Korpusfil: Norges gamle love. Anden række. Bind 3, del 1 og del 2 og 3, 1966-76

Digital corpus and dictionary of Norwegian Medieval Latin texts

Nasjonalbiblioteket 2019

Publiseres som del av digitalt tekstkorpus.

I STATENS LOVGIVNING

[35] 
TILLEGG
Regler for kongevalg i Danmark.
Jnfrascriptus processus obseruandus est in regno electiuo et catholico jpso regne illius defuncto, antequam alius rex et successor in regno assumatur.
Primo et ante omnia diuino auxilio solenniter jnuocato, antequam aliquid tractabitur de nouo rege, in remedium salutare anime ipsius regis defuncti necnon in preclarum exemplum illius seccessoris, debent omnia et singula statuta, juramento regis defuncti, antequam in regem assumptus fuit, vallata et munita, diligentissime examinari per electores et consiliarios regni. Et vbi aliquid contra juramentum regis defuncti alicui ablatum fuerit per regem vel illius officiales, statim restituatur per conciliarios.
2. Jtem dampna illata alicui regnicularum per jpsum regem vel ipsius officiales contra juramentum regis defuncti per consiliarios regni de fructibus corone resartiantur.
3. Jtem vbi rex defunctus specialiter contra suum juramentum remissus et negligens fuit in ministrando regnicolis iustitiam, illuis remissionem et negligentiam supplere debeant consiliarii per eundem actum, ad quem rex obligatus fuit medio sua juramento prestito.
4. Jtem non est dubium de auctoritate conciliariorum, quia ipsi et regnicole alicuius regni electiui et catholici sunt veri et indubitati domini et proprietarii ipsius regni, quia ipsius regni dominium directum et vera proprietas est indubie apud ipsos predictos.
5. Jtem rex assumptus seu electus in aliquo regno per juramenta sua est solum rex statutarius, vsufructarius et administrator regni et non rerum dominus, jgitur solum de fructibus ipsius reipublice seu fisci debeat [36] esse contentus, quia dominia rerum nullomodo sunt apud eum, sed apud consilliarios, electores et regnicolas, vit premittitur. vnde lucide claret, quod libera et integra disposito omnium rerum regni vacantis spectat et pertinet ad illius consiliarios et regnicolas, et quidquid dispositum et ordinarum fuerit per eos regno vacante, viribus subsistat et per regem statuarium assumendum nullo modo reuocabile. et si aliquid fisco regio detraheretur per eosodem, stabit irreuocabiliter, quia illius et soluere cuius est condere.
6. Hiis tribus punctis premissis et diligenter examinatis atque debite exequutioni demandatis trachtandum est de rege nouo ipsi regno prefitiendo.
7. Jtem primo animaattendendum est, quam cauti et vigiles et attendi debeant esse consiliarii et regnicole in regno electiuo, quod per incuriam et neglentiam non patiantur neque sustineant eorum regnum electiuum fieri alicui regi hereditarium et successorium, quia tunc ipsi consiliarii et regnicole amittunt dominium directum ipsius regni et ipsi regi hereditario acquiritur pro se et suis posteris, et sic libertas consiliariorum et regnicolarum conuertitur in seruitutem, et ad euitandum talem seruitutem longa linea directa regum in regno electiuo fugienda est, si quarta linea directa dat successionem, tunc tercia, que est ummediata via ad quartam, periculosa est, nisi cautelis pregnantibus adhibitis, si saltem sufficienter adhiberi possint.
8. Exerptum notabile ex dict. Bart. et idem in effectu reperitur apud eeclesiam Lundensem et apud alias ecclesias cathedrales prouincie Dacie etc., quia sic prius processum est in regno Dacie illius vacationis tempore. Jmmo Mathias quondam Vngarorum rex in extremis agens, postquam loquelam perdidit, mandauit per pollicem suum, eundem processum fieri per cosiliarios suos eo defuncto. Quo processu sic facto et per sedem apostolicam approbato, jpsi Vngari elegerunt regem Bohemie prefitiendo eum eciam regno Vngarie contra Maximilianum tunc regem Romanorum pretendentem se tanquam ducem Austria jus successsorium habere in regno Vngarie predicto.
[42] 
6
Kong Edvard IV utsteder lisensbrev for Robert Alcock til å handle på Island i ett år.
Trykt: RYMER, Foedera ed. Holmes V 3 s. 129. DI VI nr. 426 og derfra her.
Westminster 1483, 24. april.
Super intercursu Norwegiæ de licentia concessa.
Edwardus dei gratia Rex Angliæ et Franciæ et Dominus Hiberniæ omnibus, ad quos præsentes literæ pervenerint, salutem.
Licet nuper in statuto Henrici sexti, nuper de facto et non de jure regis Angliæ, anno regni sui octavo tento, edito, prohibitum sit, ne quis ligeorum nostrorum propriæ temeritatis ausu aliqua regna, terras, dominia, districtus, territoria, jurisdictionis seu alia loca regis Daciæ, Norwegiæ, Swegiæ causa optinendi vel habendi pisces aut aliqua quæcunque bona seu mecandisas, præterquam ad stapulam suam de Norbarne, adire, ingredi, seu intrare præsumat sub poena forisfacturæ omnium bonorum suorum mobilium et imprisonamenti personæ ad voluntatem nostram prout in statuto prædicto plenius continetur, nos tamen de gratia nostra speciali concessimus et licentiam dedimus dilecto nobis Roberto Alcock mercatori de Kyngeston super Hull, quod ipse per se aut factores, attonartos seu servientes suos, quandam navem, portagii ducentorum et quinquaginta doliorum vel infra quibuscunque bonis et mercandisis stapulæ nostræ Calesii minime pertinentibus carcare seu carcari facere, et dictam navem sic carcatam usque terram Islandiæ cum magistro et marinariis pro gubernatione et defensione navis prædictæ competentibus, totiens quotiens sibi placuerit durante præsenti licentia nostra, traducere et transmittere, aut traduci seu transmitti facere, et [43] terram illam in quocumque portu seu alio loca ejusdem ingredi et intrare, ac ibidem morari et mercandisas hujusmodi vendere, ac alia bona et mercandisas quæcunque ibidem emere, et cum eisdem navem prædictam recarcare seu recarcari facere, et navem illam sic recarcatam in regnum nostrum Angliæ adducere seu adduci facere possit licite et quiete, absque impedimento impetione, molestatione seu gravamina quocunque nostri aut officiariorum seu ministrorum nostrorum quorumcunque, statuto prædicto, aut alio statuto, actu vel ordinatione in contrarium factis, ordinatis seu provisis, non abstantibus, proviso semper quod de custumis, subsidiis et aliis deveriis nobis pro bonis et mercandisis prædicits debitis fideliter respondeatur ut est justum.
In cujus rei testimonium has literas nostras fueri fecimus patentes per unum annum duraturas.
Teste me ipso apud Westmonasterium vicesimo quarto die Aprilis anno regni nostri primo. [Anno Domini M. O cd. O lxxx. O iij. O] a.
[127] 
Westminster 1490, 2. mai. Henricus Dei gracia rex Anglie et Francie et dominus Hibernie omnibus ad quos presentes littere perueniunt salutem. Inspeximus quedam capitula et appunctuamenta perpetue pacis lige amicicie guerrarum abstinencie vnionis et confederacionis inter nos et illustrissimum principem fratrem nostrum carissimum Johannem eadem gracia Dacie Norwegie etc. regem per dilectos et fideles nostros Jacobum Hutton legum doctorem consiliarium nostrum, Thomam Clarenceux armorum regem, Thomam Cartar et Johannem Belys mercatores de Lynna, oratores commissaries et procuratores nostros pro nobis et nomine nostro cum eodem fratre nostro in presencia sua et cum consensu consiliariorum suorum appunctuata conuenta et concordata in hiis verbis:
Vniuersis et singulis presencium seriem inspecturis nos Jacobus Hutton legum doctor excellentissimi ac potentissimi principis domini Henrici Dei gracia regis Anglie et Ffrancie et domini Hibernie consiliarus, Thomas Clarenceux armorum rex, Thomas Cartar et Johannes Belys mercatores de Lynna, oratores commissarij et procuratores eiusdem domini regis ad infra scripta sufficienter auctorisati et commissi notum facimus quod post nonnullos tractatus et disceptaciones inter nos oratores dicti regis nostri ac invictissimum et illustrissimum principem Johannem Dei gracia. Dacie Swecie et Norwegie etc. regem in dieta Haffoniensi in regno Dacie predicto tenta et celebrata de et super quamplurimis differenciis litibus guerris iniuriis et discordiis inter potentissimos principes predictos eorumque subditos ortis motis et pendentibus indiscussis habitos atque factos tandem post maturam et plenam in dieta predicta deliberacionem super omnibus hincinde propositis habitam et factam inspirante pacis [128] auctore pro pacificandis abolendis atque exterminandis differenciis guerris et discordiis huiusmodi ac pro reducendo et restituendo prefatos reges inuictissimos eorumque homines et subiectos vniuersos ad pristinam amicabilem et mutuam communicacionem conuersacionem et pacis durabilis ac vnionis constanciam liberumque mercandisandi intercursum cum magestate serenissimi regis antedicti in presencia et cum concensu suorum consiliariorum appunctuauimus conuenimus et concordauimus, quemadmodum presencium per tenorem vice auctoritate ac nomine regis nostri pro se suisque heredibus et successoribus ac subditis vniuersis et singulis presentibus siue futuris, in modum sequentibus et subscriptis articulis comprehensum, appunctuamus conuenimus et concordamus.
In primis appunctuatum conuentum concordatum et conclusum est inter nos oratores predictos et dictum regem Dacie et Norwegie etc. illustrissimum quod bona sincera firma et perfecta sit et inuiolabiliter tam per terram quam per mare et aquas dulces ac vbiuis locorum habeatur et obseruetur pax liga amicicia guerrarum abstinencia vnio et confederacio inter serenissimum principem Henricum Dei gracia regem Anglie et Ffrancie etc. inuictissimum suosque heredes successores homines et vasallos ac subditos quoscumque presentes et futuros atque illustrissimum principem Johannem Dei gracia regem Dacie Norwegie etc. heredesque suos et successors ac consanguineos, qui sub hac confederacione et pace stare et comprehendi velint, de qua sua voluntate per suas litteras auctenticas et speciales illustissimos ( sic) principes Anglie et Dacie reges infra festum sancti Michaelis archangeli proxime futurum post datum presencium certificare teneantur, necnon homines vasallos ac subdictos quoscumque presentes et futuros a die dati presencium imperpetuum duratura.
Item omnes gentes utriusque regni dominij siue potestatis regum predictorum, cuiuscumque status fuerint, vicissim per [129] mare flumina aquas dulces et salsas quascumque nauigare portusque terras regna et dominia intrare ac in omnibus et omnimodis portubus ciuitatibus opidis et villis regnorum terrarum et dominiorum predictorum libere conuersare exire et redire ac cum quibuscumque hominibus, cuiuscumque status racionis ritus seu condicionis fuerint, mercandisare poterunt tociens quociens eis libuerit et placuerit, solutis custumis et theoloniis de suis mercandisis debitis et requisitis.
Item appunctuatum conuentum concordatum est et conclusum inter nos oratores predictos ac prefatum principem dominum regem Dacie et Norwegie etc. quod omnes et singuli mercatores et alij subditi ligei regis Anglie in regnis terris et dominiis serenissimi regis Dacie Norwegie etc. ac viceuersa mercatores et subditi regis Dacie in regnis terris et dominiis regis Anglie omnibus et singulis priuilegiis libertatibus franchesiis et liberis consuetudinibus vti plene debeant et gaudere prout ante hec tempora racionabiliter vsi sunt et gauisi absque predictorum regnorum seu terrarum detrimento siue iactura.
$ 4. Item appunctuatum conuentum concordatum est et conclusum inter nos oratores predictos et prefatum dominum regem Dacie et Norwegie etc. quod mercatores piscatores et alij ligei regis Anglie quicumque libere possint temporibus futuris imperpetuum ad insulam Islandie cum eorum nauibus bonis et mercandisis victualibus ac aliis rebus quibuscumque emendi vendendi piscandi siue mercandisandi causa nauigare accedere et intrare ibique morari et more mercatorio conuersari et ab eadem recedere et libere reuenire, tociens quociens eis placuerit, absque prohibicione molestacione vel impedimento domini regis Dacie et Norwegie etc. heredumve aut successorum vel officialium quorumcumque, soluendo tamen in illa insula seu portubus eiusdem, in quibus eos appelere contigerit, iura et theolonia debita et consueta, prouiso semper quod lapso septennio post datum presemcium inmediate currente licenciam nouam a [130] serenissimo rege Norwegie et successoribus suis petant et eciam optineant, vt sic de septennio in septenium mercatores et homines predicti dominum regem Norwegie antedictum in impetracione noue licencie recognoscant imperpetuum.
Item ordinatum est quod mercatores et homines ligei regis Anglie libere possint et valeant temporibus futuris imperpetuum ad insulas Skanie Selandie et Dragh ac alia loca consueta quecumque in regno Dacie tam per terram quam per mare accedere et intrare ibique quoad iusta sua negocia quiete conuersari et morari, allecia et alios pisces cuiuscumque generis resentes emere seu alias iuste perquirere et salsare ac suum in vsum, quomodocumque eis placuerit, conuertere, soluendo inde iura et theolonia debita in hac parte.
Item ordinatum est etc. quod, si per tempestatem aut euidens maris periculum seu aliam iustam causam mercatores regni Anlige siue naucleri super mare cum suis rebus et mercandisis nauigantes agente huiusmodi tempestate compulsi cursum talem conficerint ( sic) quod per mare Balthecum, id est per Belt, nauigauerint, dummodo theolonia et consuetudines officialibus domini regis Dacie in castro Newbrogh ad hoc ordinatis bonam et sufficientem de theolonio recepto securitatem liberantibus fideliter persoluerint, que de consuetudine soluere tenerentur, si per mare communiter appellatum Oreswnd infra potestatem et iurisdictionem domini regis Dacie nauigassent, tunc eo ipso ab omni dampno et iactura in rebus vel personis ac eciam ab omni culpa et offensa domini regis Dacie excusentur, non obstante lege siue consuetudine in regno Dacie in contrarium edita seu obseruata qualicumque, super qua quidem tempestate seu alia necessitate, vt predicitur, incumbente iuramento magistri nauis duorumve nauclerorum eiusdem credatur et plena fides debeat adhiberi, prouiso semper quod sic nauigantes bona inimicorum domini regis Dacie in suis nauibus non deferant vllo modo.
[131] 
Item concordatum est etc. nominibus regum supradictorum ad finem vt rapine bella mercatorum et hominum capciones bonorum depredaciones vnius partis super alteram decetero cessent, quod, quandocumque aliqua nauis subditorum alicuius principum predictorum aut eciam eorundem exitura est ab aliquot portu stacione siue opido regnorum siue dominiorum eorundem, maiores officiales et gubernatores ciuitatum opidorum stacionum siue portuum vnius et alterius principum predictorum capiant sufficientes securitates de et pro dominiis proprietariis et excercitoribus nauis seu nauium huiusmodi ad duplum valoris singularum nauium, quod marinarij siue naucleri et omnes in ea vel in eis existentes, cuiuscumque condicionis existant, seruabunt pacem adinuicem erga quoscumque subditos vnius et alterius principum predictorum, absque eo quod vllam subditi vnius principis subiectis alterius iniuriam seu violenciam terra vel in mari fluminibus vel portu aliquot inferre presumant, et si domini proprietarij siue exercitores predicti vnius aut alterium principum predictorum huiusmodi securitatem prestare noluerint, tunc maiores officiales siue gubernatores in locis predictis non permittent nauem seu naues huiusmodi quoque modo exire, nisi possessor magister siue bursarius nauis seu nauium regiam licenciam suo sub sigille eisdem ostenderit, quod licite cum sua naui vel nauibus nulla prestita huiusmodi caucione exire poterit, quo casu, si ipsi sic per alterum principum predictorum licenciati subditos alterius spoliauerint aut dampnum vel iniuriam fecerint vel aliter iniuriose tractauerunt et soluendo non fuerint, per ipsum regem sic licenciantem plena satisfactio fiet aliis, vt prefertur, dampnificatis; quociens autem securitatem premissam maiores siue officiales opidorum et portuum vnius partis aut alterius exigerint, dabunt litteras auctenticas sub eorum communi sigillo possessoribus magistris siue bursariis illarum nauium ita assecuratarum testificantes ipsam securitatem prestitam ad [132] finem et affectum vt ipsarum litterarum vigore nauis huiusmodi alios, ad quos forsitan applicuerint, portus libere exire valeant.
$ 8. Itemc oncordatum est etc. quod mercatores homines et alij ligei regis Anglie, cuiuscumque condicionis existant, regna Dacie et Norwegie aut alia dominia sub potestate regis Dacie existentia intrantes in suis personis bonis mercandisis et aliis rebus suis quibuscumque veniendo et redeundo stando et conuersando emendo et vendendo piscando ac eciam mercandisando habeantur et sint ita liberi quieti preuilegiati et inmunes sicut aliqui alij mercatores siue homines quascumque seu qualiacumque libertates seu preuilegia de gracia iure vsu siue consuetudine infra regna et dominia predicta habentes et optinentes, cuiuscumque fuerint status condicionis lingue seu nacionis, absque molestacione exactione onere seu impedimento aliquali, et quod insuper ipsi mercatores et ligei regis Anglie possint et valeant omnia terras loca et tenementa sua cum omnibus edificiis et pertinenciis suis seu alia loca consimilia in ciuitatibus Bargensi Norwegia Londensi Landescronie et Dragh in Dacia Ludhows in Swecia seu in aliquo alio loco infra regna et dominia domini regis Dacie et Norwegie etc. ante hec tempora perquisita et imposterum perquirenda libere habere et tenere sibiheredibus successoribus et assignatis suis imperpetuum, et quod huiusmodi terras et tenementa cum suis pertinenciis reparare sustentare et manutenere sumptubus eorum propriis et expensis ac pro sua voluntate reedificare cum plenissima potestate vtendi et fruendi ad libitum sue voluntatis absque alicuius noue prestacionis vel alterius cuiuscumque oneris imposicione necnon huiusmodi terras et tenementa dare vendere et assignare cuicumque, quomodocumque eis placuerit, libere et pacifice, iure tamen domini regis semper saluo.
[133] 
$ 9 Item concordatum est etc. quod mercatores regni Anglie in ciuitate Bergensi vel aliis locis infra regna Dacie Swecie vel Norwegie commorantes, quibus ex gracia vsu priuilegio vel antiqua consuetudine iure collegij et societatis congregare et vnire licuerit, certas personas sufficientes et idoneas in gubernatores suos suie aldermannos inter se ad eorum libitum eligere et optinere valeant, et quod gubernatores huiusmodi siue aldermanni in locis predicitis per mercatores legittime electi potestatem habeant et auctoritatem statuta condendi omnesque et singulos mercatores et alios quoscumque Anglicos ad partes predictas decetero venientes et declinantes per se et sufficientes locatenentes regendi et gubernandi ac eis et eorum cuilibet in suis causis et querelis inter eos ibidem motis vel mouendis plenam et celerem iusticiam faciendi de omnibus et singulis questionibus contencionibus querelis iniuriis et criminibus inter se aut contra se motis vel mouendis ac in talibus delinquents castigandi et puniendi ac secundum iuris et iusticie ordinem in melius reformandi, nisi talia forent quod merito per regiam magestatem essent corrigenda, sine impedimento aut prohibicione domini regis Dacie et Norwegie etc. seu officialium suorum quorumcumque. Insuper si aliquis mercator ligeus nauclerus siue nauta regis Anglie dictis assarcionibus vel sentenciis gubernatorum huiusmodi pro tempore existencium obtemperare noluerit et in locis predictis obedire, ille tanquam contumax preuilegio et gracia mercatoribus et ligeis domini regis Anglie ibidem concessis amplius non letetur. Ceterum cum plurimi nequam seductores et pacis emuli contra innocenciam mercatorum per ligeorum hominum regis Anglie querelas criminosas solent fingere minus iuste, de quibus mercatores predicti et alii Anglici dispendiose fatigati in regnis et dominiis serenissimi regis Dacie et Norwegie etc. solebant contra bonos mores grauamina atque dampna recipere et sustinere, hinc est quod dominus rex Dacie et Norwegie etc. prouidebit quemadmodum tenore presentis confederacionis ordinat et prouidet quod omnes et singuli mercatores et subditi regis Anglie ad regna sua [134] siue potestatem declinantes, quamdiu in eisdem resideant, quoad omnia ipsorum iusta negocia habeantur et sint sub proteccione prefati regis speciali. Est insuper eadem regia benignitate concessum et concordatum cum prefatis oratoribus vt in causis et querelis motis seu mouendis infra potestatem domini regis Dacie et Norwegie etc. aduersus mercatores et subditos regis Anglie predicti, vbi agitur de contractu vel quasi, de delicto vel quasi, qui vel quod pretenditur initus siue factus, initum siue factum, extra regna siue potestatem regis Dacie et Norwegie etc., ipsi mercatores et siue subditi regis Anglie alicui persone ad instanticam seu ex officio iudicis infra dominia et potestatem predictam nullatenus respondere compellantur seu aliquo modo teneantur, nisi contractus huiusmodi siue delictum contra ipsa regna dominia siue potestatem regis Dacie et Norwegie etc. aut subditos suos fuerit inmediate factum et perpetratum.
Item appunctuatum est etc. quod, si aliquis Mercator vel ligeus regis Anglie in aliquo loco infra regna et potestatem regis Dacie etc. diem suum clauserit extremum, tunc proximus eius heres siue executor, quem ille moriens nominauerit, siue ab intestato consanguineus proximus habeat administracionem et liberam bonorum disposicionem ipsius sic discedentis, prouiso semper quod propter absenciam huiusmodi executorum testamentariorum siue consanguineorum ab intestato succedencium prepositi gubernatores siue aldermanni pro tempore existentes in locis predictis libere nanciscantur et habeant custodiam et conseruacionem bonorum ad vsum ministrorum predictorum, cum venerint in forma debita tradicionem eorumdem petituri sine impedimento aut prohibicione cuiuscumque, iure regio semper saluo.
Item appunctuatum concordatum etc. quod mercatores et alij ligei regis Anglie ad dominia et potestatem regis Dacie siue Norwegie venientes pannos et alia mercimonia sua compacta [135] seu cordulis ligata disligare et libere apperire valeant necnon vendre et permutare absque presencia officialium siue ministrorum regis Dacie et Norwegie etc. quorumcumque absque eo quod propteria aliquam culpam contrahant vel penam incurrant, seu qoud per officiales domini regis Dacie et Norwegie possunt inde redargui accusari vel puniri.
Item concordatum est etc. quod mercatores de Anglia ad regnum Dacie seu insulas eiusdem temporibus futuris venientes in ciuitatibus opidis siue villis, videlicet Haffoniensi Malmogensi et Landescronie ac locis consuetis, possint et valeant suos
negociatores et factores ordinare et deputare, qui possunt commodum et vtilitatem aliorum mercatorum de Anglia in loco non existencium procurare pannos integros vel medios seu cum diuisione vlne vendere et libere permutare, dummodo per annum integrum continue in loco sic designato demorentur et faciant ciuitatibus predictis more aliorum mercatorum.
Item appunctuatum est etc. quod mercatores et ligei homines omnes et singuli eiusdem regis Anglie ad regna et dominia regis Dacie et Norwegie etc. declinantes has habeant et habere debeant in locis predictis debetero libertates, quod videlicet ipsi aut eorum bona infra eadem regna et potestatem existencia pro aliquo debito, de quo principales debitores aut fideiussores non extiterint, nec pro aliqua transgressione facta seu facienda per alios quam per seipsos non arestentur vel aliqualiter molestentur. Et si contingat mercatores siue subditos regis Anglie seu eorum bona quecumque pro debitis vel delictis propriis ad instanciam alterius conquerentis vel alias quomodocumque grauari vel distringi, tunc sufficienti caucione prestita de stando iuri per mercatores sic grauatos in causis quare bonorum suorum arestaciones fieri contigerit, tunc ipsi mercatores suas mercandisas et bona sic arestata libere consequentur ac pro suo libito habere valeant et distribuere.
$ 14. Item ordinatum est etc. ad finem et effectum quod in rebus et negotiis agendis ac explicandis priuate affectiones decetero [136] cessent vtque mercatores et gentes regis Anglie indifferencius et fauorabilius in regnis et dominiis regis Dacie et Norwegie etc. receptentur et eciam tractentur perpetuis temporibus infuturum, idem dominus rex illustrissimus curabit et prouidebit in ciuitate Bergensi in regno Norwegie necnon in insula Islandie vnum vel plures prefectum siue prefectos officiales ad leuanda et colligenda theolonia et consuetudines in ciuitate et insula predictis debita et consueta, prouidum vel prouidos et circumspectos viros origine Dacos vel Noricos et non alium vel alios alterius nacionis seu originis cuiuscumque.
Item conuentum est et conclusum etc. quod, si mercatores regni Anglie vel subditi vtrorumque regum predictorum naufragium, quod absit, in regnis et dominiis alterius paciantur, liceat eis naues suas fractas vel collisas necnon res merces et bona sua quecumque libere et pacifice per se vel per alios reficere retollere et habere; balliiuus autem seu balliui et alij officiales, qui pro tempore fuerit vel fuerint, vbi et quando hoc euenire in alterutro regno contigerit, naufragos illos cum nauibus suis confractis mercibus suis et bonis omnibus ab inquietancium incursibus pro viribus suis protegant et defendant ac eciam ad res merces bona et naues colligendas et saluandas succursum impendant et iuuamen, absque eo quod aliquid iuris pretextu alicuius dampnate consuetudinis in rebus tam luctuosis vendicare possint aut valeant, ut ex aliena calamitate compendium, excepta iusta merce pro quantitate laboris, sectentur.
Item conuentum est et conclusum etc. quod neuter regum predictorum aut subditorum suorum inimicis alterius auxilium quouis modo prestabit nec fauorem.
Item quod in portubus siue littoribus regum Anglie siue Dacie et Norwegie etc. nulli pirate aut alij guerram super mare facientes, cuiuscumque nacionis fuerint, aliquo modo receptabuntur, nec eis ibidem seu alibi in dominiis regum predictorum in pecunia armis instrumentis bellicis victualibus aut alia re quacumque contra subditos alterius aliquo pacto auxilium prestabitur, nec fauor quouis quesito colore prebebitur ad dampnificandum [137] mercatores seu alios subditos quoscumque principum predictorum in personis vel in rebus, sub pena recuperandi ab ipsis auxilium seu opem ferentibus et venditoribus illorum armorum et instrumentorum ac victualium seu aliarum rerum quarumcumque duplum valoris eorundem et eciam sub pena indignacionis regie magestatis. Et si contingat bona vnius seu alterius subditorum principum predictorum per piratas huiusmodi in terra vel in mari spoliata capta siue depredata in aliqua ciuitate villa opido vel portu alterius principum predictorum ad terram applicari vel ibidem venalia exponi, quod tunc iudices et gubernatores illorum locorum et portuum pro tempore existentes hoc constito confestim tenebuntur manus apponere ad predicta bona et ea sequestrare ac saluo custodire ad mercatorum et dominorum verorum vsum seu eorum, quibus restituciones eorundem de iure et equitate, probatis secundum legem maritimam probandis, fieri debeant, dolo fraude et fictione omnino in hac parte cessantibus.
Item si futuris temporibus vnus regum predictorum alterius auxilio vel succursu indigeat et pro huiusmodi auxilio habendo alium regem debite requisierit, pars requisita huiusmodi auxilium vel succursum parti requirenti, si et quantinus propter occurrencia sibi regnis terris dominiis et subditis suis pericula aut propter aliam racionabilem causam hoc facere poterit, cessantibus dolo et fraude quibuscumque, facere teneatur, requirentis tamen racionabilibus expensis et sumptibus prout inter dictos reges vel eorum deputatos seu consiliarios poterit concordari, prouiso semper quod requisicio huiusmodi fiat per sex menses antequam execucioni demandetur.
Item si alterius regis gentes in succursum venerint alteri regi et in eius regno seu dominiis castra ciuitates aut terras adquesiuerint, bona immobilia illi cedant regi in cuius regno aut dominiis fuerint adquesita, bona vero immobilia in regno ipso [138] aut dominiis conquesita insuper bona tam immobilia quam mobilia in locis non ad predictos reges pertinentibus adquesita diuidentur secundum capt populorum existencium in conflictu, exceptis bonis captis hostiliter super mare quarum ( sic) pars tercia regi, qui fecerat expensas, applicabitur.
Item vnus regum predictorum contra alium non debet inferre, nec inferre consenciet, nec procurabit vllo tempore alteri ligeis subditis siue hominibus suis quibuscumque dampnum aliquod in personis siue rebus, et presertim quod vnus permittat subditos suos ad vadia vel stipendia sua propria vel alterius transire in obsequium vel auxilium contra alium regna terras possessions et dominia eorum quecumque.
Item neuter regum ipsorum, si diffidauerit aliquos propter alterum, treugas cum diffidatis capiat, nisi alter rex regna terre dominia sua comprehendantur.
Item appunctuatum est etc. quod, si temporibus futuris, quod absit, contigerit aliquod contra presentes alligancias per subditum vel subditos alterius regum predictorum heredumve suorum contra alterius subditum vel subditos per incursiones inuasiones depredaciones personarum nauium seu rerum capciones aut detenciones vel quouis alio modo attemptare vel quomodolibet iniuriari, quod ille rex, cuius subditi tale quid attemptauerint vel iniurias fecerint, et heredes sui pro tempore existentes teneantur, et quilibet eorum suo tempore teneatur, iusticia mediante ad statum debitum attemptata huiusmodi reducere ac delinquentes debite corrigere et punire cum omni celeritate possibili, postquam super reformacione et punicione huiusmodi fienda, probatis probandis, debite fuerint requisiti, vel eorum aliquis inde fuerit requisitus, fraude dolo dilacione et malicia cessantibus quibuscumque, prouiso semper quod presentes allegancie pro tanto non censeantur seu habeantur in aliquo fracte irrite siue dissolute, set semper in suo robore permaneant et virtute.
Item appunctuatum est etc. quod, si inimicus alterius regum [139] predictorum ad alterum eiusve regna terras seu dominia confugerit, ipsum sic confugientem in regna terras seu dominia sua quecumque non receptabit, nec in eisdem stare seu morare ultra dimidium anni a tempore noticie aliquatenus permittat, set eundem ab eisdem infra idem tempus expellet et ammouebit.
Item appunctuatum est etc. quod tam propter bonum pacis quam mutue dilectionis amiciciam inter prefatos reges eternaliter fouendam et continuandam omnes et singuli vnius vel alterius principum predictorum subiecti in captiuitate alterius siue subiectorum suorum vbicumque degentes siue existentes per presentem confederacionis et intelligencie contractum habeantur et sint liberi leuati et inmunes, ita quod nulla prestita exactione seu redempcione soluta dimitti debeant et penitus sine omni grauamine vlteriori mesericorditer relaxari, et insuper super spoliacionibus depredacionibus homocidiis dampnis rapinis aut iniuriis quibuscumque ante hec tempora inter predictos principes predecessoresve suos vasallos homines aut subditos viuos vel defunctos qualitercumque a principio mundi vsque ad diem etc. commissis aut perpetratis nulla super eisdem deinceps suscitetur vel moueatur lis accusacio actio querela prosecucio in iure vel extra ius discordia vel controuersia iuris vel facti qualitercumque, set principes predicti eorumque vasalli homines et ligei sic iniurati siue dampnificati ab eisdem omnino recedent et sibi ipsis eas mutuo remittent, prout per presentes recedunt et remittunt, saluo iure tam principibus antedictis quam eorum subiectis omnibus et singulis heredibus et successoribus suis, debita facta racione conuencionum et contractuum petendorum et eciam iruis ordine consequendi.
Item appunctuatum est etc. quod per premissa omnia et singula presentibus discripta et contenta litteris preuilegiis libertatibus et concessionibus siue indultis ante diem presencium per illustrissimos Dacie et Norwegie reges mercatoribus et hominibus Anglie datis et concessis preiudicium nullum generetur, set quod illa omnia et singula cum presentibus vniuersis et eadem [139] predictorum ad alterum eiusve regna terras seu dominia confugerit, ipsum sic confugientem in regna terras seu dominia sua quecumque non receptabit, nec in eisdem stare seu morare ultra dimidium anni a tempore noticie aliquatenus permittat, set eundem ab eisdem infra idem tempus expellet et ammouebit.
Item appunctuatum est etc. quod tam propter bonum pacis quam mutue dilectionis amiciciam inter prefatos reges eternaliter fouendam et continuandam omnes et singuli vnius vel alterius principum predictorum subiecti in captiuitate alterius siue subiectorum suorum vbicumque degentes siue existentes per presentem confederacionis et intelligencie contractum habeantur et sint liberi leuati et inmunes, ita quod nulla prestita exactione seu redempcione soluta dimitti debeant et penitus sine omni grauamine vlteriori mesericorditer relaxari, et insuper super spoliacionibus depredacionibus homicidiis dampnis rapinis aut iniuriis quibuscumque ante hec tempora inter predictos principes predecessoresve suos vasallos homines aut subditos viuos vel defunctos qualitercumque a principio mundi vsque ad diem etc. commissis aut perpetratis nulla super eisdem deinceps suscitetur vel moueatur lis accusacio actio querela prosecucio in iure vel extra ius discordia vel controuersia iuris vel facti qualitercumque, set principes predicti eorumque vasalli homines et ligei sic iniurati siue dampnificati ab eisdem omnino recedent et sibi ipsis eas mutuo remittent, prout per presentes recedunt et remittunt, saluo iure tam principibus antedictis quam eorum subiectis omnibus et singulis heredibus et successoribus suis, debita facta racione conuencionum et contractuum petendorum et eciam iuris ordine consequendi.
Item appunctuatum est etc. quod per premissa omnia et singula presentibus discripta et contenta litteris preuilegiis libertatibus et concessionibus siue indultis ante diem presencium per illustrissimos Dacie et Norwegie reges mercatoribus et hominibus Anglie datis et concessis preiudicium nullum generetur, set quod illa omnia et singula cum presentibus vniuersis et eadem [140] cum illis in suis permaneant robore et virtute, sic quod mercatores Anglie comuniter et singuli veteribus libertatibus priuilegiis et indultis cum presentibus appunctuatis conuentis concordatis et conclusis in suis causis agendis, prout eis ad vtilitatem eorum melius et pertinencius videri poterit, libere valeant imperpetuum vti et frui eisdem.
Item appunctuatum est etc. quod, si quis subditorum cuiusuis dictorum Anglie et Dacis siue Norwegie regum huius amicabilis composicionis seu conuencionis vel alicuius euis partis violator repertus fuerit, quod tunc ipse per ipsius principem vel eius officiales compellatur parti dampnificate bona ablata restituere et pro dampno illato parti iniutare vnacum interesse satisfacere, necnon quod vlterius sic in corpore et bonis puniatur, vt ipsius pena metus sit multorum huiusmodi federa violare volencium.
Item appunctuatum est etc. quod, si predicta conuenta et conclusa aut aliquod premissorum in detrimentum notabile siue iacturam regum regnorum aut subditorum suorum temporibus futuris vergat, seu in aliquo premissorum dubium generetur, tunc vtrique prefatorum regum in regnis et dominiis suis ad vsum et vtilitatem racionabilem suorum regnorum ac subditorum interpretandi intelligendi et eciam in melius mutandi plena sit facultas, prouiso semper quod per huiusmodi intellectum interpretacionem siue reformacionem pax et confederacio in presentibus complexa nullo modo violetur.
Que omnia et singula nos oratores regis Anglie supranominati promittimus bona fide et pollicemur per metuendissimum dominum nostrum regem suosque heredes et successores ligeos ac subditos corone Anglie vniuersos et singulos presents et futuros, quoad ipsos concernunt aut concernere poterunt, tenenda inuiolabiliter imperpetuum pariter et obseruanda ac per litteras autenticas et patentes eiusdem domini regis ratificanda approbanda et confirmanda litterasque huiusmodi approbatorias siue confirmatorias in opido Elsynghur theolonario domini [141] regis Dacie seu alteri cuicumque ad hoc ex parte domini regis Dacie predicti potestatem habenti infra festum Michaelis archangeli nunc proxime venturum cum effectu consignandas et deliberandas. In quorum omnium et singulorum testimonium atque fidem has litteras nos Jacobus Hutton Thomas Clarenceux Thomas Cartar et Johannes Belys oratores in litteris commissionis domini regis nostri specialiter nominati sigillis nominibusque et signis nostris manualibus subscriptis roborari fecimus partier et communiri. Data in ciuitate Haffoniensi in regno Dacie in festo sactorum Ffabiani et Sebestiani martirum anno Domini millesimo quadringentesimo octogesimo nono.
Nos autem omnia et singula supradicta capitula appunctuamenta et conuenciones ac omnia et singula superinde confecta et in eisdem contenta et sepcificata rata firma et grata habentes ea omnia et singula pro nobis heredibus et successoribus nostris, quantum ad nos et ipsos pertinet, ore regio acceptamus approbamus et ratificamus necnon tenore presencium confirmamus eaque omnia et singula firmiter et inconcusse tenere et obseruare promittimus. In cuius rei testiimonium has litteras nostras fieri fecimus patentes. Datum per manum nostram in palacio nostro Westmonasterii secundo die Maij anno Domini millesimo quadringentesimo nonagesimo et anno regni nostri Quinto.
(Informasjon nederst på siden:) Under teksten står lengst til høyre: Bacheler
På seglremmen er en kansellipåtegning.
På plica står: Executum per Richardum Skyptom clericos Clementem Clerk clericos
Segl: Kong Henrik VIIs majestetssegl.
[164] 
Iacobus dominus Ogilby de Airely potentissimi principis ac domini domini Iacobi Scotorum regis clarissimi consanguineus et consiliarius et Iohannes Listom sacre theologie professor prepositus collegii Sancti Saluatoris infra ciuitatem Sancti Andree ipsius potentissimi Scotie regis secretarius ambasiatores et oratores ab eodem preclarissimo principe Scotorum rege quo ad infrascripta spetialiter deputati et destinati vniuersis presentes literas [165] inspecturis salutem in domino sempiternam quoniam quibusdam iam efflexis temporibus inter quondam recolende memorie dominos Christiernum et Iacobum Dacorum et Scotorum reges facte atque inite extiterint perfecte amicitie confederationesve et alligantie que nutu diuino non sine eorundem regnorum et regum decore subditorumque suorum grandi profecto siue commodo hucusque inconcusse et inuiolabiliter perdurarunt. Nos igitur Iacobus et Iohannes predicti prefati preclarissimi Scotorum regis ambasiatores et ab eodem spetiale mandatum habentes cupientes insuper vt tenemur ipsius morem gerere voluntati cum excellentissimo ac illustrissimo principe et domino domino Iohanne dei gratia Dacie Norwegie Slauorum Gotthorumque rege in regem Suecie electo duce Slesuicensi ac Holtzacie Stormarie et Dithmarcie duce comite in Oldemborg et Delmenhorst amititias pepegimus necnon confederationes et alligantias perpetuas et indissolubiles vice et nomine prefati preclarissimi Scotorum regis fecimus tractauimus concordauimus et conclusimus facimusque tractamus concordamus et concludimus modo atque forma inferius annotatis.
Primo actum dictum tractatum concordatumque extitit quod inter prefatum excellentissimum principem dominum Iohannem Dacie Noruegie Slauorum et Gotthorum regem etc. et successores suos reges sua florentissima regna et dominea communitates vasallos subditos et regnicolas suos quoscunque ex vna et preclarissimum principem dominum Iacobum Scotie regem successoresque suos reges sua regna et dominea communitates vasallos subditos et regnicolas suos quoscunque partibus ex altera est atque erit secura pax amena tranquillitas mutuus amor caritatis vnio vera amicitia perpetua confederatio ac alligantia indissolubilis in euum duratura et per presentem confederationem dicti duo reges Dacie et Scotie erunt adinvicem boni veri indubitati atque fideles fratres vinculo perfecte vnionis et amicitie nexu in bona fide confederati et se invicem diligent alter alteri succurrendo seu subueniendo tam in prosperis quam in aduersis tempore pacis et belli.
Item quotienscunque alter dictorum dominorum regum sic confederatorum aut successorum suorum cogitur iustum agree bellum contra hostes tunc alter confederatus super hoc ab alio [166] requisitus et de tempore cufficienter et debite promonitus tenebitur proposse alterum iuuare ad debellandum huiusmodi hostes ita tamen quod vnus illorum bella non attemptet aliqua sine alterius consilio et assensu.
Item quod vtrorumque regnorum predictorum homines possint et valeant predicta hincinde regna et dominea secure et libere mutuo visitare necnon morarj merearj aliasque negotiarj iuxta et secundum consuetas et approbatas consuetudines regionum Solutis nichilominus de iure et de more soluendis.
Item quod vrgente necessitate ac suadente causa rationabilj extunc alter regum predictorum alteri assistentiam fauorem et auxilium teneatur et debeat impartirj nichilominus tamen quod alter eorundem alterum concordia iusticia aut equitate tractandj liberam habeat facultatem.
Insuper omnes et singulas concordias confederationes tractatus amicabiles, et compositiones quascumque inter quondam prefatos felicis memorie dominos prefatorum regnorum reges habitas factas et initas ac hactenus obseruatas vice et nomine prefati preclarissimi Scotorum regis ratificauimus emologauimus approbauimus et confirmauimus prout ratificamus emologamus approbamus et imperpetuum duraturas tenore presentium confirmamus.
Ad que omnia et singula premissa in omnibus et singulis punctis et articulis supradictis firmiter tenenda fideliter adimplenda ac inuiolabiliter obseruanda Nos ambasiatores suprascripti vice et nomine ipsius preclarissimi domini nostrj Scotorum regis et pro eo obligamus eundem dominum nostrum regem suosque heredes et successores regni Scotie reges renunctiantes prout nomine region renunctiamus omnibus et singulis que contra formam tenorem atque substantiam presentium dici aut obici possent quomodolibet promittentes prout promittimus nomine quo supra bona fide sine dolo malo et sine vlla deceptione quod memoratus dominus noster Scotorum rex contra premissa nullatenus veniet in futurum et insuper tractatus conuentiones et pactiones huiusmodj ac omia et singula suprascripta infra vnum annum a die dat presentium computandum ratificabit et approbabit [167] ac super ratificatione et approbatione premissorum dicto domino regi Dacie suas literas patentes suo magno sigillo communitas quamtitius poterit destinare curabit.
In quorum omnium et singularum fidem et testimonium premissorum sigilla nostra presentibus nostris literis duximus apponenda. Datum in ciuitate Haffnensi vicesima prima mennis iunij anno a natiuitate domini millesimo quadringentesimo nonagesimo secundo.
Striveling 1484, 5. mai.
Iacobus dei gracia rex Scotorum, vniuersis et singulis, presentes nostre regie maiestatis literas visuris seu audituris salutem ac presentibus fidem indubiam adhibere. Quoniam quibusdam iam effluxis temporibus inter quondam recolende memorie dominos progenitorem nostrum Iacobum scotorum regem et auum nostrum Cristiernum Dacie regem sua regna et dominia facte atque inite extiterint perfecte amicicie confederaciones ve et alligancie que nutu diuino non sine eorumdem regnorum et regum decore subditorum suorum grandi profectu siue commode hostium et inimicorum suorum confusione tociusque rei publice vtilitate et sacrosancte fidei catholice splendore hucusque inconcusse et inuiolabiliter perdurarunt. Nos itaque cum preclarissiomo et potentissiomo principe Domino Iohanne dei gracia Dacie Norwegie Slauorum Gotthorumque Rege in regem Swecie electo Duce Slewicen(si) ac Holtzacie Stormarie et Dithmarcie Duce Comite in Oldemborg et Delmenhorst fratre confederato et auunculo nostro amantissimo per nostros ambassiatores et oratores videlicet dilectum consanguineum et consiliarium nostrum Iacobum dominum Ogiluy de Arely et magistrum Iohannem de Listonim in sacra theologia professorem prepositum collegii Sancti Saluatoris [168] infra ciuitatem Sanctiandrum nostrumque secratarium dilectum nostra valida potestate hac in parte suffultos iam conuenimus et de consiliariorum nostrorum magni nostri consilii communicato consilio et assensu vnanimj amicicias pepegimus necnon confederaciones et alligancias perpetuas et indissolubiles per ipsos nostros ambassiatores et oratores fecimus tractauimus concordauimus et conclusimus facimusque tractamus concordamus et concludimus modo atque forma inferius annotatis.
Primo actum dictum tractatum et concordatum extitit quod inter nos heredes et successores nostros Scotorum reges nostra regna et dominia communicates nostra vasallos nostros subditos et regnicolas nostros quoscunque ex vna et preclarissimum principem prefatum dominum Iohannem Dacie et Norwegie regem successores et heredes suos reges sua florentissima regna et dominia comunitates suas vasallos suos et regnicolas quoscunque partibus ex altera est atque erit secura pax amena tranquillitas mutuus amor caritate vnio veraque amicicia perpetua confederacio ac alligancia indissolubilis in euum duratura et per presentem confederacionem nos et supradictus Rex Dacie Iohannes erimus nostrique heredes et successores Scotorum Dacie et Norwegie reges erunt adinuicem boni veri indubitati atque fideles fratres vniculo perfecte vnionis et amicicie nexu in bona fide confederati inuicem diligentes alter alteri succurrendo seu subueniendo tam in prosperis quam in aduersis tempore pacis et belli.
Item quocienscunque alter nostrum aut successorum nostrorum regum cogitur iustum agere bellum suos contra hostes tunc alter confederatus sub hos ab alio requisitus et de tempore sufficienter et debite premonitus tenebitur pro posse alterum iuuare ad debellandum huiusmodi hostes ita tamen quod vnus nostrum bella non attemptet aliqua siue alterius consilio et assensu
Item quod predictorum regnorum nostrorum homine possint et valeant predicta hincinde regna nostra et dominia secure et libere mutuo visitare necnon morari marcari aliasque negociari iuxta et secundum consuetas et approbatas consuetudines regionum saluis nichilominus de iure et de more soluendis.
[169] 
Item quod vrgente necessitate ac suadente causa racionabili extunc alter nostrum alteri assistenciam fauorem et auxilium teneatur et debeat impartiri nichilominus tamen quod alter nostrum alterum concordia iusticia aut equitate tractandj liberam habeat faculatem.
Insuper omnes et singulas concordias vniones confederaciones tractatus amicabiles federa et compositiones quascunque inter prefatos quondam felicis memorie dominos Iacobum et Cristiernum prefatorum regnorum Scocie Dacie et Norwegie reges habitas factas conclusas et initas ac hactenus obseruatas de nostrorum consiliariorum consilio emulgauimus ratificauimus approbauimus et confirmauimus prout emulgamus ratificamus approbamus et imperpetuum duraturas tenore presencium confirmamus.
Nos igitur Iacobus Scotorum rex supradictus omnia et singular premissa in omnibus et singulis punctis et articulis supradictis fideliter adimplendum firmiter tenendum et inuiolabiliter obseruandum nos nostosque heredes et successores Scotorum reges obligamus renunciantes omnibus et singulis que contra formam tenorem atque substanciam presencium dici aut obici possunt quomodolibet in futurum.
In cuius fidem firmiorem et credulitatem euidentiorem atque testimonium fidelis magnus sigillum nostrum presentibus duximus appendendum apud Striueling quinto die mensis maij anno dominj millesimo quadringentesimo nonagesimoquarto et regni nostri sexto.
[171] 
København 1493, 8. november.
In nomine sancte Trinitatis. Nos Johannes, Dei gracia Dacie, Suecie, Noruegie, Slauorum, Gottorumque rex, dux Slesuicensis ac [172] Holsacie, Stormarie et Ditmercie dux, comes in Oldenborg et Delmenhorst, facimus amiciciam et perpetuam confederacionem cum illustrissimo et potenti domino, Johanne, tocius Rutzsie imperatore, magno duce Wolidimerie, Muscouie, Nouogardie, Plescouie, Otpherie, Vngarie [ɔ: Jugorie], Vetelsii [ɔ: Vetkie], Permie, Bolgardie etc., fratri et confederato nostro carissimo: Nos esse vnum cum eo in fraternitate, amicicia et confederacione per presentes nostras literas, ita vt, vbi ipse habuerit opus nostro auxilio contra suos hostes et inimicos, erimus sibi in auxilium, quantum possibile nobis est, et vbi nos sui indigemus auxilio contra nostros hostes et inimicos, erit nobis in auxilium iuxta suum posse, et nos esse vnum cum fratre nostro contra suum inimicum et hostem Stenonem Stwre, regni Suecie gubernatorem. Et quum aliquis nostrum incipiet lites contra Stenonem Stwre, tunc prius inter nos alterutri significabimus et nos erimus fratri nostro in auxilium, quantum nobis possibile est, in veritate absque dolo, et ipse nobis erit in auxilium in veritate absque dolo, quantum sibi possibile est, contra Stenonem Stwre, vt possimus recuperare et obtinere regnum Suecie. Erimus vnum cum fratre nostro contra hostem et inimicum suum, magnum ducem Litwanie, quantum nobis possibile est, in veritate absque dolo. Et vbi nostra regna se contingunt mutuo, distinctio siue diuisio erit, sicut ab antiquo continuata fuerit. Et piscatorie, venaciones et alii vsus, qui sunt in illis aquis et terris, et ex antiquo nostro attinent regno, nobis et nostris libere cedant, absque eiusdem fratris nostri aut suorum impedimento. Et piscatorie, venaciones et alii vsus, qui sunt in terris aut aquis [et] ex antiquo ad suum pertinent regnum, libere sibi et suis cedant absque nostri aut nostrorum impedimento. Et quo hactenus hucusque ad istud nostrum pactum inter ambo regna nostra et nostrorum subditos facta sunt per spolia, rapinas et lites de cetero non accusentur nec menti tradentur. Et que postmodum ex vtraque parte inter nostros subditos contingunt, iudicium et expedicionem absque temporis longa prolongacione habebunt. Et isdem frater noster, sui officiales et procuratores secundum suam consuetudinem nostros homines foueant et expedient sicut suos proprios, in veritate absque dolo. Et nos nostrique officiales et procuratores suos homines quemadmodum nostros nostra consuetudine foueamus et expediamus in veritate et absque dolo. Et nostri nuncii et ambasiatores in suo regno viam mundam in terris et aquis absque impedimento habebunt. Et sui ambasiatores et nuncii in nostro regno viam mundam in terries et aquis absque impedimento habebunt. Mercatores et institores et alii negociatores regnorum vtrorumque in vtrisque nostris [173] regnis ex alterutro in terris et aquis ambulare, equitare et libere negocianda tractare possint absque timore et perturbacione, consuetis solutis theoloneis iuxta morem terre, eosque ex vtraque parte fouere et expedire debemus in veritate absque dolo. Et si casu aliqui de nostris, vento agitati, in et ad regna sua deuenerint, vel aliqui de suis in nostro, tunc nos aut ipse, nostri vel sui officiales et procuratores ex vtraque parte eorum bona vel mercancias nullatenus impediamus, sed eos iuuare absque precio et impedimento debeamus, et quod soluere tenentur, more terre soluant consuetum. Sclaui et sclaue, debitores et fideiussores, fures, fugitini, raptores et ceteri malefactores, qui venuint de vno regno in alterum, cum expedicione restituantur ex vtraque parte.
In et per omnia ista Nos Johannes, Dei gracia Dacie, Noruegie, Slauorum Gottorumque rex, electus in regem Suecie, dux Slesuicensis ac Holsacie, Stormarie et Ditmercie dux, comes in Oldenborg et Delmenhorst, osculati sumus crucem fratri nostro carissimo domino Johanni, imperatori tocius Russie, magno duci Woledimerie, Muscouie, Nouigardie, Plescouie, Otpherie, Vngarie [ɔ: Jugorie], Vethelsie [ɔ: Vetkie], Permie, Bulgarie etc. ad tenendum amiciciam et veritatem cum nostris presentibus literis patentibus appendentes hiis nostris fortibus literis sigillum nostrum. Datum in castro nostro Haffnensi anno diuine incarnacionis millesimo quadringentesimo nonagesimo tercio, octaua die mensis nouembris.
[192] 
Striveling 1496, 8. mars.
Iacobus dei gracia rex Scotorum vniuersis et singulis admirallis iusticiariis, vicecomitibus et eorum deputatis burgorum prepocitis et balliuis ac officiariis ligeis et subditis nostris ad quorum noticias presentes littere peruenerint salutem. Noueritis nos ex nostro speciali fauore certis causis et concideracionibus animum nostrum ad hoc mouentibus sub nostra protectione et speciali saluo conducto omnes et singulas personas regnorum et dominiorum carissimorum auunculorum nostrorum Iohannis dei gracia Dacie Swesie Norwagie Slauorum Gothorumque regis etc. necnon Frederici Slesuicensis Stormarie Ditmercie et Holsacie ducis, sui fratris, ad hoc nostrum regnum applicare volentes earumque naues, predas captiuas, piratas et guerrarum marmarios necnon merces, armamenta, victualia et bona in eisdem existencia suscepisse necnon tenare precencium sub lege et preter legem prenominatas personas pro omnibus accionibus, causis, placitis et querimonijs quibuscunque contra ipsas et earum quamlibet per quascunque personas motis seu mouendis specialiter differimus et dilacionem concedimus libere et secure nauigandj et veniendj ad portum nostrum de Leith et villam nostram de Edinburgh seu quemcunque alium locum portum aut villam infra nostrum regnum constitutum, prout eis et earum cuilibet videbitur expediendum, et ibidem libere et secure remanendj residendj et expectandj cum plenaria potestate predas captiuas merces et bona nostris ligeis vendendj et ab eisdem merces et bona ad eorum beneplacitum comparandj et denuo ad partes, vnde regressi fuerint, secure et sine impedimento proficiscendj et sic, quocienscunque sibi placuerint, in nostro regno intrandj remanendj et ab eodem redeundj sine quocunque dampno impedimento iniuria violencia attachiamento arresta aut grauamine prefatis personis in earum nauibus predis captiuis mercibus victualibus et bonis quibuscunque per nostros ligeos aut alios alieneginas pro quibuscunque causis accionibus placitis et querelis motis et mouendis tempore presencium durantium quomodolibet inferendis. Quare vobis omnibus et singulis nostris officiariis, ligeis et subditis suprascriptis et omnibus aliis quorum interest vel interesse poterit stricte precipimus et mandamus, quatenus ne contra huiusmodj nostram dilacionem protectionem et saluum conductum tempore eiusdem durantis quicquam attemptare presumat vel vresumant sub omni pena et offensa quam vos et vestrum quilibet contra nostram maiestatem incurrere poteritis seu poterit in hac parte prouiso tamen quod prefate persone custumas et alia onera consueta debite persoluant, et quod nichil in nostri aut regni nostri seu ligeorum nostrorum preiudicium et dampnum prosequantur vel attemptentur aut prosequi vel attemptari presumant quoquomodo Presentibus pro duobus annis datam earundem proxime et inmediate sequentibus in suo robore duraturis. Datum sub magno sigillo nostro apud Striueling octaue die mensis mercij anno domini millesimo quadringentesimo nonagesimo sexto et regni nostri nono.
[277] 
Kalmar 1505, 1. juli.
Nos, Dei gratia, Birgerus Lundensis, primas Suetie, et Gauto Nidrosiensis archiepiscopi, sedis apostolice legati, Johannes Roschildensis, Nicolaus Burglanensis, Nicolaus Arusiensis, Nicolaus Wiburgensis, Iwarus Ripensis, Johannes Ottoniensis, eadem gratia episcopi, Carolus, electus Hamerensis, Jonas, prepositus ecclesiæ diue Virginis in Alsloo, regni Noruegie cancellarius, Nicolaus Hoegk, Prebernus Podebusch, Nicolaus Henrici, Henricus Crummedygk, Anthonius et Georgius Persberger, Magnus Goye, milites, Johannes Holgeri, Nicolaus Hack, Jacobus Andree, Johannes et Torbernus Bilde, Ebbo Strangonis et Henricus Achonis, regnorum Dacie et Noruegie consiliarii, nunc Calmarnie constituti, notum facimus, quod anno millesimoquingentesimoquinto ante festum Johannis baptiste die decimoquarto eramus Calmarnie constitute ad satisfaciendum contractui facto per reurendum dominum Mathiam, episcopum Strengenensem, et Benedictum Runingk, militem, de regni Suetie consiliariis cum pleno mandato ad hoc missos, in quem consentientes finaliter concluserunt pro se singulisque regni Suetie consiliariis cum illustrissimo potentissimoque principe et domino, domino Johanne, Dacie, Suetie, Noruegie, Schlauorum Gotorumque rege etc., domino nostro, et cum nobis omnibus regni Dacie consiliariis, Haffnie anno millesimoquingentesimoquarto die decimaoctaua mensis maii. Qui contractus inter alios articulos clarissime continet, quod hic Calmarnie stare debeat dieta publica cum omnibus istorum trium regnorum, scilicet Dacie, Suecie et Noruegie, consiliariis, que dieta inchoanda sit decimoquarto die ante festum Johannis baptiste anni millesimiquingentesimiquinti durando vsque ad octauam dicti Johannis festi; medio autem tempore ab incolis istorum trium regnorum securissime treuge seruentur, terra marique, tunc decimaseptima mensis iunii incipientes et ad finem predicte diete durantes. In qua dieta consiliarii regni Suecie et nonnulli illius regni incole stabunt uel compositioni amicabili uel iuri regie Maiestati
[277] 
nostre pro omnibus causis, actionibus et accusationibus, que Regia Maiestas aduersus eos habeat. Pariter eis M. R. stabit iuri, si quod ipsis contra suam Maiestatem competit, coram istorum trium regnorum consiliariis. Et tune obligarunt se predicti dominus Mathias episcopus et Benedictus Runingk secumque omnes consiliarios regni Suetie vigore mandati eorum sub cristiane fidei veritate et priuatione status et honoris, quod omnes in prefata dieta comparerent ad satisfaciendum contractui prelibato in cunctis articulis et verbis. Simili modo obligauerat se Regia M. et nos omnes regni Dacie consiliarii in cristiane fidei veritate et sub priuatione status et honoris, et ideo proxima die post festum Johannis baptiste Calmarnie in pretorio fuimus congregati et in presentia R(egiæ) M(aiestatis) ac prestantissimorum egregiorumque virorum, Leonis, armorum regis, Hieronimi, schulteti, doctoris Theoderici de Beuernest, illustrissimorum illustriumque principum et dominorum, dominorum Jacobi, regis Schotie, Joachim, marggrauii Brandenburgensis, sacri Romani imperii archicamerarii et electoris, in Stettin, Pomaria etc. ducis etc., Baltazaris et Henrici, consanguineorum, ducum Mekellenburgentium etc., consiliariorum ordinatorum et ambasiatorum, accessit strennuus miles Nicolaus Hoegk, proponens nomine R(egiæ) M(aiestatis) in hunc modum: quod M(aiestas) R(egia) vna cum ambasiatoribus predictis atque nos regnorum Dacie Noruegique consiliarii fuissemus constituti integris nunc Calmarnie quattuordecim diebus ante supradicti sancti Johannis baptiste diem et obtulit nobis supradicti contractus literas factas per dominum episcopum Mathiam et Benedictum Runingk, quibus affixe erant littere mandati eorum de singulis et omnibus regni Suecie consiliariis ipsis dati et sigillis eorum appensis roborati, taliter ut absque sigillorum lesione separari non poterant. De hinc obtulit quosdam articulos nomine R(egiæ) M(aiestatis) contra prefatos regni Suecie consiliarios et nonnullos illius regni incolas cum pluribus aliis documentis et literis patentibus sigillatis, que registrate sunt, quemadmodum hec et alia acta manifestent. Preterea sepedictorum consiliariorum et incolarum regni Suecie accusait contumatiam, quod etiam nec modo comparuissent, nichilipendentes obligationem eorum satisfaciendi sub cristiane fidei veritate et priuatione status et honoris, et petiit, ut vigore initi contractus condempnaremus eos contumaces ac penam eorum contumatie M. R. iustis causis admitteremus vlteriorem in iudicio processum. Eapropter decreuimus predictos consiliarios et incolas regni Suecie contumaces admittimusque vnanimiter R. M. contra sepedictos accusatos in iudicio procedere sicuti ab antiquo in illis tribus regnis similibusque causis obseruatum fuerit, contumatia eorum non obstante. Idcirco et ex superhabundanti nos Birgerus, archiepiscopus Lundensis etc., et nobiscum prefati domini, archiepiscopus, episcopi, milites atque militares, regnorum Dacie Noruegieque consiliarii, decreuimus R. M. nostram peremptoriam citationem ad terminandum totam illam causam, quam R. M.
[279] 
habet contra heredes Stenonis Sture, Suantonem Nicolai, Nicolaum Nicolai, Stenonem Cristerni, Trotte Magni, Ericum Turonis, Achonem Johannis, milites, Antonium Erici, Ericum Johannis, Petrum Turonis, regni Suetie incolas, cum complicibus et adherentibus eorum, R. M. infideles rebellesque subditos, quod ipsi decetero coram nobis Calmarnie in pretorio iuditio sisti et respondere R. M. ad hoc, quare in suam maiestatem, legittimum dominum eorum, conspirauere, non attento homagio eorum seu iureiurando ab eis sue maiestati prestito, nec taliter satiati sed ultra hoc plebem communem vi et armis coegerunt, ut eis homagium prestarent: immo magis et de facto R. M. vi armata priuarunt et spoliarunt omnibus castris, ciuitatibus, domineis et prouentibus et ita toto Suecie regno cum pluribus falsis dictis et inauditis rumoribus, quibus, de pessima eorum voluntate manantibus, statum R. M. macularunt, crimen scilicet lese maiestatis committendo, prout acta cum articulis clarius doceant; vel excipere, si aliqua eis competeret exceptio, quare non ipsos iudicare et declarare debemus in penam criminis lese maiestatis incidisse, etiam quare non possumus adiudicare R. M. et ipsam restituere in regnum Suetie, quo isti suam maiestatem contra ius et de facto spoliarunt, cum dampnis et interesse. In eadem citatione monuimus consiliarios regni Suetie sub pena prelibati contractus hic Calmarnie nobiscum comparere et satisfacere contractui in omnibus suis punctis et articulis veluti ipsa magis citatio patefaciat, quam per preconem et publicum notarium nostrum Calmarnie in foro, stratis et per totum clara et intelligibili voce publicare mandauimus diebus Jovis, Saturni, Luneque sibi immediate sequentibus: quam, ut primittitur, executus est. Et quamuis nullus eorum comparuit nec aliquis pro eis cum idonea exceptione, contumatiam ipsorum faciendo, diutius tamen eos expectauimus et interim diligenter deliberauimus, examinantes causas articulos, documenta, literas et totum processum regie maiestatis inibi contra heredes Stenonis Sture, Suantonem Nicolai, Nicolaum Nicolai, Stenonem Cristerni, Trotto Magni, Ericum Turonis, Achonem Johannis, milites, Anthonium Erici, Ericum Johannis, Petrum Turonis, regni Suecie incolas cum complicibus et adherentibus eorum. Ex quibus causis, documentis, litteris et actis didicimus et quiuis per se cognouit, rei cuius etiam memoriam recentem gerimus: videlicet regem nostrum Joannem electum in regem Suetie et tunc postea Sueci sue maiestati ut legittimo eorum domino et regi homagium prestiterunt, tandem rite cum omnibus solempnitatibus, ut deceat, in regem coronarunt; que omnia sunt luce clariora. Taliter maiestatem suam pro domino et rege acceptarunt atque cognouerunt cum castrorum fidei traditione omnia, ciuitates, castra, dominea, prouentus et sic totum regnum sue ditioni subicientes; etiam quecumque ad Suecie regem spectant, ea omnia pacifice tribus successiue annis R. M. tenuit et, ut iuris ac consuetudinis est, possedit et usa est tam diu, donec Steno Sture, Suanto Nicolai, Nicolaus Nicolai, Steno Cristerni, Trotto Magni, Ericus
[280] 
Turonis, Acho Johannis, milites, Antonius Erici, Ericus Johannis, Petrus Turonis, incole regni Suetie, cum complicibus et adherentibus eorum, dicto regno suam Suetie, cum complicibus et adherentibus eorum, dicto regno suam maiestatem, ut supradictum est, spoliarunt, qui et nunc, causa incognita, immemores Dei, liciti iuris et honoris, prefatum de facto occupant regnum. Quare nunc, Cristi nomine inuocato, Nos sepedicti regnorum Dacie et Noruegie consiliarii, sedentes pro tribunali, nichil nisi Deum et iustitiam pre oculis habentes, diligenter omnibus in iuditio productis, rimatis atque discussis, inhisschriptis declaramus, decernimus et diffinimus, prefatos Stenonem Sture, Suantonem Nicolai, Nicolaum Nicolai, Stenonem Cristerni, Trotto Magni, Ericum Turonis, Achonem Johannis, milites, Antonium Erici, Ericum Johannis, Petrum Turonis, regni Suetie incolas cum complicibus et adherentibus eorum, preter omnem cause cognitionem, propria maliuolentia, vi armata et de facto contra regiam maiestatem, dominum nostrum et ipsorum, conspirasse, et quod indecenter et contra ius spoliarunt suam maiestatem regno Suecie, veluti et nunc tenent, quod eis minime liceat. Ideo vigore illius nostre finalis sententie nos predicti regnorum Dacie et Noruegie consiliarii decernimus, suam maiestatem ante omnia debere restitui in dictum regnum et omnes prouentus; restituimus et mittimus per presentes S. M. in plenam possesionem eiusdem regni Suecie, quemadmodum ante spoliationem illius sua hoc maiestas cum castris, ciuitatibus et omnibus domineis et prouentibus possedit, habuit et vsa est. Etiam adiudicamus sue maiestati omnia prescriptorum Stenonis Sture, Suantonis Nicolai, Nicolai Nicolai, Stenonis Cristerni, Trotto Magni, Erici Turonis, Achonis Johannis, militum, Antoni Erici, Erici Johannis, Petri Turonis, incolarum regni Suecie ac complicium et adherentium eorum bona, mobilia, et immobilia ubi et in quo habeantur, ut ista sint aperta atque fiscanda Regie Maiestatis Camere in perpetuum. Preterea iudicamus Illustrissimam dominam, dominam Christinam, regnorum Dacie, Suecie, Noruegie etc. reginam et dominam nostram, ante omnia debere restitui in pacificam possessionem et harum serie restituimus et mittimus suam maiestatem in pacificam, realem et corporalem possessionem castri Orbroo cum omnibus domineis, iuribus et prouentibus ad hoc castrum spectantibus, nullo excepto, ut pro dotalitio ad vitam sue maiestatis hoc fruatur, veluti littere consiliariorum regni Suecie date desuper doceant, cum plena satisfactione dampnorum et interesse. Nos quoque prescripti, Nicolaus Hoegk, Pribbernus Putbusk, Nicolaus Henrici, Henricus Crummedygk, Antonius et Georgius Parsberger, Magnus Goye, milites, Johannes Holgeri, Nicolaus Hack, Jacobus Andree, Johannes et Torbernus Bilde, Ebbo Strangonis et Henricus Achonis, regnorum Dacie et Noruegie consiliarii, condempnamus omnen bonam memoriam Stenonis Sture, et sepedictos Suantonem
[281] 
Nicolai, Nicolaum Nicolai, Stenonem Cristerni, Trotto Magni, Ericum Turonis, Achonem Iohannis, milites, Antonium Erici, Ericum Johannis, Petrum Turonis, regni Suecie incolas, et omnem complices eorum et adherentes declaramus vigore proprie obligationis eorum ipsos priuatos esse honore, libertatibus, priuilegiis et gratiis, que vnquam ab aliquo aut rege seu domino obtinuerunt, eosque incidisse in penas criminis lese maiestatis. Hec omnia acta et facta sunt loco et anno ut supra, die vero prima mensis iulii. In quorum omnium euidens testimonium cum subscriptione publici notarii nos omnes et quilibet per se appendimus nostra sigilla. Ad hec testes vocati et rogati sunt venerabiles magistri Auo Bilde et Thygo Vincentii.

II KIRKENS LOVGIVNING

[339] 
235
Pave Sixtus IV utnevner Bartholomeus 1 [Marasca], biskop i Città di Castello, til orator og nuntius med myndighet som legatus de latere i Tyskland, Ungarn, Polen, Böhmen og Danmark 2 , og gir ham i oppdrag å innkassere penger som er innsamlet til johannitterne på Rhodos og til camera apostolica. Roma 1483, 7. juni.
Reg. Vat. 655 fol. 33b.
Trykt: DN XVII nr. 1124; APS I Act. Cam. II nr. 1464; APD IV nr. 2869 (reg.).
236
Pave Sixtus IV gir sin nuntius Bartholomeus [Marasca] fullmakt til å disponere over kirkelige embeter slik at han fullt ut får myndighet som legatus de latere. Roma 1483, 7. juni.
Reg. Vat. 655 fol. 35. 1
Trykt: DN XVII nr. 1125; APS I Act. Cam. II nr. 1465; APD IVnr. 2870 (reg.).
237
Tolv prester, oppnevnt av Holar kirkes officialis, Sigurd Torlaksson, dømmer sira Jon Torvaldsson for å ha primsignet barn uten å akte kirkens forskrifter, til å fri seg med settared fra anklagen for å ha messet for og gitt sakramentet til en bannsatt, til å betale tilbake tiende han hadde tilvendt seg mot officialis’ bud, frikjenner ham for å ha forlatt sitt tinglag uten lov, og dømmer ham [340] til å fri seg med to vitner fra anklagen for ulovlig tilegnelse av rådmannsvervet ved nonneklostret Stad. Holar 1483, 4. oktober.
Orig. på perg. AM fase. XXVII, 24. 7 segl vedhenger.
Trykt: DI VI nr. 443.
238
Pave Sixtus IV anbefaler sin nuntius Bartholomeus de Camerino, utsendt i anledning av korstoget, til erkebiskoper og biskoper i Sverige og Norge. Roma 1483, 11. oktober.
A: Arm. 39 tom. 16 (Brevia ad principes 1483 t. 1) fol., fol. 47a–b; B: Arm. 39 tom. 16B fol. 90b–91b (117b–118a); C: ÖRNHIELM: Bullarium II RA Stockholm. Jfr. CELSE: Apparatus p. 206 n. 17 «etter orig. på perg.».
Trykt: DN XVII nr. 733; APS I Act. Cam. II nr. 1471; FMU V nr. 3977; APD IV nr. 2887 (reg.).
239
Pave Sixtus IV anbefaler Bartholomeus de Camerino til Danmarks konge og Sveriges riksforstander. [Roma 1483, 11. oktober].
Som foregående.
Trykt: Som foregående med unntak av DN (nå nr. 734) og APD (nå nr. 2888).
240
Pave Sixtus IV kunngjør at han gir Sveriges, Norges og nabolandenes innbyggere rett til å få avlat, privilegier og dispensasjoner i halvannet år fra påskedag 1 , mot støtte til tyrkerkorstoget gjennom nuntien Bartholomeus 2 de Camerino. Roma 1483, 14. oktober.
A: Reg. Vat. 549, fol. 279 b; B: Trykt eks. i RA Stockholm.
Trykt: DN XVII nr. 1128; APS I Act. Cam. II nr. 1472; APD IV nr. 2889 (reg.).
[341] 
241
Erkebiskop Gaute kvitterer Ivar 1 [Trondsson] i Aspa for fem års regnskap for Tingvoll kirke, og oppnevner samtidig Tore av Mesingset og Steinar Holmeid til nye ombudsmenn. Aspa 1483, 16. november.
Orig. på papir i RA Oslo. Spor av segl trykt bakpå.
Trykt: DN X nr. 260.
242
Erkebiskop Gaute kvitterer Ivar [Trondsson] i Aspa for fem års regnskap for Frei 2 kirke. Aspa [1483] 16.[?] 3 november.
Orig. på papir, RA Oslo. Spor av segl trykt bakpå.
Trykt: DN X nr. 261.
243
Erkebiskop Gaute stadfester to dommer om at gården Stadarhol er rettkommen under Skålholts domkirke. Bergen 1484, 6. juli.
Orig. på perg. Bisk. Skalh. fasc. XVI, 19. Seglet er falt av.
Trykt: DI VI nr. 462.
[342] 
244
Literæ Sorens. & Ringstadiensium monachorum é Sixti pontif. indulgentijs transcriptæ, de privilegiis fratribus ordinis Hierusolymitani concessis in insula Rhode anno 1488(!). [1471, 25. august – 1484, 12. august.]
Akershusregistret, A i RA København, B i RA Oslo, s. 124.
Trykt: DN XVII nr. 1131 (etter B); Akershusregistret ved G. TANK nr. 1307 s. 86.
245
Pave Innocentius VIII tillater erkebiskop Gaute i Nidaros å utføre besøksplikten 1 ved kuriaen hvert femte år. (Referat av supplikk fra erkebiskop Gaute.)
Suppl. 841 (834) fol. 86a–b.
Roma 1484, 19. oktober.
Beatissime pater. Alias felicis recordationis Sixto pape iiij sanctitatis vestre predecessorj pro parte deuote creature vestre Gautonis a archiepiscopi Nydrosiensis in regno Norwagie vltra mare Baltico humiliter exposito quod, cum dicta sua ecclesia ab alma vrbe remota sit, vt sine maximis periculis et impensis nequiret de triennio in triennium, sicut ex forma per eum prestitj juramentj astringebatur, visitare, jdem predecessor secum vt limina ipsa nisi de decennio in decennium visitare per se aut procuratorem non teneretur, per vnum breue, cuius copia prescribitur, dispensauit. Cum autem pater sancte nunc multo maiora dicte creature ad visitandum limina huiusmodi de triennio in triennium jmminerint pericula, quod cothidie est in guerris cum Ruthenis scismaticis catholice [343] fidej inimicis, ac propter alios sinistros euentus necnon mense sue episcopalis tenuitatem, juramentum huiusmodi adimplere non possit, supplicat igitur sanctitati vestre eadem creatura premissa considerantes secum vt Iimina ipsa nisi de decennio in decennium visitare per se aut procuratorem non teneatur, dispensare misericorditer digneminj de gratia speciali, juramento predicto, constitutionibus et ordinationibus apostolicis ceterisque in contrarium facientibus non obstantibus quibuscunque. Fiat vt petitur ad quinquennium. J. Et per breue sanctitatis vestre hac supplicatione jntroclusa. Fiat J. Datum Rome apud Sanctum Petrum quartodecimo kalendas nouembris anno primo.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: De non visitando per breve. I høyre marg: V. Theanensis.
246
Oi av 1 Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der kunngjør at de har opptatt Ølver Haraldsson og hans hustru Gro Berulfsdatter i ordenens brorskap 2 og gjort dem [344] delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. Varna 1484, uten dag.
Orig. på perg. i RA Oslo. Segl mangler.
Trykt: DN III nr. 949.
247
Olav Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der kunngjør at de har opptatt Gjermund Ormsson og hans hustru Marit Gunnarsdatter i ordenens brorskap og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. 1 Varna 1484, uten dag.
Orig. på perg. (Norske perg.) i RA Oslo.
Trykt: DN XV nr. 107.
248
Abbedisse 2 , confessor generalis 2 , søstre og brødre i birgittinerklostret Munkeliv opptar herr Peder 3 Lavransson på Lom i ordenens brorskap 4 og gir ham del i ordenens gode gjerninger. Bergen 1484, uten dag.
Orig. på perg. i RA Oslo. Segl mangler.
Trykt: DN I nr. 939.
249
Fire rådmenn i Oslo vitner at kanniken i Oslo, Gudleiv 5 Jonsson, nektet å svare for Karl, biskop i Hamar og høvedsmann på Akershus, i en arvesak. Derimot ville kanniken svare for sin biskop, officialis og kapitel. 6 Oslo 1485, 21. mars.
Orig. på perg. AM fase. VC, 14. Et segl vedhenger.
Trykt: DN V nr. 928.
[345] 
250
Pave Innocentius VIII stadfester 1 , 2 de eldre pavelige privilegier for kong Hans’ og hertug Frederiks riker og land. (Referat av supplikk fra kong Hans og hertug Frederik.)
Suppl. 848 (842) fol. 58b.
Trykt: APD IV nr. 2954.
Roma 1485, 26. juni.
Beatissime pater. A predecessoribus sanctitatis vestre, presertim diue memorie Sixto a papa IV, predicte memorie Cristierno Dacie b etc. regi illustrj ac duci Sleswicensi et Dorothee regine ipsius Cristiernj regis uxorj ac nonnullis alijs ipsius Cristierni predecessoribus regibus et ducibus regnorum, ducatuum et dominiorum predictorum ipsisque et eorum regnis, ducatibus, comitatibus, terris, castris, ecclesijs, monasterijs et capellis ac locis omnibus ipsius regis et ducis etc. dictorum dominio seu iurisdictioni subiectis nonnulla priuilegia, donationes et indulta concessa fuerunt, desiderantque Johannes Dacie, Norwegie etc. rex illustris et Fridericus duces Sleswicenses et Holzatie c, Stormarie et Ditmarcie duces in Oldenborch et Delmenhorst comites, ipsius dominj Cristierni bone memorie filii, priuilegia, donationes et indulta pro illorum omnium et singulorum subsistentia firmiorj auctoritate etiam sanctitatis vestre communiri. Supplicant igitur sanctitati vestre deuotj oratores vestri Johannes rex et Fridericus duces prefati, quatenus priuilegia et indulta huiusmodi rata et grata necnon omnia et singula illa, ac si illorum omnium tenores de uerbo ad uerbum inserti forent, sufficienter pro expressis habentes auctoritate sanctitatis vestre confirmare, approbare, omnesque defectus, si qui forsan in premissis interuenerint, supplere dignemini de gratia specialj, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac canonicis regulis ceterisque contrarijs quibuscunque, cum [346] clausulis necessariis et oportunis. Fiat ut petitur. J. Et cum confirmatione et approbatione predictorum et cum supletione defectuum. Fiat J. Datum Rome apud Sanctum Petrum sexto kal. julij anno primo.
251
Pave Innocentius VIII anbefaler sin nuntius Benedictus Mansella, archidiaconus i Aquino, doktor i kanonisk rett, og pavelig cubicularius, til kongen av Danmark 1 . Nuntien har fått i oppdrag å avkreve Bartholomeus 2 de Camerino regnskap, og kongen bes bistå ham i det, eventuelt med å arrestere Bartholomeus. Roma 1485, 5. august.
Arm. 39 Brevia tom. 18 fol. 246b.
Trykt: DN VI nr. 599; APS I Act. Cam. II nr. 1486; APD IV nr. 2965 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 7805.
252
Pave Innocentius VIII utnevner Guntherus 3 de Bunow, prost ved St. Sebastianskirken i Magdeburg, doktor i kanonisk rett og notar, til nuntius, commissarius, og kollektor i Norden og Tyskland, og gir ham i oppdrag å innkassere penger som tidligere er samlet inn, blant annet av avdøde Marinus 4 de Fregeno, Helligåndsordenens kollektorer 5 og Bartholomeus 6 Marasca. Roma 1486, 7. januar.
Reg. Vat. 692 fol. 34b.
Trykt: DN XVII nr. 737; APS I Act. Cam. II nr. 1488; APD IV nr. 2996 (reg.).
[347] 
253
Pave Innocentius VIII anbefaler til Danmarks konge sin nuntius Guntherus de Bunow sorn har blitt utsendt for å gripe inn mot bedragerske kollektorer 1 . Roma 1486, 10. januar.
Arm. 39 Brevia tom. 19 fol. 123b (133).
Trykt: DN VI nr. 600; APS I Act. Cam. II nr. 1490; APD IV nr. 2997 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 7823.
254
Erkebiskop Gaute overdrar patronatsretten til Troms kirke til kong Hans, på grunnlag av de pavebrev 2 kongen har vist ham og med den betingelse at kongen alltid presenterer en innenlandsk klerk.
Orig. på perg. i RA København, Kongehusets og Rigets Ark. D 9 Norge nr. 57.
Trykt: DN I nr. 950. Reg. dipl. hist. dan. nr. 7855.
Bergen 1486, 18. juli.
Wij Gauto medh Gudz nadh erchiebiscop i Nidross och paweligs sætis legatus kungøra medh tesse wore opnæ breffwe ath effther theim pawe breffwom som høgboren fførstha och wor wyrdeligh herre herre Hans medh Gudz nadh Norges och Danmarks kunungh etc. loth nw fføre komma her i Berghena i hulkom thet bewisas ath hans nadhe bør haffwa jus patronatus till Trwms kirkiæ, haffwa wij medh wors elskaligha capittuli radhe hans [348] nadhe wplatith fforscreffne jus patronatus till Trwms kirkia och hans efftherkommandhe kununghe i Norghe medh all renthe och rettugheith som ther bør till ath liggiæ medh thy skilordhe ath till adhernempdhæ kirkiæ ner hon vacerer presenteres bequemligh och inlensk klerk, hulkin som bliffwa i retthe lydhne wndher oss och wore efftherkommandhæ erchiebiscopa i Nidross. Och till meire wissan her om lather worth elskalighe capittulum hengia sith jncigle medh wore secreto ffor thette breff. Datum in ciuitate Bergensi decima octaua die mensis julij anno domini millesimo quadringentesimo octuagesimo sexto.
Segl: Rest av erkebiskopens segl.
TILLEGG
Pave Innocentius VIII utnevner ved provisjon Johannes Mathei, kannik i Nidaros, til sokneprest i Troms, uten hensyn til kongens eller andre fyrsters mulige patronatsrett. Johannes Mathei ble for vel tre år siden utnevnt av erkebiskop Gaute, etter at den forrige sokneprest, Johannes Belung, hadde resignert i dennes hånd, men frykter nå at utnevnelsen er ugyldig. (Referat av supplikk fra Johannes Mathei). Roma 1486, 23. februar.
Suppl. 855 (849) fol. 212b.
Trykt: DN XVII nr. 738.
255
Erkebiskop Gaute i Nidaros utsteder, i anledning av almuens klager og med samtykke av biskop Eiliv i Stavanger og andre gode menn, skipan om utferd og om soknekirkenes eiendom i Midtsyssel.
A: Orig. på perg. RA Oslo. B: Avskrift i Langebæks Diplomatarium Norge.
Trykt: A: DN I nr. 951.
[349] 
Bergen 1486, 31. juli.
A
B
Wii Gauto medh Gudz nadh erchiebiscop i Nidross oc paweliges sættes legatus helsa idher alla bøndher oc almwghe som byggia oc boo i Midhsysla a Agdom kerligha medh Gudh oc wor andeligha bletzan kunnocthgørandhe medh tesse wore opnæ breffwe ath komæ ffore oss her nw i Berghenæ besskedeligha men Erlendh Salmwndsson oc Torgeir Torleffsson medh breffwom oc beffellingh a idhra wegna clagandes wm tesse efftherscreffne stykke: Fførst wm wthfferdher effther døth ffolk som idher tykker ath ther medh idher større wthgøræs en idher bør medh laghom. Annath war thet ath kirkiom ther medh idher ære ffraa geigner there eigner som i meine theim med retthæ hører. War oc tha wor wyrdeligha brodher biscop Eileff i Staffwanghre nerwarandes oc swaradhe ath almughen i ffornempdhæ Midhsyslle hadhe sielffwer giorth breff wm kirkionne eigner oc prestanna rentha och rettwgheith som theim ey burdhe offwerdøma, oc haffdhe han ther ffore stempth ffore oss till Trondheims noghre aff almwghen nw fføre eina [350] aare oc ffek kosthaldz breff wppa theim tha the ey komæ edher theres wmbodz man effther thy som the stempdhe wore. Haffwa wij thetta moll ransakath wppa badhe sidher oc wppa thet ath almwghen bliffwa i retthe lydhnæ oc wyrdingh widh sin biscop som widh sin andeligh ffadher oc samaleides widh sinæ soknapresta, haffwa wij medh ffornempdz wors wyrdelix brodhers biscop Eiliffs samtykke oc andre godha manna radhe som nw her ner oss wore giorth tessa skipan oc stadgha wm adhernempdher saker: Fførsth skulo wthfferdher effther døth ffolk gøratz i tessæ mathe. Effther bondhe edher hustru hwarth there som dør skall giffwas two marker i wthfferdh effther thy som gamoll sidweniæ haffwer wærith ther medh idher. Skall tho minne giffwas ther som ey er empne till och mangh barn effther. Effther son edher dotther wgiffthom xvj aare gamlom edher meire giffwas ein mark i wtufferdh och samaleides effther leighe drengh som ffwllæ løn teker. Effther barn xij aare gamalth wtheffwer xvj aar giffwas j mark i wtfferdh. En effther barn som yngre er en xij wettre gøras wthfførdh effther thy som there aldher oc [351] empne ere till tho minne en j mark som ffør er sakth. Skall oc nadhemoll wære i allom ffornempdhom wthfferdhom ffore plaffwa, pestilencie oc ffatikdomz saker. Item om kirkione eigner loffwadhe ffornempdh wor wyrdeligha brodher ath the skulæ i gen komma till kirkiom hwath som laglighæ kan proffwas ath theim till hører. Item wm thet kosthaldh som the sakadhe wordhe gaff han wp widh almwghen ffore wore tillagha och almwghens fforffaldh skuldh tho medh thy skilordhe ath fføre tha olydhnæ oc offdyrffwe som almwghen giordhe oc dømdhe offwer kirkionne eigner som theim ey medh rettho burdhe skall almwghen i adhernempdhæ Midsysle gøra honom ein winlighan godwiliæ, tho swa ath inghom er till tyngslæ. Tessæ fforscreffne stykke haffwer ffornempdh wor wyrdaligha brodher biscop Eileff samtykth ath hedhanaff haldas skulo oc ffornempdh idhre wmbodzmen a almwghens wegnæ. Oc till meire wissan her om lather biscop Eileff sith jncigle hengiæ ffore thetta breff medh wore. Scriffwath i Berghen manedaghen nesth effther sancte Olaffs dagh anno domini mcdlxxxsexto.
Segl: Erkebiskop Gautes segl mangler.
3
Nos Gauto a Dei gratia archiepiscopus Nidrosiensis ac apostolicæ sedis legatus colonis et plebi Midsislu in Agdis inhabitantibus salutem et nostram benedictionem. Præsenti bus notum facimus coram nobis Bergis constitutis comparuisse viros sapientes Erlendum Salmundi et Torgerum Torlefi cum literis et negotiis vestrum causa expediendis de seqventibus articulis conqverentes, et primo qvidem de funeralibus qvæ apud vos majora expendi conqveremini qvam justum esse creditis, secundo qvod templa apud vos amiserint possessiones qvas ad ea jure merito pertinere dicitis. Venerabilis autem frater noster Eilifus episcopus Stavangrensis præsens fuit dixitqve plebem in prædicta Midsislo de templorum possessionibus et pastorum reditibus literas ipsam confecisse de qvibus judicare plebis non erat, unde ante annum qvosdam de plebe Nidrosiam ad coram nobis comparendum citaverat, qvi cum non comparerent nec procuratores mitterent, episcopo ad expensas restituendas judicati sunt. Nos, propositionibus utrimqve prolatis examinatis, ut plebs episcopo suo tanqvam spirituali patri et similiter parochianis suis pastoribus debitum obseqvium exhibeant, venerabilis fratris nostri Eilifi episcopi aliorumqve præsentium sapientum consiliis adhibitis, de prædictis causis talem fecimus constitutionem: Primo funeralia post defunctos tali modo fiant: Post patrem vel matrem familias, si moriantur, duæ marcæ pro funeralibus dentur prout antiqva apud vos hue usqve fuit consvetudo, excepto ubi divitiæ non suppetunt, multiqve liberi relicti sunt, ubi minus detur. Post filium vel filiam cælibes sedecim annorum vel ultra una marca pro funeralibus detur, tantumqve pro mercenario qvi integram accipit mercedem. Pro puero duodecim annorum usqve ad sedecim dimidia marca detur. Pro puero vero duodecim annis juniore funeralia dentur ex proportione divitiarum et ætatis, dimidia tamen marca minus. In omnium tamen funeralium solutione consideranda sunt pestis et egestas. Templorum vero possessiones qvas ad ea pertinere probari potest, præfatus venerabilis frater noster promisit ut templis iterum redderentur, de restitutione vero expensarum qvam plebs episcopo debuit, nostra petitione plebisqve paupertate inductus remisit, ea tamen conditione ut plebs in prædicta Midsislo ob audaciam et inobedientiam a se factam in judicando super possessionibus templorum qvod ei non licuit, benevolentiam aliqvam ei faciat nulli tamen in gravamen. Ad hos omnes articulos prædictus venerabilis frater noster Eilifus episcopus vestriqve procuratores plebis nomine consensum dederunt, ut perpetuo vigeant. In cujus rei evidentiam firmiorem Eilifus episcopus suum sigillum cum nostro his literis appendi curavit. Datum Bergis die lunæ festum S. Olai proximeseqvente anno domini 1486.
Over teksten: N: 882. Over til høyre: Ex MSS Bartholin. Tom. VI p. 907. Under dette: 1486.
[352] 
TILLEGG
Aimuen i Midtsyssel utsteder erklæring om sin samtykt om soknekirkenes gods, utferd og tiende. 1
Orig. på perg. AM fase. XLVII, 3.
Trykt: DN IV nr. 997.
Halse 1484, 1. mai.
Helsæ vi almeningh almogh som byggia oc boo i Mydsysslone aa Agdom kerligæ med Gud kunikth gørande at wi varom a reittom fylkis tingge a Halsawgho aa Philipi et Jacobi dag som goda konwngha hafva ooss vnth oc tiil sææth. Var thet tha al almoghens samtykth efther varom fylkis brefvom at vi viliom gerna fylgia varom brefvom oc reith som var fylkis bref vt visar oc vi i veria hofvom saa lengge war nadiigh herre konongh ooss wnna vil oc efter biscop Elifsz naad brefve som hanss naad ooss wnth hafwer, tha leggiwm vi kirkiu wmbossz monnom taw raad fore at aller kirkiu wmbossz men lotha ganga kirkiune proff a kirkiu garde hwer i sinne sokne kirkiu oc gøra sinom sokna preste bood at lyda kirkiune proffve at hwad jarder kirkiune ero gefnar som theris forfæder theim saakth hafwer hvaro ledis kirkiune ær gefvet heller oc registren i Stafvanger som han wtvisar oc lathe ther sweria heller jnsigle med goda mannæ rade hvad skerlighæ proff ær heller ey, oc leggia saa tha landskyl wppa kirkium som kirkiune ær sworid swa lengge biscopens naad oc registen then helge kirkiu henne i fraa segher, en maa then helge kirkiu naa sina jarder ighen oc niotande vorda som vara forfæder gefvet hafva, tha viliom vi gerna styrkia then helge kirkiu med varom giafvom, en ma ikke then helge kirkiu niotande vorda sina jarder fore prestonom som vara for ælder men gefvet hafva then helge kirkiu tiil wpheldis, tha vilia reittha odalss men gerna kalla sina giafwer i geen sidan then helge kirkiu nyter thess jnkket, en ær thet sa at jnghen wmbossz man ær tiil som tæker kirkiune proff, tha skwlw their latha lysa kirkiune proff vnder siin eid hvad jarder kirkiune ero gefnar oc taka ther goda manna jnsigle fyr efter teris lysingh, en testament viliom vi gerna gefva ein bwgilla mark efter fwltidan man som gefz i Ryga fylke med andra hærassz kirkiu som liggia vnder sama doom kirkiu oc som hon ooss byder war doom kirkiu, thet vilia vi gefva gerna, heller oc saa stora testament som crissnareitthen vt visar eftir theim manne som han gører alla sina reida saa lengge klerkrid komer med prof heller skei hvar fore vi fatik almogh liotom heller wt gefva større testament en gefz i Ryga fylke at tessa hallhærassz kirkiu ero meira wnda skiwlda doom kirkiune heller andra herassz kirkiu som i Ryga fylke med stora testament som vi fatik almog liottom wt at gefva, eller oc var naadiigh herre konwnghen kan then tool vpaa ooss at leggia, en vilia ikke prestana latha segh thet nøgia [353] efter varom bodom oc vilia ikke siwnga yfwer theim dowda, ta vilia vi fatik almog koma fore reitaren oc kera ooss ther hvaro ledis var maal ero vornæ oc skiotom vi ooss fatik almog vnder var nadiigh herre kononghen oc hanss naad oc mysskun hvaro ledis ooss hafwer farid, en tiwnd viliom vi gerna gefua efter thy som fynd vattar oc fyr hefwer wærid heller oc saa myken tiwnd som crissnareithen wt visar oc han vil gøra ooss allæ the gudz ærende oc æmbothe som then helge skrift honom byder at gøra sinom sokna bondom oc a byrgias vara saal fyre gudi a doma degi fyre theris vanrøkth skwl, oc bidiom vi reittaren fore gudz skwl at vi fatik almog matthom naa lag oc reith oc then helge kirkiu efter varom lawgom oc varom brefvom. Tiil meira visso tha hengia dande men sin jnsigle aa almoghens vegna efter theris bode oc samtikt fore thetta bref som giort var a Halsawgo a degi som fyr seger anno domini mcdlxxx 4° etc.
Segl: Alle 10 segl mangler.
256
Erkebiskop Jakob i Uppsala utsteder avlatsprivilegium for det korset han samme dag har innviet i Ragunda kirke [i Jämtland].
Orig. på perg. UB Uppsala.
Trykt: DN XVI nr. 292.
Ragunda 1487, 28. januar.
Jacobus miseratione diuina archiepiscopus Wpsalensis vniuersis et singulis presentes inspecturis salutem in Domino sempiternam. Si Deum in sanctis suis ore prophetico laudare iubemur, prouidas et salubres arbitramur canonum sanctiones que sanctorum ymagines adorari et venerari licentiant intuitu mens humana ab occupationibus rei familiaris fortassis distracta signatum in celis valeat contemplari. Gupientes igitur vt ymago crvcifixi in ecclesia Ragwnd per nos hodie consecrata in honore et reuerencia debitis habeatur ac ecclesia ipsa eo libentius a christifidelibus deuotionis gratia frequentetur, omnibus qui ante dictam ymaginem cum genuflexione Pater noster Aue Maria aut orationes alias quascunque deuotas humiliter orauerint aut cereos accenderint vel quomodolibet aliter pro sui in esse conseruatione [354] manus porrexerint adiutrices, quotiens premissa uel premissorum aliquid deuote adimpleuerint totiens de omnipotentis Dei misericordia beatorumque apostolorum eius Petri et Pauli auctoritate confisi singulis contritis et confessis quadraginta dierum indulgentias misericorditer in domino impertimur. Datum apud ecclesiam Ragwnd anno etc. lxxx septimo xxviij menssis januarij nostro sub signeto.
Segl: Segl mangler.
257
Orm 1 Anundsson, prest i Gjerpen, kvitterer Avald Olavsson for hans avdøde bror Ansteins regnskaper for Saude kirke i Grenland. Gjerpen 1487, 15. februar.
Orig. på papir, Deichmanske diplomsamling, RA Oslo.
Trykt: DN I nr. 952.
258
Pave Innocentius VIII utnevner Johannes Antonius, abbed i St. Geminusklostret i Narni, og Hermannus Tuleman, kannik i Utrecht, doktor i kanonisk rett og pavelig akolytt, til nuntier, commissarii og kollektorer i Danmark, Sverige, Norge og Tyskland, og gir dem i oppdrag å samarbeide med Guntherus 2 de Bunow for å innkassere penger innsamlet av Marinus de Fregeno 3 , Helligåndsordenens kollektorer 4 , Bartholomeus 5 Marasca og Bartholomeus 6 de Camerino. Roma 1487, 24. mars.
Reg. Vat. 693 fol. 125b.
Trykt: DN XVII nr. 742; APS I Act. Cam. II nr. 1493; APD IV nr. 3069 (reg.).
[355] 
259
Pave Innocentius VIII kunngjør 1 at han gir Tysklands, Nordens og nabolandenes innbyggere rett til å få avlat, privilegier og dispensasjoner i halvannet år fra Kristi himmelfartsdag 2 , for støtte til tyrkerkorstoget gjennom nuntiene Johannes Antonius, Guntherus de Bunow og Hermannus Tuleman. Roma 1487, 6. april.
Reg. Vat. 722 fol. 262b.
Trykt: DN XVII nr. 1135; APS I Act. Cam. II nr. 1494; APD IV nr. 3070 (reg.).
260
Hans Teiste, biskop i Bergen, kvitterer Voss kirkes ombudsmenn, Amund Arnfinnsson, Torstein Einarsson og Torleiv Halleson, for tre års regnskap. Voss 1487, 15. mai.
Avskrift av orig. i Langebeks dipl. RA København.
Trykt: DN XXI nr. 624.
261
Pave Innocentius VIII gir dronning Dorothea, og en kvinne hun velger, samme avlat som fransiskanerobservantene, når hun, som de, leser syv botssalmer. (Referat av supplikk fra dronning Dorothea). Roma 1487, 29. mai.
Suppl. 871 (865) fol. 196b.
Trykt: APD IV nr. 3078.
262
Pave Innocentius VIII stadfester 3 bestemmelsene for johannitterprioratet Dacia om priorvalg 4 og begrensning av antallet brødre 5 .
Reg. Later. 846 A fol. 72–73a.
Trykt: APD IV nr. 3084.
[356] 
Roma 1487, 21. juni.
Innocentius etc... Ad perpetuam rei memoriam. Regimini vniversalis ecclesie quamquam immeriti disponente Domino presidentes, curis perurgemur assiduis, ut juxta credite nobis dispositionis officium quieti subditorum quorumlibet presertim sub regulari observantia studio uacantium pie uite in quorum utique prosperitate reficimur jugi quantum nobis ex alto commissum fuerit solicitudinis studio intendamus, et hijs, que pro religionis incremento prouide ordinata et concessa comperimus, ut illibata persistant, libenter, cum a nobis petitur, apostolicj adijcimus roboris firmitatem. Sane pro parte dilectorum filiorum prioris et fratrum prioratus Dacie, Suecie et Norueie hospitalis sancti Johannis Jerosolimitani nobis nuper exhibita petitio continebat, quod olim tunc magister generalis dicti hospitalis et dilectj filij conventus Rhodi hospitalis eiusdem, ne prioratus predictus ob illius ab insula Rhodi distantiam occurrente illius uacatione detrimenta pateretur, prouide ordinauit[!] quod in huiusmodi uacationis euentum ad electionem inibi futurj prioris per illius et membrorum eiusdem preceptores et fratres sub certis tunc expressis modo et forma pro tempore procederetur, deberetque electus sue electionis confirmationem [a] magistro hospitalis prefati pro tempore existente uel alio ad hoc ab eo potestatem habente obtinere. Fuitque iuxta ordinationem eandem ab immemorabilj tempore citra inibi prioris electio occurrente uacatione huiusmodi celebrata. Et deinde quidam Johannes de Gardona baiuliuus baiuliue Maiorcarum dicti hospitalis, prioratuum et membrorum eiusdem hospitalis per universum mundum uisitator a tunc magistro ipsius hospitalis et prefatis [!] conuentu cum plena potestate reformatione indigentia in eisdem reformandi specialiter deputatus, per sedem apostolicam confirmatus ad prioratum huiusmodi personaliter se conferens ac prouide attendens, quod illius fratres vltra montanis partibus constituti ad insulam Rhodi pro fidei catholice defensione comode se conferre non poterant, creueratque adeo numerus eorundem quod eiusdem prioratus fructus, redditus et prouentus ad eorum sustentationem et solutionem responsionum per eos debitarum annuatim comuni thesauro ipsius hospitalis et alia ipsius prioratus onera perferenda commode non [357] sufficiebant, cessauerantque aliquamdiu et cessabant prior et fratres dicti prioratus propterea in responsionum earundem solutione in non modicum dicti hospitalis detrimentum, et ne hospitale ipsum in posterum tali detrimento afficeretur, prouidere uolens inter alia priori et fratribus predictis inhibuit ne de cetero in prioratu ipso et membris eius reciperent in fratres nisi solum illos, qui necessarii essent pro cultu et seruitio diuino celebrando et decantando in ecclesiis eorundem, ita quod cultus ipse debitis et consuetis in nullo diminueretur obsequijs a , sed in eisdem ecclesiis cum summa deuotione et decenti numero fratrum celebraretur, omnj superfluitate fratrum amota. Quare pro parte prioris et fratrum predictorum, qui, ut asserunt, sub regulari obseruantia diuinis inibi obsequijs insistunt, nobis fuit humiliter supplicatum, ut eisdem ordinationi et inhibitioni pro earum subsistentia firmiori robur nostre confirmationis adiicere et, ne contra tenorem dicte ordinationis, quominus libere, dum prioratum ipsum b pro tempore uacare contigerit, secundum Deum et rectam conscientiam ac modum et formam dudum, ut prefertur, eis traditam et concessam priorem inibi eligant, impediantur, ne ut ad recipiendum inibi aliquos in fratres contra inhibitionem predictam inuiti compellantur, inhibere aliasque in premissis oportune prouidere de benignitate apostolica dignaremur. Nos igitur, qui uacantibus sub regulari obseruantia apostolici fauoris presidium libenter impendimus, et hijs, que tranquillitatem eorum respiciunt, nos eis gratiosos et fauorabiles exhibemus, huiusmodi supplicationibus inclinati ordinationem et inhibitionem predictas ac, prout illas concernunt, omnia et singula in litteris et instrumentis auctenticis super illis confectis contenta auctoritate apostolica tenore presentium confirmamus et approbamus ac presentis scripti patrocinio communimus, supplemusque omnes et singulos defectus, si qui forsan interuenerint in eisdem. Et, ne contra tenorem dicte ordinationis, quominus fratres predicti, occurrente pro tempore prioratus uacatione huiusmodi, ad futuri inibi prioris electionem procedere ualeant, impediantur, neue fratres ipsi ad recipiendum aliquos in dicto prioratu in fratres contra inhibitionem predictam inuiti compellantur per quoscunque cuiuscunque status, ordinis et [358] conditionis existentes et quacunque dignitate et auctoritate ecelesiastica etiam episeopali et superior j uel mund ana etiam principali fungentes, sub interdicti ingressus ecclesie per episcopo[s] et superiores prelatos ac excommunicationis late sententie [pena] per alios ab eis eo ipso incurrenda eisdem auctoritate et tenore inhibemus, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac dicti hospitalis juramento confirmatione apostolica uel quauis firmitate alia roboratis penitus et constitutionibus, stabilimentis a , usibus et iuramentis ceterisque contrarijs quibuscunque. Nulli ergo etc. nostre confirmationis, approbationis, communitionis, suppletionis et inhibitionis infringere etc. Si quis autem etc. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno jncarnationis dominice millesimo quadringentesimo octuagesimo septimo undecimo kal. julij anno tertio.
TILLEGG
Pave Innocentius VIII oppnevner conservatores for johannitterprioratet Dacia.
Reg. Later. 846 fol. 73 a – 74 a.
Roma 1487, 21. juni.
[Innocentius etc.] b dilectis filijs preposito Sancti Nicolai Grepswaldensis et Haffenensis, Caminensis et Roskildensis diocesium ac Lubicensis decanis ecclesiarum salutem etc. Hodie ordinationem magistrj hospitalis Sancti Johannis Jerosolimitani et dilectorum filiorum conuentus Rhodi hospitalis eiusdem, quod occurrente uacatione prioratus Dacie, Suecie et Nouergie dicti hospitalis ad electionem inibi futuri prioris per illius et membrorum eiusdem preceptores c et fratres sub certis tunc expressis modo et forma pro tempore procederetur [.........] d quod deberet electus sue electionis confirmatione [m] a magistro dicti hospitalis pro tempore existente e uel alio ad hoc ab eo potestate[m] habente obtinere, ac factam priori et fratribus predictis per tunc visitatorem dicti prioratus et aliorum membrorum dicti hospitalis a tunc magistro dicti hospitalis et prefatis conuentu deputatam inhibitionem ne decetero in prioratu ipso et in membris eius acciperet in fratres nisi solum illos qui necessarij essent pro cultu et seruitio diuino celebrando et decantando in ecclesijs eorundem jta quod cultus ipse debitis et consuetis in nullo diminueretur obsequijs, sed cum summa deuotione et decenti numero fratrum celebraretur [359] omni superfluitate fratrum amota, et, prout ordinationem et inhibitionem easdem concernebant, omnia et singula in litteris et instrumentis auctentticis desuper confectis contenta auctoritate apostolica confirmauimus et approbauimus suppleuimusque omnes [et]singulos defectus, si qui forsan interuenerint in eisdem, et ne quod occurrente uacatione predicta fratres predicti impedirentur ad electionem huiusmodi iuxta dietam ordinationem procedente[s et] ad accipiendum aliquos in dicto prioratu in fratres contra inhibitionem predictam compellerentur per quoscunque quacunque ecclesiastica etiam episcopali et superiori ac mundana etiam principali dignitate et auctoritate fungentes sub interdicti ingressus ecclesie per episcopos et superiores prelatos ac excommunicationis late sententie pena per alios ab eis, qui contra facerent, eo ipso incurrenda, inhibuimus a , prout in nostris inde confectis litteris plenius continetur. Quocirca discretionj uestre(!) per apostolica scripta mandamus quatinus uos uel duo aut vnus uestrum statim, postquam dicte litt ere uobis presentate fuerint, per uos uel alium seu alios priori et fratribus predictis, quotiens super hoc pro parte eorum fueritis requisiti, in premissis efficacis defensionis presidio assistentes non permittatis eos, occurrente uacatione dicti prioratus, quominus ad electionem inibi prioris iuxta ordinationem predictam procedere possint, impediri et ad recipiendum aliquos in fratres contra inhibitionem visitatoris predicti inuitos compelli, et illos quos inhibitioni et litteris ceterisque predictis contraueniendo interdicti et excommunicationis sententiam predictam uobis incurrisse constiterit, interdictos et excommunicatos publice nuntietis, faciatisque ab alijs nuntiari ut ab omnibus arctius euitari[!] donec ab impedimentis et compulsione huiusmodi destiterint, et meruerint ab huiusmodi interdicti et excommunicationis sententia absolutionis beneficium obtinere, contradictores per auctoritatem ecclesiasticam etc., non obstantibus omnibus que in dictis litteris uolumus non obstare seu si aliquibus communiter uel diuisim a sede apostolica indultum existat quod interdici, suspendi uel excommunicari non possint per litteras apostolicas non facientes plenam et expressam ac de uerbo ad uerbum de indulto huiusmodi mentionem. Datum ut supra.
Kansellianmerkninger: Under: N. xxx xv N. episcopus Yporiensis.
263
Biskop Eiliv i Stavanger kvitterer Magnus Olavsson, Bjelland kirkes ombudsmann, for tre års regnskap. Bjelland 1487, 3. august.
Orig. på perg. RA Oslo.
Trykt: DN XV nr. 110. Seglet mangler.
[360] 
264
Pave Innocentius VIII stadfester cistercienserordenens eksempsjon 1 .
Avskrift etter trykt eksemplar i Sorøboken AM 290 Fol. fol. 25b–26b.
Trykt: APD IV nr. 3085.
Roma 1487, 30. august.
Innocentius episcopus seruus a seruorum Dei. Ad perpetuam rei memoriam. Ad Romani pontificis spectat offitium suorum predecessorum inherendo vestigiis illa que per ipsos predecessores laudabiliter ac prouida ratione pro statu et quiete personarum sub regulari obseruantia assidue studio pie vite vacantium gesta sunt, vt mayorem obtineant roboris firmitatem, quo sepius fuerint apostolico presidio communita, sui presidii munimine roborare et illa etiam de nouo concedere, prout rationabiles cause suadent et id in Domino conspicit salubriter expedire. Sane pro parte filiorum dilectorum Johannis cistertii Gabilonensis diocesis aliorumque cistertiensis ordinis monasteriorum abbatum et conventuum eorundem nobis nuper exhibita petitio continebat, quod, licet ipsi eorumque ac dicti ordinis monasteria b tam virorum quam mulierum et alia religiosa loca et membra ac monachi, moniales, vasalli, subditi et eis seruientes bonaque omnia iam dudum per plures Romanos pontifices, predecessores nostros, sub ipsorum pontificum et apostolice sedis protectione recepti et recepta ac sedi predicte immediate subiecti et subiecta necnon ab omni iurisdictione ordinaria exempti et exempta fuerint, eisque concessum exstiterit c vt ad prestationem aliquarum collectarum seu subsidiorum aut procurationum et aliarum exactionum per sedem predictam seu eius legatos aut ipsorum auctoritate et mandato seu per locorum ordinarios vel alios pro tempore impositarum non tenerentur, tamen desiderant pro mayori eorum quiete premissis receptioni, exemptioni, subiectioni det aliis predictis d eciam nostre approbationis robur adiiti illaque [361] omnia eciam per nos eis de nouo concedi. Quare pro parte abbatum et conuentuum predictorum nobis fuit humiliter supplicatum, vt receptioni, exemptioni et subiectioni predictis ac singulis desuper confectis litteris pro illorum subsistentia a firmiori robur nostre approbationis adiicere ac eos necnon monasteria, loca, membra, monachos, moniales, vassallos, subditos, seruientes et bona omnia huiusmodi de nouo sub nostra et sedis predicte protectione suscipere ac ab huiusmodi iurisdictione perpetuo eximere et totaliter liberare aliosque in premissis oportune prouidere de benignitate apostolica dignaremur. Nos igitur, qui in singulorum sub regulari obseruantia pie vite studio vacantium quiete reficimur, cupientes, vt religiosi dicti ordinis, quos pre ceteris propter vberes fructus, quos in militanti ecclesia continue bonis eorum operibus afferunt, in visceribus gerimus caritatis, eo liberius diuinis beneplacitis insistere possint, quo a sede predicta mayori libertatis priuilegio nouerint se communitos, huiusmodi supplicationibus inclinati, receptionem, exemptionem, subiectionem ac singulas desuper confectas litteras cum omnibus et singulis in eis contentis clausulis auctoritate apostolica et ex certa scientia tenore presentium approbamus ac perpetue et inuiolabilis firmitatis robur obtinere decernimus supplentes omnes et singulos defectus si qui forsan interuenerint in eisdem. Et nichilominus pro potioris cautele suffragio monasteria, loca, membra, bona omnia predicta presentia et futura, abbates, abbatissas, monachos, moniales, vassallos, subditos et seruientes prefatos nunc et b pro tempore existentes auctoritate et scientia prefatis c sub beati Petri et sedis predicte ac nostra protectione suscipimus ac ab omni iurisdictione, superioritate, correctione, visitatione, dominio et potestate archiepiscoporum, episcoporum et aliorum iudicum ordinariorum eorumque vicariorum et offitialium quorumcunque necnon a solutione subsidiorum eciam caritatiuorum, procurationum, collectarum et aliarum exactionum huiusmodi pro tempore imponendarum auctoritate et scientia predictis perpetuo prorsus eximimus et totaliter liberamus, ac nobis et sedi predicte subiicimus, ita quod archiepiscopi, episcopi, ordinarii, vicarii, iudices et offitiales predicti eciam ratione delicti aut contractus [362] vel rei, de qua agetur a vbicunque committatur delictum, ineatur contractus, aut res ipsa consistat, nullam in eos vel b eorum aliquem aut monasteria, membra et bona predicta tamquam prorsus exemptos et exempta iurisdictionem, correctionem, superioritatem, dominium vel potestatem exercere aut excommunicationis, suspensionis vel interdicti aut quasuis alias sententias, censuras et penas ecclesiasticas promulgare presumant seu possint aut debeant quoquomodo, nec ipsi sic exempti coram illis aut ipsius sedis legatis vel subdelegatis, nisi in litteris eis pro tempore directis de presentibus specialis et expressa ac de verbo ad verbum mentio fiat, ad iuditium euocari aut quovis modo directe vel indirecte molestari possint, decernentes omnes et singulos processus, sententias, censuras et penas, quos et quas per archiepiscopos, episcopos, ordinarios, iudices, vicarios et offitiales predictos seu eorum aliquem contra abbates et alios exemptos necnon monasteria et loca huiusmodi eciam exempta, vt prefertur, haberi vel promulgari, necnon, quicquid secus super hiis ab eis et alio quoquam quauis auctoritate scienter vel ignoranter contigerit attemptari, irrita et inania nulliusque roboris vel momenti, non obstantibus felicis recordationis Innocentii pape quarti eciam predecessoris nostri que incipit Volentes 1 et aliis constitucionibus et ordinationibus apostolicis statutis quoque consuetudinibus monasteriorum et ordinis predictorum c iuramento, confirmatione apostolica vel quauis firmitate alia roboratis, necnon omnibus illis, que in singulis litteris predictis concessum est non obstare ceterisque contrariis quibuscunque. Verum quia difficile foret presentes litteras ad singula queque loca, in quibus expediens foret, deferre, volumus et prefata auctoritate decernimus, quod illarum transsumptis, manu publici notarii inde rogati subscriptis et sigillo alicuius curie ecclesiastice aut persone in dignitate ecclesiastica constitute munitis, ea prorsus in iuditio et extra et alias vbilibet adhibeatur fides, que presentibus adhiberetur, si essent exhibite vel ostense. Nulli ergo omnino hominum liceat hanc paginam nostre approbationis, decreti, supletionis, susceptionis, exemptionis, liberationis, subiectionis, constitutionis vel [363] voluntatis infringere vel ei ausu temerario contraire. Si quis autem hoc attemptare presumpserit, indignationem omnipotentis Dei et beatorum Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit incursurum. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno incarnationis dominice millesimo quadringentesimo octuagesimo primo (!) tertio kalendas septembris pontificatus nostri anno tertio.
Kansellianmerkninger: I venstre marg, øverst: Ex transsumpto impresso. I høyre marg.: Se note c, s. 361 f.
265
Pave Innocentius VIII pålegger erkebiskopene i Braga og Uppsala å undersøke statuttene som ble vedtatt på birgittinerordenens generalkapitel [i Gnadenberg] 1 og ordenens pavelige statutter og privilegier, og eventuelt stadfeste disse. Roma 1488, 14. april.
Reg. Vat. 732 fol. 50-5lb.
Trykt: APS I Act. Cam. II nr. 1507.
266
Pave Innocentius VIII stadfester 2 de privilegier 3 som tidligere paver og keisere har gitt kong Hans og hans forgjengere.
Reg. Vat. 732 fol. 32b-33b.
Trykt: DN IX nr. 395; DN XVII nr. 745; APS I Act. Cam. II nr. 1508, APD IV nr. 3099; Reg. dipl. hist. dan. nr. 7949.
[364] 
Roma 1488, 4. mai.
Innocentius etc. Ad perpetuam rei memoriam. Licet ea que per sedem apostolicam ac Romanos imperatores catholicis regibus et principibus pro eorum quiete, honore, status conseruatione et utilitate proinde concesse fuerint, inuiolabiliter debeant obseruatione vigere, nonnunquam tamen Romanus pontifex ne successu temporis impugnationi subiaceant, illa de nouo approbare consueuit ut eo firmius illibata persistant quo magis suo fuerint presidio communita. Sane pro parte carissimi in Christo filii nostri Johannis Datie, Suetie et Norwegie regis illustris nobis nuper exhibita petitio continebat quod olim diuersi Romani pontifices predecessores nostri ac etiam Romani imperatores diuersa priuilegia, gratias, immunitates, libertates, exemptiones et indulta ac ipsi predecessores indulgentias et alias speciales gratias prefato Johanni regi suisque predecessoribus eorundem regnorum regibus qui pro tempore fuerunt, sub variis formis in genere et specie concesserunt. Cum pro parte eiusdem Johannis regis nobis fuit humiliter supplicatum ut omnibus et singulis priuilegiis, immunitatibus, exemptionibus, libertatibus, gratiis, indultis et indulgentiis huiusmodi pro eorum subsistentia firmiori robur nostre confirmationis adiicere aliasque in premissis oportune prouidere de benignitate apostolica dignaremur a , nos igitur, qui prefatum Johannem regem ob eius eximie deuotionis affectum et integram fidem quibus nos et Romanam reueretur ecclesiam singulari affectione prosequimur, huiusmodi supplicationibus inclinati priuilegia, immunitates, exemptiones, libertates, gratias, indulgentias et indulta huiusmodi ac omnia et singula in eis contenta quorum omnium tenores ac si de verbo ad verbum presentibus insererentur, haberi volumus pro sufficienter expressis et insertis, quatinus sint in usu, auctoritate apostolica et ex certa nostra scientia tenore presentium approbamus et confirmamus ac perpetue firmitatis robur obtinere decernimus supplentes omnes et singulos tam iuris quam facti defectus si qui forsan interuenerint in eisdem. b Quorcirca cupientes ut presentium votiuus succedat effectus, venerabilibus fratribus nostris Lundensi et Roskildensi ac [365] Vibergensi episcopis per apostolica scripta mandamus quatinus ipsi vel duo aut unus eorum per se vel alium seu alios prefato Johanni regi eiusque successoribus eorundem regnorum regibus pro tempore existentibus in premissis efficacis defensionis presidio assistentes faciant auctoritate nostra eos omnibus et singulis priuilegiis, immunitatibus, libertatibus, gratiis, indulgentiis et indultis huiusmodi pacifice gaudere, non permittentes eos per quoscunque desuper indebite molestari. Gontradictores per censuram etc. Non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis necnon omnibus illis que in singulis litteris priuilegiorum, gratiarum, immunitatum, exemptionum, libertatum et indultorum huiusmodi a concessa sunt a non obstantibus contrariis quibuscunque aut si aliquibus communiter vel diuisim ab eadem sit sede indultum quod interdici, suspendi vel excommunicari non possint per litteras apostolicas non facientes plenam et expressam ac de verbo ad verbum de indulto huiusmodi mentionem. Nulli etc. nostre voluntatis, approbationis, confirmationis, constitutionis, suppletionis, concessionis et mandati infringere etc. Siquis etc. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno etc. 1488 quarto nonas maii anno pontificatus nostri quarto.
Kansellianmerkninger: I margen til venstre: 1) B. de Gauionibus. 2) (ved siden av overstrykning, jfr. b: Correcta de mandato s. d. n. pape die ii junii 1488 referente etc.: reuerendo patri domino An. de Viterbio priuilegiis gratiis et indultis de quibus supra mentio habetur. Sic. Under: 1) Gratis de mandato etc. Timotheus. 2) Phy. Postus. 3) Collat(ionata) F. Blondus ( egenhendig).
267
Pave Innocentius VIII utnevner 1 biskop Simon 2 i Reval (Tallinn) til orator til kong Hans, og nuntius med myndighet som legatus de latere i Danmark, Preussen, Livland, Litauen, Sverige og Norge, og gir ham i oppdrag 3 å megle fred mellom disse landene. Roma 1488, 21. mai.
Reg. Vat. 686 fol. 93.
Trykt: DN XVII nr. 1138; APD IV nr. 3106 (reg.); RAYNALDUS: Annales eccl. år 1488, 18 (forkortet); Reg. dipl. hist. dan. nr. 4863.
[366] 
268
Pave Innocentius VIII gir biskop Simon i Reval fullmakt til å gi avlat, privilegier og dispensasjoner. Roma 1488, 21. mai.
Reg. Vat. 686 fol. 86b.
Trykt: DN XVII nr. 747; APD IV nr. 3107 (reg.).
269
Pave Innocentius VIII gir instruks til biskop Simon i Reval om dennes fredsmeglingsoppdrag: Nuntien pålegges å gjøre klart overfor både Danmarks og Polens konge hvordan storfyrsten av Moskvas angrep truer den tyske orden, noe som i neste omgang kan bringe de to kongers riker i fare. Kongene bør derfor alliere seg med den tyske orden slik at mulige angrep mot én kan møtes med motangrep fra de to andre. [Roma 1488, 21. mai.]
Miscellanea Arm. 2 vol. 20 fol. 55.
Trykt: APD IV nr. 3108.
270
Pave Innocentius VIII gir personer i Tyskland, Polen, Bøhmen, Danmark og Norge utvidet tillatelse til å motta avlat, privilegier og dispensasjoner når de støtter kong Kasimir av Polens kamp 1 mot kristendommens fiender. Denne utvidete tillatelsen skal gjelde i enda halvannet år.
Arm. 32 vol. 21 fol. 105b-107a.
Trykt: APD VII nr. 6082 (reg.).
[Roma 1488, 12. juli.]
Innocentius episcopus serwus serworum Dei ad futuram rei memoriam. Thezauri sacratissime passionis dominice, quem in eclesiasticis sacramentis reconditum diuine pietatis miseracio pro suorum salute fidelium in eterne vite premium erogari disposuit, meritis licet insufficientibus, in domo Domini dispensatores effecti, tunc commisse dispensaeionis ministerium digne peragere non ambiguimus, dum ea, que pro reddendo populo Domino acceptabili a nobis, presertim vrgente reipublice Christiane necessitate et illius aduersus Christiani nominis hostes defensionis, processerunt, vt exinde populus ipse diuine gratie apcior reddatur ac christifidelium animarum salus peramplius procuretur et [367] imminenti ipsius reipublice Christiane necessitati facilius prouideatur, extendimus et ampliamus. Dudum siquidem cupientes vt charissimus in Ghristo filius noster, Kazimirus Polonie rex illustris, aduersus Christiane religionis in partibus illis hostes resistere et eos reprimere posset, plenariam omnium peccatorum indulgenciam et remissionem omnibus et singulis vtriusque sexus christifidelibus ad expedicionem per dictum regem contra ipsos hostes faciendam manus porrigentibus adiutrices cum diuersis facultatibus et presertim eligendi confessorem idoneum secularem vel regularem, qui huic sancto operi suas pias elemosinas erogantes eciam in casibus sedi apostolice reseruatis, certis tunc expressis exceptis, absoluet et alia tunc expressa faceret, concessimus, prout in nostris inde confectis litteris, quarum tenores, ac si de verbo ad verbum presentibus insererentur, haberi volumus pro sufficienter expressis, plenius continetur. Cum autem, sicut nuper dilecti filii Andree Rosa, prepositi Lanciciensis, oratoris ipsius regis, ad nos nouissime destinati relacione accepimus, ex jndulgencia et facultatibus huiusmodi, propter alias jndulgencias in vniuersa Germania ac Dacie, Suecie et Nouergie regnis per nos concessas, pro tam sancta tamque necessaria et Deo accepta expedicione prefatus rex optatum fructum consequi non speret, et eo maxime quod maiores gratie et facultates in aliis jndulgencijs predictis concesse fuerunt, nos volentes ut idem rex expedicionem predictam, ex qua reipublice Christiane maxima est proventura vtilitas, Deo duce prosequi et ad optatum finem deducere possit, omnibus, quibus possumus, remedijs opportunis prouidere, motu proprio, non ad alicuius super hoc oblate peticionis jnstanciam sed de nostra mera liberalitate, jpsam jndulgenciam ad opus predictum expedicionis concessam extendendo pariter et ampliando ad casus et loca predicta ad unum annum cum dimidio a die publicacionis presencium dumtaxat duraturam, statuimus, concedimus et ordinamus, quod confessor predictos christifideles eciam in vniuersa Germania ac Polonie, Bohemie, Dacie et Nouergie regnis predictis degentes et in litteris predictis contenta ad impleri eligendus eos et eorum quemlibet jn omnibus et singulis casibus sedi predicte quouismodo reseruatis, conspiracionis in personam vel statum Romani pontificis et jniectionis manuum violentarum jn episcopos vel superiores prelatos criminibus dumtaxat exceptis, necnon a censuris et penis eclesiasticis quibuscunque et quorumque ab homine vel a jure inflictis semel in vita et in alijs non reserwatis quociens pecierint absoluere et tam in vita quam mortis articulo plenariam omnium peccatorum suorum remissionem et absolucionem cum ea plenaria jndulgencia, quam eciam consequerentur jn visitacione liminum apostolorum beatorum Petri et Pauli ac pro recuperacione Terre Sancte et eorum jnfidelium expugnacione, que eciam ad peccata oblita, et que alias sacerdotibus concessa fuerint, extendatur, jmpendere et penitenciam salutarem iniungere, jta ut, si ipsis in huiusmodi mortis articulo eciam sepius constitutis absolucionis beneficium impenderetur, [368] nichilominus iterato jn vero mortis articulo possit impendi, et impensum suffragetur eisdem, et emissa per ipsos fideles vota quecumque, religionis et castitatis votis dumtaxat exceptis, in huiusmodi sanetam expedicionem commutare a possit, quodque dilecti filii deputandi, quos per alias nostras litteras predictas jn premissis commissarios deputamus, quoscumque, qui tercio vel quarto consanguinitatis vel affinitatis ac cognacione spirituali invicem coniuncti, matrimonium insimul scienter vel ignoranter contraxerint, eciam si illud carnali copula consumassent, ab excessu et excommunicacionis sentencia, quam propterea incurrissent iniuncta inde eis pro modo culpe penitencia salutari, que ad opus defensionis huiusmodi dirigatur, et quod decetero talia non committant nec committentibus prestent auxilium, consilium uel fauorem, et alijs, que de jure fuerint iniungenda, eciam absoluere, et in huiusmodi sic contractis matrimoniis invicem denuo contrahere et in illo sic contracto postmodo remanere libere et licite valeant, susceptam, si que sit et suscipiendam ex huiusmodi matrimoniis prolem legittimam decernentes, dummodo jn cognacione spirituali leuans cum leuata vel parente eius non contrahat, dispensare, et promoti ad ordines eciam ante etatem legittimam, alias tamen rite, et propterea ab illorum execucione suspensi, vt, adueniente etate legittima, jn illis eciam in altaris ministerio ministrare possint, indulgere, et omnibus, quacumque racione uel causa jnfamatis, eciam canonice condemnatis, ad opus predictum contribuentibus, jnfamiam huiusmodi penitus condemnatis abolere, et quecumque dubia, que ex his et aliis litteris predictis et earum clausulis ac verbis quomodolibet in posterum orientia et hactenus forsan orta fuerunt, tociens quociens opus fuerit, prout eis videbitur, declarare possint, super quibus omnibus et singulis commissarijs ac confessoribus et deputandis predictis plenam et liberam harum serie concedimus facultatem. Et, ne, propter multitudinem jndulgenciarum tam a nobis quam a Romanis pontificibus predecessoribus nostris jn Germania et aliis regnis predictis ac eciam Pomezaniensi et Xsanctonensi ecclesijs concessarum, christifideles in hoc sancto opere tardiores existant, omnes et singulas jndulgencias et remissiones a nobis et predecessoribus prefatis vel nostra aut eorum auctoritate quibusuis monasterijs, hospitalibus et piis locis, vniuersitatibus, confraternitatibus et singularibus personis, plenarias, temporales et perpetuas, eciam sub nomine jubilei, vel ex quacumque causa in vita vel in mortis articulo, in Germania et aliis regnis et eclesiis predictis, sub quibusuis verborum formis et clausulis eciam derogatoriarum derogatoriis et talibus, que eciam pro quacumque causa vel racione eciam simili derogacione jlleque suspendi non possint hactenus quomodolibet concessas et concedendas jllarum tenores, eciam si de eis specialis specifica et expressa ac de verbo ad verbum mencio habenda foret, pro sufficienter expressis habenda b fore tempus, per quod jndulgencia ad effectum expedicionis huiusmodi [369] concessa durare debet dumtaxat motu et scientia prefatis omnino suspendimus, jllasque nemini, post tamen habitam presencium noticiam et non ante, jnterim volumus in vita vel in morte vllatenus suffragari a quibuscumque personis cuiuscumque dignitatis, status, gradus, ordinis et condicionis c existant, sub excomvnicacionis late sententie pena, quam eo ipso, si contrafecerint, jncurrisse noscantur, a qua non nisi a Romano pontifice, preterquam in mortis articulo constituti et debita satisfactione premissa, absolui possint necnon priuacionis jndulgenciarum huiusmodi penis, in virtute sancte obediencie districte precipiendo mandamus, mandantes ac jndulgenciam(!) predictas jnterim predicare vel publicare quoquomodo presumant, non obstantibus premissis ac constitucionibus et ordinationibus apostolicis necnon omnibus illis, que in litteris predictis volumus non obstare ceterisque contrariis quibuscumque. Verum quia difficile foret presentes litteras ad singula queque loca, in quibus expediens fuerit, deferre, volumus et prefata auctoritate decernimus, quod illarum transumptis, manv publici notarii jnde rogati subscriptis et sigillo alicuius dictorum commissariorum aut alterius persone in dignitate eclesiastica constitute seu cure b eclesiastice munitis, circa ea prorsus indubia fides adhibeatur, que presentibus adhiberetur, si essent exibite uel ostense. Nulli ergo omnino hominum liceat hanc paginam nostre extensionis, ampliacionis, statuti, concessionis, ordinacionis, suspensionis, mandati et voluntatis infringere vel ei ausu temerario contraire. Si quis hoc attemptare presumpserit, jndignacionem omnipotentis Dei ac beatorum cPetri et Pauli c apostolorum eius se nouerit jncursurum. Datum Rome aput Sanctum Petrum anno incarnacionis Domini millesimo quadringentesimo octuagesimo [octauo] pontificatus nostro anno [quarto].
Kansellianmerkninger: Over: Prorogacio plenarie indulgencie ad annum cum medio et extensio ad casus exceptos.
271
Pave Innocentius VIII stadfester 1 erkebiskopen i Nidaros’ rett til kapellene 2 i fiskeværene i Finnmark. (Referat av supplikk fra erkebiskop Gaute).
Suppl. 889 (883) fol. 76a.
[370] 
Roma 1488, 28. juli.
Beatissime pater. Licet deuotus orator vester Gauto archiepiscopus Nidrosiensis et eius predecessores, cum pro tempore fuerunt, in ea parte sue diocesis, que est versus Rutenos scismaticos, et Finni[m]archia nuncupatur, ac insularum et sterilis admodum existit, et eius jncole piscatores piscium pro maiorj parte sunt, et modo in una et modo in alia parte jnsule, prout expedire putatur, pro eorum piscandi exercitio habitant, et in qua non est aliqua ecclesia parrochialis, consueuerunt per capellanos ydoneos ad eius nutum remmouibiles ministrarj jncolis locorum huiusmodj omnia ecclesiastica sacramenta et missas celebrarj facere in nonnullis capellis in locis illis constructis, et ab eis percipere decimas, primitias et omnia alia jura parrochialia a tempore, cuius non est memoria in contrarium. Quia tamen consuetudo eo firmior, tutior atque rationabilior creditur quod a sancta sede apostolica confirmata, supplicat sanctitati vestre dietus archiepiscopus, consuetudinem et obseruantiam huiusmodi tanto tempore obseruatam et, pro potiorj cautela, quod, prout retroactis temporibus facere solitum est ab immemorabilj tempore citra, inposterum etiam sacramenta huiusmodi ministrarj facere ac primitias, decimas et alia jura predicta, decem marcharum argenti secundum communem extimationem valorem annuum non excedentia etc., more solito percipere ad usum mense sue perpetuis futuris temporibus libere et licite valeat, concedere dignemini in forma graciosa de gratia specialj, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis ceterisque contrarijs quibuscunque. Cum clausulis consuetis et oportunis. Fiat ut petitur J.. Et cum absolutione ad effectum presentium. Et in forma graciosa etc.. Et quod maior et verior specificatio premissorum et circa ea necessariorum etiam omnium et singularum qualitatum fieri possit in litteris conficiendis in forma graciosa. Fiat J.. Datum Rome apud Sanctum Petrum quinto kalendas augustj anno quarto.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: Confirmatio. I høyre marg: A. Aleriensis.
272
Biskop Olav i Holar kunngjør at presten Eirik 1 Einarsson kom til ham våren 1487 og meldte at brødrene i Munkatverå kloster hadde valgt ham til abbed; men biskopen ville ikke vie ham fordi han ikke hadde «klosterkjød». Han gjorde ham likevel til klosterforvalter for ett år 2 ; men til jul kom Eirik Einarsson tilbake og [371] bad om abbedvigsel og avløsning for et barn han hadde avlet. Biskopen fant at disse to ting ikke høvde sammen og satte en annen mann i hans sted. 1 Holar 1488, 31. juli.
Orig. på perg. AM fase. XXVIII, 19.
Trykt: DI VI nr. 561.
273
Pave Innocentius VIII gir personer som støtter Helligåndshospitalet i Roma tillatelse til å velge skriftefar som kan gi plenaravlat en gang i livet og på dødsleiet 2 . Roma 1488, 22. september.
Inntatt i brev fra Helligåndsordenens stormester, Alexander de Neronibus, 22. januar 1516 (Danske Selskabs Membraner).
Trykt: APD IV nr. 3127; LINDBÆK og STEMANN: De danske helligåndsklostre, del 2 (dipl.) nr. 409.
274
Eiliv Olavsson, prost i Øvre Borgesyssel, kunngjør at ikke lagmannen i Sarpsborg, men alene officialen og lagmannen i Oslo bør dømme om testament 3 . Borgesyssel 1488, 11. november.
Orig. på papir i RA Oslo.
Trykt: DN II nr. 947; NgL 2 III nr. 41 (reg.),
275
Pave Innocentius VIII kunngjør at han gir innbyggerne i Tyskland, Frankrike, Danmark, Sverige, Norge, Livland, Preussen og Russland rett til å få avlat, privilegier og dispensasjoner i halvannet år fra førstkommende Purificatio beatae Mariae virginis 4 , for støtte til tyrkerkorstoget gjennom pavens nuntius, commissarius [372] og orator Raymundus Peraudi 1 , erkediakon i Aunis (i bispedømmet Saintes), magister, notar og referendarius domesticus.
Bullen er inntatt i trykt, udatert forklaring av den i Kungl. Bibl. Stockholm.
Trykt: APS I Act. cam. II nr. 1512 (1521).
Roma 1488, 11. desember.
[Innledende forklaring:] Summaria declaratio bulle jndulgentiarum sacratissimarum quas summus pontifex ordinauit debere publicari in Germanie et Gallie partibus, ac Dacie, Swetie, Norwegie, Lyuonie, Prussie et Russie regnis ac insulis et prouinciis et aliis dominiis, terris atque locis illis adiacentibus pro expeditione quam intendit facere contra rabidos Turcos, prout sua sanctitas omnibus principibus christianitatis scripsit per diuersa breuia quorum copie vnacum veriis [!] copiis bullarum hie inseruntur, quarum indulgentiarum, gratiarum et facultatum summus pontifex dedit commissionem reuerendo domino Raymundo Peyraudi archidiacono Alnisiensi a in ecclesia Xanctonensi [!], magistro in theologia, sanctissimi domini nostri et sancte sedis prothonotario, referendario domestico et oratori cum plena facultate legati de latere etc.
Noen underkollektorer i Norge er ikke kjent. Underkollektorer i Sverige var Antonius Mast som kom til Stockholm 28. oktober 1489 (APS I Act. Cam. II nr. 1520) og Michael Peyraudi. Avlatsbrev fra deres virksomhet finnes for tiden fra 6. januar 1490 til 9. juli s. å. (APS I Act. Cam. II nr. 1522–5). Innsamlingen i Sverige foregikk under oppsyn av riksrådet og ga forholdsvis store inntekter (APS I Act. Cam. II nr. 1529), men Raymundus hadde vanskeligheter med å få underkollektorene til å avlegge regnskap (APS I Act. Cam. II nr. 1526). Raymundus får 9. mai 1491 kvittering for i alt 20 000 gulldukater innbetalt til paven (APS I Act. Cam. II nr. 1527).
Raymundus Peraudi begynte sin virksomhet i 1476 som predikant for en ny form for avlat (fullkommen avlat for sjelene i skjærsilden), da gitt av pave Sixtus IV til domkirken i Saintes (bulle av 3. august 1476). Kort etter offentliggjorde han en forklaring, kalt Summula declaratoria, som ble grunnlaget for de senere avlatsinstruksjonene. Denne declaratio finnes i flere eksemplarer og er trykt i utdrag i H. CH. LEA: A History of Auricular Confession and Indulgences in the Latin Church, bind III: Indulgences, uten sted 1896, side 588–90. Nye utgaver ble foranstaltet, blant annet etter at vedstående bulle av 11. desember 1488 ble utstedt. Den nye Summula er i hovedsaken identisk med den første og finnes i flere eksemplarer i europeiske biblioteker. (Se iøvrig Nik. PAULUS: Geschichte des Ablasses im Mittelalter, bind III, Paderborn 1923, særlig side 212–14, 382–84.)
[373] 
Primo notandum est quod quatuor gratie principaliter conceduntur per dietas bullas christifidelibus manus adiutrices secundum tenorem dictarum bullarum apostolicarum porigentibus vel si pauperes sint adeo quod non possint porigere manus adiutrices tales indulgentias iubilei plenissime remissionis consequi possint dum tamen habeant ad Deum et sanctos pro prosperitate summi pontificis et sacrosancte Romane ecclesie et pro tuitione fidei preces fundentibus [!]
Prima est gratia jubilei.
Secunda est gratia confessionalis cum plenissima facultate maiori, quam soleat dari in vrbe, vt patet per bullam.
Tercia est plenissima remissio pro animabus defunctorum in purgatorio existentibus pro quibus fuerint porrecte manus adiutrices ab amicis viuentibus.
Quarta est participatio omnium suffragiorum ecclesie vniuersalis pro viuis et defunctis nunc et imperpetuum, adeo quod participatio ista etiam durat post hane vitam.
Insuper est summe considerandum quod sub prima facultate, que est facultas iubilei, conprehenduntur subsequentes facultates: Primo facultas absoluendi a quibuscunque sententiis excommunicationis, a iure vel ab homine ad instantiam partis etiam auctoritate apostolica latis, anathematizationis, suspensionis et interdicti et hoc in foro conscientie seu interiori necnon ab omnibus et singulis excessibus et peccatis, quantumcunque grauibus et enormibus, etiam sancte sedi apostolice et etiam sanctissimo domino nostro in genere vel in specie reseruatis. Secundo conprehenditur facultas commutandi quecunque vota etiam excipi solita, que sunt quatuor magna vota, et iuramenta quecunque relaxandi, jeiunia cuncta, si voto vel alias ad illa obligati existant, remittendi. Tercio conprehenditur facultas dispensandi super quacunque irregularitate et simonia quauis occasione contracta, et restituendi ad pristinum statum, et tollendi omnem infamiam, ac si dietam irregularitatem, infamiam vel simoniam minime contraxissent. Quarto conprehenditur facultas admittendi resignationes beneficiorum per simoniam obtentorum et de nouo eisdem simoniacis conferendi dicta beneficia et de fructibus male perceptis componendi vel remittendi. Quinto comprehenditur facultas componendi et quittandi de rebus male ablatis per rapinam seu per vsuriam [!] prauitatem aut alias, dum tamen nesciatur cui debeat fieri restitutio, prout hee et alia in textu bulle plenius continentur. Sexto conprehenditur facultas cum personis que [ius] propter adulterium commissum aut alias debitum coniugale petendi amiserunt, vt illud petere possint, dispensandi.
equitur textus bulle:
Innocentius episcopus seruus seruorum Dei ad futuram rei memoriam. Domini et saluatoris nostri Ihesu Christi, qui pro redemptione humani generis a miserabili Sathane seruitute et eterne mortis damnatione se in precium immolare non abnuit vt nos sui regni celestis efficeret possessores, vices licet immeriti gerentes in terris circa illius gregis sua nobis dispositione commissi excubias, ne emulorum crucis Christi feritas et improba dominandi libido illum absorbeat, vigilis more pastoris cum omni solertia vacare nos conuenit et, quibus possumus mediis, ad protectionem et defensionem vere fidei cunctorum fidelium mentes non solum inducere verum etiam pro instantis temporis necessitate, quo seuissima Thurcorum immanitas tantas infert continue reipublice cristiane strages, damna pariter et iacturas, vt illorum rabies refrenetur, repetitis nunciis et litteris excitare et spiritualibus muneribus, jndulgentiis [374] videlicet et remissionibus, invitare, ne sanctum detur canibus et Christiane fidei dignitas ad extremam, peccatis id facientibus, deueniat seruitutem. Cum itaque, sicut toti orbi notum esse non dubitamus, perfidissimi Thurci chatholice fidei immanissimi hostes populis cristianis ac Dei cultoribus plures cruentissimas et pene innumerabiles strages, iacturas et damna superioribus temporibus intulerunt et indies, quasi nondum eorum rabies in sanguine cristiano satis debachata fuerit, deteriora mala inferre tam terre quam mari non cessent, et, nisi breui prouideatur, sit verisimiliter dubitandum ne maximam cristiane reipublice partern a eius que nobis superest sue spurcissime secte subiciant, nam thyrannus ipsorum Thurcorum auro et hominibus habundans et dominandi mira cupiditate inflammatus ac victoriis hactenus habitis elatus nunquam desistet aut arma deponet, nisi cum victus erit, aut b victor existens, deleto euangelio, quod Deus auertat, maumetheam sectam vbique gentium inseruerit, et propterea, cum inter aha, que nobis circa oportunam prouisionem super hoc faciendam incumbere putamus, illud inprimis existat, vt proposse prouideamus, quod, cum Romane ecclesie non suppetant facultates ad tantam rei molem perferendam nisi aliunde auxilia nobis prestentur, per spiritualis eiusdem ecclesie thesauri, qui nunquam exhauriri potest, dispensationem temporalia suffragia a christifidelibus plurimum necessaria exquiramus, ideoque, cum omnino intendamus, fauente Altissimo, magnam contra ipsos perfidos Thurcos parare expeditionem et amplius suos impetus non expectare, hac consideratione ducti, vt fideles ipsi, pro quorum salute saluator noster Ihesus Christus in ara crucis, vt prediximus, immolari non abnuit, eo promptius ad premissa manus porrigant adiutrices, quo exinde non solum eorum corporali periculo, in quo vniuersi cristiani constituti sunt, occurrere ac iniurias Christo nostro et eis, qui cristiani sunt, illatas, vt iuxta diuine et humane legis mandata tenentur, vlcisci, sed amplissima pro animarum suarum salute commoda se cognouerint adipisci, de omnipotentis Dei misericordia ac beatorum Petri et Pauli apostolorum eius auctoritate confisi, vniuersis christifidelibus vtriusque sexus in vniuersis Germanie et Gallie partibus ac Dacie, Swecie, Norwegie, Lyuonie, Prussie et Russie regnis ac insulis et prouinciis et aliis dominiis, terris atque locis illis adiacentibus, consistentibus penitentibus et confessis, qui ecclesias, pia loca siue altaria per dilectum filium magistrum Raymundum Peyraudi archidiaconum Alnisiensem c in ecclesia Xanctonensi notarium et referendarium domesticum, quem ad hoc nostrum et apostolice sedis nuncium, commissarium et oratorem, de cuius probitate, fide et integritate gerimus in Domino fiduciam specialem, destinamus, vel deputandos ab eo seu ab ipsis deputatis subdelegandos vbilibet ordinanda et deputanda a primis vesperis vsque ad secundas vesperas festiuitatum siue dierum per eos etiam ordinandorum vel ad tempus, de quo videbitur eis, deuote [375] visitauerint ac ad huiusmodi pium opus defensionis fidei, iuxta dictorum archidiaconi, commissariorum vel subdelegandorum ordinationem, manus porrexerint adiutrices, et, si personaliter visitare non poterunt aliquo impedimento detenti, iuxta ordinationem predictam de bonis suis miserint, omnes et singulas plenissimas peccatorum remissiones et indulgentias a sancte memorie predecessoribus nostris proficiscentibus ad recuperationem Terre Sancte, Thurcorum eorundem expugnationem et anno jubilei visitantibus septem basilicas et ecclesias alme vrbis et extra eam ad id deputatas concedi solitas ad instar iubilei ipsumque iubileum, auctoritate apostolica et ex nostra scientia tenore presentium de apostolice potestatis plenitudine concedimus et elargimur.
Ergo patet per textum predictum dicte bulle, quod porrigentes manus adiutrices pro tuitione fidei diebus seu temporibus et in locis siue ecclesiis deputatis seu deputandis per commissarios seu subdelegatos, seu, qui dieta loca deputanda per commissarios visitare non poterint, mittentes, tales et tantas obtinent jndulgentias, gratias et facultates, quales et quantas Romani pontifices proficiscentibus ad recuperationem Terre Sancte ac Thurcorum eorundem expugnationem necnon anno jubilei visitantibus basilicas vrbis ad id deputatas concedi solitas ad instar iubilei et ipsum jubileum concedunt, et elargiuntur et elargiri poterunt in futurum. Videant predicatores quomodo sex laude digna conferebantur tempore jubilei Levitici.xxv. ca. per totum.
Sequitur textus, per quem dicti commissarii et subdelegati habent facultatem eligendi confessores auctoritate apostolica, quibus confessoribus dantur inaudite facultates:
Et, vt cristifideles vtriusque sexus et cuiuscunque status ad dietas ecclesias confluentes conscientie pacem et animarum salutem presentesque indulgentias ad instar iubilei Deo propitio valeant promereri, purgatisque eorum cordibus ad illas suscipiendas constituantur aptiores spiritu gratie salutaris, prefatis archidiacono, commissariis et subdelegandis tot confessores ydoneos seculares et ordinum quorumcunque regulares in dictis ecclesiis et locis aliis, de quibus eis videbitur, deputandi, qui quidem confessores et ipsi archidiaconus, commissarii et subdelegandi quorumcunque dietas ecclesias visitantium confessiones audire, etiam per tot dies quot eis videbitur, et confessionibus eorum diligenter auditis, eos omnes et singulos ab vniuersis et singulis excommunicationis a iure vel ab homine, etiam ad instantiam partis anathematizationis, suspensionis et interdicti aliisque ecclesiasticis sententiis, censuris et penis quibuscunque canonicis, vndecunque et qualitercunque contractis, necnon ab omnibus et singulis criminibus, excessibus et peccatis quantumcunque grauibus et enormibus, etiam sedi predicte in genere vel in specie reseruatis, ac si de omnibus mentio fieret expressa specialis et specifica, que nobis et successoribus nostris Romanis pontificibus canonice intrantibus deberent exprimi et declarari ante eorum absolutionem, etiam si eorum absolutio per quasuis regulas aut constitutiones nostras vel eorundem predecessorum nostrorum Romanorum pontificum seu eorum [376] alicuius a aut queuis alia scripta adeo sedi predicte reseruata forent, quod in generali confessione minime conprehendi valerent, quibus omnibus et singulis, quo ad hoc derogatum esse volumus, et expresse ac ex certa scientia derogamus, per presentes absoluere et eis penitentiam salutarem iniungere, omnemque inhabilitatis et infamie maculam siue notam periurio aut alias quocunque modo contractam abolere, ac ad pristinos statum, honores, priuilegia, gradus et dignitates, ac si huiusmodi maculam siue notam minime contraxissent, reducere, restituere, reponere et plenarie reintegrare, juramenta quecunque relaxare, jeiunia cuncta, si voto vel alias ad illa obligati existant, remittere, ac illa et alia vota quecunque etiam excipi solita per eos emissa in premissum opus commutare, ac ecclesiasticas personas, que diuinum cultum, prout tenebantur, audire et obseruare ac horas canonicas dicere et recitare omisissent, ab b huiusmodi omissione absoluere valeant, et cum personis, que ius propter adulterium commissum aut alias debitum coniugale petendi amisissent, vt illud petere possent, ac super quacunque irregularitate, quauis occasione contracta, necnon cum symoniace vel alias non rite et canonice promotis vel ordinatis scienter vel ignoranter, etiam si mediatores huiusmodi forent, vt ad omnes etiam sacros et prespiteratus ordines promoueri et in illis etiam in altaris ministerio licite ministrare possint, dispensandi et eos habilitandi ad dignitates, canonicatus et prebendas ac quecunque alia benefitia ecclesiastica, cum cura et sine cura, secularia et regularia eis conferenda, si alias illorum capaces forent, vt ea recipere et retinere valeant, ac conferendi eisdem symoniacis de nouo, posiquam ea in eorum manibus dimiserint dicta benefitia sic per simoniam habita et obtenta, et eos restituendi in dictis beneficiis vel etiam officiis, ac de fructibus male perceptis necnon super omnibus per vsurariam prauitatem aut rapinam vel spoliationem quesitis et male ablatis incertis vel etiam certis, si sine magna difficultate sciri non possent persone, quibus restitutio fieri deberet de iure, et que ad c aliquorum manus peruenissent et illa habentes, quibus restitui debeant, ignorent vel dubitent, quamquam male ablata per illos non existant, sed alias ad eos illa peruenerint bona d, ac super debitis incertis personis componendi, et, vt illa habentes, soluta aliqua quantitate de qua eis videbitur, quorum super hoc conscientias oneramus, pro hac fidei defensione a reliquorum male ablatorum et extortorum, seu que ad eos alias peruenerint vel debeant, vt prefertur, restitutione plene absoluti existant, pienam liberam et omnimodam concedimus facultatem.
Prima ergo facultas concessa confessoribus per commissarios seu subcommissarios deputandis est generalis quo ad omnes confessores que conuenit omnibus scilicet facultas absoluendi.
Primo a quibuscunque casibus et criminibus diocesanorum et a quibuscunque sententiis interdicti, suspensionis et excommunicationis etiam a iure vel ab homine latis.
[377] 
Secundo a casibus sedi apostolice in genere vel in spetie reseruatis qui dicunt[ur] casus penitentiariorum vrbis, sub qua clausula non veniunt casus papales, ymmo in Die Cene papa excommunicat omnes illos, qui virtute talis clausule, in qua habetur dumtaxat illa clausula generalis de casibus sedi apostolice in genere vel spetie reseruatis, sine alia expressione absoluunt a casibus papalibus, ideo per bullam istam, quod raro fuit in aliis bullis indulgentiarum, confessores possunt absoluere de dictis casibus.
Tercio a casibus sanctissimo domino nostro reseruatis, qui dicuntur in stilo penitentiario vrbis casus de expresso, quia sine expresso mandato pape nullus debet aut potest absoluere a talibus casibus etiam tempore jubilei, sicuti sunt prespitericidium [!], patricidium, enormis lesio in clericum, inuadere Romipetas, impedire auctoritatem et iurisdictionem summi pontificis et in eius mortem conspirare, libertatem seu iurisdictionem ecclesiasticam impedire, homicidium pensatum siue ex proposito deliberato et ceteri casus contenti in bulla, que legitur in Vrbe in die Iouis Gene, presente summo pontifice et dominis cardinalibus in extinctione cerei in signum maledictionis, per quam bullam papa excommunicat omnes illos, qui de huiusmodi casibus absoluunt sine expresso mandato sue sanctitatis. Ideo notetur textus bulle circa istas clausulam, que est singularis et insolita dari.
Ex quo sequitur ergo omnes confessores in absoluendo non possunt errare, cum detur omnibus confessoribus facultas absoluendi a quibuscunque criminibus etiam quantumcunque grauibus et enormibus, ne dum sedi apostolice in genere vel specie etiam sanctissimo domino nostro reseruatis inhibetur, tamen simplicibus sacerdotibus seu confessoribus, ne se intromittere habeant de votis et iuramentis et de huiusmodi criminibus sanctissimo domino nostro reseruatis, sed habeant remittere ad doctos viros illis committendo tales casus, vel illos consulant, antequam de talibus absoluere habeant.
Secunda facultas est concessa certis confessoribus ad hoc spetialiter per commissarios seu subcommissarios deputatis seu auctoritate apostolica deputandis.
Primo habent dicti confessores facultatem abolendi omnem inhabilitatis et infamie maculam, periurio aut alio quocunque modo contractam, et tales ad pristinos honores, priuilegia, status et dignitates, ac si dietam maculam minime contraxissent, restituendi et reponendi.
Secundo iuramenta quecunque relaxandi.
Tercio jeiunia cuncta, si voto vel alias ad illa obligata existant, remittendi et dicta ieiunia ac alia vota quecunque, demptis quatuor magnis votis, quorum commutatio reseruatur commissariis vel ab eisdem ad hoc specialiter deputatis, in premissum subsidium fidei commutandi.
Quarto datur illis facultas absoluendi ecclesiasticas personas ab omissione dicendi, audiendi et recitandi horas canonicas.
Quinto datur illis facultas dispensandi cum personis, que ius propter adulterium commissum aut alias debitum coniugale petendi amiserunt, et illud repetere possint.
Tercia facultas est magis specialis, que conceditur commissariis et ab eisdem specialiter deputatis, et pro ista facultate in qualibet ecclesia, si commissarius non sit presens, solet deputari aliquis notabilis doctor, si sit presens, aut pastor vel locumtenens, aut aliquis alius, qui vtatur dumtaxat dicta facultate, que continet quatuor puncta.
Primus est facultas super quacunque irregularitate quauis occasione contracta, etiam cum symoniace vel alias non rite et canonice promotis scienter aut ignoranter, etiam si mediatores forent, [ut] ad omnes eciam sacros et prespiteratus ordines promoueri, et in illis etiam ministrare possint, dispensandi et illos habilitandi ad dignitates, canonicatus et prebendas ac quecunque alia beneficia ecclesiastica, cum cura et sine cura, eis conferendi secularia vel regularia, si alias illorum capaces forent, vt ea recipere et detinere valeant.
Secundum punctum est facultas admittendi resignationes beneficiorum obtentorum per symoniam.
[378] 
Tercium punctum est facultas conferendi auctoritate apostolica dictis symoniacis dicta benefitia sic per symoniam habita et obtenta, prius tamen dimissis seu resignatis dictis beneficiis in manibus dictorum commissariorum seu confessorum ad hoc deputatorum, et eosdem symoniacos in dictis beneficiis vel officiis restituendi, et de fructibus male perceptis necnon super omnibus bonis per vsurariam pravitatem, rapinam aut spoliationem et male ablatis, incertis vel etiam certis, si sine magne difficultate sciri non possit, cui restitutio debeat fieri de iure, et que ad manus aliquorum peruenerunt, et illa habentes, quibus debeant, ignorent vel dubitent, quamquam per eos male ablata non existunt, ac super debitis incertis personis componendi, et soluta aliqua quantitate dictorum bonorum pro hac fidei defensione iuxta commissariorum seu ad hoc deputatorum ordinationem, a restitutione dictorum bonorum absoluendi et simpliciter quittandi et quittantiam dandi.
Quartum punctum est facultas commutandi quatuor magna vota excipi in expeditione bullarum apostolicarum solita, que in practica et stilo curie Romane dicuntur vota excepta, eo quod sub generali concessione nunquam veniunt, nisi papa post generalem concessionem commutandi vota dicat in textu bulle etiam excipi solita, vt specificet de quibus quatuor magnis votis, scilicet Jherosolimitani, apostolorum Petri et Pauli, Jacobi de Compostella et religionis, quod intelligitur ante professionem implicite vel explicite, commissarius vel eius subcommissarius possunt dispensare et commutare in premissum subsidium fidei et de illis componere. Debent tamen attendere dicti commissarii indulgentiarum in tali commutatione, que fiat pro meliori et salubriori salute, quod tamen est difficile.
Sequitur textus bulle continens gratiam confessionalis concessam omnibus christifidelibus, que non obtinent per taxam iubilei neque cum iubileo, sed est totaliter distincta a iubileo, et etiam facultas plenissime remissionis pro animabus in purgatorio, et qualibet istarum facultatum potest obtineri seorsum et sine alia, neque confitendum est pro confessionali obtinendo neque obtinenda plenissima remissione pro animabus in purgatorio neque pro associatione:
Et insuper volumus, vt omnes et singuli cristifideles predieti etiam finito tempore indulgentie huiusmodi vita eis comite possint eligere confessorem secularem vel regularem, qui eos ab omnibus et singulis eorum excessibus et delictis in reseruatis semel in vita et semel in mortis articulo, et in non reseruatis totiens quotiens opus fuerit, absoluere et plenissimam omnium peccatorum suorum, de quibus corde contriti et ore confessi fuerint, etiam semel in vita et semel in mortis articulo ipsis in sinceritate fidei, vnitate sancte Romane ecclesie ac obedientia a et deuotione nostra et successorum nostrorum Romanorum pontificum canonice intrantium persistentibus, indulgentiam et remissionem concedere valeat. Et, quia sepenumero contingere poterit, vt hi, de quibus verisimiliter dubitatur, quod ab hoc seculo decedere debeant, qui presentium vigore se absolui fecerint, sub plenarie remissionis forma ea vice ab hac luce non decedant, et ideo a nonnullis reuocetur in dubium, an tales, qui tune non decesserint, fuerint plenissimam remissionem consecuti, nos, huiusmodi dubium amputare volentes, declaramus tales huiusmodi plenissimam remissionem fuisse consecutos et in futurum, totiens quotiens de eorum morte dubitabitur, et deinde in vero mortis articulo hane nostram indulgentiam quo ad plenissimam remissionem huiusmodi ipsis suffragari.
[379] 
Secunda ergo gratia in predicto textu concessa omnibus cristifidelibus de bonis suis ad defensionem fidei iuxta ordinationem commissariorum seu ab eisdem deputandorum porrigentibus est facultas confessionalis, que, preter confessionalia in Vrbe solita dari, continet vnum singulare, videlicet preter facultatem obtinendi benefitium absolutionis totiens quotiens de casibus reseruatis diocesanis et preter remissionem plenissimam semel in vita et in mortis articulo, continet plenissimam remissionem totiens quotiens homo verisimiliter dubitatur de morte, etiam si tune non moriatur, vtputa homines existentes in procella maris aut in obsidione mulieris prope partum aut in partu, homines moram trahentes in loco, quo viget pestis, et sic de multis aliis. Ista est inaudita clausula precipue pro transferentibus et arma portantibus et sic de aliis. Ista clausula debet practicari erga illos, qui dicunt se habere confessionalia.
Per textum sequentem papa concedit indulgentiam mendicantibus et pauperibus modo in dicto textu sequenti:
Ceterum inopie pauperum ac religiosorum ordinum mendicantium de obseruantia et etiam, qui sine suorum licentia prelatorum manus adiutrices porrigere non possunt, paterno compatientes affectu, ne in preiuditium animarum cedat temporalis paupertas, motu proprio, non ad alicuius nobis super hos oblate petitionis instantiam sed de nostra mera liberalitate, concedimus vt, si qui cristifideles, pia deuotione ducti paupertate tamen oppressi, ac religiosi predicti dietas ecclesias visitauerint et manus adiutrices ad opus huiusmodi minime porrigere valeant, dummodo, qui ydonei et apti fuerint ad predicandum et confessiones audiendum ac indulgentiam, gratias et facultates huiusmodi a publicandum, in predicationibus et confessionibus audiendis ac publicatione indulgentie, gratiarum et facultatum huiusmodi labores assumant b, qui eis per archidiaconum ac commissarios et subdelegandos predictos iniungentur et ipsis etiam videbitur expedire, qui vero ydonei non fuerint ad premissa peragenda pro nostro et vniuersalis ecclesie statu ac fidei catholice contra ipsos perfidos Thurcos tuitione, secundum ordinationem per archidiaconum ac commissarios aut subdelegandos predictos faciendam, ad Dominum preces effuderint, indulgentiam et facultatem eligendi confessorem huiusmodi modo et forma premissis consequi possint.
Sequitur clausula, per quam sanctissimus dominus noster concedit jndulgentiam plenissimam animabus in purgatorio existentibus per modum suffragii.
Textus:
Et, vt animarum salus eo promptius procuretur, cum magis aliorum egeant suffragiis, cum minus sibi ipsis proficere valeant, auctoritate et de apostolice potestatis plenitudine similibus de thesauro ecclesie animabus in purgatorio existentibus succurrere volentes, que per caritatem ab hac luce Cristo vnite Dei cesserunt et que, dum viuerent, sibi vt huiusmodi indulgentia suffragaretur, meruerunt, paterno compatientes affectu, concedimus pariter et indulgemus vt, si parentes, amici [380] aut ceteri cristifideles, pietate commoti, pro ipsis animabus, purgatorio igni pro expiatione penarum eisdem secundum diuinam iustitiam debitarum expositis, durante dicto tempore indulgentie ad opus huiusmodi, certam pecuniarum quottam aut valorem, iuxta archidiaconi aut comissariorum et subdelegandorum predictorum ordinationem, dietas ecclesias visitando dederint ae per nuncios ab eisdem deputandos a , dicto tempore durante, miserint, volumus ipsam plenissimam remissionem per modum suffragii ipsis animabus purgatorii, pro quibus dietam peeunie quottam aut valorem persoluerint, vt prefertur, pro remissione plenissima vaiere et suffragari,
Tercia gratia precipua et per sanctissimum dominum nostrum concessa est remissio plenissima et gratia iubilei animabus in purgatorio existentibus, que gratia, licet multos homines ducat in ammirationem, ex eo precipue quod a multis temporibus non legitur concessa fuisse, tamen si videantur theologie doctores, vtputa sanctus Thomas in quarto in materia indulgentiarum et suffragiorum xx et xlv distinctionibus 1 , irrefragibilis Alexander 2 de Halis, sanctus Bonaventura ad longum pertractando, Franciscus 3 de Maronis, Durandus 4 de Sancto Portiano in suis duobus operibus, Egidius 5 de Roma, Thomas 6 de Argentina, Richardus 7 de Media villa, [Petrus?] de Tharentasia 8 in quarto sententiarum, [Johannes] de Turre Cremata 9 ordinis predicatorum cardinalis dum viueret sancti Sixti defunctus superioribus annis, Augustinus 10 de Ancho[na] in tractatu, quem fecit de potestate summi pontificis, et videantur pariter omnes theologie doctores, qui de materia indulgentiarum loquuntur; omnes conueniunt, quod summus pontifex et solus papa potest dare plenissimam indulgentiam animabus in purgatorio existentibus. Videantur pariter summe composite per dominos juristas, vtputa summa Anthonii 11 , summa Astantii 12 . Videantur pariter Innocentius 13 et Panormitanus 14 in rubrica seu titulo de penitentiis et remissionibus, tales, qui ducuntur in ammirationem et dubium, si videre dignentur dietos doctores et alios quamplures, si aliter non velint credere auctoritati ecclesie, de qua Augustinus dicit Euangelio non crederem nisi ecclesie crederem, vtique non mirarentur, saltem deberent credere secundum quod continetur in bulla, etiam ratio stante fide cogit credere, patet in sequentibus, quod papa [381] potest dare remissionem plenissimam animabus in purgatorio per modum suffragii, qui quidem modus suffragii non derogat modo auctoritatis patet in sequentibus. Et dicere papam hoc posse facere per modum auctoritatis, vt dicit Bonauentura, non est multum improbe resistendum, ymmo debemus agere gratiam Deo, qui talem potestatem dedit summo pontifici, qualis potest dari homini puro. Sed quod dicit per modum suffragii, non est intelligendum sicuti multi simplices voluerunt dicere, sed per modum suffragii ac si fierent preces vel darentur elemosine pro animabus prefatis, quam opinionem vere dominus Sixtus papa quartus per vnam bullam pro eadem materia concessam damnauit, cum suffragia ecclesie per modum suffragii videantur differre sicuti finitum ab infinito, ab indulgentia plenissima per modum suffragii et quantum ad efficatia satisfactionis, quia suffragia sunt finita in satisfacione, et indulgentia, ratione meriti passionis Christi in quo fundantur, sunt infinite quo ad satisfactionem, si pene essent infinite in purgatorio per impossibile de lege posita, sed debet intelligi per modum suffragii. Hoc est quia indulgentie dantur semper pro pia causa, vtputa communiter pro tuitione fidei vel reparatione ecclesiarum precipue insignium, et quia anime in purgatorio non possunt aliquid contribuere, ideo indigent suffragio siue auxilio amici[!], qui faciant illud pro quo indulgentia data est, vtputa dare quotam ordinatam seu ordinandam per commissarios, et hoc est per modum suffragii seu auxilii, sicuti si summus pontifex dåret indulgentiam etiam pauperibus viuentibus non potentibus contribuere sub hac forma, vtputa si aliquis illorum parentum aut amicorum dåret illud, quod, quod statueretur in bulla pro dictis pauperibus nihil habentibus, vnde possint contribuere, dum tamen elemosinam darent pro eis, et non minus consequerentur indulgentiam, quam si dedissent de bonis suis, si habuissent, etiam per modum suffragii. Ideo valde decipiuntur aliqui credentes, quod per modum suffragii aliquid diminuant de indulgentia plenissima, cum nihil diminuat, sed dumtaxat arguit impossibilitatem ex parte animarum in purgatorio ad faciendum contenta in bullis. Et ab illis, qui sic ducuntur in ammirationem, querendum est qua ratione per ecclesie suffragia et qualiter vnusquisque cristianus, qui non est distributor thesauri ecclesie vniuersalis neque est vicarius Christi, potest prodesse animabus in purgatorio existentibus, vt in c. Anime defunctorum 1 xxvii. questione iiij. et ca. Quod autem 2 , De penitentiis et remissionibus in antiquis, et hoc ratione meriti passionis Christi, quod est infinitum in acceptatione diuina pro remissione peccatorum, in quo valor et efficatia omnium suffragiorum ecclesie fundatur, et multo magis vicarius Christi, qui est generalis distributor huiusmodi thesauri, potest prodesse dictis animabus. Et similiter oppositum videtur sapere heresim, si teneatur cum pertinatia.
Item, cum summus pontifex in articulo mortis possit remittere penas debitas in purgatorio, videtur, quod pena purgatorii sit de foro suo, et sic per modum auctoritatis videtur hoc facere, cum etiam purgatorium non sit nisi carcer ecclesie.
Jtem vnusquisque reus sortitur forum ratione delicti. Ad quemcunque locum se transferat, etiam extra territorium, in quo fecit delictum, semper remanet sub iurisdictione domini, sub quo fecit delictum, ad quem dominum spectat eum remittere vel punire. Videtur ergo quod, quia anime fecere delictum in hoc mundo, sub iurisdictione summi pontificis dum viuerent, quod ratione pene sequentis tale delictum fuit sub iurisdictione summi pontificis. Sunt alie infinite rationes, que possunt adduci contra tales sine causa admirantes sed, quia iste sunt clariores, contra rudes volui inserere pro simplicibus cum supportatione magistrorum nostrorum, ad quos spectat rationes demonstratiuas et non dialecticas determinare, prout continentur dicte rationes in quodam tractatu facto per magistrum Johannem 3 de Fabrica, doctorem Parisiensem, ordinis fratrum minorum, et etiam in quibusdam aliis tractatibus. Sed tu posses dicere, quod anime in purgatorio existentes non sunt de foro pape, quia Christus non dedit [382] potestatem Petro et suis successoribus ligandi et soluendi nisi illos, qui sunt super terram, quod patet per illud, quod dicitur Mathei .xxvi.: Quodcunque ligaueris super terram etc. Dicitur quod, licet existentes in purgatorio non sint super terram pro nunc, tamen cum meruerunt, vt posset sibi prodesse communicatio thesauri ecclesie, erant super terram, et ideo licet simpliciter non sint super terram, tamen ratione meriti, quo meruerunt, vt post mortem per indulgentias et cetera ecclesie suffragia iuuari ab amicis possent, cum sunt in caritate, que est radix et fundamentum huiusmodi cause indulgentiarum et ecclesie suffragiorum. Sunt etiam quodammodo super terram vt dicit de Turre Cremata, quia, sicut hi, qui sunt super terram, sunt in via et in termino, ita et existentes in purgatorio sunt in via et in transitu ad patriam quantum ad emundationem sue pene, quia, licet sint in termino quo ad statum merendi uel demerendi, cum amplius peccare non possint neque mereri, non sunt tamen in termino quo ad capacitatem indulgentiarum et suffragiorum ecclesie, aliter ecclesia deciperet christifideles manus adiutrices porrigentes et fundationes facientes pro animabus defunctorum, et sic fundatio omnium ecclesiarum esset abusiua et deceptoria. Vel dicendum quod illud, quodcunque solueris super terram etc., intelligitur, quodcunque solueris super terram per modum auctoritatis sed non per modum suffragii. Unde nota, quod ista propositio, quodcunque solueris super terram, habet duplicem sensum secundum quod illa additio super terram potest determinare illud pronomen tu uel ligaueris, quodcunque, si determinet pronomen tu, tune est sensus, prout exponunt iuriste, quodcunque tu Petre existens super terram solueris, illud reputabo solutum et in celis, et sic vera est propositio, quod papa soluit animas a purgatorio ipso existente vicario Christi super terram sic etiam soluit viuos. Si ligaueris super terram determinet, ligaueris quodcunque, tune est sensus: quodcunque solubile existens super terram tu solueris, illud est solutum in celis. Et similiter est vera propositio, quod papa soluit animas a purgatorio existentes super terram quo ad meritum et quo ad suffragia. Nam super terram esse dicuntur quo ad suffragia ecclesie, et eis communicari possunt sicut viuis etiam sunt super terram quo ad hoc, quia meruerunt, quando decesserunt in caritate, vt illis indulgentiis etc. suffragia applicari possent. Jtem dicuntur esse super terram, et sunt realiter, quia sunt de ecclesia militante et non triumphante, nam purgatorium est in terra, super terram et infra terram.
Jtem purgatorium est in terra, et etiam multi doctores tenent, quod anime in purgatorio existentes dicuntur facere penam, vbi commisere delictum. Et hoc videmus ali quotiens quomodo spiritus siue anime apparuerunt suis amicis post mortem implorantes suffragia ecclesie. Si dicatur, quod papa non potest illos ligare, ergo neque soluere, respondetur dupliciter. Primo quod non sequitur, quia ipsi, dum viuerent, non meruerunt, vt ligerentur, siue vt ligari possent post mortem sed bene meruerunt dum viuerent vt iuuari et solui possent post mortem per indulgentias et suffragia. Vel dicitur quod tune non est tempus ligandi sed bene soluendi. Sed si dicant, ipsi non sunt de foro pape, respondet Bonauentura quod licet quantum ad statum presentem non sunt de foro ecclesie, tamen bene, ratione meriti quo meruerunt, iuuari possent. Vel dicitur quod licet non sint de foro iusticie ipsius pape et ecclesie, quia iam iustificate sunt, tamen de foro misericordie. Vel dicitur secundum Alexandrum de Halis, quod ymmo sunt de foro ipsius ecclesie militantis quantum ad solutionem sue pene, licet non quantum ad alia. Datur tale exemplum: Episcopus Maguntinensis excommunicauit de sua dyocesi propter aliquot fore factum; iste sic excommunicatus se transfert ad dyocesim Coloniensem aut ad aliam dyocesim; iste licet non amplius sit de iurisdictione episcopi Maguntinensis quantum ad omnia, est tamen de iurisdictione sua et de suo foro quantum ad absolutionem ab excommunicatione ratione delicti, quod commisit in iurisdictione domini Maguntini, propter quod est excommunicatus, quia non potest absolui ab episcopo Coloniensi. Similiter et existentes in purgatorio, dum viuerent, erant de foro ecclesie, et dum viuerent in eorum confessione, virtute clauuium ecclesie fuit commutata pena eterna in penam temporalem ad quam sustinendam illam penam vel hie vel in [383] purgatorio remanserunt obligate, licet quo ad alia non sunt de foro ecclesie, sunt tamen de foro ecclesie, vt auxiliari possint, quo ad totalem remissionem vel particularem pene sue secundum quod ecclesie applicat indulgentias plenarias vel partiales vel secundum aliter et aliter ecclesia suffragia illis applicantur. Et cum tales ducti in admirationem dicunt se non vidisse concessas tales indulgentias, si fuissent tempore Calixti, qui dedit tantam indulgentiam in Hyspania ecclesie Tyrazonensi, potuissent vidisse talem indulgentiam et tales, vadant ad Vrbem et poterunt videre in ecclesie sancte Praxedis, quomodo Pascasius quintus dedit indulgentiam plenariam per modum suffragii animabus in purgatorio, quam vndecim summi pontifices confirmauerunt, prout legitur in autentica littera in introitu capelle, in qua est columna, ad quam fuit ligatus Christus in domo Pylati, que in maxima reuerentia habetur, et taliter quod etiam mulieres non intrant capellam istam. Et fuit data illa indulgentia in hane formam, quod, quicunque celebrauerit aut celebrari fecerit quinque missas pro anima parentis aut amici existentis jn purgatorio, dietus Pascasius dat remissionem plenariam per modum suffragii tali anime, et ibi habetur, quod dietus Pascasius post mortem cuiusdam sui nepotis dietas quinque missas pro anima nepotis in dicta capella celebrauit. Scribitur ibi quod post celebrationem quinte misse, et dum adhuc esset in canone in altari dicte capelle, apparuit sibi supra altare in testitudine fenestre, que est ante altare, virgo Maria visibiliter extrahens animam nepotis a purgatorio. Hee sunt vera, approbata et auctentice scripta in introitu dicte capelle.
Jtem summi pontifices dederunt pariter indulgentiam plenariam pro animabus in purgatorio visitanti ecclesiam beati Laurentii extra muros de Vrbe predictis animabus in purgatorio in hunc modum, prout legitur in duplo bulle coram magno altari, sub quo iacent corpora sancti Laurentii et beati Stephani prothomartiris, scilicet quod quicunque singulis quartis feriis totius anni dietam ecclesiam deuote pro anima parentis aut alterius existentis in purgatorio visitauerit, dicti summi pontifices dant remissionem plenariam dicte anime, pro qua dicti fideles dietam ecclesiam visitauerint et hoc per modum suffragii. Nunquid etiam tenetur in Vrbe, quod quicunque celebrauerit vel celebrari fecerit vriam missam in altari sancti Sebastiani extra Vrbem, vnam animam liberabit a purgatorio, sed meritum Christi multo maioris meriti est quam est meritum misse. Jdeo hoc idem legitur in capella, in qua beatus Petrus primam suam celebrauit missam in Vrbe in sancta Potenciana. Ista sunt antiqua, qui visitarunt deuote Vrbem, si videre supradicta voluerint, non tamen est mirandum, si tales ad pauca respicientes mirari habeant, tum etiam, cum primum fuerint date indulgentie plenarie pro viuis tempore beati Gregorii, tanta fuit dificultas ad informandum populum, quomodo summus pontifex posset ad suum arbitrium remittere penitencias debitas pro peccatis, quod doctor venerabilis Altisiodorensis 1 in sua summa representat quod per centum annos duravit briga post beatum Gregorium, antequam ad plenum reciperentur indulgentie plenarie pro viuis. Hee pauca ex multis sufficiunt illis, qui maiora in hac materia non viderunt.
De indulgentia data pro animabus in purgatorio existentibus.
Videatur expresse in hac materia .xxii. c. libro Dyalogorum beati Gregorii, in quo Petrus eius discipulus miratur animas defunctorum in inuisibili iudicio constitutas potuisse absolui a prelatis ecclesie. Vide textum ad quod respondet beatus Gregorius, allegans illam auctoritatem ad propositum pro defunctis, vbi plures allegant contra in quo .c. mortuos seu defunctos etiam auctoritatiue a prelatis posse a penis purgatorii absolui videatur textus et concessa est tanta auctoritas prelatis ex eo precipue quod ad hoc factus est homo Deus, vt quantum se humiliauit, tantum exaltaret naturam humanam, vide textum et nota singula verba, que laude sunt digna in ista materia.
Sequitur textus dicti capituli, quod intitulatur De ancillis Dei, que post mortem pro oblatione eius communioni sunt reddite, c. xxiiij:
[384] 
Vix ipsa Petre communis eius locutio a virtutis erat pondere vacua, quia eius sese cor in alta suspenderat, ne quaquam verba de ore illius in cassum cadebant, si quid vero vnquam non iam decernendo sed minando diceret. Tantas vires sermo illius habebat, ac si hoc non dubie atque suspense sed iam per sententiam protulisset. Non longe ab eius monasterio quedam sanctimoniales femine nobiliori genere exorte in loco proprio conuersabantur, quibus quidam religiosus vir ad exterioris vite vsum prebeat obsequium, sed, sicut nonnullis solet nobilitas generis parere ignobilitatem mentis, vt minus se in hoc mundo dispiciant, cui plus se ceteris aliquid fuisse meminerunt, necdum predicte sanctimoniales femine perfecte li[n]guam sub habitu sui freno restrinxerant, et eundem religiosum virum, qui ad exteriora necessaria eis obsequium prebebat, incautis sepe sermonibus ad verecundiam prouocabant, que, cum diu ista toleraret, perrexit ad Dei hominem, quantasque pateretur verborum contumelias, enarrauit. Vir autem Dei hee de illis audiens protinus mandauit dicens: Corrigite linguam vestram quia, si non emendaueritis, excommunico vos. Quam vero excommunicationis sententiam non perferendo intulit sed intimando. Jlle autem a pristinis moribus nihil mutate intra paucos dies defuncte sunt atque in ecclesia sepulte. Cumque in eadem ecclesia missarum solemnia celebrarentur, atque ex more diaconus exclamaret: Si quis non communicat, det locum! nutrix earum, que pro eis oblationem Domino deferre consueuerat, eas de sepulchris suis progredi et exire de ecclesia videbat. Quod dum sepius cerneret, quod ad vocem diaconi clamantis exibant foras, atque intra ecclesiam permanere non poterant, ad memoriam rediit, que vir Dei, adhuc illis viuentibus, mandauit eas, quippe communione se priuare dixerat, nisi mores suos et verba corrigerent; tune seruo Dei cum merore magno nunciatum est, qui manu sua protinus oblationem dedit, dicens: Jte et hane oblationem offerri Domino pro eis facite, et vlterius [exjeommunicate non erunt; que dum protinus oblatio oblata fuisset, et a diacono iuxta morem clamatum, vt non communicantes ecclesiam exirent, ille exire ab ecclesia vlterius vise non sunt. Qua in re indubitanter patuit, quia dum inter eos, qui communione priuati sunt, minime recederent, communionem a Domino per seruum Domini recepissent. Petrus: Mirum valde quamuis venerabilem et sanctissiumum virum adhuc tamen in hac carne corruptibili degentem potuisse animas soluere in illo iam [in] visibili iuditio constitutas. Gregorius: Nunquid nam Petre in hac adhuc carne non erat, qui audiebat, quodcunque ligaueris super terram erit ligatum et in celis, et quecunque solueris super terram, erunt soluta et in celis. Cuius vicem nunc et ligando et soluendo obtinent, qui locum sancti regiminis fidei et moribus tenet, sed vt tanta valeat homo de terra celi et terre conditor in terram venit e celo venit atque vt iudicare caro etiam de spiritibus possit, hoc ei largire dignatus est, factus pro hominibus caro. Quia inde surrexit vitra se infirmitas nostra, vnde sub se infirmata est firmitas Dei. Petrus: Cum virtute signorum concorditer loquitur ratio verborum.
Vide etiam capitulum De suffragiis defunctorum in conpendio theologie veritatis secundum Thomam intitulatum Vtrum indulgentie defunctis valeant.
Sequitur textus:
Papales indulgentie prosunt defunctis in purgatorio, vt patet, quia crux datur aliquando pro duabus vel quator vel decem animabus in ecclesia, enim est thesaurus meritorum tam Christi quam perfectorum, de quo solus papa, qui habet claues huiusmodi thesauri pro necessitatibus ecclesie, potest accipere et dispensare. Alii autem sicut episcopi non habent potestatem in his, sed limitatam, et non nisi per summi pontificis dispensationem. Dicimus ergo, quod papa proprie non soluit defunctos a pena, sed pro eis de communi thesauro ecclesie soluit, sed viuentes vtroque modo soluit papa. Jlli autem, quibus dantur indulgentie, non possunt eas vlterius neque viuis neque defunctis communicare aut dare, si forma rescripti hoc non habeat. Et hoc duplici ratione: Primo quia indulgentia non est donum collatiuum gratie, sed priuatiuum siue remotiuum pene. Priuatio autem, cum nihil sit, aliis communicari non potest. Secundo quia dare indulgentias [385] est auctoritatis et iurisdictionis, quam non habent illi, quibus dantur indulgentie, ex eo quod indulgentiam recipiunt vel promerentur. Jdeo non possunt dare defunctis indulgentiam neque etiam viuis per auctoritatem, sed solummodo boni operis sui suffragium, si forma rescripti hoc habeat, et hoc per caritatem. Papa vero vtramque potest. Hee pauca de multis suffitiunt illis, qui maiora in hac materia non viderunt.
Sequitur textus, per quem sanctissimus dominus noster dat associationem omnium precium, suffragiorum, elemosinarum, ieiuniorum, orationum, missarum, horarum canonicarum, disciplinarum, peregrinationum et ceterorum omnium bonorum spiritualium, que fient et fieri poterunt in tota vniuersali sacrosancta ecclesia militante et omnibus membris eiusdem christifidelibus viuis manus adiutrices porrigentibus ad huiusmodi tuitionem fidei nedum pro ipsis sed etiam pro omnibus et singulis eorum parentibus defunctis et eorum benefactoribus nunc et imperpetuum, prout patet in ipso textu, qui sequitur:
ac omnes vtriusque sexus cristifideles de similibus potestads plenitudine et liberalitate, qui manus adiutrices ad huiusmodi opus visitando vel mittendo porrexerint ac omnes et singulos eorundem parentes defunctos ac eorum benefactores, qui cum caritate decesserint, in omnibus precibus, suffragiis, elemosinis, ieiuniis, orationibus, missis, horis canonicis, disciplinis, peregrinationibus et ceteris omnibus spiritualibus bonis, que fient et fieri poterunt in tota vniuersali sacrosancta ecclesia militante et omnibus membris eiusdem participes imperpetuum fieri.
Quarta et vltima gratia, que non multum minoris efficatie videtur quam tercia facultas pro animabus in purgatorio, sed sanctissimus dominus noster volens ostendere differentiam inter indulgentiam plenissimam pro animabus in purgatorio per modum suffragii et inter suffragia ecclesie pro dictis animabus concedit vnam quartam clausulam distinctam a tercia clausula bulle pro dictis animabus quantum ad applicationem suffragiorum ecclesie pro dictis animabus in purgatorio existentibus et etiam pro dictis fidelibus porrigentibus manus adiutrices pro tuitione fidei, vult et concedit, quod dicti fideles manus adiutrices porrigentes et illorum parentes et benefactores defuncti, qui cum caritate decesserunt, vt puta, quorum anime sunt in purgatorio, sint participes omnibus suffragiis ecclesie vniuersalis nunc et imperpetuum, que est maxima gratia, si bene practicetur.
Primo quo ad viuos qui multotiens propter ecclesie suffragia ab infinitis malis perseruentur, etiam quando sunt in peccato mortali et non sunt digni exaudiri in quantum particeps virtute huius gratie in suffragiis ecclesie, ecclesia orat Deum pro illis ratione, cuius ab inauditis et infinitis malis liberantur et proteguntur, et facilius resurgunt a peccato mortali et a statu peccati ad primam gratiam, sicut legitur de beato Paulo, qui assistebat in lapidatione Stephani, et precibus dicti Stephani conuersus est, vt dicit Augustinus in libro De predestinatione sanctorum: Stephanus non orasset, ecclesia Dei Paulum non habuisset. Et etiam precibus matris beati Augustini conuersus est ad fidem beatus Augustinus vt dicit de seipso in .iiij. confessionum. Ecce igitur quomodo ecclesie suffragia prosunt illis, qui huiusmodi indulgentiam participationis promeruntur, et contenta in bullis faciunt, quia summus pontifex potest cristifideles facere generaliter participes in omnibus suffragiis ecclesie vniuersalis. Ceteri autem prelati particulariter possunt hee facere. Quomodo etiam talia suffragia prosunt defunctis amicis, parentibus aut benefactoribus in hunc modum, vt apparet, videlicet quia omnia ecclesie suffragia ratione caritatis in qua decesserunt et sunt, dicte anime possunt illis applicari per summum pontificem tanquam vicarium Cristi ratione huiusmodi [386] participationis ad satisfactionem totalem et plenariam pro dictis animabus vt in. c. Quod autem, De penis et remissionibus in antiquis. Cum hee sit intentio summi pontificis, ad quem sic vel sic spectat applicare auctoritatiue et dispensatiue ecclesie thezaurum etiam ecclesie suffragia, ex quo sequitur, quod dicti fideles dietam gratiam participationis obtinentes, qui erant obligati ad preces et cetera ecclesie suffragia pro dictis animabus parentum aut benefactorum, a quibus in pluribus ceperunt, bona, ex quibus viuunt et sustentantur, ratione dicte participationis exonerant multum suam conscientiam erga dietos parentes et benefactores defunctos virtute huiusmodi indulgentie, non tamen propter hoc debent cessare a piis operibus et suffragiis pro defunctis, cum non sint facienda bona, vt inde sequantur mala.
Jtem notandum pro instructione aliquorum simplicium quod jubileus sine aliis tribus facultatibus et econtra alie sine iubileo et pariter vna queque facultas seorsum et sine alia obtineri potest, vtputa jubileus per se pro animabus in purgatorio per se. Etiam assotiatio et participatio in suffragiis ecclesie vniuersalis per se, licet etiam ponatur in confessionali, quod potest obtineri per se, tune danda est modica taxa, que taxatur pro confessionali et dicta participatione, cum vna taxa sit ordinata pro duabus gratiis, licet posset taxari facultas confessionalis per se et facultas participationis per se.
Jtem notandum est pro solutione aliquarum dubitationum, vtrum oportet homines confiteri pro obtinendis supradictis omnibus quatuor gratiis.
Respondetur, quod pro obtinendo gratiam jubilei remissionis plenarie oportet hominem durante tempore durationis bulle jndulgentiarum confiteri. Et causa est qufc remissio respicit proprie abolitionem pene temporalis commutare ex pena eterna virtute contritionis vel attributionis secundum statum, que sufficit, et confessionis in effectu vel in voto, que contritio dicitur delere culpam dispositiue, a Deo autem effectiue deletur illam remittendo. Alie autem tres gratie, vtputa gratia confessionalis, jndulgentia plenaria pro animabus in purgatorio et associatio siue participatio in suffragiis ecclesie vniuersalis, possunt acquiri sine confitendo, ymmo, quod plus est, confessionale potest accipi et acquiri pro amico absente non cogitante, et tune valebit illi absenti quando acceptabit, sed quando vult vti dicto confessionali, tune oportebit confiteri, et quia indulgentia pro animabus in purgatorio non sortitur suam efficatiam virtute caritatis amici dantis elemosinam pro dictis animabus, sed virtute caritatis, in qua decesserunt, dicte anime ab hoc seculo virtute, cuius sunt capaces, indulgentiarum et ecclesie suffragiorum et nobiscum vnite. Jdeo non est necessarium hominem volentem acquirere dietam gratiam pro dictis animabus confiteri, esset tamen ad meritum acquirentis, si hoc faciat, et magis gratum Deo. Neque pro dictis gratiis vis’tande eccles’e deputate pro iubileo sicuti pro vnius, sed dumtaxat danda est taxa m capsa pro illis animabus, pro quibus vult dietam indulgentiam illis valere et suffragari. Hoc idem dicendum est de participatione suffragiorum vniuersalis ecclesie.
Jtem summe notandum est et attendendum circa penas, quas incurrunt ipso facto impedientes publicationem huiusmodi indulgentiarum, siue directe aut indirecte fiat, et pariter contra murmurantes, et quod dicte indulgentie possunt etiam licentiam[!] cuiuscunque minime quesita publicari vbicunque locorum. Pene sunt excommunicatio, anathema, maledictio eterna, et, quo ad ecclesiasticos, suspensio a diuinis, quas penas excommunicationis, anathematizationis et suspensionis ipso facto impedientes aut murmurantes incurrunt.
Jtem sub similibus penis precipit etiam quibuscunque religiosis mendicantibus vel non mendicantibus, non obstantibus quibuscunque priuilegiis de non publicando indulgentias et non posse cogi sub censuris, quod dietas indulgentias publicare habeant, dum fuerint requisiti.
Reliqua pars tenoris bullarum continet sequentes clausulas que concernunt potius modum publicandi quam indulgentiam.
Primo quod huiusmodi sacratissima indulgentia potest publicari etiam in locis ecclesiastico interdicto suppositis.
[387] 
Jtem commissarii possunt per censuras apostolicas quoscunque religiosos etiam mendicantes de obseruantia, non obstantibus quibuscunque et constitutionibus generalibus siue prouintialibus, cogere ad publicandum huiusmodi indulgentias etiam licentia suorum superiorum minime requisita.
Jtem commissarii possunt suspendere quascunque alias jndulgentias in fauorem huiusmodi sancte cruciate.
Jtem quod prothonotarius principalis commissarius in hac parte potest soluere omnia dubia, que oriri contingere[n]t ex tenore bullarum propter insufficientem declarationem in bullis contentam.
Jtem, quod prothonotarius potest procedere per quascunque censuras apostolicas aggrauando et reaggrauando detinentes pecunias, que de huiusmodi jndulgentiis prouenire continget, vsque ad sententiam diffinitiuam inclusiue.
Jtem mandat summus pontifex sub pena sententie excommunicationis, suspensionis et interdicti ac indultorum et priuilegiorum ecclesiis suis concessorum, quatenus omnes et singuli archiepiscopi, episcopi, abbates, prepositi, decani et alie ecclesiastice persone seculares vel regulares, ac domini temporales et fabrice ecclesiarum magistri ac rectores in eorum ecclesiis eistas siue capsas pro elemosinis, que pro fidei tuitione porrigentur, recipientes benigne et sine vllo impedimento poni permittant, ac auxilium et fauorem ad hoc prestent, nee a commissariis quicquam directe vel indirecte petere, recipere aut detinere audeant, nisi eis gratiose et sponte ab eisdem commissariis fuerit oblatum.
Jtem inhibet sub similibus emende pecuniarie penis sanctissimus dominus noster commissariis, predicatoribus, confessoribus et quibuscunque aliis personis, ne dictarum indulgentiarum pecunias ad manus suas retrahere aut recipere et in suos vsus conuertere quoquomodo presummant [!], nisi cum per dictum commissarium ad cameram apostolicam transmittantur.
Jtem declarat istas indulgentias sub quibuscunque generalibus vel specialibus constitutionibus factis aut fiendis nunquam debere comprehendi.
Cetera amplius continentur in textu dicte bulle qui a sequitur:
Et quia sepenumero contingit, vt propter interdictum, quodplerumque apponitur, multi cristifideles, qui causam huiusmodi interdicto non dederunt, jndulgentiam huiusmodi promereri non possint, volumus et etiam ordinamus, quod in locis huiusmodi interdicto etiam ex quauis causa vel ratione et apostolice b sedis auctoritate suppositis jndulgentia, facultates et gratie huiusmodi possint publicari, et etiam ecclesie, que ad consequendum illas visitari debeant deputari, et quod cristifideles in dictis locis consistentes, qui tamen causam non dederint interdicto et alia ad id requisita adimpleuerint, indulgentiam, gratias et facultates predictas non secus consequantur, quam facerent, si loca predicta huiusmodi interdicto supposita non forent, quodque [per] archidiaconum ac deputandos et subdelegandos predictos dicta durante publicatione omnes alie jndulgentie etiam plenarie et ex quibuscunque causis aut quantumcunque vrgentissimis et cum quibusuis clausulis etiam derogatoriarum derogatoriis et talibus, quod ille nullatenus suspendi possint, quibuscunque ecclesijs, monasteriis, hospitalibus, piis locis, vniuersitatibus, confratriis et singularibus personis plenarie, temporales et perpetue in vita vel mortis articulo concesse, ad effectum huiusmodi [388] suspendi valeant, dantes potestatem eisdem archidiacono, deputandis et subdelegandis ab eis assumendi a et deputandi ydoneos verbi Dei predicatores clericos vel seculares vel cuiusuis ordinis, etiam mendicantium et obseruantie regulares, etiam sancti Francisci religiosos, Deum timentes et huie pio et pernecessario b operi feruentes in numero sufficienti, de quo eis videbitur, et assumptos amouendi, et alios eorum loco etiam, totiens quotiens eis visum fuerit, surrogandi, et eis in virtute sancte obedientie ac sub excommunicationis late sentencie pena, etiam nulla superiorum eorundem petita licentia, etiam si expresse caueretur in eorum constitutionibus et ordinationibus ac statutis et prohibitionibus in eorum capitulis generalibus siue prouincialibus editis, iniungendi vt jndulgentiam, gratias et facultates predictas in quibuscunque locis, de quibus eisdem archidiacono, commissariis et subdelegandis videbitur, populis fideliter publicent et predicent ac declarent et eosdem ad contribuendum huiusmodi operi pro posse inducant et exhortentur. Et, quia facile contingere posset aliqua dubia ex presentibus litteris et clausulis in illis contentis atque verbis imposterum oriri, et eidem archidiacono, totiens quotiens opus fuerit, per seipsum, qui de mente et intencione nostra vere informatus existit, dubia huiusmodi declarandi et interpretandi ac volentibus quascunque alias indulgentias, vt prefertur, suspendendas publicare aut illis quomodolibet vti, ne illas publicent et predicent aut eis vtantur, dicta suspensione durante, sub penis, sententiis et censuris ecclesiasticis inhibendi, et ad id eos alias compellendi, et tam ipsos, si inhibitioni huiusmodi non paruerint, quam generaliter contradictores quoslibet et rebelles, ac etiam ab eis pro tempore deputatos et alios quoscunque ad veram de receptis per eos dicto archidiacono aut deputatis vel deputandis ab eo rationem reddendam et debitam satisfactionem impendendam per censuras ecclesiasticas ac alia iuris oportuna remedia, cum censurarum predictarum aggrauatione et reaggrauatione, appellatione postposita, compescendi et compellendi, brachium quoque seculare inuocandi, et ad premissa prosequendum coram eis procuratorem fiscalem, qui procurator camere apostolice nuncupetur, deputandi, et generaliter omnia alia et singula, [qu]e in premissis circa ea necessaria fuerint, quomodolibet oportuna faciendi et exequendi pienam et liberam, motu et scientia similibus, etiam concedimus facultatem habituri ratum et gratum censuras et penas, quas prefatus archidiaconus et commissarii seu subdelegandi ab eis rite statuerint in rebelles, ac facturi illas auctore Domino vsque ad satisfactionem condignam inuiolabiliter et(!) obseruari, et generaliter, quicquid per ipsos archidiaconum et commissarios ac subdelegandos ab eis fuerit in premissis quomodolibet ordinatum. Et vt elemosine et oblationes, que ex huiusmodi jndulgentiis et facultatibus obuenient c, fideliter et omni fraude cessante colligantur et collecte reseruentur ad cameram predictam remittende et in eiusdem fidei et reipublice [389] defensionem conuertende, volumus et ordinamus, quod per archidiaconum et commissarios predictos ac subdelegandos ab eis qui (!) in quibusuis ecclesiis et locis, de quibus eis videbitur, capse seu eiste ponantur, tribus clauibus daudende, quarum vnam dietus archidiaconus siue deputatus ab eo et aliam principalior persona ecclesie, in qua capsa seu eista predicta posita fuerit, in dignitate constituta, si presens, et si absens erit alia persona dicte ecclesie, post eam terciam vero clauem rectores et gubernatores ciuitatum siue locorum, in quarum seu quorum ecclesiis capse seu eiste predicte fuerint collocate, teneant, et quod volentes indulgentiam, facultates et gratias huiusmodi promereri, qui poterunt per seipsos et manibus propriis oblationes et elemosinas, quas facient, in cistis siue capsis huiusmodi ponere, qui vero impediti fuerint, per fideles nuncios mitt ere teneantur. Cum vero contigerit per archidiaconum, commissarios aut subdelegandos predictos capsas siue eistas huiusmodi aperiri in presentia illorum, qui claues habuerint, vel quos ad id ipsi deputauerint, aperiantur et pecunie, que ex capsis siue cistis huiusmodi extrahentur, in eorum et vnius vel duorum notariorum presentia numerentur, et exinde publicum conficiatur jnstrumentum in membranis scriptum et sigillo vno vel pluribus, si commode fieri poterit, munitum et illud per archidiaconum predictum ad eandem cameram pro eius iustificatione et computorum verificatione transmittatur. Et quia, sicut accepimus, non nunquam reperiuntur aliqui archiepiscopi, episcopi, abbates, prepositi, decani et alie ecclesiastice persone, tam religiose quam seculares, ac domini temporales et fabrice ecclesiarum magistri ac rectores, qui permittere nolunt, vt in eorum ecclesiis eiste siue capse predicte ponantur, eis et eorum cuilibet in virtute sancte obedientie et sub excommunicationis, suspensionis et interdicti ac indultorum et priuilegiorum ecclesiis, in quibus huiusmodi capse seu eiste ponentur, concessorum priuationis late sententie penis, quas, si contrafecerint, eo ipso incurrant et a quibus non nisi a nobis vel successoribus nostris Romanis pontificibus canonice intrantibus et satisfactione a preuia liberari a possint, districte precipiendo mandamus, vt pro nostra et eiusdem sedis reuerentia ac tam pii et pernecessarii operis executione capsas siue eistas huiusmodi in eorum ecclesiis benigne et sine vllo impedimento poni permittant ac consilium, auxilium et fauorem ad hoc prestent oportuna nee pro ponendis capsis siue cistis predictis et admissione publicationis indulgentie, facultatum et gratiarum predictarum directe vel indirecte quouis quesito colore quicquam audeant petere, recipere seu detinere, nisi eis gratiose et sponte ab ipsis archidiacono et commissariis siue subdelegandis fuerit oblatum, jnhibentes etiam sub similibus penis similiter eoipso, si contrafecerint, incurrendis b, eisdem archidiacono et commissariis seu subdelegandis ab eis, ac etiam sub pecuniaria ipsorum archidiaconi et commissariorum seu subdelegandorum [390] ab eis arbitrio qualitate faeti et persone attenta moderanda et de facto a contrafacientibus exigenda pena, predicatoribus, confessoribus et quibuscunque aliis personis, cuiuscunque dignitatis, status, gradus, ordinis vel condicionis fuerint ac quacunque ecclesiastica vel mundana dignitate prefulgeant, ne pecunias predictas ad manus suas, nisi cum per dictum archidiaconum ad dietam cameram transmittentur, recipere et in suos vsus conuertere ac circa illas dolum siue fraudem quouis modo committere ac presentibus in aliquo contrauenire neve volentes a huie sancto operi contribuere seu aliqua auxilia prestare ab huiusmodi eorum pio proposito in toto vel in parte directe vel indirecte, tacite vel expresse, retrahere quoquo modo presumant, non obstantibus quibuscunque similium aut aliarum quarumcunque indulgentiarum specialibus vel generalibus suspensionibus et reuocationibus per nos et sedem predictam etiam ex quacunque causa vel ratione etiam si pro quacunque expeditione simili sub quauis verborum forma pro tempore factis, quas etiam, si de illis earumque totis tenoribus specialis et expressa et non sub conditione mentio habenda foret, ad litteras huiusmodi se minime extendere volumus et declaramus ceterisque contrariis quibuscunque, aut si aliquibus vel eorum ordinibus ab eadem sit sede indultum, quod ipsi aut dictorum ordinum persone ad publicandum aliquas litteras seu indulgentias et facultates huiusmodi inuiti compelli seu quod interdici b, suspendi vel excommunicari non possint per litteras apostolicas non facientes pienam et expressam ac de verbo ad verbum de indulto huiusmodi mentionem et quibuslibet aliis priuilegiis, indulgentiis et litteris apostolicis generalibus vel specialibus, quorumcunque tenorum existant, per que presentibus non expressa vel totaliter non inserta effectus earum impediri c valeat quomodolibet vel differri et de quibus, quorumque totis tenoribus de verbo ad verbum habenda sit in nostris litteris mentio specialis, que quo ad hoc volumus eis nullatenus suffragari. Volumus autem quod archidiaconus et commissarii siue deputandi predicti in premissorum executione ordinariorum locorum aut eorum officialium, vicariorum et loca tenentium auxilium, consilium vel fauorem requirere et quod illi, cum sic requisiti fuerint, pro premissorum votiua executione in virtute sancte obediencie et prestiti per eosdem ordinarios eidem sedi in eorum promotionibus iuramenti ac aliis d sub penis supradictis se promptos et fauorabiles exhibere teneantur, ita vt exinde apud nos et sedem predictam possint non immerito commendari. Et, quia difficile foret presentes litteras ad singula queque loca in quibus expediens fuerit deferre, etiam volumus ac motu et scientia similibus decernimus, quod illarum transsumptis, manu publici notarii [inde] rogati subscriptis et sigillo archidiaconi aut commissariorum seu deputandorum predictorum vel alicuius prelati aut alterius persone ecclesiastice in dignitate constitute iuxta eorum voluntatem munitis, ac similiter confessionalibus presentium [391] vigore per archidiaconum commissarios et subdelegandos predictos ac ipsorum quemlibet a , siue in membranis siue in papiro etiam [si] per impressionem facta et scripta fuerint, cum eorum etiam sigillo munitis, concedendis ea prorsus fides, vbilibet in iudicio et extra indubia adhibeatur, que presentibus, quas post annum cum dimidio a festo Purificationis beate Marie virginis proxime venturo inchoandum minime vaiere significamus, si essent exhibite vel ostense, ac confessionalibus ipsis, si sub bulla nostra emanarent, vt moris est, adhiberetur. Nulli ergo omnino hominum liceat hane paginam nostre concessionis, elargitionis, derogationis, onerationis, voluntatis, declarationis, indulti, ordinationis, inhibitionis, ratihabitionis, precepti, mandati, decreti, et significationis infringere vel ei ausu temerario contraire. Si quis autem hoc attemptare presumserit indignationem omnipotentis Dei ac beatorum Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit incursurum. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno incarnationis dominice millesimo quadringentesimo octuagesimo octauo, tercio jdus decembris pontificatus nostri anno quinto.
276
Pave Innocentius VIII gir Raymundus Peraudi instruks om innsamlingen til tyrkerkorstoget og fullmakter til å gjennomføre den.
Trykt eksemplar 4° Inc. 2033, Staatsbibliothek Preussischer Kulturbesitz, Hand schriftenabteilung, Berlin–Dahlem.
Trykt: APS I Aet. Cam. II nr. 1513.
Roma 1488, 16. desember.
Innocentius episcopus seruus seruorum Dei. Ad futuram rei memoriam. Catholice fidei defensionem et animarum salutem supremis considerantes aff[ectibus], ad ea libenter intendimus, per que perfidissimorum Turcorum crudelissimorum eiusdem fidei hostium nephanda comprimatur iniquitas, et eorum fera et furiosa dominandi libido compescatur, et, vt christifideles ad oportunum huiusmodi defensionis auxilium eo feruentius animentur, quo maius ex hoc suarum animarum commodum se sperauerint adepturos, nonnunquam pro temporalibus suffragijs, que contulerint b spiritualia eis munera, jndulgentias videlicet et remissiones, elargimur. Sane considerantes et animo sepenumero post nostram ad summi apostolatus apicem assumptionem reuoluentes quot et quantas perfidissimi Turci, eiusdem fidei immanissimi hostes, populis Christianis ac Dei cultoribus cruentissimas et pene innumerabiles strages, iacturas et damna superioribus temporibus, prochdolor, intulissent, et indies, quasi nondum eorum rabies in sanguine christiano satis debachata foret, magis atque magis, tam terra quam mari, inferre noncessarent, [392] et, nisi breui prouideretur, verisimiliter formidandum esse, ne maximam reipublice Christiane partem eius, que nobis superest, sue spurcissime secte subijcerent, et deleto eu[angeli]o, quod [Deus auertat], maumetheam sectam vbique gentium insererent, decreueramus et omnino proposueramus, fauente Altissimo, contra ipsos perfidos Turcos magnam parare expeditionem et amplius suos impetus non expectare, et ad hoc, cum ad tantam rei molem perferendam Romane ecclesie non suppeterent facultates, catholicorum principum et aliorum christifidelium, de quorum communi causa etiam agitur, oportuna subsidia exquirere, vt eorum auxilio fortiores et potentiores effecti, iniurias Christo nostro et eis, qui Christiani sunt, illatas vlcisci possemus. Sed cum nonnulli Romane ecclesie hostes, erecta ceruice, tune in nos et eandem ecclesiam insurrexissent, et maxima damna eiusdem ecclesie terris, etiam vsque ad menia alme vrbis, in qua etiam tune cum nostra curia residebamus, prout residemus, magno impetu irruentes, intulissent, necesse fuit huiusmodi sanctum propositum nostrum pro tuitione libertatis ecclesiastice et terrarum eiusdem Romane ecclesie conseruatione diuertere et magnum parare exercitum ad conseruandum nedum vrbem ipsam et alias eiusdem Romane ecclesie terras, sed huiusmodi hostes propulsandum. Et cum tandem vrbem et alias terras predictas, non sine maximis periculis, laboribus et impensis, a tantis malis liberauissemus, vellemusque huiusmodi propositum nostrum prosequi, insurrexit quidam alius iniquit[atis filius], subditus noster, qui ciuitatem nostram Auximanam 1 , terram quidem in prouinc[ia] Marchie nostre Anconitana munitissimam et fortissimam, aliorum maiorum [sua-?]su occupauit. Et quia ipse subditus noster in sua rebellione indies magis [per]seuerabat, et maxima damna continue alijs terris nostris conuicinis inf[ligeba]t, necesse fuit de nouo, vt ciuitatem predictam recuperare possemus, eo maxime quod iste Turcos in dietam ciuitatem introducere volebat, et in horas eos expectabat, alium parare exercitum, vt, antequam ipsi perfidi Turci dietam ciuitatem occuparent, illam recuperaremus a , prout tandem, diuina fauente dementia, vi armorum fecimus, et deinde, ciuitate ipsa recuperata, necesse pariter fuit nedum illam, sed alia ciuitates, terras atque loca mari finitima munire et reparare, vt ab hostibus, et presertim ipsis perfidis Turcis, qui sepenumero dietam prouinciam Marchie inuadere tentarunt, preseruare possemus, pro quibus quidem omnibus peragendis tot et tantas impensas subire coacti sumus, et indies etiam cogimur, vt necesse fuerit et sit omnino ab alijs christifidelibus oportuna subsidia requirere. Et ideo decreuimus diuersos nuncios, personas quidem graues et conscientie timorate, ad diuersa regna, dominia, prouincias atque terras christianorum destinare, vt declaratis huiusmodi necessitatibus, [393] et nostro tam [sanjeto et pio proposito eos ad huiusmodi prestanda subsidia, cum de communi [omnium] christifidelium vtilitate et necessitate agatur, inducere possint, nosque, habitis subsidijs huiusmodi et composita pace inter catholicos principes inter se dissidentes, ad huiusmodi sanctam expeditionem vna cum eis intende[re] valeamus. Et, vt id facilius facere possimus, curauimus omni studio et diligentia fratrem 1 tyranni Turcorum, ad quem dominium illud pertinet, et qui ab illo de dominio expulsus fuit, et ab eo plurimum timetur, cum a populis illis valde diligatur, in potestate nostra, ad quod etiam non parua fuit opus impensa, recuperare. Js enim multa nobis pro recuperatione terrarum et dominiorum christianorum, per eius patrem vi occupatorum, pollicetur, si sibi vna cum alijs principibus Christianis subsidium contra ipsum fratrem suum prestare velimus, jn qua re non parua salus reipublice Christiane, videlicet recuperationis rerum iam ab ipsis perfidis Turcis occupatarum, pendere videtur[. Con]fidentes igitur de fide, probitate et integritate dilecti filij magistri Raymundi P[eraudi], archi[diaco]ni Alnisiensis, in ecclesia Xanctonensi, in theologia magistri, notarij et referendarij nostri domestici, quem iam dudum in magnis et arduis comprobauimus, eum vnum ex nuncijs predictis nuncium, commissarium et oratorem nostrum duximus eligendum ac ad charissimos in Christo filios nostros Fridericum jmperatorem et Maximilianum Romanorum, ac etiam Dacie reges illustres, et sacri Romani imperij principes electores, et vniuersam Germaniam nonnullaque alia regna, prouincias, ciuitates, terras atque loca destinandum, et ad effectum huiusmodi diuersas sibi dedimus commissiones, ac etiam christifidelibus, ad huiusmodi sanctum et pernecessarium opus manus porrigentibus adiutrices, concessimus plenissimas indulgentias et peccatorum remissiones cum diuersis gratijs et facultatibus, super hoc ipsi archidiacono et deputandis seu subdelegandis ab eo datis, prout in alijs nostris inde confectis litteris, quarum tenores, ac si de verbo ad verbum presentibus insererentur, haberi volumus pro sufficienter expressis et insertis, plenius continetur. Vt autem indulgentie et littere predicte illis fide et deuotione, quibus decet et expedit pro [tanta rei] necessitate, publicentur, et fraudibus ac obstaculis et impedimentis quibusuis occurratur, nee scandala aliqua committantur, ac obuentiones et elemosyne, que illarum occasione largientur, fideliter conseruentur, et non distrahantur, debite prouidere volentes, motu proprio, non ad alicuius super hoc nobis [oblat] e petitionis instantiam, sed de nostra mera liberalitate et ex certa scientia, volumus, statuimus et ordinamus, quod ad publicationem litterarum et indulgentiarum [394] huiusmodi per prefatum archidiaconum ac commissarios deputandos ab eo seu surrogandos ab ipsis commissarijs nullus, etiam cuiuscunque dignitatis fuerit, admittatur, nisi prius et ante omnia se in forma camere meliori obligauerit, quod fideliter et accurate honorem et vtilitatem sancte sedis apostolice et animarum salutem procurabit, et quod nullatenus contra voluntatem nostram ac statuta et ordinationes circa id per dictum archidiaconum facienda pecunias aliquas recipiet, et quod omnes commissarij ab ipso archidiacono deputandi et alij ab eis surrogandi et similiter penitentiarij siue confessores vigore dictarum indulgentiarum et facultatum ordinandi, ante [quam offic]ium eorum [exejrcere incipiant, fidelitatis debite etiam iuxta ipsius archidiaconi [ordinationem] prestare teneantur, et quod nullus cuiusuis ordinis religiosus ad publicationem indulgentiarum et facultatum huiusmodi ac confessiones audiendas et ad alia dictarum facultatum vigore facienda admittatur, nisi prius constiterit, quod vagabundus non sit, et quod suo superiori obediens existat, sintque persone ad huiusmodi peragenda deputande omnes viri ecclesiastici, timorate conscientie, vite laudabilis ac bone et honeste fame, et laicus aliquis in premissis nullatenus se intromittere valeat, quodque nullus commissarius ab ipso archidiacono deputandus seu a suis commissarijs surrogandus sub priuationis omnium suorum beneficiorum, que obtinet et tune obtinebit, ac inhabilitationis ad alia imposterum obtinenda pena, quam eo ipso, si contra fecerit, absque alia declaratione incurrat, pecunias ex huiusmodi indulgentijs et facultatibus prouenientes, nisi in presentia duorum notariorum publicorum et quatuor testium fidedignorum ex capsis, in quibus ille erunt collocate [et seruate?, a]d manus suas recipere presumat, fiatque de hoc pu[blicum] jnstrumentum, quod per dietos commissarios eidem archidiacono tradatur et assignetur, possitque libere dietus archidiaconus contra quoscunque detinentes huiusmodi pecunias, etiam vsque ad sententiam diffinitiuam et priuationem omnium et singulorum beneficiorum ecclesiasticorum, que vt prefertur obtinent et tune obtinebunt, etiam ad inhabilitationem ad alia imposterum obtinenda, tam pro preterito quam futuro tempore, et etiam excommunicationis aliasque sententias, censuras et penas ecclesiasticas, de quibus sibi videbitur expedire, procedere, ac etiam loca quecunque, ad que huiusmodi detentores declinare contigerit, ecclesiastico supponere interdicto tamdiu firmiter obseruando, donec illi ibidem fuerint, et per triduum post eorum inde discessum, necnon, quotiens opus fuerit, auxilium brachij secularis inuocare ac modo premisso etiam contra quoscunque religiosos, etiam ordinum mendicantium et non mendicantium, exemptos et non exemptos, procedere, possintque pariter ipse archidiaconus ac commissarij et surrogandi predicti religiosos huiusmodi etiam prouinciales ministros, vicarios, guardianos, priores, subpriores, magistros, licentiatos, baccalarios in theologia, pastores, vicepastores et alios ecclesiasticos viros, conscientie [395] timorate, [quos ad] id idoneos et aptos esse cognouerint, ad verbum Dei predicandum ac facultates et indulgentias predictas publicandum et christifidelium confessiones audiendum, totiens quotiens visum fuerit expedire, sub eisdem [penis] compellere, nullusque pro publicatione dictarum indulgentiarum ali[quid] exigere a possit, nisi quod gratis, dumtaxat pro stipendijs, laboribus et expensis, eis per archidiaconum ac commissarios et surrogandos predictos fuerit oblatum, quodque etiam nullus, quacunque dignitate preditus, ad premissa deputandus pro laboribus suis aliquid vitra petere et exigere possit, [qu]am faceret si alicui prelato ecclesiastico aut domino temporali seruiret, quandoquidem non licet pro re tam pia tamque pernecessaria plus petere quam pro alijs laboribus eorum minus vtilibus et necessarijs. Contrafacientes vero excommunicationis sententiam, a qua non nisi a Romano pontifice et dicto archidiacono, et debita satisfactione premissa, preterquam mortis articulo constitutus, absoluipos[sin]t, eoipsoincurr[ant], possintque dietus archidiaconus et ab eo deputandi [quo]scunque viros ecclesiasticos, etiam prelatos, sub similibus penis, de [quibu]s supra ex [pressum] est, ad seruiendum in premissis, recepta tamen compete[nti mer]cede, [rei]ectis etiam quibusuis appellationibus per eos forsan pro tempore interponendis, quos friuolas et inanes reputamus, compellere ac quib[usc]unque iudicibus, etiam per nos et sedem predictam deputandis, etiam sub censu[ri]s inhibere, ne de causis appellationum huiusmodi, quas ex nunc prout ex tune [et] econuerso ad nos aduocamus, et lites desuper extinguimus, eisque super ill [is] perpetuum silentium imponimus, cognoscere presumant. Et quia aliqui ecclesiastici viri sub eo pretextu, quod licentiam ab eorum superioribus obtinere non possent, ac eorum beneficijs deseruire tenerentur, se forsan excusarent, possint archidiaconus et commissarij predicti, etiam sub censuris, quibuscunque prelatis et superioribus mandare, vt nemini licentiam huiusmodi debeant denegare, et si denegauerint, eos, quotiens expedierit, declarare ac omnibus ecclesiasticis, qui huiusmodi pio operi seruient, petita prius ab eorum superioribus licet non obtenta licentia, vt, quamdiu huiusmodi pio operi seruierint, fructus, redditus et prouen[tus omnium] et singulorum beneficiorum ecclesiasticorum cum cura et sine cura, que tune obtine[bunt, etiam si can]onicatus et prebende, dignitates, personatus, administrationes vel officia in cathedralibus etiam metropolitanis vel collegiatis et dignitates ipse in cathedralibus etiam metropolitanis post pontificales maiores aut in collegiatis ecclesijs huiusmodi principales fuerint et ad dignitates, personatus, administrationes vel officia huiusmodi consueuerint qui per electionem b assumi, eisque cura immineat animarum, cum ea integritate etiam quotidianas distributiones percipere et leuare, cum qua eos perciperent, si in dictis ecclesijs personaliter residerent, et ad residendum interim in eisdem minime teneantur, nee ad id a quoquam inuiti compelli possint, indulgere ac [396] quoscunque compellere ad respondendum eis de fructibus, redditibus et prouentibus huiusmodi per censuras ecclesiasticas, appellatione remota. Jmpedientes vero prelatos et alias personas huiusmodi, ne dieto operi possint inseruire, vitra alias penas etiam excommunicationis sententiam, a qua non nisi modo premisso absolui possint, incurrant, possit etiam prefatus archidiaconus contra quoscunque, tam ecclesiasticos quam seculares, etiam si patriarchali, archiepiscopali, episcopali, regali, reginali, [ducali v] el alia quauis ecclesiastica aut mundana prefulgeant dignitate, publicati[onem] indulgentiarum et facultatum huiusmodi quouis modo directe vel indirecte impedientes, et illas non admittentes, ac christifideles ab huiusmodi pio opere et proposito contribuendi retrahentes, ac sedis predicte auctoritati dignit[ati et] honori detrahentes et murmurantes, ac archidiacono, commissarijs e[t surro]gandis predictis in personis aut bonis iniurias atque damna inferentes, modo et forma premissis et sub similibus penis, de quibus supra expressum fuit et alijs, de quibus expedire videbitur, procedere, qui etiam non possint ab illis absolui nisi a Romano pontifice et debita satisfactione premissa. Et quoniam, sicut accepimus, nonnulli magistri fabricarum ecclesiarum, in quibus colliguntur oblationes, que ex indulgentijs et facultatibus huiusmodi obueniunt, recusant indulgentias huiusmodi admittere, nisi partem oblationum earundem recipiant, possint archidiaconus et commissarij ac surrogandi predicti prefatis magistris sub excommunicationis et quorumcunque indultorum et priuilegiorum apostolicorum eis et fabricis predictis concessorum priuationis [late se]ntentie pe[ni]s [m]andare, vt se in admissione indulgentiarum et facultatu[m] hui[usmodi] in dictis ecclesijs promptos et fauorabiles velint exhibere, quotiens super hoc fuerint requisiti, nee aliquid recipere et retinere presumant etiam sp [on] te oblatum, nisi se gratos et fauorabiles prius exhibuerint cum effectu. [Ex t]unc archidiaconus ac commissarij et surrogandi predicti pro fabrica ecclesie, [qu]od eis videbitur, dimittere ac indulgentias et facultates predictas, quorumcunque prelatorum et aliorum superiorum licentia super hoc minime requisita, in quibusuis ecclesijs atque locis libere possint publicare, ac, dicta durante publicatione, omnes alias indulgentias, etiam plenarias et ex quibuscunque causis quantumcunque vrgentibus et cum quibusuis clausulis, etiam derogatoriarum derogatorijs, et talibus quod ille nullatenus suspendi possint, quibuscunque ecclesijs monasterijs, hospitalibus, pijs locis, vniuersitatibus, confratrijs et singularibus personis perpe[tu]as vel temporales in vita vel mortis articulo concessas ad effectum huius[modi], totiens [quotiens] opus fuerit, suspendere, prout nos ex nunc sicut extunc [et e conuer]so suspendimus et suspensas esse volumus, quodque etiam dietus archidiaconus possit quecunque statuta et ordinationes laudabilia et honesta, sacris canonibus non contraria concernentia huiusmodi pium opus ad a solennitatem obseruandum in publicatione indulgentiarum [397] et facultatum huiusmodi, siue in hymnis et canticis ac laudibus singulis diebus decantandis ante crucem saluatoris domini nostri Jesu Christi, siue in processionibus faciendis ac campanarum et organorum pulsationibus et confessoribus siue penitentiarijs ordinandis et locis eis assignandis et deputandis concedere, que non minorem obtineant roboris firmitatem, quam si a nobis edita fuissent, et que omnes christifideles sub penis supradictis firmiter obseruare teneantur, ac si de verbo ad verbum presentibus inserta fuissent. Teneanturque omnes et singuli commissarij et surrogandi predicti sub quibuscunque penis, etiam pecuniarijs, per dictum archidiaconum imponendis coram eo vbicunque, quotiens sibi placuerit, expensis tamen dicte camere apostolice comparere et ei in singulis obedire, jpseque archidiaconus quoscunque deputandos et surrogandos predictos statuta et ordinatio[nes] huiusmodi non obseruantes capere et tamdiu detinere, donec honori et [dijgnitati eiusdem sedis satisfecerint, ac ipse archidiaconus aliter duxerit [orjdinandum, qui etiam possit omnium et singulorum, qui priuationis [ben]eficiorum suorum penam incurrerint ex causis supradictis, benefici [a ob] priuationem huiusmodi vacantia, cuiuscunque qualitatis et dignitatis, etiam si ex quacunque causa dispositioni apostolice specialiter vel generaliter forent reseruata, libere quibuscunque personis, etiam quecunque quotcunque et qualiacunque beneficia ecclesiastica cum cura et sine cura obtinentibus et expectantibus, conferre et de illis etiam prouidere et ad premissa prosequendum vnum vel plures procuratorem seu procuratores fiscales, qui procuratores camere apostolice nuncupentur, deputare, quodque ab ipsius archidiaconi sententijs pro tempore latis nullatenus liceat appellare, quia sub pretextu appellationum huiusmodi m[axima] mala et damna huie pio operi possent euenire, et generaliter omnia alia et singula in premissis [et cjirca ea necessaria quomodolibet et oportuna facere et exequi, ratum et gratum ha[bituri] censuras et penas, quas prefati archidiaconus et commissarij [seu] sub[del]egandi ab eis statuerint in rebelles, ac facturi illas auctore Do [mi] no vsque ad satisfactionem condignam inuiolabiliter obseruari, necnon qu[ic]quid per ipsos archidiaconum et commissarios ac subdelegandos ab eis fuerit quomodolibet ordinatum. Et, si forsan aliqua dubia ex presentibus e[t al]ijs litteris predictis ac clausulis in illis contentis atque verbis imposterum orirentur, possit etiam dietus archidiaconus totiens quotiens opus fuerit per seipsum, qui de mente et intentione nostra vere informatus existit, illa declarare et interpretari, cui super hoc pienam liberam et omnimodam concedimus facultatem. Et, quoniam, dum huiusmodi indulgentie et facultates publicabuntur, decet christifideles ad illas audiendas, vt illas consequi possint, totaliter esse attentos, omnes patriarchas et singulos archiepiscopos, episcopos, abbates, decanos et capitula metropolitanarum cathedralium et collegiatarum ecclesiarum ac temporales dominos et ciuitatum, opidorum [et aliorum? loc]orum rectores et gubernatores hortamur atqueattente [398] rogamus in Domino [etiamque instanjtius in virtute sancte obediente ac sub excommunicationis late sententie pena ipso facto contrafaciendo incurrenda districte precipiendo mandantes, vt pro eorum in hane sanetam sedem reuerentia et deuotione ac tam sancto tanquam laudabili et pernecessario opere omnes et singu[lo]s eorum subditos diebus, quibus huiusmodi indulgentie et facultates publicabuntur et etiam terminabuntur, ab omni opere seruili cessare faciant ac omnia et singula alia, que per dictum archidiaconum statuta et ordinata fuerint ad solennitatem premissorum, diligenter obseruare et adimplere. Et, vt christifideles eo libentius deuotionis causa publicationibus huiusmodi ac processionibus verbique Dei predicationibus et stationibus, quas ante imaginem crucis Christi fieri continget ad populi deuotionem, et huiusmodi sancte cruciate reuerentiam iuxta dicti archidiaconi voluntatem et ordinationem interesse habeant, omnibus et singulis vtriusque sexus christifidelibus penitentibus et confessis, qui predicationibus, publicationibus, processionibus et stationibus hu[iusmodi] interfuerint, quotiens interfuerint, centum dies de iniunctis eis penitentijs misericorditer in Domino relaxamus. Et, quia forsan contingere po[sset], quod in locis, in quibus dicte indulgentie publicabuntur, quidam se intro [mi] ttentes de huiusmodi indulgentijs subcommissarij siue penitentiarij au[t alij?] contra mentem nostram et dicti archidiaconi, de cuius fidelitate multum, vt supradictum est, confidimus, scandala aut abusus committerent, nos, quorum intentionis existit [informatus], vt omnia scandala semoueantur, et abusibus, quantum fieri possit, obuietur, archidiacono ac alijs commissarijs et sur rogandis predictis sub excommunicationis late sententie pena districte precipiendo mandamus, ne a locis predictis recedere presumant, antequam scandala huiusmodi totaliter fuerint sublata, eidem archidiacono ac deputandis ab eo, secundum eius ordinationem, pienam facultatem concedentes huiusmodi scandala committentes etiam publice, prout eis videbitur, puniendi. Hortamur quoque vniuersos et singulos patriarchas, archiepiscopos, episcopos et alios cuiuscunque ecclesiastice vel mundane, etiam j[mper]ialis, regalis, reginalis, [du]calis, march[io]nalis aut alterius dignita[tis e]xcellentie p[re]minentie, no[bili]tatis, status, g [ra] dus, ordinis vel conditionis fuerint, vt pro huiusmodi f i [dei ca]-tholice ac sa[nct]issimi et pernecessarij operis votiua executione indulgentifas e]t fac[ult]ate[s] pre[d]ictas et earum transumpta portantes ea, qua decet, gratitudine pro [D]ei reuerentia et honore recipiant et admittant, ipsasque litteras publicari et [in] eis contenta fidelibus explicari et publicari facian[t] ac eisdem pariter per [sua] dere, vt occurrant fidei orthodoxe et cr[u]cis, [qu]a se [si]gnant quotidie, oppre[ssi]onibus, recepturi exinde palmam glorie, quam pias causas agentibus Alt[issi]mus concedere consueuit, et sicut fa[ue]ntes huie sancto operi exinde premia consequi poterunt, ita qui, illis spretis, presentes et alias litteras predictas vel earum transumpta, cum requisiti fuerint, ne in eorum ciuitatibus, [399] terris, diocesibus vel temporalibus dominijs, locis et ecclesijs publicentur, prohibuerint vel alias impediuerint vel impediri aut malitiose differri mandauerint, fecerint seu procurauerint aut publicare in eorum ecclesijs intra missarum solennia malitiose distulerint seu fidelibus ipsis, [ne] ad premissa pia opera oportuna suffragia porrigant, directe vel indirecte quomodolibet inhibere presumpserint, eos et eorum quemlibet excommunicatio[nis sententia, a] qua non nisi modo premisso absolui possint, de nouo innodamus, non obstantibus premissis ac felicis recordationis Bonifacij pape octaui predecessoris nostri vna, per quam concessiones perci[piendi fru]ctus in absentia huiusmodi [sin]e prefinitione temporis fieri prohfibetujr 1 , ac alia, qua cauetur, ne quis extra ciuitatem et diocesim nisi in certis exceptis casibus et in illis vitra vnam dietam 2 a fine sue diocesis ad iudicium euocetur, seu ne iudices a sede deputati predicta extra ciuitatem et diocesim, in quibus deputati fuerint, contra quoscunque procedere, aut alij vel alijs vices suas committere presumant, et de duabus dietis 3 in concilio generali ac alijs apostolicis necnon in prouincialibus et sinodalibus concilijs editis generalibus velspecialibus constitutionibus e tordinationibus, quodque persone beneficiate predicte primam in eisdem ecclesijs siue locis non fecerint residentiam personalem consuetam, statutis quoque et consuetudinibus ecclesiarum, in quibus beneficia huiusmodi forsan fuerint, iuramento, confirmatione apostolica vel quauis firmitate alia roboratis, etiam si de illis seruandis et non impetrandis litteris apostolicis contra ea etiam ab alio vel alijs impetratis seu alias quouis modo concessis dicte persone beneficiate a huiusmodi seruitijs insistentes per se [vel procu]ratores suos prestiterint hactenus, vel imposterum eas prestare c[on]tigerit forsitan, iuramentum, aut si locorum ordinarijs vel quibusuis alijs communiter vel diuisim ab eadem sit sede concessum, vel imposterum conc[edi] contingat, quod personas ecclesiarum suarum ciuitatum et diocesium etiam in [digni]tatibus, personatibus, administrationibus vel officijs constitutas b per su[btr]a[ct]ionem prouentuum suorum ecclesiasticorum aut alias compellere valeant ad residendum personaliter in eisdem, seu, si prefatis ordinarijs ac dilectis filijs ecclesiarum predictarum capitulis vel quibusuis alijs communiter vel diuisim a dicta sit sede indultum, vel medio tempore indulgeri contingat, quod personis ecclesiarum predictarum etiam in dignitatibus, personatibus, administrationibus vel officijs constitutis non residentibus in eisdem fructus, redditus et prouentus suorum beneficiorum ecclesiasticorum in absentia sua ministrare minime teneantur, et ad id compelli aut quod ipsi vel alij predicti interdiei c, suspendi vel excommunicari aut [400] suis beneficijs priuari non possint per litteras apostolicas non facientes pienam et expressam ac de verbo ad verbum de indul[to] huiusmodi mentionem et quibuslibet alijs priuilegijs, indulgentijs et litteris apostolicis generalibus vel specialibus, quorumcunque tenorum existant, ac quascunque [cia]u [sul] as etiam motus proprij et certe scientie ac derogatoriarum derogatorias et [ali] as fortiores et insolitas in se contineant, necnon quibusuis similium vel [dis]similium aut aliarum quarumcunque indulgentiarum specialibus vel generalibus suspensionibus et reuocationibus per nos aut sedem predictam, etiam ex [qua]cunque causa vel ratione, etiam si pro quacunque expeditione contra ipsos perfidos Turcos factis vel faciendis, quibus omnibus illorum omnium ac derogatoriarum in eis insertarum clausularum tenores, etiam si de verbo ad verbum de eis mentio fieri deberet, et in illis caueretur expresse, quod per quascunque clausulas et derogationes eis non intelligeretur derogatum pro sufficienter expressis et insertis habentes, quo ad premissa specialiter et expresse motu et scientia similibus derogamus, ac jndulgentias, gratias et facultates predictas sub illis nequaquam comprehendi v[olu]mus, necnon omnibus illis, que in alijs lit [teris pre] dictis volumus non obstare, ceterisque contrarijs quibuscunque, prouiso quod [propter concessionem] huiusmodi percipiendi fructus in absentia beneficia ipsa debitis non fraudentur obsequijs et animarum cura in eis, quibus illa immineat, nullatenus negligatur, sed per bonos et sufficientes vicarios, quibus de beneficiorum eorundem prouentibus necessaria congrue ministrentur, diligenter exerceatur et deseruiatur inibi laudabiliter in diuinis. Omnibus vero huiusmodi sancto et pio operi fauentibus nostram benedictionem in perpetuum elargimur. Ceterum, quia difficile foret presentes litteras ad singula queque loca, in quibus expediens foret, deferre, etiam volumus ac motu et scientia similibus decernimus, quod illarum transumptis manu publici notarij inde rogati subscriptis et sigillo archidiaconi aut commissariorum seu deputandorum prefatorum vel alicuius prelati aut alterius persone ecclesiastice in dignitate constitute munitis, ea prorsus in iudicio et extra et alias vbilibet fides adhibeatur, que presentibus adhiberetur, si essent exhibite vel ostense. Nulli ergo omnino hominum liceat hane paginam nostre voluntatis, statuti, ordinationis, aduocationis, extinctionis, impositionis, suspensionis, ratihabitionis, concessionis, [hor]t[ation]is, rogationis, precepti, mandati, relaxationis, innodationis, derogationis, [ela]rgitionis et decreti infringere vel ei ausu a temerario contraire. Si quis a [ut] em hoc attentare presumpserit, indignationem omnipotentis Dei ac beatorum Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit incursurum. Datum R[ome] apud Sanctum Petrum, anno incarnationis dominice millesimoquadringentesimooctuagesimooctauo, decimoseptimo kal. januarij, pontificatus nostri anno quinto.
[401] 
277
Olav Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de har opptatt Herbrand, hans hustru Åsa og deres barn i ordenens brorskap og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. 1 Varna 1488, desember.
Orig. på papir i RA Oslo, Danske Selskabs Papirbreve. Rest etter påtrykt segl.
Trykt: DN XXI nr. 627.
278
Olav Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de har opptatt Orm med hustru Liv og barna Liv, «Wodhoff» 2 , Helge og Liv i ordenens brorskap og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. 3 Varna 1488, uten dag.
Orig. på perg. i RA Oslo, Norske Pergamenter. Segl mangler.
Trykt: DN II nr. 949.
279
Ol av Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de har opptatt Gunnulv med hans hustru i ordenens brorskap og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. 4 Varna 1488, uten dag.
Orig. på papir i RA Oslo, Deichmanskes diplomsamling.
Trykt: DN I nr. 959.
[402] 
280
Erkebiskop Jakob i Uppsala kunngjør pave Sixtus IV’s 1 og pave Innocentius VIII’s 2 tillatelser til å ære den hellige Birgittas datter Katarina. Skrinleggelsesdagen fastsettes til 1. august. 3 Uppsala 1489, 18. februar.
Orig. på papir i RA Stockholm. Rest av påtrykt rødt vokssegl.
Trykt: DN XVI nr. 299; TROIL: Skrifter och Handl. II s. 375; Reg. dipl. hist. dan. nr. 8001.
281
Erkebiskop Gaute gir Ivar 4 (Trondsson) i Aspa kvittering for regnskap for Frei 5 kirke for de siste seks år. Frei 1489, 26. februar.
Orig. på papir i RA Oslo. Spor av segl trykt bakpå.
Trykt: DN X nr. 269.
282
Erkebiskop Gaute i Nidaros, biskop Hans i Bergen, Kristiem Pedersson, prost i Bergen og Jon Pålsson, prost i Mariakirken i Oslo forliker 6 , etter anmodning av partene, herr Henrik Krummedike og herr Alv Knutsson i striden om biskop Karl i Hamars arv. København 1489, 15. juli.
Orig. på perg. i RA København. Ridderne Bo Flemming, Anders van Bergen, Nils Henriksson og væpneren Arald Kane var medinnseglere, men bare rester av 1. og 5. segl er bevart.
Trykt: D Mag 3 II s. 15-6.
[403] 
283
21 prester i Holar bispedømme, oppnevnt av biskop Olav, tildømmer biskopen full råderett over kirken i Grenjadarstad og dens gods, inntil erkebiskopen bestemmer anderledes 1 , fordi kirken er ulovlig forlatt av sira Eirik Einarsson, 2 som har rømt av landet med et tysk skip, og har narret med seg sin kapellan. Vidvik 1489, 7. august.
Orig. på perg. AM fase. XXIX, 3.
Trykt: DI VI nr. 593.
284
Pave Innocentius VIII utnevner biskopen i Chalons til cistercienserordenens conservator og pålegger ham å tilse at dens eksempsjon ikke blir krenket. 3
Avskrift i Sorøboken (AM 290 Fol.) fol. 27b-28b.
Trykt: APD IV nr. 3166.
Roma 1489, 13. august.
Innocencius episcopus, seruus a seruorum Dei, venerabili fratri episcopo Cabilonensi salutem et apostolicam benedictionem. Fidedignorum relatione aecepimus, quod, licet monasteria et alia religiosa loca Cistertiensis ordinis tam virorum quam mulierum illorumque persone dudum sedi apostolice per diuersos Romanos pontifices predecessores nostros subiecta illisque et ordini predicto diuersa priuilegia et immunitates prouide per sedem predictam concessa fuerint, ac patres abbates aut commissarii a generali capitulo dicti ordinis seu abbate Cistertii Cabilonensis diocesis pro tempore existente pro tempore deputati certis temporibus monasteria et loca huiusmodi iuxta eorum regularia instituta hactenus laudabiliter obseruata visitare consueuerint, tamen nonnulli archiepiscopi, episcopi et alii seculares prelati, asserentes se ad a id a nobis et sede predicta specialem per nostras et eiusdem sedis litteras et eciam cum derogatione priuilegiorum, exemptionum et immunitatum huiusmodi habere facultatem, monasteria, loca et personas huiusmodi in dies visitare volunt b, [404] ac iura visitationum ordinaria necnon caritatiua subsidia petere et exigere conantur in non modicum ordinis et personarum predictorum preiuditium et detrimentum et eis concessorum privilegiorum lesionem. Nos igitur, qui ordinem prefatum illiusque personas propter vberes fructus, quos continue in agro militantis ecclesie afferunt, pre ceteris in visceribus gerimus caritatis, nobis persuadentes, quod monasteria et loca ac persone dicti ordinis alia visitatione non indigent quam illa, que per eorum patres abbates seu commissarios ac alios per suos superiores ad id pro tempore deputatos fieri consueuit, qui optime de hiis, que pro visitacione monasteriorum, locorum et personarum necessaria existunt, instrueti habentur, et propterea non intendentes, quod per alios quam prefatos et alias quam a iuxta dicti ordinis regularia instituta visentur, motu proprio, non ad alicuius nobis super hoc oblate petitionis instantiam sed de nostra mera deliberatione et ex certa scientia, auctoritate apostolica tenore presentium declaramus, quod a omnes et singulas litteras a nobis hactenus quovismodo et eciam motu et scientia similibus concessas super visitationibus monasteriorum et locorum predictorum per alios quam dietos presidentes ac balias preterquam b iuxta ceiusdem ordinis c regularia instituta aut generalia vel specialia priuilegia faciendis, quascunque clausulas et eciam derogatoriarum derogatorias ac priuilegiis predictis omnino derogantes in se continentes motu et scientia similibus reuocamus, cassamus, irritamus et annullamus ac viribus omnino vacuamus, dictumque ordinem in suum pristinum et eum statum, in quo, antequam ille emanarent, quomodolibet existebat, restituimus, reponimus et plenarie reintegramus, statuentes et decernentes paribus motu et scientia, quod de cetero perpetuis futuris temporibus monasteria et loca predicta pretextu quarumcunque aliarum litterarum apostolicarum per nos et sedem predictam inposterum et eciam motu et scientia similibus et ex quibuscunque causis ac cum quibuslibet clausulis et eciam derogatoriarum derogatoriis efficacissimis et insolitis et eciam presentibus expresse derogantibus et eciam, si ille in eis de verbo ad verbum inserte forent inposterum, et eciam ad instantiam imperatoris, regum, ducum, principum et aliarum personarum quarumcunque cuiuscunque dignitatis, status, gradus, ordinis et conditionis concedendarum visitari non possint, districtius in virtute sancte obedientie et sub censuris ecclesiasticis inhibentes quibuscunque visitatoribus, supranominatis exceptis hactenus, et pro tempore deputatis, eciam si patriarchali, archiepiscopali, episcopali aut quauis alia ecclesiastica dignitate fulgerent, ne pretextu quarumcunque facultatum et commissionum in genere vel in specie visitandi eis concessarum et factarum se de monasteriis, locis, personis et ordine predictis intromittere quomodolibet presumant, ac decernentes extunc irritum et inane si secus super hiis a quoquam, quauis auctoritate, aut scienter vel ignoranter contigerit attemptari. Quocirca fraternitati tue [405] ac quibuscunque cathedralium, etiam metropolitanarum, ecclesiarum canonicis ac in dignitate ecclesiastica constitutis personis, quos seu quas abbates, priores et alie persone locorum et monasteriorum predictorum pro tempore existentes et quilibet ipsorum duxerint requirendos, motu et scientia similibus mandamus a, quatinus ipsi vel duo aut plures seu vnus eorum per se vel alium seu alios ipsis in premissis efficacis defensionis presidio assistentes non permittant monasteria et loca predicta illorumque personas quomodolibet, alias quam vt premittitur, visitari seu ab illis quecunque et eciam caritatiua subsidia exigi aut occasione alicuius visitationis vel alias contra presentium tenorem molestari, molestatores necnon contradictores quoslibet et rebelles per censuras ecclesiasticas et alia iuris oportuna remedia cum illarum aggrauatione et reaggrauatione compescendo a, inuocato a, quotiens opus fuerit, auxilio bracchii secularis, non obstantibus premissis ac felicis recordationis Bonifatii pape octaui 1 predecessoris nostri, quibus cauetur, ne quis extra suam ciuitatem vel diocesim nisi in certis exceptis casibus et in illis vitra vnam dietam a fine sue diocesis ad iuditium euocetur, seu ne iudices a sede deputati predicta extra ciuitatem vel diocesim, in quibus deputati fuerint, contra quoscunque procedere aut alii vel aliis vires suas committere presumant, et de duabus dietis in concilio generali 2 edita ac aliis constitucionibus et ordinationibus apostolicis contrariis quibuscunque, aut si aliquibus communiter vel diuisim ab eadem sit sede indultum, quod interdici, suspendi vel excommunicari aut extra vel vitra certa loca ad iuditium euocari non possint per litteras apostolicas non facientes pienam et expressam ac de verbo ad verbum de indulto huiusmodi mentionem et quibuslibet aliis priuilegiis, indulgentiis et litteris apostolicis generalibus vel specialibus, quorumcunque tenorum existant, per que presentibus non expressa vel totaliter non inserta effectus eorum impediri valeat quomodolibet vel deferri et de quibus quorumcunque tenorum tenoribus de verbo ad verbum habenda sit in nostris litteris mentio specialis, que, quo ad premissa, volumus eis nullatenus suffragari. Verum, quia difficile foret presentes litteras ad singula queque loca, in quibus expediens fuerit, deferre, volumus, quod illarum transsumptis manu publici notarii subscriptis et sigillo prelatorum dicti ordinis vel alicuius eorum aut alterius in ecclesiastica dignitate constitute persone seu cuiusuis curie ecclesiastice munitis ea prorsus in iuditio et extra et alias vbilibet fides adhibeatur, que presentibus adhiberetur, si forent exhibite vel ostense. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno incarnationis dominice millesimo quadringentesimo octuagesimo nono idus augusti pontificatus nostri anno quinto.
I margen: Til venstre øverst: Ex transsumpto impresso. Til høyre: 1) Nota de visitacione. 2) Vigorosa.
[406] 
285
Forligelse imellem Lauridtz 1 Thygesen och brøderne i Warne closter, att for ne Lauridtz schulle resignere och iche werre der lenger prior, anno 1489.
Akershusregistret, A i RA København, B i RA Oslo, fol. 15a.
Trykt: Akershusregistret ved G. TANK, nr. 278 s. 20 og derfra her.
286
Biskop Herlog i Oslo utsteder avlatsprivilegium til Korskirken i Skien.
Avskrift ved Jon Mortensson i RA København (Langebeks Diplomatarium), etter orig. på perg. i Skien bys arkiv ifølge samme.
Trykt: DN XXI nr. 640.
Gjerpen 1490, 1. november.
Vniuersis christifidelibus presentes litteras inspecturis Herlacus, Dei gracia episcopus Asloensis, salutem in omnium saluatore. Quum vota Christi fidelium ad diuini cultus ampliacionem ac fidelium animarum remedium sunt piis exhortacionibus et indulgenciarum fauoribus excitanda, nos igitur omnipotentis Dei misericordia, beatorum Petri et Pauli apostolorum eius auctoritate sancte Marie virginis et omnium sanctorum meritis et precibus confidentes, omnibus vere penitentibus et confessis, qui capellam sancte Crucis in Skidhæ in festis infrascriptis, videlicet natiuitatis domini, cum quatuor diebus sequentibus, circumcisionis, epiphanie, resurreccionis, ascensionis domini, pentecostes, cum tribus diebus sequentibus, trinitatis, corporis Christi, jn singulis festis sancte Marie virginis, in vtroque festo sancte Crucis, in singulis festis omnium apostolorum et euangelistarum, sanctorum Johannis baptiste et Micaelis, sanctorum martirum Haluardi, Olaui, Laurencii, Blasii, et Clementis, sanctorum confessorum Jeronimi, Ambrosii, Augustini, Gregorii, Nicolai, et Martini, sanctarum Anne et Marie Magdalene, sanctarum virginum Katarine, Margarete, Cecilie, Barbare, et Gertrudis, die [407] omnium sanctorum, commemoracionis a animarum, et dedicaeionis ipsius ecclesie et altaris, necnon in singulis dominicis diebus et sextis feriis, deuote visitauerint annuatim, vel qui pro defunctis ibidem requiescentibus et pro pace et prospero regni statu pie deum exorantes circuierint, seu qui eidem capelle manus porrexerint quomodolibet adiutrices, tociens quociens premissorum aliquod deuote adimpleuerint, xl. dies indulgenciarum de iniunctis sibi penitenciis auctoritate ordinaria misericorditer in domino relaxamus. Jn cuius rei testimonium et euidenciam firmiorem secretum nostrum presentibus est appensum. Datum Gerpom die omnium sanctorum anno nonagesimo.
Jon Mortenssons tilføyelse i høyre marg: 1490. ex originali membranaceo. Samme, under teksten i klammer: Sigillum rotundum, quod vnicum appendit, in parte inferiori ita lesum erat, ut littere circumferiales non poterant legi. Langebeks tilføyelse nederst: Uden paa: Capelle Skide. Samme, over teksten: Orig. membr. af Skeen Byes Archiv i Norge 1751.
287
Pave Innocentius VIII godkjenner birgittinernes tilbakevenden 1 til Munkeliv, og stadfester deres privilegier 2 . (Referat av supplikk fra abbedisse og [general]konfessor i Munkeliv.)
Suppl. 931 (925) fol. 253.
Trykt: DN XVII nr. 753.
[408] 
Roma 1491, 21. februar.
Beatissime pater, exponitur sanetitati vestre pro parte deuotorum oratorum vestrorum abbatisse et confessoris generalis a monasterij Munkaliffe sanctarum Marie virginis et Brigitte ordinis sancti Augustinj sancti Saluatoris nuncupati Bergensis diocesis, quod cum retroactis temporibus, propter quandam seditionem jn monasterio predicto Munkaliff exortam et concitatam absque sororum aut fratrum eiusdem monasterij culpa seu prestatione consensus, seditores(!) eiusdem monasterij jnuaserunt b et jngressi ac manu violenti clausuram et chorum eiusdem ausu sacrilego jnfringerunt, et de eisdem non contentj, jgne succenso, ecclesiam, monasterium, libros, paramenta, clenodia, vtensilia jn fauillam totaliter redigerunt 1 , ob quod paulo post absolutionem a sede apostolica obtinuerunt, et nouissime cum sororibus et fratribus propter jnstanciam regis Nouergie jnmodico composuerunt. Verum pater sancte quod, propter huiusmodi vastationem edificiorum et ecclesie ruinam et quam plurima alia jncommoda, fratres et sorores, jn eodem monasterio degentes et vitam jnopem agentes, longam jacturam passi sunt, ob quorum damnum c jn ecclesia, edificijs et singulis alijs vtensilibus factum, nimia paupertate et necessitate compellente, suo proprio monasterio predicto relicto, ad alium locum ad tempus anxie duxerint monasterium suum per felicis recordationis Martinum quintum sanctitatis vestre predecessorem gratiose concessum et confirmatum coacti paupertate relinquendo, tandem, tempore procedente, modica reparatione in ecclesia et domibus jam facta ac consilio et ordinatione principum et antiquorum regnj predicti prehabitis, ad dictum proprium monasterium redierunt, jn quo etiam hodie, causantibus sterilitate terre et plurimis jnconuenientijs, que in eisdem partibus viguerunt, prout vigent de presenti, ac reddituum et facultatum prenominati monasterij diminutione, guerrarum et jncursuum d hostium continuatione, ad eorundem fratrum et sororum sustentationem ecclesieque et domorum reparationem, restaurationem seu edificationem minime suppetunt, siue suppetere possunt, et propterea ad eam, quam ex regula, statutis et priuilegijs perfectionem et obseruationem tenentur, peruenire nequiunt, quamuis ad omnem obseruationem, que jn prefatis monasterijs et piene dotatis ex vi regule solet fierj, ac etiam quod statuto et ordinatione per felicis recordationis Eugenium quartum eiusdem sanctitatis vestre predecessorem factis mandantibus, quod decetero sorores aut fratres dicti ordinis sancte Brigitte locum aliquam vigore alicuius concessionis siue priuilegij cuiuscunque predecessoris suj sub pena excommunicationis audeant acceptare seu de habitis tenere pro habitaturis jbidem sororibus et fratribus dicti ordinis, vbi aut propter jneptitudinem loci aut penuria facultatis loca ipsa non videantur verisimiliter ad perfectionem posse deducj juxta regulam dicte sanctitatis etc., arctantur et molestati sunt, [409] ex quibus molestatione et perplexitate earundem personarum humano solatio destitutarum et quid omnino facere debeant, aut quo se diuertant, penitus jgnorant, quapropter dictj oratores, sic jn ore gladij et flammis desolati a ad sanctitatem vestram recurrunt, illique humiliter suplicant, ut, eisdem oratoribus more pij patris compatientes, sibique specialem gratiam facientes ut premissis non obstantibus ad dictum eorum monasterium Munkaliff eiusque omnia et singula bona 1 , fructus, redditus, prouentus, emolumenta, jura, priuilegia, libertates et jnmunitates eidem monasterio ante predicto concessas et concessa redire ac eisdem bonis, priuilegijs, libertatibus, jndultis, gratijs, jnmunitatibus etiam per dictum Martinum papam quintum dicto monasterio et ordini sancte Brigitte concessis alias juxta eiusdem Martinj voluntatem vti et gaudere libere et licite valeant, dispensare ac concedere, concessionemque et litteras per eundem Martinum papam factas, quarum omnium tenores sanctitas vestra habere placeat pro expressis, robur perpetue firmitatis obtinere decernere, executoresque, qui oratores et personas dicti monasterij jn bonis, juribus, priuilegijs, libertatibus, et alijs premissis manutenere et defendere habeant, ac eosdem molestari, jnquietari aut jniurias uel grauamina jrrogari non permittant, cum potestate molestatores et rebelles excommunicandi et excommunicatos declarandi et publicandi, agrauandi, reagrauandi brachiumque seculare jnuocandi, deputare et concedere digneminj de gratia speciali, non obstantibus pie memorie Bonifacij pape viij similiter predecessoris vestrj de vna 2 et duabus dietis jn concilio general i 3 , 4 editis ac constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac illis, quibus dietus Martinus papa in suis litteris voluit non obstare, ceterisque contrarijs non obstantibus quibuscunque, cum clausulis oportunis. Concessum ut petitur et de confirmatione, quatenus sint jn vsu. Jn presentia domini nostri pape. A. cardinalis Aleriensis. Et cum absolutione a censuris ad effectum, et cum dispensatione, concessione et decreto predictis, et cum deputatione executorum, qui premissa obseruarj faciant cum potestate excommunicandi, agrauandi etc. etiam cum jnuocatione brachij secularis, ut premittitur etc., et quod omnium et singulorum premissorum maior et verior specificatio ac amplior narratio fierj possint in litteris. Concessum ut supra. A. cardinalis Aleriensis. Datum Rome apud Sanctum Petrum nono kal. martij anno septimo.
[410] 
288
Laurens 1 Andersson, prest i Vågå og i prosteom- bud for biskop Herman i Hamar, kunngjør sin overenskomst med eierne av søndre Sandbu om makeskifte og om messehold på Sandbu.
Orig. på perg. i RA Oslo.
Trykt: DN II nr. 966.
[Vågå 1491], 31. mai.
Thet kenness ick Laurenss Anderson soknæpresth a Waghe ok i fulle prowesth wmbud werdughe fadher biskopp Hermen biskop i Hambre thet ick haffuer giorth then saatemaal i mellom prestæboledh a for de Wage aff en halffuæ jtem mellom sydhræ Sanbo Amwndher Gwnnerson Jwer Gwnnerson som egher for de Sanbo aff andhræ halffuæ, en Sanboz men fek for de her Laurens for then skyllen som visthæ med bogh ok breff i for de Sanbo til prestæ boled a for de Wage ij jordhe parther. Jtem en jorde parth a Qwegestad a Fraaen som gaar en hudh aff i lanskyld a hwærie aar ok andhræ parthen i Sewalstadh i Ringeb(o)soken som gaa aff en øre i lanskyld a hwærie aar ffrii ok frelsth for hwærie mand wnder for de prestæ boled a Wage. Jtem om then skyld som for de prestæboled aathe i for de Sanbo thet giffuer jek paa myn herres veghnæ them qwith ock vtlauesløsth for mik ok alle the effther mik kan kommæ [v]m for de saatemaal. Jtem finness noger aff tessæ parther vfrelsæ som prestæboled er sath vighæ tha hwer til sinæ eghen. Jtem som mæssæboghen vth visthæ til fornæ ath presthen aff Vlenshoff burdhæ ath haffuæ mæssæ i Sanbo wor nw thet waar saatemaal i dannemenss a hørendhe ath presthen a for de Wage haffuæ mæssæ i Sanbo som gammelth haffuer wareth tridiæ dag jwlæ tridiæ dag passke ok sancti Olaffz dagh for gamlæ gaffuer. Tiil mere vissæ her om setther tessæ dannemen sinæ insiglæ med mynæ for thette breff som saa hethæ her Olaff Iacobson soknæ prest a Lesiæ, her Pedher Jenson capelan a Wage, Lasse Olafsson ok Askyld Awdinson anno domini mcdlxio 2 ipso die Petronille virginis.
[411] 
289
Tolv prester i Holar bispedømme dømmer, oppnevnt av biskop Olav, at for fremtiden skal alle som akter å inngå ekteskap, stå frem for behørig myndighet og prove med vitner at ekteskapet er lovlig etter kirkeretten. Biskopen samtykker i dommen. Hrafnagil 1490, Holar 1492, 26. april.
Orig. på perg. AM fase. XXIX, 19. 7 segl er bevart; avskrift i AM Apogr. 3306.
Trykt: DI VI nr. 638.
290
Abbed Tore 1 i Dragsmark kloster, og konventet der, gjør kjent at de har forpliktet seg, og sine etterfølgere, til å holde sjelemesser for dronning Dorothea, kongene Kristoffer og Kristiem, dronningens forfedre og alle kristne sjeler, til evig tid.
Orig. på perg. R A København A 2. Dronn. Dorothea Norge 62.
Trykt: DN II nr. 968; Reg. dipi. hist. dan. nr. 8187.
Båhus 1492, 9. mai.
Kuendes iegh abodh Thore och menigh conuent och wore effterkommere i Drasmark klosther at wij haffue beplictidh oss at holde swodan thieniste som her effter skreffet star for wor nadighe frwess drotning Dorotea kong Cristiern kong Cristofferss och alle hennes nådes forældhres och alle cristne siele til ewigh tiidh, som ær hwer tamper dagh om arett en messe aartiidh meth vigiliis och huer fredagh om aret en messe aff thet helie korss och hwer løwerdagh om aret en messe aff wor frwess bebudelsse kalles rorate och en messe aff the helghetrefoldighet hwer søndag til ewigh tiidh, for hwilken forneffnde thieniste gaff hennes nade til forneffnde Drasmarks klosther v c mark goetz och penninge at forneffnde gutz thienisthe skall ther meth oppeholdis til ewigh tiidh. Thij beplicther wij oss och wore effterkommere forneffnde [412] gutz thieniste at ville holde vforsømmet i nogher madhe til ewigh tiidh. Skede thet swo thet Guth forbiude at forneffnde guths thieniste æy vppeholdes och forsømmedes i nogher mathe tha beplicther wij oss och wore efftherkommere at staa hennes nade och hennes nådes arffwinge til rette ther ffore. Till ythermere vitnesbyrd och betther forwaring hengher iegh abodh Thore myt indseghle och menigh conuentes indseghle nethen thette breff tilbedendes velbyrdighe men Axel Olsson Laffrens Klawsson laghman i Vighen Mactis Olsson och Henrich Frijss væbnere at the henge syne jndseghfle] nethen thette breff meth wore. Skreffet pa Bahwss quarta fferia post inuencionem sancte crucis anno domini mcd nonagesimo secundo.
Bakpå: Om aartiidher j Draxmarcke closter liggendes i Wigen j Norghe.
Segl: 6. segl mangler.
TILLEGG
Herr Håkon og herr Svein utsteder, på vegne av abbed og konvent i Dragsmark kloster, kvittering til herr Henrik Krummedike for fem hundre mark penninger som herr Henrik har betalt klostret 1 på vegne av dronning Dorothea for de sjelemesser hun har begjært.
Orig. på perg. RA København A 2 Dronn. Dorothea Norge 63.
Trykt: DN II nr. 969; Reg. dipl. hist. dan. nr. 8188.
Båhus 1492, 9. mai.
Wij efftherscreffne her Hoghen och her Swendh ware hooss ærligh och welbyrdigh man her Henrich Kromedighæ paa abbothens och menigh conuentis wegnæ i Draxmarch klosther om nogher tienesthæ som wor nadighæ ffrve drotningh Dorotheæ er begerendis ath holdis skal i sammæ sthedh tiil ewigh tiidh som er en messæ hwer tamper dagh om aareth och aartiidh metføllendis. Jtem hwer fredagh om aareth een messæ aff thet heliæ korss och sammeledis hwer løerdagh een messæ aff wor ffrvess bebodhelsæ kalles rorate och een messæ hwer søndagh aff the hilliæ threfolligheth tiil ewigh tiidh for henness nadæ, koningh Cristiernss och koningh Cristofferss, henness nadis forældhres och alle cristnæ siælæ tiil ewigh tiidh holdhæ skullendis for v c march pennighæ som forscreffnæ her Henrich klosthret och oss fornøghet haffwer paa wor nadighæ ffrwess [413] wegnæ drotningh Dorothea. Thij beplicthæ wij oss abboth och menigh conuentus och wore effther kommer ath holdh(e) forscreffne tienesthæ tiil ewigh tiidh. Jtem skeer thet och saa thet gudh forbiwdhæ ath forscreffne tienesthæ bliffwæ forsømeth i nogher madhæ aff oss eller wore efftherkommer tha bæplegthæ wij oss och wore efftherkommer ath standhæ hinness nada och hinness nadis arwinghæ tiil retthæ ther fore. Thiil ythermere witnesbyrdh och betræ forwaringh hengher jegh abboth Thoore mith indseghel och menigh conuentis indseghel næthen for thette breff tiilbedendis welbyrdigh men Axel Oluffson Lauris Clauson lagman i Wighen Matis Oluffson och Henrich Friis meth wore. Datum in castro Bahwss feria quarta proxima post festum jnuencionis sancte crucis anno domini m. cdxcij.
Bakpå: Om aartiidher i Draxmarcke closter j Vigen j Norghe.
Segl: 3. og 6. segl falt av.
291
Pave Innocentius VIII tillater norske prester å holde messe uten vin 1 . [1484, 12. september – 1492, 25. juli.]
A: Rafael (Maffei, dietus) VOLATERRANUS (†1521): Commentariorum Vrbanorum Libri oeto et triginta (Lips.) MDCIII sp. 248, lib. VII Geogr. B: Annalistisk opptegnelse av JON SIMONSSON, lagmann på Agdesiden (ca. 1546–1575) i kalendariet MS AM 733 quarto, trykt i NgL IV s. 508). C: Arild HUITFELD: Danmarckis Rigis Krønnicke bd. VI s. 103, København 1599.
A.
Noruegiæ Innocentij VIII. pont. concessione permissum sine vino calicem sacrificare, quod ob immensa frigora vinum in ea regione importatum acescat. Cuius rei gratia legatio missa.
B.
Anno 1482(!) Innocentius 8 genuensis permisit Noruegis vt sine vino sacrificarent.
C.
Vdi dette Aar [1489] gaff Paffue Innocentius VIII, Prester vdi Norge Loff at holde Messe vden Vjn met Miød oc anden Drick.
[414] 
292
Pave Alexander VI utnevner 1 ved provisjon Mathias 2 Canuti, munk i Voer kloster i Århus bispedømme, til biskop i Gardar. Roma 1492, 26. august.
Reg. Vat. 772, fol. 19.
Trykt: DN XVII nr. 754; APD V nr. 3306 (reg.).
TILLEGG
1.
Pave Alexander VI fritar 3 den nyutnevnte Gardarbiskop Mathias Canuti for betaling av servispenger. Dette skjer for å hjelpe ham i hans forehavende å komme til sitt bispesete hvor det ikke har vært noe skipsanløp 4 og heller ingen biskop 5 eller prest på åtti år, og hvor innbyggerne derfor nesten er hedninger 6 , 7 . (Roma 1492, 23. oktober.)
Div. Cam. Arm. XXIX 50, fol. 23.
Trykt: DN XVII nr. 759; HT III 2 s. 407-8; APD V nr. 3317 (reg.).
[415] 
2.
Pave Alexander VI gir biskop Mathias Canuti i Gardar tillatelse til å få overlatt relikvier, fortrinnsvis fra klostret St. Anastasii ad tres fontes 1 for å ta dem med til Grønland «pro excitanda fidelium devotione». (Referat av supplikk fra Mathias Canuti). Roma 1492, 21. november.
Suppl. 964 (958) fol. 200b.
Trykt: DN XVII nr. 761; APD V nr. 3321 (reg.).
3.
Pave Alexander VI tillater Mathias Canuti, biskop i Gardar, «qui pauperimus existit et ut commodius ad dietam suam ecclesiam accedere possit», å utføre biskoppelige handlinger 2 på veien til sitt bispesete. (Referat av supplikk fra Mathias Canuti). Roma 1492, 11. desember.
Suppl. 965 (959) fol. 198.
Trykt: DN XVII nr. 762; APD V nr. 3323 (reg.).
293
Die xv eiusdem [mensis Nouembris mcccclxxxxij] vna bulla pro abbatissa, confessore et sororibus monasterij sanctarum Marie virginis et Brigide Munkaliff, ordinis sancti Augustini, sancti Saluatoris nuncupati, Bergensis, super confirmatione priuilegiorum et bonorum 3 , libertatum et immunitatum que ante incendium passim habebat et licentia ad dictum monasterium redire etc a sub dato Rome septimo kal. Septembris anno primo. Rf ta de mandato dominorum Camere etc 4 absque aliqua solutione. (Roma) 1492, 15. november.
Diversa Alexandri VI 1492–93 b fol. 17b, Archivio di Stato4, Roma.
Trykt: DN XVII nr. 760 og derfra her.
[416] 
294
Johannes Hermanni 1 , prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de har opptatt Helge Ulvsson med hustru Gudrun Salmonsdatter og fem barn i ordenens brorskap 2 og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. Varna [14] 92, uten dag.
Orig. på perg i RA Oslo. Segl mangler.
Trykt: DN X nr. 276.
295
Johannes Hermanni 3 , prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de har opptatt Helge Olversson og hans hustru Liva i ordenens brorskap 4 og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. Varna 1492, uten dag.
Orig på perg. i RA Oslo. Segl mangler.
Trykt: DN VII nr. 508.
296
Pave Alexander VI tillater ridderen Henrik Krummedike å inngå ekteskap med Anna, datter av Jørgen Rud, til tross for at de er beslektet i 3. og 4. grad. Før 1493, 18. januar.
Omtalt i brev av 18. januar 1493 fra Arne Gunnarsson, kannik i Trondheim (Personalhist. Saml. Perg., Krummedige). Langebeks Diplomatarium.
Trykt: APD V nr. 3331 (reg.); Reg. dip), hist. dan. nr. 8233; Rep. dipi. regn. dan. med. 2 IV nr. 7347 (utdrag).
[417] 
297
Ingrid Nilsdatter testamenterer jordegods hvorved det opprettes en prebende ved De fem vunders alter i Hamar domkirke, slik at det skal holdes tre messer hver uke, så lenge verden står, for hennes slekt.
Orig. på perg. i RA Oslo.
Trykt: DN I nr. 976.
Hamar 1493, 8. april.
I nampn fadhers oc søns oc thes helge andhe amen. Bekennis iak Ingridh Nilsdotther at thenne wæroldh oc then æræ henne fylgher ær forgengelighen oc alth wordher till inthet som ey i Gudz heidher wendes. Thy hafuer iak ofwerwægith then heidher. mackt oc framdratt som myn slæckt biscop Finbo i Berfwæna her Olaf Nilsson minæ brødræ. Ragnildæ myn modher Jærwndh myn kæræ husbondhæ. hans oc myne barn Agatha Thorer oc Birgittæ hadæ her i iorderikæ oc medhen Gudh hafuer them till sinæ signadhæ nadhe anameth oc theyres godz oc æygedelæ ere nw till mik falnæ. bør mik forthy saa betenke oc tillsee at then alzmectughestæ Gudh beholdher ewerdeligh lof, heydher oc wyrdningh af theyres oc mit godz oc helsth i then stad oc kirkæ som the hwiless i oc iak meth Gudz nadh huxsær oc hopæss nær them iordhes oc hwiiless. Thy wil iak at allom skall wittherlighet wære at iak meth raade Gudz og mynæ betzstæ wennerss hafuer lagkt till helge fem vndher altare i Hammarss domkirke till einæ prebendæ mith oc myne forældres godz. saa at tre messer i hwariæ wiku fore them skall holdes æ mædhen werdhen standher. Ein messæ hwar synnedagh de sancta trinitate. annen mæssæ hwar midwikudagh fore allæ cristnæ saale oc then tridiæ om fredaghen af the helge fem vndher oc memoriam de beata virgine meth thet æmbethæ till er facthet(!). Hafuer iak lackt till thet altare fore alle ware forscrifnæ saale oc fore alle cristne saale primo Hanastad liggendes oppa Tothn som aarligh rentther ij pundh. [418] alth Draghæ som liggher a Tothn rentter j pundh. jtem alt Byy som liggher pa Ness a Heidmarken som rentther ein hæfseldæ smør oc ij hudher arlighe. jtem alt Biørka som liggher i Riidebo som aarligh rentter ij pundh. jtem øfre østre gardhen i Blistadh som liggher i Riidhebo [i] Nasawgh sokn rentther iiij hudher aarlighæ. jtem Hafswalæ som liggher i Riidhebo som aarligæ rentter iij hudher. jtem Lyødæstadhæ som liggher i Linæstadæ sokn rentther j pundh. jtem alt Jonsbergh oc half Palbergh oc halft Olafbergh rentther ij pundh. jtem Hof oc eith warp som liggher i Flensøn myth i elwænæ rentther j hudh aarlighe. jtem nørdstæ Byy som liggher i Vingher sokn i Solløygher rentther ij pundh aarlighe. item Steenrof som liggher i Nessokn oppa Heidmarken rentther ij pundh aarlighe. item [Fi]ædherstadh rentther [j] hudh. jtem Fialstadh som liggher a Ringheriikæ rentther ij pundh. item Swadzstad ibidem rentther ij pundh. oc Hwaall ødegardh som liggher a Ringheriike rentther j pundh. jtem Tollaugewald oc j Budhæ ein øyre gyllæn af hwar there. item Harestadh som liggher i Riidhebo i Hwmblestadsokn rentther ij hudh. jtem adhel Amoth i Øystredaalen rentther j hudh. item Qwerness ibidem rentther ij hudher aarlighe. item Steins warpet i Lawghen. J swa matha at thette for de. godz skall ligghæ ewerdeligh till thet for de. altare oc er thettæ myn yttherste williæ. skipan oc testamenth som iak hafuer nw giorth oc inghen annan skipan skall giøress meth thette fasthe godz. oc ther meth skall gudz thiænæste iampnligæ oppæ haldess. Oc hafuer iak nw meth wyrdeliges fadhers biscops Herman i Hammar oc hans erliges capitelss raadh oc samtyckt vnth oc forlenth myn kiære søn Gulbrandh Glementsson then altares renttæ swa at han skall nywthe oc fylghe thet altare meth alth thet godz ther er till ædher her epther kan tillegges om sinæ lifssdaghæ oc han lather mæssæ och gwdz thiæneste well oppæ haldes som fore sigher. Æn nar Gudh kaller her Gulbrandh Glementsson af. tha skulle biscope i Hambre hwar æpther annan nywthe retth æighedom som kalles jus patronatus till thet altare at skikke then sidhen som er bæsth beqwemmeligh till thet altare meth capitelss raadh oc godzet fylgiæ och haldæ gudz thiæneste iampn[ligæ] oppæ som fore sigher. Oc til fulkommalighe stadfestningh oc fastheith at thenne skipan oc testamenth skall standhæ ock obrygdeligh haldes. tha hafuer [419] iak bedith wyrdelighe herre biscop Herman i Hambre biscop Herlawgh i O [slo] her Jon Polsson prost at Mariækirke ther samastadz her Ood Alfsson riddare her Hans Pedhersson her Karll Jensson mesther Thomas canicke i Hambre oc Lasse Mwss a waphen henghe sine jnsigle fore thette bref som giort er i Hammar anno domini millesimo quadringentesimo nonagesimo tertio annen dagh paskæ i sacristiæ i Hammarss domkirkæ.
Segl: Følgende attest på pergament er vedheftet: Wij epterschreffne Torbenn Olsenn paa Hoff, Bord Rolffsenn paa Stange, Amund Ellingsenn paa Grann, Torstenn Olsenn paa Fronn, Lawritz Lawritzenn paa Wanng, Franndtz Hannsenn y Gussdall, Christiernn Huidt y Rinngsager, Twre Hummer, och Mogenns Bordsenn, kienndes mett thette wort opnne breff, att oss och mennige capitell y Hammer wittherligtt er, att thette wnnderhengenndes pergmentz breff lywdenndes om hellige femwunders altars funnderinnge var mett alle sinne tilhenngenndes jnndsegle wforderffuitt tesligeste wskamferitt vdj alle maade jnndtil saalennge att the Swennske falt her jnndt vdj lanndett mett theris krigsmagtt aar etc. mdlxvij, tha finnge the eblannt anndett fatt paa thette wnnderfeste breff och reffue saa alle jnndseglenn ther fraa. Till ythermere winndesbordtt att saa y sannhedt er som forschreffuit staar haffuer wij henngdt wore jnndsegle 1 nedenn fore. Giiffuett paa Aloo thenn vij dagh Septembris aar etc. mdlxviij.
298
Biskop Hans i Bergen kunngjør at han gir alle som hjelper overbringeren av dette brev, dansken Ericus Marquardi, 40 dagers avlat. Overbringeren har, som bot for å ha drept sin onkel, blitt pålagt å dra i lenker på pilegrimsferd til Roma, Compostela, Det hellige land, og andre hellige steder. Videre har han blitt pålagt å la seg piske foran alle domkirker 2 i Danmark, Norge og Sverige, og endelig skal han bare ta imot de almisser som gis ham ubedt. Personer som møter overbringeren bes behandle ham vennlig. Bergen 1493, 24. juli.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS kopibok (A 3) i RA Stockholm, fol. 50.
Trykt: DN XVIII nr. 127; FMU V nr. 4512; ARWIDSON Handl, till upplysn. af Finlands håfder I nr. 76; Reg. dipi. hist. dan. nr. 8250.
[420] 
299
Perpetua Bergensis. Abbatissa et confessor monasterij SS Marie Virginis et Birgitte Minckaliff(l) ordinis S. Augustini Sancti Saluatoris nuncupati. Bergensis diocesis = confirmatio concessionis nonnullorum bonorum eidem monasterio – 136 [1492, 26. august – 1493, 25. august].
Opptegnelse i Indice 339 (Alexander Papa VI, tom. I) fol. 25a etter tapt brev i Reg. Later. Alexandri VI an. 1 lib. 3 p. 136.
Trykt: DN XVII nr. 1149.
300
Domkapitlet i Nidaros sender følgebrev sammen med de opplysninger om domkapitlets kommunebord 1 som Åbo domkapitel har bedt om. Følgebrevet fremhever de åndelige fordeler som kan ventes av en slik ordning. Nidaros 1493, 24. november.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS kopibok (A 3) i RA Stockholm, fol. 49b-50.
Trykt: DN XVIII nr. 129; FMU V nr. 4523; ARWIDSSON: Handl, till uppl. af Finlands håfder I nr. 72.
TILLEGG
Domkapitlet i Åbo ber domkapitlet i Nidaros sende avskrift av statuttene for kommunebordet gjennom overbringeren «nobilitaris» 2 Jacobus Voldemari. Man tenker å opprette et slikt i Åbo, og ordningen i Nidaros er alminnelig anerkjent. Åbo 1493, 1. juli.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS, kopibok (A 3) i RA Stockholm, fol. 45.
Trykt: DN XVIII nr. 124; FMU V nr. 4504; ARWIDSSON: Handl, till uppl. af lands håfder I nr. 69.
301
Erkebiskop Gaute sender følgebrev sammen med de opplysninger 3 om Nidaros’ domkapitels kommunebord som biskop Magnus i Åbo har bedt om. I følgebrevet beretter han at ingen norsk kirke [421] har et kommunebord som omfatter alle stedets geistlige, men bare kapitlet og dets gjester. I Oslo finnes det to kommunebord, domkirkens og Mariakirkens, det siste med bare seks kanniker og like mange vicarii eller chorales. Ansvaret for kommunebordet der påligger kannikene etter tur, for ett år om gangen, slik det alltid har vært. Chorales har intet ansvar for kommunebordet og har i tillegg egne prebender til sine andre behov. Nidaros 1493, 29. november.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS kopibok i svensk RA fol. 48b-49.
Trykt: DN XVIII nr. 130; FMU V nr. 4524; Arwidsson: Handl, till upp lysn. af Finlands håfder I nr. 73.
TILLEGG
Biskop Magnus i Åbo ber erkebiskop Gaute i Nidaros sende avskrift av statuttene for domkapitlets kommunebord og andre relevante opplysninger, gjennom overbringeren 1 , biskopens «clientulus» Paulus Nicolai. Man tenker å opprette et slikt i Åbo, og ordningen i Nidaros er alminnelig anerkjent. Videre ber Åbobiskopen om å få relikvier av St. Olav mot relikvier av St. Henrik. Åbo 1493, 1. juli.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS kopibok (A 3) i RA Stockholm, fol. 45b-46.
Trykt: DN XVIII nr. 125; FMU V nr. 4505; ARWIDSSON: Handl, till upplysn. af Finlands håfder I nr. 70.
302
Pave Alexander VI stadfester den fullmakt johannitternes oppkrevere i Ungarn, Bøhmen, Danmark, Norge, Frisland og nabolandene, magnus baiulivus Petrus Sbols og preceptor Johannes Antonius 2 de Actis, har fått av ordenens stormester.
Reg. Vat. 870, fol. 233a-b.
Trykt: APD VII nr. 6172 (reg.).
[422] 
Roma 1494, 8. april.
Alexander etc. Ad futuram rei memoriam. Ex jniuncto nobis de super apostolice seruitutis officio ad ea libenter intendimus, per que personis ecclesiasticis, presertim contra jnimicos orthodoxe fidei assiduum propugnaculum existentibus, congrue valeat in suis necessitatibus subueniri, et hijs, que propterea prouide facta fuisse dicuntur, vt firma perpetuo et illibata persistant, libenter, cum a nobis petitur, apostolici adijcimus muniminis firmitatem. Sane pro parte dilectorum filiorum Petri Sbols, magni baiuliui hospitalis sancti Johannis Jherosolimitani, et Johannis Antonij de Actis, preceptoris domus de Bucino hospitalis eiusdem Aretine diocesis, nobis nuper exhibita petitio continebat, quod alias dilecti filij magister et capitulum generale fratrum hospitalis eiusdem vltimo Rhodi celebratum eosdem Petrum et Johannem in Hungarie, Bohemie, Dacie, Noruegie et Frisie regnis ac nonnullis illis adiacentibus prouincijs exactores jurium communis thesauri hospitalis prefati cum ampla potestate et auctoritate deputarunt, prout in ipsius magistri litteris desuper confectis et sua bulla munitis dicitur plenius contineri. Quare pro parte Petri et Johannis predictorum nobis fuit humiliter supplicatum, vt litteris, deputationi, potestati et auctoritati prefatis, pro illarum subsistentia firmiori, robur apostolice confirmationis adijcere et alias in premissis oportune prouidere de benignitate apostolica dignaremur. Nos igitur, huiusmodi supplicationibus inclinati, litteras, deputationem ac potestatem predictas et, prout illas concernunt, omnia et singula in eisdem litteris contenta auctoritate apostolica tenore presentium approbamus et confirmamus ac presentis scripti patrocinio communimus, supplentes omnes et singulos defectus, si qui forsan interuenerint in eisdem, et pro faciliori jurium predictorum votiua exactione concessas eis potestatem et auctoritatem per litteras predictas de nouo prefata auctoritate concedimus, et nichilominus vniuersis locorum ordinarijs et eorum officialibus ac in dignitate ecclesiastica constitutis personis necnon metropolitanarum et aliarum ecclesiarum cathedralium canonicis vbilibet a per regna et loca predicta existentibus per apostolica scripta mandamus, quatinus ipsi uel duo aut vnus eorum, quos per eosdem Petrum et Johannem uel eorum substitutos aut aliquem ipsorum super hoc requiri contigerit, eisdem Petro et Johanni in premissis efficacis defensionis auxilio assistant et obligatos ad jurium huiusmodi solutionem ad id per censuram ecclesiasticam et alia juris remedia oportuna compellant, jnuocato b etiam ad hoc, si opus fuerit, auxilio brachij secularis, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac dicti hospitalis juramento, confirmatione apostolica uel quauis firmitate alia roboratis statutis et consuetudinibus, stabilimentis, vsibus et naturis ceterisque contrarijs quibuscunque. Nulli ergo etc. nostre approbationis, confirmationis, [423] communitionis, suppletionis, concessionis et mandati infringere etc. Si quis etc. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno etc. M CCCC lxxxx quarto, sexto jdus aprilis pontificatus nostri anno secundo.
Kansellianmerkninger: Øverst i venstre marg: L. Podocatharus. Nederst i venstre marg: Maij. Under: 1) Gratis de mandato sanctissimi domini nostri pape. 2) L. de Janua. 3) P. Tuba. 4) Collat(ionata) Jo. Crothon.
303
Johannes, prior og commissarius i St. Mariaklostret av bernhardinerordenen [Nonneseter] 1 , kunngjør at han har opptatt herr Nils 2 Henriksson med hans hustru i ordenens brorskap, gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og gitt dem rett til å velge skriftefar som kan absolvere dem også i casus reservati og gi dem plenaravlat. Bergen [14] 94, 22. september.
Avskrift med Arne Magnussons hånd i Barth. C 506–7.
Trykt: DN I nr. 980.
304
Laurits 3 Nilsson, prior i Varna johannitterhospital, opptar Steinar Nikolasson, med hans hustru Dagny Olavsdatter og deres barn, i ordenens brorskap 4 og gjør dem delaktige i dens gode gjerninger og avlatsprivilegier til vederlag for en gave på tre gylden til kampen mot tyrkerne. [Varna 14] 94, uten dag.
Orig. på papir tilh. Tjodvor Bolkesjø, Gransherad 1960. Merker etter tre påtrykte segl.
Trykt: DN XXI nr. 664.
305
Pave Alexander VI stadfester erkebiskop Gautes overdragelse av presteinntektene i Lade og halve tienden i Andenes 5 til Helgeseter kloster. (Referat av supplikk fra prior og brødre i Helgeseter.)
Suppl. 1004 (998) fol. 238b.
Trykt: DN XVII nr. 766.
[424] 
Roma 1495, 2. mai.
Beatissime pater, alias deuota creatura uestra Gautho archiepiscopus Nidrosiensis prouide attendens, quod fructus etc. monasterij Sancte Sedis ordinis sancti Augustinj canonicorum regularium eiusdem diocesis dicte ecclesie Nidrosiensi et illius pro tempore existentis archiepiscopi a jurisdictione subiecti adeo tenues et exiles erant, quod prior et fratres injbi degentes et diuino cultuj continuo deseruientes commode se substentare et alia onera eis incumbentia perferre non poterant, sacerdotales redditus de Ladha ac medietatem decimarum de Andenes parrochialium ecclesiarum dicte diocesis, dictarum ecclesiarum tune rectoribus ad hoc expresse consentientibus, eidem monasterio perpetuo vniuit, annexuit et incorporauit, jta quod liceret priorj et fratribus dicti monasterij pro tempore existentibus dietos redditus sacerdotales et medietatem decimarum huiusmodi percipere, exigere et leuare, prout in litteris dicti archiepiscopi desuper confectis, quarum tenores etc., plenius continetur. Cum autem pater sancte certis de causis a nonnullis de viribus vnionis etc. hesitatur b, dubitantque prior et fratres super reddituum et decimarum huiusmodi perceptionem in posterum molestarj, supplicant igitur sanctitati vestre prior et fratres predicti, quatenus eis de alicuius subuentionis auxilio prouidentes, [et] eis, ut se decentius sustentare et onera eis incumbentia perferre possint, specialem gratiam facientes pro potiori cautella sacerdotales redditus de Ladha et medietatem decimarum de Andenes parrochialium ecclesiarum predictarum vnire, annectere et incorporare, jta quod liceat moderno priorj et pro tempore existenti ac fratribus dictj monasterij redditus sacerdotales et medietatem decimarum huiusmodi percipere, exigere et leuare ac propria auctoritate apprehendere et in suos et dicti monasterij vsus et vtilitatem conuertere, diocesani loci et cuiusuis alterius licentia desuper minime requisita, concedere et indulgere digneminj de gratia speciali, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac ecclesie et monasterij ac ordinis predicti juramento etc. roboratis statutis etc., necnon regula sanctitatis vestre de vnionibus committendis ad partes, vocatis, quorum jnterest, cuj pro hac vice derogare placeat, ceterisque contrarijs quibuscunque, cum clausulis opportunis et consuetis. Concessum ut petitur in presentia dominj nostrj pape. Jo. car. Alexan. Et cum absolutione ad effectum. Et fructus etc. dicti monasterij habeantur pro expressis ac etiam sacerdotales redditus et medietas dicte decime seu exprimj possint si placuerit ac pro potiorj cautella noua vnione perpetua. Et cum derogatione dicte regule de vnionibus committendis etc.. Et maior specificatio premissorum presertim situationis, diocesis, jnuoca tionis et aliodrum premissorum et aliorum necessariorum fieri possit in litteris. Et si euidenter de concessu c. – Concessum Jo. Car. Alexan. – Datum Rome apud Sanctum Petrum sexto nonas maij anno tertio.
[425] 
306
Skriftemål 1 [av tradisjonen tillagt Solveig Bjørnsdatter, død på Island i 1495]. Uten sted [1495?].
Avskrift fra ca. 1770 etter orig. Nå i Advocates Library Edinburgh, Collect. f. Magn. 64 4 to.
Trykt: DI VII nr. 296.
307
Lagmann og rådmenn i Bergen til abbedissen og konfessoren ved Vadstena kloster: De ber om at det snarest mulig blir sendt en ny og dyktig konfessor til Munkeliv birgittinerkloster i Bergen. Brødrene truer med å forlate klostret og fare hjem til Sverige eller Danmark på grunn av de utålelige forhold som hersker under den nåværende konfessor, bror Laurens 2 Olavsson. Abbedissen 3 får ikke råde for noe, og klostrets gjeld vokser, mens konfessoren bemektiger seg all den fisk som kommer til klostret med nordfarerne. Bergen 1496, 1. januar.
Orig. på papir i RA Stockholm. Spor av utvendig påtrykt segl i grønn voks.
Trykt: DN XVI nr. 322.
TILLEGG
Abbedissen i Vadstena skriver til biskopen (Hans Teiste) i Begen at generalkonfessoren i Munkeliv, Laurens Olavsson, har bragt henne brev som viser at konventet der og biskopen har gransket anklagene mot ham og funnet ham uskyldig. Selv har hun gjort slik biskoper pleier gjøre på visitas, notert ned påståtte regelbrudd og latt bror Laurens forplikte seg til å overholde disse regler. I samråd med ham er hun kommet til at Munkeliv kan livnære tredve søstre og brødre og ønsker at ingen nye må bli opptatt før antallet er kommet ned på toogtredve, det minste antall Gnadenbergstatuttene 4 tillater. All adkomst mellom brødrenes og [426] søstrenes kloster, uten på de fastsatte steder, må bli stengt. Uten at disse ting blir gjennomført, og uten biskopens hjelp, vil klostret uvegerlig forfalle. 1 (Vadstena ca. 1496.)
Samtidig utkast i Vadstena brevbok fol. 337. K. Bibl. St.holm.
Trykt: DN IV nr. 1024.
308
Laurits 2 Nilsson, prior i Varna johannitterhospital, opptar Andres Sveinsson med hans hustru Margret Oddsdatter i ordenens brorskap 3 og gjør dem delaktige i dens gode gjerninger og avlats¬privilegier til vederlag for en gave på tre gylden til kampen mot tyrkerne. [Varna 14]96, uten dag.
Avskrift med Chr. Brinchmanns hånd i RA Oslo, etter original fra Suldal innlånt til RA i 1913 ved pastor Jens Otterbech, Stavanger. Under teksten skisse av priorens embetssegl.
Trykt: DN XXI nr. 670.
309
Biskop Stephan i Skålholt pålegger alle proster og tingprester å kreve inn Peterspenger 4 i sine embetsdistrikter. Skålholt 1497, 19. februar.
Orig på perg. Bisk. Skálh. fase. XVII, 31. Seglet er falt vekk; AM Apogr. 2375 etter orig.; avskrift i Advocates Library, Edinburgh, F Magn. 64 4 to (21, 7, 14).
Trykt: DI VII nr. 369.
310
Pave Alexander VI tillater dronning Kristina, sammen med tre ledsagersker, å besøke nonneklostre i sine land uten å overnatteder. (Referat av supplikk fra dronning Kristina.) Roma 1497, 27. februar.
Suppl. 1036 (1030) fol. 199b.
Trykt: APD V nr. 3565.
[427] 
311
Biskop Hans i Bergen tillater byens tyske håndverkere å overta fra Nonneseter klosters «slette voll» så stort areal som de behøver for sin papegøye (skytebane). Bergen 1497, 2. april.
Orig. på perg. AM fase. XXV, 20 b. Seglet mangler.
Trykt: DN II nr. 994.
312
Ingegerd Erlandsdatter gir Nidaros domkirke jordegods hvorved det stiftes en prebende (prebenda trium patronorum) slik at dennes innehaver skal lese to messer hver uke for henne selv, mannen Arald 1 Kane, og andre slektninger.
Orig. på perg. AM fase. XVII, 11.
Trykt: DN V nr. 977.
Trondheim 1497, 15. april.
Allom mannom som thetta breff see ædher høre helser jak Jngegerd Erlendz dotther kærlige med gud oc sancto Olaff konung kunnokt gørende at iak haffuer i heidher widher Gud. the helga trefalloghet oc sancto Olaff konung wnth oc giffuedh mith godz oc odhal til at sticthe oc ffundere eina prebenda i helga Nidrose domkirke. Er thet thesse jardher som jak ther til lakth haffuer oc her nw effther nempnes, j Surendall Ffiskene som renther aarlige vj. span i landskyld, jtem Skeidhe v. span. jtem aff Øya ij span oc j øre. jtem aff Ludessether ein øre. jtem aff Hwamme i Mædheldal ij øre. item aff Gorthæ autem j øre ligger j mellom Stangerwiik oc Swrendall. jtem aff Rudh aut j øre liggher widh Stangerwiik. jtem aff Wppedall j span liggher i Sundall aa Alffwndar eidhe, summa landskylden aff thessom fornempdom jordom effther ty som nw aff gaar er xv. span oc ij øre. haffuer jak nw aff hent forscriffne mine jardher oc med tesse opno breffue affhendher [428] med iaa oc handerbande wærdugastom fadher i Gudhj erchebiscop Gaute at han thet altare oc godz skicke oc forlene oc hans effterkomande einom hwariom beqwæmeligom preste som i hwarie wiko se skyldogher at seighe ij messor megh oc minom kære herre oc husbonde Arald Kane gud hans saall nadhe oc adhrom minom wenom oc foreldhrom til saala hielpar. Skule tesse ij messor swa haldhess ewærdelige ee mædhen domkirken staar oc i them maathe giffuer ægh oc antwardhar fornempde mine iardher wndhan meg oc mine arffua oc wndher fornempde prebende oc altare frielsa oc heimholla fore hwariom manne med allom luthom oc lunindhom som til them jardhom ligge oc leghit haffua fraa forno oc nyo i waatho oc tyrro eingo wndan skildho, oc til meire wisso oc stadfestilse wm thesse mine gærd oc skipan, bidher jack thesse godhe men som med aadhernempdom wærdugaste fadher erchebiscope nerwarandes offuer wore meisther Gunnar og meisther Jacob canicha i Trondhem, Erik Amundsson logman, Jon Gulsmid raadman ther samastadz, oc Gaute Eriksson oc Niels Trulsson logrettesmen j Raudøyar skipreide aa Halogalande henge theire jnsigle med mino fore thetta breff. Giffued oc scriffuedh j Trondhem in crastino beatorum Tyburcij et Valerianj martirum anno domini mcdxcseptimo.
Segl: 1. og 4. segl vedhenger, rester av 5. segl.
Bakpå: Fundacio prebende trium patronorum regum sanctorum Olai Erici Kanuti.
313
Pave Alexander VI stadfester 1 pave Bonifacius [IX’s 2 ] avlatsprivilegium 3 til fransiskanerkirker i provinsen Dacia, særlig i Stockholm.
Reg. Later. 924 fol. 319-21. 4 Supplikk: Suppl. 1043 (1037) fol. 262.
Trykt: APD V nr. 3587.
[429] 
Roma 1497, 13. juli.
Alexander etc. . . Ad perpetuam rei memoriam. Super gregem dominicum nobis licet immeritis de super creditum vigilis exercentes speculatoris officium in decore(!) sacre religionis, sub qua dilecti filij frates (!) ordinis minorum mund anis obgectis(!) illecrebris(!) deuotum et sedulum exibent domino famulatum, uigenti mentis exultatione reficimur prospicientes potissime, quod ipsi ad alta uirtutum per bonorum exercitium operum et plecara(!) santitatjs(l) procedentes merita ceteros ad diuine maiestatis obsequium per exsempla(!) traunt(!) uitam ducendo piissimam diuisque laudibus, ex quibus gloria attolitur(!), accuratius insistendo et huic mundo mortui ac domino nostro Ihesu Christo, qui uita extimentes a in spiritu, pro uniuersorum salute fidelium flagitant incessanter. Propter quod ipsos fratres, quos dictumque ordinem erga nos et Romanam ecclesiam singularis caritate deuotionis lucere conspicimus, infra nostra claustra pectoris paternis contemplantes affectibus circa felicem eorum statum feruenter uigilantes et eorum petitiones in is presertim, per que indulgentie et gratie eis ab apostolica sede concesse nostre [con]solidasionis et approbationis robore diutius perpetuari et subsistere et christifideles ad caritatis opera induci ualeant, ad exauditionis gratiam fauorabiliter admittamus. Sane pro parte dilectorum filiorum ministri et fratrum prouincie Dacie ordinis fratrum minorum iuxta tenorem eiusdem ordinis nobis nuper exhibita pe[ti]tio continebat, quod dudum quondam Bonifacius papa viiij b in sua obidientia(!), de qua partes ille tune erant, nuncupatus, per eum accepto, quod domus seu conuentus prouincie et fratrum predictorum, precipue domus beate Marie iuxta Stocholin(!), non modica reparatione indigere nocebantur(!), cupiens ut domus predicte congruis onoribus frequentarentur et debite repararentur et conseruarentur ac christifideles eo libentius deuotionis causa ad earundem domorum ecclesias confluerent et ad reparationem et conseruationem huiusmodi manus promtius porrigerent adiutrices, que(!) ex hoc ibidem dono celestjs gratie uberius conspicerent se refectos, ab(!) omnibus uere penitentibus et confessis, qui vnam ex ecclesiis predictarum domorum in eiusdem [430] ecclesie, tempore, quo dicta prouincia suum inibi capitulum teneret, et ecclesia (!) domus beate Marie huiusmodi in assuntionis(!) eiusdem beate Marie festiuitatibus, siue ibi esset capitulum siue non, a primis vesperis usque ad secundas vesperas singularum festitatum(!) earundem deuote uisitarent annuatum(!), et ad huiusmodi reparationem seu conseruatione(!) manus porrigerent adiutrices, illam indulgentiam et remissionem peccatorum, quam uisitantes ecclesiam ipsius beate Marie in Portuncula(!) ad Angelis nuncupatam extra muros Assisinant(!) primo et secundo djebus mensis augusti annuatum(!) quolibet consequebantur, et nichilominus, ut christifideles ad ecclesias domorum huiusmodi, ut prefertur, confluentes conscientie pacem et animarum salutem Deo propitio consequerentur et indulgentie huiusmodi melius participes esse possent, quod predictarum domorum superiores respectiue tres aut quatuor uel plures fratres idoneos secundum populi exigentiam in confessores eligere possent cui(!) more et auctoritate penitentiariorum Sancti Petri de vrbe populum predictas ecclesias causa huiusmodi indulgentie, ut prefertur, annuatim visitantes in festiuitatibus predictis dumtaxat audire et ipsorum confessionibus diligenter auditis eis pro commissis debitam absolutionem impendere ac penitentiam salutarem iniungere possent, nisi forsan talia forent, propter que sedes apostolica merito foret consulenda, auctoritate apostolica concessit, prout in eiusdem Bonifacij litteris de super confectis dicitur plenius continetur(!). Cum autem, sicut eadem petitio subiungebat, domus predicte jndulgentia huiusmodi ad(!) tempore illius concessionis absque contradictione aliaque semper use fuerint et de presenti utantur, pro parte ministri et fratrum predictorum nobis fuit humiliter supplicatum, ut premissis pro eorum subsistentia firmiori apostolice confirmationis robur addicere(!) aliaque in premissis oportune prouidere de benignitate apostolica dignaremur. Nos igitur, qui fratres et ordinem predictos in uixeribus(!) gerimus caritatis, et ad ea, que animarum salutem et deuotionis augumentum(!) respiciunt, libenter intendimus, huiusmodi supplicationibus inclinati premissa omnia et singula auctoritate apostolica tenore presentium approbamus et confirmamus ac perpetue firmitatis robur obtinere decernimus, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis ceterisque contrarijs [431] quibuscumque. Nulli ergo etc. nostre approbationis, confirmationis et constitutionis infringere etc. Si quis etc. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno jncarnationis dominice millesimo quadringentesimo nonagesimo septimo tertio jdus julij anno quinto.
Kansellianmerkninger: I margen LX. Jo. Under: electus Terracinensis.
314
Pave Alexander VI tillater at relikviene etter Nils, biskop i Linkoping, Brynolf, biskop i Skara, Hemming, biskop i Åbo, og dominikanersøsteren Ingrid fra Skenninge blir skrinlagt 1 , og at de samme personer blir æret i Sverige, Danmark og Norge. 2
Inntatt i brev fra erkebiskop Jakob Ulfsson av 20. mai 1506 om Ingrids skrinleggelse, i fragment av kopibok for Linkopings domkirke, R A Stockholm A. 22.
Trykt: FMU VI nr. 4759 (reg.).
Roma 1497, 16. juli.
Alexander papa VI venerabilibus fratribus archiepiscopo Vpsalensi et Lincopensi et Scarensi et Aboensi episcopis. Venerabiles fratres salutem et apostolicam benedictionem. Supplicatum nobis fuit per dilectum filium Hemmingum Gad, prepositum Lincopensem, cubicularium nostrum et viceregis et regni Suecie apud nos et sedem apostolicam oratorem constitutum, ut corpora seu reliquie bone memorie beatorum Nicolai Lincopensis, Bronielphi Skarensis et Hemingi Aboensis episcoporum ac Ingridis sanctimonialis monasterii Skeningensis ordinis sancti Dominici Lincopensis diocesis, quorum anime, ut pie istic creditur, in conspectu diuine maiestatis sunt acceptissime, magnusque est populiregnorum [432] Suecie, Dacie atque Noruegie eoncursus ac deuotio et veneratio continua erga dietos beatos ob laudabilis et sancte eorum vite et meritorum operum ac miraculorum coruscationem, in eisdem ecclesiis, quibus prefuerint, minus decenter pro eorum dignitate humata, ex sepulturis, in quibus jacent, in alium honorabiliorem locum et [. . . . . . . .] a in prefatis ecclesiis decenter transferri et humari possint, licentiam de benignitate apostolica impertiri et concedere dignaremur. Nos igitur deuotis huiusmodi supplicationibus inclinati, dignitate episcopali ac aliis premissis attentis, ipsa corpora beatorum Nicolai, Bryniolphi et Hemingi et Ingridis sanctimonialis prefatorum ex locis seu sepulturis, in quibus humata jacent, libere et licite exhumandi et in locum decentiorem in Lincopensi, Skarensi et Aboensi ac monasterii prefati ecclesiis respective cum omnibus ceremoniis et solempnitatibus debitis et consuetis transferendi et ornatius, ut vobis videbitur, collocandi, adiunctis aliis deuotis et honestis vtriusque sexus personis illorum populorum de eadem lingua existentibus, ex permissione apostolica, ut debitis pietate et reuerentia honorentur, donec ad canonizacionem ipsorum commode poterit cum iuris solempnitatibus peruenire, pienam et liberam facultatem vestre coniunctim aut duobus ex vobis ad minus, tenore presentium, auctoritate apostolica, concedimus facultatem, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis a quibusvis consiliis ceterisque contrariis facientibus quibuscunque. Datum Rome apud Sanctum Petrum sub annulo piscatoris die xvj julij mcccclxxxxvij pontificatus nostri anno quinto.
315
Pave Alexander VI inkorporerer det supprimerte Selje kloster i Nidarholms kloster. (Referat av supplikk fra kong Hans, abbed 1 og konvent i Nidarholm.)
Suppl. 1051 (1045) fol. 282b-283a.
Trykt: DN XVII nr. 767; APD V nr. 3599 (reg.).
[433] 
Roma 1497, 19. desember.
Beatissime pater, alias tune episcopus Bergensis a moderni episcopi Bergensis jmmediatus predecessor 1 tune abbatem et conuentum monasterij Sanctorum de Selio ordinis sancti Benedicti Bergensis diocesis, ab eodem monasterio asseritur expulisse ipsumque monasterium et illius bona vni presbitero seculari per eum regenda et gubernanda de facto commisisse, pro ut ex tune per vnum presbiterum huiusmodi ad eius et dicti moderni episcopi nutum deputatum recta et gubernata fuerunt, et ad presens reguntur et gubernantur, nullo ibidem dicti ordinis monaco remanente, in religionis b et diuini cultus diminutionem pernitiosumque exemplum et predicti ordinis preiudicium non modicum et grauamen. Ne igitur, pater sancte, dictum monasterium, quod tune per regem Noruegie magnifice fundatum fuit, de facto occupatum ymo potius profanatum ulterius remaneat, supplicant humiliter sanctitati vestre deuotissimus vester et sancte Romane ecclesie filius Johannes rex Datie ac Noruegie jllustrissimus nee non deuoti oratores vestri abbas et conuentus monasterij Holmensis dicti ordinis Nidrosiensis diocesis, quatenus super hoc oportune prouidentes eisdem abbati et conuentuj oratoribus occupatum monasterium et illius bona huiusmodi recipiendi et ad dictum ordinem reducendi, jn eoque monachos eiusdem ordinis, qui et monasterium occupatum huiusmodi per abbatem ut c antea fieri solebat, regi et gubernari deberent d, introducendi, ita quod abbas pro tempore existens dicti monasterij Holmensis ipsius occupati monasterii pater, abbas et superior perpetuis futuris temporibus esse et omnia et singula superioritatis et alia jura patribus abbatibus dicti ordinis in ei subiectis monasterijs tam de jure et consuetudine quam juxta regularia dicti ordinis instituta competentia in occupatum monasterium huiusmodi et abbatem etiam protempore existentem ac conuentum eosdem habere debeat, liberam et omnimodam licentiam et facultatem concedere et indulgere ac predicto moderno et pro tempore existenti episcopo Bergensi et quibusuis alijs, ne oratores, abbatem et conuentum monasterij occupati huiusmodi, quominus premissa ad plenum et debitum effectum deducere et illa debite affirmari possint, quoquomodo impedire presumant in virtute sancte obedientie districtius inhibentes ac aliquos exequtores, si uidebitur, qui eisdem oratoribus ad hoc efficacis defensionis e auxilio assistentes f premissa faciant inuiolabiliter obseruari, deputare dignemini de gracia specialj, non obstantibus premissis ac constitutionibus et ordinationibus dieto episcopo et quibusuis alijs personis comuniter uel diuisim sub quibusuis verborum formis et clausulis pro tempore concessis, ceterisque contrarijs quibuscunque, cum clausulis oportunis et consuetis; Concessum [434] ut petitur de commissione cause jn presentia domini nostri pape. A. Car. S. Praxedis. Et cum absolutione a censuris ad effectum presentium; Et de licentia, indulto, potestate, inhibitione predictis cum omnibus et singulis premissis; Et de deputatione executorum, qui assistent a , defendent b etc. etiam invocato, si opus fuerit, auxilio brachii secularis; Et cum derogatione Bonifatiane de vna 1 et duabus dietis in concilio generali 2 edite dummodo aliquis ultra tres dietas non trahatur; Et quod premissorum omnium et singulorum ac circa ea necessariorum maior specificatio fieri possit in litteris. Datum Rome apud Sanctum Petrum quarto decimo kal. januarij anno sexto.
316
Laurits Nilsson, 3 prior i Varna johannitterhospital, opptar Svein Gunnulvsson, Solveig Svenkesdatter, Dyre, Aslak, Olav Sveinsson, Margareta og Aslaug i ordenens brorskap 4 og gjør dem delaktige i dens gode gjerninger og avlatsprivilegier til vederlag for en gave på tre gylden til kampen mot tyrkerne. [Varna] 1497, uten dag.
Orig. på papir på Bolkesjø i Gransherad. Påtrykt vokssegl er falt av.
Trykt: DN VI nr. 623.
317
Pave Alexander VI innvilger Nidarholm kloster fritakelse for tiende i ti år 5 av klostrets fiskerier, saltkjelsstøer og avisgarden Helleseter i Lade sokn. Roma 1498, 17. februar.
Suppl. 1055 (1049) fol. 15b.
Trykt: DN XVII nr. 769.
318
Pave Alexander VI pålegger, under trusel om bann, erkebiskopen i Nidaros å gi tilbake til Helgeseter kloster visse (hjemmels-) brev som, sammen med andre verdisaker, ble fratatt klostret av [435] erkebiskop Aslak og erstattet klostret av erkebiskop Olav ved overdragelse av bispetienden i Andenes og soknekirken Lade 1 , en erstatning som nåværende erkebiskop har fratatt klostret. (Re¬ferat av supplikk fra prior 2 og brødre i Helgeseter.) Roma 1498, 17. september.
Suppl. 1068 (1062) fol. 81.
Trykt: DN XVII nr. 770.
319
Mattis Olavsson, prest i Hol og prost over Numedal og Tinn, kvitterer Dale kirkes ombudsmann, Steinar Niklisson, for to års regnskap. Tveter 1498, 7. oktober.
Orig. på papir på Bolkesjø, Gransherad.
Trykt: DN VI nr. 624.
320
Erkebiskop Gaute gjør opptegnelse om sine forhandlinger med kongen og riksrådet om makeskiftet av Kastelle kloster med kronen 3 og om kongens fritakelse av klostrets landboer for hestehold 4 for Båhus slott.
Innførsel i klostrets jordebok fra ca. 1500, s. 13–14. RA Stockholm, Miinchensaml. 4292 b.
Trykt: DN XIV nr. 187; A. E. HOLMBERG: Bohuslåns Hist. och Beskrifn. III, 2. utg. s. 153–54.
Båhus 1498, [19.] desember.
Notandum. Anno domini M cd xc octauo vore wij Gauto archiepiscopus kallade til dagtingen effther høgborens fyrste kung Hans bodh som han hult wppa Bahwss med rikens raad jn aduentu domini. Baadhewij [436] tha hans naadhe som wij och ofte til førne giort hadhe at han wilde ey gøre oss hindher wppa Castelle cløster wid Kungeld som med fullom reth a primeua sui fundacione ligger och ligith haffuer wnder heilagre Nidrooss domkirkie. Bespordhe tha hans naade sik med rikens raad baade sunnan fieldz oc nordan som han thet befallit hafde for nokrom aarom at ranzaka besynderlige wm thet bythe som skulde giort wara emellom kronenne oc for ne Nidrooss domkirkie oc bytess breff ther wppa giord wore, ffanzt thet tha effter rikens raadz ranzakan oc the tha nerwarandes tilstodhe at thet bythe war aldre fulkomnath wttan kronen bliffuer med the gotz oc iorder oc haffuer iamnan bliffuith oc them beholdit som bytess breffuet inne holder at skulde ware kommet wnder kirkione emoth Castelle gootz. Tha efter thet at waar naadige herre a forschriffuen befan thet at ther war jncthet widerlag skeet eller fulkommeligit byte i nogre maatha: sagdhe hans naade oss til heilagra Nidrooss domkirkio oc wore effterkommande erkebiskopa fornempth Kastelle cløsther med alt sith goodz och eigner frelsliga ath behold a till ewig tiidh, oc wart swo offuerens med oss oc wij med honom at the tre gaarda i Ytterøy. Linwiker, Myr, oc Løffuasander som i bytes breffuet wttrykkis oc till førne hørde kronenne till skule blifue wnder Nidrooss domkirkie och teslikis ij gaarda som ero komne fraa Castelle cløster wnder ladegaarden til Bahwss oc ther med Gunneby swo mykit som kronen nw fylgier ther wthi wppa Hisingen skulæ bliffue til kronenne effter ty som thesse gaarda langsamliga bliffuit haffua wppa baade siidhur. Cancellerade oc hans naade tha strax i rikens raads nerwara eit aff the bytes breff oc befalte welbyrdug man her Henrik Krwmmedik at han samaleidis skulde cancellera och forderffua thet bytes breff som er j Oslo oc annor breff hwar helst b the kwnne finnes som wppa thet byte røre.
Jtem notandum wnthe hans naadhe thette priuilegium at Castelle landbo skule inge heste holda aff slotteth et hoc ad graciam que ut diuturna fiat optamus et diuinam graciam semper imploramus. Vppa for ne stycke haffua wij war nadige herres breff quorum transsumptum reliquimus in prefata Castellia.
321
Pave Alexander VI tillater at relikviene etter Nils, biskop i Linkoping, Brynolf, biskop i Skara, Hemming, biskop i Åbo, og dominikanersøsteren Ingrid fra Skenninge blir skrinlagt, og at de [437] samme personer blir æret i Sverige, Danmark og Norge. 1
A: Samtidig avskrift på papir, RA Stockholm. B: Avskrift i Peringskølds Bullarium. G: Avskrift trykt i G. Sivers avhandling om biskop Henning (utgitt under J. Bilmarks presidium i 1775) II s. 7. Her etter A.
Trykt: FMU VI nr. 4829 (etter C); APD VI nr. 5202 (etter B).
Roma 1499, 16. mars.
Venerabiles fratres salutem etc. Supplicatum fuit nobis per dilectum filium Hemmingum Gad, prepositum Lincopensem, cubicularium nostrum et vice regis ac regni Svecie apud nos et sedem apostolicam oratorem constitutum. ut corpora seu ossa bone memorie Nicolai Lincopensis, Brynolphi Scarensis et Hemmingi Aboensis episcoporum ac Ingridis sanctimonialis monasterii Skenningensis ordinis sancti Dominici Lincopensis dyoecesis, quorum anime beate, ut pie istic creditur, in conspectu diuine maiestatis accepte sunt, magnusque est populi regnorum Svecie, Dacie et Norvegie concursus, et deuocio et veneracio continua vigere asseritur erga dictorum corpora et ossa ob laudabilis et sancte eorum vite et meritorum opinionem a et miraculorum, vt dicitur, coruscacionem b, jn eisdem ecclesiis, quibus prefuerunt, minus decenter pro eorum dignitate habita, ex sepulturis, in quibus jacent, in alium honestiorem et honorabiliorem locum in prefatis ecclesiis decentius transferri et honorari possint, licenciam de benignitate apostolica impertiri et concedere dignaremur. Nos igitur deuotis huiusmodi supplicationibus jnclinati, dignitate episcopali ac aliis premissis attentis, ipsa corpora Nicolai, Brynolphi et Hemmingi episcoporum ac Ingridis sanctimonialis prefatorum ex locis seu sepulturis, jn quibus humata jacent, libere et licite exhumandi et in locum decenciorem in Lincopensi, Scarensi et Aboensi ac monasterii prefati ecclesiis respectiue cum ceremoniis et sollempnibus debitis et consuetis transferendi et ornacius, vt vobis videbitur, collocandi, presentibus aliis deuotis et honestis vtriusque sexus personis illorum populorum Svecie, Dacie et Norvegie de eadem lingua existentibus, et ex permissione apostolica, vt debitis pietate et reuerentia, sine [438] scrupulo consciencie aut labe ydolatrie, omni solempnitate honorentur, donec ad canonizacionem ipsam, vt in animo nobis est, cum juris solempnibus pervenietur, pienam ac liberam facultatem coniunctim a duobus vel iij a vestrum, aliis legitime inpeditis, una cum publicacione miraculorum dictorum beatorum, tenore presencium, auctoritate apostolica, concedimus facultatem, non obstantibus constitucionibus et ordinacionibus apostolicis ceterisque in contrarium facientibus quibuscunque. Datum Rome die xvi mensis marcii mcdnonagesimo nono, bpontificatus nostri b anno septimo.
Over: 1) Copia gratie nouissime impetrate in negoeiis beatorum Nicolai Lincopensis, Brynolphi Scarensis et Hemming, Aboensis episcoporum ac sancte Ingridis sanctimonialis Skeningensis. 2) Venerabilibus fratribus archiepiscopo Vpsalensi, Lincopensi, Scarensi et Aboensi episcopis.
322
Pave Alexander VI utnevner 1 Philippus 2 Ingemarsson, kannik i Nidaros, til nuntius og generalkollektor i Danmark, Sverige og Norge. Roma 1499, 10. juli.
Reg. Vat. 877 fol. 121.
Trykt: DN XVII nr. 780; APD V nr. 3725 (reg.).
323
Pave Alexander VI tillater kong Hans, dronning Kristina og deres barn, Kristiem, Elisabeth og Frederik å velge skriftefar som en gang i livet og på dødsleiet kan frita dem for kirkestraffer og gi [439] dem absolusjon, også i easus reservati, med unntak av de tilfeller som er nevnt i bullen Gena Domini 1 . I de tilfeller som ikke er reservert pavestolen kan skriftefaren gi absolusjon så ofte det er nødvendig og videre tillatelse til å ombytte fromme løfter, med unntak av slike om pilegrimsferd til Jerusalem, Roma og Compostela, med andre, og videre plenaravlat en gang i livet og på dødsleiet. Ennvidere får de tillatelse til å høre messe, motta sakramentene og begraves (kirkelig) under interdikt så lenge de ikke selv har gitt grunn til det eller er særskilt bannlyst. Endelig får de tillatelse til å få jubileumsavlat mot å besøke selvvalgte kirker og dessuten tillatelse til å spise egg og melkeprodukter i fastetider. Før 1499, 26. desember.
Avskrifter i L. Dipl. og Barth. H, 982ff etter vidisse utstedt av Erik Valkendorf i Sønderborg 26. desember 1499, etter supplikk (?).
Trykt: APD V nr. 3743; Rep. dipl. regn. dan. med. nr. 12579 (reg.), vidissen i samme, nr. 8965.
324
Tolv prester oppnevnt av biskop Stephan i Skålholt, erklærer at det pavelige dispensasjonsbrevet for ekteskapet mellom Torleiv Bjørnsson og Ingvild Helgesdatter, til tross for for nært slektskap, i alle måter er «fullmegtugt og ubrigdulegt» og at biskop Stephan er skyldig til å erklære ekteskapet lovlig 2 . Skålholt 1500, 27. juni.
AM Apogr. 738, etter original, med Jón Magnussons hånd; AM Fase. LXXII, 2b, avskrift på perg. fra ea. 1528.
Trykt: DI VII nr. 497
[440] 
325
Erkebiskop Gaute i Nidaros kunngjør sin overenskomst med kapitlet om underhold av en av de prester som opprettholder førstemessene i domkirken.
Orig. på perg. i Statsarkivet i Trondheim.
Trykt: DN XI nr. 278; G. SCHØNING: Beskr. over Trondhjems kirke, Anhang s. 83-84.
Trondheim 1500, 1. august.
Wij Gautho med Gudz nadh erchebiskup j Nidhrooss gøre witherligit med thesso waaro opno breffwe ath wij haffwa nw swa offuer eins wordhit med woro elskelighe capitulo. Haffwa the loffwadh oss fore segh ok sine effterkomande ath the wilie holda vppa sin kost j communedh jemnan hedhan i ffraa annan att them prestom som skule vppeholda ffyrstemessona j domkirkiune. Ok wij haffwa lakt ther fore til communens bordhald thet som her effther nempnes: Ffyrst v span i landskyld som er aff Bradzstada b[ygt] fore v. øre, jtem aff Skeidiswol nedhre b[ygt] fore ij span, jtem aff [sø]dhre Skeidiswol b[ygt] fore ij. øre, jtem aff Langaass b[ygt] ffore ij. øre, ligge thesse jordher j Aasen j Strindefylke. Skal communedh jemnan hedhan i fraa ffylghe thesse forscriffne jordher ok land skyld som ther aff gaar ffrælsa ok heimholla fore hwariom manne med allom luthom ok lunnindom etc. Ok ther til haffwa wij i sama maathe lakt vndher ffornempd commun halffwa kirke tiond som faller aarlighe j Swartalandzsokn j Westraalen, jtem Olaffs tollen jndhen Skaawn och Ythrøy, jtem ein tunne smør aarlighe skule wij ok wore effther kommande giffwe til fornempde commwns bord hald. Til meire wisse ok stadffestilse ath thette skal swa obrigdelighe haldass uppa baadhe sidher som fforscriffwat er latha wij wort secretum ok fornempde wort elskelighe capitel sit jnsigle hengess nedhen fore thette breff. Scriffwadh j Trondhem sabbato jnfra octauas sanctj Olauj regis et martiris anno dominj millesimo quingentesimo.
Segl: Begge segl mangler. Bakpå med noe yngre hånd: Wm Suartelandz tivndt och vm ein tunne smør aff bisgorden.
[441] 
326
Pave Alexander VI innvilger i å oppnevne dommere 1 i striden mellom erkebiskopen i St. Andrews og erkebiskopen i Nidaros om metropolitanretten 2 til suffraganbispedømmene Orknøyene og Sudrøyene (Referat av supplikk fra erkebiskop Gaute i Nidaros.) Roma 1500, 29. oktober.
Suppl. 1112 (1106) fol. 214b.
Trykt: DN XVII nr. 784; NgL 2 II nr. 326 tillegg.
327
Alexander papa VI Raimundum 3 cardinalem S. Mariæ novæ Gurcensem episcopum cum gratia & indulgentiis jubilei i Germaniam, Daciam, Suediam [Norvegiam, Frisiam] 4 , & Prussiam legatum à latere misit, multis illum facultatibus dotis nomine condonando. Før 1500, 3. november. 5
RAYNALDUS: Annales eccl., år 1500, pkt. 20, etter Nicolaus Baselius i Addition, ad Naucl.
[442] 
328
Pave Alexander VI tillater erkebiskop Gaute i Nidaros og dekanen Sakse Gunnarsson å skille soknekirken Trondenes 1 fra erkebiskopens bord om så ønskes. Sakse Gunnarsson utnevnes på nytt til sokneprest i Trondenes. (Referat av supplikk fra erkebiskop Gaute og dekanen Sakse). 2
Suppl. 1114 (1108) fol. 122a.
Trykt: DN XVII nr. 787.
Roma 1500, 15. desember.
Beatissime pater. Licet iam sunt anni centum vel circa, quod parrochialis ecclesia sancti Nicolaj de Trondenes Nidrosiensis diocesis mense archiepiscopali Nidrosiensi auctoritate apostolica perpetua vnita, annexa et incorporata fuerit, nihilominus a quinquaginta annis citra vel circa de dicta ecclesia diuersis personis etiam aliquando per sedem apostolicam et vltimo loco deuoto sanctitatis vestre oratorj Saxonj Gunnarij in artibus magistro, decano ecclesie Nidrosiensis, per locj ordinarium per obitum quondam magistri Tronderj a , jllius vltimi possessoris extra Romanam curiam defunctj, vt vacante prouisum, et prouisionis huiusmodi vigore [443] jllam per annos octo vel cirea tenuit et possedit a , prout tenet et possidet de presenti. Et quia nouiter ad noticiam prefati Saxonis oratoris pervenit dietam parrochialem eidem mense, vt prefertur, vnitam fuisse, et quamuis de illa oratorj et alijs personis predictis successive per annos quinquaginta vt vacante prouisum extiterit, tamen dubitat b collationem sibi de dicta ecclesia, vt premittitur, factam viribus non subsistere, et propterea cupit parrochialem ecclesiam huiusmodi in dicta mensa de illius archiepiscopi consensu in perpetuo separare et dismembrare et de illa vt per dismembrationem huiusmodi vacante de nouo sibi prouideri et cum dicta parrochialis ecclesia jn confinibus Christianitatis etiam Rutenorum c scismaticorum jnfidelium, vbi etiam certi Lapones homines plenj magicis artibus populo christiano damna et persecutiones quam maxima inferentes existunt, qui vno probo viro et docto, qui eis et eorum erroribus resistat et jn fide catholica jnstruat, prout orator predictus existit, quamplurimum jndigere noscuntur, et propterea supplicant sanctitati vestre tam Gauto modernus dicte ecclesie Nidrosiensis archiepiscopus quam Saxo orator prefatus, quatenus parrochialem ecclesiam huiusmodi, quatenus opus sit, jllam a dicta mensa perpetuo dismembrare et separare et jllam, cuius fructus etc. nouem marcharum sterlingorum secundum communem extimationem valorem annuum non excedunt, siue per dismembrationem huiusmodi siue alias quovismodo aut ex alterius cuiuscumque persona siue per liberam cuiusvis resignationem de illa jn Romana curia vel extra eam, etiam coram notario publico et testibus sponte factam, aut constitutionem Execrabilis 1 vel capitulum De multa 2 seu assecutionem vacet deuoluta affecta specialiter vel generaliter reseruata inter aliquos litigiosa cuius litis statum etc. existat eidem, qui jn partibus illis et jnter illas gentes multum vtilis et proficuus d erit, prouidere seu providerj mandare dignemini de gratia speciali, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis et dicte ecclesie Nidrosiensis juramento etc. roboratis statutis et consuetudinibus ceterisque contrarijs quibuscumque, cum clausulis consuetis et oportunis. Concessum vt petitur in presentia domini nostri pape. A. cardinalis sancte Praxedis. Et cum absolutione a censuris quoad effectum etc. et quod obstantia oratoris habeantur pro expressis et quod littere expedirj possint in forma juris vel simplicis prouisionis prout oratoribus expedierit et de dismembratione et separatione premissis ut prefertur et quod premissorum omnium etc. fructuum vsque ad verum valorem maior specificatio fierj possit jn litteris et consensu archiepiscopi et capituli. Concessum A. cardinalis sancte Praxedis. Datum Rome apud Sanctum Petrum decimooctavo kalendas ianuarii anno nono.
[444] 
329
Pave Alexander VI tillater, etter søknad fra hertug Frederik av Holsten og Slesvig, denne å inngå ekteskap 1 med Anna, datter av avdøde markgrev Johan av Brandenburg, til tross for slektskap i tredje grad, når hun bare ikke er bortført for dette formål. Roma 1501, 13. februar.
A: Orig. med bulle i silkesnor i Gemeinschaft. Archiv I, 13 i RA København; B: Langebeks Diplomatarium; C: Reg. Vat. 882 fol. 366. Supplikk i Suppl. 1119 (1113) fol. 198 (= 258).
Trykt: DN XVII nr. 788; APD V nr. 3798 (reg.); PONTOPPIDAN: Ann. eccl. Dan. II s. 717–8; Reg.dipl. hist. dan.nr. 5178 (feil årstall); Rep. dipl.regn.dan. med. 2. V nr. 9307 (bare kildeog trykn.angivelse).
330
Nitten prester, oppnevnt av biskop Gottskalk i Holar, tildømmer biskopen ett års kirketiende av hovedkirkene for sin utenlandsreise 2 . Vidivellir 1501, 13. mai.
Avskrift fra 1641 -42 i Bisk. 3 Fol. s. 353–4.
Trykt: DI VII nr. 541.
331
Nitten prester i Holar bispedømme kunngjør sin og biskop Gottskalks samtykt om bispetiende av kirkelig gods. Vidivellir 1501, 13. mai.
Orig. på perg. AM fase. XXXV, 7. 10 av 18 segl bevart. AM Apogr. 3388.
Trykt: DI VII nr. 542.
332
Bisp Herloff och capituli wdi Opsloe affsigt om Eidtzberg prest och hans epterkommere att schall følge en fuldt laadt aff tienden paa prestens anpartt och huis skolemesteren deraff haffuer weritt forundt att wederleggis hannem igien ij andre maade, daterit 1501.
Akershusreg. ved R. Tank s. 129 nr. 2037.
[445] 
333
Pave Alexander VI stadfester cistercienserordenens privilegier. 1
Avskrift i Sorøboken (AM 290 Fol.) fol. 44b.
Trykt: APD V nr. 3871.
Roma 1502, 16. februar.
Alexander episcopus, seruus seruorum Dei, dilectis filiis Cistercij Gabilonensis diocesis ac vniversis aliis abbatibus, abbatissis, conuentibus monasteriorum ac prioribus et priorissis prioratuum Cistertiensis ordinis salutem et apostolicam benedictionem. Cum a nobis petitur, quod justum est et honestum, tam vigor equitatis quam ordo exigit rationis, ut id per sollicitudinem officij nostri ad debitum perducatur effectum. Eapropter dilecti in domino filij vestris iustis postulacionibus grato occurrentes assensu, omnes libertates et immunitates a predecessoribus a nostris Romanis pontificibus siue per priuilegia vel alia indulta vobis et ordini vestro concessas necnon libertates et exempciones secularium exactionum a regibus et principibus ac alijs Christi fidelibus vobis et eidem ordini racionabiliter indultas, sicut eas juste et pacifice possidetis, vobis et per vos eidem ordini auctoritate apostolica confirmamus et presentis scripti patrocinio communimus. Nulli ergo omnino hominum liceat hane paginam nostre affirmacionis et communicionis infringere vel ei ausu temerario contraire. Si quis autem hoc attemptare presumpserit indignacionem omnipotentis Dei ac beatorum Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit incursurum. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno jncarnacionis dominice millesimo quingentesimo primo quarto decimo kalendas marcij pontificatus nostri anno decimo.
334
Tolv prester, som er oppnevnt av biskop Stephan i Skålholt, dømmer, med dennes samtykke og i kraft av den myndighet som [446] tilligger biskoper etter Sættargjerden, at ekteskapet mellom Dadi Arason og Tora Torarinsdatter er ugyldig. Middal 1502, 27. juni.
Flere håndskrifter, anført i DI VII nr. 577.
Trykt: DI VII nr. 577.
335
Biskop Herlog i Oslo og hans kapitel vedtar at garden Eidsberg, som har ligget til St. Annas alter ved domkirken, heretter skal ligge til prestebolet ved Eidsberg kirke som prestesete. Til gjengjeld skal presten – etter seks manns skjønn – overføre annet, likeverdig gods til alteret. Oslo 1503, 3. mars.
Orig. på perg. i Norske Perg., RA Oslo.
Trykt: DN II nr. 1018.
336
Kai van Anefeld, hirdstjore på Island, vedgår at han av biskop Stephan har lånt tre lester skrei, av det kvantum som er samlet inn i Skålholt bispedømme for å oppnå «den romerske avlat». Hirdstjoren lover å tilbakebetale lånet i gode penger direkte til Romerkirkens ombudsmann, slik at biskopen og Skålholtkirken blir holdt skadesløs. Skålholt 1504, 13. juli.
Orig. på perg. AM fase. XXXVII, 1. Biskopens segl vedhenger.
Trykt: DI VII nr. 659.
337
Pave Julius II stadfester pave Martin V’s bulle av 1. juli 1419 som gir de øvrige birgittinerklostre samme rettigheter som Vadstena. (Referat av supplikk fra de tyske birgittinerklostrene Marienkron og Marienforst.)
Suppl. 1195 fol. 44b–45a.
Trykt: APD VII nr. 6248 (reg.).
Roma 1505, 8. februar.
Supplicatur sanctitas vestra pro parte deuotorum oratorum uestrorum, confessorum generalium et abbatissarum ac vtriusque sexus personarum monasteriorum Mariencron sancte Brigide nuncupatorum extra [447] et prope menia oppidi Sundis Suerinensis diocesis et Marienforst a prope et extra oppidum Bonna Coloniensis diocesis dictj ordinis sancti Augustini sub vocabulo sancti Saluatoris, quatenus eis specialem gratiam facientes jndultum cuius vigore prejnsertarum litterarum felicis recordationis Martini pape V. concessarum b pro eius firmiore subsistentia etiam ad supplectionem omnium defectuum auctoritate apostolica confirmare et nichilominus pro potiori cautela de nouo concedere et jndulgere dignemini de gratia speciali, constitutionibus et ordinationibus apostolicis ceterisque jn contrarium facientibus non obstantibus quibuscunque cum clausulis necessariis et oportunis. Fiat vt petitur .J. Et cum clausula absolutionis a censuris ad effectum presentium. Et de confirmatione, approbatione et supplectione defectuum etiam de nouo quatenus opus fuerit concessis. Jn forma gratiosa. Et quod premissorum omnium et singulorum maior et verior specificatio etiam quoad jnuocationem dictorum monasteriorum fieri possit jn litteris. Et quod huiusmodi supplicationis premissa coniunctim uel diuisim exprimere possit, prout videbitur expedire. Et quatenus sint jn vsu. Fiat J. Datum Rome apud Sanctum Petrum sexto jdus februarij anno secundo.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: 1) L. 2) confirmatio. I høyre marg: Jo. Ragusinensis.
TILLEGG
Pave Martin V gir de øvrige birgittinerklostre samme rettigheter som Vadstena.
A: Suppl. 1195 fol. 44b-45a. B: Avskrift i Vadstena klosters brevbok A 19 (A 23) fol. 69–69b, RA Stockholm.
Trykt: Svenskt Dipl. III nr. 2657 (etter B); APD II nr. 1308 (reg. etter B).
Firenze 1419, 1. juli.
Martinus episcopus seruus seruorum Dei ad perpetuam rei memoriam. Vacantibus sub religionis obseruantia studio pie vite apostolici fauoris presidium libenter jmpendimus, jpsisque jn his, que pacem et tranquillitatem eorum respiciunt, nos gratiosos et fauorabiles exibemus. Cupientes jgitur vt tam sanctarum Marie et Brigide jn Wascheno ordinis sancti Augustini sancti Saluatoris nuncupati Lincopensis diocesis, quam alia monasteria et loca eiusdem ordinis presentia et futura spiritualiter atque temporaliter diuina auctoritate c felicia suscipiant jncrementa, et persone jn eis pro tempore degentes eo quietius jn tranquillitate mentis et corporis Altissimo valeant famulari, pro d maioris libertatis gratia et prerogatiua fauoris a sede apostolica fuerint communite, carissimi jn [448] Christo filij nostri Hericij regis Suetie jllustris, de cujus regno dicta sancta Brigida originem traxit, et qui, vt asserit, ad eundem ordinem sancti Saluatoris nuncupatum a singularem gerit affectum a, jn hac parte supplicationibus jnclinati, vt omnia et singula alia monasteria et loca huiusmodi bac pro b fundata et erecta et jn futurum, dante Domino, fundanda et erigenda et persone jn eis pro tempore degentes omnibus et singulis ipsi monasterio in Wascheno ad jdem monasterium in Wascheno et persone jn eo pro tempore degentes omnibus et singulis aliis monasteriis et loeis c per sedem apostolicam concessis hactenus et jn posterum concedendis priuilegiis, juribus d et jndulgentiis, gratiis et libertatibus plene et libere jn omnibus et per omnia jntegre et jn perpetuum vti et gaudere valeant, sicut monasteria et loca ac persone huiusmodi, quibus concessa sunt, eis vti et gaudere possunt, auctoritate apostolica tenore presentium de specialis dono gratie jndulgemus. Nulli ergo omnino e hominum liceat hane paginam nostre concessionis jnfringere uel ei ausu temerario contraire f. Si quis autem hoc attemptare presumpserit jndignationem omnipotentis Dei et beatorum Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit jncursurum. Datum Florentie kalendas julij pontificatus nostri anno secundo.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: Copia.
338
Pave Juliu II stadfester, etter søknad fra Vadstena, pave Sixtus IV’s tillatelse 1 til å ære den hellige Birgittas datter Katarina i de nordiske land, og pave Innocentius VIII’s tillatelse 2 til å ære henne i alle birgittinerklostre. 3
Inntatt i supplikk til pave Leo X, Suppl. 1475 (1469) fol. 243–244a, fra 13. november 1514.
Trykt: APD VII nr. 6249 (reg.), supplikken av 13. november 1514 i APD VII nr. 6347 (reg.).
[449] 
Roma 1505, 29. april.
Dilectis in Christo filiabus et dileetis filijs abbatisse, confessorj generali, sororibus et fratribus monasteriorum sanctarum Marie et Brigitte in Vastenis Lincopensis diocesis ordinis Sancti Augustinj in regno Suetie Sancti Saluatoris nuncupatj.
Dilecte in Christo filie et dilectj filij salutem et apostolicam benedictionem. Dudum, sicut accepimus, felicis recordationis Sixtus papa iiij., predecessor noster, cupiens deuotionem christifidelium erga beatam Katherinam Sancte Brigite filiam in tribus regnis videlicet Datie, Suetie et Noruegie augeri potius quam diminui, ut eadem beata Katherina in eisdem regnis ab ipsis christifidelibus in veneratione haberj et coli a posset, quodque sine jncursu alicuius demeritj uel ydolatrie aut jnfamie labe preces et orationes suas priuatim et publice sine aliquo conscientie scrupulo in eius veneratione continuare valerent, donec, tempore magis congruo, cum omnibus requisitis et juris solennitatibus potuisset ad ipsius canonizationem peruenire, per suas sub plumbo litteras sub dato Rome apud Sanctum Petrum decimo septimo kalendas septembris pontificatus sui anno vndecimo concessit, prout in illis, quorum tenorem, ac si de verbo ad verbum presentibus jnsererentur, haberj volumus pro expresso, plenius continetur, et deinde, ut similiter accepimus, pie memorie Jnnocentius viij. etiam predecessor noster eandem concessionem ad singula monasteria vestri ordinis Sancti Saluatoris viue vocis oraculo extendit et ampliauit. Cum autem, sicut nobis supplicarj fecistis, desideretis concessionem et extensionem huiusmodi pro maiorj consolatione conscientie vestre per nos confirmarj, nos huiusmodi pium desiderium vestrum predictum confouere volentes, attendentesque quod in veneratione eiusdem Sancte Katherine illi, a quo omne datum optimum et omne donum perfectum procedit, placere studetis, huiusmodi supplicationibus jnclinatj eorundem Sixti et Jnnocentii predecessorum vestigijs jnherentes ac concessionem et extensionem predictas, quatenus opus sit, auctoritate apostolica confirmantes, vobis et reliquis christifidelibus in dietjs regnis monasterijsque vestris consistentibus, ut eandem beatam Catherinam in eisdem tribus regnis ac omnibus alijs et singulis vestri [450] ordinis monasterijs antedictis absque conscientie scrupulo siue demeritj uel ydolatrie et jnfamie labis jncursu publice et priuatim iuxta ipsorum predecessorum concessionem et tenorem et formam dictarum litterarum nunc et pro tempore colere et venerarj libere et licite a possint et valeant a , tenore presentium de specialis dono gratie concedimus pariter et jndulgemus, constitutionibus et ordinationibus apostolicis necnon contrarijs priuilegiis et jndultis alijs ac illis omnibus, que in predictis litteris concessa sunt, non obstantibus, ceterisque in contrarium facientibus non obstantibus quibuscumque, et, quia presentes littere non poterunt fortasse ad singula antedicti ordinis loca et monasteria commode perierrj, volumus et decernimus quod ipsarum transumpto, alicuius prelatj ecclesiastici sigillo munito uel manu alicuius publicj notarij subscripto, plena fides adhibeatur perinde ac si littere ipse originales exhiberentur. Datum Rome apud Sanctum Petrum sub anulo piscatoris die xxix aprilis mdv. pontificatus nostri anno sccundo.
339
Pave Julius II tillater kong Hans, dronning Kristina og biskop Jens Andersen i Odense å velge skriftefar som en gang i året og på dødsleiet kan gi dem plenaravlat, også i casus reservati, med unntak av de tilfelle som er nevnt i bullen Cena Domini 1 . Videre kan skriftefaren gi tillatelse til å ombytte fromme løfter, med unntak av slike om pilegrimsferd til Roma og Compostela, munkeog kyskhetsløfter, med andre fromme løfter. Videre gir paven tillatelse til å ha reisealter, høre messe før daggry, og høre messe, motta sakramentene og bli kirkelig begravet under interdikt så lenge de ikke selv har gitt grunn til det eller er særskilt nevnt. Likeså gir paven tillatelse til å spise melkeprodukter, egg og kjøtt i fastetiden etter en leges råd, og dessuten, sammen med seks andre, til å få samme avlat som i Roma mot å besøke selvvalgte kirker. Endelig får dronning Kristian, med seks-åtte hoffdamer tillatelse [451] til å besøke nonneklostre av alle ordener uten å overnatte der. 1 Roma 1505, 18. mai.
Brevia Julii III 1504 tom. I 313-5.
Trykt: DN VI nr. 637; APD V nr. 3984 (reg.); RAYNALDUS: Annales eccl. år 1505, 29; Reg. dipl. hist. dan. nr. 5296.
340
Pave Julius II gir johannitterordenens institusjoner og medlemmer i Danmark, Sverige og Norge samme privilegier som moderklostret og ordenens andre institusjoner og medlemmer. (Referat av supplikk fra johannittermunken Andreas Loch, prest i Antvorskov.)
Suppl. 1203 (1197) fol. 213b.
Trykt: APD V nr. 3988.
Roma 1505, 26. mai.
Supplicat sanctitati vestre deuotus illius orator Andreas Loch presbiter frater ordinis sancti Johannis Hierosolimitani prioratus siue domus Antwidskon(!) dicti ordinis Roscildensis diocesis, [quatenus] fratres dicti prioratus apostolicis fauoribus et gratijs prosequentes, quod de cetero perpetuis futuris temporibus duraturis tam dicti prioratus quam quorumcunque aliorum prioratuum, domorum, membrorum et locorum eiusdem ordinis in regnis Dacie, Suecie et Noruegie consistentium et [e]idem prioratuj Antwordskow subiectorum et ab eodem dependentium a priores et fratres presentes et futurj omnibus et singulis priuilegijs, indulgentijs, gratijs, facultatibus et immunitatibus hospitalis(!) sancti Johannis Hierosolimitani, a quo prioratus ipse dependet, et quibuslibet alijs prioratibus, preceptorijs, domibus et locis divinis et locis dicti ordinis vbilibet constitutis et eidem ordini quomodolibet in genere concessis, et quibus priores, preceptores et fratres prioratuum, preceptoriarum, domorum et locorum ordinis predicti vbilibet constituti utuntur, potiuntur et gaudent, ac uti, potiri et gaudere poterunt quomodolibet in futurum, utj libere et licite potiri et gaudere possint et valeant perpetuo, concedere et indulgere ac decernere et declarare misericorditer dignemini de gratia specialj, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis nee non dictorum prioratuum, preceptoriarum domorum et locorum ac ordinis predicti constitutione et iuramento etc. roboratis statutis et consuetudinibus ac stabilimentis ceterisque contrarijs quibuscunque, cum clausulis oportunis. Concessum ut petitur in presentia domini nostri pape Jo. Tusculanus – –. Et cum absolutione ad effectum presentium et cum concessione et indulto ac decreto et declaratione predictis perpetuo [452] et pro singulis prioribus et fratribus tam prioratus Antwidskow quam bonorum quorumeumque aliorum prioratuum, domorum et locorum dicti ordinis in regnis Datie, Suetie et Noruagie. Concessum L. eorum successoribus et perpetuo et quod maior et uerior specificatio omnium premissorum et aliorum circa ea necessariorum fieri possit in litteris. Datum Rome apud Sanctum Petrum septimo kalendas junij anno secundo.
I margen: Concessum Jo. Tusculanus.
341
Biskop Gottskalk i Holar byr sira Halvdan å lovfeste halve garden Logmannslid som bispegods, da denne garden lovlig er blitt overlatt kirken for skyldig regnskap. Såfremt biskopen ikke får sin rett i denne sak på Island, vil han legge den frem for erkebiskopen i Trondheim, hans kapitel og rikets råd nordenfjells i Norge. Holar 1505, 31. mai.
Orig. på perg. AM fase. XXXVII, 21. Seglet vedhenger. AM Apogr. 3403.
Trykt: DI VII nr. 702.
342
Tolv prester oppnevnt av biskop Gottskalk i Holar, dømmer, i sak 1 som biskopen har reist mot Jon Sigmundsson for unnlatelse av å oppfylle sine økonomiske forpliktelser mot kirken, ulovlig tilegnelse og besittelse av kirkelig eiendom, dokumentfalsk og illegitim ekteskapsinngåelse. 2 Holar 1505, 19.–20. juni.
Avskrift etter orig. AM Apogr. 3879; avskrift etter vidisse av 9. august 1592 AM Apogr. 3963; avskrift fra 1592 i AM 240 4to s. 1 –7; avskrift fra ca. 1600 i Landsskjalasafn 94 4 to s. 37–41; avskrift fra 1646 sm. st. MSteph. 56 s. 265–69.
Trykt: DI VII nr. 708.
[453] 
343
Pave Julius II gir personer i Polen, Danmark, Livland, Norge, Sverige og Litauen tillatelse til å motta avlat, privilegier og dis-pensasjoner når de støtter kong Alexander av Polens kamp mot kristendommens fiender. Tillatelsen skal gjelde i to år fra kunngjørelsen, og andre slike tillatelser oppheves for denne perioden, med unntak av den tyske ordens. Roma 1505, 30. august.
Arm. 32, vol. 21 fol. 164b.
Trykt: DN VI nr. 642; APD V nr. 4003 (reg.); A. THEINER: Monumenta historica Poloniæ II s. 320 –2; Reg. dipl. hist. dan. nr. 9055.
344
Erkebiskop Gaute i Nidaros, biskop Hans i Bergen og Kristiern Pedersson, prost ved Apostelkirken, tildømmer Eiliv Andorsson odelstomten Bratten ved Bryggen i Bergen som faren Andor Nilsson hadde pantsatt til Laurits Ingesson: Vilkåret for opprettelsen, som også hadde blitt opprettholdt av den senere panthaver, Vår frue alter ved Korskirken, nemlig at grunnleien skulle tilfalle panthaveren, og ikke brukes til tilbakebetaling av lånet, var ulovlig 1 . Bergen 1505, 15. september.
Vidisse (av 11. februar 1656?) i UB Bergen.
Trykt: DN IX nr. 459.
345
Biskop Stephan i Skålholt inngår forlik med Andres bonde Gudmundsson om erstatning fra kirken og fra presten Hall Øgmundsson for den urett som var øvet fra kirkelig side i forbindelse med en leiermålssak, reist mot bondens datter Olof. Saurbø i Raudasand 1505, 19. september.
Avskrift fra 1704, etter original.
Trykt: DI VII nr. 719.
[454] 
346
Hans Olavsson, prost ved Mariakirken og Norges rikes kansler, ridderen Knut Knutsson, tre lagmenn, borgermestre og rådmenn i Oslo kunngjør at «wii haffwe seeth og hørdt læset cristhen rætthen som offwer alt Norges righe rættes oc dømmes effter alle article som hwn jndholdher oc besønderligh som jndholdher oc paa lydher ath then fierdæ part aff thiende som bønderne sielffue indh met them haffue som kalles bondelodh oc bør ath skifftes effther bispenss raadhe 1 och haffwe wii nw hørdt oc spwrd j sandhen at werduge fader met Gud her biscop Herlo 2 hwess siell Gudh nadhe then for ne bondelod optogh i syn tiidh till domkirkens behoff oc somme aff oss then tiid nærværendes hwoss ware». –. [Etter 1489, 25. juli – før 1505, 19. november.]
Referat i brev (orig. på papir) av 4. mars 1516 i RA København. Rester av 6 påtrykte segl.
Trykt: DN II nr. 1053.
347
Biskop Hans i Bergen utsteder vernebrev for Bjørn Torleivsson.
Orig. på perg., AM fase. XXXVIII, 1.
Trykt: DI VIII nr. 80.
Bergen 1506, 7.–12. januar.
Wii Hans med Gutz nad biscop i Bergen giøre alle gode men vittherligt med thetta wort opnæ breff ath thenne nerffwarendis breffwijssere wor elskelig swen oc tienere Biørn Torlecson haffuer tient oss som en troo dandysswen den stwndh han oss tiente i alle hande mathe ock wii framdelis med thetta wort opnæ breff take oc anname ffor ne Biørn i wort oc then helge kirckis hægn oc beskermelsse dagtyngie oc forswara till all retthe mail hwar behoff giørs. Hwar fore bidie wii alle gode men oc besinder lige wor nådige herris ffogete oc vmbotzmen ate late honum thetta wort fforswarelszebreff nywtande worde, eij hindre helder hindre late mødhe plage vmaka heller vfforrette vppa godz heller persone i noger mathe huilcked wii gerne forskulle ville i alle gode oc thesligis giøre naar [455] oss worder till sagt. Till sannende her wm hengie wii wort secret fore thetta breff, datum Bergis anno domini millesimo quingentesimo sexto infra octauas ephifanie dominj.
Utenpå brevet med eldre hånd: vm kvittvn Biarnar Þorleifssonar ens yngra er hann Þionade herrvnvm vtanland(s).
Segl: Falt av.
348
Erkebiskop Gaute i Nidaros makeskifter på vegne av erkestolen og andre kirkelige institusjoner jordegods med ridderne Otte Mattsson og Nils Henriksson.
Avskrift av G. Schøning i Langebeks Diplomatarium i RA København.
Trykt: DN XXI nr. 697.
Trondheim 1506, 22. april.
Wii Gauto med Guds nad erkebiskob i Nidros giøra witterligt allom som thetta breff see eder høyra, at wy have nu saa offereins worit med welbyrdiga mand her Otte Madtson og her Niels Henrikson, um the eigaar i Stiørnen som er Stiørnaas och nakor annor gardha som vi oppa vora og domkirkens vegne hafde tiltall till, efter vora registera og beviisning, som vy ther vppa haffua, at de gode hherrer skulle the eignar beholda under Østraadt med allom luthum og lundum a fra fields og fiera b med vathn och veidestadher, inge undanskielde, till eewerdeligar eignar, och fors kne her Otte og her Niels Henrikson haffua her e moth giffuid under dombkirchen thesa efftersk ne jorder, som er Jøyen vid Siaøllen i Aure prestegield aa Nordmøyra og skylder aarlig j spand i landskyld, jtem Randtval i Byrsen som skylder iij spand aarlig, jtem Vraa liggende uppaa Byenesset og skylder j mark i landskyld, jtem Høstume ther sammesteds med øde gaarden som heter .... c og skylder j .... c i Landskyld, jtem Raa i Meldallen som skylder j spand i landskyld, haffua the thesa gaarder afhendt och oplathet os under heilagra Nidros domkirchio med samma schielordom som før var sagt, om Stiørnen med øllum luthum och lundum ther thill everdelighar eegnar og altid affredhes, skall og under thesa semia komma som spetalen ved Trondem aa Jllueallenj aathe i Stiørnen, thesliches vpleth og heiderlig mand her OIuv Tordsen priera i Helgesetter under Ostradt tho parta og anden som – – – – c aathe i forsk ne Stiørnen och sammeledis erlige frue Magnilda abbaditzæ i Rein med sina systre sambtychio, som her nerverendis vare, gaff offr thet tilltall, som hond og haffde om nogen anden og parta i forsk ne Stiørnen, haffua the giort firnemda priere og abbatise for vilje och wenschab schyld som de haffua [456] nøthet af fornemda werdiga herrar, og fremdelis formode sig nyttende werda. Skal forsk(reff) ne bythæ obryteliga holdis for os og vore effterkommende vppa boede sider vm alder og æffua, vora medh os offuer thesa semia og bytha aff vore elskeliga capitulo mester Saxe dicken, og mester Alsack(!) officialis og velbiurdiga mand Oluff Bagge, Anders Amundson og Oluff Vifastsøn laugmand i Trondem, og til meire vissa og stadfestelse herom latha vy vort zecret och forsk ne verdiga herrer, her Otte og her Niels, her Oluff priere i Helgesetter och frue Magnilda abbatissæ i Rein, heinge theres indsigle med vore for detha brev. Giort og givet vppa erkebisp (g) arden i Trundem midvichedagen nest efter dominicam quasimodogeniti anno Domini millesimo quingentesimo sexto.
Tilføyd, av Schøning over teksten: N° 101. p. 148. Ex Transcripto An: 1646. Tilføyd av Schøning under teksten og overstreket: Oluff Anderson Foged i Fosen Lehn. A° 1512. Jens Thiloeson, Erlig og Velbiurdig Mand, til Østraadt, samme Tid. Ex transcripto. Laurids Bastiansøn, Foged over Reins-Gods, ved 1640. Anders Nielson Sorenskriver over Fosen 1646. Ofue Bielke Befalningsmand over Reins og Bakke Gods. Kaldes 1646 Jonker. – Jens Tellufsson, Laurits Bastiansson og Anders Nielsson {det siste er sammenfattet med klamme og foran tilføyd: Østeraad).
349
Biskop Karl i Hamar utsteder vernebrev for Ellen Trondsdatter.
Orig. på papir, Deichmanske diplomsaml., RA Oslo.
Trykt: DN I nr. 1020.
Hamar 1506, 14. oktober.
Wij Karl med gudz nade biscop i Hammar giørum viterlegt med thette wore opne breffwe at wij haffwe tagit thenne breffwiserskæ Elene Trondz dottir hennes barn godz oc pening lawst oc fast, i then helge kirkis oc wort forswar, hægn oc beskerming at forsware for allæ wrættæ malæ. Thi bede wij alle oc serdelis wor kereste nodigæ herres wmbwdzmen henne her vt offwer ey hindre plassæ qweliæ eller i noger made wforretta hwickæt wij wille altid gerne forskwllæ. Datum Hammarie xiiij die mensis octobris anno salutis mdsexto nostro sub signeto.
Segl påtrykt innvendig.
350
Pave Julius II fritar Olav 1 Petersson fra kravet til ektefødthet og utnevner ham til abbed i Halsnøy kloster. 2 Olav hadde, da han ble [457] viet til prest, blitt fritatt fra dette kravet av sin biskop [Hans Teiste], som sa han hadde slik myndighet. 1 Senere trådte han inn i Halsnøy kloster, ble valgt til abbed og fikk valget stadfestet av samme biskop; men nå, syv år etter, frykter han at valget er ugyldig. (Referat av supplikk fra Olav Petersson.) Bologna 1506, 19. november.
Suppl. 1245 (1239) fol. 77b.
Trykt: DN XVII nr. 795.
351
Biskop Vincentius i Skara anbefaler, til riksforstanderen herr Svante Nilsson, herr Torkjell 2 , electus og confirmatus i Oslo, som er fortrengt fra sitt bispeembete av herr Anders Mus med støtte av den gamle kongen. 3 Ving i Åsherad 1506, 21. november.
Stureark., RA Stockholm.
Trykt: DN XV nr. 134.
352
Biskop Gottskalk i Holar innkaller alle prestene i sitt bispedømme og abbeden i Tingøyre kloster til stiftssynode på Vidivellir i Skagafjord. Holar 1507, 5. april.
Orig. på perg. AM fase. XXXVIII, 17. Seglet bortfalt.
Trykt: DI VIII nr. 122.
353
Fire prester kunngjør forlik mellom biskop Stephan i Skålholt og Bjørn bonde Torleivsson, hvorved Bjørn gir erstatning til biskopen [458] for farens og farfarens voldshandlinger mot kirken. Skålholt 1507, 10. april.
Avskrift etter to orig. i AM Apogr. 904, 1225; Kriegers saml. 2 4to s. 108–13 (avskrift).
Trykt: DI VIII nr. 124.
354
Mattis Olavsson, prest og prost i Hjartdal, kvitterer på biskopens vegne Aslak fra Vik, ombudsmann for Gransherad kirke, for rett regnskap. Helleberg 1507, 1. september.
Orig. på papir, Bolkesjø.
Trykt: DN VI nr. 646.
355
Erkebiskop Gaute og tre biskoper stadfester kongens og riksrådets overdragelse av Nonneseter kloster til antonitterne. 1
Avskrift på folioark i UB Bergen (Wieseners katalog 1913 nr. 225), fra 1715 ifølge B. E. Bendixen.
Trykt: DN XXI nr. 700; Bergens historiske forenings skrifter 6 (1900) s. 30 og 32; LANGE: De norske Klostres Historie, 1. utg. s. 504–5, 2. s. 320–1 (referat).
Bergen 1507, 13. september.
Wii Gauto met Guds nad erckebisp i Nidrosz, Olef(!) i Staffanger, Andres i Oszlo, Anders (!) i Bergen med samme nad bischope, gjøræ wetherligt met thesse wore opne breffue at anno [459] dominj millesimo quingentesimo septimo dagen nest fore exaltaionis sanctæ crucis kom for os uppa kongsgarden i Bergen heiderligh man her Oluff Steinszøn Sanctj Anthonij ordens broder, och uppa thenne tijd forstander j Nunne Sæther chløster j Bergen, begierendes, at forbe ne Nunne Sæther chløster, som nu i nogræ aar hafuer øydith liget, oc saa got som offuergeffuet, maa vndis oc telliggia Sanctj Anthonij orden oc brødhre, och Guds tienest ther dagligæ uppeholdis, thj haffue wij them wnth till godæ, oc met thette wort opne breff wnne oc tillatha ath adernempde Sanctj Anthonij brødhre for ne Nunnesæther cløster beholdæ, effther thj som the ther nu inkomne ære aff war naduge herre kungens oc rikens rads tillatilsæ, j saa mathæ ath thær daglige gudstienest uppeholdis som før sagt ær, oc cløstretz(!) oc cløsthergodtz byggis oc forbæthres, och ey ythermeiræ forfallæ skullæ, forbe ne Stj Anthonij brødhre haffuæ och raadæ offuer thessa Jordher och eignær som i thessom breffue wthryckes uidh thetha wort breff met jnsiglom tilfæsthet ær, efftherthij som nu samth och giort war met waræ radhæ millom them oc abbaditzen och brødrom e Munckeliffæ, huilchæ gerd och semja wii stadfæstæ met allom sinom grenom, wnne wij och sammeleidis tra(tt)nempdom Stj Anthonij brødrom aff Nunnesæther cløstre ath thæ magæ forkynnæ och lyszæ openbarligæ j allom kierckiom the (r) is ordens afflat, oc brøderlag giffua g(o)dom wenom oc theira almissær testament och gaffuer wpbære effter they som wariom Gud alzmegtug them j howg skyuther, som theris afflat wisæ fortiæne. Til meire wissa om thesse waræ gerd och stadfæstelsæ lathæ wij hengiæ wore insiglæ for thiszæ breff. Giffued e Bergen, dag oc aar so før er sagt.
TILLEGG 1
Th eszæ effterschreffne jørder och eignær skulle Sanctj Anthonij brødhr fylgia til Nunnesæther, som them ær aff rikens raad tilsagt, oc abbatisse och brødrom i Munckeliffuæ wæl ath nøyer, Summa aff renthenæ løper hundradæ laupæ. Ithem ær theris, først eng och aker ued cløstret saa mykith som førre haffr telliget och helfften Sunnæsz, Item Aarisæde(!) kierckio och gard med allom luhtom och lundom och quernn som ther hos ligger, item her e Bergen, Kappen, Aagathum och ij kaalgarde hos Ste Kathrine [460] kirckio. Jtem e Phane sogn, Samdal, Nedræhiel, Mæland, Steen, Skiold, Thwetth. Item e Lindaas præstegield, Matsfiord ij gaarde, Høgxfiord, Narduland, Kællingswiick, Toraldzøø, Thestald(!), Henne, Nauthenæsz, Witsyd(!). Item paa Waasz, Løn, Hauge, Winniæ, Sundumæ, Qualæ, Wikenæ, Lydh, Sættræ, Luderhuusz, Loffthuus, Bildøøyen met Makrele wogen.
356
Erkebiskop Gaute stadfester dom og orskurd av biskop Stephan i Skålholt om at Vatnsfjord kirke i Isafjord skal være et evig beneficium. Bergen 1507, 7. oktober.
Avskrift av den latinske original, med Arne Magnussons hånd i AM Apogr. 903; islandsk oversettelse i Gamle måldagabok i Biskupsskjalasafn.
Trykt: I begge målformer i DI VIII nr. 140.
357
Erkebiskop Gaute i Nidaros utnevner sira Finnbogi Einarsson til sokneprest, etter avdøde Eirik 1 Einarsson, til St. Martins kirke i Grenjadarstad som erkebiskopen har provisjonsrett til «jure metropolitico» 2 . Bergen 1507, 7. oktober.
Avskrift i Landbokasafn 62 8 vo.
Trykt: DI VIII nr. 139.
358
Biskop Anders Mus i Oslo unner og gir kanniken Tore Nilsson Helligløsens alter i Oslo domkirke på livstid, og befaler leilendingene på alterets gods å betale ham alle de årlige avgifter. Oslo 1507, 4. desember.
Orig. på perg. AM fase. XCVII, 10, uten segl.
Trykt: DN I nr. 1023.
359
Knut Knutsson, høvedsmann på Hamargård på [hertug] Kristierns vegne 3 , gir, på vegne av domkirken i Hamar, Ivar Gunnarsson kvittering for Alm kirkes regnskap. Fron 1509, 4. februar.
Orig. på perg., Harildsstad på Fron.
Trykt: DN III nr. 1045.
[461] 
360
Jon Arason, prest, prost, og kirkelig dommer på vegne av biskop Gottskalk i Holar, dømmer Thomas Hjalmsson til bøter, skrifte og bot for ikke å ha lovlig lyst sitt ekteskap, for å ha unnlatt å betale bispetiende i tre år, og nektet å fremsi sin kristendomskunnskap 1 for prosten. Munkatverå 1509, 10. februar.
Orig. på perg. AM fase. XL, 2. Alle tre segl mangler.
Trykt: DI VIII nr. 227.
361
Erkebiskop Gaute i Nidaros gir mandat til biskop Stephan i Skålholt og to abbeder om å dømme i saken mellom biskop Gottskalk i Holar og Jon Sigmundsson. 2 Nidaros 1509, 14. februar.
Avskrifter fra 1595 og 1608 (se DI VIII nr. 228) etter biskop Gottskalks brevbok.
Trykt: DI VIII nr. 228.
TILLEGG
Biskop Gottskalk i Holar ber biskop Stephan i Skålholt dømme Gottskalks dom over Jon Sigmundsson gyldig og lovlig, og meddele dette til erkebiskopen. [Holar] 1510, uten dag.
Avskrift fra 1592 etter biskop Gottskalks brevbok (se DI VIII nr. 266).
Trykt: DI VIII nr. 266.
362
Pave Julius II stadfester kong Kristiern og riksrådets beslutning om å forene det nesten øde Nonneseter med Munkeliv. 3 (Referat av supplikk fra brødre og søstre i Munkeliv.)
Suppl. 1328 (1322) fol. 202.
Trykt: DN XVII nr. 799.
Roma 1509, 19. oktober.
Beatissime pater. Exponitur sanetitati vestre pro parte illius oratorum fratrum et sororum monasterii seu domus Monkalijff sanctarum Marie virginis [et] Brigitte ordinis sancti Salvatoris Bergensis diocesis in regno [462] Norvegie, quod olim iam quinquaginta annis vel circa elapsis nonnulli iniquitatis filii ad dictum monasterium hostiliter accedentes seque invicem invadentes et eiusdem monasterii septa fregissent, bone memorie Torlacum episcopum Bergensem ante summum altare ecclesie eiusdem monasterii existentem ac cum eo tres milites et nobiles militares cum sua familia crudeliter necassent a , et monasterium ac illius ecclesiam comburi fecissent, ecclesie et monasterii predictorum edificia cum tota substantia in eineres et favillam redigerunt. Propterea oratores prefati ad lamentabilem inopiam, vitam lugubrem ac inopem fuerunt redacti, ita ut vix de tanta calamitate resurgere potuerunt. Devotissimus ergo vester et sancte Romane ecclesie filius Cristernus Norvegie rex, prefatis oratoribus et monasterio compatiens, et, ut fratres et sorores Deo quietius famulari et se aliqualiter substentare et huiusmodi monasterium ecclesiam et edificia decentius reparare possent, et ne regnum Norvegie eorum careret suffragiis, de consilio devotarum creaturarum vestrarum archiepiscopi Nidrosiensis et suorum suffraganeorum, militum nobilium necnon aliorum prelatorum ecclesiasticorum sui regni quoddam monasterium dictum Nunnoseter prope civitatem Bergensem ordinis sancti Benedicti quasi desolatum cum omnibus et singulis illius redditibus, proventibus ac mobilibus et immobilibus bonis prefato monasterio Munckalijff perpetuo subiecit, applicuit et univit, adiecta condictione ut abba [tissa] existens pro tempore in Munckalijff de predictis redditibus ad conservationem ecclesie Nunnoseter sexaginta florenos leves retribueret annuatim, ordinavitque quod sorores dicti monasterii Nunnoseter iuxta earum libitum in aliis monasteriis sui ordinis locarentur, sicut et factum, ac clenodia, paramenta, calices, pixides et alia ornamenta ecclesie pari sorte in usus ecclesie Nunnoseter et monasterii Munkaliiff redirent, prout in certis litteris desuper confectis cum sigillis pendentibus plenius continetur. Supplicatur igitur humiliter sanctitas vestra pro parte dictorum oratorum, quatenus eis in premissis opportune providentes subiectionem, applicationem, appropiationem et voluntatem et ordinationem predictas et, prout illas concernunt b, omnia et singula in dictis litteris contenta auctoritate apostolica approbare et confirmare ac omnes et singulos tam juris quam facti defectus, si qui forsan intervenerint in eisdem, supplere et nichilominus pro potiori cautela dictum monasterium Nunnoseter cum omnibus et singulis fructibus, redditibus, proventibus et piscaturis ac mobilibus et immobilibus bonis dicto monasterio Munckaliiff perpetuo subiugare, applicare, appropriare c et unire dignemini de gratia speciali, non obstantibus premissis ac constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac statutis ceterisque contrariis quibuscumque, cum clausulis oportunis et consuetis. Fiat ut petitur de novo J. Et cum absolutione a censuris ad effectum presentium. Et quod singularum litterarum tenores pro expressis [463] habeantur. Et de confirmatione approbatione suppletione ac nova applicatione necnon unione ut supra omnibus perpetuo in forma gratiosa ita quod fructus omnes habeantur pro expressis et exprimi possint in litteris. Fiat ut supra J. Datum Rome apud Sanctum Petrum quarto decimo kalendas novembris anno sexto.
Kansellianmerkninger: Under: A. Alexandrinus.
363
Capitulum et canonici ecclesie Asloensis et clerici scholares ciuitatis et diocesis Asloensis = applicatio quarte partis decimarum scholaribus debite mense capitulari dicte ecclesie Asloensis = ad perpetuam – – – 38. [1508, 26. november– 1509, 25. november.] I margen: Asloensis perpetua.
Opptegnelse i Indice 349 (Julius II tom. IV) etter tapt brev i Reg. Later. 1224 (Jul. II a o 6 lib. 21) s. 38.
Trykt: DN XVII nr. 1162.
364
Henrik, abbed i Sorø og cistercienserordenens visitator og reformator i Danmark, Sverige og Norge, utnevner, i samråd med abbed Herlog (i Heresvad), presten Matthias 1 Henrikssønn, munk i Sorø, til abbed i Tautra som nå nesten er gått til grunne. 2 Sorø 1510, 5. februar.
Orig. på perg. Miinchenersaml. nr. 10 i RA Oslo.
Trykt: DN I nr. 1028; Reg. dipl. hist. dan. nr. 9504.
365
Pave Julius II utnevner Idzardus Gravius, doctor utriusque juris, pavelig cubicularius og familiaris, til kollektor i Danmark, Sverige [464] og Norge, erkebispedømmene Køln og Bremen og bispedømmet Slesvig. 1 Roma 1510, 1. mars.
Reg. Vat. 990 fol. 138b.
Trykt: DN XVII nr. 800; APD V nr. 4193 (reg.).
366
Sigurd Toresson, kannik i Oslo og prost i Gjerpen, pålegger etter biskopens befaling Hallvard Torbjørnsson syv års skript for manndrap. 2 Han skal i de første tre årene ikke besøke kirke, ikke ete kjøtt og ikke skrifte og motta absolusjon, uten i tvingende nødsfall. I de fire neste år må han utføre alle faste- og botsøvelser på fastefredager, Jomfru Mariaaftener og apostelaftener. I alle syv år skal han på årsdagen for drapet ikke nyte annet enn fisk. 3 Gjerpen 1510, 9. mai.
Orig. på papir, Deiehmanskes dipl.saml. i RA Oslo. Spor av innvendig påtrykt segl.
Trykt: DN I nr. 1029.
367
Pave Julius II kunngjør at han hadde reservert seg provisjonen av ny erkebiskop i Nidaros mens erkebiskop Gaute levde, at han akter å utnevne klerken i Odense Erik Valkendorf, og at alle valg eller postulasjoner foretatt av kapitlet i strid med denne reservasjon er ugyldige. Roma 1510, 16. august.
Samtidig kopi AM fase. XVIII, 2.
Trykt: DN XVII nr. 1258; DN V nr. 1005 (ufullstendig); APD V nr. 4211 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 9556 i etterskrift.
[465] 
368
Pave Julius II utnevner 1 electus 2 Erik Valkendorf, klerk i Odense og [hertug] Kristierns kansler, til erkebiskop i Nidaros etter avdøde erkebiskop Gaute 3 . Roma 1510, 16. august.
Orig. på perg. i RA Oslo. Den har vært brukt til bind om «Register paa St. Oluffs Joerdher» og derved gjennomhullet og avslitt. Segl mangler.
Trykt: DN IV nr. 1052; APD V nr. 4213 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 9556.
TILLEGG
1.
Kong Hans meddeler pave Julius II at erkebispestolen i Nidaros står ledig etter erkebiskop Gautes død. Fordi erkebiskopen innehar den viktige stillingen som riksrådets fremste mann og fordi landet ligger åpent for angrep fra svensker og russere 4 , er det gagnlig å få besatt embetet med en mann som er trofast, klok og from. Kongen anbefaler 5 , 6 derfor sin sekretær og hertug Kristierns kansler Erik Valkendorf som kandidat til embetet. [København 1510, 15. mai–16. august.]
Kansleren Ove Billes kopibok i RA København.
Trykt: DN XVII nr. 1163; Aarsberetn. fra Geh. Arch. I, s. 36; APD V nr. 4207 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 9535.
[466] 
2.
Kong Hans meddeler kardinalen [Marcus Vigerius] 1 at han, i brev til paven, har anbefalt Erik Valkendorf som kandidat til erkebiskopsembetet i Nidaros. Embetet er viktig, både fordi erkebispedømmet er en viktig del av Norge og fordi erkebiskopen er riksrådets mest innflytelsesrike mann. Kongen har funnet Erik Valkendorf gudfryktig i kirkelige saker og klok og pålitelig i statssaker og ber derfor kardinalen støtte hans kandidatur. [København 1510, 15. mai–16. august.]
Kansleren Ove Billes kopibok i RA København.
Trykt: DN XVII nr. 1164; Aarsberetn. fra Geh. Arch. I s. 36f; APD V nr. 4208 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 9536.
369
Olav Steinsson, forstander for antonitterordenens kloster Nonneseter 2 i Bergen, kunngjør at han har opptatt Helga Dyresdatter i ordenens brorskap, gjort henne delaktig i dens gode gjerninger og gitt henne rett til å velge skriftefar som to ganger i året kan gi henne avlat for synder, med unntak av casus reservati. Tillegg: Absolusjonsformelen. [Bergen] 1510, uten dag.
Avskrift av AM i Apogr. D.N. X. Additamenta Fase. CI–CIII. Seglet forestilte antonitternes merke, med omskrift: Sigillum sancti Anthonii.
Trykt: DN II nr. 1036.
370
Idzardus Gravius, pavelig nuntius og cubicularius, gjentar sitt tidligere påbud til kapitlet i Nidaros om å innbetale Peterspenger 3 til [hertug] Kristiern på Akershus før 30. mars. Kopi av pavens brev til den avdøde erkebiskopen [Gaute] i sakens anledning vedlegges, og ellers vil Nidaroskanniken som er overbringer, gi videre informasjoner. Båhus 1511, 2. januar.
Orig. på papir AM fase. XVIII, 6. Vokssegl trykt utenpå.
Trykt: DN V nr. 1008.
[467] 
TILLEGG
[Hertug] Kristiem pålegger domkapitlet i Nidaros å være pavens kammerer, dr. Idzardus, behjelpelig med å inndrive Peterspengene eller Romaskatten i «Trondhjems erkestift». Innsamlingen må iverksettes snarest mulig og pengene sendes til Akershus innen 30. mars 1511. Båhus 1510, 27. desember.
Orig. på papir AM fase. XVIII, 5. Seglet er tapt.
Trykt: DN V nr. 1011, her feildatert; Reg. dipl. hist. dan. nr. 9589.
371
Pave Julius II unntar domkapitlet i Oslo fra biskopens 1 jurisdiksjon i to år 2 , på grunn av den rettssak, om biskopens og hans medsammensvornes krenkelser av kapitlets rettigheter, som nå føres for pavelig oppnevnte dommere og hvor biskopen har gjort bruk av sin jurisdiksjon og andre, utspekulerte og uærlige, midler. (Referat av supplikk fra erkeprest og domkapitel i Oslo.) Cervia 1511, 26. mars.
Suppl. 1361 (1354) fol. 18b.
Trykt: DN XVII nr. 802; APD V nr. 4225 (reg.).
372
Biskop Eiliv i Stavanger kvitterer ombudsmannen for Hol kirke i Hallingdal, Asle Haldorsson, for tre års rett regnskap. Kvislen 1511, 13. april.
Orig. på perg. RA Oslo.
Trykt: DN III nr. 1051.
373
24 abbeder og prester i Holar bispedømme kunngjør at de har samtykt i biskop Gottskalks gave til Kristina, ettersom han har økt Holar domkirkes gods med 1800 hundrede. 3 Vidivellir 1510, 29. april; Holar 1511, 26. mai.
AM Fase. XL, 6, original på perg., 8 av 24 segl bevart; AM Apogr. 326.
Trykt: DI VIII nr. 253.
[468] 
374
Erckebischop Erich aff Trondhiems, hans confirmatzbreff til jomfru syster Margrette Nielsdotter, abbedissa wdi Nunne closter wdi Opsloe, paa dend tiende wdi øster och wester Bergumbs herridt, sampt Aggerss sogenn wdgiffuet epter tuende hoess festede breffuers indhold, daterit 1411 (?: 1511).
Notis i Akershusreg. ed. G. TANK s. 112 nr. 1702–5, 13.
375
Erckebischop Erici wdj Trundhiem hans tilladelssebreff, jomfru Margrete Nielsdotter, abbadisse ij Nunne closter giffuett att maa paa fire steder wdi kircken eller wden holde messe, dog hun først schall besprenge alterit med wiidt[viid]wandt och dett att motte skee wdi Thrundhiembs stifft, daterit 1511.
Notis i Akershusreg. ed. G. TANK s. 124, nr. 1967, 18.
376
Johannes Bartholomei, prior for dominikanernes konvent på Hamar, opptar Torger Jonsson og hans hustru Birgitte Gjests datter i ordenens brorskap, gjør dem delaktige i dens gode gjerninger og gir dem rett til å få plenaravlat en gang i livet og på dødsleiet. Hamar 1511, uten dag.
Orig. på papir i RA Oslo. Det påtrykte seglet mangler.
Trykt: DN IV nr. 1055.
377
Klaus 1 , abbed i Hovedøya kloster, opptar Harald med hans hustru Torbjørg og deres barn i ordenens brorskap og gjør dem delaktige i dens gode gjerninger. [Hovedøya?] 1511, uten dag.
Orig. på papir i Throndhj. Vidensk. Selsk.s Saml. nr. 345 «fra Hr. Krag».
Trykt: DN XI nr. 292.
[469] 
378
Pave Julius II tillater at den hellige Birgittas datter Katarinas festdag 1 blir feiret i de nordiske land og i alle birgittinerklostre. (Referat av supplikk fra abbed (!), generalkonfessor, søstre og brødre i Vadstena eller Nådendal.)
Suppl. 1378 (1371) fol. 290b.
Trykt: APD VII nr. 6305 (reg.).
Roma 1512, 23. januar.
Reformatio abbatis(!), confessoris generalis, sororum et fratrum monasterij Sancti Saluatoris alias Sancte Brigide de regno Suetie cuius preinserta est sub dato Rome apud Sanctum Petrum quintodecimo kalendas januarij anno sexto. Pater sancte, ut commoditas extensionis huiusmodi festi etiam ad alios Christifideles jn tribus prefatis regnis ac jn omnibus et singulis monasterijs ordinis predicti presentibus et futuris pro tempore existentibus et ad eandem beatam Caterinam similis deuotionis affectum gerentes pertineat, dignetur sanctitas vestra litteras super preinsertis conficiendas cum extensione festi huiusmodi etiam ad dicta tria regna et dicti ordinis omnia et singula loca et monasteria presentia et futura et jndulgentias quoque et remissiones prefato ordini et huiusmodi monasterio jn prima die mensis augusti deuote uisitantibus concessas consequendi et eis utendi et ut supra expediri mandare de gratia speciali non obstantibus quibuscunque. Fiat .J. Datum Rome apud Sanctum Petrum decimo kalendas februarii anno nono.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: Reformatio. I høyre marg: L. Puccius.
379
Pave Julius II utnevner Idzardus Gravius til nuntius og commissarius til kong Hans og kollektor i Danmark, Sverige og Norge og en rekke tyske erkebispedømmer og bispedømmer. Roma 1512, 1. mai.
Reg. Vat. 968 fol. 200b.
Trykt: DN XVII nr. 806; APD V nr. 4274 (reg.).
380
Biskop Anders Mus i Oslo unner og gir herr Bjørn Sveinungsson Tjørn prestegjeld på livstid, så lenge han er i rett lydighet mot ham og senere biskoper i Oslo. Oslo 1512, 20. mai.
Orig. på perg. i Kgl. Vitt.-, Hist.- och Antiq.-Akad, i Stockholm. Seglet mangler.
Trykt: DN III nr. 1054.
[470] 
381
Idzardus Gravius, pavelig nuntius og generalkollektor, fritar [hertug] Kristiern for den bannsstraff han kan ha pådratt seg ved å pågripe biskop Karl i Hamar. 1
Orig. på perg. i RA København (Norge D 9 nr. 68).
Trykt: DN VII nr. 531; APD VII nr. 6313 (reg.); D. Mag. IV s. 189–90; Reg. dipl. hist. dan. nr. 5532; Rep. dipl. regn. dan. med. 2 VII nr. 12339.
Laholm 1512, 17. desember.
Idzardus Gravius de Phrisia sancte ecclesie Senogaliensis canonicus sanctissimi domini nostri pape ad serenissimum dominum Joannem Datie, Swetie et Norwegie regem nuncius et orator, inque regnis predictis nee non Coloniensi, Maguntinensi, Magdeburgensi, Bremensi provinciis camere apostolice collector generalis, illustrissimo principi domino Christierno Datie ac Swetie electo et Norwegie regnorum nato regi domino meo colendissimo salutem in domino sempiternam. Exposita nobis nuper ex parte celsitudinis tue continebat peticio, quod autore malorum omnium operum satore seditio periculosa inter regni Norwegie populares subditos tuos contra salutem serenitatis tue mota et in mortem ejusdem publice machinatum et conspiratum fuerit. Qua conspiracione in lucem patefacta et supplicio de illis factiosis in flagranti conspiracione deprehensis sumpto, ex illorum confessione spontanea et alijs non leuibus indicijs cognitum fuit Carolum episcopum Hamerensem nunc vita defunctum illius sanguinarii tumultus autorem et signiferum extitisse. Quod vbi serenitas tua intellexisset, episcopum nominatum, ut ab illa infamia se purgaret et serenitatem tuam in castro Ackershuys accederet, benigne per scripta sua vocavit. Episcopus vero, quem tacita fortassis culpa premebat, non ad serenitatem tuam comparere curavit, sed fugam arripere et ad Swecos, apertos serenitatis tue hostes, diuertere maluit. Quam fugam ubi celsitudo tua intellexisset, propter pericula, que toti regno Norwegie ex fuga sua imminebant, eundem vlterius progredi impediuit jnque [471] itinere fugitivum apprehendit et in quadam camera custodiri fecit, non quod in ipsum animaduertere aut in propria causa judex esse voluerit, sed quod sanctissimum dominum nostrum papam eiusque sanctam sedem apostolicam super hoc notorio suo crimine consulere decreuit, prout diuersis et iteratis vicibus tam scriptis quam nunciis consuluit et informauit, nee tamen ab eadem, siue propter remotissimam regni Noruegie ab urbe distanciam vel nunciorum negligentiam, responsum accepit. Cumque dies multi et anni aliquot in tali expectatione laberentur, serenitas tua super custodia et detencione illius pertesa eundem episcopum ad reverendissimum dominum Ericum archiepiscopum Nidrosiensem regni Norwegie primatern et metropolitanum illius episcopi destinauit, dumque in itinere versus Nidrosiam constitutus esset Aslouie, sicut Deo placuit, diem suum clausit extremum. Et, ut celsitudinis tue peticio subjungebat, quod, licet manus violentas in eum non immisisset sed eundem in quadam camera nomine sancte sedis apostolice, ut de facinore illius cruento in terrorem aliorum plenius et verius cognosci potuisset, honeste detineri fecisset, pro conscientie pace et animi tui tranquillitate et eciam, quod more progenitorum tuorum catholicum te principem ostendere cupis, a nobis supplicari fecit, ut absolucionis beneficio ad cautelam eidem serenitati consuleremus. Nos igitur attendentes, quod bonarum mentium est timere culpam, licet ibidem nulla culpa subsit, et quod euidens necessitas et publica vtilitas juris rigorem sepe minuunt, celsitudinem tuam a quavis suspensionis seu excommunicationis sententia, si quam propter apprehensionem illius episcopi incurrerit, auctoritate apostolica, qua fungimur in hac parte, piene in domino absoluimus et absolutum esse presentium tenore diffinimus atque decernimus, jn quorum fidem has literas manu propria scriptas officii nostri sigillo communimus. Datum in castro Laegholm Londensis diocesis anno ab incarnacione domini millesimo quingentesimo duodecimo die vero xvij a mensis decembris sedente sanctissimo domino nostro domino Julio diuina providencia papa secundo anno pontificatus sui nono.
Idzardus m. pp.
Segl vedhenger.
TILLEGG
1.
Arvid 1 Siggeson, sokneprest i Mora, underretter Svante Nilsson om [hertug Kristierns] fengsling av biskop Karl i Hamar og om forholdene i Norge. 2
[472] 
Orig. på papir; konvolutt mangler og med den adresse. Stureark. nr. 105 RA Stockholm.
Trykt: C. F. ALLEN: De tre nordiske rigers Historie – II s. 576–81; Reg. dipl. hist. dan. nr. 9331 (retting av nr. 5404).
Mora [1508], 29. februar.
Mine ødmyke kerlige helso altyd sænde met war herre. Kære herre, werdugis ider herredom wythe, ath ingen tydinge ære hær pa færde ther iach haffuer fornwmmet, ther riket eller ider pa rører annen æn godhe, Gwdh tess loff haffwe etc. Mæn nogre tydinge ære hær, som tess wære san ære aff Norge, som j hær epter fynne. Nw j wynter tha wille then wnge herre lagth twinga pa thennum pa Hedmarken, och sa gynge the sam¬mens och wille brotha och haffwa hold for hannum, ath han skulle jcke obebodat kommet jn pa thennum, togh kom han kringh thennum ther the toge forsymelse for ærende, och greep sa mange j thet hold ware och een deel sloogh j hæl, och ther bleff Herlogh Hwfwodfaat slagen met nogre flere the beste etc. Saa reedh then wnge herre jn pa Toten, och ther sænde han biscop Karls folch fran sigh och heem til Hammar til honnum. Seeden drogh then wnge herre needh moth Oxle och screff biscop Karl gansze wenlige trenne maal til, ath han strax skulle komma til honnum nedh j Borgesyslen wydh Sarpsborg, och tinga met honnum xij skiplaga landztyngh. Och sende tyl honnum een breeffdragare, som j alle mathe sigh betedhe som then breffdragare gyorde her Knwt Alfszen, Gwdh hans syæl haffwe. Paa thet syste biscop Karl foor til hon¬num nedh; hwar the komme til sammes wet jach jcke, mæn biscop Karls moger Per Kæmpe j Mædelpade och hans syster ware nær mych for nogre wyker sedhen, och fore til Hammer, och the wore ther pa garden, tha biscopen foor aff til then wnge herre, och tha sagde han sigh wilia komma igæn jnnen viij dagha til Hammar. Jnnen the viij dagha kom hwaske han eller hans bodh, thy thet bleff strax forwarit j alle wægir, mæn epter the viij dager kom then wnge herre byttyden om morgonen for gorden, och fogten woor wtaff met syth sælscap, ther han hadhe wærff, thy ther forwiste sigh jngen nogon faara, och ey heller kwnne the forstaa som wppe ware annet æn biscopen skulle warit ther met, thy han hadhe syælff ordath ther om, thet the skulle baka och brygge och reedha ther til, thy han formode honnum til fastelagen etc. Tha then wnge herre nalkadis garden, gaffwan han sigh och syth sælscap til rænnande met spænth [armborst] jn for poorthen och badh lathæ wp for sigh och theris herre biscopen, och sagde sygh ryma wndan the Swensske, och ath the met makt strax epterfylgde och wille forarga thennum och biscopsgorden. Met thet samma kom han jn, och strax greep hwart barn och togh jn al then deel ther waar j fyendewiiss, och loth strax skøfla i kyrken, kaneker, prester, och alle the bønder, som nogoth hadhe tyl, kryngh alth landet loth han grypæ och lægge j hæktilse, somme beskatte tyl meræ æn the atthe, och sommelige gynge wjdh skogen som annen wyl dywr, [473] sa ath ther ær then ønka offuer the fatuge clærkeri och allmoga, ther jngen man nogen tydh sadana hørdhe. Han hadhe met sigh wydh v c folch, ey hoffmen offuer lx, mæn aff alle køpstæder køpmæn, botz knekte och alle hande løst party. Strax han kom a jn pa gorden, tha spordhe han epter then Per Kempe biscopens mogh, tha waar han om aftenen faren syth ærende jn til een clærk, och ther fych han the tydinge spørgia, och ther met wnkom han met store lycke jn ath West dalen. Mæn biscopens syster waar qwær vppa garden, och bleff grepen och slap seedhen met ewentyr, sa ath then wnge herres cancelar begyk henne løse, och hoon beplyctade sigh til ath gøra honnum ther gønst fore. Togh fych hoon jngen wiss tydinge aff nogrom wytha, hwart thy hadhe faret met then gode herre biscopen, annet æn han waar grypen och manat in pa biscops garden j Oxsle och hans swæne fangne jn j hæktilse pa Akershwss, togh weeth jngen for sanningh, what han ær lyffwandis eller døødh eller borth sændh; mæn samme hæst och slædha, som then gode herre hadhe nedh, then hadhe biscop Mwss j syne wærge, the[r] the komme ther til gorden. Sadane forrædelse och bedragh pa then godhe herre och the fatige jnbyggere ther j landit ær bewist, thet wore langt ath scriffue. Syælff ær thæn wnge herre aff een ondh grwndh, och hans ypeste radgifware ære prowesten j Oxsle 1 och biscop Mwss met flere danske, sa ath the holle theris gamble regemænt. Then wnge herre akter nw styckte een herre dagh och haffuer screffuit epter ærchebiscopen och her Niels Henrickszen, met flere the jnfødde. Nær the komme, tha geller thet thennum til thet sammæ. Och ær thet jnthet twekende, ath han wii jw besætyæ thet landh met the herrar och thet folch, som hatzskelige skulle waræ her jn pa ryket. Nw røpa the fatige jnbyggere jadhwth, ath the jcke haffua een godh høffudzman, och ær thenne almoge her wppe wardne saa jlhærdzske och wrædhe pa the[t] danske blodh, seedhen the tæsse tydinge f ynge, ath osegyendis ær, och wore the nw her til sammen och tyngade om theris wærge och wapen syn, sa thet the ey nw wandha, huart the skule moth the danske eller theris methollare, ee nær thennum tilsegis. Thy the ære ydermere benægne her øffwarth til norske mæn, æn til nogen almoge nedre j landet, thy the haffua myket theris hantering met thennum, thy tycker thennum theris skada ylla waræ. Wore nw her Knutz barn wydh makt met een godh forstondare, och electus aff Oxslo 2 , tha wore thet thennum til wiliæ jnne j Norge, som jach formoder j haffue wæl fonget noger tydinge met theris sændebudh, som the vtsænde til ider, tha thet regemænt nw begyntis j wynter. Item haffde thæn wnge herre nw bwdh wthe kringh landet och wii tynge met thennum Akers tyngh, och haffuer han lagt owinneligh skath och wtspisningh pa thennum, och haffuer bespisat then biscops gord j grwnden, och sagdhe han sa, ath huat biscop ther [474] kommer, wil han boo j ladhe gorden, tha mogh han radha, mæn sloth eller mwradhe gardhe skule the jcke sætye thennum wppa. Thet skal æn staa tyl trondis, ath thet opsat ræcker æn lenger fram etc., om then gamble konungh ffaar raadha epter sin wiliæ. Jach haffuer hørt, ath her ær nw berammet æth mothe j Wastene, then alzmectogste Gud och sancte Erik konungh gyffue ider och alle the werduge fædre och gode herrer raadh och snylle til ath grypa til then dæktingen, sa ath the danske sleeskheeth jcke bedrager ider och ryket til nogen swagheeth, ther longlig æller owinneligh skaadhe met fylgde. Mange ære the som frykte, ath thenne bedagning ær gyordh, sa ath forhala ider winteren wtaff, och sedhen tha gaa the danske pa theris førre begær om the tree article the for haffwa framsat; wilie j tha jcke gaa ther wnder, tha ær tyden forlyden, foreth affganget, hans skip reedha hær jn for landet, och sedhen moghe nogre brygge ider owilia wppa for almogen och wændat j nogor forsymelse. Jach beder jder ødmykelige, athy wende myck jcke til owilia, ath jach sadane scriffuar, Gud kenne jach sage gerna ath alth ware wæl. Jtem wii thet jcke draga til dæktingen om tesse tree article, thy the ære skadelige, haffwer radh met the werdege fædre och gode herrer, och om jcke ware nyttogt ath gyffuæ the gode mæn met, som skule søke then dædingen met the danske, pa thet ider ræth mogh nogeth bewisas, och jcke trydske, om thet skulle worda een hengende saak j Room, eller gkywtas for owille domaræ, athy wille gyffua kongen til frydzlegningh j mellen ryken een swmma peninge, then matte andelige och werdzlige wth draga pa een summe och pa een tydh, sa athy sæthie ider jcke jn wdy ewigh beplyktningh. Och kwnne ther frydh grypas met mellen ryken, tha ware thet wæl stadt, och staar thet tyl troendis, ath køpstæder och almogen gyorde ther gerna hyælp til. Jtem kwnne thet grypa thyl nogen dæktingen, ath jcke wille fforgættis om Norgis ryke j nogre artycle; thy thet ær icke goth skylie thennum alzstingis her j fraa, ga thet the motthe jw haffwa her nogær tillyth tyl, om æn framdelis behoff kwnne gøris, thy tesse ij ryke ære huart annet goth plyctogt. Jtem ath icke forgætis om her Knwtz barn och om electus j Norge. Jtem kan thet och jngelunde grypa til dæktingen, tha ær nyttogt ath forhalle the norske met nogen lempe her in til ryket, och skycke tyth noger makt met thennum, som then almoge j Norge wille war a lydugh. Thy bætre ær, ath kongh Hanss och hans party haffue ij ryke moth sigh, æn han skal haffua ij ryke jnne pa thette til fordærffwing. Jtem warer och fortænkt met the godhe herrer om wtsiglingen j Stocholm, ath rykessens fyender icke sa bespises nw som j fyord. Jtem om Aaland, jtem om Fynland, jtem om the læn frw Ingeborg hadhe, jtem om her Erik Twresszen, ath han jcke syther sa stylla som for skeeth ær. Jtem om thet høffuidzmandzdøme j haffue, athy tæncke pa, nogre meene jcke sa, ath meden wtlægningen och feyden ær, tha haffuidz thet ider, och komme thet tyl frydh och wpslagh, tha tænckis ther annet til; mynnes sa pa, hwræ Axels slæktet aktade her Steen Stwræ, sedhen thet [475] waar gripet j dæktingen mellen ryken. Myk hopes til sancte Erik athy wilie tæncke idert beste, hwstrv, barns och wenners. Mæn thet meste j kwnne befæste jder j Fynland, och seedhen Norlanden kringh botnen och hiith jn aath Daalana, met Westeraars och Akerboherrede, ther legger ider win om, then andre forlæningh synnan fore j ryket tyæner gode wnge mæn som gerna slæpa wiliæ etc. Offuer alt tha scriffuer ider breff hiit wp och trøster thenne almoge och idre wenner met, forwarer ider wæl for ondhe radgyffware och for falske øgnewenner och haffuer wælwelig taal met almogen, sa ath the jcke forstaa hastigheeth eller græmsko, och wnderuisær icke idre granna thet j wilie wytha al eene, faarer wæl met her Peder 1 , legger noger annat til, tha ær thet eeth lønligt forderff, och ær giffuit gonom annarshender, sa thet j skule thet jcke forstaa. Fornymmer jach noger tydinge ider pa rører, tha skal ider fogte pa Westeraars thennum offortøfuit faa wytha. Jtem nær j komme nw til sammens met the gode herrer, tha drager thennum hordelige jn til ider, som j wythe sætya tro til, och andre gyffuer inthe argt kenne, och forwiter ider met breff och forwaringh, hwar j haffua pa lytha, til widerlegningh ee hwre al ærende wendis, før æn j athskylies, och j the dæktingens mæn fran ider sænde. Jder her met Gud ewinnelige befalendis. Ex Mora feria 3 a post Matthiæ.
Aruidus.
2.
Erkebiskop Gaute klager til kong Hans over at [hertug Kristiern] har fengslet biskop Karl og fratatt ham hans gård og tjenere, enda en slik fremferd mot en geistlig er ulovlig 2 . Kongen bes gripe inn slik at biskopen får sin eiendom tilbake og får stå for sine tilbørlige dommere. Nidaros 1508, 31. mai.
Orig. på perg. i RA Oslo, Danske kanselli, norske henlagte saker.
Trykt: Her nr. 202; DN VIII nr. 471; D. Mag. IV s. 182–3; Reg. dipl. hist. dan. nr. 5383.
3.
Kong Hans svarer på erkebiskop Gautes brev om [hertug Kristierns] fremferd mot biskop Karl.
Orig. konsept på papir i RA København, Norge fase. 4 nr. 18.
Trykt: Her nr. 205 (reg.); DN VIII nr. 473; D. Mag. IV s. 184–5; Reg. dipl. hist. dan. nr. 5402.
[476] 
[København 1508, etter 31. mai].
Johannes Dei gracia Dacie, Noruegie, Suecie, Slauorum ete. rex, dux Slessuiigcenssis, Holsatie, Stormarie ac Ditmercie dux, comes etc. Premissa reuerentia cum nostro sincero fauore. Keræ herræ och fadher som i oss tilscriffuæ om biscop Karl wdi Hammer at wor keræ sønn skall haffuæ hindret och hectet hannom foræ then wpresningh som woræ oc hans wndersottæ och almwgæ i Heydmarcken giordæ wdi winthers emod hannom och at wi wildæ schicket at han mottæ kommae til swaarss foræ syn tilbørligh dommeræ mwæ i widæ at nw wi halfdæ forscreffuit och huldæ thet herræmøtæ wdi Nywardberg 1 fformodedæ wi at biscop Karl skuldæ tiidt kommet foræ oss och riigens prelater. Nw thet ickæ skedt er tha haffuæ wi dog forfaret at han begerer at wære oss selffuer til ordtz huilcket wi forarbeydet haffuæ at skee skall a til det førstæ herræmøtæ som nw her efftir standa skal a swa at han tha personeligen kommæ skal oc sware foræ seg foræ riigens bklercke oc b prelater chans tilbørlige dommere, c welæ wi sammeledes gernæ haffuæ oss qwemmeligæ oc føgæ thet bedstæ ther eblant wdi huad modæ wi kundæ. Om Hammers biscopgardh oc styctens thieneræ som i scriffuæ, haffuer wor keræ søn sagdt oss at han ey haffuer befattet s eg ther met eller nogræ thet wdi befallingæ giffuit, anneth en prelater oc cannicker ther wdi capitel haffuæ efftir thenne leylighed giffuit wor elsskelige mand oc rad Knudt Knudtson befallingæ atforsware gotzet, dog at renten och wpbørssel skal bliffuæ til stycthet som thet seg bør. 2 Thet qwemmer oss ey at weræ dommeræ wdi then sag. Thii haffuer wor keræ søn thet forscreffuit om dommere til wor hylgestæ fadher paffwen oc Romere kirckæ. Wi dachtæ oc at d welæ ladæ oss findes gunstig och tilbørligh wdi thenne e for ne sag emod then helly kirckæ oc hemdes(!) prelater som wi plectugæ eræ. Wi haffwæ och f end nw gwi welæ g forscriffuær til wor keræ søn at wore elsskelige wndersottæ ther wdi riiget ey skullæ beswares met nogen wlogeligen paaleggæ eller beswaringæ emod lagen och gamblæ sedwannæ wdi nogræ madæ. hSkeer thet noget emod h waræ thet swa at thet sked er eller her offtir skeer tha bethæ wi ether kerligen ati forscriffue thet til oss met thet alder førstæ tha welæ wi føræ ther rad wed och fly thet swa at thet affstilles skal. In Christo valete.
Utskrift: Copia aff thet breff som myn herres nade screff til erchebispen aff Trwndhiem in anno mdviij o in facto episcopi Hamerensis.
[477] 
4.
Erkebiskop Birger i Lund, ber, etter anmodning fra erkebiskop Gaute, kong Hans om å la biskop Karl frigis og stå for sine tilbørlige dommere.
Orig. på papir RA København, Indk. Br. t. Danske Kans.
Trykt: Missiver 2 nr. 203; Dipl. dioec. lund. VI nr. CCLXXXIV; D. Mag. IV s. 183–4; Reg. dipl. hist. dan. nr. 5388.
Høj 1508, 16. juli.
Illustrissimo principi ac potenti domino, domino Johanni Dei gracia Datie, Suecie et Noruegie, Gothorum Slauorumque regi, duci Slesuicensi, Holsacie, Stormarie et Ditmercie duci, comiti in Oldhenborg et Delmenhorst, domino suo graciosissimo.
Min ydmiwge pligtig oc tro tiænisthe eder nades verdighed altid foresend met vor herræ. Kære nadigste herre, jag fick i dagh min broderss archibispenss i Tronhiem scriffwelse, vdi hvicken han begerer, at jag ville bede oc tilhelpe hoss eder nadhe, at biscop Karl i Hammer i Norghe motthe komme frii til sin kircke oc sæde oc fanghe igen hwes hannom ær frantagedt, oc stande saa til rætthe fore sin tilbørlig dommere, som jag oc fornimmer i scriffwelsen, at han oc ther om nw scriffwer eder nade till met sidt eghedt bwd. Kæristhe nadige herræ, som i sisth paa Wardberg mellom eder nade, mig oc bispen aff Fyen war beslwthet om samme biscopp Karl, at ether nadhe wille høre hannom selff till ordz, thet tøcker meg ænnw radeligt wære, at saa sker. Oc jag beder eder nadhe fore Gwdz skyld, ati agthe then godhe herres erchibispenss scriffwelse oc gøre ther effther; jag tror, at han begerer icke anneth aff ether nadhe i then sag æn skeligdt, radeligt oc eder nades bestand. Hermet samme eder nades siæl, liff oc stadt almegtigste Gwd befalendes oc sancto Laurencio til ewig tid. Ex villa Høyæ dominica ante Margarethe virginis anno domini md octauo meo sub sigillo.
Samme
edher nades
capellan Birger,
erchibiscopp i Lwndh.
Rester av et brevlukkende segl.
5.
Biskop Jens Andersen i Odense kunngjør hva som skjedde på herremøtet i Varberg 1 , og at han er villig til å ta biskop Karl i forvaring.
Samtidig kopi på papir RA København, kronol. saml. papir.
Trykt: D. Mag. IV s. 186–8; Reg. dipl. hist. dan. nr. 5397; Rep. dipl. regn. dan. med. 2, VI nr. 11124 (oversikt over kilde og trykning).
[478] 
Odense 1508, 2. november.
Wii Iens Anderssen, met Gudz nade biscop vtij Othensse, giør alle witterlict met thette wort vpne breff, at aar effther Gwdz byrd mdoctauo with sancti Johannis baptiste dags tiid vthii thet herremode som stod i Ny Worbiergh ware wij nerværendes paa Ny Worberges rathwss oc hørde hwreledes hogboren ffurste her Cristiern, reth arffuing till Norges riige, vthwald koning till Danmarch oc Sweriighe etcetera, gaff luddeligen atkiende vth innen hogborne ffursthes her Hansses, Dannemarckes, Sweriges, Norges, Wendes oc Godes konninges etcetera, oc alt Danemarckes righsens ratz nerwærelsse, hworledes biscop Karll wtij Hammer haffde stemplet i blant almwen i Norge wtij Hammers stigt oc giordt i swaa maathe sambling, vploff oc vpresning met almwen emod ffor de her Cristiern oc ath then vpresning oc sambling paa thet næsthe haffde komet hannum och hanss folch fraa theres halss, ffore hwilchen sag oc misthro han haffde till hannum, at han schulde giffue seg jnd till thi swenske, hanss nades oc Norghes riiges vppenbarlige fiende, som wel ligt war, thi Hammer sticth ligger wthi i grentsehn emellom Swerghe oc Norghe, oc maate i swaa maate met the swensche føre een vppenbare skade indh paa Norges riighe, haffuer hanss nade behindret ffor de biscop Karll swaa at han schal ey haffue macth swadant at bekomme, doch haffuer hanss nade tilbwdhet biscopperne i Norghe at the schulle tage forscreffuene biscop Karll oc then sag til them oc holde hanss nadhe oc forscreffuene Norges riighe sæcker, tryg oc ffrij at ffor ne biscop Karll schulde ey swadane schade oc fforderffue jndføre paa riighet, som forscreffuit stander. Tha wille the ey anamme ffor de biscop Karll eller beware thennem met then sag i noger maate, oc tisligest tilbød ffor ne hogboren ffursthe her Cristiern same tiidt paa Wardbierges rathuss, at han wilde antworde ffor de biscop Karll ærchebispen i Lund eller hwilchen bisp eller prelate i Danemarckes righe hannum aname wilde, naer the wilde giøre then seckerheed oc trygheed ther ffore som them burde. Tha swarethe ffor ne ærchebispen i Lund oc menige Danemarckes bisper oc prelater, som ther forsamblete ware, at the wilde wære aldelis vbewarne met then sag. Tha ffore swadane sagss leyligheed oc vppaa thet at then sag maa oc schall thess skiøder komme till en god ende, enthen met reth gang eller till mynne, ære wij ffor ne Jenss Anderssen offuerbodighe at wille anamme ffor ne bisp Karl vdinnen wor forwaring oc giømme oc holde hannum eth aar runth om, doch met swa skell at ffor ne hogboren ffursthe her Cristiern schal lathe ffor ne biscop Karll oss antworde i Kyrtemynde i Fyn oc paa then dag eller tilforne som thet aar forløben er, regnendes fraa then dag wij annamme ffor ne bisp Karl i Kyrtemynde, schal for ne hogboren ffursthe annamme biscop Karl ighen aff oss i for ne Kirtemynde. Om swa skeer then sag heer forinnen ey kan affrettes eller formyndes oc hans nade will tha hannum ythermere i fforwaring haffue oc naer wij hannum swa till oss annammet haffue, tha skulle wij wære [479] pligtuge met thettæ wort vpne breff vnder wor ære oc rædelighed, tro tieniste oc sworen raadz eed som wij haffue tilsagd, giordt oc sworet ffor ne hogboren ffursthe konning Hanss, wor kiereste nådige herre, at holde ffor ne biscop Karll wtij swadanne forwaring, at han ther forinnen schal hwercken komme tiil schade ffor ne herre Cristiern eller Norges riighe ffore then wor forwaring oc giømmelsses skyld, oc wille wij tisligest hielpe oc styrcke sagens retferdigheed, som oss aff rette bør eller om behoff giøres at hielpe at formynde then sag till een fuldkomme lig ende etcetera.
Giffuit paa wor a biscops gard wtij Othensse aar som forscreffuit stander die commemorationis animarum vnder wort indzsegell met wor eghen handscrifft vnderscreffuit.
6.
Kong Hans minner kardinalen [Marcus Vigerius] 1 om sin tidligere skrivelse om striden mellom [hertug Kristiem] og biskopen i Hamar på grunn av dennes forbryterske sammensvergelse. Kardinalens støtte til å få en snarlig og ønskelig avgjørelse utbes. [København 1510, sommeren.]
Kansleren Ove Billes kopibok i RA København.
Trykt: DN XVII nr. 1167; APD V nr. 4222; Aarsberetn. fra Geh. Arch. I nr. 53; Reg. dipl. hist. dan. nr. 9595.
7.
Pave Julius II oppnevner bispene i Verden, Schwerin og Ratzeburg, sammen med kollektor og commissarius Idzardus Gravius, til dommere i saken mellom [hertug] Kristiem og biskop Karl i Hamar. (Referat av supplikk fra hertug Kristiem.) 2
Suppl. 1379 (1372) fol. 141b –142 (135b –136).
Trykt: DN XVII nr. 804; APD V nr. 4253 (reg.).
Roma 1512, 6. februar.
Beatissime pater. Exponitur sanctitati vestre pro parte devoti illius filii Cristerni regis Norvegie nati ac Datie, Suetie et Gottorum electi regis, quod, cum dudum quidam Carolus episcopus Amarensis, nescitur quo spiritu duetus, in mortem prefati Cristerni una cum certis aliis dieto Cristerno [480] subditis aspirasset, exquisitis dolis et occultis insidiis dictum Cristernum et omnem eius curiam in manus inimicorum et infidelium perfide tradere conatus fuit. Cumque dietus Cristernus prefati Caroli eiusque complicum laquea et insidias nutu omnipotentis Dei potenter et gloriose evasisset, hiisque tradicionibus et dolis iuridicorum testimoniis in lucem devolutis, eosdem complices, qui suasu et adortatione dicti episcopi contra dictum Cristernum eiusque regni statum delinquerant, secundum iuris et iustitie ordinem punire fecisset, prefatum Carolum episcopum propter dignitatem episcopalem non in sua sed sanctitatis vestre et sedis apostolice custodia decenter manuteneri et observari fecit. Cum autem, pater sancte, prefatus Cristernus intendat delicta tam enormia impunita remanere non debere, sed eundem Carolum nefandorum suorum scelerum debitas penas iustitia mediante luere dignum esse, propterea idem Cristernus recurrit a ad pedes sanctitatis vestre humiliter supplicando, quatenus sibi in premissis oportune providentes causam et causas, quam et quas idem Cristernus habet et movet habereque et movere vult et intendit contra et adversus dictum Carolum episcopum Amarensem, omnesque et singulos sua communiter vel divisim interesse putantes de et super huiusmodi delictis rebusque aliis in actis cause huiusmodi deducendis aliquibus probis viris in partibus illis commorantibus committere et mandare dignemini audiendas, cognoscendas, decidendas, fineque debito usque ad sententiam diffinitivam exclusive tamen terminandas, cum omnibus et singulis suis incidentibus [et] emergentibus annexis et connexis, cum potestate dictum Carolum omnesque alios supradictos in executione citationis presentium vigore decernendi, nominandi, citandi et inhibendi, quibus erit inhibendum, etiam sub penis et censuris ecclesiasticis etc. in premissis omnibus prout iuris fuerit procedendi ceteraque faciendi, que in premissis et circa ea necessaria fuerint et quomodolibet oportuna, ita tamen quod processus in huiusmodi causa fiendus per dietos iudices ad sanctitatem vestram mittatur, et interim dietus Carolus in decenti custodia, prout hactenus remansit, auctoritate et nomine sanctitatis vestre honeste detineatur, bone memorie [Bonifacii] de una 1 et concilii generalis de duabus dietis 2 privilegiis quoque et indultis dicto Carolo et pro tempore existenti episcopo Amarensi etiam per sedem apostolicam et motu proprio ac sub quavis verborum forma concessis et innovatis ceterisque in contrarium facientibus non obstantibus quibuscumque, premissorum omnium et singulorum et aliorum hie forsan de necessitate exprimendorum tenores pro sufficienter expressis habentes. Fiat ut petitur J. Et cum absolutione a censuris pro dicto Cristerno ad effectum presentium. Et per breve sanctitatis vestre. [481] Et littere brevis dirigantur Verdensi et Zwerinensi ac Ratzeburgensi episcopis, quorum ecclesie non consistunt infra limites regnorum dicti regi, Idsardo Gravio collectori et commissario apostolico in regno Datie, et cognoscant extra dominium prefati regis, ita quod si non omnes saltem unus episcopus una cum dieto nuntio coniunctim procedat. Fiat J. Datum Rome apud Sanctum Petrum octavo idus februarii anno nono.
8.
Pave Julius II oppnevner bispene i Lübeck og Slesvig til dommere 1 i saken mellom [hertug] Kristiern og biskop Karl i Hamar i stedet for bispene i Verden og Schwerin. 1 (Referat av supplikk fra hertug Kristiern.)
Suppl. 1384 (1377) fol. 127b.
Trykt: DN XVII nr. 805; APD V nr. 4265 (reg.).
Roma 1512, 30. mars.
Reformatio Cristerni [regis] Norvegie cuius preinserta talem habet datam Rome apud Sanctum Petrum octavo kalendas februarii anno nono. Pater sancte, quia Lubicensis et Slevicensis episcopi in locis propinquioribus regno Norvegie quam Verdensis et Zwerinensis commorantur, dignetur sanctitas vestra litteras brevis cum introclusione supplicationis, cuius copia preinseritur, et presentis reformationis eisdem Lubicensi et Slesvicensi episcopis in locis regnorum illustrissimi regis Datie minime commorantibus non autem ipsis Verdensi et Zwerinensi episcopis dirigi mandare, ita quod ipsi Lubicensis, Slesvicensis et Razeburgensis episcopi vel eorum alter cum prefato Idzardo collectore et commissario in ea procedere possint, in contrarium facientibus non obstantibus quibuscumque. Concessum P. cardinalis sancti Eusebii. Datum Rome apud Sanctum Petrum tertio kalendas aprilis anno nono.
382
Mikkel Mattisson, prest i Heggen og prost i Tverrdalen, gir Gudolf Andresson Olberg kirkes ombud i tre år. Heggen [1512?], 18. desember.
Orig. på papir, RA Oslo.
Trykt: DN XII nr. 279.
[482] 
383
Pave Julius II utnevner, i anledning av de avtalte fredsforhandlingene 1 mellom kong Hans og de svenske opprørerne, biskopen [Lage Urne] i Roskilde til nuntius og commissarius.
Avskrift i BARTHOLINS Collectana av Arne Magnusson, E don. var. 1, fol., Barth. K. s. 41–3; PONTOPPIDAN: Annales eccl. Dan. dipl. II s. 741–3.
Trykt: Missiver 2 nr. 292; APD V nr. 4343 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 5540; Rep. dipl. regn. dan. med. nr. 12446. (oversikt over kilde og trykning).
Roma 1513, 18. januar.
Venerabili fratri episcopo Roschildensi.
Julius papa II.
Venerabilis frater salutem et apostolicam benedictionem. Nuper ingen ti cum Ietitia atqve jucunditate intelleximus carissimum in Chris to filium nostrum Joannem, Datie, Norvegie et Svetie regem illustrem, arma, qve exercebat contra Svuetios, sue majestati rebelles, deponere cepisse, et Svuetios ipsos, ad saniorem mentem redactos, pacem ab eo petere, hujusqve rei causa dietam in civitate Haffniensi incipientem in die nativitatis sancti Johannis baptiste mense junii presentis anni indictam esse, ob qvod ejusdem regis summam prudentiam atqve pietatem non possumus vehementissime non laudare. Habemusqve proinde gratias Deo salvatori nostro, qvi pacis confovende eidem regi et Svuetiis ipsis illam complectendi viam ostendit atqve concessit, ut presertim pace hujusmodi subsecuta, qvod nostri est semperqve fuit summi desiderii, christiano parcatur sangvini et in perfidos Turcos aliosqve Christiani nominis hostes, ad qvod totis viribus nos accingimus, arma converti possint et qvandoqve Hierusalem dominicumque sepulchrum aliaqve loca, qve salvator ipse suis sanctissimis pedibus calcare, in qvibusqve nasci et pro nobis pati in crucis ministerio dignatus est, recuperentur. Verum ut res hujusmodi reliqvaqve omnia, qve in dieta hujusmodi tam pie tamqve prudenter ac sanctissimo qvidem die indicta pertractanda, componenda decernendaqve sunt, maj ore auctoritate gerantur, ad regem antedictum suorumqve regnorum proceres cum aliqvem bonum virum in dignitate ecclesiastica constitutum missuri essemus, qvi nostra et sancte sedis apostolice auctoritate munitus diete ipsi intersit, assistat ac presit ac studiosissime omnem operam navet ad componendam pacem inter regem ipsum et dilectos filios proceres regni Svuetie et omnes tractatus opportunos ad componendam inter dietas partes pacem adjuvet, dirigat et confirmet pacemqve compositam auctoritate apostolica muniat et corroboret, ad te, de cujus [483] virtute ac prudentia in agendis componendisqve rebus dexteritate plurimum in domino confidimus, qvemqve utriusqve lingve hactenus dissidentis causarumqve belli, qvod inter eos viguit, pienam habere scientiam intelleximus, ac qvem speramus rebus his plurimum posse conducere, animum nostrum convertimus et eligendum pre ceteris ad rem tam sanctam tamqve laudabilem ac deputandum duximus. Qvocirca te nostrum et sancte sedis apostolice specialem nuncium et commissarium per presentes eligimus, constituimus et deputamus cum plena potestate nostro et dicte sedis nomine in dieta hujusmodi interessendi, presidendi, pacem pertractandi, indulgendi ac omnia et singula gerendi et faciendi, qve ad ineundam pacem inter dietas partes et initam confirmandum duxeris oportuna, eundem regem ac dicti regni Suuetie proceres hortantes in domino et per viscera misericordie Dei nostri obtestantes ac illis expressius mandantes, ut in dieta hujusmodi te ut nostrum et sancte sedis apostolice nuncium specialem ac commissarium grato honore suscipientes admittant persvasionesqve tuas honestas audiant et pre ceteris rebus pulchrum pacis nomen complectantur tibiqve et monitis tuis in his, qve ad dietam pertinent pacem, pareant et intendant atqve indubiam adhibeant fidem, prout eos pro Dei ipsius nostri timore, nostra et apostolice sedis reverentia atqve eorum devotione et prudentia non dubitamus esse facturos. Nos enim, ut res tam sancta atque laudabilis speratos bonosque capere exitus possit, eos omnes, qvi in eadem dieta puro corde intervenient et ad pacem animum eorum intenderint, ex parte omnipotentis Dei atqve beatorum Petri et Pauli apostolorum ejus benedicimus et, illos ut benedictione hujusmodi atqve apostolica nostro nomine impartiri debeas atqve possis, tibi auctoritatem et facultatem concedimus per presentes. Datum Rome apud Sanctum Petrum sub annulo piscatoris die xviii januarii mdxiii pontificatus nostri anno decimo.
Kansellianmerkninger: Under: Balthasar Tuerdus ( bare i Barth.)
[484] 

III VEDTEKTER

384
Recess fra den vendiske hansedagen i Lübeck 11.-16. mars 1484: Man skal ikke seile fra hansebyene til Island (§§ 92-97). Til sommeren vil man forhandle med kong Hans (§§ 116-17) bl. a. om stadfesting av hanseprivilegiene i Norden (§ 84) 1 , om drapene på Bergensbiskopen og Olav Nilsson 2 (§§ 85, 115) og om det forhold at herskapet, fogdene og bøndene hver tar 1/3 av skipbruddent gods, slik at kjøpmannen ikke får noe tilbake (§ 98).
Avskrift i Lubecks StA. Se ellers HR III 1 s. 396.
Trykt: HR III 1 nr. 501 og derfra her. DI XI nr. 32 i utdrag.
84. Vortmer leth de rad to Lubeke vorgeven van wegen der privilegie der ryke Dennemarken, Sweden unde Norwegenn den henszesteden gegeven to confirmerende.
85. Item van wegenne der twistighen sake twisschen dem ryke Norwegen unde deme Dudeschen copmanne to Bergen in deme sulven rike residerende van wegenne des geslagennen bisschoppes darsulves to Bergen unde her Oleff Nickelsson rittere myt meer anderen.
86. Der stede radessendeboden sloten, ame mandage morgen desse vorberorde sake to tracterende, to vorhandelende unde darinne to slutende unde alse morgen to dren de coplude der Schonevarer, Nordærvarer unde Bergervarer, de de sake vor en hebben to wervende, to horende etc.
92. Ame sondage reminiscere 3 na middage to twen in de clocken de erbenomeden heren radessendebaden unde de rad to Lubeke sint up deme radhuse darsulves erschenen.
[490] 
93. Vor welliken int erste de olderlude der Bergervarer irschinende geven vor van der Islandeschen reyse, de besunderen de Hamborger holden unde nu eyn schip gevrachtet hebben, tor Wysmar to ladende unde in Island to segelende.
94. Vurdermer leten se lesen ene cedelen der gebreke de nedderlaghe unde cuntor to Bergen in Norwegen belangende.
95. Item int erste van der Islandeschen reyse hebben de heren radessendeboden van Hamborch sik vorsecht, dat van der Elve vor erer stad nene schepe in Island myt ereme wetende unde willen uthgereth [werden] noch segelen scholen, sunder wes furder darinne to slutende, darvan hebben se neen bevel.
96. De anderen heren radessendeboden geven vor antworde, dat se darvan neen bevel hedden, jodoch wolden se eyn sulkens by eren rad gerne bringhen, unde duchte en nicht unnutte wesen, dat sodane reyse by anderen steden affgestellet mochte werden; so wolden se dat ok gerne don.
97. Doch hyrup wart gesloten, an de van Bremen, Dantzke unde ok an andere stede, dar men schepe in Island uthredet, ernstliken to vorscrivende, dat sodane uthredinge affgestellet moghen werden.
98. Item van wegen des schipbrokigen gudes, dat de vogede antasten, unde de herschop dat dorden deel, de vogede dat dordendel unde de buren ok dat dordendel beholden deme copmanne nicht weddergevende, dar konen de stede up ditmal nicht inne don; sunder oft eyn dach tho somer myt deme heren koninge to Dennemarken worde gheholden, dat men denne darvan vormaninge doen moghe.
115. Vortmer wart vorgeven van wegen der olden twistigen sake tusschen den Nornschen unde Dutzschen kopmann to Bergen wesende, ok der parthie des bisscoppes to Bergen vorslagen unde her Oleffs Nickelsson vrunde, derwegen enen dach to sommer in Dennemarken to vorramende unde to besendende.
116. Darup wart geslaten, an den heren koningk to Dennemarken to vorscrivende, syne gnade den steden van der hensze enen dach in deme zommer in Dennemarken wolde vorteken, dat (de) ere radessendeboden by synen gnaden mochten hebben, etlike merklike werve an de to bringende, de se sinen gnaden nicht konen scriven, unde se darto velich aff unde an to geleydende.
117. Unde de vorbenomeden stede hebben sodanen dach to besendende belevet; aver de van Luneborch hebben begeret, na deme male dat de besendinge to schepe scheen moste unde se nene schepe hebben, se der besendinge vorhaven sin mochten; jodoch wolden se dat gerne by eren rad bringen.
[491] 
TILLEGG
Den vendiske hansedagen i Lübeck til Danzig: Det norske riksråd har overfor Kjøpmannen i Bergen truet med represalier dersom skipsfarten fra hansebyene til Island fortsetter. Kjøpmannen ber nå om at denne farten må bli innstilt, da den er i strid med hansebyenes privilegier og til skadelig konkurranse for Kontoret i Bergen. De vendiske byene har derfor besluttet at all deres handel med Island, Shetland og Færøyene skal gå over stapelen i Bergen. De ber om at også Danzig lar være å sende skip til Island.
Original på pergament med rester av seglet i Danzigs StA.
Trykt: HR III 1 nr. 510 og derfra her. DI XI nr. 33.
Lübeck [14]84, 16. mars.
Den ersamen vorsiehtigen unde wiisen mannen, heren borgermesteren, schepen unde radmannen to Dantzke, unsen besunderen guden frunden.
Unsen fruntliken grut mit vermoge alles guden tovorne. Ersamen vorsiehtigen wiisen heren, besunderen guden frunde. De erwerdigen in God vedere unde heren, de gestrengen unde achtbaren des riikes Norwegene redere, hebben bii den olderluden unde Duitzschen copmanne to Bergen in demesulven riike residerende seere merkliken vorhandelt unde ernstliken begeret, dat se bii uns unde anderen henszesteden so wolden werven, vortsetten unde vorforderen, dat de Islandesche reise nabliven unde afgestellet mochte werden. Wo deme so nicht enschege, wolden se deme copmanne der hensze privilegia in deme obgenanten riike nicht holden unde, so alduslange besche en is, nicht laten gebruken. Derwegene ok desulven redere ere merkliken scrifte an uns gesand hebben wa erschuwynge do ende, dat se uppe sodane schepe uthtoredende zin in willen, unde wor se de betreden unde ankomen konen, an liiff unde gud sunder allen hopen der wedderkriginge unde restitucien sik to holdende. Ok syn nu de olderlude des erbenomeden copmans mit den merklikesten copluden hir bynnen Lubeke tor stede wesende vor uns irschenen, sick dersulven Islandeschen reise gantz hochliken beclagende, dat de der stede privilegia grotliken entjegen, der nedderlage unde stapel to Bergen unde deme gemenen copmanne van der hensze, de sik uth mannigen steden dar generen unde ere kopmanschup driven, to ne eneme kleynen vorvange, schaden unde vorderve kome, so dat to bevruchtende is, in deme sodane reise furder inwosse, de vorberorde nedderlage unde stapel, dat doch God alweldich vorbede, allerdinge to nichte gaen unde gruntliken moste vorderven, de doch mit merkliken [492] kosten, gelde unde gude, groter moye unde blo etstortinge is erworven. Desset alle riipliken betrachtet, to synne nomen unde wol bewagen, synt wii overeyn gekomen unde hebben gesloten, dat uth unsen steden mit unseme wetende unde willen de Islandesche, Hetlandesche noch Veroyesche reise nicht geholden noch vorsocht scholen werden, de allerdinge afstellende, sunder de gudere, de dar hen behoren unde men dar hen plecht to vorende, anders nergene men to deme stapele to Bergen in Norwegene vorgerort na older wiise unde wo enheid to bringende. So irvaren wii doch, dath uth juwer stad sodane Islandesche reyse dorch etlike to holdende angestellet, schepe darhen to segelende vorvrachtet unde uthgeret werden, der gemenen stede privilegia to vorvange unde entjegen, ok deme vorbenomeden copmanne unde der nedderlage to groteme af broke, schaden unde vorderve; derwegene denne twisschen des riikes Norwegene redere unde demesulven co epmanne furder unwille unde mishegelicheit ok anhalinge unde beschediginge den jennen, de sodane reise vorsoken, mochte erwassen. Is darumme unse andachtige fruntlike bede unde begere, gii sodane begunnen uthredinge unde Islandesche reise to vullenforende unde to holdende nene wiis willen gestaden noch vorhengen, sunder mit alleme vliite aftostellende unde to vorbedende ernstliken willen beschaffen, wente gii jummers so wol alze wii der gemenen hanszestede privilegia unde frigheid ok de obgenante nedderlage bii werden to holdende, to beschuttende unde to beschermende syn vorplichtet. Juw hirinne geborliken to bewisende, unde wes desses schal mogen bedyen, juwe uprichtige tovorlatige bescreven antworde uns bii desserne jegenwardigen to benalende, dat vorschulden wii na gebore wedderumme gerne, kennet God, deme wii juw in saliger wolvart to entholdende bevelen. Screven under der stad Lubeke secrete, des wii hirto uppe ditmal gebruken, ame dinxedage na deme sondage reminiscere anno etc. 84°.
Radessendebaden der Wendeschen stede nu tor tiid bynnen
Lubeke to dage vorgaddert unde de rad darsulvest.
385
Recess fra den vendiske hansedagen i Lübeck 17.–18. oktober 1485: Man vil be om at hansekjøpmennene får drive sin virksomhet i kong Hans’ riker i samsvar med sine gamle privilegier også etter 11. november 1 (§§ 3-4, 10-11). Det var vedtatt at seilasen til Bergen 1485 skulle foregå i én samlet flåte 2 . Likevel [493] har somme skippere seilt dit på egen hånd. Deres hjembyer og Kjøpmannen i Bergen bes sørge for at de blir straffet (§§ 5-8, 1214, 16, 18-19). Spørsmålet om det skal organiseres samlet seilas til Bergen også i 1486 utsettes (§§ 5, 15-17).
Recesshåndskrift i Lübecks StA.
Trykt: HR III 2 nr. 11 og derfra her.
3. Darna wardt vorgenamen unde gehandelth van wegen der confirmatien der privilegie in den riiken Dennemarken unde Norwegen, dat ensodansz steyt wente Martini 1 negestkamen in gude na des heren konnynges schrifften unde breve, deae worden gelesen. 2
4. Hiirup hebben de stede na mannigerhande bewage unde riipeme rade endrachtliken besloten, an den heren konyngh to Dennemarken uth desser dachvarth to schrivende: so denne to jar der stede sendebaden in Dennemarken syn gewesen van syner gnaden biddende, de privilegie der hensze stede to confirmerende, dat denne up dat mal nicht mochte bedyen unde alduslange van tiiden to tiiden sii vorschoven, so bidden de stede noch gansz denstliken, dat syn gnade den steden de privilegia, vriiheit unde rechticheit etc. van syner gnaden vorfaren vor se unde ere nakamelinge gegeven unde vorsegelt wille holden, so dat der stede koplude up sodane privilegie na older wise unde wonheit syner gnade riike mogen vorso eken, dar ere handelinge unde copenschop to hebbende etc., unde wes sick des de stede unde ere koplude scholen mogen vortrosten, eyn antwerde begerende etc. 3
5. Vortmer warth vorgegeven unde vorhandelth van wegen des kopmansz to Bergen, wu men id forder schal holden, alse van eyner vlate to makende, so ame latesten was besloten. Derhalven warth ok gelesen des kopmans breff van Bergen, darinne se sick beclagen, dat etlike tegen a der stede vorbodt van Alborch to Bergen gesegelt weren, nemptliken schipher Hans Hennyngh van Rostock unde andere van der Wismar unde Bremen; wo se sick darinne scholen hebben. b
6. Darup de van Rostock antwerdeden, dat de erbenomede schipher Hans Hennyngh in God were vorstorven.
7. Item de van der Wismar seden, dat se etlike schipheren, ere borgere, de baven der stede vorboth to Bergen gesegelt weren, in borgenhanth gebrocht unde genamen hadden etc.
8. Hiirup warth geslaten, wor de stede de schipheren edder koplude uthfragen unde ankamen konnen, dat se de inneholt des recesses straffe [n], [494] unde besunderen dat de van Rostock de gennen straffen, dede seligen schipher Hanse Hennynge to Alborch hadden geladen; van den anderen schepen, de de kopmann to Bergen hefft beslagen, schal stan so lange, dat men mit den Bergerfareren hiir tor stede wesende spreke, de men darumme sal vorbaden.
9. Na middage to twen in de klocken synt de vorbenomeden heren radessendebaden wedderumme up deme rathuse irschenen unde de rath darsulvest.
10. Dar denne int erste, so vormiddage beslaten, warth gelesen eyn concept an a den heren konnyngh Johann to Dennemarken worrameth, hiir nafolgende van worden to worde[n]. b
11. Welkere vorberorde concept van den obgemelten radessendebaden endrachtliken wardt beleveth.
12. Vortmer wardt geradtslageth van wegen der gennen, de baven dat vorbodt, mit eyner flate to Bergen to segelende, darhen gesegelth weren, wo sick de kopmann to Bergen darinne hebben scholde mit der straffinge etc.
13. Derhalven worden na deme beslute vor middage bescheen de olderlude der Bergerfarer mit etliken anderen copluden dersulven nacien vor de sendebaden unde den rath to Lubeke geesscheth.
14. Dar ene vorgeven warth int erste van den gennen, de baven dat vorboth etc. in Norwegen gesegelt weren, dat to straffende etc.
15. Item so denne desse dinge van wegen der confirmacien der privilegie noch misliken stan, wes ene radtzsam beducte, wer men noch eyne vlate to Bergen to segelende holden wille, unde deste vroer int vorjar ummetrenth pinxten 1 to makende etc.; darup de gemelten Bergerfarer besprake nemen.
16. Darup de Bergerfarer vor antwerde innbrochten up dat erste, dat se sick vormoden, de kopmann van Bergen worde sick richtende na deme recessz van ener vlate to makende etc. gesloten; up dat andere geven de Bergerfarer vor antwerde, dat en nutte duchte, dat men dat berouwen lete, mit ener vlate vortan to makende, wente de copmann wedderumme van Bergen querne, umme tydinge to horende, wo id dar stunde etc.
17. Wardt ok forder van den steden beleveth, wolden de Bergerfarer nu tegen den winter etlike schepe in Norwegen to Bergen to sendende vorfrachten, des were[n] se tofreden. Vorder van ener flate tegen dat vorjar to makende, schal stan so lange, wente men tydinge uth Norwegen unde Dennemarken krige; unde dat de stede denne forder darinn spreken, wan se tosammende kamen.
[495] 
18. Vortmer warth radtslageth, wes men deme kopmanne to Bergen up eren breff schriven wille, alse van deme Alborgeschen schepe unde anderen, de baven der stede vorbodt in to Bergen syn gesegelt etc.
19. Hiirup warth geslaten endrachtliken, deme copmanne to Bergen in Norwegen to schrivende, dat se de gennen, de to Bergen inn Norwegen baven der stede vorbodt gesegelth synt, dat se de na der stede recessz na gelegenheith unde wodanicheith der sake straffen scholen; queme dar jenige swarheith inn, dar grote last van kamen mochte unde swar unwille erwassen, dat mogen se vor de stede wisen, de willen dar denne wol forder up vordacht wesen.
TILLEGG
Kjøpmannen i Bergen sender Bergenfarerne i Lübeck avskrift av et brev fra Bergenfarerne i Deventer, som klager over at oldermennene året før under påtrykk fra noen av de største kjøpmennene fikk de vendiske byene til å vedta at seilasen til Bergen skulle organiseres i én flåte enda Kjøpmannen hadde vedtatt at det skulle være to flåter, og meddeler at de vil legge saken fram for en hansedag. Kjøpmannen har vedtatt at fraktherrene 1 skal gi skipperne ruller og certepartier, og vil heretter ikke gi frakt til skippere som ikke legger fram slike.
Avskrift i Lubecks St A, utydelig skrift; etter Bruns ikke å finne i 1906.
Trykt: DN XVI nr. 287; HUB X nr. 1232 og derfra her.
[14]85, 9. oktober.
Copia littere mercatorum Deffen[ter]. Anno 85 Dionisii. Alse gii uns schriven to richtende entliken na der stede breve etc., dat uns sodans nynerleie wesz stedt to donde, mar wy hebben borgen ghenamen van en allen, a de also jegen der stede bod syter ghesegelt, wente vor de ghemeyne Henszestede to verantwerdende, dat de ghemene stede moghen umme spreken, ende, ersamen vrunde, b hebben gii dem ghemenen copman wol besorget, indem gii begherden ene vlate, dat scolen jw de koplude wol zeggen. Wy vormode c uns, wannere de ghemenen kopman to Bergen in den besten wes upsetteden unde beleveden unde wy wdermer sodan vorschriven, dat gii jw dar scolden na richten unde nicht wes jw de kumpenienbrodere d off te borgere unde merklikesten [496] koplude anbringhen, alse gii in desserne a vergangen jaer hebben dan. Jw is wol indechtich, dath b anno 84 tor korpstevenen do vorscreven gii an uns, wo gii overeens weren ghekamen twe vlate strengeliken to hledende in tokamenden tiidt, welk wii dem ghemenen kopman værgheven unde eendraehtliken wart beslaten, twe vlate to holdende unde nyne badlute, alse wy jw de breder c vorscreven, dat gii denne nichtes hebben aff gheholden, likerwisz ifft sodan belevinghe kinderdedinghe were, darane dem kopman zere misszdunket, indem gii van des kopmans breven treden unde laten jw raden unde reygeren van den merkliksten koplude unde van zummighen borgeren unde ok van etliken anderen unses rades medekoplude, de doch myt uns tor stede weren unde twe vlate mede belevede[n]. Wo ze darane hebben ghedan, na dem male ze dat ton hilligen hebben ghesworen d, des kopmans wilkor to holdende etc. Gii schriven, de 6 Wendesche stede hebbent upghesettet to holdende unde doch der stede alle den (?) vorghes[creven?] inholden, gii mit den merklikesten koplude synt erschenen vor den sendeboden der 6 stede, unde hebben dar rades begheert, dat juw doch nicht bevalen noch screven was, vor den raed to gande van der sake wegen, vurdermer juwe beraet hebben ghehat, wer gii 2 vlate wolden hebben iffte ene, unde hebben na rypen rade vor en antwerde inghebracht, dat gii ene vlate wolden hebben. Hadde gii unse breve ghetoghet vor de sendebaden unde heren, unse belevinghe e to Berghen ghescheen en to kennende ghegheven, ze en hadden juw sodans nicht over dat hovet ghenamen, alse doch etliken van den merklikesten [koplujden hebben ghesocht .... sset (?) wal ghemaket, moge gii va .... wente gii unde de mer [k] likesten koplude dessen nedderlaghe groten mechtigen schaden hebben ghedan, dar de kopman vurdermer wii up vordacht wesen, ifft de borgere unde kumpenienbrodere f scolen mer raden wen de kopman van Berghen. Item grot unwille twisschen kopluden unde schipheren, indem ene nige wise unde wonheit upghenomen is. Etlike schipperen sik beclagen, gii unde de vrachtheren wnbekande lude up de ruke gheven, de gii sulven myt jw moghen rantzaken. Ifft gii mogen den schippern de vracht betalen, dat men sodane lete bliven by der olden wise, duchte uns beste gheraden sin. Ok is de ghemene kopmann over g eens ghekamen, dat de vrachtheren hirnamals scolen den schipperen rullen unde tzerters gheven, wo ze vorvrachtet synt, dar siik koplude unde schippere mogen regeren, dat gii also de vrachtheren moghen underrichten, wente de kopman sal na dessen tiid nyne vracht den schipheren gheven, sunder ze bringen ere rullen unde certer mede, wo ze vrachtet synt. Item der rekenscop sin wii wol tovreden, so gii schriven wedder, oerl sol[d]ghelt willen ze sulven dar manen. I[tem] de rege, h item de t.. .lis.
Olderlude to Berghen.
[497] 
386
Recess fra den vendiske hansedagen i Lübeck 12.-14. mars 1489: Bergenfarerne klager over at skipsfarten fra hansebyene til Island, Shetland og Færøyene er til skade for Kontoret i Bergen (§ 28). Rostock, Stralsund, Wismar, Lüneburg og Lübeck vedtar at det ikke skal sendes skip fra disse byene til Island, på det vilkår at også hamburgerne avstår fra Islandsfarten (§ 30.) 1 Man skal be kong Hans om å stadfeste hanseprivilegiene i sine riker, og skrive til Danmarks riksråd dersom kongen ikke gir et positivt svar (§§ 15-17, 35). 2 En kommisjon skal behandle saken til en skipper som har seilt til Bergen før jonsok mot de 6 vendiske byenes forbud (§§ 29, 31).
Recesshåndskrift i avskrift i Lübecks StA.
Trykt: HR III 2 nr. 270 og derfra her. DI XI nr. 41, utdrag.
15. Vordermer is vorgenamen unde vorhandelt van wegene der vorkortinge der privilegie unde vriiheit etc. in den riiken Dennemarken etc. unde van wegene der confirmacien, deshalven eyne schrifft van Henninge Pynnouwen, de van der van Lubeke wegene vogedt up Schone in desserne vorgangenen herveste is geweszen, avergegeven wardt geleszen, etlike mercklike vorkortinge unde innbrekinge der privilegie inne holdende; degeliken her Hinrick Blomenouw van Rostock unde her Johann Bansschouw van der Wismar, radessendebaden, de ock ame latesten herveste up Schone syn geweszen, ock innebrochten.
16. Darup wardt geslaten, an den heren koningh to Dennemarken etc. in der besten wiise to vorschrivende unde to biddende, der gemenen hanzestede privilegia to confirmerende, alse syner gnaden vorfaren vorhen gedan hebben.
17. Vordermer hebben de radessendebaden unde de rath to Lubeke belevet, offt men van deme heren koninge to Dennemarken neen vruchtbarlick antwerde erlangede, dat denne de van Lubeke van erer unde der anderen Wendesschen stede wegene der privilegie halven an de gemenen redere des riikes Dennemarken to vorschrivende.
28. Darna synt vor der stede radessendebaden unde vor deme rade to Lubeke der Bergerfarer olderlude mit etliken Bergerfareren coplude irschenen sick hochliken unde swarliken beclagende der uthredinge uth den steden in Islande, in Hetlande unde Veerey, der nedderlage to Bergen to gruntlikeme vorderve kamende.
[498] 
29. Vortmer beclageden desulven Bergerfarere eynen schiphere van der Wismar Andreas Kuntzen geno emeth, dat he tegen der sosz Wendeschen stede vorbo eth in den tiiden vor Johannis middenzommer to Bergen were gesegelth.
30. Up dat erste hebben der stede radessendebaden van Rostock, Straleszundt, Wismar, Luneborch unde de rath to Lubeke eyndrachtliken beleveth unde geslaten, in Islande uth eren steden noch de eren nicht to redende, noch to segelende, so verne alse de van Hamborch ock sodane reyse affstellen; dat den van Hamborch also is vorgegeven; de dat an eren rath to bringende unde mit deme besten vorttostellende seden unde des mit den ersten eyn antwerde to schickende. Is ock vordere beleveth, dusdanns an de van Bremen to vorschrivende.
31. Des anderen artikels halven, alse van wegene des ungehorsamen schipheren van der Wismar, dartho hebben de stede gefugeth eynen van den sendebaden van Hamborch, hern Hinrick Saltzborch, van Rostock hern Johan Wilken, vame Straleszunde hern Johann Prutzen unde van Lubeke hern Hermen van Wickeden, borgermestere.
35. Vordermer warth geleszen eyn vorramet concept, wo de stede an heren Johann, koninge to Dennemarken etc., der privilegie halven to confirmerende schriven wolden.
387
Kjøpmannen i Bergen til rådet i Lübeck, som har klaget over kvaliteten på tørrfisken: Norges riksråd har under henvisning til nordfarernes interesser ikke villet forby å virke småfisk til råskjær i lenene nordpå. Nå vil Kjøpmannen forordne at en skal pakke stor og halvstor råskjær for seg og småfallen for seg, og at bedervet fisk ikke må pakkes eller utskipes. 1
Avskrift i Lübecks StA.
Trykt: HUB XI nr. 398 og derfra her. Skrifter utgitt av Bergens Historiske Forening nr. 33 side 148 f.
Bergen 1490, 6. oktober.
Unnszen fruntliken denst myt vormoge alles guden tovorne. Erszame wolwise heren, besunderen gude frunde. Juwe schriffte van wegene der packinghe des cleynen qwaden vorrotteden rotscheringe, darvan juw dagelix sware clacht vorkomet etc., unde de copien des breves derwegene an des rykes rad tho Norwegen gescreven hebbe wii entfangen unde alle inneholdes wol vorstanden. Vogen juw darup gutliken to wetene, dat wii derwegene vor des rykes rade vorgegeven unde bogeret [499] hebben, dat se nordewart dat also in oren lehenen wolden bestellen laten, dat men neyne cleyne vissehe tho rotschere maken scholde etc. Dar se uns uppe antworden, dat se dat anders nicht vorfogen konden, dan alse id suszlange derwegen gewesen hadde, wente dat anders den armen Nordevareres tho schaden unde hindere wesen wolde. Des dejenne, de dar neyn vorstant van hebben, nicht vroden edder merken konen, dat sick ock also in der warheyt irfindet. Sunder myt der qwaden packinghe dat gebreck wert jo by unsen kopluden befunden, dat uns sere leyt is; willen hiirumme dat also vorfogen unde by penen ernstliken upsetten, dat men in tokomenden tiiden den groten unde halffwassen rotscher, dat kopmansgud is, eyn itlick by sick packen schal unde den cleynen, de gud is, by sick, dergeliken aver den vorrotteden vordorven visch, he sy cleyn iffte grot, dat neyn kopmansgud en is, neynerleye wisz tho packende iffte tho schepende by penen unde broke, alse de gemeyne kopman unde wii darup settende werden. So mach eyn jderman sin eventur stan. Wert dar wol mede beslagen, dar mach men by varen, alse recht is, wente wii dar anders neyn gu dmyddel inne vinden konen, wanthe wii van des kopmans wegene dartho sunderges neyn volk, dede by oren eeden de packinge besturen mogen, holden konnen umme velheyt unde mannichvoldicheit willen unde ock in anderer manere nicht wol konen ordineren unde vliien, so gii wol konnen vormerken. Kennet God, de juwe erszamheide tho langen tiiden in geluckszamer wolfart salich unde gesunt entholden mothe. Gescreven tho Bergen in Norwegen under unseme de gemeynen kopmans ingesegel ame mydweken na sancti Francisci confessoris anno etc. 90.
Olderlude etc. des kopmans van Bergen.
388
Kjøpmannen i Bergen til Bergenfarerne i Lübeck: Ber dem bl. a. se til at forbudet mot å laste kjøpmannsgods på dekk 1 blir overholdt. Dette forbudet er nå på ny vedtatt i Bergen. For øvrig om faren for krig mellom kongen og hansebyene, og om sjørøverier og annen skade som er tilføyd hansekjøpmenn av Henrik Krummedike og andre.
Original i Lübecks StA.
Trykt: HR III 3 nr. 251 og derfra her. Jfr. 252: Fortegnelse over de skip som er tatt fra Bergenfarerne.
Bergen 1494, 18. februar.
[500] 
Den erszamen mannen Herman Bucke, Lambert Lo effe unde Hans Veren tho Lubeke, des kopmans van Bergen hovetluden unde procuratorzs, unsen besunderen guden frunden samptliken unde bisunderen fr[untliken] gescreven.
– – –Vortmer, guden frunde, so wy juw ock in unsen breven tor negesten kopsteven hebben unde bogeret, dat gy unde de frachtheren den schipperen warninghe don wyllen, dat se den overlop myt kopmans guderen nicht belommeren laetn, so bogere wy noch, dat id also geholden werde, wente dat hiir vor der meynthe vaken upgesettet unde nu sunderges uppet nye belevet is, dat de schippheren eynen vryen overlop na der stede recessz voren scholen by vorlust des gudes, alse uppe deme overlope gefunden wert. – – – Screven under unseme des gemeynen kopmans ingesegel ame dinxedage na invocavit anno etc. 94°.
Olderlude des gemeynen Dutzschen kopmans van der hansze nu tor tiit tho Bergen in Norwegen residerende.
389
Recess fra hansedagen i Bremen 25. mai–4. juni 1494: Hanseprivilegiene blir krenket i Danmark, Sverige og Norge (§§ 79, 82-84). Hansedagen godtar at Kjøpmannen i Bergen har satt skatten 1 opp til det dobbelte for å dekke utgiftene til boten for Olav Nilsson 2 (§§ 85-86). Kjøpmenn fra Zuidersjøbyene skal betale skatten på linje med andre hansekjøpmenn (§§ 85, 150). Bare hanseater må opptas ved Kontoret i Bergen (§ 151). Kjøpmenn fra hansebyene skal ikke fare til Shetland eller de andre øyene unntatt Island (§§ 85, 87, 152). Fisk skal kjøpes og selges etter vekt (§ 149). Shetlandsfisken skal tilvirkes flat og ikke rund eller som råskjær, 3 og den skal markedsføres atskilt fra Bergensfisken (§§ 85, 153). Det ble lest et brev fra 1446 om misligheter m. m. i Bergen 4 (§ 89).
Avskr. i Bremens, Rostocks, Zwolles, Kampens og Danzigs St. A.
Trykt: HR III 3 nr. 353 og derfra her.
[501] 
79. Ame sonnavende na corporis Cristi tho 8 huren vor middaehe sint de radessendeboden der stede w edder vorgadderet. Dar denne de secretarius von Dantziigke hefft vorgegeven int erste uppe de beswaringe jegen privilegie unde olden wonheyden in den ryken Dennemargken, Sweden unde Norwegen deme gemenen copmanne weddervaren; dar denne de von Dantziigke swarer ande mer den andere stede werden beenget unde beswaret, begerende sodane privilegie unde fryheide mochten forbeden unde beschermet werden; darto wolden syne herenn helpen nach alle ereme vormoge.– – –
82. Worden furder gelezen mennigerleye artikell der imbrekinghe der privilegie unde fryheyde in Dennemargken, Sweden unde Norwegen.
83. Item worden gelezen schriffte darumme eretydes an den heren koningh unde des rykes rad der imbrekinge halven gescreven, deregeliken de schriffte darvon wedderumme.
84. Na veleme radslagende, wo men de dinghe beteren mochte, is belevet, to scrivende an den herenn koningh unde des rykes rad ime nåmen der gemenen stede.
85. Darna sint de Bergerfarer upgelaten. De hebben clachte vorgegeven von wegen des copmannes to Berghen in Norwegen residerende, int erste, dat jegen de recesse sy Hithland unde andere eylande durch ytliche coplude uth den steden von der hanze besocht; sollen geholden werden, wente de rodscher uth Hitlande gehalet werd mit deme Bergerfissche gemenget unde also vor Bergerfisch in bedrechnisse der lude gekofft, gegulden unde betalet. Item wo dat itliche jare langk geleden de copman to Bergghen eynen genomet Olaff Nyggelsz vorslagen, welkere slachtinge en mergklichen to beterende hadde gekostet, umme denne sulken schaden derwegen gedan to wedderhalende, uppt schot, dat de copman gevet, beswaringe durch den gemenen copman were geschen, so dat id dubbelt werd gegeven; daran de von Deventer, Swolle unde Campen ungehorsam weren; begerende, de to underrichtende, so dat se ere schot gelick anderen copluden geven mochten. Ok geven se vore von eyn schip, darinne gewest were 1 packe vissches, durch de Engelsschen 2 jare geleden genomen.
86. De Bergervarer sint affgewyset, unde de sendeboden hebben gesloten, dat de stede dat schot eyndrechtliken schollen unnd willen geven.
87. Is forder geslaten, dat men Hydande unde andere eylande nicht mer schall besoken; weret dat jemand dar entjegen dede, de schal vorlustich wesen der privilegie der hanze unde nicht mer geneten unde in den steden von der hanze nicht mer wanen.
88. Is forder geslotenn, dat men upp de vorgegeven artikele fordermer schal radslagen unde mit guder vorsenicheyd darto gedengken.
89. Item ward gelezen eyn breff, wo id von wegen der gebreke tho Bergen in Norwegen unde anderer gescheffte darsulvest uppe deme daghe to Lubeke int jar 46 is vorlaten unde vome rade to Lubeke vorsegelt.
[502] 
148. Alszo denne de Bergerfarer vor dessen sendeboden veler gebreke halven hadden gewesen unnd bescheden, wedderumme vortokamende, umme antworde to horende, alzo sint se erschenen; den gesecht ysz, wo dat de copmann to Berghen syk nicht richtich helde in der gildinge unnd packinge des vissches, derhalven grote clachte weren gekomen, darvor to wesende, dat de gebeteret wurden.
149. Vurdermehr hadden de 6 Wendesschen stede in bevele tho ordinerende, den visch by der wicht to vorkopende unde to kopende, welk men vome copmann alzo wolde geholden hebben.
150. Item de Sudersesschen stede willen sick ok geborliken holden in entrichtinge des schates.
151. Vorder sal de copman to Berghen den gemenen copman von der hanse forderenn, unde de nicht von der hanze sint ime kuntore nicht to latende; unde dar en denne ane misdungket, schal bringen von den steden darto ordineret, de en schrifftlick sollen werden vorwitliket, certificatie, dat de in de hanse horen.
152. Item nemand sal de eylande besoken by vorlust der hanse uthgenomen Island, de de fromde natien ok vorsoken.
153. Item de Bergerfarer sollen ok nicht menghen Hithlander vysch mangkt den Bergerfisch, schollen ok mit ernste darvor wesen, dat de Hithlander visch moge gevlaket werden unnd nicht runt vor rothscher vorkofft.
154. Desses hebben de Bergerfarer begeret eynen segelden breff, de en vorlovet ysz to gevende. 1
390
Ordinans for Kjøpmannen i Bergen, vedtatt på hansedagen i Bremen 1494 2 : Kjøpmennene fra Zuidersjøbyene skal i likhet med andre hansekjøpmenn betale forhøyet skatt til dekning av Kjøpmannens utgifter 3 (§ 1.) Ingen fra hansebyene skal fare i kjøpferd til Orknøyene, Shetland eller Færøyene. Kjøpmannen i Bergen skal sørge for at Shetlandsfisk som er virket til råskjær ikke kommer i handelen eller blir stukket inn mellom annen fisk. Kjøpmannen skal også sørge for at de gode gamle vrakingsreglene igjen blir praktisert. De 6 vendiske byene skal føre kontroll med dette og treffe de nødvendige bestemmelser om fiskevekten (§ 2).
Trykt: HR III 3 nr. 356 og derfra her. Codd. s.d.
Bremen 1494, 5. juni.
[503] 
Wy burgermeistere, raithmanne unde radessendebadenn der ghemeinen stede van der Dudeschen ansze nu tor tyt bynnen de stede Bremen to dage wesende unde die raith darsluvest bekennen apenbair in deszem apenenn brieve unde dohn witlick daran allesweme, dat wy durch desz ghemenen besten willen unde szundergen deme ghemeinen coipmanne tho Berghen in Noirweghen residirende tho guede, bavenn andere schickinghe unde ordineringhe ermails en tom besten vorramet hebben bespraicken unde syn avereignhecamen in diszen stucken unde artickelen in deszer nabeschreven wyse.
1. Int ierste, dat die coipluden van den Suderzeschen steden scholen unde willen gelyck anderen coipluden dat vorhogede unde opgesette schott umme last unde schulde deme coipmanne anliggende, szo langhe sze sulcher last unde schulde enthaven unde benamen synn, entrichten unde betalen.
2. Voirder is onder malckander concordiert unde geslaten, dat niemant uth den steden van der Dudeszchen ansze scholen versoecken die eylande, nomentlicken Orkeney, Hytlande unde Verhoe, umme syne kopenschop, neringhe unde hantieringhe dair tho donde in jeniger wyse, by verluyst unde entsettinghe der ansze unde ere frigheitt in allen plecken unde stedenn. Susz schal ock de coipman to Berghen ernstlick vorfuegen, dat neyn Hyetlandes fisch to roitscher ghemaicket, gekofft, vorkofft, manckgesteken edder vermenget werde in jeniger mathe. Oick scholen sy dairvoir wesen, dat de gildinge desz fisches gebetert unde reformiert werde up die olde wyse unnde ornieringhe, derhalven den sosz Wendeschen stedenn bevell alhier gedaenn unde gegeven is, sulckent mede in achtsamheit to holdende unde nae noitdrofft ordinancie vann wichte dairop tho schickende unde tho makende, uppe dath die kopenschop dairvan de beth vare unde by werden blyve. Welckent alles ernstlick schal werden holden in aller mathe unde wyse, szo voirgheschreven is, mit allen stucken unde punckten ermails to dersulven coipluyde wolfart geslaten unde gegeven. Tho merer vorwaringhe hebbe wy radessendebaden erbenomet der stede van Bremen secreth, desz wy nu tor tytt samptlicken hiertho gebruycken, wittelicken aen deszen brieff hetenn hengen, de gegeven unde schreven is nach Christi geboirtt unses herenn verteinhunderth imme verundenegentigesten jare uppe den voften dach in junio.
391
Recess fra hansedagen i Lübeck 28. mai-15. juni 1498: Man vil kreve straff over de bremere som i strid med vedtakene på hansedagen i Bremen 1494 1 har kjøpt opp fisk på Shetland, blandet [504] den med Bergensfisk og solgt den på bedragersk vis (§§ 12, 67, 70, 73). Det klages over synkende kvalitet på Bergensfisken og innskjerpes at gammel sedvane må følges med omsyn til vraking og pakking; i motsatt fall skal de vendiske byene ha fullmakt til å gjøre en ny ordinans om dette (§§ 76, 198, 228). Avtalen [NgL 2 II nr. 420] om skipsfarten til Bergen skal stå ved lag, slik at skip ikke må befraktes til høyere satser i Wismar enn i Lübeck; men de fremmede 1 skal få rom i skipene på linje med de andre (§§ 71, 74). Bergenfarere fra hansebyene ved Zuidersjøen pleier å befrakte en del ikke-hanseatiske skip 2 (§§ 72, 75). Ingen hanseat ved kontorene i Brugge, London, Bergen og Novgorod eller ved andre hanseatiske stapelplasser må ekte noen ærlig eller uærlig ikke-hanseatisk kvinne, eller holde hus med noen uærlig kvinne selv om han ikke er gift med henne (§§ 86-87).
Trykt: HR III 4 nr. 79 og derfra her. Codd. s.d. NgL 2 III nr. 114 (reg.), DI XI nr. 48 (utdr.).
12. Vordermer is worden gelesenn eyn breff van deme ersamen rade tho Hervorde uthgegan unde an de gemeynen stedere geschicket, darinne se sick int erste ock entschuldigen anhengende, wes durch de gemeynen stedere gehandelt unde geslaten wert, darinne willen se sick billick unde borlick holden, doch nemandes bevell gevende; darnegest vormeldende van deme Hitlander unde anderen eylander vissche, de vaste mit den Bargervissche vormenget unde in bedrechnisse des unnoselen vorsteken werde, begerende, dar achte up to hebbende unnde na nottrofft vortowesende, des wandell to beschaffende, alse dusdanes in deme breve under langeren wert bero ert.
67. Darnegest zindt worden gelesen twe der olderlude unde copmans tho Bergen in Norwegen residerende breve an de sendebaden der gemeynen stedere van der hanze geschreven, dar ime eynen begrepen is, dat etwelcke tegen de recesse der gemeynen stedere de eylande in Norwegen vorsoken unde den Hitlander under Veroscher visch in de lande herwerth aver vo eren scholen etc., ime anderen entschuldigen se sick tor jegenwardigen dachfart to schickende, doch hebben se darinne eren olderlu eden hir e tho Lubeke weszende macht gegeven, etlike werve unde bevele erentwegen den steden vortobringende; dar id des morgens is by geblevenn.
[505] 
70. Darnegest sindt de olderlude des copmans tho Bergen in Norwegen residerende, alse Hermen Bock unde Lambert Lo eff, sampt etliken anderen vor den heren radessendebaden erschenen unde hebben vorgegeven, wo unlanges ichteswelcke van Bremen mit etliken schepen tegen der gemeynen stedere recesse unde sunderlinx nu latesten anno etc. 94 to Bremen gemaket, ock ere segele unde breve de oylande vorsocht unde darsulvest visch geladen, herwertz avergebracht unde mit anderen Bergervissche in bedre ech der lu ede vorkofft scholen hebben etc., der nedderlaghe to Berghen to merckliken schaden unde nade ele, begerende, dartho mit deme besten vordacht to synde, sodanes gebetert unde hirnamals vorbliven mochte.
71. Darna hebben desulven olderlu ede den heren radesendebaden vorgegeven van den van Rostogk unde der Wismar, dede Bergen ock pleen to vorsokende, dat se etlike schepe hoger dan de schepe tho Lubeke van ener gro ete to Bergen to segelende vorfrachtet, dat sik denne nicht gebore, unde hebben derhalven leszen laten eyne vordracht tusschen den van der Wiszmar unde den Bergerfarern vorm als geschen in der stadt Lubeke nedderste boke geschreven, begerende, dergeliken to vorfugende, sodanes hir namals mochte vorbliven.
72. Ock hebbenn den gedachten heren radessendebaden de olderlude vorgegevenn, dat etlike Szuderzesche stedere in der anze behorende, dede ock Bergen jarlikes vorso eken, darsulvest etlike schepe in de hanze nicht behorende plegen to vorfrachtende etc., begerende, dergeliken wandell to beschaffende.
73. Derhalven de gedachten heren radesendebaden na besprake hebben geantwordet, tome ersten alse van wegen der unwontliken besokinghe der oylande, dat de stedere dat also willen holden, alse id tho Bremen is berecesset, willen dat ock mit deme besten an den ersamen raidt tho Bremen vorschriven, sodanes na lude erer breve unde ock der recesse to straffende. – Item de pene is, were dat jeman ddar zegelde in Hidtlandt edder ander oylande, ane in Yslandt, schal vorlustich wesen der privilegie der hanze unde der nicht mer geneten, ock in den steden van der hanze nicht mer wanen.
74. Tome anderen hebben de heren radessendebaden geantwordet, dat de stedere tofreden zin, de eyndracht to holdende; sunder hebben ene bevalen, also by den vrachtheren unde schipperen to vorfugende, de fromden also woll parth in den schepen krigen mogen alse de ånderen; dar se denne eren flyt unde dat beste by to donde gelavedenn.
75. Tom dorden alse van wegen der u ethenseschen schipperen, de gefrachtet werden, hebben de heren radessendebaden geantwordet, dat se dartho mit deme besten vordacht willen wesenn.
76. Ock hebben de heren radessendebaden den genanten olderluden vorgegeven, dat vaste clachte van anderen stederen gekamen zindt, dat de visch tho Bergen also in der packinge unde gildinge nicht gemaket [506] werde, so van older is wontlick gewesenn, unde hebben en ernstliken bevalen, to beschaffende, de visch na older wise gepacket unde gegildet moge werden, up dat de stedere nicht vororsaket werden, derhalven ander ordinantie to makende; dat de olderlude also angenaetm hebben seggende, deme so gerne don willen.
86. Vordermer hebben de herenn radessendebaden eyndrechtliken uth merckliken orsakenn belevet unde geslaten, wanner jennich man van der anze in den ver cunctoren, alse Brugge, Lunden, Bergen unde Nouwgardenn, edder wor sustes de co epman tor tydt synen stapell holdet, vorkerende eyne vrouwen erlick offte unerlick buten der henze sick vortruwen unde to echte geven leth hemelick offte apenbar, de schall darmede des co epmans rechticheide unde privileige vorbort unde vorbraken hebben; ock schall he in nener hanzestadt vor borger entfangenn werden edder der borgerschup geneten, nemandes darinne to vorschonende.
87. Ock schall nemandt van der anze in den vorschreven cunctoren mit eyner unerliken personen, all were se eme to echte ock nicht vortruwet, hussittende wesenn edder hus holden, by pene vorgemelt.
194. Ock alse de van Hervorde geschreven hebben vame Hitlander vissche so hebben se dergeliken unde ock vame Prutzscen vissche, dat de so nicht gepacket, begadet unde gegildet werde, so van older is wo entlick gewesenn, merckliken geclageth.
198. Upt ander, alse van wegen des Hitlander unde Prutzschen vissches, de so nicht begadet werde etc., is durch de heren radessendebaden geantwordet, dat se de olderlude der Bergerfarer derhalven hebben vor sick gehat unde ene ernstliken bevalen, so se de clage van den anderen stederen gekregen hebben, des wandell to beschaffende, up dat se nicht vororsaket werden, derhalven nye ordinantie to makende, so dat ime recessz ock is vormeldet; unde de ersame radt to Lubeke willen dat ock noch by den olderluden bestellen. Dergeliken scholen ock do en de Prutzschen unde andere stedere, dar des to donde is, ernstliken des wandell tho bestellende. Unde is belevet, derhalven an de co epman to Bergenn ernstliken to schrivende; ock schall men schryven an de stedere Bremen, Deventer unde Campen dergeliken, by den eren, dede Bergen plegen to vorsokende, to beschaffende, umme de packinge, begadinge unde gildinghe so van older is wontlick gewesen furder to makende. Unde in deme sodanes hir namals nicht geschege edder besche ende nicht geholden wo erde, heben de heren radessendebaden eyndrechtliken deme ersamen rade to Lubeke unde den anderen Wendesschen stederen macht gegeven, derhalven eyne nye ordinantie to makende, so se kennen vor dat gemeyne beste nutte unde behoff wert zinde.
228. Ame vrigdage morgen sindt den heren radessendebaden wedderumme tho radthuse erschinende gelesen worden etlike concepte, van wegenn der packinge, gildinge unde schote des Bargerfissches an de [507] stedere Collen, Bremen, Deventer unde Campen, ock an den co epman to Bergen geschreven; de se denne eyndrechtliken hebben bewillet unde belevet.
TILLEGG
Kjøpmannen i Bergen til hansedagen i Lübeck: Hansedagen i Bremen 1494 forbød hanseater å fare i kjøpferd til øyene i Norskehavet, unntatt til Island. 1 Forbudet omgås på den måten at skip seiler dit fra Holsten og Frisland, men i virkeligheten er disse skipene utredet av borgere i hansebyene. Et slikt skip ble i 1494 beslaglagt av fogden på kongsgården i Bergen. Året etter kom en bremerkjøpmann med brev fra kong Hans, hertug Frederik av Holsten og grev Adolf av Oldenburg, og dermed måtte fogden frigi skipet og betale varene. Denne kjøpmannen handler på Shetland hvert år og selger fisken i Bremen og deromkring. Slik blir den gode råskjær som kommer nordfra utkonkurrert og forfalsket til skade for Kontoret i Bergen. Hansedagen bes sette en stopper for denslags virksomhet.
Avskrift i Lübecks StA.
Trykt: HR III 4 nr. 68 og derfra her. DI XI nr. 47.
Bergen 1498, 5. april.
P. s. Werdigen, erbaren unde erszamen, wolwisen heren unde guden frunde. So denne de erliken radesendeboden van der Dutzchen hansze, ame jare 94 trinitatis negestvorleden bynnen Bremen tho dage vorgaddert weren, unde anderen artikelen itlike artikele berecesset unde gesloten hebben besundergen de nederlage tho Berghen andrepende, dar wii one hoichliken vor dancken etc., so is dar eyn artikel mede begrepen ludene, dat nemant schal oylande in Norwegen, alse Hithlant, Veroy unde dergeliken, vorsoken, sunder alleyne Yszlant etc. Derhalven, guden frunde, voge wii juw tho wetende, dat uppe desulven kopsteven des vorgerorden 94. jares sint twe schepe in Hetlande gewesen, dede, alse hiir dat seggent was, tho Bremen tho husz horen scholden, so alze hiir heren Otten Matzon, uppe de tiit uppe unses heren des koninghes garden voget, dat vorwitliket wart; dede myt der korte eyn van den schepen nemen leth, welckere gudere he gebutet unde gepartet hefft myt synen knechten etc. Der sake halven sint vorder tho Bergen gekomen anno etc. 95 in der vasten eyn kopman Hinrick Kummertho van Bremen [508] unde eyn schipper, Janeke Bollessen ghenomet, van Lutken Tunderen uth deme lande to Holsten myt unses heren des koninghes van Dennemarken ete., syner gnaden here broder, hertoch Frederikes to Holsten, unde greven Alleffes tho Oldenborch ernstliken schrifften unde breven, dat de kopman sodane schip genomen scholde hebben unde entliken datsulve gud unde schip betalen scholde, myt lengeren worden etc. Des wy uns do myt hulpe der rykes redere hiir tor stede wesende tegen de vorgerorden heren schrifftliken purgerden unde entschuldighe[de]n, alse wii best konden; dat noch so steyt unde wy en weten nicht, iffte wy der sake allerdinge anich sin edder nicht. Jodoch so moste heren Otte vorgescreven sodane gudere betalen unde weddergeven. Hiiruth mogen juwe erszamheide vormerken, wo id myt dessen dingen dorgesteken werdt; se krigen van den heren breve unde zegelen uth deme lande tho Holsten unde uth Vreszlant, unde de gesellen werden allike wol van den borgeren uth den steden uthgeredet unde sliten dergeliken sodane gudere, alse se mede bringen, wedder in den steden. Wente alse wy underwiset sin, so schal de vorgerorde Hinrick Kummertho myt syner zelschup alle jar Hethlande myt kopenschup vorsoken unde sodane Hithlandesschen rotschere, alse se dar halen, vort tho Bremen, tho Stade unde darumme lanck her tho slitende plegen; dar denne de gude rotschere, alse van norden komet, mede vornichtiget unde vorvelschet wert, desser nedderlage tho vorfange unde mercklikeme schaden. Konden juwe erszamheyde eyn gud vorram hiirup vinden, dat sodant allerdinghe affgestellet worde, were gans nutte vor desse nedderlage unde dat gantze lanth; so gii myt der hulpe Godes wol donde werden; dat vordene unde vorschulde wy umme juwe erszamheide, de God almechtich lange salich unde gesunt vristen mote, alle tiit willichliken gerne. Gescreven under unseme des kopmans gemeynen ingesegel ame donnerdage na Ambrossii epicopi anno etc. nonagesimo octavo.
392
Alltingsvedtak om lagmenns og nevndemenns diett i alltingstiden, om betingelsene for at en hirdstjore skal anses for rettelig innsatt i ombudet, og om utlendingers vinteropphold på Island.
A: British Museum Add. 11, 242 4 to, s. 64 a («= Finnur Magnússons samling 206), en «Sópdyngja» (håndskrift av blandet innhold) av sira Gottskálkur Jónsson på Glaumbær i Skagáfjord, skrevet 1543–90, (her er vedtekten fyldigst og best gjengitt). B: AM 242, 4 to s. 35 a med Biskop Guðbrandur þorlákssons hånd, fra ca. 1570. C: AM. 199. 4 to s. 103-104, skr. ca. 1600. D: Ny kgl. saml. 1945, 4 to s. 196 b, skr. 1666 av Hannes Gunnlaugsson. E: MSteph. 1 61. 4 to, s. 75–76, skr. ca. 1670. F: Domsprotokoll fra Jón Péturssons samling, i 4 to, s. 75–76, ca. 1630–40, nesten likelydende med teksten i Gott [509] skálkur Jónssons «Sópdyngja». Trykt: Safn til sögu Islands og islendzkra bókmenta II s. 189–190 etter AM. 199 4 t0, sammenholdt med en oversettelse til dansk i Gl. kgl. saml. 1160 og 1161, fol. Vedtekten fins forøvrig i en rekke avskrifter og regester. Oversettelsen til dansk er gjort etter den forkortede versjon.
Trykt: DI VII nr. 550. og derfra her.
Alltinget 1501, 1. juli
Alþijngiss samþykt. a
Anno domini. M. d. oc eitt ar. war þetta dæmt oc samþyckt vtan vebanda oc jnnan fimtudagen næsta epter peturzmesso oc palz af hirdstiora b logmonnum oc logrettomonnum oc ollum c almuga med lofatake.
Fyrst at sa domr sem dæmdr var d aa alþingi um sumarit. at hver syslumadr skylldi hallda sinum nefndarmonnum [þingkost epter skiallegheit e oc hafa þar fyrer halfan skattenn þan meira f er en nefndarmennerner gtaka j sitt nefndarkaup. h
Svo oc dæmdum vier at hirdstioren i sa sem med logum aa at uera skal j hallda badum logmonnum þingkost [huorum um sig k uid .x. mann. enn l hafe þeir fleire menn [med sier m halldi n vpp aa sinn pvng. o Enn sa hirdstiore er at logum samþycktr sem hefur [minz herra kongzins bref p firir sier oc helldr oss vid log oc [landz rett hier j landit q oc samþycktr er af badum logmonnum oc logrettomonnum oc ollvm almvga r vtan logretto oc jnnan.
Jtem samþycktum vier þann sama s dom stodvgan [oc obrigdiligan sem dæmdr er adur vm vtlenzka menn t at þeir skulu ongva vetrsetv hafa hier nema firir fvlla navdsyn sem domr [gior þar vm u vtvisar oc þeir vtlenzku skulu huorki giora hier menn ne skip til sios. v
Var þat oc enn samþyckt ef syslumennerner hielldu ecki sinum nefndarmonnum þingkost þa skylldi hirdstioren hallda þeim þingkost oc logmonnum med.
Samþyckti ærligr herra Stefan med gudz nad biskup j Skalholti allar þessar fyrskrifadar samþyckter oc articulos med oss adrnefndum monnum.
[Er þat gamallt at hirdstioren skal hallda logmonnum badum þingkost oc ollum logrettomonnum. w
[510] 
393
Kjøpmannen i Bergen til Lübeck, Hamburg og Bremen: Norges riksråd klager over at kjøpmenn besøker de forbudte øyene og uvanlige markeder i Norge. Dermed fører de ut av landet varer som nordfarerne trenger, til skade for Kjøpmannen og for innbyggerne i riket. Riksrådet vil be kongen om at kjøpmenn og skippere som gjør slikt, og særlig seiler til Shetland og Færøyene, heretter ikke skal få leide. Riksrådet har også bedt Kjøpmannen gripe inn. Kjøpmannen har derfor vedtatt en ny artikkel i sine vedtekter 1 , slik det er adgang til ifølge vedtak på hansedagen i Liineburg 1412 2 . De tre byenes råd bes stadfeste artikkelen og advare sine borgere mot kjøpferder til de forbudte øyene.
Avskrift i Lübecks StA.
Trykt: Skrifter utgitt av Bergens Historiske Forening nr. 33 side 196, og derfra her.
Bergen 1501, 13. oktober.
Ad Consules lubicenses hamborgenses Bremenses cuilibet . . . . . . suam.
Olderlude des kopmans tho Bergen etc.
Ersamen vorsenighen wysen heren vnde guden frunde de Erwerdigeste Erwerdigen Werdigen Gestrengen vnde Ersamen des Rykes Redere hyr Jn Norwegen hebben vns mehr dan eyne reyse clagewis to tho jrkennende geuen, dat nu leder in veien landen egene nuth vor dat gemeyne beste gepryset werdt, also dat olde priuilegie Recesse vnde beleuynghe, de myt groter vnkost vnde meye vmme des gemeynen besten willen, jn vortyden bearbeydet vnde vorworuen syn So strengeliken nicht gheholden werden, alse dat beleuet vnde berecesset js, vnde besunderghen van weghene der Jennen de de teghen desses Rykes vnde des kopmans priuilegie, de vorboden Øylande vnde vnwontlike marckede hyr Jntlant myt kopenschop holden vnde vorsoken, beide deme kopmanne vnde allen jnwonners des Rykes to vorfanghe vnde merckliken schaden dar vmme dat se hyr vth deme lande voren watmal wullen botteren talg vnde andere ware, alse hyr jntlant dent vnde den Nordevarers grot van noden syn etc. vnde hebben vns do soluest belouet, dat se der wegene vnszen gnedigesten heren den konninck etc. willen vorscriuen vnde by syner gnade bearbeiden laten, dat nyne koplude iffte Schipperen se syn [511] van wat natien se ock syn, de de desse vorbodene reyse holden vnde besunderghen in hethlant vnde veroy segelen, na desser tyd jn den landen geleidet scholen syn, der haluen van vns fruntliken begerende dat wy sodant vnsen ouersten vnde frunden jn den Steden wolden vorwytliken, der geliken van vns begerende, dat wy hyr ynne eyn gudt myddel wolden vorramen vnder vns eynen brocke dar vp to settende, alse jd vns desser nederlaghe nutte duchte wesen etc. Der wegene Ersamen leuen heren So hebben wy desse sake dupliken betrachtet vnde to synne genomen dat desse lande vorgescreuen mehr van den jennen vorsocht werden, de de ore hanteringhe hyr touorene ghehalth hebben vnde noch hebben, dan van anderen kopluden etc. vnde nach deme male, de de werdighen Erbaren vnde Ersamen heren Radessendeboden der gemeynen hansze Stede anno dni xiiij c vnde xij Ame auende Ascensionis domini bynnen luneborch vorgaddert, jn breuen van den suluen Rade vorsegelt, deme kopman de macht vnde gewalt gegeuen hebben vnde to gelaten ys, dat de kopman vmme des gemeinen besten willen by broke vp vnde aff setten mach, dat deme kopmane to bestantnisse desser nederlaghe profytlick vnde nutte duncket wesen etc. vnde jn sodaner mathe de gemeyne kopman vnde wy hebben endrachtliken beleuet desser sake haluen eynen Artikel vnde puncte jn vnse des kopmans willekor®, tho settende, den suluen Artikel strengeliken tho holdende gelick anderen Artikelen jn deme suluen willekor begrepen Van welckeren Artikele, de anescrifft vnde Copie gy hir ynne vynden beslotten Vorhopen vns vorder sodane willekorer den Steden vnde juwen Ersamheyden nicht enthegen to wesende vnde begeren dat gy na billicheit sodane Artikel Confirmeren vnde mede beleuen willen vorder byddende denstliken dat gy by juven borgers vnde Jnwoners also vor soghen willen dat se sodane vor bodene Øylande, na desser tydt myt kopenschap nicht mere vorsoken one der wegene warn schuwinghe doen, dat syck eyn Jewelick vor schaden wachten moghe, dat vordene wy vmme Juwe Ersamheide, gode deme heren salichliken beualen, alle tydt willichlyken gerne Screuen [vnder] vnseme des kopmans Jngesegel Am mydtweken na dyonisy z sociorum eius Anno domini M° d° primo. –
394
Regler for orden og framgangsmåte ved sammenkomstene i St. Katarinas og St. Doroteas gilde i Bergen. 1
Original i Lübecks StA.
Trykt: Chra. Vidensk. Selskabs Forhandlinger 1878. No. 11. S. 6 f. DN XVI nr. 341 og derfra her.
Bergen 1502, uten dag.
[512] 
Sunte Katherinen vndte Sunte Dorothien Gildebock Anno Domini MD vnde twe geschreven.
Wen men de gilde drincket: de vörworde:
Vrunden weset Gade wilkahmen unde den hilligen Junckfruwenn Sunte Katherinen unde Dorothien beide, Jn de ehre disze gilde isz gestichtet so wille wy drinken der hilligen dreualdicheit beeker in dren druncken, de mochte usn tho hulpe kahmen an lieu und an Zelen – Her Olderman dat Juw Gott ehre etc:
De ander beker:
Jtem Vrunde weset Gade: etc: alsze thovoren: – des hilligen lichames Beker, de mohte uns toh hulpe kahmen jmme lesten:
De dorde Beker
Jtem Vrunden: etc: der werdigen hilligen Junckfruwen Beker, Sunte Katherinen und Dorothien in welcke ehr disse gilde gestichtet isz, dat se Gott vor unsz bidden:
Hirna gifft men Broht, Botteren unde Kese:
De veerde Beker:
Jtem Vrunde weset Gade willkahmen: etc: Wy drinken unser leven fruwer Beken, dat se ore leve Kindt vor uns bidde:
De viffte Beker:
Jtem Vrunden: etc: Sunte Olauus de grote Koning sinen beker, dat wy jn sineme lande also verkehren und kopschlagen, dat wy salich werden:
De söste Beker
Jtem des hilligen Ridders Sunte Jurgen beeker, dat wy alle unse Noht verwinnen:
Hirna schölen alle Jungen uthgahn:
De Secretarius schall dat boek lesen so hirna folget:
Jtem Vrunde: etc: Vnses gnedigsten Heren des Königes beeker, dat he mit sinen Rikes Rederen also rade und sture, dat wy gnade und frede in sinem lande hebben mögen,
Hir schölen uhtgahn de olderlude, de schaffere mit jdtliken andern, und kesen nie schaffers: Wen de olderlude wedder ingekahmen sunt
Unser Herren van Lübeke Beker etc.
Item Unser Frunde Beker toh Lübeck: etc.
[513] 
Hirna schölen de schaffer mit ören Krentzen twye ummegahn und nehmen den witte beeker und seggen also hirna folget:
Vrundte also wontlick isz, twe schaffere tho kesende, de de gilde vorstahn, So hebbe wy dytts Jahr vorgestahn unde gereckent. De nykohmen schölen, komen und bringen xii ß, de oldkomen iiij ß, wesz wy gebroken hebben will wy twe jn unse stede kesenn de schölen dat vorbeterenn, se sint buten effte binnen A B dat Juw gott ehre.
Vnde bringen den Nyen schaffers de Krensze erliken und lucken en So schölen de Gekoren schaffers vpstahn und gahn vor dat Cuntor und bidden De olderlude en tho huz tho folgende ein jszlick:
Hirna scholen de Oldenschaffers an heven
Desz Gemeinen Ehrlicken Kopmans Beker etc:
Jtem darna Sunte Getruden beeker Jnt lateste: etc: Vnde de Olderman geiht mit beyden nyen schaffers tho husz: Dar schall me vor pipen jszlicken unde vordregen lathenn Eine grohte Kannen beers unde viff nye Beker: Jtem Jtlicken einen schincken vndte twe semmelen,
Item achte dage darna scholen de Oldenschaffers vann allen dingen Rekenschop dohnn vor den Olderluden und allen schafiers dem Clercke Eine thonne behrs, ledige thunnen unde Beker na older wonheit 2 &:
395
Protokoll over forhandlingene i Munster 25. mai–13. juli 1504 mellom de vendiske byenes rådssendebud og hollendernes, zeelendernes og vestfrisernes ambassadører: Ambassadørene klager over at Kjøpmannen i Bergen forbyr hanseater å handle med nederlendere under en bøtestraff på 40 rinske gylden 1 , og attpåtil jager nederlenderne fra Bryggen med makt. De fleste hansekjøpmennene hører hjemme i de vendiske byene eller står i tjenesteforhold til borgere der. Rådsendebudene svarer at en del av kjøpmennene i Bergen er født i andre hansebyer, og at de vendiske byene ikke kan pålegge Kjøpmannen å vedta eller avskaffe bestemmelser.
Lübecksk avskrift i Kölns StA.
Trykt: Hr III 5 nr. 1 §§ 135-38 og derfra her; jfr. nr. 5 § 9 og nr. 7 § 3.
135. Tome verden den copman to Bargen in Norwegen belangende is dorch de ambasiators gereplicert, dat nicht jegenstande ore coplude vame heren koninge ime sulven lande geprivilegiert, so werden doch desulven dorch de olderlude des copmans unde ander liggers uth den Wendesschen steden beswart, dat nemant mit one van der Dudesschen [514] natien mach kopslagen van der pene van 40 Rinssche gulden, darto werden se mit gewalt van der brugge vor jaget, geslagen unde mishandelt, dat alles is eyne nygicheyde deme tractat contrarie, begherende etc.
136. Darto dorch de radessendebaden geduplicert wu in der exceptien dersulven angetogen, wu deme na, so se hebben privilegia, so mogen se den heren koningk anfallen, umme se darsulvest inne to vorbidden, unde sy in der Wendesschen stede macht nicht, den copman darsulvest uppe syn recht unde ordinantien van den gemeynen steden gemaket, wu ock in ander kunthor alse to Brugge unde Lunden liggende, boven datsulve edder olde gevonte to vormogen, wes to vorfange gemeyner natien aff edder totostellen; wente de copman dar liggende nicht allene uth den Wendesschen dan den gemeynen hansestederen sii geboren etc., so se sodans bynnen Munster, de de oren ock dar hebben, wol irfaren konen.
137. Darto geandtwordet dorch de ambasiators, dat de meste part van den copluden in de Wendesschen stede to hus behore edder ore factor offt denere syn; dat se denne den heren koningk scholden anfallen, se bii oren privilegien to beholden, konde men wol weten, nademe de her koningk seiden darsulvest to lande kumpt unde ock de copman uth den hensesteden so stargk dar is, also dat se weinich den koningk achten, so sii one dat nicht to donde, aver begheren bii den Wendesscenh steden, so vele se unde de ore belanget, darinne remedia to willen maken etc.
138. Daruppe geandtwordet, dat sodans in der Wendesschen stede hinder den gemeynen steden macht nicht en sii, dan is vorlaten, datsulve wu hir geclaget unde vorandtwordet deme copmanne to vorwitliken, umme syn andtworde daraff to mogen irlangen.
396
Recess fra hansedagen i Lübeck 21. mai–23. juni 1506: Spørsmålet om handelen på Orknøyene, Færøyene og Shetland utsettes til neste hansedag (§§ 135, 328). Man skal gi Bergenfarerne i Lübeck forskrifter om befraktingen av skip til Bergen (§ 330). Rostock og Wismar erklærer at de følger sedvanen: store skip blir befraktet i Lübeck, men små skip kan ikke bære kostnadene ved en slik framgangsmåte (§ 329).
Codd. i StA Bremen, StA Stralsund, StA Köln, StA Münster, RA Rostock.
Trykt: HR III 5 nr. 105 og derfra her.
134. Darna syn de Bergerfarer upgekamen unnd hebben ore clachte von gebreken des kunthors in Norwegen vortellet unnd darneven lesen laten itlike vorsegelde breve.
[515] 
135. Int erste eyn breff under deme nåmen der sendeboden anno 94 to Bremen to dage gewesen uthgegeven unnd von deme rade darsulvest vorsegelt, dat numment schal de eylande Orkenøy, Fero unnd Hitlande by vorlust des copmans privilegi en besoken.
136. Noch eynen des herenn koninges Cristiernn.
137. Int leste noch enen dersulven meninge vom sulven heren koninge vorsegelt.
138. Int aveschedent unnd na besprake isz von densulven Bergerfarerenn begeret worden, ore clage up schrifft to stellen tome ende, dat de herenn sendeboden darvon underrichtet so vele bederffliker dartegen dengken unde kamen mogen. Unnd isz den avend darby gebleven.
328. Darna syn der Bargerfarer clachte vorgenamen, und is de erste artikell, dat numment up de oylande Orkeney, Fero, Hitlande soken scholle, beth der negesten der steder vorgadderinge vorschaven.
329. Tom anderen hebben de van Rostock unde Wismer gesecht, dat se idt helden wo wontlik; grote schepe worden hiir to Lubeke vorfrachtet. aver de anderenn cleynen, de de unkost nicht vormochten afftowerpen, weren van juheruth dar ock vorfrachtet worden; unde syn des artikels nicht tofreden gewesen, unde is darumme tome negesten upgeholden.
330. Tom anderen is belevet, dat men den Bargerfareren na legenheyt scall vorscriffte geven, unde is den avent darby gebleven.
TILLEGG
Liste over klagemål fra Kjøpmannen i Bergen, framlagt på hansedagen i Lübeck: Bremerne og hamburgerne seiler på Shetland, Færøyene og Orknøyene trass i forbudet, som sist ble vedtatt på hansedagen i Bremen (§1). Skipperne som seiler til Bergen fra Rostock, Wismar og Lübeck har pleid å la seg befrakte i Lübeck av fraktherrene 1 , og Kjøpmannen har bøtelagt dem som ikke det gjorde; nå blir dette ikke overholdt (§ 2). Hollenderne i Bergen skal etter kongens brev holde seg i 2 gårder og ikke selge i smått; dette blir ikke overholdt (§ 3). Skippere har vært utsatt for overgrep i Mecklenburg og Østfrisland (§§ 4–6). Hvordan skal Kjøpmannen forholde seg hvis det blir brudd mellom kongen og hansebyene? (§ 7).
Recessbånd i Bremens StA.
Trykt: HR III 5 nr. 114 og derfra her. DN VI nr. 644.
Lübeck 1506, 22. juni.
[516] 
Item desse nabescreven gebreke unde schade belangenn den copman to Berghenn in Norwegenn vorkerende.
1. Int erste, dat de van Bremenn unde Hamborg vorsokenn de oylande, alze Hitlande, Veroy unde Orkenoy, boven der henzestede recessz unde belevynge, jungest to Bremen belevet unde vorseghelth, deme kunthor to Bergen to mercklikenn affdrage unde schaden.
2. Item de schipperen, so van Rostock, Wysmar unde Lubeke na Bergen affsegelenn, plegenn vor veien yaren sick frachten laten to Lubeke by den frachtheren; de des nicht en deden, darvan plach de copmann broke to nemen, unde doch itzunt szo nicht geholden werth.
3. Item de Hollander scholden to Bergenn in twen garden stan unde allene by stucken unde nycht by elen noch klener wycht vorkopenn, dat van deme heren koninge vorsegelt is unde doch nicht geholden wert.
4. Item eyn schip bleff under der Mekelenborgersschen szyden, dat Pawel Lange plach to forende, myt vissche laden, dat vordrunckene volk warth geblotet unde borovet unde de fische uppe Swane gefort, unde ock noch umbetalth.
5. Item alze hertogen Magnus seliger vor Wernemunde lach, legen dre Berger schepe up der We ernow, daruth denne syne gnade uppe 350 MM Lubesch ungeferlich vittalie leth nemen uppe gelofflike betalinge, deme den alzo nycht gheschen is.
6. Item furder begert de copman, dat ersame radessendebaden unde stede ene an greve Etzarde willen vorscryven unde ene van schipper Vresen wegen to like unde rechte vor se to vorbedende, wente schege dar yemant averfall edder schade en boven, wii de copman darinne ungeholden wesen.
7. Item wo sick de copman holden schall, offt id myt deme hern koninghe unde steden uthgynge, dar doch de copman privilegie up hefft, eyn jar darna alle tyd veilich to zegelenn.
8. Item wo sick de copman by den guderen holden schall to Hamborg zynde, de den tollen scholen vorfarenn hebbenn.
397
Recess fra hansedagen i Lübeck 16. mai–7. juni 1507: Den unge kongen har krevd at Kjøpmannen i Bergen skal sende ham krigsfolk og avskrift av sine privilegier, og ikke ha noe å gjøre med lübeckerne. Kjøpmannen har bedt om skip dersom striden mellom kongen og hansebyene utvikler seg videre. Man skal sende Kjøpmannen en vidisse av privilegiene (§§ 51, 55–58, 61). Ifølge tidligere vedtak må hanseater ved kontorene ikke ha noen form for kompaniskap med hollendere (§§ 52–53). Striden mellom [517] oldermennene i Bergen og kjøpmennene fra Deventer, Zwolle og Kampen henvises til en forlikskommisjon (§ 5). Bergenfarerne i Lübeck må ikke uten å underrette disse kjøpmennene forordne nye bestemmelser som også omfatter dem (§ 185). Ordinansen [nr. 390] innskjerpes, og oldermennene i Bergen skal arbeide for at slik virksomhet som ordinansen forbyr heller ikke må bli tillatt for ikke-hanseater (§ 184).
Original i Lübecks StA.
Trykt: HR III 5 nr. 243 og derfra her.
5. Darmit aver so vele mogelik de middeltiid unvorlaren bleve, hebben de heren van den Wendesschen steden in bywesende der heren van Deventer, Zwolle unde Campen de olderlude der Bergerfarer bynnen Lubeke residerende mit den oren unde darneffen itlike borgere uth Deventer unde Campen, so van den olderluden to Bergen in Norwegen residerende scholden beswert wesen, laten vor sik kamen unde dersulven clacht, antwerde, rede unde wedderrede, scrifftlik ok ame dele muntlik allenthalven vorgedragen, gehoret unde na itliker bosprake, so in affwesen gemelter heren van Deventer, Swolle unde Campen de heren van den Wendesschen steden under sik gehat, de sake tome fruntliken handell gewiset und itlike heren uth sik darby gebeden, de sik, umme desulven, dar id mogelik, yn der gude bitoleggen unde in fruntscup to verdragen, darmede bokummeren scholden. Deme ok also gescheen.
51. Darna is van den gebreken des kuntors to Bergen in Norwegen gehandelt, unde syn itlike breve gelesen worden etc., ok des jungen heren koninges an den copman, dat se sinen gnaden scolden senden de avescrifft orer privilegien, item achtentich werafftiger manne, item mit den Lubesschen nene hanteringe hebben; item des copmans an de van Lubeck, darinne se schepe bogeren, weret de stede mit deme heren koninge in wideren unwillen worden kamen, ok wes se deme heren koninge scolen vor antwert geven, item dat en syn gnade dre schepe genamen unde der guder uth deme verden, dat gruntroringe gedan, sik underwunden. Und is ok in bodenk genamen, wes dar schal by gedan wesen.
52. Vurder is de artikell van den Hollanderen vorgenamen, wo unde in wat gestalt desulven unde andere butenhensessche sick der copenscup in allen jegen to nicht weynigeme affbroke der gemeynen wolfart underwunden. Unde syn darby vele artikele uthe deme olden recesse gelesen, dat men nene selscop noch schepespart mit ene schal hebben, noch ore schepen laden edder gud an se senden, noch ore gut entfangen, noch ore kinder offte knechte annemen offte tosetten scal, und wes ame vorgangen i are derhalven gehandelt.
[518] 
53. Und wowoll itlike der steder radessendebaden sik hebben laten boduncken, dat sulke artikele nicht, dan allene by den kunthoren to scholen werden geholden, syn vorgenamen unde belevet, so hebben doch itlike der anderen radsam to wesen vorgegeven, dat men in de dinge bruckliker spreke, wo unde in wat gestalt de handel mochte mit den Hollandern vorghunt unde togelaten wesen; unde de anderen gemeynlik gesecht nutte to wesen, dat men helde unde achterfolgede, wes in vorleden tiden derhalven eyndrechtliken geslaten unde vorlaten were. Unde is de artikel ok so in gedenk gestellet, wo de artikel mochte drechliken gemetiget werden.
55. Darna syn gelesen itlike privilegie to Dude unde Latine, dat kuntor to Bergen in Norwegen belangende, mit der confirmatien jegenwordigen heren koninck Johanns unde syner koningkliken werde heren vaders, seligen koningk Cristierni.
56. Als nu darin gespraken scholde werden, wes ime bogere des jungen heren koninges scholde unde wolde to des kunthors beste gedan syn etc., hebben de ersamen van Colne sik bodunken laten, dat id tor sake don mochte, dar den heren radessendebaden worde vorgeholden, uth wat reden unde orsaken de koningklike werde den van Lubeck in sodaner ungnade bowagen, dat deme copmanne de privilegia nicht geholden werden.
57. Dar wedder up gesecht, dat men nicht wuste, dat syn koningklike werde enige tosprake int bosunder tegen de Lubesschen hadde, darumme sodans mochte als uth reden vorgenamen werden. Men hadde tome Kile gehort, wes aldar tegen de van Lubeck vorgedragen, unde wes se dar wedder up hadden laten antwerden, datsulve wolde men den heren radessendebaden gerne laten lesen; dan des grammes meste orsake worde darvor geholden unde were ok anders nicht vormarket, dan dat de van Lubeck allen copman gelik oren eghen borgeren unde inwoneren gerne fordert seghen unde na vormoge unde inholde der privilegien vorbidden wolden.
58. Unde is daruppe vorlaten, dat men deme copmanne schall in forma vidimus de privilegia senden mit bogere, dar de copman des vorbringendes dersulven noch mochte vorhaven bliven, dat he des voge unde weghe sochte. Id stunde yummer up reden, de sik itliker vryheide borepe unde der gedachte ok to bruken unde geneten, dat he de vorbrachte. Men hadde to deme ende privilegie, dat men der brukede, wen des bodarff worde, unde dar men der synen gnaden ime rechte nicht konde weigeren, so wolde id ok vordechtnisse maken, dar men de to geven sik boswerde.
61. Vort is bevalen, an den copman to Bergen upt yenne so ghisteren vorlaten to scriven.
183. Vurder is up de Bargefarer van Lubeke beger vorlaten, an den heren greven van Ostvreslande in nåmen der steder to scryven.
[519] 
184. Vurder als gelesen eyn breff, demesulven copmanne vormals to Bremen gegeven 1 , is darup vorlaten, dat men dem inholde dessulven scall nakomen unde an de olderlude to Bargen scriven, dat se dar vlitich vor wesen, dat sodans geholden unde, wur des to donde, straffet werde, angeseyn des groth van noden veler bedrechnisse halven, so by deme vische wort vorgewant; unde dat id ock den Engelschen, Hollanderen, Westfresen unde anderen nicht togelaten worde den bynnenhensesschen to vorfanghe.
185. Noch warth gelesen, in wat gestalt de coplude van Deventer unde Campen myt den Bergerfareren orer schelinge halven sin vorevent; darby bespraken, dat de olderlude der Bargerfarer to Lubeke scolen neyne nyge insate offte vordracht maken und ordineren, dar de van Deventer, Campen und Swolle mogen mede geholden wesen, sunder sze hebben one sodans vorwitliket. Dersulven steder coplude scolen ock uth neynen dyngen de hense angande gesundert wesen, dan darto gefordert werden. Darto willen de stede an den copman scryven, umme one to vorgunnen, to mogen den rotscher wo de Hollander scepen.
TILLEGG
1.
Lübecks liste over saker som bør drøftes på hansedagen: For Norges vedkommende kongens krav til Kjøpmannen i Bergen om krigsfolk 2 , kopi av privilegiene og brudd med Lübeck.
Hanserecess i Lübecks StA.
Trykt: HR III 5 nr. 244 og derfra her.
[1507, før 9. mai.]
7. Van gebreken in Norwegen. – Is to lesen des copmans breff unde wes darup vorantwordet. – Item is to beratslagen, offt id mutte sy, deme koninge copiam privilegiorum to geven, unde ock der genamen guder halven. Dergeliken, offt de copman sinen gnaden boven privilegia volk schole uthmaken. – Unde so denne nach anderen dar inne begrepen, dat de copman myt den Lubeschen nichtes schall to donde hebben, dar is by to vorhalen, dat de van Lubeke sunderlix nicht groth myt deme konynge to donde hebben, dan alleyne, dat se alleman tegen sine gnade gedenken to vorbidden unde den gemeynen nicht gerne wolden van sick scheden laten. – Dar nu de stede int gemeyne den copman gedencken to vorbidden unde de cunthor by macht to holden, so syn de van Lubeke ores deles darto wol geneget; dar men des nicht gesynnet, so stunde den van Lubeke ock nicht lengk, eynen yderen to vorbydden.
[520] 
2.
Zwolle, Kampen og Deventer til Lübeck: Kjøpmannen i Bergen har ilagt Bergenfarerne fra de tre byene en rettsstridig bot på 6 mark pr. lest fordi de hadde lastet et skip i Rostock og seilt det til Bergen. De tre byenes kjøpmenn er med på å opprettholde Kontoret i Bergen og skulle ha rett til å seile mellom alle hanseatiske havner. De bør derfor få pengene tilbake.
Kopi i Lübecks StA.
Trykt: DN XVI nr. 337 og derfra her. Jfr. ibid. nr. 338: Bergenfarerne i Lübeck underretter Kjøpmannen i Bergen bl.a. om de tre Zuidersjøbyenes klagebrev.
1502, 6. januar.
Vnssen fruntljken gruet mjt formoge alles gudes tofforen. Ersamen wjssen forsichtjgen besundergen guden frunde vnsse borger vnde koplude de to Bergen in Norwegen mjt eren kopenscheppen jarljkes to forsokende plegen hebben vns nu mjt clachten for gebracht dat se van den kopman aldar to Bergen resenderende baffen gude olde gewante frjghejt der Hennse vnde prjffelejgen dar vp for lend dusse forleden rejsse belasten vnde besward sin geworden van jlker last gudes vj m& moten geffen vnde dat men dar vntbaffen vnssen kopluden gedrungen heft van hem forder borger to wjlle hebben nycht wetende wor ffor dan also wj for stan allejne vt orsake dat jwer ersamenheijden borger vnde koplude erer koppenschep vnde hanterjnge ok to Bergen hebben den older luden des kuntors to Bergen de vnsse angeschreffen sallen hebben sulk darvmme dat vnsse borger vnde kop lude to Rostke en schjp sollen hebben don laden vnde dar mede to Bergen gesegelt vnde nycht jegen dan der ffrjghejt vnde prifjfelejgen der Hensse se hebben nochtens vnsse borger vnde koplude sjk for baden for den oldermannen vnsz der sake bj jwen ersamenhejden so em sulk dorch schrjfte der juwen wart vp gelecht in al te forbljffende des em nycht mogen for beren dan hebben vp leggen moten vnde betalen de pennhnk vnde den den vnssen mede for helden dat wj den juwen vngewantljken tollen aff genamen hebben mjt mer anders igl. a so wj den ersamen guden frunde de juwen to genen tjden mjt jenjgen vngewontljken gelde hebben be lastet ofte beswart dat bewjsljken sin sal den gunt vnde gesteden en mjt aller forderjnge vp den olden gewontljken tollen al hijr mjt ljffe vnde gude an vnde aff mogen segelen kamen vnde kopen forkopen keren vnde for keren to wat pias vnde dat em geleffet dar vmme kon wj vns njcht for sjnnen mjt wat reden rechte ofte be schede men bieten vns jennjge for buntnijsse maken sålde dat men de vnssen baffen gude olde gewonheijde fryghejde prjffelejgen der Hensse vnde ressesse van veien geholden dachfarden al sus to belastende vnde to beswarende vnde dat de vnsse wedder vmme [521] nycht segelen solen mogen vt vnde in wat haffen der Hensse wor em geleffet vnde gelegen is vnde dat gemerket dat de vnssen dat kuntor to Bergen mjt luden schote vnde gude mede vp holden moten geljk anderen so for fremmet vns de beswarjnge vnde sulkens vngeborljken schrjffenden vnde for nement van juwen ersamenhejden borgeren vnde kopluden vnde den oldermannen vns nycht wejnijch, vnde wij begeren dar vmme mjt ga[n]ssen andacht fruntljk dat juwe ersamenhejde de sake mjt en besten betrachten wjllen vnde de djnge al so for fogen dat den vnssen er vngewontljke aff genamen gelde vnde penijnge gutljken wedder vmme vt gerjchtet vnde betalt werde vnde der nijgecheijden tegen de frjghejt prjffelejgen vnde ressesse for geschr. for laten blijffen moge alse dat behort vp dat njcht van noden sin dorffe jngeljken anderen wegen to erdenkende dar an men sulkes wedder vmme bekame wj doch anders kent got vngern segen hijr jnne wjl sijk jw leffte mjt den besten gutljk bewjssen vnde en to for laten ffor schreffen antwert bj dessen vnssen baden vns dar van wedder vmme beualen dat wjl wj in anderen tjden mjt allen flijte gern for denen kent fod. geschreuen jn der hijligen iij konijnge feste xv c ij
Swulle Kampen Deffenter
Bakpå: kopjge van des kopmans wegen van Bergen anno xv b ij jnt Hamborger schjp jnt fri jar.
3.
Kjøpmannen i Bergen til Deventer, Kampen og Zwolle: Bergenfarerne fra de tre byene ble avkrevd 6 danske mark pr. lest av godset de hadde på Jakob van Horns skip, som hadde seilt til Bergen på egen hånd enda det var vedtatt å holde samflåte. Da de nektet å betale, bela Kjøpmannen skipet med arrest. Folkene fra Deventer, Kampen og Zwolle lot det likevel seile bort. Siden oppnådde de forlik på det vilkår at de betalte de primære 6-marksbøtene, men slapp ytterligere bøter for sin ulydighet. Kjøpmannen er villig til å la dem få pengene tilbake inntil en hansedag kan avgjøre saken, men da skal deres kjøpmannsrett være suspendert i mellomtiden. Det har hittil ikke vært skikk å seile slik skipper Jakob nå har gjort, nemlig først fra Zuidersjøbyene til Østersjøbyene for å laste mel og malt, deretter med disse varene til Bergen og derfra tilbake til Zuidersjøbyene med fisk. Slik trafikk er til skade for Østersjøbyene og for Kjøpmannen. 1
Avskrift i Lübecks StA.
Trykt: DN XVI nr. 340 og derfra her. Regest i Skrifter utgitt av Bergens Historiske Forening nr. 33 side 185.
Bergen 1502, 23. juni.
[522] 
Borgermesteren schepen vnde radtmanenn der stede Deuenter Compen vnde Swolle etc.
Olderlude des gemeynen Dutschen kopmans van der Hansze nutortyt tho Bergen in Nowegen residerende
Vnnszen fruntliken denst myt begeringe alles guden touoren. Erszame vorsenige heren besunderen guden frunde. Juwe schriffte jn langen worden jnneholdende de clachte, juwer borgere vnde koplude, de myt orer kopenschup hijr myt vns tho vorkerende plegen, de wij bouen gude olde gewonte vryheyt vnde priuilegie der Hansze, beswaret, vnde one vppe de last gudes sosz marck Densch togeuende, affgedrungen scholen hebben, vorder entliken bogerende den juwen restitutien to donde sodaner affgenomen penninghen, myt veien anderen artikelen, so juw breff vorder begrepen hefft, hebbe wy entfangen vnde besende wo jngenonmen vnde vorstanden. Dergeliken hebbe wy ock entfangen van vnsen frunden tho Lubeke itlike copien juwer breue, alse gij deszer sake haluen, an den erszamen rad darsuluest hebben vorschreuen, de denne drauwe breuen vnde entsegge breuen gelick, ludende sin, dat wy dar by laten moten. So vogen wy hijr vppe juwen erszamheiden fruntliken tho wetende, dat vns gaer vromede vnde zelsen duncket, dat juwe borgere vnde de koplude vth juwen steden, sick mer priuilegie vnde vryheide hijr tho Bergen vormeynt tohebbende, dan de koplude vnde borgere van Bremen vnde van der Wyszmare, dar van wij dergeliken sodane broke geit, aifentfangen hadden by sodanen beschede. Konnen dat jnterste de sossz Wendesschen stede, iffte de gemeynen Hansze stede jrkennen, dat wy dat vmbilliken vpgeboret hebben, so scholde jd dar vorder vmme gan ,alse jd recht were, datsulue hebbe wij juwen borgeren vnde kopluden ock vorgelecht vnde thouorstande geuen, dar se den neynerleyewisz vndergan wolden, sunder myt veien vorlorenen spottesscher worden, de hijr to lanck vellen tho schriuende, rebell vnde vnhorsam geworden sin, so juwen ersamheiden, jn vorgadderinghe der heren radessendeboden der gemeynen Hansestede, jn lengeren schrifftliken wol vor ogen kornende werdt. Vortmere so hefft de gemeyne kopman, desser sake haluen, mere dan eyne reise, thohope vorgaddert gewest, vnde dorch vnsen olderman, den juwen tho dren tijden affseggen laten, dat se jn vorberorder wise, sodane vj marck Densch vppe de last vthgeuen scholden gelick den Bremeren etc., dat se dan altesz nicht geachtet hebbin. Darumme se denne na vnseme des kopmans willekore, dem kopmanne ock brockafftich sin geworden, alse nu de gnanten juwe borgere vnde koplude nergen vndergan wolden, sunder jo lenck jo mere spitesscher worde vorluden leten, so hefft de olderman, van beuele vnde jn vorgadderinge des gemeynen kopmans, schipper Jacob van Horne, dede tegen des kopmans eyndracht bynnen Lubeke gemaket, byulate gesegelt hadde, arresteret vnde by des kopmans rechticheyt vorboden, [523] juwer koplude gudere, dedo hijr jnne myt eme brockafftich weren geworden, nicht jnthonemende edder van hijr thovorende. Dergeliken hefft dosuluest de gnante vnse olderman by dersuluen pene vnde broke juwen kopluden dede gudere myt deme vorscr. schippere jnne gehat hebben, vorboden, jn datsulue schip neyne gudere to schepende sunder willen vnde vulbort des kopmans, des se denne altesznicht geachtet vnde sodane schip dar enbauen, vth deme lande geladen hebben, vnde den schipperen vorben, vrth der arresteringe zegelen laten, deme kop¬manne tho forsze vnde tho spite etc. Also leuen heren vnde frunde. na der tyt hebben sick de gnanten juwe koplude bedacht, vnde synt myt Llambert Sterte, wedderumme komen, unuorbodet, vor vns dar wy myt den achteyn mannen vorgaddert weren, gnade bogerende, dat se sodane vj marck Densch vppe de last myt willen vthgeuen wolden, dar neyne clachte iffte sake mere van thomakende, wannere dar mede alle broke, beide myt deme schipperen vnde kopluden, vrig vnde qwijt wesen mochte, des wy vns alleyne nicht mochten vnderwynnen, sunder hebben se heten wedder komen vor den gemeynen kopman, dar de sake touorn were vorhandelt. So hebben se nadertijt sodant so vorgescr. is, bogeret van deme gemeynen kopmanne, na veien reden vnde wedderreden, vmme eyndracht willen vnde mer vnkost tho vormydende, so hefft de gemeyne kopman vnde wij sodane ore bogere, togelaten vnde beleuet by sodaneme beschede wertsake, dat se derwegen vor oren frunden, vnde den steden, jenige clachte makeden. alse se nu gedan hebben, so scholde alle broke beide der arresteringe vnde affgesechte sake haluen, apen stan vnde vnuorgeuen wesen., Dat se dosuluest bevilbordet hebben vnde beleuet etc. Vortmer guden frunde, so hefft jd bethertho vnwontlick gewesen jn juwen steden schepe thofrachtende, dede jn den Ostersschen steden, myt bere mele vnde molte scholen geladen werden, hijr na Bergen tho zegelende, vnde wedder van hijr myt vissche geladen jn juwe stede to zegelende, alse desse gnante Jacob van Horne nu gesegelt hefft, dat denne den Ostersschen steden vnde deme kopmanne tho hinder vnde tho vorfange js. Darumme denne de vilgnante schipper, na vnseme des kopmans willekore vorbroken hefft des kopmans rechticheyt, wo sodant na desser tijt stan, dar willen de gemeynen Hansze stede vnde de kopman wol merckliken vppe vordacht wesen etc. Ersame leuen heren vnde frunde, aldus is desse sake hijr vorhandelt, alse wij jntkorteste dat schriuen konne, vnde hedde jd hijr also nicht vorhandelt gewest, so were wij gesynnet van des kopmans wegene ouer desse sake tho dagende, vnde ouer vele mere puncte, dede vor den gemeynen Hansze stede nu jd alsus thogan schal wol vorforderet vnde vpgedecket scholen werden, dat wij vmme eyndracht willen bether¬tho vorduldet hebben, vnde alse jd nu leider hijr jntlant tusschen vnseme gnedigesten heren deme koninge etc. vnde heren Knuth Alffzon vnde synen byplichteren steyt, so were vns eyndracht vnde fruntschup [524] malckander tho hebbende wol grot van noden. God voge alle dinck tome besten etc. Vortmer guden frunde, vth der jngelechten cedelen juwes breues vorstan wij vnder anderen, dat juw de erszamen heren radessendebaden, der sosz Wendesschen stede gescreuen hebben, dat gij desser sake haluen scholen vorbliuen, by den twen negestbelegen Hanzesteden, dar gij ock by tho vorbliuen, gebeden vorder van vns gesynnen, den juwen van den affgenomen penninghen restitutien todon, tor tijt de sake vor den der sake vor den negestbelegen Hanszesteden gheapent vthgedragen vnde gesleten sij etc. Derwegen schole gij weten, dat vns sodant van den steden nicht vorwitliket is ock nicht hebben beleuet noch vulborden willen. Wente so gij vth desseme vnseme breue vormerken mogen, jn deme desse sake jn fruntschup nicht werden vorliket, so moten se van notwegen, vor den gemeynen Hanzesteden vpgedecket vnde vorhandelt werden etc. vortmere so gij schriuen den juwen van den affgenamen penningen restitutie to don, sint gij des jo entliken bogerende, dat schal one wol wedderfaren. Men de jenne de sodane penninghe wedder vpboren willen, scholen des kopmans rechticheyt (de se dubbelt vorbroken hebben) nicht bruken edder geneten, beth tore tijt tho dat desse vorgef. sake, vor den gemeynen Hanzesteden jn fruntschup iffte jn rechte by gelecht vnde entliken vorliket is; vorhopen des tho Gode vnde tome rechten, de kopman vnde wij, mogen des wol bekant sin. War des thodonde is, dyt moge gij jn deme besten, den juwen geuen tho jrkennende. So wij hijr den juwen sodant witlik gedan hebben dergeliken, vnde bogeren myt den allerersten hijr vp, juwe richtige beschreuen antworde, dat wij mogen weten, wat wy dessersakehaluen vnsen frunden jn den steden vorschriuen scholen. Jtem vppe de anderen artikele juwes breues tho schriuende wolde tho lanck vallen jadoch scholen se vor den steden vorben. alse men desse sake dar vorhandelt, wol vorantwordet werden, myt der hulpe van Gode, de juw erszamheide tho langen tijden salich vrolich vnde gesunt tho langen tijden entholden mote. Gescr. vnder vnseme des kopmans jngesegel ame auende natiuitatis Johannis baptise anno Domini m°d secundo.
4.
Bergenfarerne fra Deventer og Kampen klager til hansedagen i Lübeck over oldermennene i Bergen: År 1501 scilte skipper Jakob van Horn fra Kampen til Rostock med klede, lastet der mel, malt og øl og seilte til Bergen. Oldermennene i Lübeck hadde uten å underette Zuidersjøbyene forordnet at seilasen til Bergen skulle skje i samlet flåte under en bøtestraff på 6 danske mark pr. lest. I Bergen krevde oldermennene 25 gylden av hver mann som hadde gods på skipet, mens Kjøpmannens vedtekter [525] bare hjemler en bot på 25 gylden i alt (§ 1). Forbudet mot at hanseater seiler til Island, Færøyene og Shetland blir ikke over¬holdt. Shetlandsk råskjær blir solgt billig i skadelig konkurranse med den gode råskjær. Slik misbruk bør avskaffes, eller også må Zuidersjøbyene få lov til å gjøre det samme. Man forbyr i Ber¬gen å utskipe løs råskjær 1 , og tønner er dyre og vonde å skaffe. Oppheving av forbudet for Zuidersjøbyenes vedkommende vil ikke medføre konkurransevridning til ugunst for dem som sender fisk til Østersjøbyene, da Zuidersjøbyene ikke sender råskjær østover. Zuidersjøbyene har få skip, og derfor bør deres kjøpmenn få befrakte de skip de trenger 2 . Nye bestemmelser må i samsvar med vedtak fra 1465 kunngjøres slik at ingen kommer i skade for å bryte dem p. g. a. uvitenhet. Oldermennene i Bergen har trakassert kjøpmennene fra Deventer og Kampen i lange tider og etter-lever ikke bestemmelsene fra 1476 om likebehandling av alle hanseater 3 (§ 2).
Bilag til hanserecess, Kampen StA.
Trykt: HR III 9 nr. 698 og derfra her. DI XI nr. 57.
[Lübeck 1507, 20. mai–7. juni.]
Voir juwe werdigen, ersamen, wiisen ende voirsichtigen heren der stadt Lubeke ende ånderen radessendeboden der steden van der gemeiinen Duiitscher hansze geven to kennen die coiplude van Deventer ende Campen, to Bargen in Noirwegen oir comenschap hantierende, geliikerwiise nu to Munster voir den erbaren heren raitssendeboden der Zuderseesschen hanszesteden ende op anderen tiiden to kennen gegeven is, woe sick int jair ons heren 1501 bedaget hebben die voirgerorden coipluden over den olderluden to Bargen i Noirwegen in maniren naebescreven.
1. Item in denselven jare vorscreven is schipper Jacob van Hoirne miit siin schip tusschen 70 ende 80 last groet gesegelt van Campen, ende was geladen miit laken, dair men den gueden luden to Lubeke, ter Wiismer, to Rostock ende toerne Sonde oir schult mede betalen solde, twelke van noden was, want die coiplude vorscreven die lakenen niet over lant dursten aventuren om des willen, dat sie beducht waren Arent van Heide miit siinen toestenderen, die sick noempt des gestichtz van Utrechtz vyant, als een ichlicken wal kondich is. Soe is dat schip tot [526] Rostick gekomen ende aldair geladen miit meel, molte ende biir, geliiken andere schepen ter selver tiit van der hansze geladen weren, ende van dair gesegelt voir noch nae, dan int miiddel omtrent mitten anderen scepen van der vloten, die van den olderluden to Lubeke buten weten der Zuderzeesschen hanszesteden opgenomen ende ordiniert was, dair dieselve ene broeke op gesat hadden, to weten van elk last ses mark Deensch. Oick soe hadden die olderlude vorgescreven den anderen Wendschen steden doen verwittigen die overdracht van der vloten vorscreven, ende den Zuderzeesschen, die geliiken andere der hansze litmaten siint, en was et niet verwitiget. Hiirenboven is den vorgerordden coipluden van Deventer ende Campen noch ander onbillicheit to Bergen voirgelacht van den voirscreven olderluden, alzoe dat sie die broeke van elk last 6 mark moesten betalen, wolden sie oir schip yther Waghe hebben. Des niet te miin die coiplude schoten oir recht voir den erbaren rade van Lubeke. Doe deden sie hem voirlesen des coipmans wilkoer, inholdende, dat sie 25 gulden opt conthoir solden leggen; twelke sii overbodich waren to doene. Dat en was den oldermans niet genoich, sie wolden van elk man 25 gulden hebben, die opt vorscreven schip guet hadde, al weert een last of een half last; twelke noch allet erboet die coipman to achtervolgen. Dat mochte noch niet helpen, dan sie wolden dairenboven borge van hem hebben ende wolden niet seggen op hondert of 200 gulden nae, wairvoir; dan sie seden, sie wolden sick nicht na der hoiftlude brieve van Lubeke holden aldus. Item die Zuderzeesschen hebben een schip gehadt to Rosticke ende sullen hebben gebroken die last 6 mark, ende die coipman solde sich dairnae richten, dat die coip¬lude van Deventer ende Campen an dat brevedragen queme. Vorder begeerden die coiplude ordelbreve, om oren hoiftluden to antworden. Die wold men hem niet geven, mar Hans Koene, alderman, sede, oir voirvader hadden over 20 jaren geen recht gedaen, dat mosten sie noch ontgelden. Doch int sluten, sie moesten die vorgerorden penninge geven, soe dyt vorscreven breder verhaelt is in die clachten der coiplude, doe ter tiit an oren hoeftluden van Deventer ende Campen gesant; welke clachten die coiplude onder hem 13 overbodich waren to bestedigen myt oren ede; ende sommige van hem hebben gesworen bynnen Cam¬pen, van oren hoiftluden dairto gedrongen myt recht. Soe is hiiromme tot diiversen tyden gescreven an den olderluden van Bergen, oick clachte gedaen miit besendinge an den ersamen, wiisen ende voirsichtigen heren burgermeisteren ende raidtmanne der stadt Lubeke miit een secretarius der stadt Campen, dair al tiit van den olderluden van Bergen miit voelen stracken ende drureden op geantwort is, als bliiket uth oren scriften. Is dairomme der vorgerorden coiplude denstlike ende andachtige bede ende begeerte, dat u ersamen wiisheiden den olderluden van Bergen alzoe willen onderrichten, alzulke afgenomen penninge den coipluden weder toegekiert ende sodane niie ende ongewontlike vonden [527] ende manieren tegens den Suderseesschen cassiert ende to niete gedaen ende der gelyken meer verhoet werden.
2. Vorder, wolwiisen, werdigen, lieven heren, beclagen sick die coiplude van Deventer ende Campen vorscreven, soe in voirleden tiiden die heren van der Duiitscher hansze steden overkomen siint, dat niemant uther hansze steden segelen solde in Iislant, Verou oft in Hetland, dat alzoe niet geholden wort ende den coipman van Bargen, sonderlinges den van Deventer ende Campen, seer schadeliken is, want die Helten roetscheer aldair gebrocht wort, verkoft ende gegeven om cleiin geit in groeten achterdele van den gueden roetscheer, dairover die lude be¬drogen worden, als juwe werdicheide wal koenen bedenken. Begeren dairomme miit vliitiger andacht, sulx mochte afgestalt werden, ofte ons des geliiken to gunnen. Oick, lieven heren, belast men ons to Bargen, gheen lose roetscheer to schepen, des men ons marklike penningen afgenomen heft tot onsen groten schaden ende naedeyle; want men plechte in voirtiiden ene tonne to kopen om een B, die nu viif B gelt, ende koenen nochtans ghene tonnen kriigen. Soe dan den coipman, die alhiir oestwart siin roetscheer ende viisch scepet, sulx nicht hiinderliken is, want uther Zuderzee gheen roetscheer oesttwart geschepet wort, dat den coipman alhiir schaden mach, soe begeren wii denstliken, u ersamheide ons tselve wolden gunnen. Ende, want wii weiinich schepen hebben, oick omtrent der Suderzee als in Vrieslant nicht en is dat vierde pairt van schepen, alst over 25 jair was, ende om voirtokomen sulken clachliken schaden, Godt betert, wii gemeiinliken geleden hebben, sonderlinges to jair vorleden, dair soe mennich guet geselle siin liif ende guet over liete, dat men ons dan oick wolde gunnen, alst van noeden were, schepen to vrochten, die ons dienen mochten. Bidden oick oetmodeliken, juwe ersamheide dairvoir siin willen, dat men niet mere alzulke niie ongewontlike insate alleen, sonder ons to verwittigen, en make, als vorscreven is, dairover wii onwetende in schaden gekomen syn, twelke doch onbehoirlicken ende contrarie is den recesse, gesloten in den jare van 65, inholdende, dat niemant onwetens in schaden ader boete en kome noch en dorve seggen, hii en hebbe des nicht geweten; soe hebben die heren van den steden dairop geordiniert, gesloten ende berecesset, dat enn juwelick stadt van der hansze op dat raethuys in ene opene gemeiine plaetsze unde die coipman to Brugge in des coipmans huys die vorscreven punten ende articulen op een bret schriiven laten sal ende dat bret ophangen in die vorscreven plaetsze, dair dat een juwelick coipman van der hansze der vorgerorden heren recesse ende gebode weten ende lesen mach ende sick voir schade hoeden ende wachten. Dairuth juwe werdicheide wal koenen vermarken, soe die broeke vorscreven van 6 mark op elke last niemant van den Zuderzeesschen steden gewittiget was, als voir verhaelt is, dat niemant onwetens in schaden komen sal. Soe dan mede berecesset is int jair 76, [528] dat die olderman ende die rade richten schollen geliik den enen alze den anderen in geliiken saken, ende niemande vorder to beswarende den eynen dan den anderen, dair doch die coiplude van Deventer ende Campen al toes in allen recessen over die 70 jaren harwertz sick beclaget hebben, dat die olderlude to Bergen sii overvallen ende miit allen ongeboirlicheiden meer dan anderen belast hebben, hem opleggende ende gebiedende to holden ’t gene, van hem selven ingebroken ende niet geholden wort: soe bidden ende begeren wii oetmoedeliken miit aller andacht, juwe ersame wiisheide nu eens entliken hiirinne willen raetslagen ende handelen, committierende ende onderwiisende den ersamen olderluden to Bargen, nae alle geboirlicheiden die coiplude van Deventer ende Campen to laten hantieren oir comenscahp onbelast, geliike die oir ende andere van der hansze dachlix doen, want sie hem in alle gehoirsamheit den canthoir to Bargen angaende nae gueder alder lofliker gewoente bereit sullen bewiisen. Dat willen wii ende geboirt ons tegens juwen werdigen lieften doichdeliken weder verschulden.
5.
Bergenfarerne i Lübeck til hansedagen i Lübeck: Kontoret i i Bergen er ikke lenger i sin gamle velmakt og har hatt store utgifter i samband med at den unge kongen er kommet til Norge (§§ 1–3). Noen folk fra Kampen ringeakter Kjøpmannens jurisdiksjon og har enda til truet med å flytte ut fra Bryggen (§§ 4–5). Det er gammel vedtektfestet sedvane at man ikke skal seile til Bergen uten i samflåte. Bergenfarernes oldermenn i Lübeck pleier hvert år å skrive til Bremen, Hamburg, Rostock, Stralsund og Wismar for å samordne befraktingen. Skipper Jakob van Horn seilte likevel fra Rostock til Bergen på egen hånd. Kjøpmannen bela skipet hans med arrest; men de fra Kampen lot ham seile bort. Siden måtte de be Kjøpmannen om godt vær, og saken ble forlikt. Til tross for dette har Kampenfolkene nå appellert til hansedagen (§§ 6–11).
Original i Lübecks StA.
Trykt: HR III 5 nr. 251 og derfra her.
[1507, 20. mai-7. juni.]
1. Ersamen unde vorsichtige, wise herenn. Juwe ersameheide weten, wo unde in wat gestalt dat olde Norwegesche kunthor is vor allen ande¬ren in flor gewesen unde ock, de wile idt van den Sassesschen unde Westfelschen in besocht worden unde van de jennen, dede beseggelick unde horsam weren, in mogeliker beteringe gebleven unde dar na, als [529] men itliken to vele vorgunnet, to der cleynheyt gekamen, der de copmann ungerne bekennet.
2. Juwe ersameheide weten ock, dat de copmann ungerne de stede moyet, desulven ock up nene kostinge drenget, wowol dat alle stede uth demesulven nicht kleyne fruchbarheit hebben unde jarlike beteringe nemen.
3. Juwe ersameheide weten ock, dat sulk kunthor myt groter swarheyt, myt groten kosten under merckliker spildinge geholden wert, unde nu sunderlinx umme den ankumpst in dat rike des jungen heren koninges grot spilden moth, unde willen uns dar umme van wegen des copmans des to juwen ersamheiden vortrosten unde vorlaten, dat gy deme kop¬manne, so vele jummer mogelick, in richtigen vornemende nicht willen affallen, dan hanthaven unde helpen vorbidden tom ende, dar idt anders geborde, dat de eyne na dem anderen so lange ere eydt nicht sliten, dat de unhorsamheit unde gebreke to wide inriten; wor aver de cop¬mann in unwegen were, des men nicht hapet, so mogen juwe ersame¬heide one bescheden unde underwisen, dar he sick borlick wert by schi[c]ken unde holden.
4. Unde so denne vor juwer wisheit itlike Camper aver den copman clagen, des se sick doch billigen entholden, angesehn dat se weten, dat de copman sick erer uth vele groterer sake hadde to beclagen, weret alle dingk in fruntschop nicht bygelecht were, in deme se den copmann gantz swarliken hebben beswart unde nicht allene myt veien smeliken, trossigen worden dan ock myt drouwe, dat se to vordarve des cunthors sick van der brugge geven wolden, dar se doch itzundes mer willens, handels unde hofftes hebben, dan alle ore forvaren tosamen gehat hebben mogen, des men ene noch gerne gunnet by erem horsame.
5. Se weten ock, wo se des copmans jurisdictie offt rechteszwalt hebben vorachtet unde sick noch an der olderlude noch der 18 mans noch des gemenen copmans seggende wolden benogen laten.
6. Se hebben ock to eynem qwaden exempell baven des copmans vorbedent schipper Jacop van Horne geladen unde, dat mer is, uth des copmans arreste unde besate tegen recht und alle bilicheit, Got betert, segelen laten; dat woll sulke straffe egede, dat sick in tokamende tyden eyn ander gelikes enthelde; dat men to juwen ersameheyden stellet. Wen sulke walt deme copmanne schen mach unde, wan idt geschen is, schal vorbeden werden unde ungestraffet blyven, is lichtlick to bedencken, wat in korten tyden daruth folgen will, alsz dat alsednne uth unhorsame dat gude, olde kunthor worde uth older ordeninge, uth sinem stande unde aller wolfart komen; dar juwe ersameheide wol willen to denken. Got weth, dat de copmann nicht dan leve, fruntschup unde forderinge by alle manne gerne seghe tom ende, dat se alle eynerleye lude weren unde eyn sick to deme anderen in noth, de Got guetlick affkeren wii, vorlaten mochte.
[530] 
7. Dat wy aver unse dingk korten, so is unse vorbringent also: De copmann hefft na older, hergebrachter wonheyt, de ock in recessen der steder is bevestet, in siner rechticheyt, dat men nene byflate schall segelen, unde plegen darumme alle jar de olderlude to Lubeke to scriven, wen des to forderinge des gemenen besten behoff is, an de van Bremen, Hamborch, Rostogk, Sundt unnde Wiszmer, unde dat eyn ydermann, deme sodans gerne gegunt wert, sick mach reden unde frachten laten; dat alle man, dem sulkens belanget, in den steden hefft geweten, undde is cok so ruchtich unde apembar.
8. So is gebort, dat de gemelte schipper Jacob is tegen sulk vorboth van Rostogk in einer byreise tegen des copmans herkoment affgelopen unde is darumme bynnen Bargen to rechte gehesschet.
9. Unde wowol dat de sake myt der tydt is vorbittert worden; dennoch hebben de van Campe myt oren biplichteren int leste gratie beghert; de ene ock is geworden, unde syn fruntliken van deme cop¬manne gescheden.
10. Unde so denne de sake, wo itzundes berort, fruntliken bygelecht, hapet de copman, idt schole dar by blyven.
11. Is aver van den Camper emant, de sine sake vor de stede geschulden hefft unde vor juwe ersameheide appellert, dat he des genete; is dat ock nicht gescheen, so schall, wat eyns vordragen is, vordragen bliven unde schall villichte in deme valle neyn recht wesen, dat men up affgerichtede sake spreken moge. Unde stellen sodans tor kantnisse.
Utenpå med samtidig hånd: Ein antwerd jegen de Sudersesschen for dem ersamen rade van Lubeck und gemenen hensse stede; so is dat nu forlyket; wes de kopman gerychtet heft, sal gerychtet blyffen. 1507 dyt forlyket.
398
Kjøpmannen i Bergen til Bergenfarerne i Lübeck: Kjøpmannen har lagt fram for riksrådet Bergenfarernes ønske om et minstemål for råskjær. Riksrådet har etter konferanse med nordfarerne avslått dette, men bestemt at fisk under halv størrelse så vidt mulig skal virkes til rundfisk eller flatfisk 1 ; råskjær under halv størrelse skal kjøpmannen motta etter dens verdi (§1). Kjøpmannen har ved-tatt å ikke motta så liten råskjær; hvis den likevel må mottas skal den pakkes for seg (§ 2) 2 . Riksrådet klager over kvaliteten på mel, malt og tekstiler (§§ 3–5). Skottene har kapret hanseatiske skip, og Kjøpmannen har beslaglagt et skotsk skip i Bergen (§ 6).
Avskrift i Lübecks StA
Trykt: HR III 6 nr. 488 (jfr. 487) og derfra her.
[531] 
[Bergen 1513, før 22. januar.]
1. Erszamen, guden frunde. Alsze gy uns screven umme eyne mathe van deme rotschere to hengende, de eyne vor des kopmans staven unde de andere vor der Nornschen radtstaven, hebben wy den rikes rederen szo vorstan laten; welke unsz in antworde gegeven, sze wolden de Norvarere vor sick hebben unde horen, wat sze dar to szeden. Su es, guden frundes, hebben de rikes redere bestureth myt den Norvarers, alle wat is beneden half visch scholen sze maken in runthvisch edder in vlackvisch, so sze mest konen; mer myt der mathe wolde neyne stede hebben. Unde ifte dar welke Norvarere beneden halfvisch roschers maken, schal de koepman na der werde entfangen; wente itlyke weren sick beclagen, dat dar neyn vlach visch noch runtvisch af maken konen.
2. Hir umme heft de gemeyne koepman unde wy nu dar uppe beleveth, dat noch kopman noch kopmans knecht schal entfangen szodane kleynen rotschere by vorlust des gudes, de dar mede beslagen werth. Dat nu tor ko epstevene schal angan, even men scryft 1513. Sunder alsze van itliken weren, de szick beclageden szo vorscreven, schal me entfangen na der werde unde packen dat alleyne; wol anders dede, schal vorbroken hebben dat gudt.
3. Ersamen, guden frunde, ock beclageden sick de rikes redere van der Norvarer wegen int erste over me el unde molt, dat dat gudt hir nicht enkeme unde szere vorvalschet warth, wente de armoet dar mede bedragen werden; dat doch szer unbyllich unde szyck nicht szo behorde, ock deme kopmanne to groteme schaden; wente szo de Norvarere dar nicht af backen ofte bruwen mogen, konen sze deme kopmanne neyne rede wedder dhon.
4. Over dat louwant, dat szeer sma el warth gemaket; dat vor hen was 5 quarter breyth, is nu kume eyne ele bre eth unde eyn parth nich szo breth; dar denne de Norvarere unde inwonere des rikes szer mede bedragen werden. Over de voderdoke und sulphar, dat de ock szo lang nycht en szyn, so sze vorhen plegen to weszende, alsze nu unwuntlyke sulphar, de hir vorhen nych plegen to kornende.
5. Wor umme, guden frunde, wy ju in deme besten dhon kunth, gy dat wyllen besturen, alsze van deme quaden mele unde molte, des hir van Lubeck kumpt, mochte nabliven. Wente wy den rikes rederen szodans an ju to vorscrivende. Schege den deme szo nicht, dat dat mer vorbleve, kone gy af nemen, uns unde deme ghemeynen besten scholde grodt quadt inbringen. Ock myt deme louwande duncket uns ock na(!), idt plach vorhen szere sma el to weszen; szyn wy ock begerende, gy dat mochten szo besturen unde vorscryven an de van Luneborgh, dat ith uppe de olden brede mochte wedder ghemaket werden, anders de kopman dat nicht voren moste. Desgeliken nyt den voderdoken unde sulpharen gy ock szo konden vorvogen, idt in ander mathe dar mede keme. Were ock szere gudt, dat men vorde sulphare alsze wontlick plach [532] to weszende unde neyne unbekande; dar gy ock wol to dencken wyllen, szo wy uns des genszliken to ju vorszeyn.
6. Erszamen, guden frunde, so wy vorstan, scholen uns de Schotten hebben twe schepe nomen to Scheringessunde in der havene, alsze nomliken Mathies Kegebeyn unde Werkentyn. Dar to hebben noch de Schotten to Ma estrande uth Gerth Bernstorpe genomen 4 last bers und eyn part szyner bussen, uns to drepliken schaden unde nadeyl. Worumme, guden frunde, ju lefte en szodans wyllen unszen heren unde guden to belerende, wo wy uns hir inne holden scholen; were uns wol van noden. Ock wetet, dat wy hir eyn Schottesch schipper rusteret hebben uppe recht, szo lange wy mogen to weten krigen, wol de Scotten szyn, de uns unse gudere genomen hebben, unde uppe wat mathe Hinrick Harmessen gudere worden gebutet unde vorkoft in Schotlant. Welkere scipper unde szyne koplude uns vorborget hebben schipper unde guth to rechtes irkantnissze vor unszeme gnedigen heren deme koninghe unde den stederen.