I kunde handle noget met hannu m ther oss och riiget kand kom me tiill nytte gagnn och bestand atJ ther giør e Eders fliidt vdj. Som I och giffue oss tilkiende atJ wille holle thet hws Bergenhus oss tiill gode om th er kom mer nogen n magt for e och wille thet belegge thaa forsee wij oss ther gandskeligen n tiill och haffue aldelis ingh en twiffuell paa Eder. Och ther som och saa skede thet Gud forbiude at ther kom me nogen n magt for e thaa wille wij icke forlade Eder. Wij wille giør e Eder alt thend vndsetnin ng oss iu mmer mweligt kand wer e et c etera. Sam me Eders tiener e haffue nu paa Eders weignne och vdj Eders naffnn sworet hyldiget och tilsagt oss Eders tro tieneste huldskap och mandskap effther th en befalning och fuldemagt I the nn om ther paa giffuit haffde. Som I och ær e beger endis at wij wilde forlæne Eders tiener e Tordt Rod wort och kronens læen n Annenes thaa kunde wij ingh en forlænin ng giffue huercken n hannu m eller andre førr e end I kom me oss sielffue tiill ordts och ther for e bede wij Eder kerligen n och beger e atJ strax wille ana mme till Eder alle wor e och *kronen n læen n nordenfieldts met Wardehus och Wardehus læen n och lade the nnom swar e Eder tiill Bergenhws. Wij sende Eder ther om met thesse sam me Eders bud følge breff tiill bønderne at the schulle swar e Eder och bede Eder kerligenn atJ vdj the och alle andre maade wille wiide wort gagnn och beste som wij Eder tiltro. Wij wille thet met alt gunst och nade giernne igh en met Eder forskylde och bekende. Befalend is Eder Gud. Schreffuit vdj Roskilde fredagen n nest effther Gudts legoms dag aar et c etera mdxxxvj vnder wort signeth.
Oss elsk elige Esky Bilde wor tro mand och høffuitzma n paa wort slot Berge nhus.
Herr Mogens Gøye skriver til Eske Bille at han har hjulpet hans bud, Stig Bagge, Mikkel van Brunsberg og Bernt van Kofarde, til å få tale med kongen ( Christian III) og få utrettet de verv Eske har gitt dem. Mogens takker Eske for det de tre har lagt frem for kongen på sønnens, Albrekt Gøyes, vegne, og som kongen har gitt velvillig svar på. Det er ikke mye nytt, men Markus Meyer og hans parti blir stilt for retten i morgen i Helsingør. Borgerne har den 13. juni slåss med knektene på Gammeltorget i København, og noen hundre borgere ble drept der og i husene sine. Mange sitter fanget i rådhuskjellerne og i alle "pumppe och feigekiester", og Anders Haldager med 27 borgere er halshogde. Jørgen mynter og Ambrosius er ansvar [366] lig for dette, og Mogens håper de skal få igjen med samme mynt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av brevlukkende segl.
Mynn kierliige helssenn oc allt hues jeg mer e gott formaa alltiidt tiillfornn. Kiere Esge frende och sønderliigenn gode wenn. Giiffuer jeg teg kierliig en tiillkiende at jeg nw haffuer vndfanget thyn siiste meg tiillskickede schriiffuelse vdaff thesse breffuiser e thynne suenne Stiig Bagge Michell van Brunsbergh oc Bernt van Koffarde som tw nw haffuer skicket vdi thy nne merckeliigenn wærff hiidt tiill ko ngeliige ma iestat myn nadiigste h erre oc my nne metbrødre the gode herrer Danmarcks riiges raadt th en læsdt och offuerseedt och th er vdaff desz meni ng oc jndholdt vdi alle madhe well forstandenn et c etera. Will teg kier e Esge gantzs kierliigenn haffue betacket for sliighe forbemeltte thy nn wenliige schriiffuelse troliig welmeni ng oc tiilbudt oc for alld mangefaldt weluilliighedt jeg stedzse aff teg befunden haffuer huilcket allt jeg gierne will hoss teg forskylde met hues gode noger tiidt vdi my nn magt och formwge ware kandt. Och giiffuer teg kier e Esge h er met kierliigenn tiillkiende at jeg effth er thynn schriiffuelse bøn oc begiere haffuer nw warit for ebeneffnde thyne thiener e Stiig Bagge Michell van Brunsberg oc Bernt van Koffarde beholppeliigenn oc forførdeliigenn hoss ko ngeliige hogmectiighedt my nn nad iigste h erre at the haffue warit hans nad is hog mectiighedt tiill ordzs oc haffuer hossz hans nade troliigenn werffuit och vdrætt alle the wærffue oc ærinde the vdaff teg tiill hans nade vdi befaling haffde. Szaa haffuer the oc paa alle ærinde fanget hans nades gunstiige oc gode schuar tiill tegh tiilbage igienn som the teg muntliigenn wiide atberette ydermer e endt jeg nw schriiffue kandt. Kiere Esge szaa haffuer offtbemeltte thy nne thiener e oc ladet meg forstaa huat muntliigenn befalingh the aff teg haffde tiill ko ngeliige ma iestatt myn nadiigste h erre paa myn søns Albricht Gøyes weigne et c etera huilcket the och effth er thynn befalingh tiill hans nadhe werffuit haffde oc hans nade haffde och th er paa giiffuit thenno m gode och gunstiige schuar. Same hans nades schuar th er paa the och lodhe meg forstaa oc wiide the same hans nades schuar teg oc atberætte et c etera. For sliighe thynn gode williig och troliige welmeni ng emodt for ne myn sønn Albricht Gøye jeg teg myns parts kierliigenn will haffue betacket oc tw teg gantzliigenn skallt myn kier e Esge haffue teg th er tiill at forlade at baade handt oc [367] jeg met fler e wor e wenner skall oc will thet igienn met alldt gode hoss teg och alle thy nne forskylde och forthiene som sig desz billiig eiger och desz pligtiig er et c etera. Sønderliigenn nyg tidinghe wedt jeg paa th enne tiidt icke atschriiffue teg andre endt h er Marc us Meyer myt syt partiige worder y morgen for Helsingøør staend is syn rætt oc en huer aff same hans partiige sy nn tiilbørliigenn straff som sliig schalcke och forræder e eiger och tiilhører et c etera. Och finge ko ngelige ma iestatt myn nad igste h erre eguor tidinge oc wisse kundschafft aff Kiøffnehaffnn met nogen borger e som th er vdkome nw y onsdages at nw y tiisdages siist forledenn tha kome borgernne oc knechtene th er vdi byen ligger tiilhobe paa Gamble torget oc th er same tiidt bleffue nogre hund rette borger e slagne baadhe paa torget och sidenn vdi theris eigne hwse. Oc bleff same dag alle kielderne vnder raadhwset desliig est alle pumppe och feigekiester som the haffue ladet giør e fuldsatt aff danske borger e. Oc siiges forwisth at Anders Haldagger met xxvij andre borger e oc alle danske bleffue eguor halsshuggen. Oc er th er nw vdi Kiøffnehaffnn it wnderliigt rumore och bistert regimentte szaa at ma nge wskyldiige th er formørdes oc kom mes om halssen. Tiill sliigt Jørg en Møntter e oc Ambrosius allt er vphoff och begyndelse och wor e selffue met knechttene atslaa thesse borger e. Oc forhober jeg at the dog paa thet siiste selffue tage jnd met th en skieppe som the nw maale wdt meth et c etera. Oc kandt thesse thy nne thiener e ydermer e vnder- wiise teg om th en oc alld anden leigliighedt hues sig nw h er begiiffuer end ieg nw schriiffue kandt. Kier e Esge vdi alle the made jeg kandt wiidhe och rame thyt gaffn och beste hossz ko ngeliige ma iestat myn nad igste h erre hell er anderstedzs h er vdi riiget vdi thyn frawærilse skalttu wisseliigen haffue teg th er tiill atforladhe at jeg thet alltiidt troliigenn g erne giør e will bedend is gierne tw wilt siige Sophie ma nge god- natth er paa myne weigne. Befalend is teg Gudt aldmechtiigste. Datum Roskilde fredagenn nest effth er Gudzs legomes dag aar et c etera mdxxxvj.
Magnus Gøye ridder.
Erliig oc welburdiig mandt Esge Biilde høffuitzmandt paa Bergenhus myn kier e frende oc besønderliigenn gode wen k ierliigenn.
[368] 
Geble Pedersson, stiftets formynder i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og byråd og lagrettesmenn samme sted gjør kjent at Eske Bille 2. juni 1536 i nærvær av oldermannen og de atten som styrer på Bryggen, spurte borgere, nordfarere og andre som var samlet for å hylle kong Christian, om han eller hans fogeder og befalingsmenn hadde forurettet noen av dem. 17. juni stilte han samme spørsmål til lagmann, byråd, lagrettesmenn og andre på Bergens rådstue da lagtinget var satt. Begge ganger fikk han til svar at de ikke skyldte ham og hans fogeder og befalingsmenn annet enn godt.
Original på pergament i Eske Billes arkiv i RA København. De to seglremmene er bevart.
Wij effter ne Gieble Pederssønn stiichtens wdj Bergenn formynndere Guttorm m Nielssønn laugman ndt wdj Bergenn mett menige raadith oc laugrettis men ndt th er sam me stedts giøre wittherligt fore alle och kiend is mett thette wortt obne breeff att wij alle samptligenn h[oe]ss oc nerwærind is wore fredagenn fore Pings dag aar et c etera mdxxxvj och tha paa hørde att erlig och welbiirdig man ndt Eske Biilde høffuitzman ndt paa Bergenhuuss wdj olderman ndenss oc the attenss som m regementthit haff[u]e weedt Bryggenn nerwærelsze sielff person nligenn forspurde seg eblandt menige borgere nordfare oc alle andre som m tha fore slottet Bergennhuuss forsamblede oc tiil[s]tæde wore th en tiidt the hyllede oc mett oprachte fingre swore høigborne fiirste oc mectug herre her Christiann mett Gudts nade høigsalige y Gudt affgan ngen[n] kon ning Frederiichs sønn wor aller kier iste nad igste herre fore theriss rette herre oc kon ning att war[e] om m th er nogenn wore tydsk dansk ell er norsk jndlensk ell er wdlensk wng ell er gam mell fattiig ell er riig jn ndenn byess ell er wdenn som m han um haffde noget att skylde ell er o[c] han n wlaugligenn bescattet ell er oc wdj nogenn andenn maade emodt laugen wforrett haffde siidenn han fiirst paa Bergenhuuss beffalling fiich oc indtiill th enne dag tha wille han n wære offuerbødig tiill att fram mgaae oc pleige huer man ndt som m hanu m kunde haffue nogit tiill att tale rett oc skiell effter Noriig is laug oc gode men ndss siigelsz[e] wdj alle maade. Theslig iste forspurde han n seg och om m nogenn aff for ne wore som m haffde hanss fogeder ell er beffallingsmendt nogit att skylde tha schulle the oc indkom me oc pleige huer man ndt rætt oc skiell alt thett som m dan nemen ndt thenu m effter Noriig is laug foreffind[ is] kunde. Tha tiilswariith menige man ndt alle samptligenn oc eindrecteligenn mett enn røst att the icke haffde han um ell er hanss fogeder oc beffallings [369] men ndt andit att skylde endt gode oc gott menn tackede han um fore alt thett han n haffde wariith ther is høffuitzmandt oc forstander e wdj alle maade. Sam meled is bekiend is wij for ne laugmandt oc menige raadith oc laugrettis men ndt att aar et c etera mdxxxvj sanctj Botulphj tiide wore wij forsamblede oc nerwærind is paa Bergenne raadstwe paa ith friith sett laugting och hørde att Eske Biilde for ne formiddels sinæ fuldmectiige Thordt Roedt Stiig Bagge oc Peder Bagge eblan ndt oss menige mandt oc th en menige almwge som m tha th er tiilstæde oc forsamblede wore loedt skiude siitt skiell oc forspurge om m th er nogenn wore jndlensk ell er wdlensk wng ell er gam mell in ndenn byess ell er wdenn som m forberørdt er th er haffde hanu m ell er hanss fogeder oc beffallin ngs mendt nogett att skylde ell er hanss fogeder oc beffallin ngs mendt nogett att skylde ell er oc tiill att tale siidenn han n paa Bergenhuuss først beffalling fiich tha wille han n altiidt wære offuerbødig theslig iste hanss fogeder oc beffallings mendt schulle indkom me oc pleige huer man ndt rett oc skiell effter som m forschreffuitt staaer huilchett menige man ndt strax tiilswariith att the icke haffde han um ell er hanss fogeder oc beffallin ngs men ndt andit att skylde end god[.] oc gott menn tacked han um fore thett han n haffde wæriith theriiss høffuitzman ndt theslig iste hanss fogeder oc beffallin ngs men ndt wdj alle maade. Att saa gii[ck] oc skiede som m forschreeffuitt staar thett witner jeg Gieble Pederssønn mett mytt jndsegle oc wij laugmandt oc raadit met[t] wor stadts secrett her wnder hengde som m er schreeffuitt wdj Bergenn aar oc dag som m seniste wdj breeff- uitt berørdt er.
(Kong Christian IIIs danske kansler) Johan Friis skriver til Eske Bille at han, så vidt mulig, har utført oppdragene hos kongen. Alle de i herr Vincens Lunge og herr Nils Lykkes len skal følge Eske til Bergen. Nylig har knektene drept 150 beleirede københavnere, og Amager er inntatt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende segl.
Wenligh och kierligh helszen n tiillfornn sc reff uit met Wor Herr e. Kier e Eske Byldhe szønd erlig godhe wen n om the erendhe szom thu scriffuer megh tiill haffuer jeg bestillet hooess kong elige m aiestatth [..g..] szaa viidt och szaa møget szom meg meist mueligt kundhe [370] wer e. Ept er szom thine egne tiener e ytt ermer e kundhe giffue teg tilkendhe vtj szaa maadhe att alle the vtj her Wincentius Lung is och her Nielss Lyckes lenn schulle følghe teg tiill Bergen szom thine egne tiener e ytt ermer e vide att giffue teg tilkendhe. Och weid jeg jnghen szønderlige tydinger att scriffue teg ytt ermer e Etth er tiill and re endh the køpenhagenske haffue flox rømaret i tissze daghe szaa att ther er slagne vdj tissze daghe mer e end [..] i/-j/ c borg er aff knechte och wor e folck haffue idag tageth Amagh jnd. Ther szom jeg wisthe vtj noghen ander maader att wer e teg til villig och besthe schulle thu g erne finde meg veluilligen n tiill. Her met tegh Gud befallend is. Sc reffuit i leyr et for Køpnehagen søndagen nest ep ter Gudtz legoms dag aar et c etera mdxxxvj.
Jahan Friiss.
Erligh welburdig mandt och streng ridder her Esge Biillde høffuittsmandt paa Bergenhuss sin sunderlig gode wen kerliigen send is thette breff.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, skriver til Eske Bille at han har bedt lübeckerne ikke føre fetalje og annet til den opprørske allmuen nordenfjells. Lübeckerne skal likevel, slik de ba om, ha lov til å føre slikt til kjøpmannen i Bergen og lagre varene der til forhandlingsmøtet er over.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter brevlukkende segl.
Christiann met Gudts nade vdualdt konin ng tiill Danm arc ken och Norghe et c etera. Wor sønnerlige gunst tilfornn. Ker e Esky wiider at wij nogen n tiid siiden n haffue forschreffuit tiill the lubeske at the icke skulde vdj noger maade bestercke almoen n norden n vdj Norge met kaast fitallie och anden n tilfør ing thend stund the wor e saa vprøriske och indtill saale nge ath the anderledis ther om finge wor schriffuelsse och wilge at wiide. Saa haffue the lubeske nu hafft ther is bud hoes oss at the motte løbe tiill Bergen n met fitallie och ædendis war e effther som the pleige atfør e tiid och wille legge sam me war e ind hoes køpmanden n tiill saa lenge thend dag er standen n ther vdj Bergen n och [371] wille ther vdi nnen n skicke thenno m tilbørligen n emod oss hwilckit wij haffue tilladit at saa skee skall. Therfor e bede wij Eder kierligenn och beger e atJ icke giør e the lubeske hinder paa noget aff sam me godts hues the vdj saa maade thiid førendis worde. Ther met giør e I oss sønnerligen n till wilge och wille thet giernne igh en met Eder forskylde. Befalend is Eder Gud. Schreff u it vdj wor kiøpsted Rosk ilde søndag en nest effther Johanis midsom mers dag aar et c etera mdxxxvj vnder wort sig net.
Oss elsk elige Esky Bilde wor tro mand och høffuitzmand paa wort slott Berghenhws.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, skriver til Eske Bille om oppsigelsesbrevet Eske har sendt erkebiskopen i Trondheim, og som denne ikke ville svare på før han hadde fått brev fra kongen eller herr Claus Bille. Kongen råder Eske til å være på vakt mot ham, både for slottets og sin egen skyld, ber ham holde slottet trofast for kongen, holde ham stadig underrettet og pålegger ham å forby domkapitlet i Bergen å innsette noen annen biskop enn den kongen tilskikker.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter brevlukkende segl.
Christiann met Gudts nade vdualdt kon ning tiill Danm arc k och Norge hertug vdj Slesuig et c etera. Wor sønnerlige gunst tilfornn. Ker e Esgy wiider at thette Eders bud haffuer nu wer et her hoes oss och giffuit oss till kende atJ haffde forskickit hannu m tiill Trondhiem met thet vpsielsse breff tiill erchebispen n ther sam me stedts som I sende oss copier och vdschrifft aff met Eders tiener e Stij Bagge et c etera. Och giffuer sam me Eders bud oss tilkende at for ne her erchebiscop icke wilde schriffue met hannu m tiill Eder igh en men n gaff tilkende at hand wilde forholdet at schriffue Eder eller andre tiill igh en till saalenge at hand finge wor schriffuelse eller oss elsk elige her Clawes Bildes ridderes wor tro mand raad och embitzmand paa wort slot Bahus scriffuelsse igh en paa the ærende som for ne her Clawes haffde vdj befalnin ng aff hannu m tiill oss et c etera. Ker e Esgy saa betacke wij Eder gierne och kerligenn for e thenne och alt anden n Eders weluillighedt I altiid haffue beuisdt Eder vdj modt oss huilcket wij och gierne gunsteligenn och nadeligenn wille met Eder forskylde och kierligen n [372] bekende. Och bede wij Eder och begær e atJ for e saadan n leyglighedt skyld wille haffue it gott warethegt och paasiwnn paa Bergenhus saa thet icke forrask is Eder aff sam meled is paa Eders eigen n perszon thij at befrygtendis vdh en tuiffuell at thend sam me erchebiscop haffuer noget argt vdj sindne och tencker paa thend deell Eder wederfor is siisthe gang aff hannu m thij vdh en twiffuell at kand hand nogerled en giør e Eder nogh en forraskelsse thaa lader hand thet icke. Ther som hand eller noger anden n wilde och giør e Eder nogen n bestaldningh ther for e slottit thaa bede wij Eder kerlig en atJ wille holde oss thet hws tiill troer hande och ther vdi nnen n beuise Eder en n tro mand som oss ingtet paa twiffller I giør endis worde. Wij wille met Gudts hielp icke forlade Eder men n wille giør e Eder alt thend vndsettnin ngh ther menniskeligt och mweligt er at giør e. Och bede wij Eder atJ stedze wille schriffue oss tiill och jngh en fliidt spare at giffue oss till kende huad tidinger I ther forfar e. Sameledis bede wij Eder atJ forbiude capittell ther i Bergen n at sette ther nogen n andh en biscop ther ind vdj stigtet eller lade nogen n anden n haffue ther nogen n befalnin ng ther offuer anden n end huem som wij ther till skickend is worde och huem som wij ther tilschicke och stæde i och ingh en anden n ther indh ther haffuer paa siwnn met och ram mer och wiider vdj the och alle andre maade wort gagnn och beste som wij Eder tiltro och ingtet paa tuiffulle I gierne giør endis worde. Thet wille wij giernne igh en met Eder forskylde saa I oss tacke schulle. Befalendis Eder Gud. Schreffuit vdj wor kopstad Roskylde tisdag nest effther sanctj Hans midsom mers dag aar et c etera mdxxxvj vnder wort signet.
Oss elsk elige Esky Bilde wor tro mandh och høffuitzmannd paa wort slot Bergenhws.
Tønne Jenssøn skriver til herr Eske Bille om verv han har utført for ham: om samtalen med kong Gustav om godset som kongen ikke ville gjøre noe med før det hadde blitt holdt herremøte, om oppkreving av gjeld og om fru Ibe som har noe av Eskes gods. Landskylden fra Viken, korn og malt, har han solgt etter råd fra Stig Bagge og til en pris av 26 danske skilling tønnen. Tønne vil gjerne få avlegge regnskap til 29. september, for til jul er det to år siden sist, og han vil gjerne vite hva han skal gjøre med landskyld og sakefall, for 10. august skal ha ta mot landskylden i Båhuslen. Noen stockholmsborgere hadde sammensvoret seg mot kong Gustav 2. februar 1534; noen av dem er steilet og 11. juni satt det 30 som skulle rettes.
[373] 
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett segl trykt bakpå.
Myn n ydmygelighe tro tieneste alttiidt fforsentt m ett Wor Her re. Som I befallede migh at jegh skulle fare Edh ers ærendhe tiill Swe righe tiill kongh Gøsta tha wor jegh tiill talss met ha nn om mondagh en nest fore Pyntze søndagh oc fick ha nnom thet sam me breff som I ha nnom tiill sk reffue oc thet læssde ha n selffwer. The n tiidht th er ha n haffdhe læsset sam me breff spwrdhe ha n migh at om jegh wille ha nnom andet paa Edh ers vegne en som I haffde ha nnom tiill sc reffuet. Tha badt jegh ha nnom at ha n wille lade schriffue th en nom tiill som godzet haffde. Tha sagde ha n at thet hagdhe jngh en bestandt før en th er bliffu er en almi ndeligh her remodt her i landet. Will ha n lade the m steffne tiill sam me her remodt oc flyer Edh er saa meget som lag[he n] wtwisser oc wiste ha n icke selff paa hwadt tiidt thet skæ skwlle. Wor jegh oc saa th er som I migh befallede at jndk reffue nogen geell som m I bort lontthe tha sagde [th....th....] fic jegh saadan ne swar at the icke kwn ne faa sodand betalingh som I migh befallede at ana mme. Ytth erme re swar er Edh er tiill sc reffuet om sam me giell. Haffuer ff rve Jbe noget aff sam me god s som Edh er tiill kom mer oc sendh er jegh Edh er en wdt sc rifft hwor meget thet er. Oc wor jegh paa f rve Jbes gordt ther. Jeg ned redt fraa Stockholm m oc tha wor hw n fa ren xx mille op i landet saa at jegh kw nne icke kom me he n ne tiill ordz. Gaff jegh hen ne foget tiill kien ne om sam me godz. Tha sagde ha n at thet wor skiifft i iiij ell er v partte sampt haffde hen ne barn som bort wo re giifft. Foerloffuedhe fogetth en at jegh skulle faa swor th er paa om sancte Lau rentze dagh i Løsse. Skal Edh e r witth erlight wæ re at jegh soldhe landskyldh en aff Wigh en som wor korn oc malt. Oc haffde jegh hen ne jndskibet paa siætthe vicke. Tha rodde Stij Bagge migh at jegh skulle hell er taghe pe ni nghe th er for e en hwn n skulle bliffue forderffuet ell er fiendh e n skulle taghe Edh er hen ne fra. Th er wt offu er soldhe jegh And ers And ersz en i Løsse tyndh en for e xxvj s chilling danske. Oc bødt jegh thet soltt for e fæe th er i lænet. Tha wor e the icke trenghe tiill at kiøffue korn. Thij togh jegh redhe pe ninhghe. Kiæ re her re bedh er jegh Edh er strenghet gerne atJ wille ana mme mit reg enskap at Mickelsmøsse forthij at thet bliffu er at jwl ij aar sidh en jegh giordhe regh enskap ell er om thet wor e Edh ers vilge at Niels Beruitzsz en skulle ana mmet aff migh. Bedh er jegh ydmygelige atJ wille sc riffue migh Edh ers vilge her [374] om nar her gangh er budt emellom. Oc wille jegh ger nne widhe hwat jegh skwlle giø re aff sølff oc pe nni nghe som jegh opber ell er ana mmer paa Edh ers vegne som er landskyld oc sagefald fordhij at Law rentzmøsse tha ana mmer jegh landskyldh en i Bahusseleen n. Maa I widhe at the borge re i Stockholm wor e bebwndne met eth stort forrædelze at the wille forrodt kongh Gøsta. Oc hagde the hatt thet forrædelze for e paa tredie aar nw sidh en Kyndh ermøsse. Haffu er kong Gøsta foet th et at widhe oc ladet steylet en partt aff them m. Oc sam me forræder evor e tyske ald sa mmen saa nær tiil kongh ens myntthe mesth er som wor føedt th er i Swe rige. Saade th er otth enne dagh effth e r Pyntzedagh xxx som skwlle rætt is. Her met Edh er th en als[om]mectiste Gudt befallend is till ewigh tiidt. Sc reffuet i Torsby tisdagh en nest effth er sancte Hanssze baptist dagh aar et c etera 1536.
Tøn ne Jensz en Edh ers tiene re
Erligh oc welbyrdigh mandht oc strengh riidde re her Eske Bille høffuetzman ndt paa Bergh enhuss ydmygelige send is thette breff.
Jesper Brochmand, erkediakon i Århus (og kansellisekretær), skriver til Eske Bille og anbefaler to av kongens skrivere: Jørgen Pederssøn som har fått prostiet (i Apostelkirken) i Bergen, som mester Jacob Nilssøn har overgitt til ham, og Henrik Holck som har fått dekanatet i samme by etter avdøde Christiern Hvid. Kommer den store mester Morten Krabbe dit som biskop, blir det tre gildebrødre som det ikke finnes make til i kapitlet. Beleiringen (av København) kan ikke vare mere enn en måned til; de beleirede er smale om kinnbenene og eter hester.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av segl trykt bakpå.
Wennlig och kierlig helssenn forsenndt met Wor Herre. Ker e Esky sønnerlig gode wenn tacker jeg Eder giernne och kierligenn for e alt gott som I haffue giordt och beuisdt meg huilcket jeg giernne will igh en met Eder forskylde och fortienne. Ker e Esgy giffuer jeg Eder kierligenn tilkende at nu vdj thesse dage thaa kom en n wor nad igste herris schriffuer e Jørgen n Pedersz øn en n goed karll tiill ha ns nadis [375] høigmegtughedt och haffde hand met siigh it vpladelsse breff och *resingnation met koning Fredericks høglofflig och salig i hugkomelsse presentation lydend is paa en n mand som heder mesther Jacop Nielssz ø n at koni ng Frederich haffde forseet hannu m met proffuestiet vdj Bergen n. Och thend sam me mesther Jacop haffuer vplat och offuergiffuit for ne Jørgen n Persz øn syn n rettighedt tiill sam me proffuestiet och wor nadigiste herre haffuer for e Gudts skyld och her *Mognns Gøyes och my n bøn n skyld och for th en tieneste for ne Jørgen n haffuer giord hans nade och endnu giør e skall vndt och tilladit at sam me Jørgen n maa beholde sam me proffuestie. Jtem saa haffuer och thend aldmegtugiste Gud nu vdj thesse dag kallit wor nad igste herris renttemesther mesther Christiern Huid aff thenne werden n. Och haffde hand thet degen n døm me vdj Bergen n huilcket wor nadigiste herre haffu er giffuet en n syn n scriffuer e en n ridder mandts mand heder Henrick Holck. Ker e Esky thaa effther thij at the bode er e vbekende met Eder saauell her proffuest som her degen n thaa haffue the bedet meg at jeg wilde schriffue for e thenno m till Eder atJ wilde wiide the fattig dansk karlles beste thij at jngh en aff thenno m er saare meget beuandret vdj the norske klipper huilket ieg icke kunde weigre eller negte thenno m ansendis at the troligenn hielpe bode natt och dag ehuor the nn om tilsiigis saa at nest Gudts hielp thaa schall skylden n icke findis hoes the n nom effther som I sielff well dragis tiill myndis huorledis thend handell pleiger atgiffue siigh ebland oss her vdj cancelleriet. Ker e Esky saa er my n kierlige bønn tiill Eder atJ wille wiide ther is beste och wer e thenno m behielpelige vdj alle maade saa the n nom skeer skell. The wille ingh en anden n procurator haffue ther vdj capittell vdh en Eder thij at the ingh en wiide ther beder schall kunde fly ther is thing i Nordlandene tiill rette end I. Komer thend stor e mesther Mortth en Krabbe tiid for e en n biscop och hand for thesse ij tiill siig tha will jeg loffwe Eder god for e at ther er e icke slege iij gild- brødre igh en for e thenno m vdj thet capittell. Ker e Esky wij ligge endnu her och bage fisk for e *Kiøpnenehaffnn. Meg haabes dog at the giør e thet icke le nge thij at the woxe meget smale om kindbenene. The begynde nu at æde heste siiden n wij finge Amage fran thenno m. Jeg troer icke at the holdet vdj en n monet. Ker e Esky huor jeg kand wer e Eder tiill wilge och tieneste gør ieg altiid gierne. Befalend es Eder Gud. Schreffuit vdj Rosk ilde tisdag en nest effther sanctj Hans midsomers dag aar et c etera mdxxxvj.
Jesper Brochman n erchedegen n vdj Aarhus.
[376] 
Erlig och welbyrdug mandt Esky Biilde høffuitzmand paa Bergenhws wenlig e n tilschreffuit.
Henrik Holck (kongens sekretær) skriver til Eske Bille at for Henriks lange tjeneste hos kongen og hans far har kongen unt ham dekanatet i Bergen etter avdøde Christiern Hvid. Han har bedt om anbefalingsbrev fra biskopen i Århus ( Ove Bille), og spør om Eske har en tjener som kan være hans prokurator og sende ham dette og følgende års inntekter av embetet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Mynn vilge tieniste och kerlig helszenn aldtidt forsendtt mett Gudtt. Kere Esky giffuer ieg Etth e r ydmygligenn tiilkennde huorled i s att ko n gelige m aiestat myn n nad igsthe h erre nu epth er hans nad is renttemesters mester Chrestiern n Huidtz dødt hues siæll Gud naade haffuer anseth myn n lange tieniste som jeg bode hans nad is herr e fader och nu hans naade vdj th et danske cancellerie giort haffuer och nu naadeligen n vndt och forset meg mett th et degendom m och p relatur vdj Bergenn. Och epth er thij att ieg sielff ingen n kundtskaff haffuer mett Etth er sielff thaa haffuer ieg weret begerend is aff my n herre bispen n aff Aarhus Etth ers ker e broder om m en n forscrifft tiill Etth er atJ for e hans nad is bøn n och begere skyldtt wille were meg behielpelig paa ko ngelig m aiestat is vegne saa ieg motte kom me tiill sam me degen n- domet och th et nyde epth er som m myn e forfædre th et for e meg brugt haffue. Och th er som m I hagde noghen n at aff Etth ers tiener e hoss Etth er som kunde haffue noghen n profytt th er vdtaff thaa ville ieg helst vnde ha nnem att ver e myn n procurator th er tiill for e nogen n anden n th er som vij kunde forenes saa hand aarlig aars wille tiilsige och giffue meg en n aarlig penss th er vdtaff epth er begg is vor e nøge och wilckor. Kere Esky th er som m ieg kunde formwe Etth er tiill atJ her paa mett th et fyrste budt Etth er hidt neder sted is kandtt wille giffue meg Etth ers scrifftlig suar huorled is *leigligheid is begiffuer siig om m sam me degendom och I ville vere meg behielpelig saa th ette aars penss motte hold is meg tiill gode epth er ko nge lige m aiestat is breffs lydelsze. Th et vill ieg aff all myn n formue gerne och ydmygligen n igen n [377] mett Etth er fortien ne om m I meg nogen n sindt tiilsiigend is vorde och I ville forlade meg att ieg nu mett th enne myn n schriffuelsze besuerer Etth er och saa rundeligen n biuder offuer Etth er. Eth er h er mett Gud befallend is. Schreffuitt vdj Roskyldt tiisdagen n nest epth er sancti Hans baptiste dag aar et c etera mdxxxvj.
Henrick Holck.
Erlig och velbyrdiig mandt Esky Biilde høffuitzman n paa Bergennhuss ydmygligenn tiilschreffuitt.
Jørgen Pederssøn, kongelig sekretær, skriver til Eske Bille at kongen nå har forlent ham med prostiet (i Apostelkirken) i Bergen, som mester Iver Kjeldssøn ikke hadde rett til. Eske bes sørge for at herr Vincens Lunges enke (fru Margrete Nilsdatter) inntil videre betaler ham pensjon av prostiet slik mester Iver fikk av Vincens. Pensjonen bes oversendt mester Jesper Brochmand, erkediakon i Århus (og kongelig sekretær).
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Et brevlukkende papirsegl.
Mynn ydmøge thienesthe och gands kierlig helsenn Eder altiidt forsendt mett Wor e Herre. Kier e Eske vbekiend godhe wenn giffuer jeg Eder kierligen n tilkiende att koni nglig maiestadt wor e aller naad igste herre haffuer nw wntth och forlentt meg met thend prouestye vdj Norge Bergenn som m her Wincentzs Lunge ridder hues siell Gud haffue haffde aff mester Jwer Kieldss e n for arlig pension n thij att mester Jwer hagde th er aldelis jngenn rett till huorfor e er myn n tro ganske godt tiill Eder attJ ville weer e meg behielpelig oc vnderwiise for ne h er Vincentzs ridders husfrwe att hwn n giffuer mig thend affgiifft th er plege aff atgange jndtill saa lenge att hwn n och jeg taler th er om m anderled is mett huer andre och I ville vell giør e och anam me meg sam me arlig pension n aff hender och skicke thend erlig mand mester Jesper Brochman n erchedegenn vdj Arhus tiill hande. Kier e Eske forlader meg att jeg saa scriffuer Eder till som m jeg aldeles jngenn kundskaff haffuer mett. Visthe jeg vdj nogre maade att weer e Edher till thienesthe ell e r villig ville jeg thet gerne giør e. Beffalennd is [378] Eder Gud. Screffuitt vdj Roskyld tiisdagenn nest effther sanctj Hans dag mytsomer aar et c etera mdxxxvj.
Jørgenn Pedersszenn secreteer er.
Erligenn och welbyrdige mandt Eske Bylde høffuitzmand paa Bergenhus kierligenn.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, skriver til Eske Bille at fienden som lå utenfor Hallandskysten, har snappet opp hyllingsbrevene fra biskopen ( Hoskuld) i Stavanger, Bergens borgere og andre nordmenn, og dessuten andre viktige brev. Han ber derfor Eske snarest få utstedt og oversendt nye hyllingsbrev, og ber ham også straks sende bojerten som ligger ved Bergenhus med våpen og proviant, og i tillegg hvalspekk, bergerfisk, rav, rekling og hvalrav.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Et brevlukkende papirsegl.
Christiann met Gudts nade vdualdt konin ng tiill Danm arc ken och Norghe et c etera. Wor sønnerlige gunst tilfornn. Ker e Esky wiider at th enne breffuiser e Eders dreng haffuer nu wer et her hoes oss och berettet huorled is at I haffde skicket hannu m hiid till oss met mange breffue som wij skulde haffue hafft oc som magt paa laa vdj blant huilcke ther wor e nogle breffue som bispen n aff Staffanger the borger e vdj Bergen n met andre fler e Norgis riigis jnndbygger e haffde swor et huldit och keisdt oss for e herre och kon ningh. Och ther hand kom ther met vnder Hallandts siide thaa lage ther nogre aff riigens fiender for e hannu m och thoge sam me skiip vp som sam me Eders dreng war paa och thoge och saa fran n hannu m alle the breffue met alt andit hues hand haffde met atfar e. Thij sende wij nu sam me dreng tiill Eder igh en bedendis kierligenn atJ wille giør e Eders fliidt tiill strax atkunde fange liige saadanne breffue aff bispen n aff Staffanger och aff almoen n igh en som the andre lydde och jndehulde och I wille skicke oss thenno m till hendner met thet allerførste. Wij bede Eder och giernne atJ strax wille lade giør e then n boyerdt ferdug som I haffue liggendis ther for e Bergenhus och bemande thend well met folck bøsser krud lod prouande och anden n tilbehøringh och sende oss thend tiill tieneste hiid ind vdj Øresund met thet aller første. I wille och saa wer e for [379]  tenckte at forskicke oss noget walspeck bergerfisk raff recklingh och noget hwals raad. Ther met giør e I oss sønnerlig e n till wilge och wille thet kerligenn igh en met Eder forskylde. Befalend is Eder Gud. Schreffuit vdj wor kiøpstad Rosk ilde sanctor um Petrj et Paulj ap ostolor um affth en aar et c etera mdxxxvj vnder wort signett.
Oss elsk elige Esky Bilde wor tro mand och embitzmand paa wort slot Bergenhws.
Henning Balhorn skriver til Eske Bille at han sender med Didrik (nærmere angitte mengder) smør av smørleidangen av Høgsfjorden og av gardens avl, og dessuten en tønne røkt makrell; av laksefisket og landskylden skal han sende snarest. En prest på vei fra Oslo til Bergen har fortalt at det ligger folk i borgeleie i Oslo, og Erik Gyldenstjerne har dratt til Danmark.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester av ett brevlukkende segl.
Myn ymygelig tieniste nw oc alletiide fforsennt mett Vor Vor Her re. Vidh er Eske att ieg nw sendh er Edh er mett Dyryck aff th en smør leding szom ieg aff Høstffiorden annam mett haffuer xxij helle løpe smør xxij halffue løpe szmør xix løpe hwer løp vægh er ij p undt oc ij t ønner szmør oc aff gorsens *awlff i t ønne i ffiering szmør oc i t ønne røgitt mackrelle. Aff laxeffiskitt oc landsk ylde vildt ieg gørre my n yderste ffliitt til att fforskecke Edh er mett th et snariste meg møgeligt kandt vær e. Jngh en besønd erlig tiænde her nw er att sc riffue Edh er til endt her kom mer en prest snarligh en til Bergh en ffroo Osloo oc sigh er att th er ligg er i tall ffolck i Oslo vtj borgeleye oc Erick Gyllenstiernne er dragh en til Dann marck. Hues yd ermer e ieg vtj allemode fforffar e kandt skal th et dag oc natt Edh er vfforsom mend is til vitne vordett. Her mett Edh er th en *almegtist is Gud beffalind is. Sc reff uit paa Hesbij 4 a p ost Johanis et Paulj an no D ominj mdxxxvj.
Edh er is tiænner e Heni ng Balhorn.
Erlig velbørdig mandt Eske Bille høuitzman nd paa Bergenhuss ydmygheligh en.
[380] 
Erkebiskop Olav i Nidaros skriver til herr Eske Bille at han har fått brev fra herr Claus Bille. Claus skriver at han har har[sic] forvervet erkebiskopen kong Christians leide, og han skal møte kongens utsendinger i Bergen til Olsok. Kongen har inntatt Varberg slott, men pfalzgreven har vervet krigsfolk i Nederlandene.
Original på papir (sterkt skadet av fuktighet) i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København.
Olauus Dei gr atia archiep iscopus Nidrosie nsis et ap ostolice sed is legatus. Premiss is amicabili salutatione et promt issimo g ratifica ndi affectu. Ker e her Eske synde rlig gode wen n giffue wii Etth er kerlig enn tilkenne [att] nw paa s ancte Swnniue dag fin nge wii erlig welb[ø]rdig man nd oc streng ridd er her Claus Billis breeff indehollind is att hand mett hans wen[...] h[ie]lp haffde foruerffuit oss ein christelig frii seker leide aff høgbo[r]ne furste oc mect ugiste herre her Christiernn mett Gud is naade wd[t]woldt konni ng tiill Danmark oc Norrige et c etera oc høglofflige Da[n n]mark is riig is raadth wnd er soddann form oc skick att han ns na[dis] høgmectighett will skicke nu tiill sancti Oluffz dag is tiidt nest komend is naager [aff] sitt k oninglige ma iestatt is raad tiill Bergenn och wii ther tha mødhe [... ..]lle et c etera. Thenn tiid som wii lodhe th[...] breff s[c]hr[ii]ffue [....] wii Etth er wide [....]kelige s[c]h[riff] [.......] fore wn[......] ganske gerne [... 15 ...]. Ke[re her] Eske endoch tii[.....] faller [o]ss gant[ze] [ko....] wille wii doch gøre wortt beste ther om m att wii thiid th[.......] eller oc nogit straxt ther efft er oc sware tiill hues thee gode herr er haffue [tii]ll att thalle f[orla]dend is oss ga[n]skelig en tiill Etth er att I wille io ram me oc wiide wortt beste som m I oss t[iid]tt [oc] offthe loffuit haffue. Wii wille thett k[ie]rligenn mett Etth er forskillde. Kere her Eske her Clau[s] Bille schreff oss f[...]ge t[ie n]der tiill att k ongelige ma iestatt haff[uer ...] sk[iø]tt Warberg slott [oc] haff[uer] faaett M[arc]h[us] Meye fa[n]gen menn Gertt Jenssz enn haffuer nu slottit i beffalling. S[amele]d is scriffuer han nd oss oc tiill att ther ligg[e naagenn] kriig is f[o]lk forsamllit wdj West[er]land[enn] som m paldzgreffuenn haffuer wdt solder ett. Gwd wnde oss fred oc synn naade saa att thenn[e] s[v]are kriig oc fien ntlig han[de]ll som m nw werett haffuer maathe snarlig en kom me tiill enn [....] en nde. Beffallind is Etth er her mett [Gudt] bedin nd is Etth er att I paa waare wegn[e] wille begrøtze Etth er k[er e hu]sf rv oc jomff rv Karine mett mange tusindt godenatt. Ex Sten[uichholm] octaua visitatio nis Marie anno D omini mdxxx[vj] n ostro sub signet o.
[381] 
[.......] welburdig [...10...] Eske [...15...] Berg en[h]us waar [...15...]lige [...10...].
Biskop Hoskuld i Stavanger ber, nå som før, herr Eske Bille unnskylde ham for å dra til Bergen; Eske har selv opplevd at man ikke kan være sikker på å komme trygt hjem igjen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
D ei g racia ep iscopus staua ngren sis. S al utem pl urima m. Kar e h erre som Ed ers s trengheyth en begar endis er waar reyse til Bar en et c etera bede vy en nw som før ath E ders s trengheit vilde tet offwer see medh oss besynd erlige for e then waar orsaken som wy haffwom Ed er før tilsc reffwet om. Saa dane reyser wth en fylket ath far e th er om er tenkendis naar eyn skal ko mme seker til syth eyget i gh en. Th er om haffwe vy ekke leng er exempel i fran en Ed ers egen velbyrdigh strengheyth som seg hafde actet til syth erliget eyget oc th er offwer (som G wd see for e kert) er ko mmen an nen stedz i moth fry wilie oc c risten laagh. Thy bede vy myket k erlike ath myn h erre wilde haffwe oss h er i nnen fordragh gøre nd is for Ed ers sculd hwes deel so mmeliget oc erligeth kan var e. Jn Chr isto valete. Jnculte ex Staua ng ria in p rofesto Margarete v irg inis anno s alut is .
H umilis Oscoldus.
Str enghe ridder e h er Eskee Bylle slotzh erre paa Berg erhws vryntlik en.
[382] 
Herr Claus Bille skriver til Eske Bille at han har fått brev fra kongen med pålegg om å skrive til Eske at om erkebiskop Olav kommer til Bergen før kongens sendeferd, skal han be erkebiskopen bli der til sendeferden kommer. Hertug Wilhelm av Braunschweig er nå hos kongen som derfor ikke kan få sendt sendebud så snart. Claus har også skrevet til erkebiskopen og ber Eske sende det videre om han ikke er kommet før brevet. Hva angår at Eske ber ham ta vare på hans tarv, så har Claus fått liten takk for det han har gjort, og liten hjelp til å utbedre slottet, enda han har gjort seg mere umake enn for noen annen og dessuten hjulpet Eskes fogd. Det skal skade Claus lite, for nå vet han hva han skal holde seg til. Eske har heller ikke sendt tilbake Claus' svenner, og det var ingen broderlig gjerning, men Claus takker Gud for at han selv ikke har gjort slikt først.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende segl.
Wenleg helss en altid k erlige forsend m et Wor H erre. Kære Eske ma tw wide ath wor k eriste n adiste herre hawer skrewed megh til ath iegh skal skriwe degh til ath om h er erkebesp *Olo kom mer til Bæren før end hans nades abasate frem kom me som hans nade wdsender ath lade hanle m et h er erkebeskop ath dw daa welth hanle m et h er *erkebespop ath hand forholler segh der i Bæren apaa nagen tid til wor nadighe h erres ambasate frem kom me. Matw wide ath hertwg Wellom af Brunswigh ær sel personlegh hos wor nadige h erre. Di er hans nade der wdi m et behindred ath hans nade eke saa illegh kand af ferdre hans nad es sen nebwd. Och hawer iegh och skrewed h er erkebeskop til och send brewed til [......] som iegh sender deg brewed hwelked dw kanth sen ne hans nade om hans nade eke er kome n før brewed kom mer. Kære Eske som dw altid skriwer megh til ath iegh skal rame din ne tieners beste wdi din frawerrelse som iegh wille hawe af deg daa tøkes megh saare lidh et skel werfares enten af den nom och flere di ath hwes som menegh almwe megh samtøct hafde h er ath byge och forbere slath et m et dh et giwe di anderstad es och dher m et gøre megh fler wwellig m et den nom. Och hawer iegh haf [..g] mer wmage *hafth fordere skyl end fornagen andre och deste ligesth behiolped dind foged til reth som hand eke skwl hawe bekom med der som iegh eke hafde lawd en hand apaa m et han nom. Doch skal dh et ringe skade megh eft er di iegh wed nw hwor eft er iegh megh ræte skal. Desteligesth lawede dw megh sel saa tileg dw kom me hiem daa wille dw sen ne megh min ne swen ne hiem. Hwor dw hanlede m et dh et støke och wille wnrøcth meg den nom fare dh et giwer iegh deg sel til ken ne hwad wdi sadan ne støker find es ffar brorss gerningh saa ath sadan [383] belegleghed *w skal være til. Taker iegh Gwd ath hwn eke førsther befwnden hos megh. H er m et degh Gwdbefallend es. Ex Bahws 24 dach iwliws an no 1536.
Klaws Bille.
Erlegh och welbyregh mand Eske Bille høwesmand apaa Bern hws k erlige send es.
Morten Krabbe (prost i Mariakirken) skriver til herr Eske Bille, takker for makeskiftet og beretter om bispeembetet i Bergen som han har fått kongens og erkebiskopens brev på. Hva (dom)kapitlet (i Bergen) og erkebiskopen mener om saken nå, etter opprøret og skaden erkebiskopen gjorde ham, vet han ikke, men han ber Eske og fru Sofie tale hans sak for det. Erik Gyldenstjerne har dratt til Danmark og Morten fungerer som høvedsmann (på Akershus). Når jakten kommer tilbake med nytt fra Danmark, skal han sende etterretningene til Eske om Olav Sort (fogd på Brunla).
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter brevlukkende segl.
My n venlig oc kierlig helssz en althiid forsendh m et Vor e H erre. Kier e h err Esgy Bilde synderlig gude wenn jeg tack er *jeg Eth er for e megh et gott oc for e Eth er welg erni ng I giorde met th et mageskiffte. Oc som Eth er well fortenck er ieg gaff Eth er till kiende hworled is my n h err is nade haffde sc reffuet meg till om Bergh ens sticht. Jeg skulle an name th et oc th er paa ha ns nade haffu er sc reffu et erchibispe n oc ieg th er paa fongh et haffu er erchib isp ens sa mtycke vdj hans sc riffuelsse. Oc thesseligest oc haffuer my n h erd oms nade sc reffuet till capittel j Berg en oc th et br eff kom oc erchibisp en till hande oc sidh en th ette vprør nwpaakom wedt jeg icke hworled is the da nemend th er vdj capittell er till synds oc thesseligest erchibispe n. Ha nnom burde well atgiør e meg megh et gott vdj the oc ander e mader. Hans folk haffw er giort meg en greselig stoor skadhe nu vdj wynth er weldiglig reffuet oc tagh et ffraa meg vdh en all erlig oc redelig forwaring ell er nogh en werni ng. Oc nw som I wel wide er welbyrdig ma n Erick G yld ensterne draget till Da nmarck oc jeg liggh er h er vdj en streng slotzloffue oc th er for e kand [384] jngh en steds wer e paa my n forbederyng. Thy er myn k ierlige bøn till Eth er I ville welgiør e som I meg troligh en loffuet oc tilsagde athIj ville ver e paa myn side oc handele myt beste th er till capittell i Bergh en. Oc moJ frilig sye th enn om till at th er so m ieg ko mmer thid till th enn om om Gud saa forseet haffw er skall th et bliffue th enn om till sto er glede oc gaffn n. Oc ieg will vdj alle tilborligh mader skicke meg saa mod th enn om ath thy skulle meg alle tacke. Oc vdj hwilke mader ieg kand wer e Eth er till vilie oc Eth ers kar e hossfrue oc børn oc wen ner till vilie oc tienest skwlle I fynde meg som en troo wenn. Giør er well oc syer ffrue Sophie mc gude natth er oc bedh er he nne hwn will wer e paa myn side som hwn loffuet meg oc som ieg he nne fuldkom melig tiltroer. Jeg wille fuld g erne haffue sc reffuet he nne till oc Eth er megh et andh et till men th ette budt vilde jngh enled is thøffue. Th et matte aff stedt dag oc natt vszparet. Wj haffue en jachtt nedh er i Da nmarck. Først budh hiidt m et sa mme jacht ko mmer will ieg forsc riffue alle legligh et till Oluff Sort saa th et skal ko mme Eth er till hand. Kier e Esgy giør er h er vdj som my n gude tro er till Eth er. H er meth Eth er Gud befalend is. Rader althiid offuer my n villig oc plichtig tieneste. Sc reffuet paa Aggershuss s anctj Olaj dag aar mdxxxvj.
Martinus Chrabbe.
Erlig oc velbyrdig ma n oc strenge ritth er h er Esgy Bilde hoff isma n paa Berg en huss k ierlige send is th ette br eff.
Henning Balhorn skriver til Eske Bille at skipet ikke har hatt bør, og at han derfor sender Christiern jute over land sammen med Peder skriver som ønsker å tre i Eskes tjeneste. Hos Henning er nå brevdrageren som ble fanget i Stavanger og skjøt (la skylden?) på erkebiskopen ( Olav Engelbriktsson). Når det blir bør, skal skuten komme med slakt, laks, smør, gjess og høns. Henning ber også Eske få laget en halv lest fjerdinger til å salte smør i til Didrik kommer med jakten, og sende ham deventer og skillingslerret så han kan betale slakt og annet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter brevlukkende segl.
Miinn ydmyg tieniste nw oc alletiid til fforn sendt mett Vor Herre. Vedh er kære Eske att ieg nw sendh er Cristien jude hiem til Edh er [385] offuer landt thij att skudh en haffuer liggitt rede mere endt xiiij daghe oc kandt icke kom me hiidt ffor børløssze skiildt. Oc haffuer handt en karll mett sig hedh er P er sc riffuere oc nw kom men aff *Damarck som er tiæniste løss. Thij vildt handt biude Edh er sin tiæniste til fførst ffor naagh en andh en oc er en n ffostandig karll oc haffuer hafftt beffalnin ng til ffor en som ieg aff hanwm fforffarit haffuer. Oc haffuer ieg th en breff dragh er her hoess meg szom ffongh en bleff i Staffwangh er oc skødt paa erchebispen som ieg vildt sænne mett skudh en oc ieg til fforen haffuer sc riffuit Edh er til om m. Yd ermere tiende er her icke att sc riffue Edh er til end sam me P er sc riffuer e Edh er vnd eruissze kandt. Oc skall skudh en kom me mett th et ald er fførste Gudt vild fforfføye børren mett slagth er lax oc smør effth er som I haffue sc reffuit meg til om m oc nogne geess oc hønss. Oc bedh er ieg Edh er atJ ville lade gøre halff lest ffierdinge till Dyriich kom mer mett jagth en at salte smør vtj til Edh er is egitt behoff oc I ville sænne meg i støcke deffuenter oc it stort hwnd rit alne s chilling le ritt som ieg haffuer vtloffuit ffor slagth er oc andit. Oc sc riffuer meg Edh er is vellie til. Ieg vildt alletiidt rette meg th er effth er som Edh er is ffattige troo tiænner e. Her mett Edh er Gwdt almeg tigste beffalindis. Rapt im Hesbij tisdagh en nest effth er s ancti Olluffz dag mdxxxvj.
Edh er is troo tiænner e Henni ng Balhorn n.
Erlig velbørdig manndt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergh enhuss ydmygelig en.
Henning Balhorn skriver til Eske Bille at han sender ham (nærmere angitte mengder) smør, okser, laks og gjess, både landskyldvarer og noe av gardens avl. Brevbæreren følger Didrik som kom fra Stavanger. Får han vite nytt, skal Eske bli underrettet enten det er dag eller natt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Et brevlukkende papirsegl.
Miin ydmyg tieniste Edh er nw alletiidt fforsennt mett Vor Herre. Vedh er kære Eske att ieg sendh er Edh er mett Dyriick xvj helle løpe oc x halffue løpe smør aff lanskyldh en szom ieg nw oppeboritt haffuer oc iij ffierdinge smør aff gorsens *awlff xiiij lewendiss øxen vij t ønne [386] lax viij gess. Oc sendh er ieg thenne breff drag er mett Dyrick som kom m ffraa Staffwangh er. Ingh en tiende er her nw yd ermere at sc riffue Edh er til en huess ieg kandt fforffare skall Edh er vfforsøm mendis dag oc natt til vetendis vorde. Oc sc riffuer meg Edh er is vellie. Ieg alletiidt vildt g ernne rette meg th er effth er som m Edh er is ffattiige troo tiænner e. Her mett Edh er Gudt almeg tigste beffalindis. Rapt im Hesbij søndagh en nest ffore s ancti Lau ritz dag mdxxxvj.
Edh er is troo tiænner e Heni ng Balhorn n.
Erlig oc velbørdig manndt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergh enhuss ydmyghlige n.
Allmuen i Tovdal skriver til herr Eske Bille og svarer på hans brev at den leidang og landskyld kong Christierns ombudsmenn tok fra dem det året han kom til landet (i 1531-32), hadde de ført til den rette leidangstuften i samsvar med leidangsbudet fra Nils jute, Eskes fogd. Han kom likevel ikke og tok mot den, men kong Christierns ombudsmenn tok den senere. Nå ber de om utsettelse med denne leidangen til neste leidang skal utgis, eller at Eske kan ta den imot i rede penger og annet, for huder og skinn er ikke å få nå.
Original på papir (noe skadet) i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett papirsegl trykt under, og rester av ett.
Nadhe och fred aff Gwd vor fadh er och aff Iesu Christo vor e herr e ønske wy Edh er strenghed nu och tyl ewegtyd medh Gwd och vor ydmyghe tyen[iste] menighe mandh som bygghe och boo j Topdalss preste geld nw och altydh. Tacke wy Edh er strenghed for godhee raad och ydmygeleghe tyl scrifwelsee om then ledyngh och landskøld szom konyngh Christyernss ombod esmend hafdhee fraa oss tet ard szom hand komendiss hyd j landett. Sam me ledyngh oc landskøldh førdhe wy tyl vor retthe ledyngstoft efth er th et ledyngsbodh som Nyelss iwdhe Edh er fogedh och ombod esmand opskar och sendhe tyl oss sam me dagh szom hand oss befaledhe. Thaa kom handh ycke tyl ledyngstofthin och an namedhe han om sydh en. Noghen stwndh th er efth er kom konyngh Christyernss ombod esmandh och hafdhee ledyngh en fraa oss. Nw haffw er Edh er st renghedh kraft aff oss sam me ledyngh. Nw vylle vy ydmygeleghe och ganske gerne gyfwe Edh er strenghedh sa mme ledyngh som Edh er *st renghedhedh poo Edh er [387] esker. Jt em bedhe wy Edh er strenghedh ad J vylle gør e for Gwdskøld och Edh er rettwyshed och wor fattegdomss skold och hafwe nogen nadhe m et oss fateghe mend thy vy h[....] end var ed Ed er fogedh behyelpelegh j nar och hwad madhee hand ha[....] var ed oss begherendyss tyl fysk er e och flytte och [....] hwadh hand [....] haft oss behoff. T et vylle vy skywde oss tyl han om selfwer. Nw bedhe [wy] Edh er strenghedh att J vyl gyffwe oss dagh tyl vy gyffwe then ledyngh szom nw tyl stwndh er eller Edh er strenghedh vyl taghe aff os redhepe[ni nghe] och andhen del hwad vy kwnne aff stadh kom me. Thy hwdh er och skyn n err e icke nu tyl hoss oss och vy faa icke heller th em att købbe szaa arss. Gør er h er vdy szom vor godhe troo er tyl Edh er strenghed for Gw[dskøl. H er] med Edh er strenghed G wd befalendyss och s ancte Olaff. [Sc ref]fwed j Topdal sondaghen nesth efth er Vor froedagh dyr e anno D ominj 1536. *Sendh er vorr e ingseyle Thor e Vlfszon Gwnsten Hedens on.
Henning Balhorn skriver til Eske Bille at han skal sende ham slakt, så mye og så snart som mulig. Skuta ligger i Karmsund.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Miin n ydmiig tien niste Edh er nw oc alletiide fforsentt mett Vor Herre. Vidh er kære Eske at som I sc riffue meg til om m slagth er vildt ieg g ernne gøre my n yd erste ffliit th er til at skecke oc fflij Edh er th et aldh er meste ieg offuer kom me kandt mett th et ald er fførste meg møgeligt kand vær e. Oc kom my n dreng nw hiem til meg men n skuden ligh er i Carmsundt. Ingh en besønd erlig tiende ieg nw vedt at sc riffue Edh er til men sc riffuer meg alletiidt Edh ers vellie til ieg g ernne vildt rette meg th er effth er som en ffattig troo tiænnere. Her mett Edh er Gwdt almegt igste beffalindis. Ex Hesbij in p rofesto *Bertolomj app ostoli mdxxxvj.
Edh ers troo tiænne re Heni ng Balhorn.
Erlig oc velbørdig mandt Eske Bille høffuitzman ndt paa Bergh enhuss ydmygelig.
[388] 
Anders Pederssøn skriver til herr Eske Bille at herr Claus Bille fortalte at herredagen i Bergen ble avlyst fordi det var kommet skip fra Nederland i Øresund, og at det skal stå en herredag i København 15. oktober; skipene kommer kanskje i framtiden til Bergen. Gjengjerden er oppebåret i Båhus len. Om de 300 mark som Claus hadde lovet fru Johanne , sa Claus at han skulle komme til enighet med henne; hans fogd i Danmark kjenner regnskapet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Mynn ydmyge thro thieniste altiidt tiilfornn sendt mett Wor Herr e. Kier e Eske eblantt andre thale atspurde jeg her Claus for huadt orsage th en herr edag tiill Bergenn icke fore seg giick. Tha saugde han n thett bleff wpsatt for nogle skiibe skulde kom mit aff West erlandenn indt j Swndit. Oc er nw enn herr edag forscreffuenn att scall stande wdj Kiøbnehaffnn søndagenn nest effter Dionisij nest kom mend is dog meenn han n att schiiben ne schulle j fram mtiidenn kom me tiill Bergenn. Oc er her sam men n tagen n enn gien ngierdt offuer aldt Bahuussz leenn oc ligger alt reede th er tiill et c etera. Kiere Eske talde jeg her Claus tiill om m the iij c m arc tiill som m han n haffuer loffuit frue Jahane. Tha gaff han n for swar att han n haffuer hen ne sielffuer tiiltalit th er om m saa hwn n er tiill friidts mett hann um th er om m jndtiill the kom me huer andre tiill ordts igenn. Tha wiill han n bettale henne mett gam mell møntt oc sam meled is om m the pen ninge for th en siild et c etera. Th er paa swarede han n att hans fogit wdj Danm arc Nis Smedt wedt regenscab th er paa oc nar han n th er mett foer att wiide huadt thett seg beløber wiill han n endog siildenn bleff fran n hanum tagenn tiill gode reede well bettale et c etera. Huadt tiidinger seg begiiffuer wdj Danm arck wedt Symen n ytt iude Eth er att beg berette. Oc hues seg ytth ermer e begiiffuend is worder om m macht wppaa ligger scall th er inth et om m sparis ell er wdj nogenn andre maade som m ieg nog enled is forstaar Eth ers gaffnn kandt wer e et c etera. Her mett Eth er oc myn n frue th en aldmect igste Gudt beffalind is tiill ewige tiidt. Sc reffuit hasteligenn paa Bahuuss sanctj Bartholomej dag aar et c etera mdxxxvj.
Anders Pederssønn.
Erlig welburdig mandt oc strenge riidder her Eske Biilde høffuitzmandt paa Bergenhuussz ydmygeligen et c etera.
Erkebiskop Olav skriver til herr Eske Bille at hans bud, som to ganger har vært på Sunnmøre etter at herr Eskes tjener kom til erkebiskopen, kan melde at det hverken er kommet noen fra Danmarks riksråd eller noen skip med kjøpmannsgods fra Stedene til Bergen. Derfor, og fordi høsten nærmer seg, drar ikke erkebiskopen til Bergen som han hadde tenkt, men han ber herr Eske ikke holde tilbake nordfarerne.
Original på papir II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København.
Olauus Dei gr atia archiep iscopus nidrosien sis et apostolice sed is legatus. Premiss is amica bili salutatione cu m promt issimo gratifica ndi affectu. Kere her Eske besund erlig gode wenn giiffue wii Etth er kerlig en tiill kenne att wii haffue haffdt twenne gan nge waartt budt tiill Swn ndmør siidhenn Etth ers tiennere hoss oss war oc ladit forffarett om m ther wore nogre aff høglofflige Dan nmark is riig is raad is raad kom mne tiill Bergen n eller oc nog enn skiff aff Stedern ne oc fin nge doch ing enn annen n swar eller besked ther om m wdth en att ther war ing en kom men aff Dan nmark oc ey heller nog en skiib mett køpmen nd is godtz. Oc nu i gaar fin nge wii waartt egit budt fran n Berg enn som m wii haffue forffaret aff att ther war en nd ing en kom men aff Dan nmark is raad oc ey heller hørde ma n nog en wisse tiinde r aff then nom et c etera. Effth erthii kere her Eske att thee godhe herrer ere icke kom mne oc høstdag enn stwn nd er fast tiill offwergiiffue wii thenn reyse som m wii haffde acthit att wille giortt tiill Berg enn i thenne som mer bedin nd is kerlig en att I icke wiille len nger forholle fattighe nordffar er ther liggin nde kron nenn oc the nom tiill skade. Wii wiille thett kerlig enn mett Etth er forskyllde oc ehues maade wii kun nde wer e Etth er tiill willie oc kerlighett skulle I fin nde oss altiid weluillig oc redebonn. Beffallind is Etth er her mett thenn alsommet igiste Gud bedin nd is Etth er att wille begrotze Etth ers kere husf rwe oc jomff rv Karine mett man nge twsin ndt gode netth er paa waare wegne. Ex Sten nuicholm ip so die sancti Bartholomei ap ostoli anno D omini mdxxxvj n ostro sub signet o.
Erlig welbiirdig man ndt och stren nge ridder her Eske Biille høffuitzman nd paa Berg ennhuus waar sun nderlig gode wenn.
[390] 
Tord Rod skriver til herr Eske Bille at han kan vente en forsterkning på hundre mann med Peder Pederssøn og to hundre mann med Jens Splid. Dette fortalte Peder Pederssøn selv da deres skip møttes i Siggjo havn, og Tord ber nå om forholdsordre.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Mynn ydmige weluillege flitigge tilplictige thro thieniste och kierlige helszenn Eth er nw och altiid for schriuit m et Wor H erre. Kier e Eske giffuer ieg Eth er tilkende at nu szøn ndag forleden n om m middags tiidt løbe wy fraa Rødholm m m et en n szaucth norden n win nd. Dog folde wy flodenn men n om m afftennen n i solgan ng for Szigge hauffnn loffuerede en n boyierth. Taa wdszen nde ieg myn n boith loidt spørge huat thett for folche paa war. Taa suarede the at the kon ng elige ma iestatt aff Dan nmarck till hørde och in nden n byrs emellwm te nnu m sielue saugde at Tordt Roeds Køffnehauffuenske reysze war all en ndiit. Szaa løb ieg them m szaa neer at wy hin n an nden n helszett. Taa wor Ped er Ped ersønn th er paa oc gaff meg kundskaff att han n wor sa mme dag fraa Jen ns Spliith løbenn j Karmszwn ndt. Sziidenn løb ieg j szøuss meden n for e oc felde mit acker thij mørkiit meg paagiick oc wfortøffuit tilbage skickiit Michell v an Bron nsberg till for ne boyierth wiisze tiidin nge oc kon ndskab at bespørge. Kom m hann jgenn gaff ossz for e som m Ped er Ped ersønn ham m forsaugt haade at han wor m et botzmen nd oc andiit krig isfolck j c man nd sterck oc Jens Spliith ij c sterck oc at the ere Eth er tilhan nde schriffne. Huadt an ndre tidinge th er for han nden n er kann han n Eth er m et mu ndenn wnd eruiisze. Oc efft er sodan n forhanling oc tidin nge wei[th] ieg icke Eth ers wilge før Bernit igenn kom mer. Tij bed er ieg Eth er g erne at I wille szende ham m korteligen n tilbage igenn szaa ieg kann wiide Eth er wilge at rette meg efft er et c etera. Ytt ermer e ny tidin nge weidt ieg icke at schriue Et er til om m paa te nne tiid menn h er m et Eth er Gud beffallind is. Huor ieg kan nd oc weith Eth[ er] till wilge tieniste at wer e skulle I Eth er friit til forlade at ieg th er in ngen n forsømelsze for tage will et c etera. Gør wel oc helszer my n frue paa myn ne weigne met *magen n gode nett er. Schriuit szynden n for Szigen n syndagen n p ost Bernardj aar mdxxxvj.
Tordt Roedt.
[391] 
Erliig welbyrdiig man nd oc stren nge ridd er h er Eske Bilde høffuitzman nd paa B erg ennhuiss ydmiglig en sen nd is t ete breff.
Henning Balhorn skriver til Eske Bille at borgestueovnen er ødelagt, og kjølne har han ikke. Skal han malte, må Eske sende ham hoggenstein, tre lester kalk og 200 murstein. Sengeklærne, som Gjørvel la igjen, og ferskmaten skal han sende snart, og får han vite nytt, skal han underrette Eske enten det er dag eller natt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Myn ydmyg tien niste Edh er nw oc altiidt fforsent mett Gudt. Vidh er kære Eske som I sc riffue meg til om malt at lade gør e thaa er borgestuffue offnen fforderffuit szaa at ieg aldellis inghen hielp kand haffue aff han nwm oc ingh en kølne haffuer ieg heller her paa gaardh en. Th er som I ville vare ffortenngt vtj naar skwden kom mer hytt til Edh er oc senne meg naagh en hwgensten en iij lesth er lym oc ij c mwrsten til hwrlning til borgestwuen oc kølne offn n thaa staar th er gaade raadt til att skecke oc fflij Edh er vtj gaade maade saa megit malt som I sc riffue oc huad yder mere renten oc andit kandt til løbe. Oc skall budt kom me til Edh er mett th et ald er fførste mett senge klædher som Gørell haffuer lagt her hoss meg oc naagitt til fferskmadt som I haffue sc riffuit om m. Ingh en søndh erlig tiende vedt ieg nw at biwde Edh er til om m men huess ieg kand fforffare skall th et bliffue Edh er vitth erligt dag oc natt vfforsøm mett. Oc giiffuer meg Edh ers vellie altiidt til kende. Ieg gernne vildt rette meg th er effth er som en ffattiig troo tiennere. Her mett Edh er Gudt almegt igste beffalindis. Scriffuit paa Hesbij onsdagh en nest ffor s ancti Egidij dag anno et c etera mdxxxvj .
Edh ers tiennere Heni ng Balhorn n.
Erlig oc velbørdig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergh enhuss ydmygligh en.
[392] 
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge skriver til Eske Bille at erkebiskopen ( Olav) i Trondheim er like svikefull mot ham selv, Eske og andre undersåtter som han var mot kongens far ( Frederik I). Nylig har hans sendeferd til pfalzgreven dratt gjennom Hamburg, og man kan frykte at han vil føre fremmede krigsfolk inn i landet. Derfor sender kongen Jens Splid med en kravell og en bojert og 150 danske skyttere og 50 landsknekter. Disse, og flere til om det trenges, skal ligge i Bergen over vinteren og sendes mot erkebiskopen til våren for å ta skipene hans, hindre ham i å flykte og skade ham på andre måter, for man kan bare stole på ham om han gir fra seg Steinvikholm. Kongen oversender også sitt brev til det nordafjelske med pålegg om å lyde Eske, og har skrevet til Bergen om innkvartering. Jens Splid har fått 240 tønner rug, 2 store lester malt og 200 fleskesider. (På en innlagt seddel:) Ryktene om kongens mellomværende med (de danske) biskopene skal Eske ikke bekymre seg om før han får kongen i tale. Han bes gi Jens Splid to stykker leisk som kongen skylder ham.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett påtrykt papirsegl. Trykt i DN XII nr. 567 etter et sammendrag.
Christiann met Gudts naade vdtualdt konni ng tiill Da nmarck och Norge hertug vdj Slesuig. Wor sønnerlig gunst tilfornn. Kier e Esky Bille giiffue wij Eth er k erligen n tilkende att endog erchibispen n i Trundhem m lader seg høre mett tillbørlige ordt emodt Eth er och flere wor e tro vndersotte saa former[cke] wij dog vdj sandigen n att thet icke er e vden idell hinderliist och bedregerye hand hemeligen n bruger emodt oss som m hand och altiidt tilfornn giordt haffuer emodt wor kier e her fader. Och haffuer hand nu vdskickett hanns ambaszatt tiill paldtzsgraffuen n och drog nu vdj thesze neste forgan ngnne dage igienno m Ham mborge. Saa befrøctte wij oss storligen n att hand skall jndføre hemeligen n vdj riigett eth thall frem mede kriig isfolck och th er mett kom me oss och Noriig is riige end nu vdj større skade och forderffue end hand h er till giordt haffuer. Ther for e skicke wij nu till Eth er oss elsk elige Jens Spliidt wor e mandt och tiener e met en n krawell en n boyertt och i/-j/ c dantske skytth er och /-j/ c lansknectte som m skulle ligge th er vdj Bergenn hoss Eth er wyn ntherleye och skulle the wer e Eth er høriige lydige fylgagtiige och vdj alle maade bestandige huor I thenno m behoff haffue och paa wor e wegnne tilsiigend is worder. Huorled is nu om m ther is bethalinge och besoldinge er e met all anden n leilighedt skall for ne Jens Spliidt ydermer e giiffue Eth er tilkende och ther som m I ydermer e hielp behoff haffue aff oss emod for ne erchibispen n ell er i andre maade att kom me sam me wort riige Norge be [393] sønnerligen n norden n fieldtzs till hørsam mhedt attJ tha wille skicke met thet all er fyrste hiidt tiill oss Eth ers wisze budt effth er huadt I ydermer e beger e ell er behoff haffue tiill sam me tug och regsze. Thij bede wij Eth er k erligen n attJ wille giør e Eth ers største fliidt tiill ath affuerge sliig riigsens stor e skade och forderffue och effth er thij att sam me erchibisp aff Trundhem m wender seg vdj all vtroskab och haffuer seg saa vtilbørlig emodt oss Eth er och fler e wor e tro vndersotte skickett attJ th er tiltencke och giør e hanno m affbreck huor I thet bekom me kunde. Och ther som m Eth er tyck is gott wer e attJ tha strax paa foraarett nar yszen n er vpuechtt lade sam me wor e orlog is skiibe som m wij nu till Eth er skicke løbe tiill Trundhem m att nederlegge erchibispen ns skiib och affuerge att hand icke vnkom mer om hand wille giiffue seg bortth eller vdj huadt maade I kunde tencke I kunde giør e for ne erchibispe affbreck och forsee wij oss icke att nogen n loffue er att sette tiill hanno m mett myndre end hand will antuorde Sten nuig isholm m fran n siig. Vij sende Eth er och wortt obne breff tiill alle ædelle och *vdj vedelle i Norge besønnerligen n norden n fieldtzs att the skulle wer e Eth er hørige och lydige paa wor e wegnne huor I thenno m tilsiigend is worde. Sameled is haffue wij tiilsc reffuitt laumenden e och raadmend met menige borger e vdj wor e kiøpstedt Bergen n att the wille forlegge sam me wortt folck vdj th enne wyntth er th er vdj byen n. Och haffue wij ladet antuorde for ne Jens Spliidt x lester rug xxiiij t ønner vdj lesten n och xv stor e lesther malth ij c siier flesk tiill hielp och vnsettn ning. Och attJ wille vdj thesze och andre maade ra mme och wiide wortt gaffnn beste och bestandt som m wij Eth er nu besønnerligen n och alen e tiltro och jngtet tuiffle paa I well giørend is worde. Thet wille wij vdj alle maade mett all gunst och naade mett Eth er forskylle och bekende saa I oss tacke skulle. Befalend is Eth er Gudt. Screffuit vdj wor kiøpstedt Roskildt sanctj Egidij dag aar mdxxxvj vnder vortt signneth.
Oss elsk elige Esky Bylle wor tro mand raadt och embitzmandt paa wortt slott Berghen nhuszs.
Kier e Esky giiffue wij Eth er och ydermer e tilkende att noger handell haffuer seg tildraget emellom m oss och the bisper h er vdj riigett. Thaa bede wij Eth er attJ vdj sam me handell jngtet lade Eth er bekom mer e før end I kom me oss sielff till ordtzs. Vij wille met th en almegt igste Gudts hielp jngen n handell fortage vdj thette riige anden n end then n som m wij met wort elsk elige Da nmarck is riig is raadtz raadt kunde tencke menige Da nmarck is riige kand [394] wer e till beste och bestandtt. Sameled is bede wij Eth er attJ anttworde oss elsk elige Jens Spliidt thuo stycker leidesk paa wor e wegnne som m wij hanno m skyldige er e.
Per Øyarsson (sokneprest på Holla og prost over Skien) skriver til herr Eske Bille at skurken Gunnar Teider, som er i Eskes len, har skamslått herr Mikkel ( Lauritsson), prest på Kviteseid i hans eget hjem, og truer ham ennå. Gunnar har før drept en mann uten å betale bot og erstatning til konge og slekt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester av ett brevlukkende segl.
My n ødmygelighe helszenn mett Wor H erre altiidh. Kere h er Eske strenge riidd er wiid er at th er er en n skalk jnne i Ed ersz leen n hett er Gwnn er Teider som m Jøren n Ienssz øn kienn er haffu er giortt en n aff my n h err is bisp Hanss is p reost er stoor hemredh oc skade soo att p resten n bliffu er aldrig før hett er h er Michell po Huitesedh wtten n skyll och brødhe oc th er offw er Ed ersz strenghett wnnsigh er oc trugh er p resten n en nw po sin n skade. Tii bed er ieg Ed ers strenghett ødmygeligenn atJ welle giør e for my n h err is skyll oc straffe th en skalk. Oc sloo sa mme Gwnn er en n karll i hell siiden n huilk et han n ingen n skell haffu er th er for e giortt huerken n k tell konu ngh hell er slectt et c etera. Huor e iegh kan n wer e Ed ers *stenghettz folk tell welle giør ieg altiid g erne. H er mett Ed ers strenghett th en ewiige Gud befallend is. Ex Telemarke n in p rofesto natiuit atis Ma rie an no D omini mdxxxvj.
P err Høyerssz øn .
Erligh welbyrdigh mandh oc strenghe riddh er h er Eske Bille høffuedtmandh po Bernehuss ødmygelighe en.
Erkebiskop Olav svarer herr Eske Bille at han har fått hans brev med underretning om at herr Christian, utvalgt konge til Danmark, har befalt Eske å legge Vardø [395] hus og de andre len som de avdøde herrene Vincens Lunge og Nils Lykke hadde, under Bergenhus. Sist vinter lot erkebiskopen, med stor livsfare og kostnad, Vardøhus innta til Norges krone, og besatte det med sine egne folk som han selv underholdt. Til vederlag har han tatt mesteparten av leidangen og landvorden i Finnmark, men hadde han visst at det kom tyske skip til Bergen, hadde han sendt både kronens rente og sin egen fisk dit. Når erkebiskopen møter Eske og de andre gode herrer, skal han gjøre regnskap for seg. Dersom han hadde hatt annet i tankene, kunne han godt hindret Eske i å få renten fra Helgeland og Namdalen. Han ber Eske ikke ta ille opp at han ikke kommer til Bergen og heller ikke kan gi flere opplysninger om lenene.
Original på papir II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Olauus Dei gr atia archiep iscopus nidrosien sis et ap ostolice sedi s legatus. Premiss is amica bili salutatione c um promt issimo gratifica ndj affectu. Kere her Eske besun nderlig gode wenn. Giiffue wii Etther kerlig enn tiilkenne att oss er ko mmett tiilhan nde Etth ers breff oc schriiffuelsse huor aff wii forstaett haffue att høgborne furste oc mect igeste herre her Christien n mett Gudz naade wduold koni ng tiill Dan nma rk et c etera haffuer giiffuit Etth er i beffallni ng ind att taghe wnd er Berg enhuss Wardehuss mett sam mpt alle the andr e leenn som m erlige welburdige mend oc stren nge ridd er her Vincenc ius Lunge oc her Niels Lucke hues siæle Gud glede wtj forleni ng haffde et c etera. Kere her Eske paa for de beffallin ng giiffue wii Etth er kerlig en for swar att wii y thenne forledne vin nther lodthe mett møg en liiffs ffare oc kaastnit indtaghe Wardehussz slott Norg es krone tiill troerhan nd oc bespiisiit th et strax mett waar eig en kaast oc fittallie oc haffue ther waartt folck vpaa. Oc oss tiill vprettni ng haffue wii ledin ng oc landuord som m falld wdj Findmarkenn mesteparthenn her hoss oss oc effth er thii att som merenn er forledhenn trøste wii icke skicke sam me ren nthe tiill Bergenn ffør att waarenn igenn. Oc haffde wii wist att tyske skiib skullde haffue kom mett tiill Bergen n som m the giorde før en nd wii lodhe taghe fiiskenn aff skiibenn tha skulle ey allen ne kronens ren nthe aff Fin ndmarkenn kom mett tiill Bergenn wdth en oc alld waar eig enn fiisk. Nar som m Gud forseer th et saa att wii kom me Etth er mett sampt andr e gode herer tiill taells tha wiille wii gør e godh redhe oc beskeed ffor hues deell som m wii haffue ladit vpbor ett. Oc haffde wii vdy andh en achtt oc meni ng vptagit forbe de ren nthe tha haffde wii oc well kun ndit ladt behin ndr ett th en renthe som m Etth er [396] tiilhon nde kom m aff Helleland oc Nom medall. Kere her Eske gøre well oc ram mer waartt besthe som m I altiid giort haffue oc tager oss icke tiill mystycche att wii iche kom me nw tiill Berg enn oc ey heller kun nde gøre nog en ydt erme re beskeed om m leene ne. Wii wiille thett kerlig en mett Etth er forschiille. Beffallin nd es Etth er her mett th en alsomect igeste Gud oc san nti Oluff koni ng bedin nd es Etth er att I wiille begrøsze Etth ers kere husf rw oc iomffru Karine mett man nge twsin ndt goden natt paa waare wegne. Dat um Stenuichol m ip so die sancti Matthei ap ostoli et eua ngel iste anno D ominj mdxxxvj n ostro sub signet o.
Erlig welburdig man nd oc stre ng ridder her Eske Biille høuitzman nd paa Berg enhuss waar sun nd erlig godhe wenn.
Tord Rod skriver til herr Eske Bille at han 3. oktober kom med skipet til "Rodholmm" . Dit kom Henning Balhorn og overlot ham to okser og to tønner smør, for en av deres var mere spon, fjær og skitt enn smør, og han håper Klemet blir leverantens siste spisemester. De trenger en lest øl. Mikkel Bernit og de andre på skipet ber hilse. Får de bør, skal han skrive før han seiler.
Original på papir (noe skadet) i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Mynn ydmige weluillige tro thieniste oc kierlige helsenn Eth er nw och altiid for schriuit m et Wor H erre. Kier e Eske giffwer ieg Eth er tilken nde at nu tiisdag forledenn kom m ieg m et skiibiit j Rodholm m oc m[....]e gan n[...f...]n szom m wdløp fran n Bergenn. Wor th er liidett win n [.....ogh] m et Aske bør och szeigels win nd wor e wij flode føer szaa wy hell er m et t et første en n m et the siiste j hauffn n kom me. Giffuer ieg Eth er oc tilken nde at Hennin ng Balhornn wor hoiss meg h er wdij hauffn n oc tough ieg paa Eth ers weigne hoiiss ham m ij øxne tij fetaligenn flox atgoer och ij løbe smør fortij then n ene t ønne som then n da nne suendt meg wdtspiisziit och nu fortheriit er wor icke høffuiskeligt at nogen n frem mit t et ffor øgenn fange skulle thij th er wor mer e spone fiedre oc an ndiit skarnn en n szmør. Men n forhob is meg at Klemen nt word er hanss sziiste spiisze meisth er for hanss beszynd erlige gode g erning er. Kier e Eske om m bør ossz ey føige will haffue wij well en n lesth øll behoff men n ytt ermer e ny tiidin nge weitt ieg icke paa te nne tiidt men n Eth er my n ffrue huiss oc all welfarth [397] then n almect igste Gudt befallin nd is till euig tiid. Laad er och Michell Bernith m et alle the godhe karle paa skibiith Eth er helsze m et man nge goode netth er. Menn well Gud ossz m et winn beføige at wy szeigell bruge kon nde will ieg Eth er til schriue før ieg till szøiss tag er. Menn tiidin nge som m ieg Eth er szeniste til schriff om h er Tyge thaa gaff her Michell meg ytt ermer e tilken nde huorled is han nd kon ngen n aff Suerig [til]schriuit haff[de......] Et er [y]tt ermer e fortellie kan nd et c etera. Et er Gu[dt be]ffallind is. Schriuit hoiss Rodholm m octaua Michael[ is].
Tordt Roedt.
Erliigh welbyrd[iigh] man nd och stren nge riid er h er Eske Billde [høffu]itzman nd paa B erg ennhuiss ydmigeligen n szennd is.
Tord Rod skriver til herr Eske Bille at Frederik Bronn har tatt Eskes okser og budt ham penger på Eskes vegne. Tord mangler 100 alen lerret til segl; får han det, skal han følge flåten. 100 små og store spiker og 2-3 bolter til lavetter trenges også. Brevviseren lange Peder jute kan bli hos Eske.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Mynn ydmige weluillige tilplictige tro thieniste oc kierlige helsenn Eth er nw oc altiidt for schriuit mett Wor H erre. Kiere Eske giffuer ieg Eth er tilke nde at om m affte nnen n som m Frederick Bronn Eth ers øxne tagiit haffde kom m hann till meg i skiibiit oc bødt meg pen ninge paa Eth ers weigne huilchet ieg aldelis ind till Eth er szetth er om m I th er szaa m et till fretz wille wer e oc meg th er ey mett ytt er mer e wden n Eth ers schriuelsze och beffallin ng bekom mer. Men n i then n maade oc alle andre huor ieg weidt och kann Eth er till willig thieniste oc welgefallth were skulle Y meg altiid weluillig redeboenn oc gan nske wsporth tilbefin nde wdij alle maade. Kier e Eske giffuer ieg Eth er oc tilkende at alle wor e szeigell er e baade forsmaale oc forkorthe szaa wij haffue well j c alne leruth behoff. Sziiden n forhobis meg at wy wille fylge floden et c etera. Kier e Eske haffue wy oc j c szøm smae oc stor e welbehoff oc ij bol [398] the eller iij szom m gaer egenn um michen n th er skyttene ligg er paa. Szender ieg oc szaa the nne breffuiszer e lan nge Ped er iude hiem hoiiss Eth er at bliffue oc bed er Eth er g erne at Y ham m ey wille till mistycke tage tij han n thien er Eth er bedre der hie mme oc haffuer ieg ligeuel folck nock et c etera. H er m et Eth er mynn frue oc allt Y weluille the Helligtrefoldigh et beffallin nd is. Laad er Michell Bernit m et alle the gode karle paa skibiit Eth er helsse man nge gode nett er. Schriuit weit Rodholm m s anctj Dionisi dag aar mdxxxvj.
Erliig welbyrdiig man nd oc stren nge ridd er h er Eske Bilde høffwitzman nd paa B erg ennhuiss ydmigeligen n send is.
Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) skriver til Eske Bille at bare prosten (i Mariakirken) har innseglet brevet slik Eske ba om; resten av riksrådet var fraværende. Brevet synes heller ikke å være nyttig. Alle de gode menn sønnafjells har svoret (troskap til) kongen ( Christian III). Brevet Eske har gitt erkebiskopen, trenger han ikke akte. Verne kloster er lagt til slottet, og avgiften av Rossön bes sendt dit.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av segl trykt utenpå.
Wenlig keerlig helszen n altiidt tillforn n szent met Wor Herre. Keere Esche frendhe och sønd erlige godhe wen n tacker jeg Eth er kierligen n och gierne for alt gotth som m I meg altiid giort och beuist haffue huilcket jeg k ierligen n och giern ne egen n mett Eth er forskille will mett hwesz i myn n formøge och magt er och Eth er till godhe och wilee kand ware. Kiere frendhe szom m I schriffuer meg tell jeg schulle flij Eth er th et breff beszeylitt moY wiidhe att her er jngen n aff raadett tillstedhe wden n proestenn och haffuer hand beszeglett th et. Kiere Esche epth er thij h er er ickee flere tilstedhe aff raadett weed jeg icke hwadt breff wdschrifft ieg och borgmester e kand giffue Etth er. Tøck is meg th et breff er Eth er icke saare nøttig. Alle thessze gode mend her szønden n fieldz haffue sooredt ko ng elige m aiestatt. Will I ackthe th et breff I haffue giff uit erckebespen n? I thør th et en n føye tin ng ackthe. J maa well stille i retthe for hwer erlig man nd huor erlig och re [399] dhelig hand haffuer holledt siitt breff och huor erlig hand fangett Eth er. Kiere Esche I schulle jngen n twiffll haffue ehuor ieg kand wer e Eth er och Eth ers kiere høstrw i thenne eller nogen n anden n deell till wilge och tienist som m ieg plegtig er will ieg altiid g erne giøre. Weedt jeg jngen n ny tydin nger att schriffue Eth er till nw paa then ne tiid. Kiere fren ndhe moY wiidhe Wercloster er her till slotth et. Bedh er ieg Eth er g erne I wille skicke th et affgifft som m pleyer att gaa aff Roessøen n hiid till slotth et. Keere frende tager meg icke till møstøcke att ieg sch riffu er Eth er th er till om m. Jeg kand icke offuer giffue th et myn n herre kom mer till. Kiere frennde huor jeg kand wdij noger maade wære Eth er och Eth ers kiere høstrw h er i then ne landz endhe eller noger stedz till wilige godhe och besthe will ieg th et g erne gøre . Her mett Eth er Gud almegt igste beffalind is. Giører well och siig er frue Sophie ma nge godhe netth er. Sch riff uit paa Agg ershusz szøndagen n nest epth er s ancti Luce eua ng eliste dag aar et c etera 1536.
Ped er Hanssz øn.
Erlig och welburdig man nd Esche Billde høffuitzman ndt paa Bergen n hussz keerligenn tillschreff uit.
Jens Sørenssøn skriver til herr Eske Bille at Erik Ugerup ikke ville besegle brevet før riksrådet hadde gjort det, og da han kom til Oslo var biskop Hans dratt til herredagen i Kalundborg. Prosten (i Mariakirken, Morten Krabbe) beseglet det, og (høvedsmannen på Akershus) Peder Hanssøn sa at om Jens hadde fått det beseglet (av flere?), ville han latt lagmannen ( Peder Herlaugsson) og byrådet besegle en kopi med seg. Det går rykter om at de danske biskopene, unntatt biskop Ove Bille, skal være fanget. Jens skal nå dra til herr Gaute Galle og siden til kongen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter segl trykt bakpå.
Mynn idmig iste plictug iste tro tieniste Eth er altiidt tiilfornn sendt met Wor Herre. Kiere herre Eske Biille moY wiide att Oluff Suartt och ieg fold is y fraa Brunlaug och tiill Søm oc sydenn framdelis tiill Oslo. Och th er wy kom m tiill Eriich Wgerop thaa gaff hann oss for suar att kunne icke ell er han nom tilstodt att besegle thett breff for enn [400] end *menig iste Norig is riig is raadt thy thett beseiglett haffuer. Kiere herre moY wiide att th er wij kom m tiill Oslo waar bisp Hans aff dragenn och neder tiill Dan nmarc k tiill th enn herdag som m stande skall y Kallingborg om m sanct e Morth ens tiidt. Och th er wij kom m tiill *prouist thaa beseilet hann breffuit strax. Kiere herre som m Y scriiff mig tiill mett Jørgenn Jensszønn att ieg schulle sende Eth er en copie aff thet breff om m ieg fich thet beseilet och war ieg hoss Peder Hansszønn thaa suarit han n om m ieg haffde foett beseiglett thaa wiill han n gierne haffue flyt Eth er enn copie th er aff wnder synn laugma ndtz och raadtz ther is indseigler. Kiere herre wancker her ingen n besønderlige thiingder att scriiffue Eth er tiill paa th enne tiidt men n her war kom men en karlle aff Danmarc k och sagde forsanding att alle bisper war fon ngenn wth enn Eth ers kiere brod er bisp Owe Bille att han n motthe well thess Gudt were loffuit. Kiere herre wiill ieg nu met ald er først giiffue mig tiill her Guett Galle och syden hasteligenn tiill neder tiill koning lige ma iestatt i Danmarc k . Her met Eth er och my n kiere frw Gudt almet igste beffalind is. Scriffuit i Oslo mondag fore S Simonis et Jude anno D ominj mdxxxvj.
Eth ers tro thienere Jens Søffuerinssz ønn.
Erlig velbørdug man ndt och streng reddere her Eske Bille høffuitzman ndt paa Bergenhussz idmig eligen.
Magdalena Olavsdatter skriver til herr Eske Bille at hun samme dag har fått hans brev om å sende Benkt Karlsson selv tredje eller fjerde til forsvar mot rikets fiender. Benkt er kommet av like godt folk som henne, og han er ikke hennes tjener, men hjelper henne som en bror og frende. Han burde vært innkalt selv, og han, som er villig til å våge liv og hals for kong Christian, Frederiks sønn, og Norges krone, burde også vært beskikket av kronen med penger eller annet som slike menn bør holdes med. Hverken Benkt eller hun selv har hovmenn eller svenner; hun har bare noen få tjenestefolk og en kapellan.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett papirsegl trykt bakpå.
Myn ødmickt ock kerlig helszen tyl forn szendt medt wor herr Jesu Christo. Betacker jeg Edh er ødmickelighe ock kerlighe kære h err [401] Eskæ ffaddh er och gode ven beszøndh erlighe ffor all ære dyg godh ed och Edh ers kerlighe tyl sc riffwelssze szo m Y meg och myne ydelighe bewysze och bewist haffwe ffor hwilcke Edh er dyøghdh er Etth er th en ewighe G wd han lønne och dysligestten gerne forskylle wyl medt Edh er efftth er my n ffattighe macht et c etera. Kær e ffaddh er occ godhe wen *fforstedt jeg y Edh ers sc riffwelssze ock breff th er jeg fick torsdagh en nest ffore Symonis [et] Jude ap ostolor um szaa y blant andhr e sticker att jeg skwlle szendhe Edh er Beynt Karsszen szielff tredie ell er fierdhe til bystandt att auffwerghe rygh ens ffyndher oc alle wor is forderffuer e . Kær e ffaddh er ock godhe wen dog skal Edh er witth erlict wær e att jeg icke kandt szendhe ha nnom til Edh er szo m en andh en szielt kalidt ffordy han tickes att vær e kom me n aff szaa gott szo m jeg er (och szaa er ha n ock) och yngh en tyeniste haffw er han ock medt meg andh erled es en szaa meg til bestandt hielp trøst y my n modgang ock kranckdo m szo m en brodh er och frendh e y all erligh edt. Och for sam me hans trohedt och tieniste skwll skall jeg gyør e medt hanno m szo m meg bør emodt my n frendhe och erlig tro wen men dogk ey fordy meg offw er gor hwodt szo m G wd almectiste wyl. Dock haffw er jeg høy rt och forstedt paa ha nnom altydt welwillighe occ redebon til att voge lyff occ halss for wor kæriste naadighe herres occ høffborne førstes konig Christern Ffred ricsszen och Norg es krones skwll szaa ved jeg dett ock troer occ fforhopff is forneff nde Beynt tyl Edh ers yngtføddhe godh edt occ rettwyssh edt th et Y aff Kronens beskycke ha nnom szin redhe ock peny nghe ell er andh er dell hwess szo m szodanne mendt bør att holles medt y redeligh ed ffor ther es tienniste. Kær e ffaddh er ock gaadhe wen fforstoedt jeg ock y szam me sc riffwelssze att Beynt skwlle wær e szielff tredie ell er fiorde. Gwdt han skall vytthe th et att jeg ell er hand haffwe ey noghr e hoffmendt ell er swenne andh erled is en szaa ma nghe tieniste folck oc my n capellan th et jeg neppelighe kandt oppholle my n baaskaff m et. Kær e herre thy bedh er jeg Edh er att Y for wor herres Jesu Christi hans skwll och for Edh er eygh en godh eedt skwl occ szaa for myn versszens modgang ock krangdo msz skwll warer meg ey for twng wtti noghr e motthe men meg hoffpes m et G wd hans hyelp. Min dag ha n lydh er snartt men dogk er jeg plictwckt til ock skall wær e beplicttwck occh welwillig y thenne tilko mmy nd es szo mmer at bekenne my n herre ock alless wor kro nnis ell er Edh er paa hans høymectighe maiestet is wegne szo m en ffattigk willie krang occh wær eløssze men niske bør att gyøre efftth er my n øtterste mackt occ formaaghe och szerdel is ycke forgløm me Edh er ffor Edh ers stor e dygdh er occ godthedt occ for th en stor e wmaghe Y haffwe for my n [402] skwl och for øtth ermere forswor szo m jeg forhoffw er occ wentth er meg aff Edh ers godh eedt. Hwodt hell er jeg leffw er ell er dør tha skal th et y hwkom mes men hwodt szo m jeg ey kan szaa fwllelige Edh er lønne aff my n ffattighe mackt szaa belønne th et th en alszo mmectiste G wd allegodhe gerny ngh er lønner. Kær e herre gører nw szo m my n godhe tro occ ffattighe bøn er til Edh er altyd. H er medt Edh er th en ewighe G wd beffall end is til ewig tidt. Sc reffw et paa Hattheb erg f eria 5 ta an te apostolorum Symonis [et] Jude anno salut is 1536.
Edh ers ffattighe wen Magdalene Oloffsdott er
Erlig occ *webyrdig ma ndt h err Eske strenck ryddh er kerlige szend is th ette breff yf ra szi ndt faddh er.
Herr Gaute Galle skriver til herr Eske Bille at han har fått Eskes brev om slottsloven til Bergenhus, og han fikk også sist sommer Eskes brev om samme sak, som han ikke vet hva han skal svare på. Som det fremgår av deres brev, har Gaute og flere av riksrådet sønnafjells hyllet kong Christian, sønn av kong Frederik, og kongen får selv avgjøre hvem han vil unne slottsloven. Det brev til riksrådet sønnafjells som Eskes svenn kom med, har bare prosten i Oslo innseglet; Gaute vil vente med å innsegle det til mektigere menn enn han selv har gjort det. Men hadde Eskes svenn kommet til ham sist sommer, skulle Gaute ha svart.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor av brevlukkende segl.
Venligh och kerligh helss en nw och alle tiide m et Woor e Herræ fforsænt. Kær e her Eske synderlige gode vææn n som I scriffwe megh tiil om sloetzloogen n tiil Bergenhwss m et mange articler som iegh icke aff væt och deslig is fick iegh och saa Ed erss breeff i som merss nest fforleden n om sa mme slootzslage lwdend is m et ma nge dybe och merckelighe articler som iegh veed th er jngh en swaer paa ath giffwe. Kær e h er Eske dha skwlle I vide ath iegh m et fler e desse gode herr er Norg is rig is raad her synden n ffieldz haffwe velvilleligen n ffor e langh tiide siden n som woor e breffwe wtviser th er om ath hyllet och samtyckt hogborne fforste och stor e mec mecktwgeste herræ wnge kon ni ngh Kristiern n woor e nadige herræ kon ni ngh Ffrederick is søen n hoffsaligen n i Guttz naade velvillelig en tiil alless woore nadige herræ och kon ni ngh. Och hweem m som hanss nadess kongelighe majestat is vil ath [403] wn nde fforbene mmde slotzlagh th et stander tiil Gwd och hanss nade th et ladh er iegh megh veel ath nøyge m et. Och bedh er iegh Edh er gerne atI tage megh th et j een n god meni ngh thy at iegh kand th er ingh en anden n swaer paa ath giffwe. Och nw som Ed erss sween nd kom m tiil megh m et Ed erss breeff som I haffwe sæent hiit søder tiil rigenss raad the gode h errær ther beneem mde dha paa [m...] th er icke mer e en nd her proest is aff Oslo in ngseile ffor e. Dha vide I veel kær e her Eske ath the som mer e makt haffue en nd iegh tør e fførst ath besegle. Och nar the haffwe beseglet th et dha vil iegh gerne ath besegle th et siden n. Och haffde Ed erss swæend kom met tiil megh i som merss i gh en dha skwlle iegh ath screffw et Edh er swaer tiil i gh en m et ha nnom. Kær e her Eske her met Edh er alle tiide befellend is Gwd alssom mecteste. Screffwett paa Nygaard ssanctor um Symonis et Jwde afften an no D ominj mdxxxvj.
Gawde Gallæ ridder.
Erlegh och welbwrdigh man nd och strenge ridder e her Eske Bille høffviszman nd paa Bergenhwss kerlighe sendendiss thetthe breeff.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille at han har fått Eskes brev, og siden Stig ( Bagge) også har gitt ham løfte på Eskes vegne, skal han komme til ham så snart som mulig.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Salutem plurimam. Wetther kere h erre Eske atth wy haffwa nw wndffangitth Ederss erlighæ merckelighæ breff ok myndwgtth bwdh ok haffwer th em klaarlighæ fforstaatth. Thy ære wy ssaa nw beradh ok paa th en loffwan och oordh som Stygh oss till sagtth haffwer paa Edh erss strengheittz wegnæ atth williæ p ersonelighæ kommæ till Edher medh thetth ffyrsthæ ssom Gwdh gyffwer oss fformwghe och wetheratth till. Her medh Edh er Gwdh beffalland is. Datu m Stawa ng rie vigilia ap ostolor um Symonis et Iude. [404] 
Dei paci encia Oscoldus ep iscopus staua ngr en sis.
Generoso ac st rennuo militi d omino Esgero Bylle ciuitatis Bergen sis cast rensj.
Presten Peder Gottfredsson skriver til herr Eske Bille at Christoffer ( Trondsson) har kommet fra Holland, slik han alt har meldt til Henrik Willumssøn, og som Eske trolig har fått brev om. Etter det allmuen sier, har Christoffer to store skip med fire mers og to bojerter, og han har tatt det engelske skipet som lå i "Haslør" , og de unge karene på skipet. Om skipene er så store som det sies, eller om Christoffer har så mange folk som allmuen forteller, vet han ikke, men de skal ha hørt det av en nordfar i Bergen ved navn Iver Sjurdsson som var på skipene. Men allmuen på Sunnmøre er ikke å stole på , og noen i hans gjeld ( Selje?) er det heller ikke; det har han underrettet Jens om.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl. Trykt i C. Paludan-Müller: Aktstykker II nr. 131.
My n ydmygeligh willigh tie nste Eth ers stre ngh et altiidt tiil fforne meth Wor Herr e. Kie re h er Eske ath Christoph er er wysth kom men aff Hollandt haffuer gyffuet He nrik Willu msz en tiil kenne th et første jeg fik th et ath wydhe och throer jegh ath Eth ers stre ngh et haffuer th er scryffelszæ wdaff. Men n ij stor e skyff syer almogh en ath handt haffuer huert meth iiij mers och ij boyer. Oc togh handth th et engelske skyb szo m loogh y Haslør och saa ma nghe wnge karle so m th er wor paa. Men n hwor møgh et folk handt haffuer wedt jegh iche tiil skeels iche hell er om thee ij stor e skyb skulle wæ re saa s[tore] szom h er gaar skrygh aff. Me n th er er en nordffar er j B ergh en hetth er Jwer Syordsz en hand sagde segh ath wæ re paa skyben som bøndh erne y myth gieldt haffue hørdt aff hans mwndt. Dislig iste syer almogh en ath handt haffuer møg et folk. Tiil sande wedt jegh th et iche thii th er er en wylligh almogh paa Su ndmør e oc endt nogre y myth gieldt sam meled es szo m jegh haffuer ladet Jens fforstaa. Men thaa viil jegh meth th et første oc sna reste jegh kandt bespørge th et aldh er sandiste jegh kandt och [405] gyffue Eth er stre ngh et tiilke nde saa fframth ath Gwdt gyffuer lyff et. H er meth Eth er stre ngh et th en hemelske Gwdt beffalind es tiill ewigtiidt. Sc ript um Seliø 6 ta fe ria p ost festu m o mnium sanctoru m an no D ominj mdxxxvj.
Pæd er Gotfritsz en p rest.
Erligh welbyrdigh mandt och strenghe rytth er her Eske Bylde høuitzma ndt paa B ergh enhwss ydmygeligh send es th ette b reff.
Geble Pedersson, Bergen bispestifts formynder, gjør kjent at siden Christian er valgt til Norges konge, bør slottslovene holdes til hans hånd, og siden riksrådet ikke kan samles, samtykker han i at herr Eske Bille holder Bergenhus og slottsloven der til kong Christians hånd.
Original på pergament i Eske Billes arkiv i RA København. Rem til ett segl.
Jeg Geble Pedersszønn Bergenne biscop stiicktiis formyndere gior alle witterligt oc kend is mett thette mytt obnebreff att effterthy høugmectug iste høigborne første konning Christiann høigsaliige y Gud affgan ngen kon ning Frederick is szøenn er vdwaldt kaaritth oc keigsth aff menige Norrig is riig is raaedt for enn herre oc konning till Norriig is krone tha weed jeg icke andit endt alle slottslowgerne bør atth hollis forbe de kongeliige ma iestaett paa kronens weigne till throerhand oc beste oc in ngenn andenn. Oc effter sodan leiglighett som seg begiiffwer att Norriig is riig is raaedt nw samptligen n [e]y kunde tilhope komme tha haffuer jeg forbe der indrømbdt beuilgitt oc samptycht [oc] nw metth thette m[i]tt obnebreff indrø[mm]er beuilger oc samptycker att erliig welbiurdiig mandtt oc strenge ridde[r] her Eske Biillde høuffuitsman ndt paa Bergennhwssz maae oc schall her effter holle oc f[or]ware for ne Bergennhussz oc thettss slotslouge forbe de kong elige maiestaett konnin ng Christiann then vnge till beste oc throerhande hanss nad is høigmectughett then paa Norriig is kronen ns veigne att forøffre oc offweranttuorde. Till ytth ermere wittnisbiwrdt oc betthre forwaring haffwer jeg mett mynn friig willie oc welberaadder hug her vnder hengtt mytt jndseigle ned [406] en for thette mitt obnebreff som er giffuit oc schreffuit wdj Bergenn sa nct e Catharine afftenn aar et c etera mdxxxvj.
Tord Rod, væpner, og Nils Clausson, lagmann i Stavanger, vitner at Hoskuld, biskop i Stavanger, av egen fri vilje lot sin kansler innsegle brev om at herr Eske Bille skulle holde slottsloven til Bergenhus til kong Christians hånd.
Original på pergament i Eske Billes arkiv i RA København. Hull til to seglremmer. Brevet (b) er og inntatt i vidisse av 10. juni 1537 (her) som senere er kassert .
Wij effterne Tordt Roedt a wabenn Niels Claussønn laugman ndt wdj Staffwan nger giøre witth erligt fore alle och kiend is mett thette wortt obne breeff att wij nerværind is oc offuer wore wdj forne Staffuanger th en tiidt werdiige fader mett Gudt oc herre her Oschuldt biscop i forne Staffuanger mett siin n eigenn friig wilge oc wiilkaar loedt siin canceller besegle erlig welbiirdig man ndt oc strenge ridder e her Eske Biilde høffuitzman ndt paa Bergenhuuss ith obiitt pergemen ntt is breeff lydend is om m slotzlougenn tiill forne Berg[en]huuss [saa] forbe de her Eske Biilde maa oc scall holde h[anw m] høigborne fiirste kon ning Christiann høigsalige i Gudt affgan ngen kon ning Frederiichs sønn tiill beste oc throer hande wdj alle maade. Tiill yttermere witnesbyrdt att saa wdj sandii ngenn gaait oc fariith er som m forschreeffuitt staar thett witne wij mett wor e jndsegle oc signette her wnder heng[d]e. Schreeffuitt wdj Bergenn mon ndagenn post Catharine mdxxxvj.
Henning Balhorn skriver til Eske Bille at han har sendt ham smør og skinn, og at han har bedt KnutJæren sende 100 tønner korn som Henning skal malte og sende til Eske. Bøndene i lenet klager over skatt og landskyld som Jens Splids fogd oppkrever på Halsnøy klosters vegne, og Henrik skotte har bedt om lov til å ta seg arbeid i lenet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
[407] 
Myn ydmygelig tieniste Edh er nw oc alletiidt til fforen n sentt mett Vor H erre. Viidh er kære Eske att ieg nw senndh er Edh er ii halffue t ønner i ottendedel smør aff gordzens *awlff oc iiij morsking. Oc sam meledis maaJ oc vide att her vtj lennett wordtt køfftt ii gaabesking som tessze købmen n haffue ffongitt som her vtj lennett ligendis ære. Huicke som I haffue ffongitt tøckis meg th et vell vare men n ære thee Edh er icke til hande komn ne thaa tøcker meg th et ille være. Tesligeste haffuer ieg oc sc riffuit Knwdtt til paa Jegerin att senne meg en hwnd ritt t ønner korn n. Naar ieg th et ffongindis wordh er vild ieg gøøre my n yd erste ffliitt th er om att kom me th et i m altt oc hiidtt senindis til Edh er mett th et snariste meg møgeligt kandt være. Sam meledis beklage bønd erne seg storligh en her i lænnett om th en hielp oc gorde leye ffor swar att vær e som Iens Splittz ffogitt oppeberindis er paa Halsne closters vegne beffrøctendis storligh en th er ffor om m wore kæriste naadige h erre er begerindis en tilbørlig skatt att thee icke skulle bliffue megtige til att vdgiiffue huess hanss naade tha begerindis er. Kære Eske maaJ oc vide att thænne ffattige mandt Hennrich schotte vare g ernne bege rinndis aff Edh er attJ ville giffue han nwm fforloff vtj vinth er her i lennett att være oc arbeydhe ffor sin fføde. Sam meledis haffuer hand oc loffuett att wær e meg hørig oc lydig ffølagtig naar oc hwor ieg ha nnwm paa Edh ers vegn nes gaffn n oc beste til sigendis vor wordh er. Om alle delle oc andit som I sc reffue meg til om m vild ieg veluilligen n th et beste ieg kandt gøre my n yd erste ffliitt om m. Her mett Edh er Gudt almegt igste beffalind is. Ex Hesbij mondagh en nest effth er *s ancti Karinne dag *at aar effth er Gwdz biirdt mdxxxvj.
Edh ers troo tienner e Heni ng Balhorn.
Erlig oc velbørdig man nd Eske Bille høffuitzman nd paa Bergh enhuss ydmiigl ig en sen nindis th ette breff.
Jens stallsvenn skriver til herr Eske Bille at den 7. desember skal det på Onarheim, hvor det pleier holdes fjerdingsting, tinges om gjengjerd til folkene som kommer hjem med Stig Bagge.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
[408] 
Mii n ydmig plictiig tien neste nw och altiid gansche gerne redebudenn effth er mii n ytth erste macht och fformoffue. Schall Edh er witth erlich wer e att ieg ffech Edh ers schriffuelssze sz att ieg schall wdt tin nge till th et folch szom m hiemm schall kom me medt Stiig Bagge eynn gengerdt. Nw viste ieg iche hwor megett ieg schulle lege paa hwer thy tidhenn er szaa kordt paa han ndenn menn ieg will gierr e mii n ytth erste ffliidt och besthe dh er wdj. Schall Edh er witth erlich werr e att ieg kandt iche snar er kom me tingbudett om m kring lennett eynn viij dage. Thy haffuer jeg szaa ladett schorr ett tingt budett wp atth er schall ting is torszdagenn nest effth er sancti Nicolaj dag paa Onerem ffortty the plege tinge th er altiid ffiordiing istingh. Her med Edh er Gudt beffalland is. Schriffuet mid hast anno D ominj 1536 mandagenn nest effth er sancte Kate rine dag.
Jenns stalzwendt.
Erliig welbiurdug mandt och strennge riddh er Eske Billde høffuetzmand paa Bergenhuussz ydmigelige send is th ette.
Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge, takker Eske Bille for hyllingsbrevet som biskopen ( Hoskuld) i Stavanger, Eske selv, Johan Krukov, (dom)kapitlet i Bergen, lagmannen sammesteds ( Guttorm Nilsson) og to abbeder har utstedt. Av det Eske skriver og kopiene han sender, forstår kongen at Eske har svart klokt på brevet fra kongen ( Gustav) av Sverige, og at erkebiskopen ( Olav) ikke vil komme til møtet i Bergen. Eske skal ha takk for den hjelp på 2500 mark han har skjenket kongen for å lønne krigsfolk. Eskes kopper, messing og tinn i Malmø er trolig ranet. Når nå erkebiskopen, som Eske skriver, har biskopen ( Mogens) i Hamar hos seg, lar bygge på Steinvikholm, skattlegger prester og setesvenner, og har lagt under seg herr Vincens ( Lunges) og herr Nils Lykkes len, er det ingenting som kan gjøres ennå, men kongen vil be Eske tinge allmue og len under kongen der det er mulig. Bojerten med råskjær, hvalspekk, hvalrav, rekling og annet er ennå ikke kommet. Hva angår slottsloven, har biskop Hans i Oslo innseglet brevet Eske sendte kongen, herr Claus Bille vil ikke siden han har gått ut av det norske riksrådet, men kongen har skrevet og bedt herr Gaute Galle og Erik Ugerup innsegle det. Eske skal ikke bekymre seg om rykter om de danske bispene, for alt har skjedd med samtykke av adel, borgere og allmue, og Eskes bror (biskop) Ove Bille skal ikke få grunn til å klage på kongen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. (Brev nr. 346 kan være et innlegg til dette.) Ett påtrykt papirsegl.
[409] 
Christiann met Gudts nade vdualdt konin ng tiill Danmarck och Norge hertug i Slesuig et c etera. Wor sønnerlige gunst tilfornn. Ker e Esky wiider at wij met twende Eders bud haffue fanget Eders schriffuelse och met thet første bud haffue wij fanget thet hyldingsbreff som bispen n aff Staffanger I sielffuer Johan n Kruckow capittell i Bergenn lagmanden n ther sam mestedts och two abbeder haffue vdgiffuit. Thaa tacke wij Eder kerligenn bode for e thend Eders weluillighedt saa well som for e anden n Ethers troskap I oss beuisdt haffue. Som I och vdj sam me Eders schriffuelsse giffue tilkende huorledis at koningen i Suerige haffde forskickit sit bud till Eder och huad swar I gaffue hannu m ther paa thaa tyckes oss thet gott wer e och war saa wiseligen n giordt. Om the andre ærende som I oss tilschriffue om erchebispenn huorledis at hand wilde søge thet mode vdj Bergen n a n formercke wij dog vdj thend anden n hans schriffuelsse som hand Eder tilschriffuer at hand plat affslar icke at wille kom me tiill sam me mode i Bergenn. Wij giffue Eder och kierligenn tilkiende at Eders schriffuer e haffwer nu andtuordet oss halfftrede thusinde m arc danske som I schriffue oss tiill atJ skenckhe oss till hielp ath løne wort kriigis folck met och betacke wij Eder kierligenn for e sam me Eders skenck och wille thet met alt gunst och nade met Eder forskylde och bekende. Men n om thet kaaber meessing och thyn n som I schriffue at vdj Malmø schall wer e och Eder tilhør er tha tuiffller oss at thet schall nu wer e ther tilstede thij at thet schall wer e forrugt vdj thenne feigde och belag. Som I och giffue tilkende vdj thend anden n Eders schriffuelsse om erchebispenn i Trundhiem at hand er paa Stenwigholm och lader bygge ther och at bispenn aff Hammer er hoes hannu m paa slottet och at hand lader tage skatt aff presther och sædeswenne sameledis at hand haffuer taget alle lænene ind som her Vincentius och her Niels Lycke i wær e haffde thaa kunde wij ther ingtet mer e giør e om paa thenne tiid førr e end Gud will att tiiden n och leyligheden n siig anderledis ther om skickendis worder. Dog bede wij Eder atJ giøre Eders yderste fliidt tiill at thinge almoen n vnder oss och oss till hendner e och at I paa wor e wegnne kunde faa lænene indh saa meget Eder mweligt kandt wer e. Som I och schriffue om Eders boyerdt met rodsker hwalspeck huals raad reckling och anden n dell I sende oss thaa er sam me boyerdt icke endnu fram kome n och forwnndrer oss hwor hand bliffuer saa lenge. Som I och schriffue om slotsloffwen n tiill Bergenhus [410] thaa haffuer oss elsk elige biscop Hans aff Vpslo beseglet thet breff som I sende oss. Och siiger oss elsk elige her Clawes Bilde siigh at haffue sagdt Norgis riigis raad vp icke at wille wer e vdj Norg is riigis raad lenger ther for e hand och besuarer sig at beseigle sam me breff. Wij sende Eder och sam me breff ighen n met thette Edert budh och haffue wij schreffuit oss elsk elige her Gude Galde ridder e till sameledis och Erick Vgerup at the och sam me breff wille forseigle. Wij forlade oss dog aldelis paa Eder och ingtet paa twifflle I worde oss till troer hande holdendis slotzloffuen n tiill Bergen nhws som en n tro erlig vprechtig mand. Wij wille thet och saa met Eder vdj alt gunst och nade kerligen n forskylde och bekende saa I oss betacke schulle och bede Eder atJ wille vdj alle maade wiide och ram me wort gagnn och beste som wij aldelis Eder til tro. Ker e Esky ther som Eder och komer noget rygte for e om thesse bisper her vdj riiget thaa lader Eder thet jngtet bekumre thij hues som giordt er e thet er skeedt me nige adelen n och riiget till beste som I sielff vdj framtiden n schulle haffue at formercke. Och hues her om giordt er thet er skeedt met alt menige Danmarcks riigis raadts adels køpstedts mend och menige almoes wilge ja och sambtycke. Wij wille dog skicke oss saa emod Eders broder her Offwe Bilde saa hand oss icke schall haffue att beskyldige. Befalendis Eder Gud. Schreffuit paa wort slot Køpnnehaffnn sanctj Andree ap ostoli dag aar et c etera mdxxxvj vnder wort signeth.
Oss elsk elige Esky Bille wor tro mand raad och embitzma n paa slot Bergenhus.
Jørgen Pederssøn (kongelig sekretær) skriver til Eske Bille og svarer at herredagen i København har avgjort striden med mester Iver ( Kjeldssøn) om prostiet (i Apostelkirken) i Bergen til Jørgens fordel. Selv om herr Vincens ( Lunges) enke, fru Margrete ( Nilsdatter), etter Eskes mening ikke gjerne vil utbetale pensjon og avgift av prostiet til Jørgen, har (hennes svoger) herr Ove Lunge lovet at det skulle bli utbetalt 30. november sistleden. Eske bes sørge for at det blir utbetalt; senere skal Jørgen komme til en avtale med fru Margrete.
Original på papir (noe skadet) i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende segl trykt utenpå.
[411] 
Mynn gands weluillig kierlig helsenn altiid forsendt mett Wor Herre. Kier e Eskæ sønnderlig godhe wenn tacker Edh er [kierli]genn for Edhers wmag och veluillig scriffuellse meg siisth tillscreff huilket jeg goduilligenn aff myn n armæ formwge will mett Edh er forskylde. Kier e Eskæ formerker jeg vdj sam me Edhers scriffuellse att frwe Mergrette h er Vincentzis ridders efftherleuerske som m haffuer prouestdom mens th er vdj Bergenn goedtz och thiener e vdj weer e och forswar som m kon gelige ma iestat myn n aller naadig iste h erre meg forlentt haffuer er jcke møgett till synds att giffue meg saadann pension n th er aff och affgiifftt som m hwn n heer till giffuett haffuer thend som m aldeles jngenn rett haffuer hagtt till sa[m me] prouestye. Thij sam me meste r Jwer och jeg haffuer weer ett vdj r etthe sam men n om m sam me prouestye nw heer vdj thenne herdag i Kiøpenhaffn n for kon gelige ma iestat och Da nmarcks riiges raad och thend bleff meg tildomptt. Tha kier e Eskæ giffuer Eder kierligenn tilkiende att heer haffuer weer ett two ell er iij hoss meg som m ville haffue thend aff meg och giffue meg ther arligenn meer e aff thend end h er Wincentzs haffuer giffuett. Dog ville jeg jcke wndne thend nogen n aff thenno m meen n lader thet betæm me seg jndtill jeg forfaarer hend is villiæ yttermer e th er om m huad hell er hwn n vill giøre [....g...end .k.ll a....d....bind ... 20 ...] jcke [..ll.] giør e tha kom mer jeg [.h er .....] myn n fordell. Meen thend følge breff hwn n lodt forhuerffue aff kon gelige ma iestat ther lyder jcke vden n till saa lenge hans naade anderled is th er om m tilsiger och kand th erfor jcke weer e meg till skaade. Meen her Offue Lunge ridder haffuer thalet meg till paa hendes vegne och [sa]gd meg att hwn n skall giør[ e] meg skeell och pension en skulle nw weer e vdgiffuett sanctj Andree ap ostol j dag forgangen n aff thenne forledenn aars affgifftt. Thij beder jeg k Eder kierligenn attJ ville vell giør e och giff[ue] hender myn n meni nge tilkiende th er om m att hwn n mett thet før[ste] ville skicke meg hiid neder thenne sam me ars h affgiffth [till] h er Offue Lunge att hand thend framdeles antworder meg thend. Sidenn vill jeg giør e contracht mett hender om m hwn thet lengre begerend is er att ville beholde huad jeg kandt fange th er aff arligenn her effther. Kier e Eske forlade[r] meg att jeg saa rundeligenn scriffuer Edh er till oc belader Eder mett saadann myn n jdelig bestilling. Wiste jeg att weer e Edh er till villig ell er thieneste vdj nogre maade vdj thenne lands ænde will jeg thet gierne giør e. Kier e Eske wille I vell giør e och scriffue meg [412] jgien n met th et første budt Eder stedes heer neder huad jeg matte h er vdinden n viide att r ette meg effth er. Eder Gud beffalend is. Screffuett paa Kiøpn[e]haffnns slott logerdagenn nest effth er sanctj *Andre ap[ ostol j] dag aar et c etera md[xxxvj] .
Jørgenn Pederss en.
Erlig och welbyrdig mand Eskæ Byldæ hofftzmand paa Bergenhw[ss] vdj Norge syn n sønnderlig godhe wenn kierligenn tilscreffuitt.
Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at Jens (stallsvenn?) kommer med leidangen, 22 tønner smør og talg, foruten huder og skinn, og at han selv skal sørge for mat og øl til tømmerhogsten, men at Jens stallsvenn bør få satt i gang dugnad for å få hogd de 700 stokkene. Tømmer får man ikke kjøpt, men Stig skal leie tømmermenn. Knapene har lovet åtte eller tolv lodd (sølv), hver etter som de eier jord til, 6 skilling for hver laupsleie. Han har talt med Samson som vil samrå seg med sin (sviger)mor. Eske bes sende jakten og et par tønner tyskøl. Stig skal feire jul på Jæren.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende segl trykt bakpå.
Myndh plytheghe tennest nw och altyd tyll forenn sentt m et Vor H erre. MoJ wyde Esky att Jens haffuer tagytt leddengh en thyll hobe och kom mer hand heym med end y th en andin n veghe. Beløber segh smørd och tallygh xxij t ønner szom Iens haffuer sagde for meg for vttha n skendh och hwd er. Szom Y tallytt om th en temerflod Y wylle ladhe hughe d er vtthe tha well ieg acthe th er ygh en szaa møgit mad och øll szom dytt kandh beløbbe. Och tøcker meg radelygt wer e attJ lad er Jens *stolswndt ffaar e vtt strax y iwell och giør e bønd er donnigh och ladh er hwge temer ett szaa attJ kwnde ffaa vij c temer thyll dytt Y haffuer szaa kwnde Y well besta altoffth en m et och dytt kwnde strax fram drag is effth er handen. Och er her enth et temer att kiøbe for thy kwnde Y well betenk[e] att th et skall *Y strax hwg is ell ers dytt faller icky well y hwszen. Synner mer e kand th et icky hwg is end y iwell ell er [413] effth er ywell och Y well seyghe Jens Ed ers rette mennigh th er vttj. Och kand jeg enth et andytt forstaa en Jens ha n ramer y Ed ers gaffn n och hwes dyll ha n kand giør e tha er hand veluilyghe wttj och well jeg giør e mytt vdstr e flyd om thy meste temerme n ieg kand offuer kome Ed er thill handen. Om thy k naaber her bower vdher thaa haffuer somme loffuett meg viij lod och szome xij och synt is hwer szom thy er jord ey er thyll vi s schilling for hwer løbtz lye. Och sza talle ieg ved Szamsonn tha sagde ha n attJ skull g ernne ffaa ha ns och well hand rade m et ha ns mo er y iwell och wedh Ed er gott suardt d er om. Och bed er ieg Ed er g ernne kiær e Esky attJ szend er meg den n iackt som ieg sc reff Ed er tyll om bode for Ed ers ledy nghe skøll och andytt *hawd szom ieg kandt skycke Ed er tyll. Och bed er ieg Ed er g erne attJ vylle sende meg ij tt ønner salt. Torloff och forstaar ieg att ieg holler my n iwell mytt pa Jederen n. D er szom ieg ku ndhe faa itt par t ønner tystøll tha var dytt vell gott. Esky haffuer engen n twell for den n skøll ieg kam sentt vtt. Y *hawd ieg kan n giør e dytt vell ieg g erne giør e och saa bed er ieg Ed er g erne attJ send er nog et rad aff skotth ern och Y schryffue meg tyll hwr e ieg skulle for ha nlle meg mod thy dalbo om thy seg er ney for skatth er nor ieg haff uer ower tengytt. D er m et Ed er G wd beffalind is. Schreuett y Kwenh err ett søndagh en post Anne mat ris anno Do minj mdxxxvj.
Sty Baggy.
Erlygh welbyrdige ma n och strege ryd er h er Esky Belle høffzma n pa Bergh en hwss komend is et c etera.
( Christian, utvalgt konge til Danmark og Norge) skriver til Eske ( Bille) at han har blitt enig med det danske riksrådet om å sende til Norge to skip med krigsfolk, både danske karer og landsknekter, og med ridderne Truid Ulfstand og Claus Bille som øverste høvedsmenn. Eske må ikke legge sitt bud til last at han ikke kom før, kongen har først nå blitt enig med riksrådet om saken.
Innlegg i brev i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København.
[414] 
Sameled is kere Esky giffue vij Eder k erligen tiilkennde att vij nu mett wortt elsk elige och menige Da nm arc is riig is raadt som m nu h er vdj Kiøp enhaffnn hoss oss tiilstede ær e ær e saa worden n tiill ens och beslutett att th et aller første mueligt er att skiiben kunde wancke thaa wille wij vpskicke och vdtberede ij skiib mett nog et kriig isfolck bode danske karlle och landzknegkte och th enn em lade løbe tiill Norge. Och er saa beuilgett att oss elsk elige her Trudt Wlffstandtt och h er Claues Biilde ridder e wor e tro mendt och raadt skulle wer e offuerste høffuitzmendt och befallingismendt for e sam me skiib och folck. Thij bede vij Eder k erligen atJ wille her for e inden giøre Eth ers største fliitt tiill saa the andre wor e skiib motte och vdj lige maade tiill redes och vdtferdiges saa the kunde løbe mett sam me skiib nar for ne h er Trude och h er Claues Biilde th er met for e Bergen komend is worder huor the th enn em befallend is worder. Och haffue vij vpholdit th ete Ed ers budt for e thij att vij icke førre haffue kundt mett wort elsk elige raadt bleffuit tiill ens huorled is th et skulle begiffue seg mett sam me reysze och huo th er skulle wer e høuitzmendt for e same folck och skiib som vij tydt vpskickend is worder for e end nu paa th ene dag. J wille th er for e icke th et regne Ed ers budt att th et er skett formiddelst hans forszømelsze att hand haffuer tøffuitt saa lenge. Kere Esky I wille th er for e bode vdj thessze och alle andre maade vdj thendt lands ende ra mme wortt gagn n och beste szom vij Eder tiill tro och ingen n twiffuell paa haffue att I ey wel saa giørend is worder. Th et wille vij mett alt gunst och naade k erligen och gerne mett Eth er igh en forskylde och bekende saa I oss icke skulle haffue att beskylde. Befallend is Ed er Gudt. Sc reffuitt paa vort slot Kiøp enhaff n mandagen nest epth er Vor frue dag conceptio nis anno et c etera mdxxxvj.
Magdalena Olavsdatter (til Hattaberg) skriver til herr Eske Bille at Stig Bagge har gjort henne kjent med Eskes mening om noen brev Benkt ( Karlsson) hadde sendt nordover. Stig ga dem lov å bli hjemme over julen: når Eske sender bud, skal hun komme med Benkt og samtale med Eske om dette og andre viktige saker.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ingen spor etter segl.
[415] 
Venliig kierliig hellsszenn altiid till ffornne szenntt midt wor her re Ieszu. Kierr e her Eske och ffaddh er och synd erliig godhe wenn tacher ieg Edh er altiid ffor all er re och *dieg szom m ideligenn beuissze och bewist haffwe meg ffor hwilche diegdher Edh er thenn ewiige Gudt lonne. Kierr e Eske maa Hy wede att Stiig Bagge waar her hussz meg gaff meg Edh erssz mening till kennde omm nogenn breff Bendt fferdt schulle haffue nordhenn till. Haffuer ieg tilszacht och beiadhe Stiig Bagge paa Edh erssz wegenne att hand schall bliffue till stedh er indtill szaa lenge hand ell er ieg ffaar Edh erssz strenghed s schriffuelsse ell er budt. Haffuer och Stiig Bagge loffuet och tilszach hann om och meg paa Edh erssz wegne och trøst att bliffue hiem me wdt offuer iwllenn indtil saa lenge dagenn leng es. Dhaa will ieg om m Gudt will giffue meg nogenn hielsszenn kom me medt hann om p erszonlig medt Edh er williligenn och kierligenn handle badhe om m dh et och annett szom meg ligger alwarligenn staar macht paa ligger. Bedh er ieg Edh er ydmigeligenn kierligenn och gansche giernne att Y wille ydmigest att tillschreffue meg hwodt tiidt ieg medtt hann om komme schall. Kier e ffaddh er ær ald my n *tillindt hielp och trøst till gode Gudt och Edh er och my n kierr e siisth er ffrw Soffii. Her midt Edh er thenn ewige Gudt beffallend is. Schriffuett paa Hatteberg anno D ominj 1536 mandagenn nest ffor Lutie v irg inis.
Magdelenn Oluffsdotth er.
Erliig welbiurdug mandt och strennge ridd er her Eske Billde sinn kier e ffaddh er ydmigeligenn szend is.
Jørgen Nilssøn skriver til Eske Bille at han har krevd inn siste leidang og restanser av den forrige som Nils jute krevde inn. Han spør om fattige skal få ettergitt leidangen, og om han skal selge leidangen til Christoffer istedet for Claus falkoner. Christoffer som bor hos JonSkinnsnes, vil betale 12 skilling hudlaget med leisk til 30 mark stykket eller med engelotter eller andre betalingsmidler. Det går rykter om at Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) har fått brev på Tovdals fiske, og at fogden hans på Nedenes lar hogge emner til tønnestaver. Ved Flekkerøy ligger det et saltlastet skip som de sier hører hjemme i Danzig, men mannskapet er hollendere.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
[416] 
Myn vdmøgeligh trow tyennistte altyd til fforn forsc reffuit m et Wor Herre. Kierre herre maaY vidhe ath iegh haffuer nw tag it ledi ngh en til hobbe baade th en som nw y iaar ffald och thesleggistte th en gamlæ saa manghe stedhe som hand bleff y gen standin nd is som Niels iude icke oppebar sa mme ledi ngh paa Edh ers veyne. Men er er h er noglæ gamle mend y lennit som sade ffare iordh er th et sa mme aar som ath th en gamle ledin ngh bleff baart tagh en och haffue the nw in nthit annit end the tyghe the ris brød ffor Gwtzskyld. Thij standh er th et til Gwd och til Edh er om Y ville benaa th enn um ffor Gwtzskyld. Kierre herræ maaY och saa vide ath Styg Baggy gaff megh beffallingh paa Edh ers veyne ath selly Klaus ffalckener e ledi ngh en ffor gwld och peni nghe och kledæ. Och er Klaus in nthit kom men men er ther en andh en vngh karl howss Ion paa Skin nssnes som hedh er Christoffer och hand vil gierne giffue Edh er gwld och peni nghe ffor sa mme ledi ngh. Om Y ville vndhe ha nnum hudh ene och hwdelage støckit ffor xij s chilling tha vil hand giffue Edh er støcke leyst y gen ffor xxx marck saa møgt som Y ville haffue vthy kledhe och hwad [som] helst. Y ville icke haffue y kledhe tha vil hand giffwe Edh er gaad[e] engelotth er ell er hwad gwld Y ville haffue til gaade redhe. Ki[err]e herre bedh er iegh Edh er gierne ath Y sc riffue megh Edh ers villy til m et th et all er snarristte haar iegh skal fforhandlæ megh *megh m et sa mme ledi ngh. Jt em maaY och saa vidhe ath th er gaar tyenne y blant bøndh erne saa ath P er Hanss øn haffuer kon ni ngh Christierns breff paa ffyskæ bowen y Topdal och sye the ath hans faag it paa Nednes ladh er hughe klapholtte til sa mme ffiskit. Ingh en andh en tyenne haffwer iegh hørt end th er ligh er j skyff y Ffleck erøen som er lad m et salt och sye the ath the haffue hiem me til Dansk en men th et er hollendh er som er paa sa mme skyff. Her met Edh er th en evighe G wd beffallind is baade lyff och siel til euigh tyd. Sc reffuit paa Vesth er Skowsswar s ancti Thome ap ostoli affth en m53vj.
Jørgh en Nielss øn Edh ers trowtyener e.
Erligh och velbwrdigh mand Esky Bylle høfftzma nd paa Bergh enhws syn kierr e herr e vthmøgeligh en til sc reffuit.
[417] 
Henning Balhorn ( Eske Billes fogd i Karmsund og Fjordane) skriver til Eske at han sender med Sander angitte mengder "tare hudher" , bukkeskinn, geiteskinn, kalveskinn, fåreskinn, malt, smør, fårekjøtt, nautkjøtt og flesk, og ber om å få tilsendt salt til de fattige som gir fisk i stedet for kjøtt og flesk. Nå akter han seg til Fjordane for å uttinge leidang og annet. Didrik kom vel gjennom Karmsund.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Myn ydmyg tienste Edh er nw oc alletiide til ffor en sen nd mett Vor H erre. Vidh er Eske th et ieg nw senndh er Edh er mett thenne breuiszer Sand er i deg er tar e hudh er oc ij hwdh er bucksking i deg er oc iij sking gedsking iij degh er oc iiij sking kalff sking xj deg er fforsking iiij degh er malt xxi t ønner smør iiij helle x halffue løpe ij løpe huer i p und ffor e kødt xix kroppe iiij lem mer nødekødt xi/-j/ krop fflesk x skincker. Oc bedh er ieg ydmygelig atJ ville lade th er vagte paa naar th et skriiffues op. Meg tuiffuell naagitt paa swm men ffortj th et kom szaa hastelig medt ffor regh en vede skiildt. Sam meledis om Edh er tøckes raadelig vare om I ville senne i t ønne ell er ii saltt hiidt i Carmswndt ffortj thee ffattige som m icke fformaa kødt ell er fflesk ville heller giiffue ffersk ffiisk oc at same fisk kwn ne th er mett fforuar is effth er handh en. Sam meledis agth er ieg meg nw ind vtj Ffiordanne at vttinge lleding oc anditt som igh en stanind is er. Oc maaJ vide att Dyrich kom vell h er egenwm Carmswndt. Oc sc riffuer meg Edh ers vellie altiidtt till. Ieg g ernne vildt rette meg th er effth er som en ffattig traa tienner e. Edh er her mett th en almegt igste Gwd beffalindis. Sc reffuit paa Hwffue ffredagh en nest effth er y nyaars dag mdxxxvij.
Edhr is tiænner e Henni ng Balhorn n.
Erlig oc velbørdig mandt Eske Bille høffuittzman ndt paa Bergh enhuss ydmygelig en.
Henning Balhorn ( Eske Billes fogd i Fjordane og Karmsund) skriver til Eske at han sender angitte mengder malt, huder, bukkeskinn, fåreskinn og kalveskinn med Didrik, fetaljen sender han med den andre skuten når han har tinget fire skipredeting. Hennings [418] skriver Hans kan ikke komme før første uke i faste , men Henning kommer selv til midfaste for å avlegge regnskap. Om Jon hjelts sak er det for langt å skrive, men han vil be Eske skrive til lagmannen at han skal la drengen sin som Jon hjelt hadde rettsstrid med på Avaldsnes skipredeting, møte i Karmsund, og han vil samtidig be Eske stevne drengens far, JensHåvik, til å møte Henning i Bergen, for Henning vil ha en fetere stek enn Jon hjelt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Myn ydmyg t[ienis]th Edh er nw oc alletiidte til ffornne senntt Vor H erre. Vidh er kære Eske at ieg nw senndh er mett Dyrich malt lxxxij t ønner hudh er ii degh er bucskinng ix degh er fforsking i/-j/ deg er kalsking xiiij degh er oc iij sking. Oc th et snariste som ieg kandt tinge iiij skiiffr ede ting skall th en andh en skude kom me strax effth er mett ffittallie. Kærre Eske szom I rørre i Edh er is scriffuelsze om my n sc riffuer e Hanss er th et my n ydmygelige bøn til Edh er attI icke tage th et til mæstøcke att hand icke nw kand kom me szaa strax fortij my n læeyligh et sigh er icke szaa til oc henngh er th er nw serdellis paa thenne tiidt all my n vellffartt paa oc Edh er til liden baade. Actth er ieg szaa om m Gwdt vill att handt skal være hoess Edh er fforste vege vtj ffaste oc actth er ieg szaa til att verre selff om medffaste her i Bergh en mett my n regh enskaffe hoess Edh er. Kære Eske som I røre oc i Edh er is sc riffuelsze om Joen heltt til att vide hanss sag huickitt ieg icke nw kandtt sc riffue Edh er henne til ffortj hwn er megitt lan ng. Ffortij er th et my n ydmyge bøn attJ ville sc riffue lagman nd til attJ at hand ville lade sam me drenng møde vtj Carm mswn ndt som ffor ne Joen Heltt haffuer trette mett paa Auitzness skiiffretiing ffortj drenngh en tienner lagmandt att thee maa vare mwn nd oc mwnd til hobbe oc randsage maallett til ende. Oc szaa actth er ieg att att fframdelis att fføre th em ind ffor Edh er oc er [th et] my n ydmyge bøn til Edh er attJ ville giiffue meg Eth er is steffning vtoffuer en bonde i Carmswndt som hedh er Jens paa Hawe boendis i Autiznes skiiffr ede som er ffor ne lagman nds drengs ffadh er som ffor ne Joen haffuer trette mott att handt maa møde meg vtj Berg hen naar my n leyligh et sig kand begiiffue ffortj hand lydh er icke my n steffni ng men n ieg actth er altt ffange en ffedh er steg en som Jon helt er. Edh er her mett th en almegt igste Gwdt beffalindis. Sc riffuer meg meg Edh er is vellie til. Ieg altiid g ern ne vill rette meg th er effth er som en ffattig troo tiener e. Sc reffuit vtj Aardaa[l] alte ra die Antonij abbat is mdxxxvij. [419] 
Edh er is tienner e He ni ng Balho[rn].
Erlig oc velbørdig mandt Eske Bille høuitzzman nd paa Bergh enhuss ydmygelig[en] senindis th ete breff.
Ture Jönssons sønner, herr Johan og Lars Turesson, skriver til herr Eske Bille og klager over at herr Vincens Lunge har fratatt dem fedregods i Norge samt arven etter herr Arald Kanes enke, Ingegerd Erlendsdatter. Herr Eske bes hjelpe deres brevviser Alv Olofsson, og ta i beslag dette godset og inntektene til saken kommer opp for herr Eske og andre gode herrer i Halmstad den 29. juli.
Skadet original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. To brevlukkende papirsegl.
- - - ffør da ff rv Jngerdtt och h er Vinsenci us ooss willilig en frå hafft haffwer [..] Norie i mo ngh år fførsth alle wår ffæd erness gottz teslik es oc effth er gamble ff rv Jngerdtt Erlandtz dott er hær Arill Kaness effth er leffu erskee hwess siel Gwdh nådhe ved erkend es j siitt yt ersta i godhe menss nerware som tå th er tiill stæd es wåre at hon jnge n nerm er arffwi nge hadhe en wår kere ffadh er h er Twre Jenss on hwess siel Gwdh och badh hon thee godhe herrer som han hadhe kårath tiill sine testeme ntarij beholla ffør da gottz och løssøra tiill rette arffwige vår ke re fad erss ha ndh. Når Gwdh hade kalladt henne h er aff w erdenne togh h er Vinsenci us ffør da gotz och løssøra medt offu erwoldh och oretta i ffrå ffør da godhæ h errer och oss huilk et Edh er nadh och wel vitt erlig et ær och ffle re godhe h errer h er i riikiit huadh øffu erwoldh oss skedt ær. Ty ær wår ke rlighe bøn tiill Edh er at J ville ffør retwiisene skwl och wår k erlige bøn skwll at ware th enna breffwisare Alff Olss on var tien er behulpligh at ved erkeness ell er fførbiudha ffør da godtz *ladzskull och rettighet er som th er årlige affgår tiill tess vy haffue variith j en retgongh som beramet ær j Halmstedh s ancte Oloffs dagh nesth koma nd es ffør Ed er nådh och fle re godhe h errer. Ke re h er Esghe gører h er wti som wor k erlige bøn och godhe troo ær tiill Edh er. J hwadh motto wy kwnne va ra Edh er tiill vilie och k erlech skule I fin ne oss altiidt velwiligh th et Gwdh [420] kenne h enn et wy Edh er ewin nerlige beffall er. Sc riffuit Linkøpi ngh søndage n ffør s ancte Pawol 1537.
Jahan es Twrs on ridd er Larss Twrs on.
Erlighe och welbyrdighe h erre och strenghe ridd er h er Esghe Bille på Bænehwss sin ke re frendhe k erlige send es t ette b reff.
Erkebiskop Olav skriver til herr Eske Bille og ber ham gjøre rede for hvorfor han har latt fange trondheimsborgeren Alv, og hvorfor Eskes folk har røvet erkebispens kirker, prester og setesveiner på Sunnmøre og fanget noen av hans tjenere.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av et brevlukkende segl.
Olauus Dei gr atia archiep iscopus nidrosien sis et apostolice sed is legatus. Premiss is amicabili salutatione cu m promt issimo gratificandj affectu. Kere her Eske besun nderlig godhe wenn giiffwe wii Etth er kerlig enn tilkenne att Tron ndheims borgere haffwe oss wn nderwiist hworled es att I haffue ladt ffongitt Alff theris mettborger e. Och siidh en haffwe wii spurt oc vti sandheitt ffarffar ett att Etth ers thien ner haffwe røffwett waare kirker prester oc sædtheswen ne paa Sun ndmør och ffon ngitt naager aff waare thien ner hwilchitt wii dog icche oss aff Etth er formoett eller forwenth et haffde. Thii bedhe wii Etth er kerlig enn gerne att I wille giiffue oss schriffttlig en och alworlig enn Etth ers willie oc men ning tilkenne hwor effth er wii oss om m sam me han ndell retthe skulle. Beffallin nd es Etth er her mett Gud. Schreffuit paa Stenuicholm andh en søndag enn nest effther Hellige tree kon ngers dag an no Christi mdxxxvij wnd er wortt signet.
Erlig welbiirdig man nd oc stren ng ridder her Eske Bille houitzma n paa Berg enhus waar besun nderlig godhe wennn.
[421] 
Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at han ligger i Sokndal og krever inn skatten slik han senere skal gjøre på Otternes og Lista, mens Jens skriver ligger i Mandal. Svennene som han lot ligge igjen på Lista, skal han sende til Bergen, og selv komme etter snarest. I Tovdal ligger et skip med hollandsk mannskap i vinterleie, lastet med salt. Etter skipspapirene var det solgt fra VeereZeeland til Danzig, men et annet brev viser at det er løgn. Han har beslaglagt skipet og sender det til Bergen, dit han òg skal gi - pass. Stig har fått gode svar der han har tinget; det kan Jens skriver fortelle mer om.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter segl trykt bakpå.
Myn n plyctighe wnderdanigh tro tyeniste t ilforn. Kier e Eskie moY widhe ath jegh lyger nw wtj Sognedall och tager skatth en wp och Jens scriffwer e liger wtj Mandall. Och nw po onsdagh will jegh tagen n wpa Otth ernes och syden n will jegh ffare till Lyste och tagen n th er wp. Swe nnan ne lodh jegh lyghe po Lystee efth er megh och norszom m jegh kom mer tydh ygen n will jegh strax szende th em till Bergen n och selluff will jegh kom me m et th et aller snaresthe. MoY och widhe ath her lyger eth skyp wtj wynterleye y Topdall er ladh m et salth och hollensk folck er wpa och lyer han ns søe breff szaa ath skyp och godtz er soldh wtj Ffeer y Seelland och till Dansken n. Ffanth jegh och eth anneth breff hos th em och efth er th et breffues lydelsse tha haffuer jeg forstaeth ath th et er løyen n. Thy kand haffw er jegh beslageth skyffueth och will szende th et till Bergen n. Will jeg och giffue [...]ret pasbor till Bergen n. MoJ och widhe ath ij huor szom m jegh haffu er tyngit tha haffwe the wel swaret megh och nor szom m Gudh will Jens sc riffuer e hand kom mer sza skal ha n fframdel is wnd eruisze Etth er th er om m. Her m et Etth er Gudh befallend is. Sc reffwet i sc reffw y Sognedall mon nedagen n nest efth er *Agnetj dagh an no D omini 1537.
Sty Bagghe.
Erligh och welbirdigh man ndt her Eskie Bylle riddh er po Bergen n hussz k ierlige tilsc reffuet th ette b reff.
Herr Truid Ulfstand skriver til Eske Bille at jomfru Karine Alvsdatter er død og at han sender sin svenn for å annamme hennes gods på hans vegne, og ber Eske bistå sven [422] nen. Truid minner om at hans hustru ( Gjørvel Fadersdatter) er hennes rette arving og ber Eske meddele dette til den som bestyrer Giskegodset dersom ikke svennen kan komme dit. Han skal gi bøndene som jomfru Karine hadde i verge, pålegg om bare å betale rente og annet til ham eller hans fullmektige, under trusel om straff. Betaler de til noen annen, skal de betale dobbelt til ham. Truid vet sikkert at de ikke har betalt rente og landskyld. Eske, som er pliktig til å hjelpe ham på grunn av slektskapet, bes skikke det slik at de betaler i Bergen, og at en pålitelig kjøpmann gjør det om i gull og sølv. Det er også andre nyheter å meddele, men Truid kan ikke gjøre det nå. Herr Claus ( Bille) og han selv kommer trolig opp til Eske til våren.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ingen spor etter segl.
Vennlig kierlig hielsz enn nu oc altiidt forsentt m et Wor H erre. Kier e Eskie Biilde mod erbrodh er sønn och sønd erlig enn godhe wenn maaJ wiide att th end almectugste Gudtt haffue r nu kallett jomffrue Karine Alsdatth er aff th enne werden n. Gudtt hennes siell naade. Saa haffuer ieg nu wpskickett th er i riig ett th enne breffuiszer e min suendtt att annam me paa mine wegnne jomffrue Karin nes effth erladin nde gotzs rørind es oc wrørind es ehuor thett helst er ell er fin nd es kan n som m mig paa min hostrues wegnne mett r ette tilhør er. Thij er min kie rliig enn bønn tiill Edh er I wille *wore hanom m behielpelig enn paa mine wegnne ehuess *måde handtt Ed er tilsiigin nd es oc I icke wiill tilstede att ha nom giøriis hyn nder aff nog enn paa then n deell oc r ettighedt mig paa myn n hostrues wegnne mett r ette tilkom me oc att mig maa skie oc wedh erfariis saa møg et log och rett er huilkett ieg altiidtt g ernne mett Eder forskille wiill huar I mig tilsigind es wordh er. J wiide well sielffue att min hostrue er jomff rve Karin nes neste oc r ette arffui ngæ oc ing enn an nden n. Kier e Eskie Biilde begiffuer leilighedenn siig saa att th enne min n suendtt icke paa th enne tiidtt kan n kom me till Giske J wiille tha welgiøre oc giffue mig Edh ers forschrifftt tiill ha nom paa Giske siddennd es er forbiudind es ha nom nog enn anden n at suar e en ndtt mig paa min hostrues wegnne oc att han n tilsiig er oc wnd eruiszer the bøn ndh er th er omkrin ng Giske som iomff rve Karine haffde i wer e att the wn nder theriis fald esmall ing enn giiffue ell er gør e nog enn theriis r entthe eller r ettighedtt eller atsuar e nog enn an ndenn endtt mig ell er mitt fuldmøndiigtt budtt och th er som m the giffue nog enn andenn nog ett aff th end dell the mig *mig r ette plictug er tha maa the forlade siig tiill atgiffue thett dubeltt. Kier e Eskie I wille nu giør e som I mig paa blodtz wegnne plictuge er e oc wer e mig her i behielpelig en oc theslig este beffatte Ed er mett sam me gotzs paa mine wegnne att andre skulle icke fordriste siig [423] tiill attage mig nog et fraa ther aff. Nar Gudtt føy er th et ieg nog ennstedtz kan n th et war e Edh er till willie oc thienneste ther maaJ friitt oc fulkomelig en forlade Edh er tiill. Oc *haffu ieg faett wisse kundskab th er aff att the haffue theriis landskildt oc r entthe inde mett sig. J wille giør e mig tiill willie oc skikke thett saa att the indførde ther es landgilde tiill Berg enn oc I kunde flie mig th er enn wisse kiøbman ndtt tiill att th et maa ther bliffue bestoennd es mig tilguode oc bleffu giortt i guld oc sølff huadt th et kunde r entte. Och war her well an ndre tiiding er som m ieg g ernne sch reff Edh er tiill. Tha er leiligheden n paa th enne tiidtt att ieg th et ey giør e kan n. Jeg formodher her Claffuis oc mig kom me tiidt wp tiill Eder i th ette foraar. Giør er well oc siig er Edh ers kier e hostrue mange guode natth er. Och lad er min hostrue siigæ henne oc Eder mange tusinde gode natth er. Her m et Edh er altiidtt Gudtt beffalin nd es. Aff Warb ergh th end 30 dag januarij aar et c etera mdxxxvij.
Trudtt Wlstandtt ridder.
Ærliigh welbiirdug enn mandtt Eskie Biilde høffuetzmandtt paa Berg enn kierliig enn tilschr eff uit.
Tord Rod, Peder Pedersson og Trond Ivarsson som er utsendt av herr Eske Bille, skriver til ham at erkebiskopens sendebud til Eske, som de kom over i Selje den 3., trolig akter å utspeide hva som finnes av skip, skyts og folk, og hva nytt det er og hvor lang tid erkebiskopen har til å bie eller rømme. Det er rådelig at Eske holder budet tilbake og sørger for at han ikke får tale med hvermann. Biskopens jakt, som mangler nødvendig utstyr, har de sendt tilbake.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Wor ydmige kierlige helszenn oc tro thieniste Eth er nu och altiid for schriuit m et Wor H erre. Kier e Eske efft er som m I osz wdtszenndt och affgeferdiget haffue szaa giffwe wy Eth er tilken nde at mandagen n nest efft er purificatio nis Marie dagh wpbrødiit wij ith erchebispenns breff Eth er til schriuit som m wy paa hans *breffdag er oc szendebudt funde wdy Sziellij om m løffw erdagen n at afften n. Och kon nde wy in ntiid an ndiidt forstae en ntigenn aff budiit ell er breffwiit som m wy Eth er nu szen nde en n t et er giorth paa illdel speyd erij at hann skulle wnd er szodan nt skiin n fforszlaa skiib skytt oc folck och szynd erlige hues tiid [424] in nge for handenn wor e huor lan nge tiid for ne erchebiscop haffwer tiid at biide ell er at røm me. Tij tycker osz fulkom melige raadeligt wer e om m Eth er szaa tycker at Y t ete sza mme szendige budt for orszdag ers skyldt hoiiss Eth er wppe holde szaa len nge I an nden n wiszer e tidin nge fan ngend is worde szaa oc hann ey huerman nd til ordz kom mend is word er huilchet szynd er twiffuell Ij well til ten ncke som m Eth er oc osz well macth wppaa liigg er. Kier e Eske szen nde wy Eth er bisppens iacth hiem m igenn thij th er er in ntiid retskab till hin nde som m wy m et behielpelige er e men n t et første Gud will wn nd e win nd er wille wy flij Eth er m et Gudzs hielp wiisze tiidin nge oc huor wy wiide oc kon nde ra mme wor h erre oc konng is gauffn n oc beste Eth er och ossz till er e oc bestan ndt skulle Y ossz weluillige redeboenn oc ganske wsporth til befin nde til lan nd oc wan ndt ij alle maade. H er m et Et er Gud befallin nd is till euigtiid. Gør well oc helszer frue Sophia mett man nge m gode nett er paa wor e weigne et c etera. Schriuit wdij Wluogh mandagen n p ost Purificatio nis ar mdxxxvij.
Tord Roedt Ped er Ped erszenn Trond Yffuersønn.
Erlig welbyrdig man nd oc stren nge riider e h er Eske Billde høffuitzman nd paa B ergen nhuiss ydmiligenn szennd is t ete.
Jens stallsvenn skriver til Eske Bille at han har gjort som Eske skrev, vært hos Olav Mattisson og sørget for at skipet har blirblitt[sic] satt på vannet, taklet og fått mannskap, og eierne skal selv følge med til byen. Tømmermannen skal hogge "eeffii ng" og bjelker til skipet, og Oluf Amager skal følge det til Bergen. Det mangler tau til de 4 hakene de skal dra ned tømmeret med - 10 favner til hver - og han tinger med bøndene om hjelp. Han har bestilt skuter til å føre kalken til byen når det blir tørrvær og bør, sammen med de eikeplankene han kan skaffe, og han ønsker "Gørwell" ( Geirvald?) til hjelp med regnskapet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Myn n ydmygh plectuge thro thienniste Ed er nw och altiid tillforn n sendt mett Wor Herr e. Kiæ re Esske om th et skiff som J befallith megh [425] att jegh schulle far e till Oluff Matssz øn efft er tha maJ wiide att jegh haffw er th er we ritt och bestillith th et saa att th et liggh er nw paa flaadt och haffw er wt tacklit th et och fliit th er saa ma nge karle tell som th et kandt før e till byen n och well the selff fylle mett som eyr wtj skiffuit. Och maI wiide atth jegh haffw er send till skiffuith en goed themb erman nd som forstand haffw er paa huad th er fatt is paa att forbedre skiffuit mett saa hand schall hugge eeffii ng och barcholth oc huad me re th er fatt is oc th et legge ind wtj skiffuith [.] . Th et all er sna reste th er mweligt er att th et er giorth och windh en well føffue th enn um tha kom mer th et till Ed er. Och haffw er jegh befallith Oluff Amagh er att hand schall bliffue hoss th et saa lenge th et kom mer ind paa Wogh en. Kiær e Eske j dagh tha fich jegh hiid till megh iiij hag er till att draghe themb er ned er mett och th er wor ingh en togh wtj. Thij bed er jegh Ed er att J wille sende megh hiid wtjh wed x faffne thell huer hage att th et matte kom me hiid mett th et sna reste thij jegh tingh er her nw paa Framness j morgh en. Tha well jegh bestille h er bønder som schall for e th et j till søen och paa saa ma nge tingh som th er ligg er nest hoss. Tha well iegh bestelle mett bønd erne att the schulle hielpe th et aff skoge n mett th et sna reste the welle jegh g erne haffue sam me togh m et th et første. Kiæ re Esske om kalchen J haffue befallit megh tha haffw er jegh th er bestellit schud er till th et all er sna reste the faa saa møgh et tørre weer ath the kunde indskiffue hann um och windh en well føffue th enn um tha schall han nd west kom me wtj byen n och saa ma nge wogenskuud jegh kandt bekom me schall J och faa m et th et sna reste. Kiæ re Esske th er som g Gørwell er hiem m kom men attJ tha wille well gør e och lade ham m kom me hiid wt till megh att han ndt matte forcla re megh mith regen nscaff før e. Kæ re Esske j huilke maade jegh kan ndt ram me och wiide wor nad igste herr is och Ed erss gaffn n oc beste well jegh g erne gør e som jeg tis plectug er. Her mett Ed er th en almectug iste Gud befallend is. Sc reffuit paa Fram mness Huide tiisdagh mdxxxvij.
Jenss staldsuendt.
Kiæ re Esske maJ wiide att j dagh tallith jegh m et bønd erne h er paa tingh et om m hielp till att draghe th et themb er ned er Tha suarede the megh aldel is well och wille strax j andh en wge kom me oc draghe th et nedh er. Och maa J wiide att jegh haffw er aldel is ingh en kost th er till.
Erligh och welbyrdige mandt Esske Bilde høffuitzman ndt wppaa Bergen nhuss ydmygelige nn send is th ete breff.
Aff h [....] Søff[.....]s [426] iij lods [..] Christern n [...]de i/-j/ [.....] Ped er paa Restadt ij t ønder [...].
Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) skriver til Eske Bille om Råssön, som ifølge jordebrev på slottet har tilhørt ( Verne) klosteret, ikke Eskes slekt ( Henrik Krummedike og Anne Rud), og takker for fisk og spekk Eske sendte. Erkebiskopen ( Olav) har sendt Peder brev fullt av svik. Budet har han innmant i byen og tatt to hundre lodd sølv i borgen av. Han har trolig kommet for å kjøpe korn ettersom det er dyrtid nordenfjells, og skal nok si sannheten før de skilles.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett papirsegl trykt bakpå.
Venlig kierlig hilszen n altiid tilfornn sen ndt mett Wor Herr e. Kiere Eske fren ndhe och szynd erliige godhe wen n tacker jeg Etth er kierligen n och g erne for allt gott Y meg altiid giortt och bewiist haffuer hwilckett jeg k ierligen n och g erne egen n mett Etth er forskelle well mett hwes y myn n magt och formøge er och Etth er till godhe och wilge kand være. Kiere fren ndhe szom m I sch riffuer meg till om m Raaszøen n att Etth ers foreldre haffuer hafft th et i man nge aar tha maY wiidhe att the haffden n i *lieye aff clostertt och fyndis jordbreff ue stercke nock her paa slotth et hworled is fatt er th er om m. Jeg er altin ngest well tilfredz th er mett kwnde I szelff forsuaredt och fordagtin ngett hoesz kong elige ma iestatt myn n naadige h erre. J schulle jngen n twilff haffue ehwes madhe jeg kand wære Etth er till wilge gadhe och besthe i thenne madhe eller i nogen n anden n tha well jeg gandske gerne giørett. Kiere frendhe bettacker jeg Etth er sza mmeled is for th en fisk och speck I skienckthe meg. Jeg well gandske g erne forskilledt egen n mett Etth er. Jt em giffuer jeg Etth er tilkiende att erckebispen n aff Trondhiem m szende meg en n hiid aff syne suen ne mett ith breff szom m jnth et andett lyd er end schalched och forrederij. Haffu er jeg indmanett karlen n h er i byen n och haffu er borgen n aff hanu m for ij c lod sølff. Men n hand schall well sige meg sanden n før wij schillis att for huad sag hand er hiid kom men n. Jeg kand tencke att hand haffuer wdszend hanu m hær att kiøbe korn n h er thij th er er saare diwr tiid norden nfieldz. Kiere fren ndhe biwd er meg [427] till om m her er nogen n deell i thenne landz en ndhe szom jeg kand giøre eller bestille paa Etth ers wegne eller nogen n aff Etth ers. Well jeg gandske g erne giøretth. Her mett Etth er th en ewige Gud beffalend is. Giører well och sziig er frwe Sophie ma nge godhe netth er paa myne wegne. Sch reffuitt paa Aggershus th en xvj dag februarij aar et c etera 1537.
Peder Hanssz øn.
Erlig welbirdig mandt Eskee Bille høffuitzmandt paa Bergen nhuessz myn n fren ndhe och szynd erlige godhe wen n k ierligen n tilsch reffuitt.
Henning Balhorn ( Eske Billes fogd i Fjordane og Karmsund) skriver til Eske at han har sendt angitte mengder malt, geiteskinn, bukkeskinn, kalveskinn, risbitskinn og "taare hudher" med Reier Gjermundsson, og at han, slik Stig ( Bagge?) sa, har leid tømmermenn på Eskes vegne, blant dem en som er Eskes leilending og vil arbeide for landskyld og sølvskatt. Brevet Eske sendte med bror Nils, har han fått samme dag og sendt videre til Knut skriver. Bror Nils har spredt farlige rykter om at Christoffer ( Trondsson?) og Mikkel Blikk ligger ved "Hardøø" ( Herdla?) med fire skip og tusen mann, og akter seg til Bergen. Ett gaupeskinn og syv mårskinn sender Henning òg med Reier. Didrik har ikke kommet hjem ennå, men i den andre uken skal en annen jakt komme etter.
Original på papir, i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Myn n ydmygh tie[ni]ste Edh er nw oc alletiide til fforenn senntt mett Vor H erre. Vidh er kære Eskee att ieg nw sendh er Edh er mett Reer Germwn ndszen malt i smalt hwndrit t ønner gedsking x degh er bucsking v degh er kalsking xx degh er risbider i/-j/ degh er taar e hudh er xj. Oc maaJ vide kære Eske at ieg haffuer mett noogle thøm mermendt fforhandlett paa Edh er is vegne som Stij gaff meg til kenne atJ vore th ennum begerindis. Oc er th er en vtj bland som er Edh er is landboo oc en goodt thom mer mandt oc vild g ernne arbeyde bade ffor landskølden oc sølff skatth en. Naar som Edh er is leyligh et attJ ville haffue th ennum til Edh er thaa skulle thee være Edh er til handhe. Sameledis maaJ oc vide att thee breff som I senne meg mett braar Niels ffiick ieg icke ffør onsdaghen nest ffor e Ffastelagh ens søndag sennt om quelle n oc strax senne nat th et ffraa meg vffortøffwindis til Knwdt sc riffuer e effth er Edh eri s sc riffuelsze. Sam meledis lod oc fforne *braa Nilss gaa sin ordt ffor meg oc eblandt bøndern ne aabenbare att *att Cristoffer [428] oc Michill Bleck skulle ligge mett iiij swar e skiiff oc it twssind ffolch i Hardøø oc ville til Bergh en som hand oc sagde att th er vor kom min nd vissze sc riffuelssze oc breff til Bergh en th er om mett huicke ordt hand szaa haffuer vdfførd gøris en megitt [..w] *twilffagtig almwe mett. Oc maaJ vide kære Eske att ieg nw senndh er Edh er mett samme Reer it gaabesking oc vij morsking. Sam meledis maaJ oc vide att Dyrich er icke end nw hiem kom mend mend vtj th en andh en vgee skall en andh en jagt kom me effth er. Jngh en søndh erlig tiennde ved ieg nw att sc riffue Edh er till endt. Her mett Edh er Gwd almegt igste beffalindis. Sc riffuer meg alletiidt Edh er is vellie til. Ieg g ernne vildt rette meg th er effth er som en ffattig traa tiænner e. Rapt im Hesby f eria 4 a Valentinj mart yris anno D ominj mdxxxvij.
Henni ng Balhorn n Edh er is ffattige tien ner e.
Erlig oc velbørdig mandt Eskee Bille høffuitzman nd paa Berg enhuss ydmiigelig en.
Herr Truid Ulfstand skriver til Eske Bille at jomfru Karine Alvsdatters fogd, Peder Håkonsson, har forklart ham hvordan det forholder seg med arven etter henne, som nå har tilfalt Truids hustru ( Gørvel Fadersdatter), og har nå blitt sendt tilbake til Norge for å annamme arven sammen med Truids svenn Peder skriver. Eske bes hjelpe til: det dreier seg om noen kister og brev, noe gods og rente som noen kjøpmenn har hatt, og fru Ingerd (til Austråt) har tatt en stor del av jomfru Karines eiendom uten noen rett, enda Truids hustru var jomfru Karines medeier i hver eneste gård.
Original på papir, trolig egenhendig, II B a 2 i Eske Billes arkiv i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
Venlygh helss en nw och alttid kierligh fforssenth m et Vor H erre. Kere Eske Bylle morbroderss en och ssynderlygh gode ven nagen tid ssiden ta skreff jegh Eder til m et mynd sswend P er skrier e om iomff rv Ka rine Alsdatth ers arff. Ssiden er th en b reffwiser jomff rv Ka rines ffogid P er Hagens en kom men til meg hawer vnderwist meg ald leylighed hwor th et er siig forløwen oc hawer ieg nw ssent ha nom at Narge i gen til P er skriwer e at ver e i lige beffaling m et P er skriwer e th er at aname alt [429] iomff rv *Garines efth erlad es j gotz pa min *hostwrs wegne. Saa er min kerlige bøn til Eder att 2I velle 2 ver e th enom th er i behielpeligh ath *at meg ma ske th er ssa megid ssom Narg es loff vdwisser och om nager vel gøre meg vret th er pa I velle ta hielpe megh th er th et ssom reth er. Och er megh ssagkt at th er skwlle verid indsset nager kister och b reff ssom myn hostrw nw m et rette tilhør. Oc er th er och nager køffmend ssom hawer haffth iomff rv Ka rines gotz oc rentte inde hos ssigh i nager ar. Och hawer ieg fforffarid at ff rv Inger h er Nels Klawess en Henryks ens hawer tagid bort en stor part aff iomff rv Ka rines gotz oc hawer th er icke ret til ffor en hwid. Oc hwer th en gard iomff rv Karine tilhørde i Norge ta haffde min høstrw end del th er i ffør iomff rv Karine døde oc er nw alt ffaldit til min hostrw. Oc i hwad skade elder homod iomff rv Ka rine er sked th et er oc sked min hostrw ssa hwn h er til dag es intid hawer hafft aff ssin moders moderne ffederne gotz oc er dag sket megen skade och hoffmod oc mest aff ff rv Inger h er Nels Klawes ens Henriiks ens . Kere Eske Bille ssa er nw myn kerlyge ffor hwes I meg plicktige er e pa blods vegne oc vere meg h er i behielpeligh at meg icke sker fforstor vret i min ffra verelsse oc giwer mine sswene te beste rad hwar te pa mine vegne skwlle skecke ssigh. Ieg vil ffor ingin del elder skade skyld møste th er th en minste gard min høstrw kand tilffalde. Ker e Eske I velle nw gøre h er i ssom min tro er til Eder. I skal fforlade Edh er th er til J hawe i megh i nager made behoff elder I megh tilssigind es vorde tha vel jeg th et gerne fforskylle. Gør vel oc ssiger ff rv Ssaffiee mange gode natth er. Och lader Min hostrw ssige Eder oc ffrw Ssaffie mange godenath er. Tror jeg at jeg vesselige komer til Edh er inden pinsse dag. H er m et Edh er alttid Gwd beffalind es. Skrewed pa Vorbier fførste løwerdagh i ffaste mdxSxvij.
Trwith Vlstand rider.
Erlygh welbyrdigh mand Eske Bille høwetzmand i Bergen sind kere morbroders en kerlyge ssend es th ette breff.
Mikkel van Brunsberg skriver til herr Eske Bille at keiserens og Ferdinands brev er slått opp på rådhuset. De forbyr adelige og ikke-adelige å seile til Frankrike, med trussel om tap av liv og gods. Franskmannen har tatt seks store skip fra hollenderne. - - -
Sterkt skadet original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ikke spor etter segl, kanskje innlagt i annet brev.
[430] 
Myne n vnngespardenn denst vnd wes ick gudtz vor magh Jwer s: h: tho vorenn. Junstige her sunderlick tidungh weidt ick nicht tho schriue n. Man n J: s: magh wetenn dat hir des keissers vnd Vornandius breue kame n synnt vnd anntradthus geslage n so leydenn dat sick nemanth by vor lust lyff vnd gudtz thom Frantzo senn treckenn sall he sy eddell offt vnn eddell et c etera. Ock hefft de Frantzose van n denn holl[a]nders vj swarre schepe gename n de vth landt tho lasigenn skaneme n. Leue her Eske ladt Jw nicht vor lanngge n so fell moeglich is dat ick dann kann Jwer strengheit tho nudtte offt bestenn bestand synn *kann sal *vm vorsumeth bliue n vnd will mit dat aller ereste by jw sy dar ick mith en n luyctyck radenn magh et c etera. Leue her Eske vm m de hollann nder weit ick nicht tho schriue n sunder dat se nach vns gnedigstenn herre n fyggeth synnt. Hir mit Jwer s: h: sampt Jwer leue n husfrouwenn Godt alle meigstigh lange gesuntbeualenn. Dat um geschreue n tho Lubeck denn erestenn sundagh ynn derfastenn et c etera anno xxxvij.
Michel van n Brunsbergh J: s: d.
Dem erntfestenn vnd gestrenge n herre n Eske Biilde ridtter hopma n vp Berge nnhus myne m gunstige n herre n denstlick gh.
Bernt van Coford skriver til herr Eske Bille at Mikkel ( van Brunsberg) og han selv har sendt med hamburgeren brev om svaret de fikk fra kongen. Eskes barn har det godt. Hollenderne har kommet til Hamburg og bedt om ett års forlengelse av våpenstillstanden. De fikk avslag, men hadde de hatt fullmakt til å slutte fred, så ville keiseren ha forhandlet for franskmennene har brent hundre landsbyer for keiseren slik at Georg Schenck (stattholder i Vriesland, Overijssel, Drenthe og Groeningen) mister riket for keiseren. Tyrken ruster også opp, så Ferdinand (regent i de habsburgske arvelandene) har skrevet til tyske fyrster og byer om hjelp, og så vil han dra til Spania. Folkene fra Rostock og Wismar har lovet å seile til jul. Kongen vil ha mye penger fra dem. 160 skal gjøre regnskap for kirkegods og annet som de har oppebåret (i skatt) mellom da og påske. Han sender fru Sofie to tønner "hannster broz". - - - to tønner laks med ombudsmannen til Hans Buss. Han skal hilse fra Hans Buss, Hans Eggeberg, Thomas Kortsen og Henrik Morde samt deres koner og andre venner.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Omslaget mangler.
[431] 
Mynen vnghesparden verplichten willighen denst nu vndd to allen tyden nae mynen bessten vermoeghen. Voeghe ick Juer ghestrenghen lieuen to wetten dat wy Mychel vnd ick Ju .g..s. by dem homborgher man ghescreuen hebbe wat antwort wy van n vnssen aller ghenedichsten .h. vnd .k.l. werden entfanghen hebben. Wet ick Ju .g.s. lieuen nycht sunderliekesz to screuen n dan desz d[.]d Godt sy gheloeuet Ju .g..s. lieuen kynderen noch waltopasse synt et c etera. Om die hollander kan ic nicht senderlieke scryuen dan sie werren to Honborch vndde begherden dat et mochte .j. jaer in bestant staen men n dat mocht em nycht gheboeren men hadden sie vol macht enne n vassten frede tomaken so wolde .k..m.s. met si handelen laeten want hyr isz scri[f]telick tydynghe ghekom men dat die franssosse hefft dem keysser groten schaden ghedaen noemelick wal hunder off mer dorpper vt ghebrant soe dat Jurge n Scencke dat ricke .d.m. wal verghet vnd diee torcke sterket sich mechtyghe soe dat Fardynandusz scrift daer die duedessche vorssten steden euighen bysta n willen doen soe wyll hie na Spanghen ten et c etera. Die rosteker vnd wysmerschen hebben verloeft to seghele n hen to w[.]ll wynachten men mynsz .h.g. wol grot ghelt vanse hebben et cetera omde hondert vnd sesstich die schollen reckenschap doen van kerken gueder vnde anders wat sie op ghebort hebben tusschen dit vnd passchen. Jick wet nhu .g.s. nicht mer sonderliekesz to scriuen dan ick bidde otmodych myn .g.s. wyll wal doen vnde segghen myn n frowe Saffy Ju g.s.l. huszfruuen felle .m. gueder nacht vnd ick bydde frenttelich dat sie my dat nich vor vnghodt wil aff neme n jck sende er erbaren lieuen ij ton ne hansster broz ghen ber. Hadde ick dat better kont cryg en dat had ick gherne ghedaen .. desse beyeden tonne n sallme by Hansz Busz sien onbot man vnt fang en. Ick sal ock Ju .g.s. velle .m. guedernacht seggen van Hansz Busz Hansz Eegghebersz Tomassz Kortsen van Hinrick Morde vnd eren husz frouuen vnde allen anderen guden frenden. Nych mer op desse tyt dan wesz del Mychel vnd ick .Ju.g.s. lieuen hir nede indem lande denen kon nen sal .Ju.gs.l ousz vnghesport inne vynde wy wylle och vnsse besste doen dat wy kont dat .Ju.g.s. sal met dat ersste dat moeghelic isz al beschet krig en. Hermet Juer g.s. vnd frouuen Saffyen vnd allen ghetruuen inde n namen desz Vadersz vnde desz Sonsz vnde den Hyllighe n Ghest beuollen in langher ghesuntheit vnd waluart Ju .g.s. vet my n kensseler scrieuent wal dar vm willt my [432] tombessten keren ghescreuen to Lu Lubeck 4 den anderen wonssdesz dach in d en fassten anno .m.v.c.xxxvij.
Berent v an Cauort.
Herr Claus Bille skriver til Eske Bille at han har sagt seg ut av Norges riksråd - Eske kjenner grunnen - og derfor vil han ikke svare på det Eske skrev om Bergens slottslov. Eskes skriver Anders snakket om silden, men Claus kan ikke huske hvor mye sild han fikk av Eske eller prisen, men han har betalt to hundrede mark av gjelden dem i mellom til fru Johanne.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende segl.
Wenleg helss en altid k erlige forsend m et Wor H erre. Kære Eske farbrosen och synderleg gode wen som dw skref megh til nagen tid forleden om Beren sloslogh saa matw wide ath iegh hawer sawd megh af Nares rigens rad och wel h er eft er indh et hawe der m et ath gøre. Hwes arsage iegh har dertil hawer dw saa wel som iegh forsøcth hwad deres h erre dach hawer m et ath fare et c etera . It em tallede dind skriwere megh til Anders om nagen sild som iegh feck af degh. Saa er dh et kom med megh af sin ne hwor møgen hwn war och wed iegh eke heller hwad køb dw wilth wn ne megh der apaa. Nar iegh far din bwd eller skriwelse der om daa skal [h]wn bliwe welbetalled et c etera . Hawer iegh betalled ij c m ark af dend anden gel wos war i mellom och feck frw Iehan ne sam me peninge. Her met deg Gwd befallend es. Ex Bahws s ancti Matis dach an no 1537.
Klaws Bille.
Erlig och welbyreg mand Eske Bille sind kære farbros en ker lige et c etera.
[433] 
Bror Mattis Hansson, abbed i Lyse kloster, skriver til herr Eske Bille og ber ham selge ham korn til kost og utsæd. Han vil gjerne ha en halv lest snarest, og få betale etter leilighet til en pris Eske kan fastsette.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter ett segl trykt bakpå.
Wenligh och kiærligh hiilss en alltydh medh vor h erre Jesu Chr isto. Kiære h er Eskee er my n kiærligh enn bøønn tiill Etth er om th et kand szaa være atthY haffue nogitt koorn szom I kunne aff ladhe for rede peni nghe taa vaar iegh th et gernee begerend is och om iegh kun ne faa en hallffuer lesth strax att betalee effth er møgeligh et szaa høffth som I ville seetthe tønne n taa vill iegh g iærne gyffue Etth er tiill goodee redhe effth er Etth ers egh enn vylyee och begierin nghe for ty megh trenngh er storlighe th er om badhe tiill kaasth och tiill atth szaa. Kiære h erre hielpper megh heer medh szaa møg it som Etth er møgelictt ær och my n troo tiill Etth er. H er medh Etth er G ud befalen nd is. Screffuitt i Lysee closth er fredagh enn for mefaste sønndagh anno D ominj mdxxxvij.
Brodh er Matt is Hanss on abbott i Lysee
Hedh erligh och velbørdighe man nd her Eskee Bille paa Bergh en hussz kiærligh enn tiill kome nd is.
Tord Rod og Peder Pederssøn skriver til Eske Bille at etter at de hadde tinget Sunnmøre inn under kong Christian og allmuen hadde lovet brannskatt - den har Trond Ivarsson og herr Mikkel samlet inn og skal gjøre regnskap for - seilte de til Eriksholm i Romsdalen der det samme skjedde - herr Mikkel har med seg brannskatten. Derfra ble Jon Olavsson sendt på speiding til Fosen mens skyttebåtene ble sendt for å tinge Nordmøre inn under kongen, men de fikk motbør og kom tilbake. Skytterne og landsknektene ble enige om å dra hjem fordi det var for lite øl, og øl er vanskelig å få tak i nord for Stad, som Trond Ivarsson kan berette. På hjemveien møtte de Olav skriver ved Valderøy og fikk Eskes brev med pålegg om å holde ham underrettet. Til Flåvær der de nå har ligget 13 dager, kom Olav svenske 9. mars med Eskes brev og underretning om at kravellen og en fetaljejakt skulle møte dem i "Wlge woug". Knektene og skipsfolket krever lønnen, ellers vil de ikke dra lengre nordover selv om de blir forsterket med skip. Ølet har tatt slutt, og dersom de ikke får fetalje eller bør, er det fare for at folket vil rømme fra skipene. En pinke har satt i land to av erkebiskopens sendebud til Holland, som så ble skjult av bøndene, men to av bøndene har de fanget - det kan Trond Ivarsson og Knut Alvsson berette om.
[434] 
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester etter to segl trykt bakpå.
Wor ydmige wnd erdanige tilplictige tro thieniste oc kierlig helszenn Eth er nu oc altiid for screffuit m et Wor H erre. Kiere Eske giffue wy Eth er ydmigeligen n tilkennde at then tiid wy haffde wor nad igste h erre wn nge kon ning Cristiann tilhan nde jndtin ngiidt Szundtmøer och the ham m for ther is rette h erre oc kon ning hyldiit suoriit oc ther is bran ndschat wdloffuit haffde som m Trondt Jffuerszøn n oc h er Michell wptage oc Eth er ytt ermer e mett ter is regenschab forclar e konnde løbe wy sziidenn till Erichsholm m wdy Romsdall oc tett wdij liige maade jndtin ngiit aff huilchet leenn forne h er Michel bran ndschattenn met szeg haffuer. J tem bliffue wy liggen nde wdy forne Erichsholm m oc wdszen nde wor speider Jonn Olszønn wdy weyen n moidt Fauszenn oc skyttebodene till Nordtmøer at jndtin nge wor nad igste h erre till han nde. Haade wy oc actiidt ossz efft er them m tha wpbleiste norden n osz wnd er øigen n oc kom me forne skytte baade tredie afftenn tilbage jgenn. Och bliffue saa offu er ein ns baade skytt er oc lan ndsknecthe at the willde hiem fortij øll beszynd erlig konde icke szaa rondelige til recke szom ther is bestelling wdtuiiste aff skibene wd atspiissze. Oc er t et ey well tilffengs wdy nogen n tessze leenn nordenn Stadth szom Tron ndt Jffuerszøn n Eth er well wnd eruisze kan nd. Ter mett nød is wy at løbe tilbage. Taa kom osz till møde Oluff schriuer weidt Wallerhøff mett Eth ers schriuelsze att wy skulle ey forgette at schriue Eth er all leyligh et till som m szeg hoiss ossz begoffue. Taa haffue wy leygiit nu xiij dage wdij Flouer paa wor wind acten nd is sielue at før e Eth er wisziste tidin nge oc th er mett forholdiit at schriue. Nu kom m till osz fredagen n for e Metfaste Oluff suenske mett Eth ers pasbort lydend is hastelige frem m oc tilbage m et nogen n breffue oc merkelige erinde szaugde seg dog jngen n breff andenn hoiss Eth er at haffue an namit oc ey wiiste nogen n tidin nge wden n kraueylen n oc j fetalge jacth wor e till laade oc skulle møde ossz wdij Wlge woug. Saa giffue wy t et tilken nde oc ey for Eth er lenger forholde konnde at knectene mett sampt skiibs folchiit ehuor man nge skiib them m till møde kand kom me wille dog endelige hiem oc ey len nger nordt før en n the er e aff betalde till minste pen ning oc meiste. Saa giffue wy Eth er oc szaa tilkende at wor fetalge gang er fast ath beszynd erlige øll szaa at wij meiste parten n haffue drockiit wath wdij tessze viij dage oc befructe wy osz sztorlig at folchiit skall [435] forløbe skiibene wden n Ij osz mett fetalge wn nszette ell er oss winden n snarligen n føyge will. Jt em kom m h er en pin nche wnd er landiit oc wdij lan ndt szatte ij aff erchebispen ns sendigebudt haffde weriit wdij Hollandt oc bønd er them m wndstun nge oc haffuer ieg ij aff sza mme bønd er fan ngne szom m Eth er Tron ndt Jffuerszønn oc Knudt Alszønn Et er ytt ermer e wnd eruisze kand et c etera. Kier e Eske ehwadt szom m helst maade wy kan nd m et liiff oc all welfart wij kand wer e Eth er till ydmig thieniste oc bestan nd wille wy altiid ganske redeboen n oc weluilligenn till befind is szaa met Guds hielp wor skiildt mett szan ndh et wdij nog er maade icke befin nd is skall et c etera. H er m et Eth er then n almect igste Gudt befallind is till euig tiid. Gør well oc helszer frue Sophia m et man nge m gode netter paa wor e weigne et c etera. Dat um Ffloueer Mettfaste szøndag aar 1537.
Tordt Roedt Ped er Ped erszønn.
Erliig welbyrdig man nd oc stren nge ridd er h er Eske Billde høffuitzman nd paa Berg ennhuiss ydmigeligenn.
Hans ( Rev) biskop i Oslo skriver til Eske Bille og takker for samværet på Tautra. Gud være lovet at de ble så snart frigitt. Da han kom hjem fra ærende i stiftet til Midfaste , fant han Eskes brev med begjæring om vidisse av brevet fra erkebiskopen ( Olav) til riksrådet sønnenfjells der han samtykte i dets valg av den unge kong Christian. Dette brevet som var rettet til herr Vincens ( Lunge) og Hans, lot Vincens herr Claus Bille lese i sitt og biskopens herberge (i Trondheim). Brevet kom bort da Vincens straks etter ble drept der, og Hans har ingen kopi.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Johannes Dei grac ia ep iscopus asloen sis. Premissa amicabilj salutacione cum n ostro sync ero fauore. Kiere Eske synderlig gode wen wii ydmygeligen betacke Eder oc Ederss kiere hustrw ffrw Sophie oc alle Ederss for altt gode oc gaatt szom I oc the haffue giortt oc bewist oss oc wore altiid serdeles vdj then szamwærelsze po Towterøenn et c etera. Gud for szin grwndløsze mildhedt vdoffuer oss alle altiid oc tha besynderlige att wii bleffue ther vdaff szo snarligen løss giffne wære loff oc [436] tacknem melighed ewindeligen. Nu wii kom me hiem till wor gaard till Midfaste vdaff wore ærende oc sysler i sticted fwnne wii Eders venlig kerlig scriffwelsze her fore oss jnnehollend is Eders begæring att wii ville sende Eder en szand warafftig beszegelt copia vdaff thett breff szom h er erchebispen till Trondem m screff oss riigens raad h er syndenfieldz till att hand haffde indrymedt indgaaed fuldburdt oc szamtycht thett waall oc kaar szom wii h er syndenfieldz haffde giortt om hogborne ffurste wnge konni ng Christiern n et c etera vor ker iste nod igste herre. Kiere Eske ther om mwe I wide i rætt szandhedt att her erchebispen n screff her Vincenc ius oc oss baade tilszamen eth breff till ther om oc thett breff bewarde h er Vincenc ius huess siæll Gud node førend is thett mett seg till Trondem m. Oc then tiid h er erchebispen n loed oss szo tilbiude att then tiid hand screff effter oss tha kom me wii icke mæn tha waare wii kom mne vden hans sc riffuelsze et c etera. Besinnede h er Claus Bille oc her Vincenc ius the ord oc th er fore kom h er Vincenc ius strax till h er Claus oc oss i wort herberge haffuend is mett seg thett szam me breff oc læsde thett oc h er Claus læsde thett oc szo gømde h er Vincenc ius breffued vdj sith confert. Strax th er effter bleff hand slagedt før hand kom vdaff hwszed oc ther bleff hoss hannw m baade thett breff oc alle the andre szom waare vdj szam me confert oc altt thett anned szom hand haffde tiid ind i herberged po seg szo att thett breff kom oss aldrig till sywne ell er hende ther effter. Wii vide kier e Eske po troo oc loffue ingen n ydermer e beskeidt att sc riffue Eder till om thett breff. Ey heller haffue wii nogen copiam th er aff. Wdi alle the maade szom wii kw nne være Eder till tiæneste vilge oc kerlighed baade po kong elige m aiestat is vor ker iste nod igste h err is vegne oc sam meled is po Ederss eigne vegne th er skulle I altiid befinde oss goduillige till. Eder oc Edhers kier e hustrw ffrw Sophia her mett almec tigste Gud beffalend is. Ex curia n ostra ep iscopalj asloen sj feria quarta ante d ominicam Palmar um anno D omini mdxxxsepti mo n ostro sub signeto.
Erlig ock welburdig mand Eske Billæ høffuidzmand po Berge nhwss wor synderlige gode wenn.
(Kongens kansler) Johan Friis oc herr Oluf Rosenkrantz skriver til Eske Bille at kongens orlogsskip kommer til å seile til Nordlandene innen fjorten dager, og Eske bes sørge for at de 24 styrmenn Eske har fått brev om, kommer til skipene i "Karbe sundt" ( Karmsund?) [437] og der det ellers trenges. Det er sluttet fred mellom kongen og rostockerne, og det skal forhandles mellom kongen og burgunderne i "Santumm" den 1. april. Knektene på skipene tjener alle for årspenninger. Eske bes tilby sine knekter samme vilkår og sørge for at hans båtsmenn får samme underhold som de på skipene.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av to brevlukkende segl trykt utenpå.
Wenlig kierlig helszenn altiidt forsent mett Wor e Herr e. Kier e Eske giffue wij teg kierligenn tilkiende att ko ngelige m aiestat wor naad igste herr e haffuer forskicket oss her att bliffue paa Kiøpnehaffnn att wdrede hans ko ngelige m aiestat is orlog is skiffue tiill Norlandene oc forse wii oss at the wiszelig en skulle wdløffue inden n fiorten n dage. Thii bede wii teg kiere Eske att thu wilde giør e thyn n største flit tiill at the xxiiij *sty rememdt wii teg tiilforn n met Berent van n Koberg haffue tilschreffuet mue kom me tiill same wor e skiffue baade wdi Karbe sundt oc th er epth er huar thu wed the th en nom behoff haffue thii th er ligger ko ngelige m aiestat storligen n magt paa som m thu well sielff ydermere kand *besimde. Sambled is wille wii icke wnderholle at giffue theg tilkende att th et staar wdi dage oc er fred emellom m the ko ngelige m aiestat oc the rostocker. Oc er th er beram mett en n dag emellom m the burgundiske oc myn n h erris n ade att skullde stande wdi Santum m nu wde Paaske helige dag oc forsee wii oss at thett skall bliffue fredt met the burgundiske oc ko ngelige m aiestat. Samblediis haffue wii paa ko ngelige ma iestat is wegne handlett saa mett alle the knecte her err e oc skulle paa skiffuene tiill Norland att wii haffue komet th enn om wdi aars pend inge huilcket wii oc wille att thu wilde giffue the knecte hoss teg err e tiilkiende at thu oc kunde kome th enn om wdi aarss pend inge som m tesze err e. Teslig iste te skulle oc the baadsmen n hoss teg er e bliffue aldelis wnderhollet ligeruis som m thesze her err e paa skiffuene. Kier e Eske at thu giør her wdi som m thu wedt magt paaliggend is er. Kier e Eske giøre wii giernne hues wii teg till willige kunde wære. Her met teg Gud almegtig iste befallend is. Schreffuet paa Kiøpnehaffn n Palme søndag aar et c etera mdxxxvij.
Jahann Ffriiss Oluff Rosenkrans ridder.
Erliig oc welbyrdiig mand Eske Bylde høffuetzmand paa Berrennhus wenlig en tilsk reffuit.
[438] 
Jørgen Nilsson skriver til herr Eske Bille at da han 18. mars skulle avlegge regnskap for leidang, landskyld, sakøre og skatt, ble han alvorlig syk - det kan brevviseren Nils jute bevitne. Han sender Eske angitte mengder gaupeskinn, mårskinn, reveskinn, ulveskinn, beverskinn, oterskinn, deventer og sengeklede, og sender dessuten med Nils jute angitte mengder øl, brød, smør, fleskesider og kjøtt. Kosten var gjengjerd, unntatt en hudlaup som var leidang og ett spann som var landskyld. Nils har fått 5 1/2 mark i klede og penger. Leidangen har han, som Stig ( Bagge) befalte, overdratt til Christoffer hollender. Han har fått borgensmenn for at den skal betales til 20. mai i engelotter.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Myn vthmøgeligh trow tyenistte altyd til fforn forsc reffuit m et Vor H erre. Kierre herre maaY vidhe ath iegh vor redhe nu til Kierresøndagh och skwlde haffue farrit hiem och giort reyenskab for ledi ngh landskyld sagh erør skat som y gen bleff standin nd is. Tha lagde Vor Herre sin hand paa megh saa ath iegh aldrigh y myne daghe vor saa siugh som th enne breuisser e Niels iude kand vth erme re berette Eth er vth y. Tha hobbis megh m et Gwtzs hielp ath th et kand snarligh en bliffue got. Thy bedh er iegh gierne ath Y taghe megh th et icke til mystøcke y nogh en maade. Vil ieg th et all er snarristte Gud vil vn ndhe megh ath ieg bliffuer saa føør iegh [k...] kand nog it reysse kom me hiem och giørr e reyenskab saa m et Gwtzs hielp saa ath Edh ers strengh et skal vel ath nøys. Jc em jt em sendh er iegh Edh er j gaabeskin som ieg kiøbtte x morskin xj reffueskin iij smaa vlffskin iiij beuerskin vij otth erskin [...] xj alne dempterst j sengeklede. Jt em fick iegh och Niels iude iii/-j/ t ønde øl v pund brød v /-j/ ue løbbe smør j hudløb smør en spand smør ij syer flesk xj lem mer kiøt en sye kiøt. Och vorth enne forscr reffne kost tag it y th en genger som bøndh erne skulde giffue vth so ner som en hudløb smør som vor tag it y ledi ngh en och en spand som kom mer Edh er til y landskyld. Jt em maaY och saa vidhe ath iegh gaff Niels iude v/-j/ ma[r]ck baade y kledhe och y pe ni nghe och haffuer hand [...] lod fwld megh paa Edh ers veyne som en trow da nneswend. Jt em kierr e herre maaY och saa vide ath ledi ngh en haffuer iegh antworrit Christoffer hollendh er effth er Stygs beffallin ngh och haffuer iegh [439] baarrismend for sa mme ledi ngh saa ath hand skal bettalle ha nnum til Pintzdagh y gaade gamle engelotth er och en part haffuer hand bettalli[t]. Inghe n nøy tyende ved iegh som iegh kand sc riffue Edh er til. Her m et Edh er th en euighe G ud beffallind is baade lyff och siel. Sc reffuit paa Vesth erskowsuar 2 a fe ria p ost Palmar um m53vij.
Iørgh en Nielss øn Edh ers troutyenn er.
Erligh och velburdiig mand Esky Bylle høfftzmand paa Bergh enhus vthmøgeligh en til sc reffuit.
Presten Nils Torkjellsson , jomfru Karine Alvsdatters ombudsmann for Giske, skriver til herr Eske Bille at han har fått vite at jomfru Karine ( Alvsdatter) er død, og siden Eske er nær slekt til herr Truid Gregerssøn ( Ulfstand) som er gift med arvingen fru Gørvel ( Fadersdotter), ber han om hans råd. Giske har blitt røvet to ganger, så bare noen gamle kar og 16-18 kyr er tilbake. 23 stykker fe er slått ihjel, alle hus herjet og dørene sprengt, og han selv ble dengt og fratatt alt han hadde tjent i sin lange tjeneste. To ganger ble Giske røvet sist vinter, og nå vil han vite om Eske mener han bør utbedre gården eller ikke, for det er lite å hjelpe seg med.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av ett segl trykt utenpå.
Mynn ganske idmøgeligh helszenn ffor sendt medt Gwdh wor h erre Iesu Ch risto . Kieræ h erre Eskee Bildhe wedhe maa Ed erss strengh et att iegh haffwer fforspordt i sanhedt att welb yrdyg jomffrw jomff rv Karine Alffdott er er dødt i Gwdz wold hwiss seell Gwd benoddhe tiill ewigh tiidt. Och giiffwer iegh Ed erss strenh et tiill kenne he nnes døytt thee jegh enge n wedtt dend godhe iomffrwss arffwinghe narme re en n welbyrdige och stren ngh redd erss ffrw ff rv Giørwell h er Trwd G reszenn. Efft er dy saa att hand er Ed erss strenngh et ffrenndhe saa ner ko mmenn ttee bedh er jegh om m godhe raad paa dend godhe h erz wegne hwad jeg skall gør e ttee Gitzske er ganske ildhe røffwett saa der er entth et igh en ecke tiill en n pen ningh wden noghe n ga mmell kaar och xvi ell er xviij kiør. The slaa i hiell well xxiii støcker ffee och allæ hwss er brøddhenn och dørrenn neer slaghe n och jeg ffattyghe mand war grebenn och slage n och borttagedt altt et jeg haffwer ffortyendt [440] medt my n longhe te nnes[t]. ii gonghe haffwer saa we rett i de nne vin ntt er røffwett. Kieræ h er Eske Bilde wille Ed erss strenghed[t] well gøræ ffor dend godhe h errisskyld h er Trud och sc riffwe meg tiill om jeg skal noget fforbedhr e gardenn igh en ell er och ey. Hær Hær er ganske lydett och helpe hy nne medt. Wden n saa er att ieg ffaaer Ed erss strenngh et sc riffwelss da wedt jeg icke hwad jeg skall brwghe. H er medt Ed erss heredomm denn almecteste Gwd beffallennd is tiill ewigk tiidt. Sc reffwett paa Gitzske 2 a dies palmar um an no n ostre salut is 1537 o.
Nielss Torkiellszøn p ressbi ter i ndign us.
Erlighe welbyrdighe mandt och strengh r idde re h er Eskee Beldhe hewissma ndt paa Bern nhwss ganske idmøgeligh tiill sc reffwett.
Ffornumstigh mand Hans Ma [ttsz øn].
Kong Christian skriver til herr Eske Bille at han har sendt ut herr Truid Ulfstand, Christoffer Huitfeld og flere andre gode menn med kongens skip og krigsfolk for å feide på erkebiskop Olav i Trondheim og hans tilhengere for erkebiskopens overgrep mot Eske og kongens sendebud . Kongen ber Eske hjelpe dem med fetalje, båtsmenn og annet om det trenges, og dessuten la krigsfolkene og båtsfolkene Eske har i Bergen slutte seg til dem på skipene. Eske bes forhandle med dem så de tjener for årspenninger som annet krigsfolk i riket, mens de landsknektene som ikke vil tjene for årspenninger, skal få reisepass. (På en innlagt seddel:) De som tjener for årspenninger skal pålegges å være lydige mot Truid og Christoffer.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
Christian n met Guds naade vduoldt konni ng tiill Da nmarck oc Norghe et c etera. Vor synnerlighe gunst tilfornn. Kier e her Eske giffue wii Etth er kierligen n tiill kiende att wii nu haffue afferdigett oss elsk elige her Trudt Wlstandt riddere wor tro mand raadt oc Christoffer Huidfeld wor mand oc tienner e mett flere wor e gode mend mett nogre [441] wor e skiffue oc krig isfolch att arghe oc feyde paa erchebiskop Oluff aff Tru ndthiem m oc hans tilhengere oc foruantte for th en *wkristetelige och *werliglig handtlett hand emod Etth er oc andre wor forskickede ambasiatth er oc sendegebudtt giortt haffuer. Thii bede wii Etth er kierlig en att th er som m saa skede att the tiill Etth er hendne fore att kome attJ er e th enn um behielppeligen n paa wor e wegne mett fetallie bodsmend oc anden n dell hues te Etth er tilsigend is worde epth er som m I wiide att oss oc rigett magt paaliggend is worder. Th et wille wii mett synnerlige gunst met Etth er forskylde oc bekiende saa I oss th er faare skulle wide att betacke. Sambled is kiere her Eske attJ wilde giffue th et krig isfolch oc bods mend faare som m ligge hoss Etth er wdi Bergen n att wii the skulle giffue th enn um tiill wortt krigis folch paa for ne wore *skiffs oc handtle mett th enn um saa the mue kom me wdi aars pend inge epth er som m th et andett wort krig is folch wii her wdi rigett haffue. Err e ther dog nogre lands knecte som icke wille tienne faar e aars pend inge attJ tha giffue th enn um pasbortt att forse th enn um. Kier e her Eske attJ her wdi rame wort oc rigens beste oc bestand som m I wide oss th er magt paaliggend is er. Befallend is Etth er Gud. Schreffuit wdi wor *kiopstadt Holstebro tisdag en nest epth er Palme søndag aar et c etera mdxxxvij wnder wortt signett.
Oss elsk elige her Eske Bilde [wor] tro mandt raadt oc embitzmand [paa] wortt slott Bergen n huss.
Kier e Eske att th er som m the knecte err e wdi aars pend inge eller the som m [...] I kunde kom me i aars pend inge attJ sige th enn um att the paa wor e wegne err e oss elsk elige her Trud Wlstand ridder wor tro mand oc raadt oc Christoffer Huidfeld hørige oc lydige ligeruis som m wii th er sielff personlig en tilstede waar e huor the th enn um paa wor e wegne brugend is worder et c etera. Dat um.
[442] 
Erkebiskop Olav i Nidaros skriver til herr Eske Bille og klager over at Eskes krigsfolk har røvet kirker, prester og setesveiner på Sunnmøre og i Romsdal, brent prestegårder og andre gårder som tilhørte domkirken, lagt tung skatt på allmuen og voldtatt piker og gifte kvinner. Om dette har kommet over dem for erkebiskopens skyld da bedre Gud det, og for at slikt ikke skal overgå kanniker, prester, lagmann, rådmenn, Trondheims borgere, tilhengere og allmue, vil erkebiskopen dra til en vennligere nabo enn Eske, og han vil be Eske søke ham selv med loven og ikke overfalle uskyldige geistlige og verdslige med brann og rov.
Noe skadet original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende segl. Trykt i C. Paludan-Müller: Aktstykker II nr. 138.
Olauus Dei gr atia archiep iscopus nidrosien sis et apostolice sed is legatus. Thiilbørliig effther handelen ns begiiffuelsse helssenn fforsendtt. Maa I wiidthe h er Eske att wii haffue sp[ur]t oc vdj sandhett forffar ett att Etth ers kriig sfolck haffue [rø]ff[uit] alle waare kirker prester oc sedteswene paa [Sundmør oc i] Romsdall oc brentt prestegaarder [oc andre s ancti] Oluffs domkirk es gaarder oc haffue hordelig [be]skattett ffattig almwge ther offwer fforkrench[en]d es och waldtagend es piiger oc dan ndeqwi nner huor the ffra[m] ffarett haffue mett man ge andre vchristelige ha ndelle som langtt waar e att schriiffue. Haffuer menig mand som m ther byggend es oc boind es ere soddan ntt straff och offwerffald fforthien ntt tha er thett en n sagh ffor seg menn ther som m the haffue ffaaett thett ffor waar e skylld tha bedthre the nom thett Gud oc oss thett gansche leett er. Och vpaa thett att waare chanicher prester lagma n raadmen d Trondhem ms borger e anhengind es wenner oc wortt sticktz menige indbygg er ey skulde soddantt jamer nød skade oc fforderff liidthe oc offwergaa ffor waare skylld wiille wii wdj The hellige treffoldighetz naffnn besøghe oss enn andh enn fruntligere oc fredsommeligere naabo end I ere bedinndes oc radinnd es Etther attI laglig en søghe oss oc icke strecke Etthers weldige h[en]d er offuer waar e geistlige oc wertzlige vskyldige [oc sim]pell wndersaathe mett bran nd oc roff som [....beg.....] haffue endog att thett er nu Etther [....ttlig handel] emellom som wii dog iche haff[.......] alsommeg tigste Gud kand [...25...]lighett [...25...] kan nd et c etera. Befallendes [Etther hermett Gud] till en n rett bekennelss [...20...] [sielssens] alffworlige rettleding ffor [huess skade] som I haffue ladth giordtt domkirke closter s ancti Oluffs gaard i T[ron]dhem m oc andre waartt stichtt es kirker mett roff bran nd oc [443] fforstørin ng som m I the nom vpaa fførtt haffue. Schreffuitt ffor Holm m Posche dag anno D ominj mdxxx septimo n ostro sub signett o.
Velbyrdiig ma n h er Eske Biille høuitzma n paa Berg ennhwssz.
Kong Christian skriver til Eske Bille at han har fått hans brev der han melder om de to bojertene og de andre små skyttebåtene han har sendt til Trondheimssiden for å få etterretninger, og ber Eske prøve å få opplysninger fra erkebiskopens bud til Eske. Når Eske lover å holde slottsloven på Bergenhus til kongens hånd, er det noe kongen ikke har tvilt på, og han skal skikke seg mot Eske som en kristen fyrste bør mot sin tro undersått. Som svar på Eskes bønn om at kongen vil ta hensyn til de tjenester han og broren, biskop Ove Bille har ytet Danmarks rike og kongene, minner kongen om at bispene og deres tilhengere har ført stor fordervelse over riket da de ikke straks valgte konge etter kongens far ( Frederiks) død. Derfor har nå riksråd, adel, borgere og bønder på siste riksdag samtykt i at alle stiftenes slott, gårder og gods skal ligge under kronen, men kongen skal skikke seg vel mot biskop Ove om han bare vil høre på folks råd. Av kongens skip som er seilklare i Bergen, skal Eske bare sende nordover dem som trenges til oppklaring, resten skal følge kongens flåte til Steinvikholm. Kongen lover å sende det tunge skyts og det mel, malt og humle som Eske ba om, ber Eske beholde den bevilgede skatt hos seg til krigsfolkene kommer, lover å gi erkediakonen i Bergen ( Geble Pedersson) svar om Bergen bispedømme når han kommer, og pålegger Eske å betale ut ti mark penninger og seks alen klede til de danske karer og hovmenn som kommer med Jens Splid.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Intet segl.
Christiann mett Guds naade vdtuoldt koni ng tiill Da nmarck och Norge et c etera. Wor sønnerlige gunst tiilfornn. Kere Eske som m I nu vdj Etth ers schriffuelsze som I oss nu vdj tessze neste forgangene dage mett Etth ers budt och tien ner e tiilskickett haffue *giffue tiilkennde om m the ij boyertter och anden n smaa skiøt baade som m I vnd er Trundhiems siide haffue vdtskickett om m kundtschaff att forfare och att sam me skiib haffue vdj siøen n vptagit ett aff archibispens kundtskaber e mett hans scriffuelsze tiill Etth er vdtaff huilcken hans budt I nogen n tidin ng och kundtschaff att uide fangit haffue huorled is att leigligheiden n seg begiffuer met archibispen n och norden nfields th er i [444] landit for huilcken n Etth ers troskap fliitt och vmag som m I Etth er bode vdj saadan n och andre maade emodt oss beuist och beteedt haffue wij Etth er gunsteligen n betacke och wille th et och mett sønnerlige gunst och naade egen n mett Etth er forskylde och bekennde. Som I och vdj Etth ers schriffuelsze giffue oss tiilkennde om m slots logen n vdj Bergenhus szom I wille holle oss och ingen[ n] anden n tiill troe handt och i alle maade saa handle och skicke Etth er emodt oss som m en n tro mandt och erlig och vprett riddermands mandt tiillstaar och bør att schicke seg emodt syn n rette herr e och koni ng et c etera kere Eske thaa haffue vij ingen n twiffuell paa Etth er och ey heller andit formergt ell er forsett oss tiill Etth er end th et som erligt er och en n rett sinding vprett riddermands mandt tiilstaa er. Wij wille och egen n saa skicke oss emodt Etth er som m en n from m første och christen n koni ng bør att skicke seg emodt syn n tro mandt och vndersotte. Sameled is szom I giffue tiilkennde och ær e begerennd is att vij wille offuerwege och ansee Etth ers tro tien niste och mangefoldige fare och skade som m I for e wor e skyldt bode tiill landh och vandh vdj th enne feigde fanget och lidet haffue teslig iste th en lange och tro tien niste szom Etth ers broder her Offue Biilde wor e forfædre framfarne herrer och koni nger och nu oss och Da nm arc is riige troligen n giort och beuist haffuer ker e Eske saa haffue I vden n twiffuell well hørtt och formerckt huilcken n store faare och forderffuelige skade th ette gode gamble och christelige koni ngriige giennom m bispernis och andre ther is tiilhenger e och regenters f brøst och forsømelsze skyldt e er komen n tiill agters vdj vdj th et att the icke strag is epth er wor e ker e herr e fad ers dødt och affgang haffue wildt egen n vdtuele en n h erre och koni ng i Danm arc is riige. Och paa th et att saadan nt h er epth er maa bliffue tiilbage och saadan n koni nglig koor och vdtwelelsze giennom m saadan e regenter icke her epth er forwendes ell er tiilbage stilles skall thaa haffuer the andre werdzlige vor e och Da nm arc is riig is raadt mett menige adell kiøpstedts mendt och menige bønd er och almoe nu vdj th enne neste forgangene ricks dag vdj Kiøp enhaffnn endretteligen n sambtygtt forbreffuit och besegelt alle stygternes slotte gaarde och gots h er vdj riigett tiill oss och Da nm arc is krone tiill euig tiidt att wer e och bliffue schulle och ey nogen n saadan e bisper h er i riiget att were tiill euig tiidtt. Dog wille wij vdj alle tiilbørlige maade skicke oss saa emodt Eder broder och saa forsee ha nnem saa hand schall tacke oss ther som hand selff will lade seg siige och lyude folckes raadt att. Wille I och self scriffue ha nnem tiill och raade ha nnem saa handt will lade folck raade mett seg och lyude gode wen ners raadt att och till skicke oss sam me [445] Etth ers breff och scriffuelsze thaa wille vij th et gerne lade ha nnem offuerantworde och om m hand thaa will lade handle mett seg och indgiffue seg tiill oss thaa wille vij saa skicke oss emodt ha nnem saa hand ell er hans wen ner jcke schulle haffue oss thes att beskylde. Kere Eske som m I och giffue tiilkende att wor e skiib szom m wij th er for e Bergen n liggend is haffue er e alting ist bespiiset och ligge aldel is segell rede thaa tacke vij Etth er k erligenn n for e Etth ers fliitt och vmag I Etth er th er vdi nnen beflitigett haffue och bede vij Etth er atJ lade th enn em bliffue tiilstede liggennd is th er for e Bergen n och ingen n lade fler e vdtløbe end the som I kunde bruge att lade løbe th er norden nfields att forfar e om m kundtskaff tiill saa lenge vor e flode kom mer tydt vp och the thaa kunde løbe tiilhobe strag s ind for e Steenwig holm och atJ wille lade tage ware paa saa vor e flode och the skib som ligge for e Bergen mwe tiill liige vpfølg is tiill Stenwigholms och nar the tydt mett floden vpkom me atJ thaa mett th enn em wille dele Etth ers gode raadtt och mett th enn em tiilhielpe att giør e fiend erne affbreck till land och wandt och indbekreffte riigett vnder wor lydelsze och magt egen epth er som vij Etth er fuldkomeligen n tiiltro och I wide magt anliggend is er e. Teslig iste som m I scriffue oss tiill att Etth er tyckes raadeligt wer e att th er som wij wille vpskicke tydt skiib och folck att wij mett th enn em vpskicke twende stycker grofft skiøtt och teslig iste meell malt och humble tiill ther is vnd erhollin ng thaa haffue vij strag s ladet forscriffue tiill wor e stadthold er och forordentte raadt och haffue th et och tiilforne hoss th ennem ladit forhandle att the sam me skiøt meell malt och humble mett sam me skiibe vpskicke schulle. Szom I och giffue tiilkennde om m th en skatt szom Etth er paa wor e wegne beuilget och sambtygt er saa I formode Etth er th en att indt fange mett th et første et c etera thaa tygk is oss th et got at wer e dog mett saa skell atJ saadan n skatt vptage och førdre epth er th en agt och meni ng som vij mett Ed er och the andre wor e elsk elige raadt och vdtskickede ambasater e huilcke szam me meste n halsze n for e th er aff riiget paa vor e vegne begerend is och førderend is wor e th er aff Norg is riige att vdtfange mowte och siden n th er till Etth er ana mme och hoss Ed er holde till saa lenge att wort folck och befalling ismendt tydt till Ed er [v]pkomend is word er och I thaa kunde forwende th en vdj wort fordell gagn n och beste. Jt em om m archidegen n aff Bergen som I scriffue oss till att hand er paa weyen n hidt neder tiill oss om m Bergen n biscop dom m met oss att handle et c etera thaa wille vij nar hand kom mer giffue ha nnem mett [446] [t]h et første tiilbørlige swar paa hans ærende. Kere Eske wij giffue Etth er och k erligen n tiilkende att the danske karlle och hoffmendt som kom me mett wor e skiib mett Jens Spliitt vptill Etth er haffue nu schreffuitt oss tiill och ær e begerend is att the motte faa ther is klede och penn[i nge] som th enn em nu tilstaar. Thij bede vij Etth er kerligenn atJ pa[a] wor e wegne wille regn ne talle met th enn em och betalle th enn em sam me ther is klede och pennd inge som er huer th enn em x m arc pen ninge och vj alne groft eng elst som vij th ennem plygtuge er e. Ther mett giør e I oss sønnerligen tiill wilge och wille th et egen n gierne mett Ed er forskylde och bekende. Befalend is Etth er Gudt. Sc riffuit vdj wort closter Westerwiig anden dag paaske aar et c etera mdxxxvij vnd er vortt sig nett.
Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd ( Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger. Han minner Eske på det han lovet på Tautra og i Trondheim, og ber ham beskytte de uskyldige i denne saken, blant dem Olav Monsson .
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Trykt i Oscar Albert Johnsen: Vincents Lunges drap i Trondhjem 3. januar 1536 s. 6-8 (Forhandlinger i Videnskapsselskapet i Kristiania aar 1915, nr. 2).
Myn n ydmyghe helsen och tieniste Ed ers herredøme altid tillfforne mett wor herre Chr isto Iesu. Kære her Eske Bille giffuer iegh Ederss stre nghedh kerlegenn till kenne att megh affh ma nge haffuer weridh till kenne giffuidh huorled is att iegh er unnsagd paa mitt lijffh affh her Wince ntij Lung is huess siel Gud glede slectinge we nner och tienere ffordi att iegh skulde weritt mett y de n handell sum skede side n ieg ko m aff Opslogh och skulde wer e woldend is y hans død mett the andre [447] my n her erkebyspe ns raadgiffuer e. Saa bekenner iegh ffor Gud och huer erlig ma nd att iegh alder war y raad eller daad mett my n her erkebyspenn att han tr eddhe høgborne ffyrsthe wor allernadegiste herr e vnge koni ng Christiern n ffraa effter denn handell sum iegh ha ndlett y Opslogh och inge n skall meg th et paa beuise att iegh noge n anden n koni ng samtychtt haffuer siden n ieg kom aff Opslogh en n hans naade. Och haffuer ieg ffor hans naad is kong elige maiest atis skuld weritt skelditt ffor ey n fforreder affh Goute Tarelds on oc hans anhe nger e huickett erlige me n megh bestaa skulle. It em kære herr e dhersum noge n erlig ma nd megh kann paa sige och beuise att ieg y noge n maadhe war woldend is y h er Wince ntij dødh dhaa will iegh wilkaar e my n halss der offuer och aldrigh aff noge n erlig ma nd beger e att bedhe ffor megh. Thett kenne de n ewige Gud och ma ngen erlig ma nd witt erlictt er att thett war megh och ffler e gode me n saar e noch ymod att ha n bleff slage n. Ther sum iegh motte kom me till handdell och ordz will iegh till kenne giffue hu[ic]ke ffor Gud wolde nd is och skyldig er e y hans dødh. Ma ngen [ehr]lig ma nd affh Tro ndhiems caniker raadme nner och meynighedh haffue nu skuld ffor ha ns dødh huickett kenne Gud att the ickhe aff wiste ffor de n same time ha n bleff slage n. Den tid my n her erkebyspen wilde tagett hanu m till ffange och ther um m fforsporde seg hoss nogr e daneme nd suared tha nogr e gode me n baade affh canickerne och leyckme nnerne sum ffyrst bleffue att sporde och raade hans naade att ha n skulde tag is till ffange mett thett the andr e gode herr er. Effter thi hans naade ingelunde wilde late de m ko mme aff Tro ndhem ygenn bleff them sum ffyrst suarede saa kaartt och hastelege n ffore tagett aff nogr e aff my n herr is raadgiffuer e sigend is atthe wor e fforredre saa ma nge thett wilde raade att ha n skulde liffue saa att ther inge fflere torde legge nogett gott till vten n liffs ffar e. It em myne copier well skulle beuise huorled is ieg handlett mellom m my n herre och h er Wince nt ius. Iegh haffuer saa handlett nest Gudz hielp att huar erlig mand meg betacke skall sum gode men nd och witt erlict er. Och my n herre giorde my n undskyldingh ffor bysp Hans Reff her Clauus Bille och Edher y sit mack vm de n handell giffue nd is Eder gode herr er till ke nne att ieg war ganske vskyldig y denn handell. Kær e h er Eske saa er my n ydmyge kerlege bønn till Edhers strenghedh att Y wille ffor Gudz och retwishetzens skyldh fforha ndle my n sagh hoss ffru Ingerd ffru Margr ete och andr e her Vince ntij we nner och tienere till thett beste att iegh ickhe hastelegen bliffuer offuerfalle n till mitt liff gaardh gotz eller peni nge. Kære herre iegh giffuer megh och mitt vnder Ederss strenghettz hender och beskerm till ret [.....] och megh ffulko mmelig [til be] [448] der thett Y megh loffuid paa Tout erøn och side n y Trondh em den tid iegh skild is mett Edher och Ederss ker e ffrue. Kære her Eske der sum Y wilde ffor Gudz skyldh och Ed ers siel skyld ffordactinge och beskerme den n meyne ma ndh sum vskyldig er y denne sack och handell hobis meg att ten n euige Gud Edher beløne skall till euigh tidh. K[æ]r e herr e tencker paa Oleff Monson och fforhandler hans sack till thett besthe. Kenne Gudh att ha n er vskyldigh y then n ha ndell. Der sum thett motte gangett effter ha ns willie tha hade her Wince nt ius en nu leffwid y dagh och møgett ontt w ered uskeett sum nu skeett er. Kære herr e gører her vdhi sum my n gode tro och loffue er till Eder. Iegh thett my n ffatige och ydmyge tieniste gerne fforskylde will saa lenge iegh leffwer. Beffallend is Edher och Ed erss kær e ffrue och barnn de n euige Gudh. Screffuid paa my n gaard Oura ffierde dack Paaske anno Do mini mdxxxvij.
Ed ers strenghettz ffatige och willige tiener e Jens Olson.
Erligh welbyrdigh man nd och strenghe ridd er her Eske Bille høffuidzma nd paa Berg enhwss och statzholdere nord enffiels ydmygelig en tilscreffuidh.
Henning Balhorn skriver til Eske Bille at han sender ham med Henrik skotte angitte mengder malt, geiteskinn, bukkeskinn, kalveskinn, fåreskinn, stallokser og smør av gårdens avl, sammen med et register over herr Knut Alvssons gods. Selv trenger han seks pund hamp til fisket.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Myn ydmygelig tieniste Edh er nw och alletiide til ffornne senntt mett Vor H erre. Vidh er kære Eske th et jeg nw sendh er Edh er mett thenne breffuiser Henrich skotte malt lxviij t ønner gedsking /-x/ degh er bucsking /-j/x degh er kalsking vi/-j/ degh er fforsking i degh er iiij sking iiij staløxen oc /-j/ t ønne smør aff gorsens affell. Sameledis maaJ oc vide th et jeg nw senndh er Edh er it registh er paa her Knwdt Alsens goodtz effth er som I sc reffue meg til att ieg skulle fforffare oc *vspørie som ieg nepeligh en traar att her mer e skall vare. Sameledis maaJ oc [449] vide att meg ffatt is en vj p und hamp til ffiskerii om I ville haffue th et til gangis effth er som gamildt seduanie haffuer veritt som ieg oc sc reff Edh er til fforne til om oc ffick th er ingh en suar paa. Andh en besøndh erlig tiende ieg icke vedt att sc riffue Edh er til end scriffuer meg alletiide Edh er s vellie til. Ieg g ernne vildt rette meg th er effth er som en ffattig traa tiennere. Edh er h er mett th en almegtiste Gwdt beffalind is til euigtiidt. Ex Hesby f eria 4 a p ost d ominica Resur rectio ni s mdxxxvij.
Edh er is traa tienner e Heni ng Balhorn n
*Erlg oc velbørdig mand Eske Bille høuitzman nd paa Bergh enhuss ydmygeligen n.
Allmuen på Lista skriver til herr Eske Bille og svarer på hans brev som Jens ( Jensson) skriver lot lese, at de mangler såkorn, må hente det i Danmark og ikke kan hjelpe ham med korn.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor etter ett påtrykt segl.
Vor idmigh trwff plectigh tienesste Eders strenghied forsacth medh G wd iy ewighiedh. Kiare h er Esske swm Eders strenghed hawer oss fattigh mendh til sc reweth oppo vor nodisste h err is vegne vm korn soo ath Y hawer stoær brøsth for korn dagh vor Ed ers strenghed is tiener Jens sc riwer her hws os oc lodh lesse Eders obne breff oc bath vos gangæ til rod is oc gywæ hanwm swar oppo sam me korn. Dagh gick vy alle til rod is. Dagh klag it hwerma nd segh ath ty haffdæ stoer brøsth for te ris sekorn oc bødh segh til aff alle teris macktte ath vere Eder til villij oc medh alth ter[is] diel swm vy oer oppo vor nodisste h err is vegnæ oc beder vy Eder for G wd is skyldh ath Eders strenghiedh ville gywæ os til freis for dy vy kandh icke ko mme vor ssæ yiorden oc blywer vy icke soo ath vy kandh soo vor iordh for vy kandh henttedh y Danmarck en parth for ty er hær x swm formoæ j t ønne korn ower syn sæ da er hær xx swm tedh icke kandh for moæ elle hawer soo møg it ath s[oo] syn iordh vdh medh. Ty er alle vors ydmigh bøn oc trøsth tyl Eder ath Y vil rame vorth besste oppo tendæ tidh. Hwadh swm vy fattigh almoæ kwndæ giøre for Eders skil ed dagh er vy nw alletidh oc [450] vil vere til redæ aff vor fattigh *macthz. Hær m[ et] befallend is Eders strenghiedh oc alle Eders tendh almegtigesste G wd. Dat um Vanssø anno salut is 1537 4 ta fe ria *pascat is.
Almwæn oppo Lyster Ed ers vndersoth(e).
Hederligh erligh velbørdigh mandh oc strengæ rider her Eskæ Bille høgesmand ower Barn hws ydmigeligh sent is *tetth et breff.
Peder Hanssøn skriver til Eske Bille og ber om et lite stykke hvalrav til noe sykt folk på slottet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av brevlukkende segl trykt bakpå.
Wenlig kierlig helszenn altiid tilfornn sendt mett Wor Herre. Kiere Eske Bille fren ndhe och szynd erlige godhe wenn tacker jeg Etth er kierligen n och g erne for altt gott szom Y meg altiid giortt och bewiist haffuer hwilckett jeg kierligen n och g erne egenn mett Etth er forskille will mett hues y my n magt och formwge er och Etth er till godhe och wilge kan nd wære. Kiere fren ndhe beder jeg Etth er g erne Y wille well giøre och giffue meg ytth lydett stycke hwalzraaff. Jeg haffuer th et storlig behoff till nogett siwgt folck jeg haffuer her paa slotth et och Y wille antwordhe then ne breffuiszer e szam me hwalzraff. Kiere frendhe wedt jeg jngenn ny tydin nger att sch riffue Etth er till nw paa the nne tiid. Kiere fren ndhe biwdh er meg till om m her er nogenn deell y thenne landzendhe jeg kand giøre eller bestille paa Etth ers wegne eller nogen n aff Etth ers tha will jeg gandske g erne giørett. Her mett Etth er th en ewige Gud altiid beffalen nd is. Giører well och sziiger Etth ers kiere høstrw mange gadhe netth er paa myne wegne. Sch reffuitt paa Aggershus th en 6 dag aprilis aar et c etera 1537.
Peder Hanssz øn.
Erlig welbirdig man ndt Eske Bille høffuitzman ndt pa Bergennhwssz myn n fren ndhe och szynd erlige godhe wen n kierligenn tilsch reffuit.
[451] 
Jens Jensson (skriver) skriver til herr Eske Bille at han har tinget med bøndene på Lista som ikke ville selge korn for "lygge penni nghe", men de vil gjerne bistå med "slacth er penni ng". På Jæren, der han sammen med lagmannen ( Nils Clausson) har tinget med bøndene, har de lite korn, men vil bistå etter evne med en tønne eller en halv, fire spann eller en vett, og dessuten vil de gi en godvilje. Alt korn, både skjenk og sakøre, skal han sende til Hesbø. Etter bøndenes råd kom han ikke med saltet som Eske hadde skrevet til Jørgen om. Han kan ikke få noen hjelp av biskopen ( Hoskuld) ocog[sic] kannikene (i Stavanger).
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester av ett segl trykt bakpå.
Myn nt ganske idmøge weluighe tro thylbiørlyghe thennest altydt redeborn ne att wer e. MoJ wyde h erre att ieg haffuer weritt paa Lesta om korn thyll kiøbtz ffor lygge penni nghe hwlck et thy beklagytt the nnum idelyghe ma n fforkorn n me n slacth er penni ng szom thy haffuer well thy g erne ver e redeborn ne med effth er the ris fatyghe formawe och schriffuer Ed er itt breff thyll aff allys the ris mwndt et c etera. Paa Jederenn haffuer lagma n wer et pa hawrtt theyng m et meg. Tha swarytt thy szom tro dane men n atti hade enth et korn att aff lade vtthan n the ris jordh skulle lygt vszoett y aar me n thy wylle hwer ma n skencke Edh er effth er th eris mackt och ff[or]mawe szom me i heyll t ønde korn och som me /-j/ t ønde iiij spa n i wetth lyg eruisze szom hand formaa thyll alade . Och dytt wylle thy gior e m et end goduyly strax vdgiffue wden n all bethalygh y allemade. Dytt skall løbe en stoer szom. Nor dytt komer szamill well ieg giør e mytt beste effth er Ed ers schryffuilsze her y lænnett bode om korn n och szagrør och alt rettugh et y allemodhe. Och schall dytt strax vfortøuett kome thyll Hesbøø dytt mestekorn ieg ouerkom me bodhe aff skencken n och y szagrør szaa Y schall velb ergytt med Gwtz heilp. Dytt szalth szom Y hadhe schreffuett Jørgh en n thyll om thorde jeg icky kom me med for denskøll bøndh er rade meg fraa och szagde att well d er nogytt feskes tha kand d er icky stortt owerløbe. Yn ngh en heilp kandt jeg hell er faa anthen n aff bespen n elle r aff kanoker e pa Ed ers weghn ne. D er m et Ed er Gwd beffalend is thyll euygethyd och Ed ers kiær e hostrv ffrv Sopffia Kromdig isdott er. Schreffuett y Stauang er torsdag nest for e s ancte Monsdag anno Do minj mdxxxvij.
Jens Jenszøn Ed ers idmige tener e.
Erlyg velbyrdyge man nd och strenge rid er h er Esky Belle høffuetz ma nd paa Bargh en huss idmøgelygh en tylsc reuett.
[452] 
Hans Bagge, lagmann på Steigen, gjør kjent for høvedsmennene for krigsfolket som herr Eske Bille har sendt nordover til Trondenes eller lengre mot erkebiskopen, at størsteparten av folket i hans lagsokn vil holde fast ved overenskomsten som ble gjort i Bergen etter begjæring av herr Eske på unge kong Christians vegne. Høvedsmennene bes ikke å la menigmann unngjelde om noen har handlet anderledes; lagmannen skal hjelpe fogdene. Hans bud kan berette om kanniken som har fart der med erkebiskopens befaling så de i tilfelle kan gi ham leide, og om bojerten.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av brevlukkende papirsegl.
Alle och *hwor serdellis effth er sz inn skiich offuerste hoffzmendt och capetenner ffor th et kriigz ffolch szom m wdtskiicchett er aff erliig och welbiurdiig mandt her Eske Billde høetzmandt paa Bergennhuussz hiith nord paa emodt erchebiiszpenn aff Tronndem ewen ndeligenn mett Gudt. Kierr e wenner giiffuer ieg Ed er kierligenn till kennde hworlundt handlell och leyligh et szeg begiffuett haffuer wdj th enn nest fforleydenn tiidt och huor till szomm J Ed er till meg fforlade schulle och thenn meste p arten aff gansche menighedenn her wdj thenne my n laugzszog enn her paa Helgelanndt szaa atth the wille alle bliffue ffaste och ffulkommelige wnd er thenn szamme handell szom m giord war wdj Bergenn effth er erliig och welbiurdug mandz ordt och begerinng her Eske Biild is paa hogmect igste hogborne fførst is wegne her Christiernn *mid Gudz nade *Dammarchz och *Norgz kon ninge thenn wnge alles wor kerr iste och nad igste herr e szom m tro vnd erdaninge *bor att gerr e till alld laug och liidne. Ffiind is th er och nogre andre szom m szeg anerlunde beuist haffue lade ffor Gudz skyuld och my n ffattige ydmige bønn schyldt iche *ladhe thenn menn ige mandt th et wngelde om m nogre aff Edh er kannd werr e skiicchett hiitth len nger nordt paa fortij *ffo ffogth erne konne th et well bekomme huor th et behoff kanndt werr e och ieg effth er my n fformoffue och macht thennu m behielpe will miett laug och rette bedennd is Ed er alle och huer beszynd erliig thenne my n rin nge schriffuelssze aname och vndffange [453] wdj thenn beste made och men ninge och kierligenn begerennd is aff Ed er atJ thenne my n tiennerr e wille beskiicche meg tilbage igenn med breff och budt hwor till jeg och andre skulle till fforlade mett th et alld er snareste. Haffuer jeg och beffallett my n tiennerr e att konngierr e Ed er *Ed er om m thenn canich szom m her haffuer ffariith mett erchebispenns beffall[in]g. Hworr e hand motthe komme till legde th et staar till Gudt och Edh er. Haffuer jeg och beffallett hannu m att vnd eruissze Ed er omm thenn boier. My n wellwillighett effth er my n macht Ed er altiid till rede. Her mett Ed er alle och hwer szerdellis thenn allmect igste Gudt beffallennd is till euig tiidt. Schreffuett paa Mellonn andenn sønndag effth er Posche anno D ominj mdxxxvij.
Hanns Bagge laugmand paa Steg.
Alle och hwer serdellis offuerste hoffzuitzmen ndt och cappetener offuer th et kriigz ffolch szom m nw paa tagetth er tiill Tronnde nesz ell er och lennger nordt aff Bergennhuussz wt skiicchett.
Kong Christian gir instruks til riksråden Truid Ulfstand og adelsmannen Christoffer Ottessøn ( Huitfeldt) som blir sendt til Norge med kongens skip og krigsfolk mot erkebiskopen ( Olav) i Trondheim, biskopen ( Mogens) i Hamar og deres tilhengere: De skal seile til Trondheim og beleire Steinvikholm slott til lands og vanns. De skal òg sende skrivelse til de viktigste steder i Norge for å gjøre kjent at kongen måtte gripe til våpen fordi avtalen om at rikene sammen skulle velge konge, var blitt brutt, og fordi han som kong Frederiks eldste sønn hadde rett til kronen og var valgt til konge av Danmarks riksråd. Etter at Lübeck gikk til krig mot Danmark og Norge for å legge landene under seg, hadde kongen sendt riksråder og adelsmenn som bodde i Norge (biskop Hans i Oslo, herr Claus Bille og herr Vincens Lunge) med brev til erkebiskopen, biskopene, prelatene, adelen og innbyggerne i Norge om at de skulle bidra med en skatt og hjelp på grunn av utgiftene kongen hadde hatt til krigen mot Lübeck. Da hadde erkebiskopen og biskopen i Hamar tatt brevene, fanget utsendingene, og slått ihjel en del av dem ( Vincens Lunge) - noe ikke engang tyrkere og hedninger ville gjort. Dette må ha skjedd mot viljen til andre nordmenn som ikke kan lastes for dette. Fordi kongen vil beskytte lojale undersåtter og straffe de opprørske, har han sendt krigsfolk mot erkebiskopen og biskopen i Hamar og deres tilhengere. Krigsrådene skal beleire Steinvikholm slott og oppbringe (erke)biskopens skip eller ødelegge dem, men om erkebiskopen på nåde og unåde vil overgi slott og gods til kongens sendemenn, skal han få leide til og fra kongen. Vil han ikke, skal de bygge blokkhus og beleire slottet, og kan de klare seg uten skipene, skal de sende dem til København. Krigsfolkene skal ikke skade noen, men bare kreve inn skatten som bestemt. Vil biskopen i Hamar nedbryte eller overdra slott og gods til [454] kongen på nåde og unåde, skal han få leide til og fra kongen, og kommer de ikke overens, skal han fritt få dra til andre steder. Men hvis biskopen holder fast på sitt forsett, skal Truid Ulfstand og Christoffer Ottessøn ta fra ham slottene og fange ham selv.
Konsept på papir i RA København, Tyske Kancellis Indenrigske Afdeling, A. 14.
Jnstruction wes vnser Cristian von Gots gnaden erwelts konings zw Denmarcken vnd Norwegen hertzogen zw Schleswick Holstenn et c etera vorordente konigs rethe vnd lieben getrewen Trudt Gregerssen vnd Cristoffer Ottssen von vnser wegen mit vnser krigs vnd schiffs rustung jn Norwegen widder den ertzbischoue zw Trunthen *dem bischoff zw Hameln vnd die jenigen so gemelten ertz bischoue [...] vnd bischoffen anhangen vnd bejpflichten werden handlen sollen. Erstlich sollen gemelte vnsere krigs rethe mit vnsern schepen vnd darauf geordenten denischem vnd deutschem krigsvolck samptlich jn einer flot Bergen vorbej vnd vmbhin den nechsten nach Truntheim vnd des orts seglen vnd das schloss Steinwick holm mit vleis vnd jn eil zw wasser vnd lande belagern. Vnd alsdan ein offentlich ausschreiben jm reich Norwegen ergehen vnd jn die furnembsten ortter pletze vnd stede anschlagen lassen vnd antzeigen aus was grunden vnd vrsachen wir zw solchem krige vervrsacht nemlich nach dem zwischen den beiden alten loblichen konigreichen Denmarcken vnd Norwegen vertrege vnd einung aufgericht das sie samptlich vnd ein reich ane das ander keinen konig erwelen *nach ahnnemen wolten . Vber das so wern wir als der eldest *shon nach absterben vnsers hern vnd vatern konig Friderichs seligen zw der regirung jm reich Norwegen als zw vnserm alt vetterlichen vnd veterlichen erbe vnd also von Goth natur vnd dem menschen berechtigt vnd als hochgemelter vnser herr vnd vater weilandt konig Friderich mit todt abgangen wern wir von gemeinen reichs rethen des reichs Denmarcken zw jrem konig erwelt welche erwelung die ertz vnd bischoue prelaten vnd rethe obgemelts vnsers erbreichs auch angenemen bewilligt vnd vns als vor jren konig auch erwelt vnd angenomen. Nach solchem als sich die von Lubeck jre anhenger vnd vorwantten widder obgemelte reich beide reich Denmarcken vnd Norwegen veindtlich vfgeworffen der meinung dieselbigen jres gefallens zw jrem besten vnter jren gewalt zuprengen vnd wir also geursacht zw rettung der fromen vnderthanen jn solchen b[.]d beiden reichen wonende vns mit stadtlichem krigsvolck zubeladen wie dan auch geschehen so [455] hetten wir vnsere rethe vnd lieben getrewen auch die jenigen so jm reich Norwegen mith gewoneth mit namen N mit besigeltenn credentz schriften vnd jnstructionen abgefertigt den ertz vnd bischouen prelaten adel vnd allen gemeinen jnwonern solches vnsers reichs Norwegen gelegenheit des kriegs anzuziehen vnd also sie alle samptlich als zw den wir als der gnedige konig vnd vater liebe vnd gutte zuneigung als zw vnserm altvetterlichen vnd vetterlichen erlangtem erbe vnd konigreich getragen vor solchen der von Lubeck vnd ander jrer anhanger vberfall schaden vnd nachteil so jnen wo wir mith gothlicher hilff darjnne nit vorsehung gethan daraus hette begegnen mugen trewlich zuwarnen darbej zubitten vnd zuuermanen das sie allesamptlich als die getrewen vnd fromen vnderthanen vns als jrem rechten naturlichen erbherren vnd erweltem konig widerumb gegen vnd wider vnsere veinde anhengig trew vnd gehorsam dartzw mit einer hilff vnd schatzung so wir allein der hohen nott krigsnotturfft nach domals durch gemelte vnsere geschickten hetten furstellen lassen hulfflich zusein et c etera hetten vns auch wol vorsehen es solte solchem vnserm cristlichen furstellen von allen theilen volge gescheen sein. Es haben aber domals der ertzbischoff zw Truntheim vnd neben jme der bischoff tzw Hamel sich an alle not ader einige verursachung allein eignes gewalts vnderstanden vnsere rethe vnd sendebotten vber alle pflicht auch jre briue vnd sigel muthwillilich gefangen eins theils gar erbarmlich als vnuernunftige thir das dach bej turcken vnd heiden bej denen alle ambasiaten frej vermiden zw todt schlagen vnd also vncristlich mit jnen vmbgangen et c etera. Wiewol wir gar nit zweiffeln das solche vncristliche zuuor niegehorte thatten allen andern jnwonern an bischouen prelaten adel vnd gemeinen vnderthanen jm reich Norweg en getrewlich leidt auch widder jren willen gescheen vnd vns damals gernne allen getrewen gehorsam wie dan die suder vnd nordenfelsser zum theil willigk gewesen zubeweissen wo sie von den gemelten bej den bischouen durch bose angebendt daran nitt gehindert ader daruon geweist vnd gefurtt werden worden wissen auch disfals allen gemeinen fromen vnderthanen jm reich Norwegen gar kein schult zugeben ader sie derhalben zubeschedigen lassen et c etera. Dieweil es aber dennocht von Godt vnd verlihener koniglicher vnd furstlicher obrickeit gepurtt wol anstet vnd das schwert derhalben beuhelen ist das wir die fromen allenthalben schutzen handthaben verpitten mit gnedigen augen ansehen fordern vnd widerumb die bosen vngehorsamen die allein alles vbel anrichten vnd stifften [456] zustraffen so sein wir also von derwegen allein wie gehort verursacht vnd beweg en etlich vnser krigsleut jn Norwegen widder den ertzbischoue zw Truntheim bischoff zw Hameln vnd die jenigen so jnen anhangen werden zuschicken vnd sie vmb solcher begangner vncristlicher handlung halber vnd jres vngehorsams halber nach befelch zw vnserm gehorsam zu[.]rengen vnd wollen also vorserste das alle gemeine jnwoners vnsers reichs Norwegen so sich biszher alles gehorsams gegen vns ertzeigt auch die jenigen so sich jtzundt an vns ergeben werden zw gnaden aufgenomen vnd mit krige nitt beschedigt werden doch das sie vns den gingert vnd silber schatt so jnen do iemals durch vnsere vorgemelte rethe vnd gesant en vorgestelleth nach geben bejeinander brengen vnd volgen lassen sollen et c etera. Souil nun belangen thutt den ertzbischoue zw Truntheim sollen die kriegs rethe wie gemelt das schlossz Steinwickholm vnd denn bis[c]h[o]u[e] ertzbischoue zwr stunde zw wasser vnd lande beleg en des bischoffs schepe an sich bring en ader jn ander wegen dieselbigen verterben vnd wo der bischoue all sein habe gutter vnd schlosser jn vnser gnade vnd vngnade ergeben wille vnd euch vnsern vorordentten vberantwortten wille so solle jme dem ertzbischoue ein gleit gegeben werden das er seins leibs vnd lebens nitt allein frej sein sundern sicher vhelich vnd vnd vnaufgehalten bis an vns vnd widerumb von vns new wir mit jme seines vngehorsams vnd begangner handlung halber nitt einig werden kunnen jn andere ortter jn sein geworsam komen muge. Wo aber der ertzbischoue desz nitt thun vnd bej seinem furnemen verharren woltt alsdan sollen sie das schlosz mit blockheusern beschlagen vnd dermassen bestellen das sie den ertzbischoue zw wasser vnd lande jnhalten vnd erlangen mugen. Vnd wo sie alsdan jn sampt rade erfinden das sie nach bestellung vnd besetzung der blockhuser das landt ane die schepe vnderhalten vnd zu gehorsam sampt dem vorgestelten schatz brengen mugen alsdan sollen sie die schepe widderumb vor Coppenhagen lauffen lassen et c etera. Jt em wo der bischoff von Hameln sein haus niederbrechen ader vns vbergeben wille so solle er zw gnaden an vns zukomen leibs vnd lebens vnd widerumb bej sein stift zukomen vnd darbej zubleiben gesichert vnd *gegleittet werden et c etera. Daruber sollen vnsere krigsleutte niemandts beschedigenn sundern allein den schatt wie derselbig zuuorn jn allen artickeln furgestellet einfordern et c etera. Dat um. [457]  Jt em wo der bischoff von Hamelen alle seine habe gutter vnnd schlosser jn vnnser gnade vnnd vngnade ergeben vnnd euch vnnseren verordenten vberantwort en wille so solle jme dem bischoffe ein gleit gegeben werden das ehr seins leibs vnnd lebens nit allein frey sein sundern sicher vhelich vnnd vnauffgehalten bis ahn vnns vnnd wider umb von vnns wo wyr myth jme seines vngehorsams vnnd begangner handlung halber nit einig werden kunnen jn andere orter jn sein gewarsam khomen muge. So aber der bischoff yn seinem vornhemen *veharren wurde auch von feindtlicher handlung nicht abstehen noch wie ob an oben stehet sich ergeben wolte solt yhr seinen heusern yhme selbsth vnnd was ehr haeth nachtrachten so das yrs vnter vnnsern gehorsam breng en vnnd erobern mugeth vnnd euch am selben nickes verhindern lassen.
Norgische jnstruction.
Lederne for kongens utsendte krigsfolk til det nordenfjelske Norge ( Truid Ulfstand og Christoffer Ottessøn) skriver at dersom ekspedisjonen skal lykkes, trenges følgende: Kongen bør gi dem så vide fullmakter som mulig, og instruks om kongens ønsker; hvordan kongen vil ha det ordnet med erkebiskopen og de andre geistlige, med adel, borgere og allmue, med kronens len, med herreklostre og kirkens len og med skatt av dem som har forsett seg, foruten landehjelp til å oprettholdeopprettholde[sic] en god mynt med slik at man kan lønne kongens krigsfolk. De ber kongen sende med myntmester med instruks om myntvekt og finhet og befaling om å avlegge regnskap for kongen, og likeledes en skriver som kan føre regnskap over (ekspedisjonens) inntekt og utgift. De trenger 1 500 krigsfolk til landkrigen, og dessuten børseskyttere (artillerister) og befalingsmenn. Landsknektene bør få sold før avreisen, og de bør få med tre-fire måneders sold eller sølv til å mynte ut. Vervingskontrakten bør binde knektene til å gjøre tjeneste selv om soldutbetalingen blir forsinket. De danske hovmennene bør få lønn til 29. september, og 200 av dem bør ha rytterutstyr med. Det trenges fem gode orlogsskip, noen jakter og to "seenn skiib", og dessuten forsyningsskip. I tilfelle beleiring av slott, trenges det grovt skyts, krutt og kuler, og det trenges feltskyts og even [458] tuelt skyts og krutt om de skal bygge blokkhus. De bør ha med proviant til 29. september, og kunne skaffe mer om de må bli der vinteren over, for erkebiskopen vil sikkert prøve å sulte dem ut. Kongen bør overveie hvem som skal få Steinvikholm som styret i det nordenfjelske avhenger av. De bør få med åtte-ti skipsbyggere for å bygge skjærbåter som kan bære grovt skyts, og det trenges skipsbord, jern, tjære, drev og kull, foruten smedsvenner til arbeide med skip og blokkhus. Kongen bør sette en væpner til admiral og en god mann til proviantmester for flåten foruten væpnere til befalingsmenn over krigsfolk og len. Kongen bør be Hansebyene forsyne Bergen så man kan få kjøpt proviant til krigsfolket der, og Eske Bille bør få pålegg om å skaffe det i Bergen som de trenger, og dessuten hjelp av sitt len. Kongen bør skrive til kong Gustav at han sender krigsfolk til hest og til fots inn i Jemtland slik at de kan komme til hjelp om det trenges og true folket øst for Trondheim så de holder seg i ro. Kongens utsendte ledere bør også få myndighet over det sønnenfjelske så de eventuelt kan få støtte derfra.
Notat på papir i RA Oslo, Norske henlagte saker 1534-1558.
Jesus. Thesze effth er ne punckter oc artikler wiill beten nck is effther ko ngelige ma iestatt is egnne willie oc godhe behaffu. Først att wij faa ko ngelige ma iestatt is fwldmagt oc beffaling saa wiedtt hans naadhe tick is sielffuer gott wer e. Jt em att wij faa ko ngelige ma iestatt is jnst rvct ion paa alle wor e ærindhe oc beffaling et c etera. Jt em huær ko ngelige ma iestatt will haffue thett handllet mett erchiebispen n oc alle the andre geystliig. Jt em hur ko ngelige ma iestatt wiill haffue thett handllet mett alle ridd ermendtz mendtt borg er oc meningæ almuge. Jt em hur ko ngelige ma iestatt wiill haffuæ th et forhandllet mett alle kron nens forleni ng. Jt em hur ko ngelige ma iestatt wiill haffue th et handllett om m alle h erreclost oc kircken ns forleni ng. Jt em hur ko ngelige ma iestatt will haff ue th et forhandllett om m beskattin ng er oc hielp aff the siig forsett haff uer oc anden n lan ndehielp tiill att oprette oc en n oprecktiig møntt mett som man n kan n opholde hans naad is kriig sfolk mett. Jt em att ko ngelige ma iestatt will skikke sin n egnne mønttmesther mett som haffu er hans naad is breff oc beffalin ng paa huadt korn n m arch fientt skall holde oc th er staa hans naade for oc giør e hans naade sielffu er r eg ennskab. Jt em att ko ngelige ma iestatt wiill ladhe sin n egnne sc riffuer e følge mett m ett hans naad is eg it secrett um oc th end sam me sc riffuer e giør e hans [459] naadhe r ede oc r eg enskab ffor all indteckt oc wdtgifft. Wij wille dog giør e wortt beste oc tilsee i alle ko ngelige ma iestatt is erinde oc fordell. Jt em tiill for ne retsie er behoffue dueligt krig sfolk atgiør e landgang mett i/-j/ m man ndtt oc th er hoss duelig bøskitth er oc gode beffaling smen ndtt oc att the sam me landtzknecthe som m mett kom me word er platt affbetthalett før wij drag er affstedtt. Jt em war e thett oc stuorlig en behoff att wij finge mett oss en n tre eller fire maanetz soldt tiill sam me landtzknecthe ell er sølff th er man n kunde ladhe th et møntt aff oc att th et end dog røriis i landtz knecth ens artickels br eff att the ey bleffue wuillig ell er staa oss nog et tog wdtt om m the icke bliffue bethallett paa en n maan nett ell er trey. Jt em er thett oc raadeligt att thæ danske hoffmendtt bliffu er løntt oc affbetthallett tiill sanctj Michels dag oc att ij c aff the danske hoffmendtt r etth er siig effth er athaffue retzitøg is r edskab met siig. Jt em paa ko ngelige ma iestatt is eg it godhe behaffu tickte oss raadeligt war e att th er bleff tilskickett v godhe orlog is skiib mett nogre skøne iacth er oc th er hoss tou aff the beste seen n skiib oc saa mange guode spisæ skiib som m er behoffu tiill th end spisni ng. Jt em haffuer ko ngelige ma iestatt sielffu er att betencke om m hans *nåde wiill ladhe beskiude nog enn aff the hwss oc huadt groff skitt hans naade wiill th er tiill haffue oc huad krudt oc loed som m th er tiill behøffuer och huadt feltskiitt hans naadhe wiill faa oss mett oc om m wij skulle slaa th er ett blochwss for huad skiitt oc krudtt hans naadhe th er tiill haffue wiill saa att hans naad is krig shandell i saa maadhe forsørg it bliffuer oc icke tilbage bliffu er for sliig sagh er oc brøster skiildt. Jt em th er som ko ngelige ma iestatt wiill wer e sin n sag wisze tha wiill th er tiill tenck is atfør e saa møg en kaast oc spisnin ng mett att wij først holde th et folk mett all behøring indtil sanctj Michels dag oc saa wiill st rax i faaraar ett tenck is tiill nar wij er hen nløbne om wij ey ennde wor ærin ndhe inden n s anctj Michels dag huilket dog G ud forbiude oc att wij paa ko ngelige m aiestattis weg ne trengd is tiill atuer e ther wintth er offuer ig enn att wij tha *acth er bleff forsørg it mett kaast oc spisnin ng saa møg it wij kunde holde folkett mett i th end tilkomen nd is wintth er offuer for th et er att beffrøctthe att th end erchiebisp wiill forsørge siig saa hartt att hand will icke ladhe taghe siig th er wdtt eller ladhe driffue siig dera n thij att thett er alt som høgest att beffrøcte att hand skall snar er tencke paa atuille hungre oss derann oc tha ladhe driffue aff wey enn for oss døtt oc leffuend is alt thet wij kunde faa tiill opholdtt. Jt em wiill oc tiltenck is om m G ud th et saa forsier att wij kundhe skaffe k ongelige m aiestattis wilge oc fange Stenwig isholm m indtt huem m k onge [460] lige m aiestatt wilde tha sette paa th et huss oc forsørge th end landtz enndhe mett thij att all r ig ens r egering norden nfeldtz wiill hen nge paa th end th et hwss haff uer in nde. Jt em wiill oc tenck is tiill att wij faa mett oss viij ell er x gode skibbøgg er mett all behørrii ng som m th er tiilhør e att nar wij kom me fram m kundhe strax ladhe opsette nogre stuor e skierbodhe th er ma nd kand skiude groff skiitt *påå. Ther wiill tiill skibsbordtt iernn thier e dreffu oc mange kwll oc nogre guode smede suenne som m kan n slaa thett skiibsjern n oc theslig iste hwadtt iern n oss wiill behøffue tiill th et blochuss. Jt em att ko ngelige ma iestatt will sielffu er p ersonlig en sette oss en n ridd ermand s man ndtt som m bliffuer *om meråll paa skib enne thesliig iste en n godht karll som m bliffu er hans naad is *p rowantt mester offu er all flodhenn. Jt em att k ongelige m aiestatt wiill oc skicke mett oss nogre acthe ridd er mendtz mendtt som m dug er atbruge tiill beffaling smendtt bodtt offu er folkett oc theslig iste wdj land it effther huad behoff giøriis. Jt em att k ongelige m aiestatt wiill sc riffue i alle Sted ernne att the wiille giør e theriis fliidt att bespise Berg en well *så att om m behoff giøriis kunde th er faa for pe nninge huess behoffu er tiill hans naad is krig sfolk s ophold. Jt em att th er kom er breff tiill Eskie Biilde saa att hand tag er oss wdt paa k ongelige m aiestattis weg ne i Berg en alt thett oss behoffu giøriis. Jt em att th er kom er br eff tiill Eskie Biilde att hand giør oss hielp oc wndsettni ng aff hans forleni ng alt thett ha nnom mugeligt kand wer e. Jt em att k ongelige m aiestatt wilde thet saa forhandlle huoss koni ng Gøstaffu att koni ng Gøstaffu wilde wdt giør e itt tall krig sfolk tiill hest oc fuodt oc skicke th ennom indt i Iempte landtt eller paa hyn n siidhe Trundhem m oss tiill hielp oc att the willde ther fortøge saa lenge th er kunde kom me bud emellom m beggie koni nglig ma iestatt is kriig sfolk. Haffde wij the nnom behoffu thaa kom me the tiill oss. War the icke behoffu tha kunde the d rage hiem m ig enn oc th er som ko ngelige ma iestatt is krig sfolk aff Suerige drag er ther indtt tha retser th et folk icke modtt oss paa hyn n siidhe Trundhem m er oc th er som m thett spør is att the paa saa mange sted er mett krig shandell angribes tha er th et troligt nest Gudtz hielp att the stiller siig the snarer tilfredtz saa att ko ngelige ma iestatt is willie skier saa wij hans naad is sag er bestille kunde effth er wor beffaling. Jt em er och raadeligt att wor beffaling strecker siig saa well sønden nfeld s oc norden nfeld s oc att the kom me oss tilhielp oc trøst mett huess behoff er.
[461] 
Johan Friis skriver til Eske Bille at han har fått vite at skytterne i Bergen ikke har fått sitt klede og penger og at det er tvedrakt mellom dem så man kan frykte at de ikke vil bli med på det forestående (felt)toget (mot erkebiskopens folk). Han ber Eske ta ut leydsk og forhandle med dem om penger på kongens vegne til de kommer nordenfjells og herr Truid (Ulfstand) og Christoffer Ottesøn (Huitfeld) kommer og får slått mynt så de kan få sine penger.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende segl.
Venligh och kierligh helszenn tiillfornn screffuit[t] mett Wor Herr e. Kier e Eske Bille szønderlige godhe wenn maatthu widhe att jegh haffuer forfaretth att the skytther szom m ligge th er vtj Berghen n icke haffue faatt theris kledhe och pend inge och atth ther er tuidregt emellom m th en nom szaa th et er befryctend is att hues the icke bliffue stillet tiill fredts att the icke schulle drage mett paa th et tugh szom m nu forhande er. Szaa tyck is megh gott ver e att thu wille well gør e och taghe vd paa ko ngelige m aiestatt is wegne szaa møgit ledisk atthu kundhe fornøge th en nom theris kledhe och szaa handle mett th en nom om m pend inge att the wille wær e tiilfredts t[.] mett th en nom tiill szaa lenghe the kom me norden n fieldts och her Trudth och Christoffer Otssz øn kom me th er och faa ladett slaa my nt och the szaa vdaff szam me myntth kunde betale och fornøghe th en nom theris pend inge heller och huorled is szom m Etth er teg selff tyck is och epter szom m thu itt ermer e kandt forfar e vtj her Trud is och Christoffers scriffuelsze szaa thu kandt rame kong elige m aiestatt is gaffn n th er vthindenn huilckett meg jngth et paa tuiffler. Her metth teg Gud befallend is. Screffuit paa Valløø tiisdagen n nest ept er szøndagen n Misericordia D omini aar et c etera mdxxxvij.
Jahan n Friiss.
Erligh och welbyrdug ma nd Eske Bille høffuitzmand paa Bergenhuss synn sønnderlighe godhe wenn.
[462] 
Anders Hansson, Eske Billes fogd i Namdalen, skriver til herr Eske at erkebiskopen har tinget lenet under seg og oppebåret skatt i Overhalla og Fossnes gjeld, to lodd sølv av hver mann. Fra Anders har erkebiskopens menn tatt en jekt den 1. april, og de plyndret Austrått natten før erkebiskopen kom fra Nidarholm. Senere seilte han til havs men kom tre netter senere inn til Nordmøre, om ryktet er sant. En liten bojert og en skjøttebåt skal ha dratt nordover for å plyndre kirker og prestegarder til Vardø og derfra følge erkebiskopen til Holland. Fjorten dager før fastelaven dro Truls jute og noen hovmenn på en jakt for å fange alle herr Eskes fogder; Anders flyktet til skogs men mistet regnskapet, og derpå måtte han flykte for "Narffuit" Hansson, erkebiskopens setesvenn, som tidligere hadde drept hans "fattige kvinnes bonde" og enda ikke hadde betalt de førti mark han på rådstuen lovet Stig BaggeEskes vegne. Dekanen Knut ( Pedersson) og Jørgen Pedersson er på Steinvikholm og skal ha åtti mann. Jens skriver som forlot Christoffer ( Trondsson?), har han tatt i sitt vern på herr Eskes vegne. Han vil gjerne ha nærmere ordre, blant annet om de fattige menn i Nordland.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rest av et brevlukkende segl trykt bakpå.
Mynn ydmigelig enn wnd erdan nige welluillige oc plictige t[ro] thieneste Eth ers strengh et altiidt till rede mett wor herr e Ih esu Christo. Kiere herr e giffuer ieg Eth er jdmigelig tilkende att erchebispenn haffuer ladett yndtingett lenitt vnder syn hand oc opborett skatth en aff Offuerhallen n oc Fossuezness geild ij lodt sølff aff huer man nd oc samled is alle kronens rettugh et oc opbørslle aff lenitt oc togh en skøin n iegt fraa iagth megh om vij lesth er th er vdj indskybett alth kronens rentte oc tislig iste erchebispens oc forskaffuett th et nath oc dag till slotth et. Oc war [erc]hebispenn affdragett aff slotth et førrend iecth en yndkom me Pos[ke]dagh en. Effther medag en wdløb skyben n till Auffdeness oc logh th er om natt en men n the rusterett Østrott. Morgh enn tiligen n kam m erchebis[penn] fraa Hollem m mett ein skøtbodt oc løste stragxt skyben n oc togh om m natth en j Skardsuigen n och er meg forsanding en sagt ath hand stragxt effth er liøb tilhaffs oc seyes th et atthij war e iij netth er y haffuett oc sid en indkom m j landett paa Nordmøer. Dogh wedt jeg icky foruisse huadt sandt er ell er icky. Nogh en stund tillforne førrend erchebisp en utffoer løb h er nordh er einn lith en boyer oc eyn skøttebodt att berøff[ue] alle kircker indtill Wordøen n oc ein n partt aff pr[e]steg[or]dh en och seyes th et attij skulle drage wdt tilhaffs aff Vordøen n oc effth er erchebispenn til Holland. Kier e herr e maaJ ocsaa wide xiiij dage for fasteleue n foer Truelssz Jude mett noghr e hoffmen nd paa eyn iagth att skulle fange alle Eth ers fouged er hu[es] jeg icky sand er wide att joo saa skeidt er men n ieg fech nogh en foruaring dag en tillforne oc slap j skogh en. Th er haffuer ieg sid en hol [463] lett meg mett. Men n thij wor e hiem e hoss meg oc toge huadt thenno m sint is oc truede myn n fattige qwinde till att motte seye j fraa huar myn n weske wor. Th end affnamett thij mett ald reghe nnskap. Atth er som m ieg skulle bliffue mett liffuett tha motte ieg holle mett feilledt oc skogh en alt forthij ath Narffuidt Hanss øn som er erchebispens sæde swen n som m slugh my n fattige qwind is bunde jhiell. Hand oc broth er hans haffde forførtt meg till th et werste. Oc fech ieg ickij end nw the xl m arc som hand loffuitt Stij Bagge paa Rodstugh en j som mer paa Eth ers strengh ett wegne. Kier e h erre maaIj ocsoo wide ath her Knudt deg en j Trondhiem oc Jørg en Ped erss øn mett fler e er paa Stenuiholem m slotth oc wedt jeg ickij foruisse hur stærch th[ij] ynd er e tha seyes th et atthij er e lxxx. Jt em kier e h erre giffuer ieg Eth ers strengh et jdmigeligen n tillkende ath nw viij dage forledh en kam m till meg Jenss schriffuer e som nu j fast is gaff seg j fraa Christoffer oc war begerind is att ieg wille tage hanno m j hegen n oc forsuaer paa Eth ers strengh etz wegne huilckett efftherthij hand er ein n elende karll ieg oc giørde paa Eth ers strenghetz trøst. Thij beth er ieg Eth ers strengh et ydmygelig en attIj wylle th et besto megh oc haffuer th et meg igen n loffuit meg ath hand wyll woge sytt liff mett meg paa Eth ers strengh ett wegne ehuar helst ieg hanno m behoff haffuer. Kier e h erre er my n ydmigelig biøn till Eth ers strengh ett ath jeg motte met th et all er første foo Eth ers strenghetss sc riffuelsse om m alle thisse forne artickell huer for segh ath jeg kunde rette wide Eth ers strengh ett wyllie ther om m oc saa thij fattige karlle vdj Nordland ere tisligeste et c etera. Kier e herr e huorhelst jeg kand ram me Eth ers strengh ett gaffn oc beste mett th end deell som m her wdj lenitt igh enn stoer skall jeg giør e alle myn n fliidt om m. Kier e h erre her mett Eth ers strengh ett th end alsommect igste Gwd befallend is. Screffuitt paa Warøy th end tridie søndag effth er poske Jubilate anno Do mini mdxxxvij.
Anders Hanssz øn Eth ers strenghetz fattig troo thiener y Nummedallenn.
E[rlig och] welbirdiige mand och str enge ridd er h er Eske Bylle høffuitzmand paa Berg ennhuss syn kiere h erre oc hosbunde ydmigeligen n tillschriiffuitt.
[464] 
Bernt van Coforde skriver til Eske Bille at torsdagen før (19. april) ble det sett tre skip ut for Utsira, og bøndene mente at de to store var de biskopen sist vinter kjøpte av Henrik Villemsson. Evert klager over at han har fått skade på skipet, og at folket ikke gjør noe. Helmik vil gi beskjed om herredagen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av påtrykt segl.
Mynen onghesporden v erplychtygen wyllyghen denst. Vorghe ick juer strenheyt to wetten dat nue anden donredach verleden synt iij scheppe ghessen vt vor Vtsseer. Alsz men lenghest senkom vt in ssee soe maken die boeren ghyssynghe dat dat solden die beyden groten scheppe syn die de bysschop jnt wynter krech van Henrich Wyllensen. Hebbe jck noch ghen tyedynghe. Soe bolde alsz ick enych tydy nghe kryghe die sal onvertouet to juer strenheyt koemen. Euert die beklaghet sych ser dat hee grote n schaden heft dat syn schyp vnd volck daer lygghe n onde nycht besschycken. Daer et moghelick wer dat juer strenheyt wolde synen broder verloue n hee wolde gherne dat besste doen. Helmecke die wert juer strenheyt wol beschecht seghen van den h eren dach dye nue opnyeghe salstaen. Nycht mer op dessetyt. Dan Godt dem almechtyg[en] beuollen jn langher ghesontheyt. Ghe screuen in Karsont den mandach sa nc t Georgen m v c xxxvij.
Bernet v an Couort.
Dem ghestrenghen errenffesten heren Esske Byllen ryder hoffman op Berghen huys mynen gunsstyghe h eren densstlygh g heskreuen.
Kong Christian skriver til Eske Bille at han av Stig Bagge har fått Eskes brev om landhjelpen han har tinget ut av lenene mellom Stad og Lindesnes og ber ham sørge for at alle betaler, for kongen vil heller ha et øde land enn et ulydig. På Eskes spørsmål om myntslagning til besolding av krigsfolket svarer kongen at han har pålagt riksrådet og stattholderen på København slott å sende opp en myntmester og gi ham med en prøve, slik kongen før har skrevet til Eske med dennes tjener Trond - herr Truid Ulfstand og Christoffer Ottessøn vet beskjed om sølvet som blir til overs når Eske har betalt kongens folk. Kongen takker for tjenesten Eske har ytt med krigsfolk og skip som har inntatt tre små [465] "land", og han ber ham gi råd til krigsfolkene som kommer til Norge med kongens flåte, slik at de kan skade kongens og rikets fiender, tvinge dem til lydighet og beleire erkebiskopen. Melet, maltet og humlen Eske ber om å få oppsendt med krigsfolkene på grunn av dyrtiden, har kongen pålagt stattholderen på København slott å sende opp med skipene og ettersende mer, men selv om det er rug og malt nok, er det mangel på skip. På spørsmålet om bytte svarer kongen at de danske karene og det andre krigsfolket skal forholde seg etter krigsartiklene, og klede skal skytterne ha slik rentemesteren mester Anders Glob lovet og etter sedvane. De ulydige skytterne skal Eske sende ned til kongen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Christiann mett Guds naade vdtuoldtt koni nng tiill Da nmarck och Norge et c etera. Wor sønnerlige gunst tiilfornn. Kier e Eske szom m I nw mett Etth ers tiener e Stiig Bagge schrifftelig enn giffue oss tiilkiende om thendtt landhielp som Etth er paa vore vegne sambtygtt er e th er aff the leen n emellom m Stadtt och Lindeness som th er tiill slottet liggendes er e och atJ thendtt paa th et neste vdtfangitt haffue et c etera szaa siwnes oss th et well saa gott att ver e tog mett saa skeell att th er som the haffue vdtgiffuitt saadann hielp epth er szom I och andre fler e vor e elsk elige raadtt och fuldtmegtige szom paa vor e vegne saadann hielp th er aff riigett førderend es wore och som halszenn for e meste epth er som wij Etth er och tiilforne th er om tiilschreffuitt haffue bedendes Etth er th er for e ke rligen n att th er som almoen n icke saadann hielp vdtgiiffuit haffue atJ thaa saadann hielp aff the nnem førdre end dog th et viill wer e th ennem hartt att paa gaa. Dog tyck es oss bedre att wer e att haffue ett øde landtt end ett whorsom landtt huilckett wij och giiffue Ed er sielff wiider e att besynde. Szom I och schriffue oss tiill om th et wortt kriig sfolcks besoldin nge och huad for e myntt wij viille th er tiill slaa och myntte lade och huor god oc mett huadtt stemp ther paa giffue wij Etth er tiilkiende att vij haffue tiilschreffuett och lenge siidenn tiilforne vdj befallin ng giiffuett wor e elsk elige raadtt och forordentte stadtholdh er paa vortt slott Kiøp enhaffnn att the schulle mett vor e befalling s men ndt och krig sfolck tydtt vpp tiill Ed er tiill Norge thaa schulle the mett the nnem wpskicke en n møntte mester e och giiffue ha nnem en n prob mett huadt for e slag och huor godh aff pagementt thend mynttes och slaas skall. Och haffue wij nw mett Etth ers tiener e nw paa th et ny schreffuitt tiill sam me wo re stadthold er att som th et icke all rede giørdtt er e tha skulle the end nw wpskicke tiill same vor e offuerste befalling ismend en n myntte mester e och giiffue ha nnom en n prob mett och [466] vnderuiszenin ng huor hand seg th er vdindenn holde schulle huilckett wij och tiilforne haffue schreffuitt Etth er tiill mett Etth ers tiener e Trond. It em som I och giiffue tilkende att viille viide huor I Ed er mett th et siølff holle schulle som I for øffwre nar vortt folck affbetalede er e tha haffue vor e befalling is och offuerste for e vortt kriig s folck oss elsk elige her Trude Wlff sta ndtt och Christoffer Otss en altt beskedtt mett the nnom huorled is the thennom bode vdj thendtt och andre errende haffue skulle. Wij tacke Etth er och kierlig enn for e Etth ers fliidtt oc vmag och weluilige tieniste som I Ed er beuist haffue mett th et krig sfolck och skiibbe som I haffde wdtskickett och laditt oss trende smaa lande tiilhande indti nge epth er som I giffue oss tiilkiende och bede Etth er ke rligen n att nar th et anditt vor kriig sfolck mett same vor e skiibs flode wp tiill Norge komendes vorde atJ tha viille mett thennom dele Etth ers gode raadtt att tiilhielpe oc giør e the nnom hielp och vnd eruisening mett huad lyst och lempe the best kunde giør e wor e och Norg es riiges fiender affbreck och komme Norg es riige wnd er vore lydelsze och tinge thennom oss tiilhande och giiffue the nnom gode anslag huor the best kunde indkomme vdj haffuen n att belegge och bestalle archebespenn et cetera oc i alle maade beuise Ed er th er vdtynden som vij Ed er thes tiill betro oc I wiide att alszom størst magtt anliggendes er e. Thett viille wij mett sønnerligen n gunst och naade egen n mett Etth er forskylde och bekende. Szom I ær enw saa well som tydtt tiilforne begerendes att vij wiille tiiltencke att wpskicke mett vortt krig sfolck mell maltt och humble anseend es th en stor e dyre tiidtt som th er i landitt er e tha haffue vij tydtt och offte tiilforne och end nw paa thett ny forsch reffuit tiill for ne vor e stadtholder paa vortt slott Kiøp enhaffnn saa the schulle saada nne waar e och gots mett sam me skiibbe wpskicke oc tiiltencke att skicke mer e effth er saa same wortt kriig s folck icke schulle haffue brøst paa saadann fitalie. Her war e well rog och maltt nock ther som wij haffde rodtt tiill skiib att wpskicke thett mett wij wiille dog lade giør e vor e største fliitt tiill saa th er schall komme mer e fitallie wp. Om th et bytte som I giiffue tiilkiende om ther paa haffue wij tiilforne sch reffuit Eder swar tiill paa att wij haffue giiffuett vortt kriig sfolck wp tiill Norge mett th ennom en n bestilling huor epth er wij viille att same danske karlle saa vell som the andre vortt krig sfolck om m th en artickell Bytte the nnom epth er rette schulle och viille icke hell er anderled is th er mett holdett haffue end som same bestillin ng wdtuiser och indholder. It em the skøtth ers klede som I schriffue oss tiill om m atJ icke kunde for nøge thennwm mett thaa moIj giiffue the nnwm saadann e clede epth er som wor e renttemesth er oss elsk elige mester And ers Glob thennom paa [467] vor e vegne loffuitt och tiilsagdtt haffue huilckett wij icke hell er wiille anderled is th er mett haffuit haffue end som hand th ennom paa vor e vegne tilsagdt haffuer och haffuer verett siidwon e aff gamell tiidtt. Jtem som I och giiffue tiilkien nde att nogele aff wor e skyøtth er er e Ed er vlydige for e och icke viille affløbe och lade the nnom bruge paa Etth ers bestilling I th en nom paa vore vegne giffuitt haffue oc atJ th en nom som saa er e Ed er vlydige for e wiille ned er skicke tiill oss tha er e wij th er tiill freids mett atJ th en nom ned er skicke. Eder Gudtt befallendes. Schreffuit vdj vor e kiøpstadtt Viiborg mandagenn nest epth er Cantate søndag aar et c etera mdxxxvij vnder wortt signet.
Oss elsk elige Eske Biilde ridd er vor tro mandt raadtt och embitzmandtt paa vortt slott Bergenhussz.
Kong Christian skriver til Eske Bille at Laurits nordmann som først tjente kansleren mester Claus Gjordsen og senere har vært herr Johan Rantzaus fogd på Krogen, har fått garden Støle i Etne, som skylder 16 huder og 16 lauper smør, i forlening på sin livstid uten avgift og skatt til kongen. Bonden som bygsler gården, skal få beholde den til lagmålet er ute med mindre Laurits kan overtale ham til å avstå den.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl. Trykt i D. Mag. hefte 39, s. 67-68 (København 1747 -). Referert i Reg. Dan. 1 II 1 s. 5.
Christiann mett Guds naade vdtuoldtt konin ng tiill Da nmarck och Norge et c etera. Wor sønnerlige gunst tiilforne. Kier e Eske giffue wij Etth er ke rligen n tiilkiende att her er en n fattige karll vdj riigett kalles Lauritz norman n oc er fødtt vdj Norge som her lang tiid vdj landett verett haffuer oc tientte wor e k eriste herre fad ers canceller e mester Claues Giørdtze oc siidenn haffu er *tientte oss elsk elige her Jahann Rantzow riidd er oc wer ett hans fogett paa Krogenn. Szaa haffue wij nw for for ne oss elsk elige her Jahann Rantzows riidd ers wor man nd oc raadts bøn n oc begier e skyldt wn ndt oc *forlentte ha nnum mett en n wor e och Norg is riig is kronens gaarde som kalles Stødle i Etne liggendes att nyde bruge och beholde i syn n liiffs tiid och saa lenge som hand [468] leffuer frij och qwiit vdden n altt affgiifftt och vdden n altt anden n kon nin nge skatt och rettighedtt dog mett saa skeell att bonden som nw sa me gaard i wer e oc brugelsze haffu er schall th en nyde och beholde tiil saa lenge hans lagmaall er e vdde ell er oc for ne Laur is norman nd herforindenn kand villig[...] veluiligen formynde ha nnem aff sa mme gaardtt. Thij bede vij Etth er ke rligen n atJ viille ver e ha nnem behielpeligen n saa hand maa fange sa mme gardtt och jngen n hynder giør e ha nnem th er paa och lade ha nnem th en nyde effth er vortt breffs liudelsze szom vij ha nnem th er paa giiffuitt haffue. Oc haffuer hand berett for oss att sa me gordtt icke skylder vdden xvj hudder och xvj løbe smø[r]. Her mett giør e I oss sønnerligenn tiill vilge oc viille th et mett Etth er g erne forskylde. Befallyndes Etth er Gudtt. Schreffuett vdj vortt kiøpstad Viiborg mandagenn nest epth er Cantate søndag aar et c etera mdxxxvij wnd er vortt signett.
Oss elsk elige Eske Bylde wor man nd raadtt och embitzmand paa vortt slott Bergen nhussz.
Tord Rod, Jens Splid, Peder Pederssøn, Trond Ivarsson og Herman Oldekoch skriver til Eske Bille at som de skrev i brevet av 25. april , har de "anstilliith" byen ( Trondheim) fordi sendebudene forega å ville forhandle, men samlet 3-400 væpnede bønder. Angående Eskes brev som de fikk 26. april, er allmuen ikke så fattig at den ikke kan betale kongen skatt, og de to klostrene er urørt. Mellom 28. og 29. april, da allmuen hadde svoret troskap til kongen, slo de fires folk leir foran slottet ( Steinvikholm). De mangler kornkrutt på grunn av skuddvekslingen, og dessuten fetalje, særlig øl, og ber Eske hjelpe og også sende malt og humle, men tomtønner har de selv. De oversender brev fra Eskes fogd i Namdalen, Anders skriver, og fra Nordland. De har sendt Knut Alvsson med Tyren nordover til Eskes fogder for at de skal få tak i Olav Teiste med pinken.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Wor ydmige welwillige tillplictuge tro tienneste och kierlige hellsszenn Edh er nw och alttiid for schreffuit mett Wor Herr e. Kierr e Eske giiffue wij Eth er ydmigeligenn tilkennde szom m wij haffde schreffuett Eth er till om m sanctj Marcij dag mett the styrr emendt szom m wij Eth er szende alldt leylighedenn szeg her begiiffuend is wor att wij [469] haade anstilliith byenn orszagenn beszynd erliig att the szennde budt emoedt ossz wnd er ith skinn att wille tingett och tessz emellum m fforszamlede iij ell er iiij c bøndh er och szeg sielffue mett waabenn och werge ossz vnd er øigenn szom m sam me wor schriffuelssze ytth ermer e fforclar er et c etera. Torsdagenn th er effth er ffinnge wij Edersz schriffuelssze mett the szendige budt szom m hoissz Ed er wor. Thaa er almugenn ey szaa fforarmitt att the en n nw *metug err e ther is herr e och konin ng enn muelige schatt wd attgiiffue effth er szom m hannssz nad igste konng elige ma iestatt them m nadelige anszee will et c etera. Szom m Y schreffue om m the twenne closth er thaa err e the wrørdhe. Kierr e Eske giffue wij Eth er och szaa ydmigelige n tilkennde att emellum m leffuerdagenn och szøndagenn effth er Martij euangeliiste dag er e thenn omliggende almuge ossz paa wor kerr iste nad igste herr is weigne szworith haffdhe sloge wij wor leyger ffor slotztiid och skiidhe the ffast till ossz och ffolchiith till thennu m igenn saa att kiørne krudt will brechke teslig iste ffetalle beszynd erligenn øll. Thij bedhe wij Edh er gierne och ffulkommeligenn raadhe (effth er szom m J haffue sielue att betennche) hwadt wor kerr iste nad igste herr e Eth er och ossz alle szammenndt macht wppaa ligger att Y wille tillschriffue och beskiicke ossz mett th et fførste thett szom m ffor nødenn er et c etera. Och tickes ossz radeliig werr e att Y fforschicke hiith malt och homble szaa er her tomme t ønder till rede szaa mandt tørr e icke gierr e th er mere bekostin ng paa att szennde tilbage szom m Edh ers schriffuelssze ffor melldhe et c etera. Jtem szende wij Eth er ith breff szom m Edh ers ffogiith Anders schriffuer j Nwmmedall Eth er mett siitth eygiith budt tillschriffuett haffuer hwilchett wij effth er tiidszenn *leygh et och budenns beffalling haffue wpbrodetth. Teslig iste szennde wij Edh er nogenn breffue ossz aff Norla n Norlandt tiilschriffuet aff hwilche Y tiidzenns leyliighett wdj thenn land s ennde fforstaa konnnde. Kierr e Eske thenn tiidt wij tessze tiidennde fforstaaidt haffde wdskiichke wij *Knwudt Alsszonn mett Tyrenn nordt till Edh ers ffogiitth er om m the konndhe Oluff Teiisthe medt szamme pincke szom m breffuene fformelde offuer komme konde et c etera. Kierr e Eske hwor wij wiidhe till lanndt ell er wanndt midt liiff godzs och ald welfferdt att ramme wor kerr iste nad igste herr is tessze twennde riigers och men ninge ffatuge jndbygers gaffnn besthe och bestanndt aff aldt wor macht och fformoffue wille wij altiidt gansche willeliigh och redeboenn tilbeffind is wdij alle madhe szaa nest Gudz hielp wor *skiudt medt sandh et wdj nogre madhe icke beffinnd is schall. Her mett Ed er Gudt almect igste beffallennd is. Gier well och helsszer frue [470] Sophia mett mange m gode netth er et c etera. Schriffuett for Stenwiig Philippj et Iacobj affthenn aar mdxxxvij. Tordt Roedt Jenns Spliidt Pedh er Ped erssz onn Trondt Iffuerssz onn
Hermandt Oldekoch.
Erliig welbyrdiig mandt Eske Billde høffuitzmandt paa Bergennhuussz ydmigeligenn sennd is.
Jens Splid skriver til herr Eske Bille at han ligger ved Nidarholms kloster med skipene mens Tord Rod og Peder Pederssøn beleirer Steinvikholm. De trenger malt og humle til (krigs)folket. Allmuen har gått kongen til hånde, men slottet ( Steinvikholm) kjemper, og det forhandles ikke. Kjørnekrutt mangler de, og kan ikke få det om de ga en rhinsk gylden pundet. Pinken som dro nordover med herr Hans Simonsson, Truls jute og Olav Teiste, begynte å tinge i Namdalen, og herr Hans har kommet tilbake med beskjed om at skatten er lovet, men ikke innbetalt. Fra kirker og prestegårder fra Namdalen til Trondenes der erkebiskopens bror Aslak er, har Olav og hans folk, tatt kalker, disker, sølv, penger og annet, og nå vil de tilbake om Lofoten.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett papirsegl trykt bakpå.
Venlig oc kerlig helsen n altidt forsent met Wor H err e. Ker e frende h er Eske Byllde er wy well fram kom men hiid till Tron ndem m oc haffu e wii slagedt wor leger e i tuo p arter saa at jeg ligg er met Holmes kloster met schippen met noget folk Tord Roodt oc P er P erszon for Stenwigholm. Oc er h er ganske lydet till vittallige till folked met th et ald er fyrste som mugeligt er at wii ku nne fonge malt oc hu mble th er vppa haffue wii stoor bryst. Jt em mo I wethe ker e frende at almoen n h er om kring haffu er hantgong et oc suored ko ngelige ma iestat s wor ker iste nadug iste h erre. Oc holler the slottett en nu oc skyter flugss daag och naatt oc er th er jnge n handell ell er scriuelse kom me n mellem oss. Ker e frende bed er wii Ed er oc kerligen at I beskikke oss hiid till han nde noget krudt till folked meyste p art kørn krud thii h er er jntedt sadant ffaall. Th er szom at ma nd wille gyffue ey n rynsk gilden n for pundet tha er th et ey till ffongs. Ker e frende som wii skreffue Ed er till till forn om th en [471] pinke szom norden woor løpe n vppa met h er Hans Symo nszon Truels jyte oc Oluff Teste tha begynte the ffyrste at tynge vdj Nom medaall. Oc er h er Hans Symo nson kom men tilbage jge n oc haffu er ha nd sagdt for meg at almoen haffuer loffued scatte n vdt doch er ha nd ykke vth gyffuen. Men alle the kirker oc p restegaarder fra Nom medaall oc jnd Tro ndenes till Aslag erchebispens brod er haffu er Oluff Teste oc hans the szo m ho nnum fylliger taged vp all the kalke oc dysk oc soll oc pe ni nge oc hues løst oc fast szo m i p restegaarder for honde n wor. Achte the them strax till bage jgen at løpe till søøss met Loffothen n. Huad szom I wille th er tiltencke met th et fyrste th et gyffuer jeg Ed er till kenne. Jnge n besynd erlige tydinge er for honde n vppa th enne tidt men Eder Gud beffalend is. Ker e frende gorer well oc helser my n frencke frw Sophia oc jomfru Karyn. Dat um for Holms kloster jp so die Philippj et Jacobj ap ostolor um anno D ominj mdxxxvij.
Eder willige Jens Splytt.
Erlig welbirdug ma nd oc strenge ridder e her Eske Bylle høffuidzma nd pa Bergerhuss syn kere frende kerligen tilskriffuidt.
Tord Rod skriver til Eske Bille at Henrik Villumsson samme dag har gitt ham Eskes brev, og Tord har sendt Torkjell Eriksson og herr Mikkel til Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre for å kreve det utestående. I nabolenene er bare en liten gjengjerd til (krigs)folket tinget ut siden de er for svake, for folkene er ulydige. Tord har sendt Knut Alvsson med noen av Eskes egne folk nordover med Tyren til Eskes fogder etter pinken, og siden for å ta Vardøhus - skytterne skjelte ham ut fordi de ikke fikk dra, slik også andre ville. Byttet som ble tatt i byen ( Trondheim), har folkene delt som de gjorde i Bergen uten å akte det de (overordnede) sa, og nektet å forlate byen før de fikk det som de ville.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl trykt bakpå.
Mynn ydmige weluillige wn nd erdanige tilplictige tro thieniste oc kierlige helszenn Eth er nu oc altiidt for schriuit m et Wor H erre. Kier e Eske giffuer jeg Et er ydmigeligenn tilken nde att strax efft er Hen nrich Willwmszøn n wor til meg kom men n Wors H erre helm melfar dag oc iegh Eth ers willig oc schriuelsze forstaaidt hade wdtskechede ieg Torchill Erichsøn n oc h er Michell jn nd paa Nordtmøer Romsdaell och [472] Sun ndmøer Eth ers willig oc erin nde om then n restan nts th er igenn stoen nd is er at forførdre. Men wdy nogen n anden n thessze omligen nde leenn er jngen n schatt wdtin ngiit szom wy samptligenn Eth er tilforne schriuit haffue (fortij wy wor e th er alt for ssuoge till) wn ntagiit en n føige gen ngerth til folcken ns behoff. Orsagenn (szom I well wiide folchiit whørszom mt oc wlyidafftiigh at ath wære) szaa jeg them m ey nog er stedtz wdij szaa maade bryge kon nde. Ffortij jeg ey mer e giorde then tiidt ieg haade forstaidt Eth ers schriuelsze om m ten pi nnche nordth paa wdtskechede ieg Knudt Alszønn mett nogen n Eth ers eygenne tiener paa Tyren n nordt till Eth ers fogid er om m the sa mme pin nche kon nde offuerkom me och sziden n till Worhuiss t et paa Eth ers weigne in nd attage. Huor for e skytt erne meg sworlig offuerpuchet at ieg ey aff them m tiidt heden n skichiit. Teslig iste wor h er oc szaa an ndre szom m th er g erne haade heden n weriith. Jt em kier e Eske som m wij *szampligen n tilforne byszen ns leyligh et Eth er tilschriuit haffue saa giffuer ieg Et er tilken nde om t et bytthe szom th er tagiit wor haffu er folchiit samptligen n bytt oc parterit szom m the tilforne wdij Bergenn giorde oc ey actiid bestellin ng ell er huadt wy them m szaugde ell er raade wdij nog er made. Oc aldrig the willde aff byen n før the t et efft er ter is eige n wilge forskichiit haade. Kier e Eske huor ieg weidt oc kan nd m et liiff godtzs macth oc all formue Et er til willig tieniste at were skulle I meg altiidt weluillig oc ganske redeboen n til befin nde szaa nest Guds hielp myn n skylt m et sandh et wdij nog er maade icke befin nd is skall. H er m et Et er Gudt beffallind is. Gør well oc helszer ffrye Phia m et man nge gode nett er paa myn ne . Scriuit i leyeren n Wor H erre helm melfardag ar mdxxxvij.
Tordt Roedt.
Erligh welbyrdiig man nd [...] Eske Billde høffwitzman nd paa B ergennhuiss ydmigeligenn.
Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid ( Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid ( Ulfstand) og Christoffer ( Ottessøn).
[473] 
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
Wenligh kierlig helssenn nw och altid forsenth meth Vore H erre Iesu Ch risto . Kere h er [.s...h] Eschi Eders liff hell och velffart vnde meg denn alssomectiste Gud til Ether och alth Ethers gode selskab altid spørie och fforfare. Kere h er Esky tacker ieg Eth er gierne for alle dyd och venskab som Y haffue meg och my nne godwen ner altidh bewist huilchet ieg altid gierne forskilde vill efther myn ffattigh macth. Kere h er Esky er her en fattig qwinne Merethi Aaghy Torssens efterleffuerske er begerynd at Y ville gøret for Gudz skildh at Y ville vere he nner behelpeligh til h er Trwidhe at hund moth beholde den gord framdelis Sandøønn ffor ligh landskildh. Och vil hwnn giern e giffue han num enn møwligh skench efther he nnd es y framtiden n efth er he nnd es ffattigh macth szaa ath he nnes baa oc baaskab ffolch och huis dell hunn aagher motth bliff y ffre och rolighed det var he nnes ydmygh bønn til Ether och til denn gode mand h er Trwdh. Kere h er Esky badh ieg Eder ganske gierne deth Y ville vell gøre och beffalle Trundh Ywerss øn och Rasmws Dwn ath ty fare til Østerot och taghe da nmend med segh och see och skodhe hwr erchibispenn och hans folch haffuer der verligh vdoffuerfaret och taage theres breff och seyll der paa. Kere h er Esky er der ochszaa eth tornn som er tw iernn dørre for. Ville ieg at dy skulle lesze dem bode til och beseyll loszeth och haffue nøgelenn med sig hid til migh. Beder ieg Ether giern ne at Y icky taage meg til mystøcky ath ieg saa derueligh bedher Ether til der om m. Baade ieg gierne Eth er och flere gode mend ath thy vmag it sigh did och szee hor der er med faren och thør ieg icky fordiszaa der er inthet got *p paa gordenn at ffawne Ether heller nogenn godmand met. Kere h er Esky haffuer bodh til gordenn och lader henthe nogenn fersk lax til Ether och thy a nnder gaadhe mend om Y ko mme szaa til leye ved Audenes heller y Beyesundh. Kere h erre Eski hafuer ieg inthet mer ath scriffue Ether til paa de nne tid men her med Ether denn also mmectiste Gud befalend es och gører vel och siger h er Trwiidh Kristoffer och dy a nner gaade mend *mage godnatther och latther Margrethe och alle myne barnn sige Ether och them ma nghe godnatther. Scriffuet paa Lwngaardh lewerdagenn nest efther Hellitorsdag a nno Ch risti mdxxxvij.
Ingerdt Ott esdotther.
[474] 
Erligh velbyrdigh mand och strengh ridder h er Esky Bylle howesmand paa Bergen hws kerlighenn til kom mend es.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille og takker for at han har fått slippe reisen til Bergen. Etter de privilegier han fikk av avdøde kong Frederik, etter den lydighet som biskopene i Stavanger alltid har vist mot Norges og Danmarks konger, og etter den ed han har svoret, skal han være tro mot den utvalgte konge Christian, og hvis herr Eske vil vite mer, skal han gjerne berette det.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
S al utem pl urima m. Kar e h er Eske takke wy Ed ers st rengheith ganske g erne ath I wilde nw v erd is myldelighe see offw er medh oss th enne Bar en reyse. Jt em som Et ers s trengheith een sc riffw er om swaar oc alwarlig er meni ngh et c etera. Jt em haffw er tet war et oc skaal war e vaar odmyke festeligh meni ngh ath som wy sc riffwom ath haffwe p riuilegia aff høgborne forsthe k onungh Fred eric god er amy nnen oc deslikest fy nne var e forfedr e Staua ngers bisper haffwe haft oc lydoghe war et Norg is oc Da nm arkz konu ngh saa scule oc vy efth er waar eidh en tidh t er paa giordh ødmykelighe oc vbritlighe vnd erbliffwe m et al ødmikt oc sømelig vnd erdan kenne nd is fore war e h erre oc konu ngh hogborne første konu ngh Cristiern som nw er oc vtwaldh konu ng til Da nmark vaar k ariste nad igeste h erre. Ock kar e h er Eske fattis h er en nokoth paa tha wile vi t et g erne ber ette en a nnen tidh nar E ders s trengheith oss th er om tilbiwdend is vorder. H er medh E ders s trengheith Gudh befalendis. Sc riffwet i Staua ng er d ominica infra oct auas Ascen sionis D omini anno c urren tj.
D iuina p aciencia ep iscopus staua ngr en sis Oscoldus.
G en eroso ac stre nnuo militi d omino Esgero Bille modo in Bergerhus t riu mpha nti.
[475] 
Kong Christian skriver til Eske Bille og takker for brev med underretninger om Norge og erkebiskopen ( Olav Engelbriktsson) og for troskapen Eske har vist. Kongen ber Eske hjelpe krigsfolket med råd og dåd så de kan få grepet erkebiskopen og lagt landet under kongen igjen. Han ber Eske ta så stor brannskatt han kan, i sølv, for kongen har stor gjeld. Han ber ham òg kreve den skatt og hjelp som Eske og andre riksråder har bedt om og noen mistet livet for.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Uten segl.
Christiann mett Guds naade vdtuoldt konin ng tiill Da nmarck och Norge et c etera. Wor sønnerlige gunst tiilforne. Ker e Eske som m I scriffue oss tiill om m alt om mstendighedtt huorled is leigligheiden seg begiffuer vdj wortt riige Norge och besønnerligen mett archibispen n thaa tacke vij Etth er k erligen for e Ed ers tydinger teslig iste for e all anden fliit tro tieniste och vmage som I th er vdi nnen haffuet haffue vdtaff huilcken n saadan n Etth ers troskaff och scriffuelsze vij haffue formergtt atJ mene oss och Ed ers fæderne riige som en n tro mandt och ær e oss mett alle aff hiertet tiill negett for e huilcken Etth er tro tien niste och fliitt och vmagh wij wille Etth er nadeligen och gunsteligen n betacket haffue och I schulle och forlade Etth er tiill att vij saadan Ed ers troskaff och willige tieniste emod oss betedt icke wille forglem met haffue och saa egen skicke oss emodt Ed er som en n christen første och koni ng bør att skicke seg emodt syn t[...] tro mandt och vndersote bedend is Etth er end nu k erligen atJ h er epth er som tiilforne wille hielpe raade och daade mett wort kriig sfolck atJ kunde faa fath paa archebispen n saa *hun icke vntkom mer och atJ kunde kom me landit egen n vnder wor lydelsze och I wille tage och skatte th en meste brandskatt I kunde bekom me och th et vdj siølff anseend is th en store gieldt som vij nu ær e kompne vdj dog atJ liguell th er for e vden n och met th et første strag s [476] vpkreffue lade och paa wor vegne vdtførdre th en skatt och hielp som I mett andre wor e elsk elige raadtt th er paa vor e vegne begerend is wor e och som me meste ther is liiff for e huilcken vij och aluorligen wille saa vdtgiffuet haffue och icke anderled is end som I th en tiidt begerend is word e och I wille icke alleneste i the men n i alle andre maade bode till land och wand s ra mme och wiide wortt gagn n och beste som I h er tiill giort haffue och I wiide oss magt paa liggend is er e som vij Etth er thes och fuldkomeligen till tro och jngen n twiffuel haffue atJ ey well saa gørend is word e. Th et wille vij mett alt gunst och naade egen n mett Ed er k erligen forskylde och bekende. Befallend is Ed er Gudt. Sc reffuit paa Aaker e tiisdagen n nest epth er søndagen n Exaudj aar et c etera mdxxxvij vnd er vort sig net.
Oss elsk elige Eske Biilde wor mandtt raadtt och embitzmandtt paa wortt slott Bergenhussz.
Tord Rod, Jens Splid, Peder Pedersson og Herman Oldekock skriver at de har inngått avtale med Steinvikholm i samsvar med det Eske, kongens admiral og befalingsmennene mente var til beste for kongen og riket, det kan Eske få høre mer om av Trond Ivarsson og Nils Bentsson og se av kopien av avtalen som ble inngått mellom utsendingene fra Steinvikholm, væpneren Jørgen Pedersson og kanniken Jens Olavsson, og Trond Ivarsson og Nils Bentsson på kongens vegne. De ber Eske gi snarlig svar og meddeler at de, forutsatt Eskes samtykke, har gitt befalingsmenn og mannskap på Steinvikholm lov til å være i sitt fri behold på slottet om Eske ikke godtar avtalen, slik forutsetningen var for at de skulle sverge kongen troskap.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rest av ett påtrykt brevlukkende segl.
Wor ydmige weluillige tilplictige tro thieniste oc kierlige helszen n Eth er nu oc altiidt forschriuit m et Wor H erre. Kier e Eske giffuer wij Eth er ydmigeligen tilken nde att all hues contracth oc han ndel emellwm Stenuigholm m oc ossz giorth er e som m paa kong elige ma iestatts wor k eriste nad igste h err is weigne aff Eth er wdtskede beffallitt oc tilbetroidt er e haffue wij samptligen n paa allis wor k eriste nad igste h err is oc Eth ers gode behauge aff all wor ganske macth oc formuge bedreuit szamtycth oc ingoidt efft er szom Eth er wor nad igste h err is omeraell [477] øffuerste capeteigner oc høffuitzmen nd tychiis radeligth oc godt hanss nad igste kong elige ma iestatt t ete menige fatuge riige till beste oc bestan ndt kan n wer e efft er szom erligh fornumstig man nd Trondt Iffuerszøn n oc Nielss Ben ntszønn Eth er wiid er wnd er wiisze kon nde oc I szielffue ytt er mer e haffue at formerche aff the beszeiglde article som m wy Et er til han nde skiche wdtschriffuen n aff slotzlaugen n och menige man nd paa Stenuigholm m mett ther is eygiit budt erligh welbyrdiig swen nd Jørgenn Ped erszønn oc h er Jens Olsøn n chanich och paa kong elige ma iestatts weigne aff ossz tilbetroidt erlig man nd for ne Tron ndt Jffuerszøn n oc Nielss Ben ntszøn n. Tij er wor ydmige bøn n oc beger e atIj heer wdtin nden Eth er ey langsom melige øffuereynis betenche wille efft er szom m J well wiider forstae oc beram me kon nde wor k eriste nad igste h err is t ete menige rig is profiith gauffn n oc besthe. Teslig iste haffue wij loffuit oc tilszaugth for ne slotzlaugen n mett szampt menige man nd paa Stenuigholm m (om I ey m et ter is beszeiglde article offu er eynis kom me kon nde) wdij ther is frij beholldt inden n porthe oc mure efft er som m wor e for ordt wor e før the paa kong elige ma iestatts weigne osz loffuide oc samtycthe oc swore hylschab man nschab och tro thieniste huilchet wij ossz tilforladhe at I saa wbrødeligenn hollen nd is worde szom m wij t et paa kong elige ma iestatt is oc alle hanss nad is wnd erdanigh ets oc anhan ngers weigne haffue th enom loffuit oc tilsaugth wor ære oc loffue th er inden n wforkrenchit ath bliffue et c etera. Kiere Eske huor wij wiide oc kon nde wdij tessze maade och alle an ndre aff all wor gan nske macth och formue ram me wor nad igste h err is gauffn n oc beste wille wij ossz altiidt weluillig oc ganske redeboenn till befinde laade szaa nest Gudtz hielp wor skyllt m et szandh et wdij nog er maade icke befind is skall et c etera. H er m et Et er then almect igste Gudt befallind is. Schriuit wdij leyieren for Stenuigholm m then n ffredag nest for e Pinsdagh aar mdxxxvij et c etera.
Tordt Roedt Jens Spliith Ped er Ped ersøn oc Herme n Olcock .
Erliig welbyrdiig man nd Eske Bilde høffuitzman nd paa Berg ennhuiss ell er wor nad igste h err is omeraell oc fulmyndiig.
Ambrosius Hermansson skriver til herr Eske Bille at siden erkebiskopen ( Olav Engelbriktsson) har dratt fra Norge til Vesterlandene ( Nederlandene) og han selv av forskjellige grunner har forlatt erkebiskopens tjeneste, og fordi han er trolovet med en norsk kvinne, [478] ber han om Eskes leide og forsvarsbrev så han kan bosette seg i Norge.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ingen spor etter segl.
Myn n ydmøghe helss enn oc tien niste Ett er strengheit altiid forschreffuit mett Vor Her re. Giiffu er ieg Ett er myn n ma ngfalddyg nødsam me beger e ydmøgeliig enn tiill ken nde efft er thii att myn n her erchibisp en aff Trondh em er vd dragh enn aff Norie hiid y Vest erlandh en oc ieg ey haffu er hugh villie ell er synd hooss han nss nade h er att bliiffue ffor ma nge orsaghe skyld som m ieg efft er myn n leigligheitt iche nw skriiffue kand haffu er giiffuitt meg aff han nss nad is tien niste oc entthold er meg sielffu er h er vdij landhid oc ieg icke veid meg nogh enn w erlige w tiilbørliig han ndell ell er g erni nge giordtt ell er handliid haffu er mett raadtt ell er dadtt and erled is en n som m ein n erliigh truu tyen er syn rette herr e plychtuge er huilkett meg oc for hobiis tiill th en alszom meg tigste Gud att i ngh enn meg mett oc cristeliig skell and it vpo beuisze skall. Ffordij formoer oc tror ieg meg icke att ver e vdttj nog enn aff the trinde riige ell er aff nog er thess riige ns indbygger e høge ell er lauge stande ffreedløst vdij nog er made. Thii haffu er ieg achttiid meg ein n qui nde y Norge att *att truu loffue oc vill ieg th er verr e oc bliiffue einn tru[u] Norig is kronnis jndbyger e oc tegn ner. Szo er nu myn n gan nske høge ydmøgeliige kierliige bøn n oc beger e att Y vilde for Gudtz skiild oc for alth en vnd erdani nge ydmøge veluilliige hørsam me forttien niste oc forskyllding szom m ieg nog er tiid mett Ett er oc Ett ers aff myn n rin nge magt oc formuge fortienne oc forskulle kand wnde oc giiffue meg Ett ers leide oc forsuarss breff ffor all offu er last oc vrett. Tess forlad er jeg meg fulkom meligh en oc tro fastliig enn tiill Etth er som m er nu mynn høg iste tiillfflugtt oc for trøstni nge nest Gud huilk enn ieg Ett er tiill siell liiff oc all luckzaliigheit velfartt en ndeliig en beffaler . Skrefuit tiill Enchuss en fierde dag Pingze anno D omini mdxxxvii.
Amb rosius H erman ndzon.
Erliige oc velbyrdiig ma nd stren nge riid er h er Eske Bille hoffuizma nd po B erg ennhus ydmøgeliig send is tette breff.
[479] 
Peder Hanssøn skriver til Eske Bille og klager over at Eskes fogd ( Simon jute) har grepet Peders tjener da han kom til Mandal for å salte laks. Peder ber Eske straffe fogden hardt slik han selv ville gjort. I et brev fra (marskalken) Melchior Rantzau, som en hollender bragte fra Holland, fortelles det at det er sluttet en treårig våpenstillstand mellom kongen og det burgundiske hoff. Erkebiskopen ( Olav Engelbriktsson) er i Holland og venter hverken hjelp eller å kunne komme tilbake til landet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl trykt bakpå.
Wenlig kierlig hilszenn altiid tilfornn sen ndt mett Wor Herre. Kiere Eske Bille fren ndhe och sønd erlige godhe wenn tacker jeg Etth er kierligen n och giern ne for altt gott szom Y meg altiid giortt och bewist haffuer hwilckett jeg k ierligen n och g erne egenn mett Etth er forskille will mett hues y myn n magt och formwge er och Etth er till godhe och wilge kan nd wære. Kiere fren ndhe giffuer jeg Etth er kierligenn tilkien nde att jeg haffuer nw y thesze forledne dage forskickett en n aff myne tien nere hen n till Mandall att szalthe meg nogen n lax hiid till slotz behoff. Th er kom m Etth ers fogett och offuerfald hann um och lod basthe och byn ndhe hann um wden n skild och brødhe men n jeg tror jngelunde att th et war Etth ers wilge eller beffalnin ng. Hagdhe jeg icke giordett for Etth ers skild tha skulle jeg lange szydenn haffue løst hann um aff att hand skulle icke dødt y th en syn ndt. Thij beder jeg Etth er g erne Y skicker meg szaa megett szom m retth er offuer hann um. J schulle wist forlade Etth er tillett att skeedett y mytt leen n eller nogen nstedz szom m jeg hagde beffalnin ng tha skulle hand betthalett mett th et kieresthe hand hagde om m hand wor meg anrørin ndis och hagde giortt Etth er slig hoffmodt. Jt em kiere fren nde giffuer jeg Etth er och k ierligen n tilkien nde att y dag kom m hiid till meg en n hollen nder e aff Hollan nd och førdhe meg itth breff fran n Melchior Ran ndzo liwdendis att th et er fred emellom m kong elige m aiestatt wor alder k ieriste naad igste herre och th et burgun ndiske hoff y iij aar och szyger sza mme hollen nder att th en erckebiscop lyger th er y Holland och jngen n hielp wenth er seg th er att faa y nog er maadhe och icke heller wenth er szeg hiid tilbage egenn. Kiere fren nde biwder meg till om m jeg kand nogen n stedz entth en y thenne landz endhe eller and enstedz were Etth er eller nogen n aff Etth ers till wilge gode och besthe tha will jeg altiid g erne giørett. Beffalen ndis Etth er her met th en almeg tiste Gud. Aff Aggershus j dag jwnij aar et c etera 1537.
Peder Hanssz øn.
[480] 
Erlig welbirdig man ndt Eske Bildhe høffuitzman ndt paa Berge nhussz myn n fren ndhe och szyn ndelig godhe wenn wenlige n tilsch reffuitt.
Herr Truid Ulfstand ber Eske Bille sørge for at renten fra godset på Helgeland kommer til fogden hans på Giske eller til Peder Husum i Bergen og blir vekslet til gull. Han ber også Eske ta seg av hans interesser hva angår det kongens krigsfolk tok fra Giske, slik han var blitt lovet i Trondheim.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av ett segl.
Vennlig k ierlige hiels en m et Wor H erre. Kier e Eskie Bilde mod erbrodh ersønn oc sønd erlig enn gode wen n som I loff uit mig at forfar e om m th et gotzs ieg haffue paa Hellelandtt oc huad th et r enth er saa bed er ieg Ed er ganske k ierlige att i endnu wilde bestille th et saa att r entthen n motte bliffue optagen n oc kom me tiill min n fogde paa Giske ell er tiill Pytth er Hwsom m i Bergh en saa th et bliff uer giortt mig tiill th et beste i guldtt oc I wdj thæ maade wille ram me mitt gaffn n oc beste oc theslig este wedt oc ram me mitt beste paa th et war naad igeste h err is krig esfolk som først hiidt wp drog tog aff Giske som m mig war loff uit oc tilsagtt i Trundhem m. Huor ieg kan n i nag en made kan n th et forskille tha skulle I forlade Ed er th er tiill. Her m et Ed er alttidt G ud beffalind es. Schreff uit wnd er Orckedall th end 6 dag 2 aar et c etera mdxxxvij.
Trudtt Wlstandtt riddh er.
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og rådet samme sted utsteder vidisse av brev av 27. november 1536.
Kassert original på pergament i Eske Billes arkiv i RA København. Det vidimerte brevets original er trykt som nr. 340 her.
[481] 
Wij effth erschriffne Guttorm m [Nielssz øn lau]gmandt wdj B[er]genn [mett] sampt meni[ge raadt] th er sammestedtz giørre w[itth erligt] for e alle att wij haffue seitth hørtt och [.......]ueligenn offuer lest ii[th pe]rgamennt is breff mett helle jndszegle wstung[enn] wbeskorenn och wdj alle [maade] [w]fforffalskett liennd is ordt ffraa ordt szom m her [effth er føl]ger: [Her følger brev av 27. november 1536, nr. 340]. Hwilchett fforschriffne obne [perga]ment is breff szom m er lidend is och jnde holdennd is wdj alle sziinne punchter [och] aartiickller ordt ffraa ordt szom m fforr e schriffuitt staar thett witner jeg ffo[rne] Guttormm Nielsszønn laugmandt mett sampt menige raidt her wdj byenn met wortth staadtz secrett her wnder hengend is. Schriffuet wdj Bergenn an no D ominj mdxxxvij in vig ilia Bernabe apostolj.
Nordhordlandts scatt som m bønder haffue wdførdt i foreaaritt mdxxxvj.
Kong Christian skriver til Eske Bille og pålegger ham å legge inn under kronen alt bispegodset i Bergen stift, og likeså godset som tilhører øde klostre, men det som hører til kapitlet og sokneprestene og til bebodde klostre, skal han ikke røre. Eske skal også oppta fortegnelse over det sølv og gull og de brev og verdigjenstander som finnes i kirker, klostre og hospital i stiftet. Han skal la kirkens folk bli ved sin gamle skikk og ikke innsette nye predikanter så allmuen blir urolig før kongen lempelig kan gi dem bedre forstand på Guds ord. Kongen skal snart sende biskop til stiftet og ber Eske holde kongen underrettet.
Original på papir i RA Oslo. Ett brevlukkende segl. Trykt i Lange: De norske Klostres Historie - (Chr. a 1847) s. 768-69 og (etter Lange) i Gudmund Sandvik: "Frå bruken av landskylda av kyrkjeleg gods i Norge til teorien om den konfesjonelle stat", s. 114-30, i Hamarspor, Eit festskrift til Lars Hamre 1912 - 23. januar - 1982. Oslo 1982.
Christiann mett Guds naade vduoldtt konin ng tiill Da nmarck och Norge et c etera. Wor sønnerlige gunst tiilfornn. Kere Eske wij bede Ed er k erligen och befalle atJ strag s wille lade alt Bergen stygts slotte gaarde och gots mett all ther is rentte indkompst och vpbørszell som [482] bispen n tiilforne pleigede att haffue kom me och ana mme vnder wortt regenskaff saa vij kunde faa th er gode rede och regenskaff aff lige wedt kronens gots th er vdj stygttett. Dog wille vij att capittellet th er vdj Bergen mett alle vicarier och menige sogne preste offuer alt Bergen n stygt schulle bliffue wedt magt holdene och schulle prelath erne cannicker vicarier vdj Bergen n och sogne prester ne offuer alt Bergen n stygt nyde ther is rentte och anden n indkompst som the her tiill hafft haffue och wor befalling smandt offuer sam me stygtt schall ingth et bekvm mer seg mett th en dell som the haffue rett tiill och her tiill brugt haffue vden n hues rettigh et som bispen n pleigede att haffue schall alt vpbøris tiill wortt behoff. Sam meled is find is th er och nogle closter e wer e seg nwnde closter e ell er mwncke closter e som ær nwnder ell er mwncker vdj atJ th en nem lade bliffue widt magt. Er och saa att nwnder ne och munckern e er e vdtdragen atJ thaa lade sam me øde closter kom me vnder wortt regenskaff saa oss maa skee gode rede och regenskaff aff all th en rentte och vpbørszell som tiill sam me clostere liggend is er ell er th er tiill leygett haffuer. Sameled is atJ lade registrere och jnuen nter e hues siølff guldt breffue och anden n ornamenter och clenodier som find is bode vdj dom mkyrcken n och andre kyrckere och clostere th er vdj Bergen teslig iste vdj alle closter e sogne kyrcker och hospitaller offuer alt Bergen stygtt och ana mme helle och clare register tiill Ed er th er paa och hoss Etth er gem me saa th er aff ingth et forryckes ell er forkom mes. Dog wille vij Etth er befallit haffue atJ lade alle kyrcke ns perszoner och sogne prester th er offuer alt stygttett bliffue widt ther is gam mele skicke och ingen n ny predicker indsette th en nem paa th et att th er jcke schall voxe nogen forskreck ell er vænighedt eblan nt th en fattige sim mple och vforstandige almoe th er vdj landit førre end vij kunde finde th er andre raadt tiill och saa mett lempe och føge kom me th en nem tiill nogen n bekendelsze och bedre forstandt vdj Guds ordt. Och agtte vij mett th et første att skicke en n biscop tiidt ind i stygttet som schall visitere och haffue tiilsiwn n paa clerckeriet att the retteligen n holde och skicke th en nem vdj ther is embede. J wille th er for e bode vdj thessze och alle andre maade ra mme wort gagn n och beste som vij Etth er tiilltro och scriffue oss all vmbstandig leiglighedt tiill. Th er mett giør e I oss sønnerligen tiill wilge och forskyldet met Etth er egen gerne. Befale nd is Etth er Gudt. Schreffuitt paa wortt slott Kiøpnehaffnn sønndagenn nest epth er sanctor um Vitj et Modestj dag aar et c etera mdxxxvij vnd er vort signett.
[483] 
Oss elsk elige Eske Biilde wor tro mandt raadt och embitzmandt paa vortt slott Bergenhus.
Erik Ormsson og Morten Flint skriver til herr Eske Bille om den skjenk Eske har bedt dem og andre om på kongens vegne, og om møtet i Karmsund mellom Eske, lagmannen Nils Clausson og dem.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av ett brevlukkende segl.
Wor idmekelig ock veluiliulig plictick tienest Eders stre ngheth altid skal rede vere. Som vy finge Ed ers stre nghet s breff med a nder fatick men ath gore Eder en veluylig skenck paa vor nad igste herres vegne vilked vy ville altid gerne velle ock skulle finnes veluillig aff vor itterste magth ock formuge so m oss bør ath gore vor rette h erre och kunge vy fatick mæ n ffor oss ok skulle vy motte Eders stre nghet j Karm msu ndh med Nils Classenss øn vor lagma n ock gøres Eders stre nghett aff vor magth ock formuge ock Eders stre nghet kan ittermere betencke vor fatickdo m. Ere vy altid ræde nath ock dag stu nd tid jvad som *helts J vos begere nd es erre paa vor nad igste h erres vegne ock deslikes for Eders egen veldig stre nghet s vegne. Eder ker e h er Eske den euig Gud beffalla nd es liff siel til euig tid. Sk reffued j Staffua nger s ancte Johan nis dag an no D ominj mdxxxvij.
Erick Ormss øn Morten Flynth Eders tiener.
Nobiles *novegi.
Erlig och welbordig ma n och stre ng rider h er Eske Bille hoffuisma n paa Berge nhus idmekelig se ndis dette breff.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til herr Eske Bille at han har fått hans brev om seieren han har vunnet over opprørerne mot kongen, og om forbundsbrevene mellom de to rikene. Gud være lovet at riket ikke kom i fremmedes hender takket være Eske og andre. Hva angår det Eske skrev om gave til kongen, har han gitt hans tjener Frans sølvbollen Eske ga ham, og ber ham hjelpe ham til å få slik vernebrev av kongen som [484] han fikk av kongens far. Han sender Eske en liten gave.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B 2, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
S al utem pl urima m. Kar e h erre so m I sc riffwen oss nw venlige til vnd eruisendis oss dh en erlige t riwmf oc offerhondh som I haffwen brwket modh waar nad igeste h erris ohørige men et c etera oc gamble høgloflige b reff fordom tesse twe nne rike emellom obrytelige wtgiffne ar e for e hwilket th en alzmekteg iste G wd loff haffwe ath ryken scule ekke pa nokon tydh *forwadnles i fremede mens he nder Ed er oc alle th ennom d er til hielpede til stor tak oc ar e. Kar e h erre som I sc riffwe fra mdelis om nakon beke nnigh til vaar nad igeste h erre saa haffwe wy antwordet Ed ers strengheitz tiene re Fra nsz th en sylbolle som Ed er s trengheith hit sende atJ vilde werd is til prese ntere th en vaar nad igeste h erre gørend is hans nade vith erliget th en deel wy til forne E ders s trengheith paa ha ns nad is wegne antwardet haffde ath ha ns nade vilde werd is til ath v nne oss (med Ed ers s trengheitz erlige tillag eyth syn nad is vardnadz b reff i gh en oc besk ermelse so m wy haffwe aff hans nad is (salige aamy nnelse h errefad er. Jt em kar e h erre sende vy oc Ed er en lit en amy nnelse bed endis Ed er h erdom ekke forsma lyth en g affwe . H er medh Ed ers sel oc lyff erlige hosfrw barn oc al wardnadh alzwellog iste Gwd befalend is til ewigh tydh. Rapt im ex Staua ng ria jn c rast ino Joh annis bapt iste anno D ominj xxx septi mo.
D ei p aciencia ep iscopus staua ngr en sis Oscoldus.
Stre nnuo militj d omino Esgero Bylle castrj Bergens is p rouidissi mo protectorj.
Domkapitlet i Stavanger skriver til herr Eske Bille at de sender ham hundre lodd sølv med hans tjener Frans som en hjelp på kongens vegne, og ber om Eskes vern.
Noe skadet original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av ett segl.
[485] 
Wenlegh h[elssen till fo]rren senth m et G ud. Keræ h er Esske er [...... v]ett erlegh att vy haffwet faatt Ed ers [scriffw]elss och meyni nghe vell forstaat at Y vare nogko n hyelp begerend es aff oss fathycke me n capitulares oppa vaar naaesthæ h erre ku ngess vegne hwylke vy fatycke me n haffwe gyortt efft er voræ formvee och maktth. Sendhe vy Ed er stren ngheytt c lodh sølwer oppa vor naaesthe *h er veghne medh Ed ers ten nar Fraass. Bedhe vy Ed ers stre ngheyt atth Y vylldhe vellwillegh anam medh sam me peni nge oppa vor naaesthæ h erres ku ngess veghne. It em bedhe vy Ed ers strengheyt kære h er Esske Bylle att Y vylldhe vordass till att være oss fatyche me n till en godh hyelph och bysskermellss och vylle vy forskøldhe medh Ed ers stre ngheytt efft er vor faticke macht medh alle godhee. Ed ers strengheyt G ud *beffalld es. Sc reffwitt i Stawa ng er alte ra die Io annis an no D ominj 1537.
Capituli Stava ngre nsis.
Erlegh och velbore n ma ndh h er Esske Bylle rydd er och høwessma n oppa Berre nhwss kerlegh se nd es th ette br eff.
Anders Pedersson og Jens Lauritsson skriver til herr Eske Bille at, slik de fikk hans svarbrev om med "Giørwell" ( Geirvald?), sender de ham regnskap over den visse rente fra Sogn og Hardanger, men skatteregistrene for distriktene nord for Stad kan de ikke sende til Christoffer Ottessøn ( Huitfeldt) - de ble sendt ned med herr Laurits. De skal la fogdene ta opp fortegnelse over Christoffer Trondssons gods. Av nitten tønner smør har de bare fått seksten - Eske bes undersøke saken hos Thommes jute. Nils jute og lasten seiler med Hans Murre fra Lübeck. Båtsmennene på Severin Pils merskreiert har fått en måneds hyre fra 3. mai, og da de klaget, fikk de løfte om brev til Eske om resten. De tre forsømmelige båtsmennene har lovet å dra til Eske, og Eske bes anse dem mildt.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter to brevlukkende segl.
[486] 
Vor ydmyge tiilplectuge oc weluillige thro thieniste Eth er altiid tiilfornn sendt mett Wor Herre. Kiere Eske som m Y schreffue ossz tiilbage igenn mett Giørwell om m regist er paa th en wissze rentte aff Sognn oc Hardanger et c etera szaa sende wij Eth er nw enn sandt wdscrefft wdaff alle s ummar um th er wppaa effter som m th en y thette forledne aar aff fogederne wpborenn er oc haffue giortt regenscab th er fore. Menn wdschrefft att lade schicke tiill Cristoffer Otssønn aff scatte registr ene nog nordenn for Stadt giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att hues register e som m wij th er wppaa foit oc ana mit haffue the er e mett the andre scatte register e samptligenn indlagde oc met her Laurits neder sende. Kier e Eske om m Cristoffer Trondssøns godts wille wij strax forschriiffue tiill alle fogederne att lade forfare th er om m oc saa mett thet første budt her neder kom mer effter wij thett aller snariist faa forfariit giiffue Eth er th er enckit schrefft wppaa. Oc saa aff the xix thønner smør finge wij icke wp meer e endt xvj thønner th er aff attJ thet wille lade forfar e hoessz Thomes jwde huor th er om m er. Kier e Eske haffue wij jndschiibit met Hans Murre van n Lubcke som m Niels jude haffuer y beffaling neder att følge effter som m th enne jndlucte wdschorne schrefft thett ytth ermere formelde kandt. Oc hues ytth ermer e oc andre ærinde som m Y haffue ossz y beffaling giiffuit wille wij saa langt ossz jwm mer mweligt er wspardt oc willige befindis thett att bestille saa Y schulle for hues wij kunde giør e wforsøm mit bliiffue. Th er haffuer aldelis ingenn tuiffuell wppaa. Her mett Eth er th en aldmectug iste Gudt beffalind is tiill ewig tiidt. Schreffuit paa Bergenhuussz andenn Wor Frue dag visitatio nis mdxxxvij. Eth ers ydmyge oc willige thiener e Anders Pederssønn Jens Lauritssønn. Kiere Eske endt giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att wij haffue nw handlett mett bodzmen ndene paa merskreigeren n *søm m Søffuerin n Piill haffuer j beffaling szaa wij haffue bettaldt thenn om for enn mon nit som m war frann torsdagenn effter Philippj et Jacobj oc saa fram mdelis enn monit. Oc besworede the seg storligenn oc wor e gandske iilde tiilfredts før wij loffuede thenn om wor forscrefft tiill Eth er attJ for Gudz skyldt wille were thenn om behielpelig th er nedre att mwe faae ther is bettaling hues thenn om ytth ermer e tiilstaaer. [... 13 ...] e iij bodzmendt som m forsøm mede seg oc [... 12 ...]ge giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiill[kiendne ....]he wore wdj beholdt [487] att kunde haffue wndrømbdt. Th er for e gaffue wij samptligen n thenn om leigde her indt att kom me. Szaa haffue wij alle fiire the her nw giort ther is beplictelsze att wille oc schulle giiffue seg tiill Eth er och in ngenn an ndenn stedts ydmygeligenn begierind is Y wille ram me ther is beste for Gudts skyldt.
Erlig welburdig mandt och strenge riiddere her Eske Biilde høffuitzmandt paa Bergenhuussz ydmygeligen n tiilscr iffuit.
Jens Splid (væpner og Eske Billes befalingsmann Bergenhus) skriver til herr Eske at Stig Bagge kom den 10. juli med kong Christians brev som han har lest sammen med Peder Bagge, Anders og Jens skriver, og skal sende til Eske med Stig. Det kongen der skriver om Bergens bispestift , våger de ikke å gjøre noe med, men ber Eske ta opp saken med kongen. Avtalen Eske gjorde med folket, at de skulle bli til 29. september, vil de gjerne ha nærmere beskjed om. Stig kan ellers fortelle nytt. (På en innlagt seddel:) En kvinne hvis sønn er blitt drept av skytteren Mikkel Samsø, har gitt Stig sin fullmakt i saken, og Eske bes hjelpe ham med den.
Original på papir i RA Oslo. Ingen spor etter segl. Sammen med dette brevet ligger brev nr. 405 av 16. august, nr. 408 av 2. september, nr. 409 av 4. september og nr. 412 av 26. oktober.
Mynn ydmyge weluillige oc kierlig heelszenn altiidt tiilfornn sendt mett Wor Herre. Kiere frende giiffuer jeg Eth er kierligen tiilkiendne att nw j tiisdags kom m Stiig Bagge hiidt frann kongelige maiestatt kon ning Cristiann wor aller nadug iste herre oc antwordit meg ith hans nadis breff huilchet jeg sampt met Peder Bagge Anders oc Jens schriiffuer e Eth ers fuldmectuge oc thro thiener e effter Eth ers beffaling wpbrøtt oc offuerlest haffue oc nw fram mdelis (effter thij som m han n ossz tiilkiende gaff) wiill strax giiffue seg neder tiill Eth er igenn) hann um thett antwordede att føre Eth er tiilhande saa J th er aff ytth er mer e kunde forstaae hans nadis wilge oc mening endt jeg nw schriiffue kandt. Kier e Eske som m [...] wdj same hans nadis schriiffuelsze røris om m biscops stigthett her y Bergenn et c etera giiffue wij for ne sampt [488] ligenn Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att effter thij J ere nw sielffue th er nedre hoessz hans nadis kong elige ma iestatt tha wnderstaae wij ossz icke saadann nogenn ytth ermer e beffaling wppaa att tage endt som m J ossz wppaa hans nad is wegne haffue j beffaling giiffuit attJ thett sielffuer th er for e wille forclare hoessz hans nadis høigmectugh ett saa wij effter leylighetth en ey schulde oss th er mett beffatte effter som m J thett ytth ermer e sielffuer haffue att bettencke. Kiere Eske wdenn aldt tuiffuell er Eth er fortenckt oc well witth erligt om m th en seeniste affskiedt Eth er oc folckit emellom m her wppaa slotthett (indtiill sanctj Michels dag att wille bliiffue) giortt war. Szaa bede wij endnw samptligenn Eth er ydmygeligenn oc Eth er sielffue tiill nytte oc welffartt tryggeligenn raade attJ th er wdindenn wille fortenckt were att schicke oss mett thett aller første mweligt er wist budt oc kundscab igenn effter som m J sielffue ytth ermer e haffue att bettencke Eth er aller størst oc ossz macht wppaa ligger. Kiere frende er her nw ingenn sønderlige tiidinger som m jeg kandt scriiffue Eth er tiill paa th enne tiidt wdenn hues som m Stiig her nw forfariit haffuer oc Eth er wnderwisze kandt menn J schulle aldelis ingenn tuiffuell haffue att huor jeg her kandt wiide oc ram me kong elige ma iestatis oc Eth ers gaffnn oc beste oc besønderligenn mett sampt for ne Eth ers thro thiiener es raadt oc daadt wdj th enne slotzlougs handell schullJ saa langt j wor ringe forstandt macht oc formwe kandt wer e aldelis wforsøm mit bliiffue. Her mett Eth er th en aldmect ugste Gudt beffalind is. Schreffuit paa Bergenhuussz løffuerdagenn nest effter sanctj Canutj regis et martir is dag aar et c etera mdxxxvij.
Jens Spliidt.
Erlig welburdig mandt oc strenge riiddere her Eske Biilde høffuitzmandt paa Bergenhuussz myn n kiere frende kierligenn tiilscreffuit.
Kiere Eske haffuer weriit her hoessz ossz enn arm m alderne qwinde boendis her wdj byenn berette oc beclaugede om m hennes sønn som m her bleff slaugenn aff enn aff skiøtterne Michell Sam msøø weedt naffnn huilch en sag hwn n haffuer giiffuit Stiig Bagge met hennes mactebreff j beffaling th er nedre att wd rette thij sam me skiøtte er her affarenn oc henne er aldelis ingenn wandner giortt for sam me hennes sønn oc haffuer hwn n weriit tiill Eth er wor scriiffuelsze begierind is. Thij bede wij Eth er ydmygeligenn attJ for Gudts oc th enne wor schriiffuelsze oc bønn skyldt wille an nsee hennes [489] armoedt oc were Stiig th er wdindenn (effter som m han n th et ytth ermer e kandt berette) behielpelig thij tiill Eth er er storligenn hennes trøst oc forladt. Wij wille thett ydmygeligenn oc willigenn igenn forthiene et c etera
Jens Splid, Peder Bagge og Jens og Anders skrivere skriver til herr Eske Bille at svarte Nils jute og store Nils kom 21. juli med brev fra kongen til Eske. Siden svarte Nils vil til Eske sender de brevet, som de har lest, med ham. Det vedlagte brevet til domkapitlet i Bergen beholder de der i tilfelle det blir bruk for det, og de ber, som i tidligere brev , Eske legge saken frem for kongen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Kier e Eske tiilbiuder jeg Jens Spliidt Eth er mynn ydmyge weluillige heelszenn oc wij Eth ers ydmyge thiener e wor tiilplectuge thro thieniste altiidt tiilfornn mett Wor Herre oc th er mett giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att nw y løffuerdags nest forgan ngenn kom m swartte Niels jude oc stor e Niels hiidt wp oc haffde Niels jude mett seg ith kong elige ma iestatis wor kier iste nad igste herr is tiilbesegldt breff tiill Eth er huilchett wij haffue wpbrøtt oc offuerlest oc nw effter thij att stor e Niels er begierind is att han n wiill en ndeligenn giiffue seg neder tiill Eth er (om m Y hanu m att brwge nogen n stedts kunde behouff haffue) sende wij Eth er mett hanu m sam me hans nad is breff mett trende andre breffue Eth er tiilscreffne som m wij icke beszeett haffue aff huilch en kong elige maiestatis schriiffuelsze Y ytth ermer e kunde forfare hans nad is wilge oc mening endt wij nw schriiffue kunde. Oc war th er hoess ith hans nad is lucte følge breff tiill cannicker oc menige capittell her wdj Bergenn huilch ett wij lade nw bliiffue her wdj mening om m nogenn thett y fram mtiidenn her att bruge behouff kunde haffue thij wij oss icke wnderstaae att forstrecke oss wdj th en hans kong elige ma iestatis høige beffaling effter sam me hans nad is breffs lydelsze oc jndholding menn wij bede Eth er nw som m y former e wor scriiffuelsze ydmygeligenn oc gierne attJ thett sielffuer (effter som m Y ytth ermer e haffue att bettencke) wille hoess hans nade forclar e et c etera. [490] Kiere Eske er her nw jngenn sønderlige tiidinger att schriiffue Eth er tiill paa th enne tiidt wdenn Y schulle alldelis ingenn tuiffuell wppaa haffue attJ hues maade wij kunde wiide oc ram me kong elige ma iestatis oc Eth ers gaffnn besønderligenn om m thette slott oc slotzlougs handell schulle Y (saa langt som m y wor ringe forstandt macht oc formwe kandt wer e) aldelis wforsøm mit bliiffue. Her mett Eth er th en aldmectug iste Gudt beffalind is tiill ewig tiidt. Schreffuit paa Bergenhuussz altera die Jacobj apostolj aar et c etera mdxxxvij.
Jenns Spliidt Peder Bagge Jens Anders schriiffuer e .
Erlig welburdig mandt och strenge riidder her Eske Biilde høffuitzmandt wppaa Bergenhuussz ydmygeligenn et c etera.
Ukjente skriver til Eske Bille og ber ham tale Nils jutes sak for kongen så han oppnår det Eske lovet, enten der Nils selv ønsket eller annetsteds, for Nils har gjennomgått mye for de to rikers sak.
Seddel på papir (nå vedlagt brev fra Jens Splid med flere av 15. august 1537 - nr. 404 her) i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Kiere Eske haffuer Niels jwde weriit hoess oss begierind is wor forscrefft tiill Eth er. Szaa er wor ydmyge bønn oc fliittige begiere attJ fore Gudts saa oc for hans lange forthieniste skyldt wille hoess kong elige ma iestatt wor kier iste nad igste herr e bettencke forfurdre oc hielpe hanu m som m Y loffuit haffue tiill nogenn behielpning enth en th er som m han n Eth er sielffuer tiilkiendne gaff ell er oc anderstedts huor Eth er sielffuer tyckis oc trøste noget att bekom me anszeendis hues han n langsom meligenn for thessze twende riiger liidt haffuer. Han wiill thett mett aldt ydmyg willig oc redebonn fortienist[..] ydmygeligenn forthiene.
[491] 
Jens Splid skriver, sammen med Peder Bagge og Anders og Jens skrivere, til Eske Bille at Svitser kom dagen før med Eskes brev om at kongen skal innsette ny høvedsmann på Bergenhus, og at de skal betale gjeld, sette opp inventarium og annet. De har sendt svarte Jens skriver til Stavanger og Utstein kloster med strengt pålegg om hjelpen (ekstraskatten), og Henning Balhorn skal bistå ham, men abbeden har ikke svart på brevet. Mannskapene lovet å tjene så lenge som avtalt. Hva angår fortegnelsen over det Knut Alvsson hadde med fra Nord-Norge, har det kommet mange klager over hans framferd, for han har tatt sølv, gull, penger, klær, senger, kopper, tinn, husgeråd, mat, skip og alt de eide, og noen måtte love hundre våger fisk, mer eller mindre. Disse klagene sender de ham fortegnelse over. Etter at nordfarerne kom, har oldermannen og de atten ved Bryggen kommet for å tale om Mariakirken og de to våger fisk som hver mann skulle skatte. Tyskerne klaget også over at Jens Splid og de andre hadde handlet mot deres privilegier ved å ta mot fisk som var tatt fra setesveiner og prester, for gjeld til kjøpmannen skal betales før sakefall til kongen, men tyskerne fikk til svar at det var noe annet med fisk tatt fra kongens fiender. Men fordi Knut for så hardt fram, har de gitt tilbake noe av det inndratte, alt etter fattigdom og fogdenes vitnemål pm deres sinnelag overfor kongens folk, slik det fremgår av vedlagte skriv. Slottet skal de ta godt vare på til de får Eskes befaling om å overdra det.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Dobbeltark uten spor etter segl. Vedlagt dette brevet er foregående og DN XIII nr. 630 og 633 - 639, hvorav de fleste gjelder Knut Alvsons ferd nordover.
Kiere Eske Eth er tiilb[iud]er ieg Jens Spliidt myn n ydmyge weluillige oc kierlige heelszenn oc wij Peder Bagge Anders oc Jens schriiffuer e wor ydmyge tiilplectuge thro thieniste altiidt tiilforn n mett Wor H erre oc th er mett giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att egaar kom m oss Eth ers schriiffuelsze tiilhande mett Eth ers dreng Switzer szaa attJ mett kong elige ma iestatt er e offuer eenss kom menn att hans nade wiill besørge th ette slott Bergen nhuussz mett enn andenn goedt mandt som m th er tiill nyttelig kandt were huilch en tiidinge saa santt hielpe oss Gudt oss gandsche kierkom menn er. Oc tyckis oss raadeligt oc nytteligt wer e att saa oc entligenn skiee maae et c etera. Wij wille (mett gielden n att bettale jnuentar ium att giør e oc alle ærinde som m Y oss nu tiilscr effuit haffue sampt mett hues wij kong elige ma iestatt oc Eth er tiill nytte oc bestand bettencke kunde) fortenckt wer e saa Y (for hues j wortt ringe forstandt formwe oc macht kandt wer e) schulle wforsøm mit bliiffue. Kiere Eske haffue wij j dag affskickit swartte Jens schriiffuere tiill Staffanger oc sam meled is tiill Wdstens clost er om m th en hielp mett *alffuerlig scriiffuelsze oc haffue wij tiilscr effuit Hen ning Balhornn som m scall mett hanu m giiffue seg th er hedenn att raade oc hielpe tiill [492] sam me hielp att mwe bekom me thij wij haffue oc tiilfornn screffuit abbeden n tiill th er om m oc inth et endnu haffue kundit bekom mit th er aff. Oc haffue wij j dag handlit mett menige mandt wdj borgestuen n oc forkyndit thenu m Eth ers breff. Tha gaffue the for swar att tiill th en tiidt som m the Eth er loffuit haffue wille the seg weluillige befinde lade som m the wille Eth ers tack haffue. Kiere Eske som m [Y] scriiffue om m hues deell som m Knud Alssøn hiem mfører aff Nordlandenn wer e seg enth en wiist ell er wwist att wij thett mett clar e regist er th er wppaa schulle tiill oss ana me szaa giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att nu s[om] m nordfarene her jndkom menn ere gaar her swor e clauge [maall] huorledis for ne Knudt Alssønn haffuer alt for haardeligenn oc wdenn alt skiønn offuer fariit mett thenu m thy som m the her berette han n thenu m fratagit sølff guldt pen ninge clæder senge kaapper thin n wern ning fettalge schiibe oc alt hues the aatt haffue oc maatte the th er wdoffuer wdloffue her att leffuerer e schulle en n partt hundrede wouger fiisk oc enn partt mer e oc myndre effter som m the siige oc berette han n mett thenu m aff sonit haffuer paa huilchett wij nw sende Eth er en n clar screfft som m wij haffue an namit aff saa mange som m her indkom mne er e oc seg endnu her tiill beclaugit haffue. Kiere Eske endt giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att olderman ndenn sampt the attenn wedt Bryggenn haffue thiitt oc offte nw (effter att for ne nordfare her ind k[omen n] er e) mett mangfoldige ordt oc thale weriit oss om m bordt [...] Wor frue kiircke saa oc met ther is myndige budt her inde [...] slotthett wdj men ning att alt thett forladt oc seeniste af[f]skiedt Eth er oc thenu m emellom m schulde aldting ist weriit wndtagenn the two wouger fiisk tiill scatt aff huer ma[n nd] huilchett the gierne sam mtyckt haffue oc ey emodt sig[e] wille. Th er wdoffuer beswor e the seg att wij (mett th[en n] fiisk som m wij aff the prest er oc sædeswenne an namit h[a....)] schulle haffue giort oc handlit møgit emodt ther is priuilegier szaa lydind is (som m the berette) att th er som m nogenn wdj riigit haf[fu er] forgiortt liiff oc godts tha bør kiøbmandens skyldt først att afftag is før enn kong elige ma iestatt kom mer tiill nogit sagefaldt som m the Eth er tiilforne oc well sielffue fore giiffuit haffue mett hues merr e ordt oc thale som m the th er wppaa laugt haffue[e] paa huilchett wij haffue giiffuit thenu m for swar att huess fiisk som m er tagenn aff kong elige ma iestatis oben nbar e fiie nder som m war aff erchebispens sedeswenne prest er oc anhang oc er oss wppaa kong elige ma iestatis wor kier iste nad igste herr is wegn ne tiilscreffuen n oc tiilhande schickit wnd erstae wij oss ingeled is and et [493] wppaa hans nad is wegn ne end sam me fiisk tiill oss att anam me oc holde tiilstæd is szaa att hues the th er aff hoess kong elige ma iestatt ell er Eth er igenn forhuerffue oc belange kunde thett lade wij well skiee. Oc er hanss nade altiidt wederhefftug thenu m sam me fiisk att bettale oc igenn giiffue oc th er for e wille wj hanu m mett th en andre forstrecke wdj gieldenn attJ thett som m J sielffue ytth ermer e haffue att bettencke hoess kong elige m aiestatt forclar e oc sameled is Eth er sielffue oc ossz th er wdin ndenn forwar e wille. Kiere Eske paa thett (effter saadann grouff oc wsparsom melig handell som m forne Knudt Alssønn th er nord offuer[fariit] haffuer) att Eth er klam mer oc claugemaall ey paahenge schulde saa oc att the fattige mendt som m ther is [saa ald...] meest haffue maatte beholde nogit tiill ther is kiøbmendt mett huilchett the mwe kom me tiill nogenn wdredning [oc] wpretning igenn haffu[er w]ij (aff hues Knudt mett thenu m affsonit haffuer att schulle her leffuer ere) thennu m [e]g[enn] wnt att mwe beho[lde] huer effter som m fogederne haffue berett theris weluillighett emodt kong elige ma iestatis folck oc sam meledis for ther is armodts oc andenn leylighets skyldt huilchett for ne th en screfft som m wij nw sende Eth er th er wppaa ytth ermere for melder oc wdwiszer. Kier e Eske som m Y scriffue om m thette slott oc slotzlaug fram mdelis att haffue gott wpszeende th er wppaa oc holde Eth er thett tiill beste et c etera szaa er wor thro oc haab saa fast tiill th en aldmectug iste Gudt som m Eth er oc oss thett saa lenge forwariit haffuer oc wille wij nest hans hielp oc haffue acht och tiilsiwnn fram mdelis thett att holde oc forwar e jntiill saa lenge wij thett erligenn effter Eth ers eigenn beffaling oc wilge schulle thett fran n oss leffuer ere saa thett scall nest Gudts hielp faae oc haffue enn erlig oc goedt endne oc schulle Y th er wdin ndenn oc wdj alle andre maade saa langt y wor forstandt macht oc formwe kandt wer e wforsøm mit bliiffue effter som m wij Eth er oc thesplectuge ere. Her mett Eth er sampt Eth ers kier e husfrue børnn oc ald welffartt th en aldmect ugiste Gudt beffalind is tiill ewig tiidt. Schreffuit paa Berge[n]h[uu]ssz Wor frue dag dyre aar et c etera mdxxxvij.
Jenns Spliidt Eth ers ydmyge thro thiener e Peder Bagge Anders Pederssz ønn Jens Laur itssz ønn.
[494] 
Anders Pedersson og Jens Lauritsson skriver til herr Eske Bille at de har latt Bertil Jensson overta Namdalen len mens Jens fynbo er sendt til Senja i hans sted. De skal de sende svarte Nils jute ned med fisk og spekk til Eske og kongen, og dessuten de to stykker engelsk. Bygningen kan Svitser fortelle om, og de skal forhandle med herr Jens på mester Anders Globs vegne. De vedlegger liste over Christoffer Trondssons gods i Hardanger og Sunnhordland, men i Henning Balhorns, Truls skrivers og Anders sjællandsfars len har han intet. Hva angår det Eske sendte bud om fra Karmsund med "Giøwell" ( Geirvald?), at de skulle drøfte en dags roing med lagmannen ( Hans Bagge) og fogdene i Nord-Norge, er ikke Hans kommet ennå, men allmuen svarte fogdene at det ikke lot seg gjøre før på høsten, så de, i sine fire len, har fått beskjed om å la saken ligge til det kommer ordre fra Eske. Bertil derimot skal oppebære den i Namdalen. Anders og Jens har sammen med Truls skriver talt med Jørgen bartskjær om tomtebygselen. Krydder har de ikke fått fra Henrik Kløver, for han ble drept på veien, men fløyel, klede og annet fra Claus Grimborg har de sendt med Stig ( Bagge). (På en innlagt seddel:) Liste over Christoffer Trondssons gods i Hardanger og Sunnhordland.
Original på papir i RA Oslo. Ingen segl. Sammen med dette brevet ligger brev nr. 401 av 14. juli, nr. 408 av 2. september, nr. 409 av 4. september og nr. 412 av 26. oktober.
Vor ydmyge tiilplectuge oc weluillige thro thieniste Eth er altiidt tiilfornn sendt mett Wor Herr e. Kier e Eske som m Y oss nw om m nogle errinder att bestille tiilscreffuit haffue som m er først om m Nwm medalenn szaa giiffue wij Eth er ydmygeligen tiilkiendne att wij haffue handlit mett Bertiill Jenssønn saa han n haffuer offuertagit seg beffalingenn paa Eth ers wegne oc haffue wij beschickit Jens Fyn nboe y hans stedt tiill Sennøen igenn. Oc som m Y scriiffue om m fiisk oc speck neder att sende tiill Eth ers eigit behouff oc Y sameled is tiil fornn gaffue y beffaling tiill kong elige ma iestatis behouff wdj huilchet wij wille fortenckt wer e oc giør e wor ytth erste fliidt att wij kunde faae thett wpszett y swndit. Oc wille wij swartte Niels Iuede th er mett neder sende oc sameled is mett hann em the tw støcker engelst et c etera. Jt em om m bygningen wille wij oc giør e thett ytth erste oss mweligt er oc gaar thett well fore seg som m Switzer haffuer seett oc kandt Eth er thett ytth ermer e berette. Oc saa wille wij mett thett første handle mett her Jens paa mest er And ers Globs wegne saa han n schall fornøigit worde oc wdj alle andre erinder som m Y oss nw haffue tiilscreffuit oc tiilfornn wdj Eth ers memoriall i beffaling giiffuit wille wij saa langt oc mweligt er ingenn forsømelsze tage th er for e menn wij wille oss th er effter retlede oc mett ald fliidt giør e wortt beste som m wij thesplectuge ere oc Eth ers altiidt reedebonn oc wspardt wille oss befinde lade Kier e Eske sende wij Eth er enn screfft wpaa saa møgit godts som m [495] wij kunde forfare aff Cristoffer Throndssøns wdj Hardanger oc Swndhordelandt oc haffue wij forfar ett hoess Hening Balhornn Trwels scriiffuer e oc Anders Sielandzfaer saa th er find is inthett godts y ther is leenn som m hann em tiilkomer. Oc som m J bødt oss tiilbage fran n Carm mswndt mett Giøwell att wij schulde tiiltale laugmandenn oc the nordlandske fogeder om m ith dags roe tha er Hans Bagge icke end nw indkomenn oc haffue fogederne swariit att tha Eth ers breff th er indkom m y lenene sworiit almween thenn em well dog saa att thett war for langt wd paa somerenn att the same fiisk ey kunde forwar e. Menn wd paa hostenn igenn wille the seg th er wdindenn gierne weluilligenn befinde lade. Szaa haffue wij beffalit fogederne wdj the fiir e lenn alting ist th er mett att lade bestae intiill the ytth ermer e faae Eth ers scriiffuelsze th er om m. Menn wdj Nwmedalenn Eth ers eigit haffue wij beffaliitt Bertiill th et paa ny att wdtinge oc wpbære. Kier e Eske haffue wij mett Truels scriiffuer e thalit mett mest er Jørgenn bardskier saa att nw sanctj Michels dag tiilstaar ij aarssz grwndeleige oc sende wij Eth er copier aff tw hans grwndebreff effter huilche Y haffue Eth er sielffuir ytth ermer e att retlede et c etera. Oc saa om m krwdder hoess Henriic Cløwer haffue wij Eth er tiilfornn beskiedt om mscreffuit att the icke bleffue forne thij Henriic bleff slagenn paa weigenn. Kier e Eske oc saa om m floeill clæde oc and it fran n Claus Grim mborg thett sende wij Eth er mett Stiig oc wille wij efft er Eth ers scriiffuelsze mett hann em clartt giøre. Kiere Eske Y schulle ingenn twiffuell haffue attj alle hues ærinde Y oss beffalett oc tiilscreffuit haffue oc andre alle saa langt som m wij forstaae wiide oc oss mweligt er som m Eth er kandt were tiill beste oc bestand schulle Y wforsømit bliiffue huilchet wij Eth er och thesplectuge er. Her mett Eth er th en aldmectug iste Gudt beffalind is. Schriiffuit paa Bergenhuussz altera die assumptio nis Marie *Marie mdxxxvij.
Eth ers ydmyge oc willige thro thiener e Anders Pederssønn Jens Lauritssønn.
Erlic welburdig mandt oc strenge riidder her Eske Biilde høffuitzmandt paa Bergenhussz ydmygeligenn senendis thette breff.
Christoffers Throndsøns godts y Hardanger: Qualness y Wlleswangs sognn rentter i landskyld løb smør oc j buc [496] skindt oc er e fiir e ell er femb jordeiger e om m same gaardt. Wdj Swndhordelandt: Swm m rentter ............................. vi løb. Nordfiordt ............................. ij løbe. Enn ødegaard th er tiill kalles Ness r entter j løb.
Magdalena Olavsdatter (til Hattaberg) skriver til herr Eske Bille at hun har det tungt nå som vennene hennes har forlatt riket eller er døde. Hun ber Eske legge inn et godt ord for henne hos kongen som, etter det ryktet sier, skal komme til landet, og beklager at en annen skal få slottet ( Bergenhus) i stedet for Eske.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København.
Wenliig kerliig helss en nw och all tiid tiil fførne sentt m et var h err e Iessu C risto. K ere ffadder och besynderliig gode ve n tacker jeg Ed er och Ed er k ere hust rv ydmigeliig och k erliig ffør all so m største ere och dyd och godheytt en so m I och Ed er k ere hust rv haffue beuist mig och my ne och yddeliig beuiss e ffør hulkiitt Ed er th en euig Gud løne tiil euig tiid. Jt em gør jeg Ed er vett erliig k ere ffadder att jeg leffuer i same Gudz ffe ngzell och thy ngssell eft er dy so m Gud viille tiill seyger och bessynderliig nw i th enne som mer sa ko m th er tiill att ve nnerne so m ieg haffuer all mytt hop och trøst tiill erre aff rykiitt och en partt døde. Th en euig Gud vn ne mig all tiid gott tiil Ed er och Ed er ve nner att spørige nw och tiil euig tiid. K ere ffadder och besyndeliig gode ve n so m Ed er vel vett erlig tt er att tiill ffør ne sc riffttheliig giffuit tiill ken ne hulkiitt mig Gud bett re att ieg ecke p ersoneliig kom tiil thallz m et Ed er ell er Ed er k ere hust rv th et I ffor e saa hasteliig. Vm sa kw nne vær e att nakiitt ka n verre an nrøre nd is vm mig ell er mytt th et I mig behelpeliig er e ffør var ker iste nadig h err e m et eytt gott ord hulkitt all my n tro och trøst er tiil Ed er och Ed er k ere husst rv. So m et rycktthe och ord gar aff att ha nss nad e er ffør venten nd is h er i ryckiitt thel tha skal och viill jeg gerne bereyde mig nest Gudt th er pa ieg so m ander e vnd er soott er h er i ryckiitt efft [497] t er my n ffatiickæ ffør mage. Er h er sa sacktt th et I ecke sa hassteliig er e ffør venth end is hiitt tiil oss i ge n och en andh en god h erre skall haffue slotthiitt i ge n hu(l)kiitt oss th en euig Gud bettre att vii matthe ecke med vii haffde nw gott att vii ey tth et ma beholle och ser del is iæg ffør mig ffattick me nniske me n ey ffør dy i huar I ere i Danmarck ell er i Norge tha er all my n hop och trøst nest Gud tiill Ed er och Ed er k ere hust rv i alle made. H er m et Ed er th en euig Gud beffallend is m et liiff och sell tiil euig tiid. K ere ffadder och gode ve n bed er ieg Ed er k erliig att I wiille om mage Ed er tiil och [.] seyger my n syst er ffrw Sopphie m et io mff rve och my n Gud s son ma nge m gode nett er pa my ne vegne. Sc reffuitt m et hast i Berg en decol lac io s ancte Ioanis bapptiste an no D omini mdxxxvii.
Ed er ffatycke ve n Magdelen Olaffzdott er
Erliig och wellbørdiig ma n och stre nge ryder e h er Esske Biille høffuittz ma n offuer Berge n huss syn k ere ffadder e ydmygelliig och *och k erliig sene nd is th ete breff.
Hans Bagge (lagmann på Steigen) skriver til herr Eske Bille og svarer at han ikke kan komme til ham; hvorfor kan Eskes tjenere Peder Bagge og Anders skriver forklare. Angående det Tord Rod og Jon Teiste la fram, at Hans ønsket Troms eller et annet len på avgift, tjeneste eller regnskap, slik Eske lovet, ber han ham gå i forbønn hos kongen. Men han er redd Olav murmester har baktalt ham for kongen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av segl trykt bakpå.
Wenlig oc kierlig helsenn altiidt tilfornn sen ndtt mett Wor Herre. Kiere her Eske sønderlige gode weenn betacker jeg Edher *gansk kierligenn oc giernne for altt thed godhe som I meg idelighenn giortt oc bewist haffue oc besønderlig nw for Edhers kerlig tilboodh oc scriffuelsze som jeg nw feck frann Edh er aff Trondhem m huilchett ieg ganske giernne med Edher forthiene oc forskylde wil m et altt huess nogenn tidtt wdj myn macht oc formwge kandt wære. Kiere her Eskee Biilde giffuer ieg Edher kierligen n till till kendne [498] som Ether well fortencker effth er Ethers sc riffuelsze att om myn lelighett seg szaa begoffue skulde jeg mett th et første kom me Edher till talss huilkett ieg ganske kierligenn oc giernne giøre wilde. Menn for myn store forffald huilkett P er Bagge oc Andhers scriffuere Edhers thiener e kundne Edher forklare oc til ken ndne giffue ythermer e en som ieg paa thendne tiidt sc riffue kandtt. Ther for kiere her Eskee bedher jeg Edher kierligenn att om the æryn nde oc werff som erlig oc welbørdig mandt Tord Roodtt oc Jonn Teisthe Edher till kendne goffue paa mynne wegnne om Tromsenn eller oc nogenn andhen stedss som meg bekom meligtt vær e kwndne enthen paa affgifftt tyeniste eller oc regennskaff hoss wor aller ker iste nad igste herre behelpelig wer e som I meg till fornn loffuett haffuer. Jeg will nest Gudz hielp fynd is thette riig is troo thiener e om I kendnne meg hans kongdom melige ma iestatts nyttelig eller gaffnnlig tiill thyeniste kand war e. Jt em giffuer ieg Edher kierligenn till kendne att ieg haffuer hørtt oc sportt att Oluff mwremesth er haffuer warytt hoss wor k ieriste nad igste herr e oc befrøcther jeg att han haffuer meg befførtt wiider e oc bredher e en ieg meg modt han nwm bewist haffuer. Ther for er my n kerlig bønn till Edher attI wille till thed besthe optake thenne myn rynge scriffuelsze om thesse forbeneffnde artiikle som myn godhe troo er till Edher huess ieg altiid fortiene oc forskiilde wiill med altt thed gode som i myn macktt oc formwe kand war e. Kier e her Eske Bilde bedh er ieg ganske gierne att I med th et aller første meg til siffue wilde huar ieg meg effth er retthe oc til forlathe skall. Huar ieg kand noghen stedz kand war e Eder till wille oc thieniste skulle I altiid finde meg gandske weluillig redebonn oc wspard. Giører wel oc sygher Edhers ker e hostrw frw Sophie mange gode netther. Lather oc myn kier e hostrw sye helsse Edher oc hendemed mange godhe netther. Scriffuid i Berghenn sancte Egidij affthenn anno D omini mdxxxvij.
Hans Bagge Edher til wille oc tieniste.
[Erlig o]c welbiirdig mandtt oc strenghe riiddere her Eskee Bilde hoffuittz mandtt paa Berghen hwss sziin n synderlige gode wenn kerligenn.
[499] 
Jens Splid sammen med Peder Bagge , Anders Pedersson og Jens Lauritsson skriver til herr Eske Bille at de har fått hans brev med Svitser og har betalt kjøpmennene og er rede til å gjøre inventarium når den nye slottshøvedsmannen kommer. Mannskapet vil bli til 29. september slik de lovet, men skulle noen trenges lengre, vil de straks ha lønn til da. De håper Eske sørger for at den nye høvedsmannen kommer snarest så de ikke trenger å stifte gjeld på ny, og ber Eske sende en betrodd mann med ham. (På en innlagt seddel:) De oversender brev fra Jost Kyssel om "the leigder".
Original på papir i RA Oslo. Fire segl trykt bakpå. Sammen med dette brevet ligger brev nr. 401 av 14. juli, nr. 405 av 16. august, nr. 409 av 4. september og nr. 412 av 26. oktober.
Mynn weluillige kierlige heelszenn sampt mett wor ydmyge tiilplectuge thro thieniste Eth er altiidt tiilfornn sendt mett Wor Herre. Kiere Eske giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att effter thett forladt oc seeniste affskiedt Eth er oc oss emellom m oc sam meled is effter Eth ers scriiffuelsze mett Switzer haffue wij fornøigit kiøbmen ndene oc bettaldt gielden att the Eth er bettacke schulle. Szaa haffue wij oc aldelis rett oss effter oc forlatt oss tiill same affskiedt oc wille nw th er mett strax jnuentariu m fult giøre aff hues wij haffue offuer beholdit oc oss wdj alle maade saa beschicke besønderligenn wdj hues ærinde som m Y oss beffalit oc tiilscreffuit haffue att nar han n (som m mett fuldt beskiedt slotth et att anam me schulle) hiidt komend is worder huilchet oss forhobes y thett oc saa mett thett alder første beschicke oc forfurdre wille scall hannu m (for hues wij her haffue att forhandle oc bestille) alting ist bereede wer e oc schulle Y wmanit oc wdj alle maade nest th en aldmect ugiste Gudts hielp wforsøm mit bliiffue. Kiere Eske oc som m Eth er well fortencker om m hues seeniste affskiedt som m Eth er oc folch et th en menige mandt her wppaa slotth et wdj borgestuenn emellom m war szaa the Eth er tha beuilgede oc sam mtycte jndtiill sanctj Michels dag her mett oss att bliiffue wille szaa formercke wij nw dagligenn att the jngeled is lenger endtiill forsaugde tiidt fortøffue ell er bliiffue wille som m the Eth er loffuit haffue och th er som m Gudt forbiude wij schulde haffue thett behouff oc wij end tha kunde nogle aff thennu m th er tiill beuilge effter sam me tiidt fram mdelis att bliiffue tha wille the en ntligenn strax paa Eth ers wegne aff oss haffue theris micaelis *pening ise. Kiere Æske paa thett att wij her wppaa Eth ers wegne formiddels (forscreffne orsager slacth er att besørge oc mange andre wdgiiffter som m Y well sielffuer ytth ermer e haffue att bettencke her wdj fram m [500] tiidenn paa henger) ey schulle nødis tiill att gieldslae oss wppaa ny bede wij Eth er ydmygeligenn oc tryggeligenn raade attJ wille tiiltencke oc thet hoess kong elige ma iestatt saa forhandle oc forfurdre att huilch en goedt mandt som m hans nade hiidt wp (slotthett att anam me) beschicke wiill maatte mett thet alder første afferdigit worde hiidt wpkom me oc oss forløsze han n scall nest Gudts hielp aldelis inthett effter oss fortøffue dog saa attJ hiidt mett hannu m wpschicke enn Eth ers eigenn sworenn som m wij kunde sette loffue tiill mett th en beskiedt oc løszenn som m Y sielffuer wiide wij kunde were forwarede mett. J schulle oc aldelis ingenn tuiffuell wppaa haffue att ehues maade wij wiide kong elige ma iestatis ell er Eth ers gaffnn oc beste att ram me besønderligenn om m thette slott oc slotzloug fram mdelis thett mett gott wpszeende att forware Eth er tiill beste jndtiill saa lenge wij effter Eth ers eigenn wilge oc beffaling faae thett ærligenn frann oss leffuereriit schullJ nest Gudts hielp oc saa langt som m y wor forstandt macht oc formwe er wforsøm mit bliiffue. Och haffue wij Eth er her om m oc andre ærinde som m her nogit anliggind is ere mett [Eth.... s..szer tilscreffuit s..... .th ermer e] mwe wiide att rette Eth er effter. Her mett Æth er sampt Eth ers kiere husfrue børnn oc ald welffartt th en aldmectug iste Gudt beffalind is tiill æwig tiidt. Schreffuit paa Bergenhuussz søndagenn som m war andenn sanctj Ægidij dag aar et c etera mdxxxvij.
Jenns Spliidt Æth ers ydmyge thro thiener e Peder Bagge Anders Pederssønn Jenns Lauritssønn
Ærlig welburdig mandt oc strenge riidder her Æske Biilde høffuitzmandt paa Bergenhuussz ydmygeligen senendis thette breff.
Kier e Æske sende wij Eth er nogle breffue kom ne fran n Jost Kyszell hans wndskylding om the leigder huilcket J sielffuer ytth ermer e forfar e kunde et c etera.
Anders Pedersson og Jens Lauritsson skriver til herr Eske Bille at de, som han skrev, har sendt fisk, spekk, klede og annet med svarte Nils jute. Lasten, som er opptegnet i en chirograf, er skipet med den eneste skipperen som ville gjennom Øresund, en danske som skal ha fem mark for hver lest. De har gitt Jørgen Hess og Petter Husen så mye de kunne avse, utover gjelden og inventariumet, og har talt med Morten Prang om brevet [501] hans til Henrik Mørder. Knut Alvsson har ikke kommet, og det er intet nytt om ham. De har talt med lagmannen Hans BaggeJens skrivers vegne. Hans ville selv ha gjort Eske de tjenester tjenerne hans gjorde, enda han ikke fikk mye vinning nordpå. Alle husene er under tak, og Torgils tømmermann har gått i Eskes tjeneste for 15 mark året og skal snarest bli sendt til Brunla.
Original på papir i RA Oslo. To brevlukkende segl. Sammen med dette brevet ligger brev nr. 401 av 14. juli, nr. 405 av 16. august, nr. 408 av 2. september og nr. 412 av 26. oktober.
Wor ydmyge weluillige oc tiilplectuge thro thieniste Æth er altiidt tiilfornn sendt mett Wor Herr e. Kiere Æske som m Y screffue oss tiill om m fiisk oc speck clæde oc andit neder att sende szaa giiffue wij Eth er ydmygeligenn tiilkiendne att her ere ingenn schiibe att bekom me som m enckit *egiemen n Swndett wille wndtagenn enn dandscher mandt mett huilchen n wij haffue jndschiibit hues th enne wdskorne oc jndlucte szeddell ytth ermer e formelder oc jndholder. Och haffue wij y beffaling giiffuit swartte Niels jude th et sam me godts neder att følge oc maathe wij loffue schiippe ren femb m arck for huer lest wdj gode *penging ise huilche *pe ning ise for ne Niels iude oc mett seg haffuer att schulle fornøige schiipper enn nar han n faaer sam me godz fran n seg leffuereriit. Kier e Æske sam meled is effter Eth ers beffaling oc scriiffuelsze haffue oc wille wij antwardit Jørgenn Hessz oc Petter Huuszenn thett meeste som m wij offuer gieldenn oc jnuentariu m forøffre kunde oc wille wij (som m the loffuit haffue) tage th er forwarlige handscreffter wppaa hues thett seg beløbe kandt. Oc haffue wij weriit hoess Morth en Prang om m th en hanss scriiffuelsze tiill Henriic Mørder. Tha haffuer han n loffuit oss sam me breff att wille scriiffue mett thett første saa thett scall oss y thessze dage nar wij th et begierind is ere oss tiilhande kom me. Kiere Æske som m wij oc seniste screffue Eth er tiill om m Knudt Alffsønn tha er han n icke endnu hiidt kom menn oc ingen n tiidinger haffue wij fran n hanu m om m han n er paa weigen n att schulle kom me ell er om m han n wenttend is er ell er ey. Kiere Æske som m Y bøde oss tiill aff Carm mswndt haffue wij thalit mett Hans Bagge laugmandt paa Jens scriiffuers wegn ne. Tha gaff han n (som m enn ærlig mandt) oss for swar att hues thieniste som m for ne hans thiener e Eth er giortt haffuer oc tiill wilge weriit tha wiilde han n huess mweligt haffde weriit sielffuer persønligenn gierne haffue [502] giortt Eth er sam me thieniste oc Eth er thett thesplectug war th er som m han n haffde Eth er saa ner weriit. Oc er thett hanu m kierere endt han n hanu m sielffuer sam me thieniste giortt haffde endog han n nødt thett th er nordt icke møgit gott att som m han n berett haffuer. Kiere giiffue wij oc ydmygeligenn tiilkiendne att bygningenn gaar well fore seg saa att alle huuszene er e wnder tag oc scall th et nest Gudts hielp snarligenn oc well endis th er mett bode mett lofft skrwer dørr e oc hues andenn dell som m wij wiide th er tiilhører. Oc saa haffue wij handlit mett Torgess thembermandt saa han n haffuer saugt Eth er thieniste for xv m arck om m aariit oc wille wij mett thett aller første forschicke hanu m tiill Brwnlaug. Kiere Æske wdj alle hues andre maade wij wiide att ram me Eth ers gaffnn oc beste wille wij (som m wij thess plectuge ere) tiiltencke saa Y schulle saa langt oss mweligt er wforsøm mit bliiffue oc wor forsøm melsze scall nest Gudts hielp icke findis. Her mett Eth er th en aldmectug iste Gudt beffalind is. Schreffuit paa Bergenhuussz tiisdagenn post Ægidij abbat is aar et c etera mdxxxvij.
Æth ers ydmyge thro thiener e Anders Pederssønn Jens Lauritssønn
Ærlig welburdig mandt oc strenge riidder her Æske Biilde høffuitzmandt paa Bergenhuussz ydmygeligenn.
Tønne Jenssøn skriver til herr Eske Bille at Engelbrikt Friis kom til ham i Viken omkring 2. februar og ville betale 50 pluss 15 sammensmeltede gylden på gjelden til Eske. Resten ville han betale i gilde okser om han fikk tilbake gjeldsbrevet. Tønne ber om å få vite hva Eske ønsker om dette og om gården i Oddevall - skal han få den uten landskyld?
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester av ett brevlukkende segl.
Myn n ydmyge vellige tro plectig tie nneste alletid foorsent m et Gud. Skall Etth er vittir[ligt] være kære herre at Engelbrit Friss war hoss meg at Ky nnermysetid y Vigen n oc bøød meg noget aff th et gull till som han er Eder *blictig. Dog haade han ickke vde n l red gylenn [503] rede der till et stycke gyll som war till hobe løbbet som han sagde der var xv gylen vdi. Om det var Eders ville da vill han gierne attI ville oppæbære sam me guld som han hade till stæde. Det annet sade han n at hann ville for nøffue Ed er vdi øxen de som gillie skule være om Y ville fli ha num det same breff som Y haffue paa same guld som han *Ededer plictig er. Da gaff ieg ham saa for suard at ieg ville scriff Eder *Eder till. Oc giffuer hanum til kiene huad Eder villie er her vdi. Ker e herr e bed er ieg Ed er at Y giffu er meg till kenne hor y vill haffuet m et th en gard Y haffue y Aade wald oom han skal faa sidenn for vden lanskyld heller ey. Her mett Etther th en alldmecteste Gud til euig tid befalind is. Scriffuit *scr effuit y Garde sancti Matei dag anno D ominj mdxxxvij.
Tønne Jensze n.
Erlig oc velbyrdig man n oc streng redder her Eske Bilee høffuitzma n paa *Bearn Bernhus kierlien n send is th ette br eff.
Morten Prang (kjøpmann i Bergen) skriver til herr Eske Bille om tap han har hatt og om skipet som forliste, og ber om henstand med gjelden, og håper at Eske kommer til Bergen slik at de kan tale og drikke sammen som før.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett papirsegl.
Myne ydhmywke ock willich helssen kierligh en fforsenth medt Vor e H erre nw ok altiidt. Kiere herre scull en Edh ers strengheit vitth erligt vare ath meg lydh er well. Gudh giffue meg thet sa mme till Edh er ok my n ffrw tesligest ath høre ok spørie ok alle Edh ers barne. Jtem maa Edh er strengheit vitha hwadt stoor h arme ok skadhe som jeg haffu er hafft j thesse forledne aare oc saa then skadh som jeg feck ok nw i aar om then skip som broth Gudh bæthre th et. Jtem maa Edh er strengheit vidha ath om me thet skyldt som oss i mellom er jeg lath er kerligha bedia Edh ers strengheit om me ath I willin jcke vare meg for hastighe om me hwes deeld I skullin haffue aff meg th er lath er kerrlighe bedie Edh er om me. Jeg willin th et g erne alting est forskylle medh Edh ers strengheit i fframtidh en wilgedh ok m et Gudz hielp meg hopest ath I [504] skall kom me en eyn tiidh heer till Baren ath vy maa tali till hoope ok dricke till sa mme n m et venskap ok kerligheit som vy haffwom for giorth. Ok bed er jeg Edh er ath J seyen myn frw ok Edh ers kiere barne ma nge m e godhe natth er. H er m et Edh er strengheit ok alle Edh ers th en ewighe Gudh befallend es nw ok ewinnelighe. Sc reffwedh i Berge n løgh erdagh en nesth effth er s ancti Dionisij dagh anno D ominj mdxxxvij.
Edh er ffattige veen Marten Pranngh.
Hedh erligh en ok velborne man n ock streng riddare her Eske Bilde hoffwidsman ok stedzholler offu er Bergh en kerlige ok ydmywkeligh send es th ette breff et c etera.
Jens Splid skriver sammen med Peder Bagge, Anders Pedersson og Jens Lauritsson til herr Eske Bille at under siste kjøpstevne oversendte de ham kong Christians brev om å legge (godset til) Bergen bispedømme under slottet, for de våget ikke å gjøre det uten brev fra Eske. Selv om biskopen ( Geble Pedersson), som nå er kommet hjem, ikke har innvendinger, ber de Eske snarest skrive hva de skal gjøre. De måtte lønne folkene nå , ellers ville de nektet å adlyde ordre. Knut Alvsson har kommet, og av byttet har de på kongens vegne tatt halvparten av gull, sølv og penger og dessuten fisken, unntatt det nordfarerne har fått tilbake på grunn av fattigdom og klager, slik de skrev med Maurits jute.
Original på papir i RA Oslo. Fire segl trykt bakpå. Sammen med dette brevet ligger brev nr. 401 av 14. juli, nr. 405 av 16. august, nr. 408 av 2. september og nr. 409 av 4. september.
Mynn welluillige venlige hiillsenn sampt mett wor ydmyge tillplictuge thro thienneste Eth er alltid tillffornn senndt mett Wor Herre. Kiere Eske som m Eth er well fortenncker att wij nw wdj kiøbsteffnenn forledenn skickede Eth er tilhanndne enn kongelige maiestatt is konning Christiannss wor kierreste naduge herr is schriffuellsze lydenndis till Ether besønnderligenn om m thette Bergenne biscop sticht her till slotthett atth ana mme och wij th er hoss schreffue Eth er till att wij oss thett ey wnderstode vdj Eth er frauerellsze y noger maade mett att befatte før end wij igienn finge Eth er schriffuelse oc wiste Ether willie th er wppaa effth er som m same wortt breff till Eth er th er om m ytth ermere formellder saa giiffue wij Eth er nu fremdeliss th er om m ydmygeligenn tilkenndne att nw wdj thesse dage som m bispenn hiid hiem [505] komen er gaff han n oss fore huorled is att kongelige maiestatt haffuer ald sticktenns rente laugt her wnder til slotth et oc th er mett haffuer nw opbødit oss same rente oc will seg th er mett her effth er inthett ytth ermere beware. Tha effth er thij att han n ey hagde nog enn kongelig maiestatts schriffuellsze th er om m till oss och wij icke heller nogenn beskeed eller schriffuellse om m samme erende fra Eth er igienn faith haffue wiide wij alldeliiss inth et huor wij oss her wdinndenn rettlede schulle vdenn her schriffuellsze eller ytth ermere andenn beffallning th er om m kommend is worder. Thij bede wij Eth er ydmygelig enn oc gerne attJ strax nw tilbage igienn ville schriffue oss Eth ers willie huorled is wij oss her wdindenn maae wide effth er att rettlede. Kiere Eske som m Y rørde wdj senneste Eth ers schriffuellse atth wij icke schulle giiffue folckit penni nge før end wy ytth ermere beskeed th er om m finge tha haffue wij thenno m mett alld lempe her till for draugit oc wille the seg ingelunde leng er siige ell er beuillge lade mett mindre end wij jo endelige motte oc haffue nw y thenne fierde wege efft er sancte Michils dag giiffuit thenno m ther is penni nge. Kiere Æske schreffue wij Eth er oc saa till om m Knud Allffsønn att han n hiid hiemkom men er och haffue wij paa kong elige maiestatt is weigne effth er beffallning is lydellsze ana mmit hallffpart en bytth et aff huess guld søllff oc pennin nge som m the plustrett oc tagitt haffde menn fiiskenn som m the hiid skickede behiølle wij till slotth et vndtag enn nog enn som wij nordffarenne her tilbage gouffue effth er theris fattugdom m oc beclaugning huilckit wy Eth er ytth ermere tillfornn oc besønderlig enn mett Maurits jude tillschreffuit haffue och om m allehande andre erennd er forhobennd is han n mett samme wor schriffuillse Eth er wdenn alldt tuiffuell nw well tilhande komenn wer e. Saa wiide wij nw paa thenne tiid inth et anditt sønderligtt att schriffue Eth er till vdenn y alle the maade wij wiide att ram me oc wiide kongelige maiest atis och Eth ers gaffnn oc beste om m thette slotth och y alle andre erennder schulle Y saa witt wor forstand formuge oc macht er vfforsømmede bliffue wdj alle maade. Her mett Eth er Gud allsømmectug iste beffallennd is till euigtid. Schreffuit paa Bergennhuuss fredag enn efft er the Elluffue tussende jomffruers dag mdxxxvij.
Jenns Spliidt Eth ers ydmyge thro thienner e Peder Bagge Anders Pedersz ønn Jens Laurentssz ønn
Ærlig welbiurdiig mannd oc strenng ridd er her Eske Biillde høuffuitsmanndt paa Bergennhuuss ydmygeliigenn.
[506] 
Anders Pedersson og Jens Lauritsson skriver til herr Eske Bille og ber ham sende dem (lens)regnskapene han tok med for å gjøre opp for seg hos kongen; det kan ennå vare før Eske blir avløst (som høvedsmann på Bergenhus), og regnskapsføringen har vært mindre bra. De har liggende vel fem tusen lodd sølv som Knut Alvsson hadde med og annet, og ber om forholdsordre. Siden Eske skrev om rav, rekling og fisk til kongen, har de sendt fisk og spekk med svarte Nils jute, og to tønner rav og seks kipper rekling har Jørgen Hess sendt for dem til sitt forretningssamlag som skal gi det til Henrik Skepping for at han skal bringe det til Eske i København eller Malmø sammen med 45 1/2 timmer gråverk. De sender også brev fra Peder Husen, Jørgen Hess og Morten Prang.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II Ba 1, i RA København. Ingen spor etter segl.
Wor ydmyge wn nderdannige villige oc tillplictuge thro thienneste Eth er alltiidt tillffornn sennd met Wor Herre. Kiere Eske som m Eth er well witterligt er huorled is Y effth er senneste Eth ers affskeedt her fran wore wdj men ning endeligenn wille giortt Eth er hoss kongelige maiestatt her quiith mett thett første oc att regenscabenne th er for e bleffue mett Eth er nederfførde et c etera tha giiffue wij Eth er ydmygeliigenn tilkendne at effth er thij tiidenn fordraug er seg saa *laugnt wd paa aarett beffrøcte wij att leiglighedenn kand seg saa begiiffue attJ saa kaarteliigenn kunde warde her aff mett endog wij end nw daglig enn wente oc forhobe forløssning oc wiss beskeedt her fran n oc neder till Ether th er mett atth muge oc kunde komme mett samme regennscabe till nog en goed ende effth er som Y oc saa well selffue wiide ytth ermere end wij schriffue kunde. Kiere Eske menn om m saa skeer (huilckit Gudt forbiude) attJ formercke Eth er io endeliigenn schulle fremdeliss nogenn stund bliiffue her mett tha for Eth ers eigenn bestannd skylldt throliigenn raaede wij oc for Gud s skylldt Eth er ydmygeliigenn bede attJ io wille tencke the beste raaedt att regennscabenne motte kom me oss tilhannde nw y winth er. Menn tiid oc stund er wore att arbeide oc førclare th er paa forthij att the ere (effter som Y well selff wiide) mange aar tunge oc alle saa gott som m wfforclarede oc till in ngenn ende giorde. Och sammeled is th er som the nw leng er schulle saa wgiorde liigge oc mett thette aar mere tillstunder beffrøcte wij oss oc icke wnderstaae well at kome till nog enn god ende th er mett attJ th er for e wille betencke Eth ers eigenn [507] gaffnn oc beste her wdin ndenn oc tage oss thenne wor ydmyge schriffuillse wdj enn god thro mening som m wij Eth er plictug er e. Och kunde wij th er wdoffuer bliiffue alldeliss forderffuede aff huilckit ingenn god mand ka nnd behiulpenn wer e. Kiere Eske som m th er rør is wdj allis wor e *schriffullsze om m Knud Allffsønns hiemkumpst tha haffue wij her liiggennd is baade aff hanss leffuer er ing oc andit paa en n fem m twssennd lod sølff attJ oc th er wiille biude oss till huorled is Y th et th er mett haffue wille. Kiere Eske som m Y schreffue oss senneste till om m raff reckling oc *fich till kon ngelige maiestatt is behouff tha sende wij fiisk oc spech neder mett suarte Niels jude oc schreffue th er clar beskeed mett. Sammeled is forschreff oc offuersende Jørgenn Hess for oss ij thønn er raff oc vj kijppe reckling till sit madscab att schulle antuorde Henrich Schieping mett wor schriffuillse att han n thett mett thett allder første schulle Eth er till Købnehag enn ell er Mallmøe offuerskicke. Och wor th er mett xlv/-j/ themb er graawerch wdj enn graaff thønne som m Knud Allffsønn leffue anammede paa Vaardehuuss och her leffuererede. Kiere Eske sennde wij Eth er nw the twende handschriffter aff Petth er Hussenn oc Jørgenn Hess om m saa er attJ bliiffue till sind s att wille bruge thennem m effth er ther is lydellse oc indeholldnin ng oc saa sennde wij Eth er ith breff som m Morth enn Prang Eth er tillschreffuit haffuer oc kunde wij in ngenn andenn schrifft aff hannom m bekomme. Er her nv inthett andit sønderligt th er wij kunde schriffue Eth er till paa thenne tiidt vdenn wille som m wij thess plictuge ere saa tilltencke attJ io schulle saa witth forstanndt oc muge er nest Gud s hellp her wfforsømmede bliffue y alle maade. Her mett Eth er Gud allmectug iste befallennd is till euige tiidt. Schreffuit paa Bergennhuuss fredagenn effth er the Elluffue tussende jomffru ers dag *aaar et c etera mdxxxvij.
Ed er s thro thienner e Anders Pederssz øn Jenns Laurittssz øn.
Erliig welbiurdiig mannd oc strenng riddere her Eske Biillde høyffuitsmanndt wppaa Bergennhuuss ydmygeliigenn.
[508] 
Stig Bagge skriver til herr Eske Bille at han, som Eske befalte, har forhandlet med bøndene i Båhus len som lovet å betale tre, fire og fem lodd (sølv), hver etter evne, og Tømme ( Jensson?) skal bringe det til Eske før jul. Bøndene i Brunla har lovet ett stykke klede for hver fire eller fem, etter evne, og nå skal Olav Sort forhandle med bøndene i Tønsberg len. Olav Sort ber Eske ikke glemme klostret. (På en innlagt seddel:) Landskylden i Brunla len er solgt, kursen er seks mark for engelotten, tre mark for gyldenen og joachimsdaleren, og det skal betales før Jonsok.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
Myn n plictwge och wnd erda[ n]n[i]g tienneste altiidt tiill forn n senth m et Wor H erre. Kiær e Eske Billde tacker ieg Ed er gerne for ære oc dygdt Y megh bewist haffwe tesligest Ed erss kiær e hwstrw kie hwickit ieg aff my n *factige macth gerne forskille will och plictwg er. Kier e Eske som m Y befalde megh ath hanle m et Ed erss bønd er wtj Bahwss leenn hwikkit ieg oc saa giorth haffw er. Och haffw er the da nnemendt swar et megh paa Ed erss weghne well och haffw er hwer bonde loffwith Ed er hwer effth er syn formwe so mme fem lodh och iij lodt och iiij lodt och ære bond erne besch reffne och haffwer Thøm me loffwid ath th et schall ko mme vdh inde n iwll Eth er tiill ha ndhe. *Keær e Eske haffw er ieg och ha ndled m et Ed erss bønd er wtj Bru nlaglee n och haffwe the forklaget seg att the haffwe søffwe och kw nne icke Oluff Sort och ieg nermer e gaa th em enn hwer j fyre mendt vm ith st øcke kledhe och fem hwer effth er syn n macth. Kiær e Eske hagde wij yth ermer e kw nnyt giorth tha hagde wij th et gerne giorth. Och haffwe the loffwidt kledet wth indh en iwll. Och will Oluff Sorth far e ind wtj Twnsberglee n och ha ndle m et the bønd er wdj sa mme mode. Kiær e Eske lad er Oluff Sort Ed er k iærligen *bed ere attJ wille icke forgetthe vm m th et kloster. Ed er altiidt G wd beffallynd is. Sch reffuid paa Bru nlaug torsdage n nest effth er festu m Martin[j] aar et c etera mdxxxvij.
Stig Bagge.
Erlig och velbyrdiigh mannd och streng rider e h er Eske Billde tiill Walle n k iærligen n sennd is th ette breff.
Ker e h er Eske moY vide ath ieg haffw er selth Ed erss lanskildt vtj Brun nlaugle n for engelotth er guld och iachimdall er hwer engeloth for vj m arc k hwer gyllene och iachimdall er for iij m arc k da nske. Och haffw er ieg antwordet Oluff Sort b reff uit. Oc skall th et be [509] tales inde n s anctj Joha nnis *babtiste dag. Oc skall Ienss sch riffuer e vnd erwize Ed er hwor fath er.
Klemen Persson skriver til herr Eske Bille at da Eskes fogd (i Midsysla), Simon jute, dro til Bergenhus 13. oktober for å avlegge regnskap, påla han Klemen å skjære opp leidangsbud og ta mot leidangen. Da Maurits smed kom til lenet på vei til Eske, ba han ham hjelpe med leidangen, for da Klemen var til fjells omkring 15. august for å kreve gjengjerd, ville en fjellmann drepe ham, og han har en flokk skurker til frender. Olav og Per var også med på den slitsomme reisen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Myn vthmøgeligh en trow tyenniste altyd til fforn forsc reffuit m et Vor Herr e. Herre maa [..a] Edh ers strengh et vidhe ath Edh ers ffaag it Symen iudhe ffaar til Bergh en nhus xiiij daghe effth er s ancti Michaelis dagh oh och giørre reyenskab paa kong elige maiestat is veyne och paa Edh ers strengh ets veyne. Thy skickit hand megh til baghe y lennit ath ieg iegh skwlde skierr e ledi ng sbud op och taghe ledi ngh en om handh ku nne icke kom me saa snart y gen hwilckit iegh och giordhe skar alle ledi ng sbud op y th en sa mme tyd som iegh skwlde taghe ledi ngh en. Saa kom Maaris smed y lennit och skwlde ffare nedh er til Edh ers strengh et och Symen iude vor icke komen til baghe y lennit y gen. Thy bad iegh Maaris paa Edh ers strengh ets veyne ath handh skwlde verr e megh behielppeligh och taghe ledi ngh en ffor thy iegh ku nne icke ene giørr e th et. Iegh vor til fiels nu y som mer Vor Ff rve dagh assu mptio nis och vth kraffde th en genger som bøndh erne hafde til fforne vthloffuit. Tha vor th er en fielmand som vilde haffue stollit megh mith lyff aff for vth en al sagh och brødhe som da nneme nd vitth erlight er. Thy ffaar Maaris m et megh paa alle ledi ng stofftte och op til fiels ffor thy th en sa mme fiellemand som vilde haffue stollit megh mith lyff aff hand haffuer en skalckehob til frendh er. Och vor och saa Oluff och Pær m et megh och haffde thy staar e møæ och vmagh y sa mme reysse. Hwad Edh ers strengh et vil vnde th enn um th er faar e th et standh er til Edh er. Her m et Edh er th en euighe Gwdh beffallind is baade siel och lyff til euigh tyd. Sc riffuit paa Øwreby vig ilia Andree ap ostoli 1537. [510] 
Klem myn P erss øn Edh ers trowtyenner e
Erligh och velburdigh mand Esky Bille høfftzmand paa Bergh enhus vthmøgeligh en til sc riffuit.
Jens stallsvenn skriver til herr Eske Bille at i samsvar med hans brev har Eskes befalingsmenn (på Bergenhus) gitt ham orlov fra tjenesten, men han vil være[sic] stadig være hans og deres bud og tjener. Nå har han giftet seg og ber derfor Eske skaffe ham kongens vernebrev og lov til å drive sin næring i Nordlandene eller annetsteds i riket. Han skal betale Eske tilbake det han innbetaler til kanselliet for ham.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester av ett brevlukkende segl.
Mynn ydmyge vnderdannige villiige och thro thienneste Eth er alltiid tillffornn sendt mett Vor Herre. Kiere Eske giiffuer jeg Eth er giiff ydmygeliig enn tilkenndn ne att efft er th enne leiglighet oc Eth ers schriffuillse oc beskeed som m nw hiid kom m haffue Eth ers beffallning smen ndt her wndt oc tillszaugt mig Eth er orlouff oc wen nscab end doig jeg will end nw her effth er saa throliigenn willigenn oc gerne vere Eth er Eth er beffallning smandt her bud ell er thienner e som m ieg nog en tiid tillffornn oc g wer et haffuer rede till villie oc beste wdj alle [th]e maade mynn formuge oc macht er oc thet aff mig begerennd is oc ieg tillsaugt word er wdj alle maade. Kiere Eske saa haffuer jeg nw tagit for mig selff oc giiffuit mig wdj ectescab efft er som m Eth er beffallning smend for ne Eth er well wnderuisennd is worde et c etera. Kiere Eske th er fore beder jeg Eth er ydmygelig enn oc gerne attJ ville for Gud s oc mynn lange thienneste skylld ver e mig fattug karll behiellpelig til thett beste att jeg motte fange vor nadug iste herr is beskiermilsze breff oc hanss nad is førløuff atth muge besøige my n nerrinng oc bierring vdj Nordland en ell er huor and en sted her y riigit my n leiglighett seg begiiffue kunde. Vdj huess oc alle the maade jeg weed ell er kandt ver e Eth er her ell er nog ennsted till thienneste ell er villie vill jeg saa viitth my n ytth erste formue oc macht er alltiid oc stedsze goduillig oc redeboen n tillbeffind is wdj alle maade. Oc will ieg gerne betalle huess Y vdleuffue re y cancelleriit th er for e paa my nne weigne tillgode rede. Kiere Eske her [511] mett Eth er Gud allmect igste beffallennd is. Schreffuit vdj Berg enn fredag en post Anne mdxxxvij.
Ed ers ydmyge thienner e Jenns stalldszwennd.
Erliig welbiurdiig mand oc strenng ridder her Eske Bille till Wallen n ydmygelig en.
Tord Rod (høvedsmann på Bergenhus) skriver til herr Eske Bille og ber ham forhandle med herr Laurits som Tord vil ha til slottsskriver, for han mangler regnskapskyndig skriver og er redd for å bli ruinert. Tord klager også over at fogdene, mot Eskes løfte, har innkrevd rente og rettighet i Nord- og Sunnhordland og Sogn. Han spør om kongen har tenkt seg dit opp til sommeren, og melder at Eskes tre gårder i Bergen er i god stand, særlig den som fru Sofie lot begynne byggingen av, det er den skjønneste gård i Norge.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl trykt bakpå.
Wenlig oc kerlig helsszenn fforsentt mett War Herre. Kere her Eske oc godhet som I meg altiidt beuist oc bettedt haffuer sønderligh enn ffor seniste ieg hoess Edh er wor huilkitt ieg alletiide gernne wdaff mijn yderste magtt oc fformwe fforthienne oc fforsk ijlle wildt mett alle goode. Kerre her Eske bedh er ieg Edh er gernne attJ welle welgøre som I meg alletiide giortt haffue oc som my n goode troo oc tiilliidt er tiill Edh er attJ wille ware meg behielpelig att ieg motte ffange her Lawritz tijll enn slottz scriffuer paa Bergh enhuss. Oc haffuer ieg jnngh enn sc riffuere som kanndt stannde ffor naagh enn regh enskab attJ ther ffaare wille handle mett hannw m paa myn ne weg ne att hannd motte kom me tiill meg mett thett aldh er fførste. Oc trenngher meg storligh en th er om oc ther som ieg icke hannwm m ffangindiis word[h er] thaa wed ieg meg ingh en raadt eller hielp oc er ieg ther wtoffuer ewig fforderffuett oc end ffaaradh er oc karll. Kerre her Eske som I loffuett meg senniste ieg war hoess Edh er at ffoogerdernne skwlle icke oppe berre noogh enn renntte ell er rettigh et wdj lænnen n thaa maaJ wijde [512] att thee haffue annam mit oc oppeborit mestepartenn aff all Nordhorlanndt Syndhorland oc Sogh enn. Kerre her Eske bedh er ieg Edh er oc gh ernne attJ wille welgøre om I kwnne mercke ell er fforffare om wor k eriste naad igste herre konug lige ma iestat is haffuer agthitt seg her op i som mer attJ wille well gøre oc scriffue meg tiill att ieg motte wiide att rette meg th er effth er. MaaJ wiide att ieg haffuer wærit wdj alle tre Edh er s gaarde i Bergh enn oc ære thee well wedt magtt søndh erligh enn *thnn enne som Edh ers kere høst rv ffrw Sophie gaff ffwndame nten paa oc er thett skøn niste gord som hanndt skall ffijnndiis i Naa righes righe. Haffuer jeg jnngh enn sønnd erlig tiennde att sc riffue Edh er tiill paa thenne tiidtt wdhenn hwad jeg kanndt ware Edh er ell er noogh enn aff Edh ers tiill wellie oc kerlighett skall I frij fforlade Edh er tiill dag oc natt som ieg daglige wdj Edh ers tieniste wore oc szaa lennge Gwdt meg liiffuett wnt haffuer. Her mett Edh er G wd almegt igste beffalindiis. Kerre her Eske welleJ well gøre oc helssze Edh er s kerre høst rv ff rv Sophie sampt Edh ers kerre goode børnn mett mange goode nætth er. Sc riffuit paa Bergh ennhuss ffredagh enn nest efftther Wor ffrwe dag concep tionis anno D ominj mdxxxvij.
Tordt Rwdt.
Erlig welbørdig man nd och streng reddere her Eske Biilde tiill Valdenn synn sønderlige gode venn kierligenn sen nendis.
Jens Splid skriver til herr Eske Bille og takker for det gode skussmålet han har gitt ham overfor kongen og Jens' slekt og venner. Bergenhus slott og slottslov er nå overdratt til Tord Rod, som befalt i kongens og Eske Billes brev. Jens ber om å få kjøpt Eskes halvpart i skipet som Thomas Koch og Morten Prang er medeiere i.
Original på papir, i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Spor etter ett brevlukkende segl.
Venligh och kierligh helss en Edh er altydh forsendh m et Vor e H err e. Kier e frend[he] *tachr iegh *Edhr gansche ydmygheligh och g erne for Ed er sstaar e er e och dyøtth [s...] och velg erny ngh so m Y megh bewysth haffu e baadhe mett vrdh och g erny nghe och besy ndh erligh for th en gaadhe ha nny ngh och thalle so m Y megh opo saffdhe haffu e [513] fuørsth for my n h err e och konghe och sydh en for my n slectthe och ven ner. Th er som G ud vil vndhe megh helsse och helbrett tha vil iegh th et g erne for skylle mett Ed er vdh y gh en aff alle my n for moffue och mactthe th er som my n h err e och konghe ychy vndh er øgh en er y nagh en madhe saa ydh erligh so m iegh tentthe Edh er baadhe for kledhe och pen ny nghe. Kier e frendhe effth er kongheligh magh estat is b reff och sc riffvelsse och Ed erss b reff och sc riffuelsse villyi och sa mtyche saa lyend is att vy skulle th enn e slaatt och slosslogh anttvordhe och leffwer e erlygh och velbyrdygh swe ndh Tuordh Rudh hwylchett vy och oxssaa giortt haffu e effth er ha ns n[ad is] befallingh och Ed erss so m Y th er opo skal mett G ud s hielp fonghe en n klar [sk.] v[yn]dyssbyrdh m et b reff och seyell nor Ed erss t roe thiener til Edh er ko mmy nd is vordh[er] huorled is att vy th et anttvordhett och leffuer ett haffu e y fra oss och effth er ha ns naad is b reff sc riffuillsse och Edh erss saa ha n mett G ud s hielp intth et skal skylle oss opo Ed erss veghne. Kier e frendhe om th en halpartt som Y haffu e y th et skyb och redskab mett Tomyss Koche och Morth en Prangh th er so m Y villi ladhe th et for en n redhelligh peny nghe tha ville iegh gyffue Edh er peny nghe th er for. Kier e frendhe raadh er och bydh er offuer megh so m offu er Ed erss fattyghe venn. H er m et Ed er th en alsom mectysthe G ud befallend is til ewyghe tydh. Kier e frendh[e] giører vel och seyer my n kier e fenche f rve Saaphye och ionf rve Kar inne och Ed[erss] kier e *biørn ma nghe m gaadhe natth er. Sc riffu et y Bergh en fredagh effth er s ancte A nn[e] dagh mdxxxvij.
Jens Spljdh nobilis norvegus .
Erligh och velbyrdygh ma n och strenghe rydh er h er Esky Bylle til Vallen n sy n kier e frendhe [k....] til sc reffu et.
Stig Bagge skriver til Eske Bille at Per skriver og hans felle har underrettet om et hollandsk skip som har kommet til Midsysla med salt. Stig har sendt Torleiv Bagge med noen karer for å besette skipet, og vil nå vite om de skal la det seile hjem eller sin vei.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Myndt idmøghe hiillsz en Ed er altydt thiill schreffuett m et Wor H erre. MoJ wydhe Esky att jeg haffuer for staytt aff Pe[r] schref [514] fuer och hans stalbrodh er att th er lygg er itt holandh er skybff y [M]eds[i]zell er lagdh er m et salth och brwg er synd købma nskaff [..] vnd er [l]andytt. Tha haffuer ieg sentt Torloff Baggy aff stedh m et nog[en] karlle och besett skybbett en tyll szaa lynghy at ieg faar schryffuelsze fraa Ed er ygh en hwar effth er ieg skall *retteley er meg effth er om Y well att ieg skall lade løbett hym ell er och hand skall løbe synn koss. D er m et Ed er Gwd beffalend is. Schriffuett paa Bøø anden n dagh Natyuitat is anno Do minj mdxxxvij .
Sty Baggy Ed ers idmøge ten er.
Tyll Esky Bylle kome nd is th et b reff.
Herr Truid Ulfstand skriver til Eske Bille at han sender utskrift av Jens Olssons regnskap og ber Eske avgjøre om han vil ta en halv gård i pant for gjelden. Den er ikke hundre mark verd, men det er mange som krever, og Jens har lite å betale med.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av ett brevlukkende segl.
Vennlig kierlig enn helss enn b nu oc altiidt forsentt mett Wor H erre. Kier e Eskie Biilde moderbroder søn n oc sønd erlig enn guode wenn som Ed er forten ncke om m then n beffaling I haffue giffuit mig paa then gield Jens Olss en er Eder skildug saa send er ieg Edh er nu enn wdtskrifftt aff hans r egnskab som m I kand r ette Edh er effther oc biuder mig th er om m Edh ers willie tiill. Thaa wiill ieg g ernne gøre mitt beste th er i. Thenn gardt hand wiill sette Edh er i pantt th et er thenn gart halffue gardt han n nu i boennd es er oc then n er en n føyæ ting werdtt. Jeg wilde icke giffue th er hundrett m arch for tiill ewerlig eyæ. J nød es dog tiill m et th et første atgiør e enn en nde m et hanom m om m I nog ett wiill haffue th er wtaff thij th er er mange som m kreffuer oc ing enn betallis oc er th er fuld lid ett att betthalle m et. Nor ieg fang er Edh ers willie oc meni ng atuide tha wiill giernne giør e i thenn sag som m ieg i sadanne maade wilde haffue aff Eder. Giør ieg altiidt g ernne huess Eder lefft er. [515] Lader Gøriill oc jeg hielsze Edh er oc Sophie m et mange gode natth er. Her m et Ed er altiidt G ud beffa lend es. Aff Warb erg th end 29 dag decembriis aar et c etera mdxxxvij.
Trudtt Wlstandtt riddh er.
Erliigh welburdiig enn mandtt Eskie Bilde tiill Wallen kierliig enn sennes th ette breff.
Truls Håvardsson skriver til herr Eske Bille at han sender til Asgot, Eskes vert i Helsingør, en halv lest rotskjær, det vil 33,5 våger som er skrudd i de seks tønnene, og dessuten svart romeni-fôr. Skipperen er fra Stralsund og heter Matthias Pottener. Tønnes Kløver seilte med det første skipet som løp fra byen ved Fastelavn (5. mars) for å skaffe klede og krydder som han snarest skulle sende til Bergen og som Truls snarest skal sende nedover. Alle sjøbuene er leid ut, to for 16 mark og to for 14, likeså gatebuene, en hollender skal ha den ene. Han har latt sette opp ildhus, innplanke grunnen og brolegge gaten, og vil nå la hele sydsiden bordkle på alle buene nedigjennom. "Bogghen" får han bare leid ut dersom han gjør den til horehus, som han vet Eske ikke vil.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Myn n plictigh vnd erdanigh troe tien nisthe Edh er stren ngh et altidt fors ent m et G wd. Vitth er h ere adt jegh send er Edh er nedh er till Helsingøer /-j/ lesth skruffu et rotsk er oc ær skruffu et j the vj t ynner xxxiii/-j/ vogh fisk. Oc send er ieg Edh er th et suortthe romeny fodh er paa sam me skib. Skipperen n haffu er loffu et mig adt skicke th et till Ed erss verdt j Helsingøer Asgoth. Oc boer sam me skipp er till Sundh en oc hett er Mattyges Pottener. Ieg haffu er en skrifft aff ho nom adt handt bekend es haffue saadant god s an nam et so m Edh er kom mer till. So m J sc riffue om th et klædhe oc krydh er so m j Tyniss Kløffu er skall bestyre maaY vitthe adt hand segldhe om fastelagh en m et th et fiørsthe skib h er løp aff oc loffu et skicketh strax til B ergh en. Saa var th er ingh en skib kom men men n th er var ventend es skib m et th et fiøsthe so m vmbod esmandh en sagde for mig saa vill ieg strax jeg fongg eret skick et ned er m et fiørsthe skib h er *stesd er nedh er. Vitth er oc adt th er ær hyret alle siøbod erne the tuo nedesthe huar foer xvj m ark oc the tuo th er nest huor for xiiij m ark. Gatthebod erne ære hyret foruth en en ieg venth er en hollend er j kiøpsteffne so m [516] skall besitth en ene. Hopp es mig m et G wdz hielp J faa vell skell aff th en gordt. Haffuer ieg latth et vpset et ælhuss saa storth so m th et j boen n staar oc indplanck et th en grundt offuen n for gatth en. Elhusseth staar mith foer porth en. Gatth en haffu er iegh lath et broelagdt. Nv vill iegh latthe bordtæcke aldt th en sudre sidhe paa alle bod erne nedh er j geno m. Th er hører møgh en bord till. Taa vill iegh giøre mit bæsthe so m Y mig tilbetrod haffue. Men n Bogghen staar ødhe. Ieg kan n ingh en faa th er vill besitthe same gaardt m et myndre ieg giør th er eth obenbare horrehuss aff. Th et vet iegh adt Ed erss vilghe ær ickæ th er till. Acth er iegh vare hoess Edh er j som mer saa kan iegh ytt ermere beretthe huat tidest ær om alle tinghest. Ingh en tyend er haffu er ieg sc riffue Ed er till. Edh er G wd befalland es. Sc reffu et j B ergh en helliigh torssdag anno et c etera mdxxxviij.
Toruelss Haauord essøn.
It em ær j the tvo tynnør som et andress korss staar hoess merket mynst vdj skuffu et.
Erligh velbyrdygh ma ndt oc strenghe reddere h er Eske Bylde till Vallen syn h erre oc housbendhe ydmyckelighe tilssc reffu et th ett e b reff.
Fjorten lagrettemenn i Lista len gjør kjent at på vårtinget på Helvig spurte velbyrdig svenn Stig Skafsten ( Bagge) hvordan det gikk til da Jens "Rymmer" (alias Jens skriver?) og Hans Ditzer (alias Bisterfelt) plyndret kongsgarden HusebyLista som fru Anne ( Rud), enken etter herr Henrik Krummedike, hadde i len fra kong Frederik. De svarte da at først hadde Jens og Hans kapret to skotteskip i kongens territorialfarvann ved Hidra, og siden plyndret de Huseby for gull, sølv, kopper, klær og klede, kjøtt, fisk, fetalje, okser, mjød og vin, og tok til fange gårdsfogden. De tok klærne fra Stigs svenner og ville brent gården om ikke folk hadde bedt for den.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Hull til tolv seglremmer, syv seglremmer bevart.
Ollwm mandwm tem swm tetth breff syer eller høre lesse beki[en]d is wy effter sc reffne mendh Biorne poo Hø[lan]dh Syffwer poo Slebedal Orm poo Hælewigh Stilleff poo Lynland Anders poo Øsstehasle Ledwlff poo Fresstadh Redwlff p[oo] Drange Torbiorne [517] poo Strømsla nd Bentten poo Spindanger Berwlff poo Tyerwæ Wyllwm poo Sk[..]m me Tordh poo Weræ Bodwar po[o] Spindanger oc Stienbio[rn]e poo Bryssetth et sorne lagret ismendh y Lysster lønne kwngiørind is for alle ath wy wore poo Halewigh tingh anno D omini m3octauo poo ytt fry wortingh oc en almeni ngh *forsa[m]ligh stodh dogh erligh oc welbørdigæ swendh Stigh Skaffsten n oc adspwrde wos oc meninge mandh swm dogh forsa[mli]th ware wm wos witterlicte wore hwrled is Iens Rymmer Hans Dysser oc derys anhengere hwre led is ath dy wd fore poo L[y]sster oc [r]øffwit2 kongens gordh Hwsby swm frw Anna h er Henrick Kromedig is effter leffwyske haffde y hedene oc y were aff kongeligh magiesstas koninghs Fredde ri[ck]. Dagh til swarith wy oc meninge mandh ath wos wytterlicte eræ ath Iens Rymmer Hans Dysser oc ter is anhengere wore y Hyder oc røffwit ii skotte skybb y kongeligh magyesstas strømeræ oc strax sam me partery foræ til Lysster poo kongeligh magiesstas gordh Hwssby wdh togh teræ gwlle oc ssølle kobber oc kledre skorne oc wskorne kleer kyodh fyskæ oc ffyttaly oc øxen myødh oc wyne oc togh gorsfogden tyll fange oc togh kleren f[raa] so mange swenne swm Stigh Skaffsten n effter fwlde [swm] dogh lenneth haffde y beffalningh oc brende opp fade oc tallercke n oc wylle haffwe sath ylle po gorden haffde icke dandeme ns bøn werit detth. Here wylle wy tylst[a] for kongeligh mag[ie]sstasse eller hware swm Eske By[ll]e eller Stigh Skaffsten n poo kaller. Ath saa [er i] sandinge n henger wy worth indselle neden fo[re] tetthe breff. Dat um Lysster anno vt supra.
Geble Pedersson, Bergen stifts bestyrer , Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og byrådet der utsteder vidisse av brev av 12. april 1536 ( nr. 286).
(Kassert?) original på pergament i RA Oslo. Ingen spor etter segl.
[518] 
Wy effth erschriffne Geble Pedh erssz ønn stiictenns forminnd er wdj Bergenn Guttormm Nielssz ønn laug[mandt ... 30 ...] giøre witth erliigt ffor alle att wij haffue szeeth hørth och granngiiffueligenn offuer lest eyth [... 30 ...] jndzegle wstun ngenn wbeschornne och wdj alle madhe wfforffalschett lyennd is ordt ffraa ordt szom m her [... 25 ...] [Her følger brev nr. 286 av 12. april 1536.] Hwilchett fforschriffne obne p ergamennt is breff szom m er lyennd is och jndhe holdennd is wdj alle szynne pu[ncter ... 15 ...] szom m fforschreffuett stor th eth witner jeg Geble Pedh ersszønn mett mitt jndszigle och jeg Guttorm N[ielssz ønn ... 15 ...] mett sampt mennige raadt her wdj Bergenn mett wordt staadz secrett her wnd er hengennd is [... 15 ...] wdj Bergenn sannctj Bonifacij biespes dag anno D ominj mdxxxviij.
1) Jesu m Cristu[m ... 12 ...] fforgløme mand Ih esu m [... 10 ...] henanne offuer wand. 2) Gudsøn er komindt aff hem melindt thij Ihesus gwdsøn acth er ieg at loffue. Wii velle icke. 3) Gud. 4) Gudt ffadher s magtt kaller ieg oppaa. Wii matte th em he.
Wii Christian us mett Gudz naade Da nmarck vendiz oc g[odes] koning wdt woldt koning till Norrig hertug wdi Slesuig Holstenn *Sor[maren n] oc *Delmen.
Wii Cristiann mett Gudtz naade Damarch wendis.
Schatt aff Swndfiordt Nordfiordt oc Waassz anno mdxxxvj.
1536 Bo i Christiansands stift Vesterlehn Stavanger amt Rygefylke Sovde skibrede Finnøesogn.
Kong Christian gjør, ved (rentemesteren) Joachim Beck, kjent at herr Eske Bille har avlagt rett regnskap for inntekter og utgifter i gull, sølv, penger, kveg, fetalje og annen vare som han har hatt av Bergenhus og lenene han hadde til det, og dessuten for lande [519] hjelp, brannskatt, bytte og gjengjerd, og for utgiftene til krigsfolket og slottets behov i feidens tid, helt fra han fikk slott og len av kong Frederik og til han nå har gitt fra seg slottsloven. Derfor erklæres nå Eske og hans arvinger fri for ytterligere krav om dette regnskapet.
Original på pergament i Eske Billes arkiv i RA København. Seglet bevart.
Wii Christian mett Guds naade Danm arcks Noriiges vendes oc gottis koningk hertug i Slesuigk Holsteen n Stormer en och Ditmerschen n greffue i Oldenborg och Delmanhorst giøre alle widerligt att oss elsk elige her Esge Biilde ridder wor mand och raadt haffuer nw giortt oss goed rede och clartt regenscaff for all indtegt och wdgifft guld sølff pe nni nge queg f[itta]lie och alle andre ware ehwad thett helst er eller wer e kandt inthett wndertagett som hand poo wortt slott Bergen n huss tiill inuentariu m och aff the leen n hand ther tiill hafft haffuer sa mmeled is lande hielp brandskatt bytte och gengerdt wdj feyden n wpboreth och igen n ladett wdspisze forsendt och wdj andre mode bode formedels feyden n tiill wortt kriigs falckes och slotts behoff wdgiffuith haffuer fran thett første hand a nna mmith och fick sam me wortt slott och leen n wdj beffatni ng aff høgborne første koni ng Frederick wor kier e herr e fader och nw siiden n aff oss och tiill th enne dag at hand nw igen n haffuer for ne Bergenn hwss slott och leen n mett slotts loffwen n fran n seg anduordett tiill oss saa wij tacke ha nnum for gott och clartt r egenscaff wdj alle mode. Thij quittere wij for ne her Esge Bille och hans arffwinge effter hans registers och regenscaffs lydelse quitth frii ledig och løss for all ydermer e kraff eller tiilltall om forsc reffne regenscaff aff oss eller wor e arffwi nge och effterkomer e konn inger wdj Danm arck her emod wdj noger mode. Giffuith poo wortt slott Køpenhaffn n mondagen n nest ept er s ancti Andree ap ostoli dag aar et c etera mdxxxviij wnder wortt signet
Jachim Beck manu propria.
Fru Sofie Rudsdatter skriver til herr Eske Bille og ber ham snarest dra hjem til sin hustru fru Sofie ( Krummedike) for hun er alvorlig syk og nedtrykt. Sofie Rud ber om å få vite hvordan det går Sofie ( Krummedike).
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett påtrykt papirsegl.
[520] 
Venlig oc kerlig hilsen til foren skrifuet m et Vor Here. Kere h er Eske oc kere broder betacker jeg teg kerlig oc gerne for møget ere oc got som bode dv oc din kere høstrv hafver meg altid giort oc bevist oc besynderlig for J for saa vel m et meg sist nv jeg var hos din kere høstrv hvilcket J skvle bode fine meg ganske vel vilig at for tienet oc for skylet j alle de maade jeg kan som jeg Eder baade vel plictig er. Kære h er Eske kere broder beder jeg teg gerne at [tu] jcke vilt tøve for lenge føren dv gifver deg hiem til Sofie di hvn er møget skrøvelig oc tager kan vel hielpe hene oc sende hende gode rod. Oc beder jeg deg gerne at dv vilt altid trøste hende m et tet beste oc skrifve meg til hvor det gor henne. De Gvd skal vide jeg blifver jcke glad før en jeg spør nogen gode tinder til hende. Kere broder jeg vil altid gerne gøre hues deg til vili oc left er. H er m et teg Gvd befalend es. Ex Roskilde løfverdag nest efter sante Lvsie dag mdxxxviii.
Sofie Rud sdater.
Erlig velbyrdig mand oc strenge ridere Eske Bile til Valen min kere broder ganske velviligen tilskrefvit.
(Utdrag av) Henrik hollenders regnskapsbok om Henriks mellomværender med herr Mogens Gyldenstjerne: Mogens skylder ham for ett fat jern, 8 lodd blekkpulver som Jens skriver fikk, samt en tønne tysk øl, en halv lest tjære til 4 mark tønnen, ett bastetau til 3 mark til Mogens' huder, 3 mark for å føre hudene til Drammen, 500 jern sendt med Skart til Mogens i 1534, samt 2 stykker nerst klede, 2 tønner tjære verd 10 kurantgylden betalt i Holland, en saltet kuhud til å dekke tønnene, 3 alen rød leisk og ett kvarter som abbedissen fikk 7. oktober 1534, 20 mark til Jens skriver på vegne av Mogens i 1536. Henrik skylder Mogens 4 1/2 skilling, 1 1/2 pund salt, tønnen tysk øl er betalt. Han ga abbedissen på Mogens' vegne 6 alen rødt engelsk klede minus ett kvarter, 4 alen og ett kvarter brandgult engelsk klede og 10 alen tvebredt lerret til 2 1/2 skilling for den hollandske alenen.
I vidisse av 24. desember 1545 ( nr. 460) som er bilag til brev av samme datum ( nr. 459) i Mogens Gyldenstjernes og Anne Sparres arkiv i RA København. En samtidig, litt mer omfattende, oversettelse til norsk er trykt i DN II nr. 1127. Trykt i Marquard I s. 105.
[521] 
It em heer Magn us Gyldenstiern n is mj schuldich j vat ysers en 8 lott substa nci haelde n Jens schriuer totu m en n j ton ne dyske byers haelde n Jens schriffuer doen si dat schiep op osten n en n /-j/ last thiere ick gaff selff iiij m arc voer die tonne en ick gaff iij m arc aen n basten n tow tot syn hude n en iij m arc in frackt die hude n in de n Dram tho vuren n. Jt em anno 1534 sende ick en n mit Skart v c ysers en ij sticke nerst laken n en ij to nne thiere en x g ullen chorent an n goet so alsz in Hollandt betalt stoet en n j gesolte n kohude n die he op die ton ne decthen en n j quarth er mit 3 elne root ledisk dede ich die abbedisse op s ancte Birgitte dagh 1534 en n 20 m arc dede ich Jens sch riuer syn n diener op syne n wegen anno salut is 1536. It em ich bin n /-v/ s chilling heer Magn us wedder schildich i/-j/ po nt salss die thon n dysk byr is betalt. It em die abbadisse gedaen n op her Magn us wegh en j quarter mijn 6 ellen n root engels en j quarter mit 4 ellen n brandgiell engels en n x ellen n twebret lynnelaken vor ii/-j/ s chilling die hollandske ellen n.
Herr Claus Bille skriver til herr Eske Bille at noen har satt fram krav om gårdene de talte sammen om i Lund. Eske, som kjenner Norges lov, bes tenke over hva skade han kan komme i; selv kan Claus miste sine len om han ikke forfulgte sakene. Det finnes ennå bønder som kan vitne at de betalte skatt til slottet ( Båhus) før herr Henrik Krummedike fikk det (i 1489) .
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Spor av segl trykt bakpå.
Wenligh kierligh hellssenn oc alltiidtt fforszendtt mett Wor Her re. Kier e Esche Bylldhe ffarbrodh erssøn n oc syndh erligh godhe wen n som m tig well ffortencker som m vy talldhe mett hwer andhenn vdhy Lwndtt om m the gardhe som m noghenn klagher her paa att thett schall wer e theriis retthe arff oc eye oc the ere kom men n ffraa theriis iordtt och kron nenn ffraa synn schatt saa haffwer noghenn weriitt hoes megh oc begheridtt steffni ngh. Saa haffwer iegh endt dogh fforholldit thett thy viille iegh giiffwe thett sellff fførsth thiill kendhe thy iegh fforszer migh att thw westh sellff Norgiis loff ther om m hwadtt [522] schaadhe thw kwndhe kom me vdhy att sadhan n kron nens retthighett haffwer szaa lenghe weriitt fforhollditt thett kandtt thw vell ssellff offwer weghe. Saa effth er sadha n sagher ere fførtt ffor migh oc iegh ycke fforffwlldhe sam me sagh er thaa kanthw oc tencke hwadtt schadhe oc fforderffwe iegh kwndhe kom me vdhy kwndhe bliiffwe beschylldtt ffraa myn ne leen n oc th er mett kwndhe kom me mig oc my ne børn n vdhy stoer schadhe. Kier e Eske att thw viille th ette betencke hwrledhes vy kwndhe ver e besw[a]rligh mett vdhy hoss kong elige ma iestat is thy att iegh saa thett gierne att badhe thw oc iegh kwndhe giør e hans th en dell som m ffyllisth er som m vy hans nade plictigh ere som m vy kwndhe ver e vdhen n schadhe. Kier e Eske att thw viilltt thette offwer veghe saa thw oc iegh kwndhe kom me th er vdhen n schade aff. Oc maa thw oc wiidhe att en n partt aff the byndh er som m haffwe sidet paa gardhene leffwe en n nw oc sige att the haffwe theriis scatt her thiill slottitt fføør endt Hen nrick Krom medighe noghen n tiidt ffiick slottiit. Her vedtt thw well selff att ver e ffortenck vdhy som m thw kandt tencke machtt paa liggher. Kier e Eske giør iegh alltiidt gierne hwes thiigh leffter soom m iegh tiigh oc plictig er. Oc ladh er Lissabett sighe tig thyn n kier e hwstrw ma nghe netth er. Her mett tig Gwdtt beffallind is. Sc reffwiitt paa Bahws fførsthe dagh martij aar et c etera 1539.
Claus Biilldhe riiddh er.
Erliigh welbyrdiigh ma ndtt oc stren nghe riiddh er her Eskee Biilldhe thiill Walle n synn kier e ffarbrodh erssøn n kierlighenn sendiis thette b reff.
Peder Hanssøn svarer på brev fra kong Christian at hva angår forholdene i landet, har han gitt Antonius Bryske en liste over saker som han skal fremlegge muntlig for kongen. Svar kan Peder få når han sender sitt eget bud ned med herr Truid ( Ulfstand) og herr Claus ( Bille). Hva angår de 4 000 knektespydene og de 1 000 rennespydene, har han bare en børseskytter som kan gjøre dem, men hvis kongen ville sende ham en mann eller to, skulle han skaffe ham tre nok. (På en innlagt seddel:) Notater om spørsmål og opplysninger: om dimensjonene på bjelker, om taket kongen vil la nevertekke, om sperrer til taket, om neverflåing, om tømmeret som skulle til Malmø, om skipet han skulle frakte for Peder Skram, om vansken med å skaffe skip, om pålegg til Oslos borgere om å frakte neveren, om pålegg til Sarpsborgs borgere om skipsfrakt, om Peder Skram og [523] bergverkene i hans len, om bestilling av drikkevarer til et mulig kongebesøk, om skipet han skulle bygge sammen med Oslos borgere, om pålegg til bøndene om fire dagers arbeidsplikt på slottet, om foreslått skatteøkning for Oslos borgere som nå har 10-12 store vakre skip, men bare betaler 60 mark i byskatt, som på kong Hans' tid da de bare var tredve eller førti, om knektespydene og rennespydene.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Påtrykt brevlukkende papirsegl.
Hochborenn fursthe stormechtig iste kon ning kieristhe naad igiste herre mynn ydmig iste willige tien nisthe Etth ers konnichlig hochmechtighed altiid tilforenn. Kier iste nad igiste herre werdig is E tther kon nichlige hoch mectighed att wide att jeg fick nogle E tthers n aadis hoch mechtigheds breff ue mett Anthonius Briske liwdend is att jeg skulle sch riffue E tthers n aade ald leyliighedenn till hwor seg begiffuer h er wthij landett. Saa haffuer jeg nw giffuitt Anthonius Briiske nogle æren nde och artickle paa etth registh er att giff ue E tthers fur stelige n aade mwntligen tilkien nde bedend is Etth ers n aade ydmigeligenn att E tthers n aade wilde wilde werdis till att sch riffue meg suar tilbage egenn. Jeg will sende mytt egett bud ned till E tthers fur stelige n aade mett h er Trwd och h er Clawes att jeg tha motthe faa suar egenn. Jt em som E tthers n aade sch riffuer meg till om fyre twsend kneckspedz och etth twsend rendspedz tha skall E tthers n aade y sandhed wide att her er icke wth enn enn aff bøskøtterenn som kand giøre th em och mett stor nød ieg kand wndertydenn bewilge han nu m till att giøre nogle. Th er som E tthers n aade wilde forskriff ue en n karll eller tho hiid som kwnde giøre th em tha wilde jeg skicke han nu m træ nock her wthij landett. Jeg wed nw jnth et ytth ermer e att sch riff ue E tthers fur stelige n aade till nw paa then ne tiid. Anthonius Bryske kand wnd erwisze E tthers fur stelige n aade ald leylighedenn h er wthij landett. Hwor jeg kand wide och bera mme E tthers n aadis hoch mechtigheds gaffnn och beste schall Etth ers n aade altiid befiinde meg welwillig och redeborenn wsparend is th er wdoffuer liff och ald welferd. Her mett E tthers kongelig hochmegtighed liff siell och salig regementhe th enn almeg tigste Gud till ewig tiid beffalend is. Sch reffuitt wthij Anszlo s anctj Matthej app ostolj affth enn aar et c etera 1539.
E tthers kon gelige hoch mechtigheds ydmig willig tien nere Peder Hanss øn.
Hochborenn och stormeg tigiste furste och h erre her Christiann mett Gudz naade Da nmarck is Norgis wen nd is och gott is kon ning [524] hertug wthij Sleszwig Holstenn Stormarenn och Dyttmerskenn greff ue wthij Olden nburg ue och Delmenhorst synn k ieriste nad igiste herre.
Tisze ærende skall Anthoni us Brisk giff ue kong elige ma iestatt tilkien nde: Att giff ue hans n aade tilkien nde om the bielcker huor lan nge the skulle were huor brede paa kanth enn och huor ma nge hans n aade er begerend is. Att giff ue kon gelig m aiestatt tilkien nde om m th enn tag hans naadhe will ladhe tecke mett neffuer att sperrid icke skall were szaa høg szom paa andre hwssz och om hans naade will haff ue norske mend som skall hwgge slig sper wp. Att førfare hoes h ochmechtigheds n aade om m jeg skall sende nogett tymber ned till th et sper. Att giff ue h ans n aade tilkien nde om m th et neffuer hans n aade er begerend is att th et jeg icke trøster att skicke th et ned før henn epth er s anctj Hans dag is tiid thij th et dwger icke att fla aff træerne før. Att giff ue han ns n aade tilkiende om th et tymber szom hans n aade skriffuer jeg skulle sende till Malmø. Th er fick ieg aldrig breff eller bud om før end nw nylige. Atth wnd erwisze myn n h err is n aade att Ped er Skram haffuer beretth et for h ans n aade att hand skulle sch reffuitt meg till att jeg skulle fragthe etth skib paa hans wegne till th et tymber som ligg er wthij hans leenn hwilckett hand aldrig haffu er giortt och giffu er jeg Etth ers n aade selff att betencke hwilckenn th er best kand kom me till [...it] mett enth en jeg eller hans egenn fogett som hand haffu er wthij lænid. Att wnd erwisze mynn herr is naade att hand er slig stortt tymber aff meg begerend is och szaa ma nge skib jeg haffu er wdlad och jeg haffu er icke wth enn th et ene leenn hoesz søenn. Th et war well gotth om hans naade wilde *forlee nogen n the leenn wppe wthij landett. Att forwerff ue etth forsch rifft aff kon gelige m aiestatt till tisze borgere her y Oszlo att the fragth er meg etth skib for skellig pe ndin ng ue till thenne neffuer att skicke ned. Th er szom hans n aade will haff ue mere tymber ned att jeg och kwnde tha faa en n forskriff till Salzburge om eth skib att fragthe. Att wnd erwisze mynn h err is naade att Ped er Skram haffu er lænedt som th et mesthe bergwerck er wthij och ieg icke megett kand regere wthij en n anden n mandz leenn. Att forfare hoes kon gelige m aiestatt om hans n aade agth er hiid wp y landett om jeg skall bestille hwes drøck hans n aade haffuer behoff och huor megett jeg skall kiøff ue. [525]  Att wnd erwisze kon gelige m aiestatt om m th et skiff tisze borgere skulle bigge mett meg att th et war best att the bigde etth for seg selff och jeg etth for meg selff till hans n aadis behoff thij the haff ue th er jngenn goed willig till. Sam meled is att jeg kwnde faa etth breff till bønd erne att hwer man nd motthe arbeidhe iiij dage h er till slotz bign ning som Anthonius och ytth ermer e kand giff ue hans n aade leylighedenn tilkien nde. It em att tisze borger e h er wthij bien n haff ue wthij ther is gamle preuilgier aff kon ning Hans att naar szom bienn bleff ue nogett forbedrett tha skulle the sætt is for høgre skatt och th enn tiid ware the icke wth en xxx eller xl. Nu haffue the x eller tolff store skønne skib for bienn och giffue icke wth en lx m ar ck om aarid wthij biskatt att hans n aade wilde tencke till att setthe th em enn an ndenn skatt paa och sydde the szaa frij att the aldrig føre mynn h err is bud offu er enn wey eller och giøre nogenn ty ngge aff bienn et c etera. Att wnd erwisze mynn h err is n aade om the fyre twsen nd kneckthspeidz och twsend rendspedz hans n aade sch reff meg nw syst till om att h er er icke wthenn en n aff bøskøtther ne szom kand giøre th em och mett stor nød. Jeg kand wnd ertidenn kom me han nu m till att arbeyde. Th er szom hans n aade wilde forskriff ue wdenn landz epth er en n karll eller tho som kwnde giøre th em tha wilde jeg fly han nu m træ nock h er y landett.
Opptegnelser, gjort i kongens kanselli, om brev med ulike pålegg som skal sendes til Norge med Peder Hanssøns dreng Brede Berg: Om bjelkene Peder Hanssøn skal sende kongen, om at det nye kopperet han får i skatt, skal selges for sølv og gammelt kopper som skal støpes til stykker og sendes til Danmark, om samme til Tord Rod og Christoffer Huitfeld, om beskjed til Peder Hanssøn om pålegget til herr Peder Skram om å innsette en væpner med 4-6 mann i Skienssyssel der de skal sørge for at bøndene bistår bergfolkene, om at borgermester, råd og borgere i Oslo skal frakte tømmer og annet for Peder Hanssøn til Danmark, om samme pålegg til Sarpsborg, om at Peder Hanssøn skal stanse byggingen av skip inntil videre, om at Oslo bys skatt ikke skal endres før kongen kommer, om glavinder(rennespydlanser) og landsknektspyd (piker), om Hamargård som Peder Hanssøn skal sette en fogd på, på regnskap eller avgift, hvis ikke kongen tilsetter Jørgen Jenssøn eller en annen, om å sette Stig Bagge eller en annen på Stavangergård, om det store skipet som skal bygges til kongen, om bygsling av ladegården, om kongens åpne brev, om fullmakt til Peder Hanssøn til å makeskifte felles gårder med adel, bønder eller kirke, om [526] at Tord Rod kan la Nils Berildssøn beholde Lysekloster, om at len som ligger langt fra slottene kan overdras til dyktige væpnere på avgift eller tjeneste, til Tord Rod om at de som innehar klostre der abbeden er avsatt, skal betale klostrets gjeld, om at Tord Rod skal betale de 100 våger fisk som Eske Bille skylder hollenderne, om at kongen skal gi adelen innrømmelser, om at Christoffer Ottessøn ( Huitfeldt) råder kongen til å gi Trond Olavsson Jemtland som han ikke selv kan bestyre, om følgebrev til Jemtland, om at de tre ( Peder Hanssøn, Tord Rod og Christoffer Ottessøn?) skal holde orlogsskip i sjøen fra våren av, om at Christoffer Ottessøn skal la Hans Bagge, lagmann på Steigen, beholde fogderiet, om Herman skriver, om kongens stadfestelse av herr Truid ( Ulfstands) og herr Claus ( Billes) ordinans, om Iver Jenssøns makeskifte, om at de norske gjerne bevilger skatt for å innløse Hjaltland og Orknøyene.
Hefte uten segl i RA Oslo, Norske Saml. avd. 1, fasc. 7 c, nr. 137.
Thessze er e the breffve som m skvlle forschriffves till Norge mett Ped er *Hanssis drengh Brede Bie righ. Først om m th et themmer the bielker Peder Hanssz øn skall forskicke till ko ngelig m aiestat the skvlle wer e the fleste thet lengste the kvnnde wer e oc th et største the kvnnde wer e paa kanthenn. Jt em ad forschriffve till Ped er Hanssz øn att hand forwandeler alltt th et nye kober hand haff ver fangett wdtj skatt er wdtj gamelltt kober eller wdtj sølff oc att hand lad er støbe saa møgett gamelt kober som m hand haff ver eller fange kand wdtj støcker wed skippvndtz wissze oc giør synn yderste fliidt om m th et er mvelight att hand kandt skicke th et neder wdtj winthe[r] med en føredt stoer oc ther som m th et ingenledis mvelight er att hand thaa *giemner th et till paa forraaredt oc thaa mett th et aller fyrste th et aff skicker mede n ther som m th et wdtj winther mett føredt skee kvnnde thaa wa re wii th et besynd erlige n begerennd is thii oss er ther besynd erlig en stoer macht paa liggennd is meden om m th et neffver maa bliffve bestande nd is till paa framtiden att hand wid er fanger ko ngelig m aiestats schriffvellssze th er om m . Her widt att retthe tegh effth er. Thii lad th et inge n lvnnde. Beffalend is tegh e t c etera. Jt em till Tordt Roedt lige saa. Jt em till Kristoff er Hvitffeldt lige saa. Jt em till Ped er Hanssz øn att ko ngelige m aiestat haff ver giff vit her Ped er Skram m wdtj beffalingh att tillskicke enn riddermands mandt som m skall bliffve wdtj Skee sysell mett en ka[r]ll iiij eller vj som m skall skaffe att bøndern ne skvlle lide och wer e bersfolkedt bistandige att Ped er Hanssz øn dogh gør sin fliidt wedt sa me bergwerke som m hand wed ko ngelig m aiestat macht paa ligger. [527]  Vii Christian us et c etera. Jt em ett breff till borgemester e raadt oc menigh et wdtj Oslo att the frachte Ped er Hanssz øn paa ko ngelig m aiestats wegne ett skib for en skiellighe oc themelige fracht som m hand ther aff giffve skall att ned erre themer oc andett till ko ngelig m aiestatis behoff nar Ped er ther om m tillseiend is worder. Jt em slight ett breff till Salsbo righ. Jt em till P er Hanss øn om m th et skib att bygge att th et maa bliffve bestande ndis till hand ther om m wid er ko ngelig m aiestat is schriffvellssze fange ndis worder. Jt em om m Oslo byes aarlige skatt maa bliffve bestande nd is till ko ngelig m aiestat selff kommer tid wdtj landett. Jtem om m the glavennder oc lands knechtes spedtz et c etera. Peder Hanssz øns erenndhe. Ham mer gaardt skall Ped er Hanss øn lade bygge oc setthe ther eenn fogedt paa enght en paa regenskaff eller paa affgifft hvilkett han nem selff teck is g at ko ngelig m aiestat nyttelight kand wer e mede n best wor e att ko ngelig m aiestat selff neffnde ther ienn till Jørgenn Ienss øn eller en hans lighe. Jt em Stavanger gaardt ther att setthe Stiigh Bagge eller enn ande n dveligh hvem m ko ngelig m aiestat tyckes. Jt em om m ko ngelig m aiestats th et sto re skib will haffve th et store skib byght thaa thyck es gott wer e att Ped er Hanssz øn bygger th et enne dogh tyckes th en nem gott were att th et bestaar ien tiid langh. Jt em om m ladgaarde n tyckis th ennem gott wer e att th en bleff byght. Jt em om m ladgaarde n tyckis th ennem gott wer e att th en bleff byght. Jt em hves ko ngelige m aiestat will haffve bestilledt ther wdtj landett att k ongelige m aiestats obne breffve motthe fylge ther hossz. Jt em ko ngelig m aiestats breff saa att Ped er Hanssz øn skall wer e fvll mechtige att giør e mageskiffte mett adele n bønd erne eller kirke n om m the felledtz gaardhe. Jt em ett breff till Tord Rodt att ko ngelig m aiestat er till freds att Niels Berelldssz øn behollder Lysse kloster mett th et gotz Tord Rod haff ver ther fraa dogh at Tord Rodt skall gør e ende mett han nem hves hand ther aff tiene oc gør e ther aff. Jt em er ko ngelig m aiestat till freds att hvar som m noger e leenn ligge saa wbb wbelegene fraa slotthene att the ther fraa omberes kvnnde att the th en nem antvorde riddermends mendt som m ther till dvelige er e oc komme till ens mett th en nem hvadt hellder the skvlle haffve th en nem paa affgifft eller tieniste saa ko ngelig m aiestat skeer skell ther aff effth er leglighede n [528] Jt em ett breff till Tord Rodt att hvilke kloster e som m abbetherne er e affsetthe att the som m klostern ne haffve betale giellde n. Jt em ad Tordt Rodt bethaler hollend erne the j c wover fiske som m Eske Billde lanthe aff th en nem. Jt em ad ko ngelig m aiestat will giffve adele n noge n fortrøstni ngh. Jt em om m ko ngelig m aiestat will k wnnde Trvnd Ollssz øn. Jt em raad er Kristoff er Ottssz øn att ko ngelig m aiestat sett forlener Trvnde Ot Olssz øn Iempte landet paa affgifft etth er thii th et ligger han nem saa langht fraa att hand icky kand selff bestilledt. Jt em id em ett fylge breff till Iembte landet. Jt em att hver aff the three hollder ett gotth orlog is skib oc retther segh effth er att haffve ther is folk wdtj siøenn straxt paa forraarett. Jt em att ko ngelig m aiestat schriffver till Kristoff er Ottss øn att hand ko ngelig m aiestat er till fredts att Hans Bagge lavmandt paa Stegget behollder th et fogedie Kristoff er haff ver foedt han nem oc anamer synn lavmands rente paa ett stedt aff sa me leenn. P er Hanss øn. Jt em Hermand schriffveres erennde. tiende iiij g yllen. Jtem att ko ngelig m aiestat stadfester th en ordinandtze som her Trvde oc her Klaves giorde wdtj Norge wed synn fvlle macht att bliffve till ko ngelig m aiestat selff kommer ther wdtj rigett. Jt em Iffver Ienssz øns sagh om m th et mageskiffte. Jt em ther som m ko ngelig m aiestat will indløssze Hetlandt oc Orkenøø thaa bevilge the norske ther giern ne ien skatt till.
Christian us et c etera. Vor gvnst tillfforn n. Widt att
Jens skriver skriver til herr Eske Bille at han skal gjøre så godt han kan med skogen. Hollenderne fører ikke forduk og grovt lerret som Eske ber ham skaffe - forduk og vestfarelerret får man bare i Westfalen og Tyskland - av klede fører hollenderne bare [529] nerst og så enbrett og tvebrett lerret. Jens skal kjøpe de importvarer Eske er tjent med. Lekter og sagdeler skal Eske få til Malmø med frakt og hyre betalt. Landskylden er solgt: 1 mark for hudlaget og 2,5 for smørlaupen, gjort om i daler og gull: 3 mark for daleren og rhinskgyldenen, 24 skilling for sølvloddet. Jens ber om å få vite når Eske vil ha dette. Nyhetene fra Holland og andre steder melder bare om fred. Jens vil også vite hva som skal gjøres med det store tømmeret som ble tinget ut på kongens vegne. [- - - hol]lendere og skotter. Jens takker for kongebrevet. [- - - ] kopi sendes med Svitser. [- - - ] Erik Ugerup, Iver Jenssøn, lagmannen i Tønsberg og borgermestere [- - - ].
Noe skadet original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Et brevlukkende segl trykt bakpå.
Min ganske ødmyge veluillige tro tilbørlige plictige tieniste Ed er altid till sc refuen m et Vor H erre. Som I sc rifuer meg till h erre at bruge skogen n tha vill iegh gør e mitt yd erste flytt i alle made. Som I sc rifuer meg till vm foderdugh oc vm groff ler reft at bestelle tha ma J vide h erre at hollend er fører ecke an net klede æn nerst och ecke hell er annet ler reft en enbrett hell er twebrett. Jeg hafu er forfarit th et m et hollend er oc the gafue meg th et for answor at th et ær ecke fall j Holland ecke hell er th er till købs. Men slig vare fordug oc vest far e ler reft skall man faa anten j Vest Falen hell er i Tysland. Ær th et sa at nogen vare kom mer vnder landet som I sc rifuer efth er och Eder kan tiene tha vill ieg gør e mitt beste bade j en made och en anne n och sa h erre som J slar Ed er litt till vm lecth er och sagedeler skall I faa neder till Malmø m et th et alder første. Och vill ieg sielff betale fracte n och skib men nen. Fforlade Eder fritt till atI skule faa en god last m et skibet m et Guds hielp. Fframdelis ma I vide h erre at jegh hafu er solth Ed ers landskuld th et yderste ieg kun ne huer hud och hudelagh for en mark oc huer løb smør for ii/-j/ m ar k och th et ær giort j daler e och gull. Daler hafu er ieg for iij m arc k en rinsz gyllen n for iij m arc k jth lod sølff for xxiiij s killing. Efft er thi th et ær Ed er vit erligt at ieg hafu er slige peni nge hoss meg pa Eders vegne bade pa landskulle n och pa sagfald och hues anne n dell ieg kan til hobe drage efft er mj n rege nskabs lydelse tha bed er ieg Ed er ganske g erne for Guds skuld och for mi n fatige tieniste skuld atI ville vell gør e och sc rifue meg till nar som helst J vilie hafue nider och oppo huat tidh. Jeg kan visselige f[....] Ed er thi meg gørs th et vell behoff och kand skee at th et kand och va re Ed ers ga[ggn]. Fframdelis ma I vide at h er ær inge n tiende aff Holland hell er noge n steder a[n net en n] godh sa fredlict ær mille m alle landh an net hafu er iegh ecke spurt hell er h[ørt. Ffra m]delis [530] ma I vide ath th et stor e tøm mer som jeg vd tingede pa vor nadigiste h err is vegne ligger till stede pa lan ndet och tyckes megh saa at [th...] hans nade ecke. Thi beder jeg Ed er atI sc rifue megh till th er v[m]. Vm hans [..d....v....d th et] tha acth er ieg m et Guds hielp atI skule faa th er nogett for e bade hoss [....]der e och sa aff skotter. Och forlader Ed er th er till at ieg s[k]all g[ør e mitt] beste [i alle] made lige[r]viss som J troo meg till oc jeg vill sta till [....] och [... 10 ...] T[e]sligeste tacker jeg Ed er ganske gerne for [vor na]digiste h err is [b re]ff [.. 15 ...] h[..]d[....] skicket th et vill ieg for følge th et [y]derste. Gud gifu[... 12 ...] till. Sk[a]ll Ed er v[it erl]igt va re at ieg hafu er en copie hoss [me]g [....]ff [o.] send er ieg Ed er vor nadigiste h err is b reff j gen m et Swisszer. Tisse [eft er scri ffne] god [....] Er[ik] Vge[ru]p Jw[er] Jenssz ønn [l]ag[ma nen] j Tonsb ergh och burgemest er v[ill] bet[alle] for e [c.p.....] the vell till freds atI hafue [th et] før [..ler..t] aff vor nadigiste h err[e] och [s.gh....th et jmod]. Thi bed er jeg [E]der ganske g erne atI sc rifue meg [nw gen]swar j alle tisse [puncth er] och artjcle oc [maI] vide Ed er gard skall holles vid mact eft er som m Swisszer [yd ermere Ed er] ber ette kan. Inge n vnyttelig kost skall th er hallis. Alting sk[......]. Th er m et Eder Gud befalend is och Eders ker e barn n och a[l]t th[ et] i Vall[en er]. Sc refuet j Tonsb erg tisdage n nest efft er Helge kors dagh jnuen[cio nis] anno D[ ominj] mdxl.
J[en]s sc rifwer Ed[ er s y]dmyge tiene re.
Erligh velburdigh mand och strenge ridder h erre Eske Bille till Swanholm ødmyglige send is.
Jens Bronn skriver til herr Eske Bille at han sender med brevviseren, skipper Rasmus, 900 lekter, 84 sagdeler og 142 bord, men det ligger igjen lekter og deler som skipet ikke kunne frakte. Olav Sort som har (befraktet?) den ene halvparten, har overdratt den gratis til Eske, men Rasmus har fått 1,5 stykke nerst for sin del og fordi han er styrmann, og båtsmennene har fått sin hyre. Jens ber Eske, dersom han trenger flere sagdeler samme år, forhandle med Rasmus så han fører dem gratis andre gangen - det er bare 48 igjen. Jens har tinget et stort skip på Tjøme, men for kornmangelens skyld må de dra utenlands for å finne hjelp, for mange hundre tusen eter barkebrød. Han ber nå om å få vite når han skal komme med regnskapet, og sier han skal følge opp kongebrevet Eske skaffet ham. Han vil også vite om Eske vil ha smørleidangen eller om han skal selge den for sølv og daler. Sarduk og münsterlerret som Eske skrev om, har han skrevet til Holland etter, men får det ikke.
[531] 
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende segl.
Myndh idmøgh hiillssz en Ed er altydt thiill schreffuetth m et Vor H erre. MoJ wydhe h erre atth jegh sender Ed er neyr m et th enne breffuiser e skybper Rassm us ix c lecth er och vij tølth er sagdeller j c bordh och iii/-j/ tølth bordh men n jegh kwnne icky ffaa itt skyb szom kwnne drage all lastenn. Lecth er och deller er hossz meg ygh en szom th et skyb icky kwnne drage. Er dytt szaa attJ kwnne icky begaa Ed er med th enne last th et aar tha bed er ieg Ed er g ern ne attJ schryffuer megh thiill d er om. Dette skyb komer Olla Suortt helten n thiill och helten n kom mer Rassm us thiill. Ollaff Swortt haffuer vntth Ed er syn n partt quytt och ffry me n Rassm us motte jeg gyffue i/-j/ støcky nerst for synn partt och for ha n er styrman n. Bodtz men nen n haffuer jeg och betallytt derys hiør e allszam men. Er dytt szaa Y haff uer fler e sagdeller behoff y aar tha bed er ieg Ed er g ernne attI wylle for hanle med Rassm us szaa att hand motte føre the nnum anden n gon nge quytt och ffry. Dytt er icky vttan n iiij tølth er ygh en er. MoJ vyde h erre att strax y ffor arytt haff uer ieg te ngytt itt skyb paa Thyom me szom kandt drage en n godt last me n for therys store trongh szom er off uer all Norye paa korn kwnne thy icky fracthe skyben n bortt thy maa for søgge alle landt om *heylp. Ma ngge m c y Norye edher barcke brød dette aar. Kier e h erre bed er jegh Ed er g ernne for Gwdtz skøll attI wylle well giør e och schriffue megh thiill hwar effth er jeg skall rette lerr e megh effth er och paa hwadt thydt ieg skall kome *neryr m et mytt renskaff thy ieg tørr icky sende søllff ell er pen nd inge neyr ffor thy ieg war icky wyssz paa om Y var kom mett y landytt ell er och ey. Men n Y skall vyde jeg vell giør e mytt beste och thiill hobe dragge paa alle syer dytt meste ieg kand off uer kom me och dyslygestz for følle her effth er dytt breff Y haff uer for hwerytt aff wor nad igste h erre et c etera. Kier e h erre bed er ieg Ed er och g ernne attJ schriffuer meg thyll om smør ledengh en szom nw thiill komer om Y vell haffue en n neyr ell er ieg skall for venden n y daller och om G wd vell vnne meg lax *hawdt ell er Y well haffuen n neyr ell er jeg skall sellen n for søllff ell er dall er et c etera. Szom Y offthe haff ue schreffuett meg thiill om swordugh och och møster lerytt thaa er dytt meg vmolygt att ieg kandt faa dytt her. Fall och offthe haff uer ieg schreffuett y Hollan n d er om me n ieg faar dytt icky d er. Men n y ngh en tyden n haff uer ieg och sc riffue Ed er thyll paa den ne thydt andr e end gode. Th er m et Ed er [532] Gwdh almectegeste beffalind iss och Ed ers kier e barnn tyll effuige thydt. Ex Bronlagh Penssz affth en anno Dom inj 1540.
Jens Bronn Ed er *møge tenner e
Erlyg welbyrduge ma n h er Esky Bylle rydd er thiill Swanholm idmøgelig tyll sc reffuett th ette b reff.
Truls Håvardsson skriver til herr Eske Bille at han sender til Helsingør med Christen Plakke 10 tønner med skrudd rotskjær, det er 50 våger, og 8 tønner spekk, det er 71 selspekk, som Bertil Jensson hadde bragt fra Namdal. Noe penger, som Eske ville ha tilsendt, har han sendt med Nils Bernsson som førte landehjelp og skatt til kongen. Morten Prang lovet å betale gjelden til sommeren. To kongebrev har han gitt Tord Rod, som har lovet å hjelpe Eske til å få betalingen. Selv skal Truls komme ned til sommeren med sølv og penger som han har solgt Eskes varer for, men han vil vente til Bertil Jensson kommer fra Nordlandene og kan fortelle nytt. Han ber om dokumenter og register og skal selv gjøre regnskap. Han sender òg to romeni-fôr, som Eske hadde bedt om gjennom Evert Gareson, og skytset som var sendt til Hamburg for å repareres, men kammer til det har han ikke fått, og Tord Rod visste ikke av noe.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Mynn vnderdan nigh plictig trow tienisthe Ed erss strengh et altidt ffors ent medt G wd. Giffu er ieg Ed erss strenghet tilkenne adt iegh sendh er Edh er nedh er m et Kresth en Placke till Helsingøer fyrst x tenner m et skruffuet rotskerrigh oc ær th er femty vogh er indskruffuet oc viij tynnor spech so m Bertill Ienss en framfførdhe aff Nwm medall ty th et ær saa tyn nt adt iegh icke kwnne fforue ndh et j penni nghe oc ær th er packet vdj the viij t ynnor lxxj selspeck. Ffick ieg Ederss scriffuelsse j sam me dagha lyend es om nogre peni nghe adt ieg skulle sende Ed er nedher. Ssaa skall Edh er vett erlig vare adt ieg sendhe nogh et m et Nielss Berrens en so m ned er førde th en lanndehelp ok skat till vor naad igste h erre. Naar J ffaa myt b reff oc sc riffuelse saa visser th et huore møgh et th et løpper. Framdelis lyuudhe Ed erss b reff om th en skwll oc pennighe so m Morth en Prong Eder skullugh ær thaa haffu er ieg paamant sam me peni nghe [533] paa Edh er ven ngne oc haffu er hand suarat vell th er till saa han n vill betalle th enne som mer Ed er till godhe redhe. Oc var th er tuenne vor naad igste h err is breffue. Th em anntuordhe ieg Tord Rodt oc haffuer Tord Rodt loffuet adt hand vill vare Edh er behelppeligh adt J skulle faa Ed erss *betallig till godhe reddhe. Ackth er ieg vare nedre j som mer m et huess sølff oc penni nge so m Edh er till kom mer th er ieg hafu er forue[n]t Ed erss vare forre. Oc fortøffuer iegh saa lenghe till B ertill Ienss en kom mer aff Nordlandh en oc hører huess th er ær tiendh er. Vore ieg g ernne begærend es adt ieg motthe bliffue foruaret m et skrifft oc regist er. Huess dell so m ieg haffuer nedh er sent intill iegh kommer sielff m et myn ne bøger oc regh enskap thaa acth er ieg saa m et G wdz hielp Edh er skall ske skell paa huess dell so m ieg haffuer vpboret paa Ed erss ven ngne. Send er ieg oc nedh er m et sam me skipp er tuenne romeny fodh er so m J hafde forsc refu et m et Euert Gares en. Sender ieg oc nedh er th et skoet so m J hafdhe skicket til Hamborg adt latte bøtthe oc fic ieg inggh en kam mer ter till. Ieg spørdhe Tord Rodt æfft er kam meren. Hand sagd es inth et vetthe th er aff. Ingh en tiend er vanker h er som ieg kandt sc riffue Edh er till. H er m et Edh er G wd befalland es till liff oc siell. Sc riffu et j B ergh en tisdag nest effth er Pinsstz søndag anno et c etera mdxl.
Trwelss Haauod ess en Ed erss tiennere.
Erligh velbyrdygh ma ndt oc stren nghe redd er her Eske Bylde tyll Vallen n synn h erre housbondhe kierlighe send es th ette b reff.
Kong Christian III skriver til ( Tord Rod, høvedsmann på Bergenhus) at Peder Hanssøn, høvedsmann på Akershus, har skrevet at bøndene i Telemarken har gjort opprør og jaget bergmennene fra bergverkene. Han har sendt Stig Bagge til herr Claus Bille (høvedsmann på Båhus) og Peder Hanssøn med ordre om at de skal samle (krigs)folk og og[sic] dra til Telemarken for å overtale bøndene til å la bergmennene komme til bergverkene igjen og i motsatt fall føre bergmennene inn med makt og straffe bøndene. Han pålegger ( Tord Rod) å stille så mange (krigs)folk som mulig, gi seg til Telemarkens grense og sammen med Stig Bagge vente på nærmere ordre fra herr Claus Bille og Peder Hanssøn.
Avskrift i RA København, Langebeks Diplomatarium, Norge 1540, 2. juni.
[534] 
Christian mett Guds naade Danmarckis Norgis wendis oc gottis koning etc etera. Wor gunst tiilforn. Widt att ossz elskelige Peder Hansen wor mandt tienner och embitzmandt paa wor slot Aggerhuusz haffuer schreffuet ossz tiill hvorledes att menige bønder udj Thellemarcken udj wort riige Norge etc etera bliffuer vprørske och vdiagett wor biergmendene ther aff biergwerckene. Thy haffue vi nu tiillscreffuett ossz elskelige her Claus Bilde ridder wor mand och raad och *Thed *Hansz *embttzmand paa wortt slott Aggerhuusz att the strax mett hues folck som the mest affstedt kunde kom me schulle giffue thennom up emodt Thielmarken och forst sielff personligen giffue thennom ind tiill bøndene att wnderwiisze och handle mett thennom om the wille mett gode rette och *bere thennom och mett frie wilge indtage sam me biergmendene egen. Ther som thee thett icke giøre wille men wille lenger bliffue forhardete och warafftige udj sam me wpror och saadant theris onde *fortagt tha haffue wi befallit thennom stragx mett sam me theris folk att indrage udj Thielmarcken och mett weldige hand och magtt indføre sam me wor biergmend wdj sam me biergkwerck egen och siden straffue bonderne ther offuer som bør att straffis offuer wprorske whorsam me wndersaatte. Och haffue wj nu ther for jlligen afferdigett ossz elskelige Sty Bagge wor mand och thiener wp til ossz elskelige her Claus Bilde och Peder Hansen om sam me erende och befallit hannom att hand stragx skall giffue seg framde[...] vp och mett huer folck som hand kand affsted kom me oc giffue seg neder emodt grentzen till Thiellemarcken. Thi beder jeg teg och wille att tu retter teg epther strax och wfortøffuet mett hues folck som tu mest kand affsted kom me och udi lige maade mett Sty Bagge mett sam me folck giffue teg neder emodt grendtzen till Thielemarcken och fortoffue ther saa lenge att i fange skriffuelse *fram forskreffne her Claus Bilde och Peder Hanszen huad heller y skulle mett sam me folck falle ind udj sam me Thielmarcken paa then ene siide eller bønderne er *stiller tiilfredsz saa the etthers hielp icke behoff haffuer saa att i mone drage hiem egen. Och ther som i och fange theris skriffuelse ati skulle rycke fram ati thaa strax mett samme etthers folck ind drage paa then ene side udi sam me Thielmarcken och ther thil hielpe forskreffne her Claus Bilde och Peder Hansen mett magtt att indsette same wore biergkmendene udj sam me biergkwerkene egen och thilhielpe thennom att straffue same bønder som bør att straffis offuer wprorske och whorsomme undersotte epther then underuisning som [535] forskreffne her Claus Bilde och Peder Hansen etter ydermere paa [wore] wegne ther om giørendes worder. Datum Andtworskoff onsdagen post corporis Christi anno xl.
Kong Christian skriver til (herr Claus Bille) at han har fått melding fra Peder Hanssøn om at bøndene i Telemarken har jaget bergmennene fra bergverket. Kongen har pålagt Peder å rykke mot Telemarken med så mye (krigs)folk han kan stille, og Claus skal slutte seg til Peder, fulgt av sine folk. I Telemarken skal de stevne allmuen, forkynne kongens brev og forhandle med bøndene så de faller til fote og lover å la bergmennene komme tilbake og aldri hindre dem mer. Bøndene skal overgi tre eller fire av lederne for oppstanden som skal straffes i de andres nærvær mens allmuen skal bøtelegges eller benådes slik det synes hensiktsmessig. Stig Bagge og (bergmesteren) Hans Glaser skal begi seg til Peder med brev til Tord Rod, høvedsmann på Bergenhus, som også skal dra til Telemarken med så stor styrke som mulig, men bli stående ved grensen til han eventuelt får ordre om å rykke inn fra sin kant, slik Stig også skal gjøre. Om ikke disse styrkene er store nok, vil kongen straks sende forsterkninger. Det er viktig at bergmennene kommer i arbeide snarest siden dette er den beste tiden på året. Hans Glaser må skaffes det som trenges til driften.
Avskrift i RA København, Langebeks Diplomatarium, Norge 1540, 2. juni.
Christian mett Gudtz naade Danmarckis Norgis wendis oc gottis konning etc etera. Wor synderlige gunst tiilfornn. Wiider att som I uden tuiffuell well hørt oc spurt haffue huorledis att wore wndersotte bynderne vti Tellemarcken ere bleffuen wprørske oc haffue foriaget wore bergemendtther aff bergwercken thi haffue wii nu tiillschreffuett wor embitzmannd paa wort slot Aggershuessz oss elskelige Peder Hansen at hand skall strax mett alt thett folch som hand mest affsteed komme kandt giffue seg op emodt Tellemarcken. Thii bede vi Etther oc begerre attI strax mett thett allerførste att thenne wor schriffuelse Etther tillhende komendes worder mett thett meste folch som I affstedt kome kunde wille giffue Etther affsteed tiill forskreffne Peder Hansen oc strax sielff personligen giiffue Etther ind wdj Tellemarckenn mett hannom och lade begge Etthers folch fylge epther oc steffne almoen udtii Tellemarcken fore Etther oc forkynde thett wort breff [536] som wii Etther oc Peder Hansen tiilskiicke fore almoen oc siiden forst mett goede vnderuiise och handle mett thennom om the wille falle till foede egen oc begere naade oc indtage sam me wor bergmendt mett mynde egen thaa wille wii tage thennom till naade om thee ellers wille rette och bedre thennom oc giffue Etther paa wor wegne stercke oc nøgafftige segell oc breff att the aldrig eftther thenne dag ville opsette thennom emodt ossz eller samme wor bergmendt the bergmendt som nu ther inde ere eller vii her epther tiid indt skickendis worder eller giøre thennom nogen hinder eller forfang emodt thee preuelegier som wii samme bergmendt undt oc giffuett haffue oc ther som thee nogen tiidt bliiffue befunden ther emodt att giøre thaa w[il]le thee ther mett haffue forbrott liiff oc godtz wden all naade oc thee wille strax *udleægge oc offuerantuorde Etther oc Peder Hansen paa wore wegne iii eller iiii aff thee rette principaler høffuitzmendene fore thennom som haffue begy[nd]t at were orsage tiil samme wprør thaa wille wi giffue Etther magt thiill att thage thennom tiill naade egen oc attJ siiden strax wdj alle theres neruerelse straffe offuer sam me høffuitzmendt som thee wdleggendis worder saa att andre kunde spegle thennom theri udtii. Wii ville oc sette thett till Etther oc Peder Hansens gode tygke om Etther tygkis raadeligst werre att meninge byender oc almoe ther wdtii Tellemarken skulle wptinge emodt Etther paa wor wegne for en sum sølff att giffue ossz tilfaldzmaal for sam me wprør eller wii skulle ellers naadeligen omdrage oc tiilgiiffue thett thennom paa thet att thee her epther skulle wille bliffue ossz saa møgit thes horsammer oc samme wor bergmendt thes welliger fore. Wille thee oc icke affstaa aff saadant wprør oc theris vnde *fortagt oc icke welvilligen tiilsteede wor bergmendt att komme ther ind udj igen attJ thaa rygke *fran met Etthers folck oc mett weldug handt oc magt indsette wor bergmester Hans som wii nu sende tiill Etther mett hans bergfolck wdtii sam me bergwerck oc straffe bynderne oc almoen ther offuer som bør att straffes offuer wprørske oc whorsam me vndersotte. Thett mue Ij friitt siige oc forholle bynderne ther wdtii Tellemarcken att wii endeligen willge att samme bergwerck schall gaa for seg oc ther som the will lenger staa ther emodt thaa wille wii saa lade straffe ther offuer oc lade ødelegge thennum then stund ther er en wdtiigen thii ossz icke liideligt er att steede saadant wprorsk oc whorsam me wnderdane att boee udtii wor riige eller lande att lade thett bliiffue wstraffett. Wii haffue oc thes tiitt behoff nu *affuergett oss oss elskelige Stye Bagge mett Hans Glaster wp tiill Ether oc Peder Hansen oc giiffuett hannom uti beffalling oc i *tiisige mett hanom schref [537] fuitt wor embitzmandt paa wort slott Bergenhuussz ossz elskelige Tordt Rodt tiill saa thee mett thett meste folch som thee paa then siide affsteedt kom me kunde oc strax giiffue thennom ther noget mer paa grensen saa thee er tiill rede strax att indfalle paa thend anden siide Tellemarcken om I thennem ther om skriffuendis worder oc thet behoff giøris oc tilhielpe Etther att straffe samme wor vhorsame wndersotte epther Etthers oc forskreffne Peder Hansens wnderuisning *utj nu ther fore bliiffue mett Stye Bagge tiill ens paa huadt steedt thee skulle møde mett theris folck saa thee er ner hossz handen paa grensen strax att indfalle om behoff giøris oc I thennem thiillsiige. Ther som oc saa war att bynderne jaa endeligen wille bliffue lenger warafftige atJ saadant wprør oc icke annamme sam me bergmendt oc icke trøste Etther thiill mett Etthers hielp oc tiisliigeste mett then hielp som I formode Etther att fange aff Tord Rodt oc Styg Bagge att indsette sam me bergmandt utj sam me bergwerk attI thaa strax skiicke budt neder tiil os oc giffue ossz all leyligheden tiilkende. Thaa wille wii skiicke mer folck wp till Etther thii wii *foringen deell andet wilge enndt att samme bergmendt skulle nu strax komme strax till samme bergwerck egen nu thet er beste thid om aaret enthen mett mynde eller mett magtt oc attI strax for førdre Stye Bagge wp mett syn beskeedt tiisligeste attI sielff mett Peder Hansen strax skynder Etther wp tiill Tellemarcken ther att *urette samme *wer erende thiisliigeste attI mett forskreffne Peder Hansen forffare aff wor bergmester Hans Glaser hues som hannom fattes oc hand nu forhanden besynderligen behoff haffuer tiill sam me bergwerk oc siden paa wor wegne flye oc forskaffe hannom thett tiisliigeste forhandle thett saa foer end I drage ther hen att sam me wor bergmendt icke giør ydermer hinder eller forfang paa sam me bergwerck eller nogen the preuelegier oc friiheder som vi thennom ther paa giiffuett haffuer och om I Etthers [......] gode [...7...] stille sam me bynder udi Tellemarcken till freds att the thi wille tage samme berg [...1 linje...] Tord Roed oc Stye Bagge at the ther [...1,5 linje...] oc bode i thee oc alle andre maade viide oc ramme wort gaffn oc beste som vii Etther nu tiill troet oc wille befallet haffue. Ther mett giør I osz synnerlige willie oc forlade vii ossz ther wiisszeliigen tiill. Beffalendis Etther Gudt. Schreffuit wti wort closter Antuorskoff odensdagen nest epther Gudtz leg[omes] dag aar etc etera mdxl wnder wort signet.
Allmuen i Jemtland skriver til kong Christian og takker for vernebrevet de fikk året før og ber kongen høre deres klager mot høvedsmannen der i landsdelen, Trond Olavsson: Han krever inn to hermelinsskinn i skatt mot ett før. Når han gjester, ødelegger han bøndenes øl og mat og under tiden må bonden flykte til skogs. Mot sedvanens en skyssferd over fjellet med skatten for hvert tinglag krever han mange skyssferder så de må være hjemmefra i tre uker. I sakefall tar han tyve eller tredve mark mot landslovens en halv eller en, og han vil med hugg og slag fordrive lagmannen som de har utkåret med samtykke av Christoffer Huitfelt, befalingsmann på Steinvikholm. Likeså overfaller han sokneprestene de får fra Sverige med hugg og slag så de må frykte mottiltak fra de gode herrer i Sverige. Han har også latt holde landsting og vil ha dem til å bygge en fast gård for ham, og han vil pålegge dem hesteforing mot alle deres privilegier, der hvor kornet fryser hvert år. Derfor ber de kongen avsette Trond Olavsson og sende dem en god mann, og de forplikter seg til å være lydige. Videre klagemål kan sendebudene melde om. De forsegler med landets segl. De gjør også kjent at da sendebudene sist var hos kongen for å tinge om den årlige skatten, svarte han at de skulle få svar på herredagen som sist var i Bergen. Sendebudene til herremøtet ble tvunget tilbake underveis. De ber nå kongen om fastsettelse av skatten. I kong Christierns tid ga den som ikke hadde hermelin, to skilling. Befalingsmannen Peder Helsing la på to hvit og herr Vincens ( Lunge) fire hvit på hvert skinn, slik at den som sår en eller to tønner korn, betaler fem eller seks mark i skatt. De er redd det kan bli verre, så de ber kongen drøfte saken med sendebudet deres, lagmannen Erik Nilsson og gi dem statutt om skatten.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Spor etter stort segl trykt bakpå.
Høgmecktig herre ock høgborne ffurste her Christiern Fredericsson med Gudz nåde Dan nmarcks ock Norig is konnung et c etera. Helse wij menige man n och skattschylluge almuge vdj Jemptelandtt Ed ers werduge nåd is høgmectug hett ewinnerlig enn med Gud ock wor vnderdånige hørsam ma tro tienist. Høgmectig furste kier iste nåd ugeste her re betacke wij menige ma n Ed ers nådz høgmec tughett gansche ydmiukeligen n ffor dh en forswar och beskermilse breff som Ed ers nåd is høgmect ughett oss i fiord nådelig enn till skickade tagand is osz menige ma n vdj Ed ers nåd is hegn ock forsuar stadfestand is wor breff och priuilegia som høgmectuge her re ock furster Ed ers nåd is forældre oss mildelig enn wntt ock giffuitt haffue et c etera. Kieriste nåd ugeste her re werd is Ed er n åde for Gudz schyll att høre wore bristh er ock klagemåll som [539] forst er att th en befalni ngzman n Trond Olsz on som Ed ers nådz høgmect ughett haffuer till skickat till en høffuedzma n vdj th enna landzendan n han skickar seg gansche hårdelig enn och omillelig en emoott osz menige almuge Ed ers nådes fatige vndersåtth er vdj alle motto: Som forst er att når han schall vptaga Ed ers nådz schatt aff oss som wij gore i hermeliin tå måth er han schatten så hårdelig en att han schall iw haffue tw skin for eett emoott all wor lag ock seduenie. Och når han gæsth er på sine gård som wij ære hanu m plictuge på Ed ers nådz wegne tå skickar han seg gansche vreedelig enn ned erslånd es wortt øll ock matt och vnder tidh en moste bonden n sielff fly aff gården n och liggia i skogen n. Th er till er wor sidhuenie att wij schule årlige gøre ena skiuttzferd offuer fiellz aff huartt tingelag med Ed ers nådz schatt och th er med bliffua ffrii. Th er offuer twingar han osz nu att wij schule wara hanu m alltiid reedeboon n att skiuta hanu m och hans karlla så offtha som hans margffallelig erende till kreffue osz fatige almuge till ena stoora tyngsle ty wij bliffue på sama tiid lenge frå wor hema n som er iij wiker et c etera. Yth ermere werd es Ed er n åde wethe att sam ma Trond er ganscha hård vdj Ed ers nådz sachfall så han ackth er huarcken n lag ell er doom i så motto att dh er hanu m bør /-j/ m arck hell er en heell m arc k effth er wor landzlag th er tager han xx ell er xxx m arc k ock dh er till will han fordriffua och offuerfalla wor lagma n med hug och slag huicken n wij menige ma n vtkoratt haffue med erlige welbyrduge mandzs råd ock samtycke Christoffers Huittfelttz Ed ers nådz befalni ngs ma n på Sten nwigeholm. Th er till offuerfaller han wore sognepresth er med hug och slag som osz tilskickade ære aff Swerig och will dom vdj alle motto vforrette och forkrenckie dheris renthe så er oss nu fructand es att aff sådana handell som han i månge motte bedriffuer må kom ma nog et obestånd hell er tilltall aff the gode her re i Swerig osz fatige men n i framtidh en till nog en tunga. Offuer altt th et haffuer han hallitt landzting med osz ock er begerind es att leggia ena stora tyngsle på ossz som er att byggia hanu m en fasthan gård her i land et. Teslik es will han låte løpe sina hesth er i fodringh nær osz emoott all wor lag priuilegier ock sidhuenie huicken tyngsle wij aldrig formå draga ty her frys årlig enn korn och kierne. Th er med haffua wij altiid mykyn hunger och bedrøffuilsze huarfore fly wij nu menige man n samdrectilig enn till Ed ers høgmect ughett bedind es Ed er werduge nåd ydmiukelig enn for Gudz schull att Ed er nåd wille werde seg att taga th enne forsch reffne Trond Olss on i frå osz effth er th et han så hårdelige n skickar seg emoott oss ock beskicka osz en god man n som osz fatige simpell almuge nyttyg wara kan n. Th er emoott beplictand es osz menige man n war e Ed ers nådz [540] høgmect ughett høryg och lyduge som tro vnd ersåtth er bør att ware. Kier iste nad ugeste her re huatt yth ermere klagermåll wij haffue th et kun ne tesse wor sendebud Ed er n åde p ersonelig enn vnd eruise. Her mett befalland es Ed ers nådz høgmect ughett liiff stått och lycksam melige regementhe th en allsommect ugeste Gud et c etera. Till yth ermere wisse och foruarni ng h er om tryck e wij landzsins jnsegell på ryggen n å th ette b reff som sch riff uit er i Sunde sogn n anno Chr istj mdxl mo sundag en nest før sanct Olauj dag. Kieriste nåd ugeste herre geffuom wij teslik es Ed er n åde till kienne att th en tiid wor sendebud wor e senast hoos Ed ers nådz høgmect ughett till att handla med Ed ers werduge n åde om th en årliga schatt som wij Ed ers nåde plictuge ere gaff Ed ers nådz høgmect ughet thom så for suar th et Ed er nåd wille seg dh er om betencke till th en herredag som nu nest stod vdj Bergen n. Så hade wij och wor sendebud till sa mma h erremøte om th en forschriffne schatt och the worthe till bakar wende och forskrecthe på wægen n et c etera. Huarfore er en nu wor ganscha ydmiuk eligenn bøn till Ed ers nådz høgmect ughett att Ed er nåd werd is for Gudz schyll att gøra med oss en nådelig stadga om th enne forscriffne schatt th en wij oss her effth er rette må et c etera. Nådugeste her re så haffuer nw wor schatt waritt i frå hedinge høg och till konu ng Christierns tiid att når man icke hade hærmelin tå gaff han ij skiling e. Seden kom her en befalni ngzsman n benempd Ped er helsing. Han økade ij huitth er her Vince ntius iiij huith er på huartt skin vtan all konu ng lige m aiestattz befalni ng oss till ena sthora tyngsle for ty th en man som icke sår meer en ene thun ne hell er twå korn han gør nu v hell er vj m arck i schatt och ære wij nu befructand es att nogre hårda befalni ngs men wele sa mma schatt en nu i framtiden n forøka et c etera. Så bedie wij en nu yth ermere gansche ydmiuk ligenn Ed er nåd th et Ed ers nåd es høgmect ughett wille werdes for Gudz schull att handla ock mildelig formedle mett thette sendebud Erick Nilss on wor lagma n så att wij menige ma n motte få på th enne tiid en stadga och statute om th enne wor årlige schatt. Her mett beffalland es Ed ers nåd es høgmect ughett th en allsommect ugeste Gud et c etera. Schriff uitt år och dag som førescriffuitt står.
Jens Splid skriver til herr Eske Bille og klager over at hans kone ( Margarete Nilsdatter) har mistet lenet Troms enda hun hadde kongebrev på det til hun fikk betalt sin og barnas gjeld: Like etter at Jens' bryllup (med Margarete) hadde stått, fikk hun Christoffer Huitfelds brev om at han skulle overta lenet, og hun fikk ikke noe av årets rente enda hun hadde holdt folk der. Tord Rod har fått i oppdrag å ta rede på hva gods herr Vincens ( Lunge) fikk [541] til Lungegården fra Munkeliv. Det godset lå først under Nonneseter slik kong Frederiks vedlagte gavebrev viser. Jens ber Eske støtte hans kone og hennes barn i denne saken, for de er frarøvet det faren ( Vincens) og moren ( Margarete) eide, har mistet lenet og har 4 000 mark i gjeld. Jens sender Eske en liten kleppert, en tønne råskjær, en tønne laks og en halv tønne hvalspekk.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Wenlligh och kierligh helsend Edh er nw och alletiidh till forne sendhe medt Vor e Her re. Kier e her Eskiy frende och syndh erlighe gode ven n betach er iegh Edh er ganske høgliigh en och g erne for altt er e oc gotte som Y migh vdij ma nghe made giortt och bevijsthe haffu e hwyllchitt iegh th et g erne y alle madhe hwar e som iegh kan ver e Ed er ell er nogh en aff Ed ers til vijlghe och *thiesthe th er skal Ij alle tydh befijn ne megh vel villigh vd indh en effth er mij n fatthyghe formoffwe oc mactthe som en n fatthyghe frendhe och ven n byør att giør e. Kier e frendhe er Ed er vel vytth erlychtthe att my n hwst rv haffdhe ett lydhett leen n vdij forlennij nghe aff kongheligh mag estatt som Tru msen heddhe oc haffdhe hu n thwyn ne aff hans naad is b reffue th er opo saa lyend is hu n atth et leen n skvlle beholle saa lenghy att hw n ku ndhe kom me aff th en staar e swar e gieldh som hu n oc hijndis fatthyghe smaae byørn børn vdij syddh er. Kier e frendhe sydh en my n brollop var standh en nogh en tydh th er effth er fich mij n hwst rve C ristoffer Hwytthfels sc riffuelsse att han haffdhe befallyngh opo att a nna me sa me leen n til segh. Th er offu er matthe hw n slyppe baadhe leen n oc rentth en oc haffdhe hw n hollett hijnd is folch ganske aar itt vdy lenen n mett kledhe kosthe oc fyttallye oc kledhe oc peny nghe oc intth et hu n motthe nijdhe aff thij sse aarss rentthe. Kier e frendhe gyffu er iegh Ed er til kyndhe atth en gaadhe ma n Tuord Rudtt haffu er megh vndh ervysthe att ha n skal ladhe forfar e oc op spijøre hwr møgh et th et guod s er som her Vijns[..]tijus Vy nsentius fech ij fra Mu nchelyff oc vndh er Lwngh er gordh. Th et guod s som her Vynsensius fich y frae Mu nchelyff th et laae til forne vndh er Lwngh ergordh som opo th en tyd kald is Nu nesetth er oc laae sa me Nu nesett-h er noghen n staandh ødhe saa taaghe thy th et gud s y frae Nu nesetth er oc la[d]eth vndh er Mu nchelijffue. Kier e frendhe sendh er iegh Edh er kon ngheligh mag estate vor kie risthe naadysthe herfaders kongh Frede rich b reff som hans naadhe haffu er vntt oc gyffuitt her Vynsensius oc hans borne til everdeligh eye Nu nesetth er oc altt th et guod s so m vndh er haffdhe ledh en aff arylstydh. Kier e [542] frendhe thy er my n ydmijgheligh k eriste bøn til Edh er att Y ville giør e for *Gd s skyldh oc ver e mij n hwst rv oc hijnd is fatthyghe smaae børn behielpeligh thil my n k eriste naadhe atthy motthe beholle th et guod s so m hans naad is her re fadh ers b reff formell er oc vdwijsser effth er gam melle regysth ers lijødellesse som her tilsthedhe er e. Kier e frendhe th er som Ij och fler e aff Ed ers ven ner ychy ville ver e thy fatthyghe fadh erløss byørn børn ne behielpeligh tha blyffu er thy slett forderff uit helsth fordhij thy er e røffuett oc taghett [yf...] yfrae alth en dyelle so m fad er och modh er atthe oc nu er e lenen n th en um y frae oc nu ville thy haffue guodsitth effth er hwylchett my n fatthyghe bøn oc gaadhe t rve oc loffue er thil Edh er attY ville ver e th en num th er vd indh en behielpeligh til th et besthe G ud vitth et. Kier e frendhe att mij n haastrue oc hijndn ers smaae børn er vd ij fijr e twsijn ne m arc gieldh effth er her Vijnsens døtt. Kier e frendhe sendh er iegh Ed er en n lijdhel klypper oc j t ønde roskeringh oc j t ønde lax oc /-j/ t ønde hwalspeche. Bedh er iegh Edh er g erne att Y ychy ville for smaae th et. Kier e frendhe gyør her vd indh en so m mij n gaadhe t rve er til Edh er. Huad so m iegh ka n giør e for Edh er skyldh effth er mij n fatthyghe machthe vil iegh th et alle tydh g erne giør e. H er m et Edh er th en alsom metysthe *Gd befallend is til ewyghe tydh. Sc reffu et opo Lw ngh er gaardh ma ndagh for s ancte Bertolomeij dagh mdxl.
Jens Splydh.
Erligh och velbyrdugh ma n och strennghe ryddh er her Eske Bylle thil Vallen n sy n kier e frendhe oc syndh erligh gaadhe ven n kierligh en til sc reffu et.
Rolv Olavsson (alias lille Rolv, borger i Oslo) skriver til herr Mogens Gyldenstjerne, ridder og høvedsmann på Lindholm og Falsterbohus om en skipspart han skulle selge for Mogens, om en tomt han har kjøpt av ham, om avregningen for sengeklede og for mårskinn som han har solgt til Mogens' fogd (i Tune og Skjeberg) , Lasse skåning, for forskjellige betalingsmidler. Kommer han til Holland, skal han gjøre sitt beste med skipsparten. Han sender fru Anne ( Sparre), Mogens' hustru, noen bevergjeler.
Original på papir i RA København, Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv. Skriften har et visst nederlandsk preg. Segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 62-65.
[543] 
Mynn ødmøgelige helszenn Eders st renghet altit sent met Wor Here. Kiere her Mans som Y skreffue meg til met Lasze Skoningh Eders ffogt nw sen niste handt war nedt host Eder och haffuer jeg sa wtj Eders breff fforstadt sa at Eders st renghet beffoll meg at jeg skolle handle om thenn skyps part som Eders st renghet til hører oc selge thet Eders st renghet til gode huilk jeg mynn fflyt der til giort haffu er sa witt som jeg det bekomme konne och denn tit jeg skolle handle th er om tha bleff meg det forboditt som ytt ermere Eders suendt Lasze skoning kann Eder thet berete opa thenn kopie som Eder st renghet sende op til Lasze som lyder och om thenn skips partt att handt skolle Jacop Kneuenal ffor lesze latte huilcket som handt och sa giort haffu er ouer werendis Biørnn Gonnerszo n borgemest er oc jeg och hwes suar som Lasze skoning ther opa fanget haffuer thet gaff wii hannom beseglett. Kiere her Mans om thenn tompt som jegh haffu er frelseligenn kiøfft aff Eders st renghet sa ffor tøcker meg det kiere her Mans at enn andenn skal were der radendis wtoffu er wdenn jeg som betallet haffu er. Sa beder jeg Eder kiere her Mans at Y wille fly meg her noghenn wiszenn opa som min gode trou er til Eder och Y til forne meg laffuet haffu er menn jeg haffu er lenge nog lidt aff dem stor ffor tridt och det giør meg aller werst at the skolle were thet radendis som jeg haffu er kiøfft. Kiere her Mans tencker her et sindt til som jeg Eder til tror wtj alle made at thet skoll icke sa bliffue lenge standendis som nu er. Kiere her Mans som Y skriffue meg til om det sengklet som jeg hade op skriffuit ffor xv marck y wor regningskap och haffuer jeg ffor stadet Eder meningh at Y tøckes icke were holdenn der wtj menn hwes Eders st renghet wil sette meget ffor enn ffor sagt pening efft er som Eder kann da tøckes da at thet kann giøre skel ffore tha wil jeg Eder thet gierne betalle efft er Eders st renghets egenn skønn menn hwes Eders st renghet icke det selge will da skal det lige Eders st renghet til hande nar Eders bodtt kommer och will jeg kiere her Mans gierne were efft er Eders strenghets egenn wille bode y denne sag och andenn hwes som os emellem kann were eller bliffue. Kiere her Mans som Y ere begerendis at Y wille wide et klart regningskap mellem Er och meg sa ma Y wide at jeg war til regningskap met Eders swendt Lasze skonningh ouer werindis erlich mann Jens Frats. Offuer lad wii da och regnede hwes del som Eders st renghet haffde opboret aff meg. Da beløp det seg att Y wore meg plegtig lx marck effter som de skrifft er vtuisszer som jeg sende Eder met Lasze opa hwes del som os emellem uar och war sam me tit [544] det sengklet lagdt for xv marck menn hwar Ers st renghet wil nw handle der wtj det skal stande til Eder selff. Kiere her Mans som Ers st renghet haffde beffallet Eders ffogt at kiøbe Eder nogle mart skin sa haffuer hann nu onfanget aff meg opa regningskap tolf oc ffyrtiøue mart skin opa Eders wegner nw y ar. Sa ma Y och wide kiere her Mans at jeg haffuer opboret her y mott aff Lasze skoning xviij huder oc hudelach opa regning skap. Des ligeste haffu er jeg och opboret et ancker ffor vij marc och haffue de mendt som Eder de bordt skylloch wore ffornøcht meg xxiij marc och haffu er jeg och sa anam met pa regningskap aff Lasze skoning fiortenn oc tiøue tøn ner kornn hwer t ønne ffor et loet sylffuer. Desligeste haffuer eg ochsa annamet aff Lasze samme tit iij tønner smør hwer tønne ffor ij stycke nersk. Kiere her Mans wett jeg nw icke mer nogenn regenskap emellem os pa thenne tit enn nw ffor skriffuenn star. Kiere her Mans wil Gudt vnde meg løckenn til at jeg kann komme at Hollandt y ar da skal jeg giøre mit beste der til opa Eders skips part som Y haffue meg der til betrodt och sa snart som jeg kom mer hym y gienn da skal jeg strax skriffue Eder wisze suar der opa och som Y biode meg til kiere her Mans at jeg skolle biøde Jacop Kneuenal thenn skipspart nw haffuer hann solt sin egenn part som handt haffde der wtj menn lige wel skal jeg giøre mit beste pa denn anden side om Gudt wil at jeg kann komme sa ner. Kiere her Mans sender jeg Eder kiere hustro frowe Anne nogle bewer giel oc beder henner ganske gierne at hun wil tage thenn min ringe skenck til tacke. Her met Eder oc Eders kiere hustrou oc barnn denn almegtigste Gudt befallendis til liff oc siel oc alt det som Eder wel will oc rader oc biøder ouer meg som offuer Eder wenn. Skriffuit y Obslo opa Helie tors dagh aar et c etera 1541.
Rolluff Olffzo n Eders wenn.
Erlich wel børdig mann oc strenge rid er her Mag nus Gyllenstiernn houistmann pa Linholm oc Falster bo hos ødmøgelige til skriffuit thette breff.
Rold Olssens breff om wort regenskab.
[545] 
Herr Eske Bille skriver til kansleren herr Johan Friis og ber ham hjelpe en fattig riddermanns mann fra Nordland ved navn Trond Benkestokk hos kongen, slik at Trond kunne få noe å leve av. Det er rådelig og godt at han og andre kongens befalingsmenn og tjenere i den landsdelen blir hjulpet, og Eske vil gjøre Johan gjengjeld. Johan bes hilse Henrik Holk og det gode selskap i kanselliet.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Spor av brevlukkende segl.
Venllig kerliig hielssenn altiidtt tiillfforne sendt mett Worre Herre. Kerre her canceller sønderligen n gode wenn giffuer ieg Etther kerliig enn tiilkende att wdj sistiis ieg droge *ygemell Hielssingborg kom me ther end fattig riddermandts mandt tiill meg wd aff Nordelande wedtt naffn n Trunde Benckistock begerind is aff meg att wiille Etther paa hanss wiegne tiilschriffue attJ wiilde wiille welgørre och werre han nom hoes kon gelige maie stat worre kerest[e] naadig herre behielpeligen n att hanss naade wiille werdis tiill for Gudts skiildtt oc for hans tro theneste och behielpe han nom mett nogle føge wndderhollinge. Ther for er myn n kerlige bøn n bøndt tiill Etther bedindis Etther gierne attJ wiille welgørre och och werre han nom wdj sam me syn n werue oc erynde hoes kon gelige ma ie stat tiill thett besthe behielpind is huilckitt meg oc tøckis raadelig oc gotth werre att bode handt oc the andre kon gelige maie stat is beffalling ismendt oc thenere y then n landtsende maae bliffue 7oc ffyndis 7 saamøgitt thess merre wndderdan nige och weluilge formwind is nest Gudts hielpe att handtt worder kon gelige maie stat end tro oc nøtig thenere. Kerre her cancell er attJ wiille laade Etther ther wdinden n weluilgen n beffinde thett wiill ieg kerligen n oc gansche giern ne igen n mett Etther forschiilde. Her mett E[tther] then n almictig este Gudtt beffallind is. Gør we[ll] oc syer Hendrick Holcke oc thett gode selscabb wtti cancelleryt mange gode natt paa myn ne wiegne et c etera. Otthens anden n dag Helleg kors dag *exultatio nis a nno mdxlj.
Essge Biilde riider e.
Erliig och welbirdiig mandtt her Jahann Ffriis kongelig maie stat is worre nad igeste herris canceller synn sønderligenn gode wenn kerligenn tiilkomynd is.
[546] 
(Kansleren) Johan Friis skriver til kong Christian III at Christoffer Ottessøn ( Huitfeld) samme dag fortalte at Christoffer Trondsson vil ha kongens leide og bli kongens mann igjen. Johan anbefaler dette på grunn av Christoffer Trondssons kjennskap til Norge, om bare kongen kan sørge for at han ikke trenger å stå til rette for doktor Vincens ( Lunges) slekt og venner. Otte Stigssøn ( Ulfeld) bør få reise til Island; hvis ikke kongen ønsker det, må han skrive til sin stattholder i København, Anders Bille, eller Christoffer ( Ottessøn?) at Otte skal bli i København.
Original på papir i RA København, D. Kanc. B 40, Breve fra kansler og rentemestre til kongen m.m. 1538-71. Utvendig brevlukkende segl. Trykt i utdrag i H. T. II s. 125.
Ether ko ngelige m aiestat mynn ganntske wnnderdannige tro tienniste alle tiide tiilfornn schreuit mett Wor Herre. Aller naadygeste herre giuer ieg Ether ko ngelige m aiestat wnnderdannigen tiilckennde att Christopher Otzenn kom hiidt tiill meg i dag oc gaff meg tiilckennde att Christopher Trwnndtszenn er begerennd is Ether ko ngelige m aiestat is leyde oc will were Ether ko ngelige m aiestat is tyenner e egenn. Kiere naad igste herre szaa tyck is meg icke wraadt were att handt komme indt i riigett egenn thii hanndt wedt all leiglighedenn wdtj Norge. Dog maa Ether ko ngelige m aiestat furst lade handle mett doctor Vincentij slechte oc wenner thii the wille ellers begere att hanndt schall staa thennom m tiill rette. Szom m Ether ko ngelige m aiestat biuder meg tiill om Otthe Stygeszenn tha tyck is meg gaffuenligt oc raadeligt were att Ethers ko ngelige m aiestat lode hannom m fare thenne reysze tiill Iiszlandt oc ther som m Ethers ko ngelige m aiestat icke wille haffe hannom m tiill Iislandt tha maa Ether ko ngelige m aiestat schriue her Anders Bylde Ether ko ngelige m aiestat is stadtholder tyll eller Christopher att Otthe Stygszenn bliffuer i Kiøbnehaffnn. Ether ko ngelige m aiestat will brwge hannom m anderstedtzs. Oc will ieg her mett Ether ko ngelige m aiestat Gudt aldermeg tigste befallit haffue. Schreuitt wdtj Dallum closter otthennszdagenn nest epther Wor Frue dag annunciatio nis aar et c etera mdxlij.
Ether naad is ko ngelige m aiestat is wnderdannige tro tyennere Jahan Friiss.
[547] 
Kong Christian skriver til herr Eske Bille at han tillater ham, som erstatning for utgifter han har hatt i kongens ærender det året, å selge tolv eller fjorten lester korn til en borger i Bergen. Kjøperen skal betale vanlig toll og forplikte seg til å ikke selge kornet andre steder enn i Norge under trusel om slik straff som kongens forbud inneholder.
Original på papir i RA Oslo. Kongens segl trykt bakpå.
Christian n mett Gudtzs naade Danmarck is Norgis wennd is och gott is konning. Vor synnderliige gunst tiilfornn. Wiider att szom I scriiffue oss tiill och ære begerennd is att wij ville ansee Etth er leylighedth och th en storre skade tærin ng och forszømelse som I wdj wor erennde och paa wor e och riigens reysze nu wdj th ette aar giordtt och liidett haffue och wndhee Eth er att mwe *segle en n vor e borger e och vndersotte aff Bergen n tolff eller fiorten n lester kornn att mwe føre hiem m tiill Bergen n och ingeen n anden stedts føre eller selge thett endth vor e vndersotte ther wdj Norge et c etera. Thaa haffue wij anseett saadan n Etth ers leiglighedth och viille vnde sa mme vor borger e i Bergen n nu paa th enne tiidth att mwe kiøbe tolff eller fiorten n lester kornn aff Etther och ther mett poo sedvanlig toldh løbe ind wdj vortt riige Norge ther att segle sielge thett wor e vndersotte riigens indbyggere tiill theris egiitt behoff dog saa attJ poo vor vegne ana mme stercke forplicgtelse breff aff sa mme borger e att handth ingen n anden n stedts wiill løbe mett sa mme kornn endth ind i Norge och th er sielge thett wor e egne wndersotte tiill theriis egiitt behoff wnder th en straff som m wortt forbudt th er om indeholder. Her wiidher I nu att rette Eth er epth er. Befallennd is Ether Gudth. Screffuit i Husum Palm eløffuerdag aar et c etera mdxlij wnder vortt signett.
Oss elsk eliige her Eske Biilde ridder e wor man ndt och raadtth.
Utdrag av Peder Hanssøns brev til kongen: Han skriver at mester Morten Krabbe, prost (i Mariakirken) i Oslo er død, spør om hva som skal gjøres med prostiets len ( Follo) der det er god eikeskog og gode havner. Han ber òg om at superintendenten måtte få et len eller annen rente for det han nå har, gir ikke slik rente som han skulle ha etter kongens ordinans, og han meddeler at prostens kirke må bygges opp fra grunnen og at de [548] prebender som før lå under kannikene, har prosten nå lagt under prostiet. For bare ett hollenderskip har det vært gjort unntak for utførselsforbudet for tømmer; det førte inn klede, penger og annet som trengtes til bergverk og spydmaker. Prosten i Oslo kom til Peder Hanssøn med tre hollenderskippere som sa det ville bli fred og ville laste i prostens len, men senere brøt de opp huset der deres ror og seil var innelåst, og seilte bort. Andre fremmede skippere har det ikke vært i landet, utenom danske skuter og rostockere med humle, korn, malt og annet til bergverket, og de fikk utføre tømmer. Peder HansønHanssøn[sic] skal, som kongen påbyr, ta opp kirketiende og bruke halvparten til å bygge skole, men ikke før til våren, for det mangler kalk, stein, tømmer og annet. Hva angår kongens brev til (superintendenten) herr Hans Rev om kommunet, kordegnene og annet, mener Peder Hanssøn at degnene ikke bør besøke bøndene, for det vil ta et fjerdingår, og de vil gjøre skurkestreker blant allmuen. De bør få sitt underhold ved kirken, men de kan ikke få slike almisser som i Danmark og andre steder. Herr Hans Rev og Peder Hanssøn vil gjøre det de kan. Så snart Hans Glasser og Antonis Oldenbeck, som kongen har sendt (til utlandet) etter håndverkere og bergredskap, kommer tilbake skal Peder Hanssøn synfare det de har med, men de har ennå ikke kommet. Man kan få noen av håndverkerne, som glassmestre, der i landet; det blir billigere. Utlendingene som kommer på kongens bekostning, vil bare fare rundt og ta ut utmål, men ikke arbeide. Kongen bør sørge for at de blir ved bergverket og arbeider som avtalt. Når Hans Glasser kommer til landet, skal Peder Hanssøn sammen med ham og Antonis Bryske revidere Hieronimus Helts regnskap slik kongen har påbudt. Peder Hanssøn har fått kongens brev og kopien av brevet hans til kong Gustav, og har sendt en mann til Sverige etter belgmaker. Mannen møtte kongen av Sverige ved et berg og framførte ærendet, men etter at kongen hadde dratt, kom to karer som førte ham til kongen, og senere ble han utvist uten å få med noen håndverker. Peder Hanssøn ber nå kongen sende kongen av Sverige samme brev som Peder fikk. Det er stor mangel på belger på jernberget, nå gjør de bare 40 våger jern i uken men kunne gjort 60 med gode belger. Hva angår kongens brev, som Antonis Bryske hadde med, om at det går dårlig med kongens bergverk i Norge, meddeler Peder Hanssøn at reisen fram og tilbake til bergverket tar to eller tre uker, og det er ikke til gagn for kongen at han er så lenge borte fra befalingen på slottet. Dessuten har Peder Hanssøn kongens brev på at han ikke skal befatte seg med befalingen over bergverket uten ordre fra kongen eller anmodning fra Antonis Bryske og Hans Glasser. Om han får legge saken fram, vil kongen finne at bergverket ikke er forsømt for hans skyld. Hva angår kongens påbud om at bøndene i Peder Hanssøns len skal sørge for tilførsel til bergverket, meddeler Peder at hans nærmeste len ligger åtte mil unna, er ubetydelig og har store tynger, og alt tømmer til kongen kommer fra det lenet. De andre kongens len ligger tolv, seksten og tredve mil unna, og kan bare skaffe tilførsel om sommeren. Det ville vært bedre om de ga kongen en stor landehjelp. Det er bra med fe av kirkegodset og Peder Hanssøn skal, som kongen har pålagt, sende (en del av) det til bergverket, men ber om nærmere ordre. Peder Hanssøns regnskap skal vise at han ikke har solgt dyrere til bergverket enn anført i regnskapet, og av sitt eget har han ikke solgt mer enn et par okser. Bergverket trenger mel, malt, flesk, erter og annet som ikke kan fåes der i landet. Det er et hardt land med lang vinter; sist tirsdag kunne man ennå ri på isen. Forsyningene burde komme tidlig på året så de etterhvert kunne sendes til bergverket. Prosten ( Morten Krabbe) som døde, hadde mutet et jernberg en halv mil fra Akershus, og kongens bergmester Hans Glasser hadde mutseddelen. Derfra har slottet fått både kuler og annet, og før han døde, ga prosten halvparten av bergverket [549] til Peder Hanssøn. Det er ingen hytte eller annen bygning der, men det blir daglig brutt malm til Peder Hanssøn får kongens ordre. Stemplet kongen skriver om, trenges ikke før jernet skal selges; nå trenges det mye jern til sølvberget, og Antonis Bryske, som har bedt om mer jern, har fått 300 jernstenger. Etter Sankt Hans skal Peder Hanssøn sende ned 2 000 landsknektspyd, og spydmakeren skal ikke mangle tømmer. Peder Hanssøn skal samtidig sende jern om han har noe.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ingen forsegling.
Extracth aff Peder Hanszens breff som m bleff offuer antuordett kon gelig m aiestatt then n tiisdagh nest epth er Hellige Trefoldigheds søndagh. Først giiffuer tillkiende att mest er Morthen n Krabbe p rouest i Opsloe er dødtt. Jt em att ther ligger eit gott leen n tiill sam me prouesteij och liigger well beleyligt wp till Aggershus slott oc er mett gode haffner oc er goed indsegling th er for e. Oc er ther en n goed egeskuog wdj till skiibs tember som m hanndtt kand wer e wdj noget len n ther ner wed slottet. Jt em ligger ther oc en n goed rentte till sam me p rouesteij att kon gelig m aiestatt wiille biude P er Ha nszen n till huorled is att hand schall handle seg met sam me p rouesteij. Jt em att thett beløber seg en n stoer rentte som m sup erintendent schall haffue om m arit att kon gelig m aiestatt th er for e wiille belønne han nom met et føffue len n ell er anden n rentte thij att then n rentte som m faller wtj Norge giiffuer icke slig rentte som m kon gelig m aiestatts ordinantzs indholler att hand schall belønis mett och att kon gelig m aiestatt kunde ringer kom me till mett att besørge hann num mett nogen n aff kirckens ren ntte ell er anden n rentte end aarlighe giiffue han num then n deel som m ordina ntzs wduisszer. It em att then n kircke som m p rouesten n hade duger ingth et att wpbygge vden n hun n skall wpbygg is aff grunden n. It em att p rouesten n haffuer lagtt nogen n p rebend er wnd er p rouestiet som m tillforne loe wnd er can nickerne oc vicarier oc att th er for e er nu mer e rentte till end th er wor tilforne tiill sam me p rouestij. Jt em som kon gelig m aiestatt sc riffuer P er Hanszen n till att th er ingthett tember wdfør is aff riiget huercken n hollender eller andr e frem mede skiib mue lade th er mett tember oc giiffuer tiilkiende huilcket icke end nu skeet er vden n et hollender skiib som m P er Hans en epth er kon gelig m aiestatts sc riffuelsse haffuer føløffuit mett tember oc før e wdj Norge [550] egen n klede oc pend inge oc anden n dell hues P er Hans en haffuer behoff tiill bergwerckit speedzmager oc anden n deell. Jt em kom nogen n tid siiden n p rouesten n aff Wpsloe till P er Hanszen n mett iij hollend er skepper oc wor begerend is aff han num att thee motte skiibe oc lade wdj hans for ne p rouestens len n oc sagde att the wiisseligen n wiiste att th et bleffue freedtt oc wiille førr e ther is sk segell oc roer i lanndt oc wiille bliiffue tilstede paa naade oc wnaade huadtt heller thett bleffue fredtt ell er feygde oc . Jt em giiffuer P er Hans en tilkiende att sam me skiipper sloe husset wp som m ther is segell wor wdj oc toge alt ther is redtskaff ther wdt oc løbe saa heden n ther is koes alle iij. Jt em att ther ingen n fremede skiipper haffuer ladtt ther wdj landitt wden n thee sam me iij skiipper vden n nogen n danske skud er oc rostocker er e ther in ndkompne oc ført tiill kon gelig m aiestatts bergwerck homble korn n malt oc anden n deell som m thee behøffue. Th enn um weste P er Hans en icke att forbiude att thee motte ey førr e tember wdegen n. Jt em som kon gelig m aiestatt giiffuer P er Hanszen n oc tilkiende om m kircketienden n halffparten n tiill att lade then n schole th er mett wpbygg is thaa giiffuer P er Hans en kon gelig m aiestatt tilkiende att hand well lade tienden n wp tage oc giør e wdj pend inge oc att th et er icke mueligt att kunde begynde paa sam me skolle førr e end paa foraarit thii th er er huercken n kalck steen n tember ell er andit tilfang is oc wel P er Hans en paa foraarit lade begynde paa sam me byggeni ng scholle. It em som kon gelig m aiestatt sc riffuer P er Hans en till att hans kon gelige m aiestatt haffuer sc riffuit h er Hans Reff till om m thee comuen n oc andr e kirckens rentte teslig iste om kordegnen n oc andr e p ersoner thaa giiffuer P er Hans en tiilkiende att th et icke well tiene att *att degnen n th er wdj Norge haffue ther is besøgni ng hoessz bynd erne thij landitt thett er wiitt begrebet oc thee icke om m gaae wdij myndr e tiid end et fierdi ng isaar oc thaa løbe thee om m kring och giør e storr e skalhedt blant almuen n. Jt em tiill sliige kirckens anhengende sager well et wiest raadt att thee bliiffue weedtt kirckenn oc finge th er ther is wpholdingh dog faa the icke h er wdj landit slig almosse som m thee faar wdj Dan nmarck ell er andr e lande. Jt em thee beste raadtt och største flidt som m h er Hanns Reff oc P er Hans en kand tencke ell er giør e th er wdj wiille thee wdj ingen n moode tage th er nogen n forsøm melsse for e saa wiidt som m th enn um kanndtt mueligt wer e. Jt em som kon gelig m aiestatts oc sc riffuer P er Hans en till h att hans [551] kon gelige m aiestatts haffuer vdsendt Hans Glasser oc Anthonis Oldenbeck epth er embitz folck oc berg is redskaff oc send er P er Ha ns en en n seddell att strag s thee kom me ther wdj landitt skall P er Hans en wer e th er offuer oc besee hues deell th et er och strag s sc riffue kon gelig m aiestatts suor th er paa tilbage egen n. Jt em giiffuer P er Hans en th er om m tilkiende att thee icke end nu er e kompne oc icke heller nogen n tiende huor thee er e oc strag s the th er ind i landit komend is word er well P er Hans en rette seg epth er kon gelig m aiestatts sc riffuelsse. Jt em giiffuer P er Hans en oc tilkiende att en n part aff sam me embitz folck star th er wdj landett tiillfang is som m er e glasmest er ell er andr e slige att th er icke tør er giør is saa stoer omkostni ng paa. Jt em thee før is ther ind wdj landit paa kon gelig m aiestatts storr e omkost oc nar thee kom me ther indtt wiille thee ingthet andit giør e end far e omkring oc besiigte bergerne oc wdtmaale kuck is oc th er kom mer ingen n som m well arbeyde. Jt em att kon gelig m aiestatt th er for e wiille tencke th er et andit sind till h oc haffue forordtt mett bergkmester e att hues folck som m hand th er indførder motthe bliiffue th er weed bergwerckit oc bruge sligt arbeyde som m thee er e antagne for e oc icke drage aff landit nar thee haffue fangit oc soldt saa ma nge kuck is som m thee wiille haffue att berget icke schulle lide ma ngell for e arbeyder schyldt. Jt em som kon gelig m aiestatts sc riffuer P er Hans en till om m Hieronimus Heltt att Anthonis Bryske Hans Glaszer oc P er Hans en schulle hør e hans regenskaff thaa er for ne Hieronimus Helt komen n tiidtt oc førde P er Hans en kon gelig m aiestatt sc riffuelsse oc th et første att Hans Glasser kom mer tiidt i landit wiille thee P er Hanszen n rette seg epth er kon gelig m aiestatt sc riffuelssze. Jt em som kon gelig m aiestatt oc sc riffuer P er Hans en till oc send er han num hans kon gelige m aiestatts breff tiill konni ng Gutstaff saa giiffuer P er Hanszen n tilkiende att hand hagde skiicket en n hans tiener e ind wdj Sueriige oc epth er nogen n bellemag er oc drog ind paa it bierg som kon gelig m aiestatts aff Sueriige sielff wor tiilsteede oc bestaaet att hand hørde P er Hans en tiill oc skede ingen n forhindring meden n kongen n wor tilsteede meen n then n tiidt kongen n wor xxx mille th er frann thaa komm e ij karle epth er myn n hans tierner e oc hentte han num till kongenn egen n huercken n feng islig icke heller motte kom me i siitt behold oc tage alletiid war e paa han num oc talit dog ingthet met koni nge n oc fiick ingen n beskeedtt oc bleff førdtt tiill lande mercket strag s egen n oc motte inge n embitzmend faa th er wdt aff landit. [552] Jtt em att kon gelig m aiestatt wiille sc riffue P er Hans en tiill om m hand schall sende kon gelig m aiestatt aff Sueriighe thett breff som m ko ngelig m aiestatt haffuer send wp tiill P er Hans en ell er ey. Jt em att th er er stoer brøst for e bleg belger paa jern nbierit oc kon gelig m aiestatt tager huertt wghe th er for e skade paa xx woger jern n. Dog haffu er thett en n goed frem mgang oc giør er huer vge xl wog er iern n oc haffde thee gode belger wiille thee huer wge giør e lx woger att kon gelig m aiestatt th er for e wiille wer e th er f fortenckt wdtinden n. Jt em giiffuer P er Hans en tilkiende att Anthonis Bryske sender han num kon gelig m aiestatts breff oc att sam me kon gelig m aiestatt breff indholler att hans ko ngelige m aiestatts bergwerck th er wdj Norge haffue icke th er is fram mgang som m th et seg burde oc ingen n breck haffu er andett end ther is skyldtt som m sam me bergkwerck skulle førdr e oc reger e. Jt em th er paa giiffuer P er Hanszen n tilkenndhe att hand er langt frann bergkwerckit och nar hand drager tiidtt thaa kand hand icke ende sam me reysse myndr e end i fiorthen n dage ell er iij vgg er att kon gelig m aiestatts th er fore welle ansee P er Hans ens leyglighedtt oc att th et icke wor e kon gelig m aiestatts gaffuen n att hanndtt haffde ther nogett att bestille fran n then n beffallin ng som m hand haffuer th er hoess slotet. Jtt em giiffuer P er Han nszen n oc th er paa tilkiende att hand haffuer kon gelig m aiestatts breff att ieg hand ingthett schall bewar e seg mett sam me bergkwerck is beffalling vden n ko ngelig m aiestatts wiid re sc riffuelsse oc hues deel Anthonnis Bryske oc Hans Glasser han num tiilsigennd is worder meen n ther som m Hans Glasser ell er nogen n anden n haffuer ther is skiodzmoell pa P er Hansen n att bergwerckit er for e hanns forsømelsse skyldtt noget forsøm mett. Oc ther som ieg P er Hans en maa sielff kom me tiill ords for e kon gelig m aiestatts thaa skall thett icke finnd is wdj sandiigen n meen n well wer e wnd er kon gelig m aiestatts egen n dom m. Jtem m som m kon gelig m aiestatts oc sc riffuer P er Hans en tiill att hand schall tilholle bynd erne wdj hanns leen n att skulle giør e by[n]d[erne] bergkwercket tilføringh [..]ff oc giiffuer ther paa P er Hans en tilkiende att the len n som m hand haffu er wdj beffaling ligge langt fran n bergkwerckit wden n thee len n som m nest ligge thee ligge th er viij mille frann oc thet icke er vden n et føge len n oc sidde vdj stoer tynge oc alt thet tember werck som m kom mer till kong elig m aiestatts thett kom mer aff th et ene lenn oc kunde en n ringe thing giør e tilføringh. Jt em thee andr e kon gelig m aiestatts len n ligge th er fran n xij mille xvj [553] mille oc well xxx mille saa thet er th enn um icke mueligt att giør e tilføring vden n om m sommeren n. om vintheren n kom me thee ingen n weye for e sne. Thee skulle heller giiffue kon gelig m aiestatts en n stoer landhielp. Jt em som m kon gelig m aiestatts oc sc riffuer P er Hanszen n till om m fee att forskicke till bergkuerckit hues hand kand om mber e och hand faer aff kircke gotzs thaa er P er Hans en begeerind is aff kon gelig m aiestatts hans kon gelig m aiestatts wiille biude han num till om m hannd schall wpber e sam me kircke gotzs thaa er th er well wdj landett aff kircke gotzs bode fee och anden n dell som m th er motte well kom me tiill bergkwerckit oc hues fee ieg P er Hanszen n kand afflade lad er hand th et forskiicke til bergkwerckitt nar P er Hans en hand fang er th er bud om m i tiide oc well haffue sitt skiodzsmoell hoes Anthonis Bryske att thett icke er hans forsømelssze. Jt em huem m th et haffuer sagdt for kon gelig m aiestatts att P er Hans en haffuer soldt nogen n deell dyrer paa bergkwerckit end hand sc riffuer th et wdj kon gelig m aiestatts regen nskaff th et skall finnd is vdj hans regen nskaff huor dyr e hand haffu er giiffuett thett. Jt em att P er Hans en aldriig haffuer mer e soldt tiid aff siit egitt mer e end et par øxen n. Jt em kon gelig m aiestatt giiffuer P er Hans en tiilkiende P er Hans en att hand wdj alle mode schall tilhielpe att bergkwerckitt maa haffue syn n fram mgang att kon gelig m aiestatt th er for e wille wer e fortenckt wdj att tiidtt motte forskiickes meell maltt flesk erth er oc andenn deell som m th er wdj landitt icke tiilfang is er oc th et motte i tiide om m aariitt tiidtt op skiickes oc icke er mueligt att th Norg is indbygger e kanndt giør e saa møgen n tiilføring saa hasteligen n som m thee behøffue och giiffuer tilkiende att th er er et suort land met frost oc lan ng winth er saa att nu wdj tiisdag is laae th er ferske wand met sterck is paa saa att mand reede th er offuer. Jtem m att kon gelig m aiestatt th er for e wille wer e fortennckt att for ne fitallie motte kom me met th et første paa aariitt att th et kunde bliiffue wpførdt wdj tiill bergkwerckit. Jt em att for ne p rouesten n th er nu døde hagde th er muttet et jern nbierg oc hagde kon gelig m aiestatts bergmest er Hanns Glasser mutzedell oc sam me bierg er th er liiggend is strag s wiidtt Aggershuss paa en n halff miell ner th[..] oc er slottet til behoff bode met kloder oc anditt jern nwerck oc haffde hand tiilfforn n før end hand døde giiffuit P er Hans en halffparten n aff sam me bergkwerck oc er th er end nu huer [554] cken n hytte ell er anden n byggeni ng bygdt oc er en n stoer hob malm m brott oc end nu lad er dagligen n brydhe ind tiill saa lenge hannd fang er kon gelig m aiestatts wiilge att wiide th er wdtij att kon gelig m aiestatt wiille biude P er Hans en till th er om m. Jtt em om m th en stemp som m kon gelig m aiestatt sc riffu er P er Hans en tiill om m att kon gelig m aiestatt wiille lade stempe jiern n thaa tyckes P er Hans en best wer e att th er mett end nu forholdes paa nogen n tiidtt att thett kunde fannge en n bedre fram mgang oc giiffuer P er Hans en tilkiende att th er well end nu en n stoer hob iern n till siølbierget oc Anthonis Bryske end nu sc riffuer epth er mer e jern n oc sende hand han num iij c jern nstenger. Jt em nar jern n bierget fang er bierr e fram mganng oc ther kand sielg is nogett aff jernit thaa er behoff att stempledtt. Jt em epth er Sanctj Hans dag well P er Hans en sende hiidtt neder ij m landz knegkte spees ell er mer e oc att speesmageren n skall ingen n brøst haffue for e tember. S j m glaffuen spetzer.
Jt em well P er Hans en sam me tiidt forskiicke jern n ned er till kon gelig m aiestatt om m paa thenn tiidtt er nogett s slagett.
Extract paa Ped er Hansens breff.
Daniel Grot og Eiler Brockenhus, væpnere, Laurits Torsteinsson, Borgartings lagmann, Peder Herlogsson, lagmann i Oslo, Olav MattsssonMattsson[sic] og Håkon Snob, borgermestre i Sarpsborg og Olav skriver, rådmann samme steds, gjør kjent at høvedsmannen på Akershus, Peder Hanssøn, lot lese kongens brev om de store utgiftene han hadde hatt i krigen og senere for allmuen (i Borgarsyssel) på tolv skipreders ting. På dette svarte allmuen at de ikke hadde råd til å bevilge den skatt og hjelp kongen ba om, og de ville heller ikke sende fire eller seks mann til kongen (for å forhandle om saken) slik Peder foreslo. Derimot erklærte de at de ikke hadde noe å si på Peder eller hans fogder og proster.
[555] 
Samtidig avskrift på papir i RA Oslo, Norske Saml. avd. 2, fasc. 3, nr. 13. Ingen spor etter segl.
Vij epth ne Daniell Grott Eyler Brogenhus webnere Laur is Torstennsz enn Borgeting s lagman ndt Ped er Herlogsz enn lagman ndt wdj Opslo Oluff Matzsz enn Hogen n Snob borgemestere wdtj Salsborg oc Oluff skriiffuere raadmandt th er sa mmestedz giøre wiid erliigt for e alle mett th ette wortt obne breff att wij paa Kynd ermes afftenn anno D omini mdxliij neruerend is oc hoes tilstede ware paa tolff skiiprede ting hørde oc szauge att erliig welburdiig mandt Peder Hansz enn høffuedzmandt paa Ag ershus loedt obenbarlig paa for schreffne ting leesze oc forkønnde kon gelig m aiestatt is wor k eriste naad igste herr is obne beseglde breff fore menige almuffue som m th er tha forsamblett wor oc yd ermer e selff p ersonligen n holtt th er menige mandt fore th en store dreffeliige skade kon gelig m aiestatt is wdj thenne neste forgan ngne feigde wdj komen n wor oc endt nu th en store dagliige tøn nge hans naade oc riigett paa hend er er mett wiider e forclarliigere ordtt endt th er nu skriiffues kanndt oc badtt the gode mendt wiille the nnom beraade giiffue nnd is ha nnom paa kon gelige m aiestatt is wegne ett gott suar. Th er the tha siig beraadt hade suariidt the ha nnom tha alle sam mptliige att the for ter is store fattiigdom m oc armodt skyldtt icke kunde giiffue th en hielp eller skatt wdtt som m kon gelig m aiestatt is aff the nnom begierend is wor. Tha badt for ne Ped er Hansen n th ennom att the wille endt wiidere beraade siig betencken ndis ther is høstru oc børn ns oc ter is egenn welffardtt oc raadde thennom m att the icke skulle saa korteliigen n siige ney tiill kon gelig m aiestatt is breff oc begierin ng men n heller skulle giøre 4 eller 6 mendt ned er tiill han ns naade. Tha suariidt the att the for jn ngen deldtt kunde giiffue sa mme skatt wdtt. Tha wpstodt for ne Ped er Hansz en oc adspurde menige mandt om m th er nogen n wor fattiig eller riig wng eller ga mmell som m hade ha nnom hans foged er eller prouist er nogett att skylde att the wdj nogen n maade ware wfforretth it eller mett nogen n wseduo nlig tøn nge paa lagtt emodt Noriig is lag tha haffde han ndt lagmanden n mett lagbogenn mett siig oc wille tha giøre Norig is lag for siig. Tha suariidt the alle mett wprachte hend er att the haffde ha nnom hans foged er eller prouist er aldelis jndth et wdten n altt gott att skylde oc wdj alle maade betackiidt ha nnom att han ndt alletiidt wor williig tiill att hielpe th ennom Norig is lag oc rett. Att saa wdj san ndhedtt er som m forsc reffuit stand er [556] trøcke wij wore jndsiigle neden n paa th ette wortt obne breff. Giiffuitt wdj Thune aar oc dag som m forsc reffuitt staar.
Wdsc rifft aff th et breff aff tolff skiiprede ting 1543.
Herr Mogens Gyldenstjerne, admiral, skriver til herr Eske Bille, stattholder på Københavns slott, at han har måttet søke inn til Flekkerøy på grunn av storm. De fleste av skipene lekker og alle har fått skade, så han er redd han ikke kan fullføre toktet med de store skipene, vinteren tatt i betraktning. Mogens ber Eske videresende meldingen om dette til kongen og dessuten sende ham nyheter og fetalje; nå må én tønne øl om dagen rekke til tredve knekter.
Original på papir i Eske Billes arkiv, 2 B a 2, i RA København. Rest av brevlukkende segl. Trykt i Marquard I s. 83-85.
Venliig och kierliig helsz en altiidt forsent mett Wor e Herr e. Kier e her Eske faster sønn oc besynd erlige gode wen n giffuer jeg Etter kierligen n tiill kiende att ieg nu ligg er her oc forbier winden n wnd er Norge wdj Fleckerøen n oc haffuer lengge werett i søen n oc nu aff storm m jndiagenn h er i haffnen oc skiffuen e wdj søen n ere mestenn partenn aff th enn om bleffuen n saar e lach oc ingen n eblant th enn om haffue iiu fangett nogen n skauanch som I sielff well betencke kunde huadt wintteren n haffuer mett att bær e saa ieg befrøcht er mig hartt icke mett tesze stor e skiffue th ette tog ko ngelig m aiestat tiill tacke att fuldgiør e huilckett Gudt almegtig iste kiende mig noch [l.st] lett er. Kiere her Eske saa haffuer ieg nu screff uit ko ngelig m aiestat all ombstendiig legligh et th er om tiill huar faar e bed er ieg Etther gierne attJ wiille forsørre th ette mit budt mett ett fordelsze breff tiill ko ngelig m aiestat eller och I haffue wiilt mig tiill willie met ett andett wist bud strax forskickett sam me mit breff ko ngelig m aiestat tiill hende epther som I wiide ko ngelig m aiestat magt paa ligg er oc kand th ette mit budt wiid er wnd eruisze Etth er leglighedenn huarled is alting ist seg begiffuit haffuer widere end ieg nu kand scriffue Etth er tiill. Jcke wiill fetallienn heller recke tiill som thett haffuer wærett faar e giffuit endog the err e xxx knecte om dagen n om huer tønne øll. Ther som thenne wii ndt wiill staa waar e th et møgh et godtt attJ wiilde skicke oss nogen n fetallie hiidt tij I wiide att h er er ingth et fangeliigt. Kier e h e Eske hues tidingg er I haffue giør [557] well oc dell er mett mig mett th et første mit budt kom mer hiidt tilbaghe. Kier e her Eske giør ieg altiidt gierne hues Etth er leff er som my n kier e faster søn n oc synd erleghe gode wenn. Her mett Etth er Gudt almegtiig iste befalle nd is. Screffuit wdj Fleckerøenn onsdagenn faare Bartolomej aar et c etera mdxliij.
Mogens Gyldenstiern n ridder e.
Kiere h er Eske kand ieg icke fuldscriffue Etter tiill saa ont th et giør meg att th enne regsze striffuer seg saa wnd erlighe. Jeg kand dog ingth et giør e emodt Guds wand oc wæd erligh.
Erliig och welbyrdiig mand oc strengge ridder her Eske Bilde ko ngelig m aiestat mynn naad igeste herriis stadtholder paa Kiøpnehaffnn wenlig en tilsk reffuit.
Herr Mogens Gyldenstjerne (admiral), skriver til herr Eske Bille, stattholder på Københavns slott, at han på grunn av proviantmangel har sendt Den lybske admiral og holken med flest mulig landsknekter til København. Ti-tolv skip fra keiserens land skal ha løpt inn til Bergen for å for å[sic] proviantere fisk, smør og annet. Han har sendt Trond Ivarsson for å finne ut om så er tilfelle. Er det det, skal han gjøre sitt beste for å hindre dem. Mogens har skrevet til kongen og Johan Friis, og høvedsmennene på de to skip har fått ordre om å ligge ved Helsingør til de får beskjed fra Eske.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av et brevlukkende segl. Trykt i Marquard, I s. 85-87.
Wenligh kerligh helssenn altiidt forsenndt mett Wor Herre. Kere her Esche Biilde, fadersøstersøenn och sønderligh gode wenn giffuer iegh Etth er kerligenn tillkende att iegh nu haffuer skickett Thendt lybsk ommerall och holckenn heer fraa oc indt att Sundett oc for Kiøbennhaffnn mett the aldermeste landtzknegtte som ther paa kunde were. Orszagenn ther till er alleneste for fitalig is brysth skyll och saa staar oss altiidt store storm e och vwedher emodt saa wii ingennstedts kunde henn komme paa nogenn the steder som m wii gerne were wille. Tessliig iste haffuer iegh hørdt siige att th er schall were en n x eller xij store skibbe indkommenn for Bergenn som m schulle wille kiøbe [558] bodhe fisk smør och andenn fitalie som m the kunde ther bekomme och fongeligh kandt were. Och schulle sam me skibbe were hiemme vdj keyserenns lande. Och haffuer iegh forskickett Trundt Iffuerssenn thiidt henn till Bergenn att schall forfare aldt leyglighedenn huorledis ther om m er eller ey och er iegh hannom m nu alle dage igenn formodendis att hues iegh tha vdtaff hannom m vdi sandhedt forfare kandt wille iegh gerne giøre mitt beste att giøre thennom m affbreck thett meste megh mugligtt kunde were saa att keyszerenns lande icke schulle th er mett bespiisis vdi nogenn maade om m Gudt will giffue løckenn ther till att werett will føge megh och scall ingenn tingh bliiffue tilbage for mynn skyldt hues megh mugeligtt er att iegh kandt giøre. Tessliig iste haffuer iegh screffuitt kon ninglige m aiestatt och Jahann Friis aldt leylighedt till oc saa haffuer iegh befalett høfftz menndenne paa for ne tuo skibbe att the schulle fortøffue for Helskindøer indtill saa lenge att the fonge yddermer e beskeedt fraa Etth er huor bode skib och folck schulle bliiffue. Kere her Esche hues iegh kandt giøre for Etth ers skyldt schulle I altiidt finde megh gandts willigh vdi alle maade som m megh bøer. Heer mett Edh er Gudt befalenndis. Screffuitt paa kon ninglige m aiestatt is Ommerall vdi Ffleckerøenn Wor frue dagh natiuitatis aar et c etera mdxliij.
Mogenns Gyldenstern n ritth er.
Erligh welbyrdige manndt och strenge ridder her Esche Biilde stadtholder paa Kiøben nhaffn ns slott wenligenn tillscreffuitt.
Herr Eske Bille skriver til kong Christian at han, slik kongen påla, kom sammen med herr Truid Ulfstand, herr Claus Bille og herr Mogens Gyldenstjerne for å rådslå om skatt og hjelp fra Norge straks kongen hadde dratt fra fra[sic] slottet: overveielsene sendes vedlagt slik at kongen selv snarest kan la brev utgå, for tiden går.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Rest av brevlukkende segl.
Høgborne furste stormect igste koning naad igste herre. Giffuer ieg Eders kon gelige ma iestatt ydmygeligenn tilkiende ath epther Eders kon gelige ma iestatt is beffalling wor e her Truidt Wlstandtt her Claus Bille [559] her Magnus Gyldensternn och iegh tilsamen n strax Eders naade wor dragen n her aff slottedt ath raadslaa paa Eders naad is wegne om m schatt och hues hielp Eders kon gelige ma iestatt kand fange aff Norgi epther lanndzens effne och formwe paa thenne tidt sammeled is om m anden n leylighedt ath forschriffue och bestilles th er vdj rigett emod faaraarett. Och sender ieg Eders kon gelige ma iestat her indeluctt en n tegnelse ther paa och kand Eders kon gelige m aiestatt epth er Eders naad is egett gode tycke ther epther lade Eders naad is breff mett thett første om m alle erinde vdgaa anseend is ath aarss tiiden n forløber och will lang tiid till ath vdrette och bestille sa mme erinde wdj Eders naad is rige Norgi. Naad igste koning ieg wedt jnth et synderligtt ath sc riffue paa thenne tiidt. Ther som m her falder nogett synderligt som m Eders kon gelige ma iestatt magt po ligger skall Eders kon gelige ma iestatt faa th et ath wide mett allerførste. Her mett Eth ers kon gelige m aiestatt is liff siell och statt thend aldmegt igste Gud beffallind is till ewig tiid. Sch riffuit po Eth ers naad[ is slot] Kiøpnehaffnn tisdage n nest for e P resentationis M[arie] aar et c etera mdxliij.
Eders kon[ gelige ma iestatt is tiener e] Eske Billde ritth er.
Høgborne furste och stormect igste herre her Christiann met Gudtz naade Danmarck is Norgis wend is och gott is koning hertugh y Slesszwigh Holstenn Stormaren n och Dytmerschen n greffue vdj Oldenborg och Delmenhorst myn n naad igste herre och konning ydmygeligenn.
Kong Christian skriver til herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus , at han har lest brevet fra Eske og det vedlagte register og notat Eske og andre riksråder har forfattet om norske saker. Notatet er utilfredsstillende, for der står det bare at hver bonde skal betale to lodd sølv, ikke om den rike skal hjelpe den fattige (det vil si om hver lokalenhets skatt skal utlignes etter formue), og heller ikke om peppersvenner eller andre gårdmenn skal betale skatt. Siden kongen ikke har hos seg noen som kjenner norske forhold, hverken riksråder eller andre, ber kongen Eske i samarbeid med (rentemesteren Joachim) Beck sette opp et nytt notat om hvor mange - - - og hvor mange - - - som skal i samme legd, om skatten skal utlignes etter formue eller med to lodd sølv på hver, om peppersvenner, gårdmenn eller andre leiedrenger skal betale og hvor mye. Videre må det gjøres rede for hvor mange åpne brev hver lensherre skal ha, også den som har Finnmarken i sitt len, hvem som skal oppebære skatt av prelatene og hvordan det stiller seg med de fattige sogneprestene. Dette må Eske snarest tilskrive kongen om. Kongen oversender samtidig et åpent brev om Christoffer Galle og båts [560] menn til Norge og ber Eske snarest sende ham registret. I mellomtiden skal kongen gjøre ferdig brev til lensherrene i Norge om skip og annet.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Deler av brevet revet bort. Ett brevlukkende papirsegl.
Christiann mett Gudts naade Dan nmarck is Norg is wennd is och gott is koni ng et c etera. Wor synderlige gunst tiilfornn. Wiider att wy nu vdj gaar finge Etth ers schriffuelsze och th er hoss et register och vptegn nelsze szom m I mett nogle vor e raadt om m th en norske handell epth er vor beger e och befallin ng vptegnet haffue. Szaa haffue vy offuerseeth sam me vptegnelsze och kunde ingth et rette oss th er epth er thij atJ icke haffue klarligen n ladit antegne om m th en rige skall hielpe th en fattige meden n slettis ladit sette att huer bonde skall giffue ij lodt siølff. Icke staar th er helder beneffndt vdj om m th er er peberswen ne ell er andre gordmend szom skulle giffue skatt. Icke haffue v[y] heller nogen her hoss oss enth en aff vor e raad e[ll er] aff andre vor e tiener e szom vide sam me lands leig[ligh et. Thij] bede vij Etth er och begere atJ wille end nu tage Eth er th en vmag tiill och tage oss elsk elige [... 10 ...] Beck tiill Etth er och klarliger lade alting ist vp[tegne ...] szom I best wide sam me lands leigligh et. Først [... 10 ...] schulle legg is vdj leg sam mell och huor ma nge [... 10 ...] i legh sam mell och om m th en rige skall hielpe [th en fattige] och huer legg is epth er syn n effne th en rige ep[th er syn n effne] och th en fattige epth er syn n effne ell er huer [sk]all gif[fue] sam me ij lod siølff for e seg sielff huadt [he]ller handt [er] rig ell er fattige. Teslig iste om m th er er ell ers nogen enth en pe[ber]swen ne gordmend ell er andre leye drenge szom schulle gi[ffue] skatt och huor møgit epth er som th et her er [sedwan ....] riget och ma nge opne breffue th et skulle wer e szom [...] huer lensmandt skall haffue ath forclare huer i synn[...] leen n i seer och vdj hues leen att Findmarcken [....]. Teslig iste huo th en skatt aff p relat[... 18 ...] vpbøre och nar th en skall vdhe. W[... 16 ...] vij oss att the fattige sognep rester th[... 15 ...] formuffue att giffue nogen skatt och [... 13 ...] oss Eth ers gode tygke och raadtt tiill och [... 12 ...] giffue nogen skatt huem the best ku nde [... 10 ...] th en och I forklare alle leen n och øølande [... 10 ...] och strag s vfortøffuit paa post tiilskicke os[... 8 ...] klarin ng att vij th er aff kunde thes clarlige[... 8 ...] all omstendig leigligh et och th er epth er lade vor e [... 8 ...] thes bedre forclare och vdtye att vij icke sch[ulle haff]ue forkortet ell er forszøm mit th er vdi nnen thij [561] vij [......] Eth er sielff att betencke schulle vij nu saa strag s [.....] handen lade sam me vor e breffue vdtgaa och th et icke [.....] klarligen om m alle erende specificeret och vdtydet th[.....] th et giffue oss skade och lenszmenden wide icke [....] att rette th ennem th er epth er. Dog sende vij Eth er nu mett th ette vortt budt et vort opne breff paa Christoph er Galle om m bodzmendt tiill Norge lydend is om m I ville afferdige h annem for e vp bedend is Eth er th er for e och beger e atJ strag s vfortøffuit tiilskicke oss sam me register anseend is att tiden for eløbber seg epth er szom I vide att oss magt paaligge nd is er. Thes emellom m ville vij lade ferdig giør e paa alle andre breffue tiill lenszmendene th er vdj Norge bode om m skibene och om m andre erende. Her mett giør e I vor wilge. Befalend is Eth er Gudt. Schreffuit paa vort slott Hadersleff onsdagen nest epth er s ancte Karyne dag aar et c etera mdxliij vnd er vortt sig net.
Oss elsk elige Eske Biilde wor tro mandtt raadtt och embitzmandtt paa wortt slott Bergenhussz.
Simon jute (herr Eske Billes fogd i Mandals len) skriver til Eske at han har fått brevet om kirketienden og halve bispetienden, og ønsker beskjed om hvordan han skal forholde seg til kannikene og prostene. Han har sendt bud til Peder Hanssøns len om hogging av klappholt til båten, men kunne bare få en lest "tinner" eller to. To hollenderskip har forlist, noen druknet på det ene, men det er berget kabel, bolter, jern og "seel". Et engelsk skip med mye folk og skyts kom til lenet uten at noen forsto hvorfor.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 1, i RA København. Rester av segl trykt utenpå.
Min ffatigh teniste alth tiid emoed Eders *strendhed. Skal Eder uere uitterligh ad iegh hauer ffaad Eders b reff der i leenid som lyder paa kirke tinden och haaliffh paarten affh bisspens tinden och um kaanickerne och um prostenne huar iegh skal halne megh meth tem paa Eders uegne ad iegh kunne ffaa Eders vviilli och skriuilsse herpaa i gen med teth fiste. Och hauer iegh send baad i Per Hanssis len efter klaap holth som Eder behoffh gøris tijl booden och footen er icke tijl [562] stede och ingen er der hoggen i lenith mend kunne iegh ffaa hem i lesth *tinner heller ij saa lenge iegh kunne ffaa laate hugge i lenjd ad iegh kunne faa Eders skrivilsse i gen um ald deel. Och der broten ij hollenner skip i Eders len och bleff der nogen ffolligh paa deth ene skip men iiij anker [.d] er der bered och kin kaabel men daa i smaa sticker och bolter och sem [k..g.l] gamel iern och smaa sticker seel ad kunne faa Eders skrivilsse her paa med deth ffiste i gen men der icke mere tijl ad berge. Och er der ingen tinde i lenith som iegh kan nu itter mer e skriue Eder tijl om och en engelss mand laa der i lenid och mykid folligh och skood paa och dij giorde ingen stigke och ingen feech teris meningh. Her med Eders strenhed den euigh Gud beffalle nd is. Ssymin iude Eders tenir i Ma ndal.
Welbirdie mand Eske Biille tiil ko mm endis.
Kong Christian skriver til herr Eske Bille, stattholder på Københavns slott, at Herman Kremmer, borger i Lübeck, har sendt sin fullmektig til kongen angående Eskes tilbud om salg av kongens bergefisk i Bergen. Kongen pålegger Eske eller Christoffer Huitfeld, lensherre på Bergenhus, å bli enige med Herman og andre lybekkere om prisen på bergefisken. Christoffer skal beholde nok til å bespise kongens slott og orlogsskip.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Christiann mett Gudtz naade Dan nmark is Norg is wennd is oc gott is koni ng et c etera. Wor synnerlige gunst tiilfornn. Wiid er att wii nu giiffue Etther tiilkiennde huorled is att Hermand Krem mer e borg er tiill Lybeck haffuer nu hafftt synn fuldmegtuge h er hoes oss oc giiffuitt tiilkiennde huorled is att hannd oc nogen n fler e borger e tiill Lybeck haffuer foett Etthers sc riffuelssze jndhollennd is attJ hagde tiilboditt th enn em om m thee wiille kiøbe hues bergefiisk som m wij haffue att sielge wdj Bergen n. Thaa haffuer for ne Hermand Kremer e l nu laditt beger e att wii mett ha nnem wiille sc riffue tiill oss elsk elige Christoffer Huitfeld wor mand tiener e oc embitzmand paa wortt slott Berge nhus [563] att hannd paa wor e wegne skulle bliiffue tiill ens huad wij skulle haffue fore sam me fiisk. Thij bede wij Etther oc beger e attJ paa wor e wegne wiille hanndle mett for ne kiøbme nd oc bliiffue tiill ens mett th enn em huad thee skulle giiffue oss for e sam me fiisk heller I wiille sc riffue wor lensmand tiill paa Berge nhuss Christoffer Huitfeldtt att hannd handler mett th enn em. Huilckett I her om m giørend is worder giør e I wor wiilge dog attJ tiilsc riffue for ne Christoffer Huitfeld huor møgen n fiisk att hannd skall beholle hoes seg tiill att bespiisse wor e slotte oc orlog skiibe mett. Her mett skeer oss till wiilge och forlade oss th er wiisseligen n till. Beffallind is Etther Gud. Schreffuitt paa wort slott Rendersborg søndage n nest epth er s ancti Anthonij dag aar et c etera mdxliiij wnnder wortt siig nett
Oss elsk elige her Eske Bilde riidder e wor mand raad och forordnette stadholder paa wort slott Kiøpnehaffn n.
Peder Hanssøn skriver til kong Christian at han åtte dager før fikk kongens brev om skatt og hjelp av allmuen i lenet. De væpnere som har len av kongen, var der da brevet kom; han rådslo med dem og skal nå tinge om skatten, men det er stor kornmangel og lite sølv i landet. Han har skrevet til rentemesteren etter skip for å hente vel hundre skippund jernstenger som kommer fra kongens jernberg og nå ligger på slottet, men det kan ikke seile skip før påske for isen ligger fra slottet og ti ukesjøs ut i havet. Hvis kongen ikke kan hjelpe med skip, skal han bruke det lille skipet som han har ved slottet. Det er tidender om en stor herredag i Sverige med hele adelen, alle prestene og to mann fra hvert sogn, men hva det gjelder, har han ikke fått rede på.
Original på papir i Norske innlegg 1535-1558 i RA Oslo. Rest av påtrykt brevlukkende segl.
Hochbornn furste stormechtig iste kon ning k ieriste nad igste herre mynn ydmige willige tien niste Etth ers kon gelige m aiestatt is hochmegtighed altiid tilfornn. K ieriste naad igste herre werdig is Etth ers kong elige m aiestatt is hochmechtighedt att wide nw y dag otthe dage nest forlede n fick jeg Etth ers naad is kon gelige m aiestatt is hoch mechtighedts sch riffuelse om thenne skatt och hielp aff almwgenn her y lænett. Wor tha the riddermen ndz men ndt her tillstede szom haffuer leenn aff Etth ers naade. Saa haffuer jeg raadslaett och forhandlett mett th em om thenne skatt mett huad hua lempe hand kwnde best wdgaa och will jeg nw strax [564] beginde att tynge om szam me skatt och giøre mynn ydd erste fliett th er wthij szaa wiitt meg mwgelig er. Etth ers naad is kong elige m aiestatt skall aldrig tro hwilckenn enn stor armodt och fattigdom her er y landett for kornn och ande n deell szaa att the fattige folck maa ald kiøbe kornedt meste parth enn och th er till mett huesz ware the haffue att selge. Tha kwnde the icke faa szold th em medhenn szaa stor thij er her gandske ringe szølff y landett. Sam meled is k ieriste naad igste herre haffuer jeg nogle jernstenger henn wid hund re skipp und ligge nd is her paa slotth et szom er slagett paa Etth er naad is hoch mechtighedts jernberge och haffuer jeg sch reffuitt Etth ers naad is renthemester e till om etth skib att henthe szam me jernsten nger nedt mett. Th et er meg icke mwgeligt att faa nogle skib her wd før poske thij att jsenn ligger mere end x wege szøes wtij haffuedt her frann slotth et. Tesligesthe wilde Etth ers naad is kon gelige m aiestatts hoch mechtighedt werd is till atth biwde meg till om Etth ers naade kwnde wndsetthe meg mett Etth er skib th er neder att wdredhe. Tha wilde jeg selff ladhe henth et. Huesz Etth ers naade haffuer jngenn att w ndsetthe meg mett tha will jeg ladhe wdredhe th et lidett skib jeg haffuer her for slotth et liggend is. Sam meled is kier iste naad igste herre er her for wisze tydynger att th er nw stor en n megtig stor herre dage y Sueriige att ald aldelenn er forszamled och alle prester och ij men ndt aff huertt szogenn. Huad th et gielder paa th et kand jeg icke faa att høre. Kier iste naad igste herre wed jeg nw jnth et andett att szch riffue Etth ers naad is kong elige m aiestatt is hoch mechtighedt till paa thenne tiid. Ehues mode jeg kand wide och beram me Etth ers kong elige m aiestatt is hoch mechtighedts gaffn och beste skall Etth ers naade altiid befynde meg willig och redebonn wsparend is th er wdoffuer liff och ald welfartt. Her mett Etth ers kong elige m aiestatt is hoch mechtighedt liff siell och szalig regementhe th enn almeg tigste Gud till ewig tiid beffalend is. Sch reff uit paa Agg erszhus 4. februarij aar et c etera 1544.
E tters kon gelige m aiestatt hoch mechtighedt ydmig willig tienner e Peder Han ns en.
Hochbor enn fursthe och stormeg tigste herre her Christiann mett Gud is naade Da nmarck Norg is wendis och gott is kon ning hertug wthij Slezswig Holstenn et c etera synn k ieriste naad igste herre.
Nos qvoque.
[565] 
Kong Christian skriver til norske slottshøvedsmenn at siden herr Eske Bille, stattholder i København, har skrevet at de ikke kan skaffe nok fetalje til orlogsskipene de ble pålagt å utrede, sender kongen nå åpent brev til allmuen i deres len om å hjelpe til i stedet for å stille langskip i samsvar med Norges lov, slik at orlogsskipene er rede når isen går. Men undersåttene skal takseres så det ikke kommer klager.
Samtidig kopi på papir i RA Oslo, Norske Saml. avd. 2, fasc. 3, nr 20.
Christiann mett Gudts naade Danmarcks Norgiis wendiis oc gottiis koning. Vor gunst till forne. Wiidt att som wii till forne haffue schreffuitt tiig tiill att thu schulle wdt rede os en orlougs skiib oc thett schulle aldeliis werre ferdiigt enar wandet obnes thii bede wii tiig oc wiille mett allerffurste lader sam me skiib werre ferdiigtt oc epther thii att ossz elskeliig her Eske Biilde riidder wor throe mandt raadt oc forordineret stadtholler wdy wor stadt Købnehaffuen haffuer skriifftliigen giiffuet os tiill kiende huorlediis att thu wdy szaa korthen tydt icke kunde bekom me szaa megen fettallie som att thu kunde wdtrede szame wort orlougs skiib mett tha szende wy tiig wort obnebreff tiill menige almuge wdy tydt leen att the schulle tiill hielpe wdy then lang skiibs stedt szom the *epthr Norgiis loug plege oc plegtiig erre att holle os oc Norgiis riige tiill beste att wdt fettallie sam me orlougs skiibe huilche wore obnebreffue thu met alleffurste skall lade forkynde offuer alle thine leen oc strax wdkreffue szam me fettallie ther szom behoff giøres saa att szam me orlougs skiibbe ere aldelis ferdiigtt enar wandett obnes. Dog wiille wii att thu taxerer wore wndersotte som *theno liideliigtt oc tolliigtt kan werre att th er om komer ingen klagemaall for os. Her wiidt att rette tiig epth er oc ladt thett ingelunde. Beffallend is tiig Gudt. Schreffuit wdy closter Cessmar mandage n nest epth er søndagenn Reminiscere aar et c etera mdxliiij wnder vort signet.
Copie aff the breffue thijl lendzme ndh wdj Norge.
Kong Christian skriver til herr Eske Bille, stattholder på Københavns slott, at noen har planer om å seile gjennom Storebelt med (krigs?)makt. Kongen pålegger Eske å blokkere Storebelt med Bremer Samson eller et annet orlogsskip sammen med ett eller to småskip - jakter, bojerter eller annet. Ingen skip skal tillates å seile til Holland, England, [566]  Skottland eller andre steder vestpå, bare til Bergen. Pass, sertifikasjon og last skal kontrolleres, og hollendere eller andre fra keiserens land får ikke seile vestover gjennom Øresund. Eske skal forby kongens utliggere å plyndre noen. (På en innlagt seddel:) Eske skal i samråd med rentemesteren ( Joachim Beck) og slottshøvedsmannen sørge for å få bragt jern fra Akershus til Københavns slott. Eske skal skrive til Peder Hanssøn og Tord Rod om skipene og sørge for at hver får brevene som er skrevet til ham.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter segl.
Christiann mett Guds naade Da nm arc is Norg is wennd is och gott is koni ng et c etera. Wor synderlige gunst tiilfornn. Wider att oss er tiilkende giffuit huorled is att nogen n skulle nu vdj foraarit wille vnderstaa th ennem mett ther is skib mett magt att løbe egiennom Belt et c etera. Thij bede wij Etth er och begere atJ lade tiill rede och vdtferdige vort *orlag skib Bremer Sampszon n ell er it andit mett it ell er ij andre smaa skib jagter boyerter ell er andre huilcke Etth er teckes att forskicke ind vdj Belten n th er att tage ware huadt skibe att th er løbber egiennom m och ingen skib stede egiennom m szom wille att Hollandt Engellandt Schotlandt ell er nogen n andensteds westuart paa vden the szom wille och haffue nogagtig certification n och patzportt att wille tiill Bergen n och ingen n ande nstedz westuart paa och grandgiffueligen n offuer szee huert skib ther is patzport och certificatzs och huadt gots ell er ware att the haffue inde epth er som I sielff ydermer e kunde besinde alt leigligheiden th er om teslig iste atJ lade bestille att th er ingen hollander ell er andre skib aff keyserens lande stele th ennem gienno m Swndit ell er nogen n skib løbe th er egien nom och westuart paa och atJ tiilsige vor e vdtligger e att the tage fran n ingen n saa frampt att the icke wille staa oss tiill rette th er for e. Her mett sker vor wilge. Befalend is Eth er Gudt. Schreffuit vdj vortt closter Arneszboeke fredag en nest epth er søndagen Reminiscer e aar et c etera mdxliiij vnd er vortt sig net.
Oss elsk elige her Eske Biilde ridder vor mandtt raadt och stadtholder paa vortt slott Kiøpn ehaffnn.
Sameled is bede vij Etth er och beger e atJ mett vor rentemester och vor embitzmandt th er paa slottit offueruege och finde rod atJ kunde fange th et iern n tiill vort slott Kiøpn ehaff n szom vor lenszmandt paa Aggershussz haffuer screffuit oss tiill om m och atJ scriffue for ne Ped er Hans enn och Tord Rodt all om m stendig leigligh et tiill om m the skib huor epth er the skulle rette th ennem. Dat um vt i n l itteris. [567] Teslig iste atJ forskicke thessze breffue huer tiilhande szom the tiill schreffuen ere.
Kong Christian skriver til herr Eske Bille, stattholder på Københavns slott, at han har fått brev fra høvedsmennene på Akershus og Steinvikholm, Peder Hanssøn og Tord Rod at de ikke kan stille skip til våren slik kongen har pålagt dem, men de har folk, skyts, krutt og annet - slik Eske kan se av brevene. Kongen pålegger derfor Eske å prøve å få leid hollandske skip som kan brukes til orlog der i landsdelen.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Christiann mett Guds naade Da nmarcks Norg is wennd is och gott is koningk et c etera. Wor synderlige gunst tiilfornn. Wiider att vor e embitzmandt paa vor e slotte Aggershus och Stenwiig sholm m oss elsk elige Peder Hanszen n och Tordt Rodt et c etera haffue nu schreffuit oss tiill och eblantt andre erende giffuend is tiilkende att the haffue fot vor schriffuelsze om m skib szom the paa foraarit skulle tiill rede och bruge th er vnder landit och beclage th ennem att the icke wide raadt tiill saadan n skib en dog att the vide th ennem folck skøtt krudt och anden n tiilbehørni ng och ere th er for e begerend is om m vij icke wiste raadt tiill att vndtsette th ennem huer mett it skib att fange tydt vp tiill th ennem epth er szom I ydermer e haffue vdj ther is breffue alt leigli[g]heiden th er om m att forfare szom wij Eth er nu tiilskicke. Och haffue vij nu paa sam me erende giffuit th ennem for e swar och nu sc reffuit th ennem tiill att vij haffue forscreffuit sam me ther is begere tiill Etth er att th er som th er er rodt tiill nogen n skib tha skulle I paa vor vegne flye th ennem huer it. Th[ij] bede vij Etth er och beger e atJ lade forfare om m th er er nogle aff the hollander skib szom I kunde tencke att th ennem th er vdj th en lands ende tiill *orlag tien ne kand atJ tha flyr huer th ennem it skib th er aff och strag s scriffue th ennem alt leigligheiden tiill paa vor vegne hues the i the maade mwe forlade th ennem tiill ell er the och sielff skulle och mwe finde rodt vdj andre *maaade. Her mett sker oss tiill vilge. Befalend is Eth er Gudt. Sc reffuit vdj vort closter Arnsbøke fredagen nest epth er søndagen n Reminiscer e aar et c etera mdxliiij vnd er vortt sig net.
[568] 
Oss elsk elige her Eske Biilde ridder wor mandt raadt och stadtholder paa vortt slott Kiøpn ehaffnn.
Kong Christian skriver til herr Eske Bille, stattholder på Københavns slott, og pålegger ham å sørge for at brevviseren, bergmesteren Antonis van Akenbeck, får de penger, det bly, korn og annen fetalje som han trenger. Kan han ikke få alt som trenges til bergverkene, skal Eske låne penger som bergmesteren kan få med seg, og sende fetaljen etter med et pålitelig bud så ikke lensherrene tar fetaljen som før har skjedd, for bergmesteren må straks til bergverkene.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Ett brevlukkende papirsegl.
Christiann mett Guds naade Danmarcks Norgis wennd is och gottis koningk et c etera. Wor synnerlige gunst tiilfornn. Wiider att szom vij nu mett th enne breffuiser Anthonis van Akenbeck vor biergmester haffue screffuit Eth er och vor rentemester tiill om m pend inge bly korn n och anden n fitallig szom I schulle flye ha nnem thaa epth er thy att sam me vor rentemester icke nu er th er tiilstede atJ tha nu ville lade Eth er sam me vor befalni ng och wilge allene befallit wer e och mett th et ilig iste och aller første afferdige ha nnem. Och om m saa vor e atJ icke nu saa strag s forhanden kunde flye ha nnem alt hues hand skall tiill sam me vor biergwercks behoff haffue atJ tha lonne och borge huor I best kunde och flye ha nnem the pend inge først nu strag s vp mett seg och strag s giffue ha nnem syn n afferdi ng och sende th en anden fitallig mett en n visse skipp er epth er och lade wer e it wisse budt th er hoss att sam me fitallig aff vor e lendsmendt icke forryckes som førre skeedt er thij att vo er biergmester maa sielff nu strag s vp tiill biergwerckerne ell er tage vij forsømelse th er vdi nnen. Her mett sker oss tiill vilge. Befalend is Eth er Gudt. Sc reffuit paa vort slott Flensborg torsdagen nest epth er Vor frue dag visitatio nis aar et c etera mdxliiij vnder vortt sig net.
Oss elsk elige her Eske Biilde ridder vor mandt raadt och stadtholder paa vortt slott Kiøpnehaffnn.
[569] 
Lasse skåning skriver til herr Mogens Gyldenstjerne at brevet Mogens skrev i september, nådde ham 5. desember. Han skal prøve å skaffe Mogens en last i Svinesund til våren, men tror ikke at det kan skaffes master på 24 palmer , bare spirer og andre småmaster - dette skal han skrive til Holland om. Smøret som Mogens klager over, har han støtt 15 lispund av i hver tønne - gode menn har overvært veiingen - men noe ble på grunn av ufreden liggende lenge før han kunne få sendt det, og noe kom til Marstrand, men måtte sendes tilbake. Kunne han selge smøret, ville han få to stykker klede for hver tønne. Allmuen er forført i Mogens' len; Christoffer ( Gautesson) Galle har fortalt noen båtsmenn at han skal overta Mogens' len fordi Lasse ikke ville ettergi Gaute Galles svenn saken i Mogens' len året før. Derfor måtte Lasse tinge tre ganger før han fikk leidangen, helt til 3. november, for allmuen var redd for å måtte gi den ut to ganger. Hvem som står bak, vet han ikke, men lagmannen (ved Borgarting) Laurits Torsteinsson gjør allmuen uvillig; han holder med bøndene og de med ham, så Lasse får spott og skam. Om skipsbygningen på Mogens' vegne kan Lasse fortelle at det store skipet er bordfullt og på fjorten dagers arbeide nær bundet med alle bånd, og siden skal han la legge bjelker, langremmer og sukrafter, men kjølsvinet er ilagt så skipet vil snart være ferdig. Jakten er òg halvveis bordfull, men mer kan han ikke få gjort den sommeren. Lasse har mistet både hester og fe, og vet ikke hvordan han skal få kornet i jorden. Det går skabb på hester, som også Mogens' grå hest døde av. Den var ikke 12 lodd sølv verd, men kunne ikke reddes om den så hadde vært verd 100 gylden. Vil Mogens selv bruke det store skipet, skal Lasse skaffe utstyr til det - det trenges blant annet tre store anker. Til sommeren kommer Lasse ned med skuten sin etter utstyr. Mogens skal da få så mye klede som kan skaffes - Lasse har blitt lovet det. Skipsbygningen skal ta til (igjen) i fasten, og skipsbåtene skal også bli ferdige.
Original på papir i RA København, Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv. Ett påtrykt brevlukkende segl. Trykt i Marquard I s. 89-94.
Mind iødmøg tro plegtig tien niste Ed er altid sent med Gud. Kerre herre ma I vidhe ad ieg ffick Ed ers skriuelce som skreuet var i Køuenhand i ten maned septembris oc kom icke till meg før sancte Nicolai afften. Huilkid som I skriue meg till ad ieg skall bestille Ed ers skiper ad vorind en last i Suindsund oc haffuer ieg formergt i hans egit breff ad hand icke vill haffue andit end master tuill meg storligen ad hand skall faa sadanetreder fordii ad almuin haffuer icke magt till ad ladhe kum me tem vd. Dog vill ieg gøre mit besthe der i oc forhøre th et med bond erne i vinter om the kundhe aff sted kum me sadan last till vorind. Spirer oc and re sma mastir ma hand vell faa der med en mastir om iiijxx palme troer ieg icke ad bonderne skal haffue magt ad lade kum me vd. Ieg vill forhøre th et med th et føsthe saa vill ieg skriue hanu m till ad Hollan med the føsthe skiff som øffuir seiglle . Kerre herre som I giffue meg till kendhe ad I haffue fait skade paa th et smør [570] som ieg haffuer ned sent her till daus Gud skall uidhe ad th et er meg høueligen i mod om th et er icke vell fremkum mit. Føsthe tid ieg kom her op i landit daa var meg saa for sagt ad ter borde icke mer i en tøn ne stødis end xv linspu nd som skulle uere køffma nds gods. Saa haffuir ieg oc giort her till daus med en skall ieg stødhe huer tøn ne ffulld vnd er krøisni ngen saa vell de store tøn nir som de sma vid ieg icke om th et kand vere Ed ers gaund. H er till haffu er ieg stødt eftir vegtin. En part tøn nir ram mir ieg till køffs som store oc tøicke erre oc en part smalle tøn nir dog stødir ieg huer eftir som vegtin vduis. H er till daus haffuir ieg hafft godhe me nd øffuerueri nd is som haffue set huorled is som ieg haffuir handled med same smør oc haffue de set ad huer tønne haffuir stait skelligen sin vegt før de vorde till slane. En part aff th et smør som ned kum mid er laa her lenge før ieg kundhe faa th et ned for vfridskill dy kunde th et fføidhe bodhe iu lengir th et laa iu mi ndre kundhe uegtin uere. I fior høst kam th et icke lengir en hart vid Marstra nd oc der lae de med skudin i vj vckir børløs oc motthe saa løffue ihem ige n oc altid skulle th et løfftis oc fløtis oc lagin vdrand. Der med er ten ne skadhe paa kummid and ersløs uid icke ieg ad th et skulle till kum me saa sant ihelpe meg Gud oc aldri sandir mer. Oc alt th et smør som ieg haffuer her i landit sold for Ed er var aldri and erløs støt en som th et ned kum mit er oc *inden strafit th et saa her i landit oc biuds meg endnu ij støicke kledhe for huer tøn ne om ieg hade magt till ad sellid. Kerre herre gørir for Gus skill oc tager meg icke till vuille hues skadhe som I haffue faid paa same smør. Vill ieg Ed er th et gerne oprette eftir mi nd ffatige formue. Ieg seter th et i Gus hand oc till Ed ers stre ngheds misskun oc edillhed. Ville st Ed ers stre nghed vell gøre for Gus skill oc skrive meg Ed ers ville till hurlød is som I ville haffue th et støt saa vill ieg retthe meg ther eftir saa vill ieg daa stødhe det smør om igen som ieg haffuir nu i høst same nd støt før thet kum mir ned til Ed er . Saa ma I vidhe kerre herre ad her nu i som mir var almuen forført i Ed ers len og gick sadane tidinder ad I vore aff med lenin oc sagdhe de aff Christoffer Gallis or som hand skulle sagt for noglle bossme nd som ihem fore igen ad hand skulle *køit her nedhe i landit ad hand skulle hafft lenin ifra Ed er for dy ad ieg ville icke giffue hans fadirs suend tend sag till som Ed er till fall i Eders len i fior oc der for bleff hand meg vred oc vgunstig. Saa haffuir ieg hørt tidinde aff hans or ad hand skulle ffløi th et saa ad I skulle aff med lenin. Efter sadane or oc tidinder daa kunde ieg icke fa lidinen till hoffue oc motthe ieg tinge iij ga nghe paa hanu m oc suaræde ad the befrøgtid seg ad the skulle giffue hanu m to ga nghe vdh oc kundhe ieg inden suar faa paa hanu m før otthe daghe nest for [571] Martini saa dro th et meg saa langt vdh adh ieg icke kundhe faa hanu m ned nu i aar. Saa er meg nu verfarit som ma ngen ma nd vil besto med meg oc gick hand vd i and re len i tid oc stund vdin i Edirs forleni ng oc er almuen meg en nu møgit vuillig oc genstridig oc en nu foruenthe ad hand skall kum me oc aname lenin. Slig en tvedragt er her paa ferde. I huem som tør is radgiuer er [..] vid ieg icke en nu dog fair ieg thet vel ad vidhe i fremtiden me nd ten ne loffma nd Laur is Tostinsz øn han er friligen i spillid oc gør meg almuin møgid vuillig. Saa snart som nogen bonde kum mir for nogin sag saa erre dhe hos hanu m oc spørre till rads oc giffue hanu m gunst oc gaffue i hur hand foruend er th et taa fair hand io vist peni ngen. Gud giffue ad Ed ers stre nghed kunde fa h er noglle godhe rad her till. Tal ieg noget h er om saa holler han med bønd erne og bønd erne med hanu m saa ieg haffuer slet ingen gang. Kummir her icke anden vendin paa da vill ieg ty gange heller bliue h er nede i landit hos Ed ers stre nghed och gør e Ed er all te n tien nisthe som meg møgeligt er ad gøre mi nd herre oc husbonde. Bond erne haffue her med fremgang ieg haffuir iegh haffuer spot oc skam der aff oc I haffue der skadhe der øffuer for ieg kand ingen bugt naa paa tem. Kerre herre tencker her et sind till. I sidhe meg vnd er tiden langt fra handen der dristir ma ngen ma nd paa. Ieg vid icke huem h er i landit som ieg skal klaue meg for . Motthe ieg oc torde giffue Ed er mind brøst till kendhe daa vid ieg vel hur til gair i ma nge madhe. Saa ma I vidhe kerre herre om ten ne skiffsbøigni ng som ieg haffuer h er for handen paa Erre vegn ne saa ma I vidhe ad ieg haffuir nu th et store skiff borfult oc er sa ner bundhit som fulkum mis kand i fiorten dage med all the band som i skulle oc sidin vil ieg lade legge belke langrim mir oc sukrafftir i som der til hør. Kølsuinid er i lagt oc tilfelld som th et skall vere oc skal h er ingen fforsømilce tages for der skal meg Gud til ihelpe saa th et skal bliue redhe med th et snaristhe som møgeligt kan vere. Iagtin haffuer ieg oc [......] heltin borfuld. Mer arbede kundhe ieg icke affsted kumme ten ne som mir som ma ngen dan nema nd vidh. Ieg skal bestille i ten ne lansendhe hues del som I haffue meg befalt th et besthe som ieg kan oc Gud vil giffue meg løicke till som ieg vil beuesse med dan neme nds breff oc siel . Oc ma I vidhe kerre herr[e, ad m]ig er i th ette aar stor modgang paa kum mid saa h er døir vd for m[ig] hesthe øg oc fe saa ieg haffuer intid ad holle gardin med oc gair her en stor plaue paa øghe med ten skab ad ieg behollir aldri en hest paa gardi n. Nu kan ieg icke øffuir giffue gardin ten stun ieg haffuer tenne bøigni nd for. Th et star nu i Gus han hurlødis som ieg kan faa mit korn i iorri nd i aar. Ieg haffuir aldri en øg ige n saa sant [572] ihelpe meg Gud oc ma ngen dan neme nd skal besta med meg oc et gør meg verst øffuir alt ad Ed ers hest ten gra bleff oc død aff same skab. Th et star til Gudh oc Ed ers strenghed hur som I ville gøre h er vdi ieg kand intidh her om. Hade hand verit c gøillin ver som hand icke xij lod sølff var ver daa hade der ingin rad stait till th et saa godhe mend som er mit vindisbøir h er om hur tilgaid er . Vil Gud icke snart omuendhe ten plaue taa bliuir ieg en vdstrogin stakerll. Kere herre ville I skriue meg till hur som I erre til sinds med th et store skiff nor Gud vill ad th et vordir redhe om I ville ladhe selue bruge th et ellir oc om I erre til sinds ad selle th et. Ville I sellue ladhe brugit ad I ville daa redhe Ed er paa reskaff som tien ne kand der till. Last vill ieg besørge der till som hund kand kreffue der vill iij vellige angkir till. Dog vil ieg kumme ned till Ed er i som mir eftir reskaff med mi nd skudhe ad ieg visthe hurt som ieg skal løffue oc finge th et for meg. Haffue I skreuit meg noglle iøttermere breff till i som mir en som th ette ieg nu senist fick da skulle I vidhe ad ieg haffuir icke faid te m. Saa møgit kledhe som ieg kand affsted kum me skulle I faa ned til Ed er ad forarit. Meg star klede til. Ieg kand icke ffa th et før sommirri nd daa haffue de loffuit ad ieg skall faa th et. Ville I selle th et skiff daa ville ieg talle med Ed er før I gøre nogit køff der om daa vill ieg giffue Ed er til kendhe til fori nd *haud th et er for et skiff paa storlighed oc dret før I selle th et . Kerre herre skriuer meg till igen suar paa alle erri ndhe som ieg kand vidhe ad rethe meg eftir. Strax i fasthe vil ieg lade bøigge paa skiuen. Bodhe skiffbodhene haffuir ieg oc i bøignin oc skal bliue til redhe i tid oc stundh. Haffuer ieg icke nu mere oc biudhe Ed er till paa then ne tid. H er med Ed er te n euighe Gud befalind is til liff oc siell. Skreuit paa Bø tisdagin nest efter Nicolai an no D omini mdxliij.
Lasse skoningh Ed ers fatige tien nere.
Erlig velbøirdig mandh och strenge rider her Mains Gøillenstierne høuismandh paa Draussholm sind herre och husbonde tillkummindis thette breff.
Lasse Skonyng anno 1544 f. c.
Rolv Olavsson (borgermester i Oslo) skriver til herr Mogens Gyldenstjerne, høvedsmann på Dragsholm, at han har talt med Kornelius ( Sybrantzon) om skipet som Mogens har part i. Kornelius sa at dersom Mogens ikke ville bidra til kost, last og reparasjon, kunne de andre ikke overta utgiftene, og de hadde derfor satt Mogens' part på "forketting". Der i Amsterdam hadde Rolv tilbudt dem Mogens' fjerdepart i skipet, som da var i Norge, for 400 jakobsdaler (joakimsdaler), men de kunne ikke bestemme seg. Skipet skal, etter det Kornelius sier, være i god stand, og Rolv råder Mogens til å sende en fullmektig dit (til Amsterdam) for å selge hans part. Anklagene mot Lasse skåning ( Mogens' fogd) er urettferdige, det har bønder og fremstående menn sagt Rolv, og han har ledet skipsbygningen til Mogens beste. Skipene ville vært ferdige for lenge siden dersom Lasse hadde fått tak i tømmermenn i Tønsberg og andre steder der han lette.
Original på papir i RA København, Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv. Segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 96-97.
Myn n idmigelige oc k erlige hilsz en Etter nw oc altiidt tilforn n sendt mett vor herre Ih esu C risto. Ker e her Mogens Gyllenstierne tacker ieg Ett er k erlige for Etth ers stor e æræ oc dydt som Y migh giorth oc bewist haffue hwilkitt ieg gerne forsk ylde vill aff my n fatigge formwge. MaJ vide kær e her Mogens att ieg haffuer offthe thalidt Cornell us til om th en skiffs parth som m Etter til komer vdj thet skiff met for de Cornell us. Tha haffuer han giffuitt migh saa forswar att th er som m Y ey ville staa vdj all vttlegni ngh mett kost last oc att forbeire skiffuitt tha kwn ne the ey ladhe th eris parthe forlig is for Etth ers p artt skildt oc sadhe for de Cornell us atthe haffue setth Etth ers parth pa forketting. Th er ieg vor th er vdj Amstherdam m tha vor skiffuitt vdj Norge oc tha bødt ieg the nom til oc ville selge the nom skiffuitt saa att the skwlle selffue stonth therr is effwentyr oc tha vor iegh begerend is aff the nom fyre hwndride jacopdalle pa Etth ers vegne for sam me fierde parth vdj same skiff. Tha vor e the th er intidt berode vdj. Kær e her Mogens vidt ieg Ett er ecke beyre rodt en attJ gør e en karll th er heden n vdj vintth er men n skiff uit er hieme oc giffuer ha num fwlmackt att sellie sa mme skiff thy att ieg haffu er nw saa forstonditt th et att skiffuitt er nw velforbeiritt. Saa haffuer Cornell us sagdt for mig oc roder ieg Etther attJ selge sa mme skiff [574] thy atthe gaa Ett er ecke rett vtt. Seiller skibitt nogen n stwndt her effth er tha forseille the althett skiffuitt er nw forbeiritt. Tha J ville fortrøste Ett er th er oppa att skiffuitt skwlle leghe ther saa lenge att ieg komer tydt saa er skiffuitt vttløffuitt hidt til Norge igen n saa ka n ieg intidt kome th er mett. Kære her Mogens haffuer ieg fornømitt att Lasse skoning skwlle ver e becklagett oc besagdt for Etth ers strenghedt att han n skwlle ecke vær e oppaa Etthers gaffn oc besthe hwilkitt ieg haffu er aldrigh anditt fornømitt ha num enth en natt ell er dag en att han er Ett er hwll oc troo som m en da nneswe ndt. Oc haffuer ieg offthe besporth meg mett bønnerne oc the myndwgste da nnemen tha haffuer ha n eth danneswens røcthe th er vdj len nitt oc haffuer han veritt flittligh oppa Etth ers gaffn n pa tysse skiff han lad er bøge pa Etth ers vegne. Hwilken n som m haffu er anditt sagdt for Ett er oppa ha num tha sigge the ha num vsanth oppa. Hadhe han kwnditt foiith tømerme n tha hade skiben veritt lenge sidh en rede som m han n for her vdhe effth er tømerme n bode til Tøsberg oc andh en sted s tha vor e the ingensted s til fogttz. H er mett Etth er then alsom mect igste Gudt befalind is. Sc reffuitt vdj Oslo torsdagen nest effth er s ancte Bertolomej dag an no D ominj mdxlv.
Rolff Ols en Etth ers fatigge ven.
Erligh oc velbirdig mandt her Mogens Gyllenstierne hoffwitzmandt oppo Drag sholm k ierlige send is th ette b reff.
Rold Olssen.
Kong Christian skriver til herr Eske Bille, stattholder på Københavns slott, at når de høylærde menn på Københavns universitet gir ham beskjed på kongens vegne, skal han ta i ed mester Anders Madssøn som skal være superintendent i Oslo og Hamars stift.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Påtrykt brevlukkende papirsegl.
*Christeann mett Gudtz naade Dan nmarck is Norg is wennd is oc gott is konning et c etera. Wor synnerliige gunst tiilffornn. Wii bede Etther och *begerer e attJ nar oss elsk elige *høglerdemen nd vtj thenn høge schole wdij wor stad Kiøpnehaffnn Etth er tilsiigennd is worder paa wore wegne tager en n superintendens eed aff oss elsk elige mester Anders Matzenn som m schall were superintendent wdij Wpsloe stygt [575] oc Ham mer stigt vtj wortt riige Norge. Her mett skeer oss tiill willie oc forlade oss ther wiisseligen n till. Beffalinnd is Etther Gud. Schreffuitt paa wort slott Nyborg løffuerdagen n nest epther sanctj Bertholomej ap ostoli dag aar et c etera mdxlv wnder wort siig nett.
Oss elsk elige her Eske Bilde riidd er wor mand raadtt oc forordnett stadholder paa wort slot Kiøpnehaffnn.
(Fogden) Lasse skåning skriver til herr Mogens Gyldenstjerne, høvedsmann på Dragsholm, at av brevet som ble sendt med Jens Ebbessøn, har han fått vite om kontrakten Mogens gjorde med skipsbyggeren - 8 skilling om dagen til 29. september og deretter 6 skilling om dagen. Mannen begynte arbeidet 24. august, og åtte dager før Jens kom, fikk Lasse en skipsbygger fra Danmark, som skulle fullføre jakten siden tømmermennene var døde. Den er på 15 eller 16 lester, og nå trenges det bare last, takkel og tau. Båndene var alt bøyd og reist så jakten ikke kunne forlenges da Mogens brev om det kom, det kan Jens bevitne. Noen ny kunne heller ikke bygges, for bordene var saget. 6. oktober ble skipene sjøsatt, men det trenges anker og tau, for nå har han bare bastetau - dette skrev han til Mogens om før Jens kom, men Svend visste ikke hvor Mogens var, i Tyskland eller Danmark, så budet fikk ikke lagt frem sine ærender eller spurt om Lasse kunne få de gamle ankerne, kablene og tauet i Mogens gård i Malmø, som er gode nok til vinterbruk. For at ikke skipene skal gå på land, må Lasse sette ut vakt når det blåser hardt. Da Lasse sendte 10 stykker klede som Svend tok mot, fikk Jens med seg notat om det han skulle drøfte med Mogens, men Lasse vet ikke om han har gjort det eller om Mogens fikk brevet som fulgte med kledet. Lasse undrer seg over at Mogens har gitt Rolv i oppdrag å selge det store skipet - noen må ha snakket vondt om det, men skipet med jern og bord er like godt som andre store skip som har blitt bygget i Norge det året. Det er på 120 lester og kan seile til Holland med norsk last for Mogens. Mer redskap til skipet kan vel Mogens få hos venner i Danmark. Lasse fulgte Jens Ebbessøn til Oslo og talte med Rolv, som skal prøve å finne kjøper eller medeier i skipet som kan skaffe redskap, og han skal skrive til Mogens, men først må han opp i landet for å kjøpe slakt. Rolv er en trofast venn for Mogens, og han underrettet Jens om sine ærender for Mogens i Holland. Lasse får ikke hørt etter kjøper i Oslo før han kommer til slottet med skatten, for han måtte dra fra byen på grunn av kongens brev om å tinge inn skatt til kongen fra Mogens' len , og dessuten måtte han tinge om båtsmenn på kongens vegne. Det er nå for sent å bygge et lite skip - jakt eller skute - på 20 eller 24 lester, for det er alt ferdig og måler 15 eller 16 lester. Hvor lang kjølen var, fikk Mogens vite sommeren før, og da kunne Lasse gjerne forlenget den med 5-6 alen. Det store skipet kunne Mogens la gjøre en reise eller to mellom landene med tømmer sammen med det andre - for det er uår og til våren kan han få kjøpt deler, rafter eller lekter for korn. Hadde ikke skipsbyggerne dødd, ville begge skip ha vært ferdige sist sommer. Det er lite håp å få byttet skipet annet enn med ett som er gammelt og "forbesit", men Rolv skal spørre seg for. Den hvite korallen har Lasse latt hente ved Håøya, og til vinteren skal han skaffe kummen, som heter karve på norsk. Lasse ber Mogens ikke være sint, slik han merker av brevene, men vente til de får talt med hverandre - for Lasse er baktalt. Han skulle ønske Mogens hadde bruk for ham i Danmark.
[576] 
Original på papir i RA København, Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv. Trykt i Marquard I s. 97-103.
Mind iødmeg tro plegtig tiennesthe Ed er altid sent med Gud vor h erre. Kerr e h erre ma I vidhe ad ieg fick Ed ers *stregheds skriuelce med Iens Ebbesz en oc haffuer ieg Ed ers *menig ter vdi forstaidh føst om tend handill oc kontragt som I haffue giort med tend skiffbøiger e ad Ed ers stre nghed haffuir loffuit hanu m viij s chilling for dagin ind till Michaelis och vj s chilling om dagin ter eftir. Saa vill ieg och retthe meg eftir Ed ers strengheds breff. Saa ma I vidhe ad sancte Bertolomei dag tug hand till ad arbede paa skiuit. Otthedage før Iens kam till meg daa fick ieg en skiffbøiger e aff Dan nemarck oc handlid ieg med hanu m saa ad hand ville bøige oc fulkum me tend iagt som ieg hade i bøigni ng for Ed ers stre nghed oc tøm mirme ndene fradøde vor e ad hand ville gør e hende rede saa møgit som øxse oc nauir kraude huilkid som hand och giort haffuer. Oc er hund nu saa redhe ad hund kreuer icke mer end sind last oc takill oc tug och er hund paa dret om xv eller xvj lestir køffmands gos mer oc icke mi ndre som skiffbøigeri nd haffuir sagt for meg oc hoffuis meg till Gud ad nor Ed ers h erredøme for hende ad se ad I skulle hende velbehage. I befole meg hende icke storr e ad bøige paa drett end som hund nu er oc tend tid Iens kam med Ed ers stre ngheds skrivelce daa formergte ieg ad I ville haft hende lengr e som icke mveligt var fordii ad bondin vor taa bøigt oc vor i reysni ng oc hørde Ie ns Ebbesz en ad ieg sporde skiffbøigeri nd ad om ter stod rod till ad forle ngin. Daa sagde hand ney der till ad hand trøste sig icke dertill oc ville hellir reysse en aff nøy. Saa vor th et meg icke mueligt ad ieg kunde vider e kum me ter med fordii ad borind som der skulle bøig is med same iagt vor e daa saune saa tøigke som hørde till hend is lengd oc dersom hund skulle giors lengr e som icke mueligt var daa skulle ter sauis bor paa nøi ter eftir fordii alting vill haffue sind skigk oc madhe oc intid tømir hade ieg hellir mer ladit huggid end som daa opsauit var dog hade ieg vell indholt der till om der ellis hade verit rad till ad giort hende lengr e. Saa ma I vidhe ker re h erre ad viij dage eftir Michaelis daa lod ieg vdsetthe i Ihesu na und bodhe Ed ers stre ngheds skiff saa adh the kum me bodhe tu vell ud folck oc skiff vskade oc haffuir ieg stor mødhe for angkir oc tug ad beuar e tem med ieg haffuir intid andit end basthe tug ad beuar e tem medh. Ieg sende mitt bud oc skriuelce ned til [577] Ed ers stre nghed før Iens kam optill meg oc gaff ieg Ed er i mitt breff till kende ad ieg ville hafft angkir oc tug som ieg kunde bevar e tem med. Kam karlin till bage till meg igen med Suends skriuelce saa løiidind is ad hand visthe icke hur som Ed ers stre nghedh vor ellir hur mitt bud skulle finde Ed er enten i Tøisla nd ellir i Dan nemarck. Fordii hade same mitt bud ont ad gør e hand viste icke hurt hen hand skulle søge eftir Ed ers stre nghed oc befoll ieg hanu m om hand hadhe fundit Ed er ad hand skulle verit begerind is de ga mlle angkir kabill oc tug som lige i Ed ers gar i Malmø daa hade de verit gode nock till uint ertugh dom hade ieg nu storligen behoff. Ieg haffuir stor frøgt oc far e for same skiff hur ieg skall beuar e tem ad the skulle icke gaa i la nd for meg. Derfor ma ieg haffue vagt øffuir tem dag oc nat nor vin nden blesir har oc hade ieg befalit same mit bud ad giffue Ed ers stre nghed till kende om hand hade Ed er till ors kum mett all leylighed bode om skiuid och andin dell. Nu motte hand giffue sig till meg igen vden al besked oc hade hand icke møgin peni nge ad terr e ad besøge Ed er oppe med. Tend tid ieg sendin ned med de x støiker klede som Suend nu anamitt haffuer hade ieg icke andit trot end hand skulle funditEd er paa slotidh dog tegnid ieg op paa en sedill noglle erri nde oc fick Iens med sig ad giffue Ed ers stre nghed till kende. Vid ieg icke om hand haffuer giort th et oc skreff ieg Ed er et breff till som fulde ned med kledit. Vid ieg icke hellir om I haffue faitt th et ellir ey. Haffuir ieg oc kerr e h erre forstad i Ed ers breff ad I ville selle th et stor e skiff oc I haffue giffuit Rolff befalni ng der paa. Saa fforund re ieg ker e h erre hui ad th et skiff er Ed er leet oc saa vkert ad I icke ville selue ladhe bruge th et Ed er stre nghed till gaund. Th et kand ieg icke andit forsta ad ter haffuir io nogin verid hos Ed ers h erredøme som haffuir lagt stor last oc løyde paa same skiff saa ad th et er Ed er vkert. Haffuir der nogin saa ille fortalt th et skiff for Ed er taa skall th et icke beuissis i sandingen at th et skiff star nogid till straff paa th et skick oc fasund som th et er bøigd paa th et skall dan neme nd bestaa med meg som forstand haffuir der paa saadan bøigni ng. Der er bode iern oc bor i same skiff vstrafeligt oc er bøigd med størke som lige stort skiff er i aar bøigd i Norr e th et skall skiffbøigeri nd bestaa med meg huilkid som Iens Ebbesz en oc skut oc beset haffuir tend tid th et stod paa landit om hand vill sie sind sandingen oc er et skiff om xx lestir oc c thet haffuir tøm mirmanden sagt for meg. Oc lod ieg bøigitt i tend meni ng oc paa tend vis ad I ville selue ladhe bruge th et mellum Norr e oc Holland med sadan last som h er i landit fallir men der som Ed ers *streghed icke bøis lige for th et daa faa I vell godhe rad hos Eder ven nir h er i Dan nemarck till saa møgin reskaff som behoff gørs till [578] same skiff. Ebbesz en till Oslo oc talde vii med Rolff om same skiff om hand kunde ffaa ellir viste nogin som ville køffue th et skiff ellir om ter var nogin som ville ladhe reskaff dertill oc bruge th et ed er bodhe till gauns. Suarid daa Rollff ad hand ville gør e sitt besthe der till hur som hand kunde handlid paa Ed ers stre ngheds vegn ne som I kunde haffue gaund ter aff oc sagde ad hand ville skriue Ed ers h erredøme till. Oc der Iens oc ieg vor e hos hanu m daa var hand altingis redhe ad far e op i landitt ad køffue seg slagtit fe. Nor hand kam ihe m igen loffuit hand ad gøre sitt besthe som I tør e ingen tuilff paa haffue I haffue en god trofast ven i hanu m. Oc gaff hand Iens iøtt ermer e till kende om tend dell som I hade med hanu m bestillid i Holla nd oc fick ieg icke lenge tid till ad bliue ter i bøiin for tii ieg fick et breff fra kong elige mai est at hade meg tillskreffuit ad ieg skulle strax vfortøuit tinge hands nade en skatt till [h.ffue] handhe aff Ed ers stre ngheds len. D esligest motthe ieg och tinge med almuin paa hans nad is vegn ne om the boessme nd som ieg fick ter oc breff oc befalni ng paa derfor fick ieg icke tid till ad forhør e i Oslo om ter var nogin som ville køffue th et skiff. Nor ieg far nu ind til slatid med skatin daa skall bodhe Rolff och ieg forhøre iøtt ermer e h er om oc fløii Ed ers stre nghed et suar h er paa. Som I skriue meg oc till ad I haffue befalt meg ad bøige Eder et lidit skiff om xx ellir xxiiij lestir kerr e h erre Ed ers h erredøme icke mod ad sie ellir till forturnelce ieg haffuir Ed ers breff som I haffue skreuit meg till ad I skulle lade bøighe Ed er et om xv ellir xvj lestir entin iagt ellir skudhe oc ten er nu redhe. Hade ieg vist Ed ers ville oc mening der paa ad I ville haft hende storr e paa dret ieg skulle vell giort Ed er ville. Ieg sagde Ed er stre nghed i fior som mir ieg var hos Ed er hur lang kølin var Gud giffue I hade taa sagt meg ad I ville haft he nde saa lang. Ieg skulle gerne oc ladid satt en v ellir vi alne till kølin oc forlengtin. Th et stod daa best till ad gør e tii ther var icke mer till hoffue end køll oc staund. Ville I kerr e h erre bruge th et stor e skiff oc lade før e tømir med th et daa drair th et noged oc kunde I gør e Ed er gaund med th et en reysse eller to mellu m landin oc end siden faa Ed ers peni nge igen. Ter som I ville sende h er op nogid korn tiligen i vor daa maa I bekum me till hoffue *haud tømir som I taa helst ville haffue entind dellir raffter ellir legtir om I agthe adh bøige h er i landit fordii h er er en hartid i landit oc daa kunde I faa badhe skiffuen lade ned till Ed er i sommir. Hade icke skiffbøigerene bodhe to meg fra døtt *de skulle bodhe skiff oc veritt rede i ten ne forledne som mir. Folkid fall meg fra der alle best var ad bøige oc dagin var lang. Gud skall ver e mitt vindisbøir oc ma ngen skels dan nemand *haud ieg haffuir litt i tenne [579] forledne som mir før end ieg fick kum mid de bode skiff saa vitt paa gang som the erre. I skriue i Ed ers stre ngheds breff om h er vor e nogin som ville bøitthe med Ed er taa ville I haffue et passeligt skiff som gott reskaff paa vor e. Daa tuill meg ad I faa h er nogin som th et gør med mi ndr e th et er gam melt oc forbesit. Roll sagde for meg at hand viste icke noginsteds hur I skulle kumme till handill med nogin som I kunde haffue gaund aff dog sagde hand ad ville hør e oc forspør e sig om th et beste hand kand oc ver e paa Ed ers gaund th et beste hand kand. Ker e h erre om tend huidhe korell som I skriue eftir tend haffuir ieg hentid vid Haaøn oc vill skaffue hanu m ned till Ed er tilligen i vor. Om th et kame nd som I skriue eftir oc kallis karue paa norske hadhe ieg faid Ed ers skriuelce der om tilligen i som mir daa ville ieg faid nock aff hanu m før hand bleff for mott dog skall ieg ver e om oc fløi Ed er i vint er th et mesthe ieg kand bekum me. Kerre herre haffuir ieg sport oc formergt i Ed ers breff ad Ed ers h erredøm me erre meg vgunstig oc horligen vred huilkid meg Gud nadhe ad ieg skulle leue tend dag. Bed er ieg Ed ers h erredøme for Gus skill ad I icke ville forhaste Ed er paa meg fatige karll ad ieg ma kum me Ed ers stre nghed till ors. Haffuir ieg forset meg i mod Ed er i nogin made daa vill ieg gerne rettlede meg som meg bør ad gør e mod mi nd h erre oc hushonde. Gud forlade tem som meg beført oc beløyid haffue oc er mi nd tro saa god till Ed ers h erredøme ad nor I faa sandingen ad vidhe ad I lade meg fatige karll nøide th et. Th et er meg icke mueligt ad ieg kand ver e tem alle till tacke oc bed er ieg Ed ers h erredøme for Gus skill ad ieg ma ver e aff med ten ne befalni ng. Haffue I mi nd tien neste behoff hos Ed er i Dan nemarck daa err e I ten h erre som ieg vill tienne for nogin ma nd oc taa kunde I formerke om ieg tien Ed er vell ellir ille. H er i landid som ieg nu er er ieg icke vdin mistrøickni ng. Ker e h ere ramir mit beste for Gus skill. Ieg forseir meg alt got till Ed ers h erredøme. All mi nd løicke oc velfart star i Gus hand oc Ed ers. Gud vnde meg mi nd salighed oc icke sandir mer om ieg vid meg ad haffue veritt Ed er vtro i nogin hande made. H er med Ed ers stre nghed tend euige Gud befalind is till liff oc siell. Skreuit paa Bø søndagin nest for Martini an no D ominj mdxlv.
Lauris skon ni ng Ed ers fatige tiener e.
[580] 
Kong Christian skriver til herr Eske Bille, stattholder på Københavns slott, at han har mottatt slottsloven på Steinvikholm slott fra Tord Rod, og overdratt den til høvedsmannen på Lyckå slott, Christoffer Galle. Kongen pålegger Eske å tilkalle Christoffer, ta ham i ed, overdra slottsloven til ham, og sørge for at han snarest mulig kommer til Steinvikholm med følgebrev til allmuen og Tord Rod. Kongens hoffmann Ebbe Knudssøn, som har fått Lyckå i forlening, overbringer disse brevene.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Påtrykt brevlukkende papirsegl.
Christiann mett Gudts naade Danmarck is Norgis wendis och gottis konni ngh et c etera. Vor synnderligh gunsth tillfornn. Wiider att wii nu haffue annam mett aff oss elsk elige Tordt Roothtt wor man ndt och tienere fuldmegtuge slotts lougenn som m handt hagde paa wortt oc Norg is kronens slott Sten nwiig sholm m. Saa haffue wii ther for igenn tilltroedt oss elsk elige Christopher Galle wor man ndt och tiener och embitzman ndt paa wortt slott Lyckaa att schulle haffue sam me slott och leenn paa wor e wegne vdj forlenni nghe. Thij bede wij Etther och begere attJ strag s mett thett første forschriiffue for ne Christopher Galle till Etth er och paa wor e wegne annam me en n eedt aff hannom m och anttuorder hannom m slottslougenn paa Stennwiig sholm m. Och skicke wii Etther wortt følgebreff som m wii hannom m giffuitt haffue till almugenn att the schulle paa wor e wegne suare hannom m och ingenn andenn tesliig iste ett breff som m wii haffue tillschreffuitt for ne Tordt Roedt att handt schall anttuorde for ne Christopher Galle Stennwiig sholm m slott och leenn huilcke breffue wii bede Etther attJ anttuorde for ne Christopher Galle. Och giffue wij Etth er tillkennde att wii igenn haffue forlentt oss elsk elige Ebbe Knudtssenn wor hoffzinder mett Lyckaa slott och leenn och ther for haffue nu afferdigett hannom m till Etther mett sam me wor e breffue attJ nu mett thett første wille giøre Etthers fliidt till att afferde for ne Christopher Galle att maa komme aff stedt indt vdj wortt riige Norge till Stennwiig sholm m thii oss ligger ther magtt paa att handt ind bliiffuer forskickett mett thett første. Ther mett giør e I oss synderligenn till wilge och forlade oss ther wisseligen n till. Befallend is Etth er Gud. Schreffuitt vdj Rendersborgh sancti Martinj ep iscopi afftennn aar et c etera mdxlv vnder wortt signett.
Oss elsk elige her Esche Bilde ridder wor manndt raadt och staedtholder e paa wortt slott Kiøpnehaffnn.
[581] 
Margarete, Joachim Knebenagels , skriver til herr Mogens Gyldenstjerne, høvedsmann på Dragsholm, og minner ham på hennes brev om Henrik (hollenders) økonomiske mellomværender med Mogens. Svar har hun ikke fått, men Lasse skåning ( Mogens' fogd) krevet henne for en stor sum mannen hennes skulle skylde Mogens for skipet , enda Mogens' bud i Holland fikk oppgjør. Hun går ut fra at Lasse har handlet på egen hånd, for gjelden vedkjenner hun seg ikke. Hun ber Mogens sørge for at ikke hun og barna påføres slik ulovlig gjeld, og vedlegger et åpent, beseglet brev om gjelden mellom Mogens og Henrik.
Original på papir i RA København, Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv. Segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 103-05.
Venligh enn helsszen n alle tiid forsendt met Gudt. Kier e her Magnus synderligh en gode wen n tacker iegh Eth er strenghet gierne for hues gode I megh giort oc beuiist haffuer tiill huilch et at forskilde skulle I alle tiid fynde megh weluiligh en epth er my n ydersthe formoghe. Kier e her Magnus som Eth er strenghett well forte ncker ath iegh nogh en tiid sidh en sende Eth er ett obet breff liudend is om nogh en skylder Henrick och Eth er emello m wor och haffuer ingh en swar th er pa fo nghet som iegh kandt r etthe megh epth er wth en Eth ers foget Las Skoningh haffuer wer et hos megh oc tiltalet megh openbarligh pa radstuffue n for nogh en stor e oc swar e sum pe nni nghe som my n hosbondt skulle wer e Eth er skyldigh huilchet meg gandske storligh en forwndrer pa thij I wiide well selff kier e her Magnus ath I haffde selff alle tiidt Eth ers eghne budt met i Hollandt oc fynghe ther klarlighen Eth ers godtz alle tiidt well hiem m tilstede. Och ey formodh er iegh ath han n haffde Eth ers beffalingh sliigh pen ni nghe aff megh at eske som iegh ingh enlunde bekender thii I wiide well selff sligh stor e skulder ey at were megh pa epth er my n hosbond is dødt. Ey haffde my n hosbond Jochim Knebenagell formodet eller acthet segh sligh stor e gieldt. Szo er my n kierlighe bøn n tiill Eth er strenghet athIi wille betencke alle tingh tiill th et besthe teslig iste huadt wmaghe Henrick haffde i begg is Eth ers erynde oc werffue ath hanss børn n oc megh skulle icke sliigh wlaglige skiilder palegg is epth er hans dødt et c etera. Fframdelis kier e her Magnus sender iegh Ether end nw etth obet beseglede breff pa same gield Eth er oc He nrick emello m wor e ath I wille for Gudz och retferdighedz skuldt betencke megh oc my ne fattighe børn n th et oss bør e metth retthe. Th et kende Gud ath wij haffue stor e gieldt her i landetth ath betale epth er hanom et c etera. Kiere her Magnus hues megh [582] ell er myne børnn kand skeligh en oc redeligh en offuer bewiises wille iegh giør e epther loghen oc godeme ndz sigelsse epth er myn hosbondz dødt et c etera. Kiere her Magnus hues iegh kandt epth er my n ydersthe formoghe wer e Eth er tiill wilie wille iegh alle tiidt lade megh fyndes redeboden. Her met Eth er strenghet th en allemegtiste Gudt befallend is. Schriffuet i Oslo anno D omini 1545 Jule affth en.
Margretthe Knebenagels.
Erlighenn velbyrdige mandt oc streng ridder her Magnus Gylde nstiernn høffuitzma nd pa Drag sholm m wenligh enn sendes th ette breff.
Om Henrick hollend er oc hans geld os imellom for t et skyb et c etera.
Rolv Olavsson og Sigurd Jonsson, borgermestre i Oslo, og Nils Stub og Mikkel Hallesson, rådmenn sammesteds, utsteder vidisse av (utdrag av?) Henrik hollenders regnskapsbok.
Innlegg i brev av samme datum ( nr. 459) i RA København, Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv. Fire bumerkesegl. Trykt i Marquard I s. 105.
Wii epther ne Rolff Olszønn oc Sigurdt Jonszøn n borgemest er i Oslo Niels Stub oc Michell Halessz øn radme ndt th er samestedz giør e alle vitth erligt m et th ette wort obne breff at wij haffue seet hørdt oc grandgiffueligh en offuerlesen n wdj Henrick hollendh ers regenskaff s bogh hues sell Gud haffue som er e for ne Henrick hollenders eghne handschr ifft liudend is ordt fra n ordt som her epht er fylger: [Her følger brev av før 30. januar 1539, nr. 426.] Ath wij haffue seet lest oc hørdt for ne regenskaff s bog, som for uit staar witne wij met wor e jndzegle trycki nd is nedh en pa th ette breff. Dat um Oslo 1545 Jule affth en.
[583] 
(Fogden) Lasse skåning skriver til herr Mogens Gyldenstjerne, høvedsmann på Dragsholm, at han har sendt ham brev både med karen som bragte ned kledet og med Peder Hanssøns tjener, men uten å få svar. Jørgen skriver, som bor i Norge, bragte ham Mogens' brev om at han skulle få en av lenets gårder, men gårdene var alt bortbygslet. Jørgen påsto at i så fall hadde Mogens bevilget ham landskylden, men Lasse våget ikke å gi ham det uten beskjed fra Mogens. Smøret har han, slik Mogens ønsker, solgt for to stykker nerst eller 8 daler tønnen - det skal betales 24. juni. Jakten er ferdig, og om Mogens sender takkel, tau og annet, skal han få den ned til våren, men hva last den skal ha, må Lasse få vite mens det er føre. Det store skipet trenger bare fortøyning. Så snart dagen blir lengre, skal han la arbeidet begynne, og holde på så lenge maten rekker. Det ble ikke annet korn enn havre der ved sjøen - det er Lasses mat og øl. Vil Mogens ha det store skipet ned til sommeren, må han sende korn så Lasse får kjøpt last. Jens Ebbessøn ba ham ikke selge skipet før han ( Jens) hadde snakket med Mogens. Da Lasse kom tilbake etter å ha levert skatten i Oslo 11. november, hadde presten i Skjeberg vært hos lensmannen og anklaget en båtsmann for å ha drevet hor med hans kone, og fikk lensmannen til å fengsle dem. Lasse lot halve prestens (og konens) bo lovfeste under kronen, lot båtsmannen og konen føre til Oslo på sin kost og fikk prestens klage beseglet av 10 menn. Lasse ønsker at Mogens får denne halvparten, ikke presten som har fremsatt krav, og dersom Mogens, som kjenner norsk rett, mener påstanden holder, bør han skrive til Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) og få hans støtte - Lasse venter på nærmere beskjed. Lagmannen i Oslo ( Peder Herlogsson) er Mogens' uvenn og henger sammen som ertehalm . Når Lasse kommer til Mogens, skal han fortelle det han ikke kan skrive. Om Mogens vil, skal han få en godt halset og benet blakk hest, som Jens Ebbessøn har sett. Uten hjelp fra Mogens får Lasse ikke sådd et korn. Sist høst fikk han fra Svend bare 6 tønner malt og 6 bismerpund flesk. Vil Mogens beholde det store skipet, trenges 40 jernbolter som er til salgs på torvet i København. Lasse trenger takkel og tau til begge skip, så kan de lastes der og sendes ned til ham. Vil Mogens selge det store skipet, kan han finne kjøpere i Norge, og da kan han være sikker på betaling selv om han selger det på kreditt.
Original på papir i RA København, Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv. Segl trykt bakpå. Trykt i Marquard I s. 105-09.
Mi nd iødmeg plegtig tien niste Ed er altid sent med Gud vor h erre. Kerr e h erre ma Ed ers strenghed vidhe ad ieg skreff Ed er et breff till med tend karll som kleditt ned førde oc et breff sende ieg Ed ers h erredøme med en aff P er Hanssz ens tien nere oc haffuir ieg ingen suar faitt igen paa hues dell som ieg Ed er till skreuit haffuir. Ma I vidhe kerr e h erre ad ieg fick senest et breff fra Ed er med en karll som hed Jørre nd skriuer e [584] som boir h er i Norge oc haffuir ieg forstad Ed ers strengheds meni ng oc befalni ng i same breff ad ieg skulle fløii hanu m en aff the gorde som leni nd till hør e. Ieg hade bøigtt gordene før hand kam til meg med breuitt oc er louin meg imod om ieg driuer tem aff tør is tage oc leye mall. Hade ieg faitt Ed ers skriuelce før daa skulle ieg som meg borde giort ter eftir. Oc sagde hand for meg ad ter som gordene vor e bøigde daa skulle hand aname landskille n aff huilkind som hand ville oc sagde ad th et var Ed ers strengheds befalni ng. Dog stod th et icke i Ed ers breff oc suaritt ieg hanu m saa ad der som I hade befalitt meg th et i same Ed ers breff ville ieg gerne oc giort th et oc andvorditt hanu m same landskill oc kand ieg intid gør e her till før ieg for Ed ers ville h er vdi ad forstaa der vill ieg rette meg eftir . Sameled is som I haffue skrevitt meg till ad der som ieg kand faa tu støicke nerst eller viij dallir for huer t ønde smør ad ieg skulle taa sellit h er i landitt saa ma I vidhe kerr e h erre ad ieg haffuir sollt th et saa huer t ønde for ij støicke ellir viij dallir oc haffuir ieg der breff oc segll paa ad skall ver e betalt til sancte Hans dag neste kum mind is. Ker e h erre ma I vidhe ad iagtin er altingis redhe som hende hør ad ver e oc bed er ieg Ed er gerne ad I ville skicke meg op med th et allir første tagkill oc tug till hendhe oc andin reskaff som der til hør. Daa skulle I faa hende ned till Ed er strax i forarred. Oc ville Ed ers strenghed skriue meg till med th et føste *haud last som I ville ad ieg skall lade hende ned med daa ma ieg vidhe th et me nd føritt er . Th et stor e skiff fat is intid mer end sind fortøyni ng. Saa tiligen ad dagin lengis daa skall ieg ladhe strax tage paa ad lade arbedhe saa lenge ad madin vill recke. Ieg fick intidh anditt aff mi nd ager i aar end idell haffu er. Th et er mitt brød oc øll h er fall inted anditt korn hos os h er vid siøin . Ville I ker e h erre haffve th et stor e skiff lad h er ned till Ed er i somir ad I ville daa sendhe meg nogitt korn h er op ad køffue sadan last for som I haffue behoff. Iens Ebbisz øn bad tend tid hand for fra meg ad th et skiff skulle intid sellis før end h er kum skriuelce till bagi ige n oc sagde ad hand ville vnderuisse Ed ers h erredøme *haud th et var for et skiff. Kerr e h erre ma I vidhe ad nu Martini forleden var ieg i Oslo med vor nadigste herr is skatt. Der ieg kom ihe m i lenitt hade prestin i Skiaberg son ng veritt hos lensma nden oc klauitt paa en bossmand oc paa sind egen egte hustru ad the haffue bedreuet hor oc klagitt ad the hade handlid mod hanum som tiue oc forreder e oc bad lensma nden foruar e tem i koni ngens iern huilkid som lensma nden ocsaa giorde. Oc lod ieg laufeste heltin hans hemill vnd er kruni nd altend stund dett var ha ns egte hustru oc hade barn till hoffue. Ieg motte ladhe før e tem ind till Oslo paa mi nd vmkostni ng oc ihølt ieg tem bodhe i iern i xiiij dage [585] paa mitt øll oc mad oc haffuir ieg prestins klauemall beseglt vnd er x mends indseglle. Ieg ville gerne paa Ed ers vegn ne bliue vett heltin hans hemill oc me nd ieg saa ad hund haffuir forgiort sind heltin mod kruni nd oc icke mod prestin som h er i Oslo indpart ville haffue. Nu vid Ed ers stre nghed saa vell tend norske lau som nogin h er i landitt. Der som I kunde tengke ad ieg paa Ed ers vegn ne haffuir nogin rett i ten ne saag ad talle paa ad I taa ville skriue P er Hanssz en till ad hand vill vere meg beihelpeligen i ten ne sag som ieg oc troir hanu m oc till godhe. Ieg vill intid vider e talle h er vdi same sag før end Ed ers stre nghed vill biudhe meg till huad ieg gør e skall oc bed er ieg Ed ers stre nghed om ett gott rad h er i hur ieg skall handle meg med same sag. Tend lauma nd i Oslo hand er Ed er intid god oc holle til hoffue som erthehalm. Nor ieg kum mir til Ed ers h erredøme haffuir ieg møgin dell ad vnderuisse Ed er som ieg icke nu kand skriue . Kerr e h erre ma I vidhe ad ieg haffuir en hest Ienss Ebbesz en haffuir sett hanu m. Hand er vell halset oc benitt oc vell tøick nor hand fair for paa sig hans lød er blakid. Der som I ville haffue hanu m daa skulle I faa hanu m ned til Ed er. Aldri faar ieg satt et korn i aar med mi ndr e ad Ed ers h erredøme vill ihelpe meg. Ieg fick op i høst som Suend sende meg vj t ønder malt oc vj bismerp und flesk som ieg lod dan neme nd se ad ieg fick icke mer. Kerr e h erre dersom Ed ers strenghed vill selff beholle th et stor e skiff oc ladhe brugit ad I ville vell gøre oc sende meg xl iern bolt er som fins nock till køffs paa torred i Køuindhau nd. Ville I kerr e h erre skicke meg her op tackill oc tug till bodhe skiffuen oc lade tem bode ladhe h er oc lade tem bode tu løue ned till Ed ers stre nghed. Hues I ville siden selle th et stor e skiff om Eder tøicker ad th et fallir Ed er for stort daa faa I vell de h er i landitt somm køffueritt aff Ed er. Taa err e I viss paa Ed ers betalni ng her i Norge ville the haffue th et paa borgen. H er med Ed er tend euige Gud befalind is till liff oc siell oc alt Ed er vell uill. Skreuit paa Bø fierre dag Iull an no Saluator is mdxlv.
Lasse skoni ng Ed ers fatige tien ner e.
Erlig velbøirdig ma nd och strenge rid er h er Mains Gøillensterne høuisma nd paa Drausholm sind h erre oc husbo nde iødmøgeligen tillskreuitt.
Lasse Skonyng ano 1545 *decemsember.
Kong Christian gjør med dette kjent at han og hans brødre hertugene Hans og Adolf har gjort avtale med den tidligere konge Christiern II om at denne skal løslates. Avtalen (med sin omtale av Norge som et valgrike) skal ikke være til forfang for brødrenes krav på å være arvinger til Norge uten at kongen med det innrømmer at Norge er annet enn et valgrike. (Samtidig notat bakpå:) Dette brevet ble ikke utstedt, for kongen ( Christian) ville heller la avtalen (med Christiern) falle, men den ble likevel beseglet.
Konsept på papir i Landesarchiv Schleswig-Holstein, Schloss Gottorf, Abt. 7 Herzöge von Schleswig-Holstein 1544-1713; Auswärtiges, 398.
Wir Christian vann Gots gnaden zu Dennemargkenn Norwegenn der wenden vnnd gottenn konnig herzog zu Schleswig Holstein Stormarn vnnd der Ditmarschen graue zu Oldenburgk vnnd Delmanhorst bekennen hirmit vor vnns vnnser erben vnnd nachkommen vffenthlichenn nachdem wir vnns neben denn hochgebornnen fursten vnnsernn freuntlichen lieben brudern hern Johansen vnnd Adolffen erben zw Norwegenn herzogen zu Schleswigk Holst ein Stormarn vnnd der Ditmarschen grauen zu Oldenburgk vnnd Delmanhorst mit dem auch hochgebornnen fursten hern Christiern dem andern konnig Hansen sonn vnnd auch selb etwan gewesennen konnig zu Dennemargken et c etera vnnserm lieben vettern zu seyner erledigunge jnn eynen freunthlichen vortragk vnnd handell eingelassen vnnd troffen. Krafft vnnd [..]halt desselbenn so vorphlichten wir vnns doch hiemit fur vnns vnser erben vnnd nachkommen jn macht dieses brieues das sollcher vffgerichter vortragk vnnd handell dieweyle der vnnder anderm das konnigkreich Norwegen nit anders dan ein chur reich anzeucht gemelten vnnsern gelipten brudern erstlich ann jrem furstlichen titull als erbenn zu Norwegenn vnnd folgents jrer gerechtigkeit der wir jne doch nicht gestendigk ob sie dero an gerurtem konnigkreiche etwas zuhaben vormeint en nit vorfencklich sonder hiemit austrucklichenn zu jrem vnnd jrer erben bestenn vorbehalten sein. Soll sie auch der auffgericht vortragk mit hern Christiern derhalbenn nachteiligs gantz nit hindern oder jrrenn mugen. [587] Wir behalten vnns aber alwegenn vnnser vnnd vnserer reiche freien chor vnnd wall vnnd alle gerechtigkeit so die reiche neben vnns haben jn chrafft dieses brieues widderrumb beuor wollen vnns des auch vnbegeben habenn alles getreulichenn vnnd sonder geuerde. Des zu vrkunde haben wir vor vnns vnnser erben vnnd nachkommen vnnser konnigklich secret hiran hangen vnnd gebenn lassen zu Apenrade am tage Margrete anno Dominj funffzehenhunderth vnnd sechsvnndvirzigk.
Diese vorschreybunge warth nicht folnzog en danne der konnig wolde sy nicht geb en ehr wolt er den ganzen handell fallen lass en vnnd alsman sie nicht zuerhalt en siegelde man gleichwoll den handell. 1546.
Regnskap (inventarium) og notat om sone satt opp i Nord-Norge .
Original på enkelt papirark i RA København, Regnskaber før 1559, Reg. 108 A Gl. pakke 8, læg 2 (ny pakke 5). To samtidige hender: a og b. Intet segl.
[s. 1:] Mester Anders Aslacssønn wdj Loffodenn [s. 2, sp. 1:] Tomes Fynboe toug en n jecht aff iiij lester meth reidskap j hest och sadel jt em i sten huus jt em ij stor flesk i nodfald kot /-j/ t ønne smor ij huder obarketh jt em i sengh m eth ij par laken rye och akledh [...]usin n grouerch iij otterskyn i reffskyn i stor kijste i t ønne baier salt i osfate [588] jt em ij skynstagke ij par stoffuell iij tynfat [s. 2, sp. 2:] Aff sonede for ij c woug er fiisk. Gaff j c som find es wdj Thomessis regenskab oc xvj lodt xxx m arc sameled is.
Christoffer Galle (høvedsmann på Steinvikholm) skriver til herr Eske Bille at han sender 30 par reinsdyrhorn som Eske kan dele med Jacob Bech, 40 spekelaks og en tønne hjortekjøtt med Eskes navn på, og dessuten en tønne laks og en halv tønne hvalspekk som han ber Eske ikke snakke for mye om. Dette kan Eske få hos Peder Jenssons representant i København. Eskes tjener Svisser er i Namdalen, og har vært på lagtinget. Christoffer har fått vite at venner i København har latt munnen løpe, til stor skade for ham. Nå sender han Eske kopier av vitnemål fra allmuen på lagtinget, fra prestene i Trøndelag og fra ett fogdelen. Resten av vitnemålene fra fogdelenene og fra fogdene skal Christoffer selv ta med, og da skal ingen fra Bergen eller andre steder føre anklager mot ham. Christoffer har tenkt seg til København med regnskapene etter 29. september, og han ber Eske overtale kansleren til å utsette alt til da, og ber ham holde denne skrivelsen hemmelig.
Original på papir, i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rest av brevlukkende segl.
Min gandske veluilige kierlig helszenn Etth er altiidtt tilfforn sendtt med Vor Herre. Kiere her Eskj Bilde betacker ieg Etth er kierligenn och gierne ffor altt ere och møgett godtt som Y vthij mange mode giordtt och beuist haffuer hues Y skall finde meg gandske godtwilie th et att fforskylde medh hues wthij myn renge formuge eller magtt ere eller vere kandtt. Kiere her Eskij Bildhe szom m Y skreff meg tiill om nogen renshornn saa maaY vide att ieg sender Ether och Jacop Bech xxx par och kand Y vell skifftte then nom med huer anden. Kiere her Eskj sender ieg Etth er xl spegelax och en t høne hiordte wildbradtt ssom Etth ers naffnn findes vthen paa bonden paa thøne n och [589] inde n med och lader thette selffuer forffare ther som thett bliffuer Etth er vfforffalskett. Forhobes jeg tiill att thett skall vere gott bedendiis Eth er gierne attJ ville tage thene myn fføge skenck tiill tacke. Well Gud paa en anden tiidtt vell jeg nest Gudz hielp fforbedre hen ne. Kiere her Eskj sender jeg Etth er ocsaa en n t høne lax och /-j/ t høne hualspeck bedendiis Etth er gierne attJ icke stecker huer mandz øge ther medt vdtt. Kiere her Eskij maa Y vide att Etth ers suendtt Suidser er vell opkomen och er vthij Nwmedall och vor hand her paa lagtingett. Kiere her Eskij th ette forscreff ne skall Y aname hos *P erder Jensszons raadhmandh vthij Kiøbinhaffn. Kiere her Eskj giffuer ieg Eth er kierligen tiilkende att meg er tiill vidend is vordett att nogen aff mine gode vener skule haffue ladett lobett theris mund paa meg y Dan nmarck huilckett som the skall aldrig giørett gott eller beuisze meg thett oppoo med nogen skelige aarsage. Kiere her Esky sa sender ieg Etth er nw ij copier aff menige mands mund pa lagtingett och ther y kand Y fforffare om thet er sandtt eller ey som the haffuer sagtt paa meg och then anden copij aff alle preste vthij Tronelau theris munde och en breff vdaff en ffougdeleen n huilcke slig ieg haffuer vdaff alle ffoudelen besønderligen n och sameled is alle miy ne ffougeders skodtzmaall breffue att velle lade Edh er videre see nar Gud vell ieg kom mer Edh er selffuer tiill ordts gode perckement is och papirs beseglede breffue. Saa fforhobes ieg nest Guds hielp Y ther vthj fforffare kand att ther som ieg maa nyde myn skyld och retten tha skall ingen kunde skylde meg enten aff Bergen eller nogen anderstedts vthij nogre modhe vere seg enthen legt eller lerdtt thij thij haffuer gott att tale nor ingen suarer theno m. Kiere her Eskij well ieg nest Guds hielp giøre myn regenskab klar sa ieg agter meg neder strax effter sanctj Mechels dag. Och er ieg och alle mine gode wen ner gandske glade attJ er *ver hiemkomen och vell tiilpas hues Gud were louedtt. Och fforhobes ieg nest Guds hielp att kongelig ma iestatt s skall ffaa godtt rede och klar regenskaff hos meg tiill sam me *fforsszerffne tidtt. Och haffuer ieg hørtt att ter er nogen som leger seg effter att ville gierne haffue thene beffallinge som ieg nw haffuer. Kiere her Eskij ther ffor beder ieg Eth er ydmøgeligen och gierne attJ ville well giøre och vere meg behielpeligen medt ett gott ordtt hos cantzeleren saa all ting motte opstaa tiill Gudt *Gud well ieg kom mer selff neder. Kiere her Eskij fforlader meg thett att ieg saa dresteligen byder offuer Eth er medt the nne myne skriffuelsze och saa sandt hielp meg Gud att ieg aff hiardett er begerend es aff Eth er attJ skulle raade och biude offuer meg med hues thieneste eller gode som ieg vthij thene lands ende eller nogen anderstedts ieg Eth er thiene [590] kandt tiill gode som ieg vor Eth ers egen kiødelig sønn. Kiere her Eske beder ieg Eth er gierne attJ ville vell giøre och hole then ne myn skriffuelsze sa hiemelige n hos Eth er selff vthe n Y ffornemer att hun giørs behoff thj att ieg haffuer icke mange y ten lands ende och fflere vden Eth er och flere myne gode vener som ieg kand fforlade meg tiill. Kiere her Eskj her medtt Etth er then alsomegt igste Gud tiill liff och sell beffalend es. Scriffuedt y Trondhim otinde dage n nest effter sanctj Hans dag anno D ominj mdxlvij.
Cristoffer Galle.
Erlig och welbørdige mand och strenge ridder her Eskj Bilde tiill Suanholem m sin sønderlig gode wen kierligen tiilkomendiis thette breff.
(Superintendenten i Nidaros) Torbjørn Olavsson, skriver til domkapitlet i Nidaros at han på vegne av kapitlet og geistligheten i Trøndelag har forelagt noen synspunkter for kongen, men kongen ville ikke svare før Christoffer Galle (høvedsmannen på Steinvikholm) hadde kommet. Siden nå overbringeren av dette brevet, Svitser, hadde kommet med brev fra Christoffer om at han ikke kom til herredagen, ba Torbjørn kongen om lov til å reise. Kongen ba da Torbjørn gi herr Eske Bille synspunktene skriftlig, så kunne kongen skrive og be om Christoffers mening. Nå gir Torbjørn seg på hjemveien så han kan komme opp på vinterføre. De to viktigste punkter han har fremlagt for kongen, er følgende: Først at kongen lar kapitlet få tilbake det gods som lå til domkirkens bygning (fabrica) og økonomen og erkebiskop Erik ( Valkendorf) overtok og brukte både til bygning og til å holde predikant, skolemester og korsprester. Likeså at kongen lar kirkene i Trøndelag få igjen halvkirketienden som erkebiskop Olav ( Engelbriktsson) lånte til bygning. Kapitlet bør selv skrive og be kongen innstendig om å få igjen godset, til bygning, til lesemester og predikant i samsvar med ordinansen, og til skolemester og korsprester. Får ikke skolen noen lektor i teologi, kan den ikke utdanne prester og kapellaner, og da blir kristendommen snart glemt i stiftet, som ikke har halvparten av prestene som trenges. Kapitlet bør også anføre i brevet hva godset og tienden beløper seg til, og finnes det ikke brev eller register, bør det ta vitnemål av de eldste, for kongen har blitt fortalt at godset er større enn det trenges til bygning og lønn. Kansleren har gitt Torbjørn godt håp, og kapitlet bør skrive til ham og samtidig sende ham en gave, eller love ham gullfjell, og det bør gi Christoffer en gave og be ham støtte dem. Til kongen bør det skrive at dersom godset ikke kommer tilbake til kirken, vil stiftet bli hedensk på få år, og de bør skrive at Torbjørn har handlet etter dets ønsker i saken.
[591] 
Original på papir i RA Oslo, Danske Selskabs Papirdokumenter XXVIII, 11. Papirsegl trykt bakpå.
Gra ciam et pacem a Deo p atre et d omino Jesu Christo. Kier e herrer och brødre giffuer ieg Eder kierlig en tilkendne att ieg haffuer giffuit ko ngelig ma iestatt wor kier iste naad igste herr e nogre artikler for e paa th en christelig religions capittels menige clericies och landzkirkes veigne vtj Trondelag en paa huilcke artikler hanss ko ngelige ma iestatt forholt att giffue mig swar paa indtiill Christoffers Galles tilkomsth huilcken ko ngelige ma iestatt haffde foruenteth hiidt nedt till th enne herredag som m nu stodt Katherine nestforgang en h er vtj byen. Nu th enne *breffuisz Suisser kom m hiid nedt met breffue fraa Christoffer aff huilcke ko ngelig ma iestatt forstodt att Christoffer icke war ventend is før end *for e Suisser kome diith vp ig en. Begerett ieg aff h ans ko ngelige ma iestatt affskedt ell er forløff. Suaredt h ans ko ngelige ma iestatt affskedt ell er forløff. Suaredt h ans ko ngelige ma iestatt mig p ersonlig en att h ans k ongelige m aiestatt icke kunde giffue mig nogen n aff endelig affskedt før end Christoffer komer. Begieret ieg tha forloff att drage hiem m ig en. H ans k ongelige m aiestatt kunde sidh en giffue mig ell er capittell scrifftelig en suar paa sam me artikler. Gaff h ans k ongelige ma iestatt mig so for suar ig en mett her Eske Bille som m j gaar fulde h ans naade aff by till Roskild och kom m vtigaar ig en att ieg skulle giffue for e her Eske same artikler paa scrifft att hand th enn om kunde forscriffue och sende till Christoffer Galle att hand paa same artikeler skulle scriffue her indt ig en huore leligheden sig begiffuer om m same artikler. Therfore haffuer ieg sett mig att giffue mig paa hiemweg en ig en thj effth er sodan vuishedt om m Christoffer komer ell er ey kand ieg icke fortøffue h er lenger thij thersom m hand scriffuer her nidt tha komer thett budt ell er hand sielff icke hiidt indnen n Fastelauentt och s ieg skulle tha drage offuer Belt till Iutlandt ell er Landtholsten n och . Tha kundne ieg icke kome vp ig en mett winth er føreth. Thersom m thett wor e paa en moneth att giør e ell er vj vgher so ieg kunde kome vp met winterføret tha wille ieg gerne fortøffuit so lenge. Szo ere thesse tuendne artikler vtiblant andre the besønderlig ste som m ieg mesth vrgereth att hanss n aadis ko ngelige m aiestatt wille naadelig en vndne Trondhiems capittell igen n thett gotz som m tilforn n laagh till Trondhiems domkirkes bygning och oeconom us och erchebisp Erich togh till seg och lodt bygge paa kirken n och ther aff holt predicant scholemesth er och korspresth er att thersom m same gotz icke komer [592] th er till ig en tha formaar icke capittell att holle en lesemest er p redicantt scholemesth er korspresth er ell er bygge paa kirken n et c etera. Jt em att h ans k ongelige m aiestatt ville vnde the fattige landzkirker vtj Trondelagen ther is halffkirketiend igenn som m erchebisp Olaff laantte aff th enn em tiill hielp att bygge paa domkirk en met et c etera. Thii er thett mitt fuldkomeligh raadt attJ nu fræmdeles sielffue scriffue ko ngelig ma iestatt till om m same domkirkes gotz och vrgerer hordelig en att hanss naade wille naadelig en vnde Etth er same gotz ig en att bygge paa kirken n mett att holle en lesemesth er och predicantt aff som m ieg Etth er epth er h ans naad is ordinantz forelagt *haffue och holle scholemesth er och korspresth er thij Y haffue ingtet andnet gotz ell er rentte till capittell att holle sodane personer met vdh en hans Ett ers eigne ringe prebender som m huer haffuer till syn fattige vnderholding. Och hues [p....g.tz] ther icke holles en lector theologiæ hoss th en schole tha er th er ingen n forhobning *inthe n att faa prester ell er capellaner aff same schole och so fræmdelis bliffuer th en christelig religio snart forglømbd vtj thett fattige stigt som m doch er ganske wiitt besiddeth och alleredhe haffuer icke halffdelen presth er noch. Vtj sodan mening kundne Y widher e och breder e amplier e och exagger e causas urgentes. Och schulle Y beneffne vtj same breff huad same bona oeconomica kundne beløbe huor e mange span thett er och huad tienden kand forslaa och aff huore mange sogner thend tiend gaffs. Och tager thett bescreffuit aff the elste som m ther vidhe vtaff om m Y sielffue icke haffue ther noge n breffue paa ell er ga mmel registh er. Thij ko ngelig ma iestatt er vnderuisth aff andre att thett gotz scall beløbe sig fast mehr e end mand kundne haffue behoff att bygge paa kirk en met att holle saadane personer aff. Thij giøre Ett ers beste attJ kundne forfare paa thett nesthe huore meget same gotz forslaar huad landskyld en er och huad tienden menlig en kand wer e. Thersom m h ans k ongelige ma iestatt faar rettelig en forstaadt huor e ringe thett forslaar formaar ieg visselig en att h ans n aade lader thett kome till domkirk en igen n och haffuer cancelleren giffuit mig godt fortrøstning th er paa. Thij wille ieg attJ och screffue ha nnom till att hand wille were Etth er behielpelig. Kundne ma n nu giør e ha nnom nogen n foræring och skenck tha wor e thett gott. Kand ma n icke att ma n tha loffuer aureos montes et c etera. Och beder och Christoffer Galle ength en hand faar sielff her nidt ell er hand scriffuer att hand icke giør th er nog en forhindring paa mend er Etth er behielpelig p ersonlig en ell er scrifftelig en attJ motte faa thett gotz till capittell ig en och lader ha nnom forstaa huor e ringe thett er et c etera. Geffuer ha nnom en erlig skenck tha giør hand thett well. Och offuer alt tha be [593] klager hordelig en vtj k ongelig ma iestatt is breff att thersom m thett gotz icke komer till kirk en ig en och scholen icke bliffuer wedt magt hollen tha er thett befrøchtend is att thett stigt bliffuer slett hedningsk indnen n faa aar huilcket h ans k ongelige ma iestatt will bliffue swartt att forsuar e for Gudt. Thersom m Y icke scriffue h ans k ongelige ma iestatt till tha sculle well th som me legge mig thett till att ieg skulle taget aff mig vth en Ett ers begiær et c etera. Och setth er y breffuit att som m Y haffde bedet mig tilforn n att supplicere paa alles Ett ers veigne till h ans k ongelige ma iestatt om m sam me gotz et c etera. Jeg achter met Gudz hielp att giffue mig paa hiemweyen strax vtj thesse Iule helgedage. Her mett Ett er Gudt befallend is. Screffuit y Kiøbenhaffn n pridie Thome ap ostoli 1547.
Ett ers fattige wen altiidt Torbern Olss øn S.
Venerabilibus viris ac d ominis prelatis ceterisq ue canonicis nidrosien sibus d ominis et fr atrib us in Chr isto char issimis.
Tenkeseddel for hertug Frederik ved avreisen til hyllingen i Oslo: Når han kommer i Oslofjorden, skal han la hente til skipene Peder Hanssøn, Christoffer Ottesøn, Christoffer Galle og Peder Huitfelt, ta råd om hvor og når hyllingen skal stå og gjøre dem kjent med troskapseden (nedtegnet, med tillegg for lagmenn). Han skal gi unnvikende svar om de norske ønsker privilegier. Ellers skal drøftes om lensmennene og langskipene, om det av gjerden som blir til overs, om bergverkene, om utførsel, om geistlig skikk, om folkene skal ligge på skipene eller på land, om det geistlige gods som noen har lagt under seg, om dem som kjøper jordegods mot loven, om utleges gods som lensherrene har lagt under seg, særlig på Lista, om at kronen får det den skal ha etter loven om lensherrer eller adel kjøper jordegods, at ombudsmennene skal sørge for at jorden blir holdt i hevd, at slott, gårder og klostre blir holdt vedlike, at skippere ikke fører inn øl, vin og annet unyttig, å be herr Claus Bille om registre på den visse renten fra Båhus, Dragsmark og Viken, å be lensherrene om registre over den visse renten fra alle len, og om lybekkerne og dem i Bergen.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ikke forseglet. Trykt i Aktstykker til de norske stændermøders historie, bd. 1 s. 11-14.
Thencke sedell. Først naar hogborne første hertu[g] Fredericke kom mer wdtj Vpslo fior[dt] skall h ans n aadis raadtth som m hoesz [h ans] n aade err e. [594] 1. Lade hentte wdtt paa skibene Peder Hansszenn Christoffer Ots en Christoffer Galldhe Pedher Huittfeldtt och forffarr e huatt leglighedtt for handenn err e. 2. Ther negest mett thæris raadtt lade kumme til samell huor then nu m tyck is alle ko ngelige m aiestat is lensszmendtt oc alle logmendtt oc then fornemeste adell saa mange szom then nu m tyck is raadeligdtt wærr e oc ther giffue then nu m ko ngelige ma iestat is mening tilkiende huor then nu m tyckis att hylldingen n skall staa oc naar hyldingen n skall staa att tha huer suerigher som her effther følligher. 3. Jeg N. loffuer oc siger att wille wærr e kong elige ma iestat koningh Christiann kon ning Frederick is søen oc hans k ongelige ma iestat is søen her Frederick huldtt oc troo ram me oc wide thæris gaffn oc besthe oc affuende thæris skadhe oc forderffue aff my n ydderste magdtt oc formuffue oc trolige thiene szo m en erligh riddermandtz mandtt bør [att] giør e szin r ette h erre oc kon[i ng]. 4. Laugmendenes oc døme rettfferdelighe alle the szager for the num kom mer meg hender att kom me wden n aldtt wildtt oc ey ansszer gunst ell er gaffue frendskaff ell er wenskaff men n aldenesthe haffue Gud oc rettfferdighedtt for øygene oc døme rettfferdeligenn effther sanctj Oluff is kon ning oc Norg es lough szaa santt hielpe meg Gudt och hans hellige ordtt. 5. Om the norske begier e noger e friiheder oc preuelegier thaa skall then nu m antuordes thedtt breff k ongelige ma iestat oc hertug Fredericke beszeglett haffue meden n ther szom the norske thaa endelige n wille trenghe paa nogenn wider e friiheder thaa skall then nu m giffues till suar att kong elige ma iestat will hollde alle Norig es riges indbygger e widtt sanctj Oluffs och Norig is rig is loug oc mentthe att th et skulle wærr e frijhedtth nogh. Haffde oc jcke ko ngelige ma iestat heller formodett att Norig es riges indbygger e skulle nogett wider e preuelegiu m off uer Norig es lough begieritt oc th er forr e ingen n wider e beffalningh wdtij the maade giffuett h ogborne f ørste her Frederick et c etera meden tykkis Norig es rig es adell et c etera nogett wider e att søge hoesz k ongelige ma iestat thaa mue the wdskicke noger e theris fuldmectighe till kon gelige ma iestat. Thaa will for[..]meltte hogborne fyrste h[er] Frederick mett hans na[ad es] raadtt wdtj alle maade handle wide oc ram me [ther is] gaffuen oc besthe som [een] christenn fyrste bør att giøre. 6. Att lenszmendene skicke wdtj thæris leenn att kong elige ma iestat skeer nogett skeell aff bønderne forr e the lange skiff. * Tyckes lensmendene icky wer e raadelight att legge almvenn paa [595] th enne tiid wider e tynge paa thii att formve n er icky hoss th enn um. 7. Om thenn gierdtt szom offuer bliffuer then skall forwandelis till k ongelige ma iestat is nytthe saa the warr e mest gieldhe her wdtj rigett skulle indtag is paa skiibene oc the ander e som wdtj Norige mest gieldhe skulle ther seliges. *Th en gierdt som m off uer bliff uer aff the leenn som m gierde n icky skall selg is hves ther aff offverbliffver th et skall forvandelis wdtj kiød och føres till Kiøbnehage n. 8. Om berkwerckene skall forhøris ald legliighedenn aff the nnum ther err e. 9. Om wdfføring aff Nørighe. *Aff alle war e som m wdffør is giffve tydskene tolldt wndentagett wdtj Nordlandene. Ther giffve the tydske inge n tolldt hverken aff hvder talg kød fisk eller hvadt the føre. 10. Om geystlige skicke not andu m ordenantzenn. 11. Om folckitt skall ligge paa skibene ell er paa landett i paa skibene. 12. Skall forffaris om th et geystlighe godtzs wdtj Norighe som nogere haffue tagett oc giordtt then nu m till arffue godtzs wdhenn eller mett prouesternis widskaff oc th et wnder then nu m forbytt. 13. Att forffar e om then nu m szom kiøbe iordegodtzs mett bønderne emodtt Norig is loug oc om fogederne førbiude bønderne att sellige thæris thæris warr e ander e end then nu m. *[Al]l th en fordell kon ni nge n haff uer aff bønd ernes gots th et sal haff fuer hand oc aff adelens tiener e oc er icky forbodett wdtj loge n att th en ien ne kiøber mett th en andenn. 14. Om thett wdslegge godtzs bliffuer dragett wnder lenszmendene och giøris then nu m til afffue godtzs kronen til skade oc affbreck besynnderligenn paa Lysthe. *Wdtj Liste leenn haffde Styg Bagge dragett nogett gotz wnd er segh mede n nv wdtj høst lod Otthe Stiiss en døm me th et wnd er kronenn igienn. 15. Om lensmendene ell er adellenn kiøbe nogett jordegodtzs aff bønderne att kronen dog fanger szin rettiighedtt effther Norig is loug oc att lenszmendene holde sligh rettiighedtt hoessz lenene kronen till besthe. Quer e s up ra 4 ar. *Wdtj Nordlandene giffve the iordegne bønder dubelt ledingh aff th en gordt hand selff paa boer om m gaarde n er hans egenn mede n sidder ther ien bvnde paa thaa giffver hand icky mer e end ienn. 16. Att ombodtzmendene haffue tilsziun oc tilholde bønderne att bygge oc wedtt magdtt holdhe gaardene oc rydde agger oc eng att the [596] icke ygen gaa mett skouff huilckett icke kom mer wden n for then forsøm[else] som bønderne forszøme then n[u m] selffue mett th et skouff hu[g] oc ther mett forszøme tidh[e n]. Thett bleff alvorlige n beffalett lensmendene hver wdtj sitt leenn. 17. Att lenszmendene wdtj Norighe bygge oc forbædere slottene [...] gaardene oc klosterne oc icke lade then nu m forffalde kronen til skade oc nogdeell. Domkirkerne wdtj Kristoff er Ottss ens leenn er e tachte oc wed macht. Hammers domkirkj er platt øde oc giør is inge n tieniste wdtj. 18. Almuffuen wdtj Norige fanghe aff the frem mede forr e thæris nodtt oc andre thæris warr e tydstøll forskalett wi n win oc andre slighe wnyttiige warr e ko ngelige ma iestat oc rigett til stoer skade atth ther motte find is raadtt till atth skipperne motte førr e slige warr e som landett worr e nyttelighet oc gaffuenlighe. 19. Att lade eske aff her Claus Bilde klar e wiissze register paa ald wissze rentthenn aff Bahus leenn Dragesmarck kloster oc aff Wige n mett klar e cupier aff alle the breffue handtt ther paa haffuer. 20. Att lade eske aff alle lenszmendene off uer ald Norige klar e register e paa ald wissze rentthenn aff alle leenn. 21. Om the lybske oc then nu m aff Berghenn.
Thenke sedell.
Frederik, utvalgt konge til Danmark og Norge, gjør kjent at han har fått vite at kirkene forfaller i Norge, og han har derfor pålagt Peder Hanssøn, høvedsmann på Akershus, å sørge for at gods som adel, bønder og prester med urette har fratatt kirken, blir ført tilbake til denne, og at bønder og allmue betaler rett tiende.
Samtidig avskrift eller konsept i RA Oslo, Norske Saml. avd. 2, fasc. 1, nr. 5. Ingen segl.
Vij Frederick mett Gudts naade wdualdt konni ng tiill Dan nmarck oc Norge hertug wdj Slesuiig Holsten n Stormaren n oc Ditmersken n greffue wdj Oldenburg oc Delmenhorst giør alle witterligtt att epth ertj [597] wij forffar e wdj sandigenn att kirkerne wdj wortt riige Norge møgitt *forarnes forrin nges szaa the icke kunde holdes wedt macht met biigen ning oc anden n *nørtørfftighedt szaa er att *besøge att th er szom m th er icke fandts radt tiill betimeligh enn att kirkenee oc snarlige n sculle neder falde oc platt bliiffue øde huilckitt icke ko mmer aff andett endt for e att wor e wndersatte ridder mendtsmendt oc bønder szaa well som m presterne huilcke kirkene wdj wer e haffuer haffue tagitt wnder thenno m hues guodts oc iorder szom m kirkene tilhør e *tistligistenn oc icke att rettfferdigen n tideend is epth er som m seduanne weritt haffuer aff *gam mlitt tiidt huilckitt wij iingelunde wille eller kunde tilstede att saa skee skall. Th er fore haffue wij beffalitt osz elsk elige Peder Hansen n wor mandt tiener e oc embitsman ndt paa wortt slott Aggershuss att huis guodts oc iorder som m saa er tagenn fra *kir oc wndrucktt fra kirkene wden n skelliig dom m oc rettergan ng scall hand igenn legge tiidt szom m fratagne er oc wndrucktt er meden n huilckenn szom m seg kiend is nogen n rett att haffue tiill nogne iorder eller egedeell som m hører tiill noger kirker hand thett forfyller for laggemenden[e] tiill doms oc th er tha gaa tha om m szaa møgitt szom m rett er. Szam mled is wille wij oc att for ne wor lensmandt Peder Hansenn scall haffue fliteligen n *tiilsinn oc tilhole bynder oc almuen n att the retferdeligen n tidende szaa framtt the icke wille liide th er tiilbørlig straff for. Giiffuit paa wortt slott Aggershuss th en xix dag julij aar epth er Gudts byrdt mdxlviij wnder wortt singnett.
Breffue paa Amund Field om m thett kietterij.
Christoffer Huitfeldt, (høvedsmann) over Bergenhus, Stavanger og Vardøya, gjør kjent for allmuen at mester Geble Pedersson, superintendent over Bergen stift, har berettet at noen av dem, særlig i Årdal i Sogn har lovet lørdagshelg enda de ble advart forrige år av Christoffers bror, Peder Ottessøn ( Huitfeldt) og Nils Berntssøn som hadde slottets befaling i Christoffers fravær. Mester Geble hadde gått i forbønn for dem, men nå har lagtinget over Bergen og Stavanger stift fastsatt en bot på 10 mark for å holde lørdagshelg. Dernest har prestene klaget over at de ikke får tiende, kirkegang og utferd som de hadde rett til. I slike saker skal presten og to-tre sakkyndige menn fra sognet klage til herredsprosten, som skal gjøre dette kjent for fogden som skal straffe dem med brevbrudd og full erstatning. Dernest skal de som ikke nøyer seg med helligdagene som er fastsatt i kongens ordinans, bøte 10 mark. Likeså skal kirkene holdes ved like, det skal bygges [598] prekestol og det skal bare tennes to lys på høyalteret, til Kristi legeme og blods ære. Likeså klages det over at de døper barna hjemme, som om de var syke. Heller ikke tilkaller de presten til døende før det er for sent, og det skal de hver gang betale 3 mark i bot for. Videre klages det over at de ikke vil komme til hovedkirken når superintendenten kommer på visitas. Derfor er det bestemt at når superintendenten kommer til presten, skal han la utgå korsbud, som i den ugudelige visiterings tid, og forfall skal straffes som tingbuds forsømmelse. Kirkens ombudsmenn klager òg over at de ikke får det kirken skal ha, landskyld, tiende, kornleie (kyrleie?) og annet. Kongen har befalt Christoffer å sørge for at kirken får tilbake jord, kyr og annet som har kommet fra den med urette, og den som ikke gir kirken sine rettigheter, skal bøte tre mark til kongen og gi full erstatning.
Avskrift: a i RA Oslo, lovhåndskrift fra slutten av det 16. århundrede, MS 60 4 to; b i Deichmanske bibliotek Oslo, lovhåndskrift fra 25. oktober 1604, 12. fol; c i Kongelige Bibliotek i København, lovhåndskrift fra slutten av det 16. århundrede, Nyere samling 1073 fol. Trykt: Niels Krag: Christian III, II s. 379-80, København 1778 (etter c).
Christoffer Huitfeldt retteboed om løffuerdag helgens. Jeg Christoffer Huitfeldt offuer Bergenhuusz Staffuanger och Vaardøen hilser eder alle meenige allmue som bygge och boe i Bergen sticht kierligen med Gud altid. Kiere venner haffuer mester Gieble Pederszen superintendens offuer Bergen sticht berettidt for mig at nogen aff eder haffuer loffuidt løffuerdags helgen och synderlig i Aardall i Sogen mod denne foruaring eder wort giort i fiordtz aff Peder Ottesen min broder och Nielsz Berndsen som haffde slotens befalling paa mine vegne i min frauerelse huilckit gandsche jlde er giort och falde wist i stoer skade dersom ieg det straffe vilde men ieg wil dog for mester Gieblis superintendents bøn skyld end see offuer med eder. Menn nu er saa besluttidt paa meenige laugtingedt off uer disze thuende sticht Bergen och Staffuanger at huo dermed findis at holde løffuer dags helgen hand skal bøtte x m arck penge. Der wide j rette eder effter. Dernest beklagis och aff presterne at dee icke faa deris rettig i thiende kirckegang wdfærd til goede rede effter kongl: maj: at receszen i huis deell det were kand. Saa haff uer ieg der paa saa befallit min fougidt at naar presten lader dennem først thiltalle om igien saa med tho eller tre wisze mend aff sognen om deris rettighed och de dennem icke høre wille saa skal presten beklage sig for herridtzprousten wnderuisze fogden dersom hand icke kand faa schiel aff dennem. Daa skall prousten wnderuisze fogden at hand straffer dennem som vlydige vndersotte til breffue brudt och betalle siden fuld och aff alt. [599] Dernest erre i och whørrige och vlydige i eders hellige dage at holde at i icke wille lade eder nøye med dennem som presten liuser efftersom ordinantzen jnde holder. Saa biude wj eder paa kongl: may: wegne at i alffuorlige holder eder effter hans naadis ordinantze och huo derimod giør och bryder hand skal aff min fougid straffis for vhørighed som en vlydig vndersotte och bøde - x m arck. Diszligeste ad i jcke wille holde eders kirckegaarde renne som edrs kroppe skal hederlige i huilis ey heller ed ers funt predickestoelen och høig alter i huer kircke wed sin macht och renlighed i alle pryde. Saa er der ombesluttidt at sognerne skulle holde kircke med stetter steen och thorff och kirckens ombudtzmendt skulle lade bygge predickestoelen i kircke och opholde høigalteret allene med ij voxliusz och rene kleder och der skulle jnted tendis før end predicken er vde om haffuer nogen som sig berette wille eller icke. Det ene liusz skal brende *Iussu Christi legoms och det andet til hans dyrebare blods heder och wurdning och siden ingen liusz flere i kircken. Huo herimod giør bøte iij m arck. Sammeleedis er och beklagit [i] icke wille føre eders børn till christendommen men døbe dennem hiemme som det war siugt och nøden skulle icke skee at det skulle hiemmedøbis och er karskt och well tilpasz och aldrig siden betee det for presten och sielden eller aldrig komme dee børn til kircken och høre Gudtz ord. Diszligeste naar nogen krenchis eller beliggis begierer presten daa ville der som bidene icke fare aff stedet wden sige presten kommer hid till kircken om søndagen eller viij dage hand bier vel saa lenge och naar presten kommer daa er alt mennisket døed och saa er forsømt derpaa er saa besluttid at dee som bliffue befundne dermed skulle bøde huer gang iij m arck pendinge. Item beklagis och at i icke wille søge hoffuidkircken naar superintendent kommer til eder i visetering. Saa er der om besluttid at naar hand kommer til presten saa skall hand lade wdgaa korszbudt som fordum wdgick i dend vgudelige visitering der i daa allmindelige søgte och finge daa aldrig Gudtz ord at høre och huo daa icke kommer forfaldeløst hand skall bøtte fougden som for thingbudtz forsommelse. Saa beklage sig och kirckens ombudtzmend at dee icke faa dend rettighed som kircken bør i landskyld thiende korn leie oc andit saadant. Saa giffuer ieg eder tilkiende at wor kiere herre haff uer befallit mig at ieg skal lade kirckens jorder och jordeparter och huis i fra kircken er kommit jorder eller jordeparter kiør och andit med wrette det [600] skal ieg lade vnderkomme igien med rette och huo som icke giør kircken sin rettighed effter som gammelt er bøtte koningen iij m arck och giøre aligeuel skiel siden.
Christoffer Huitfeldt.
Inntekter og utgifter for et norsk len etter Svissers regnskap.
Original på papir i RA Oslo, Danske Selskabs Papirdokumenter XXVIII 11.
Jndteckte sumar ium paa Suiszers regenskaff aar mdxlviiij. Doble ducatther iij. Engelotther j. Rynske g yllene xxij. Giordt guld j lodt. Daller v cxj. Sølffuer j c/-j/x lodt. Pendinghe xx/-j/ m ar ch. Morskind xxvij. Reffskind j. Saltt xiij t ønner. Koffuer ii/-j/ pundt. Dug j. Kiør iiij. Qwie j. Faar iij. Smør ij c spand oc iij/-j/ pund vi/-j/ m ar ch. Ffiiske iij c xxx/-v/ woghe j p und iij m arc h. Sielspeck j cxxxij. Hualspeck vj iiij t ønner x woger ij pundt. Wox vj m ar ch. [601] Osthe j pundt. Engelst x/-x/ alne. Wareklede xv alne. Sardug x alne. Leruit x alne. Hiorttehwder e j. Øll j t ønne. Heste j kliper e. Wdgifftthen n oc sumar ium paa for ne Suiszers regen nskaff oc leuering for ne aar. Ducatth er iij. Engelott j. Rynske g yllene xxij. Giordt guld j lot. Daller e /-v/ cxxxviii/-j/. Sølffuer j c /-j/x lodt. Pen inghe lxxiij m ar ch. Morskind xxvij. Salt vii/-j/ t ønner e. Koffuer ii/-j/ p und. Duge j. Kiør iiij. Quier j. Faar iij. Smør i/-j/ c xix xxij spund j p und vij m ar ch. Ffiiske iij c xx/-x/ woghe /-j/ pundt. Engelsthe xviij alne. Warreclede xv alne. Sardug x alne. Leruit x alne. Hiorttehwder e j. Hest j. Sielspeck j cxxx ii. Sielspeck ij. Hualspeck iiij t ønner ij woger e. Øll j t ønne. [602] 
Kong Christian skriver til sin hovmester, herr Eske Bille, at han skal kjøpe inn klede og lerret ettersom høvedsmannen på Akershus, Peder Hanssøn, ikke har kunnet kjøpe det. Eske vet hvor viktig dette er.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter påtrykt segl.
Chriistiann mett Gudz naade Danmarck is Norg is wennd is oc gott is konning et c etera. Woer synnerliige gwnnst tilfornn. Viider att wij haffue foett oss elsk elige Peder Hannszenns wor mannd thienner oc embizmannd paa wortt slott Aggershwsszes sch riffuelsze om m thett kleede oc lerriitt som m wij haffue ladiit ha nnem o[m m] tiilsch riffue att skulle kiiøbe oss til beste oc wtj same hanns sch riffuelsze giiffuer tilkennde att hannd icke kannd affstedtt kom me same klede oc lerrett att kiiøbe. Tha bede wij Etth er oc begierre atJ wiille strag s tiiltenncke att lade bestylle oss same kleede oc leruit saa wij wiiszeliigenn thett bekomer tiill thennd tiidtt som m wij thett behoff haffue epth er som m I nu selff wiide huad magtt paaliiggend[ is] er. Ther mett sker oss synnerliigenn til wiillie oc forlade oss th er wiisseliigenn tiill. Beffallennd iss Etther Gwdtt. Sch reffuit paa wortt slott Nyborg fredagenn nest epth er Nyaardz dag aar et c etera mdl wnnder wortt siignnett.
Oss elsk elige her Eske Bylle tiill Suannholmm riidd er wor troe mannd raadtt och hoffmesther.
Kong Christian skriver til sin hovmester, herr Eske Bille, at han har fått Eskes svar på brevet med påbud om å kjøpe forduk og lerret siden høvedsmannen på Akershus, Peder Hanssøn, ikke har kunnet kjøpe det. Derfor pålegger kongen nå Eske å kjøpe dette, enten hos Mads Lampe (borger i København) eller andre, slik at kongen får det til han skal gi ut hoffkledningen.
[603] 
Original på papir i Eske Billes arkiv, II A a 1, i RA København. Spor etter påtrykt segl.
Christiann met Gudtzs naade Dan nmarck is Norg is wennd is oc gott is konni ng et c etera. Vor synnerlige gunst tilfornn. Wiider att som m I nu lade giiffue oss tiilkiennde mett oss elsk elige Eskild Oxe wor renttemester attJ haffue foett wor schriiffuelsse att oss elsk elige Peder Hansz en wor mand tiener e oc embitzmand paa vort slott Agg ershuss icke kand affsteed kom me att kiøbe oss til gode thett foerdug och leritt oc att vij th er for e wille attJ skulle lade bestille oss sam me klede oc leritt och end nu met for ne Eskild Oxe begerer att vy paa thet nye ville lade tilsc riffue for ne P er Hansz en om m sam me klede oc lerit at bestille. Thaa epth er thij att for ne P er Hansz en haffuer nu saa hartt mett synn sc riffuelsze giort th er om m syn n vndskylling att hand thett icke kand affsteed kom me att bestille bede wij Etth er oc begerer attJ giør e Etth ers største flyed till oc kiøber oss sam me klede oc lerit til gode enth en hoess Matzs Lampe ell er hoess andr e huor I kunde tencke beste kand wer e oss gaffnligst saa att vij thett wisseligen n bekom mer till th enn tid vij skulle lade vdgiffue wor hoffkledning. Ther mett skeer oss synnerligen n til villie oc forlade oss ther wiisseliigen n til. Befalenndis Etth er Gud. Schreffuit paa vort slot Nyborg tiisdagen n nest epth er s ancti Anthonij dag aar et c etera mdl. Vnder vort siig nett.
Oss elsk elige her Eske Bilde riidder e wor troe mand raad oc hoffmester e.
Peder Hanssøn skriver til herr Eske Bille at han 25. januar fikk brevet Eske skrev 6. januar for å råde Peder til å låne slik at han kunne få kjøpt kledet. Det rådet ville ikke Eske gitt (om han hadde kjent forholdene) - det hadde blitt 2 000 gylden eller mer. Han har alt fått brev om (å levere) så mye som Akershus renter i førstkommende år - enhver kan forstå av regnskapet at inntektene ikke strekker til. Kongen har skrevet at han skal selge huder og skinn, som er slottets beste rente, for rhinske gylden, og han har fått brev om så mye tømmer han kan skaffe det året. Det skal bli vanskelig å skaffe klede (som del av lønnen) til svennene, og han ber om Eskes hjelp til å få en etterfølger så kongen kan se om det er Peders skyld eller ikke. Overskudd kan det ikke bli, for han må utbetale 3 eller 400 daler før han får noe inn, det kan slottsskriveren Mads ( Christenssøn) fortelle Eske. Det er ikke så mye som 20 stykker klede å få kjøpt, hverken i Tøns [604] berg , Sarpsborg, Oslo eller andre av Peders len, og prisen er minst 5 daler stykket - det har Peder skrevet til rentemesteren om. Nå har han sendt slottsskriveren ned med regnskapet, og ber Eske hjelpe så det snarest blir revidert, Peder har god bruk for mannen. Eske ser av regnskapet at kongen skylder Peder penger, og hva lensinntektene er.
Original på papir i Eske Billes arkiv, II B a 2, i RA København. Rester av ett segl trykt bakpå.
Vennliig kerliigh hiilszenn altiid forszennt m et Gudh. Kere her Eske frenndhe oc synnd erliige godhe wenn betacker jegh Eth er gannske ydmygeliigenn oc giernne for mongfoldiigliigenn welgierninger Y meg altiid oc y lonnghsomeliigh tiid giortt oc beuiist haffuer huilcket jeg icke lønne kannd tha lønne Eth er th et Gud almegtigste oc jeg m et mynn rynnge thienniste oc fattiighe formue gannske giernne forthienne oc forskylle wiill y alle the maadhe ieg wed Etth er oc Etth ers kere børnn tiill wiille oc godhe kannd were som m ieg Eth er pliictug er et c etera. Kere her Eske giiffuer ieg Eth er ydmygeliigenn tiill kenndhe at jeg fiick Eth ers schriiffuelsze s anctj Pouels dag som m wor schriiffuet paa Wollenn monndagenn nesth effth er s anctj Knudz dagh formellennd es om th et klæde som m ieg schriiff mynn wnndskylningh wdj atY enn nu raad er hartt at jeg skall burge oc lenne att ieg kunde kom me sliigtt et st ycke klædhe aff stedh. Saa troer jegh icke kere h er Eske att Y are ære thenn th er wiille raade meg mynn hustru oc mynne smaa børnn y saadann wbodeliigh geld for th et wiill icke tag es m et løsze hennd er op. Th et wiill kosthe ij m g yldenn oc mer. Th er wiille ett stortt godz tiill att setthe y pannth for dem m eller enn stor loffue. Jeg haffuer well foett schriffuelsze alleredhe om saa megett Aggershus renntth er y th et første aar thette for wdenn som m Y skulle giiffue meg rett m et att huem th er er ødhe at høre mytt regenskaff att th et wiill icke recke th er tiill. Jeg haffuer fonnget koning elige m aiestattis schriiffuelsze at jeg skall foruenndhe hud er oc skynndh som m er th enn besthe rennthe her tiill slotth et y wectuge rynnske g yldenn oc sydenn er thømerett forschriiffuett paa th en anden sydhe saa megett som m ieg affsted kan kom me y thette aar. Oc skall th et gaa nøye tiill at faa klæde tiill suenen menn th et wed Gud saa well att ieg giør mynn flyd saa wiidtt th et er mueliigtt at reckett th et lenngiisthe jeg kanndh. Kere her Eske saa e[.] er nu mynn gannske ydmyge oc k erliige bønn tiill Etth er enn nu som m tiill fornn at Y for Gudz skyld oc altth et gode jeg nogenn tiid m et mynn rynge thienniste oc macth kannd forskylle oc ram me myt gaffnn oc beste oc mynne fattiige smaa børnns som m ieg slett jnngenn *tiuffuell [605] paa haffuer oc were megh behielpeliigh at th er motthe kom me enn anndenn y mynn sted saa kannd hanns n ade kenndhe om th et er mynn skyld eller ey fordj ieg forstaar at mynne *aordtt bliiffuer jcke betroett før enn th et sker. Saa sanntt hielpe meg Gud som m ieg aldriigh kanndh kom me tiill peninge y thenne befalniingh for jeg haffuer jo altiid at giiffue wd ett hundrett daller iij eller iiij før enn jeg for nogenn indt som m mynn her is slottz schriiffuer skall well widere vnnd eruiisze Etth er enn ieg nu schriiffue kanndh. Oc wiide Y well selff huad renthe her er tiill slotth et. Kere her Eske saa haffuer ieg icke monnge store wenner att forlade meg tiill wdenn tiill Gud oc Etth er at Y nu for Gudz skyld wiille were meg thenn beste y thenne sagh oc giøre mynn wnndskyldningh hoss mynn h erres n ade om m th ette klæde thij ieg suer Etth er th et wiid thenn leuennd is Gud at ieg icke troer att nogenn skall faa at køffue paa thenne tiid ennth enn y Tønnsberiigh *Salboriigh eller y Opslo eller y the lenn jeg haffuer y befalleniingh xx st ycker klæd[e] oc kannd mannd icke faa st ycket mynndre at køff is enn v daller som m ieg oc haffuer schriiffuett rennthemesth er mynn *wnndskyldiigh tiill atth th et staar jnnth et tiill at faa hoss megh et cetera. Kere her Eske giiffuer ieg Etth er oc k er ligenn tiill kennde att ieg nu haffuer senntt thenne mynn ko ngelige n adis slottz schriiffuer Matz schriiffuer ned m et mytt regennskaff bedennd is Etth er giernne at Y wiille fly th et saa at hanns regennskaff kunde bliiffue hørtt saa hannd kunde kom me hiem m et th et første for jeg haffuer ha nnum storliigenn behoff. Kere h er Eske yd ermere forfare Y oc y mytth regennskaff att mynn heres n ade bliiffuer megh oc peniinge skyldiigh y th ette aar som m Y forfare well huad lennenn haffuer rennth et. Kere h er Eske wed jeg nu jnnth et yd ermere at schriiffue Eth er tiill paa th enne tiid vdenn huor Y meg y thenne lanndz ennde wiide at bruge tha skall Gud wiide att jeg wiill lade meg troliig oc wiilliigenn befynnde. Kere h er Eske bed er ieg Eth er for Gudz skyld at Y nu wiille giøre h er wdj som m mynn gode tro er tiill Eth er thij ieg seth er all mynn sag y Gudz oc Eth ers hennd er. H er m et Eth er thenn euiige Gud beffallennd es. Lad er Jnngeborg helsze Eth er m et monnge m gode neth er oc tagkend es Eth er giernne for megenn ære Y hennde altiid beuist. Dat um Aggershus tiisdagenn nest for [.] Fastelauens sønndagh anno Dom inj 1550.
Peder Hannszenn.
Erliigh welbiurdiigh manndtth och strennge rydder her Æske Bylde tiill Suannholm Dannmarck es ryg es hoffmesth er och stadtt holder wdj Kiøpnehaffnn synn kerre frenndhe oc synnd erlig [606] godhe wenn k erligenn tiilschriiff uit thette breff.
Jacob Trulsson og Mattis Henriksson, rådmenn i Tønsberg, kunngjør at i borgestuen på Sem tilsto Anne Birgersdatter frivillig at begge brødrene Amund og Gullik ( Eivindsson) hadde ligget med henne, og at Gullik også hadde gjort det siden.
Original på papir i RA Oslo. To påtrykte papirsegl.
Th et beken nis vij effth er skreffne Jacop Trollss ønn Mattis Henrikss ønn radme ndh j Tonsbergh m et th ette vort oppne breffh ad vij vore paa Sem d ominica Letare an no D ominj 1550. Saghe vij och hørdhe adt An ne Birgis dotth er bestodh ffor oss j borr e stugh en och fflere godhe karle aver vere nd is ad h enne hadhe leg et m et bodhe dhe brødhre som er Anu nd och Gvllek och Gvllek belaa hen ner sidh en igh en och var hun huerket trvg et ell er nødh th er til. Ad saa er vti sanh et som fforskrev et sstar tryke vij vore inzille nedh en th ette vort oppne breffh som giort er ar och dagh som ffor siigh er.
Peder Andersson, lagmann i Tønsberg, kunngjør at Jens skriver, fogd over Tønsbergs len på velbyrdig manns Benkt Billes vegne, kom for ham og rådet, og tiltalte Amund Eivindsson som sammen med broren Gullik Eivindsson var stevnet dit av herr Peder Øyarsson, prost i Oslo prosti og av Jens fordi begge hadde ligget med Anne Birgersdatter, slik beseglede brev viste. Amund og Gullik hadde tidligere møtt der for lagtinget , men saken ble utsatt for at brødrene skulle få flere prov og at Amund skulle kunne frisverge seg , noe Gullik ikke kunne siden han hadde avlet barn med kvinnen. Amund hadde heller ikke nå prov, men nektet for anklagen. Jens la frem to brev som vitnet at Anne hadde tilstått, og lagmannen og rådet ba om at Anne skulle møte sammen med Amund, men Amund nektet enda Jens gikk med på det. Da spurte Jens hva loven sier om to brødre som ligger med samme kvinne, og lagmannen ga en rettsbelæring om kristenrettens bestemmelser om de 17 kvinner det er udådsverk å ligge med. Etter dette ba Amund ydmykt Jens om å gå med på en sone, og det gjorde Jens på kongens vegne.
Original på papir i RA Oslo. Ett påtrykt papirsegl.
[607] 
Oll um ma nnum th em som th ette b reff see ed er hør e send er Peder Andersz ønn lagma n j Tonsb ergh q. G. is oc sine kun noct gørende ath a tissdage n nest eft er Midfaste sønnedagh anno D omini mdl tha kom for megh oc radet erligh oc velfornu mstigh swæn Jens sc riffuer e foged offu er Tonsb erg is læn oppo erligh velburdugh mands Benct Billes vegne oc talede till Amu nd Ewindsz ønn efth er thi som han oc hans broder Gullegh Ewindsz ønn vor e hid dømde till th enne dagh vm læger som the vor e skylled for e aff hed erlig ma n h erre Peder Øiersz ønn proust j Oslo p rousterij oc aff for ne Jens sc riffuer e j sa made ath the haffde bade leget med en kone som heder Anne Birges dott er som besegld b reff th er vm ludde oc the bade brød re Amu nd oc Gulleg hafde va ret h er j r ette j lagting et nest till foren ne vm th en sak oc bleffwe hem skoten till rætt ransagh oc yd ermer e proff som the kunde verie th ennom med oc gaa th et m et at Amu nd kunde gaa sin dull for th en til logu æn Gullegh kunde ecke orsage segh thi han haffde aath barn n m et hen ne och nw kom Amu nd for ne h er j rette och hafde inge n skeligh p rouff han kunde redelige orsage segh mett vden sagde ney som till foren ne at han hafde inth et bewa ret segh m et henne. Ffram bar tha for ne Jens ij b reff j r ette vnd er da nneme nds inc igle ludend is ath for ne Anne Birges dott er hafde bestatt for e th ennom ath hon haffde leget hoss the ij brødre Amu nd oc Gullegh och for Jens vtr enget och vnødh oc Gulleg hafde æn tha beleget hen ne siden n. Nw efth er thj at Amu nd hafde ingen yd ermer e och skelighe proff æn n han hafde till foren ne tha bege rede jeg m et radmen ne nd is samtycke væll iij reser ath Jens titnef nde ville lade for ne Anne kom me h er for r ette dage n th er nest efft er till swars m et Amu nd oc sette sin fott vidh hans till tilltall och genswar oc th et samtycte Jens. Æn Amu nd ville th et inth et samtycke oc sagde th er hon ville sette siælen till tha ville ha n sette till peni ngene hell er liffuett och sager tess ath Jens fick ingen anne n swar aff ha nnom ath sp orde han megh huatt lagen n giffuer vm the ij brød er som bade ligge m et en kone som til foren ne formeller vm tesse bade brød re Amu nd oc Gullegh. Tha sagde jegh ha nnom som th er staa vdj cristen rette n vdi th et capitell vm vdade verck och vm the xvij konor som mæ n ligge m et som och økist vidh th ennom som ær en mod er mands anne n syster t redie dott er iiij stiupmod er femte sona kona sette brod er kona et c etera oc som th er star eff mad er verdar ath tuj kun ner eda san ner at han legst m et teima kon no sa na mne tha er sa mad er frid laws och bede taw far e or landeigh k onungs vars thar till er ha n oc hon haffue bøtt och intt sc rifft sina tha er [608] b isper legg er a hond th ennom och fir ir giort huario m peni ngh fear sins j lande och lawso ør e tat a halft ko nunger æn halft b ispe nema ko nunger och b isp vili beter gort hafua. Badh tha Amu nd titnef nde Jens sc rifuer e at han ville gør e for Guds skuld oc benade ha nnom och tage en sone aff ha nnom oc hans borg isn bade oc mygt th er vm oc th er m et bleffue the for licte vm th et mall pa k onungens vegne. Till yt ermer e beuissni ngh t ricker jgh mitt inc igle for e th ette b reff som giort var dagh och aar som for e siger.
Utenlandske kjøpmenn som besøker fisket utenfor Marstrand eller i Båhus len, skal bare ligge i Marstrand. De skal betale 4 voller av åren i åresild og én daler lesten i toll for det de utfører. De skal ikke skade undersåttene med kjøpmannskap, hverken med (å kjøpe) slakt, smør, huder, talg eller annet, utover til eget behov. Rikets innbyggere kan ligge der det fiskes, men skal betale toll og åresild slik som i Marstrand unntatt for sild til eget behov.
Konsept på papir i RA Oslo, Norske Saml. avd. 2, fasc., 5 nr. 1.
Om th et ffiskerij ffor Marstrand oc y Bahuess leen n. Fførst ville vij att alle vdlenske køffmend ssom th et bessøgær skulle liige y Marstrand oc *inden n anden n steed oc ter vdgiffue teris aarre ssiild iiij volle aff aaren n oc en n daller aff lesten n y toeell ssaa megen n ssild ssom aff riigett fføreess. It em tislig es *inden n køffmend ssa mme ffiske bessøger skall bruge ter nogen n anden n køffmandskaff vor vnd erssotte till skade en nten n mett slacterij ssmør huder taelly eller anden vaare vnd ertagett till teriiss vpholl men n the ter ssaltte oc ffiske. Item tislig es riigenss inbygere maa liige ter vnd er land et huor ssilden n meest till gaar doc [609] ssaa att the vdgiffue teriiss toell oc aarre ssild liige ssom i Marstrand doc vnd ertaget [.....] huess ssild ther ssalt es till teriiss egett kost behoff oc kost ten skall eke ffortill.
Peder Hanssøn skriver til kong Christian at ved påsketid falt en hest med ham. Siden har han gått på krykker, og for fem uker siden la Gud sin hånd hardt på ham, og han tror ikke hans tid blir lang i denne verden. Han har befalt Peder Huitfelt, kongens kansler i Norge, og noen av de gode menn som tjener ham, å forvare Akershus og ber kongen sende en annen god mann for å ta over slottet. Inventariet skal nok vise seg større enn han overtok der, men han vil vite om det skal bli der. Han har sørget for at kongen skal få årets regnskap til vinteren. For skyld den lange tjeneste hos kongens far og kongen selv ber han kongen ta hans hustru og barn i sitt vern.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Hocbornn furste stormegtiste konningh keriisthe naadiste herre mynn ydmyge willige thienniste Etth ers kong elige ma iestatt is hochmegtughedt altiidtt tiilfornn. Keriste naadiiste herre werdiis Etth ers kon gelige may estattis hoch megtughedt att wiide atth nv poske tiid y aar faldt enn hest mett miig och slo benitt forderffuitt paa miig szaa ieg haff uer icke weritt møgett tiill pass siidenn menn meste parthenn gangett paa krycker. Nw haffue Gudt almegtiste hart laugd synn haand paa miig for en n v wger siidenn szaa ieg troer wisseliig att mynn tiidt bliff uer icke lang wdj thenne werdenn. Szaa haffuer ieg nw beffallit Peder Huitfeldt E tthers naa dis kon gelige may estattis hoch megtughedts cantzeler her y riigitt och nogle aff thiissze gode karle szom myg thienn paa E tthers naa dis wegne thette hus att foruaare E tthers kon gelige may estattis hoch megtughedt tiill troer hende bedendis E tthers kon gelige may estattis hoch megtughedt ydmygeligenn for Gudz skyldt atth Etth ers naa dis kon gelige may estattis hoch megtughedt wille wrdis att forskicke enn andenn god mandt hiidt att lade annam me thett. Tha skall th et bliiffue hannom antuordett thet første hand kom mer. Sammeled is formoder ieg nest Gudz hielp atth her skal findis ett stort jnuentariu m fast større endt iegh annamide her. Wiilde E tthers kon gelige may estattis hoch meg [610] tughedt werdis att skriiffue hiidt op heller th et skall bliiffue her paa hwsszit eller huorled is E tthers kon gelige may estattis hoch megtughedt will haffuitt th er om et c etera. Desliigeste haffuer ieg bestiillit att thette aarz regennscab skall bliiffue nest Gudz hielp giortt E tthers kon gelige may estatt wdj thenne neste tiilkomend is vinth er. Sameled is betth er ieg E tthers naa dis konn gelige may estattis hoch megtughedt ydmygeligenn for Gudz skyldt och mynn lange thieniste baade hoss E tthers kon gelige may estattis hoch megtughedts her refad er och siidenn hoss E tthers naade atth E tthers kon gelige may estattis hoch megtughedt wille werdis och annam me mynn fattiige høstrw och børnn wdi E tthers naa dis kon gelige may estattis hoch megtughedts beskermelse att them motte ingenn wrett eller offuer wold skee. Ther szom Gud wiill spare mig nogenn tiidt atth ieg wdj noger annder maade kand lade miig bruge E tthers kon gelige may estattis hoch megtughedt tiill thieniste schall E tthers na adis kon gelige may estattis hoch megtughedt altiidt befinde mig willig och redebonn. Keriste naadiste herre wed ieg inth et ydermere att schriiffue E tthers na adis kon gelige may estattis hoch megtughedt tiill paa thenne tiidtt. Her mett E tthers naad is kon gelige may estattis hochmegtughedts liiff siell och saliig regementhe thenn almegtisthe Gud beffallind is tiill euige tiidt. Schreffuit paa Agershus thenn 15 dag augustj aar et c etera 1551.
Etth ers kon gelige may estattis hoch megtughedts ydmyg willighe thiennere Peder Hannszenn.
Hocbornn furste och stormegtiiste herre her Chriistiann mett Gudz naadhe Danmarck is Norg is wend is och gott is konning hertug wdj Slesuig Holstenn Stormarenn och Dyttmerskenn greffue wdj Oldennborig och Delmenhorsth synn keriste naadiste herre och konghe et c etera.
Utdrag av brev fra Peder Hanssøn: Han oversender brev Hans Drengelberg og broren har sendt ham, og opplyser at hustruen til Hans sier hun skylder to daler for hver hun har. Peder mener han snart vil dø, og vil overlate slottet til Peder Huitfeld og andre gode menn til kongen sender en annen god mann. Peder Hanssøn vil òg vite om det store inventariet på Akershus skal sendes ned, lover at regnskapet skal bli nedsendt til vinteren, ber kongen ta hans hustru og barn i sitt vern, skriver til kongen om foring, melder at skipet hans som hadde seilt ned med jern, forliste utenfor Viken med 200 tønner malt til slottet, og malt og rug til ham selv, opplyser at hundre tylfter sagdeler som [611] foreskrevet ligger i Moss' havn, og meddeler at han ikke kan sende de 60 okser han har fått pålegg om på grunn av utgifter til bergverk, sagmøller og annet, og fordi det ingen år slaktes så mange okser til slottet, bare kyr.
Original på papir i RA Oslo, Norske Saml. avd 1, fasc. 7 c, nr. 136. Uten segl.
Extracth paa P er *Hans b reffue. Jt em P er Hans øn send er ko ngelig m aiestat nogne breffue som Hans Drengelbierg oc hans brod er haffu e sc reffuit P er Hans øn oc Hans Drenglbierg is høstrue till oc giffuer til kende at for huer j dall er hun haffu er thaa er hun ij bort skyldug. Jt em P er Hans øn giffu er til kende at hand er saa hart siug at hand trøster seg icke til at leffue oc vil antuorde P er Huitfeld oc and re gode karle slattet att ko ngelig m aiestatt viille nu strag s skicke th er en andenn goed ma nd op oc th et at anam me. Jt em th er er stoert jnuentariu m paa Agg ershus om m th et skal bliffue th er ell er ned er skickis. Jt em hans regen nskaff skal bliffue giort klart oc ned erskickes i th enne vinther. Jt em begerer P er Hans øn vnd erdanlige n at ko ngelig m aiestatt ville anam me hans høstrue oc smo børn n i beskermelsze oc lade th en nem inge n vold ell er vret skee. Jt em forclar er P er Hanszis sc riffuelsze paa th en forring som m skal leszes for ko ngelig m aiestatt. Jt em er P er Hansz øns skiib forgaet vnd er Vige n som vor ned er met jern n oc bleff th er ij c t ønner maltt som ieg hagde kiøbtt til slottens behoff oc møget malt oc rug som ieg hagde kiøbt til mitt eget behoff. Jt em epth er Etth ers ko ngelige m aiestats sc riffuelsze ligg er j c tølther sauffdeller. The ligge i Mos haffn n oc er e saa stor e oc tycke som m sc riffuelszen n vduiszer. Jt em the lx øxene ko ngelig m aiestatt sc reff P er Hansz øn til om th ennem kand hand icke sende ned er thij hand for e th en stor e om mkost bode met berckuercke sauffmøll er oc and re slotte ns vdgifft kand sam me øxene oc slaer ha n inge n aar lx øxene til slottet vden n køer.
[612] 
Jesper Friis, høvedsmann på Akershus, skriver til sin frende Johan Friis, kongens kansler, og ber ham skaffe ham brev fra kongen til allmuen i Oslo og Hamar stift at de tiender rettelig, fører hele tienden til kirken og deler den i tre. I vinter fikk han noen sogn til å gå med på det, men der er en skalkehop som han ingenting oppnår av med mindre han får straffet de gjenstående, og allmuen bør pålegges å føre tienden til Akerhus eller dit Jesper vil, for de vil ikke gi mer enn etter gammel takst (kjøp) i fe og penger. Han skal prøve å få satt den opp, for når han ikke har korn å kjøpe for, får han ingenting til kongens slakteri, og det ligger ingen viss rente til slottet i fe og svin. De store skipene de har i byen, gjør dyrtid i hele landet. I brevet må det òg stå om leidang, sysselgjeld og våpenvite, og allmuen må føre det frem etter tur, for det trenger de ikke oftere enn hver niende eller tiende år. Hvis kongen skal ha gaupe eller mår, må han få kongens brev at ingen utlendinger eller borgerne (i Oslo) må få kjøpe eller stjele dem til Holland, for de bryr seg ikke om hva Jesper forbyr. Johan bes gjøre kongen kjent med at granskningen av klosteret i Tønsberg som Erik Urup har, kan de først få gjort når mildværet kommer. Slottsskriveren Mats skriver har lovet å fortsette ennå et år i tjenesten, og da har han ingen til hjelp, for regnskapet er ikke som i Danmark, det skal omregnes så ofte. Jesper har prøvd å overtale skriveren til å bli og har latt Christen Munk og Iver Jenssøn prøve, men skriveren er redd for å miste renten kongen har gitt ham i Hamar når han forlater tjenesten, og Johan bes hjelpe ham til å få brev på noen år. Jesper trøster seg ikke til å stå for slottsregnskapet om han mister ham. I det minste ville det hjelpe om han ville bli et år og kongen sender en av sine svorne skrivere som kunne bli opplært av ham. (På den innlagte seddelen:) Han har bare fått tak i én av de to hestene Johan skrev om, men har sendt bud til Nordland for å få én til. Det burde også stå i kongebrevet om horsak, at de måtte bli straffet etter kongens recess' lydelse, for de bryr seg ikke om hva de gjør siden de ikke gir mer enn ett, tre eller fire lodd sølv (i bot). Jesper ber også om brev til herr Claus Bille om tiende, for lenet hans ligger i Oslo stift. Bøndene der må føre tienden, også bondelodden, til kirken, la den oppskrives av sognepresten og så deles i tre.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Wenlig kierlig helsz enn nu oc altiidt forsendt mett Wor Herre. Kiere Johann Friiss frende oc besynd erlig gode wenn betacker ieg Ether gan ntze gierne for all ere oc gott som m Y meg altiidt giort oc beuist haffuer huilckit Y schall finde meg goduillig tiill att forskylle mett huess wtj mynn ringe mact oc formue er. Kiere Johann beder ieg Ether gierne atJ wiille well giøre oc fly meg enn offuer sk[...] breff aff kong elige ma iestatt tiill menig mand som m bygger oc boer wtj Opslostict oc Ha mmerstict saa att huer ma nd thinder rettelig oc føre thindenn tiill kirckenn bode bundelodenn oc andenn oc skiifftis sidenn wtj iij parte oc lade thennom m schriiffue aff theres sogneprest huad [613] the thinde eller kongenn tager stor skade wtj. The thinde her som Gud forlad the m thi ieg haffuer weret wtj winter oc beuilgit nogenn sogenn tiill att the wiille thinde rettelig. Saa er ther enn schalchehoff saa ieg kom mer inthet tiill mett mynde ieg fanger breff oc kand fange straffiit enn hoff aff thennom m the som m igenn er oc att thett motte lyde om m ther som m the icke giøre meg skell for thindenn att almuenn motte skiifftis tiill att føre tiill Aggerhuss eller huor ieg them m tiilsigendis worder forthi the wiille icke giiffue mere end som hun er satt for gam mell kiøb som hun staar sett for fæ oc penning. Saa wiille ieg giøre mynn fliid tiill att ieg kunde sette hende noget dyrer kongenn tiill thett beste thi nar kornit glipper meg her att kiøbe for tha fanger ieg inthet tiill hanss naad is slacterj forthj the icke wiille haffue sølff eller pen ning for. Oc her liigger ingen wisse renthe tiill slottiit huerckenn fæ eller suin n icke enn goss andet end som mand schall kiøbe. Thi the store skiiff the haffue her for byenn giøre saa diur tiidt all landet offuer oc all thenne winther ieg haffuer weret wdj lennit kunde ieg icke fange enn koo eller ett faar tiill kiøps tiill kong elige ma iestattis behoff (saa sandt hielpe meg Gud) huerckenn for sølff eller pen ning andet end for kornn. Oc motte staa y breffuit om m theris leding oc sysselgield oc wouen wiide. The maatte oc skiifftis tiill att føre thett frem m om m ieg hagde thett behoff for thj thett er almuen n inge n skade thj thett kom mer thennom m icke tiill wdenn huer nyende eller thiende aar att føre . Oc ther som kongenn wiill haffue nogenn loss eller maar kiøfft effter thenne dag tha schall ieg haffue hanss naad is breff att ingenn wdlendig eller thiisse borger kiøbe thennom m oc stieler thennom m hedenn att Holland eller ieg fanger icke ett effter thenne dag forthj the skøde inthet huad ieg forbiud er thennom m thj ieg haffuer icke breffuit the passe inthet huor diure the kiøbe thennom m. Kiere Johann wiill Y well giøre oc haffue th en wmage oc giffue kong elige ma iestatt tiilkende om thenn gran ntzenn the gode mend oc ieg schulle gran ntze oc forfare thett clost er y Tunsbierrig Erick Wrup haffuer att wy icke kunde granskiit nu y thenne frost men nar blidag kom mer tha wiille wy giøre kong elige ma iestatt is wiillig ther y. Kiere Johann giiffuer ieg Ether oc wenlig att wiide att thenne breffuisere Mats schriiffuere som m er slots schriiffuere her paa slottit hand hagde wiillit weret hedenn wtj fior. Tha handlit ieg alligeuell mett hannom m saa hand loffuit meg att giøre thette regenskaff oc icke mere oc ieg icke siidenn schulle bede hannom lenger. Kiere Johann saa haffuer ieg nu ingenn som thien kong elige ma iestatt ther tiill forthj thett er icke saadann ett regenskaff som wtj Da nmarck. Thett schall foruandlis saa tiidt oc [614] staar hand icke heller tiill fang is y thette land thj Gud kallit ieg hagde well nogenn tiilfornn før Gud kallit thennom m bode schriffuere oc andr e . Oc haffuer ieg talit mett ha nnom om hand wille bliffue hoss meg frem y bedre wtj th ette ene aar oc haffuer hafft Christiernn Munck oc Jffuer Ienss en hoss ha nnom. Tha haffuer hand saa giiffuet for suor att hand frøct er seg ehuor lenge hand thienn att th enn renthe kongen haffuer wnt ha nnom wtj Ha mmer schulle bliffue fra ha nnom tagenn nar hand kom mer aff thienisten. Saa ville hand saa gierne were hende mett thett første quit men dog haffuer hand loffuit meg att bliffue hoss meg paa ett aarss tiidt om m Y wiille were ha nnom behielpelig hoss kong elige ma iestatt hand kunde fange ther nogenn aarss breffue paa sa mme leen n hand haffuer thi thett er enn ringe ting hand haffuer oc haffuer hand thient lenge oc well th er for. Kier e Johann saa beder ieg Eth er gierne for huess ieg ku nde forskylle y myn ringe mact atJ wiille were ha nnom behielpelig y sa mme sag oc Y wiille handle m et ha nnom huor lenge hand wiille bliffue wiid slottit. Ther som m hand kom mer hedenn tha er thet hans naade stor skade oc ieg befrøcter thett bliffuer meg mett thj hand weid th et minste m et th et meste huad her tilligger. Forthj ieg trøster icke att staa for slotz regenskaff ther som m hand kom mer bort. Ther som hand faar nogen aarss breffue tha haffuer ieg forstoit hand tøffuer well en tidlang. Ther som hand icke wiille leng er ieg kunde beholle ha nnom thette ene aar oc Y wiille siden n handle mett kong elige ma iestatt hand wiille sette hans egenn sorne schriiffuere. Oc huem hans naade wiille sette her tha kand hand icke forhandlit wde n thenne bliffuer oc wnd eruiser ha nnom th er wtj en tidlang. Oc wiille Y well giøre oc haffue thenn wmage oc biude meg tiill huor efft er ieg schall rette meg. Kiere Johann giører her wtj som m myn gode tro er tiill Ether. Wtj alle maade som Y wiide att bruge meg y thenne landzende tha schall Y raade oc biude offuer meg som Eth ers dalig thien ner. Her mett wiill ieg nu haffue Ether thenn almectig iste Gud beffallend is. Ex Aggershuss torsdagenn for fastelaffnns søndag anno D ominj 1553.
Jesper Friiss.
Erlig welbiurdiig mand Johan n Friiss tiill Hesselagger kong elige m[a iestatt] is can ntzeler synn kiere frende oc besynderlig gode wen n gan nze wenlig tiill egenn hande.
Kiere frende om m the ij heste som Y schreff meg tiill om haffuer ieg icke end nu fongit raad tiill. Dog haffuer ieg enn [615] som meg hobes hand schall were Eth ers ga nnin ng. Oc haffuer ieg sendt mytt bud op y Norland att ieg kand fange enn anden tiill saa schall Y mett Gudz hielp fange thenno m th et allerførste mugligt er. Oc Y wiille biude meg tiill mett Matts schriiffuere huad som m helst ieg kand vere Eth er tiill wiillig y thenne landzende were seg hest eller andet tha schall Y finde meg goduillig tiill altiidt. Kiere frende att thett motte oc staa y sa mme kongens breff om horsag som her scheer møgit y landet att mand motte straffe thennom m efft er kong elige ma iestatt is recess lydelsse for thi th er skeer saa møgit Guds fortørnelsze y sa mme handell thi the skøde inthet huad the giøre thi mand fanger icke wdenn i lodt sølff iij eller iiij aff thennom. Oc Y viille vell giøre oc hielpe tiill att ieg kunde fange et breff tiill her Clauus Bilde motte lyde om thenn thiin the viille thinde rettelig bode bunde lodenn oc andenn. The motte førenn tiill kirckenn forthj hans leenn ligg er her vtj stictit oc lade them schriffue aff ther is sogne prest oc siidenn skiifftis wdj iij parte. Kiere frende bed er ieg Eth er gierne atJ tage meg icke tiill mystycke att ieg bemøg er Eth er saa møgit mett mynn schriffuelsze. Y schulle nest Gudz hielp finde meg altidt welluillig tiill att forschylle m et huess wtj myn mact eller formue er.
Peder Huitfeldt skriver til kongens kansler Johan Friis og ber om råd: Etter all handelen på bygdene og ved kysten, mot loven og kjøpstedsmennenes privilegier, ble det avtalt at danske kjøpstadsmenn skulle kunne handle i norske kjøpsteder. Da han kom sist høst, lå to-tre stangkreierter ved kysten, kjøpte og saltet fe og annen fetevare, og de seilte nok til Holland eller hansebyene. Peder ber også kansleren forhandle med Jens Thommessøn i kanselliet at han vil overlate ham landskylden av Mariakirken for samme avgift som borgermester i Oslo, Trond Jonsson, gir. Når nå Peder noen steder har halve gården eller tredjedelen og Jens resten, kan det bli vansker. Hvis Jens ikke vil unne Peder det, burde han la en av kannikene få det for vanlig avgift. Engene som hører til denne renten, gror igjen, for ingen vil rydde skogen. Befalingen Peder har på Mariakirkens vegner burde tilsi at han fikk dette godset for vanlig avgift, ikke en borger, og herr Johan kan på Peders vegner love at betalingen skal følge slottsskriveren på Akershus når han hvert år drar til kongen med regnskapet. (På den innlagte seddelen:) Skotter pleier hvert år å seile til hans len for å laste eiketømmer. Peder vil vite hvordan han skal forholde seg; andre lar dem i sine len ta inn slik last mot betaling. Kongen burde la utgå brev om at elgene skal være fredet i tre år, for det skytes for mange.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Påtrykt papirsegl.
[616] 
Wenligh helsszenn alle tiid forszendt met Wor Herr e. Kiere her cantzeler sønderlighe godhe wen n tacker iegh Eth[ er] gandske gierne for alt gott som I megh alle tiid gordt och beuiist haffuer tiill huilchet at forskylde skulle I alle tiid fynde megh weluiligh och redeboden n epth er myn n yderste macht och formoghe et c etera. Kier e her cantzeler giffuer iegh Ether ydmigeligh en tilkende at iegh nogh en tiid siden n forlede n skreff Eth er tiill och icke wiid om same myne sch riffuelsse er kome n Eth er tiil ha nde wtj huilche iegh begerett Eth ers godhe radt hurled is iegh skall skicke megh vdj th en ha ndell som Eth er well drag is tiill mynde som bleff forha ndlett mellom borgherne oc kiøpstedzme ndt wtj Da nm arck oc kiøpstedzme nd her wdj Norghe om th en kiøb och ha ndell som thii her paa nogle faae aar pa bygde n och wed siøsiden n brughett haffuer emod logen och retthe bøth erne tesligeste emod kiøpstedzme nd friiheder och p riuilegier. Kier e her cantzeler saa drag is megh icke retth er tiill mynde end th et bleff saa fordraghett om kiøpstedzme nd wtj Da nm arck skulle segle tiill kiøpstederne h er wtj righet och th er giør e theris marckedt och haffue slighe friiheder som borgerne her vtj kiøpsteder ne att kiøbe aff bonde n som komer m et skuder bode eller pa torgett lighe som besidne borgh ere her vtj righet och icke brughe nogh en kiøpma ndskaff vedt stra ndbacken n ell er haffner thii th et er landett och kiøpstederne tiill stor skade th et wiide Gud huad war e thii føre en parth och bedraghe fattighe bønder mett och selghe th em th et dog pa th en yderste pe nni ngh. Kier e her cantzeler saa giffuer ieg Eth er wenligh tiilkende at nu vtj høst iegh kom hiid tha fand iegh her wnder landsyden n ij ell er iij sta nge kregh er som inth et andett ladde end loghe oc slactede och saltet fee oc foer och opkiøffthe ald a nden n fedeuare som thii kunde offuerkome som ald rig haffuer weritt seduane mede n er høgeligh en forbodett wdj retthebøth erne. Och nar thii haffue saa møgett th em løsth er tha fynd es thii vtj Holla nd ell er vdj Stederne och icke vtj Dan nmarck. Kier e her cantzeler saa er her ett stort rob aff borgerne oc aff bønderne met for slighe wsedua nlighe ha ndell. Th er for e kier e cantzeler er my n ydmighe bøn n tiill Eth er ath I wille well giøre och dele Eth ers gode radt met megh hurled is ieg[h] skall ha ndle megh th er vtj saa wiitt som my n beffalingh segh strecker. Tha wille iegh retthe megh th er epth er och icke tredhe th er i fran n i nogh en modhe et c etera. Kier e her cantzeler er my n ydmighe [bøn] tiill Eth er athI wille well giør e oc haffue th en wmaghe for meg ath ha ndle m et Jens Thomess en vtj cantzelerij at ha n wille wnde megh hues la ndgild [617] ha n haffuer her aff Ma rie kircke for slighe affgifft som borgemesth er her i byen n Tro ndt Joenss en ha nnum aarligh en giffuer och th er tiill ville iegh endogh wer e ha nnum yth ermer e tiill wilie th er fore saa ha nnum skall skee fulleste i alle modhe. Kier e her cantzeler iegh nødes tiill at lade ha ndle met th en gode ma nd. Orsaghe n er jeg haffuer somestedtz halffue gorde n m et ha nnum oc somestedz tridie parth szo at jeg befrycth er att iegh icke well fordrag is m et ha nnum th er om som th et nu haffuer. Och siwnt is meg well bedre wer e om szo er at ha n icke wille wnde megh th et at ha n burde at wnde en n aff canickerne th et for slighe affgifft som en n anden n ville giffue. Och engene groffu er møget igh en som hør e till same renthe thii alle ville haffue aff gressiid meden n ingh en ville haffue wmaghen at rødde skogen n aff. Kier e her cantzeler ville I nu haffue th en vmagh for my n skyld och giør e th et besthe pa my ne vegne at iegh motthe fonghe th et th et for slige affgifft som ha n aarligh en fongh er och I ha nnum tiilsiige ha nnum pa my ne vegne. Tha skall ha n th et aarligh en fonge tiill gode r edhe. Och forseer iegh megh wisseligh th er som I wille wer e willigh (som megh icke tuiler pa) tha giør ha n vell huad Eth er synes gott wer e. Kier e her cantzeler epth er th en beffalingh jeg haffuer pa Ma rie kirckes vegne tøck is megh burde nermer e att wer e th er tiill for lighe affgifft end noge n borgh ere epth er iegh skulle wer e forsuar for Marie kirck es godtz epth er my n beffalingh och thii godeme nd haffuer haffdt for megh som same beffalingh for meg haffdt haffuer. Kier e her cantzeler ha nss betalingh skall nest Gudz help aarligh en fylghe slott ssch riffuere n pa Aggh ershuus som neder fare m et my n herr is rege nskaff at han n skall wer e wisse pa syn n betalingh. Kiere her cantzeler th er som Jens Thomess en haffuer tilsagdt Tro ndt nogh en wishett pa same ha nss landgildt tha giffuer iegh Eth er at betencke om slighe tilsigelssze bør e at holdes emodt thii orsagh er som forsc reffu et staar. Kier e her cantzeler iegh forhober megh tiill Eth er i th enne sagh som i alle andre sagh er tiill th et besthe jegh wille epth er my n formoghe th et gierne *ig igh en forskylde bodhe m et Eth er och ha nnum. Kier e her cantzeler forlader megh at jegh szo wiit wmagher Eth er m et my ne sc riffuelssze mede n th er ieg ku nde wiidhe nogh et Eth er ku nde wer e til gaffn n och wilie tha wille jeg th et gierne giør e th et kende Gud huilch en iegh haffue Eth er tiill euighe tiid beffalett. Ex Oslo 1553 fastelage ns søndagh.
Peder Huitfeldt.
Erligh och velbyrdigh mandt Jahan n Friiss tiill Hasleaggh er kong elige ma iestatt is cantzeler ydmigeligh en sendes th ette breff.
[618] 
Kier e her cantzeler giffuer iegh Eth er wenligh en tiilkende at her pleghe skotter ath segle hiid i myt leen n och ladhe eghetømmer. Thii bedh er iegh Eth er gierne athI wille sch riffue megh tiill hurled is iegh skall ha ndle m et th em thii iegh formercker ath th er tag is pe nni ng aff th em i thii andre leen n och tilsted is at ladhe eghetømer. Dogh wille iegh inth et th er till giør e førend iegh fongh er Eth er sc riffuelssze th er om et c etera. Kier e her cantzeler wor e th et och well gaffnligt at kong elige ma iestatt wille ladhe wdgaa sytt br eff ath elsdyr e motthe skones i iij aar thii att thi skiudes och slag is alt for møgett wdt och icke møgett landett tiill gode.
Inger Amundsdatter (til Traneberg) enke etter Tord Bonde, gjør kjent at hun har makeskiftet gods med fru Margrete Nilsdatter ( Krumme) til Holme som har fått gårdene Vitevall, Klöveröd (? Sehloffuerydt), Knäm (? Enem), Ramsvik øvre og vestre, Håle øvre og vestre, Sjörits, Vässby, Brevik, Hensbacka og Svinebacka (landskylden er oppgitt, gårdene ligger i herredene Tanum, Sotenäs og Tunge i Båhuslen) mot å gi fru Inger Ryr, Lilla Ryr (? Lilleledtz Ryer), Steneby, Högstorp og Torrud (? Tork Ryer) (landskylden er oppgitt, gårdene ligger i ValboRyrs sogn i Valbo herred). Den andre skal erstatte det om det er vanhjemmel på noe av godset, og skal ha forkjøpsrett dersom den ene selger eller pantsetter. Mats Kagg til Bronäs, Maurits Olofsson ( Stake) til Berg og Jöns Bonde til Stensholmen medinnsegler brevet.
Avskrift i Landsarkivet, Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, Kopiebok över Bohusläns frälsegods 1660-1670: s. 459-69 (dom av 29. januar 1606). Avskriften er gjengitt etter rett kopi av makeskiftebrevet). Andre brev som angår denne saken, er nr. 277, 493, 514, 558-61.
Jeg Jngier Amundsdaatter Tord Bondis effterleffuerske bekiendis jeg mig med dette mit aabne breff at aar effter Guds biurd 1553 fredagen for Mitfastesøndag giorde jeg it wenligt jordebytte med erlig och welb yrdig quinde fru Margrette thill Holme i Wigen liggendis j saa maade med mine barns samptøche och nehrværilsze at jeg haffuer vnt och opladt dette effter schreffne gods som her effter følger der sammesteds liggendis som er først en gård i Tynnem sougn beneffnt Huitwald der vdaff schyldis iiij t ønder malt j skepp und korn j schilling jtem en gaard beneffndt Sehloffuerydt schylder iiij t ønder malt /-v/ setting korn xxiij m archer smør iij schilling jtem en gaard beneffnt [619] Enem schylder iij t ønder malt /-v/ settinger korn xviij march: smør ij s chilling j Sottenes gield jtem en gård beneffnt Ramsuichen øffre schylder ij t ønder malt jtem Ramsuichen vester schylder i/-j/ t ønder malt jtem en gaard Hollen øffre iii/-j/ t ønder malt jtem en gaard heder Hollen vester schylder iiij t ønder malt j schilling jtem Siørex iij t ønder malt j s chilling jtem Wäsby iiij t ønder malt jtem Breeuigh och Hedensbachen iij t ønder malt j s chilling ij spegelaxer jtem Suinnebachen j t ønde malt j s chilling ij spegelaxer jtem dette for ne schall forbem eltt e Marete Nielsdaatter haffue haffue vdaff mig och mine barn och arffuinger till evindelig eigendom vnden mig och till hinde och hindis arffuinger till euig tid . Der jmod schall jeg igien haffue vij gaarder vppaa Dall liggendis j Walboe herrit i Ryda sougn jtem Ryer schylder vj pund smør j pund aall och j t ønde malt jtem Lilleledtz Ryerj schylder iiij pund smør j t ønde miel jtem Steenby schylder iiij pund smør j t ønde miell jtem Hagtorp schylder vj pund smør j t ønde miell jtem Tork Ryer schylder iiij pund smør j t ønde miel. Dissze forsch reffne gaarder och gods schall for ne fru Inger och hindis arffuinger igien haffue niude bruge och beholde till evig tid och beplichter vppaa baade sider wj os at frj och hiemble och fuldkommeligen tilstaar huer ander for huer mands tiltalle schyld som der på kand tale med rette naar det saa som Gud forbiude at nogen aff dette gods eller gaarder med deris rette tilliggende som nu tilligger ginge nogen j os fraa med nogen rettergang aandelig eller verdslig daa beplichter wj os vppaa baade sider at legge dem fylleste jgien som mister med godsit och rente j saa gaat leilighed som det nu liggendis er jnden neste vj weger der effter och det hannem aff siu mandes wurder och holde huer anden aldelis schadesløs med kost och tæring j alle maade ved wor gode tro och erre och sundhed uden all hinder och argelist eller nogen giensigelse j nogen maade. Jtem forplichter wj os vppaa baade sider at om saa hende kunde der nogen aff os wille samme gods pante eller selge daa schulle wj det biude huer anden igien och jngen anden. Till dette breffs stadfestelsze och bædre beuisning och høgre forwaring at saa w-brøddeligen holdis skall som forsch reffuitt staar till euig tid der om till widnisbiurd henger wj beggis woris zigneter neden for dette wort aabne breff och kierligen tillbedendis erlige och welb yrdige mænds jndseigle Mats Baggis till Broenes Mauritz Olluffszens till Berrig och Joen Bondens thill Steensholm at henge vnder hos vore zigneter. Giffuet paa Steensholm aar och daug som forsch reffuitt staar.
[620] 
Borgermestre, rådmenn og borgere i Oslo skriver til kong Christian at de i vår fikk hans pålegg om å stille 16 væraktige karer til det orlogsskip Jesper Friis skulle utgjøre på kongens vegner, som de straks gjorde. Kort etter påla Jesper Friis dem å stille 100 væraktige båtsmenn som skulle sendes til Danmark, men nøyde seg med 70 som ble tatt fra byens skip og sendt ned til kongens skip med Peder Huitfeldt. 27. mai fikk de så pålegg om at Oslo by skulle stille et orlogsskip med rustning, kost og gode båtsmenn, men kongens lensherre skulle bidra med 50 karer og deres kost. Da var alle byens skip seilt på sin næring, unntatt det Jesper Friis hadde leid og som lå med folk, rustning og kost for å dra til Flekkerøya etter kongens ordre. Da ville Jesper Friis ta tilbake det han hadde på skipet og la borgerne utruste det, men gikk med på å la rustningen bli igjen mot at borgerne erstattet ham, og dessuten skulle de betale leie for skipet og erstatte det skyts som måtte bli ødelagt og kruttet og kulene som ble skutt bort. Men borgerne er fattige, kornvarene er dyre siden det har vært uår to år i trekk, og hver dag går kjøpstedenes næring tilbake. Oslo har heller ingen bymark, svenskene kjøper opp fisken, og borgerne i Tønsberg, Sarpsborg og Skien fikk ikke pålegg om å stille skip. De ber kongen om hjelp fra disse byene. Peder Huitfeldt, Christen Munk og andre gode menn som har vært i Oslo, kjenner deres nød. Dessuten har franskmenn og sjørøvere gjort dem stor skade. Derfor har de nå sendt borgermesteren Trond Jonsson og borgeren Christen Mule som kan beskrive stillingen for kongen.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Spor etter stort segl trykt bakpå.
[621] 
Høgborne første stormect igste herre her Christian n m et Guds naade Danm arck is Norgiis wendiis och gotthiis koni ng hertug wtj Sleszuig Holsten n Stormaren n och Dyttmersken n greffue y Oldenborg och Delmenhorst aller naad igste herre wor ydmiige wnderdanige plictiig tro tienist Edh ers naad is kong elige m aiestatt nu och altid forszentt m et Gud. Allerkieriiste naad igste herr e kunde wj Eders fattiige wnderszotte icke nochszom m betacke th en almect igste Gud th er oss och andre Edh ers naad is wnderszotte haffuer szaa well begaffuitt m et Edh ers naad is kong elige m aiestatt tiill wor rette herre och konii ng att wij for Edh ers naad is høgmectighed s gode politj och christelig ordning nyde (Gud were loff uit) fred och beskerm m. Thj bede wij Gud almect igste ydmigeligh en att ha n aff sin n godhett wiille beskytte och beuare Edh ers naad is høgmectigh et m et lycke sundh et fred och benedidelsze wthj en n languarind is regimentt wiid szin n kiere søn n Jesum Christu m wor herre et c etera. Allernaad igste herre werd is E dhers n[aade] att wille wiide att wij finge nu y woer forledh en E dhers n aadis k ongelige m aiestatt is [breff] att wii her aff Oslo skulle wdgiøre xvi weractige karlle m et harnisk gode werie och fetallie paa iiij maanitt och th em indskicke paa th et orloffs skiib szom m Edh ers naad is embed smand Jesper Friis skulle paa E dhers n aadis k ongelige m aiestatt is wegne wttgiøre huilkett wii haffde strax effter Edh ers naad is schriiffuelsse fuldgiortt. Nogh en føge tiid th er effter tiilszaugde Jesper Friis oss paa Edh ers naad is wegne att wii skulle wdneffne her aff Oslo by hundrett weractig dugelige boszmend szom m skulle forskickiis tiill Danm arck. Aller naad igste herre tha haffue wii beuilgett ha num att han n nøgdiis m et lxx boszmendtt huilke th er bleff wttagne aff alle byes skibbe och bliiffue ned skickett m et erlig welbiurdiig mand Peder Huittfeldtt tiill Ed ers naad is skibbes behoff. Kiere naadige herre mandagh en nest for pind s søndag th er effter finge wij ett and[itt] E dhers n aadis k ongelige m aiestatt is breff liudend is att wij skulle her aff Oslo wttgiøre [ett] gott orloffs skiib m et skytt lod krud fetallie och andh en tiilbehøring m et gode boszmendtt dog szaa att Edh ers naad is lensmandtt skulle kome oss tiill hielp m et l karlle och theriis fetallie. Allernad igste herre giiffue E dhers n aadis k ongelige m aiestatt ydmigeligh en tiilkiende att wij icke tha ku nde bekom me nogh et skiib her thj alle byszens skibbe wore wttlobne huer paa szin næring wth en th et ene skiib szom m for ne Jesper Friis paa Edh ers naad is wegne fracth et haffde och tha log rede m et folch skytt krud lod och fetallie att fuldkom me Edh ers naad is wilie och løbe y Fleckerøøn n. Tha [622] effth er th et Ed ers naad is breffs sziiste liudelsze begieritt han n aff oss att wttgiøriis sliict ett orloff skiib m et skytt krud lod och all tiilbehørin ng thj han n szaude sziig att wille igh en an name hues han n haffde paa th et skiib indførtt och wij skulle th et effth er Edh ers naad is breff fuld giøre. Tha allernad igste herre paa th et sziiste haff uer hand m et forordtt for gode mend s bøn n skyld lad sza mme skytt krud lod och andh en tiilbehøring ladh et bliiffue paa szame skiib szom m ha n fractiidtt haffde dog att wij skulle igh en giffue hanu m altt hues hand haffde kost paa szamme skib. Tiislig iste skulle wij betalle fract och hues skytth szom m bleffue forargiitt th er tiill altt krud och lod szom m bleff forminskiit szom m han n endnu wortt breff paa haffuer.Allerkieriiste naad igste herr e giiffuer wij E dhers n aadis h øgmectighed ydmigeligh en tilkiende th en store fattigdom m och armod szom m største parthen n aff thiisze fattige mend borger y Oslo haffue szaa att meste parth en er wttblotte huszarme mend szom m ey wiide theriis dagliige næring att bekom me. Thj allernad igste herre her haffuer nu nogle aar weriitt szuare hord tiid paa miel malt och andh en edendiis waare szaa att *ednu y th ette aar er beffrøctende en n szuar dyr tiid wth en th et Gud naadeliigh en affuende wiill thj frost och wuer haffuer forderffuit th enne aars szeed szaa well szom m th et forgangne aars saa att her er mere armod y landiitt end E dhers k ongelige m aiestatt kann wiide. Tiisligeste allernad igste herre er kiøbstedernis næring och kiøbenskab haardeligh en fornedriitt och dagliigh en forargiis her om mkring. Ey haffuer eller Oslo borgh er nogh enn eng skoug ell er march tiill theriis nytte och gaffn n szom m Oslo by tiilhører men n er aldelis paa alle sziider hardeligh en indkneppiitt och inth et eigher wth en for byenn. Tiislig este fiisk ell er hues andh en edende ware szom m her wnder landh et tiill kiøbs er haffue the suenske mend strax Edh ers naad is wnd erszaatte fraa kiøptt huilke Edh ers naad is wnderszaatte ey tiilsted is wtj Sueriig th em nogh en edend is waare th er att wttføre. Allernad igste herre ey haffue wii ell er forstoed att Edh ers naad is wnderszootte wtj Tonsberg Sarpsborg ell er Schiiden n haffuer fongiitt Edh ers naad is schriiffuelsze om m th enne forledens som mers skiibs reiisze. Thj aller naad igste herre bede wij E dhers n aadis k ongelige m aiestatt for Gud skyld att Edh ers naad is høgmectighett wille werdiis att offuer tencke wor store armod och nød och E dhers n aadis h øgmectighett wille wnde oss for ne Tonsberg Sarpsborg och Schiidh en borgh er att maatte wthj th enne Edh ers naad is kald och sliige andre store tynge komme oss tiill hielp. Thj allernaad igste the gode mend Peder Huittffeld Christiern n Munch och andre gode mend szom m beszøge Oslo by wiide well wor nød och trang. Kiere naad igste herre tiisligeste haf [623] fuer frantzoszer och siørøffuer giortt oss stor och drabeliig skade røffuitt och tagiitt fraa oss och mange flere Edh ers naadiis wnderszaatte her y riigiitt wortt gotz och pen ninge szom m icke altt letteligh en beregniis kandtt. Thj allernaad igste herre haffue wij afferdighett tiisze wor medborgh er wiid naffn n Trond Joenss en borgemester och Christern n Mulle borgh er tiill Edh ers kong elige m aiestatt szom m E dhers n aadis h øgmectighett yddermere woriis nød och trang wnderuiisze skulle ydmigelig bedend is E dhers n aadis h øgmectighett att Edh ers naade wille haffue th em betrodtt wtj hues the E dhers k ongelige m aiestatt paa wore wegne beretthendhiis wordher. Allernaad igste herre wii wille igh enn m et liiff hals gotz pendinghe och alle welffartt were beredtt och weluillig att opszette for Edh ers kong elige m aiestatt och find is y alle maade szom m troo wnderszaatte th et kiennde th en almect igste Gud huilken n wij wille haffue Edh ers naad is høgmectiigh et m et liiff och siell wtj en n fredszam m och lychszaliighe regementt tiill euig tiid beffalliitt. Schreffuit y Oslo th enn 7 dag nouembris aar et c eter 1555.
Edh ers naadiis kong elige m aiestatt is hørszom m wnderszatte borgemester radmendtt och menighett y Oslo.
Høgborne første stormectigeste herre her Christian n then tredie med Guds naade Danmarck is Norgiis wendiis och gotthiis konning hertug wthi Slesuig Holsten n Stormaren n och Dyttmersken greffue wthj Oldenborg et c etera wor aller nadigeste herre ydmigeligenn sendiis th ette breff.
Claus Huitfeldt skriver til kansleren Johan Friis at 25. januar fikk han i Oslo kongens brev som var skrevet på Københavns slott 6. oktober året før og som påla ham å la hogge furubjelker slik vedlagte register viser. Samtidig fikk han kongens brev om å la hogge tre skipslaster master og spirer, hvert skip på 200 lester, og dessuten furutømmer til de tre husene som skulle bygges på Flekkerøya. Han tilkalte bøndene i lenet, som gikk med på å hogge furubjelkene, men for deres armods skyld ville de ikke hogge mastene og spirene. Nå har det vært harde tider i fire år, og de har hogd mye tømmer før, både til Dronningborg og København, foruten master, og hvert år levert mye kullved til jernhammeren. Folk i lenet (Bratsberg) er fattigere enn andre steder i riket, særlig når det ikke er fred og hollenderne kan seile dit etter ved, som de sjelden har gjort siden feiden begynte i Vesterlandene. Nå fører de bare med seg småvarer og fordervet vin. Han ber kansleren gå i forbønn for bøndene hos kongen; selv tør han ikke skrive til ham av grunner som kansleren kjenner. Bøndene har bedt ham skrive til kongen at han [624] ville sende dem 300 eller 400 tønner såkorn, da vil de hogge spirer og master. Om kongen vil det og han får vite det med det første, skal han forhandle med bøndene om det, men kongen kan ikke bygge på Flekkerøya til våren, for tømmeret kan ikke fløtes til kysten før ved pinsetid. Så store furumaster som det står i registret, kan man knapt få i Norge. (På den innlagte seddel:) Tømmer som kongens lensherrer skal bestille i Norge : Claus Huitfeldt: 8 tylvter furubjelker, 18 alen lange og 1 alen brede, deriblant 2 tylvter så store som mulig. 3 tylvter 16 alen lange og 1 alen brede. 2 tylvter 21 alen lange og så tykke som mulig. 5 tylvter 18 alen lange og 1 alen brede, deriblant 2 tylvter og to trær så store som mulig. 5 master, den minste 18 favner lang, 24 palmer tykk i roten og 14 i toppen.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1535-1558. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Mynn ganske wennlige helszen n mett altt tiilbørliige thieniste Etter altiid forszend mett Gud. Kierr e her chanszeler synd erlig gude wen thackier ieg Etter g ernne for mogitt gott som Y migh altiid beuist och giortt haffuer for huilked ieg wiill altiidt fyndis welig ad forthien ne wdj alle dij mode ieg wedt Etter kiertt er epter myn n macth. Kierr e h er can nszeler giffuer ieg Etter wenlige n tiill kienndhe ad kong elige ma iestatt is breiff huilked skreffuit wor wpo Køffnehagen n slott søndage n epter san ncte Mechels dag lv kom migh til hande wdj Opslou sancte Pouels dag jndeholend is ad ieg skulle lade huge nogel furre bielkier h er wdj lened som thenne jndelucte registh er indeholdh er. Sameled is kom m mig och ett kong elige ma iestatt is breff tiil han ndhe wpo sa mme tiid ad ieg skulle lade huge iij skiiffz last masth er och spirr e huertt skiff stortt wpo ij c lesth er och th er tiill nogel furr e tøm mer tiill iij gode husze som bygiiss skall wpo Fleckerøen n. Thj haffuer iegh strax hafft bøndh erne h er til hoff wdj lened och begeriid wpo myn n heris wegn ne ad dij wiille hielpe ad huge sligt tøm mer masth er och spirr e. Saa haff uer dj beuilged ad huge furre bielkern ne szom m thenne jndelucte regist er jndehold er mett th et ald er første mugeliigt er. Men om m masth erne och spirren ne kunde ieg jcke beuilge bynderne tiil for theris store armod skyld som m sandin ngen er. H er er en n hard tyd och haffuer weriitt nu wdj iiij aar. Jcke er her held er wdj len neett wden n iiij sogn ner som kand hielpe thiill ad huge sliigtt thømer. Dj haffuer oc hafft møghed ad huge wdj diisze forgan ngen oer bode mett thømer tiil Drotnigborg och till Kioffenhage n sameled is masth er szaa ad th et hengh er well hart wpo then nem. Th er tiil haffuer dj her well moged ad bestelle mett kull wedt ad huge tiil jern ham meren orligen n. Der tiil erre dj her wdj lened edt armtt fatiigt folck frem for an nderst et h er wdj rigett som dj well [625] wiide som m h er er bekiendt mett rigens leyligh et. Dh er tiil haffuer dj h er wdj len ned liided ad behielpe siig mett wden nar fred er szaa ad hollend er segler hiidt epter wedt huilked dij liided haff uer giortt siiden denne feyde begynd is wdj Westh erlan ndhen n som wndh ersatene kunde bliffue forbetred aff. Thj skiipern ne fører ynt et hiidt wdhen kramerj och forderfed wyn. Kierr e h er canszeler thi er myn wenlige bønn tiil Etter ad Y wiille well giør e och giffue kong elige ma iestatt sliigt til kiendhe ad hans naade wiille for Gudz skyldt ansze deres armodt. Jeg tør jcke szelff skriffue han ns naadhe thil h er wden n for aarszagenn skyldt som Y well szelff bed re wed. Thi er mynn tro szaa gud tiil Etter ad Y m ett th et beste lem mpe wilde giffue hans naade sligt tiil kende. Thi haff uer bynndh erne h er wdj lened beded migh ad ieg wiille skriiffue for tennum thil kong elige ma iestatt ad hans naade wille sendhe hiid wpo forored iij eller iiij c t ønner korn n ad dj fattiige mendt kunde faa ad szaa wdj jorden. Da wille dj huer epth er synn mact huge spirrer och masth er derfor e saa ad dj motte faa nogit for deress arbede the dj haff uer h er jngen ande n behielpningh. Th er szom hans naadhe wiille sendhe hiidt sligt korn oc jeg motte faa th et ad widhe wdj thide m ett th et første da wille ieg strax handle mett bynnd erne saa ad szam me masth er och spir rer skall bliffue hughen. Dog er th et jcke ad driste wpo om kong elige ma iestatt wiill tiligenn wpo forored lade byge wdj Fleckerøen orszagen ad hues tømer h er hugis wdj lened th et kand jcke kom me ned er tiil strande n før en om pindsze dagz tiid ad sneen n szmelth er til fiieldz och elffern ne voxer som kand driffue tømered ner til stranden n. Sameled is kierr e her cannszeler ad Y wille och berette for kong elige ma iestatt ad her er ickee szaa storr e furre masth er ad bekom me som thenne forskreffn ne jndlucte registh er for meldh er. Jcke tør ieg held er giffue nogel fortrøsstii ngh tiil ad bekom me thenum szaa storr e h er wdj Norge. Kierr e her canszeler h er mett wil ieg beffalle Etter Gud. Wdj alle di maade ieg kandt werr e Etter thiil thee nesthe och vilge th et wil ieg g ernne gior e et c etera. Skreffuitt paa Bratzberg tyrsdagen n epter fastelauenns søndag aar et c etera 1556.
Claus Huittffeld.
Erliig welbyrdiig mand Johan Friis tiill Heszelager kong elige ma iestatt is canszeler e syn synnderlig gode wen n venlig en tiil *schrff uit.
Ker e cantz eler vilthu vnderuise k ongelig m aiestat huad Claus Huitffeld scriffuer om th ete temer hand sender register paa.
Hues tømmer som ko ngelige maiestatis lenszmend skulle bestille vdj Norge. [626] Claus Huitfeld. Jt em viij tylter fyrbielcker xviij alne lange oc en alne paa kanten. Ther eblantt skall were ij tylter bielcker the allerstørste ther ere att bekom me. Jt em iij tylter fyrbielcker xvj alne lange oc j alne paa kanten. Jt em ij tylther fyrbielcker xxj alne lange och thett aller tyckest mand kand thenno m bekomme. Jt em v tylter fyrbilcker xviij alne lange oc j alne vdj kanten. Ther eblant schall were ij tylter oc ij treer the allerstorste the ere att bekomme. Jt em v master then minste aff thenne m skall were xviij fagne lang oc vdj rodenden xxiiij palme tyck oc vdj topende n xiiij palme tyck.
Borgermester og råd i Bergen klager, som de så ofte før har gjort, til kongen og riksrådet over de tyske kjøpmenn på Bryggen. Nå har de mot lov og privilegier forbudt noen tilseilende å selge sitt gods til borgerne. Enda det ikke var bestilt av noen på Bryggen eller det var avtalt noe kompaniskap, kjøpte tyskerne det selv og brukte det som de syntes. Borgermester og råd ba da befalingsmannen på Bergenhus, Trond Benkestokk, innkalle til møte der saken ble drøftet. Hva svar tyskerne ga, kan brevviseren Truls skriver, borger i byen, underrette kongen om.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Spor etter stort påtrykt brevlukkende segl.
Høgborne første oc stormectig ste herre her Christian met Guds naade Dan nmarck is Norg is wendis oc gott is koning hertug y Slesuig Holstenn Stormaren oc Dyttmarschenn greffue y Oldenborg oc Delmenhorst Eders naad is kon gelige m aiestat wore ydmyge vnderdaninge weluilige oc plictige tro tieniste altiid tilforne sent met Wor Herre. Kieriste naad igste herre som Ed ers naadis kon gelige m aiestat sampt Ed ers naad is høgloffliige raad er witth erligt huorledis wij fattige langtffrasydendis wnd ersaathe her y Berg enn haffuer Ed ers naade saa tith oc offte bemøyett met wore clagemaall offuer th enn tysche kiøbmand her wiid Brygg enn residerende offuer huilcket wij saa store bekostning thæring oc pen ning spildning haffuer forlagt att wij ey ydermere formue et c etera saa giffuer vij Eders naadis kon gelige m aiestat ydmygelig enn tiilkiende atth the tysche her met Brygg enn end nu [627] emod ald loff oc p riuilegier haffuer forbudet nogle tiilseglings mendt som hiidt er kom men oc tiilføring haffuer giort att the oss icke aff theris guods selie schulle oc icke hell er war th et guods paa same schiib nog en tiilschreffuen her paa Bryg enn oc icke hell er hagde the nogen madschab her men the tyske sielffue th et vpkiøffte alene vnder th em oc brugte huor th em best syuntis. Effther saadan handell haffuer wij tiilbeden Eders naadis beffaling smandt paa Berg enhuus Trund Benchestoc att hand wille lade th em beschicke oc tiilsiige att wij kunde kome th em tiil ords sodant oc andet wore brøst for e att giffue et c etera (thet schede) oc vij kome th em tiil ords oc gaff th em saadant fore huad ret ell er priuilegie the th er paa hagde saadant forbudt met att kunde forsuare et c etera. Huad suar the th er paa goffue beder vij Eders naadis kon gelige m aiestat ydmygelig enn att Eders naade wil werdis att høre tiil ords thenne breffuizer wor medborger Trogels schriffuer som same tiid neruerindis hoes ware. Hand kand Eders naad is høgmectigh et berette alting th er om. Her met Eders naade th enn almectig ste Gud beffalind is. Sch reffuit y Eders naad is stadt Berg enn søndag Jubilate 1556.
Eders naadis tro vndersatte borgemest er oc raad y Berg enn.
Høgbø rne første oc stormectig ste herre her Cristiann met Guds naade Dan nmarck is Norgis wendis oc gottis kon ning hertug y Slesuig Holsten Stormaren oc Dytmarschen greffue y Oldenborg oc Delmenhorst allis wor naad igste herre *ydmyg enn th ette breff.
Frans Berg (biskop i Oslo og Hamar) takker kong Christian for prostiet (i Tønsberg) han fikk i forlening året før, minner kongen på at han nå er biskop på niende året, med en strevsom visitasplikt, og at han, hans kone og barna ikke har noen sikkerhet om alderdom eller sykdom rammer ham i dette fremmede landet. Derfor ber han om livstidsbrev på prostiet, og erklærer seg villig til hvert år å gi det samme som prost Laurits ( Matsson) ga, 18 stykker klede, og dessuten all den tyngsel som han gjorde.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Rest av brevlukkende segl.
Høgbor enn fursthe stormectug ste konnyng kieriste nadug ste herre mynn ydmøge oc wnderdanige tien niste Ethers kong elige ma iestat is høgmectughedtt nu oc altiid tiillfore n. Allderkieriisthe nadugste [628] herre betacker ieg E thers k ongelige m aiestat ydmøgeligenn for E thers k ongelige m aiestatis skennck oc gaffuer oc sønndherlighenn for thenn prowstye E thers k ongelige m aiestat meg vdj fiordtt mett forlennthe huilkett jeg mett all wyllighedt och tienstactughedtt alltiid er redebodhenn wnderdanlige n yghenn att forskiillde. Saa er E thers k ongelige m aiestat well wiittherliigtt jeg mett høstruff oc baarn n er hiidtt forskiickett tiill thenne frembede lands endhe att were en n tiillsiv nsmandt vdj relligionenn vdj thesse twende stygther vdj Norghe hwiilkedtt ieg oc nu paa nyende aar werridtt haffuer. Hwad arbeidtt oc stoer wmaghe ieg mett my n visitering offuer clypper oc daler vdj thesse twynnde stygther her tiill haffdtt haffuer thett wed Gud oc huer from mer christenn ther huos werridt haffuer hwylkett samme arbeidtt oc wmaghe vdj relligione n ieg icke heller her epther spaare well thett lenngsthe Gud giffuer meg størcke oc krafft at stande thett for. Dog haffuer ieg enthett alderk eriste nad ugste herre vdj thenne frembede lannds endhe ieg mett my n fattuge høstruff oc baarn n kand haffue noghenn tiillflugtt tiill om m meg slaar allderdom m eller siugdom m tiill. Thee waare ieg gierne ydmøgeligenn aff E thers k ongelige m aiestat begierendes E thers k ongelige m aiestat wyllde gunstlygen n haffue ansedtt hwes arbeidt oc wmaaghe ieg here vdj thesse twennde stiigter haffuer oc wilde nadeligenn haffue wn ndtt meg sa mme forscreffne prousty my n liiffs tiid att ieg icke vdj my n allderdom m eller siugdom m skullde mett my n fattuge høstruff oc barn n vdj thenne frembede lands ende faare om mkring oc enthett haffue att behielpe meg medtt men n att ieg thaa motthe haffue nogett att hellde hoffuidtt tiill oc om m E thers k ongelige m aiestat meg hennder wnde well jeg thaa motthe haffue fanngett E thers k ongelige m aiestatis breff ther paa epter som m E thers k ongelige m aiestat meg hender sambtøckedtt haffuer oc epter som m prowst Lauris hennder for meg haffd haffuer well ieg aarligenn gyffue samme affgiifft th er aff prowst Lauris gaff som m er atthenn støcker clede oc giøre all thenn tønngsell ther aff som m prowst Lauris giordhe. Her med E thers k ongelige m aiestatis høgmectugheds liiff siell oc saliighe regemen nte then n aldmectug ste Gudh tiill ewiige tiid beffalenndes. Then n aldmegtugste Gud spaare os E thers k ongelige m aiestat lennge karsk oc sund met E thers k ongelige m aiestatis høgbor enn furstynnde oc elskeliige børnn Gud tiill ære oc religione n tiill ett ewiigtt gaffnn. Screffuidt vdj Opslo 25 julij aar mdlvj.
E thers k ongelige m aiestatis høgmectugheds ydmøge oc wnderdanyge tyenner Frands Bierg.
Høgbornn furste stormectug iste herre oc konnyng her Cri [629] stiann thenn tredy Dannmarck is Norg is wenndis oc gott is konnyng hertuug vdj Slesswiig Holldsthenn Stormar enn oc Diitmerskenn greffwe vdj Olldennborgh oc Dellmenhordst synn konny ng oc herre gandske ydmøgelighen n.
Opslo Provstie. NB heraf erfares quando M. Franciscus Berrig pervenerit ad episcopatum.
Tønnes Clausson, borger i Bergen, gjør kjent at han og Edmund Roberts fra London har sluttet femårskontrakt om handel på Russland: Når Edmund neste år kommer fra England, skal Tønnes ha skaffet til veie penger til reisen og en pålitelig mann som kan følge Edmund til russernes og moskovittenes fyrste for å få brev med tillatelse til å drive handel der i landet. Når han kommer tilbake med brevene, skal regnskapet gjøres opp og Tønnes gi ham 100 daler for reisen. I fem år skal Edmund så reise på kjøpferd til RusslandTønnes' og egne vegne, og hvert år skal Edmund få (forskudd på) utbytte etter Tønnes' skjønn. Tønnes skal bidra med tre fjerdedeler av utgiftene til skip, sjøfolk, mat, varer og annet, Edmund med fjerdedelen, og utbyttet skal deles i samme forhold.
Samtidig avskrifter på papir (A på latin, B på høytysk) i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Intet segl.
A: In nomine domini nostri Jesu Christi amen. Protestor ego Antonius Nicolai ciuis Bergensis in Noruegia vna cum honesto viro Etmundo Roberto de Lundis in Anglia nos vnanimi consensu subsequentem hunc mercaturæ contractum bona fide absq ue omni fraude et fuco contraxisse ac confirmasse qui Deo fauente in Russia inchoetur ac p erficietur et per totum quinquennium diuina aspirante gratia durabit nimirum q uod ego præfatus Etmundus Robertus nouo hoc appetente anno proficiscar ex Anglia Bergam in Noruegia versus idq ue q uam primum nacta oportunitate prænominati viri Antonij nimirum Nicolai expensis præstare sine vlla mora potero vndepostea mox eiusdem expensis in Russiam ad ruthenorum ac moschouitar um principem ac regem impetrandarum *quarundar um literarum gratia quibus in prædictum regnum facultas nauigandi mercaturæq ue exerce nde concedatur ea tamen conditione vt prælibatus Antonius bonum ac prudentem aliquem comitem qui ad præfatum regnum me sequatur procuret. Cæterum vbi magni ruthenorum ac moschouitarum [630] principis acceptis literis rediero præfatus vir Antonius Nicolai omnes meas expensas quas ea in profectione huc illucq ue consumpsero mihi rependat ac satisfaciat insup er mihi additurus centum taleros argenteos pro meæ perigrinationis stipendio. Postea vero vbi rediero sine omni tergiuersatione in utriusq ue nostru m vtilitatem Deo volente per totum quinquennium proficiscar mercator in Russiam habendo in mea potestate omnia bona et merces quas nos duo præfati viri eo vel miserimus vel in nostra m vtilitatem coemerimus in qua legatione et commissione sinam me fidelem et officiosum reperiri. Verum pro meo (vbi Deo fauente susceptus fuerit) labore prænominatus vir Antonius Nicolai tantum annuatim mihi mercedis quantum iuxta lucri proportionem et excrescentiam iustum et æquum sua iudicauerit conscientia esse concedat. Interea vero prædictus Antonius Nicolai omnes expensas nimirum nauim nautas annonam bona et merces aliaq ue ad prædictum contractum necessaria quod ad tres mercationis partes attinet. Ego autem Etmundus Robertus similiter quantum ad quartam mercationis partem spectat in medium adferam et procurabo. Cæterum quicquid ex collatione prædictorum bonorum lucratum fuerit prænominatus vir Antonius Nicolai tres lucri partes possidebit. Ego vero Etmundus Robertus quartam partem obtenebo. Quem nostrum contractum hoscene præfatos articulos nos prælibati duo viri Antonius Nicolai et ego Etmundus Robertus bona fide nos seruaturos nisi omnipotens Deus nostrum propositum vel morbo (quod Deus clementer auertat) vel corporali morte impediuerit sancte pollicemur iuxtaq ue [.......] literarum tenorem obligamus. In cuius contractus et pacti firmius testimonium hasce apertas nostras literas et proprijs nostris sigillis munitas esse volumus eisdemq ue literis nostris proprijs nostris manibus ac chyrographis subscribimus. Datæ Bergis in Noruegia anno mdlvij die xxv julij.
Copie aff thet breff emellom Thønnis Clauszønn oc thenn engelske mandt om thenn seglatz i Rytzlan ndt.
B: In nomen vnnsers hern Jhesu Christj amen. Ich Anthonius Nils en burger zu Bergen in Norweg en bekenne hiemit neben dem ersamen Etmundo Roberto von Lunden in Engellandt das wir einhelliglich nachfolgenden contract eines kaufs handell so in Ruszland sein anfang vnd entschafft haben vnd funfiar lang vermittelst gottlicher gnaden weren soll mit guttem glauben sonder betrug vnnd arglist auf gericht vnnd bewilligt mit der nemblich en bescheidenheit [631] das jch Etmundus Robertus vf dis nechstkunftig jar soll aus Engellandt nach Bergen inn Norwegen vf vorgenant en Anthoni Nils en kostenn on allen verzug so baldt solchs immer fuglich zugeschehenn ziehgen vnnd mich verfugenn sol vnnd vonn dar vngeseumpt vf desselben kosten jn Russzlandt zu dem groszfursten etzliche briefe zuerlang en vnnd aus zubringen d ie vnns jn gemelt konigreich zusigeln vnnd kauffmanschafft zutreiben vergøndt vnnd zugelass en werden mocht dar zu mir genant er Anthonius einen frommen verstendig en mann zuzuordnen der mir jn gedacht konigreich zufolgen. Vnnd wenn ich von dem reuss en die brieff zuwegen bring vnnd widerumb anlange soll mir Anthonius Nils en vber zerung vnnd vnkostenn so ich hin vnd hervnder vf der reysz angewandt vnd ausgelegt hundert thaler grosche en fur mein gehabte mudhe geben. Zu dem soll ich verplicht sein vnweigerlich sonnder alle auszred vnd exception vermittelst gottlicher v erleyhung die gants en funff jar vber jn Ruszlandt vnns en handtirung nach zuwandeln vnd zuhandtiren doch das die die gutter vnnd wahren so hinein gebracht vnd vns zum best en erkaufft werdenn vndes meinen henden vnd gwalt sein jn dem ich mich trewlich vnnd vleissig zuuerhalt en. Derweyl en vnnd fur solche meine getrewe arbeitt wenn Gott seinen segen geben wirdt soll mir gedachter Anthonius Nils en jerlich so uil geben das er jnn seinem gewiss en nach gestalt der vbermas vnd proportion des gewins zuueranthworten. Doch soll Anthonius mitler weil alle vnkostenn tragen die vf schiff schiffleut en vittalien wahr vnnd anders so zu verfastem vertrag vnd dreyen kauffarten vonnotten gehn vnd vflauff en wirdt. Ich Etmundus aber soll vnd will zu der vierdtenn kauffart versehung vnnd erstattung thun von welchem gewin so wir hieruon bekhomen soll Anthonius den dritthel vnd ich Etmundus den vierthen theil habenn welchen contract vnd obgesachte articul wir obgemelte Anthonius Nils en vnd ich Etmundus Robert us trewlich vnnd inn guttem glauben vestiglich zuhalttenn souern dis vnnss er furnehmen nicht durch leibs schwachen d as Gott gnediglich verhutte od er zeittlich todt *verhinden wurde hiemit lautt dis er verschreibung versprechenn des in gezeugnus haben wir dis en brief inn vns ern n pettschafft en versigelt vnd mit vns ern n eigen handen vnd erschriuen. Geben zu Berg en in Norweg en den 25 julij anno et cetera 57.
[632] 
( Christoffer Valkendorf sender) innberetning (til kong Christian) om forhøret av engelskmannen som hadde vært i Russland: Engelskmennene hadde ikke hatt bud til Russland før de seilte dit, og heller ikke hadde de styrmenn som hadde seilt dit før. Men de hadde med brev fra keiseren med tillatelse til å handle der, og de hadde med seg en lærd mann fra London som hadde tegnet sjøkartet de brukte og som hadde våget halsen på at sjøkartet var riktig. Da russerfyrsten fikk høre at de hadde denne mannen med, ga han ham gods og varer for mere enn 1 000 daler og livstidsbrev på 400 dalers inntekt. Når engelskmennene hadde rustet seg med skyts og annet krigsrustning, var det fordi de ikke visste om de var velkomne, og fordi de fryktet angrep fra Stedene og andre. Engelskmennene har nå privilegier, skrevet på russisk, med rett til å handle med alle og være fri for toll og alle avgifter. Når skipene seiler inn mot Norge eller Vardøhus, skyldes det enten uvær eller at de har blitt usikre på posisjonen eller for å ta inn ferskvann. Har de god vind fra England til Russland, trenger de ikke komme nærmere Norge og Vardøhus enn 40 eller 60 ukesjøs. Fra Vardøhus er det ikke mer enn én dags seiling til Russland med god vind, og så følger de landet på en eller to ukesjøs' avstand, for det er klar sandbunn og gode havner. Med god vind er det fire dager fra Vardøhus til kjøpstaden Sankt Nikolas, og derfra drar de til kjøpstaden Cholmogory. Det er en stor by med mange innbyggere, men ikke befestet med annet enn palisader rundt byen. Ved det første engelske anløpet, kom folk mer enn 100 mil for å se på dem, nesten alle til hest. Folket der er vennlig og redelig, og landet er fruktbart med korn og annen fetalje, men bare mjød og øl å drikke. Av våpen har de spyd, håndbuer og sverd, noen få rør men ingen harnisk. De har noen få kobberkanoner, dobbelt så tykke som nødvendig. Fra engelskmennene fikk de kjøpt noe jernskyts, halvslanger og barser, men da en eller to gikk i stykker, leverte de dem tilbake og ba om tykkere skyts. Russerne fikk ingen våpen i England. Til England fulgte det med mer enn 50, av dem åtte som skulle "forklare" gullet russerfyrsten hadde funnet, men bare 27 var i England sist vinter; 17 druknet ved skotskekysten. Engelskmennene kjøper mest voks, sobel- og mårskinn og tran, mens russerne helst vil ha vin, klede og bearbeidet sølv, helst det som er forgylt. Engelskmennene har ikke tapt på seilingen selv om de har mistet mange skip, for bare fjerdeparten kommer tilbake, har de tjent inn reisen og mere til. Men russerne holder nå høyere priser enn første året engelskmennene kom. De tyske kjøpmennene på kontoret i London bød dronningen 5 000 pund sterling og engelskmennene full erstatning for utgiftene dersom hun ville forby denne seilingen, men hun nektet. Han (engelskmannen) har også ett og drukket med folk som er født på Grønland og som hvert år drar frem og tilbake mellom Grønland og Russland. Hver vinter fører de skatten over isen til fyrsten av Russland som er deres skytsherre. Isen ligger både sommer og vinter, og om sommeren tar ferden én måned.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ikke beseglet.
Om tesze epth er ne artickeller haffuer iegh tald metth then engelske mand som wor wdj Rytzlanndt. Først spurde ieg hann om adt om the engelsker haffde icke theris [633] budt i Rytzlan ndt hos the rytzer at the motthe bruge szamme szeyglatzs ind wdj Rytzlandt før end the szeglede ther indt eller om the haffde noghenn styre men ndt met thenn om szom haffde szeglit thenn szeglatzs tilforne. Thaa szagde hand neygh at the engelsker haffde ingen budt hafft hos the rytzer før end the kom me th er indt met theris skiibe men dogh haffde the key serlig ma iestats forschrifft met thenn om tiill the rytzer at the motthe bruge handell oc køpman ndskaff ther inde wdj Rytzlandt om the szam me szeglatzs kunde opszøghe. Oc inthit wiste the rytzer aff theris kom me før end the wor e indkomme n i Rytzland met theris skibe. Oc ingenn styrr emend haffde the helder met thenn om szom haffde szeglit szam me szeglatzs tiilfornne eller oc werit wdj Rytzlandt. Men the haffde en lert man ndt met thenn om som bode i Lund i En ngelland. Hand giorde thenn om et søekort oc th er giorde the theris szeglatzs epth er. Oc han nd føldis m et thenn om ind wdj Rytzlan ndt paa thet han nd haffde foruedt szinn hals th er paa at szam me szøekort wor rett giort. Oc th er the engelske kom m nu indt i Rytzlandt tha fin nge the gode szuar paa ald theris begerin ng hos the rytzer. Oc th er thenn rytze første fick at hør e att the en ngelsker haffde thenn man ndt m et thenn om szom haffde giort szam me szøekort tiill at beszøge han ns landt met thaa lod hand sken ncke hann om gods oc waar e mer e end for j m daler oc th er hos gaff hann om breff paa iiij c dalers indkompst wdj Rytzlandt hans liiffs tiidt. Menn thet the rustede theris skiibe szaa wdt met folck skøtt oc anden n kritzs røstningh thet giorde the første gan ng for the wiste icke om the waar e well kom men tiill the rytzer eller ey. Men thet the haffue sziden giortt thet szagde hand at th et wor for the wiste icke huad thenn om kunde wed erfaris indenn the kom me tiill En ngellandt ighenn enthen naff Stedern ne eller aff andre. Sam meledis szagde han ndt at the engelsker haffue preueleger at the mue friitt han ndle oc købe met huem thenn om løsther th er wdj Rytzlan ndt bode met borgher oc bøn nder oc alle an ndre oc er e the oc szaa frij for told oc ald anden tyn nghe i alle mode. Dog skulle the i huer kon ning is tiidt i Rytzlan ndt for nye szam me preueleger. Oc er szam me theris preueleger schriffne paa rysk moell. Tiislig iste spurde ieg hann om adt om the kunde icke bruge thenn szeglatzs fraa Engellandt oc tiill Rytzlan ndt wden the skulle løbe frem adt Wordehus. Thaa szagde han ndt at th et the løber h er wnd er Norghe ell er wnd er Wordehus met theris skiibe nar the løbe fraa Engellan ndt thet kom mer [634] szeg i szaa mode at wnd ertidenn trengis the h er ind wnd er Norge aff storm oc wueder før e end thee wille oc wnd ertiden haffue the werit lenge i szøen oc er e forbistrede i szøenn at the icke wiide huor the er e. Oc tha szøghe the h er op wnd er Norge ell er wed Wordehus paa thett at the kunde ken nde huor the ere wdj szøenn. Men th er szom the haffde altiidt god windt fraa the løbe fraa Engellan ndt oc tiill the kom me wnd er Rytzlan ndt thaa szegher han nd at the haffde icke behoff at kom me nermer Wordehus ell er her wnder Norghe end paa xl eller lx vgeszøes neer. Men paa thet at the icke skulle løbe forbistredt i szøenn thaa løber the h er op wnd er Norghe oc wed Wordehus synderlig hos Wordehus epth er fersth wandt. Oc nar the løbe fraa Wordehus oc the haffue god windt tha haffue the icke merr e end enn dags szeglatzs før e end the faa Rytzlandt wdj szigthe oc szaa løber the strags op wnd er Rytzlandt oc følger szaa langs lan nde paa en vgeszøis eller ij neer lan ndit thij ther er szmuck claer szandbundt oc gode haffner vnd er landit. Oc haffue the icke mer e end iiij dagxs szeglatzs fraa Wordehus om th et er god windt oc tiill the kom me til en køpstedtt kallis S anctj Nicolaus. Szaa løber the icke høgr e op met skiben ne menn szaa drager the tiill enn an ndenn køpstedt kallis Kombokrae. Th er kom mer godzit fraa then største part the han ndler mett. Oc szeger handt at th et er en stor wiidt begrebenn køpstedt oc m et offuer flødigt folck dog inthit befestet wdenn met stor e boell wercke stocke rundt omkrin ng szom enn ringmuer. Oc szagde han ndt at thet første aar the kom me tiidt ind i Rysland met theris skibe tha kom th er szaa møgit folck aff thee rytzer at wille besze thenn om oc theris skiibe mer e end j c miell om mkring thenn om oc mestenn alle szam men kom me thee tiill heste. Oc priszer hand th et folck møgit bode for e at wer e wenlige from me oc retferdige i theris han ndell. Och kand hand aller fuldszige huilcket et gott oc skøentt fructbaer landt th et er bode met korn oc an nden god fetallie dog icke met an nden drick end miøedt oc øell szom ther falder i lan ndit vdenn hues anden drick the engelsker nu fører th er ind mett thenn om. Sam meledis spurde ieg hann om adt huad kritzs røstnin ng the haffue th er i landet. Tha szagde hand at the haffue icke andett enn handwerier met spiudt oc handbuer oc szuer och nogr e faa røer oc ingenn harn nsk. Men the haffue nogher kaaber skøtt dog icke mange oc dobelt szaa tycke oc szuar e paa kaaberit som behoff giordes. Oc szagde han ndt att the rytzer haffde køpt aff thenn om paa et aff the engelske skibe nogen n jernn skøtt halffue slanger oc batzer. Ther the rytzer finge thenn om op aff skiben ne oc haffde thenn om enn vin nther [635] oc skødt met thenn om thaa gick ther enn ell er thou szønder aff thenn om. Szaa behagit the thenn om inthit oc om and ett aaritt fin nghe the thenn om the en ngelsker ighenn oc szagde the wille icke haffue szaa tyentt skøtt men tøcker oc stercker skøtt. Saa toghe the engelsker szam me skøt till thenn om ighenn paa th et the rytzer skulle findis oc bliffue thes williger emod thenn om wdj køp och szaell. Tiislig iste spurde ieg hann om adt om the rytzer fin nge noghen kriitzs røstnin nghe i Engellan ndt nu the waar e ther. Thaa szagde hand neygh att the finge th er inthit. The waar e th et well begeren nd is menn the engelsker wille icke tilstede thett. Menn the fin nge well merr e end lx man ndt mett thenn om aff alle slags embidzmen ndt. Synd erlig fin nge the viij karlle szom skulle forclar e th et guldt szom then rytze første haffuer nu opfun ndet. Oc wor e the icke fler e end xxvij rytzer som skulle haffue werit wdj Engellan ndt i winth er. The xvij drocknet aff aff thenn om paa et skiiff szom bleff wnd er Skotlan ndt th er the løbe fraa Rytzlan ndt. Tiislig ist talde ieg met hann om huad th er fald er mest for køpmands han ndell. Thaa szagde hand at th et meste th er fald er szom the en ngelsker the køber aff the rytzer thett er wogs sabell moer oc thrauffuenn. Menn thett meste the rytzer køber aff thenn om ighenn thett er e winn oc klede oc giort szølffuer besynd erlig thett szølff szom er forgyltt. Sam meledis spurde ieg hann om adt om the en ngelsker icke er e kom men møgit tiill agtherst paa szam me szeglatzs epth er thij the haffue mest szaa manghe skiiff th er offuer. Thaa szagde han ndt neygh menn szagde at nar the en ngelsker kunde faa fierde parthenn ighenn for hues the vdszen nder tha haffue the holdenn regsze oc mer e. Dogh szegher han ndt at the rytzer wedt nu at loffue theris gods dyrer end the giorde th et første aar the engelsker kom tiidtt. Sagde han nd oc szaa at the tyske køpmen ndt paa conctorit tiill Lunenn i Engellan ndt haffuer bødet drotni ngen i Engellan ndt fem tuszind pund sterckling at hin ndes naade wille bestillit at szam me szeglatzs motthe ighenn bliffue aff lagt oc th er tiill wille the giffue the en ngelsker theris om kostning ighen n huis the kunde mesth regne szam me szeglatzs at haffue kostit thenn om. Men hin nd is naade gaff thenn om szaa forszuar ighen n at ther szom hin nd is wnd erszotte wiste at bruge noghen szeglatzs thenn om till beste wille hind is naade held er th er wdj forfrem me then nom tiill thett besthe end th er wdj wer e thenn om emodt oc andre szuar th er paa kunde the icke bekom me. Jtem sagde hand oc szaa at han nd haffuer ett oc druckit mett th et folck szom er født paa Grønlan ndt och szom drager huert aar aff [636] Grønlandt oc i Rytzlan ndt oc aff Rytzlan ndt igenn oc tiill Grønlandt och szagde h er hos att huer winth er thaa fører the folck aff Grønlan ndt theris skat ind wdj Ryslanndt offuer iissz oc tiill førstenn aff Rytzlandt och the kende hann om for e theris skytzherr e. Oc szagde han ndt at th er ligger iissz bode winther oc szom mer emellom m Grø nllandt oc Rytzlan ndt saa mand kand bode aghe oc ferdis th er offuer wdenn th et er giort paa enn mon netzs tiidt om szom merenn. Oc tha er th er nogit offuit mitt oppaa iisszenn oc icke lenger end paa enn monetzs tiidt.
Vdschrifft paa hues handell szom thenn engelske mandt szagde mig om Rytzlanndt.
Kong Christian skriver til Christoffer Valkendorf og meddeler at han har mottatt Christoffers skrivelse om saken, og kopiene. Han pålegger Christoffer snarest å begi seg til ham selv for personlig å sette ham inn i saken.
Utkast på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ikke spor etter segl.
Christiann th enn thredie mett Gudz naade Da nmarckis Norgis wendis och gottis kon ning. Vor gunst tilfornn. Wid at wij haffue fangit thin schriffuelse som thw oss tilschreffuit haffuer och th er hoes the copier som thw oss tilskicker huor aff wij haffue forfarrit leilighedenn. Thij oc bede wij tig och wille at thw retth er tig effther strag s vfortøffuit thett alderførste tig mueligt er at giffue tig hid neder thiill oss och tha sielff personligenn ydermere at wnderuisze oss landzszens all leiligheden. Ther mett skeer wor willie. Thij lad th et jngenlunde. Befallendis tig Gud. Schreffuit paa wort slott Kiøpnehaffnn th enn 6 dag nouembris aar et c etera mdlvij wnder wort signet.
Oss elsk elige erlig och welbyrdiig Chrestoffer Valckendorff wor mand thienner och embitzmand paa wort slott Bergenhus.
[637] 
Seksten lagrettemenn i Brunla len gjør kjent at de 12. juli 1558 var på alminnelig Brunla ting i nærvær av Erik Ugerup til Auli og Iver Jenssøn til Fresje. Da tok Christiern Munk til Tobberup, høvedsmann på Akershus, opp saken om det orlogsskip med skyts, krutt, kuler og annet som de skulle ha lovet da Peder Huitfeldt lot lese kongens brev noen tid før. Allmuen svarte da at de hadde svart Peder Huitfeldt at de ikke hadde råd til å holde et slikt skip, men var villige til å bygge ett og gi det til kongen. Christiern Munk ba dem da gå ut og drøfte hva de hvert år ville gi kongen, og etter å ha gjort dette, svarte de at de ville utstyre skipet med oppstående takkel, seil, anker og tau, men ikke skyts, krutt og kuler, for det hadde de ikke lovet og heller ikke råd til. Når så er gjort, vil de be kongen overta skipet.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Seksten påtrykte segl.
Vij efftherschreffnne Lauritz Halluords en Biørnn Seerstadt Oluff Hachtuedt Tordt Asserem m Oge Thuedt P err Thuedt Gulluch Lindum m Gulluch Biørnnes Rode Torp Halluordt Eedsteenn Matz Amunds en Juer Leuords en Halluordt Stranndt Euindt Mow Gunder Boegaardt oc Tollach Marrum m sornne laugrett ismenndt wdj Brunlaug leenn giiør wiittherliigtt for alle mett th ette wortt opnne breff att aar effther Guuds byrdt mdlviij o thenndt 12 julij paa wortt almynndeliige ting Brunlaug ting wdj erliig welburduge mennds Eriich Wggerup tiill Wllenne oc Juer Jennsønn tiill Fressiie oueruerellsse kom m for osz oc mennige manndt som m samme dag tingsøgtthe erliig welburdug manndt Chriistiernn Munnch tiill Tobberup oc høffuiitzmanndt paa Aggershuus oc tiilltallett osz oc mennige manndt om m thett orloug is skiib som wij nogenn thiidt siidenn forledenn skulle haue wdlouett erliig oc welburdug manndt Peder Huiittfeldt paa konning lige ma iestat is wor allernaadiigste herres wegnne mett skiiøtt kruudt lodt oc anndenn synn tiilhøring att wdrede oc aarliigen n holle kon ning lige ma iestatt oc riigiidt tiill thiienniste effther hanns naadis breff s liudellsze tiill huillch et wij oc meninge manndt suarett att thenndt thiidt for ne Peder Huiittffelldt lodt lese oc forkynnde konni ng lige ma iestat is breff for osz oc men ninge manndt thaa suarett wij hanno m att wij waare fattiige menndt oc kunde iche affstedt komme saadanne itt skiib som m konni ng lige ma iestat is breff om m formelltte att holle aarliigenn ferdiige oc tiill reede naar nog it paakommer menn wij wiille lade bøgge itt skiib effter wor yderste formue oc th et skenche kon ning lige ma iestatt oc wiille wij alletiide were hanns konni ng lige ma iestatt høriig oc liuduge fore liige som m anndre hans naad is fattiige wnndersaatte. Thaa badt for ne Chriistiern n Munnch att wij oc men n [638] inge manndt skulle wdganngge oc beraadslaae osz ther om m och siidenn giue hannom m itt enndeliigtt suaar huadt wij aarligenn wiille giue kon ning lige ma iestatt om m hanns naade wiille beskonne osz mett samme skiib huiillch et wij oc giorde oc gauff hannom m saa for suaar att wij nu allerede haugde wdlaugdt tiill samme skiib enn stoer sum penndninge oc fittallie oc ther fore wiille mett thenno m som m osz er tiillagdt wdj samme skiib thett wdrede mett wpstanndennd is tachiill segell anchere oc touge dog iche mett skiiøtt kruudt oc lodt thij wij haugde th et iche wdlouett oc iche heller hauer wij th et wdj magthenn att wdrede. Oc er wor ganndske ydmøgeliige bønn tiill konni ng lige ma iestatt att hanns konni ng lige ma iestatt wiill annamme samme skiib naar th et er ferdiige mett for ne redskaff thij wij ere iche formuennd is att holle th et aarliigenn wiidt magtt effter hanns konnig lige ma iestat is breff s liudellse. Tiill windnisbørdt haue wij trøgtt wore jnndzegle nedenn paa th ette wortt opnne breff. Datum anno die et loco vt supra dictum est.
Brunlaug leenn.
Tolv lagrettemenn i Bamble prestegjeld gjør kjent at da de 15. juli 1558 var på Gjerpen ting, la velbyrdig mann Christiern Munk, høvedsmann på Akershus, frem for dem saken om orlogsskipet som de noen tid før skulle ha lovet velbyrdige mann Peder Huitfeldt på kongens vegne. Da de svarte Christiern at de ikke kunne avsted komme et slikt skip som kongebrevet omtalte, med skyts, krutt, kuler og annet, ba Christiern dem gå ut og rådslå og så gi ham svar om hva de hvert år ville gi kongen. Deres svar var at de alt nå hadde lagt ut mye penger og fetalje, at de ville utruste skipet med stående takkel, seil, anker og tau og så ville gi kongen skipet og be om ikke å få mer med det å gjøre, for de trøstet seg ikke til å holde det slik kongebrevet lød.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Tolv segl.
Vij effterschreffnne Chriistiernn Asdall Chriistoffer Jomffruelanndt Gunder Leennenn Tordt Raffnnes Gunduoll Tannguoll Oluff Ronng Rollff Wdgaardt Halluordt Skodøe Las smedt Pouell Rinde Tordt Farsøe oc Gun nder Biørnns en sornne laugrett ismenndt wdj Bamble prestegiielldt giiør wiittherliigtt for alle mett th ette wortt [639] opnne breff att aar effther Guuds byrdt 1558 thenndt 15 julij paa wortt almynndeliige ting Giierppenn ting i Skeesøssell kom for osz oc men ninge manndt som m samme dag tingsøgte erliige welbyrdiige manndt Chriistiernn Munnch høffuitzmandt paa Aggershuus oc tiilltallett osz oc menni nge manndt om m th et aarloug s skiib som m wij nogenn tiidt sziidenn forledenn skulle haue wdlouett erliige welburdug manndt Peder Huiittffelldt paa kon ning lige ma iestatt is wor allernaad igste herres wegnne tiill huiillch et wij oc men ninge manndt suarett att wij wore fattiige menndt oc kunde iche affstedt komme saadanne itt skiib som m kon ning lige ma iestat is breff om m formellthe m et skiiøtt kruudt lodt oc anndenn sin n tiillhøringe. Thaa badt for ne Chriistiernn Munch att wij oc men ninge manndt skulle wdgannge oc beraadslaae osz ther om m oc siidenn giue hannom m itt endeligtt suaar huad wij aff wor gode wiillie wiille giue kon gelige ma iestatt aarliigenn om m hans naade wiille beskonne osz mett samme skiib huiillch et wij oc giiorde oc gauff hanno m saa for suaar att wij allereede nu hagde wdlaugd tiill samme skib enn stor sum penndninge oc fiittallie huillch et som m beløber siig høgtt paa huer ma ndt oc wiille ther fore effter wor yderste magtt oc formue tiilhiiellpe att wdrede samme skiib mett wpstannd is tachiill segell annchere touge oc er wor ganndske ydmøgeliigenn bønn tiill kon ning lige ma iestatt att hanns kon ning lige ma iestatt wiille siidenn haue osz fattiige menndt ther mett beskonnett oc naar samme skiib er ferdiige mett for ne reedskaff thaa wiille wij ganndske giiernne wnnde hans koning lige ma iestatt th et thij wij trøster osz ingenn lunde tiill att kunde wdrede for ne skiib oc wiidt magtt holle effter kon ning lige ma iestat is breff s liudellse. Att saa wdj sanndh et er haue wij trøgtt wore jnndzegle nedenn paa th ette wortt opn ne breff. Datum anno die et loco vt supra dictum est.
Bamble i Skedeleenn mett the andre som ere mett theno m om thett aarlougs sckiib som the schulle wdgiøre.
Tolv lagrettesmenn i Nedenes len gjør kjent at 18. juli 1558 på Bringsvær ting tok velbyrdig mann Christiern Munk, høvedsmann på Akershus opp saken om orlogsskipet med skyts, krutt, kuler og annet som de skulle ha lovet Peder Huitfeldt på kongens vegne, slik kongens brev lød. De svarte da at de ikke hadde lovet å utrede noe skip, men hadde [640] avtalt med Peder Huitfeldt at han skulle kjøpe eller bygge et skip for penger og kopper de bevilget av jordegods og annet. De er fattige og har ikke råd til mer, og ber derfor kongen ta pengene og kopperet og la dem være fri for å ha mer med skipet å gjøre.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Åtte segl.
Wij efftherschreffnne Niells Bring suoldt Biørnn Holltt Aruoldt Wdgius Peder Skott Steen n Lødellsøe Peder Mogenns en Arnne Neersteenn Niels Peders en Jonn Byrchetuedt Jørgenn Neuesta Annders Tin ngstad oc Tollo Wessenn sornne laugrett ismenndt wdj Nødennes leenn giiør wiitth erliigtt for alle m et th ette wortt opnne breff att aar effther Gudz byrdt mdlviij thenndt 18 dag julij paa wortt almynndeliige ting Bring suoldt ting kom m for osz oc menninge manndt som m samme dag tingsøgte erliig welburdug manndt Chriistiernn Munch høffuitzmand paa Aggershuus oc tiilltallett osz oc men ninge manndt om m thett aarloug is skiib som m wij noge n tiidt siidenn forledenn skulle haue wdlouett Peder Huiittffelldt paa konni ng lige ma iestat is wor allernaadiigste herres wegnne mett skiiøtt kruudt lodt oc anndenn synn tiilhøring effter konning lige ma iestat is breff s liudellsze tiill huiillch et wij oc menni nge manndt szuarett att wij iche haugde wdlouett nogenne skiib mett skiiøtt kruudt oc lodt att wdrede menn wij haugde hanndlett mett forschreffnne Peder Huiittffeldt att hanndt skulle kiiøbe ell er lade bøgge osz itt skiib tiill gode oc wij ther tiill huer manndt hauer wdlaugd tiill samme skiib enn stoer szum penndninge oc kaabber bode aff wortt jordegods oc anden n deell effter wor yderste formue huiillch et kaaber oc penndninge som m skall fin ndnis nu heer wdj leennett tiillstede oc kunde wij for ingenn deell nogenn ydermere besuering austedt komme thij wij ere fattiige wdarmett menndt oc er wor ganndske ydmøgelig bønn tiill kon ning lige ma iestatt att hanns kon ning lige ma iestatt wiille werdes tiill for Guds skuld oc lade annammme samme penndninge oc kobber aff osz oc siidenn haue osz fattiige menndt mett samme skiib beskonnett. Tiill ydermere windnisbørdt haue wij trøgtt wore siignnetther nedenn paa th ette wortt opnne breff. Datum vt supra.
Nødennes leenn.
[641] 
Christiern Munks følgebrev til kong Christian III med erklæringene fra allmuen i Brunla len, Bamble prestegjeld og Nedenes len av henholdvis 12. 15. og 18. juli 1558 (nr. 488, 489 og 490).
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Forseglet to ganger med Christiern Munks segl.
Christiern n Munck is sc riffuelsze til ko ngelige m aiestatt om the skiibe anrørend is vdj Fleckerøens len som m P er Huitfeld hagde aff tingit tislig iste the engelske skiibe som løbe vnd er Norge. P roductu m Vorgard løffuerdage n nest epth er Vor frue dag assumptio nis 1558 .
Hogbornne furste stormegtugste herre herr Chriistiann denn tredie Dan[mar]ckes Norges wendes oc gott is koninng hertug i Slesui[gh Holste]nn Stormarnn oc Dottmerschenn greuue [i Oldennbor]g oc Delmenhorst myn[n aldernaadig iste herre gan]dsche wdmøgeliige.
Christiern Munch skriver til kong Christian III at han nå har tinget med bøndene i lenene som lå under blokkhuset om de skip Peder Huitfeldt hadde uttinget hos dem, og han vedlegger bøndenes egne brev om saken. Det blir bare ett skip fra alle disse lenene, skipet fra Brunla len og Skienssyssel. Skipet i Tromøysund som Peder Huitfeldt hadde latt bygge til bøndene, ville disse ikke ha noe med å gjøre, og Christiern vil derfor vite om kongen vil beholde skipet og om han skal gi Peder pengene han har lagt ut. Det er hverken takkel, tau eller annet utstyr til skipet og han tør ikke, uten kongens ordre, bestille noe fra Holland på grunn av sjørøvere. Fra Nedenes len og Mandal, som nå ligger under Akershus, og Lista len, som nå ligger under Bergenhus, kan det beløpe seg til 2 000 joachimsdaler og 7 skippund kopper som bøndene nå har. Utenfor lenets kyst løper det tre store og to små engelske orlogsskip, to av dem mektig godt utrustet. Admiralskipet har tolv gode jernstykker på hjul og femti andre stykker, både skjermbrekkere, slanger og annet og omkring 200 mann medregnet fjorten artillerister, før mannskapet ble fordelt på prisene. Det andre skipet har også godt med skyts og 150 mann og skal være dronningens eget skip. 23. juli utsendte de to jakter og tok i Skjernøysund lagmannen Nils Lystrups skip hjemmehørende i Oslo på vei fra Konghelle til Holland eller Skott [642] land og med en skotte ombord. Christiern utrustet Kuas esping og en annen båt med barser og bemannet dem med Osloborgerne, mer makt hadde han ikke fordi Trond Ivarsson hadde seilt med de andre skipene til København og han måtte garnisonere blokkhuset (på Flekkerøya). Admiralen, som lå fire ukesjøs borte, i havnen Spangereid, svarte Christierns tjenere at han ikke førte krig mot kong Christians undersåtter unntatt skip som seilte på Skottland eller fraktet skotsk gods. Hva angår bøndenes klage over at engelskmennene hadde tatt kveg, fetalje, båter og annet, svarte han at hvis bøndene ikke hadde flyktet fra gårdene, skulle han ha betalt dem dobbelt. Bøndene som har blitt på gårdene, har ikke noe å klage over, og hvis bøndene de har tatt fra, vil komme til dem, skal de få dobbelt betaling. Christiern kan videre meddele at 26. juli tok engelskmennene ved Lindesnes et skotteskip med fire mers, velutrustet med skyts og med åtti mann. Ombord skal det ha vært en ambassadør fra dronningen av Skottland og regentene til kong Christian, Gilbert Balfour ved navn. Likeså tok de et annet skip der utenfor havnegapet og jaget to andre inn i havnen ved Flekkerøy samme dag. (På den innlagte seddel:) 29. juli kom det til blokkhuset noen som hadde vært på skotteskipet: Sendebudet skal ha vært en stor herre. Da skipet ble tatt, senket han brevene til kong Christian i havet.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Brevlukkende papirsegl.
Hogbornne fursthe stormegtiigsthe herre allernaad iigsthe konning mynn ganndske ydmøgeliige pliigtiige throe tiienisthe oc hellszenn Eders konning lige ma iestatt nu oc allethiidhe for senndt mett Wor Herre. Allernaadiigsthe konni ng som m ieg tiillffornn hauffuer schreffuiitt Eders konning lige ma iestatt tiill om m thee skiibbe som m Peder Huittfel nogenn thiidt siidhenn forledenn haugde wdtingg it huos bønndernne wdj thee leenn som m laae wnnder blaackhuuszett thaa hauffuer iegh nu tinggiidt mett meninge manndt wdj samme leenn om m forschreffnne skiibbe oc sennder Eders konning lige ma iestatt heer huos bønnderniis egnne breffue huor aff Edhers konning lige ma iestatt kunde lade forffare aldt leyliighedenn huadt thee hauffue suaritt om samme skiibbe. Och bliiffuer thett iche wden n ett skiib som m wdkommer aff alle forschr ne leenn effter bønndernis egnne breffue oc beuiillgingge som m er th et skiib wdaff Brunlaug leenn oc Skedesøssell. Menn thett skiib wdj Trummesundt som m Peder Huiittfelldt hauffuer ladhett bøgge tiill bønndernnis behouff thett wiille bønndernne jnntthett beuare thennom m mett. Att ieg ther fore maatthe fannge Eders kon ning lige ma iestatt is wiillie att wiidhe om m Edhers konning lige ma iestatt wiille beholle samme skiib oc ieg skall giue Peder Huiittffelldt hanns wdlaugdhe penndninge igienn ther fore som m ieg tiillffornn Eders konning lige ma iestatt tiillschreffuiitt hauffuer. Och er ther huerchenn tachiill touge ell er nogenne anndenn [643] redskaff tiill. Jche thør ieg heller forschriue nogiidt aff Holland for skallche oc siøerøuer skylldt vdhenn ieg fanng er Edhers kon ning lige ma iestatt is wiillie ther om m att wiidhe. Och kanndt thett beløbe siig wdj Nødennes leenn oc Mannddall som m ligg er nu wnnder Aggershuus oc wdj Liisthe leenn som nu liigger wnndher Bergennhuus wiidt ij m jochimsdallere oc vij skiippundt kaabber som m bønndhernne hauffuer huos thennom m. Sammmeled is allernaadiigsthe konni ng giiffuer ieg Edhers konni ng lige ma iestatt oc ydmøgeliigenn tiillkenndhe att heer løber wnndher leennett v ennggellske aarlougx skiibbe iij store oc ij smaa. Oc ere the ij megtiige well wdrust mett xij godhenn støcher aff jernn liiggennd is paa hiiull paa theriis ammerall. Oc hauffuer hanndt wiidt l anndre støcher bode skiermbrecher slangger oc anndhenn skiiøtt indhe oc wiidt ij c manndt mett xiiij bøsseskiiøtthere beregnett ther eblanntt førre enndt hanndt fordelltthe follchett paa huiis anndre skiibbe som m the haugdhe tagenn tiill priisz. Thett anndett skiib er oc megtiige well wdrust mett skiiøtt oc wiidt i/-j/ c manndt. Och siig is att thett skall were drottningenns egiidt skiib som m hun skall sellff hauffue ladhett wdruste huiillche forschreffnne skiibbe som m thenndt 23 dag julij nu nest forledhenn lodt wdsennde ij jagther oc tog Niells Liustrup laugmannds skiib wdaff Oslo wdj Skernnesundt iij wgge søes heer frann bode mett last oc alltt anndhett huadt ther inde waar oc saatthe skiipperenn paa lanndhett. Oc waar samme skiib fragthett frann Konngell at løbe att Hollanndt eller Skottlanndt. Oc waar ther enn skotte inde paa. Thenndt thoge the oc mett. Saa lodt ieg wdbemannde Koenns esping oc enn annden n boedt mett the Oslo borgere oc nogenne barser paa och lodt løbe wdj thett sundt som the touge samme skiib. Ther the komme thaa waare for ne ij jagther wdløbe n mett samme skiib tiill theriis ammerall som m thaa laa paa thenne siide Lindnisnes iiij wgge søes heer frann wdj enn haffnn kalliis Spanngerøe. Och kunde ieg ingenn ydermere magtt wdgiiøre thij Trundt Jffuersønn waar om m dagenn tiillffornn affløbenn mett the anndr e skiibbe som m hanndt skulle haue mett siig tiill Kiiøpnnehaffnn oc maatte ieg oc saa hauffue blaachuusitt foruarett. Saa senndhe ieg mynne thiiennere wdt tiill theriis ammerall oc lod forhøre huadt aarsag hanndt haugde tiill att tage frann Eders konni ng lige ma iestat is wnndersaatthe wdj Eders naad is strømme oc hauffner. Thaa gauff hanndt saa tiillkennde att hanndt haugde intth et mett Eders kon nning lige ma iestat is wnndersaatthe att giiøre anndhett enndt godhe oc gaatt dogh wnndertag it att ther som m hanndt kundhe ouer [644] komme nogenne dannske norske ell er anndre skiibbe wdaff nogenne anndre lanndhe wdj søenn som m wore fragth et att løbe paa Skottlanndt ell er oc haugde skotz gods indhe thaa haugde hanndt bestiilling att thage paa thennom m oc ingenn att beskonne. Desliig iste beclager bønndhernne oc anndhre Eders konni ng lige ma iestat is wnndersaatthe thennom m heer wdj leennitt att samme enngellske oc anndr e siørøuer e tage frann thennom m bodhe queg fiittallie baadhe oc anndhenn deell huor tiill samme engelske suarett att ther som m bønndernne wiille bliue tiill stede paa theriis gaardhe thaa wiille the giue thenno m dobbelltt for huis the finge aff thennom m. Nu flyer bønndernne for thennom m ther fore. Wndskylthe thee siig att thennom m nød is tiill att tage faar lamb oc giieder tiill theriis spiisnin ng. Dog siige the att huiillche bønndher som m er bleffuenn tiillstede oc the hauffue werett huos the skulle intth et clage offuer thennom m och biudher tiill att ther som m the bønndher wiille komme tiill thennom m som m the hauffue tagiidt frann thaa wiille the giiffue thennom m dobbelltt igienn. Sammeled is allernaad iigsthe kon ning giiffuer ieg Edhers kon ning lige ma iestatt oc ganndske ydmøgeliigenn tiillkenndhe att thenndt 26 julij nu nest forledhenn thouge samme ennggellske itt skotte skiib heenn emodt Lindizsnnes mett iiij mersz oc well wdrust mett skiiøtt oc waar wiidt lxxx manndt paa. Oc siig is att th erwaar enn ambosatt paa wiidt naffnn Giilbertt Baffuur som m drottningenn aff Skottlanndt oc gubernatthernne haugde wdsenndt tiill Eders kon ning lige ma iestatt. Desliig iste toug samme enngellske itt anndett skiib her wdenn for haffnnegabbett oc jagiidt thuo anndre skiibe heer indt wdj haffnnenn samme dag som m thee touge th et skotteskiib. Allernaad iigste koning att ieg maatte fannge Eders kon ning lige ma iestat is wiillie att vide om m alle thiise artiichler huor ieg mig ther wdindenn hanndle skall. Oc wiill ieg heer mett sam me E ders kon ning lige ma iestatt mett liiff siiell oc itt løchsalliigtt regimenntthe thenndt allmegtiigste Gudt beffalliitt. Schriiffuiitt paa Flecherøenn thenndt 28 julij anno et c etera lviij.
Etthers kon ning lige ma iestatt is wnnderdannigge pliigtiige throe thiienner Chriistiernn Munnch.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Chriistiann thennd thredie Danmarckes Norges wenndes oc gottes konig hertug i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmersckenn greue i Oldennborg oc Delmennhorstt mynn aldernaadig iste herre ganndsche uidmøgeliigenn.
[645] 
Desliig iste all ernaadigste konning er heer komenn thennd 29 julij hiidt tiill blochuusitt nogenne aff the som m waar e paa th et skotteskiib som m thett senndebuudt waar paa som m wdj breffuiitt staar. Oc siiger the att samme senndebud waar en n stoer herre. Ther hanndt fornam m att fienndernne bleff hannom m ouermegtige tha toug hanndt alle the breffue som m hanndt haugde tiill Ed ers naade oc banntt iij store støcher blye paa oc sanch thennom m wdj haffuiitt.
Nils Krumme forplikter seg til å møte Pelle Pedersson til HolmeFoss lagting i Viken eller for rikets rett i Oslo i tvisten om de syv gårdene på Ryr i Valbo herred som Engelbret Friis ga hans salige søster Margrete Krummesdatter i morgengave. Han erkjenner at gaven er ugyldig om den er gitt mot Norges lov, og da er det vel annet jordegods i stedet.
Avskrift i Landsarkivet, Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, Kopiebok över Bohusläns frälsegods 1660-1670, s. 459-69 (dom av 29. januar 1606). Andre brev som angår denne saken, er 277, 480, 514, 558-61.
Daa haffuer fru Margrettis broder och nester arffuing Niels Krumme sig forschreffuit och beplichtet at wille w-stempt om samme gaffue møde her udj riget till rette huorom for ne Matz fremblagde samme forplichtelsze breff vnder for ne Niels Krummis forseigling liudendis at hand der udj bekiender sig loffuer och tilsiger Pelle Pedersen till Holme at møde hannem enten till Fods laugting i Wigen eller for rigens ræt i Vpslou med hans breffue och beuisning som hand haff uer paa de vij gaarder j Walboherrit paa Ryer som Engelbret Friis gaff hans s al ig søster Margrette Krummis daatter j morgengaffue och for ne Pelle Pederszen formehner at Engelbret gaff de gaarder bort med andet mehre j mod Norgis loug och sinne medarffuingers raad och samptøche. Thi beplichter hand sig eller sin fuldmechtig at møde for ne Pelle Pederszen heller hans fuldmechtige naar som hand hannem der om tilschriffuer eller schicher ham bud. Och will hand det giøre wsteffnt och daa lide och samtøche huis Norgis loug der om [646] formelder. Och dersom for ne Pelle Pederszen eller nogen hans kand schieligen beuise at samme gaffue er iche saa lougligen giffuen som det sig bør at wære giffuen effter Norgis loug daa maa de vell dømmis machteløs. Daa er det well andet jordegods i den stæd som for ne hans s al ig søster Margrette haffuer schifft sig till i samme for ne 7 gårder. Och war breffuit dateret mandagen nest effter Jacobj apostolj daug 1558.
Christoffer Valkendorf (høvedsmann på Bergenhus) skriver til kong Christian III at bøndene i Bergenhus len bare har betalt penger til skipshjelp, ikke kopper som kongen mente, og største parten er brukt til skip, skyts, krutt, kuler og annet til skipsbehov. Jernskytset kongen ba ham bestille i Holland, og som herr Mogens Gyldenstjerne skulle skrive til ham om, kan han ikke få bestilt før til våren. Om kongen selv vil bestille det samme vinter, har Christoffer, slik herr Mogens skrev, sørget for at kongen får utbetalt 3 500 joachimsdaler hos Johan Falkener i Amsterdam. Christoffer sender likeså kongen brev om de tyske håndverkerne som hører under KjøpmannenBryggen. De er misnøyde med recessen kongen ga hansebyenes sendebud i Ålborg sist sommer, og ønsker nye forhandlinger. Det går rykte blant de tyske kjøpmenn om at kongen har lovet å støtte de livlandske herrer mot russerfyrsten av Moskva. Er det riktig, bør fogden på Vardøhus få ti-tolv manns forsterkning og noe av det gamle jernskytset på Bergenhus med krutt og kuler, i fall russerne skulle gjøre innfall i landsdelen. Etter gammel sedvane får ikke finnmarkingene seile til Bergen når det er strid med russerne. Når Christoffer får vite kongens ønsker, skal han ordne alt uten at noen får vite hvorfor. Han ber også kongen ikke være ham unådig fordi kongens skip Gabriel forliste.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ett påtrykt papirsegl.
Minn ganske wnd erdanigh och pligtiig thro thien niste. Wiille Eth ers kon gelige ma iestat wiide at szom Eth ers kon gelige ma iestat schriffuer migh tiill at ieg skulle forskicke tiill Køpenhaffn n altt huis kaber szom bønd erne skulle vdgeffue tiill thenn skiiffs hielp thaa giffuer iegh E thers kon gelige ma iestat ganske wnd erdanigh tiill ken nde att bønd erne her wdj Bergenhuszes leenn haffuer inthit kaaber vdgeffuit tiill szam me skiiffs behoff menn aleniste pend inge huilcke szom ere foruendt ighenn thenn største partt wdj skiiff skøett kruedt oc loedtt oc [647] andett sliigt skiffs behoff som ieg skall flij Eth ers kon gelige ma iestat gott oc klartt regenskaff for e mett Guds hielp. Sam meledes szom Eth ers kon gelige ma iestat schriffuer migh tiill om nogit jernskøtt at skulle lade bestille i Hollan ndt epth er szom h er Moghen ns G yl denstiern ne meg wiid ere paa Eth ers kon gelige ma iestat wegne ther om tiilschriffue skulle thaa giffuer iegh oc Eth ers kon gelige ma iestat th er om ganske wnd erdanigh tiill kende att thett er icke nu mueligt att kunde tiill szøes inden foraarit faa budt her aff och indt wdj Hollan ndt. Om Eth ers kon gelige ma iestat is wille th er for e szielff lade bestille nu wdj winth er szam me skøett wdj Hollan ndt thaa haffuer ieg epther her Mogennszis schriffuelsze paa Eth ers kon gelige ma iestat wegne bestillit wed iii/-j/ m jochim mszdaler szom Eth ers kon gelige ma iestat skall tiill gode rede bekom me hos Jahann Falcken ner tiill Amsterdam m. Tiisliig iste szen nder ieg Eth ers kon gelige ma iestat enn schrifft paa thenn han ndell om the tyske embidzmen nd szom køpmen ndene h er wed Brygenn haffuer wnd er the nom. Oc wille the icke nøg is mett thenn aff skeedt szom Eth ers kon gelige ma iestat is haffuer giffuit stedernis szendebudt nu vdj szom mer wdj Olborghe menn the haffue schriffuit stederne tiill att the paa nye skulle end enn gangh handle mett Eth ers kon gelige ma iestat is h er om nu wdj win nther att Eth ers kon gelige ma iestat is wille th er for e lade giffue megh Eth ers kon gelige ma iestat is gode willie tiilken nde nar Eth ers kon gelige ma iestat is haffuer ladett forfarit szam me schriffther huorledis jeg migh her wdj paa Ethers konn gelige ma iestat is wegne holde skall. Giiffuer ieg Eth ers kon gelige ma iestat oc gan nske wnd erdan nigh tiilken nde att ordett gaar szaa h er eblan ndt thee tyske køpmen ndt att E thers k ongelige m aiestat skulle haffue tiill szagth the liifflendske herer att wille giørr e thenn om hielp oc bistandt em modt then rytzeførste aff Muschow. Om th et er Eth ers kon gelige ma iestat gode wiillie att E thers k ongelige m aiestat th et agth er at giør e att Eth ers k ongelige m aiestat wille thaa werre beten nckt om m Wordehus oc Findtmarckenn szom gren ntzer emodt Rytzlan ndt thij th er szom th et er Eth ers kon gelige ma iestat gode willie att wille giør e the liifflendske herer noge n bistan ndt emodt the rytzer th et welle thett werr e wdj forraadt mett fogedenn paa Wordehus at han ndt maa haffue x ell er xij karlle mer e th er paa slottit oc i lennit hos szig end ther ellers pleyer att werr e oc tiislig iste at ieg oc paa Eth ers kon gelige ma iestat wegne szende tiidt nogit aff th et gam mble jernskøtt szom er h er paa slottit oc nogit kruedt oc loedt om the rytzer wille giør e etth indfaldt i thenn lan nds ende huilcket dog met Guds hielp icke skeer. Och haffuer th et weritt gamell szedtwandtt th er wdj Findmarc [648] kenn at nar kon ningh erne h er wdj Norghe haffuer hafft nogh er ven nighedt mett the rytzer thaa motthe the szom i Findmarckenn boe icke szegle aff Findmarckenn om aarit oc hiid tiill byenn. Oc nar ieg wed Eth ers kon gelige ma iestat gode willie her paa wiill ieg h er om altin ng ist bestille mett god lempe oc wdenn altt røgthe att inghenn skall wide for huadt orszaghe th et skeer. Dog om Eth ers kon gelige ma iestat wille haffue nogit h er om bestyrit at Eth ers kon gelige ma iestat is wille tha mett th et første lade mig faa szuar ighenn. Sam meledis beder iegh Eth ers kon gelige ma iestat for Guds skyldt att Eth ers kon gelige ma iestat wille icke wer e mig en wgunstig h erre oc kon ningh for Eth ers kon gelige ma iestat is skiiff Gabriell szom h er bleff wnd er landitt thij Gud alm egtigste wed at th et er mig høgeligenn oc storligenn emodt oc forhobis met Guds hielp ath th et skall icke and erledis befin ndis och beder Eth ers kon gelige ma iestat is gan nske wnd erdan nelig for Guds skyldt at Eth ers kon gelige ma iestat ville werr e migh enn naadig oc gunstig h erre oc kon ning szom ieg forszeer migh till Eth ers kon gelige ma iestat. Ethers kon gelige ma iestat skall mett Guds hielp befinde mig altidt for Eth ers kon gelige ma iestat gan nske throe pligtig oc hørsom thienner e szom ieg Eth ers kon gelige ma iestat dog mett liiff hals oc gods plegtiig er. Eth ers kon gelige ma iestat is mett liff och sziell och god lang fredszomelig regemen nthe Gud alm egtigste beffallen nd is. Schriffuit paa Eth ers kon gelige m aiestatis slott Berghen nhus s anctj Morthens affthenn aar et c etera mdlviij.
E thers k ongelige ma iestat is ganske wnd erdanighe hørsom oc throe thienner e Christoffer Valckendorff.
Hogbornne stormegtiste første oc herre her Christian then tredie Da nmarckiis Norg is wend is oc gott is kon ning hertugh vdj Sleszuig Holstenn Stormarnn oc Dytmersken greffue vdj Oldenborg oc Delminhorst sin all er naad igste h erre oc kon ningh ganske wnd erdanelegh.
Christoff er Valckendorffs breff till kon gelig m aiestatt om embitzmenden i Bergen oc anden bestilli ng p roduct um Koldi ng 1559 th en 3. januarij.
[649] 
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Christian III at ( Marine Pedersdatter, enke etter lagmannen Nils Lystrup) som går med sitt sjette, har bedt ham be kongen unne henne gårdene som nevnes i vedlagte register og som hennes husbonde hadde i forlening, for hun er en fattig, vergeløs kvinne og har ikke annet enn hva kongen vil unne henne. Hun er søsterdatter til Laurits Jenssøn som bodde på Ramløsa og er født i Danmark. Christiern skal sende den nye lagmannen til kongen så han kan avlegge lagmannsed. (På en innlagt seddel:) Gårdene som kongen hadde forlent lagmannen Nils Lystrup med og som ikke lå til lagboka: Hoff, Håøya og Ustad i Hurum, alle med landskyld angitt i salt.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Rest av påtrykt segl.
[...5-10 linjer...]s[...]s[...] oc han[.......]tt [......] denne hustrue nu gaar mett th et siiette oc hauer enn ganndske ringe ting ist som the kunde wpfødis mett huor fore samme hanns fattiig hustrue hauer werrett mynn forschrefftt tiill Ett hers kon ning lige ma iestatt begierennd is att Ett hers kon ning lige ma iestatt wiille werdis tiill for Guds skuldt oc naadeliigenn wnnde hinde tiisse gaarde som th ette jnndlugte regiister jnndholl er oc samme hin ndnis salliig hosbunde nu siist aff E tthers kon ning lige ma iestatt wdj forlen ning haugde thij hun er enn fattiig werløs quin nde vdenn huadt Ett hers kon ning lige ma iestatt wiille giiør e emodt hin ndnne oc naadeliigenn annsee hin ndnis ellenndigh et. Oc er hun Lauritz Jennsønns søsterdaath er som bode paa Rammeløsse oc er født wdj Danmarck att E tthers kon ning lige ma iestatt wiille for Guds skulldt lade hin ndnne nyde for ne hindnis salliig hosbunde gaatt adt thij hanndt waar E tthers kon ning lige ma iestatt [... 5-10 linjer ...] [...15...]ge enn[...20...] tiill enn laugmanndt igienn oc siidenn forskiicke hannom m tiill E tthers kon ning lige ma iestatt saa hanndt kanndt sellff suerge E tthers koning lige ma iestatt sin laugmands eedt. All ernaadiigste koning wiill ieg h er mett haue E tthers kon ninglige ma iestatt tiill liiff siiell mett sundh edt karskhedt oc ett løchsalligt regimenntte th enn almeg tigste Gudt beffallennd is. Aff Agg ershuus thenndt 29 nouemb ris anno et c etera lviij.
Etth ers koning lige ma iestatt is wnnderdannige pliigtiige throe thiienner Chriistiernn Munnck.
[Høgbor]ne furste oc stormegtiigste herre herr Criistian [thend t]redie Danmarckes Norges wendes oc gottes koning [hertu]g i Slesuig Holstenn Stormarn oc Døttmersche n [greffue] i Oldenborg oc Delmenhorst min *aldernaadiigte [herre] oc koning gands wdmøgeliiggenn.
[650] 
Tesse ere the gaarde som kon ning lige ma iestatt haugde forlenntt Niels Liustrup som waar laugmanndt wdj Oslo oc iche laae tiill laugbogen n. Paa Hudrum m i Agg ershuus leenn. Hoff giuer i lanndskuldt. - - - - - - - v skiipp und saltt. Haaøenn giuer i landsk uldt - - - - - iiij skipp und salt. Vuilstadt giuer i landskuldt - - - - - ii/-j/ skipp und salt
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til den utvalgte konge Frederik at han har fått vite (at kongens far, kong Christian) er død. Han ber nå om å få vite hvor hans (bud) skal avlevere noen penger og vilt som den avdøde kongen skulle hatt. Samtidig ber han om å få beholde lenet i Norge som den avdøde kongen hadde forlent ham med, fordi han lenge har tjent den avdøde kongen og fordi han trofast vil tjene kong Frederik. Han sender også to små klepperter (som gave) til kongen.
Original på papir (noe skadet) i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Spor etter påtrykt brevlukkende segl.
Hogbornne stormegtiigste furste allernaadigste herre mynn ganntz wdmøgeliigenn pliigtiige throe tienniste och hellssenn E thers f ursteliige naade altiide forsenndt mett Wor Herre. Allernaadiigste herre giuer iegh E thers f ursteliige naade ganntz wdmøgeliigenn att wiide att mig er t[... 12 ...] att Gudt almegt iigste hauer kall[... 15 ...] furste E thers naadis herre fa[der ... 15 ...] almegtiigste Gudt benaade [... 15 ...] hauer afferdiigiidt thenne myn[n ... 10 ...m]ett nogenne penndninge och wiild[....] som m hogmellte E thers naad is herre fader skulle haue hafftt huiillckiidt E thers f ursteliige naade nu tiillkomer att E thers f ursteliige naade th er fore wiille lade giue hannom m *beskienn huem hanndt th et paa E thers f ursteliige naad is wegnne annttuorde skall. Sammeledis allernaadiigste herre giuer ieg E thers f ursteliige naade ganntz wdmøgeliigenn oc tiillkende att forbemelte E thers naadis herrefader nogenne stachiide tiidt siidenn forledenne hauer wnntt oc forlenntt mig mett ett leenn heer wdj lanndh et huor fore er mynn ganndske wdmøgeliige bønn tiill E thers f ursteliige naade att E thers naade wiille werdis tiill och naadeliigenn wnnde mig samme leen n att mue beholle [651] saa ieg maatte nyde mynn lannge tienniste nogiidt gaatt adt bode thett jeg hauer thienntt hogmelte E thers naad is herre fader och tesliig iste E thers f ursteliige naade och huis ieg icke forthiienntt hauer thaa forhobis mig nest Guds hiiellp att iegh heer epth er throliigenn fortienne wiill ehuor E thers f ursteliige naade wiille lade mig bruge. Desliig iste all ernaadiigste furst sennde[r iegh] E thers f ursteliige naade thuo smaa kliippere en[... 15 ...]dt bedenndis E thers naade gan[ntz ... 15 ...] e att E thers f ursteliige naade wiille l[... 12 ...an]amme for enn ringe skiie[... 10 ...Gu]dt wiill ieg kanndt bekomm[... 12 ...] bedre thaa skulle E thers f ursteliige naade [... 12 ...] fannge. Allernaadiigste herre her mett wiill ieg haue E thers f ursteliige naade tiill liiff siiell och ett løchsalliigtt regimenntte thenndt almegtigste Gudt beffallind is. Aff Agg ershuus thend 9 dag februarij an no lix.
Etth ers f ursteliige naadis wnnderdannige pliigtiige throe thiienner Chriistiernn Munnck.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herre Frederiich wduold koning tiill Danmarck och Norge et c etera hertug i Slesuig Holstenn Stormar n oc Døttmerschenn greue i Oldenborg oc Delmennhorstt min aldernaadugste herre oc prindse gannds wdmøgeliigenn.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at det er ledig et prebende ved Sankt Martins alter i Oslo domkirke, som en Hans Mule sist hadde i forlening og som renter en lest korn etter dansk regning. Etter fundasen skal kongen og ikke kannikene forlene prebenden, og mester Frans Berg, superintendent i Oslo og Hamar stift, har derfor bedt Christiern be kongen om å forlene hans sønn, Laurits Fransson som studerer til prest i København, med den.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett brevlukkende papirsegl.
Hogbornne furste stormegtiigste herre all ernaad igste furste mynn wdmøgeliige pliigtiige throe tiienniste och hellsenn E thers f ursteliige naade forsenndt mett Wor herre. Giuer iegh E thers f ursteliige naade ganntz wdmøgeliigenn tiill kennde att her nu vaccer och lediige er ett prebend wdj Oslo domkyrche som er stiigth et tiill sannctj Morthenns altere oc enn wiidt naffnn Hanns Mule nu siist wdj forlening haugde oc kanndt renntte wiidt enn lest kornn beregnitt wdj Danmarch huiil [652] ch et prebennde och renntte som er stiigth et paa koningenn att forlenne huem hans naade wiill och iche cannichernne. Och mester Franntz Berge sup erintenndenntt offuer Oslo och Hammer stiigther hauer giuitt mig tiillkennde att hanndt hauer enn søenn tiill studium vdj Kiøpnnehaffnn wiidt naffnn Lauritz Frantzønn huillchenn hanndt formeenner wdj framtiidenn skall bliue enn Guds ords tiienner wdj kyrchenn religionenn tiill beste huor fore for ne mester Franntz hauer weriitt mynn forschrefftt tiill E thers f ursteliige naade begierennd is att E thers f ursteliige naade wiille naadeligenn wnnde oc forlenne for ne hanns søenn m et samme prebennde oc renntte epth er thij th et kom mer E thers f ursteliige naade tiill att *forlee oc ingenn [andenn] . E thers f ursteliige naade her mett tiill liiff siiell och ett løchsalliigtt regimente thenn almeg tigste Gudt beffallind is. Aff Ag ershus th en 16 martij anno et c etera 1559.
E thers f ursteliige naadis wnnderdanige pliigtige throe tiiennere Chriistiernn Munnck.
Hogborne furste stormegtiigste herre her Frederiich wduold koning tiill Danmarck oc Norge et c etera hertog i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmersckenn greue i Oldennborg oc Delmennhorstt min alder naadiigste herre ganndske wdmøgeliiggenn.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) svarer på kong Frederik IIs brev om mangelen på skyts, krutt og kuler på Akershus. Han sender kongen vedlagt en liste over det som finnes, men det trenges mer, for mesteparten av jernskytset er fordervet, som han muntlig gjorde kong Christian III kjent med og har skrevet til kong Frederik om. Krutt mangler og kan ikke fås fra Vesterlandene på grunn av den mangeårige feiden til sjøs, og det mangler også kjørnekrutt. Hva angår bygningene på slottet, har Christiern tidligere meldt kong Christian III at slottet var i dårlig stand, og kongen befalte ham da muntlig og siden skriftlig å la nedbryte kirker og kapeller i Oslo som det ikke ble holdt tjeneste i. Steinen derfra har han brukt på slottet, som det vil fremgå av regnskapet. Han har latt rive muren fra Jomfrutårnet og ned til stranden, som det sto treverk på, latt den mure opp på nytt, murt igjen porten og latt sette opp et nytt tårn med portstue nede ved vannet ved enden av muren, og gjort en lang bro fra porten over vannet slik at det ikke lenger kan sees fra byen når porten åpnes. Kong Christians brev påla også Christiern å fullføre det gamle steinhuset hvis gavl ble påbegynt av kong Christiern ( II), og som ligger mellom den store salen og Vågehalsen, der det står et gammelt og brannfarlig trehus. Det skal han òg snarest gjøre; det skal sees at han har latt bygge på slottet siden han fikk det i befaling av kong Christian III. Det trenges ellers en rundel [653] ved det nordøstre hjørne utenfor den store borgestuen kong Frederik selv var i, men han har brukt det meste av steinen han hadde. Fetalje og folk skal det ikke mangle på slottet. Christiern skrev også til kong Christian III 22. mai året før om blokkhuset på Flekkerøya som kongen hadde gitt ham i befaling. Han ba om å få to halve kartover derfra til slottet, for slottet burde være utrustet med like godt skyts som blokkhuset. Han vedlegger liste over skytset og ber kongen tenke over hvor det trenges mest. Kong Christian svarte at han skulle la skytset bli hvor det var. Kongen skulle sende noen riksråder for å besiktige blokkhuset, men de kom ikke, og det er grunn til å frykte at kongen mister både skyts og folk om noe kommer på. Han ber kongen ikke ta det han skriver ille opp. Om blokkhuset hadde vært et godt fast hus, måtte det likevel få maten fra Danmark eller fra Akershus, og det er det ingen råd til. Men han skal sørge for at skytset blir tatt vare på til han får vite kongens vilje. (På en innlagt seddel:) Liste over skyts med tilbehør, kuler og krutt på Akershus.(På en annen innlagt seddel:) Liste over skyts på blokkhuset (på Flekkerøya). (På en tredje innlagt seddel:) Christian har ikke fått svar på spørsmålet til kong Christian III om han skulle våge sjøtransporten og bestille tredve harnisk fra Vesterlandene, for på slottet er det bare to. Det var førti harnisk, men de gikk tapt da Erik Gyldenstjernes svenner ble fanget i feiden med Einar Tjeld og erkebiskopens folk.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av segl. Utdrag (ved Ludvig Daae) i HT 1 I s. 501-04, og i Gustav Storm: Akershus slot fra 14 de til midten af 17 de aarhundrede, Kristiania 1901 s. 63-64, 68, 71-72.
Hogbornne furste stormegtiigste herre all ernaad iigste koning mynn ganntz wdmøgeliige pliigtige throe thiiennisthe och hellsenn E ther kon ning lige ma iestatt forsend m et Wor Herre. Giiffuer iegh E ther koninglige ma iestatt ga nttz wdmøgeliigenn tiillkennde att migh nu i dag er E ther kon inglige ma iestat is schriuellse tiilhannde kommenn jnndhollenn d is att E ther kon inglige ma iestatt er kommenn wdj forffaringh huorled is att E ther kon inglige ma iestatt is slott Agg ershuus iche skall were saa besørgiidt m et skiøtt kruudt och laadt som behouff giiøris som sam me E ther kon ning lige ma iestatt is schriuellse wiider th er om m formellder. Saa sennder ieg E ther konning lige m aiestatt her indelugtt ett klartt regiister paa huis skiøtt kruudt och lodt som m her inde er huor aff E ther kon ning lige ma iestatt kunde lade forffare leylighede n. Och giiøris her well wdermere skiøtt behouff enndt her nu er thij meste parthenn aff jernnskiøttenn er forderffuiitt oc forskott huiilch et ieg tiillffornn hauffuer mundtliigenn giiffuiitt E ther kon inglige ma iestatt is salliige herrefader tiill kennde och siidenn wiider schreffuiitt hanns koning lige ma iestatt tiill th er om m. Kruudt er her brøst fore om m manndt ell ers kunde bekomme th et [654] thij jegh kunde inth et fannge aff Westerlanndenne for thenndt store feyde och wffriidt th er hauer weriitt wdj søenn paa nogen ne aars tiide. Och er her och brøst for kiørnne krudt om m iegh ell ers mue bekomme th et. Som m Et ther koning lige ma iestatt och lader giue tiillkende om bøgningenn her paa slotth et saa hauer ieg tiillffornn giuitt hogmellte E ther naad is herrefader tiillkennde att slotth et waar møgett bøgfallenn. Thaa beffoll hanns naade mig munttliigenn och siidhenn schreff mig tiill att lade affbryde noge n kyrchere och capiiller her wdj Oslo som in ngenn thiienniste wdj giiordis huiilch et ieg och giiordt hauer och mett huis steenn th er wdj waar hauer ieg ladh et forbøgge paa slotth et som skall findnis wdj mitt regennskaff. Saa hauer iegh ladh et nederbryde thenndt gam miille mur wdj forborgenn som m th et threeuerch paa stodt fraa Jomffruetorniitt och neder tiill stran ndenn och thenndt igienn ladh et wpbøgge aff grun ndenn och muriitt porthenn igienn och ladh et sette en n ny thornn m et enn porttstue wdj neder wiidt wandh et wiidt enndenn aff samme mur och th er giordt porthenn wdt mett enn stor lanng broe fraa henn offuer wanndh et saa manndt kanndt iche see wdj byenn ell er wdenn for slotth et naar porte n ladis wpp som thee kunde tiillffornn. Desliig iste jnndholl er forbemellte E ther naad is herrefaders schriuellse att ieg skulle lade ferdiige giiøre th et gammill steennhuus som koning Christier n lodt begynnde gafflenn paa emellom m thenn store sall och Wogehalls som th et gammill threehuus staar huiilch et threehuus som m staar slotth et tiill stor fare for jlldt skuldt. Och iegh nu m et th et all erførste wiille lade fortage same hus wdj bøgning thij jegh hauer redt migh paa huis th er tiill behouff giiør is saa mynn skuldt nest Guds hiellp iche skall findnis att jegh jo hauer ladh et bøgge bode paa slotth et oc wdenn for slotth et siiden n jeg fiich th et wdj beffallingh aff hogmellte E ther nad is herrefader som m paa skall kennd es. All ernaadiigsthe kon ningh giiordis her well enn runddell behouff att lade bøgge wiidt thenndt nordoust hiiørnne wdenn for thenn store borgestue som E ther kon ning lige ma iestatt waar sellff wdj. Dog wiidt jegh ingenn raadt tiill steenn att bekomme thij huis steenn som waar tiillffanng is her thee ere meste partenn forbøgiidt her paa slotth et. Ell ers m et Guds hiiellp skall her in ngenn brøst bliue paa nogenne an ndenn deell att th et jo skall bliue bespiissitt m et fiittallie och follch huiilch et ieg nu nylliigenn hauer schreffuiitt Eth er kon ning lige ma iestatt tiill. [655] Sammeled is all ernaadiigste koning sch reff iegh hogmellte E ther naad is herrefader tiill wdj thenne forledenne sommer aff Agg ershuus thenndt 22 maij om m th et blochhuus wdj Flecherøenn som m hanns kon ning lige ma iestatt mig beffalliidt haugde och er th er ij hallffue kartouer paa huiilche iegh waar begierennd is att hanns koning lige ma iestatt wiille wnnde thenno m hiidt tiill slotth et att maatte kom me thij mig siun ntt is thee giiord is heer beder behouff end th er och waar bedre her foruariidt och waar th et gaatt att th ette slott waar besørgiidt m et saa gaatt skiiøtt som m blochhuussiitt er paa huiilche skiøtt jegh och sennder E ther kon ning lige ma iestatt ett regiister paa her indelugtt och giuer E ther koning lige ma iestatt sellff betenncke huor th et giiordis best behouff. Huor paa hanns kon ning lige ma iestatt lodt schriue migh tiill att iegh skulle lade samme skiøtt och follch bliue th er paa thij hanns kon ning lige ma iestatt wiille thiidt wpsennde nogenne hanns naad is raadt som samme blochhuus besee skulle wdj thenne forledenne sommer och thee alligewell iche komme. All ernaad iigste koning th er som saa skede att th er kom m nogenne magtt fore thaa waar beffrøgtennd is att E ther kon ning lige ma iesttt skall bliue auff mett bode E ther naad is skiiøtt och follch som th er inde er. Att E ther koning lige ma iestatt wiille iche tage mig tiill nogenne wgunst for ieg giiffuer E ther kon ning lige ma iestatt men ningenn tiillkennde om m for ne blockhuusz. Ther som m th et waar enndt skiionntt fast thaa skall th et alliigeuell bespiissis aff Danmarch ell er her aff slotth et huiillch et her er ingen n raadt tiill som ieg thiitt och offte haffuer giiffuitt tiillkennde. Dogh wiill ieg nest Guds hiellpp giiøre mynn wderste fliidt tiill saa wiitt som m mig mugligtt kanndt were saa E ther kon ning lige ma iestatt is skiiøtt skall bliue foruariidt jnndtiill saa lennge jegh wiid er E ther kon ning lige ma iestatt is schriuellse th er om m fanngenndis worder. All ernaad iigste koning wiill ieg her mett haffue E ther koning lige ma iestatt tiill liiff siell och ett løchsalliigtt regimenntte thenndt almeg tigste Gud befalliidt. Schreffuiitt paa Agg ershuus thenndt 21 martij anno lix.
Etth ers koning lige ma iestatt is wnnderdannige pliigtiige throe thiienner Chriistiernn Munnck.
Hogbornne furste oc stormegtiigste herre her Frederiich denn andenn wduold koning tiill Danmarck oc Norge et c etera hertug i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Dottmerskenn greue i Oldenborg oc Delmenhorstt min aldernaadiigste herre gands ødmøgliig.
[656] 
Th ette epth er ne skiiøtt kruud och lodt find is paa Agg ershuus: Halffue kaabber slanng er iij. Halffue x kabber falchenetth er j. Halffue jern n slang paa hiuell j. Halffue jernnslan nger iiij m et iiij kam mer. Korther slange aff jern n j m et j kam mer. Falchonetth er aff jernn j. Kiillstøcher ij. Tree korth er slange aff jern n j m et j kamer. Falchoner aff jernn xiij m et xxvj kam mir. Skerppenthiner xij m et xx kam mir. Dobbelltt skerpen ntiner j m et ij kam mer. Miche hager aff jern n xj. Kaabber hager ij. Dobbeltt jernnhag er j. Enchell jern n hag er m et laase x. Enchiill skiibs hag er iij. Halue hag er xiij. Slange kruudt x tønder. Jernn kloder xii skiipp und v linsp und. Sallpeyth er iij f ierdinger vj skolp und Suaffuell j tønde v skolp und mi nder.
Th ette epth er ne skiiøtt er paa blochhussitt. Hallffue kartouer ij. Fellttslanng er aff kaabber ij. Dobbeltt falchenetth er aff kaber ij. Ennchell falchenetth er aff kabber j. Falchonner aff kaaber iiij. Skerbrecher iij. Ett jernnstøche smid kallis Thennd røde hund.
Sammeled is naadiigste koning hauffuer ieg tiillffornn giuitt hogmelte E ther naad is herrefader tiillkennde om m nogenne harniske att bestiille her tiill slotth et oc ingenn enndelig beskeenn th er paa fannge kunde. Om ieg enndnu skall bestiille enn xxx mannds skiiøttøyg m et syn n tiilbehøring wdj westerla nndenne thij her er ingenn harnisk som m slotth et tiilhører [657] wdenn tuo. Om m E ther kon inglige ma iestatt wiille woge samme harniske gienno m søenn att jeg maatte fange E ther kon inglige ma iestatt is wiillie th er om att wiide huor E ther kon inglige ma iestatt th er om ha ue wiill. Dog war h er enn xl mannds tøiig som ieg hauer hørtt huilche som bleff borte wdj thenndt feyde som m Eriich Gullenstiern n haugde m et Einer Tiell th en tiidt Eriich suenne bleffue fangene aff for ne Einer Tiell oc erchebispenns folch. .
(Kansleren) Peder Huitfeldt skriver til den utvalgte kongen Frederik II at kongens far, kong Christian, hadde forlent ham med garden Kvåvig i Lyngdal ad gratiam den tid han hadde Flekkerhus og de lenene. Bare ett år etter overtok Christoffer Valkendorf lenene som ble lagt under Bergenhus, og garden som lå i samme len og som Peder hadde forbedret i samsvar med (konge)brevet. I tørre år er det laksefiske der, men med store utgifter til folk, garn, salt, trevarer, kost og annet, så inntekten blir ikke stor, men hjelper til husholdningen for en fattig mann som han. Han ber derfor om å få garden i len, om ikke uten avgift, så med det bøndene pleide å gi, en tønne laks i året.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Høgborne første stoermectiig iste herre her Frederiick thenn anden n vduoldt koning ttiill Danmarck oc Norge herthug y *Sleg isuig Holstenn Stormaren n Dytmerskenn greffue y Oldenboriig och *Dolmenhorst myn n ydmyge wnderdannige pliicthige throff thieneste Etth ers koni ng lige ma iestatt is altiid tiilforen forsentt mett Wor Herre. Alder naadiig iste koning och herre giiffuer jeg Etth ers konng elige ma iestatt is ydmygeliigenn ttiil kende att høgborne første koniing Chriistiann Etth ers naad is herre fader salig y hukomelse naadeliigenn wntte och forlentte meg en n aff kronens gorde y Norge wiid naffnn Kouuig ligend is vdj Liungdall *at graciam then tiid jeg haffde Fleckerhus och the leenn aff hans kong elige ma iestat is. End siden hans kong elige ma iestatt is forandrett same leenn och jegh bleff ther aff mett. Tha annamett Crestoffer Valckendorp same gordt mett th et leenn som tha [658] kom tiill Bergenhus och same gord y liigend is er och jeg iche ther om fich kong elige ma iestatt is breff eller bud att jeg skulle werre aff mett thenn. Dog lod jeg same gordt følge tiill saa lenge jeg kunde wiidere forffarre kong elige ma iestat is wilge om jeg maatthe følge then n lenger ell er ey. Och haffde jeg same gord iche lenger end ett aar och haffuer bygt och forbedrett han num epth er mit breffz lydelsze saa hand iche er for arg it vdj min ne wergie. Alder naadiig iste koning saa giiffuer jeg *Etthrs kong elige ma iestat is ydmygeliigenn tiilkende huor led is thett er om same gordt att naar thøre aar erre och iche møg it regenn tha er th er ett laxe fiske dog mett stor bekostning att naar mand om regner vmkosten mett folck garnn szalt three kost och andett som ther paa løber tha skall fraøffriingenn iche werre szaare møg it. Dog for en n fattiig mandt som meg ell er min ne liige kunde hielpe tiill hussholling. Alder naadig iste koning szaa wore well min n ydmyge bønn och begiering tiill Etth ers kong elige ma ie-statt is att *Etthrs naad is kong elige ma iestat is wille end nu fremdelliis naadeliigen n wnde meg for ne gordt. End ther som *Etthrs naad is kong elige ma iestat is siunt is at iche wiille wnde meg then n szom *Etthrs salige herre faders breff formelder wden affgifft tha wiill jeg giernne giiffue *Etthrs kong elige ma iestat is then aarliige affgifft som ther pleiger aff att gaa th er bønderne saade th er vpaa som er en n t ønde lax huertt aar. Alder naadig iste koning saa begieriitt jeg well giernne aff *Etthrs kong elige ma iestat is ett gunstiigt och naadiigt andsuar her vpaa. Alder naadiig iste koning wil jeg altiidt werre *Etthrs *kog elige ma iestat is fatthige throff thienere och altiid ramme *Etthrs kong elige ma iestat is gaffn n och beste szaa wiitt som Gud giffuer meg naade tiill huilck it jeg *Etthrs kong elige ma iestatt is dog pliicthig er. Alder naadig iste konii ng her mett wiill jeg haffue *Etthrs naad is kong elige ma iestat is thenn almecthiig iste Gud beffalind is och spare *Etthrs kong elige ma iestatt is m et ett langsomeliigt och løcsaliigt regementte. Schriff uit vdj Randers skeertorsdag anno D ominij mdlviiij.
*Etthrs naad is kong elige ma iestatt is wnderdanig iste Peder Huitffeldt.
Høgbornne første stormecttiighe herre her Frederiick thenn andenn vdualdt koning ttiill Danmarck oc *Norg is herthog y *Sleg isuig Holstenn Stormarenn *Diitmermerskenn greffue vdj Oldenborig och *Dalmenhorst min alder naadig iste herre ganske ydmygeliigenn.
[659] 
Mester Hans Gås skriver til kong Frederik II at da kongens far ( Christian III) sendte ham til Trondheim stift som superintendent, fikk han til underhold den renten salig mester Torbjørn ( Olavsson) hadde hatt, og til residens Helgeseter kloster, der han siden har bodd. 4. november sendte kongens befalingsmann Evert Bild ham kongens brev om at han 29. september neste år skulle overlate Helgeseter kloster med inventarium til Evert Bild. Men 7. november krevde Evert Bild straks å få overlatt klostret, og satte lås for korn og for. Hester og kveg må man ha der i landet, for man får ikke kjøpt noe i kjøttmangerboder som i andre kjøpsteder, men nå har han ikke for, og får ikke kjøpt noe og så hard som vinteren er, frykter han at hans arme hester og fe vil sulte i hjel. Han ber kongen forbarme seg over ham, som så hastig ble utjaget med hustru og barn. Evert Bild manglet ikke avlsgård, for kongens far sørget rundelig for Trondheimsgård med avl og foring og dertil kommer avlen til Tautra kloster, så han kan leie avlsgårder til Trondheims borgere. Årsaken er Evert Bilds hat til Hans Gås fordi han ville gjøre kongens far kjent med mangler i stiftet og brudd på kongens ordinans og brev, slik han hadde svoret da han ble ble[sic] valgt til superintendent. Da Hans Gås med stor omkostning dro til kongens far i Kolding, lå han på det siste, og intet ble gjort, og han ber derfor kongen ha omsorg med landet, for det er noen som heller søker egen vinning enn kongens og undersåttenes gagn. Hadde kongen kjent til dette, ville det nok blitt en annen skikk. Om kongen vil beholde ham i embetet, ber han om stedfestelsebrev, og i motsatt fall ber han om en behjelpning i Danmark for den tjeneste han har gjort kongens farfar og kongens far før han ble superintendent. Videre ber han om kongens vernebrev for seg og sine, slik han hadde kongens fars brev, så kongen selv skal være hans dommer i saker mot ham.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Seglvoksen borte, men seglavtrykket er synlig.
Jesus.
Myn veluillig vnderdanig oc plictig tro tieniste Eders nadis kongelig maiestat altiid vtmygelig forsend met Vor herre. Hogborne førstæ aller keriste nadiste herre verdis Eders ko ngelig ma iestatt at vide at Eders nadis salig herre fader for x aar siden opsende meg hiid til Trondhem stigt at være i sup erinte ndent oc til myn vnderholling vtlade meg then renthe salig mester Torbørn haffde for meg. Oc haffde hand sin *resident oc bolig i Hellisetter closter vden for Eders nadis købstedt Trondhem huor ieg ocsaa haffuer hafft my n voni ng oc bolig til saalenge Eders nadis befaling is mand Effuert Bild sende til meg nu i loffuerdag issom vor løffuerdagen nest effter Alle hellens dag Eders nadis scriffuelse lydindis at ieg skulle antuorde forscreffne Effuert Bild Hellisetter closter met sitt inuentario Sancte Michels dag nest effter komi ndis huilket ieg oc effter Eders nadis villj gernæ gøre ville der som ieg haffde mott behollet same Eders nadis closter til S ancte Michels dag komi ndis effter Eders nadis scriffuelse. Men ieg [660] motthe strax tredie dag som vor tisdagen for Martinj antuore Effuert Bild same closter. Oc lod hand sette en laass for korn oc foer saa ieg motthe inthet bruge der aff. Oc kand mand icke behielpe seg her i landet vden men haffuer heste oc queg men fanger her i byen inthet i kødmanger boen n til købs som i andre gode købsteder. Oc haffde Gud aff syn benedidelse vnt meg bode fæ hest oc queg til huilket ieg haffuer icke en neffuefuld aff foer høø eller halm oc ey ieg vedt meg noget here til købs for peni nge. Oc er vintheren her i landhet sore sterk oc lang oc er befryctindis befryctindis at ieg met sorri skal see myt arme queg bode heste oc fæ suelthe i hiell for my nne øgne vden Eders ko ngelig maiestat vil naadelig forbarme seg offuer meg. Oc giffuer ieg Eders ko ngelig ma iestatt det selff at betencke huadt sorri thet kand være meg elendig mand Eders nad is fatige tiener saa hastelig at vtiages met hostru oc børn. Oc er thet icke aff then trang som same Effuert Bild haffuer for affvels gord eller foer i thet Eders nadis kære herre fader salig met Gud haffuer rundelig besyrget Trondhems gord met affl oc foring thrint om kring oc der til met ald then affl som fordom brugthes til Tuterøen n closter saa hand haffuer effne paa at leyæ borgere her i Trondhem aff the affls gorde som brugthes fordom til biscops gorden n men mere (som ieg mener) aff stor hadt hand haffuer til meg i thet hand formerthe at ieg ville giffue Eders nadis kere herre fader tilkende hues brøst her fands i sticthet effter thend eedt oc forplictni ng ieg haffde soret hans ko ngelig ma iestatt der ieg bleff eligeret in sup erintendente m oc giffue tilkende huor ille koni nglig ordinatz hans nad is segel oc breff bleff heer i sticthet aff hans nad is egne tiener foracthet et c etera. Der ieg paa my n store bekostni ng besøgthe Eders nad is kære here fader j Kolling haffde Gud almectiste lagt sin hond paa han nu m saa ieg paa den thit (des ver) kunde inthet endelig hoss hans nade vdretthe oc ey Eders i thet Eders nad is hoffmectighet vor aff drage n. Der for beder ieg Eders nadis kongelig hoffmectighet at Eders nade ville ansee for Gudz skyld the nne landz leylighet. En part søger mere deris egen fordel end enthen Eders nadis eller Eders nadis fatige vndersotthes gaffn eller bedstæ. Gud giffue Eders ko ngelig ma iestatt viste noget huorledis her til gaaer. Haffuer ieg ingen tuill der paa at Eders nadis koniglig ma iestatt giorde der en andhen skick oppaa til Guds ære oc Eders nadis fatige vndersotthe til gode oc gaffns. Jtem vore ieg ytmygelig bege rend is aff Eders ko ngelig maiestat at ieg motthe vide huad Eders naade ville vnde meg til myn vnderholling om Eders nade teckes meg at skulle lenger bliffue i thette embet som Eders nadis kerre herre fader meg til trode oc giffue meg Eders nadis stafestelse breff der [661] paa eller om Eders nade saa tyckes at ieg motthe nadelig fange i Danmarck en føyæ behielpni ng aff Eders nade huor Eders nade selff ville effter my n lange tieniste som ieg haffuer giord Eders nadis kære fader fader oc siden Eders nadis kære herre fader før ieg bleff nogentiid kallet til thette sup erintendent is embet. Ieg vil oc met Gudz hielp villelig oc trolig tiene Eders nad is ko ngelig ma iestatt aff my n vderste formue som meg bør. Jtem vore ieg oc vtmygelig bege rend is Eders nadis beskermelse breff for meg oc myt folk som ieg haffde Eders nad is kære herre faders breff at huem meg haffde noget at beskylle at Eders nade ville verdis for Gudz skyld selff at være my n domere. Her medt Eders nadis ko ngelig ma iestatt liiff siel stat oc koniglig regeme nte then almectiste euige Gud befalindis til euige tiid. Scriffuet i Eders nadis købstedt Trondhem i Eders nadis rige Norge S ancti Martini affthen anno D omini m d lix.
Eders nadis kon gelig ma iestatt is vtmyge oc vnderdanig tro tiener oc capelan Hans Gaas sup erintende nt i Trondhem stigt i Norge.
Stormectige hogeboren furste oc herre her Frederick met Guds nade Danmarck is Norgis vendis oc gottis koning hertog vti Slesuig Holsten Stormaren oc Dytmersken greffue i Oldenborg oc Delmenhorst myn kæriste nadiste herre vtmygelig.
Mest er Hans Gaas klag e paa Effuertt Bild.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at hans tjener Mogens Svale, fogd på blokkhuset (på Flekkerøy), nylig meldte at en Eiler "Quadirichsonn" har vært der i lenet med fem små rorsjakter, fart fra havn til havn og røvet kongens undersåtter og så forsvunnet. I kong Christian IIIs tid skal han ha vært fanget fra fransosene. Hvis kongen sendte opp et lite skip, kunne det raskt utrustes med folk og fetalje når det trengtes vern mot slike skalker. Lensherrene i Akershus len har i Christierns fravær innbetalt til Erik Ugerup den halve daler bøndene sist år skulle utgi til skipsrustning. I Peder Huitfeldts len har de også bevilget pengene, men ikke innbetalt noe enda Erik Ugerup har skrevet til Peders fogd. Bøndene der fritas ikke med mindre de også blir det i de tolv skipreder Christiern har fått kongens brev på, og Christiern ber om kongens brev til Peder Huitfeldt på at han skal la den halve daleren også innkreves i sitt len. Noen år før fikk Christiern kong Christian IIIs brev på at han skulle forhandle med allmuen på Opplandene, det vil si hele Hamar stift, om hva de ville gi i den lovbestemte utfareleidang. De svarte at de ville gi tolv skilling hver mann i mynt eller mel [662] og malt dersom de ble fritatt for vissørepenger og underhold av hovmenn og hester når vissørepengene skulle innkreves, og kong Christian gikk med på det. Utgiften er liten for bøndene, men en god hjelp til slottets opphold. Nå har alle Christierns fogder over hele Hamar stift innbetalt utfareleidangen, unntatt fra Hamar len, som også ligger på Opplandene og i Akershus len, enda Erik Ugerup har skrevet til Peder Huitfeldts fogder. Christiern ber derfor kongen skrive til Peder Huitfeldt at han skal innbetale dette, som bøndene har samtykt i, til slottet inntil kongen får Christierns brev om saken, for avtalen ble gjort før Peder Huitfeldt fikk Hamar len. Blir bøndene fritatt der, vil de også fritas i de omliggende len. Christiern ber om kongens brev dersom han skal tinge på nytt om denne avtalen. Den er ikke til skade på noen måte, og heller ikke mot bøndenes friheter, for de har selv gått med på den, og ingen klager på den med mindre han blir oppviglet. Christiern hørte ikke noe om alt dette da han nå var nede (i Danmark), og regner med at kongen ville latt ham få vite det om han hadde avgjort noe, for han har kong Christian IIIs brev på dette. Han ber om kongens brev om saken. Så lenge han har kongens slott og len, skal han sørge for at allmuen er kongen velvillig, og at ingen lider urett, og han håper selv å få sin rett hos kongen. Han har sitt bud i Sverige for i hemmelighet å ta rede på hva planer man der har. (På en innlagt seddel:) Hans tjener kan gi kongen videre opplysninger.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett løst papirsegl bevart.
Hogbornne fursthe stormegtiigsthe herre all ernad igste konningh mynn ganntz wdmøgeliige pliigtiige throe thiiennesthe och hellszenn E thers konning lige ma iestatt forsenndt mett Wor herre. Giuer ieg E thers kon ninglige ma iestatt ganntz wdmøgeliigenn tiillkennde atth mynn thiienner Mogenns Suale fougiidt paa blochhuussiidt hauffuer nu wdj thiisse daghe schreffuiitt mig tiill att th er hauer enn wiidt naffnn Eyller Quadirichsonn wnnder leennidt mett v smaa roersz jagther och hauer røffuiidt och tagenn nogiidt fraa E thers konning lige ma iestatt is wnndersaatthe ther sammesteds och dog iche hauffuer leyenn stiille menn wdaff enn haffnn och i enn anndhenn och nu er bortthe saa ingenn wiidt huortt hanndt kom m huiilchenn wdj E thers konning lige ma iestatt is herrefader salliige hogloffliige jhuekommellsis tiidt skall haue weriidt fanngenn fraa the franntzosser for sliig røuerij. Om E thers koning lige ma iestatt saa siuntisz att E thers kon inglige ma iestatt lode løbe ett liidh et skiib hiidt wpp tiill sloth et som m er bøgdt heer wdj leennidt saa th et kunde were heer wiidt hanndenn naar behouff giiordis thaa kunde manndt mett lennszmenndenns och borgernis hiiellp hadstiigtt wdrede th et mett follch och fiittallie och ther mett giiøre sliige modwiilliige skallche modstanndt och forhindringge. Sammeled is all ernaadiigsthe konning giuer ieg E thers konning lige [663] ma iestatt och wdmøgeliigenn tiillkende att thee gode menndt som m hauffuer E thers konning lige forlenninger heer wdj Aggershuusz leenn hauffuer indfførdt till Eriich Wggeruppe nu wdj mynn fraawerellse thennd halue dall er som bønndernne wdj th et forganngenne aar skulle wdgiue for theris skiibs rustningh vnndertagenn allennisthe wdj Peder Huiittfellds leenn. Dogh hauer Eriich Wggeruppe schreffuiitt hanns fougiidt tiill ther om m och samme penndnninge alliigeuell iche bekomme kunde. Dogh hauffuer thee saa well th er bewiillgiidt samme skatt aarliigenn att wdgiiffue hiidt tiill Aggershuusz som thee wdj thee anndre godemennds leenn giiordt hauer. Thij er mynn menninge atthe iche mere bør th er mett att were beskonnidt enndt thee anndre førre enndnu E thers koning lige ma iestatt hauer naadeliigenn beskonnidt thennom m ther mett wdj thee xij skiibredere som m E thers koning lige ma iestatt hauffuer ladh et annttworde mig E thers koning lige ma iestatt is opnne breff paa. Att iegh ther fore maatthe fanngge E thers koning lige ma iestatt is breff tiill Peder Huiidffeldt att hanndt lader samme hallue daller indkomme aff sine leenn som m wdj thee xij skiipreder *liged is er. Sammeled is all ernaadiigsthe koning giuer ieg E thers koning lige ma iestatt och tiillkennde att hogmellte E thers naad is herfader nogenne aar siidenn gauff mig hanns koning lige ma iestatt is opnne *fulldsmagtt is breff mett hanns naad is hanndt wnnderschreffuenn att ieg paa hanns koning lige ma iestat is wegnne skulle hanndle mett mennige bønnder oc almue offuer alltt Wplandenne som m er ouer aldt ganndske Hammers stiigtt huadt thee wiille giue hans koning lige ma iestatt aarliigenn for theris wdffarleddinge som m thee koningenn pliigtig er epther lougenn. Huiilch et ieg och giiordt hauer och gauff thee mig saa for suaar ther paa att thee wiille aarligen n giue hiidt tiill slotth et enn wiisse wdgiifft for samme leddinge som m er huer manndt xij s chilling ell er och thes werdt enntthenn wdj meell eller malltt dog thenno m ther emodt maatthe afflig is theris wiissøer penndninge som m the skulle vdgiue oc thenno m mue beskonnis mett the hoffmenndt och heste som m thee her tiill holliidt hauer naar samme wiissøer pennd inge skall wptag is huiilch et hogmelte E thers naad is herfader thenno m beuiilgiide som m ieg hauffuer hanns naad is artiichler paa. Och kannd samme wdgiff were bønndernne ringe och E thers koning lige ma iestatt aarliigenn enn stor hiiellp hiidt tiill slotz wpholldt. Saa hauer alle mynne fougiider offuer alltt for ne Hammer stiigtt indfførdt samme wdtgiifft aff mennige manndt wdj th ette aar vdenn [664] *allenineste wdj Hammers leenn som m er och wdj Wplanndenne och wdj Agg ershuus leenn liiggennd is er. Dogh hauer Eriich Wgerup schreffuiidt Peder Huiidffellds fougiider till ther om m och samme wdgiifftt iche alliigeuell er fremkommenn. Att E thers koning lige ma iestatt th er fore wiille lade schriue Peder Huiidffelldt tiill att hanndt ladher bønndernne wdj hanns leenn wdfføre hiidt tiill slotth et samme wdgiifftt som m thee wdj saa maade sellff welluiilleliigenn sambtøchtt hauer jnndtiill saa lennge E thers konning lige ma iestatt mynn schriuellse wiider th er om m fange nd is worder thij thenne hanndell waar giiordt førre ennd Peder Huiidffelldt finge Hammers leenn. Ther som m thee bliuer th er beskonnid tha wiille thee och werre frij th er mett wdj thee and re omliigennd is leenn. Och formellder samme forbemellthe E thers naad is herrefaders fuldmagt saa well paa Hammers leenn som m paa the anndr e leenn atthe th er fore oc maatte indføre huis wdgiifft som m thee och mett tiilbage staar. Thij all ernaad igste koning thenne wplenndiske handdell kommer inth et wiidt thennd hallue dall ers hanndell wiidt siiøesiidenn som m forschreuiidt staar. Om m E thers koning lige ma iestatt th er fore saa siunis att E thers koning lige ma iestatt wiille wnnde mig E thers kon inglige ma iestat is breff tiill bønnder oc meninge allmue wdj for ne Vplanndenne att iegh skulle tinge mett thenno m paa nye paa E thers koning lige ma iestatt is wegnne om m thee wiille holle sam me conntragtt som m thee tiillffornn beuiilgiidt hauer. Thij all ernaadiigste koning huad her wdinden n er giiordt th et skall inth et were giiordt bunden n tiill skade wdj nogenne maade jche hell er emod nogenne thee friiheder som m E thers koning lige ma iestatt thenno m giuidt hauer thij bønndernne hauffuer th et sell godwiilleliigenn sambtøcht och ingenn bunde clager paa vdenn nogenne wnnderuiisser thenno m annderled is saa att bundenn iche forstaar hanns egnne beste. All ernaadiigsthe konning hørde ieg inth et hanndlis om samme wplenndiske hanndell nu th er nedere. Ther som m ther haude werid nogidt hanndliidt th er wdindenn thaa forseer ieg mig tiill att E thers naade haude ladh et mig wist th er auff epth er dij ieg hauer alle forbemellte E thers naad is herrefaders breue oc beskeenn th er paa. Ther fore all ernaadiigsthe koning thorde ieg iche anndh et enndt giue E thers koning lige ma iestatt saadan n hanndell tiillkennde førre enndt heer kom m nogiidt fraa thij mig siuntis th et giiøres her well behouff huis heer tiilliigger att ieg th er fore maatthe fannge E thers kon [665] ing lige ma iestatt is wiillie att wiide huor iegh heer wdinden n hanndle skall. Allernaadiigsthe koning forhobis mig nest Guds hiiellp att ieg saa wiill hanndle thennd stund ieg hauer samme E thers konning lige ma iestatt is slott oc leenn saa E thers konning lige ma iestatt skall haue enn godt oc wiillige allmue och ingenn besueris emodt lougenn om ieg ellers mue nyde rett huiilch et mig huos E thers konning lige ma iestatt forhobennd is er. Desliig esthe all ernaadiigste konning hauer ieg nu mitt wiisse buudt inde wdj Sueriige och th er hemmeligenn lade forffare huadt for annslagh ther for hanndenn er. Th et første hanndt kommer tiilbage igienn thaa wiill ieg strag is schriiffue E thers koning lige ma iestatt alldt leyliighedenn tiill huor th et siig ther begiiffuer. Allernaad igste koning wiill ieg nu och alltiide hauffue E thers koning lige ma iestatt tiill liiff siiell mett sundh et och karschhett thenndt allmeg tigste Gudt beffalliidt. Aff Aggershuus thennd 28 dagh nouembr is anno et c etera lix.
E thers koning lige ma iestatt is wnnderdannige pliigtig troe thiiennere Chriistiernn Munnck.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Friideriick denn andenn Danmarckes Norges wendes oc gottes koninng hertog i Slesuiig Holstenn Stormarnn oc Døttmerskenn greue i Oldennborg oc Delmennhorst min aldernaadiigste herre gannds wdmøgeliiggenn.
All ernaad igste koning th er som m E thers koning lige ma iestatt kand iche forffare leyliighedenn aff thenne mynn schriuelsze thaa kanndt thenne mynn thiienner wdermer e wnnderuiisse E thers koning lige ma iestatt aldt omstenndigh et thij hanndt wiidt huor alting ist th er om m er. Dat um vt in li tteris.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik at Iver Jenssøn har bedt om hans vitnesbyrd om hvordan han har skikket seg mot Christiern på vegne av kong Frederik og hans far, noe han ikke kan nekte, siden Iver har skikket seg som en tro og ærlig mann og alltid vært beredvillig.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ett påtrykt papirsegl.
[666] 
Hogborne furste stormegtigste herre aller naadiigste konnge mynn vnnderdanige wiillige throff thienneste Etthers konng elige maiestatz altiidt forsennt mett Wor herr e. Aller naadiigste konnge giiffuer ieg Etthers naades ko nngelige ma iestatt is ydmygeliigenn tilkiennde att erliig welbyrdiig manndt Jffuer Jennsøn n haffuer nu weritt her hoes meg och begierett mi n forschrifft tiill Etth ers kongeliige ma iestatt is att ieg wille giffue hanom m widnesburdt huorledz hanndt haffuer schickett segh emodt megh paa hogloffliige Etthers naades herr efad ers saliige mett Gudt tesliigeste paa Etth ers naades wegne. Aller naad igste konnge saa kunde ieg iche nechte ha nom mynn forschrifft tiill Ethers konng elige ma iestatt is thij hanndt haffuer schickett seeg emodt meg paa hogmelthe Ethers naades herr efaders tesliigeste paa Ethers naades wegne som m ehnn troff erliig manndt oc haffuer altiidt weriitt redebodenn mett huis ieg hanom m haffuer tilsacht paa Ethers naades wegne siidenn ieg fiich Agershus i befalningh. Aller naad igste konnge huor fore mynn gantze ydmygelig bønn ehr tiill Ether kong elige ma iestatts att Etthers kong elige ma iestatt is wille laede hanom m nydthe thenne mynn ringe forschriifft gott adt. Her mett will ieg nu haffue Ethers ko nngelige ma iestat is tiill et løchsalicht regementhe thenn aldtmectigste Gudt befaelit. Schreffuit paa Agershus thenn tredie februarij anno mdlx.
Etthers kong elige mayestatz willige throff thiennere Chresternn Munck.
Hogbornne furste stormectiigeste herre her Friideriich Danmarchs Noriigs wenndes och gott es koningh hertziig i Sletzuigk Holstenn Stormarhnn och Dytmerskenn et c etera greffue i Oldennborg oc Delmenhorst gantze ydmygeligen n.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at det utenfor lenet nylig har forlist en engelsk boiert som seilte fra London til Newcastle. Ombord var det to engelskmenn og tre tyskere. Noen kom til lands og fortalte at hertug Johan av Sverige hadde tatt inn på et vertshus i London, og ikke hadde oppnådd noe. Men frøkenen (dronning Elizabeth) hadde latt ham slå mynt av sitt eget sølv for at han ikke skulle ha gjort reisen for hennes skyld forgjeves. De sier at hun skal gifte seg med sønn til regenten i Skottland eller en annen stor herre. Christiern sender kongen noen brev som engelskmennene mistet da de kom til lands, men som de da fogden spurte, benek [667] tet var deres. På skipet var det noe utstyr til knekter og hundre engelske hoser. Christiern ber om å få vite om de skal få det igjen eller om kongen selv vil beholde det. De har selv ikke bedt om det. Christiern sender kongen to grå vognklepperter og skal sende flere når han kan.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Hogbornne fursthe stormechtiigsthe herre all ernaad igste koningh mynn ganntz wdmøgelige pliigtiige throe tienniste och hellsenn E thers koning lige ma iestatt forsenndt mett Wor herre. Giuer ieg E thers koning lige ma iestatt ganntz wdmøgelig en tiillkennde att heer er forgaadt enn boyertt wnnder leennidt som m er kommenn fraa Lundenn i Enngelllanndt och wiille haue weriidt inde for Ny Kastiille. Och waar ther ij enngellske och iij tødske paa aff huiilche enn partt er kommenn tiill lanndt och hauer saugdt migh for wiisse tiidinger att hertugh Johann aff Sueriige liigger tiill Lundenn wdj enn wertt is huusz och inth et skall were achtennd is ell er anntagnne. Dogh siiger thee oc att frøchennenn hauer wnntt hanno m att mue lade mønntthe saa mannge enngellske mønntt aff hanns egiidt sølff som m hanndt kanndt forthere ther wdj lanndhett huiilch et thee meener att hindnnis naade hauer aff sønnderliige gunst och naade tiillstedt hanno m paa th et hanndt skall iche haue giiordt hanns stoere wmag och lannge reysze for hindnnis skuldt tiill forgieff uis. Siiger thee och att hun skall haue gubbernathenns søenn aff Skottlanndt ell er enn anndenn stoer herre ther wdj lanndh et huiilch et iegh forseer mig tiill att E thers koning lige ma iestatt well skall wiide wiider beskeen ther om m enndt ieg nu kanndt schriue. Desliig iste all ernaad igste koningh sennder ieg E thers koning lige ma iestatt nogenne breffue heer huos som m samme enngellske tapthe ther thee komme tiill lannds och enn bunde fanndt epth er thennom m. Och mynn fougiidt i leennidt sporde thennom m siidenn att om m thee haude møst nogenne breffue siidenn thee komme i lanndt. Thaa saugde thee alliigeuell ney. Och waar th er nogenne knech tis tøug paa samme wrag och j c par enngellske huosser huiilchett ieg hauer tiillstede och waar kommenn fraa wragiidt. Huadt thee skulle th et haue ell er E thers koning lige ma iestatt wiill th et sellff beholle att ieg maatte fannge E thers kon inglige ma iestatt is wiillie th er om m att wiide. Dogh hauer the inth et weritt begiierennd is att maatte igenn bekomme. Sammeled is all ernaad igste koningh sennder iegh E thers koning lige ma iestatt ij graae wogennkliippere bedennd is E thers kon inglige ma iestatt [668] gands wdmøgelig en att E thers kon inglige ma iestatt wiille tage thenno m tiill tache. Jeg wiill altiide haue E thers koning lige ma iestatt i enn hugkomilse naar iegh kanndt bekomme nogenne gode kliippere som m E thers naade kanndt were gauffnnlig. Oc wiill ieg her mett haue E thers koning lige ma iestatt tiill liiff och siiell mett ett løchsalliigtt regimenntte thennd almegt igste Gudt beffallind is. Aff Agg ershuuss 8 dag februarij anno lx.
E thers kon inglige ma iestatt is wnnderdanige pliigtig throe thiiennere Chriistiern n Munch.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Friideriick den andenn Danmarckes Norges wendes oc gottes koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmerschenn greue i Oldenborg oc Delmennhortt min aldernaadiigste herre gannds wdmøgeliige.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II.
Brevomslag på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett brevlukkende segl.
Hogbornne furste stormegtiigste herre her Frederiick den andenn Danmarckes Norges wendes oc gott is koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarn oc Døttmerschen greue i Oldenborg oc Delmenhorst min aldernaadiigste herre gands wdmøgeliiggenn.
Christiern Munck om tidinge oc send er k oninglig m aiestatt ij wogen klipp er. P roduct um Nyborg jn [.....] martio 1560.
[669] 
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at han har sendt sin slottsskriver ned med pengene og viltet som kongen skal ha av slottet. Siden kongen, da Christiern sist var hos ham, samtykket i at noen fattige væpnere og fattige karer som har tjent på slottet, hver skulle få (i len) en gård de kunne sitte på, vedlegger Christiern nå en liste over karene og gårdene. De vil kunne være til gagn for kongen overfor bøndene og på andre måter. (På den innlagte listen:) Eiler Markvardsøn - Huseby i Lier; Malte Hanssøn - HovHurum; Nils Krabbe - GileToten; Mads Vendelbo - Kløve i Gudbrandsdalen; Jørgen Fynbo - BrustadØvre Romerike. Landskylden, salt for Hov, mel og malt for de andre, angis.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg 1535-1558. Ett påtrykt segl.
Hogbornne fursthe stormecht igste herre all ernad igste konning mynn ganntz wdmøgeliige pliichtige throe thienniste oc hellsenn E thers konning lige ma iestatt forsenndt mett Wor herre. Allernaadiigste konning hauer ieg nu afferdiigiidt thenne mynn slotzschriffuer tiill E thers konning lige ma iestatt mett huis pend inge oc wiilldware som m E thers konning lige ma iestatt tiillkommer her aff E thers naad is huusz. All ernaad igste konning ther ieg waar ned er huos E thers kon ning lige ma iestatt siisteganngh thaa gauff ieg E thers koni ng lige ma iestatt tiillkennde om m nogenne fattige riddermenndzmenndt oc fattiige karle som hauer thienntt her paa E thers konning lige ma iestat is huusz att E thers konning lige ma iestatt wiille naadeliigenn wnnde huer thennom m enn gaardt som m thee kunde siidde paa. Thaa wiille thee were tiill rede dagh och natt ehuor E thers konning lige ma iestatt ell er E thers konning lige ma iestat is lennszmanndt paa E thers naad is wegnne thenno m tiillsziigennd is worder. Tha gauff E thers konning lige ma iestatt mig gode suar th er paa saa thee skulle huer thenno m beholle enn gaard oc jeg skulle schriue E thers koning lige ma iestatt tiill huadt samme gaarde heder. Saa sennder ieg E thers konning lige ma iestatt heer indelucht ett regiister paa samme karle oc gaarde om E thers kon ninglige ma iestatt wiille for Guds skyldt oc for ther is thiienniste skuldt naadeliigenn wnnde thenno m samme gaarde theris liiff s tiider att mue beholle. Huiis thee hauer th et iche fortienntt thaa wiille thee findnnis redeboenn tiill att fortienne epth er som forsch riffuiidt staar oc kanndt sam me karle were E thers konning lige ma iestatt aarliigenn tiill gauffnns bode huos bønndernne oc wdj anndre maadhe och desliig iste th et Gudt forbiude nogett paakommer thaa gaar bønndernne inth et aff theriis raadt huor thee huos thenno m boennd is ere. All ernaadig iste konni ngh wiill ieg her mett haue E thers kon ning lige ma iestatt tiill siiell m et ett løch [670] salliigtt oc lanngwariicht regime ntte thenndt almech tigste Gudt beffalliidt. Aff Agershusz thenndt 17 februarij anno lx.
E thers koning lige ma iestat is wnnderdannige plichtige throe thiiennere Chriistiernn Munnch.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick denn andenn Danmarckes Norges wenndes oc gottes koning hertog i Slesuigg Holstenn Stormarnn oc Døttmerschenn greue i Oldenborg oc Delmennhorst min aldernaadig ste herre oc koninng gannds wdmøgeliiggenn.
Christiern Munck om ha ns sch riuere mett r egenskaff. Jt em om karle att forlene garde. P roduct um Arhus th en 27 martij 1560.
Eyler Marquords ønn Først Hussebye liiggend is i Bragennesz leen n wdj Liidher och skyll er aarliigenn iij pundt bode maltt oc meell som kannd beløbe wiidt vij t ønder. Malte Hannsønn Houff liigennd is paa Hudrum m i samme leenn som m Niellsz Liustrup hade som m waar laugmand i Oslo oc haude hand samme gaardt førre enndt hanndt bleff laugmanndt oc skyll er aarliigenn iiij skiippundt saltt huer pundt beregnitt for ij march danske. Niells Krabbe Giille liiggennd is paa Todenn i Wpla nden oc skyller aarliigenn iij pundt bode malltt oc meell. Matz Wenndelboe Kløue liiggennd is i Gulbranntzdallen n i Wplandenne oc skyller aarliigenn ij pundt bode maltt oc mell. Jørgenn Fønnboe Broestadt liigennd is paa Øffre Rumerige oc skyll er aarliigenn ij pundt bode malltt oc meell.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til herr Mogens Gyldenstjerne at han som pålagt i kongens brev og slik herr Mogens skrev, sender ned med sin tjener Peder skriver et stort tall styrmenn og båtsmenn; hva de har fått i lønn, går frem av vedlagte [671] register. Av nød måtte han utskrive fattige borgere og bønder med huset fullt av barn, for de fleste ugifte båtsmenn har rømt, som Christiern før skrev. Mange av dem er lite kyndige i sjømannsyrket. Christiern ber herr Mogens vise hensyn og dersom det er mulig, gi dem hjemlov til kone og barn. (I ett innlagt register:) Fra Oslo 11 styrmenn og 90 båtsmenn, fra Tønsberg 10 styrmenn og 124 båtsmenn, fra Sarpsborg 3 styrmenn og 40 båtsmenn, fra Skien 15 båtsmenn, fra Follo 15 båtsmenn, fra Brunla 26 båtsmenn, fra Bragernes 11 båtsmenn, fra herr Mogens' len ( Skjeberg, Tune) 12 båtsmenn, fra Jørgen Billes len ( Rygge, Åbygge, Idd) 12 båtsmenn, fra Oluf Kalips' len ( Onsøy) 9 båtsmenn, fra Peder Rosenkrans' len ( Ingedal) 3 båtsmenn. Alle er nevnt ved navn og lønnen anført - 1 daler for styrmenn og 2 1/2 mark for båtsmenn.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av påtrykt segl.
Mynn ganntz wennliig hellsenn altiidt forsenndt mett Wor herre. Kiiere her Magnus sunderlig gode wenn nest wennlig tachsiigellse for alt gaatt som m I mig wdj mannge maade beuiist hauer huiilch et I skulle findnne mig gannttz godwiilliigenn tiill att forskulle mett huis gode oc gaatt wdj mynn formue were kand. Kiiere her Mogenns som m ieg tiillffornn hauer sch reffuiidt Eth er tiill att iegh haude fang et koning lige ma iestat is br eff om m enn stor hob mett botzmennd oc styrmenndt att ned ersennde saa hauer ieg nu epth er samme koning lige br eff oc desliig iste epth er Eth ers schriuilsse aufferdiigiidt thenne mynn thienner Ped er schriuer mett thiisse botzmenndt oc styrme nd som m th ette huos liigennd is regiister indholler. Och hauer ieg giuitt huer saa mannge pe nd inge paa hanndenn som m samme regiister wdwuisser. Dog kiiere her Mogenns maatte jeg wdaff stor tranng wdneffne fattiige borg er oc bønnder som m siider wiidt huusz oc hiiem m mett huussitt fulltt aff smaa børn n aarsagenn for meste partenn thee wgiiffte botzmenndt ere borttrømpte som m ieg till fornn sch reffuiidt hauer. Och er th er enn stor hob eblanntt som m enn føye ting kanndt mett segellatz. AttJ ther fore wiille ansee enn partt ther is armod oc ramme theris gauffnn th er wdindenn om m th et waar muglicht atthe kunde mett th et første fannge hiemloff tiill theris fattig hustruer oc børnn. Kiere her Mogenns wdj huis maade iegh kannd were Etther tiill wiillie oc gode thaa raad er oc biud er offuer mig som m ouer Eth ers beste wenn. Heer mett Ether Gud almeg tigste beffallind is. Aff Thune thenndt 20 februarij anno lx.
Chriistiernn Munch
Erliig welbørdug mand oc strenge riidder her Magnus [672] Gullenstiern tiill Stierneholm stadsholder paa Kiobnehaun slott min besonderliig gode wen gands wenliig.
Tiisse epth er ne ere the botzmend oc styrmenndt som m Chriistiernn Munch hauer nedersennd tiill koning lige ma iestatt epther hanns naad is beffalling anno lx oc giuitt huer paa hande som m epth er føllger.
Styrmenndt aff Oslo.
1 dall er Sorenn juude 1 dall er Matz Gierdsonn 1 dall er Chriistopher Ollsonn 1 dall er Hanns Seme ntzønn 1 dall er Benntt Aruidsønn 1 dall er Høbrecht vonn Amsterdam m 1 dall er Torchiill hallanndzfar 1 dall er Rasmus Christenns ønn 1 dall er Børge Gaarde 1 dall er Annd ers Jonnsønn 1 dall er Jnngvordt skredder
Botzmennd aff Oslo.
ii/-j/ marc h Findt Olsonn ii/-j/ march Simenn juude ii/-j/ marc h Knudt Jørgenns onn ii/-j/ mar ch Oluff Matzønn *Suma *latr is Dall er xiiiij Pennd inge j mar ch ii/-j/ marc h Torger Thomiszønn ii/-j/ marc h Hennrich Annders ønn ii/-j/ marc h Biørnn Olsonn ii/-j/ marc h Seffrenn Jbsonn ii/-j/ marc h Brønill Olsonn ii/-j/ mar ch Peder Hanns onn ii/-j/ mar ch Amundt Benntzønn ii/-j/ mar ch Jonn Siuords ønn ii/-j/ mar ch Jonn Jørgenns ønn ii/-j/ mar ch Chriistoph er Roersonn ii/-j/ mar ch Hanns Michilsonn ii/-j/ mar ch Brønill Eriichsonn [673] ii/-j/ march Peder Lauritzønn ii/-j/ mar ch Lauritz Annd ersonn ii/-j/ mar ch Pouill Annd ersonn ii/-j/ mar ch Trundt Reersonn ii/-j/ mar ch Eskiill Biørnnsonn ii/-j/ mar ch Frantz Clausonn ii/-j/ mar ch Biørnn P ersonn ii/-j/ mar ch Raszmus Rollffzønn ii/-j/ mar ch Jacob Jacobsonn ii/-j/ mar ch Pouill Erichsønn ii/-j/ mar ch Annd ers Lauritzønn ii/-j/ mar ch Jørgenn Lauritzonn ii/-j/ mar ch Knud Olsonn ii/-j/ mar ch Pouill Hanns onn ii/-j/ mar ch Hellj Guttorms onn *Suma *latr is Daller xxii/-j/ Pend inge . ii/-j/ mar ch Halluor Gudmundsonn ii/-j/ mar ch Matz tyboe ii/-j/ mar ch Suenndt Anndfinds onn ii/-j/ mar ch Askiill Personn ii/-j/ mar ch Oluff Personn ii/-j/ mar ch Knudt Annd erszønn ii/-j/ mar ch Jenns Rollsonn ii/-j/ mar ch Søffrenn fønnboe ii/-j/ mar ch Tordt P ersonn ii/-j/ mar ch Wiillum m Sannd ersonn ii/-j/ mar ch Jesp er Findsonn ii/-j/ mar ch Oluff Biørnns onn ii/-j/ mar ch Torg er Gudesonn ii/-j/ mar ch Biørnn Jonnsonn ii/-j/ marc h Annd ers G reg ersonn ii/-j/ mar ch Jenns Suennds onn ii/-j/ mar ch Per Gund ersonn ii/-j/ mar ch Niells wenndelboe ii/-j/ mar ch Christoph er Halluords onn ii/-j/ mar ch Hanns Olsonn ii/-j/ mar ch Børge Olsonn ii/-j/ mar ch Michil Annd ers onn [674] ii/-j/ mar ch Suennd Jenns onn ii/-j/ mar ch Hogenn Gund ers onn ii/-j/ mar ch Oluff Hanns onn ii/-j/ mar ch Lasz Hanns onn ii/-j/ mar ch Michil Lauritzønn *Suma *latr is Dall er xxii/-j/ Pennd inge . ii/-j/ mar ch Per Mogennsonn ii/-j/ mar ch Oluff Jonnsonn ii/-j/ mar ch Hanns Olsonn ii/-j/ mar ch Claus Olsonn ii/-j/ mar ch Oluff Vlsonn ii/-j/ mar ch Sebiørnn Erichsonn ii/-j/ mar ch Lauritz Haluors onn ii/-j/ mar ch Rubertt skott ii/-j/ mar ch Niells jude ii/-j/ mar ch Siuor Aug ustins onn ii/-j/ mar ch Truills Tords onn ii/-j/ mar ch Niells jude ii/-j/ mar ch Alff Euinds onn ii/-j/ mar ch Niels jude ii/-j/ mar ch Torbiornn Anunds onn ii/-j/ mar ch Chriistoph er Erichsonn ii/-j/ mar ch Sorenn Norbye ii/-j/ mar ch Torchiill Atzersønn ii/-j/ mar ch Alff Gullichsonn ii/-j/ mar ch Knudt Torgrims onn ii/-j/ mar ch Hanns Matzønn ii/-j/ mar ch Thomis Hanns ønn ii/-j/ mar ch Torg er Ibsonn ii/-j/ mar ch Oluff Amunds onn ii/-j/ mar ch Chriistoph er Wlbiørnns onn ii/-j/ mar ch Annd ers P ersonn ii/-j/ mar ch Jenns P ersonn ii/-j/ mar ch Chriistoph er Gund ersonn *Suma *latr is Dall er xxiij Pend inge j march [675] ii/-j/ mar ch Matz Jennszonn ii/-j/ mar ch Annd ers P ersonn ii/-j/ mar ch Suenndt Jonnsonn ii/-j/ mar ch Niells Harralds onn
Styrmennd aff Tonnsb erge.
1 dall er Truills Nielsonn 1 dall er Thomiis Walløe 1 dall er Aslach Olsonn 1 dall er Torgud Olsonn 1 dall er Tordt Euinds onn 1 dall er Eriich Niells onn 1 dall er Jørgenn Naffuill 1 dall er Lauritz Tostenns onn 1 dall er Benntt Marquords onn 1 dall er Eriich P ersonn
Botzmennd aff Tonnsb erge
ii/-j/ march Lasz Olsonn ii/-j/ march Mortenn Effuertts onn ii/-j/ march Per Moritzønn *Suma *latr is Dall er xv/-j/ Pennd inge j mar ch ii/-j/ mar ch Annd ers jude ii/-j/ mar ch Lasz Duus onn ii/-j/ mar ch Claus saugmest er ii/-j/ mar ch Reer Niels onn ii/-j/ mar ch Per Olsonn ii/-j/ mar ch Annd ers Jbsonn ii/-j/ mar ch Arnne Bertils onn ii/-j/ mar ch Jørgenn Nielsonn ii/-j/ mar ch Hanns Nielsonn ii/-j/ mar ch Suenndt Nielsonn ii/-j/ mar ch Oluff Suennds onn ii/-j/ mar ch Enngell Olsonn ii/-j/ mar ch Suenndt Jacobsonn ii/-j/ mar ch Reer Jonns onn ii/-j/ mar ch Annd ers Anu ndszønn ii/-j/ mar ch Chriistenn Michils onn [676] ii/-j/ mar ch Jacob Haluords onn ii/-j/ mar ch Bertiill jude ii/-j/ mar ch Annd ers suennske ii/-j/ mar ch Alff Jonns onn ii/-j/ mar ch Oluff juude ii/-j/ mar ch Jacob skott ii/-j/ mar ch Torbiørnn Annders onn ii/-j/ mar ch Berenntt Fuchersonn ii/-j/ mar ch Asbiørnn Matzønn ii/-j/ mar ch Chriistoph er Jbszønn ii/-j/ mar ch Jenns fiisker *Suma *latr is Dall er xxii/-j/ Pennd inge . ii/-j/ mar ch Eriich Asguds onn ii/-j/ mar ch Jenns juude ii/-j/ mar ch Borg er Gudils onn ii/-j/ mar ch Hellemandt Olszønn ii/-j/ mar ch Borge Hogenns onn ii/-j/ mar ch Oluff Hanns onn ii/-j/ mar ch Knudt Matzønn ii/-j/ mar ch Mogenns blegindzfar ii/-j/ mar ch Truills Amunds onn ii/-j/ mar ch Oluff Hastenns onn ii/-j/ mar ch Lauritz Rolsonn ii/-j/ mar ch Jørgenn P ers onn ii/-j/ mar ch Biørnn Lauritzønn ii/-j/ mar ch Chriistoph er And ers onn ii/-j/ mar ch Giordt Aszguds onn ii/-j/ mar ch Chriistoph er Lassenn ii/-j/ mar ch P er juude ii/-j/ mar ch Truils Mogens onn ii/-j/ mar ch Børe Niels onn ii/-j/ mar ch Matz Tøgers onn ii/-j/ mar ch Oluff Olszønn ii/-j/ mar ch Gierdt Rask ii/-j/ mar ch P er Hussum ii/-j/ mar ch Oluff Matzønn *Suma *latr is [677]  Dall er xx Pennd inge .
Botzmennd aff Tonnsb erg leenn
ii/-j/ mar ch Seffrenn Niilszønn ii/-j/ mar ch Clemid Guttorms onn ii/-j/ mar ch Oluff Aslachs onn ii/-j/ mar ch Raszmusz Ols onn ii/-j/ mar ch Jonn Matzønn ii/-j/ mar ch Anund Pouils onn ii/-j/ mar ch Jnngelbr ett Hogenns onn ii/-j/ mar ch Friiderich Hogenns onn ii/-j/ mar ch Oluff Juersonn ii/-j/ mar ch Borge Tormods onn ii/-j/ mar ch Lauritz Rolszønn ii/-j/ mar ch Knud Juers onn ii/-j/ mar ch Herloff Guttorms onn ii/-j/ mar ch Giest Guttorms onn ii/-j/ mar ch Pouill Hanns onn ii/-j/ mar ch Siuor P ers onn ii/-j/ mar ch Lauritz Michils onn ii/-j/ mar ch Jonn Hanns onn ii/-j/ mar ch Sand er Thomis onn ii/-j/ mar ch Biørnn Annd ers onn ii/-j/ mar ch Knudt Habsønn ii/-j/ mar ch Suenndt Annd ers ønn ii/-j/ mar ch P er Trunds ønn ii/-j/ mar ch Oluff Knuds ønn ii/-j/ mar ch Jorgenn Euinds ønn *Suma *latr is Dall er xx/-j/ Pennd inge j mar ch ii/-j/ mar ch Niells Euinds ønn ii/-j/ mar ch Truils Euinds ønn ii/-j/ mar ch Oluff Euinds ønn ii/-j/ mar ch Asbiørnn Gund ers ønn ii/-j/ mar ch Oluff Anders ønn ii/-j/ mar ch Anund Olsonn ii/-j/ mar ch Østenn Tormods onn [678] ii/-j/ mar ch Trund Gestesonn ii/-j/ mar ch Christenn Tostenns onn ii/-j/ mar ch Christenn Lauritzønn ii/-j/ mar ch Gunder Truilsonn ii/-j/ mar ch Brønill Giords onn ii/-j/ mar ch Haluor Annd ers onn ii/-j/ mar ch Christoph er Odenns onn ii/-j/ mar ch Christiernn Olsonn ii/-j/ mar ch Guttorm m Annd ers onn ii/-j/ mar ch Hanns Hanns onn ii/-j/ mar ch Eyler Eners onn ii/-j/ mar ch Christenn Niels onn ii/-j/ mar ch Oluff Gudmunds onn ii/-j/ mar ch Annd ers Hannsonn ii/-j/ mar ch Weglich Gullichs onn ii/-j/ mar ch Hogenn Truils onn ii/-j/ mar ch Jacob Jngebr etts onn ii/-j/ mar ch Suenning Wettels onn ii/-j/ mar ch Lauritz Olszonn ii/-j/ mar ch Lauritz Gund ers onn *Suma *latr is Dall er xxii/-j/ Pennd inge . ii/-j/ mar ch Suennd Jonns onn ii/-j/ mar ch Halluor Hennrichs onn ii/-j/ mar ch Mogens Hans onn ii/-j/ mar ch Arnne Trunds onn ii/-j/ mar ch Oluff Ch ristoph ers onn ii/-j/ mar ch Chriistenn Arnnes onn ii/-j/ mar ch Hanns Haluors onn ii/-j/ mar ch Oluff P erszønn ii/-j/ mar ch Claus Duus ønn ii/-j/ mar ch Truillsz Niels ønn ii/-j/ mar ch Jonn Christoph ers ønn ii/-j/ mar ch Oluff Wettlesonn ii/-j/ mar ch Tostenn Tostenns onn ii/-j/ mar ch Biørnn Aasulls onn ii/-j/ mar ch Halluor Suennds onn ii/-j/ mar ch Lauritz Arnnes onn [679] ii/-j/ mar ch Suennd Eluff ii/-j/ mar ch Eriich Pouls onn
Styrmennd aff Szallsborge
1 dall er Per Niells onn 1 dall er Annders Niellsonn 1 dall er Hanns skott
Botzmend aff Salsborge
ii/-j/ mar ch Sallmannd Giords onn *Suma *latr is Dall er xvii/-j/ Pend inge j mar ch ii/-j/ mar ch Oluff Knuds onn ii/-j/ mar ch Aslach Gulbrantzsonn ii/-j/ mar ch Nielsz Lauritzønn ii/-j/ mar ch Tiøstell Erichs ønn ii/-j/ mar ch P er Ols ønn ii/-j/ mar ch Michil Niels ønn ii/-j/ mar ch Jenns Annd ers ønn ii/-j/ mar ch Suening Tols ønn ii/-j/ mar ch Annd ers skredd er ii/-j/ mar ch Hogenn Haluors ønn ii/-j/ mar ch Simenn Guttorms ønn ii/-j/ mar ch Lasz And ers ønn ii/-j/ mar ch Jacob And ers ønn ii/-j/ mar ch Rasmus Jonns ønn ii/-j/ mar ch Jacob jude ii/-j/ mar ch Oluff Siuords ønn ii/-j/ mar ch Jørgenn Reers ønn ii/-j/ mar ch Oluff Wiillums ønn ii/-j/ mar ch Bord Niels ønn ii/-j/ mar ch Hanns Hogenns ønn ii/-j/ mar ch Hogenn Lauritzønn ii/-j/ mar ch Annd ers Alsønn ii/-j/ mar ch Haluor And ers ønn ii/-j/ mar ch Ture P ers ønn ii/-j/ mar ch Jenns Niels ønn [680] ii/-j/ mar ch Sørenn Niels ønn ii/-j/ mar ch Borchor Niels ønn ii/-j/ mar ch Annd ers skomag er ii/-j/ mar ch Niels Asguds ønn ii/-j/ mar ch Claus jslennder *Suma *latr is Dall er xxiiij Pennd inge viij s chilling ii/-j/ mar ch Oluff Niels ønn ii/-j/ mar ch Sacharias Hanns ønn ii/-j/ mar ch P er Suenndsz ønn ii/-j/ mar ch Oluff Matzønn ii/-j/ mar ch Oluff Tords ønn ii/-j/ mar ch Las maler ii/-j/ mar ch Haluor bage ii/-j/ mar ch Aslach Odenns ønn ii/-j/ mar ch Matz Benntzønn ii/-j/ mar ch Sorenn Thomis ønn
Botzmennd aff Skieenn
ii/-j/ mar ch Lauritz bage ii/-j/ mar ch Alff botzmand ii/-j/ mar ch Hannsz Eylers ønn ii/-j/ mar ch Tordt Buch ii/-j/ mar ch Annd ers suennske ii/-j/ mar ch Niels Niels ønn ii/-j/ mar ch Rolff Ch ristenns ønn ii/-j/ mar ch Jngelbr et Trols ønn ii/-j/ mar ch Niels Bords ønn ii/-j/ mar ch And ers Gund ers ønn ii/-j/ mar ch Ture Niels ønn ii/-j/ mar ch Michil Seuerenns ønn ii/-j/ mar ch Euertt Knuds ønn ii/-j/ mar ch Hanns Niels ønn ii/-j/ mar ch Lauritz Biørnns ønn
Botzmend aff Folloe
ii/-j/ mar ch Hanns siellandzfar ii/-j/ mar ch Niels fønnboe [681]  *Suma *latr is Dall er xxi/-j/ Pennd inge viij s chilling ii/-j/ mar ch Greg ers Siuords ønn ii/-j/ mar ch Jenns jude ii/-j/ mar ch G reg ers Olsønn ii/-j/ mar ch Thomis Saxesonn ii/-j/ mar ch Suenndt Anunds onn ii/-j/ mar ch Gudbrand thømerma nd ii/-j/ mar ch Jenns jude ii/-j/ mar ch G reg ers Hanns onn ii/-j/ mar ch Lauritz Haltes onn ii/-j/ mar ch Jnngword Jacobs onn ii/-j/ mar ch Oudenn Ols onn ii/-j/ mar ch P er Sorenns onn ii/-j/ mar ch Siuord Niels onn
Botzmennd aff Brunlag leenn
ii/-j/ mar ch Dyre Ols onn ii/-j/ mar ch Lauritz Ols onn ii/-j/ mar ch Thomis Niels onn ii/-j/ mar ch Rasmus P ers onn ii/-j/ mar ch Tordt P ers onn ii/-j/ mar ch Tøstiell Trunds onn ii/-j/ mar ch Chriistoph er Niels onn ii/-j/ mar ch Øyer Reers onn ii/-j/ mar ch Find Rols onn ii/-j/ mar ch And ers Reers onn ii/-j/ mar ch Oluff Jonns onn ii/-j/ mar ch Anund P ers onn ii/-j/ mar ch Gudj Børges onn ii/-j/ mar ch Sorenn Erichs onn *Suma *latr is Dal er xxii/-j/ ii/-j/ mar ch Christoph er Olsønn ii/-j/ mar ch Tostenn Arnes ønn [682] ii/-j/ mar ch Biørnn Ols ønn ii/-j/ mar ch Tostenn Arnes ønn ii/-j/ mar ch Reer And ers ønn ii/-j/ mar ch Jep Biørnns ønn ii/-j/ mar ch Hans Hanns ønn ii/-j/ mar ch Welling Biørnns ønn ii/-j/ mar ch Findt Simenns ønn ii/-j/ mar ch Niels Hissinge ii/-j/ mar ch Oluff Haralds ønn ii/-j/ mar ch Jonn Krabbe
Botzmenndt aff Bragenes leenn
ii/-j/ mar ch Truils P ers ønn ii/-j/ mar ch Biørnn Lauritzønn ii/-j/ mar ch Chriistenn Sorenns ønn ii/-j/ mar ch Annders Olsonn ii/-j/ mar ch Niels Mortenns onn ii/-j/ mar ch Jenns Moritzønn ii/-j/ mar ch Siuord Anders ønn ii/-j/ mar ch Trund Ols ønn ii/-j/ mar ch Eriich Ols ønn ii/-j/ mar ch Niels fønnboe ii/-j/ mar ch Anund Biørnns ønn
Botzmend aff h er Mogenns leenn n
ii/-j/ mar ch Niells Ruud ii/-j/ mar ch Henrich Rollandzsonn ii/-j/ mar ch Torgrim m Wale ii/-j/ mar ch Oluff Rasmus onn ii/-j/ mar ch Ch ristoph er Tiield *Suma later is Dal er xxiij Pennd inge j mar ch ii/-j/ mar ch Lasz Sorenn ii/-j/ mar ch Sorenn Bøe ii/-j/ mar ch Mogenns Lauritzønn ii/-j/ mar ch Lamb rett G erds ønn ii/-j/ mar ch Arnne Christoph ers ønn ii/-j/ mar ch Juer Tostenns ønn [683] ii/-j/ mar ch Simenn Hellis ønn
Jørgenn Biill is leenn
ii/-j/ mar ch P er Olszønn ii/-j/ mar ch P er Sorenns ønn ii/-j/ mar ch Torg er Aanerudt ii/-j/ mar ch Bordt Biørnns ønn ii/-j/ mar ch Jonn Nes ii/-j/ mar ch Juer Holm m ii/-j/ mar ch Gest Husser ii/-j/ mar ch Trundt Bottnne ii/-j/ mar ch Clemid Kaaltorp ii/-j/ mar ch Lauritz Sandøenn ii/-j/ mar ch Haluord Liidt
Oluff Calliibs leenn
ii/-j/ mar ch Jenns Ols ønn ii/-j/ mar ch Michiill Tomis ønn ii/-j/ mar ch Oluff Eriichs ønn ii/-j/ mar ch Harald Ols ønn ii/-j/ mar ch Harald Jonns ønn ii/-j/ mar ch Chriistoph er Amunds ønn ii/-j/ mar ch Annders Nielsonn ii/-j/ mar ch Dauidt Hanns onn *Suma *latr is Dal er xxi/-j/ Pennd inge viij s chilling ii/-j/ mar ch Alff Eriichs onn
Ped er Rosennkranntz leenn
ii/-j/ m ar ch Niiells Hanns onn ii/-j/ mar ch P er Olsonn ii/-j/ mar ch Jnngelbr ett Anunds onn *Suma *later is Dall er iij Pennd inge j mar ch Summarum Dall er iij c /-x/ 7
[684] 
Herr Mogens Gyldenstjerne skriver til kong Frederik II at han oversender til kongen brevet han samme dag fikk fra Christiern Munk og hans liste over båtsmennene og styrmennene han har sendt dit, sammen med et overslag over hva 400 båtsmenn kommer på hver måned i kost og lønn. Christoffer Trondsson mener han kunne skaffet 300 båtsmenn om han hadde fått befaling om det. Mogens ber om å få vite om noen av båtsmennene som har gårder, hustru og barn, skal få dra hjem. Han har bedt noen kjøpsteder sende ham sjøfarende menn som forstår seg på sjørett 24. mars, så skal han forhandle med dem om sjøretten og sende kongen beskjed. (På en innlagt seddel:) Liste over hvor mye som trenges til en måneds kost og lønn for 400 båtsmenn, angitt i smør, sild, salt fisk, gryn, erter, brød, øl og penger.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett brevlukkende papirsegl.
Stormegtiigeste høgbornne første allder naadeste herre. Nest myn wylliige plichtiige tro tiennste giffuer jeg Etters konng eliige mai estatt wdy alld vnnderdanighedtt tyll kiennde att jeg y dagh har fanngett Christiernn Munckes skryffuelsze och ett register ther hoesz paa dy bodzmenndt och styrmenndt som hannd nu har hytt senndet. Och sennder jeg Etter konng eliige mai estatt nw samme regiisther och breff ther aff Etters konng eliige høgmegtiighedt thenn lanndz leylighedt forfare kand. Och huad 400 bodzmenndt wylle kaaste Etters konng eliige mai estatt huer maaneth findes paa thenne szedell beskreffuett. Allder naadeste herre har Christoffuer Trunndszenn sagett for meg thett hannd wylle well haffuett bekommett 300 bodzmennd om hand haffde hafft befallning ther paa att anname bodzmennd y tiennste. Om konng eliige mai estatt saa wylle att menn goffue nogene forløff som syde wyd gaarde haffue *hiistru och børnn och lade thennom fare hiem om menn kunnde fannge anndre jgienn wdy theriis stedtt. Ther som thett jcke ware aff nødenn menn lade fare nogene hiem som syde wdy gaarden thett wyll lette i madkammerett och haffue saa møgett folck sammen for wden thett som her er tyll fornenn. Huad Etters konng eliige mai estatt wylliige er ther retter jeg meg giernne ephter. All [685] der naadeste herre jeg har och forskreffuit tyll nogene kiøbsteder att dy skulle skycke hytt som er søfarennds menndt och forstannde seg paa søørettenn att dy komme hytt tyll Mydfaste. Saa wyll jeg ephter Etters konng eliige mai estatt skryffuelsze hanndelle mett thennom om thenn søø retth och huad dy therom bestylle strax forskycke tyll Etters konng eliige mai estatt. Och skall her jnntet forsømmes huad jeg bestylle kanndt Etters naades konng eliige mai estatt wdy ald vnnderdanighedt williige tro tiennst att bewysze. Skall jeg mett Gudz hielpe alltydt finndes redbwnn och vspartt som jeg plichtiig er. Och wyll hermett haffue Etters konngeliige høgmechtiighedt liiff och siell wdy ett liicksaliigt lanngwariigh regemennt Gud allmechtiigest befallett. Skreffuet paa Etters naades konngeliige mai estatt hwsz Kiøbennhaffnn thenn 9 martij anno lx.
Etters naades konng eliige mai estatt is plichtiig tro tiener Magnus Giillenstern till Stiernnholm ritter.
Stormechtiigeste och høgbornne først och herre herr Frederiich thenn annden mett Gudz naade Dannemarckis Norgis wenndes och gotthes konning hertug wdy Sleszuigk Holstenn Stormarnn och Dyttmerskenn greffuenn wdy Oldennborig och Dellmennhorst myn allder naadeste herre ydtmiiglygen.
Th ette eptherschreffne will till iiij c baadtzme ndt enn monidtz tidtt till wnd erholding och att besolde thenno m medt. Smør ........................................... x t ønner Siildtt ........................................ xx t ønner Sallth et fisk ........................... ij lesther Grynn ........................................... x t ønner Erther .......................................... x t ønner Brødtt .......................... xiij lesther iiij tønd er Øell ........................................ xliij lesther " ........................................ iiij thønd er Pend inge ................................ j m m arch
[686] 
Herr Mogens Gyldenstjerne (kongens admiral) skriver til kong Frederik II om båtsmenn fra Norge.
Omslag i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ikke spor etter segl.
Johan Friiss cantzler oc her Magnus G yllenstierne et c etera om bodzmend aff Norge. Bygholm th en 17 martij 1560. Jt em lonepend inge fangen.
Christiern Munk skriver til kong Christian at norske båtsmenn i København forteller at Christiern og hans fogder skal ha latt seg bestikke av noen båtsmenn som på den måten slapp utskrivning. Selv har han ikke gjort slikt, og har fogdene gjort det, skal de straffes. 4. februar fikk han kongens brev om 500 båtsmenn og 24 styrmenn som skulle være i København 3. mars. Han har gjort sitt beste og pålagt lensherrene å gjøre det samme, men borgermestre og råd i de tre kjøpstedene i lenet hans fortalte at når slik utskrivning kom på, rømte de ugifte båtsmennene, men kom tilbake etterpå. Men ryktesprederne har glemt å fortelle hvordan de utskrevne mannskapene røvet og mishandlet kongens undersåtter på veien, og nektet å adlyde sine foresatte. Noen har også fått hjemlov på falske premisser. De bør straffes, for slik adferd er vanlig når det skrives ut folk i Norge. (På en innlagt seddel:) Det er vanskelig å få tak i klepperter der i landet, for når de er tre-fire år blir de solgt utenlands.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rester av grønn voks etter seglet.
Hogbornne fursthe stormech tigste herre all ernaad igste koning mynn ganntz wdmøgeliige pliictiige throe thiienniste oc helszen E thers koning lige ma iestatt forsenndt mett Wor Herre. Giiffuer ieg E thers koning lige ma iestatt ganntz wdmøgeliigenn tiillkennde att heer er kommenn skiippere aff Kiiøpnnehaffnn oc her jnndt wdj haffnnenne oc giuer tiillkennde atth nogenne aff thee botzmenndt som er wdneffnndt heer aff leennen hauer saugdt wdj Kiiøpnnehaffnn att ieg och mynne fogedere skall haue tagenn gunst oc gaffue aff nogene [687] bedre botzmenndt som hiiemme siiddennd is er och enn partt ther mett haffuer forhuerffuiitt E thers koning lige ma iestat is forloff huiilch et thenndt almech tiigste Gudt wiidt att the hauffue giiordt wrett thij ieg kunde iche faa talliidt fulltt epth er E thers koning lige ma iestatt is schriiuellse och ther fore iche wiiste att lade [.......] siidde hiemme [.....]. Ther som m ieg saa thiienntte E thers koning lige ma iestatt thaa kand ieg iche anndh et siige ennd ieg thienntte E thers naade som inge n erliig mannd. Och hauer ieg oc giuitt mynne fougether saadanntt tiillkennde thaa hauer thee wiillkorett thenno m wiidt thenndt rett thenno m bør ther fore ther som theris brøst findnis th er wdindenn. Dogh th er som m iegh wdj sanndh et kannd forffare thenno m skylliige th er wdj att were skulle thee for ingenn deell bliue sieett igienmmell finger mett menn wiisseliigenn skulle staa theris rett. All ernaad iigste koning iij wgger før fastelaugens sønndagh nest forledenne finge ieg E thers koning lige ma iestat is schriuellse jndhollend is om m v c botzme ndt oc xxiiij styrmendt som skulle were i Kiiøpnnehaffnn thennd første sønndag i fasthe. Saa kennde Gudt jeg tog th er ingenn forszømmellse for huerchenn dag ell er natt menn giiorde mynn all er største fliidt tiill førre enndt ieg kunde faae saa ma nge thij thee waare møgett wnnde att bekomme paa saa kortt enn thiidt. Desliig iste schreff ieg thee gode menndt tiill som m hauer leen n aff E tthers koning liige ma iestatt her wdj leennitt och theris fogeder i theris fraawerellse att the skulle oc tiilltennche att wdneffnne the som m dulliige waare liige som thee wiille forsuare siiellff for E tthers koning liige ma iestatt om m wiider om talld is huor wdj thee oc saa giiorde theris all erstørste fliid saa jeg throer iche heller atthe skulle haue annszieett nogenn wiilldt th er wdindenn i nogenne maade. Dog ther som th et er ther skiieedt thaa kanndt iegh iche sware tiillett. Tiisse iij kiiøbsteder wdgiiorde och epth er theris wdersthe macht oc formue dog beclagett thee fattiige menndt theno m haardeliigenn att theris neringe och bieringe thennom m ther mett bleue nedderlaugdt. Och gauff borgemestere och raadt tiillkennde att naar saadanne wdneffnn paa komme thaa forløbe thee wgiiffte botzmennd byenn oc henn rømpte ennddog thee nu alliigeuell findnis her igienn. For saadanne aarsager skylldt maatte manndt tage the tiillstede waare paa th et E thers koning liige ma iestat is breff maatte fulldgiør is. Allernaad iigste koning thenn deell the mett rette skulle haue berett th et hauer thee glempt huiilch et waar att en n partt aff thenno m bode røuede tog oc slog E thers kon geliige ma iestatt is fattiige wnndersaatte ther thee dtage neder enndog mynne egnne thiiennere waare ther huos [688] och dog inge n lydagtiigh et mett thenno m haugde huiilch et mannge clagmaall th er om m for mig werett hauer wdj Sallsborgh thendt tiidt ieg waar th er oc gauff thenno m pend inge paa hande n for huiilch et theris skallchhedt en partt finge enn tiilbørliige straff saa thee hauer louiidt the th et iche mere brugge skulle. All ernaad iigste koning siidder heer enndnu bode styrmendt oc botzmenndt hiem me som hauer wpboren n E thers kon ingliige ma iestatt is pend inge oc find is paa ett regiister ieg her Magnus tiillskiich et hauer. Och nu thee hør att enn partt mett wrang berettningh hauer faad hiiemloff meenn thee att ieg samme beffallinge hauer tag et aff mig siiellff oc iche skall were E thers koning liige ma iestatt is wiillie och th er fore biuder mig samme pennd inge igienn. Ther som saadanne modwiilliige skallche mue siige huadt thenno m løster oc iche bliue straffett th er fore epth er lougenn thaa er beffrøchtennd is (th et Gudt forbiude) E thers koning liige ma iestatt och riigett thenno m hasteliigenn behouff haugde thaa skulle thee were wnnde att bekomme. Theris rette artth er mennliigenn heer wdj landh et naar enn skall wdgaae om sliige wdneffnn. Thaa wiill hanndt haue sin naaboe mett siig alliigewell handt alldriig seglede. Allernaad iigste koning huor fore er mynn ganntz wdm[øg]liige bønn tiill E thers koning liige ma iestatt att koning liige ma iestatt wiille iche tage mig wdj nogenne wgunst for ieg giiør mynn wnndskøllinge wdj thee sager ieg er wskylliige wdj. Thij saa sanntt hiiellpe mig thennd euige Gudt jeg alldriig thennchte att tage enntthenn gunst ell er gaue for nogenne E thers koning liige ma iestatt is rett wdj nogenne maade enndt siige ieg th et giøre skulle huor paa Gudt skall were mitt wndnisbørdt att ieg er wskølliige. Her mett wiill iegh haue E thers koning liige ma iestatt tiill liiff siiell oc ett løchsalliigtt och lanngwariichtt regimenntte thennd almech tiigste Gudt beffallett. Aff Aggershuus thenndt 20 aprillj an no lx.
Etth ers koning liige ma iestatt is wnnderdannigge pliichtige throe thienner Christernn Munnch.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick denn andenn Danmarckes Norges wendes oc gottes koning hertog i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmerschenn greue i Oldennborg oc Delmennhorst min aldernaadug iste herre oc koning gands ødmøgeliig.
Christiernn Munck is vndskylding om bodzmend. P roduct um Kiøpnehaffn n th en 25. maij 1560.
[689] 
All ernaad iigste koning om m the iiij hester som m E tthers koning liige ma iestatt mig tiilsch reffuitt hauer som E tthers kon ingliige ma iestatt wiille haue tiill E tthers koning liige ma iestat is kutzwoggenn wnder en farue huiilch et ieg haffuer haufft stor nød for att bekomme thij saa tiilliige som enn kliipper er iij ell er iiij aar gammell thaa er thennd wp kiøpt oc forfførd aff lanndh et. Och wiill ieg sennde E tthers kon ingliige ma iestatt samme kliipp erre mett th et all erførste. Dat um vt i n li tteris.
Borgermestre og råd i Bergen skriver til kong Frederik II at de har fått kongens brev om dagen som skal stå 24. juni i Odense mellom kongen og de vendiske steder. Derfor har de sendt til kongen Mattis Størsson, Anders Persson og Morten Persson som kan berette om hva skade de i Bergen daglig har fra de tyske kjøpmenn ved Bryggen. Men de kjenner seg uforstandige mot de lærde menn som stedene pleier å sende, og de ber derfor kongen ta seg av deres sak.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av ett stort brevlukkende segl.
Høgborne første oc stormectig iste herre her Frederick then anden met Guds naade Danmarck is Norg is wendis oc gott is kon ning hertug y Slesuig Holstenn Stormaren n oc Dyttmarschenn greffue y Ollenborg oc Delmenhorst Eders naad igste kon gelige m aiestat wor ydmyge wnderdanige oc *oc plictige tro tieniste altiid tiilfforne sent m et Wor Herre. Aller naad igste herre verdis Eders kon ninglige m aiestat att wille wiide att wij haffuer fanget Eders naadis breff oc schriffuelse om en dag som er beramitt att stande schulle wdj Othense Sanctj Hans dag midsomer nu først kom mendis emellom Eders naad is kon ninglige m aiestat oc the wendische steder. Ther fore haffuer wij nu effther same Eders naad is schriffuelsze her afferdiget tesse wore medb rødre Mats Størszenn Anders Perss enn oc Morthen n Perszenn att schulle nest Guds hielp besøge Eders naade ther paa same tiidt oc tha aff theris ringe forstandt som th em mueligt er att berette oc giiffue Eders naade tiilkiende hues brøster oc besueringer som Eders naad is vndersatte wij besynderlige n wij her wdj Bergen n haffuer hafft oc endt nu dagligenn liide aff the tysche kiøbmendt her wedt Bryggen besiddend is [690] ære. Dog kiender wij os ga nsche wfforstandige att were emod saadane høglerde oc scharpsindige doctorer oc andre høge wiise herrer oc stortalende mendt som aff stæderne altiid plege r att wdschickis et c etera. Ther fore er vore ydmyg iiste bøn oc aller tienstlig iste begere (efftherthij thenn almectig iste Gudt haffuer wduoldt oc tiilschicket Eders naade tiill thett høglogelige koninglig regeme ntte offuer tesse riiger oc os Eders naad is fattige vnd ersatte her y Berg enn) att Eders naad is kon ninglige m aiestat wil werd is for Guds schyldt att aname tesse wore sendesbuudt y Eders naad is gunst oc forsuar ydermere att lade forffurdre wor sag oc ærinde end som the haffuer forstandt eller dristighett th en rettelig en som sig burde att kunde vdrette huilchet wij os alle ydmygelig iste tiilfforhober thij wij wiide os ing enn tiilfluct til nog enn hielp trøst eller bistandt wden tiill thenn almectig iste Gudt oc Eders naade wor rette herre oc kon ning. Vij wille th et oc met allervnd erdanig iste fortieniste (*vspearind is ther hoes liiff guods oc ald welffart som wij Eders naade wor rette herre oc kon ning dog thes plictige ære) ydmygeligenn fortiene. Eders naad is kon ninglige m aiestat met liiff siell oc ald løcsalige regeme ntte then almectig iste Gudt beffalindis. Schreffuit wdj Eders naadis kiøbstad Berg enn then 14 maij anno 1560.
Eders naadis tro wndersatte borgemest er oc raad wdj Bergenn.
Høgborne første oc stormectig iste herre her Frederich then andenn met Guds naade Dan nmarck is Norg is wend is oc gott is koning hertugh y Slesuig Holstenn Stormaren oc Ditmarschenn greffue wdj Oldenborg oc Delmenhorst allis wore naad igste herre ydmygelige n tiilkom mend is th ette breff.
Borgemest er och raad et vdj Bergen n schriffelse. Productu m Kiøpnehaffn 2 junij 1560.
Borgermestre og råd i Bergen skriver til Danmarks riksråd at de har fått kongens brev om dagen med de vendiske steder som skal stå i Odense 24. juni. Til denne har de utsendt sine medbrødre Mattis Størsson, Anders Persson og Morten Persson for å legge fram klagene de har over tyskerne på Bryggen og andre fremmede. De ber derfor om riksrådets støtte, så deres sak får et heldig utfall.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av stort brevlukkende segl.
[691] 
Vor ydmyge helszenn altiid tiilfforne sent met Wor Herre. Kiere gode herrer oc strenge riddere tacker wij Eders strenghet gansche ydmygelig enn for alt gode oc gott som Y wore fuldmectige altiidt giort oc beuist haffuer huilchet Eder th en almectig iste Gud beløne oc wij effther wore fattige magt altiid gansche gierne ydmygelig enn fortiene ville. Kiere herrer saa giiffuer wij Eders strenghet ydmygelig enn tiilkiende att vij haffuer fangitt kon gelige m aiestat is br eff oc schriffuelse at hans naade haffuer beramit en dag met the wendische sted er att skulle stande vdj Othens S anctj Hans dag midsomer nu først kom mend is. Ther fore haff uer wij nu effth er hans naad is breff oc schriffuelszee afferdiget oc vdsent thesse wore medbrøder Matts Størszenn Anders Perszen oc Morthen P errszenn att schulle besøge hans naade oc Ed er paa same tiidt oc tha att giiffue tiilkiende hues brøst oc besueringe som wij fattige mendt h er wdj Bergenn her tiil haffuer hafft oc end nu dagligenn liider aff the tysche her ved Brygg en oc ander fremede. Ther fore er wore allerydmyg iste bønn att Eders strenghet wille (som Y altiid haffuer giort) were wore fuldmectige sendesbud behielpelig enn att wij nu motte faa en n goed ende paa wor sag thij wij fattige mend icke nu formaa eller kandt lengger appellere met th em men n setter sagen y Guds almectig istis wdj kon gelige m aiestats oc Eders hendher huad kon gelige m aiestat oc Y th er vdinden giøre wille. Her met Ed ers strenghet alle samtlig enn oc huer for sig besynderlig enn th en almectig iste Gud beffalind is. Schreffuit vdj Berg enn th enn 15 maij anno 1560.
Eders wiliger borgemest er oc raad vdj Berg enn.
Erliige welbyrdiige mendt och strengge riddere Dan nmarck is rigis raadtth ydmygelig enn tiilhandhe komend is th ette breff.
Borgemester och raadz vdj Bergen n schriff uelse productum Kiøpnehaffnn 2 junij 1560.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II om skipperen fra Emden som har fått kongens brev til en av Christierns fogder at han skal få igjen godset som han selv og folkene hans berget, og få kjøpt for rimelig bergelønn det bøndene berget: To engelskmenn var hos Christiern og fortalte at godset tilhørte deres herskap i England og var fraktet fra London til Newcastle. De ba ikke om å få godset tilbake, men hadde de det gjort, ville Christiern nektet til han hadde skrevet til kongen, som han òg [692] før har gjort. Skipperen ber også om noen brev som tilhørte engelskmennene og som Christiern har sendt kongen. Godset som fogden har sendt til slottet, og er opptegnet på vedlagte seddel, sender Christiern til kongen med skipperen og en av sine tjenere, unntatt fire-fem par hoser som fogden ga til kongens folk på slottet. Han torde ikke gi skipperen godset i tilfelle engelskmennene skulle få kongens brev på det, og ber om kongens brev på å være fri om det blir sak om det. Men om engelskmennene ikke reiser krav innen år og dag, tilhører det etter Christierns mening kongen. Christiern ber om flesk til kosten på husene , kongen kan sende det med skipperen fra Århus som fører godset ned, og kan spare penger på det. (På den vedlagte seddel:) 19 stykker knekterustning, 94 par hoser, 6 tinnkanner og 2 lysestaker.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Hogbornne fursthe stormech tiigste herre all ernaad iigste kon ning mynn ganntz wdmøgeliige pliigtiige throe thiiennisthe och hellsenn E tthers kon ning liige ma iestatt forsenndt mett Wor Her re. Giuer ieg E tthers kon ning liige ma iestatt ganntz wdmøgeliigenn tiillkennde att thenndt skiipper aff Embdenn haffuer forhuerffuiitt E tthers koning liige ma iestat is forschrefftt tiill enn myn n fougitt att hanndt skulle igienn haffue huis gotz som hanndt siiellff och hanns egnne follch hauffde bergett aff hanns desliig iste oc for enn themmelig biergelønn huis bønndernne haugde berg it som m samme E tthers kon ning liige ma iestat is schriuilsse wiider th er om m jnndholler. Saa giiffuer ieg E tthers kon ningliige ma iestatt ganntz wnnderdaniige tiillkennde att heer waar thuo ennggellske huos mig och gauff tiillkennde att gotzitt hørde theris herskab tiill wdj Ennggelanndt som m for ne skiipper och siiellff bestaadt. Thij hanndt waar fragth et aff samme ther is hosbunde fraa Lundenn och indt for Nykastiille. Dog waar for ne enngelske inth et aff samme gotz igen begierennd is. Och ther som m thee enndt haffde weritt th et begierennd is thaa haffde ieg alliigeuell iche anttwordett thenno m th et førre ennd ieg haugde schreffuiitt E tthers kon ningliige ma iestatt tiill th er om m huiilch et ieg oc tiillfforn n giiord hauer. Och er for ne skiipper oc nogene breffue aff mig begierennd is som oc hørde for ne ennggelske tiill huiilche breffue ieg E tthers kon ningliige ma iestatt och tiillskiich et hauer. Allernaad iigste koning haffuer for ne mynn fougitt jnndsenndt hiidt tiill E tthers kon ingliige ma iestat is huusz th ette gotz som m thenne jnndlugte seddell wduiszer huiilch et gotz ieg nu sennder E tthers kon ningliige ma iestat mett for ne skiipper oc mett enn mynne egnne thiiennere dog wnndertagenne iiij eller v par hoser. Thenno m gaff for ne mynn fogitt nogenne E tthers koning liige ma iestat is fattiige [693] thiiennere heer paa slotth et huiilche hoser hanndt hauer ladett wpschriue att wiille betalle huem m samme gotz tiillkommer. All ernaad iigste kon ning torde ieg iche annttworde for ne skiipp er samme gotz thij ieg beffrøgth et mig att thee enngelske skulle igienn komme och forhuerffue E tthers koning liige ma iestat is forschrefftt tiill mig th er om m. Att E tthers koning liige ma iestatt ther fore naadeliigenn wiille wnnde mig E tthers kon ningliige ma iestat is breff saa ieg mue were wtiilltallitt for huis ieg nu nedersennder om m th er wiider paatall is. Dog ther som m for ne ennggelske iche igienn kom me epther samme gotz indenn aar oc dag thaa er mynn men ninge att th et kommer E tthers koning liige ma iestatt tiill. Allernaad iigste koningh giiøres heer och well nogitt flesk behoff tiill hussennes wpholldt. Ther som m E tthers koning liige ma iestatt wiille wnnde mig nogitt tiill att bespiisse hussenne mett thaa hauer ieg hanndlitt mett thenne skiipp er aff Aarhuusz som m for ne gotz skall framfføre att hannd skulle føre mig th et hiidt wp och manndt th er ouer kanndt spare E tthers koning liige ma iestat is pennd inge heer wppe som m mannd ell ers th er fore wdgiue skulle. All ernaadiigste koning wiill ieg heer mett haue E tthers kon ningliige ma iestatt tiill liiff oc siiell mett ett løchsalliigt regimenntte th en almech tiigste Gud beffaliid. Aff Agg ershus 17 maij an no lx.
E tthers koning liige ma iestat is wnnderdannige pliigtige throe thiienner Christiernn Munnch.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick denn andenn Danmarckes Norges wendes oc gottes koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmerschenn greue i Oldenborg oc Delmenhorst min aldernaadiigste herre och koninng gannds wdmøggeliiggenn.
Knegt is tøugh .............................. xix Huoszer .................................... xciiij par Tynnkannder store oc smaa .......................... vj Liuszestagger ...................................... ij
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at hans slottsskriver bragte ham kongens brev om sviktende innkreving av toll og andre avgifter av deler og annen vare, særlig i ladestedene. Men fremmede og utenlandske skippere vil ikke tolle mer av deler og spirer enn etter gammel sedvane; de toller av skipene. Det [694] har ikke vært innkrevd toll av fremmede skip i kjøpstedene for deler før Christiern begynte med det. Denne saken var også oppe i kongens fars tid. Okser, som kongen skriver om, er ikke utført fra noen av havnene som ligger under slottet, for til den beste, Drammen, innfører dansker og tyskere mel, malt, kjøtt og flesk. Danskene vil ikke gi toll og sier de er innbyggere i riket. De fra Landskrona kommer med øl og legger fram byfogdens brev på at de har betalt sise hjemme. Men tyskølet er det betalt sise på, det går fram av regnskapene. I Akershus ligger det mange len og havner som er forlent til gode menn som selv innkrever tollen og ikke videresender den til Akershus. Hvis kongen vil endre dette, bør de få brev om å rette seg etter eventuelt pålegg fra ham til Christiern. Christiern har ikke forsømt utgiften som prestene skulle gi for gjesting. Christiern hadde bedt prestene om dette ett år før kongens far døde, i samsvar med befaling til stiftenes regenter, og prestene i Hamar stift gikk med på det, men fullmektigene fra Trondheim stift fikk ettergitt gjestingen, og snakket om det da de dro gjennom de to stift ( Oslo og Hamar) der prestene nå også vil være fri for den. Christiern skal ta seg av saken: De fattige prestene som bor ved allmannvei bør skånes, for kongens folk overnatter der, men de rike prestene skal bli gjestet så de går med på dette. Nå sender Christiern, som kongen påla, fire grå klepperter, helt like, til kongens vogn, men det er vondt å få tak i gode klepperter.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av brevlukkende segl.
Hogbornne førsthe stormech tiigste herre all ernaadiigste koning mynn gantz wdmøgeliige pliigtige throe thiienniste och hellsenn E tthers kon ning liige ma iestatt forse ntt mett Wor Herre. Giuer ieg E tthers koning liige ma iestatt ganntz wdmøgeliigenn tiill kennde att ieg hauer fanngett E tthers koning liige ma iestatt is schriuellse mett my n slotzschriuer jnndhollennd is att E tthers koning liige ma iestatt is tolldt och rettiighedt skall were forsømmett aff deeler och huis anndre ware som m wdføris her aff haffnernne och skall iche were saa well wdgiiffuenn paa ladestedernne som m for kiiøbstedernne som m samme E tthers koning liige ma iestatt iss schriiffuilse wiider ther om m jnndholler. All ernaad iigste koning saa forhobis mig att E tthers koning liige ma iestatt iss rettiigh et wdj ingenn maade er heer paa haffnernne forsømmett thij thee fremmede oc wdlenndiiske skiippere wiille iche tolle aff deeler eller spiirer wiider enndt thee aff gammell sedwonne giiordt hauer thij thee tollder aff theris skiibbe. Och waar heer aldriige tagenn tolldt aff nogenne fremmede skiibbe heer for kiiøbstedernne aff deelernne førre enndnu ieg th et begynntt haffuer mett huilch et ieg hauer tuingdt thenno m tiill samme toldt att wdgiiue for thee hanndler oc kiiøber theris last wdj kiiøbstedernis friihedere. Er thenne hanndell och tolldt oc forgiuenn wdj E tthers koning liige ma iestat is salig herrefaders hogloffliig jhug [695] kommellsis tiidt och dog ingenn fremga ng haue kunde. Om m øxenne att wdfføre som forbemelte E tthers koning liige ma iestat is schriuilse och indholler skall iche findnis nogennstetz paa thee haffner som heer wnnder slotth et liiggennd is er att were wdfførdt thij paa thennd beste haffnn Drammenn som heer wnnder slottett er ther indfføris bode aff dannske och tydske meell malltt kiiødt och flesk. Och wiille the dannske ingenn toldt giue menn siiger siig att were riigenns jnndbøggere och ther fore iche kanndt tuingge thenno m ther tiill besønnderliigenn thee aff Lanndzkronne. Thee kommer mett øll och paa skiuder och siiger att thee hauer forsiissett samme øll hiemme for theris egnne bye och hauer byffogedenns tolldbreff mett thenno m th er paa. Och paa saa mannge haffner som m indfføris tydstøll ther skall wiisselig findnis wdj mitt regennskab att th et er forsiissett. All ernaad iigste koningh Aggershuus leenn er wiitt beneffnndt. Dog liiger heer mannge leenn och haffner wdj som annder godemenndt mett forlentt ere huor aff thee siiellff wpberer tolldenn och inth et th er aff kommer hiidt tiill E tthers koning liige ma iestat is huus. Ther som m E tthers koning liige ma iestatt enndelig wiille lade giiøre th er nogenne foranndringe paa thaa skulle thee som m samme leenn och haffner wdj forlening haffuer och tiillschryffuiis att thee retth er thenno m epth er huis manndatt och beffallinge som E tthers ko ningliige ma iestatt iss mig ther om m tiillskiichennd is worder. Sammeled is formelder samme E tthers koning liige ma iestat is schriuellse att presternne skulle wdgiue enn wdgiifft for theris gesterij. Saa haffuer samme E tthers koning liige ma iestatt is men ninge iche weritt huos migh forsømmett thij ieg hauer weritt samme wdgiifftt aff presterne begiierennd is wdj hogemeltte E tthers koning liige ma iestat is herrefaders tiidt huiilch et thee wdaff Hammer stiigtt haugde indgaadt for samme beffalling waar wdgaatt tiill alle stiigternis regenntter offuer altt Norge ett aar førre enndt hogmelte E tthers koning liige ma iestat is herrefad ers affganngh huor fore thee aff Trundhiem stiigtt wdgiiorde theris fulldmagtt tiill hanns koning liige ma iestatt samme sag att forhandle och hanns naade thenno m samme gesterij tiillgauff som thee giiorde ordt aff ther thee droge heer egiiemmell leennenne huor aff presternne wdj tiisse tuinde stiigter toge aarsage att wiille oc were frij. Allernaad iigste kon ning thenne sag om m for ne gesterij wiill ieg nest Guds hiiellp forhanndlitt saa E tthers koning liige ma iestat is rettiigh et ther wdindenn iche skall bliue nederlaugdt. Dog thee fattiige prester som iche er formuennd is och paa almanndt weye boennd is ere mue bliue beskonnitt thij E tthers koning liige ma iestat is thiienner och follch [696] huor thee drager paa E tthers koning liige ma iestat is werffue och reyszer hauer theris nattleyer huos thenno m for bønndernne ere iche formuend is thenno m att holle. Menn huor nogenne riigge prester ere och iche wiille indgaae for ne wdgiifftt thee skulle well saa bliue giiest att thee paa enndt anndenn tiidt skulle godwiilleliigenn thennd jnndgaae. Sammeled is allernaadiigsthe som E tthers koning liige ma iestatt noge n tiidt siidenn forledenne hauffue ladett schriiffue mig tiill om iiij hesthe som E tthers kon ning liige ma iestatt wiille haue tiill E tthers kon ning liige ma iestat is egenn woggenn wnndder ett haar enns dannett oc liige store som samme E tthers kon ning liige ma iestat is schriiffuellse wiider ther om m formelder. Saa sennder iegh E tthers kon ning liige ma iestatt nu iiij graa kliippere huiillche ieg mett stor nøedt kunde bekomme liigge enns epth er samme E tthers koning liige ma iestat is schriuellse. Thij heer er ganndske wnndt thiidt paa gode kliippere som ieg E tthers koning liige ma iestatt tiillffornn tiillschreffuiitt hauer. Allernaad iigste koning wiill ieg nu och alletiide haue E tthers koning liige ma iestatt tiill liiff siiell mett ett løchsalliigtt och lanngwarigtt regimenntte thennd almech tiigste Gud beffallett. Aff Aggershuus thennd 2 junij anno lx.
E tthers koning liige ma iestat is wnnderdanige pliigtiige throe thiiennere Chriistiernn Munnch.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick denn andenn Danmarckes Norges wenndes oc gottes koning hertog i Slesuigh Holstenn Stormarnn oc Døttmerschen greue i Oldennborg oc Delmennhorst min aldernaadiigste herre oc koning gands wdmøgeliige.
Sveriges riksråd dømmer at det norske godset etter Nils Krumme, Jakob Krumme og fru Margrete ( Krummes) foreldre skal gå i et rett søskenskifte mellom de tre barna. Godset som ligger i Sverige og faller på fru Margretes part, skal skiftes etter norsk lov med en brorpart til Nils Krumme og en til Jakob Krummes barn. Godset som ligger i Sverige og faller på fru Margretes part, skal Nils Krumme ha, og betale fru Margretes gjeld. De andre skal skifte mellom seg etter svensk lov det godset i Dalsland i Västergötland som Engelbret Friis hadde gitt fru Margrete i morgengave, og som hun hadde skiftet til fru Inger ( Amundsdatter) på Traneberg for gods i Norge.
Avskrift i Landsarkivet, Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, Kopiebok över Bohusläns frälsegods 1660-1670 s. 459-69 (dom av 29. januar 1606). Andre brev som angår denne saken, er nr. 277, 480, 493, 558-61.
[697] 
- - - End udj rette laugde for ne Lauge Posszes fuldmechtige en copie aff en Suerrigis riges raads domb daterit Stocholms raadstue anno 1560 d en 5. julj liudendis udj sin beslutning at det war deris sentens och domb at det gods som i Norge ligger schulle først gaa udj it rett søschinde schiffte emellem Niels Krume Jacob Krumme och fru Margrette saa at naar di først effter deris forældre er ret byt och schifft j mellem baade udj Suerig och Norrig da schall det gods udj Suerrig ligger och fru Margrette tillfalde kunde deelis dennem emellem effter Norgis loug så at Jacob Krummis barn tage och bekomme der aff en broderdeell och den anden tage Niels Krumme. Men aff det gods udj Norge ligger och paa s al ig fru Margrettes anpart falde kunde udj det nordsche schiffte samme gods schall Niels Krumme effter nordsche schiffte loug och ret schylder effter sin søster betalle udj lige maade. Till dj andre schulle det gods som er liggendis paa Dall i Weesterjydland som Engelbret Frijs haffde giffuet fru Margrette udj morgen gaffue och fru Margrette igien haffuer hendbyt thill fru Jnger paa Tranebierg och faaed gods igien i Norrige delis och schifftes dem j mellem effter Suerrigis loug och icke Norgis med mehre samme copie jndhold.
Erik Rosenkrans (høvedsmann på Bergenhus) skriver til kong Frederik II at han har fått kongens brev og supplikasjonen som oldermennene i Bergen har sendt til lübeckerne som har fått disse til å skrive til kongen. Det er feil, som de skriver i supplikasjonen, at etter recessen skulle intet skje med Dreggen til kongen hadde latt den besiktige, for i kongens recess var intet sagt om Dreggen nær ved slottet, bare om husene på Stranden som kjøpmennene selv har bygd i borgernes egne gårder, det kan kongen gjennom kanselliet forvisse seg om i Odense-recessen. Siden lübeckernes og Bergenfarernes høyeste ønske er å holdes ved recessen som kongen gjorde mellom sine borgere og de kontorske Bergen-farerne Bergenfarerne[sic] , kan Erik gå god for at den ikke er overtrådt av noen av kongens undersåtter. Det var å ønske at de selv hadde holdt recessen like godt, men det er med recessen som med loven og landretten: De holder den når de vinner på det, men i motsatte fall skyter de seg inn under sine herrer i Lübeck. Slik forhales mange fra lov og rett, til stor skade for menigmann og dommere. Gud gi kongen ville forby slikt så han kunne forfare alt av skriftlige dommer om noen ville anke. Det kongen vil vite om Dreggen, fremgår av Eriks brev. Erik har òg fått kongens brev om at superintendenten i Bergen, doktor Jens Skjelderup har klaget over at Erik skulle ha tatt fra ham noen [698] rente som Christoffer Valkendorf skulle ha utlagt til ham etter kongens fars befaling. Det er ikke riktig, men biskopen har bedt om mye som han ikke hadde kongens fars brev på, og det våget ikke Erik å gå med på uten kongens befaling. Som kongen har befalt, vedlegger Erik liste over det biskopen hvert år får fra skriverstuen, i samsvar med brevet hans, og for at han ikke alltid skulle klage, ga han ham et prebende i tillegg til all hans besolding og ga ham, med kannikenes samtykke, del i kommunets rente som han ikke hadde før. Men biskopen var ikke fornøyd med det, og da Erik spurte, ba han om enda åtte slaktenaut i tillegg til de åtte han fikk til sitt underhold, for feet var lite i Norge, og det gikk mye til skipskost når han dro på visitas. Biskopen skjøtter sitt kall godt, og han har rett i at han ikke kan vedlikeholde og ikke trenger hele det store klostret han bor i. Men det er ikke godt å finne noe bedre sted, for klostret ligger nær ved domkirken og skolen, og det ville være stor skade om det skulle forfalle. Om kongen vil, kan Erik la biskopen beholde så mye han trenger av klostret og pålegge de kannikene som ikke har noen bolig, å flytte inn i det øvrige og vedlikeholde det. De ville nok gjerne bo der, men ikke vedlikeholde det, for de vil heller leie eller bygge slik at hustru og barn kan arve det etter dem. Hva angår Dreggen som står besværlig til for slottet, vil Erik gjerne vite kongens vilje.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ikke spor etter segl.
Aller naadig iste konning ieg giffuer Etthers kon ninglige ma iestatis ganndsch vnnderdannig tilkienndhe att ieg fick Etthers kon ninglige ma iestatis breff och ther hoess the oldermenndtz aff Bergenns suplicattz som the haffue tilschreffuitt the lubscher aff huilckenn the lubsche er for orsagitt att schriffue Etthers kon ninglige ma iestat is oc som for ne Berrichfar formelle wdj therris suplicatz att thett schulle were for affscheiditt att Dreggenn som staar her saa ner slottit schulle bliffue staaenndis wdj stillstanndt innd till thess Etthers kon ninglige ma iestat is kunde laditt besichte. Saa haffue the icke giørtt thennd berettninng saa klar som hun er fast wdj sig selluff thj wdj same Etthers kong elige ma iestatis affschedt er inngtit rørt om Dreggenn menn alenist om the husse paa Stranndenn som købmenndenn selluff haffuer bygdt wdj borgernns egenn gaarde. Och ther som Etthers kon ninglige ma iestatis wille werdis och ladhe forffare wdj canntzelliett hues thennd artickell vdj thennd onnsche affschedt formeller tha schall thett wdj sanndhedt befinndis slig. Och efftherthj ieg formercker att thee lubsche oc Berrigfars største begier er offuer allt wdj therris breff oc suplicatz att the motte hollis wid thennd affschedt Etthers kon ninglige ma iestatis naadeligenn haff uer giffuit oc giortt emellom Etthers kon ninglige ma iestatis borger oc the kuntorsche Berrigfar saa wid ieg i sanndheedt att the haffue ther aldelis inngenn orsage till att schriffue [699] eller beklage then nom thj thennd icke er her till offuertrid eller emod hanndlit aff nogenn Etthers kon ninglige ma iestatis vnndersotte i nogenn maadhe. Och war well att wnnsche att the for therris personn wille komme same affscheidt saa well oc flittig effther. Tha war her wnnder tidenn minder thrette oc venighedt. Men thett er mett thett korteste att schriffue the hollit mett affscheiden som mett lougenn och lanndtrettenn vdj huilcke maadhe heller huad artickell the forser thennom att windhe mett ther forsømme the thenom icke rett møgit wdj menn nar the tilltalis aff nogenn Etth ers kon ninglige ma iestatis vnndersotte forette oc the fornymme att sagenn will gaa thennom wnnder øgenn tha formenne the then nom att therris dommer er icke her och schyder thenom innd for therris herrer aff Lubech som ieg formercker alltiid therris wisse haffuer werritt oc ther mett forhalis manngenn fraa loug oc rett huilckit er her aff thennd menige mannd enn stor besuerligt klagtt oc besønnderlig the som schall sidde wdj dom oc rett. Gud giffue Etthers kon ninglige ma iestatis wille giffue her enn aluorlig beffallning op att ingenn schulle fordriste sig till att schiudhe sig fraa rettenn før ennd dom er ganngenn paa thett Etthers kon ninglige ma iestatis kundhe komme thest retter och grundlicher i sagenn oc forffare ald omstenndig leylighedt aff the schrifftlige domme ther wdgiffuis om nogenn wille wider amplere eller ther paa talle effther the ware affsagdt och efftherthj Etthers kon ninglige ma iestatis begier att widhe huor leylighedenn begiffuer sig om Dreggenn saa haffuer ieg stillit min schrifft huor wdaff Etthers kon ninglige ma iestat is kannd komme till enn dell wdj forffarinng hues ther om er. Etthers kon ninglige ma iestatis schriffuillse fich ieg och tillfornne att *superintend er her till Bergenn doctor Jenns Schiellerup haffuer beklagit sig att ieg schulle haffue kortett ham nogenn rennte huilckenn rennte Christoff er Valckenndorff schulle haffue hanom wdlagdt effther Etthers kon ninglige ma iestatis her faders breff oc beffallning. Saa haffuer ieg platt oc alt ingtet kortett ham icke heller schulle kunde sigit menn dog haffuer hannd well verrit møgitt begierinndhe som hannd icke haffde Etthers kon ing lige ma iestatis her faders breff paa enntenn aabitt eller luct. Thj haffuer ieg ingtit willt wnderstaatt mig att giøre y thennd sag wdenn ieg haffde wist Etthers naadis willie ther paa eller oc fundit slig besched att thett haffde werrit ham tilladt. Saa haffuer ieg effther Etthers naadis begier fortegnnit paa thenne mettføllgenns schrifft hanns tillatte besoldning hannd haffuer her aarligenn aff schriffuerstuenn efft er hanns breff uis lydiillse. Oc paa thett hannd icke alltiid schulle haffue sig att beklage fich ieg hanom ett prebenndhe offuer allt hanns besoldinng oc giorde [700] hanom mett canneckerens willig oc samtøke deelachtig wdj communs renten huilckit han nd ingtit haffde aff tilfornne. Och haffde well troett att hannd schulle ther mett ladt sig nøge. Saa haffuer ieg tilspurdt hanom huad hand er wider begierinde till sin wnnderholldningh. haa giffuer hannd tilkienndhe att han nom tilladis otte slacter nød oc menn att hannd icke kannd holle sig ther aff thj feett er møgitt smaatt her wdj lannditt oc ther gaar møgitt mett till schibis kost nar hannd drager vd y westerinng *effthrthj hannd icke kannd offuer ffare thett till lanndtz begierer ther fore att ham ennd nu motte wdleggis otte slacter nødt. Tha wille hannd were tilfredtz oc nøgis mett thennd anndenn hanns tillatte besolldningh. Huad Etthers kon ninglige ma iestatis her y wille giøre setter hannd till Etthers kon ninglige ma iestatis selluff. Jeg kannd dog icke anndit schriffue ennd saa møgitt ieg ennd nu haffuer formerckt tha er hannd en god flittig mannd oc warer hanns beffallning well. Men att hannd haffuer beklagitt sig for Etthers kon ninglige ma iestatis att hand sider vdj ett stortt closter oc icke kannd holle thett op saa er thett well sant att hannd icke behøffuer same closter aldsamenn. Dog forser ieg mig ingenn bequemer stedt att foruisze ham her wdj thenne bye som hannd selluff well maa bekienndhe. Thj same closter er beligginndis strax op till domkirkenn oc schollenn och finndis thenne dag wdj same closter godhe oc nyttig bygninng saa thett war stor schadhe att schulle forffalldhe menn paa Etthers kon ninglige ma iestatis godhe behag om Etthers kon ninglige ma iestat is wille saa wiitt slutte her y om same hanns voning att ieg schulle effther kon ninglige ma iestat is beffallinng for wiise ham saa møgit vdj same closter som ham kand were beleyligh oc wille mest haffue till sinn voningh dog saa att ham schulle wer for lagdt att holle thett vnnder tagh och att Etthers kon ing lige ma iestatis wille saa wider beffalle migh att schulle till sighe thisse canicker her wdj byenn som haffuer prebennde oc anndenn geistligh godtz till wnnderhollningh oc der icke haffue nogen boliig eller resedentz att the schulle ind drage oc besidde hues bispenn icke behøffuedhe eller wille haffue och saa vdj lige maadhe schulle were tillsagdt att hollet wiid magtt. Jeg formercker oc att bode bispen oc the annder wille well giernne were wdj same closter men the wille icke hollit wid magt oc vnnder tagh. Saa wed ieg icke om therris menning er att ther the schulle bygge nogit tha wille the heldher leige øde pladzer oc bygge paa the steder som hustrw och børnn kunde nydet arffligenn effther thenom. Saa vil kon ninglige ma iestatis vdenn tuiffwell well haffue ett betennckitt ther vdj att slig bequem steder icke forffalder. Aller naadigste koning saa er ieg nu ganndsch vnnder dannig begierind is [701] att widhe huor Etthers naad is wille haffuit mett thenne Dreggen som staar her fast besuerligt for thennd ther slotit schall haffue jnnde for ett bestyllt hus oc saa mett bespenns wnnderholling oc woningh. Ieg will nest Gudz hielp findis flittig mett ald wnnder danig tienist oc rame oc wiidhe Etthers nadis gaffnn oc beste. Saa wid ieg nu jnngtet synnderligt wiider att schriffue men Etthers kon ninglige ma iestatis Gud thennd almeg tigiste beffallinndis. Dat um Bergennhus thend xxxj martj aar et c etera mdlxi.
Etthers kon ninglige ma iestatis vnnderdanigh thienner Erich Rosennkranntz.
Stormegt igiste hogbornne første och her re her Frederich thenn anndenn Danmarkis Norgis venndis oc gottis koning hertug wdj Slesuig Hollstenn Stormarnn och Dyttmerskenn greffue wdj Oldennborrigh och Dellmennhorst min alle naadig iste her ganndske wnnderdannig tilschreffuit.
Vnder susme [.]t Hans Anders en van Coppenhag en gebaren.
Borgermestre, råd og borgerskap i Oslo, Tønsberg, Sarpsborg og Skien skriver til kong Frederik II om sildefisket som de og andre driver ved kysten av Viken og Båhuslen i den hardeste vintertiden: Tollen, fire voller sild av hver åre, må føres fire, seks eller åtte ukesjøs til tollfogden, fisket hindres stundom av frost og storm, fisken går fram og tilbake langs land, og utførselsavgiften er to skilling av hver saltet tønne, det samme som for utlendinger. De ber derfor om at (- - -) , og hvis kongen ikke vil innvilge dette, ber de om at tollere skal følge fisket.
Noe skadet original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Tre brevlukkende papirsegl bevart.
Hogborne stormec[... 20 ...]te koninge Etthers kong elige maiestatz wor w[n]d erdanighe plictiige thro thienneste altiidt tilfornn mett Gudtt. Aller naad igste konnge werdes Ethers ko ngelige m aiestatz att ville wiide att thenn aldmect igste Gudt aff sin n barm mhartiighett haffuer vnndt oc giiffuitt oss her vnder lanndett i Vigenn oc Bahuselenn sildfiskery huis hanom m werre loffuitt huilchett wy mett fleere Eders naades fattiige vnndersaathe haffuer besøcht oc sam me fiiskery begiønnes oc bruges i thenn aller haardeste frost oc winth ers tiidt [702] som m her i lanndett faller wdj huilchen n sam me thiidt mange som m thett besøger liider stoer bekomring aff thenne suare vinth er. Sameledz beclager thenom m om m nogenn toldt som the vdgiiffue som m er iiij woll sildt aff huer aar e och then n schulle føre iiij sex eller otte veger siøes før enndt the kom mer tiill toldfogedenn oc sildenn ther wdoffuer thenn ene dag for frostenn schiøldt thenn anden n for storm m och vueder forderffuis oc sam me fiiskerij gaar frem m oc tilbage langs landee aff oc tiill som Eders naadee vdenn thuiffuell well thenne landtz leglighet er kundgiortt oc desliigeste tisse Eders naades vndersaathe her wdj landett giiff uer oc saa ij sckellinge aff huer t ønde salthet gotz som m vdtføres liige som m fremede oc vdlendiske kiøbmendt. Aller naad igste kon[... 20 ...] vnderdanige bøn[... 25 ...] for Gutz [... 25 ...]saathes [... 25 ...] landt [... 25 ...] [......]ldt paa enn tiidlang dog paa Eders k ongelige m aiestat is gode behaff nar som m Gudt for sin n godheit ville forsee att sam me fiskerij maa bliffue her i lan ndee varachticht wille wy altidt forplichtet werre att liide oc vndgelle aldt then n tøngee oc rettiighet vij Eth ers naade alle plictiige ere mett thette oc altt andett epther Eders n aades egenn wilge ther som m Eders naade oc iche vill haff ue oss her mett beschonett Eders kong elige m aiestat s wilde tha for Gutz skiøldt oc for landtzens legliighet tilsteede mett Eders n aades breff oc befalni ng att tollere motthe eptherfølge fiskeriett huor th et tilgaar att Eders naades toldt iche forderffues oc vnd ersaatherne iche tager th er formeget schade vdj. Wij wille alle oc huer besønderliigen n lade oss finde for thro willige vndersaathe mett liff gotz er e velfartt oc aldt vpsett Eth ers ko ngelige m aiestatt s tiill nøtte oc bistanndt oc wille th er mett haffue Ethers naade till liiff sieell wdj ett løcksalicht regimenthe thenn aldmect igste Gudt befaelett. Schreffuitt wdj Opslo th en 26 dag aprilis anno et c etera 1561.
Etthers naades konng elige maiestatz wiillige vnderdanige borgemester raadt ock menighet aff Oslo Tu nsb erg Sarpsborig oc Skiedenn.
Hogborne furste stormectiige herre her Frederiick thenn anden n mett Gutz naade Danmarchs Norigs wendes oc gott es koningh hertiigh i Sletzuigh Holsten Stormarn n oc Dytmerskenn greffue i Oldenborg et c etera wor aller naadigste herr e oc ko nge gannske ydmøgeligen.
Oslo Tunsberg Sarpsborg oc Skiiden [o]m siilde told then nom er paa lagtt for siild [......] es vnd er Norge huar paa the schulle haff[...8...]d s ancti Hanns dag mitt som mer forst [703] kome nd es. [Product um] Frederichsborg th en 26 maij 1561.
Allmuen på Lista skriver til kong Frederik at noen tid før, da det var en hard tid, kom hamburgerkjøpmannen Henrik Meyer med sitt skip til lenet med mel, malt, dalere (? "daller") og annen vare, slik han hadde gjort i 24 år, og ofte hjulpet med penger og gods. Da Henrik Meyer var der før, hadde han fått tillatelse av Christen Kruse, fogden til fru Sofie Lykke, enken etter Jakob Hardenberg, til å selge og kjøpe hva han ville der i lenet, unntatt skinn av ville dyr, og ga til gjengjeld Christen en tønne brød. Da Henrik Meyer snart etter kom tilbake, hadde Christen Kruse blitt avløst av Christen Andresson som arresterte sakløse menn mot Norges lov. Henrik Meyer betalte Christen Andresson på fru Sofies vegne to portugaløser i toll, ga ham et lite sølvstaup og fikk samme tillatelse som før. Både fogden og lensmannen kjøpte av Henrik, før de andre som kjøpte mel og annet. Fru Sofie var da i Bergen, men kom straks igjen, og etter en dom, utstedt i Bergen, ble de som kjøpte, størsteparten av allmuen, ilagt en bot på 4 daler, 17 skilling og 2 hviter. Men det er 24 ukesjøs til nærmeste kjøpstad, og den som skal dra dit med tre kalvskinn eller en halv laup smør, kommer til å bruke det firedobbelte før han kommer halvveis. De har handlet av nød, ingen har blitt stevnet for slikt før, og skal de betale boten til fru Sofie, blir de bragt til tiggerstaven. De ber derfor kongen for Guds døds skyld ettergi dem boten til fru Sofie. Likeså ber de kongen la dem nyte den rett som har ligget til gårdene fra arilds tid og at kongen kan finne råd for hjortene som gjør stor skade og som de bøtelegges for å jage bort. De har bedt 24 (navngitte) menn besegle brevet.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Spor etter 24 segl, 10 av dem bevart. Andre brev i saken er nr. 520, 532 og 534.
Naade ffred med alle løch sterch framgaang aff Gudt ffader wed hanns eniste sønn Iesum Christum wor herre ønnsker wy Eders fatiige tiennere oc wndersotte mienige bønnder och almue som bøge och boe wdi Norge wdi Lestelenn Eder wor aller nadiste høgbornne herre oc koning koning Ffrederich med Guds naade Danmarckiis Norgiis wenndis gott is koning hertug wdi Slessuig Holstenn Stormare n Døtmerske n greffuUe wdi Oldennboriig och Delmenhorsth. Giiffuer wy Eders ffatiige tiennerre och wndersotte som er mienige mand wdi forsc reffne Leste leenn Eder wor allernadiste herre och koningh ganntze idmigligenn oc tienistligenn tilkinde oc beder wy Eder allernadiste herre och koniing atth Eders naade will werdis till ffor Guds skiild oc hørre Eders ffatiige tyenners och wndersaatte ord klagge och kiiere som wy nu saare nødis tiill atth klage och kierre for Eders [704] naade. Aller nadiste herre och koning først giffwer wy Eders ffattiige tienner och wndersaate Eders nade gannske idmiglige n till kinde ath nogenn tiid siiden fforledenn kom M her enn kiøbmand ind ffor landit med sith skib och gotz wed naffnn Henndrick Meyger e och haffde hiem till Hamboriig och haffde miel malt daller med andit worre paa sin skib. Och her war ønnckeliig hordtth tiid y blanth almuen och ffatiige folch och haffuer for ne Hendriich Meygert søgt hiid tiill landit y xxiiij aar och haffuer hannd offtiig och tiitt hiolpit hiolpit ffatiige mend med sin pening och gotz som enn erliig trofast dannemand. Nogen tiidt till fornn war for ne Hendrich Meyger e h er for land et och tallit med erliig och welbirduge quindis ffrue Sophie saliig Iacop Hardenbier is efterleffuerske hind is mønnduge fogid som haffde tinget landit ind paa hindis wegnne wed naffn Chrestenn Krusse. Oc adspuorde for ne Hendrich Meyg er for ne Chrestenn Krusse om m hand wille giiffue hanum loff ath kom me her ind ffor landit oc giørre szin kiøb med sin wore som m hannd med Guds hielp acth et ath fførre hid till landh et. Tha wille hand giørre hanu m skiell paa for ne frue Sophiis wegnne. Thaa gaff for ne Chresten Krusse ffor ne Hendrich ffrii loff ath drage h er ind ffor landit och scelle och chiøbe huad hand kunde bekom me aff bønnder oc almue wndtagen n wildwerch. Och ther paa gaff for ne Hendrich Meygert for ne Chrestenn Krusse enn tønne brød. Och strax ther efter kom fforsc reffnne Hendriigh Meyger hiid for landh et med sin n skib och gotz. Och thaa war ffor ne Chrestenn Krusse aff for ne frue Sophiis tieniste och tha haffde hun enn anden n karll som war hind is mønduge fogit oc basted och bunde sageløszee mend ymod Norgiis louff wed naffn Chreste n Andresz. Oc fforschreffnne Chrestenn Andresz enn fortollit Hendrich Meyger och gaff forsc nne Hendrich Meygert Chresten Andresz enn paa ffor ne frue Sophiis weg ne tiill told ii portegaløszer och ther til med gaff hand for ne Chresten n Andres en enn liden sølffue stob. Och strax gaff for ne Chrestenn And res en forsc reffnne Henndrich Meygiert sit breff och segell ath hand mote fri scelle oc kiøbe med bønd er huad hand kunde bekom me wndtagen wildwerch. Och kiøffte hand sielf først med for ne Hendrich Meyg er paa for ne frue Sophiis wegnne oc siden n kiøffte lensmande n med hanu m oc saa wy for ne fatiige mend. Som me kiøffte meel och som me huad thi behoffue haffde oc hand haffde ath selle som wy aff gamill tiid giort haffde. Och war for ne frue Sofij y Bernn den tiid oc kom saa strax hidt wdi lennen n ygenn. Och ffor sam me for ne kiøb som wy haffuer med Hendrich Meygerth giort haffuer dy dømt en n dom y Bernn at saa ma nge aff wy fatiige mend som m med [705] hanu m haffwer kiøfft skal giffue hind er iiij daller xvij s chillin g danske oc ii huider. O aller nadiste herre oc koning th et erre mieste paartenn aff alle Ed ers fatiige tiiener oc wndersotte som m er h er wdy for ne Lestelenn som m m et hanu m kiøffte. Aller nadiste h erre och koning huad kiøbsted som m wy skal til tha haffuer wy xxiiij wgis siøis til oc kand ichi kom me did paa landiord. Oc huilch en en n som m aff Ed ers nadis ffatiige tiener e oc wndersotte som m haffu er en n iii kalskind heller /-j/ løb smør tha tha kand hand iche drage saa langt med th et. Fførind hand komer halff wey tha skall hand terre iiii gonge saa møgit førind hand kom mer tiill nogen kiøbsted med th et oc fong er nog er wore ther. Thi haffuer wy nu aller nadiste here och kon ning giort th et aff woris store nød och trong at wy haffuer kiøbt med ha num . Och aller e nogen n aff Eders nad is fatiige tienner eller wnd ersotte war steffnit eller kallit at suare tiil for ne dom m y nogen n made . Aller nadiste h erre oc kon ning ther e som m wy Eders fatiige tien ner och wndersotte skal nu giffue forsc reffne frue Sophie sliig en n stuor beskatnii ng tha er h er mange aff Ed ers nadiste tienere oc wndersotte som m maa tage en n stauff y dieris haand och gaange at tige dieris brød. Aller nadiste h erre och koni ngh beder wy Eders nade for Guds skild oc ffor denn død som m Gud haffuer told for os arm me sønd ere och fore then stuorre macht som m Gud Eder wnt och forlent hafwer at Eders nade will werd is til och forbarm me Eder offuer oss at for ne frue Sofi os iche saa hordeliigen n *beskatter e thi wy haffuer ingen n anden n at giffue woris sag store nød oc trong till kinde end førsth Gud y hemellen n och siden n Eder wor e aller nadiste herre och konii ng. Diisliig iste aller nadiste herre och koning er e mien nige mand woris idmiigliigen n bøn n tiil Eders nade att Y wille werd is til for Gudz skildt och at Eders nade wil tilstedhe atth wj Eders ffatiige tiener oc wndsotte mote niyde efter Norgis loug huad dield som m til woris gaarde leger och aff arildz tiid tillegit *haffuer e. Th et beder wy Ed ers nadis fatiige tiener Eders nade ganske idmigliige n om m. Aller nadiste h erre och koniin ng giffuer wy Eders fatiige tien ner oc wnndersote Eders nade oc ganske idmigliigen n till kinde ath h er gaanger som me stedz y Lesthe len n hiorte och hind wdi Eders nadis fatige tienners oc wnd ersaatis ager och enng oc giører ther stuor skade och iche wy maa gienne denu m wd aff wden n stuor beskatnii ng. Oc bed er wy Ed ers nade ath Y wil giørit for Gudz skild oc os enn god radth kinde ther tiill. Allernadiste h erre och konin ng h er med will wy Eders fatiige tiener e och wndersaate haffue Eders nade Gud also mmectiste wdi beffalind is till Eders nad is liiff scell och alle welfferdtt. Och beder wy Eders fatiige tiener e och wnd ersotte att Ed ers *Eders nade will giø [706] rit for Gudz skild och iche tage thenne woris anklage till wuillie ffor wy sc riffuer Eders nade saa dierffuelliigen n tiill. Ty alle woris welfferd stander først wdi Gudttz hender och siden n wdi Eders wore aller nadiste h erre oc koning is hender Eders nade tagendis lønn aff den n alsom mectiste godhe Gud som m alle gode giernii ng er rigeliigen *belønner e. Aller nadiste here och ko ning haffuer wy Eders ffatiige tiienner oc wnd ersote som m er mien nige mand h er wdi Leste leen n k ierligenn tiillbedit tisze efter ne mend som m saa heder at besegle th ette woris klage och schreffuelsze for osz Liye Torresz enn y *Wad tingstad Toe Osmu ndsz enn y Fos tingstad Oluff Masz enn *id emP er Torresz enn *id em Tronne Terchildsz enn *id em Bers tingstad Sueni ng Omundsz enn Aning Reersz enn P er Reersz enn Ffede tingstad Aning Gunduordsz enn Stolle Rouoldsz enn *id em Off Reersz enn *id em Heluig is tingstad Halstien n Omu ndsz enn Oluff Tollosz enn *id em Berulff Tordsz enn *id em Haluordt And ersz enn *id em Aussell Ellindsz enn Oluff Krageszønn Lauris Andresz enn Torchild Andresz enn Torchiild Berulffsz enn Jhenss And ersz enn Rasm us Østensz enn Knudt Eriichsz enn och Torgierd Arnnesz enn. Schreffuith y Wansiø kirche paa Lesten Sannctte Margarette afftenn Gudz aar mdlxj.
Eders naadis fatiige tiennere oc wndersotte mieni nge mand szaam m bøge och boe wdi Leste lenn.
Erik Rosenkrans (høvedsmann på Bergenhus) skriver til kong Frederik II at han nå, etter kongens befaling, har ført sak mot de tyske kjøpmennene og har fått dom av lagmenn og landsdommere om rettigheter de har hevdet mot lov og privilegier til skade for kongen og undersåttene. Brev på det har de ikke, men de påberoper seg gammel sedvane og vil ikke avstå fra dem. Det ville være til skade for kongen om de fikk større friheter enn privilegiene gir dem, og alle deres sedvaner går mot lov og naturlig rett. Erik sender kongen dommen og vil ha nærmere ordre om tyskerne skal holdes til den og, i så fall, pålegg fra kongen til kjøpmennene om å følge landets lov og rett når det ikke strider mot privilegiene deres som ble stadfestet i Odense-recessen, og den kontorske handel.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av brevlukkende segl.
[707] 
Allernaadig iste konning ieg giffuer Etthers kon ninglige ma iestat is wnnderdannigh tilkiennde att ieg nu effther Etthers naadis breff och beffallningh haffuer werrit for rette mett thy thyske kiøbmennd oc fanngitt enn dom aff lougmen[nd] och lanndzdomer e her i lannditt paa noge[nn] artikler oc sager huilcke the enn tidtlanng haffue fullt brugtt oc tillholltt them emod lougenn oc preuileigen Etthers kon ninglige ma iestat is oc wnndersotteren till stor skadhe och threnngsell. Och haffue the ther platt aldelis jnngenn preuileiger eller attkumpst paa saa the thett wdj nogen maade kunde beuisit att the ther mett befriett ere wiider ennd the ennd nu lade thenom trodzeligenn forlydhe att thett haffuer werrit therris gamell wis oc wannheitt att the sligt fullt brugt oc besidt haffuer och formenne them thett icke att wille affstaa. Saa war thett vdj sanndhedt Etthers kon ninglige ma iestatis icke lideliig eller tollight att befrie them wid therris wis oc wanheit viider ennd mett vdtriuckte ord vdj therris preuileiger forfatt er thj same therris wannheit drager al fast wd emod lougenn oc emod alle naturlig rette. Ther for er ieg gandsk wnnderdannigh begierinndis att Etthers kon ninglige ma iestatis wille werdis till att ladhe giffue mig tilkienndhe huor wiidt Etthers naadhe will haffuit hollitt offuer same artickell som thenne dom formeller ieg Etthers kon ninglige ma iestat is tilskicker. Och ther som Etthers kon ninglige ma iestatis bleff till sindz att iegh schulle fremfare mett sagenn saa widt ieg kunde giørit mett rette att ieg tha motte fannge Etthers kon ninglige ma iestatis obnnebreff till same kiøbmennd vdj huilckit breff Etthers kon ninglige ma iestatis wille aluorligenn wisse them ther henn att schulle were lougenn oc rettenn vnndergiffuenn och rette them effther hues *schrifflige domme her wdgiffuis som icke er emod therris preuileiger efftherthj Etthers kon ninglige ma iestat is wdj thennd siiste odennske affscheed haffuer confirmeret therris preuileiger mett slig beskeed att the schulle were Etthers kon ninglige ma iestat is gerichte bud och forbud hørsam oc vndergiffuenn saa widt thett icke sker emod therris preuileiger oc kuntorske hanndell. Allernad igiste koningh ieg beder Etthers kon ninglige ma iestat is ganndsk wnd erdanig att Etthers kon inglige ma iestat is wille werdis till att ladhe giffue mig Etthers naadis willig her om tilkienndhe. Och nar ieg fannger Etthers kon ninglige ma iestat is breff och willig att widhe will ieg mett beste lempe driffue them ther henn att thett schall were Etthers kon ninglige ma iestatis nyttelig oc gaffnnligt. Etthers kon ninglige ma iestatis her mett Gud almeg tigiste beffalinndis och behollit vdj ett lyksaligt regi [708] mennt. Datum Bergennhus thennd xviij augustj aar et c etera mdlxj.
Etthers kon ninglige ma iestat is vnnd erdanig tienner Erich Rosennkranntz.
Stormeg tigiste hogbornne første oc herr e her Frederich thennd anndenn Danmarkis Norgis wenndis och gottis koninng hertug wdj Slesuig Hollstenn Stormarn oc Dyttmerskenn greffue wdj Oldennburgh oc Dellmennhorst min allernaadig iste herre oc konning ganndske wnd erdanig thillschreffuit.
Erich Rosenkrantz anrørind is then dom hand haffuer fangit mod the tydske kiøbmend et c etera P roduct um Kiøpnehaffn th en 15 septembris a nno et c etera 1561.
Allmuen i Jemtland skriver til kong Frederik Christiernsson og ber om at de etter gammel skikk må få betale skatten i hermelin og mynt, og at de enten får kongens mynt dit eller tillatelse til å betale i svensk mynt, som er det eneste de har der.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av stort segl (løve med øks) påtrykt under brevteksten.
Høgbaarne første waar alldiir kieriiste naadighe here och konin ngh konningh Fredriick Christiernnsønn Danmarck is Norrg is wennd is och gaathis konni ngh herthwgh wdj Sleswiigh Haallstenn Staarmarenn och Ditmerskenn greffue y Aalldenbaargh och Dellmennhaarsth e t c etera. Etthiirs naadiis høgmectiighed hellsze wij fattiige bøndir och allmwge ewinderligh med Gud som boend is ere y Etthiirs naad is lannd Jemtheland. Och ær waar idmige och kierligh bønn tiill Etthiirs naade ath Etthirs naade wille werd is faar Guds skiilld ath then skatth som wij Etthiirs naade aarliighe giiffue skulle ath wij maathe then wttgiiffue y herm melynn och rette peni nge effth er gamble sedwennio och ath wij maathe faa Etthirs naad is mynth hiid y landit faardj ath her er jnnthiid andit ennd swensk mynth y landit helliir och ath Etthiirs naade wille werd is annamme same swenske mynth y waar aarlige skatt. Th ette er waar idmighe bønn till Etthirs naade och her med Etthiirs naadiis høgmecttiighed y eit langsom meligh och liickeliigh regementhe thenn alldermect igste Guud beffallend is till liiff och siell. Ath saa ær wdj sandhed sette wij waar landz jndsigle wndir th ette [709] breff som wij Etthiirs naade idmigeligh sennde som skriiffuit er wdj Jemtheland an no Dominj mdlxj S ancte Bartolomej dagh.
(Fru) Sofie Lykke skriver til kong Frederik II at hun har fått kongens brev om kjøttet som ble tildømt kongen fra hamburgeren i Bergen ved navn Henrik Meyer som lå i Sogndal i hennes (sviger)sønns Erik Rosenkrans' len. Hamburgeren lå der før han dro til Lista, kjøpte og handlet mot forbud og løp ut av havnen med ufortollet skip. Skip og gods ble da tildømt kongen, men kjøpmannen kom siden fra Hamburg til Lista og krevde opp det han hadde lånt bøndene etter påske. Dette kan bevises med Henrik Meyers eget brev som hun har sendt sin (sviger)sønn Erik Rud sammen med dommen og andre brev, men han har ikke overlevert dette til kongen. Hun ber om at Erik Rosenkrans må få legge frem for kongen lovbruddene som har skjedd i lenet kongen har unt henne på livstid, og at kongen vil unne henne det hamburgeren har handlet i hennes len. Hun har ikke annen trøst enn Gud og kongen, og håper Gud vil lønne ham. Hun ber kongen være henne nådig og ikke høre på uvennenes baktalelser. Hun har mistet arv og eie og ber om gunstig svar. Hun har ikke gitt fra seg det hamburgeren handlet i Lista, men det han handlet i Erik Rosenkrans' len, skal hun gjerne gi fra seg. Vil ikke kongen unne henne det, så vil hun skyte sin sak inn for kongen, for skip og gods er lite for ham, men mye for henne.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av brevlukkende segl. Andre brev i saken er nr. 517, 532 og 534.
Hoghbornne førsthe sthormecthigge herre och koningh koningh Fredrick Danmarck is Norrig is vend is och gott is koningh herthugh wddhj Sleszuich Holsthenn Stormarenn Dyttmerskenn greffue wddhj Oldenborg och Dellemenhorsth et c etera mynn alder naad igste herre och konnynngh. Giiffuer iegh Edders naad is kongeligh hogmecthiighedh gandske ydmyggeliigenn tylkyenndhe atth iegh haffuer faaidtt Edders naadis kong elige ma iestat is hogmectiighedzs breff ue och skryffuelssze om m thedh kyødh som m Edders naadis kong elige ma iestat is er tylldømptt aff thennd hamborger wddhj Berghenn wedh naun Hendrick Meyer e som m laa wddhj Sogghendall wddhj thennd forlenningh som m mynn sønn Eriick Rosszenkranndzs haffuer wdaff Edders naadis kongg elige ma iestat is. Och ther laae thenndh hamborger før hanndh drogh tyll Lessthe och kiøpthe och handlett ther emodh forbudh och løb ther wdaff haffnnen n medh ett wfforthollett skyff. Saa bleffue Edders naad is kong elige ma iestat is skyff och godzs som m da waar paa th et Hamborghskiiff tylldømptt ther hanndh løb da wdaff haffnn. Siidenn kom m thenne same kiøffmanndh wdaff Ham [710] borgh tyll Lyssthe leenn som m iegh haffuer wdaff Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et och opkreffdhe synn gialdh som hanndh hagdhe lontth bønnderne wddhj Lesthe lenn eptther paaske som m iegh haffuer ladett anname Lesthe leen n som m iegh kanndh beuissze medh Hendrick Meyers eggenn breffue och segell som m iegh haffuer senndtt mynn sønn Erick Rudh baadhe min n dom m och breffue adh hanndh skulle giiffue Edders naad is kong elige ma iestat is tylkyenne. Szaa kandh iegh formercke adh handh haffuer thett icke giordtt. Mynn alder naad igste here och kongge giiffuer iegh Edders kongg elige ma iestat is høgmectigh et gandske ydmyggeliigen n tylkyennde och will setthe aldh min n sagh inndh tyll Edders naad is kong elige ma iestat is adh werre mynn eggenn domer adh mynn sønn Eriick Rosszenkrandzs kanndh kome tyll medh rette adh faa thj sagger som m eer brott och handlett wddhj thenndh forlenningh som m Edders naad is kong elige ma iestat is aff gunsth och naadhe haffuer wntth megh min n liff is thiidh. Mynn alder naad igste her re och koningh bedder iegh Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et gandske ydmyggeligenn om m Edders naadhe will werdes tyll for Gudzs skyldh och wnnde migh hues deell som m thendh hamborger mandh haffuer kiøptt och handlett wddhj thenndh forlennyngh som Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et haffuer wnntt megh efftther Edders naad is kong elige ma iestat is breff is lyd else som Edders naad is kongg elige ma iestat is haffuer wntt megh arme quynne och iegh haffuer ingenn fortrøstningh y thenne werdenn wdenn aff Gudh och Edders naadis kong elige ma iestat is. Gudh almeg tigste for synn helliigge dødh och pinne skyldh giiffue Edders naad is kong elige ma iestat is lycke gledde och salliighedh baade y thenne werdenn och hinn for hues Edders naades kong elige ma iestat is haffuer huszuallidh megh arme quynnde wdhj mynn sthorre sorriigh och ellendiigh et. Gudh almeg tigste werre medh Edders naad is kong elige ma iestat is wddhj alle Edders naad is kongg elige *sager e. Mynn alder naad igste herre och koningh iegh bedder Edders naadis kong elige ma iestat is hogmectigh et gandske ydmyggeliig for Gudzs skyldh och for thendh woldh och macth Edders naad is kongg elige ma iestat is haffuer aff Gudh adh Edders naade will icke bliiffue megh wgunstigh for thenne mynn schriffuelse adh iegh giiffuer Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et mynn sagh tylkyennde och haff uer ingen n adh beklagge megh for wdden n for Gudh och Edders naad is kong elige ma iestat is mynn aldher naadh igste herre och koningh. Iegh bedder gandske ydmyggeliigh Edders naad is kong elige hogmectigh et adh Edders naadhe wille icke bliiffue megh wgunstigh [711] for noggenn the sagger som m mynn wuenner well forfør megh for Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et adh Edders naade wille giørre for Gudzs skyldh och for thendh sthorre goedde throe iegh haffuer tyll Edders naad is kong elige ma iestatis hogmectigh et adh Edders naade wille icke thage throeend is ther paa før iegh maatthe komme tyll orssz medh thenno m eller for dom m och rett huaar e Eders naad is kong elige ma iestat is well henn wissze thenno m och megh for dom m och rett efftther Norrig is loff och rett. Tha hobbis megh tyll Gudh adh thedh skall icke findis y sandhed som m myne wuenner siigger miigh wppaa och will forførre miigh arme quinde for Edders naad is kong elige ma iestat is. Och iegh er skyldh wedh aruff och eyee och haffuer nu icke annedtt endh th et iegh haffuer wdaff Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et och Y haff uer wntt megh wdaff gunsth och naadhe huilcked thendh almeg tigste Gudh belønne Edders naad is kongg elige ma iestat is mynn alder naad igste herre och koningh. Bedder iegh ganndske ydhmygeliigh Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et wille werdis tyll fore Gudzs skyldh och giiffue megh paa thenne mynn sophlicattzs och schriffuelsze etth gotth gunstigtt och myldtt suor och paa thendh goedde throe och forthrøsthningh iegh haffuer tyll Edders naad is kongg elige ma iestat is. Ther paa haffuer iegh icke anttuordett fraa megh thedh som m the hamborgher haffuer kiøfftt och handlett wddhj Lysthe mynn sønns Erick Rosze n lenn som m iegh haffuer wdaff Edders naad is *krungheliigh ma iestat is høgmectiigh et. Menn hues deell som m the hamborger haffuer kiøfftt och handlett wddhj min n sønn Eriick Rosszenkrandzs forleninngh som m handh haff uer wdaff Eders naad is kong elige hogmectigh et och Edders kong eligee ma iestat is tyldømtt er wyll iegh giernne werre offuerbødiigh atth anttuorde fraa miigh. Och ther som m Edders naad is kongg elige ma iestat is icke will wnde miigh th et som m the hamborger haffuer kyøfftt och handdlett her y Lesthe leenn saa will iegh setthe mynn sagh tyll Edders naad is kong elige hogmectighedhs wyllie. Gudh wedh thed er e Edders naad is kongg elige ma iestat is hogmectighedh enn rinngge skadde och megh arme quynne ett stortt gaffnn. Edders Naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et kandh enn rengge tingh gaffnn wdaff skyb eller wdaff godzs ther som m th et waar Edders naad is kong elige ma iestat is retth wnderuisth. Mynn alder naad igste herre och kon nghe iegh bedder Edder gandske ydmyggeliigh att Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectigh et wylle werdes tyll fore Gudzs skyldh och huszualle megh arme quynne medh ett gunstigtt och myltt suaare her paa. Th et skall Edders naad is kong elige ma iestat is thendh almeg tigste [712] Gudh well belønne. Her medh wyll iegh nu och althiidh haffue Edders naad is kong elige ma iestat is hogmectighedh medh altt Y well wille thend almeg tigste Gudh beffallend is. Hand sparre Edders naad is kong elige ma iestat is karskhedh och sundh[et] medh ett gaatth langsomptt och roeliigtt reggementthe eptther sinn guddomeliigh wilge. Schreffuidtt paa Husby thend 21 dagh octobrye anno Dominj 1561.
Edders naad is kong elige ma iestat is troe wylligh tyennerindhe Sophye Lycke.
Hogbornne førsthe sthormecthige herre och konningh konningh Fredrich thennd andenn medh Gudz naadde Danmarck is Norgis wennd is och gott is konnyngh herthug wdhj Sleszuich Holstenn Stormarenn Dytthmerskenn greffue wddj Oldenborgh och Dellemenhorsth mynn gunstighe herre och koning gandske ydmyggenn send is th ette breff.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at Hans Smestad har klaget over at Hans Simensson, før borger i Oslo, nå styrmann i kongens tjeneste der nede (i Danmark), hadde påstått at kongen hadde[sic] gitt ham forleningsbrev på gården Hans Smestad bor på. Da Christiern ba om å få se brevet, svarte Hans Simensson at han ikke hadde noe brev. I Aker sogn hvor gården ligger, har kongen 53 gårder og de sender nesten hver dag ukedagsmenn til slottet. Kongen burde ikke forlene noen av dem, for i tillegg til landskylden gir hver 35 lass ved, 1 lass høy, 1/2 tønne korn og 2 høns til slottet hvert år. Etterspørselen etter gårdene skyldes ikke gårdene selv, men skogen som ligger til dem, som blir uthogd. Kongen har mer fordel av disse 53 gårdene enn av 300 gårder andre steder i lenet. Hans Smestad har bedt ham skrive til kongen om saken, for han fikk bygslet gården av ChristenChristiern[sic] Munk bare to år før. (På den innlagte seddel:) Som kongen befalte var han på Flekkerøya og lot blokkhuset rive ned på to dager. Tømmeret ligger på berget, det meste ubrukelig unntatt kanskje til låve for en fattig mann. ChristenChristiern[sic] vil gjerne ha det; om kongen vil ha det, bør han sende skip dit til våren. Tømmeret som er forhogd, kan brukes til skipsnagler. Blir tømmeret liggende lenge, blir det stjålet av sjøfarende. Skytset som kongen befalte ham å sende ned, har han ført til Akershus, for han fikk ingen skip til å frakte det, men han skal sende det til København til våren.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av brevlukkende segl.
[713] 
Hogbornne fursthe stormegt igste herre all ernaad igste koning myn ganntz ydmøgeliige wnnderdanige pliigtiige throe tienniste och hellsenn E tthers koning lige ma iestatt forsenndt mett Wor Herre. Giiffuer jegh E tthers koning lige ma iestatt ganntz ydmøgeliigenn tiillkennde att thenne fattiige manndt Hanns Smidstad haffuer beclagett siig haardeliigenn for migh huorled is enn wiidt naffnn Hanns Simennssonn som nogenn thiidt siidenn waar borger her wdj Oslo och nu haffuer saugdt E tthers koning lige ma iestatt thiienniste for enn styrmanndt att bliue ther nedere er kommenn tiill hannom m och berettett att E tthers koning lige ma iestatt haugde forlenntt hanno m mett thenndt gaardt som hanndt paa boer och att hannd haugde E tthers koning lige ma iestatt is breff ther paa huor for iegh badt for ne styrmanndt att hanndt skulle lade mig see samme E tthers koning lige ma iestat is breff tiill huiilch et hannd suarett sig ingenn breff att haue huiilchett mig siunis enn stoer driistiighett att were att wdsiige nogenne aff E tthers koning lige ma iestat is gaarde wdenn hanndt haffde E tthers koning lige ma iestatt is breff ther paa. Sammeled is allernaad igste koning haffuer E tthers koning lige ma iestatt liij gaarde her wdj Aggers sogenn huiilche som liigger her rett for porthenn och saa gaatt som dageliige wggedag ismenndt her tiill slottett. Och er thenne fattiige mannds gaardt enn aff thenno m. Ther som E tthers koning lige ma iestatt waar rett wnnderuiist ther wdindenn thaa forsaae ieg mig tiill E tthers koning lige ma iestatt huerchenn forlenntte thenndt ell er nogenne aff the anndre. Thij the giiffuer offuer theris rette lanndskøldt aarliigenn huer xxxv les wedt j les hiiøe /-j/ t ønde kornn och ij hønns her tiill E tthers koning lige ma iestat is huusz. Dog er thett iche alleniste E tthers koning lige ma iestatt is gaarde the søge epth er menn mere epth er E tthers koning lige ma iestatt is ennemerche skouge som wnnder samme gaarde liiggennd is ere att the thenno m kunde wdhugge och øde legge. Och haffuer E tthers koning lige ma iestatt aarliigenn mere fordeell her tiill E tthers koning lige ma iestatt is husz aff samme liij gaarde enndt aff iij c gaarde annderstetzs her wdj leennitt thij E tthers koning lige ma iestatt haffuer jnnge nstetzs thenndt friihett her wdj leennitt som E tthers koning lige ma iestatt haffuer mett for ne gaarde. Allernaad igste koningh for saadanne thenne fattiige mannds aduarsell och clagemaall haffuer hannd werett mynn forschrefftt tiill E tthers koning lige ma iestatt begiierennd is att E tthers koning lige ma iestatt wiille giiøre for Guds skølldt och naadeliig en annsee hanns leyliighett [714] ther wdindenn thij thett er icke wdenn thuo aar siidenn hanndt feste samme gaardt aff mig paa E tthers koning lige ma iestat is wegnne. Her mett wiill jegh haffue E tthers koning lige ma iestatt tiill liiff siiell mett ett løchsalliigtt och lanngwariigtt regimenntte then almech tigste Gudt beffallett. Aff Aggershuus 14 nouemb ris a nno 61.
E tthers koning lige ma iestat is wnnderdannige wiilliige pligtige throe thiienner Chriistenn Munnk.
Hogborne furste stormegtiigste herre her Frederiick denn andenn Danmarckes Norges wendes oc gottes koning hertug i Slesuiig Holstenn Stormarnn oc Døttmersckenn greue i Oldennburg oc Delmenhorst minn aldernaadiigste herre oc koning gands wdmøgeliiggenn.
Christiern Munck om thøm mer aff th et blockhus paa Fleckerøen et c etera. P roduct um Fredrich isborg then 13 dec embris 1561.
Sammeled is all ernaad igste koning haffuer jeg epth er E tthers kon ninglige ma iestat is breff och beffalling werett paa Flecherøenn och paa tuo dage lodt nederbryde blochhuussett alld wdj grundenn. Och huis thømmer ther wdj waar liigger th er paa kliippen och er iche møgett dulig. Dog er ther nogett eblanntt som enn fattiige mandt kunde haue tiill hiielp att lade bøgge en n lade aff. Om E tthers koning lige ma iestat wiille naadeligenn wnde mig thett eller och E tthers koning lige ma iestatt wiille lade ett E tthers kon inglige ma iestatt is skiibe løbe ther epther paa foraarrett. Och huis thøm mir som forhuggenn er kannd thiienne tiill skiibs naffuler. Att ieg maatte fannge E tthers koning lige ma iestat is wiillie ther om att wiide thij ther som samme thømmer skall bliue lennge ther beliigennd is thaa bliuer thett henn stollenn aff siiøeffarennde folch. Desliig iste som E tthers kon inglige ma iestat beffoll mig att nedersennde skiiøttenn ther paa waar saa haffuer jeg thenno m ladett hiidt føre thij ieg kunde jnngenn skiib bekomme tiill att føre thenno m neder. Th et allerfførste paa foraarrett wiill jeg nedersennde thenno m tiill Kiiøpnnehaffnn. Datum vt i n li tteris.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at superintendenten i Oslo, mester Frans ( Berg), har gjort ham kjent med at han ville overlate til sin svoger Rasmus Hjort prostiet i Tønsberg som kong Christian III forlente mester Frans med da den [715] forrige prosten døde. Rasmus Hjort har bedt Christiern anbefale dette for kongen, for prostiet er et prelatur med plikt til å residere og holde skolen og hospitalet ved makt og dessuten preke i kirken. Det er godt håp om at Rasmus Hjort, som har studert både i riket og utenfor, og som har vært skolemester i Oslo, vil være til gagn for religionen hvor man enn har bruk for ham.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Seglet (løst) er bevart.
Hogbornne fursthe stormecht igste herre all ernaad igste koning min ganntz ydmøgeliige pliigtiige troe tienniste och hellsenn E thers koning lige ma iestatt forsenndt mett Wor herre. Giiffuer jeg Ethers koning lige ma iestatt ganntz ydmøgeligenn tiillkennde att mester Franntzs sup erintenndenntt her wdj Oslo haffuer giuitt mig tiill kennde huorled is hanndt er tiill sinds att wplade hans suaager Rasmus Hiiortt thett prousterij wdj Tonnsbergh som E thers koning lige ma iestatt sallige herre fader hogloffliige jhugkommilse hanno m mett forlenntt haugde siidenn proustenn døde ther sam mestetz om E thers koning lige ma iestatt wiille thett tiillsteede. Allernaad igste koning huor for for ne Rasmus Hiiortt haffuer werett min forschrefftt tiill E thers koning lige ma iestatt begiierennd is att E thers koning lige ma iestatt naadeligenn for Guds skølldt wiille wnnde hanno m samme prousterij thij thett er stiigth et tiill ett prelatur att proustenn skall alletiide resiidere ther huos oc holle skollenn och hospitallett wiidt magtt och tesliig iste prediche wdj kiirchenn ther sammestetz. Och haffuer hanndt studerett bode i riigett och wdenn och nogenn thiidt lanng hauer werett skolemester heer wdj byenn saa ther er nest Guds hiiellp forhobning tiill att hannd skulle kunde thiienne religion nenn tiill beste ehuor manndt haffuer hannom behoff att brugge. Allernaad igste konning wiill jegh heer mett haue E thers kon ninglige ma iestatt tiill liiff och siiell mett ett løchsalliigtt och langwariigtt regimenntte thennd almech tigste Gud beffallennd is. Aff Aggershuus anndenn nyaars dag anno et c etera 62.
E thers koning lige ma iestat is wnnderdanige willige pligtige troe thiienner Chriistenn Munck.
Hogborne furste stormegtiigste herre her Frederiich den andenn Danmarckes Norges wenndes oc gottes koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarn oc Døettmerschenn greue i Oldenborg oc Dellmenhorst min aldernaadiigste herre oc koning gannds ødmøgeliigenn.
[716] 
Frans Berg (superintendent i Oslo og Hamar) skriver til kong Frederik II at Hans Laurensson som kongen har forlent med Brunla len og bevilget kirketiende og prostesaker i samme len, som prosten i Laurentiuskirken i Tønsberg før oppebar, nå også vil oppebære den landskylden i Brunla len som tilkommer prosten. Men landskylden kan ikke overdras fra dette prelaturet som er stiftet for at prosten skal residere der (i Tønsberg), opprettholde skolen og hospitalet, og preke og forsørge de fattige av prelaturets rente. Landskylden er en stor del av prelaturets inntekt og nødvendig for å forsørge de fattige. Kongens far hadde forlent Frans med prostiet, men siden ordinansen, visitaser og andre plikter hindret ham i å residere, har han med kongens samtykke overdratt prostiet til svogeren Rasmus Hjort som er lærd, har studert utenlands og til nå hatt domskolen i Oslo, og som vil kunne tjene religionen. Likeså sender Frans kongen noen artikler til gagn for religionen som kongens far skrev til Christiern Munk og ham selv om, men som ikke ble behandlet da Christiern la dem frem for kongens far.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av påtrykt brevlukkende segl.
Høgborne første stormectigste herre och ko nning my n ydmyge wnderdanige och forplictede tienstactighedt Eders kong elige maiestat nw och alltiidt tiilforn. Allernaadigste herre och ko nning som Eders kong elige ma iestatt haffuer forlenth Hans Laurens en medt Brunlag leen n och haffuer sambtøct hanno m kircketiende n och prouestesag er offuer sa mme leen n huilke prouesten n y Tonsberg her tiill dags opbaaridt haffuer saa giffuer ieg Æders kong elige ma iestatt ydmygeliige tiilkiende att for ne Hans Laurens en er tiill sinds icke allene att opbære kircketienden och sagefalden men och landskyllen som for ne Tonsberg prouestij tiilko mmer aff nogen bønder som boer wdj Brunlag leen n huilken landskylld dog fraa arilds tiidt haffuer leyedt tiill S ancti Laurens kircke y Tonsberg och ingen ande n haffuer befattidt seg der medt her tiill dags end th en som prouest haffuer weridt y S ancti Laurens kircke y forsc ne Tonsberg. Och kandt for ne landskylld ey heller omberis th er fraa thij sa mme prouestij er funderidt och stictidt tiill en prelatur ath prouesten altidt skall boo och residere ther hosz och opholde scholen n och hospitalidt och desligeste holde predicken och Guds tieniste wdj kircken och forsørge the fattige theris wnderholding aff forsc ne prælaturs renthe. Och ka ndt icke for ne tieniste hold is widt mact hues landskylle n skall wære ther fraa thij sa mme landskylld y Brunlag leen er en stor partt aff th et forsc ne tieniste och the fattig is wnderholding skall hold is widt mact medt. Thaa effter Eders kong elige ma iestatt is saliige och høgloffliige herre fader haffuer forlenth meg medt sa mme prouestij och gunstliige wnth meg siin breff der paa och [717] effter beleyligheden seg icke nw saa medt meg begiffuer att ieg kandt residere th er men maa effter ordinantze n residere hosz domkircken y Oslo och er forhindrett medt visitering och andre religions sager her y sticterne thaa haffuer ieg paa Eders kong elige ma iestatt is beuilging opladt th enne breffuisere Rasmus Hiortt my n suaager sa mme prouestij om Eders kong elige ma iestatt hanno m then naadeliigen sambtøcke wille. Er handt en godt lerdt mandt och haffuer studeridt wden lands och haffuer hafft domscholen y Oslo her tiill dags och haabis nest Guds hielp hand skall wære th en mandt ther y fremtiiden kandt tiene religione n. Desligeste sender ieg Eders kong elige ma iestatt nogre article medt sa mme breffuisere om huilke Christiern Munch och ieg nogen tiidt forlede n fick Æders saliige høgloffliige herre faders breff huilke article Christiern Munch haffde neder medt seg hosz Eders saliige høgloffliige herre fader men dog icke den tiidt bleff giffuen nogen beskeedt paa for adskillige wictige sager Æders saliige høgloffliige herre fader th en tiidt war forhindrett medt men bleff opsatt tiill en anden tiidt. Thij sender ieg nw Æders kong elige ma iestatt sa mme article tiill hende forhaabend is Eders kong elige ma iestatt worder her y betencke nd is huadt religione n best kandt wære tiill gaffns. Her medt Eders kong elige ma iestatt is liiff siæll och saliige regimente th en allmectigste Gudt tiill euig tiidt befalend is. Schreffuitt y Oslo th en 8 dag januarij aar mdlxij.
Eders kong elige ma iestatt is høgmectigheds ydmyge och wnderdanige tro tienere Frandz Berg.
Høgborne furste stormectigste herre her Frederiich den anden Dannemarckes Norges wendis oc gottes koning hertug i Slesuig Holsten Stormarn oc Døetmerschen greue i Oldenborg oc Delmenhorst min allernaadigste herre oc koning gands ødmøgeliigen.
Borgermestre og rådmenn i Oslo skriver til kong Frederik II at 20. desember lot Christiern Munk forkynne på Oslo rådstue kongens brev om skippere, styrmenn og båtsmenn til kongens orlogsskip som skulle løpe ut til våren, og forbud mot å ta annen hyre og å la skip seile ut før kongen har fått de folk han trenger. Christiern krevde så alle som hadde tatt hyre eller som før hadde seilt, men manntallet over Oslos borgere har ikke flere enn omkring tre hundre i alt. To (tredje)deler av dem har nok sitt yrke på sjøen, på skip, skuter og båter, til fiske og annet, og et mindretall er udugelige på orlogsskip på grunn av manglende erfaring, men de har alt sendt fra byen hundre skippere, styrmenn og båtsmenn og ber derfor om å bli fritatt for byens armods skyld. [718] Men de skal ikke la noen skip løpe ut før de har fått kongens svar med ilbudet de sender. Skulle alle utskrives som har tatt hyre eller før har seilt, ville det bare bli kvinner og barn igjen i byen.
Original på papir i RA Oslo, i Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av stort brevlukkende segl.
Hogbornne første stormect igeste koning allernaad igste herre Edh ers naad is kong elige m aiestatt is wor ydmiige williig och troff tieniiste altiidtt forszenntt mett Wor Herre. Allernaad igeste konge giffue wy Edh ers naadiis kong elige m aiestatt is ydmigeligh en tiilkiende att nu Sanctj Thomiis affthenn nest for juull lod Edh ers naad is o mbudzmandtt paa Aggershus erlig welbyrdiig mand Christiernn Munch lydeligenn for oss och huer mandtt paa Oslo raadstuge forkynnde Edh ers naad is obnne breff lydend is om m skiipper styremendtt och bodzmendtt tiill nogle Edh ers naad is orloff skyb szom m Edh ers kong elige m aiestatt is acth er paa foraariitt att lade løbe vdj siøenn och att ingenn forthj aff th em sziig forhyre skall tiil nogenn andenn och ey eller wy skulle tiilstede nogenn skiib att wdszegle her effrann for ennd Edh ers kong elige m aiestatt is haff uer szaa mange aff sza mme folch szom m Edh ers kong elige m aiestatt is th er tiill behøffuer. Allernaad igste koning szaa haff uer forbemelthe Christiernn Munch paa Edh ers naad is wegnne eskedtth her aff byenn effther Edh ers naad is breff szaa mannghe szom m sziig haffuer forhyriitt tiilffornn tiill nogen n anden n tiisliigest och them m szom m her haffuer wdszegliitt. Allernaad igeste konge szaa giffue wy Edh ers kong elige m aiestatt is wnderdanliigenn att wiide att mandtalliitt offuer all Oslo borger wnge och gamble kanndtt beløbe sziig wiidtt try hundrett aff huilke the thuo parth er wiszeligh en skall haffue szynn næriing aff siøenndtt och szegler her wdtt mett skiibbe skuder och baade tiill fiiskerij och andersted is. Och thenn riingeste parth ther aff er wdugeliig atth bruges paa orloffskybe thj aarszagenn att the er ther wbeuaantt medtt. Dog haffue wy her aff byenn effther Edh ers naad is breff hundrett personer skipper styrmend och bodzmenndtt wdskiickett och afferdiitt tiill Edh ers kongelige m aiestatt is ganske ydmiigeligenn och wnderdanlighenn bedendiis Edh ers kong elige m aiestatt is att Edh ers naade wille werd is for Guds och thenne fattige byend is armodtt skyldtt att haff ue oss th er mett aarszagiitt och beskaaniitt. Dog allernaad igeste konge skall her jngenn skiib wdløbe før end wy fange Edh ers naad is wilie yddermere att wiide mett th ette [719] wort budt huilkett wy haffue hasteligenn afferdiiget tiill Edh ers kong elige m aiestatt is. Thj allernaad igeste konge th er szom m the szaa skulle alle wdschriiffuis szom m hyre haffuer tagiitt och her fraa wdszegliidtt tha maatthe byenn szaa gott szom m staande øde och wordeløs wndertagiitt quinder och børnn och th er tiill mett Eders naad is wnderszaatthe tiill euig skade och forderff. Dog wille wy alle och huer szerdeliis lade oss fiinde weluilligenn att opszetthe for Edh ers kong elige m aiestatt is liiff halss och gotz och alle wor welffardtt th et kiende Gud almectigesthe huilke wy wille haffue Edh ers kong elige m aiestatt is y en n languarindiis och lygszalig regementt tiill euig tidtt beffalliidtt. Schreffuiitt y Oslo th enn 22 dag februarij aar et c etera 1562.
Edh ers kong elige m aiestatt is willige wnderszotthe borgemester och raadmend y Oslo.
Hogbornne første stormectiigeste herre her Frederiich thenn andenn metth Guds naade Danm arck is Norgiis wenndiis och gotthiis kon niing hertug wdj Sleszuiig Holstenn Stormarenn och Dyttmerskenn greffue wdj Oldenboriig och Delmenhorst wor allernaadiigeste herre gannske ydmygeliigenn.
Oslo. P roduct um Frede richsborg th en 5 martij 1562.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at siden han sist var hos kongen og fikk vite at han ønsket noen store norske vognhester, har det vist seg at store ikke er til å få tak i der i lenene, men han sender kongen som gave sine egne, tre brune og en sotet fuks. Likeså sender han tre andre små fukser som han har kjøpt for kongens penger.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett løst papirsegl bevart.
Hogbornne fursthe stormech tigste herre allernaad igste kon ningh min ganntz ydmøgelige pliigtige troe tieniste och hellsenn E thers koning lige ma iestatt forsenndt mett Wor Herre. Som E thers koning lige ma iestatt gaff mig tiill kennde thett siiste ieg waar huos E thers koning lige ma iestatt att E thers koning lige ma iestatt wiille haffue nogenne store norske heste tiill E thers koning lige ma iestatt is wognne saa giiffuer jeg [720] E thers koning lige ma iestatt ganntz ydmøgeliigen tiillkennde att the staar icke tiill att bekomme her wdj leennenn som store ere. Dog sennder ieg E thers koning lige ma iestatt iij brune heste och enn suodett fox som er mine egnne heste. Ther som the waar E thers koning lige ma iestatt behageliig thaa kennde Gudt ieg wiille giiernne wnnde E thers koning lige ma iestatt thenno m om E thers koning lige ma iestatt wiille annamme thenno m for enn ringe tachsiigelse. Och sennder jeg E thers koning lige ma iestatt och ther huos iij anndre smaa foxer som ieg haffuer kiiøptt for E thers koning lige ma iestatt is penndninge tiill E thers koning lige ma iestatt is behoff. All ernaad igste koning her mett wiill ieg haffue E thers koni ng lige ma iestatt tiill liiff och siiell mett ett løchsalligt och langwarigt regemenntte thenndt almecth igste Gudt beffallett. Aff Aggershuus thenndt 24 februarij aar et c etera 62.
E thers koning lige ma iestat is wnnderdanige pliigtige troe thiienner Chriistenn Munck.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick denn andenn Danmarckes Norges wenndes oc gottes koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmerschenn greue i Oldennborg oc Delmennhorst min aldernaadiigste herre oc koning gannds wdmøgeliigenn.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at han nå, slik kongen befalte, har sendt ned (til Danmark) med kongens tjener Knut Alvsson litt over 300 skippere, styrmenn og båtsmenn. Det er nå ikke mange sjøfartskyndige borgere igjen i de tre byene ( Oslo, Sarpsborg og Tønsberg). Til tross for folks velvilje kunne han ikke få flere fordi gifte gårdbrukere skulle fritas, enda noen av dem tar hyre, men han har forbudt skip å seile ut til han har fått så mange som kongen påla ham. Han ber om nærmere ordre fra kongen i tilfelle han skulle få tak i flere til våren.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av påtrykt brevlukkende segl.
Hogbornne fursthe stormech tigste herre allernaadiigste koningh min ganntz ydmøgelig tiennist och hellsenn E tthers koning lige ma iestatt forsenndt mett Wor Herre. Giiffuer jegh E tthers koning lige ma iestatt ganntz ydmøgeliigenn tiillkennde att jegh nu i dagh epther E tthers koning lige ma iestatt is breff och beffalling haffuer nedersenndt mett E tthers koning lige ma iestatt is thiienner Knudt Allffsonn iij c och nogen [721] ne flere skiippere styrmenndt och botzmenndt saa her findis icke man nge borgere hiemme wdj tiisse iij kiiøbsteder som dullig ere tiill seggellatz. Och haffuer the fattiige menndt ladett thennom m finde godwillige ther wdindenn aff theris yderste formue. Jegh kunde icke bekomme flere forthij E tthers koning lige ma iestat is breff formelltte att the giiffte menndt skulle beskonnis som paa lanndett boennd is ere och haffuer gaarde fore att staae huiilcke dog enn partt lader siig bortt leye och segler for hyre. Allernaad iigste koning tør jegh ingenn skiib giiffue forløff att segle her frann kiiøbstedernne eller aff leennenne epth erdij iegh kunde icke fannge thett tall folck fulldt som E tthers koning lige ma iestatt is breff om formelder. Om ther kunde findnis nogenne flere paa foraarrett som icke nu tiillstede ere att jeg ther fore maatte fannge E tthers koning lige ma iestatt is wiillie her om att wiide om the skulle segle eller och icke. Her mett wiill iegh haffue E tthers koning lige ma iestatt tiill liiff och siell mett ett løchsalliigtt och lannguarigtt regeme ntt thenndt almech tigste Gudt beffallett. Aff Sallsborgh thenndt 7 martij anno 62.
E tthers koning lige ma iestat is wnnderdanige pliigtige troe thiienner Chriistenn Munck.
Hogborne furste stormegtiigste herre her Frederiick den andenn Danmarckes Norges wendes oc gottes koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarn oc Døttmersckenn greue i Oldenborg oc Dellmennhorst min aldernaadiigste here oc koning gannds wdmogeliigenn.
Opptegnelse over saker Erik Rosenkrans (høvedsmann på Bergenhus) vil ha lagt frem for kongen ( Frederik II): Biskopen i Bergen har nå fått del av kommunets rente, mot ordinansen, for han får vel fem hundrede dalers rente fra slottet fordi han skulle regjere både Bergen og Stavanger stift. Fire kanniker deler (kommun)renten med biskopen og legger under seg ledige vikariater og prebender så én kan ha fire eller fem uten å gjøre mye tjeneste for dem. Medtjenerne i domkirkene, sogneprest, lesemestre, kapellan og skolemestre, klager over at de ikke får nok til å leve av. Kongen burde la kommunrenten dele, den er nok til både kanniker og andre medtjenere. Med kongens tillatelse kunne Erik ta for seg bispen og de lærde og få skikk på dette. I Stavanger er kirken forfallen og kan ikke istandsettes uten at katedratikum fra Stavanger stift skal gå til kirkens vedlikehold, for borgerne er for fattige. De som nå får denne renten, gjør ikke tjeneste, men er til Guds fortørnelse. Men den gode renten av vikariene og kommungodset går nå til prester på landet, som har nok fra sine sogn. Den kunne overdras til sognepresten (i domkirken), kapellanen, skolen og hospitalet, og det overskytende til andre ting. Bøndene i Lærdal tynges slik av kjørsel og førsel at mange drar, og dalen kan bli øde så veifarende menn ikke får hester og underhold, og særlig [722] til kongens årlige "regnskap". Erkebispegården i Bergen er forfallen, men har gode hvelvede kjellere, og Erik vil vite om han skal la den reparere. Engelskmennene har begynt å seile på Russland gjennom Vestersjøen utenfor Vardøyhus slott, og Erik vil vite om de skal betale toll og om han skal la slottets murer og voller reparere. Om noen på Bryggen blir drept, hjelper de andre ugjerningsmannen ut av landet så det ikke blir betalt erstatning eller bot til kongen. Et kongebrev bør innskjerpe at de like så vel som nordmenn er pliktige til å pågripe ugjerningsmenn, i samsvar med lovene og privilegiene. Kongen bør beholde sakene som faller på Bryggen, for ingen kan bedre drive dem til retten enn slottshøvedsmannen, borgerne er for svake. Borgerne i Bergen og Trondheim, prester og andre drar til Nordlandene med varer og kjøper nytrukken fisk i fiskeværene så kongen ikke får tiende. Varene - vin, bastert, romani, brennevin, fiken, rosiner, pepperkaker, nåleremmer og annet kremmeri og lodderi - er forbudt i tidligere kongers privilegier, som det bør innskjerpes i kongebrev med straffetrusel etter recessen. Borgerne i Bergen og Trondheim bør forbys å kjøpe på forbudsdagene, så kongen får sin rett fra finner og andre. Det skytes for mye vilt i landet og bøndene kjøper på Bryggen rør, lodd, krutt og annet mot kongens befaling, foruten at kjøpmennene og deres folk jakter i fjellene rundt byen som er det beste jaktterrenget i Bergenhus len. Et kongebrev bør forby slikt, og gi tillatelse til å frata folk utenfor byen rør uten å gå til sak, til å inndra dyrekjøtt eller -huder og til å ilegge bot på 8 øre og 13 mark.
Avskrift (?) på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ingen spor etter segl.
Jt em hues erinde Erick Rosenkran nz wiill haffue bestelett hos kon ninglige ma iestatt is. Jtem bispenn her wdy Bergenn haffuer giorth sigh delacktigh med kannikernne wdy communis renthe huilckit som er fast emod orddina nssenn thi hand giffuer saa gatt som enn fem hundrit dallers renthe her aff slotthit som hannom bleff loffuith for hand skulde regierre baade sthiickterne Berg enn och Sthabffanngers thenn thid hand bleff annammit. Och icki ere thy wdenn fire kannicker alldsammen n som skiiffte renthen n med biispenn. Ther till med tilltage the them alle the vijchariier och prebende som falder saa enn kand haffue fire eller fem och giøre ther føge tenniste aff. Samledis er her enn sthor klagt aff thi daglige med thiennere y dammekierkernne som er sogneprest lesemesterne capellann skolemesterne och andre Guds ords *metthienneren n athe haffue icki theris nøtthørtigh wnderholldingh. Thi ware thit gaath konng elige ma iestatt is giorde ther enn andenn skieck paa och effter mitt betenckennd. Ther som thenn communis renthe ware reth diellth thennom y melldom tha haffde baade kannickernne och thy andre *medthiennernerner e wdy kierckenn nock ther aff. Och ther som iegh finge koning lige ma iestatt is breff tha wille iegh [723] tage bispenn och thi lerde till migh och giøre ther en n guodt skieck paa som iegh wille andsuarre for Gudt och were bekiendt for hans konng elige ma iestatt is et c etera. Jtem wdy Sthabffang er gaar liige saa till och end werre. Ther er kierckenn fast forfalldenn och er ingenn forhobninng till att thenn kand komme wid mackt ygienn wdenn kon ng elige ma iestatt is wille giffuue hans naadis breff her op att thenn chathedraticon schulle wdgiffuis wdaff Sthabanngers stickt till samme kierckis ophollding thi borgernne erre arme ther till och icki formugende att hollde saadann en kiercke wid mackt. Och bruger samme rennte icki wden en hobff som alldelis inngenne thenniste giøre men mierre thit Guds last och forthørnnillse kand aff skie. Och er dog en hugsom guod rennthe baade aff vijcharii och communis guods som brugis aff thi prester som side paa landsbyenn och kunde dog well hollde them aff thierris sogner. Och ther som konng elige ma iestatt is willde tillstede att mandt maatte forsee sogneprestenn capellann skollenn och hospitalit med samme renthe huilcke alldelis ringe wnderholdninng haffue huis mere were kunde och konng elige ma iestatt is betencke sigh huor till mandt kunde bruge thett. Jtem bønnder wdy *Leidall som side lengst wnder feillit haffuue stor besueringh med førssill och kiørssill saa att samme dall bliffue plan och alldelis øde thi ther er mange *affarnnne saa att gordernne legger øde huilckit wille were storllig till skadde for thit menninge weyfarinde mandt om mand icki fick heiste ellder annden wnderholldingh wd y samme dall och besønderligh for konng elige ma iestatt is reggennskabff som ther skall førris offuer om aarith. Ther som konng elige ma iestatt is willde naadelig enn wnde och till ladthe thenu m hans kong elige ma iestatt is breff att thi maatte side skattefry ellers forser iegh mig icki atthe kunde bliffue wid mackt thi the haffue icki merre till nerinng end thi haffde wd y gammeltid men besuerringh forøgis aarligh. Jtem thenne *erickebiscops gaard her wdy byenn sthaar fast och beffallder och findis guuode huallde kielldere y samme biscopsgaar huilcke och suarligenn *fordriffuis att iegh maatte fange konng elige ma iestatt is breff och willie och wide om iegh skullde lade bøghe ellder ferde nogitt paa hannom eller ey. Jtem att giffue konnig lige ma iestatt is till kiende att thi enngillske haffue begiønth att besegle Rydsslandt igiennom thenn vestre sio fasth frem for hanns naadis slott Vordehuus att hans konng elige ma iestatt is willde haffue thit y betenckennd huor hans naade will haffue hollith [724] ther medth om mand skulle eske tholld aff thennom eller woo wyth hans konng elige ma iestatt is willde stede thennom sligh seglads. Och er samme slatth fast bygfelligh om iegh skall lade forbedre nogit paa murren eller wolldernne. Jtem nar ther bliffuer myrdt eller slagnne nogen wid Bryggenn her wdy Bergenn saa forsticke thi andre samme myssededere och hielpe hannom aff lanndit saa att ther huercken brugis baadt ell er bedringh icke hellder konngenn fanger ther nogenn reth for och menner att effther thi the icke konngens suarnne ere thi icki hellder plicktigh att gribbe nogne endog log enne och preuelegiernne formelldtt klarlig enn att vdlanndske ere io plicktig att grybe och hollde missededere till stede saa well som jndlanndske. Thi war thitt gaath att hans konng elige ma iestatt is breff kom her op saa att the skulle were plicktige till the som huos worre att hollde slig myssededere till retthe eller att suarre hans giernningere som loffuenn wduysser om hand will komme forudenn reff isningh. Jtem att konngenn er raadeligt att behollde sig the sager som fallder wid Bryggenn orssagenn for thy att *bergernne ere for suuaage till att wddriffue huis sager ther fallder. Och kand ingenn bedre driffue thennom till retthenn end thend som haffuer kong elige ma iestatt is slott och beffallnningh. Jtem borgernne wdy Bergenn och Trundhiem och saa prester och andre drage att Nordlanndenne med theris waare och kiøbbe aff thi som wdroer y fiskeuerdenne thennd ny dragnne fisk før thi komme wdy land och icki giørre konng enn thenn tillbørligh thiennde och forkortis konng elige ma iestatt is rettighed ther med wdy thett borgerne thiennde inthit. Och wdy lighe madde er att beklage att thi føre saadanne waare till att kiøbe samme fisk medt som landitt er skadeligth som er wiin bastert romni brenndewiin fygenn ruusiin peberkage nolleremmer och anndenn kremerii oc løderij som thitt forbodenn findis wdy fremffarnne konningers preuilegi er att iegh och motte bekomme konng elige ma iestatt is obne breff atthe skulle icki wynn kiøbe eller handle emod som lougligt wor och effter recessens lydillsse och wnder thenn pine och straff som recessenn ther om formellir et c etera. Samledis att thit skall were *borgenne i Berg enn och Trundhiem forbeddenn att thi icki skulle maa kiøbe wd y the forbødne dage effther gamell seduanne paa thit konningenn kand faa sine rettighid wd baadhe aff finndderne och andre. Jtem wdskiuudis villdit offuermaadigt her wd y lannen saa mand kand icki see saa skarpt att krybeskytthernne stiele thit jo wd. Och [725] haffue bøndernne store fordristning ther till aff kiøbmenderne wid Brygge n orssagenn att thi faa thenn røør laad och krudt och huis anden dielld them behoff giøris ther till emaad konng elige ma iestatt is breff och beffalningh. Sam meledis flygger for ne kiøbmendt och theris folck med theris skiuddery alle fielldenn her omkring byenn effter diur som er thenn beste diuregnn som findis her wdy Bergenhuus leenn att iegh er wd y lige made motte fange konng elige ma iestatt is breff att thi skulle haffue sliigth fordragh. Och ther som nogen fandis wden byenn med hans røer att mand motte tha wdenn sagh thage thit fra hannom. Och ther som thit fandis eller kunde beuissis att nogen kiøbffte saa dyurkiød aff bundenn eller och hiorthe och hinnde huuder och thit fandis wdy hans werie och thitt kunde hannom skielligen beuisis wdoffuer att thi tha y lige maade skullde haffue forbrøth thit och wdlygge hans kiøbmandt hand kiøbte slig waare mett och bødhe viij øre och xiij marc effter lougen.
Allmuen i Bragernes len, Follo len og Borgesyssel skriver til kongen ( Frederik II) og ber at allmuen må få selge til utlendinger deler - - - innføre til Danmark - - - rotenden av tømmeret - - - toppen. Slikt salg til hollendere og andre utlendinger gir dem dalere og sølv til skatten til kongen. Danskene fører hverken dalere eller sølv til havnene, så de får ingenting å betale sakefall med til kongen eller kongens lensmenn, men hadde de betalt med slikt eller andre gode varer, ville de også fått gode sagdeler. - - - kongens byggevirksomhet - - - de har sagmøller - - - bygningstømmer. Christiern Munk, kongens befalingsmann på Akershus, ville ikke gå med på deres anmodninger, og de var derfor nødt til å dra til kongen med dem.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Noe av brevet er avrevet. Ikke spor etter segl.
Høgborne første stormechtige herre allder naa dig ste konningh er wor stoore brøst och klagemaall till E ders konin ng lige ma iestatt ath Eders kong elige ma iestatt willde giøre for Gudz skylldt och naadeligenn ansee wor store armodt och begieringe. Allernaad igste konningh er wor ganske ydmøgelige och [wn]nderdanige bønn och begieringh till E ders koning lige [ma iestatt] ath wy fattige allmuge mue sellge frem mede [och wdle]ndinge hues deler som [726] wy haffue och [... 12 ...] indtføre wti Danmarch th[i ... 12 ...] icke haffue ander endt wduoll[... 15 ...] aff rod endenn aff tomeridt [... 15 ...]one deler menn the smaa d[... 15 ...] aff toppenn. Thennom tager the wd[... opptil 15 ...]. Ath E ders koning lige ma iestatt naadeligenn willde vnde och tillstæde oss fattige mendt ath mue handle mett hollender och andenn wdlendiske och sellge then nom m deler och ighienn fange daler och søllff som vy kunde skatte E ders koni ng lige ma iestatt aff naar E ders konin ng lige ma iestatt lader nogenn skatt gaa offuer rigett. Er och wor brøst och klagemaall till E ders konin ng lige ma iestatt ath naar nogenn fattige mandt fallder for nogenn sagh enthenn till Eders konin ng lige ma iestatt sellff eller till nogenn E ders konin ng lige ma iestatt is lenssmendt tha fører the danske huerckenn daler eller søllff paa haffnerne som wy kunde fulldgiøre samme wortt falldt medt eller nogenn andenn E ders konin ng lige ma iestatt is rettigh et medt. Thesligeste skulle the danske och fange gode saugdeler dogh ath the wille giøre oss fattige allmuge ther skiell fore medt daler søllff eller ander gode ware som wy kunde opp[h.ll... 10 ...] mett. Allernaad igste konningh [... 25 ...] were forplichtige naa[... 25 ...]uer nogenn bøgningh [... 25 ...] E ders konin ng lige ma iestatt till[... 25 ...] ma iestatt is bøgningh gode de[... 23 ...] wy haffue saugmøller till [... 21 ...] maade mett bøghnin ng is tømmer [... 15 ...] till giortt haffuer. Allernaad igste konnin ngh haffue wy hafftt wore fulldmechtige huos Chrestenn Munch E ders koni ng lige ma iestatt is befallnin ng ismandt paa Aggershus om thesse wore artickeler och klagemaall och verith aff hannom paa E ders konin ng lige ma iestatt is vegne begierindis ath handt willde tillstæde oss fattige mendt samme wor fattige neringh och bierin nghe ath bruge och dogh inth et huos hannom kunde wdrette huor fore wy fattige mendt wdaff wor store trangh och armodt nu nødd is till ath besøge E ders konin ng lige ma iestatt *formedest thesse wore fulldmechtige mett thenne wor ringe suplicatz bedend is E ders konin ng lige ma iestatt ganske ydmøgeligenn och gierne ath E ders koni ng lige ma iestatt willde giøre for Gudz skylld och giffue oss fattuge allmuge E ders konin ng lige ma iestatt is gode [s]u[ar] her paa huilkett thenn allmechtig iste [Gudt] rigeligenn will beløne E ders kong elige ma iestatt [......]edt wille wy haffue E ders kong elige [... 8 ...] liff och siell thenn allmechtig ist[e] [... 10 ...]lind is.
E ders konin ng lige ma iestatt is wnderdanighe plichtige tro wndersotte bønder och menige allmuge offuer alltt Bragenes leenn Folloe leenn och Borgesøssell.
[727] 
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at han har latt forkynne kongens åpne brev og mandat i kjøpstedene og ved sjøsiden i hele lenet. Siden kom bøndenes fullmektiger og ba om lov til å selge de skårne sagdelene til hollenderne siden de ikke kunne innføres i Danmark, men Christiern nektet og henviste til mandatet. Bøndene bestemte seg da til å sende fullmektiger til kongen (- - -). I Drammen ligger 200 tylfter åretrær og - tylter begerholt, som kongen kan la et stort skip hente. I de omkringliggende len ved sjøsiden har de siden Christiern fikk lenet, hjulpet med mye tømmer til byggearbeidene på Akershus, på egen kost. Christiern håper kongen ikke tar ille opp at han bringer videre bøndenes ønsker.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Større deler av brevet er avrevet. Spor etter brevlukkende segl.
[Hogbornne fursthe stormech tigste herre allernaadigste koningh min ganntz ydmøgelig] thiiennist [och hell]senn E tthers koning lige ma iestatt f[orsen]dt mett Wor H[erre]. Giiffuer jegh E tthers koning lige ma iestatt ganntz wnnderdanige tiillkennde att ieg epther E tthers koning lige ma iestatt is scriuillse haffuer ladett forkønde E tthers koning lige ma iestatt is opnne breff och manndatt som E tthers koning lige ma iestatt mig tiillskiickett hauer bode wdj kiiøpstedernne och tesliig iste offuer alldt leenniitt her wiidt siiøesiidenn. Siidenn haffuer bønndernne wdj huer skiiprede hafftt theris fulldmechtige huos migh och waare begere nd is att ieg wiille tiillstede thenno m att sellge hollend ernne huis saugdeler som the hagde skorenn och icke thiienntte att jnndfføre wdj Danmarch huor paa ieg gaff thenno m for suar att ieg haffde ther inge n magtt tiill menn huer skulle rette sig epther E tthers koning lige ma iestatt is breff och manndatt *epthett som thett wduist och jnndholltt som for thennom forkønndett waar. Ther the thette suar fornwme bleffue the alle tiill raads att wiille haffue theris fulldmegtige tiill E tthers koning lige ma iestatt ther om. Och waare mi[... 3/4 linje ...] begiiere [... 6/7 linje ...] wiil[... 9/10 linje ...] f[... 2-3 linjer ...] behoff och end[... 2/3 linje ...] wiidt ij c tøllter aaretreer och w[......] tøllter beggerholltt som E tthers koning lige ma iestatt [m]ett thett allerfførste kanndt lade ett stortt skiib løbe epther her wp wdj Dramen n. Tesliig iste haffuer the wdj the anndre omliggennd is leenn wiidt siiøesiidenn och ladett thenno m find is welluiilligenn saa the haffuer kommitt tiill hiiellp her tiill Aggershuus bøgning is behoff siidenn [728] jeg finge thett wdj beffallinge enn stoer hob tøm mer paa theris egnne kost och theringe. Allernad igste koning att E tthers koning lige ma iestatt icke wiille tage mig wdj nogenne wgunst for ieg giiffuer E tthers kon inglige ma iestatt nogett aff theris begiieringe tiillkennde. Her mett wiill ieg haffue E tthers koning lige ma iestatt tiill liiff och siiell mett ett løchsalliigtt och langwarigtt regeme ntte thenndt almech tigste Gud beffalett. Aff Aggershuus thenndt 22 dag aprillis aar et c etera 62.
E tthers koning lige ma iestatt is wnderdanigge [pliigtige t]roe [tiienner] Chriistenn Munch.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick den anden Danmarckes Norges wendes oc gottes koning hertug i Slesuig Holsten Stormarn oc Døttmerschenn greue i Oldennborg oc Delmenhorst min aldernaadiig iste herre oc koning gannds wdmøgeliig.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at han nå sender kongen med skipper Ambrosius på kongens skip Archilius kopperskytset som var på Flekkerøya, slik kongen har befalt. Han har òg skaffet skipperen den fulle lasten kongen ga befaling om gjennom skipperen, som kan gi kongen videre underretning.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Hogbornne fursthe stormech tigste herre allernaad igste koningh min ganntz ydmøgelige pliigtige throe thiienniste och hellsenn E thers koning lige ma iestatt forsenndt mett Wor Herre. Giiffuer jeg E thers koning lige ma iestatt ganntz ydmøgeligenn tiillkennde att ieg nu sennder E thers koning lige ma iestatt mett E thers koning lige ma iestatt is skiipp er Ambrosius paa E thers koning lige ma iestatt is skiib Archilius huis kobber skiiøtt som waar paa blockhuussett wdj Flecherønn epth er E thers koning lige ma iestatt is beffallinge. Och haffuer ieg werett wde huos samme E thers koning lige ma iestatt is skiipp er och forskaffett hanno m sin fulle last som hanndt gaff meg tiillkennde om epther E thers naad is beffallinge och forseer meg tiill hannd beretther E thers koning lige ma iestatt leyliighedenn ydermere enndt E thers koning lige ma iestatt her tiill berett [729] ere. All ernaad igste koning her mett wiill ieg haue E thers koning lige ma iestatt tiill liiff och siiell mett ett løchsalligtt och lanngwarigtt regemenntt thenndt almech tigste Gudt beffallett. Aff Aggershuus 20 may anno 62.
E thers koning lige ma iestat is wnnderdanige pliigtige troe thiienner Chriistenn Munch.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick denn anndenn Danmarckes Norges wenndes oc gottes koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmerschenn greue i Oldennborg oc Delmennhorst min aldernaadiigste herre oc konning gannds ydmøgeliigenn.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at han 18. juni fikk kongens brev om å kjøpe det bøndene i Akershus len hadde av sagdeler, eiketømmer og furutømmer, og han har latt forkynne i alle lenene (som ligger under Akershus) at slikt bare skal selges til Christiern og hans fogder. Dette vil koste 6-8 000 daler eller mer. Det finnes òg mye smått grantømmer som kalles sperrer og som blir ubrukelig om det ligger lenge, men eik er det lite av i lenene. Borgerne i Tønsberg, Sarpsborg og Oslo har sendt bud til ham for å be om lov til å handle med bøndene det de laster på egne skip. De klaget over at kjøpstedene vil bli ødelagt om de ikke får slik lov, men Christiern torde ikke gå med på dette på grunn av kongens brev om at han skulle kjøpe alt bøndene hadde til salgs. De har òg mange hollandsdeler som ikke duger til å utføres til Danmark. Christiern har forbudt dette også, men ber om å få vite om kongen vil gi dem lov til å drive sin handel. Hvis kongen vil, skal Christiern komme ned til ham for å gi ham opplysninger om forholdene. (På en innlagt seddel:) Melkior Hesseller fra "Bresla" påstår han har kongens tillatelse til å utføre noen små spirer, men har ikke kongebrev på det, og Christiern tør ikke la ham seile før han får vite hva kongen ønsker i saken.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Hogbornne fursthe stormechtigste herre allernaad igste koning min ganntz ydmøgelige pligtige throe tiennste och hellsenn E tthers koning lige ma iestatt forsennd mett Wor Herre. Giiffuer ieg E tthers koning lige ma iestatt ganntzs ydmøgeligenn tiillkennde att E tthers konng elige ma iestatt is schriuillse er mig tiilhannde kommenn thennd 18 dag junij inndhollennd is att ieg skulle kiiøbe E tthers koning lige ma iestatt tiill gode offuer alltt Aggershuus leenn huis saugdeler ege thømmer och førre thømmer som bønndernne hagde att sellge huor wdindenn ieg [730] ingenn forsomilse for tage skall saa wiitt som mig mugligtt kanndt were. Och haffuer ieg epther E tthers koning lige ma iestatt is schriuillse ladett tiillsiige offuer alle leennenne att ingenn skall affhennde nogenne deler eller thømmer wdenn allenneste tiill mig ell er mine fogether paa E tthers koning lige ma iestatt is wegnne. Allernaad igste koning tiill saadanne thømmer att betale wiill ther wiisseligenn vj eller viij m daler tiill och mere. Och er her møgett smaa grann thømmer eblanntt som kallis sperer. Ther som the ligger nogett lenngge thaa duer the ingennsteds att føre. Och er her iche møgett ege thømmer tiillfang is wdj tesse leenn. Giiffuer ieg E tthers kon inglige ma iestatt oc ganntz wnnderdanige tiillkennde att the aff Tonnsberg Sallsborg oc teslig iste her aff Osloe hauer hafft theris bodt huos mig och waar begiierennd is att the maatte hanndle och wandle mett bønndernne tiill theris egnne skiibs lading is behoff. Och beclager the thenno m haardeligenn ther som the thett iche mue giiøre thaa er kiiøbstederne ødelagde och forderffuide huor paa ieg ingenn beskeenn kunde giue thenno m thij E tthers koning lige ma iestatt is breff formelder som forberørd er att ieg skall kiiøbe E tthers koning lige ma iestatt tiill gode alltt huis bønndernne haffde att affhennde. Och haffuer the och enn hell hob mett smaa hollands deller liggennd is som inthett er dullig att føre vdj Dan nmarch huiilche ieg haffuer thenno m och forbodett att wdføre att ieg ther fore maatte fannge E tthers kon inglige ma iestatt is wiillie att wiide om E tthers kon inglige ma iestatt wille forløue thenno m samme theris nering att brugge. Ther som E tthers kon inglige ma iestatt saa siunntt is att ieg skulle komme neder tiill E tthers koning lige ma iestatt thaa forseer ieg mig tiill nest Guds hiielp ieg wiille wnnderuiisse E tthers koning lige ma iestatt thenne leyligh et som her begiuer segh saa thett skulle were E tthers koning lige ma iestatt tiill gaffnn oc fordeell och teslig iste E tthers koning lige ma iestatt is fattige wnndersotte. Allernaad igste koning her mett will ieg haue E tthers kon inglige ma iestatt tiill liiff och siiell mett ett løchsalligt och lanngwarigtt regeminte thennd almech tigste Gud befallett. Aff Aggershus thenndt 29 junij a nno 62.
E tthers koning lige ma iestatt is wnnderdanige pligtige troe thiienner Chriistenn Munck.
Hogbornne fwrste stormegtiigste herre herr Frederiick denn andenn Danmarcks Norges wendes oc gottes koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmerschenn greue i Oldennborg [731] oc Delmennhorst min aldernaadiigste herre oc koning gands wdmøgeliige.
Sammeled is allernaad igste koning giuer ieg E tthers koning lige ma iestatt ganndske ydmøgeligenn tiillkennde att enn wiidt naffnn Melchor Hesseller aff Bresla haffuer berett for mig att hannd hagde werett aff E tthers koning lige ma iestatt begiierennd is att E tthers koning lige ma iestatt wille forløffue hanno m nogenne smaa spiirer att wdføre huiilchett E tthers koning lige ma iestatt skall haue hanno m forløffuiitt epther hanns berettning oc dog ingenn schriuilse ther huos hafft hauer och ieg ther før iche thør lade hanno m løbe her aff haffnenn før ieg faar E tthers koning lige ma iestatt is willie ther om att wiide. Datum vt i n li tteris.
Erik Rosenkrans (høvedsmann på Bergenhus) skriver til kong Frederik II at han 17. august fikk kongens brev som var skrevet i Helsingør 8. juli, og meddeler at til tross for flere kongebrev om sagdeler, eike- og furutømmer skal flere skip ha lastet og utført slikt. Erik kan sverge på at i hans len har intet vært handlet mot kongens brev siden kongens første brev ble forkynt, det kan han bevise med brev og segl og menigmanns vitnesbyrd. Hadde så skjedd, ville han angret det hele sitt liv. Om noen andre har vært forsømmelige, ber Erik at kongen ikke vil legge ham det til last. Hva angår Lista, har kongens befaling ikke blitt overholdt, og Erik har skrevet til sin hustrus mor (fru Sofie Lykke). Hun la skylden på noen ulydige bønder som Erik har latt stevne, og hun beskyldte for å ha utført eiketømmer og sagdeler og å ha solgt skip og last i utlandet. Likeså har de fortollet andre fremmede skip med vold og begått andre ulovligheter, noe hun og flere gode menn har bevist. Erik har nå avkrevd dem sikkerhet og avventer nærmere beskjed fra kongen. Om hans (sviger)mor har noen skyld, så er Erik helt uskyldig. Men hun har svart ham at hun vil bevise sin uskyld for kongen. Erik har skrevet til kongens sekretær Hans Skougård om flere saker og ber kongen ta dem alvorlig og gi ham nærmere beskjed.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest av påtrykt brevlukkende segl. Andre brev om fru Sofies sak er nr. 517, 520 og 534.
Allernaadigste koning ieg giiffuer Etthers kon inglige ma iestat is ganndsche vnnderdanigh tilkiennde att ieg fick Etthers naadis breff thennd xvij dag augustj som war schreffuit vdj Helsinngøer thennd viij dag julj aff huilckitt breff ieg forstaar att Etthers kon inglige ma iestat is er kommenn vdj forfarinngh att siidenn Etthers kon inglige ma iestat is [732] breffue saa mangfoldigenn er vdganngenn om saugdeler eigetemmer oc fyrrethemmer schulle mannge schib haffue laditt. Sidenn i Norge er forførtt same last till anndre fremmede lannd vannseett Etthers naadis aluorlig forbud som ieg nogsam bode nu och tilfornne formerckt haffuer aff same Etthers kon inglige ma iestat is breff oc schriffuilse. Saa will ieg her mett lade Etthers kon inglige ma iestat is ganndsche vnnderdanigen widett oc will hollitt wid min høgste eedt att her er jnngtit hanndlitt emod Etthers kon inglige ma iestat is breff i nogenn thj leenn ieg haffuer aff Etthers kon inglige ma iestat is menn haffuer hollitt scharpeligenn ther offuer sidenn thett første Etthers naadis breff bleff lest oc forkønnt som ieg will beuise mett breff oc segell oc mett thennd menige mannd som her er tilstedhe. Oc ther som ieg annderledis haffde hanndlitt mig eller ladt hanndle emod Etthers naadis breff oc forbud oc stille thett saa vdj enn forgedenhedt tha schulle thett suie oc annger mig i mit liiff huilckit ieg icke giort haffuer eller aldriig giøre will ennthenn i thj maade eller anndenn. Ther schall Gud were mit winnde till saa widt ieg kannd forkommit raadit oc vendit. Menn ther som nogenn anndenn will were fulferdigh oc forgedenn her vdj tha beder ieg Etthers kon inglige ma iestat is for Gudz schyldt at ieg motte icke nydhe thett wnntt att Etthers kon inglige ma iestatis begier oc att wide huor thett forbud er hollitt paa Liste. Saa kannd oc will ieg icke haffue Etthers kon inglige ma iestatis thett forhollit eller forbergitt at nogenn tid forledenn før nu Etthers naadis breff er hiid kommenn haffuer ieg forfaritt att ther icke schulle handlis rett wdj Liste leenn effther thett forbudz lydillsse ieg haffuer giortt ther paa Etthers kon inglige ma iestat is vegnne. Saa haffuer ieg forschreffuit min hustruis moder oc atuartt hinnde mett flidt ther vdinndenn att jeg sligt hørt haffde. Tha haff uer hun same stund schyldt nogenn wlydige bønnder huilcke bønnder ieg haffuer oc strax laditt steffnne oc hun er kommenn i rette mett. Oc beschyltt hun theno m att thi emod Etthers kon inglige ma iestatis forbud oc ald hinndis willie haffue vdførtt eigethemmer oc saugdeler oc sold schib oc last i anndre fremmede lannd och tilberning. Emod ald hinndis willie oc widschaff haffue the fortollitt anndre fremmede schib mett profos oc maa bestaa att hun for mig oc flere gode mend haffuer thett nogsom beuist mett fultt flere vtilbørlige støker the haffue beganngitt emod hinnde oc same mend icke heller negte kundhe menn haffuer bestannditt thett. Ther for er same mennd ennd nu wdj enn fast oc sterck borgenn jnnd till thess ieg fannger wider beschedtt fraa Etthers kon inglige ma iestat is huor widt Etthers naade will ieg schall befatte migh mett same vlydige folck. Menn om min moder haffuer [733] nogenn schyld i nogenn anndenn maadhe saa Etthers kon inglige ma iestat is breff icke er hollitt tha kiennde Gud att ieg ther icke aff wid eller kannd i wolde menn er mig aldelis vuitterligt oc emod. Dogh hun haffuer suarit mig att hun will mett sand et windisbyrd paa thett aller vnnderdanigste lade sig vnndeschyldhe hoess Etthers kon inglige ma iestatis. Allernaadigste koning ieg haffuer oc tilschreffuit Eders naadis secretarj Hanns Skougaardt nogenn erinnde oc werff att giffue Etthers kon inglige ma ies tat is tillkiennde och beder paa thett allerflittigste oc vnnderdanigste Etthers kon inglige ma iestat is wille lade sig them gaa till hiertte oc optage mig them Etthers naadis arme thiener vdj enn sannd oc thro meningh oc begier ther hoess att ieg motte fannge Etthers naadis willie her om att wiide huor effther jeg mig rette schall. Etthers kon inglige ma iestat is her mett thennd *almegste Gud befalinndis till itt gudfrøchticht fredelicht oc lyksalicht regimennte. Dat um Bergennhus thennd xx dag augustj aar et c etera mdlxii.
Etthers kon inglige ma iestatis vnnderdanige thienner Erick Rosennkranntz.
Stormegtigste hogbornne første oc herre her Frederich thenn anndenn Danmarckis Norgis wenndis oc gottis koninghe hertug vdj Slesuig Holstenn Stormarnn oc Dytmerskenn greffue vdj Oldennburg oc Delmennhorst minn aller naadig iste herre oc koning gandsk vnderdanig.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at folk ved sjøsiden i Akershus len forrige år skar mange sagdeler som han har sett ved sagene. Mesteparten er hollandslast som kongen ikke kan bruke til bygging, som væpnere og danske kjøpmenn ikke vil kjøpe og føre til Danmark, og som Christiern ikke tør la noen utføre. Hvis hollenderne vil betale tollen som kongen har pålagt hollandslast, blir det mere seiling enn noen gang før, for det ligger mange deler på grunn av kongens utførselsforbud sist år. Ved sagene har han også sett mye tømmer som ble hogd sist vinter da det var lite snø og myrene bar, og som blir skåret til våren. Det er stor dyrtid på korn og annet, og det vil gagne kongen og hjelpe undersåttene om kongen lar to skip seile til Drammen med åtte lester korn og ett til Moss med seks, og i tillegg noen daler. Skipene kan så seile to eller tre reiser utenlands med delene de kjøper. Christiern har òg sett så mye danmarksdeler at når det nye tømmeret blir skåret, er det mer enn de får solgt til danske kjøpmenn på to år. Han meddeler dette i tilfelle noen ville påstå overfor kongen at han har latt flere deler utføre etter forbudet enn før. Hvis kongen ikke lar kjøpe og utføre delene, blir de liggende og råtner til ulykke for mange fattige menn, for det kan ikke brukes andre steder enn i Holland.
[734] 
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ingen spor etter seglet, men remspalte for ytre forsegling.
Hogbornne fursthe stormegtiigste herre allernaadigste koningh min ganntz ydmøgelige pliigtiige thro thiienniste och hellsenn forsenndt mett Wor Herre. Giiffuer jeg E tthers koning lige ma iestatt ganntz ydmøgeliigenn tiillkennde att E tthers koning lige ma iestatt is wnndersotte her wdj Aggershuusz leenn wiidt siiøsiidenn haffuer wdj neste forganngenne aar skorrett mange saugdeler huiilche ieg haffuer seett huos saugernne liggend is och meste parthenn samme deler haffuer her tiill werett kallett hollanndz last och icke thiienn tiill E tthers koning lige ma iestatt is bøgning. Jcke heller wiill riiddermenndsme ndt ell er nogenne dannske kiiøbmenndt thenno m kiiøbe och føre wdj Danmarck och ieg samme deler iche alle thør forløffue nogenne att wdføre. Thij thersom hollennd ernne kommer och wiill jnndgaa thenndt tolldt som E tthers koning lige ma iestatt nu paalaugdt haffuer att skulle wdgiiffue aff hollannds last som thenno m forløffuiitt er thaa wiill her nu bliiffue større segelatz ennd nogenn thiidt tiill fornn werett haffuer for her er mannge deler offuer liiggennd is for thett forbod skølldt som E tthers koning lige ma iestatt lod wdgaa wdj forgannggenne aar att jnngenn skulle wdføre wdj fremmide lannde. Haffuer ieg och seett huos saugernne møgett saugtømer som the haffue huggett wdj thenne wintther for sneenn waar liidenn oc mossernne wpbar saa manndt kunde komme i skoffuenne huiilchett thømmer och nu bliuer skorenn wdj foraarrett forstkommennd is. Sammeled is all ernaad igste koning begiiffuer seg herwdj lanndett enn stor dyr thiidt bode paa kornn och anden n dell wdj thette aar. Om E tthers koning lige ma iestatt ther for siunis att lade iij E tthers koning lige ma iestatt is skiibbe hiidt wp løbe thuo wdj Drammenn mett viij lesther kornn och ett wdj Maasz mett vj lester kornn och nogenne dall er ther huos samme deler ther mett att betale oc thennom m siidenn mett samme skiib førre wdj frem mide lannde saa the kunde giiøre enn reyse ij eller iij wdj thenne tiillkommennde sommer thaa forseer ieg migh tiill nesth Guds hiielp att wiille ramme E tthers koning lige ma iestatt is gaffnn oc fordell ther wdindenn och kunde oc were E tthers koning lige ma iestatt is fattiige wnnd ersotte tiill stor hiielp tiill theris hussis wpholdt. Tesliig iste haffuer ieg oc seett enn hell hob danmarch is deler her liiggennd is saa att naar thett thømmer huos saugernne liggennd is er [735] bliiffuer skorenn thaa troer ieg icke att the skulle fannge thennom m solldt eblanntt dannske kiiøbmenndt wdj the første thuo tiillkommennde aar. Saadanntt giiffuer jeg E tthers koning lige ma iestatt tiillkennde paa thett om nogenne wiille wnnderuise E tthers kon inglige ma iestatt att ieg nu lodt flere deler wdføre siidenn forbodett kom enndt nogenn tiidt tiillffornn thaa kunde E tthers konng elige ma iestatt nu forffare alld samme sag is omstenndighett. Och om m E tthers koning lige ma iestatt jche wiille lade samme deler kiiøbe och wdføre thaa bliiffuer her mannge deler beliiggennd is och wprodnner manngenn fattiige mand tiill stor skade och forderff. Thij the thienn icke annder stetz ennd wdj Hollanndt som forsch reffuiitt staar. Allernaad igste koning att ieg her paa maatte fannge E tthers kon inglige ma iestatt is wiillie att wiide huor E tthers kon inglige ma iestatt ther mett haffue wiill. Her mett wiill jeg haffue E tthers koning lige ma iestatt tiill liiff och siiell thennd almeg tigste Gudt beffallett mett ett løchsalliigtt och lanngwarigtt regemenntte. Aff Aggershuus thenndt 18 dag martij anno 63.
E tthers koning lige ma iestatt is wnnderdanige pliigtiige throe thiienner Chriistenn Munck.
Hogbornne furste stormegtiigste herre her Frederiick denn annden Danmarcks Norges wenndes och gottes koning hertug i Slesuig Holstenn Stormarn oc Døtthmerschenn greue i Oldennborg oc Delmennhorst min aldernaadiigste herre oc koning ganndsche wdmøgeliigenn.
Borgermestre, råd og menighet i Bergen skriver til kong Frederik II at blant de privilegier som tidligere herrer og konger har gitt byen, må det særlig nevnes ett, som kongens far og farfar har fornyet. De fremmede i byen, som det stadig blir flere av, undertrykker dem og skader deres næring, og har fra først av alltid gjort menigmann i landet til sine skyldnere så disse fremmede alltid får første og beste kjøp av kjøpmannskap som kommer til byen. Men etter førnevnte privilegium har Bergens borgere rett til å seile og handle i hele Norge og i skattlandene, uten hinder fra noen befalingsmenn, fogder eller lensmenn. Med hjemmel i dette privilegiet sendte overbringeren av brevet, Jørgen Hansson og noen andre bergensborgere, sine folk til Lista, som fru Sofie ( Lykke, Jakob) Hardenbergs (enke) hadde i len, for å kjøpe inn vinterkost og annet slik de før hadde gjort. Men uten rettergang lot fru Sofie frata dem alt klede, lerret, kopper, humle, hamp og annen vare, og nektet dem å handle slik privilegiet tillater, [736] mens hun mot alle privilegier tillot utlendinger å utføre forbudt vare som smør, kjøtt, talg og annen fetevare og huder, skinn og annen vare som landets innbyggere kunne ha nytte av. Straks de fikk vite dette, fikk de høvedsmannen Erik Rosenkrans' brev med til fru Sofie, men hun ga ikke noe svar de kunne rette seg etter. Da fru Sofie så kom dit, ba Jørgen Hansson ofte om Eriks råd, men Erik svarte at han ofte hadde prøvd, men hun ville ikke gi godset tilbake. Derfor måtte Jørgen nå dra til kongen, og siden det dreiet seg om byens privilegier, kunne borgermestre og rådmenn ikke nekte å gi ham sitt bønnskrift med. De ber kongen la Jørgen komme til ords og håper at kongen ikke vil tillate at byens privilegier blir krenket, og at kongens mektigere undersåtter fratar de ringere deres eiendom mot loven.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett stort brevlukkende papirsegl. Andre brev i denne saken er nr. 517, 520 og 532.
Stormectigeste første allernadigeste herre oc konge. Verdis Ethers naadis høgmectighet for Guds skyld att ville viide oc gunsteligen beacte att eblant andre priuilegier oc friiheder som thenne Ethers nadis by Bergen lige som oc alle andre kiøbsteder vdij Ethers naadiis lande oc riger aff framffarne herrer oc konger nadeligen met begiifftiget och begaffuiit ere et c etera haffuer vy besønderligen eitt priuileg ium aff gamble framffarne herrer oc konger vtgiffuen huilchen Ethers nadis allerhøigsaligeste herre fader oc herre faderffader oszs Ethers nadis fattige vndersaatte met clare oc vdtrøcte ord oc articler fornyet oc bebreffuet haffuer oc Ethers kongelig høgmectighet *thenn (lige som oc alle andre vore priuilegier) gunsteligen oc nadeligen stadffest haffuer. Formidelst then store vndertrøck oc nærings affbrec som vy lide aff then mangfoldige fremmede nationn som her haffuer theriis besittingh oc dagligen tiltrøckiir oc forøgis huilche fremmede som haffuer aff theriis første herkompst oc altid siiden y midler tiid vnder siig dragit then meniige mand her vdj landiit so att alle ere theris skyldenere huor fore att all thenn kiøbmannskaff som kommer hidt til byen n thet er the fremmede nest oc først til hande och beste so att Ethers nadis fattige indfødde bekommer so gott som inthiit eller oc then allerringeste part ther wdaff hues forsc reffne priuilegii ord oc indholdt er so lydendiis att Bergens menige indbyggere mue bruge theriis seglas handel oc kiøbmanskaff nordt oc sønder offuer alt Norgis rige szo oc y Ethers nadis skattland huor thennom lystir vformeint aff alle. Oc vdij conclusionen forbiudendis alle beffalli ngsmend fougder lenszmend oc alle andre nogit hinder eller forffang ther emod att giøre vnder hylliste oc naade et c etera. [737] Allernad igeste herre oc konge vnder thenne forsc reffne priuilegii artichels beskytt oc beskierm m haffuer thenne breffuiser Jørgen Hanszen met samptt nogle andre vore metborgere nu forgangen n høst hafft hans folc vdj eith Ethers nadis len som kallis Listelen huilckit erlig oc velburdig frue Sophie Hardenbergs y forlening haffuer ther at besøge theris vinterkost oc anden theriis huuszis hustruis oc barns vnderholdning oc ophold efftir som the arligen altid tilforn y lige maade thedt besøgte haffue oc thet thennom aff ingen beffallingsmendt eller nogen anden haffuer formeint veriit før end nu y høst forledenn at for ne fru Sophie vden all rett rettergang low dom eller nogen redelig arsage (som vy forstaa eller aff viide kunde) haffuer veldeligen fraatagit thennom alt hues klede lerrifft kopper humle hamp oc al anden godt kiøbmands vare som the haffde met at fare met huilchet hun oszs Ethers nadis fattige vndersotte som handel oc kiøbmanskaff priuilegieret oc forløffuit er att mue bruge formeint haffuer oc thennom som aff fremmede nation n oc vdlenske ere haffuer hun thet forløffuit oc sammeledis tilstedt thennom (emod alle priuilegier som thet forbiude høgeligenn) att vtfføre the besønderligeste forbodne vare som er smør kiød talg oc andenn fæide vare ther tiil oc huder skind oc andre gode kiøbma ndzsvare som Ethers naadiis vndersotte landzenns jndbygger e motte haffue nytte bathe och proffiit vtaff et c etera. Høgborne allernaad igeste herre strax efftir som oszs vor till vittendis vordiit att thette szo sket vor gaff vy sagen ind for vor høffuitzmand erliig oc velburdig mand Eriich Rosenkra ns oc forhuerffuede hans scriffuilsze met voris til for ne fru Sophie oc ingen suar igenn fangiit som nogenn kand rette sig efftiir. Nogen tid ther efftiir som for ne fru Sophie er hiid kommenn haffuer forberørde Jørgenn Hanszen met andre dannemend offte veriit hos for ne Eriich Rosenkrantzs begierindis hans gode raadt att hanum vdij samme sag motte vederffaris szo møgiit som rett er tiil huilchiit for ne gode mannd Eriich Rosenkrantzs haffuer suarett (som forsc reffne Jorgen Hanszen met sampt the andre som met hanum vore haffue for oszs berettiit) at han haffuer thiit oc offte hafft henne fore baade mett gode oc onde oc kand til ingen n vegh komme henne att hun vil lade sig sige samme theriis gods tilbage att legge et c etera. Ther fore allernad igeste herre nødhiis hand nu att besøge Ethers høgbornne konngelig maiestatt vor rette herre oc konnge om beskiøtt beskierm hielp oc trøst y samme sag begierindiis mett siig vor ydmøge bønn oc forescrifftt huilchiit (efftirdij thett er thenne meniige byes priuilegier rettigheder oc jndbyggere anrørin [738] diis) vy hanum efftir vor eid oc forplict iche necthe elliir veigere kunde et c etera. Thij er til Ethers naadis konngelig stormectiighett vor allerydmøgelig este bøn och tienistactelig este begiere att Ethers kongeliig gunst vil verdis mildeligen at optage thenne vor nødtorfftelige besøgilse och wankundige scriffuilsze oc ther hos mildeligen at ville høre for ne Jørgen Hanszen sielff til ordzs thij han veiit all sagens progreszs framfferd oc leglighet vdj alle maade at berette oc forclare som thet sig begiffuit haffuer oc framfarit er etc etera allerydmøgeligeste forhobenndiis att Ethers kongelig maiestatis høgmectighet iche vil tilstede elliir lide att thenne Ethers naadis fattige byes rettigheder oc friiheder (aff framffarne herrer oc konger so oc aff Ethers nadis allerhøigsaligeste herre fedre begifftiget oc begaffuit oc Ethers konng elige maiestatis høgmectighet sielff stadfestet) skulle szo ver e fornedrede vndertrøcte oc til inthiit giortt oc tesligeste Ethers naadis vndersotte som ringere oc mindre formugendis ere skulle szo vden al low oc dom vfforbrot offuerueldiis oc theriis gods oc eigedomme fraa thennom tagiis aff thennom som m veldiigere oc mectigere ere et c etera. Allernad igeste herre er alleniste vor vnderdanigeste tilfluct jndstellendis alting vdj Ethers kong elige ma iestatiis gunst naade oc mildhet thet att beskaffe oc vtrette efftiir thenn almectigeste Guds gode indskiudelse som Ethers kongelig milde vilge sielff tilsiger oc tyckiis rett att vere. Vy ville thet alle oc huer besønderligen aff vor vderste mact oc formuge aller vnderdanig este fortiene opsettendis ther hos liff gods oc al velffard som vy Ethers nade vor rette herre oc konge dog des plictige ere et c etera. Her met Ethers nadis kong elige ma iestatis høgmectighet til liff siel statt oc al lycsalig regiment th en almectig este Gud beffallendis til euig tid. Screffuit y Bergen dominica Iubilate anno Domini mdlxiii.
Ethers nad is kong elige ma iestattiis vnderdanige oc hørsom me thro vndersotthe borgmester e raadtt oc menigh et vdj Ethers nad is kiøbsted Bergen.
Hogborne første oc stormectig este herre her Frederich th en anden met Gudz nade Danmarckiis Norgis vendis oc gottis koni ng hertug y Slesuig Holsten Stormarn oc Ditmersken greffue y Oldenborg oc Delmenhorst vor allernad igeste herre oc kong ydmøgeligenn tilscreffuiit.
[739] 
Erik Rosenkrans (høvedsmann på Bergenhus) skriver til kong Frederik II at han har fått kongens brev om at bønder og andre som innfører fremmed øl til Bergenhus og Lista len, skal betale sise. Men til disse lenene blir tysk øl og annen fremmed drikk bare innført av de kontorske kjøpmenn i Bergen som etter sine privilegier ikke skal betale sise eller annen tynge, og det er nå neppe tiden for brudd på deres privilegier. Ølet de innfører, blir oppkjøpt av borgere fra Bergen, Trondheim og Stavanger foruten nordfarskippere og andre som fører det til sør og nord, like til den russiske grensen, til stor skade for landet. Det er tilrådelig å utstede et åpent kongebrev med pålegg om å betale sise til landets innbyggere, borgere, nordfarere og skippere som selger det i alle havner og fiskeleier. Men kongen bør betenke at ølet føres lang vei, og frakten er mye større enn i Danmark, og man bør derfor fare med lempe. Det kan ha blitt innført over tusen lester fremmed øl om året, og kongen bør derfor overveie å la dem betale halv sise, åtte skilling danske for en smal "bennde thønne" og tolv skilling danske av hver hamburgtønne og grov tønne. Han ber om å få kongens svar på dette og annet han har lagt fram i brevet.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett påtrykt papirsegl.
Allernaadig ste koning ieg giiffuer Etthers kon inglige ma iestatis ganndsche vnnderdannig tilkiennde at ieg fich Etthers kon inglige ma iestat is luchte breff hues jnndholt at ieg schulle tillsige bønnder oc alle anndre som fører fremmit øll her jnnd wdj Bergennhuss oc Liiste leenn at schulle ther aff giffue siise effther som Etthers kon inglige ma iestatis breff viider ther om formelder. Saa will ieg paa thett vnnderdanigste giffue Etthers kon inglige ma iestatis thenne leylighedt tilkiennde at her wdj alle thisse Bergennhuss leenn jnngtit thyst øll eller anndenn fremmit drøck bliffuer førtt enntenn aff jnndlenndsche eller aff vdlenndske vdenn *aff alleniste aff thisse contorske kiøpmennd som ligge her till Bergenn paa therris *preuileig er. Och efftherthj ieg forfarer aff same therris *preuileiger at the ere stadtzlighe forseett aff fremfarnne kon ninger att the icke schulle y tilkommenndis thiider besueris mett siise eller anndenn thunge kannd jeg ther for letteligenn thenncke att thett er icke nu thend thiid Etthers kon inglige ma iestat is wille giøre then nom nogenn oplagh emod therris preuileiger enndog Etthers kon inglige ma iestat is maa wiiditt att the føre hiid till Bergenn itt grusom øll oc strax bliffuer op reffuitt oc kiøpt hoess thennom egienn aff Bergenn Thrundhiem oc *Staffauangers borger tislig iste aff norfar schipp er oc anndre som forføre thett fremdelis vdj alle thisse Bergennhuss och Trundhiemske lenn bodhe synnder oc noer till grennsenn emod Rysslannd lanndit oc thess jnndbygger till merkelich schadhe oc [740] forderff. Och ther som Etthers kon inglige ma iestat is viider bleff tilsinndz att wille forkomme lanndsenns skadhe vdj the maade tha siunntis thett migh aff min rinnge forstannd icke att were vraadeligtt att Etthers kon inglige ma iestat is lod itt aabitt breff vdgaa till Etthers naadis jnndbygger borger norfar oc alle schipper som kiøbe oc vd taghe fremmit øll hoess thisse kiøbmennd at the vdgiffue same siisze efftherthj borgerenn oc norfarenn thett vdprannge i alle haffnner oc fiskeleiger. Dog ther som Etthers kon inglige ma iestat is wille haffue itt naadeligt betenkinde ther wdj oc offuer weige att same øll føris lanng wey før thett kommer hiid oc gaar enn stor fracht aff vlige mere enn aff thett øll ther føris i Danmarck oc for thennd orsagh att thett mett beste lempe kundhe driffuis ther henn att same siisze i thett første willig vdgaffs hues ieg mig wist forser att wille saa bekommit om jeg ellers viider fannger Etthers kon inglige ma iestatis breff oc willie att vidhe ther vdinndhenn. Och beløbber thett fremmit øll the her till haffue hiid ført om aaritt vnnder thiidenn offuer tusinde lester huor aff Etthers kon inglige ma iestat is selluff kannd offuer weige huad siise ther aff kunde faldhe at thj ther for maatte bliffue benaaditt oc forskoniit mett halff siisze som er viij schillinge dannske aff huer smal bennde thønne fremmit øll oc aff huer hamborg oc groff thønne fremmit øll xij schillinng danske. Allernaadigste konning thette haffuer ieg icke wist att forholdhe Etthers kon inglige ma iestat is och beder gandske wnnderdannigh att ieg motte mett thett førsthe bekomme och fannge att wiidhe huor Etthers kon inglige ma iestat is wille thett fremdelis haffue hollit mett same siisze. Ieg will mett Gudz hielp ware och wachte Etthers naadis gaffnn och beste bodhe wdj the och alle annder maade thett beste Gud will giffue mig naadenn till. Etthers kon inglige ma iestatis her mett thennd almeg tigste Gud befalindis till itt luksaligt regimente. Skreffuit paa Etthers naadis slott Bergennhuss thennd xiij dag may aar et c etera mdlxiij.
Etthers kon inglige ma iestat is vnnd erdanige Erick Rosennkrantz.
Stormegtig ste hogborne forste oc herre her Frederich then anden Danmarckis Norgis wendis oc gottis koning hertug vdj Slesuig Holsten Stormarn och Dyttmerschen greffue vdj Oldenborg oc Delmenhorst min aller naadig ste herre gandsche vnderdanigenn.
[741] 
Klerkeri, borgermestre, råd og borgere i Trondheim gjør kjent for alle at da kong Erik XIV hjemsøkte dem med hærmakt, trøstet de seg ikke til å gjøre motstand, særlig fordi deres befalingsmenn ikke ga dem mandig hjelp og de heller ikke kunne vente unnsetning fra kong Frederik av Danmark. Derfor har de alle, både verdslige og åndelige, gitt seg inn under kong Eriks krigsøverste, herr Claudius Gallus til Tuna, gått ham, på vegne av kong Erik, til hånde, oppsagt sin troskapsed og skatteplikt til kong Frederik, og med to opprakte fingre sverget følgende troskapsed til førnevnte krigsøverste på kong Eriks vegne: De sverger alle og enhver ved Guds ord og evangelium at de, så lenge de lever, vil holde kong Erik XIV for sin rette øvrighet, regent og arvekonge, lover å være tro, fremme hans gagn og hindre hans skade om det så skal koste dem liv og gods og enten det er innenlands eller utenlands. Likeså lover de å advare om noen hemmelig eller åpent handler mot kongen, og de lover å holde hans rette etterkommere som sine arvekonger og av all makt fremme deres gagn og hindre at høy eller lav handler mot dem. Holder de ikke eden, skal svenske menn ha rett til å utrope dem som menedere og forrædere og råde over deres liv og gods. Til vitterlighet trykker de kapitlets og byens segl nedenunder.
Samtidig kopi i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571, innlagt i nr. 538. Ingen spor etter segl.
For alle godhe mennd som thette nerwerendis obne breff hend er for att komme enten nu eller i fremtiiden bekiendis wij menighe klerkeriett samptt borgemester oc raaid oc thett gemene borgerschaph vdj Trunndhiems stadtt oc her mett giøre witterligtt saa well for wore efftherkommere som nu nerwerinndis att efftherthj thennd stormegtigste oc høgbornne første oc herre Erick thend xiiij Suerrigis gott is oc wendis kon nung haffuer oss mett krig ismagtt oc herreskiold laditt besøge dog icke vdenn orsage som wij noghsam haffue forffaritt saa haffue wij oss icke betrostitt att giøre same krig ismagtt nogit modstannd eller affbreck ald thennd stunnd enn partt aff thennom m som m tilsigind is wore forordineritt oc befalinnghe haffde her wdj lan ndit icke wille oss manndelig bistaa oc oss føre oc forsuare som paa sin herre oc konin ngs vegnne burdhe att giøre icke helder fortrøstedhe oss mett nogenn vnndsettnin nghe i fra konin ngh Frederich aff Danmarck huilckit wij effther thenne jndligind is icke heller kunndhe formmue thett. Ther for haffue wij wdj alle steder saa well werdtzlig som andelig eindrectelig mett allis wor godhe willie oc sam mtycke vnnder giffuitt oss høgbornne første kon niing Erick is krig is øffuerste thennd erlig oc welbyrdig her Claudio Gallo til Tuna oc han nom paa hanns kon gelige ma iestatis vegnne tilhande gaait och ther mett oss opsagdtt for ne konin ng Frederich aff Da nmarck thennd eed mandschaff wij han nom her till mett huldschaff troschaff haffue mett forwant et som wij oc nu [742] her mett same eed egienn kaldhe samptt ald thennd skatt oc vdgield som wij tilfornne plictige wor e att giøre for ne konin ng Frederich aff Dan nmarck oc for ne eed mett huldschaff oc *mundschaph saa att alle wor e wdloger tilsige wij høgborn ne koning Erich aff Suerige huilckenn eed wij oc huer vdj sanndhedtt mett thuo oprectig finnger høgbemeltte kon gelige ma iestatt is krig is øffuerste paa hanns kon gelige ma iestatis vegnne haffue suorit loffuit oc tilsagtt bode mett hand oc mund ord fra ord som her effther følger: Wij alle samptligenn oc huer for sig synnderlig loffue [......] Gud aldmegtig iste hanns hellige ord oc euangelium oc beplicter oss bodhe paa thett timelig oc euige godhe som oss nogenn tiid kannd wedderfaris att wij wdj alle wor liiff is dage holdhe och bekienndhe thenne stormegtigste høgbornne første oc herre her Erich thennd xiiij Suerrigis gottis oc wenndis konin ng for wor rette øffrighedtt oc regerer erff konnung. Wij loffue oc her mett hanns kon gelige ma iestatis huldschaff troschaff oc mandschaff hørsamhedtt oc lydenne beplicte oss oc hans kon gelige ma iestatis gaffnn oc beste fodre oc fremme skader oc nogenn deel vdj thiid effther wor yderste *Norgis formuenhedtt oc magtt for komme oc affwerge oc for hanns kon gelige ma iestatis schyld ald wor welffartt liiff oc leffnnit godtz eigedeller nar som helst om trennger opsettige oc wspartt haffe thett were sig enten jnndenn rigitt eller vdenn rigitt emod huem som helst thett were kundhe. Tislig iste huor wij ware fornemenndis nogen wille sig wnnderstaa thett Gud forbiudhe entenn mett hemelig practickell hiemeligenn eller obenbarligenn i ord ell er giern ning fortage eller giøre thett som kon gelige ma iestatis wor e emod oc wnnd er øgen tha wille wij thett wdj thiidhe attware oc tilkienndhe giffue. Wij loffue oc i lige maadhe oc suerge oc paa Gud oc hans hellig ord oss effther dødelig affganng wille holdhe oc haffue hanns kon gelige ma iestatis rette manndz aff fødde thennd Gud almegtigste hanns kon gelige ma iestatis giffuenndis worder for wor rette øffrighedtt oc regierinnde erff konnu ngh hollenndis thend huldschaff troschaff oc manndschaff hørsamhedt oc lydnne gaffnn oc beste altiid wille fordere skiude oc forderffe effther wor yd erste magt oc formuennhedtt affstille oc affwerghe oc ther for haffue wspartt ald wor welfartt godz eigedell saa well i modganng som medganng saa frawerinndis som nerwerinndis. Oc huor som saa wore thett Gud forbiudhe entenn nu eller flere høgrig eller nedrige steder wille sig fortage entenn lønnlig eller oben nbarligh thett som wor emod eller vnnder øgenn tha wille wij thett oc tilkiennde giffue oc wspart haffue guodz liff oc eigedeler ther vdoffuer saadannt till att forkomme oc vdj alle maadhe føge oc [743] were ald hanns kon gelige ma iestatis gaffnn oc bestannd. Oc schall suenske mend friitt were effther laadit att vdrob offuer oss oc wor efftherkommer for meneider oc forredd er oc wold haffue offuer wortt liff oc godtz huor the oss finndhe kannd eller offuer thredhe om wij thenne eeidtt icke holdhe. Att wij alle thisse forberørdhe puncter aldelis wbrødeligenn holdhe wille loffue wij paa wor christelig thro ere oc redlighed oc sande oss saa sant Gud hielpe till liff och siel. Oc ennd till yd ermer e wissenn lade wij wittligen tryke wort capittels oc stadz jnndsegil her neden. Dat um Stenuigholm thennd 8 martij 1564.
Thennd eed the trundhiemske borger mett flere haffue giort thennd suennske et c etera som er en copie aff the breffue the haffue giffuit thennd suennske et c etera.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at Hans "Offerszenn" overbragte ham kongens brev 17. april da Christiern lå ti mil fra slottet med de styrker han kunne samle mot svenskene, som hadde inntatt tre kirkesogn. Han fikk vite det 14. april, dro mot svenskene i ilmarsj og slo leir to mil fra deres leir. Der lå han i fire netter til han fikk forsterkninger, delte styrken i to og dro mot fiendene. Da dro fiendene de fire milene tilbake til Sverige, der de hadde en bakre leir med mer enn to tusen bønder, for allmuen i Sverige vil ikke dra lenger enn til grensen. Svenskene som gjorde innfall, var mer enn to tusen fotfolk, tyskere, dansker, finner og bondeknekter foruten mer enn hundre velutrustede ryttere. Hadde det blitt kamp, ville de neppe fått lyst til å komme tilbake. Men hadde ikke Christiern dratt så raskt mot dem at de ikke fikk tinget lenet under seg, ville et regiment knekter vært for lite til å drive dem ut. En annen svensk avdeling med mer enn fem hundre ryttere foruten fotfolk ble stanset åtte mil fra slottet, da tre av Christierns tjenere og femten hundre bønder slo leir ved et fjell svenskene måtte over. Hadde de kommet inn i landet, ville man ikke kunnet slått dem tilbake med tre tusen bønder, for de svenske knektene er bedre rustet til krig enn norske bønder. Noen av bøndene i lenet lover mye, men når det trenges, er de uvillige til å dra mot fienden. De skal nok få sin straff, men nå gir Christiern dem bare gode ord. Dette landet er underlig å føre krig i, særlig om sommeren. For det første gir de mange elvene og bergene gode forsvarsmuligheter. For det andre kan man ikke føre krig lengre enn bonden har mat i posen, for det kan ikke skaffes etterforsyninger. På toktet hadde Christiern vansker med å få underhold nok til fjorten dager. Svenskene hadde også matmangel og kunne ikke ligge lenge på ett sted. Da de dro fra leiren, lot de fem bondegårder brenne, til skade for dem som mistet gårdene, men til gagn for kongen, for allmuen som var med Christiern, fikk motvilje mot svenskene og mistro til deres leide. Vedlagt sender Christiern et meget listig svensk brev til allmuen. Når kongen vil vite om Christiern kan skaffe penger til knektene han har tenkt å sende til dem, må svaret dessverre bli nei. Kongen har fått det adelen, prestene, borgerne og bøndene hadde og det han selv kunne skaffe. Blir det ingen seiling og kongen vil ha en allmin [744] nelig skatt, kan hver ikke betale så mye som en ort, for hver daler som kommer til landet, kommer fra Holland. Tollen fra havnene var i fjor nær fem tusen daler, og i år blir det neppe tre hundre, og lite sakefall fra bøndene, for det finnes hverken daler eller mynt, og det blir ikke lett å skaffe sold til slottsfolket. Christiern har alt før skrevet at det er vondt å skaffe fetalje om knektene blir liggende lenge, men å samle proviant og utdele det til knektene som sold, kan det bli råd med, om det bare er til fire fenniker som drar gjennom landet til Nordlandene eller Sverige eller to som blir liggende for å forsvare Oslo. Hakeskyttere er det beste der i landet. Men det er ikke gagnlig å sende opp knekter for å gjøre innfall i Sverige uten at kongen angriper svenskene der nede. Hans "Offerszenn" var med på toget og i svenskenes leir, og kan gi kongen muntlig underretning om alt. Borgerne i Oslo fulgte ham lojalt. Krigsfolk som skal sendes til Nordlandene, er det best å sende med skip til Trondheim, der svenskene handler ille med kongens undersåtter. De holder så god vakt at ingen kommer inn dit. To ganger har Christiern sendt ut speidere, men svenskene har tatt våpnene fra dem og jaget dem tilbake enda de ikke hadde brev med. Til kongens pålegg om å ha flittig oppsyn med lenet, holde det han lovet og ikke få slikt ord på seg som de på Steinvikholm, svarer Christiern at han før vil late sitt liv og alt han har. Han skal holde slottet for kongen, og gjør svenskene innfall, skal de få motstand.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Hogbornne første stormegtiste herre aller naadigste konng minn ydmøgligenn weluillige vnderdannige plictiig tro thiennist Ethers kong elige mai estatt altiidt forsennd mett Wor Herre. Aller naad igste kong er mig Ethers konng elige mai estatt is schriwelss tilhande komenn thennd 17 dag aprilli wed Hans Offerszenn en x mile her fra slottet thij jeg wor wpdragett mett hwes magtt jeg kunde affsted ko mme emod the swensche som wor jndffallenn her vdj lennitt oc hagde jndtagett iij kierche sogenn. Oc fick jeg thisse tiidinng thennd 14 dag aprillj. Saa jlett jeg strax dag oc natt emod fiennderne oc drog paa ij mile ner the swenschis leiger thij the hagde slagett theris leiger mett stor fordell. Och ther fortøffuitt jeg wdj iiij netther till saa lennge att jeg forsterckitt hobenn. Siidenn skilde jegh hobenn ad wdj thwende partter oc drog saa wp emod fienndernne. Thennd same dag jeg wp drog gaff fienderne seg strax aff theris leiger oc drog jnnd att Sweriig jgienn thij thett wor jche vdenn iiij mile fra landmerchenn. Ther hagde the enn hinnder leiger liggendis mett bønnder. Oc hagde jeg wist kondskab th er aff att th er skulle ligge miere ennd ij m mand forsamblitt. Oc will almuenn ther wdj Swerig jche drage lennger mett thennom end till landmerckitt. Ther will the ligge oc tage ware paa. Och hagde the swensche mett thenno m her wdj lennitt wed ij m fod [745] folck wdaff tydske danske finder oc bønnder knegtte oc ther hoss miere end hunder well gerøstett heste. Ther som Gud hagde giiffuen løchenn att wij hagde komenn tilhobe forsier jeg mig nest Guds hielp att the jnnthett skulle haffue haffd willie till att komenn her jgienn. Oc hagde jeg jche saa jlige n dragett thennom emod oc the hagde fongett lennitt først jndtingett tha hagde thett jche weritt mugeligtt att mand skulle jgienn haffue thenno m wd dreffuett mett eth regimenntt knegtte. Hagde oc enn anden hob swensche forsamblitt seg th er jeg wor wp dragett emod thi andere oc agtett att wille giøre her paa viij mile ner slottet en jndffald. Och wor ther wisth miere end v c reistygh eblantt fforwdenn fodfolck. Ther emod sennde sennde jeg iij aff mine thiennere mett xv c bønnder oc leigritt thenno m wed enn field som the anndere skulle offuer saa the ther jche kunde fonge nogenn fremgang. Ther som the hagde fongett nogenn jnndgang tha skulle mand iche mett iij m bønnder haffue slagett thenno m tilbage jgienn thii the swensche knegtte er bedre wdrøstett till kriig end thisse norsche bønnder. Oc er en part aff thisse norsche bønder h er wdj lennitt saare wuillig till att drage fienderne emod. Nar jnthett er fornødenn tha loffuer the oc swere well att the wille stande bij thenno m som er fundens wuillig skall well mett tiidenn fonnge thieris straff dog leilighedt begiiffuer seg jche nu. Jeg giiffuer thenno m nu the beste ord jeg haffuer lerdt. Aller naad igste konng kand Ethers kong elige mai estatt jche tro hur wnderlig thette land begiffuer seg till att føre kriig wdj besønnderlig om sommeren. Første aarsag tha er her mange elffue oc stuore stienn bieriig som mand kand jndtage sitt fordiell. Thett anndett er thett nar mand wpdrager oc fienderne emod. Tha kannd thennd kriig jche lennger ware end som bonndenn haffuer mad wdj puoszenn thij thenne leenn begiiffuer seg jche saa att mand kand giøre tilfføring. Oc er the fattige mend jche hell er formuennd is att kannd giøre stuor tillføring thij jeg hagde stor nød paa thenne togth att jeg kunde wnderholle mig wed en xiiij dages tiid. Haffuer the swennsche oc stor nød paa fitalle. Ther for kunde the jche heller ligge lennge paa eth sted. Ther thend swennsche wprøgtte aff siitt leiger som jeg emod drog lod hand v bønnder gaarde aff brennde huilchett wor Eth ers kong elige mai estatt is gaffnn dog thett wor thi fattige mendtz skade som gaarden miste aarsagenn att almuenn saa thett som mett mig wor fick enn wnd behag till the swennsche. Oc tror jeg wisseligenn att the jche skall were forsnartt till att tro paa thend swenschis leide. Oc sennder jeg Ethers kong elige mai estatt her [746] jndlugtt ett breff som the swensche haffuer tilschreffuitt almuenn her. Oc handler thi saare listig och finandtzlig ther hoss som jeg tilffornn haffuer schreffuitt Eth ers kong elige mai estatt till. Aller naadigste kong jnndholler oc Eth ers kong elige mai estatt schriffuelsse att Ethers kong elige mai estatt er till sindtz att will sennde her nogenn knegtte wp oc th er fore wille wide om jeg wiste raad till penng att forstrecke same knegtte mett. Saa giffuer jeg Ethers kong elige mai estatt gantz wnderdannige tilkiennde att jeg wed jnngenn raad ther till. Hwes penng som adelenn presther borger oc bønnder hagde tislig iste hwes jeg kunde affsted kom me haffuer jeg forskichett Ethers kong elige mai estatt nedder. Gud schall widett att th er som thett wor wdj min magtt oc formue saa giernne jeg wille forstrecke Eth ers kong elige mai estatt. Aller naadigste konng kand jeg jche forholle att giffue Ethers kong elige mai estatt tilkiennde att th er som her jngen seglatz bliffuer oc Ethers kong elige mai estatt trengde enn almindelig skatt her aff riigett tha skulle the jche were mand fore att wdgiffue huer eth ortt støche thij hues daler som bliffuer her j landett jnndførd thi kom mer miesth wdaff Holland. Oc beløb tollenn seg i fiord her wdaff haffnerne wed v m daller. Oc tror jeg wisseligenn att thett nu wdj aar paa alle haffnerne jche schall løbe seg iij c dall er. Ther till mett hwes bønd ernne som faller for saghfald fonger mand heller jnnthett wdaff thi her er hwerckenn daller eller møntt till. Oc schall jeg haffue stor nød for att bekom me saa manghe pennig her aff lennitt som jeg schall haffue att besolle slotzfolchett mett. Jnndholler oc Ethers konng elige mai estatt is schriwelsse att th er som her jche wor raad till penng att jeg tha schulle forsamble prouiantt oc thett wd diele blantt knegth ernne wdj thieris besollinng. Saa haffuer jeg tilffornn schreffuitt Eth ers kong elige mai estatt till att her er vnnde raad till fitalli th er som knegterne skulle her lenge ligge. Till att lade enn iiij fennicke knegtte drage egiennom landett enthen ad Nordlanndenn eller att Sweriig ther kunde mand end fonnge raad till oc till ij fenniche att lade ligge her wdj Oslo att haffue till rede oc drage fiennderne emod om thi giorde nogenn jnndffald thenno m will jeg finde raad till fitalie. Oc er hage skøtth er besth till att bruges her wdj lanndett. Oc er thett Ethers kong elige mai estatt jche gaffnligtt att sennde nogenn knegtt her wp som schall giøre jnndffald vdj Sweriigh wdenn Eth ers kong elige mai estatt lader thend swensche angribe mett Eth ers kong elige mai estatt is krig is magtt th er nedde. Aller naad igste konng haffuer jeg wphollenn Hanns Offerszenn her hoss mig thi hand wor mett mig paa toggett. Oc wor wij vdj thenn [747] swenschis leiger same dag hand wp drog paa thett hand kunde wnder rette Eth ers kong elige mai estatt mundtligen n ald leilighedenn ydermer ennd thenne min schriffuelsse formeller. Oc lod borgerne h er wdaff Oslo thennom findis weluillig att were mig følgagtig paa Eth ers kong elige mai estatt is wegnne. Aller naadiigste konng ephter min ringe forstand siunis mig Eth ers kong elige mai estatt radeligst att were hwes krig sfolch att Eth ers kong elige mai estatt will lade wp skicke wdj Nordlandenn att the bliffuer wpførd mett skiib till Thrundhiem. Oc er mig for wisth tilschreffuitt att the swensche handler th er nu saare jlde mett Eth ers naades wndersaatte. Oc holler the swennsche saa stor wagtt wdj Nordlandenn att jngenn kand kom me th er jnnd oc fonge theris annslag att wiide. Jeg haffuer thuennde gang haffd mitt kondskab saa hiemelig paa weyenn. Tha haffuer the tagett werien fra thenno m oc jagett thennom till bage jgienn. Oc wor thett wisse mennd som jeg hagde wdsennd dog the hagde jnngenn breffue mett att fare anndett end hwes jeg mundtligenn hagde beffalett thennom. Aller naad igste kong formeller oc Ethers naad is sch riuelsse att jeg skall haffue flittig wpseenn vdj lennitt oc holle hwes jeg Eth ers kong elige mai estatt loffuitt haffuer oc jche lade mig thett naffn oc ephter saugden paa ther the jnde paa Stienwig sholm giordt haffuer huilchett nesth Guds hielp aldriig skall skie. Førend will jeg erlig lade mitt liff oc altt jeg haffuer h er i werdenn. Oc schall Ethers kong elige mai estatt jngen tuiffuell haffue th er paa att jeg jo skall holle Eth ers kong elige mai estatt oc riigett slottet till beste. Oc will jeg jnngenn forsømelsse tage fore att haffue grandgiuelig wpseenn vdj lennitt att th er som thi giør nogenn jndffald att the jo skall fonge modstand. Aller naad igste konng will jeg her mett haffue Ethers kong elige mai estatt vdj eth langtt leffnitt oc løchsaligtt regimenntt thennd almegtiste Gud beffalend is. Aff Aggershuus thennd 30 dag aprill is aar et c etera mdlxiiij.
Ethers kong elige mai estatt is wnd erdanige plictige thro thienner Christenn Munck.
Hogborne første stormechtigste herre her Frederich thennd andenn Dannmarckis Norgis wenndis och gottis konning hertug vdj Slessuig Holsten Stormarnn och Døtmerschen greffue vdj Ollennborg och Delmennhorst minn allernaadigste herre och konning gantz wnderdannigenn.
[748] 
Lagmann, borgermestre, råd og borgerne i Trondheim skriver til kong Frederik II at 21. februar kom svenskene over Sulsfjellet inn i Steinvikholm len hvor de røvet alt de kom over. 28. februar begynte de å beleire slottet ( Steinvikholm) og skrev straks brev til borgerne (i Trondheim), og kongen kan se av vedlagte kopi hvilke trusler kongen av Sverige brukte for å true trønderne til å gå ham til hånde, både geistlige og verdslige, for slottet ble overgitt 5. mars klokken 11 på grunn av vannmangel. 9. mars kunne ikke borgerne gjøre annet enn å sverge troskap til svenskekongen, men 3. mai befridde Erik Rosenkrans, Evert Bild og Erik Munk, kongens admiral, og flere dem fra trelldommen som svenskene hadde lagt på dem med skatter, trusler, rep og galge som de hadde latt reise på torget i Trondheim og flere steder i lenet. For slik hjelp kan de ikke fulltakke Gud og kongen, og de har svoret ny ed til ham, sin rette arveherre, i stedet for den de ble tvunget til å sverge kongen av Sverige. De ber nå kongen om tilgivelse for sin synd, lover å være lydige mot kongens lensherrer og ber om at kongen gir denne deres utsendte medborger skriftlig trøst. De vet ikke å skrive noe annet som angår kongen, enn at de trenger hans hjelp til å ta vare på fjellveiene som går mellom Sverige og Norge.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Spor etter brevlukkende påtrykt segl.
Jesus.
Wor ydmyge veluilige redbone plictigh vnderdanige tro tieniste Ethers kongelig m aiestat is nu oc alletidtt mett Gud. Stormect iiste høyborne fyrste wor alle naad iiste kieriste h erre. Eders naad is høgmectigh et tacker wy gantske ydmygeligh oc gierne for all gunst naade och godhett som m Ethers naad is kongelig m aiestat oss wthi mange maade giortt och beuist haffuer ffor huilchitt th en allermect iiste Gud were Ether kongelig høgmectigh ets løn n euindeligh. Aller kieriste naad iiste herre werdis Ethers naade att wille wide att th en 21 februarij fald the suensche ned offuer Sulefield och neder wthi Stenuighholm ms leen n wdi Norge och th er røffuide huad thi offuerkom me. Oc th en 28 februarij kom thi for Ethers kongelig m aiestat is slott och huus och th en belagde. Oc strax schriffue the suensche oss fattige mendtt sliig ein breff till som wy nu wnderdanelig en sender Eth ers kongelig maiest at enn copia wdaff huor wdy Ethers kongelig m aiestat is kand forffare medtt huadtt woldtt och magtt kongen n aff Suerigh haffuer ladith oss arme folch wthi Trundelagen n mett besøge och mett huadtt trussill the oss tuingde och nødde till att suerge och handgaa kongen n aff Suerge saa well geystliig som m werdsliig allesamen n thi att slott en bliiff opgif [749] fuen n for wands nødtørfftt skyldtt th en fempte dag martij ther klochen war wed xj. Aller naad iiste herre then niende dag martij nødd is wy arme mendtt Eth ers naad is fattige wndersotthe att s[uer]ge th en suensche konge huilche wy iche gierne hadde giordtt th et kiende Gud hadde iche offuermagtten n weritth oss for sterch. Men n nu Helligh kors dagh som er *thn 3 maij haffuer Eth ers kongelig maiest at oss naadelig laaditt besøge och hielpe wdaff theris treldom m (som m thi oss paa lagde mett skatt trussell galge och reeb huilche galge thi wthi Trundhiem mitt paa torgitt lod opreysze och flere sted er wthi lenen yblantt bønderne wedtt Ethers kongeligh m aiestatt is tro mendtt Erich Rosenkrants Effuertt Biildtt och Erich Munch Eders kongelig m aiestatt is amerall mett flere saa att wy iche kand fuld tache Gud och Eders kongelig m aiestatt for saadan hielp och wndsettningh och for thennom mett hierthe mund och hand jgen n ana mmede th en nodde och tuongen n eedtt som m wy motte giøre konge n aff Suerigh och th en same eedtt haffuer suoritth th em paa Eth ers kongelig m aiestatt is wegne thi att wy arme folch wthi thenne lands ende bekiender ingen anden n arffue herre och kon ni ngh wden aleniste Eders naade. Gud almect iiste for sin søns Jesu Christi skyldtt wnde oss Eders naade att beholde och haffue till wor døde dagh oc wore born n effter oss. Ther for aller kierist naad iiste herre er wy arme men niske naadelig en och gunstelig en begerinde aff Eders høgmectighett att Y for Guds skyldtt och hans kiere søns Jesw Christi døds och pines skyldtt forlade oss thenne wor syndtt som m wy haffuer syndett emodtt Gud och Ethers kongelig m aiestat. Wy wille effter thenne dag were Eders lensmandtt paa Eders naad is wegne huilchen n som m Eders naade oss hiidtt skichennd is worder hørige och lydige oc fylligactig j huor hand oss paa Eders naad is wegne behoff haffuer och wy wille haffue wspardtt hoss Eders kongelig m aiestatt liiff och gots och altt th et wy haffuer som m er all wor welffardtt wdi thenne werden n for Ethers kongeligh m aiestatt och wor federne rig is skyldtt. Aller naad iiste herre giører for Jesw Christi skyldtt och giffuer osz nogen n schriffteligh husualilse och suar igien n medtth thenne wor medborger thi att wy arme borger ere bedrøffuitt aff hiertitt før ind wy fanger nogen n trøst och husualilse fraa *Ethes kongelig høgmectigh et. Then euige Gud schall *Ethrs naade ther for beløne wthi euigh et. Aller kieriste naad iiste herre wy wide nu inth et besynderligh Eders naade kand were anrørinde wden wy kunde faa nogen n hielp att taghe ware paa alle thi fielle weger som m løber fraa Suerigh och till Norighe. Men n Ethers naad is høygmectigh ets liiff och siell statt och langwarinde lychsalighe regimenth th en allermect iiste Gud beffalind is. Scrif [750] fuitt y Trundhiem jpso Trinitat is die anno D omini mdlxiiij.
Eders naadis vnderdanige och ydmyge thienere laugmandtt borgmesther rod och menighedtt wdi Trundhiem m.
Høgborne fyrste oc stormectiiste herre her Frederich then anden medtt Guds naade Danmarck is Norig is vendis oc gott is kon nungh hertugh wdi Slesuigh Holsten n Stormaren n oc Dyttmerschen n greffue vdi Oldenborgh och Dellmenhorst vor aller kieriste oc naadiste herre ydmygeligen n och vnderdanligen n till scriffuitth.
Trundhiem vndskyld er th ennom for att the ginge the suenske tilhande et c etera. P roduct um Kiøpnehaffn n th en 21 junij 1564.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at han 6. juni fikk sin fogds brev fra Nordlandene om at Steinvikholm igjen var inntatt 22. mai mens han var der. Erik Rosenkrans hadde sendt tre skip dit og Evert Bild med ett. Der ble mange av svenskene drept, som hadde inntinget lenet mellom Trondheim og Bergen før de kom til Trondheim, og kapteinen deres, Claudius, ble tatt til fange sammen med fem hundre mann som var på slottet. Dette er sikkert, for Christiern har hatt eget bud over fjellet, og regner med at kongen snart får nærmere beskjed fra Erik Rosenkrans om han ikke alt har fått det. Svenskene har sendt forsterkninger til grensen ved lenet hans og opplest et brev fra kong Erik i leiren med ordre om å dra inn i lenet og røve, brenne og slå ihjel alle som ikke går ham til hånde, men med Guds hjelp skal Christiern hindre dem i det.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Rest etter påtrykt segl.
Hogbornne første stormegtiiste herre aller naadiigste konni ng minn ydmøgliigenn weluilliige vnnderdannige plictiig tro thiennist Ethers konng elige mai estatt altiid forsennd mett Wor Herre. Allernaadiigste konng giiffuer jeg Ethers konng elige mai estatt ganntz vnnderdannige tilkiennde att thenn 6 dag junnij fick jeg min fogdes schriwelss aff Nordlande n att Stiennwiig sholm er jgienn jnndtagett. Och war same min fogiitt medt for Stienwig sholm oc bleff wpgiiffuett anndenn pinndtzdag. Oc hagde Eriick Roszennkranntz diid skiichett iij skiibe och Effwertt Bildt mett eth skiib. Oc bleff ther enn stuor partt slagenn aff the swennsche som laa oc hagde jnndtinngett thett leenn mellom Thrundhiem oc Bergenn førennd the kom jnnd tiill Thrund [751] hiem. Oc er thennd swensches capitenn wed naffn n Claudius fanngenn oc med hanno m v c mannd som wor jnnde paa slottet. Aller naadiigste konng thisse thiidinng er wist och sanndiigenn thij jeg hagde min egenn wisse bud offuer fieldenn och forsier mig tiill att Ethers konng elige mai estatt fonnger snartt wiider beskeenn fra Eriick Rosennkranntz hurledis seg ther haffuer begiiffuett om Ethers kong elige mai estatt thett jche alrede bekomett haffuer. Allernaadiigste konng haffuer the swennsche forsterchett thennom her wp till lennitt oc haffuer ladett lesse eth breff vdj theris leiger som konng Eriick schulle haffue ladett wdgaa att the skall jnnd drage her wdj lennitt røffue brennde och jhiell slaa alle thennom som jche will gaa tilhande. Jeg schall nesth Guds hielp formiene thennom theris fremsett saa theris anslag schall jche gonge for seg. Aller naadigste konng will jeg her mett haffue Ethers konng elige mai estatt wdj eth lanngtt leffnitt oc løchsaliigtt regemenntt thennd almegtiste Gud beffalenndis. Aff Aggershuus thenn 8 dag junij aar et c etera mdlxiiij.
Ethers konng elige mai estatt is ganntz wnnderdannige plictiig thro thienner Christiernn Munnck.
Hogbornne furste stormegtiigste herre her Frederiick denn andenn Danmarkes Norges wenndes och gottes koning hertog i Slesuigh Holstenn Stormarnn oc Døtmersckenn greue i Oldennborg och Delmenhorst min aldernaadiig ste herre oc koning gands ydmøgeliig.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) og Jens ( Holgerssøn) Ulfstand (høvedsmann på Båhus) skriver til kong Frederik II at de har fått kongens brev med pålegg om å samle folk og dra inn i Sverige for å gjøre fienden avbrekk når kongen drar inn med sin krigsmakt. De har nå kommet sammen i Sarpsborg og besluttet å samle så mange som mulig for å dra inn i Dalsland, men mer enn tre tusen kan de ikke samle, for svenskene truer lenet på alle kanter, og tar de ut mann av huse, kan svenskene dra inn på en annen kant. De norske bøndene er lite dugelige til krig, og de ber derfor kongen sende dem en fennike knekter eller tre hundre hakeskytter. De skal straks gi seg ut på toget når de får kongens brev.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. To påtrykte brevlukkende papirsegl.
Hogbornne første stormegtiste herre aller naad igste konng woris ydmøgeliig weluillige och vnnderdannige plictiig tro thiennist Ether [752] kong elige mai estatt altiid forsennd mett Wor Herre. Aller naad igste konng giiffue wij Ethers konng elige mai estatt ganntz vnnderdannige tilkiennde att Ethers konng elige mai estatt is schriwelss er oss tilhannde kom menn jnndhollend is att wij schulle bliffue till enns att forsamble enn tall folch tilhobe och siidenn jnnd drage wdj Sweriig nar Ethers konng elige mai estatt wor jnnddragett mett Ethers naadis kriig smagtt till att giøre fiennderne affbrech paa thenne siide. Aller naadigste kong saa haffue wij ephter Ethers naadis schriiffuelss komen her tilhobe wdj Salsborgh och haffue mett hwer anndre thett saa beslutt att wij wille wpbringe paa begge siider ald thennd største magtt wij kunde affsted kom me och ther mett att jnd drage paa Dalenn. Oc kannd wij jche tilhobe brinnge miere ennd wed iij m mannd orsagh att the suennsche haffuer thennom beleigeritt alle wegnne her wp vnnder lennitt. Oc er beffrøgtenndis att th er som mand wdtager mannd aff huusze att the tha her vdj lennitt jnddrager paa enn annden siide oc giører skade. Aller naadigste konng kannd wij jche forholle Ethers kong elige mai estatt att thisse norsche bønnder er jche møgett duliig till kriig s brug. Om Ethers kong elige mai estatt for thennd aarsag skøld wille wnnde oss enn fenniche knechte heller oc enn iij c hage skøtter tha hobes wij nesth Guds hielp att Ethers kong elige mai estatt schulle jnngenn skade haffue ther wdaff. Oc wille wij strax giiffue oss paa toggett nar wij fonnger Ethers konng elige mai estatt is schriffuelsse. Aller naadiigste konng wille wij her mett haffue Ethers konng elige mai estatt vdj eth lanngtt leffnitt oc løchsaligtt regimenntt thend almegtiste Gud beffalenndis. Aff Salsborg thennd 16 dag junij aar et c etera mdlxiiij.
Ethers konng elige mai estatt is ganntz wnnd erdannige plictiig thro thienner Christiernn Munnck Jenns Wlstanndt.
Hogbornne første stormegtiste herre her Frederiick thennd annden Danmarckes Norges venndes och gottes konning hertog wdj Sleswiig Holsten Stormarnn och Døttmerschenn greue wdj Oldennborg och Delmenhorstt wor aller naadigste herre och konning ganndtz ødmøgeliigenn.
Erik Rosenkrans (høvedsmann på Bergenhus) skriver til kong Frederik II at Erik Munk fører med seg på kongens skip Falken og Enhjørningen de svenske fangene: oversten Claudius, to som skal være adelige og tredve befalsmenn. Noen som har skikket seg tyrannisk og mot krigens bruk, beholder han, men ikke i ærlig fengsel siden sakene deres er grove. Med kongens samtykke vil han la dem dømme og så henrette i samsvar [753] med dommen. Hundre fangne tyske knekter, velrustede og bra folk, som før tjente kong Frederik og dennes bror, hertug Johan ( Hans den yngre av Sønderborg), vil nå tjene kongen, har avlagt ed om å tjene for årspenger og blitt fordelt på kongens folk og i de fenniker som kongen sendte til Trondheim. Hva mer kongen vil vite om det som har skjedd, kan Erik Munk berette om, og Erik Rosenkrans har også gitt ham i oppdrag å ta opp andre saker med kongen så han får vite hva kongen ønsker.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett påtrykt brevlukkende papirsegl.
Allernnadigste konninng ieg giffuer Ethers kon ninnglige ma iestatt ganndsk vnnderdannig tilkiennde att ieg nu forsender mett Erich Munnck paa thisse thwennde Etthers konn innglige ma iestatt is schiip Falkenn oc Ennhørningenn thiisse swennske fannger som er thennd swennskis offuerste Claudius oc tho personner som schulle were aff adell mett thredduue aff the befels lyde. Oc beholder ieg nogenn her som haffuer skickitt sig tirannisk som skielmer oc bosuigtter oc icke effther krigsbrug. Oc efftherthj therris sag befinndis saa groff er thett icke nødigtt att holde them wdj nogit erligt fenngsill menn will paa Etthers konn innglige ma iestatt is gode behag lade dømme then nom oc sidenn rette offuer therris halss effther domennss lydilsse. Saa ere ther oc fanngnne itt hunndridt thydske knnegtte som ere well røstede oc smugtt folck huilcke knegtte thennd suennske haffuer tilfornn grebenn Etthers konn innglige ma iestatt oc sinn broder hertug Johann aff oc sidenn nød them till att thienne sig. Ther for haffue the wellwilligenn tilbøditt them att thienne Etthers konn innglige ma iestatt oc giortt therris eed att thienne for aarspen ninge oc ere nu fordeelde eblannt Etthers konn innglige ma iestatt is folck oc wnnder the fenniker som Etthers konn innglige ma iestatt forsennde att Trunndhiem m. Hues Etthers konn innglige ma iestatt will wider wiide om thenne leylighedtt sig her till dragitt haffuer kannd Erich Munnck nogsom berette Etthers konn innglige ma iestatt. Jeg haffuer oc befalit han nom att wdrette nogenn flere erinnder Etthers konn innglige ma iestatt magtt paa ligger oc beder ganndske vnnderdanigen att Etthers konn innglige ma iestatt wilde werdis till oc høre hannom oc sidenn naadigst forschaffe thett att ieg maa bekomme suar oc fannge Etthers naadis willie ther om att widhe. Tha will ieg paa thett vnnderdannigste oc mett største fliid rette mig ther effther saa wiidtt Gud giffuer naadenn oc løckenn huilckenn godhe och almegt igste Gud ieg will haffue Etthers konn innglige ma iestatt till en [754] lyksalygtt fremganng seirwinndin ng och gott regimenntte befalitt. Datum aff Etthers naadis slott Bergennhus thennd x dag julij a nno mdlxiiij.
Etthers konn innglige ma iestatt is vnnderdanig thro thienner Erich Rosennkranntzs.
Stormegtigste hogbornne første oc herre her Frederich thennd anndenn Danmarckis Norgis wenndis oc gottis konninng hertug wdj Sleswig Holstenn Stormarnn oc Dyttmerschenn greffue wdj Oldennborgh oc Delmennhorst min allernaadig ste herre oc konninng ganndske vnnderdanigenn tilsch reffuit.
Peder Huitfeldt ber Herluf Trolle låne ham sin prest, for hans er dødssyk. Hver dag blir flere av folkene hans dødssyke, og han ber derfor Herluf gi ham skriftlig tillatelse til å sette dem over til ett av fetaljeskipene, for de ligger bare og pisser og skiter ham skipet fullt. Han ber ham også sende ham Jost Meinert, så han kan se hvordan situasjonen er.
Original på papir i RA København, Mogens Gyldenstjerne og Anne Sparres arkiv, II B a (nr. 5504).
Kier e Herloff synnderlig gode wenn. Er minn wenlige bønn tiill theg atthu wille well giør e och lonne meg thinn prest vdj morgenn nar thw haffuer hørtt predickenn thi jeg er befrøgtennd is att minn wiill wanndre huilchett ieg iche giernne wille om th et wor Gwdtzs wiilge. Kier e Herloff giiffuer jeg theg ganndske wennligen tilkiennde att jeg haffuer møgett siugtt folch jnden skibsborde och daglige dag bliffuer jo meer e oc meer dødeligtt siugtt atthw th er fore wiiltt well giør e och giffue mig enn sedell tiill ett aff fetalie skiibene att jeg motthe sette thennom jnnd paa thij jeg kannd slett innth et gaffnn haffue aff thennom menn mett loff att sige lige oc pisze och skide mig skiibett fuld. Och atthu wille well gør e oc lade Jost Meinertt far e hid oc see hwordantt th et er. Jeg wiill nu och altiid her m et haffue theg thennd alsommeg tigeste Gud beffalitt. Ex Mercurio thenn 12 septe mb ris.
Peder Hwittfeld.
Kong elige m ayestett is min allerrnaad igst[e] herris amirall Herloff Trolde tiill Herloffsholmm min synd erlig gode wenn ganntz wenlig en tilschreff uit.
[755] 
Per Huytfeld.
Herluf Skave (høvedsmann i Trondheims len) skriver til kong Frederik II at han har fått kongens brev av 1. april om at krigsfolkene trenges der (i Trondheims len) til landevern, med pålegg om å be Erik Rosenkrans skaffe underhold og sold til dem, og med vedlagt brev til ham. Herluf har, slik Erik skrev ham igjen, sendt sine fullmektiger, to av kongens fogder, til ham, men de fikk bare to måneders sold i sølv og penger mens han skyldte knektene for tre måneder og åtte dager. Da Jakob Wintz kunngjorde dette, ble knektene meget uvillige, men ettermiddagen etter, på kongsgården i Trondheim, hadde de blitt enige om å ta mot denne solden, og så tjene enda sju uker, forutsatt at de kunne få kjøpt underhold i mellomtiden, mot så å få utbetalt sold og underhold for tre måneder. I motsatt fall vil de ha pass og dra til Danmark. Hos den fattige allmuen i byen og på bygda får knektene ikke kjøpt noe for pengene, og kongens mynt, klippingene, vil knektene ikke ha. Noen borgere har vært i Bergen for å kjøpe til sitt og knektenes underhold, men fikk ingenting, for i Bergen er en mark klippinger bare verd fire norske hviter. Nå vil de ikke ha klippinger i Trondheim heller, for de må kjøpe alle varer i Bergen. Herluf har, på kongens vegne, alltid tatt mot slik mynt fra borgere og bønder, og de to tusen daler i klippinger som han fikk i København, tok knektene mot som sold for de første tre måneder, men nå nekter de. Etter bønn fra kapitlet, borgermestrene, rådet og borgerskapet i Trondheim ber han kongen gi dem utsettelse med deres stevning for Erik Rosenkrans den 29. juli som de hadde forpliktet seg til, og der de skulle svare for sine forseelser i Claudius ( Gallus') tid. De sier de angrer, men at de var nødt til å forsegle (brevet) for Claudius på svenskenes vegne. Siden Herluf kom dit, har de vært lydige og holder så mange av kongens krigsfolk som de kan. Herluf kan ikke unnvære allmuen i byen i tilfelle nytt angrep, og ber derfor kongen gi dem utsettelse til det blir fredeligere og de kan straffes for det kongen ikke vil tilgi dem. Hver gang Jakob Wintz holder møte med knektene, roper de at de vil ha kongens bestilling , og Herluf ber derfor om kongens brev om dette og annet. (Kansellinotater på omslaget:) Krigsfolket i Nordlandene har fått sold for to måneder; kongen skylder for en måned og åtte dager. Kongebrev om at klippinger skal være gyldige. Knektene vil ikke ha klippinger. Kapitlet ber om tilgivelse. Knektene ber om bestilling. Kongebrev om at klippinger skal være gyldige under livs og gods' fortapelse. Kongebrev til Erik Rosenkrans om å la avstraffelsen av borgermester, råd, borgerskap og kapitlet i Trondheim utstå. Joachim Beck om rytterne, 6 000 daler til knektene, 6 000 til rytterne, halvt daler, halvt klippinger. Brev til (eller fra) commissarius. Obersten må komme tilbake med penger til knektene. Joachim Beck sendte fjorten dager før 3 000 enkle daler og 3 000 daler klippinger, og venter at mer skal være påkommet. Danskene mangler penger og underhold, og må ha hjelp innen fjorten dager. Joachim Beck skal innen åtte dager sende til danskene 1 000 daler i klippinger til hver fane. Kongen bør skrive til Evert Bild at han tar mot løytnantsbestallingen.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Ett brevlukkende papirsegl.
[756] 
Mynn ganntsche wnnderdannige williige helszenn Eders kong elige ma iestatt altiid forszenntt med Wor Herre. Verdiis Eders konng elige ma iestatt att wille wiide att mig er Eders naadiis breffue och schriffuelse tiill hannde komenn som wdschreffnne worre denn første dag apriliis vdj huilckenn Eders naade mig tiill kiennde goffue att Eders konng elige ma iestatt icke kunnde omberre kriig isfolckitt her fra som her liiger tiill lannduernn emod Eders naadiis och riigenns fiennder. Och eptherthj att mig storliigenn trennger tiill vnderholnin ng och besolnin ng tiill kriig isfolckitt och thette lenn er saa saarre forarmitt att huerckenn borgere eller bønndernne faarmaar lennger att vnnderholde kriig isfolckitt ther faarre skall jeg tiillschriffue Erick Rossennkranntz att huad mig behoff giiordiis tiill besolnin ng och wnnderholning tiill kriigiisfolckitt th et skulde hand mig paa Eders naadiis wegnne forskicke elle r forskaffe. Och sennde Eders konng elige ma iestatte mig ther hoss ett breff som Eders naade hanom th er om selff tiillschreff huilckitt breff jeg hanom strax sennde lodtt mett ett wist bud. Ther epth er schreff Erick Rossennkranndz mig tiill att ther som jeg wilde sennde minne fuldmectiige mett mitt breff och segell fuldmectiig giiortt som fuldmectiig kunnde werre och giffue hanom en n nøiactiig foruarning paa minne wegnne for huad daler och sølff hannd mig sennde tha skulle och wilde hannd antuorde denom strax epther hanns schriffuelze och begierinng. Afferditt jeg thuennde visse karlle Eders naadiis fogeder her wdi lenitt mett minn fuldmacktt tiill Erick och erre the nu wdi genn komenn och haffue icke flerre penndinge elle r och sølff bekomitt end som jeg kannd aff betalle knecternne for tho maanediis thieniste. Oc wor jeg thenom paa Eders naadiis wegnne skyldiig thenn thiidtt mine bud kome fra Bergenn mett penndinge for thre maaneder och otte dagiis thieniste. Strax holtt Jacop Winndtz meinn mett knecternne och gaff denom tiill kiennde huad betalinng och huor møgitt sume n siig beløp som Erick Rossennkranntz hiid senntt haffde huor aff knecternne bleffue saarre euentyriis och wuillige th er the icke skulde bliffue slett aff betalde for the thre maanneder som Eders konng elige ma iestatt thenom skyldiig woer och skyldiis saa aff rinngenn fra høffuitzmanndenn wdenn ald beskedning paa thenn thiidtt. Menn om epth ermidagenn th er epther kom the samenn paa Eders naadiis gaardtt wdi Trunndhiem och tha haffde de siig tiill saa samenn forenitt och beraadslagitt att the wilde [757] aname theriis besolninng for the tho maaneder som faar hanndenn wor och siidenn wille the fortøffue her wdj siu wger om the kunnde faa vnnderholninng att kiiøffue for theriis penndinnge. Och nar thesse siu wger forløbnne erre tha bliffuer Ethers naade thenom thre maaneders besoldii ng skyldiig paa nytt igenn ther som the tha icke faa betalinng och vnnderholning. Haffue the tha tiillsagtt høffuitzmanndenn och mig ath the endeliige wille haffue pasbordtt och drage her fra tiill Danmarck. Och er almuenn i byenn och paa bygdenn saarre forarmitt att knecterne faar slett intitt att kiøbe for deriis penndinnge. Och er Eders naadiis mynntt klipinnge aldeliis intitt genngsze her och vill knecternne ingennlediis thagge denom wdi deriis besolninng thi att the gielder slett intitt wdi Bergenn. Ther haffuer weritt aff Eders konng elige ma iestatt is borgerre wdj Bergen och wilde kiøpsla huad the behøffuede tiill theriis och knecterniis vnderholing. Tha kunnde the slett intitt faa tiill kiøps huerckenn wed Brygenn eller i byenn. Och siigiis th et att mannd kannd kiøbe enn marck clipinnge wdi Bergenn for firre norske huide. Ther faar e kannd Eders naadiis mynntt clepennge intiitt giielde her vdj Trunndhiem thi att altt huad borgernne her aff Trundhiem siig aff nerre skulle th et skulle the kiøbe wdi Bergenn. Men jeg haffuer althiid thagitt Eders naadiis mynntt clipinnge baade aff borgerre och bønnder for fylyst paa Eders konng elige ma iestatt is vegnne intiill thenne dag. Och the tho thusinnd daler wdi clipinge som mig bleff anttuorditt wdj Kiøbennhauffnn thenom haffuer jeg giffuitt knecternne wdi aarslønn och flerre och wdi thee thre første maanneders besolning som Eders naade thenom skyldiig wor. Menn nu siidenn att the haffuer hørtt att klipinnge gelder intitt wdi Bergenn wille the slett ingenn thage aff mig her epther. Samelediis giffuer jeg Eders konng elige ma iestatt vnnderdaneliigenn tiill kiiennde att capitelett her wdi Trunndhiem disliigeste borgemester och raad och menighedenn haffuer weritt hoss mig och begier itt enn forschrefftt tiill Eders konng elige ma iestatte att Eders naade wilde for Gudtz skyldtt naadeligenn offuersee mett thenom paa thenne thiidtt om thenn beplictelse som the Erick Rossennkranntz paa Eders naadiis wegnne giiortt haffue att the han num nu tiill Sanncte Oluffs dag møde wilde och suarre hanom huad hannd thenom tiill thalle kunnde paa Eders naadiis wegnne for thenn forseelze the siig y mod Eders naade forseitt haffue vdj Claudj tiidtt huilckitt the siig saarre beklagge att huad the giiortt och forseglitt haffue Claudiius paa the suennskiis wegnne haffue the aldeliis weritt nød och tuonngenn tiill att giiøre och haffuer icke giiortt th et mett theriis frij wilige. Menn siidenn jeg kom hiid paa [758] Eders naadiis wegnne haffue the alle och huer serdeliis laaditt finndiis ganntske thro lydiige weliige att laade siig bruge emod Eders naadiis och riigenns fiennder och haffuer holitt och ennd holler enn partt aff Eders naadiis kriig isfolck aff theriis yderste machtt och formue saa att jeg inthiid thenno m skylde kannd wdi nogenn maade. Och kannd jeg ingennlunnde omberre almuenn her fra byenn thi jeg wed icke huadtt thiid och stunnd att fienndernne indfalde her i lannditt igenn och er jeg ther faarre ydmygeliigenn aff Eders konng elige ma iestatte begiierenndiis att ther motte offuer sees mett thenom paa thenne thiidtt. Enn anndenn thiid nar Gud wilde att th[e]r bliffuer nogitt fredeliigere wille the giernne møde och liide och wnndgielde huad Eders konng elige ma iestatte will thenom icke haffue i fordrag. Sameled is giffuer jeg Eders konng elige ma iestatte wnnderdannliigenn att wiide att saa offthe Jacop Winndtz holer meinn mett knecternne tha roffuer the att the wille haffue enn bestelning aff Eders naade huor epther the kunnde wiide att rette siig att jeg motte bekomme Eders naadiis schriffuelsze om th ette och altt anditt. Er jeg ganntske wnnderdannligenn aff Eders naade begiierenndiis att jeg ther epth er kannd wiide mig att rette. Her m et will jeg nu och altiid haffue Eders konng elige ma iestatte mett enn lanng wariig och lycksaliig regemenntt Gud almectiigste befaliitt. Dattu[m] konng isgordenn wdi Trunndhiem thenn 28 dag junij anno mdlxv.
Eders naadiis wnnderdanige thiienere Harluff Skaffue.
Høffbarnne føørste och stormectiige herre och konning konning Frederick thenn anndenn med Gudtz naade Danmarkiis Noriigiis wendiis och gottiis konning hertug wdj Slessuiig Holstenn Stormarenn och Dyttmerskenn greffue wdj Oldennboriig och Delmennhorst minn naadiige herre och koning vnnderdanliigenn tiillschreffuitt. Eller hanns naadiis epther laadenndiis raadtt wdj Kiøbennhauffnn.
Herloff Sch[a]ue. Jt em ohm kriigsfolckitt udj Nordlandenn ere giune pa ij manid es och k ongelig ma iestat is ere the m j manid is och viij dag is schuldig kong is breff ath kleping schall vere gilde och geff[ne] Knechtenn will ing en kleping haue. Capellitt begier er ath mi n her e vilde effth er giue them m teris forszehelsze. [759]  Ath knechten begierind is enn bestelling. Ath kong en sch riff uer tiill lad er gange siit breff ud ath klepping bliue giilde och geue vdj Norige vnd er liiff och gods fortabelsze. Ett breff tiill E Roszenkrantzs ath han lad er opstande m et borgmest er [...] rad menigh et capetlith vdj Trundhiem m et the n forszehelsze in ntiill wid er bescheid.
Jochem Beck siig er ath rutth er same tiid met th er the and er for ne vj m kume upszend is tiill knechen bleff apszend tiill ruttherne vj m hallff dall er och halff klepping. Comeszarii schriulsze. Jt em ath øuersten mathe kome tiill bage jgenn m et peninge tiill knechten. Th er paa rutthe er Iochem Beck ath han haff uer opszend for xiiij dage iij m ennkede dall er och iij m dall er klepping och for ser sig ath ver e en mer e pakomen. Ath the dansche liide stor e nød for penng och vnd erholing och begiere ath the i[n]den xiiij dage mathe fange nog en fertrøsting ell[er] the kunde ing en lunde erholde them leng er. Iochem Beck sziger ath han wille inden viij dag opszende tiill the dansche j m dall er vdj klepping tiill huer fanne. Ath min here schr iffuer Euertt Bild tiill ath han tag er sig thet luthenantz befalling.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at da han kom hjem fra Dalsland, fikk han kongens brev at han skulle skaffe folk og føre dem og de tyske knektene inn i Jemtland og Herjedalen mot kongens og rikets fiender. Det er langt dit, med ti- og tolvmilsskoger uten gårder, så man kan ikke bringe rytteri dit eller annet fotfolk enn skiløpere. Strake veien er åtti store mil, og ingen steder får man nok proviant. De norske kan klare seg med det de selv bærer, men ikke de tyske knektene, for de får ikke øl, brød, annen proviant eller hus, og det er mot deres artikler. Gud vet at han har hatt sin nød med dem der i lenet da han ville føre dem mot fiendene. Etter hans mening er toget fra Akershus til Jemtland og Herjedalen ikke til gagn for kongen og riket, for om han dro dit med tyskerne og de fornemste norske som kan brukes i krig, [760] ville svensken straks komme og legge lenet ( Akershus) under seg med bare små styrker. Men han har skrevet til Erik Rosenkrans og spurt om hans råd, og han skal ikke være forsømmelig. Han har avbrent (bebyggelsen) alle steder i de svenske grensetraktene og kan ikke gjøre stort mer der, men ber om å få vite når kongens krigsmakt drar inn i Sverige. Da skal han dra så langt inn med så stor makt som mulig, men uten slik samordning ville det bare være å kaste bort livet til de få folkene han har, for de er ingenting mot krigsmakten svensken har der.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Spor etter ett segl.
Hogbornne første stormegt igste herre allernaad igste koning min ganntz ydmøgeliige pliigtiige throo thiienniste och hellssenn E thers kon inglige ma iestatt forsenntt mett Wor Herre. Giiffuer jeg E thers kon inglige ma iestatt gantz ydmøgeliigenn tiillkennde att nu ieg er hiem kommenn aff Dallenn er mig E thers kon inglige ma iestatt is breffue och manndatt tiilhannde kommenn jnndhollennd is att jeg skulle wpbrin nge ett antall follch mett the tydske knegte och ther mett jnnddrage wdj Jemptelanndt och Herdallenn och ther nederlegge E thers ko ninglige ma iestatt is och riigenns fiiend er. Saa er thett enn lanng wey thiidt heenn thij th er er x mille och xij mille skouge offuer att drage som ingenn gorde find is hos och wmugligtt er att bringe reysse tøg ther offuer och icke hell er well kanndt bringe fodfollch ther offuer wdenn the som kanndt løbe paa skeer. Och thennd geniste wey er lxxx store mille att drage och jnngesteds paa weyenn er prouianntt att bekomme. Jche kanndt manndt hell er bere saa møgenn prouiant mett som folchett kunde wnnderhollis aff. Ther som the norske enndt skønntt mett armod kunde wnnderholle thenno m aff huis the kunde bere mett thenno m thaa er thett mig wmugligtt att bringe the tydske knegte ther henn thij mand fannger iche øll brødt husse ell er nogenn prouianntt paa samme tog och wiille the slett ingenn nødt liide menn wiille were hollenn epth er theris artichels liudellsse huiilchett mig iche staar tiill att giiøre. Thij Gudt wiidt huadt nødt jeg haffuer mett thennom m her i leennitt huor ieg *førdre thenno m emodt fiienndernne. All ernaad igste kon ning min ringe forstanndt er att samme tog her fraa och thiidt skall iche were E thers kon inglige ma iestatt och riigett gaffnnlig aarsagenn ther som ieg mett the tydske och fornemste norske som dullige ere att brugge i kriigenn vaar thenndt suennske strag s her jnnde och bekreffth et leennitt wnnder siig huiilch et hanndt mett enn ringe magtt kunde giiøre thij her waar thaa ingenn som [761] giiorde hanno m modstandt. Dog haffuer jeg epther E thers koning lige ma iestatt is schriuilsse schreffuiitt Eriich Rossennkrantz tiill mett mitt egett budt huis hanno m siunis raadeliigst och E thers ko ninglige ma iestatt och riigett best tiill gaffnn. Skall Gudt were mitt wiittnesbørdt tiill jeg skall iche tage ther nogenn forsømmilsse fore. Tesliig iste all ernaad igste koning haffuer jeg allesteds affbrenndt her paa grenndsenn wdj Suerge saa jeg kanndt iche stortt mere wdrette her att jeg th er for maatte fannge att wiide paa huilchenn tiidt E thers ko ninglige ma iestat is kriig smagtt ther ned er jnndrog. Saa wiille ieg strag is mett alldt thennd magtt jegh kunde wpbringe jnndrage thett lenngeste Gudt gaff mig løchenn tiill saa jeg kunde møde E thers naad is kriig smagtt ther jnnde. Menn nu lanngtt att drage i Suerge mett thenne liille hob wdenn kriig smagtenn ther ned er waar och jnndragenn thaa waar thett icke anndett ennd att spiille thiisse E thers naad is fattiige wnd ersotte och bringe thenno m om m hallssenn thij then ne magtt er inth et emodt hanns kriig smagtt th er jnnde er. Jeg wiill her mett haffue E thers kon inglige ma iestatt tiill liiff och siiell mett ett løchsalligtt och lanngwarigtt regemenntte th enn allmeg tiigste Gudt beffallett. Aff Aggershuus thenndt 21 dag nouemb ris a nno lxv.
E thers koning lige ma iestat is wnnderdannige pliigtiige throo thiienner Chriistenn Munck.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick denn andenn Danmarckes Norges wenndes och gottes koning hertog i Slesuig Hollstenn Stormarnn oc Døttmerschen greue i Ollenborg oc Delmennhorst min allernaadiigste herre och koning gannds wdmøgeliigenn.
Christiern Munk (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Frederik II at 24. februar beleiret svenskene Akershus. De hadde sytten fenleiner knekter og to faner ryttere, men måtte dra bort 2. mars fordi byen var avbrent så de ikke kunne få underhold før de hadde tinget lenene under seg. Hadde de kunnet beholde byen, ville de ha befestet den for å få fri adgang til sjøen. Nå har svensken sendt en annen oberst ved navn Thommes Olsson, som med tre faner ryttere, ti fenleiner knekter og skyts ligger tre mil fra slottet og vil legge seg for slottet sammen med de andre. Det trenges storlig orlogsskip som kan hjelpe havnene og unnsette ham med folk, for han har lite proviant og krutt siden krutt ikke var å få i Vesterlandene, slik han skrev til kongen, og på grunn av føret har han fått inn lite av landskylden. Dette og annet kan Oluf Kalips berette om, og [762] brevviseren Mikkel "Kynndsell" kan berette om svenskenes anslag, for han har alltid vist seg troverdig. Største delen av bøndene er nødt til å gå svenskene til hånde, men har gitt ham brev og segl på at når de blir unnsatt av kongen, vil de være like tro som før mot ham som de anser som sin rette konge. Kongen kan stole på at han ikke skal overgi slottet før det blir skutt i grus og stormet. Han ber kongen ikke høre på baktalelser. Får han beholde livet og kommer til ords med kongen, skal han forstå at han bare har handlet til kongens beste.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Spor etter brevlukkende segl.
Hogbornne forste stormegtiigste herre all ernaadiigste koning min ganntz ydmøgeliigenn pliigtiige throo thiienniste och hellsenn E thers koning lige ma iestat forsenntt mett Wor Herre. Giiffuer jeg E thers kon inglige ma iestatt is gantz ydmøgeliigenn tiillkennde att thenndt 24 dag februarij lodt thenndt suennske berennde Aggershuuss. Och waar hanns magtt her for xvij fennlenn knegte och ij fanne rytter och laa her for jnndtiill thenndt 2 dagh martij nest forledenn. Thaa er hanndt her fraa dragenne aarsagenn att byenn waar tiillffornn affbrenndt saa hanndt kunde jnngenn wnnd erholling haffue ther wdj før hanndt fiick tingett leennenn wnnd er seg. Ther som m hanndt haffde faadt byenn jnndt thaa skulle thett haffue weritt E thers kon inglige ma iestatt och sloth et tiill enn stor skade thij hanns mening waar hanndt wiille hafftt thennd beffestett och siidenn hafft hanns frij wdganng tiill sønn aff haffnenn ehur Gudt wiill th et nu kanndt gaa. Thij thennd suennske konnge haffuer nu afferdiigett enn ande n oberster wiidt naffnn Thomis Ollsonnn her jnndt paa enn andenn siide mett iij fanne rytter oc x fennl enn knegte och skiiøtt ther huos huilchenn er her paa iij mile ner sloth et och agter mett thenndt andenn hob som her tiillffornn vor att giiffue seg her for sloth et. All ernaadigste koninge huor for er E thers kon inglige ma iestatt ganntz høgliigenn fornødenn att sennde nogenne orlog sskiibbe her wp att fordre haffnernne oc komme mig tiill wnndsettning mett follck thij Gudt wiid her er ganndske ringe wdj forraadt bode mett prouianntt och kruudt thij jeg kunde inth et krudt bekomme aff Westerlanndenne huilch et jeg E thers kon inglige ma iestatt tiillffornn tiillschreffuiitt haffuer. Och staar saa gott som m alld lanndskøllenn huos bønndernne wbetallett for førett waar icke saa att thenndt kunde indføris huillchett och alldt anndenn omstenndigh et Oluff Calibs skall ydermer e wnnderrette E thers koning lige ma iestatt. Sammeled is forskiicker jeg thenne [763] breffuiissere Michell Kynndsell tiill E thers kon inglige ma iestatt huilchen n skall och berette E thers kon inglige ma iestatt thennd suennsk is annslag thij jeg haffuer fundett alld hanns berettning om m the suennske att wer e rett. Thenndt største partt aff bonnd ernne er nødt och tuungenn tiill att gaa thenndt suennske tiill hannde. Dog haffuer the giiffuiitt mig ther is breff och segell att naar the fannger nogenn wnndsettning aff E thers kon inglige ma iestatt thaa wille the wer e E thers ma iestatt saa hulldt och throo som m the nogenn tiidt weritt haffuer och kennder jnge n for ther is herre och konnge wdenn E thers kon inglige ma iestatt vdenn huad the ell ers maa giiør e wdaff nød och twanng. All ernaadiigste koninge E thers kon inglige ma iestatt skall frij forlade seg tiill att th ette huuss skall icke bliue thenndt suennske wpgiiffuenn wdenn hanndt skyder steenn paa anndenn oc tager mig th et fraa mett stormer hanndt. Och er min ganntz ydmøgeliige och wnnderdanige bønn till E thers koning lige ma iestatt att E thers ma iestatt wiille giiøre for Guds skølldt och rettferdiigeh et och for thenndt magtt E thers kon inglige ma iestatt aff Gudt er giiffuenn att E thers ma iestatt wiille icke lade seg forfføre offuer mig. Wiill Gudt spare mig liffuiitt och komme aff thenne nødt E thers ma iestat tiill ords thaa skulle E thers koning lige ma iestatt icke anndett beffinde enndt jeg haffuer søgtt E thers kon inglige ma iestatt is gaffnn och fordel saa wiitt som m enn fattiige thiienner mugligt waar huilchett Gudt skall wer e mitt winde tiill paa thenndt yd erste dag. E thers ko ninglige ma iestatt her mett tiill liiff och sell mett ett løchsalliigtt och lanngwariigtt regemenntte thenndt almeg tigste Gudt beffallennd is. Aff Aggershuuss 21 martij anno lxvij.
E thers kon inglige ma iestatt is wnnderdanige pliigtiige throo thiienner Chriistenn Munck.
Hogbornne furste stormegtiigste herre herr Frederiick denn andenn Danmarckes Norges wenndis oc gottis koning hertog i Slesuig Holstenn Stormarnn oc Døttmerskenn greue i Oldennborg oc Døttmerchenn greue i Oldennborge och Delmenhorst min aldernaadiigste herre oc konige gannds ydmøgeliiggenn.
Fredrichsborg th en 8 april 1567.
[764] 
Lensmennene i Råbygge, Slagen, Sandsvær og Lardal, Arnedal, Våle og Sande skiprede og lensmannen på Nøtterøy, sammen med 42 lagrettemenn i Tønsberg len, forsamlet i Oslo, gjør kjent at riksrådene velbyrdige Frans Brockenhuus til Brangstrup og Bjørn Kaas til Starupgård, fullmektige over krigsmakten kong Frederik II hadde sendt til landet, lot lese kongens brev om at han ville tilgi deres frafall til svensken dersom de gikk fra denne hyllingen og eden, og på nytt hyllet ham. Med to opprakte fingre og ydmykt knefall, takket de først kongen og hyllet og svor troskap til ham, og lovet at de og deres etterkommere skulle være tro mot ham og hans etterkommere og mot Danmark og Norge, deres rette fedrene rike, og stå mot alle fiender av all makt.
Original på papir i RA København D 9 nr. 104 c. 41 segl bevart.
Wij epth erskreffuene Keyel Vallenn lensmandt vdj Raabygde skibrede Halduor paa Roem m lensmandt vdj Slagens skibrede Knud Hiarnes lensmandt i Sandzuer oc Lauerdalen n Tor Var lensmandt vdj Arnedals skibrede Tordt Sørby lensmandt vdj Vale skibrede Koll Lerem m lensmandt vdj Sanden skibrede oc Oluff Alby lensmandt paa Nøtterøen n et c etera Eriick Biugne Peder Rene Knud Biugne Lauris Bøø Sebiørn n Skegestadt Joen n Hole Torger Fadem m Jacob Fadem m Hans Berg Knud Rogberig Matt is Roube rg Amond Haszem m Eleff Skeruem m Tosten n Skeruem m Knud Engelstadt Dyre Graffdall Oluff Lingisuerck Siuor Ottestadt Hans Houen n Henrich Pederss en Gaard Solbe rg Asmund Borge Guner Borge Tor Borge Oluff Bacche Endridt Hofftuedt Tarald Husby Matt is Riug *Tostem m Lerem m Alff Jonsrud Guner Lerem m Peder Jonsz en Niels Bodnen n Joen n Aasz Haluor Bøø Euind Bolem m Jens Smedzrødt Jøren n Nes Anders Øre Tarald Føgaas Knud Stangeby oc Knud Torudt suorne lagrett ismendt udj Tonsbe rg lenn giør alle viderligt met th ette vort opne breff att then n xxix maij aar epth er Gudz byrdt mdlxvij var vy mett meninge mandt forsamblet for Ouslou framkraffde aff erlig velbyrdig mendt Frantz [Broc]henhuus til Brangstrup oc Biorn n Kaas til Starupgaardt vor aller naad igste herre oc konnung konung Frederich then anden Danmarck is Noriig is wend is oc gott is konnungs raadt paa thenne tidt fuldmeg[tig] offuer ha[ns] naad is krigxfolck her vdj landet jndskicket et c etera. Saa haffuer for skreffuene godemendt ladet lesze for osz hogbemelte kong elige *ma iestatt obne breff wdj huilchett hans maiestatt naadeligen n haffuer anszeedt w[or a]rmodt oc store [....]ømelsze vdj [th et] att vy haffue veridt nødde oc tuongen n till att handgaa thenn suenske huldet oc suoridt hannom m oc ydermere formeldend is att ther som m vy ville affalle sam me [eid]t oc løffte oc her epther tro [765] ligen n lade osz beffinde vor retthe herre konung oc federne rige till all hielp oc trolege bestandt thaa vil hans kong elige ma iestatt szaadan vor brøst oc affaldt naadeligenn osz tilgeffue. Thaa haffue vy nu vdj dag wdj th[en] hellig trefoldegheidz naffn n mett meninge mandt offuer aldt for schreffuene Tonsberegz leen n met ij opragte fingre oc ett ydmøgt kneefaldt først *betach er hans kong elige ma iestatt for all gunst oc naadige andseende oc tesleg este tesze for skreffuene gu[o]demendt oc ther mett jgien n huldet oc suoridt forbemelte hans kong elige ma iestatt hogborne første kon ning Frederich then n anden n et c etera att vy ep[th] er then[ne] dag for osz oc vore aff komme fødde oc wfødde skall vere hans kong elige ma iestatt Danmark oc Norege vort rette federne rige hulde oc trou hans ma iestat is oc hans naad is fuldmøndege oc beffaleng smendt hørege lydeg fø[l]g[a]gtig oc vdj alle maade bestandege epth er v[or] yd erste ma[gt o]c formuff ue oc epth er som m osz [til]sagdt vord er. Oc th er som m Gud forbiude att fiend erne th et vere sig enthen n the suenske ell er andre hans naad is ell er rigens fienderne [her] vdj landet jndfalle tha beplegthe vy osz alle oc huer besønd erlegen n a[ldr]ig epth er thenne dag att lade betuinge till nogen n eidt eller løffte emodt vor rett[h]e herre kon unge ell er federne rige men n troligen n tilhielpe fienderne att emodt staa mett alsomstørste magt oc formuge som m vy Gud oc vor retthe herre oc kon unge oc fed erne rige plegtig ere. Att th ette wbrødelegen n h[ol]dis skall som m forskreff uet staar tha haffue vy ladet henge vore jndzegler her neden n vnder som m skreff uet er aar oc dag som m forskreff uet staar et c etera.
24 lagrettesmenn på Hedmarken med fullmakt fra allmuen samme steds gjør kjent at da svenskene sist vinter innfalt i landet og tok alt de hadde, ble de tvunget til å gå dem til hånde og til å besegle brev hvis innhold de ikke kjente. Velbyrdige Frans Brockenhuus og Bjørn Kaas kom til unnsetning med krigsfolk, og la fram kongens brev om at han ville ta dem til nåde igjen. De hyller nå kongen med dette sitt åpne brev, og forplikter seg og sine etterkommere til aldri å gå kongen og hans etterkommere fra hånde, og til å gjøre en fiende avbrekk av sin fulle makt.
Original på pergament i RA København, D 9 nr. 99. 24 segl bevart.
[766] 
Wy epth erschreffuenne Niels Hornne Narffue Iristad Helli Giluff Gunder Arneberiig Helli Jønnsberiig Gulbrand Regstad Jep Wenn Arne Saxselund Jenns Huerffuen n Arne Balcke Oluff Grylling Eriick Spanger Halffuor Berrig Jens Farmen Eriick Torsog Gund er Mellom Knud Berriig Knud Hualstad Jens Ingeberiig Lodenn Biørcke Jonn Østdall Torgrim Holstad Per Sund och Eriich Aske sornne laurett ismend paa Hedemarckin n met fuld magt paa meninge mendz oc almuff uis *wege th er samestedz kend is och *och giører with erliigt met th ette wort obne breff att nogenn stund sidenn forleden n y winth er er wor alder naad igste herris och koning is koning Fredrick *Damarck is Norg is wend is oc gott is koning et c etera fiender the suenske indffaldenn her wdj riigitt met en stor krig s magt och oss hasterligenn offuerffalden n och forilitt och th er hos fraa os thagitt ald hues godtz peninge och andet wy haffde och paa thet seniste nød oc thuingit os tiill att suerie thenu m paa then suensk is wegne oc th er epth er ladet schriffue breffue och thagit oc nød os fra wore signeth er tiill att bezegle sam me theris breffue endog wy thenu m aldriig hørde ell er wiste huod the jndeholt eller formelthe och endog the saa haffuer nødt oc thuongit oss tiill met meninge mand thenu m at suerie bezegle oc tiil hande gaa haffuer wy th et icke giort met ho sind eller hierthe thenu m th et att holle y nogen n maade menn wy th et giort och samtøgt haff uer , paa th et at wy wort liiff th er met beskerme kunde och kon gelig ma iestats land oc rige icke aldelis skulle met mordt och brand ødelegg is oc y saadann wor alder største nød oc thrang haffuer wor alder naad igste herre oc koning koning Fredriic h oss tiill hielp oc *biistad tiil os skiicket erliige welbørdiige Frandtz Brockenhus til Brandstrup oc Biørnn Kois til Starupgaardt hans naad is raad met nogen n hans ma iestatts krig s magt oc th er hos hans kon gelige ma iestat breffue formellend is att hans naade wille os fattiige wndersotte til naade igen n aname saa mange som m wille hans ma iestatt igenn tiill hande gaa huor for wy fattige wndersotte hans kon gelige ma iestat wnderdanligen n oc ydmøgh erligen n aff ganske hierthe betackend is ere at hans ma iestat icke will strenge met oss epth er wor store brøde oc forseelsze och ther hos haffuer wy met meninge mand jgienn ,> met opragthe finger soritt høllet oc tilhande gaaet forbemelthe hans naadis raad Frandtz Brockenhus och Biørnn Kois paa hans kon gelige ma iestats wegne och nu met th ette wort obne breff suer høller oc tilhande gaar. [767] Thisl ig iste loffuer oc tilsig er wy met alle wor e epth er kom mer e føde oc wfføde oss aldriig emod hans kon gelige ma iestat eller hans ma iestats epth er kom mer kong er y Damarck oc Norge saa at forsee oc fra hande gaa menn th er som Gud forbiude saa skeir at hans kon gelige ma iestats fiender som nu er e ell er worde kand jndffaller her y rigit tha bepligth er wy oss thenu m at affbreck giorre aff wor ganske magt met godz och liiff och th er som m wy oss saa yth ermer e forseir som m wy nu giort haffuer emod hans nade oc krone n at wy epth er thene dag suer høller ell er til hande gaar nogenn andenn en koning Fredrick wor nad igste herre eller hans epth er komer e kong er y Dam marck oc Norge tha bepligth er wy oss oc worre epth er komer e at werre y gunst och wgunst oc weluilliigenn giiffue oss wnnder thenn straff som Norg is lag offuer oss formeldend is er . Tiill wind isbyrt haff uer wy hengt worre signeth er neden n paa th ette wort obne breff som giiffuit er paa Agger Hedemarck is almand thing thenn 6 dag junij an no mdlxvij.
12 lagrettemenn på Toten og Hadeland med fullmakt fra allmuen samme steds gjør kjent at da svenskene sist vinter innfalt i landet og tok alt de hadde, ble de tvunget til å gå dem til hånde og til å besegle brev hvis innhold de ikke kjente. Velbyrdige Frans Brockenhuus og Bjørn Kaas kom til unnsetning med krigsfolk, og la fram kongens brev om at han ville ta dem til nåde igjen. De hyller nå kongen med dette sitt åpne brev, og forplikter seg og sine etterkommere til aldri å gå kongen og hans etterkommere fra hånde, og til å gjøre en fiende avbrekk av sin fulle makt.
Original på papir i RA København, D 9 nr. 102. 12 segl bevart.
Vy epth erschreffuenne Laurritz Mollestad Jørenn Hallingstad Torger Røsze Anders Koberstad Per Heningstad Jonn Døste Kore Horgenn Helle Game Siuall Lunnder Erlannd Lunder Lasze Mollestad och Tarell Eggj sornne laurett ismend paa Tothen n och Halannd met fuldmagt paa meninge mandz wegne her samestedz - - - [som nr. 547 av 6. juni 1567] - - - Att th ette saa hollis skall haffuer wy hengitt wore signeth er nedenn [fore thette wort obne] breff som giiffuit er paa Ager Hedemarkens almand thing anno mdlxvij.
[769] 
Allmuen i Valdres gjør kjent at de 8. juni fikk brev fra slottsherren på Akershus om at svenskene var jagd ut og at de snarest skulle komme til ham for at han kunne forfare deres troskap mot sin rette konge. Til unnskyldning anfører de at de var trengt mellom snøfjell på tre sider og fienden på den fjerde. Fienden visste at de hadde fart fram med mord og brann i hans land, og at Hans Krukow var hos dem med penger og hester. Ett råd var å dra bort i snøen med mat, korn, barn og syke folk, men de fikk presten til å skrive til fienden at de var utfattige, at det var stor dødelighet hos dem, og at de ba dem nøye seg med brannskatt. De fikk nødfred på vilkår at de skulle sende fra seg alt som var ført til dem. De unnskylder seg med at nøden tvang dem, at Sankt Peter ble trofast enda han sviktet en gang, og at avtvungne løfter ikke binder. Hvis han vil at de skal dra mann av huse til ham, og de kan for sykdom, skal de gjerne komme. 12 menn besegler brevet.
Original på papir i RA København D 9, 98. 12 påtrykte papirsegl.
Erlig och welbyrdig herre den n høgborne førstis och stormectige herris koninngh Frederigis tro befalinngs man n oc slotz herre pao Agershus. Eders welbyrdigheds arme vnderdanige tienere bønder och menige almue vdi Waldris giffue Eder ødmygelige tilkiende adt denn 8. dagh i junij maanet fick wij Eders breff adt fienderne wore aff dreffne och wij skall giffue osz hastigt till Eder adt I kunde forfare wor troskaff mod wor rette herre och konge. Ty bede wij Eder gandske ødmygelig adt I wille werdis till och icke haffue osz mistenckte men n høre wore vndanførsle. I haffue dog aligeuel mackten n oc sao betencke wor elændigh ed fordy denn tijd de suenske kom me ind rusende oc trengde osz i frao Eder dao haffde wij starcke sniø fieldenn pao tre sider oc wore fiende pao den n fierde side sao adt wij wiste icke an ndet vden n døden n fore stao. Oc der de sue nske hørde tale om osz dao viste de strax dett vij wore sao dristige i der is land med mord och brand och adt Hans Kruge wor hos osz medh naogre peninnge och naogre heste didt sende. Dao draoge de a stedh acktendis vden n tuil adt slecke sin n harm osz till ein n iam merligh ødelegningh. Ty war nu icke mere mod i osz el ler naoge n raodh el ler anslagh men n draoge bort i sniøen n mad korn barn oc siuge folck. Om natten n løff wij till presten n bad han n wille schriffue naogit mod deno m adt wij maothe kom me ordh for osz ty wij wore icke huer man n vdt till dem och ey heller wore prester menn wij vore alle sam men lige samdrectige och giorde naogre men n aosted som gaffue dem till kiende adt vij wore vdt arme folck oc adt der døde suaerlige hos osz adt de ville derfore tage naoge n mueligtt aff osz i brand skatt oc icke heimsøge osz. Dog finge vij nødhfrijd med slige vilkor adt vij sculle sende i frao osz alt dett so m [770] war ført till osz Jtem. och de sculle suere pao wore wegne adt wij wille sette still och icke gøre deno m nogen n modstand oc med tiden n naor beleilighed gaff sig ville de hafft osz huer serdelis till sig huilkit nu (desz Gudh loff) forhindrit ær. Derfore aller kieriste herre adt I haffuer osz arme men n icke mistencke her med lige som de der sculle icke were trogne sin n rætte øffrigh ed oc aodlyder icke dem som osz vdi sin n hastigh ed fortale. Nøden n hun n gaor io frem vnder tijden for lagen n sao ær dett ey heller rætt men niskeligtt adt strijde mod naturen n. S anct Peder vart aligeuel trofast endog han n ledh skrem me sig ein n gang adt for neckte sin n herre. Szao sige och wore lære fedre der hos osz adt osz bør icke ackte el ler haffue naoge n samuitigh ed pao saodan n fortuangne løffter. Dett ein n suer med sin n frij vilie bliffuer bistandigst. Ein n tuinngit troskaff bliffuer icke aff hiertit. Sao gøre wij nu jo men n vdt till Eder med denne wor ringe schrifft bedendis Eider gandske ødmygelighe adt I pao høgborne førstis vaor aller naodigste herris wegne ville osz beskytte och beskerme for tyranni och offueruold. Vij ville nu langtt heller were skeld med liffuit end att leffue vdj saodan n elendigh ed pao alle sider. Dersom I wille och endelige haffue man n aff huse till Eder och wij formao adt fare for siugdom dao ville vij effter Eders befalinngh gerne aosted drage. Wij haffue god tro oc till lijdt till Eder sielff men n alt andit befale vij nu Gud adt døme. Gud den n almectigste vnde Eder lycke oc euig saligh ed bedendis Eder ganske kierligen n adt I will osz effter schreffne men n vore signet oc besegling icke for ackte. Gudelegh Strand Joger Qual Euen n Bergh Knut Hielle Jøren n Foszheim Olaff Feren n Halffuord Røn n Halffuord Sundro Euen n Bøø Torger Baggatun n Poel Ellingbø och Jon n Stende. Pao Ederstrøst trycke vij wore signett her vnder dette wort obne breff. Schreffuit pao Slire vdi Waldris den n 8. dag junij anno D ominj 1567.
[771] 
Åtte kanniker og prestemenn i Hamars kapitel og stift gjør på vegne av kapitlet og stiftet kjent at da svenskene sist vinter innfalt i landet og røvet det de hadde, ble de truet til å sverge troskap, og seglene ble tatt fra dem og brukt til å besegle brev hvis innhold de ikke kjente, og mange har ennå ikke fått dem igjen. De hadde aldri ment å være tro mot svenskene, bare mot kong Frederik, som de vil våge liv og gods for, og ber nå kongen å vise nåde mot dem. De vil i framtiden være tro mot kongen og lydige mot lensmannen på Akershus.
Original på pergament i RA København, D 9 103. 6 segl bevart, seglremmer til 8.
Wij eptherschriiffnne Torbenn Olssønn Baardt Poldzonn Amund Ellinngzonn Lauriitts Laurittzo n Christenn Nielzonn Peder Clemindzonn Mortenn Oluffzonn Diderich Kielzonn cannicher och prestemendt vdj Hammers capetell oc stifft att wij paa menninge for schriiffnne capetell oc stiffts wignne giør for alle witterliigtt att nw i winter nest forledenn kome hogbornne stormectigste furste oc herris her Frederich 2 o Danmarch is Norgis vennd is oc gottis konning et c etera wor allernaad igste herris oc Norgis riges find er the suensske os hastelige paa i alle maade wfforuaritt oc os wuitterligt offuerfald wor fattige høstrue oc børnn hus oc hiem røffuidde oc fra os toge huis fattig deiill wij haffde saa wij haffde saa gott som jndtid jgienn oc th er till mett for hanns store magtt huilchenn wij jnngelunde kunde emod staa threngde os till att suerre hannom oc lod hannd schriffue itt breff lydennd is att wij weid wor ere oc redelighed schulle werre thennd suennske koning huld oc thro oc epth er lang beraadt suarid wij thennu m till att wij thett jnngelunde mett erenn giøre kunnde. Da lod hannd os omberiinge oc weid wor liiffs straff trengde os till oc tog mestepartenn wor jnndzigle fraa os oc selff besiglede huis breffue hannd paa wor hals oc liff giøre wiille oc oss end nw vdj dag wuitterligt huad sam me hanns breffue jnndeholler oc haffuiir end nw enn stor partt aff woris jndzigle borte huilchenn wor bepligtelsse wij bekiennder for Gud oc for huer erlig manndt att thett wor os emod oc wij wore ther thuungenn till for wor liiffs fare. Dog tennckte wij th et jche aff huw eller hiertte att werre hannom huld oc tro vdj nogenn maade huilch et Gud allermectigste schall werre wor wittnisbørd till thij wij dagligenn foruenntte hielp aff Gud allermectig iste oc hogbemeltte wor rette herre oc konnge koning Frederich 2 o oc nw sidenn wij samme wnndsettning haffuiir bekomiid wille wij aldriig werre thennd suennske enthenn lønnlig eller obennbarliig tro eller huld menn allereniste wor allernaad igste herre oc koning konning Frederiich 2 o till [772] Danmarch oc Norge et c etera oc wiill opsette for hanns konn gelige ma iestatts oc Danmarch is oc Norg is rigers skøld wor liff hals oc godtz thett allerydderste i wor formuge kanndt werre oc wiille wij haffue woris skudtzmaall till hanns konng elige ma iestat is beffalling smanndt her paa Aggershuus huorled is wij os her till hanndlid haffuiir vdenn nw thenndt suennske mett theris store magtt haffuir nød os till att handgaaid thennom m. Thij er nw woris ganntz vnderdanige bønn till hogbemeltte konn gelige ma iestat is wor rette herre oc konnge att hanns konn gelige ma iestatts wiille naadeligenn andse oss fattige menndtz store armod oc elenndighedth oc for Gudtz schøld werre os enn naadig herre oc konnge oc iche lade thenne wores tilthuungene ed komme os till schade. Wij loffue oc tilsige hogbemeltte konng elige may estat till Danm arch et c etera att wij vdj alle maade will werre hanns konng elige ma iestatt is thro hørsom vnd erdanig mett liff hals oc godtz oc trolig en tilhielpe att affuerge hans kon gelige ma iestatt is skade oc forderffuiilsse som wij wor rette herre oc konnge pligtig er aff woris ydderste magtt oc formuge. Loffuir wij oc att wij wiille werre kong elige ma iestatt is lensmannd som nw er paa Agg ershus eller epth erkommennd is word er hørig oc lydig fore paa hans konng elige may estattis wignne huor hannd os tilsigennd is word er. Tiill yddermere wittniisbørd att saa skett er oc h er epth er saa hollis skall som m for schreffuit staar haffuir wij hengt wor is jndsigle her neden wnder oc [w nd erschr]effuit mett woris egenn hand. Dat um Agg ershus then n 13 junij a n no et c etera 1567.
Torbern Ollson egen hand. Mogens Baardsøn m et paa faders wegne. Amu nd Ellingsso n m[e]tt egen hand. Lauriz Laurissøn n Christiernn Nilsszønn Peder Clemetsson Dirick Keldszon n m et egen n haand.
Amund Håkensson, Trond Lauritsson, Truls Berdorsson og Amund Rodgersson gjør kjent at da svenskene sist vinter innfalt i landet og tok alt de hadde, ble de tvunget til å gå dem til hånde og til å besegle brev hvis innhold de ikke kjente. Velbyrdige Frans Brockenhuus og Bjørn Kaas kom til unnsetning med krigsfolk, og la fram kongens brev om at han ville ta dem til nåde igjen. De hyller nå kongen med dette sitt åpne brev, og forplikter seg og sine etterkommere til aldri å gå kongen og hans etterkommere fra hånde, og til å gjøre en fiende avbrekk av sin fulle makt.
Original på papir i RA København, D 9 nr. 100. 4 segl trykt bakpå.
[773] 
Wy epther schreffuene Anund Hakennsz en Tronndt Laurissz en Truels Berdorsz en Anund Rogersz en - - - [som nr. 547 av 6. juni 1567] - - - At saa wbrødeliigenn skall hold is haffue wy wndertrygt woris signeter. Datum Obslo 14 junij 1567.
Halvor Eriksson, Torkjell Syversson, Jon Jonsson, "Therich", Nils Olsson og Pelle av "Leffso" med fullmakt fra bønder og menig allmue i Valdres gjør kjent at da svenskene sist vinter innfalt i landet og tok alt de hadde, ble de tvunget til å gå dem til hånde og til å besegle brev hvis innhold de ikke kjente. Velbyrdige Frans Brockenhuus og Bjørn Kaas kom til unnsetning med krigsfolk, og la fram kongens brev om at han ville ta dem til nåde igjen. De hyller nå kongen med dette sitt åpne brev, og forplikter seg og sine etterkommere til aldri å gå kongen og hans etterkommere fra hånde, og til å gjøre en fiende avbrekk av sin fulle makt.
Original på papir i RA København, D 9 nr. 101. 6 påtrykte papirsegl.
Wy eptherschreffnne Haluort Eriicksenn Torkiill Syuerszenn Jonn Jonnszenn Therich Niels Olszenn oc Pelle aff Leffso mett fuldmachtt aff bønnder och mieninge almue offuer aldt Wallers - - - [som nr. 547 av 6. juni 1567] - - - Att saa wbrødeligenn skall hollis haffue wy wndertryckt worris signetther. Dat um Obslo thenn 14 dag junij aar 1567.
Frans vale, sokneprest i Nannestad, og Augustinus Fransson (hans sønn) gjør kjent at da svenskene sist vinter innfalt i landet og tok alt de hadde, ble de tvunget til å sverge troskap til dem og til å besegle brev hvis innhold de ikke kjente. Velbyrdige Frans Brockenhuus og Bjørn Kaas kom til unnsetning med krigsfolk, og la fram kong Frederik IIs brev om at han ville ta dem til nåde igjen. De hyller nå kongen med dette sitt åpne brev, og forplikter seg og sine etterkommere til aldri å gå kongen fra hånde, til å gjøre en fiende avbrekk av sin fulle makt og våge liv og gods for kongen og riket. Holder de ikke løftet, vil de lide straff etter loven.
[774] 
Original på pergament i RA København, D 9 104 a. Det har bare vært ett segl, som er bevart.
Wy eptherskreffne Frantz waale sogneprest tiill Nannestad song och Augustin us Fransz en kiendis y thette wort obne breff nogenn tiid siidenn forleedenn er wor aller naadiste herris konnung Fredrick Dannmmarck is Norg is wenndis och gottis *konning fiender the suenske jndfallenn her wthy riigit mett ith stort krig smackt och osz hasteliigenn offuerfallenn och offuerilet och fra osz tagit allt hues gaadz penninge och andit wy haffde och paa deett siiste nødt och tuingit osz tiill att suerie thennom m paa thenn suenskis wegne och ther epther ladet skreffue breffue endog wy thennem m alldriig hørde eller wiste huad dy inde hollthe och endog thy saa haffde nød och *tungit osz tiill mett meniige mandt thennom m att suerge hollde och tiill hande gaa haffue wy icke giortt aff hug sind eller hierthe eller thennom m th et will holle y nogenn maade menn wy haffue th et giort och samtyckt paa th et att wy ther medt wort liiff och gaadz kun ne beskerme och wthy alle st[ørst]e nød och trang haffuer hog bemellthe *konning *ma iestat is wor aller naadiste herre tiill hielp och bistand till osz skickit erliige och welbyrdiige menndt Frandz Braachenhus til Brangstrop och Biørn n Kos tiill Starupgaard hans maiestatis raad mett nagenn hans maiestat is krig s mackt och ther haas hans maiestatis obne breffue formelendis att hans *koning maiestad wiille osz fattiig wndersotte tiill naade igenn anamme saa mange som m wiille hans maiestad igen n tiill hannde gaa huorfaar wy hans *konnung maiestadz fattiig wndersaate wnderdanist *konnung maiestadz raad Frandz Braakennhus och Biørnn Kos paa *konnung maiestadz wegne och nu mett thette wort obne breff suerge hyller och tiill hande gaaer. Thisliigiste loffuer och tiilsiiger wy och alle wore eptherkommere att wy alldriig epther thenne dag skulle osz saa imod hans *konnung maiestad eller hans ko nnung *maiestad eptherkommere konninger wthy Dannmarck och Norge forser eller fra falle men n ther som m Gud forbyde saa skeer att hans *konning maiestadz och riigens fiender enthe n the som m nu erre eller her epther bliiffue kand tha beplickte wy osz thennom m att giøre modstand och affbreck aff jderste mackt och formue och hoes hans *konnung maiestad obsette liiff och gaadz och ther som m wy idermere osz forseer som m wy nu giort haffuer imod hans *konning maiestad att wy epther thenne dag suerer hyller eller tiill hande gaaer nogenn [775] andenn enn wor rette herre och konung konung Fredrick wor aller naadiste herre och konning eller hans maiestadz eptherkommere konninger y Dan nmmmarck och Nory tha beplickte wy osz att were y gunst och wgunst och weluiliigenn giffue osz wnder then n straff som m Norgis loug offuer osz formeller. Att saa wbrødeliigenn skal holdis haffue wy hengt woris signether nedenn faar och egen n hand wnderskriffuit. Datum Obslo the n 14 dag junij 1567.
Francisc us vaale manu prop ria. Augustinus Francisci manu propria.
12 mann med fullmakt fra allmuen i Fåberg, Gausdal og Øyer prestegjeld i Gudbrandsdalen gjør kjent at da svenskene sist vinter innfalt i landet og tok alt de hadde, ble de tvunget til å gå dem til hånde og til å besegle brev hvis innhold de ikke kjente. Velbyrdige Frans Brockenhuus og Bjørn Kaas kom til unnsetning med krigsfolk, og la fram kongens brev om at han ville ta dem til nåde igjen. De hyller nå kongen med dette sitt åpne brev, og forplikter seg og sine etterkommere til aldri å gå kongen og hans etterkommere fra hånde, og til å gjøre en fiende avbrekk av sin fulle makt.
Original på pergament i RA København, D 9 nr. 104 b. 12 segl bevart.
Wy epth erschreffuenne Daw Mellom Greirs Bliigin Michell Bligin n Gunder Beriig Jørgenn Persenn Jørgenn Fuxenn Guttrum Hodenn Haluor Forszeth er Anders Skodenn Haluor Skodenn Amund Lonncke och Niels Simennegaardt met fulde magt paa bønder oc meninge almuff ues wegne wdj Foberig Gudzdal oc Øir prestegell y Gulbrandzdallenn - - - [som nr. 547 av 6. juni 1567] - - - Att saa wbrøderliig hold is skall haffuer wy her wnder hengt wor e signeth er neden n for th ette wort obnne breff dat um Oslo thenn 17 dag junij anno mdlxvij.
[776] 
Bamse Simensson , som bor i Norge, skriver til kongen at broren og han arvet noen garder og gods etter foreldrene, og nå har broren forholdt ham hans arvepart i 27 år. I mellomtiden ble han blind, og broren dro til kongen, berettet om skrøpeligheten og sa han ville ta til seg hans del for å forsørge ham, kona og barna, noe som ikke skjedde. Da lot kongen ham få tilbake sin del, men den blir ennå forholdt ham, og han ber kongen ta hensyn til hans fattigdom og vanførhet og yte ham rettferdighet.
Original på papir i RA Oslo, Norske innlegg og henlagte saker 1559-1571. Hverken segl eller addresse på utsiden.
Høgborne første stormectiig herre verdis Ethers naadis høgmectiighedt att vide och forstaa min n beklauelsze huorledis att min n broder och ieg haffuer ærffuit nougen n gaarde och guodz effter voris salliig forelder och same mi n anpart haffuer verit mig forholltt for j xxvij atten n aar mier eller min nder medt voldt och velde aff same min n broder och ieg haffuer ey fangitt nogitt aff same mi n anpart. J then n medell tiidt søgtte then n almect igste euige Gudt aff himelen n meg medt sin n faderlliig kors och riis och beslog meg medt blindthedt att ieg ickie kunde kom me tiill att forsware mi n eyendom. Tha drog min n broder tiill Ethers førstelliig naade och berethe mi n skrøbelliighedt att ieg ickie selffuer kunde kome nogen n stedtz och sagde sig att ville anam me mi n partt tiill sin och forsørge meg medt mi n høstrue och børn n voris liffs tiidt huilcket ickie er skedt. Tha vndte och tiillstede Ethers høgmectiighedt aff Ethers sønderlliig gunst och naade meg effter sliig lelyghedt same mi n anpart att ieg then n selffuer nyde och bruge skulle. Ther offuer bliffuer handt endt nu varafftiig att forholde meg same mi n partt for huilckett ieg klaffuer først for Gudt almect igste som er en n rettferdiige dom mere och siden for Ethers naadis høgmectiighedt. Aller nadigste herre och konninge effterthy J er aff Gudt kallit tiill thy fatiige theris beskøtter och forsuar saa vell som thy rige theris att Y vilde mi n armodt och vanførsell y then ne mi n rettferdiige sag anszee och betencke att ieg motte skee och vederfaris huis log och rett er. Gudt almect igste spar och beuare Ethers førstelliige naadis karskehedt och sundthedt effter sin gudom melliige vilge. Amen.
Ethers naadis vndersatt och thiener Bamszy Simensz en boendis j Norge.
Kong Frederik II ved kansleren Johan Venstermann til Olstrup gjør kjent at han har gitt Arne Olsson som drepte herr Jens Jensson, grid til 10. august.
Original på pergament i RA Oslo, Deichmanske diplomsamling. Rem til ett segl.
Vii Friderich the n ande n m et Gudz nade Da nm arcks Norg is vend is och gott is koni ngh hertug i Slesuig Holste n Stormare n och Dytmersche n greffue i Olde nborgh et c etera sender ollo m ma nnom th em som th ette breff see eder høre q uediu Gudz och syne. Ver wilio m at their witha at wer haffuo m i heder weder Gudz saker gode ma nne bønestader giffuet Arne Olssz øn som her Je ns Jenssz øn wort at skade wforsynio griid och friid for oss och huerio m ma nnom tiill sanctj Lauris dagh først kome nd is met th em hette atth ha n bøtth er emod Gud och arffui nge hins doude. Biodo m wer sisloma nnom woro m och th eim som alleigumoell woro m jnna haffue at proffue moell ha nss all vphaff wederotte gridestader viglysni ngh och huosso langt liidet er efra thij th ette wiigh wun net wor hiauere nde oc laglighe forste mpde arffui nge hins doude och huad wisso ha n giør e oss for tege n och fridkoup och arffui nge hins doude for bøth er eff han proffues botamader at werde och ritha th et proff atth er tiill oss attuij sa nneste som feess at tisse mole. End fuldkomelighe n forbiodo m wer hwerio m ma nnom wandrede at oucke edr at oucke lathe weder hand inden tissom voro m grido m nema huer som th et giøre at ville haffue forgiordt fee och fridi och ald righ werde botamader seda n. Vor th ette breff giordt wdj Oslo th en første aprilis anno D omini 1570 Jaha n Vensterma ndt til Olstrup Norg is riig is ca ntzler jndzeglend is.
Johann Wenstermandt mett egenn handt.
No. 25.
[778] 
Jens Riber, superintendent i Stavanger, kunngjør at Peder skåning, som er kalt til prest i Sandø kirke av adelsmannen Erik Rosenkrans, har blitt eksaminert av ham selv og brødrene og viet til prest med håndspåleggelse etter apostolisk tradisjon og kongens ordinans. Han anbefaler ham til hele kirken og alle han bør tjene med preken og sakramentsforvaltning.
Original på papir i RA Oslo, Diplomsamlingen, Uregistrerte diplomer, III. Hull til ett segl, men det har kanskje ikke vært forseglet - plica ser ikke ut til å ha vært brettet opp.
Ego Joannes Ripensis superintende ns stauangriensis dioce sis hisce meis literis testor hunc presentem virum dominum Petrum Scaningium vocatum ab inclito viro Erico Rosenkrantz ad Verbi ministerium vt sit minister eccl esiæ Chr isti Sandø. Ideoq ue a me meisq ue fratribus examinatum approbatum et ad diuinj verbi ministerium per manuum impositione m iuxta apostolicam traditionem et regiæ maiestatis ordinationem ecclesiasticam legittime` ordinatum. Commendo itaq ue toti eccl esiæ omnibusq ue quibus in Verbi ministerio legitimaq ue sacramentorum administratione seruire debet vt ipsum sicuti decet honeste` benigne p rop ter Chr istum suscipere et fouere velint cuius gloriæ et hominum saluti per Dei gratiam perpetuo` studebit. Et omnes oro vnice` vt in ardua functione eum omnibus modis promoueant in quorum fidem et testificationem euidentiorem præsentes literas sigilli mej munimine roborandas esse duxj. Datis Stauangrie 21 junij anno a virgineo partu 1570.
MxDxLxLXI.
[779] 
Seks mann gjør kjent at Ola Simensson i Rörvall, Jens i Sköllungen, Ola Helgesson i Toröd, Ola Jonsson i "Finnedtz løff", Engebret Helgesson i Brandesröd, Amund i Aker og Ola i "Lyebierg" vitnet at de noen år før var i Engelbret Friis' bryllup og hørte at han mot sine medarvingers vilje ga fru Margrete Krummesdatter i morgengave Holmegård med tilliggende gods, Ryr og Ryrsgodset i Dalsland som renter to tønner smør og syv tønner mel, og Borregård i Sarpsborg som sikkerhet for hundre rhinskgylden. Søsterdatteren hans, fru Anne ( Nilsdatter), Daniel Grots, protesterte, men fru Margrete takket for gaven og erklærte at etter begges død skulle godset gå tilbake til hvers arvinger. Ryrgårdene makeskiftet salige fru Margrete med fru Inger ( Amundsdatter), Tord Bondes, og fikk igjen i Foss sogn Svinebacka, Hensbacka, en stue i øvre Brevik, Väntorp, Vässby, og en stue i Sjörits, og på Sotenäs i Askum sogn to stuer i Håle, en stue og part i en annen i Ramsvik, og i Tanum sogn Kuseröd.
Avskrift av referat i Landsarkivet, Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, Kopiebok över Bohusläns frälsegods 1660-1670, s. 459-69 (dom av 29. januar 1606). Andre brev som angår denne saken, er nr. 277, 480, 493, 514, 559-60.
- - - it vj mænds widnisbiurds breff - daterit a nno 1572 den 20. augustj paa Wrangebech steffne liudendis at Peder Bagge samme thid war fremkommen och frembschichet vij schiellige prouff wed naffn Olle Simmensen i Røer vald Jens udj Schiølinge Olle Helgeszen i Torød Olle Joensen udj Finnedtz løff Olle Engebrecht Helgesen i Brandsrød Amund i Ager och Olle i Lyebierg som paa bog suor och prøffuede samptligen at nogen aar forleden ware de med flere gaat folch paa Holme till Engelbret Frijszis bryllup. På samme thid hørde dj at for ne Engelbret Frijs j blant andre wilchor och j mod sine medarffuingers wilge och samtøche gaff fru Margrette Krummis daatter dette efftersch reffne j mageschiffte morgengafuee som er Holmegaard och detz tilliggelsze sammeledis Ryer och Ryers gods paa Dall i Walboherridt i Suerrig som renter ij t ønder smør och vij t ønder miell och gaff hand hinder hundred rinsch gylden och satte hand hinde Borregaard i Salsborg i pant jndtill hund fich sine penge aff hannem eller hans arffuinger och schulle hund niude och beholde alle hans løsze penge. Och daa paa samme thid opstod erlig och welb yrdig fru Anne Danniell Grottes for ne Engelbret Frisis søsterdaatter och sagde till for ne Engelbret Frijs: Morbroder J giffuer alt for meget bort huilche gaffuer kand iche bliffue bestandig naar det kommer for got folch och dersom J wille giffue noget bort daa giffuer Eders eget bort och iche det Eders medarffuinger kommer till. Der till svaret for ne Engelbret Frijs: Jeg schall saa giffue bort at aldrig schall du fange der saa gaat aff som it kalschind. Derfor bleff fru Anne wred [780] och suor om Gud och hans hellige sacramente: Jeg schall haffue min part der aff. War det iche mehre daa schall jeg haffue den liden huide snip som sidder aller yderste paa kalffue rompen. Der med daa opstod for ne fru Margrette Krummisdaatter och betachet for ne Engelbret Friis for samme sine gaffuer och sagde: Dersom jeg kand niude och beholde denne gaffue for Eders medarffuinger som I har giffuit mig daa giffuer jeg Eder igien jorde och jordegods som ligger her j Wigen dog med slig wilkor at der som Gud allermechtigste forbiude at wj fanger iche børn tilsammen och den som daa lengst leffuer schall raade och beholde baade disse thuende gaffuer j sin liffs thid. Men effter beggis woris død daa huer sine arffuinger at wige till deris rette odelsjorder igien. Desligeste haffde de prøffuit deris faders och forældris ord at samme Ryer gaarder ere Engelbret Frisis och hans medarffuingers rette och sande odell och dennem selffuer fuld witterligt ehr at s al ig fru Margrette nogen tid forleden bytte samme Ryr gårder med s al ig fru Jnger Tord Bondis i Suerrig och fru Margrette fich derfore dissze efftersch reffne gaarder udj Wigen først udj Fodtz sougn Suinnebachen Hedensbach en stue udj offuer Breuig Wentorp Wesby och en stugu udj Siørøxen jtem paa Sodenes udj Aschimb sougn ij stuer udj Huale j stuffue udj Ramsuig och en part udj en anden stuffue i Ramsuig for ne udj Tanumb sougn ij stuffuer wed naffn Kuserø med mehre samme breff med fører och strax effter fru Margrette Krumme er hend død haffuer Engelbret Friisis arffuinger anchet och trettit paa samme gaffue. - - - .
På lagtinget i Viken dømmes godset i Viken som var makeskiftet med Ryrsgodset, i beslag siden de svenske, Nils Krummes arvinger, ikke hadde møtt enda de var stevnet av kongen av Sverige etter anmodning fra kongen av Danmark. Svenskene dømmes til å møte i Oslo.
Avskrift i Landsarkivet, Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, Kopiebok över Bohusläns frälsegods 1660-1670 s. 459-69 (referat i dom av 29. januar 1606). Andre brev som angår denne saken, er nr. 277, 480, 493, 514, 558, 560-61.
- - - huilchen forplicht Matz Bagge berette Niels Krumme dog i sin tid iche wille effterkomme iche heller hans arffuinger forend dissze nordsche formedelst kong el ig may estatz forschrifft aff Dannemarch till kongen udj Suerrig haffue for-huerffuet steffning offuer dennem at møde till laugtinget udj Wigen at suare till samme morgengaffue och dog iche er schiedt huor udoffuer det gods udj Wigen som schifft var det Ryers gods er vorden dømbt udj quærsetning jndtill dj suendsche ville møde och sagen lade forrette som hand med dommen beuiste daterit a nno 1573 dagen nest effter S anct Hans dag. - - - .
(Arvingene etter Nils Krumme) dømmes til å betale kosthold til sine norske motparter og fire mark i domrov til kongen fordi de ikke møtte i Oslo (i tvisten om Engelbret Friis' morgengave til Margrete Krumme), slik de var dømt til.
Avskrift i Landsarkivet, Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, Kopiebok över Bohusläns frälsegods 1660-1670 s. 459-69 i (referat i dom av 29. januar 1606). Andre brev som angår denne saken, er nr. 277, 480, 493, 514, 558-59, 561.
[782] 
- - - der hos ved opsettelsze till dømt at schulle møde udj Vpslou derom och iche heller er schiedt huor dj då ere tildømte at giffue de nordsche kosthold och kongen 4 m ark i dombrouff som och med dommen beuistis daterit a nno 1574. - - - .
En lagmannsdom gjør kjent at Peder Bagge til Holme hadde stevnet Lage Posse i en tvist om morgengaven til fru Margrete ( Nilsdatter) Krumme, men Lage Posse hadde ikke møtt, og det hadde ikke blitt avsagt dom. Lage Posses fullmektig hadde begjært at hans herre måtte få skiftet til seg godset i Viken mot RyrsgodsetDal. Peder Bagge, som møtte på sine egne og barnas vegne, berettet at Engelbret Friis' morgengave var mot Norges lov for han hadde også gitt bort det som tilkom medarvingene, og arvingene hans hadde anket på gaven straks etter fru Margretes død.
Avskrift i Landsarkivet, Göteborg, Göteborgs och Bohus läns landskontor E IX:1, Kopiebok över Bohusläns frälsegods 1660-1670 s. 459-69 (dom av 29. januar 1606). Andre brev som angår denne saken, er nr. 277, 480, 493, 514, 558-60.
- - - End war udj jndsettelszen jndført en laugmands domb vnder femb laugmænds beseigling daterit her aff raadstuffuen a nno 1575 den anden søgne for Sanctj Paulj som jndeholder at Peder Bagge till Holme haffde søgt Lauge Possze der udj rette for aaschelige gaffuer och saa for Ryer och Ryers godtz som fru Margrette Krumme war giffuen udj morgengaffue. Daa haffuer for ne Lauge Possze iche wellet giffue giffue sig der udj rette om for ne Ryers gods der offuer paa samme sagh jngen domb er skiedt huilchen dom her och udj rette lagdis huorfore at for ne Lauge Posszis fuldmechtig haffde wæret begiærendis at hans herschab maatte jgien komme till det gods vdj Wigen som Matz Bagge nu i haand haffuer udj stæden for det Ryer gods paa Dall som for schreffuitt er. Daa haffde møtt forsch reffne Peder Bagge och paa sin egen och sine børns wegne berette at samme morgengaffue den Engelbret Frjs till sin hustru i de maader haffde giffuit det var schiedt jmod Norgis loug ret och billighed effterdj hand haffde hend giffuit jcke alleeniste sin egen eigedeelle baade udj Norrige och Suerrige men och saa alt det hans medarffuinger tillkom huor paa dj och strax samme stund udj brylluppet gaffue der last och klage paa at [783] hand saaledis bortgaff deris eigedeelle och strax effter fru Margrette Krummis dødh haffuer Engelbret Friisis arffuinger ancket och trættit paa samme gaffue. - - - .
Maningsbrev som skal fri Elling Olavsson fra gikt og verk.
Original på pergament RA Oslo, Norske Samlinger avd. 2, fasc. 1, nr. 1 a. Spor etter noter og notelinjer på baksiden.
Ihesv us hølppe.
Y naffn n Gwds Ffader och San och then Hellighande Amen. He mmell och jorde jegh kareffwer thegh orde mv nde drothen. Jegh manar thygh + jthe + och wericke m eth ssolen och mannen och m eth alle helmellssæns theickene. Jegh manar thygh jthe + och werck m eth the fførstæ me nnisker + Gwdh l[e]tthe worde h er opa jorden y korssens theicken ne effth er sietthe egh en lyckenellsse att thw ey jthe thesse Gwds ma nn ey skade gyoreø y nackan hande matthe y sin ne lemer Ellingh Alosz an . Jegh manar thegh jthe och wercke y Gwds naffn n och m eth th em vij bedreffwelse so m jo mffrv Maria hon hawed vnder korseth so m he nnes werdigh san tholle sy nne dødhe och pinæ opa om langhæ ffradagh + ffore alle retthewiise syndegh me nnisker e sæl salvigheth skylldhe + att thw latthe then Gwds ma nn Ellinghe Allasz an høllperide aff alle jthe sclaghe y xij are m eth vare h ere Ihesud is Cristhe wiilligh. Jeghe manar thygh jthe och warcke m eth stan nthe Johanes thiill sa mme haffwidet m eth stan nthe Ellzsebæth att thw ey lengher e thene Guds ma nn Elinghe Ollasz an ey skadhe giøre vthan lathe hølbritthe vord es aff alle jthe y ffra hendher och fføttr jn thiill helle hiartthe røtther j naff nn Gwds Ffadher ok Søn ok then Hellighande Amen. Vor h ere Ih esu m Chr istv m opa korse stodhe ffasthe hanv m randh watthene och blodh. Nv sclar degh jthen n sadghe Judasse. Ne sade wor h ere Ihesvd is . Hosket fere hellr ade skall han sta a ther e qwe nne hellr ma nn ssom thete sskriffth bar opa. Jegh manar the jthe ok wærck m eth the vij helligh domme ok j dicimo or acio ad Patrem + jtem oracio ad Filivm jte m or acio ad Spiritvm Sanctvm jte m or acio ad sancta m Thrinitate m jte m ad Sancta Crwcias jn thera [784] ssapientia jte m co ntra pesthilencia jte m or acio nes qvator de Bate verighe n de p roprio angllo jte m de o mnibv us angllglis jte sate Johaned is bateste us jtem de xxiiij seniorib us vndecimo de apostolli us j n spicialli de qvalibirt vna or acio scil ic et Petro Palo Andhers Jackobo Johanne Bartollomeo Thoma Philijppo et Jackobis Mattheso Symone et Juda Matthya Ellinghe a Allosz øn.
Jn ffamvlla thva m.