I STATENS LOVGIVNING
TILLEGG
Regler for kongevalg i Danmark.
Jnfrascriptus processus obseruandus est in regno electiuo et catholico jpso regne
illius defuncto, antequam alius rex et successor in regno assumatur.
Primo et ante omnia diuino auxilio solenniter jnuocato, antequam aliquid tractabitur
de nouo rege, in remedium salutare anime ipsius regis defuncti necnon in preclarum
exemplum illius seccessoris, debent omnia et singula statuta, juramento regis defuncti,
antequam in regem assumptus fuit, vallata et munita, diligentissime examinari per
electores et consiliarios regni. Et vbi aliquid contra juramentum regis defuncti alicui
ablatum fuerit per regem vel illius officiales, statim restituatur per conciliarios.
2. Jtem dampna illata alicui regnicularum per jpsum regem vel ipsius officiales contra
juramentum regis defuncti per consiliarios regni de fructibus corone resartiantur.
3. Jtem vbi rex defunctus specialiter contra suum juramentum remissus et negligens
fuit in ministrando regnicolis iustitiam, illuis remissionem et negligentiam supplere
debeant consiliarii per eundem actum, ad quem rex obligatus fuit medio sua juramento
prestito.
4. Jtem non est dubium de auctoritate conciliariorum, quia ipsi et regnicole alicuius
regni electiui et catholici sunt veri et indubitati domini et proprietarii ipsius
regni, quia ipsius regni dominium directum et vera proprietas est indubie apud ipsos
predictos.
5. Jtem rex assumptus seu electus in aliquo regno per juramenta sua est solum rex
statutarius, vsufructarius et administrator regni et non rerum dominus, jgitur solum
de fructibus ipsius reipublice seu fisci debeat
esse contentus, quia dominia rerum nullomodo sunt apud eum, sed apud consilliarios,
electores et regnicolas, vit premittitur. vnde lucide claret, quod libera et integra
disposito omnium rerum regni vacantis spectat et pertinet ad illius consiliarios et
regnicolas, et quidquid dispositum et ordinarum fuerit per eos regno vacante, viribus
subsistat et per regem statuarium assumendum nullo modo reuocabile. et si aliquid
fisco regio detraheretur per eosodem, stabit irreuocabiliter, quia illius et soluere
cuius est condere.
6. Hiis tribus punctis premissis et diligenter examinatis atque debite exequutioni
demandatis trachtandum est de rege nouo ipsi regno prefitiendo.
7. Jtem primo animaattendendum est, quam cauti et vigiles et attendi debeant esse
consiliarii et regnicole in regno electiuo, quod per incuriam et neglentiam non patiantur
neque sustineant eorum regnum electiuum fieri alicui regi hereditarium et successorium,
quia tunc ipsi consiliarii et regnicole amittunt dominium directum ipsius regni et
ipsi regi hereditario acquiritur pro se et suis posteris, et sic libertas consiliariorum
et regnicolarum conuertitur in seruitutem, et ad euitandum talem seruitutem longa
linea directa regum in regno electiuo fugienda est, si quarta linea directa dat successionem,
tunc tercia, que est ummediata via ad quartam, periculosa est, nisi cautelis pregnantibus
adhibitis, si saltem sufficienter adhiberi possint.
8. Exerptum notabile ex dict. Bart. et idem in effectu reperitur apud eeclesiam Lundensem
et apud alias ecclesias cathedrales prouincie Dacie etc., quia sic prius processum
est in regno Dacie illius vacationis tempore. Jmmo Mathias quondam Vngarorum rex in
extremis agens, postquam loquelam perdidit, mandauit per pollicem suum, eundem processum
fieri per cosiliarios suos eo defuncto. Quo processu sic facto et per sedem apostolicam
approbato, jpsi Vngari elegerunt regem Bohemie prefitiendo eum eciam regno Vngarie
contra Maximilianum tunc regem Romanorum pretendentem se tanquam ducem Austria jus
successsorium habere in regno Vngarie predicto.
6
Kong Edvard IV utsteder lisensbrev for Robert Alcock til å handle på Island i ett
år.
Trykt: RYMER, Foedera ed. Holmes V 3 s. 129. DI VI nr. 426 og derfra her.
Westminster 1483, 24. april.
Super intercursu Norwegiæ de licentia concessa.
Edwardus dei gratia Rex Angliæ et Franciæ et Dominus Hiberniæ omnibus, ad quos præsentes
literæ pervenerint, salutem.
Licet nuper in statuto Henrici sexti, nuper de facto et non de jure regis Angliæ,
anno regni sui octavo tento, edito, prohibitum sit, ne quis ligeorum nostrorum propriæ
temeritatis ausu aliqua regna, terras, dominia, districtus, territoria, jurisdictionis
seu alia loca regis Daciæ, Norwegiæ, Swegiæ causa optinendi vel habendi pisces aut
aliqua quæcunque bona seu mecandisas, præterquam ad stapulam suam de Norbarne, adire,
ingredi, seu intrare præsumat sub poena forisfacturæ omnium bonorum suorum mobilium
et imprisonamenti personæ ad voluntatem nostram prout in statuto prædicto plenius
continetur, nos tamen de gratia nostra speciali concessimus et licentiam dedimus dilecto
nobis Roberto Alcock mercatori de Kyngeston super Hull, quod ipse per se aut factores,
attonartos seu servientes suos, quandam navem, portagii ducentorum et quinquaginta
doliorum vel infra quibuscunque bonis et mercandisis stapulæ nostræ Calesii minime
pertinentibus carcare seu carcari facere, et dictam navem sic carcatam usque terram
Islandiæ cum magistro et marinariis pro gubernatione et defensione navis prædictæ
competentibus, totiens quotiens sibi placuerit durante præsenti licentia nostra, traducere
et transmittere, aut traduci seu transmitti facere, et
terram illam in quocumque portu seu alio loca ejusdem ingredi et intrare, ac ibidem
morari et mercandisas hujusmodi vendere, ac alia bona et mercandisas quæcunque ibidem
emere, et cum eisdem navem prædictam recarcare seu recarcari facere, et navem illam
sic recarcatam in regnum nostrum Angliæ adducere seu adduci facere possit licite et
quiete, absque impedimento impetione, molestatione seu gravamina quocunque nostri
aut officiariorum seu ministrorum nostrorum quorumcunque, statuto prædicto, aut alio
statuto, actu vel ordinatione in contrarium factis, ordinatis seu provisis, non abstantibus,
proviso semper quod de custumis, subsidiis et aliis deveriis nobis pro bonis et mercandisis
prædicits debitis fideliter respondeatur ut est justum.
In cujus rei testimonium has literas nostras fueri fecimus patentes per unum annum
duraturas.
Teste me ipso apud Westmonasterium vicesimo quarto die Aprilis anno regni nostri primo.
[Anno Domini M.
O cd.
O lxxx.
O iij.
O]
a.
Westminster 1490, 2. mai. Henricus Dei gracia rex Anglie et Francie et dominus Hibernie
omnibus ad quos presentes littere perueniunt salutem. Inspeximus quedam capitula et
appunctuamenta perpetue pacis lige amicicie guerrarum abstinencie vnionis et confederacionis
inter nos et illustrissimum principem fratrem nostrum carissimum Johannem eadem gracia
Dacie Norwegie etc. regem per dilectos et fideles nostros Jacobum Hutton legum doctorem
consiliarium nostrum, Thomam Clarenceux armorum regem, Thomam Cartar et Johannem Belys
mercatores de Lynna, oratores commissaries et procuratores nostros pro nobis et nomine
nostro cum eodem fratre nostro in presencia sua et cum consensu consiliariorum suorum
appunctuata conuenta et concordata in hiis verbis:
Vniuersis et singulis presencium seriem inspecturis nos Jacobus Hutton legum doctor
excellentissimi ac potentissimi principis domini Henrici Dei gracia regis Anglie et
Ffrancie et domini Hibernie consiliarus, Thomas Clarenceux armorum rex, Thomas Cartar
et Johannes Belys mercatores de Lynna, oratores commissarij et procuratores eiusdem
domini regis ad infra scripta sufficienter auctorisati et commissi notum facimus quod
post nonnullos tractatus et disceptaciones inter nos oratores dicti regis nostri ac
invictissimum et illustrissimum principem Johannem Dei gracia. Dacie Swecie et Norwegie
etc. regem in dieta Haffoniensi in regno Dacie predicto tenta et celebrata de et super
quamplurimis differenciis litibus guerris iniuriis et discordiis inter potentissimos
principes predictos eorumque subditos ortis motis et pendentibus indiscussis habitos
atque factos tandem post maturam et plenam in dieta predicta deliberacionem super
omnibus hincinde propositis habitam et factam inspirante pacis
auctore pro pacificandis abolendis atque exterminandis differenciis guerris et discordiis
huiusmodi ac pro reducendo et restituendo prefatos reges inuictissimos eorumque homines
et subiectos vniuersos ad pristinam amicabilem et mutuam communicacionem conuersacionem
et pacis durabilis ac vnionis constanciam liberumque mercandisandi intercursum cum
magestate serenissimi regis antedicti in presencia et cum concensu suorum consiliariorum
appunctuauimus conuenimus et concordauimus, quemadmodum presencium per tenorem vice
auctoritate ac nomine regis nostri pro se suisque heredibus et successoribus ac subditis
vniuersis et singulis presentibus siue futuris, in modum sequentibus et subscriptis
articulis comprehensum, appunctuamus conuenimus et concordamus.
In primis appunctuatum conuentum concordatum et conclusum est inter nos oratores predictos
et dictum regem Dacie et Norwegie etc. illustrissimum quod bona sincera firma et perfecta
sit et inuiolabiliter tam per terram quam per mare et aquas dulces ac vbiuis locorum
habeatur et obseruetur pax liga amicicia guerrarum abstinencia vnio et confederacio
inter serenissimum principem Henricum Dei gracia regem Anglie et Ffrancie etc. inuictissimum
suosque heredes successores homines et vasallos ac subditos quoscumque presentes et
futuros atque illustrissimum principem Johannem Dei gracia regem Dacie Norwegie etc.
heredesque suos et successors ac consanguineos, qui sub hac confederacione et pace
stare et comprehendi velint, de qua sua voluntate per suas litteras auctenticas et
speciales illustissimos (
sic) principes Anglie et Dacie reges infra festum sancti Michaelis archangeli proxime
futurum post datum presencium certificare teneantur, necnon homines vasallos ac subdictos
quoscumque presentes et futuros a die dati presencium imperpetuum duratura.
Item omnes gentes utriusque regni dominij siue potestatis regum predictorum, cuiuscumque
status fuerint, vicissim per
mare flumina aquas dulces et salsas quascumque nauigare portusque terras regna et
dominia intrare ac in omnibus et omnimodis portubus ciuitatibus opidis et villis regnorum
terrarum et dominiorum predictorum libere conuersare exire et redire ac cum quibuscumque
hominibus, cuiuscumque status racionis ritus seu condicionis fuerint, mercandisare
poterunt tociens quociens eis libuerit et placuerit, solutis custumis et theoloniis
de suis mercandisis debitis et requisitis.
Item appunctuatum conuentum concordatum est et conclusum inter nos oratores predictos
ac prefatum principem dominum regem Dacie et Norwegie etc. quod omnes et singuli mercatores
et alij subditi ligei regis Anglie in regnis terris et dominiis serenissimi regis
Dacie Norwegie etc. ac viceuersa mercatores et subditi regis Dacie in regnis terris
et dominiis regis Anglie omnibus et singulis priuilegiis libertatibus franchesiis
et liberis consuetudinibus vti plene debeant et gaudere prout ante hec tempora racionabiliter
vsi sunt et gauisi absque predictorum regnorum seu terrarum detrimento siue iactura.
$ 4. Item appunctuatum conuentum concordatum est et conclusum inter nos oratores predictos
et prefatum dominum regem Dacie et Norwegie etc. quod mercatores piscatores et alij
ligei regis Anglie quicumque libere possint temporibus futuris imperpetuum ad insulam
Islandie cum eorum nauibus bonis et mercandisis victualibus ac aliis rebus quibuscumque
emendi vendendi piscandi siue mercandisandi causa nauigare accedere et intrare ibique
morari et more mercatorio conuersari et ab eadem recedere et libere reuenire, tociens
quociens eis placuerit, absque prohibicione molestacione vel impedimento domini regis
Dacie et Norwegie etc. heredumve aut successorum vel officialium quorumcumque, soluendo
tamen in illa insula seu portubus eiusdem, in quibus eos appelere contigerit, iura
et theolonia debita et consueta, prouiso semper quod lapso septennio post datum presemcium
inmediate currente licenciam nouam a
serenissimo rege Norwegie et successoribus suis petant et eciam optineant, vt sic
de septennio in septenium mercatores et homines predicti dominum regem Norwegie antedictum
in impetracione noue licencie recognoscant imperpetuum.
Item ordinatum est quod mercatores et homines ligei regis Anglie libere possint et
valeant temporibus futuris imperpetuum ad insulas Skanie Selandie et Dragh ac alia
loca consueta quecumque in regno Dacie tam per terram quam per mare accedere et intrare
ibique quoad iusta sua negocia quiete conuersari et morari, allecia et alios pisces
cuiuscumque generis resentes emere seu alias iuste perquirere et salsare ac suum in
vsum, quomodocumque eis placuerit, conuertere, soluendo inde iura et theolonia debita
in hac parte.
Item ordinatum est etc. quod, si per tempestatem aut euidens maris periculum seu aliam
iustam causam mercatores regni Anlige siue naucleri super mare cum suis rebus et mercandisis
nauigantes agente huiusmodi tempestate compulsi cursum talem conficerint (
sic) quod per mare Balthecum, id est per Belt, nauigauerint, dummodo theolonia et consuetudines
officialibus domini regis Dacie in castro Newbrogh ad hoc ordinatis bonam et sufficientem
de theolonio recepto securitatem liberantibus fideliter persoluerint, que de consuetudine
soluere tenerentur, si per mare communiter appellatum Oreswnd infra potestatem et
iurisdictionem domini regis Dacie nauigassent, tunc eo ipso ab omni dampno et iactura
in rebus vel personis ac eciam ab omni culpa et offensa domini regis Dacie excusentur,
non obstante lege siue consuetudine in regno Dacie in contrarium edita seu obseruata
qualicumque, super qua quidem tempestate seu alia necessitate, vt predicitur, incumbente
iuramento magistri nauis duorumve nauclerorum eiusdem credatur et plena fides debeat
adhiberi, prouiso semper quod sic nauigantes bona inimicorum domini regis Dacie in
suis nauibus non deferant vllo modo.
Item concordatum est etc. nominibus regum supradictorum ad finem vt rapine bella mercatorum
et hominum capciones bonorum depredaciones vnius partis super alteram decetero cessent,
quod, quandocumque aliqua nauis subditorum alicuius principum predictorum aut eciam
eorundem exitura est ab aliquot portu stacione siue opido regnorum siue dominiorum
eorundem, maiores officiales et gubernatores ciuitatum opidorum stacionum siue portuum
vnius et alterius principum predictorum capiant sufficientes securitates de et pro
dominiis proprietariis et excercitoribus nauis seu nauium huiusmodi ad duplum valoris
singularum nauium, quod marinarij siue naucleri et omnes in ea vel in eis existentes,
cuiuscumque condicionis existant, seruabunt pacem adinuicem erga quoscumque subditos
vnius et alterius principum predictorum, absque eo quod vllam subditi vnius principis
subiectis alterius iniuriam seu violenciam terra vel in mari fluminibus vel portu
aliquot inferre presumant, et si domini proprietarij siue exercitores predicti vnius
aut alterium principum predictorum huiusmodi securitatem prestare noluerint, tunc
maiores officiales siue gubernatores in locis predictis non permittent nauem seu naues
huiusmodi quoque modo exire, nisi possessor magister siue bursarius nauis seu nauium
regiam licenciam suo sub sigille eisdem ostenderit, quod licite cum sua naui vel nauibus
nulla prestita huiusmodi caucione exire poterit, quo casu, si ipsi sic per alterum
principum predictorum licenciati subditos alterius spoliauerint aut dampnum vel iniuriam
fecerint vel aliter iniuriose tractauerunt et soluendo non fuerint, per ipsum regem
sic licenciantem plena satisfactio fiet aliis, vt prefertur, dampnificatis; quociens
autem securitatem premissam maiores siue officiales opidorum et portuum vnius partis
aut alterius exigerint, dabunt litteras auctenticas sub eorum communi sigillo possessoribus
magistris siue bursariis illarum nauium ita assecuratarum testificantes ipsam securitatem
prestitam ad
finem et affectum vt ipsarum litterarum vigore nauis huiusmodi alios, ad quos forsitan
applicuerint, portus libere exire valeant.
$ 8. Itemc oncordatum est etc. quod mercatores homines et alij ligei regis Anglie,
cuiuscumque condicionis existant, regna Dacie et Norwegie aut alia dominia sub potestate
regis Dacie existentia intrantes in suis personis bonis mercandisis et aliis rebus
suis quibuscumque veniendo et redeundo stando et conuersando emendo et vendendo piscando
ac eciam mercandisando habeantur et sint ita liberi quieti preuilegiati et inmunes
sicut aliqui alij mercatores siue homines quascumque seu qualiacumque libertates seu
preuilegia de gracia iure vsu siue consuetudine infra regna et dominia predicta habentes
et optinentes, cuiuscumque fuerint status condicionis lingue seu nacionis, absque
molestacione exactione onere seu impedimento aliquali, et quod insuper ipsi mercatores
et ligei regis Anglie possint et valeant omnia terras loca et tenementa sua cum omnibus
edificiis et pertinenciis suis seu alia loca consimilia in ciuitatibus Bargensi Norwegia
Londensi Landescronie et Dragh in Dacia Ludhows in Swecia seu in aliquo alio loco
infra regna et dominia domini regis Dacie et Norwegie etc. ante hec tempora perquisita
et imposterum perquirenda libere habere et tenere sibiheredibus successoribus et assignatis
suis imperpetuum, et quod huiusmodi terras et tenementa cum suis pertinenciis reparare
sustentare et manutenere sumptubus eorum propriis et expensis ac pro sua voluntate
reedificare cum plenissima potestate vtendi et fruendi ad libitum sue voluntatis absque
alicuius noue prestacionis vel alterius cuiuscumque oneris imposicione necnon huiusmodi
terras et tenementa dare vendere et assignare cuicumque, quomodocumque eis placuerit,
libere et pacifice, iure tamen domini regis semper saluo.
$ 9 Item concordatum est etc. quod mercatores regni Anglie in ciuitate Bergensi vel
aliis locis infra regna Dacie Swecie vel Norwegie commorantes, quibus ex gracia vsu
priuilegio vel antiqua consuetudine iure collegij et societatis congregare et vnire
licuerit, certas personas sufficientes et idoneas in gubernatores suos suie aldermannos
inter se ad eorum libitum eligere et optinere valeant, et quod gubernatores huiusmodi
siue aldermanni in locis predicitis per mercatores legittime electi potestatem habeant
et auctoritatem statuta condendi omnesque et singulos mercatores et alios quoscumque
Anglicos ad partes predictas decetero venientes et declinantes per se et sufficientes
locatenentes regendi et gubernandi ac eis et eorum cuilibet in suis causis et querelis
inter eos ibidem motis vel mouendis plenam et celerem iusticiam faciendi de omnibus
et singulis questionibus contencionibus querelis iniuriis et criminibus inter se aut
contra se motis vel mouendis ac in talibus delinquents castigandi et puniendi ac secundum
iuris et iusticie ordinem in melius reformandi, nisi talia forent quod merito per
regiam magestatem essent corrigenda, sine impedimento aut prohibicione domini regis
Dacie et Norwegie etc. seu officialium suorum quorumcumque. Insuper si aliquis mercator
ligeus nauclerus siue nauta regis Anglie dictis assarcionibus vel sentenciis gubernatorum
huiusmodi pro tempore existencium obtemperare noluerit et in locis predictis obedire,
ille tanquam contumax preuilegio et gracia mercatoribus et ligeis domini regis Anglie
ibidem concessis amplius non letetur. Ceterum cum plurimi nequam seductores et pacis
emuli contra innocenciam mercatorum per ligeorum hominum regis Anglie querelas criminosas
solent fingere minus iuste, de quibus mercatores predicti et alii Anglici dispendiose
fatigati in regnis et dominiis serenissimi regis Dacie et Norwegie etc. solebant contra
bonos mores grauamina atque dampna recipere et sustinere, hinc est quod dominus rex
Dacie et Norwegie etc. prouidebit quemadmodum tenore presentis confederacionis ordinat
et prouidet quod omnes et singuli mercatores et subditi regis Anglie ad regna sua
siue potestatem declinantes, quamdiu in eisdem resideant, quoad omnia ipsorum iusta
negocia habeantur et sint sub proteccione prefati regis speciali. Est insuper eadem
regia benignitate concessum et concordatum cum prefatis oratoribus vt in causis et
querelis motis seu mouendis infra potestatem domini regis Dacie et Norwegie etc. aduersus
mercatores et subditos regis Anglie predicti, vbi agitur de contractu vel quasi, de
delicto vel quasi, qui vel quod pretenditur initus siue factus, initum siue factum,
extra regna siue potestatem regis Dacie et Norwegie etc., ipsi mercatores et siue
subditi regis Anglie alicui persone ad instanticam seu ex officio iudicis infra dominia
et potestatem predictam nullatenus respondere compellantur seu aliquo modo teneantur,
nisi contractus huiusmodi siue delictum contra ipsa regna dominia siue potestatem
regis Dacie et Norwegie etc. aut subditos suos fuerit inmediate factum et perpetratum.
Item appunctuatum est etc. quod, si aliquis Mercator vel ligeus regis Anglie in aliquo
loco infra regna et potestatem regis Dacie etc. diem suum clauserit extremum, tunc
proximus eius heres siue executor, quem ille moriens nominauerit, siue ab intestato
consanguineus proximus habeat administracionem et liberam bonorum disposicionem ipsius
sic discedentis, prouiso semper quod propter absenciam huiusmodi executorum testamentariorum
siue consanguineorum ab intestato succedencium prepositi gubernatores siue aldermanni
pro tempore existentes in locis predictis libere nanciscantur et habeant custodiam
et conseruacionem bonorum ad vsum ministrorum predictorum, cum venerint in forma debita
tradicionem eorumdem petituri sine impedimento aut prohibicione cuiuscumque, iure
regio semper saluo.
Item appunctuatum concordatum etc. quod mercatores et alij ligei regis Anglie ad dominia
et potestatem regis Dacie siue Norwegie venientes pannos et alia mercimonia sua compacta
seu cordulis ligata disligare et libere apperire valeant necnon vendre et permutare
absque presencia officialium siue ministrorum regis Dacie et Norwegie etc. quorumcumque
absque eo quod propteria aliquam culpam contrahant vel penam incurrant, seu qoud per
officiales domini regis Dacie et Norwegie possunt inde redargui accusari vel puniri.
Item concordatum est etc. quod mercatores de Anglia ad regnum Dacie seu insulas eiusdem
temporibus futuris venientes in ciuitatibus opidis siue villis, videlicet Haffoniensi
Malmogensi et Landescronie ac locis consuetis, possint et valeant suos
negociatores et factores ordinare et deputare, qui possunt commodum et vtilitatem
aliorum mercatorum de Anglia in loco non existencium procurare pannos integros vel
medios seu cum diuisione vlne vendere et libere permutare, dummodo per annum integrum
continue in loco sic designato demorentur et faciant ciuitatibus predictis more aliorum
mercatorum.
Item appunctuatum est etc. quod mercatores et ligei homines omnes et singuli eiusdem
regis Anglie ad regna et dominia regis Dacie et Norwegie etc. declinantes has habeant
et habere debeant in locis predictis debetero libertates, quod videlicet ipsi aut
eorum bona infra eadem regna et potestatem existencia pro aliquo debito, de quo principales
debitores aut fideiussores non extiterint, nec pro aliqua transgressione facta seu
facienda per alios quam per seipsos non arestentur vel aliqualiter molestentur. Et
si contingat mercatores siue subditos regis Anglie seu eorum bona quecumque pro debitis
vel delictis propriis ad instanciam alterius conquerentis vel alias quomodocumque
grauari vel distringi, tunc sufficienti caucione prestita de stando iuri per mercatores
sic grauatos in causis quare bonorum suorum arestaciones fieri contigerit, tunc ipsi
mercatores suas mercandisas et bona sic arestata libere consequentur ac pro suo libito
habere valeant et distribuere.
$ 14. Item ordinatum est etc. ad finem et effectum quod in rebus et negotiis agendis
ac explicandis priuate affectiones decetero
cessent vtque mercatores et gentes regis Anglie indifferencius et fauorabilius in
regnis et dominiis regis Dacie et Norwegie etc. receptentur et eciam tractentur perpetuis
temporibus infuturum, idem dominus rex illustrissimus curabit et prouidebit in ciuitate
Bergensi in regno Norwegie necnon in insula Islandie vnum vel plures prefectum siue
prefectos officiales ad leuanda et colligenda theolonia et consuetudines in ciuitate
et insula predictis debita et consueta, prouidum vel prouidos et circumspectos viros
origine Dacos vel Noricos et non alium vel alios alterius nacionis seu originis cuiuscumque.
Item conuentum est et conclusum etc. quod, si mercatores regni Anglie vel subditi
vtrorumque regum predictorum naufragium, quod absit, in regnis et dominiis alterius
paciantur, liceat eis naues suas fractas vel collisas necnon res merces et bona sua
quecumque libere et pacifice per se vel per alios reficere retollere et habere; balliiuus
autem seu balliui et alij officiales, qui pro tempore fuerit vel fuerint, vbi et quando
hoc euenire in alterutro regno contigerit, naufragos illos cum nauibus suis confractis
mercibus suis et bonis omnibus ab inquietancium incursibus pro viribus suis protegant
et defendant ac eciam ad res merces bona et naues colligendas et saluandas succursum
impendant et iuuamen, absque eo quod aliquid iuris pretextu alicuius dampnate consuetudinis
in rebus tam luctuosis vendicare possint aut valeant, ut ex aliena calamitate compendium,
excepta iusta merce pro quantitate laboris, sectentur.
Item conuentum est et conclusum etc. quod neuter regum predictorum aut subditorum
suorum inimicis alterius auxilium quouis modo prestabit nec fauorem.
Item quod in portubus siue littoribus regum Anglie siue Dacie et Norwegie etc. nulli
pirate aut alij guerram super mare facientes, cuiuscumque nacionis fuerint, aliquo
modo receptabuntur, nec eis ibidem seu alibi in dominiis regum predictorum in pecunia
armis instrumentis bellicis victualibus aut alia re quacumque contra subditos alterius
aliquo pacto auxilium prestabitur, nec fauor quouis quesito colore prebebitur ad dampnificandum
mercatores seu alios subditos quoscumque principum predictorum in personis vel in
rebus, sub pena recuperandi ab ipsis auxilium seu opem ferentibus et venditoribus
illorum armorum et instrumentorum ac victualium seu aliarum rerum quarumcumque duplum
valoris eorundem et eciam sub pena indignacionis regie magestatis. Et si contingat
bona vnius seu alterius subditorum principum predictorum per piratas huiusmodi in
terra vel in mari spoliata capta siue depredata in aliqua ciuitate villa opido vel
portu alterius principum predictorum ad terram applicari vel ibidem venalia exponi,
quod tunc iudices et gubernatores illorum locorum et portuum pro tempore existentes
hoc constito confestim tenebuntur manus apponere ad predicta bona et ea sequestrare
ac saluo custodire ad mercatorum et dominorum verorum vsum seu eorum, quibus restituciones
eorundem de iure et equitate, probatis secundum legem maritimam probandis, fieri debeant,
dolo fraude et fictione omnino in hac parte cessantibus.
Item si futuris temporibus vnus regum predictorum alterius auxilio vel succursu indigeat
et pro huiusmodi auxilio habendo alium regem debite requisierit, pars requisita huiusmodi
auxilium vel succursum parti requirenti, si et quantinus propter occurrencia sibi
regnis terris dominiis et subditis suis pericula aut propter aliam racionabilem causam
hoc facere poterit, cessantibus dolo et fraude quibuscumque, facere teneatur, requirentis
tamen racionabilibus expensis et sumptibus prout inter dictos reges vel eorum deputatos
seu consiliarios poterit concordari, prouiso semper quod requisicio huiusmodi fiat
per sex menses antequam execucioni demandetur.
Item si alterius regis gentes in succursum venerint alteri regi et in eius regno seu
dominiis castra ciuitates aut terras adquesiuerint, bona immobilia illi cedant regi
in cuius regno aut dominiis fuerint adquesita, bona vero immobilia in regno ipso
aut dominiis conquesita insuper bona tam immobilia quam mobilia in locis non ad predictos
reges pertinentibus adquesita diuidentur secundum capt populorum existencium in conflictu,
exceptis bonis captis hostiliter super mare quarum (
sic) pars tercia regi, qui fecerat expensas, applicabitur.
Item vnus regum predictorum contra alium non debet inferre, nec inferre consenciet,
nec procurabit vllo tempore alteri ligeis subditis siue hominibus suis quibuscumque
dampnum aliquod in personis siue rebus, et presertim quod vnus permittat subditos
suos ad vadia vel stipendia sua propria vel alterius transire in obsequium vel auxilium
contra alium regna terras possessions et dominia eorum quecumque.
Item neuter regum ipsorum, si diffidauerit aliquos propter alterum, treugas cum diffidatis
capiat, nisi alter rex regna terre dominia sua comprehendantur.
Item appunctuatum est etc. quod, si temporibus futuris, quod absit, contigerit aliquod
contra presentes alligancias per subditum vel subditos alterius regum predictorum
heredumve suorum contra alterius subditum vel subditos per incursiones inuasiones
depredaciones personarum nauium seu rerum capciones aut detenciones vel quouis alio
modo attemptare vel quomodolibet iniuriari, quod ille rex, cuius subditi tale quid
attemptauerint vel iniurias fecerint, et heredes sui pro tempore existentes teneantur,
et quilibet eorum suo tempore teneatur, iusticia mediante ad statum debitum attemptata
huiusmodi reducere ac delinquentes debite corrigere et punire cum omni celeritate
possibili, postquam super reformacione et punicione huiusmodi fienda, probatis probandis,
debite fuerint requisiti, vel eorum aliquis inde fuerit requisitus, fraude dolo dilacione
et malicia cessantibus quibuscumque, prouiso semper quod presentes allegancie pro
tanto non censeantur seu habeantur in aliquo fracte irrite siue dissolute, set semper
in suo robore permaneant et virtute.
Item appunctuatum est etc. quod, si inimicus alterius regum
predictorum ad alterum eiusve regna terras seu dominia confugerit, ipsum sic confugientem
in regna terras seu dominia sua quecumque non receptabit, nec in eisdem stare seu
morare ultra dimidium anni a tempore noticie aliquatenus permittat, set eundem ab
eisdem infra idem tempus expellet et ammouebit.
Item appunctuatum est etc. quod tam propter bonum pacis quam mutue dilectionis amiciciam
inter prefatos reges eternaliter fouendam et continuandam omnes et singuli vnius vel
alterius principum predictorum subiecti in captiuitate alterius siue subiectorum suorum
vbicumque degentes siue existentes per presentem confederacionis et intelligencie
contractum habeantur et sint liberi leuati et inmunes, ita quod nulla prestita exactione
seu redempcione soluta dimitti debeant et penitus sine omni grauamine vlteriori mesericorditer
relaxari, et insuper super spoliacionibus depredacionibus homocidiis dampnis rapinis
aut iniuriis quibuscumque ante hec tempora inter predictos principes predecessoresve
suos vasallos homines aut subditos viuos vel defunctos qualitercumque a principio
mundi vsque ad diem etc. commissis aut perpetratis nulla super eisdem deinceps suscitetur
vel moueatur lis accusacio actio querela prosecucio in iure vel extra ius discordia
vel controuersia iuris vel facti qualitercumque, set principes predicti eorumque vasalli
homines et ligei sic iniurati siue dampnificati ab eisdem omnino recedent et sibi
ipsis eas mutuo remittent, prout per presentes recedunt et remittunt, saluo iure tam
principibus antedictis quam eorum subiectis omnibus et singulis heredibus et successoribus
suis, debita facta racione conuencionum et contractuum petendorum et eciam iruis ordine
consequendi.
Item appunctuatum est etc. quod per premissa omnia et singula presentibus discripta
et contenta litteris preuilegiis libertatibus et concessionibus siue indultis ante
diem presencium per illustrissimos Dacie et Norwegie reges mercatoribus et hominibus
Anglie datis et concessis preiudicium nullum generetur, set quod illa omnia et singula
cum presentibus vniuersis et eadem
predictorum ad alterum eiusve regna terras seu dominia confugerit, ipsum sic confugientem
in regna terras seu dominia sua quecumque non receptabit, nec in eisdem stare seu
morare ultra dimidium anni a tempore noticie aliquatenus permittat, set eundem ab
eisdem infra idem tempus expellet et ammouebit.
Item appunctuatum est etc. quod tam propter bonum pacis quam mutue dilectionis amiciciam
inter prefatos reges eternaliter fouendam et continuandam omnes et singuli vnius vel
alterius principum predictorum subiecti in captiuitate alterius siue subiectorum suorum
vbicumque degentes siue existentes per presentem confederacionis et intelligencie
contractum habeantur et sint liberi leuati et inmunes, ita quod nulla prestita exactione
seu redempcione soluta dimitti debeant et penitus sine omni grauamine vlteriori mesericorditer
relaxari, et insuper super spoliacionibus depredacionibus homicidiis dampnis rapinis
aut iniuriis quibuscumque ante hec tempora inter predictos principes predecessoresve
suos vasallos homines aut subditos viuos vel defunctos qualitercumque a principio
mundi vsque ad diem etc. commissis aut perpetratis nulla super eisdem deinceps suscitetur
vel moueatur lis accusacio actio querela prosecucio in iure vel extra ius discordia
vel controuersia iuris vel facti qualitercumque, set principes predicti eorumque vasalli
homines et ligei sic iniurati siue dampnificati ab eisdem omnino recedent et sibi
ipsis eas mutuo remittent, prout per presentes recedunt et remittunt, saluo iure tam
principibus antedictis quam eorum subiectis omnibus et singulis heredibus et successoribus
suis, debita facta racione conuencionum et contractuum petendorum et eciam iuris ordine
consequendi.
Item appunctuatum est etc. quod per premissa omnia et singula presentibus discripta
et contenta litteris preuilegiis libertatibus et concessionibus siue indultis ante
diem presencium per illustrissimos Dacie et Norwegie reges mercatoribus et hominibus
Anglie datis et concessis preiudicium nullum generetur, set quod illa omnia et singula
cum presentibus vniuersis et eadem
cum illis in suis permaneant robore et virtute, sic quod mercatores Anglie comuniter
et singuli veteribus libertatibus priuilegiis et indultis cum presentibus appunctuatis
conuentis concordatis et conclusis in suis causis agendis, prout eis ad vtilitatem
eorum melius et pertinencius videri poterit, libere valeant imperpetuum vti et frui
eisdem.
Item appunctuatum est etc. quod, si quis subditorum cuiusuis dictorum Anglie et Dacis
siue Norwegie regum huius amicabilis composicionis seu conuencionis vel alicuius euis
partis violator repertus fuerit, quod tunc ipse per ipsius principem vel eius officiales
compellatur parti dampnificate bona ablata restituere et pro dampno illato parti iniutare
vnacum interesse satisfacere, necnon quod vlterius sic in corpore et bonis puniatur,
vt ipsius pena metus sit multorum huiusmodi federa violare volencium.
Item appunctuatum est etc. quod, si predicta conuenta et conclusa aut aliquod premissorum
in detrimentum notabile siue iacturam regum regnorum aut subditorum suorum temporibus
futuris vergat, seu in aliquo premissorum dubium generetur, tunc vtrique prefatorum
regum in regnis et dominiis suis ad vsum et vtilitatem racionabilem suorum regnorum
ac subditorum interpretandi intelligendi et eciam in melius mutandi plena sit facultas,
prouiso semper quod per huiusmodi intellectum interpretacionem siue reformacionem
pax et confederacio in presentibus complexa nullo modo violetur.
Que omnia et singula nos oratores regis Anglie supranominati promittimus bona fide
et pollicemur per metuendissimum dominum nostrum regem suosque heredes et successores
ligeos ac subditos corone Anglie vniuersos et singulos presents et futuros, quoad
ipsos concernunt aut concernere poterunt, tenenda inuiolabiliter imperpetuum pariter
et obseruanda ac per litteras autenticas et patentes eiusdem domini regis ratificanda
approbanda et confirmanda litterasque huiusmodi approbatorias siue confirmatorias
in opido Elsynghur theolonario domini
regis Dacie seu alteri cuicumque ad hoc ex parte domini regis Dacie predicti potestatem
habenti infra festum Michaelis archangeli nunc proxime venturum cum effectu consignandas
et deliberandas. In quorum omnium et singulorum testimonium atque fidem has litteras
nos Jacobus Hutton Thomas Clarenceux Thomas Cartar et Johannes Belys oratores in litteris
commissionis domini regis nostri specialiter nominati sigillis nominibusque et signis
nostris manualibus subscriptis roborari fecimus partier et communiri. Data in ciuitate
Haffoniensi in regno Dacie in festo sactorum Ffabiani et Sebestiani martirum anno
Domini millesimo quadringentesimo octogesimo nono.
Nos autem omnia et singula supradicta capitula appunctuamenta et conuenciones ac omnia
et singula superinde confecta et in eisdem contenta et sepcificata rata firma et grata
habentes ea omnia et singula pro nobis heredibus et successoribus nostris, quantum
ad nos et ipsos pertinet, ore regio acceptamus approbamus et ratificamus necnon tenore
presencium confirmamus eaque omnia et singula firmiter et inconcusse tenere et obseruare
promittimus. In cuius rei testiimonium has litteras nostras fieri fecimus patentes.
Datum per manum nostram in palacio nostro Westmonasterii secundo die Maij anno Domini
millesimo quadringentesimo nonagesimo et anno regni nostri Quinto.
(Informasjon nederst på siden:) Under teksten står lengst til høyre: Bacheler
På seglremmen er en kansellipåtegning.
På plica står: Executum per Richardum Skyptom clericos Clementem Clerk clericos
Segl: Kong Henrik VIIs majestetssegl.
Iacobus dominus Ogilby de Airely potentissimi principis ac domini domini Iacobi Scotorum
regis clarissimi consanguineus et consiliarius et Iohannes Listom sacre theologie
professor prepositus collegii Sancti Saluatoris infra ciuitatem Sancti Andree ipsius
potentissimi Scotie regis secretarius ambasiatores et oratores ab eodem preclarissimo
principe Scotorum rege quo ad infrascripta spetialiter deputati et destinati vniuersis
presentes literas
inspecturis salutem in domino sempiternam quoniam quibusdam iam efflexis temporibus
inter quondam recolende memorie dominos Christiernum et Iacobum Dacorum et Scotorum
reges facte atque inite extiterint perfecte amicitie confederationesve et alligantie
que nutu diuino non sine eorundem regnorum et regum decore subditorumque suorum grandi
profecto siue commodo hucusque inconcusse et inuiolabiliter perdurarunt. Nos igitur
Iacobus et Iohannes predicti prefati preclarissimi Scotorum regis ambasiatores et
ab eodem spetiale mandatum habentes cupientes insuper vt tenemur ipsius morem gerere
voluntati cum excellentissimo ac illustrissimo principe et domino domino Iohanne dei
gratia Dacie Norwegie Slauorum Gotthorumque rege in regem Suecie electo duce Slesuicensi
ac Holtzacie Stormarie et Dithmarcie duce comite in Oldemborg et Delmenhorst amititias
pepegimus necnon confederationes et alligantias perpetuas et indissolubiles vice et
nomine prefati preclarissimi Scotorum regis fecimus tractauimus concordauimus et conclusimus
facimusque tractamus concordamus et concludimus modo atque forma inferius annotatis.
Primo actum dictum tractatum concordatumque extitit quod inter prefatum excellentissimum
principem dominum Iohannem Dacie Noruegie Slauorum et Gotthorum regem etc. et successores
suos reges sua florentissima regna et dominea communitates vasallos subditos et regnicolas
suos quoscunque ex vna et preclarissimum principem dominum Iacobum Scotie regem successoresque
suos reges sua regna et dominea communitates vasallos subditos et regnicolas suos
quoscunque partibus ex altera est atque erit secura pax amena tranquillitas mutuus
amor caritatis vnio vera amicitia perpetua confederatio ac alligantia indissolubilis
in euum duratura et per presentem confederationem dicti duo reges Dacie et Scotie
erunt adinvicem boni veri indubitati atque fideles fratres vinculo perfecte vnionis
et amicitie nexu in bona fide confederati et se invicem diligent alter alteri succurrendo
seu subueniendo tam in prosperis quam in aduersis tempore pacis et belli.
Item quotienscunque alter dictorum dominorum regum sic confederatorum aut successorum
suorum cogitur iustum agree bellum contra hostes tunc alter confederatus super hoc
ab alio
requisitus et de tempore cufficienter et debite promonitus tenebitur proposse alterum
iuuare ad debellandum huiusmodi hostes ita tamen quod vnus illorum bella non attemptet
aliqua sine alterius consilio et assensu.
Item quod vtrorumque regnorum predictorum homines possint et valeant predicta hincinde
regna et dominea secure et libere mutuo visitare necnon morarj merearj aliasque negotiarj
iuxta et secundum consuetas et approbatas consuetudines regionum Solutis nichilominus
de iure et de more soluendis.
Item quod vrgente necessitate ac suadente causa rationabilj extunc alter regum predictorum
alteri assistentiam fauorem et auxilium teneatur et debeat impartirj nichilominus
tamen quod alter eorundem alterum concordia iusticia aut equitate tractandj liberam
habeat facultatem.
Insuper omnes et singulas concordias confederationes tractatus amicabiles, et compositiones
quascumque inter quondam prefatos felicis memorie dominos prefatorum regnorum reges
habitas factas et initas ac hactenus obseruatas vice et nomine prefati preclarissimi
Scotorum regis ratificauimus emologauimus approbauimus et confirmauimus prout ratificamus
emologamus approbamus et imperpetuum duraturas tenore presentium confirmamus.
Ad que omnia et singula premissa in omnibus et singulis punctis et articulis supradictis
firmiter tenenda fideliter adimplenda ac inuiolabiliter obseruanda Nos ambasiatores
suprascripti vice et nomine ipsius preclarissimi domini nostrj Scotorum regis et pro
eo obligamus eundem dominum nostrum regem suosque heredes et successores regni Scotie
reges renunctiantes prout nomine region renunctiamus omnibus et singulis que contra
formam tenorem atque substantiam presentium dici aut obici possent quomodolibet promittentes
prout promittimus nomine quo supra bona fide sine dolo malo et sine vlla deceptione
quod memoratus dominus noster Scotorum rex contra premissa nullatenus veniet in futurum
et insuper tractatus conuentiones et pactiones huiusmodj ac omia et singula suprascripta
infra vnum annum a die dat presentium computandum ratificabit et approbabit
ac super ratificatione et approbatione premissorum dicto domino regi Dacie suas literas
patentes suo magno sigillo communitas quamtitius poterit destinare curabit.
In quorum omnium et singularum fidem et testimonium premissorum sigilla nostra presentibus
nostris literis duximus apponenda. Datum in ciuitate Haffnensi vicesima prima mennis
iunij anno a natiuitate domini millesimo quadringentesimo nonagesimo secundo.
Striveling 1484, 5. mai.
Iacobus dei gracia rex Scotorum, vniuersis et singulis, presentes nostre regie maiestatis
literas visuris seu audituris salutem ac presentibus fidem indubiam adhibere. Quoniam
quibusdam iam effluxis temporibus inter quondam recolende memorie dominos progenitorem
nostrum Iacobum scotorum regem et auum nostrum Cristiernum Dacie regem sua regna et
dominia facte atque inite extiterint perfecte amicicie confederaciones ve et alligancie
que nutu diuino non sine eorumdem regnorum et regum decore subditorum suorum grandi
profectu siue commode hostium et inimicorum suorum confusione tociusque rei publice
vtilitate et sacrosancte fidei catholice splendore hucusque inconcusse et inuiolabiliter
perdurarunt. Nos itaque cum preclarissiomo et potentissiomo principe Domino Iohanne
dei gracia Dacie Norwegie Slauorum Gotthorumque Rege in regem Swecie electo Duce Slewicen(si)
ac Holtzacie Stormarie et Dithmarcie Duce Comite in Oldemborg et Delmenhorst fratre
confederato et auunculo nostro amantissimo per nostros ambassiatores et oratores videlicet
dilectum consanguineum et consiliarium nostrum Iacobum dominum Ogiluy de Arely et
magistrum Iohannem de Listonim in sacra theologia professorem prepositum collegii
Sancti Saluatoris
infra ciuitatem Sanctiandrum nostrumque secratarium dilectum nostra valida potestate
hac in parte suffultos iam conuenimus et de consiliariorum nostrorum magni nostri
consilii communicato consilio et assensu vnanimj amicicias pepegimus necnon confederaciones
et alligancias perpetuas et indissolubiles per ipsos nostros ambassiatores et oratores
fecimus tractauimus concordauimus et conclusimus facimusque tractamus concordamus
et concludimus modo atque forma inferius annotatis.
Primo actum dictum tractatum et concordatum extitit quod inter nos heredes et successores
nostros Scotorum reges nostra regna et dominia communicates nostra vasallos nostros
subditos et regnicolas nostros quoscunque ex vna et preclarissimum principem prefatum
dominum Iohannem Dacie et Norwegie regem successores et heredes suos reges sua florentissima
regna et dominia comunitates suas vasallos suos et regnicolas quoscunque partibus
ex altera est atque erit secura pax amena tranquillitas mutuus amor caritate vnio
veraque amicicia perpetua confederacio ac alligancia indissolubilis in euum duratura
et per presentem confederacionem nos et supradictus Rex Dacie Iohannes erimus nostrique
heredes et successores Scotorum Dacie et Norwegie reges erunt adinuicem boni veri
indubitati atque fideles fratres vniculo perfecte vnionis et amicicie nexu in bona
fide confederati inuicem diligentes alter alteri succurrendo seu subueniendo tam in
prosperis quam in aduersis tempore pacis et belli.
Item quocienscunque alter nostrum aut successorum nostrorum regum cogitur iustum agere
bellum suos contra hostes tunc alter confederatus sub hos ab alio requisitus et de
tempore sufficienter et debite premonitus tenebitur pro posse alterum iuuare ad debellandum
huiusmodi hostes ita tamen quod vnus nostrum bella non attemptet aliqua siue alterius
consilio et assensu
Item quod predictorum regnorum nostrorum homine possint et valeant predicta hincinde
regna nostra et dominia secure et libere mutuo visitare necnon morari marcari aliasque
negociari iuxta et secundum consuetas et approbatas consuetudines regionum saluis
nichilominus de iure et de more soluendis.
Item quod vrgente necessitate ac suadente causa racionabili extunc alter nostrum alteri
assistenciam fauorem et auxilium teneatur et debeat impartiri nichilominus tamen quod
alter nostrum alterum concordia iusticia aut equitate tractandj liberam habeat faculatem.
Insuper omnes et singulas concordias vniones confederaciones tractatus amicabiles
federa et compositiones quascunque inter prefatos quondam felicis memorie dominos
Iacobum et Cristiernum prefatorum regnorum Scocie Dacie et Norwegie reges habitas
factas conclusas et initas ac hactenus obseruatas de nostrorum consiliariorum consilio
emulgauimus ratificauimus approbauimus et confirmauimus prout emulgamus ratificamus
approbamus et imperpetuum duraturas tenore presencium confirmamus.
Nos igitur Iacobus Scotorum rex supradictus omnia et singular premissa in omnibus
et singulis punctis et articulis supradictis fideliter adimplendum firmiter tenendum
et inuiolabiliter obseruandum nos nostosque heredes et successores Scotorum reges
obligamus renunciantes omnibus et singulis que contra formam tenorem atque substanciam
presencium dici aut obici possunt quomodolibet in futurum.
In cuius fidem firmiorem et credulitatem euidentiorem atque testimonium fidelis magnus
sigillum nostrum presentibus duximus appendendum apud Striueling quinto die mensis
maij anno dominj millesimo quadringentesimo nonagesimoquarto et regni nostri sexto.
København 1493, 8. november.
In nomine sancte Trinitatis. Nos Johannes, Dei gracia Dacie, Suecie, Noruegie, Slauorum,
Gottorumque rex, dux Slesuicensis ac
Holsacie, Stormarie et Ditmercie dux, comes in Oldenborg et Delmenhorst, facimus amiciciam
et perpetuam confederacionem cum illustrissimo et potenti domino, Johanne, tocius
Rutzsie imperatore, magno duce Wolidimerie, Muscouie, Nouogardie, Plescouie, Otpherie,
Vngarie [ɔ: Jugorie], Vetelsii [ɔ: Vetkie], Permie, Bolgardie etc., fratri et confederato
nostro carissimo: Nos esse vnum cum eo in fraternitate, amicicia et confederacione
per presentes nostras literas, ita vt, vbi ipse habuerit opus nostro auxilio contra
suos hostes et inimicos, erimus sibi in auxilium, quantum possibile nobis est, et
vbi nos sui indigemus auxilio contra nostros hostes et inimicos, erit nobis in auxilium
iuxta suum posse, et nos esse vnum cum fratre nostro contra suum inimicum et hostem
Stenonem Stwre, regni Suecie gubernatorem. Et quum aliquis nostrum incipiet lites
contra Stenonem Stwre, tunc prius inter nos alterutri significabimus et nos erimus
fratri nostro in auxilium, quantum nobis possibile est, in veritate absque dolo, et
ipse nobis erit in auxilium in veritate absque dolo, quantum sibi possibile est, contra
Stenonem Stwre, vt possimus recuperare et obtinere regnum Suecie. Erimus vnum cum
fratre nostro contra hostem et inimicum suum, magnum ducem Litwanie, quantum nobis
possibile est, in veritate absque dolo. Et vbi nostra regna se contingunt mutuo, distinctio
siue diuisio erit, sicut ab antiquo continuata fuerit. Et piscatorie, venaciones et
alii vsus, qui sunt in illis aquis et terris, et ex antiquo nostro attinent regno,
nobis et nostris libere cedant, absque eiusdem fratris nostri aut suorum impedimento.
Et piscatorie, venaciones et alii vsus, qui sunt in terris aut aquis [et] ex antiquo
ad suum pertinent regnum, libere sibi et suis cedant absque nostri aut nostrorum impedimento.
Et quo hactenus hucusque ad istud nostrum pactum inter ambo regna nostra et nostrorum
subditos facta sunt per spolia, rapinas et lites de cetero non accusentur nec menti
tradentur. Et que postmodum ex vtraque parte inter nostros subditos contingunt, iudicium
et expedicionem absque temporis longa prolongacione habebunt. Et isdem frater noster,
sui officiales et procuratores secundum suam consuetudinem nostros homines foueant
et expedient sicut suos proprios, in veritate absque dolo. Et nos nostrique officiales
et procuratores suos homines quemadmodum nostros nostra consuetudine foueamus et expediamus
in veritate et absque dolo. Et nostri nuncii et ambasiatores in suo regno viam mundam
in terris et aquis absque impedimento habebunt. Et sui ambasiatores et nuncii in nostro
regno viam mundam in terries et aquis absque impedimento habebunt. Mercatores et institores
et alii negociatores regnorum vtrorumque in vtrisque nostris
regnis ex alterutro in terris et aquis ambulare, equitare et libere negocianda tractare
possint absque timore et perturbacione, consuetis solutis theoloneis iuxta morem terre,
eosque ex vtraque parte fouere et expedire debemus in veritate absque dolo. Et si
casu aliqui de nostris, vento agitati, in et ad regna sua deuenerint, vel aliqui de
suis in nostro, tunc nos aut ipse, nostri vel sui officiales et procuratores ex vtraque
parte eorum bona vel mercancias nullatenus impediamus, sed eos iuuare absque precio
et impedimento debeamus, et quod soluere tenentur, more terre soluant consuetum. Sclaui
et sclaue, debitores et fideiussores, fures, fugitini, raptores et ceteri malefactores,
qui venuint de vno regno in alterum, cum expedicione restituantur ex vtraque parte.
In et per omnia ista Nos Johannes, Dei gracia Dacie, Noruegie, Slauorum Gottorumque
rex, electus in regem Suecie, dux Slesuicensis ac Holsacie, Stormarie et Ditmercie
dux, comes in Oldenborg et Delmenhorst, osculati sumus crucem fratri nostro carissimo
domino Johanni, imperatori tocius Russie, magno duci Woledimerie, Muscouie, Nouigardie,
Plescouie, Otpherie, Vngarie [ɔ: Jugorie], Vethelsie [ɔ: Vetkie], Permie, Bulgarie
etc. ad tenendum amiciciam et veritatem cum nostris presentibus literis patentibus
appendentes hiis nostris fortibus literis sigillum nostrum. Datum in castro nostro
Haffnensi anno diuine incarnacionis millesimo quadringentesimo nonagesimo tercio,
octaua die mensis nouembris.
Striveling 1496, 8. mars.
Iacobus dei gracia rex Scotorum vniuersis et singulis admirallis iusticiariis, vicecomitibus
et eorum deputatis burgorum prepocitis et balliuis ac officiariis ligeis et subditis
nostris ad quorum noticias presentes littere peruenerint salutem. Noueritis nos ex
nostro speciali fauore certis causis et concideracionibus animum nostrum ad hoc mouentibus
sub nostra protectione et speciali saluo conducto omnes et singulas personas regnorum
et dominiorum carissimorum auunculorum nostrorum Iohannis dei gracia Dacie Swesie
Norwagie Slauorum Gothorumque regis etc. necnon Frederici Slesuicensis Stormarie Ditmercie
et Holsacie ducis, sui fratris, ad hoc nostrum regnum applicare volentes earumque
naues, predas captiuas, piratas et guerrarum marmarios necnon merces, armamenta, victualia
et bona in eisdem existencia suscepisse necnon tenare precencium sub lege et preter
legem prenominatas personas pro omnibus accionibus, causis, placitis et querimonijs
quibuscunque contra ipsas et earum quamlibet per quascunque personas motis seu mouendis
specialiter differimus et dilacionem concedimus libere et secure nauigandj et veniendj
ad portum nostrum de Leith et villam nostram de Edinburgh seu quemcunque alium locum
portum aut villam infra nostrum regnum constitutum, prout eis et earum cuilibet videbitur
expediendum, et ibidem libere et secure remanendj residendj et expectandj cum plenaria
potestate predas captiuas merces et bona nostris ligeis vendendj et ab eisdem merces
et bona ad eorum beneplacitum comparandj et denuo ad partes, vnde regressi fuerint,
secure et sine impedimento proficiscendj et sic, quocienscunque sibi placuerint, in
nostro regno intrandj remanendj et ab eodem redeundj sine quocunque dampno impedimento
iniuria violencia attachiamento arresta aut grauamine prefatis personis in earum nauibus
predis captiuis mercibus victualibus et bonis quibuscunque per nostros ligeos aut
alios alieneginas pro quibuscunque causis accionibus placitis et querelis motis et
mouendis tempore presencium durantium quomodolibet inferendis. Quare vobis omnibus
et singulis nostris officiariis, ligeis et subditis suprascriptis et omnibus aliis
quorum interest vel interesse poterit stricte precipimus et mandamus, quatenus ne
contra huiusmodj nostram dilacionem protectionem et saluum conductum tempore eiusdem
durantis quicquam attemptare presumat vel vresumant sub omni pena et offensa quam
vos et vestrum quilibet contra nostram maiestatem incurrere poteritis seu poterit
in hac parte prouiso tamen quod prefate persone custumas et alia onera consueta debite
persoluant, et quod nichil in nostri aut regni nostri seu ligeorum nostrorum preiudicium
et dampnum prosequantur vel attemptentur aut prosequi vel attemptari presumant quoquomodo
Presentibus pro duobus annis datam earundem proxime et inmediate sequentibus in suo
robore duraturis. Datum sub magno sigillo nostro apud Striueling octaue die mensis
mercij anno domini millesimo quadringentesimo nonagesimo sexto et regni nostri nono.
Kalmar 1505, 1. juli.
Nos, Dei gratia, Birgerus Lundensis, primas Suetie, et Gauto Nidrosiensis archiepiscopi,
sedis apostolice legati, Johannes Roschildensis, Nicolaus Burglanensis, Nicolaus Arusiensis,
Nicolaus Wiburgensis, Iwarus Ripensis, Johannes Ottoniensis, eadem gratia episcopi,
Carolus, electus Hamerensis, Jonas, prepositus ecclesiæ diue Virginis in Alsloo, regni
Noruegie cancellarius, Nicolaus Hoegk, Prebernus Podebusch, Nicolaus Henrici, Henricus
Crummedygk, Anthonius et Georgius Persberger, Magnus Goye, milites, Johannes Holgeri,
Nicolaus Hack, Jacobus Andree, Johannes et Torbernus Bilde, Ebbo Strangonis et Henricus
Achonis, regnorum Dacie et Noruegie consiliarii, nunc Calmarnie constituti, notum
facimus, quod anno millesimoquingentesimoquinto ante festum Johannis baptiste die
decimoquarto eramus Calmarnie constitute ad satisfaciendum contractui facto per reurendum
dominum Mathiam, episcopum Strengenensem, et Benedictum Runingk, militem, de regni
Suetie consiliariis cum pleno mandato ad hoc missos, in quem consentientes finaliter
concluserunt pro se singulisque regni Suetie consiliariis cum illustrissimo potentissimoque
principe et domino, domino Johanne, Dacie, Suetie, Noruegie, Schlauorum Gotorumque
rege etc., domino nostro, et cum nobis omnibus regni Dacie consiliariis, Haffnie anno
millesimoquingentesimoquarto die decimaoctaua mensis maii. Qui contractus inter alios
articulos clarissime continet, quod hic Calmarnie stare debeat dieta publica cum omnibus
istorum trium regnorum, scilicet Dacie, Suecie et Noruegie, consiliariis, que dieta
inchoanda sit decimoquarto die ante festum Johannis baptiste anni millesimiquingentesimiquinti
durando vsque ad octauam dicti Johannis festi; medio autem tempore ab incolis istorum
trium regnorum securissime treuge seruentur, terra marique, tunc decimaseptima mensis
iunii incipientes et ad finem predicte diete durantes. In qua dieta consiliarii regni
Suecie et nonnulli illius regni incole stabunt uel compositioni amicabili uel iuri
regie Maiestati
nostre pro omnibus causis, actionibus et accusationibus, que Regia Maiestas aduersus
eos habeat. Pariter eis M. R. stabit iuri, si quod ipsis contra suam Maiestatem competit,
coram istorum trium regnorum consiliariis. Et tune obligarunt se predicti dominus
Mathias episcopus et Benedictus Runingk secumque omnes consiliarios regni Suetie vigore
mandati eorum sub cristiane fidei veritate et priuatione status et honoris, quod omnes
in prefata dieta comparerent ad satisfaciendum contractui prelibato in cunctis articulis
et verbis. Simili modo obligauerat se Regia M. et nos omnes regni Dacie consiliarii
in cristiane fidei veritate et sub priuatione status et honoris, et ideo proxima die
post festum Johannis baptiste Calmarnie in pretorio fuimus congregati et in presentia
R(egiæ) M(aiestatis) ac prestantissimorum egregiorumque virorum, Leonis, armorum regis,
Hieronimi, schulteti, doctoris Theoderici de Beuernest, illustrissimorum illustriumque
principum et dominorum, dominorum Jacobi, regis Schotie, Joachim, marggrauii Brandenburgensis,
sacri Romani imperii archicamerarii et electoris, in Stettin, Pomaria etc. ducis etc.,
Baltazaris et Henrici, consanguineorum, ducum Mekellenburgentium etc., consiliariorum
ordinatorum et ambasiatorum, accessit strennuus miles Nicolaus Hoegk, proponens nomine
R(egiæ) M(aiestatis) in hunc modum: quod M(aiestas) R(egia) vna cum ambasiatoribus
predictis atque nos regnorum Dacie Noruegique consiliarii fuissemus constituti integris
nunc Calmarnie quattuordecim diebus ante supradicti sancti Johannis baptiste diem
et obtulit nobis supradicti contractus literas factas per dominum episcopum Mathiam
et Benedictum Runingk, quibus affixe erant littere mandati eorum de singulis et omnibus
regni Suecie consiliariis ipsis dati et sigillis eorum appensis roborati, taliter
ut absque sigillorum lesione separari non poterant. De hinc obtulit quosdam articulos
nomine R(egiæ) M(aiestatis) contra prefatos regni Suecie consiliarios et nonnullos
illius regni incolas cum pluribus aliis documentis et literis patentibus sigillatis,
que registrate sunt, quemadmodum hec et alia acta manifestent. Preterea sepedictorum
consiliariorum et incolarum regni Suecie accusait contumatiam, quod etiam nec modo
comparuissent, nichilipendentes obligationem eorum satisfaciendi sub cristiane fidei
veritate et priuatione status et honoris, et petiit, ut vigore initi contractus condempnaremus
eos contumaces ac penam eorum contumatie M. R. iustis causis admitteremus vlteriorem
in iudicio processum. Eapropter decreuimus predictos consiliarios et incolas regni
Suecie contumaces admittimusque vnanimiter R. M. contra sepedictos accusatos in iudicio
procedere sicuti ab antiquo in illis tribus regnis similibusque causis obseruatum
fuerit, contumatia eorum non obstante. Idcirco et ex superhabundanti nos Birgerus,
archiepiscopus Lundensis etc., et nobiscum prefati domini, archiepiscopus, episcopi,
milites atque militares, regnorum Dacie Noruegieque consiliarii, decreuimus R. M.
nostram peremptoriam citationem ad terminandum totam illam causam, quam R. M.
habet contra heredes Stenonis Sture, Suantonem Nicolai, Nicolaum Nicolai, Stenonem
Cristerni, Trotte Magni, Ericum Turonis, Achonem Johannis, milites, Antonium Erici,
Ericum Johannis, Petrum Turonis, regni Suetie incolas, cum complicibus et adherentibus
eorum, R. M. infideles rebellesque subditos, quod ipsi decetero coram nobis Calmarnie
in pretorio iuditio sisti et respondere R. M. ad hoc, quare in suam maiestatem, legittimum
dominum eorum, conspirauere, non attento homagio eorum seu iureiurando ab eis sue
maiestati prestito, nec taliter satiati sed ultra hoc plebem communem vi et armis
coegerunt, ut eis homagium prestarent: immo magis et de facto R. M. vi armata priuarunt
et spoliarunt omnibus castris, ciuitatibus, domineis et prouentibus et ita toto Suecie
regno cum pluribus falsis dictis et inauditis rumoribus, quibus, de pessima eorum
voluntate manantibus, statum R. M. macularunt, crimen scilicet lese maiestatis committendo,
prout acta cum articulis clarius doceant; vel excipere, si aliqua eis competeret exceptio,
quare non ipsos iudicare et declarare debemus in penam criminis lese maiestatis incidisse,
etiam quare non possumus adiudicare R. M. et ipsam restituere in regnum Suetie, quo
isti suam maiestatem contra ius et de facto spoliarunt, cum dampnis et interesse.
In eadem citatione monuimus consiliarios regni Suetie sub pena prelibati contractus
hic Calmarnie nobiscum comparere et satisfacere contractui in omnibus suis punctis
et articulis veluti ipsa magis citatio patefaciat, quam per preconem et publicum
notarium nostrum Calmarnie in foro, stratis et per totum clara et intelligibili voce
publicare mandauimus diebus Jovis, Saturni, Luneque sibi immediate sequentibus: quam,
ut primittitur, executus est. Et quamuis nullus eorum comparuit nec aliquis pro eis
cum idonea exceptione, contumatiam ipsorum faciendo, diutius tamen eos expectauimus
et interim diligenter deliberauimus, examinantes causas articulos, documenta, literas
et totum processum regie maiestatis inibi contra heredes Stenonis Sture, Suantonem
Nicolai, Nicolaum Nicolai, Stenonem Cristerni, Trotto Magni, Ericum Turonis, Achonem
Johannis, milites, Anthonium Erici, Ericum Johannis, Petrum Turonis, regni Suecie
incolas cum complicibus et adherentibus eorum. Ex quibus causis, documentis, litteris
et actis didicimus et quiuis per se cognouit, rei cuius etiam memoriam recentem gerimus:
videlicet regem nostrum Joannem electum in regem Suetie et tunc postea Sueci sue maiestati
ut legittimo eorum domino et regi homagium prestiterunt, tandem rite cum omnibus solempnitatibus,
ut deceat, in regem coronarunt; que omnia sunt luce clariora. Taliter maiestatem suam
pro domino et rege acceptarunt atque cognouerunt cum castrorum fidei traditione omnia,
ciuitates, castra, dominea, prouentus et sic totum regnum sue ditioni subicientes;
etiam quecumque ad Suecie regem spectant, ea omnia pacifice tribus successiue annis
R. M. tenuit et, ut iuris ac consuetudinis est, possedit et usa est tam diu, donec
Steno Sture, Suanto Nicolai, Nicolaus Nicolai, Steno Cristerni, Trotto Magni, Ericus
Turonis, Acho Johannis, milites, Antonius Erici, Ericus Johannis, Petrus Turonis,
incole regni Suetie, cum complicibus et adherentibus eorum, dicto regno suam Suetie,
cum complicibus et adherentibus eorum, dicto regno suam maiestatem, ut supradictum
est, spoliarunt, qui et nunc, causa incognita, immemores Dei, liciti iuris et honoris,
prefatum de facto occupant regnum. Quare nunc, Cristi nomine inuocato, Nos sepedicti
regnorum Dacie et Noruegie consiliarii, sedentes pro tribunali, nichil nisi Deum et
iustitiam pre oculis habentes, diligenter omnibus in iuditio productis, rimatis atque
discussis, inhisschriptis declaramus, decernimus et diffinimus, prefatos Stenonem
Sture, Suantonem Nicolai, Nicolaum Nicolai, Stenonem Cristerni, Trotto Magni, Ericum
Turonis, Achonem Johannis, milites, Antonium Erici, Ericum Johannis, Petrum Turonis,
regni Suetie incolas cum complicibus et adherentibus eorum, preter omnem cause cognitionem,
propria maliuolentia, vi armata et de facto contra regiam maiestatem, dominum nostrum
et ipsorum, conspirasse, et quod indecenter et contra ius spoliarunt suam maiestatem
regno Suecie, veluti et nunc tenent, quod eis minime liceat. Ideo vigore illius nostre
finalis sententie nos predicti regnorum Dacie et Noruegie consiliarii decernimus,
suam maiestatem ante omnia debere restitui in dictum regnum et omnes prouentus; restituimus
et mittimus per presentes S. M. in plenam possesionem eiusdem regni Suecie, quemadmodum
ante spoliationem illius sua hoc maiestas cum castris, ciuitatibus et omnibus domineis
et prouentibus possedit, habuit et vsa est. Etiam adiudicamus sue maiestati omnia
prescriptorum Stenonis Sture, Suantonis Nicolai, Nicolai Nicolai, Stenonis Cristerni,
Trotto Magni, Erici Turonis, Achonis Johannis, militum, Antoni Erici, Erici Johannis,
Petri Turonis, incolarum regni Suecie ac complicium et adherentium eorum bona, mobilia,
et immobilia ubi et in quo habeantur, ut ista sint aperta atque fiscanda Regie Maiestatis
Camere in perpetuum. Preterea iudicamus Illustrissimam dominam, dominam Christinam,
regnorum Dacie, Suecie, Noruegie etc. reginam et dominam nostram, ante omnia debere
restitui in pacificam possessionem et harum serie restituimus et mittimus suam maiestatem
in pacificam, realem et corporalem possessionem castri Orbroo cum omnibus domineis,
iuribus et prouentibus ad hoc castrum spectantibus, nullo excepto, ut pro dotalitio
ad vitam sue maiestatis hoc fruatur, veluti littere consiliariorum regni Suecie date
desuper doceant, cum plena satisfactione dampnorum et interesse. Nos quoque prescripti,
Nicolaus Hoegk, Pribbernus Putbusk, Nicolaus Henrici, Henricus Crummedygk, Antonius
et Georgius Parsberger, Magnus Goye, milites, Johannes Holgeri, Nicolaus Hack, Jacobus
Andree, Johannes et Torbernus Bilde, Ebbo Strangonis et Henricus Achonis, regnorum
Dacie et Noruegie consiliarii, condempnamus omnen bonam memoriam Stenonis Sture, et
sepedictos Suantonem
Nicolai, Nicolaum Nicolai, Stenonem Cristerni, Trotto Magni, Ericum Turonis, Achonem
Iohannis, milites, Antonium Erici, Ericum Johannis, Petrum Turonis, regni Suecie incolas,
et omnem complices eorum et adherentes declaramus vigore proprie obligationis eorum
ipsos priuatos esse honore, libertatibus, priuilegiis et gratiis, que vnquam ab aliquo
aut rege seu domino obtinuerunt, eosque incidisse in penas criminis lese maiestatis.
Hec omnia acta et facta sunt loco et anno ut supra, die vero prima mensis iulii. In
quorum omnium euidens testimonium cum subscriptione publici notarii nos omnes et quilibet
per se appendimus nostra sigilla. Ad hec testes vocati et rogati sunt venerabiles
magistri Auo Bilde et Thygo Vincentii.
II KIRKENS LOVGIVNING
235
Pave Sixtus IV utnevner Bartholomeus
1
[Marasca], biskop i Città di Castello, til orator og nuntius med myndighet som legatus
de latere i Tyskland, Ungarn, Polen, Böhmen og Danmark
2
, og gir ham i oppdrag å innkassere penger som er innsamlet til johannitterne på Rhodos
og til camera apostolica. Roma 1483, 7. juni.
Reg. Vat. 655 fol. 33b.
Trykt: DN XVII nr. 1124; APS I Act. Cam. II nr. 1464; APD IV nr. 2869 (reg.).
236
Pave Sixtus IV gir sin nuntius Bartholomeus [Marasca] fullmakt til å disponere over
kirkelige embeter slik at han fullt ut får myndighet som legatus de latere. Roma 1483,
7. juni.
Reg. Vat. 655 fol. 35.
1
Trykt: DN XVII nr. 1125; APS I Act. Cam. II nr. 1465; APD IVnr. 2870 (reg.).
237
Tolv prester, oppnevnt av Holar kirkes officialis, Sigurd Torlaksson, dømmer sira
Jon Torvaldsson for å ha primsignet barn uten å akte kirkens forskrifter, til å fri
seg med settared fra anklagen for å ha messet for og gitt sakramentet til en bannsatt,
til å betale tilbake tiende han hadde tilvendt seg mot officialis’ bud, frikjenner
ham for å ha forlatt sitt tinglag uten lov, og dømmer ham
til å fri seg med to vitner fra anklagen for ulovlig tilegnelse av rådmannsvervet
ved nonneklostret Stad. Holar 1483, 4. oktober.
Orig. på perg. AM fase. XXVII, 24. 7 segl vedhenger.
Trykt: DI VI nr. 443.
238
Pave Sixtus IV anbefaler sin nuntius Bartholomeus de Camerino, utsendt i anledning
av korstoget, til erkebiskoper og biskoper i Sverige og Norge. Roma 1483, 11. oktober.
A: Arm. 39 tom. 16 (Brevia ad principes 1483 t. 1) fol., fol. 47a–b; B: Arm. 39 tom.
16B fol. 90b–91b (117b–118a); C: ÖRNHIELM: Bullarium II RA Stockholm. Jfr. CELSE:
Apparatus p. 206 n. 17 «etter orig. på perg.».
Trykt: DN XVII nr. 733; APS I Act. Cam. II nr. 1471; FMU V nr. 3977; APD IV nr. 2887
(reg.).
239
Pave Sixtus IV anbefaler Bartholomeus de Camerino til Danmarks konge og Sveriges riksforstander.
[Roma 1483, 11. oktober].
Som foregående.
Trykt: Som foregående med unntak av DN (nå nr. 734) og APD (nå nr. 2888).
240
Pave Sixtus IV kunngjør at han gir Sveriges, Norges og nabolandenes innbyggere rett
til å få avlat, privilegier og dispensasjoner i halvannet år fra påskedag
1
, mot støtte til tyrkerkorstoget gjennom nuntien Bartholomeus
2
de Camerino. Roma 1483, 14. oktober.
A: Reg. Vat. 549, fol. 279 b; B: Trykt eks. i RA Stockholm.
Trykt: DN XVII nr. 1128; APS I Act. Cam. II nr. 1472; APD IV nr. 2889 (reg.).
241
Erkebiskop Gaute kvitterer Ivar
1
[Trondsson] i Aspa for fem års regnskap for Tingvoll kirke, og oppnevner samtidig
Tore av Mesingset og Steinar Holmeid til nye ombudsmenn. Aspa 1483, 16. november.
Orig. på papir i RA Oslo. Spor av segl trykt bakpå.
Trykt: DN X nr. 260.
242
Erkebiskop Gaute kvitterer Ivar [Trondsson] i Aspa for fem års regnskap for Frei
2
kirke. Aspa [1483] 16.[?]
3
november.
Orig. på papir, RA Oslo. Spor av segl trykt bakpå.
Trykt: DN X nr. 261.
243
Erkebiskop Gaute stadfester to dommer om at gården Stadarhol er rettkommen under Skålholts
domkirke. Bergen 1484, 6. juli.
Orig. på perg. Bisk. Skalh. fasc. XVI, 19. Seglet er falt av.
Trykt: DI VI nr. 462.
244
Literæ Sorens. & Ringstadiensium monachorum é Sixti pontif. indulgentijs transcriptæ,
de privilegiis fratribus ordinis Hierusolymitani concessis in insula Rhode anno 1488(!).
[1471, 25. august – 1484, 12. august.]
Akershusregistret, A i RA København, B i RA Oslo, s. 124.
Trykt: DN XVII nr. 1131 (etter B); Akershusregistret ved G. TANK nr. 1307 s. 86.
245
Pave Innocentius VIII tillater erkebiskop Gaute i Nidaros å utføre besøksplikten
1
ved kuriaen hvert femte år. (Referat av supplikk fra erkebiskop Gaute.)
Suppl. 841 (834) fol. 86a–b.
Roma 1484, 19. oktober.
Beatissime pater. Alias felicis recordationis Sixto pape iiij sanctitatis vestre predecessorj
pro parte deuote creature vestre Gautonis
a
archiepiscopi Nydrosiensis in regno Norwagie vltra mare Baltico humiliter exposito
quod, cum dicta sua ecclesia ab alma vrbe remota sit, vt sine maximis periculis et
impensis nequiret de triennio in triennium, sicut ex forma per eum prestitj juramentj
astringebatur, visitare, jdem predecessor secum vt limina ipsa nisi de decennio in
decennium visitare per se aut procuratorem non teneretur, per vnum breue, cuius copia
prescribitur, dispensauit. Cum autem pater sancte nunc multo maiora dicte creature
ad visitandum limina huiusmodi de triennio in triennium jmminerint pericula, quod
cothidie est in guerris cum Ruthenis scismaticis catholice
fidej inimicis, ac propter alios sinistros euentus necnon mense sue episcopalis tenuitatem,
juramentum huiusmodi adimplere non possit, supplicat igitur sanctitati vestre eadem
creatura premissa considerantes secum vt Iimina ipsa nisi de decennio in decennium
visitare per se aut procuratorem non teneatur, dispensare misericorditer digneminj
de gratia speciali, juramento predicto, constitutionibus et ordinationibus apostolicis
ceterisque in contrarium facientibus non obstantibus quibuscunque. Fiat vt petitur
ad quinquennium. J. Et per breue sanctitatis vestre hac supplicatione jntroclusa.
Fiat J. Datum Rome apud Sanctum Petrum quartodecimo kalendas nouembris anno primo.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: De non visitando per breve. I høyre marg: V.
Theanensis.
246
Oi av
1
Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der kunngjør at de har
opptatt Ølver Haraldsson og hans hustru Gro Berulfsdatter i ordenens brorskap
2
og gjort dem
delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. Varna 1484, uten dag.
Orig. på perg. i RA Oslo. Segl mangler.
Trykt: DN III nr. 949.
247
Olav Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der kunngjør at de
har opptatt Gjermund Ormsson og hans hustru Marit Gunnarsdatter i ordenens brorskap
og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier.
1
Varna 1484, uten dag.
Orig. på perg. (Norske perg.) i RA Oslo.
Trykt: DN XV nr. 107.
248
Abbedisse
2
, confessor generalis
2
, søstre og brødre i birgittinerklostret Munkeliv opptar herr Peder
3
Lavransson på Lom i ordenens brorskap
4
og gir ham del i ordenens gode gjerninger. Bergen 1484, uten dag.
Orig. på perg. i RA Oslo. Segl mangler.
Trykt: DN I nr. 939.
249
Fire rådmenn i Oslo vitner at kanniken i Oslo, Gudleiv
5
Jonsson, nektet å svare for Karl, biskop i Hamar og høvedsmann på Akershus, i en
arvesak. Derimot ville kanniken svare for sin biskop, officialis og kapitel.
6
Oslo 1485, 21. mars.
Orig. på perg. AM fase. VC, 14. Et segl vedhenger.
Trykt: DN V nr. 928.
250
Pave Innocentius VIII stadfester
1
,
2
de eldre pavelige privilegier for kong Hans’ og hertug Frederiks riker og land. (Referat
av supplikk fra kong Hans og hertug Frederik.)
Suppl. 848 (842) fol. 58b.
Trykt: APD IV nr. 2954.
Roma 1485, 26. juni.
Beatissime pater. A predecessoribus sanctitatis vestre, presertim diue memorie Sixto
a
papa IV, predicte memorie Cristierno Dacie
b etc. regi illustrj ac duci Sleswicensi et Dorothee regine ipsius Cristiernj regis
uxorj ac nonnullis alijs ipsius Cristierni predecessoribus regibus et ducibus regnorum,
ducatuum et dominiorum predictorum ipsisque et eorum regnis, ducatibus, comitatibus,
terris, castris, ecclesijs, monasterijs et capellis ac locis omnibus ipsius regis
et ducis etc. dictorum dominio seu iurisdictioni subiectis nonnulla priuilegia, donationes
et indulta concessa fuerunt, desiderantque Johannes Dacie, Norwegie etc. rex illustris
et Fridericus duces Sleswicenses et Holzatie
c, Stormarie et Ditmarcie duces in Oldenborch et Delmenhorst comites, ipsius dominj
Cristierni bone memorie filii, priuilegia, donationes et indulta pro illorum omnium
et singulorum subsistentia firmiorj auctoritate etiam sanctitatis vestre communiri.
Supplicant igitur sanctitati vestre deuotj oratores vestri Johannes rex et Fridericus
duces prefati, quatenus priuilegia et indulta huiusmodi rata et grata necnon omnia
et singula illa, ac si illorum omnium tenores de uerbo ad uerbum inserti forent, sufficienter
pro expressis habentes auctoritate sanctitatis vestre confirmare, approbare, omnesque
defectus, si qui forsan in premissis interuenerint, supplere dignemini de gratia specialj,
non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac canonicis regulis
ceterisque contrarijs quibuscunque, cum
clausulis necessariis et oportunis. Fiat ut petitur. J. Et cum confirmatione et approbatione
predictorum et cum supletione defectuum. Fiat J. Datum Rome apud Sanctum Petrum sexto
kal. julij anno primo.
251
Pave Innocentius VIII anbefaler sin nuntius Benedictus Mansella, archidiaconus i Aquino,
doktor i kanonisk rett, og pavelig cubicularius, til kongen av Danmark
1
. Nuntien har fått i oppdrag å avkreve Bartholomeus
2
de Camerino regnskap, og kongen bes bistå ham i det, eventuelt med å arrestere Bartholomeus.
Roma 1485, 5. august.
Arm. 39 Brevia tom. 18 fol. 246b.
Trykt: DN VI nr. 599; APS I Act. Cam. II nr. 1486; APD IV nr. 2965 (reg.); Reg. dipl.
hist. dan. nr. 7805.
252
Pave Innocentius VIII utnevner Guntherus
3
de Bunow, prost ved St. Sebastianskirken i Magdeburg, doktor i kanonisk rett og notar,
til nuntius, commissarius, og kollektor i Norden og Tyskland, og gir ham i oppdrag
å innkassere penger som tidligere er samlet inn, blant annet av avdøde Marinus
4
de Fregeno, Helligåndsordenens kollektorer
5
og Bartholomeus
6
Marasca. Roma 1486, 7. januar.
Reg. Vat. 692 fol. 34b.
Trykt: DN XVII nr. 737; APS I Act. Cam. II nr. 1488; APD IV nr. 2996 (reg.).
253
Pave Innocentius VIII anbefaler til Danmarks konge sin nuntius Guntherus de Bunow
sorn har blitt utsendt for å gripe inn mot bedragerske kollektorer
1
. Roma 1486, 10. januar.
Arm. 39 Brevia tom. 19 fol. 123b (133).
Trykt: DN VI nr. 600; APS I Act. Cam. II nr. 1490; APD IV nr. 2997 (reg.); Reg. dipl.
hist. dan. nr. 7823.
254
Erkebiskop Gaute overdrar patronatsretten til Troms kirke til kong Hans, på grunnlag
av de pavebrev
2
kongen har vist ham og med den betingelse at kongen alltid presenterer en innenlandsk
klerk.
Orig. på perg. i RA København, Kongehusets og Rigets Ark. D 9 Norge nr. 57.
Trykt: DN I nr. 950. Reg. dipl. hist. dan. nr. 7855.
Bergen 1486, 18. juli.
Wij Gauto medh Gudz nadh erchiebiscop i Nidross och paweligs sætis legatus kungøra
medh tesse wore opnæ breffwe ath effther theim pawe breffwom som høgboren fførstha
och wor wyrdeligh herre herre Hans medh Gudz nadh Norges och Danmarks kunungh etc.
loth nw fføre komma her i Berghena i hulkom thet bewisas ath hans nadhe bør haffwa
jus patronatus till Trwms kirkiæ, haffwa wij medh wors elskaligha capittuli radhe
hans
nadhe wplatith fforscreffne jus patronatus till Trwms kirkia och hans efftherkommandhe
kununghe i Norghe medh all renthe och rettugheith som ther bør till ath liggiæ medh
thy skilordhe ath till adhernempdhæ kirkiæ ner hon vacerer presenteres bequemligh
och inlensk klerk, hulkin som bliffwa i retthe lydhne wndher oss och wore efftherkommandhæ
erchiebiscopa i Nidross. Och till meire wissan her om lather worth elskalighe capittulum
hengia sith jncigle medh wore secreto ffor thette breff. Datum in ciuitate Bergensi
decima octaua die mensis julij anno domini millesimo quadringentesimo octuagesimo
sexto.
Segl:
Rest av erkebiskopens segl.
TILLEGG
Pave Innocentius VIII utnevner ved provisjon Johannes Mathei, kannik i Nidaros, til
sokneprest i Troms, uten hensyn til kongens eller andre fyrsters mulige patronatsrett.
Johannes Mathei ble for vel tre år siden utnevnt av erkebiskop Gaute, etter at den
forrige sokneprest, Johannes Belung, hadde resignert i dennes hånd, men frykter nå
at utnevnelsen er ugyldig. (Referat av supplikk fra Johannes Mathei). Roma 1486, 23.
februar.
Suppl. 855 (849) fol. 212b.
Trykt: DN XVII nr. 738.
255
Erkebiskop Gaute i Nidaros utsteder, i anledning av almuens klager og med samtykke
av biskop Eiliv i Stavanger og andre gode menn, skipan om utferd og om soknekirkenes
eiendom i Midtsyssel.
A: Orig. på perg. RA Oslo. B: Avskrift i Langebæks Diplomatarium Norge.
Trykt: A: DN I nr. 951.
Bergen 1486, 31. juli.
A
|
B
|
Wii Gauto medh Gudz nadh erchiebiscop i Nidross oc paweliges sættes legatus helsa
idher alla bøndher oc almwghe som byggia oc boo i Midhsysla a Agdom kerligha medh
Gudh oc wor andeligha bletzan kunnocthgørandhe medh tesse wore opnæ breffwe ath komæ
ffore oss her nw i Berghenæ besskedeligha men Erlendh Salmwndsson oc Torgeir Torleffsson
medh breffwom oc beffellingh a idhra wegna clagandes wm tesse efftherscreffne stykke:
Fførst wm wthfferdher effther døth ffolk som idher tykker ath ther medh idher større
wthgøræs en idher bør medh laghom. Annath war thet ath kirkiom ther medh idher ære
ffraa geigner there eigner som i meine theim med retthæ hører. War oc tha wor wyrdeligha
brodher biscop Eileff i Staffwanghre nerwarandes oc swaradhe ath almughen i ffornempdhæ
Midhsyslle hadhe sielffwer giorth breff wm kirkionne eigner oc prestanna rentha och
rettwgheith som theim ey burdhe offwerdøma, oc haffdhe han ther ffore stempth ffore
oss till Trondheims noghre aff almwghen nw fføre eina
aare oc ffek kosthaldz breff wppa theim tha the ey komæ edher theres wmbodz man effther
thy som the stempdhe wore. Haffwa wij thetta moll ransakath wppa badhe sidher oc wppa
thet ath almwghen bliffwa i retthe lydhnæ oc wyrdingh widh sin biscop som widh sin
andeligh ffadher oc samaleides widh sinæ soknapresta, haffwa wij medh ffornempdz wors
wyrdelix brodhers biscop Eiliffs samtykke oc andre godha manna radhe som nw her ner
oss wore giorth tessa skipan oc stadgha wm adhernempdher saker: Fførsth skulo wthfferdher
effther døth ffolk gøratz i tessæ mathe. Effther bondhe edher hustru hwarth there
som dør skall giffwas two marker i wthfferdh effther thy som gamoll sidweniæ haffwer
wærith ther medh idher. Skall tho minne giffwas ther som ey er empne till och mangh
barn effther. Effther son edher dotther wgiffthom xvj aare gamlom edher meire giffwas
ein mark i wtufferdh och samaleides effther leighe drengh som ffwllæ løn teker. Effther
barn xij aare gamalth wtheffwer xvj aar giffwas j mark i wtfferdh. En effther barn
som yngre er en xij wettre gøras wthfførdh effther thy som there aldher oc
empne ere till tho minne en j mark som ffør er sakth. Skall oc nadhemoll wære i allom
ffornempdhom wthfferdhom ffore plaffwa, pestilencie oc ffatikdomz saker. Item om kirkione
eigner loffwadhe ffornempdh wor wyrdeligha brodher ath the skulæ i gen komma till
kirkiom hwath som laglighæ kan proffwas ath theim till hører. Item wm thet kosthaldh
som the sakadhe wordhe gaff han wp widh almwghen ffore wore tillagha och almwghens
fforffaldh skuldh tho medh thy skilordhe ath fføre tha olydhnæ oc offdyrffwe som almwghen
giordhe oc dømdhe offwer kirkionne eigner som theim ey medh rettho burdhe skall almwghen
i adhernempdhæ Midsysle gøra honom ein winlighan godwiliæ, tho swa ath inghom er till
tyngslæ. Tessæ fforscreffne stykke haffwer ffornempdh wor wyrdaligha brodher biscop
Eileff samtykth ath hedhanaff haldas skulo oc ffornempdh idhre wmbodzmen a almwghens
wegnæ. Oc till meire wissan her om lather biscop Eileff sith jncigle hengiæ ffore
thetta breff medh wore. Scriffwath i Berghen manedaghen nesth effther sancte Olaffs
dagh anno domini mcdlxxxsexto.
Segl: Erkebiskop Gautes segl mangler.
3
|
Nos Gauto
a
Dei gratia archiepiscopus Nidrosiensis ac apostolicæ sedis legatus colonis et plebi
Midsislu in Agdis inhabitantibus salutem et nostram benedictionem. Præsenti bus notum
facimus coram nobis Bergis constitutis comparuisse viros sapientes Erlendum Salmundi
et Torgerum Torlefi cum literis et negotiis vestrum causa expediendis de seqventibus
articulis conqverentes, et primo qvidem de funeralibus qvæ apud vos majora expendi
conqveremini qvam justum esse creditis, secundo qvod templa apud vos amiserint possessiones
qvas ad ea jure merito pertinere dicitis. Venerabilis autem frater noster Eilifus
episcopus Stavangrensis præsens fuit dixitqve plebem in prædicta Midsislo de templorum
possessionibus et pastorum reditibus literas ipsam confecisse de qvibus judicare plebis
non erat, unde ante annum qvosdam de plebe Nidrosiam ad coram nobis comparendum citaverat,
qvi cum non comparerent nec procuratores mitterent, episcopo ad expensas restituendas
judicati sunt. Nos, propositionibus utrimqve prolatis examinatis, ut plebs episcopo
suo tanqvam spirituali patri et similiter parochianis suis pastoribus debitum obseqvium
exhibeant, venerabilis fratris nostri Eilifi episcopi aliorumqve præsentium sapientum
consiliis adhibitis, de prædictis causis talem fecimus constitutionem: Primo funeralia
post defunctos tali modo fiant: Post patrem vel matrem familias, si moriantur, duæ
marcæ pro funeralibus dentur prout antiqva apud vos hue usqve fuit consvetudo, excepto
ubi divitiæ non suppetunt, multiqve liberi relicti sunt, ubi minus detur. Post filium
vel filiam cælibes sedecim annorum vel ultra una marca pro funeralibus detur, tantumqve
pro mercenario qvi integram accipit mercedem. Pro puero duodecim annorum usqve ad
sedecim dimidia marca detur. Pro puero vero duodecim annis juniore funeralia dentur
ex proportione divitiarum et ætatis, dimidia tamen marca minus. In omnium tamen funeralium
solutione consideranda sunt pestis et egestas. Templorum vero possessiones qvas ad
ea pertinere probari potest, præfatus venerabilis frater noster promisit ut templis
iterum redderentur, de restitutione vero expensarum qvam plebs episcopo debuit, nostra
petitione plebisqve paupertate inductus remisit, ea tamen conditione ut plebs in prædicta
Midsislo ob audaciam et inobedientiam a se factam in judicando super possessionibus
templorum qvod ei non licuit, benevolentiam aliqvam ei faciat nulli tamen in gravamen.
Ad hos omnes articulos prædictus venerabilis frater noster Eilifus episcopus vestriqve
procuratores plebis nomine consensum dederunt, ut perpetuo vigeant. In cujus rei evidentiam
firmiorem Eilifus episcopus suum sigillum cum nostro his literis appendi curavit.
Datum Bergis die lunæ festum S. Olai proximeseqvente anno domini 1486.
Over teksten: N: 882.
Over til høyre: Ex MSS Bartholin. Tom. VI p. 907.
Under dette: 1486.
|
TILLEGG
Aimuen i Midtsyssel utsteder erklæring om sin samtykt om soknekirkenes gods, utferd
og tiende.
1
Orig. på perg. AM fase. XLVII, 3.
Trykt: DN IV nr. 997.
Halse 1484, 1. mai.
Helsæ vi almeningh almogh som byggia oc boo i Mydsysslone aa Agdom kerligæ med Gud
kunikth gørande at wi varom a reittom fylkis tingge a Halsawgho aa Philipi et Jacobi
dag som goda konwngha hafva ooss vnth oc tiil sææth. Var thet tha al almoghens samtykth
efther varom fylkis brefvom at vi viliom gerna fylgia varom brefvom oc reith som var
fylkis bref vt visar oc vi i veria hofvom saa lengge war nadiigh herre konongh ooss
wnna vil oc efter biscop Elifsz naad brefve som hanss naad ooss wnth hafwer, tha leggiwm
vi kirkiu wmbossz monnom taw raad fore at aller kirkiu wmbossz men lotha ganga kirkiune
proff a kirkiu garde hwer i sinne sokne kirkiu oc gøra sinom sokna preste bood at
lyda kirkiune proffve at hwad jarder kirkiune ero gefnar som theris forfæder theim
saakth hafwer hvaro ledis kirkiune ær gefvet heller oc registren i Stafvanger som
han wtvisar oc lathe ther sweria heller jnsigle med goda mannæ rade hvad skerlighæ
proff ær heller ey, oc leggia saa tha landskyl wppa kirkium som kirkiune ær sworid
swa lengge biscopens naad oc registen then helge kirkiu henne i fraa segher, en maa
then helge kirkiu naa sina jarder ighen oc niotande vorda som vara forfæder gefvet
hafva, tha viliom vi gerna styrkia then helge kirkiu med varom giafvom, en ma ikke
then helge kirkiu niotande vorda sina jarder fore prestonom som vara for ælder men
gefvet hafva then helge kirkiu tiil wpheldis, tha vilia reittha odalss men gerna kalla
sina giafwer i geen sidan then helge kirkiu nyter thess jnkket, en ær thet sa at jnghen
wmbossz man ær tiil som tæker kirkiune proff, tha skwlw their latha lysa kirkiune
proff vnder siin eid hvad jarder kirkiune ero gefnar oc taka ther goda manna jnsigle
fyr efter teris lysingh, en testament viliom vi gerna gefva ein bwgilla mark efter
fwltidan man som gefz i Ryga fylke med andra hærassz kirkiu som liggia vnder sama
doom kirkiu oc som hon ooss byder war doom kirkiu, thet vilia vi gefva gerna, heller
oc saa stora testament som crissnareitthen vt visar eftir theim manne som han gører
alla sina reida saa lengge klerkrid komer med prof heller skei hvar fore vi fatik
almogh liotom heller wt gefva større testament en gefz i Ryga fylke at tessa hallhærassz
kirkiu ero meira wnda skiwlda doom kirkiune heller andra herassz kirkiu som i Ryga
fylke med stora testament som vi fatik almog liottom wt at gefva, eller oc var naadiigh
herre konwnghen kan then tool vpaa ooss at leggia, en vilia ikke prestana latha segh
thet nøgia
efter varom bodom oc vilia ikke siwnga yfwer theim dowda, ta vilia vi fatik almog
koma fore reitaren oc kera ooss ther hvaro ledis var maal ero vornæ oc skiotom vi
ooss fatik almog vnder var nadiigh herre kononghen oc hanss naad oc mysskun hvaro
ledis ooss hafwer farid, en tiwnd viliom vi gerna gefua efter thy som fynd vattar
oc fyr hefwer wærid heller oc saa myken tiwnd som crissnareithen wt visar oc han vil
gøra ooss allæ the gudz ærende oc æmbothe som then helge skrift honom byder at gøra
sinom sokna bondom oc a byrgias vara saal fyre gudi a doma degi fyre theris vanrøkth
skwl, oc bidiom vi reittaren fore gudz skwl at vi fatik almog matthom naa lag oc reith
oc then helge kirkiu efter varom lawgom oc varom brefvom. Tiil meira visso tha hengia
dande men sin jnsigle aa almoghens vegna efter theris bode oc samtikt fore thetta
bref som giort var a Halsawgo a degi som fyr seger anno domini mcdlxxx 4° etc.
Segl:
Alle 10 segl mangler.
256
Erkebiskop Jakob i Uppsala utsteder avlatsprivilegium for det korset han samme dag
har innviet i Ragunda kirke [i Jämtland].
Orig. på perg. UB Uppsala.
Trykt: DN XVI nr. 292.
Ragunda 1487, 28. januar.
Jacobus miseratione diuina archiepiscopus Wpsalensis vniuersis et singulis presentes
inspecturis salutem in Domino sempiternam. Si Deum in sanctis suis ore prophetico
laudare iubemur, prouidas et salubres arbitramur canonum sanctiones que sanctorum
ymagines adorari et venerari licentiant intuitu mens humana ab occupationibus rei
familiaris fortassis distracta signatum in celis valeat contemplari. Gupientes igitur
vt ymago crvcifixi in ecclesia Ragwnd per nos hodie consecrata in honore et reuerencia
debitis habeatur ac ecclesia ipsa eo libentius a christifidelibus deuotionis gratia
frequentetur, omnibus qui ante dictam ymaginem cum genuflexione Pater noster Aue Maria
aut orationes alias quascunque deuotas humiliter orauerint aut cereos accenderint
vel quomodolibet aliter pro sui in esse conseruatione
manus porrexerint adiutrices, quotiens premissa uel premissorum aliquid deuote adimpleuerint
totiens de omnipotentis Dei misericordia beatorumque apostolorum eius Petri et Pauli
auctoritate confisi singulis contritis et confessis quadraginta dierum indulgentias
misericorditer in domino impertimur. Datum apud ecclesiam Ragwnd anno etc. lxxx septimo
xxviij menssis januarij nostro sub signeto.
Segl:
Segl mangler.
257
Orm
1
Anundsson, prest i Gjerpen, kvitterer Avald Olavsson for hans avdøde bror Ansteins
regnskaper for Saude kirke i Grenland. Gjerpen 1487, 15. februar.
Orig. på papir, Deichmanske diplomsamling, RA Oslo.
Trykt: DN I nr. 952.
258
Pave Innocentius VIII utnevner Johannes Antonius, abbed i St. Geminusklostret i Narni,
og Hermannus Tuleman, kannik i Utrecht, doktor i kanonisk rett og pavelig akolytt,
til nuntier, commissarii og kollektorer i Danmark, Sverige, Norge og Tyskland, og
gir dem i oppdrag å samarbeide med Guntherus
2
de Bunow for å innkassere penger innsamlet av Marinus de Fregeno
3
, Helligåndsordenens kollektorer
4
, Bartholomeus
5
Marasca og Bartholomeus
6
de Camerino. Roma 1487, 24. mars.
Reg. Vat. 693 fol. 125b.
Trykt: DN XVII nr. 742; APS I Act. Cam. II nr. 1493; APD IV nr. 3069 (reg.).
259
Pave Innocentius VIII kunngjør
1
at han gir Tysklands, Nordens og nabolandenes innbyggere rett til å få avlat, privilegier
og dispensasjoner i halvannet år fra Kristi himmelfartsdag
2
, for støtte til tyrkerkorstoget gjennom nuntiene Johannes Antonius, Guntherus de
Bunow og Hermannus Tuleman. Roma 1487, 6. april.
Reg. Vat. 722 fol. 262b.
Trykt: DN XVII nr. 1135; APS I Act. Cam. II nr. 1494; APD IV nr. 3070 (reg.).
260
Hans Teiste, biskop i Bergen, kvitterer Voss kirkes ombudsmenn, Amund Arnfinnsson,
Torstein Einarsson og Torleiv Halleson, for tre års regnskap. Voss 1487, 15. mai.
Avskrift av orig. i Langebeks dipl. RA København.
Trykt: DN XXI nr. 624.
261
Pave Innocentius VIII gir dronning Dorothea, og en kvinne hun velger, samme avlat
som fransiskanerobservantene, når hun, som de, leser syv botssalmer. (Referat av supplikk
fra dronning Dorothea). Roma 1487, 29. mai.
Suppl. 871 (865) fol. 196b.
Trykt: APD IV nr. 3078.
262
Pave Innocentius VIII stadfester
3
bestemmelsene for johannitterprioratet Dacia om priorvalg
4
og begrensning av antallet brødre
5
.
Reg. Later. 846 A fol. 72–73a.
Trykt: APD IV nr. 3084.
Roma 1487, 21. juni.
Innocentius etc... Ad perpetuam rei memoriam. Regimini vniversalis ecclesie quamquam
immeriti disponente Domino presidentes, curis perurgemur assiduis, ut juxta credite
nobis dispositionis officium quieti subditorum quorumlibet presertim sub regulari
observantia studio uacantium pie uite in quorum utique prosperitate reficimur jugi
quantum nobis ex alto commissum fuerit solicitudinis studio intendamus, et hijs, que
pro religionis incremento prouide ordinata et concessa comperimus, ut illibata persistant,
libenter, cum a nobis petitur, apostolicj adijcimus roboris firmitatem. Sane pro parte
dilectorum filiorum prioris et fratrum prioratus Dacie, Suecie et Norueie hospitalis
sancti Johannis Jerosolimitani nobis nuper exhibita petitio continebat, quod olim
tunc magister generalis dicti hospitalis et dilectj filij conventus Rhodi hospitalis
eiusdem, ne prioratus predictus ob illius ab insula Rhodi distantiam occurrente illius
uacatione detrimenta pateretur, prouide ordinauit[!] quod in huiusmodi uacationis
euentum ad electionem inibi futurj prioris per illius et membrorum eiusdem preceptores
et fratres sub certis tunc expressis modo et forma pro tempore procederetur, deberetque
electus sue electionis confirmationem [a] magistro hospitalis prefati pro tempore
existente uel alio ad hoc ab eo potestatem habente obtinere. Fuitque iuxta ordinationem
eandem ab immemorabilj tempore citra inibi prioris electio occurrente uacatione huiusmodi
celebrata. Et deinde quidam Johannes de Gardona baiuliuus baiuliue Maiorcarum dicti
hospitalis, prioratuum et membrorum eiusdem hospitalis per universum mundum uisitator
a tunc magistro ipsius hospitalis et prefatis [!] conuentu cum plena potestate reformatione
indigentia in eisdem reformandi specialiter deputatus, per sedem apostolicam confirmatus
ad prioratum huiusmodi personaliter se conferens ac prouide attendens, quod illius
fratres vltra montanis partibus constituti ad insulam Rhodi pro fidei catholice defensione
comode se conferre non poterant, creueratque adeo numerus eorundem quod eiusdem prioratus
fructus, redditus et prouentus ad eorum sustentationem et solutionem responsionum
per eos debitarum annuatim comuni thesauro ipsius hospitalis et alia ipsius prioratus
onera perferenda commode non
sufficiebant, cessauerantque aliquamdiu et cessabant prior et fratres dicti prioratus
propterea in responsionum earundem solutione in non modicum dicti hospitalis detrimentum,
et ne hospitale ipsum in posterum tali detrimento afficeretur, prouidere uolens inter
alia priori et fratribus predictis inhibuit ne de cetero in prioratu ipso et membris
eius reciperent in fratres nisi solum illos, qui necessarii essent pro cultu et seruitio
diuino celebrando et decantando in ecclesiis eorundem, ita quod cultus ipse debitis
et consuetis in nullo diminueretur obsequijs
a
, sed in eisdem ecclesiis cum summa deuotione et decenti numero fratrum celebraretur,
omnj superfluitate fratrum amota. Quare pro parte prioris et fratrum predictorum,
qui, ut asserunt, sub regulari obseruantia diuinis inibi obsequijs insistunt, nobis
fuit humiliter supplicatum, ut eisdem ordinationi et inhibitioni pro earum subsistentia
firmiori robur nostre confirmationis adiicere et, ne contra tenorem dicte ordinationis,
quominus libere, dum prioratum ipsum
b pro tempore uacare contigerit, secundum Deum et rectam conscientiam ac modum et formam
dudum, ut prefertur, eis traditam et concessam priorem inibi eligant, impediantur,
ne ut ad recipiendum inibi aliquos in fratres contra inhibitionem predictam inuiti
compellantur, inhibere aliasque in premissis oportune prouidere de benignitate apostolica
dignaremur. Nos igitur, qui uacantibus sub regulari obseruantia apostolici fauoris
presidium libenter impendimus, et hijs, que tranquillitatem eorum respiciunt, nos
eis gratiosos et fauorabiles exhibemus, huiusmodi supplicationibus inclinati ordinationem
et inhibitionem predictas ac, prout illas concernunt, omnia et singula in litteris
et instrumentis auctenticis super illis confectis contenta auctoritate apostolica
tenore presentium confirmamus et approbamus ac presentis scripti patrocinio communimus,
supplemusque omnes et singulos defectus, si qui forsan interuenerint in eisdem. Et,
ne contra tenorem dicte ordinationis, quominus fratres predicti, occurrente pro tempore
prioratus uacatione huiusmodi, ad futuri inibi prioris electionem procedere ualeant,
impediantur, neue fratres ipsi ad recipiendum aliquos in dicto prioratu in fratres
contra inhibitionem predictam inuiti compellantur per quoscunque cuiuscunque status,
ordinis et
conditionis existentes et quacunque dignitate et auctoritate ecelesiastica etiam episeopali
et superior j uel mund ana etiam principali fungentes, sub interdicti ingressus ecclesie
per episcopo[s] et superiores prelatos ac excommunicationis late sententie [pena]
per alios ab eis eo ipso incurrenda eisdem auctoritate et tenore inhibemus, non obstantibus
constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac dicti hospitalis juramento confirmatione
apostolica uel quauis firmitate alia roboratis penitus et constitutionibus, stabilimentis
a
, usibus et iuramentis ceterisque contrarijs quibuscunque. Nulli ergo etc. nostre
confirmationis, approbationis, communitionis, suppletionis et inhibitionis infringere
etc. Si quis autem etc. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno jncarnationis dominice
millesimo quadringentesimo octuagesimo septimo undecimo kal. julij anno tertio.
TILLEGG
Pave Innocentius VIII oppnevner conservatores for johannitterprioratet Dacia.
Reg. Later. 846 fol. 73 a – 74 a.
Roma 1487, 21. juni.
[Innocentius etc.]
b
dilectis filijs preposito Sancti Nicolai Grepswaldensis et Haffenensis, Caminensis
et Roskildensis diocesium ac Lubicensis decanis ecclesiarum salutem etc. Hodie ordinationem
magistrj hospitalis Sancti Johannis Jerosolimitani et dilectorum filiorum conuentus
Rhodi hospitalis eiusdem, quod occurrente uacatione prioratus Dacie, Suecie et Nouergie
dicti hospitalis ad electionem inibi futuri prioris per illius et membrorum eiusdem
preceptores
c et fratres sub certis tunc expressis modo et forma pro tempore procederetur [.........]
d quod deberet electus sue electionis confirmatione [m] a magistro dicti hospitalis
pro tempore existente
e uel alio ad hoc ab eo potestate[m] habente obtinere, ac factam priori et fratribus
predictis per tunc visitatorem dicti prioratus et aliorum membrorum dicti hospitalis
a tunc magistro dicti hospitalis et prefatis conuentu deputatam inhibitionem ne decetero
in prioratu ipso et in membris eius acciperet in fratres nisi solum illos qui necessarij
essent pro cultu et seruitio diuino celebrando et decantando in ecclesijs eorundem
jta quod cultus ipse debitis et consuetis in nullo diminueretur obsequijs, sed cum
summa deuotione et decenti numero fratrum celebraretur
omni superfluitate fratrum amota, et, prout ordinationem et inhibitionem easdem concernebant,
omnia et singula in litteris et instrumentis auctentticis desuper confectis contenta
auctoritate apostolica confirmauimus et approbauimus suppleuimusque omnes [et]singulos
defectus, si qui forsan interuenerint in eisdem, et ne quod occurrente uacatione predicta
fratres predicti impedirentur ad electionem huiusmodi iuxta dietam ordinationem procedente[s
et] ad accipiendum aliquos in dicto prioratu in fratres contra inhibitionem predictam
compellerentur per quoscunque quacunque ecclesiastica etiam episcopali et superiori
ac mundana etiam principali dignitate et auctoritate fungentes sub interdicti ingressus
ecclesie per episcopos et superiores prelatos ac excommunicationis late sententie
pena per alios ab eis, qui contra facerent, eo ipso incurrenda, inhibuimus
a
, prout in nostris inde confectis litteris plenius continetur. Quocirca discretionj
uestre(!) per apostolica scripta mandamus quatinus uos uel duo aut vnus uestrum statim,
postquam dicte litt ere uobis presentate fuerint, per uos uel alium seu alios priori
et fratribus predictis, quotiens super hoc pro parte eorum fueritis requisiti, in
premissis efficacis defensionis presidio assistentes non permittatis eos, occurrente
uacatione dicti prioratus, quominus ad electionem inibi prioris iuxta ordinationem
predictam procedere possint, impediri et ad recipiendum aliquos in fratres contra
inhibitionem visitatoris predicti inuitos compelli, et illos quos inhibitioni et litteris
ceterisque predictis contraueniendo interdicti et excommunicationis sententiam predictam
uobis incurrisse constiterit, interdictos et excommunicatos publice nuntietis, faciatisque
ab alijs nuntiari ut ab omnibus arctius euitari[!] donec ab impedimentis et compulsione
huiusmodi destiterint, et meruerint ab huiusmodi interdicti et excommunicationis sententia
absolutionis beneficium obtinere, contradictores per auctoritatem ecclesiasticam etc.,
non obstantibus omnibus que in dictis litteris uolumus non obstare seu si aliquibus
communiter uel diuisim a sede apostolica indultum existat quod interdici, suspendi
uel excommunicari non possint per litteras apostolicas non facientes plenam et expressam
ac de uerbo ad uerbum de indulto huiusmodi mentionem. Datum ut supra.
Kansellianmerkninger: Under: N. xxx xv N. episcopus Yporiensis.
263
Biskop Eiliv i Stavanger kvitterer Magnus Olavsson, Bjelland kirkes ombudsmann, for
tre års regnskap. Bjelland 1487, 3. august.
Orig. på perg. RA Oslo.
Trykt: DN XV nr. 110. Seglet mangler.
264
Pave Innocentius VIII stadfester cistercienserordenens eksempsjon
1
.
Avskrift etter trykt eksemplar i Sorøboken AM 290 Fol. fol. 25b–26b.
Trykt: APD IV nr. 3085.
Roma 1487, 30. august.
Innocentius episcopus seruus
a
seruorum Dei. Ad perpetuam rei memoriam. Ad Romani pontificis spectat offitium suorum
predecessorum inherendo vestigiis illa que per ipsos predecessores laudabiliter ac
prouida ratione pro statu et quiete personarum sub regulari obseruantia assidue studio
pie vite vacantium gesta sunt, vt mayorem obtineant roboris firmitatem, quo sepius
fuerint apostolico presidio communita, sui presidii munimine roborare et illa etiam
de nouo concedere, prout rationabiles cause suadent et id in Domino conspicit salubriter
expedire. Sane pro parte filiorum dilectorum Johannis cistertii Gabilonensis diocesis
aliorumque cistertiensis ordinis monasteriorum abbatum et conventuum eorundem nobis
nuper exhibita petitio continebat, quod, licet ipsi eorumque ac dicti ordinis monasteria
b tam virorum quam mulierum et alia religiosa loca et membra ac monachi, moniales,
vasalli, subditi et eis seruientes bonaque omnia iam dudum per plures Romanos pontifices,
predecessores nostros, sub ipsorum pontificum et apostolice sedis protectione recepti
et recepta ac sedi predicte immediate subiecti et subiecta necnon ab omni iurisdictione
ordinaria exempti et exempta fuerint, eisque concessum exstiterit
c vt ad prestationem aliquarum collectarum seu subsidiorum aut procurationum et aliarum
exactionum per sedem predictam seu eius legatos aut ipsorum auctoritate et mandato
seu per locorum ordinarios vel alios pro tempore impositarum non tenerentur, tamen
desiderant pro mayori eorum quiete premissis receptioni, exemptioni, subiectioni
det aliis predictis
d eciam nostre approbationis robur adiiti illaque
omnia eciam per nos eis de nouo concedi. Quare pro parte abbatum et conuentuum predictorum
nobis fuit humiliter supplicatum, vt receptioni, exemptioni et subiectioni predictis
ac singulis desuper confectis litteris pro illorum subsistentia
a
firmiori robur nostre approbationis adiicere ac eos necnon monasteria, loca, membra,
monachos, moniales, vassallos, subditos, seruientes et bona omnia huiusmodi de nouo
sub nostra et sedis predicte protectione suscipere ac ab huiusmodi iurisdictione perpetuo
eximere et totaliter liberare aliosque in premissis oportune prouidere de benignitate
apostolica dignaremur. Nos igitur, qui in singulorum sub regulari obseruantia pie
vite studio vacantium quiete reficimur, cupientes, vt religiosi dicti ordinis, quos
pre ceteris propter vberes fructus, quos in militanti ecclesia continue bonis eorum
operibus afferunt, in visceribus gerimus caritatis, eo liberius diuinis beneplacitis
insistere possint, quo a sede predicta mayori libertatis priuilegio nouerint se communitos,
huiusmodi supplicationibus inclinati, receptionem, exemptionem, subiectionem ac singulas
desuper confectas litteras cum omnibus et singulis in eis contentis clausulis auctoritate
apostolica et ex certa scientia tenore presentium approbamus ac perpetue et inuiolabilis
firmitatis robur obtinere decernimus supplentes omnes et singulos defectus si qui
forsan interuenerint in eisdem. Et nichilominus pro potioris cautele suffragio monasteria,
loca, membra, bona omnia predicta presentia et futura, abbates, abbatissas, monachos,
moniales, vassallos, subditos et seruientes prefatos nunc et
b pro tempore existentes auctoritate et scientia prefatis
c sub beati Petri et sedis predicte ac nostra protectione suscipimus ac ab omni iurisdictione,
superioritate, correctione, visitatione, dominio et potestate archiepiscoporum, episcoporum
et aliorum iudicum ordinariorum eorumque vicariorum et offitialium quorumcunque necnon
a solutione subsidiorum eciam caritatiuorum, procurationum, collectarum et aliarum
exactionum huiusmodi pro tempore imponendarum auctoritate et scientia predictis perpetuo
prorsus eximimus et totaliter liberamus, ac nobis et sedi predicte subiicimus, ita
quod archiepiscopi, episcopi, ordinarii, vicarii, iudices et offitiales predicti eciam
ratione delicti aut contractus
vel rei, de qua agetur
a vbicunque committatur delictum, ineatur contractus, aut res ipsa consistat, nullam
in eos vel
b eorum aliquem aut monasteria, membra et bona predicta tamquam prorsus exemptos et
exempta iurisdictionem, correctionem, superioritatem, dominium vel potestatem exercere
aut excommunicationis, suspensionis vel interdicti aut quasuis alias sententias, censuras
et penas ecclesiasticas promulgare presumant seu possint aut debeant quoquomodo, nec
ipsi sic exempti coram illis aut ipsius sedis legatis vel subdelegatis, nisi in litteris
eis pro tempore directis de presentibus specialis et expressa ac de verbo ad verbum
mentio fiat, ad iuditium euocari aut quovis modo directe vel indirecte molestari possint,
decernentes omnes et singulos processus, sententias, censuras et penas, quos et quas
per archiepiscopos, episcopos, ordinarios, iudices, vicarios et offitiales predictos
seu eorum aliquem contra abbates et alios exemptos necnon monasteria et loca huiusmodi
eciam exempta, vt prefertur, haberi vel promulgari, necnon, quicquid secus super hiis
ab eis et alio quoquam quauis auctoritate scienter vel ignoranter contigerit attemptari,
irrita et inania nulliusque roboris vel momenti, non obstantibus felicis recordationis
Innocentii pape quarti eciam predecessoris nostri que incipit Volentes
1
et aliis constitucionibus et ordinationibus apostolicis statutis quoque consuetudinibus
monasteriorum et ordinis predictorum
c iuramento, confirmatione apostolica vel quauis firmitate alia roboratis, necnon omnibus
illis, que in singulis litteris predictis concessum est non obstare ceterisque contrariis
quibuscunque. Verum quia difficile foret presentes litteras ad singula queque loca,
in quibus expediens foret, deferre, volumus et prefata auctoritate decernimus, quod
illarum transsumptis, manu publici notarii inde rogati subscriptis et sigillo alicuius
curie ecclesiastice aut persone in dignitate ecclesiastica constitute munitis, ea
prorsus in iuditio et extra et alias vbilibet adhibeatur fides, que presentibus adhiberetur,
si essent exhibite vel ostense. Nulli ergo omnino hominum liceat hanc paginam nostre
approbationis, decreti, supletionis, susceptionis, exemptionis, liberationis, subiectionis,
constitutionis vel
voluntatis infringere vel ei ausu temerario contraire. Si quis autem hoc attemptare
presumpserit, indignationem omnipotentis Dei et beatorum Petri et Pauli apostolorum
eius se nouerit incursurum. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno incarnationis dominice
millesimo quadringentesimo octuagesimo primo (!) tertio kalendas septembris pontificatus
nostri anno tertio.
Kansellianmerkninger: I venstre marg, øverst: Ex transsumpto impresso. I høyre marg.: Se note c, s. 361 f.
265
Pave Innocentius VIII pålegger erkebiskopene i Braga og Uppsala å undersøke statuttene
som ble vedtatt på birgittinerordenens generalkapitel [i Gnadenberg]
1
og ordenens pavelige statutter og privilegier, og eventuelt stadfeste disse. Roma
1488, 14. april.
Reg. Vat. 732 fol. 50-5lb.
Trykt: APS I Act. Cam. II nr. 1507.
266
Pave Innocentius VIII stadfester
2
de privilegier
3
som tidligere paver og keisere har gitt kong Hans og hans forgjengere.
Reg. Vat. 732 fol. 32b-33b.
Trykt: DN IX nr. 395; DN XVII nr. 745; APS I Act. Cam. II nr. 1508, APD IV nr. 3099;
Reg. dipl. hist. dan. nr. 7949.
Roma 1488, 4. mai.
Innocentius etc. Ad perpetuam rei memoriam. Licet ea que per sedem apostolicam ac
Romanos imperatores catholicis regibus et principibus pro eorum quiete, honore, status
conseruatione et utilitate proinde concesse fuerint, inuiolabiliter debeant obseruatione
vigere, nonnunquam tamen Romanus pontifex ne successu temporis impugnationi subiaceant,
illa de nouo approbare consueuit ut eo firmius illibata persistant quo magis suo fuerint
presidio communita. Sane pro parte carissimi in Christo filii nostri Johannis Datie,
Suetie et Norwegie regis illustris nobis nuper exhibita petitio continebat quod olim
diuersi Romani pontifices predecessores nostri ac etiam Romani imperatores diuersa
priuilegia, gratias, immunitates, libertates, exemptiones et indulta ac ipsi predecessores
indulgentias et alias speciales gratias prefato Johanni regi suisque predecessoribus
eorundem regnorum regibus qui pro tempore fuerunt, sub variis formis in genere et
specie concesserunt. Cum pro parte eiusdem Johannis regis nobis fuit humiliter supplicatum
ut omnibus et singulis priuilegiis, immunitatibus, exemptionibus, libertatibus, gratiis,
indultis et indulgentiis huiusmodi pro eorum subsistentia firmiori robur nostre confirmationis
adiicere aliasque in premissis oportune prouidere de benignitate apostolica dignaremur
a
, nos igitur, qui prefatum Johannem regem ob eius eximie deuotionis affectum et integram
fidem quibus nos et Romanam reueretur ecclesiam singulari affectione prosequimur,
huiusmodi supplicationibus inclinati priuilegia, immunitates, exemptiones, libertates,
gratias, indulgentias et indulta huiusmodi ac omnia et singula in eis contenta quorum
omnium tenores ac si de verbo ad verbum presentibus insererentur, haberi volumus pro
sufficienter expressis et insertis, quatinus sint in usu, auctoritate apostolica et
ex certa nostra scientia tenore presentium approbamus et confirmamus ac perpetue firmitatis
robur obtinere decernimus supplentes omnes et singulos tam iuris quam facti defectus
si qui forsan interuenerint in eisdem.
b Quorcirca cupientes ut presentium votiuus succedat effectus, venerabilibus fratribus
nostris Lundensi et Roskildensi ac
Vibergensi episcopis per apostolica scripta mandamus quatinus ipsi vel duo aut unus
eorum per se vel alium seu alios prefato Johanni regi eiusque successoribus eorundem
regnorum regibus pro tempore existentibus in premissis efficacis defensionis presidio
assistentes faciant auctoritate nostra eos omnibus et singulis priuilegiis, immunitatibus,
libertatibus, gratiis, indulgentiis et indultis huiusmodi pacifice gaudere, non permittentes
eos per quoscunque desuper indebite molestari. Gontradictores per censuram etc. Non
obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis necnon omnibus illis que
in singulis litteris priuilegiorum, gratiarum, immunitatum, exemptionum, libertatum
et indultorum huiusmodi
a
concessa sunt
a non obstantibus contrariis quibuscunque aut si aliquibus communiter vel diuisim ab
eadem sit sede indultum quod interdici, suspendi vel excommunicari non possint per
litteras apostolicas non facientes plenam et expressam ac de verbo ad verbum de indulto
huiusmodi mentionem. Nulli etc. nostre voluntatis, approbationis, confirmationis,
constitutionis, suppletionis, concessionis et mandati infringere etc. Siquis etc.
Datum Rome apud Sanctum Petrum anno etc. 1488 quarto nonas maii anno pontificatus
nostri quarto.
Kansellianmerkninger: I margen til venstre: 1) B. de Gauionibus.
2) (ved siden av overstrykning, jfr. b: Correcta de mandato s. d. n. pape die ii junii 1488 referente etc.: reuerendo patri
domino An. de Viterbio priuilegiis gratiis et indultis de quibus supra mentio habetur.
Sic.
Under: 1) Gratis de mandato etc. Timotheus.
2) Phy. Postus.
3) Collat(ionata) F. Blondus (
egenhendig).
267
Pave Innocentius VIII utnevner
1
biskop Simon
2
i Reval (Tallinn) til orator til kong Hans, og nuntius med myndighet som legatus
de latere i Danmark, Preussen, Livland, Litauen, Sverige og Norge, og gir ham i oppdrag
3
å megle fred mellom disse landene. Roma 1488, 21. mai.
Reg. Vat. 686 fol. 93.
Trykt: DN XVII nr. 1138; APD IV nr. 3106 (reg.); RAYNALDUS: Annales eccl. år 1488,
18 (forkortet); Reg. dipl. hist. dan. nr. 4863.
268
Pave Innocentius VIII gir biskop Simon i Reval fullmakt til å gi avlat, privilegier
og dispensasjoner. Roma 1488, 21. mai.
Reg. Vat. 686 fol. 86b.
Trykt: DN XVII nr. 747; APD IV nr. 3107 (reg.).
269
Pave Innocentius VIII gir instruks til biskop Simon i Reval om dennes fredsmeglingsoppdrag:
Nuntien pålegges å gjøre klart overfor både Danmarks og Polens konge hvordan storfyrsten
av Moskvas angrep truer den tyske orden, noe som i neste omgang kan bringe de to kongers
riker i fare. Kongene bør derfor alliere seg med den tyske orden slik at mulige angrep
mot én kan møtes med motangrep fra de to andre. [Roma 1488, 21. mai.]
Miscellanea Arm. 2 vol. 20 fol. 55.
Trykt: APD IV nr. 3108.
270
Pave Innocentius VIII gir personer i Tyskland, Polen, Bøhmen, Danmark og Norge utvidet
tillatelse til å motta avlat, privilegier og dispensasjoner når de støtter kong Kasimir
av Polens kamp
1
mot kristendommens fiender. Denne utvidete tillatelsen skal gjelde i enda halvannet
år.
Arm. 32 vol. 21 fol. 105b-107a.
Trykt: APD VII nr. 6082 (reg.).
[Roma 1488, 12. juli.]
Innocentius episcopus serwus serworum Dei ad futuram rei memoriam. Thezauri sacratissime
passionis dominice, quem in eclesiasticis sacramentis reconditum diuine pietatis miseracio
pro suorum salute fidelium in eterne vite premium erogari disposuit, meritis licet
insufficientibus, in domo Domini dispensatores effecti, tunc commisse dispensaeionis
ministerium digne peragere non ambiguimus, dum ea, que pro reddendo populo Domino
acceptabili a nobis, presertim vrgente reipublice Christiane necessitate et illius
aduersus Christiani nominis hostes defensionis, processerunt, vt exinde populus ipse
diuine gratie apcior reddatur ac christifidelium animarum salus peramplius procuretur
et
imminenti ipsius reipublice Christiane necessitati facilius prouideatur, extendimus
et ampliamus. Dudum siquidem cupientes vt charissimus in Ghristo filius noster, Kazimirus
Polonie rex illustris, aduersus Christiane religionis in partibus illis hostes resistere
et eos reprimere posset, plenariam omnium peccatorum indulgenciam et remissionem omnibus
et singulis vtriusque sexus christifidelibus ad expedicionem per dictum regem contra
ipsos hostes faciendam manus porrigentibus adiutrices cum diuersis facultatibus et
presertim eligendi confessorem idoneum secularem vel regularem, qui huic sancto operi
suas pias elemosinas erogantes eciam in casibus sedi apostolice reseruatis, certis
tunc expressis exceptis, absoluet et alia tunc expressa faceret, concessimus, prout
in nostris inde confectis litteris, quarum tenores, ac si de verbo ad verbum presentibus
insererentur, haberi volumus pro sufficienter expressis, plenius continetur. Cum autem,
sicut nuper dilecti filii Andree Rosa, prepositi Lanciciensis, oratoris ipsius regis,
ad nos nouissime destinati relacione accepimus, ex jndulgencia et facultatibus huiusmodi,
propter alias jndulgencias in vniuersa Germania ac Dacie, Suecie et Nouergie regnis
per nos concessas, pro tam sancta tamque necessaria et Deo accepta expedicione prefatus
rex optatum fructum consequi non speret, et eo maxime quod maiores gratie et facultates
in aliis jndulgencijs predictis concesse fuerunt, nos volentes ut idem rex expedicionem
predictam, ex qua reipublice Christiane maxima est proventura vtilitas, Deo duce prosequi
et ad optatum finem deducere possit, omnibus, quibus possumus, remedijs opportunis
prouidere, motu proprio, non ad alicuius super hoc oblate peticionis jnstanciam sed
de nostra mera liberalitate, jpsam jndulgenciam ad opus predictum expedicionis concessam
extendendo pariter et ampliando ad casus et loca predicta ad unum annum cum dimidio
a die publicacionis presencium dumtaxat duraturam, statuimus, concedimus et ordinamus,
quod confessor predictos christifideles eciam in vniuersa Germania ac Polonie, Bohemie,
Dacie et Nouergie regnis predictis degentes et in litteris predictis contenta ad impleri
eligendus eos et eorum quemlibet jn omnibus et singulis casibus sedi predicte quouismodo
reseruatis, conspiracionis in personam vel statum Romani pontificis et jniectionis
manuum violentarum jn episcopos vel superiores prelatos criminibus dumtaxat exceptis,
necnon a censuris et penis eclesiasticis quibuscunque et quorumque ab homine vel a
jure inflictis semel in vita et in alijs non reserwatis quociens pecierint absoluere
et tam in vita quam mortis articulo plenariam omnium peccatorum suorum remissionem
et absolucionem cum ea plenaria jndulgencia, quam eciam consequerentur jn visitacione
liminum apostolorum beatorum Petri et Pauli ac pro recuperacione Terre Sancte et eorum
jnfidelium expugnacione, que eciam ad peccata oblita, et que alias sacerdotibus concessa
fuerint, extendatur, jmpendere et penitenciam salutarem iniungere, jta ut, si ipsis
in huiusmodi mortis articulo eciam sepius constitutis absolucionis beneficium impenderetur,
nichilominus iterato jn vero mortis articulo possit impendi, et impensum suffragetur
eisdem, et emissa per ipsos fideles vota quecumque, religionis et castitatis votis
dumtaxat exceptis, in huiusmodi sanetam expedicionem commutare
a
possit, quodque dilecti filii deputandi, quos per alias nostras litteras predictas
jn premissis commissarios deputamus, quoscumque, qui tercio vel quarto consanguinitatis
vel affinitatis ac cognacione spirituali invicem coniuncti, matrimonium insimul scienter
vel ignoranter contraxerint, eciam si illud carnali copula consumassent, ab excessu
et excommunicacionis sentencia, quam propterea incurrissent iniuncta inde eis pro
modo culpe penitencia salutari, que ad opus defensionis huiusmodi dirigatur, et quod
decetero talia non committant nec committentibus prestent auxilium, consilium uel
fauorem, et alijs, que de jure fuerint iniungenda, eciam absoluere, et in huiusmodi
sic contractis matrimoniis invicem denuo contrahere et in illo sic contracto postmodo
remanere libere et licite valeant, susceptam, si que sit et suscipiendam ex huiusmodi
matrimoniis prolem legittimam decernentes, dummodo jn cognacione spirituali leuans
cum leuata vel parente eius non contrahat, dispensare, et promoti ad ordines eciam
ante etatem legittimam, alias tamen rite, et propterea ab illorum execucione suspensi,
vt, adueniente etate legittima, jn illis eciam in altaris ministerio ministrare possint,
indulgere, et omnibus, quacumque racione uel causa jnfamatis, eciam canonice condemnatis,
ad opus predictum contribuentibus, jnfamiam huiusmodi penitus condemnatis abolere,
et quecumque dubia, que ex his et aliis litteris predictis et earum clausulis ac verbis
quomodolibet in posterum orientia et hactenus forsan orta fuerunt, tociens quociens
opus fuerit, prout eis videbitur, declarare possint, super quibus omnibus et singulis
commissarijs ac confessoribus et deputandis predictis plenam et liberam harum serie
concedimus facultatem. Et, ne, propter multitudinem jndulgenciarum tam a nobis quam
a Romanis pontificibus predecessoribus nostris jn Germania et aliis regnis predictis
ac eciam Pomezaniensi et Xsanctonensi ecclesijs concessarum, christifideles in hoc
sancto opere tardiores existant, omnes et singulas jndulgencias et remissiones a nobis
et predecessoribus prefatis vel nostra aut eorum auctoritate quibusuis monasterijs,
hospitalibus et piis locis, vniuersitatibus, confraternitatibus et singularibus personis,
plenarias, temporales et perpetuas, eciam sub nomine jubilei, vel ex quacumque causa
in vita vel in mortis articulo, in Germania et aliis regnis et eclesiis predictis,
sub quibusuis verborum formis et clausulis eciam derogatoriarum derogatoriis et talibus,
que eciam pro quacumque causa vel racione eciam simili derogacione jlleque suspendi
non possint hactenus quomodolibet concessas et concedendas jllarum tenores, eciam
si de eis specialis specifica et expressa ac de verbo ad verbum mencio habenda foret,
pro sufficienter expressis habenda
b fore tempus, per quod jndulgencia ad effectum expedicionis huiusmodi
concessa durare debet dumtaxat motu et scientia prefatis omnino suspendimus, jllasque
nemini, post tamen habitam presencium noticiam et non ante, jnterim volumus in vita
vel in morte vllatenus suffragari
a
quibuscumque personis cuiuscumque dignitatis, status, gradus, ordinis et condicionis
c existant, sub excomvnicacionis late sententie pena, quam eo ipso, si contrafecerint,
jncurrisse noscantur, a qua non nisi a Romano pontifice, preterquam in mortis articulo
constituti et debita satisfactione premissa, absolui possint necnon priuacionis jndulgenciarum
huiusmodi penis, in virtute sancte obediencie districte precipiendo mandamus, mandantes
ac jndulgenciam(!) predictas jnterim predicare vel publicare quoquomodo presumant,
non obstantibus premissis ac constitucionibus et ordinationibus apostolicis necnon
omnibus illis, que in litteris predictis volumus non obstare ceterisque contrariis
quibuscumque. Verum quia difficile foret presentes litteras ad singula queque loca,
in quibus expediens fuerit, deferre, volumus et prefata auctoritate decernimus, quod
illarum transumptis, manv publici notarii jnde rogati subscriptis et sigillo alicuius
dictorum commissariorum aut alterius persone in dignitate eclesiastica constitute
seu cure
b eclesiastice munitis, circa ea prorsus indubia fides adhibeatur, que presentibus
adhiberetur, si essent exibite uel ostense. Nulli ergo omnino hominum liceat hanc
paginam nostre extensionis, ampliacionis, statuti, concessionis, ordinacionis, suspensionis,
mandati et voluntatis infringere vel ei ausu temerario contraire. Si quis hoc attemptare
presumpserit, jndignacionem omnipotentis Dei ac beatorum
cPetri et Pauli
c apostolorum eius se nouerit jncursurum. Datum Rome aput Sanctum Petrum anno incarnacionis
Domini millesimo quadringentesimo octuagesimo [octauo] pontificatus nostro anno [quarto].
Kansellianmerkninger: Over: Prorogacio plenarie indulgencie ad annum cum medio et extensio ad casus exceptos.
271
Pave Innocentius VIII stadfester
1
erkebiskopen i Nidaros’ rett til kapellene
2
i fiskeværene i Finnmark. (Referat av supplikk fra erkebiskop Gaute).
Suppl. 889 (883) fol. 76a.
Roma 1488, 28. juli.
Beatissime pater. Licet deuotus orator vester Gauto archiepiscopus Nidrosiensis et
eius predecessores, cum pro tempore fuerunt, in ea parte sue diocesis, que est versus
Rutenos scismaticos, et Finni[m]archia nuncupatur, ac insularum et sterilis admodum
existit, et eius jncole piscatores piscium pro maiorj parte sunt, et modo in una et
modo in alia parte jnsule, prout expedire putatur, pro eorum piscandi exercitio habitant,
et in qua non est aliqua ecclesia parrochialis, consueuerunt per capellanos ydoneos
ad eius nutum remmouibiles ministrarj jncolis locorum huiusmodj omnia ecclesiastica
sacramenta et missas celebrarj facere in nonnullis capellis in locis illis constructis,
et ab eis percipere decimas, primitias et omnia alia jura parrochialia a tempore,
cuius non est memoria in contrarium. Quia tamen consuetudo eo firmior, tutior atque
rationabilior creditur quod a sancta sede apostolica confirmata, supplicat sanctitati
vestre dietus archiepiscopus, consuetudinem et obseruantiam huiusmodi tanto tempore
obseruatam et, pro potiorj cautela, quod, prout retroactis temporibus facere solitum
est ab immemorabilj tempore citra, inposterum etiam sacramenta huiusmodi ministrarj
facere ac primitias, decimas et alia jura predicta, decem marcharum argenti secundum
communem extimationem valorem annuum non excedentia etc., more solito percipere ad
usum mense sue perpetuis futuris temporibus libere et licite valeat, concedere dignemini
in forma graciosa de gratia specialj, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus
apostolicis ceterisque contrarijs quibuscunque. Cum clausulis consuetis et oportunis.
Fiat ut petitur J.. Et cum absolutione ad effectum presentium. Et in forma graciosa
etc.. Et quod maior et verior specificatio premissorum et circa ea necessariorum etiam
omnium et singularum qualitatum fieri possit in litteris conficiendis in forma graciosa.
Fiat J.. Datum Rome apud Sanctum Petrum quinto kalendas augustj anno quarto.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: Confirmatio.
I høyre marg: A. Aleriensis.
272
Biskop Olav i Holar kunngjør at presten Eirik
1
Einarsson kom til ham våren 1487 og meldte at brødrene i Munkatverå kloster hadde
valgt ham til abbed; men biskopen ville ikke vie ham fordi han ikke hadde «klosterkjød».
Han gjorde ham likevel til klosterforvalter for ett år
2
; men til jul kom Eirik Einarsson tilbake og
bad om abbedvigsel og avløsning for et barn han hadde avlet. Biskopen fant at disse
to ting ikke høvde sammen og satte en annen mann i hans sted.
1
Holar 1488, 31. juli.
Orig. på perg. AM fase. XXVIII, 19.
Trykt: DI VI nr. 561.
273
Pave Innocentius VIII gir personer som støtter Helligåndshospitalet i Roma tillatelse
til å velge skriftefar som kan gi plenaravlat en gang i livet og på dødsleiet
2
. Roma 1488, 22. september.
Inntatt i brev fra Helligåndsordenens stormester, Alexander de Neronibus, 22. januar
1516 (Danske Selskabs Membraner).
Trykt: APD IV nr. 3127; LINDBÆK og STEMANN: De danske helligåndsklostre, del 2 (dipl.)
nr. 409.
274
Eiliv Olavsson, prost i Øvre Borgesyssel, kunngjør at ikke lagmannen i Sarpsborg,
men alene officialen og lagmannen i Oslo bør dømme om testament
3
. Borgesyssel 1488, 11. november.
Orig. på papir i RA Oslo.
Trykt: DN II nr. 947; NgL 2 III nr. 41 (reg.),
275
Pave Innocentius VIII kunngjør at han gir innbyggerne i Tyskland, Frankrike, Danmark,
Sverige, Norge, Livland, Preussen og Russland rett til å få avlat, privilegier og
dispensasjoner i halvannet år fra førstkommende Purificatio beatae Mariae virginis
4
, for støtte til tyrkerkorstoget gjennom pavens nuntius, commissarius
og orator Raymundus Peraudi
1
, erkediakon i Aunis (i bispedømmet Saintes), magister, notar og referendarius domesticus.
Bullen er inntatt i trykt, udatert forklaring av den i Kungl. Bibl. Stockholm.
Trykt: APS I Act. cam. II nr. 1512 (1521).
Roma 1488, 11. desember.
[Innledende forklaring:] Summaria declaratio bulle jndulgentiarum sacratissimarum
quas summus pontifex ordinauit debere publicari in Germanie et Gallie partibus, ac
Dacie, Swetie, Norwegie, Lyuonie, Prussie et Russie regnis ac insulis et prouinciis
et aliis dominiis, terris atque locis illis adiacentibus pro expeditione quam intendit
facere contra rabidos Turcos, prout sua sanctitas omnibus principibus christianitatis
scripsit per diuersa breuia quorum copie vnacum veriis [!] copiis bullarum hie inseruntur,
quarum indulgentiarum, gratiarum et facultatum summus pontifex dedit commissionem
reuerendo domino Raymundo Peyraudi archidiacono Alnisiensi
a
in ecclesia Xanctonensi [!], magistro in theologia, sanctissimi domini nostri et
sancte sedis prothonotario, referendario domestico et oratori cum plena facultate
legati de latere etc.
Noen underkollektorer i Norge er ikke kjent. Underkollektorer i Sverige var Antonius
Mast som kom til Stockholm 28. oktober 1489 (APS I Act. Cam. II nr. 1520) og Michael
Peyraudi. Avlatsbrev fra deres virksomhet finnes for tiden fra 6. januar 1490 til
9. juli s. å. (APS I Act. Cam. II nr. 1522–5). Innsamlingen i Sverige foregikk under
oppsyn av riksrådet og ga forholdsvis store inntekter (APS I Act. Cam. II nr. 1529),
men Raymundus hadde vanskeligheter med å få underkollektorene til å avlegge regnskap
(APS I Act. Cam. II nr. 1526). Raymundus får 9. mai 1491 kvittering for i alt 20 000
gulldukater innbetalt til paven (APS I Act. Cam. II nr. 1527).
Raymundus Peraudi begynte sin virksomhet i 1476 som predikant for en ny form for avlat
(fullkommen avlat for sjelene i skjærsilden), da gitt av pave Sixtus IV til domkirken
i Saintes (bulle av 3. august 1476). Kort etter offentliggjorde han en forklaring,
kalt Summula declaratoria, som ble grunnlaget for de senere avlatsinstruksjonene.
Denne declaratio finnes i flere eksemplarer og er trykt i utdrag i H. CH. LEA: A History
of Auricular Confession and Indulgences in the Latin Church, bind III: Indulgences,
uten sted 1896, side 588–90. Nye utgaver ble foranstaltet, blant annet etter at vedstående
bulle av 11. desember 1488 ble utstedt. Den nye Summula er i hovedsaken identisk med
den første og finnes i flere eksemplarer i europeiske biblioteker. (Se iøvrig Nik.
PAULUS: Geschichte des Ablasses im Mittelalter, bind III, Paderborn 1923, særlig side
212–14, 382–84.)
Primo notandum est quod quatuor gratie principaliter conceduntur per dietas bullas
christifidelibus manus adiutrices secundum tenorem dictarum bullarum apostolicarum
porigentibus vel si pauperes sint adeo quod non possint porigere manus adiutrices
tales indulgentias iubilei plenissime remissionis consequi possint dum tamen habeant
ad Deum et sanctos pro prosperitate summi pontificis et sacrosancte Romane ecclesie
et pro tuitione fidei preces fundentibus [!]
Prima est gratia jubilei.
Secunda est gratia confessionalis cum plenissima facultate maiori, quam soleat dari
in vrbe, vt patet per bullam.
Tercia est plenissima remissio pro animabus defunctorum in purgatorio existentibus
pro quibus fuerint porrecte manus adiutrices ab amicis viuentibus.
Quarta est participatio omnium suffragiorum ecclesie vniuersalis pro viuis et defunctis
nunc et imperpetuum, adeo quod participatio ista etiam durat post hane vitam.
Insuper est summe considerandum quod sub prima facultate, que est facultas iubilei,
conprehenduntur subsequentes facultates: Primo facultas absoluendi a quibuscunque
sententiis excommunicationis, a iure vel ab homine ad instantiam partis etiam auctoritate
apostolica latis, anathematizationis, suspensionis et interdicti et hoc in foro conscientie
seu interiori necnon ab omnibus et singulis excessibus et peccatis, quantumcunque
grauibus et enormibus, etiam sancte sedi apostolice et etiam sanctissimo domino nostro
in genere vel in specie reseruatis. Secundo conprehenditur facultas commutandi quecunque
vota etiam excipi solita, que sunt quatuor magna vota, et iuramenta quecunque relaxandi,
jeiunia cuncta, si voto vel alias ad illa obligati existant, remittendi. Tercio conprehenditur
facultas dispensandi super quacunque irregularitate et simonia quauis occasione contracta,
et restituendi ad pristinum statum, et tollendi omnem infamiam, ac si dietam irregularitatem,
infamiam vel simoniam minime contraxissent. Quarto conprehenditur facultas admittendi
resignationes beneficiorum per simoniam obtentorum et de nouo eisdem simoniacis conferendi
dicta beneficia et de fructibus male perceptis componendi vel remittendi. Quinto comprehenditur
facultas componendi et quittandi de rebus male ablatis per rapinam seu per vsuriam
[!] prauitatem aut alias, dum tamen nesciatur cui debeat fieri restitutio, prout hee
et alia in textu bulle plenius continentur. Sexto conprehenditur facultas cum personis
que [ius] propter adulterium commissum aut alias debitum coniugale petendi amiserunt,
vt illud petere possint, dispensandi.
equitur textus bulle:
Innocentius episcopus seruus seruorum Dei ad futuram rei memoriam. Domini et saluatoris
nostri Ihesu Christi, qui pro redemptione humani generis a miserabili Sathane seruitute
et eterne mortis damnatione se in precium immolare non abnuit vt nos sui regni celestis
efficeret possessores, vices licet immeriti gerentes in terris circa illius gregis
sua nobis dispositione commissi excubias, ne emulorum crucis Christi feritas et improba
dominandi libido illum absorbeat, vigilis more pastoris cum omni solertia vacare nos
conuenit et, quibus possumus mediis, ad protectionem et defensionem vere fidei cunctorum
fidelium mentes non solum inducere verum etiam pro instantis temporis necessitate,
quo seuissima Thurcorum immanitas tantas infert continue reipublice cristiane strages,
damna pariter et iacturas, vt illorum rabies refrenetur, repetitis nunciis et litteris
excitare et spiritualibus muneribus, jndulgentiis
videlicet et remissionibus, invitare, ne sanctum detur canibus et Christiane fidei
dignitas ad extremam, peccatis id facientibus, deueniat seruitutem. Cum itaque, sicut
toti orbi notum esse non dubitamus, perfidissimi Thurci chatholice fidei immanissimi
hostes populis cristianis ac Dei cultoribus plures cruentissimas et pene innumerabiles
strages, iacturas et damna superioribus temporibus intulerunt et indies, quasi nondum
eorum rabies in sanguine cristiano satis debachata fuerit, deteriora mala inferre
tam terre quam mari non cessent, et, nisi breui prouideatur, sit verisimiliter dubitandum
ne maximam cristiane reipublice partern
a
eius que nobis superest sue spurcissime secte subiciant, nam thyrannus ipsorum Thurcorum
auro et hominibus habundans et dominandi mira cupiditate inflammatus ac victoriis
hactenus habitis elatus nunquam desistet aut arma deponet, nisi cum victus erit, aut
b victor existens, deleto euangelio, quod Deus auertat, maumetheam sectam vbique gentium
inseruerit, et propterea, cum inter aha, que nobis circa oportunam prouisionem super
hoc faciendam incumbere putamus, illud inprimis existat, vt proposse prouideamus,
quod, cum Romane ecclesie non suppetant facultates ad tantam rei molem perferendam
nisi aliunde auxilia nobis prestentur, per spiritualis eiusdem ecclesie thesauri,
qui nunquam exhauriri potest, dispensationem temporalia suffragia a christifidelibus
plurimum necessaria exquiramus, ideoque, cum omnino intendamus, fauente Altissimo,
magnam contra ipsos perfidos Thurcos parare expeditionem et amplius suos impetus non
expectare, hac consideratione ducti, vt fideles ipsi, pro quorum salute saluator noster
Ihesus Christus in ara crucis, vt prediximus, immolari non abnuit, eo promptius ad
premissa manus porrigant adiutrices, quo exinde non solum eorum corporali periculo,
in quo vniuersi cristiani constituti sunt, occurrere ac iniurias Christo nostro et
eis, qui cristiani sunt, illatas, vt iuxta diuine et humane legis mandata tenentur,
vlcisci, sed amplissima pro animarum suarum salute commoda se cognouerint adipisci,
de omnipotentis Dei misericordia ac beatorum Petri et Pauli apostolorum eius auctoritate
confisi, vniuersis christifidelibus vtriusque sexus in vniuersis Germanie et Gallie
partibus ac Dacie, Swecie, Norwegie, Lyuonie, Prussie et Russie regnis ac insulis
et prouinciis et aliis dominiis, terris atque locis illis adiacentibus, consistentibus
penitentibus et confessis, qui ecclesias, pia loca siue altaria per dilectum filium
magistrum Raymundum Peyraudi archidiaconum Alnisiensem
c in ecclesia Xanctonensi notarium et referendarium domesticum, quem ad hoc nostrum
et apostolice sedis nuncium, commissarium et oratorem, de cuius probitate, fide et
integritate gerimus in Domino fiduciam specialem, destinamus, vel deputandos ab eo
seu ab ipsis deputatis subdelegandos vbilibet ordinanda et deputanda a primis vesperis
vsque ad secundas vesperas festiuitatum siue dierum per eos etiam ordinandorum vel
ad tempus, de quo videbitur eis, deuote
visitauerint ac ad huiusmodi pium opus defensionis fidei, iuxta dictorum archidiaconi,
commissariorum vel subdelegandorum ordinationem, manus porrexerint adiutrices, et,
si personaliter visitare non poterunt aliquo impedimento detenti, iuxta ordinationem
predictam de bonis suis miserint, omnes et singulas plenissimas peccatorum remissiones
et indulgentias a sancte memorie predecessoribus nostris proficiscentibus ad recuperationem
Terre Sancte, Thurcorum eorundem expugnationem et anno jubilei visitantibus septem
basilicas et ecclesias alme vrbis et extra eam ad id deputatas concedi solitas ad
instar iubilei ipsumque iubileum, auctoritate apostolica et ex nostra scientia tenore
presentium de apostolice potestatis plenitudine concedimus et elargimur.
Ergo patet per textum predictum dicte bulle, quod porrigentes manus adiutrices pro
tuitione fidei diebus seu temporibus et in locis siue ecclesiis deputatis seu deputandis
per commissarios seu subdelegatos, seu, qui dieta loca deputanda per commissarios
visitare non poterint, mittentes, tales et tantas obtinent jndulgentias, gratias et
facultates, quales et quantas Romani pontifices proficiscentibus ad recuperationem
Terre Sancte ac Thurcorum eorundem expugnationem necnon anno jubilei visitantibus
basilicas vrbis ad id deputatas concedi solitas ad instar iubilei et ipsum jubileum
concedunt, et elargiuntur et elargiri poterunt in futurum. Videant predicatores quomodo
sex laude digna conferebantur tempore jubilei Levitici.xxv. ca. per totum.
Sequitur textus, per quem dicti commissarii et subdelegati habent facultatem eligendi
confessores auctoritate apostolica, quibus confessoribus dantur inaudite facultates:
Et, vt cristifideles vtriusque sexus et cuiuscunque status ad dietas ecclesias confluentes
conscientie pacem et animarum salutem presentesque indulgentias ad instar iubilei
Deo propitio valeant promereri, purgatisque eorum cordibus ad illas suscipiendas constituantur
aptiores spiritu gratie salutaris, prefatis archidiacono, commissariis et subdelegandis
tot confessores ydoneos seculares et ordinum quorumcunque regulares in dictis ecclesiis
et locis aliis, de quibus eis videbitur, deputandi, qui quidem confessores et ipsi
archidiaconus, commissarii et subdelegandi quorumcunque dietas ecclesias visitantium
confessiones audire, etiam per tot dies quot eis videbitur, et confessionibus eorum
diligenter auditis, eos omnes et singulos ab vniuersis et singulis excommunicationis
a iure vel ab homine, etiam ad instantiam partis anathematizationis, suspensionis
et interdicti aliisque ecclesiasticis sententiis, censuris et penis quibuscunque canonicis,
vndecunque et qualitercunque contractis, necnon ab omnibus et singulis criminibus,
excessibus et peccatis quantumcunque grauibus et enormibus, etiam sedi predicte in
genere vel in specie reseruatis, ac si de omnibus mentio fieret expressa specialis
et specifica, que nobis et successoribus nostris Romanis pontificibus canonice intrantibus
deberent exprimi et declarari ante eorum absolutionem, etiam si eorum absolutio per
quasuis regulas aut constitutiones nostras vel eorundem predecessorum nostrorum Romanorum
pontificum seu eorum
alicuius
a
aut queuis alia scripta adeo sedi predicte reseruata forent, quod in generali confessione
minime conprehendi valerent, quibus omnibus et singulis, quo ad hoc derogatum esse
volumus, et expresse ac ex certa scientia derogamus, per presentes absoluere et eis
penitentiam salutarem iniungere, omnemque inhabilitatis et infamie maculam siue notam
periurio aut alias quocunque modo contractam abolere, ac ad pristinos statum, honores,
priuilegia, gradus et dignitates, ac si huiusmodi maculam siue notam minime contraxissent,
reducere, restituere, reponere et plenarie reintegrare, juramenta quecunque relaxare,
jeiunia cuncta, si voto vel alias ad illa obligati existant, remittere, ac illa et
alia vota quecunque etiam excipi solita per eos emissa in premissum opus commutare,
ac ecclesiasticas personas, que diuinum cultum, prout tenebantur, audire et obseruare
ac horas canonicas dicere et recitare omisissent, ab
b huiusmodi omissione absoluere valeant, et cum personis, que ius propter adulterium
commissum aut alias debitum coniugale petendi amisissent, vt illud petere possent,
ac super quacunque irregularitate, quauis occasione contracta, necnon cum symoniace
vel alias non rite et canonice promotis vel ordinatis scienter vel ignoranter, etiam
si mediatores huiusmodi forent, vt ad omnes etiam sacros et prespiteratus ordines
promoueri et in illis etiam in altaris ministerio licite ministrare possint, dispensandi
et eos habilitandi ad dignitates, canonicatus et prebendas ac quecunque alia benefitia
ecclesiastica, cum cura et sine cura, secularia et regularia eis conferenda, si alias
illorum capaces forent, vt ea recipere et retinere valeant, ac conferendi eisdem symoniacis
de nouo, posiquam ea in eorum manibus dimiserint dicta benefitia sic per simoniam
habita et obtenta, et eos restituendi in dictis beneficiis vel etiam officiis, ac
de fructibus male perceptis necnon super omnibus per vsurariam prauitatem aut rapinam
vel spoliationem quesitis et male ablatis incertis vel etiam certis, si sine magna
difficultate sciri non possent persone, quibus restitutio fieri deberet de iure, et
que ad
c aliquorum manus peruenissent et illa habentes, quibus restitui debeant, ignorent
vel dubitent, quamquam male ablata per illos non existant, sed alias ad eos illa peruenerint
bona
d, ac super debitis incertis personis componendi, et, vt illa habentes, soluta aliqua
quantitate de qua eis videbitur, quorum super hoc conscientias oneramus, pro hac fidei
defensione a reliquorum male ablatorum et extortorum, seu que ad eos alias peruenerint
vel debeant, vt prefertur, restitutione plene absoluti existant, pienam liberam et
omnimodam concedimus facultatem.
Prima ergo facultas concessa confessoribus per commissarios seu subcommissarios deputandis
est generalis quo ad omnes confessores que conuenit omnibus scilicet facultas absoluendi.
Primo a quibuscunque casibus et criminibus diocesanorum et a quibuscunque sententiis
interdicti, suspensionis et excommunicationis etiam a iure vel ab homine latis.
Secundo a casibus sedi apostolice in genere vel in spetie reseruatis qui dicunt[ur]
casus penitentiariorum vrbis, sub qua clausula non veniunt casus papales, ymmo in
Die Cene papa excommunicat omnes illos, qui virtute talis clausule, in qua habetur
dumtaxat illa clausula generalis de casibus sedi apostolice in genere vel spetie reseruatis,
sine alia expressione absoluunt a casibus papalibus, ideo per bullam istam, quod raro
fuit in aliis bullis indulgentiarum, confessores possunt absoluere de dictis casibus.
Tercio a casibus sanctissimo domino nostro reseruatis, qui dicuntur in stilo penitentiario
vrbis casus de expresso, quia sine expresso mandato pape nullus debet aut potest absoluere
a talibus casibus etiam tempore jubilei, sicuti sunt prespitericidium [!], patricidium,
enormis lesio in clericum, inuadere Romipetas, impedire auctoritatem et iurisdictionem
summi pontificis et in eius mortem conspirare, libertatem seu iurisdictionem ecclesiasticam
impedire, homicidium pensatum siue ex proposito deliberato et ceteri casus contenti
in bulla, que legitur in Vrbe in die Iouis Gene, presente summo pontifice et dominis
cardinalibus in extinctione cerei in signum maledictionis, per quam bullam papa excommunicat
omnes illos, qui de huiusmodi casibus absoluunt sine expresso mandato sue sanctitatis.
Ideo notetur textus bulle circa istas clausulam, que est singularis et insolita dari.
Ex quo sequitur ergo omnes confessores in absoluendo non possunt errare, cum detur
omnibus confessoribus facultas absoluendi a quibuscunque criminibus etiam quantumcunque
grauibus et enormibus, ne dum sedi apostolice in genere vel specie etiam sanctissimo
domino nostro reseruatis inhibetur, tamen simplicibus sacerdotibus seu confessoribus,
ne se intromittere habeant de votis et iuramentis et de huiusmodi criminibus sanctissimo
domino nostro reseruatis, sed habeant remittere ad doctos viros illis committendo
tales casus, vel illos consulant, antequam de talibus absoluere habeant.
Secunda facultas est concessa certis confessoribus ad hoc spetialiter per commissarios
seu subcommissarios deputatis seu auctoritate apostolica deputandis.
Primo habent dicti confessores facultatem abolendi omnem inhabilitatis et infamie
maculam, periurio aut alio quocunque modo contractam, et tales ad pristinos honores,
priuilegia, status et dignitates, ac si dietam maculam minime contraxissent, restituendi
et reponendi.
Secundo iuramenta quecunque relaxandi.
Tercio jeiunia cuncta, si voto vel alias ad illa obligata existant, remittendi et
dicta ieiunia ac alia vota quecunque, demptis quatuor magnis votis, quorum commutatio
reseruatur commissariis vel ab eisdem ad hoc specialiter deputatis, in premissum subsidium
fidei commutandi.
Quarto datur illis facultas absoluendi ecclesiasticas personas ab omissione dicendi,
audiendi et recitandi horas canonicas.
Quinto datur illis facultas dispensandi cum personis, que ius propter adulterium commissum
aut alias debitum coniugale petendi amiserunt, et illud repetere possint.
Tercia facultas est magis specialis, que conceditur commissariis et ab eisdem specialiter
deputatis, et pro ista facultate in qualibet ecclesia, si commissarius non sit presens,
solet deputari aliquis notabilis doctor, si sit presens, aut pastor vel locumtenens,
aut aliquis alius, qui vtatur dumtaxat dicta facultate, que continet quatuor puncta.
Primus est facultas super quacunque irregularitate quauis occasione contracta, etiam
cum symoniace vel alias non rite et canonice promotis scienter aut ignoranter, etiam
si mediatores forent, [ut] ad omnes eciam sacros et prespiteratus ordines promoueri,
et in illis etiam ministrare possint, dispensandi et illos habilitandi ad dignitates,
canonicatus et prebendas ac quecunque alia beneficia ecclesiastica, cum cura et sine
cura, eis conferendi secularia vel regularia, si alias illorum capaces forent, vt
ea recipere et detinere valeant.
Secundum punctum est facultas admittendi resignationes beneficiorum obtentorum per
symoniam.
Tercium punctum est facultas conferendi auctoritate apostolica dictis symoniacis dicta
benefitia sic per symoniam habita et obtenta, prius tamen dimissis seu resignatis
dictis beneficiis in manibus dictorum commissariorum seu confessorum ad hoc deputatorum,
et eosdem symoniacos in dictis beneficiis vel officiis restituendi, et de fructibus
male perceptis necnon super omnibus bonis per vsurariam pravitatem, rapinam aut spoliationem
et male ablatis, incertis vel etiam certis, si sine magne difficultate sciri non possit,
cui restitutio debeat fieri de iure, et que ad manus aliquorum peruenerunt, et illa
habentes, quibus debeant, ignorent vel dubitent, quamquam per eos male ablata non
existunt, ac super debitis incertis personis componendi, et soluta aliqua quantitate
dictorum bonorum pro hac fidei defensione iuxta commissariorum seu ad hoc deputatorum
ordinationem, a restitutione dictorum bonorum absoluendi et simpliciter quittandi
et quittantiam dandi.
Quartum punctum est facultas commutandi quatuor magna vota excipi in expeditione bullarum
apostolicarum solita, que in practica et stilo curie Romane dicuntur vota excepta,
eo quod sub generali concessione nunquam veniunt, nisi papa post generalem concessionem
commutandi vota dicat in textu bulle etiam excipi solita, vt specificet de quibus
quatuor magnis votis, scilicet Jherosolimitani, apostolorum Petri et Pauli, Jacobi
de Compostella et religionis, quod intelligitur ante professionem implicite vel explicite,
commissarius vel eius subcommissarius possunt dispensare et commutare in premissum
subsidium fidei et de illis componere. Debent tamen attendere dicti commissarii indulgentiarum
in tali commutatione, que fiat pro meliori et salubriori salute, quod tamen est difficile.
Sequitur textus bulle continens gratiam confessionalis concessam omnibus christifidelibus,
que non obtinent per taxam iubilei neque cum iubileo, sed est totaliter distincta
a iubileo, et etiam facultas plenissime remissionis pro animabus in purgatorio, et
qualibet istarum facultatum potest obtineri seorsum et sine alia, neque confitendum
est pro confessionali obtinendo neque obtinenda plenissima remissione pro animabus
in purgatorio neque pro associatione:
Et insuper volumus, vt omnes et singuli cristifideles predieti etiam finito tempore
indulgentie huiusmodi vita eis comite possint eligere confessorem secularem vel regularem,
qui eos ab omnibus et singulis eorum excessibus et delictis in reseruatis semel in
vita et semel in mortis articulo, et in non reseruatis totiens quotiens opus fuerit,
absoluere et plenissimam omnium peccatorum suorum, de quibus corde contriti et ore
confessi fuerint, etiam semel in vita et semel in mortis articulo ipsis in sinceritate
fidei, vnitate sancte Romane ecclesie ac obedientia
a
et deuotione nostra et successorum nostrorum Romanorum pontificum canonice intrantium
persistentibus, indulgentiam et remissionem concedere valeat. Et, quia sepenumero
contingere poterit, vt hi, de quibus verisimiliter dubitatur, quod ab hoc seculo decedere
debeant, qui presentium vigore se absolui fecerint, sub plenarie remissionis forma
ea vice ab hac luce non decedant, et ideo a nonnullis reuocetur in dubium, an tales,
qui tune non decesserint, fuerint plenissimam remissionem consecuti, nos, huiusmodi
dubium amputare volentes, declaramus tales huiusmodi plenissimam remissionem fuisse
consecutos et in futurum, totiens quotiens de eorum morte dubitabitur, et deinde in
vero mortis articulo hane nostram indulgentiam quo ad plenissimam remissionem huiusmodi
ipsis suffragari.
Secunda ergo gratia in predicto textu concessa omnibus cristifidelibus de bonis suis
ad defensionem fidei iuxta ordinationem commissariorum seu ab eisdem deputandorum
porrigentibus est facultas confessionalis, que, preter confessionalia in Vrbe solita
dari, continet vnum singulare, videlicet preter facultatem obtinendi benefitium absolutionis
totiens quotiens de casibus reseruatis diocesanis et preter remissionem plenissimam
semel in vita et in mortis articulo, continet plenissimam remissionem totiens quotiens
homo verisimiliter dubitatur de morte, etiam si tune non moriatur, vtputa homines
existentes in procella maris aut in obsidione mulieris prope partum aut in partu,
homines moram trahentes in loco, quo viget pestis, et sic de multis aliis. Ista est
inaudita clausula precipue pro transferentibus et arma portantibus et sic de aliis.
Ista clausula debet practicari erga illos, qui dicunt se habere confessionalia.
Per textum sequentem papa concedit indulgentiam mendicantibus et pauperibus modo in
dicto textu sequenti:
Ceterum inopie pauperum ac religiosorum ordinum mendicantium de obseruantia et etiam,
qui sine suorum licentia prelatorum manus adiutrices porrigere non possunt, paterno
compatientes affectu, ne in preiuditium animarum cedat temporalis paupertas, motu
proprio, non ad alicuius nobis super hos oblate petitionis instantiam sed de nostra
mera liberalitate, concedimus vt, si qui cristifideles, pia deuotione ducti paupertate
tamen oppressi, ac religiosi predicti dietas ecclesias visitauerint et manus adiutrices
ad opus huiusmodi minime porrigere valeant, dummodo, qui ydonei et apti fuerint ad
predicandum et confessiones audiendum ac indulgentiam, gratias et facultates huiusmodi
a
publicandum, in predicationibus et confessionibus audiendis ac publicatione indulgentie,
gratiarum et facultatum huiusmodi labores assumant
b, qui eis per archidiaconum ac commissarios et subdelegandos predictos iniungentur
et ipsis etiam videbitur expedire, qui vero ydonei non fuerint ad premissa peragenda
pro nostro et vniuersalis ecclesie statu ac fidei catholice contra ipsos perfidos
Thurcos tuitione, secundum ordinationem per archidiaconum ac commissarios aut subdelegandos
predictos faciendam, ad Dominum preces effuderint, indulgentiam et facultatem eligendi
confessorem huiusmodi modo et forma premissis consequi possint.
Sequitur clausula, per quam sanctissimus dominus noster concedit jndulgentiam plenissimam
animabus in purgatorio existentibus per modum suffragii.
Textus:
Et, vt animarum salus eo promptius procuretur, cum magis aliorum egeant suffragiis,
cum minus sibi ipsis proficere valeant, auctoritate et de apostolice potestatis plenitudine
similibus de thesauro ecclesie animabus in purgatorio existentibus succurrere volentes,
que per caritatem ab hac luce Cristo vnite Dei cesserunt et que, dum viuerent, sibi
vt huiusmodi indulgentia suffragaretur, meruerunt, paterno compatientes affectu, concedimus
pariter et indulgemus vt, si parentes, amici
aut ceteri cristifideles, pietate commoti, pro ipsis animabus, purgatorio igni pro
expiatione penarum eisdem secundum diuinam iustitiam debitarum expositis, durante
dicto tempore indulgentie ad opus huiusmodi, certam pecuniarum quottam aut valorem,
iuxta archidiaconi aut comissariorum et subdelegandorum predictorum ordinationem,
dietas ecclesias visitando dederint ae per nuncios ab eisdem deputandos
a
, dicto tempore durante, miserint, volumus ipsam plenissimam remissionem per modum
suffragii ipsis animabus purgatorii, pro quibus dietam peeunie quottam aut valorem
persoluerint, vt prefertur, pro remissione plenissima vaiere et suffragari,
Tercia gratia precipua et per sanctissimum dominum nostrum concessa est remissio plenissima
et gratia iubilei animabus in purgatorio existentibus, que gratia, licet multos homines
ducat in ammirationem, ex eo precipue quod a multis temporibus non legitur concessa
fuisse, tamen si videantur theologie doctores, vtputa sanctus Thomas in quarto in
materia indulgentiarum et suffragiorum xx et xlv distinctionibus
1
, irrefragibilis Alexander
2
de Halis, sanctus Bonaventura ad longum pertractando, Franciscus
3
de Maronis, Durandus
4
de Sancto Portiano in suis duobus operibus, Egidius
5
de Roma, Thomas
6
de Argentina, Richardus
7
de Media villa, [Petrus?] de Tharentasia
8
in quarto sententiarum, [Johannes] de Turre Cremata
9
ordinis predicatorum cardinalis dum viueret sancti Sixti defunctus superioribus annis,
Augustinus
10
de Ancho[na] in tractatu, quem fecit de potestate summi pontificis, et videantur
pariter omnes theologie doctores, qui de materia indulgentiarum loquuntur; omnes conueniunt,
quod summus pontifex et solus papa potest dare plenissimam indulgentiam animabus in
purgatorio existentibus. Videantur pariter summe composite per dominos juristas, vtputa
summa Anthonii
11
, summa Astantii
12
. Videantur pariter Innocentius
13
et Panormitanus
14
in rubrica seu titulo de penitentiis et remissionibus, tales, qui ducuntur in ammirationem
et dubium, si videre dignentur dietos doctores et alios quamplures, si aliter non
velint credere auctoritati ecclesie, de qua Augustinus dicit Euangelio non crederem
nisi ecclesie crederem, vtique non mirarentur, saltem deberent credere secundum quod
continetur in bulla, etiam ratio stante fide cogit credere, patet in sequentibus,
quod papa
potest dare remissionem plenissimam animabus in purgatorio per modum suffragii, qui
quidem modus suffragii non derogat modo auctoritatis patet in sequentibus. Et dicere
papam hoc posse facere per modum auctoritatis, vt dicit Bonauentura, non est multum
improbe resistendum, ymmo debemus agere gratiam Deo, qui talem potestatem dedit summo
pontifici, qualis potest dari homini puro. Sed quod dicit per modum suffragii, non
est intelligendum sicuti multi simplices voluerunt dicere, sed per modum suffragii
ac si fierent preces vel darentur elemosine pro animabus prefatis, quam opinionem
vere dominus Sixtus papa quartus per vnam bullam pro eadem materia concessam damnauit,
cum suffragia ecclesie per modum suffragii videantur differre sicuti finitum ab infinito,
ab indulgentia plenissima per modum suffragii et quantum ad efficatia satisfactionis,
quia suffragia sunt finita in satisfacione, et indulgentia, ratione meriti passionis
Christi in quo fundantur, sunt infinite quo ad satisfactionem, si pene essent infinite
in purgatorio per impossibile de lege posita, sed debet intelligi per modum suffragii.
Hoc est quia indulgentie dantur semper pro pia causa, vtputa communiter pro tuitione
fidei vel reparatione ecclesiarum precipue insignium, et quia anime in purgatorio
non possunt aliquid contribuere, ideo indigent suffragio siue auxilio amici[!], qui
faciant illud pro quo indulgentia data est, vtputa dare quotam ordinatam seu ordinandam
per commissarios, et hoc est per modum suffragii seu auxilii, sicuti si summus pontifex
dåret indulgentiam etiam pauperibus viuentibus non potentibus contribuere sub hac
forma, vtputa si aliquis illorum parentum aut amicorum dåret illud, quod, quod statueretur
in bulla pro dictis pauperibus nihil habentibus, vnde possint contribuere, dum tamen
elemosinam darent pro eis, et non minus consequerentur indulgentiam, quam si dedissent
de bonis suis, si habuissent, etiam per modum suffragii. Ideo valde decipiuntur aliqui
credentes, quod per modum suffragii aliquid diminuant de indulgentia plenissima, cum
nihil diminuat, sed dumtaxat arguit impossibilitatem ex parte animarum in purgatorio
ad faciendum contenta in bullis. Et ab illis, qui sic ducuntur in ammirationem, querendum
est qua ratione per ecclesie suffragia et qualiter vnusquisque cristianus, qui non
est distributor thesauri ecclesie vniuersalis neque est vicarius Christi, potest prodesse
animabus in purgatorio existentibus, vt in c. Anime defunctorum
1
xxvii. questione iiij. et ca. Quod autem
2
, De penitentiis et remissionibus in antiquis, et hoc ratione meriti passionis Christi,
quod est infinitum in acceptatione diuina pro remissione peccatorum, in quo valor
et efficatia omnium suffragiorum ecclesie fundatur, et multo magis vicarius Christi,
qui est generalis distributor huiusmodi thesauri, potest prodesse dictis animabus.
Et similiter oppositum videtur sapere heresim, si teneatur cum pertinatia.
Item, cum summus pontifex in articulo mortis possit remittere penas debitas in purgatorio,
videtur, quod pena purgatorii sit de foro suo, et sic per modum auctoritatis videtur
hoc facere, cum etiam purgatorium non sit nisi carcer ecclesie.
Jtem vnusquisque reus sortitur forum ratione delicti. Ad quemcunque locum se transferat,
etiam extra territorium, in quo fecit delictum, semper remanet sub iurisdictione domini,
sub quo fecit delictum, ad quem dominum spectat eum remittere vel punire. Videtur
ergo quod, quia anime fecere delictum in hoc mundo, sub iurisdictione summi pontificis
dum viuerent, quod ratione pene sequentis tale delictum fuit sub iurisdictione summi
pontificis. Sunt alie infinite rationes, que possunt adduci contra tales sine causa
admirantes sed, quia iste sunt clariores, contra rudes volui inserere pro simplicibus
cum supportatione magistrorum nostrorum, ad quos spectat rationes demonstratiuas et
non dialecticas determinare, prout continentur dicte rationes in quodam tractatu facto
per magistrum Johannem
3
de Fabrica, doctorem Parisiensem, ordinis fratrum minorum, et etiam in quibusdam
aliis tractatibus. Sed tu posses dicere, quod anime in purgatorio existentes non sunt
de foro pape, quia Christus non dedit
potestatem Petro et suis successoribus ligandi et soluendi nisi illos, qui sunt super
terram, quod patet per illud, quod dicitur Mathei .xxvi.: Quodcunque ligaueris super
terram etc. Dicitur quod, licet existentes in purgatorio non sint super terram pro
nunc, tamen cum meruerunt, vt posset sibi prodesse communicatio thesauri ecclesie,
erant super terram, et ideo licet simpliciter non sint super terram, tamen ratione
meriti, quo meruerunt, vt post mortem per indulgentias et cetera ecclesie suffragia
iuuari ab amicis possent, cum sunt in caritate, que est radix et fundamentum huiusmodi
cause indulgentiarum et ecclesie suffragiorum. Sunt etiam quodammodo super terram
vt dicit de Turre Cremata, quia, sicut hi, qui sunt super terram, sunt in via et in
termino, ita et existentes in purgatorio sunt in via et in transitu ad patriam quantum
ad emundationem sue pene, quia, licet sint in termino quo ad statum merendi uel demerendi,
cum amplius peccare non possint neque mereri, non sunt tamen in termino quo ad capacitatem
indulgentiarum et suffragiorum ecclesie, aliter ecclesia deciperet christifideles
manus adiutrices porrigentes et fundationes facientes pro animabus defunctorum, et
sic fundatio omnium ecclesiarum esset abusiua et deceptoria. Vel dicendum quod illud,
quodcunque solueris super terram etc., intelligitur, quodcunque solueris super terram
per modum auctoritatis sed non per modum suffragii. Unde nota, quod ista propositio,
quodcunque solueris super terram, habet duplicem sensum secundum quod illa additio
super terram potest determinare illud pronomen tu uel ligaueris, quodcunque, si determinet
pronomen tu, tune est sensus, prout exponunt iuriste, quodcunque tu Petre existens
super terram solueris, illud reputabo solutum et in celis, et sic vera est propositio,
quod papa soluit animas a purgatorio ipso existente vicario Christi super terram sic
etiam soluit viuos. Si ligaueris super terram determinet, ligaueris quodcunque, tune
est sensus: quodcunque solubile existens super terram tu solueris, illud est solutum
in celis. Et similiter est vera propositio, quod papa soluit animas a purgatorio existentes
super terram quo ad meritum et quo ad suffragia. Nam super terram esse dicuntur quo
ad suffragia ecclesie, et eis communicari possunt sicut viuis etiam sunt super terram
quo ad hoc, quia meruerunt, quando decesserunt in caritate, vt illis indulgentiis
etc. suffragia applicari possent. Jtem dicuntur esse super terram, et sunt realiter,
quia sunt de ecclesia militante et non triumphante, nam purgatorium est in terra,
super terram et infra terram.
Jtem purgatorium est in terra, et etiam multi doctores tenent, quod anime in purgatorio
existentes dicuntur facere penam, vbi commisere delictum. Et hoc videmus ali quotiens
quomodo spiritus siue anime apparuerunt suis amicis post mortem implorantes suffragia
ecclesie. Si dicatur, quod papa non potest illos ligare, ergo neque soluere, respondetur
dupliciter. Primo quod non sequitur, quia ipsi, dum viuerent, non meruerunt, vt ligerentur,
siue vt ligari possent post mortem sed bene meruerunt dum viuerent vt iuuari et solui
possent post mortem per indulgentias et suffragia. Vel dicitur quod tune non est tempus
ligandi sed bene soluendi. Sed si dicant, ipsi non sunt de foro pape, respondet Bonauentura
quod licet quantum ad statum presentem non sunt de foro ecclesie, tamen bene, ratione
meriti quo meruerunt, iuuari possent. Vel dicitur quod licet non sint de foro iusticie
ipsius pape et ecclesie, quia iam iustificate sunt, tamen de foro misericordie. Vel
dicitur secundum Alexandrum de Halis, quod ymmo sunt de foro ipsius ecclesie militantis
quantum ad solutionem sue pene, licet non quantum ad alia. Datur tale exemplum: Episcopus
Maguntinensis excommunicauit de sua dyocesi propter aliquot fore factum; iste sic
excommunicatus se transfert ad dyocesim Coloniensem aut ad aliam dyocesim; iste licet
non amplius sit de iurisdictione episcopi Maguntinensis quantum ad omnia, est tamen
de iurisdictione sua et de suo foro quantum ad absolutionem ab excommunicatione ratione
delicti, quod commisit in iurisdictione domini Maguntini, propter quod est excommunicatus,
quia non potest absolui ab episcopo Coloniensi. Similiter et existentes in purgatorio,
dum viuerent, erant de foro ecclesie, et dum viuerent in eorum confessione, virtute
clauuium ecclesie fuit commutata pena eterna in penam temporalem ad quam sustinendam
illam penam vel hie vel in
purgatorio remanserunt obligate, licet quo ad alia non sunt de foro ecclesie, sunt
tamen de foro ecclesie, vt auxiliari possint, quo ad totalem remissionem vel particularem
pene sue secundum quod ecclesie applicat indulgentias plenarias vel partiales vel
secundum aliter et aliter ecclesia suffragia illis applicantur. Et cum tales ducti
in admirationem dicunt se non vidisse concessas tales indulgentias, si fuissent tempore
Calixti, qui dedit tantam indulgentiam in Hyspania ecclesie Tyrazonensi, potuissent
vidisse talem indulgentiam et tales, vadant ad Vrbem et poterunt videre in ecclesie
sancte Praxedis, quomodo Pascasius quintus dedit indulgentiam plenariam per modum
suffragii animabus in purgatorio, quam vndecim summi pontifices confirmauerunt, prout
legitur in autentica littera in introitu capelle, in qua est columna, ad quam fuit
ligatus Christus in domo Pylati, que in maxima reuerentia habetur, et taliter quod
etiam mulieres non intrant capellam istam. Et fuit data illa indulgentia in hane formam,
quod, quicunque celebrauerit aut celebrari fecerit quinque missas pro anima parentis
aut amici existentis jn purgatorio, dietus Pascasius dat remissionem plenariam per
modum suffragii tali anime, et ibi habetur, quod dietus Pascasius post mortem cuiusdam
sui nepotis dietas quinque missas pro anima nepotis in dicta capella celebrauit. Scribitur
ibi quod post celebrationem quinte misse, et dum adhuc esset in canone in altari dicte
capelle, apparuit sibi supra altare in testitudine fenestre, que est ante altare,
virgo Maria visibiliter extrahens animam nepotis a purgatorio. Hee sunt vera, approbata
et auctentice scripta in introitu dicte capelle.
Jtem summi pontifices dederunt pariter indulgentiam plenariam pro animabus in purgatorio
visitanti ecclesiam beati Laurentii extra muros de Vrbe predictis animabus in purgatorio
in hunc modum, prout legitur in duplo bulle coram magno altari, sub quo iacent corpora
sancti Laurentii et beati Stephani prothomartiris, scilicet quod quicunque singulis
quartis feriis totius anni dietam ecclesiam deuote pro anima parentis aut alterius
existentis in purgatorio visitauerit, dicti summi pontifices dant remissionem plenariam
dicte anime, pro qua dicti fideles dietam ecclesiam visitauerint et hoc per modum
suffragii. Nunquid etiam tenetur in Vrbe, quod quicunque celebrauerit vel celebrari
fecerit vriam missam in altari sancti Sebastiani extra Vrbem, vnam animam liberabit
a purgatorio, sed meritum Christi multo maioris meriti est quam est meritum misse.
Jdeo hoc idem legitur in capella, in qua beatus Petrus primam suam celebrauit missam
in Vrbe in sancta Potenciana. Ista sunt antiqua, qui visitarunt deuote Vrbem, si videre
supradicta voluerint, non tamen est mirandum, si tales ad pauca respicientes mirari
habeant, tum etiam, cum primum fuerint date indulgentie plenarie pro viuis tempore
beati Gregorii, tanta fuit dificultas ad informandum populum, quomodo summus pontifex
posset ad suum arbitrium remittere penitencias debitas pro peccatis, quod doctor venerabilis
Altisiodorensis
1
in sua summa representat quod per centum annos duravit briga post beatum Gregorium,
antequam ad plenum reciperentur indulgentie plenarie pro viuis. Hee pauca ex multis
sufficiunt illis, qui maiora in hac materia non viderunt.
De indulgentia data pro animabus in purgatorio existentibus.
Videatur expresse in hac materia .xxii. c. libro Dyalogorum beati Gregorii, in quo
Petrus eius discipulus miratur animas defunctorum in inuisibili iudicio constitutas
potuisse absolui a prelatis ecclesie. Vide textum ad quod respondet beatus Gregorius,
allegans illam auctoritatem ad propositum pro defunctis, vbi plures allegant contra
in quo .c. mortuos seu defunctos etiam auctoritatiue a prelatis posse a penis purgatorii
absolui videatur textus et concessa est tanta auctoritas prelatis ex eo precipue quod
ad hoc factus est homo Deus, vt quantum se humiliauit, tantum exaltaret naturam humanam,
vide textum et nota singula verba, que laude sunt digna in ista materia.
Sequitur textus dicti capituli, quod intitulatur De ancillis Dei, que post mortem
pro oblatione eius communioni sunt reddite, c. xxiiij:
Vix ipsa Petre communis eius locutio a virtutis erat pondere vacua, quia eius sese
cor in alta suspenderat, ne quaquam verba de ore illius in cassum cadebant, si quid
vero vnquam non iam decernendo sed minando diceret. Tantas vires sermo illius habebat,
ac si hoc non dubie atque suspense sed iam per sententiam protulisset. Non longe ab
eius monasterio quedam sanctimoniales femine nobiliori genere exorte in loco proprio
conuersabantur, quibus quidam religiosus vir ad exterioris vite vsum prebeat obsequium,
sed, sicut nonnullis solet nobilitas generis parere ignobilitatem mentis, vt minus
se in hoc mundo dispiciant, cui plus se ceteris aliquid fuisse meminerunt, necdum
predicte sanctimoniales femine perfecte li[n]guam sub habitu sui freno restrinxerant,
et eundem religiosum virum, qui ad exteriora necessaria eis obsequium prebebat, incautis
sepe sermonibus ad verecundiam prouocabant, que, cum diu ista toleraret, perrexit
ad Dei hominem, quantasque pateretur verborum contumelias, enarrauit. Vir autem Dei
hee de illis audiens protinus mandauit dicens: Corrigite linguam vestram quia, si
non emendaueritis, excommunico vos. Quam vero excommunicationis sententiam non perferendo
intulit sed intimando. Jlle autem a pristinis moribus nihil mutate intra paucos dies
defuncte sunt atque in ecclesia sepulte. Cumque in eadem ecclesia missarum solemnia
celebrarentur, atque ex more diaconus exclamaret: Si quis non communicat, det locum!
nutrix earum, que pro eis oblationem Domino deferre consueuerat, eas de sepulchris
suis progredi et exire de ecclesia videbat. Quod dum sepius cerneret, quod ad vocem
diaconi clamantis exibant foras, atque intra ecclesiam permanere non poterant, ad
memoriam rediit, que vir Dei, adhuc illis viuentibus, mandauit eas, quippe communione
se priuare dixerat, nisi mores suos et verba corrigerent; tune seruo Dei cum merore
magno nunciatum est, qui manu sua protinus oblationem dedit, dicens: Jte et hane oblationem
offerri Domino pro eis facite, et vlterius [exjeommunicate non erunt; que dum protinus
oblatio oblata fuisset, et a diacono iuxta morem clamatum, vt non communicantes ecclesiam
exirent, ille exire ab ecclesia vlterius vise non sunt. Qua in re indubitanter patuit,
quia dum inter eos, qui communione priuati sunt, minime recederent, communionem a
Domino per seruum Domini recepissent. Petrus: Mirum valde quamuis venerabilem et sanctissiumum
virum adhuc tamen in hac carne corruptibili degentem potuisse animas soluere in illo
iam [in] visibili iuditio constitutas. Gregorius: Nunquid nam Petre in hac adhuc carne
non erat, qui audiebat, quodcunque ligaueris super terram erit ligatum et in celis,
et quecunque solueris super terram, erunt soluta et in celis. Cuius vicem nunc et
ligando et soluendo obtinent, qui locum sancti regiminis fidei et moribus tenet, sed
vt tanta valeat homo de terra celi et terre conditor in terram venit e celo venit
atque vt iudicare caro etiam de spiritibus possit, hoc ei largire dignatus est, factus
pro hominibus caro. Quia inde surrexit vitra se infirmitas nostra, vnde sub se infirmata
est firmitas Dei. Petrus: Cum virtute signorum concorditer loquitur ratio verborum.
Vide etiam capitulum De suffragiis defunctorum in conpendio theologie veritatis secundum
Thomam intitulatum Vtrum indulgentie defunctis valeant.
Sequitur textus:
Papales indulgentie prosunt defunctis in purgatorio, vt patet, quia crux datur aliquando
pro duabus vel quator vel decem animabus in ecclesia, enim est thesaurus meritorum
tam Christi quam perfectorum, de quo solus papa, qui habet claues huiusmodi thesauri
pro necessitatibus ecclesie, potest accipere et dispensare. Alii autem sicut episcopi
non habent potestatem in his, sed limitatam, et non nisi per summi pontificis dispensationem.
Dicimus ergo, quod papa proprie non soluit defunctos a pena, sed pro eis de communi
thesauro ecclesie soluit, sed viuentes vtroque modo soluit papa. Jlli autem, quibus
dantur indulgentie, non possunt eas vlterius neque viuis neque defunctis communicare
aut dare, si forma rescripti hoc non habeat. Et hoc duplici ratione: Primo quia indulgentia
non est donum collatiuum gratie, sed priuatiuum siue remotiuum pene. Priuatio autem,
cum nihil sit, aliis communicari non potest. Secundo quia dare indulgentias
est auctoritatis et iurisdictionis, quam non habent illi, quibus dantur indulgentie,
ex eo quod indulgentiam recipiunt vel promerentur. Jdeo non possunt dare defunctis
indulgentiam neque etiam viuis per auctoritatem, sed solummodo boni operis sui suffragium,
si forma rescripti hoc habeat, et hoc per caritatem. Papa vero vtramque potest. Hee
pauca de multis suffitiunt illis, qui maiora in hac materia non viderunt.
Sequitur textus, per quem sanctissimus dominus noster dat associationem omnium precium,
suffragiorum, elemosinarum, ieiuniorum, orationum, missarum, horarum canonicarum,
disciplinarum, peregrinationum et ceterorum omnium bonorum spiritualium, que fient
et fieri poterunt in tota vniuersali sacrosancta ecclesia militante et omnibus membris
eiusdem christifidelibus viuis manus adiutrices porrigentibus ad huiusmodi tuitionem
fidei nedum pro ipsis sed etiam pro omnibus et singulis eorum parentibus defunctis
et eorum benefactoribus nunc et imperpetuum, prout patet in ipso textu, qui sequitur:
ac omnes vtriusque sexus cristifideles de similibus potestads plenitudine et liberalitate,
qui manus adiutrices ad huiusmodi opus visitando vel mittendo porrexerint ac omnes
et singulos eorundem parentes defunctos ac eorum benefactores, qui cum caritate decesserint,
in omnibus precibus, suffragiis, elemosinis, ieiuniis, orationibus, missis, horis
canonicis, disciplinis, peregrinationibus et ceteris omnibus spiritualibus bonis,
que fient et fieri poterunt in tota vniuersali sacrosancta ecclesia militante et omnibus
membris eiusdem participes imperpetuum fieri.
Quarta et vltima gratia, que non multum minoris efficatie videtur quam tercia facultas
pro animabus in purgatorio, sed sanctissimus dominus noster volens ostendere differentiam
inter indulgentiam plenissimam pro animabus in purgatorio per modum suffragii et inter
suffragia ecclesie pro dictis animabus concedit vnam quartam clausulam distinctam
a tercia clausula bulle pro dictis animabus quantum ad applicationem suffragiorum
ecclesie pro dictis animabus in purgatorio existentibus et etiam pro dictis fidelibus
porrigentibus manus adiutrices pro tuitione fidei, vult et concedit, quod dicti fideles
manus adiutrices porrigentes et illorum parentes et benefactores defuncti, qui cum
caritate decesserunt, vt puta, quorum anime sunt in purgatorio, sint participes omnibus
suffragiis ecclesie vniuersalis nunc et imperpetuum, que est maxima gratia, si bene
practicetur.
Primo quo ad viuos qui multotiens propter ecclesie suffragia ab infinitis malis perseruentur,
etiam quando sunt in peccato mortali et non sunt digni exaudiri in quantum particeps
virtute huius gratie in suffragiis ecclesie, ecclesia orat Deum pro illis ratione,
cuius ab inauditis et infinitis malis liberantur et proteguntur, et facilius resurgunt
a peccato mortali et a statu peccati ad primam gratiam, sicut legitur de beato Paulo,
qui assistebat in lapidatione Stephani, et precibus dicti Stephani conuersus est,
vt dicit Augustinus in libro De predestinatione sanctorum: Stephanus non orasset,
ecclesia Dei Paulum non habuisset. Et etiam precibus matris beati Augustini conuersus
est ad fidem beatus Augustinus vt dicit de seipso in .iiij. confessionum. Ecce igitur
quomodo ecclesie suffragia prosunt illis, qui huiusmodi indulgentiam participationis
promeruntur, et contenta in bullis faciunt, quia summus pontifex potest cristifideles
facere generaliter participes in omnibus suffragiis ecclesie vniuersalis. Ceteri autem
prelati particulariter possunt hee facere. Quomodo etiam talia suffragia prosunt defunctis
amicis, parentibus aut benefactoribus in hunc modum, vt apparet, videlicet quia omnia
ecclesie suffragia ratione caritatis in qua decesserunt et sunt, dicte anime possunt
illis applicari per summum pontificem tanquam vicarium Cristi ratione huiusmodi
participationis ad satisfactionem totalem et plenariam pro dictis animabus vt in.
c. Quod autem, De penis et remissionibus in antiquis. Cum hee sit intentio summi pontificis,
ad quem sic vel sic spectat applicare auctoritatiue et dispensatiue ecclesie thezaurum
etiam ecclesie suffragia, ex quo sequitur, quod dicti fideles dietam gratiam participationis
obtinentes, qui erant obligati ad preces et cetera ecclesie suffragia pro dictis animabus
parentum aut benefactorum, a quibus in pluribus ceperunt, bona, ex quibus viuunt et
sustentantur, ratione dicte participationis exonerant multum suam conscientiam erga
dietos parentes et benefactores defunctos virtute huiusmodi indulgentie, non tamen
propter hoc debent cessare a piis operibus et suffragiis pro defunctis, cum non sint
facienda bona, vt inde sequantur mala.
Jtem notandum pro instructione aliquorum simplicium quod jubileus sine aliis tribus
facultatibus et econtra alie sine iubileo et pariter vna queque facultas seorsum et
sine alia obtineri potest, vtputa jubileus per se pro animabus in purgatorio per se.
Etiam assotiatio et participatio in suffragiis ecclesie vniuersalis per se, licet
etiam ponatur in confessionali, quod potest obtineri per se, tune danda est modica
taxa, que taxatur pro confessionali et dicta participatione, cum vna taxa sit ordinata
pro duabus gratiis, licet posset taxari facultas confessionalis per se et facultas
participationis per se.
Jtem notandum est pro solutione aliquarum dubitationum, vtrum oportet homines confiteri
pro obtinendis supradictis omnibus quatuor gratiis.
Respondetur, quod pro obtinendo gratiam jubilei remissionis plenarie oportet hominem
durante tempore durationis bulle jndulgentiarum confiteri. Et causa est qufc remissio
respicit proprie abolitionem pene temporalis commutare ex pena eterna virtute contritionis
vel attributionis secundum statum, que sufficit, et confessionis in effectu vel in
voto, que contritio dicitur delere culpam dispositiue, a Deo autem effectiue deletur
illam remittendo. Alie autem tres gratie, vtputa gratia confessionalis, jndulgentia
plenaria pro animabus in purgatorio et associatio siue participatio in suffragiis
ecclesie vniuersalis, possunt acquiri sine confitendo, ymmo, quod plus est, confessionale
potest accipi et acquiri pro amico absente non cogitante, et tune valebit illi absenti
quando acceptabit, sed quando vult vti dicto confessionali, tune oportebit confiteri,
et quia indulgentia pro animabus in purgatorio non sortitur suam efficatiam virtute
caritatis amici dantis elemosinam pro dictis animabus, sed virtute caritatis, in qua
decesserunt, dicte anime ab hoc seculo virtute, cuius sunt capaces, indulgentiarum
et ecclesie suffragiorum et nobiscum vnite. Jdeo non est necessarium hominem volentem
acquirere dietam gratiam pro dictis animabus confiteri, esset tamen ad meritum acquirentis,
si hoc faciat, et magis gratum Deo. Neque pro dictis gratiis vis’tande eccles’e deputate
pro iubileo sicuti pro vnius, sed dumtaxat danda est taxa m capsa pro illis animabus,
pro quibus vult dietam indulgentiam illis valere et suffragari. Hoc idem dicendum
est de participatione suffragiorum vniuersalis ecclesie.
Jtem summe notandum est et attendendum circa penas, quas incurrunt ipso facto impedientes
publicationem huiusmodi indulgentiarum, siue directe aut indirecte fiat, et pariter
contra murmurantes, et quod dicte indulgentie possunt etiam licentiam[!] cuiuscunque
minime quesita publicari vbicunque locorum. Pene sunt excommunicatio, anathema, maledictio
eterna, et, quo ad ecclesiasticos, suspensio a diuinis, quas penas excommunicationis,
anathematizationis et suspensionis ipso facto impedientes aut murmurantes incurrunt.
Jtem sub similibus penis precipit etiam quibuscunque religiosis mendicantibus vel
non mendicantibus, non obstantibus quibuscunque priuilegiis de non publicando indulgentias
et non posse cogi sub censuris, quod dietas indulgentias publicare habeant, dum fuerint
requisiti.
Reliqua pars tenoris bullarum continet sequentes clausulas que concernunt potius modum
publicandi quam indulgentiam.
Primo quod huiusmodi sacratissima indulgentia potest publicari etiam in locis ecclesiastico
interdicto suppositis.
Jtem commissarii possunt per censuras apostolicas quoscunque religiosos etiam mendicantes
de obseruantia, non obstantibus quibuscunque et constitutionibus generalibus siue
prouintialibus, cogere ad publicandum huiusmodi indulgentias etiam licentia suorum
superiorum minime requisita.
Jtem commissarii possunt suspendere quascunque alias jndulgentias in fauorem huiusmodi
sancte cruciate.
Jtem quod prothonotarius principalis commissarius in hac parte potest soluere omnia
dubia, que oriri contingere[n]t ex tenore bullarum propter insufficientem declarationem
in bullis contentam.
Jtem, quod prothonotarius potest procedere per quascunque censuras apostolicas aggrauando
et reaggrauando detinentes pecunias, que de huiusmodi jndulgentiis prouenire continget,
vsque ad sententiam diffinitiuam inclusiue.
Jtem mandat summus pontifex sub pena sententie excommunicationis, suspensionis et
interdicti ac indultorum et priuilegiorum ecclesiis suis concessorum, quatenus omnes
et singuli archiepiscopi, episcopi, abbates, prepositi, decani et alie ecclesiastice
persone seculares vel regulares, ac domini temporales et fabrice ecclesiarum magistri
ac rectores in eorum ecclesiis eistas siue capsas pro elemosinis, que pro fidei tuitione
porrigentur, recipientes benigne et sine vllo impedimento poni permittant, ac auxilium
et fauorem ad hoc prestent, nee a commissariis quicquam directe vel indirecte petere,
recipere aut detinere audeant, nisi eis gratiose et sponte ab eisdem commissariis
fuerit oblatum.
Jtem inhibet sub similibus emende pecuniarie penis sanctissimus dominus noster commissariis,
predicatoribus, confessoribus et quibuscunque aliis personis, ne dictarum indulgentiarum
pecunias ad manus suas retrahere aut recipere et in suos vsus conuertere quoquomodo
presummant [!], nisi cum per dictum commissarium ad cameram apostolicam transmittantur.
Jtem declarat istas indulgentias sub quibuscunque generalibus vel specialibus constitutionibus
factis aut fiendis nunquam debere comprehendi.
Cetera amplius continentur in textu dicte bulle qui
a
sequitur:
Et quia sepenumero contingit, vt propter interdictum, quodplerumque apponitur, multi
cristifideles, qui causam huiusmodi interdicto non dederunt, jndulgentiam huiusmodi
promereri non possint, volumus et etiam ordinamus, quod in locis huiusmodi interdicto
etiam ex quauis causa vel ratione et apostolice
b sedis auctoritate suppositis jndulgentia, facultates et gratie huiusmodi possint
publicari, et etiam ecclesie, que ad consequendum illas visitari debeant deputari,
et quod cristifideles in dictis locis consistentes, qui tamen causam non dederint
interdicto et alia ad id requisita adimpleuerint, indulgentiam, gratias et facultates
predictas non secus consequantur, quam facerent, si loca predicta huiusmodi interdicto
supposita non forent, quodque [per] archidiaconum ac deputandos et subdelegandos predictos
dicta durante publicatione omnes alie jndulgentie etiam plenarie et ex quibuscunque
causis aut quantumcunque vrgentissimis et cum quibusuis clausulis etiam derogatoriarum
derogatoriis et talibus, quod ille nullatenus suspendi possint, quibuscunque ecclesijs,
monasteriis, hospitalibus, piis locis, vniuersitatibus, confratriis et singularibus
personis plenarie, temporales et perpetue in vita vel mortis articulo concesse, ad
effectum huiusmodi
suspendi valeant, dantes potestatem eisdem archidiacono, deputandis et subdelegandis
ab eis assumendi
a
et deputandi ydoneos verbi Dei predicatores clericos vel seculares vel cuiusuis ordinis,
etiam mendicantium et obseruantie regulares, etiam sancti Francisci religiosos, Deum
timentes et huie pio et pernecessario
b operi feruentes in numero sufficienti, de quo eis videbitur, et assumptos amouendi,
et alios eorum loco etiam, totiens quotiens eis visum fuerit, surrogandi, et eis in
virtute sancte obedientie ac sub excommunicationis late sentencie pena, etiam nulla
superiorum eorundem petita licentia, etiam si expresse caueretur in eorum constitutionibus
et ordinationibus ac statutis et prohibitionibus in eorum capitulis generalibus siue
prouincialibus editis, iniungendi vt jndulgentiam, gratias et facultates predictas
in quibuscunque locis, de quibus eisdem archidiacono, commissariis et subdelegandis
videbitur, populis fideliter publicent et predicent ac declarent et eosdem ad contribuendum
huiusmodi operi pro posse inducant et exhortentur. Et, quia facile contingere posset
aliqua dubia ex presentibus litteris et clausulis in illis contentis atque verbis
imposterum oriri, et eidem archidiacono, totiens quotiens opus fuerit, per seipsum,
qui de mente et intencione nostra vere informatus existit, dubia huiusmodi declarandi
et interpretandi ac volentibus quascunque alias indulgentias, vt prefertur, suspendendas
publicare aut illis quomodolibet vti, ne illas publicent et predicent aut eis vtantur,
dicta suspensione durante, sub penis, sententiis et censuris ecclesiasticis inhibendi,
et ad id eos alias compellendi, et tam ipsos, si inhibitioni huiusmodi non paruerint,
quam generaliter contradictores quoslibet et rebelles, ac etiam ab eis pro tempore
deputatos et alios quoscunque ad veram de receptis per eos dicto archidiacono aut
deputatis vel deputandis ab eo rationem reddendam et debitam satisfactionem impendendam
per censuras ecclesiasticas ac alia iuris oportuna remedia, cum censurarum predictarum
aggrauatione et reaggrauatione, appellatione postposita, compescendi et compellendi,
brachium quoque seculare inuocandi, et ad premissa prosequendum coram eis procuratorem
fiscalem, qui procurator camere apostolice nuncupetur, deputandi, et generaliter omnia
alia et singula, [qu]e in premissis circa ea necessaria fuerint, quomodolibet oportuna
faciendi et exequendi pienam et liberam, motu et scientia similibus, etiam concedimus
facultatem habituri ratum et gratum censuras et penas, quas prefatus archidiaconus
et commissarii seu subdelegandi ab eis rite statuerint in rebelles, ac facturi illas
auctore Domino vsque ad satisfactionem condignam inuiolabiliter et(!) obseruari, et
generaliter, quicquid per ipsos archidiaconum et commissarios ac subdelegandos ab
eis fuerit in premissis quomodolibet ordinatum. Et vt elemosine et oblationes, que
ex huiusmodi jndulgentiis et facultatibus obuenient
c, fideliter et omni fraude cessante colligantur et collecte reseruentur ad cameram
predictam remittende et in eiusdem fidei et reipublice
defensionem conuertende, volumus et ordinamus, quod per archidiaconum et commissarios
predictos ac subdelegandos ab eis qui (!) in quibusuis ecclesiis et locis, de quibus
eis videbitur, capse seu eiste ponantur, tribus clauibus daudende, quarum vnam dietus
archidiaconus siue deputatus ab eo et aliam principalior persona ecclesie, in qua
capsa seu eista predicta posita fuerit, in dignitate constituta, si presens, et si
absens erit alia persona dicte ecclesie, post eam terciam vero clauem rectores et
gubernatores ciuitatum siue locorum, in quarum seu quorum ecclesiis capse seu eiste
predicte fuerint collocate, teneant, et quod volentes indulgentiam, facultates et
gratias huiusmodi promereri, qui poterunt per seipsos et manibus propriis oblationes
et elemosinas, quas facient, in cistis siue capsis huiusmodi ponere, qui vero impediti
fuerint, per fideles nuncios mitt ere teneantur. Cum vero contigerit per archidiaconum,
commissarios aut subdelegandos predictos capsas siue eistas huiusmodi aperiri in presentia
illorum, qui claues habuerint, vel quos ad id ipsi deputauerint, aperiantur et pecunie,
que ex capsis siue cistis huiusmodi extrahentur, in eorum et vnius vel duorum notariorum
presentia numerentur, et exinde publicum conficiatur jnstrumentum in membranis scriptum
et sigillo vno vel pluribus, si commode fieri poterit, munitum et illud per archidiaconum
predictum ad eandem cameram pro eius iustificatione et computorum verificatione transmittatur.
Et quia, sicut accepimus, non nunquam reperiuntur aliqui archiepiscopi, episcopi,
abbates, prepositi, decani et alie ecclesiastice persone, tam religiose quam seculares,
ac domini temporales et fabrice ecclesiarum magistri ac rectores, qui permittere nolunt,
vt in eorum ecclesiis eiste siue capse predicte ponantur, eis et eorum cuilibet in
virtute sancte obedientie et sub excommunicationis, suspensionis et interdicti ac
indultorum et priuilegiorum ecclesiis, in quibus huiusmodi capse seu eiste ponentur,
concessorum priuationis late sententie penis, quas, si contrafecerint, eo ipso incurrant
et a quibus non nisi a nobis vel successoribus nostris Romanis pontificibus canonice
intrantibus et satisfactione
a
preuia liberari
a possint, districte precipiendo mandamus, vt pro nostra et eiusdem sedis reuerentia
ac tam pii et pernecessarii operis executione capsas siue eistas huiusmodi in eorum
ecclesiis benigne et sine vllo impedimento poni permittant ac consilium, auxilium
et fauorem ad hoc prestent oportuna nee pro ponendis capsis siue cistis predictis
et admissione publicationis indulgentie, facultatum et gratiarum predictarum directe
vel indirecte quouis quesito colore quicquam audeant petere, recipere seu detinere,
nisi eis gratiose et sponte ab ipsis archidiacono et commissariis siue subdelegandis
fuerit oblatum, jnhibentes etiam sub similibus penis similiter eoipso, si contrafecerint,
incurrendis
b, eisdem archidiacono et commissariis seu subdelegandis ab eis, ac etiam sub pecuniaria
ipsorum archidiaconi et commissariorum seu subdelegandorum
ab eis arbitrio qualitate faeti et persone attenta moderanda et de facto a contrafacientibus
exigenda pena, predicatoribus, confessoribus et quibuscunque aliis personis, cuiuscunque
dignitatis, status, gradus, ordinis vel condicionis fuerint ac quacunque ecclesiastica
vel mundana dignitate prefulgeant, ne pecunias predictas ad manus suas, nisi cum per
dictum archidiaconum ad dietam cameram transmittentur, recipere et in suos vsus conuertere
ac circa illas dolum siue fraudem quouis modo committere ac presentibus in aliquo
contrauenire neve volentes
a
huie sancto operi contribuere seu aliqua auxilia prestare ab huiusmodi eorum pio
proposito in toto vel in parte directe vel indirecte, tacite vel expresse, retrahere
quoquo modo presumant, non obstantibus quibuscunque similium aut aliarum quarumcunque
indulgentiarum specialibus vel generalibus suspensionibus et reuocationibus per nos
et sedem predictam etiam ex quacunque causa vel ratione etiam si pro quacunque expeditione
simili sub quauis verborum forma pro tempore factis, quas etiam, si de illis earumque
totis tenoribus specialis et expressa et non sub conditione mentio habenda foret,
ad litteras huiusmodi se minime extendere volumus et declaramus ceterisque contrariis
quibuscunque, aut si aliquibus vel eorum ordinibus ab eadem sit sede indultum, quod
ipsi aut dictorum ordinum persone ad publicandum aliquas litteras seu indulgentias
et facultates huiusmodi inuiti compelli seu quod interdici
b, suspendi vel excommunicari non possint per litteras apostolicas non facientes pienam
et expressam ac de verbo ad verbum de indulto huiusmodi mentionem et quibuslibet aliis
priuilegiis, indulgentiis et litteris apostolicis generalibus vel specialibus, quorumcunque
tenorum existant, per que presentibus non expressa vel totaliter non inserta effectus
earum impediri
c valeat quomodolibet vel differri et de quibus, quorumque totis tenoribus de verbo
ad verbum habenda sit in nostris litteris mentio specialis, que quo ad hoc volumus
eis nullatenus suffragari. Volumus autem quod archidiaconus et commissarii siue deputandi
predicti in premissorum executione ordinariorum locorum aut eorum officialium, vicariorum
et loca tenentium auxilium, consilium vel fauorem requirere et quod illi, cum sic
requisiti fuerint, pro premissorum votiua executione in virtute sancte obediencie
et prestiti per eosdem ordinarios eidem sedi in eorum promotionibus iuramenti ac aliis
d sub penis supradictis se promptos et fauorabiles exhibere teneantur, ita vt exinde
apud nos et sedem predictam possint non immerito commendari. Et, quia difficile foret
presentes litteras ad singula queque loca in quibus expediens fuerit deferre, etiam
volumus ac motu et scientia similibus decernimus, quod illarum transsumptis, manu
publici notarii [inde] rogati subscriptis et sigillo archidiaconi aut commissariorum
seu deputandorum predictorum vel alicuius prelati aut alterius persone ecclesiastice
in dignitate constitute iuxta eorum voluntatem munitis, ac similiter confessionalibus
presentium
vigore per archidiaconum commissarios et subdelegandos predictos ac ipsorum quemlibet
a
, siue in membranis siue in papiro etiam [si] per impressionem facta et scripta fuerint,
cum eorum etiam sigillo munitis, concedendis ea prorsus fides, vbilibet in iudicio
et extra indubia adhibeatur, que presentibus, quas post annum cum dimidio a festo
Purificationis beate Marie virginis proxime venturo inchoandum minime vaiere significamus,
si essent exhibite vel ostense, ac confessionalibus ipsis, si sub bulla nostra emanarent,
vt moris est, adhiberetur. Nulli ergo omnino hominum liceat hane paginam nostre concessionis,
elargitionis, derogationis, onerationis, voluntatis, declarationis, indulti, ordinationis,
inhibitionis, ratihabitionis, precepti, mandati, decreti, et significationis infringere
vel ei ausu temerario contraire. Si quis autem hoc attemptare presumserit indignationem
omnipotentis Dei ac beatorum Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit incursurum.
Datum Rome apud Sanctum Petrum anno incarnationis dominice millesimo quadringentesimo
octuagesimo octauo, tercio jdus decembris pontificatus nostri anno quinto.
276
Pave Innocentius VIII gir Raymundus Peraudi instruks om innsamlingen til tyrkerkorstoget
og fullmakter til å gjennomføre den.
Trykt eksemplar 4° Inc. 2033, Staatsbibliothek Preussischer Kulturbesitz, Hand schriftenabteilung,
Berlin–Dahlem.
Trykt: APS I Aet. Cam. II nr. 1513.
Roma 1488, 16. desember.
Innocentius episcopus seruus seruorum Dei. Ad futuram rei memoriam. Catholice fidei
defensionem et animarum salutem supremis considerantes aff[ectibus], ad ea libenter
intendimus, per que perfidissimorum Turcorum crudelissimorum eiusdem fidei hostium
nephanda comprimatur iniquitas, et eorum fera et furiosa dominandi libido compescatur,
et, vt christifideles ad oportunum huiusmodi defensionis auxilium eo feruentius animentur,
quo maius ex hoc suarum animarum commodum se sperauerint adepturos, nonnunquam pro
temporalibus suffragijs, que contulerint
b
spiritualia eis munera, jndulgentias videlicet et remissiones, elargimur. Sane considerantes
et animo sepenumero post nostram ad summi apostolatus apicem assumptionem reuoluentes
quot et quantas perfidissimi Turci, eiusdem fidei immanissimi hostes, populis Christianis
ac Dei cultoribus cruentissimas et pene innumerabiles strages, iacturas et damna superioribus
temporibus, prochdolor, intulissent, et indies, quasi nondum eorum rabies in sanguine
christiano satis debachata foret, magis atque magis, tam terra quam mari, inferre
noncessarent,
et, nisi breui prouideretur, verisimiliter formidandum esse, ne maximam reipublice
Christiane partem eius, que nobis superest, sue spurcissime secte subijcerent, et
deleto eu[angeli]o, quod [Deus auertat], maumetheam sectam vbique gentium insererent,
decreueramus et omnino proposueramus, fauente Altissimo, contra ipsos perfidos Turcos
magnam parare expeditionem et amplius suos impetus non expectare, et ad hoc, cum ad
tantam rei molem perferendam Romane ecclesie non suppeterent facultates, catholicorum
principum et aliorum christifidelium, de quorum communi causa etiam agitur, oportuna
subsidia exquirere, vt eorum auxilio fortiores et potentiores effecti, iniurias Christo
nostro et eis, qui Christiani sunt, illatas vlcisci possemus. Sed cum nonnulli Romane
ecclesie hostes, erecta ceruice, tune in nos et eandem ecclesiam insurrexissent, et
maxima damna eiusdem ecclesie terris, etiam vsque ad menia alme vrbis, in qua etiam
tune cum nostra curia residebamus, prout residemus, magno impetu irruentes, intulissent,
necesse fuit huiusmodi sanctum propositum nostrum pro tuitione libertatis ecclesiastice
et terrarum eiusdem Romane ecclesie conseruatione diuertere et magnum parare exercitum
ad conseruandum nedum vrbem ipsam et alias eiusdem Romane ecclesie terras, sed huiusmodi
hostes propulsandum. Et cum tandem vrbem et alias terras predictas, non sine maximis
periculis, laboribus et impensis, a tantis malis liberauissemus, vellemusque huiusmodi
propositum nostrum prosequi, insurrexit quidam alius iniquit[atis filius], subditus
noster, qui ciuitatem nostram Auximanam
1
, terram quidem in prouinc[ia] Marchie nostre Anconitana munitissimam et fortissimam,
aliorum maiorum [sua-?]su occupauit. Et quia ipse subditus noster in sua rebellione
indies magis [per]seuerabat, et maxima damna continue alijs terris nostris conuicinis
inf[ligeba]t, necesse fuit de nouo, vt ciuitatem predictam recuperare possemus, eo
maxime quod iste Turcos in dietam ciuitatem introducere volebat, et in horas eos expectabat,
alium parare exercitum, vt, antequam ipsi perfidi Turci dietam ciuitatem occuparent,
illam recuperaremus
a
, prout tandem, diuina fauente dementia, vi armorum fecimus, et deinde, ciuitate ipsa
recuperata, necesse pariter fuit nedum illam, sed alia ciuitates, terras atque loca
mari finitima munire et reparare, vt ab hostibus, et presertim ipsis perfidis Turcis,
qui sepenumero dietam prouinciam Marchie inuadere tentarunt, preseruare possemus,
pro quibus quidem omnibus peragendis tot et tantas impensas subire coacti sumus, et
indies etiam cogimur, vt necesse fuerit et sit omnino ab alijs christifidelibus oportuna
subsidia requirere. Et ideo decreuimus diuersos nuncios, personas quidem graues et
conscientie timorate, ad diuersa regna, dominia, prouincias atque terras christianorum
destinare, vt declaratis huiusmodi necessitatibus,
et nostro tam [sanjeto et pio proposito eos ad huiusmodi prestanda subsidia, cum de
communi [omnium] christifidelium vtilitate et necessitate agatur, inducere possint,
nosque, habitis subsidijs huiusmodi et composita pace inter catholicos principes inter
se dissidentes, ad huiusmodi sanctam expeditionem vna cum eis intende[re] valeamus.
Et, vt id facilius facere possimus, curauimus omni studio et diligentia fratrem
1
tyranni Turcorum, ad quem dominium illud pertinet, et qui ab illo de dominio expulsus
fuit, et ab eo plurimum timetur, cum a populis illis valde diligatur, in potestate
nostra, ad quod etiam non parua fuit opus impensa, recuperare. Js enim multa nobis
pro recuperatione terrarum et dominiorum christianorum, per eius patrem vi occupatorum,
pollicetur, si sibi vna cum alijs principibus Christianis subsidium contra ipsum fratrem
suum prestare velimus, jn qua re non parua salus reipublice Christiane, videlicet
recuperationis rerum iam ab ipsis perfidis Turcis occupatarum, pendere videtur[. Con]fidentes
igitur de fide, probitate et integritate dilecti filij magistri Raymundi P[eraudi],
archi[diaco]ni Alnisiensis, in ecclesia Xanctonensi, in theologia magistri, notarij
et referendarij nostri domestici, quem iam dudum in magnis et arduis comprobauimus,
eum vnum ex nuncijs predictis nuncium, commissarium et oratorem nostrum duximus eligendum
ac ad charissimos in Christo filios nostros Fridericum jmperatorem et Maximilianum
Romanorum, ac etiam Dacie reges illustres, et sacri Romani imperij principes electores,
et vniuersam Germaniam nonnullaque alia regna, prouincias, ciuitates, terras atque
loca destinandum, et ad effectum huiusmodi diuersas sibi dedimus commissiones, ac
etiam christifidelibus, ad huiusmodi sanctum et pernecessarium opus manus porrigentibus
adiutrices, concessimus plenissimas indulgentias et peccatorum remissiones cum diuersis
gratijs et facultatibus, super hoc ipsi archidiacono et deputandis seu subdelegandis
ab eo datis, prout in alijs nostris inde confectis litteris, quarum tenores, ac si
de verbo ad verbum presentibus insererentur, haberi volumus pro sufficienter expressis
et insertis, plenius continetur. Vt autem indulgentie et littere predicte illis fide
et deuotione, quibus decet et expedit pro [tanta rei] necessitate, publicentur, et
fraudibus ac obstaculis et impedimentis quibusuis occurratur, nee scandala aliqua
committantur, ac obuentiones et elemosyne, que illarum occasione largientur, fideliter
conseruentur, et non distrahantur, debite prouidere volentes, motu proprio, non ad
alicuius super hoc nobis [oblat] e petitionis instantiam, sed de nostra mera liberalitate
et ex certa scientia, volumus, statuimus et ordinamus, quod ad publicationem litterarum
et indulgentiarum
huiusmodi per prefatum archidiaconum ac commissarios deputandos ab eo seu surrogandos
ab ipsis commissarijs nullus, etiam cuiuscunque dignitatis fuerit, admittatur, nisi
prius et ante omnia se in forma camere meliori obligauerit, quod fideliter et accurate
honorem et vtilitatem sancte sedis apostolice et animarum salutem procurabit, et quod
nullatenus contra voluntatem nostram ac statuta et ordinationes circa id per dictum
archidiaconum facienda pecunias aliquas recipiet, et quod omnes commissarij ab ipso
archidiacono deputandi et alij ab eis surrogandi et similiter penitentiarij siue confessores
vigore dictarum indulgentiarum et facultatum ordinandi, ante [quam offic]ium eorum
[exejrcere incipiant, fidelitatis debite etiam iuxta ipsius archidiaconi [ordinationem]
prestare teneantur, et quod nullus cuiusuis ordinis religiosus ad publicationem indulgentiarum
et facultatum huiusmodi ac confessiones audiendas et ad alia dictarum facultatum vigore
facienda admittatur, nisi prius constiterit, quod vagabundus non sit, et quod suo
superiori obediens existat, sintque persone ad huiusmodi peragenda deputande omnes
viri ecclesiastici, timorate conscientie, vite laudabilis ac bone et honeste fame,
et laicus aliquis in premissis nullatenus se intromittere valeat, quodque nullus commissarius
ab ipso archidiacono deputandus seu a suis commissarijs surrogandus sub priuationis
omnium suorum beneficiorum, que obtinet et tune obtinebit, ac inhabilitationis ad
alia imposterum obtinenda pena, quam eo ipso, si contra fecerit, absque alia declaratione
incurrat, pecunias ex huiusmodi indulgentijs et facultatibus prouenientes, nisi in
presentia duorum notariorum publicorum et quatuor testium fidedignorum ex capsis,
in quibus ille erunt collocate [et seruate?, a]d manus suas recipere presumat, fiatque
de hoc pu[blicum] jnstrumentum, quod per dietos commissarios eidem archidiacono tradatur
et assignetur, possitque libere dietus archidiaconus contra quoscunque detinentes
huiusmodi pecunias, etiam vsque ad sententiam diffinitiuam et priuationem omnium et
singulorum beneficiorum ecclesiasticorum, que vt prefertur obtinent et tune obtinebunt,
etiam ad inhabilitationem ad alia imposterum obtinenda, tam pro preterito quam futuro
tempore, et etiam excommunicationis aliasque sententias, censuras et penas ecclesiasticas,
de quibus sibi videbitur expedire, procedere, ac etiam loca quecunque, ad que huiusmodi
detentores declinare contigerit, ecclesiastico supponere interdicto tamdiu firmiter
obseruando, donec illi ibidem fuerint, et per triduum post eorum inde discessum, necnon,
quotiens opus fuerit, auxilium brachij secularis inuocare ac modo premisso etiam contra
quoscunque religiosos, etiam ordinum mendicantium et non mendicantium, exemptos et
non exemptos, procedere, possintque pariter ipse archidiaconus ac commissarij et surrogandi
predicti religiosos huiusmodi etiam prouinciales ministros, vicarios, guardianos,
priores, subpriores, magistros, licentiatos, baccalarios in theologia, pastores, vicepastores
et alios ecclesiasticos viros, conscientie
timorate, [quos ad] id idoneos et aptos esse cognouerint, ad verbum Dei predicandum
ac facultates et indulgentias predictas publicandum et christifidelium confessiones
audiendum, totiens quotiens visum fuerit expedire, sub eisdem [penis] compellere,
nullusque pro publicatione dictarum indulgentiarum ali[quid] exigere
a
possit, nisi quod gratis, dumtaxat pro stipendijs, laboribus et expensis, eis per
archidiaconum ac commissarios et surrogandos predictos fuerit oblatum, quodque etiam
nullus, quacunque dignitate preditus, ad premissa deputandus pro laboribus suis aliquid
vitra petere et exigere possit, [qu]am faceret si alicui prelato ecclesiastico aut
domino temporali seruiret, quandoquidem non licet pro re tam pia tamque pernecessaria
plus petere quam pro alijs laboribus eorum minus vtilibus et necessarijs. Contrafacientes
vero excommunicationis sententiam, a qua non nisi a Romano pontifice et dicto archidiacono,
et debita satisfactione premissa, preterquam mortis articulo constitutus, absoluipos[sin]t,
eoipsoincurr[ant], possintque dietus archidiaconus et ab eo deputandi [quo]scunque
viros ecclesiasticos, etiam prelatos, sub similibus penis, de [quibu]s supra ex [pressum]
est, ad seruiendum in premissis, recepta tamen compete[nti mer]cede, [rei]ectis etiam
quibusuis appellationibus per eos forsan pro tempore interponendis, quos friuolas
et inanes reputamus, compellere ac quib[usc]unque iudicibus, etiam per nos et sedem
predictam deputandis, etiam sub censu[ri]s inhibere, ne de causis appellationum huiusmodi,
quas ex nunc prout ex tune [et] econuerso ad nos aduocamus, et lites desuper extinguimus,
eisque super ill [is] perpetuum silentium imponimus, cognoscere presumant. Et quia
aliqui ecclesiastici viri sub eo pretextu, quod licentiam ab eorum superioribus obtinere
non possent, ac eorum beneficijs deseruire tenerentur, se forsan excusarent, possint
archidiaconus et commissarij predicti, etiam sub censuris, quibuscunque prelatis et
superioribus mandare, vt nemini licentiam huiusmodi debeant denegare, et si denegauerint,
eos, quotiens expedierit, declarare ac omnibus ecclesiasticis, qui huiusmodi pio operi
seruient, petita prius ab eorum superioribus licet non obtenta licentia, vt, quamdiu
huiusmodi pio operi seruierint, fructus, redditus et prouen[tus omnium] et singulorum
beneficiorum ecclesiasticorum cum cura et sine cura, que tune obtine[bunt, etiam si
can]onicatus et prebende, dignitates, personatus, administrationes vel officia in
cathedralibus etiam metropolitanis vel collegiatis et dignitates ipse in cathedralibus
etiam metropolitanis post pontificales maiores aut in collegiatis ecclesijs huiusmodi
principales fuerint et ad dignitates, personatus, administrationes vel officia huiusmodi
consueuerint qui per electionem
b assumi, eisque cura immineat animarum, cum ea integritate etiam quotidianas distributiones
percipere et leuare, cum qua eos perciperent, si in dictis ecclesijs personaliter
residerent, et ad residendum interim in eisdem minime teneantur, nee ad id a quoquam
inuiti compelli possint, indulgere ac
quoscunque compellere ad respondendum eis de fructibus, redditibus et prouentibus
huiusmodi per censuras ecclesiasticas, appellatione remota. Jmpedientes vero prelatos
et alias personas huiusmodi, ne dieto operi possint inseruire, vitra alias penas etiam
excommunicationis sententiam, a qua non nisi modo premisso absolui possint, incurrant,
possit etiam prefatus archidiaconus contra quoscunque, tam ecclesiasticos quam seculares,
etiam si patriarchali, archiepiscopali, episcopali, regali, reginali, [ducali v] el
alia quauis ecclesiastica aut mundana prefulgeant dignitate, publicati[onem] indulgentiarum
et facultatum huiusmodi quouis modo directe vel indirecte impedientes, et illas non
admittentes, ac christifideles ab huiusmodi pio opere et proposito contribuendi retrahentes,
ac sedis predicte auctoritati dignit[ati et] honori detrahentes et murmurantes, ac
archidiacono, commissarijs e[t surro]gandis predictis in personis aut bonis iniurias
atque damna inferentes, modo et forma premissis et sub similibus penis, de quibus
supra expressum fuit et alijs, de quibus expedire videbitur, procedere, qui etiam
non possint ab illis absolui nisi a Romano pontifice et debita satisfactione premissa.
Et quoniam, sicut accepimus, nonnulli magistri fabricarum ecclesiarum, in quibus colliguntur
oblationes, que ex indulgentijs et facultatibus huiusmodi obueniunt, recusant indulgentias
huiusmodi admittere, nisi partem oblationum earundem recipiant, possint archidiaconus
et commissarij ac surrogandi predicti prefatis magistris sub excommunicationis et
quorumcunque indultorum et priuilegiorum apostolicorum eis et fabricis predictis concessorum
priuationis [late se]ntentie pe[ni]s [m]andare, vt se in admissione indulgentiarum
et facultatu[m] hui[usmodi] in dictis ecclesijs promptos et fauorabiles velint exhibere,
quotiens super hoc fuerint requisiti, nee aliquid recipere et retinere presumant etiam
sp [on] te oblatum, nisi se gratos et fauorabiles prius exhibuerint cum effectu. [Ex
t]unc archidiaconus ac commissarij et surrogandi predicti pro fabrica ecclesie, [qu]od
eis videbitur, dimittere ac indulgentias et facultates predictas, quorumcunque prelatorum
et aliorum superiorum licentia super hoc minime requisita, in quibusuis ecclesijs
atque locis libere possint publicare, ac, dicta durante publicatione, omnes alias
indulgentias, etiam plenarias et ex quibuscunque causis quantumcunque vrgentibus et
cum quibusuis clausulis, etiam derogatoriarum derogatorijs, et talibus quod ille nullatenus
suspendi possint, quibuscunque ecclesijs monasterijs, hospitalibus, pijs locis, vniuersitatibus,
confratrijs et singularibus personis perpe[tu]as vel temporales in vita vel mortis
articulo concessas ad effectum huius[modi], totiens [quotiens] opus fuerit, suspendere,
prout nos ex nunc sicut extunc [et e conuer]so suspendimus et suspensas esse volumus,
quodque etiam dietus archidiaconus possit quecunque statuta et ordinationes laudabilia
et honesta, sacris canonibus non contraria concernentia huiusmodi pium opus ad
a
solennitatem obseruandum in publicatione indulgentiarum
et facultatum huiusmodi, siue in hymnis et canticis ac laudibus singulis diebus decantandis
ante crucem saluatoris domini nostri Jesu Christi, siue in processionibus faciendis
ac campanarum et organorum pulsationibus et confessoribus siue penitentiarijs ordinandis
et locis eis assignandis et deputandis concedere, que non minorem obtineant roboris
firmitatem, quam si a nobis edita fuissent, et que omnes christifideles sub penis
supradictis firmiter obseruare teneantur, ac si de verbo ad verbum presentibus inserta
fuissent. Teneanturque omnes et singuli commissarij et surrogandi predicti sub quibuscunque
penis, etiam pecuniarijs, per dictum archidiaconum imponendis coram eo vbicunque,
quotiens sibi placuerit, expensis tamen dicte camere apostolice comparere et ei in
singulis obedire, jpseque archidiaconus quoscunque deputandos et surrogandos predictos
statuta et ordinatio[nes] huiusmodi non obseruantes capere et tamdiu detinere, donec
honori et [dijgnitati eiusdem sedis satisfecerint, ac ipse archidiaconus aliter duxerit
[orjdinandum, qui etiam possit omnium et singulorum, qui priuationis [ben]eficiorum
suorum penam incurrerint ex causis supradictis, benefici [a ob] priuationem huiusmodi
vacantia, cuiuscunque qualitatis et dignitatis, etiam si ex quacunque causa dispositioni
apostolice specialiter vel generaliter forent reseruata, libere quibuscunque personis,
etiam quecunque quotcunque et qualiacunque beneficia ecclesiastica cum cura et sine
cura obtinentibus et expectantibus, conferre et de illis etiam prouidere et ad premissa
prosequendum vnum vel plures procuratorem seu procuratores fiscales, qui procuratores
camere apostolice nuncupentur, deputare, quodque ab ipsius archidiaconi sententijs
pro tempore latis nullatenus liceat appellare, quia sub pretextu appellationum huiusmodi
m[axima] mala et damna huie pio operi possent euenire, et generaliter omnia alia et
singula in premissis [et cjirca ea necessaria quomodolibet et oportuna facere et exequi,
ratum et gratum ha[bituri] censuras et penas, quas prefati archidiaconus et commissarij
[seu] sub[del]egandi ab eis statuerint in rebelles, ac facturi illas auctore Do [mi]
no vsque ad satisfactionem condignam inuiolabiliter obseruari, necnon qu[ic]quid per
ipsos archidiaconum et commissarios ac subdelegandos ab eis fuerit quomodolibet ordinatum.
Et, si forsan aliqua dubia ex presentibus e[t al]ijs litteris predictis ac clausulis
in illis contentis atque verbis imposterum orirentur, possit etiam dietus archidiaconus
totiens quotiens opus fuerit per seipsum, qui de mente et intentione nostra vere informatus
existit, illa declarare et interpretari, cui super hoc pienam liberam et omnimodam
concedimus facultatem. Et, quoniam, dum huiusmodi indulgentie et facultates publicabuntur,
decet christifideles ad illas audiendas, vt illas consequi possint, totaliter esse
attentos, omnes patriarchas et singulos archiepiscopos, episcopos, abbates, decanos
et capitula metropolitanarum cathedralium et collegiatarum ecclesiarum ac temporales
dominos et ciuitatum, opidorum [et aliorum? loc]orum rectores et gubernatores hortamur
atqueattente
rogamus in Domino [etiamque instanjtius in virtute sancte obediente ac sub excommunicationis
late sententie pena ipso facto contrafaciendo incurrenda districte precipiendo mandantes,
vt pro eorum in hane sanetam sedem reuerentia et deuotione ac tam sancto tanquam laudabili
et pernecessario opere omnes et singu[lo]s eorum subditos diebus, quibus huiusmodi
indulgentie et facultates publicabuntur et etiam terminabuntur, ab omni opere seruili
cessare faciant ac omnia et singula alia, que per dictum archidiaconum statuta et
ordinata fuerint ad solennitatem premissorum, diligenter obseruare et adimplere. Et,
vt christifideles eo libentius deuotionis causa publicationibus huiusmodi ac processionibus
verbique Dei predicationibus et stationibus, quas ante imaginem crucis Christi fieri
continget ad populi deuotionem, et huiusmodi sancte cruciate reuerentiam iuxta dicti
archidiaconi voluntatem et ordinationem interesse habeant, omnibus et singulis vtriusque
sexus christifidelibus penitentibus et confessis, qui predicationibus, publicationibus,
processionibus et stationibus hu[iusmodi] interfuerint, quotiens interfuerint, centum
dies de iniunctis eis penitentijs misericorditer in Domino relaxamus. Et, quia forsan
contingere po[sset], quod in locis, in quibus dicte indulgentie publicabuntur, quidam
se intro [mi] ttentes de huiusmodi indulgentijs subcommissarij siue penitentiarij
au[t alij?] contra mentem nostram et dicti archidiaconi, de cuius fidelitate multum,
vt supradictum est, confidimus, scandala aut abusus committerent, nos, quorum intentionis
existit [informatus], vt omnia scandala semoueantur, et abusibus, quantum fieri possit,
obuietur, archidiacono ac alijs commissarijs et sur rogandis predictis sub excommunicationis
late sententie pena districte precipiendo mandamus, ne a locis predictis recedere
presumant, antequam scandala huiusmodi totaliter fuerint sublata, eidem archidiacono
ac deputandis ab eo, secundum eius ordinationem, pienam facultatem concedentes huiusmodi
scandala committentes etiam publice, prout eis videbitur, puniendi. Hortamur quoque
vniuersos et singulos patriarchas, archiepiscopos, episcopos et alios cuiuscunque
ecclesiastice vel mundane, etiam j[mper]ialis, regalis, reginalis, [du]calis, march[io]nalis
aut alterius dignita[tis e]xcellentie p[re]minentie, no[bili]tatis, status, g [ra]
dus, ordinis vel conditionis fuerint, vt pro huiusmodi f i [dei ca]-tholice ac sa[nct]issimi
et pernecessarij operis votiua executione indulgentifas e]t fac[ult]ate[s] pre[d]ictas
et earum transumpta portantes ea, qua decet, gratitudine pro [D]ei reuerentia et honore
recipiant et admittant, ipsasque litteras publicari et [in] eis contenta fidelibus
explicari et publicari facian[t] ac eisdem pariter per [sua] dere, vt occurrant fidei
orthodoxe et cr[u]cis, [qu]a se [si]gnant quotidie, oppre[ssi]onibus, recepturi exinde
palmam glorie, quam pias causas agentibus Alt[issi]mus concedere consueuit, et sicut
fa[ue]ntes huie sancto operi exinde premia consequi poterunt, ita qui, illis spretis,
presentes et alias litteras predictas vel earum transumpta, cum requisiti fuerint,
ne in eorum ciuitatibus,
terris, diocesibus vel temporalibus dominijs, locis et ecclesijs publicentur, prohibuerint
vel alias impediuerint vel impediri aut malitiose differri mandauerint, fecerint seu
procurauerint aut publicare in eorum ecclesijs intra missarum solennia malitiose distulerint
seu fidelibus ipsis, [ne] ad premissa pia opera oportuna suffragia porrigant, directe
vel indirecte quomodolibet inhibere presumpserint, eos et eorum quemlibet excommunicatio[nis
sententia, a] qua non nisi modo premisso absolui possint, de nouo innodamus, non obstantibus
premissis ac felicis recordationis Bonifacij pape octaui predecessoris nostri vna,
per quam concessiones perci[piendi fru]ctus in absentia huiusmodi [sin]e prefinitione
temporis fieri prohfibetujr
1
, ac alia, qua cauetur, ne quis extra ciuitatem et diocesim nisi in certis exceptis
casibus et in illis vitra vnam dietam
2
a fine sue diocesis ad iudicium euocetur, seu ne iudices a sede deputati predicta
extra ciuitatem et diocesim, in quibus deputati fuerint, contra quoscunque procedere,
aut alij vel alijs vices suas committere presumant, et de duabus dietis
3
in concilio generali ac alijs apostolicis necnon in prouincialibus et sinodalibus
concilijs editis generalibus velspecialibus constitutionibus e tordinationibus, quodque
persone beneficiate predicte primam in eisdem ecclesijs siue locis non fecerint residentiam
personalem consuetam, statutis quoque et consuetudinibus ecclesiarum, in quibus beneficia
huiusmodi forsan fuerint, iuramento, confirmatione apostolica vel quauis firmitate
alia roboratis, etiam si de illis seruandis et non impetrandis litteris apostolicis
contra ea etiam ab alio vel alijs impetratis seu alias quouis modo concessis dicte
persone beneficiate
a
huiusmodi seruitijs insistentes per se [vel procu]ratores suos prestiterint hactenus,
vel imposterum eas prestare c[on]tigerit forsitan, iuramentum, aut si locorum ordinarijs
vel quibusuis alijs communiter vel diuisim ab eadem sit sede concessum, vel imposterum
conc[edi] contingat, quod personas ecclesiarum suarum ciuitatum et diocesium etiam
in [digni]tatibus, personatibus, administrationibus vel officijs constitutas
b per su[btr]a[ct]ionem prouentuum suorum ecclesiasticorum aut alias compellere valeant
ad residendum personaliter in eisdem, seu, si prefatis ordinarijs ac dilectis filijs
ecclesiarum predictarum capitulis vel quibusuis alijs communiter vel diuisim a dicta
sit sede indultum, vel medio tempore indulgeri contingat, quod personis ecclesiarum
predictarum etiam in dignitatibus, personatibus, administrationibus vel officijs constitutis
non residentibus in eisdem fructus, redditus et prouentus suorum beneficiorum ecclesiasticorum
in absentia sua ministrare minime teneantur, et ad id compelli aut quod ipsi vel alij
predicti interdiei
c, suspendi vel excommunicari aut
suis beneficijs priuari non possint per litteras apostolicas non facientes pienam
et expressam ac de verbo ad verbum de indul[to] huiusmodi mentionem et quibuslibet
alijs priuilegijs, indulgentijs et litteris apostolicis generalibus vel specialibus,
quorumcunque tenorum existant, ac quascunque [cia]u [sul] as etiam motus proprij et
certe scientie ac derogatoriarum derogatorias et [ali] as fortiores et insolitas in
se contineant, necnon quibusuis similium vel [dis]similium aut aliarum quarumcunque
indulgentiarum specialibus vel generalibus suspensionibus et reuocationibus per nos
aut sedem predictam, etiam ex [qua]cunque causa vel ratione, etiam si pro quacunque
expeditione contra ipsos perfidos Turcos factis vel faciendis, quibus omnibus illorum
omnium ac derogatoriarum in eis insertarum clausularum tenores, etiam si de verbo
ad verbum de eis mentio fieri deberet, et in illis caueretur expresse, quod per quascunque
clausulas et derogationes eis non intelligeretur derogatum pro sufficienter expressis
et insertis habentes, quo ad premissa specialiter et expresse motu et scientia similibus
derogamus, ac jndulgentias, gratias et facultates predictas sub illis nequaquam comprehendi
v[olu]mus, necnon omnibus illis, que in alijs lit [teris pre] dictis volumus non obstare,
ceterisque contrarijs quibuscunque, prouiso quod [propter concessionem] huiusmodi
percipiendi fructus in absentia beneficia ipsa debitis non fraudentur obsequijs et
animarum cura in eis, quibus illa immineat, nullatenus negligatur, sed per bonos et
sufficientes vicarios, quibus de beneficiorum eorundem prouentibus necessaria congrue
ministrentur, diligenter exerceatur et deseruiatur inibi laudabiliter in diuinis.
Omnibus vero huiusmodi sancto et pio operi fauentibus nostram benedictionem in perpetuum
elargimur. Ceterum, quia difficile foret presentes litteras ad singula queque loca,
in quibus expediens foret, deferre, etiam volumus ac motu et scientia similibus decernimus,
quod illarum transumptis manu publici notarij inde rogati subscriptis et sigillo archidiaconi
aut commissariorum seu deputandorum prefatorum vel alicuius prelati aut alterius persone
ecclesiastice in dignitate constitute munitis, ea prorsus in iudicio et extra et alias
vbilibet fides adhibeatur, que presentibus adhiberetur, si essent exhibite vel ostense.
Nulli ergo omnino hominum liceat hane paginam nostre voluntatis, statuti, ordinationis,
aduocationis, extinctionis, impositionis, suspensionis, ratihabitionis, concessionis,
[hor]t[ation]is, rogationis, precepti, mandati, relaxationis, innodationis, derogationis,
[ela]rgitionis et decreti infringere vel ei ausu
a
temerario contraire. Si quis a [ut] em hoc attentare presumpserit, indignationem
omnipotentis Dei ac beatorum Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit incursurum.
Datum R[ome] apud Sanctum Petrum, anno incarnationis dominice millesimoquadringentesimooctuagesimooctauo,
decimoseptimo kal. januarij, pontificatus nostri anno quinto.
277
Olav Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de
har opptatt Herbrand, hans hustru Åsa og deres barn i ordenens brorskap og gjort dem
delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier.
1
Varna 1488, desember.
Orig. på papir i RA Oslo, Danske Selskabs Papirbreve. Rest etter påtrykt segl.
Trykt: DN XXI nr. 627.
278
Olav Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de
har opptatt Orm med hustru Liv og barna Liv, «Wodhoff»
2
, Helge og Liv i ordenens brorskap og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger
og avlatsprivilegier.
3
Varna 1488, uten dag.
Orig. på perg. i RA Oslo, Norske Pergamenter. Segl mangler.
Trykt: DN II nr. 949.
279
Ol av Klausson, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de
har opptatt Gunnulv med hans hustru i ordenens brorskap og gjort dem delaktige i ordenens
gode gjerninger og avlatsprivilegier.
4
Varna 1488, uten dag.
Orig. på papir i RA Oslo, Deichmanskes diplomsamling.
Trykt: DN I nr. 959.
280
Erkebiskop Jakob i Uppsala kunngjør pave Sixtus IV’s
1
og pave Innocentius VIII’s
2
tillatelser til å ære den hellige Birgittas datter Katarina. Skrinleggelsesdagen
fastsettes til 1. august.
3
Uppsala 1489, 18. februar.
Orig. på papir i RA Stockholm. Rest av påtrykt rødt vokssegl.
Trykt: DN XVI nr. 299; TROIL: Skrifter och Handl. II s. 375; Reg. dipl. hist. dan.
nr. 8001.
281
Erkebiskop Gaute gir Ivar
4
(Trondsson) i Aspa kvittering for regnskap for Frei
5
kirke for de siste seks år. Frei 1489, 26. februar.
Orig. på papir i RA Oslo. Spor av segl trykt bakpå.
Trykt: DN X nr. 269.
282
Erkebiskop Gaute i Nidaros, biskop Hans i Bergen, Kristiem Pedersson, prost i Bergen
og Jon Pålsson, prost i Mariakirken i Oslo forliker
6
, etter anmodning av partene, herr Henrik Krummedike og herr Alv Knutsson i striden
om biskop Karl i Hamars arv. København 1489, 15. juli.
Orig. på perg. i RA København. Ridderne Bo Flemming, Anders van Bergen, Nils Henriksson
og væpneren Arald Kane var medinnseglere, men bare rester av 1. og 5. segl er bevart.
Trykt: D Mag 3 II s. 15-6.
283
21 prester i Holar bispedømme, oppnevnt av biskop Olav, tildømmer biskopen full råderett
over kirken i Grenjadarstad og dens gods, inntil erkebiskopen bestemmer anderledes
1
, fordi kirken er ulovlig forlatt av sira Eirik Einarsson,
2
som har rømt av landet med et tysk skip, og har narret med seg sin kapellan. Vidvik
1489, 7. august.
Orig. på perg. AM fase. XXIX, 3.
Trykt: DI VI nr. 593.
284
Pave Innocentius VIII utnevner biskopen i Chalons til cistercienserordenens conservator
og pålegger ham å tilse at dens eksempsjon ikke blir krenket.
3
Avskrift i Sorøboken (AM 290 Fol.) fol. 27b-28b.
Trykt: APD IV nr. 3166.
Roma 1489, 13. august.
Innocencius episcopus, seruus
a
seruorum Dei, venerabili fratri episcopo Cabilonensi salutem et apostolicam benedictionem.
Fidedignorum relatione aecepimus, quod, licet monasteria et alia religiosa loca Cistertiensis
ordinis tam virorum quam mulierum illorumque persone dudum sedi apostolice per diuersos
Romanos pontifices predecessores nostros subiecta illisque et ordini predicto diuersa
priuilegia et immunitates prouide per sedem predictam concessa fuerint, ac patres
abbates aut commissarii a generali capitulo dicti ordinis seu abbate Cistertii Cabilonensis
diocesis pro tempore existente pro tempore deputati certis temporibus monasteria et
loca huiusmodi iuxta eorum regularia instituta hactenus laudabiliter obseruata visitare
consueuerint, tamen nonnulli archiepiscopi, episcopi et alii seculares prelati, asserentes
se ad
a
id a nobis et sede predicta specialem per nostras et eiusdem sedis litteras et eciam
cum derogatione priuilegiorum, exemptionum et immunitatum huiusmodi habere facultatem,
monasteria, loca et personas huiusmodi in dies visitare volunt
b,
ac iura visitationum ordinaria necnon caritatiua subsidia petere et exigere conantur
in non modicum ordinis et personarum predictorum preiuditium et detrimentum et eis
concessorum privilegiorum lesionem. Nos igitur, qui ordinem prefatum illiusque personas
propter vberes fructus, quos continue in agro militantis ecclesie afferunt, pre ceteris
in visceribus gerimus caritatis, nobis persuadentes, quod monasteria et loca ac persone
dicti ordinis alia visitatione non indigent quam illa, que per eorum patres abbates
seu commissarios ac alios per suos superiores ad id pro tempore deputatos fieri consueuit,
qui optime de hiis, que pro visitacione monasteriorum, locorum et personarum necessaria
existunt, instrueti habentur, et propterea non intendentes, quod per alios quam prefatos
et alias quam
a
iuxta dicti ordinis regularia instituta visentur, motu proprio, non ad alicuius nobis
super hoc oblate petitionis instantiam sed de nostra mera deliberatione et ex certa
scientia, auctoritate apostolica tenore presentium declaramus, quod
a omnes et singulas litteras a nobis hactenus quovismodo et eciam motu et scientia
similibus concessas super visitationibus monasteriorum et locorum predictorum per
alios quam dietos presidentes ac
balias preterquam
b iuxta
ceiusdem ordinis
c regularia instituta aut generalia vel specialia priuilegia faciendis, quascunque
clausulas et eciam derogatoriarum derogatorias ac priuilegiis predictis omnino derogantes
in se continentes motu et scientia similibus reuocamus, cassamus, irritamus et annullamus
ac viribus omnino vacuamus, dictumque ordinem in suum pristinum et eum statum, in
quo, antequam ille emanarent, quomodolibet existebat, restituimus, reponimus et plenarie
reintegramus, statuentes et decernentes paribus motu et scientia, quod de cetero perpetuis
futuris temporibus monasteria et loca predicta pretextu quarumcunque aliarum litterarum
apostolicarum per nos et sedem predictam inposterum et eciam motu et scientia similibus
et ex quibuscunque causis ac cum quibuslibet clausulis et eciam derogatoriarum derogatoriis
efficacissimis et insolitis et eciam presentibus expresse derogantibus et eciam, si
ille in eis de verbo ad verbum inserte forent inposterum, et eciam ad instantiam imperatoris,
regum, ducum, principum et aliarum personarum quarumcunque cuiuscunque dignitatis,
status, gradus, ordinis et conditionis concedendarum visitari non possint, districtius
in virtute sancte obedientie et sub censuris ecclesiasticis inhibentes quibuscunque
visitatoribus, supranominatis exceptis hactenus, et pro tempore deputatis, eciam si
patriarchali, archiepiscopali, episcopali aut quauis alia ecclesiastica dignitate
fulgerent, ne pretextu quarumcunque facultatum et commissionum in genere vel in specie
visitandi eis concessarum et factarum se de monasteriis, locis, personis et ordine
predictis intromittere quomodolibet presumant, ac decernentes extunc irritum et inane
si secus super hiis a quoquam, quauis auctoritate, aut scienter vel ignoranter contigerit
attemptari. Quocirca fraternitati tue
ac quibuscunque cathedralium, etiam metropolitanarum, ecclesiarum canonicis ac in
dignitate ecclesiastica constitutis personis, quos seu quas abbates, priores et alie
persone locorum et monasteriorum predictorum pro tempore existentes et quilibet ipsorum
duxerint requirendos, motu et scientia similibus mandamus
a, quatinus ipsi vel duo aut plures seu vnus eorum per se vel alium seu alios ipsis
in premissis efficacis defensionis presidio assistentes non permittant monasteria
et loca predicta illorumque personas quomodolibet, alias quam vt premittitur, visitari
seu ab illis quecunque et eciam caritatiua subsidia exigi aut occasione alicuius visitationis
vel alias contra presentium tenorem molestari, molestatores necnon contradictores
quoslibet et rebelles per censuras ecclesiasticas et alia iuris oportuna remedia cum
illarum aggrauatione et reaggrauatione compescendo
a, inuocato
a, quotiens opus fuerit, auxilio bracchii secularis, non obstantibus premissis ac felicis
recordationis Bonifatii pape octaui
1
predecessoris nostri, quibus cauetur, ne quis extra suam ciuitatem vel diocesim nisi
in certis exceptis casibus et in illis vitra vnam dietam a fine sue diocesis ad iuditium
euocetur, seu ne iudices a sede deputati predicta extra ciuitatem vel diocesim, in
quibus deputati fuerint, contra quoscunque procedere aut alii vel aliis vires suas
committere presumant, et de duabus dietis in concilio generali
2
edita ac aliis constitucionibus et ordinationibus apostolicis contrariis quibuscunque,
aut si aliquibus communiter vel diuisim ab eadem sit sede indultum, quod interdici,
suspendi vel excommunicari aut extra vel vitra certa loca ad iuditium euocari non
possint per litteras apostolicas non facientes pienam et expressam ac de verbo ad
verbum de indulto huiusmodi mentionem et quibuslibet aliis priuilegiis, indulgentiis
et litteris apostolicis generalibus vel specialibus, quorumcunque tenorum existant,
per que presentibus non expressa vel totaliter non inserta effectus eorum impediri
valeat quomodolibet vel deferri et de quibus quorumcunque tenorum tenoribus de verbo
ad verbum habenda sit in nostris litteris mentio specialis, que, quo ad premissa,
volumus eis nullatenus suffragari. Verum, quia difficile foret presentes litteras
ad singula queque loca, in quibus expediens fuerit, deferre, volumus, quod illarum
transsumptis manu publici notarii subscriptis et sigillo prelatorum dicti ordinis
vel alicuius eorum aut alterius in ecclesiastica dignitate constitute persone seu
cuiusuis curie ecclesiastice munitis ea prorsus in iuditio et extra et alias vbilibet
fides adhibeatur, que presentibus adhiberetur, si forent exhibite vel ostense. Datum
Rome apud Sanctum Petrum anno incarnationis dominice millesimo quadringentesimo octuagesimo
nono idus augusti pontificatus nostri anno quinto.
I margen: Til venstre øverst: Ex transsumpto impresso.
Til høyre: 1) Nota de visitacione.
2) Vigorosa.
285
Forligelse imellem Lauridtz
1
Thygesen och brøderne i Warne closter, att for
ne Lauridtz schulle resignere och iche werre der lenger prior, anno 1489.
Akershusregistret, A i RA København, B i RA Oslo, fol. 15a.
Trykt: Akershusregistret ved G. TANK, nr. 278 s. 20 og derfra her.
286
Biskop Herlog i Oslo utsteder avlatsprivilegium til Korskirken i Skien.
Avskrift ved Jon Mortensson i RA København (Langebeks Diplomatarium), etter orig.
på perg. i Skien bys arkiv ifølge samme.
Trykt: DN XXI nr. 640.
Gjerpen 1490, 1. november.
Vniuersis christifidelibus presentes litteras inspecturis Herlacus, Dei gracia episcopus
Asloensis, salutem in omnium saluatore. Quum vota Christi fidelium ad diuini cultus
ampliacionem ac fidelium animarum remedium sunt piis exhortacionibus et indulgenciarum
fauoribus excitanda, nos igitur omnipotentis Dei misericordia, beatorum Petri et Pauli
apostolorum eius auctoritate sancte Marie virginis et omnium sanctorum meritis et
precibus confidentes, omnibus vere penitentibus et confessis, qui capellam sancte
Crucis in Skidhæ in festis infrascriptis, videlicet natiuitatis domini, cum quatuor
diebus sequentibus, circumcisionis, epiphanie, resurreccionis, ascensionis domini,
pentecostes, cum tribus diebus sequentibus, trinitatis, corporis Christi, jn singulis
festis sancte Marie virginis, in vtroque festo sancte Crucis, in singulis festis omnium
apostolorum et euangelistarum, sanctorum Johannis baptiste et Micaelis, sanctorum
martirum Haluardi, Olaui, Laurencii, Blasii, et Clementis, sanctorum confessorum Jeronimi,
Ambrosii, Augustini, Gregorii, Nicolai, et Martini, sanctarum Anne et Marie Magdalene,
sanctarum virginum Katarine, Margarete, Cecilie, Barbare, et Gertrudis, die
omnium sanctorum, commemoracionis
a
animarum, et dedicaeionis ipsius ecclesie et altaris, necnon in singulis dominicis
diebus et sextis feriis, deuote visitauerint annuatim, vel qui pro defunctis ibidem
requiescentibus et pro pace et prospero regni statu pie deum exorantes circuierint,
seu qui eidem capelle manus porrexerint quomodolibet adiutrices, tociens quociens
premissorum aliquod deuote adimpleuerint, xl. dies indulgenciarum de iniunctis sibi
penitenciis auctoritate ordinaria misericorditer in domino relaxamus. Jn cuius rei
testimonium et euidenciam firmiorem secretum nostrum presentibus est appensum. Datum
Gerpom die omnium sanctorum anno nonagesimo.
Jon Mortenssons tilføyelse i høyre marg: 1490. ex originali membranaceo.
Samme, under teksten i klammer: Sigillum rotundum, quod vnicum appendit, in parte inferiori ita lesum erat, ut littere
circumferiales non poterant legi.
Langebeks tilføyelse nederst: Uden paa: Capelle Skide.
Samme, over teksten: Orig. membr. af Skeen Byes Archiv i Norge 1751.
287
Pave Innocentius VIII godkjenner birgittinernes tilbakevenden
1
til Munkeliv, og stadfester deres privilegier
2
. (Referat av supplikk fra abbedisse og [general]konfessor i Munkeliv.)
Suppl. 931 (925) fol. 253.
Trykt: DN XVII nr. 753.
Roma 1491, 21. februar.
Beatissime pater, exponitur sanetitati vestre pro parte deuotorum oratorum vestrorum
abbatisse et confessoris generalis
a
monasterij Munkaliffe sanctarum Marie virginis et Brigitte ordinis sancti Augustinj
sancti Saluatoris nuncupati Bergensis diocesis, quod cum retroactis temporibus, propter
quandam seditionem jn monasterio predicto Munkaliff exortam et concitatam absque sororum
aut fratrum eiusdem monasterij culpa seu prestatione consensus, seditores(!) eiusdem
monasterij jnuaserunt
b et jngressi ac manu violenti clausuram et chorum eiusdem ausu sacrilego jnfringerunt,
et de eisdem non contentj, jgne succenso, ecclesiam, monasterium, libros, paramenta,
clenodia, vtensilia jn fauillam totaliter redigerunt
1
, ob quod paulo post absolutionem a sede apostolica obtinuerunt, et nouissime cum
sororibus et fratribus propter jnstanciam regis Nouergie jnmodico composuerunt. Verum
pater sancte quod, propter huiusmodi vastationem edificiorum et ecclesie ruinam et
quam plurima alia jncommoda, fratres et sorores, jn eodem monasterio degentes et vitam
jnopem agentes, longam jacturam passi sunt, ob quorum damnum
c jn ecclesia, edificijs et singulis alijs vtensilibus factum, nimia paupertate et
necessitate compellente, suo proprio monasterio predicto relicto, ad alium locum ad
tempus anxie duxerint monasterium suum per felicis recordationis Martinum quintum
sanctitatis vestre predecessorem gratiose concessum et confirmatum coacti paupertate
relinquendo, tandem, tempore procedente, modica reparatione in ecclesia et domibus
jam facta ac consilio et ordinatione principum et antiquorum regnj predicti prehabitis,
ad dictum proprium monasterium redierunt, jn quo etiam hodie, causantibus sterilitate
terre et plurimis jnconuenientijs, que in eisdem partibus viguerunt, prout vigent
de presenti, ac reddituum et facultatum prenominati monasterij diminutione, guerrarum
et jncursuum
d hostium continuatione, ad eorundem fratrum et sororum sustentationem ecclesieque
et domorum reparationem, restaurationem seu edificationem minime suppetunt, siue suppetere
possunt, et propterea ad eam, quam ex regula, statutis et priuilegijs perfectionem
et obseruationem tenentur, peruenire nequiunt, quamuis ad omnem obseruationem, que
jn prefatis monasterijs et piene dotatis ex vi regule solet fierj, ac etiam quod statuto
et ordinatione per felicis recordationis Eugenium quartum eiusdem sanctitatis vestre
predecessorem factis mandantibus, quod decetero sorores aut fratres dicti ordinis
sancte Brigitte locum aliquam vigore alicuius concessionis siue priuilegij cuiuscunque
predecessoris suj sub pena excommunicationis audeant acceptare seu de habitis tenere
pro habitaturis jbidem sororibus et fratribus dicti ordinis, vbi aut propter jneptitudinem
loci aut penuria facultatis loca ipsa non videantur verisimiliter ad perfectionem
posse deducj juxta regulam dicte sanctitatis etc., arctantur et molestati sunt,
ex quibus molestatione et perplexitate earundem personarum humano solatio destitutarum
et quid omnino facere debeant, aut quo se diuertant, penitus jgnorant, quapropter
dictj oratores, sic jn ore gladij et flammis desolati
a
ad sanctitatem vestram recurrunt, illique humiliter suplicant, ut, eisdem oratoribus
more pij patris compatientes, sibique specialem gratiam facientes ut premissis non
obstantibus ad dictum eorum monasterium Munkaliff eiusque omnia et singula bona
1
, fructus, redditus, prouentus, emolumenta, jura, priuilegia, libertates et jnmunitates
eidem monasterio ante predicto concessas et concessa redire ac eisdem bonis, priuilegijs,
libertatibus, jndultis, gratijs, jnmunitatibus etiam per dictum Martinum papam quintum
dicto monasterio et ordini sancte Brigitte concessis alias juxta eiusdem Martinj voluntatem
vti et gaudere libere et licite valeant, dispensare ac concedere, concessionemque
et litteras per eundem Martinum papam factas, quarum omnium tenores sanctitas vestra
habere placeat pro expressis, robur perpetue firmitatis obtinere decernere, executoresque,
qui oratores et personas dicti monasterij jn bonis, juribus, priuilegijs, libertatibus,
et alijs premissis manutenere et defendere habeant, ac eosdem molestari, jnquietari
aut jniurias uel grauamina jrrogari non permittant, cum potestate molestatores et
rebelles excommunicandi et excommunicatos declarandi et publicandi, agrauandi, reagrauandi
brachiumque seculare jnuocandi, deputare et concedere digneminj de gratia speciali,
non obstantibus pie memorie Bonifacij pape viij similiter predecessoris vestrj de
vna
2
et duabus dietis jn concilio general i
3
,
4
editis ac constitutionibus et ordinationibus apostolicis ac illis, quibus dietus
Martinus papa in suis litteris voluit non obstare, ceterisque contrarijs non obstantibus
quibuscunque, cum clausulis oportunis. Concessum ut petitur et de confirmatione, quatenus
sint jn vsu. Jn presentia domini nostri pape. A. cardinalis Aleriensis. Et cum absolutione
a censuris ad effectum, et cum dispensatione, concessione et decreto predictis, et
cum deputatione executorum, qui premissa obseruarj faciant cum potestate excommunicandi,
agrauandi etc. etiam cum jnuocatione brachij secularis, ut premittitur etc., et quod
omnium et singulorum premissorum maior et verior specificatio ac amplior narratio
fierj possint in litteris. Concessum ut supra. A. cardinalis Aleriensis. Datum Rome
apud Sanctum Petrum nono kal. martij anno septimo.
288
Laurens
1
Andersson, prest i Vågå og i prosteom- bud for biskop Herman i Hamar, kunngjør sin
overenskomst med eierne av søndre Sandbu om makeskifte og om messehold på Sandbu.
Orig. på perg. i RA Oslo.
Trykt: DN II nr. 966.
[Vågå 1491], 31. mai.
Thet kenness ick Laurenss Anderson soknæpresth a Waghe ok i fulle prowesth wmbud werdughe
fadher biskopp Hermen biskop i Hambre thet ick haffuer giorth then saatemaal i mellom
prestæboledh a for
de Wage aff en halffuæ jtem mellom sydhræ Sanbo Amwndher Gwnnerson Jwer Gwnnerson som
egher for
de Sanbo aff andhræ halffuæ, en Sanboz men fek for
de her Laurens for then skyllen som visthæ med bogh ok breff i for
de Sanbo til prestæ boled a for
de Wage ij jordhe parther. Jtem en jorde parth a Qwegestad a Fraaen som gaar en hudh
aff i lanskyld a hwærie aar ok andhræ parthen i Sewalstadh i Ringeb(o)soken som gaa
aff en øre i lanskyld a hwærie aar ffrii ok frelsth for hwærie mand wnder for
de prestæ boled a Wage. Jtem om then skyld som for
de prestæboled aathe i for
de Sanbo thet giffuer jek paa myn herres veghnæ them qwith ock vtlauesløsth for mik
ok alle the effther mik kan kommæ [v]m for
de saatemaal. Jtem finness noger aff tessæ parther vfrelsæ som prestæboled er sath vighæ
tha hwer til sinæ eghen. Jtem som mæssæboghen vth visthæ til fornæ ath presthen aff
Vlenshoff burdhæ ath haffuæ mæssæ i Sanbo wor nw thet waar saatemaal i dannemenss
a hørendhe ath presthen a for
de Wage haffuæ mæssæ i Sanbo som gammelth haffuer wareth tridiæ dag jwlæ tridiæ dag
passke ok sancti Olaffz dagh for gamlæ gaffuer. Tiil mere vissæ her om setther tessæ
dannemen sinæ insiglæ med mynæ for thette breff som saa hethæ her Olaff Iacobson soknæ
prest a Lesiæ, her Pedher Jenson capelan a Wage, Lasse Olafsson ok Askyld Awdinson
anno domini mcdlxio
2
ipso die Petronille virginis.
289
Tolv prester i Holar bispedømme dømmer, oppnevnt av biskop Olav, at for fremtiden
skal alle som akter å inngå ekteskap, stå frem for behørig myndighet og prove med
vitner at ekteskapet er lovlig etter kirkeretten. Biskopen samtykker i dommen. Hrafnagil
1490, Holar 1492, 26. april.
Orig. på perg. AM fase. XXIX, 19. 7 segl er bevart; avskrift i AM Apogr. 3306.
Trykt: DI VI nr. 638.
290
Abbed Tore
1
i Dragsmark kloster, og konventet der, gjør kjent at de har forpliktet seg, og sine
etterfølgere, til å holde sjelemesser for dronning Dorothea, kongene Kristoffer og
Kristiem, dronningens forfedre og alle kristne sjeler, til evig tid.
Orig. på perg. R A København A 2. Dronn. Dorothea Norge 62.
Trykt: DN II nr. 968; Reg. dipi. hist. dan. nr. 8187.
Båhus 1492, 9. mai.
Kuendes iegh abodh Thore och menigh conuent och wore effterkommere i Drasmark klosther
at wij haffue beplictidh oss at holde swodan thieniste som her effter skreffet star
for wor nadighe frwess drotning Dorotea kong Cristiern kong Cristofferss och alle
hennes nådes forældhres och alle cristne siele til ewigh tiidh, som ær hwer tamper
dagh om arett en messe aartiidh meth vigiliis och huer fredagh om aret en messe aff
thet helie korss och hwer løwerdagh om aret en messe aff wor frwess bebudelsse kalles
rorate och en messe aff the helghetrefoldighet hwer søndag til ewigh tiidh, for hwilken
forneffnde thieniste gaff hennes nade til forneffnde Drasmarks klosther v
c mark goetz och penninge at forneffnde gutz thienisthe skall ther meth oppeholdis
til ewigh tiidh. Thij beplicther wij oss och wore effterkommere forneffnde
gutz thieniste at ville holde vforsømmet i nogher madhe til ewigh tiidh. Skede thet
swo thet Guth forbiude at forneffnde guths thieniste æy vppeholdes och forsømmedes
i nogher mathe tha beplicther wij oss och wore efftherkommere at staa hennes nade
och hennes nådes arffwinge til rette ther ffore. Till ythermere vitnesbyrd och betther
forwaring hengher iegh abodh Thore myt indseghle och menigh conuentes indseghle nethen
thette breff tilbedendes velbyrdighe men Axel Olsson Laffrens Klawsson laghman i Vighen
Mactis Olsson och Henrich Frijss væbnere at the henge syne jndseghfle] nethen thette
breff meth wore. Skreffet pa Bahwss quarta fferia post inuencionem sancte crucis anno
domini mcd nonagesimo secundo.
Bakpå: Om aartiidher j Draxmarcke closter liggendes i Wigen j Norghe.
Segl: 6. segl mangler.
TILLEGG
Herr Håkon og herr Svein utsteder, på vegne av abbed og konvent i Dragsmark kloster,
kvittering til herr Henrik Krummedike for fem hundre mark penninger som herr Henrik
har betalt klostret
1
på vegne av dronning Dorothea for de sjelemesser hun har begjært.
Orig. på perg. RA København A 2 Dronn. Dorothea Norge 63.
Trykt: DN II nr. 969; Reg. dipl. hist. dan. nr. 8188.
Båhus 1492, 9. mai.
Wij efftherscreffne her Hoghen och her Swendh ware hooss ærligh och welbyrdigh man
her Henrich Kromedighæ paa abbothens och menigh conuentis wegnæ i Draxmarch klosther
om nogher tienesthæ som wor nadighæ ffrve drotningh Dorotheæ er begerendis ath holdis
skal i sammæ sthedh tiil ewigh tiidh som er en messæ hwer tamper dagh om aareth och
aartiidh metføllendis. Jtem hwer fredagh om aareth een messæ aff thet heliæ korss
och sammeledis hwer løerdagh een messæ aff wor ffrvess bebodhelsæ kalles rorate och
een messæ hwer søndagh aff the hilliæ threfolligheth tiil ewigh tiidh for henness
nadæ, koningh Cristiernss och koningh Cristofferss, henness nadis forældhres och alle
cristnæ siælæ tiil ewigh tiidh holdhæ skullendis for v
c march pennighæ som forscreffnæ her Henrich klosthret och oss fornøghet haffwer paa
wor nadighæ ffrwess
wegnæ drotningh Dorothea. Thij beplicthæ wij oss abboth och menigh conuentus och wore
effther kommer ath holdh(e) forscreffne tienesthæ tiil ewigh tiidh. Jtem skeer thet
och saa thet gudh forbiwdhæ ath forscreffne tienesthæ bliffwæ forsømeth i nogher madhæ
aff oss eller wore efftherkommer tha bæplegthæ wij oss och wore efftherkommer ath
standhæ hinness nada och hinness nadis arwinghæ tiil retthæ ther fore. Thiil ythermere
witnesbyrdh och betræ forwaringh hengher jegh abboth Thoore mith indseghel och menigh
conuentis indseghel næthen for thette breff tiilbedendis welbyrdigh men Axel Oluffson
Lauris Clauson lagman i Wighen Matis Oluffson och Henrich Friis meth wore. Datum in
castro Bahwss feria quarta proxima post festum jnuencionis sancte crucis anno domini
m. cdxcij.
Bakpå: Om aartiidher i Draxmarcke closter j Vigen j Norghe.
Segl: 3. og 6. segl falt av.
291
Pave Innocentius VIII tillater norske prester å holde messe uten vin
1
. [1484, 12. september – 1492, 25. juli.]
A: Rafael (Maffei, dietus) VOLATERRANUS (†1521): Commentariorum Vrbanorum Libri oeto
et triginta (Lips.) MDCIII sp. 248, lib. VII Geogr. B: Annalistisk opptegnelse av
JON SIMONSSON, lagmann på Agdesiden (ca. 1546–1575) i kalendariet MS AM 733 quarto,
trykt i NgL IV s. 508). C: Arild HUITFELD: Danmarckis Rigis Krønnicke bd. VI s. 103,
København 1599.
A.
Noruegiæ Innocentij VIII. pont. concessione permissum sine vino calicem sacrificare,
quod ob immensa frigora vinum in ea regione importatum acescat. Cuius rei gratia legatio
missa.
B.
Anno 1482(!) Innocentius 8 genuensis permisit Noruegis vt sine vino sacrificarent.
C.
Vdi dette Aar [1489] gaff Paffue Innocentius VIII, Prester vdi Norge Loff at holde
Messe vden Vjn met Miød oc anden Drick.
292
Pave Alexander VI utnevner
1
ved provisjon Mathias
2
Canuti, munk i Voer kloster i Århus bispedømme, til biskop i Gardar. Roma 1492, 26.
august.
Reg. Vat. 772, fol. 19.
Trykt: DN XVII nr. 754; APD V nr. 3306 (reg.).
TILLEGG
1.
Pave Alexander VI fritar
3
den nyutnevnte Gardarbiskop Mathias Canuti for betaling av servispenger. Dette skjer
for å hjelpe ham i hans forehavende å komme til sitt bispesete hvor det ikke har vært
noe skipsanløp
4
og heller ingen biskop
5
eller prest på åtti år, og hvor innbyggerne derfor nesten er hedninger
6
,
7
. (Roma 1492, 23. oktober.)
Div. Cam. Arm. XXIX 50, fol. 23.
Trykt: DN XVII nr. 759; HT III 2 s. 407-8; APD V nr. 3317 (reg.).
2.
Pave Alexander VI gir biskop Mathias Canuti i Gardar tillatelse til å få overlatt
relikvier, fortrinnsvis fra klostret St. Anastasii ad tres fontes
1
for å ta dem med til Grønland «pro excitanda fidelium devotione». (Referat av supplikk
fra Mathias Canuti). Roma 1492, 21. november.
Suppl. 964 (958) fol. 200b.
Trykt: DN XVII nr. 761; APD V nr. 3321 (reg.).
3.
Pave Alexander VI tillater Mathias Canuti, biskop i Gardar, «qui pauperimus existit
et ut commodius ad dietam suam ecclesiam accedere possit», å utføre biskoppelige handlinger
2
på veien til sitt bispesete. (Referat av supplikk fra Mathias Canuti). Roma 1492,
11. desember.
Suppl. 965 (959) fol. 198.
Trykt: DN XVII nr. 762; APD V nr. 3323 (reg.).
293
Die xv eiusdem [mensis Nouembris mcccclxxxxij] vna bulla pro abbatissa, confessore
et sororibus monasterij sanctarum Marie virginis et Brigide Munkaliff, ordinis sancti
Augustini, sancti Saluatoris nuncupati, Bergensis, super confirmatione priuilegiorum
et bonorum
3
, libertatum et immunitatum que ante incendium passim habebat et licentia ad dictum
monasterium redire etc
a sub dato Rome septimo kal. Septembris anno primo. Rf
ta de mandato dominorum Camere etc
4
absque aliqua solutione. (Roma) 1492, 15. november.
Diversa Alexandri VI 1492–93 b fol. 17b, Archivio di Stato4, Roma.
Trykt: DN XVII nr. 760 og derfra her.
294
Johannes Hermanni
1
, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de har opptatt
Helge Ulvsson med hustru Gudrun Salmonsdatter og fem barn i ordenens brorskap
2
og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. Varna [14]
92, uten dag.
Orig. på perg i RA Oslo. Segl mangler.
Trykt: DN X nr. 276.
295
Johannes Hermanni
3
, prior i Varna johannitterhospital, og konventet der, kunngjør at de har opptatt
Helge Olversson og hans hustru Liva i ordenens brorskap
4
og gjort dem delaktige i ordenens gode gjerninger og avlatsprivilegier. Varna 1492,
uten dag.
Orig på perg. i RA Oslo. Segl mangler.
Trykt: DN VII nr. 508.
296
Pave Alexander VI tillater ridderen Henrik Krummedike å inngå ekteskap med Anna, datter
av Jørgen Rud, til tross for at de er beslektet i 3. og 4. grad. Før 1493, 18. januar.
Omtalt i brev av 18. januar 1493 fra Arne Gunnarsson, kannik i Trondheim (Personalhist.
Saml. Perg., Krummedige). Langebeks Diplomatarium.
Trykt: APD V nr. 3331 (reg.); Reg. dip), hist. dan. nr. 8233; Rep. dipi. regn. dan.
med. 2 IV nr. 7347 (utdrag).
297
Ingrid Nilsdatter testamenterer jordegods hvorved det opprettes en prebende ved De
fem vunders alter i Hamar domkirke, slik at det skal holdes tre messer hver uke, så
lenge verden står, for hennes slekt.
Orig. på perg. i RA Oslo.
Trykt: DN I nr. 976.
Hamar 1493, 8. april.
I nampn fadhers oc søns oc thes helge andhe amen. Bekennis iak Ingridh Nilsdotther
at thenne wæroldh oc then æræ henne fylgher ær forgengelighen oc alth wordher till
inthet som ey i Gudz heidher wendes. Thy hafuer iak ofwerwægith then heidher. mackt
oc framdratt som myn slæckt biscop Finbo i Berfwæna her Olaf Nilsson minæ brødræ.
Ragnildæ myn modher Jærwndh myn kæræ husbondhæ. hans oc myne barn Agatha Thorer oc
Birgittæ hadæ her i iorderikæ oc medhen Gudh hafuer them till sinæ signadhæ nadhe
anameth oc theyres godz oc æygedelæ ere nw till mik falnæ. bør mik forthy saa betenke
oc tillsee at then alzmectughestæ Gudh beholdher ewerdeligh lof, heydher oc wyrdningh
af theyres oc mit godz oc helsth i then stad oc kirkæ som the hwiless i oc iak meth
Gudz nadh huxsær oc hopæss nær them iordhes oc hwiiless. Thy wil iak at allom skall
wittherlighet wære at iak meth raade Gudz og mynæ betzstæ wennerss hafuer lagkt till
helge fem vndher altare i Hammarss domkirke till einæ prebendæ mith oc myne forældres
godz. saa at tre messer i hwariæ wiku fore them skall holdes æ mædhen werdhen standher.
Ein messæ hwar synnedagh de sancta trinitate. annen mæssæ hwar midwikudagh fore allæ
cristnæ saale oc then tridiæ om fredaghen af the helge fem vndher oc memoriam de beata
virgine meth thet æmbethæ till er facthet(!). Hafuer iak lackt till thet altare fore
alle ware forscrifnæ saale oc fore alle cristne saale primo Hanastad liggendes oppa
Tothn som aarligh rentther ij pundh.
alth Draghæ som liggher a Tothn rentter j pundh. jtem alt Byy som liggher pa Ness
a Heidmarken som rentther ein hæfseldæ smør oc ij hudher arlighe. jtem alt Biørka
som liggher i Riidebo som aarligh rentter ij pundh. jtem øfre østre gardhen i Blistadh
som liggher i Riidhebo [i] Nasawgh sokn rentther iiij hudher aarlighæ. jtem Hafswalæ
som liggher i Riidhebo som aarligæ rentter iij hudher. jtem Lyødæstadhæ som liggher
i Linæstadæ sokn rentther j pundh. jtem alt Jonsbergh oc half Palbergh oc halft Olafbergh
rentther ij pundh. jtem Hof oc eith warp som liggher i Flensøn myth i elwænæ rentther
j hudh aarlighe. jtem nørdstæ Byy som liggher i Vingher sokn i Solløygher rentther
ij pundh aarlighe. item Steenrof som liggher i Nessokn oppa Heidmarken rentther ij
pundh aarlighe. item [Fi]ædherstadh rentther [j] hudh. jtem Fialstadh som liggher
a Ringheriikæ rentther ij pundh. item Swadzstad ibidem rentther ij pundh. oc Hwaall
ødegardh som liggher a Ringheriike rentther j pundh. jtem Tollaugewald oc j Budhæ
ein øyre gyllæn af hwar there. item Harestadh som liggher i Riidhebo i Hwmblestadsokn
rentther ij hudh. jtem adhel Amoth i Øystredaalen rentther j hudh. item Qwerness ibidem
rentther ij hudher aarlighe. item Steins warpet i Lawghen. J swa matha at thette for
de. godz skall ligghæ ewerdeligh till thet for
de. altare oc er thettæ myn yttherste williæ. skipan oc testamenth som iak hafuer nw
giorth oc inghen annan skipan skall giøress meth thette fasthe godz. oc ther meth
skall gudz thiænæste iampnligæ oppæ haldess. Oc hafuer iak nw meth wyrdeliges fadhers
biscops Herman i Hammar oc hans erliges capitelss raadh oc samtyckt vnth oc forlenth
myn kiære søn Gulbrandh Glementsson then altares renttæ swa at han skall nywthe oc
fylghe thet altare meth alth thet godz ther er till ædher her epther kan tillegges
om sinæ lifssdaghæ oc han lather mæssæ och gwdz thiæneste well oppæ haldes som fore
sigher. Æn nar Gudh kaller her Gulbrandh Glementsson af. tha skulle biscope i Hambre
hwar æpther annan nywthe retth æighedom som kalles jus patronatus till thet altare
at skikke then sidhen som er bæsth beqwemmeligh till thet altare meth capitelss raadh
oc godzet fylgiæ och haldæ gudz thiæneste iampn[ligæ] oppæ som fore sigher. Oc til
fulkommalighe stadfestningh oc fastheith at thenne skipan oc testamenth skall standhæ
ock obrygdeligh haldes. tha hafuer
iak bedith wyrdelighe herre biscop Herman i Hambre biscop Herlawgh i O [slo] her Jon
Polsson prost at Mariækirke ther samastadz her Ood Alfsson riddare her Hans Pedhersson
her Karll Jensson mesther Thomas canicke i Hambre oc Lasse Mwss a waphen henghe sine
jnsigle fore thette bref som giort er i Hammar anno domini millesimo quadringentesimo
nonagesimo tertio annen dagh paskæ i sacristiæ i Hammarss domkirkæ.
Segl: Følgende attest på pergament er vedheftet: Wij epterschreffne Torbenn Olsenn paa
Hoff, Bord Rolffsenn paa Stange, Amund Ellingsenn paa Grann, Torstenn Olsenn paa Fronn,
Lawritz Lawritzenn paa Wanng, Franndtz Hannsenn y Gussdall, Christiernn Huidt y Rinngsager,
Twre Hummer, och Mogenns Bordsenn, kienndes mett thette wort opnne breff, att oss
och mennige capitell y Hammer wittherligtt er, att thette wnnderhengenndes pergmentz
breff lywdenndes om hellige femwunders altars funnderinnge var mett alle sinne tilhenngenndes
jnndsegle wforderffuitt tesligeste wskamferitt vdj alle maade jnndtil saalennge att
the Swennske falt her jnndt vdj lanndett mett theris krigsmagtt aar etc. mdlxvij,
tha finnge the eblannt anndett fatt paa thette wnnderfeste breff och reffue saa alle
jnndseglenn ther fraa. Till ythermere winndesbordtt att saa y sannhedt er som forschreffuit
staar haffuer wij henngdt wore jnndsegle
1
nedenn fore. Giiffuett paa Aloo thenn vij dagh Septembris aar etc. mdlxviij.
298
Biskop Hans i Bergen kunngjør at han gir alle som hjelper overbringeren av dette brev,
dansken Ericus Marquardi, 40 dagers avlat. Overbringeren har, som bot for å ha drept
sin onkel, blitt pålagt å dra i lenker på pilegrimsferd til Roma, Compostela, Det
hellige land, og andre hellige steder. Videre har han blitt pålagt å la seg piske
foran alle domkirker
2
i Danmark, Norge og Sverige, og endelig skal han bare ta imot de almisser som gis
ham ubedt. Personer som møter overbringeren bes behandle ham vennlig. Bergen 1493,
24. juli.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS kopibok (A 3) i RA Stockholm,
fol. 50.
Trykt: DN XVIII nr. 127; FMU V nr. 4512; ARWIDSON Handl, till upplysn. af Finlands
håfder I nr. 76; Reg. dipi. hist. dan. nr. 8250.
299
Perpetua Bergensis. Abbatissa et confessor monasterij SS Marie Virginis et Birgitte
Minckaliff(l) ordinis S. Augustini Sancti Saluatoris nuncupati. Bergensis diocesis
= confirmatio concessionis nonnullorum bonorum eidem monasterio – 136 [1492, 26. august
– 1493, 25. august].
Opptegnelse i Indice 339 (Alexander Papa VI, tom. I) fol. 25a etter tapt brev i Reg.
Later. Alexandri VI an. 1 lib. 3 p. 136.
Trykt: DN XVII nr. 1149.
300
Domkapitlet i Nidaros sender følgebrev sammen med de opplysninger om domkapitlets
kommunebord
1
som Åbo domkapitel har bedt om. Følgebrevet fremhever de åndelige fordeler som kan
ventes av en slik ordning. Nidaros 1493, 24. november.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS kopibok (A 3) i RA Stockholm,
fol. 49b-50.
Trykt: DN XVIII nr. 129; FMU V nr. 4523; ARWIDSSON: Handl, till uppl. af Finlands
håfder I nr. 72.
TILLEGG
Domkapitlet i Åbo ber domkapitlet i Nidaros sende avskrift av statuttene for kommunebordet
gjennom overbringeren «nobilitaris»
2
Jacobus Voldemari. Man tenker å opprette et slikt i Åbo, og ordningen i Nidaros er
alminnelig anerkjent. Åbo 1493, 1. juli.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS, kopibok (A 3) i RA Stockholm,
fol. 45.
Trykt: DN XVIII nr. 124; FMU V nr. 4504; ARWIDSSON: Handl, till uppl. af lands håfder
I nr. 69.
301
Erkebiskop Gaute sender følgebrev sammen med de opplysninger
3
om Nidaros’ domkapitels kommunebord som biskop Magnus i Åbo har bedt om. I følgebrevet
beretter han at ingen norsk kirke
har et kommunebord som omfatter alle stedets geistlige, men bare kapitlet og dets
gjester. I Oslo finnes det to kommunebord, domkirkens og Mariakirkens, det siste med
bare seks kanniker og like mange vicarii eller chorales. Ansvaret for kommunebordet
der påligger kannikene etter tur, for ett år om gangen, slik det alltid har vært.
Chorales har intet ansvar for kommunebordet og har i tillegg egne prebender til sine
andre behov. Nidaros 1493, 29. november.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS kopibok i svensk RA fol. 48b-49.
Trykt: DN XVIII
nr. 130; FMU V
nr. 4524; Arwidsson:
Handl, till upp lysn. af Finlands håfder I nr. 73.
TILLEGG
Biskop Magnus i Åbo ber erkebiskop Gaute i Nidaros sende avskrift av statuttene for
domkapitlets kommunebord og andre relevante opplysninger, gjennom overbringeren
1
, biskopens «clientulus» Paulus Nicolai. Man tenker å opprette et slikt i Åbo, og
ordningen i Nidaros er alminnelig anerkjent. Videre ber Åbobiskopen om å få relikvier
av St. Olav mot relikvier av St. Henrik. Åbo 1493, 1. juli.
Omtrent samtidig avskrift i Åbobiskopen MAGNUS NICOLAIS kopibok (A 3) i RA Stockholm,
fol. 45b-46.
Trykt: DN XVIII nr. 125; FMU V nr. 4505; ARWIDSSON: Handl, till upplysn. af Finlands
håfder I nr. 70.
302
Pave Alexander VI stadfester den fullmakt johannitternes oppkrevere i Ungarn, Bøhmen,
Danmark, Norge, Frisland og nabolandene, magnus baiulivus Petrus Sbols og preceptor
Johannes Antonius
2
de Actis, har fått av ordenens stormester.
Reg. Vat. 870, fol. 233a-b.
Trykt: APD VII nr. 6172 (reg.).
Roma 1494, 8. april.
Alexander etc. Ad futuram rei memoriam. Ex jniuncto nobis de super apostolice seruitutis
officio ad ea libenter intendimus, per que personis ecclesiasticis, presertim contra
jnimicos orthodoxe fidei assiduum propugnaculum existentibus, congrue valeat in suis
necessitatibus subueniri, et hijs, que propterea prouide facta fuisse dicuntur, vt
firma perpetuo et illibata persistant, libenter, cum a nobis petitur, apostolici adijcimus
muniminis firmitatem. Sane pro parte dilectorum filiorum Petri Sbols, magni baiuliui
hospitalis sancti Johannis Jherosolimitani, et Johannis Antonij de Actis, preceptoris
domus de Bucino hospitalis eiusdem Aretine diocesis, nobis nuper exhibita petitio
continebat, quod alias dilecti filij magister et capitulum generale fratrum hospitalis
eiusdem vltimo Rhodi celebratum eosdem Petrum et Johannem in Hungarie, Bohemie, Dacie,
Noruegie et Frisie regnis ac nonnullis illis adiacentibus prouincijs exactores jurium
communis thesauri hospitalis prefati cum ampla potestate et auctoritate deputarunt,
prout in ipsius magistri litteris desuper confectis et sua bulla munitis dicitur plenius
contineri. Quare pro parte Petri et Johannis predictorum nobis fuit humiliter supplicatum,
vt litteris, deputationi, potestati et auctoritati prefatis, pro illarum subsistentia
firmiori, robur apostolice confirmationis adijcere et alias in premissis oportune
prouidere de benignitate apostolica dignaremur. Nos igitur, huiusmodi supplicationibus
inclinati, litteras, deputationem ac potestatem predictas et, prout illas concernunt,
omnia et singula in eisdem litteris contenta auctoritate apostolica tenore presentium
approbamus et confirmamus ac presentis scripti patrocinio communimus, supplentes omnes
et singulos defectus, si qui forsan interuenerint in eisdem, et pro faciliori jurium
predictorum votiua exactione concessas eis potestatem et auctoritatem per litteras
predictas de nouo prefata auctoritate concedimus, et nichilominus vniuersis locorum
ordinarijs et eorum officialibus ac in dignitate ecclesiastica constitutis personis
necnon metropolitanarum et aliarum ecclesiarum cathedralium canonicis vbilibet
a
per regna et loca predicta existentibus per apostolica scripta mandamus, quatinus
ipsi uel duo aut vnus eorum, quos per eosdem Petrum et Johannem uel eorum substitutos
aut aliquem ipsorum super hoc requiri contigerit, eisdem Petro et Johanni in premissis
efficacis defensionis auxilio assistant et obligatos ad jurium huiusmodi solutionem
ad id per censuram ecclesiasticam et alia juris remedia oportuna compellant, jnuocato
b etiam ad hoc, si opus fuerit, auxilio brachij secularis, non obstantibus constitutionibus
et ordinationibus apostolicis ac dicti hospitalis juramento, confirmatione apostolica
uel quauis firmitate alia roboratis statutis et consuetudinibus, stabilimentis, vsibus
et naturis ceterisque contrarijs quibuscunque. Nulli ergo etc. nostre approbationis,
confirmationis,
communitionis, suppletionis, concessionis et mandati infringere etc. Si quis etc.
Datum Rome apud Sanctum Petrum anno etc. M CCCC lxxxx quarto, sexto jdus aprilis pontificatus
nostri anno secundo.
Kansellianmerkninger: Øverst i venstre marg: L. Podocatharus.
Nederst i venstre marg: Maij.
Under: 1) Gratis de mandato sanctissimi domini nostri pape.
2) L. de Janua.
3) P. Tuba.
4) Collat(ionata) Jo. Crothon.
303
Johannes, prior og commissarius i St. Mariaklostret av bernhardinerordenen [Nonneseter]
1
, kunngjør at han har opptatt herr Nils
2
Henriksson med hans hustru i ordenens brorskap, gjort dem delaktige i ordenens gode
gjerninger og gitt dem rett til å velge skriftefar som kan absolvere dem også i casus
reservati og gi dem plenaravlat. Bergen [14] 94, 22. september.
Avskrift med Arne Magnussons hånd i Barth. C 506–7.
Trykt: DN I nr. 980.
304
Laurits
3
Nilsson, prior i Varna johannitterhospital, opptar Steinar Nikolasson, med hans hustru
Dagny Olavsdatter og deres barn, i ordenens brorskap
4
og gjør dem delaktige i dens gode gjerninger og avlatsprivilegier til vederlag for
en gave på tre gylden til kampen mot tyrkerne. [Varna 14] 94, uten dag.
Orig. på papir tilh. Tjodvor Bolkesjø, Gransherad 1960. Merker etter tre påtrykte
segl.
Trykt: DN XXI nr. 664.
305
Pave Alexander VI stadfester erkebiskop Gautes overdragelse av presteinntektene i
Lade og halve tienden i Andenes
5
til Helgeseter kloster. (Referat av supplikk fra prior og brødre i Helgeseter.)
Suppl. 1004 (998) fol. 238b.
Trykt: DN XVII nr. 766.
Roma 1495, 2. mai.
Beatissime pater, alias deuota creatura uestra Gautho archiepiscopus Nidrosiensis
prouide attendens, quod fructus etc. monasterij Sancte Sedis ordinis sancti Augustinj
canonicorum regularium eiusdem diocesis dicte ecclesie Nidrosiensi et illius pro tempore
existentis archiepiscopi
a
jurisdictione subiecti adeo tenues et exiles erant, quod prior et fratres injbi degentes
et diuino cultuj continuo deseruientes commode se substentare et alia onera eis incumbentia
perferre non poterant, sacerdotales redditus de Ladha ac medietatem decimarum de Andenes
parrochialium ecclesiarum dicte diocesis, dictarum ecclesiarum tune rectoribus ad
hoc expresse consentientibus, eidem monasterio perpetuo vniuit, annexuit et incorporauit,
jta quod liceret priorj et fratribus dicti monasterij pro tempore existentibus dietos
redditus sacerdotales et medietatem decimarum huiusmodi percipere, exigere et leuare,
prout in litteris dicti archiepiscopi desuper confectis, quarum tenores etc., plenius
continetur. Cum autem pater sancte certis de causis a nonnullis de viribus vnionis
etc. hesitatur
b, dubitantque prior et fratres super reddituum et decimarum huiusmodi perceptionem
in posterum molestarj, supplicant igitur sanctitati vestre prior et fratres predicti,
quatenus eis de alicuius subuentionis auxilio prouidentes, [et] eis, ut se decentius
sustentare et onera eis incumbentia perferre possint, specialem gratiam facientes
pro potiori cautella sacerdotales redditus de Ladha et medietatem decimarum de Andenes
parrochialium ecclesiarum predictarum vnire, annectere et incorporare, jta quod liceat
moderno priorj et pro tempore existenti ac fratribus dictj monasterij redditus sacerdotales
et medietatem decimarum huiusmodi percipere, exigere et leuare ac propria auctoritate
apprehendere et in suos et dicti monasterij vsus et vtilitatem conuertere, diocesani
loci et cuiusuis alterius licentia desuper minime requisita, concedere et indulgere
digneminj de gratia speciali, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis
ac ecclesie et monasterij ac ordinis predicti juramento etc. roboratis statutis etc.,
necnon regula sanctitatis vestre de vnionibus committendis ad partes, vocatis, quorum
jnterest, cuj pro hac vice derogare placeat, ceterisque contrarijs quibuscunque, cum
clausulis opportunis et consuetis. Concessum ut petitur in presentia dominj nostrj
pape. Jo. car. Alexan. Et cum absolutione ad effectum. Et fructus etc. dicti monasterij
habeantur pro expressis ac etiam sacerdotales redditus et medietas dicte decime seu
exprimj possint si placuerit ac pro potiorj cautella noua vnione perpetua. Et cum
derogatione dicte regule de vnionibus committendis etc.. Et maior specificatio premissorum
presertim situationis, diocesis, jnuoca tionis et aliodrum premissorum et aliorum
necessariorum fieri possit in litteris. Et si euidenter de concessu
c. – Concessum Jo. Car. Alexan. – Datum Rome apud Sanctum Petrum sexto nonas maij anno
tertio.
306
Skriftemål
1
[av tradisjonen tillagt Solveig Bjørnsdatter, død på Island i 1495]. Uten sted [1495?].
Avskrift fra ca. 1770 etter orig. Nå i Advocates Library Edinburgh, Collect. f. Magn.
64 4 to.
Trykt: DI VII nr. 296.
307
Lagmann og rådmenn i Bergen til abbedissen og konfessoren ved Vadstena kloster: De
ber om at det snarest mulig blir sendt en ny og dyktig konfessor til Munkeliv birgittinerkloster
i Bergen. Brødrene truer med å forlate klostret og fare hjem til Sverige eller Danmark
på grunn av de utålelige forhold som hersker under den nåværende konfessor, bror Laurens
2
Olavsson. Abbedissen
3
får ikke råde for noe, og klostrets gjeld vokser, mens konfessoren bemektiger seg
all den fisk som kommer til klostret med nordfarerne. Bergen 1496, 1. januar.
Orig. på papir i RA Stockholm. Spor av utvendig påtrykt segl i grønn voks.
Trykt: DN XVI nr. 322.
TILLEGG
Abbedissen i Vadstena skriver til biskopen (Hans Teiste) i Begen at generalkonfessoren
i Munkeliv, Laurens Olavsson, har bragt henne brev som viser at konventet der og biskopen
har gransket anklagene mot ham og funnet ham uskyldig. Selv har hun gjort slik biskoper
pleier gjøre på visitas, notert ned påståtte regelbrudd og latt bror Laurens forplikte
seg til å overholde disse regler. I samråd med ham er hun kommet til at Munkeliv kan
livnære tredve søstre og brødre og ønsker at ingen nye må bli opptatt før antallet
er kommet ned på toogtredve, det minste antall Gnadenbergstatuttene
4
tillater. All adkomst mellom brødrenes og
søstrenes kloster, uten på de fastsatte steder, må bli stengt. Uten at disse ting
blir gjennomført, og uten biskopens hjelp, vil klostret uvegerlig forfalle.
1
(Vadstena ca. 1496.)
Samtidig utkast i Vadstena brevbok fol. 337. K. Bibl. St.holm.
Trykt: DN IV nr. 1024.
308
Laurits
2
Nilsson, prior i Varna johannitterhospital, opptar Andres Sveinsson med hans hustru
Margret Oddsdatter i ordenens brorskap
3
og gjør dem delaktige i dens gode gjerninger og avlats¬privilegier til vederlag for
en gave på tre gylden til kampen mot tyrkerne. [Varna 14]96, uten dag.
Avskrift med Chr. Brinchmanns hånd i RA Oslo, etter original fra Suldal innlånt til
RA i 1913 ved pastor Jens Otterbech, Stavanger. Under teksten skisse av priorens embetssegl.
Trykt: DN XXI nr. 670.
309
Biskop Stephan i Skålholt pålegger alle proster og tingprester å kreve inn Peterspenger
4
i sine embetsdistrikter. Skålholt 1497, 19. februar.
Orig på perg. Bisk. Skálh. fase. XVII, 31. Seglet er falt vekk; AM Apogr. 2375 etter
orig.; avskrift i Advocates Library, Edinburgh, F Magn. 64 4
to (21, 7, 14).
Trykt: DI VII nr. 369.
310
Pave Alexander VI tillater dronning Kristina, sammen med tre ledsagersker, å besøke
nonneklostre i sine land uten å overnatteder. (Referat av supplikk fra dronning Kristina.)
Roma 1497, 27. februar.
Suppl. 1036 (1030) fol. 199b.
Trykt: APD V nr. 3565.
311
Biskop Hans i Bergen tillater byens tyske håndverkere å overta fra Nonneseter klosters
«slette voll» så stort areal som de behøver for sin papegøye (skytebane). Bergen 1497,
2. april.
Orig. på perg. AM fase. XXV, 20
b. Seglet mangler.
Trykt: DN II nr. 994.
312
Ingegerd Erlandsdatter gir Nidaros domkirke jordegods hvorved det stiftes en prebende
(prebenda trium patronorum) slik at dennes innehaver skal lese to messer hver uke
for henne selv, mannen Arald
1
Kane, og andre slektninger.
Orig. på perg. AM fase. XVII, 11.
Trykt: DN V nr. 977.
Trondheim 1497, 15. april.
Allom mannom som thetta breff see ædher høre helser jak Jngegerd Erlendz dotther kærlige
med gud oc sancto Olaff konung kunnokt gørende at iak haffuer i heidher widher Gud.
the helga trefalloghet oc sancto Olaff konung wnth oc giffuedh mith godz oc odhal
til at sticthe oc ffundere eina prebenda i helga Nidrose domkirke. Er thet thesse
jardher som jak ther til lakth haffuer oc her nw effther nempnes, j Surendall Ffiskene
som renther aarlige vj. span i landskyld, jtem Skeidhe v. span. jtem aff Øya ij span
oc j øre. jtem aff Ludessether ein øre. jtem aff Hwamme i Mædheldal ij øre. item aff
Gorthæ autem j øre ligger j mellom Stangerwiik oc Swrendall. jtem aff Rudh aut j øre
liggher widh Stangerwiik. jtem aff Wppedall j span liggher i Sundall aa Alffwndar
eidhe, summa landskylden aff thessom fornempdom jordom effther ty som nw aff gaar
er xv. span oc ij øre. haffuer jak nw aff hent forscriffne mine jardher oc med tesse
opno breffue affhendher
med iaa oc handerbande wærdugastom fadher i Gudhj erchebiscop Gaute at han thet altare
oc godz skicke oc forlene oc hans effterkomande einom hwariom beqwæmeligom preste
som i hwarie wiko se skyldogher at seighe ij messor megh oc minom kære herre oc husbonde
Arald Kane gud hans saall nadhe oc adhrom minom wenom oc foreldhrom til saala hielpar.
Skule tesse ij messor swa haldhess ewærdelige ee mædhen domkirken staar oc i them
maathe giffuer ægh oc antwardhar fornempde mine iardher wndhan meg oc mine arffua
oc wndher fornempde prebende oc altare frielsa oc heimholla fore hwariom manne med
allom luthom oc lunindhom som til them jardhom ligge oc leghit haffua fraa forno oc
nyo i waatho oc tyrro eingo wndan skildho, oc til meire wisso oc stadfestilse wm thesse
mine gærd oc skipan, bidher jack thesse godhe men som med aadhernempdom wærdugaste
fadher erchebiscope nerwarandes offuer wore meisther Gunnar og meisther Jacob canicha
i Trondhem, Erik Amundsson logman, Jon Gulsmid raadman ther samastadz, oc Gaute Eriksson
oc Niels Trulsson logrettesmen j Raudøyar skipreide aa Halogalande henge theire jnsigle
med mino fore thetta breff. Giffued oc scriffuedh j Trondhem in crastino beatorum
Tyburcij et Valerianj martirum anno domini mcdxcseptimo.
Segl: 1. og 4. segl vedhenger, rester av 5. segl.
Bakpå: Fundacio prebende trium patronorum regum sanctorum Olai Erici Kanuti.
313
Pave Alexander VI stadfester
1
pave Bonifacius [IX’s
2
] avlatsprivilegium
3
til fransiskanerkirker i provinsen Dacia, særlig i Stockholm.
Reg. Later. 924 fol. 319-21.
4
Supplikk: Suppl. 1043 (1037) fol. 262.
Trykt: APD V nr. 3587.
Roma 1497, 13. juli.
Alexander etc. . . Ad perpetuam rei memoriam. Super gregem dominicum nobis licet immeritis
de super creditum vigilis exercentes speculatoris officium in decore(!) sacre religionis,
sub qua dilecti filij frates (!) ordinis minorum mund anis obgectis(!) illecrebris(!)
deuotum et sedulum exibent domino famulatum, uigenti mentis exultatione reficimur
prospicientes potissime, quod ipsi ad alta uirtutum per bonorum exercitium operum
et plecara(!) santitatjs(l) procedentes merita ceteros ad diuine maiestatis obsequium
per exsempla(!) traunt(!) uitam ducendo piissimam diuisque laudibus, ex quibus gloria
attolitur(!), accuratius insistendo et huic mundo mortui ac domino nostro Ihesu Christo,
qui uita extimentes
a
in spiritu, pro uniuersorum salute fidelium flagitant incessanter. Propter quod ipsos
fratres, quos dictumque ordinem erga nos et Romanam ecclesiam singularis caritate
deuotionis lucere conspicimus, infra nostra claustra pectoris paternis contemplantes
affectibus circa felicem eorum statum feruenter uigilantes et eorum petitiones in
is presertim, per que indulgentie et gratie eis ab apostolica sede concesse nostre
[con]solidasionis et approbationis robore diutius perpetuari et subsistere et christifideles
ad caritatis opera induci ualeant, ad exauditionis gratiam fauorabiliter admittamus.
Sane pro parte dilectorum filiorum ministri et fratrum prouincie Dacie ordinis fratrum
minorum iuxta tenorem eiusdem ordinis nobis nuper exhibita pe[ti]tio continebat, quod
dudum quondam Bonifacius papa viiij
b in sua obidientia(!), de qua partes ille tune erant, nuncupatus, per eum accepto,
quod domus seu conuentus prouincie et fratrum predictorum, precipue domus beate Marie
iuxta Stocholin(!), non modica reparatione indigere nocebantur(!), cupiens ut domus
predicte congruis onoribus frequentarentur et debite repararentur et conseruarentur
ac christifideles eo libentius deuotionis causa ad earundem domorum ecclesias confluerent
et ad reparationem et conseruationem huiusmodi manus promtius porrigerent adiutrices,
que(!) ex hoc ibidem dono celestjs gratie uberius conspicerent se refectos, ab(!)
omnibus uere penitentibus et confessis, qui vnam ex ecclesiis predictarum domorum
in eiusdem
ecclesie, tempore, quo dicta prouincia suum inibi capitulum teneret, et ecclesia (!)
domus beate Marie huiusmodi in assuntionis(!) eiusdem beate Marie festiuitatibus,
siue ibi esset capitulum siue non, a primis vesperis usque ad secundas vesperas singularum
festitatum(!) earundem deuote uisitarent annuatum(!), et ad huiusmodi reparationem
seu conseruatione(!) manus porrigerent adiutrices, illam indulgentiam et remissionem
peccatorum, quam uisitantes ecclesiam ipsius beate Marie in Portuncula(!) ad Angelis
nuncupatam extra muros Assisinant(!) primo et secundo djebus mensis augusti annuatum(!)
quolibet consequebantur, et nichilominus, ut christifideles ad ecclesias domorum huiusmodi,
ut prefertur, confluentes conscientie pacem et animarum salutem Deo propitio consequerentur
et indulgentie huiusmodi melius participes esse possent, quod predictarum domorum
superiores respectiue tres aut quatuor uel plures fratres idoneos secundum populi
exigentiam in confessores eligere possent cui(!) more et auctoritate penitentiariorum
Sancti Petri de vrbe populum predictas ecclesias causa huiusmodi indulgentie, ut prefertur,
annuatim visitantes in festiuitatibus predictis dumtaxat audire et ipsorum confessionibus
diligenter auditis eis pro commissis debitam absolutionem impendere ac penitentiam
salutarem iniungere possent, nisi forsan talia forent, propter que sedes apostolica
merito foret consulenda, auctoritate apostolica concessit, prout in eiusdem Bonifacij
litteris de super confectis dicitur plenius continetur(!). Cum autem, sicut eadem
petitio subiungebat, domus predicte jndulgentia huiusmodi ad(!) tempore illius concessionis
absque contradictione aliaque semper use fuerint et de presenti utantur, pro parte
ministri et fratrum predictorum nobis fuit humiliter supplicatum, ut premissis pro
eorum subsistentia firmiori apostolice confirmationis robur addicere(!) aliaque in
premissis oportune prouidere de benignitate apostolica dignaremur. Nos igitur, qui
fratres et ordinem predictos in uixeribus(!) gerimus caritatis, et ad ea, que animarum
salutem et deuotionis augumentum(!) respiciunt, libenter intendimus, huiusmodi supplicationibus
inclinati premissa omnia et singula auctoritate apostolica tenore presentium approbamus
et confirmamus ac perpetue firmitatis robur obtinere decernimus, non obstantibus constitutionibus
et ordinationibus apostolicis ceterisque contrarijs
quibuscumque. Nulli ergo etc. nostre approbationis, confirmationis et constitutionis
infringere etc. Si quis etc. Datum Rome apud Sanctum Petrum anno jncarnationis dominice
millesimo quadringentesimo nonagesimo septimo tertio jdus julij anno quinto.
Kansellianmerkninger: I margen LX. Jo.
Under: electus Terracinensis.
314
Pave Alexander VI tillater at relikviene etter Nils, biskop i Linkoping, Brynolf,
biskop i Skara, Hemming, biskop i Åbo, og dominikanersøsteren Ingrid fra Skenninge
blir skrinlagt
1
, og at de samme personer blir æret i Sverige, Danmark og Norge.
2
Inntatt i brev fra erkebiskop Jakob Ulfsson av 20. mai 1506 om Ingrids skrinleggelse,
i fragment av kopibok for Linkopings domkirke, R A Stockholm A. 22.
Trykt: FMU VI nr. 4759 (reg.).
Roma 1497, 16. juli.
Alexander papa VI venerabilibus fratribus archiepiscopo Vpsalensi et Lincopensi et
Scarensi et Aboensi episcopis. Venerabiles fratres salutem et apostolicam benedictionem.
Supplicatum nobis fuit per dilectum filium Hemmingum Gad, prepositum Lincopensem,
cubicularium nostrum et viceregis et regni Suecie apud nos et sedem apostolicam oratorem
constitutum, ut corpora seu reliquie bone memorie beatorum Nicolai Lincopensis, Bronielphi
Skarensis et Hemingi Aboensis episcoporum ac Ingridis sanctimonialis monasterii Skeningensis
ordinis sancti Dominici Lincopensis diocesis, quorum anime, ut pie istic creditur,
in conspectu diuine maiestatis sunt acceptissime, magnusque est populiregnorum
Suecie, Dacie atque Noruegie eoncursus ac deuotio et veneratio continua erga dietos
beatos ob laudabilis et sancte eorum vite et meritorum operum ac miraculorum coruscationem,
in eisdem ecclesiis, quibus prefuerint, minus decenter pro eorum dignitate humata,
ex sepulturis, in quibus jacent, in alium honorabiliorem locum et [. . . . . . . .]
a
in prefatis ecclesiis decenter transferri et humari possint, licentiam de benignitate
apostolica impertiri et concedere dignaremur. Nos igitur deuotis huiusmodi supplicationibus
inclinati, dignitate episcopali ac aliis premissis attentis, ipsa corpora beatorum
Nicolai, Bryniolphi et Hemingi et Ingridis sanctimonialis prefatorum ex locis seu
sepulturis, in quibus humata jacent, libere et licite exhumandi et in locum decentiorem
in Lincopensi, Skarensi et Aboensi ac monasterii prefati ecclesiis respective cum
omnibus ceremoniis et solempnitatibus debitis et consuetis transferendi et ornatius,
ut vobis videbitur, collocandi, adiunctis aliis deuotis et honestis vtriusque sexus
personis illorum populorum de eadem lingua existentibus, ex permissione apostolica,
ut debitis pietate et reuerentia honorentur, donec ad canonizacionem ipsorum commode
poterit cum iuris solempnitatibus peruenire, pienam et liberam facultatem vestre coniunctim
aut duobus ex vobis ad minus, tenore presentium, auctoritate apostolica, concedimus
facultatem, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus apostolicis a quibusvis
consiliis ceterisque contrariis facientibus quibuscunque. Datum Rome apud Sanctum
Petrum sub annulo piscatoris die xvj julij mcccclxxxxvij pontificatus nostri anno
quinto.
315
Pave Alexander VI inkorporerer det supprimerte Selje kloster i Nidarholms kloster.
(Referat av supplikk fra kong Hans, abbed
1
og konvent i Nidarholm.)
Suppl. 1051 (1045) fol. 282b-283a.
Trykt: DN XVII
nr. 767; APD V
nr. 3599
(reg.).
Roma 1497, 19. desember.
Beatissime pater, alias tune episcopus Bergensis
a
moderni episcopi Bergensis jmmediatus predecessor
1
tune abbatem et conuentum monasterij Sanctorum de Selio ordinis sancti Benedicti
Bergensis diocesis, ab eodem monasterio asseritur expulisse ipsumque monasterium et
illius bona vni presbitero seculari per eum regenda et gubernanda de facto commisisse,
pro ut ex tune per vnum presbiterum huiusmodi ad eius et dicti moderni episcopi nutum
deputatum recta et gubernata fuerunt, et ad presens reguntur et gubernantur, nullo
ibidem dicti ordinis monaco remanente, in religionis
b et diuini cultus diminutionem pernitiosumque exemplum et predicti ordinis preiudicium
non modicum et grauamen. Ne igitur, pater sancte, dictum monasterium, quod tune per
regem Noruegie magnifice fundatum fuit, de facto occupatum ymo potius profanatum ulterius
remaneat, supplicant humiliter sanctitati vestre deuotissimus vester et sancte Romane
ecclesie filius Johannes rex Datie ac Noruegie jllustrissimus nee non deuoti oratores
vestri abbas et conuentus monasterij Holmensis dicti ordinis Nidrosiensis diocesis,
quatenus super hoc oportune prouidentes eisdem abbati et conuentuj oratoribus occupatum
monasterium et illius bona huiusmodi recipiendi et ad dictum ordinem reducendi, jn
eoque monachos eiusdem ordinis, qui et monasterium occupatum huiusmodi per abbatem
ut
c antea fieri solebat, regi et gubernari deberent
d, introducendi, ita quod abbas pro tempore existens dicti monasterij Holmensis ipsius
occupati monasterii pater, abbas et superior perpetuis futuris temporibus esse et
omnia et singula superioritatis et alia jura patribus abbatibus dicti ordinis in ei
subiectis monasterijs tam de jure et consuetudine quam juxta regularia dicti ordinis
instituta competentia in occupatum monasterium huiusmodi et abbatem etiam protempore
existentem ac conuentum eosdem habere debeat, liberam et omnimodam licentiam et facultatem
concedere et indulgere ac predicto moderno et pro tempore existenti episcopo Bergensi
et quibusuis alijs, ne oratores, abbatem et conuentum monasterij occupati huiusmodi,
quominus premissa ad plenum et debitum effectum deducere et illa debite affirmari
possint, quoquomodo impedire presumant in virtute sancte obedientie districtius inhibentes
ac aliquos exequtores, si uidebitur, qui eisdem oratoribus ad hoc efficacis defensionis
e auxilio assistentes
f premissa faciant inuiolabiliter obseruari, deputare dignemini de gracia specialj,
non obstantibus premissis ac constitutionibus et ordinationibus dieto episcopo et
quibusuis alijs personis comuniter uel diuisim sub quibusuis verborum formis et clausulis
pro tempore concessis, ceterisque contrarijs quibuscunque, cum clausulis oportunis
et consuetis; Concessum
ut petitur de commissione cause jn presentia domini nostri pape. A. Car. S. Praxedis.
Et cum absolutione a censuris ad effectum presentium; Et de licentia, indulto, potestate,
inhibitione predictis cum omnibus et singulis premissis; Et de deputatione executorum,
qui assistent
a
, defendent
b etc. etiam invocato, si opus fuerit, auxilio brachii secularis; Et cum derogatione
Bonifatiane de vna
1
et duabus dietis in concilio generali
2
edite dummodo aliquis ultra tres dietas non trahatur; Et quod premissorum omnium
et singulorum ac circa ea necessariorum maior specificatio fieri possit in litteris.
Datum Rome apud Sanctum Petrum quarto decimo kal. januarij anno sexto.
316
Laurits Nilsson,
3
prior i Varna johannitterhospital, opptar Svein Gunnulvsson, Solveig Svenkesdatter,
Dyre, Aslak, Olav Sveinsson, Margareta og Aslaug i ordenens brorskap
4
og gjør dem delaktige i dens gode gjerninger og avlatsprivilegier til vederlag for
en gave på tre gylden til kampen mot tyrkerne. [Varna] 1497, uten dag.
Orig. på papir på Bolkesjø i Gransherad. Påtrykt vokssegl er falt av.
Trykt: DN VI nr. 623.
317
Pave Alexander VI innvilger Nidarholm kloster fritakelse for tiende i ti år
5
av klostrets fiskerier, saltkjelsstøer og avisgarden Helleseter i Lade sokn. Roma
1498, 17. februar.
Suppl. 1055 (1049) fol. 15b.
Trykt: DN XVII nr. 769.
318
Pave Alexander VI pålegger, under trusel om bann, erkebiskopen i Nidaros å gi tilbake
til Helgeseter kloster visse (hjemmels-) brev som, sammen med andre verdisaker, ble
fratatt klostret av
erkebiskop Aslak og erstattet klostret av erkebiskop Olav ved overdragelse av bispetienden
i Andenes og soknekirken Lade
1
, en erstatning som nåværende erkebiskop har fratatt klostret. (Re¬ferat av supplikk
fra prior
2
og brødre i Helgeseter.) Roma 1498, 17. september.
Suppl. 1068 (1062) fol. 81.
Trykt: DN XVII nr. 770.
319
Mattis Olavsson, prest i Hol og prost over Numedal og Tinn, kvitterer Dale kirkes
ombudsmann, Steinar Niklisson, for to års regnskap. Tveter 1498, 7. oktober.
Orig. på papir på Bolkesjø, Gransherad.
Trykt: DN VI nr. 624.
320
Erkebiskop Gaute gjør opptegnelse om sine forhandlinger med kongen og riksrådet om
makeskiftet av Kastelle kloster med kronen
3
og om kongens fritakelse av klostrets landboer for hestehold
4
for Båhus slott.
Innførsel i klostrets jordebok fra ca. 1500, s. 13–14. RA Stockholm, Miinchensaml.
4292
b.
Trykt: DN XIV nr. 187; A. E. HOLMBERG: Bohuslåns Hist. och Beskrifn. III, 2. utg.
s. 153–54.
Båhus 1498, [19.] desember.
Notandum. Anno domini M cd xc octauo vore wij Gauto archiepiscopus kallade til dagtingen
effther høgborens fyrste kung Hans bodh som han hult wppa Bahwss med rikens raad jn
aduentu domini. Baadhewij
tha hans naadhe som wij och ofte til førne giort hadhe at han wilde ey gøre oss hindher
wppa Castelle cløster wid Kungeld som med fullom reth a primeua sui fundacione ligger
och ligith haffuer wnder heilagre Nidrooss domkirkie. Bespordhe tha hans naade sik
med rikens raad baade sunnan fieldz oc nordan som han thet befallit hafde for nokrom
aarom at ranzaka besynderlige wm thet bythe som skulde giort wara emellom kronenne
oc for
ne Nidrooss domkirkie oc bytess breff ther wppa giord wore, ffanzt thet tha effter rikens
raadz ranzakan oc the tha nerwarandes tilstodhe at thet bythe war aldre fulkomnath
wttan kronen bliffuer med the gotz oc iorder oc haffuer iamnan bliffuith oc them beholdit
som bytess breffuet inne holder at skulde ware kommet wnder kirkione emoth Castelle
gootz. Tha efter thet at waar naadige herre
a
forschriffuen befan thet at ther war jncthet widerlag skeet eller fulkommeligit byte
i nogre maatha: sagdhe hans naade oss til heilagra Nidrooss domkirkio oc wore effterkommande
erkebiskopa fornempth Kastelle cløsther med alt sith goodz och eigner frelsliga ath
behold a till ewig tiidh, oc wart swo offuerens med oss oc wij med honom at the tre
gaarda i Ytterøy. Linwiker, Myr, oc Løffuasander som i bytes breffuet wttrykkis oc
till førne hørde kronenne till skule blifue wnder Nidrooss domkirkie och teslikis
ij gaarda som ero komne fraa Castelle cløster wnder ladegaarden til Bahwss oc ther
med Gunneby swo mykit som kronen nw fylgier ther wthi wppa Hisingen skulæ bliffue
til kronenne effter ty som thesse gaarda langsamliga bliffuit haffua wppa baade siidhur.
Cancellerade oc hans naade tha strax i rikens raads nerwara eit aff the bytes breff
oc befalte welbyrdug man her Henrik Krwmmedik at han samaleidis skulde cancellera
och forderffua thet bytes breff som er j Oslo oc annor breff hwar helst
b the kwnne finnes som wppa thet byte røre.
Jtem notandum wnthe hans naadhe thette priuilegium at Castelle landbo skule inge heste
holda aff slotteth et hoc ad graciam que ut diuturna fiat optamus et diuinam graciam
semper imploramus. Vppa for
ne stycke haffua wij war nadige herres breff quorum transsumptum reliquimus in prefata
Castellia.
321
Pave Alexander VI tillater at relikviene etter Nils, biskop i Linkoping, Brynolf,
biskop i Skara, Hemming, biskop i Åbo, og dominikanersøsteren Ingrid fra Skenninge
blir skrinlagt, og at de
samme personer blir æret i Sverige, Danmark og Norge.
1
A: Samtidig avskrift på papir, RA Stockholm. B: Avskrift i Peringskølds Bullarium.
G: Avskrift trykt i G. Sivers avhandling om biskop Henning (utgitt under J. Bilmarks
presidium i 1775) II s. 7. Her etter A.
Trykt: FMU VI nr. 4829 (etter C); APD VI nr. 5202 (etter B).
Roma 1499, 16. mars.
Venerabiles fratres salutem etc. Supplicatum fuit nobis per dilectum filium Hemmingum
Gad, prepositum Lincopensem, cubicularium nostrum et vice regis ac regni Svecie apud
nos et sedem apostolicam oratorem constitutum. ut corpora seu ossa bone memorie Nicolai
Lincopensis, Brynolphi Scarensis et Hemmingi Aboensis episcoporum ac Ingridis sanctimonialis
monasterii Skenningensis ordinis sancti Dominici Lincopensis dyoecesis, quorum anime
beate, ut pie istic creditur, in conspectu diuine maiestatis accepte sunt, magnusque
est populi regnorum Svecie, Dacie et Norvegie concursus, et deuocio et veneracio continua
vigere asseritur erga dictorum corpora et ossa ob laudabilis et sancte eorum vite
et meritorum opinionem
a
et miraculorum, vt dicitur, coruscacionem
b, jn eisdem ecclesiis, quibus prefuerunt, minus decenter pro eorum dignitate habita,
ex sepulturis, in quibus jacent, in alium honestiorem et honorabiliorem locum in prefatis
ecclesiis decentius transferri et honorari possint, licenciam de benignitate apostolica
impertiri et concedere dignaremur. Nos igitur deuotis huiusmodi supplicationibus jnclinati,
dignitate episcopali ac aliis premissis attentis, ipsa corpora Nicolai, Brynolphi
et Hemmingi episcoporum ac Ingridis sanctimonialis prefatorum ex locis seu sepulturis,
jn quibus humata jacent, libere et licite exhumandi et in locum decenciorem in Lincopensi,
Scarensi et Aboensi ac monasterii prefati ecclesiis respectiue cum ceremoniis et sollempnibus
debitis et consuetis transferendi et ornacius, vt vobis videbitur, collocandi, presentibus
aliis deuotis et honestis vtriusque sexus personis illorum populorum Svecie, Dacie
et Norvegie de eadem lingua existentibus, et ex permissione apostolica, vt debitis
pietate et reuerentia, sine
scrupulo consciencie aut labe ydolatrie, omni solempnitate honorentur, donec ad canonizacionem
ipsam, vt in animo nobis est, cum juris solempnibus pervenietur, pienam ac liberam
facultatem coniunctim a duobus vel iij
a
vestrum, aliis legitime inpeditis, una cum publicacione miraculorum dictorum beatorum,
tenore presencium, auctoritate apostolica, concedimus facultatem, non obstantibus
constitucionibus et ordinacionibus apostolicis ceterisque in contrarium facientibus
quibuscunque. Datum Rome die xvi mensis marcii mcdnonagesimo nono,
bpontificatus nostri
b anno septimo.
Over:
1) Copia gratie nouissime impetrate in negoeiis beatorum Nicolai Lincopensis, Brynolphi
Scarensis et Hemming, Aboensis episcoporum ac sancte Ingridis sanctimonialis Skeningensis.
2) Venerabilibus fratribus archiepiscopo Vpsalensi, Lincopensi, Scarensi et Aboensi
episcopis.
322
Pave Alexander VI utnevner
1
Philippus
2
Ingemarsson, kannik i Nidaros, til nuntius og generalkollektor i Danmark, Sverige
og Norge. Roma 1499, 10. juli.
Reg. Vat. 877 fol. 121.
Trykt: DN XVII nr. 780; APD V nr. 3725 (reg.).
323
Pave Alexander VI tillater kong Hans, dronning Kristina og deres barn, Kristiem, Elisabeth
og Frederik å velge skriftefar som en gang i livet og på dødsleiet kan frita dem for
kirkestraffer og gi
dem absolusjon, også i easus reservati, med unntak av de tilfeller som er nevnt i
bullen Gena Domini
1
. I de tilfeller som ikke er reservert pavestolen kan skriftefaren gi absolusjon så
ofte det er nødvendig og videre tillatelse til å ombytte fromme løfter, med unntak
av slike om pilegrimsferd til Jerusalem, Roma og Compostela, med andre, og videre
plenaravlat en gang i livet og på dødsleiet. Ennvidere får de tillatelse til å høre
messe, motta sakramentene og begraves (kirkelig) under interdikt så lenge de ikke
selv har gitt grunn til det eller er særskilt bannlyst. Endelig får de tillatelse
til å få jubileumsavlat mot å besøke selvvalgte kirker og dessuten tillatelse til
å spise egg og melkeprodukter i fastetider. Før 1499, 26. desember.
Avskrifter i L. Dipl. og Barth. H, 982ff etter vidisse utstedt av Erik Valkendorf
i Sønderborg 26. desember 1499, etter supplikk (?).
Trykt: APD V nr. 3743; Rep. dipl. regn. dan. med. nr. 12579 (reg.), vidissen i samme,
nr. 8965.
324
Tolv prester oppnevnt av biskop Stephan i Skålholt, erklærer at det pavelige dispensasjonsbrevet
for ekteskapet mellom Torleiv Bjørnsson og Ingvild Helgesdatter, til tross for for
nært slektskap, i alle måter er «fullmegtugt og ubrigdulegt» og at biskop Stephan
er skyldig til å erklære ekteskapet lovlig
2
. Skålholt 1500, 27. juni.
AM Apogr. 738, etter original, med Jón Magnussons hånd; AM Fase. LXXII, 2b, avskrift
på perg. fra ea. 1528.
Trykt: DI VII nr. 497
325
Erkebiskop Gaute i Nidaros kunngjør sin overenskomst med kapitlet om underhold av
en av de prester som opprettholder førstemessene i domkirken.
Orig. på perg. i Statsarkivet i Trondheim.
Trykt: DN XI nr. 278; G. SCHØNING: Beskr. over Trondhjems kirke, Anhang s. 83-84.
Trondheim 1500, 1. august.
Wij Gautho med Gudz nadh erchebiskup j Nidhrooss gøre witherligit med thesso waaro
opno breffwe ath wij haffwa nw swa offuer eins wordhit med woro elskelighe capitulo.
Haffwa the loffwadh oss fore segh ok sine effterkomande ath the wilie holda vppa sin
kost j communedh jemnan hedhan i ffraa annan att them prestom som skule vppeholda
ffyrstemessona j domkirkiune. Ok wij haffwa lakt ther fore til communens bordhald
thet som her effther nempnes: Ffyrst v span i landskyld som er aff Bradzstada b[ygt]
fore v. øre, jtem aff Skeidiswol nedhre b[ygt] fore ij span, jtem aff [sø]dhre Skeidiswol
b[ygt] fore ij. øre, jtem aff Langaass b[ygt] ffore ij. øre, ligge thesse jordher
j Aasen j Strindefylke. Skal communedh jemnan hedhan i fraa ffylghe thesse forscriffne
jordher ok land skyld som ther aff gaar ffrælsa ok heimholla fore hwariom manne med
allom luthom ok lunnindom etc. Ok ther til haffwa wij i sama maathe lakt vndher ffornempd
commun halffwa kirke tiond som faller aarlighe j Swartalandzsokn j Westraalen, jtem
Olaffs tollen jndhen Skaawn och Ythrøy, jtem ein tunne smør aarlighe skule wij ok
wore effther kommande giffwe til fornempde commwns bord hald. Til meire wisse ok stadffestilse
ath thette skal swa obrigdelighe haldass uppa baadhe sidher som fforscriffwat er latha
wij wort secretum ok fornempde wort elskelighe capitel sit jnsigle hengess nedhen
fore thette breff. Scriffwadh j Trondhem sabbato jnfra octauas sanctj Olauj regis
et martiris anno dominj millesimo quingentesimo.
Segl: Begge segl mangler.
Bakpå med noe yngre hånd: Wm Suartelandz tivndt och vm ein tunne smør aff bisgorden.
326
Pave Alexander VI innvilger i å oppnevne dommere
1
i striden mellom erkebiskopen i St. Andrews og erkebiskopen i Nidaros om metropolitanretten
2
til suffraganbispedømmene Orknøyene og Sudrøyene (Referat av supplikk fra erkebiskop
Gaute i Nidaros.) Roma 1500, 29. oktober.
Suppl. 1112 (1106) fol. 214b.
Trykt: DN XVII nr. 784; NgL 2 II nr. 326 tillegg.
327
Alexander papa VI Raimundum
3
cardinalem S. Mariæ novæ Gurcensem episcopum cum gratia & indulgentiis jubilei i
Germaniam, Daciam, Suediam [Norvegiam, Frisiam]
4
, & Prussiam legatum à latere misit, multis illum facultatibus dotis nomine condonando.
Før 1500, 3. november.
5
RAYNALDUS: Annales eccl., år 1500, pkt. 20, etter Nicolaus Baselius i Addition, ad
Naucl.
328
Pave Alexander VI tillater erkebiskop Gaute i Nidaros og dekanen Sakse Gunnarsson
å skille soknekirken Trondenes
1
fra erkebiskopens bord om så ønskes. Sakse Gunnarsson utnevnes på nytt til sokneprest
i Trondenes. (Referat av supplikk fra erkebiskop Gaute og dekanen Sakse).
2
Suppl. 1114 (1108) fol. 122a.
Trykt: DN XVII nr. 787.
Roma 1500, 15. desember.
Beatissime pater. Licet iam sunt anni centum vel circa, quod parrochialis ecclesia
sancti Nicolaj de Trondenes Nidrosiensis diocesis mense archiepiscopali Nidrosiensi
auctoritate apostolica perpetua vnita, annexa et incorporata fuerit, nihilominus a
quinquaginta annis citra vel circa de dicta ecclesia diuersis personis etiam aliquando
per sedem apostolicam et vltimo loco deuoto sanctitatis vestre oratorj Saxonj Gunnarij
in artibus magistro, decano ecclesie Nidrosiensis, per locj ordinarium per obitum
quondam magistri Tronderj
a
, jllius vltimi possessoris extra Romanam curiam defunctj, vt vacante prouisum, et
prouisionis huiusmodi vigore
jllam per annos octo vel cirea tenuit et possedit
a
, prout tenet et possidet de presenti. Et quia nouiter ad noticiam prefati Saxonis
oratoris pervenit dietam parrochialem eidem mense, vt prefertur, vnitam fuisse, et
quamuis de illa oratorj et alijs personis predictis successive per annos quinquaginta
vt vacante prouisum extiterit, tamen dubitat
b collationem sibi de dicta ecclesia, vt premittitur, factam viribus non subsistere,
et propterea cupit parrochialem ecclesiam huiusmodi in dicta mensa de illius archiepiscopi
consensu in perpetuo separare et dismembrare et de illa vt per dismembrationem huiusmodi
vacante de nouo sibi prouideri et cum dicta parrochialis ecclesia jn confinibus Christianitatis
etiam Rutenorum
c scismaticorum jnfidelium, vbi etiam certi Lapones homines plenj magicis artibus populo
christiano damna et persecutiones quam maxima inferentes existunt, qui vno probo viro
et docto, qui eis et eorum erroribus resistat et jn fide catholica jnstruat, prout
orator predictus existit, quamplurimum jndigere noscuntur, et propterea supplicant
sanctitati vestre tam Gauto modernus dicte ecclesie Nidrosiensis archiepiscopus quam
Saxo orator prefatus, quatenus parrochialem ecclesiam huiusmodi, quatenus opus sit,
jllam a dicta mensa perpetuo dismembrare et separare et jllam, cuius fructus etc.
nouem marcharum sterlingorum secundum communem extimationem valorem annuum non excedunt,
siue per dismembrationem huiusmodi siue alias quovismodo aut ex alterius cuiuscumque
persona siue per liberam cuiusvis resignationem de illa jn Romana curia vel extra
eam, etiam coram notario publico et testibus sponte factam, aut constitutionem Execrabilis
1
vel capitulum De multa
2
seu assecutionem vacet deuoluta affecta specialiter vel generaliter reseruata inter
aliquos litigiosa cuius litis statum etc. existat eidem, qui jn partibus illis et
jnter illas gentes multum vtilis et proficuus
d erit, prouidere seu providerj mandare dignemini de gratia speciali, non obstantibus
constitutionibus et ordinationibus apostolicis et dicte ecclesie Nidrosiensis juramento
etc. roboratis statutis et consuetudinibus ceterisque contrarijs quibuscumque, cum
clausulis consuetis et oportunis. Concessum vt petitur in presentia domini nostri
pape. A. cardinalis sancte Praxedis. Et cum absolutione a censuris quoad effectum
etc. et quod obstantia oratoris habeantur pro expressis et quod littere expedirj possint
in forma juris vel simplicis prouisionis prout oratoribus expedierit et de dismembratione
et separatione premissis ut prefertur et quod premissorum omnium etc. fructuum vsque
ad verum valorem maior specificatio fierj possit jn litteris et consensu archiepiscopi
et capituli. Concessum A. cardinalis sancte Praxedis. Datum Rome apud Sanctum Petrum
decimooctavo kalendas ianuarii anno nono.
329
Pave Alexander VI tillater, etter søknad fra hertug Frederik av Holsten og Slesvig,
denne å inngå ekteskap
1
med Anna, datter av avdøde markgrev Johan av Brandenburg, til tross for slektskap
i tredje grad, når hun bare ikke er bortført for dette formål. Roma 1501, 13. februar.
A: Orig. med bulle i silkesnor i Gemeinschaft. Archiv I, 13 i RA København; B: Langebeks
Diplomatarium; C: Reg. Vat. 882 fol. 366. Supplikk i Suppl. 1119 (1113) fol. 198 (=
258).
Trykt: DN XVII nr. 788; APD V nr. 3798 (reg.); PONTOPPIDAN: Ann. eccl. Dan. II s.
717–8; Reg.dipl. hist. dan.nr. 5178 (feil årstall); Rep. dipl.regn.dan. med. 2. V
nr. 9307 (bare kildeog trykn.angivelse).
330
Nitten prester, oppnevnt av biskop Gottskalk i Holar, tildømmer biskopen ett års kirketiende
av hovedkirkene for sin utenlandsreise
2
. Vidivellir 1501, 13. mai.
Avskrift fra 1641 -42 i Bisk. 3 Fol. s. 353–4.
Trykt: DI VII nr. 541.
331
Nitten prester i Holar bispedømme kunngjør sin og biskop Gottskalks samtykt om bispetiende
av kirkelig gods. Vidivellir 1501, 13. mai.
Orig. på perg. AM fase. XXXV, 7. 10 av 18 segl bevart. AM Apogr. 3388.
Trykt: DI VII nr. 542.
332
Bisp Herloff och capituli wdi Opsloe affsigt om Eidtzberg prest och hans epterkommere
att schall følge en fuldt laadt aff tienden paa prestens anpartt och huis skolemesteren
deraff haffuer weritt forundt att wederleggis hannem igien ij andre maade, daterit
1501.
Akershusreg. ved R. Tank s. 129 nr. 2037.
333
Pave Alexander VI stadfester cistercienserordenens privilegier.
1
Avskrift i Sorøboken (AM 290 Fol.) fol. 44b.
Trykt: APD V nr. 3871.
Roma 1502, 16. februar.
Alexander episcopus, seruus seruorum Dei, dilectis filiis Cistercij Gabilonensis diocesis
ac vniversis aliis abbatibus, abbatissis, conuentibus monasteriorum ac prioribus et
priorissis prioratuum Cistertiensis ordinis salutem et apostolicam benedictionem.
Cum a nobis petitur, quod justum est et honestum, tam vigor equitatis quam ordo exigit
rationis, ut id per sollicitudinem officij nostri ad debitum perducatur effectum.
Eapropter dilecti in domino filij vestris iustis postulacionibus grato occurrentes
assensu, omnes libertates et immunitates a predecessoribus
a
nostris Romanis pontificibus siue per priuilegia vel alia indulta vobis et ordini
vestro concessas necnon libertates et exempciones secularium exactionum a regibus
et principibus ac alijs Christi fidelibus vobis et eidem ordini racionabiliter indultas,
sicut eas juste et pacifice possidetis, vobis et per vos eidem ordini auctoritate
apostolica confirmamus et presentis scripti patrocinio communimus. Nulli ergo omnino
hominum liceat hane paginam nostre affirmacionis et communicionis infringere vel ei
ausu temerario contraire. Si quis autem hoc attemptare presumpserit indignacionem
omnipotentis Dei ac beatorum Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit incursurum.
Datum Rome apud Sanctum Petrum anno jncarnacionis dominice millesimo quingentesimo
primo quarto decimo kalendas marcij pontificatus nostri anno decimo.
334
Tolv prester, som er oppnevnt av biskop Stephan i Skålholt, dømmer, med dennes samtykke
og i kraft av den myndighet som
tilligger biskoper etter Sættargjerden, at ekteskapet mellom Dadi Arason og Tora Torarinsdatter
er ugyldig. Middal 1502, 27. juni.
Flere håndskrifter, anført i DI VII nr. 577.
Trykt: DI VII nr. 577.
335
Biskop Herlog i Oslo og hans kapitel vedtar at garden Eidsberg, som har ligget til
St. Annas alter ved domkirken, heretter skal ligge til prestebolet ved Eidsberg kirke
som prestesete. Til gjengjeld skal presten – etter seks manns skjønn – overføre annet,
likeverdig gods til alteret. Oslo 1503, 3. mars.
Orig. på perg. i Norske Perg., RA Oslo.
Trykt: DN II nr. 1018.
336
Kai van Anefeld, hirdstjore på Island, vedgår at han av biskop Stephan har lånt tre
lester skrei, av det kvantum som er samlet inn i Skålholt bispedømme for å oppnå «den
romerske avlat». Hirdstjoren lover å tilbakebetale lånet i gode penger direkte til
Romerkirkens ombudsmann, slik at biskopen og Skålholtkirken blir holdt skadesløs.
Skålholt 1504, 13. juli.
Orig. på perg. AM fase. XXXVII, 1. Biskopens segl vedhenger.
Trykt: DI VII nr. 659.
337
Pave Julius II stadfester pave Martin V’s bulle av 1. juli 1419 som gir de øvrige
birgittinerklostre samme rettigheter som Vadstena. (Referat av supplikk fra de tyske
birgittinerklostrene Marienkron og Marienforst.)
Suppl. 1195 fol. 44b–45a.
Trykt: APD VII nr. 6248 (reg.).
Roma 1505, 8. februar.
Supplicatur sanctitas vestra pro parte deuotorum oratorum uestrorum, confessorum generalium
et abbatissarum ac vtriusque sexus personarum monasteriorum Mariencron sancte Brigide
nuncupatorum extra
et prope menia oppidi Sundis Suerinensis diocesis et Marienforst
a
prope et extra oppidum Bonna Coloniensis diocesis dictj ordinis sancti Augustini
sub vocabulo sancti Saluatoris, quatenus eis specialem gratiam facientes jndultum
cuius vigore prejnsertarum litterarum felicis recordationis Martini pape V. concessarum
b pro eius firmiore subsistentia etiam ad supplectionem omnium defectuum auctoritate
apostolica confirmare et nichilominus pro potiori cautela de nouo concedere et jndulgere
dignemini de gratia speciali, constitutionibus et ordinationibus apostolicis ceterisque
jn contrarium facientibus non obstantibus quibuscunque cum clausulis necessariis et
oportunis. Fiat vt petitur .J. Et cum clausula absolutionis a censuris ad effectum
presentium. Et de confirmatione, approbatione et supplectione defectuum etiam de nouo
quatenus opus fuerit concessis. Jn forma gratiosa. Et quod premissorum omnium et singulorum
maior et verior specificatio etiam quoad jnuocationem dictorum monasteriorum fieri
possit jn litteris. Et quod huiusmodi supplicationis premissa coniunctim uel diuisim
exprimere possit, prout videbitur expedire. Et quatenus sint jn vsu. Fiat J. Datum
Rome apud Sanctum Petrum sexto jdus februarij anno secundo.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: 1) L.
2) confirmatio.
I høyre marg: Jo. Ragusinensis.
TILLEGG
Pave Martin V gir de øvrige birgittinerklostre samme rettigheter som Vadstena.
A: Suppl. 1195 fol. 44b-45a. B: Avskrift i Vadstena klosters brevbok A 19 (A 23) fol.
69–69b, RA Stockholm.
Trykt: Svenskt Dipl. III nr. 2657 (etter B); APD II nr. 1308 (reg. etter B).
Firenze 1419, 1. juli.
Martinus episcopus seruus seruorum Dei ad perpetuam rei memoriam. Vacantibus sub religionis
obseruantia studio pie vite apostolici fauoris presidium libenter jmpendimus, jpsisque
jn his, que pacem et tranquillitatem eorum respiciunt, nos gratiosos et fauorabiles
exibemus. Cupientes jgitur vt tam sanctarum Marie et Brigide jn Wascheno ordinis sancti
Augustini sancti Saluatoris nuncupati Lincopensis diocesis, quam alia monasteria et
loca eiusdem ordinis presentia et futura spiritualiter atque temporaliter diuina auctoritate
c felicia suscipiant jncrementa, et persone jn eis pro tempore degentes eo quietius
jn tranquillitate mentis et corporis Altissimo valeant famulari, pro
d maioris libertatis gratia et prerogatiua fauoris a sede apostolica fuerint communite,
carissimi jn
Christo filij nostri Hericij regis Suetie jllustris, de cujus regno dicta sancta Brigida
originem traxit, et qui, vt asserit, ad eundem ordinem sancti Saluatoris nuncupatum
a
singularem gerit affectum
a, jn hac parte supplicationibus jnclinati, vt omnia et singula alia monasteria et
loca huiusmodi
bac pro
b fundata et erecta et jn futurum, dante Domino, fundanda et erigenda et persone jn
eis pro tempore degentes omnibus et singulis ipsi monasterio in Wascheno ad jdem monasterium
in Wascheno et persone jn eo pro tempore degentes omnibus et singulis aliis monasteriis
et loeis
c per sedem apostolicam concessis hactenus et jn posterum concedendis priuilegiis,
juribus
d et jndulgentiis, gratiis et libertatibus plene et libere jn omnibus et per omnia
jntegre et jn perpetuum vti et gaudere valeant, sicut monasteria et loca ac persone
huiusmodi, quibus concessa sunt, eis vti et gaudere possunt, auctoritate apostolica
tenore presentium de specialis dono gratie jndulgemus. Nulli ergo omnino
e hominum liceat hane paginam nostre concessionis jnfringere uel ei ausu temerario
contraire
f. Si quis autem hoc attemptare presumpserit jndignationem omnipotentis Dei et beatorum
Petri et Pauli apostolorum eius se nouerit jncursurum. Datum Florentie kalendas julij
pontificatus nostri anno secundo.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: Copia.
338
Pave Juliu II stadfester, etter søknad fra Vadstena, pave Sixtus IV’s tillatelse
1
til å ære den hellige Birgittas datter Katarina i de nordiske land, og pave Innocentius
VIII’s tillatelse
2
til å ære henne i alle birgittinerklostre.
3
Inntatt i supplikk til pave Leo X, Suppl. 1475 (1469) fol. 243–244a, fra 13. november
1514.
Trykt: APD VII nr. 6249 (reg.), supplikken av 13. november 1514 i APD VII nr. 6347
(reg.).
Roma 1505, 29. april.
Dilectis in Christo filiabus et dileetis filijs abbatisse, confessorj generali, sororibus
et fratribus monasteriorum sanctarum Marie et Brigitte in Vastenis Lincopensis diocesis
ordinis Sancti Augustinj in regno Suetie Sancti Saluatoris nuncupatj.
Dilecte in Christo filie et dilectj filij salutem et apostolicam benedictionem. Dudum,
sicut accepimus, felicis recordationis Sixtus papa iiij., predecessor noster, cupiens
deuotionem christifidelium erga beatam Katherinam Sancte Brigite filiam in tribus
regnis videlicet Datie, Suetie et Noruegie augeri potius quam diminui, ut eadem beata
Katherina in eisdem regnis ab ipsis christifidelibus in veneratione haberj et coli
a
posset, quodque sine jncursu alicuius demeritj uel ydolatrie aut jnfamie labe preces
et orationes suas priuatim et publice sine aliquo conscientie scrupulo in eius veneratione
continuare valerent, donec, tempore magis congruo, cum omnibus requisitis et juris
solennitatibus potuisset ad ipsius canonizationem peruenire, per suas sub plumbo litteras
sub dato Rome apud Sanctum Petrum decimo septimo kalendas septembris pontificatus
sui anno vndecimo concessit, prout in illis, quorum tenorem, ac si de verbo ad verbum
presentibus jnsererentur, haberj volumus pro expresso, plenius continetur, et deinde,
ut similiter accepimus, pie memorie Jnnocentius viij. etiam predecessor noster eandem
concessionem ad singula monasteria vestri ordinis Sancti Saluatoris viue vocis oraculo
extendit et ampliauit. Cum autem, sicut nobis supplicarj fecistis, desideretis concessionem
et extensionem huiusmodi pro maiorj consolatione conscientie vestre per nos confirmarj,
nos huiusmodi pium desiderium vestrum predictum confouere volentes, attendentesque
quod in veneratione eiusdem Sancte Katherine illi, a quo omne datum optimum et omne
donum perfectum procedit, placere studetis, huiusmodi supplicationibus jnclinatj eorundem
Sixti et Jnnocentii predecessorum vestigijs jnherentes ac concessionem et extensionem
predictas, quatenus opus sit, auctoritate apostolica confirmantes, vobis et reliquis
christifidelibus in dietjs regnis monasterijsque vestris consistentibus, ut eandem
beatam Catherinam in eisdem tribus regnis ac omnibus alijs et singulis vestri
ordinis monasterijs antedictis absque conscientie scrupulo siue demeritj uel ydolatrie
et jnfamie labis jncursu publice et priuatim iuxta ipsorum predecessorum concessionem
et tenorem et formam dictarum litterarum nunc et pro tempore colere et venerarj libere
et licite
a
possint et valeant
a
, tenore presentium de specialis dono gratie concedimus pariter et jndulgemus, constitutionibus
et ordinationibus apostolicis necnon contrarijs priuilegiis et jndultis alijs ac illis
omnibus, que in predictis litteris concessa sunt, non obstantibus, ceterisque in contrarium
facientibus non obstantibus quibuscumque, et, quia presentes littere non poterunt
fortasse ad singula antedicti ordinis loca et monasteria commode perierrj, volumus
et decernimus quod ipsarum transumpto, alicuius prelatj ecclesiastici sigillo munito
uel manu alicuius publicj notarij subscripto, plena fides adhibeatur perinde ac si
littere ipse originales exhiberentur. Datum Rome apud Sanctum Petrum sub anulo piscatoris
die xxix aprilis mdv. pontificatus nostri anno sccundo.
339
Pave Julius II tillater kong Hans, dronning Kristina og biskop Jens Andersen i Odense
å velge skriftefar som en gang i året og på dødsleiet kan gi dem plenaravlat, også
i casus reservati, med unntak av de tilfelle som er nevnt i bullen Cena Domini
1
. Videre kan skriftefaren gi tillatelse til å ombytte fromme løfter, med unntak av
slike om pilegrimsferd til Roma og Compostela, munkeog kyskhetsløfter, med andre fromme
løfter. Videre gir paven tillatelse til å ha reisealter, høre messe før daggry, og
høre messe, motta sakramentene og bli kirkelig begravet under interdikt så lenge de
ikke selv har gitt grunn til det eller er særskilt nevnt. Likeså gir paven tillatelse
til å spise melkeprodukter, egg og kjøtt i fastetiden etter en leges råd, og dessuten,
sammen med seks andre, til å få samme avlat som i Roma mot å besøke selvvalgte kirker.
Endelig får dronning Kristian, med seks-åtte hoffdamer tillatelse
til å besøke nonneklostre av alle ordener uten å overnatte der.
1
Roma 1505, 18. mai.
Brevia Julii III 1504 tom. I 313-5.
Trykt: DN VI nr. 637; APD V nr. 3984 (reg.); RAYNALDUS: Annales eccl. år 1505, 29;
Reg. dipl. hist. dan. nr. 5296.
340
Pave Julius II gir johannitterordenens institusjoner og medlemmer i Danmark, Sverige
og Norge samme privilegier som moderklostret og ordenens andre institusjoner og medlemmer.
(Referat av supplikk fra johannittermunken Andreas Loch, prest i Antvorskov.)
Suppl. 1203 (1197) fol. 213b.
Trykt: APD V nr. 3988.
Roma 1505, 26. mai.
Supplicat sanctitati vestre deuotus illius orator Andreas Loch presbiter frater ordinis
sancti Johannis Hierosolimitani prioratus siue domus Antwidskon(!) dicti ordinis Roscildensis
diocesis, [quatenus] fratres dicti prioratus apostolicis fauoribus et gratijs prosequentes,
quod de cetero perpetuis futuris temporibus duraturis tam dicti prioratus quam quorumcunque
aliorum prioratuum, domorum, membrorum et locorum eiusdem ordinis in regnis Dacie,
Suecie et Noruegie consistentium et [e]idem prioratuj Antwordskow subiectorum et ab
eodem dependentium
a
priores et fratres presentes et futurj omnibus et singulis priuilegijs, indulgentijs,
gratijs, facultatibus et immunitatibus hospitalis(!) sancti Johannis Hierosolimitani,
a quo prioratus ipse dependet, et quibuslibet alijs prioratibus, preceptorijs, domibus
et locis divinis et locis dicti ordinis vbilibet constitutis et eidem ordini quomodolibet
in genere concessis, et quibus priores, preceptores et fratres prioratuum, preceptoriarum,
domorum et locorum ordinis predicti vbilibet constituti utuntur, potiuntur et gaudent,
ac uti, potiri et gaudere poterunt quomodolibet in futurum, utj libere et licite potiri
et gaudere possint et valeant perpetuo, concedere et indulgere ac decernere et declarare
misericorditer dignemini de gratia specialj, non obstantibus constitutionibus et ordinationibus
apostolicis nee non dictorum prioratuum, preceptoriarum domorum et locorum ac ordinis
predicti constitutione et iuramento etc. roboratis statutis et consuetudinibus ac
stabilimentis ceterisque contrarijs quibuscunque, cum clausulis oportunis. Concessum
ut petitur in presentia domini nostri pape Jo. Tusculanus – –. Et cum absolutione
ad effectum presentium et cum concessione et indulto ac decreto et declaratione predictis
perpetuo
et pro singulis prioribus et fratribus tam prioratus Antwidskow quam bonorum quorumeumque
aliorum prioratuum, domorum et locorum dicti ordinis in regnis Datie, Suetie et Noruagie.
Concessum L. eorum successoribus et perpetuo et quod maior et uerior specificatio
omnium premissorum et aliorum circa ea necessariorum fieri possit in litteris. Datum
Rome apud Sanctum Petrum septimo kalendas junij anno secundo.
I margen: Concessum Jo. Tusculanus.
341
Biskop Gottskalk i Holar byr sira Halvdan å lovfeste halve garden Logmannslid som
bispegods, da denne garden lovlig er blitt overlatt kirken for skyldig regnskap. Såfremt
biskopen ikke får sin rett i denne sak på Island, vil han legge den frem for erkebiskopen
i Trondheim, hans kapitel og rikets råd nordenfjells i Norge. Holar 1505, 31. mai.
Orig. på perg. AM fase. XXXVII, 21. Seglet vedhenger. AM Apogr. 3403.
Trykt: DI VII nr. 702.
342
Tolv prester oppnevnt av biskop Gottskalk i Holar, dømmer, i sak
1
som biskopen har reist mot Jon Sigmundsson for unnlatelse av å oppfylle sine økonomiske
forpliktelser mot kirken, ulovlig tilegnelse og besittelse av kirkelig eiendom, dokumentfalsk
og illegitim ekteskapsinngåelse.
2
Holar 1505, 19.–20. juni.
Avskrift etter orig. AM Apogr. 3879; avskrift etter vidisse av 9. august 1592 AM Apogr.
3963; avskrift fra 1592 i AM 240 4to s. 1 –7; avskrift fra ca. 1600 i Landsskjalasafn
94 4
to s. 37–41; avskrift fra 1646 sm. st. MSteph. 56 s. 265–69.
Trykt: DI VII nr. 708.
343
Pave Julius II gir personer i Polen, Danmark, Livland, Norge, Sverige og Litauen tillatelse
til å motta avlat, privilegier og dis-pensasjoner når de støtter kong Alexander av
Polens kamp mot kristendommens fiender. Tillatelsen skal gjelde i to år fra kunngjørelsen,
og andre slike tillatelser oppheves for denne perioden, med unntak av den tyske ordens.
Roma 1505, 30. august.
Arm. 32, vol. 21 fol. 164b.
Trykt: DN VI nr. 642; APD V nr. 4003 (reg.); A. THEINER: Monumenta historica Poloniæ
II s. 320 –2; Reg. dipl. hist. dan. nr. 9055.
344
Erkebiskop Gaute i Nidaros, biskop Hans i Bergen og Kristiern Pedersson, prost ved
Apostelkirken, tildømmer Eiliv Andorsson odelstomten Bratten ved Bryggen i Bergen
som faren Andor Nilsson hadde pantsatt til Laurits Ingesson: Vilkåret for opprettelsen,
som også hadde blitt opprettholdt av den senere panthaver, Vår frue alter ved Korskirken,
nemlig at grunnleien skulle tilfalle panthaveren, og ikke brukes til tilbakebetaling
av lånet, var ulovlig
1
. Bergen 1505, 15. september.
Vidisse (av 11. februar 1656?) i UB Bergen.
Trykt: DN IX nr. 459.
345
Biskop Stephan i Skålholt inngår forlik med Andres bonde Gudmundsson om erstatning
fra kirken og fra presten Hall Øgmundsson for den urett som var øvet fra kirkelig
side i forbindelse med en leiermålssak, reist mot bondens datter Olof. Saurbø i Raudasand
1505, 19. september.
Avskrift fra 1704, etter original.
Trykt: DI VII nr. 719.
346
Hans Olavsson, prost ved Mariakirken og Norges rikes kansler, ridderen Knut Knutsson,
tre lagmenn, borgermestre og rådmenn i Oslo kunngjør at «wii haffwe seeth og hørdt
læset cristhen rætthen som offwer alt Norges righe rættes oc dømmes effter alle article
som hwn jndholdher oc besønderligh som jndholdher oc paa lydher ath then fierdæ part
aff thiende som bønderne sielffue indh met them haffue som kalles bondelodh oc bør
ath skifftes effther bispenss raadhe
1
och haffwe wii nw hørdt oc spwrd j sandhen at werduge fader met Gud her biscop Herlo
2
hwess siell Gudh nadhe then for
ne bondelod optogh i syn tiidh till domkirkens behoff oc somme aff oss then tiid nærværendes
hwoss ware». –. [Etter 1489, 25. juli – før 1505, 19. november.]
Referat i brev (orig. på papir) av 4. mars 1516 i RA København. Rester av 6 påtrykte
segl.
Trykt: DN II nr. 1053.
347
Biskop Hans i Bergen utsteder vernebrev for Bjørn Torleivsson.
Orig. på perg., AM fase. XXXVIII, 1.
Trykt: DI VIII nr. 80.
Bergen 1506, 7.–12. januar.
Wii Hans med Gutz nad biscop i Bergen giøre alle gode men vittherligt med thetta wort
opnæ breff ath thenne nerffwarendis breffwijssere wor elskelig swen oc tienere Biørn
Torlecson haffuer tient oss som en troo dandysswen den stwndh han oss tiente i alle
hande mathe ock wii framdelis med thetta wort opnæ breff take oc anname ffor
ne Biørn i wort oc then helge kirckis hægn oc beskermelsse dagtyngie oc forswara till
all retthe mail hwar behoff giørs. Hwar fore bidie wii alle gode men oc besinder lige
wor nådige herris ffogete oc vmbotzmen ate late honum thetta wort fforswarelszebreff
nywtande worde, eij hindre helder hindre late mødhe plage vmaka heller vfforrette
vppa godz heller persone i noger mathe huilcked wii gerne forskulle ville i alle gode
oc thesligis giøre naar
oss worder till sagt. Till sannende her wm hengie wii wort secret fore thetta breff,
datum Bergis anno domini millesimo quingentesimo sexto infra octauas ephifanie dominj.
Utenpå brevet med eldre hånd: vm kvittvn Biarnar Þorleifssonar ens yngra er hann Þionade
herrvnvm vtanland(s).
Segl: Falt av.
348
Erkebiskop Gaute i Nidaros makeskifter på vegne av erkestolen og andre kirkelige institusjoner
jordegods med ridderne Otte Mattsson og Nils Henriksson.
Avskrift av G. Schøning i Langebeks Diplomatarium i RA København.
Trykt: DN XXI nr. 697.
Trondheim 1506, 22. april.
Wii Gauto med Guds nad erkebiskob i Nidros giøra witterligt allom som thetta breff
see eder høyra, at wy have nu saa offereins worit med welbyrdiga mand her Otte Madtson
og her Niels Henrikson, um the eigaar i Stiørnen som er Stiørnaas och nakor annor
gardha som vi oppa vora og domkirkens vegne hafde tiltall till, efter vora registera
og beviisning, som vy ther vppa haffua, at de gode hherrer skulle the eignar beholda
under Østraadt med allom luthum og lundum
a
fra fields og fiera
b med vathn och veidestadher, inge undanskielde, till eewerdeligar eignar, och fors
kne her Otte og her Niels Henrikson haffua her e moth giffuid under dombkirchen thesa
efftersk
ne jorder, som er Jøyen vid Siaøllen i Aure prestegield aa Nordmøyra og skylder aarlig
j spand i landskyld, jtem Randtval i Byrsen som skylder iij spand aarlig, jtem Vraa
liggende uppaa Byenesset og skylder j mark i landskyld, jtem Høstume ther sammesteds
med øde gaarden som heter ....
c og skylder j ....
c i Landskyld, jtem Raa i Meldallen som skylder j spand i landskyld, haffua the thesa
gaarder afhendt och oplathet os under heilagra Nidros domkirchio med samma schielordom
som før var sagt, om Stiørnen med øllum luthum och lundum ther thill everdelighar
eegnar og altid affredhes, skall og under thesa semia komma som spetalen ved Trondem
aa Jllueallenj aathe i Stiørnen, thesliches vpleth og heiderlig mand her OIuv Tordsen
priera i Helgesetter under Ostradt tho parta og anden som – – – –
c aathe i forsk
ne Stiørnen och sammeledis erlige frue Magnilda abbaditzæ i Rein med sina systre sambtychio,
som her nerverendis vare, gaff offr thet tilltall, som hond og haffde om nogen anden
og parta i forsk
ne Stiørnen, haffua the giort firnemda priere og abbatise for vilje och wenschab schyld
som de haffua
nøthet af fornemda werdiga herrar, og fremdelis formode sig nyttende werda. Skal forsk(reff)
ne bythæ obryteliga holdis for os og vore effterkommende vppa boede sider vm alder
og æffua, vora medh os offuer thesa semia og bytha aff vore elskeliga capitulo mester
Saxe dicken, og mester Alsack(!) officialis og velbiurdiga mand Oluff Bagge, Anders
Amundson og Oluff Vifastsøn laugmand i Trondem, og til meire vissa og stadfestelse
herom latha vy vort zecret och forsk
ne verdiga herrer, her Otte og her Niels, her Oluff priere i Helgesetter och frue Magnilda
abbatissæ i Rein, heinge theres indsigle med vore for detha brev. Giort og givet vppa
erkebisp (g) arden i Trundem midvichedagen nest efter dominicam quasimodogeniti anno
Domini millesimo quingentesimo sexto.
Tilføyd, av Schøning over teksten: N° 101. p. 148. Ex Transcripto An: 1646. Tilføyd
av Schøning under teksten og overstreket: Oluff Anderson Foged i Fosen Lehn. A° 1512.
Jens Thiloeson, Erlig og Velbiurdig Mand, til Østraadt, samme Tid. Ex transcripto.
Laurids Bastiansøn, Foged over Reins-Gods, ved 1640. Anders Nielson Sorenskriver over
Fosen 1646. Ofue Bielke Befalningsmand over Reins og Bakke Gods. Kaldes 1646 Jonker.
– Jens Tellufsson, Laurits Bastiansson og Anders Nielsson {det siste er sammenfattet
med klamme og foran tilføyd: Østeraad).
349
Biskop Karl i Hamar utsteder vernebrev for Ellen Trondsdatter.
Orig. på papir, Deichmanske diplomsaml., RA Oslo.
Trykt: DN I nr. 1020.
Hamar 1506, 14. oktober.
Wij Karl med gudz nade biscop i Hammar giørum viterlegt med thette wore opne breffwe
at wij haffwe tagit thenne breffwiserskæ Elene Trondz dottir hennes barn godz oc pening
lawst oc fast, i then helge kirkis oc wort forswar, hægn oc beskerming at forsware
for allæ wrættæ malæ. Thi bede wij alle oc serdelis wor kereste nodigæ herres wmbwdzmen
henne her vt offwer ey hindre plassæ qweliæ eller i noger made wforretta hwickæt wij
wille altid gerne forskwllæ. Datum Hammarie xiiij die mensis octobris anno salutis
mdsexto nostro sub signeto.
Segl påtrykt innvendig.
350
Pave Julius II fritar Olav
1
Petersson fra kravet til ektefødthet og utnevner ham til abbed i Halsnøy kloster.
2
Olav hadde, da han ble
viet til prest, blitt fritatt fra dette kravet av sin biskop [Hans Teiste], som sa
han hadde slik myndighet.
1
Senere trådte han inn i Halsnøy kloster, ble valgt til abbed og fikk valget stadfestet
av samme biskop; men nå, syv år etter, frykter han at valget er ugyldig. (Referat
av supplikk fra Olav Petersson.) Bologna 1506, 19. november.
Suppl. 1245 (1239) fol. 77b.
Trykt: DN XVII nr. 795.
351
Biskop Vincentius i Skara anbefaler, til riksforstanderen herr Svante Nilsson, herr
Torkjell
2
, electus og confirmatus i Oslo, som er fortrengt fra sitt bispeembete av herr Anders
Mus med støtte av den gamle kongen.
3
Ving i Åsherad 1506, 21. november.
Stureark., RA Stockholm.
Trykt: DN XV nr. 134.
352
Biskop Gottskalk i Holar innkaller alle prestene i sitt bispedømme og abbeden i Tingøyre
kloster til stiftssynode på Vidivellir i Skagafjord. Holar 1507, 5. april.
Orig. på perg. AM fase. XXXVIII, 17. Seglet bortfalt.
Trykt: DI VIII nr. 122.
353
Fire prester kunngjør forlik mellom biskop Stephan i Skålholt og Bjørn bonde Torleivsson,
hvorved Bjørn gir erstatning til biskopen
for farens og farfarens voldshandlinger mot kirken. Skålholt 1507, 10. april.
Avskrift etter to orig. i AM Apogr. 904, 1225; Kriegers saml. 2 4to s. 108–13 (avskrift).
Trykt: DI VIII nr. 124.
354
Mattis Olavsson, prest og prost i Hjartdal, kvitterer på biskopens vegne Aslak fra
Vik, ombudsmann for Gransherad kirke, for rett regnskap. Helleberg 1507, 1. september.
Orig. på papir, Bolkesjø.
Trykt: DN VI nr. 646.
355
Erkebiskop Gaute og tre biskoper stadfester kongens og riksrådets overdragelse av
Nonneseter kloster til antonitterne.
1
Avskrift på folioark i UB Bergen (Wieseners katalog 1913 nr. 225), fra 1715 ifølge
B. E. Bendixen.
Trykt: DN XXI nr. 700; Bergens historiske forenings skrifter 6 (1900) s. 30 og 32;
LANGE: De norske Klostres Historie, 1. utg. s. 504–5, 2. s. 320–1 (referat).
Bergen 1507, 13. september.
Wii Gauto met Guds nad erckebisp i Nidrosz, Olef(!) i Staffanger, Andres i Oszlo,
Anders (!) i Bergen med samme nad bischope, gjøræ wetherligt met thesse wore opne
breffue at anno
dominj millesimo quingentesimo septimo dagen nest fore exaltaionis sanctæ crucis kom
for os uppa kongsgarden i Bergen heiderligh man her Oluff Steinszøn Sanctj Anthonij
ordens broder, och uppa thenne tijd forstander j Nunne Sæther chløster j Bergen, begierendes,
at forbe
ne Nunne Sæther chløster, som nu i nogræ aar hafuer øydith liget, oc saa got som offuergeffuet,
maa vndis oc telliggia Sanctj Anthonij orden oc brødhre, och Guds tienest ther dagligæ
uppeholdis, thj haffue wij them wnth till godæ, oc met thette wort opne breff wnne
oc tillatha ath adernempde Sanctj Anthonij brødhre for
ne Nunnesæther cløster beholdæ, effther thj som the ther nu inkomne ære aff war naduge
herre kungens oc rikens rads tillatilsæ, j saa mathæ ath thær daglige gudstienest
uppeholdis som før sagt ær, oc cløstretz(!) oc cløsthergodtz byggis oc forbæthres,
och ey ythermeiræ forfallæ skullæ, forbe
ne Stj Anthonij brødhre haffuæ och raadæ offuer thessa Jordher och eignær som i thessom
breffue wthryckes uidh thetha wort breff met jnsiglom tilfæsthet ær, efftherthij som
nu samth och giort war met waræ radhæ millom them oc abbaditzen och brødrom e Munckeliffæ,
huilchæ gerd och semja wii stadfæstæ met allom sinom grenom, wnne wij och sammeleidis
tra(tt)nempdom Stj Anthonij brødrom aff Nunnesæther cløstre ath thæ magæ forkynnæ
och lyszæ openbarligæ j allom kierckiom the (r) is ordens afflat, oc brøderlag giffua
g(o)dom wenom oc theira almissær testament och gaffuer wpbære effter they som wariom
Gud alzmegtug them j howg skyuther, som theris afflat wisæ fortiæne. Til meire wissa
om thesse waræ gerd och stadfæstelsæ lathæ wij hengiæ wore insiglæ for thiszæ breff.
Giffued e Bergen, dag oc aar so før er sagt.
Th eszæ effterschreffne jørder och eignær skulle Sanctj Anthonij brødhr fylgia til
Nunnesæther, som them ær aff rikens raad tilsagt, oc abbatisse och brødrom i Munckeliffuæ
wæl ath nøyer, Summa aff renthenæ løper hundradæ laupæ. Ithem ær theris, først eng
och aker ued cløstret saa mykith som førre haffr telliget och helfften Sunnæsz, Item
Aarisæde(!) kierckio och gard med allom luhtom och lundom och quernn som ther hos
ligger, item her e Bergen, Kappen, Aagathum och ij kaalgarde hos Ste Kathrine
kirckio. Jtem e Phane sogn, Samdal, Nedræhiel, Mæland, Steen, Skiold, Thwetth. Item
e Lindaas præstegield, Matsfiord ij gaarde, Høgxfiord, Narduland, Kællingswiick, Toraldzøø,
Thestald(!), Henne, Nauthenæsz, Witsyd(!). Item paa Waasz, Løn, Hauge, Winniæ, Sundumæ,
Qualæ, Wikenæ, Lydh, Sættræ, Luderhuusz, Loffthuus, Bildøøyen met Makrele wogen.
356
Erkebiskop Gaute stadfester dom og orskurd av biskop Stephan i Skålholt om at Vatnsfjord
kirke i Isafjord skal være et evig beneficium. Bergen 1507, 7. oktober.
Avskrift av den latinske original, med Arne Magnussons hånd i AM Apogr. 903; islandsk
oversettelse i Gamle måldagabok i Biskupsskjalasafn.
Trykt: I begge målformer i DI VIII nr. 140.
357
Erkebiskop Gaute i Nidaros utnevner sira Finnbogi Einarsson til sokneprest, etter
avdøde Eirik
1
Einarsson, til St. Martins kirke i Grenjadarstad som erkebiskopen har provisjonsrett
til «jure metropolitico»
2
. Bergen 1507, 7. oktober.
Avskrift i Landbokasafn 62 8
vo.
Trykt: DI VIII nr. 139.
358
Biskop Anders Mus i Oslo unner og gir kanniken Tore Nilsson Helligløsens alter i Oslo
domkirke på livstid, og befaler leilendingene på alterets gods å betale ham alle de
årlige avgifter. Oslo 1507, 4. desember.
Orig. på perg. AM fase. XCVII, 10, uten segl.
Trykt: DN I nr. 1023.
359
Knut Knutsson, høvedsmann på Hamargård på [hertug] Kristierns vegne
3
, gir, på vegne av domkirken i Hamar, Ivar Gunnarsson kvittering for Alm kirkes regnskap.
Fron 1509, 4. februar.
Orig. på perg., Harildsstad på Fron.
Trykt: DN III nr. 1045.
360
Jon Arason, prest, prost, og kirkelig dommer på vegne av biskop Gottskalk i Holar,
dømmer Thomas Hjalmsson til bøter, skrifte og bot for ikke å ha lovlig lyst sitt ekteskap,
for å ha unnlatt å betale bispetiende i tre år, og nektet å fremsi sin kristendomskunnskap
1
for prosten. Munkatverå 1509, 10. februar.
Orig. på perg. AM fase. XL, 2. Alle tre segl mangler.
Trykt: DI VIII nr. 227.
361
Erkebiskop Gaute i Nidaros gir mandat til biskop Stephan i Skålholt og to abbeder
om å dømme i saken mellom biskop Gottskalk i Holar og Jon Sigmundsson.
2
Nidaros 1509, 14. februar.
Avskrifter fra 1595 og 1608 (se DI VIII nr. 228) etter biskop Gottskalks brevbok.
Trykt: DI VIII nr. 228.
TILLEGG
Biskop Gottskalk i Holar ber biskop Stephan i Skålholt dømme Gottskalks dom over Jon
Sigmundsson gyldig og lovlig, og meddele dette til erkebiskopen. [Holar] 1510, uten
dag.
Avskrift fra 1592 etter biskop Gottskalks brevbok (se DI VIII nr. 266).
Trykt: DI VIII nr. 266.
362
Pave Julius II stadfester kong Kristiern og riksrådets beslutning om å forene det
nesten øde Nonneseter med Munkeliv.
3
(Referat av supplikk fra brødre og søstre i Munkeliv.)
Suppl. 1328 (1322) fol. 202.
Trykt: DN XVII nr. 799.
Roma 1509, 19. oktober.
Beatissime pater. Exponitur sanetitati vestre pro parte illius oratorum fratrum et
sororum monasterii seu domus Monkalijff sanctarum Marie virginis [et] Brigitte ordinis
sancti Salvatoris Bergensis diocesis in regno
Norvegie, quod olim iam quinquaginta annis vel circa elapsis nonnulli iniquitatis
filii ad dictum monasterium hostiliter accedentes seque invicem invadentes et eiusdem
monasterii septa fregissent, bone memorie Torlacum episcopum Bergensem ante summum
altare ecclesie eiusdem monasterii existentem ac cum eo tres milites et nobiles militares
cum sua familia crudeliter necassent
a
, et monasterium ac illius ecclesiam comburi fecissent, ecclesie et monasterii predictorum
edificia cum tota substantia in eineres et favillam redigerunt. Propterea oratores
prefati ad lamentabilem inopiam, vitam lugubrem ac inopem fuerunt redacti, ita ut
vix de tanta calamitate resurgere potuerunt. Devotissimus ergo vester et sancte Romane
ecclesie filius Cristernus Norvegie rex, prefatis oratoribus et monasterio compatiens,
et, ut fratres et sorores Deo quietius famulari et se aliqualiter substentare et huiusmodi
monasterium ecclesiam et edificia decentius reparare possent, et ne regnum Norvegie
eorum careret suffragiis, de consilio devotarum creaturarum vestrarum archiepiscopi
Nidrosiensis et suorum suffraganeorum, militum nobilium necnon aliorum prelatorum
ecclesiasticorum sui regni quoddam monasterium dictum Nunnoseter prope civitatem Bergensem
ordinis sancti Benedicti quasi desolatum cum omnibus et singulis illius redditibus,
proventibus ac mobilibus et immobilibus bonis prefato monasterio Munckalijff perpetuo
subiecit, applicuit et univit, adiecta condictione ut abba [tissa] existens pro tempore
in Munckalijff de predictis redditibus ad conservationem ecclesie Nunnoseter sexaginta
florenos leves retribueret annuatim, ordinavitque quod sorores dicti monasterii Nunnoseter
iuxta earum libitum in aliis monasteriis sui ordinis locarentur, sicut et factum,
ac clenodia, paramenta, calices, pixides et alia ornamenta ecclesie pari sorte in
usus ecclesie Nunnoseter et monasterii Munkaliiff redirent, prout in certis litteris
desuper confectis cum sigillis pendentibus plenius continetur. Supplicatur igitur
humiliter sanctitas vestra pro parte dictorum oratorum, quatenus eis in premissis
opportune providentes subiectionem, applicationem, appropiationem et voluntatem et
ordinationem predictas et, prout illas concernunt
b, omnia et singula in dictis litteris contenta auctoritate apostolica approbare et
confirmare ac omnes et singulos tam juris quam facti defectus, si qui forsan intervenerint
in eisdem, supplere et nichilominus pro potiori cautela dictum monasterium Nunnoseter
cum omnibus et singulis fructibus, redditibus, proventibus et piscaturis ac mobilibus
et immobilibus bonis dicto monasterio Munckaliiff perpetuo subiugare, applicare, appropriare
c et unire dignemini de gratia speciali, non obstantibus premissis ac constitutionibus
et ordinationibus apostolicis ac statutis ceterisque contrariis quibuscumque, cum
clausulis oportunis et consuetis. Fiat ut petitur de novo J. Et cum absolutione a
censuris ad effectum presentium. Et quod singularum litterarum tenores pro expressis
habeantur. Et de confirmatione approbatione suppletione ac nova applicatione necnon
unione ut supra omnibus perpetuo in forma gratiosa ita quod fructus omnes habeantur
pro expressis et exprimi possint in litteris. Fiat ut supra J. Datum Rome apud Sanctum
Petrum quarto decimo kalendas novembris anno sexto.
Kansellianmerkninger: Under: A. Alexandrinus.
363
Capitulum et canonici ecclesie Asloensis et clerici scholares ciuitatis et diocesis
Asloensis = applicatio quarte partis decimarum scholaribus debite mense capitulari
dicte ecclesie Asloensis = ad perpetuam – – – 38. [1508, 26. november– 1509, 25. november.]
I margen: Asloensis perpetua.
Opptegnelse i Indice 349 (Julius II tom. IV) etter tapt brev i Reg. Later. 1224 (Jul.
II a
o 6 lib. 21) s. 38.
Trykt: DN XVII nr. 1162.
364
Henrik, abbed i Sorø og cistercienserordenens visitator og reformator i Danmark, Sverige
og Norge, utnevner, i samråd med abbed Herlog (i Heresvad), presten Matthias
1
Henrikssønn, munk i Sorø, til abbed i Tautra som nå nesten er gått til grunne.
2
Sorø 1510, 5. februar.
Orig. på perg. Miinchenersaml. nr. 10 i RA Oslo.
Trykt: DN I nr. 1028; Reg. dipl. hist. dan. nr. 9504.
365
Pave Julius II utnevner Idzardus Gravius, doctor utriusque juris, pavelig cubicularius
og familiaris, til kollektor i Danmark, Sverige
og Norge, erkebispedømmene Køln og Bremen og bispedømmet Slesvig.
1
Roma 1510, 1. mars.
Reg. Vat. 990 fol. 138b.
Trykt: DN XVII nr. 800; APD V nr. 4193 (reg.).
366
Sigurd Toresson, kannik i Oslo og prost i Gjerpen, pålegger etter biskopens befaling
Hallvard Torbjørnsson syv års skript for manndrap.
2
Han skal i de første tre årene ikke besøke kirke, ikke ete kjøtt og ikke skrifte
og motta absolusjon, uten i tvingende nødsfall. I de fire neste år må han utføre alle
faste- og botsøvelser på fastefredager, Jomfru Mariaaftener og apostelaftener. I alle
syv år skal han på årsdagen for drapet ikke nyte annet enn fisk.
3
Gjerpen 1510, 9. mai.
Orig. på papir, Deiehmanskes dipl.saml. i RA Oslo. Spor av innvendig påtrykt segl.
Trykt: DN I nr. 1029.
367
Pave Julius II kunngjør at han hadde reservert seg provisjonen av ny erkebiskop i
Nidaros mens erkebiskop Gaute levde, at han akter å utnevne klerken i Odense Erik
Valkendorf, og at alle valg eller postulasjoner foretatt av kapitlet i strid med denne
reservasjon er ugyldige. Roma 1510, 16. august.
Samtidig kopi AM fase. XVIII, 2.
Trykt: DN XVII nr. 1258; DN V nr. 1005 (ufullstendig); APD V nr. 4211 (reg.); Reg.
dipl. hist. dan. nr. 9556 i etterskrift.
368
Pave Julius II utnevner
1
electus
2
Erik Valkendorf, klerk i Odense og [hertug] Kristierns kansler, til erkebiskop i
Nidaros etter avdøde erkebiskop Gaute
3
. Roma 1510, 16. august.
Orig. på perg. i RA Oslo. Den har vært brukt til bind om «Register paa St. Oluffs
Joerdher» og derved gjennomhullet og avslitt. Segl mangler.
Trykt: DN IV nr. 1052; APD V nr. 4213 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 9556.
TILLEGG
1.
Kong Hans meddeler pave Julius II at erkebispestolen i Nidaros står ledig etter erkebiskop
Gautes død. Fordi erkebiskopen innehar den viktige stillingen som riksrådets fremste
mann og fordi landet ligger åpent for angrep fra svensker og russere
4
, er det gagnlig å få besatt embetet med en mann som er trofast, klok og from. Kongen
anbefaler
5
,
6
derfor sin sekretær og hertug Kristierns kansler Erik Valkendorf som kandidat til
embetet. [København 1510, 15. mai–16. august.]
Kansleren Ove Billes kopibok i RA København.
Trykt: DN XVII nr. 1163; Aarsberetn. fra Geh. Arch. I, s. 36; APD V nr. 4207 (reg.);
Reg. dipl. hist. dan. nr. 9535.
2.
Kong Hans meddeler kardinalen [Marcus Vigerius]
1
at han, i brev til paven, har anbefalt Erik Valkendorf som kandidat til erkebiskopsembetet
i Nidaros. Embetet er viktig, både fordi erkebispedømmet er en viktig del av Norge
og fordi erkebiskopen er riksrådets mest innflytelsesrike mann. Kongen har funnet
Erik Valkendorf gudfryktig i kirkelige saker og klok og pålitelig i statssaker og
ber derfor kardinalen støtte hans kandidatur. [København 1510, 15. mai–16. august.]
Kansleren Ove Billes kopibok i RA København.
Trykt: DN XVII nr. 1164; Aarsberetn. fra Geh. Arch. I s. 36f; APD V nr. 4208 (reg.);
Reg. dipl. hist. dan. nr. 9536.
369
Olav Steinsson, forstander for antonitterordenens kloster Nonneseter
2
i Bergen, kunngjør at han har opptatt Helga Dyresdatter i ordenens brorskap, gjort
henne delaktig i dens gode gjerninger og gitt henne rett til å velge skriftefar som
to ganger i året kan gi henne avlat for synder, med unntak av casus reservati. Tillegg:
Absolusjonsformelen. [Bergen] 1510, uten dag.
Avskrift av AM i Apogr. D.N. X. Additamenta Fase. CI–CIII. Seglet forestilte antonitternes
merke, med omskrift: Sigillum sancti Anthonii.
Trykt: DN II nr. 1036.
370
Idzardus Gravius, pavelig nuntius og cubicularius, gjentar sitt tidligere påbud til
kapitlet i Nidaros om å innbetale Peterspenger
3
til [hertug] Kristiern på Akershus før 30. mars. Kopi av pavens brev til den avdøde
erkebiskopen [Gaute] i sakens anledning vedlegges, og ellers vil Nidaroskanniken som
er overbringer, gi videre informasjoner. Båhus 1511, 2. januar.
Orig. på papir AM fase. XVIII, 6. Vokssegl trykt utenpå.
Trykt: DN V nr. 1008.
TILLEGG
[Hertug] Kristiem pålegger domkapitlet i Nidaros å være pavens kammerer, dr. Idzardus,
behjelpelig med å inndrive Peterspengene eller Romaskatten i «Trondhjems erkestift».
Innsamlingen må iverksettes snarest mulig og pengene sendes til Akershus innen 30.
mars 1511. Båhus 1510, 27. desember.
Orig. på papir AM fase. XVIII, 5. Seglet er tapt.
Trykt: DN V nr. 1011, her feildatert; Reg. dipl. hist. dan. nr. 9589.
371
Pave Julius II unntar domkapitlet i Oslo fra biskopens
1
jurisdiksjon i to år
2
, på grunn av den rettssak, om biskopens og hans medsammensvornes krenkelser av kapitlets
rettigheter, som nå føres for pavelig oppnevnte dommere og hvor biskopen har gjort
bruk av sin jurisdiksjon og andre, utspekulerte og uærlige, midler. (Referat av supplikk
fra erkeprest og domkapitel i Oslo.) Cervia 1511, 26. mars.
Suppl. 1361 (1354) fol. 18b.
Trykt: DN XVII nr. 802; APD V nr. 4225 (reg.).
372
Biskop Eiliv i Stavanger kvitterer ombudsmannen for Hol kirke i Hallingdal, Asle Haldorsson,
for tre års rett regnskap. Kvislen 1511, 13. april.
Orig. på perg. RA Oslo.
Trykt: DN III nr. 1051.
373
24 abbeder og prester i Holar bispedømme kunngjør at de har samtykt i biskop Gottskalks
gave til Kristina, ettersom han har økt Holar domkirkes gods med 1800 hundrede.
3
Vidivellir 1510, 29. april; Holar 1511, 26. mai.
AM Fase. XL, 6, original på perg., 8 av 24 segl bevart; AM Apogr. 326.
Trykt: DI VIII nr. 253.
374
Erckebischop Erich aff Trondhiems, hans confirmatzbreff til jomfru syster Margrette
Nielsdotter, abbedissa wdi Nunne closter wdi Opsloe, paa dend tiende wdi øster och
wester Bergumbs herridt, sampt Aggerss sogenn wdgiffuet epter tuende hoess festede
breffuers indhold, daterit 1411 (?: 1511).
Notis i Akershusreg. ed. G. TANK s. 112 nr. 1702–5, 13.
375
Erckebischop Erici wdj Trundhiem hans tilladelssebreff, jomfru Margrete Nielsdotter,
abbadisse ij Nunne closter giffuett att maa paa fire steder wdi kircken eller wden
holde messe, dog hun først schall besprenge alterit med wiidt[viid]wandt och dett
att motte skee wdi Thrundhiembs stifft, daterit 1511.
Notis i Akershusreg. ed. G. TANK s. 124, nr. 1967, 18.
376
Johannes Bartholomei, prior for dominikanernes konvent på Hamar, opptar Torger Jonsson
og hans hustru Birgitte Gjests datter i ordenens brorskap, gjør dem delaktige i dens
gode gjerninger og gir dem rett til å få plenaravlat en gang i livet og på dødsleiet.
Hamar 1511, uten dag.
Orig. på papir i RA Oslo. Det påtrykte seglet mangler.
Trykt: DN IV nr. 1055.
377
Klaus
1
, abbed i Hovedøya kloster, opptar Harald med hans hustru Torbjørg og deres barn i
ordenens brorskap og gjør dem delaktige i dens gode gjerninger. [Hovedøya?] 1511,
uten dag.
Orig. på papir i Throndhj. Vidensk. Selsk.s Saml. nr. 345 «fra Hr. Krag».
Trykt: DN XI nr. 292.
378
Pave Julius II tillater at den hellige Birgittas datter Katarinas festdag
1
blir feiret i de nordiske land og i alle birgittinerklostre. (Referat av supplikk
fra abbed (!), generalkonfessor, søstre og brødre i Vadstena eller Nådendal.)
Suppl. 1378 (1371) fol. 290b.
Trykt: APD VII nr. 6305 (reg.).
Roma 1512, 23. januar.
Reformatio abbatis(!), confessoris generalis, sororum et fratrum monasterij Sancti
Saluatoris alias Sancte Brigide de regno Suetie cuius preinserta est sub dato Rome
apud Sanctum Petrum quintodecimo kalendas januarij anno sexto. Pater sancte, ut commoditas
extensionis huiusmodi festi etiam ad alios Christifideles jn tribus prefatis regnis
ac jn omnibus et singulis monasterijs ordinis predicti presentibus et futuris pro
tempore existentibus et ad eandem beatam Caterinam similis deuotionis affectum gerentes
pertineat, dignetur sanctitas vestra litteras super preinsertis conficiendas cum extensione
festi huiusmodi etiam ad dicta tria regna et dicti ordinis omnia et singula loca et
monasteria presentia et futura et jndulgentias quoque et remissiones prefato ordini
et huiusmodi monasterio jn prima die mensis augusti deuote uisitantibus concessas
consequendi et eis utendi et ut supra expediri mandare de gratia speciali non obstantibus
quibuscunque. Fiat .J. Datum Rome apud Sanctum Petrum decimo kalendas februarii anno
nono.
Kansellianmerkninger: I venstre marg: Reformatio.
I høyre marg: L. Puccius.
379
Pave Julius II utnevner Idzardus Gravius til nuntius og commissarius til kong Hans
og kollektor i Danmark, Sverige og Norge og en rekke tyske erkebispedømmer og bispedømmer.
Roma 1512, 1. mai.
Reg. Vat. 968 fol. 200b.
Trykt: DN XVII nr. 806; APD V nr. 4274 (reg.).
380
Biskop Anders Mus i Oslo unner og gir herr Bjørn Sveinungsson Tjørn prestegjeld på
livstid, så lenge han er i rett lydighet mot ham og senere biskoper i Oslo. Oslo 1512,
20. mai.
Orig. på perg. i Kgl. Vitt.-, Hist.- och Antiq.-Akad, i Stockholm. Seglet mangler.
Trykt: DN III nr. 1054.
381
Idzardus Gravius, pavelig nuntius og generalkollektor, fritar [hertug] Kristiern for
den bannsstraff han kan ha pådratt seg ved å pågripe biskop Karl i Hamar.
1
Orig. på perg. i RA København (Norge D 9 nr. 68).
Trykt: DN VII nr. 531; APD VII nr. 6313 (reg.); D. Mag. IV s. 189–90; Reg. dipl. hist.
dan. nr. 5532; Rep. dipl. regn. dan. med. 2 VII nr. 12339.
Laholm 1512, 17. desember.
Idzardus Gravius de Phrisia sancte ecclesie Senogaliensis canonicus sanctissimi domini
nostri pape ad serenissimum dominum Joannem Datie, Swetie et Norwegie regem nuncius
et orator, inque regnis predictis nee non Coloniensi, Maguntinensi, Magdeburgensi,
Bremensi provinciis camere apostolice collector generalis, illustrissimo principi
domino Christierno Datie ac Swetie electo et Norwegie regnorum nato regi domino meo
colendissimo salutem in domino sempiternam. Exposita nobis nuper ex parte celsitudinis
tue continebat peticio, quod autore malorum omnium operum satore seditio periculosa
inter regni Norwegie populares subditos tuos contra salutem serenitatis tue mota et
in mortem ejusdem publice machinatum et conspiratum fuerit. Qua conspiracione in lucem
patefacta et supplicio de illis factiosis in flagranti conspiracione deprehensis sumpto,
ex illorum confessione spontanea et alijs non leuibus indicijs cognitum fuit Carolum
episcopum Hamerensem nunc vita defunctum illius sanguinarii tumultus autorem et signiferum
extitisse. Quod vbi serenitas tua intellexisset, episcopum nominatum, ut ab illa infamia
se purgaret et serenitatem tuam in castro Ackershuys accederet, benigne per scripta
sua vocavit. Episcopus vero, quem tacita fortassis culpa premebat, non ad serenitatem
tuam comparere curavit, sed fugam arripere et ad Swecos, apertos serenitatis tue hostes,
diuertere maluit. Quam fugam ubi celsitudo tua intellexisset, propter pericula, que
toti regno Norwegie ex fuga sua imminebant, eundem vlterius progredi impediuit jnque
itinere fugitivum apprehendit et in quadam camera custodiri fecit, non quod in ipsum
animaduertere aut in propria causa judex esse voluerit, sed quod sanctissimum dominum
nostrum papam eiusque sanctam sedem apostolicam super hoc notorio suo crimine consulere
decreuit, prout diuersis et iteratis vicibus tam scriptis quam nunciis consuluit et
informauit, nee tamen ab eadem, siue propter remotissimam regni Noruegie ab urbe distanciam
vel nunciorum negligentiam, responsum accepit. Cumque dies multi et anni aliquot in
tali expectatione laberentur, serenitas tua super custodia et detencione illius pertesa
eundem episcopum ad reverendissimum dominum Ericum archiepiscopum Nidrosiensem regni
Norwegie primatern et metropolitanum illius episcopi destinauit, dumque in itinere
versus Nidrosiam constitutus esset Aslouie, sicut Deo placuit, diem suum clausit extremum.
Et, ut celsitudinis tue peticio subjungebat, quod, licet manus violentas in eum non
immisisset sed eundem in quadam camera nomine sancte sedis apostolice, ut de facinore
illius cruento in terrorem aliorum plenius et verius cognosci potuisset, honeste detineri
fecisset, pro conscientie pace et animi tui tranquillitate et eciam, quod more progenitorum
tuorum catholicum te principem ostendere cupis, a nobis supplicari fecit, ut absolucionis
beneficio ad cautelam eidem serenitati consuleremus. Nos igitur attendentes, quod
bonarum mentium est timere culpam, licet ibidem nulla culpa subsit, et quod euidens
necessitas et publica vtilitas juris rigorem sepe minuunt, celsitudinem tuam a quavis
suspensionis seu excommunicationis sententia, si quam propter apprehensionem illius
episcopi incurrerit, auctoritate apostolica, qua fungimur in hac parte, piene in domino
absoluimus et absolutum esse presentium tenore diffinimus atque decernimus, jn quorum
fidem has literas manu propria scriptas officii nostri sigillo communimus. Datum in
castro Laegholm Londensis diocesis anno ab incarnacione domini millesimo quingentesimo
duodecimo die vero xvij
a mensis decembris sedente sanctissimo domino nostro domino Julio diuina providencia
papa secundo anno pontificatus sui nono.
Idzardus m. pp.
Segl vedhenger.
TILLEGG
1.
Arvid
1
Siggeson, sokneprest i Mora, underretter Svante Nilsson om [hertug Kristierns] fengsling
av biskop Karl i Hamar og om forholdene i Norge.
2
Orig. på papir; konvolutt mangler og med den adresse. Stureark. nr. 105 RA Stockholm.
Trykt: C. F. ALLEN: De tre nordiske rigers Historie – II s. 576–81; Reg. dipl. hist.
dan. nr. 9331 (retting av nr. 5404).
Mora [1508], 29. februar.
Mine ødmyke kerlige helso altyd sænde met war herre. Kære herre, werdugis ider herredom
wythe, ath ingen tydinge ære hær pa færde ther iach haffuer fornwmmet, ther riket
eller ider pa rører annen æn godhe, Gwdh tess loff haffwe etc. Mæn nogre tydinge ære
hær, som tess wære san ære aff Norge, som j hær epter fynne. Nw j wynter tha wille
then wnge herre lagth twinga pa thennum pa Hedmarken, och sa gynge the sam¬mens och
wille brotha och haffwa hold for hannum, ath han skulle jcke obebodat kommet jn pa
thennum, togh kom han kringh thennum ther the toge forsymelse for ærende, och greep
sa mange j thet hold ware och een deel sloogh j hæl, och ther bleff Herlogh Hwfwodfaat
slagen met nogre flere the beste etc. Saa reedh then wnge herre jn pa Toten, och ther
sænde han biscop Karls folch fran sigh och heem til Hammar til honnum. Seeden drogh
then wnge herre needh moth Oxle och screff biscop Karl gansze wenlige trenne maal
til, ath han strax skulle komma til honnum nedh j Borgesyslen wydh Sarpsborg, och
tinga met honnum xij skiplaga landztyngh. Och sende tyl honnum een breeffdragare,
som j alle mathe sigh betedhe som then breffdragare gyorde her Knwt Alfszen, Gwdh
hans syæl haffwe. Paa thet syste biscop Karl foor til hon¬num nedh; hwar the komme
til sammes wet jach jcke, mæn biscop Karls moger Per Kæmpe j Mædelpade och hans syster
ware nær mych for nogre wyker sedhen, och fore til Hammer, och the wore ther pa garden,
tha biscopen foor aff til then wnge herre, och tha sagde han sigh wilia komma igæn
jnnen viij dagha til Hammar. Jnnen the viij dagha kom hwaske han eller hans bodh,
thy thet bleff strax forwarit j alle wægir, mæn epter the viij dager kom then wnge
herre byttyden om morgonen for gorden, och fogten woor wtaff met syth sælscap, ther
han hadhe wærff, thy ther forwiste sigh jngen nogon faara, och ey heller kwnne the
forstaa som wppe ware annet æn biscopen skulle warit ther met, thy han hadhe syælff
ordath ther om, thet the skulle baka och brygge och reedha ther til, thy han formode
honnum til fastelagen etc. Tha then wnge herre nalkadis garden, gaffwan han sigh och
syth sælscap til rænnande met spænth [armborst] jn for poorthen och badh lathæ wp
for sigh och theris herre biscopen, och sagde sygh ryma wndan the Swensske, och ath
the met makt strax epterfylgde och wille forarga thennum och biscopsgorden. Met thet
samma kom han jn, och strax greep hwart barn och togh jn al then deel ther waar j
fyendewiiss, och loth strax skøfla i kyrken, kaneker, prester, och alle the bønder,
som nogoth hadhe tyl, kryngh alth landet loth han grypæ och lægge j hæktilse, somme
beskatte tyl meræ æn the atthe, och sommelige gynge wjdh skogen som annen wyl dywr,
sa ath ther ær then ønka offuer the fatuge clærkeri och allmoga, ther jngen man nogen
tydh sadana hørdhe. Han hadhe met sigh wydh v
c folch, ey hoffmen offuer lx, mæn aff alle køpstæder køpmæn, botz knekte och alle
hande løst party. Strax han kom
a
jn pa gorden, tha spordhe han epter then Per Kempe biscopens mogh, tha waar han om
aftenen faren syth ærende jn til een clærk, och ther fych han the tydinge spørgia,
och ther met wnkom han met store lycke jn ath West dalen. Mæn biscopens syster waar
qwær vppa garden, och bleff grepen och slap seedhen met ewentyr, sa ath then wnge
herres cancelar begyk henne løse, och hoon beplyctade sigh til ath gøra honnum ther
gønst fore. Togh fych hoon jngen wiss tydinge aff nogrom wytha, hwart thy hadhe faret
met then gode herre biscopen, annet æn han waar grypen och manat in pa biscops garden
j Oxsle och hans swæne fangne jn j hæktilse pa Akershwss, togh weeth jngen for sanningh,
what han ær lyffwandis eller døødh eller borth sændh; mæn samme hæst och slædha, som
then gode herre hadhe nedh, then hadhe biscop Mwss j syne wærge, the[r] the komme
ther til gorden. Sadane forrædelse och bedragh pa then godhe herre och the fatige
jnbyggere ther j landit ær bewist, thet wore langt ath scriffue. Syælff ær thæn wnge
herre aff een ondh grwndh, och hans ypeste radgifware ære prowesten j Oxsle
1
och biscop Mwss met flere danske, sa ath the holle theris gamble regemænt. Then wnge
herre akter nw styckte een herre dagh och haffuer screffuit epter ærchebiscopen och
her Niels Henrickszen, met flere the jnfødde. Nær the komme, tha geller thet thennum
til thet sammæ. Och ær thet jnthet twekende, ath han wii jw besætyæ thet landh met
the herrar och thet folch, som hatzskelige skulle waræ her jn pa ryket. Nw røpa the
fatige jnbyggere jadhwth, ath the jcke haffua een godh høffudzman, och ær thenne almoge
her wppe wardne saa jlhærdzske och wrædhe pa the[t] danske blodh, seedhen the tæsse
tydinge f ynge, ath osegyendis ær, och wore the nw her til sammen och tyngade om theris
wærge och wapen syn, sa thet the ey nw wandha, huart the skule moth the danske eller
theris methollare, ee nær thennum tilsegis. Thy the ære ydermere benægne her øffwarth
til norske mæn, æn til nogen almoge nedre j landet, thy the haffua myket theris hantering
met thennum, thy tycker thennum theris skada ylla waræ. Wore nw her Knutz barn wydh
makt met een godh forstondare, och electus aff Oxslo
2
, tha wore thet thennum til wiliæ jnne j Norge, som jach formoder j haffue wæl fonget
noger tydinge met theris sændebudh, som the vtsænde til ider, tha thet regemænt nw
begyntis j wynter. Item haffde thæn wnge herre nw bwdh wthe kringh landet och wii
tynge met thennum Akers tyngh, och haffuer han lagt owinneligh skath och wtspisningh
pa thennum, och haffuer bespisat then biscops gord j grwnden, och sagdhe han sa, ath
huat biscop ther
kommer, wil han boo j ladhe gorden, tha mogh han radha, mæn sloth eller mwradhe gardhe
skule the jcke sætye thennum wppa. Thet skal æn staa tyl trondis, ath thet opsat ræcker
æn lenger fram etc., om then gamble konungh ffaar raadha epter sin wiliæ. Jach haffuer
hørt, ath her ær nw berammet æth mothe j Wastene, then alzmectogste Gud och sancte
Erik konungh gyffue ider och alle the werduge fædre och gode herrer raadh och snylle
til ath grypa til then dæktingen, sa ath the danske sleeskheeth jcke bedrager ider
och ryket til nogen swagheeth, ther longlig æller owinneligh skaadhe met fylgde. Mange
ære the som frykte, ath thenne bedagning ær gyordh, sa ath forhala ider winteren wtaff,
och sedhen tha gaa the danske pa theris førre begær om the tree article the for haffwa
framsat; wilie j tha jcke gaa ther wnder, tha ær tyden forlyden, foreth affganget,
hans skip reedha hær jn for landet, och sedhen moghe nogre brygge ider owilia wppa
for almogen och wændat j nogor forsymelse. Jach beder jder ødmykelige, athy wende
myck jcke til owilia, ath jach sadane scriffuar, Gud kenne jach sage gerna ath alth
ware wæl. Jtem wii thet jcke draga til dæktingen om tesse tree article, thy the ære
skadelige, haffwer radh met the werdege fædre och gode herrer, och om jcke ware nyttogt
ath gyffuæ the gode mæn met, som skule søke then dædingen met the danske, pa thet
ider ræth mogh nogeth bewisas, och jcke trydske, om thet skulle worda een hengende
saak j Room, eller gkywtas for owille domaræ, athy wille gyffua kongen til frydzlegningh
j mellen ryken een swmma peninge, then matte andelige och werdzlige wth draga pa een
summe och pa een tydh, sa athy sæthie ider jcke jn wdy ewigh beplyktningh. Och kwnne
ther frydh grypas met mellen ryken, tha ware thet wæl stadt, och staar thet tyl troendis,
ath køpstæder och almogen gyorde ther gerna hyælp til. Jtem kwnne thet grypa thyl
nogen dæktingen, ath jcke wille fforgættis om Norgis ryke j nogre artycle; thy thet
ær icke goth skylie thennum alzstingis her j fraa, ga thet the motthe jw haffwa her
nogær tillyth tyl, om æn framdelis behoff kwnne gøris, thy tesse ij ryke ære huart
annet goth plyctogt. Jtem ath icke forgætis om her Knwtz barn och om electus j Norge.
Jtem kan thet och jngelunde grypa til dæktingen, tha ær nyttogt ath forhalle the norske
met nogen lempe her in til ryket, och skycke tyth noger makt met thennum, som then
almoge j Norge wille war a lydugh. Thy bætre ær, ath kongh Hanss och hans party haffue
ij ryke moth sigh, æn han skal haffua ij ryke jnne pa thette til fordærffwing. Jtem
warer och fortænkt met the godhe herrer om wtsiglingen j Stocholm, ath rykessens fyender
icke sa bespises nw som j fyord. Jtem om Aaland, jtem om Fynland, jtem om the læn
frw Ingeborg hadhe, jtem om her Erik Twresszen, ath han jcke syther sa stylla som
for skeeth ær. Jtem om thet høffuidzmandzdøme j haffue, athy tæncke pa, nogre meene
jcke sa, ath meden wtlægningen och feyden ær, tha haffuidz thet ider, och komme thet
tyl frydh och wpslagh, tha tænckis ther annet til; mynnes sa pa, hwræ Axels slæktet
aktade her Steen Stwræ, sedhen thet
waar gripet j dæktingen mellen ryken. Myk hopes til sancte Erik athy wilie tæncke
idert beste, hwstrv, barns och wenners. Mæn thet meste j kwnne befæste jder j Fynland,
och seedhen Norlanden kringh botnen och hiith jn aath Daalana, met Westeraars och
Akerboherrede, ther legger ider win om, then andre forlæningh synnan fore j ryket
tyæner gode wnge mæn som gerna slæpa wiliæ etc. Offuer alt tha scriffuer ider breff
hiit wp och trøster thenne almoge och idre wenner met, forwarer ider wæl for ondhe
radgyffware och for falske øgnewenner och haffuer wælwelig taal met almogen, sa ath
the jcke forstaa hastigheeth eller græmsko, och wnderuisær icke idre granna thet j
wilie wytha al eene, faarer wæl met her Peder
1
, legger noger annat til, tha ær thet eeth lønligt forderff, och ær giffuit gonom
annarshender, sa thet j skule thet jcke forstaa. Fornymmer jach noger tydinge ider
pa rører, tha skal ider fogte pa Westeraars thennum offortøfuit faa wytha. Jtem nær
j komme nw til sammens met the gode herrer, tha drager thennum hordelige jn til ider,
som j wythe sætya tro til, och andre gyffuer inthe argt kenne, och forwiter ider met
breff och forwaringh, hwar j haffua pa lytha, til widerlegningh ee hwre al ærende
wendis, før æn j athskylies, och j the dæktingens mæn fran ider sænde. Jder her met
Gud ewinnelige befalendis. Ex Mora feria 3
a post Matthiæ.
Aruidus.
2.
Erkebiskop Gaute klager til kong Hans over at [hertug Kristiern] har fengslet biskop
Karl og fratatt ham hans gård og tjenere, enda en slik fremferd mot en geistlig er
ulovlig
2
. Kongen bes gripe inn slik at biskopen får sin eiendom tilbake og får stå for sine
tilbørlige dommere. Nidaros 1508, 31. mai.
Orig. på perg. i RA Oslo, Danske kanselli, norske henlagte saker.
Trykt: Her nr. 202; DN VIII nr. 471; D. Mag. IV s. 182–3; Reg. dipl. hist. dan. nr.
5383.
3.
Kong Hans svarer på erkebiskop Gautes brev om [hertug Kristierns] fremferd mot biskop
Karl.
Orig. konsept på papir i RA København, Norge fase. 4 nr. 18.
Trykt: Her nr. 205 (reg.); DN VIII nr. 473; D. Mag. IV s. 184–5; Reg. dipl. hist.
dan. nr. 5402.
[København 1508, etter 31. mai].
Johannes Dei gracia Dacie, Noruegie, Suecie, Slauorum ete. rex, dux Slessuiigcenssis,
Holsatie, Stormarie ac Ditmercie dux, comes etc. Premissa reuerentia cum nostro sincero
fauore. Keræ herræ och fadher som i oss tilscriffuæ om biscop Karl wdi Hammer at wor
keræ sønn skall haffuæ hindret och hectet hannom foræ then wpresningh som woræ oc
hans wndersottæ och almwgæ i Heydmarcken giordæ wdi winthers emod hannom och at wi
wildæ schicket at han mottæ kommae til swaarss foræ syn tilbørligh dommeræ mwæ i widæ
at nw wi halfdæ forscreffuit och huldæ thet herræmøtæ wdi Nywardberg
1
fformodedæ wi at biscop Karl skuldæ tiidt kommet foræ oss och riigens prelater. Nw
thet ickæ skedt er tha haffuæ wi dog forfaret at han begerer at wære oss selffuer
til ordtz huilcket wi forarbeydet haffuæ at skee skall
a
til det førstæ herræmøtæ som nw her efftir standa skal
a swa at han tha personeligen kommæ skal oc sware foræ seg foræ riigens
bklercke oc
b prelater
chans tilbørlige dommere,
c welæ wi sammeledes gernæ haffuæ oss qwemmeligæ oc føgæ thet bedstæ ther eblant wdi
huad modæ wi kundæ. Om Hammers biscopgardh oc styctens thieneræ som i scriffuæ, haffuer
wor keræ søn sagdt oss at han ey haffuer befattet s eg ther met eller nogræ thet wdi
befallingæ giffuit, anneth en prelater oc cannicker ther wdi capitel haffuæ efftir
thenne leylighed giffuit wor elsskelige mand oc rad Knudt Knudtson befallingæ atforsware
gotzet, dog at renten och wpbørssel skal bliffuæ til stycthet som thet seg bør.
2
Thet qwemmer oss ey at weræ dommeræ wdi then sag. Thii haffuer wor keræ søn thet
forscreffuit om dommere til wor hylgestæ fadher paffwen oc Romere kirckæ. Wi
dachtæ oc at
d welæ ladæ oss findes gunstig och tilbørligh wdi thenne
e for
ne sag emod then helly kirckæ oc hemdes(!) prelater som wi plectugæ eræ. Wi haffwæ och
f end nw
gwi welæ
g forscriffuær til wor keræ søn at wore elsskelige wndersottæ ther wdi riiget ey skullæ
beswares met nogen wlogeligen paaleggæ eller beswaringæ emod lagen och gamblæ sedwannæ
wdi nogræ madæ.
hSkeer thet noget emod
h waræ thet swa at thet sked er eller her offtir skeer tha bethæ wi ether kerligen
ati forscriffue thet til oss met thet alder førstæ tha welæ wi føræ ther rad wed och
fly thet swa at thet affstilles skal. In Christo valete.
Utskrift: Copia aff thet breff som myn herres nade screff til erchebispen aff Trwndhiem in
anno mdviij
o in facto episcopi Hamerensis.
4.
Erkebiskop Birger i Lund, ber, etter anmodning fra erkebiskop Gaute, kong Hans om
å la biskop Karl frigis og stå for sine tilbørlige dommere.
Orig. på papir RA København, Indk. Br. t. Danske Kans.
Trykt: Missiver 2 nr. 203; Dipl. dioec. lund. VI nr. CCLXXXIV; D. Mag. IV s. 183–4;
Reg. dipl. hist. dan. nr. 5388.
Høj 1508, 16. juli.
Illustrissimo principi ac potenti domino, domino Johanni Dei gracia Datie, Suecie
et Noruegie, Gothorum Slauorumque regi, duci Slesuicensi, Holsacie, Stormarie et Ditmercie
duci, comiti in Oldhenborg et Delmenhorst, domino suo graciosissimo.
Min ydmiwge pligtig oc tro tiænisthe eder nades verdighed altid foresend met vor herræ.
Kære nadigste herre, jag fick i dagh min broderss archibispenss i Tronhiem scriffwelse,
vdi hvicken han begerer, at jag ville bede oc tilhelpe hoss eder nadhe, at biscop
Karl i Hammer i Norghe motthe komme frii til sin kircke oc sæde oc fanghe igen hwes
hannom ær frantagedt, oc stande saa til rætthe fore sin tilbørlig dommere, som jag
oc fornimmer i scriffwelsen, at han oc ther om nw scriffwer eder nade till met sidt
eghedt bwd. Kæristhe nadige herræ, som i sisth paa Wardberg mellom eder nade, mig
oc bispen aff Fyen war beslwthet om samme biscopp Karl, at ether nadhe wille høre
hannom selff till ordz, thet tøcker meg ænnw radeligt wære, at saa sker. Oc jag beder
eder nadhe fore Gwdz skyld, ati agthe then godhe herres erchibispenss scriffwelse
oc gøre ther effther; jag tror, at han begerer icke anneth aff ether nadhe i then
sag æn skeligdt, radeligt oc eder nades bestand. Hermet samme eder nades siæl, liff
oc stadt almegtigste Gwd befalendes oc sancto Laurencio til ewig tid. Ex villa Høyæ
dominica ante Margarethe virginis anno domini md octauo meo sub sigillo.
Samme
edher nades
capellan Birger,
erchibiscopp i Lwndh.
Rester av et brevlukkende segl.
5.
Biskop Jens Andersen i Odense kunngjør hva som skjedde på herremøtet i Varberg
1
, og at han er villig til å ta biskop Karl i forvaring.
Samtidig kopi på papir RA København, kronol. saml. papir.
Trykt: D. Mag. IV s. 186–8; Reg. dipl. hist. dan. nr. 5397; Rep. dipl. regn. dan.
med. 2, VI nr. 11124 (oversikt over kilde og trykning).
Odense 1508, 2. november.
Wii Iens Anderssen, met Gudz nade biscop vtij Othensse, giør alle witterlict met thette
wort vpne breff, at aar effther Gwdz byrd mdoctauo with sancti Johannis baptiste dags
tiid vthii thet herremode som stod i Ny Worbiergh ware wij nerværendes paa Ny Worberges
rathwss oc hørde hwreledes hogboren ffurste her Cristiern, reth arffuing till Norges
riige, vthwald koning till Danmarch oc Sweriighe etcetera, gaff luddeligen atkiende
vth innen hogborne ffursthes her Hansses, Dannemarckes, Sweriges, Norges, Wendes oc
Godes konninges etcetera, oc alt Danemarckes righsens ratz nerwærelsse, hworledes
biscop Karll wtij Hammer haffde stemplet i blant almwen i Norge wtij Hammers stigt
oc giordt i swaa maathe sambling, vploff oc vpresning met almwen emod ffor
de her Cristiern oc ath then vpresning oc sambling paa thet næsthe haffde komet hannum
och hanss folch fraa theres halss, ffore hwilchen sag oc misthro han haffde till hannum,
at han schulde giffue seg jnd till thi swenske, hanss nades oc Norghes riiges vppenbarlige
fiende, som wel ligt war, thi Hammer sticth ligger wthi i grentsehn emellom Swerghe
oc Norghe, oc maate i swaa maate met the swensche føre een vppenbare skade indh paa
Norges riighe, haffuer hanss nade behindret ffor
de biscop Karll swaa at han schal ey haffue macth swadant at bekomme, doch haffuer hanss
nade tilbwdhet biscopperne i Norghe at the schulle tage forscreffuene biscop Karll
oc then sag til them oc holde hanss nadhe oc forscreffuene Norges riighe sæcker, tryg
oc ffrij at ffor
ne biscop Karll schulde ey swadane schade oc fforderffue jndføre paa riighet, som forscreffuit
stander. Tha wille the ey anamme ffor
de biscop Karll eller beware thennem met then sag i noger maate, oc tisligest tilbød
ffor
ne hogboren ffursthe her Cristiern same tiidt paa Wardbierges rathuss, at han wilde
antworde ffor
de biscop Karll ærchebispen i Lund eller hwilchen bisp eller prelate i Danemarckes righe
hannum aname wilde, naer the wilde giøre then seckerheed oc trygheed ther ffore som
them burde. Tha swarethe ffor
ne ærchebispen i Lund oc menige Danemarckes bisper oc prelater, som ther forsamblete
ware, at the wilde wære aldelis vbewarne met then sag. Tha ffore swadane sagss leyligheed
oc vppaa thet at then sag maa oc schall thess skiøder komme till en god ende, enthen
met reth gang eller till mynne, ære wij ffor
ne Jenss Anderssen offuerbodighe at wille anamme ffor
ne bisp Karl vdinnen wor forwaring oc giømme oc holde hannum eth aar runth om, doch
met swa skell at ffor
ne hogboren ffursthe her Cristiern schal lathe ffor
ne biscop Karll oss antworde i Kyrtemynde i Fyn oc paa then dag eller tilforne som thet
aar forløben er, regnendes fraa then dag wij annamme ffor
ne bisp Karl i Kyrtemynde, schal for
ne hogboren ffursthe annamme biscop Karl ighen aff oss i for
ne Kirtemynde. Om swa skeer then sag heer forinnen ey kan affrettes eller formyndes
oc hans nade will tha hannum ythermere i fforwaring haffue oc naer wij hannum swa
till oss annammet haffue, tha skulle wij wære
pligtuge met thettæ wort vpne breff vnder wor ære oc rædelighed, tro tieniste oc sworen
raadz eed som wij haffue tilsagd, giordt oc sworet ffor
ne hogboren ffursthe konning Hanss, wor kiereste nådige herre, at holde ffor
ne biscop Karll wtij swadanne forwaring, at han ther forinnen schal hwercken komme tiil
schade ffor
ne herre Cristiern eller Norges riighe ffore then wor forwaring oc giømmelsses skyld,
oc wille wij tisligest hielpe oc styrcke sagens retferdigheed, som oss aff rette bør
eller om behoff giøres at hielpe at formynde then sag till een fuldkomme lig ende
etcetera.
Giffuit paa wor
a
biscops gard wtij Othensse aar som forscreffuit stander die commemorationis animarum
vnder wort indzsegell met wor eghen handscrifft vnderscreffuit.
6.
Kong Hans minner kardinalen [Marcus Vigerius]
1
om sin tidligere skrivelse om striden mellom [hertug Kristiem] og biskopen i Hamar
på grunn av dennes forbryterske sammensvergelse. Kardinalens støtte til å få en snarlig
og ønskelig avgjørelse utbes. [København 1510, sommeren.]
Kansleren Ove Billes kopibok i RA København.
Trykt: DN XVII nr. 1167; APD V nr. 4222; Aarsberetn. fra Geh. Arch. I nr. 53; Reg.
dipl. hist. dan. nr. 9595.
7.
Pave Julius II oppnevner bispene i Verden, Schwerin og Ratzeburg, sammen med kollektor
og commissarius Idzardus Gravius, til dommere i saken mellom [hertug] Kristiem og
biskop Karl i Hamar. (Referat av supplikk fra hertug Kristiem.)
2
Suppl. 1379 (1372) fol. 141b –142 (135b –136).
Trykt: DN XVII nr. 804; APD V nr. 4253 (reg.).
Roma 1512, 6. februar.
Beatissime pater. Exponitur sanctitati vestre pro parte devoti illius filii Cristerni
regis Norvegie nati ac Datie, Suetie et Gottorum electi regis, quod, cum dudum quidam
Carolus episcopus Amarensis, nescitur quo spiritu duetus, in mortem prefati Cristerni
una cum certis aliis dieto Cristerno
subditis aspirasset, exquisitis dolis et occultis insidiis dictum Cristernum et omnem
eius curiam in manus inimicorum et infidelium perfide tradere conatus fuit. Cumque
dietus Cristernus prefati Caroli eiusque complicum laquea et insidias nutu omnipotentis
Dei potenter et gloriose evasisset, hiisque tradicionibus et dolis iuridicorum testimoniis
in lucem devolutis, eosdem complices, qui suasu et adortatione dicti episcopi contra
dictum Cristernum eiusque regni statum delinquerant, secundum iuris et iustitie ordinem
punire fecisset, prefatum Carolum episcopum propter dignitatem episcopalem non in
sua sed sanctitatis vestre et sedis apostolice custodia decenter manuteneri et observari
fecit. Cum autem, pater sancte, prefatus Cristernus intendat delicta tam enormia impunita
remanere non debere, sed eundem Carolum nefandorum suorum scelerum debitas penas iustitia
mediante luere dignum esse, propterea idem Cristernus recurrit
a
ad pedes sanctitatis vestre humiliter supplicando, quatenus sibi in premissis oportune
providentes causam et causas, quam et quas idem Cristernus habet et movet habereque
et movere vult et intendit contra et adversus dictum Carolum episcopum Amarensem,
omnesque et singulos sua communiter vel divisim interesse putantes de et super huiusmodi
delictis rebusque aliis in actis cause huiusmodi deducendis aliquibus probis viris
in partibus illis commorantibus committere et mandare dignemini audiendas, cognoscendas,
decidendas, fineque debito usque ad sententiam diffinitivam exclusive tamen terminandas,
cum omnibus et singulis suis incidentibus [et] emergentibus annexis et connexis, cum
potestate dictum Carolum omnesque alios supradictos in executione citationis presentium
vigore decernendi, nominandi, citandi et inhibendi, quibus erit inhibendum, etiam
sub penis et censuris ecclesiasticis etc. in premissis omnibus prout iuris fuerit
procedendi ceteraque faciendi, que in premissis et circa ea necessaria fuerint et
quomodolibet oportuna, ita tamen quod processus in huiusmodi causa fiendus per dietos
iudices ad sanctitatem vestram mittatur, et interim dietus Carolus in decenti custodia,
prout hactenus remansit, auctoritate et nomine sanctitatis vestre honeste detineatur,
bone memorie [Bonifacii] de una
1
et concilii generalis de duabus dietis
2
privilegiis quoque et indultis dicto Carolo et pro tempore existenti episcopo Amarensi
etiam per sedem apostolicam et motu proprio ac sub quavis verborum forma concessis
et innovatis ceterisque in contrarium facientibus non obstantibus quibuscumque, premissorum
omnium et singulorum et aliorum hie forsan de necessitate exprimendorum tenores pro
sufficienter expressis habentes. Fiat ut petitur J. Et cum absolutione a censuris
pro dicto Cristerno ad effectum presentium. Et per breve sanctitatis vestre.
Et littere brevis dirigantur Verdensi et Zwerinensi ac Ratzeburgensi episcopis, quorum
ecclesie non consistunt infra limites regnorum dicti regi, Idsardo Gravio collectori
et commissario apostolico in regno Datie, et cognoscant extra dominium prefati regis,
ita quod si non omnes saltem unus episcopus una cum dieto nuntio coniunctim procedat.
Fiat J. Datum Rome apud Sanctum Petrum octavo idus februarii anno nono.
8.
Pave Julius II oppnevner bispene i Lübeck og Slesvig til dommere
1
i saken mellom [hertug] Kristiern og biskop Karl i Hamar i stedet for bispene i Verden
og Schwerin.
1
(Referat av supplikk fra hertug Kristiern.)
Suppl. 1384 (1377) fol. 127b.
Trykt: DN XVII nr. 805; APD V nr. 4265 (reg.).
Roma 1512, 30. mars.
Reformatio Cristerni [regis] Norvegie cuius preinserta talem habet datam Rome apud
Sanctum Petrum octavo kalendas februarii anno nono. Pater sancte, quia Lubicensis
et Slevicensis episcopi in locis propinquioribus regno Norvegie quam Verdensis et
Zwerinensis commorantur, dignetur sanctitas vestra litteras brevis cum introclusione
supplicationis, cuius copia preinseritur, et presentis reformationis eisdem Lubicensi
et Slesvicensi episcopis in locis regnorum illustrissimi regis Datie minime commorantibus
non autem ipsis Verdensi et Zwerinensi episcopis dirigi mandare, ita quod ipsi Lubicensis,
Slesvicensis et Razeburgensis episcopi vel eorum alter cum prefato Idzardo collectore
et commissario in ea procedere possint, in contrarium facientibus non obstantibus
quibuscumque. Concessum P. cardinalis sancti Eusebii. Datum Rome apud Sanctum Petrum
tertio kalendas aprilis anno nono.
382
Mikkel Mattisson, prest i Heggen og prost i Tverrdalen, gir Gudolf Andresson Olberg
kirkes ombud i tre år. Heggen [1512?], 18. desember.
Orig. på papir, RA Oslo.
Trykt: DN XII nr. 279.
383
Pave Julius II utnevner, i anledning av de avtalte fredsforhandlingene
1
mellom kong Hans og de svenske opprørerne, biskopen [Lage Urne] i Roskilde til nuntius
og commissarius.
Avskrift i BARTHOLINS Collectana av Arne Magnusson, E don. var. 1, fol., Barth. K.
s. 41–3; PONTOPPIDAN: Annales eccl. Dan. dipl. II s. 741–3.
Trykt: Missiver 2 nr. 292; APD V nr. 4343 (reg.); Reg. dipl. hist. dan. nr. 5540;
Rep. dipl. regn. dan. med. nr. 12446. (oversikt over kilde og trykning).
Roma 1513, 18. januar.
Venerabili fratri episcopo Roschildensi.
Julius papa II.
Venerabilis frater salutem et apostolicam benedictionem. Nuper ingen ti cum Ietitia
atqve jucunditate intelleximus carissimum in Chris to filium nostrum Joannem, Datie,
Norvegie et Svetie regem illustrem, arma, qve exercebat contra Svuetios, sue majestati
rebelles, deponere cepisse, et Svuetios ipsos, ad saniorem mentem redactos, pacem
ab eo petere, hujusqve rei causa dietam in civitate Haffniensi incipientem in die
nativitatis sancti Johannis baptiste mense junii presentis anni indictam esse, ob
qvod ejusdem regis summam prudentiam atqve pietatem non possumus vehementissime non
laudare. Habemusqve proinde gratias Deo salvatori nostro, qvi pacis confovende eidem
regi et Svuetiis ipsis illam complectendi viam ostendit atqve concessit, ut presertim
pace hujusmodi subsecuta, qvod nostri est semperqve fuit summi desiderii, christiano
parcatur sangvini et in perfidos Turcos aliosqve Christiani nominis hostes, ad qvod
totis viribus nos accingimus, arma converti possint et qvandoqve Hierusalem dominicumque
sepulchrum aliaqve loca, qve salvator ipse suis sanctissimis pedibus calcare, in qvibusqve
nasci et pro nobis pati in crucis ministerio dignatus est, recuperentur. Verum ut
res hujusmodi reliqvaqve omnia, qve in dieta hujusmodi tam pie tamqve prudenter ac
sanctissimo qvidem die indicta pertractanda, componenda decernendaqve sunt, maj ore
auctoritate gerantur, ad regem antedictum suorumqve regnorum proceres cum aliqvem
bonum virum in dignitate ecclesiastica constitutum missuri essemus, qvi nostra et
sancte sedis apostolice auctoritate munitus diete ipsi intersit, assistat ac presit
ac studiosissime omnem operam navet ad componendam pacem inter regem ipsum et dilectos
filios proceres regni Svuetie et omnes tractatus opportunos ad componendam inter dietas
partes pacem adjuvet, dirigat et confirmet pacemqve compositam auctoritate apostolica
muniat et corroboret, ad te, de cujus
virtute ac prudentia in agendis componendisqve rebus dexteritate plurimum in domino
confidimus, qvemqve utriusqve lingve hactenus dissidentis causarumqve belli, qvod
inter eos viguit, pienam habere scientiam intelleximus, ac qvem speramus rebus his
plurimum posse conducere, animum nostrum convertimus et eligendum pre ceteris ad rem
tam sanctam tamqve laudabilem ac deputandum duximus. Qvocirca te nostrum et sancte
sedis apostolice specialem nuncium et commissarium per presentes eligimus, constituimus
et deputamus cum plena potestate nostro et dicte sedis nomine in dieta hujusmodi interessendi,
presidendi, pacem pertractandi, indulgendi ac omnia et singula gerendi et faciendi,
qve ad ineundam pacem inter dietas partes et initam confirmandum duxeris oportuna,
eundem regem ac dicti regni Suuetie proceres hortantes in domino et per viscera misericordie
Dei nostri obtestantes ac illis expressius mandantes, ut in dieta hujusmodi te ut
nostrum et sancte sedis apostolice nuncium specialem ac commissarium grato honore
suscipientes admittant persvasionesqve tuas honestas audiant et pre ceteris rebus
pulchrum pacis nomen complectantur tibiqve et monitis tuis in his, qve ad dietam pertinent
pacem, pareant et intendant atqve indubiam adhibeant fidem, prout eos pro Dei ipsius
nostri timore, nostra et apostolice sedis reverentia atqve eorum devotione et prudentia
non dubitamus esse facturos. Nos enim, ut res tam sancta atque laudabilis speratos
bonosque capere exitus possit, eos omnes, qvi in eadem dieta puro corde intervenient
et ad pacem animum eorum intenderint, ex parte omnipotentis Dei atqve beatorum Petri
et Pauli apostolorum ejus benedicimus et, illos ut benedictione hujusmodi atqve apostolica
nostro nomine impartiri debeas atqve possis, tibi auctoritatem et facultatem concedimus
per presentes. Datum Rome apud Sanctum Petrum sub annulo piscatoris die xviii januarii
mdxiii pontificatus nostri anno decimo.
Kansellianmerkninger: Under: Balthasar Tuerdus (
bare i Barth.)
III VEDTEKTER
384
Recess fra den vendiske hansedagen i Lübeck 11.-16. mars 1484: Man skal ikke seile
fra hansebyene til Island (§§ 92-97). Til sommeren vil man forhandle med kong Hans
(§§ 116-17) bl. a. om stadfesting av hanseprivilegiene i Norden (§ 84)
1
, om drapene på Bergensbiskopen og Olav Nilsson
2
(§§ 85, 115) og om det forhold at herskapet, fogdene og bøndene hver tar 1/3 av skipbruddent
gods, slik at kjøpmannen ikke får noe tilbake (§ 98).
Avskrift i Lubecks StA. Se ellers HR III 1 s. 396.
Trykt: HR III 1 nr. 501 og derfra her. DI XI nr. 32 i utdrag.
84. Vortmer leth de rad to Lubeke vorgeven van wegen der privilegie der ryke Dennemarken,
Sweden unde Norwegenn den henszesteden gegeven to confirmerende.
85. Item van wegenne der twistighen sake twisschen dem ryke Norwegen unde deme Dudeschen
copmanne to Bergen in deme sulven rike residerende van wegenne des geslagennen bisschoppes
darsulves to Bergen unde her Oleff Nickelsson rittere myt meer anderen.
86. Der stede radessendeboden sloten, ame mandage morgen desse vorberorde sake to
tracterende, to vorhandelende unde darinne to slutende unde alse morgen to dren de
coplude der Schonevarer, Nordærvarer unde Bergervarer, de de sake vor en hebben to
wervende, to horende etc.
92. Ame sondage reminiscere
3
na middage to twen in de clocken de erbenomeden heren radessendebaden unde de rad
to Lubeke sint up deme radhuse darsulves erschenen.
93. Vor welliken int erste de olderlude der Bergervarer irschinende geven vor van
der Islandeschen reyse, de besunderen de Hamborger holden unde nu eyn schip gevrachtet
hebben, tor Wysmar to ladende unde in Island to segelende.
94. Vurdermer leten se lesen ene cedelen der gebreke de nedderlaghe unde cuntor to
Bergen in Norwegen belangende.
95. Item int erste van der Islandeschen reyse hebben de heren radessendeboden van
Hamborch sik vorsecht, dat van der Elve vor erer stad nene schepe in Island myt ereme
wetende unde willen uthgereth [werden] noch segelen scholen, sunder wes furder darinne
to slutende, darvan hebben se neen bevel.
96. De anderen heren radessendeboden geven vor antworde, dat se darvan neen bevel
hedden, jodoch wolden se eyn sulkens by eren rad gerne bringhen, unde duchte en nicht
unnutte wesen, dat sodane reyse by anderen steden affgestellet mochte werden; so wolden
se dat ok gerne don.
97. Doch hyrup wart gesloten, an de van Bremen, Dantzke unde ok an andere stede, dar
men schepe in Island uthredet, ernstliken to vorscrivende, dat sodane uthredinge affgestellet
moghen werden.
98. Item van wegen des schipbrokigen gudes, dat de vogede antasten, unde de herschop
dat dorden deel, de vogede dat dordendel unde de buren ok dat dordendel beholden deme
copmanne nicht weddergevende, dar konen de stede up ditmal nicht inne don; sunder
oft eyn dach tho somer myt deme heren koninge to Dennemarken worde gheholden, dat
men denne darvan vormaninge doen moghe.
115. Vortmer wart vorgeven van wegen der olden twistigen sake tusschen den Nornschen
unde Dutzschen kopmann to Bergen wesende, ok der parthie des bisscoppes to Bergen
vorslagen unde her Oleffs Nickelsson vrunde, derwegen enen dach to sommer in Dennemarken
to vorramende unde to besendende.
116. Darup wart geslaten, an den heren koningk to Dennemarken to vorscrivende, syne
gnade den steden van der hensze enen dach in deme zommer in Dennemarken wolde vorteken,
dat (de) ere radessendeboden by synen gnaden mochten hebben, etlike merklike werve
an de to bringende, de se sinen gnaden nicht konen scriven, unde se darto velich aff
unde an to geleydende.
117. Unde de vorbenomeden stede hebben sodanen dach to besendende belevet; aver de
van Luneborch hebben begeret, na deme male dat de besendinge to schepe scheen moste
unde se nene schepe hebben, se der besendinge vorhaven sin mochten; jodoch wolden
se dat gerne by eren rad bringen.
TILLEGG
Den vendiske hansedagen i Lübeck til Danzig: Det norske riksråd har overfor Kjøpmannen
i Bergen truet med represalier dersom skipsfarten fra hansebyene til Island fortsetter.
Kjøpmannen ber nå om at denne farten må bli innstilt, da den er i strid med hansebyenes
privilegier og til skadelig konkurranse for Kontoret i Bergen. De vendiske byene har
derfor besluttet at all deres handel med Island, Shetland og Færøyene skal gå over
stapelen i Bergen. De ber om at også Danzig lar være å sende skip til Island.
Original på pergament med rester av seglet i Danzigs StA.
Trykt: HR III 1 nr. 510 og derfra her. DI XI nr. 33.
Lübeck [14]84, 16. mars.
Den ersamen vorsiehtigen unde wiisen mannen, heren borgermesteren, schepen unde radmannen
to Dantzke, unsen besunderen guden frunden.
Unsen fruntliken grut mit vermoge alles guden tovorne. Ersamen vorsiehtigen wiisen
heren, besunderen guden frunde. De erwerdigen in God vedere unde heren, de gestrengen
unde achtbaren des riikes Norwegene redere, hebben bii den olderluden unde Duitzschen
copmanne to Bergen in demesulven riike residerende seere merkliken vorhandelt unde
ernstliken begeret, dat se bii uns unde anderen henszesteden so wolden werven, vortsetten
unde vorforderen, dat de Islandesche reise nabliven unde afgestellet mochte werden.
Wo deme so nicht enschege, wolden se deme copmanne der hensze privilegia in deme obgenanten
riike nicht holden unde, so alduslange besche
en is, nicht laten gebruken. Derwegene ok desulven redere ere merkliken scrifte an
uns gesand hebben wa
erschuwynge do
ende, dat se uppe sodane schepe uthtoredende zin in willen, unde wor se de betreden
unde ankomen konen, an liiff unde gud sunder allen hopen der wedderkriginge unde restitucien
sik to holdende. Ok syn nu de olderlude des erbenomeden copmans mit den merklikesten
copluden hir bynnen Lubeke tor stede wesende vor uns irschenen, sick dersulven Islandeschen
reise gantz hochliken beclagende, dat de der stede privilegia grotliken entjegen,
der nedderlage unde stapel to Bergen unde deme gemenen copmanne van der hensze, de
sik uth mannigen steden dar generen unde ere kopmanschup driven, to ne
eneme kleynen vorvange, schaden unde vorderve kome, so dat to bevruchtende is, in deme
sodane reise furder inwosse, de vorberorde nedderlage unde stapel, dat doch God alweldich
vorbede, allerdinge to nichte gaen unde gruntliken moste vorderven, de doch mit merkliken
kosten, gelde unde gude, groter moye unde blo
etstortinge is erworven. Desset alle riipliken betrachtet, to synne nomen unde wol
bewagen, synt wii overeyn gekomen unde hebben gesloten, dat uth unsen steden mit unseme
wetende unde willen de Islandesche, Hetlandesche noch Veroyesche reise nicht geholden
noch vorsocht scholen werden, de allerdinge afstellende, sunder de gudere, de dar
hen behoren unde men dar hen plecht to vorende, anders nergene men to deme stapele
to Bergen in Norwegene vorgerort na older wiise unde wo
enheid to bringende. So irvaren wii doch, dath uth juwer stad sodane Islandesche reyse
dorch etlike to holdende angestellet, schepe darhen to segelende vorvrachtet unde
uthgeret werden, der gemenen stede privilegia to vorvange unde entjegen, ok deme vorbenomeden
copmanne unde der nedderlage to groteme af broke, schaden unde vorderve; derwegene
denne twisschen des riikes Norwegene redere unde demesulven co
epmanne furder unwille unde mishegelicheit ok anhalinge unde beschediginge den jennen,
de sodane reise vorsoken, mochte erwassen. Is darumme unse andachtige fruntlike bede
unde begere, gii sodane begunnen uthredinge unde Islandesche reise to vullenforende
unde to holdende nene wiis willen gestaden noch vorhengen, sunder mit alleme vliite
aftostellende unde to vorbedende ernstliken willen beschaffen, wente gii jummers so
wol alze wii der gemenen hanszestede privilegia unde frigheid ok de obgenante nedderlage
bii werden to holdende, to beschuttende unde to beschermende syn vorplichtet. Juw
hirinne geborliken to bewisende, unde wes desses schal mogen bedyen, juwe uprichtige
tovorlatige bescreven antworde uns bii desserne jegenwardigen to benalende, dat vorschulden
wii na gebore wedderumme gerne, kennet God, deme wii juw in saliger wolvart to entholdende
bevelen. Screven under der stad Lubeke secrete, des wii hirto uppe ditmal gebruken,
ame dinxedage na deme sondage reminiscere anno etc. 84°.
Radessendebaden der Wendeschen stede nu tor tiid bynnen
Lubeke to dage vorgaddert unde de rad darsulvest.
385
Recess fra den vendiske hansedagen i Lübeck 17.–18. oktober 1485: Man vil be om at
hansekjøpmennene får drive sin virksomhet i kong Hans’ riker i samsvar med sine gamle
privilegier også etter 11. november
1
(§§ 3-4, 10-11). Det var vedtatt at seilasen til Bergen 1485 skulle foregå i én samlet
flåte
2
. Likevel
har somme skippere seilt dit på egen hånd. Deres hjembyer og Kjøpmannen i Bergen bes
sørge for at de blir straffet (§§ 5-8, 1214, 16, 18-19). Spørsmålet om det skal organiseres
samlet seilas til Bergen også i 1486 utsettes (§§ 5, 15-17).
Recesshåndskrift i Lübecks StA.
Trykt: HR III 2 nr. 11 og derfra her.
3. Darna wardt vorgenamen unde gehandelth van wegen der confirmatien der privilegie
in den riiken Dennemarken unde Norwegen, dat ensodansz steyt wente Martini
1
negestkamen in gude na des heren konnynges schrifften unde breve, deae worden gelesen.
2
4. Hiirup hebben de stede na mannigerhande bewage unde riipeme rade endrachtliken
besloten, an den heren konyngh to Dennemarken uth desser dachvarth to schrivende:
so denne to jar der stede sendebaden in Dennemarken syn gewesen van syner gnaden biddende,
de privilegie der hensze stede to confirmerende, dat denne up dat mal nicht mochte
bedyen unde alduslange van tiiden to tiiden sii vorschoven, so bidden de stede noch
gansz denstliken, dat syn gnade den steden de privilegia, vriiheit unde rechticheit
etc. van syner gnaden vorfaren vor se unde ere nakamelinge gegeven unde vorsegelt
wille holden, so dat der stede koplude up sodane privilegie na older wise unde wonheit
syner gnade riike mogen vorso
eken, dar ere handelinge unde copenschop to hebbende etc., unde wes sick des de stede
unde ere koplude scholen mogen vortrosten, eyn antwerde begerende etc.
3
5. Vortmer warth vorgegeven unde vorhandelth van wegen des kopmansz to Bergen, wu
men id forder schal holden, alse van eyner vlate to makende, so ame latesten was besloten.
Derhalven warth ok gelesen des kopmans breff van Bergen, darinne se sick beclagen,
dat etlike tegen
a
der stede vorbodt van Alborch to Bergen gesegelt weren, nemptliken schipher Hans
Hennyngh van Rostock unde andere van der Wismar unde Bremen; wo se sick darinne scholen
hebben.
b
6. Darup de van Rostock antwerdeden, dat de erbenomede schipher Hans Hennyngh in God
were vorstorven.
7. Item de van der Wismar seden, dat se etlike schipheren, ere borgere, de baven der
stede vorboth to Bergen gesegelt weren, in borgenhanth gebrocht unde genamen hadden
etc.
8. Hiirup warth geslaten, wor de stede de schipheren edder koplude uthfragen unde
ankamen konnen, dat se de inneholt des recesses straffe [n],
unde besunderen dat de van Rostock de gennen straffen, dede seligen schipher Hanse
Hennynge to Alborch hadden geladen; van den anderen schepen, de de kopmann to Bergen
hefft beslagen, schal stan so lange, dat men mit den Bergerfareren hiir tor stede
wesende spreke, de men darumme sal vorbaden.
9. Na middage to twen in de klocken synt de vorbenomeden heren radessendebaden wedderumme
up deme rathuse irschenen unde de rath darsulvest.
10. Dar denne int erste, so vormiddage beslaten, warth gelesen eyn concept an
a
den heren konnyngh Johann to Dennemarken worrameth, hiir nafolgende van worden to
worde[n].
b
11. Welkere vorberorde concept van den obgemelten radessendebaden endrachtliken wardt
beleveth.
12. Vortmer wardt geradtslageth van wegen der gennen, de baven dat vorbodt, mit eyner
flate to Bergen to segelende, darhen gesegelth weren, wo sick de kopmann to Bergen
darinne hebben scholde mit der straffinge etc.
13. Derhalven worden na deme beslute vor middage bescheen de olderlude der Bergerfarer
mit etliken anderen copluden dersulven nacien vor de sendebaden unde den rath to Lubeke
geesscheth.
14. Dar ene vorgeven warth int erste van den gennen, de baven dat vorboth etc. in
Norwegen gesegelt weren, dat to straffende etc.
15. Item so denne desse dinge van wegen der confirmacien der privilegie noch misliken
stan, wes ene radtzsam beducte, wer men noch eyne vlate to Bergen to segelende holden
wille, unde deste vroer int vorjar ummetrenth pinxten
1
to makende etc.; darup de gemelten Bergerfarer besprake nemen.
16. Darup de Bergerfarer vor antwerde innbrochten up dat erste, dat se sick vormoden,
de kopmann van Bergen worde sick richtende na deme recessz van ener vlate to makende
etc. gesloten; up dat andere geven de Bergerfarer vor antwerde, dat en nutte duchte,
dat men dat berouwen lete, mit ener vlate vortan to makende, wente de copmann wedderumme
van Bergen querne, umme tydinge to horende, wo id dar stunde etc.
17. Wardt ok forder van den steden beleveth, wolden de Bergerfarer nu tegen den winter
etlike schepe in Norwegen to Bergen to sendende vorfrachten, des were[n] se tofreden.
Vorder van ener flate tegen dat vorjar to makende, schal stan so lange, wente men
tydinge uth Norwegen unde Dennemarken krige; unde dat de stede denne forder darinn
spreken, wan se tosammende kamen.
18. Vortmer warth radtslageth, wes men deme kopmanne to Bergen up eren breff schriven
wille, alse van deme Alborgeschen schepe unde anderen, de baven der stede vorbodt
in to Bergen syn gesegelt etc.
19. Hiirup warth geslaten endrachtliken, deme copmanne to Bergen in Norwegen to schrivende,
dat se de gennen, de to Bergen inn Norwegen baven der stede vorbodt gesegelth synt,
dat se de na der stede recessz na gelegenheith unde wodanicheith der sake straffen
scholen; queme dar jenige swarheith inn, dar grote last van kamen mochte unde swar
unwille erwassen, dat mogen se vor de stede wisen, de willen dar denne wol forder
up vordacht wesen.
TILLEGG
Kjøpmannen i Bergen sender Bergenfarerne i Lübeck avskrift av et brev fra Bergenfarerne
i Deventer, som klager over at oldermennene året før under påtrykk fra noen av de
største kjøpmennene fikk de vendiske byene til å vedta at seilasen til Bergen skulle
organiseres i én flåte enda Kjøpmannen hadde vedtatt at det skulle være to flåter,
og meddeler at de vil legge saken fram for en hansedag. Kjøpmannen har vedtatt at
fraktherrene
1
skal gi skipperne ruller og certepartier, og vil heretter ikke gi frakt til skippere
som ikke legger fram slike.
Avskrift i Lubecks St A, utydelig skrift; etter Bruns ikke å finne i 1906.
Trykt: DN XVI nr. 287; HUB X nr. 1232 og derfra her.
[14]85, 9. oktober.
Copia littere mercatorum Deffen[ter]. Anno 85 Dionisii. Alse gii uns schriven to richtende
entliken na der stede breve etc., dat uns sodans nynerleie wesz stedt to donde, mar
wy hebben borgen ghenamen van en allen,
a
de also jegen der stede bod syter ghesegelt, wente vor de ghemeyne Henszestede to
verantwerdende, dat de ghemene stede moghen umme spreken, ende, ersamen vrunde,
b hebben gii dem ghemenen copman wol besorget, indem gii begherden ene vlate, dat scolen
jw de koplude wol zeggen. Wy vormode
c uns, wannere de ghemenen kopman to Bergen in den besten wes upsetteden unde beleveden
unde wy wdermer sodan vorschriven, dat gii jw dar scolden na richten unde nicht wes
jw de kumpenienbrodere
d off te borgere unde merklikesten
koplude anbringhen, alse gii in desserne
a
vergangen jaer hebben dan. Jw is wol indechtich, dath
b anno 84 tor korpstevenen do vorscreven gii an uns, wo gii overeens weren ghekamen
twe vlate strengeliken to hledende in tokamenden tiidt, welk wii dem ghemenen kopman
værgheven unde eendraehtliken wart beslaten, twe vlate to holdende unde nyne badlute,
alse wy jw de breder
c vorscreven, dat gii denne nichtes hebben aff gheholden, likerwisz ifft sodan belevinghe
kinderdedinghe were, darane dem kopman zere misszdunket, indem gii van des kopmans
breven treden unde laten jw raden unde reygeren van den merkliksten koplude unde van
zummighen borgeren unde ok van etliken anderen unses rades medekoplude, de doch myt
uns tor stede weren unde twe vlate mede belevede[n]. Wo ze darane hebben ghedan, na
dem male ze dat ton hilligen hebben ghesworen
d, des kopmans wilkor to holdende etc. Gii schriven, de 6 Wendesche stede hebbent upghesettet
to holdende unde doch der stede alle den (?) vorghes[creven?] inholden, gii mit den
merklikesten koplude synt erschenen vor den sendeboden der 6 stede, unde hebben dar
rades begheert, dat juw doch nicht bevalen noch screven was, vor den raed to gande
van der sake wegen, vurdermer juwe beraet hebben ghehat, wer gii 2 vlate wolden hebben
iffte ene, unde hebben na rypen rade vor en antwerde inghebracht, dat gii ene vlate
wolden hebben. Hadde gii unse breve ghetoghet vor de sendebaden unde heren, unse belevinghe
e to Berghen ghescheen en to kennende ghegheven, ze en hadden juw sodans nicht over
dat hovet ghenamen, alse doch etliken van den merklikesten [koplujden hebben ghesocht
.... sset (?) wal ghemaket, moge gii va .... wente gii unde de mer [k] likesten koplude
dessen nedderlaghe groten mechtigen schaden hebben ghedan, dar de kopman vurdermer
wii up vordacht wesen, ifft de borgere unde kumpenienbrodere
f scolen mer raden wen de kopman van Berghen. Item grot unwille twisschen kopluden
unde schipheren, indem ene nige wise unde wonheit upghenomen is. Etlike schipperen
sik beclagen, gii unde de vrachtheren wnbekande lude up de ruke gheven, de gii sulven
myt jw moghen rantzaken. Ifft gii mogen den schippern de vracht betalen, dat men sodane
lete bliven by der olden wise, duchte uns beste gheraden sin. Ok is de ghemene kopmann
over
g eens ghekamen, dat de vrachtheren hirnamals scolen den schipperen rullen unde tzerters
gheven, wo ze vorvrachtet synt, dar siik koplude unde schippere mogen regeren, dat
gii also de vrachtheren moghen underrichten, wente de kopman sal na dessen tiid nyne
vracht den schipheren gheven, sunder ze bringen ere rullen unde certer mede, wo ze
vrachtet synt. Item der rekenscop sin wii wol tovreden, so gii schriven wedder, oerl
sol[d]ghelt willen ze sulven dar manen. I[tem] de rege,
h item de t.. .lis.
Olderlude to Berghen.
386
Recess fra den vendiske hansedagen i Lübeck 12.-14. mars 1489: Bergenfarerne klager
over at skipsfarten fra hansebyene til Island, Shetland og Færøyene er til skade for
Kontoret i Bergen (§ 28). Rostock, Stralsund, Wismar, Lüneburg og Lübeck vedtar at
det ikke skal sendes skip fra disse byene til Island, på det vilkår at også hamburgerne
avstår fra Islandsfarten (§ 30.)
1
Man skal be kong Hans om å stadfeste hanseprivilegiene i sine riker, og skrive til
Danmarks riksråd dersom kongen ikke gir et positivt svar (§§ 15-17, 35).
2
En kommisjon skal behandle saken til en skipper som har seilt til Bergen før jonsok
mot de 6 vendiske byenes forbud (§§ 29, 31).
Recesshåndskrift i avskrift i Lübecks StA.
Trykt: HR III 2 nr. 270 og derfra her. DI XI nr. 41, utdrag.
15. Vordermer is vorgenamen unde vorhandelt van wegene der vorkortinge der privilegie
unde vriiheit etc. in den riiken Dennemarken etc. unde van wegene der confirmacien,
deshalven eyne schrifft van Henninge Pynnouwen, de van der van Lubeke wegene vogedt
up Schone in desserne vorgangenen herveste is geweszen, avergegeven wardt geleszen,
etlike mercklike vorkortinge unde innbrekinge der privilegie inne holdende; degeliken
her Hinrick Blomenouw van Rostock unde her Johann Bansschouw van der Wismar, radessendebaden,
de ock ame latesten herveste up Schone syn geweszen, ock innebrochten.
16. Darup wardt geslaten, an den heren koningh to Dennemarken etc. in der besten wiise
to vorschrivende unde to biddende, der gemenen hanzestede privilegia to confirmerende,
alse syner gnaden vorfaren vorhen gedan hebben.
17. Vordermer hebben de radessendebaden unde de rath to Lubeke belevet, offt men van
deme heren koninge to Dennemarken neen vruchtbarlick antwerde erlangede, dat denne
de van Lubeke van erer unde der anderen Wendesschen stede wegene der privilegie halven
an de gemenen redere des riikes Dennemarken to vorschrivende.
28. Darna synt vor der stede radessendebaden unde vor deme rade to Lubeke der Bergerfarer
olderlude mit etliken Bergerfareren coplude irschenen sick hochliken unde swarliken
beclagende der uthredinge uth den steden in Islande, in Hetlande unde Veerey, der
nedderlage to Bergen to gruntlikeme vorderve kamende.
29. Vortmer beclageden desulven Bergerfarere eynen schiphere van der Wismar Andreas
Kuntzen geno
emeth, dat he tegen der sosz Wendeschen stede vorbo
eth in den tiiden vor Johannis middenzommer to Bergen were gesegelth.
30. Up dat erste hebben der stede radessendebaden van Rostock, Straleszundt, Wismar,
Luneborch unde de rath to Lubeke eyndrachtliken beleveth unde geslaten, in Islande
uth eren steden noch de eren nicht to redende, noch to segelende, so verne alse de
van Hamborch ock sodane reyse affstellen; dat den van Hamborch also is vorgegeven;
de dat an eren rath to bringende unde mit deme besten vorttostellende seden unde des
mit den ersten eyn antwerde to schickende. Is ock vordere beleveth, dusdanns an de
van Bremen to vorschrivende.
31. Des anderen artikels halven, alse van wegene des ungehorsamen schipheren van der
Wismar, dartho hebben de stede gefugeth eynen van den sendebaden van Hamborch, hern
Hinrick Saltzborch, van Rostock hern Johan Wilken, vame Straleszunde hern Johann Prutzen
unde van Lubeke hern Hermen van Wickeden, borgermestere.
35. Vordermer warth geleszen eyn vorramet concept, wo de stede an heren Johann, koninge
to Dennemarken etc., der privilegie halven to confirmerende schriven wolden.
387
Kjøpmannen i Bergen til rådet i Lübeck, som har klaget over kvaliteten på tørrfisken:
Norges riksråd har under henvisning til nordfarernes interesser ikke villet forby
å virke småfisk til råskjær i lenene nordpå. Nå vil Kjøpmannen forordne at en skal
pakke stor og halvstor råskjær for seg og småfallen for seg, og at bedervet fisk ikke
må pakkes eller utskipes.
1
Avskrift i Lübecks StA.
Trykt: HUB XI nr. 398 og derfra her. Skrifter utgitt av Bergens Historiske Forening
nr. 33 side 148 f.
Bergen 1490, 6. oktober.
Unnszen fruntliken denst myt vormoge alles guden tovorne. Erszame wolwise heren, besunderen
gude frunde. Juwe schriffte van wegene der packinghe des cleynen qwaden vorrotteden
rotscheringe, darvan juw dagelix sware clacht vorkomet etc., unde de copien des breves
derwegene an des rykes rad tho Norwegen gescreven hebbe wii entfangen unde alle inneholdes
wol vorstanden. Vogen juw darup gutliken to wetene, dat wii derwegene vor des rykes
rade vorgegeven unde bogeret
hebben, dat se nordewart dat also in oren lehenen wolden bestellen laten, dat men
neyne cleyne vissehe tho rotschere maken scholde etc. Dar se uns uppe antworden, dat
se dat anders nicht vorfogen konden, dan alse id suszlange derwegen gewesen hadde,
wente dat anders den armen Nordevareres tho schaden unde hindere wesen wolde. Des
dejenne, de dar neyn vorstant van hebben, nicht vroden edder merken konen, dat sick
ock also in der warheyt irfindet. Sunder myt der qwaden packinghe dat gebreck wert
jo by unsen kopluden befunden, dat uns sere leyt is; willen hiirumme dat also vorfogen
unde by penen ernstliken upsetten, dat men in tokomenden tiiden den groten unde halffwassen
rotscher, dat kopmansgud is, eyn itlick by sick packen schal unde den cleynen, de
gud is, by sick, dergeliken aver den vorrotteden vordorven visch, he sy cleyn iffte
grot, dat neyn kopmansgud en is, neynerleye wisz tho packende iffte tho schepende
by penen unde broke, alse de gemeyne kopman unde wii darup settende werden. So mach
eyn jderman sin eventur stan. Wert dar wol mede beslagen, dar mach men by varen, alse
recht is, wente wii dar anders neyn gu dmyddel inne vinden konen, wanthe wii van des
kopmans wegene dartho sunderges neyn volk, dede by oren eeden de packinge besturen
mogen, holden konnen umme velheyt unde mannichvoldicheit willen unde ock in anderer
manere nicht wol konen ordineren unde vliien, so gii wol konnen vormerken. Kennet
God, de juwe erszamheide tho langen tiiden in geluckszamer wolfart salich unde gesunt
entholden mothe. Gescreven tho Bergen in Norwegen under unseme de gemeynen kopmans
ingesegel ame mydweken na sancti Francisci confessoris anno etc. 90.
Olderlude etc. des kopmans van Bergen.
388
Kjøpmannen i Bergen til Bergenfarerne i Lübeck: Ber dem bl. a. se til at forbudet
mot å laste kjøpmannsgods på dekk
1
blir overholdt. Dette forbudet er nå på ny vedtatt i Bergen. For øvrig om faren for
krig mellom kongen og hansebyene, og om sjørøverier og annen skade som er tilføyd
hansekjøpmenn av Henrik Krummedike og andre.
Original i Lübecks StA.
Trykt: HR III 3 nr. 251 og derfra her. Jfr. 252: Fortegnelse over de skip som er tatt
fra Bergenfarerne.
Bergen 1494, 18. februar.
Den erszamen mannen Herman Bucke, Lambert Lo
effe unde Hans Veren tho Lubeke, des kopmans van Bergen hovetluden unde procuratorzs,
unsen besunderen guden frunden samptliken unde bisunderen fr[untliken] gescreven.
– – –Vortmer, guden frunde, so wy juw ock in unsen breven tor negesten kopsteven hebben
unde bogeret, dat gy unde de frachtheren den schipperen warninghe don wyllen, dat
se den overlop myt kopmans guderen nicht belommeren laetn, so bogere wy noch, dat
id also geholden werde, wente dat hiir vor der meynthe vaken upgesettet unde nu sunderges
uppet nye belevet is, dat de schippheren eynen vryen overlop na der stede recessz
voren scholen by vorlust des gudes, alse uppe deme overlope gefunden wert. – – – Screven
under unseme des gemeynen kopmans ingesegel ame dinxedage na invocavit anno etc. 94°.
Olderlude des gemeynen Dutzschen kopmans van der hansze nu tor tiit tho Bergen in
Norwegen residerende.
389
Recess fra hansedagen i Bremen 25. mai–4. juni 1494: Hanseprivilegiene blir krenket
i Danmark, Sverige og Norge (§§ 79, 82-84). Hansedagen godtar at Kjøpmannen i Bergen
har satt skatten
1
opp til det dobbelte for å dekke utgiftene til boten for Olav Nilsson
2
(§§ 85-86). Kjøpmenn fra Zuidersjøbyene skal betale skatten på linje med andre hansekjøpmenn
(§§ 85, 150). Bare hanseater må opptas ved Kontoret i Bergen (§ 151). Kjøpmenn fra
hansebyene skal ikke fare til Shetland eller de andre øyene unntatt Island (§§ 85,
87, 152). Fisk skal kjøpes og selges etter vekt (§ 149). Shetlandsfisken skal tilvirkes
flat og ikke rund eller som råskjær,
3
og den skal markedsføres atskilt fra Bergensfisken (§§ 85, 153). Det ble lest et
brev fra 1446 om misligheter m. m. i Bergen
4
(§ 89).
Avskr. i Bremens, Rostocks, Zwolles, Kampens og Danzigs St. A.
Trykt: HR III 3 nr. 353 og derfra her.
79. Ame sonnavende na corporis Cristi tho 8 huren vor middaehe sint de radessendeboden
der stede w edder vorgadderet. Dar denne de secretarius von Dantziigke hefft vorgegeven
int erste uppe de beswaringe jegen privilegie unde olden wonheyden in den ryken Dennemargken,
Sweden unde Norwegen deme gemenen copmanne weddervaren; dar denne de von Dantziigke
swarer ande mer den andere stede werden beenget unde beswaret, begerende sodane privilegie
unde fryheide mochten forbeden unde beschermet werden; darto wolden syne herenn helpen
nach alle ereme vormoge.– – –
82. Worden furder gelezen mennigerleye artikell der imbrekinghe der privilegie unde
fryheyde in Dennemargken, Sweden unde Norwegen.
83. Item worden gelezen schriffte darumme eretydes an den heren koningh unde des rykes
rad der imbrekinge halven gescreven, deregeliken de schriffte darvon wedderumme.
84. Na veleme radslagende, wo men de dinghe beteren mochte, is belevet, to scrivende
an den herenn koningh unde des rykes rad ime nåmen der gemenen stede.
85. Darna sint de Bergerfarer upgelaten. De hebben clachte vorgegeven von wegen des
copmannes to Berghen in Norwegen residerende, int erste, dat jegen de recesse sy Hithland
unde andere eylande durch ytliche coplude uth den steden von der hanze besocht; sollen
geholden werden, wente de rodscher uth Hitlande gehalet werd mit deme Bergerfissche
gemenget unde also vor Bergerfisch in bedrechnisse der lude gekofft, gegulden unde
betalet. Item wo dat itliche jare langk geleden de copman to Bergghen eynen genomet
Olaff Nyggelsz vorslagen, welkere slachtinge en mergklichen to beterende hadde gekostet,
umme denne sulken schaden derwegen gedan to wedderhalende, uppt schot, dat de copman
gevet, beswaringe durch den gemenen copman were geschen, so dat id dubbelt werd gegeven;
daran de von Deventer, Swolle unde Campen ungehorsam weren; begerende, de to underrichtende,
so dat se ere schot gelick anderen copluden geven mochten. Ok geven se vore von eyn
schip, darinne gewest were 1 packe vissches, durch de Engelsschen 2 jare geleden genomen.
86. De Bergervarer sint affgewyset, unde de sendeboden hebben gesloten, dat de stede
dat schot eyndrechtliken schollen unnd willen geven.
87. Is forder geslaten, dat men Hydande unde andere eylande nicht mer schall besoken;
weret dat jemand dar entjegen dede, de schal vorlustich wesen der privilegie der hanze
unde nicht mer geneten unde in den steden von der hanze nicht mer wanen.
88. Is forder geslotenn, dat men upp de vorgegeven artikele fordermer schal radslagen
unde mit guder vorsenicheyd darto gedengken.
89. Item ward gelezen eyn breff, wo id von wegen der gebreke tho Bergen in Norwegen
unde anderer gescheffte darsulvest uppe deme daghe to Lubeke int jar 46 is vorlaten
unde vome rade to Lubeke vorsegelt.
148. Alszo denne de Bergerfarer vor dessen sendeboden veler gebreke halven hadden
gewesen unnd bescheden, wedderumme vortokamende, umme antworde to horende, alzo sint
se erschenen; den gesecht ysz, wo dat de copmann to Berghen syk nicht richtich helde
in der gildinge unnd packinge des vissches, derhalven grote clachte weren gekomen,
darvor to wesende, dat de gebeteret wurden.
149. Vurdermehr hadden de 6 Wendesschen stede in bevele tho ordinerende, den visch
by der wicht to vorkopende unde to kopende, welk men vome copmann alzo wolde geholden
hebben.
150. Item de Sudersesschen stede willen sick ok geborliken holden in entrichtinge
des schates.
151. Vorder sal de copman to Berghen den gemenen copman von der hanse forderenn, unde
de nicht von der hanze sint ime kuntore nicht to latende; unde dar en denne ane misdungket,
schal bringen von den steden darto ordineret, de en schrifftlick sollen werden vorwitliket,
certificatie, dat de in de hanse horen.
152. Item nemand sal de eylande besoken by vorlust der hanse uthgenomen Island, de
de fromde natien ok vorsoken.
153. Item de Bergerfarer sollen ok nicht menghen Hithlander vysch mangkt den Bergerfisch,
schollen ok mit ernste darvor wesen, dat de Hithlander visch moge gevlaket werden
unnd nicht runt vor rothscher vorkofft.
154. Desses hebben de Bergerfarer begeret eynen segelden breff, de en vorlovet ysz
to gevende.
1
390
Ordinans for Kjøpmannen i Bergen, vedtatt på hansedagen i Bremen 1494
2
: Kjøpmennene fra Zuidersjøbyene skal i likhet med andre hansekjøpmenn betale forhøyet
skatt til dekning av Kjøpmannens utgifter
3
(§ 1.) Ingen fra hansebyene skal fare i kjøpferd til Orknøyene, Shetland eller Færøyene.
Kjøpmannen i Bergen skal sørge for at Shetlandsfisk som er virket til råskjær ikke
kommer i handelen eller blir stukket inn mellom annen fisk. Kjøpmannen skal også sørge
for at de gode gamle vrakingsreglene igjen blir praktisert. De 6 vendiske byene skal
føre kontroll med dette og treffe de nødvendige bestemmelser om fiskevekten (§ 2).
Trykt: HR III 3 nr. 356 og derfra her. Codd. s.d.
Bremen 1494, 5. juni.
Wy burgermeistere, raithmanne unde radessendebadenn der ghemeinen stede van der Dudeschen
ansze nu tor tyt bynnen de stede Bremen to dage wesende unde die raith darsluvest
bekennen apenbair in deszem apenenn brieve unde dohn witlick daran allesweme, dat
wy durch desz ghemenen besten willen unde szundergen deme ghemeinen coipmanne tho
Berghen in Noirweghen residirende tho guede, bavenn andere schickinghe unde ordineringhe
ermails en tom besten vorramet hebben bespraicken unde syn avereignhecamen in diszen
stucken unde artickelen in deszer nabeschreven wyse.
1. Int ierste, dat die coipluden van den Suderzeschen steden scholen unde willen gelyck
anderen coipluden dat vorhogede unde opgesette schott umme last unde schulde deme
coipmanne anliggende, szo langhe sze sulcher last unde schulde enthaven unde benamen
synn, entrichten unde betalen.
2. Voirder is onder malckander concordiert unde geslaten, dat niemant uth den steden
van der Dudeszchen ansze scholen versoecken die eylande, nomentlicken Orkeney, Hytlande
unde Verhoe, umme syne kopenschop, neringhe unde hantieringhe dair tho donde in jeniger
wyse, by verluyst unde entsettinghe der ansze unde ere frigheitt in allen plecken
unde stedenn. Susz schal ock de coipman to Berghen ernstlick vorfuegen, dat neyn Hyetlandes
fisch to roitscher ghemaicket, gekofft, vorkofft, manckgesteken edder vermenget werde
in jeniger mathe. Oick scholen sy dairvoir wesen, dat de gildinge desz fisches gebetert
unde reformiert werde up die olde wyse unnde ornieringhe, derhalven den sosz Wendeschen
stedenn bevell alhier gedaenn unde gegeven is, sulckent mede in achtsamheit to holdende
unde nae noitdrofft ordinancie vann wichte dairop tho schickende unde tho makende,
uppe dath die kopenschop dairvan de beth vare unde by werden blyve. Welckent alles
ernstlick schal werden holden in aller mathe unde wyse, szo voirgheschreven is, mit
allen stucken unde punckten ermails to dersulven coipluyde wolfart geslaten unde gegeven.
Tho merer vorwaringhe hebbe wy radessendebaden erbenomet der stede van Bremen secreth,
desz wy nu tor tytt samptlicken hiertho gebruycken, wittelicken aen deszen brieff
hetenn hengen, de gegeven unde schreven is nach Christi geboirtt unses herenn verteinhunderth
imme verundenegentigesten jare uppe den voften dach in junio.
391
Recess fra hansedagen i Lübeck 28. mai-15. juni 1498: Man vil kreve straff over de
bremere som i strid med vedtakene på hansedagen i Bremen 1494
1
har kjøpt opp fisk på Shetland, blandet
den med Bergensfisk og solgt den på bedragersk vis (§§ 12, 67, 70, 73). Det klages
over synkende kvalitet på Bergensfisken og innskjerpes at gammel sedvane må følges
med omsyn til vraking og pakking; i motsatt fall skal de vendiske byene ha fullmakt
til å gjøre en ny ordinans om dette (§§ 76, 198, 228). Avtalen [NgL 2 II nr. 420]
om skipsfarten til Bergen skal stå ved lag, slik at skip ikke må befraktes til høyere
satser i Wismar enn i Lübeck; men de fremmede
1
skal få rom i skipene på linje med de andre (§§ 71, 74). Bergenfarere fra hansebyene
ved Zuidersjøen pleier å befrakte en del ikke-hanseatiske skip
2
(§§ 72, 75). Ingen hanseat ved kontorene i Brugge, London, Bergen og Novgorod eller
ved andre hanseatiske stapelplasser må ekte noen ærlig eller uærlig ikke-hanseatisk
kvinne, eller holde hus med noen uærlig kvinne selv om han ikke er gift med henne
(§§ 86-87).
Trykt: HR III 4 nr. 79 og derfra her. Codd. s.d. NgL 2 III nr. 114 (reg.), DI XI nr.
48 (utdr.).
12. Vordermer is worden gelesenn eyn breff van deme ersamen rade tho Hervorde uthgegan
unde an de gemeynen stedere geschicket, darinne se sick int erste ock entschuldigen
anhengende, wes durch de gemeynen stedere gehandelt unde geslaten wert, darinne willen
se sick billick unde borlick holden, doch nemandes bevell gevende; darnegest vormeldende
van deme Hitlander unde anderen eylander vissche, de vaste mit den Bargervissche vormenget
unde in bedrechnisse des unnoselen vorsteken werde, begerende, dar achte up to hebbende
unnde na nottrofft vortowesende, des wandell to beschaffende, alse dusdanes in deme
breve under langeren wert bero
ert.
67. Darnegest zindt worden gelesen twe der olderlude unde copmans tho Bergen in Norwegen
residerende breve an de sendebaden der gemeynen stedere van der hanze geschreven,
dar ime eynen begrepen is, dat etwelcke tegen de recesse der gemeynen stedere de eylande
in Norwegen vorsoken unde den Hitlander under Veroscher visch in de lande herwerth
aver vo
eren scholen etc., ime anderen entschuldigen se sick tor jegenwardigen dachfart to
schickende, doch hebben se darinne eren olderlu
eden hir
e tho Lubeke weszende macht gegeven, etlike werve unde bevele erentwegen den steden
vortobringende; dar id des morgens is by geblevenn.
70. Darnegest sindt de olderlude des copmans tho Bergen in Norwegen residerende, alse
Hermen Bock unde Lambert Lo
eff, sampt etliken anderen vor den heren radessendebaden erschenen unde hebben vorgegeven,
wo unlanges ichteswelcke van Bremen mit etliken schepen tegen der gemeynen stedere
recesse unde sunderlinx nu latesten anno etc. 94 to Bremen gemaket, ock ere segele
unde breve de oylande vorsocht unde darsulvest visch geladen, herwertz avergebracht
unde mit anderen Bergervissche in bedre
ech der lu
ede vorkofft scholen hebben etc., der nedderlaghe to Berghen to merckliken schaden
unde nade
ele, begerende, dartho mit deme besten vordacht to synde, sodanes gebetert unde hirnamals
vorbliven mochte.
71. Darna hebben desulven olderlu
ede den heren radesendebaden vorgegeven van den van Rostogk unde der Wismar, dede Bergen
ock pleen to vorsokende, dat se etlike schepe hoger dan de schepe tho Lubeke van ener
gro
ete to Bergen to segelende vorfrachtet, dat sik denne nicht gebore, unde hebben derhalven
leszen laten eyne vordracht tusschen den van der Wiszmar unde den Bergerfarern vorm
als geschen in der stadt Lubeke nedderste boke geschreven, begerende, dergeliken to
vorfugende, sodanes hir namals mochte vorbliven.
72. Ock hebbenn den gedachten heren radessendebaden de olderlude vorgegevenn, dat
etlike Szuderzesche stedere in der anze behorende, dede ock Bergen jarlikes vorso
eken, darsulvest etlike schepe in de hanze nicht behorende plegen to vorfrachtende
etc., begerende, dergeliken wandell to beschaffende.
73. Derhalven de gedachten heren radesendebaden na besprake hebben geantwordet, tome
ersten alse van wegen der unwontliken besokinghe der oylande, dat de stedere dat also
willen holden, alse id tho Bremen is berecesset, willen dat ock mit deme besten an
den ersamen raidt tho Bremen vorschriven, sodanes na lude erer breve unde ock der
recesse to straffende. – Item de pene is, were dat jeman ddar zegelde in Hidtlandt
edder ander oylande, ane in Yslandt, schal vorlustich wesen der privilegie der hanze
unde der nicht mer geneten, ock in den steden van der hanze nicht mer wanen.
74. Tome anderen hebben de heren radessendebaden geantwordet, dat de stedere tofreden
zin, de eyndracht to holdende; sunder hebben ene bevalen, also by den vrachtheren
unde schipperen to vorfugende, de fromden also woll parth in den schepen krigen mogen
alse de ånderen; dar se denne eren flyt unde dat beste by to donde gelavedenn.
75. Tom dorden alse van wegen der u
ethenseschen schipperen, de gefrachtet werden, hebben de heren radessendebaden geantwordet,
dat se dartho mit deme besten vordacht willen wesenn.
76. Ock hebben de heren radessendebaden den genanten olderluden vorgegeven, dat vaste
clachte van anderen stederen gekamen zindt, dat de visch tho Bergen also in der packinge
unde gildinge nicht gemaket
werde, so van older is wontlick gewesenn, unde hebben en ernstliken bevalen, to beschaffende,
de visch na older wise gepacket unde gegildet moge werden, up dat de stedere nicht
vororsaket werden, derhalven ander ordinantie to makende; dat de olderlude also angenaetm
hebben seggende, deme so gerne don willen.
86. Vordermer hebben de herenn radessendebaden eyndrechtliken uth merckliken orsakenn
belevet unde geslaten, wanner jennich man van der anze in den ver cunctoren, alse
Brugge, Lunden, Bergen unde Nouwgardenn, edder wor sustes de co
epman tor tydt synen stapell holdet, vorkerende eyne vrouwen erlick offte unerlick
buten der henze sick vortruwen unde to echte geven leth hemelick offte apenbar, de
schall darmede des co
epmans rechticheide unde privileige vorbort unde vorbraken hebben; ock schall he in
nener hanzestadt vor borger entfangenn werden edder der borgerschup geneten, nemandes
darinne to vorschonende.
87. Ock schall nemandt van der anze in den vorschreven cunctoren mit eyner unerliken
personen, all were se eme to echte ock nicht vortruwet, hussittende wesenn edder hus
holden, by pene vorgemelt.
194. Ock alse de van Hervorde geschreven hebben vame Hitlander vissche so hebben se
dergeliken unde ock vame Prutzscen vissche, dat de so nicht gepacket, begadet unde
gegildet werde, so van older is wo
entlick gewesenn, merckliken geclageth.
198. Upt ander, alse van wegen des Hitlander unde Prutzschen vissches, de so nicht
begadet werde etc., is durch de heren radessendebaden geantwordet, dat se de olderlude
der Bergerfarer derhalven hebben vor sick gehat unde ene ernstliken bevalen, so se
de clage van den anderen stederen gekregen hebben, des wandell to beschaffende, up
dat se nicht vororsaket werden, derhalven nye ordinantie to makende, so dat ime recessz
ock is vormeldet; unde de ersame radt to Lubeke willen dat ock noch by den olderluden
bestellen. Dergeliken scholen ock do
en de Prutzschen unde andere stedere, dar des to donde is, ernstliken des wandell tho
bestellende. Unde is belevet, derhalven an de co
epman to Bergenn ernstliken to schrivende; ock schall men schryven an de stedere Bremen,
Deventer unde Campen dergeliken, by den eren, dede Bergen plegen to vorsokende, to
beschaffende, umme de packinge, begadinge unde gildinghe so van older is wontlick
gewesen furder to makende. Unde in deme sodanes hir namals nicht geschege edder besche
ende nicht geholden wo
erde, heben de heren radessendebaden eyndrechtliken deme ersamen rade to Lubeke unde
den anderen Wendesschen stederen macht gegeven, derhalven eyne nye ordinantie to makende,
so se kennen vor dat gemeyne beste nutte unde behoff wert zinde.
228. Ame vrigdage morgen sindt den heren radessendebaden wedderumme tho radthuse erschinende
gelesen worden etlike concepte, van wegenn der packinge, gildinge unde schote des
Bargerfissches an de
stedere Collen, Bremen, Deventer unde Campen, ock an den co
epman to Bergen geschreven; de se denne eyndrechtliken hebben bewillet unde belevet.
TILLEGG
Kjøpmannen i Bergen til hansedagen i Lübeck: Hansedagen i Bremen 1494 forbød hanseater
å fare i kjøpferd til øyene i Norskehavet, unntatt til Island.
1
Forbudet omgås på den måten at skip seiler dit fra Holsten og Frisland, men i virkeligheten
er disse skipene utredet av borgere i hansebyene. Et slikt skip ble i 1494 beslaglagt
av fogden på kongsgården i Bergen. Året etter kom en bremerkjøpmann med brev fra kong
Hans, hertug Frederik av Holsten og grev Adolf av Oldenburg, og dermed måtte fogden
frigi skipet og betale varene. Denne kjøpmannen handler på Shetland hvert år og selger
fisken i Bremen og deromkring. Slik blir den gode råskjær som kommer nordfra utkonkurrert
og forfalsket til skade for Kontoret i Bergen. Hansedagen bes sette en stopper for
denslags virksomhet.
Avskrift i Lübecks StA.
Trykt: HR III 4 nr. 68 og derfra her. DI XI nr. 47.
Bergen 1498, 5. april.
P. s. Werdigen, erbaren unde erszamen, wolwisen heren unde guden frunde. So denne
de erliken radesendeboden van der Dutzchen hansze, ame jare 94 trinitatis negestvorleden
bynnen Bremen tho dage vorgaddert weren, unde anderen artikelen itlike artikele berecesset
unde gesloten hebben besundergen de nederlage tho Berghen andrepende, dar wii one
hoichliken vor dancken etc., so is dar eyn artikel mede begrepen ludene, dat nemant
schal oylande in Norwegen, alse Hithlant, Veroy unde dergeliken, vorsoken, sunder
alleyne Yszlant etc. Derhalven, guden frunde, voge wii juw tho wetende, dat uppe desulven
kopsteven des vorgerorden 94. jares sint twe schepe in Hetlande gewesen, dede, alse
hiir dat seggent was, tho Bremen tho husz horen scholden, so alze hiir heren Otten
Matzon, uppe de tiit uppe unses heren des koninghes garden voget, dat vorwitliket
wart; dede myt der korte eyn van den schepen nemen leth, welckere gudere he gebutet
unde gepartet hefft myt synen knechten etc. Der sake halven sint vorder tho Bergen
gekomen anno etc. 95 in der vasten eyn kopman Hinrick Kummertho van Bremen
unde eyn schipper, Janeke Bollessen ghenomet, van Lutken Tunderen uth deme lande to
Holsten myt unses heren des koninghes van Dennemarken ete., syner gnaden here broder,
hertoch Frederikes to Holsten, unde greven Alleffes tho Oldenborch ernstliken schrifften
unde breven, dat de kopman sodane schip genomen scholde hebben unde entliken datsulve
gud unde schip betalen scholde, myt lengeren worden etc. Des wy uns do myt hulpe der
rykes redere hiir tor stede wesende tegen de vorgerorden heren schrifftliken purgerden
unde entschuldighe[de]n, alse wii best konden; dat noch so steyt unde wy en weten
nicht, iffte wy der sake allerdinge anich sin edder nicht. Jodoch so moste heren Otte
vorgescreven sodane gudere betalen unde weddergeven. Hiiruth mogen juwe erszamheide
vormerken, wo id myt dessen dingen dorgesteken werdt; se krigen van den heren breve
unde zegelen uth deme lande tho Holsten unde uth Vreszlant, unde de gesellen werden
allike wol van den borgeren uth den steden uthgeredet unde sliten dergeliken sodane
gudere, alse se mede bringen, wedder in den steden. Wente alse wy underwiset sin,
so schal de vorgerorde Hinrick Kummertho myt syner zelschup alle jar Hethlande myt
kopenschup vorsoken unde sodane Hithlandesschen rotschere, alse se dar halen, vort
tho Bremen, tho Stade unde darumme lanck her tho slitende plegen; dar denne de gude
rotschere, alse van norden komet, mede vornichtiget unde vorvelschet wert, desser
nedderlage tho vorfange unde mercklikeme schaden. Konden juwe erszamheyde eyn gud
vorram hiirup vinden, dat sodant allerdinghe affgestellet worde, were gans nutte vor
desse nedderlage unde dat gantze lanth; so gii myt der hulpe Godes wol donde werden;
dat vordene unde vorschulde wy umme juwe erszamheide, de God almechtich lange salich
unde gesunt vristen mote, alle tiit willichliken gerne. Gescreven under unseme des
kopmans gemeynen ingesegel ame donnerdage na Ambrossii epicopi anno etc. nonagesimo
octavo.
392
Alltingsvedtak om lagmenns og nevndemenns diett i alltingstiden, om betingelsene for
at en hirdstjore skal anses for rettelig innsatt i ombudet, og om utlendingers vinteropphold
på Island.
A: British Museum Add. 11, 242 4
to, s. 64
a («= Finnur Magnússons samling 206), en «Sópdyngja» (håndskrift av blandet innhold)
av sira Gottskálkur Jónsson på Glaumbær i Skagáfjord, skrevet 1543–90, (her er vedtekten
fyldigst og best gjengitt). B: AM 242, 4
to s. 35
a med Biskop Guðbrandur þorlákssons hånd, fra ca. 1570. C: AM. 199. 4
to s. 103-104, skr. ca. 1600. D: Ny kgl. saml. 1945, 4
to s. 196
b, skr. 1666 av Hannes Gunnlaugsson. E: MSteph.
1
61. 4
to, s. 75–76, skr. ca. 1670. F: Domsprotokoll fra Jón Péturssons samling, i 4
to, s. 75–76, ca. 1630–40, nesten likelydende med teksten i Gott
skálkur Jónssons «Sópdyngja». Trykt: Safn til sögu Islands og islendzkra bókmenta
II s. 189–190 etter AM. 199 4
t0, sammenholdt med en oversettelse til dansk i Gl. kgl. saml. 1160 og 1161, fol. Vedtekten
fins forøvrig i en rekke avskrifter og regester. Oversettelsen til dansk er gjort
etter den forkortede versjon.
Trykt: DI VII nr. 550. og derfra her.
Alltinget 1501, 1. juli
Anno domini. M. d. oc eitt ar. war þetta dæmt oc samþyckt vtan vebanda oc jnnan fimtudagen
næsta epter peturzmesso oc palz af hirdstiora
b logmonnum oc logrettomonnum oc ollum
c almuga med lofatake.
Fyrst at sa domr sem dæmdr var
d aa alþingi um sumarit. at hver syslumadr skylldi hallda sinum nefndarmonnum [þingkost
epter skiallegheit
e oc hafa þar fyrer halfan skattenn þan meira
f er en nefndarmennerner
gtaka j sitt nefndarkaup.
h
Svo oc dæmdum vier at hirdstioren
i sa sem med logum aa at uera skal
j hallda badum logmonnum þingkost [huorum um sig
k uid .x. mann. enn
l hafe þeir fleire menn [med sier
m halldi
n vpp aa sinn pvng.
o Enn sa hirdstiore er at logum samþycktr sem hefur [minz herra kongzins bref
p firir sier oc helldr oss vid log oc [landz rett hier j landit
q oc samþycktr er af badum logmonnum oc logrettomonnum oc ollvm almvga
r vtan logretto oc jnnan.
Jtem samþycktum vier þann sama
s dom stodvgan [oc obrigdiligan sem dæmdr er adur vm vtlenzka menn
t at þeir skulu ongva vetrsetv hafa hier nema firir fvlla navdsyn sem domr [gior þar
vm
u vtvisar oc þeir vtlenzku skulu huorki giora hier menn ne skip til sios.
v
Var þat oc enn samþyckt ef syslumennerner hielldu ecki sinum nefndarmonnum þingkost
þa skylldi hirdstioren hallda þeim þingkost oc logmonnum med.
Samþyckti ærligr herra Stefan med gudz nad biskup j Skalholti allar þessar fyrskrifadar
samþyckter oc articulos med oss adrnefndum monnum.
[Er þat gamallt at hirdstioren skal hallda logmonnum badum þingkost oc ollum logrettomonnum.
w
393
Kjøpmannen i Bergen til Lübeck, Hamburg og Bremen: Norges riksråd klager over at kjøpmenn
besøker de forbudte øyene og uvanlige markeder i Norge. Dermed fører de ut av landet
varer som nordfarerne trenger, til skade for Kjøpmannen og for innbyggerne i riket.
Riksrådet vil be kongen om at kjøpmenn og skippere som gjør slikt, og særlig seiler
til Shetland og Færøyene, heretter ikke skal få leide. Riksrådet har også bedt Kjøpmannen
gripe inn. Kjøpmannen har derfor vedtatt en ny artikkel i sine vedtekter
1
, slik det er adgang til ifølge vedtak på hansedagen i Liineburg 1412
2
. De tre byenes råd bes stadfeste artikkelen og advare sine borgere mot kjøpferder
til de forbudte øyene.
Avskrift i Lübecks StA.
Trykt: Skrifter utgitt av Bergens Historiske Forening nr. 33 side 196, og derfra her.
Bergen 1501, 13. oktober.
Ad Consules lubicenses hamborgenses Bremenses cuilibet . . . . . . suam.
Olderlude des kopmans tho Bergen etc.
Ersamen vorsenighen wysen heren vnde guden frunde de Erwerdigeste Erwerdigen Werdigen
Gestrengen vnde Ersamen des Rykes Redere hyr Jn Norwegen hebben vns mehr dan eyne
reyse clagewis to tho jrkennende geuen, dat nu leder in veien landen egene nuth vor
dat gemeyne beste gepryset werdt, also dat olde priuilegie Recesse vnde beleuynghe,
de myt groter vnkost vnde meye vmme des gemeynen besten willen, jn vortyden bearbeydet
vnde vorworuen syn So strengeliken nicht gheholden werden, alse dat beleuet vnde berecesset
js, vnde besunderghen van weghene der Jennen de de teghen desses Rykes vnde des kopmans
priuilegie, de vorboden Øylande vnde vnwontlike marckede hyr Jntlant myt kopenschop
holden vnde vorsoken, beide deme kopmanne vnde allen jnwonners des Rykes to vorfanghe
vnde merckliken schaden dar vmme dat se hyr vth deme lande voren watmal wullen botteren
talg vnde andere ware, alse hyr jntlant dent vnde den Nordevarers grot van noden syn
etc. vnde hebben vns do soluest belouet, dat se der wegene vnszen gnedigesten heren
den konninck etc. willen vorscriuen vnde by syner gnade bearbeiden laten, dat nyne
koplude iffte Schipperen se syn
van wat natien se ock syn, de de desse vorbodene reyse holden vnde besunderghen in
hethlant vnde veroy segelen, na desser tyd jn den landen geleidet scholen syn, der
haluen van vns fruntliken begerende dat wy sodant vnsen ouersten vnde frunden jn den
Steden wolden vorwytliken, der geliken van vns begerende, dat wy hyr ynne eyn gudt
myddel wolden vorramen vnder vns eynen brocke dar vp to settende, alse jd vns desser
nederlaghe nutte duchte wesen etc. Der wegene Ersamen leuen heren So hebben wy desse
sake dupliken betrachtet vnde to synne genomen dat desse lande vorgescreuen mehr van
den jennen vorsocht werden, de de ore hanteringhe hyr touorene ghehalth hebben vnde
noch hebben, dan van anderen kopluden etc. vnde nach deme male, de de werdighen Erbaren
vnde Ersamen heren Radessendeboden der gemeynen hansze Stede anno dni xiiij
c vnde xij Ame auende Ascensionis domini bynnen luneborch vorgaddert, jn breuen van
den suluen Rade vorsegelt, deme kopman de macht vnde gewalt gegeuen hebben vnde to
gelaten ys, dat de kopman vmme des gemeinen besten willen by broke vp vnde aff setten
mach, dat deme kopmane to bestantnisse desser nederlaghe profytlick vnde nutte duncket
wesen etc. vnde jn sodaner mathe de gemeyne kopman vnde wy hebben endrachtliken beleuet
desser sake haluen eynen Artikel vnde puncte jn vnse des kopmans willekor®, tho settende,
den suluen Artikel strengeliken tho holdende gelick anderen Artikelen jn deme suluen
willekor begrepen Van welckeren Artikele, de anescrifft vnde Copie gy hir ynne vynden
beslotten Vorhopen vns vorder sodane willekorer den Steden vnde juwen Ersamheyden
nicht enthegen to wesende vnde begeren dat gy na billicheit sodane Artikel Confirmeren
vnde mede beleuen willen vorder byddende denstliken dat gy by juven borgers vnde Jnwoners
also vor soghen willen dat se sodane vor bodene Øylande, na desser tydt myt kopenschap
nicht mere vorsoken one der wegene warn schuwinghe doen, dat syck eyn Jewelick vor
schaden wachten moghe, dat vordene wy vmme Juwe Ersamheide, gode deme heren salichliken
beualen, alle tydt willichlyken gerne Screuen [vnder] vnseme des kopmans Jngesegel
Am mydtweken na dyonisy z sociorum eius Anno domini M° d° primo. –
394
Regler for orden og framgangsmåte ved sammenkomstene i St. Katarinas og St. Doroteas
gilde i Bergen.
1
Original i Lübecks StA.
Trykt: Chra. Vidensk. Selskabs Forhandlinger 1878. No. 11. S. 6 f. DN XVI nr. 341
og derfra her.
Bergen 1502, uten dag.
Sunte Katherinen vndte Sunte Dorothien Gildebock Anno Domini MD vnde twe geschreven.
Wen men de gilde drincket: de vörworde:
Vrunden weset Gade wilkahmen unde den hilligen Junckfruwenn Sunte Katherinen unde
Dorothien beide, Jn de ehre disze gilde isz gestichtet so wille wy drinken der hilligen
dreualdicheit beeker in dren druncken, de mochte usn tho hulpe kahmen an lieu und
an Zelen – Her Olderman dat Juw Gott ehre etc:
De ander beker:
Jtem Vrunde weset Gade: etc: alsze thovoren: – des hilligen lichames Beker, de mohte
uns toh hulpe kahmen jmme lesten:
De dorde Beker
Jtem Vrunden: etc: der werdigen hilligen Junckfruwen Beker, Sunte Katherinen und Dorothien
in welcke ehr disse gilde gestichtet isz, dat se Gott vor unsz bidden:
Hirna gifft men Broht, Botteren unde Kese:
De veerde Beker:
Jtem Vrunde weset Gade willkahmen: etc: Wy drinken unser leven fruwer Beken, dat se
ore leve Kindt vor uns bidde:
De viffte Beker:
Jtem Vrunden: etc: Sunte Olauus de grote Koning sinen beker, dat wy jn sineme lande
also verkehren und kopschlagen, dat wy salich werden:
De söste Beker
Jtem des hilligen Ridders Sunte Jurgen beeker, dat wy alle unse Noht verwinnen:
Hirna schölen alle Jungen uthgahn:
De Secretarius schall dat boek lesen so hirna folget:
Jtem Vrunde: etc: Vnses gnedigsten Heren des Königes beeker, dat he mit sinen Rikes
Rederen also rade und sture, dat wy gnade und frede in sinem lande hebben mögen,
Hir schölen uhtgahn de olderlude, de schaffere mit jdtliken andern, und kesen nie
schaffers: Wen de olderlude wedder ingekahmen sunt
Unser Herren van Lübeke Beker etc.
Item Unser Frunde Beker toh Lübeck: etc.
Hirna schölen de schaffer mit ören Krentzen twye ummegahn und nehmen den witte beeker
und seggen also hirna folget:
Vrundte also wontlick isz, twe schaffere tho kesende, de de gilde vorstahn, So hebbe
wy dytts Jahr vorgestahn unde gereckent. De nykohmen schölen, komen und bringen xii
ß, de oldkomen iiij
ß, wesz wy gebroken hebben will wy twe jn unse stede kesenn de schölen dat vorbeterenn,
se sint buten effte binnen A B dat Juw gott ehre.
Vnde bringen den Nyen schaffers de Krensze erliken und lucken en So schölen de Gekoren
schaffers vpstahn und gahn vor dat Cuntor und bidden De olderlude en tho huz tho folgende
ein jszlick:
Hirna scholen de Oldenschaffers an heven
Desz Gemeinen Ehrlicken Kopmans Beker etc:
Jtem darna Sunte Getruden beeker Jnt lateste: etc: Vnde de Olderman geiht mit beyden
nyen schaffers tho husz: Dar schall me vor pipen jszlicken unde vordregen lathenn
Eine grohte Kannen beers unde viff nye Beker: Jtem Jtlicken einen schincken vndte
twe semmelen,
Item achte dage darna scholen de Oldenschaffers vann allen dingen Rekenschop dohnn
vor den Olderluden und allen schafiers dem Clercke Eine thonne behrs, ledige thunnen
unde Beker na older wonheit 2 &:
395
Protokoll over forhandlingene i Munster 25. mai–13. juli 1504 mellom de vendiske byenes
rådssendebud og hollendernes, zeelendernes og vestfrisernes ambassadører: Ambassadørene
klager over at Kjøpmannen i Bergen forbyr hanseater å handle med nederlendere under
en bøtestraff på 40 rinske gylden
1
, og attpåtil jager nederlenderne fra Bryggen med makt. De fleste hansekjøpmennene
hører hjemme i de vendiske byene eller står i tjenesteforhold til borgere der. Rådsendebudene
svarer at en del av kjøpmennene i Bergen er født i andre hansebyer, og at de vendiske
byene ikke kan pålegge Kjøpmannen å vedta eller avskaffe bestemmelser.
Lübecksk avskrift i Kölns StA.
Trykt: Hr III 5 nr. 1 §§ 135-38 og derfra her; jfr. nr. 5 § 9 og nr. 7 § 3.
135. Tome verden den copman to Bargen in Norwegen belangende is dorch de ambasiators
gereplicert, dat nicht jegenstande ore coplude vame heren koninge ime sulven lande
geprivilegiert, so werden doch desulven dorch de olderlude des copmans unde ander
liggers uth den Wendesschen steden beswart, dat nemant mit one van der Dudesschen
natien mach kopslagen van der pene van 40 Rinssche gulden, darto werden se mit gewalt
van der brugge vor jaget, geslagen unde mishandelt, dat alles is eyne nygicheyde deme
tractat contrarie, begherende etc.
136. Darto dorch de radessendebaden geduplicert wu in der exceptien dersulven angetogen,
wu deme na, so se hebben privilegia, so mogen se den heren koningk anfallen, umme
se darsulvest inne to vorbidden, unde sy in der Wendesschen stede macht nicht, den
copman darsulvest uppe syn recht unde ordinantien van den gemeynen steden gemaket,
wu ock in ander kunthor alse to Brugge unde Lunden liggende, boven datsulve edder
olde gevonte to vormogen, wes to vorfange gemeyner natien aff edder totostellen; wente
de copman dar liggende nicht allene uth den Wendesschen dan den gemeynen hansestederen
sii geboren etc., so se sodans bynnen Munster, de de oren ock dar hebben, wol irfaren
konen.
137. Darto geandtwordet dorch de ambasiators, dat de meste part van den copluden in
de Wendesschen stede to hus behore edder ore factor offt denere syn; dat se denne
den heren koningk scholden anfallen, se bii oren privilegien to beholden, konde men
wol weten, nademe de her koningk seiden darsulvest to lande kumpt unde ock de copman
uth den hensesteden so stargk dar is, also dat se weinich den koningk achten, so sii
one dat nicht to donde, aver begheren bii den Wendesscenh steden, so vele se unde
de ore belanget, darinne remedia to willen maken etc.
138. Daruppe geandtwordet, dat sodans in der Wendesschen stede hinder den gemeynen
steden macht nicht en sii, dan is vorlaten, datsulve wu hir geclaget unde vorandtwordet
deme copmanne to vorwitliken, umme syn andtworde daraff to mogen irlangen.
396
Recess fra hansedagen i Lübeck 21. mai–23. juni 1506: Spørsmålet om handelen på Orknøyene,
Færøyene og Shetland utsettes til neste hansedag (§§ 135, 328). Man skal gi Bergenfarerne
i Lübeck forskrifter om befraktingen av skip til Bergen (§ 330). Rostock og Wismar
erklærer at de følger sedvanen: store skip blir befraktet i Lübeck, men små skip kan
ikke bære kostnadene ved en slik framgangsmåte (§ 329).
Codd. i StA Bremen, StA Stralsund, StA Köln, StA Münster, RA Rostock.
Trykt: HR III 5 nr. 105 og derfra her.
134. Darna syn de Bergerfarer upgekamen unnd hebben ore clachte von gebreken des kunthors
in Norwegen vortellet unnd darneven lesen laten itlike vorsegelde breve.
135. Int erste eyn breff under deme nåmen der sendeboden anno 94 to Bremen to dage
gewesen uthgegeven unnd von deme rade darsulvest vorsegelt, dat numment schal de eylande
Orkenøy, Fero unnd Hitlande by vorlust des copmans privilegi en besoken.
136. Noch eynen des herenn koninges Cristiernn.
137. Int leste noch enen dersulven meninge vom sulven heren koninge vorsegelt.
138. Int aveschedent unnd na besprake isz von densulven Bergerfarerenn begeret worden,
ore clage up schrifft to stellen tome ende, dat de herenn sendeboden darvon underrichtet
so vele bederffliker dartegen dengken unde kamen mogen. Unnd isz den avend darby gebleven.
328. Darna syn der Bargerfarer clachte vorgenamen, und is de erste artikell, dat numment
up de oylande Orkeney, Fero, Hitlande soken scholle, beth der negesten der steder
vorgadderinge vorschaven.
329. Tom anderen hebben de van Rostock unde Wismer gesecht, dat se idt helden wo wontlik;
grote schepe worden hiir to Lubeke vorfrachtet. aver de anderenn cleynen, de de unkost
nicht vormochten afftowerpen, weren van juheruth dar ock vorfrachtet worden; unde
syn des artikels nicht tofreden gewesen, unde is darumme tome negesten upgeholden.
330. Tom anderen is belevet, dat men den Bargerfareren na legenheyt scall vorscriffte
geven, unde is den avent darby gebleven.
TILLEGG
Liste over klagemål fra Kjøpmannen i Bergen, framlagt på hansedagen i Lübeck: Bremerne
og hamburgerne seiler på Shetland, Færøyene og Orknøyene trass i forbudet, som sist
ble vedtatt på hansedagen i Bremen (§1). Skipperne som seiler til Bergen fra Rostock,
Wismar og Lübeck har pleid å la seg befrakte i Lübeck av fraktherrene
1
, og Kjøpmannen har bøtelagt dem som ikke det gjorde; nå blir dette ikke overholdt
(§ 2). Hollenderne i Bergen skal etter kongens brev holde seg i 2 gårder og ikke selge
i smått; dette blir ikke overholdt (§ 3). Skippere har vært utsatt for overgrep i
Mecklenburg og Østfrisland (§§ 4–6). Hvordan skal Kjøpmannen forholde seg hvis det
blir brudd mellom kongen og hansebyene? (§ 7).
Recessbånd i Bremens StA.
Trykt: HR III 5 nr. 114 og derfra her. DN VI nr. 644.
Lübeck 1506, 22. juni.
Item desse nabescreven gebreke unde schade belangenn den copman to Berghenn in Norwegenn
vorkerende.
1. Int erste, dat de van Bremenn unde Hamborg vorsokenn de oylande, alze Hitlande,
Veroy unde Orkenoy, boven der henzestede recessz unde belevynge, jungest to Bremen
belevet unde vorseghelth, deme kunthor to Bergen to mercklikenn affdrage unde schaden.
2. Item de schipperen, so van Rostock, Wysmar unde Lubeke na Bergen affsegelenn, plegenn
vor veien yaren sick frachten laten to Lubeke by den frachtheren; de des nicht en
deden, darvan plach de copmann broke to nemen, unde doch itzunt szo nicht geholden
werth.
3. Item de Hollander scholden to Bergenn in twen garden stan unde allene by stucken
unde nycht by elen noch klener wycht vorkopenn, dat van deme heren koninge vorsegelt
is unde doch nicht geholden wert.
4. Item eyn schip bleff under der Mekelenborgersschen szyden, dat Pawel Lange plach
to forende, myt vissche laden, dat vordrunckene volk warth geblotet unde borovet unde
de fische uppe Swane gefort, unde ock noch umbetalth.
5. Item alze hertogen Magnus seliger vor Wernemunde lach, legen dre Berger schepe
up der We
ernow, daruth denne syne gnade uppe 350 MM Lubesch ungeferlich vittalie leth nemen
uppe gelofflike betalinge, deme den alzo nycht gheschen is.
6. Item furder begert de copman, dat ersame radessendebaden unde stede ene an greve
Etzarde willen vorscryven unde ene van schipper Vresen wegen to like unde rechte vor
se to vorbedende, wente schege dar yemant averfall edder schade en boven, wii de copman
darinne ungeholden wesen.
7. Item wo sick de copman holden schall, offt id myt deme hern koninghe unde steden
uthgynge, dar doch de copman privilegie up hefft, eyn jar darna alle tyd veilich to
zegelenn.
8. Item wo sick de copman by den guderen holden schall to Hamborg zynde, de den tollen
scholen vorfarenn hebbenn.
397
Recess fra hansedagen i Lübeck 16. mai–7. juni 1507: Den unge kongen har krevd at
Kjøpmannen i Bergen skal sende ham krigsfolk og avskrift av sine privilegier, og ikke
ha noe å gjøre med lübeckerne. Kjøpmannen har bedt om skip dersom striden mellom kongen
og hansebyene utvikler seg videre. Man skal sende Kjøpmannen en vidisse av privilegiene
(§§ 51, 55–58, 61). Ifølge tidligere vedtak må hanseater ved kontorene ikke ha noen
form for kompaniskap med hollendere (§§ 52–53). Striden mellom
oldermennene i Bergen og kjøpmennene fra Deventer, Zwolle og Kampen henvises til en
forlikskommisjon (§ 5). Bergenfarerne i Lübeck må ikke uten å underrette disse kjøpmennene
forordne nye bestemmelser som også omfatter dem (§ 185). Ordinansen [nr. 390] innskjerpes,
og oldermennene i Bergen skal arbeide for at slik virksomhet som ordinansen forbyr
heller ikke må bli tillatt for ikke-hanseater (§ 184).
Original i Lübecks StA.
Trykt: HR III 5 nr. 243 og derfra her.
5. Darmit aver so vele mogelik de middeltiid unvorlaren bleve, hebben de heren van
den Wendesschen steden in bywesende der heren van Deventer, Zwolle unde Campen de
olderlude der Bergerfarer bynnen Lubeke residerende mit den oren unde darneffen itlike
borgere uth Deventer unde Campen, so van den olderluden to Bergen in Norwegen residerende
scholden beswert wesen, laten vor sik kamen unde dersulven clacht, antwerde, rede
unde wedderrede, scrifftlik ok ame dele muntlik allenthalven vorgedragen, gehoret
unde na itliker bosprake, so in affwesen gemelter heren van Deventer, Swolle unde
Campen de heren van den Wendesschen steden under sik gehat, de sake tome fruntliken
handell gewiset und itlike heren uth sik darby gebeden, de sik, umme desulven, dar
id mogelik, yn der gude bitoleggen unde in fruntscup to verdragen, darmede bokummeren
scholden. Deme ok also gescheen.
51. Darna is van den gebreken des kuntors to Bergen in Norwegen gehandelt, unde syn
itlike breve gelesen worden etc., ok des jungen heren koninges an den copman, dat
se sinen gnaden scolden senden de avescrifft orer privilegien, item achtentich werafftiger
manne, item mit den Lubesschen nene hanteringe hebben; item des copmans an de van
Lubeck, darinne se schepe bogeren, weret de stede mit deme heren koninge in wideren
unwillen worden kamen, ok wes se deme heren koninge scolen vor antwert geven, item
dat en syn gnade dre schepe genamen unde der guder uth deme verden, dat gruntroringe
gedan, sik underwunden. Und is ok in bodenk genamen, wes dar schal by gedan wesen.
52. Vurder is de artikell van den Hollanderen vorgenamen, wo unde in wat gestalt desulven
unde andere butenhensessche sick der copenscup in allen jegen to nicht weynigeme affbroke
der gemeynen wolfart underwunden. Unde syn darby vele artikele uthe deme olden recesse
gelesen, dat men nene selscop noch schepespart mit ene schal hebben, noch ore schepen
laden edder gud an se senden, noch ore gut entfangen, noch ore kinder offte knechte
annemen offte tosetten scal, und wes ame vorgangen i are derhalven gehandelt.
53. Und wowoll itlike der steder radessendebaden sik hebben laten boduncken, dat sulke
artikele nicht, dan allene by den kunthoren to scholen werden geholden, syn vorgenamen
unde belevet, so hebben doch itlike der anderen radsam to wesen vorgegeven, dat men
in de dinge bruckliker spreke, wo unde in wat gestalt de handel mochte mit den Hollandern
vorghunt unde togelaten wesen; unde de anderen gemeynlik gesecht nutte to wesen, dat
men helde unde achterfolgede, wes in vorleden tiden derhalven eyndrechtliken geslaten
unde vorlaten were. Unde is de artikel ok so in gedenk gestellet, wo de artikel mochte
drechliken gemetiget werden.
55. Darna syn gelesen itlike privilegie to Dude unde Latine, dat kuntor to Bergen
in Norwegen belangende, mit der confirmatien jegenwordigen heren koninck Johanns unde
syner koningkliken werde heren vaders, seligen koningk Cristierni.
56. Als nu darin gespraken scholde werden, wes ime bogere des jungen heren koninges
scholde unde wolde to des kunthors beste gedan syn etc., hebben de ersamen van Colne
sik bodunken laten, dat id tor sake don mochte, dar den heren radessendebaden worde
vorgeholden, uth wat reden unde orsaken de koningklike werde den van Lubeck in sodaner
ungnade bowagen, dat deme copmanne de privilegia nicht geholden werden.
57. Dar wedder up gesecht, dat men nicht wuste, dat syn koningklike werde enige tosprake
int bosunder tegen de Lubesschen hadde, darumme sodans mochte als uth reden vorgenamen
werden. Men hadde tome Kile gehort, wes aldar tegen de van Lubeck vorgedragen, unde
wes se dar wedder up hadden laten antwerden, datsulve wolde men den heren radessendebaden
gerne laten lesen; dan des grammes meste orsake worde darvor geholden unde were ok
anders nicht vormarket, dan dat de van Lubeck allen copman gelik oren eghen borgeren
unde inwoneren gerne fordert seghen unde na vormoge unde inholde der privilegien vorbidden
wolden.
58. Unde is daruppe vorlaten, dat men deme copmanne schall in forma vidimus de privilegia
senden mit bogere, dar de copman des vorbringendes dersulven noch mochte vorhaven
bliven, dat he des voge unde weghe sochte. Id stunde yummer up reden, de sik itliker
vryheide borepe unde der gedachte ok to bruken unde geneten, dat he de vorbrachte.
Men hadde to deme ende privilegie, dat men der brukede, wen des bodarff worde, unde
dar men der synen gnaden ime rechte nicht konde weigeren, so wolde id ok vordechtnisse
maken, dar men de to geven sik boswerde.
61. Vort is bevalen, an den copman to Bergen upt yenne so ghisteren vorlaten to scriven.
183. Vurder is up de Bargefarer van Lubeke beger vorlaten, an den heren greven van
Ostvreslande in nåmen der steder to scryven.
184. Vurder als gelesen eyn breff, demesulven copmanne vormals to Bremen gegeven
1
, is darup vorlaten, dat men dem inholde dessulven scall nakomen unde an de olderlude
to Bargen scriven, dat se dar vlitich vor wesen, dat sodans geholden unde, wur des
to donde, straffet werde, angeseyn des groth van noden veler bedrechnisse halven,
so by deme vische wort vorgewant; unde dat id ock den Engelschen, Hollanderen, Westfresen
unde anderen nicht togelaten worde den bynnenhensesschen to vorfanghe.
185. Noch warth gelesen, in wat gestalt de coplude van Deventer unde Campen myt den
Bergerfareren orer schelinge halven sin vorevent; darby bespraken, dat de olderlude
der Bargerfarer to Lubeke scolen neyne nyge insate offte vordracht maken und ordineren,
dar de van Deventer, Campen und Swolle mogen mede geholden wesen, sunder sze hebben
one sodans vorwitliket. Dersulven steder coplude scolen ock uth neynen dyngen de hense
angande gesundert wesen, dan darto gefordert werden. Darto willen de stede an den
copman scryven, umme one to vorgunnen, to mogen den rotscher wo de Hollander scepen.
TILLEGG
1.
Lübecks liste over saker som bør drøftes på hansedagen: For Norges vedkommende kongens
krav til Kjøpmannen i Bergen om krigsfolk
2
, kopi av privilegiene og brudd med Lübeck.
Hanserecess i Lübecks StA.
Trykt: HR III 5 nr. 244 og derfra her.
[1507, før 9. mai.]
7. Van gebreken in Norwegen. – Is to lesen des copmans breff unde wes darup vorantwordet.
– Item is to beratslagen, offt id mutte sy, deme koninge copiam privilegiorum to geven,
unde ock der genamen guder halven. Dergeliken, offt de copman sinen gnaden boven privilegia
volk schole uthmaken. – Unde so denne nach anderen dar inne begrepen, dat de copman
myt den Lubeschen nichtes schall to donde hebben, dar is by to vorhalen, dat de van
Lubeke sunderlix nicht groth myt deme konynge to donde hebben, dan alleyne, dat se
alleman tegen sine gnade gedenken to vorbidden unde den gemeynen nicht gerne wolden
van sick scheden laten. – Dar nu de stede int gemeyne den copman gedencken to vorbidden
unde de cunthor by macht to holden, so syn de van Lubeke ores deles darto wol geneget;
dar men des nicht gesynnet, so stunde den van Lubeke ock nicht lengk, eynen yderen
to vorbydden.
2.
Zwolle, Kampen og Deventer til Lübeck: Kjøpmannen i Bergen har ilagt Bergenfarerne
fra de tre byene en rettsstridig bot på 6 mark pr. lest fordi de hadde lastet et skip
i Rostock og seilt det til Bergen. De tre byenes kjøpmenn er med på å opprettholde
Kontoret i Bergen og skulle ha rett til å seile mellom alle hanseatiske havner. De
bør derfor få pengene tilbake.
Kopi i Lübecks StA.
Trykt: DN XVI nr. 337 og derfra her. Jfr. ibid. nr. 338: Bergenfarerne i Lübeck underretter
Kjøpmannen i Bergen bl.a. om de tre Zuidersjøbyenes klagebrev.
1502, 6. januar.
Vnssen fruntljken gruet mjt formoge alles gudes tofforen. Ersamen wjssen forsichtjgen
besundergen guden frunde vnsse borger vnde koplude de to Bergen in Norwegen mjt eren
kopenscheppen jarljkes to forsokende plegen hebben vns nu mjt clachten for gebracht
dat se van den kopman aldar to Bergen resenderende baffen gude olde gewante frjghejt
der Hennse vnde prjffelejgen dar vp for lend dusse forleden rejsse belasten vnde besward
sin geworden van jlker last gudes vj m& moten geffen vnde dat men dar vntbaffen vnssen
kopluden gedrungen heft van hem forder borger to wjlle hebben nycht wetende wor ffor
dan also wj for stan allejne vt orsake dat jwer ersamenheijden borger vnde koplude
erer koppenschep vnde hanterjnge ok to Bergen hebben den older luden des kuntors to
Bergen de vnsse angeschreffen sallen hebben sulk darvmme dat vnsse borger vnde kop
lude to Rostke en schjp sollen hebben don laden vnde dar mede to Bergen gesegelt vnde
nycht jegen dan der ffrjghejt vnde prifjfelejgen der Hensse se hebben nochtens vnsse
borger vnde koplude sjk for baden for den oldermannen vnsz der sake bj jwen ersamenhejden
so em sulk dorch schrjfte der juwen wart vp gelecht in al te forbljffende des em nycht
mogen for beren dan hebben vp leggen moten vnde betalen de pennhnk vnde den den vnssen
mede for helden dat wj den juwen vngewantljken tollen aff genamen hebben mjt mer anders
igl.
a
so wj den ersamen guden frunde de juwen to genen tjden mjt jenjgen vngewontljken
gelde hebben be lastet ofte beswart dat bewjsljken sin sal den gunt vnde gesteden
en mjt aller forderjnge vp den olden gewontljken tollen al hijr mjt ljffe vnde gude
an vnde aff mogen segelen kamen vnde kopen forkopen keren vnde for keren to wat pias
vnde dat em geleffet dar vmme kon wj vns njcht for sjnnen mjt wat reden rechte ofte
be schede men bieten vns jennjge for buntnijsse maken sålde dat men de vnssen baffen
gude olde gewonheijde fryghejde prjffelejgen der Hensse vnde ressesse van veien geholden
dachfarden al sus to belastende vnde to beswarende vnde dat de vnsse wedder vmme
nycht segelen solen mogen vt vnde in wat haffen der Hensse wor em geleffet vnde gelegen
is vnde dat gemerket dat de vnssen dat kuntor to Bergen mjt luden schote vnde gude
mede vp holden moten geljk anderen so for fremmet vns de beswarjnge vnde sulkens vngeborljken
schrjffenden vnde for nement van juwen ersamenhejden borgeren vnde kopluden vnde den
oldermannen vns nycht wejnijch, vnde wij begeren dar vmme mjt ga[n]ssen andacht fruntljk
dat juwe ersamenhejde de sake mjt en besten betrachten wjllen vnde de djnge al so
for fogen dat den vnssen er vngewontljke aff genamen gelde vnde penijnge gutljken
wedder vmme vt gerjchtet vnde betalt werde vnde der nijgecheijden tegen de frjghejt
prjffelejgen vnde ressesse for geschr. for laten blijffen moge alse dat behort vp
dat njcht van noden sin dorffe jngeljken anderen wegen to erdenkende dar an men sulkes
wedder vmme bekame wj doch anders kent got vngern segen hijr jnne wjl sijk jw leffte
mjt den besten gutljk bewjssen vnde en to for laten ffor schreffen antwert bj dessen
vnssen baden vns dar van wedder vmme beualen dat wjl wj in anderen tjden mjt allen
flijte gern for denen kent fod. geschreuen jn der hijligen iij konijnge feste xv
c ij
Swulle Kampen Deffenter
Bakpå: kopjge van des kopmans wegen van Bergen anno xv
b ij jnt Hamborger schjp jnt fri jar.
3.
Kjøpmannen i Bergen til Deventer, Kampen og Zwolle: Bergenfarerne fra de tre byene
ble avkrevd 6 danske mark pr. lest av godset de hadde på Jakob van Horns skip, som
hadde seilt til Bergen på egen hånd enda det var vedtatt å holde samflåte. Da de nektet
å betale, bela Kjøpmannen skipet med arrest. Folkene fra Deventer, Kampen og Zwolle
lot det likevel seile bort. Siden oppnådde de forlik på det vilkår at de betalte de
primære 6-marksbøtene, men slapp ytterligere bøter for sin ulydighet. Kjøpmannen er
villig til å la dem få pengene tilbake inntil en hansedag kan avgjøre saken, men da
skal deres kjøpmannsrett være suspendert i mellomtiden. Det har hittil ikke vært skikk
å seile slik skipper Jakob nå har gjort, nemlig først fra Zuidersjøbyene til Østersjøbyene
for å laste mel og malt, deretter med disse varene til Bergen og derfra tilbake til
Zuidersjøbyene med fisk. Slik trafikk er til skade for Østersjøbyene og for Kjøpmannen.
1
Avskrift i Lübecks StA.
Trykt: DN XVI nr. 340 og derfra her. Regest i Skrifter utgitt av Bergens Historiske
Forening nr. 33 side 185.
Bergen 1502, 23. juni.
Borgermesteren schepen vnde radtmanenn der stede Deuenter Compen vnde Swolle etc.
Olderlude des gemeynen Dutschen kopmans van der Hansze nutortyt tho Bergen in Nowegen
residerende
Vnnszen fruntliken denst myt begeringe alles guden touoren. Erszame vorsenige heren
besunderen guden frunde. Juwe schriffte jn langen worden jnneholdende de clachte,
juwer borgere vnde koplude, de myt orer kopenschup hijr myt vns tho vorkerende plegen,
de wij bouen gude olde gewonte vryheyt vnde priuilegie der Hansze, beswaret, vnde
one vppe de last gudes sosz marck Densch togeuende, affgedrungen scholen hebben, vorder
entliken bogerende den juwen restitutien to donde sodaner affgenomen penninghen, myt
veien anderen artikelen, so juw breff vorder begrepen hefft, hebbe wy entfangen vnde
besende wo jngenonmen vnde vorstanden. Dergeliken hebbe wy ock entfangen van vnsen
frunden tho Lubeke itlike copien juwer breue, alse gij deszer sake haluen, an den
erszamen rad darsuluest hebben vorschreuen, de denne drauwe breuen vnde entsegge breuen
gelick, ludende sin, dat wy dar by laten moten. So vogen wy hijr vppe juwen erszamheiden
fruntliken tho wetende, dat vns gaer vromede vnde zelsen duncket, dat juwe borgere
vnde de koplude vth juwen steden, sick mer priuilegie vnde vryheide hijr tho Bergen
vormeynt tohebbende, dan de koplude vnde borgere van Bremen vnde van der Wyszmare,
dar van wij dergeliken sodane broke geit, aifentfangen hadden by sodanen beschede.
Konnen dat jnterste de sossz Wendesschen stede, iffte de gemeynen Hansze stede jrkennen,
dat wy dat vmbilliken vpgeboret hebben, so scholde jd dar vorder vmme gan ,alse jd
recht were, datsulue hebbe wij juwen borgeren vnde kopluden ock vorgelecht vnde thouorstande
geuen, dar se den neynerleyewisz vndergan wolden, sunder myt veien vorlorenen spottesscher
worden, de hijr to lanck vellen tho schriuende, rebell vnde vnhorsam geworden sin,
so juwen ersamheiden, jn vorgadderinghe der heren radessendeboden der gemeynen Hansestede,
jn lengeren schrifftliken wol vor ogen kornende werdt. Vortmere so hefft de gemeyne
kopman, desser sake haluen, mere dan eyne reise, thohope vorgaddert gewest, vnde dorch
vnsen olderman, den juwen tho dren tijden affseggen laten, dat se jn vorberorder wise,
sodane vj marck Densch vppe de last vthgeuen scholden gelick den Bremeren etc., dat
se dan altesz nicht geachtet hebbin. Darumme se denne na vnseme des kopmans willekore,
dem kopmanne ock brockafftich sin geworden, alse nu de gnanten juwe borgere vnde koplude
nergen vndergan wolden, sunder jo lenck jo mere spitesscher worde vorluden leten,
so hefft de olderman, van beuele vnde jn vorgadderinge des gemeynen kopmans, schipper
Jacob van Horne, dede tegen des kopmans eyndracht bynnen Lubeke gemaket, byulate gesegelt
hadde, arresteret vnde by des kopmans rechticheyt vorboden,
juwer koplude gudere, dedo hijr jnne myt eme brockafftich weren geworden, nicht jnthonemende
edder van hijr thovorende. Dergeliken hefft dosuluest de gnante vnse olderman by dersuluen
pene vnde broke juwen kopluden dede gudere myt deme vorscr. schippere jnne gehat hebben,
vorboden, jn datsulue schip neyne gudere to schepende sunder willen vnde vulbort des
kopmans, des se denne altesznicht geachtet vnde sodane schip dar enbauen, vth deme
lande geladen hebben, vnde den schipperen vorben, vrth der arresteringe zegelen laten,
deme kop¬manne tho forsze vnde tho spite etc. Also leuen heren vnde frunde. na der
tyt hebben sick de gnanten juwe koplude bedacht, vnde synt myt Llambert Sterte, wedderumme
komen, unuorbodet, vor vns dar wy myt den achteyn mannen vorgaddert weren, gnade bogerende,
dat se sodane vj marck Densch vppe de last myt willen vthgeuen wolden, dar neyne clachte
iffte sake mere van thomakende, wannere dar mede alle broke, beide myt deme schipperen
vnde kopluden, vrig vnde qwijt wesen mochte, des wy vns alleyne nicht mochten vnderwynnen,
sunder hebben se heten wedder komen vor den gemeynen kopman, dar de sake touorn were
vorhandelt. So hebben se nadertijt sodant so vorgescr. is, bogeret van deme gemeynen
kopmanne, na veien reden vnde wedderreden, vmme eyndracht willen vnde mer vnkost tho
vormydende, so hefft de gemeyne kopman vnde wij sodane ore bogere, togelaten vnde
beleuet by sodaneme beschede wertsake, dat se derwegen vor oren frunden, vnde den
steden, jenige clachte makeden. alse se nu gedan hebben, so scholde alle broke beide
der arresteringe vnde affgesechte sake haluen, apen stan vnde vnuorgeuen wesen., Dat
se dosuluest bevilbordet hebben vnde beleuet etc. Vortmer guden frunde, so hefft jd
bethertho vnwontlick gewesen jn juwen steden schepe thofrachtende, dede jn den Ostersschen
steden, myt bere mele vnde molte scholen geladen werden, hijr na Bergen tho zegelende,
vnde wedder van hijr myt vissche geladen jn juwe stede to zegelende, alse desse gnante
Jacob van Horne nu gesegelt hefft, dat denne den Ostersschen steden vnde deme kopmanne
tho hinder vnde tho vorfange js. Darumme denne de vilgnante schipper, na vnseme des
kopmans willekore vorbroken hefft des kopmans rechticheyt, wo sodant na desser tijt
stan, dar willen de gemeynen Hansze stede vnde de kopman wol merckliken vppe vordacht
wesen etc. Ersame leuen heren vnde frunde, aldus is desse sake hijr vorhandelt, alse
wij jntkorteste dat schriuen konne, vnde hedde jd hijr also nicht vorhandelt gewest,
so were wij gesynnet van des kopmans wegene ouer desse sake tho dagende, vnde ouer
vele mere puncte, dede vor den gemeynen Hansze stede nu jd alsus thogan schal wol
vorforderet vnde vpgedecket scholen werden, dat wij vmme eyndracht willen bether¬tho
vorduldet hebben, vnde alse jd nu leider hijr jntlant tusschen vnseme gnedigesten
heren deme koninge etc. vnde heren Knuth Alffzon vnde synen byplichteren steyt, so
were vns eyndracht vnde fruntschup
malckander tho hebbende wol grot van noden. God voge alle dinck tome besten etc. Vortmer
guden frunde, vth der jngelechten cedelen juwes breues vorstan wij vnder anderen,
dat juw de erszamen heren radessendebaden, der sosz Wendesschen stede gescreuen hebben,
dat gij desser sake haluen scholen vorbliuen, by den twen negestbelegen Hanzesteden,
dar gij ock by tho vorbliuen, gebeden vorder van vns gesynnen, den juwen van den affgenomen
penninghen restitutien todon, tor tijt de sake vor den der sake vor den negestbelegen
Hanszesteden gheapent vthgedragen vnde gesleten sij etc. Derwegen schole gij weten,
dat vns sodant van den steden nicht vorwitliket is ock nicht hebben beleuet noch vulborden
willen. Wente so gij vth desseme vnseme breue vormerken mogen, jn deme desse sake
jn fruntschup nicht werden vorliket, so moten se van notwegen, vor den gemeynen Hanzesteden
vpgedecket vnde vorhandelt werden etc. vortmere so gij schriuen den juwen van den
affgenamen penningen restitutie to don, sint gij des jo entliken bogerende, dat schal
one wol wedderfaren. Men de jenne de sodane penninghe wedder vpboren willen, scholen
des kopmans rechticheyt (de se dubbelt vorbroken hebben) nicht bruken edder geneten,
beth tore tijt tho dat desse vorgef. sake, vor den gemeynen Hanzesteden jn fruntschup
iffte jn rechte by gelecht vnde entliken vorliket is; vorhopen des tho Gode vnde tome
rechten, de kopman vnde wij, mogen des wol bekant sin. War des thodonde is, dyt moge
gij jn deme besten, den juwen geuen tho jrkennende. So wij hijr den juwen sodant witlik
gedan hebben dergeliken, vnde bogeren myt den allerersten hijr vp, juwe richtige beschreuen
antworde, dat wij mogen weten, wat wy dessersakehaluen vnsen frunden jn den steden
vorschriuen scholen. Jtem vppe de anderen artikele juwes breues tho schriuende wolde
tho lanck vallen jadoch scholen se vor den steden vorben. alse men desse sake dar
vorhandelt, wol vorantwordet werden, myt der hulpe van Gode, de juw erszamheide tho
langen tijden salich vrolich vnde gesunt tho langen tijden entholden mote. Gescr.
vnder vnseme des kopmans jngesegel ame auende natiuitatis Johannis baptise anno Domini
m°d secundo.
4.
Bergenfarerne fra Deventer og Kampen klager til hansedagen i Lübeck over oldermennene
i Bergen: År 1501 scilte skipper Jakob van Horn fra Kampen til Rostock med klede,
lastet der mel, malt og øl og seilte til Bergen. Oldermennene i Lübeck hadde uten
å underette Zuidersjøbyene forordnet at seilasen til Bergen skulle skje i samlet flåte
under en bøtestraff på 6 danske mark pr. lest. I Bergen krevde oldermennene 25 gylden
av hver mann som hadde gods på skipet, mens Kjøpmannens vedtekter
bare hjemler en bot på 25 gylden i alt (§ 1). Forbudet mot at hanseater seiler til
Island, Færøyene og Shetland blir ikke over¬holdt. Shetlandsk råskjær blir solgt billig
i skadelig konkurranse med den gode råskjær. Slik misbruk bør avskaffes, eller også
må Zuidersjøbyene få lov til å gjøre det samme. Man forbyr i Ber¬gen å utskipe løs
råskjær
1
, og tønner er dyre og vonde å skaffe. Oppheving av forbudet for Zuidersjøbyenes vedkommende
vil ikke medføre konkurransevridning til ugunst for dem som sender fisk til Østersjøbyene,
da Zuidersjøbyene ikke sender råskjær østover. Zuidersjøbyene har få skip, og derfor
bør deres kjøpmenn få befrakte de skip de trenger
2
. Nye bestemmelser må i samsvar med vedtak fra 1465 kunngjøres slik at ingen kommer
i skade for å bryte dem p. g. a. uvitenhet. Oldermennene i Bergen har trakassert kjøpmennene
fra Deventer og Kampen i lange tider og etter-lever ikke bestemmelsene fra 1476 om
likebehandling av alle hanseater
3
(§ 2).
Bilag til hanserecess, Kampen StA.
Trykt: HR III 9 nr. 698 og derfra her. DI XI nr. 57.
[Lübeck 1507, 20. mai–7. juni.]
Voir juwe werdigen, ersamen, wiisen ende voirsichtigen heren der stadt Lubeke ende
ånderen radessendeboden der steden van der gemeiinen Duiitscher hansze geven to kennen
die coiplude van Deventer ende Campen, to Bargen in Noirwegen oir comenschap hantierende,
geliikerwiise nu to Munster voir den erbaren heren raitssendeboden der Zuderseesschen
hanszesteden ende op anderen tiiden to kennen gegeven is, woe sick int jair ons heren
1501 bedaget hebben die voirgerorden coipluden over den olderluden to Bargen i Noirwegen
in maniren naebescreven.
1. Item in denselven jare vorscreven is schipper Jacob van Hoirne miit siin schip
tusschen 70 ende 80 last groet gesegelt van Campen, ende was geladen miit laken, dair
men den gueden luden to Lubeke, ter Wiismer, to Rostock ende toerne Sonde oir schult
mede betalen solde, twelke van noden was, want die coiplude vorscreven die lakenen
niet over lant dursten aventuren om des willen, dat sie beducht waren Arent van Heide
miit siinen toestenderen, die sick noempt des gestichtz van Utrechtz vyant, als een
ichlicken wal kondich is. Soe is dat schip tot
Rostick gekomen ende aldair geladen miit meel, molte ende biir, geliiken andere schepen
ter selver tiit van der hansze geladen weren, ende van dair gesegelt voir noch nae,
dan int miiddel omtrent mitten anderen scepen van der vloten, die van den olderluden
to Lubeke buten weten der Zuderzeesschen hanszesteden opgenomen ende ordiniert was,
dair dieselve ene broeke op gesat hadden, to weten van elk last ses mark Deensch.
Oick soe hadden die olderlude vorgescreven den anderen Wendschen steden doen verwittigen
die overdracht van der vloten vorscreven, ende den Zuderzeesschen, die geliiken andere
der hansze litmaten siint, en was et niet verwitiget. Hiirenboven is den vorgerordden
coipluden van Deventer ende Campen noch ander onbillicheit to Bergen voirgelacht van
den voirscreven olderluden, alzoe dat sie die broeke van elk last 6 mark moesten betalen,
wolden sie oir schip yther Waghe hebben. Des niet te miin die coiplude schoten oir
recht voir den erbaren rade van Lubeke. Doe deden sie hem voirlesen des coipmans wilkoer,
inholdende, dat sie 25 gulden opt conthoir solden leggen; twelke sii overbodich waren
to doene. Dat en was den oldermans niet genoich, sie wolden van elk man 25 gulden
hebben, die opt vorscreven schip guet hadde, al weert een last of een half last; twelke
noch allet erboet die coipman to achtervolgen. Dat mochte noch niet helpen, dan sie
wolden dairenboven borge van hem hebben ende wolden niet seggen op hondert of 200
gulden nae, wairvoir; dan sie seden, sie wolden sick nicht na der hoiftlude brieve
van Lubeke holden aldus. Item die Zuderzeesschen hebben een schip gehadt to Rosticke
ende sullen hebben gebroken die last 6 mark, ende die coipman solde sich dairnae richten,
dat die coip¬lude van Deventer ende Campen an dat brevedragen queme. Vorder begeerden
die coiplude ordelbreve, om oren hoiftluden to antworden. Die wold men hem niet geven,
mar Hans Koene, alderman, sede, oir voirvader hadden over 20 jaren geen recht gedaen,
dat mosten sie noch ontgelden. Doch int sluten, sie moesten die vorgerorden penninge
geven, soe dyt vorscreven breder verhaelt is in die clachten der coiplude, doe ter
tiit an oren hoeftluden van Deventer ende Campen gesant; welke clachten die coiplude
onder hem 13 overbodich waren to bestedigen myt oren ede; ende sommige van hem hebben
gesworen bynnen Cam¬pen, van oren hoiftluden dairto gedrongen myt recht. Soe is hiiromme
tot diiversen tyden gescreven an den olderluden van Bergen, oick clachte gedaen miit
besendinge an den ersamen, wiisen ende voirsichtigen heren burgermeisteren ende raidtmanne
der stadt Lubeke miit een secretarius der stadt Campen, dair al tiit van den olderluden
van Bergen miit voelen stracken ende drureden op geantwort is, als bliiket uth oren
scriften. Is dairomme der vorgerorden coiplude denstlike ende andachtige bede ende
begeerte, dat u ersamen wiisheiden den olderluden van Bergen alzoe willen onderrichten,
alzulke afgenomen penninge den coipluden weder toegekiert ende sodane niie ende ongewontlike
vonden
ende manieren tegens den Suderseesschen cassiert ende to niete gedaen ende der gelyken
meer verhoet werden.
2. Vorder, wolwiisen, werdigen, lieven heren, beclagen sick die coiplude van Deventer
ende Campen vorscreven, soe in voirleden tiiden die heren van der Duiitscher hansze
steden overkomen siint, dat niemant uther hansze steden segelen solde in Iislant,
Verou oft in Hetland, dat alzoe niet geholden wort ende den coipman van Bargen, sonderlinges
den van Deventer ende Campen, seer schadeliken is, want die Helten roetscheer aldair
gebrocht wort, verkoft ende gegeven om cleiin geit in groeten achterdele van den gueden
roetscheer, dairover die lude be¬drogen worden, als juwe werdicheide wal koenen bedenken.
Begeren dairomme miit vliitiger andacht, sulx mochte afgestalt werden, ofte ons des
geliiken to gunnen. Oick, lieven heren, belast men ons to Bargen, gheen lose roetscheer
to schepen, des men ons marklike penningen afgenomen heft tot onsen groten schaden
ende naedeyle; want men plechte in voirtiiden ene tonne to kopen om een B, die nu
viif B gelt, ende koenen nochtans ghene tonnen kriigen. Soe dan den coipman, die alhiir
oestwart siin roetscheer ende viisch scepet, sulx nicht hiinderliken is, want uther
Zuderzee gheen roetscheer oesttwart geschepet wort, dat den coipman alhiir schaden
mach, soe begeren wii denstliken, u ersamheide ons tselve wolden gunnen. Ende, want
wii weiinich schepen hebben, oick omtrent der Suderzee als in Vrieslant nicht en is
dat vierde pairt van schepen, alst over 25 jair was, ende om voirtokomen sulken clachliken
schaden, Godt betert, wii gemeiinliken geleden hebben, sonderlinges to jair vorleden,
dair soe mennich guet geselle siin liif ende guet over liete, dat men ons dan oick
wolde gunnen, alst van noeden were, schepen to vrochten, die ons dienen mochten. Bidden
oick oetmodeliken, juwe ersamheide dairvoir siin willen, dat men niet mere alzulke
niie ongewontlike insate alleen, sonder ons to verwittigen, en make, als vorscreven
is, dairover wii onwetende in schaden gekomen syn, twelke doch onbehoirlicken ende
contrarie is den recesse, gesloten in den jare van 65, inholdende, dat niemant onwetens
in schaden ader boete en kome noch en dorve seggen, hii en hebbe des nicht geweten;
soe hebben die heren van den steden dairop geordiniert, gesloten ende berecesset,
dat enn juwelick stadt van der hansze op dat raethuys in ene opene gemeiine plaetsze
unde die coipman to Brugge in des coipmans huys die vorscreven punten ende articulen
op een bret schriiven laten sal ende dat bret ophangen in die vorscreven plaetsze,
dair dat een juwelick coipman van der hansze der vorgerorden heren recesse ende gebode
weten ende lesen mach ende sick voir schade hoeden ende wachten. Dairuth juwe werdicheide
wal koenen vermarken, soe die broeke vorscreven van 6 mark op elke last niemant van
den Zuderzeesschen steden gewittiget was, als voir verhaelt is, dat niemant onwetens
in schaden komen sal. Soe dan mede berecesset is int jair 76,
dat die olderman ende die rade richten schollen geliik den enen alze den anderen in
geliiken saken, ende niemande vorder to beswarende den eynen dan den anderen, dair
doch die coiplude van Deventer ende Campen al toes in allen recessen over die 70 jaren
harwertz sick beclaget hebben, dat die olderlude to Bergen sii overvallen ende miit
allen ongeboirlicheiden meer dan anderen belast hebben, hem opleggende ende gebiedende
to holden ’t gene, van hem selven ingebroken ende niet geholden wort: soe bidden ende
begeren wii oetmoedeliken miit aller andacht, juwe ersame wiisheide nu eens entliken
hiirinne willen raetslagen ende handelen, committierende ende onderwiisende den ersamen
olderluden to Bargen, nae alle geboirlicheiden die coiplude van Deventer ende Campen
to laten hantieren oir comenscahp onbelast, geliike die oir ende andere van der hansze
dachlix doen, want sie hem in alle gehoirsamheit den canthoir to Bargen angaende nae
gueder alder lofliker gewoente bereit sullen bewiisen. Dat willen wii ende geboirt
ons tegens juwen werdigen lieften doichdeliken weder verschulden.
5.
Bergenfarerne i Lübeck til hansedagen i Lübeck: Kontoret i i Bergen er ikke lenger
i sin gamle velmakt og har hatt store utgifter i samband med at den unge kongen er
kommet til Norge (§§ 1–3). Noen folk fra Kampen ringeakter Kjøpmannens jurisdiksjon
og har enda til truet med å flytte ut fra Bryggen (§§ 4–5). Det er gammel vedtektfestet
sedvane at man ikke skal seile til Bergen uten i samflåte. Bergenfarernes oldermenn
i Lübeck pleier hvert år å skrive til Bremen, Hamburg, Rostock, Stralsund og Wismar
for å samordne befraktingen. Skipper Jakob van Horn seilte likevel fra Rostock til
Bergen på egen hånd. Kjøpmannen bela skipet hans med arrest; men de fra Kampen lot
ham seile bort. Siden måtte de be Kjøpmannen om godt vær, og saken ble forlikt. Til
tross for dette har Kampenfolkene nå appellert til hansedagen (§§ 6–11).
Original i Lübecks StA.
Trykt: HR III 5 nr. 251 og derfra her.
[1507, 20. mai-7. juni.]
1. Ersamen unde vorsichtige, wise herenn. Juwe ersameheide weten, wo unde in wat gestalt
dat olde Norwegesche kunthor is vor allen ande¬ren in flor gewesen unde ock, de wile
idt van den Sassesschen unde Westfelschen in besocht worden unde van de jennen, dede
beseggelick unde horsam weren, in mogeliker beteringe gebleven unde dar na, als
men itliken to vele vorgunnet, to der cleynheyt gekamen, der de copmann ungerne bekennet.
2. Juwe ersameheide weten ock, dat de copmann ungerne de stede moyet, desulven ock
up nene kostinge drenget, wowol dat alle stede uth demesulven nicht kleyne fruchbarheit
hebben unde jarlike beteringe nemen.
3. Juwe ersameheide weten ock, dat sulk kunthor myt groter swarheyt, myt groten kosten
under merckliker spildinge geholden wert, unde nu sunderlinx umme den ankumpst in
dat rike des jungen heren koninges grot spilden moth, unde willen uns dar umme van
wegen des copmans des to juwen ersamheiden vortrosten unde vorlaten, dat gy deme kop¬manne,
so vele jummer mogelick, in richtigen vornemende nicht willen affallen, dan hanthaven
unde helpen vorbidden tom ende, dar idt anders geborde, dat de eyne na dem anderen
so lange ere eydt nicht sliten, dat de unhorsamheit unde gebreke to wide inriten;
wor aver de cop¬mann in unwegen were, des men nicht hapet, so mogen juwe ersame¬heide
one bescheden unde underwisen, dar he sick borlick wert by schi[c]ken unde holden.
4. Unde so denne vor juwer wisheit itlike Camper aver den copman clagen, des se sick
doch billigen entholden, angesehn dat se weten, dat de copman sick erer uth vele groterer
sake hadde to beclagen, weret alle dingk in fruntschop nicht bygelecht were, in deme
se den copmann gantz swarliken hebben beswart unde nicht allene myt veien smeliken,
trossigen worden dan ock myt drouwe, dat se to vordarve des cunthors sick van der
brugge geven wolden, dar se doch itzundes mer willens, handels unde hofftes hebben,
dan alle ore forvaren tosamen gehat hebben mogen, des men ene noch gerne gunnet by
erem horsame.
5. Se weten ock, wo se des copmans jurisdictie offt rechteszwalt hebben vorachtet
unde sick noch an der olderlude noch der 18 mans noch des gemenen copmans seggende
wolden benogen laten.
6. Se hebben ock to eynem qwaden exempell baven des copmans vorbedent schipper Jacop
van Horne geladen unde, dat mer is, uth des copmans arreste unde besate tegen recht
und alle bilicheit, Got betert, segelen laten; dat woll sulke straffe egede, dat sick
in tokamende tyden eyn ander gelikes enthelde; dat men to juwen ersameheyden stellet.
Wen sulke walt deme copmanne schen mach unde, wan idt geschen is, schal vorbeden werden
unde ungestraffet blyven, is lichtlick to bedencken, wat in korten tyden daruth folgen
will, alsz dat alsednne uth unhorsame dat gude, olde kunthor worde uth older ordeninge,
uth sinem stande unde aller wolfart komen; dar juwe ersameheide wol willen to denken.
Got weth, dat de copmann nicht dan leve, fruntschup unde forderinge by alle manne
gerne seghe tom ende, dat se alle eynerleye lude weren unde eyn sick to deme anderen
in noth, de Got guetlick affkeren wii, vorlaten mochte.
7. Dat wy aver unse dingk korten, so is unse vorbringent also: De copmann hefft na
older, hergebrachter wonheyt, de ock in recessen der steder is bevestet, in siner
rechticheyt, dat men nene byflate schall segelen, unde plegen darumme alle jar de
olderlude to Lubeke to scriven, wen des to forderinge des gemenen besten behoff is,
an de van Bremen, Hamborch, Rostogk, Sundt unnde Wiszmer, unde dat eyn ydermann, deme
sodans gerne gegunt wert, sick mach reden unde frachten laten; dat alle man, dem sulkens
belanget, in den steden hefft geweten, undde is cok so ruchtich unde apembar.
8. So is gebort, dat de gemelte schipper Jacob is tegen sulk vorboth van Rostogk in
einer byreise tegen des copmans herkoment affgelopen unde is darumme bynnen Bargen
to rechte gehesschet.
9. Unde wowol dat de sake myt der tydt is vorbittert worden; dennoch hebben de van
Campe myt oren biplichteren int leste gratie beghert; de ene ock is geworden, unde
syn fruntliken van deme cop¬manne gescheden.
10. Unde so denne de sake, wo itzundes berort, fruntliken bygelecht, hapet de copman,
idt schole dar by blyven.
11. Is aver van den Camper emant, de sine sake vor de stede geschulden hefft unde
vor juwe ersameheide appellert, dat he des genete; is dat ock nicht gescheen, so schall,
wat eyns vordragen is, vordragen bliven unde schall villichte in deme valle neyn recht
wesen, dat men up affgerichtede sake spreken moge. Unde stellen sodans tor kantnisse.
Utenpå med samtidig hånd: Ein antwerd jegen de Sudersesschen for dem ersamen rade
van Lubeck und gemenen hensse stede; so is dat nu forlyket; wes de kopman gerychtet
heft, sal gerychtet blyffen. 1507 dyt forlyket.
398
Kjøpmannen i Bergen til Bergenfarerne i Lübeck: Kjøpmannen har lagt fram for riksrådet
Bergenfarernes ønske om et minstemål for råskjær. Riksrådet har etter konferanse med
nordfarerne avslått dette, men bestemt at fisk under halv størrelse så vidt mulig
skal virkes til rundfisk eller flatfisk
1
; råskjær under halv størrelse skal kjøpmannen motta etter dens verdi (§1). Kjøpmannen
har ved-tatt å ikke motta så liten råskjær; hvis den likevel må mottas skal den pakkes
for seg (§ 2)
2
. Riksrådet klager over kvaliteten på mel, malt og tekstiler (§§ 3–5). Skottene har
kapret hanseatiske skip, og Kjøpmannen har beslaglagt et skotsk skip i Bergen (§ 6).
Avskrift i Lübecks StA
Trykt: HR III 6 nr. 488 (jfr. 487) og derfra her.
[Bergen 1513, før 22. januar.]
1. Erszamen, guden frunde. Alsze gy uns screven umme eyne mathe van deme rotschere
to hengende, de eyne vor des kopmans staven unde de andere vor der Nornschen radtstaven,
hebben wy den rikes rederen szo vorstan laten; welke unsz in antworde gegeven, sze
wolden de Norvarere vor sick hebben unde horen, wat sze dar to szeden. Su
es, guden frundes, hebben de rikes redere bestureth myt den Norvarers, alle wat is
beneden half visch scholen sze maken in runthvisch edder in vlackvisch, so sze mest
konen; mer myt der mathe wolde neyne stede hebben. Unde ifte dar welke Norvarere beneden
halfvisch roschers maken, schal de koepman na der werde entfangen; wente itlyke weren
sick beclagen, dat dar neyn vlach visch noch runtvisch af maken konen.
2. Hir umme heft de gemeyne koepman unde wy nu dar uppe beleveth, dat noch kopman
noch kopmans knecht schal entfangen szodane kleynen rotschere by vorlust des gudes,
de dar mede beslagen werth. Dat nu tor ko
epstevene schal angan, even men scryft 1513. Sunder alsze van itliken weren, de szick
beclageden szo vorscreven, schal me entfangen na der werde unde packen dat alleyne;
wol anders dede, schal vorbroken hebben dat gudt.
3. Ersamen, guden frunde, ock beclageden sick de rikes redere van der Norvarer wegen
int erste over me
el unde molt, dat dat gudt hir nicht enkeme unde szere vorvalschet warth, wente de
armoet dar mede bedragen werden; dat doch szer unbyllich unde szyck nicht szo behorde,
ock deme kopmanne to groteme schaden; wente szo de Norvarere dar nicht af backen ofte
bruwen mogen, konen sze deme kopmanne neyne rede wedder dhon.
4. Over dat louwant, dat szeer sma
el warth gemaket; dat vor hen was 5 quarter breyth, is nu kume eyne ele bre
eth unde eyn parth nich szo breth; dar denne de Norvarere unde inwonere des rikes szer
mede bedragen werden. Over de voderdoke und sulphar, dat de ock szo lang nycht en
szyn, so sze vorhen plegen to weszende, alsze nu unwuntlyke sulphar, de hir vorhen
nych plegen to kornende.
5. Wor umme, guden frunde, wy ju in deme besten dhon kunth, gy dat wyllen besturen,
alsze van deme quaden mele unde molte, des hir van Lubeck kumpt, mochte nabliven.
Wente wy den rikes rederen szodans an ju to vorscrivende. Schege den deme szo nicht,
dat dat mer vorbleve, kone gy af nemen, uns unde deme ghemeynen besten scholde grodt
quadt inbringen. Ock myt deme louwande duncket uns ock na(!), idt plach vorhen szere
sma
el to weszen; szyn wy ock begerende, gy dat mochten szo besturen unde vorscryven an
de van Luneborgh, dat ith uppe de olden brede mochte wedder ghemaket werden, anders
de kopman dat nicht voren moste. Desgeliken nyt den voderdoken unde sulpharen gy ock
szo konden vorvogen, idt in ander mathe dar mede keme. Were ock szere gudt, dat men
vorde sulphare alsze wontlick plach
to weszende unde neyne unbekande; dar gy ock wol to dencken wyllen, szo wy uns des
genszliken to ju vorszeyn.
6. Erszamen, guden frunde, so wy vorstan, scholen uns de Schotten hebben twe schepe
nomen to Scheringessunde in der havene, alsze nomliken Mathies Kegebeyn unde Werkentyn.
Dar to hebben noch de Schotten to Ma
estrande uth Gerth Bernstorpe genomen 4 last bers und eyn part szyner bussen, uns to
drepliken schaden unde nadeyl. Worumme, guden frunde, ju lefte en szodans wyllen unszen
heren unde guden to belerende, wo wy uns hir inne holden scholen; were uns wol van
noden. Ock wetet, dat wy hir eyn Schottesch schipper rusteret hebben uppe recht, szo
lange wy mogen to weten krigen, wol de Scotten szyn, de uns unse gudere genomen hebben,
unde uppe wat mathe Hinrick Harmessen gudere worden gebutet unde vorkoft in Schotlant.
Welkere scipper unde szyne koplude uns vorborget hebben schipper unde guth to rechtes
irkantnissze vor unszeme gnedigen heren deme koninghe unde den stederen.