Korpusfil: Diplomatarium Norvegicum, Samling 14, Christiania 1895

Digital corpus and dictionary of Norwegian Medieval Latin texts

Nasjonalbiblioteket 2019

Publiseres som del av digitalt tekstkorpus.

[1 aar1312] 
DIPLOMATARIUM NORVEGICUM.
Thore Halldorssön, Lagmand i Oplandene, kundgjör en Afgjörelse mellem Halvard Isakssön, Eystein Gunnarssön og Peter Paalssön paa den ene Side samt Ulfhedin paa Havefos (Haafos i Brandvold) paa den anden angaaende Kværnehusplads, Dæmning m. m. i Aaen Rida (Solör), tildels i Henhold til en tidligere Aftale.
Efter Orig. p. Perg. p. Ljan i Akers Sogn. Seglet mangler. En Afskrift fra Slutn. af 17. Aarhundrede meddeles som b. (Jfr. Dipl. Norv. XI No. 137 og Breve nedenfor No. 2 og 16.)
Ollum monnum /th/æim sæm /th/etta bref sea ædær h/oe/yræ sændir Thorer Haldorz son logmadær j Vp landum Q. G. ok sinæ ydær gerer ek kunnict at a laugær dagæn Simonis et Iude .a. xiiij are rikis mins vyrdulegha herra Hakonar Noregs konungs vi/edd/r Hauæ fos miulnu .j. Ridu varu /th/æir firir mer .j. æinni halfu Halvardær Ysaaz son /OE/ystæin Gunnærs son. Petær Pals son ok af annære halfu Vvædin a Hauæ fossæ dæildu /th/æir vm kvæn hus j Hauæ fosse vill Vuædin haldæ /th/æim dæm stad sæm Pall a Bærghom gerde æn Halvardær ok /OE/ystæin ok Petær quaduz vilia hafa /th/et /th/roar læge ok quæn hus stad sæm haft hafde Arni a Bærgom Nest . . . . an at myiulnu husi Eiriks ok Lodens ok /th/es dulde Vvædin sagde ek [Halvarde] ok /th/æim frendom logleg vitni till at sua var skipt iordu millum /th/[æiræ] br/oe/dræ Ysaaz Halvar/edd/r Gunnærs ok Pals ok sua miulnu stad me/edd/r j Hauæ [fosse] at sidæn Eirikær ok Loden hafdu frialst sit /th/roar læge /oe/fst j foss[enom] /th/a skildi Ysakær Gunnær ok Pall hafa /th/et sit /th/roar læge v spilt sæm fyr er næmft en allæn fossæn adrum stad skildi Halvar/edd/r frialsæn æigæ at gera kuæn hus /th/er er han vildi skulu /th/etta [2 aar1312] /th/æir men vitnæ er /th/et skipti h/oe/yrdu ellegær synir /th/æiræ bera ord fadur sins at sua var fosse skipt sæm fyr sægir ok at vitnum gengnom sagde ek at Halvar/edd/r /OE/ystæin ok Petær skulu lata rivæ or dammet /th/et sæm Pal let gera .j. ok nytæ sidæn /th/roar læge sit en ærvingi Halvar/edd/r nyti sinnæ æigu sua at huarge spilli firir adrum fallaz /th/æir ok Halvar/edd/r at fyr sagdum vitnum /th/a stande dam sæm komet er var /th/etta bref gort a /th/æim dæigi ok are er fyr sægir
Num 3
Allum Man them som thette breff see eller höre sende Torer Haldvarsön Lagmand i Opland Q. Gud och sina Eder giör Jeg kunigt at a Laurdagen Simonis et Judæ i xiiij aare verdelige Herre Haakonar Norrigs Kong ved Hanæfos minum ride varit teira firma i eine halffue Halffurd Jsachsön, Østen Gundersön, Peter Paalsön och aff anare halffue Vædin j Hanefosæ deilde tæir om quenhus i Hanefose vill Vnumd haldæ thæir damstad som Paall j Berger gerde End Haldvor och Østen och Peter quadis villia haffua it trolige och quenhusstad som hafft haffde Arne /`a/ Berger vester gaardum och milium huos Erichs och Lodinis och thes dylde Vædin sagde ieg lagd tein trendom loglige vitne til at saa vaar schifft Jord millim Brodræ, Jsach, Haldvar, Gunder och Paall och saa vinterstad med j Hanæfos och siden Erich och Lodin haffua frelsenn en troalige öffst i fosen och ta schuld Jsach Gunder och Paall haffua there och Troa lige wspilt som för ehr nemt en allem fossen adrestadtz schulle Haldvor frelsen eige och giara quenhuus ther ehr hand vilde schullum thet thera mend vitne er thette schiffte höyden Ollegs synir theira bære ord fader sinis at saa vaar fossen schifft, som fyrsiger och at vitne gengnum sagde Jeg at Haldvor Østen och Peter schulle sette miæ, och damit ther som Paall let gera, och nyta siden troa liga sit æhn ærffuinge, Haldvord at före sagdum vitnum, tha stande dam som kommet er waar thette breff giort i theim dag och aare som fyrsiger.
Tre Mænd kundgjöre, at der tilveiebragtes et Forlig mellem Halvard Isakssön samt Peter Paalssön paa egne og Holmgeir Simonssöns Vegne angaaende Gade, Bro, Brug af Vand m. m. mellem Gaardene Berger og Tromböl i Bergs Sogn i Solör.
Efter Afskr. fra Slutn. af d. 17de Aarhundrede paa Ljan i Akers Sogn. (Jfr. foregaaende No.)
Allum manum them som thette Breff see eller høyra senda Torer Halvarsön och Havilde a Hærnin och Mathias Alffsön Q Gud och szina idir gerom mer kundet at sex natte for Botolff vaku tha er liden fra byrda tina vors Herre Jesu Chrim. m. cccxjx varum ui tau j Hildnis wi j Bergesogen j Solier tha er [3 aar1319] theria sætrost om en logsin och Haga j æine halffue Haldvord Jsachsön. Och anor Halffue for sig Peter Paalsön och j ombud Holmgiersz Simonsön, huo theira dalda om ved Kircheberg berger vaar det schielord at handsælla tæjra först om bruno at alla saagaard ehr tærie æiger saman i Berger then Brödreschiffte schulle æige frelsen om vetten then Bruna til aldro Næitla er Barne kieldo heiter en somaret schullu tæir frælsen haffua æine Kieldu medan hun vinest och naar hun trydtz tha schullu theri dalea vatnad op i aasen i stein schullu therj och baade Haldvor aff sin lut en Peter och Hollmgier aff sin lut giera gattu fra husu i Berger ut till Hagene, saa at huarer schullu læggiæ j Guttuna aff sin lut halff tredie allen saa at gattum se femb allen bred a paa halffue gattune huar och före gierdet, huar aff sin Jord en hun ville holde huar sin gattu gard gildum Jtem schall Halvord giæra, gattu fem allen breid fram met Endemerchis gaardam ved Trombolle j törre Lande millium gierdet, Halwarde och oust til kirchen haga och som myra gan er mod tuert offuer guttuna tha schulle thæirie Baad (baade?) gera Brua offuar halffua huar teyra. Jtem schall Peter och Holmgier frelst æigis thet som inden gierde vaar, da ved gierdet thære, frælst schulle thæiri æige ænget det som ind er lattet vnder gierdet tiæn j then hat som herseger at Peter schulle settia gaard uden for ængene som yterste haffuer hand latet sla Kilana och tog bæinie och röysem tærie ehr for neden ehr Waaler knæppe och Öst then gaarden ehr östen for Enngene en Myrener och haga wten at thersom j Endemerchet vid adro schullu baade jeffnt æiga til alda tarffua juinum lut Haldvortz och lut Peteris och Holmgiers schall theser sætgierder stande alda och æffuem och huar som tette röffuer eller roffsmand tilfær tha legger hand thet næd som træj mand som röffuer loug och tolffmandtz dom och til vidnisbyrd her om setter mee vor jndsigle for thette Breff er giort vaar i Aare och Timæ som fyr siger.
Lagrettemanden Erling Thorsteinssön kundgjör, at han i Lensmændenes Fraværelse i Henhold til Sira Haavards Stevning over Haakon Guddessön optog Vidnesbyrd om, hvorledes Husene paa Fillinsyn paa Vaage for mere end 22 Aar siden bleve delte mellem Ragndid paa Vigestad og hendes Husbonde Björn.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Harlaug i Hedalen, 1887). Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1110 og X No. 185). [4 aar1325] 
Allum mannum /th/æim sem /th/ette bref sea edæ hæyræ. sendr Ærlingr /TH/ostæins son Q. G. ok sinæ ek gere *ek gere ydr kunnict. at odens dagen nestæ æftir Jons vaku dag .a. vi. are rikis mins virdulegs herra Magnusær Noregs Syæ Gota konongs. uar ek .a. Fillinsin .a. Uaga baro /th/æir /th/a sua vitini firi mer. Æilifr. raumd/oe/l. Nikulas Æiriks son, at /th/æir uaro hia tuæim nattom firi Botolfs vaku .a. Upsalum. er siræ Hauardr stæfndi Hakone Guddu syni nordr .a. Uaga til fyr nefndr b/oe/ar, at lydæ /th/er hæfdar uitnum. vm husen .a. Fillinsin .a. jord /th/æiri .j. fyrnefndom b/oe//oe/ er /th/æir æigu badr *somom Hafardr ok Hakon. ok at skiftæ husum er æi uære hæfdæt husen. /th/er æftir baro /th/au sua uitni Vegæir Alfs. .son. Ingirid Olafs kona. at /th/essor hus hafa leget ok fylgt betr en tua vetr ok xx. til /th/ess lutar er Rangdit .a. Uigæ stadum laut .j. skifti. vidr Biorn husbondæ sin, sydri stofan nestæ skemman sydræ fioset sydræ gard ladunæ. sidan oll annur hus hafdu lanbolærnær /th/æir sem .a. uaro. ser æftir hagrædom æftir /th/i sem /th/æim samde, sua baro fyrnefndr men Æilifær ok Nikulas. [vitni at Hafardær stæfndi /th/a ok fyrnefndom Hakone manadr stæfnu til Biærguiniar til konongs. ok hans rades manadr stæfnu, firi /th/au malæfni er /th/æir æigu soman. fulnast æi manadr stæfnæ /th/a stæfndi Hafardr tuæiggiæ manadr stæfnu tok ek /th/i /th/essor uitni [at ek hæfir at ek hæfir soret logreto æid. ok læns men uaro ut .a. Hæid mork. ok af /th/i ek .a. nu æikki insigli til sanz vitnis burdr her um lagde siræ Aslakær. ok *Biorm a. Huærbergge sin insigli firi /th/ette bref er gort var .a. are ok timæ sem fyr sægir
/th/æim sem /th/ette bref sea edæ hæyræ sendr Hauardr prester . . . .
Tre Mænd kundgjöre, at Haakon og Viking edelig vedtoge, at Sigurd hverken ved Gave, Betaling eller Salg skulde skille sig ved 5 Löbsbol (i Stedje?), medmindre han trænger dertil til sin egen eller sin Hustru Gyrids Underholdning, og da med Ogmunds Vidende.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Dyrdal i Nærö (Aurland) ved M. K. Gjerlöw, 1876). Alle 3 Segl mangle. [5 aar1340] 
Ollum monnum /th/æim sem /th/etta bref sea edr h/oe/yra sendr Audun Gyrdz son Eirika læns madr Bardr Biarnar son q. g. ok sina mer vilium ydr kunnict gera at mer varom a Stæidi a laughardaghen holuum manade eptir Marteins messo a adru are ok xx rikis vars vyrlegs herra Magnusar Noregs Sya ok Gota konungr /th/ui nest toko /th/æir sua till bokar Hakon ok Vikinka at /th/at v laupa boll sem fyr sæighir skall Siugurdr /th/etta v laupa boll huarke geua ne gialda edr saulum at sælia nemar han /th/yrpti at læggia ser till kostar edr Gyridi kono sinni ok med Ommundr vitorde ok till sanynda her vm settu mer var insigli firi /th/etta sem gort var a dæighi ok are sem fyr sæighir
Thore Ogmundssön, Lensmand paa Nes paa Hedemarken, kundgjör, at Thrond paa Hillestad förte 2 Vidner for, at han havde givet Andres Beinessön i hans Hjem paa Hvam 6 Nætters Stevne til at möde paa Lund for at höre de Vidner, han vilde före angaaende den Jord, han havde kjöbt i östre Hildestad af Andres.
Efter 5 sammenlagte Seglremme fra Professor Gr. F. Lundhs Efterladenskaber. Concept til Brevet No. 148 i Dipl. Norv. V, hvis Seglremme den har dannet.
Ollom monnom /th/æim sæm /th/ettæ bref ssia æder h/oe/yræ sender /TH/orær Omundærsson lensmader a Nese a Heidmork .q. g. ok sinæ ek vill yder kunnigt gera at a friadaghen Iuliane virginis a auddru are ok .xx. rikis mins vyrdulex herræ Magnusar med gu/edd/s miskun Noregx Swiæ ok Gota konongx var ek a Lundi stemfnubynum a Nese let /th/a /TH/ronder a Hilddisstaudum ganggæ tuæiggiæ mannæ vitni firir mer Hakun ok Narfwe at /th/æir [varu a Hwamme hæimæ at Andressar ok h/oe/yrd/edd/u [a] at /TH/ronder stæmfdi Andrese Bæinæ syni sæx nattæ stemfnu till Lundær at lydæ /th/ær vitnum sinum vm jord /th/a er /TH/ronder hafde k/oe/ypt af Andrese j /oe/ystræ gardenum a Hilddistaudum vidergek ok /th/a /TH/orær Æsteinsson at /th/a var /th/en stemfnudager er /TH/ronder hafde stemfmt honom til Lundær (at lydæ fyrnemfdu profwe eiptir /th/et baru /th/æir vitni Narfwe Lidærafn ok Narfwe
[6 aar1345] 
To geistlige i Stavanger samt Orm Asgautssön kundgjöre, at de 19. April hörte en Aftale mellem Sira Sighvat Alfssön paa Kapitlets Vegne og Gunnar Knart paa egne samt Svigersöns og Datters Vegne, hvorefter Gunnar havde givet sin Datter Ranveig 2 Maanedmatsbol i Fjarmestad (i Thime Sogn) i Hjemmegifte, hvilket Gods Gunbjörn erkjendte at have solgt til Chorsbrödrenes Commune i Stavanger for 10 forngilde Mark, der vare betalte.
Efter Afskr. af et Brev, hvis Orig. nu mangler; findes bl. Apogr. Arn. Magn. ved fasc. 34 No. 5 i Univ.-Bibl. i Kbhvn. (Se Dipl. Norv. IV No. 189 og 288.)
Allum monnum /th/æim sem /th/etta bref sea ædr h/oe/yra. sænda Ifuar persona at Jons stukku j Stavangre Æindridi Jofr/oe/yrson vicarius at Marie kirkiu j /th/æim sama sta/edd/ ok Ormer Asgauzsson q. g. ok sina, kunnight gerande. at anno domini m o c oc oc o xl o quinto sunnudaghen nesta æftir festum Magni martiris varom mer j br/oe/dra garde j sæzstofuonne korsbr/oe/dranna j Stawangre h/oe/yrdum or/edd/ /th/æira ok saam handzsall sira Sighuazs Allfuersonar korsbrodor /th/ar. af væghna capituli. En af sina væghna Gunnars knarz Gunbiarnar maghs hans ok Ranuæighar dottor hans. j hueriu handarbande. en Gunnar knarter vidrgek sæk gæfuet hafua tuæggia mamata boll j Fjarmastodum Ranuæighu d/oe/tter sinni j hæimanfyllghiu. ok /th/au samu tuæggia mamata boll vidrgæk /th/a Gunbiorn sæk sællt hafua. vndir communit j Stawangre firir tiu merkr forngilldar, /th/ærs ok annars. at /th/a hafde han alla aura firir /th/au tuagh mamata boll. j /th/æssom aura loghum. sæx merkr forngilldar j korne, ku gangande, /th/riggia kua hæstr ok hallft pund kons gafuo br/oe/darner Gunbirni. ok Ranuæighu. ok /th/otte /th/æim /th/a /th/iununum sin luter go/edd/r, jade ok oftnemd Ranuæigh /th/æssare jardar solu. Ok till sannænda hær vm sættom wer var jncighli firir /th/etta bref er gort var j Stawangre in festo sancti Johannis ante portam Latinam a are /th/i sem fyr sæghir.
Gaute Aslakssön, Lagmand i Skiden, afsiger en Orskurd mellem Nerid Neridssön og Hjarrand Sveinkessön paa sin Hustru Gunvors Vegne, hvorefter der tilkjendes Nerid den Fjerdings- og Tiendegave, som hans Farbroder Olaf, der var Gunvors Fader, havde lovet ham, om han döde sönnelös, og som nu blev beregnet at skulle udgjöre 4 Löbsland i Jord og 10 forngilde Mark i Lösöre.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Melum ved Skien 1877). Seglet mangler. [7 aar1346] 
Ollum monnum /th/æim sem /th/etta bref sia edr h/oe/yra sendir Gaute Aslaks sson loghmadr j Skidu Q. G. ok sina ek g/oe/rer ydur kvnnikt at a laughar daghen nesta eptir vætra daghen :a: viii are ok xx ta rikis minss vyrdulex herra Magnusar med gudz myskvn Noregs Suia ok Skane konungs komo /th/æir a almenneligha stemnu firir mik :a: Haughin j Skidu Neridr Neriz sson en af annare halfuu Hiarandr Svæinka sson j vmbode Gunfuoro kono sinar ok kændiz /th/a badr at /th/a var */th/iæra stemnu dagher. kærde /th/a fyrnemfdr Neridr at han fek æi fiordunghs [giof ok tiunda giof /th/a er Olafuer fodur brodr hans hafde gæifuit honum er fader Gunfvorar hafde væirit en Hiarander suarade ok saghde sik /th/ar ekki till vita læide /th/a fyrnemfdr Neridr fram tuæigia manna vitni /th/æira er suo æita /TH/iostolfuer /TH/orgyls sson ok Herbrandr Arna sson er suo suoro a bok at /th/æir voro j */th/ia :a: Akrum er ligher j Æikær sonk firir nedra bvrinu er Salfua modr Neriz kærde till Olafs vm arf fodur modur Neriz en Olafuer saghde sek æinga ræiknig gæta firir giort vtan gaf /th/a Neride med ia ok hansalle fiordunghs giof ok tiunda giof j lauso ok j fosto suo framt sem han æte æj sun eptir sek en saker /th/ess at Olafuer hafde æingar [adrar gæifuer gæifuit ok æingant sun atte eptir sek /th/a var /th/at min lagha orskurdr at Neridr Neriz sson take tiunda giof af ollu erfdu godzæ ok fiordungs giof af ollu aflada godze /th/ui sem eptir Olaf var /th/a er han fell j fra. var /th/a ræiknad a stemnu firir herra Iuare ok mer eptir vid gongo huoretuæighia er maled vardade huat godze en eptir var Olaf laut Neridr j adrnemda giof :iiii: laupa land ok :x: merkor forngilldar j lausa godze var /th/etta ia hyrde Hiarandar at /th/etta gotz skylde vp lukaz innan /th/ers hals manadar sem /th/æir k/oe/me hæim ok luka fyrnemt :iiii: laupa land j æine iordu æi hinne bezto ok æi /th/æire vesto /th/æire er han laut j arf eptir Olaf hiaverande herra Iuare Ogmundarsyni ok Paalle Blomvdall ok sam/th/ykyande /th/enna min o(r)skurd ok till sanz vitnis b[urdar se]tte ek mit in sigli firir /th/etta bref er gior var a deghi ok are sem fyr segir.
[8 aar1360] 
To Mænd kundgjöre, at de vare tilstede, da Haldor Halvardssön leverede Andres Sigurdssön 66 Mark, hvilke denne efter fremlagt Fuldmagt skulde oppebære for Arne Brynjulfssön.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Hr. Arild Grönvold, 1883). Begge Segl (Bomærker) vedhænge. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 352, IV No. 389 og 399.)
Ollum monnum /th/eim sem /th/etta bref sea eda h/oe/yra senda /TH/order Ogmunderson ok Hedin Vikinsson q. g. ok sinæ yder gerom mitt kunnicktt at /th/orssdaghen fysster j *vestrenom a setta are rikis okars virdulighs herra Hakoner med guds naad Norrexs konnongs varom miitt a Hollæimi j Vesongh /th/a er Haldor Haluarderson anduardede up Andresse Sighurder syni sæx merker ok sæxtighi marka firir Arnæ Brynniulfsson h/oe/yrdum miitt ok bref fyrnæms Arnæ at ader næmder Andres skyldi /th/a penninga vp bera af oftnemdum Haldore ok till sannynda settum mitt okor jnsigli firir /th/etta bref er gort var degi ok are sem fyrsegir.
[kun]nigt at mer v[arum] . . . . . . . . [sto]fuonne .j. Gulszlagara hussu[m j Tuns]berghi .a. sunnodoghen nessta . . . . . . .iiii. ar[e rikis okka]rs vyrdulax herra Hakonar med gudes n[ad Nore]x konongs
Kong Haakon (VI. Magnussön) bestemmer, at den gamle norske Lov og ingen anden skal være gjældende i Jemteland, og fritager Indbyggerne for alle Nevninger og Ledingsferder, som ikke ere almindelig paabudne, og navnlig for de af Magnus Gregorissön paalagte.
Efter Afskrift p. Papir fra förste Halvdel af 16de Aarhundrede i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 10. c). Uden Bekræftelse og Forsegling. (Trykt i Norges Gamle Love III S. 185 og i Saml. t. d. norske Folks Sprog og Hist. I S. 37. Jfr. ogsaa P. A. Munch, Det norske Folks Hist. VII S. 758 og 878 f.)
Hakon med gudz nad Noregs ok Suia konunger Sender allum theim som byggia ok bo i Iemptalande Them sem thetta breff sia eller høyra quedia gudz ok sina wer vilium ath ther vithir ath med radhe ok samtykth varra godra manna tha haffwm wer thessa skipan ok nader med idher gorth ath ther skulur hædan aff, aff wara vegna boa ok wæra vidher foorn ok gamul Noren lag, sva ath ingin vara Syslomanna lagmanna ne vmbodismanna ne hwar thil annarss aff almuganum skal thil annars thala [9 aar1364] vthan Noren logh, geffwm veer idher ok med tesso waro breffue sakar godha manna bønestadh quittha ok lidugha fyri neffdhum allum ok ledangerss ferdum nema twi ath einss ath weer kunnom terss vidher ath tyrffua ath weer lathum wtbiodha varn almogha j Norege tha skulu ther oss logliga lidskildo veytha sem han ok honum følgia thighat sem warom godum mannom ok idher synisth ath landeno badhom ok rikeno j Noreghe see nytsamblegth ok wuinom varom thil skada ok mothestadu fframdelis geffwm veer idher quitta ok lidhuga firi neffdh tha ok leydangersferdh sem Magnus Gregorisson haffde nemfft idher ok swa fyri alla tha saak sem ther fyri i kunnen ath komma ath theer seer allo therss viliugare ath wæria idharth egith landh fyri wara ok idra vuina agango forbiodom weer hardeliga vndher vara nadh ok hyllo Syslomannum lagmannum allum handgegnum mannum varum ok allum vmbodzmannum idher ath hindra kuælia ne vreth nokon gera mothe thesso varo breffue ok goduilia Nema hver sem thet gera vili setta vaare sanre oblidho ok a offwan ther vaan egha ath veer skulum swa latha effter sia ath adhrum skal thil vidersion verdha Thetta breff var gorth i Oslo a torsdagin nesth effter Bartolomei messo dag a tiundh aare rikiss waars Noregss ok insiglat oss sielffwm hiawarandhum
To Mænd kundgjöre, at de opgik Skoven mellem Laumagjerde (Lomme?) og Allum i Hedrum mellem Eierne Thorgils Arnessön og Thord Eirikssön, hvorved ogsaa Grændserne fastsattes mod Medalaug (Mellö).
Indtaget i en orig. Markegangs-Forretning og Dom af 6., 8. og 9. Septbr. 1690 p. Papir paa Garden Bjerke i Hedrum (efter Kopi p. Papir af et Perg.-Brev). (Jfr. Brev nedenfor af 16de Juni 1425).
Ovenbemelte gamble brevers Copier lyder ord ept(e)r anden, som følger, Nemblig det förste,
Ollum mannom them som theta bref sia eder høyra: senda Steinulffuer Ændrisson oc Gunnar Erichsen: Quediæ gudts oc sinna: kunichtgiørande att witt warom hia i Laumagiærdi west i Hæiddrombs sogn, /`a/ Krasmessö æfftona om waarit, /`a//`a/ xiiij Aar Rickis ockor wyrdulige herræ: Herre Haakener med guds naade, Norgis konninge, er thie lagde till sckoghegangu, af einar halffue: Torgulds Arnesson, en aff annera Torder Erichsön, mellom Lau [10 aar1369] magiærda och Allenma Bygda sckogs, Læiddi thar ædanefnder Thorder :ij: skilricke witteni thua, som sua æitha, Gullaugh Thordedaatter oc Olaffuer Stennulffsøn: /`a/ sua giengo fraa Klæiffuane, oc i Becken. oc oor Beckænne oc i jt fielhogh, oc sidann norder med Jndlags lidanna og under Furufieldet, oc ther lagde theu haand /`a/ Bogh, oc svoro medt fullum æidstaf, at Mædalaugha, aatto ækki lengra norder: Hafde thau thit i æidi sinom, at Alleina Bygd, aatte thridia huart kueldt, j warffvunum, fra farrem i sudnom: aate oc æiche Allæinna Bygda lengra suden mæira, end thet treidia huert kveldr: Oc till sanunda sette mir okar jndsigle fire theta bref er giort waar /`a/ aar oc dægi som foresiger:
To Mænd kundgjöre, at Halle Thorbjörnssön erkjendte at have solgt en Del af Gaarden nordre Fulgstad (nu Fogstad) i Hofs Sogn i Rördal til Amund (Thomassön?) og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra I. B. Thurmann, Eker, 1872). Nederste Kant af Brevet med Seglene afklippet.
Ollum monnum /th/æim sem /th/etta bref sea æder hæyra senda Niculos . . . . . . [sun] ok Hælleikar Steinarss sun q. gs. ok sina kunninkt gerande at [mit uarum j] hia saom ok hæyrdum a er /th/æir heldo handum saman Anun[dar Thomassun] ok Halle /TH/orbiarna sun kendiz /th/a Halle fyrnefdar at han h[afde selt fyr]nefdum Amundi attongen or einu /oe/yriss boleno minna en . . . . . iarder i Fulgstodum n/oe/rdra gardenom sem liggar i Hofs son[k i R/oe/yrdale] frialst ok hæimolt firir huerium manne uttan gardz ok innan [meder lutum] ok lunnyndum /th/æim sem till liggia æder leget hafua fra for[no ok nyio) ok firir tekit fyrsta peining ok /oe/fsta ok alla /th/er i millium [efter /th/ui sem] i kaup /th/æira kom ok till sandz uitnisburdar settum mit okk[or insigli firir] /th/etta bref er gort uar a Uidaskiage sem liggar i Bothna s[onk a Uest]foldenne a laugardagen nesta firir midfastu sunnudag a /th/r[idia are ok xx ta] rikiss vyrdulega okkars herra Hakonar meder gudess nad [Noregs ok] Suiia rikiss konongs.
[11 aar1381] 
Kong Olaf tager alle Jemtelands Indbyggere under sin kongelige Beskyttelse og lover, at de skulle holdes ved gammel Lov og Ret saaledes, som Drotseten Hr. Agmund Finssön og flere Rigsraader have tilsvoret hele Norges Almue paa Kongens Vegne.
Efter Afskr. p. Papir fra förste Halvdel af 16de Aarhundrede i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 9. c). Uden Bekræftelse og Forsegling. (Trykt i Norges Gamle Love III S. 213 og Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 37-39.)
Olaffwer med gudz nad Noregs Dana ok Gota konunger Sender allum mannum sem thetta breff sia æder høyra qwedia gudz ok sina Veer vilium at theer vithir ath veer haffwm tekit almwga varn ok tegna vara i allo Jemptelande bade leyka ok lærda bade karlmen ok quinnor ok barn thera ok hion ok varnath thera allan ok godz thera bede laust ok fasth logliga i gudz wald vara vernd ok konungsliga trausth thil alra rettha mala fwlkomlica forbiwdom hwariom manne hwer stæder eller thigundar sem hver er ok enkanneliga syslomannom varum ther samastadz ok hanss vmbodzmannum almoga varum ok tegnom ther samastadz j nakrom luth ath mistyrma afflogliga eller ok tegnom varum leykom eller lerdum nokrar rongar agangar ath veita Nema hver sem thet gørær vili sætha aff oss reidhe reffsingom ok hordom offwerkostom ok offwan aa swara oss fulla breffvabroth Fframledis aff thuy ath drotzethe war hin kæresthe herra Agmund Ffinzson ok flere varer goder men aff vare [vegna rikis rade haffwa sworith almoganum iffwer endelongan Noregh fornan reth ok gammul log ath halda ok haldaz latha aff wara vegna hwer sem ther radha mwgha aa vara vegna tha haffvom veer ok sialffwer vnth almoganum ther samast(a)dz bedhe leykom ok lærdom effther thy sem aadher er sakt ath bliffwa vidher allan theyra gambla reth ok log effter thy sem foreldrar theyra haffua nothit aff varom foreldrom konungum j Norgie ok thera lagbok vattar En fulkomlika forbiwdom veer hwariom manne ok enchanneliga syslomannom warom them sem nw æra eller them sem framleidis komma kan nakra nya eller vlagliga skatta tolla tyngxle eller alagor a them ath leggia almenneliga eller sunderliga aa nakon theyra mothe lagum eller gamblom reth med nakro matthe, en hver sem adrawiss gører skal vaarer nadher ok hylle forwerkat haffwa, viliom veer ok ath almwge vaar j Jemptalande sem adher er sakth bædhe leyker ok lærde skulu tessa wars breff vbryteliga niothande varda enkanneligha thil thess dags ath gudh giffwer oss thil [12 aar1381] waara aara ath komma var thetta breff gorth i Trondeyme med rade ok samtykth drotzethe waars adernemffde ok fleyra wara godra manna aa Olaffs voko dag then førra er weer wrdom thil konu(n)gs tekner aa fyrsta aare rikis waars Noregs vnder vara, dro(t)zetha waars herra Agmundar ok frenda wars herra Sigurdar Hafftorsonar Jnsiglom
Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Paal Nikolassön erkjendte at have givet Nikolas Sigurdssön al den Arv i Lösöre, han fik efter sin Broder Finn, og som denne havde arvet efter sin Fader Nikolas, med Undtagelse af hvad der allerede var oppebaaret og forbrugt.
Efter Orig. p. Perg. i Norske Rigsarkiv (fra Univ.s Dipl. Saml. 1846). Af de 3 Segl vedhænger No. 2 (Bomærke). (Jfr. Dipl. Norv. III No. 240.)
/TH/æt se ollum monnum kunnigt at mer Nikulas Andreson Æiriker Ærlændzson ok Fridiker Æiriksson logretto mæn vitum /th/æt firir gudi sat vera at mer varum /th/ær ner j prestgardenum j Norderherade a. Loom. aa Mariu Magdalene m/oe/sso dagen aa iii are rikis vaars. wyrduligs herræ Olaafs med guds naad Noregs. Dana ok Gota konungs, saam ok h/oe/yrdum .a. at Paall Nikulas son hællt j hand Nikulassar Sigurdarsonar ok kiændiist at han hafde gefuet adernæmfdum Nikulasse allæn /th/æn arf sem honum bar ok Finni br/oe/dr hans ærfuæ æftir Nikulas fadur sin j lausæ godze med /th/æim skylmalæ at Nikulas skal allt /th/æt lausæ goodz æigæ huarræ han kan /th/æt uppi spyriæ frealst ok hæimolt firir huarium manne firir vttæn /th/æt sem /th/æir br/oe/dr Finner ok Paal hafdu upboret æder raad firirgort af sinum fadur arfue til sanynda settum mer voor jnzsigli firir /th/etta bref er gort var j stad .aa. dæghi ok are sem fyr sæghir
To Mænd kundgjöre, at Arndor Arnfinssön erkjendte at have modtaget Betalingen for 8 Maanedmatsbol i söndre Holin i Öye Sogn i Valdres af Eystein Botolfssön.
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Holi i Öye Sogn (Valders). Begge Segl mangle. (Jfr. Brev nedenfor af 17. Januar 1427.) [13 aar1385] 
Ollom monnom /th/æim sem /th/etta bref sea eder h/oe/yra senda /TH/orer Jons son ok Jon Æirighs son q. g. ok sina mit vilium yder kunnight gera at /th/ar varom mit j hia ok h/oe/yrdum aa aa Ædrini j Læradal j Soghne a sunnudaghen nestæ eptir paaskauiku aa fiorda aare rikis okkars wirduleghs herra Olaafs med gudes naa Noreghs Dana ok Gota konunghs en /th/æir helldo hondom saman Arndor Arnfindz son af æinni holfw en af annarre holfw /OE/ystæin Botolfs son med /th/i skillorde at fyrnæfder Arndor kendest /th/a firir okker at fyrsti peiningher ok efdzti ok aller /th/ar j millim ero lokhner firir atta manada mata bol j sydra gardenom j Holene er ligger i /OE/yiu kirkiu sokhn aa Ualldrese ok till sannenda her vm settum mit okkor jnsighli firir /th/etta bref er gort var aa deghi ok are sem fyr seghir.
Breff om iij m. boll y Hollene.
Ketil (Ivarssön), Prest i Hjertdal, og Orm Olafssön kundgjöre, at Brödrene Jon og Rane Neridssönner erkjendte at have solgt til Folkvard Salvessön tre Markebol Jord i söndre Mork i Lillehered og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Sauer i Saude, 1882). Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. IX No. 244 og X No. 499.)
Ollum monnum /th/æim sem /th/ette bref sea æder h/oe/rer sender Ketil prester j: Hierdali Ormer Olafson Q. G. oc sine kunnic gerande at a fyrsto are rikis varer virdelige drotneng. drotne(n)g. Marreta /th/a varum mer hyia sam oc h/oe/rdum a a Lonum er ligger j Hiertals sokn er /th/æir heldo hondum saman Folkuarder Solleson en af annere halwo Jon Neridson oc Ranni Nerison broder hans kendos /th/a fyrnemder br/oe/der at /th/æir hafdo selt fyrnemdum Folkuarde Sollesyni /th/rigghe markaboldh jerdær j. synsto gardenum j Mork er ligger j Litloheradhe med fyske oc fylle *vttengarsd oc innen (med) lutum oc lynnindum er leghet heuer /th/il /th/iere jerdær fra fonno oc nyiio frals oc hemolt fyrir hworium manne kendes oc sswa fyrnemder br/oe/der Jon Neridson oc Ranni at /th/æir hafdo vp heimt fyrsto penig oc efsto oc alle /th/er mellum efter /th/wi som j [14 aar1388] koup /th/ere kom gauo /th/æir fyrnemder br/oe/der Folkwarder Solleson kwitten oc ollungis lidugen fyrir /th/et jerdæruer(d) oc til sannindo setto mit occor insigle fyrir /th/ette bref er goor war a Lonum a manedagen nesto epter krossm/oe/so a degi oc are som fyrrir seggir
Mork j Lisleheredh
Amund Paalssön, Lensmand i Solör, kundgjör, at han i Ombud for Haakon Top optog Prov efter Begjæring af Arne Steinssön paa egne samt Margrete Alfsdatters og Peter Holmgeirssöns Vegne paa den ene Side og Thord Paalssön paa den anden angaaende Bergergaardene og Hildingsöerne i Bergs Sogn i Solör med Hensyn til Grændser, Skov m. m.
Efter Afskr. p. Papir fra Slutn. af det 17de Aarhundrede paa Ljan i Akers Sogn. (Jfr. Dipl. Norv. VIII No. 241 og XI No. 137 samt ovenfor No. 1 og 2).
Allum Mannum them som dhette breff see eller höra sender Amund Poffuelsön lensmand i Sollöer Qvedie Gud och sine kuntgerande at i löffuerdagen nest epter paaske daug a vij aare Rigis mine vördige Herra Ericks met Guds naade Norrigis Dana och Suerrigis kong i ombud Haagen tops vaar eg a Kirckebergom i Sollöer tog eg ther tre proff och skilrigk Margrete Alffsdaatter, Arne Stærnersön och Peder Holmgiersön om æiger i Berge Sogn i Sollöer och till Hildnis Øerne, hiaværendom Saxe Halstensön oc Morthen Odnum (d. e. morgum odrum?) godhom mand kom tha a steffne for mig aff eine Halffue Arne Steinsön, en aff andra Halffua Torder Paalzön och kiendis thet at Arne Stæinsön haffde hand steffnet till Kirkeberger i ombude Margrete Alffsdaatter Petær Holmgiersön och a sielff sinæ vegne och tha vaar hands rette steffne dag at höre ther proff och schillrick som hand haffde fremset och ther kiendis dhera thet getta for godom man om æiger ther och till lönde som ligge till forneffned Bergergaardom, begge och Hildins Øruna saa och at tia ther sit proff och skillrike som hand haffde firsæt om hun haffde nogen louglig suar eller modkast ther vdj, tog æg thær dha iiij mana vitne er saa heidte Halvard Bardersön Tronder Siugersön Paal Anvlff sön och Taar Halvarsön och saa suora a Bog met fullum æidstaff at öster till Biörebegken er innan affter till Berger gaardom begge och tho æiger dhæir hog och *och haffn till Hammars och Lysijstad, och thræj vdgaarda j Nidaschogenum oc iche mere, end østen till [15 aar1396] Biörebecken er samæige till forneffd : Bergergaardum begge och Hildins øierne i Nidaskogenom saa möget som för haffuer veret at forno. Och till sanndæ setter tesse gode men Halsten Siugersön och Torer Torkielsön logretismend i Sollöer sin indsegle met mino for thette *thete breff ær giort vaar a dag och aare som fyrsiger.
To Mænd kundgjöre, at Folkvard Solvessön indestod Aslak Sigurdssön for 4 Markebol Jord i Rome og 2 Markebol i Hesledal i Grandshered, medens Aslak indestod Folkvard for 4 Markebol i Loftsgaarden i Landsverk i Lillehered.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Sorenskriver C. N. Schwach i Skien, 1852). Begge Segl mangle.
Ollum mannum /th/eim sum /th/etta br(e)f sia æder hyyra sændr Jon Halvarzson ok Halvarder Jonson quediu gudz ok sinæ kvnnvkt gærande /th/æt wer varum aa Hafstænæ j Grandals hæra/th/æ halvom manadhæ firir langa fasto aa viii (are) rikys okkors virdolix herra Æriks med gudz nadh Norikx kungs saghum mit ok hærdum aa ær /th/æ hældo handvm samman af ænnæ halvo Foquar/th/r Sullason æin af annaræ halvo Asslakr Sighordhason ok borgha/th/æ ok /th/a fyrnemdr Foquar/th/r Aslakyæ Sighvr/th/asyni . . . . . iiii marka bool jordhar j Romæ æin ii marka boll j Hæzhlædalæ j Grandalzs hæra/th/æ æin Aslakr Sighur/th/ason borgha/th/æ Foqvar/th/æ Sollasyni fyoghvora marka boll j Lopzgar/th/ænum j Lellha hærad/th/æ j Lanzsværkyæ j Lizlahæra/th/æ frælsth ok hæmult firir huarium mannæ med allum lottvm ok lunnindum sum til liggr ok læyyht fra fvnno ok niyio ottan garzs ok jnnan fizkyæ ok fighlæ ok allum til laghum ok sanninda hær vm settum mith (okkor jnsigli) firir /th/etta bref ær gyort var a dayi ok aræ sum firir sæyir.
Nikolas Sigurdssön, Prest paa Svarvstad, og to andre Mænd kundgjöre Afslutningen af et Forlig mellem Sven Gunnarssön og Gunleik Eyvindssön, hvorved den förstnævnte afstod til Gunleik en Del Jordegods paa Vestfold.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra N. L. Gjettrong i Lardal, 1875). Alle 3 Segl mangle. Den forreste Del af Brevet afskaaret. (Jfr. Dipl. Norv. VIII No. 208 og Brev nedenfor af 17. August 1449). [16 aar1399] 
[Ollom monnom /th/æim sem /th/etta bref sea æ]dar høra sender sire Nicolos Sigurdason prestar a Swaruastadom Gunnar . . . . . . . . [oc] . . . . . . . . . . . [q. gu]des oc sina mer vilium ydar kunnith gera at mer vorom j presgardenom [j Lagardale j Swaruastada sokn a Uesf]ollenne a manadagen nestom epter Brette messo a .x. are rikis wars virdu[legs herra herra Eiriks med gudes] nadh *nad Noreges konungs, sagom mer oc hørdom a at Swen Gunnarsson af[hende] . . . . . . . . . . . . . [Gunleike] Euindasyni bref /th/augh sem ligia firir jardom /th/æim sem Gunnar fyrnemdar . . . . . . . . . . . . . . . . . . r sin j /th/essom jardom sem her nemnasz fyrst j Granyna nørsta gardenom . . . . . . . . . . . . [sem ligar] j Styraualla sonk j Lagardale oc Gunnar opth nemdar køpthe af Orme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . lauk. Jtem ii marka boll fonth j Hallens /th/ueith sem ligar j Andabu [sonk a Uesfollene oc Gunnar (?) op]th nemdar fek af Steinulue Einarssyni firir Honnangamon sydre garden [sem ligar i Kuelds sonk j Nu]madale a Uesfol jtem merkar bool fonth j Flotenne j sydragardenom [sem ligar j Andabu sonk oc Gunnar opthnemdar fek af B]iarne Biarnasyni firir eith sal frialst oc heimolt firir hauriom manne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . /th/a tok Gunleikar opth nemdar j handh Swens opth nemps oc kyste han [firir munnen oc gaf /th/a Gunleikar opthnemdar] [Swen vph vidar Swen ofwn oc jluilia: swa skal oc Swen enthe abyrgias . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . [b]refuom huat agangur /th/er kunnu til komma. Oc skulde huar /th/eira hitta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En Swen gaf Gunleike eina litla bredøxe j uingafuo: gørde /th/etta [handaband opthnemdar Gunleikar] . . . . oc j uirdin vidar gudh oc [sin firir saal fadur sins firir sek oc sina ep[tir kommande] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Swen oc hans eptir kommande Oc til sannynda her *her vm settom mer [vor incigle firi /th/etta] bref er giort var deghe oc are sem fyr sægir.
[17 aar1400] 
Biskop Jakob i Bergen stadfæster et Mageskifte, som Sira Ogmund Olafssön i Vik i Nordfjord har gjort med Sigurd Valthjofssön af begge(?) Kirkers Gods i Vik.
Efter bekræftet Afskr. p. Papir fra 1. August 1602 i Indvikens Prestearkiv. De to paatrykte Segl affaldne. (Se nedenfor No. 22).
Weer Jacob med gudz naad Biscop i Bergenn kungerum /th/at allom monnom med /th/esso varo brefue at wer stadfestom /th/at jordarskipte er sira *Ognundir Olafsson prester i Vikum i Nordfiordu(m) hefuir giort med Sigurde Val/th/iofssyni af beg[ia] Vika kirkiom medr allom /th/eim greinom ok articulis sem brefuid /th/arum giort tilsighir ok /th/(e)tta vaart bref er medir fest Ok till meiro visso her vm settom meer vaart jncigli fyr /th/(e)tta bref er giort var i Berginn synnodagen neistan eftr Mario fyrre anno domini M o cd. o Kiennisz ieg Jon Mognszøn Sogneprest till Jnduig och witterligt giør met denne min egen Haandschrifft att denne Breffuisere Suenke (Suercke?) Bertilszøn paa Berge haffuer leent mig tuenne pergementz Breff liudendis Ord fra Ord som forsch ne Copier liuder och jndeholder, huilcke ieg loffuer nest Guds Hielp at skaffe hanom tillbage i nest tillkommendis høst, naar ieg kommer fra Bergen och haffuer ieg till widnisbyrd tryct mitt Signete wnder dette Breff, och wenligen haffuer ieg ombedet Erlig och welact Christen Sørenszøn Kong Mats Foud offuer Norfiordleen dette Breff met mig att forsegle till widnisbyrd att ieg dette forsch ne haffuer wdloffuit, och nest Guds hielp will holde for ne Suercke (Suenke?) skadeszløsz i alle Maader Schreffuit j Jnduigs prestegaard i Norfiord den 1. Augusti Aar 1602.
Berge och Languin. - Langvin och Bergie.
Sigbjörn Ogmundssön erkjender, at han har solgt til Thord Thorgeirssön, hvad han eiede i Gard i Grue Sogn i Solör, som er 2 Örtogsbol og 2 Pendingebol, tilligemed Kvernestödet I Auridebækken, der rinder ud i Thjuren, samt at han derfor har oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg., tilhörende Skolelærer Chr. Hagen i Romedal. Alle 3 Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 551).
/TH/æt se øllum godhom monnom kunnikt at ek Sighbiorn Oghmundzson kiænniz /th/æss med /th/æsso mino brefwe at ek hæfuir sælt /TH/ordhe /TH/orgæirssyni swa myklæ iord som, ek atte j Gardhe, som liger j Grafw sokn j Soløyium, som er tuæggiæ *øttoghæ booll j Gardhe ok ii pænigæ boll, ok kwærnæstødhet med, sem liger j [18 aar1400] Aurydhæbækkænom j Sudrbærgs skoghenom som rænnær vt j /TH/iurunæ, som liger j fyrnæmfdri Grafw sokn, frialsæ ok hæimhollæ, firir hworium manne, med ollum /th/æim lutum ok lunnyndum som /th/ær till liger, ok leghet hæfuir fra forno ok nyio vttæn gardz ok innæn, kiænniz ek ok /th/æs at ek hæfuir wppboret af adrnæmfdum /TH/ordhe fyrstæ pænigh ok øfstæ, ok alla /th/ær j mildium bædhe firir iord ok kwærnæstodhe, æftir /th/y som j kawpp okkart kom, till sannyndæ sættu /th/æsser godher mæn Sebiorn /TH/orbiornsson ok Ommundr Aslakxsson logretto mæn j Soløum sin, insighli med mino firir /th/ettæ bref er gort war, a Arnese j Soløyum sunnodagen nest firir Klemetz møsso oc xii are rikis mins wirdulegs herræ Eirikx med guds nad Noregs Dana, ok *Sk Swyrikis konongs
kiøbe bref paa endel vdj Gard-breff om Gard och de quernnestøde i Ørebeken
To Mænd kundgjöre, at Gunhild Ormsdatter gav Sira Asle Thorsteinssön Löfte om at skjænke Heggens Kirke og Prest til Bönnehold for sig de 12 Öresbol i Dölvin (Dölen) i Furefjerdingen i Heggens Sogn paa Modum, som hun selv eiede, dog saaledes, at hun skulde beholde Godset, saalænge hun levede; hendes Mand Thorgrim var Eier af andre 12 Öresbol i Gaarden.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Christiania Bispearkiv). Huller efter 3 Segl, der mangle, Seglremmer i de 2 sidste. (Jfr. Dipl. Norv. IX No. 192, 222 og 312.)
Ollom monnom /th/æim sæm /th/etta bref sea ædhær høyra sendæ Hergiuls Haluardzsson /TH/orgrimær Eirikxson q. g. ok sinæ kunnight giorandæ at mit varom a Disinæ vm midsumars løtid a xii aræ rikis okkars virdulex herræ herræ Eirikx med guds naadh Norex Swia Dana Gota konungs saghom mit ok hørdum a at Gunildæ Orms dotter helt j hond siræ Aslæ /TH/orsteins sonar ok gaf gudi til heidærs Hegginæ kirkiu xii aura bol j Døluinæ sæm liggær j Furæ fiord(on)gh j Hegginæ sokn a Modeimi ser til bønahaldzs ok prestæ huorium eftir annan til æuærdaligra eigho eftir hennæ dagha siolf skal hon ok fylgia fyrnæmdæ jord Disinæ (dvs Døluinæ ?) æ medan hon lifwir sidan skulu prestar æ huar eftir annan eigha fylgha til bordheldzs ok /th/ui gaf ek /th/ett til kirkiunnæ at /th/eir penningha sæm /th/er varo firi loknær varo med mino retto erfuadæ afladæ en /TH/orgrimæ min husbondæ fylghir oddru xii auræ boleno vp a /th/essæ giof hørdæ ek fyrnemdær siræ Aslæ vpp a at fyr [19 aar1401] næmd Gunildæ /th/essæ jord swa gaf ok sannar ek /th/ett her med mino jnsigli firir [bref /th/etta er giort var fredaghen nest eftir corporis Christi a deghi ok aræ æm fyr seghir
Thorbjörn Andressön, Prest paa Vinreid (Gloppen), og to andre Mænd kundgjöre, at Sira Ogmund Olafssön, Prest i Vik, med Biskop Jakobs Samtykke tilskiftede Prestebordet 81/2 Maanedmatsbol i Skakketeig i Langvin i Indviken i Nordfjord fra Sigurd Valthjofssön, som igjen erholdt 7 Maanedmatsbol i Berge og 4 i Hammer i Utviks Sogn i Nordfjord, hvilke för havde ligget til Langvin under Prestebordet.
Efter bekræftet Afskr. p. Papir fra 1 Aug. 1602 i Indvikens Prestearkiv. De to paatrykte Segl affaldne. (Se ovenfor No. 19.)
Ollom monnom /th/aim sem /th/eta bref seia edh hoyra sændha /TH/orbion Andresson prestr a Vinreidhi Sivurdar Sæmvndarson ok Biorn Jon son q. g. ok sina. meer vilivm idher kunnigt gera at meer varom i preststovona a adhrnemdo Vinreidhi saam ok høyrdom a er /th/eir heldhe hondom saman Omvnder Olafsson prestr i Vikvm af einni halfvo en af annara Sivurder Vall/th/iofson vndir /th/at skilordh ok kavpmala at /th/eir skiptu iordhom sin i millivm met /th/essere grein at herra Jakobh met gudhes miskvni biscop i Børghvin /th/ottæ /th/et raadh vera ok sam/th/ykti met sinv brefe so liodhvnde at adhr nemdr sir Ommvnder skal eigha halfs ix mamat booll i Skakkateigh er liggr i Langvini i Invikvni j Nordhfiordhvm vndir prestbordet hver eftir annan frialst ok heimolt firir hverivm manne met ollom /th/eim lvtvm ok lvnnyndvm sem /th/er til liggr ok leghet hefer ifra forno ok nyghiv til æverdvlignr eigner ok frials forrædha vttan gars ok innan prest eftir prest sem adher sogdom vndvn skildri sesstovone ok alt /th/at sem henne fylghir ok nallghæfast er ok vndir /th/eiri /th/ekkiv er ok frialsligha brot at taka, met godhom vilia en adher nemdr Sivurdr skal eigha /th/er aftr i mote met ia ok sam/th/ykt vurdulige hærra sem adher sogdom vii mamatboll i Berghi ok fivura i Hamre sem liggia i Vutvika kirkiusookn i adher sogdhom Nordhfiordhom ok vndir prestbordet hefer leghet in til Lavngvin skal opt nemdr Sivurdr /th/esser tvær jerder eigha til everdælignr æigner ok hans erfvinger ok eftirkomandha met fyrra skilordhe skal ok hvar fyllgia sinv kavpi ok jordu vare komande so framt sem vurduligha hærra opt nemdr [20 aar1401] vil /th/at stadhfesta met sinv brefe sem fyrsogdom Ok til sannynda her vm /th/a sedtom meer vaar insigli firir /th/(e)tta bref giærdh ok grein er giordh var a midvikvdaghen nestan firir Olafsvoku dagh fyrra a xii are rikis vars vurdvligr herra Eirikr met gudhes nadh Noreges kononge Ok en til meire sannynda /th/a setti ek opt nemdr sir Omvndr mit insigli nest siri /TH/orbinni firir /th/(e)tta bref giærdh i (dvs ok) grein sem fyrsogdom.
Tre Mænd kundgjöre, at Anund Gudleikssöns Hustru Aasta Haraldsdatter og Jon Anderssön erkjendte at have solgt til Arne Thorbjörnssön 1/2 Markebol Jord i Gaardene From og Stange i Sande(hereds) Sogn, som var dem tilfaldt i Arv efter (Arnes Hustru) Ingerid Olsdatter (dvs Alfsdatter), og at have oppebaaret Betaling derfor.
Efter Oversættelse (af Ole Olsen) fra 18de Aarhundrede p. Gaarden Unneberg i Sandehered. (Se Dipl. Norv. I No. 542 og 561; II No. 557; III No. 329, 406, 454, 460, 496 og 607; VII. No. 325.)
Alle man dem som dette brev see eller horer kiender (dvs sender) Torsten Gauthesen Reder Iversen Anfind Torgursen gode gud (dvs quede guds) og sine kunigt gierande at vi vare paa [skovene sage stevne paa From nördre gardene som liger i Sande sokn paa aastedfald, Magnus meso dag paa 13 de aar rigerings vores værdelige herre here Erich med guds naade Norges konge saasom (dvs sogom) meer og hore paa at ter de taus (dvs /th/aug) holdet handen sammen af eine halve Arne Torbiornsen en af and(r)e halve Anunder Gulechsen og Aaste Haralsdater hvis eigen kone med mig egen kone [med mig kom skilorde at fornevnte Jon Andersen og Aaste havde sælt Arne Torbiornsen halva markaboll jorder paa Fromegardene og Stange som liger alle samen i fornevnte Sandsokn dem var i arv efter Ingiride Olsdater frelsz og hiemlet for sig og sine arvinger med alle luter og lundom som til liger og liget haver fra fordum og nye vtte garden og inne (dvs uttan gardz ok innan) vedkiente og offernevnte Jon Anundarsen og Aaste taus (dvs /th/aug) havde opeboret af Arne Torbiornsen fyrsta pening og aate (dvs øfste) alle der i melem baade for iorder och saa for løse peninge saa dem for den arv efter Ingiride Olsdater der for gav taus (dvs /th/aug) Arne Torbiornsen [21 aar1402] qvit og løs ledig for sig og sine arvinger om fornemte arv efter Ingerid Olsdatter. til sanninde herom setter vi vor indsigle for dete brev der giort var dag og aar som forsiger. Copie af gamle Pergament udstæd i Kong Erichs Tid Norske Koninge, udtolket saa meget som muelig af Ole Olsen i Hast.
Gunnar Ölverssön kundgjör, at han med Samtykke af sin Hustru Gro Thorgeirsdatter har solgt til Thorbjörn og Thjostolf Arnessönner 13 Maanedmatsleie Jord i vestre Thveit i Aamlid Sogn og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Gjeveland i Aamlid 1886). Alle 3 Segl mangle.
Allom monnom sæm /th/etta bref sea edr høyra gerer ek Gunnar Olfu(e)rsson kunnigt at ek kennezst med /th/erso opno brefue at ek med iayrde kono minnar Groa /TH/orgeirsdotter hefur selt /TH/orbiorne Arnesyni ok /TH/iostolfue Arnesyni iard mina xiij mamataleighu j *westarstasta gardenom a /TH/ueit sæm liggr j Aamliidha sokn med ollom lutom ok lunnendom sæm /th/r liggr *liggr edr leghet hefur fra forno ok nyiu kennezst ek ok adrnempdr Gunnar at ek hefur vpboret hwern penning eptr /th/ui sæm j kaup okkart kom /th/ui borgar ek firnempdr Gunnar adrnempdom /TH/orbiorne ok /TH/iostolfue adrnempda iard frealsa ok akæralausa firir meer ok minom erfuingium ok ollom æptr komandom vnder /th/ratnempda /TH/orbiorn ok /TH/iostolf ok /th/eirra erfuingia til alz odalss ok euerdeleghrar eghu ok alz afredes. Till sanninda her wm satto godher men /TH/orkiel Helleiksson Aslakr Gunnarsson ok Biorn Audhunsson siin incigle firir /th/etta bref er gort war a /TH/ueit manadaghen nest firir assumpcionis sancto Mariu a xiiii are Rikiss mins wyrdulecs herra Eirics med gudz nad Norecs konungs
To Mænd kundgjöre, at Helge Steinarssön, Svein Andressön og Peter Nikolassön samt deres Hustruer Gunhild, Bothild og Ranveig Gunnarsdötre solgte til Gyda Ogmundsdatter tre Öresbol i den östre Gaard i övre Valle i Onsö.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Danske Geheimearkiv 1851). Begge Segl mangle. [22 aar1404] 
Ollum monnum /th/æym sum /th/etta bref sea æder heyra seinder Wigleyker Arnasson ok Gwnnulfuer Nicholossson q. g. ok sinna mit willium yder kun(i)kt ghera at mit warum a Hussabhy sum liger j Tessalla a *fryssta wetter dagh a xvi are rikis okkars wirdulikx herra Eyrikx med gudz nad Norikx kunghx sagum ok heyrdum a at /th/au heldo hondum samman af einna holfuo Helgæ Stinnarsson Gwnnilda Gunnars dotter Swein Andresson Botilda Gunnars dotter Peter Nicholossson ok Ronnaugh Gunnars dotter en af annare holfuo Gydda Ogmunda dotter m(e)der /th/y skilordæ at oll /th/au keyndis firir okkor at /th/au hafua selt Gyddu fyrnemdræ /th/riggia aurabol j awsstassta gardenum j æfra Wellæ sum liger j Oddenzsæyy frialst ok heimholt ok akkeralaust firir hwarium mannæ m(e)der ollum lutum ok lunindum sum til liger ok leget hafuer fra forno ok nyiw wttan garzs ok jnnan, keyndus /th/au /th/a ol Helgæ Swein ok Petter ok allazs /th/eyra kwinnur adernemda manna at /th/au hofdo vp boret af fyrnæmdræ Gyddw Ogmunda dotter fyrsta pænnigh ok æfsta ok alla /th/er j millium efter /th/y sum j kaup /th/æyra kom ok til saninda her wm /th/a settho mit okkor jnsigle firir /th/etta bref sum gort war degi ok are sum fyr seyghir.
Morten Mortenssön erkjender at have solgt sin Kones Gods i vestre Tendenes (Tennäs i Herjedalen) til sin Broder Olaf Mortenssön samt Peder Jonssön for 30 Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i kgl. Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Brevet synes kun at have havt et Segl, der mangler; det er skrevet med en Haand fra anden Halvdel af 16de Aarhundrede og er kun et Uddrag af et Brev, trykt nedenfor ved 29 Juni 1507. (Trykt i Svenskt Diplomatarium fr. 1401 I No. 797.)
Kendis jagh Morthen Morthenzendh met thette mitt obne breff: thet jegh haffuer soldh myndh konis gods: som lygger y Tendenes y vester gaardhen: beskederlyghe danne mandh som er myn broder Oloff Morthenzend och Peder Jonssen: for xxx mark: och oppe boorit fførste pendigh och syste och alle som y kyøff kom: saa megh vell nøgis; tyltacke och aff hender samme jorde part fraa megh och myne arffuingh och tyll myndh broder Oluff Morthenzen och Peder Jonzen och teres arffuingh ty(ll) euighe [23 aar1407] tyd mett lundom oc lutom y vaade och tørre: fry oc frelssit for fød och vfød oc alle myne effther komere: tyll vijdnis byr hynge vy vore inde seghell for thette breff (och bede) Oluff Haluorssen Haffthor y Vygh om theris indzegell for thette breff m cd vij.
Tennäs.
To Mænd bevidne, at Magnus Björnssön solgte til Gyrd, vestre Opetand i Nes Sogn (i Jemteland) og erkjendte at have oppebaaret Betalingen.
Efter beskad. Orig. p. Perg. i kgl. Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Trykt i Svenskt Diplomatarium fr. 1401 II No. 931.)
Alla the thetta breff høra ælla se helsom vi Thillogher . . . . . . . Alffuer(?) j Wallom(?) kænno(m)ps vi med thesso varo wpno breffue at vi [nær] warom hørdhom ok saghom at b[iskedhen man som] heter Magnus Byørnsson sældhe biskedhom manne Giordh K . . . . then luth som ligger j væstre [gardenom] j Opetand j Nes sokn med allom thillagom som ther till ligger ok leg[hat hafuer fra] fonno ok nyio alzengo vn[dentakno] . . . . . . . frit ok frælst fore huariom manne vndan sik ok [sinom arffuom] ok vndher for dan Giordh [ok hans arffua] til æuærdelika ægho ok med thesso samo breffue [kænnomps] vi at for der Magnus Byørnsson kændes sik vp[boret] haffua helan pæning ok halffuan ok alla ther j millan sik til . . . . . . . lika giort fore then sama jordh utan(?) . . . [nog]hre hindher ælla tiltalo lidha aff honom ælla aff hans [epter]komandhe om thet sama jordha køp som fore [seghir]. her til mera visso ok rættæ vitnisbyrd hængiom vi varo incigle føre thetta breff som skriffuat var [vidh] Hoffs kirkio arom æpter gudz byrdh millesimo quadringentesimo viij to xj die mensis Februarii
Abbed Nicolaus af Tuterö og hans Konvent gjöre Ivar Olafssön og hans Hustru Ingegerd Nilsdatter delagtige i deres Ordens aandelige Goder og, naar deres Död er meldt, i Sjælemesser og Bönner, der aarlig blive holdte i Klosteret.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Valde i Vaage 1888). Seglet mangler. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 635, V No. 373 og VIII No. 285). [24 aar1410] 
Honestis coniugiis Juaro Olaui Inngerde filie Nicolai frater Nicolaus abbas Tute insule totusque conue(n)tus monasterii eiusdem salutem et suffragia oracionum deuotarum exigente pie deuocionis affectu quem ad deum et ordinem nostrum et potissimum ad monasterium nostrum desideranter habetis et studiose geritis humili peticioni vestre benigno concvrrentes assensu, concedimus vobis plenariam participacionem omnium spiritualium bonorum que in domo nostra ac in toto ordine nostro die noctuque fiunt et decetero fient in vita vestra pariter et in morte jta quod tamen obitus vester nobis fuerit nunciatus absoluemini sicut vnus de nobis omniumque missarum et oracionum quas pro nobis nostrisque confratribus annis singulis iniungimus faciendas effici(e)mini participes et consortes in cuius rei testimonium siggillum nostri conuentus presentibus est appensum datum anno dominj m o cd o x o v idus Nouembris
To Mænd kundgjöre, at Gunlef Thorgerssön erkjendte at have solgt 61/2 Maanedmatsleie i övre Romundstad i Molands Sogn (Vegardsheiden) til Thorgius Asgautssön og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Univs. Dipl. Saml. 1846). Brevet har havt 3 Segl, hvoraf kun 2det vedhænger, utydeligt. (Se Dipl. Norv. X No. 95, jfr. m. XI No. 119-20, 163, 204, 217, 231 og 308.)
Ollum monnum /th/em sem /th/eta bref sa ok hæra q. g. ok sina kunic gerum at jek Born Odunson *Toder Eilifson at mit uarum [jha i /th/ha ok hærdum a at Gunleuer Torgerson kendis /th/es at han hade selt Torgus Asgautson halft vii mamate leu j Romundasta i æuer garde sum ligger j Molan kirkiu sonc fre(l)sa ok hemal fire ser ok sinum retum eruigium [ok fir allum loclic agongum meder ollum lutum ok lu(n)endum sum til haua legit fra fornnu ok nyu Ok kendis /th/a fyr nemder Gunleuer at han hauer boret up fysta penic ok siasster ok alla /th/er i millum Til sanninder her um sette mit okor inscile firi /th/et er gort uar a fredag nesta firi vii vicu fasstu [xxiii a iii are xx rikis uars uirdilig herre herre Eiricker med gus na Noric kk
Breff om öffvirgard Romundstad,
[25 aar1413] 
Thorald Gunnarssön (Kane) kvitterer for Thegn og Fredkjöb, som (hans Morbroder) Hr. Gaute Erikssön har oppebaaret af Eyvind Halvardssön, der uforsætlig dræbte Thormod Bergulfssön.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Luraas i Tinn, 1882). Seglet mangler. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 685.)
Thet se ollum godhum monnum kunnikt at ek /TH/oralder Gunnarsson kenniz med /th/esso mino opno brefe at ek hafwer gefuet Æiuiindh Halwardsson sem skadæ vardh /TH/ormodhe Biorgwlfssyni wforsynio kuitthan ok ollungis lidugan bædhe fyre /th/ægn ok fridh kaup sem herre Gaute Eirikxson hafde vpporet ok til sanyndæ her vm satte ek mith incigli fyre thettæ bref er giort war a Bærghe swnnodagin nest fyre Margaretæ messo ok iiii are ok xx rikis mins vyrdwlikx herræ Eirikx med gudh nadh Norikx konungs.
To Lagrettemænd kundgjöre, at Nikolas Olafssön som Gunnor Sveinsdatters Ombudsmand förte Vidner baade for, at Thord Viljamssön var rettelig stevnet, og for at Orm Thoressön med fuld Bevidsthed, skjönt syg paa Legemet, gav Gunnor 1/2 Markebol i Övreberg i Hedinstad Sogn i Sandsverv og derhos bad sin Maag Thord at holde hans Gave.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Univ.s Dipl. Saml. 1846). Begge Segl (Bomærker) vedhænge. (Se Dipl. Norv. XI No. 74, 217 og 231.)
Ollom monnom /th/æim sem /th/etta bref sea ædær høyra senda Ormær Bionsson ok Gunni /TH/orbionsson logretho men q. g. ok sina kunnikt gerande at mith vorom a Heidinstadum i Sanzsuerfui a rettom stempnobøø i Heidinstada sokn a /th/osdaghen i fysto viku fastu a v are ok xx ta rikis okarss vyrdulegss herra herra Eirikss med gudz nad Noregss konongs saghom ok høyrdom aa at Niculoss Olafsson i fullo vmbode Gunnoro Sueins dottor leiddi ii manna vitnæ en sua hæitha /TH/olleifuær Bionsson ok Sigurdær Eilifsson ok sua a bok suoro med fullum eidzstafuæ at /th/æir voro i hia ok høyrdo aa at Niculoss stempdi /TH/orde Viliamssyni heiman fra sin ok til Hæidinstada firnemdan at lyda ædær læida vitnæ vm /th/a giof ok tilltalu sem Ormær hafde gefuet Gunnoro læidi ok Niculoss ii vitnæ en sua hæita Gudrun /TH/ordadotter ok Gudrun Clemetzssdotter ok sua a bok suoro med fullum eidzstaf at /th/æær [26 aar1414] sogho ok høyrdo aa at Ormær /TH/oresson gaf ok afhendæ Gunnoro Sueinssdottor halft mærka boll jærda i øfra Berghi sem liggær i Heidinstada sokn i Sansuerfui frialst ok hæimolt firi huarium manne høyrdom mith ok at Ormer bad /TH/ord magh sin at halda /th/a giof ellegha missi /th/u meira firi minna var Ormær krankær at likamme sino /th/oo var han heill at vithi sinum ok til sanynda her vm /th/a settom mith okor incigli firi /th/etta bref er gort var aa deighi ok are sem fyr sægir.
Øffrebergh
To Mænd kundgjöre, at Helge Aanundssön erkjendte at have solgt 3 Öresbol i övre Skog i Sande Sogn til Klemet Klemetssön og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig.(?) p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Vestfold 1888). Nederste Kant af Brevet afklippet; dog synes der at være Spor af Huller efter 6 Segl. Brevet er muligens en Afskr. fra en noget senere Tid.
Ollum monnum /th/æim sem /th/etta bref sia ædher høyra senda Gunleicer Gudiulfsson oc Saxbion Assulfsson q. g. oc sine mit villium ydhr kunnikt gera aat mit varum aa Simundastaum j nædra gardhenum sem ligger j Sondina sokn aa *aa myuikadaghen nestum firir Gregoris messo aa vijj are xx a rikis vars vyrduligh herra herra Eirikz med gus nad Noreis konungs saghum oc høyrdum aa at /th/esser men heldo /th/a hondhum saman af eine haluo Helghi Onnundasson en af annare haluo Klæmetter Klæmetsson med /th/eim skylordum /th/a kendis oc /th/a Helghi Onnundasson aat han seldhe Klæmette Klæmez ssyni jjj aura boll j Skoghe j efra gardhenum sem ligger j Sondina sokn sua vell selde han /th/et a modor sine wegna oc aa kuinunne sine wegna sem aa sina wegna frialst oc heim holt firir huarium mane med allum luttum oc lunnidum sem till liger ædher legheet heuer fra fono oc nyuu vttan garsz oc jnnan oc j sama handarbandhenu /th/a kendis oc en Helghi Onnundasson aat han hafdhe vp boret af Klæmette fyrsta pening oc øfsta oc alla /th/er j mellum epthir /th/ui sem j kaup /th/eira kom jtem bar han oc sua vell vp a modor sine vegna peninga sem a sina vegna firir jordena /th/et jii aura boll oc till sannynde her vm settum mith okkor jnscille firir /th/etta bref er giort *oc var aa deghi oc are sem fyr seghir.
[27 aar1417] 
Thord Throndssön erkjender, at han har solgt til beskeden Mand Arvid Ingjaldssön, Raadmand i Bergen, Halvdelen af söndre Helgevær og saa meget, som han eier i nordre Helgevær i Budina (Bodö) Sogn, og derfor oppebaaret Betalingen.
Eft. Apogr. Arn. Magn. af fasc. 25. No 9 i Dipl. Arn. Magn. (i Univ. Bibl. i Kbhvn.), hvor Orig. nu mangler. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 684, III No. 652 og 834, V No. 597, 609, 640, 656-58, 686 og XII No. 139.)
Ek /TH/order /TH/rondasson kiænnist med /th/esso mino brefue at ek hefuer sælt biskeidum manne Aruide Jngieldssyni raadmanne j Berguen halft sudra Hælgha uær ok swa myket sem ek eiger j nordra Hælgha uær med ollom /th/eim lutom ok lunnendum sem /th/ar til ligger ok ligat hæfuer fra forno ok nyo. frij ok frialst ok akærolaust firir huarium manne er ligger i Budina kirkiu sokn a Halogha lande, vndan mek ok minom erfuingium, fyrnempdum Aruide ok hans erfvingium til æfuærdligar æignar ok frials forrædiz, kiænnist ek ok at han hafuer bittalat mek her firir fysta pæning ok efsta ok alla /th/ar j millem efter /th/y sem j kaup okkart kom swa at mek uæl at nøyger ok til sandz vitnisburdar hervm sætto /th/esse gode mæn er höyrdo a /th/ænna okkar skilmala ok sagho a okkart handarband er swa eita herra Aruider priare j Elghesæter j /TH/rondeime ok Gud/th/ormer /TH/iostolfsson raadman j Berguen siin incigle med mino jncigle firir /th/etta bref er gort var j Berguen a /TH/orsdagen nesta firir Haluards uoku anno domini m o cd o xvij o.
Fem Lagrettemænd kundgjöre, at Nikolas Thordssön og hans Hustru Joron Thollaksdatter erkjendte at have solgt til Sira Haakon Gudthormssön, Chorsbroder i Oslo og Prest paa Sande, hele Hauköen ved Engöen (i Sandehered) og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Christiania Bispearkiv 1883). Alle 5 Segl mangle. (Jfr. Biskop Eysteins Jordebog, udg. af H. J. Huitfeldt, S. 57.)
Ollom monnom /th/æim sæm /th/etta bref sea eder høyra sænda Peter Jonsson Oswalder Amundason /TH/orbiorn Biornsson Jon Kedelsson Brynuluer Olafsson lagretto men q. g. ok sina kunnikt gerande at meer warom j prestgardenom a Sandom aa huitasunnudagh a xxx are rikis wars wyrduliks herra herra Eiriks med [28 aar1419] gudz nadh Noregs konongs sagom ok høyrdom a at /th/æir heldo handom saman af æinne halwo hæiderligen man sira Hakon Gud/th/ormsson korsbroder i Oslo ok prester a Sandom en af annare halfwo Nicolas /TH/ordason ok Joron /TH/ollaks dotter æigin kona hans med /th/ui skilorde at /th/au viderkænduz at /th/au hafdo sælt fyrnemdom sira Hakone alla Haukøyna er ligger vider Ænghøyna j sama sokn a Vestfoldh frialssa ok hæimhalla fire hwarium manne viderkenduz ok fyrnemdh hion j sama handarbande at /th/au hafdo vpboret af fyrnemdom sira Hakone alle /th/a pæninga sæm j kaup /th/æire kom fire fyrnemda Haukøyna Ok til sanynda her vm sættom meer wor jnsigli fire /th/etta bref er giort war dæigi ok are sæm fyr sægir
Haukøen solgt til Sandeherrets Præstebol 1419.
. . . . . . . . . . . . . . . . sson ok Ellin[g] Olafsson logretto men q. g. ok sina kunnikt gerande at meer warom j prestgardenom a Sandom a hwitasunno dagh a xxij a are rikis wars wirdul[egs herra herra Eriks etc.] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ok suæriæ at /th/au viderkenduz at /th/au hafdo sælt fyrnemdom Petre (ufuldfört).
Haakon Gudthormssön, Chorsbroder i Oslo og Prest paa Sande(hered), samt tre Lagrettemænd kundgjöre, at Helge Halvardssön erkjendte at have solgt 12 Öresbol Jord i Auvin i Velley i Sande Sogn paa Vestfold til Frode Grundessön og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Sandefjord 1891). Af 4 Segl vedhænger Levning af 4de. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 509 og V No. 376 samt Brev af 25. Juli 1539 nedenfor.)
Ollom monnum /th/æim sæm /th/etta bref sea æder høyra sænda Hakon Gud/th/ormisson koorsbroder j Oslo ok prester a Sandom Haralder /TH/ollæifsson Anfinner /TH/orgæirsson ok /TH/ollæiuer Ogmundason logretto men q. g. ok sina kunnikt gerande at meer warom j Helgorudi er ligger j Sanda sokn a Vestfoldh a tysdagen nesta æftir huitasunno dagh a xxx are rikis wars wyrduliks herra herra Eriks med gudz nadh Noreks konongs sagom ok høyrdom a at Hæilge Halwardzson viderkendiz at han hafde sælt [29 aar1419] Froda Grundasyni xij aura bool jardar j Auuinj er ligger j Velløy j Sanda sokn a Vestfoldh frialst ok hæimholt firir hwarium manne med ollom lutom ok lunnindom sæm til liggia æder leget hafwa fra forno ok nyo vttan gardz ok inna(n) ok wp boret fyrsta pening ok øfsta ok alla /th/er j millom æftir /th/ui sæm j kaup /th/æira kom Ok til sanynda her vm sættom meer wo(r) jnsigli firir /th/etta bref er giort war deegi ok are sæm fyr sæigir
Jtt breff at Frode Gunerszön kiöb(t)e aff Helge Haluordszön 12 Öriszboll jord vdj Ouwen, dateridt det 30 kong Erich Regementis aar
Kong Erik (af Pommern) kundgjör for Indbyggerne i Jemteland, at han har forhandlet med deres Sendebud samt Lagmanden i Jemteland Haakon Lafrenssön og den kongelige Embedsmand sammesteds Jösse Erikssön og giver forskjellige Bestemmelser angaaende Sagöre, Landskyld, Thegngilde, Afraad, Gjengjerd, Kongens Ödemarker, Skindskat, Handel, Privilegier m. m.
Efter Afskr. fra förste Halvdel af 16. Aarhundrede i svenske Riksarkiv (Münch. Saml. No. 2). Uden Bekræftelse og Forsegling. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 39-42).
Wi Erik med gudz nade Danmarks Sverikis Norgis Vendis ok Gotis koningh ok Hertugh i Pomerin Helse idher war elskelighe almwe som byggia ok boo i Jempteland kerlika med gud ok war nadhe ok kungøre idher ath wi haffwe hørth idher torff ok ærendhe som war lagman ok idarth budh oss nw her oppa idthra vegna beretthe tha haffwe wi nw thalat vith war embits man Jøsse Erikson vm alla articula som wi fforstode aff them, oppa landzsens vegna ok haffwe wi sakt honum hwru ther wm wara skal først vm sakerøre. landzskyl. tengille. ok affrath Swa ath thet aff idher taghas skal i werdhøre som thet aff aller warit haffwer Swa lenghe ath wi skriffue idher nakot anneth thil ther wm Ok war retthe skat skulu i giffwe i kloffwaru ok i retthe peninghe jtem haffwa the bereth oss atth nar foghotin skal tingha med idher tha føre i fførsth en gengerdh i gardhin ok ther fortæris hon, ok sidhan gøre i en annen a mothe foghotin nar han ridher i lænith ok then forthærer foghothin thet wilie wi ok ey [30 aar1420] ath swa wara skal, wthan swa dana gengerdh som i aff aller giorth haffwa then gører framdelis ok idher skinskat skal swa gaa for gilth som idher lagmand sigher med sin eedh ath han aff aller gangit haffwer ok wilie wi ath Hakon Laffrenson skal wara idher lagman ther i landhith Sva ok i Herdal ok sighie idher lagh ok reth i millom effther then gamble lagbok ther wi nw haffwa idher wnth Swa lenghe wi biwdhe idher nakat annet thil ther vm, ok beretthe the oss wm ødhemarker ther oss thil hører ok hwarke duger saa eller sla swa ath nar idherth fææ komber ther oppa tha wardhe i ther fore hindradhe ok skule i bøtha ther peningha fore thet skal ok ey swa ware wthan hoo som wil i hegn haffwe han hegne thet som thet bør med retthe vthan er thet swa dana jordh ther oss thil hører som dugher saa eller slaa then skal man faa legie effther møgieligheth then som hon er besth belægiel(i)gien En komber nakon then som ther er reth erffwinghe thil eller odalssman the skulu wara nesth ath legie swa dana jordh, eller haffwa for retthen skat ok ther oppa byggia ok boo Ok beretthe the oss ath ther ma inghin fara thil idher ok køpslagha med idher for fogothin ther wm haffwe wi swa sakth honum effther thy ath thet komber oss ey thil skade ok han inghin hindre ther vthi som thil idher vil fara Ok haffwa her nw warith for oss mangh breff ther aff landhith som er gamble priuilegiar ok andre breff æ hwilke the helstz haffwa varith for oss ok hwar idher i sin stadh halle them med hwar annen effther thy som lagmannin ok andre godhe men med honum thykker lagh ok reth vm wara Ok forbiwdhe wi alle ware foghote ok embits men ok alla andra æ hoo the helstz æra i nakro mattho her amoth gøra effther thy som forskriffuat star ok swa lenghe thil thes ath thetta breff i gen kalles vndher wara konungsligha hemffd ok vredhe ther med beffelle wi idher gudh Scriptum Calmarnie Anno Domini Mcd vicecimo, sabato ante dominicam qua cantatur oculi mei etc. nostro sub secreto presentibus appenso
[31 aar1410-20] 
Sigrid (Erlendsdatters anden Mand Magnus Magnussön) af Giske paalægger sin Gaardsfoged Ivar Jonssön snart at skrive og sende ham mest muligt af Penge og Guld, men ikke at bortsælge nogen Slags Madvarer fra Gaarden, da der senere vil blive Brug derfor (til Margits forestaaende Bryllup?); han sender ham 3 Mænd til Hjælp, som han skal underholde til Nödtörft, og af hvilke den ene medförer 2 Garn, om Sildefisket skulde slaa til, samt paalægger Fogden at indkræve Afgifterne i rette Tid og Jon Haldorssön at sörge for hans Töi etc.
Efter Orig. p. Papir i Riks-Bibliotheket i Stockholm. (Handskrifter. Hist. Sv. Medeltid.) Kvartark med Spor efter gjennemdragne Forseglingsremmer. Et större Hul udfyldt efter Gisning. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 691, 699, 705, 706 og 713; II No. 639)
[Kær]lica helso fore scripna æverlica med warum herra, vndra mic storlighia thet iac fig eingte bictd aaf thig sidhan Ærlendir kom heem fore iul een se swa til at tu fli thet swa at iak hawir eig scadha for thin vngdom skyl oc thu litin froma, en sendt mik peninga ok gul thet mesta tu kant af stad komma, tho vil oc iac at thu scalt eig sielia malt ella møl ella smør oc eingin ætanda waru thy at vest at iak thorf matin vider oc sendir iac thic Thorer Ericsson oc Kyrning oc *Homlger, sculu the gøra hwad tu bidir them, oc giff them mat oc øl thera berning to eig med owerfløghod heit, oc forzsuma eig um gudh vil at sildin gaar til oc havir Thore tu garn mædir sic, ec hawir han sagt at han vil hie(l)pa ther a mina vegna som han vil hawa thak oc løn af mic, oc forsuma thet ækki som iak thenkir at tu gør oc eig jtem sigh Hakone vm han vil hawa mit scip tha bid han komma til mic ella hans vissu buhd een sigh Ion Haldorsone at han se swa til at mit kledhe blifvir eig forderved i fataburid oc gløm eig *gæninne at hun eer saman komin for en bøndrene taka til at sa, oc sakar øran for en Nordfarene *silgla, oc skipa mic nogra swena the som godhe æru oc arbedis folg som iac hawir thic forre opta vm bidit en thet tu hawir letid [thet acttahd gør nu vm al stigkæ som tu vil hawa løn af mic, oc iac trodir [thic ti]l, oc senda mic swar i gænn thet raskaste tu kant oc senesta wm m[idfastu? thy] ther eer standande vm al stygkæ ther mic liggir nokor m[akt vppa oc] ther med bifala iac tik *guh, oc badh min hustru Sigrid se[ghia tik goda] naat, hawir oc Marghit thengt at tu skalt wara [32 aar1410-20] i hen[nes brudlø]f(?) eptir pasca theng uppa at ther høria til mat øl oc pening[a vm] man scal eig [ther] af stora blygh haua Scriptum Gizka dominica inuoca[ui]t
Ivar Ionisson hec littera presen[tetur]
To Lagrettemænd kundgjöre, at Thorgeir Thorbjörnssön erkjendte at have solgt til Audun Thorgilssön 8 Laupsland i Aastad i Bergarbö i Tyrisdal og at have oppebaaret Betalingen, hvorhos han stillede ham Sikkerhed i Grimsthveit i Nissedal i Tilfælde af Vanhjemmel.
Efter ubekræftet Afskrift p. Papir fra 17de Aarhundrede, tilhörende Toldkasserer L. Daae i Christianssand. Kvartark uden Segl. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 778, II No. 793, IX No. 499.)
Ollum monnum deim som detta Breff sea edre høyra senda Biorn Olffvirson oc Nikulos Olaffson Logrette men kuediu Gud oc sine kunuct gerande at a Margarette meszo dag a 13. Are oc 20. Rikis okkars wyrdolege herran herran Eirikx med Guds Naade Noregx Konnongx warom mit a yffre Lanom er ligger i Tyridale sagom oc høyrdum aa at Torgeir Torbiornson widre kendis med Jaa oc Handerbande at hand haffde selt Audune Torgiulseszin(i) 8. Laupeland i Aastada i Bergarbøø er ligger i Tyridale frialst oc heimholt for huarium manne med allum Lutum oc Lunnyndum som tilligia oc leget heffvr fra forno oc nyo wttan Gardis oc innan, Sua kendis han oc at han haffde wpboret alt Jarda Werd, det fyrste Penninga oc øffste oc alla dere imellom effter dui sem i Kaup deiran kom. Schal dui fornemdir Audun oc hans Erffvingia, da fornemda Jord frialsa oc heimholla ega for adrenemdom Torgeir oc hans Erffvingiom til everdelego eigo. Werdre oc daa fornemd 8. Laupaland wfrialse, da schal hand eya sua mykit i Grimsztueit er ligger i Niszedale at hand haffre lika for offtnemd 8. Laupaland i Astada oc til sanninda hervm oc meire stadfeste settj adreneffdir Torgeir sit Jnciglj med okrom inciglum fyre dette Breff er giort war a degj oc Are sem fyrsegir.
[33 aar1423] 
Broder Nils, Abbed i Dragsmark Kloster, og Konventet sammesteds kundgjöre, at de have gjort Jordeskifte med Gamal Gamalssön, hvorved Klosteret fik 9 Öresbol i Svinevik, hvori det för eiede Halvdelen, samt hans Andel af Ranes og en Del forskjellige Gjenstande, medens Gamal erholdt 6 Öresbol i Apaldtuften og 1/2 Markebol i Hornadabol i Konungsviken i Molands Sogn i Ordost.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum (fra Morlanda Säteri p. Ordost). Sigillat. forb. med fölgende Brev. De have tilsammen havt 6 Segl, hvoraf 6. mangler. (Trykt i R. Dybeks Runa f. Juni 1844 S. 29.) (Se Brev af 21. Mai 1439 nedenfor.)
Ollum monnum (/th/em) sæm /th/etta bref sea æder høra sender brodher Niclis abbote j Dragxmarka clostre ok allt conuentet /th/ær sama staad Q. gudz ok sina kunukt gørande at jac ok brødrene j samastaad hafum giort jordhaskipte mæder Gamale Gamalssyni finghom meer aaf honum ix øra bool j Suinawikenne som meer attom allt halft førre oc hans luth sua mykin som han atte j Ranesse friælst oc akæroløst firi huarium manne mæd allum lutum ok lunnindum som tel lighat hafuer fra forno ok nyo jnnan gaardz æder wttan jtem fik ok Gamal Gamalsson af oss j mote sinne jord vj ørabool j Æpalda tuftenne ok half marka bool j Hornadhabole j Kunungx vikkenne j Molanda sokn j Ordost. skal han oc /th/essa jord følgia friælslecha ok vbrygddhelecha firi oss ok varum æpterkomandum /th/y vi takom jord firi jord jtem gaf han oss æn tel afløso pæningom som var en yxnøkør vm x marker jtem j kætil om ix marker a bismaranum fore j mark gilda jtem j aclædhe fore j march gildha jtem j mark gilda j redho pæninghom Hær at nøgdhom vi oss /th/a badhe at /th/a war væl skipt Oc tel /th/ess mere visso /th/a hæ(n)gdhe sire Jon Niclisson prester oc Biorn Stenarsson logrettes man j Ordost sin Jnsigle mæd varom jnsiglom firi /th/etta bref som giort var j Draxmark a fiærdha dagh jula Anno dominj m o cd o xx oiij
Broder Nils, Abbed i Dragsmark Kloster, bevidner, at den Jord, som Klosteret eiede i Kongsviken, og som ifölge det vedfæstede Hovedbrev er bortskiftet for Svineviken, har Klosteret havt i over 40 Aar og erhvervedes af dette for Lundren i Rjodre Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum (fra Morlanda Säteri p. Ordost). Sigillat. forb. m. foregaaende Brev ved 1. og 4. Segl. De have tilsammen havt 6 Segl, hvoraf 6 mangler. [34 aar1424] 
/TH/et se allum godho(m) mannum viterlecht, at Jac Broder Niclis abbote j Draxmarcha clostre /th/yghar /th/et mæd /th/esso mino brefue at /th/a jordh som clostret atte i Kunungxvikenne oc om ær skip(t) j Suinavikena som hufudbrefuet ludher oc /th/etta bref ær vider fæst, /th/a fiik clostret /th/e jord j Kununxvikenne fore ena jord som heter Lundren j Riodre sokn oc hafuer clostret folgt /th/ere jord j Kunungxvikenne meer en j fyrethighi aar, *ten saninda her vm /th/a sæter goder man sire Jon Niclisson prester sit Jncigli fire /th/etta bref mæder mine som giort vaar j Draxmarch a sta. Olafs afton anno dominj m o cd xx oiiij
Fem Lagrettemænd kundgjöre, at de vare tilstede ved en Skovgang mellem Lomme, Allum og Vestrum i Hedrum, hvorved Parterne paa den ene Side vare Reidar Aasulfssön, Thorleif paa Allum og Peter paa Vestrum samt paa den anden Side Halvard Neridssön, der fremförte 6 Vidner for den af ham paastaaede Grændse, hvorhos en Ombudsmand for Nikolaus Kane fremmödte.
Indtaget i en orig. Markegangs-Forretning og Dom af 6., 8. og 9. Septbr. 1690 p. Papir paa Gaarden Bjerke i Hedrum (efter Kopi p. Papir af et Pergamentsbrev). (Se ovenfor No. 10 og Dipl. Norv. II No. 666.)
Jt andet gammelt Pergements bref:
Allum mannom them som theta breff sea æder hoyra, sendar Sveiner Biörnson, Tharalder Thorfinsson, Thorlack Trondsson, Nicolaus Ormsson oc *Oudami Petarsson, Laugrettesmendt Qvædiæ gudtz oc sinna: kunicht giöranda, at mir warom kallada i skogergango, mellem Lauma, Aldrina Grenn oc Westroim: kundo tha Reidar Asulffsön, Torleif /` a/ Aldennom, med prouff oc skiell, oc sua Peter Westriom, med alle weriidt oc werio, som hand kand forer fick, att haffue um fiireneffnde schoug. Kiendis tha thie baader, Thorleiff oc Petar at thie waaer stefndar /` a/ midfaste tingha, med alle weriodt oc weria som thie kunde foe, finge oc haffua: Oc war thiera rettar steffner dæigi /` a/ Botolpphs wocke afften: Af annor halfvo, Halvorder Næridssön, /` a/ :xvj: aare oc .xx. Rickes waars, werdulige Herre, Herr Erichie, med guds naade, Norgis konning: kvada oc kraffda tha, Reidar Torleifson (dvs Thorleif) oc Petar, bref, æidar witna, om forneffndar skoug, Jtem fir [35 aar1425] neffnder Thorleif hafde inthit annet at thee vtann hans bödt finder oc hæfd r for: Theede hverken breff eller wæitnar: Kvade oc kraffde thaa Reidar, fornefndar, Halvords breff edar witna, hvad hand haffde for forneffntar skough: Jtem teede thaa epternefndar Halvorder, oc lejde frem :vj: manna witni, ær sua æita oc /` a/ bogh suoer med fullum æidstaff: Först, Gunner Solffuersön svor Faders sine ord: at Lauma aatte, att Steninom, som stendar auster i Bergenno i thaa Steinene som stender westen wider Thiodwegien oc uthj Logine, som ligger een stuor stien oc renner ene Bech uth, som thijsa 6, wittnj, setta sinna födder uppaa. Jtem waare thissa fira witnj, samslött med Gunnar Solffuerssönn, er sua æitta, Øystæinn Tharannssön, Gunnild Aslacksdaatter, Biörn Thorressön oc Ketil Thorbiörnssönn, att hand bode ix, samme green à Aldennom: Fylde thaa Lauma, ackierlaust, thenna samma Skogenom viij. aar, oc xx: aar er for liditt sidann: Jtem Anondt Halvordsen, svoor Moders sine ord, at hun waar aar gammel i stuore mandadoudenom, oc xx: aar waar paa Westræim: wiste at merckiegaardenn stodt th(e)r som thou firneffnde wittin suore, ther som steinana stendar widar wæghinn, oc wester i Loginn er sonn neen liffdar liffue: Jtem spurde Reidar, om Torgier waar fulle i Nicolaus Kana ombode: Sagde fornefnter Torgier, Jaa, for allom goede mannom th r witn r waar: Waar thissa wittni lougligen for steffnde: Thill sanninda her um, setter mir wor jndsigle for thitte breff er giort waar, /` a/ dage oc aar, som fireseigir. At thenne Transskrifft er een ret Copie ord fra ord, som for ne disze tvende gamble breve, omformelder og jndeholder udj all theris Puncter og Artickler, og samme brefve findes paa Jszland i Botnesougn, liggendes i Wale Skiprede, med heile og v-skadde hengende jndsegle forseglede: Till widnesbyrd, at saa j Sandhed er, trykker jeg Steffen Pedersön og Asbiörn Hægh, vore jndsegle her neden vnder, og jeg for ne Steffen med egen haand underskrevet: Datum Jslanndt then 7 Martij Anno 1622, (L. S.) (L. S.)
[36 aar1426] 
Joan i Angestad (Lopne Sogn) stadfæster paa sin Værmoder Elines Vegne ligeoverfor Anund Michelssön i Utby Salget af Mjösjö i Sundsjö Sogn i Jemteland, der tidligere var sluttet mellem hans afdöde Svogre Björn og Philippus Guzesönner samt Vilhelm Svenungssön, hvorpaa för var betalt 3 jemtske Mark, medens de resterende 9 Mark nu bleve erlagte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 636-37 og V No. 538.)
Alla the mæn som thetta breff see æller høræ helsar jac Joan j Angestade kerlica med warom herra æpter thet at skælike mæn minne hustru brødher Biørn oc Philipus Guza søner hafdo saalt beskedhenom manne Wielme Swenungs[ø]ne eth gotz som heeter Mioasio liggiande j Sundasio sokn for tolff Iæmpska mark aff hwill[k]a pæninga the vpbaro siæ(l)fue thre Iæmpsca mark aff for da Wielme oc sidhan æpter thera dødh tha burde Eline fornæmda Biørns oc Philippuss[a] modher at anama the pænningana som oberede waare for gozet. Oc for thy at iac ær henne loghliker ombutzman oc med hennes godwilia oc handerbandh tha stadfæste iac thet køpit med beskedhelicom manne Anunde Mikelson byggiændis j Wtby oc kænnis iac med tæsso mino opno breffue at iac vpburith hafuer the nyo Iæmpsca mark vppa for da Eline wægna, som vbetalath war aff iorda gællit, aff fornæmda Anunde swa at mik wæl athnøgher oc thy skil iac thet gozet Mioasio vndan opnæmda Eline oc henner arfuom oc vnder Anundh oc hans arfua, til æwerdelic[a] ægho med allom tillaghom som ther til ligger oc lighath hafuer fra forno oc nyo med hult oc hagha watn oc wæidhestadha nær by oc fiærre engo vndan takno som ey ær laghlica gafuom gifuit æller saalom salt thetta war giort i Loptan sokn atta fastom nærwarande som ær Sigurd i Tramstadhom, Olaff Joanson j Wtby, Biørn j Longænge Olaff Rodikson, Asmundh j Hakaasenge, Biørn a Lopna, Gregers j Duwiik oc Olaff j Angestade. Oc til mere skæll oc witnisburd bidher iak skælika mæn Olaff j Hagha oc Hæmingh Olaffson at the siin incigle hænge for thetta breff som scrifuath war aarom æpter gudz burdh tusanda fyra hundrath vppa siætta aar oc tiughu manadaghen næst fore sancti Matessæ dagh j fastonne.
[37 aar1427] 
Endrid Benessön, Prest i Leirdal, kundgjör to Mænds Vidnesbyrd om, at Eystein Arnessön havde stevnet Narve Eysteinssön til at möde ham i Valdres i Slutningen af Februar med sine Beviser for sin Ret til 8 Löbsbol i Holin i Öye Sogn i Valdres, som Narves Fader Eystein (Botolfssön) havde solgt til Thore Harf, og hvorfor Narve formentlig havde oppebaaret ny Betaling.
Efter Orig. p. Perg. paa Gaarden Holi i Öye Sogn (Valdres). Seglet mangler. (Jfr. Brev ovenfor No. 14.)
Ollom monnom th/oe/m ssom thetta bref sea eder h/oe/yra sender Endrider Benason prester j Leidradall q. g. oc sina kunnigt gerande at thar war ek hia sa ek (oc) h/oe/yrde a fredagen nesta firir Ffabianj ok Sebastianj anno dominj m o cd o xx o septimo at Stein Nicolason oc J/oe/sse Ifwarsson sworo a bok med fullom eidzstaf at thar waro their ner at /OE/stein Arnasson stemde Narfwa /OE/steinson j hans hemele firir jordh tha som ligger j Holene atta lopa boll j /OE/ghiar kirkio sokn a Waldræse ssom fader fyrnefds Narfwa salde Thorer harf oc sagh(d)e adernefder /OE/stein til fyrnemfs Na(r)fwa at han hafde wpboret adra aura firir fyrsaghda jordh oc thar war honom grwnsæmdh at thy saghde han honom f/oe/re at han skwlde koma til rettare thinstadh eder hans loghliger wmbodzman iij als/oe/kna daga nesta firir lopars messo nw nest komande a retta thinstadh j fyrnefda sokn a Waldræse med allo sino profwe oc skilrike at swara [ho]nom lagh oc ret firir adernemfdre til talan. til sanninde her wm sette ek mit jnsiglj firir thetta bref er giort war dæghi oc are ssom fyr(s)egir
Et gammelt Brev angaaende Delet mellem Katekros og Toskenes i Tune Sogn, stadfæstet ved en Dom af 10. Oktbr. 1599.
Indtaget i Brev af 10. Oktbr. 1599 i norske Rigsarkiv (fra Univ.s Dipl. Samling. 1846). Af 13 Segl mangler No. 2, 4 og 13 ganske, de fleste andre (Bomærker) ere utydelige. (Jfr. Dipl. Norv. VIII No. 249).
Wy effther ne Chresten Holum Tingschriffuere i Tune och Aabygge skibbrede, Oluff Nielszen Joen Amundszen Mogens Knudszen Eluff Brumeszenn, Eske Gunderszenn, Jøren Anderszen, Gudmund Tiøstelszen Oluff Hagenszen, Sthenner Tordszen, Joen Guttormszen, Tolluff Enerszen och Oluff . . . . . . . . . . . . . . . sorne laugrettis mendt y Twnne skibredde, Giøre alle vitterligt i thette vort obne breff, att Anno 1599. den 10 Octobris daa vaare wy met flere dannemendt for [38 aar1427-28] szamblide paa en skoffgangh och rette delle, emellum Toskenesz, och Kattekros, offuer verindis Chrestenn Anderszenn y lenszmandens stedt, och effther som saggen tilforn haffde verritt opset till idagh att alle lodz eygerne skulle nu komme paa for ne dellis gang, och nu att forfare, och giøre rett skell och dielle emellum for ne gaarde, Kom daa vdj Rette erlig och velbyurdige mandt Oluff Ga lde till Tumb, och Oudenn Vistad paa denn enne: och Suendt Helliszenn, met sine brødre Christopher och Jffuer Helli szønner, och Jffuer Gerestad i Skieduedtz Sogenn, paa denn andenn side. Daa lagde Oluff Galde och Ouden Vistad vdj Rette itt gamle pergamentis breff som var en domb, vdgiffuen y konning Erickis .39. regimentis aar, lydendis i sin besluttninngh att rett dielle och Endemerke emellum for ne Toskenesz och Kattekrosz begyndis vid gatuledit och saa norder y Sandrudztofft, och neder i vanditt, for nordenn forthegenn, Disligiste bleff och for ne breff och delis gangh beuist her i dagh for osz medt thre skelrige vidnisbyrd som vaar Tord Anderszenn, och Kirstinn Jenszdatter som proffuide sin gode faders ordt, disligiste proffuid och Hendrick Lauritzszen, och alle 3 lagde deris hender paa bogh, och szore medt fuld Eedstaff, Først, proffuid for ne Tordt Anderszen, att hand vaar paa Kattekross i tolff aar, daa boffuide hans fader Anders paa Kattekrosz, och daa leygde handt hauffner, aff den der boffude paa Toskenesz, och gaff handt hannom enn vng søudt huert aar i haffneleye, vden for delis gaardenn som løber nord ifraa Sandrudztofft och y fortegenn, saa kom deris fæe aff Kattekros y Sandrudztofft, daa sagde Elinn Toskenesz till for ne Anders, holder du icke ditt fæe vdaff minne haffner, daa skalt du faa tuszind dieffle. Disligiste proffuide Kirstinn Jenszdotter aff sin gode faders ordt, vid naffn Niels som daa boede paa for ne Toskenes, att hand szagde for hinnder att rett dele emellum for ne Toskenesz och Kattekrosz, begyndes fraa gattuledit, och saa y Sandrudztofft, der ligger en hellde, och der gierditt de baade aff Toskenesz och Kattekrosz neder i vanditt, och den gaardt som løber fraa gattuledit och nord med bergidt, den gierditt de aff Kattekrosz for deris egenn engh, och er for ne Kirstinn hen vid 80 aar gammill, Sammeledis proffde for ne Hendrick Lauritzszen, att hand thienthe Søren y Toskenesz vell vdj 20 aar, och gedthe handt fæe der vdj .4. aar, saa kom hand vester i skoffuen medt szamme fæe, der hand kom hiem medt fæit daa sagde Sigrij Torskenesz til hannom, huor haffuer du veridt szaa lenge? daa suaridt for ne Hendrik att handt waar langtt vester y skoffuen, daa sagde Sigrij, Jeg hører att du haffuer veritt i Sandrudztofft, och icke viste for ne Hendrick anditt naffn paa dett stedt endt dett kallis Sanderudztofftt, och stode de daa vidt szamme for ne helde, som denn gamille dellis gaardt gick fraa, och alle thre for ne proff, proffuidde att de icke viste nogenn anden steder att vere Sandrudztofft endt der, och norden for denn hellde. och vaare Suend Helliszen och hans brödre, och Jffuer Geristadt offueruerindis och hørde szamme proff, Gick vy daa effther szamme delis breff, och grandtgiffueligenn forfaritt szamme dielle effther for ne breffs lydellsze, huilchet vy befanndt saa att vere. etc: Der emod fremlagde for ne Suend Kattekrosz medt sine brødre och Jffuer Gerestadt itt proffsbreff vdj rette [ Her fölger Brev No. 45 nedenfor .] medt nogen flere proff som for ne Suendt her i rette lagde, som vaare tagen och giorde siden den første gamle dom, szom [39 aar1427-28] for berørt er. som vaar giort for ne gaarde emellum, som vy icke kunde rette osz effther, thi osz syøntiste att der vaar roderith, och ingen proff bør at tagis siden dom er gangenn. vdj saa maade, och nogle flere proff som for ne Suendt ingenn hielp eller bistand kunde haffue vdaff, daa paa dett same tuistactige och langszomellige trette som thennom emellum haffuer verit, daa haffuer vy paa det flittigste ladt osz der emellum, och begge parterne om szame jringh och thrette vdj szaa maade forennitt, forligt, och fordragenn som effther fylger, att delid skall fylge effther denn gamble domb och delis gangh som Oluff Galde och Ouden Vistad y rette lagde, till for ne helde, som ligger opskoritt norden for Enge gaarden aff Kattekros y Sandrudztofft, och fraa heldenn och y en lang sthienn vender den smalle ende i nord, till vest, fraa denn sthien och y en fure som staar østen for veyen, medt itt kaarsz y, och der staar en sthien, derfra y en grann medt itt kaarsz paa, der staar en sthienn, der fraa i en tuekløftige grann medt kaarsz y, och der staar en sthien och derfraa offuer beckedragit der staar it røsz, och der fraa y en sthien, derfraa offuer becke grobit der ligger 3 sthienne, vid vandit, som skall vere dett enne endemercke, och skall de vdaff Toskenesz och Kattekrosz hollde merckis gaarden op, effther som for ne sthenne ere satte. Och fraa Engegaardenn vdaff Kattekrosz dett skall de aff Kattekrosz gierdet opholde, till gatuledit. som er det enne Endemercke. Och Torskenes fylger ey dellen østen och norden fraa szamme merckis gaardt, och Kattekrosz skall fylge Eyedellen syndenn och vestenn for samme merckis gaardt. Jtem haffuer erlig och welbyurdige Mandt Oluff Galde och for ne Oudenn Vistadt, vndthe och efftherladit dennem som boer paa Kattekrosz gierdisz fanngh till same gerdis gaardt att opholde, y Toskeneesz skoffgen, dog nest op medt szame gerdiszgaardt, forudenn all skoffskade, Ey heller maa de hugge Saugetømber eller nogen andenn last, eller veedt, vden alleniste gerdiszfangh (som før er rørt,) och holde dennem och deris arffuinge vdenn all skouffskade. Disligiste berobthe for ne Oluff Gallde och Ouden Vidstadt szigh paa, att vere skeedt voldt oc wretth af dennem, aff Kattekros medt skoffhugh och kløffthrodt szom dennem vdj *laugszomellige tiidt er skeedt, huilchet osz er wmueligtt att paa dømme y støckewijsz, efftherdj jngen kandt fuldt sziige och opregne den store skade szom dennem vdj slig langszomellige tidt er skedt ind paa deris eygedieller. Och for ne Oluff Gallde och Oudenn Vistadt giorde daa well for, gudz, och gott folckis bønns skylldt: och efftherlodt, och vndthe for ne Suendt y Kattekrosz och hans Medarffuinge denn offueruoldt och skade, som de vdj szaa maade giortt haffuer, dett vdj fyretj daller huilche skulle vere betaldt effther deris vdgiffne breffuis lydellsze, och tiill szamme termine Och der medt, bleffue *bleffue for ne Maallszeygere paa begge Sider vennligen och vell forligtte och fordragenn, medt szamennlagde hennder, och skall szamme dellesgang och Ende mercke, disligiste och denne for ne Contract och forligellsze emellum for ne gaarder och for ne Maallszeygere stande, vere och bliffue fast och wryggelligenn tiill euige tiidt vidt sinn fulde mactthe. Tiill ydermiere vidnisbyrdt, att szaa wdj szandhedt er som forschriffuitt stander, hennge wy voris jndzegler nedenn for dette vortt obne breff. Datum, Anno, die, et loco vt supra.
Dielles Breffue jmellom Thoschenes och Kattekros i Thonnesognn - No. 11 - No. 1 - 5 Pergam. - Med Sogneprest A. Mörchs Haand: Thunøe Kalds la(n)dskyldgods vedkommende.
[40 aar1428-29] 
Arne Sigurdssöns og Aasny Lodinsdatters Prov angaaende Delet mellem Toskenes og Katekros i Tune Sogn, forkastet ved Dom af 10 Oktober 1599.
Indtaget i foregaaende Brev.
Radger i Morakarlaby i Mora Sogn erkjender at have opladt sin Andel i lille Herjedal til sine Brödre Joan, Esbjörn og Sovald Ketilssönner for 40 svenske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alla thøm thetta breff høra æller see helsar [jak Radger j Morakarlaby j Mora sokn æwerdhelika med warom herra Kongør jak med thetta mit nærwarande oppit breff oc beradhno modhe kænnis jak mik hafwa vplatit min børdha dell j litla Heriadal af hws jordh nær by ok fierre j wato ok thorro engo vndantagno ther aff aller tillaghat hafwe vndan mik ok minnom arfwom vnder mina brødher Joan Kætilson Esbiørn Kætilson Sowald Kætilson oc thera arfwa til æwerdhelike ægho fore xl mark Swenska hwilka peninga Jak kænnis hafwa fulleligha hafwa opborit oc later jak mik ther væl at nøya oc later jak thøm lidhuga oc løsa før alle ytermer maning a mina æller minna arfwa vægna Til thesmere vitnisbørdh skæl oc stadhfæstilse bedhis jak hedherlika oc biskedhlika manna jnscighle swa som ær herra Lauris Ragwaldson min kyrkioherra oc Joan Biørnason oc Thordz Ænfastason j lilla Hæriadal Scriptum Mora Anno dominj M o cd o xxx o die sancti Mathej appostoli et ewangeliste sub sigillis supra scriptis me sigillo proprio non habente presentibus appendendis.
[41 aar1434] 
Erik Nilssön erkjender, at han med sin Faster Kadrin Pedersdatters Samtykke har gjort et Bytte med Esbjörn Sæmundssön, der skal have Halvparten af Ösen (i Röden Sogn i Jemteland), hvorhos Grændserne mellem deres Eiendomme nöiagtig fastsættes.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv-Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 910, 929 og 938.)
Allæ mannæ the som thetta breff see ælder høra helsær jegh Erich Nielssson ok gør vitherligit med thetta mit opnæ breff ath jegh haffwer bytthæ giort med skellegom manne Esbiørn Sæmundhsson j *.j. Øssenæ j swo matthæ ath for d Esbiorn ok hans retta erffiungiæ skal frelslegæ beholda halffwa Øsænæ fore mik ok minom erffuingiom østan aff swa ath then hagen som løper fra vinterbrwnne ok vpi minæ vester lædoknvth ok annen skiptes lagen løper fra heggen ok nordher j skogen Jtem alth thet som ther østan fore ligger swiden lægdanæ tægen skogh myra offwan garden ok vtan østan vinteruægen vtj vintherstadenæ thet hører Esbiørn til ok rydiæ swidh ældær bruka huad honom tekkis Jtem swa haffwer jegh ok skilthonom halffwan thwnen ok tompther østan aff vth offwer garden fra vesterknuten j tee store nyiastugonnæ Esbiorns, Jtem bwløth agom vy bade østan ok vestan vtan thet som han vil rydiæ ok inleggia vnder slatth, Jtem haffwer jegh ok skilt honom haluan fegarde swnnen aff ok ein matteligh fehustompth invppa minæ eigher ok eitfææthæ fra hans fehusknwth ok til skogx ok han skal holda annen hagan j thæno ferdugan thet byttæ giord jeg med Esbiorn ok minne fadersysther Kadrin Pædersdotter radæ ok dandemanna næruaro som ær Olaff j Tiernass Sighurder Hanssson j Landzem Gregers j Hardskaga ytermere hær om til sanende bider jegh hederligen mæn herre Magnus j Røden kyrkioherre ok prouest j Jemteland her Laffres Yliensson kyrkio herre j Swndom Biorn j Saure ath the sin jncigle hengiandes for thetta breff Sscriptum Øsen ipso die Bonefacij pape Anno domini M cd xxx quarto etc.
Esbiørns byttabreff [om] h. Øsen.
[42 aar1435] 
Brödrene Jörian, Jöns og Olaf Karlssönner i Hof (Jemteland) erkjende, at de havde udlöst sin Søster Christine af Gaarden Hof og alt tilhörende Jordegods for 300 gode Mark foruden hendes Klæder m. m., der belöb sig til 50 Mark:
Efter Afskr. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Huller efter 4 Segl. Haandskrift fra 17de Aarhundrede. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 742, 747, 758, 899, 917 og 965; VI No. 430 og 530.)
Allum them godom mannom som thetta breff see heller h/o+e/ra tå bekendis wi br/o+e/der som he/a+e/r effter nemnes J/o+e/rian Karlsson J/o+e/ns Karlszon Oloff Karlszon j Hoff medh thesze våre opne breffue at vi haffum effter dannemens tillagh och n/a+e/rwarandis l/o+e/st vår s/o+e/ster Christin vt aff Hoff och allum vt jordum och haffuom vi giffuit henne try hundrede mark j gode penninge j si(l)ffuer och koppar och gryter forutan hennes kl/a+e/der f/o+e/rst j par londerst kl/a+e/dan kåpe och kiortel j par ledesk kl/a+e/den kåpe och kiortel f/o+e/r wtan hennes linkl/a+e/den och annen deel som hon hade aff wår faders gård som l/o+e/p tel femti mark thesze gode men vare ther vt offuer och skatte och lade osz j mellan Olaff j Sande och Peder (i) Sande Anders ther samma stades Anders i Maten/a+e//a+e/s Tel ythermere wisze och bettre f/o+e/rwarelse bidie vi hede(r)lig man heer Lares j Brunflo Lares i Kluxos Mårtten i /O+e//o+e/n Keel i Monsta om sin inseg(le) nedan på thette breff som skriffuit anno domini m cd xxxv sancte Pede(r)s dag
Tolv (dvs ti) Mænd fastsætte i Fogdens og Lagmandens Nærværelse Eiendomsforholdene mellem Peder i Hölen og Anders i Trappenes (Hollen Sogn i Jemteland), navnlig med Hensyn til Harrefisket, Vei over hinandens Jorder m. m.
Efter Vidisse p. Perg. (trykt nedenfor ved 1480) i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Ingemund Olafssön i Loke erkjender, at han har solgt til beskedelig Mand Sven Hellessön en Gaard ved Navn Sydsjö i Botsjö Sogn (Jemteland) for 16 jemtske Mark, som han har modtaget, og med Gjenlösningsret, om den bliver tilfals.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Brev af 15. Mai 1457 nedenfor og Dipl. Norv. VI No. 481 og 484.) [44 aar1437] 
Allom mannom thæm sem thettæ breff høra æller see helsær iac Jngiemund Olafsson kierlica med varom herra kiennis iac oc kungiær med thessæ minæ vpnæ breve mik hava sælt beskedelicom man Swen Hellæsson goz thet som Sydhsio (hether) liggindis i Bozcio sokn j Jamtalande for xvi Jamskæ marker med aker oc engh holt oc hagha vatn oc vedestadher nær by oc fiærre j *j vatæ oc j tøræ engæ vndantaknæ alt thet som ey ær laglica gavom givit æller salom sælt vndan mic oc minom arvingom oc vndher fornempde Swen oc hans ærvingie til alle odalz oc æverdelicæ æghæ med swa skiel ath vardher thet honom fosth æller ffalth ta skal thet mic byvdes æller minom ærvingiom framdelis kiennis iac mic hava vpburit førstæ pæning oc sydhstæ oc alle ther j mellam til fulle nøgie oc allæ tæssæ varæ vattæ at kaupæ varæ Enar j Krokom Gvdelawer j Hungom thil thes meræ vissæ oc skiel bedis iac ghademannæ jnciglæ for thettæ breff som ær Olaf j Hagha Stafan j Vambestada med minæ ægnæ scriptum Loca anno domini M o cd o xxxvii jn die sancte Nicolai
Jon Sigurdssön erkjender med Samtykke af sin Hustru Gunhild og sin Sön at have solgt sin Jord Trettegjorde i Aas Sogn i Jemteland til Lasse i Granbod for 14 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. 1ste og Levning af 2det Segl vedhænge; 3die mangler. (Se Dipl. Norv. VI No. 441.)
Allom mannom thøm som thettæ breff høra æller see helsær jac Jon Sivgurdhson kierlica mæd varom herra kiennis jac oc kungiør mæd thessæ minæ vpnæ brewe mik hawa sælth kierlica vnth oc afflatit beskiedelicom man Lassæ j Granbodom goz thet som Trættægiorde hether ligindis j Aas sokn j Jamtælande ffor xiiii Jamskæ mark oc min hustrv Gwnnildh oc min son j hanlaghi mædher ffor thy affhendom vi os thet ffornempde goz vndan os oc varom arvom oc vndher ffornempde Lassæ oc hans ærwingie thil alle odalz oc æwerdelica eghæ thil obrighdelica stadfæstæ fframdelis kiennis jac ffornempde Jon mic hawa vp bvrit helen pæningh oc halvin oc alle ther j mellam thil ffwlle nøghie oc alle thessæ varæ vottæ ath kavpæ varæ Gvdeniot j Langænæs [45 aar1438] Gwmme Sythil en tessæ ffasther Olaff Jamth Gwzsorm a Bakkæ Olaff Helgieson Andres j Vikom Jon Rekson Jon Tomosson j Tyernas Olaff Hvithingh thil thes mere vissæ oc skiel bedis jac dandemanne jncigle for thettæ breff ssom ær Jæppæ Lavranson Rek a Bergom mæd minæ egnæ scriptum Øsæn anno domini M o cd o xxxviii jndie sancte Halvarde
Abbed Klaus i Dragsmark og to Adelsmænd kundgjöre, at Gudthorm Evindssön erkjendte, at han havde solgt 12 Öresbol i Kongsviken i Molands Sogn paa Ordost til Gamal Gamalssön og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. 4de Segl (Vaaben) vedhænger. (Se ovenfor No. 39-40 samt Dipl. Norv. III No. 1032.)
Ollom monnom them som thetta breff see æder høra senda aboth Clawus j Draxmark Torsten Skorre Jon Skorre Q. g. oc sina kunukt gørande ath meer warom j Øpe torstdagen nest æffter sancte Haldwardzdagh j Myclaby sokn Anno domini M o cd o xxxix sagom oc hørdom aa ath their heldo handom saman aff enne halffwo Guttorm Ewindsson en aff annare halffwo Gamal Gamalson kendisz tha Guttormer Ewindson fore os ath han haffde selt Gamale foræmdom xij øres bool jord j Konungxvikinne i Molandæ sokn j Ordost frielst oc akæralawst fore hwariom manne med allom lutom oc lunindom som ther til liger æder lægit haffwer fra forno æder nyio vtan gardz æder jnnan enkte vndan tækit vndan segh oc sina arffwa oc vnder Gamal fornæmdan oc hans arwingia til æwerdalego æygo oc aldz affrædisz kendisz oc Guttormer fornæmder ath han haffde vpp borith aff Gamale forsta pæningh oc sidaste oc alla thes j mellom æffter thy som j kaup thera kom til saninda her om sæter jek Guttorm Ewindson mith jnsigle med tessom godom fore thetta breff som giort war dægi oc are som fore siger
[46 aar1439] 
Enar Thorgilssön erkjender, at han har solgt 1/2 Notegang i Sjö til Laurits Gudenjotssön for 14 svenske Öre, medens Sigurd i Lungre (Lit Sogn) har afstaaet ham Notevolden for 1/2 Flesk.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Begge Segl (Bomærker) vedhænge.
Allæ thee som thætta breff see eller høræ helsær jac Enar Thørgylsson kyærlykæ med warum herræ kiennæs jac med thætta myth nærwærende vppeth breff ath jac hawer selth beskedhelykæ man Laurys Gwdhenyøthson /-j/ nothegongh j Syø før xiiij øre Swenske kyennes jac fornempde Enar vp hawe boret helen penyngh ok ha(l)wen efther mynæ nøghe ahendher jac megh fornemdhe /-j/ nothegongh ok mynæ erwynghe ok vndher fo(r)nemdh Laurens ok hans erwinghe tyl ewerdhelyc eghe [jtem kennis Sigurdher j Lungre hafua skelt honom /-j/ noteuallin før /-j/ flæsk thessæ eræ ware withnæ Benth Olafson Jon Thomasson tyl vthermer wyssæ ok wytnisbørdh bedhes wy beskedlykæ dannæmen jnsygle Jon Sywerdhson Ollaff Helyson før thætta breff som gyorth war aar efther wars herræ aar M cd xxxix ware thæssæ ware fassthe Thorgyls Enarson Ketil a Kornstadh Jon Jwarson Erych a Hølom Per Jonson Olaff a Bodom Olaff Olafson Thorbyørn a Longrum hwyth sønnæ dagh war thætta gyorth a Lytæ som føræ er sagth
Om notgang y Modsyen
Andres, Kirkeprest paa Lit (Jemteland), og 2 Mænd bevidne, at de overvare et Jordebytte mellem Joan Gudenjotssön og Ivar Olafssön, hvorved denne tilbyttede sig den øvre Gaard i Bringos og halve Bodesvide mod den vestre Gaard i Kleppe i Kirkaas Sogn i Lit.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har kun havt 2 Segl, hvoraf 1. vedhænger, 2. mangler. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 816.)
Alle thee som thetta breff sæ eller høre helser jac herræ Andris kirkioprest a Lyyt Joan Sywærdhson Ollaff Helison kierlike med warum herræ kiennæs wi med thætta wart nærwærendes vppet breff at wi warum a Kleppæ som liggher j Kirkioos soken [47 aar1440] thorsdaghen efter midfastæ Anno dominj M cd xl hørdum oc sagum a et jordhebyte melle Joan Gwdenotson oc Jwar Olafson at Jwar byte tel segh ower garden i Bringhos oc halt Bodheswedhe foor wester gordhen a Kleppe med alle tilkomnenne frit oc frelst foor hwerie manne med holt oc haghe wan oc veydestade nær by oc fier med alt thet som til liggher oc leghet hawer fra forne oc nyæ alt thet som ey er fra komet med laghæ oc enghen til attherløsæn vten retthe erwinghe a bodhen sydhen ahendher jac megh foørnempdhe Kleppe oc *nyne erwinghe oc *fo vndher fornemde Joan oc hans erwinghe tyll ewerdhelyke eghe : kiennes jac fornemde vthawa gywet v mark Jempske melle jordebytæ thera ere waræ fastæ Enar Thorgilsson Enar j Krokom Enar Andrisson Ollaff Gwdfastæson Olaff Brødhson Bent Peerson Ysak Vnson Sælæ Ormson til vtermer wisse oc witnisbørdh henghe wy forskrewene danne men herræ Andris kirkioprest a Lyyt Joan Sywordhson Olaffh Elyson foor thætta breff som giort war a Kleppe ar oc dagh som foøre segher
Peder Ottarssön erkjender, at han har undt og overladt beskedelig Mand Ketil Niklissön den halve Elgsgaard og alt, hvad han eiede østenfor Senden for 4 jemtske og 1/2 svensk Mark med Ret til Gjenlösning, om det bliver tilfals.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl vedhænge. (Jfr. Dipl. Norv. VI No. 478 og Brev af 1454 nedenfor.)
Allom mannom thøm som thettæ høra eller see helsær jac Pædher Ottarson kierlica med varom [herra] kiennis jac med teessæ mine nærwarandis vpne brevæ mik hafwa sælt kierligha vnth oc afflatit beskiedelighom man Kietil Niclisson halvin Ælxgardin oc alt thet jac attæ øst[an for] Seendænæ alle nytninghe migh til hørde badhæ vatn oc landh ffor iiij Jamzskæ mark oc /-j/ mark Swensk med swa skiel at wardher thet fosth eller ffalt honom eller hans arvom tha skal thet byvdæs mic eller minom arvom j gieen kiennis jac oc ffornempde Pædher vp hafwa burit fførstæ pænigh oc sidherstæ oc alle ther j mellam til fwlle nøghie oc alle ther war *awir Pædher Karlson Awstæ j Hagha Mattis j Gitlas [48 aar1441] Olaff Smaswen til thes mere wissæ bedis jac ghodhæ manne (jncigle) for thettæ breff som ær Pædher Karlson oc Olaff Helgieson scriptum Øsæn anno dominj M o cd o xli jn die ephiffanie.
Olaf Gudlefssön og Fridgerd Vilkinsdatter erkjende, at de have solgt til skjellig Mand Jon Thorbergssön Halvdelen af Vestergaarden i Gilleraas i Lit Sogn i Jemteland for 10 jemtske Mark og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist - och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Skrevet med samme Haand som fölgende Brev.)
Allom mannom tæm som thettæ breff høra æller see helsær jac Olaff Gwlæffson Ffridgiærdh Vilkinzdotter kiærlica med varom herra kiennomps vi med ja oc handherbandæ oc godom ville sælt hawa skiellicom man Jon Torbærghson halvæn væster gardin j Gillæraas j Lyt sokn j Jamtalandæ ffor x Jamska markær med aker ok engh hvlt oc hagha vatn oc wedhastadher nær by oc ffyerre j watæ oc j torre enga vndan taknæ som ey ær fførre laglica gavom giwit æller salom sælt vndan mic ffornempdæ Olaff oc Ffridgiærd oc warom arvom oc vndher ffornempde Jon oc hans ærwingie til allæ odalz oc æverdelica æghæ til obrigdelica stadfestæ fframdelis kiennis jac ffornempde Olaff mic hawa vpburet fforstæ pæning oc sydherstæ oc ther j mellam til ffwlle nøgie och allæ tæssæ vare ffasstæ at kaupæ waræ Olaff Helgieson Jon (j) Hardskagha Pædher Karlson Biørn j Siem Jon (j) Siem Gwdelæff j Siem Olaff Hwitingh eiggier en tæssæ vattæ Gwdhælæff Halvarzson oc Jon j Siem til tæs mere vissæ oc skiæl bedis jac dandemannæ jnciglæ ffor thettæ breff som ær Pædher Karlson Olaff Helgieson scriptum Øsan anno domini M o cd o xlj j(n) vigilia pa(s)ce
Jon Thorbergssön og Anne Vilkinsdatter erkjende, at de have solgt halve Gilleraasen i Lit Sogn i Jemteland til Gudlef Halvardssön for 25 jemtske Mark, der ere betalte; Halvdelen af Palleraasen (Gilleraasen?) eiedes af begge Söstre (Anne og Fridgerd Vilkinsdötre).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 4 Segl vedhænge de 2 sidste (Bomærker). - (Jfr. foregaaende No.) [49 aar1441] 
Allom mannom thøm som thettæ breff høra æller see helsær jac Jon Torbærxson oc *oc Annæ Vilkynzdotter eygin kono min kiærlica med varum herræ kienno(m)ps wii oc kungiørom med ja oc handherbandæ oc ghodom vilie sælt hawa beskiedelicom man Gwdelæff Halwardson halwen Gyllærasæn ligindis j Lith sokn j Jamtalandhæ ffor vi Jamskæ mark oc xx med aker oc ængh hwlt oc hagha vatn oc vedæstadher nær by oc ffyerre j vatæ oc j tørræ alzenghæ vndan taknæ som ey ær fførre laghlica givit æller salom sælth vndan os ffornempdæ Jon oc Annæ oc varom ærvingiom oc vndher ffornempdæ Gwdhælæff oc hans ærvingiæ til allæ odalz oc æwerdelica æghæ til obrigdælica stadffæstæ fframdelis kiennis jac Jon oc vp hawa buret fførstæ pænigh oc sydherstæ oc allæ ther j mellam til ffwllæ nøgye oc allæ thettæ kiøp var giort aa bythæ tæssæ vare *vare ffastæ at kaupæ vare Pædher Karlson Gwdeniot Hakanson Lavranz Jonson Hyggiolff Jonson Jon Gwdhæniotson Lawranz hans brodher Benth Pædherson Olaff Gwdffastæson en tæssæ vatæ Gwdeniot Hakanson Benkt Pædherson til tæs meræ vissæ ta bedis jac dandemannæ jnciglæ ffor thetta breff [som] ær Pædher Karlson Olaff Helghieson Jon j Hardskaghæ Gwdeniot j Langanæs scriptum Øsene [anno domi]ni M o cd o xlj jn vigilie pa(s)ce
Jon hjemler Olaf Björnssön en Gaard, som han selv för har kjöbt, og erkjender at have modtaget Resten af Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. En Del af Brevet bortskaaret.
Fore allom thøm the[tta bref see eller høra kennis Jon] . . . . . . [at iak] frælsar oc hemollar Olaue [Byørnsyni] . . . . . . huilkin gard for de Jon fordom dagom køpt hafde [oc] for[ de] Olaff Byørnson hafuer mik nv loketh thet aterstodh af iordauærdet til fullo nøio forty frælsar iak honom thet sama godz oc hans rætta æpterkomande med allom thøm lutom thertil ligger ok (l)igat hafuer fra forno oc nyio frælst oc akæroløst fore allom thøm nv æra oc her æpter kunno koma till mera visso oc stadfestilse bidher iak thessa [dan]damæn sin incigle fore thetta breff at [50 aar1441] hængia som ær Greger Sonason [oc Pe]dher Sigurdson mædhan iak ecke incigle siælluer hafuer sscriptum . . . . . Rødhen Anno dominj m o cd o xlj iiij ta die pasce sub siggillis predictis
Peter Joanssön erkjender at have solgt, hvad han eiede i Heridal, til sin Broder Ketil Joanssön og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl (Bomærker) vedhænge. (Se Brev af 21 Septbr. 1513 nedenfor.)
Allom mannom som thetta breff høra æller se scal thet witerlikit wara at Jach Pæther Joanson kænnis oc tilstander med tæsso mino opno breffwe at jach saalt hafuer minom brodher Kætille Joansoni mit fasta fædherne swa mykin deel som jac atte j Hæridal for nyo mark [oc sidden(?) viij mark hwilka pæninga jach kænnis mich vpburit hafua aff Kætille mich til takka oc ffulla nøghio och skil iac then sama eghodeel vndan mich minom arfwom och vnder fornæmdan Kætil oc hans arfwa til alla odhals oc æwerdelica egho med allom tillaghom som them lutenom bør at fylghia oc aff aalder fylgth hafuer holt oc hagha j waato och torro nær by oc fiærre engo vndan takno med vbrigdelico stadhfæsto Och til ytermere witnisbyrd tha bidher iac dandemæn som ær Jngemund Olaffson Bærdor Toresson oc Mattis j Hærøø om thera incigle for thetta breff som scriwat war j Hedhe sokn j Wemadall Anno dominj Millesimo quadringentesimo quadragesimo secundo feria tercia proxima post festum exaltacionis sancte crucis in testimonium premissorum
Nils Ravaldssön erkjender at have solgt en Jord mellem Aarvik og Sunde til beskedelig Mand Olaf Ingolfssön for 11 svenske Öre, som ere betalte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle te som thetta breff høra aller see helsar iac Niclis Ravalson kærlica med varvm herra kænnis iac sælt haffva byskedelicvm man Olaff Ingolfson i [e]nge som liger millan Arvik oc [51 aar1442] Svndom for xi ore Svenska vnthe iac oc kærlica afflet vndan mic oc minvm [oc a arvom oc vnder Olaff oc hans arva til ææ virdelica ægho sva kænnis iac vpborit the xi øre Svenska sva mic nøger och væl nøger oc skal aldri hindras alle qvællias aff mic alle minvm arvom oc var thetta køp giort byskedælicvm manvm nar Biorn i Svedivm Jon j Malvngom Eric j Malvngom Jon j Vælla vik til mero visso byder iac byskedelica mæn Pavil j Ffila stadvm Sivgvrd j Stakarisom henge sin incigle for thetta breff som scriffvat ær Anno dominj M o cd o xlii
thetta kommer Arvik [vid til -
. . . oc skil iac the iordhana vndan mik oc vndher Lucia oc . . .
Joan Sigurdssön erkjender, at han har solgt til beskedelig Mand Olaf Erikssön halve Landsverk i Alsne Sogn (i Jemteland) og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger Levning af förste.
Alle the som thetta bref høra hella se helsar jak Joan Sigwrdsson kennis jak thess med thesso mino opno brefue at jak hafuir sællt beskedelikom manne Olaf Eriksson halfua Landuerke ligiandis j Alsne sokon med allom them luthom och lunnendom som ther ligir och lighat hafuir fra forno och nyo vthan gardz och jnnan j vatho och thorro engo vndan takno vthan thet egh er gifuet hella salom sællt kennis jak Joan at jak hafuir opburit helan pæning och halfuan och alla the ther j mellom var sa ath mik væll at nøghir, thesse godha men varo kopvattar om thetta kop Thorbørn Arndson Magnus j Viik Olaf a Berghe Olaf Lafrensson Benct Lafrensson Olaf Berswensson Skoghe j Hallom Huathe Sigwrdzsson Till mera visso och betre stadfestillse tha bedhis jak godhra manna inscigle for thetta bref som ær *før herra Magnus Andirsson kirkio prestir a Su(n)dene Andirss a Vikom med mino eghno Anno dominj M o cd o xl o iij o in vigilia sancti Mathie appostoli
[52 aar1444] 
Paul i Jerpekvitle erkjender at have sogt til Paul Stenssön Jord for 10 Mark i gode Penge i Lund i Helsjö Sogn i Jemteland og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 2 Segl, der mangle.
Alle the dandemen thetta breff høra ok see heelsar iak Pawal j Ierppaqwitlom venlika ok kærlica med warom herra kiennis jak med mino opno breffue mik med godom wilia ok beradno modhe mik wnth ok salt haffua godom manne Pawal Stensonj .x. mark iordh liggiandis j Lwndh j Hælzsio sokn med allom tilagom nær by ok fierre j watho ok j torro j qwernom ok quærnostadum j skoogh ok skiwl *j ængo thy wndantagno som tesso for do godze aff aaldir til lagat haffuer ok nw til høra kan for [tigi mark j godho beredningh kennis jak mik haffua oppburith fullelika epte minne egnom wilia ok aatnøghiæ ffore then skuldh affhender iak wndan mik ok minom arffuom thet for da godz ok til egnar jak thet for da Pawal Stenson ok hans arffuom til æwerdelico ægo oklandat ok ohindrat fore mik ok minom arffuom ok hwariom manne oppa mina vægna epter tenna daagh med withnom ok faastom epthe thy landz lagh wisa Tesse æra fasta [oppa sama kop Olaff Eleffson J[oan] i Alstadh(?) ok Pedher i Vestanbec Joan i Haffergardh til tesse breffs ytermere beuisningh ok stadffestilse bedis iak hedherligh manss insigle her Pederss kirkioherre i Raffuundh ok Peder Dieknss logmanss j Iempteland for thetta breff som giffuit var anno dominj M cd xl iiii o etc.
Sex Mænd bevidne, at de vare lovlig tilnævnte ved et Prov mellem Had i Tunnevaag og Sinbergsmændene om övre og ytre Gjöle, af hvilke det sidste fandtes at være senere beboet og bebygget, skjönt ogsaa det övre havde været en Sædegaard.
Efter Orig. p. Perg., tilhörende Jämtlands läns fornminnesförening i Östersund. Brevet har havt 3 Segl, der mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 763 og 992 samt Brev af 1523 nedenfor.) [53 aar1445] 
Allom mannom them som thettæ breff høre eeller se helsom vi Swen j Hvateem Jønis a Myre Pawel a Hara Olaff a Sandom Steen a Fezstadom Pavel a Dydre kiærlica med varom herre oc varom vi laglica nempde j prof mellam Hadh j Twnnevagh oc Sinberx mannom vm goz thet sem hether yffre Gyølæ oc ytre Gyølæ kvnnom vi ey sannare ffynne oc prøwæ med vare samvizskæ en ytre Giolæ var sidhare sitit oc bykt vppa oc tho hawir the yffre varit oc en sitwgardh thet viliom vi sanne med varom edh om swa ffyerre komber til tes mere vissæ oc skiel hengiom vi war jncigle ffor thettæ breff Jønis a Myre oc jac Sten aa Ffezstadom bidher beskiedelikin man Pæther Karlson oc jac Pavel a Dydre Torgier j Skatnæras vm sith os syelwom enthe jncigle egande scriptum Hoff anno dominj M o cd o xlv jn vigilia ephyffanie.
Breff om Gyølle
Sex Mænd gjöre vitterligt, at Gudrun Svensdatter solgte til Peder i Kalsgaard sin gamle Ættegaard Sunnansjö i Helsjö Sogn i Jemteland for 8 svenske Mark og 1 Mark i Tilgift.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har kun havt 2 Segl, der mangle.
Thet scal allom witerlikit wara som thetta bref see æller høra at Gudhruun Swensdotter saalde Pædhare j Kalsgarde iord the som hennes gambla byrd war, oc Sunnansyo heeter j Helsyo sokn ligger fore atta Swensca marc j godha betalan oc æn ena marc ther ofuer ath henne skulde tæss bætre nøghiæ Och wi som hær æpter næmpnas Eleff Olaffson Olaff Ionson Jon j Hauardagerde Olaff j By Pæther Towason oc Niclis Olaffson saghom handlagh thera Gudrune oc Pædhers oc hennes son war j handlaghi med skilde thet godz vndan sik oc sinom ætlæg vnder Pædher oc hans ætlæg med allo(m) tillaghom til æwerdelica ægho Thetta wiliom wi forscriffne tyghia oc witnæ at oss thetta witerlikit ær oc jac Eleff vppa quinnone wegna bidher om incigle som hon siælff mik befalat hafuer Oc bidher Pædher laghman [54 aar1445] nen Peter Olaffson och Niclis Olaffson om thera incigle for thetta breff Scriptum Anno dominj M o cd o xlv o jn Rawnd Actum die sancti Henrici
Paul Unessön erkjender, at han har solgt til beskedelig Mand Olaf Jonssön i Kvisler 1 Mandsfar i Fotingsvandet i Jemteland for 31/2 svensk Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se Brev af 1500 nedenfor og Dipl. Norv. III No. 908.)
Alle te mæn som thetta breff høra aller see helsar iac Pavil Vnison kærlica med varum herra kænis iac sælt byskedelicvm man Olaff Ionson j Qvidslom ena manns ffar j Ffotings vantnvm ffor halva ffiorda mark Svenska vnthe iac honvm oc kærlica afflet vndan mic oc minvm arvom oc vnder Olaff oc hans arvom til ææ vindelica ægho sva kænjs iac vp borit the halva ffiorda mark sva mic nøger oc væl nøger thi skal the ffisskj aldra hindras aller qvalias aff mic aller minvm arvom var thetta køp giort byskedelicvm mannvm nær Sivgvrd j Sætrvm Torger a Skatnar as Sivgvrdh Ionson Pavil a Hogar mo til mero visso byder iac byskedelican man Torger a Skatnar as henge sit incigle med mina incigle ffor thetta breff som scriffvat ar Anno dominj M o cd o xl ffæmta ar
Sigurd Thorkelssön erkjender, at han er bleven forligt med Joan Unessön om den Sag, hvorfor han havde Tiltale mod ham paa sin Hustrues Vegne, og hvorfor Joan nu har gjort ham Fyldest.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Thes kænnis jak Sigwrd Thørkellsson med thesso mino næruarendis oppno breffe at jak haffuer offuer ens wordhen med Joan Vnsson om the sak som jak till honom haffdhe om mina hustrv vægna tha haffuer jak sa offuer seth ok till giffuit the sammu sak med for d Joan ath jak haffuer med godhra manna radhe ok thera bøn foregiffuit honom all the sak som jak till [55 aar1446] honom haffdhe fore thy fornemde Jon Vnsson haffuer giorth minna fulla at nøghio ok allæ thy giffuer jak tidnemdan Jon Vnsson quittan ok akæraløsan for mik ok minom affther kommandom fødom ok ofødom swa at jak Sigwrd haffuer fulleleka honom thessa for d sak allstingx till giffuit Ok varo thesso godho mæn offuer tha som thessen samme satmale var giordher Olaff j Syline Thore a Rødhene Magnus j Sundzaass Olaff Berswensson Laffurens Kætillsson Jaffuar a Hestom Giurdh Thoresson Joan Thoresson ok till saninda her om tha bedz jak godra manna inscigle at hengia for thetta som ær Olaff j Syline Thore a Rødhene meddan jak ey siælffuer inscigle haffuer Scriptum die sancte Anne Anno dominj M o cd o xl o vj o
Joan Ottarssön og hans Hustru Gudrun Alfsdatter kundgjöre, at de med Samtykke af hendes Forældre solgte til Magnus Ketilssön 1/2 Gaard i Kel, som kaldes Alfkel, samt Halvdelen i Langenes, der tilhörte Alf, for 19 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vittterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Brev af 1525 nedenfor.)
Allom mannom som thetta breff høra æller see scal thet kunnocth wara at jach Joan Ottar son och Gudhrwn Alfsdotter saaldom och vplotom skælicom manne Magnusse Kætilsoni een halfuan gaard j Kel som Alffs Kæl heeter och halff delen j Longanes som Alff atte fore nytton Iæmpska mark hwilka pæninga jach kænnis mich vpburit hafua aff fornæmdom Magnusse til fulnath oc til takka oc warom all j handlaghi miin hustrv Gudhrwn hennes fadher Alff oc hennes modher Cecilia tha skil iach the ffornæmda iord Kæl oc Longanes vndan mich oc minne hustrv oc warom arffwom och vnder fornæmdan Magnus oc hans arfua med allom tillaghom som ther till ligger oc lighat haffuer j waato oc j torro nær by oc ffiærre engo vndan takno som aff forno ther til lighat hafuer som ey ær laghlica vndan gangit til æwerdelica egho, giort oc stadhfæst med atta fastom Magnus j Wiik Andres Toresson Helghe j Troanger Tørbiørn Amondson Høøk widh Aa, Tydeman, Enar j Bliikaas Pedher j Wermo witnismæn tha lykter pæningen war lukin waro thesse forscrifne nær om pascha dagh wid Alsnes kirkio Til mere witnisbyrd [56 aar1447] bidher iach beskedhelica mæn Pædher Olafson laghman. Olaf j Silina oc Tore a Rødhene om thera incigle for thetta breff Scriptum anno dominj M o cd o xlvij o dominica jnuocauit kops watta waro Tørbiørn j Bredhaby oc Sigurd j Bredhaby tha forst køpit giordes oc sannadhe at quinnan war med j handlaghi med sin godhwilia.
Stephan og Björn Haavardssönner erkjende, at de have overdraget al sin Ret til Gaarden Krattaas i Margaby Sogn i Jemteland til velbaaren Mand Erik Karlssön.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 4 Segl, der mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 742, 747 og 965.)
Allom tøm som thettæ breff høra eeller see helsær jac Staphan Havarzson oc Biørn Havarzson kierlica med varom herra kiennoms vi oc kungiorum med tessæ vare vpne brevæ os hawa givit kierlica vnth oc afflatit velbornom man Eric Karlson allen van reth oc rettogheet j i gooz som hether Krattas liggindis j Marghabye sokn j Jamtælande hvlket som er var rettæ arff oc odhal som mangom dandemannom vel vitterligit ær thettæ havom vi givit vndan os oc varom arvom oc vndher ffornempde Eric oc hans ervingie til obrigdelica stad ffeestæ til tees mere vissæ oc fforvaringh bedis jac ffornempde Staph(an) vppa minz brodher vegnæ oc mine dandemannæ jnciglæ med mine ffor thettæ breff som ær Pædher Karlson Jænis Karlson oc Kietil j Bergh scriptum Hoff Anno dominj M o cd o xlvij jn dominica Oculi.
Peder Philipssön erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru Agnes Henningsdatter har solgt en Trediedel i Dugsödet i Aas Sogn i Jemteland til Jon Jonssön i Ternaas for 5 svenske Mark, der ere betalte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- og Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 758 og nedenfor No. 81.)
Alla the godha mæn som thetta breff høra æller see helssar jak Pedher Phylpasson kerlica med warom hærra kennes jak oc fwllelica til star med thessa nærwarandes opna breffe mik [57 aar1447] wnth oc salth haffa en tridiwdell j Dwghx ødhedit ligiandes j Ass sokn før fæm mark Swænska oc war min hustrv Agnis Hænningx datther j handalaget med bischedelekom manne Jon Jonsson j Ternas hwilket jak før de Pedher kennes mik the før da fæm mark opp buridh haffa aff før da Jon mik till fwlla nøgia oc godhe beredhningh før ty aff hændher jak mik thet før da Dwghx ødith wndan mik oc minom arffom oc til æghnar thet før da Jon oc hans arffa til æwerdelegha ægha med hws jordh skogh oc fiskie wathn nær oc fiærre j watha oc thørra enga wndan takna som ther til ligger oc aff aller wnder legadh haffer til thes ytermer skæll oc førwarningh bedher jak bischedelekin man Olaff Hælgasson ath hænga sith insigle med mina eghna insigle før thetta breff scriptum Opaa anno dominj M o cd o xlvij dominica Oculii
Sigrik i Anvik kundgjör, at han har givet sin Sön Erik som Mödrenearv en Ödejord By ved Anvik, af Værdi 8 jemtske Mark, og for den 9de Mark, der tilkom ham, har han erholdt en Ko.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl vedhænge. (Jfr. Dipl. Norv. VI No. 479.)
Alla mæn som thetta breff høra æller see helsar Sigrik j Anwiik kerlica med gudh kungørande med thetta mit opne breff ath iach hafuer betalath Erike minom son j hans mødherne eeth ødhis mark som Bya kallas liggiandis aater till Anwiiken ffore atta Iæmpska march och for the nyonde marken hanom burde haffwa tha ffik (han) ena koo och ther med bleeff han betalath om sit mødherne Och thy skal han thet ffornæmda ødhis bøle ffrælsolica behalda vhindrath ffor fflerom minom arffwom thet ær nw mykit ødhe och wtfallit och kan han thet j nokrom lotom forbætra tha wari thet hans gagn och ær thet j vskiptom scogh oc androm tillaghom med Anwiikene j allom tillaghom nytande wara tha stadhffæstir iach hanom Och bidher skælriika mæn Pedher Olafson laghman j Iæmptalande Staphan Hawardason oc Olaff Kætilson om thera incigle ffor thetta breff Scriffwat *lagh Laghmanz gaardin Anno dominj millesimo cd o quadragesimo septimo feria 2 a post dominicam lletare.
[58 aar1447] 
Christina Jonsdatter erkjender, at hun har solgt til skjellige Mand Thore Jonssön sin Jord ved Navn Björnö samt Böle, som var hendes fædrene Gods og ligger i Refsund Sogn, tilligemed et Mandsfar i Öyasjö Fiske, hvorfor hun har oppebaaret 60 jemtske Mark af Thore samt hans Sönner Andres og Joan.
Efter Orig. p. Perg., tilhörende Östersunds högre allmänna läroverk. Alle 4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 653, 709, 724, 795 og 802; V No. 538 samt VI No. 481.)
Alla mæn som thetta breff kan fore komæ høra æller see helsar Cristina Jonsdotter kærlica med gudh kænnis iach och wit(e)rlikit gør med thetta mit opna breff at jac saalt hafuer skælicom man Tora Ioansoni mina iordh som Biørnø heeter och Bøle som mit ffædherne war och j Ræffsunda sokn ligger och ther med eeth manz ffar j Øyasyo ffiske ffore sæxtighi Iæmpska marker hwilka pæninga jach kænnis mich til nøghio aff vpnæmdom Thora oc aff hans son Andrisse [oc Ioan vpburit haffua Och skill iach och *skøtren the fornemda egho dele vndan mich och minom arffwom och vnder vpnæmdan Thora och hans ærffwingia och rætta æpterkomande med allom them tillaghom som ther til ligger och lighat haffuer ffra forno och nyo holt och hagha aaker och æng skogh och fiskewatn oc wedhestadha j waato och torro nær by och ffiærre engo vndan takno som bætre ær hafua æn aan wara som ey ær laghlica gaffuom gifuit æller salom saalt, till æwerdelica egho med vbrigdelico stadhffæste Til witnis om thæzsa mina widherkænning fførst hedherlikin man *man her Pædher kirkioherre j Ræffsundom Sigurd j Finnanes Joan j Oknom the waro nær mich jach laa vppa mina sotta sæng Och til ytermere sannind oc witnisbyrdh bidher iach hedherlikan man herra Pædher oc laghmannen Pether Olafsson Olaff j Stafuanes oc Pedher j Mordhwiik om thera incigle for thetta breff Scriffwat j Ræfsundom løgherdaghin næst æpter helghona mæsso Arom æpter gudz byrd tusanda fyrahundradha fyratighi oc vpa siwande aaret
[59 aar1447] 
Jon Björnssön erkjender at have solgt til beskedelig Mand Matthis Erikssön en Myr ved Navn Vestanmyre vestenfor Loptaas og at have modtaget Betalingen i forskjellige Gjenstande.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Forbundet m. Brev af 1489 (1494?) nedenfor.
Ffo[r] alle gode men som thetta breff se eller høra læsas kenniss iak Jon Biør(n)son salth haffua beskedelicom manne Mattis Erikson eyn myre kallass Væstanmyre liggiandis vestan føre Loptaass (for) hulkit ffor ne Mattis gaff mek en kiortil som vii alne klæde vare vthi ok [en] xx marka kæthil eth p d salth ok ther thil eth stykkie iern thetta haffuer iak vpburit mik thil ffullo nøgio ok allz thy skil iak ffor de Myre vndan mik ok minom arffum ok vndher ffor de Mattis ok hans arffua thil æuerdelica ego ok odalls ok tesse vare vitne vm ffor ne kop Gudzsorm i Bynom ok Paual ibidem thil sanning her vm bidher jak hederligin man her Laffrens i Brvnflo ok skælikin man Laffrens i Locum ok Anders Nilson ath te sin insigle hengie for thetta breff Scriptum Anno domini Mcdxlvii
Nils Pederssön kundgjör, at han har solgt 2 Trediedele af en Gaard i Afflodals Sogn i Jemteland til Nils Jonssön for 15 jemtske Mark og med Samtykke af Margit Gunnarsdatter og hendes lovlige Ombudsmand Benkt Olafssön.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Udfyldt efter Afskrift bagpaa Brevet.)
Allom mannom som thetta breff [høra æller see kungør Nilz] Pederson med mith nærværende breff thet ek selth haffwer v[nder byskedelikom man Nilz Jonson] . . . . . . . . . ok samtykio twadelene . . . . . . . . . . . . [j Afflo]dals sokn med mine . . . . . . . . sa . . . . ek och samtykio Margit Gwnnarsdotther æn hena lagle[gs] omboz mans willia Bænkth Olafson for xv Jemska mark med luthom ok lunændom som til lig[er] ok ligath haffwua fraan forno ok nyo vthan garsz ok innan skogh ok fyskewatn ingho vndhan skildo frælz ok akereløsth fore hwariom manne leffwande ok epterkomande ok haffwer han mik lokit ok wel lokit j godom [60 aar1448] pæningom som mik alstingz vel ath nøgør epther thy so[m j] kop warth kom j godra manna nerwaro thy affhender ek mik for do jord ok minom er[win]giom ok tilegnar for da Nilz Jonson ok hans erwingiom til ewerdelega eygo ok alz aff[redis] tesse twe beskedenæ mæn wara war køps withne Hakon Simonson Jon Pederson j Toolle[raa]s tesse ata dande mæn woro faste ath køpe waro Telogh j Mo Per j Klep Siwrd j Flata[mo? Pe]der j Wlffzaas Jon Botolffson j Risom Oloff Linnarson j Staffrvm Ønder j Staffrvm Symon j [Aff]lo ty beedis ek goda manna inseghle Mattis Rødskægz Askel j Faxnæl for thet breff som [gio]rt war a Bergh tysdagen for mith fasto sønædag Anno dominj M cd xl viij o
Olaf Sigfridssön i Nordanberg (Lokne) erkjender, at han er bleven forligt med Erik i Lunden i Anledning af 2 Trediedele i Lunden, som Olaf havde nærmere Ret til end hans Frænde Erlend, der havde kjöbt samme; herfor overdrog Erik ham nu et Fiske ved Valine, en Eng, et Myrdrol og 5 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 775, IV No. 476 samt fölgende No. og Brev af 26 Marts 1488 nedenfor.)
Ffore allom them som thetta breff høra æller see kænnis jach Olaff Sigfridson a Nordanberghe ath jach med minne wena radhe med wilia och beradheno modhe oc godha manna offuer waru och tillaghu æru wi offuer eno wordin Eric j Lunden oc jac om the tilltalan och rættogheet och byrdh jach haffde til twadelena j Lundenom som Ærlend min ffrænde køpt haffde oc iac war nærmeer til komen tha giorde Eric j Lunden och hans hustrv Helgha Ærlendz dotter med mich ena sæmio j swa maato at the skildo mich j fiskene liggiandes for Walinom the sama delen som til Lunden laa oc eeth ænge liggiandes mællom Aakers manna ænge oc Wikæ ængit swa mykit som Ærlend atte ther vti eet myra drool liggiandes ffor nidhan Hændla een ladha slaat, och ther till ffæm mark Iempskæ och hafuer jach nw vpburit aff Erike mich til aatnøghio och laater iach *gifuer quit om alla æpter talan vppa Lunden friit och frælst for mich och minom ætlægh oc han gifuer mich quittan oc mina arfua om alla atalom ther Helgha kunne til mich hafuæ vppa sinna forældra wegnæ atalaløst [61 aar1448] vppa badha siidhor om the ærinde æpter thenne dagh Thæsse godhe mæn waro hær ofuer her Richard Pedher j Opaa Pædher Olaffson laghman Staphan lænsman Joan j Wiik Paul j Gotesta Pedher (j) Hakasænge Asmund j Hakasænge Olaff j Engiom Helghe j Odhinsall Benkt j Aaker Joan j Aaker Och til witnisbyrd bidher iach hedherlikin man her Richard och skælica mæn Pædher Olaffson laghman Pedher Philpusson och Staphan om thera incigle for thetta breff Scriptum anno dominj (M o) cd o xl viij o feria secunda ante Jeorgij
Sanæ breff om Lunden
Erik i Lunden og hans Hustru Helga Erlendsdatter kundgjöre, at de have solgt en Fjerding i Sunde i Refsund Sogn (Jemteland) med et tilhörende Fiske til Andres og hans Hustru for 7 jemtske Mark, som de have oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Uden Segl. Omtrent en Trediedel af Brevet mangler. (Jfr. foregaaende Brev.)
Thet skal allom manom kunnocth wara them som thetta breff see æller [høra at wi Eric j] Lunden och Helgha Ærlendzdoter saaldom och saalt hafuom skælicom [manne Andrese] . . . . . . och hans [hustr]u een ffiærdung j Sundom j Ræffsunda sokn j them gaarde . . . . . . . . . . . . hans d . . . . arffæ æpter hanom then sama ffiærdunge for siw Iempska [marc . . . . . . . . som] wi vpburit haffuom aff Andresse til takka oc fulla nøghio och sk[iliom wi] . . . . . . . warom arfuom oc vnder A[ndres] oc hans hustrv och thera arffwa med . . . . . . . . . . . . . . fiskrit j Squakonore som til then delen hørde thet vndan takit alt an . . . . . . . . . . . . Och til sanninda och witnisbyrdh bidher iach laghmannen Pedher Olafson och S . . . . . . . . [om thera] incigle for thetta breff Scriptum anno domini M o cd o xl octavo Die beati Jeorgij . . . . . . . . . . . Andres oc laghmannen iiij Iempt. marc aff the forscripna siw marc.
[62 aar1448] 
Jon Alfssön og Gunborg Tovedatter stadfæste det Salg af halve Byn i Aas Sogn i Jemteland til Gudelef Alfssön, som för var foretaget af Halvard Tovessön, der for samme havde oppebaaret Betalingen paa 6 Öre nær, som nu er modtaget af dem.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 2 Segl vedhænger No. 1 (Bomærke).
Allom mannom thøm som thetta breff høra eller see helsar jac Jon Alfson oc Gunborgh Towædotter kierlica med varum herra kiennomps vi oc kungiørom med tessæ varæ vpnæ brewe oc fwlkomlica til stam vm the iordh som ær halwer byen liggindis j Aas sokn j Jamtælande som Halwardh Toveson haffde førre sælth beskiedelicom man Gwdelæff Alfson oc burit vp hwan pænigh vppa vi øre nær oc thøm haffwom vi fornempde Jon oc Gunborgh vpburit fforty skiliom vi fornempde Gudelaff halvin byen med aker oc engh hult oc hagha watn oc vedhæstadhir nær by oc ffierre j vatæ oc j tørre oc alth thet som ey førre vndan komit gawom givith eller salom sælth vndan os ffornempde Halvard Jon oc Gunbiorgh oc varom arwom oc vndher ffornempde Gudelæff oc hans ervingie til alz odals oc æwerdelica æghæ til obrigdelica stadfestæ tesse vare ffastæ at kiopæ vare Pædher Karlson Olaff Helgieson Jon Sivgurdson Olaff Jamt Pædher j Granbodom Benkt Olafson Biørn Jonson Biørn Olafson en tessæ wattæ Pædher Jonson oc Benkt Olafson til tes mere wissæ oc skiel bedoms ghodemanne jnciglæ for thettæ breff som ær Olaff Helgieson Jon Sivgurdson Pædher Karlson scri(p)tum Øsæn anno dominj M o cd o xlviij jn die corporis Christi.
Sigurd Björnssön erkjender, at han har gjort Jordebytte med skjellig Mand Benkt Jonssön, saaledes at Sigurd fik hans Jord Östeberg undtagen en Myr mod Trediedelen i Rörogen (Rörön i Berg ?) samt 11 jemtske Mark og Andel i en Aa.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 2 Segl, der mangle.
Alle te man som thetta breff høra aller see helsar iac Sivgvrd Biornson karlica med varom herra kænnjs iac haffva giort iorda byte med skelikom Benkt Ionson j sva maata han [63 aar1448] vnte mjc sina iordh Østa bærge heter med allvm tilagom for vtan ena myra som affradh affgar oc iac vnte honvm mina iordh tridivngen Rørogenvm oc til gaff iac honvm eleffva Iamska mark millan iordvm oc min lvt j ane han skelde iac vndan *m alt annat skel iac vndan mic oc minvm arvam oc vnder Benkt oc hans arvam til ol odalls oc æævirdelica ægo j voto oc tøro nær by oc fere frit oc fral(s)t for hvarvm manne oc skal aldri hindras alle qvalias aff mic alle minvm arvom med ena obrigdelica stafasta var thetta giort med vitnvm oc fastom Jorgen a Binga stadvm Nisse Olafson Jon Nisseson Hemeng Jonson Ingebarg a Skak(o) Sigridh a Skako Sivgvrdh Ionson Paval j Barxvik Kætil Pad(e)rson til mero visso byder iac henge sin incigle som scriffvat ar Anno dominj M o cd o xl viii
Alle te mæn som thetta breff høra eller see helsar iac
To Lagrettemænd i Ryfylke kundgjöre, at de efter Gudleik Baardssöns Begjæring afgave Forklaring om, at Delet mellem Gaardene Ufigsthveit i Smidsviks Sogn og Leirangers Skibrede samt Steinbru i samme Sogn og i Skaare Skibrede (Skjold) altid havde været den Aa, der gaar fra Vandet östenfor Steinbru og ud i Söen.
Efter Orig. p. Perg., indlaant til Rigsarkivet fra Skjold i Februar 1890. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. IV No. 934.)
Ollom monnom /th/eim som /th/etta bref sea æder høyra senda Hakon Askelsson Botolfwer Endridzsson suornir logretto men j Ryiafylke q. g. ok syna kunnikth gærande saker /th/es ad Gudleiker Bordzsson badh os opta ok krafde ad vy skuldom giora fyrir gudzskuldh ok retwisona skuldh ad bæra sannan ok retvisan vitnisburdh vm /th/aug skipte som ganga j melliom jardar /th/eira som Vfix/th/ueit heitir ok liggur j Smidzvikar sokn ok j Leirangvrs skipreido ok onnor jordh som liggur j samo sokn ok j Skaro skipreido som Steinbrw heitir /th/a er os /th/et viterlikth ok giorla kunnikth eftir /th/y som varir foreldar hava sakth fyrir os ad /th/an aa som renner oor /th/y vatne som liggur nest austan aat fyrnemde Steinbrw ok j sion skiptir j melliom fyrnæmda jordar Vfix/th/ueitar ok Steinbrw melliom vazs ok siowar ok aldre hovom meth annat høyrt af godom biskedeligom ellegomlom monnom en fyrsogdh [64 aar1449] aa skiptir som fyr segir j breweno melliom Vfix/th/ueitar ok Steinbrw til sanz vitnisburdar setiom meth vaar jnsigle fyrir /th/etta bref som giort var j Bergvin fredagen nestan fyrir Jons voko anno dominj M o cd o xl o ix o
Breff for Stenbru
To Lagrettemænd kundgjöre, at Thollef Gunleikssön med Samtykke af sin Hustru Thoron solgte til Gudthorm Endridssön 12 Öresbol Jord i nedre Berg(?) og 9 Öresbol i Floten, begge i Andebo Sogn paa Vestfold, og oppebar Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra N. L. Gjettrong i Lardal, 1875). Begge Segl mangle. (Se No. 18 ovenfor.)
Ollom mannom them som thet bref seer ædæ høræ læsæ *sander jægh Olaf Redarson og Swen Poolson soornæ lauræthtis men q. g. me wellom *mere yther mere kwnnæ gøre ad me worum a Floden siøndagen næsth æfter Lawrismæssæ ar efther gws byordh Mccccxl apa tet ix sagom og hørdom a ordh og handerbandh at the heldæ handum samen Gwthtorom Endræson oc Tollef Gvnligson oc Torendh egen kono hans tet hwn staadhfestet med ja oc hander bandh tet Tollef Gwnligson han seldæ og Gwthtorom Enderson han køptæ xjj avræ bool [Beyriæ jardar som liger j nere Byirriæ j Andæbo sognæ a Westhfaalnæ og jx auræ bool jarder j Fløden j Andæboo sognæ og a Vesfaald med lotwm og lwndendom som thil liger ædder leith hauer fra foornum og nium inden gars oc vtthen med alth hauæredis frælsth oc hemholth fore hwerom mannum fraa sægh og sinæ arwingga og wnder fornewder Gwthtorwm Enderson og hans arwinggæ thil ewerdeliggæ ego jtem kennis og fornewder Tollef Gwnligson fore ws tet han ob borit *frøsthæ pennigh og øf(s)thæ og alle thæ imellom ære som j kob thøris kom som *frøsth vare vj arebool jarder og jxx køørlag j løsæ pennigh som jæg lader mægh fwl wel ad neya thil ythermere uinnæ og wesbørdh og stadsfæstz taa hengæ me worom ingsel for thet bref dag og ar som for screuit staar
Lest paa Tunsberg Radstue den 16 Martj anno (15)91.
[65 aar1450] 
Lagmanden Jon Nilssön i Throndhjem og 2 Raadmænd sammesteds dömme i en Sag imellem Alf Alfssön i Tendenes og Sigurd Thorlefssön angaaende Tendenes, saaledes at den 6 Mands Dom, som Alf havde, blev stadfæstet, hvorhos 3 Raadmænd og 3 Lagrettemænd tilkjendte ham 1 Öre for hver Rast mellem Throndhjem og Tendenes.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 26 og nedenfor Breve af 17 Juni 1479 og 29 Juni 1507.)
Ollom monnom them som thetta bref se æller høra kunnikt gørande at mer waarom j stemne stowone wppa konxgarden a sætthe logtinghe midwikudagen nesth efter Brætiue messe kom firir oss biskedilig man er swa heiter Alfuer Alfsson j Thendenæse ok krafde mik doms wm malæmne the som th(e)ir(a) j mellen war Sigurdh Torlefsson ok honom wm eina jordh som Tendenæs heiter logsagde jak honom vi manne dom tha war theira retthe stempne dagher efter thy som hans bref wt wisthe ok samstundis the saman genghe er swa hethe Paal Jonsson Andres Haldorsson Hafdor j Horne radmen ther sama stadz Klawes Gilhar Pedher Ingelsson Gudmunder a Torghe logrettis men dømde wy tha efter thet skel som han hafde ein øre firir hwario rast som er millom Trondem ok Thendenæs ok hafua lokit jnnan manedh nar honom worder loglig til sakt forfalde lousth æller ok thee sin forfaldh war ok thet min lagar orskurdh som theira dom war wtan annat fintz sannare til mere wisso ok sanindh her wm sætia wy warth jnsigle som swa heitha Jon Nielsson lagman j Trondem Andres Haldorsson Hafdor j Horne radh men ther sama stadz Anno dominj M cd l o
Söstrene Agnes og Ingegerd Hemingsdötre i Forening med deres Mænd Peder Philippussön og Peder Karlssön gjöre Mageskifte med hinanden af deres arvede Jordegods og forbeholde sig Gjenlösning i Tilfælde af, at det bliver tilfals.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 693, 697 og 758; VI No. 412 og ovenfor No. 69.)
Jak Pædher Philpusson och Agniis Heminxdotter gørom witerlikit med tæsso opno breffwe om jorda skipte som wi giort [66 aar1450] haffwom med Pædhere Karllsøni oc Ingegerde hans hustrv j swa matte at Jngegerd miin syster oc iach Agniis byt hafuom waarom iordhom iach Agniis fik aff Ingerde hennes mødherne som ær Feetstadhæ j Hakaas sokn med alla thes tillagher oc Pædher Karlson skilde mich eeth quarnastædhil øster j aanne aff Hoffs eeghom fframledhis fik iach Agniis aff Ingegerde hallfft wæstra Salem som hennes fædherne war och looth hon mich siin rættogheet j Saleems lægdæ och min hosbonde Pædher Philpusson gaff Ingegerde till eena kaapo och een kiortill swa godh som xviij Swenc. mark ffor thetta forscriffna godz oc eghodele som miin syster hafuer mich vnt, tha vnner iach oc uplater minne syster Ingegerde mit fasta fædherne som ær halfft Øsan med allom sinom tillaghom och swa mykit iac atte øster j lægdomen och Eghensio een fiærdung j Hiidzsmoo och quarnastædil ther sama stadz framledes fiske och ælgsgaarda som min deel war, skil iach ffrælst tæssa fornæmda eghodele vndan mich och minom arffwom och skøter vndir mina syster Jngegerde och hennes arffwa til æwerdelica egho wtan kan thet swa hænda at the forscriffna egholuti kunne henne æller arffwom for pæninga ffaal warda tha scall thet mich æller minom arffwom fforst biwdhas Och swa scall och iach henne gøra om thet iach fik aff henne fframledhis kan nokot vffrælst worda aff thy iac skilde henne tha scal hon æller hennes arfwa gaa til sit ffrælst om swa mykit som vfrælst warder Thetta ær laghlica giort och stadhfæst vppa thingit i Hakaas nærwarande herre Ørian Karlsoni och allom thingmannom ther sama stadh oc enkannelica witnath vndher atta ffasta som war Pædher Olaffson laghman Jenis Karllson Marten a Monestadhom Kætil a Biærmo Eric a Sandom Olaff a Sandom Torgoot a Østanaar och Iosep a Næktestadhom witnismæn Sigurdh Haddason och Heming Asmundson Och til ytermere witnisbyrd tha later Pædher Philpusson sit eghit incigle ok bidiom skælriika mæn Pædher Olaffson lagman Jenis Karlson och Marten a Monestadhom at the sina incigle late for thetta breff Scriptum et actum anno domini M o cd o quinquagesimo feria quinta proxima post festum conuersionis beati Pauli apostoli
[67 aar1451] 
Gudleif Holmstenssön kundgjör, at han har solgt til sin Maag Sigurd Laurenssön en Trediedel i Finnenes for 16 jemtske Mark, der ere betalte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Huller til 3 Segl. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 833 og 1071; VI No. 499 samt Brev af 29. Marts 1509 nedenfor.)
Allom mannom them som thetta breff see æller høra skal thet kunnocth wara ath jach Gudhileeff Holmstenson saalde minom maag Sigurde Laurensoni thridhiungen j Finnanes fore sextan Iempska march: hwilka pæninga jach vpburit hafuer aff opnæmdom Sigurde førsta pæning och sidharsta mich till fulla nøghie och thy skill iach fornæmda iord i Finnanes vndan mich och minom arffwom och skøter thet vndir Sigurd Laurenson och hans arffwa och rætta æpterkomanda til alz odhalls med allom tillaghom nær by och ffiærre holt och hagha j waato och torro hwar hælzt thet kan liggia som them [eg]homen bør ath fylghiæ alzengo vndan takno til æwerdelica egho War thetta køp laghlica giort med witnom och ffastom Andres j Døwinge Jenis j Fiærdom Roghwall Saluason Jacob j Sodhwiik Joan j Løstom Symon j Løstom Gunnar Eskilson och Joan (j) Biørnøø Till ytermere witnisbyrd bidher iach beskedhelica mæn Pædher Olaffson laghman j Iemptalande Olaff j Wædherwiik och Olaff j Staffwanes ath the late siin incigle hængiande for thetta breff Scriptum Iempcie anno domini Millesimo quadringentesimo quinquagesimo primo feria tercia proxima post Sigfridi
Sigurd Brudssön erkjender, at han har solgt 1/2 Notegang med tilhörende Vold til Gunnar Hafthorssön og hans Broder Björn for 2 svenske Mark, som han har modtaget, samt forbeholder sig Gjenkjöbsret, hvis de atter ville sælge.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Förste Segl mangler; 2det (Bomærke) vedhænger.
Thette kennis jek Sighwardh Brvdsson ath jek haffwer sælt Gunnare Hafftorsyni ok Biorn hans brodhir en halffan notagang ok vallin mædhir ffor e ij mark Swenske thøm thil odhils ok æghe kennis ok jæk Sighvordhir ath jak haffwer op burit the ffor de ij mark Svenske mek thil ffulle nøghie ok thakke ok giffwer [68 aar1451] jak them quitte ok akeroløse ffore mek ok mine æfftirkommende jtem ær thet ffoost ællir ffaalt tha skal thet engom sælias ællir biudhes vtan mek Sigvordh i gen ællir minom æfftirkommandom ok thil sannind her om tha bedhis jek godhra manna insighle ath hængia ffore thette breff som (ær) herre Magnus prestir a Rødhno ok Joan Sighworsson mædhin jek ey sielffwer insighle haffwer Scriptum Lvngre anno dominj M o cd o lj o
Erik Redarssön og hans Hustru Margrete Niklisdatter erkjende, at de ikke tilstaa nogen anden end Ketil Niklissön de to Trediedele i Klökestad, som Margretes Fader, Niklis i Hölie, fik af Andres i Klökestad, da Ketil har betalt dem derfor.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger 2det (Bomærke). (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1018 og No. 55 ovenfor samt No. 86 nedenfor.)
Allom thøm som thetta breff høræ *e eller se helsær jac Erik Redarson oc Margret Niclisædotter egin kono minnæ kierlica oc æwerdelica med varom herre kiennoms vi oc kungiørom med thessæ varæ vpnæ brevæ at vi stam engom til vtan Kietil Niclison oc hans (hvstrve) vm te twadelanæ j Kløkiestadom som Niclis j Høliom min fadher ffyk [aff Andres j Kløkiestadom ffor forgangæ honom oc hans hvstrve ffor ty vndan *skilion vi os fornempde Erik oc Margret oc varom arwom twadelanæ j Kløkiestadom oc vndher fornempden Kietil oc hans ærvingie til alz odhals oc æwerdelighæ! til obrigdelica stadfestæ ffor ty han hawer giort vare at nøgie som os vel nøghe tesse ære ther fastæ til Olaff Helgieson Karl Pædherson Gwdeniot Hakanson Hakan hans son Henrik Olafson Niclis Olafson *Klenit Gwmmeson Øndh Jonson. en thessa vattæ Olaff Helgieson Pædher Karlson til tæs mere vissæ bedoms vi godhæ (mannæ) jnciglæ for thettæ breff som ær Pædher Karlson Olaff Helghieson Gwdeniot Hakanson scriptum j Høliom anno domini M o cd o quinquageesimo quarto
[69 aar1457] 
Olaf Erikssön kundgjör, at han med Samtykke af sin Sön Henrik Olafssön undte sin anden Sön Ingemund Olafssön Halvdelen af sin Gaard Thjodastad i Alsne Sogn i Jemteland, mod at denne skulde forsörge ham til hans Dödsdag, hvilket först var tilbudt Henrik, der ikke tröstede sig til at overtage det. Sognepresten i Alsne, Nils Pederssön, bevidner, at Olaf erkjendte dette paa sit Yderste, da han modtog Sakramentet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist - och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 50 og nedenfor No. 103.)
Alle the godhe mæn som thetta breff kan ffore komme oc ffore læse helsar jæk Olaff Eriksson kerlike med gudh oc sancte Olaff koning kunnokt gørendis med thesso mino opno breffwe ffore allom thøm som nu æro ok kommaskulendis thet jek med beradhno modhe ok mins kære sons ja ok godhuilia Henrik Olaffsson handeband ok samtykio vnthe minom kære son Ingemund Olaffsson halffwen min gaardh som hethir øffra Thyodhastadha liggiandis j Aa(l)snes sokn j Jemptaland med allom thillundom som thil ffornemdan halffwen gaardh thil ligghat haffwer ffraan fforno ok nyo j sa maathe *j sa mathe thet *thet ffornemder Jngemund skal halde mek sytning thil *thil dødhradagha ok haffdhe jæk budhit ffor dan /-j/ gaardh Henrik minom son ok j sa mathe hwilkit han sek ey thil trøste oppe halde mek thil stadhffestilse ath thet skal thes stadhughere kaldes som jek ok min kære son giort haffwom tha ware ther vm ffaste offwer som ær Magnus j Wik Pædhar j Wiik Toral i Brekka Niels j La(n)dhwerkom Olaff Trondsson Ffalke Benctsson Joan j Kluk Guzorm a Berghe thy affhendhir jek mek ffor dan halffwen gaardh vndan mek ok minom rætto arffwom ok vnder ffor dan Jngemund ok hans rætta arwinga thil jw(i)nnelika odhils ægho obrythelika ath haldes j wato ok thorro nær by ok ffierren j hult ok hagha tunom *tunom tunastadhom skoghom ffiskewattnom kuernastrømum alz engo vndan takno vtan thet som fføre saalom saalt ællir laglikom gaaffwom giffwit thes kænnis ok jek Niels Pædhersson soknaprestir j ffor de Alssne tha jæk giordhe hanom sina redho som kristne mæn plægha gerna ath thake thet ffor der Olaff Eriksson thil stodh j sin ytersta tidh, om ffor de gaffwer ok fforbødh nokrom ath omaka ffor da /-j/ gaardh hio warende Guzorm Olaffsson ok Luce j Kluk thil vitnis bordh hær om tha bedhis goda manna jnsighle som ær Niels [70 aar1457] vnder Berge Nisse Andersson Olaff j Silienne ffore thette breff ssom giort war sundaghin ffore sancte Erikx dagh arom æfftir guzbyrd M o cd o l vij
Peder Brodssön erkjender at Ketil Niklissön har tilfredsstillet ham for al den Tiltale, han havde til ham baade om löst og fast Gods.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. VI No. 478 og ovenfor No. 55 og 84 samt Brev af 1474 nedenfor.)
Allom thøm som thettæ breff høræ eller see helsær jac Pædher Brodson kiærlica med varom herre kiennis jac oc kungiør med thessæ minæ vpnæ breffwæ at Kietil Niclisson haffwer giorth minæ atnøghie vm alth thet jac haffdhæ honom til tala badhæ løst oc ffasth til ffwllæ nøgie oc alle ffor ty lather jac honom oc hans arwa quitæ oc atala løsæ ffor mic oc mine ervingie vtan alle effthertalan til thes mere vissæ oc skiel bedis jac dandemannæ jnciglæ ffor thettæ breff som ær Pædher Karlson oc Gwdeniot Hakanson scriptum Øsæn anno dominj M o (cd o) l septimo etc. jn die nativitatis.
Olaf Pederssön erkjender, at hans Fader Peder Lafranssön gjorde Mageskifte med Gudthorm Gudthormssön, saaledes at Peder gav Gudthorm vestre Hegrin med to Trediedele af alt tilliggende mod Halvdelen af den östre Gaard i Bakke.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levning af 2det Segl vedhænger; 1ste mangler. (Se No. 119 nedenfor.)
Allom tøm som thettæ breff høræ eller see helsær jac Ollaff Pædherson kierlica med varom herre kiennis jac oc kungiør med thessæ minæ vpnæ breffwe at min fadher Pædher Lawranzson gwd hans Siel nadhæ byttæ jordom med Gwttorm Gwttormson swa at min fadher ffyk Gwttorm vestre gardin j Hægrin oc twadelanæ j allom ægomæn badhæ nær oc ffyerre ffor halwen østre gardin a Bakkæ med swa skiel at wardher nakot wffrælst j Hægrin ta skal han ga swa mykit jn til Bakkæ jgien thetta byttæ var giort med alle oc vare ffastæ at thessæ byttæ Enar a [71 aar1459] Bryniom Hemming hans son Jon a Siem Biørn ibidem Olaff Kietilson Pædher Brozson Swen a Edhæ Jon Niclison en thessæ vatta Olaf Helgieson Bardh Toreson til tes mere vissæ oc skiel bedhis jac Dandemannæ jnsiglæ ffor thettæ breff som ær Pædher Karlson Olaff Helgieson scriptum anno domini M o cd o lix jn die Philippi et Joacopy
Helge Bergsvenssön gjör vitterligt, at han har solgt til Olaf Martenssön et Böle, som hedder Hall og Uxaböle i Afflodals Sogn i Jemteland for 20 jemtske Mark, der ere betalte, samt med Gjenlösningsret, om det bliver tilfals.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. (Jfr. Brev af 1503 nedenfor.)
Thet scall allom mannom viterlikit wara som thetta breff høra æller see at jach Helghe Berswenson saalt hafuer skælikom manne Olaue Martensoni eet bøle som Hall oc Vxabøle heeter j Afflodals sokin ligger med allom sinom tillaghom fore tiwghu Iempsca marker hwilka pæninga nw æru betaladh til fulla nøghie och skill iach fornæmdom Olaue the fore sagde æghuluti med allom tillaghom vndan mich oc minom arfwom oc vndir Olaff oc hans arffua til æwerdelika egho ær thet oc swa at forsagda egho dele kunno hanom foos æller ffaall warda tha scal mich thet først biwdha kænnis oc iach vpbar the fornæmda tiwgha Iempsca marker j swa dana først halff fæmpte pund kopper x alna clædhe een ryæ eet aclædhe oc sidhan j gilt smiidhe plogh iærn som iach loot mich wæl aat nøghie och thy scal Olaff the fornæmda egho dele frælselica hafua atalaløst for hwariom manne til witnis Symon j Afflo och Pædher widh Landi[t]h oc til ytermere skell oc witnisbyrd bidher iac skælica mæn Pædher Olaffson [laghm]an j Iemptalande oc Niels vndir Berghom at the siin incigle late for thetta breff Scriptum Afflodall anno domini Millesimo quadringentesimo sexagesimo sabato [infra o]ctauas epyphanie dominj
[72 aar1460] 
Brödrene Morten, Olaf og Jon Gudmundssönner erkjende, at de have solgt til Anund Anundssön saameget, som der tilfaldt deres Moder i Klegedberg, for 151/2 svensk Mark, som de have oppebaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levninger af alle 3 Segl vedhænge.
Ollom monnom them som thetta bref se eller høra kennis wi Morthen Gummudsson Olaf Gummudsson Ion Gummudsson ok fulleghe till stahom thet wi hafuom vnth ok solt Anundhe Anu(n)dsson vort møderne swa mykit som hon laut j Clegedberghe ligiandes for xv/-j/ marker Svenska hwlka fornep de peninga the fornep de brødher Marthen *ok Olafuer Ion kennis sek hafua vppborit helan peningh ok halfuan ock till nøgiz skilia the thet goz vndan sek ok sina erfuingia vnder fornep den Anu(n)dh Anundsson ok hans erfuingia till alz odalls ok øverdeleghe eigo med allo ty som ther hafuer till legat af forno ok nyo frelst ok okeralust for hwariom manne vill ther nokker vppa tala tha thala till os till vithnes Ion Geflansson Ion Siurdsson Ion Torersson som ner voro sagho handarband thera till mera viso ok beuissan bidh(e)r han beskeligha manne inziglle for thetta bref Swen Botulson Mons Herfridson ok Ion af Hambre var thetta bref giorth j *j Szveig anno domini M cd lx o
Sten Ödenssön og hans Broder Joan Ödenssön erkjende, at de mindes, at deres Fader paa sin Sotteseng sagde, at han havde solgt beskedelig Mand Nils i Gisleaas 1/2 Kvernestöd i Hallomsaa i Myske Sogn i Jemteland paa det östre Land ovenfor Broen for 2 jemtske Mark, hvilket Kjöb de derfor nu stadfæste.
Indtaget i Lagmandsdom af 14 Marts 1601 i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm, se nedenfor ved 1480. (Se Dipl. Norv. III No. 850, jfr. m. 887-88, 938 og 957 samt V No. 561.)
Sundvis Thoressön og Olaf Gunnarssön erkjende, at de vare kaldte til Trasavik for i 6 Mænds Nærværelse at opgaa Raadelet mellem Thoraldelut og Vemenes, hvilket nærmere beskrives.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har kun havt 2 Segl, der mangle.
Tess kennes wi Svnviis Torersson ok Olaf Gunnarsson bygiandhis men j Jamthelaud thet wi vorum a Heda j Heriadall xvj dagh iulla aar efter vars herra byrdh tusundrat aar firahundrat aar ok sextia j aar vorum wi krafder till j Trasawik ath seighia vm skogar raa som liggher mellom Toraldeluth ok Vemenes gengho tha fram forne(m)pde Svnviis okafuer (dvs ok Olafuer) Gunnarsson ok svoro ffullan bokar eidh thet raet gaar or Rode nordh j Sinilighe nor ok thedan j Hwianet ok thedan j Althabek som hwerna sta j var thetta thera fuller bokar eidh nervordhe manghom dandemonnom som [prest herre Torsten ki(r)kkiu presther j Sveigh Nisse Siurdhsson Torer Berdorsson Peder Jonsson Tordher Ketillsson Gudleik Haluardsson sagho ok hørde thet the festhe eidhe vt till mere visso bedhis han beskelegha mana j(n)ziglle for thetta bref [Sve herre Torsten Sven Botulfson Alver i Torness for thet bre(f) som gorth var i Heda dag ok ar som før siger
[74 aar1462] 
Peter og Thomas Sigfridssönner erkjende, at de have solgt alt sit mödrene Gods i Lid til deres Morbrödre for 14 jemtske Mark, som de have oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Allom thøm som thettæ breff høræ eeller see helsær jac Pædher Sigfridson Tomos Sigfridson kierlica med varom herra kiennomps vi oc kungiørom med tessæ vare vpnæ breffwe os haffwæ sælth vart mødhernæ j Lidom swa mykit som vi attom vare modher brødher med samædhæ handh ffor xiiij Jamzskæ mark epther vare egnæ atnøgie jtem kiennomps oc vi os haffwa vp burit helen pænigh oc halwen oc alle ther j mellam til fwllæ noghie oc alle ffor ty vndan skiliom vi os thet oc varom arvom oc vndher tøm oc teræ arwæ at obrigdelica stadfestæ tessæ vare *tar ther fastæ til Torkil j Asom Olaff j Bredegard PaweI Byørnson Andres Byørnson Niclis a Følingom Gunnar j Skolæ Anfyn j Lidom Øndh j Lidom vitnis men Biørn a Totlande Pædher Jwtæ til thæs mere vissæ bedomz vi dandemanne jnciglæ for thettæ breff som ær Pædher Karlson Olaff Helghieson scriptum Øsæn anno dominj M ocd olxii jn die sancte Halwardi etc.
Joan Alfssön erkjender, at kan har solgt sin Jord i By i Sveig (Herjedalen) med alle sine Tilliggelser til Sven Joanssön og Olaf Halvardssön samt hans Brödre, hvorfor han har oppebaaret 88 svenske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 3 Segl, der mangle. (Jfr. fölgende No. og Brev af 5 Juni 1493 nedenfor samt Dipl. Norv. VII No. 402.)
Allom monnum thøm som thettæ breff see eller høre kungør iak Ioan Alffsson oc ffwllælyghæ till staar at iak haffwer unth ogh saalt iordh minæ som lyggher i By i Sweigher sonk nordhan aa beskelighom mannum Swen Iaansson ok Olaff Halwardsson ok hanss brødhrom med allom thøm luthum ok lundhum som hær æffther næpnæs ffyrst i Ffolæssyæ tiil quernasted en manssdeell i Randædhall jtem allæ lauthen vthen Ffolffsbek jtem allæ pantthæ som Swen Rodgersson haffwer tiil pantthæ thom [75 aar1463] thiil aather løssen om the kunnæ winnæ thøm med retthæ jtem ok aalt annadh thet som ey ær saalum saalth eller gawm ghiwæth jtem kennes iak ffor e Jaan Alffsson myk hawæ opborydh aaff ffor e Suen ok Olaff Haluardsson hellan pening ok halluan ok som eer viij mark ok ottæthyæ Swenskæ ffor ffor e godz og skyll iak thet ffor e godz Ioan Alffsson vndan myk och minæ ærwinghæ ok min barndh ok undher fforscrewnæ men Suen ok Olaff vndher thæræ ærwinghæ ok thæræ barn ffrælst aakyæræ løst ffor hwaryæ mannæ thiil vinnys(?) undher Joan Paulsson i Egghyom ok Iaan Rolffsson i Elffroos thiil sanindæ bæjdæss iak beskeligghæ mannæ ingcell at hænghyæ ffor thettæ breff som ær her Torsten kyrkyøø prester i Sweg Mattis i Herøø ok Suen Botolffsson i Elffroos som ghyordh war i Sweg aar øffther gudz byrdh M quadringentesimo sexagessimo tercio. jtem war gozæth op bodhyd iij reyssær eller ffyræ
allom dandemannom nervar.
Radgerd Sigurdsdatter i Haffra Sogn i Medelpad erkjender, at hun har solgt, hvad hun har arvet efter sin Fader Sigurd i By i Sveig Sogn (i Herjedalen) til Sven Jonssön og Olaf Halvardssön i By i Sveig samt oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 3 Segl, der mangle. (Se foregaaende Brev.)
Allom monnom them som thetta breff se eller høra kennis iak Radgierdha Siurdzdotther bygiandes j Haffra sokn j Medelpath thet iak haffuer med minom barna radhe ok dandemanna till laghom ok nervarde som er Olaffuer Halvardson ok Gummunder Ped(e)rsson ok flere dandemannom thet iak haffuer vnth ok solth swa mykit aff minne ffederne som iak henth affter min fader Siurdher i By nordan aan ligiandes i Sveigh sokn biskeleghom mannom Sven Ionson ok Olauer Halvardsson bygiandes i By i Sveigh soken haffua the mik vell ffornøkt helan pening ok haluan mek till nøgis till vitnis Haluarder Olafson ok Gummundh Pedersson som ner varo sagho ok hørda thet swa varth giorth ok hon skillde the ffornep da iord ligiandis nordan aa j By vndan sek ok sina erffuingia vnder ffornep da men Swen ok Olauer ok thera erffui(n)gia till everdelega æigho till vitnis Rodgier i Bie Pall Haluardherson som ner voro till mere skill beder hon [76 aar1463] dandemen (hengia) sin i(n)ziglle ffor thetta breff som er Sven Botulfson Ion i Hambre for thetta breff som giorth var i Sveigh anno domini M cd lxiij o
Andres Ragvaldssön gjör vitterligt, at han har solgt til Aasvid Sigurdssön Gaarden vestre Namfne i Frösö Sogn med 1/2 Kvernestöd i Slandrungsaaen for 50 jemtske Mark og 1/2 Mark i Skjödningsfe, hvilket han alt har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se Breve nedenfor No. 98 og 110 samt Dipl. Norv. III No. 657 og 679.)
Alla mæn som thetta høra æller see helsar Andres Ragwaldson kerlica med gudh och witirlikit gør med thetta mit opna breff at jach saalt haffuer Aaswide Sigurdsoni the wæstra gaarden a Nampne j Frøsø sokn liggiandis fore ffæmtighi Iempska mark och ena /-j/ Swe(n)ska j skøtninga ffææ och kænnis jach vpburit hafua første pæning och sidharste oc alla ther j mællom aff for dom Asswidhe ath mich nøgher oc wæl nøgher och wil iach staa honum for fullo ffrælse och skil then gaardin vndan mich och minom arffvom och skøter vndir Asswid oc hans arffua med allom sinom tillaghom som ther til ligger och lighath hafuer aff forno och nyo hws iordh aakir æng skoogh watn och wedhestade nær by och fiærre hwar hælzt thet ligger æller liggie kan och /-j/ quærnastæd j Slandrungs aa thetta forscripna skil iach hanom til æwerdelica egho Thetta war stadh ffæst med atta fastom Niels j Mællem Olaff i Walla Joan j Dighranes Faardhe a Rast Eric j Hyliom Paul i Gotestadhe Enar j Brynio och Padher a Haardskagha witnismæn Olaff a Moo och Joan a Hookabek Och til ytermere witnisbyrd bidh(e)r iach skælica mæn Pædher Olaffson laghman j Iemptaland och Jenis Stafanson om thera incigle hængiandis for thetta breff som giort och scriffwat war Anno domini M ocd olxv torsdaghen j mootz wiku
[77 aar1465] 
Yrian Benktssön og hans Hustru Radgerd Gudlefsdatter erkjende, at hendes Broder Olaf Gudlefssön har tilfredsstillet dem for den hende tilkommende Arv i löst og fast.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Vaabensegl vedhænger. (Jfr. Brev nedenfor No. 119.)
Thes kænnis jach Yrian Benktson oc Radgerd Gudhileefsdotter laghgipta kona min at wi hafuom giort sæmio med hennes brodher Olafue Gudhileeffsoni om then arff som henne burde hafua jnne nær hanom tha hafuer for der Olaffuer giort oss til nøghie at oss wæl nøgher badhe for løst och fast oc gifuom hanom quit oc atalaløøss pa hennes wegne for henne oc hennes arfuom vtan alla æpter talan æpter thenne tiidh Oc til ytermere witnisbyrd bidher iach Pædher Olaffson laghman j Iemptaland om hans incigle hængiande for thetta breff Datum anno domini M o cd o sexagesimo quinto die beate Praxedis virginis, j Riisom war thetta scrifuath
Erik Olafssön i Tand gjör vitterligt, at han har gjort Jordebytte med Laurits Helgessön i Österberg saaledes, at Erik skal have to Trediedele af Österberg i Röden Sogn mod hele Bakke, hvad Erik eier i Kroksgaard, og 8 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levninger af begge Segl vedhænge, No. 1 Vaaben (en Haand med et Sværd). (Se fölgende No. og nedenfor No. 115)
Alle men som thetta breff see ællder høra helser jeg Erik Olafsson j Tandh kærlegæ med warum herre vither(likit) gøør ieg med thetta mit opnæ breff at ieg med min frii godwiliæ haffwer giorth eith jordebytthæ med Laffris j Østerbergom swa thet ieg skall [haffue ij lutenæ j forscr. Østerbergom fore allan Bakkan j Rødene sokn liggiande oc min dell j Krogsgardh oc ther til gaff jeg for d Laffris Helgesson viij mark Iemske fore thy skill ieg thenne forscr. eigodele vnden megh oc minum ærffwi(n)gium oc vndher for de Laffris Helgesson oc hans ærffwingiæ til æwerlig eigo med holth oc haga watn oc vedestadæ oc med allum til lunendum som til then for de eigodele nw ligger oc ligeth haffwer fra forno oc nyio thessæ [ero vittnis mæn til thetta byttæ Pædher [78 aar1465] *Eriksom Joan Mattisson ytermer til sanende bedes jeg Erik Olaffson for d wælboren mans inscigle for thetta breff som ær Pædher Karllson fogwt j Iemtalandh oc Æsbiørn Sæmundhsson epter thy jeg ei selff insc(i)gle haffwer scriffvadh Jemtalandh anno dominj Mcdlxv etc.
Laurents Helgessön gjör vitterligt, at han har bortbyttet to Trediedele i Österberg i Frösö Sogn til Erik Olafssön mod dennes Gaard Haakonsbakke i Röden Sogn, 4 Mælinger i Kroksgaard og 8 jemtske Mark, hvortil han nu har lagt 4.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger 2det, utydeligt. (Se foreg. No. og Brev ovenfor No. 95 samt No. 105 nedenfor.)
Alla mæn som thetta breff høra æller see helsar Laurensz Helghason kerlica med gudh och gør jach witerlikit med thetta mit opna breff at iach med wilia och beradhno modhe giort hafuer iordha byte med skælikom manne Eric Olaffsoni j the maato at han fik aff mich twa lutena j Østerberghom j Frøsø sokn och han loot mich sin gaard j Rødhen sokn som Haquona Bakka heeter oc alt som ther til ligger oc fyra mælinga j Kroksgaarde thet skilde han mich, oc atta Iempska mark gaff han mich till mællon iorda j wart byte och saam oc annath aaret ther æpter tha økadhe han æn mellan laghet med fyra Iempska mark at thet ær nw tolff mark, oc them kænnis iach mich nw aff Erike til fulnath vpburit hafua swa at mich wæl nøgher Och thy skøter iac och skil hanom the for da iord twa delena j Østirberghom vndan mich oc minom arfwom vndir fornæmdan Eric oc hans arfwa med allom sinom tillaghom som tilligger oc lighat haffuer nær oc ffiærre alt thet som them twa lutena bør at fylghie engo vndan takno med vbrigdelico stadhfæsto vtan alla æptertalan war thetta skipte laghlica giort j Frøso kirkiobole oc stadhfæst med atta fastom Olaff Thomasson Niclis Magnusson Olaff a Rast Ioan Rekson Lauris j My Pædher Ericson Olaff Stenson Michel j Walla oc Olaff Ioanson witnismæn Joan Mattisson Pædher Ericsson oc Lauris j My til ytermere witnisbyrd bidher iach godha manna incigle [79 aar1466] Pædher Olaffson laghman Olaff j Walla oc Joan Paulson for thetta breff Scriptum anno domini M o cd o lxvj vppa Jempta mooth
Rolf og hans Hustru Christine Laurensdatter gjöre vitterligt, at hendes Broder Joan Laurenssön har udlöst hende af den Arv, der tilkom hende i Upland.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Allom mannom som thetta breff høra æller see skal thet witerlikit wara ath iach Rolff och lagh gipta hustru min Cristina Laurense dotter hafuom til eens wordit med Ioan Laurensoni hennes brodher som henne skulde wt løsa om arff oc rættigheet som henne burde hafua j Vpland tha hafuer fornæmder Joan oss til nøghie giort oc til fulnath betalath at oss nøgh(e)r oc wæl nøgher Oc gørom wi oc giffuom hanom oc hans arfua lidugha oc quitta oc allungis ataløsa om then arfuen for oss oc warom arfwom æpterkomandom och skal engen ther vppatala æpter thenne dagh thenna widher kænning giorde iach a sætto thinge nærwarandis wælbyrdoghom manne Pædh(e)r Karlson oc laghmannen Pædher Olaffson och allom thing mannom Til sannind hær om bidher jach forsagdan høuitzman Pædher Karlson oc laghman om thera incigle hængiande for thetta breff Datum et actum anno domini M ocd olxvij feria sexta ante dominicam jnvocauit thingit war vppa Moo j Vndinsaker
Ketil og Björn i Bjermo gjöre vitterligt, at deres Moder med deres Samtykke solgte sin Sösterlod i Rödsjö Fiske (Jemteland) til Thorkel i Gerde samt Martin og Karl i Östanaar for 3 svenske Mark, som de paa hendes Vegne oppebar i Kobber, idet de dog forbeholdt sig Gjenlösningsret i Tilfælde af Salg.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 749).
Alla mæn som thetta breff høra æller see helsar Kætil j Bermo och Biørn j Biærmo kerlica med gudh och gøra witer [80 aar1467] likit ath waar modher med waaro samtykkio och tillaath saalde hon och vnte skælikom mannom Tørkille j Gerdom Martine och Karlle j Østanaar sin eghodeell som hon aatte een syster luth j Røødzsyo fiske fore thre mark Swec. och wi badhe brødher vpburit haffuom for the thre marker eeth pund kopper aff fornæmdom mannom Tørkil Marten och Karll vppa ware modhers wegne och thy skiliom wi them then forsagda fiske luth j fornæmda Rødzsio fiske fræls och atalaløøs for oss ok waarom æpterkomandom wtan med swa for ordh ath kan thet warda them foost och faalt tha skal thet først oss æller warom arfwom aater til løøsn biwdhas æller annor tilfælle kunno tilkoma Datum et actum Anno dominj M ocd olxvij vppa Iempta moot och til stadfæstilse bidhiom wii godha manna incigle Jenis Karlson och Jenis Staphanson for thetta breff
Tolv Mænd, opnævnte af Kongens Lensmand, kundgjöre, at de tilveiebragte et Forlig mellem Olaf Thomassön paa Valle og hans Söskende angaaende deres Fædrenearv, der befandtes at være rigtigt delt mellem dem.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 4 Segl, der mangle. (Se Brev af 7 Juni 1477 nedenfor.)
Ollom mannom them som thetta breff se eller høra helsom vi tolff som her epter nemnis Jon j Degernes Olaff a Eidom Eskil a Faxenelgh Erik j Tanden Olaff j Ope Kætil j Vik Mekel j Mardestadum Niels Magnson Øndh Hachteson Pæder Erikson Larens j Vndrim Olaff j Rasth kierlike med gudi konnuk gørandis med thesse vore neruarandis vpne breue arom epthir gudz børd M cd lx vij o [ok dagin nesth eptir sancta Pæders dagh vppa Frøse tha vare vi tolff nemdhe i dom aff konungz lensman ok lamanne ner varandis j millan Olaff a Valla ok hans syskion hulkith the klagade ath the vore aff bythet epthir sin fadher ok sagde Olaff a Valle skule mer haua en the hulkit som ekke konne finnes med skel ok som elsthe brodrin til stodh som hetter Niels Tomasson ok han var then som pæningan fyst anamadhe epthir theris fadher tha funne vi sa fore j en rethten dom ath vi giordhe tem sathte ok vore for nøgde sua ath the vore vel forenøgde huar j sin stadh ok takadhe huar androm tha sanningh vp kom til mere sanning ok bætre vitnisbord tha henge thesse dannemen [81 aar1467] sin insigle fore thetta breff som er fyst erligemen herre Karl j Sundum herre Larans j Lith Jon j Degernes ok Eskil j Faxenelgh scriuith are ok daagh som føre siger etc.
Sven i Thorsaas overlader Peder i Hallem sin Jord Taak i Myske Sogn i Jemteland for Peders Odel i Thorsaas og 2 Alen Klæde.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 850 og 929 samt Breve nedenfor No. 107, 125 og 138.)
Alle the men som thetta breff høra æller see helser jach Swen i Torssaas kerlica med gwdh kænnis jach och kwngiør med tæsso mino øpno breffwe ath jach haffwer sælth och kerlica vnth med ia och godwilia beskedhelicom manne Pedher i Hallem myna iordh som Taak heether j Myske sokn j Jæmptalandh for twaa alna klædhe och ther til wntthe for de Pedher mik sith odal som heether Torssaas thy skil iach for do jordh wndan mich och minom arffwom och wndher for de Pædher och hans ærwingiæ och rætthe æptherkomande til odalz och æwerdelico ægho nær by oc fiærre engho wndan skyldo skogen løper til bækkin som faller j ana aff for do jord gaar /-j/ skin j skath Swa kænnis jac mic wpbwrith haffwa the for do pæningha æpther thy som køp okort kom swa ath mich væl nøgher Oc tæsse waro fastæ ad køpe ware Olaff j Swiiom Anders i Lanzeme til tææs mere wisse bidher jac tæsse dandemen som ær her Seeffrin kirkioprest j Owiik oc Olaff Kætilson j Monstadom ath the sin jncigle med mino hænge for thetta breff Scriptum Myske anno dominj M ocd olx o octauo die beatorum Vedasti et Amandi confessorum jn testimonium omnium premissorum
Ingemund Olafssön i Thjodestad erkjender, at han har solgt til Jon Pederssön sin Del i Medalby for 9 jemtske Mark, og Morten Povelssön i Fillestad erkjender at have solgt ham den Del, der tilkom hans Hustru Ingeborg, for 2 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 2 Segl, der mangle. (Se ovenfor No. 85 og nedenfor No. 111.) [82 aar1469] 
Alle men sum thetta breff se eller høra læsas kennis jak Jngemund Olaffson j Tiodestadum ath haffua salth beskedeligum man Jon Pædhersoni min del j Medalbynum ffør nige [jx mark Jamska med alth thet ther til ligger ok ligath haffuer j vathe ok j tørre nær by eller fiærre enge vndan takne sum bættre er haffua en anvara theslikis kennis ok iak Marthen Pauilsson j Ffillestadum ath haffua selth ffornemdum Jon then luth j Mædalbynum sum minne hustrv Jngeborge ther haffua borde for ii Jemskamarker ty skilium vi Jngemun ok Marthen then sama Mædalbyin vndan os oc varom arwom ok vndher ffornemdin Jon ok hans æruinge til æuærdelige ege vare thesse atte til køp varth, Olaff Gautheson, Olaff Linmarson, Jon Boteson, Ønd j Olfsas, Pædher j Landog Gaute a Risim, Simon (j) Afflom, Paui(l) j Aflom, vitnis mæn, vare tesse Hakan j Kænestadom, Gidfaste j Hallum, thil sannyn her vm bedis iak hedherlix manz insigle ffor breff thetta sum giorth var i Afloda are æpter gudz byrd M cd lx a niginde arene die invencionis crvcis sum først her stend prostins, Niels vnde Bergum
Fire Mænd erkjende, at de have solgt 1/2 Jord, som heder Herke (i Frösö Sogn, Jemteland), til Larens Thorkelssön for 24 jemtske Mark, som de have oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 1ste og 3die Segl vedhænge, 2det mangler. (Jfr. Breve nedenfor af 14 April 1477 og 1525.)
Ollom mannom them som thettha breff se eller høra helsom vi som her er her epther nemnis Jon Bierson Paal i Duuidh Pædher i Bringasom Larens Stenson kerlike med gudi kennoms vi thet med vore vpne breue ath vi hawm selt beskedelicom manne Larens Torkilson ene halua iordh som Herken hethe fore iiij marker ok xx Iamske vndan os ok vorom aruingom ok vndher adher nemdher Larens ok hans aruinge til en euerdelike ege ok alle odals vttan akegardh ok innan ner ok *huerre i vate ok tørre som ther til ligger ok ligit hauer aff alder som er ei med gowm giuit eller med salum selth jtem kennoms vi ath vi hawm vpbu [83 aar1469] rith haluen pæningh ok helen alle the som ther i millan ero epther thi som i kaup vorth kom med fulle neie ok godh betalingh thet kaup var giordh med atte fasthe som sa hethe Pædher Karlson Biere a Sem Andirs Olaff Toresson Larens j My Magnus j Ouerby Hanis j Hummol Gutfasthe j Sundhom thesse ij vore vitnan Olaff Tomasson ok Olaff Stenson til thes betre sanningh bidiom vi beskedelice men vm sin insigle hederliken man Lara(n)s Illianson kirke presther i Sundhom Jon i Degernes ok Olaff Tomasson for thet breff som scriuit er i Sundom anno dominj M cd lxix o ipso die Bartolomei apostoli
Olaf Thomassön i Valle gjör vitterligt, at han har solgt til Anders og Olaf Erikssönner en Trediedel i Österberg i Frösö Sogn for 21 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 98.)
Alle men the som thetta breff høra ælldher see helseer jegh Olaff Tomasson j Vallwm vitherlegit gøør jegh med thetta mith opnæ breff ath med wiliæ oc beradno mothæ megh solth haffwæ beskedelikom mannom Andres Erikxsson och Olaff Erikxson ein tridiwngh j Østherberghwm j Frøsøy sokn liggiandæ fore ein Iemsk mark och xx och frelsar jegh them then for de tridiungen j Østerbergwm med holth oc hagha med watn oc wedestade ner byy oc fierre j watho oc j torro alls eyngo vndan skildo som til then for de tridiwngen j Østerbergwm nw ligger ædher ligath haffwer Och kenis jegh for de Olaff Tomas son megh vpboreth haffwa aff for dom brødhrom Andres oc Olaff førstæ peningh oc senastæ epthir thy som megh wel ath nøgdæ Thy affhendher jegh for de Olaff vndan megh oc minwm arffwm then tridiwngen j Østerbergwm och til eygnar jegh then sama tridiwngen i Østerbergwm Andres Erikx son oc Olaff Erikx(son) oc therra arffwa til odals oc æwærdeliga eygnar Jtem haffde oc Olaff for de j sino skilorde ath wordher *ath wordher Andres ædher Olaff Erikx sson nokot vfrels j then tridiwngen j Østerbergwm thet skall for de Olaff Tomas(son) frelsæ them war thetta køph giorth med (v)iij fastom som ær Olaff Steinsson Miciel j Wallom Laffris j Herken Erik j Stokkom Olaf j Rasth Fardan j Rast Pædher j Wgleim Gutzorm j [84 aar1469] Gladasæter Thessæ waro vittnis mæn Jon j Risom Magnus Niels sson ytermere til sanende her wm bidher jegh beskedeliga manna jnscigle for thetta breff medh mino inscigle som ær Asbiørn j Øsen Jon j Digernæs fore thetta breff som giorth var a Frøsøø anno dominj Mcdlxix etc.
Gunnar Hafthorssön gjör vitterligt, at han har solgt den vestre Gaard i Kleppe med Notbrug og Kvernstöd i Kirkioaas Sogn i Jemteland til Heming Enarssön for 25 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. 1ste Segl vedhænger, 2det mangler.
Allom mannom som thetta breeff høra ællcr see skall thet witerlikit wara ath iach Gunnar Hafftorson saalt haffuir skælikom manne Heminge Enarsoni mina iordh ligiandis j Kirkioaas sokn then wæstra gaarden j Klæppom fore fæm och tiwghu marcher Iempska och kænnis jac mich vpburit haffua aff Heminge førsta pæning och sidharsta och alla ther j mællom til fulla nøghio Och thy skil iach then for da gaard med allom sinom tillaghom alt for wæstan longa tæædh oc halffwan notagang j syon som ther aff forno tillighat haffuer oc quernastædhill som th(e)r til hører och med allom tillaghom j waato och torro watn och wedhestade nær och fiærre engo vndan takno vndan mich och minom arffuom och skøter thet (oc) skill vndir Heming oc hans arfwe til æwerdelica eegho och skal iach staa honum for fullo ffrælse oc komber nokor ther som laghlica tiltalan th(e)r til kan hafua tha scal iach æller mine arffwa ther til swara : och Heming scal atalaløs wara om thet iac hanom sakt haffuer til witnis godhom Biørn Olaffson j Arnestadhom Sten j Alestadhom Sigurd j Magnussaas oc till tæss mere wisso bidher iac laghmannen Pædher Olaff(son) oc Jenis Staphanson om thera insigle for thetta breeff Datum anno domini M ocd olxx jn octauis epyphanie
[85 aar1470] 
Thorgeir Sigurdssön, Erkedegn i Bergen, og Simon Hemmingssön, Kannik sammesteds, erkjende, at Jon Gregerssön, som laa syg i Hospitalet, tilstod, at han havde oppebaaret 40 jemtske Mark af sin Frænde Sigurd Arnulfssön for Gaarden Skute i Nes Sogn i Jemteland, som denne havde solgt for ham til Sven i Thoresaas og Laurens i Kluksaas, samt desuden 6 Mark, som han havde tilgode af ham.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 889 og VI No. 484 samt ovenfor No. 102 og nedenfor No. 128.)
Thes kennomps wy Torgeir Sighurdzsson erkiediekne j Berguen och Symon Hemmingsson Canik ther samma stadz medh thesso waro opno breffue ath wy warom ther ner j spitalen j Berguen ok høyrdom wppa ath Jon Gregorsson som *kranken laa j spitala huset at han kendist ok tillstodh fore oss. ath han hafde vpboret aff sin frende Sigurdh Arnulfsson firithigi Iempzska marker sik till nøygis fore the iordh som han sælde vppa hans wegna som Skutha heitir ok ligger j Ness sokn j Iemptalandh, huilka iordh som Swen i Thorisaas ok Laurens a Kluxaas køpto kendis han ok tillstodh ath han hafde vpboret aff fornempdom Sigurdh Arnulfsson sex Iempska marker som war hans vptekter ok skulder ok saghom wy handerbandh theira medh thy skilorde ath Jon Gregorsson wilde haffua ok halda alt thet som forsagder Sigurdh Arnulfsson haffde giort ok sælt a hans wegna om forscriffne iordh fran sik och sine erffuingia ok vnder forsagde men ok theira erffuingia till ewerdeligha eign Ok till sannynde her om tha henge wy wor jncigle fore thette breff som scriffuit er j Berguen torsdagen nest fore sancti Vrbani dagh Anno dominj Millesimo quadringentesimo septuagesimo
Tolv Mænd i Jemteland gjöre vitterligt, at de i en Sag mellem Jens Olafssön i Rödestad paa egne og Brödres Vegne samt Olaf og Björn paa Sillebakke, hvorunder begge Parter fremlagde gamle Breve angaaende Sillebakke, dömte Jens Olafssöns Breve uholdbare, men Modpartens gyldige.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 850.)
Alla mæn som thetta breff høræ æller see helsa wi tolff som hær næmpnes Jenis Karllson Joan Paulson Lauris Swenson [86 aar1470] Tørghils j Hara Olaff Biørnson Joan Laurisson Tore j Boolaas Mattis j *j Giislaas Henric i Hallem Gunbiørn Kætilson Swen a Toressaas och Swen a Wigge kerlica med gudh och gøra witerlikit ath aarom æpter byrd wars herra Iesu Christi Millesimo cd o lxx midh weku daghen næst fore Botulffs mæsso tha wapna thing war j Owiik tha waro wi næmde j doom at høra maal æmpne thera Jenis Olaffson j Rødhestadhe pa sinæ och sinne brødhra wegne taladhe til Olaff oc til Biørn a Sillabakka och haffde fornæmder Jenis gamall breff som ludhande waro vppa Sillabakka, haffde och tha Sillabakka mæn Olaff oc Biørn nokor breff som ludde moot the gambla breffwen som Jenis Olaffson haffde tha funne wi swa fore at the breff som Olaff och Biørn haffde them sagde wij gild och stadigh bliifwa skulle, æn the andræ breffwen som Jenis Olaffson haffde theem sagde wi oc dømde them faahææff och vnyt at engen skulle nokra akænning med them gøra æpter thenne tiidh thet war waar doom med alles ware samtykt som j doomen waro næmde och til witnisbyrd tha later loghmannen Pædher Olaffson och Olaff j Sande teera incigle vppa alles ware wegne fore thetta breff Scriffwat aar och dagh som før ær sagt
Ridderen Jörian Karlssön gjör vitterligt, at han har givet sin Sön Karl Jörianssön Halvdelen af sin Gaard Hof i Jemteland med alt tilliggende Gods, medens han skal bruge den anden Halvdel deraf til Faderens Nytte og Fornödenhed.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 4de og Levning af 6te Segl vedhænge; No. 1-3 og 5 mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 742, 747, 910, 917, 965 og VI No 430.)
Alla mæn som thetta breff kan fore komæ høra æller see helsar jach Yørian Karlson Riddaræ kerlica med warom herra och gør witerlikit med thetta mit opno breeff swa wæll them som æptir komande æru som the som nw æru at jach med wilie beradheno modhe och godhom fortænke vnt och giffwit haffuer vnner och giffuer med ffrij wilie minom son Karll Yrianssoni min halffua gaard Hoff och aff the gotz och ægho dele ther til høra med alla thera tilliggilse rætta halffdeel aakir eng skoogh och mark qwern qwernastædh fiske oc fiskestadhe j waato och torro nær och fiærre [87 aar1470] hwar hælzt thet ligger och liggiæ kan jnnan gaardz æller vtan engo vndan taghet hanom och hans barnom och rættom æptir komandom ffrælselica niwtande swa wæl æptir mina dagha som j min liiffs tymæ fframledis then andra halffdelen j thet fornæmda gotz Hoff och Hoffs gotz thet brukar han til mith bæzsta och behooff Thetta forscriffna staar iach fulkomlica till j alla matto Och til ytermere bewiisning och for waring laater iach mit eghit incigle for thetta breff och tæsse godhe mæn Olaff j Sande Lauris j Looko Marten Joanson Jenis Staphanson och Pædher laghman j Iemptalan thera incigle hængiande for thetta breff Scriptum Anno domini M ocd olxx crastino beati Laurencij
Asvid Sigurdssön erkjender, at han har skiftet den vestre Gaard i Namfne til Hök Olafssön mod Aasen i Lits Sogn (Jemteland).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 95 og nedenfor No. 114.)
Allom mannom them som thetta høra æller see skal thet witerlikit wara ath jach Asswidh Sigurdzson kænnis och till staar at jac haffuer giort iorda skipte med Høøk Olafson jac fik aff hanom Aassen j Liidz sokn och han fik aff mik wæstra gaardin a Nampne och skal thet nw waart byte staa och stadugt bliiffwa oss j mællom skil iach fornæmdom Høøk then forsagda gaardh j Nampne med allom sinom tillaghom hws och iordh aakir och æng scoogh och watn querna stadhil som tillaghat haffuer alt thet som med rætto bør them gaardenom fylghie och tilliggie engo vndan takno friit och frælst oc allungis atalaløst æpter thenne dagh for mik oc minom arffwom och æpterkomandom och vndir fornæmdan Høøk och hans arffwa til æwerdelica egho vtan alla æptertalan Thenne stadfæsta wart giort j sama gaard Nampne med atta fastom Olaff a Rast Eric a Tand Pædher Niclisson Joan Mattisson Eric Enarson Joan Enarson Reedhar Niclisson och Joan Niclisson Och til mere wisso och witnisbyrd bidher jach skælica mæn Pædher Olaffson lagman Jenis Staphanson och Olaff Thomasson ath lata siin insigle fore thetta breff Datum et actum anno domini M ocdlxx crastino Kalixsti pape
[88 aar1470] 
Thorgils Kelssön erkjender, at han har gjort Mageskifte med Anders Thoressön saaledes, at denne fik Medalbyn og 8 jemtske Mark, medens Thorgils erholdt, hvad Anders og hans Hustru eiede i Söraasen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se No. 103 ovenfor og Brev af 6 Mai 1476 nedenfor.)
Alle men sum thetta breff se eller høra læsas kennis Torgils Kelsson oc fulleliga til star ath hafu[a] byth iordum vid Andis Toreson Andis fik aff mik Mædelbyin oc iac fik aff honom sua mykyt sum han oc hans *oc hans hustrue atte i Sørasanum oc gaff iak honom viii Jempska mark mellan iordum thetta giordoum vi med godom vilia oc bera(d)ne mode vore oc bæggiæs vare hustrur i hanlagi med os med godvilia sum jardene atte ty skel iak fornemde Torgils Mædelbyin vndan mik oc minom arwm oc vndher Andis oc hans æruinge til æuerdelige ege med alt thet er til liger oc legat haffuer aff for oc nygie sum bættre ær hafua en an vara oc ey er salum selth eller gawm vndan gangit vare oc tesse viii faste vid køp vart Eric i Vbgarde, Pedher i Vbgarde Ffaste i Vbgarde Toral Pil Olaff Pauelson Faste j Griptum Olaff j Hordebak Andis i Occade vare oc tesse køps vitne vid køp vart Jon i Vknum Olaff i Kluk til yter mere visse oc sanny(n)d her vm bedher iac beskedeligom man Jon i Vknum oc min ffadher Niels vnde Bergum vm insigle teres ffor breff thetta sum giorth var j Afflodal arom æpter gud(s) byrd, M cd lxx
Dronning Dorothea bemyndiger sin Embedsmand i Jemteland Peder Karlssön til at overdrage Ödejorder sammesteds til Eiendom for dem, der ville bygge og oprydde dem og give hende og Kronen Skat deraf efter 6 derboende Dannemænds Sigelse.
Efter Afskr. p. Papir fra förste Halvdel af 16de Aarhundrede i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 9. b) Uden Bekræftelse og Forsegling. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 42-43.)
Wii Dorothea med gndz nadhe Danmarks Norgis Swerigis Vendis ok Godis Drotningh Hertuginne i Sledzuige greuenne j Holsten Stormaren Oldenborgh ok Delmenhorsth Gøre viderlight alle ath vii aff wor sønderlig gunsth ok nade haffwe befallith ok befalle ok fuld macht giffwe med thetthe worth opnebreff [89 aar1471] thenne breffwisare Pether Karlsson waar elskelige embitzman vdi Jempteland wm allom the ødhe jorder ath anthworde vppa vare vegne the som them vele vpbyggia ok wprydie ok oss ok kronene ther aff reth skath aff giffwe effter sex dandementz sigilse ther i landeth the som thet gøra vele skule haffwe brwke ok behalle for ne jordher thil æverdelige eye ok theris effterkommer effter them behalde skwlendis som forskriffueth staar Thii forbiwde wi alle ee hwoo the heltz ere ok sønderlig var embitzman som nw er ok her effterkommendis wrder them her vdi ath hindre eller hindre lathe møde vmake eller vforrette moth thenne war gunsth ok nade i nogher mathe vnder worth hylleste ok nade Datum Haffuen jn profesto beate Margarete virginis et martiris Nostro sub secreto Anno domini etc. lxx primo
Margit Andresdatter i Ulfsaas stadfæster sin Faders Gave af Upgaard i Ulfsaas til hans Söstersön Önd, for at denne skulde forsörge ham til hans Dödsdag, hvilket han ogsaa har gjort med al Omhu i 61/2 Aar, ligesom Önd derhos har havt andre Udgifter, som nærmere opregnes.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger kun 2det.
Allom mannom som thetta breff høra æller see scal thet witerlikit wara ath iach Marghit Andresse dotter j Vlffsaas stadhfæster och stadugt hallda will thet min fadher Andres giort och giffwit haffde sik till sytning och vphælde sinom systirsøni Ønde och Øndir sytte honum j halff siwnde aar med odhmiwkt och tiæniste med kost och med klædhe til dødhes dagha tha wil iach thet stadhfæsta om then gaardin j Vlffsaas som Vpgaard heeter och skil thet vndan mich och minom arffwom och vndir fornæmdan Øndh och arffwa med allom sinom tillaghom vtan alla æpter talan til æwerdelica egho til witnis Niclis vndir Berghom Joan j Oknom Mattis j Hoff atta fastom Paul j Afflo Biørn j Tangiraas Andres Toresson Tørbiørn Biørnsson Thomas j *Bumgaas Joan j Almaas Swen j Almaas och Olaff Gotason och war thetta giort vppa kirkiowallen j Afflodall om Birgitte mæsso anno domini M o cd o lxxj vndir godhra manna incigle som ær Niclis vndir Berghom oc Joan j Oknom med laghmanz jncigle Jtem gaf Øndir mich sex alna clædhe oc tw gild iærn jtem [90 aar1471] ena stuffw gaff han Pædhere widh Landogh for et halfft somar han sytte mannen pa Øndz wegne Jtem Øndir lagde wt j testament ena Iempsca mark [kirkione ena Iempsca marc kirkioherranom jtem ena Swensca march j tiidhakøøp
Olaf Gudmundssön i Grytan erkjender, at Hök Olafssön har gjort ham fuld Rigtighed for den Kapital, der tilkom ham paa hans Moders Side.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 1ste Segl mangler, 2det (Bomærke) vedhænger. (Se fölgende Brev og ovenfor No. 110 samt Brev af 1504 nedenfor.)
Thes kænnis jach Olaff Gundmundson j Grytan at the tiltalan som jach haffde til Høøk Olaffson om quinno jnstode pæninga mit mødherne tha hafuer nw Høøk giort mik godha reedho fore skælica och wenlica wæl som iach later mich wæl aat nøghie Och giffuer iach hanom quit och akæroløøs om the for da pæninga hanom och hans æpter komanda ffor mich och minom æpter komandom vtan alla æptertalan och til witnisbyrd bidher skælica mæn laghmannen Per Olaffson och Jenis Staphan(son) om thera jnsigle for thetta breff Datum anno domini M o cd o lxxij crastino beati Laurencij
Erik Olafssön i Tand erkjender, at han har solgt til Hök Olafssön paa Namfne 1/2 Kvernestöd i Slandrungaaen, som han för undtog, da han solgte Gaarden, saaledes at det nu atter kommer under Namfne; herfor har han oppebaaret 3 jemtske Mark i Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 2det Segl vedhænger, utydeligt; 1ste mangler. (Se foreg. No. og ovenfor No. 95 og 97.)
Alla mæn som thetta breff høra æller see helsar jac Eric Olaffson j Tand kerlica med gudh kænnis jach och witerlikit gør med thetta mith opne breeff at jach saalt haffuer skælikom manne Høøk Olaffsoni a Nampne ett halfft quernastædhil j Slandrunge aano som jach vndan skilde tha iach saalde gaardin thet [91 aar1472] haffuer iach nw vplatet Høøke aater vndir gaardin a Nampne som thet før lighat haffde fore thre Iæmpske mark, eena mark vpbar jach och Olaff a Walla vpbar twa mark a mina wegne och ær nw wæl betaladh och thy skill iach hanom thet friit och atala løst vndan mich och minom vndir Høøk och hans arffua med them nytning som behøffuer til quernenne bygning oc wæghin frælsan som aff aalder warit hafuer till æwerdelica ægho oc til stadugh witnisbyrd bidher jac laghmannen Pædher Olaffson oc Olaff a Walla om thera jncigle for thetta breff Scriptum et actum anno domini M o cd o lxxij
Jon Stenssön kundgjör, at han har solgt til beskedelig Mand Jon Sjurssön 1/2 Gaard ved Navn Hara i Sunde Sogn og 1/2 Ödegaard ved Navn Sten i Haakaaseng for 60 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet synes kun at have havt 3 Segl, der mangle.
Ollom mannom them som thetta breff se eller høra helser iek Jon Stenson kærlike med gudhi konnugh gørandis med tesse neruarandis vpne breue at iek adher nempdher Jon Stenson hauer selth beskelicom manne Jon Siwrson en haluen [vestre gardh som Hara hether *lingendis j Sundesogn ok en haluen ødhegardh som Sten hether ligendis j Hakassengh fforre lx mark Iamske fridh ok frelsth fore hwariom manne vttan okegardh ok innan j vathe ok tørre vant ok vedestada som ther lighger ok ligith hauer aff aller *son bæthre haua en an vara skel iek adher nemdher Jon Stenson adher nempder iordhe vndan mik ok minom aruom ok vndher adher nempdher Jon Siwrson ok hans aruom til euerdelike ege ok alle odals kennis iek adher nemdher Jon Stenson ath iek hauer vpburith haluen pæningh ok helen ok alle the ther millan æra epter minno fulle nøie j gode betalingh thesse viij ta fasthe vore ner tha thettha kaup var giordh primo Olaff Kæt(i)lson Iens Kætilson Jacop Kætilson Olaff a Sundom Erik a Sandom Gunnar a Hwatem Siwrder a Gotasom Olaff a Iacopsasom tesse twa vore vetnan Swenung a Aas ok Swen a Toris Asum til mere saningh henghe tesse dannemen sit insigle [92 aar1473] for thetta breff herre Larens j Sundom Marten Jonson ok Siwrder j Æglidhe scriwidh j Sundom arom epther guds børdh M cd lxx iij o dominica prima post purificacionem
Halsten Skeldulfssön erkjender, at han har solgt til sin Frænde Anund Gudthormssön en Fjerding i Jorden Vi i Nes Sogn i Jemteland og derfor oppebaaret 12 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg., tilhörende Jämtlands läns fornminnesförening i Östersund. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1017-18 og Brev af 15 Mai 1510 nedenfor.)
Alla mæn som thetta breff kan fforekomæ høra æller see helsar jach Halsteen Skælluffson kærlica med waarom herra kænnis jach oc weterlikit gør med thetta mit opna breff ath iach saalt och vplatet haffuer minom ffrænda Anunde Guttormsoni een fiærdung j iordh the som Wij heeter j Næs sokn j Iemptaland ligger fore tolff Iempska marker hwilka pæninga han mich betalath haffuer til takkat och fulla nøghie Och thy skil iach then sama iordha vndan mich och minom arffwom och skøter vndir Anund och hans arffua med allom sinom tillaghom j waato och torro nær och fyerre til æwerdelica ægho alzengo vndan takno thetta køp war giort j Løffwanger tæssom godha mannom till witnis ær swa heta Pædher Olaffson j Walla Magnus Nielson Redhar Nielson Olaff Nielson Joan Benktson Andres j Gerdom Joan Martenson oc Joan Benktson j Alesta och til ytermere wisso tha bidh(e)r jach ærlikæn man Eric Amondson laghman j Trondheem och skælik man Magnus Nielson ath the late sina jnsigle hængiænde for thetta breff Datum et actum Anno domini M o cd o lxxiij fferia tercia ante diem cineris
Lest paa aasteden Vii den 18 Maij 1638 - Hans Ankersen Egen haandt
[93 aar1473] 
Per Karlssön, Foged over Sparbo og Jemteland, erkjender, at han har overdraget Brevviseren Thore Hopan en öde Jord ved Navn Skredsvik til Oprydning og Brug mod en aarlig Afgift af 1/2 Skind.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler.
Thet bekennis jek Per Kar(l)sson fogutt offuer Sparbo oc Je(m)pptala(n)dh med thetta mith oppne breff ath jek vnth oc antwordath haffwer thenne breffuisare [Tore Hopan en ødj jordh som sa hether [Skredsuik en fiordung ligiandis skal han for de jordh vppridia nitha brvka behalda han oc alla hans ærffuinga oc alla hans æfftherkommande æffther hanum oc kronine ther aff rettan skatt aff ath giffwa arliga [/-j/ skin thy forbiuder jek hwariom manne hwar vidh sigh for de breffuisare her vty hindra eller hindra lata mode quelia eller offorretta j nakra handa mattho vndher fult breff brvtt oc vndher mins herre konges hepta hepndh oc vrede tyl saninde ok ytermere vissa *vissa tha henger jek mith jncigle fore thetta breff som giortt var j Jempptalandh wppa kongxgordin sancti Gregorius dagh anno dominj Mcdlxxiij o
Olaf Gudlefssön i Hegran gjör vitterligt, at han har gjort Jordeskifte med Gudthorm Gudthormssön, saaledes at Olaf fik Gudthorms Eiendom i Hegran og denne Olafs Del i Sem, der kaldes By, hvorhos Gudthorm gav Olaf 8 jemtske Mark i Mellemlag, af hvilke Gudthorms Sönner betalte de 2 samt 1/2 Mark for Kvernestödet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl vedhænge. (Jfr. ovenfor No. 87 og 96.)
Alla mæn som thetta breeff kan fore komæ høra æller see helsar Olaff Gudhileefsson byggiandis man j Hæghran kerlica med warom herra Och gør witerlikit med tæsso mino breffue at jach giorde jordha skipte med Gutzorm Gutzormssoni jach fik aff hanom hans eghodelo j Hægran och iach vnte hanom min eghodeel j Seem som By kallas och gør kunnocth at Gutzorm gaff mich atta Iempsca marker j mællom lagh mællan iordha och siax betaladhe Gutzorm mich och twa mark betalade hans søner mich [94 aar1473] til fulla nøghie Thy skøter iach och skill the fornæmda iordh j Seem vndan mich oc minom arfuom och vndir Gutzorms søner oc arffua med allom tillaghom som till ligger och lighat haffuer j waato och torro alzengo vndan takno til æwerdelica egho tæsse waro nær tha lyktar pæningæna waro luken Pædher j Haardscawa Olaff hans son Enar j Brynio Eleff j Klæppom Benkt j Riisom och Yrian Benktson som vpbar the twa mark for then syster luten hans hustrv burde framledhis lagde æn Gutzorms søner ena halfua mark ath frælsa quernastædhet med och skulu nw haffua the for da iordh atalaløøs for mich och minom æpter komandom Till thæss ytermere wisso och witnisbyrdh bidher jach hedherlikin man herra Magnus kirkioh(e)rra j Rødhen och laghmannen Per Olaffson at the late sine jnsigle for thetta breff Scriptum anno domini Millesimo quadringentesimo septuagesimo tercio Sabbato ante dominicam letare
Sigurd Sigurdssön og hans Söster Ingegerd Sigurdsdatter tilstaa, at de have overladt sin Frænde Matthis Pederssön i Hof i Alsne Sogn alt, hvad de arvede efter sin Fader, Sigurd Jyz i Ufdasjö, og derfor oppebaaret Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levning af 1ste Segl (Bomærke) vedhænger; 2det mangler. (Jfr. fölgende No. og Brev af 2 Marts 1480 nedenfor samt Dipl. Norv. III No. 860.)
Thet skal allom mannom witherlighit wara saa wel them som nw leffwa som them ther æptherkommandis æro, som thetta breff, see høra, æller læsa laatha ath wy æptherscriffne Sighurdh Sighurdhson ok min systher Jngegærdh Sighurdz dothter, kænnomps thet ok fwlleligha til staam med tæsso waro nerwarandes opna breffwe ath wy wnth ok sælth haffwom beskedhelighom manne waarom frænda, Mattis Pederson j Hoff j Alsnø sokn, alth waarth fædherne som wy med rættho ærffdom æffther wan fadher Sigurdh Jyz j Wffdasyø gudh hans siæl nadhe *hwiar ther hælzst ær æller finnas kan, kænnomps ok wy forescreffne Sighwrdh Sighurdhson ok Jngegærdh Sighursdotter min syster ath wy opboreth haffwom aff fornæmpda Mattis Pederson halffwan pæning ok helan oss til godhe nøye til takkæ til mera wisso ok bætre for [95 aar1473] warelse ok sannindh hær om bedhoms wy beskedeligha manna jncighle som ær Erik Scrub ok Falke Benghtson aa Waang fore thetta breff som scriffwath waar j Alsnæ sokn aarom æpter guz byrdh M ocd olxx oiij o sancte Erici regis et martiris
Per Karlssön, Foged i Jemteland, bevidner, at Matthis Perssön i Hof paa Jemtemot spurgte Klemet Krabbe om, hvorledes det forholdt sig med Kjöbet af Halvdelen i Aase (i Alsne), hvortil denne svarede, at han erkjendte at have solgt samme til Mattis og derfor oppebaaret 20 jemtske Mark.
Indtaget i Brev af 22 Februar 1525 nedenfor. (Jfr. foregaaende No. og Brev af 3. Mai 1490 nedenfor.)
Gregers Josephssön i Nekstad erkjender, at han har solgt til Eskil Larenssön i Sinberg en Ödejord i Lopne Sogn i Jemteland ved Navn Rodesaas for 11 jemtske Mark, hvilke Penge Eskil betalte til Fogden Per Karlsson i den Sekt, Gregers var denne skyldig.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Spor af 3 paatrykte Segl i grönt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 884, 992, 1011; VI No. 499 og Breve af 24 Februar 1486 og 17 April 1487 nedenfor.) [96 aar1474] 
Alla the dandhe men ssom thetta breff ssee hælle høra bekænnis jak Gregers Jocepsson i Nækstadha med thetta mith nærwarandhe opna breff kunnoch gørandhe ath jak ssalth haffwer Æsskil Larensson j Sinbergh, ena øde jordh liggiandis j Lopna ssokn ssom sswa hether Rodissass, [vndhan mek for jx Jempsska mark oc haffwer jak opburith minstha pæningh oc mæsstha ssom mek wæll ath nøyee, med allom them lutom oc lundanum ssom ther til liggher oc leghath haffwer ffran fforno oc nyyo ingho vndhanthakno, ffran mek oc minnom arvingghom oc vndher fornæmndhe Æsskil Larensson oc hans arwingom thæssa dandhe mæn nærwarandhe ssom ær Per Karsson ffogoth i Jempthalandh Olaff Kætilsson Olaff j Aspa oc ffornøydhe oc bethalade ffornæmde Æsskil war ffogotha Per Karsson i then ssækith ssom jak honom skyllogh war [til] sannindh oc yther mera wissæn tha bedis jak wælboren manz inssegle Per Karsson oc Olaff Kætilsson oc Olaff j Aspa ffør thet breff ssom gyorth war appa kongs gardin j Jempthalandh dominica judica Anno domini M cd lxx quarto
Olaf Bentssön gjör vitterligt, at han paa Sten Birgerssöns og hans Farbrödres Vegne har solgt til Peder Brudssön en Ödejord, som hedder Ytterbode i Lit Sogn i Jemteland for 12 svenske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levninger af begge Segl (Bomærker) vedhænge. (Se ovenfor No. 86 og Brev af 5 Juni 1502 nedenfor.)
Alle mæn the som thetta breff see ældher høra helsær, Olaf Benthsson oc gøør witherlegit med thetta mith opnæ breff atj fwllo oc laglego wmbodhe vppa Stens vægnæ i Gerdom oc hans faderbrødrwm haffwer jagh solth beskedel(i)gwm manne Pædher Brwdhsson ein ødejordh som Yttherbodhæ heither j Liith sokn liggiandis med allom them luthom som til then for de Bodher nw ligger oc ligeth haffuer fra forno oc nyio vtan gardz oc inan nær byy oc fierre j watho oc tørro alls eingo vndantakno, fore xii mark Swenske oc kennis jagh for de Olaff meg for de peninge [97 aar1474] vpbwrit haffwa meg til fwlle nøgiø Thy afhender jagh Olaf thetta for d godz Bodher vndan Sten Byrghersson oc hans faderbrødrwm oc tørra ærffuingia, oc til eygnar thetta godz Pædher Brodhsson j Skikkenæ oc hans arffwa til æwerdeliga eygho oc war thetta [breff giorth med viij fastom Asbiørn j Øsen Biørn j Sawre Olaf oc Haluord j Kornstadom Niels j Cløkestadom Knwt j Fierdom Miciel j Handogh witnis mæn Hakon j Næsith Erik j Hyliwm til sanende her wm bedis jagh for d Olaf beskedeligs mans insigle Biørn Skores : med mith insigle for thetta breff som giort ær j Jemtelandh anno dominj M cd lxx iiij etc.
Gudthorm Gudthormssön gjör vitterligt, at han har solgt til sine Brödre Joan og Olaf Gudthormssönner, hvad han eiede i den östre Gaard By i Sem i Aas Sogn i Jemteland, for 12 jemtske Mark, som han erkjender at have oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. 1ste Segl mangler, 2det (Bomærke) vedhænger, utydeligt. (Jfr. ovenfor No. 119.)
Alle mæn thæ som thetta breff sææ ældher høra helsær jægh Gutzorm Gudzormson gøør witherligit med thetta mith opno breff ath med jaa oc ghodwm wiliæ megh solth haffuæ minom brødrwm Joan oc Olaff Gudzormsynir swa mykit som jægh attæ i Bynwm j østaste garden j Seym j Ass soken liggiandes for xij mark Jemskæ oc kennis jagh for der Gutzorm megh haffuæ vppboreth aff minwm brødrwm for de peninghæ megh til fulla nøgiøø epthir thy som j warth køøp kom oc for thy skill jagh then for de deell vndan megh oc minwm arffwm oc til eygnar jagh thet sama eygodell minwm brødrwm Joan oc Olaff oc alla tørra arffum oc eptherkommandum til æuerdeligæ eygo med allum them luthum oc lunnendum som thil then sama jordeparth nw ligger oc aff aldher ligadh haffuer jnan gardz oc wtan nær byy oc fierre j watho oc j tørro alls eingo *vtavndan takno ytermere sanende hær wm oc bættræ foruaringh tha bedis jægh dandemæn vm sin jnsciglen som ær Æsbiørn j Øsennæ oc Olaf Tomassson j Walla for thetta breff epthir thy ath ey sielff jnsiglen haffuer varth thetta breff giørth j Ass dominica *quasimodi geniti anno dominj etc. lxxv o etc.
breff wm Byyn
[98 aar1476] 
Peder i Hallem gjör vitterligt, at han har givet sin Datter Margit Pedersdatter en halv Gaard ved Navn Vestanaar i Ovik Sogn i Jemteland og solgt hende og sin Maag Sigurd Olafssön den anden halve Del for 20 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Jfr. Brev af 12 Marts 1513 nedenfor og ovenfor No. 102.)
Alle mæn the som thetta breff see ældher høra helser jægh Pædher j Halleim oc witherlegit (gør) med thetta mith opnæ breff ath jagh wnth oc giffuidhaffwær minnæ dotther Margit Pæders dottær ein halffuangardh som Wæstanar hether liggiandis j Owiik soken j Iemtalandhe oc hallffwen garden j fornemfde Wæstanar haffwer jagh solth for d minnæ dotther oc minwm magh Sigwrdh Olassson *son for xx Jemska mark hwilkæ for d xx mark Jemskæ jagh kennis mægh vpbwrith haffwæ megh til fwlla nøgio oc for thy affhendher jagh meg thenna for d gard Wæstanar wndhan megh oc minwm arffwm oc wndher mina dotther oc min magh for d oc tørra arffwæ oc rettæ eptherkommanda til odals oc æwærdeligæ eygo med akær oc ængh holth hagha wathn wedestade nærbyy oc fiærre eingo wndan takno som ther til for d Wæstanar nw ligger oc aff aldher ligeth haffwer fra forno oc nygio thetta køp oc gaffwær war giørth med fwllo handerbande oc viij fastwm som ær Mattis j Gilsas Magnus j Ass Jon j Matanæs Sigurdher j Qujslom Karl j Fwnæs Andhres j La(n)dzem Hans j Wiik Michil j Heegre vitnis mæn Gwndbiorn Ketilsson Jacob Ketilsson yth(e)rmer til sanende her wm bidher jagh Æsbiørn Sæmwndhsson lagman j Iemtælandh Olaf Ketilsson Gwnbiørn Ketilsson Per j Hallom wm sin jnscigle med mino jnsigle for thetta breff som giorth ær j Jemteland dominica inuocauit anno dominj M cd lxx sexto etc.
breff wm Væstanar
[99 aar1476] 
Borgermester og Raad samt Menighed i Hjörring (Jylland) kundgjöre, at ærlig og velbr. Mand Lave Perssön i Gjeldstad i Norge paa deres Raadstue spurgte, hvem der var de rette Arvinger efter Nils Berg, som döde i Jemteland, og Per Berg, som döde i Krustruplund i Hjörring Sogn, hvortil svaredes, at dette var Per Bergs og hans Ægtehustrues(?) Sönner, som nu levede, da Hvorve- (eller Horne)Slægten var en Brydieslægt, der ikke vedkom Berg-Slægten, som var adelig; desuden var Mette Horns (Hvorvs?) allerede död för Slaget paa Vognborg i Vensyssel i Kong Christophers Tid (1441).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 517, 705 og 1073.)
Alle men thette breff seer heller høre læse helse wy borremester och radh och mennighedh i Høffweringh kwngyørs med thette worth obnebreff. ath wndher wors herre aar Mcdlxxvj jn profesto jnuencionis sancte crvcis war skycket for oss och mennigh almowe j wor radstoffwe. hedherligh och wælbørdwgh man Laffwe Person aff Gyældstadh i Norwe. hwilke som athspordhe och badh oss for gwtzskwldh och ræthwishedh ath wy skwldh seye hanum hwo som Niels Berigs och Per Berigs rætte arwingh war tha sadhe wy hanum so for rætte. ath indhen (dvs inghen) war for de Niels Berigs arwingh som dødh j Emptelandh och Per Berigs som dødh j Crustrup lwndh j Høffweringh sogen wden Per Berigs och hans *ectuff sønner som nw j gyen lewer Jtem spordhe han oss och ath. om thet Hworue sleych heller noger aff theres aff kom war for de Nis Berigss heller Per Berighs arwingh tha swardhe wy so till. ath thet Hworuue sleych konne ey arwe for de Nis Berigh eller Per Berigh i noger modhe och er thet tw athskeligh sleyck fordy the Hworuuer er alle brydy men och thet Berigh sleyck war godhe redhermenssmen och ær endh aff them so manne som i gyen lewer och war the alle cristennet j for ne Høffweringh och dødh ther. Jthem er thet oss och fwldweterligh ath Mætte Hworns war dødh før endh thet slaffw war paa Wogne Borrigh j Wennesyzell j mellwm koningh Cristoffer och almowen. och hwo som thenne skriffth hawer skrewet heller ladhet skriffwe thet hwn skwldh wære for ne Nis Berigs och Per Berigs arwingh tha konne the ey thet forsware for noger danneman. och haffdhe hwn endh øwer lewith for ne Niels Berigh heller Per Berigh tha konne hwn ey heller. hynnes affkom ærwe for ne Nis Berigh heller Per Berigh j noger modhe Ath tesse artikell er alle so j sanhedh [100 aar1476] som forstanner skrewet thet winne wy med wors stasz ingeseell *hænnidhe nedhen for thette breff Datum die et loco jnquibus vtsupra etc. etc. etc.
Asmund Gudthormssön erkjender at have solgt til Jon Pederssön saa megen Jord i Medalbyn, som eiedes af Bothild; hertil giver hun sit Samtykke og erkjender Modtagelsen af 2 jemtske Mark i Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Se ovenfor No. 111.)
Alle men sum thetta breff kan føre koma se eller høre læsas kennis Asmundher Guttormson haffua sælth beskædelikom man Jon Pædhersoni sa mykyn jorda part sum Botilla hon atte j Mædel bynum før ii Jampsca mark ty skel jac then sama jorda part vndan Botylle oc hennis ærwingum oc vndher Jon oc hans æpterkomande med alt thet ter til ligger oc lægad haffuer aff fforne oc nygie engo unda(n)takne sum bætre ær haffua en an at vara teslikis samtykker oc jac Botylle med mith handalag sum min ombozman haffuer giort oc stadffest vm ten jordæpart ty han haffuer betalad fførste pening oc sædeste sum en dandeman til sanny(n)d her vm ta bedher jac Asmundher beskædelikin man vm jnsigle Niels vndher Bergum ffor breff thetta sum giorth var j Affloda arum æpter gud(s) børd M cd lxxvi o die Johannis ante portam Latinam
Sigurd Arnulfssön erkjender, at han af Laurens i Kluksaas har modtaget en godvillig Erstatning, nemlig 4 Alen Klæde og en Gryde, for sin Odelsret i Skute.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 2det Segl (Bomærke) vedhænger, 1ste mangler. Sigillat. forb. m. Brev af 1533 nedenfor. (Se Dipl. Norv. III No. 697, 795, 833, 870, 889 og 1046; VI No. 484 samt No. 107 ovenfor og Brev af 2 Febr. 1528 nedenfor.) [101 aar1477] 
Ffor allom mannom som thetta breff se æller høra læsas kænnis jak Sigwrd Annolfson med tesso mino øpno breffwe at jak haffwer anamat een godvilia aff Lavrensse j Klvkxas for mina odals byrd j Skvto som ær iiii alna clæde ok ena gryto, thy skyl jak for de odals byrd wndan mik ok minom arffwom ok wnder ffor de Lavris ok hans arffwom til æwerdelico ægo. thetta war giort med otta fasta Olaff j Sanda Kætil j Biærmo Torbiørn Foaker Jøsse j Malinge Anwnd j Tan Eric j Miæla Torkil j Gerde ok Henric j Hallem witnis men Eric Torbiørnsson ok Olaff j Gerde, thy bidher jak tesse dandemen som ær hær Sewerin Hansson kyrkioprest j Owiik ok Olaff j Sanda at the sjn jncigle henge for thetta breff mik siælffwom ey jncigle agande Scriptum *Klvlxas Anno dominj Mcdlxx septimo feria quinta post festum pasce jn testimonium omnium premissorum
Peder Erikssön i Filste kundgjör, at han har solgt til beskedelig Mand Larens i Herken (Sunde) et Kvernestöd i Filsteaaen i Frösö Sogn for 4 jemtske Mark og et lidet Engestykke for 2 Öre.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl vedhænge. (Jfr. ovenfor No. 104.)
Ollom mannom them som thette breff see eller høra helser iek Pedher Eriksson [i Filste kerlike med gudi kongørandes med thesse næruarandes vpne breffue ath iek hauer selth beskelicom manne Larens j Herken eith kuernestedil som ligher med [Filste aene j Ffrøsesongh ffore iiij Iamske mark ffrith ok ffrelsth ffore huarium manne timber ok trothok frien wegh til ok ffran honum ok hans eruingom til euerdelike ege ok alle odals, kennis ok iek adernemdher Pæder ath iek hauer vpburith haluen peningh ok helen epther thy ssom j kaup vorth kom, thil bethre stathffestilse ok mere vissin tha vore tesse gode men ner til vithnan tha thette kaup var giorth, Olaff j Vallum Pedher ibidem Magnus ibidem jtem ij øre ffore eth lithith styke engh selde iek Pedher ffornemdher Larens thil mere sannigh bedher iek godhemen om sin [102 aar1477] insigle herre Larens j Sundom Jon j Degernes ffore thette breff scriptum Sundhe anno dominj M cd lxx vij Tibu(r)ci er Valleriani etc.
Olaf Thomassön gjör vitterligt, at han har oppebaaret af Jens Bentssön i Farestad 4 jemtske Mark, som blev ham tildömt paa Lopne Thing i Ombud for afdöde Jon Olafssön, der tidligere selv havde solgt Farestad og Gautetand i Lopne Sogn til Jens.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levning af 3die Segl vedhænger; de 2 förste mangle. (Se No. 132 og Brev af 1500 nedenfor.)
Alle men som thetta breff see ældher høra helsær Olaff Thomassson oc gøør witerlegit med thetta mith opnæ breff ath jagh vpboreth haffwer aff Jens Benthsson j Farestadom iiij march Jemskæ [for som megh til dømth war a Lopnæ tinghæ j fullo vmbode vppa Jon Olaffsson wægnæ oc vppa for d Jon Olaffsson wægnæ haffwer for de Jæns Benthsson megh fornøgth fore for de iiij mark Jemskæ som han megh betalat haffwer fore Farastadha oc Gautætandh liggiandis j Lopnæ soken nw epthir thet ath Olaff Jonson gwdh hans sieell nadhæ thet for de godz Farestada oc Ghotætandh sielff førre solth haffdhæ thy kwnnæ jagh ey høgræ ræth med lagom ther oppa vinna nw epthir thet ath jagh for de iiij mark vpboret haffwer thy lather jagh for de Jens Benthsson quit frij løss oc lidigh honom oc hans arffwm fore Jon Olaffsson och megh oc minum arffwm oc epthirkomandhum ythermer hær wm til sannendh bidher jagh Æsbiørn Sæmundhsson lagman j Jemtaland oc Jon j Digrenæs med mith incigle fore thetta breff som giorth war j Farestadhum Anno dominj Mcdxxvij o logurdagen nest fore sancte Eskilsdagh etc.
. . . sadan war thørræ vphaf . . . . . . . . . . . . badh sinom granna Olaf Ketilsson ath slægiæ med sin dagærth . . . . . . . . . . . . . the waro mettæ gingho the vth vppa garden oc . . . . . . . . . . . . Olaf Ketils[on] . . . . . . . . . . . . . . . .h med sinom . . . . . . . . . . . . . . ar oc atbwrdher førsth ath Lafrens j Kungxass lau . . . . .
[103 aar1477] 
Halvard Jonssön i Aas erkjender at have solgt sin Femtedel i Borilsten i Bergs Sogn til sin Broder Olaf Jonssön og modtaget Betaling derfor. Denne erkjender at have overladt den til sin Datter Margit og sin Maag Ravald, mod at de skulle underholde ham i hans Levetid.
Efter Orig p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Nederste Kant af Brevet med Seglene afklippet; en Del af Brevet afrevet. (Jfr. nedenfor No. 133.)
Alle men som thette breff sse eller høre bekennæs Haluardh Ionsson i Aaswm ath iegh solth [haffwer myna] iordh som ær en ffemthe deell i Borylsteen mynwm broder Olaffwe Ionsson ffor en v. . . . . . . . en trylodh skeedh ty skyld iegh ffor de iorde parth vndan myg och mynwm erffwyng[wm och vndher Olaff] Ionsson oc hans arffwyngher til odals och æwerdelighæ ego med alle tillundher ffrit och ffrelsth [fore hweryom] manne Ffor allwm mannwm ssom thette breff sse eller høre leses kennys iegh Olaffwer Ions[son] . . . ath iegh haffwer gyffwit mynne dotter Margitta och Raffwall som myn maagher [er ena iordh som] Borrylsteen hether ssom liggher i Berssognen med allwm til lwndhwm i vatu och [i tørro] ner och ffierdh hwadh helsth thet kan ffynnas ffor ewerdheligha eygha i ffor[ de Borrylsteen hon] och hennes bondher skolæn mygh sytta ssaa lenge iegh leffwer thet kyoph [haffwer iegh] giorth med hander band och otta ffasthe dannemen ner varrendes som er . . . . . [j] Lambre Ionis i Bergh Ketell ibidem Sywgur i Skackne Gwmme i Settrwm Byorn . . . . . . hwlken thetta køph eller sytnyngh ryffwer heller ryffwe laathe skall bø(ta) och ff. . . . . . . . ytermere fforuarylse her om beder iegh thesse dannemen som er Olaff j K. . . . . [och] Ionis Kettelsson ibidem ath the syn insegle henge ffor thetta breff Scriptum . . . . . . cdlxx septimo die sancte Lucie
Peder Jonssön i Hardskaga gjör vitterligt, at han har solgt til Jon Olafssön i Angroven saa meget, som der tilkom hans Hustru Ingeborg Olafsdatter i Angroven og i Skarpamyske i Myske Sogn i Jemteland for 9 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. ovenfor No. 130.) [104 aar1478] 
Alle mæn the som thetta breff se alldher høra helssær jægh Pædher Jonsson j Hardskaga gør witerlegit med thetta mit opnæ breff ath jægh solth haffwer skellegom man Jon Olafsson j Angroffwen sa mykit som minnæ hustrv bordhæ Ingeborgh Olafsdotter j for d Angroffwen oc j Skarpamyskæ j Myskæ sokn liggiande for ix mark Jemskæ hwilka peninge for d ix mark Jemskæ jagh kenis megh vpborit haffwa aff for d Jon Olafsson megh til fulla nøgio, for thy skill jagh then for d eigodelæ vndan mægh oc minom arffwom och wndher for d Jon Olaffsson oc alla hans retta arffwa oc eptherkomanda til als odals oc æuerdelega eigho med akær oc ængh med holth och haga med wathn oc wedestade nær byy oc fiærre eingo vndantakno som bæther ær haffwa æn aan ath vara oc med lagom bøør ath fylgiæ them for d eygadelom oc thetta køp skal vbrytelega holdas epther then dagh ytermere hær wm til sannende bidher jagh lagmannen Æsbiørn Sæmundhsson Jens Olafsson ath the sin jncigle hengia for thetta breff som giorth war j Øsen *dominicam inuocauith Anno dominj Mcdlxx octauo etc.
breff wm ein syster dell j Angroffwennæ j Myska sokn
Broder Peter Laurenssön, Prior for Prædikebrödreordenen i Skeninge, gjör Ragul (Ravald) i Nes (Jemteland) og hans Hustru Margrete delagtige i Ordenens gode Gjerninger og tilsiger dem Sjælemesser, naar deres Död bliver indberettet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet vedhænger. (Jfr. No. 131 ovenfor.)
Deuotis et in Christo sibi dilectis [Ragul i Næs ac consorti sue [Margarete predilecte frater Petrus Laurencij ordinis Predicatorum Prior Skeningensis Salutem et augmentum continuum celestium graciarum exigente vestre vt audivj erga fratres nostrj ordinis deuocionis affectione et illius vsque in finem perdurante fauorabili continuacione vestris cupiens satisfacere desideriis vobis omnium missarum oracionum jeiuniorum vigiliarum abstinenciarum laborum ceterorumque bonorum que per fratres nostrj conuentus fieri donauerit copiosa clemencia saluatoris participacionem tenorepresencium [105 aar1478] concedo in omnibus specialem vt multiplici suffragiorum presidio et hic augmentum gracie et in futuro mereaminj vite eterne premium possidere volo insuper et ordino vt anime vestre post decessus vestros fratrum nostri conuentus suffragiis et oracionibus recommendentur in nostro conuentualj capitulo cum vestrj obitus jbidem fuerint nunciatj jn cuius concessionis testimonium sigillum officij nostrj presentibus est appensum Datum Skæningis anno dominj Mcdlxxviij vltima die mensis augusti.
Olaf Anderssön erkjender, at han har solgt til sin Svoger Sven i Hauge en Ödegaard ved Navn Bek for 7 jemtske Mark, og en Ödegaard ved Navn Forneby i Margeby Sogn gav Olafs Moder Sæborg paa sit Yderste til Olafs Söster Aste, der er Svens Hustru, medens hans Fader Anders har solgt til Sven Halvdelen af Hauge og modtaget Betaling derfor. Olaf overlader ogsaa Sven et Kvernestöd i Svidjeaa.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 744 og 811 samt Brev nedenfor No. 138.)
Ollom mannom them som thette breff se eller høra helser iek Olaff Andirsson kerlike med gudi gør iek vetherleith ath arom epther gusbørdh M cd lxx viij [are solde iek adernemdhe Olaff beskelicom manne Swen j Haugum j ødhegardh som Beek hether ok en ødhegordh ssom Fforneby hether ligendes j Margeby soghn gaff [iek ffornemde Swen mik vii Jamske mark ffore Beek jtem star iek ffornemdhe Olaff thil ath min modher Seborgh gudh henne siel nadhe gaff minne systher Asthe hans hustru Swen ffornemdhe Fforneby j sin ytersthe thith jtem star iek ffornemdhe Olaff thil ath min ffader Andirs gudh hans siel nadhe selde ffornemde Swen halue Hauge, er mik veterleith ath min ffader bar vp ffysthe peninge ok sedasthe ok alle ther j millan æra j gode betalingh, thes likis hauer han mik giordh ffulle nøie ok alle epther thy som j kaup varth kom ssom en danneman, thi skel iek ffornemde Olaff ffornemdhe egedele vndan mik ok minom aruingom, ok vndher ffornemdhe Swen ok hans aruingom til alle odals ok euerdelike ege alth thet ther til liger ok ligit hauer aff aller ssom bethre (er) haua en an vara thesse atthe ffasthe vore ner [106 aar1478] tha thette kaup giord var Haptor a Nessi Bienkal a Hommanenes Larens Haptorsson Siwrdher j Hal Olaff j By Niels j Hal Olaff ibidem Jon Stensson tesse thua vore vithne Helge j Sundom ok Jon Stensson thil mere sanningh beder iek godhemen om sin insigle meda(n) iek ei sieluer hauer Larens Illiansson kirkeprester j Sundom Marten Jonsson Siwrdher (j) Heglidom screuidh arom epter gusbørdh ssom fføre seger etc.
Jtem skel iek adernemdhe Olaff vndan j kuernestedil som liger j Swidie a timber ok trothagh ffrien vegh til ok ffran alth annith star iek til som breuidh vtuisser etc.
Sigurd Birgerssön gjör vitterligt, at han og hans Söster Eline Birgersdatter have sluttet Aftale med Ketil i Döving om den Tiltale, de havde til Bodsjö, hvorfor han har betalt dem til deres Tilfredshed.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle mæn thesom thetta breff høra ældher see helser Jagh Sigwrdh Byrgersson oc gør vitherlegit med thetta mith opnæ breff ath jegh oc min systher Elinæ Byrgersdotter haffwæ giorth ein saam oc venliga semio med Ketil j Døffwingh j swa mattæ ath for d Ketil j Døffingh haffwer betalat megh eit pundh kopper xij jern ena koo foræ thet rettafar som jægh oc min syster haffdom til Bodziøø, liggiandes j Bodziø sokn nw epter thet alth thetta fo(r)scriffnæ betalat ær oss syskonom til fwlla ath nøgio Tha skiliom vy then sama gardh Bodsiø vndan oss oc warom arffwom oc vndher for d Ketil j Doffuingh oc hans arffuingiæ til alss odals oc æuærdeliga eygo inan gards oc vtan nær byy oc fierre med holth oc haga med vathn oc vedestadæ engo vndan takno som til then sama gardh nw ligger oc aff aldher ligath haffwer fra forno oc nyio engo vndan takno Oc skal thetta sathmal nw staddught bliffwa med vbrytelega stadfesto ytermer til sannende her vm bidher jagh dandemanna jncigle fore thetta, breff som ær Esbiorn j Øsen lagman j Iemtelandh Biørn j Grimanæs Niels Pædhersson j Sondom Scriptum anno dominj M cd lxx ix o dominica jnuocauit etc.
[107 aar1479] 
Sigurd Öfastessön i Kjöl erkjender, at han har gjort et venligt Bytte med sin Svoger Olaf Haakonssön og hans Hustru Cecilia saaledes, at Olaf har givet ham 9 Marks Kjöb i Kjölen og 5 Mark i Lösöre, medens Sigurd gav ham, hva han eiede i övre Nes efter sin Fader Öfast. Endnu 3 andre Svogre overlade Olaf Haakonssön den deres Hustruer tilkommende Arvepart, som han har betalt dem.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 1ste og 4de Segl vedhænge, 2det og 3die mangle.
Alle men sum thetta breff kan fføre koma kennis Siugurd Øfasteson j Kiøl ath haffua giorth ok ffanget eth venlikit bythe med beskedelikum manne mine syster man Olaff Hakansoni j øffre Næsit sa at min syster Sciscilia ok fførnempde Olaff haffua mik ffangith heme j Kiølen ner mic nigie mark kiøp ok ter til ffem mark j suadane peninge mik alztingz vel ath nøger Ty skyl jac honom then jorda parthen igen sum jak atthe j lægdumen j øffre Næsine æpter min ffadher Øffast gud hans siæl nade ffrian ok ffrælsan vndan mik ok minom arwm ok vndher ffornempdan (Olaff) ok hans arwa thil æværdelika ega med vatn ok vedestade quernestæd slatte myror ok alt ther er bætre haffua en an at vara Teslikis gør ok jak Olaff Jonson j Opatandh med mine hustrv vilia oc beradne mode ffor ty Olaff haffuer mic the iii mark Jempska vel bereth sum mine hustrv ther burde at haffua thy later iak honom ffrian oc løsan for al æptertalan vm thet køp Samuledes giør ok iak Olaff Jonson j Odinsal vm thet triggie marka kiøp min hustrv terinne atte Ingieborg ffor ty han haffuer mik thet vel betalad til gode nøgie sum en dandeman Til star ok jak Niels Kiætilson j Kløkiastad mik vpburith te iij marker sum mine hustrv borde Gudløge *borde j then jordaparth adhernempdan var ok tesse viii faste vic. Gaute j Aspas, Olaff Gauteson, Tomas Nielson, Hakan j Næsit, Jon Hakanson, Biørn j Søre, Huge Kætilson, Erik i Hylie, vitnis men Haluard j Kornestade, Marthen Benkson, Til sannynd her vm bedie vi gode men vm insci(g)le først her Steen i Lit, Biørn j Saure, Hakan i Næsit Olaff Benkson i Kausestad, ffor b(re)ff thetta er giort var arom æpter gud(s) børd M o cd lxx ix o vigilia annunciacionis Marie
[108 aar1479] 
Arnulf Thorleifssön og Gudmund Thorgardssön kundgjöre, at de have solgt til beskedelig Kvinde Helge Alfsdatter Halvparten i vestre Tennenes i Heide Sogn i Herdal for 14 Mark, der ere erlagte, hvorhos Sigurd Thorleifssön solgte hende, hvad han eiede i Tennenes og modtog Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 26 og 80 samt Brev af 29 Juni 1507 nedenfor.)
Allom mannom som thetta bref see æller høra hiilsom wy Arnwlf Torleyfsson oc Gudmwndh Torgardsson Q. gudh oc sinæ kwngørom vy med thesse brefwe at wy hafwm sælth bøskeydeligen quinne Hælge Alfsdotter hælfthen i Tænnenæs i wæstra gardhen som ligger i Heidesokn j Herdall fore xiiij mark med lutum oc lwnindhum som ther tiil ligger oc leygat hafwer fra fonno oc nya wthan gars oc jnnan fraan os oc wore ærwinge oc wndher for de Hælgæ Alfs dotter oc hænne arwinge tiil ewerdeligæ eiga bækænnis oc for de Arnwlf Torleyfson oc Gundmwndh Torgardsson hafwe wp borith mynste pæni(n)gh oc mæste som j there kaup kom saa at them wel at noyger tiil sanindhe her om bødhe wy her Hans soknepresth i Sælebo oc Gwnnar Bærdorsson oc Fin Sigwrdsson om sinæ jncigle fore thetta bref Scriptum Nest. . . Anno dominj M cd lxx o ix o Jn octauis corporis Christi etc. jtem sælde Sigurdh Torleyfson for de Hælge Alfs dotter swa migit som han atte i for de Tennenæs oc bar op swa migit som hanom wel at nøgithe etc.
Olaf i Hallem erkjender, at han har solgt til sin Broder Jon i Hallem sin Del i Taket i Myske Sogn i Jemteland for 2 Mark, som han har oppebaaret, hvorhos Olaf i Svidje erkjender at have solgt Jon fri Vei til Taket over sin Eiendom for 12 Öre, som han har modtaget.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. ovenfor No. 102 og 134.)
Ffor allom mannom som thetta breff see æller høra kænnis jak Olaff j Hallem med tesso mino øpno breffwe at jak haffwer sælt minom brodher Jon j Hallem min del j Takit j Myzske sokn j Jamptaland for twa marc, wndan mik ok minom arffwom ok wndher for de Jon ok hans ærwingia til alla odal ok æverdelicho [109 aar1479] ægo med aker. eng. skog watn ok wedistada engo wndan skyldo Swa kænnis jak mik opbwrit haffwa the for de twa marc Ok otta waro fastæ til wart køp Olaff Kætilson j Bærg. Jønis Kætilsson ibidem. Hans j Wiik. Olaff j Swidia. Jon j Henla. Pedher j Backa. Biørn j Bizlas ok Pedher j Lanzeme witnis men Jon j Bizlas ok Pedher Martinsson j Swndom. Jtem kænnis jak Olaff j Swidia at jak haffwer sælt for de Jon wægin fri at fara til Takit ok fraa swa langt mina ækor rækia for xii øre Swenzska. hwlka xii øre jak haffwer opbvrit wart køp war gio(r)t med for de otta fasta ok tw witne. til tes mere wisse bidhiom wi for de Olaff j Hallem ok Olaff j Swidia tesse dandemen her Severin Hansson kyrkioprest j Owiik Olaff Kætilsson j Bærg ok Karl j Fwnes at the sin jncigle hengie for thetta breff oss ey jncigle agande Scriptum Owiik Anno domini M cd lxxix p mo die post festum sancti Michaelis archangeli jn testimonium omnium premissorum
Peder Nilssön i Genvalle (Sunde i Jemteland) erkjender at have med sin Hustrues Samtykke solgt til beskedelig Mand Engelbrekt Pederssön saameget i Svinedal, som hans Hustru Radgerd har arvet efter sin Fader Olaf i Rast, og derfor oppebaaret 10 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Brev af 5 Juni 1496 nedenfor.)
Alle men thetta breff kan føre koma se eller høra læsas kennis Pædher Nielsson j Genuallom ok ffullelika thil sthaar ath haffua selth beskedelikum manne Engelbrich Pædhersoni en loth j Suinadalanum sua mykit sum min hustrv Radgerdh erffde æpter sin fadher Olaff j Rast j ffornempde Suinadaal ffor thigie Jempska marker hulka x marker han haffuer mik bethalath thil ffulgode nøgie sum en dande man thy skel jak hanom then luthen met mine hustrv jaa ok handhebandhe ffrien ok frælsan fføre huarium manne vndan mik mina æruingum ok thil egnar then loth Engelbrich ok hans æruingum thil æuærdelika ega met halth ok haga skogh ok huad ther ffølga bøør sum bæthre er haffua en an at vara Thil sannyndh her vm (bider jak) gode men vm inscigle Jon j Digranes Olaff j Vallom Magnus Nielsson fføre [110 aar1480] breff thetta er giorth var arum æpter børdh vars herre Jesu Christi M cd lxxx in die thranslacionis sancti Erici regis et martiris
vm incigle sum er Biørn i Saure ok Olaf Be(n)kson j Kausestadh ffor breff thetta
Olaf i Sande erkjender at have solgt paa Olaf Simonssöns Vegne Gaarden vestre Side i Oviks Sogn (Jemteland) til Erik og Peder Thoressönner samt oppebaaret Betalingen, hvoraf Erik erlagde to Trediedele og Peder en.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 705, 709, 766, 802 og 916 samt Brev af 1525 nedenfor.)
Alle mæn the som thetta breff høra ældher see helser jagh Olaff j Sandom j fwllo oc laglego(!) vppa Olaff Simon(!) vægnæ kennis jagh ath jagh solth haffwer vppa forscriffnæ Olaffs Simonsson vægna som han megh sielffwer haffwer befelth ath seliæ ein gardh som vestre Siidho(!) liggiandis j Owiika soken hwilken gardh jagh soldhe Erich Toræsson oc Pædher Toræsson foræ ix mark Jemskæ j swa mattæ ath for d Erich betalade thwadelenæ aff then ix mark æn Pædher hans brodher betalade tridiwngen aff forscriffnæ peninga nw epther thet [alth ath alle peninganæ ære betalade som før sigher, swa ath megh wel ath nøgher tha skøther jagh then sama gardh vestre Siidho vndhan Olaff Simonsson oc hans arffwom oc vndher for d Er(i)k Toræsson oc Pædher Toræsson oc thørra arffuingia til odals oc æwerdeliga eygo met lutom oc lunnendom som til then for d gardh nw ligger oc ligeth haffwer fra forno oc nyio eingo vndantakno som bæthre ær ath haffwa en an ath wara ytermere hervm til sannende bidher jegh Esbiorn j Øsen lagman j Jemtælandh Morten i Øøn Olaff Ketilsson met mino jncigle fore thetta breff som scriffwadh j Øsen anno dominj M cd lxxx o dominica inuocauit etc. [var thetta vitnath vndher Jon j Myre Eric Helgesson scriptum vt supra etc.
[111 aar1480] 
Erkebiskop Gaute af Nidaros tilskriver velbyrdige Peder Karlssön, Foged i Jemteland, angaaende Erik Olafssön, der ikke selv er hjemme, men hvis Broder, der kjender Sagen, har lovet, at de Penge, han havde oppebaaret af Björn, skulle komme ind til Levanger inden 12 Marts, da Erik og hans Værfader Olaf Buk vedstaa det Kjöb, som Olafs Moder gjorde med Sigurd Ryss; hvis Björn er misfornöiet hermed, kan han lade Sagen indkomme for Lagmanden.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och antikv.-Akademien i Stockholm. Brevform; Kvartark med Spor af udenpaa trykt, stort Segl i rödt Vox. (Jfr. ovenfor No. 115 og 120 samt Dipl. Norv. III No. 1075.)
Gauto diuina miseracione Archiepiscopus Nidrosiensis. Salutem jn domino sempiternam.
Gøre wi edher witherliget om thet iorde køp som j oss tilskriffwæde at then man Erich Olafson ær nw ickæ hemæ en hans brodher war her ffor oss som wæl westæ aff alle styckiæ, och loffwade han wppa sins brodhers wegne ath thee penninge som han haffde wpboret aff Biørn som nw haffuer gotzæt, Thee skulle komme jn till Lewanger jnnen Gregorius messo næst komande vppa Nosseim ther som han theim anamedhe ther scall Biørn theim igen faa till fulnat for thy han oc hans wærfadher Olaff Buk tilstodhe oc tilstande thet køp som Olaff Buks modher giort haffde med Sigurd Ryiss oc peninge vpbor aff hanom en thoo at alle peninge wara ickie samstwndis wtgiffnæ, Thy gører wæl oc wndherwisæn for de Biørn at han aname sinæ peninge igen som sagt ær, Thy thet køp bliffuer standende som først war giort oc henne søn stadfestæ som giordhe oc byggher adhernempde Biørn wppa ofrelssæ effther thet hanom ære hans peninge igen bodne Bidie wii edher ati wæl [gøre oc styrkiæ retwisen som wii withæ atj [wæl gerne gøre, Tyckes oc ffor de Biørn godan rett haffwe thaa kome her ffor lagmannen met Erich Olafson met sinæ bewisning, waræ gudh met edher oc sancte Olaff konong. Ex Nidrosia secunda die mensis Marcii. Anno domini Mcdlxxx. Nostro sub Secreto
Nobili viro Petro Karlsson terre Jempcie Aduocato amico nostro sincerissimo etc.
[112 aar1480] 
Severin Hanssön, Prest i Ovik, Berg og Myske, erkjender, at han i Henhold til et 20. Februar erholdt Brev fra Erkebiskop Jakob i Upsala modtog Ed af Sigurd i Kvisle selv sjette, om at han rigtig har leveret fra sig alt Lösöre efter sin Broder, Olaf i Kvisle, til dennes Börns Ombudsmand Mogens Nilssön i Mjelde i Frösö Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Allom mannom som thetta breff see æller høra læsas helsar jak Sewerin Hanson kyrkioprest j Owiik Bærg ok Myzske: kænnis jak met tesso mino opno breffwe at aren æpther gwdz byrd M cd lxxx fførste sønedagin j fastonne ffik jak minzs herris nadz jnlykta breff Ærchepiscops Jacobs j Vpsala swa lwdande at jak skwlde annama thet ærande jn til mik om Sigwrd j Qwidzslo ok lata honom swæria sielff sette at han redelige haffwer fran sik antwardad all stykke j løsom pæningom som han annamat haffde æpther sin brodber Olaff j Qwidzslo gwd hans siel nade tha kom for de Sigwrd til mik j Bærg om samma aar sønedagin næst æpther pasca oc swor oppa møsso bokena sielff sette at han haffde all stykke redelige fran sek antwardad som først war xlv skyle korn ok iii band met Jtem iii køør jtem ii rygior for ii marc Jæmzska jtem v alna clæde for xx øre jtem j kaapo for xx øre jtem ii par spenne for vi øre jtem j kætil for vi øre jtem vi øre jærn jtem j aclæde for j marc Swenzska jtem j biælla jtem /-j/ stykke bagga clæde Ok Magens Nilsson j Miælla j Frøsø sokn for de Olaffs barne *ombozdman haffwer for de pæninga opbwrit oppa barnannes wængna Ok tha war thet alt wæl betalat som for de Sigwrd haffde opbwrit æpther Olaff sin brodher thet swor met honom tesse men som swa heta Jon Simonson j Hara Olaff Vibiørnsson j Vigge. Erik j Tjarnaraas. Pawal j Twsas ok Gwtzsorm i Hal mangom mannom ahørande j Bærgs sokn. met witnom som ær Jønis Kætilsson j Bærg ok Kætil Olaffson j Bærg thy bidher jak tesse for de witne at the sin jncigle henge for thetta breff met mino jncigle Ok for de Sigwrd ok hans rette ærwingia skwlw her æpther bliffwa oqwald ok ohindrad om thettha ærande Ok kænnis jak at jak fik for de Sigwrde minzs herris for de nadz breff met tesso mino opno breffwe allom soknabondom til witnis j Bærgs sokn thetta breff war scriffwit j Bærg om samma aar sønedagin æpther pasca etc.
[113 aar1480] 
Brödrene Hr. Simon samt Thorgils, Jon, Anders og Nils Steinssönner gjöre vitterligt, at de have solgt til sin Broder Olaf Steinssön sin Arvedel efter Faderen Stein (Aasmundssön) i Valle og derfor oppebaaret fuld Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 758).
Alle mæn the som thetta breff see ældher høra helsom vy som her epther næmfnes som ær Torgyls Steinsson herræ Simon Steinsson Jon Steinsson Anders Steinsson Niels Steinsson gørom vitherlegit met thetta vart opnæ breffue ath wy haffwom solth oc kærlega wnth warom brodher Olaff Steinsson war arffwadel som wy erfdom epther war fadher Stein j Wallom gud hans siell nadhæ jtem kennis jegh for d Torgyls vpboret haffwa aff minom brodher Olaff Steiusson for min deldh j for d Walla førsth viij alna clædhæ j pundh korn ein koo oc swa tykctæ mægh ath jegh tha æn wanbetalader war swa gaff min brodher Olaff Steinsson megh ein gryto om viij mark oc eit pundh oc tha war jagh wel betalat jtem kennis jagh Jon Stein(sson) haffwa vpboret for min deldh j for d Walle aff minom broder Olaff Steiinsson xij Jemskæ mark meg til fwlla nøgyo jtem kenniis jagh Anders Steinsson vpboret haffwa aff myn brodher Olaff Steinsson for miin deldh j Wallom iiij hesthæ oc ij køør jtem kennis jagh herre Simon haffwa vpboret fore min deldh j for d Walla aff min brodher Olaff Steinsson ij køør ein kiortil for v mark Swenskæ oc ein kapho for ij mark Swenskæ oc ij hestæ fore xij mark Swenska oc ein silffskedh fore iij mark Swenska jtem kennis Niels ath jagh haffwer vpboret fore miin deldh j for d Walla aff minom brodher Olaff Steinsson førsth ein t e gryn oc iij flesk jtem annen resen ein t e gryn oc iij fleskh ein punda kopperketil eith kriiarbyrst met skyttaredhæ for iij mark Swenska ok ein hesth met akoredhæ, oc kennioms wy for d brødher oss vpboren haffwa aff warom broder Olaff Steinsson hwar for sin andeldh j for d Wallom epther thy som forscriffwath staar swa ath oss allom wel ath nøger oc skiliom wy for d brødher the for d eighodeldh j for d Walla vndan oss oc warom arffwom oc epterkomandom oc vndher for d var brødher Olaff Steinsson oc hans arffwa retta epterkomanda til odals oc æwerdeliga eigha met allom them lutom oc lunnendom som ther til ligger oc ligath haffwer fra forno oc nygio oc met [114 aar1480] allo thy som bæther (ær ath) haffwa æn mista war thetta køp giorth met viij fastæ Olaff Tomas(son) Jon Steinsson Mognus Nielsson Pæder Ericsson Micil Biornsson Redar j Genwallom Pæder j Rasth Laffris j Herken Eric j Tandeim vittnismæn Jon j Byy Eric Micilsson ytermere her om til sannende bidiom wy godamanna jncigle som ær Esbiørn lagman Olaff j Vallom Jon j Digranæs Mognus Nielssson om thørris jncigle fore thetta breff scriffwth j Øsen Anno dominj Mcdlxxx ipso die Bartoline apostoli etc.
Steins Walla -
otthe eræ the bref
Matthis Niklessön erkjender, at han har solgt til beskedelig Mand Henrik Stenssön en Jordepart i Hallom i Myske Sogn (Jemteland) for 12 jemtske Mark i gode Penge, der ere betalte. Lagmandsdommen tilkjender Hallom det omtvistede Kvernestöd i Aaen, der afhændedes 1460, men ansees indlöst 1480.
Indtaget i Lagmandsdom (Orig. p. Perg.) af 14 Marts 1601 i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Af 13 Segl mangle No. 2, 5, 10, 11 og 13. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 744 og 850.)
Wy Effterschreffnne Hennrick Jørgennsønn laugmandt vdj Thrundhiem och Jempttellandt, Jonn Mogenszøn paa Horstadt, Joenn Oelsønn paa Engge, Erick Ericksønn paa Storke(?), Erick Kielldsønn paa Gryotenn, Kielldt Jennszønn paa Sundt, Jonn Jonnsønn paa Ammerenn, Anders Lauridtzønn y Bierme, Niels Ericksønn y Bugaardt, Jffuer Eskiildsønn paa Korstadt, Jonn Jørgennsønn y Wigge, Oluff Oelszønn y Berrig, Jørgenn Jøszesønn y Møruigen, och Lasse Øudenszønn y Heglidt suorne lænszmender och laugrettissmendt wdj for ne Jempttellandt, kiendis och wiitterlige giøre for alle wdj dette vort obne Breff, Att Anno dominj :1601: thendt 14 Martii paa almindelig landtz thingh wdj Sunde, kom for osz wdj rette, Hendrick Sunduiszønn paa Hallom wdj Møske sogenn boinndis, och haffde hidt irette steffntt Niels Anderson paa Gisleaas och Peder Joennsønn paa Backe och gaff tiilkiende att for ne Mendt tiilhollder [th]enom halffparttenn wdj ett quernnsted som hannom medt rette tiilkommer. och liger paa hans grundt och landt wdj for ne Halloms elffue och er hans rette Odell. Ther tiill suarade for ne Niels paa Gisleaas att deris forældre haffde kiøbt same quernstedt for thou Jemptske Marck, [ Her fölger Brev No. 90 ovenfor. ] Her tiill suarede for ne Hendrick paa Hallom och menthe att saadantt ett Breff er icke nøigacthigtt, effterdj thet er icke wdenn enn Mandt som widnett haffuer, och icke heller aff hanom forseiglidt, Men wdaff andre fremede folck effter enn mandtz Mundt, och saadantt att were ett benncke Breff, Her forwdenn gaff Hendrick yttermere tiilkiende att Hallomsz gaardt och grundt medt alle sine lunder och tilligelszer vore igienn indløsth, Anno: M cd lxxx, saa att de effter denn dag ingenn rettighedt skulle haffue till samme Halloms Gaardt eller grundt eller thesz tiilliginndis lunder, huilckett handt och strax beuiste medt ett Pergamendtz breff, medt thu hengindis Seigel fore, lydendis y sinn Mening, [115 aar1480] Bekiendis jag Mattis Niglessønn saallt haffue beskiedelligom Manna Hendrick Stenszønn wnødder och y leffuendis liffue enn Jordepartt y Hallom ligindis y Møske Sogen for tholff marck Jempske, i godom Peningom, och kiendis iagh Mattis Niglessøn de xij /mark/ at opeborett haffue saa att mig well nøigis och thj skiill iagh den for ne Jordepartt wnden mig minom aruom, och wnder Henndrick Stenszøn och hans aruom til euerdelig eiga och odell inge vnder thagne y wotte och thørre i nerbye och fierre for wttann en wey til siøs och fram effter som same breff widere formelder Thaa forfarede wy thet maall och randsagede beggis deris breffue, och saa for rette affsagde att effterdj for ne Backe och Gisleaas mendt jngen nøigacthige breffue haffde huor medt de sig same halffue quernnstedell tiilholde kunde, vtten en mandtz vidne som icke selffuer beseiglidt haffde, jcke heller aff dennom som solde eller skiøde skulle men aff andre fremede som inthet er nøigacthigt, och Hendrick Hallom her emoidt thet nochsom beuisth haffuer att hans forældre thet att haffue indløsth thiuffue aar effter att det breff er wdgaatt och Gisleaas och Backe mendt inthet mere der medt att haffue vttenn enn wey till søes och fra, Ther for skall och maa Hendrick paa Hallom och hans arffuinge her effter frellszelligen følge nyude bruge och behollde same for ne halffue quernstedell for sitt rette odell som ligger for hans gaardt och grundt, och Backe och Gisleaas mendt inthet der medt haffue att gørre effter denne dagh. Thesz tiill yttermere vidneszbiurdt haffuer wy witherligenn wore Signetter her nedenn vnder hengindis. Anno die et loco vt supra.
Esbjörn Sæmundssön, Lagmand i Jemteland, og Morten Jonssön udgive en bekræftet Afskrift af Brev No. 49 ovenfor.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle mæn the som thetta breff see ældher høra helsær jægh Æsbiørn Sæmundhsson lagman j Jemtælandh gør witherlegit med thetta mith opnæ breff ath jagh haffwer lessth oc øffwerseth thetta sama gamla breff med helom oc hengiandom oskaddom inciglom som thetta mith breff ær ather widherfæste sa ludande ordh fra orde som her epther scriffwdh star etc. [ Herefter fölger Brev No. 49 ovenfor .] oc bider jagh Morten Jonsson i Westan øø vm sit incigle med mina fore *thet thetta breff
[116 aar1481] 
Jon Stenssön i Mo (Berg Sogn) erkjender, at han med Samtykke af sin Broder Nils har solgt for 12 svenske Öre og med Gjenlösningsret i Tilfælde af Salg en Trediedel af et Kvernestöd nedenfor Mo til Sven Ingemundssön i Vigge i Bergs Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl i grönt Vox vedhænge. (Jfr. foregaaende Brev No. 143 og Breve af 1520 og 1523 nedenfor.)
Ffor allom mannom som thetta breff see æller høra læsas. kænnis jak Jon j Mo met tesso mino opno breffwe At jak met minzs brodhers loff ok godwilia haffwer sælt beskedelicom manne Swen Jngemwndzson j Vigge j Bærgs sokn j Jamptaland een tridiedel j eeth qwærnastædil nidan for Mo for xii øre Swenzska vndan mik ok minom arffwom ok vndhan minzs brodhers arffwom Nils Stenson som mik gaff loff ath sælia for de qwærnastædil [thøm til vitnis Sigvrd Halvardsson j Lanzeme ok Radgerd Olaffs dotther j Rætan ok vnder for de Sven ok hans arffwom til alla odal ok æwerdelico ægo wtan vardher thet falt for pæninga tha skvlom wi for de æller wars ærwingia thet ather løsa Ok kænnis jak mik haffwa opbvrit the for de xii øre witnis men Sigvrd i Skakv ok Biørn j Mo. thy bidher jak tesse dandemen som ær her. Severin Hansson kyrkioprest j Owiik ok Jønis Kætilson j Bærg at the sin jncigle henge for thetta breff mik ey incigle agande Scriptum ecclesie Bærgh Anno dominj Mcdlxxx primo fferia 2 a pentecostes jn testimonium omnium premissorum
Radger i Bakke i Herdals Sogn erkjender, at hendes Fader Simon havde solgt en halv Gaard ved Navn Skaka i Bergs Sogn i Jemteland til Paul i Skatnaraas (Skanderaas) for 24 jemtske Mark, hvilket Kjöb hun bekræfter for Sönnen Une Paulssön i Skatnaraas, der har givet hende 6 Öre i Gave derfor.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Nederste Kant af Brevet med Seglene afrevet. (Se Brev af 12 Marts 1520 nedenfor.)
Ffor allom mannom som thetta breff se æller høra læsas kænnis jak Raadgeer j Backa j Hærdal sokn at Simon min fadher gwd hans siæl nade haffde sælt Pawale j Skatnaraass een [117 aar1482] halffwan gard som Skakw hether j Bærgs sokn j Jamptaland for xxiiii marc Jamzska. holkit køp jak fwllelica tilstar ok Vne Pawalsson j Skatnaraass gaff mik vi øre j godwilia thy skil jak for de halffwe gard wndan mik ok minom arffwom ok wndher for de Vne ok hans arffwom til æwerdeliko ægo ok odal thøm til vitnis Sigwrd j Skakw. Henric jbidem ok Redar Gardhammær Thy bidher jak tesse dandemen som ær her Severin Hansson korkio herre j Owijk Bærgh ok Myzske Gwnbiørn j Bærgh ok Kætil Olaffson j Bærgh at the sin jncigle henge for thetta breff mik ey jncigle agande oppa thenne tiid Scriptum Jamptamot Anno dominj Mcdlxxx secundo jn testimonium omnium premissorum etc.
Sex Mænd gjöre vitterligt, at de vare tilstede paa en Delesgang mellem Mogens og Olaf i Elven paa den ene Side og Vemedals-Mændene paa den anden, hvorved to gamle Mænd forklarede Landemærkerne, som ogsaa delte mellem Jemteland og Vemedal (Herjedalen).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 3 Segl, der mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 929 og 942 samt No. 172 nedenfor.)
Alle mæn the som thetta br(e)ff see ældher høra helsom vy som hær epther næffnæs som ær Jon Digranæs Karl Mortensson Eric Michielsson Sigurdh j Quislom Biornkarl j Sildabakka oc Simon Sigurdhsson gorom vitherliget met thetta vart opnæ breff ath anno dominj Mcdlxxx secundo dominica trinitatis mandagen ther nest epther varom vy j proff oc skogagangho næffdhæ met lagmannen mellom Mognus oc Olaff j Ælffwennæ oc Vemedals manna at skodha oc ransaka huadh oss ther om sannastæ tykthæ om eith skogamerkæ som j landaskrannæ star som heither Byrkilsbergh, huilket for de merkæ thw vitnæ som ærw thwa gamle mæn Søffæ(?) j Clyffsiøø oc Sigurd j Quislom før vppa boken sworet haffde, oc for de Sigurdh giik medh oss til eith bergh som ligger mellom ij sioø som kallas Byrkna oc saghde swa thet ær thet sama Byrkylsbergh som j landa skrannæ star, oc loth oss æn see eit annat landamerkæ som Ælghsdal heither oc ther vester j fra eith bergh som hether Hundslaugher huilke merkæ som oc standa j landaskrannæ, nw epther swa dana vitnisbyrdh [118 aar1482] tykthæ oss the merkæ san oc gildh vara oc atskilia magho Jemtalandh oc Vemedal vtan nokon framdelis annet sannare proffwa kan til sannende her om hengiom vy var jncigle swa manga aff oss som incigle haffwa for thet breff som giort ær j Swndwm dag oc *ær som fore seghir etc.
Christina Karlsdatter erkjender, hvad hun tidligere har bevidnet for Foged og Lagmand, at i de mange Aar, hendes Husbonde Ingemund og hans Broder Anund eiede Hunga, turde ingen fiske i Hungavandene, medens Kullefisket stod paa, undtagen de, der sad paa Gaarden.
Efter Orig. p. Perg i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet, der har hængt i fraskaaren Seglrem, mangler.
Thetta bekennis jeg Cristinæ Karls dotter met thetta mit opnæ breffuæ ath miik kunnukt ok viterligit ær ath then tiidh min bonde Jngemundh haffde Hunga ok hans broder Anwnd ok haffde ok attæ for d Hungha j manga ar, thet hørde jegh aldre ath nokon dirffdis sig ther til ath fiskæ ælder nokon ytnungh gore j Hunga vatnonom [nær kulle fiskæ stodh vtan the som j garden Hungum satho thetta sama haffwer jeg vitnet bade fore fogutæ ok lagman ok vil thet bade vitnæ ok sanna huar som jeg varder til kraffdh ok til sanende her om bider jegh Esbiorn j Øsen at hengia sit jncigle fore thetta breff som jeg for honom flut haffwer som giort ær j Hakas Anno dominj M cd lxxx secundo etc.
vitnis byrdh om Hunga vatnen
Gudmund erkjender med Samtykke af sin Hustru Kathrine Thoresdatter at have solgt til skjellig Mand Jöns Anderssön hendes Andel i Brattaby (Refsund), som er 26 jemtske Mark, og at have oppebaaret Betalingen samt 5 Alen Lærred i Skjödningsfæ.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle mæn the som thetta breff see ældher høre helsær jegh Gudmundh . . . . . . oc met minnæ hustrv samtykth Kadrin Tores dotther kennis jegh mik solth haffwa skellegom manne [119 aar1483] Jøns Anderssson swa mykit som min for d *min hustrv Kadrin attæ j Brattaby thet ær vj Jemska mark oc xx j for d Brattaby thenna for d peninga kennis jegh mik vpboret haffwa aff for d Jøns mik til fwlla takka swa ath mik vel atnøger oc for thy skil jegh thet sama vj oc xx Jemska marka køøp j Brattaby vndan mik oc minnæ hustrv Kadrin oc varom arffwom oc vnder for d Jøns Andersson oc hans arffwa til odals oc euerdeliga eigo met holt oc haga van oc vedestade nerbyy oc fierre eingo vndantakna som ther til ligger oc ligat haffwer fra forno oc nyio thet som bæther ær haffwa æn mistæ jtem kennoms vy fo(r)scriffwen hion Gudmund oc Kadrin ath Jøns Andersson gaff os .v. alnæ leripth j skøtings fee thetta køøp var giort met thwen skellegom vittnom Jens j Væderuik oc Erik j Anwiik, Til sannende her om bider jegh Esbiorn lagman oc Biorn j Grimanes om tørris jncigle for thetta breff Scriptum Øsen dominica Oculj Anno dominj M cd lxxx tercio
breff om ein deld j Brattaby etc.
Alle men them som - Alle men them som Homo natus dominus dix(it) dominus dixerat
To Mænd bevidne under Eds Tilbud, at de vare tilstede, da Gunnar Helgessön og Olaf(?) lode optage Vidnesbyrd og siden henskjöde sin Sag under Lagmanden i Throndhjem, uden at nogen Dag blev fastsat.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Spor af et bagpaa trykt Segl i grönt Vox. Et Stykke af Brevet mangler.
[For alle men som] thetta breff seer eller hører læsas kænnis wi Johan j Hamar och . . . . . . . [m]ed varth øpne breff ath wj warom næær Gunnar Heliesson och [Ola]ff(?) . . ss[on tha] the ladhe til rettha prowos, och sidhan vnder lagh boken j Tro(n)deem och inghen dag(?) [w]ar fornempdh Jtem thenna fornempde men thet wil wj sweria och væra ther reth vitne paa, for gudh och dande men [och d Scriffuit j Swegh Anno dominj Mcdlxxx3 sub sigillo *mej
[120 aar1484] 
Gertrud Rikardsdatter erkjender at have solgt til sine Brödre Jon, Gjord og Ragal Rikardssönner sin Del i Gaarden Berg for 50 jemtske Mark, som hun har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 802, 850 og 1168.)
Ollom monnom theym som thetta bref see aller høra kænnis iagh Ghærtrvdh Rikaadhs dotther met thetta mith næruarandis bref ath iagh hauer sælth minom brødhrom Ioon, Giordh, oc Raghal Rikardh søner min dheel j Bærghom som migh thil hørdhe innan gardhz oc vthan j vatho oc thorro jngho vndhan thaghno før l Iæmska mark førstha pæningh oc sistha hauer iagh opboredh oc alla the ther j mellan æpther mijn eghon samthykth af mina før da brødher Ion Ghiordh oc Raghal oc anthuardhar jagh then før da iordhaparth vndhan migh oc mina arfungha oc vndher them oc theres arfungha thil euinnelegha ægho thesso viij fasthe bidher iagh thil vethnes byrdh som ar Ion j Dhighrenæz Olaf Tommoson j Vallom Per Olfson Maghnus Olfson Olf Stheynson j Vallom Mikel j Vallom Pædher j Vaghlem oc Magnus Nielson thil ythermera visso oc bewisni(n)gh bidher iagh Ion j Dighrenæz oc Olaf Thommosson j Vallom vm siin insighle hænghiandis nidhan vidh thetta bref som ghiorth var j Ghenuallom j Frøsøø sokn anno dominj M cd lxxxiiij o ipso die purificacionis beate virginis Marie
Sex Brödre Karl, Jon og Henrik Martinssönner samt Peder, Anders og Nils Jonssönner erkjende, at de have stadfæstet deres Moders, Hustru Margits i Matanes, Salg af Fastegaard til Jöns i Myre for 20 jemtske Mark, hvortil Jon Jönssön i Myre og Enar Jönssön i Fastegaard yderligere have lagt 10 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 730, 744 og Breve af 1493 og 4 Juni 1513 nedenfor.)
Ffor allom mannom som thetta breff se eller høra læsas. kænnoms wi sex brødher Karl Martinsson. Jon Martinsson. Henric Martinsson. Pedher Jonsson Anders Jonsson ok Nils Jonsson met tesso waro øpno breffwe at wi stadfeste thet køp som vaar modher [121 aar1484]  hvstrv Margit i Matanes giort haffde oppa Fastogard met Jønis j Myro gwd theres siel nade Jtem kænnoms wi for de at Jon Jønsson j Myro ok Enar Jønsson j Fastogard gaffwo oss for dom een godwilia oppa for de Fastogard som war tio mark Jæmzska, ok tiwgo mark Jæmzska haffde war modher opbwrit aff Jønis j Myro. thy skiliom wi for de, *for de Fastogard vndan oss ok warom arffwom. ok vndher for de Jon i Myro ok Enar j Fastogard ok theres arffwom til æwerdelico ægo ok odal engo vndan skildo. thøm til vitnis Jon i Vngrvffwo ok Swen i Torsass. til mere visse hengher jak for de Karl Martinsson mith jnsigle for thetta breff. ok wi flere for de som ey agom jnsigle oppa thenne tiid. bidhiom thesse dandemen som ær Her Severin kyrkio herre i Owiik ok Jon i Matanes at te sin jnsigle ok henge for thetta breff Scriptum Myzske Anno dominj M cd lxxx quarto die sancte Margarete virginis etc.
Fortegnelse paa det Inventarium, som Forstanderen Arne Gunnarssön modtog med Castelle Kloster i Nærværelse af to Borgermestere og to Raadmænd i Konghelle.
Indfört i Klosterets Jordebog p. Perg. (fra c. 1500) p. 12 i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4293. b). (Trykt i A. E. Holmbergs BohulänsBohusläns[sic] Historia och Beskrifning III, 1. Udg. S. 366; 2. Udg. S. 154.)
Anno domini M cd lxxx quarto Sunnedagen nest efter p. 12. helge kors exaltacionis anamade Arne Gunnarsson Castelle cløster med thette efterscrifne gotz. Primo .v. sidher flesk oc .v. wordher torsk och longher Jtem xij stykke smør jncthet mere en j pund jtem vij t or bygmyøl oc ii/-j/ skipp d rugmyøl jtem eit drømpt humbla oc vij t or øøl, oc iij tomme t or jtem ein bryggekædel wm ij t or oc ij bryggekar jtem iij grytor jtem ein malt qwer(n) oc ein synapsqwern jtem eit handfat af koper aflongt jtem ein halfkanna och ein stænike jtem ein gamal duk eit handclæde oc iiij rødfath jtem ein koo och ij qwigor, Her wtoffuer war Henrik stæker Gerik Brwn borgemestere Erik Haluardson oc Swen Hokonson raadmen, Jtem i ladhegaarden bodhe bøndher then tiidh,
[122 aar1484] 
To Mænd bevidne, at de hörte Erkjendelsen om, at Matthis i Gislaas havde udlöst sin Söster Gunhild i Sinberg af Gislaas med Penge, hvortil han endnu föiede en Ko.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 2 Segl, der mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 582 og Brev nedenfor af 29 Marts 1502.)
Ffor allom mannom som thetta breff se æller høra læsas. kænnoms wi som her æpther nempnoms met tesso wara øpno breffve som ær Swen i Vigge ok Olaff i Tiænnaraas at wi hørdom thet Mattis j Gizlass ok Gvnnil j *Simbærgh hans systher stodo hvart annath til at for de Mattis haffde løsth fornemde Gvnnil w Gizlass met pæninga Ok gaff Mattis for de Gvnnil ena ko j godwilia sidan alla pæninga waro betalade. til mere visso ok sanningh henger jak for de Sven mith jncigle for thetta breff Ok jak for de Olaff bidher hedherliken man Her Severin Hansson kyrkio herre j Owiik at han sith jncigle ok henge for thetta breff mik ey jncigle agande oppa thenne tiid Scriptum Owiik Anno dominj M cd lxxx quarto die sancti Stephani prothomartiris etc.
Fem Mænd gjöre vitterligt, at de opgik et Skovskifte mellem Bertel i Klaksaas og Gudmund i Ernlians(?), hvilket afgjordes efter de af Bertel fremförte 4 vidner.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle.
Alle men the som thetta breff see helsom vy *vi som her epter nefnis primo Jon i Digranes Morten j Øn Kætil j Berg Andres Gudlegsson Vnæ j Skanderass gørom viterlegit at anno dominj M ocd olxxxv o vppa skatinget i Berg dagen nest epther sancte Sigfridi dagh varom vy j dom nemfde mellom Bertil j Klaxass ok Gudmundh j Ernlians om skoga skipta som the lengæ om træth haffde, Tha kraffdæ vy fram Gudmund for d met sin vitnæ ok haffde engen, swa kraffde vy fram for d Bærtil met sin vitnæ kom tha fram for d Bertil met iiij skellegen vitna som swa heita, Nissæ i Høg Nissæ i Skako Morten j Tossas Sigurd i Quislo vitnade ok sworo ath swa skilde tørris skoger ath Bertil attæ til [123 aar1485] Ramsiøn skog ok skat som ther til ligger swnan almannawægen alth mellom Likbeekken ok Sletamoon: nw epter swa dan vitnom tha dømdom vy met fwllom dom før d Bertil til thetta for da merkæ ok Gudmund j fra epther thenna dagh ytermere her om til sanende hengiom vy var jncigle for thetta breff scriffwat dag ok ar som før siger
doms breff Bertil j Klaxas
Jon Part i Hallem erkjender, at han med Samtykke af sin Datter Lucia og sin Maag Sigurd har givet Henrik i Hallem en Sjettedel af denne Gaard paa det Vilkaar, at Henrik skal forsörge ham til hans Dödsdag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se Brev af 1526 nedenfor.)
Ffor allom mannom som tthetta breff see æller høre læsas kennis jegh Jon Parth i Hallem met tthesse minæ vpnæ breffwe adh jegh hafuer giffuidh ock kerlighe wnth bøskedhelikom manne Hindrik i Hallem en sietthæ deel jordh i Hallem met myne dotther Lwcia ock min magh Sigwrd met *bogges theres radhom ock samtykth ock met saa danne wilkor adh fførnempde Hindrik skal giffwæ megh kosth cledher ock rykth til dødher daghe hermet skyl jegh fførnempde siettædel wndhan megh ock minom arwom ock wndher fførnempde Hindrik ock hans arwom til ewerdhelighe egho ock odhal inggo wndhan skyldho ock thessom godhom mannom til wetnis Olaff i Sandhe Laffrens i Klukzas ock Nielz i Gislas ock bider jegh fførnempde Jon Parth fførnempdom vittnom adh the sin insigle henghiæ ffør thetta breff megh ey insigle aghandhe Scriptum Owyk die cineris Anno dominj M cd lxxx quinto etc.
Fortegnelse paa Castelle Klosters Jordegods og Klosterkirkens Ornamenter 1485, da Arne Gunnarssön var Forstander sammesteds.
Efter Klosterets Jordebog p. Perg. (fra c. 1500) i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4293. b). (Trykt i A. E. Holmbergs Bohusläns Historia och Beskrifning III, 1. Udg. S. 363-66; 2. Udg. S. 151-54.) [124 aar1485] 
p. 1. Registrum Prediorum. Monasterij Castelle. p. 3. Thette efterskriffne goodz laag wnder Castelle kløster then tiid her Arne Gunnarson war forstandere ther samastads Anno domini millesimo quadringentesimo octogesimo quinto.
Inland. j Ythrebysokn.
Gauteby ij p d smør j t e malt j mark annat Gauteby jj p d /son/ j t e malt j mark Gautehielm ij p d smør j t e malt Twnge ij p d /son/ j t e m t j gyllene ibidem ij p d /son/ j t e malt j gl Ormoghe ij p d /son/ j t e m t j gl Wlfuesund ij p d x skilinge Eilifstorp j t e malt Helgetorp ij p d /son/ j t e m t j gl Syuenderudh ij p d /son/ j t e malt Kwfuerud ij p d /son/ j t e malt x skilinge Qwene ij p d /son/ j t e m t j gl ibidem ij p d /son/ j t e m t j gl ibidem ij p d /son/ j t e m t j gl Asilerudh . . . . . . Fløgen . . . . . . . Trædedal . . . . . . Qweneryod . . . . . Bollestadha . . . . . ødhe p. 4.
Haristadsokn
Kirkieby ij p d /son/ ij t or m t ibidem ij p d /son/ ij t or malt
Lykkesokn
Rudh vi skilinge Tiwfuekil viij skilinge
Solbergsokn
Knafrestadha ij p d /son/ j t e malt Lwndhe iijj skilinge gaf Niels brygge, [125 aar1485] 
Noremsokn
Strandeker ij p d /son/ j t e m t gaf til Castelle Her Hæning Augustini Riddere.
Spikerudsokn
Haraass iij p d /son/. gaff Reidulf skeg Torp iij p d /son/ gaf Niels brygge,
Hiertemsokn
Stensrudh j p d iarn
Wistelandsokn
p. 5. Torska vj p d smør ibidem iij p d smør gek af tesse ij gaarda jx gl reidepeninge then tiid gamble Lødilse war bygt
Rymmelandsokn
Østrerymmeland j mark ibidem iij skilinge som Haluard j Mylneboo wppa Tyørn gaff til Castelle Dysebakka ij p d /son/ eller tess werdh Helgerud vj skilinge Stigenderud vj skilinge ibidem ij /son/ for ein foss som laag til Helgekors j gamble Lødilse Østreryodhe ok wæstre, ødhe, gaar af /-j/ p d oosta
Thoresbysokn
Stafby j p d smør Summa aff landzskylden de premissis scz. aff alt Jndlandit jtem ij oc femtie pund smor Jtem xix tunnor malt Jtem iij sk. mindre en xvi gyllene peninge
Hisingh
p. 6. Kirkeby ij p d /son/ j t e malt j gl ibidem ij p d smør j t e malt j gyllene ibidem ij p d /son/ j t e m t j gl ibidem ij p d smør j t e malt Swensby .v. p d /son/ j t e malt ibidem v. p d /son/ j t e malt ibidem v. p d /son/ j t e malt [126 aar1485] Solberg ij p d /son/ j t e malt ibidem ij p d /son/ j t e m t Brwnstorp iiij p d /son/ ij t or m t xxiiij skilinge ibidem ij p d /son/ j t e m t j gl ibidem ij p d /son/ j t e m t j gl Gunneby ij p d /son/ j t e m t Gunnebyness som kalles Hæstehagan gaar aff iij p d smør Grimarsrud nædre xxiiij skilinge Øfregrimarsrud iiij /son/, ibidem af tufthenne ij /son/ Jtem af ein teign ther nær gaar af ij /son/ Bergh j p d smør Hakerud . . . . . . Thoresrud . . . . . . ødhe Summa aff landzskylden aff Hiisingen eit oc xl pund smør, xiij t or malt, oc [halfftiunde gl oc ij sk. i peninge p. 7.
Tyørn j Stenkirkiesokn
Holon j mark Kaareuik vj skilinge Bekkeuik ij p d /son/ j t e m t j gl Mylneboo i/-j/ t e m t j gl ibidem i/-j/ t e m t j gl ibidem iiij hwernefossa gaar aff the iij i/-j/ t e myøl af then fierde iiij skepper myøl. Kubal ij p d /son/ j t e malt xx skilinge ibidem ij p d /son/ j t e malt xx skilinge Thoraldeby ij p d /son/ j t e m t xx /son/ ibidem ij p d /son/ j t e m t xx /son/ ibidem ij p d /son/ j t e m t xx /son/ ibidem ij p d /son/ j t e m t xx /son/ Skor ij skilinge Sæby ij p d /son/ j t e m t xxviij /son/ ibidem ij p d /son/ j t e m t xxviij /son/ Haugha ij mark Heller ij t or m t xx skilinge Bek ij t or m t xx skilinge Litledal ij p d /son/ j t e m t xx /son/ Gunneby ij p d /son/ j t e m t xx /son/ p. 8. ibidem ij p d /son/ j t e m t xx skilinge [127 aar1485] Aasby ij p d /son/ j t e m t xxviij /son/ Øfrebek j p d smør Brekke ij t or malt j gl Gaarde x skilinge ij p d /son/ j t e m t Russeluik j t e m t x skilinge Engelsrud ij skilinge Olafsby ij p d /son/ j t e m t xx /son/ ) ibidem ij p d /son/ j t e m t xx /son/ Gladheide ødhe.
Vallesokn,
Habordzby ij p d /son/ j t e m t xx /son/ ibidem ij p d /son/ j t e m t xx /son/ Spior ij p d /son/ j t e m t iiij /son/ Rudh j mark Litlehamar j t e m t x /son/ Hegual ij p d /son/ j t e malt xiiij /son/ oc ij alb. ibidem ij p d /son/ j t e m t xiiij /son/ oc ij alb. ibidem ij p d /son/ j t e m t xiiij /son/ oc ij alb. Lindh viij skepper malt oc viij skilinge p. 9. Røruik j mark xvj skepper m t Balkerud ij p d /son/ j t e m t j gl Swanuik ij p d /son/ j t e m t xxvj /son/ ibidem ij p d /son/ j t e m t xxvj /son/, gek af tesse ij gaarda ij mark peninge af hwar there wttan malt oc smør ibidem xij skilinge inne med kronegodz Helgetorp . . . . . . Appellerud . . . . . . ødhe Jtem giffue alle cløstrens landbole hwar for sek j p d smør eller iiij dags arbeide wttan tesse efterscriffne, fyrst, wppa Tyørn, Holon, Rudh Rudseluik, wppa Jnland. Strandeker, Torp, Haraass Torska, Rymmeland østre, oc Solberg wppa Hisingen, Summa landzskylden aff Tiørn vi oc xl p d smør, xl t or malt, ij t or miøll, vij oc femtie gl ne reidepeninge oc ij skilinge Summa summarum aff all landzskylden iiij gl ne oc lxxx iij sk. mindre Jtem eit p d smør mindre en siau sinne xx p d smør Jtem ij t or malt oc lxx t or malt oc vi t or miøll. [128 aar1485] p. 10.
Kwngeldeby
Fyrst ein Tompt som Thore Olafsson wppa boor gaar af iiij skilinge Jtem ein tompt ther Torkel Gunnelfson boor for iiij /son/ Jtem ein tompt fraa gathan j elfwen som Markquard stæker boor for viij skilinge Jtem ein tompt som Symon skreddere oc gamble Niels Iuthe wppa boode for viij /son/ Jtem Summa af tuffther i Kungelde ij gl ne peninge Jtem Mwnkeholmen liggiendis j elfwen nidher fraa Castelle Jtem Krypleqwerne j Ytherbysokn gaar af iiij t or myøl Jtem Kwngelde litle oc j Ytherbysokn som er ladhegaarden til Castelle Anno dominj M cd lxxx quinto fuerunt eciam hec infrascripta ornamenta ecclesie Monasterij Castelle Primo ij kalca oforgylte hwar there wm xij lodh Jtem kalc af matthe oc eith monstrancium af koper forgylt Jtem ij messereide ferdug oc eit gamalt Jtem ij koorkaapor gambla oc eit p. 11. røklin Jtem altareclæde til iiij altare Jtem iij clokkor j thornet oc ij smaa primclokkor Jtem eit stoort kors bilæte oc ij smaa Jtem eit waarfrwbilæte oc sancte Yriens oc eit lithet koperskrin Jtem iiij blusstaka oc iiij tinstaka wppa altaren oc eit røkelse kar Jtem eit gamalt missale Jtem pars hyemalis de missali oc eit ewangeliare oc eit epistolare Jtem eit lithet missalle Jtem duo antiphonaria per annum et vnum psalterinum Jtem legendarium per annum de tempore et de sanctis et duo ordinaria ecclesie Jtem vnum bonum graduale et duo sequencionaria Jtem duo legendaria de sanctis et de tempore in magno volumine Jtem vnum passionale sanctorum Jtem liber regule Jtem glorificaciones Jtem due ampulle Jtem ein krona af sylf forgylt wm v. lod oc spenker wm iij eller iiij lod wppa warfrvbilete,
[129 aar1486] 
Nils Asmundssön erkjender, at han paa egne og sine Brödres, Matthis@s og Stens, Vegne stadfæster deres Moders, Hustru Elsebes Salg af Halvdelen af Gaarden vestre Funes til hendes Söster Birgitte og dennes Mand Gunbjörn for 23 jemtske Mark, som hun oppebar i sin Levetid.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Brev af 24 Novbr.Decbr.[sic] 1498 nedenfor.)
Ffor allom mannom som thetta breff se eller høra læsas, kænnis jak Nils Asmvndzson met tesso mino øpno breffwe at jak tilstaar oppa mina vægna ok oppa minne brødhers vægna Mattis oc Sten thet køp som vaar modher hvstrv Ælseby gwd hennes siel nade, giorde met sin maagh Gwnbiørn ok met sinne systher Birgitta Gvnbiørns hvstrv, j sva matto at vaar modher sælde thøm halfvan garden j vester Fvnes for tre mark ok tivgo Jæmzska holka pæninga waar modher opbar j sins liiffs tima thy skil jak fornemde jord vndan mik ok minom brødrom ok varom arffvom, ok vndher for de Gwnbiørn ok Birgitta ok theres arffvom til æwerdelico ægo ok odal engo vndan skildo witnis men til vart køp Tore j Skatagard ok Eric j Tiænnaraass Ok bidher jak tesse men som ær Her Severin kyrkio herre j Oviik oc Nils j Gizlass at te sin jnsigle henge for thetta breff mik ey jnsigle agande oppa thenne tiid Scriptum Owiik Anno domini M cd lxxx sexto Dominica jnfra octauas circumscisionis dominj etc. jtem bidher jak Karl j Fvnes lænzman at han ok sit jnsigle henge ffor thetta breff etc.
24 Mænd kundgjöre, at de sidstleden 13 Septbr. aflagde Prov om, at Gregus (Josephssön) i Nektestad havde mere end Halvparten i Gaarden, hvilket tilkom hans Grande Peder Anderssön i Nektestad; senere ödelagde Gregus dennes Baad og Noteredskab, skjönt Peder efter deres tidligere Aftale skulde have Halvparten i Nektestad, fordi han havde forsörget Svigerfaderen Joseph Anderssön i 5 Aar og Svigermoderen Hustru Adalitse i 20 Aar derefter.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 8 Segl vedhænger en Levning af sidste (Bomærke i gult Vox). (Jfr. nedenfor No. 164 og Dipl. Norv. III No. 749, 884, 900, 964 og 1011.) [130 aar1486] 
Alla dandemæn som thetta breff see æller høra helsom wy æpterscriffne Jon j Matanæss Jon Mortenson Hindrik aa Skakw Wne j Skanderaas Jon j Gaardhhammaar, Kætil aa Bærghe, Sten Jenson jbidem Anders aa Wigge Pedher j Longaswidh Hindrik j Miæla Niels j Matanæs Anders jbidem Sighwrdh j Hara Olaff jbidem Baardher aa Skedhe Anders j Festadha Karl j Østanaar Sighwrdh jbidem Halffwardh j Rostadha Olaff aa Waalom Sighurdh j Rodhstadhe Anders Olaffson j Sandom Olaff j Sandom ok Olaff j Tynnewaaghum kærlegha met gudh kwnnogth gørandis met tæsso waare opno breffwe ok fwlleligha til staam ath wy waarum [kraffde ok tilnæmpde j eth proff mællum Pedher j Nectistadha ok Gregws hans granna, kors messw apptan j høst, gingom wy tha for de proff som rættast vy kwnno baadh for gudh ok mæn ok wy wile wara siæl gwdhj anthwardha, fwnnom wy tha ey annath j thy proffwe, æn Gregws haffwer mera en halffdelen i *Næstada, ok sidhan thetta proff [war gangit gik tha for de Gregws noghot ther æpter ok høg Peders baath synder ok hans nothereskapp ok giordhe honom stort forfaangh til sith fiske etc. ok haaller Gregws jnghte aff hwiat dandemæn gøra them j mællom holkit dandemannom witerligit ær som æn j liffwandis liffwe ærw, ath tærris bythe ok widhertaal waar saa ath for de Peder [ath Anderson skulde haffwa halffdelen met Gregors j Næktistadha badhe j løse ok faste fore then sytning som Peder Anderson giordhe syn wæsfader Josep Anderson j Næktistadha holka sytnyng som aadhernæmpde Peder holth honom j fæm aar, j thw aar gik han wledder wth ok in, æn j try aar baars han baadhe in ok wth, Sidhan Josep dødh bleff gud hans siæl nadhe, haffde Peder Anderson hwstrv Adhlidhse syna wæsmoder j xx ti aar ther æffther j sytningh holkit allom dandemannom witerlighit ær, ok kænnomps wy fyre ok xx ti, ath tha wy proff gingom them j mællom nw senasth om krossmæsso j høst nw waar, haffde Gregors taghit mykit aff Pedhers egho dela som dandemæn honom til dompth haffde ok sith egith loth han wbrwkit wara thet wylle wy for de fire ok xx ti bæra ok swiæria nær æller hwiar wy wardhe til kraffde, til ytermere wisse [wisso ok sannendh for thetta breff ok forscriffwen ærande siatiom wy hær æpter næmpde waar jncighle hængiandis for thetta breff primo Karl Mortenson lensman j Hakas tinghlagh Jon j Matanæs Peder j Gærdhe Hendrik j Miæla Hin [131 aar1486] drik aa Skakw Wne j Skanderaas Kætil Olaffson ok Anders aa Wigge, som scriffwit waar j Hakas anno domini M cd lxxx vj o Sancti Mathias dagh nesth ther æpter etc.
Klemet Magnussön gjör vitterligt, at han mageskiftede sin Eiendom halve Bakken i Karl (Kall) Sogn i Jemteland til Peder i Bratteg mod den Del, som denne eiede i Kaxaas ved Navn Upgaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se Brev nedenfor af 14 April 1512.)
Alle men the som thetta breff see ældher høra helsar jæg Clemeth Mognussson ok gøør viterliget met thetta mit opnæ breff ath (jæg) haffwer byttæ giorth met skellegom mannæ Pædher j Brattegh j swa matta ath *ath for de Pædher fik mik swa mykit som han attæ j Kaxass som hether Vpgard j for de garde ok jegh for de Clemeth fik honom jgen fore sinæ eigor halffwan Bakken j Karl soken friith ok frelst fore hweriom manne vppa bada sidhor, met allom them lutom ok lunnendom som til then for de gard nw ligger ok ligath haffwer fra forno ok nyio met holt ok hagha vathen ok vedestada nær byy ok fierre eingo vndan takno som bæther ær ath haffwa æn mista ok skøth ok skilth vndan for d Pæder ok hans arffwa ok vnder for d . . . . . . ok hans arffwa til odals ok ewerdeliga eigha ok met vbrytelega stadfesto ytermera til sannende ok bettre forva(r)ingh tha bidher jeg dandemanna incigle som ær Esbiørn j Øsen ok Niels vndher Bergom fore thetta breff hengiande som giort var j Øsen ipso die Georgij martiris Anno domini Mcdlxxx sexto et cetera
breff om Kaxas . . . j Almass
Kong Hans tager Jemtelands Indbyggere i sin kongelige Beskjærmelse og stadfæster tidligere Friheder og Retterböder, der ere dem givne af hans Fader Kong Christiern og tidligere norske Konger.
Efter Afskr. p. Papir fra förste Halvdel af 16de Aarhundrede i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 9. a). Uden Bekræftelse og Forsegling. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I. S. 43-44.) [132 aar1486] 
Wii Hans med gudz Nadhe Danmarckis Norgis Vendis ok Godis koningh vduald thil Sværige Hertug vdi Slesvigh ok Hertug vdi Holsten Stormarn oc Ditmerschen greffue i Oldenborg ok Delmenhorst Gøre alle vitherligit ath vii aff wor synderlig gunsth oc nade haffue taghet ok vntfanghet oc med thette worth obne breff tage ok vnfange alle ware kære vndersatte ok almwghe som byggia ok boo j Jempteland alle theris godz hion ok tienere vdi wor konungxlige hegn vern frid ok beskermingh besynderlige atforsuare ok fordeythinge thil alle retthe male Ok vnne vii ok stadfeste med thette worth obne breff them alle the friiheter nader ok rettebøter Som høgborin første koning Cristiern wor kære father hwess siel gud nade ok andre ware fforfæthre *framfrarna koninger j Norgie them nadelige wnth giffwet ok stadfestet haffwe Swa ath the swa dana nadher ok retthebøter nyde bruke ok behalle mwe ok skule Swa lenge war nade thilsiger effter thy som the breff them ther vm gifne ythermere wthuise Thii forbiwde vii alle ware fogethe ok embitzmen ok alle andre them her emod ath hindre eller hindre lade møde plathze dele eller wdi nagre made ath vforrete vnder warth koningxlige heffnd ok wrede Datum in naui nostra Griffone fferia tercia pentecostes anno dominj mcdlxxxvi nostro sub secreto
Simon og Esbjörn Thoressönner gjöre vitterligt, at de have solgt 1/2 Kvernestöd i Bolaasaaen til Sigurd i Geitaas, hvorhos Thore erkjender at have solgt ham Halvdelen af sit halve Kvernestöd, hvorfor hver af de tre Sælgere have oppebaaret 1/2 Pund Kobber.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 2 Segl, der mangle. (Se nedenfor No. 167 og 173.)
Alle mæn the som thetta breff see ældher høra helsær Simon Toresson oc Esbiorn Toresson oc gørom vitherligit met thetta var opnæ breff ath vy solth haffuom skelegom mannæ Sigurdh j Geitas eit halfth quernastædil j Bolassannæ liggiandis fore eith halfth pundh kopper hueriom varom for d brødrom kennis jagh Tore oc haffua solth for d Sigurde j Geithas helfftenæ aff minom [133 aar1487] halffdell oc fore eit halfth pund kopper oc kennis nw vy for d vppburith haffa for d betalen aff for d Sigurdh oss til fwlla nøgio swa ath oss vel atnøger oc thy skiliom vy thessa eigodela vndan os oc varom arffuom oc vnder for d Sigurdh oc hans arffwæ oc rettæ epterkomanda til odals oc euerdeligæ eigho och haffwom vy for d Simon Esbiorn oc Thore skilth for d Sigurdh vegen (f)rii oc frels til oc fra oc trodh oc timberhugh oc ælduidh til que(r)nenne oc swa mykit han kan haldæ bygningenæ ferdugæ met thetta køph giordis met ij skellegom vitnom Anbiorn oc Sigurd j Mognusass til sanende her om bidiom vy Morten j Øn oc Mognus Niels sson om sin jncigle fore thetta breff met lagmanzens jncigle scriptum Jemcie Anno dominj M cd lxxx septimo domin(i)ca jnvocauit etc.
breff om eyt halffth quernastedil Sigurd j Geitass
Erkebiskop Gaute af Nidaros kundgjör, at han i Forening med flere af Rigens Raad samt Lagmanden forligte beskedelige Mænd Gregorius Josephssön og Peder Anderssön angaaende den halve Gaard Nektestad i Jemteland, som Peder og hans Hustru skulde beholde, fordi de havde forsörget Joseph, Gregorius´s Fader, og hans Hustru i 20 Aar, hvorpaa hver af dem opnævnte 3 Mænd, der skulde dele Gaarden mellem dem.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se ovenfor No. 122 og 160.)
Wij Gauto met gudz nadh Erchiebisp i Nidross oc paweligs sættis legatus Helssa allom godhom mannom them som thetta worth breff see ædher høra kærligha met gudh oc sancte Olaff kungh kunnecthgorandhe ath kome her nw ffore oss oc ffleire aff Rikensraadh oc lagmannen. beskædeligha men Gregorius Josepsson oc Pedher Andersson i trettha wm ein halffwan gardh som heither Nekstadha liggiandes i Jemptalandh hwar there met sinom breffwom oc skællom Ransakadha wij tha oc granligha offwer sagom theris breff oc bewisingh aa beggia sidha oc giordhe the tha effther wore till lagha them i mellom swadana winligha sæmmia, ath adhernempdher Pedher Andersson oc hans hustrv skulæ beholdha till ewerdaligar eignar oc theris erffwinga effther them. then halffwa gaardhen Nekstadha som Josep Gregorius ffadher them gaff ffore then kosth oc omak som the ffore honum haffde [134 aar1487] oc hans hustrv i tiwgha aar. Och nempdhe the till tha strax iii men huar there aa sina halffwa som skula gøra eina rettha deilisganga them i mellom swa ath hwar there skall haffwa helfftena i ffor nde jordh Gregorius nempdhe aa sina halffwa Sigwrdh Morthensson Mattis aa Skæidhe oc Sigwrdh Haluardsson En Pedher Andersson nempdhe aa sina halffwa Anders i Ffeestadha Anderss aa Saleme oc Jon i Østanaar Oc war thenna ffor ne sæmia met thy skilordhe giordh ath hwar henne *hadhen aff ryffwer ædher roffsmen tillffaar ware som han hadhe brothet xij manna dom, oc skall ther met haffwa forgiorth sina helffthene i adhernempdha jordh Oc till ythermere wissan her om latha wij trykkia worth Secretum oc lagmannen sith jncigle ffore thetta breff eer giorth war i Trondhem tisdaghen j Paaska wikwn Anno domini millesimo quadringentesimo octoagesimo septimo.
Jon Pederssön og Halvard Ketilssön erkjende, at de paa egne og Söskendes Vegne have solgt til beskedelig Mand Jon Bengtssön et Kvernested i Vikebek og modtaget Betaling derfor.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Kennoms vy her epther nempnis Jon Pedersson ok Haluardh Ketilsson met thesso vore vpne breffue ok vppa allis vore syskenne vegne ath vy hawm salth beskedelicom manne Jon Bengsson et kuernestelle som lighger j Vikebegh [vndan os ok vorom aruingom ok til egom Jon ok hans arfuingom til euerdelice ege gaff han os /-j/ pund korn et skiuth ok en kuernesbyøny(n)gh j samma bek som han haffde ffør bygh j samma begh skillie vy ffornemde Jon ok Haluardh for nempde Jon j Aker ffrien vegh til ok ffran trodh ok timber hok ffridh hwat husit thil høra thil mere sanningh henge tesse godhe men sin insigle ffor thette breff herre Larens j Brunfflo ok proster offuer Jamtelan Jenis Staffansson scriptum Brunfflo anno dominj M cd lxxx vij o ipso die Boneffacii martiris et episcopi etc.
[135 aar1487] 
Kong Hans giver Reer Reerssön ( Gren i Rossöen) og hans ægte Afkom Frihed og Frelse med Skjold og Hjelm for gjort Tjeneste.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum. Seglremmen vedhænger uden Segl.
Wij Hans met gudz nade Danmarckes Norges Wendes oc Gothes koning vduald koning til Suerige hertug j Sleswigh oc j Holsten Stormarn oc Ditmerschen hertug greffue j Oldenborg oc Delmenhorst gøre witherligt alle at fore troschab oc willugh thieniste som thenne breffuisere Reer Reerson oss oc wort righe Norge her til giort oc bewiist haffuer oc han oc hans aff komme oc echte børn oss oc wore arffwinge efftherkommere koninge j Norge oc Righit her effther trolige gøre oc bewiise mwe oc skulle swalenge the leffue Haffue wij vnt oc giffuit oc met thette wort obne breff vnne oc giffue for ne Reer Reerson oc hans rette echte børn oc affkomme friihet oc frelse met skiold oc hielm som andre Riddere oc swene haffue vdi wort Righe Norge til ewigh tiidh Som ær een graa lax vdi eth hwiit s(k)iold oc thw wesne horn sworte oc hwiide owen vppa hielmen effther thi som her vdi maleth staar Toch wor oc kronen frij bonde oc købstedegotz ther met vdi alle made vforkrænckit Thi forbiwthe wij alle wore foghete oc embitzmen oc alle andre for ne Reer Reerson oc hans rette echte børn oc affkomme heremodh athindre eller hindre lade dele platze møde vmage eller j noger made vforrette vnder wor koningslige heffnd oc wrede Datum jn castro nostro Haffn. tercia feria proxima post Michaelis Anno domini mcdlxxxvij nostro Regali sub Secreto presentibus appenso
Olaf Sigurdssön og Gudmund i Auden kundgjöre, at de nu have stadfæstet et Mageskifte, som deres Værfader Jon Simonssön gjorde med Thore i Bolaas, hvorved Jon overlod denne Bolaas med Undtagelse af et Ödeböle ved Navn Boda, hvorimod Thore gav Jon Östergaarden i Hara; efter den nu faldne Dom skulde Byttet staa ved Magt og Thore have Boda mod at betale Olaf og Gudmund hver 12 Öre.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 3 Segl, der mangle. (Jfr. ovenfor No 163 og Brev af 25 Septbr. 1525 nedenfor samt Dipl. Norv. III No. 899.) [136 aar1487] 
Alle mæn the som thetta breff see ældher høra helsom vy Olaff Sigurdhsson oc Gwdmund j Awdenæ kwnnuct gørande met thetta varth opnæ breff ath om thet byttæ som var *vestfadher Jon Simonsson giorde met Tore j Boolass swa ath Jon fik aff Thore Østhergarden j Hara æn Tore fik aff Jon Simon(son) Bolass met allom tillagom vtan eiit øde bøle som heither Bodæ thet skildæ Thore sigh j gen then tiid the bytthæ for de Tore oc Jon: thetta samma byttæ vilde Jon Simonsson magæ Olaff Sigurdsson oc Gudmund for de riwffwæ fore domæ æn dandemen giorde them domsattæ j swa mattæ ath bytthet skal bliffwa gilth oc staddwgth som Jon oc Tore giort hafde oc Tore skal beholdæ Bodhæ som tørris forordh var met thet førstæ, Oc Thore skal giffwæ Olaff Sigurdsson xij øre oc Gudmund xij øre oc ther met skal nw bliffwæ øffwertalet them j mellom epther tennæ dagh jtem om nokon vil thetta riwffwa ældher her epther vppa tala tha skal han bliffwa gridnidinger oc swara domroffwom som lagbok vatthar til sannende herom hengiom vy domaræ var jncigle met lagmanzens jncigle for thetta breff scriptum Øsen Anno dominj M cd o lxxx septimo vigilia omnium sanctorum etc.
Breff Tores j Bolass
Tolv Mænd gjöre vitterligt, at de vare tilkaldte paa Lagthinget for at afgjöre, hvem der var nærmest Arving efter Hustru Radgerd i Faxneld enten Gudthorm i Angstad eller Peder i Kingstad, og da 3 Vidner forklarede, at hun selv havde sagt ingen nærmere Arving at have end Gudthorm, der var Tremenning paa Mandssiden, medens Peder var Firemenning paa Kvindesiden, tildömte de Gudthorm hele Faxneld.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Bagpaa Spor af 3 paatrykte Segl i grönt Vox. (Se Breve nedenfor af 5 Juni 1494, 6 Februar 1513 samt 10 Marts 1515.)
Alla dandemæn som thetta b(re)ff see æller høra helsom wy som her æpter næmpdas som ær Morten Jonson Jens Staffanson Lares j Lokom Sten j Walinom Olaff Stenson Lares j Klugsaas Twrghels Stenson Peder ok Magnus j Haghanom Olaf j Ope Kætil j Gotesstadhom ok Erik j Stokkom gørom witerlighit ath anno [137 aar1487] dominj Mcdlxxxvij wppa laghmanstolen j Jæmptalandh warom tilkallade ræth ath sitia mællom Guzorm j Anghstadom ok Peder j Kingstadha om en arff som fallen ær æpter Radhgærdh j Faxnæld holken tærre rætter ærwinge ær tha ransakadhe wy thet med laghmannen ok æpter witnom som Per j Haghan oc Jon Enarson ok Taren j Wiken waro redheboen ath swæria ath the hørde aff hwstrv Radhgerdhz mwn j Faxnældh ath hon saghde jngen ne(r)mare ærwinge haffwa æn Guzorm j Anghstadom ok han war ræth tremænig wppa karlmanslæggen æn Peder j Kinghstadom fiørmænigen aff quenlæggen ok thy dømdom wy ford m Gwdzorm til alla Faxnælda ok Peder ther fraa thet ær waar fwller dom ok aller til sannende her om hængiom wy war jncighle for thetta breff med lagmanzens som giort war dagh ok aar som før sigher Jtem bider jak Peder j Haghanom her Lares j Brwnflo om sith jncigle, ok jak Olaf Stenson bider Jon j Dighernæss oss ey siælffwom incigle eghiande. scriptum sub sigillo Esbiørn Semundson laghman j Jemptalandh Lares j Klwksaas ok Lares j Lokom
Ramborg, Olaf Flemings Datter i Alnöd, kundgjör, at hun har solgt til Erik Paalssön i Lunden i Hellesjö Sogn i Jemteland alt, hvad hun eiede i denne Gaard, for 16 Mark og 20 Penninge, som han har betalt.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Se ovenfor No. 74 og Brev af 19 Januar 1503 nedenfor.)
Alle godhe men thette breff høra æller se hilsar jak Ramborgh Olaff Flæmminghx dotter i Alnøn kærliga met gudh kungørande allom mannom at iak hauer salt oc oplatit beskedeligom manne Eric Palsson i Lunden i Hællesio sokn i Jamptalandh alt thet iak atte i for de Lunden for xvj marc oc xx pen. them hauer han mik bittaladh til tacka Thy affhender iak mik the for de jordh vndan mik oc mina arffua vnder for de Eric Palsson i Lunden och hans arffua til æwerdelige ægho met hus iordh skogh watn oc wathw wærka oc allom tillagum nær by oc fiærre met nempdo oc onempdo engo vndantagno som ther aff alder hauer vnderlægadh oc æn liggia kan, Tesse sato i nempden Pal i Hard [138 aar1488] stadom Hærman i By Bænct i Gardthiærna, Pauel Ionsson i Bæk Olaff i Kæpstadom Per Thomasson Niels Olsson Eric Bænctsson Biørn i Ase Olaff Ionsson i Sil Olaff Matisson oc Hælge Jonsson i Siller Til ytermere visso bedis iak beskedeligs manz insigle Olaff Ericsson lagman j Medelpada oc Angermannaland for thetta breff Screffuit j Jndal skiplagh odensdagen nest æpter dominicam Iudica me deus Anno domini Mcdlxxxviij
Vebneren Olaf Bagge Foged over Jemteland, gjör vitterligt, at han efter Dronning Dorotheas Befaling har overdraget Esbjörn Sæmundssön en Kronen tilhörende Ödejord ved Navn Hemingslegden i Aas Sogn til Oprydning og Brug, imod at han aarlig giver et hvidt Skatteskind deraf.
Efter Orig. p. Perg. Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler.
Thetta bekennis jeg Olaff Baggæ aff vapen fogwtæ offwer Jemteland gør viterlegit met thetta mith opnæ breff at thenne breffuisare Esbiørn Sæmundhsson at jegh honom vnth oc vplathet haffwer eina crononne ødj jordh hetandis *hetandis Hemingxlegdæ j As soken liggiandis j swa matta ath han skal for da læghdhæ alla østerlegdanæ vprydia brwka oc beholla han oc hans erffuingiæ epther honom til ewerdeligæ eigo swa met skeel ath (han) skal gøra arlega eit huith skath skin ther aff oc thy forbiuder jeg nokrom for d Esbiorn æller hans arffwa her vtj ath hindra queliæ æller vmaka j nokon handa mattæ thetta for d haffwer jegh giort epther minnæ nadigæ frw drotnings Dorothea egen befellingh epther thy hennis nadis breff her om luder oc vtuisar ythermer her om hengher jegh mith jncigle for thetta breff som giort ær vppa konungs garden j Jemtalandh dominica palmarum Anno domini Mcdlxxxviij o meo sub scig(i)llo etc.
breff om Lagden
[139 aar1488] 
Hemming i Slandrung erkjender, at han har solgt til beskedelig Mand Olaf i Bellestad et Kvernestöd i Slandrung-Aaen for 5 Mark og 2 Öre Jemtske, som han har oppebaaret; Kjöbet bekræftes af Peder i Rasten som Ombudsmand for Hemmings Börn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levning af förste Segl vedhænger, andet mangler. (Jfr. nedenfor No. 185.)
Alla dandemæn som thetta breff høra aller see skal witerlight wara ath iak Hæmminger j Slandrwngom kændis thet met tæsso mino nerwarandis opno breffwe ok fwllegha til staar, ath jak saalth haffwer beskedelighom manne Olaff j Bællestadha eth quærnastædhel liggiandis j Slandrunga aanne fore ij øra ok fæm mark Jempska, holka pæniga jak kænis mek haffwa wpborit til godhe nøye, hwiar fore *slil jak for de Hæmming thet quærna [st]ædhle wndan mek ok minom arwom ok wnder Olaff j Bællestadha ok hans ærwingia til ewerdeligha egho friith frælst ok aakerwløsth for hwiariom manne met timber ok trodh ok hwiath forscriffna quærna hws til høra kan ok frin wægh til ok fraa, jtem kænis ok jak Peder j Rasten barnanna laghleghen ombwsman ok fwlleligha til staar wppa Hæmmings barna wæghna om thet køøpp som thærris fader giordhe Hæmminger j Slandrwngom ok Olaff j Bællestadha til mera wisso ok sannindh om forscriffwit køpp bedis jak heder(ligs) herris incigle som ær her Laris kyrkeherra j Brwnflo ok proghust offwer Jemptaland met Olaff Thomusson j Wallom incighle fore thetta hreff som scriwat war aa Frøsønne anno domini M cd lxxxviij vigilia Nicolaj confessoris
Sven Baardssön i Jemteland erkjender at have solgt sin Jord i Vemmedal i Hede Sogn i Herjedal til Jon og Björn Andersönner for 18 Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se ovenfor No. 148.)
Alum manum thetta breff hørræ eller see helsær jak Swen Bardson byggens man j Jamptaland bekennis iak met mit opne breff ath (iak) *hwaffuer solth mina iord sum liggiens i Herdal j Hydhæ sokne j Vemmedal Jtem kiennis iak mic haffwa [140 aar1488] for thiend och kyffth til vaac(?) och rettha Jtem kiennis iak mich for nep de jord solth haffua frigh oc frelsa beskedelikum mannum sum er Joon Andersson oc Biorn Andersson Jtem kiennis jak mich haffwa oppburith beskedelike pening sum erra atthican marker mich til godha nyegia Jtem thy frelsar jak then thema (dvs them thenna) fore nep de jord for fydhum oc o fydhum ondhan mich oc minum eruiggium och vndh(e)r han och theress erwiggium til effverdhelike eiggum Jtem vitnismæn oppa thet sama kiepp Bardher Berdhorson Laris Berdharson Mattiss Erisson Joon Erisson Jtem beediss jak danda manne in sigel fore thetta breff sum erra Laris Berdarsson oc Larss Pedhersson Anno dominj Mcdlxxxviij
Gunborg Thoresdatter erkjender, at hendes Broder Esbjörn Thoressön har betalt hende 20 jemtske Mark for hendes Andel i Gaarden Bolaas i Oviks Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 578, 641, 693, 715 og 899 samt No. 163 ovenfor.)
Thetta bekenis jegh Gwnborgh Torisdotter met thetta mit opna breff ath min brodh(er) Esbiorn Toris sson haffwer mik betalat til takka ok fwlla athnøgiø xx mark jemska, godæ betalen for min deldh j jordennæ the som Boolass heiter j Owiikæsoken huilkæ xx mark jemska jeg kennis mik alla til fwlla vpborit haffwa badæ for løst ok fastæ eigor ok for thy skiill jegh for d Gwnborgh thenna for d xx marka køph j for d Bollas vndan mik ok minom arfwm ok vndher for d min brodher Esbiorn ok hans arffwa til odals ok euerdelegæ eigho met holth hagha vathen ok vedhæstadæ jnnan gards ok vtan j vatho ok j thorro ok met allo thy som bæther ær haffwa æn mistæ ythermera her om til sans vitnis burd bidher jegh Esbiorn lagman ok Morten Jonsson j Vestanøø om torris jncigle for thetta breff som giort ær j Forberg dominica oculj anno dominj M o cdlxxx nono etc.
Breff om xx mark køøp j Bollas.
[141 aar1489] 
Laurens Egidii (Lars Ylianssön), Kirkeprest i Brunflo og Provst over Jemteland, bevidner, at han efter Befaling af Erkebiskop Jakob i Upsala bemyndiger Hustru Gunhild og hendes Sönner til at bruge alt, hvad der ligger til Stugan.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Spor efter et paatrykt Segl i grönt Vox.
Alla dandemæn som thetta breff kan fore komma helsar jak Lares Egidij kirkeprester j Brwnflo ok proughst offwer Jæmtalandh kærlegha med gud ok witerlighet gør med tæsso mino opno breffwe ok fwlleligha til staar, ath æpter wærdheligh herres biscop Jacob med gudz nadh ærchp. j Wpsala, befalning ok tilscriffwilse, gør jak beskedheligh quinne hwstrv Gwnnildh ok hænna syner mindogha ok mæktogha ath brwka fikya ok fara alth thet som til Stwghon ligger ok aff fornom hogh lighat haffwer jnthet wndan taket hwiat thet hælst wara kan j waathw ok thorrw nær by ok fiærre forbiwder jak ok høghlegha wppa mins nadige herres wæghna widh hans nadhes ogynst ok wredhe, noghan man for da hwstrv Gwnnildh æller hænnis barn. hindra quelya omaka æller oforrætta j nogher handa mothw æpter thenna dhagz til ytermere wisso her om trykker jak mith jncighle fore thetta breff som scriffwit war j Brwnflo aarom æpter gudz byrdh M o cd lxxxjx o jpso die Sancte Margarete virginis et martiris
Thord Bentssön i Arnestad gjör vitterligt, at han har mageskiftet Lille Ymnes i Sunde Sogn til Jöns i Dal mod en Trediedel af Arnestad i Oviks Sogn foruden Mellemlag og Tilgift.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alla Men the som thetta breff se æller høra helsar jak Tordher Benthsson j Arnastadom ok gør witherligit met thetta mit opnæ breff ath (jak) haffwer byth jordom met Jøns j Daal swa j mattæ ath Jæns for d fiik aff mik Lislæ Ymnæs j Swnda sokn fore tridiwngen j Arnastadom j Owiikæ sokn ok for d Jøns gaff Tordh systhersson Olaff Jonsson ij ma(r)k Swenskæ j god [142 aar1489] wilæ oc [m(i)k for d Tordh gaff han ij mark Swenskæ j goduilia oc swa gaff han mik mellom jordom v Jemska mark swa ath mik vel ath nøgher ok fore thy skil jak then for d jordh Lislæ Ymnæs vndan mik ok allom minom arfwm Ok vndher for d Jøns ok hans arffwa til odals ok æwærdeliga eygho frii ok frelesth for huerriom mannæ met holth oc haga vathn vedestadæ jnnan gards ok vtan j vatho ok j torro ner byy ok fierræ ok alt thet som til thet for d Ymnæs ligger ok ligath haffwer fra forno ok nyio eingho vndan takno thet som bæther ær haffwa æn mistæ thet som ey før laglega salom selth æller gaffwom giffuit Thetta byttæ giordes met viij fastom Tore j Bolas Gwdfaster j Arwik Erik j Vbbas Jon j Digranæs Morten Jonsson Thorgils j Velleuik Jon j Malungh Erik j Alastadom til sannende her om bidher Esbiorn lagman Morten Jonsson ok Jon j Digranes om sin jncigle for thetta breff som giort ær j Øsen Anno dominj Mcdlxxx nono et *ciera
breff Jøs j Daal etc.
Magnus Hanssön, Lagmand i Jemteland, og 11 Lagrettemænd tildömme Matthis Erikssön et Böle ved Navn halvt Loftansaas, da hans Modpart, Anders paa Bjerme, ikke har kunnet bevise, at det var hans Odel, idet Jorden har været solgt 3 Gange.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Forbundet med Brev No. 72 ovenfor. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 849.)
Thet skal allom mannom kwnnocth vara them som nw ære ok effther oss koma ath tha lidhnir vare fran by(r)dh vars herra J v Ch. i m occcclxxxix *quiarto kom for myk Magnus Hanson laughman j Jemthaland ok lauretthen som so hetha Per j Haghan Magnus ibidem Stein j Valina Olaff Østhenson Pædher j Bergh Gwmwndh j Andh Yrian Bænesson Hadde Swenson Per Jenson Olaff j Berø Paul Redherson a retthe skattinghe j Loffne soghn j Jemthelandh liggiandis pa then ena /-j/we Andhers a Byærma a then andre halffwe Mattis Erikson om ith bøle som halff Loffthans ass hether klaghadhe for de Anders ath thet var hans odhal hulkit [143 aar1489] han eyke beuisa kwnne for thy for da bøle hadhe varidh køpth ok salt iii resor ok hans køpe breff vthuisar som *ær vidherfæst ær thy dømdom vy thet for da bøle Loffthanssas fornemdom Mattis oc hans metarffwm til arffs ok til eyio fryth ok akeroløst for hwaryom manne til sannidh(e)n her vm hænggyom vy var insighle vpnemde laghman ok Magnus i Vallom Lauris j Lokom nedhan vndher thetta breff som for sigher
Olaf Bagge, Foged over Jemteland, gjör vitterligt, at Jon i Ottasjö böd sig i Rette angaaende Rygtet om, at han skulde have fundet et Skrin, hvorpaa han for 12 udnævnte skjellige Mænd aflagde sin Benægtelsesed paa, at dette ikke var Tilfældet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 1ste Segl mangler, Levning af 2det vedhænger.
Alle men the som thetta breff see æller høra helsar jak Olaf Baggæ aff vapen oc fogwta øffwer (Jemtaland) oc gør viterligit met thetta mit opnæ breff ath anno dominj Mcdlxxxx manadagen nest epther Sigfridi vppa skattingit j Vndisaker kom fore mik skellegen man Jon j Ottasiøø oc bøødh sigh ther j rettæ om thet forkastad at han skuldhe fwnnet haffwa eit skrin etc. oc loth jak tha nemffna honom ein *vndanførsko met xij skellegæ men som swa heitha primo Olaff j Ottasiø Enar j Bølet Erik j Hordeland Olaff j Fossom Ottar j Ottasiø Olaff j Liiden Øndh Ottarsson Olaff Radgersson Bent Skaningh Olaff Fastæsson oc Nils Jonsson kom tha for d Jon j Ottasiø fram met thessæ for d mæn oc swor sielff fortaks eiden ath han fan nokit skrin i sinæ daga Oc tennæ xij sannade hans eydh som lagh giffwa oc vtwisa til sanende henger jak Olaff Baggæ oc Esbiorn lagman var inscigle for thetta breff scriptum die et anno vt supra notis
Breff om Jon j Ottasiø vndanførs
[144 aar1490] 
Olaf i Hegaas gjör vitterligt, at han til Magnus i Vilin har solgt et Kvernested i Tambaaen for 2 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle men the som thetta breff se ædher høra helsar jak Olaff i Hegsass oc gør viterligit met thetta mit opnæ breff at jak haffuer solth Mognus i Vilinæ eit quernastedil liggiandis j Tambannæ fore thwa mark jæmskæ oc the ij mark kennis jak mik vpborit haffua aff for d Mognus fore thy aff hender jak thet sama quernæstedil vndan mik ok minom arffwom oc vndher for d Mognus oc hans arffwa til odals oc æwerdeligæ egho oc vegen til oc fran mwldh oc stein timber och trodh oc ældwidh oc huadh som han helsth behøffuer ath gøra que(r)nena byrga met thet frelsar (jak) honom fore hueriom manne som nw forscriffuat star thetta køp giordis met thwem vitnom Sigurd j Vestanar oc Toralder j Koborg til sanende her om bider jak Esbiorn lagman oc Morten Jon(sson) om sin jnscigle fore thetta breff scriptum Jemcie anno dominj M ocdxc o dominica oculj etc.
Breff Mognus j Vilin quernastedill
Erik Olafssön Geng gjör vitterligt, at han har solgt Gaarden Trudabakken i Alsne Sogn, som har tilhört Jon Brusa, til skjellig Mand Matthis Perssön i Hof for 20 jemtske Mark og 3 Mark Smide som Skjödningsfe, hvilket er betalt.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 860.)
Alle mæn the som thetta breff see æller høra helsar jak Erik Olaff sson gengh oc gør jæk viterligit met thetta mit opnæ breff ath jak solt haffwer skellegom manne Mattis Persson j Hoff ein gard som Trvdabakken heither j Alsnæs soken liggiendis fore xx mark jemskæ oc iij mark smiide j skøtningæ ffææ huilka peninga for d jak kennis mik aff for d Mattis til fulla atnøgiæ vpborit haffua swa ath mik væl athnøger Oc fore thy skil jak then for d gardh Bakkan vndan mik oc allom minom arffwm oc vnder for d [145 aar1490] Mattis Persson oc hans arffua oc retta epterkommandhæ til odals oc æuerdeliga egho met holth hagha aker engh jnnan gardhs oc vtan landh oc vathn nær byy oc fierre oc met allo thy som til then for d gard nw ligger oc aff aldher ligath haffwer fra forno oc nyio thet køøp var giort oc vitnad vndher her Bencth j Offerdal oc Falkæ Beincthsson til ytermera visso oc bæther foruaringh bidher jak hederlighe man her Beincth kyrkio prester j Offerdal Esbiorn lagman oc Falkæ Beincthsson om thørris jnscigle fore thetta breff scriffuat j Alsnæs Anno dominj Mcdxc o jtem then Bakkan solde jak Mattis Persson som Jon Brvsa attæ ipso die jnue(n)cio sante crvcis
Breff om Bakkan Mattis Persson j Hoff
Olaf Aslessön (Aslakssön), Underfoged i Jemteland, bevidner, at Rygtet om, at Jon Benktssön i Aker skulde have opbrændt Viten (Varden) i Brunflo Sogn med Villie, ikke befandtes sandt, idet den havde fattet Ild under en Afsvidning i hans egen Skov og igjen var bleven fornyet af ham.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler.
Thetta bekennis iak Olaff Asleson vndefogothe i Iemptelandh met thetta mith opne breff at kom for mik eth taal sva ath Jon Bencson i Aker skulle haffua vp brenth vethan som plægha staa i Brvnflo sokn met viliandiss modhe hulkit iak met lagmannenom ok fflerom godhom mannom thetta maal ransakadhe ok fanss thet inthe met sanne vthan for de Jon hugh eth svedh i sin eghin skogh tha han thet brendhe kom eellin aff thet svedhith ok i then niderrotne vetan ok ffor de Jon bygde en annan aff nyghio i then sama stadhin vp i gen sva ath han veel fardhogher er ok ffor thy giffuer iak for de Olaff Aslacson adernempde Jon Benctson quittan ok alstingis akæreløsan honum ok hanss arffua fore mik ok ffor allum them fogotum her epther kunno komma vm for de ærendhe Thil ythermere sanindh bedher iak Esbiørn Sæmun(d)son lagman vm sith insigle ffor thetta breff mik sielvum ey insigle agandhe Scriptum Brvnflo Anno dominj Mcdxcii o die natiuitatis beate Marie virginis
[146 aar1493] 
Olaf Redgeirssön i Elfaros i Sveg Sogn (Herjedalen) erkjender at have solgt de 3 Söstre Margrete, Radgerd og Katharine Sjurdsdötres Odelsgods i By til Sven Joanssön og Olaf Halvardssön i nordre By, hvorhos 4 Mænd, hvoraf en fra Tydalen, sælge sit Odel i By til Halvard, Erik og Sjurd Svenssönner for 23 svenske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 4 Segl, der mangle. (Se ovenfor No. 93 og 94.)
Allom mannum theim som thetta breff se eller høræ kennis jak Olaff Redgierson bygningsman j Eluoros i Swegher soken thet iak haffuer vnt ok solth iii systher dyella som er Margreta och Radgerdha ok Katerina Sewrs døtther i By thera rettha federne och mødherne beskedeligom mannum Sven Joanson och Olaff Haluardsson bygians men i By nordhan till kennis iak fornempde Olaff mik haffua oppburith helan peningh och haluan mek till nøgis och skil iak the forenempda systher dyla vndan mik ok mina ærvingia ok min barn vndher forenempde Sven Iouanson Olaff Haluardsson ok there barn till vitnis men Ioan Palson Ioan Rolfson ner varo ok hørdhe Jtem bekenniss iak Olaff Iaanson oc min brodher Olaff Ioanson i Ønne i Haffvra sokn ok Olaff i Ass i Thyggherdal i Norrie och Sevrdher i Vich ath vy sellium vorth odalle oc byrth iord lygiandiss i By beskedherlikum mannum Haluardher Svenson oc Eric Svenson oc Sevrder Svenson fore iii marker oc xx sven(s)ker vij kennums them haffua oppburith oc till godher negia oc tacker jtem ty skyllium vndhan os oc vorom ervingium och ondher fornempder Haluarder Svenson oc Eric Svenson oc Sevrdher Svenson them oc therum ervingium till eyvinnerliker egher enth ondhan takiith vtthan freth och frelsth fore hwarrium manne fore fødhum oc ofødhum ingan atala epther thenna dag jtem vitniss men at vorth kypp Sven Ostenson oc Gunbyren Ostenson oc Haluarder hwyter oc Mattis jtem bedas jak godher mannum inciglum hengia fore thetta breff her Larenss oc Torgader i Mosether Joan i Ølingherdall scriptum ipso die sancte Bonifacie (pape) et martiris Anno dominj M cd xciij o
[147 aar1493] 
Fire og tyve Mænd kundgjöre, at de vare opnævnte til at dömme i Sagen mellem Enar i Fastegaard paa den ene Side, samt Paal og Olaf Olssönner og Thore Jakobssön paa den anden angaaende Eiendomme, der laa mellem deres Gaarde, og hvori det ikke kunde findes, at Enar eiede noget, hvorfor han dömtes derfra, indtil han skaffede bedre Bevis.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. ovenfor No. 153 og Brev af 1525 nedenfor.)
Alla dandemen thetta breff see æller høra læsas [kungørom vi Martin i Oø Per i Sandha Kæthil Olson Martin i Bacce Erik Helgeson Biørnkarl i Sillebakke Anderss i Hakass Olaff i Bakke Jon i Bakke Per i Nexstada Martin Karson Anders i Festadha Erik i Tiennerass Jon ibidem Henrik i Hara Erik i Sidhen Nilss i Asom Sven i Asom Olaff i Eluinne Olaff i Hara Anderss i Mateniss Nilss i Mateniss Jon i Østanar Annolff i Hvation ath vi varom j proff nempde mellan Enar i Fastegardh ok Pal Olson Olaff Olson ok Thore Jacobson om theris egor som i mellom them liggher, gingho vi thet ffor de proff thet rettasthe ok sannaste vi funnom kunnum vi tha ey annarss en Enar ther inthet *ther vthi atthe thy dømpdom vi ffor de Enar ther j fra sva lenghe ath annath sannare kan ffinnass Thil mere visso sæthiom vi var insigle ffor thetta breff Marthin i Oøyn Per Olaffson Kæthil Olson Scriptum A(n)no dominj nonagesimo 3 o Jtem dømpde vi then akregard i gamble haga stodh oppa bade sidor som aff aller var
Under en Trætte om Faxnegild i Nesgata Sogn mellem Olaf og Faste Gudthormssönner paa den ene Side og Lafrens i Stafre paa sin Hustru Kirstens Vegne paa den anden var det 16 August blevet bevidnet af 4 Personer, at Kirsten ikke var Önd i Stafres ægte Datter, og at denne havde Skyld med Hensyn til baade Moder og Datter, hvorfor Lafrens ikke kunde arve Godset.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 168 og Brev af 6 Februar og ukjendt Dag 1513 nedenfor.) [148 aar1494] 
Ffor alle the dandemen som thetta breff see eller høra læsas At vm thet godz som Faxnegldh hether liggiandis i Nesgatu sokn thet Olaff Guttormson ok Faste Guttormson haffde ena tretto met Laffrens a Staffrom ok hans hustrv vm for de godz ok adernepde Laffrens sigher sik ther thil arffss kommin pa sin hustrv vegne Kyrstin hulkit ey finss ffor thy for de Laffrens var i Nesgatu dagin effter dyre varfrw dagin tha kom fram beskedelig quinna hustrv Anna ok ii hennis syner Iwan ok Nilss ok en dandeman som heth Laffrens i Audne ok svore thet ath Øndher i Staffrom var ekke ektha hennis fadher Kyrstin Sva bade the sik gudh thil hielp som the thet hørde bade a tingh ok a steffne ok aldre han sik væria kunne for the sak ok haffde hennis fadher for de Øndh mera sak han haffde skul bade for moderne ok dotterne som beuist var for hwariom manne som i landit er Thesse ærw vitnismen *thet thil thet ath han var svorin oektha i thet gille som forst er Redar i Genvallom Anderss hanss broder Nilss i Krokum Tordh i Edhan ok mange flere som thilstaa som behoff gørss Thesse breffue bætre *bætre bevissningh bedomss vi dandemanna jnsigle for thetta breff effther vi (ey) sielffue insigle haffum Nilss i Sundum Laffrens j Kluxas ok Laffrens Ingemunson som skriffuat er i Iempteland Anno dominj *Mcdcxiiii ipso die Bonefacii pape et martiris
Under en Trætte om Faxnegild i Nesgata Sogn mellem Olaf og Faste Gudthormssönner paa den ene Side og Lafrens i Stafre paa sin Hustru Kirstens Vegne paa den anden var det 16 August blevet bevidnet af 4 Personer, at Kirsten ikke var Önd i Stafres ægte Datter, og at denne havde Skyld med Hensyn til baade Moder og Datter, hvorfor Lafrens ikke kunde arve Godset.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Spor efter 3 paatrykte Segl i grönt Vox.
Ffor alle the dandhe men som thetta breff hender ffore komma om thet godz som ligher j Næsgathw sokn som hether Ffaxenegy At Olaff Guttormsson och Wasthe Gwttormsson haffwa ena tretho met Larens i Stafrom och hans h[us]trv om for de godhz och for de Larens sigher sik wara ther [bø tiil arfs komyn, pa [syn] hustrv wægna Cristhin hulkith ekke fyns met laghom ffør thy ffor de Larens war [j] Nesgathw daghen epther dyre warfrv dagh Tha kom ffram beskedeliken qui[nna hu]strv Anna och ii hennes syner Jowan och Nielz och en dandheman som hether Larens j Ødnnane och sore thet her ath Ønder i Staffrom war ekke ektha hennes fader Cristhin swa badhe the sigh gudh tiil [149 aar1494] hiælp som the thet hørdhe ba[d]he aa tingh ok stempno och aldre han sik wardhe, heller wæria kwndhe ffor the sak och hafdhe hænness fader ffor de Ønder mera sak han haffde skul badhe for modherne och dottherne som beuisth war ffor hwariom manne som i landet ær Ath tesse æra witnæsmen och hørdhe, ath han war sorin wectha i thet gille som førsth ær Pedhar j Genwallom Anders hans broder Nielz j Krokom ok Tordh j Edhen och manghe flere som wel til stha, tha behofz gørsz Tesso breffwe bethre beuisingh och høgre forwarilz bedhoms wy dandhe manne incigle ffor thetta breff epther wy ey siælffwe incigle haffuom, [Som scriffuath ær j Lopne sokn , Nielz j Swndhum La(ffrens) i Klwxaas och [L]arens Ingemunsson som scriffwath ær i Lopne, arum epther gudz børdh *Mcdcxiiii jpso die Bonifacii episcopi et martiris etc.
Dominum Iesum Christum filium eius thet skal man wetha
Peder Nilssön erkjender at have solgt med sine Sönners Samtykke til Paal Redarssön, hvad han eiede i Svindalen, deres begges Odel, for 6 jemtske Mark, medens Engelbrekt i Genvalle erkjender at have solgt sin Del i samme Gaard, som han har kjöbt af Peder, til Paal Redarssön for 10 Mark, hvorhos Peder og hans Hustru Radgerd have oppebaaret 1 Mark i Tilgift af Paal.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 139 og Dipl. Norv. IX No. 221.)
Ffor alle gode men som thetta breff see eller høra læsas kenniss iak Pedher Nilson ath iak met beradno mode saalth haffuer skelikum manne Pal Redarson sva mykith iak atthe j Svindalin ffor vi Iempska mark ok vare mine syner i handlagh met mik om for de køp hulkit beggiss varth odal vaar sva kenniss ok iak Engilbrikt i Genualla solth haffua adhernempdum Pauel sva mykith iak atte i ffor de Svindhal ffor x mark hulkith iak køppth haffde aff ffor de Per Nilson ok gaff han ther loff thil at iak thet sælia skulle sva bekennomss vi oss haffua vpburith helan peningh ok haluan j silffuer ok i kopor ok androm gillom peningom swa ath oss vel nøgher thy skil iak for de Pedar thet vi [150 aar1496] marka køp i Svindalin ok iak Engilbrigth thet x marka køp i ader de Svindal vndan oss ok varum ervinghum ok vnder Pal Redarson ok hans arffua thil odalss ok æuerdelika egho met holth ok hagha vatn ok vedistha ner ok fierre ingho vndantakno Thil obryteligha stadfesto sva i mattho ath hulkin thetta køp riuffuer eller riufsmen thilffaar skal svara epther thy laghen giffua var thetta køp giorth met viii fasthum Pædhar Olson ok Magnus ibidem Laffrenss i Bellistad Olaff i(bi)dem Olaff i Mardstad Pedher j Akerengh Olaff i Degherness ok Paual ibidem thil ythermer sanningh her vm bidie vi skælighe men Magnus Nilson ok Magnus Olson ath the sin insigle henghie for thetta breff ok Martin i Øy Scriptum in Frøssøy Anno domini Mcdxc vi o die sancti Bonefacii pape Ok bekennis iak Per Nilsson och hustrv Ragyardh oss vpp burydh j mark j god vylie aff Pauel Redarsson
Pal Redarson
Magnus Nilssön erkjender, at han har mageskiftet halve Nordby og halve Ketsleböle i Alsne Sogn til de skjellige Mænd Thorkel Anderssön samt Erik, Lasse og Olaf Nilssönner, mod hvad de eiede i Slandrung, der var opbudet 3 Gange paa Frösö Kirkevold.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 3 Segl, der mangle. (Jfr. ovenfor No. 171.)
Ffor alle the gode men som thetta breff see eller høra læsas kenniss iak Magnus Nilson met thetta mit opne breff ath iak giorth haffuer iordebytte met skalikom mannom Torkil Andersson Erik Lasse Olaff Nilssøner sva i matto ath iak fek them halffuan Nordbyn ok halfth Ketzlebøle ok fek iak aff them i ghen sva mykit the atthe i Slandrunge thy skil iak for ne Magnus then halua gard Nordby ok halfft Ketzlebøle liggiandiss i Al(s)nessokn vndan mik ok minom arffuom ok vnder ffor ne brødher ok theris erffuinge thil odalls ok æuerdeligha egho met *met allom thillundom som ther bør met rette ath følgia ingo vndan takno var Slandrvnge vppbudith iii resor oppa Frøsøø kyrkioval them thil vitniss Olaff Stensson Per Nilson var thetta bytte giort met viii faste Falke i Vangh Pal i Hoff Olaff Gunnarson Tord i Adbergh [151 aar1496] Jon i Randhe Christiern i Asom Olaff i Kluk Juar i *i Vpnum vitnissmen Olaff Stenson ok Peder a Rasth Thil ytermer sannigh her vm hengher iak mit insigle for thetta breff ok bidher iak beskedelike men Magnus Olson ok Anderss Nilson vm sin insigle at hengia for thetta breff Scriffuit Anno dominj Mcdxc vi o oppa sancti Staffuans dagh
Kong Hans bestemmer efter Ansögning fra Indbyggerne i Jemteland, at det med Hensyn til den aarlige Skat skal forblive som hidtil, indtil anderledes kan aftales med Rigsraadet; med Thegngilde skal forholdes, som i Kong Eriks Brev bestemt; Jordegods, der forbrydes til Kronen, skal den nærmest beslægtede eller Mangel af saadan den nærmest boende kunne beholde for sædvanlig Skat og Afgift, og Gjengjerd svares, som af Arilds Tid skeet er.
Efter Afskr. p. Papir fra förste Halvdel af 16de Aarhundrede i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 10. a) Uden Bekræftelse og Forsegling. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 44-45.)
Wii Hans med gudz nade Danmarks Swerikis Norigis Vendis ok Gotis Koningh Hertug vdi Slesuig Holsten Stormarn ok Ditmersken Greffue vthi Oldenborg ok Delmenhorst Gøre alle vitherligith ath ware kære vndersatthe menæ almwe som byggia ok boo vthi warth ok Norgis krones land Jempteland haffwa nw med theris sendebwd lathid oss her ath kenne giffue hwes brøst ok forfang the haffwa ok lidha ther i landith førsth pa then theris aarliga skath the oss eller waar fogeth ther i landith pa waræ vegne giffue ok gøre skule Ther vm ok andre erendæ ok article her effter følgendis, Haffue vii sua skikket ok vele ath haldis skal swa lenge vii tilsigie eller anderledis ther wm med waarth elskelige raad ther i riketh forwandelis varde Thet for ne ware kære wndhersatte ok almwe skule giffue ok gøre thil ok i theris aarlige skath som the aff arelde giorth haffue ok effter som the breff ware forfætre framfarne koninger i Norgie them ther wm giffuith haffue wthwise Om then tengiel som oss giffwes ok gøris skal pa Norgis kronis wegne, nar man skadar annen etc., Ther fore vele wii ath the skule gøre ok giffue oss eller war foget pa Norgis kronis vegnæ swadan tegngel som Norgis [152 aar1498] lagh sigher oc the war forfaters koning Ereks breff the ther wm haffue vduise Om the jordæ som thil oss ok Norgis krone forgøris naar man skader anden eller for anden ogerningh ok warder ther fore swadan man ok hanss arffui(n)ge affdømft Ther wm vele wii ath swa ware ok haldis skal thet skyldisth man wm han thil er skal swa dan jord behalla er han ikke thil tha skal ok maa then som nesth sidendis ok boandis er hoess swadan jord then behalla for huess skat ok affgiffth jorden kan tola ok oss effter Norgis lag kan thilfalla ok bør ther aff ath haffua Om gengerdh vele wii ath for ne ware kære wndersatte skulu ey anden eller ythermer gengerd giffue eller gøre ther, nar som war fogeth ther i landeth wil tinga en som the aff arelde giorth haffue och the breff them thilforn ther vm giffne wthuise Thy forbiude wi alle ehwo the heltz æra eller vara kunne ok serdelis war foget lagman ther i landhit ok alla andra for ne ware kære wndersatthe ok almwe her emoth ath hindre, hindre lathe møde qwelie omage eller i noger matthe ath wforretthe førre en wi tesse forskriffne ærende ok article ighen kallandis ok forwandlendis vorde effter som forskriffuith stander, vnder waar koninglege heffn ok vrede Giffwith vdi Hwndzbeck sancti Jacobi apostoli dagh aar effter gudz byrd mcdxcviii Wnder waarth secrete
Erkebiskop Gaute antegner de Forhandlinger, der bleve holdte mellem Kong Hans og ham angaaende Castelle Kloster under et Raadsmöde paa Baahus i Decbr. 1498, og hvorved det bestemtes, at Klosteret som hidtil skulde ligge under Erkestolen, da et (1354) paatænkt Mageskifte mellem denne og Kronen angaaende Klosteret aldrig er blevet fuldbyrdet, hvorfor Kongen ödelagde et Exemplar af det derom udfærdigede Brev og paalagde Hr. Henrik Krummedike at gjöre det samme med det, der fandtes i Oslo, samt andre, hvor de maatte findes. Et mindre Mageskifte stadfæstedes, og Klosterets Landboer fritoges indtil videre for Hestehold for Slottet.
Indfört i Klosterets Jordebog p. Perg. (fra c. 1500) p. 13-14 i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4293. b). (Trykt i A. E. Holmbergs Bohusläns Hist. och Beskrifn. III, 1. Udg. S. 365-66; 2. Udg. S. 153-54.)
p. 13.Notandum. Anno domini M cd xc octauo Vore wij Gauto Archieps. kallade til dagtingen effther høgborens fyrste kung Hans bodh som han hult wppa Bahwss med Rikens raad jn aduentu [153 aar1498] domini Baadhe wij tha hans naadhe som wij och ofte til førne giort hadhe at han wilde ey gøre oss hindher wppa Castelle cløster wid Kungeld som med fullom reth a primeua sui fundacione ligger och ligith haffuer wnder heilagre Nidrooss domkirkie Bespordhe tha hans naade sik med Rikensraad baade sunnan fieldz oc nordan som han thet befallit hafde for nokrom aarom at ranzaka besynderlige wm thet bythe som skulde giort wara emellom kronenne oc for ne Nidrooss domkirkie oc bytess breff ther wppa giord wore, ffanzt thet tha effter Rikensraadz ranzakan oc the tha nerwarandes tilstodhe at thet bythe war aldre fulkomnath wttan kronen bliffuer med the gotz oc iorder oc haffuer iamnan bliffuith oc them beholdit som bytess breffuet inne holder at skulde ware kommet wnder kirkione emoth Castelle gootz Tha efter thet at waar naadige [herre forschriffuen befan thet at ther war jncthet widerlag skeet eller fulkommeligit byte i nogre maatha: sagdhe hans naade oss til heilagra Nidrooss domkirkio p. 14. oc wore efftherkommande erkepa. fornempth Kastelle cløsther med alt sith goodz och eigner frelsliga ath beholda till ewig tiidh, oc wart swo offuerens med oss oc wij med honom at the tre gaarda i Ytterøy. Linwiker, Myr, oc Løffuasander som i bytes breffuet wttrykkis oc till førne hørde kronenne till skule blifue wnder Nidrooss domkirkie och teslikis ij gaarda som ero komne fraa Castelle cløster wnder ladegaarden til Bahwss oc ther med Gunneby swo mykit som kronen nw fylgier ther wthi wppa Hisingen skulæ bliffue til kronenne effter ty som thesse gaarda langsamliga bliffuit haffua wppa baade siidhur Cancellerade oc hans naade tha strax i Rikensraads nerwara eit aff the bytes breff oc befalte welbyrdug man her Henrik Krwmmedik at han samaleidis skulde cancellera och forderffua thet bytes breff som er j Oslo oc annor breff hwar [helst the kwnne finnes som wppa thet byte røre Jtem notandum wnthe hans naadhe thette priuilegium at Castelle landbo skule inge heste holda aff slotteth et hoc ad graciam que ut diuturna fiat optamus et diuinam graciam semper imploramus Vppa for ne stycke haffua wij war nadige herres breff quorum transsumptum reliquimus in prefata Castellia
[154 aar1498] 
Martin Gunbjörnssön erkjender, at han som Ombudsmand for sine Söskende har solgt til sine Slægtninge, Jon Martinssöns Börn, en Sösterdel i östre Funes og derfor oppebaaret 10 Mark og 2 Öre jemtske.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 159.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas kenniss iak Martin Gunbiør(n)sson j ffullo ok lagligho vmbodi minom syskynom salth haffwa minom *frendrom Jon Martenssons barnom eyn systerdeel i østre Ffwnes ffor ij øre ok x mark jempske ok kenniss iak mik the ij øre ok x mark vpburith haffua mik thil ffullo at noghio ok alla sva i mattho ath vardher then fforskriffne systherdeel adhernempdhom barnom offrelsth thaa skall iak svara them ther oppa ath klagha ok ey the thet køpth haffwa Effther thet skil iak then ffor de systherdel vndhan mik ok mine erffvinghe ok vndher adher de Jon Marthinsons barn ok theris erffvinge thil odalss ok æuerdelica ega sva ath hoo thetta køp riwffuer svari effther laghom ok staa sidhan køp som adher varo tesse køpvitne her thil Karl Marthinson Kæthil Olson Marthin Karlson Sten Hinrikson Thil ythermer sanning her vm bidher iak Karl Martenson Kæthil Olson ok Pædher j Sandha vm sin insigle ath henge ffor thetta breff som skriffith er Anno dominj Mcdxc octauo jn vigilia natiuitatis domini
Elin Johansdatter kundgjör, at hun med sine Börns og sin Broders Samtykke har solgt den halve östre Gaard i Öyasjo i Refsund Sogn i Jemteland til sin Frænde, beskedelig Mand Olaf Olafssön for 8 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Begge segl mangle. (Jfr. Breve nedenfor af 3 Febr. og 24 Juni 1512.)
Alle men som thetta breff sse æller høra kwnnocth gør jak Elyn Joghandotther ath jak met myne barne ok brodhers radhe salth haffwer jordh myna som ær /-j/wan gardhen østhersta j Øyiasyo liggiandis j Reffswnda soghn j Jempthelandh beskedhnom manne mynom ffrænda Olaff Olaffsøne ffor viij Jempska mark thy [155 aar1498] aff ænthnar jak myk for da /-j/wan østhersta gardhen ok mynom arffwom ok til æynghnar adhernemda Olaff Olaffsøne ok hans arffwom met allom them lwthom ok lwnnendom ther vndher ligger ok lighat haffwer fra forno ok nyo skogh vathn ok vedhestadhe nær by ok fiæran alss engo vndan taghno som bætre ær haffwe en mystha til ythermer beuisningh bidher jak Maghnus laughman ok Niclis i Swnde om theris insighle nidhan vndher thetta breff Scriptum Haghnestadhe anno dominj mcdxc nonagesimo viij
Sven og Niklis Thordssönner kundgjöre, at de have solgt Gassaböle i Ovik Sogn til beskeden Mand Peder i Lokaas for 20 jemtske Mark, ligesom denne ogsaa gav Ingeborg i Hagaas 1/2 Pund Kobber som en "Godvillie".
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 938.)
Alle men som thetta breff sse eller høra helsom vy effther scriffne Swen Tordhsson ok Niclis Tordhsson met gudh ok sancte Olaf kwnnocth gørom ath vy ssalt haffwom jordh then ssom Gassabøle hether liggyandis j Ouika ssoghn beskedhnom man Pædher j Lokas ffor xx mark Jempska vndan oss ok varom arffwom ok vndher fornemda Pædher j Lokas ok hans arffwa til odhels ok *ok æwerdhelig eygho met allom them lutom ok lunnendom ssom ther ligger ok lighat haffwer ffra forno ok nyo som bætre ær haffwe en mysthe kænniomss vy ok for de brødher oss haffwe vpburidh førsthe pæningh ok sydher(s)the oss til godhe redhe ok ffulla nøgho til ythermera beuissni(n)gh bidhiom vy danda manna insighle som ær Karl Martthinsson ok Niels j Gislas nidhan vndher thetta breff anno dominj mcdxc octauo jtem gaff jak ok fornemde Pædher en godhuilia Inggeborg j Haghssas ssom *som var ith /-j/ p d koper til vithnis men Erik i Ubass ok Halffward j Ubass
[156 aar1498] 
Önd i Ambre kundgjör, at han har solgt Frönes i Åre Sogn for 11 jemtske Mark til Gudmund Gervatssön i Vik.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Forb. med Brev af 1530 nedenfor.)
Allom mannom thetta breff sse eller høra helsar jak Øndher j Ambren venlig met gudh ok sancte Olaff kwnnocth gørandhe ath jak ssalth haffwer jordh myna som Frøness hether liggiandis j Are ssoghn ffor xi Jemska mark j godhom pæninggom som var (j) silffwer j koper j rygher ssa ath myk væl athnøgher beskedhnom man Gwdhmw(n)dh Geruathson j Vik thy affenghnar jak for da Øndh fornemda jordh Frønes oc mynom arffwom ok *ok til enghnar adhernemda Gudmw(n)dh Geruathson ok hans arffwa til odhels ok æwerdhelig eygho met allom them luthom ok *lunnenendom ssom ther ligger oc lighat haffwer ffra fforno ok nyo som bætre ær haffwa en mystha var thetta køp gyort met vithnom som ær Larss j Swidhiom Andhers j Stamnagerdhe til ythermer visso bidhiom vy danda manna insighle som ær Maghnus Hansson var laghman ok Greerss j Mykklagardh nidhan vndher thetta breff anno dominj mcdxc octauo
Halvard Jenssön tilstaar, at hans Fader Jens Hagthorssön har solgt den halve Gaard i vestre Hagthorsneset til Hr. Lars Ylianssön, Kirkeherre i Brunflo, af hvem han har modtaget Betaling, og hvem han lover Sikkerhed for Paatale fra sine Söskendes Side.
Efter Orig. p. Perg., tilhör. Östersunds högre allmänna läroverk. Alle 3 Segl mangle.
Thet skal allom mannom vitherligith vara ath iak Halffwardh Jenss(on) fulkomligha tilstar med thetta breff ath myn fadher Jenss Haghtorsson salt haffwer hedherlighom man herre Larss Ylianson kyrkio herra j Brwnfflo en halffwan gardhen j Haghtorsnæsit then vestra ok gaff ffor de herre Larenss myk en skedh sa godh som tw øra ok iij mark [ok /-j/ annen alen klæde vilia myn sisken nakat thala ther oppa tha skal jak swara ther til ok eyke nakar annar thy skyl jak vpnemde Halffwardh Jensson [157 aar1499] then væstra halffwa gardhen Haghtorsnæsit vndan mik ok mynom *siskenon ok varom arffwom ok vndher herra Larenss Yliansson ok hans arffwa til odhels ok æwerdheligha eygho med allom them lwtwm ok lwnendom som ther vndher ligger ok lighath haffwer aff forno ok nyio vithnis men til thenna sone herre Pædher i Liidh Maghnus laghman Hans Karsson Esbiørn Knwthson Fasthe Gwdhtormson Niclis Karson ok flerom dande mannom til ythermer beuisningh bidher jak for de Halffwardh Jensson godha manna insighle som ær Maghnus Hansson laghman Hanss Karlson diekn ok Magnus i Vallom nidhan vndher thetta breff anno dominj mcdxc nonagesimo nono
Anno 1604 thend 25 8bris er thette breff lest paa Hallems hösting vdj fogedens Peder Grums och Menige Mandz paahörelsze. -
Nöigactigit veret
Ivar Fisker beder sin Maag Erik Bentssön paa Rymie at hjælpe hans Hustrues Börn til Rette mod deres Farbroder Hemming paa Almos, der har bemægtiget sig deres fædrene Gaard, hvori deres Fader havde kjöbt for 14 Mark af sin Broder.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevform; Kvartark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox.
Kyerligh helse y varrom herre Iesu Christo etc. Kyere Erick Bentson som edher weteligh er wm min hvstruss barn ogh then gardh som theris federn er haffwher iegh sporth ad theris ffadher brodber haffwer weldegh segh tyl ogh setthe dher en man yn megh osporth ogh min hvstru hwlkyth som ickye er Norgys lagh Ty haffvher iegh besporth megh medh min herris nade ogh bedher iegh edher kyerligh ffor gud skuld ogh ffor the ffatik barn skyld ad y fforbywdhe theris ffadher brodher Hemmingh paa Almoss ogh then samen man han haffwer ter ynpaa seth naakydh bevare segh med theris fedherne som framth the wile ickye fforbrythe sine penigghe Ty bedher iegh edher ogh min hwstru paa sine barn vegne ad y gøre som en daneman ogh takyr theris feders yordh ogh saa møkydh mer som han kyepthe aff syn brodher Hemmingh ffor xiiij marck hwadh jegh kan [158 aar1500] vare edher til wylghe paa the ffatick barn vegne thed wil iegh gherne gøre Scriwidh y Trondhem ffredaghen nesth effther Posche dagh
Ywaar fyskare edher fatich wen ogh magher
Beskeligh man Erick Benthson paa [Almass [Rymya sendis thette breff
Jon Ivarssön i Ombud for Margit Gudmundsdatter tilstaar, at hendes Sön Sigurd Haukssön böd Moderen Underholdning og Jord for hendes egen Jord, men at hun begjærede Penge isteden, hvorfor hun oppebar 16 jemtske Mark af Sigurd.
Efter Orig. p. Perg., tilhörende Östersunds högre allmänna läroverk. Begge Segl mangle.
Thet skal allom vitherligit vara thet iak Jon Yvarson i vmbudi hennis Margit Gudmunsdotter thilstar thet hennis son for ne Margit Sigurd Hoxson bødh sinne modher sytning ok iordh for sin egna iord ok ville thet ey anama vthan begærade peninga tha kenniss iak thet iak vpbar aff Sigurdh for ne pa hans moders vegne xvi mark Iemske ok hon thet vpbar thil godo redo thil fullo atnøgio ok allo ok thil takka Ok Olaff a Grythan var ok ther ner thil vitnis Olaff i Wbas Erik i Tiernas Esbiørn j Lokas Thyl yther (mere) saningh her vm bidher iak hederlig man her Laffrens i Brunflo ok prost at *ath hengia sith insigle for thetta breff med Kætils i Gotistad Scriptum Iempcie die Bonifacii
Lagmanden og 11 andre Mænd i Jemteland dömme mellem Brödrene Per i Hagan og Mons paa den ene Side samt Olaf Jonssön i Farestad paa den anden, idet Farestad (Forstad i Lopne) tilkjendes sidstnævnte, der fremlagde sit Kjöbebrev derpaa, hvori Brödrenes Fader Auste nævnes som en af de 8 "Faste" ved Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 775 og Brev No. 130 ovenfor.) [159 aar1500] 
Alle men som thetta breff se eller høre ath lesses helsse vy effterskreffne Pedher j Sandom Ørian j Hoff Anders j Farestad(?) Kiætil j Monstadh Anders j Bierma Olaff Osstensson Jon j Allestadh Guszorm j Helleim Andhers j Aker Laffrens j Assvm Filppus j Onsale kerlige medh gudh ock sancte Olaff konwngh kwnnwnkit gørendis ath vy varum j dom nempdhe aff konwnx lænismanne a rette skattingge j Lopna arum effther guszbørdh thwcende v hwndrat millan Per j Hagan ock Mans hans brodher paa then enæ halffwo pa then andre halffuo Olaff Jønsson j Farestadh klagade førnemde brødher Peder ock Mans til Olaff Jønsson om Farestadh ok sagde ath han sat j theris odalz goss Farestadh kraffde vy førnempde doms men fram Olaff Jønsson med hwadh skiæl han eller hans fadher haffde fath Farestadh kom vp nempde Olaff fram med eith skelligith breff ath hans foreldhre haffde thet kiøfft ok bettaledh laglige ock var førnempde Pedhers ock Manes fadher Austhe æin aff the viij fasthe som kiøppe breffet lydher thy fwnne vy sa fore rette ok fvllan dom vppa giordom effter theris ffadher for de Magnus och Pedhers haffde samtykth kiøppedh haffde the inggen reth derthill vttan Olaff Jønsson sagdhe vi gosset till frith ock akæreløsth fore hwæm manne effter thenne dagh til ytter mera bevisningh henggiom vy før de domsmen Kiætil Olsson Pedher j Sandom vor insegle med Magnus lagmans insegle nedhan vnder thetta breff scriffvith som tel forne segher ar ock dagdh
Martin Thorgilssön paa Moar erkjender at have solgt 1/2 Mandfar i Fotungsvandet med Landingssted i Hammersvik til beskeden Mand Peder Svenssön og hans Brödre Jøns, Rek og Jon for 20 svenske Öre, der ere erlagte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 908 og ovenfor No. 65.)
Thet bekennes jak Martein Tørylsson a Moum met thetta myth øpne breff ath jak salth haffuer eith halfft manffar j Fottyngs vanthn beskednom mannom Peder Svenson ock hans brødrom Jønis Rekker ock Jon fore xx øre Svensska vnddan mik ock my [160 aar1500] nom arffwm ock vnddher fornemda Pedher ock hans brødher ock theris brøder til odalz ock æverdeligh ægho ock skwlle the haffwa lendestadh j Hammersvigh jtem kiennis ock jak forskreffna Martein mik vp biwridh haffwa tesse xx øre mik til fwllæ nøghio ock allo sa ath myk vel athnøgher vittnis men at tesso kiøppe Pedher j Sandom Olaff j Klaxas Ærik j Thienneras ock Jon j Bylzas thil ytter mera bewisnyngh bedhis vy dande manna jnsegle som ær Mans Hansson lagman Niels j Gylzas ock Peder j Sandha ath hengendis nedan vnder thetta breff hwlkith som skreffwith ær j Jemptelandh arum effter guszbørdh twcende v hwndrath etc.
Enar Jonssön, Olaf Bagges Underfoged i Jemteland, bevidner, at Gjord Pederssön i Tramstad paa Skatthinget i Lopne selv sjette gjorde sin Undanförsel for det ubekvemmelige Rygte, hvori han var kommet i Anledning af et Skjut (en Hoppe), hvorfor han nu erklæres fri for al Tiltale i denne Sag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler.
Alle the dande men som thetta breff se eller høra ath lesses bekiennis jak Enar Jonsson vndher fiowgdhe øffuer Jemptelandh vppa myn hosbondis vegna erligh och velbørdugh man Oleff Baggie met thetta mith øpnæ breff ath thenne nærvarandis breffuisare Giordh Pedherson j Tramstadh kom fore mik ock lagman pa retthe skattinge j Lopna allom tingmannom a hørande och giordhe sin laglige *vndanfførlszsse sielff sietthe fore thet *obequemlelige røckthe ock tal som pa hanum var kommidh fore ingen brath eller sak ock inggen var then til som thet kwndhe honum pa beuise eller sæghie huarfore geffuer jak forskreffne Giord Persson quittan fr(i)an lidugh och løssan fore mik ock alle myne efter kommandum fiowegdher eller vndher fiowgdher her j Jemptelandh eller bliffuandis om tesse forskreffna sak ock ærendhe som var om eith skwth thil ytter mera *sanneldh ock beitther beuisnyngh tha hengher jak mith insegle nedher vndher thetta breff hulkit som skreffuit ær pa konwnx gardh j Jemptelandh arom effther gusz børdh thvcende fem hwndrath etc. etc. etc.
[161 aar1500] 
Tre Mænd gjöre vitterligt, at Brödrene Simen og Jon i Thorsted have solgt til sine Frænder Jon og Hr. Simen Anderssönner samt Broderen Peders Börn i Bredby for 20 Lod Sölv sit Odelsgods i Bredby, som de vare berettigede til at indlöse efter deres Faders Söster.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 1 paatrykt Segl i grönt Vox (Bomærke i et Skjold med Bogstaverne: N. M.). (Se Brev af 16 Juni 1526 nedenfor.)
Wy effterschreffne Anders i Rødhen, Lasse i Vndren, och Nilsz paa Hested bekiennis witterlig giørom, och fulleligh før huar man tilstaar, osz hørt haffwe, att Simen i Torsted baade før sigh och paa sin broders wegne, Joens i Torsted, bekient haffuer, denon at haffue solt sine frender (Joen och h: Simen Anderssøner, och Peders barn i Bredby, son och aff then ene broderen wore) deris rette odalsbyrd i Bredby før 20 lod Sylffuer, son førschreffne breff iinne holder, huilcken gaard och gosz dee medh rette løse borde effter deris faders Syster, dogh war thette kiøb medh saadan førord giort, att dee skulle haffue, dett alle tilhope medh semie och kierleck etc. osz dette alt at hørt haffue, withne wij under H: Nilsis [i Røden signet, son och nær son [och nær son førneffnde Simen i Torsted dette bekiende, tilstendig war, och hørde hans ordh etc.
Simonis oc Jons uittnisbørd
Orm kundgjör, at han med Samtykke af sin Moder, sin Hustru, sine Börn og flere Frænder har solgt sin Del i Selesvide til Martin og oppebaaret 131/2 jemtsk Mark i Betaling.
Efter beskad. Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Uden Segl. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 813.)
Alle [the dandhe m]en thetta breff see æller høre kwngør jegh Orm . . . . . . [at jegh med min] moodher ock mynæ hwstru ock barne ock fflerre ffrendherz godhwilliæ selth ha[ffwær Marthen] . . . . . . del i jordhone i Seleswydhi ffør xiii/-j/ mark Jempske ock kennis jegh m[ik nu helan] peningh ock halffuan wpburidh haffwæ [162 aar1500] megh til godhe nøghe ock wel nøgher [thi skil jegh fran minom] arffwom fførnemdhe lwth ock tilegner jegh fførnempdhe Marthen ock hans [arffwom fførnemdhe jordh med] haghe wathen ock wedhestedhe nerby ock ffarre iinggo wndhan skyldho som [betre er at haffwæ en mistæ] Thesse ii ware withne a køp warth som ær Jon i Belliom ock Esbiørn a Herp[e] . . . . . . . [ock beder jegh] thesse godhe men om sin insigle som ær her Silfasth i Wndisaker Greg. . . . . . [ath henge sin] insigle ffør thetta breff [som gi]orth war i . . . . . . nesth efter sancte Mykelz dagh . . . . . [p]rimo xviiii alnecledhe ffør vi Jemskæ . . . . . mdh en Jæmpsk mark i smidhe ock . . . . . . . .
Joan Olafssön i Telleby i Ljusdal beder Laurits Ingemundssön ikke at hindre Faste i Angstad i Brugen af Gaarden Berga i Loften Sogn, da han med Samtykke af sin Hustru Gertrud Olafsdatter i Hemsjö har overladt Faste denne Gaard, som han har betalt.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Med Levning af et bagpaa trykt Segl i grönt Vox (Jfr. Dipl. Norv. III No. 889.)
Helse met waarom (herre) Iesv Christo skall tu witha Lauris Ingemwndson j Lokom thet thenne breffwisere Faste j Aangxstade haffwer fornøcht mic [then gaardh for then gaardhen Bergha j Lofftwna sokn, ty skall tu honom inthe forhindra then sama gaardh her æpter ty han haffwer mic [forl fornøgth fore jordh oc byrdh som een dandeman swa at *ath mic fwlwæll nøgiær thenne godhe mæn kallade jac til vithne vppa mjn oordh, thet the bliffwa tæss stadone oc bætre betroodh Jeniss j Litlehagha Joan Olson i Staffsæter oc Olaff Spiælleson, her met bediss jac [mit incigle mins kirkepresth incigle her Olaf Martini mædhen jac ey siælffwer incigle (haffwer), Ok ther haffwer mjn hustrv, Gertrudh Olaffs dotter j Heemsio, lagth sit fwlla jaa till oc skill thet for de gooz fraan sik oc sine æpterkomande aarffwa, oc wnder Fasta j Angxstadhe [ma oc hans ærwinge vthen allth argh oc ytermer [vppa æpter taall, oc tu Olaf Ingemundzson Lauris broder i Lochom skal [hanom ey hæller gøra thenna breffwisere [163 aar1500] [noghod Faste j Angxstade noghot hinder vppa forscreffna joordh ey tu æller tin broder æller noghor man æller quinna æpter thenna dagh
Jac Joan Olaffsson byginsman i Liwsdall sokn i Tælle by ibidem
Fire Mænd, foruden alle Dannemænd, som vare tilstede paa Rödens Skatthing, bevidne, at Nils Olssön forgjæves böd sig i Rette for 24 Mænd eller for Lagthinget og den höieste Ret i Jemteland; men da Fogden Peder (Helsing ?) negtede dette paa Grund af hans store Vennefölge, böd han sig i Rette for Raadet i Throndhjem, for Rigsraadet eller Kongen, men Fogden greb og slog ham, satte ham i haardt Fængsel paa Kongsgaarden og vilde ikke bryde sig om Dannemænds tilbudte Borgen eller Erkebispens Breve.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Uden Segl. (Jfr. Breve nedenfor af 23 Aug. og 5 Novbr. 1509 samt 10 Marts 1515.)
Thes bekyennes wy som wore paa Rødhans tyngh som ær Per Olson y By Per Erikson y Øsan [ok Erikson ok hans bror Nielss ok Olaff y Kaustadh ok syddhan alle the dannemen som paa Rødhans skatyngh wore adh wy thet alle høldhe adh then her saamaa bre(ff) wisar Nielss Olsson bødh segh ther y rette for iiii ok xx ok for laubokan hølkieth han thet ekkie kunne nywthe thy bødh han syk thedhan ok tel lautynghz ok for then høksthe reth sem ther y landhet kan gaa fauthen swarath honom swa tw skal thet ey faa for then skul tu haffuer stør wena føldh adh iak naar hwaskie lagh heller ret med tygh Thaa swaradh iak honom saa kyære Pedher tykkie eder saa adh iak haffuer saa stor wena føldh ath y naghen hwaskie laugh heller rett med migh Thaa biwdher iak mik y retthe med eder paa raadh stughu y Trondhem ok for alth rykiens raadh heller for vor naadhu(g)aste her kunghen om eder adh tekkiess hawer mik tytt for retta medh eder Thaa swaradh fauthen honom saa tyn fendherss skalk tw skal ey saa for løpe ok lywghe for h[ono]m f[aar] iak ey anan ret paa tyk thaa skal iak sieluer rett vth offuer tygh med myn [164 aar1500] eghne handh holkiedh han ok saa giordhe han grepp mik ok leddhe mik saa vt aff tyngh stughen ok oppo gaardhen ok ther stodhe ii hans swena ok [ledde holdhe mik y fenghelse ok ther kom fauthen ok slo mik ther y mellan terish hender yter mere stodh iak y danne menss baaren tel førne som er Olaff y Waglen ok Nielss y Øsan ok Per Person y Onsal Sygfridh y Ope for then skul stodhe ty danne men y baaren for mik adh han for tel mik y høsth som war ok grepp mik ok banth mik then tydh myn kul fyskie hon stodh ok gioldhe mik math ban paa mina ydha wone ok haffde han mik tel kunghans gaardhen ok ladhe han mik ther (y) kyste ok y iarnh for mina o wenær sengh skul kome ther x danne men ok budhu [sek ad segh y baaren for mik tel lagh ok tel rette holketh ty konne ey fo mik ther vth hulket han sette mik sydhan y flere iarn som er bulth ok han klauær ok leste mik om kringh en stolpe ok sagdhe saa thet ty biwdhe sigh saa maanghe y baaren for tigh thet skal tw mere om gelle en niwte Tess mere nw paa Iampte marnedhen tem breff som iak hadhe aff then godhe her erkebyscopz for swar han wille tem ey vøle saa mikyth han ville them høre. Vthan mik om seghie ok hothe ok kaallath thet *tiw tiwwe breff y danne meniss aahørelse som er Kedel Olson ok Karl y Øsan ok andra danne men flere ty beder iak ten danne man Hemingh y Aaflo [for tette breff om sith in sygle s (Ufuldfört.)
Væbneren Olaf Bagge, Foged over Jemteland og Gauldal, bevidner, at han for den Tjeneste, Erik Jonssön under Egge har gjort Kronen, har givet ham Fjerdeparten i en Ödegaard ved Navn Aasen ved ytre Egge i Mörsild Sogn, som Halvard Neppe maatte give i Bod for fordulgt Skat gjennem flere Aar.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler.
Alle the dandemen som thetta breff see æller høra ath lesses bekiennes jak Olaff Bagge aff wapen fowegde ok æmbesman offuer Jemptelandh ock Gauldal pa myn kiære nadugh herris [165 aar1501] vegna met thetta myth øpne breff ath jak vnth oplattid ock geffuith haffuer tennæ nerwarendis breffuisare Ærik Jonsson vndher Eggien ffore syn tiænisth som han haffuer giorth krvnonæ æin ffierdongen j ænom ødisga(r)dh som Assen heitter ligandes vidh ytter Æggie j Møresyldh sogken ock hwlkin fornempde fierdwngh Halffuardh Neppe myk vth bøtthe j skattffall som aff førnempde gardh var aff dølth j mangh aar, skal ock vp nempde Ærik dher aff ath giøre och hans erffwinge kronene j skath /-j/ skin arlige arss thy skil jak then same ffierdwngh vndan mik ock mynom effter kommandom fowedher her j Jemptelandh vordandes ock bliffwandes ock vnder fornempde Erik ok hans erffuinge thil egnar ok ægo met all thil liggilsse thill ytter mera visso och bætter bewissnigen tha hengher jak myth insegle nedhan vndher thetta breff hulkit som skreffuith var pa konwnx garden j Jemptelandh arwm effter gwsbørdh thwcende ffem hwndratt ock pa thet fføresstæ løgerdagen nest ffore mottet et c.
Karl Henrikssön erkjender, at han har solgt til Martin Simonssön en halv Gaard ved Navn Boda i Lit Sogn, hvoraf aarlig gives et halvt Skatteskind til Kronen, tilligemed en Ödemark, hvoraf i aarlig Landskyld erlægges 1/2 Öre i Jern, hvorfor Betalingen, 30 svenske Mark, er erlagt.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 6 Segl mangle No. 3 og 4 ganske; 1 og 2 utydelige; 5 og 6 Bomærker. (Jfr. de fölgende Breve og Dipl. Norv. VI No. 478.)
Ffor alle dandemen som thetta breff hendher fore ath komma sse æller høra læsas kennis iak Karl Henrikson thet iak met beradno modhe kerlika vnth vplathith ok salth haffuer Martin Symonsoni en halffuan gardh som Bodha hether liggiandis i Liith sokn for xxx mark Svenska i silffuer i kopor ok i redepeningha aff hulkit godz ok halfua gardh som arlika affgar krononne eth halffth skatthaskin arlika ok fylgher thenne for de halffua gardh eyn krononnis ødhe mark ok fylkth haffuer aff aller ok inghin annet minness eller affsighie kan aff hulke ødhe mark som arlika krononne affgar i landskul /-j/ øre i iern hulkin kronnonnis ødhe mark iak ey burith haffuer hwaske i køp eller salu haffuer ok ffor de halffua Bodha gangith i køp ok salu bether en i [166 aar1501] lx aar thil forenne som ma(n)ghum dandemannum vitherligith er ffor vthan forskriffne krononnis ødhe mark som foreskriffuath staar, Sva kennis ok iak mik for de peninghe the xxx mark vpburith haffua mik thil fullo athnøgio ok alla Thy skil iak vpne(m)fde halua Bodha vndhan mik ok allom minom arffuom ok vndher Marthin Symonson adhernempdum ok hans retthe effterkommandum thil odalss ok auerdelika egho met aker ok engh hulth ok hagha vatn ok vedistada nerby ok fierre met alth thet ther nw vndher liggher ok aff aller vndher leghat haffuer ingho vndhan skildo, aff thy som bætre er ath haffua en aan ath vara Thil en obrytelika stadfesto var thetta køp giorth ok samtykth i Liith sokn en tha lykthar peninghin var lukin var tha ner hedherlik man her Niells i Owik prosth i Iemptelandh Magnus Hanson lagman ok beskedelik sven Hakon Torstenson vnderfoguth i Iemptelandh met thenne viii fasta Erik i Sidhe Sven i Sidhe Tore i Iacopsass Joan i Bakka Enar i Fastegardh Erik i Vbass Olaff i Skothegardh Eric vndher Bacca vitnissmen Ørian Karlson ok Ioan Svenson Thyl ythermere bevisningh bidher iak for de Karl Henrikson forskrifne her Nielss prosth Magnus Hanson lagman, Hakon Torstenson, Pedher i Sandha Karl Marthenson, Pedher j Svenssas ath the sin insigle henghe for thetta breff Scriffuith aar effter gudz byrdh tusande femhundrath pa thet fførsta areth, pa sancte Birgitta dagh j Owik.
Karl Henrikssön kundgjör, at han har solgt sin Jord, Halvdelen af Bude i Lit Sogn i Jempteland til beskeden Mand Martin Simonssön for 30 svenske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger 1ste (Lagmandens). Seglremmerne indeholde Begyndelsen af Brevet.
Alle men som thetta breff se æller høra ath læsas helsar Karl Henrykson kerlig met gudh ock sancte Olaff kanwng kwnnocth gørande ath jak salth haffwer jordh myne som ær halffwe Budhe liggyandis j Liidh soghn j Jempthelandh beskedhnom manne Marthen Symonsøne for xxx mark Swenska j silffwer och j koper ok j redhepæningge kænniss iak fornemde Karl Henrikson [167 aar1501] myk vpburydh haffwa forscriffne xxx mark myk til takka och fwlle nøygha thy skyl iak vpnemda /-j/we Budhe vndan myk ok mynom arffwom ok vndher for da Marthen Symonson ok hanss arffwa met hwss jordh gardh och grynda holth ok vathn hagha ok vedhestadha alt thet som vndher ligger ok lighat haffwer fra forno ok nyio til odhells ok æwerdheligha eygho var thetta køp gyorth i Owiik met atthe fasthe Eryk j Sidhe Swen j Sidhe Tore j Jacopsass Joan j Backa Enar j Fasthegard Eryk j Vbass Olaff j Skategardh Eryk vndher Hælghiebacka vithnissmen Øryan Karlson ok Joan Swenson til ythermer beuisning bidher jak for de Karl Henrykson dande manna jnsighle som ær Magnus laghman Karl Marthenson Pædher *j Swenson vm syn insigle nidhan vndher thetta breff arom effther gudhz birdh tusand fæmhwndrat pa thet førstha
Tolv Mænd kundgjöre, at de dömte Karl Henrikssöns Salg af Buda i Lits Sogn til Martin Simonssön gyldigt, da Ögisl i Handog, som havde havt Godset i Pant for 20 Mark, ikke efter Tilbud af Karl havde villet kjöbe det for 30 Mark, som Martin gav derfor.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff ssee æller høra læsas helse vi tolff som her effther nemffnes Olaff i Smittestadh Pal i Husom Pedher i Stokke Tordh i Ringstadh Helge i Kalpestadh Olaff i Kløkistadh Olaff Hemmingson Krisman i Asom Øndh i Hyliom Hemmingh i Saura Pedher i Høkebec Pedher Hakonson kerligh met gudh ok sancte Olaff koningh kunnokth gørvm vi ath aar effter gudz byrdh tusandhe femhundrat aar ok oppa thet førsta areth kom for oss i retthe Karl Henrikson i Budhe pa then ene haluo en oppa then andre haluo Øgyzl i Handhøg vm eth godz som Buda hether ok som ligger i Litz soken som for ne Karl panthseth haffde Øgidzle i Handoge for xx mark ok var thet i tretthe them emellom, huilkit godz Budha som Karl for de salth haffde Marthin Ssymonson klaghade Øgydzl for de ok sagdis vilia vara nermer thil køpss som pantin haffde fram fore en annen kraffde vi tha bekkis thera skæl ok vitne fore kom tha fram for de [168 aar1501] Karl Henrikson met skæliken vitne som var hederlikin man her Peder i Lith ok beskedelik man Olaf Olson ok Niclis Sigurdson ok vitnadhe thet Karl for de bød Øgidzle ath køpa thet Budha ok giffua sik x mark thil the xx mark vm han ville behallath eller ok Karl sagdhe vilia sælia thet andrum ok fly Øgidzle sina peninghe jghen svarade Øgidzl ok sagdis ey mer vilia giffua for thet godz Buda en sva mykit han haffde tha vtlagth ffunnom vi sva for retthe ok fullan doom oppa giordum ath effter thet han nekade thet bodh honum Øgidzle budith paa, [item haffuer ok ffor ne Budha gangith i køp ok salu bæter en i lx aar thil forenne som mangum dandemannum vitherligit er dømpde vi Øgydzle sine peninge i ghen the xx mark ok thet køp gilth som for de Karl giorth haffde met Martin Symonson obryteligith effter thenne dagh hulkin som her effter oppa klagar skal svara sva mykit som lagh giffua ok staa sidan køp som adher var thenne dom sithin oppa Litz tingh foguth ok lagman nervarandum thil sannindh her vm bidie vi Magnus Hanson lagman i Iemptelandh Pedher Olaffson Kætil i Gotisstadh vm thera insigle at henghie for thetta breff skriffuit a aare som før sigher
Kathrine i Aasom gjör vitterligt, at hun var tilstede, da hendes Moder Gunhild i Sinberg döde, og hörte, at hun erklærede at have oppebaaret af sin Broder Matthis i Gislaas alt, hvad der tilkom hende efter Nils i Gislaas, hvilket hun edelig har forklaret for Provsten Hr. Nils i Ovik m. fl.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. V No. 533 og Brev No. 155 ovenfor.)
For alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas helser iak Katerin i Asom kerlika met gudh ok gør iak viterligit met thetta opne breff ath iak ner var minne modher then tidh hon bleff død Gunnil j Sinbergh gudh hennis siel nadhe ok iak hørdhe henne oordh ath hon sagdhe sik haffua vpburith aff sin brodher Mattis i Giszlass hvan peningh ok allan sik thil fulla nøgio for then deel henne bordhe haffua effter Nielss i Gidzlass gudh beggis thera siel nadhe thetta svoor iak for prostenom her [169 aar1502] Niels i Ovik dandemannom ahørande som var Peder i Svensass ok Jon hanss brodher ok dandemen flere ok en ytermera sværia vilia vm behoff kan gøras thil ytermere sannindh ok bætre forvaringh tha bidher iak dandemen vm sin jnsigle som er Peder i Svensass ok Biørnkarl i Sillabacca for thetta breff som skriffuat var i Ovik aren effter gudz byrdh M d ii tridie dag paska
Joan Pederssön erkjender at have solgt til Martin Simonssön et Ödebol ved Navn Ytreboda i Lit Sogn, hvoraf aarlig gaar 1 Skind i Skat til Kronen, hvorfor han har modtaget 131/2 Mark i Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 4 Segl vedhænger Levning af 1ste. (Se Breve nedenfor af 30 August 1515 og 23 Januar 1518 samt Brev No 123 ovenfor.)
Alla dandemen som thetta breff ssee eller høra læsas bekennis iak Joghan Pedherson met thesso nervarandis breffue thet iak met godhum vilia ok beradno modhe kerlika vnth ok salth haffuer Marthin Symonsoni eth ødisbøle som Ytrabodha hether liggiandis i Liith soken ffor xiii/-j/ mark i silffuer ok redepeninge aff hulkith ødisbøle som krononne arlika aff gaar eth skin i skath, Ok kennis iak mik ffornemde peninghe vpburith haffua mik thil ffulla athnøghia ok alla Thy skil iak ffornemdhe ødisbøle Ythrabodha vndhan mik ok alla mina erffuingha ok vndhan allom minom syskenom ok vndher fforskriffne Marthin Symonson ok hanss erffuingha thil odhals ok æuerdelika egho met allo thy ther nw vndher liggher ok lighath haffuer aff aller ingho vndanskildho Thil en obrytheligha stadfesto sva i matho ath vil ther nakar oppa ath thala effter thenne dagh, tha skal iak ther thil ath svara ok frælsth gøra, ok ekke han som iak thet saalth haffuer thetta køp var giort met viii fasta Nielss i Kløkistadh Paual i Husom Pedher Hakonson Hemmingh Biørnson Ysak Nielson Olaff i Smittistadh Øndh i Hyliom Helghe i Kalpæstadh Thesse vare her vithne thil Erik i Saure Pedher i Høkebek Thil mere visso ok sannindh her vm bidher iak beskedelike men vm sin insigle ath henghe for thetta breff Skriffuit aar effter gudz byrdh tusande femhun [170 aar1502] dradhe oppa thet andra areth [Magnus Hanson lagman Nielss i Kløkistadh Erik i Saure Olaff Benctson som giorth var a are som før sigher oppa sancti Bonefacii dagh
Hemming Björnsön erkjender, at han har solgt til Martin Simonssön en halv Gaard ved Navn Buda i Lit Sogn (Jemteland), der aarlig giver 1/2 Skind i Skat til Kronen, med en underliggende Ödemark, der giver 1/2 Øre Jern i Landskyld, hvortil han lægger Trediedelen i et Kvernestöd, der för har ligget under Saura, for hvilket alt han har oppebaaret 26 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 4 Segl vedhænge No. 2 og 4 (Bomærker). (Jfr. de 4 foregaaende Breve.)
Ffor alle dandemen som thetta breff fore komber se eller høra læsas bekennis iak Hemmingh Biørnson meth tesso nerwarandis breffwe thet iak meth beradhit moodh ok godhom vilia kerlika vnth vplathit ok saalth haffwer Marthin Symonson en halffwan gardh som Bwdha hether liggiandis i Liith sokn for sex mark ok xx i kopor grytor ok redhepeninghe aff hulkith godz halffua Bwdha som arlika affgar /-j/ skin i skath krononne gøraskwlandhiss, Ok fylgher thy forskriffne godze Bwdha ok aff aller fylgth haffwer ok inghin anneth hørth haffwer en krononnis ødhemark som krononne aarlika affgar /-j/ øre i iern i lanskwl, hwlkin ødhemark jak bwrith haffwer hvaske i køp eller salw, Ok kennis iak mik fforskriffne peninghe vpburith haffua mik thil fulla athniøgio ok alla Thy skyll iak for de godz halffwa Øffrabwdha meth alth thet ther nw vndher liggher ok aff aller vndher lighath haffwer meth aker ok engh hwlth ok hagha vatn ok vedistada ner by ok fierre ingho vndanskildo thil en obrythelika stadfesto vndhan mik ok mine erffvinghar ok vndher Marthin Symonson ok hans erfvingar ok retthe effterkommandhe thil odhalss ok æwerdelika egho ok skil iak vndher Bwdha en tridiwngh i eth quernestædil som leghath haffuer thil forenne vndher Sawra thil æwerdelika egho var thetta køp giorth meth vithnom ok viii fastom Pedher i Høkebec Enar i Bølith Jenss i Asen Esbiørn Knutzson Jens Knvtzson Øndh i Hylia Pedher ibidem Olaff i Smittistadh Tesse vitne vare ner tha lyktar peninghin var lokin [171 aar1502] Nilss i Kløkistadh Nielss i Gummesgardh Thil mere visso ok sannindh her vm bidher iak Magnus Hanson lagman i Iemptelandh Hanss Karlson Nils i Kløkistadh Esbiørn Knutzson vm sin insigle ath hengia for thetta breff Skriffuit i Brwnflo aar effter gudz byrdh tvsandhe femhundrath pa thet andra areth die Calixti
Lagmanden Magnus Hanssön og sex andre Mænd af Jemteland dömme angaaende en i Norge efter Ægtefolkene Paal Gudthormssön og Margit Ottarsdatter falden Arv mellem Mandens Brödre Thorbjörn og Ingulf Gudthormssönner paa den ene Side og Konens Brödre Nils og Joan Ottarssönner paa den anden.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Trykt i Svenskt Dipl. från 1401, I No. 132.)
Thet skal allom mannom vitherlighit vara ath arom effther gudz byrdh tusandh fyre hwndrat pa thet andre ar kom j retthe for mik Magnus Hansson laughman oc for tenne vi her effther nemnass Erik Birgherson Per Marthenson Tørkil j Mo Marthen j Opne Larss Persson Larss Gutheson pa then eno /-j/wo Torbyørn Guttormson oc Ingolff Guttormsson pa then andre /-j/wo Nels Ottarson oc Joan Ottarson om en arff fallidh var j Norie effther Paul Guttormson ok hans hustrv Marghit Otarsdotther spordhe fornemde brødher hulken then arff burdhe med retthe ath haffwa thesse vpnemda hion Margit ok Paul atthe ith barn som them erffhde thy dømdom vy for de dom(s)men Paulss brødher til alle løsøre oc syn brodherdel effther syn brodher i Bergh oc vpnemde brødher Niels oc Joan syn systherdel i Trangh effther syne systher Margit effther thy lauboken skyre i tredhie arffwa balken til ythermer beuisning hængher iak Magnus laugman mith insigle nidhan vndher thetta breff ar oc dagh som forsigher
Erik Paulssön erkjender at have solgt for 20 Mark Jord i Lunden (i Helsjö) og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se ovenfor 169.) [172 aar1503] 
Thet bekenniss iak Olaff Pau(l)son ath jak salth haffwer mynom brodher Erik Paulson xix marka køp i Lwndhen vndhan myk och mynom arffwm och vndher fornemda Erik och hanss arffwa til odhelss och æwerdhelig eyio met skogh vathn ok vedhestadhe alt thet som vndher ligher och li(g)ath haffwer fran forno och them fornemda xix mark haffwer jak vpburidh mik til takka och fulle athnøio thy (skil) jak fornemde Olaff Paulson fornemda xix marka køp Erik som forsc(ri)ffwat star vithnismen Larss i Vesthenedh Joan Pædherson til ythermer beuisning bidhiom vy Magnus laugman Larss i Vesthenedh vm syn insigle nidhan vndher thetta breff anno dominj md o 3 o in die sancti Henricj
Haakon Thorstenssön kundgjör, at han har solgt en Trediepart i Oxeböle og Halvparten i Rammefisket som Olaf Elinssön kjöbte af Hustru Birgitte, hvilket alt Olaf nu skal beholde, og hvorfor han har betalt Haakon 16 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Se nedenfor No. 216 og ovenfor No. 88.)
Allæ men thetta bre(ff) see eller høræ læsses helser jac Hocken Torstenson kiærlige met gwd oc sancte Olaff koning kwngørændæ met thetta nærwærrendes breffue at jac haffuer solth *in tridye parth jord i Oxæbøllæ oc /-j/ Rammæfiskæ som Olaff *Axlensson kepptæ aff hustrv Brigittæ Then for de jord oc fiskæ skiil jac vndhan meg oppnemde Hocken Torstenson oc wnder for de Olaff Elinson oc hans arffwæ Jtem gaff for de Olaf Elinson meg xvj marck tiil godæ nøffue Tiil ytther meræ bewissingh bidher jac Mogens Hanson om sith inzeylæ oc Olaff Helliason oc Olaff Andherson met mynnæ skreffuit vppa Kærickebackæ paa eth forseth tingh Anno Dominj M d 3 o
[173 aar1504] 
Aslak Östenssön erkjender, at han har solgt til beskedelig Mand Sigurd Björnssön et 20 Marks Kjöb, som er en Fjerding, i Seter i Berg Sogn og oppebaaret 10 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 1046.)
Thet bekendis jak Aslack Østinssøn mik selth haffwa beskedeligom mannæ Sigurth Biørnsøne ith xx marcka køpp som er en fierdhingh j Sætthra och the x marck haffwer jak vppborith mik tiil thacka och ffullæ ath nøghe thi skiill jak ffor de Aslack Østensson thet xx marcka køpp och fiardhingh j Setthra wndhan mik och minum arwuum och wndher for d Sigurth Biørnsson och hanss arffwa tiil odhellss met skoch vathn och vedhestadha nerby och ffiaren olss enghe vndhan tackno som er betthra haffua en mistha war vithnis men ath thessæ køppæ Thorbiørn Thomesson Sten Henriksson tiil ytthermere bevisningh bedher jack vpp ne(m)ppde Asslack Østensson Magnus lagman Andhers Gudliicksson om theris inzeylæ nædhen vndher thetta breff som scriffuith er i Bergh Anno dominj M d iiii o in die sancte Mattheus
Tolv Mænd kundgjöre, at de dömte mellem Olaf i Gryten og Anders i Aker angaaende Gaarden Horsjö i Brunflo Sogn, der tilkjendtes Anders, som fremlagde et skjelligt Brev for, at hans Forældre havde kjöbt og betalt samme.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 2 Segl, der mangle. (Jfr. ovenfor No. 114.)
Alle men som thetta breff se æller høra ath *ath læsas helsom vy effther scriffne Yryan j Haaff Kætil Olaffson Pædher j Sandom Andhers ibidem Torgut Karsson Olaff Ingemwndson Mattis Erikson Erik Matson Siffrydh j Ope Niels j Swndum Olaff Swenson Halffward Kætilson kerlig medh gudh och sancte Olaff kwnnocth gørande ath arom effther gudz byrdh twsandh fæm hwndrat pa thet fyærdhe aar varom vy j dom nemde pa retthe skatingge j Loffne myllom Olaff j Grythen pa then eno sidhen pa then andre Andhers j Aker och hans medh arffwa vm [174 aar1504] ith gossz Horsio hether ligyandis j Brwnflo soghn klaghadhe for de Olaff til Andherss och saghdhe ath Horsyon var hanss odhel ok hadhe tw weldar vithne och ville ther medh haffwa wunnith gossit kraffdhe vy for de domssmen Andherss och hanss medharffwa medh hwadh skæl the hadhe for sith maal bar tha fram for d Andherss ith skælligit breff ath hanss forældra hadhe køpth Horsion och betaladh thy dømdom vy fornemde domsmen thet køp stadhugth ath blyffwe och akærolaust effther thenna dagh och for de Olaff the sækth vth aff kwnghen och malssæghandhen som laghen vthuiser til ythermer skæl och beuisningh bidhiom vy vpnemde domsmen Maghnus laughman Niels j Swndom Kætil Olaffson vm theress insigle nidhan vndher thetta breff scriffuit ar och dagh som (for) sigher
Richard Pederssön kundgjör, at han har oppebaaret 7 Mark i rede Penge af Joan Björnssön for den Tiltale, han og hans tre Brödre Olaf, Gjord og Niklis havde til Brataasen paa sin Moders Vegne.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levning af förste Segl vedhænger, andet mangler.
Alle men som thetta breff se æller høra ath læsas kwnnocth gør jak Rykordh Pædherson ath jak appa myne brødhers vænghna vpburydh haffwer aff Joan Biørnsson vii mark effther redhepænigga tal for thet til tal som vy brødher hadhe til Brathasen pa vare modhers vænghna och giffwe *thy giffwe vy fornemde brødher Rykordh Olaff Giordh Niclis och alle andre vpnemda Joan Biørnsson och hans arwingga qwith fry och atala lossth for oss och varom ærffwingga och alle andre æ ha the helst ærw æller ware kwnne til ythermer beuissningh bidhiom vy Magnus laghman Per Olaffson vm syn insigle nidhan vndher thetta breff scriffuit pa Hanghnestadhe arom effther gudz birdh md quarto
[175 aar1505] 
Tretten Mænd kundgjöre, at de vare opnævnte til Doms mellem Heming i Mordviken og Nils i Sunde angaaende Ödejorden Nor, hvoraf Nils ved et fremlagt Brev beviste at have kjöbt en Trediepart af Erkebiskop Jakob (af Upsala), hvorfor de ogsaa tilkjendte ham de to Trediedele, der vare Kongens Gods, for den Skat, som tilforn var givet deraf.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh -, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levninger af alle 3 Segl vedhænge, utydelige. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 887-88, 1028, 1071, 1074 og 1112 samt Brev af 1513 nedenfor.)
Alle men som thetta breff se æller høra ath læsas kwnnocth gørwm vy effther scriffne Kætil Olaffson Andherss j Biærme Kætil Sighurdhson Gwnnar j Sudhersio Erik Nielson Pædher j Staffweness Jenis j Anwik Tordh j Gællø Erik j Vale Swen j Døffingh Botalff *Botolff j Swndom Olaff i Fynnaness Arnolff . . . . . . ath vy varom j dom næmder millom Hemyng j Mordhwiken och Nielss j Swndom vm en ødhisjordh Noor hether kraffdhom vy fornemde domsmen theress vithne kom fram Nielss j Swndom met ith breff som *erch erchebiscop Iacop hadhe giffuith for de Nielss ssa lwdhande ath erchebiscopen hadhe solth Nielss en trydhiepart j forscriffne Noor och the andre twaparthan varo kanwnghs eygho och effther thy som var landsspreuilegia halla tha dømdom vy vpnemde domsmen Nielse j Swndom thil the twaparthan kanwngs eyghor vndher then skat som til foren aff giffwit var til ythermer beuisningh bidhiom Hakon Torstenson vndherfaueth Magnus laughman Larss i Kloxass Pædher j Sandom vm theriss insigle nidhen vndher thetta breff som scriffuit var arom effther gudhz byrdh twsand fæmhwndrat pa thet fæmthe ar sancte Siffridhss dagh
Væbneren Olaf Bagge, Hövedsmand over Jemteland, stadfæster det Kjöb, som hans Svend Haakon Thorstenssön paa hans Vegne har sluttet med Olaf Elinssön.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Jfr. ovenfor No. 211.) [176 aar1505] 
Thet bekenis jak Olaff Baggæ aff vapn høuisman øffuer Je(m)ptaland ath jack stadhfesther och ffullælighe tiil staar thet køpp min suen Hockon Torstensson giordh haffuer met Olaff Elinsson vppa minæ vegnæ til ytthermere beuisni(n)gh hengher jak mitth inzeylæ nædhen vndher thetta breff arum effther gudz byrd Md quinto etc.
Isak Nilssön samt Isak og Sven Erikssönner kundgjöre, at da Martin Simonssön har spurgt dem, om de ville tilstede ham Adgangen til Netrungsland og et tilstödende Jordstykke, hvis han kan erholde samme kjöbt for en rimelig Pris af Kongens Foged, tilstede de ham fri Vei til og fra over deres Eiendom.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se No. 219 nedenfor.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra lesas kungøre vi Ysaach Nielson ok Ysaach Erikson ok Sven Erikson met tesso varo breffue ath arwm effter gudz børdh tusandhe femhwndrath aar pa thet siettha areth kom Marthin Symonson thil oss ok bespordhe sik vm en vi ville thilstædhia honum ath han matthe fa theth nalægie aff oss som er Nætrungslandh vm sva vare han kundhe the for ne Nætrungslandh faa ath køpa aff kongs fogit for møgligheth Tha gøre vi alle vitherligit ath vi vnne ok thilstædie thil godho forskriffne Marthin vegin frii thil ok fraa offwer vare egor thil the Nætrungsland ok alth thet thiltal vi haffva thil thet nalegie, vare thesse dandemen thil vitnis her vm Pedher i Høkebech ok Nielss i Gummegard Thil ythermere sannindh her vm bidie vi beskedelike men Esbiørn Knwthson ok Nielss i Kløkistad ath the sin insigle hengia for thetta breff Skriffuith ok giorth a sama are som før sigher pa sancti Ambrosii dagh
[177 aar1506] 
Ener Perssön erkjender, at Jon Gudlegssön paa Lange i Herdal har kjöbt denne Gaard af ham og hans Broder Elling Perssön og betalt den med 31 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har havt 4 Segl, hvoraf de 3 förste (Bomærker) vedhænge, utydelige; 4de mangler.
Alle manne thette breff see æller høre leæsse thet kennes jegh Ener Perssøn ath thenne breff vysseere Jon Gwdhelighsøn paa Langhæ y Herdall hawer kyøpth for d Langhæ aff mek oc min brodher Ælli(n)gh Perssøn oc fraa alle varre erwinghæ oc efftherkommere oc tiill sek oc synne arvinghæ oc efftherkommere oc vell betalleth oss y alle modhæ heellindh pænnigh och halwæ ssoo han vyell være vkæreløss aff mek oc alle mynne effther kommere oc pænnighæ voore xi *marak oc xx tiil ydyrmære bæwyssingh setthe wi voore ynseghlæ ffor thette vort op(ne) breff Giffveth paa Stwgwn Anno dominj millesimo quingentessimo vi o jn professto sancti Botolpphi etc. etc. etc.
Vebneren Olaf Bagge, Foged og Hövedsmand over Jemteland og Gauldal, kundgjör, at han i Henhold til Kong Hans@s Fuldmagtsbrev har solgt til Martin (Simonssön) Skrædder nogle Myrer ved Navn Netrungsland i Lit Sogn i Jemteland for 16 Mark i Penge.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Se No. 217 ovenfor og 228 nedenfor.)
Alle the dandemen som thetta breff see eller høre hilser iak Olaff Bagge aff vapen fogwth och høffuits man øffuer Iænptelandh och Gauledal kærligha met gud och sancte Olaff koningh kunnukth gørandis met thetta mit opne breff ad effter then makt och beffellingh som min kare nadhogh her konningh Hans haffuer mich vnth och begiffuit met sin besigle breff øffuer Iæmptelandhe tha haffuer iak vnth och salth thenne næruarandis breffuisare Mortin skredder nokkre myrrær som Nettrunxlandh heytter och vth vnder fææ faathe liggia for xvi mark penningh och liggie i Liith sokn i Jæmptelandh skal och fornemde Mortin och hans barn och effter kommandhe bruka och beholdhe forskriffne myrrær [178 aar1506] met sodhane for ord och skeel han skal ther aff giffui ii span korn som gamalth haffuer varid och them betaladhe hwart aar vppo Iæmpte moth och ther met skal han gøra ingen eller gøra lathe forfangh vppo skogha eller myrræ som ther *oigha kringhom Nettrunxlandh skal thet tha haldas thil ewerdelika thiid vm forskrifne articule vorder halden thil ythermere sannind her vm henger iak mith insigle for thetta breff Skriffuit oppa min gardh Egge anno dominj M d sexto
Gunner og Jon Paalssönner paa Rise erkjende at have oppebaaret 7 Mark i Sone af Benkt i Staver i Anledning af det Kjöb, de tidligere havde afsluttet med Björn i Staver angaaende Lomtjernmyr og Svarttjernmyr.
Efter Orig. paa Perg., tilhör. Östersunds högre almänna läroverk. Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemen som thete breff see heler høre bekiendhes vy Gunar och Joen Paals sønjer paa Rjsom haffue opbørith vii mark i sone aff Bengeht j Staffuer oppaa thete kiøp som vy før haffuer gjorth meth Biørn j Staffuer oppaa Lomthiern myr och lile Suarth thiern myr os thil fule nøia och ale meth vore hustrue och barne Raadhe (och) samthyke thy skieliom vy samme myre vndahn os och vaare arffuing och opundher Biørn och Bengeth och theris æruingar thil odhels och æuerdhelig æigo frith och frelst før huar man var och thene sonne gjort meth haandhe ban och æn vbrythljg staffesto huem thete riff och paa thale skal bøthe fult breff br(ot) och køp och semie staa sedan som før de godhe men thil vj(t)nes Gunar Hemingson Olaff vid Beken och Niels Paalson thy bjdie vy de gode men vm jndhseigel meth Mangnus lagmans før thete breff som giort var j Aafflodal m d vj
leest paa Sprøt eiidzs lagting 8 Iunij 1642 Jens Michellsen i lag[mans sted?] E haand,
[179 aar1507] 
Martin Martinssön paa Höland i Norge erkjender, at han har solgt sin Kones Gods i vestre Tennanes By i Herdal til sin Broder Olaf Martinssön samt Peder Joanssön for 30 herdalske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Spor efter 2 paatrykte Voxsegl og Huller efter Remmer til et 3die vedhængende; bagpaa Brevet et Par skrevne Bomærker. (Se ovenfor No. 26 og 137.)
Allom danda mannum som mith øpna breff fore komander varder thetta kenniss iak Martin Martinson bygianssman i Norie a Hylandh ath iak sel mith konnugoz sum ligger i Herdal i Tennanessi bøø i vestra gardhen sel iak hannum beskederlikom danda mannum som er min broder Olaff Martinsson och Pæder Jouanson fore xxx marker Herdalske jtem them kenniss iak haffua opburit hellan peninger och haluan mik til goda neygia och tacker thy gyffuer iak them breff oppa foronempda goz vndan mik och minum ervingium och vnder fornempder Olaff Martinson min broder och Peder Jouanson oc theras ervingium til evinnerlighin egn them frith och frelsth vttan bøø och innan i vattha och tyrra oc inggan attalla epther thenna dag huars føder eller oføder vitnismen a vorth kyppe her Jan oc Olaff Haluarsson oc Jon Gussormson och Jon Inggemunsson Jtem bedis iak goda manne incigel fore thetta breff herre Jan oc Larenss i Eig oc Hafftor (i) Eig scriffuath ipso die sancti Petri Anno dominj M cd v oij ,
Erik og Jeppe Björnssönner erkjende at have solgt til beskedelig Mand Martin Simonssön i Boda 2 Trediedele i et Kvernestöd i Kyklingebek for 3 Mark, som ere betalte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 4 Segl vedhænge No. 3 (Bomærke) og 4 (Vaabensegl, en Fugl paa en Gren); Seglenes Omskrift: Johannes Karoli og Esbiorn Knuthson. (Se ovenfor No. 217 og nedenfor No. 226.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis vi Erik Biørnson ok Jeppe Biørnson met tesso nerwarandis breffve ath vi met beradno mode ok godhom vilia kerlika vnth ok saalth haffva beskedelighom manne Marthin Symonson i Bodha [180 aar1508] [twadelane i eth quernastædil i Kyklinghabech liggiandis nesth offwanfore mith que(r)nastedhil Erik Biørnson for iii mark, som var ij mark i redepeninge ok en viii marka kopor kæthil ok viii alna læreffth for en mark hulka forskriffna peningha vi kennis vpburith haffva thil fullo athnøgio ok alla Thy skilie vi for ne quernestædil met timber ok mwl pa baden land ok all thilfangh thil thet som quernebygninge tarffvas vegin frii thil ok fra vndan oss ok vara erffvinga ok vndher for de Marthen Symonson ok hans erffvinga effter han akæraløsth for hvariom manne thil en æuerdelig thidh, var thetta køp giorth i Bwdha hederlikom manne her Nielss i Owik prosth i Jemptelandh nervarandis ok Nielss i Kløkistadh Nielss Henrikson ok Pedher Matzson Thil ythermer sannindh her vm bidie vi hederlig man forskriffne her Nielss i Owik Hans i Sødhergardh Esbiørn i Fierdhe met mino insigle Erik Biørnson ath hengia for thetta breff Scriptum Brwnflo anno domini millesimo quingentesimo octauo in tercia feria post dominicam letare
Erik Jakobssön erkjender at have solgt til beskedelige Mænd Lafrens og Michel Jakobssönner, hans Brödre, sin Broderpart i Sodviken for 16 jemtske Mark, hvorhos Jon Pederssön og Gertrud Pedersdatter erkjende at have solgt sine ovennævnte Farbrödre sit fædrene Gods i samme Gaard for 10 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. fölgende No. og Dipl. Norv. III No. 860 og 1073.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekenniss iak Erik Iacobson met tesso nerwærandis opno breffue ath iak met beradno modhe ok godum vilia kerlika vnth ok saalth haffwer beskedelikom mannom minom brødrom Laffrens ok Michiel Iacobss søner min retthe broderdel ok swa mykyth iak atthe i Sodwiken for xvi mark Iemska hulka for de peninga iak kennis mik vpburith haffwa thil fullo athnøgio ok alla Sva kenomss ok vi syskene Jon Pederson ok Gertrwdh Pedersdotter ok saalth haffwa varum faderbrødrom forskriffnum Laffrenss ok Michiel Ia [181 aar1508] cobssøner sva myky(t) vi atthum i Sodviken varth rettha fæderne var for x mark Jempske sva kennis ok vi vpburith haffwa for da peninga thil fwlnade Thy skil iak Erik Iacobsson for de [xvi marka køp i Sodviken ok vi Ion Person ok Gertrvdh Persdotter skyliom ok thet x marka køp i forsagda Sodvik vndan oss ok alless vare arffvar ok vndher for de Laffrens ok Michiel Iacobssøner ok theris erffvingar thil odals ok æuerdelica ego met allo thy ther vnder ligger ok legath haffuer aff aller thil en obrytelica stadfesto var thetta giorth tesse dandemen nervarandum som er Tord i Gelløø Mykil i Grymeness Sevast i Taffwelness ok Arnolff j Lansem Thil ytermer sannind her vm bidie vi beskedelike men Hanss i Sødergard Sevast i Taffwelnes ok Mykil i Grymenes ath te sin insigle hengia for thetta breff Scriptum Brwnflo Anno domini M d octauo in vigilia sancti Laurencij
Ragnhild Michelsdatter erkjender at have solgt sin Jord halve Nordre Öiasjo i Refsund Sogn til Brödrene Lars og Michel Jacobssönner og derfor oppebaaret 12 Mark, efter at Jorden först var lovlig opbuden.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. foregaaende Brev og Breve af 3 Februar og 24 Juni 1512 nedenfor.)
Øiasio
Alle men som thetta breff se æller høra kenniss iak Raghnil Myckilsdotther mik salt haffwa Larss Iacopson och Mickil Iacopson jordh myne /-j/ *Norasio ligiandis i Reffswnda soghn for xii mark Jempska och xii mark haffwer (iak) vpburidh mik til fwlle nøio thy skil iak fornemda Ragnil Myckilsdother vpnemda halffwan norra Øiasio vndan mik och mynom arffwom och vndher førnemda brødher och theriss arffwa til ødhelss och æwerdheliga eyio met alle thy som vndher ligher och lighat haffwer fra forno var och thetta norra Øiasio laghligha vpbudhit och stodh j v ar før en køpth var vithnismen Tordh j Gælø och Per Tordhson til ythermer skæl och beuisning bidher jak Magnus laghman Nielss i Swnde om theriss insigle nidhan vndher thetta breff scriffuit i Gællø i Vtby anno dominj M d octauo
[182 aar1509] 
Nils Perssön i Sund i Refsund Sogn erkjender, at han har givet sin Maag Sten Henrikssön og hans Hustru Agnes et Ödeböle ved Navn Nor i samme Sogn for den Tjeneste, de have gjort ham, hvortil hans anden Maag Olaf i Kaustad har givet sit Samtykke.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 4 Segl vedhænger 2det (Bomærke) og 3die (Vaabensegl, et Ben og en Stjerne; Omskrift: Georgii Karoli). - (Se ovenfor No. 215.)
Tesbekennes Jak Niels Person j Swndh j Reffzswndhæ sokn ath Jak vnth och giffwydh haffwer mynnom maagh Sten Hendrikson och hans hwstru Agnis eth øddelbørddhæ som Nor hætther liggendis j somma sokn Reffzswndhæ for then tienesth the haffwæ mygh giorth wær thenne gaaffwæ giffwyn met myns maagz Olaff j Kawstadha jaorth ok samtyckæ hedherlikom mannum næruarandis som uær *frøsth her Nielss j Ovikenne Bengh Anderss(on) fauther j Jemptheland Dandemen til wythnes Orian Karlson j Hoff Per Maag(n)son j Walle Til ythermeræ sanningh bydher jak beskælighen men om sin incigel met myth ighet henggendis for thetta breff som ær her Nielss j Ovik prosther øffwer Jempthæland Bengh Andersson fauther sommastass Orian Karlson som scriffwath war j Ovik aren epther gudhz bordh Md ix trettendhæ dagh jul
Sex Mænd kundgjöre, at den Gang Olaf Galdes Foged i Jemteland og Sparbo holdt Skatthing i Lit, klagede Heming Björnssön i Saura over Martin Simonssön Skrædder i Anledning af en Trediedel i et Kvernestöd i Kyklingebækken, som han vilde have tilbage fra denne, der imidlertid fremlagde sit Kjöbebrev med Kvittering for Betalingen, hvorfor han fik sammes Gyldighed stadfæstet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 1ste og 3die Segl vedhænge, 2det mangler. (Se ovenfor No. 217 og 222.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas helse vi som her effther nemfnes Esbiørn Knwthson Paual i Hvsom Helge i Byom Pedher i Høkebek Nielss i Kløkistadh Ywar Pedherson kerlika met gudh ok sancte Olaff konungh kunnokth gørande ath arum effter gudz byrdh twsande femhwndrat aar pa [183 aar1509] thet niende areth vm sancti Henrici affton tha velborin man Olaff Gallii foguth i Jemptela(n)dh ok Sparbo skattingh hwlth i Liith, kom for oss j retthe Hemmingh Biørnson i Sawra ok klagade pa Marthin Symonson skreddare vm en tridiungh i eth qwernastædil som ligger i Kyklinge bekkenom ok ville thet haffwa fraa forskriffne Martin ok stodh thet køp ey thil som han haffde met honum giorth, kom tha fram fornemfde Martin met thet køpsbreff han ther oppa haffde ok met skælikom vitnom [thet som køpsbreffwith kan vel vtvisa, thet køpit var lagliga giorth ok ffulla peninga vtgiffne Thy dømfde vi thet køpsbreff gilth stadugh ok obryteligit effter thenne dagh swa ath hulkin som her effter pa fornemfde køp kan ath tala vmaka eller i nakramattho offorrethe vpnemfde Martin skreddare eller hans erffvinga skal svara sekthen ok domroffwm effther laghom Thil ythermere sanningh her vm henger iak Magnus Hanson lagman i Iempteland mith insigle for thetta breff Esbiørn Knwthson ok Nielss i Kløkistadh Skriffwit aar ok dag som før sigher
Michel i Bjursjö erkjender at have solgt til sin Broder Lafrens i Finnenes to Trediedele af Finnenes og halve Kjælen i Bodsjö Sogn for 40 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 82.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Michiel i *i Biursiø salth haffwa minom brodher Laffrens i Finneness twa delane i sama iordh Finnenes ok haluan Kælin liggiandis i Bodsio sokn for xl mark Iemska hulka peninga iak kennis mik vpburith haffua i godhum ok gillum peningum sva ath iak vel nøgher Thy skil iak fornemda twadelar i Finneness ok halwan Kælin vndan mik ok mina erffuinga ok vndher Sigurd ok hans arffwa ok retthe effterkommande thil odalss ok æwerdeliga egho med hwss tompth aker ok engh hulth ok hagha [vatn] ok vedistada ner by ok fierre ingho vndantakno aff thy ther bør [m]ed retthe vndher liggia Thil en obrytheliga stadfesto Swa ath hulkin [thetta] kop riuffwer eller riuffva lather skal svara [184 aar1509] effter thy lagbok vattar var [thetta] kop giorth med viii fasta Hakon i Odensal Brud i Torwal Jon i Wik [Mar]tin i Bierma Pedher Olaffson Pedher Anderson Mattis i Opetand Jon Varg [T]hesse varo vitne ath for de kop Hans i Sødergardh ok Pedar i Bergh Thil sanning her vm bidher iak beskedelig men ath the sin insigle hengia for thetta breff som er Hans i Sødergard Kæthil i Gotistad ok Sigurd i Døffwing Scriptum anno domini M d nono in quinta feria ante dominicam palmarum
breff vm Finnenesse
Den udvalgte Kong Christiern (II) gjör vitterligt, at han har undt og forlent Morten Simonssön en Myr ved Navn Netrungsland (Lit Sogn) for hans Levetid mod at betale den sædvanlige aarlige Skat.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Se ovenfor No. 217 og 219.)
Wij CRistiernn mett gudz Nade rett arffuing till Norigis riige vduald [konning] till Danmarck och Swerige Hertug i Sleszuig Holstenn Stormarnn och [Ditt]merskenn Greffue i Oldenborig och Delmenhorst Gøre alle vitterligtt att [wij aff] vore synderlige gunst och nade haffue vndt och forlentt och mett [thette] vortt obne breff vnde och forlæne thenne breffuisere Morthenn Sy[monsson] enn myrer som hedher Nettrunxlandh att haffue nyde brwg[e och] beholde swo længe hand leffwer och *och hanss barnn effter ha[num] Dogh i swo made att the skwllæ gøre och giffuæ oss och kronen t[her] aff hwess skatt ther aarligenn pleyer aff att gange Thij for[biwde] vij alle ehwo the helst ære eller være kwnne och serdeliss fogeder [och] embitzmend for ne Morthenn Symonsson eller enn hanss barnn her e[mod] att hindre hindre lade eller vti nogre made forfang att gøre vn[der wor] hyllest och nade Giffuit paa vortt slott Agershuss tiisdagenn [nest] effter sancti Georgij martiris dagh Aar effter gwdz byrd Mdix vnder v[ort Secret]
Dominus perse
[185 aar1509] 
Jon Esbjörnssön i Kleppe erkjender at have solgt til beskedelige Mænd Sven og Arvid Olssönner i Stafseter 7 Stykker Ager og en Del af Tomt for 261/2 Mark, efter at Jorden havde staaet nærmeste Arvinger til Gjenlösning i 8 Aar.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Spor af et paatrykt Segl. (Se No. 241 nedenfor.)
Ffor alle the gode men som thetta breff hendher ffore kome bekennis jac Jon Esbiørnsson j Kleppe mik haffue salth beskedeligom mannom Swen Olson oc Aruid Olson j Stafsether vij stykke aker oc noken deel j Tompthe for vi/-j/ mark oc xx oc stodh ffor de jordh vpbodhen j atthe ar neste arffue til aterløse oc enghen kom then som peninga ffor henne gaff Thy affhendher jac ffor de Jon mik ffor de jord oc til egner henne ffor de Swen oc Arvid til æuærdilik ege medhen inghen j sa longh [hena tith hena igen løse kwnne vitnismen til thetta køp Olff Gudmundson j Hage Martin Pauilson j Hage Esbiorn Olson oc Jon Olson j Akre til ythermer visse tha bedis jac hedherlix herres her Symons j Lywsdal insigil nedhen ffor thetta breff medhen jac ey sielffuer *insilge haffuer som giffuid ær Anno dominj etc. d o ix jpso die jnuencionis sancte crvcis etc.
Faste Gudthormssön kundgjör, at han med Samtykke af sine Brödre Olaf, Thorbjörn og Joan Gudthormssönner har givet sin Brodersön Nils Olssön sit Kjöbegods Berge, hvorhos Olaf ogsaa fraskriver sine Börn Ret til at paatale denne Gave.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se fölgende Brev, nedenfor No. 256 og ovenfor No. 200.)
Alle dandemen thetta breff ssee eller høre læssas helssar Fasthe Gudsormson kerlika met gud ok sancte Olaff konungh, kunnocth gørendhe at iak kerlika vnth ok giffuet haffuer myn brodherson Nielsz Olson myth køpegosz Berghe met aaker ok engh hult ok haghe vatn ok vedhestadom ner by ok fyerre alszingen vndhentakne som bætthre er haffue en aan ath vare til [186 aar1509] odalsz ok æwerdeligha egha, thesse fornempde gaaffuer gaff iak met myne brødhresz jaordh ok samtykt Olaf Torbyøn Jogan Guttormsøner Jtem kenness iak for de Olaff Guttormson at myne barn skulle aldrigh haffua nokoth tiltal [haffue oppaa thenne forskriffne gaaffuer thyl ythermere skæl skyel bidher iak Ffaste hederlik man her Nielsz kyrkeprest j Brvnfflo Hans j Sødergaardh om theris jnsigle ok iak vpnempde Olaff bydher Maans Hanson laghman om sith insigle nydhen vndher thetta breff scriptum Brwnfflo Anno dominj md nono jn vigil(i)a Sancti Bartolomei etc.
Gotske Björnsön, Guardian i Graabrödre-Kloster i Throndhjem, erkjender at have oppebaaret af beskedelig Svend Nils Olssön Værdien af en Vaags Gryde, som var givet Klosteret i Testamente for Faste Gudthormssöns Sjæl, hvorfor skal læses 20 Messer.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Spor af et paatrykt grönt Voxsegl i Vesicaform. (Se foregaaende Brev.)
Thette bekennes jagh brodher Gotzsk Biørnsson garden j Graabrødhre Kloster j Trvndhem met thet mitt opne breff at jegh haffuer oppe baarith aff beskelig swen Nilss Olsson fwllisth for i vage grydthe som vor gyffuen j testemente tiil for e kloster j Trvndhem for Faste Gwtormsson siel j Awnesstet hwes siel gud nodhe Tiil ythermere wissen her om trvcker jegh myth Signet nædhen for thette breff som geffuit wor j Trvndhem [maan- mandaghen nesth for sancte Morthens dagh aar efter gudz byrd Mdix Jtem xx mæsser oc for hans siel j for de kloster
Söstrene Gudlög, Gertrud og Margit erkjende, at de have overladt sin Broder Olaf Thorkelssön sit fædrene Gods i Ysteby og derfor modtaget 38 Mark hver.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Brevet har kun havt 1 Segl, der mangler. (Se Brev af 26 Januar 1548 nedenfor.) [187 aar1509] 
Thet bekeniss vy effther screffna sistra [Gulogh och Gertrwd och Margeth ath vy kerligha vnth och afflatidh haffwa varom brodher Olaff Tørkilsone vart retthe fædherne j Ysteby huss jordh aker och engh vathn och vedhestadhe ner by och fyæran alz engo vndan takno som bætre ær haffwe en mystha och ther gaff han vss fore twa marker [oc xl mynne en xl hwarie vara thy skiliom vy for da systra Gudlog och Gertrwdh [och Marit eyndeler vndan oss och varom arffwom och vndher for da van brodher Olaff och hans arffwa til odhels och æwerdheligha eyio met alle thy som vndher liggher och lighat haffwer fra forno vithnismen Magnus i Engiom Ingemwndh i Lokom Jeppe i Forneby [Lassa i Binom til ythermer skæl och beuisingh bidhiom vy Magnus lagman Ketil Paulson vm theriss insighle nidhan vndher thetta breff scriffuit j Østaby anno dominj M d nono
Margit Jonsdatter erkjender, at hendes Söstersönner Sten og Sigurd Olafssönner have givet hende 3 Mark for Arven efter hendes Broder Vigar, hvilke hun har skjænket Huseby Kloster, da hun var i Uvished, om Arven tilkom hende eller Söstersönnerne, der endvidere have undt hende et Kvernstöd i Bækken, som ligger til Viken i Nes Sogn samt en Notevold sammesteds.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se No. 165 ovenfor og No. 234 og 238 nedenfor.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Margit *Jongansdotter i Kluxas ath beskedelige men Sten ok Sigurd Olaffsøner haffwa giffwit mik iii mark i sono for then arff som fallin war effter min brodher Vigar gud hans siel nade, effther thet ath iak ey fulkomlika visthe hvarth heller mik bordhe then arff eller ok mine systersyner for de Sten ok Sigurd tha gaff iak fornemfde peninga thil Hwsaby kloster for theris siel som them met retthe bordhe fframdelis haffwa ok vpnemffde Sten [188 aar1510] ok Sigurdh vnth mik eth qwernastædil i them bekkenom som ligger thil Viken j Ness Sokn hwar mik ok mina erffwinga besth tekkis ok ther thil en notawal thil æwerdeliga ego Thy giffwer iak tidnemffde Steen ok Sigurd ok theris effterkommande quith ok frii ok alstingis athalaløsa vm for de arff ffor mik ok mina retthe effterkommande swa i mattho ath inghin skal gøra them ok theris arffwar nakath qwal eller hinder ther vm effter thenna dag Thyl ythermere sannind her vm bidher iak min bonda Laffrens Svenson ok Kætil Olaffson ath the sin insigle hengia for thetta breff Scriptum Anno domini M d decimo ipso die Tyburcii et Valeriani mar[tirum]
Sten i Viik
Brödrene Sten og Sigurd Olafssönner erkjende, at de have overdraget sin Moster Margit Jonsdatter et Kvernestöd, som har ligget til Viken i Nes Sogn, tilligemed en Notevold sammesteds og 3 Mark i Penge, som hun gav til Huseby Kloster, for den Tiltale, hun havde til dem for Arven efter Vigar.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl (Bomærker) vedhænge. (Se foregaaende Brev.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennoms vi Sten ok Sigurd . . . . . ath wii kerlika vnth ok *aff afflathit haffwa, vaar modersyster Margith Jonsdotter eth qwernastædil som ligath haffwer thil Viken i Neess sokn liggiandis hvar henne eller hennis erffwinga besth tekkis, ok en nota wald j sama egor, ok ther thil iii mark peninga som hon gaff thil Hwsaby kløster, før thet thiltal hon haffde thil oss vm then arff som falin war effter Vigar gud hans siel nadhe Thy skylie vi ffor de quernastædil ok nota vald vndan oss vaara arffvar ok vnder for de Margith Ionsdotter ok henniss erffvinga thil odalss ok æuerdelika egho ok thil en obryteliga stadfesto Thil ythermere sannindh her vm bidie vi beskedelig man Kætil Olson ok Hans i Sødergard at the sin insigle hengia for thetta breff Scriptum Anno domini Md decimo ipso die Tiburcii et Valeriani martirum
thil Kluxass
[189 aar1510] 
Den udvalgte Kong Christiern (II) tager Jemtelands Indbyggerne under sin kongelige Beskjærmelse og stadfæster alle de Friheder og Retterböder, som hans Fader Kong Hans og tidligere Konger i Norge have givet dem.
Efter Afskr. p. Papir fra förste Halvdel af 16de Aarhundrede i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 10. b). Uden Bekræftelse og Forsegling. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 45-46.)
Wii Cristiern med gudz nade Reth arffuingh thil Norgis riige vtwald koning till *thil Dammark ok Sweriige, Hertugh i Sleszwigh Holstein Stormarin ok i Ditmersken Greffue i Oldenborigh ok Delmenhorst Gøre alle witherligth ath wi aff ware sønderlige gunst ok nade haffua tageth ok vndfangithz ok med thette waarth obne breff taghe ok vndfange alle waare kære vndersatte ok almwge som byggia ok boo j Jempteland alle theris godz hion ok tienere vti ware konunglige Hegn vern frid ok beskermingh besynderlig ath forsware ok fordegtinge thil alle retthe maal Ok vnne wii ok stadfeste med thette warth obne breff them alle the friihether nader ok rettebøter som høgborin første Koningh Hans war kære Herre fadher ok andre ware forfæter framfarne koninger j Norgie them nadelika vnth giffwith ok stadfestith haffwe Sva ath the svadan nadher ok rettebøter nyde brwke ok behalle mwe ok skule Swa lenge war nade thil sigher effter thy som the breffwe them ther om giffne ythermere wthwise Thy forbiwde wii alle ware fogeter ok embitzmend ok alle andre them her emoth ath hindre eller hindre lathe møde platze dele eller wthi nakre matthe ath wforrette vnder warth koninglige heffnd ok vrede Giffuith paa warth sloth Agersshwss tistagin nesth effther hellige korss jnuencionis dagh aar effter gudz byrdh Mdx vnder warth signet
Ketil Olafssön samt Martin og Anders Karlssönner erkjende, at de ere blevne forligte med Anund Gudthormssön i Tand, der skal have halve Vi, mod at han har givet dem 6 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. De 2 förste Segl vedhænge, utydelige; 3die mangler. (Jfr. No. 117 ovenfor og Dipl. Norv. III No. 1017-1019.) [190 aar1510] 
Thet bekennomss vy efftherscriffne Ketil Olaffson Marthen Karson Andherss Karson ath vy haffwe giort en sone och sæmye med Anwndh i Tandh i sa matthe ath Anwndh skal haffwe halfft Vy med allom tillwnnendom och ther gaff Anwndh oss vi marker fore i godhuilia och them for de vi mark haffwe vy fornemde Ketil Olaffson Andherss Marthen Karsøner vpburidh oss til fwlle athnøio thy skiliom vy vpnemde Ketil Olafson Andherss Marthen Karsøner for de Vy halffth vndan oss och varom arffwom och vndher Anwndh Guttormsson och hanss arffwa til odhelss och æwerdheligha eygho thenne sona och semye var giordh j thenne dande manna nerware som var Magnus laghman Pedher i Sandom Larss i Kluxass Fasthe Guttormson Guthzorm i Grenvik Joan i Vikan Jeppe i Blekom Olaff Bardhson thil ythermer skel och beuisningh henghyom vy fornemde Magnus laghman Larss Swenson Ketil Olaffson syn insigle nidhan vndher thetta breff scriffuit j Tandh sancte Halffwards dagh anno dominj M d x
Anno 1638 den 18 Maij lest paa Aast(ed)erne i Vie. Hans Ankersen. Egin hand.
Daniel Olafssön erkjender at have solgt til Anders (og Peder) Ketilssönner halve Sletta i Brunflo Sogn, som er deres Hustruers rette Odel, og derfor at have oppebaaret 15 Mark Sölv i Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Daniel Olaffson met tesso nerwarandis breffwe ath iak met beradno mode ok godum vilia kerlika vnth vplathith ok saalth haffwer skælikom mannom Anders Kæthilson ok [Pedher Kæthilson , halffwa Slattha liggiandis i Brwnflo sokn theris hwstrwr retthe børd ok odal for xv mark i silffwer ok peninghe kenniss iak for de peninge vpbwrith haffwa thil fullo ath nøgio ok alla Thy skil iak for de halffwa Slattha vndan mik ok mina erwinga ok vndher for de Anderss ok [Peder Kæthilsøner ok theris effterkommande met allo thy ther vnder ligger ok ligat haffwer [191 aar1510] aff aller i vatho ok i torro ingo vndanskildo thil odalss ok æwerlica egho thil en obrythelica stadfesto Sva ath hulkin som thetta køp vil riwffwa eller riwffwa latha skal swara effter thy lagh giffwa war thetta køp giorth ok met lagum ok vithnath vnder viii fastha Olaff Svenson Halward i Wiik Gudzsorm i Helle Siffrid i Ope Peder Andersson Jon i Ope Jon i Wiik Hemming i Henningsgard thil ythermeer sanindh her vm bider iak Magnus Hansson lagman Hanss i Sødergard ok [Laffrens i Kluxas ath the sin insigle hengia for thettha breff Scriptum anno domini M d decimo die Briccii episcopi
ihtt skint j skatt och inghen andhen hogghe
Tolv Mænd kundgjöre, at de dömte mellem Halvard i Viken og hans Brödre samt Eskil i Sinberg paa den ene Side og paa den anden Sigurd Olafssön og hans Brödre angaaende et Gods Dödmannevik, som Halvard paastod at være sit Odel, og hvorfor Sigurd havde et 60 Aar gammelt Kjöbebrev, der dömtes gyldigt, medens Halvard og hans Brödre skulde have 5 Mark og Eskil 5 for deres Odel.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se ovenfor No. 233-34.)
Alle dande men som thetta breff se æller høra at læsas helsom vy effther scriffne Kætil Olaffson Pædher j Sandom *i Fædhstadhom Øryan i Haff Andhers i Byærme Henryk j Hallem Olaff i Blødhung Andhers Erykson Lasse i Bynom Fasthe Guttormson Martthen j Fanes Paul i Jacopsas kerlig met gudh ok sancte Olaff kanwng kwnnocth gørande ath arom effther gudz byrdh tusandh fyra hwndradh pa thet tyende ar varom vy j dom nemde pa varth vapnating j Hakas aff kanwnghs vmbosmanne myllom Halffwardh j Vyken ok hans brødher ok Eskil j Synberghe pa then ene /-j/wo pa then andre /-j/wo Sigurdh Olaffson oc hans brødher vm ith godz Dødhemane viik hether kraffwe vy for de domsmen bæggias theress vithne fram ok komo fram for de Halffwardh met synom methyælper ok sadhe være sith odhel ok Sighurdh ok hans *hans brødher hadhe skelighen breff for sig ok hadhe thet køp stath i lx ar fwnnom vy tha ey annadh fore ret [192 aar1510] the en køpit skulle blyffwa met fullo magth effther the sonor ok sæmyor som ther var pa gyorth hadhe ok for de Sighurdh ok hans brødher giffuit x mark j sone offwan pa køpit ther dømdom vy v mark j gen aff them x markom ok them skulle Halffwardh ok hans brødher haffwa for syna byrdh ok odhel ok v mark gaff Sigurdh ok hans brødher Eskille fore syna byrdh ok odhel ok sidhan skal thetta mal alryk ythermer vpresingh haffwa var thetta var ffuller dom ok laghmans orskurdh scriffuit som for sighiidh til ythermer *be beuisning hengyom for de domsmen Pædher j Sandom Kætil Olaffson syn insigle met laghmanssen(s) nidhan vndher thetta breff
Almuen i Herdal i Norge beder Hr. Svante (Sture), Sveriges Riges Forstander, om at den beskedelige Dannesvend Simon Jakobssön, der har et godt Rygte iblandt dem, maa faa igjen de Penge, der bleve ham fratagne i Vesteraas i Sverige.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Spor efter 6 paatrykte Voxsegl.
Euænen kerelikan och *kerelikan helsan i gudhei och Sancte Oluff konungh verdughan here here Suanttha Swerias rikin forestandher thetta kenums vy fatik bøyndher och bookare som bygia och boo i Norrie i Herdal i Trondemss biskup dyme om ena vithnæssbørdh beskidelichen danda sven som er Syman Iacobsson jtem iak Jogan Jonson kørkia presther i Heida sokn jtem Iacob Gutlefson Symans fader jtem Byrn Andresson lensman jtem Joan Pederson biscups lenssman jtem menugen almogen vttanss lanss och in nan [landz tha haffuer han eth danda svens ryctha oppa sek, inggan kan hannum annet til legia i vorth land jtem ty bydia vy menughan almogen fatik och rik besinnerlikan verdwghen here here Svanttha [och the vm the fore nempder peningher som honum var franthakiath i Sveria i Vesterass thi villan gyra fore gud skul och fore [vor fatik bøn skul at han kunna faa them i gen thetta ær voor kerelikan bøn til eder herdoom scriffuit i Herdal i Heida annan dag paska opp vnder voor [193 aar1511] incigil vor kørkia her incigil lensmans incigil Jon Andreson incigil Larens Pederson incigil Hafftor Pedersson incigil Peder Martinsson incigil trykum vy voor incigil nedan vnder thetta breff som vaar ipso die Anno domini
Væbneren Olaf Galde, Hövedsmand over Jemteland, Mons Hanssön, Lagmand sammesteds, og 12 Mænd bevidne, at de dömte i en Sag mellem Olaf Sverting paa den ene Side og Laurens i Svidviken paa den anden angaaende Halvdelen af Nordre Öyasjö, som Laurens´s Moder havde solgt til Olaf, uden at lovlig Opbydelse havde fundet Sted, hvorfor den igjen tilkjendtes Laurens, medens Olaf skulde have sine Penge (12 Mark) igjen og beholde sin anden halve Del af Gaarden, der var hans fædrene Gods.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. Forb. med Brev No. 244 nedenfor. (Se ovenfor No. 189 og 224.)
Thet bekenniwmss wi effther scriffna Olaff Galle aff vappn Høfuisman offuer Iempte landh Manss Hansson laghman ther samma stadss Ørian i Hoff Kætil Olsson Torre i Gælø Pædher Torsson Gwdzorm i Henddlom Steen i Myla Karl Laurensson Ioan Hendriksson Hemmingh i Mordwik Michel i Biørnsciø Gwnnar i Mysciø Paual i Jacobssasen, ath kom i rettha for oss oppo rettha skattingha i Reffswndha Olaff Swertingh paa then ena sidan paa andra sidhan Laurenss i Swedwikin Olaff Swærtin haffdhe halffwan gordin Norra Øyiasciø som Laurenssa modher solth haffdhe ok war ekke laglegha wpp bwdith Thy fwnno wi saa for rettha ok fullan dom oppa giordhom ath Laurenss skal haffwa i gen sith rettha mødherna i før da halffwa Øyiasciø ok giffa Olaff Swertin xii mark Olaff sith fædherne som ær andhan halffwan Øyiasciø ok Olaff Swertingsson breff *ogidl for thy the waare ey met lagwm giorth haa her oppa talar swara eth fulth domroff ok lagmanns vrskordh, Til ythermera skæl ok bewisningh tha latha dandhe men hengha sin insiglæ som ær Monss [194 aar1512] laghman Kætil Olsson Laurenss i Klykssaasin Sewasth i Taffwaness nedhan vndhe(r) thetta breff som giorth ær Anno domini millesimo quingentesimo duodecimo fferia 3 a post purificacionis Marie
Brynjulf Jonssön i Bonarfen erkjender at have solgt til beskedelige Mænd Sven og Arvid Olssönner i Stafsæter en Eng paa Holmen i Jærsö ved Navn Kjöbedike for 14 Mark, hvilket var deres Odel, ligesom de ogsaa ere odelsbyrdige til alt det Gods i Bonarfen, som han sidder paa, da hans Fader ikke var ægtefödt.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akademien i Stockholm. Spor af et bagpaa trykt Segl i gult Vox. (Se ovenfor No. 229.)
Bekennis iak Brynnilff Ionson j Bonarffuen ath iak haffuer solth hederleghum manom Ssven Olson oc Arwidh Olson j Stafsether, eth engh j Iærsø som kallas Kioppe dykke vppa Holmen for xiiii mark redæ peninghe hwlket som ær theris retthe børd *børdh oc børdugh, ære dhe pa alth thet som iak sitther pa j Bonarffuen, epter dy myn fadher ikke *echke var, her ær alth myt kiøpe godz aff deriss børdh j Stafseth(e)r som iak sether vppa, Jtem haffuer oc iak næmpth *damdemen, ther til som skatthet thet for de engh for peningh, som ær Symon Martenson Olaf Olson j Skrykæs vikh oc Hans Stigh son Per skynnare j Vikh oc myn eien son Olaf Brynnilson var vppa samma kiøp oc skatingh hwlkit de for de men fulleghe tel staa at the hafue skatthet [ret at de ville beie sek sa gud til hielp at thet var reth skatthit, Tel [yter mere visse ath sa j saningh ær, bedis jak hederlegh mandz inscegel vppa ryghen a thetta breff her Symens kyrke prester j Lywsdalh, Oc scrifuit ær j Liwsdalh sancte Siffridz dagh Anno effter gudz børdh Mdxii o
[195 aar1512] 
Fire og tyve Mænd bevidne, at de opgik Dele imellem Eierne af Remme, Stomnagerd og Nyland og tilfandt de to förstnævnte Gaarde Fisket indtil Aaens Udlöb i Helgesjöen, hvortil Nyland ingen Ret skulde have.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. VI No. 431 og Brev af 1525 nedenfor.)
Thet bekennis vi efftherskriffne Tore Arneson Sigurd i Bergie Sten i Brekke Olaff i Lundhe Tiuath i Liden Jacob ibidem Jon i Mørvik Tomoss ibidem Pedher i Toot Bent i Vik Sven i Saade Erik i Brattheland Kæthil i Otthesiø Sven ibidem Marthin ibidem Erik vit Aa Jon i Okker Anders ibidem Olaff i Sylsio Bencth i Byom Jon Symonson Olaff Erikson Jon i Berghom Øndh i Brategh, ath vi gingom proff millom Remma mannum Stomffnegerdz mannum ok Nylandz mannum gingho vi thetta proff thet rettheste ok sanneste vi kunnum ok funne sva met rettho proffwe ath Stomnegerdzmen ok Remmismen [skulle haffue fisketh thil i Helgasiønom i Aarosith ok Nylandz mennene proffvade vi i fraa thetta proff ville vi bæra ok sveria hvar som behoff gørss Thil ythermer bevisningh her vm hengie vi vaar insigle for thetta breff som insigle haffwandis æra som er Jon Symonson ok Anderss Olaffson ok vi flere bidhie Jon i Malwnge ok Biøren i Øn vm sin insigle met varum Scriptum Anno domini M d xii dominica quinquagesime
Gislög og Gunhild Pedersdötre erkjende at have solgt sine Dele af Gaarden Brateg i Karl Sogn til Önd Ottarssön og at have oppebaaret Betaling, hvorhos Gunnar i Selsvid og Jon Bagge erkjende at have modtaget Erstatning af Önd, for hvad de have udlagt for den afdöde Peder i Brateg.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.-, och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 3 Segl vedhænge de 2 sidste (Bomærker) utydelige. (Se ovenfor No. 161.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekenniss iak Gidzløgh Pedersdotter ath iak met beradno mode ok godhum vilia kerlika vnth vplathith ok saalth haffwer beskede [196 aar1512] likom manne Øndh Otarson en halffwan gaard som Brateegh hether pa iii melingha minne som ligger i Karl sokn for xviii mark i silffwer for vthan iii mark i jern kenniss iak fornemffde peninge vpbwrit haffwa mik thil fullo athnøgio ok alla item kenniss ok iak Gunnil Pethersdotter mik haffwa saalt vpnemfde Øndh Ottarson iii melinga i forsagda gaard Brategh for j p d kopor ok en mark i smidhe ok er nu bethalath thil takka jtem kenniss ok iak Gunnar i Selsvid ath iak bar vp aff vpnemffde Ønd Ottarson j pundh kopor ok j mark i smidhe som iak vthlagt haffde Pedher i Brateg gudh hanss siel nade jtem bar ok iak Jon Bagge vp j aklede ok en mark i smidhe aff tidnemffde Ønd Ottarson som iak vtlagde i hans gel Redher i Brateg Thy skiliom vii alle forsagda halffwa gaard Brategh vndan oss ok vara erffvinga ok vnder vpnemffde Øndh Ottarson ok hanss erffvingar effther han akæraløsth for hvariom manne thil odalss ok æuerlika egho met allo thy ther vndher ligger ok ligath haffwer aff aller thil en obrytelica stadfesto var thetta vitnath ok stadfest vnder beskedelike men Olaff Greisson Olaff Martenson Anderss i Stomffnegerd Jon Martenson Greiss i Stømfnegerd Sven Ottarson Thil ythermer sannindh her vm bidie vii Magnus lagman Hanss i Sødergardh ok Paual i Hoff ath the sin insigle hengia for thetta breff Scriptum Anno domini M d xii die Tiburci et Valeriani martirum
Olaf Vidfastssön, Lagmand i Throndhjem, stadfæster en Dom angaaende Öyasjo i Jemteland, om alt forholder sig, som deri er angivet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet, der forbinder Brevet med No. 240 ovenfor, mangler.
Tes bekennis ieg Oluff Vitffastsson lagman i Trondhem ath jeg haffuer ransaket och fforffaret thetta med hengendis breff och ær thet ssaa ssom ffor the gode men ær kommet tha ssamtycker och stadffesster iegh theris doom och med myn orskord til ssanindh her om *om henger iegh mit jncigle nidan thenne orskord ssom ieg beffæsster (med) myn handscrifft och incigle datum Nidrosie anno domini Mdxij ipso die Iohannis baptiste
[197 aar1513] 
Olaf Thordssön erkjender at have solgt til beskedelig Mand Erik Ragvaldssön i Hof saa megen Jord i Hof i Frösö Sogn, som hans Hustru og Værbroder havde arvet deri, og derfor oppebaaret 8 Mark i Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Olaff Tordson met thetta mith opne breff saalth haffwa beskedelikom manne Erik Ragwaldson byggiandis man i Hooff paa Frøssøy Sokn swa mykla jord i ffornemffde gard Hoff som min hwstrv ok vesbrodher min atthe theris retthe arffdedeel som iak i befelling haffde for viii mark kennis ok vpnemfde peninga vpburith haffwa thil fulla athnøghio ok alla swa ath mik vel nøgier Thy skil jak fornemffde pardel i Hoff liggiandis vndan mik ok alliss vare erffwingar ok efftherkommande ok vndher vpnemffde Erik Ragwalson ok hanss erwingar effther han met allo thy ther nw vnder ligger ok ligath haffwer fra forno ok nyo ingho vndan takno thil odalss ok æwerdelika ego war thetta køp giorth met en obrytelika stadfesto, godhum mannom nerwarandum som er Erik j Vaglem Olaff i Vaglem ok Anderss i Wiik Thil ythermer bewisningh her wm bidher iak Hanss i Sødergaard ok Hemming i Krokum ath the sin jnsigle hengia for thettha breff Scriptum anno domini Md xiii jn vigilia epyphanie
Den udvalgte Kong Christiern (II) stadfæster sin Faders Brev og tidligere Domme, hvorefter Brevviseren Nils Olafssöns Fader og Farbroder, Olaf og Faste Gudthormssönner, tilkjendtes hele Faxneld i Arv efter Hustru Radgerd.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Se ovenfor No. 168 og 183 samt nedenfor No. 258 og 261.)
Wii Cristiæ(r)nn met guds nade rett arffwing till Noriges riige vdwaldt koning thill Danmark oc Swerig hertug i Sleswig Holsten Stormarnn oc i Dytmerschen greffwe i Oldenborg oc Delmenhorst giøre alle witherligt at thenne breffwiser Niels Oluffsson haffwer nw haffd her for oss eth wor kiære herre faders breff [198 aar1513] lydendes at hans nade vndte oc tillodh at Faste Guttormsson skulle nyde oc beholde then arfft oc godts efftir hustro Radgierd om han wor nærmer skyld end the andre ther om met hannom trætte Samledes bewiiste han och met breff oc dannemens jnsegel at wore lagman oc xxiiij lagrættes mennd ther i Empteland haffwe dømpt Oluff Guttormsson hans fader same arfft allt Faxnelle till efftir for ne hustro Radgierd oc Giord oc Rikard theres brødere oc arffwinge aldeles fraan Tha hafwe wii nw aff wor sunderlig gunst oc nade sambtyckt oc stadfest thet wor kiære herre faders breff oc samledes sambtycke stadfeste oc fulborde wii then wor lagmans oc lagrættemends dom han poæ for ne arff haffwer, melendes then aldeles wedt macht at bliffwe swo lenge noghen ander kommer for oss met bæthre bewisning Thii forbywde wii alle ehwo the helst ere ellir were kwnde serdeles wore fogder oc embitzmenn for ne Niels Ollsson her emodt poæ for ne arfft at hindre hindre lade ellir nogher ythermer forfang at giøre vnder wor hyllest oc nade Giffwit vtj Wiborg Sancte Dorothee dag aare etc. mdxiij vnder wort Signete
Relator dominus per se
Margit og Anna Olafsdötre erkjende at have solgt med Samtykke af sine Ægtemænd sin Arvepart i Nidergaard i Karl Sogn til sin Broder Aake Olafssön og derfor at have oppebaaret 14 Mark i Sölv og Kobber.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 3 Segl vedhænge 2, utydelige. (Se nedenfor No. 257.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis vi Margith ok Anna Olaffsdøter ath vi met vaar hvsbønders radhe ok samtykth salth haffva war brodher Ake Olaffson war arffdedel ok iordhaparth i Nidhergardh for xiiii mark i silffwer ok kopor bekenniss ok wi for de systra the xiiii mark vpbwrith haffwa oss thil fullo atnøgio ok alla thy skyliom vi fornemffde jordeparth i Nidergard liggiandis i Karl sokn vndhan oss ok varum arffwm ok vnder vpnemffde vaar broder Akie Olaffson ok hans erffvingar effther han thil odalss ok æwerdelicha egho met allo thy ther nw vndher ligger ok ligat haffwer fra forno ok nyo ingho vndanskildo som bætre er ath haffwa en aan ath vara [199 aar1513] Skal thetta køp vara obrytzligith effter thenne dagh thesse efftherskriffne dandemen thil vitnis Rolff Greisson Olaff Marthinson Jon Marthinson Thil ythermer forwarilse her vm bidher iak Magnus Hanson lagman i Jempteland ok Hans i Sødergard ok Anders Olaffson vm sin jnsigle ath hengia for thetta breff Scriptum Anno domini Md xiii dominica quinquagesime
Ingeborg og Katharina Sigurdsdötre erkjende at have solgt en Trediepart af sin rette Arvedel i Vestanaar, og hvad de eiede i Retan, til sin Broder Olaf Sigurdssön og derfor at have oppebaaret 4 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se ovenfor No. 125.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennomss vi Jngeborg Sigurdzdotter ok Katerina Sigurdzdotter ath vi met beradno mode ok godhum vilia kerlika vnth ok saalth haffwa varum brodher Olaff Sigurdson en tridie parth aff vaar retthe arffdedel i Vestanaar ok alth thet vii athte i Rætan for iiii mark, kennis ok vii for de systra the iiii mark vpbvrith haffwa oss thil fullo atnøgio Thy skilie vi for de tridieparth i Vestanaar vndan oss ok vara erffwinga ok vnder fornemffde Olaff vaar broder ok hans retthe effterkommande thil odalss ok æwerdeliga ego met alth thet ther vnder ligger ok ligat haffwer fra forno ok nygio jngo vndanskildo Var thetta køp vitnath vnder tesse effterskriffne dandemen Biørnkarl i Sillabaccha Anders i Gidzlass Tore i Hellom Henrik i Bakka Thil sanningh her vm bidhie vi beskedelighe men Laffrens i Kluxas ok Biørnkarl i Sillabaccha vm sin insigle ath hengia for thetta breff Scriptum Anno domini M d xiii ipso die Gregorii pape
vm Vestanaar
[200 aar1513] 
Gudlög Nilsdatter erkjender at have solgt Halvparten i Skurestad til beskedelige Mænd Jeppe Sigurdssön i Rosseby og Lasse Jonssön i By for 16 Mark i Sölv og rede Penge; hendes Husbond Aasvid paa Braaten medbesegler.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1066.)
Alle the dandemen som thetta breff hendher fore komma bekænnis jak Godeløgh Nielsse dotter met tesse minæ næruarandis øpne breue ath jak hauer solth ok oplatith helfthen j Skurestade beskedeligom mannom Jæppe Sygursson j Rosseby ok Lasse Jonsson i By for xvi mark pæninga holke pæninga jak kiænnis mik redeliga opborith haua ok ekke j annath verdh æn i goth sylff ok rede pæninga ok effther thy ath saa ær j sanningh thaa afhendher jak migh for de halffdel j Skorestade ok minom arwom ok til egnar thenne dandemen Jæppe Sygursson ok Lasse Jonsson ok theris arvom met hws jordh aker ængh skogh ok skyul j vaathaa ok torro nærby ok færre jngo vndhan tagno som ther aff aldher tilligath *halligadt hauer til æuerdeliga ego Til ytermere visso ath saa ær j sanningh ok breffens bætre forwarningh thaa bedis jak hederligs mans insigle [Pædher Gyns hengiandis nidhan for thetta breff effther thet jak ey siælff insigle hauer [som g hengiandis nidhan for som giu(i)th ok skriffuith ær aren effther gudz børdh Md paa thet xiij synnadaghen næsth efther helgelikomme dagh Ok thenne ære ther vitne ouer varth køp Jens Vagh j Kyrkebyn j Vika sokn ok Aassuidh paa Brothen min hosbande
Felix Enarssön erkjender at have solgt halve Fastegaarden til sin Broder Sven Enarssön for 43 svenske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Se ovenfor No. 153 og Brev af 1525 nedenfor.)
Alle the dande men thetta breff hender for at komme see eller høre læsas bekennis iak Ffelix Enarson met tesse mina vppna breffwe mik salth haffwe minwm broder Swen Enarson [201 aar1513] halwan Fasthegaarden for xliij Suenske mark i gode rede saa mik vel ath nøger Ty vndanskil iak for de Felix for de haluan Ffastegaard vndan *mi och minwm aruwm och vnder adernende Swen ock hanss ar(u)wm til ewerdelica eghe met aaker och engh hwlth och hage vantn ock vedesthade nær by och ffierre alszingen vndantagande som betre ær haffwe en aan ath vara tel ewerdeligha eghe var och then køp giorth met viij faste som ær Ørian j Hoff Rek aa Swensaass Paawel j Jaxaas Erik i Sidhe Iøsse i Swen(s)aass Pæder ther samastass Biør(n)kal j Sillebakka Anderss ther oc vithnis men Pæder i Myre Iøns i Myre Til ytermere vitnisbørd om thetta køp thaa bedis iak hederlik och beskedelike men om syn insigel her Niels i Owik prost i Iempteland Maanss Hanson lagman ther samastass Ørian i Hoff Anders i Billestadhe neden ffor thetta breff som scriwith [var j Owik Anno dominj M d xiij o lørdagen for sancte Bonifacij dagh etc.
Thord, Ketil og Olaf Olafssönner erkjende, at de have solgt sit fædrene Gods i Heridal til sine Frænder Olaf, Enfaste og Ketil Jonssönner og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Spor af 3 paatrykte Voxsegl. (Se Brev No. 59 ovenfor.)
Allom mannum som thetta breff se eller høre skal thet wæterlykit wara at jak Tordhe Olaffson ok Ketyl Olaffson ok Olaff Olaffson thesse kennumss wii ok tyl sta met thesse waare vpne breffue ath wii haffuum salth worth fferne som ligger j Heridal haffwm wii selth worum frendrum ffor ne Olaff Jonsson ok Enffaste Jonsson ok Ketyl Jonsson ffor ewerdeligh egho ok kennis jak Tordhe Olaffson ok myne brodher ok ffwllelighe tyl stovm thet wii haffuum vpboridh helan penyngh ok halffwan oss tyl wel nøghe ther met skyllyum [vndan wij vndan oss ok worum erffwinghum ok vnder ffor ne Olaff Jonsson ok hans broder ok theris erffwingher som tha her til withness wore Jon Rwlffson Olaff Gwnnarsson ok Olaff Eriksson met øtther mere wiissa ok bedher sannæn thaa badess wii her dannæ mens jncighle ffor thette breff [202 aar1513] ffor ty saa ath wii haffuum ykka jncigle sylffwæ vndher myth jncigle Jon Rolffson ok Olaff Gwnnarsson ok Olaff Eriksson Anno dominj M d xiii jn die Mattei appostoli
Tolv Mænd kundgjöre, at de dömte mellem Peder Magnussön i Valle og hans Brödre pa den ene Side og paa den anden Sten Lafrenssön i My, der havde kjöbt en Jordepart ved Navn Vallerud, som Olaf Thormodssön havde solgt paa den Betingelse, at om den atter blev tilfals, skulde den komme tilbage til Valle, hvorhen den nu dömtes, mod at Sten fik sine Penge tilbage.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas helse wii xii som her effther neffnes Jon i Malunghe Olaff i Koxstad Lasse i Bynom Anders i Enghie Hemmingh i Opetan Kæthil i Berghe Pedher i Myre Vikward i Rasth Pawal i Torp Erik i Mardstadh Enar i Aakerengh Jenss i Rasth, kærlika met gudh ok sancte Olaff koningh, kunnogth gøre vi ath arwm effter gudz børdh twsande ok femhundrath aar pa thet tretthendhe aareth aa rettho lagthinghe paa Sprotheydhith i Ffrøssøyar Sokn, ath wi nemffde ok kraffdhe warum aff kouungs lensmanne en doom ath sithia emellom Pedher Magnusson i Walla ok hanss brødher, pa then ene sidho, pa then andre sidho Ssten Laffrenson i My, klagadhe fornemffde Pedher Magnusson thil Sten Laffrenson thet han olagligha køpth haffdhe vndhan honum ok hanss brødhrom en iordhaparth liggiandes nessth offwan fore Walla, ffordhumdags kallandes Vallarudh hulkin jordheparth Olaff Tomosson salth haffdhe swa i mattho ath varth then jordheparth foosth eller falth tha skulle thet komma vndher Valla i ghen, ransakadhe wi thetta maal met beggiss theras skel, haffdhe ok fornemfde Pedher Magnusson skelig breff swa lwdandes ath Stenss fadher Laffrens i My var for nøgdher vm sith bytthe aff sinom brodher Olaff Tomosson i Walla thil fulnadha, hulkin breff wi gilladhe swa ath the skulle obrutlegha hallass effter thenna dag, fwnno wi ok swa fore retthe oc en fullan doom oppa giordhum, ath effther thet then fornemffde iordeparth varth fosth ok faal, tha skal vpnemfde [203 aar1513] Pedher Magnusson ok hans brødher then fornemfde iordapart egnas vndher Valla ighen thil en ewig thid ok fornemffde Sten thil sina peninga ighen Thyl ythermer forwarilse her wm hengie vi var insigle for thetta breff Magnus Hansson lagman Halffward Gunnarson vnd(e)rfoget Enar i Akerengh Hans Karlson Skriffuit som før sigher
Fire og tyve (dvs 18) Mænd kundgjöre, at de af Landsfogden, velbyrdige Olaf Galde, vare opnævnte til at dömme imellem Hemming i Mordvik og Thrond i Stafre angaaende Fisket i Gim, hvorpaa Thrond havde gjort Hemming Forfang, og da denne ved et Provsbrev af 3 gamle Mænd beviste, at Fisket eiedes halvt af Mordvik-Manden og halvt af Brunflo Kirke, afgjordes Sagen i Hendhold hertil.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 705, 766, 887-88 og 1053 samt No. 215 ovenfor.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas helse wi iiii ok xx som her effther nemffnes Yøren i Hoff Kæthil Olaffson Karl i Kluxass Jenss Olaffson Jon Henrikson Paval i Iacobssass Michil i Grimeness Tore i Gelløy Michil i Biwrsiø Olaff i Rindh Olaff i Malgass Peder Tordson Anderss i Foaker Laffrens i Sodvik Anderss Olaffson Enar i Bratteby Halvardh i Vederwik Gunnar i Møsiø kerlika met gudh ok sancte Olaff koningh, kunnogth gørandis ath vi varum j doom nemffde j Reffswnda arum effter gudz byrdh M d xiii pa rettho skattinge aff velbørdogum manne Olaff Galli var landzfogith millom Hemmingh i Mordvik ok Trondh i Staffra klagade Hemmingh for de til Trond i Staffra vm thet forfangh honum var giorth pa sith fiske i Gym hulkith vi ransakade thet beste vi kunne them emellom, hwruledis ther vm var kom tha fram for de Hemmingh met eth *vitnisnisbreff ath iii elste men i Reffsvnda sokn giordhe sith edsvøre ther oppa ath Mordwike mannen athte halfva fiskena i Gym ok halffwa Brwnflo kyrkio, aff aller ingen annet mintess effter then skel ok breff dø(m)ffdhe vi Hemmingh i Mordwik ok Brwnflo kyrkio [vith ath [ath bliffwa then gamble heffd som aff aller varith haffde ok oforfangligith høsth ok war vm theris bygningh thil en æverdeliger [204 aar1513] thid Thil ythermer forvarilse her vm hengie vi war jnsigle nedan for thetta breff Yøren i Hoff Laffrens i Kluxas Kæthil Olaffson Skriffwit aar ok dag som før sigher
Otte Mænd kundgjöre, at de efter en falden Lagthingsdom ransagede et Jordeskifte og Gaver mellem Hardskage-Arvinger, hvorom der længe havde været Trætte, og dömte, at Jens Jussessön paa sin Hustrues Vegne skulde beholde den halve vestre Gaard Landsem i Aas Sogn (Jemteland).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. ovenfor No. 132 og Brev af 1524 nedenfor.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas helsa wi som her effther nemffnes Halwardh i Wik Ingemar i Granbwda Olaff Benctson Erik Benctson Halwardh i Seem Pawel i Torp Olaff Gudfasteson Mattis i Røstadh kerlika met gud, kwngøre wi ath aar effther gudz byr M d xiiii *aar daghin nesth effther sancti Mattias dag vare wii forsamblade effther then doom aa lagtingeno sithin war thet wi skulle medle ok ransaka ith ordhaskiffthe ok gaffwor emillom the Harskagha erffwingar hulkit the langsamblighe haffde nakon widherathningh wm, Ransakadhe wi thetta bythe ok skiffthe ok gaffwor thet likasthe oss tyktis lagum likasth wara met allis thera sam ok handherbandh, ath Jenss Jwsseson pa sinne hustrv wegna skal nw hedhanaff brwka ok behalla thil en ewik thidh halffwan vesteste gardhin i Lanszsem ligiandis i Aass sokn met all sin thilliggilse friith ok frelsth for hwariom manne hulkith [som thil forenne dømpth var ok met en obrythelika stadfesto, ok [var thetta met sva skilordh giorth, sva i maatho ath hulkin som hedhanaff pa fornemffde bythe eller gaffwor gør nakath athal skal haffwa riwffvith lagmans orskwrdh ok xii manna doom ok standhe thetta bythe ok gaffwor sidhan som aadher Thil ythermer sannind her vm hengie wi waar insigle for thetta breff Hanss Karlson som lagboken føre i Iempteland [Esbiørn *Knuctson i Malwnge som giorth er som før siger
Jenss Jusseson i Landzsem
[205 aar1514] 
Kong Christiern (II) tillader Indbyggerne i Jemteland uhindret at kjöbe Skind og andet, som tiltrænges til Skattens Erlæggelse, hvor de kunne erholde det.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 18). Halvark med Levning af et bagpaa trykt Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I. S. 46.)
Wii Christiernn met gudz nade Danmarkis Norgis Wendis oc Gottis koning wdualdt koning till Swerige Hertug wdi Slessuig i Holstenn Stormarnn oc Ditmerskenn Greffwe i Oldenborg och Delmeuhorst Giøre alle wittherligt at wii aff wor syndherlige gunst oc nade haffwe wndt oc tilladt oc met thette wort obne breff wndne oc till lade at wore kiære wndher satte bøndher och menige almwge som bygge oc boendis ære wdi Iæmptelandh mwe oc schulle her effther wbehindret købæ skindh och andenn dell i hwat som helst lænn the them fange kunde till then theris arligenn skath som the oss paa kronenne wegne giiffue skwlle Fforbivdendis alle ehwo the helst ære eller wære kundhe serdelis wore fogether oc Embitzmen for ne wore wndersatte wdi Iempteland her emod hindre hindre ladhe møde platze delle eller i noger mode forfang at giøre wndher wort hyllest oc nade Giiffuet wdi wor stadt Oslow sancti Olaui regis et martiris dag Aar etc. Mdxiiij wndher wort Signet.
Nils Olafssön erkjender at have solgt til beskedelig Mand Laurens Svenssön i Kluksaas en Gaard ved Navn Berg i Lopne Sogn for 100 Mark Sölv, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg., tilhörende Östersunds högre allmänna läroverk. Alle 4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 870 og 1075, ovenfor No. 230 og nedenfor No. 263.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas Bekennis iak Nielss Olaffson ath iak med beradno modhe ok fulkomlikom vilia kerlika vnth ok saalth haffwer beskedeligom manne Laffrens Svenson i Kluxas eth godz som Berghe hether liggiandis i Loffne sokn for c mark i silffwer hulka forskriffna c mark iak kennis mik *vpbwirith haffwa thil fullo athnøgio ok alla Thy skil [206 aar1514] iak fornemffde godz Berghe vndhan mik ok mine erffwingha ok vndher fornemffde Laffrens Swenson ok hans erffwingar effther han thil odalss ok æwerdelika egho, akæraløsth for hwariom manne med allo thy *thy ther nw vnder liggher ok lighath haffwer aff aller jngho vndanskildo med aker ok engh hwlth ok hagha vatn ok vedistadha ner by ok fierre alth thet som bætre er ath haffwa en aan ath wara, var thetta køp giorth med en obrytheligha stadfesto ok viii fasta nerwarandom som swa hetha Jon i Malwnge Kæthil i Monstadh Olaff Jensson Marthin i Bierma Pedher Magnusson Olaff i Vaglem Jenss i Bierme Olaff i Digerness Thil thes ythermere sannindh her vm bidher iak Hans Karlson som lagboken føre i Iemptelandh Yrian Karlson i Hoff Jon i Malwnge Kæthil Olaffson ath the sin jnsigle hengia for thetta breff Scriptum Brwnflo Anno domini M d xiiii jn vigilia sancti Laurencii
Thore Arnessön erkjender, at han med sine Börns Samtykke har solgt til Aake Olafssön en Sösterlod i Nidergaard i Karl Sogn (Jemteland), hvorfor han har oppebaaret 7 Mark i Sölv og Kobber.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se ovenfor No. 247.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Tore Arneson met thetta mith opne breff ath iak met min barna samtykkw ok godhom vilia kerlika vnth ok salth haffwer Ake Olaffson en systerluth i Nidhergard liggiandis i Karl sokn for vii mark i silff ok kopor hulka forskriffne peninga iak kennis mik vpbwrith haffwa thil fullo athnøgio ok alla Thy skil iak fornemffde systerluth i Nidhergard vndhan mik ok mine erffwingar ok theras retthe efftherkommande ok vnder vpnemffde Ake Olaffson ok hans erffwingar effther han thil odalss ok æwerdelicha egho met allo thy ther nw vndher ligger ok ligath haffwer aff aller ingho vndhanskildo var thetta køp giorth met en obrytheliga stadfesto ok vithnath vnder skælighe dandemen som sva hetha Gwmundh i Wik Jon i Selleswidh Thil ythermere skæl ok bewisningh her vm bidher iak Hans [207 aar1515] Karlson som lagboken føre i Iemptheland ok Anders i Stomfnegerde ath the sin insigle hengia for thetta breff Scriptum Anno Md xv die Sigfridi episcopi et confessoris
Hans Reff, Erkebiskop Erik Walkendorffs Secretair, tager Nils Olssön paa Faxneld i Jemteland med Hustru, Börn, Gods og Eiendom i St. Olafs, den hellige Kirkes og Erkebispens Forsvar og Beskjærmelse, da han befrygter at være bagtalt af sine Avindsmænd for Kongens Foged; han skal siden möde i Throndhjem for Erkebispen, Hofmesteren, Rigsraadet, Lagmanden og Raadmændene for at faa sin Sag endelig afgjort.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Halvark med Levninger af 2 paatrykte Segl i grönt Vox (Ringsignet og et större rundt Segl, formentlig Olaf Engelbrektssöns). (Se ovenfor No. 168, 201, 230-31, 246 samt nedenfor No. 261.)
Jeg Hanss Reff verdugeste faders met gud Her Erich Valkendorffs Erchebiscop i Trondem och Paffuelige sedes legattes, Secretarius Giør vittherligtt At jeg nw for gudz skuld Retwiishedz skuld och effther dannemendz raad och bøn skuld haffuer thaget och anammet och met thette myt obne breff tager och anammer thenne breffuisere Niels Olsson paa Ffaxnellæ j Jempteland hans høstrw och barn gotz oc penninge løst och fasth som han nw aagher och her æffther egendes vorder ehuad thet helst er eller neffnes kan vti sancti Oluffs then hellige kirkes oc for ne myn herre Erchebiscops værn forswar och beskermelsæ aff hanss nade besunderlige at forswares och fordegtinges till alle rettemaale till rette Och befrychter han seg at være beførdt och besagtt for konungx fogett aff syne awendzmend och wwenner ther j landett Och ther fore ath platzes qwelies mødes vmages hødes och vforrettes ther j landett Thii skywder och biwder jeg hannom j retthe at komme och at møde vtj Trondem for for ne verdugeste fader her Erchebiscopp Erich etc. Strenge Riddere her Niels Henrichsson vor nadige herres hoffmester i Norige Noriges Riges raad Lagmand Lawbock Rodmend ther sammestedz och alle andre, ther swore och pleye rett for seg lijde och vndgellæ huad for ne Noriges Riges raad Noriges law och alle andre hannom aff rette giffue villæ nar han lawlige stenffder vorder och for ne herrer till stede ighen kommenn ære, Hworfor beder jeg kerlighenn besunderlige [208 aar1515] vor nadige herre konningx fogether och ombudzmend oc alle andre, Dannemend Danneswennæ ehvo the helst ære eller være kwnne ath the for gudz skuld retwiishedz skuld myn herre Erchebispens skuld være hannom behielpelige met law och rætt at nyde till rette ligher wedz som myn herres nade selff tilstede voræ Och ey her offuer at beskattes mødes, hødes eller i nogre made vforrettes Thet vill myn herres nade gerne forskulle j swo made nar hans nade vorder tilsachtt Thill ythermere vitnesburdt her om haffuer jeg tilbedett hederlige mandz mester Olaffs Canucks i Trondem jndzegle for thette myt breff met myt Signet, Som giffuit er i Trondem Løger daghenn for Dominicam Oculj Aar etc. M d x quinto.
Joan Pederssön bekræfter sit tidligere Salg af Ytreboda i Lit Sogn til Martin Simonssön (Skrædder), da hans Medarvinger skulle erholde en tilsvarende Del i Skikkjan, paa hvilken Betingelse ogsaa Sösteren Birgitte Pedersdatter stadfæster Martins Kjöb.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl (2 Bomærker og 1 Vaaben) vedhænge. (Se ovenfor No. 207 og fölgende No.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Joghan Petherson met thetta breff ath iak fulkomlika thilstandher thet køp som iak giorth haffwer met Marthin Symonson vm thet bøle Ythrabodha liggiandes i Liith sokn, skal han thet forskriffne bøle brwka ok behalla effther thy som hanss køpsbreff vthwisar ok innehaller som han haffwer aff mik thil en ewigh thidh vthan alla aathalan effther thenne dagh bepligthar iak ok mik thet alle mine metherffwingha skulw gaa in thil mik i Skikkian for vthan sin arffdedel thil swa mykyth the atthe inne met mik i Ythrabodha swa i mattho ath fornemffdhe mine meterffwingar skulw aldre haffwa nakath thilthal ythermer thil Marthin Symonson vm fornemffdhe bøle Ythrabodha Swa kennis ok iak Birgitta Petherssdotther ath iak star thet køp thil pa mine vegna som min brodher giordhe met Marthin skreddar vm Ythrabodha swa ath iak skal haffwa swa mykyth i Skikkian som mik bordhe haffwa i Ythrabodha, Thesse dandemen thil vithnis [209 aar1515] her vm Øgidlss i Handogh Nielss i Kløkistad Pal i Hwsom [Nielss i Gummegard Thil ythermer sannindh her vm bidher iak Hanss Karlson i lagmanstadh Nielss i Kløkistadh ok Esbiørn i Fierdhe ath henghia for thetta breff Scriptum Anno domini M d xv torsdaghin nesth effther sancti Bartholomei apostoli
Lucia Petersdatter kundgjör, at hun samtykker i det Kjöb, som Martin Skrædder har gjort med hendes Broder Joan Peterssön angaaende Ytreboda, mod at hun faar ligesaa meget i Skikkjan, som der tilkom hende i Ytreboda.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 1. Segl (Bomærke) vedhænger; 2. mangler. (Se ovenfor No. 207 og 259.)
Alle men som tetthe brif hendher fore at komma helser jak Lwcia Pethersdotter kerlighe met gud kwngørende met tessa briffwe ath thet køp som Marthin skredar giordhe met myn brodher Joghan Pethersson wm Yttrabodha thet star iak fwlkommelighe til oppo mina vegna met saa skel ath iak beholdher swa mykat i Skikkan fri och fre(l)st som mik bordhe haffwa i Yttrabodha til sanninghin her om lather iak beskedelik men Beliwt a Vist och Arna Kol henghe sin insigle for tetthe briff datum anno domini M d xv o
Erkebiskop Erik (Walkendorff) i Throndhjem under Nils Olssön to Öresleie i Faxneld Gaard i Jemteland, tilhörende Domkirken, samt tager ham med Hustru, Börn og Gods i St. Olafs, den hellige Kirkes og sit Værn og Beskjærmelse.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Halvark med et bagpaa trykt Segl (et Kors med 2 Öxer over) tildels bevaret; et under Brevet paatrykt Segl ganske affaldet. (Se ovenfor No. 183, 246 og 258.)
Jesus.
Wij Erick met gudz nade Erckebiskop i Trwndhiæm oc paffwelig sædis legatte gør alle vittherligt at vij haffwe wnt [210 aar1516] thenne breffwissere Nielss Olsson *twønde øre leye som nw sancte Oluff tillhør i Faxenæll gord i Jæmteland oc thertill met haffue vij anämmett oc vntffongett oc met thette vort obne breff anamme oc vntffonge hannom hanss hwsfrwe barn oc alt hanss godz løst oc fast vthi sancte Oluffs then helli kirckes oc vor heyn værn freed oc beskærmelsse besynderligen at forsware fordædinge till alle rættemaelle Thi forbyde vij alle j hoe the hældst ære eller være kwnne hannom her emod pae personen hwsffrw barn hioen tiænere eller godz wffoerette j nogre maede vnder sancte Oluffs hæffn then Hellig kirckes naffstt oc voer vrede giffwet i Lliarstæd sancti Pauli Conuersionis afften wnder vort signett anno dominj M d xvj o.
Sven Perssön Bang erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru Katharina Andersdatter har solgt hendes Sösterlod i halve Gerde i Nes Sogn til Brödrene Thorkil, Eskil og Martin Anderssönner og derfor oppebaaret 20 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se Brev af 1525 nedenfor.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra lesas Bekennis iak Swen Person Bangh ath iak met mine hwstrv samtykkio ok godhan wilia Katerina Andersdotter saalth haffwa hennis retthe arff ok systherluth i halffwa Gerdhe som ligger i Næss soken efftherskreffnum brødrum Torkill Eskil ok Marthin Andersøner for xx mark, hulke fornemffde xx mark iak ok min hustrv kennomss oss vpburith haffwa i swa dana peninge oss badhum vel nøgdhe Thy skil iak ok min hustrv Katerina Andersdotther fornemffde systerluth ok iordeparth i Gerdhum vndan oss ok warum arffwm ok vndher fornemffde brødher Torkil Eskil ok Marthin ok thera erffwingar effther them met allo thy ther nw vndher ligger ok ligath haffwer met huss tompt aker ok engh hulth ok hagha vatnz ok vedistadha ner by ok fierre ingho vndhanskildho thil alz odalss ok æwerdelicha egho vitnismen ath tesso køpe Karl i Kluxass Jon i Vædherwik Helgiæ i Kalpestadh Thil ythermer forwarilse her (om) bidhie wi Hanss Karlsson som er i lagmandzstadh [211 aar1516] Kæthil Olaffson ok Jenss i Bierma ath the sin jnsigle henghia for thetta breff Scriptum Anno domini M d xvi ipso die sancti Ambrosii
Torkil i Gerdhe i Ness Soken
Söstrene Ingeborg, Lucia, Margit, Katharina og Sigrid Lafrensdötre (i Bierma, Jelstad, Valle og Opetand) kundgjöre, at deres Brödre Lasse i Aasom, Karl, Jon og Svens Arvinger i Kluksaas have godtgjort dem for deres Arvedel med 5 Mark i Penge til hver.
Efter Orig. p Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 4 Segl vedhænger 4de (Bomærke). (Jfr. Dipl. Norv. III No. 889, 1064 og 1153 samt ovenfor No. 256.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas helse wi systra som her effther nemffnes Jngeborgh ok Lucia Laffrensdøther i Bierma, Margith Laffrensdotter i Ielstadha, Katherina Laffrensdotter i Walla, Sigrith Laffrensdotter i Opetan, kerlika met gwdh kwngøre wi allum mannum, ath ware brødher som er Lasse i Asom, Karl Jon ok Swenss arwingar i Kluxas, haffwa oss fornøgth thil godho redho v mark peninge hwarie ware, hulkith oss thilfal i arff efther war fadher hwess siel gwdh nadhe, ok effther thet wi ære alla wel fornøgdhe thil takka thy lathe wi fornemffdhe ware brødher ok broderbarn qwith frii ok a(l)stingis athalaløser ok thera erffwingar effther them, for oss ok ware erffwingar wm then arffdedel ok alth anneth badhe løsth ok fasth swa ath wi ok ware erffwingar skulw aldre nakat thilthal haffwa thil for de brødher effther thenne dagh eller thera erffwingar var thenna sathmal giordh met en obrytheligha stadfesto thesse efftherskriffne dandemen thil withnis Yrian Karlson i Hoff Kæthil Olaffson ok Jenss i Bierma Thyl ythermere skel ok forwarilse her vm bidhie wi sama withnismen Yørian i Hoff Kæthil Olaffson Jenss i Bierma met Hanss Karlson insigle ath hengia for thetta breff Scriptum in Swdragarde Anno domini M d xvi o in octaua visitacionis Marie virginis
Kluxass
[212 aar1516] 
Sevast Sigurdssön i Tavelnes erkjender, at han har givet sin Sön Thrond Sevastssön halve Tavelnes, for at han skal underholde ham sin Levetid saaledes, som han hidtil har gjort i 10 Aar, og efter hans Död skulle alle hans Börn dele halve Tavelnes.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh -, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 860 og 1061 samt Brev af 24 Juli 1519 nedenfor.)
Alla dandemen som thetta breff see æller høra læsas Bekennis iak Sewasth Sigwrdson i Tafwelness ath effther thet mik gørss sythningh ok fordhenskap behoff tha haffwer iak met beradhno modhe ok godhum vilia kerlika wnth ok giffuit *haffwer minom son Trondh Sewasthson halffth Taffwelnes met alth thet ther vnder ligger ok ligath haffwer i vatho ok i torro ner ok fierre hwlkith iak køpth haffwer for mine frelse peninge, swa i mattho ath for de Trondh min son skal gøre mik sythningh ok fordhenskap her effther som thil thenne dagh swa længe min liffsthid er, haffwer han giorth mik godh sythningh ok fordhenskap thil thenne dagh i x aar sva ath iak honum takkar, sidhan effther min liffsthidh skulw al min barn haffwa thil bythiss halwa Taffwelnes ok byrghie siøbølith som thi æra syskiene thil, thy skil iak fornemffde halffwa Taffwelnes mine gaffwer vndhan mik ok andra mine erffwingar ok vnder min son Trondh ok hans erffwingar thil odalss ok æwerdelika egho akæraløst for hvariom manne swa i mattho hulkin thetta riwffwer eller riwffva lather, swara mik for gwdz strengie doom giordhe iak thetta vithnisfast vndher godhe men, førsth hedherligh man Her Pedher i Reffswndha Erik Nielsson Per Tordson Michil i Grimeness Olaff Iensson Laffrenss i Sodvik Jenss i Hakasengh Thil sannindhe her vm bidher iak Hanss Karlson Michil i Grimenes [Laffrens i Sodwik met mino eghno insighle ath henghia for thetta breff Scriptum anno domini M d xvi o die Calixti pape et martiris
[213 aar1517] 
Peder Magnussön erkjender at have solgt Gaarden Smidsaas i Nesgata Sogn til Olaf Lafrenssön ved Bækken for 75 Mark i Sölv og rede Penge samt en Overgave.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1063
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas Bekennis iak Pedher Magnusson met tesso nerwarandis breffwe ath iak met beradno modhe ok godhum vilia kerlika vnth vplathith ok saalth haffwer beskedelikom manne Olaff Laffrensson en gardh som Smidzaass hether liggiandis i Nesgatha sokn ffor lxx mark ok v mark i silffwer ok redhepeninga, ther nesth gaff han mik i godhwilia pa sama kop en koo ith p d korn ok xiiii alna vanmal Ok kennis iak mik fornemffde peninga vpbwrith haffwa minste peningh ok meste swa ath mik alstingis wel nøgier Thy skil iak fornemffdhe gaardh allan Smidzaasen vndan mik ok mine arffwingar alla, ok wndher fornemffde Olaff Laffrenson vith Bekken ok hans arffwingar effther han thil odalss ok æwerdelika egho met allo thy ther nw wnder ligger ok ligath haffwer fran forno ok nyo met hwss tomp aker ok engh hwlth ok hagha watn ok wedestadha ner by ok fierre jngho vndanskildho war thetta køp giorth met en obrythelika stadfesto Swa j matho ath hulkin thetta køp riwffwer eller riwffwa lather skal sware sekther sem Norgis lagbok (wiser) ok stande køp sidhan sem adher, war ok thetta køp stadfest i Offerdal manghum godhum mannum nerwarandhe ok besynnerligh thesse efftherskrifne viii fasta som swa hethe Laffrens Gautheson Torgoth j Engie Arne i Bøle Symon i Bredheby Helgie i Trongh Jon Erikson Matthis i Laadhogh Torbiørn i Bølane Vithnissmen ath tesso køpe Laffrens i Almosa Biørn klokkare Thil ythermer skel ok bætre forwarilse her vm bidher jak velbørdig man Her Olaff Galli riddher ok høffwidzman offwer Jempthelandh, ok hederligh man Her Magnus kyrkioherre i Offerdal ok Hanss Karlson som star i lagmansted ath the sin insigle hengie for thetta breff medhan iak ey sielffwer insigle agandis er Som giorth er aar effther gudz børd M d xvij tisdaghin i andra wiku faste
[214 aar1517] 
Gudthorm Jonssön erkjender, at han har solgt sin og sin Sösters, Elin Jonsdatters, Del, som er halve Övregaarden i Skalen i Berg Sogn, til beskedelig Mand Erik Olafssön i Skalen og derfor oppebaaret 15 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterhets-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Gutthorm Jonson [salth thet iak met beradhno modhe ok godhum vilia kerlika vnth ok salth haffwer halfvan øffregardhin i Skalen badhe min del ok swa minne systerss pardel liggiandes j Bergh soken beskedelikom manne Erik Olaffson i Skalen for xv Iemska mark kennis iak ok min systher Ælin Jonsdotter for de peninge vpbwrith haffva thil fullo athnøgio ok alla thy skilliom vi for de halffwa øffragard i Skalen vndhan oss ok wara arffwar ok [ok vndher Erik ok hans ærffvingar thil odalss ok æwerdelica egho met allo thy ther vndher ligger ok ligath haffwer fra forno ok nyo jngho vndhan skildho vthan en mæling i aker ok /-j/ tunne som Sigurdh Ionson bar vp i godvilia aff Erik oppa thet ath køpith skulle thes bætre staa tessa vare vithnismen ath køpe Marthin i Hal Pal i Hall Awdhin i Tossass thil sannindh her wm bider iak Hanss Karlson i lagmandsted Anderss i Mathenes ok Olaff i Rørigh ath the sin insigle henghie for thetta breff Scriptum Anno domini M d xvij ipso die Benedicti abbatis
Paul Pederssön i Thorp erkjender med sine Sönners Samtykke at have solgt til Michel Pederssön et Svid ved Navn Langesvid mellem Prestens Eiendom i Sunde og Olaf Stenssöns Eng i Aarvik for 6 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas Bekennis iak Pawel Pedherson i Torp ath iak met beradno modhe ok godhom vilia teslikis ok met mins søners samtykkio kærlika vnth vplathith ok saalth haffwer Michil Pedherson ith svidh som [215 aar1517] Langeswidh hether for vi mark hulkith swidh som liggher millan presthe eghomme i Swndha ok Olaff Stenson engh i Aarwik i millan kyrkiowægin ok nidher i siøn effther thy som merkian vthskyrer pa badha sydor [hulkith iak køpt haffde kennis iak fornemffde vi mark peninge vpbwrith haffwa mik thil fulla athnøgio ok alla thy skil iak fornemffde Langeswidh effther thy nw er skilth vndhan mik ok mine erffwingar ok wndher Michil Person ok hanss erffvingar effther han thil odalss ok æwerdelicha egho var ok thetta køp giorth met en obrythelicha stadfestho dandemen thil vithnis som er Olaff Stenson Olaf Gudfasteson Pedher ok Laffrens Gudfastesøner thil ythermer sannindh her wm bidher iak Hans Karlson som er i lagmandzsted Jon i Malunge ok Per Marthenson ath the sin insigle henghie for thetta breff Scriptum anno domini M d xvij ipso die sancti Iohannis ante portam Latinam
Nils Henrikssön i Gummegaard stadfæster sin Broder, Karl Henrikssöns, Salg af halve Boda i Lit Sogn og erkjender at have modtaget en Mark som Gave derfor.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. 1 Segl (Bomærke) vedhænger, utydeligt. (Se ovenfor No. 203-8.)
Alla dandemen som thetta breff ssee æller høra læsas Bekennis iak Nielss Henrikson i Gummegardh met thetta breff ath [iak fulkomlika thilstandher ok stadfesther thet køp som min brodher Karl Henrikson giorth haffwer met Marthin Symonson wm halffwa Bodha liggiandis i Liith soken skal han ok hans arffwingar sama køp niwthe brwke ok behalle effter thy som hanss køpsbreff ludher ok jnnehaller swa i mattho thet iak ok mine arffwingar effther mik skulu aldre nakoth athal pa fornemffde køp gøra effther thenne dagh hulkin thet dirffwis gøra skal sware ther Norgis lagh fore, gaff fornemffde Marthin Symonson mik i vinsemdh [j mark oppa thet køpith skal thess stadugare bliffwa thil ythermer forvarilse her vm bidher iak Hanss Karlson som [216 aar1517] star i lagmanstad ath han sith jnsigle hengie for thetta breff met mino egno jnsigle som giorth er Anno domini M d xvii jn vigilia apostolorum Symonis et Jude
Brödrene Lasse og Ketil Stenssönner erkjende, at de have undt og solgt til Martin Simonssön al den Ret og Rettighed, de havde til Ytreboda i Lit Sogn, for 2 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Af 3 Segl vedhænge de 2 förste, 3. mangler. (Se ovenfor No. 123, 207 og 268.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas Bekennis vi ii brødher Lasse Stenson ok Kæthil Stenson met thetta breff ath wi met beggis wara radhe ok samtykth vnne ok sælia al then reth ok retthugheth [ok thiltal Marthin Symonson som wi haffdhe thil Ytrabodha liggiandis i Liith soken ok gaff han oss vinsemdh ok godwilia j mark hwariom vare som er ij mark effther war athnøgio i godho bethalningh Thy skile wi badhe brødher for de thiltal ok retthughet som vi haffde thil Ythraboda vndhan oss ok vara erffvinga ok vndher fornemfde Marthin Symonson ok hanss erffwingar behalla skulandis met sin thilliggelse thil æwerdelicha egho var thenna sæmia giord met en obrythelicha stadfesto thesse godhe men thil vithnis Nielss i Gummegard Olaff i Staffsgard Ysach Nielsson Nielss Laffrenson thil ythermer sannindh her vm bidhie vi Hanss Karlson lagman Esbiørn i Fierdhe ok Nielss i Gummegard ath the sin jnsigle hengie for thetta breff Scriptum Anno domini M D xviii ipso die translacionis sancti Erici regis et martiris
Agnes Andersdatter i Svenesjö erkjender, at hun har solgt til sin Söster og Svoger Jon Erikssön i Alstad en Fjerding i den halve Gaard i Tryggestad i Norderöy Sogn (Jemteland) for 20 Mark, som hun har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 802.) [217 aar1518] 
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Agniss Anderssdotter i Swenesio ath iak met beradno modhe ok godhum vilia, kerlika vnth ok salth haffwa Jon Erikson i Alstadha en fierdungh i halffva gardenom i Tryggiestad for xx mark i kopor silffwer redepeninge ok sengeklædhe kenniss iak mik fornemffdhe xx mark vpburith haffwa mik thil fullo athnøgio ok alla thy skil[ie iak fornemffde fierdepart i halffwan gardhen i Tryggiestad [vndhan liggiandes i Nørderøy soken vndhan mik ok mine arffwingar ok vndher fornemffde Jon Erikson ok minne syster Birgitta ok theres arffwingar effther them thil odalss ok æwerdelicha egho met allo thy ther nw vndher ligger ok ligath haffwer fra forno ok nyo som er huss tomp aker ok engh hulth ok hagha vatn ok vedistad ner by ok fierre jngho vndhan skildo Var ok thetta køp giorth met en obrytelicha stadfesto thesse godhe men thil withnis Greiss Morthenson Halsten Tiwatson ok Olaff Biørnson Thil ytermere forwarilse her vm bidher iak hedherlig man Her Erik i Swndha Hanss Karlson som star i lagmandsted ok Pedher Marthenson ath the sin jnsigle hengie for thetta breff Skriffuit aar effter gudz byrdh M d xviij tridhiedagh paske
Kong Christiern II meddeler sin Dronning sin Ankomst til Stockholm, som han beleirer baade fra Brunkeberg og Södermalm, samt sender Hr. Tyge Krabbe og (Nils?) Brade til Danmark efter Sager, han mangler; Hr. Tyge skal under streng Straf snarest mulig vende tilbage til ham.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch Saml. No. 23). Kvartark, der har ligget i Omslag, som nu mangler. Huller efter Forseglingsremmer. Egenhændigt. (Trykt i N. J. Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 144-45, jfr. m. Regest Dipl. Hist. Dan. 2 R I. S. 1226.)
Myn ydmygelighen oc kerlighen helssen ether altid forsenth med wor herre kere ffrwe moi wide at ieg er skarss gud thetss loff haffue oc wnne meg thet same till ether at spiøre kere ffrwe enghen ny tyden som merkelig er [kwnne kand ieg scriffue ether en nw till andet en sancte Perders oc Poelss dag drogh iegh med then hoff meg fylde fran Køffuenhaffn pa Bromkebergh [218 aar1518] och ffortøffwed ther thw netther Thij ieg kwnne enghen formercke som haffue løst pa then tid at slo med oss, torsdag ther effther sende wij wort falch till then syndre malm ther toge the Swenske flwch for worth fa(l)ck oc [ny [yn i byen oc bleff tog noghen aff them slaghen oc skoth och hobendes en nw till then gudz som alting haffuer skaff at komme till en god ende kere ffrwe for stor bryst skyld haffuer ieg send her Tige [Krabe oc Brade worth erende till Danmarck bendis ether kerlighen ati skynder hannwm strax till bage igjen till megh Och hwar i kwnne formercke at han tager ther nogen forsommelse ffore och skynder seg [icke till meg Tha bede wij ether kerlighen ati lader hannwm byde meg vti Køffwenhaffn torn thij ther liger meg oc all mit land mach pa kære ffrwe at her Tyge icke kom for till oss ther giør han syn orsage vti hwem ther skyld [skyld haffuer vti vide wij icke bede wij ether ati dog byder oss sanhed till icke mere pa then tid her med ether gud beffallendis Screffued for Stocholm sancte Marie Madalene dag Aar etc Mdxviij Jtem bede wij ether ati sie Sybret moder c M gode nath etc.
CRistiernn etc.
Olaf Nilssön erkjender at have gjort Jordebytte med sin Broder Anders Nilssön saaledes, at den sidstnævnte fik den söndre og Olaf den nordre Gaard i Gislaas i Ovik.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas Bekennis iak Olaff Nielsson met thetta breff ath iak met beradno modhe ok godhum wilia giorth haffwer iordabythe met min brodher Anderss Nielsson swa i matho ath fornemffde Anders fik i sith bythe alth swnnan gardhin i Giszlas liggiandis i Owika soken ok iak fik i mith bythe then del nordan gardin er effther then athskilnat wi nw oss emillom giorth haffwa war thetta bythe giorth met swa foroordh ath hulkin ware thetta riwffwer eller ok ware erffwingar effther oss skulu wara hwasken domsætter eller benksætter met andra goda men ok stande bythe sidan sem ader thesse godha dande [219 aar1518] men ware i warth bythe Peder Andersson i Matheness Jøsse i Aasum Jon Henrikson i Hallem Swndwiss i Hallem Pal i Hogermo Anders i Hendle thyl ythermer sannind her vm bider iak Hanss Karlson som star i lagmanstad Yørian Karlson ok Kæthil Olaffson ath the sin insigle hengia for thetta breff Scriptum Anno domini M d xviii in vigilia sancti Bartolomei
Magnus Ivarssön erkjender, at han har solgt til sin Maag Jon Jeppessön og sin Datter Halvdelen af sin Eiendom i Enge, som er 11/4 Broderdel, og derfor oppebaaret 52 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1141 og 1143 samt Brev af 1523 nedenfor.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Magnus Ywarson ath iak met fulkomlikom wilia ok beradno mode kerlika vnth ok saalth haffwa minom maagh [Ion Ieppeson halffdelen aff minom eghalutum i Engie som er en broderdel ok en fierdheparth i annen broderdelin [for xii ok xl mark, [ok ther thil vnte jak minne dotter [vacat vacat swa er thet lii mark ok effther thet iak haffwer vpburith fulla peninga met minss sonss samtykkio ok godwilia thy skil iak fornemffde jordh en broderdel ok en fierdeparth i annen brodherdelin vndan mik ok mine arffwinge ok vnder Jon Ieppeson ok [min dotther ok theris erffwingar effther them thil odalss ok æwerlika egho met allo thy ther nw vndher ligger ok ligath haffwer fra forno ok nygio ingo vndanskildo var thetta vitnath vnder goda men som er først hederliken man her Erik Jensson Jenss i Bierma Hemming i Gotistad Karl i Kluxass Sven i Heglidha Halward i Wik thil ythermer sannind her wm bidher iak Hanss Karlson i lagmandstad Kæthil Olaffson ok Jenss i Bierma ath the sin i(n)sigle hengia for thetta breff Scriptum Anno domini M d xviij ipso die sancti Franssisci confessoris
Jon Ieppeson i *i Blika
[220 aar1519] 
Kong Christiern II erkjender Modtagelsen af Dronning ( Elisabeths) Brev angaaende Legaten ( Johannes Arcimboldus), hvorpaa han dog ei kan svare noget, för han kommer til Sjælland, som vil ske kort efter Paaske (24 April).
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 30). Lidet Kvartark med Spor af udvendig Forsegling og Forseglingsrem, hvilket nu mangler. Egenhændigt.
Myn ydmygelighen oc kerlighen helssen ether altid forsent med wor herre wij fenge ether scriffwelsse i dag at om legathen etc. Tha kwnne wij ther icke nw giffue ther noghen encked sward pa for en wij kome tid i landet ighen Oc acthe wij med gudz hielp at were ther med thet første effther paske hilligdage icke mere pa then tid her med ether gud beffallendis Screffwed vti Olleborgh tisdaghen nest effther midfaste Søndag Aar etc. mdxviiij
Cristiernn
lla Royne -
*1518
Agnes Sevastsdatter erkjender med sin Husbonds Samtykke at have solgt sin Arvedel i Tavelnes med Tilliggende til sin Broder Thrond Sevastssön for 12 Mark, som ere erlagte, og 2 Mark, som hun skyldte ham paa Lösöret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Sigillat. forbundet med Brev af 1537 nedenfor. (Jfr. ovenfor No. 264.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas bekennis iak Agnis Sewaste dotter ath iak met minss bondha radhe ok samtykkio kerlika vnth ok salth haffwa minom brodher Trondh Sewasteson swa mykith iak atthe i Taffwelnes min retthe arffdedel teslikis ok min del i the bøle ther thil liggia løsth ok fasth hwath thet helstz er for xij mark ok ther [til gaff Trond mik qwit ij mark som iack borde honum i gen giffwa i sin løsa peninga hulka peninga jak kennis mik vpburith haffva i godhum peningom swa at mik vel nøgiør thy skill iak fornemfde del i Taffwelnes ok the bøle ther thil liggia vndhan mik ok mine erffvingar ok vnder for de Trond ok hanss erffvingar effther han thil [221 aar1519] odallss *odallss ok æverdelika (ego) met allo thy ther nw vnder ligger ok ligath haffwer fra forno ok nyo i wato ok i torro ingo vndanskildo var thetta køp giorth met en obrytelika stadfesto ok vitnat vnder viii fasta som swa hetha Erik i Somestad Gunnar i Møsiø Kætil Sigurdson Olaff Kætilson Peder Tordson Anderss i Døffving Peder i Staffness Larens i Sodwik thil ythermer sannindh her wm bider iak Hanss Karlson lagman Arne i Amber ok Larens i Sodvik ath the sin insigle hengie for thetta breff Scriptum anno domini Mdxix in vigilia sancti Iacobi apostoli
Hr. Nils Gudmundssön, Kirkeprest i Ovik og Provst i Jemteland, erkjender at have solgt til Margit og Birgitte Halvardsdötre i Ubaas 2 Trediedele i et Ödeböle ved Navn Kempedal i Oviks Sogn for 20 Mark, som han har oppebaaret, og gjör nöiagtig Rede for, hvorledes han har erhvervet de forskjellige Dele af Jorden ved Kjöb, Bytte, Udlæg og Böder.
Efter Orig. p. Perg., tilhör. Östersunds högre allmänna läroverk. Alle 4 Segl mangle.
Alle the dannemen som thette breff henner faare ath kommæ see eller høre leses taa bekenness iak Nilss G(u)dmundson kyrkæpresth i Owyk ok prosth i Je(m)ptelandh ath iak solth haffwer Haluardz døtthrom i Oboss Margit ok Byrgitta two delenæ i eth ødessbølæ hetenness Kempedall liggendes i Owyk sokn i Jemptelan for xx mark gamle ortoger fførstha deell køptæ iak aff Hendrik i Bakkæ ok gaff honom viij melinghe i iordh som iak køptæ aff Margit Gudmundszdotther i Borghenne ok andre penninghe dher till, Ok lathe iak vth for Peder Laurisson i Borgen iij mark som han varth fogethen saker for affrass fall etc. Jtem andhen delen i Kempedalen koptæ iak aff Erik Andersson aff Bakkæ for v mark ok v mark varth hanss søsther Gvdløk mek skwlyk for hwn lagh med Lillæsten i Bolosen syn frendhe Jtem kenness iak [N. G. mek opboreth [haffwe fornemde xx mark mek till føllæ ath nøghæ thy vndenskill iak mek ok minom epterkommennom ok athegner for dom søsthrom Margit ok Byrgittæ ok theres ærwinghæ till ewerdeliko ægæ med hwltt ok haghe vatn ok vethestatt ner by ok fiærre alssingen vnnen tagen som ther till [222 aar1520] ligger ok lyghet haffwer aff aller som bethræ er haffwe end oon ath være Var thette køpp giorth med viij fasthæ som er Øryen Karlsson i Hoff Andherss i Mattheness Pedher ibidem Jossæ i Swenssaasen Per i (bi)dem Jønss ibidem Swen i Fasthegaaren Swen vnder Bakkæ. Vitness men Olaff aff Vesthenar Swen aff Sydhæ Till ittermære bewisningh bedher iak hederlikæ ok beskelikæ dannemenss inceglæ hengenness for thette breff som ær her Nilss oppaa Røden her Peder i Repsundæ ok Øryen Kar(l)sson i Hoff med mitt eget inceglæ som skreffuit var i Owyk xiij dagh Jwll anno domini m d xx etc.
Jon Heidinssön, Sysselmand i Jemteland paa Hr. Olaf Galdes Vegne, optager Prov om, hvorledes det gik til, da Jon Perssön uoverlagt dræbte Olaf Nilssön, efter at de vare blevne uenige i Anledning af en Skaal for Anders i Matenes, medens de sad og drak hos Presten i Hammerdal sidstleden 25 Novbr.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet mangler. Forb. med Brev No. 279 nedenfor.
Jdher min nadhuge herre ok hægborne første Her Cristiern met gudz nadhe Norgis Danmarks Vendis ok Gotis konungh wtwald konungh thil Swerike Hertugh i Sledzvik Holsten Stormarn oc Ditmersken greffwe i Oldenborgh ok Delmenhorst Helser iak Jon Heydinson sysloman i Jemptheland pa minss Herris vegna Her Olaff Galli Ridder ok Høffwismand offwer Jemptelandh, kerlika met gud ok sancte Olaff konung Verdis idher nad vile vitha ath manedagin nesth effther sancti Matthias dag apostol arum effther gudz byrd M d xx, tok iak proff effther afftak Olaff Nielsson som Jon Person warth ath skadhe oforsynio Arffvingar hins dødhe nervarandis ok lagliga forestemfde, Swa var thera førsta vphaff wm sancte Katerine dagh føre Jul saathe the fornemffde Jon Person ok Olaff Nielsson ok drukko ner prestin i Hammardal, prestin ok the drukko allis there veners skal i Jempteland, vm sider drukko the Anders skal i Mathenes, gik sva Jon Person vth ok lagde sik thil ath soffwa, som han haffde soffwit en stund, kom han i gen, ok stod en then sama skal fore vp [223 aar1520] nemffde Olaff Nielsson, saa bad Jon ath han skulle gøre then skal reth swa wæl som the andra, Svarade fornemffd Olaff Nielson, ok tok thil sin kniff, ekkie skal thu trughe mik thil ath drikka mera en iak wil, eller troor tw iak haffwer ekke seeth en slikan kompan som tu esth, Svarade for de Jon Person kære Olaff Nilson iak sagde thet for inghe ondhe, kom swa prestens radzkono ok badh swa fornemff(d) Jon Person gaa sin wægh, hulkit han ok swa gøre ville, stodh swa vpp ok ville gaa sin wægh, swa fik fornemff(d) Olaff thil sin kniff ok sætthe sin footh pa thet andre forsæte ther Jon Person skulle gaa fram ok sagde fornemff(d) Jon Person iak haffwer inthe vthestandandes met tik, ok ville sva stighith offwer høgha bordhit, varth swa siendis bak Høgsætis staffwen ok stodh ther en kardere ok tok strax then same ok hugh fornemffd Olaff Nielsson i hoffwdith ther aff doo han Star thet thil gudh ok ider nad vm han proffvas bothamader warda, war thetta vigh wnnit sancte Katerine dagh vm afftonnen, lysthe han ok wigh samstundis, nar gerningen var giord war thetta proff sworith som forskriffwat staar, sætthe han ok wisso for tegn ok fridkøp ok erffwinghar hins dødha for bøther thil ythermer visso her vm hengher jak mith insigle for thetta breff som giort er som forskriffuit star
Peder Unessön erkjender, at han til sin Broder Paul Unessön har solgt sin Arvedel, som er en Trediepart i Skanneraas i Berg Sogn og derfor oppebaaret 20 Mark i Sölv og rede Penge.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle; en vedhængende Seglrem synes at have forbundet Brevet med et andet. (Se ovenfor No. 147.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas Bekennis iak Peder Vneson ath iak met godhum vilia ok beradno modhe kerlika vnth ok saalth haffuer minom brodher Pavel Vneson min retthe erffdedhel som er en tridieparth i Skanneraass liggiendis i Bergh Soken for xx mark silffwer ok redhepeninge, kennis iak mik forsagdha peninga vpburith haffua mik thil fulla athnøgio ok alla, thy skil iak fornemffde iordh tridie parthen i Skanneraas vndhan mik ok mine erffwingar ok wndher min bro [224 aar1520] dher Pawel Vneson ok hanss retthe efftherkommande thil odalss ok æwerdelika egho met allo thy ther nw wnder ligger ok ligath haffwer [fra forno ok nyo som er hwss, tomp aker ok engh hulth ok hagha vatn ok vedistada ner by ok fierre ingho vndhanskildo aff thy som bethre er ath haffwa en aan ath vare var thetta køp giort met en obrytelika stadfesto tesse dandemen thil vitnis Marthin i Alteness Torgie i Moo Vilielm i Østerberg, Per Anderson i Wiggie Sten Haluardson Sten i Skakom thil ythermer sanningh her wm bider iak Hanss Karlson lagman Pedher i Rørigh ok Olaff ibidem ath the sin jnsigle hengie for thetta breff, Scriptum i Sødragard Anno domini M D xx ipso die Gregorii pape
Pal Vneson i Berg Soken
Kong Christiern II udgiver ved Kantsleren Mag. Matthias Hvöruf (Hvarf ?) Landsvistbrev for Jon Perssön, som begik uoverlagt Drab paa Olaf Nilssön, mod at betale de sædvanlige Böder.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Seglet, der forbinder Brevet med No. 277, mangler.
Vii Crestiern med guts Naade Norges Dannemarcs Vendes, Gottes koning vtuald koning till Swerig Hertug i Sleswig Holstenn Stormaren oc Ditmersken Greffue i Oldhenborrig oc Delmenhorst Sendher allum mannum them som thettæ breff sææ æder høriæ Q. g. oc sina wer villiom atther vitther ath wer haffuom y hæder vidher gud sakar godæ manne bønestadher oc effther the proffuer som heer følger giffuet Jon Persen som Oluff Nielsen vorth at skadæ offorsynio landzuisth [met then hættæ han bøther vidher gud oc ærffuingæ hins dawdæ oc scal han lwckæ oss en fful bothom oc haffue lwcket indhen xii manadæ fraa thessom dægi ædher haffuer han inghen lantzuist Byodum wer arffwingæ hins dawdæ ath taka sether oc bøtther aff hanom effther therra besta manna lagher dommæ som søslomanne tiilnepner aa hwario tweghiæ halffuonne En ful komelig forbyodum wer hwariom mannom vandrada ath awcka ædher awcka latha viidher han innan thessom vorum griddum Nema hwer som thet [225 aar1520] giører villæ haffuæ forgiort fææ oc friddi War thette breff giorth i Opslaa 3 a die pasce Anno dominj Mdxx Mesther Mattis Hwørwff Prouest ath Marikirck(e) ij Oslo oc Norgis Riigis Canceleer
Kong Christiern II foreskriver i Brev til Dronning ( Elisabeth), hvorledes der skal forholdes og underhandles med en Del Ryttere, som ventes, og beder hende modtage nogen Besked af Sigbrit.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 40). Kvartark med Spor af udvendig Forsegling og gjennemdragen Forseglingsrem, hvilket nu mangler. Egenhændigt. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv S. 152-53.)
Myn ydmygelighen oc kerlighen helsen ether altid forsent med wor herre kere frwe er thet saa at the ryther komme som wij ere formoendes tha tyckes oss best were ati lade lege them vti wore køster till saa lenge at the bliffwe wed eth M eller mer oc skecker them tha nid vti Calmer lend thij eth er icke hørsom oc lade giffue borgeren viij /skilling/ om vghen saa lenge the saugnes oc lader her Albret handell med them at nar the kome vti Fyngenland skall theres soll gaa pa oc haffwe wij beffallet Søweren Norby thet han skall tøffwe them her vti Calmar swnd oc Per Vrop med ath lader skecke noghen aff the Skonige fyller them med heste etc. haffwe wij oc befallet Sybret at wnderwisser ether nogher erende bede wij ether ati betro hyne Thet første gud well at wij komme till wort falch welle wij strax byde ether till her med ether gud beffallendes oc M gode nath Screffud vti Calmar swnd søndaghen nest effther hellig korst dag Aar etc. Mdxx
CRestiernn etc.
Lla Reyne vostre bon amy
1520.
[226 aar1520] 
Kong Christiern II beder Dronning ( Elisabeth) at besörge nogle Sager, han har overdraget Sigbrit at fremföre, og klager over Dyrtid paa Blæk og Papir.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 42). Kvartark med Spor af udvendig Forsegling og gjennemdragen Seglrem, hvilket nu mangler. Egenhændigt. (Trykt i Handl. rör. Skand. Hist. XXI. Till. S. 1.)
Kere frwe moi wide at ieg haffuer befalled Sibret noger erende at vnderwisse bede wij ether ati scer ther in till icke mer pa then tid Her dyr tid pa blech oc papir her med ether gud beffallendes screffwed vti Stocholm fredaghen nest for the xj M iomfrue dag aar etc. mdxx
CRistiern etc.
lla Royne -
1520
Elleve Mænd kundgjöre, at de dömte mellem Nils Christiernssön paa den ene Side og paa den anden Lasse i Mo og hans Broder Anders angaaende et Fiske i Yteraa, der var kommet under Aase for et Knivstik, hvortil det ogsaa kjendes at skulle ligge, hvis ikke Brödrene kunne skaffe bedre Bevis.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. fölgende Brev.)
Alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas helse wi som her effter nemffnes Erik Ionsson Pal i Hoff Marthin Bakka Peder Skinnare Jon Kætilson Jon Skoffwe Per i Kopstad Østin i Medelby Larens i Landog Olaff i Bek Nielss i Vpnum, kerlika met gud kungøre wi ath aar effter gudz byrd M D xx areno pa rettho skattinge i Alsne kom for oss i retthe Nielss Cristiernson pa then (ena) halffwo, pa then andra halffwo Lasse i Mo ok hans broder Anders, tretthede the vm en fiskie liggiandis i Yteraa, ransakade vi thøm imellom, ok vitnan føregingo thet sama fiskie hadhe ligath vnder Asom thil forenne ok var sama fiskie ther vndan kommith for ith kniff(s)lagh ransakade wi thetta maal ok funne swa for retthe ok fullan oppa giordum ath fornemffd Niels Kristiernson skal haffwa sama fiskie [som heder øffre Ythraaen [227 aar1520] ighen vnder Aasum, swa lenge Lasse ok hans broder komber met annen skel ok bevisning en the nw for oss haffdhe thil ythermer sanning her vm henghie vii domsmen war insigle for thetta breff som insigle agandis ære bidie wi domsmen Pal i Rise ok Hemming i Aflo vm sin insigle
Fire og tyve Mænd, opnævnte af Kongens Lensmand, dömme imellem Lasse i Mo og hans Broder Anders paa den ene Side og Hustru Emfrid i Hof paa den anden angaaende Fisket i övre Yteraa, der i nogen Tid havde ligget under Eieren af Mo og var udgivet for et Knivstik; ved en Tolvmandsdom var Fisket tidligere dömt under Gaarden Aasen, hvilken Dom nu stadfæstes.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Levninger af alle 3 Segl vedhænge, utydelige. (Se foregaaende Brev.)
Alla dandemen som thetta breff see eller høra læsas helse wi iiii ok xx Pal Ionson Nielsz i Upnum Henrik i Vangh Per i Tiodstad Niels i Trongh Helgie ibidem Greiss ibidem Marthin i Bakka Olaff i Kopstad Østin i Medelby Ion i Throngh Per i Kopstad Jon i Afloo Torbiørn i Bergie Jngolf ibidem Halward i Landsverk Olaff i Slatte Esbiørn i Blikass Jon Skawffve Magnus i Wik Olaff ibidem Tore i Tosberg Jon i Wik Ingemund i Trodstad, kerlika met gud ware wi i dom nemffde aff konungslensmanne pa vapnetinget i Alsne ar efter gudz byrd M d xx millan Lasse i Moo ok hans broder Anderss paa en halvo pa then andra hustrv Emfrith i Hoff vm en fiskie i [øffre Ythraa liggiandis hulkit Moo mannin hafft haffwer nakra stundh, ok vth var kommith for ith kniffslagh ransakade vi thetta maal effter thy ath alle i sokninne varo vithnade thet [ath sama fiske i Ythraa haffde ligath vnder Asane thil forenne aff aller ok var ther en xij manna dom vm ath thet fyskie var dømth vnder Asane som domsbreffuit sielfft vthvisar Thy dømfde wi en nw sama fyskie i Ythraa [vnder Asane ok then dom gil obrutzligin effter thenne dagh vith ith fulth domroff hulkin her oppa talar thil ythermer forvarilse bidie wi domsmen Hans lagman Pal i [228 aar1520] Rise ok Hemming i Aflo [om sin insigle for thetta breff skriffuit sama aar som før sigher
Lars Ummessön i Österklug erkjender at have solgt til beskedelig Mand Olaf Jonssön i Bakke 1/2 Kvernestöd for 2 jemtske Mark og et Spand Korn, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl mangle. Brevet er uden al Tvivl falskt.
Thet skal the godha mannom vithaliga varha ther theta miht nervahna opene breff see heler hyras lesas tha bekiennas jak mehg Lars Vmmasson i ysther Klug ath jak meh berada moth ok godham vilja kjerljgom vinth ok salth haffva beskjedeligom man Olff Jonsson j Baka ith halff q(u)ernstlha for ij jamthaska mark ok en span kornn thy hvjlka sama for sk(r)iffva penjghar kjenas jak megh oprynha haffua thil fula ath nygha sa ath mehg nyger ok vel ath nyger huilkan for da q(u)ernstla som ljganes eher jmeljom kjernan skythte jak ok aff henat vnahan meg ok mjnnom arffuigar ok vendher Olff Jonsson j Baka ok hands arffuiga thjl odals ok evineljga egha dela thet skal vara fritht ok frelst for alom ok huirom mannom var ok thea kyp sa lagaljga gjorth ok samthygt meht hannaband ok operjgthelja staffestelse som dj goda man thil vitheljg hethe herfyr Jon Jakopesson i Kluk Thrvn j Slathe Jon Gvnnarsson j Norbyy ok hvam som tehta kyp riffver heler riffver lahta sa skal hand bytha sit breffbrath ok hala tha thet samma kyp sedam som for var giortht thil yther mer skjel ok bevjsnjnga her om bedher jak vor lageman Magens Njgehlsson ok Pafful j Haff ath di meht sjna jnsegel hengena vndher t(e)hta breff som skriffuat var j Alsna ahar M o D xx
[229 aar1522] 
Gunnar Pederssön erkjender, at han har solgt til beskedelige Brödre Olaf og Jens Jenssönner sin Jord Pedersaas i Myske Sogn i Jemteland, som han arvede efter sin Moder Aaltrud Gunnarsdatter, og oppebaaret Betalingen derfor.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Allom mannom thøm som tetthe breff see helder høre taa kenness jegh Gunner Pædhersson met tette opne breff ath jegh hauer selth beskedhelighom brødhrom Olaff Jensson och Jenss Jensson jord min som heter Pædherss aass ær ligger j Myske sokn j Jemteland som jegh erffde effter min mor Aaltrudh Gunnarss dotter gudh henness sel nadhe och kenness jegh megh adher nemder Gunnar Pædhersson hawa vp boreth fystæ pening och sidhersthe som j varth køp kom sa megh vel ath nøier ty hawer jegh selt jord mine adher nemdom brødhrom wndan megh och [minom ervingom vnder titnemde brødher och deress eruinge met lutom och lundom som der til ligher och ligheth *och ligheth hauer fra fonno och nye til mere wisse och sannind bedhess jegh danemænss jnsighle ath henge før dette br(e)ff som ær Knuth skredere Gudhelek Eleffson Gunner Krok radhmen j Trondem som skriueth ær der samastass Anno domini M D xxii
Peder Lafranssön i Herkja erkjender, at han har skiftet med sine Broderbörn det Jordegods, der var faldet i Arv efter hans Forældre og Börnenes Fader.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akademien i Stockholm. Begge Segl (Bomærker) vedhænge. (Se ovenfor No 104.)
Alle the dandemen som thetta breff ssee hellher høre lesas bekennis iak Pedher [Laffransson j Herkia thet iak haffuer giorth bytte met myne brodher barn then iordh ok arff som wi ærffth haffwm effther wor ffadher ok fforældhra gwdh teres siel naadhe ok haffwm wj byttath wor iordh reth j twgh ssaa oss hopas til gwdh thet inghen wor ær angher byttath ty sstaam wj [230 aar1522] hwar andrwm ffwlleligha til ok fforbiwdhum ath noghan effther then her dagh hellher wore dagha tala hellher klagha aa thet ffor de bytte hwilkin thet gør bøthe effther ssom laghan wth wisser the godhe men til withnis Ion j Maalwngh Olaff j Waglem Giordh j Rasth Pedher Monsson j Miællem Eric Monsson j Walle Karl Pedhersson Til yther mere wjsse ok bether ffor warilse bedher iak dandemen om sin insigle Ion j Maalwngh ok Ketil Olaffsson j Monstadh hengendis nidhen ffor thetta breff scriffwit anno dominj M o d o xxii o
Det danske Rigsraad, forsamlet i Jylland, forestiller Hr. Severin Norby, Hövedsmand paa Gotland, hvorledes Kong Christiern II paa mange Maader har brudt den Reces, han besvor ved sin Kroning, tilsidesat Rigsraadet og Adelen og fremdraget vanbyrdige Skalke, men især den onde Kvinde Sigbrit, og efter disses Raad ladet halshugge mange svenske Stormænd og Hr. Knud Knudssön (Baad) i Norge samt fordrevet Erkebispen af Throndhjem og behandlet flere Bisper sammesteds ilde, hvorfor de nu have opsagt ham Huldskab og Mandskab og paalægge Hr. Severin at holde sine Len til Raadets Haand.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 359). Brevform; Helark, Pat., udvendig forseglet med 9 Ringsigneter. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 346-49.)
Danmarckes Riges radt Nw forsamdlet vtj Jutland
War kierlige helsenn nw oc alle thide forsendt met war herre Kiere herre Seueren søndherlige gode wen Som ether wel wittherligt ere hwrledes wii oc menige Danmarkes riges Jndbigghere hyldet kyest oc kronet haffwer Hugborne første koninge Christiernn till en herre oc koninge etc. Dog met sodanne vilkor At hand skulde holde oss oc for ne Danmarckes Jndbigghere wedt redelige log oc skicke efftir then recesses lidelsse som hand oss vtj syn kroninge wedt syn koninglige edt oc ere giffuit giordt oc beseglet haffwer hwilken recess oc forplictilsse hand theswerre oss ickj holdet haffwer: meden ther emodt besøndherligen haffwer forhatt fortrengdt oc forsmadt Danmarckes riges radt: riddher oc riddhermendz mend efftir hwess radt hanss nade skulde oc burde [231 aar1523] regere landt oc rige Oc vtj theris stedt elskedt oc framdraget trelle oc skalke som war besondherligen Mesther Dirich Hanss Michelssen Hanss toldher Mattis scriffwere met mange flere Oc vtoffwer alle then vndhe oc forderfflige quinne Cibrett ther hans nade mest radt oc regeret haffwer Vtaff hwes radt oc tillskøndilsse verduge fedhere biscoperne aff Strengeness oc Skare ther till swo mange Strenge riddhere och gode mend swo jammerligenn vthen all dom oc rett emodt christelige breffue oc Jntzegele kom [fra theres halss vtj Stockholm Thesligeste the fattige mwncke oc preste vtj Nøydall herre Knut Knutson vtj Norge Oc alt hanss gots taget wndher kronen: biscopen aff Fyøn igen greben oc sticthens gots vnder kronen Erchibispen aff Trwndhiem foriagen met flere biscoper ther wtj landet jlde met farett Then gode Weffwerstien fraa syn halss oc samledes the tre hoffts mend som kom fraa Swerige Oc then gode mand Torbern Oxe som Danmarckes radt qwit dømpt Oc som wii søndherlighen spurdt haffwer aff same wnde quinnes radt oc scriwelsse war J selffwer noget ner om halssen kommen Ther till thette gandske landt swo sworligen belastet oc bekommeret met Skat Told Sitze Nøy log met mange andre nøy paleg oc vskickelighiedt som langdt war at scriffwe vtaff oc ether selffwer største parthen wel wittherligt ere ther oss fore gud eller werdhen engenledes standher at lije Thi haffwer wii nw vtj hellige trefaldughiets naffn vpscreffuet hans nade hyldskab oc mandskab etc. hwilket wii nw ether forkondher met thenne war scriffwelsse Bedindes ether kierligenn oc paa alle ware kiere metbrodhers Danmarkes riges radz wegne strengeligen bywdher At alle the leen J haffwer aff Danmarkes krone vtj forleninge oc besøndherligenn Gudland atj thennum forware oc holde troffligenn till Danmarkes radz handt Som en god trow Danske mand bør at giøre oc J forplicthet ere efftir for ne recesses lidelsse hwilket wii ether fuldkommeligenn tiltrow oc Jnthet paa twijfflere Skall J ocsoo aldieles forlade ether till: wii [wille tilbørligenn betencke ethers lange trow tieneste J riget giordt haffwer: andherledes end then for ne vndhe quinne acth haffde Oc ethers leen forbeddhre oc ickj formynske, Bedindes ether ocsa kierligenn atj ville scriffwe oss till jgen met same wort bud hware efftir wii oss forlade skulle: here met ether gud befalindes Scriffuit vtj Viburgh Anno domini Md xxiij o løffwerdagenn fore war ffrwe Dag kiøndelmysse vndher ware Singnete [232 aar1523] 
Erlige velbiwrduge mand oc strenge Riddher herre Seueren Nørby høfftzmand paa Godland kierligenn
Danmarckes Riges Raad skriffuer her Søffrin Norbij
Erkehertug Ferdinand af Österrige tilskriver sin Svoger Kong Christiern II og erkjender Modtagelsen af hans Brev angaaende hans Anliggender (Uenigheden med Lübeck), hvorom der er forhandlet med det keiserlige Regimente, som er velvillig stemt for Kongens Önsker, hvad et medfölgende Brev vil vise.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 381). Brevform; Helark, Patent, udv. forsegl. m. et större Segl i rödt Vox.
Serenissimo Principi, et Domino Domino Cristerno Regi Dani/,e/ Norwegi/,e/ etc. fratri suo maiori et sororio char. mo Ferdinandus Dei gratia Princeps, et Jnfans Hispaniarum Archidux Austri/,e/ Dux Burgundi/,e/ etc. Jmperialis Locumtenens generalis etc. salutem et fraterni amoris continuum incrementum. Ser. me princeps Domine et sororie noster charrissime, Accepimus his proximis diebus litteras Ser. tis uestre, et que ad nos in Commendationem rerum suarum scripsit, Jntelleximus, quas apud hos Reuerendi, et Jll: sacri Romani Jmperij principes, et eius Regimen omni auxilio fauore, et patrocinio amplexi et prosecuti sumus, apud quod opera et studio nostro factum est, ut pro maiori parte uotis, et desiderijs Serenitatis uestr/,e/ satisfecerunt et consentierunt, sicut latius ex his annexis litteris Ser: tas uestra percipiet, Cui si in alijs etiam maioribus pro comodo et argumento eiusdem Ser. tis prodesse poterimus, nos semper (uti mutuo et fraterno nostro amori et Consanguinitatis uinculo conuenit) promptos et paratos Ser: tas uestra inueniet, quam Deus omnipotens ad longa tempora conseruare dignetur. Datum Nurenberg/,e/ .viij. Februarij .M.D.xxiij.
E. S. tis V. minor frater et bonus sororius Ferdinandus.
Serenissimo Principi Domino Christierno Regi Daci/,e/ Norwegi/,e/ etc. Domino et Sororio nostro charissimo
[233 aar1523] 
Det keiserlige Regiment (ved Erkehertug Ferdinand af Österrige og Churfyrst Joachim af Brandenburg) tilskriver Kong Christiern II angaaende den foreslaaede Mægling mellem ham og Staden Lübeck, der udsættes fra 13 April til 25 Juni, og hvorom han inden 4 Uger bedes at tilskrive Biskop Henrik af Ratzeburg, hvis han vil underkaste sig samme.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 382). Brevform; Patent m. Spor af et bagpaa trykt Segl i rödt Vox. (Trykt i Histor. Aktst. udg af Reedtz, S. 69-71.)
Wir Carl der funfft von gotes gnaden Erwelter Romischer Kayser zu allentzeiten Merer des Reichs jn Germanien zu Hispanien baider Sicilien Ierusalem Hungern, Dalmatien Croatien etc. Kunig. Ertzhertzog zu Osterreich. Hertzog zu Burgundi etc. Graue zu Habspurg Flanndern vnd Tirol etc. Embieten dem Durchleuchtigen Fursten Herrn Cristi(e)rn Kunigen zu Dennmarck, Schweden vnd Norwegen etc. vnnserm lieben bruder vnd Schwager, vnnser lieb vnd freuntschafft zuuor Durchleuchtiger Furst lieber bruder vnd Schwager Nachdem wir in den Irrungen vnd spenen, so sich zwischen Ewer lieb eins, vnd den Ersamen vnnsern vnd des Reichs lieben getrewen Burgermeister vnd Rathe der Stat Lubegk, vnnd jren mituerwanndten anderstheils gehallten vnd noch schweben, Ewer lieb, vnd dieselben von Lubegk iungst durch vnnser kayserlich Ladung, der Datum stet zu Nurmberg am zwölfft(e)n tag Decembris nechstuerruckt, vor vnnserm kayserlichen Regiment im heiligen Reich auf den Montag nach Quasimodogeniti schierstkomend peremptorie zuerscheinen tag ernannt vnd gefordert, in bemelter sachen, wo die mitler zeit sunst nit vertragen wurden. ob, vnd was ein teil gegen dem andern furderung oder ansprach zuhaben gedechte, wie sich gepurt zuklagen, zuanntwurten vnd zuhanndlen, der sachen, vnd aller jrer Termin bis nach gantzer endung auszuwarten, etc. alles ferrers Innhallts derselben ausgangen Ladungen, Bey welcher Ladung an Ewer lieb ausgangen, wir derselben Ewer lieb bey Tausent margk lotigs golds halb in vnnser kayserlich Camer. vnd den anndern halben theil den genannten von Lubegk vnableslich zubezalen, ernstlich jnhibirt vnd gepoten, das Ewer lieb, all dweil berurte sach vnd Jrrung also, vor ernanntem vnnserm Regiment in vnentschidner Rechtuertigung schwebte, gegen denselben von Lubegk, noch Jren mituerwandten, in vnguetem, noch mit der that, vnd wider Recht, nichts furnemen, vben, noch Sy an Iren freiheiten, gerechtig [234 aar1523] keiten, herbrachten gewonlichen Schiffarten, nit jrren, verhindern, noch beschweren sollte, selbst, noch durch ander, in gar kein wege, alles ferrers anhangs vnd laut derselben angehefften Inhibition. Dweil wir nu. den gemelten von Lubegk. auch bey hohen peenen gepoten, das Sy mitler zeit solcher Rechtuertigung, vnd vor entlichem entschid der sachen, so vor berurtem vnserm Regiment bescheen soll. gegen Ewer lieb, oder den Iren in vnguetem vnd mit gwaltiger oder vhedlicher that, nichts furnemen. oder handlen sollen, weder selbst oder durch andere, auch gar in kein weise, vnd Ewer lieb vngehorsamen zu Schweden. wider Ewer lieb. kein hilff beistannt noch furschub thun Vnd vns aber als Romischem Kayser sollich Ewer beiderseiths zwitracht. aufrur. empörung vnd weiterung, so daraus gewachssen. ferrer keins wegs zuzesehen vnd zugedulden gemeint noch leydlich ist Darmit nu sollich vnnser vorig Jnhibition vnd gepot, dester statlicher volnzogen. wir auch, oder vnnser kayserlich Regiment vergwist werden mogen, welcher theil obberurter vnnser Jnhibition vnd gepot, volg thun, oder sich dagegen vngehorsamlich hallten, woll sich darnach ferrer haben zurichten, So gepieten wir Ewer lieb nochmals von Romischer kayserlicher macht, bey noch Tausent margk lottigs golds, auch obgemelter massen vnableslich zubezalen. hiemit ernstlich. vnd wollen, das Ewer liebe der obberurten vorigen vnnser Jnhibition alles Jres Jnnhallts gentzlich geleben, der gehorsam vnd volg thun, Auch ob Sy dero also geleben wolle, dem Erwirdigen Hainrichen Bischouen zu Ratzenburg vnnserm fursten vnd lieben andechtigen, der darumb von vns befelh hat, mit lautern worten, on all condition oder ausdingen in vier wochen, den nechsten, nach vberanntwurtung diss vnnsers kayserlichen brieffs vnder Jrem Sigel zuschreyben wolle. wie wir dann gleicher weise benannten von Lubegk denselben von Ratzenburg. ob Sy vnnserm gepot vnd Jnhibition gehorsam thun wollen zuzeschreyben, auch ernstlich beuolhen, Darmit sich auf sollichs berurt vnnser Regiment, auch yeder theil darnach habe zurichten, Wir haben auch obangesatzten tag so auf Quasimodogeniti in berurter Ladung benannt aus furgeuallen beweglichen vrsachen, bis auf den funffvndzwaintzigsten tag Junij nechst darnachkoment obgemelter massen, vor berurtem vnnserm Regiment zuerscheinen, erstreckt, Darnach wisse sich Eur lieb zurichten, Geben jn vnnser vnd des Reichs Stat Nurmberg am dreytzehenden tag des Monats Februarij nach Christi gepurt funffzehenhundert vnd im dreyvnd [235 aar1523] zwaintzigsten Vnnserer Reiche des Romisch(e)n im vierdten vnd der anndern aller im Sibenden Iaren.
Ferdinandus ar. Aust. C. m. Jmper. Locumt. Joachim marchio Brand. P: Elector sz t sss. Ad mandatum domini Imperatoris jn Consilio Jmperialj
12-Empfangen vnnd vberantwortt am neunzehenden tag des monats Marcij Anno dominj etc. xxiij ten
Erkehertug Ferdinand af Österrige meddeler Churfyrst Joachim af Brandenburg, af hvem han har erfaret Hertugerne af Holstens Fremgangsmaade mod hans Svoger Kong Christiern II, at han har paalagt dem ikke at foretage noget fiendtligt Skridt; selv kan han paa Grund af Tyrkernes Forhold for Tiden ikke gjöre andet for ham.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 384). Brevform; Helark, Patent med udv. Forsegl. i rödt Vox (större Segl).
Jllustrissime Princeps Consanguinee noster charissime, Salutem et mutue beneuolentie nostre continuum incrementum, Accepimus binas Litteras Dilectionis vestre ex Nueremberga de ij. a presentis quibus molestias et iniurias Serenissimo Regi Dacie Domino et Sororio nostro Coll mo per Duces Holsacie illatas non sine animi nostri molestia intelleximus, et de eis plurimum dolemus, vt autem ei modo uti Dominatio Vestra a nobis pecijt aliqualiter succurramus, et eiusmodi suis calamitatibus obuiemus, his annexas Litteras ut magis opportunum et necessarium duximus, Ad predictos Duces expediuimus, que si nullum fructum attulerint, Tunc ni uiolentia Thurcarum impediti et uexati erimus predicto Serenissimo Regi, uti bono fratri et sororio nostro ac mutuum Consanguinitatis nostre Vinculum nos admonet auxilio et posse nostro, re ipsa non defuturi sumus, Ceterum D. V. feliciter ualere semper optamus. Datum Stugardie die nona Mensis Marcij Anno Domini M.D.xxiij.
E. D. V. bonus consanguineus Ferdinandus C. Salamanca. [236 aar1523] 
Jllustrissimo Principi Domino Ioachimo Marchioni Brandenburgensi ac Stetinie, Pomeranie Cassubiorum et Sclauorum Duci Burgrauio Nuerembergen. Rugieque Principi et Sacri Romani Imperij Archi Cammerario et Principi Electori Consanguineo nostro charissimo,
1523 - Ferdinandus
Erkehertug Ferdinand af Österrige underretter Kong Christiern II om, at hans Kammertjener Albrecht Hondorff vistnok ikke har truffet ham, men da han gjennem Churfyrst Joachim af Brandenburg har faaet hans Kredentsbrev og Underretning om hans Erinde, har han tilskrevet Hertugerne af Holsten om ikke at foretage noget mod ham eller Danmarks Krone, men at holde sig til det afsluttede Kompromis.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 383). Brevform; Helark, Patent m. udv. Forsegling med et större Segl i rödt Vox
Dem Durchleuchtigen Furst(e)n, Herrn Cristiern, der Reich Tenmargk, Sweden, Norwegen Wennden vnd Gotten, Kunigen Hertzogen zu Slesswikh Hollstain, Stormarn vnnd Ditmarschen Grauen zu Oldenburg etc., vnnserm frontlichen lieben herrn vnd Swager Embieten wir Ferdinand von gots gnad(e)n Printz vnnd Innfannt in Hispanien Ertzhertzog zu Osterreich Hertzog zu Burgundi etc. Romischer Kayserlicher Mayestat, im Heyligen Reich Stathalter etc, vnnser lieb vnnd sonndere Fruntschaft zuuor Durchleuchtiger lieber Herr vnnd Swager Wiewol Ewr lieb Camerdiener Albrecht Hondorff, den Ewr lieb zu vnns, mit ettlichem Gewerb zuegesanndt, bey vnns nit erschinen, Vrsach das wir zuuor. von Nurnberg verrugkt, so ist vnns doch derselben Credenntzbrieff, auf gedachten Hondorff, gestellt, durch den Hochgebornen Furst(e)n, vnnsern lieben Oheim herrn Joachim Marggrauen zu Branndenburg etc. Churfuerst(e)n, vbersanndt worden, mit notdurfftiger ertzellung, was derselb. Ewr lieb Camerdiener an vnns zebrinngen in beuelh gehabt, Demnach haben wir auf gemeltes vnnsers Oheims Marggraff Ioachim Churfursten antzaigen, den Hertzogen von Hollstain geschriben, Ir lieb guetlich ermanend, die wellen Irer Vechd, vnd tatlichen hanndlung, gegen Ewr lieb vnd der Coron Tenmarckh guethlichen absteen, vnnd sich des veranlassten Compromisz, wie sich geburt brauchen vnnd versechen vnns auf [237 aar1523] solh vnnser schreiben, werden die gemelten Furst(e)n, Ires strenngen furnembens gegen Ewr lieb absteen, wolten wir derselben fronntlicher mainung nit verhalt(e)n Geben zu Stutgarten am newndten tag des Monets Marcy, Anno etc. im dreyvnndtzwaintzigisten,
E. S. tis V. Minor frater et bonus sororius Ferdinandus
Dem Durchleuchtigen Fursten Herrn Cristiern der Reich Tenmarkh Sweden Norwegen Wennden vnd Gotten Kunigen Hertzogen zu Slesswikh Holstain Stormarn vnnd Ditmarschen Grauen zu Oldenburg etc. vnnserm fronntlichen liben Herrn vnnd Swager
1523
Churfyrstinde Elisabeth af Brandenburg tilskriver Hertugerne Otto og Ernst af Lüneburg samt Hertug Heinrich af Braunschweig til Fordel for sin Broder, Kong Christiern II med Spörgsmaal om, hvad de kunne udrette til hans Bedste, og med Bön om ei at hjælpe hans Modstandere, Hertugerne af Holsten og Lübeckerne.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 370). Brevform; Helark, der har ligget i et andet Brev. (Se Dipl. Norv. XI No. 312.)
Was wir jnn angebornner freundtschafft liebs vnnd guts vermogen alltzeytt zuuorn Hochgebornne fursten freuntliche liebe Ohemen Ewern lieben ist (als wir wol achten) vnuerborgen wie sich vnnsere vetter dye Hertzogen zu Holstein vnnserm freuntlichen lieben Herren vnd bruder dem konig zu Dennmarcken etc. zu wider vnd entgegen. vber all verwantnus vnnd vertrege, zu den See Stettenn vnd jren anhengern geschlagen, auch sich Guttland zum teyl mit anndern orttern zu erobern, vnuerschemlich vnderstanden, deszhalb wir nicht zweyfelen das solich der Hertzogen vonn Holstein vbung, ewern lieben, neben vnns, aus angebornner sippschafft vnnd verwantnus fasst leyd vnnd wider sey. Nue suchett hochgnanter vnnser lieber Herr vnnd bruder aus erfordenus der nottdurfft. bej ewern lieben vnnd anndern seinen Herren vnnd freunden, als den plutsveruandten. wol hulff rath vnnd trost, So sein die Strassen vnnd See also belegt, vnnd verwart, das man zu seiner ko w, oder vonn seiner ko n w, wider [238 aar1523] umb. weder aus noch ein komen kan noch mag, vnnd sein seiner, ko. n w, bottschafften vnnd dyner etlich zum teyl, gereydt, darnyder geworffen das sich hinfur [des falls ye mer vnnd mer zu besorgen ist. Weyl dann sein ko w, vnnd wir neben seiner w, zu ewern lieben, als vnnsern angebornnen Ohemen vnnd freunden hoch vertrawen vnnd zuuersicht tragen, vnnd sein ko w aus berurtten vrsachen. ewer lieben füglich nicht besuchen mag. [auch hieuor mit vnns verlassen wo sich dergleich begebe, das wir dann seiner .ko. w. freund van seiner .w. wegen, ersuchen wollten, des wir vnns aus Swesterlichen treuen zuthun schuldig erkennen vnd bitten [wir ewer lieb, mit ganzem vnd allem fleyss, sie wolle vnns freuntlicher vnnd gesipter zuneigung vnnd verwantnus nach jnn schrifften freuntlich zuerkennen geben, was helff rats vnnd trosts auch freuntlichs beystands, sich vnnser lieber Herr vnnd bruder, vnnd wir von seiner ko w. wegen, jn disen seiner wird obligen, getrösten vnnd verstehen sollen vnnd mögen, Dartzu bitten wir e l. geruchen ye den jren, nicht zuuerhengen. das sie den Hertzogen vonn Holstein. den Stetten. oder beyderseyts jren anhengern, ko w. zu nachteyl oder entgegen. zu ziehen, oder sich bestellen lassen. Wie dann allenthalben tröstlichs verhoffens. hirjnnen ewere lieben thun vnnd geparen werden, als sie vonn jrer ko w. wider gern genomen haben woltten, das sein wir vmb e l (die wir dem hochsten jnn ewigkeyt. langwirigs gesunds frisch vnnd frölich zuenthalten beuelhen) jn aller freundtschafft zuuerschulden vnnd zuuergleichen gantz geneigts gemuts begirig, bitten des allentfall e l freuntlich antwertt Datum Kollen an der Sprew am heyligen Osterabend, Anno etc. xxiij ten
Elisabet etc. An Hertzog Otten vnd Hertzog Ernsten zu Lunemburg
auch der gleichen schriefft lautent an Hertzog Heinrich von Braunsweig
[239 aar1523] 
Churfyrstinde Elisabeth af Brandenburg tilskriver Hertug (Karl) og Hertuginde (Anna) af Geldern, Churfyrst (Frederik) af Sachsen samt Hertugerne Jörgen og Heinrich af Sachsen om Hjælp og Stötte for sin Broder Kong Christiern II i Anledning af den Behandling, han er udsat for af Hertugerne af Holsten, Hansestæderne m. fl.
Efter samtid. Afskr. i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 371). Brevform; Helark, der har ligget i et andet Brev.
Was wir jnn angebornner freundtschafft liebs vnnd guts vermogen alltzeytt zuuoren Hochgebornner furst, freuntlicher lieber Oheim vnnd Swager. Wir zweyfeln gar nicht Ewer lieb sey vnuerborgen wie das die beyd hertzogen vonn Holstein vnnserm freuntlichen vnnd lieben Herren vnnd Bruder, dem konig zu Dennemarcken etc. zu wider entgegen vnnd grossem nachteyl, auch vber alle an gebornne geplüttsyppschafft. vnnd verwantnus vnnd deszgleich vber alle bestenndige auffgerichte verbrieffte vnd zugesagte, vertrege, bej Eeren treuen vnnd furstlichen wirden etc, sonderlich die vnnser freuntlicher lieber Herr vnnd gemahell. der Churfurst zu Brandemburg etc. vergangner tag zwischen seiner ko n w vnnd den beyden Hertzogen beteidingt vnnd auffgericht, sich zu den Schweden, Dittmerschen vnnd auch den Henszstetten, vnnd furderlich jn jr vergesszlich bösz furnemen schlahen daran doch nicht benugig sonnder sich auch vndersteen, seiner ko w Reych vnnd land als Guttland vnnd zum teyl Schlossz vnnd Stette jn Holstein gwaldigclich einzunemen vnnd ab zudringen, dartzu doch wie erfindtlich sein ko w. jnen [den Hertzogen gar kein vrsach gegeben, Vnnd wiewol sein .ko. w. ausz solichem der Hertzogen freuentlichen furnemen verursacht Romischer key. r Mt. vnnd des Heyligen Romischen Reichs Regiment, auch vnnsern lieben Herren vnnd gemahell vnnd ander seiner ko w Herren vnnd freundt, vmb rath hilff vnnd beystand zuersuchen, wie dann, sein ko w, mermalen getan, aber alle seiner ko w bottschafften vnnd dyner werden vmb verlegung willen der See vnnd strassen vonn den feynden vnnd widerwertigen stetts darnyder geworffen. oder zum wenigsten verhindert vnnd vmbgetriben, das sie mit solchen. weder antwortten zu seiner ko n w, nicht komen mogen noch konnen derhalb auch sein ko w, sich [derhalb hirjnn zu nichten zuuertrosten weyst, darumb vnnd so vnser freuntlicher lieber herr vnnd gemahell der kurfurst, nicht [240 aar1523] anheymschen [vnns auch eigentlich nicht gewissz ist. Wiewol sein lieb, offtmals willens gewest. sich anheimsch zufugen, vnd doch jnn obligenden geschefften verhindertt worden, wie bald sein lieb, hieher komen So bitten wir e l als vnsern freuntlichen lieben [Herren Ohemen vnd Swager sie wölle, aus angebornner verwantnis vnnd auch trew vnd lieb. die vnser Herr vnnd gemahell vnd [wir vnns wir vns zu e. l. versehen, sach neben seiner lieb vnd vns, solich schwer vnerhörtt furnemen vnd vbung der Hertzogen vnd jrer anhenger, hertzlich [vnd trewlich leyd sein lassen, vnnd vns abwesens vnsers Herren, als der die aus Schwesterlichem trewem hertzen handelt, vnnd aus erzalten vrsachen, das die bottschafften also darnider geworffen. auch des darumb mit ko r w verlass haben jnn schrifften bej gegenwertigen botten freuntlich vnnd vertrewlich zuuersteen geben sonderlich so e l jr furnemen villeichtt an den ortt geruth. Wes sich sein ko w, jn jren [höchsten nötten vnnd anligen, auch wir als die Schwester von seiner wird wegen zu e l, Helff Rats trosts vnnd beystands versehen vnnd getrosten sollen, vnnd ye jn allweg sein ko w, zu disen zeytten mit der selben Hilff vnnd trost nicht verlassen, [wie dan ander seiner ko w Herren vnd freund die wir dergleichen ersucht. vnnd freuntllich anttwort erlangt sein ko w on hilff vnnd beystand nicht lassen wollen , das wirt on allen zweyfel sein ko. w. vmb e l. jn gleichem vnnd mereren vnnd [so wo es zu schulden kombtt, freuntlich verdienen dergleichen wir, sambtt vnserm Herren vnd gemahell zuvergleichen geneigt sein wollen beuelhen damit e l dem hochsten jnn ewigkeyt Datum eylens am mittwochen nach Quasimodogenitj Anno etc. xxiij ten
Elisabet An hertzog zu Gellren Gleich des lauts an die Hertzogin zuschreybenn, vnd den eingang auch wie obstett.
Auch der gleichen schryefft lawttent an kurfursten von Sachsen zusampt Hertzog Jorgen vnd Hertzog Heinrichen von Sachsen
Jn hannden meiner gnedigster frowen.
[241 aar1523] 
Hertug Karl af Geldern beklager i Brev til Churfyrstinde Elisabeth af Brandenburg hendes Broders, Kong Christiern II.s, Skjebne, men kan paa Grund af den Feide, hvori han selv ligger med Keiseren, ingen Hjælp yde ham; med Hertugerne af Holsten staar han ikke i nogen Forbindelse og ved ikke, at Kongens Sendebud i hans Lande have lidt nogen Overlast.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 407). Brevform; Helark, Pat., m. Spor af udvendig Forsegling (mindre Segl i rödt Vox). Lidt beskadiget.
Unsen vruntlicken dienst ind wes wy lieffs ind guetz vermoegen altyt bereyt, Durchluchtichste Hoichgebaren ffurstynne vruntlicke lieue vrouwe ind Swegersche, vwer lieffden brieff vermeldende vanden onbillicken vurnemen beyde die hertougen van Holtsteyn bauen alle bestedige opgerichte verbrieffte ind toegesachte vertrage, sich to den Sweeden Ditmerschen ind den Henesz Steden . . . . en, jnd dairmyt sich nyet genuegen laten dan oick onderstain heden der konyncklicke weerden to Denmarcken, etc., v. l. brueder onsen lieuen heren, onaengesien die nabloetbewantenisse, syner weerden Reich ind Lande as Gutlant ind deels Sloissz ind Stede to Holtsteyn geweltlick jn to nemen, mit wyden jnhalt v. l. schrifft heben wy verstain jnd van Herten (kenne got) ongerne gehoirt dat onbillick vurnemen der fursten van Holtsteyn, Alsdan v. l. begeren wy derseluer by desen tegenwoirdigen baden getrouwelich to verstain geuen wulden, So wy villicht opgenanten Hertougen vurnemen jn desen oirt gericht wisten, etc, wairop wy v. l. gueder meynongen to verstain geuen, dat wy mytten vurg. fursten van Holtsteyn kennisse noch fruntschap oick oirs handels auer all geen weten heben, wir ons dairvan wes vurkomen solde v. l. onuerhalden blyuen, Heben oick nyet vernamen dat hyromlanx enyge baitschapp off dienre der opgemelter ko. w. nedergeworpen off verhyndert syn dat wy jn onsen Lande ind gebiede ongerne gestaden solden, Wyder als v. l. begeren wes sich dieselue als die Swester vander ko. w. wegen hulps Raitz troestz ind bystantz tot ons versien sulle, etc., Vruntlicke lieue vrouwe ind Swegersche wy wier nae onsen cleynen vermoegen van Herten geneight der ko. w. v. l. brueder jn syner weerden Last ind noede myt hulp Rait ind dait bystant to doen, dwyle wy nv bauen onse mennichuoldige erbiedonge der key r. Mat. jnd aller syner Mat. toestenden besorght syn, jnd in onsen Vrieslanden apenbair vehede mytten [242 aar1523] seluen hebben, konnen ongetwyuelt v. L. betrachten wir ongele[gen] ons dytmaill syn will der ko. w. enygen troest hulp off bystant to doen da . . . . sus anders gerne gedain wolden hebben, dan onss bedunckens, solden die . . . . . . . . . . . nd ges . . . . . ko. w. hern frunde ind maige, eer sich die dynge . . . . . . . . . pen . . . . . . . syner weerden billix Rait troest hulp jnd bystant ge . . . . . . . . . . . rby d . . . . . . vurnemen der van Holtsteyn gestraifft, jnd wyder . . . . . . schaide ind schande vermydt wier, twellick wy ther fruntlicker antwort nyet en . . . . . . willen verhalden, vwer lieffden dieselue got almechtich bewaren, ind hoen onwill tot freuden wenden moet, Gegeuen jn onser Stat Arnhem op mey auondt nostro sub Secreto Anno domini etc. xxiij o
Kairll herttouch van Gelre ind van Guylich ind Greue van Zutphen, Charles Virssen.
Der durchluchtichster hoichgebaerne furstynnen onser vruntlicker Lieuer frouwen ind Swegerscher frouwe Elysabeth gebaern vyt konyncklichen stam to Denmarcken, etc., Marckgreuynne tot Brandenborch Hertougynnen to Stettin to Pomeren der Cassuben ind Wenden, Borchgreuynnen to Nurenborch jnd furstynnen to Rugen,
Hertugen . . . . [a]ff Gelleren til marg[reffuin]den aff Brandeborg vti K M ts sag - 1523
Schout, Borgermestere og Raad i Delft bevidne, at de hörte Vidnesbyrd af trende Mænd angaaende Sammenhængen med visse Pengeforhold, hvorom allerede i 1521 Joris Dirckson de Bye og Popius Occo havde afgivet sin Kjendelse, og hvori Parterne dengang vare Skipper Cornelius Wissepuyt af Ziricksee paa den ene Side og paa den anden Herman Willomson paa Kong Christiern II.s Vegne, hvilken Sag endnu ikke var afgjort.
Efter samtid. Afskr. i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 360). 2 Ark Papir, hvoraf kun inderste beskrevet. Uden Segl.
Copie.
Enen den ghenen die dese Letteren zullen sien oft hooren lesen von Schout Burghmeesteren scepen ende Raide der stede van Delft saluyt met kennesse der waerheit certifficeren ende [243 aar1523] doen te weten dat vpten dach van huydent voor ons gecomen ende gecompareert zijn jn hueren properen parsoenen Jooris Dircxzon de Bye oudt xxxvij Jaeren Jacop Janszon burgermeester der stede van Delft oudt omtrent xlvj Jaeren ende Gherryt Dircxzon Rentmeester vanden Heilegen gheest binnen Delft oudt omtrent xlix Jaeren Soe zijluyden daer toe rechtelick gedaeght ende geroepen waren omme der waerheyt getugenisse te geuen ten versoucke van Lieuin Corneliszon van Zierczee als gemachticht van Jan Boeye Jacobszon stierman ende hebben gestaefs eets mit vpgerichte vingeren als Recht es verclaert getuyght ende gedeposeert Ende eerst de voorsz. Jooris Diercxzon tuyght bij eede deser stede als vroetscap gedaen hoe dat omtrent kersmisse ano xxj tich lestleden nae hem deposant best voirstaet hem kennelycken es dat zekere geschillen geweest es, tusschen Cornelis Wisse puyt van Zierczee als scipper van een zeker hulckscip vuyten name van zijnen meesters ofte Reeders ter eenre zijde, ende Harman Willemszon van wegen der C. W. van Denemarcken ter andere, roerende die Restitutie van een zeker obligatie den seluen, C. W. bijden seluen Cornelis geleuert jnhoudende elf Hondert Rins guldenen mitgaders oick van een zeker eysch van schaden ende jnteresten bijden seluen Cornelis vpten seluen Harmen jnden name als bouen gepretendeert jn welcke sacke bij tusschen spreken van guede mannen zoevele gedaen es geweest dat de selue partijen elx jnde qualiteyt als bouen de selue differenten ende geschillen gesubmitteert ende gebleuen hebben jnt seggen ende arbitraige van hem deposant ende Popius Occo De welcke partijen jnt lange gehoort ende huerlieder bescheyt wel duersien hebbende, een zeker laudum oft vuytsprake daer van gedaen hebben Daer van die minute als noch rustende es onder den voorsz. Cornelis Wissepuyt oft onder Jan Boye jnhoudende de selue vuytsprake onder andere een clausele te weten dat sekere acht hondert Rins gulden als noch comende die voorsz. C. W. jn voorder betalinge van zekere obligatie blijuen ende rusten souden binnen der stede van Delft onder eenen parsoenne jnden seluen vuytsprake genaempt ter tijt ende wijlen toe, Dat zekere twie obligatien te wetene die obligatie rustende onder de selue C. W. mitgaders oick die obligatie wesende jn handen van eeneghe poorteren van Zwolle te weten Coort Claeszon mit zijnen adherenten binnen der seluer stede van Delft gebrocht souden [244 aar1523] wordden, Jn furnissemente van welcker clausule hij deposant verclaert ende [ge tuyght gesien ende gelesen te hebben zekere elfue obligatien bijden Reeders vanden voorsz. Cornelis gescreuen rustende onder Jacob Jan Bruynszon jnhoudende mede die beloftenisse van elx huerlieder portie vanden voorsz. acht hondert Rins gulden ter stont op te bringen binnen der voorsz. stede zoe wanneer de voorsz. twee obligatien aldaer wesen souden vp peyne van elx bij gebreke vandien te verbueren alle dage eenen Philippus gulden, Ende Jacob voorsz. tuyght bij eede die hij deser stede als vroetscap gedaen heeft Jn alder manieren als Jooris Diercxzon gedaen heeft zeggende dat hij jns gelijcx ouer de voorsz. saike altijts als mede Reeder geweest es ende de selue heeft helpen handelen, ende dat zij jns gelijck die voorsz. obligatien gelesen ende gesien heeft jnhoudende die voorsz. clausule van sdaighs eenen Philippus gulden te verbueren zoe wie jn gebreke sal zijn zijne penningen ter stont op te bringen Ende anders en wisten zij deposanten nyet te tughen zoe waerlijcken moest hemluyden god helpen ende allen zijn heyleghen Ende wantmen schuldiches der waerheyt getuyghenisse te geuen bijzondere des versocht zijnde als wy nv zijn Soe hebben wij Schout Burghermeesteren scepenen ende Rade voorsz. der voorsz. stede zegel ten zaiken hier onder vp doen drucken vpten achten dach van Meye Anno xv C ende drientwintich Getekent Goessz
Dese Copie accordeert metten principalen gecopieert ende gecollationeert by my Edvaerd (?)
Wyllem Pudt aff Syrycszee. -
Thenne scrifft fonger meg Bernit kammersuend
Kantsleren M. Klaus Pederssön erkjender at have oppebaaret paa Kong Christiern II.s Vegne 100 Gylden i Schreckenbergere af Albrecht Hundorff.
Efter omtr. samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol 68. r). Chr. Vinters Haand. [245 aar1523] 
Albrecht Hundorff - Quitancier Mester Claues Pederssen canceler
.1523. Jeg Claues Pederssen wor kiære nadige herris Canceler bekender met thendne myn handt schrifft at haffue opborit oppaa K. Ma ts: wegne hundret gilden vti Skrickenberriger aff Albrecht .100. fl. myn herris dorknecht, screffuidt vti Mechel vigilia ascentionis dominice anno 1523
Hans Peckt, Michel van Rottenburg og Wolf van Bamberg erkjende hver at have oppebaaret 50 Rhinske Gylden af Albrecht Hundorff paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter omtr. samtidig Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 67. r). Chr. Vinters Haand.
Albrecht Hundorff Hans Peckt
.1523. Jch Hans Peckt bekenne das ich habe entpfangen von wegen K: Ma ts: zw Dennemarck van dem Edellen vnd vessten iuncker Albrecht Hundorff funfftzickt gulden Rennisch, des zw vr-.50 fl. kundt hab ich myn signet auff ditz spacium (thun) thrucken am sunttag nach vnssers herren himmelfartz tag anno 1523 iare
Michel van Rottenburg
.1523. Jch Michel van Rottenburg bekenne das ich habe entpfangen van wegen K. Ma ts: zw Dennemarck van dem Edellen vnd vesten iuncker Albrecht Hundroff funfftzickt gulden Rennischs .50. fl. des zw vrkundt hab ich mein signet auff ditz spacium thun trucken am sunttag nach wnssers herren himmelfartz tag. Anno 1523 iare
Wolff van Bamberge
.1523. Jch Wolff van Bamberge bekenne das ich hab entpfangen van wegen K: Ma ts: zw Dennemerck van dem edelen vnd vessten iunckeren Albrecht Hundorff feffczig gulden Reinischs .50 fl. zw vrkunt hab ich mein singnet hir vnden auff spacium thun drucken am sunttag nach vnser herren auffertztag in 1523 iare
[246 aar1523] 
Fortegnelse paa hvad den keiserlige Myntmester i Antwerpen, Thomas Gramaye, har modtaget i dansk Mynt af Hans Michelssön paa Kong Christiern II.s Vegne, og hvorfor han skal aflægge Regnskab.
Efter Orig. paa Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 409). Halvark, uden Segl. Overstreget.
JC Thomaes Gramaye muntemeester der .k e, ma, Tantwerpe. kenne ontfangen te hebben. van wegen der. ko, ma, van Dennemarcken, jn jegewoirdicheyt van myn Heer de gnal. Jehan v. Papeuelt, ende van meester Janne van Nymegen dese nae gescr. parten den xv ten dach van Maye. a o 1523, Eerst, twintich backen. Denske peninkskens wegende elcke back sos endertich marck .v. e, Noch. drie en twintich backen vande selue peninckskens weghende elcke back veertich marck v. e, Noch een back vande selue peninckskens wegende derthien marck, iiii/-j/ oncen Noch vier backen. stallen croesen ende ander fasselement wegende elcke back. sos en dertich marck. v e., Van welcke voirsz. parten Jc beloue de ko, ma, of brenger des breefs goede Rekeninghe ende betalinghe te doen also bald my mogelich wesen sal [Geu]ennde mijns handteckens hier onden geste[ltt] a o ac die vt supra
T. Gramaye
Noch ontfangen xviii(?) May derthien backen vaselements elck back weghende sos en dertich marck Noch een back weghende thien marck een once, xij z
Hans Mickelssen
mønthemesterens enthfangende paa mønthen j Androp aff Hans Mickelssen i Malmø
Mag. Lambert Anderssön erkjender at have modtaget af Albrecht Hundorff 3 Sække med Penge til Udbetaling til Kong Christiern II.s Folk; i den ene var der 706 Guldgylden og 3 Schreckenbergere, i den anden 367 Gylden og 4 Schreckenbergere og i den tredie 478 Gylden og 1 Schreckenberger.
Efter omtr. samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 67. v). Chr. Vinters Haand. [247 aar1523] 
Albrecht Hundorff - Quitancier Mester Lambret Anderssen
.1523. Jeg Lambret Andersscn .K: Ma ts: vor nadige herris scriffuere giører vittherligt oc bekendner met thette mit obne breff oc egen handscrifft at erlig oc welbørdig swen Albrecht Hundorp andtdurdit meg i Fære, thend tijdt K: Ma ts: ther war, en seck met Skrickenberrig, at betale K: Ma ts: folck met, huilcken ieg ey wilde anamme, met mynde the bleffue meg tilthaldt, tha anammede skipper Laurens oc ieg thennom, och hand tiltalde meg samme Skrickenberrig, oc war ther vti samme seck vij c golt .706. fl. 4 Skrickenber gilden vj golt gilden iiij Skrickenberrig, huilcke ieg bekender meg at haffue anammet aff forescreffne Albrecht paa wor nadige herris konningis wegne, screffuit i Fære pintz søndag Aar 1523. vnder mit signet Haffuer ieg Lambert Anderssen opboret aff Albret Hundorff .367. fl. 4 Skrickenberrig først iii/-j/ c xvij gilden i Skrickenberrig oc iiij Skrickenberrig som war vti thend første seck Jtem vti thend anden seck /-v/ c xxviij gilden i Skrickenberrig .478.fl. oc en Skrickenberrig
Herolden Hans Jylland erkjender at have modtaget 20 Gylden i Schreckenbergere af Albrecht Hundorff.
Efter omtr. samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 68. r). Chr. Vinters Haand.
Her Hans Heroldt Iutlant
Jtem so bekenne ich Iwtlandt heroldt dat ich entfangen hebbe van Albrecht Hundorff xx gulden in Skrickenberriger in de .20.fl. borckleye van der Fære
[248 aar1523] 
Johan de Kaetzer eller van de Weene erkjender Modtagelsen af forskjellige Pengesummer mellem 13 Mai og 1 Juni, udbetalte gjennem Jörgen Fynbo og Albrecht Dörknegt.
Efter omtr. samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 69. r). Chr. Vinters Haand.
Albrecht Hundorff - Quitancier Johan de Kaetser
Jch Johan de Kaetser bekenne met desen ontfangen hebbe .200 Hörnis: fl. to twe reyse van Joren Finbo twe hundert Hoorn gulden bin der stede van Kales in kennisse myns naems hir vnder an gestellit .1523.
Johan de Kaetser
Jch Jan bekenne mit diesen myn eyghen hantschrifft ontfangen tho hebbene van Albrecht durknecht den ascentionis auent de 25. fl. summa van xxv gout gulden in behoeude van der koken. .25. fl. Noch hebbe ontfangen van Albrecht xxv gulden in goude den fridach na ascentionis dach. .50. fl. Noch hebbe ontfangen van Albrecht in Skrickenberger de summa 50. golt gulden. Noch hebbe ontfangen van Albrecht durknecht den vridach vnd saterdach 29 in Maio vnd 30 in Maio tho ersten 60 gulden .100. fl. kurrent vnd dar na 40. gulden kurrent komt thosamen hundert gulden kur- rent in kennisse mynes hantteckens oft name hir vnder an gestellet Noch hebbe ich ontfangen van Albrecht durknecht den ersten in Junio 1523. hundert kopmans gulden kurrent den gulden vor 20. st. in kenniss myns namens hir vnder an geset
Joan van de Weene anders de Kaetser
Antonius v. Metz erkjender at have modtaget af Mats Kammerknegt 2 Sölvstöb, som han efter Kong Christiern II.s Befaling har foræret Greven af Lingen og hans Kapitain.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 525). Lidet Kvartark, uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 70. v), hvorefter Brevet er trykt i Ekdahls Chr. II´s Arkiv I p. 409.
Jc Anthuenis van Mets bekenne mits desen dat Ic ontfanghen hebbe van Mas kamerknecht twee koppen de welcken Ic huyt beuele van k m ghepresenteert hebbe den eenen den [249 aar1523] graue ende heere van Lynge ende den anderen zynen ouersten hooftman oft kapeteyn In kennessen der waerheyt zo hebbe her Anthuenis mynn name onder an ghestelt den iij ten in Junius 1523
Anthoni van Metz
1523
Wilhelm Francke og Johan de Kaetser erkjende at have modtaget af Albrecht Dörknegt (Hundorff) 200 Kjöbmandsgylden, hver Gylden til 20 Styver.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 68. v).
Jch Wilhelm Francke vnd Johan de Kaetser bekennen mit desen dat wij ontfangen hebben van Albrecht Durknecht de summa van ij c kopmans gulden den gulden vor 20 st. den 4 in 200. fl. kurrent Junio in kennisse szo hebben wij beyde onse namen vnder an gestellet
Kong Christiern II.s Tjenere, Wolf v. Bamberg, Michel v. Rothenburg, Hans Peckt, Schulteis, og Hans Gamper meddele den kgl. Secretair M. Lambert Anderssön Kvittering for udbetalte 40 Gylden til hver paa deres Regnskab.
Efter omtr. samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 50. v). Chr. Vinters Haand.
Mester Lambert Anderssen - Quitancier
Wolff von Bamberg
.1523. Wir Wolff von Bamberg Michel von Rotenborg Hans Peckt Schultheis vnd ich Hans Gamper samentlicher K: Ma ts: von Dennemarcken diener bekennen das wir von ir K: Ma ts: Secretarien meister Lamprecht, ain yder auff sein person viertzig gulden Renisch das sich in summa hundert vnd sechtzig gulden auff rechen- .160. golt gulden schafft eingenomen vnd entpfangen haben vmb seliche summa hundert vnd sechtzig gulden Renisch sagen wir obgemelten gedachten Secretarien meister Lamprecht hir mit quit vnd ledig Datum zw Mechel am freitag nach Corporis Christi Anno 1523
[250 aar1523] 
Kong Christiern II bemyndiger Joris Dircksson de Bye og Poppius Occo til at underhandle og slutte Overenskomst i en Sag mellem Kongen og Skipperen Cornelius Wissepuyt m. fl. Kjöbere af et Skib, hvorom Hr. Severin Norby og Goert Claesson, Borger i Zwolle, tidligere have fört Proces.
Indtaget i Brev p. Papir No. 313 nedenfor i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4287). - (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 416-18. Jfr. Reg. Hist. Dan. 2 R. I. 2. S. 1297).
Grev Erik af Hoya erkjender at have modtaget af Kong Christiern II.s Secretair M. Lambert Anderssön 19 Guldgylden af de 200, som Klaus Hermelinck har udlagt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 447). Kvartark med paatrykt Vaabensegl (Ringsignet). - Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 53. v), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv S. 381-82.)
Wir Erich graue zur Hoie vnd Brocheusen bekennen das wir van der k n w r zu Dennemarcke etc. Secretarrie meisther Lamprecht entphangen haben xviiij gulden golt vff gelt vff dey dey zwey hundert gulden so Klawes Hermelinck vns gelegen haet, [252 aar1523] das zur orkund vnser eygen hantschrifft vnden vff Spacium mit vnserm pitzschafft vursigelt Am Sontag nach Trinitatis Anno etc. xxiij o
Erich graue zu der Hoie *18 golt gulden
Grev Erik af Hoya og Kort van Brincken, Ritmestere, samt 4 Junkere paa egne og andres Vegne erkjende at have modtaget 1500 Gylden af Kong Christiern II i Sold for 6 Maaneder.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 448. a). Helark med 2 paatrykte Vaabensegl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 90, hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv S. 382-83).
Wyr Erich Graiff zur Heuge vnnd Bruchauszen. Kurdt vonn Brengken. bede Rethemeister. Claus Hermelings Jorge von Hoirde. Jorge von Dannenbergh vnd Wilhelm Krebs als amptsaitten der gemeynen Junckern vnd reuter szo yn vorschenem winter dem durchlauchtigsten Groiszmechtigsten vnnd Hoichstgeborn fursten vnd hern hern Cristiern der Reiche zu Dennemarcken Sweden Norwegen der Wendenn Gotten koninge Hertzogen zw Slesewack. Holsteynn. Stormarn. vnnd der Dithmarschen Graiffen zu Oldenburg vnd Delmenhorst vor vnns die gemeynen junckern vnd reuther, [gewest auch meniglichem dissem hauffen vorwant offentlich bekennen das sine koningliche wirde vns des funfften monatzs vnsers nachstendigen solczs vnd den sechsten monat vor den abzogh gleich den andern monats vnsers solczs lautzs der bestellung auch der gleichen aller monat koninglich vnd furstlich bezalt vnnd vorgnuget vnd lautzs der vorhandelung szo der gestrenghe vnd ernueste Her Hans von Schoenenberg ritter etc. zwischen der koninglichen w. vnd vns vorhandelt funffzehen hundert flor. fur vnsere pherde schedenn gegebenn vnnd gnediglichenn haben entrichtenn laissenn, Sagenn dar auff die .k. w. zu Dennemarcken etc. der. erbenn vnnd erbnemen vor vnns vnd den gemeynen hauffen der selbigen reuter semptlich vnd sunderlich jn (vnd) myt crafft disser vnseren quitantien quid ledig vnnd loesz. Die wir obgnanter Graiff Erich zur Heuge etc. vnnd Kurd van Brengken als Rethemeister. mit vnnsern angeborn piczschafften zu waren bekentnus vnden auff spacio [253 aar1523] vorscigelt Des wir Clausz Hermelings. Jorge vann Hoerde. Jorge van Dannenbergh. vnd Wilhelm Krebs als amptsaitten hier ynnen mit gebrauchen vnd bekennen allso beschen am Sontage nach Trinitatis Anno dominj etc. dreyvndzwansigk
Lambertus ssz t
Grev Erik af Hoya kvitterer for Modtagelsen af 1600 Gylden i det hele for 6 Maaneders Tilkommende for 377 Heste, 4 Dobbeltsoldnere og 10 Drabanter.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 448. b) paa samme Ark som foreg. Brev. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 91. r, hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv S. 383).
Wir Erich Graiff zur Heuge vnd Bruchausen bekennen hir mit. das wir disses funfften monatzs auff die zwolff hundert gulden szo wir vormails auff guther rechnung entfangen. auff vierdehalb hundert seben vnd zwansig pherde vier doppel soldener, vj, trauanten, iiij trauanten bey den wagen. Der gleichen des sechsten monatzs vor den affzogh. auff vierdehalb hundert sebenvndzwansigk pherde vier doppelsoldener. sechs trauanten. vier trauanten bey die wagen vnd vierhundert gulden liefsoldis. lautzs des quitantien gentzlich vorgnuget seint
Lambertus ssz t
Quittantie aff greffuen fan der Høye oc hans Rythere - .10.
Hövedsmanden Georg v. Horde erkjender at have modtaget af den kongelige Secretair M. Lambert Anderssön 60 Guldgylden, som af Kong Christiern II var ham tilsagt som Livsold.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 54. r).
Mester Lambret Anderssen - Quittancier
Georg von Horde
1523 Jch George von Horde gegin menlichen bekenne das der k: we: zu Dennemarcken Secretarius meister Lamprecht mich der sechstig golt gulden szo die k: w: mir szo liefsolde vorschreben .60. golt gulden gutlich vnd genczlich vorgnugt vnd bezalt hayt vnd ich yme auch [254 aar1523] gelobet habe die vorschribung szo ich dar vbir hab der k. w. ader wer die fordern wirdt zuhanden zu stellen sage derhalb die hochlobliche k: w: vnd meister Lamprechten von der k: w: wegen in vnd mit krafft diesser quitancien quit ledig vnd losz zw vrkund vnd bekentnus hab ich den wolgeb[oren] vnd edelen hern Erichen graff zur Hoie vnd Bruchausen m. g. H. gebethen disse quitancien vnden auff spacio mit seiner G. pitzschafft zuuorsegelen das wie icztgenanter graiff vm seiner bethe willen doch vns vnd vnsern erben vnschedelig also gethan bekennen geschen an sontage nach Trinitatis Anno 1523
Fortegnelse paa de Penge, som Hans Michelssön paa Kong Christiern II.s Vegne har deponeret hos Myntmesteren Thomas Gramaye i Antwerpen 6, 16 og 25 Juni 1523.
Efter Orig.-Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 410). Helark, hvoraf de 2 förste Sider beskrevne. Overstreget.
Dese hier nae gescr. partien heb Jc Thomaes Gramaye muntener Tantwerpe ontfangh(e)n van hern Hanns Michels vj a Junj. a o xv C. xxiij. Jnden eersten achtien backen mit Denske witen welcke geweghen hebben elck, veertich marck Noch een back weghende xxxij marck iiij o Noch een back wegende xiiij marck vij o v e Noch een wegende xiij marck v o Noch een wegende xj marck j o vij z e Noch een wegende xix marck vj o Noch een wegende xxij marck v o x e Noch een corff mit scallen croesz ende anders wegende tsamen een en vijftich marck j o xvij z e Noch heb Jc ontfanghen .ix a Junj. acht backen Denske witen, weghen elcke back tseuentich marck, Noch een back weghende acht en seuentich marck Noch een back weghende lxjz. marck Noch een back fijns faselements weghende vier en veertich marck [255 aar1523] Noch een back van vierenveertich marck Noch een back van acht en veertich marck Noch een back van achtentwintich ij o x e Noch ontfangen xv a Junj. een back vaselements. weghende xliiijm v e, Noch een back vaselements wegende, xxjm j o v e Noch een back harde gernaillie, a iiij d. ijz. gr. weghende l. marck. iij o Noch een back harde gernalle, a, iiij d xvij g. iij q. weghende, xiiijm ij o
Hans Michelssen
Noch ontfangen, xvj a Junj. een back vaselements wegende xlviij marck xv e Noch een back van - xlv marck xv e Noch een back van - xxxviij marck xv e Noch een back van - liij, marck xv e Noch een back van - l, marck xv e Noch een back van - lj marck xv e Noch en back van - liij, marck vij o xv e Noch een back van - xlv marck v o. Noch een back gernaill(e)n a iij d xv gr. iij q xvij e j o Noch ontfangen xxv a Junj. Een back billioen weghende lx, marck Noch een back weghende - lxxxij marck Noch een back van - lx marck Noch een back van - lxxvj marck Noch en back van - lx marck Noch en back van - xiij marck vj o xiij e ii/-j/ q Noch en back van - xxix marck iiij o schellingen
Hans Mickelssen
Møntemesterens handscrifft aff Androp huessom hand haffuer opboret aff Hans Mickelssen i Malmø paa K M ts vegne
[256 aar1523] 
Jan de Kaetser erkjender Modtagelsen af en Del Pengesummer paa forskjellige Steder gjennem Jörgen Fynbo for at udbetales til flere navngivne Personer.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 462). Trekvart Ark uden Forsegling. Tildels ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 117. v - 118. r).
Ic Ian de Kaetser bekenne mits desen dat Ic ontfanghen hebbe van k m den 26 in Iunius 1523 de somme van twee hondert ende vijftich angeloten om te betn. den seluen dach syner g. behoif In kennissen mins naems hier ondran ghestilt Noch hebbic ontfanghen van k m den 27 in Iunius 1523 de somme van xxiiij angeloten Noch hebbic ontfanghen van k m by Ioorin Vinbo te Gruenswm den lesten in Iunius - hondert angeloten by s. g. huit teghen Noch hebbic ontfanghen 249 angeloten tot de dienern te ghen vanden kuenzic(?) Noch dar nae noch ontfanghen an tselue volc 51 angelot. Noch [ghe ontfanghen op tselue - 24 angel. Noch [ghe hebbic ontfanghen den 6 in Iulius 1523 to Dunckerken van Jorin - 200 Hores gil. Noch ontfanghen te Brugghe van myns her gn 8 jn Iulius 100 Hors gil. Noch hebbic ontfanghen den 8 ende den 9 . . . . honder hougehs koutt.(?) - 200 Hors gildens Noch hebbic ontfanghen te Ghendt - 100 Hors gildens Noch te Mechelen by Joris Vinbo - 100 Hors gildens eerst [noch hebbic ontfanghen van Jon Finbo bij en sedulle lijuhent op Kalis vrij Zo gaf Jooris Vinbo den Scootsch dooctoor hondert angelot te loen ende den seluen dach krech dij hooftman vanden Trawanten 38 ducaten ende daer to vooren krech hij van Jooris Vinbo 400 Hors te Kalis noch heft myn her te Kalis g . . . . . . . den stalmeester 30 Hors noch te Kalis den bode van grauen Ouhbry(?) 10 Hors
[257 aar1523] 
Myntmesteren Thomas Gramaye erkjender at have modtaget til forskjellige Tider siden 15 Mai af Hans Michelssön paa Kong Christiern II.s Vegne 4357 Pund 14 /skilling/ 6 Penninge flamsk Grot i fint Sölv og igjen at have udbetalt ham 4353 Pund 13 /skilling/ 91/2 Penning i flamsk Grot.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 411). 3 Ark, hvoraf de 2 beskrevne, 3die danner Omslaget. Uden Segl.
Dese naegescreuen parceellen heeft Herr Hanns Michels. jnde munte van Antwerpe. van wegen, der. ko, ma, van Dennemarck geleuert den xv ten dach van Meye a o 1523. No. 1 a iij d. vij g. xxxvj No. 2 a iij d. vz g. xxxvj No. 3 a iij d. v g. xxxvj No. 4 a iij d. v g. iij q xxxvj No. 5 a iij d. v g. xxxvj No. 6 a iij d. v g. j q xxxvj No. 7 a iij d. v g. iij q xxxvj No. 8 a iij d. iiij z g. xxxvj No. 9 a iij d. iiij g. iij q xxxvj No. 10 a iij d. iiij g. xxxvj No. 11 a iij d. iij g. iij q xxxvj No. 12 a iij d. iij z g. xxxvj No. 13 a iij d. iiij z g. xxxvj No. 14 a iij d. v g. xxxvj No. 15 a iij d. iiij g. iij q xxxvj No. 16 a iij d. iiij g. iij q xxxvj No. 17 a iij d. v g. j q xxxvj No. 18 a iij d. iiij g. iij q xxxvj No. 19 a iij d. v g. xxxvj No. 20 a iij d. iiij g. iij q xxxvj p a S a van dese voirsz. partien. j C. xcij marck iij d. xviij. greynen fijns siluers Noch gheleuert den xv ten Maye. No. 21 a iij d. iiij g. xl No. 22 a iij d. iiij g. j q. xl No. 23 a iij d. iiij g. j q. xl No. 24 a iij d. iiij g. j q. xl No. 25 a iij d. iiij z g. xl No. 26 a iij d. vj g. j q. xl [258 aar1523] No. 27 a iij d. iiij g iij q. xl No. 28 a iij d. v g. xl No. 29 a iij d. v g. xl No. 30 a iij d. v g. j q. xl No. 31 a iij d. v g. xl No. 32 a iij d. iiij g. iij q. xl No. 33 a iij d. iiij g. j q. xl No. 34 a iij d. iiij g. iij q. xl No. 35 a iij d. iiij g. j q. xl No. 36 a iij d. iiij g. j q. xl No. 37 a iij d. iiij g. j q. xl No. 38 a iij d. iiijz g. xl No. 39 a iij d. v g. xl No. 40 a iij d. iiij g. iij q. xl No. 41 a iij d. v g. xl No. 42 a iij d. v g. xl No. 43 a iij d. iiij g. iij q. xl No. 44 a iij d. iiij g. j q. xiij iiijz o ij a S a van desen vorscreuen partien ij c xlviij marck vij d. ijg. fijns siluers gheleuert den xvj ten dach van Maye No. 1 a x d. xxjz g. xxxvj No. 2 a x d. xxij g. j q. xxxvj No. 3 a x d. xxj g. j q. xxxvj No. 4 a x d. xxij g. j q. xxxvj No. 5 a x d. xj g. iij q. xxxvj No. 6 a x d. vj g. xxxvj No. 7 a x d. vjz g. xxxvj No. 8 a x d. vj g. iij q. xxxvj No. 9 a x d. vij g. iij q. xxxvj No. 10 a x d. viijz g. xxxvj No. 11 a x d. xvz g. xxxvj No. 12 a x d. xij g. j q. xxxvj No. 13 a x d. xiiij g. xxxvj No. 14 a x d. xj g. xxxvj No. 15 a x d. xiij g. iij q. xxxvj No. 16 a x d. xj g. iij q. xxxvj No. 17 a x d. xiij g. xxxvj No. 18 a x d. xxj g. j q. x j o xijz e [259 aar1523] iij a S a van desen vorscreuen partien v e xlvij marck v d. xvj g. j q. fijns siluers gheleuert den vj ten Juny No. 1 a iij d. ijz g. xl No. 2 a iij d. ij g. j q. xl No. 3 a iij d. ij g. j q. xl No. 4 a iij d. iij g. xxxij iiij o No. 5 a iij d. jz g. xl No. 6 a iij d. ijz g. xl No. 7 a iij d. iijz g. xl No. 8 a iij d. ijz g. xiiij vij o v e No. 9 a iij d. iij g. xl No. 10 a iij d. iijz g. xl No. 11 a iij d. ij g. xl No. 12 a iij d. ijz g. xiij v o No. 13 a iij d. iij g. xl No. 14 a iij d. ijz g. xl No. 15 a iij d. ij g. iij q. xl No. 16 a iij d. ijz g. xij j o vijz e No. 17 a iij d. ij g. /-j/ q xl No. 18 a iij d. iij g. j q. xl No. 19 a iij d. ij g. j q. xl No. 20 a iij d. ijz g. xix vj o No. 21 a iij d. iij g. xl No. 22 a iij d. iij g. j q. xl No. 23 a iij d. iij g. xl No. 24 a iij d. ijz g. xxij v o x e iiij a S a van desen vorscreuen partien ij c xvj marck iiij d. vj g. fijns siluers noch gheleuert vj a Junij No. 1 a x d. xxj g. iij q. lj j o xvijz e No. 2 a x d. xjz g. xliiij No. 3 a x d. xixz g. xlv No. 4 a x d. xix g. iij q. xlviij No. 5 a x d. xijz g. xxviij ij o x e No. 6 a x d. xjz g. xliiij No. 7 a x d. vijz g. xxj j o No. 8 a x d. viij g. xlviij No. 9 a x d. vij g. xlv [260 aar1523] No. 10 a x d. vij g. j q. xxxviij No. 11 a x d. xij g. iij q. liij No. 12 a x d. xij g. l No. 13 a x d. xjz g. l No. 14 a x d. xj g. liij vij o No. 15 a x d. xij g. iij q. xlv v o v a S a van desen vorscreuen partien v c lxxxiiij marck vj d. xix g. iij q. fijns siluers gheleuert den ix ten Junij No. 1 a iij d. ij g. iij q. lxx No. 2 a iij d. ijz g. lxxviij No. 3 a iij d. iij g. lxx No. 4 a iij d. ijz g. lxx No. 5 a iij d. iijz g. lxx No. 6 a iij d. ij g. j q. lxx No. 7 a iij d. ijz g. lxx No. 8 a iij d. ijz g. lxx No. 9 a iij d. iij g. j q. lxx No. 10 a iij d. j g. iij q. lxj iiij o No. 11 a iiij d. jz g. li ij o No. 12 a iiij d. xvij g. iij q. xiiij ij o No. 13 a iij d. xvz g. xvij j o vj a S a van desen vorscreuen partien ij c ix marck ij d. xiiijz g. fijns siluers noch gheleuert den xxv ten Junij No. 1 a iij d. iijz g. lx No. 2 a iij d. iij g. j q. lxxxij No. 3 a iij d. ij g. iij q. lx No. 4 a iij d. ij g. iij q. lxxvj No. 5 a iij d. iijz g. lx No. 6 a iij d. iij g. xiij vj o xiij e iij q. No. 7 a iij d. xxiij g. iij q. xxix iiij o vij a S a van desen vorscreuen partien j c j marck vij d. ijz g. fijns siluers Summa totalis van alle die leueringhe gedaen by Heren Hanss Michels van wegen der .ko. ma, van Dennemarck vanden .xv. en dach van Meye lastleeden tot desen daghe toe jn dese boeck begrepen. twee duyst hondert marck een pennick seuen greynen fijns siluers, beloopende te xlj /skilling/ vj d. gr. vls. tmarck fijns [261 aar1523] tsamen ter somme toe van, iiij M, iij C lvij /pund/ xiiij /skilling/ v/-j/ d. gr t. vls., af geslegen. vor. j C xxj, assayen mitten smeltloon. van elcken veer stuuers, loopende, vier ponden, acht grooten vls., so blijft suuer dat Jc den voirgn. Hern Hanns betalen moet vier duyssent drie hondert drie en vijftich ponden derthien schellinghen ix/-j/ penn. gr. vls., actum ix a Jullij a o xv C xxiij., verte folium Dese voirsz. somme van vier duyssent drie hondert drie en vijftich ponden xiij /skilling/ ix/-j/ d. gr. vls. heb Jc Thomaes Gramaye muntener vande voirsz. munte betaelt den voirgn. Heren Heren Hanns Michels., nar jnhout zijn quietan. Jn kennesse der wairheyt heb Jc myn gewoenlich hand teycken hier onder gestelt a o ac die vt supra
T. Gramaye
H. Hanns Michels Rekn.
Register aff møntemesteren j Androp paa all K. M ts leffueringe paa monthen aff hans bogh Registreret vnder hans eghen handscrifft e
Borgermestere og Raad i Staden Delft bevidne, at Joris de Bye Dircksson paa egne og Poppius Occos Vegne i Henhold til Kong Christiern II.s Fuldmagt af 5 Juni have sluttet Overenskomst med Cornelius Wissepuyt og hans Medredere angaaende et Skib, saaledes at Fordringerne fra begge Sider opgives.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4287). Uden Segl eller Bekræftelse. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv S. 415-19.) (Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 198 og 200-1.)
Allen den ghenen die desen letteren zullen sien oft hooren lesen Saluyt mit kennesse der waerheyt wij Burgemeesteren ende scepenen der stede van Delft certifficeren ende doen te wetent dat op huyden Jn propren persoene voor ons gecomen ende gecompareert es den eersamen Jooris de Bye Dircx zone onsen porter voor hem zeluen ende vervangende Popius Occo Als beyde ende elck bysondere gemachtige vanden Coninclycke waerden van [262 aar1523] Denemercken blyckende bij sekere procuratie onsluyden verthoent jn date den vyften Iunij lestleden byden zeluen coninck binnen Mechelen ghegheuen ondertekent ende zijnen zegel gans ende gaue daer aen hanghende luydende van worde te woerde als hier nae volght, [ Herefter fölger Brev No. 305 ovenfor .] Ende heeft die voors. Joris de Bie vnt macht vande voors. procuratie bekent ende verleden ouergecomen ende veraccordeert te wesen met Cornelis Wissepuyt den zeluen ende zijne mede Reeders scelden vrij ende quite van alle actie ende toeseggen Dat de voors. coninck op hem vnt saecken van tscip jnden zeluer procuatie gemencioneert hebben oft pretenderen mach des heeft die voors. Cornelis Wissen. Jn onsluijder presentie wederomme oick van gelicke quijte gescouwen Allen trecht ende actien dat hij vnt sake van tvoirn scip hebben oft pretenderen mach op die van Zwolle, Soe verde tselue comen zoude, moghen directelicken ofte jndirectelicken tot laste vanden voors. coninck, Aldus Ghedaen opten xiij en Julij jnt jaer xv c drie ende twintich. Des toirconden tsegel ten saken desen stede van Delft hier aen gehanghen Ende tot meerder zekerheyt hebben wij Ian Bokels zone ende Dirck Herpersson Scepenen der voors. stede desen letteren mede vnthangende bezegelt, met onsen zegelen van scependom, Ten daghe voors., Aldus onder geteekent N Goessz,
Johan Kaetser erkjender at have modtaget 100 Guldgylden af den kgl. Secretair M. Lambert Anderssön i "Stjernen" i Mecheln.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 57. v).
Mester Lambret Anderssz. Quitancier
Johan Katser
Jch Johan Kaetser bekenne mit desen ontfangen to hebben von meister Lambret secretarius der K: Ma ts: von Denmarcken den xvj ten Julius to Mechelen in der Sterne de som von hundert 100. guld. goden gulden in kantnuss mins namens hir vnder gestellet Datum dan als bouen
[263 aar1523] 
Peter Martinssön erkjender, at han af den keiserlige Advokat M. Peter Stassaert har modtaget 2 Pund Grot i flamsk Mynt, medens han laa i Fængsel i Mecheln.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 510). Kvartark med et undertegnet Bomærke. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 58. v) bl. M. Lambert Anderssöns Kvittantser.
Jesus
Jc Pyeter Maertyns soen kenne dat jc ontf. hebbe by handen van mestaer Pyeter Stassaert [avekaet [aduoecath tot Machlen jnden groeten raet des keysaerlyken maegensteyt die Som van twe pont groet Flaems ghelt doen jc tot Machlen jnden fannys lach jn kennessche dat het vaer js soe hebbe jc Pyeter voerscreuen myn merck hyer ondaer gheset Anno xv c xxiij jaer den xvij dach jn Jwlyus
Peter Marthenssen 2 /pund/ grote
Wilhelm Francke og Johan de Kaetser kvittere for Modtagelsen af forskjellige Pengesummer gjennem Albrecht Hundorff (Durknecht).
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 68. v).
Albrecht Hundorff Quitancier
Willom Francke
Jch Wilhelm Franck bekenne myt disser miner egen hantschrifft dat ich hebbe entfangen van Albrecht Hundorff xx gulden .20. fl. Skrickenberger
Wilhelm Francke
Jch Wilhelm Franck bekenne dat ich entpfangen (van) Albrecht te diesen xl Emder gulden den xvij dach Julij .40. Emder. fl.
Wilhelm Francke vnd Johan de Kaetser
Jch Johan de Kaetser vnd Wilhelm Francke bekennen mit diesem dat wij tosamen entfangen hebben van Albrecht durknecht [264 aar1523] .100. fl. kurrent den summa in anno .1523. de summe van hundert kopmans gulden den gulden vor .20. st. in kennisse hebben wij beide vnse name onder an gestellt dy datum als bouen
Hieronymus v. Strasburg, Hövedsmand for Kong Christiern II.s Drabanter, erkjender, at han af M. Lambert Anderssön paa Kongens Vegne har modtaget 16161/2 Mark Dansk, hvilket tilkommer ham som en Maaneds Sold for ham og hans Drabanter.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 49. r).
Mester Lambret Anderssen - quitancier
1523
Jeronimus von Strasburg
Jch Jeronimus von Strastzburg meyster von den darbanten der K: Ma ts: von Dennemarcken bekenne vnd lide mit desem dat ich ontfangen heb von meister Lambret Andree von wegen der *1617. 1/1 m /mark/ zeluer K: Ma ts: sestyenhondert marck Dennisch, vnd noch sestyen vnd en halue gelicke marck Dens op en manets soldt twelche ich mit mynen darbanten vordenit heb, in kennisse der warheyt von dessen so hebbe ich diese quitantz dor von don schriffuen vnd mit einer openbare notarius handt hir vnder gestellit doen vnderteken vnd ock mit min eygen signet vndertecknet geben tho Antuerpen op den xx: dag in Julio anno etc. xxiij ten
Gos: Guillen. de Sroenhonia notarius ad premissa requisitus ss t
Drabanthövedsmanden Hieronymus v. Strasburg erkjender at have modtaget af M. Lambert Anderssön 969 Guldgylden, som er 11/2 Maaneds Sold for ham og hans 98 Drabanter, samt endvidere 1308 Guldgylden og 1 Mark dansk som Sold for 2 Maaneder, der udlöbe 30 Juli.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 49. v-50. r). [265 aar1523] 
Mester Lambret Anderssen - Quitancier Jeronimus von Strastzburg .1523.
N ro .2. Ich Jeronimus von Straszburg meister vnd capiten von den drabanten der K: Ma ts: von Dennemarcken bekenne vnd lide mit diesen dat ich ontfangen heb von mester Lambret Andree von wegen der suluer K: Ma ts: tho betalinge von mynen soldt thowilck ich vordient heb mit achtvndnechentig drauanten vp anderhalffue manede de summe von negenhundert vnd negenunde- .969. golt. fl. s(e)chstig golden gulden vnd noch hir ent bouen entpfangen de summa von derttheyen hundert vnd acht goldt gulden vnd ein .1308. golt gulden .j. m. marck Dennisch von meinen solde twelck ich met then suluen meinen drabanten vordient heb von twe moneden de welcke twe moneden wt sint gegan donerdages naa sancte Jacops dach negest komende, quite hir wmme der vorgeschreffuen K: Ma ts: vnd alle andere von der summen vorschreffuen als bouen betalt, in kennisse der worheit von dieser so heb ich dise quitantz hir von don maken vnd mit en openbare Notarius hant hir neden vndergestelt don vndertecken vnd oc mit mein egen signet hir beneden opgedrucket vnderteck(n)et, Gegeben tho Antuerpen opthen xx dag in Julio Anno 1523
Erkehertug Ferdinand af Österrige anmoder det keiserlige Regiments Statholdere og Raader om at tilskrive Stæderne Lübeck, Danzig, Rostock og Wismar, at de ikke maa understøtte Hertugerne af Holsten, samt disse om, at de skulle afstaa fra sine Foretagender mod den fra sine Riger fordrevne Kong Christiern II.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 385). Brevform; Halvark uden Forsegling eller Bekræftelse.
Erwirdig hochgeboren fursten liebn freund vnd oheimen vnser lieb vnd sonder freuntschaft zuuor. wirdig wolgeborn edln ersamen gelerten liebn besonndern. Ewr lieb vnd jr annder habt ongezweiuelt wissen. Welcher massn der durchleuchtig furst vnser freuntlicher lieber Swager, Herr Cristiern der Reich. Tennmarkh Kunig etc. durch geswindt practiken mit denselbn seinen Kunig [266 aar1523] reichn. Landen vnd lewten, in vnfall, widerwillen vnd geferligkait, dermassn khumben, daz Er sich diser zeit, sambt vnser freuntlichn liebn Swester seiner Gemahl. aus denselbn seinen Kunigreichn, auch von Lanndt vnd lewten gethan. Vnd zu abwenndung solhs abfalls, hilf, Rat vnd beystandt, suechet vnd dweil wir aber hierjnnen. aus der freuntlichn verwanndtschaft, darjnn wir von uorgemelter vnser lieben Swester wegn. gegen seiner liebsteen, nit wenig beschwerung, auch ain getrew mitleidn mit seiner lieb, tragen, vns auch nit zweifelt, Ewr lieb vnd jr ander auch ain getrew mitleiden mit seiner lieb haben. So ist an Ewr lieb, vnd Euch ander vnser freundtlich vnd fleissig pitten vnd begern Jr wellet zum furderlichisten etlichn Stetten, als nemlichn Lubegk, Dantzk, Rostokh Wysmar, vnd andrn, die in merklichem verdacht steen, daz Sy nit wenig, an uorgedachtes vnsers freuntlichen lieben Swagers des Kunigs zu Tennmarkh etc. abfall vnd widerwillen. gegn den selbn seinen Kunigreichn. auch derselbn Lanndn vnd leuten, vnd daz dieselbn Stett, Hertzog Friderichn von Holstein, wider jne zueschub vnd furderung, getan, schuldig sein sollen, ernstlich schreiben, vnd ersuechn, sich desselbn von Holstein, wider vorgemelten vnsern Swager den Kunig zu Tennmarkh etc. weiter nit anzunemben, noch einich Hilf vnd furschub zutun, oder denselbn vnsern Swager an dem jhenen, so er deshalbn gegn den selbn seinen kunigreichn, auch landt vnd leuten, vorhat, khainswegs verhindern, dardurch anndere handlung gegn jnen nit not werde, vnd sonderlich die Hertzogen von Holstein, ermanen, vnd ersuechen, daz Sy jres vnpillichn furnemens gegn oftgedachtem vnserm Swager vnuerzogenlich absteen. Wie dann Ewr lieb, vnd jr solh schreibn, mit den, vnd mer vrsachn, auch pesserm form zuuerfertigen vnd ausgeen zelassen wol wissn, vnd wir vns des zu Ewr lieb vnd Ewch [lieb , vnabgeslagn versehn, auch widerumbn freuntlich vnd gvnstlich beschulden wellen. Datum Ynsprugkh am xxj tag Julij, Anno etc. im xxiij sten
Ferdinand etc. An Stathalter. vnd Reten des Reichs Regiments.
[267 aar1523] 
Albrecht Hundorff erkjender at have oppebaaret 120 Gylden i Schreckenbergere af Jörgen Fynbo til Udbetaling paa det befalede Sted.
Efter omtrent samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 114. r).
Jørren Finboes quitancier
Jtem an S. Jacob tag hab ich Albrecht Hundorff hundert vnd zweintzig gulden an Schrickenber vbertantwort welcher furder .120. gulden von meynis g: ten heren wegen an dy orth da er befel gehabt aus gegeben
Kurfyrst Joachim af Brandenburg erkjender at have modtaget af Kong Christiern II 1130 Guldgylden, hvormed han tidligere havde forstrakt denne.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 79. v).
Joachim Marggrawe zu Brandenburg
1523 Vyr Joachim von gots gnaden Marggraue zu Brandenburg Churfurst zw Stettin Pommeren der Cassuben vnd Wenden hertzog Burggraue zu Nurenberg vnd furst zu Rugen bekennen vnd thun kundt offentlich mit diessem brieue vor idermenniglich, das vns der durchleuchtigst Groszmechtigst furst, Her Christiern zu Dennemarcken Schweden Norwegen etc. koning hertzog zu Holstain Stormarn vnd der Ditmarschen etc. vnser freuntlicher lieber her ohem vnd Schwager heut data die Eilff hundert vnd .1130. gulden dreissig gulden an golde szo wir seiner k: w: furgestreckt vnd zugut auszgelegt. wie wir des seiner k: wird genuglich antzeigung vnd bericht gethan auszgericht vnd zu guttem dancke betzalt vnd widergegeben hat. welche summa als Eilff hundert vnd dreissig gulden an golde wir entpfangen haben vnd sagen darauff vor vns vnser erben bemelter k: w: vnd ir erben solicher summa wie obstett hiemit darmals quit ledig vnd losz in crafft vnd macht ditz brieues zuurkunth, mit vnsern zuruck auff gedruckten Secret versigelt vnd geben zu Kollen am Rein Sontags nach Jacobi apostoli anno 1523
[268 aar1523] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg meddeler Albrecht Hundorff paa Kong Christiern II.s Vegne Kvittering for Modtagelsen af 320 Gylden for 15 Harnisker.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 87. v). - (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv S. 439).
.1523.
Hertzog Albrecht von Meckelnburg
Wir Albrecht von gots gnaden hertzog zw Meckelnburg etc. bekennen das wir haben von wegen kuniglicher wird van Dennemarcken etc. von Albrecht Hundorff entpfangen dreyhundert vnd .320. gulden. zwaintzig gulden fur vff funffzechen man harnisch den vns kuniglicher vird szo sy den furdern wirt lassen auff das allerfurderlichs vberliffern sollen vnd wollen des zw vrkunt szo haben wir vnser aygten petschir zu endt der geschrifft gedruckt vnd geschen zu Kollen am Rein donnerstags nach Pantlioni anno 1523
Wilhelm Francke erkjender at have modtaget en Del Pengesummer af Jörgen Fynbo og Albrecht Hundorff til forskjellige Tider og Steder, (Achen, Zur Wee etc.).
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 114).
Jøren Finboes quitancier
Villem Francke
Jch Willem Francke bekenne mit diesser miner eigen hantschrifft dat ich hebbe entpfangen van Jørgen Finbo tho Acken 4 Emder gulden iiij Emder gulden
Villem Francke
Jch Willem Francke bekenne mit diesser miner eigen 21 gulden hantschrifft dat ich entpfangen hebbe von Jørgen Finbo xxj gulden in einem dorp genant zwr Wee itlich gulden van xxvj st r dar weren ij kiesers gilden manck van xxij st r
Villem Francke
Jch Willem Francke bekenne openbar mit diesser myner eigen hantschrift dat ich hebbe entpfangen van Albrecht Hun78 gulden droff vnd Jørgen Finbo lxxviij gulden Schrichenberger [269 aar1523] 
Jørgen Finboes quitancier
fol. 114. v. Jch Willem Francke bekenne mit diesser meiner eigen hantscrifft dat ich entpfangen heb van Albrecht Hundrop vnd Jørgen Finbo lxxv. gulden in Schrickenberger donnerdages nach 75. gulden sanct Oloff dag
Tre Landsknegt-Hövedsmænd erkjende at have modtaget af Hans v. Schönberg 600 Gylden for at foretage Hverving af nogle 1000 Knegte til Kong Christiern II.s Tjeneste.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 97. v - 98. r).
Hans Hueblin Bernhardi Schludi vnd Sebastian Schertlin
1523 Vir hir nach geschreiben, Hans Hueblin genant Sayler von Costentz, Bernhardi Schuldi von Lindaw, Sebastian Schertlin, Bekennen das wir von den edelen vnd vesten Hansen von Schonenbergk sechshundert gulden entpfangen haben vsz beuelch koning- 600. gulden licher Ma ts: zu Dennemarcken etc. vnser gnedigsten hern dergestalt, das wir nach gethoner pflicht iren konunglicher Ma ts: etlich tausent knecht annemen, daruff wir obbestimpte sechs hundert gulden entpfangen die drie hundert gulden zw zerung, vnd drey hundert gulden vererunge, das wir trwlich als frum houptlut nach verm/o+e/g vnser bestallung vnd pflicht so wir gethon handlen wollen, so wir aber solich knecht nit fuertein oder den selbigen munsterplatz nit besuchten wollen wir solche iij c gulden der vererunge wider zugeben vnd zw vorrechnen schuldig sin, zw vrkund haben wir vnsere pitzschier zw end dieser quitantz gedrucket, datum zw Kollen am Rein vff den lestan tag Julij im iar als man zalt 1523
Wilhelm Francke erkjender at have modtaget 20 Gylden i Schreckenbergere af Albrecht Hundorff.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 114. v). [270 aar1523] 
Villem Francke
Jch Villem Francke bekenne mit diesser meiner eigen 20. guld. hantschrifft dat ich heb entpfangen van Albrecht Hundroff xx gulden Schreckenberger des friedages nach sancte Oloff dag
Wirich v. Thun, Greve af Limburg, og Grev Diderik af Manderscheid erkjende at have modtaget 1000 Guldgylden i Sold af Hans v. Schönberg paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 633). Kvartark uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 94. v).
Wyr Wyrich van Dune graff zv Lymburch vnd Ditherich graff zv Manderscheit bekennen entphangen zv hauen van wegen K wyrd van Dennemaarck vff vnseren solt laud der bestellung dusent golt gl. Datum C/o+e/llen vff sondach na Petri jn vinculis Anno xv c xxiij Jtem dysse lyfferung haet vnsz gedaen Her Hansz von Schoenberch
Diderich graff zv Manderscheit
m(?)s Hern den graffen vber tausssent fl. - G.
Klaus Hermeling og Jörgen v. Tannenberg erkjende at have modtaget af Hans v. Schönberg 400 Guldgylden til at anvende paa Heste og 200 Gylden, som Jörgen v. Tannenberg skal have for foretagne Reiser og til Udlösning af sin fængslede Tjener.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 440). Helark med Spor af 2 paatrykte Ringsigneter. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 93. v).
Wir hernachgeschryben mit Namen Clausz Hermlyng vnd Jorgen Tannenberg Bekennen das wir von dem Ernuesten Hansen [271 aar1523] von Schonnberg [Rytter vnserm besondern gueten freundt vier hundert gulden jnn gold vff bestallung vier hundert pferd empfangen daneben zway hundert gulden jch Jorgen von Tannenberg jn sunderhayt empfangen vnd mir vberantwurt sein damit jch derselben zwayhundert gulden alle scheden vnd vncost so jch fur mein person gethoner Botschaften auch zu entledigung meines dieners so etwan niedergelegen jn ko r M t dinst etc. sagen nach vermogen vnd jnhalts dieser quittantzen gedachten Hansen von Schonberg solicher jnn Summa sechshundert gulden jn sunderhaytt jch Jorgen Tannenberg der zway hundert gentzlich vnnd gar quytt ledig vnnd losz desz zw merer vrchunt haben wir nach entpfangnem gelde auch jn sunderhayt der vierhundert gulden nach vermogen zw der bestallung vnsere Bethschir zw Endt dieser schryfft neben vnser vnderschrybnen Handtschryfft trucken thun vnd geben am Suntag nach vincula Petrj Anno etc. der mindern zal im dreyundtzwaintzigsten jarn
Clawes Hermelynck Jurg van Dannenberch
Quitanz Claws Hermelyn vnd *vnd Jorgk von Tannenberg vber vj c fl. vff den iiii c Reueter.
Grev Henrik af Nassau erkjender at have modtaget 50 Gylden af Hans v. Schönberg paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 538). Kvartark med paatrykt Vaabensegl (Ringsignet). Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295. fol. 96. v).
Wir Hainrich Graff zw Nassaw Herr zw Peylstain Bekennen das vns vnser lieber besunder Hansz von Schonberg heut dato funftzig gulden nach vermogen vnsers bestelbrieffs vberraycht vnd geantwurt der wir jn hiemit von wegen koniglicher wird quittirt vnd losz wollen getzelt haben gueter betzalung etc. Zw merer Sicherhaytt haben wir vnser Betschafft dar zw Endt dieser schryfft gedruckt haben vnnd geben am Montag nach vincula Petrj anno etc. der mindern zall jm dreyundtzwaintzigsten Jarn
Graffen von Nassaw vber l fl.
[272 aar1523] 
Wilhelm Francke erkjender at have modtaget af Jörgen Fynbo 50 Gylden i Schreckenbergere.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml No. 4295 fol. 114. v).
Villem Francke
Jch Villem Francke bekenne mit diesser miner eigen hant50 gulden schrifft dat ich hebbe entpfangen van Jørgen Finbo l. gulden Schrickenberger vp den mondach nach vincula Petri dar bi is gewest her Hans van Schonebergk
Hertug Albrecht af Mecklenburg erkjender at have modtaget 400 Gylden af Hr. Hans v. Schönberg paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 517). Halvark m. paatrykt Ringsignet. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 88. r), hvorefter tildels trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 440.
Wir Albrecht von gottes gnaden hertzog zw Mecklnburgkh etc. bekennen offenlich mit dyssem brieff das wir haben enpfanngen von her Hanns von Schonneberg von wegen kinigklicher wirt zu Dennarckt vierhundert gulden ausz gnaden des zu vrkunt So hab wir vnnser beschir zu End der geschrifft gedruckt vnd geschechen dinnstag nach Petrj finculj Anno etc. xxiij to
quittantzen Herzogh Albregt vber iiij c fl. - a
Adolf af Burgund, Herre af Beveren, underretter Admiralen Tile Giseler om, at han efter Löfte har tilskrevet Herren af Bueren (Floris Egmont) og af ham erfaret, at Kong Christiern II har henvendt sig til Fru Margrete af Savoyen, der har svaret, at hun ikke ser sig istand til at hjælpe ham.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 194). Brevform; Kvartark med udvendig Forsegling (uden anvendt Signet). (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 438-39).
Heer Admirael Ic ghebiede my hertelycke tuwaerts Ic hebbe ghescreuen an myn heere van Buren zo Ic v gheloeft hadde om te weten oft myn vrauwe van Sauoyen briuen vanden Coninck [273 aar1523]  van Denemarke ontfaen heift, waer op myn voirs. heere van Buren my heift laten weten dat myn voirn. vrauwe vanden Coninck brieuen ontfaen heift, ende daer vp weder antwoirde gescreuen, te weeten zo Jc v heier seide dat huer niet moghelyck es om de groote affairen vanden K. Maiesteit hem eeneghen bystant te doenen Heer Admirael god zy met v te Beuren vp ons casteel den iiij den van ougst xv c xxiij,
Adolf van Bourg ne
An den Admirael van Denemarken Tiel Ghisel
Bastian Startz, Höimesteren af Preussens Hoftjener, erkjender at have modtaget 600 Gylden af Hans v. Schönberg.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 626). Kvartark med paatrykt Vaabensegl (Ringsignet). Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 65. v, hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 448).
Jch Bastiann Startz meines gnedigen herrn hoemeisters etc. hoffdiener Becken mit meiner aigenn hantschrifft das ich empfangen hab von her Hanssen von Schenberg sechshundert gulden Rennisch des zu vrckundt hab ich solche quitantz verfertigt miet meinem Bischier Datum Kollen am dinstag nach Vinculj Petrj A o xxiij Jar
quittancie aff hoffmesteren paa vj C gilden -
quittan. hoymysters vber vj c fl.
Hans Beck og Kort Penning erkjende at have oppebaaret 30 Gylden af Hr. Hans v. Schönberg paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 180). Seddel uden Segl og Underskrift. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibok i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 98. v).
Jch Hanslyn Beck Kort Pennynck hebben ent fangen van dem strengen heren her Hans van Schoenberch xxx g. g. vp dynxdach na santij Petter jm jar etc. xxiij
[274 aar1523] 
Hanssken fan Bech oc Kort Penning xxx gilden aff her Hans Skoneberg opborit paa k M ts vegne
Kurfyrst Joachim af Brandenburg kundgjör, at han gjennem sin Raad Hans v. Schönberg har modtaget 1000 Gylden paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter omtr. samtid. Kopi i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 80. v).
Joachim Marggraue zu Brandenburg
Vir Joachim von gots gnaden Marggraue zu Brandenburg vnd churfurst zw Stettin Pommeren etc. hertzog Burggraue zw Nurenberg vnd furst zw Rugen, bekennen vnd thun kunth offentlich mit diessem brieffe vor Jdermenniglich das vns vnser rath vnd lieber getreuer Hans von Schonberg van wegen K : wird zu Dennemarcken etc. vnserenn freuntlicher lieben hern Ohem vnd Schuager tausent gulden zu einer rechnung vberantwort hat derhalben sagen 1000. gulden wir vor vns vnser erben genanten van Schonberg vnd sein erbenn hie mit solcher summa wie obstat quit ledig vnd losz in crafft vnd macht ditz brieffs, zuurkunth mit vnseren zuruck auffgedruckten secret versigelt vnd geben zu Kollen am Rein dinstag nach vincula Petri Anno 1523
Wolff Möller erkjender paa sin Herre Hertug Albrecht af Mecklenburgs Vegne at have modtaget 200 Rhinsgylden af Henrik v. Lit paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 88. v).
Hertzog Albrecht von Meckelnburgk
Wolff Moller
.1523. Jch Wolff Moller bekenne das ich hab entpfangen van dem Ersamen Heinrich von Lit 200. gulden Renisch von wegen 200. gulden meines G: H: des kuniges von Dennemarcken wegen das zw vrkunt meines hant zeychen von wegen meines G: H. hertzog Albrecht von Meckelnburg etc. actum den achten tag Augnsti Anno 1523. iar.
[275 aar1523] 
Melchior de Germania erkjender at have modtaget af M. Lambert Anderssön paa Kong Christiern II.s Vegne 47 Dukater og 33 Engelotter.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 408). Kvartark, uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 62. r).
Jeg Melchior Germanus kennis met thenne myn hantschrifft at haffue ontfanget 47 ducater och 33 engelotten paa vor nadige herris vegne datum Bruxellis 17 Augusti Anno etc. mdxxiij
Mester Melchior 47 ducater 33. engelotter
Wilhelm Francke erkjender at have oppebaaret en Del Pengesummer til forskjellige Tider og Steder (Gülich, Tinne, Beren).
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 114. v - 115. r).
Jørgen Finboes quitancier
Villem Francke
Jch Willem Francke bekenne mit diesser meiner eigen 30. gulden hantschrifft dat ich hebbe entpfangen van Jørgen Finbo xxx gulden Schrickenberger tho Gulick
Jorgen Finboes quitancier
fol 115. r.
Willem Francke
Jch Willem Francke bekenne dat ich entfangen hebbe van myn heren tho Tinne x gulden Schrickenberger 10. gulden
Villem Francke
Jch Willem Francke bekenne mit dusser hantschrifft dat ich hebbe entpfangen von myn hern v golt gulden in golde tho 5 gulden Benen.
Villem Francke
Jch Willem Francke bekenne mit diesser miner eigen hantschrifft dat ich hebbe entpfangen van min hern tho Mechel vp den mandach na assumsionis Marie anno 1523. xxiiij golt gulden 24 gulden
[276 aar1523] 
Bernhard Scellinck erkjender at have modtaget af den kgl. Sekretær M. Lambert Anderssön 70 Guldgylden til Wilhelm Kjökkenskrivers Behov.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 605). Seddel uden Forsegling. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 57. v).
Jck Bernaert Scellinck bekenne ontfangen te hebben vuyt handen van mr. Lambrecht scriuer vande. Co. M. van Denemarcken de somme van 70 gouden gulden tot behoeff van Willem kokenscriuer jn kennesse der waerheyt heb jck myn hanteyken hier onder gestelt vpten 18 Augusti anno 1523
B Scellinck
Bernar Scellinck .70. gulden
Wilhelm Franck erkjender at have oppebaaret 20 Guldgylden af M. Lambert (Anderssön).
Efter Orig. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 394). Seddel uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol 58 r).
Jech Wilhelm Franck bekennes medt thet mit breff ad jech haffer obborit aff mester Lambrecht xx gl. j guld po tistdagen effter assuncionis Marie Anno dominj m v c vnd xxiij
Wilhem Francke 20. golt gilden
Wilhelm v. Zwolles Kvitteringer for Pengesummer, modtagne til forskjellige Tider og Steder, dels af Kong Christiern II selv, dels af Hans v. Schönberg og dels af Jörgen Fynbo.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 116. r - 117. r).
Villem von Zwolle
Jtem dit is dat ich Willem von Zwolle entpfangen hebbe van Jørgen myn g: heren Junge van siner gnaden wegen Anno 1523 Jnt erste van Jørgen ontfangen vp den 18 dach in Julio bynnen Trecht in twe reyssen des morgens int erste achtendertich 38 guld.Emder gulden, den andermal twewndetuintich gulden summa 22. guld.60 gulden Jtem noch entfangen von Jørgen vp den 22 dach in Julio in [277 aar1523] myn gnedichsten herren mack, binnen Collen, inerste vertich golt 40. guld. gulden an Schrickenbergers Jtem noch entfangen van Jørgen vp den 23 dach in Julio sextich golt gilden an Skerckenberger 60. guld. Jtem noch heb ich ontfangen van Jorgen myn g: heren Junge vpden .3. dach in Augusto in presentia her Hans von Schonebergk 50. golt gulden an Schrickenbergers 50. guld. Jtem noch hebbe ich Willem van Zwolle ontfangen van myn g ten heren hundert golt gulden an Schrickenbergers vnd tachten- 100 guld. tich an den hop de my sin g. in myn maltel lyet liggen dar an tho kort weren twe Schrickenberger in syn gnaden eygen mach vp den 3 dach in augusto als Jørgen my dat syn dede Jtem noch entfangen van Jorgen binnen Acken xl golt gilden 40 guld. an Schrickenbergers vp myn g: heren mach Jtem noch hebbe ich entfangen binnen Tongeren vp den 7 dach des morgens in Augusto 30 golt gulden am Schrickenbergers 30. guld. Jtem noch entfangen van myn g: here seluen binnen Loeuen .12. golt gulden den 6 dach in Augusto 12 guld. Jtem noch entfangen binnen Bryssel vp den 6 dach in Augusto 40. golt gulden an Schrickenbergers van Jorgen in frw Mar- 40 guld. greten hoff Jtem noch entfangen van Jørgen in die iunge prince mack .40. enkelde golt gulden den 9 dach in Augusto 40. guld. Jtem noch entfangen van Jørgen binnen Bryssel sestich golt .60.guld. gilden an Schrickenberig vp den 14 dach in Augusto Jtem noch entfangen van Jørgen in min genedichste herren mach binnen Brwessel vp den 16 dach in Augusto 30 golt gulden 30. guld. hir waren mede 5 Freske gulden Jtem noch entfangen van min g. Herre vp sin gnaden mack binnen Brwessel vp sin slapkammer in presentia Johan Katzer hundert golt gulden in golde vp den 21. dach in Augusto 100. guld. Jch Villem van Zwolle bekenne dat ich hebbe ontfangen van her Hans van Schonebergk hundert vnd viertstzich golt gulden 140 guld. xxj. silber grossen vor den gulden anno 1523. in vrkunt hab ich dit geschreffuen mit miner eygen hant
Wilhelm Francke erkjender Modtagelsen af 40 Gylden af Kong Christiern II.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 115. r). [278 aar1523] 
Villem Francke
Jch Willem Francke bekenne dat ich hebbe entpfangen van min hern tho Androp xl golt gulden vp den fridach nach 40. gulden assumsionis Marie
Wilhelm Francke erkjender at have modtaget 20 Guldgylden af Jörgen Fynbo.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 115. r).
Villem Francke
Jch Willem Francke bekenne mit diesser miner eigen handtschrifft dat ich hebbe entpfangen van Jørgen Finbo tho Mechel fridages auendt xx golt gulden na assumsionis Marie
Eck v. Reppichow, överste Kammerer hos den tydske Ordens Höimester, Markgreve Albrecht af Brandenburg, erkjender paa sin Herres Vegne 21 August i Antwerpen at have oppebaaret 143 Gylden af Hans Michelssön fra Malmö.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 574). Halvark med Spor af paatrykt Ringsignet. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 65. r), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv. II S. 447.
Jch Eck von Reppichaw die zeit des hochwirdigsten durchleuchtigsten hochgebornnen fursten vnd hern hern Albrechts Tewtzsch ordens hoemeister Marggrafens zw Brandenburgs etc. oberster Camerer Bekenne mit diser meiner handtschrifft das ich von wegen hochbemeltes m. g, h, hoemeysters von dem Erszamen weysen, Hanszen Michelszheim vom Elbogen hundert vnd dreyvndviertzigk goltgulden, den gulden, vor funff schilling Flemisch gerechent, am freitag nach assumptionis Marie virginis gloriosissime zw Antorfft entpfangen hab zw merer szicherheit hab ich mein angeborn petzschafft zw ende diser schrifft thun drucken Gescheen zw *Melchel Sonnabends nach assumptionis Marie virginis g me Anno etc. xxiij
Recongnicio aff Hoffmesteren aff Pryssen paa j C xliij golt gilden opborit aff Hans Mickelssen paa [279 aar1523] K M ts vegne -
Summarum paa thesse [fem [fire quitt. er .18938.
Wilken Klenck erkjender at have modtaget 100 rhinske Guldgylden for det forlöbne Aar af Hans v. Schönberg paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 466). Lidet Halvark med paatrykt Vaabensegl (et Möllehjul). Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 94. r).
Jch Wilken Klenck Ludolfs zeligen Son Bekenne offinlich jn diessem brief vor menniglich das jch von dem Erbarn Hansen von Schonnenberg von wegen des durchlauchtigsten grosmechtigsten kunig Hochgebornen fursten vnd hern hern Cristiern zu Dennemarcken Sweden Norwegen etc. kunig Herzogen zu Slesewig Holstain etc. meins gnedigsten hern hundert Reinisch golt gulden als von vergangen jar verschrebener pension empfangen habe, Sage derhalben hochgedachte ko e wird sollicher hundert gulden qwid vnansprechig vnd losz ahne geuerde Zu vrkund habe jch diesse quitantz mit meinem gewonlichen Secret vnterdrugket vnd befestigt vnd geschen vf Montag am tag Bartholomei appostolj Anno xv C xxiij
Wilken Klengkes quit. vber j c fl.
Grev Henrik af Nassau erkjender at han af Hans Michelssön, Borgermester i Malmö, og den kgl. Rentemester Lambert Anderssön har oppebaaret 1176 rhinske Guldgylden paa Regnskab.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 541). Lidet Halvark med paatrykt Vaabensegl (Ringsignet). Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 96. r).
Jch Hainrich Graff zw Nassaw vnd Peyelstain etc. Bekenn vnnd thw kunth jedermeniglich das mir die Erbarn Hans Michelsen Burgermayster zum Elnpogen vnd Lampertus Andree koniglicher M tn zw Denmarcken Rentmayster vff heuth dato. aylfhundert vnnd sechsvnndsiebentzig gulden Reynisch an guetem golde [280 aar1523] vberlufert vnnd zw meinen sichern handen geben haben die jch von wegen der bestallung so jch von ko r M tn wegen empfangen vf Rechenschafft etc. desz zw warer vrchunt hab jch mein aygen angeborn Bethschafft zw Endt dieser schryfft thun drucken vnd geben zw Mecheln am tag Bartholomej apostolj Anno etc. xxiij o
Quitantz des Grauen von Nassow vff xj C lxxvj gulden
Wirich v. Thun, Greve af Limburg og Falckenstein, erkjender at have modtaget af Kong Christiern II.s Tjenere og Rentemestere, Mag. Lambert Anderssön og Hans Michelssön, 7242 Gylden, som er 3 Maaneders Sold for ham selv, Grev Diderik v. Manderscheyd og deres Ritmestere og Ryttere med 700 Heste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 635). Helark med egenhændig Underskrift og Forsegling med Ringsignet (Vaaben). Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 95).
Jch Weyrich vom Thun. Graff vnd Herre zw Falckenstein vnd Oberstein, Bekenne vnd thw kunth. jn krafft dieses brieffs vor mich mein Erben vnnd Erbenemen, vnd szunst vor ydermenigklich, das ich vor mich vnd von wegen, Hern Ditterichs grafen vnd Hern zw Manderstedt. auch szunst alle andere Ritmeyster, vnd Rewther, alsz derselbigen volmechtiger, vff Siben hundert pfferdt, von des durchleuchtigsten groszmechtigsten, furstenn vnd hern, hern Christiern konigs zw Dennemarckt etc. diener vnd Renthmeyster, mit Namen Magister Lambertj vnd Johan Michelszheym jn beywesen. des hochwirdigsten hochgeborn fursten, vnd hern, hern Albrechts Tewtzsch ordens hoemeysters vnd Marggrauens zw Brandenburgk etc. Siben thawsent zwey hundert, vnd zween vnd viertzig gulden Reynisch an golt, am tag Bartholomej. zw Mechel, vff den ersten Monat szolt, vnd vor den anritt vnd vor die zerung, vor mich vnd obbemelten grafen von Manderstedt vnd die andern Rewter eingenomen vnd entpfangen hab Sage hiemit jn krafft dises brieffs vor mich mein Erben vnd Erbnemen. vnd alle vnd ygliche obberurte Rewther, hochgedachte ko n, w, zw Dennemarckt, vnd derselben vorbemelten diener vnd Renthmeister, auch die durchleuchtigstenn hochwirdigsten, hochgebornnen fursten vnd hern, hern Joachim Churfursten vnd hern Albrechten Tewtzsch ordens hoemeyster Marggrafen zw Brandenburgk etc. welche szich vor solche betza [281 aar1523] lung, der dreyer Monat. von wegen ko r, w, zw Dennemarckt vorschriben lawts jrer f, g, daruber gegeben brieff vnd Sigel, obbestympter Summa geldes [als vij M ij c xlij gulden gantz queit ledig vnd losz jn der besten forme vnd gestalt wie die zw recht Namen haben mag. vnnd ob etwas mehr derselben Summa geldes halben zw quittirn noth sein wolt. will ich dasselb. jn vermogen diser quitantz auch volkommenlich gequittet vnd frey getzelt haben zw warer vrkundt vnd merer sicherheit vnd bekentnus hab ich disen brieff mit eygener handtschrifft vnderschriben, vnd mit meinem petzschafft zw ende diszer schrifft beszigelt gescheen zw Mechel. am tag Bartholomej Anno etc. xxiij
Wyrich von Thun graff zu Lymburg vnd zu Fa(l)ckensteyn etc. myn hantt
Quittantz des grauen von Eberstein vnd Manderstedt vff vij M ij c xlij fl.
Wirich v. Thun, Greve af Limburg og Falckenstein, erkjender Modtagelsen af 300 ham tilkommende Guldgylden, der ikke ere indbefattede i tidligere Kvitteringer.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 634). Seddel uden Forsegling og Underskrift. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 94. v).
Jch Wyrich von Thun graff zu Lymburg vnd zu Falckensteyn dun kuntt vnd bekenne mitt disser mynner eygenen hanttschriff das ich vff datta dis brieffs enttpffangen haff dry hundert golt gulden welche dry hundert gl. mir noch geborten vnd yn mynen forgegeffenen qwittanzien nitt yn gezogen synn geschitt vnd geschriben vff huid santt Bartolemeus dach anno xxiij
iij C gulden dem grauen zu Linburck hinderstelligk
Heinrich den yngre, Hertug af Braunschweig og Lüneburg, meddeler paa egne og Hertug Erik af Braunschweigs Vegne Kong Christiern II.s Rentemestere Mag. Lambert Anderssön og Hans Michelssön Kvittering for Modtagelsen af 13000 Gylden til Hverving af Ryttere.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 83. v - 84. r). [282 aar1523] 
.1523.
Hertzog Hinrich van Brunswigk
Van Gots gnaden Wir Heinrich der iunger Hertzog zu Brunschwigk vnd Luneborg etc. bekennen vnd thun kunth vor vns vnser erben vnd erbnemen vnd sunst vor ydermenigklich das wir van wegen des hochgebornen fursten Hern Erichs hertzogen zu Brunschwigk etc. vnd vnser, von des durchleuchtigsten grosmechtigsten fursten hern Christiern zu Dennemarcken Sweden Norwegen etc. konigs, diener vnd renthmeyster mit namen Magister 13000. gulden Lamperti vnd Johan Michelszcheyn dreyzehen thausent gulden an golt zu Mechel dinstags nach Barptholomei eingenomen vnd entpfangen haben, darfur irer k: wird zum besten etlich Reuter auffzubrengen, Sagen hiemit von wegen obberurtes vnsers vetters hertzog Erichs vnd vnser, dieselb ire k. w. zu Dennemarcken derselben obangetzeigent(e)n diener vnd Renthmeyster szolicher bestympter summa geldes als nemlich dreyzehen thausent gulden an golt gentzlich quiet ledig vnd losz, zw merer vrkunde vnd sicherheit haben wir van wegen vnsers hern vetters hertzog Erichs vnd vnser, diessen brieff vnd quitans mit vnsern Secret vorsigelt gescheen zu Mechel dinstags nach Barptholomei Anno 1523
Hans Gamper erkjender at have modtaget 20 Gylden paa sin Besolding af den kgl. Skatmester M. Lambert Anderssön.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 51. r).
Mester Lambert Anderssz. - Quitancier
.1523.
Hans Gamper
Jch Hans Gamper K: Ma ts: zw Dennemarcken munsterschreiber beken das ich von meister Lambrechtten der selben ir K: Ma ts zall vnd *sachatzmeister in abschlag meiner besoldungen .20. golt gulden zweyntzig gulden Reinisch eingenomen vnd entphangen hab des zw bekhantnus hab ich im hiemit mein aygenhandt geschrifft mit mein signet hir vnder furgedrucket beschen zu Mechel am mitwochen nach Barthollomei Anno 1523
[283 aar1523] 
Wilhelm Franck erkjender at have modtaget 40 Guldgylden af M. Lambert (Anderssön).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 395). Seddel uden Forsegling. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 58. r).
Jck Wilhelm Franck beken mit disser miner eigen hant schrifft dat ick hebb empffangen xl golt gl. vp den donner dagh na Bartollmey Anno dominj m v c xxiij van mester Lambrecht to Mechell
Wilhem Francke 40 golt gulden
Den kongelige Secretair Lambert Anderssön giver Hans Michelssön, Borgermester i Malmö, Kvittering for 1342 Pund flamsk 7 Skilling og 1 Styver, hvilke han gjennem Henrik v. Lit har oppebaaret paa Kong (Christiern II.s) Vegne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 700). Kvartark med Spor af et paatrykt rödt Voxsegl (Ringsignet). (Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 197).
Jeg Lambert Andersen k m ts secreterer giør wyttherligt meth thette myt opne breff oc egen handscrifft at erligh oc fornwmstug mandh Hans M(i)chelsen burgemester i Malmøe och Henrych van Lytte paa Hans Michelsens wegne haffuer andwordt migh paa k m ts vegne xiij c xlij pund Flamsk vij /skilling/ oc en st r huilcke fors ne tretthenn hwndret thoe oc fyrtuge pund Flamsk vii /skilling/ j st r ieg kyndis meg at haffue opboret paa k m ts vegne giffuit j Antwerp vltima die mensis Augustj anno etc. mdxxiij meo sub signeto
Quitancie aff mester Lambrit paa xiij C xlij pund Flamsk oc vij /skilling/ 2 d. - folio 40
Jörgen Flansz, der af Kurfyrst Joachim af Brandenburg er sendt til Kurfyrst (Frederik) af Sachsen og paa Veien skulde til Kong Christiern II overbringe to Breve, et Kredentsbrev og nogle mundtlige Erender, meddeler nu, da han ikke har truffet Kongen selv men alene hans Sendebud i (Klosteret) Zinna, i et Brev, hvad han havde at forebringe Kongen om Kurfyrst Joachims og Höimesterens, Albrecht af Brandenburgs, Önske om Kongens snare Ankomst til Berlin samt om Forholdsregler ligeoverfor Kongens Ryttere i Altmarck og oversender derhos Brevene med Budet.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 391). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling. [284 aar1523] 
Aller durchleuchtigester groszmechtigester gnedigster keenug vnd here, der durchleuchtig hochgeborn furste vnd herre her Joachym marggraue zu Brandenborgk vnd kurfurst etc. meyn gnedigster herre, hatt mich jn etlichen seyner kurfurstlichen gnaden geschefften ab gefertigett zum kurfursten von Szachssen etc., vnd dorneben zwene bryffe, des gleichen eyn kredentz ader gleubsbryff ettliche müntliche werbunge an e k durchleuchtikeytt zu tragen vnd zu uberantwerten, dy weyll ich dan vnder wegen vormarckt, das e k d des weges szo ich hyn reyssze nicht zu betreffen sey, vnd ich e k d boten alhy zur Zynne befunden, hab ich jm besten, vnd do mit durch mich nichts moge vor szeumett werde, dem boten by bryffe uber antwerdt des gleichen den gleubs bryff vnd dysse noch volgende kurtze werbunge wy myr dy seyn k f g befolen hatt, vnd erstlich e k d seyner k f g willige vnd fruntliche dinste zu sagen alsz seyner k f g fruntlichen lieben hern ohmen swager vnd bruder, noch volgig e k d von wegen seyner k f g des gleichen des homeysters zu Preussen vffs hogeste vnd fruntlichste zu bytten das szich e k d an sseumen zu yrer beyder gnaden kegen Berlin wulde fugen, dan e k d were hoch vnd vill dor an gelegen, wy dan e k d ausz dem bryffen woll weyter vor nemen werden szeyn k f g haben myr auch befolen e k d anzuzeygen das noch ettlich reuter von dem krygs volke jn seyner k f g lande vnd furstenthum der Alden marcke lyggen vnd von e k d bescheydt warten, achtett seyn k f g das es an beszwerunge vnd nochteyl seyner k f g vnderthan nicht zu ge, vnd ist dor vff, an e k d seyner k f g fruntliche bytte e k d wolle ymant zu den selben reutern vororden, der on von e k d wegen eyn bescheydt gebe, vff das seyn k f g ader der selbigen vnderthon vnd vorwanten nicht zu schaden vnd vorderb kommen mogen das wyll szich seyn k f g zu e k d der billikeytt noch vortrosten vnd vffs fruntlichste wydder vmbe e k d vordynen Jch habe aber den hogesten befell von meynem gnedigsten hern dem k f fleys by e k durchleuchtk(e)yt vor zu wenden das sich e k d leuchtikeytt zum aller forderlichsten zu seyner k f g wulde fugen sulchs alles hab ich e k d jm besten nicht wollen bergen Datum Zynne am montage noch [Fran Augustiny anno etc. jm xxiij
E K Durchleuchtikeyt wylliger dyner Jorge Flansz [285 aar1523] 
[Dem] durchleuchtigesten [groszmechti] gesten fursten vnd [herrn] Krystigern koning [zu Denne]mark etc. [meynem] allergnedigsten Herren
(Kong Christiern II) anbefaler Johannes Weze, Electus i Lund, til Paven og til Kardinal-Biskoppen af Santa Cruce ( Bernardinus Caruajal) med Bön om Hjælp for ham baade i Kongens Erender og i Anledning af hans egen Ansögning om Stadfæstelse paa sit Erkebispedömme.
Efter Orig.-Concept p. Papir med Kantsleren Klaus Pederssöns Haand i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3556). Halvark uden Underskrift etc.
[Carissimo in] Christo patri et domino d: B: dominica miseratio[ne] . . . . Episcopo Cardinali tit. sancte Crucis nostro am[ico sincere dilecto et] consanguineo
. . . . . noueritis quemadmodum nobis fidelem et sincere d[ilectum] dominum Joannem Weze electum Lundensem mittimus ad pedes sanctissimj dominj nostri pape coram quo nonnulla nostra negotia exponere habeat Rogamus itaque affectuosissima prece vt causis nostris et eisdem negotijs que commisimus vt vestre paternitati Reuerendissime aperiat patrocinari velitis efficaci assistentia vt nos dignam aliquam consolationem penes sacrosanctam sedem apostolicam in hac nostra persequtione inuenire poterimus Jdeoque dignetur eadem v: dominatio illi fidem indubiam adhibere in hijs et alijs que nostro nomine retulerit Posremot non statuimus pretereundum esse quin [peteremus nostras funderemus preces [pro eodem domino electo vt omnibus modis adiuuetis quatinus valeat consequj et obtinere sine vllo impedimento et vlteriori dilatione suam confirmationem. Nouimus tamen v: paternitatem R mam sua sponte propensam atque inclinatam esse mirum in modum eijdem domino Electo vt minime opus fuisset nostra intercessione aut commendatione duximus [tamen nihilominus hunc stimulum addere vltro currenti
[B]eatissime Pater non possum non vehementer mecum admirari vel potius conqueri quod quid nam in causa esse debeat quur R dus pater dominus Joannes Weze Electus Lundensis non dudum obtinuerit [286 aar1523] 
Vincent der Smit erkjender at have modtaget af Henrik v. Lit paa Jasper Mollers Vegne af Veer 17 Pund og 4 /skilling/ flamsk, for hvad M. Lambert Anderssön har afkjöbt ham.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 621). Seddel uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 59. r).
Jc Vincent de Smit kenne ontf. te hebben van Hendrick van Lytten van wegen Jasper Moller vander Veere toecomende van sont, dat mester Lambrecht van hem cofte, de somme van, seuenthijen pont iiij /skilling/ Vlams Jn kennissen der warheit hebbe jc dit gescreuen den, ersten dach jn September anno, 1523
Vincent de Smit
Vincent der Smit 17 /pund/ 4 /skilling/
Heyne Putfarken erkjender at have modtaget af Henrik v. Lit efter M. Lambert Anderssöns Befaling 300 Guldgylden for Bössekugler, leverede til Kong Christiern II.s Brug.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 567). Lidet Kvartark m. paatr. Vaabensegl (Ringsignet). Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (No. 4295 fol. 55. r), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 453).
Jtem jck Heyne Putfarken (bekenne) myt desser myner eyggen hantschreft dat jck entf. hebbe van Henr. van der Letet drehundert gold. xxx st. vor den gold. na befel messter Lamert Andre wegen mynsz g. h. kannyk Karssten vor bussen *klotet de to leffert synt jn Hunkeser vp der Wesser to der war heyt dyt myn eyggen hant geschreffen vnder my(n) pytser in Antdorppe den ersten dach in September anno xxiij
Heyne Putfarken
Heyne Putferken om bosse lod 300 golt fl. -
Heyne Putfercke iij C golt gilden opborit
[287 aar1522] 
Albrecht Velcker von Kueningen erkjender, at han af Heinrich Doberitz paa Kong Christiern II.s Vegne har modtaget 550 Gylden paa Regnskab.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 96. v).
Albrecht Velcker
1523 Jch Albrecht Velcker von Kueningen etc. das ich von dem Edlen vnd vesten Heinrich Doberitz von wegen meins g: hern kuning ausz Dennemarcken auff heut dato alszo bar eingenohmen vnd entpfangen hab vff guth rechenschaff nehmlich funff hundert 550. guld. vnd funffzigk gulden, darvmb sage ich den berumten Doberitz an stadt meins gnedichsten hern hiemit quit ledig vnd losz zw warer vrkundt hab ich diesse quittung mit meyner eygen handt vnderschreyben vnd dar [nae] mein eygen petzschafft hir vnder auffgedrucket Datum Costnitz ann mitwoch nach vnser lieyben frauen gepurth anno 1523
Bernhard Schuldi erkjender at have modtaget paa Regnskab 450 Gylden af Heyne Doberitz paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 96. v - 97. r).
Bernhart Schuldi
Jch Bernart Schuldi etc. bekenne das ich von dem Edelen vehsten Heynny Doberitz als ein *obrer meinis gnedigsten hern kuning aus Dennemarcken auff heuth datum also bar vff guth rechenschafft einghenomen vnd entpfangen hab nemlich funffhalb hundert 450 guld. gulden, dar wmb sag ich an stadt meins genedichsten hern kuning obrurten himit quit ledig vnd losz, zw wahrer vrkundt hab ich diesse quittung mit meynem eyghen pitzschafft hir vnder auff gedrucket datum Costnitz am Mitwoch nach vnser lieben frauen tag gepurth anno 1523
Sebastian Schertlin erkjender, at han af Heyne Doberitz paa Kong Christiern II.s Vegne har modtaget 564 Gylden i Anledning af det forestaaende Tog.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 97. r). [288 aar1523] 
.1523.
Sebastian Schertlin
Jch Sebastian Schertlin, beken mith disser meyner eygen hantschrifft das mir der Edel vnd vhest Heyney Doberitz in namen vnd van wegen k[on. M]a ts: aus Dennemarcken auff den iegenwarti*164. guld. gen zuk vberantwort vnd gegeben hadt funff hundert vnd vier vnd s(e)chszigk gulden dar vmb ich ien quit ledig vnd losz hie mit sag, zw vrkund hab ich diesse quittung mith meinem Secreth bezechinet, Geben vff mitwochen nach vnser lyben frawen tag als man zalt 1523
Hans Hueblin, kaldet Sayler von Costnitz, erkjender, at han af Junker Heyne Doberitz paa Kong Christiern II.s Vegne har modtaget 950 Gylden i Anledning af det forestaaende Tog.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 97. b).
.1523.
Hans Hueblin
Jch Hans Hueblin gnant Sayler von Costnintz, bekenne mith diesser meyner handt schrifft, das mir der Edel vnd vehst Juncker Heyn Doberitz in nahmen vnd van wegen ko: Ma ts: aus 950. guld. Dennemarcken vberantwort vnd gegeben hat neun hundert gulden vnd funffzigk gulden vff den vorhandtgen zugk, Dar vmme ich em hirmit quit ledig vnd losz sagde, zw wrkund, hab ich dysse quittung mit meinen secreth *bezeichret, Geben vff mitwoch nach wnser lyben frawen gepurth .1523. iare
Joris Cornelisson erkjender at have modtaget af Skipper Laurens (Brun) 5 Pund mindre end 8 /skilling/ 4 Gr. for 5 Maaneders Leie af en Bod paa Nordsiden af Havnen, hvori Kong Christiern II.s Proviant blev indlagt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 354). Seddel uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 60. r), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 454.
Jc Jors Cornelis zon kenne dat ic ontf n hebbe van scipper Laurens de somme van vijf pont groote, preter viij /skilling/ iiij gr., ende dit van de huere van myne keete ander noertside vander hauen die scipper Laurens van my gehuert heft ende daer inne gelecht [289 aar1523] heft de fitalye der k. w. van Denemarken ende gebruckt heft den tijt van vijf maenden, als Maius, Junius, Julius, Augustus, September tot van elker mae(n)t vijf coopmans gulden ende eenen haluen gulden, facit de voirn. vijf maenden de voirn. iiij l xij #B viij gr., Stelde daer van den voirn. scipper Laurens ende yegelic quitancie behouende quite, Jn oirconde myns hantekens hier onderscreuen opten xij den dach in Septembrj anno xxiij Dyt hebbe jck botalt . . . fore st . . . Waner Doringh(?)
Joris Corneliszon
Jors Cornels 4 #U 12 #S 4 gr.
Hertug Albrecht af Mecklenburg erkjender at have modtaget af Kong Christiern II ved Hans v. Schönberg 600 Gylden til Gave.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 518). Lidet Halvark uden Segl. Egenhændigt. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 87. v), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 439.
Wir Albrecht hertzog zw Mecklenburgkh etc. bekennen das wir haben von wegen konigklicher wirt zu Denmarckt von Ehr Hanns von Schonneberg sechs hundert gulden enpfanngen haben die vnns kinigkliche wirt ausz gnaden gheschanckht hatt des haben wir mit aigner handt vnderschryben Geschehen zu Berlin dinstag nach natifitatis Maria Anno xxiij to
A H zu Mecklenborgk etc. manu propria sss.
vj C fl. hertzog Albrecht zu Mecklenburgk
Henry Karette, Borger i Mecheln, erkjender at have modtaget af den kgl. Rentemester M. Lambert Anderssön 12 #U og 16 Skilling flamsk Grot for Hr. Hans (v. Schönbergs?) og flere tydske Herrers Ophold i hans Hus i Mecheln.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 465). Kvartark uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv Münch. Saml. No. 4295 fol. 57).
JC Henry Karette portere van Mechellen kenne ende lijden entfaenghen te hebben van meester Lambert penninck meester van [290 aar1523] de kunninck van Dennemarcken de somme van twalf pont sestien scellingen groote Vlaemscher munten van mont costen dat her Hanss ende meer andere Duyschen heren gedaen hebbe jn stat van Mechellen te minne huys van de welken vorsz. somme Jc houdde my vernouch ende weltbetaelt ende scelden de vorsz. kunninck van Dennemarcken quitte ende sijn vorsz. penninck meester, meester Lambert Orconden minne namme ende handtiecken hier ondert ghestelt gedaen ter Vere den xvij ten: dach September anno xv C xxij
H Carete Anzin(?)
Henrey Korette 12 #B 16#S
quitan. hospitis d. Vinollinj(?)
Wilhelm Franck erkjender at have modtaget af Hr. Hans v. Schönberg en Dag 100 Gylden i Marckiske Groschen og den fölgende Dag 50 Gylden.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 396). Seddel uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 115. v. (Jfr. Dipl. Norv. XIII. No. 199).
Jch Wilhelm Franck beken myt dysser meyner eygen hantschryfft das jch hab enpffangen von her Hans von Schonberg j. c gl. in Markyssen grossen xxxij vff j gl. vff schanct Matteus dagh Anno dominj m v c xxiij zw dem Berlin Jtem hab ich e(n)pfangen vff andren tag .l. gl. von her Hans von Schonbergh
Villom Francke i/-j/ c gilden aff her Hans fan Skoneberg
Johannes Weze, Electus til Lund, underretter Kong Christiern II om sin frigivelse af Fængslet mod en Borgen paa 4000 Dukater, om Pave Hadrian VI.s Död 14 Septbr. og Kardinal Julius af Medicis sandsynlige Valg til hans Eftermand, Paul de Cesis og Jörgen Skotborgs Underhandlinger, Graabrödremunkens (dvs. Frants de Potentias) fiendtlige Opförsel og Erkebispen af Capuas ( Nicolaus v. Schönbergs) Velvilie, som bedes gjengjældt mod Broderen Hr. Hans v. Schönberg, samt beder, at Kongen vil sörge for, at der kan komme Forestillinger fra Fru Margareta, Markgreven og flere Fyrster til den nye Pave i Anledning af den Behandling, han har lidt.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 645). Brevform; Helark, der har ligget i Omslag, som nu mangler. (Trykt i Allens Breve og Aktstykker etc. I. S. 78-81). [291 aar1523] 
Durchluchtichste Groetmechtichster Koeninck Alregnedichster Here Mynen plichtigen getruwen dienst myt aller onderdenicheit sy v. ko. ma: ewentlich bereyt Gnedichster koenyng ind here, Jch heb .v. ko. Mat. lestmael tekennen gegeuen, wie dat ich hier tot instancie vanden Cardinael de Cesis schentlichen gevangen was, id welke v. ko. w. to scanden vnd hoen were, wan sulche nyet wyder ver volget werden en solde, Aengesien ich uwer g(naden) baetscap was, Als den mael die paus Adrianus in synen sterfflicken noeden lach, word ich gedrongen, (sold ich vyt der gevencknyssz koemen) borge te setten voer vierduysent ducaten, als ich hier dorch mynen vrunden gedaen heb voer een maent verhapende v. ko. ma: my bynnen der tyt durch synen vnd syner vrunden fursten vnd heren schryffte, van sulche onbilliche onbehoerliche handel verloessen sullen, want ambasiaten van Turken die let men vry aff vnd aen trecken hier vnd by allen fursten vnd heren Sus is papa Adrianus vp maendach den xiiij dach in deser maent gestoruen ind heb syner kranckheit haluen geen audiency moegen krygen oich kan in genen dyngen niet scaffen bys dat een ander paus erwelt wort Alsdan sall ich my in allen saechen bevlytigen [als gelyck v. ko. ma. my betruwen Hier syn Cardinalen die sich aen nemen se uwer ko. mat: t toe geneicht syn, dan ich vind anders, hur menynge ys noch .v. g. dat gelt ind ander guet, dat v. ko. w. van Archimboldus hebben gehat, wederom tegeuen, Soe bald een ander paus gemaeckt woert, wyll ich, van uwer ko. w. wegen protestyren van die jniurien .v. g. geschiet ys, dat men uwer g. Ambasiaten alsoe aengetast het vnd aen ennych rech[t] alsoe tractyrt, vnd estimyren die jniurien op twyntich duysent ducaten Die Cardinael de Cesis het sich heymlichen in Consistorio secreto regres behalden van dat bysdom thoe Londen dat doch nyet recht en ys dorch alder gewoenten oich nye gehoert en ys, vnd inder maeten soe sold dat bysdom ewentlich toe Romen blyuen, vnd oersaeck wesen, dat alle die bysdom des koenynckrijx hyr toe vergeuen solden warden, gelyck als oech aen geheuen ys myt der kerken van Schaer die vergeuen was eer ich toe Romen qwam den grawen munick die Commissarius was in Denmarcken Hier ys voer my geweest meister Jorgen Scotberch wal v off [292 aar1523] vj maent, die het myt den Cardinael de Cesis lang gehandelt; vnd hem een pention van vj c. ducaten alle jaer gebaden, dat ich euer myt dem Cardinael buyten weten vnde Consent uwer ko: w. nyet heb willen handelen offte laeuen, vnd oich vm uwer ko. ma: eren wyll nyet heb willen visytijren, ys he my soe toernich dat ich myns lieffs in allen stonden in anxt moet staen, Doch ich getroest my, v. g. verlaten my in genen noeden nummer meer Soe will ich oich allent lyden wes my auer komen mach Weert doch saeke, v. ko. Ma: wolden ich my myt dem Cardinael concordyren sold vnd v. g. sulx dorch oersaeken, belieffden, bid ich .v. ko. w. my alle syn menynge opt alre baldest tekennen geuen, ich sall my nyet anders halden, dan recht ys, vnd nae uwer ko. w. willen ind gebyden, vnd sold ich oich nummer meer byscop warden my ys genoich dat ich enen gnedigen koenynck heb Vp dat ich tot v. g, gekomen biin doe die Commissarius daer int lant qwam, heb ich hier alle die werlt entegen vnd myn alde here die Cardinael die steet oich niet soe vast Sy roepen al Crucifige Crucifige auer my, die munck het my dat hier gemaeckt op dat he synen willen myt v. g. niet doen en mucht want he had noch meer in synre Commissy dan he v. g. apenbaert het dat he achter liet doe ich daer was, He het my alle die Cardinalen entegen gemaeckt doch ich hapen in got vnd v. g. Alregnedigster ko. ind here, v. g. [laten schryuen dorch die post den paus die koemen wort, vnd laten vrow Margryta, vnd key r Ma t. oich den Marckgrauen vnd ander fursten uwer g. vrundt schryuen, dat id onbillich yst sulche regresse inden land, sonderling inden bysdommen inbreken solden sonderling wan key r. ma: daer om schryfft, Mercken se dat hier v. g, id so myt ernste vervolgen let twyffel ich nyet die Cardinael sal paciency hebben moeten Soe bald een ander paus gekaren wort, sall ich schryuen Jch haep id wort Cardinael de Medices die ys guet keysers vnd by dem ys die Ertzbyscop van Capua broeder van heren Hans van Scoenenborch Ritter die ys denne fac totum myt dem, vnd het nymant lieuer dan den by sich, soe wort he die yrste Cardinael die men maeken wort, die selffe Ertzbyscop het my seer bystendich gewest ind meer dan alle die hier synt, bidden demoetlichen v. k. w, wyllen sulx tegen heren Hans von Scoenenborch myt gnaeden erkennen, vnd v. g. willen doch den seluen Ertzbiscop laten dancken, He vermach meer dan alle die Cardinalen die in [293 aar1523] Roemen synt wort Cardinael Medices paus, vnd wort he niet paus, soe ys he soe mechtich dat he enen maeckt, wen he wyll dan men helt id hier voer vast dat he paus wort V. ko. ma: hier met dem almechtigen got voer al wederstant ind ongluck beuaelen Gescreuen tot Roem den xxiij ten dach in September Anno etc. xxiij o
E. V. S. Ma: tis fidele mancipium Jo. Weze Electus Lundensis.
Henrik Forkenfeldt erkjender at have modtaget 30 Gylden af Hans v. Schönberg paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 393). Kvartark med et skrevet Bomærke. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 98. r) med en anden Orthographi.
Jtem ych Hynrych Forkenfelt bekene vor my dat ych van dem erborren Hans van Schonnenberch xxx gulden van vegen dem hoch geboren [eddel konch van Denmarch enfangen vns vnde vnsen naerven Dattum des *sunvant vor Mychhell ym xxiij yar
[Henric Horkenffelt vber xxx gl. - quittancie aff Henric Horckenfelth paa xxx gilden
Godert v. Broberg og Jörgen Stegentin erkjende at have modtaget 50 Gylden af Hans v. Schönberg paa Kong Christiern II.s Vegne og Jörgen endvidere 10 Gylden til Betaling af et Bud til Lübeck.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 98. v), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 392-93.
Godert von Brobergh vnd Jurgen Steckentyn
Jch Gedert Broberg vnd Jurgen Stegentyn bekennen offentlich wo das wyr entpfangen haben von Hans von Schonenb(e)rg von wegen K: Ma ts: funffzigk gulden an muntze vnschedelich der 50. guld. c gulden de wir K. wird na vorzerit vnd geborgt haben [294 aar1523] Auch bekenne ich Jurgen Steckentin das ich x. gulden von 10. guld. Hansen von Schonenberg entpfangen habe dar mit ich die botschafft na Lubeck gefertiget hab
Kong Christiern II beklager sig for Paven over, at hans Gesandt til Kurien, Johannes Weze, Electus til Lund, holdes i Fængsel af Kardinal Paul de Cesis, der gjör Fordring paa 4000 Ducater af Lunds Erkebispestol; han anholder om, at Gesandten maa frigives og bekræftes i Besiddelsen af nævnte Erkestol.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 329). Patent, udvendig forseglet med Kongens Ringsignet. (Trykt i Handl. rör. Skand. Hist. XXI. Till. II-IV).
OSCVLVM Terr/, e/ ante pedes Sanctitatis vestr/, e/ Beatissime pater Jntelleximus non sine summa admiratione Reuerendissimum Cardinalem de Cesis in carceres publicos non sine summa ignominia coniici iussisse Reuerendissimum in Christo patrem DominumJoannem Weze electum seu postulatum ad Metropolitanam Lundensem ecclesiam quod idem Reuerendissimus Cardinalis ab illo conetur fructus ab eadem ecclesia perceptos /`a/ morte cuiusdam Theoderici Slagheck extorquere, pretendens ius sibi esse vigore vnius regressus, fructus autem ad quattuor milia ducatorum ab eodem Reuerendissimo Cardinali censeri. Quod nobis non tam acerbum quam mirum visum est Quandoquidem quis vnquam credidisset tam vile esse oratorum nomen eorumque /`a/ regibus emissorum vt in carceres publicos non sine magno eorum /`a/ quibus mittuntur dedecore coniiciantur Jstud nimirum si nulli vnquam quantumuis barbari attentauerint quomodo in vrbe qu/, e/ sanctitatis vestr/, e/ sedes est et sanctissimorum virorum Reuerendissimorum patrum ornata conciliis et qu/, e/ primas humanitatis partes sibi asserit factum tolerari potest? Miseramus illum ad Sanctitatem vestram oratorem, de negociis nostris cum eadem Sanctitate vestra acturum, quiduis potius exspectantes quam tam acerbum nuncium Neque enim credere poteramus ac ne putare quidem, tam exulasse pietatem apud eos quos primos illius possessores protectoresque esse oportuit vt non auditum adhuc neque in defensionem sui admissum et regium oratorem et ad Sanctitatem vestram Beatissime pater transmissum tam indigne carceribus manciparent publicis, et tam arcte tractarent vt nos certiores reddendi vix illi facultas concessa sit Qua in re hoc [295 aar1523] Sanctitati vestr/, e/ videndum est ne tam hec ignominia ad nos quam ad beatitudinem vestram pertineat Certe quod ad causam spectat, mirati sumus hactenus istam impudentiam Jam quattuor fer/`e/ anni sunt quibus continue Lundensem ecclesiam illorum vexauit inextincta cupiditas et sic affecit vt qu/, e/ prius suos egregie fouisse potuerat iam non magis queat alere Quod Sanctitati vestr/, e/ non ignotum esse voluimus quam annisuram scimus ne in se boni pastoris officium desyderetur Jtaque petimus suppliciter /`a/ Sanctitate vestra vt eadem predictum D Joannem Weze liberari facere dignetur et in archiepiscopum Lundensem confirmare liberumque abire facere Nos si quid Sanctitati vestr/, e/ prestare possumus deerimus nunquam Datum in Ciuitate Brandeburgensi vicesimo primo Octobris Anno domini 1523 sub nostro sigillo
E S tis V: deuotus et deditissimus filius Cristiern
Sanctissimo Domino Nostro Pap/, e/
Hier lygt desz Hohmaysters Brieff mit Leyb vnd Seel begraben etc. - 1523
Hertug Frantz af Braunschweig og Lüneburg, Administrator i Stiftet Minden, meddeler Kong Christiern II Kvittering for nogle Alen Gyldenstykke og en Del Penge, han har modtaget i Afbetaling, paa hvad Kongen er ham skyldig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 537). Helark uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 78. r). - (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 560-61).
Wyr Franciscus Administrator des Stiffts Myndenn Hertzog zu Bruinswigk vnd Luneburgk gegin allermenglichen offentlich bekennen. Das wir von der ko n w n zu Dennemarcken etc. etliche ellenn golden stucke vnnd gelth auff vnsere bezalung. zuguther rechnung angenommen habenn. vnd wes wir furtir auff die bezalung entfanghen werden wollen wir zu iczlichen termeyn gebuhrlich quitantion niederlegen Vnd szo wir auff den letzsthen termeyn gruntlich entricht sein. wollen wir vnsere bestellung. an [296 aar1523] dere brieffe vnd wes wir witers. scheynns. haben die ko n. w e. belanghen auch dar selbst zur sthundt nyederlegenn vnd vbirgeben ane argelist zw vrkunde mit vnser hant vnderschreben Am dornstag nach der eylffthausent Jungffrawen tage Anno etc. drey vnd zwansigk
Franciscus etc. mit vnser hant
Quitantz aff Biscoppe van Minden oc her Hans van Skønebergs handscrifft paa noget guldenstycke etc.
Jtem anno Mdxxv affregnit met bispen aff Mynden vti Lijre
Kurfyrst Joachim af Brandenburg beklager i Brev til Kong Christiern II, at Kardinal de Cesis mod al Sædvane har ladet Kongens Gesandt til Kurien, Erkebiskop Johannes (Weze) af Lund sætte fast, formentlig paa Grund af Gjæld, og lover baade selv at skrive og at formaa sin Slægtning den tydske Ordens Stormester og sin Broder, Erkebispen af Maintz og Magdeburg, til at tilskrive Paven, hvis en ny er valgt, og Kardinalkollegiet for at söge Fangen befriet.
Efter Orig. paa Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 239). Patent; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet.
Serenissime Rex. Obsequiorum promptitudine, sincerique amoris affectibus premissis. Domine affinis et sororie charissime. Accepimus ex Regie Vestre Serenitatis litteris non sine nostri animi dolore, eiusdem, ad Sanctissimum dominum papam missum oratorem Reuerendum jn Cristo Dominum Joannem electum Archiepiscopum Lundensem a Reuerendissimo Cardinale de Cesis ignominiose captum. carceribusque publicis mancipatum, omni legatorum jmmunitate neglecta, qua etiam apud hostes jngenue frui consueuerunt Quia autem dictus Archipresul et orator, quatuor milium ducatorum causa ea captiuitate ab antefato Cardinale detinetur, non nisi forsan ob aliquam sub penis camere obligationem, que jn vrbe, summa asperitate exequi solet, jd factum suspicamur vtcunque tamen sit. Nos vestre Celsitudinis precibus quam cupide annuentes pro dicti sui oratoris liberatione, non modo ad pontificem maximum si quis nouus extat, et cetum Cardinalium scribemus. Sed etiam jllustrem principem et dominum Magnum Magistrum Theutonicorum ordinis [297 aar1523] etc. consangwineum nostrum dilectum ad jntercedendi quoque ea in re jnterpellamus et eiusdem nostrasque litteras ad .V. R. Serenitatem perferendas quantocius curabimus, que demum a Regia V. Serenitate ex Lyptzigk Romam mitti poterint. Nam quicquid pro V. Regie Celsitudinis honore et conseruatione poterimus, nichil obtinemus. Date ex castro nostro Coloniensi vigesima octaua die Mensis Octobris. Anno domini etc. vigesimo tertio.
Joachimus dei gracia Marchio Brandemburgensis Sacri Romani jmperij Arhicamerarius princepsque elector Stettinensis Pommeranie Cassuborum Sclauorumque dux Burggrauius Nurmbergensis ac Rugie princeps manu propria s t sss.
Poterit etiam Serenitas vestra Regia per epistolam a Reuerendissimo et jllustrissimo principe domino cardinale Moguntinensi et Magdeburgensi Archiepiscopo germano nostro. pro liberatione, captiui Archiepiscopi et oratoris R. S. V. commendaticias litteras, ad summum pontificem et collegium cardinalium petere. Nec dubitamus quin R. d. requisita. R. V. S. ea in re lubentissime obsecundabit et gratificabitur.
SErenissimo principi Domino Cristierno Dacie Suecie Norwegie Gottorum Sclauorum Vandalorumque Regi: Duci Sleszwicensi. Holsatie Stormarie Ditmersie. Comiti in Oldemburg et Delmenhorst. Domino Consanguineo et Sororio nostro charissimo
1523 - Joachim Marggraue zu Brandenburg - 1523
Hans v. Schönberg bevidner, at han paa Kong Christiern II.s Vegne har overleveret Biskop (Frantz) af Minden 26 Alen Gyldenstykke til 17 Gylden Alnen.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 78. v), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 562.
Franciscus biscop zu Mynden
Her Hans von Schoneberrich
1523. Jch Hans van Schoneberrich mit dieser meyner handtschrifft bekenne das wan wegen k : w : mein genedige herre han des biscop zw Mynden sechs vnd zuintzig ellen gulden tuch wber 26 ellen guld. tuch recht habe vp rechunge so im k : w : de elle vmbme sybentzen gulden angslagen reingl, zu mehr sicherheit mit mein pitzer vorsigelt datum freytach post Crispi Crispiani Anno 1523
[298 aar1523] 
Hertug Henrik den yngre af Braunschweig og Lüneburg erkjender at have modtaget af Kong Christiern II Guld og Ædelstene til en samlet Værdi af 276 Gylden.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 84).
Hertzog Heinrich van Brunswigk
1523. Von gots gnaden wir Heinrich der iunger hertzog zu Brunswigk vnd Luneburg [etc.] Bekennen vor vns vnser erben vnd menniglich in diessem offinbrieffe, das wir van dem durchlauchtigsten grosmechtigen kunig hochgebornen fursten vnd herrn hern Christiern zu Dennemarcken Sweden, Norwegen der Wenden vnd Gotten kunig, hertzogen zu Slesewig Holstain etc. Graffue zu Oldenburg vnd Delmenhorst vnseren genedigen hern vnd ohemen, acht vnd zwintzig loth ein quintein goldes die marck vor nuntzig gulden, die steine gewerdert vor ein hundert vnd sechszzehen gulden, als vor zway hundert vnd sechs vnd siebentzig Reinische .276. guld. volwerige golt gulden angenomen vnd entpfangen haben, Sagen derhalben sein k : wird in crafft vnd macht diess(e)s brieffs hie mit quid ledig vnansprechig vnd losz ane arg vnd geuerde, zu waren vrkund haben wir vnser furstlich gewonlich Secret wissentlich wnden vffs spacium dits brieffs wissenlich drugken lassen, vnd geben vf dornstag an tag Elisabeth vidue anno 1523
Hertug Henrik den yngre af Braunschweig og Lüneburg erkjender at have modtaget af Kong Christiern II 1100 Guldgylden, som han efter Begjæring havde laant ham.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 84. v - 85. r).
Hertzog Heinrich van Brunswigk.
.1523. Van gots gnaden Vir Heinrich der iunger hertzog zu Branswigk vnd Luneburg etc. Bekennen vor vns vnser erben vnd menniglich, das wir van dem durchlauchtigstenn Groszmechtigen kunig hochgebornen fursten vnd hern hern Christiern zu Dennemarcken Sweden Norwegen der Wenden vnd Gotten kunige, hertzoge zu Slesewigk, Holstain, Stormarn vnd der Ditmarschen, Graffen zu Oldenburg vnd Delmenhorst vnsern gnedigen hern vnd lieben ohemen, eilff hundert gute gneme Reinische golt gulden, die wir sei .1100. guld. [299 aar1523] ner kon : wirde auf ire schriftlich vnd muntlich bitten, vorgestrecket vnd geliehen haben entpfangen, Sagen solicher eilff hundert Reinischer golt gulden hochgedachte kon : wirde zu Dennemarcken ire erben vnd nachkommen vor vns vnd vnser mitbeschreben hiemit quid leddig vnansprechig vnd losz ane g(e)uerde, zu warem vrkund haben wir vnser geuonlich furstlich Secret vnden vfs spacium diets brieffs wissentlich drugken lassen, wnd geben zu Wittenberg nach Christi vnsers hern geburt thausent funff hundert vnd im drie vnd zwant(z)igsten Jar vf dornstag an tag Elisabet vidue
Jörgen Kock, Borgermester i Malmö, beretter Kong Christiern II, at Kjöbenhavn og Malmö endnu ere i Kongens Magt, skjönt de stadig beleires; 10 Novbr. indbragte Tile Giseler uagtet Lübeckernes Sænkninger i Kjöbenhavns Havn sine 4 Skibe og 4 Holke, ladede med Bergefisk, hvilke han havde frataget de Lübske, der kom fra Bergen, og som i det hele have lidt megen Skade paa sine Handels- og Proviantskibe. Han beder om Underretning med Budet, om og naar Undsætning kan ventes.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 470). Brevform; Halvark med Spor af udv. Forsegl. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 581-83).
Mynn jdmyge villige vnderdanige oc plicttuge thro tieniste Eders naadis høgmechtughedt nw oc alle tydt jdmygelige forsent met wor herre Høgbornne første kiæreste naadige herre Verdis eders naade ville wide At eders naadis kiøpstæder Kiøpnehaffnn oc Malmø, ære endt nw baade vtj welmagt Ock holdis till eders naadis hand Gwd giffuit at thet lenge kandh holdis, Kiæriste naadige herre ydermere skall eders naade wide at eders naadis oc wore figender ligge her end nw dawlige ffore Kiøpnehaffnn oc Malmø och ackte at nedertrycke forscreffne eders naadis kiøpstæder Sammeledis maa eders naade wide at eders naadis skiff som ære Leoonn Peyter vann Hyll Hamborge barcken ock Leszer, komme indt fore Kiøpnehaffnn Tisdagen nest fore sancte Morthens dag nw nest forleden met fire sware holcke lagde met bergefesk Som the haffde tagit frann the Lyubske End tha at the Lyubske haffue tillsenckt eders naadis kongelige haffnn, Dog komme ligewell forscreffne sware skyb met alt theris ladt egemmen samme vrag som the nedsenckt haffue Och ligge nw wedt Bræmerholmen som the førre ligget haffue Tesligist skall eders naade wide, at her Sewrynn Norrenby holder Gulland end nw till eders naadis [300 aar1523] hand, Ock haffuer hand oc wij vtj Kiøpnehaffn oc Malmø giort the Lyubske oc Stæderne stoor swar skade i thette Jaar Paa theris kofartz skyff, oc sammeledis paa theris profantz skiiff som the vtskicket haffde at skulde bespiszet theris flaade och leygre fore Kiøpnehaffnn, Kiæreste naadige herre, Er myn jdmyge kierlige bøn till eders naadis høgmecktughet at eders naade will werdugis till fførst fore gudz skyld oc szaa fore all mynn plicttuge thro tieniste skyld som ieg her till eders nadis høgmecktughet flytteligenn giort haffuer, ock sammeledis her effter ganske gierne eders naade throlige giøre oc bewisze will Och scriffue meg till nw met samme sendebud eth wijst tilforlad om eders naade kand nogit snarligen giøre oss vndsetnnyng ock paa hwad tydt saa at ieg wedt at rette meg effter, Paa thet at ieg thes bettre kand giffue eders naadis fattuge thro wnderszatte her sammestetz, god thrøst oc hugsualingh paa huilkit the matte forlade thennom till. Kiæriste naadige herre thette er myn jdmyge kierlige bøn till eders naade at eders naade will giøre her vtj som myn gode oc store thro er till eders naade och eders naade ligger magt vpaa Her met eders naadis Høgmecktughetz Siell Lijff Swndhet oc Magt Stat oc Velfart the hellige threfaldughet befallindis till ewige tydt Schreffuit vdj Malmø wor froge afftenn presentacionis Anno dominj MDxxiij Vnder myt Signete
Eders Naadis thro plictuge tiennere Jørgenn Kock, Borgemester vtj Malmø
Høgbornne første oc mecktug herre Her Cristiernn met gwds naade Danmarckis Suerigis oc Norgis Konnyng etc. Hertug vtj Sleswig Holdstein Stormern oc i Dytmersken Greffue vtj Oldenborg oc Delmenhorst Myn kiæriste nadige herre jdmygelige sendis thette breff
Jørgen Kock aff Malmø scriffuer om the Bergere skib som Tyle Gisseler ingfører fore Køpnehaffn
Jörgen Stegentin beretter Kong Christiern II, at Hertug Henrik af Braunschweig, tiltrods for Rygterne om hans Forbindelse med Hansestæderne, fremdeles staar paa Kongens Parti og har, ligesom Hedersdorff, hvem han anbefaler til Kongens Tjeneste, skaffet ham Baad til Kjøbenhavn, hvor Hr. Severin Norby og Tile Giseler nu befinde sig med 20 Skibe.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3977). Helark, udvendig forsegl. m. Vaabensegl (Ringsignet). (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 441-43). [301 aar1523] 
Meynenn wyllygen vndt vorpflychte dynst seyn e g alczeyt zu vorin boreyt gnedyger here ych gebe e g dynstlych zu erkennen wo das ych myt hulff vndt [rat des Hedersdorffers eyn bot al hyr vnder Wyssmer vberkommen habe ych vyll der zuvorsyght yn ij aber iij dagen nach dato dysses breffes myt der hulffe dees alle meychtygen bynnen Kopenhagen zu seyn, e g zu eynem grossen gluck vndt den gutten gesellen zu freyden, gnedyger here ych wyl e g als mynem gnedygen heren nychtes vor bergen wo das ych van trefflychen leytten ge hort habe wo das meyn h hertzog Heynrych van Bru(n)swyk sych zu den stedtten solt vor bunden haben so e g sulgens zu ge scryben aber ge saget wurde durch seyne ab gunner byett e g als meynen g. h. wyl dem seylbygen keynen gelofen aber stadt geben den er hat mych ym leysten vor trostet das er vm e g wyllen lant vndt leydt, leyb vnd gut vmme e g wyl vor leren aber e g schal wyder vm zu lant vndt leydten kummen vndt er hat mych och awff sulgens keyn Kopenhagen ab ge ferdyget den gutten gesellen de meynunghe och zu sagen we ych e g vor ge scryben habe dar aws e g schal vor mercken das man dem fromen heren vnrecht dudt g h ych habe och warafftyge kuntschafft vndt e g schal meynem screyben och warhafftych ge lofen geben das her Schefferyn vndt Tylle bynnen Kopenhagen synt wol myt xx schyffen vnd haben den stedttern meyrcklychen grossen schaden ge dan al so das der gemeyne man ynden stedtten durch solghe treyfflych Schaden awff de van Lubeck vndt andere rades Heren gantz vndwyllyg vndt grosse mutteryge ynden stedtten haben sulg ens habe ych e g als meynem g h vn vormeldet nycht mugen lassen ych byn och der hoffunge ych wyl myt der hulffe gottes e g yn kurtzer ceyt myt eyner anderen botschofft erfreygen e g habe keyne bosvervnge wyr wollen bey e g dun als redlych leydtte g h ych wyl e g trewlycht ge ratten haben so e g kryges leydt wyl an nemen das e g den *den Heddersdorffer nycht vor lasse den er meynt e g myt allen treygen Dar myt bofele ych e g got dem allemechtygen e g hab gut avff seyn myt was leydten e g yst aber dryncket den man gat e g myt allem bossen noch we ych hyr ge hort habe hyr myt du ych mych e g als meynenn g h bofellen datum Wyssmer am manttage noch Maryen
e g w d Jurgen Stegentyn [302 aar1523] 
Dem durchlewchtygen vndt hoggebarnenn fursten vndt heren Crysteren koynnyck zu Dennemarken etc. meynem gnedygen herren
breff aff Jørgen Stegetin til K Mait. - 40
Secretairen Christiern Vinter melder Kong Christiern II, at Dr. Carsten (Beyer) i Wittenberg har skrevet Svar paa de Lübskes Artikler, undtagen hvad Markgreven angaar, hvorom Kongens Besked udbedes; han sender Efterretninger fra Danzig, Bremen og Danmark, hvor Stemningen skal være Kongen god; i Maleren Lucas (Kranachs) Hus er fortalt, at der snart vil komme Skibe til Kjöbenhavn fra Hansestæderne.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 659). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 585-88).
Eth(e)r Kon(g)lige maiestadt myn ydmøge tro plictuge thieneste altiide redboden vtj Christo Jesu wor herre Hogbornne første allernadeste Herre, werdes ether nade at wiide at Doctor Carstannus her til Wittemberg haffuer nw giort swar paa the Lubsker artickle, ind tiil saa ner, paa thend artickle Margreffuen vppaa røre Huilken Jeg sendher ether nade, Om ether nade wiil rad slaa met hanum huad swar ether nade skal giffue ther vppaa, oc at ether nade wil werdes at skicke samme swar hiidt til baghe ighen, met thet snareste, tha skal thet strax bliffue rede ighen, nar ether nade thet begerer Jtem baad Hans Michilsen meg, at ieg skulle scriffue ether nades Høgmechtighedt tiil, at ether nade skulle were forthient ther vppaa, om thet kom vtj nogher guod handlinge, at ether nade kunde beholle Wiborrigh oc hues andet som ether nade haffuer end nw vtj Ffindland, Tha kan met tiden Suerige inchtet vnd staa ether nade, Sameledes talede Hans Michilsens thiennere met en som war kommet aff Dantskenn saa got som vtj fire heller fem vgger, Hand siger at almugen vtj Dansk er bleffuet vensze mett radet, oc wiil ingen help mere gøre thii Lubskere, ffor thend store vbudlige skade Her Seuerin Norby haffuer giort them, for vthen then anden skade the haffue hafft, aff aarloffz skibbe at holle tiil [skiibs szøes Oc the sige endeligen at the wele haffue friid, oc wederlag aff raadet for then skade the [303 aar1523] haffue fanget till szøes, Thesligeste sagde Doctor Carstannus tiil Hans Michilsen oc meg at en kam aff Bremmen, vtj guor hiid tiil byes, han sagde at menege allmoge, rober offuer all Danmarck, at the wele haffue theris gamble koning ighen, heller the wille alle død, frambdelis sagde the vtj Lucas malere sin hussz, fore wisse tiidende, at the skulle nw snimen, fanget fult skibbe tiil Køpnehaffnen fran Stederne etc. Aller nadeste herre effther ether nade er nw ienne oc haffuer icke manghe att rade met, Tha formaner ieg ether [nade at ether nade wiil inderligen giffue seg ind til gud vtj himlen oc bede nade raadt oc help Tha tørff ether nade inchtet *tuilffle, han dieler io met ether nade aff sin offuerflødlige barmhertighedt, saa at alle tingest skal gaa wel tiil, oc ether nade skal gledes wiid guds nade, oc barmhertighedt, hanum ether nades hogmechtighedtz Staad liiff siell thiil euige tiid befalendes Scriffuit vtj Wittenberg anden sancte Barbere dag sillige om affthen aar etc. 1523
S E K M ydmøge tro thiennere Christiernn Winther Secretarius
Hogborne forst oc stormechtigeste herre Her Christiernn met guds nade Danmarckes Sueriges Norges Wendes oc Gotthes koningh Hertug i Slesuig Holsten Stormarn oc Ditmerschenn Greffue vtj Oldenborgh oc Delmenhorst sinn allernadigeste herre
Mdxxiij - Christiern Vintthers scriffuer til K M t
Kong Christiern II.s Mönsterskriver Hans Gamper erkjender at have modtaget 60 rhinske Gylden paa sin Besoldning af den kgl. Secretair og Skatmester M. Lambert Anderssön.
Efter omtr. samt. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 4295 fol. 51. r).
Mester Lambret Anderss. – Quitancier
Hans Gamper
.1523. Jch Hans Gamper die zeit kunniglicher wirde zu Dennemarcken munsterschreiber bekhen das ich aus beuelich yr Ma ts: [304 aar1523] durch handen ir kunniglicher wirde secretarien vnd schatzmeister meister Lamprechtten sechtzig gulden Reinisch in abschlag meiner .60. golt gulden besoldung bis auff weiter rechenschafft eingenomen vnd entpfangen hab etc. solicher summa sag ich obbemelter Hans Gamper gedachten meister Lamprechten hir mit quit vnd ledig beschen zu Collen an der Sprew an donnerstag nach Conceptionis [Ma]rie Anno 1523
Keiser Karl V ved sin Statholder Erkehertug Ferdinand af Österrige udsteder Pas for sin Svoger, Kong Christiern II, til med sit Fölge frit at færdes overalt i hans Riger og Lande og at erholde den Hjælp, han maatte tiltrænge.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 388). Brevform; Patent med bagpaa trykt Segl i rödt Vox, hvorved er skrevet: Nota bene.
Wir Karl der funfft von gotes genaden Erwelter R#omischer Kaiser zuallenntzeitten merer des Reichs etc. in Germanien zu Hunngern Dalmacien Croatien etc. Kunig. Ertzhertzog zu #Osterreich. Hertzog zu Burgunndi etc. Graue zu Habspurg Flanndern vnnd Tiroll etc. Empietten allen vnnd yegklichen Churfursten Fursten geistlichen vnnd weltlichen. Prelaten Grauen Freienherren Rittern vnnd knechten Hawbtlewten, Lanndtuogten vitzthumben v#ogten Phlegern verwesern Burggrauen Amptlewten Lanndtrichtern Schulthaissen Burgermaistern Richtern Reten burgern gemainden. vnnd sonnst allen anndern vnnsern, vnnd des heiligen Reichs. Auch vnnser Erblichen Furstenthumb vnnd Lannde vnnderthanen vnnd getrewen. in was wirden stats oder wesenns die sein. den diser vnnser brief oder glaublich abschrifft dauon furkumbt, vnnd damit ersuecht vnnd angelanngt werden. vnser lieb frundtschafft. gnad vnnd alles guet zuuor. Hoch vnnd Erwirdig. Hochgebornnen lieben frundt Neuen. Oheimen Churfursten Fursten. Wolgebornnen Edlen Ersamen andechtigen vnnd lieben getrewen. Alls der durchleuchtig furst. Herr Cristiern zu Tenmarckh Schweden vnnd Norwegen etc. kunig. vnnser frundtlicher lieber Brueder vnnd Schwager. sich in eigener Person. oder durch etlich die seinen, an etliche ort, im heiligen R#omischen Reiche, in seiner lieb aigen sachen auch derselben obligennden geschefften vnnd notdurfften hin vnnd wider ziehen vnnd hanndlen wirdet, Demnach ist an Ewer lieb, Frundtschafft, vnnd Euch. vnnser frundtlichs vnnd genedigs begern, den vnnsern ernnstlichen beuelhennd. Jr wellet gedachten vnnsern [305 aar1523] lieben prueder vnnd Schwager. den kunig zu Tenmarkh, durch sich selbs. auch seiner lieb dienner. so sein lieb in jren geschefften vnnd notdurfften im heiligen R#omischen Reiche, an jrer statt sennden. vnnd von seiner lieb beuelh haben. sambt jren leiben Pherden hab vnnd guetern. die Sy zu yeder zeit vngeuerlich bey sich haben vnnd furen m#ochten. vberal durch vnnser, vnnd Ewer Furstenthumb. Lannd. herrschafften, Sloss Stett Fleckhen vnnd gebiete. wo sein lieb, oder die seinen, dieselben beruren. vnnd ankomen, zu Wasser vnnd Lannde, vnaufgehalten, durchkumen. ziehen vnnd passiren lassen. Auch sein lieb vnnd derselben dienner. so sein lieb also wie obsteet. in derselben namen schickhen. vnnd beuelh haben werden, auf jr beger. vnnd anlanngen, geleiten. vnnd verglait zuwerden verschaffen. vnnd jnen sonnst in allem dem. darjnn Sy Euch anlanngen werden, von vnnsern wegen hilfflich. ratlich vnnd furdersam sein. vnnd fruntlichen gonnstigen vnnd vnndertenigen willen erzeigen, vnnd wol beuelhen haben. daran erzeigen vnns Ewer lieb frundtlichen willen. Vnnd jr die anndern. vnnser vnnd des heiligen Reichs vnnderthan tuet daran vnnser ernnstliche maynung. Geben in vnnser vnnd des heiligen Reichs Statt Nuremberg den zwelfften tag des Monets Decembris Anno dominj funffzehenhundert vnnd im dreyundzwaintzigsten. vnnser Reiche des R#omischen im funfften. vnnd aller annder im achtennden Jarenn.
Ferdinandus ar. Aust. .C. in Jmper. locumt. Ad mandatum domini Jmperatoris in consilio Jmperialj
Litter#e passus Regis Daci#e - 1523
Erkehertug Ferdinand af Österrige anmoder den tydske Ordens Höimester, Markgreve Albrecht af Brandenburg, om at vise Taalmodighed med Betalingen af den Gjæld, hvori Brevskriverens Svoger, Kong Christiern II, er kommen til ham under hans nuværende vanskelige Stilling.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 387). Brevform; Patent, udv. forseglet med et större Segl i rödt Vox.
Erwirdiger Hochgeborner Furst. Vnser lieb vnd freuntschaft zuuor. Freuntlicher lieber oheim. Als der Durchleuchtig furst [306 aar1523] Herr Cristiern. der Reich Tennmarkh etc. Kunig. vnser freuntlicher lieber Swager in der widerwartigkait. die seiner lieb ain Zeit her. von seinen vndertanen zuegestannden ist mit Ewr lieb in schuldn gewachsen. Vnd aber solich schulden, wie dieselbn in jrm hohen verstanndt selbs zuermessen hat diser zeit zubetzaln nit statthaft. Demnach ist vnser sonder freuntlich pit, an Ewr lieb, die wellen gedachtes Kunigs not vnd Anligen behertzigen. vnd mit obangetzaigtn Schulden so Er Ewr lieb zutun ist, vmb vnsern willen, freuntliche mitleidig vnd vnuerdriesslich gedult tragen. bis gedachter vnser Swager, als zu Got dem Almechtigen hoffen ist, sein Sachn in ain pesser wesen pringen vnd nachmals deststatlicher Ewr lieb vergnuegen vnd sonst derselbn beweister freuntschaft danckpar gesehn werdn mug. Des wollen wir vns also zubeschehn. bei Ewr lieb vnabgeslagen versehn vnd hinwiderumb, wo wir mugen in ander weg freuntlich beschuldn. Geben zu Nurmberg am zwelften tag Decembris Anno etc. im xxiij etc.
eur frontlicher oheim Ferdinandus Wabinhhhaubt(?)
Dem Erwirdigen hochgebornen Fursten herrn Albrechten. Hochmaister Tewtsch ordens. Marggrauen zu Brandenburg. zu Stetin Pomern der Cassuben vnd Wennden. Hertzogen. Burggrafen zu Nurmberg, vnd Fursten zu Rugen. vnnserm freuntlichen lieben Oheim.
An Hochmaister in Prussen - Trinckh schuld
Schriffuelsse aff her Ferdinando - 1523
Erkehertug Ferdinand af Österrige medgiver sin Raad Hans v. Silberberg, der afsendes med forskjellige Hverv til Kong Christiern II, et Kredentsbrev til denne med Begjæring om snar Hjemsendelse.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 386). Brevform; Patent, udv. forseglet med et större Segl i rödt Vox.
Dem Durchleuchtigen Fursten. Herren Cristiern. der Reich Tenmarckh Sweden Norwegen der Wennden etc. kunigen etc. vnnserm frundtlichen lieben Swager. Empieten wir Ferdinand von gots gnaden Printz vnnd Jnfannt in Hispanien, Ertzhertzog zu #Osterreich. Hertzog Burgundi etc. R#omischer Kayserlicher Maie [307 aar1523] stat etc. im heiligen Reiche Stathalter. vnnser lieb vnnd sonnder frundtschafft zuuor. durchleuchtiger freundtlicher lieber Schwager. Wir haben vnnserm getrewen lieben. Hannsen von Silberberg. vnnserm Rat mit etlichen werbungen Ewr lieb sachen betreffennd. zu derselben abgefertigt, wie dann Ewer lieb von jme vernemen wirdet, Vnnd ist darauff vnnser fruntlich bitt. Ewer lieb welle jme in s#olher seiner werbung ditzmals nit weniger als vnnsselbs gelauben geben. vnnd ine darauff mit dem fueglichisten widerumben zu vnns abfertigen. des wellen wir vnns zu Ewer lieb vngezweifelt versehen, vnnd frundtlich verdiennen. Geben zu Nuremberg den zwelfften tag Decembris. Anno etc. im dreyundzwaintzigisten.
E. S. V. minor frater et bonus sororius Ferdinandus Wabinhhhaubt(?)
Dem Durchleuchtigen Fursten Herren Cristiern der Reich Tenmarckh Sweden Norwegen der Wennden etc. kunigen etc. vnnserm frundtlichen lieben Swager.
1523
Höimesterens ( Albrecht af Brandenburgs) Fuldmægtig Hans v. Redwitz oppebar ifölge Hr. Jörgen v. Minckwitz´s Kvittering Klenodier for 2036 Guldgylden af Kong Christiern II.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 65. v), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 447-48.
Hans von Reduitz
Jtem Hans van Reduitz hoffmesterens geskichte oc fuldmechtuge obbar aff K : Ma ts vti Torgo klenodia for ij mxxxvj golt 2036 fl. gilden gegeben zu Torgo mandach nach entpfangenisse Marie Anno 1523 som her Jørgen van Menckuidtz handt schriffte lyder
Erkehertug Ferdinand af Österrige forklarer sin Söster Dronning Elisabeth af Danmark, at hans sidste Brev ikke maa have naaet hende, da hun skrev sit Brev af 4de Novbr., som han nu har modtaget, beklager, at Keiseren ved Krigen mod Franskmændene og han selv ved Tyrkernes Anfald for Tiden ere hindrede fra at hjælpe Kong Christiern II, samt fraraader hende at komme til Rigsdagen i Nürnberg, hvorimod han vil underrette hende om, naar og hvor hun senere kan træffe ham og hans Gemalinde.
Efter Orig. paa Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 389). Brevform; Helark, udv. forseglet med et större Segl i rödt Vox. [308 aar1523] 
Madame ma bonne seur humblement et de bon cueur avec bonne grace me recommande
Madame jay receu. vostre lettre du iiii Nouembre par ce present porteur et entendu. par lui de voz nouuelles que eusse desire estre telles comme Je souhayde le succes de voz affaires mais puis quil plaist autrement a. dieu. jl. lui. fault rendre graces et auoir bon espoir en lui que quant jl lui plaira. Remettra. les choses comme jl. verra. estre plus pour le salut de lame Madame je voy par voz lettres que ne deuez point auoir receu. les myennes que vous ay escriptes responsiues aux vostres Que ne puis croire synon que allant deca et dela pourront auoir este perdues Vous me demandez si suis courrouce Je vous auertiz bien que ouy, mais cest de la contraire fortune que auez, et de ce que lempereur mon seigneur et frere est si empesche a la guerre des Francois, et moy a celle des Turcqz que nauons presentement la comodite telle que bien vouldrions pour vous ayder et restituer en vostre Roiaulme Si scay je bien quelque empesche que sa maieste soit en fera ce que le temps pourra porter, et de ma part feray le semblable Et pour a ce faire commencement aiant cest affaire bien et longuement dispute ay auise ce que entendrez par ce susdict porteur conseillier du Roy mon frere vostre mary, quespere est le vray chemin pour le conduire, Et si ce ne peult ayder auiserons quelque autre moyen vous certiffiant madame ma bonne seur que de ma part ne me vouldray espargner a vous faire seruice et plaisir Quant est a ce que desirez venir en ceste ville pour me veoir et parler a moy, pouez seurement croire que ne le desire point moins que vous Mais considere la qualite de vostre personne et estat et le lieu ou presentement suis ouquel en brief seront la plus grant part des princes de Lempire aussi les affaires enquoy en ceste dyette ay a vacquer joinctement que ma compaigne nest jcy me semble que pour maintenant nullement est possible ne vous deuez mettre en chemin Mais jncontinent que seray resolu desdicts affaires ou de faire venir madicte compaigne jcy vous en auertiray auec ce le lieu. ou pourrons nous entreueoir que a layde de dieu sera brief la ou nous deuiserons de toutes choses Aydant le createur auquel je prie que a vous madame ma bonne seur [309 aar1523] doint bonne vye et longue De Neuremberghe ce xv e jour de Decembre anno xxiij
vostre bon et humble frere Ferdinandus
Madame ma bonne seur la Royne de Dannemarke.
1523
( Bastian Startz) paa Höimesterens ( Albrecht af Brandenburgs) Vegne erkjender Modtagelsen af 500 Guldgylden til nogle Ritmestere og Hövedsmænd gjennom Hr. Hans v. Schönberg paa Kong Christiern II.s Vegne.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 65. v), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 448.
Bastian Straws
1523 Jtem end haffuer hoffmesteren opborit vti Gytterbach aff her Hans van Schoneberg paa K. Ma ts wegne til nogre ritmestere oc høffuidtz mend onsdagen effter Lucie Anno 1523 v c golt gilden 500 fl. xxj sølff grosser for j gilden
Georg v. Minckwitz erkjender at have oppebaaret af Kong Christiern II 2 Mark 4 Lod og 3 Kvintin rhinsk Guld, Marken regnet til 72 Gylden.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch Saml. No. 532). Seddel uden Segl. Egenhændigt. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 113. v).
Jch Georg von Mingkwitz bekenne mitt dysser meynner hanttschryfft das jch zwo margk vyr lott vnd drey quintin Reynisch goltt von konigklicher wirde heutt dato enttphangen habe dy margk zw zweyvndsybentzigk gulden gerechentt macht hundertt sechsvndsechszcygisten halben gulden datum Torgaw freytags nach Lucie Anno dominj xv c xxiij
Anno Mdxxiij her Jørgen fan Menchwiss quittancie paa ij #U #v lot j quintin Rinsk guld marcken for *marcken for lxxij golt gilden
[310 aar1523] 
Hertug Karl af Geldern bemyndiger sin Tjener Henning genannt Onse Gast til at hverve 7 à 8000 Landsknegte til hans Tjeneste, for et Tidsrum af 3 Maaneder, af de Krigsfolk, der have ligget i Danmark og nu skulle afskediges.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 406). Lidet Halvark uden Segl.
Kairle Hertoich vann Gelerenn vnd vann Gulich vnd Greue van Zutphen
Wy dhoen kundt alszoe wy verstan. dat etliche duysent kriechz knechte jn Deenmarckenn gelegenn orloufft werden Bekennen wy dat wy onsen dienren Hennynck Onse Gast genant vulkamen macht last vnd beueell gegeuen hebben, vnde geuen, auer mitz desen vnsen apen placait alle die kriechz knechten die wy sall konnen ouerkomen tot soeuen off acht duysent tot van onser wegen vnd tot onser behoiff drye maendt lanck ann tho nemen vnd jn vnsen dienst tobrynghen Ende wy gelauen allen den ghenen hy alsoe tot vnser behoiff anneemen vnde jn onsen dienst bryngen wurdt, to allen maenden guetlyck vnd wail tsullen doin vernugen vnde betalen eynem yderen vyer Emder gulden vnd oerre alre hoiffthere to syn vnd van allen gewynne vnde gewerff sullen sy heben wie dat van oltz jn onsen landen gewoentlicken vnd recht is vnde wes oen Hennynck voirg. vorder van onser wegen, sampt och bysender toe seggen wurdt sulcx gelauen wy oen vermitz dusen briff by onser *frustlichem Eren oprechtich, vnde onuerbrekelick to halden vnde voltrecken Allent vorscreuen sunder argelist Orkonde onss gewoentlicken hanteyckens vnd Secreet segels hyr op gesat den xxiij dach Decembris Anno etc. xxiij
¬ Hennynck Vnse Ghast.
Kong Christiern II erkjender Modtagelsen af (Hertug Albrecht af Mecklenburgs) og Lübeckernes Skrivelser angaaende Underhandlingerne med Hertug ( Frederik) af Holsten, hvorom Kongen skulde havt endelig Besked inden Jul, hvilket imidlertid ikke er skeet; han er dog fremdeles villig til Underhandling, dog med Forbehold af Forandringer, der kunne være en Fölge af senere indlöbende Breve og Mandater fra Keiseren eller hans Regjering.
Efter samtidig Kopi i norske Rigsarkiv (Münch. Saml No. 346). Brevform; Helark uden Udskrift og Forsegling. Melchior de Germanias Haand. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 609-10). [311 aar1523] 
Cristiern von gots gnaden zw Denmargken Sweden Norwegen etc. kwnig Hertzog zw Sleswick Holstein etc.
Vnser freuntlich grws vnd wes wir allezeit meher libes vnd gwts vormugen zuuorn Hochgebornner furst besunder lieber Oheim vnd Swager Wir haben ewer lieb sampt der von Lwbeck beygelegtes schreiben allenthalben vormergkt vnd als jungsten abscheidt noch jn dem handel zwischen vns vnd vnszerm vettern hertzogen zw Holstain sampt seym anhangk vorlassen das vns jn dem selbigen von .e. l. zwischen der zeit vnd weynachten entlich vnd zuuorlessig andwort wider eyngebrocht solt werden dy wir den ausz dieser der von Lwbeck schrifft nicht habe: mwgen befinden Nichts desteweniger konden wir handlung leyden doch hiemit furbehalden ab enich weytter gebots brieffe Mandata aber beuellich von Romischer key: M t oder dem regement mitler zeit jn dieser handlung furfallen vnd eyngebracht wurden das wir vns dar jn nichs wolten begeben aber vortiefft haben sundern desselben szouil es vns nutzlich vnd dinstlich seynn mag freisthehen wolten Solchs wir .e. l. auff jr jtzig schreiben zwr andwort guther meynung nicht wollten vorhalten dan der selben .e. l. als vnszerm lieben Ohmen vnd Swager freuntlich wilfharung zwerzaigen seindt wir gantz geneigt Geben zw Collen an der Sprew am xxv tag des monats Decembris Anno xxiij o
Jacob Nadebar -
1523
Kurfyrst Joachim af Brandenburg erkjender, at hans Svoger Kong Christiern II har betalt ham 2000 Gylden, 1000 i Guld og 1000 i Mynt, paa hvad han er ham skyldig.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 80. r).
Joachim Marggraue zu Brandenburg
Vyr Joachim von gots gnaden Marggraue zu Brandenburg des heiligen Romisschenn Reichs Ertzcamerer vnd Churfurst zu Stettin Pommeren etc. hertzog burggraff zu Nurenberg vnd furst (zu) Rugen, bekennen vnd thun kundt offentlich mit diessen brieffe [312 aar1523] vor vns vnser erben vnd sunst idermenniglich, das wns der durchleuchtigist furst her Christiern zu Dennemarcken Schweden Norwegen der Wenden vnd Gotten konning hertzog zu Schleszewig Holstein Stormaren vnd der Ditmersschen, Graff zu Oldenburg vnd Delmanhorst vnser freuntlicher lieber her Ohem vnd schwager zwey tausent gulden nemlich eins an golde das ander an muntz 2000 gulden. auff die schuldt vnd summa szo vns sein koniglich vird inhalts irer verschreibung zu thun ist heut data, entrichten vnd vergenugen hat lassen, welche zwey tawsent gulden wir entpfangen, vnd in vnsern vnd vnser Erben nutz vnd fromen gewandt Sagen darauff vor vns vnser erben bemelten vnsern hern Ohemen vnd schuager vnd seiner k : wird erben solichen zwey tausent gulden an gold vnd muntz wie obstet quit ledig losz, in crafft vnd macht ditz briffs zuurkunth mit vnsern zuruck auffgedruckten secret viersigelt vnd gegeben zu Koln an der Sprew am sonnabent vnd tage sant Steffan anno etc. der mynder zall in vier vnd zwanzigsten Jare
Hr. Georg v. Minckwitz erkjender at have modtaget af Kong Christiern II fuld Erstatning for havte Omkostninger og lidt Skade i hans Tjeneste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3893). Halvark uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 113. v).
Jch Georg von Mingkwitz ritter vff der herschafft Sonnewalt Bekenn mitt dysem brieff fur mich mein erben vnd erbnehmen, das Jch von dem durchleuchtigsten Groszmechtigsten Fursten vnd hern hern Cristiern kunigk zu Denmarken Sweden Norwegen etc. meinem gnedigsten hern aller meyner scheden vnkost vnd anders meyner bestallung entricht vnd zu gnuge bezalt, Will derhalben hochgnanten meynen gnedigsten hern konigk jrer k e, M t, erben vnd nachkomen fur mich mein erben vnd erbnehmen hirmitt vnd jn krafft dyses briues quitiert haben fur allen denselben meyner ansprach, Zu mehrer vrkund etc.
Georg vonn Myngkwitz Ritter etc.
En quittancie aff her Jørgen fan Menchwiss Ridder paa hans stalling oc skade
[313 aar1523] 
Cracht Sneyppert og Jakob v. Essen erkjende at have modtaget 60 Gylden, hver paa 20 Brabantsstyver, af Kong Christiern II.s Secretair M. Lambert Anderssön.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 51. v).
Mester Lambret Anderss. - Quitancier
Cracht Sneyppert. Jacop von Essen
1523 Jch Cracht Sneyppert vnd ich Jacop von Essen bekennen dat wij hebben ontfangen von mester Lambret myns g. l. H. K. Ma ts von Dennemarcken Secretarius sech(s)tich gulden xx *Branbantz st. vor den gulden orkundt ons handteken Anno 1523. .60. guld kurrent.
Berthel Varke erkjender, at han af M. Lambert Anderssön paa Kong Christiern II.s Vegne har modtaget engang 360 Gylden (à 32 Grosser), hvoraf 200 Gylden vare udlagte for Dronningen, og en anden Gang 79 Gylden og 7 Grosser.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 57. r).
Meister Lambret Anderss. – Quitancier
Bertelt Varcke
Jch Bertelt Varke von dem Berlin bekenne mit myner egen hantschrifft dat meister Lamprecht my betalt hefft von wegen konnichliker werde fer hunder fl. nin (dvs minus?) fiertig tho 32 .360. fl. gr. for j fl., dar weren ij c gulden mit de ich der konniginne gelege hade dat ander dar wor hade he my aff gekofft we sin reken sedel vtholt vas af reymiser in den 23 iar
Bertelt Vorke
Jch Bertelt Vorken bekenne mit myner hant dat ich wol ben betalt von konniglicher werde ale wat mer er gnade schuldig was von mester Lamprecht an summa [l]xxix fl. vij grossen .79. guld.
Martin i Altenes erkjender at have solgt til sin Broder Povel i Hogermo sin Arvedel og Odel sammesteds for 30 Mark, som han har modtaget.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. [314 aar1523] 
Alle dandemen som thetta breff see hellher høre lesas helser iak Mortin j Altenes ath iak met beraadne modhe ok godhom vilie kerligh vnth ok solth haffuer minom brodher Paffuel j Hoghermo myn arffue del ok odhal ligendis j samastadh ffor xxx mark ok haffuer iak vpburith halffuen penningh ok helen mik til ffulle athnøghiæ ok alle Ty skil iak ffornemfde odhal ok arffuedel vndan mik ok minom arffuom ok vndher ffor de Paffuel ok hans ærffuingher til odhals ok effuerdeligh egher met alth thet ther vndher liggher ok lighidh haffuer ffraa fforn ok nye inge vndan skelde som bether ær hafua en on ath vara var thetta kiøp giorth met en obrytheligh stadhffeste ok the godhemen til vithnis Ørian Karlson Sten i Miæle Anders i Tossaas Enar j Aangroen Jens Person j Longsuidh Anders ibidem Til ythermere visse ok bether fforuarilse bedher iak Ørian Karlson ok Olaff Hemmingson som ær j logmanss stadh ath the sin insigle henge ffor thetta breff som skriffuith ær aaran effther gudz byrdh MDxxjjj
Karin Esbjörnsdatter bekræfter det Salg, som hendes afdöde Fader har sluttet med hendes Farbroder Erik Nilssön i Somestad nemlig angaaende den halve Gaard i Somestad i Sundsjö Sogn samt Halvdelen af Baugesjöen og Moen for 30 Mark, hvoraf hun nu har oppebaaret, hvad der var ubetalt, snarere mere end mindre; ligeledes erkjender Nils Anderssön at have solgt til sin Farbroder, nævnte Erik i Somestad, Halvdelen af Baugesjöen for 15 Mark og 2 Marks Kjöb i Moen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist. och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl Mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller (høre) lesas Bekennis Karin Esbiørn dotther [ok ffulkomeligh til staar ath thet kiøp som min ffadher gudh hans siel naadhe giordhe met mjn ffadher brodher Erik Nielsson j Somestadh som ær halffwen gaardhen j Somestadh ligendis j Swndhesiø sokn ok halffwen Baughesiøn ok halffuen Moen ffor xxx mark hulke penningh ekke vore alle vthgiffne j hans liffs tidh, effther hans dødh betaladhe [ffornemde Erik j Somestadh mik ffulle pennigh som wth vore loffuath hellher wthaaffuer en ffaath hulke penningh iak kænnis mik wpburith haffua mik til ffulle athnøghie ok alle Ty skil iak for de eghe deler vndan mik ok minom arffuom ok vndher ffor de Erik j [315 aar1523] Somestadh ok hans erffuingher til odhals ok euerdheligh eghe met alle tillundher hvar helst the kunne ffinnis ffrith ok aatalaløsth ffor allom them ther kunne po ath tala ær thet ok saa ath noghrum tyke [thet honom wara ffor gaath tha skule the gaa til mik ok ekke til honom iak skal them swara war thetta kiøp giorth met en obrytheligh stadfestho ok the godhemen nær varandhe Halwordh j Vikin Jon j Offuerbyn Sigffridh j Ope Gudhmundh j Opetandh Per Olaffson jbidem Pedher Monsson j Miellem hustrv Marith j Sødher gaardh Olaff Monsson j Suidhiæ Jtem bekennis iak Nielss Andersson ath iak haffuer solth minom ffadher brodher Erik j Somestadh en iordhe parth som (er) halfuen Baugsiøn ffor xv mark ok jj mark kiøp j Moen The ffor skriffne men til vithniss som ær Halward j Vikin Jon j Øffuer byn etc. Til yther mere visse ath saa ær j sanningh bedhe vj Olaff Hemmingson som ær j lagmanstadh Arne j Amber ok Laffrans j Sødhuik ath sin insigle henge ffor thetta breff som (giorth) var anno dominj MDxxjjj
Ingemund og Olaf Ingemundssön i Loke erkjende, at de have solgt til Örian Karlssön i Hof en Sösterdel i Gilstad i Hakaas Sogn og derfor oppebaaret 10 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. 1. Segl mangler, Levninger af No. 2 og 3 (Bomærker) vedhænge, utydelige. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 910, 917, og 965.)
Tess bekennis iak Ingemun j Loke ok Olaff Jngemunson jbidem at vi met beraadhne modhe ok godhom vilie kerligh vnth ok saalth hafuer Orian Karlsson j Haaff en ssøsther del j Gilstadh ligendis j Hakaas sokn ffor x mark hulke penningh vi kennis os vpburith haffue oss til ffulle nøghiæ ok alle ty aff hendom vj ffor de Ingemun ok Olaff ffor de søsther del vndan oss ok vorum arffwm ok til egner adher nempde Ørian Karlson ok hans erffuingher til odhals ok æuerdelighe eghe met alle tillundher ner by ok ffierre vatn ok vedhestadher inge vndan skilde ffrith ok ffrelsth ffor alth til tal var thetta kiøp giorth met en obryteligh stadhffeste ok the godhemen til vithnis Nielss Andersson i Geedhe Pedher Andersson jbidem Pedher Andhersson j Ffeesstadh at hulkin [316 aar1523] thet riffuer hellher riffsmen til egger suara slike sekth vor lans lagh viser Til ythermere skil ath saa ær i sanningh bidhom vi Olaff Hemmingson som ær j lagmansstadh Jon j Maalungh ok Ieppe j Bleke ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj MDxxjjj
Ivar Monssön bekræfter ligeoverfor sin Maag Jon Jeppessön den mellem begges Fædre afsluttede Handel om Halvdelen af Ivars Eiendom i Enge, som er 11/4 Broderdel, for 49 Mark, hvorhos Jon nu yderligere gav Ivar 7 Mark for hans Odelsret.
Efter Orig. p Perg. i Vitterh-, Hist- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Se ovenfor No. 273.)
Tess bekennis iak Iuar Monsson met tesso mine opne breffue ath thet kiøp som myn ffadher giorde met Jeppe j Bleka [som ær halff delin aff minom eghelutum j Engie som ær en retthen brodher deel ok en ffierdheparth j annan brodher delin ffor jx ok xl mark j silffuer ok redhe penningh ok gaff myn maagh Ion Ieppeson mik vjj mark j godh vilie ffor myn odhalss byrdh som myn ffadher haffdhe vth seth hulke penningh iak kennis mik vpburith haffwa effther myn vilie ok aabedhan Ty affhendher iak ffor de odhalss byrdh vndan myk ok minom arffwm ok vndher ffor de Jon Jeppeson til aathlødzningh aff sinom brødhrom honom ok hans ærffuinghum til odhals ok æuerdeligh egho met alle the ther nw vndher liggher ok ligith haffuer ffraa fforne ok nye hvar helsth then odhals byrdh kan finnis ffrith ok ffrelsth ffor allom tøm ther kunne po ath tala var thenne sæmie giorth met en obrøteligh stadhffeste ok the godhemen til (vitnis) her Erik Iønsson Karl j Kluxaas Jon j Øffuerby Gudhmundh j Oppetandh Iens j Bierme Lass j Aassom Tyl ythermere skil ath saa ær j sanning bedher iak Olaff Hemminghson som ær i lagmansstadh Ion j Øffuerbyn Vebiørn j Ødh Gudhmundh j Opetandh ath the sin insigle henge ffor thetta breff scriffuith anno dominj MDxxjjj
Jens og Erik Anundssönner i Flatnor erkjende at have solgt beskedelig Mand Jon i Överby en Fjerdepart af et Fiske i Paan i Tunnevaag for 5 Mark i rede Penge og med Gjenlösningsret under visse Betingelser.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. ovenfor No. 63). [317 aar1523] 
Alle dandemen som thetta breff see heller (høre) lesas Bekennomss wi Iens ok Erik Anwnsøner j Fflathnor ath wi met beraadhne modhe ok godhom wiliæ kerligh wnth ok solth haffwm beskedhelighwm manne Ion j Øffuer byn en ffiærde parth j eth ffiske j Paan ligendis j Twnnewaagh skath eghwm ffor v mark redhe penningh ær thet saa nogrwm tykher thet honom wara ffor goth taa kreffwe wj thet ffor de ffiske j gen ffor sama werdh Ty skiliom wj ffor de ffiske wndan oss ok worum erffwingom ok wndher ffor de Jon ok hans erffwingar til odhalss ok æwerdeligh egher Til ythermere skil ok bether fforwarilse her om bidhe wi Ørian Karlsson ok Olaff Hemmingson som ær j lagmansstadh ath te sin insigle henge ffor thetta breff sskriffwith anno dominj MDxxjjj
Elleve Mænd forklare, at de efter Opnævnelse og med Fogdens Samtykke opgik og fornyede Skovdelet mellem Gaardene Mo og Vigge, hvilket nærmere beskrives.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Se ovenfor No. 146.).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wi xjj som her effther nemffnes Per Andersson j Mathnes Sten j Miøle Paal j Hoghermo Olaff j Westenaar Mortin j Altenes Paal j Hallin Sten Hindrikson j Skaku Paal j Bingstadh Erik j Bersswikin Spiælle jbidem Olaff Jensson j Berghit aaran effther gudz byrdh MDxxjjj wore wi j proff nemfde j mellom Mo mannum ok Wigge mannum met fowtanss samtykke om skogh som the j trette haffde kwnde wj ekke annadh retther ffinne ffor gudh ok swerie wilj om behoff gørs wthan wi prøffde then skogh til Mo som ther wndher lighith haffuer aff aldher ok te merken som ther staa j mellan skoghen prøffde wj gildh ok fornyghith wp j gen som fførsth ær j Biesse ladhw dedhan ok j Letesiøn ok j Malmøre dedhan ok j Trette møran dedhan ok j Wonløse bekkin ok saa j store aaan dedhan ok j Hendrix hwsith hwilkin som ffor de proff riffuer heller po ath tala swara effther laghen til ythermere fforwarilse her om bidhe wi Olaff Hemmingsson som ær (j) lagmanss stadh ok Anderss j Matness Ketil Olaffsson j Monstadh ok Per j Rørøn ath te sin insigle henge ffor thetta breff
[318 aar1523] 
Mons og Olaf Anderssönner i Hoff vedstaa det Kjöb, som deres Fader har indgaaet med deres Farbroder Olaf i Östeberg angaaende en Trediedel i denne Gaard for 11 Mark, hvortil Olaf nu föiede 4 for Stadfæstelsen, hvorhos Olaf og Karl i Östeberg gav denne 2 Mark for deres Fædrenearv efter Farfaderen Erik i Tande. Olaf Erikssön i Tande sælger derfor til sin Broder Olaf i Östeberg sin Del, 7 Melinger, i Östeberg for 7 Mark og 12 Öre i Tillæg.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Tess bekennoms wj Monss ok Olaff Anderssøner j Haaff ath thet kiøp som vor ffadher giordhe met Olaff j Østheberghe wor ffadher brodher stom wj ffulkomeligh til som ær en halffwen tridhungh j ffor de Østeberghe ffor xj mark ok gaff ffor de Olaff j Østhebergh os jjjj mark j sone pa thet kiøpith skulle tess ythermere staa ok haldis Jtem gaff Olaff ok Karl j Østherberghe oss ffor dom Monss (ok) Olaff Anderssøner j Haff jj mark ffor worth ffadherne som wj erffdom effther wor ffadher ffadher Erik j Tande gudh hans siel naadhe hwilke peningh wj kennis oss wpburith hawa til ffulle atnøgie ok alle Thy affhendom wj ffor de eghe wndan oss ok vorum erffuingom ok vndher ffor de Olaff ok Karl j Østeberghe ok hans erffuingher til odhalls ok æuerdheligh eghe met alle the ther wnder liggher ok lighith haffuer Jtem kennis iak Olaff Ericsson j Tande at iak solde minom brodher Olaff j Østebergh min del j ffor de [ffor de Østebergh [vij melingh for vjj mark ok xjj øre j sone hwilke penningh iak kennis mik wpbwrith haffue mik til ffulle athnøgie ok alle Ty skil iak ffor de jordeparth vndan mik ok *mene erffuingher ok vndher for de Olaff j Østeberghe ok hans erffuingher til odhal ok euerdeligh eghe withnissmen her om Giordh j Miellem Øndh j Meleby Giordh ok Ketil j Berghe Giordh ok Jon Hemmingh søner jbidem Nielss Pauelson j Rise Til ythermere visse ok bether skel her om bedhom vj Olaff Hemminghson som ær j lagmanstadh Ketil Olaffson j Monstadh ok Ion j Maalungh ath the sin insigle henge ffor thetta breff som scriffuith war anno dominj MDxxjjj
Marit i Aalestad erkjender at have solgt til Michel Klokker saa megen Jord, som hun eiede og havde arvet i Stakkeris, hvorfor hun oppebar 8 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. 1. Segl mangler, 2. (Bomerke) vedhænger. (Jfr. Breve af 1524 og 1525 nedenfor). [319 aar1523] 
Bekennis iak Marith j Aalestadh thet iak haffuer solth Mikil klokkher saa mykin iordh som iak aatthe j Stakkeriss ok ærffth haffuer ffor vjjj mark hwilke penningh iak kennis mik vpburith (haffua) mik til ffulle athnøghiæ ok alle Ty skil iak ffor de egho vndhan mik ok mine ærffuingher ok vndher for de Mikil ok hans erffuingher til odhalss ok æuerdeligh eghe met alle the ther vndher liggher ok liggith haffuer the godhe men til vithniss Ion Olaffson j Svidhiom Ion Ketilbiørnson Til ythermere vjsse her om bedher iak Olaff Hemminghson som ær j lagmansstadh ok Ion j Maalwngh ath the sin insigle henghe ffor thetta breff skriffuith anno dominj MDxxjjj
Wolf v. Bamberg, Michael Schulteis og Hans Gamper erkjende at have modtaget 150 rhinske Gylden paa sin Sold af M. Lambert Anderssön.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 50. v).
Mester Lambert Anderss. – Quitancier
Wolff von Bamberg
Jch Wolff von Bamberg hauptmann, Mich Schulthes vnd Hans Gamper bekennen samentlich(e)n das wir auff geleuche rechenscaff ander halb hunder gulden Reinisch in abslach vnser besol- .150. golt gulden dung von meister Lamprechten aingenomen vnd *aingenomen vnd entpfangen haben vmb selich(e)r summa sagen wir obgemelten gedachten meister Lamprechten hiemit quit vnd ledig etc.
Melchior de Germania beretter Kong Christiern II sin Ankomst til Leipzig 4. Januar, hvor han forgjæves har tilbudt Fuggernes Faktor at kjöbe Kongens Guld; Biskoppen af Minden er meget misfornöiet med de Breve, han har modtaget med Budet Gregers, og har udtalt paa egne og Brödres Vegne, at Kongen ingen Hjælp kan vente, af Hertugerne af Braunschweig, naar han ikke holder sine Breve og Löfter.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 921). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Bomærke) i rödt Vox. Egenhændigt.
Høgboren første och Mechtugh konigh kæristæ nadige [320 aar1524] herre Verdus ath hwiide ath ieg er kommen til Liptzig iiij dagen wdj Januario der haffuer ieg strax talet tiil the Fuckers factor om the wille kiøbe noget gwld som ether konglich nade haffuer befalet meg, tha syer han, ath han ey behøffer noget gwld ath kiøbe ydermere haffuer ieg talet hannom till om myne breff ath sende till Norembergk wiste han yngen radh vhden ieg wille leide eth eyget budh och roddhe han for thet besthe ath ieg sielffuen skulle tagge them medt megh Fremdelis haffuer Greger ether nadis riddende budh andwordet biskopen aff Mynden syne breff wthj Cuntz kuchemeisters hwssz haffuer han ganske ylle werith till friidz och sacht ath eter nade matte haffue sendet swo mange penige tiidt han matte haffue kummet vdaff herberge, [nw och saadhe ydermer ieg haffuer redet hiidh, meg tyckes ath ieg maa gaa hedhen igen, och meg tyckes ath kongen wil ingen breff holde och yngen loffue thii haffuer ieg befaling aff alle myne brodhere ath sye men kongen wil icke holde segle och breffue ther tor han icke forsye seeg noghen hielp eller trøst hoessz noghen herre aff Brwnswick och møgle andre ordh som ieg ey wil alsamen skriffue och haffuer en anden herre syt hoess hannom vdoffuer bordh han haffuer wel giffuet paa som same ether nadis thiener kan ydermere vnderwise ether nadhe naer gudh wil han tiil ether nade kommer ieg wil nw y thenne stund giffue megh paa veyen wthij ether nadis werff som same ether konglich nadhe haffuer betroet meg tiil meg hobes tiil gwdh alsommechtugste ether nade skal befinde myn vellwillichedh ethter myn fattige formwe etc. Her medt ether konglig nadis liff oc siel gwdh alsommechtugste befalendis Skreffuet medt en hast vthii Liptzig v dagen wthii Januario Anno etc, xxiiij
Ether Ko : Na : oc Mat. jdmidige tro thiener Me(l)chior de Germania
Høgboren første oc Mechtugh Konigh Her Christiernn Danmargkis Sweriigis Norgis Gotis oc Vendis Konigh Hertugh i Sleswick Holsten etc. myn kæriste nad e Herre ydmidelig
Anno Mdxxiiij breff aff mester Melchior om byspen af Mynden
[321 aar1524] 
Optegnelse paa forskjellige Klenodier (Guld og Ædelstene), som Hans Michelssön paa Kong ( Christiern II.s) Vegne har modtaget af M. Lambert Anderssön.
Efter Orig. paa Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1033 og 1034). Begge skrevne med Hans Michelssöns Haand paa et Halvark, der ved et Slangesnit er delt i to Dele. Uden Segl.
Anammer Hans Mickelssen aff mester Lambret paa K Mayt vegne i Vittenbergh torsdagen effter helli tre kongers dagh tesse efftherscreffne kleinodia Primo løsse stene som icke ere sette i guld tre demanter iij Rubiner en safire Jtem en safire giort i en Rude i en kaste aff guld Jtem tre demanter fattede i tre kaster aff guld then ene er Cetrin Jtem i Ring met en smaragd Jtem ij Ringe met ij taffle demanter Jtem i Ring met i rubin Jtem ij Ringe met ij torkosse Jtem en taffle aff guld Jtem for ne kleinodia som i guld ere fattede, kaster, Ringe, taule, veger til hobe otte lod guld Jtem en guldkede veger x lot j quintin [minus
1524. - folio 54
Anno Mdxxiiij torsdagen effter hellitrekongers dag anammer Hans Mickelsen aff mester Lambrit paa K Mayt. vegne tesse efftherscreffne kleinodia Primo j Ring met en smaragd Jtem ij Ringe met smaa taffle demanter Jtem i Ring met en Rubin Jtem ij Ringe met torkosse Jtem i taffle af guld Jtem vdi fire guldkaster stene fattede i guld ij demanter j Cetrin oc en safire Jtem for ne kleinodia Ringe kaste oc taffler veger til hobe otte lod guld met voxit i thee kaster stenen sidde vti Jtem iij Rubine tre smo demanter oc j safire thesse vij stene ere icke fattede vdi guld Jtem anammit aff Lamberto en guldkede veger thie lod j quintin [minus [322 aar1524] 
En vtskoren skrifft mellom Hans Mickelssen och mester Lam[brit] - folio 54
Hertug Frantz af Braunschweig og Lüneburg, Biskop af Minden, tilsiger Kong Christiern II sin Hjælp til Gjenerhvervelsen af hans Riger og Lande og lover derhos at vente med Betalingen af de Penge, Kongen endnu er ham skyldig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1088). Brevform; Helark, Patent med bagpaa trykt stort Segl i rödt Vox.
Wir Franciscus von gotts gnaden Bischoffe zw Minden vnnd Hertzog zw Braunschwick vnnd Lunenburg etc. Bekennen vnnd thun kunth jedermeniglich mit diesem vnnserm offen briue das wir heut dato vnns hier zw Collen an der Sprew mit dem durchleuchtigen Groszmechtigen hochgebornnen Fursten vnnd Herrn Herrn Cristiern der Reych Denmarcken Sweden Norwegen der Wenden vnnd Gotten konig Hertzog zw Schleszwick Holstain Stormarn vnnd der Dyttmarschen Graue zw Oldenburg vnnd Delmanhorst vnnserm gnedigen vnnd freuntlichen lieben Herrn vnnd ohaime gutlichen vnnd freuntlichen der maynung wie nachuolgende begriffen gantzlichen vnnd gar veraynigt vnnd vertragen haben Nemblichen also wann vnnd welchertzeyt sein konigl. w. dero feynnden wiederwertigen vnnd vngehorsamen zw eroberung vnnd vberwindung jrer ko n w. konigreych Lannd vnnd Leutth einen mechtigen veltzugk wieder dieselbigen nach laut allter herkomen kryegszhendel furzunemen vndersteen vnd sich dem also nachtzekomen ernstlichen gedencken werden das wir alszdann nach Erforderung kayserlicher Mayestatt vnnd jrer koniglichen wirde jn aygner person mit vermogen vnserer vnderthonen vnnd anderer der wir vngeuerlich mechtig synd zw Rosz vnd fuesz wie vorbescheen Nach zymblicher bestallinge wie die andere fursten vnnd Herrn annemen vnnd erleyden konnen dienen vnnd erscheynen sollen vnnd wollen auch mit andern jren ko n. w. vff jrer k w besoldung vnnd bestallung zwdienen zehandeln vngesparten moglichen vleys furwenden etc. derhalben Gereden vnnd versprechen wir sein koniglichen .w. bey vnnsern Furstlichen wirden treuen vnnd waren worten soliches alles wie obgeschryeben Auch das wir s k w der hin [323 aar1524] derstelligen vnserer schuldhalben so lanng bisz sein .k. w. andere Fursten vnnd Herrn entrichten vnnd betzalen stylsteen vnnd wieder jrer k w jres gemahels selbs person beder jrer ko n w Rethe vnnd diener hab vnd gutter fur vnns selbs noch den vnnsern vnd der wir vngeuerlich mechtig synd ernstlichen zuhandeln oder aniches vnnguttes zugestatten kainerlay weysz zugeben oder furwenden wollen auch dem allem vf das die vnguttigkaytt vermitten vnd guttigkaytt furgewendt werde embsiglichen nachtrachten vnnd gedencken zehalten vnnd nachtzekomen getreulichen vnd on alles geuarde desz zw merer sicherhaytt vnnd warer vrchunt Haben wir vnser aygen furstlich jnsigell zw Ruck dyeser schryfft mit vertzaychnus vnserer aygnen Handtschryfft drucken lassen vnnd geben zw Coln an der Sprew am viertzehenden tag desz Monats Januarij Anno etc. der myndern zal jm viervndtzwannzigsten.
Ffranc. etc. mit vnser hant
forplectiste breff aff bescop aff Mynen
Regenskab oc quittancier aff bispen aff Mynden oc hans forplichtelsse breff met nogre andre breff
Hertug Frantz af Braunschweig og Lüneburg, Biskop af Minden, meddeler Kong Christiern II Kvittering for flere til forskjellige Tider og Steder gjennem M. Lambert Anderssön modtagne Pengesummer, tilsammen 5677 Gylden.
Efter Orig.-Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1090). Brevform; Helark, Patent uden Underskrift og Segl.
Wir Franciscus von gotts gnaden Bischoffe zw Minden Hertzoge zw Braunschwick vnnd Lunenburg etc. Bekennen vnnd thun khunth jedermeniglich mit diesem vnserm offen briue fur vnns alle vnsere Erben Nachkomen vnnd dieser vnserer sachen verwandten das vnns der durchleuchtig Hochgeborn Furst vnnd Herr Herr Cristiern der Reich Denmarck Sweden Noruegen der Wenden vnnd Gotten konig Hertzog zw Schleszwick Holstain Stormarn vnnd der Dytmarschen Graue zw Oldenburg vnnd Delmanhorst vnser gnediger vnnd freuntlicher lyeber Herr vnnd ohaime heutt dato vff andere vor empfangenne Summen vnd vberaychte Quittantzien durch seiner lieb Secretaren Magistrum Lampertum Andree hat nachuolgende Summa welcher aller Summen wir erstmals zw [324 aar1524] Coln am Reyn fumzehen hundert gulden darnach von dem Churfursten zw Brandenburg zway Tausent gulden vnnd zw Jutterbock ein guldenstuck fur vier Hundert vnd sechtzehen gulden vff [Rechenschafft vnnd bemelter zeytt als heutten durch benandten Lampertum andere achtzehendhalb Hundertt vnd aylff gulden [neun Silbergroschen vf vnser selbs person [empfangen alles vnnd alles vberraychen entrychten vnnd betzalen lassen die dann jn ayner Summa erfullen vnnd treffen jst funf Tausent sechshundert vnnd siebenvndsiebentzig gulden [neun Sylbergroschen Welcher empfangner vnnd jizt benanter funf Tausent sechshundert vnnd siebenvnndsiebenzyg gulden [neun Sylbergroschen (die wir also von wegen seiner koniglichen wurd vff vnnsz vnsere Reutter vnnd knechte [zw gutlicher Rechenschafft [vnd vnser selbs perso(n) vfgenomen) wes sein Lieb dero Erben vnnd nachkomen [fur vnsz vnsere Erben vnd nachkomen vnd dieser vnserer sachenn verwandten hiemit jn Crafft vnnd macht dytz brieffs quiett ledig vnnd losz sagen sollen auch weytter durch vnsz vnsere Erben Nachkomen vnnd dieser vnserer sachen verwandten weder mit gaystlichem weltlichem Rechten awch jn andere wege wie die jemands erdencken mocht zuerfordern stat fug oder macht haben, sunder gantz tod vnnd absein desz zw merer Sicherhaytt vnnd warer vrchunt obgeschryebner Quittantzyen Quyttantziarum Haben wir vnser aygen angeborn jnsigell mit vndertzaychung vnser furstlichen aygen Handtschryfft zw Ruck dieser schryfft drucken lassen vnnd geben zw Collen an der Sprew am funftzehenden tag Januarij Anno etc. xxiiij o
die Reutter vnd knecht empfangen vff vngeuerlich gute Rechnung nach auszweyssung der quittantzen
bijscop fan Mijnden haffuer *haffuer opboret in als aff K M t ing til then xv dag in Januario Mdxxiiij facit summa - v#j M i#j C xxvij gilden
Den tydske Ordens Höimester, Markgreve Albrecht af Brandenburg, erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II.s Brev af 26de Decbr. 1523 og tilsiger Kongen sin Hjælp, navnlig til Understøttelse af hr. Severin Norby paa Gotland, der lider Mangel paa Levnetsmidler, Vaaben og Krudt.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 721). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet m. Ringsignet i grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 646-48). [325 aar1524] 
Vnnser freuntlich dinst, vnnd was wir sonst liebs vnnd guts vermagen zuuorn. Durchlauchtiger konig. freuntlicher lieber Herr vnnd Oheym wir haben eur konig n wirde schreyben, der datum Colen an der Sprew am Sechs vnd zwaintzigisten tag des Monats Decembers, anno des drey vnd zwaintzigisten, entpfangen. jres jnhalts horen lesen vnd vorstanden jn Sonderheit wie Seuerin Norby Ritter, mangel an vitalien. Buchssen vnd Puluer, leyden solt. Derwegen eur konig e wirde vns bitten thun mit den vnsern zuuorschaffen, domit sie vffs gehaimbst solchen vorrath vff Gottlandt setzten, jre bezalung dauor zugewarten, wie vngeuerlich eur konig n wirde brieff weyter besagt, vnnd jnnen helt, vnd haben deszhalben vffs eylents nach vnsern landen Preussen, vns der gelegenheit des orts zuerkunden abgeschrieben, jn maynung vnd vorsatz, vns geschickt zumachen wes wir eur konig n wirde, ader Seuerin Norby, weyter zusagen, wurden, das wir dasselbig auch halten mochten. Das haben wir eur konig n wirde zn schleuniger antwort, der wir jn freuntlichen dinsten genaigt vnnd berait, nicht wollen verhalten. Datum Nornbergk am Sibenzehenden tag des Monats January. Anno etc. jm xxiiij ten
Von gottes gnaden, Albrecht Teutschs Ordens Hohemeyster Marggraue zu Brandenburgk zu Stetin Pomern der Cassuben vnnd Wenden hertzog. Burggraue zu Nornbergk vnd furst zu Ruegen Manu propria subscripsitt
Dem durchlauchtigen Fursten Herrn Cristiern konig zu Denmargken, Schweden vnnd Norweden, Hertzogen zu Schleszwigk Hollstein. Stormarn, vnd der Dietmarschen Grauen zu Oldenburgk vnd Dellmanhorst, vnserm freuntlichen lieben herrn vnnd Oheym.
1524.
Kong Christiern II har netop affærdiget M. Melchior de Germania, der nylig er hjemkommen fra sin Sendelse til Keiseren, med mundligt og skriftligt Erende til Hr. Georg v. Minckwitz og Grev Balthasar af Esens i Anledning af Skrivelse af 3 Januar og beder dem i Forening med M. Melchior at söge Kongens Anliggender hos Erkehertug Ferdinand, Kurfyrsten af Sachsen og den keiserlige Regjering tilendebragte og Beendt tilbage med M. Melchior.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 781) Brevform; Helark uden Forsegling (I en noget udförligere Form trykt i Dipl. Norv. XIII No. 229). [326 aar1524] 
Cristiern von gotts gnaden der Reych Denmarcken Sweden Noruegen etc. Konig Hertzog zw Schleszwick Holstain Stormarn vnd der Ditmarschen etc.
Vnnsern gunstlichen grus zuuorn Gestrennger besonder lieber wir haben Eur schreyben desz datum steett am Suntag nach der beschneydung Cristj abermals alles jnhalts gnediglichen h#orn lesen vnnd geben euch darvff gnediger gutter maynung zuvernemen das wir dieser vnnd anderer vnserer anlygenden sachen vnnd gescheffthalben vnsern Secretarj vnnd liebenn getreuen Mayster Melchior de Germanien der kurtzlich von kayserlicher Mayestatt alls vnnser Commyssarj vnnd beuelhaber nach erlangtem seynem abschied bey vnns wiedervmb erschinnen mit schryfftlichem vnnd muntlichem beuelh aller notturfft nach zw euch verfertigett bey dem jr alszdann souil euch vnnderricht vnnd andersz von notten genugsamlichen befinden werdett vnnd wiewol wir jnn Eurm schreyben genandten vnnsern Secretarj bey Euch gewest haben nicht verstendigt werden mögen so achten wir es doch dafur das er wassers oder anderer mercklichen anlyegenden vertzugk vnnd verhinderung empfangen verhoffen jne aber numer zurstett komen sein Jst demnach vnser gnedig vnd gutlich begern jr wollett neben gedachtem vnserm Secretarj nochmals wie vorbescheen vnnd vnser gnedig zuuersicht zw Euch steett zw volendung der sachen bey dem Ertzhertzogen Ferdinando etc. dem Churfursten zw Sachsen etc. vnnd dem Heyligen Regiment alls jr wol wist moglichen vleys furwenden vnnd so jr zw vnserm besten Eurn abbschied erlangett Euch jn styller gehaim vnnd gueter vorsicht [neben vnsernn Secretarj jnn Eyll zw vnns verfe(r)tygen wo jr aber Eurn abschied sobald nicht erlangen desz wir doch nit hoffen wollett vnns das vnd anderer aller sachen gelegenhaytt bey [gewiesser Botschaff [mergedachtem vnserm Secretarj schryfftlichen auch zuerkennen geben das wir vnns also zugescheen trostlich vnnd gantzlich zw Euch versehen vnnd verlassen wollen vnnd jnn gnaden vnnd allem gueten zuerkennen genaygt seyn Datum Coln an der Sprew am Montag nach Felicis jn Pincis Anno etc. xxiiij o
Dem Gestrenngen vnnserm besonndernn lyebenn Georgenn von Mynnquytz Rytter etc. Balthasar Graff zw Essessen vnnd Withm#unde vnnd Herr zw Dornnen [327 aar1524] 
1524
Melchior de Germania beretter Kong Christiern II, at Hr. Jörgen v. Minckwitz og han have været til Audience hos Erkehertug Ferdinand i Nærværelse af flere Medlemmer af Raadet og overleveret ham Kongens Artikler paa Fransk, medens de ere sendte til Raadet paa Tydsk; en Mængde Fyrster ere allerede komne til Rigsdagen og flere ventes, men Hr. Johan Hannarts Udeblivelse bevirker, at intet Svar endnu har kunnet gives.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 922). Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Gemme).
Høgboren første och mechtug konigk kæriste nadige herre myn ydmidige tro plichtug thienste tiil forn sendt medt vor herre kæriste nadige herre verdus ath hwiide ath [ieg och her Jorgen van Mynckwitz [oc ieg haffue werith Ertzhertzog Ferdinand till ordz wthi nerwerrelsse biskopen aff Trient [des [oc herrens aff Salamanca oc herrens aff Polhaim hans hoffmeister och en anden hoffmeister oc iij andre aff hans radh och haffuer hans nade horet meg mildeligh oc haffuer ieg offuergiffuet hans nade articlene paa Frantzois hwilke han sielue wil weel ouersehe oc lese oc giffue meg siidhen paa ether nadis vegne gwde swar och forthi ath her Hannarth er ennw ey kommen kwnne wij jnthet handle [for jdermer for en han kommer Ertzhertzog Ferdinand haffuer sendt aff nyes i gard en post effter hannom oc er ganske ille tiill fridz at han kommer icke, forthij ath the kunne inthet handle wthj riigsdagen for han kwmmer, och ære førsternne ganske ille tiil fridz ath the skulle biedhe her swo lenge i lørdags komme forst hertugne aff Beyren oc paltzgreff Philippus oc her tiil forn paltzgreffen Chwrforsten oc hertug Frederich aff Sassen och formwde the at alle andre førster skulle kumme serdelis Chwrforsternne wthj theris egen personn och meg tyckkis thet skal vel bliffue en long daag, och effter thii ath ieg maa forbidhe her, tiill Hannarth kommer, ath foæ ende paa ether nadis saag bedher ieg ather nadhe ydmideligh szom ieg haffuer giort tiill forn, ether nade wille verdus tiill ath sende meg mehr theringe, ellers trøster ieg jngenlunde tiill ath forbidhe ether nadis saag tiill ende, hwat nyes her kommer wil ieg ether nade giffue met myn skriffuelse ydmideligh tiill kende [ydermer Her medt ether konglich nade medt liiff oc [328 aar1524] siel gudh alsommechtugste befalendis. Skreffuet wthi Norenbergh xix dagen wthi Januario Anno etc. Mdxxiiij
E K N Hogmechtugheds Fattige troo vnderdanige oc plichtugh thiener Melchior de Germania
Enn hwat ieg haffuer offuerandwort Ertzhertug Ferdinand wthii Frantzois haffuer ieg offerandwort radet wthij Tyske lydendes ord fran ordh thii hobes meg ath ether nad e skall fange gwde Swar
Høgboren første oc Mechtugh Konigh oc herre her Christiernn Danmargkis Sweriigis Norgis etc. konigh hertugh i Sleswick Holstenn etc. myn kæriste nadige herre ydmideligh
1524.
Hertug Frantz af Braunschweig, Biskop af Minden, erkjender, at han af Kong Christiern II har modtaget 18 Alen gylden Blyant til 26 Guldgylden Alnen, tilsammen 468 Gylden, der skulle udbetales Jost v. Halle og Jörgen v. Danneberg paa Regnskab for optjent Sold, ligesom han ogsaa har oppebaaret en Guldkjæde til 200 Gylden.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1091). Kvartark uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 78. r).
Jeg Fransciscus biscop aff Mynden Hertug wdj Brunswigh etc. bekynder met thette myt opne (bref) och eghen handscrifft vnderscreffuit at haffue opboret paa thet nye aff hogboren fursthe Her Christiern Konigh wdj Danmarck Suerig etc. xviij alne gølden blyant, hoer paa hoer , huer alne for xxvj golt gølden, tiill at giffue Josth van Halle oc Danebergh, paa Regenscop paa thend sold thee skulle haffue [aff Jtem ther foruden, haffuer ieg opboret aff k : m t : en guldt kedhe paa ij c gl., thiill thess wytnesbørd haffuer iegh wnderscreffuit min egen handscrifft Datum Berlyn tiisdagh nest effther Sanctj Anthonij anno etc. mdxxiiij vnder myt Signet.
Franc. etc. mit vnser hant
quittancie paa iiij C lxviij oc en kede paa ij c gilden -
quit. pa 668. end #v m fl. som hans broder skal betalle hanom.
[329 aar1524] 
Joris de Bye Dircksson erkjender at være skyldig til Kantsleren M. Klaus Pederssön 287 Guldgylden, som skulle betales inden en Maaned.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 877). Kvartark uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 64).
Jck Jorys de Bye Dircxz bekenne mits desen sculdich te wesen Mr. ende Heere Nicolaus Petri Cancellier vande Coninck van Danemarken de somma van tweehondert seuenendetachtich Rynsgulden die te betalen binnen een maent jn goude guldens goude cronen ende angeloten bekenen tselue te onderhouden by trou eere ende zekerheyt desen ter kennisse dit selff gescreuen ende onderteykent den xxvij en dach jn Januario anno xv. c vierendetwintich
J[orys de Bye] Dircxz.
Jost Dirichsson R t K. M t ij C lxxxvij Rynsske gilden.
Hertug Frantz af Braunschweig og Lüneburg, Administrator i Stiftet Minden, sender sin Raad Bastian v. Droschwitz til Kong Christiern II med Kredentsbrev og beder om Udbetaling af 1000 Gylden, som Kongen endnu skylder ham; han vil snart indfinde sig selv og beder derfor om Oplysning om Kongens Opholdssted.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1092). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Vnsere vnderthenige, vleissige dinste zuuorn aller grosmechtigster, gnedigster konig, Wir haben abgefertiget, vnsern, Radt vnnd liben getrewen, Bastian von Droschwitz vnnd dem etzlich werbung, an ewer koniglich wirde, zu tragen befehl gethan, vnd biten gar dinstlich, e, g, wollen dem selbigen, also glawben geben, jn massen wir selbist bei e, k, w, wern, Auch nach ausweisung der Quittantzen, so er der tausent gulden halben, welche e k, w vnsz noch schuldig ist hat, vnd angesehen, das wir e, k, w, jn bevolener werbunge, welche wir dan mit gantzen getrewenn, vnd hochstem vleis, auszrichten woln, nutzer sein mogen dan solche Tausent gulden, so woln wir auch in kurtzen, bei e k w erscheinen, allein e, k, w, woln vnsz bei gedachtem Droschwitz, schrifftlich, wo wir die selbten e k w antreffen vorstendigen Derhalben vnser dinstlich pit e, k, w, woln vnsz disz vnsers schrei [330 aar1524] bens, vnd forderung, darzu vns not vorursacht nicht, in vngnaden vordencken, dan vnsz Bastian von Droschwitz, von Leiptzk nicht wolte komen lassen, wir vorweisten jne dan dermassen an e, k, w, Jst hierumb vnser vnderthenig, dinstlich, vnd vleissig pit, E, K, W, wollen genanten Droschwitz ane vorgnugung, der tausent gulden nich scheiden lassen Das wollen wir alle zeit, mit vnsern vnderthenigen willigen dinsten, vmb hochgedachte e k w, zuvordinen auffs hochst beflissen sein, Datum Leiptzk, am tag Joannis Crisostomi Anno etc. xxiiij o
Franciscus von gots, gnaden Administrator des Stiffts zu Minden, hertzog zu Braunschwig vnd Luneburg etc.
Dem groszmechtigsten, Konig Kirstan, zu Dennemarckt Schweden vnd Norweden etc. grafen zu Oldenburg etc. vnserm gnedigsten Konig vndertheniglich geschriben
1524.
Kong Christiern II beder Hr. Georg v. Minckwitz at anmode Markgreve Casimir af Brandenburg om at forskaffe ham den geistlige Reformats, der blev oprettet af Keiser Sigismund.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 785). Brevform; lidet Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Cristiernn von gotts gnaden der Reych Denmarckenn Sweden Noruegen etc. konig Hertzog zw Schleszwick Holstain etc.
Vnnsern gunstlichen grus zuuor Lieber getreuer wir haben verwenung von dem Hochgebornen Fursten vnserm freuntlichen lieben ohaim Herrn Casimiro Marggraffen zw Brandenburg etc. das vnns sein Lieb die Reformacion ordnung vnnd veraynigung der Bischoffen prelaten Bryesterschafft vnnd anderer so durch kayser Sigmunndt vftzerichten furgenomen vnd beschlossen zuschicken wollen Jst demnach vnser gnedig vnnd gutlich begern jr wollett bey genandtem vnnserm ohaim soliche Reformacion vmb vnserntwillen bitten vnnd begern vnnd vns die alszdann neben andern furfallenden sachen vf das ehest auch zuschicken das wir vnns also zwgescheen gentzlich versehen vnnd jn gnaden gein Euch erkennen wollen datum Coln an der Sprew am freyttag nach conuersionis Paulj Anno etc. xxiiij o
Cristiern [331 aar1524] 
Dem Gestrenngen vnnserm Rath vnnd lieben getreuen Georgenn von Mynnquytz Rytter etc. - Nurnberg
Hans Michelssön giver Kong Christiern II Underretning om Pengesager, Myntning af Guld, en Del af Kongens Klenodier samt om Trykningen af nogle Tideböger.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1035). Kvartark; udvendig forseglet med et Gemmeaftryk. (Trykt i Allens Breve og Aktst. S. 138-39).
Sin vnderdanige ødmøge plictuge, och tro thieneste E. K. M t altiid forscreffnen met vor herre Kereste nadige herre verdes E. nad e ath vide effther ethers nades scriffuelsse haffuer ieg varet vdi Torgow, anammit thee penninge etc. xxij grosser for i gilden, och haffuer affregnit thet som ethers nade ther skildug var, oc haffuer here til stede bod e guld och penninge effter ethers nades befal, Tenne min verth vdi Vittenberg vil icke tage sigh ene offuer ath formøntte thet guld vden han haffde til hielp en mønthemester selff anden som kunde berede plattene, soo ville hand snarligen berede iernen och formønttet Jtem sender ieg ethers nade met Mattes kammersuend vij store smaragder j stor torkosse i stoor demantte j safire j ballass thee andre stene vore forsatte førre en ieg fick ethers nades scriffuelsse och er altingeste rede paa nogre smaragde foliier mig fattes ellers haffde ieg sendt ethers nade them met Mass Jtem viij lot guld vdii Ringge och andit fick mig mester Lambret paa ethers nades vegne, narsom Ringene ere ferduge thaa vil ieg giøre ethers nade ther aff Regenskaff, ther fore sender ieg ethers nad e met Mass aff thet andre ethers nades guld xvij lot guld vdi en then, som hører til thee ij støcker guld ieg haffuer egen, om ethers nade lader ther noget forarbeide Jtem Christiern Vinther haffuer icke en nw ladet screffuit myn frues nades tidebog tock bliffuer hun snart rede, ieg vill och lade prentte nogre tidebøger paa Dansske effter doctoris Martini forsette Ethers nades stadt mectighet met siel och liff vdi gudz vold befalendes Screffuit vdi Vittenberg løffuerdagen fore purificacionis Marie Anno Mdxxiiij
E. K. M t villige troo thienere Hans Mickelssen [332 aar1524] 
Tiil K. M t aff Danmarck syn nadige herre
1524.
Kong Christiern II underretter Hr. Georg v. Minckwitz og Melchior de Germania om, at han har bedet den tyske Ordens Höimester, Markgreve Albrecht af Brandenburg, at paalægge de under ham lydende Befalingsmænd m. fl. at tillade sendt Skydts og Proviant til Kongens Folk paa Gotland og andensteds, hvorfor de anmodes om at stötte denne Begjæring.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 786). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 648-50).
Cristiern von gotts gnaden der Reych Denmarcken Sweden Noruegen etc. Konig Hertzog zw Schleszwick Holstain etc.
Vnnsern gunstlichen grus zuuorn Gestrenger lieber getreuer wir entschlyssen Euch hiemit gnediger gueter maynung das wir dem Hochgebornnen fursten vnnserm freuntlichen lieben ohaim Herrn Albrechten Teuthsch ordens Hohmayster vnnd Marggraffen zw Brandenburg etc. vmb beuelhsz brieff an S. L vnderthonen vnnd verwandten alls nemblichen dem Groszkometer zw Kyndszberg dem Byschoffen von Somblandt dem Komether zwr Membln vnnd der Stat Kyndszbergk das jnen sein Lieb vnd jedenn jn Sunderhaytt schreyben vnnd beuelhen lassen woll, das die [den vnsern vnderthonen vnnd verwanten gehorsamen ein velt geschutz [als acht oder zehen halbschlangen vnd quarter schlangen neben allerlay vitalien vnnd Byer wie vnser hochster vertrost zw S L steett vff Gottlandt vnnd anderwegs zutzefurn verordnen Jst derhalben vnser gnedig begern vnnd beuelh jr wollett solche brieff bey genandtem vnserm ohaimen etc. neben dero abschrijfften oder Copeijen vnns bey zaigern dytz bryeffs zutzeschicken embsiges vleijs vnuertzogenlichen ermanen vnd begern vnnd alszdann neben zwschreyben *andererer vnserer sachen gelegenhaytt vnns die also zusenden wollen wir vnns zugescheen trostlich vnnd gentzlich zw Euch versehen vnnd jn gnaden vnd allem gueten gern erkennen Datum Coln an der Sprew am Suntag nach conuersionis Paulj Anno etc. xxiiij
Cristiern [333 aar1524] 
Dem Gestrengen Vnnserm Rath vnnd Lieben getreuen Georgen von Mynnquytz Rytter etc. Nurnberg In abwesen Maister Melchior de Germanien auftzebrechenn
1524.
Kong Christiern II paalægger (Hr. Georg v. Minckwitz) at forhandle om Kurfyrsten af Sachsens eller Erkehertug Ferdinands Bistand til at faa Jens Matssön befriet af sit Fængsel i Danzig, og om en Anmodning fra Erkehertugen til Prælaterne (af Samland etc.) om hjælp for Hr. Severin Norby samt beder ham sende Efterretninger om Tyrkerne og Franskmæn- dene; Forhandlingerne med de to nævnte Fyrster bör föres hemmeligt, og deres Mening om Kongens Svar til sine Modstandere söges bragt i Erfaring.
Efter Orig.-Concept p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3602). Lidet Halvark, uden Segl og Underskrift, uden Tvivl et Tillæg til foregaaende Brev, der er skrevet med samme Haand. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 789-90).
Auch entschlyssen wir Euch gnediger maynung das einer vnserer dyener Jensz Matthessen gnandt zw Dantzigk gefengklichen enthalten wurdett derwegen jr desz Churfursten von Sachsen Rath haben ob S. L desselbenhalben furbith thun wolten vnnd ob dem Ertzhertzog Ferdinandus dem konig von Poln zeschreyben vnnd jne der gefengknus ledig zemachen von denen von Dantzigk gelegen sein woll Auch das Ferdinandus obbenandten prelaten neben andern vmbligenden Stetten Seuerin Norpw vnd andern die vnns noch gehorsam [schreyben den vitalien vnnd anders zutzefurn [bisz vf vnser Entzatzung schreyben vnd beuelh geben das jr mit gnugsamlicher fuglicher antzaigung durch Herrn Hansen Hannartt wol erlangen etc. jn dem allem vleys zuthun sind wir vngetzweyuelt vtsupra Jr mogett auch den Hohmayster vnserer furgewanten vnd gethonen freuntschafft die wir noch altzeytt zuthun genaigt wern fuglichen wol erjnnern etc. Vnnd vnns allerlay warhafftige neue zeyttigung von Kay r M t dem Turcken dem Frantzosen vnnd andern zuschreyben etc. [334 aar1524] Auch was wir Ench also bey dem Churfursten oder dem Ertzhertzogen zehandeln das do nit die notturfft dem helen Regiment antzubringen jst wollett jn gehaim damit vnser wiedertayl kain wissen daruon bekomen verhandeln etc. Vnnd wollet denn Ferdinandum vnd Churfursten vmb Rath fragen ob wir die Artickel vnserer verantwurtung gein vnserm widertayl die jr vnsers wissens bey euch habt allso vszgeen lassen sollen oder nit wer es dann jrn Liebden gefellig wolten wir die zwstundan drucken vnd auszgeen lassen vnd vns das auch zuuerstendigen vnuergessen sein etc.
Kong Christiern II anholder hos den tydske Ordens Höimester om Breve til hans undergivne om at sende Proviant til Kongens Tilhængere paa Gotland og andensteds fra Königsberg, Samland og Memel, hvilket Lübeckerne m. fl. have forbudt dem.
Efter Orig.-Concept i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3529). Brevform; Helark uden Underskrift og Segl. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 650-52).
Wir Cristiern etc. Embieten dem etc. vnsern fr. grus vnd wesz wir mer liebs vnnd guts vermogen zuuorn Erwirdigster Hochgeborner Furst besunder freuntlicher lieber ohaim [Wir entschlyssen Eur Lieb hiemit freuntlichen das wir durch vnsern Rath vnd Lieben getreuen Seuerin Norpw Rytt(er) Haubtman vff Gotlandt vnd amarialen jn der Ostersee Rath vnnd Lieben getreuen Seueryn Norpw Rytter glaubhafftige vnnd andere vnsere vnnd seine diener scrifftlich vnd muntlich glaubhafftig berycht empfangen wie die Hensteett alls die von Lubeck vnnd jre anhenger denen von Kyndszberg kurtzuerschinnen schryfftliche Mandata Seuerin Norpw vnnd denen vff Gotland kainerlay vnd andern den vnsern bey vermeydung schwerer penen kaynerlay Hantyrung weder an vitalien noch andernn zw oder ab geen zelassen Damytt den vnsern an vitalien vnd andern Notturfften abbruch vnnd verhinderung bescheen zugeschickt vnnd jntimirt Haben demnach [sich die von Kynszbergk neben anderer E L vnderthonen on [gehaysz beuelh .E. L. die Mandata zwvbertretten Sich mit nichten vndersteen [wollen Jst derhalben an E L vnser freuntlich vleyssig bitten E L wollen vmb vnserntwillen dero vnterthonen vnd verwandten [335 aar1524] alls dem Bischoff vff Samblandt dem Groszkomether zw Kynszberg vnnd dem kumether zur Memln neben der Stat Kynszberg zuschreyben vnd beuelh geben lassen das sie vnns vnnd den vnsern [vff Gotland vnd anderwegs vnuerhindert angetzaigter Mandaten wie vor vnnd byszher bescheen mit kauffen vnnd verkauffen erspriszlicher zufurnn hulffen vnnd Rath bescheen [gegen zymblicher gueter vergnug vnd betzalung nochmaln hylflich vnd rethlich mit Maltz mel Rocken pyer hopfen vnd anderen vitalien [neben [vnd erforderenden Notturfften zutzefurn erscheynen vnd vnns E L dyeselben brieff vnuerzogenlich bey zaigern ditz briefs zwsenden [die wir also selbs dahin verordnen wollen wir vmb E L alls vnsern fr. ohaimen zuuerschulden etc. Nachdem wir E L verschinner zeytt freuntlichen zuegeschryeben vnnd gebetten haben das E L [Groszkometer zw Kynszberg dem Bischoff vf Somlandt dem kometer zw Memlnn vnd der stat Kynszbergz jren vnderthonen vnnd verwanten den vnsern vff Gottlandt vnnd anderwegs vitalien vnd andere Notturfft zutzefurn verschaffen vnd beuelhen lassen wollen so sind wir abermals durch Seuerin Norpw vnd andere vnsere [schriftlich vnd mundtlich glaublichen berich worden wie dem nochtzurtzeytt nit volg bescheen sey dardurch dann die vnsern mit der zeyt notturfft desselben spuren werden mochten
Hr. Georg v. Minckwitz, der den foregaaende Dag flere Gange forgjæves har sögt at faa Herren af Salamanca i Tale i Kong Christierns og hans Dronnings Anliggender, beder ham, da Sagen haster, at angive en Tid, paa hvilken han kan træffe ham.
Efter Orig.-Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1061). Halvark uden Segl.
Gonstiger liber Herre, Als ich mich gestern meher dan eyns von wegen meynner gnedigisten Herren vnd frawen des königes vnd der koenigin zw Denmargken [wegen euch hab angeben lassen vnnd doch mitt meynner werbunge nicht von euch [des tages vorhoer haben mugen, dy weyll dan beyder jre koenigklichen wyrden, jrer koenigklichen wyrden(!) bestes zw fordern euch vortrawen vnnd dy sachen nach jrer gelegenheytt eyllen nott jst, [336 aar1524] auch jch ausz beuelch jrer konigklichen wyrden [jch mich szo vyll moegelich vnvormargkt haltten sall derwegen jch vorgebens zw wartten mich scheuch, bytt [aber mals [derhalben mir eyn stundt vffs erste szo es geseyn magk bey euch alleyn zw komen zw ernennen, dan wan es ane meynne legacion were woltt jch meyner perschon halbenn gern wartten, Welchs jch euch ausz bevelch thw vormelden, vnd bytt euer gonstige anttwortt Datum meyn hantt zw Nornbergk an vnszer lyben frawen lichtmesz tage anno dominj xv c xxiiij
Georg von Mingkwytz ritter etc.
An Salamanka -
1524.
Jörgen v. Danneberg erkjender at have modtaget 160 Gylden i Penge paa Regnskab af M. Lambert Anderssön.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 55. v).
Mester Lambret Anderssz. – Quitancier
Jurgen von Danneberg
.1524.Jch Jurgen von Dannerberch bekenne in disser meyner .160. guld.hantschrifft dat ich hebbe entpfangen i#j cx gulden an munte von mester Lamberto vp mein rechkescop am middeweken noch vnsser leiben frauen dach lichtm#ossen in 1524 iar
Jörgen Stegentin erkjender at have modtaget 30 Gylden i Penge af M. Lambert Anderssön.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 51. v.)
Mester Lambret Anderssz: - Quitancier
Jorgen Stegentyn
.1524.Jch Jorgen Stegentyn bekenne mit dysser myner hant30. guld.schrifft das ich entpfangen hab von meister Lambret xxx gulden an muntze am midwochen nach vnser leyben frauen lichtmyssen Anno 1524
[337 aar1524] 
Kantsleren Klaus Pederssön og Antonius v. Metz berette Hr. Severin Norby paa Gotland og Hr. Henrik Göye om den Understöttelse, Kong Christiern II vil faa af Keiseren og Kongen af Frankrige til Gjenerhvervelsen af sine Riger, ligesom den keiserlige Rentemester i Zeeland, Adolph af Burgund, Herre af Veere, vil sende 10 à 12 store Skibe til Hjælp for Hr. Severin selv, hvis Troskab og Tapperhed prises overalt.
Efter 2 Afskrifter p. Papir med Kantslerens egen Haand i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1119 og 3936). Brevform; hver et Helark uden Segl. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 664-68 og 797).
Wor ydmygelig oc wijlig tienesthe tijl foren Strenge herre edher teckes at wijde thet then hoggeboren herre her Christiern tijl Danmarck Swerijge oc Norghe etc. konning wor kere nadigiste herre schickede oss bode fran sijg wdij Tyskeland fra Berlijn hijd i tesse Nedderland at handle oc tractere nogle hans nades sager hoest hoggeboren forstynnæ frwæ Margareta oc andre herrer so haffwe wij mesthe parten effther wor wiliæ oc kongelig Maiestatz befaling wdtrettet gwd haffwe loff oc fijnne wij keyseren oc alle tesse land welwijllige wor keriste nadigiste herre Och tyckes them yllæ were at thet haffuer gonget so kroget for hans nadhe hoest the Tyske førster hwicke ther icke haffwe aldeles retferdighen gonget om met hans nadhe Men i hwickeledes ther om er Tha skwlle i wijde at keyserlig Maiestadt kongen aff Engeland oc tesse Nedderland wijlle ingelwndhe wndfalle wor nadigiste herre oc aldrig giffwe them tijl fress før en the haffwe setth hans nade met hans nades dronningh oc hogborne børn ind wdij rigene i geen skwlle thet en kosthe them bodhe lijff oc gotz Ther mo i frij forladhe edher tijl, Haffuer keyseren oc kongen aff Engeland sendt theres merckelig ambasiatores oc sendebwd tijl wor nadigiste herre oc alle Tyske forster at handle wdij hans nades besthe oc bijstandh oc twiffler oss inthet ther oppo thet skal io komme tijl nytthe oc profijt forthi the haffwe stercke befaling Oc wijl thet icke anderledes fynnæ sijg, tha wyl keyserlig Maiestadt giffwe sijg personlighen hijd tijl myn herre, oc tesligest er oc kongen aff Engeland beroedh oc wille strax setthe hans nadhe ijnd i geen met macht som tijlbørlicht er Sammeledes kwnne i mercke hwickeledes the ere wdij tesse land wor nadigiste herre tijl boiædhe Welbyrdig herre her Adolphus aff Burgundien, herre tijl Veer, oc keyserlig Maiestatz renthemesther off [338 aar1524] wer Seland wijlle sendhe tijl edher x heller xij sware skijb ladde met alle honde ware som edher nyttelig kan were oppo thet i kwnne foo wndtsetningh oppo hwes deel edher bryster at i kwnne tess tijl bedher stoo i mod fienderne oc straffe them her effther som i haffwe giort her tijl, kere her Søuerin i skwlle wijdhe at all thenne ganske werden wed at sijæ aff edhers store mandom oc troskap som i owæ oc bewijsæ edher wdij i mange modo i mod edhers konge oc herre, i ere loffwede oc prijssede ther fore aff hwer man oc skulle i wijde i sandhed at thet bliffuer icke wlønt hoest edher oc edhers slecht oc affkomme then stwnd wor nadigiste herre hans nades kere dronningh oc theres børn oc børne børn leffwer Tesligest mo i oc so formode edher tack oc welgerninger aff tesse land oc besynderligen aff keyserlig Maiestadt hwicken ther haffuer schreffuit edher ith breff tijl Wij sende thet wor nadigiste herre, troo wij wdij sandinghen thet er nw kommet edher tijl hende, For tesse sagher oc alle andre som i aff edhers hogforstand bedre kwnne offuerweiæ, rodhe wij edher fwlkommelighen atj holle fast in tijl døden thet er bedre at dø met ere en leffwe met skam, ladher predicke sijg om hwem som wijl Men i skulle bliffwe fast staende thet skal komme edher tijl hedher oc eræ j men werden stander Effther thij at samme skijb kommendes worder som i wijdere selffwe kwnne forstoo aff theres egne bwd oc breff, wor nadigiste herre tijl hielp oc trøst oc bijstand Tha bede wij edher kerligen oc rodhe ati all thet gotz som i haffwe hoest edher heller her effther kwnne fonge i wijlle beware thet at laadhe samme skijb wdt tijlbage i gen Thet haffuer kongelig Maiestad befalet oss att wij skwlle bywde edher tijl Thij wijde i at retthe edher ther effther The wijlle wel betale edher oc stoo theres eget ewentyer met the Lwbeske, Henstederne oc alle andre bliffwer ther noget taget fra them the wijlle wel oprette theres skade i gen Oc the ere wel begerendes the wille gøre them noghen forfangh oppo thet the kwnne fonghe ret orsaghe tijl them Thet er so besløet her hoest frue Margarete oc [keyserligh maiestatz roed wdhen the bekenne sijg snarlighen j mod wor nadigiste herre ta er them et onth bad tijl reedth hwicket the oc fanghe met gutz hielp wdhen twiffwel Jnthet andet wijde wij at schriffwe oppo thenne tijdt wdhen hwar wij met wor fattig formwæ kwnnæ were edher strenghed tijl wijliæ oc tienesthe thet [339 aar1524] wille wy alt tijdt gøre Her met edher gwd befalendes Schreffwit i Andorp quinta Februarij Anno dominj Mdxxiiij o
Nicolaus Petri Serenissimi regis Dacie Cancellarius
En Kopia aff it breff screffuit aff Cancelleren till her Søffrijn Norbij
Effther thenne samme meningh haffuer jeg oc schreffuet Her Hinrick Gøiæ tijl -
En Copie aff her Seuerins Norbys breff
Strennuo et fortissimo domino Seuerino Norby equiti aurato Serenissimj dominj Christiernj regis vasallo in insula Gotlandia locumque tenenti in terra Finlandia maris Baltici et Germanici maris ammiraldo vigilantissimo etc.
Hertug Albrecht af Mecklenburg erkjender at have modtaget af sin Svigermoder ( Elisabeth af Brandenburg) paa Kong Christiern II.s Vegne en Edelsten af 1000 Gyldens Værdi, som han skal tilbagelevere, naar han erholder Pengene igjen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1019). Halvark med paatrykt Ringsignet. Egenhændigt. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 88. r), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 440.
Jch beikeinne das Jch wonn der Hochgebarne Fursteinne meinneir fruncklichenn Hertz liebeinn mumeinn vnnd Frwo vnnd mutter habe einn fangeinn einn kriszteill das sall weirt seinn dogkseinn gulleinn das k w vonn Deinne magkke e l hat wber antwardenn lasseinn vnnd so balle alst meir k w dogkseinn gulleinn scigkkeit so sall Jch k w das *Heilsteill wbeir antwardeinn dass Jch mich heirr mit weill vor fleigkt habeinn Dat. Gustdewogkt amme magktage Dorriteige anno etc. xxiiij
A H zu Mecklenborgkt etc. manu propria sss.
Hertug Albretz forplichtelssze breff aff Mechilborch
[340 aar1524] 
Dronning Leonora af Portugal tilskriver sin Söster Dronning Elisabeth, Kong Christiern II.s Gemalinde, med Begjæring om ofte at höre fra hende og hendes Familie, ligesom hun stadig vil gjengjælde hendes Breve.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3778). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med rödt Vox under Papir, gjennemstukket med Huller.
Madame ma seur [ma mye pourcauze que de ma noryse seres avertye au lonc de mes nouuelles ne vous ferey longue lettre simblement je vous dyrey que ne me sares fayre plus grant playsyr que de me souvent avertyr de voz bonnes nouvelles et je vous prye aynsy le volloyr fayre de mon coste maquyterey le myeulx que je porey et de vous fayre tout playsyr et servyse anseque je sarey vous sera agreable de quoy je vous prye madame maseur estre avertye, et du bon portement du Roy vostre mary et mon petyt nepueu et nyepses auquelles bonne grace me recommande, et a la vostre madame ma seur pour la fyn de ma lettre pryant le createur vous donner bonne vye et longue, de Madryt se xj e de Fevryer
Vostre bonne et lealle amye seur a james Leonore etc.
A Madame la reyne de Dennemarque ma bonne seur
Den tyske Ordens Höimester, Markgreve Albrecht af Brandenburg, erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II.s Brev angaaende Hjælp for Hr. Severin Norby, i hvilken Anledning han har givet de nödvendige Befalinger; han anmoder om snar Betaling af sit Tilgodehavende, da de med Hans v. Rebitz modtagne Klenodier ikke overstige 900 Gylden i Værdi.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 723). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i grönt Vox. Intet egenhændigt. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 670-71).
Vnnser freuntlich dienst vndt was wir liebs vndt guts verm#oegen altzeit zuuor durchleuchter konig freuntlicher lieber herr vndt oheym, eur konnglichen Jr t schreyben welchs zu Coln an der Sprew Sontags nach Conuersionis Pauli gegeben haben wir alles jnhalts verlesen, vndt haben zuuor wie wir, e, k, Jr t auch vermeldt jn vnsere lanndt Preussen Seuerinus halben geschribenn vndt demselben vnserm verordennten jn den sochen beuelch vfge [341 aar1524] legt, vnndt vns an jnen zuerkunden, vndt wollen vns jnn allweg gegen Seuerin gnedigklichen wissen zuhallten, Es sollen auch, e, ko e, Jr t, befinden dasz wir der sachen gemesz nach gehanndelt haben mit freuntlichem vleysz bitennde vnnser gehabte muhe, vndt schaden zubetrachten, vndt vns mit der bezalung lauts Jrer ko n: Jr t verschreybung nicht vfzehalten ader verzyhen dann wir vns deszhalbenn jn eigner person ader durch vnsere geschickten zu derselben Jr Jr t zuuorfugen willenns sein Vnns sein auch etzliche Cleynother die Hanns von Rebitz von, e, k, Jr t, vberanntwurth behendigt worden, darjnn wir bisz jn newnhunderth gulden vngeuerlich vbernomen desz wir vnns gar wenig versehen vnndt wollen solchs diser zeit bosser vfmerckung, den goltschmiden schult geben, ganntz freuntlich bitennde E, K, Jr t wolt sich zu der bezalung hernachuolgennde anderst dann wie bisz here geschehenn schicken das seint wir zusambt der pillickeyt freuntlichenn zuuordiennen ganntz willig Datum Nurmberg am xiij ten tag desz Monats February Anno etc. jm xxiiij ten
Von gots gnaden Albrecht Teutschs Ordens hohemeister Marggraf zu Brandenburg zu Stetin Pommern der Cassubenn vnndt Wenndenn Hertzog Burgraf zu Nurmberg vndt furst zu Rugen
Dem Durchleuchten fursten Herren Cristiern konig zu Dennemarck Schweden vndt Norwegen hertzogen zu Schleszwig zu Holstein Stormarn vndt der Dietmarschen Grafen zu Oldenburg vnndt Delmanhorstht etc. vnserm freuntlichen lieben herrnn vnndt Ohemennn.
1524.
Dr. juris Eitel Senft beretter Kantsleren Klaus Pederssön om et ham sent tilhændekommet Brev med M. Melchior de Germania, medens han slet ikke har modtaget de for ham bestemte 200 rhinske Gylden. Kjendelse i Kong Christierns Sag mod Lübeckerne og Hertugerne af Holsten vil antagelig snart falde.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1211). Brevform Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
.S. P. d. Clarissime et eximie domine Cancellarie presentauit mihi seremissimi Dacorum regis secretarius magister Melchior de Germania vnas ex .d. v litteras sexta Februarij nunc currentis [342 aar1524] anni: quarum litterarum data extitit ex Machlinia altera post Catherine: miratus sum quod tanto tempore jn jtinere moram traxerint Vtcunque ex eisdem jntellexi quod serenissima regia maiestas pro necessitate cause contra Lubicenses et duces Holsatie destinauerit ad me ducentos aureos Renenses: tamen quia nihil huiusmodi summe ad me peruenit: nec littere vestre jndicarunt quo tempore aut per quem numerari debebat ista pecuniarum summa: nihil fuit quod uel ex me mutuo (ita rebus stantibus) secretarius petiuerit uel quod dare ut scripseratis potui operepretium Jtaque erit cunctari vbi remanserint aurei illi Ceterum cum jam contra exceptiones aduersariorum replices ediderim: rei productis duplicis student se a jurisditione cæsarei regimenti liberari res de proximo jn conclusionem deueniet: vbi pronuntiatum erit Curabo ut id quidquid erit et maiestatem regiam pariter et Vos non pretereat cui me semper commendatum velim Valete: Ex Nuremberga xiiij Februarij Anno 1524
V Eitel Senft V. J. d.
Clarissimo et prestanti Viro domino Nicolao Petri serenissimi regis Dacorum Cancellario etc. suo maiori et precipuo amico
Hertug Albrecht af Mecklenburg anmoder Kong Christiern II om at tilfredsstille hans Undersaat, Georg vom Stein, Borger i Sternberg, for sit Tilkommende for udfört Tjeneste og lidt Skade under sin Fraværelse fra Hjemmet.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1020). Brevform; Patent, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster Khonig, vnnser gantz willig, vnd freuntlich dinst, sein Ewer khoniglichen wird, allzeit zuuor, Lieber herr Oheim, vnd Swager vns hatt abermals, vnser Burger zum Sternbergkh, vnd lieber getrewer Georg vom Stein, jne gegen ewr khoniglichen wird, zuerlangung, seiner nachsteendigen schuldt, gnediglich zuverschreiben, mit jnligender Zettel, clagend, vnd vndertheniglich angesucht, Dweil Er sich dann zum solhem seinem dinst, vnd ewr koniglichen wirden, geschefften, vnd gewerben vasst [343 aar1524] redlich, willig, vnd vnuerdrieszlich erzeigt, vnd gehallten, vnd mitlerzeit seins abwesens von seiner behawsung, nicht geringen schaden, genommen, vnd entphangen, Bitten wir dinstlichs, vnd freuntlichs vleiss, Ewr khonigliche. wird, wollen jnn ansehung, solcher seiner getrewen, willigen, vnd vnuerdrossen dinst, auch seins erlittenen schadens, jne, derselbigen seiner nachstenden schuldt, mit gnediger vnuerleugten bezalung, gnediglich bedencken, vnd sich hierin vmb diser vnser vorbitt willen, gutwilliglich erzeigen, auf das gedachter Jorg vom Stein, jme, derselbigen vnser vorbitt, fruchtparlich entphinden m#oge, Das seint wir hinwidder vmb ewr khoniglich wird, williglichs vleis zuuerdienen vnuerdrossen, Datum Wisszmar Sontags Jnuocauit, Anno etc. xxiiij o
Vonn gots gnaden, Albrecht, Hertzogk zu Megkelburgkh, Furst zu Wenden, Graf zu Swerin, Rosstockh. vnd Stargargarden der lande her.
Dem durchleuchtigsten fursten Herrn Cristiern, der Reiche Tenmargken, Sweden, Norwegen, der Gotten vnd Wennden, khonig, zu Sleszwigkh, Holstein, Stormarn, vnd der Ditmarschen, Hertzogen, Grauen zu Aldenburgkh, vnd Delmenhorst, vnserm lieben herrn oheimen, vnd swager.
1524.
Hertug Frantz af Braunschweig og Lüneburg, Administrator i Stiftet Minden, meddeler Kong Christiern II, at hans Broder, Hertug Henrik den yngre, nu har erklæret sig villig til at tjene Kongen under deres Fætter Hertug Erik; Hertug Frantz vil selv före Underhandlinger med de Ryttere og Landsknegte, der have været i Danmark, om at træde i Kongens Tjeneste, hvorfor han önsker at træffe denne og at erholde Penge til Hverving.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1093). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox.
Groszmechtigster durchleuchster Kunig: gnedigster Her myt erbietunge vnszer freuntlichen dienste auch liebs vnd guetes vermugen zuuorn: mogen wir E k w, nicht verhalten, das wyr, den hoichgebornnen fursten Hern Heinrichen den jungern Hertzogen zu Brunswig vnnd Lunenburg etc. vnnszern lieben Bruder besucht vnd Euwer kun n wirde, gesynnen, vns beuollen myt gant [344 aar1524] zem flysse angetragen, vnnd szein liebe doch ethwes beswerlichs gemuets befundenn habenn, Alszo das sie vnns hinter vnnszerm lieben vettern Hertzogenn Erichen, auch den Rithmeistern vnnd heuptleuten: keyn eigentliche anthwurte gegeben, Vnnd sich doch dar nach erholet: vnd gesagt: Sein liebe wollen sich bey gedachten vnszern lieben vettern Hertzogen Erichen: zum furderlichsten fugen, vnd auch bey den Riethmeistern vnd Reuthern: henfurter jres hogsten vermugends befleissigen [wollen Euwer kun n: w: nach aller notturfft vnnd gefallen jres hoichsten vermugendes freuntlich zu dienen Als wir des Euwer kun w so schier wir bey sie komen, als wir jm kurtzn vorhoffen weiter berichten wollen So szein wir auch jtzo jn dusser stund wagends fuesses vnns eylends zuerhebend die Reuther vnnd Knechte so jn Dennemargken gewesenn zubeschigkenn vnnd vnns myt jnen jn handlung zubegebend: jnuorhoffen bey jnen zuerlangen das sie Euwer kun: n w: zum besten: jn eynen orthlands auff die garde geleigt muchten werden, dorumb wollen sich E kun w nichts bewegen lassen bis wir zu jr kommen Freuntlichs fleisses bittend Euwer k w wollen vns bey kegenwertigen eigentlich vorstendigen wor wir E. k w zum furderlichsten antreffen, vnd wes wir alszo erlangt: antzeigen mugen Vnnd wo es vmmer muglich das E. k w: nicht szo weyt zu rugke als zum Berlyn sunder sunst auff die nehide, angetroffen muchten werden deuchte vns gantz nuttze szein. So haben E k w: ydoch ahne vnszer erjnnerunge woll abezunehmen, das Es (So wir diesszes an den Reuthern vnd Knechtenn erhalten muchten, daran wir keins fleisses sparen wollen) ahne gelds darstregken szwerlich will ausszur(i)chtend sein, welches wir alles E k w zum besten nicht muchten verhalten, Dan derselbtigen E k w freuntlich zudienen sein wir willig Datum Wullff. dinstags na Jnuocauit Anno etc. xv c xxiiij
Franciscus von gots gnaden Administrator des Stiffts zu Mynden Hertzog zu Brunszwig vnd Lunenburg etc. Franc. etc. mit vnser hant
Dem durchleuchtigsten groszmechtigsten Hern Cristiern zu Dennemarcken Sweden Norweden etc. kunigk Hertzogen zu Sleszwig vnd Holsten etc. jn szein kungln. wirde eigen hande
1524
[345 aar1524] 
Dronning Elisabeth beder sin Gemal Kong Christiern II om at lade hende komme til sig, da Kurfyrst Joachim af Brandenburg synes kjed af hendes Ophold hos hans Gemalinde, Kongens Söster, der efter Hans v. Schönbergs Raad lader ham advare mod Efterstræbelser og opfordre til at fremme sine Sager saa meget som muligt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3637). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 151-52).
Myn ydmygelygh kerelygh helssen ether nade al tyd tyl foren screued med wor here myn aler kereste here werdes ether nade ad wyde ad marchgreuen war ret nu hus megh och saude hayn megh ad hayn wyle draue omkryng her y laynde och wel hayn tage ether nades søster med ham och hans døter och begerde hayn ad wyde om jegh wyl draue med heyler yke wed jegh yke ether nades wele der wdy och wed jegh yke ner dy komer ygen dy bedher jegh ether nade det ether nade wel gyue megh for lof ad *komer tyl ether nade dy megh tøkes ad hayn er kye wed megh och kayn jegh yke wel blyue her yene dy wed jegh yke war jegh kayn best were eyn hus ether nade och wel hayn draue bort nu po fredagh dy beder jegh ether nade det ether nade wel ferde dette same bud af so ad hayn kayn kome med soyr ynden fredagh ad jegh kayn wede ether nades wele war efter jegh skal rete megh myn alerkereste here bad ether nades søster [bede megh ad jegh wel scryue ether nade tyl ad Hans wan Skønebergh hauer screued hyne tel ad hon skuyle scryue ether nade tyl och warde ether nade for ad ether nade syer segh wel fore dy der er set yen stur hof falk tyl *al lege ether nade ner om dy kuynde och ad hon skuyle rode ether nade det ether nade skuyle fremføre ether nades sage deyn stuynde [dy det [dy er for heynder och mener hayn ad der som ether nade tyer ad dy ander tyer och wel bedher jegh och ether nade det ether nade syer segh wel fore dy det gørs ether nade wel behof myn aler kereste here beder jegh ether nade det ether nade wel scryue megh soyr med dette same bud wad ether nade wel haue det jegh skal gøre och ether nades wele welked jegh wel ganske gey(r)ne rete megh efter som megh bør ad gøre beder jegh ether nade det ether nade wel scryue megh tyl hur det er fat med hertygh af Brunseuyk och wes ander tydynger som ether nade kayn forfare her med [346 aar1524] ether nade den al som mektegeste gud befalendes screued y Berlyn den tysdagh nest efter den søndagh ynuocauyd
Ether nades høstru Elysabet
Høgboren første konge Crestyern myn kereste nadege here ydmygelygh tyl screued
Joris (Jost) Dirksson de Bye beretter Kong Christiern II.s Kantsler Mag. Klaus Pederssön, at Lübeckerne have tilskrevet det hollandske Raad, at de have indtaget alle Stæder, Slotte og Befæstninger i de tre nordiske Riger med Undtagelse af Gotland, som de ogsaa haabe at erhverve.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 362). Brevform; Kvartark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 355-57).
Jesus Maria, Eerwairdighe discrete wyse Here Cancellair Jck gebyede my met alle diensten tuwerts,
Alzoe uwe E t. begheert heeft van my nyen tydinghen Sal dairomme belieuen uwe E t. te weten hue dat die van Lubeke gescreuen hebben anden raidt van Hollant hue dat zyluyden jnnegewonnen hebben alle de steden sloten ende stercten vande Coninckrycken van Danemarcken Zweeden ende Noorweghen wtgesondert Gotlant twelck zyluyden hopen te gecrighen. alzoe dat mits desen de ondersaten van dese landen de oestwertse zeede ende de landen sullen vredelycken mogen gebruycken nair onder gewoente ten waire dat die van Zweden de Hollanders enighe letsele daden, wair off zyluyden ons aduerteren op jndien by die van Zweeden onsluyden enighe scade gedaen worde datmen tselue die van Lubeke nyet en sal jmputeren want zy dair gheen, orsaike off en syn. Jck hope an god beter tydin(ghe) te verhoiren, begherende dat myn heere my wil ouerscriuen die tydinghe die myn heer sal hebben. Jck sal myn heer doen betalen den v. en ofte vj. en Merty by Anthoine Niket. Eerwairdighe discrete wyse here Cancellair onsen Here god [347 aar1524] wil v bewairen jn syne gratie Jn haeste tot Delff xvij a Februarij anno xxiij o stilo curie Hollandie by uwe arme dienair
ende guetwilighe Jorys Debye Dircxzon
Eerwairdighe discrete wyse Heere Mester Nicolaus Petrj Cancellier des Conincx van Danemerken myn wairde Heere
Jost Dirichsson breff til Cancelleren
Ludvig v. Dyssen erkjender, at han har modtaget 8 Guldgylden af M. Klaus Pedersön paa Kong Christiern II.s Vegne.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 64. v).
Mester Lambret Anderssz. – Quitancier
Lodwich van Dyssen
1524 Jtem bekenne ich Lodewich van Dyssen mit meyner hantschrifft dat ich hebbe entfangen van mester Nicolaus Petri viij .8. fl. golt gulden von des konniges wegen van Dennemarcken geschreffuen tho Mechelen in Brabant den xviij dach in dem manet Februario in iar na gades bort 1524
Dronning Elisabeth tilskriver sin Gemal, Kong Christiern II, at Markgreve Joachim af Brandenburg synes tilfreds med, at Kongens Söster ( Elisabeth af Brandenburg) bliver hos hende; han viser hende megen Opmærksomhed, for at hun skal formaa sin Gemal til at betale de Penge, han skylder ham. De begjærede Breve har hun lagt sammen i et Skrin, som hun vil sende, saasnart hun kan opspörge en Leilighed.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3631). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Trykt i Handl. rörande Skandinaviens historia XXI, Tillæg V-VI).
Myn ydmygelygh kerelygh helssen ether nade altyd tyl foren screued med wor here werdes ether nade ad wyde ad megh tøkes ad marchgreuen wel wel were tyl fres ad ether nades søster blyuer her hus megh och kayn jegh aler fuyl scryue ether nade tyl so retelygh møged hayn roser megh och so ker hayn syger hayn er af megh dogh brast [det den stur kerelyghet wd po det [348 aar1524] jegh wyle were hans bud tyl ether nade ad hayn mote fange dy peynynge af ether nade och syger han ad [det der som jegh wel da skyer det wel och yke heylers myn aler kereste here hauer jegh fanged ether nades skryuelse [po det och det som ether nade hauer seynt megh [dogh och scref ether nade megh tyl [om det jeg skuyle lege ale ether nades bref tyl same y et skryn och sende ether nade det med det aler første [bud wogne som jegh kuyne spøre [det her af byen da hauer jegh sent mester Lambret y byen [som efter ether nades befalynk da kay(n) hayn yke fange *af wyde det [det der we nogen den wegh før eyn po fredagh kayn jegh førnøme det jegh kayn gøre det først da wel jegh gøre myn flyt tyl och hauer jegh laut ale breuen tyl same y skrynet och er det [ale ayl rede myn aler kereste here beder jegh ether nade det ether nade wel scryue megh tyl soyr po [dye det jegh hauer screued ether nade tyl met det alder første och beder jegh ether nade det ether nade wel lade megh wyde hur det gor ether nade och wes tydynger ether nade haur fanged [sydend syden [jegh ether nade dru her af Her met ether nade deyn al som mektegeste gud befalendes screued tyl [Per Berlyn den [fre torsdagh nest efter deyn syndagh ynuocauyt
ether nades høstru Elysabet
Høgboren første konge Crestyern myn kereste nadege here ydmygelygh tyl screued
Höimesteren af Preussen, Markgreve Albrecht af Brandenburg, erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II.s Brev af 1. Februar angaaende Hjælp til Hr. Severin Norby ; Kongen vil nu have modtaget Höimesterens tidligere Svarbrev, og skjönt Sagen ikke har havt synderlig Fremgang, vil han atter stötte Kongens Önsker.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 724). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox. Intet egenhændigt. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 677-78).
Vnnser freuntlich diennst vndt was wir liebs vnndt guts verm#ogen altzeit zuuor Durchleuchter konig freuntlicher lieber herr vndt Oheym, Wir habenn eur Jr t Schreyben der datum zu Berlin am abent Purificacionis Marie h#oren lesen vnndt verstannden vndt wie e. Jr t Seuerin Norby mit Prouiandt Buchssen vnndt Pulfer [349 aar1524] zuentsetzenn begert haben E Jr t vnnsere anntwurth vf dergleichenn schreyben vndt begern am jungsten auch vnnzweyfennlichen vernomen Vnndt wiewol wir noch ausz vnsern lannden Breussen vf vnnser Schreyben kein kunthschaft erlanngt, Mogen wir doch eur Jr t nicht bergen das wir von E Jr t widertheyl der vndt annderer diennst, e, Jr t, gelayst vilfeltige, dray vnndt widerwertig zuschreyben erlanngt daraus wir zum teyl jren guten willen verstehen mussen, vnns Jrer gelegennheyt noch mit Pracktiken vndt der that anzutasten desz wir allesz von E Jr t also wiewol vbel erstat ertragen, Wollenn vns aber dennest der sachen gemesz vnndt disem begern nach auch Seuerin zu sonndernn gnaden gegen vnnsern vnnderthanen wesz Sy sich zuhallten, mit schrifften vernemen lassen, vnndt wesz vnns weyter van E Jr t wegen zukompt wollen wir derselbenn E Jr t nicht bergenn dann derselben E Jr t mit freuntlichen diensten zu wilfarn sein wir geneigt vndt willig Datum Nurmberg am xxvij tag des Monats February Anno etc. jm xxiiij ten
Von gotts gnaden Albrecht Teutschs Ordenns Hohemeister Marggraf zu Branndenburg etc.
Kong Christiern II anmoder Biskoppen af Samland, Komthurerne af Memel og Königsberg samt Staden Königsberg om, som hidtil, at ville stötte hans Hövedsmand paa Gotland Hr. Severin Norby og andre af hans Undersaatter med Skydts og Proviant og oversender dem en Afskrift af Höimesterens Brev, hvori han samtykker heri.
Efter Orig.-Concept p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3504). Helark uden Segl og Underskrift. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 653-54).
Cristiern von gotts gnaden etc.
Vnnsern etc. besondern Lieben wir sind durch vnsern haubtman vff Gottlandt etc. vnd andere vnsere diener der freuntlichen vnnd gutwylligen Erfugung so jrm biszher mit allem vermogen [von vnserntwegen bewiesen [vnd jr Euch desz weytter so jr anderst vnsers ohaims desz Hohmaysters bewilligung das also zwthun haben mocht erbotten etc. vndertheniglichen bericht das wir dann vonn Euch zw hohem bedancken angenomen haben wollen es auch jn gnaden vnd allem gueten vnuergessen sein zu erkennen etc. [vnd schicken Euch demnach hierin uerschlossen [350 aar1524] glaubliche abschryfften welchermassen vns S L das zuthun vf das jr destweniger Schew darjn haben solt bewilligett vnd zugelassen haben etc. Jst demnach vnser gunstlich Sinnen vnnd gutlich begern an Euch jr wollett nochmaln vnserm hochsten vertrost nach obgemelten vnsern Haubtman vff Gotlandt vnnd andern vnsern vndersassen vnd dienern wie langetzeyt gutwillig durch Euch bescheen den Eurn vnnd andern vitalien vnd geschutz [alls nemblichen Maltz. Rocken mel Hopfen pyer broth etc. vnd etliche halbe gantze vnd quarter schlangen neben andernn geschutz [vnd zugehorungen vnnd anderer Notturfft mer gegen zymblicher guter betzalung gutwillig [zuzufurn vnd zuentsetzen beuelhen zugeben vnd vergunnen vnd zufurderung desselben hylfflich vnnd rethlich [vmb vnsernt willen erscheynen das wollen wir wiedernmb Euch etc.
Hern Erichen Hertzogk Cometer zur Memln Jorgen Bischoffen zw Samblandt .N. Hansz kometer zw Kyndsbergk Statt Kyndszber Credentz an Graffen von Oldenburg vff Jorgen Stygentinn Nota Byschof von Mynnen Jorgen von Tannenberg ij c fl. zegeben auch zwtzeschreyben.
M. Gotskalk Erikssön (Rosenkrantz) melder Kong Christiern II, at han efter Stockholms Overgivelse har opholdt sig hos Hr. Severin Norby paa Gotland, men vil snarest mulig begive sig til Kongen, hvis Opholdssted han beder om at faa vide. Han har aflagt Löfte om ei at æde Kjöd, för han har været paa en Pilegrimsfærd til St. Jacob i Compostella.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 888). Brevform Halvark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i grönt Vox over Seglgarn. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 678-79).
Myn vnderdanige plichtige troo tieniste edher nades høgmechtighed alltijd redebwen met wor herre Høgboren furste keriste nadigiste herre werdes edher nade wijde at siden ieg kom aff Stokholm som edher nade well forfarit haffuer Tha haffuer her [351 aar1524] Seuerin Norby vnderholdet meg her poa Gutland, forhobendis alltijd wij skulle foa budt eller scriffuelse fran edher nade Hwor wij edher nade skulle finde Oc hwor efftir wij oss skulle rette Tha er hijd end nw jngen wissebud kommen Ther fore achter ieg met thet første atgiffue meg ower efftir edher nadhe oc forclare myn leylighedt oc then deel edher nade med vwerduge till troedt haffuer etc. oc haffuer ieg eth swaert løffte saa ieg aldrig moo ædhe kiødt føre end ieg komber till sancti Jacob Thij bogerer ieg ydmygeligen at wijde hwor ieg skall komme till edher nade Ther efftir ieg meg gerne will retthe Hwad anden leylighed hær er, schriffwer her Seuerin oc kand well thenne breffuiser Hans Snyder vnderwise edher nade Her met edher nade gud allmechtigiste ewindelige befalendis Schreffuit i Wysby sancti Lucij pape dag aar etc. Mdxxiiij
Ether Ko. Ma tis ydmyge plichtige troo thienere Gotschalk Ericksson
Høgboren furste och mæchtige herre Her Christiern Danmarkis Sueriges Noriges Wendis oc Gottis koning Hertug i Sleswigk Holsten etc. syn keriste nadigiste herre ydmygeligen
1524.
Gertrud Olafsdatter kundgjör, at hun har solgt til Per Mortenssön en Del af Aaker östenfor Söen og derfor modtaget en Mark, medens han har kjöbt Resten af Olaf og Jon Pederssönner for 3 svenske Mark.
Efter Orig. p. Papir, tilhör. Östersunds högre allmänna läroverk. Spor efter 2 paatrykte Voxsegl.
Ffor allæ dannæ men oc dannæ swennæ, them som thettæ breff hender (foræ) ath kommæ, kwngiør iagh Gertrwdh Olaffdotther, med thettæ myth breff, saa ath iagh haffwer soldh Per Morthenson iij trøglandh j Oker, som liggher østhen søøn, oc gaff for Peder Morthenson megh j marck for odal, oc haffdæ han kiøpth for Oker, aff Olaff Pederson oc Joon Pederson for iij Swenskæ marck, Thij skil iagh for Ocker wndhen megh oc mynæ arwingh, oc wndher [megh Peder Morthenson oc hans arwingh til [352 aar1524] ewerdeligh eghæ, qwiith oc fry for allæ mentz til talelss, oc for biwder iag fogdher oc ombosmen, oc allæ them som her oppaa talæ wil, saa ath inghen hannom wforretther j nogher motæ ppaa thettæ for kiøpp, Til itthermære sannynghen ath saa er, som for screffwet stander, beder iagh Joon Rolson, oc Gwnnar Tordson om theriss insegel, nedhen for thettæ mith oppnæ breff, som screffwet waar j Herdal, die dominica in medio xl me Anno domini mdxxiiij o
Conrad v. Boineburg erkjender, at Hr. Jörgen v. Minckwitz har betalt ham de 100 Gylden, som han ifölge sit Gjældsbrev blev ham skyldig paa Rigsdagen i Worms 1521.
Efter Orig.-Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No, 1312). Kvartark uden Underskrift eller Segl.
Ich Cunradt von Bewneburg zu .N. Bekenne hiemit fur menigklichen das mir Her Jorg von Minckwitz Ritter etc. die hundert gulden szo er mir. lauts der vorschreibung seiner hantschrift jn nastuorschienem xv c einvndzwentzist jar auff dazumallen gehalten Reichs tag [zu Wurmbs schuldig wurden [zuthun gewest. dancknemlichen. entricht vnd bezcalt haben, Dagegen sal auch die vorige [oberurtte sein schultbekentnus. hiemit. auffgehoben vncreftig tot vnd absein, alles treulichen vnd vngeuarlichen. Des zu vrkunth. mein angeborn petzschaft zu ende disser schrift wissentlichen auffgedruckt [Datum Geschehen. Sambstag nach dem Suntag [let Mitfasten. letare gnant. Anno domini xv c vnd jm fyrvndzwintzigsten.
Paul Schulte erkjender at have modtaget 119 Gylden af M. Lambret Anderssön, hvorefter han har noget over 5 Gylden tilgode.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 56. v).
Meister Lambret Anderssz. - Quitancier
Pouel Schulte
Jch Poueld Schulte bekenne mit myner eygen hantschrifft [353 aar1524] das ich endtpfangen hab von meister Lamprecht hundert vnd xiiij fl. 119. guld. vnd v fl. viij g. iij d. ist er noch schuldig gebleffuen 8 g. 3 d.
Mag. Johannes Rade, Borger i Grimma, erkjender, at han af den kgl. Secretair Lambert Anderssön paa Kong Christiern II.s Vegne har modtaget 11 Gylden, for hvad Kongen og Hr. Hans v. Schönberg have fortæret i hans Hus sidstleden 11 Novbr.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 56. v).
Meister Lambret Anderssz. – Quitancier
Johannes Rade
Jch Johannes Rade magister burger zu Grymme bekenne mit dieser meiner hantschrifft das mir der Erbar Lamprecht k : Ma ts : zu Dennemarcken Secretarius Eylff gulden Renisch auff .11. gulden. hewt datum von wegen des grosmechtigesten vnd durchlechtigisten hern kunnigks aus Dennemarcken der zerung szo seiner k : Ma ts : vnd her Hans von Schoneberg Martini negest vorgangen bey mir verzert haben, entricht vnd bezalt hat Geschen zu Grymme freytags nach Letare in der vasten Anno 1524
Jasper v. Sahodener erkjender Modtagelsen af 28 Gylden og 21/2 Groschen ved M. Lambert Anderssön.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 56. v).
Meister Lambret Anderssz. – Quitancier
Jasper von Sahodener
Jch Jasper von Sahodener bekenne dat ich entpfangen hebe von mester Lamprecht negenteyn gulden vnd ij. gr. vnd noch .28. guld. hebbe ich entpfangen negen gulden vnd #j grossen orkunde der warheit hebbe ich dit myt mener hant geschreffuen
[354 aar1524] 
Grev Johan Hannart underretter Dronning Elisabeth, Kong Christiern II.s Gemalinde, om at han ikke efter hendes Önske kan möde hende i Bamberg eller Koburg lige saa lidt som Erkehertug Ferdinand, da de begge ere forhindrede ved Forhandlingerne paa Rigsdagen; Erkehertugen vil derimod gjerne modtage hende og i saa Fald sende hende en Ledsager, men fraraader Kong Christiern selv at indfinde sig, da mange af hans Modstandere ere tilstede.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3731). Brevform; Helark med Spor af udvendig paatrykt Segl i rödt Vox. Egenhændigt. (Trykt i Allens Breve og Aktstykker I S. 170-71).
Madame si treshumblement que faire puis a vostre bonne grace me recommande
Madame. Jay receu vostre lettre par ce porteur. et par jcelle entendu que desirez que je me trouue deuers vous. a Bamperg ou a Coeberg. Surquoy madame vous plaise sauoir. que jeusse tresvouluntiers obey et satisfait a vostre desir. si je pouoie habandonner. ceste journee jmperiale Monseigneur vostre frere ma dit que pareillement jl fut vouluntiers alle vers vous. mais acause que sommes tous deux en besougne et traittie auec les estaz de lempire. pour y mettre vne fin et conclusion. ne luy est aussi bonnement possible dy aller. A ceste cause. jl a ce jourdhuy enuoye vng gentilhomme. vers vous pour vous en auertir, mais sil vous plaisoit venir jcy le veoir et madame sa compaigne, que tous deux vous feroient bon recueil honneur et bonne chiere, et seroit leur desir et jntencion, que si vous debuez venir, de le faire secretement sans bruyt, et en auertir affin quil enuoyast audeuant de vous pour vous acompagnier, Et est laduiz de mondict seigneur vostre frere : que le Roy vostre mary. ne doit jcy venir auec vous. acause quil y a jcy beacop de ses malveullans et contraires. et que luy pourroit aduenir quelque honte dont mondict seigneur auroit Regret Mais pour parler tant mieulx de voz affaires les Roy vous pourroit baillier et enouyer jcy auec vous. quelcun de ses conseilliers, et cela sambleroit le meilleur, et se parleroient et conduiroient voz affaires a moins de bruyt Madame jatendray sur ceste lettre vostre Responce, et aprez. je feray tout ce quil vous plaira me commander auec layde du createur auquel je prye madame vous donner tresbonne vye et longue Escript a Noremberg le xvij e Jour de mars.
Vostre treshumble et tresobeissant seruiteur. J. Hannarth [355 aar1524] 
A treshaulte tresexcellente et trespuissante princesse la Royne. de Denmarke de Norweghen et de Sweden etc.
Dr. Eytel Senft erkjender Modtagelsen af den oversendte Triplik i Kongens Sag den foregaaende Aften og beklager dens sildige Ankomst, men da Retsferier indtræde fra nu af indtil Mandag efter Paaskeugen, ville de Forandringer, Kongen endnu kunde önske at foretage, let kunne ske. Den pavelige Legat, Kardinal Laurentius Campegius, er 14 Marts kommen til Staden i Anledning af den nu paagaaende Rigsdag.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1212). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox.
Durchleuchtigster grosmechtiger konig gnedigster her E. konigklich wird seyen mein vnderthenig willig dinst alzeit beuor Gnedigster her. E ko. w. schreyben sampt den vberschickten triplice sein mir von gegenwurtigen potten xvij Martij spet geantwurt wordenn hab jnhalt derselben verlesen vnd nit ain klain befrembden vnd beschwerd empfangen das .e. k. w. so lang zeit mein Replice die ich gegen der widerthayll Exceptiones gemacht verhalten wordenn dardurch E ko. w. doch mein vleis gesehenn vnd die hern Consulentes so dis triplicas wider der beclagten duplicas mit gutem verstand vnd nit mit klainer arbait gemacht ains guten thayls enthept gewest weren wurden auch alspald dieselben vermerckt haben ob ich E. k. w. zw Nachteyll vnd schaden ichtzic bekant het wie gegenthayl vfgemutzt dauon. E. ko. w sorgnus wie sie schreybenn getragenn Gnedigster her Nach dem am freytag nach Judica also heut ferie jngehen das man bis vff montag nach quasj modo genitj kain gericht mer helt wurt jn der sach mussen dieselb zeit stilgestanden werdenn Mittler weyll mogen E. ko. wirde. nach besichtigung meiner Replication wes sie weitter zuthun vernemen mir hieher vertigenn lassenn sollen die triplice nach dem pestenn alsdan jnpracht werdenn Am Montag nach Judica ist ain Bebstlicher Legatus de Latere mit Namen Cardinalis Laurentius Campegius zw disem furgenomen Reichstag alhie jnkomen, sein also die Churfursten fursten vnd Stend wie sie hie versamlet gewest noch pey ainander wesz entlich beschlossen oder gehandeltt noch verporgenn, wolt [356 aar1524] E. ko. w. jch nebenn notdurfftiger Antwurt fur newe mehr nit pergen den jch mich jn vnderthenigkait beuelhen thue Datum Nurinbergk freytags nach Judica Anno 1524
E. K. W. vndertheniger Eytell Senfft Doctor
Dem Durchleutigsten Grosmechtigenn Furstn vnnd Hern Hern Cristiernn der Reiche Denmargk Schweden vnd Norwegen konig Hertzog zw. Schleswig Holstain Stormarn vnd Damarschn grauen zw Oldenburgk vnd Delmanharsth meinem gnedigstn Herren.
1524.
Dronning Elisabeth beretter sin Gemal Kong Christiern II sin Ankomst til Bamberg den foregaaende Dag, hvor Biskoppen har modtaget hende vel, men mener at have været udsat for Efterstæbelser underveis. Hun har modtaget et skriftligt Leide af Markgreve Casimir (af Brandenburg) og en Kvittering fra Biskoppen af Ratzeburg samt beder Kongen tage Vare paa hendes Hund.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3632). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox. Egenhændigt. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 171-72).
Myn ydmygelygh kerelygh helssen ether nade al tyd tyl foren screued med wor here Myn aler kereste here werdes ether nade ad wyde det jegh [koyn koym ygore wel frem [och dogh der war nogen ryter der hoys po wore wongene och hade gerne laut dem ner dogh deyn tyd dy fornam ad [det der war dy med dy bøser da ture dy yke kome frem och [stral strax som wy koym ouer wayned tyl bespens leyde da loud hayn anamed os med xxx heste och ware hans rod begerendes af megh ad jegh wele lege po hans gore och lader hayn hoyle megh med alt [hans met folk her y bye po hans koste des lygeste fek jegh leyde screftlygh af marchgreue Kasmyres aler kereste here seynder jegh ether nade yet bref som jegh hauer screued ether nade søster tyl beder jegh ether nade ganske gerne det ether nade wel seynde hyne myn aler kereste here beder jegh ether nade ether nade wel yngen tuyuel sete tyl megh jegh wel gøre y deyne sage alt det [357 aar1524] megh er mouelycht adgøre wed jegh yke aynder po deyne tyd ad scryue ether nade jegh befaler ether nade deyn alsom mektegeste gud screu(e)d y Pombergh palme søndagh aler kereste here beder jegh ether nade det ether nade wel lade for ware myn huyn och ether nade wel behoylen hus ether nade Aler kereste here [seyndes seynder jegh ether nade kuytans af bespen af Rastborgh tøkes megh, ad hon er yke ret screued wel ether nade lade lesen for ether nade er det so ad hon er yke efter ether nades wele da kayn ether nade wel formerke af deyne bref som jegh seynder ether nade wad ether nade søster och hertygh Alebret wel gøre och kayn ether nade scryue ether nade søster [ty(l) ether nades wele
Ether nades høstru Elysabet
Høghboren fø(r)ste konge Crystyern myn kereste nadege here ydmygelygh tyl screued
Hr. Georg v. Minckwitz oversender Kongen det Svar, Dronning Elisabeth samme Dag har modtaget paa den for Erkehertug Ferdinand den foregaaende Dag fremförte Forestilling; Hr. Johan Hannart kan ikke være i Hamburg 10. April, hvorfor Erkehertugen forelöbig har sendt Grev Ulrik v. Helffen-stein derhen; Dronningen har talt alene med Erkehertugen og med Höimesteren af Preussen, der har gjort sine Pengefordringer gjældende; den fölgende Dag vil hun gaa til Skrifte og modtage Sakramentet.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1064). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Durchlauchtigister Grosmechtigister koenigk Euern konigklichen wyrden seyntt meynne vnderthenige gantz wyllige vnd gehorsam dynste mitt vleys zuuor bereytt Genedigister Her, vnnd geb Euer konigkliche wyrde vnderthenigklich zw erkennen das Euer kon: w: bevelch szo offenttlich hatt vor denn rethen szollen ertzeltt werden Euer kon: w gemahell meyn gnedigiste fraw gestern dynstags durch mich haben lassen werben jn gegenwertikeytt jrer konnigklichen durchlauchtikeytt, als jst jrn kon: durchleuchtikeytt dyssen morgen von furstlicher durchlauchtikeytt beylygende anttwortt eygenner perschon vbergeben Hern Johan Hannartt hatt dytzsmals auch alleyn bey der k#oenigyn nicht besonders von key: r M t wegen angetzeygett dan [358 aar1524] was dyssen tagks, e key: e Ma t: vorordentt haben anlangett, vnd gantz troestlich zw Euer kon: w: Sachen geredett, mitt erbyten was an jm jst gern jn allem das beste zu thun aber er sagett jm seyn nicht m#ogelich auff dem x tagk Aprilis gegen Hamborgk zw kommen, der Ertzshertzogk hatt aber Graff Vlrich von Helffensteyn gestern hy abgefertigett mitt bevelch auff dem tagk zw Hamborgk zw seyn das wydderpartt auff zw halden dan Hannartt vffs erste so es geseynn magk hynnach reysen wyll Gestern jst dy anttwortt von Rom kommen wy euer kon: w: hy bey vornemen werden, jch vorsehe mich aber der Cardinal werde eynen an seyn statt vorordnen Ertzshertzogk Ferdinandus jst dyssen morgen alleyn bey der koenigyn meynner gnedigisten frawen gewest do hab jch abermall Euer kon: w: bevelch angetzeygett szo seyn f. d. nach essen jn eyn kloster gerytten vnd sych erbotten vff nechsten Sonabentt doraus zwkommen vnd der konnygyn vff alle sachen grunttlich vnd freunttlich zw anttwortten mitt dem an zeygen das jch hoff alle sachen werden mitt gotts hulff gutt werden Dyssen abent#t seyntt meynner gnedigisten frawen vnd mir von Euer kon: wyrden schreyben zw kommen dem selben wyll jch wils gott fleyssigk nach volgen, szo sagett electus er habe dy ij c fl. der Fugger dynner zw Gentt jn bey seyn des Cantzslers geanttwortt vnd er wyll sych er konden wy sychs do mit heldett, Gegen Euern kon: wyrden bedangk jch mich hoch(s)tes vleys des genedigen bevelchs szo Euer kon: w: meynner gnedigisten frawn zw geschryben vnd wyll sulchs jr konnigklich durchlauchtikeitt verner berichten Der hohemeyster hatt dyssen abentt meyne gnedigiste fraw perschonlich ersucht mitt vyll freunttlichem erbythen aber zw letzs geltt zw haben beschlossen mitt anzceyge euer konnigklich wyrde solden zw Koborgk seyner gnaden Secretario gesagett haben seyn gnade wurde bey der konigyn allen bescheytt fynden, es hatt sych aber jre kon: durchlauchtikeytt keyns bevelchs jn dysser Sachen wyssen zw erynnern Wan dy geleytts bryffe gefertigett seyn wollen meynne gnedigiste fraw dy E: kon: w: neben vernnerm bericht zw schreyben Wan jch erwartten sall bys Hannartt nach dem tage reyszett szo furcht jch [es jch musse nach woll xiiij tage alhy seyn wollen aber Euer kon: w. mich eher haben szo las michs Euer kon: w: wyssen [359 aar1524] Meynne gnedigiste fraw hatt morgen den prediger zw Santt Lorentzen bestaltt dem zw beychten vnd das heylige Sacramentte [von jme zw enttphahen gott vorley jr vnd vns allen seyne gnade Do mitt bevelch jch mich Euer kon: wyrden jn aller vnderthenikeytt Datum meyn hantt jn Eyll zw Nornbergk mittwoch nach palmarum anno dominj xv c xxiiij
E K W vnderthenigester Georg von Mingkwitz rytter etc.
Dronning Elisabeth beretter sin Gemal Kong Christiern II om sine Forhandlinger med Erkehertug Ferdinand og Johan Hannart, der begge have lovet godt; yderligere Brev og Besked vil hun sende, saasnart hun selv bekommer samme; Höimesteren kræver Afgjörelse og udtaler sig truende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3634). Brevform, Halvark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox. Helt egenhændigt. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 178).
Myn ydmygelygh kerelygh helssen ether nade ayltyd tyl foren screued med wor here myn aler kereste here werdes ether nade ad wydet jegh hauer gyue dy artikel [tyl som ether nade hauer gyue megh po screft myn brude tyl keyne po welque artykel som jegh hauer lade gyue ha(m) tyl keynde for hans rod da hauer hayn gyue megh screftelygh soyr welque jegh sender ether nade. om dy aynder artykel hauer hayn tage dem y berod yn tyl løerdagh dy hayn er draued y ett kloster och wel kome same dagh hyd tyl bage ygen dogh hauer hayn loued megh ad hayn wel gøre ayl hans flyd tyl ad det skal skye det ayller første jegh fanger soyr skal jegh strax gyue ether nade det tyl keyne jegh hauer och taled med Hanart och hayn hauer loued megh ad hayn wel gøre aylt hans flyd och al det jegh begere af ham och hauer hayn rodet megh det jegh blyuer tyl deyn dagh och mente hayn ad det kuynde were møged got myn aler kereste here [maynte hayn ad det kuynde gør jegh skuyle skryue ether nade myer tyl det jegh hauer fo(r)nomed dy jegh fornømer wel ad Hanart truer megh wel dogh tør jegh det yke gøre før jegh [360 aar1524] seynder ether nade yet west bud welked jegh wel seynde ether nade med deyn leyde och dy ander breff strax som dy ere rede och har hofmester [screue taled megh tyl po ether nades wege wed jegh yke wad jegh skal soyre ham och hauer han saut ad der som edher nade yke gyuer megh [noge *yke befalynk po hans sage da wel hayn lyede ether nade op och er hayn treynt tyl ad gøre det som hayn wyle nødygh gøre jegh wel scryue ether nade ayl erynde tyl med Greger ether nades bud her med ether nade deyn al som mektegeste gud befalendes screued y Norenbergh [ser chertorsdagh
ether nades høstru Elysabet
Høgboren første konge Crestyern myn kereste nadege here ydmygelygh tyl screued
Hr. Georg v. Minckwitz melder Kong Christiern II, at hans Dronning samme Dag er kommen til Bamberg, hvor Biskoppen har modtaget hende vel; Wilhelm Bössemester har bragt Leidebrev fra Markgreve Casimir af Brandenburg, og et fra Dr. Eytel Senft indlöbet Svar vedlægges.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1065). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Durchlauchtigister Groszmechtigister koenigk, Euern koenigklichen wyrden szeyntt meyne vnderthenige gantz wyllige vnd gehorsame dynste mitt vleys zuuor bereytt Genedigister Herre, Euer gnaden geb ich vnderthenigklich zwerkennen das dy koenigyn meyn gnedigiste fraw heutt dato zcwysschen dreyen vnd vyern des abends an her komen seyntt vnd dy andern wagen vmb dy vj vhr gottlobe gelugklich vnd woll, es hatt der bysschoff von Bambergk meyne gnedigisten fraw mitt dreyssigk gerusten pherden an nemen lassen vnd jr kon: durchlauchtikeytt jn eynn besondere behauszunge gelosyrtt vnd dyssen abentt gutt auszrychtunge thun lassen mitt vyll erbythungk Szo jst Wylhellm buxmeyster mitt schryfftlichcm geleytte von Marggraff Casmir auch an her kommen vnd schreybtt der marggraff dor bey das leben geleytt stattlich zw vorordnen etc. Doctor Eyttell Senff gybtt Euer konigklichen wyrden auch anttwortt dy jch Euer kon: w: hy bey sende [361 aar1524] Vnnd was sych verner zw tregett sall Euer kon: wyrde vnvorhalden bleyben do mitt bevelch jch Euer kon: wyrde jn dy gnade des h/o+e/chsten gotts Datum jn eyll zw Bambergk am tage anuncciacionis Marie virginis Anno dominj xv c xxiiij
Euer kon: wyrden vndertenigister Georg von Mingkwitz rytter etc.
Dem durchlauchtigisten Groszmechtigisten furstenn vnnd Hern Hern Cristiern zw Denmargkenn Schweden vnd Norwegen etc. koenigk Hertzogk zw Schlesewygk Holsteyn etc. meynnem gnedigisten Herren
1524.
Peter Hals beklager, at han ikke efter Önske kan sende M. Lambert Anderssön i Wittenberg mere end 38 Gylden, hvoraf noget afgaar til Budet, der har ventet længe; Hans Kuper og Hans Michelssön have formentlig skrevet mere, navnlig angaaende Kjöbenhavns Overgivelse, der er usikker.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 425). Halvark, udvend. forseglet med Ringsignet (Bomærke). (Jfr. Dipl. Norv. X No. 405).
1523
Mynen dyens toe allen tyden Eersamen Lumbert Andre jw ghesoenthyet vnde volfaert hoer jc alty gherne des ons god vyl ghoennen amen etc. foerder mer en sal jw dat nyet freem ghesen dat vy den boeden hyer soe langhe gheholden hebben want my seede hyer dat Coppenhaghen op ghefen vast al soe ees hyer ander tydynghe coemen dat nyet an ees als Hans Coeper jw vel scryeft wye allen dynck gheleghen ees foerder mer en konde jc jw soe vele ghelst nyet senden als jc ghe dach hadde alsoe de jc jw een stoeke ghoels fan 15 ghoelden vnde seende jw by dessen boede 24 ghoelden ees toe hoepe 38 ghoelden daer hebbe jc den boede af ghedaen 3 oert ghoels dat een oert foer dat he hyer soe langhe gheleghen heft vnde den halfen ghoelden moe dey hem coerten soe ghy vyelt vnde al soe en vyl jc nyet mer oentfanghen dan 38 ghoelden vnde jc vyl de hantschryft by Hendryck fan Leet laten soender lyns en vete jc jw nyet toe scryfen Hans Coeper heft jw vel vnde Hans Mechlesen alle besceet ghescrefen [362 aar1524] jc haepe vy vyllen jn een koert beter tydynghe hoeren vyll god dem jc jw bevele gheskrefen toer Veesmer op Maryen dach etc.
Peter Hals
Dem Eersamen mester Lambert Andree toe Vyttenboerch ffr. g.
1523
Mag. Johan Rade, Borger i Grimma, underretter Kong Christiern II om, at intet Brev til ham hidtil er indlöbet, men saasnart noget kommer, skal det blive ham tilsendt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1143). Brevform; Halvark med Spor af udvendig paatrykt Ringsignet i grönt Vox.
Durchleuchtigister Grosmechtigister Herr Konnig Ewer Konnigklichenn. Maiestat. Mein vntterthanigg gehorsame diennst. allezeyt zuuorann berait. Gnedigister vnnd gnediger Herr Konnigg auf Ewer konnigklichenn Maiestat schreybenn geb ewer konnigklichenn Maiestat ich in aller vntterthanickayt zuerckennenn dass ich bisher gar kain Brieff ewer konnigklichen Maiestat. zustenndigg, enntpfanngen hab, So mir aber Brieff an ewer konnigklichen Maiestat zukommen Will ich die selben. Ewer chonigklichen. Maiestat vnuerhalden vonn stundan zuschickenn. Wumit Ewer konnigklichenn. Maiestat ich zu diennst vnnd zuwillenn sein sall, Will ich alle Zeyt noch meynem armen vermogen. willig vnnd gehorsamlichen gernne thun Geben zu Grymme Sonnabindt am heyligen Osterabind. Anno domini 1524:
Ewer Konnigklichen Maiestat vntterthanniger diner vnd Wirt Johann Rade Mgr. Burger zu Grymme
Dem durchleuchtigisten. Groszmechtigisten Herren Herren. Cristiern Konnigg zu Dennmarckh. Schwedn. Norwegen Hertzogg zu Holsteyn etc. meinem gnedigisten. vnd gnedigen Herren.
1524.
[363 aar1524] 
Hans Michelssön tilskriver Kong Christiern II angaaende M. Lukas (Kranachs) Arbeide, om Skriftet mod Kongen, Pengesager, Dr. Martin Luther, Hr. Severin Norby, Stemningen i Danmark m. m.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1042). Brevform; Helark, udvendig forseglet med et Gemmeaftryk. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv, II. S. 699-705).
[Høgborne] første naduge herre Nade oc frijd aff gud fader vor [herre Jesu] Christo Vonsker jeg Hans Mickelssen K M t min naduge herre, med ald [myn vnderdanige plictuge troo thieneste Alder keriste naduge herre Jeg haffuer bestyret ethers nades skriuelsse hoss mester Lucas, oc vill hand thet berede effther tiid oc stunde thet snareste hand kand effther ethers nades skriuelsse buddet kom hiid icke førre posske affthen effthermiddagen Jtem bogen eders nad e sender hiid viid ieg icke huo hende køpt haffuer, elder aff huem, thii here ere mange som bøger haffue falle mester Jens mener at Christiern Vinther køpten, thend som køpt haffuer, viidt aff huem køpt er, oc kand thet best vdrette thet forstaar jeg ther som [then køpt er, haffuer varit tuende trucke aff samme materia oc hand haffuer ther aff taged ith vreth sexterne thii kand ieg icke gøre ther til vden ieg viste aff huem sodant køpt vore men thend som køpt haffuer bestyrer best Jtem keriste naduge herre, sende iegh ethers nade iii/-j/ C gilden met ethers nades dreng Jørgen, som doctor Karstanus førde mede sigh ther aff fick ieg Jørgen iiij gilden til thering at betale, vongleige, kost oc thering, for samme doctorem Carstanum, ther aff maa E n lade tage Regenskab aff hannom huorledes thee iiij gilden vdgiffne ere Jtem thet snareste jeg fonger tijdinge om thend anden del som igen stander aff betallingen fore thet ene stycke guld, vill jeg strax gøre ethers nad e ther om aduordt Jtem som E: n: befal mig at talle met doctorem Martinum vti thend Reysse oc erende som ethers nade vel viid, met hannom oc flere etc. thaa maa ethers nade viide jeg ther om trøster [vel at bekomme E nades villiie i alle mad e, thii here er kommen en Tysk mestere, som haffuer standet vti Køpnehaffn etc. Hand kundgører ethers K. M ts naffn Ere och Røchte saa stordt oc erligt ath jeg ville bekomme ethers nade til gode thenne helle vniuersitet [364 aar1524] Jtem fore nye tydinge maa E n vide fore [wisse tidinge at thee Da[nske]re, vore rede mede en hel flode skyb [som ville somme vare vtii Holland Seeland, och somme i Engeland oc Skotland mede theres vare oc køpmanskab Oc haffuer løcken variid her Søffrin Norby saa blyd athand mede syne vdliggere kom ebland samme flode emellom Resserhøffuid oc Borendeholm och skylde thend Dansske flode, saa thee toge flucthen fore hans vdliggere oc haffuer taget thennom aff, thee meste oc fleste skib thee kunde bemande oc bestyre, ther er ith hylende och Rob paa hannom i alle søstedere, thee robe alle orlog och ville til hannom oc forderffue, Men thee dryste møged paa theres veldige macht och thee vide icke ellder betencke, om gud haffuer fonggett hannom swøben vti handen at straffe thennom meth til en tiid, ath thee kunde bekende thennom selffue oc robe hielp oc friid aff gud Jtem och for viisse tidinge Eyller Bryss[kes søn(?) haffde vdgiord] en borgere her aff [Berlin [Vittenberg til syn fader om penninge, [oc kom] samme bud igen nw torsdages, giffuer samme bud klarligen til kende huorledes hertogen boger oc viil haffue skaat aff [Ridderskabet i Jutland, oc almughen sige plat ney fore skatten, och sige at Danmarckes Raad haffue sagth thennom fryge fore ald skath oc alld besuaring ther mede haffue thee draget thennom til at samtøcke theres Konge mede thennom och haffue ther offuer giffued iij skatte vd then xij penning aff theres godz, ther fore haffuer hertugen thet [nu saa beskicked och budet at huer Riddermans mand effther som hand haffuer godz elder forleningh aff Kronen skulle ther effter komme hannom til hielp, och skatte selffue bønderne [ther thil Hand viil icke haffue at gøre mede bønderne, thette haffuer almugen forstandet, oc er ther om stoor oprore ebland almugen kommen sammeledes boger hand at Riidderskabet skulle holle Tysske Reyssenere och Knechte, saa at ebland thet fattige Ridderskab och almugen, er møgen oprore, soo thee robe obenbare thee ville haffue theres gamble Konge ighen, oc beklage thennom at thee haffue giffued hannom i thette ene aer trenne skatther, Huilcke som drage mere til summa end alle thee skatte E K M t haffuer fonget aff thennom etc. Jtem Eyler Bryske skall giffue hannom ij M gildhen och er tock skyld viid Lwndesness, som her Prebern haffuer anammet, thet gonger saa vel til, thet gode the haffde met ethers nade kunde thee icke bekende, før nw thee ere vti angeste och drøffuelse, thii huert land haffuer [365 aar1524] nw serdeles mange konger som thennom plager och slyde thet bekende thee nu i pinen, thet som thee til forne icke achtede vti gleden Jtem jeghaffuer forscreffuid til Lybsk om thet fad met godz ethers nad e scriffuer mig om oc vil bestyret effther ether nades scriffuelse narsom jeg fanger thet Jtem kereste naduge herre giffuer ieg E n til kende huorledes Martinus palmedag skeertorsdag longefredag oc posske dag haffuer i sin predicken bedet almugen at bede gud i hemmelen om syn nade, at alle herrer och førster som haffue suorit thennom sammen emod thet hellige euangelium, at gud for syn nade, oplyuser theres hiertte met syn nad e til en sand christelig bekendelse, Oc haffuer ieg spurdt i dag for onde thidinge, at doctor Martinus skall burt och maa icke lengger predicke here gudz ord, Huor ther om er sanddest vil ieg thet i morgen forfare [paa aff hannom selff, men ieg forstor klarligen paa hans predicken, i tesse dage ath ther er noget om, thii hand førde vor herres ord merckeligen vd som preste thienerne lette effter hannom vti yrttegarden, thaa hand spurde thennom huem søge i, the suarde Jesum Nazarenum, hand suarede jeg er thend, oc bad fore sine discipule at the skulle gaa etc. saa skulle alle gode predickere bekende gudz ord til døden, oc icke forføre nogen til døden mede thennom, vden noger som haffuer naden aff gud oc bogerer thet selff etc. vore møget got E n lode handle mede Kørførsten her om at bleffue holden E nad e til gode paa en lønlig sted etc. [Jtem her kom] i vgen en studentte fran Norrenberg som h[er vi]ll studere Hand siger at thee Norrenbergere [tage] Knechte til thennom, nu thee formercke at forsterne ville vare emod euangelium gud for syn nade oplyuse alle forblindede mennesske, som vandre i mørcket aff theres vanuittighet, nu thet saa viil begyndes thaa er sommeryn ner och vynstocken vil giffue her effter hundritfaldt mere grene och frucht aff sig end som her til gyort er, oc mange skulle støde thennom paa thend hiørne sten, E K M ts stadt ere oc mectughet mede syel oc lyff befaler jeg i gudz hender screffuet vti Vittenberg anden posske dag Anno domini Mdxxiiij
E N villige tro thienere Hans Mickelssen [366 aar1524] 
Tiil K M t aff Danmarck Syn naduge herre
1524 - 1524
Dronning Elisabeth beretter sin Gemal Kong Christiern II sine Samtaler med Broderen Erkehertug Ferdinand angaaende deres Sön Hertug Hans og med Johan Hannart angaaende Keiserens Hensigter; saavel Hannart som Erkehertugen ere meget vrede over hendes og Kongens Forhold til Luther og hans Lære, hvilket de mene vil beröve dem Udsigten til Restitution; Höimesteren af Preussen har atter forlangt Betaling eller at faa Kongens Opholdssted at vide, hvilket Dronningen ikke har röbet, men raader Kongen at holde sig skjult.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 3635). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox. Helt egenhændigt. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 179-81).
Myn ydmygelygh kerelygh helssen ether nade altyd tyl foren screued med wor here myn aler kereste here [wes werdes ether nade ad wyde det jegh yke hauer eynnu fanged soyr af myn bruder och hauer hayn loued megh ydagh soyr och hauer hayn gyued megh soyr po det som ether nade begerde det hayn wyle haue wor søn da hau(e)r hayn soyrt megh ad hayn wyle gerne ad hayn haudet men hayn frykter segh ad hayn skuyle for tørne myn far søster och hon mote forkere ham for myn bruder keyseer och var det yke da wyle hayn wel begere och syger hayn ad der som wy tager ham frag hyne ad [hayn hon mote blyue os wered och weyne os møged ont for myn bruder dogh hauer hayn yke slage det af myn aler kereste here hauer jegh fanged ether nades bref med dette same bud wel jegh gerne skyke megh derefter aler kereste here hauer jegh taled med Hanart hauer hayn gyue megh tyl keyne ad hayn hauer befalynk [af ad tale med ether nade om Sybryt och aynder flyere welked hayn [yke hauer gyue megh tyl keyne och mente hayn ad hayn wyle so hayndel ad dy wyle gyue ether nade tre regente yen po myn bruders wege yen po dy Tyske første wege och deyn trede po dy Danske wege der tyl hauer jegh [hauer soyrt ad [det jegh yke kuynde [wel det lyde dy det war ether [nade megh och wore børne yen stur skam och yngensluynde lydelygh da hauer hayn loued megh ad det yke skal skye men jegh [begere dete jegh yke wel haue det och med ander or som wy hauer haft [367 aar1524] tylhobe som skuyle wer for lankt ad scryue och wel jegh self syge ether nade och yder myere som jegh wel fange ad wyde af ham om det er muelycht ad gøre men hayn er bleued sogreselycht wered po megh for jegh hauer haft deyn predyke af byen och desgelygeste haue dy goyrt myn bruder half wered po megh for och hauer Hanart saut ad der som hayn weste det jegh wyle hoyle [med deyn st po hans or da wyle hayn yke hay(n)del y vor sage och weste hayn ad hayn aler skuyle were y myn bruders tyenste och hauer myn bruder tale megh tyl om det ether nade hauer wered hus Luter och saude hayn megh ad hayn wyle gyue c m gylden och ether nade hade det yke [saut goyrt dogh hauer jegh gyue ham tyl børlych soyr der po som jegh wel wel self syge ether nade ner gud wel jegh komer ether nade tylords myn aler kereste here stode møged efter wor forderwelse och ad wy aler skuyle kome y vor ryge ygen dogh hobes megh med gus hyelp ade dy skuyle yke haue des makt hauer jegh yke eynnu taled med myn bruderes høstru dy hon gør segh so fremed ymud megh ad jegh yke wed wad hon hauer y synde [och om heyler om hon yke tør for hynes hofmestryne dogh hobes megh ad jegh med gus hyelpe wel wel werue ale wore erynde aler kereste here wel jegh scryue ether nade tyl det alyr første jegh fanger soyr fra myn bruder om ayle wor erynde och gyuer jegh ether nade tylkeyne det hofmester af Pryse hauer hat bud tyl megh ydagh om dy peynyge och begerde hayn ad der som jegh weste ham y(n)gen soyr ad jegh wyle syge ham war hayn skuyle west fynde ether nade da wyle hayn wfortøuendes søge ether nade welked jegh yke hauer saut ham der for tøkes megh ad der som hayn wel søge ether nade ad det war got ad ether nade yke lade fynde segh so snart her med ether nade gud al som mektegeste befalendes screued y Norenberch deyn tysdagh y poske helygh dage
Ether nades høstru Elysabet
Høgboren føste konge Krestyern myn aler kereste nadege here ydmygelygh tyl screued
[368 aar1524] 
En Fremstilling af Forholdene ved Johannes Wezes Valg til Erkebiskop i Lund og den til Fordel for Kardinal de Cesis givne pavelige Reservation, der har medfört Johan Wezes Fængsling i Rom, da han som Kong Christiern II.s og Dronning Elisabeths Gesandt kom til Kurien. Da hans Valgs Stadfæstelse er af stor Vigtighed for Kongeparrets Gjenindsættelse i deres Riger, beder Dronningen sin Broder Erkehertug Ferdinand af Österrige at virke herfor hos Paven, Kardinal Campegius m. fl.
Efter samtid. Afskr. (m. Joh. Wezes Haand) i det svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4268). Helark, der synes at have ligget i et Brev. Trykt i Allens Breve og Aktst. I. S. 188-93).
Metropolitana Ecclesia Lundensis in Regno Dati/, e/, vacauit in partibus per obitum quondam D: Birgeri Archiepiscopi: felicis recordationis Leo papa x mus, eandem ecclesiam sic vacantem in scrinio pectoris sui reseruauit, in fauorem Reuerendissimi D: Pauli Cardinalis de Cesis: Nichilominus tamen Serenissimus D: Christiernus Danorum etc. Rex, prelibatum dominum Leonem papam, ut eius tunc Secretarium Theodericum Slacheck, dicte Ecclesi/, e preficeret, literis suis rogatum habuit, Tunc dictus d: Paulus Cardinalis considerans prefatum D: Leonem papam, precibus Regie Celsitudinis annuere volentem, cum quodam Joanne Slacheck ipsius D: Theodericj Nepote concordiam iniuit sub spe tamen ratihabitionis ipsius D: Theodericj, videlicet: Quod Cardinalis cederet jus suum in fauorem ipsius Theodericj, et Theodericus solueret eidem domino Cardinali summam trium milium ducatorum aurj in auro pro jure suo seu verius (cum colore) pro fructibus Cardinali ut pretendebat sibi debitis Joannes Slacheck ad quem vnacum domino Joanne Jngenwinckel negotium expeditionis confirmationis in fauorem Theodericj per prefatum Sere mum D: Regem directum fuit: ex erario ipsius Regis, etiam citra sue celsitudinis consensum, summam prefatam videlicet, 3000 ducatorum Cardinali persoluit et sic Cardinalis cessit Theoderico simpliciter Nichilominus in Consistorio secreto, Cardinalis obtinuit sibi regressum per cessum vel decessnm ipsius Theodericj Sere mis D: Rege neque Regina nec minus Theoderico neque Capitulo Lundensi requisitis neque consentientibus aliquid tale scientibus Et quin huiusmodi reseruationes et Cathedralium et Metropolitanarum Ecclesiarum istis in partibus constitutarum et regressus ad illas nullo vmquam tempore admissi ymmo nec auditj fuerunt quinymo pactis et concordatis ac priuilegijs inter sedem apostolicam [369 aar1524] et Nationem Germanie ac Danie Reges et regnum omnino sint contrarij, juxta que Canonicj et Capitula singularum Ecclesiarum ab jmmemorabili tempore citra fuerunt in libera Archiepiscopos et Episcopos eligendi possessione, preter id quod reseruationes et regressus apostolicj ullo vmquam tempore admitterentur Theodericus prefatus, concordiam prenarratam nec ratam nec gratam habens, paulo postquam possessionem eiusdem Lundensis Ecclesie adeptus esset, diem vite sue clausit extremum Post cuius obitum Decanus Archidiaconus Canonicj et Capitulum ecclesie Lundensis, ad preces Sere morum Christierni Regis ac Elizabet Regine Dati/, e/ etc. capitulariter congregatj, et nemine discrepante, iuxta inuiolabilem obseruantiam et consuetudinem, elegerunt, seu verius postularunt Reuerendum d: Joannem Weze Sancte apostolice Sedis Prothonotarium, in eorum Archiepiscopum Qui per eosdem Decanum Canonicos et Capitulum honorifice intronisatus fuit et possessionem dicte ecclesie ad annum et ultra pacifice et quiete absque contradictione cuiuscumque continuauit Posteaquam Sere mus Rex Dati/, e/ jnimicorum jnsidiis intantum obruebatur, Amicos in persona hac in re consulere volens, quorum suppetijs inimicorum ferocitatem compescere posset, ut sibi ipsi, jllustrissimeque principi sue Sere: tis coniugi et nobilissimis prolibus bene consultum videretur, Aliquot ex secretioribus e Regno, inter quos prenominatum dominum Electum tamquam fidissimum euocauit. Quem et Romam ad felicis recordationis Adrianum pontificem maximum in pregnantibus Regni sui negotijs suum destinauit Nunctium et Oratorem, cui et commiserat ecclesie Lundensis per canonicam sibi factam Electionem, a sede apostolica jmpetrare confirmationem Quiquidem Joannes Electus et prefatj Sere mi Regis Orator cum vrbem Romam intraret nichil penitus sciens de pretenso regressu seu jure Cardinalis predictj, Adrianum papam prefatum (qui similes reseruationes et regressus citra patronorum consensum reuocans, irritasque judicauit) lecto egritudinis pre grauissima infirmitate recumbentem reperit Et cum spes vite illius amplius non esset ecce dictus Reurendissimus d: Cardinalis de Cesis nullum habens respectum ad Sere mos Cristiernum Regem et Elizabeth Datie etc. Reginam, illo pretextu quem pretendebat (licet jniuste) sibi deberj fructus ecclesie Lundensis a die obitus ipsius Theodericj, fecit eundem Joannem Electum et Oratorem per birros et milites justitie per plateas publice et ignominiose ducj et carceribus manciparj, [370 aar1524] pro summa quatuor millium ducatorum loco fructuum, jn ipsorum Regis et Regine maximam ignominiam inestimabile scandalum, jacturam et grauamen Jn quibus carceribus jdem Joannes Electus, detentus fuit, donec daret cautionem de stando juri ac representando se totiens quotiens etc. et ab vrbe non recedendo ad certum tunc expressum tempus Quamuis idem d. Joannes Electus et Orator, prius, et in hunc usque diem, per eundem Cardinalem seu ad eius jnstantiam numquam citatus aut vocatus fuit ad juditium pro dictis fructibus, neque pro dicta ecclesia Lundensi nec etiam pretensus regressus sibi intimatus fuit neque est de presentj Jgitur pretensus ille regressus nulla justitia validatur et si aliquis regressus talis vmquam concessus fuerit, ille preter consensum Regie et Reginalis Celsitudinum ac dictj quondam Theodericj et Capituli Lundensis et eis omnino inscijs et illum ignorantibus emanauit Jtaque de dolo et fraude prefatj Cardinalis liquido constare possit Cum igitur fraus et dolus neminj suffragarj debeant, et in dicto negotio confirmationis electionis Joannis Electj prefatj non solum agitur de ipsius Joannis, sed Cesa: Maiestatis ac omnium Regnorum Germanie, et presertim Sere morum Dati/, e/ etc. Regis et Regine interesse maximo et preiuditio ac Ecclesiarum et animarum salute, jgitur omnino expedit ut dictus pretensus, jniustus, inauditus, et insolitus regressus reijtiatur Eapropter Serenitatj vestre supplicat Sere ma Domina Elizabeth Regina vestre Serenitatis Charissima soror, dignetur negotium istud Sanctissimo Domino nostro pape commendare, ac per Cesa: Ma: tem et eius Oratorem in vrbe taliter recommendarj facere, ut dictus Joannes Electus, in Lundensem Archiepiscopum confirmetur, et in prouintia Scani/, e/ (que vicina est Suecis Regie et Reginalis Celsitudinum rebellibus) Presul fidelis qui earum partium sit integerrimus, constituatur Ex hoc profecto Serenitas vestra eternum premium apud altissimum deum reportatura, ac rem totj nationi Germanie necessariam et prefatis Sere mis Regi et Regine eornmque Regno commodam et per eos pro viribus promerendam est operatura
Velit jnsuper Serenitas vestra cum Reuerendissimo in Christo patre et domino D. Laurentio Cardinalj Campegio de Latere Legato etc. tractare, quod sua Reuerendissima Paternitas ad preces vestre Serenitatis ob honorem Cesa: Ma tis: Regisque et Regine Dati/, e/, ac Germanie Nationis commodum, etiam propter scandala que in eadem Natione ex tam [371 aar1524] inaudito pretenso regressu orirj possunt, Sanctissimum D: nostrum papam plenius jnformare velit, vt Joannes Electus, a Sancta Sede Apostolica obtineat confirmationem
Erkehertug Ferdinand tilskriver sin Sollicitator ved Pavestolen, Peter de Salamanca, om at bestræbe sig for, efter hans Sösters, Dronning Elisabeths Begjæring, at erholde Pavens Confirmation paa Johannes Wezes Valg til Erkebiskop af Lund, idet denne, skjönt Kong Christiern II.s Sendebud til Pave Hadrian, ved Cardinal de Cesis Indflydelse en Tidlang er holdt fængslet paa Grund af Pengefordringer, hidrörende fra en Reservation af Erkesædet fra Pavestolens Side, der har været ubekjendt og er meget ilde seet i Landet selv.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 894 a). Halvark uden Segl.
Reuerendo D: Petro de Salamanca: Serenissimj Principis Domini Ferdinandj etc. apud Sedem Apostolicam Sollicitatorj Ferdinandus etc.
Honorabilis deuote dilecte. jnter cetera Serenissima Soror nostra charissima, domina Jsabella Regina Dati/, e/ nobis exposuit, quam molesto animo Serenissimus Rex Datie Conthoralis suus, Dominus et sororius noster charissimus acceperit, quod cum vacante Metropolitana Ecclesia Lundensi in Regno suo Dati#e per Decanum: Archidiaconum: Canonicos et Capitulum Ecclesie Lundensis: ad preces et intercessionem Serenitatum suarum Reuerendus dominus Joannes Wetze ad eandem Ecclesiam et in eorum Archiepiscopum vnanimis suffragijs postulatus, subsequente intronisatione, pacificaque ad annj spatium absque omnj contradictione et impedimento, possessione, jussu prefatj Serenissimj Conthoralis sui, ac in arduis suis Regnique negotijs. ad felicis recordationis Adrianum pontificem maximum Orator destinatus ad istam almam urbem venisset, ad instantiam Reuerendissimj Cardinalis de Cesis, nullo habito respectu ad Regem maritum suum atque ipsam, contra jus gentium, quod sacrosanctam Legatis atque Nunctijs Regum emunitatem constituit, per publicas plateas a militibus justitie ductus, in Carcerem coniectus fuerit. pretextu regressus ad dictam Ecclesiam, de quo ipsi postulato nichil prorsus antea constiterat, neque eius rei causa umquam in jus vocatus, Etiamsi Cardinalis ille preter pectorale [372 aar1524] jus ad dictam ecclesiam aliud pretendere non possit, illi in Scrinio pectoris per. fe: re: Leonem x: mum reseruatum. preter tamen consensum Serenissimj sui Conthoralis atque etiam ipsius, ac contra Regni consuetudinem, qui in tanta re non erat negligendus, sicut multo latius rei seriem intelliges per presentium exhibitorem, qui dictj Electj sine postulatj nomine isthic tecum aget Et quoniam nos non latet quam egre quoque ferant in hac Natione pretextu reseruationis pectoralis, velut nouj jnuentj ac ut iniquiores isti sedi aiunt aucupij sacerdotiorum nummorumque antiquas, legittimas canonicasque intercipi Electiones postulationes et prouisiones, maxime maiorum Ecclesiarum Prelaturarumque, ad cuiuscumque etiam fiant instantiam, et contemplationem, ipsaque soror nostra vna cum Serenissimo Conthorali suo apud plerosque sacrj jmperij principes affines et cognatos hanc indignitatem illate grauis cuiusdam iniurie nomine resonat, Nos autem cupiamus hac presertim tempestate omnem calumniandj ansam auferri Cum iam satis ipsa Sedes grauata sit multitudinis nunquam non graue sentientis odio, maxime sic efflagitantibus precibus Serenissime Sororis nostre, que maritj sui quoque nomine largiter eas apud nos profudit Quapropter diximus tibi causam prefatj archiepiscopi postulatj commendare, iniungentes vt intellectis illius et meritis et circumstantijs, ubi tales eas compereris, ut nobis exposite sunt, dolusque ac fraus in eisdem interuenerint, de quibus nos pariter admonitj sumus, tamen ob istius Sedis reuerentiam calamo non commisimus. Jta medio fauore, operaque intercedente Oratoris Sacre Cesar. Ma tis fratris. et domini nostri colendissimi cuj annexas scribimus, efficere velis, vt Beatitudo pontificis prefatum postulatum Lundensem Archiepiscopum confirmare dignetur, exemplo predecessoris sui nouissimj qui similes Reseruationes et Regressus citra patronorum consensum impetratos reuocasse, irritasseque dicitur Quod nobis vel ideo gratissimum erit, ac ipsi quoque Cesar. Maiestatj ut certo scimus valde acceptum, quod communis noster Sororius ille Rex hoc tempore maxime tali viro opus habet, qui dicte Ecclesie presit, suarum partium Sectator integer, propter prouintiam Scanie, que Serenitatum suarum Suecis rebellibus finitima est Qua in re, nichil prorsus opere, studijque omittes, sicut alioqui facere soles Datum Noremberge die vltima Martij Anno dominj 1.5.2.4
[373 aar1524] 
Erkehertug Ferdinand af Österrige paalægger den keiserlige Orator (Hertugen af Sessa) og Datarien ved Kurien at stötte Dr. Peter af Salamancas Andragende om Confirmation for Johannes Weze som Erkebiskop i Lund, da Kong Christiern II.s og hans Dronnings Gjenindsættelse i höi Grad vil befordres derved.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 894. b). Paa samme Halvark som foregaaende og efterfölgende Brev.
Ducj de Sessa Oratorj Cesaris Ferdinandus etc.
Jllustrissime Consanguinee noster charissime Salutem etc. Jniunximus honorabili deuoto nobis dilecto Petro de Salamanca Theologie Doctorj Consiliario et Sollicitatorj nostro, vt apud Beatitudinem pontificis, pro confirmatione Reuerendi Joannis Wetze Postulatj ad Metropolitanam Ecclesiam Lundensem instet, ad quam, ut exposuit nobis Serenissima Soror nostra charissima domina Jsabella Regina Datie, vnanimi consensu postulatus est, subsequente intronisatione et quieta possessione, sicut latius ex ipso Magistro Petro huius Negotij seriem dilectio vestra intelliget Et quoniam plurimum importat pro instaurandis rebus Serenissimi Domini Christierni Regis Datie Sororij nostri Carissimj, ac prefate nostre Sororis, eorundemque liberorum, Vt prefatus postulatus auctoritate Romani Pontificis confirmetur in dicta Ecclesia Quod Reurendissimus Cardinalis de Cesis jus quoque pretendens, ad ipsam habere, hactenus impediuit, non sine maximo dispendio prefatorum Regis et Regine, qui, si unquam, nunc quam maxime sunt omnj fauore et ope adiuuandj, precipue, cum nostro juditio causam non iniquam foueant Jccirco dilectionem vestram summopere hortamur, ut tam intuitu precum prefate Serenissime sororis nostre, quam etiam Cesarie et Catholice Ma: tis ac nostri contemplatione causam prefatam, ad dicti Sollicitatoris nostri requisitionem ita cordi accipere velit, vt omni fauore patricinioque suo, quo contra potentem aduersarium opus habet, adiutus Archiepiscopus postulatus votiuam obtineat confirmationem. Jn quo dilectio vestra non solum Cesarie Ma: ti nobisque rem gratam sed etiam prefatis Serenissimis Regi et Regine eorumque Regno commodam et per ipsos erga eandem pro virilj promerendum est, operatura Datum vtsupra
Jn simili modo Datario mutatis mutandis
[374 aar1524] 
Erkehertug Ferdinand af Österrige stötter sin Svogers, Kong Christiern II s, og Sösters, Dronning Elisabeths, Begjæring hos Pave Clemens VII om Confirmation for Johan Weze som Erkebiskop i Lund, hvilket vil være af stor Betydning for deres Restitution.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 894. c). Paa samme Halvark som de to foregaaende Breve.
Sanctissimo
Beatissime pater etc. Serenissima Domina Elisabet Regina Datie Soror mea colendissima coram michi exposuit, tam Serenissimj Conthoralis sui quam proprio etiam nomine, quantum importet, pro instaurandis rebus suis, atque liberorum suorum, ut postulatus ad Ecclesiam Lundensem de benignitate Sanctitatis vestre apostolica auctoritate confirmetur sicut illa latius ex Sacre Cesarie et Catholice Ma: tis Oratore jllustrissimo Duce Suessano Affine nostro charissimo ac honorabili Magistro Petro de Salamanca Consiliario et Sollicitatore nostro intelliget Et quoniam prefatj Serenissimj Rex et Regina Datie, si unquam, nunc quam maxime sunt omnj fauore opeque adiuuandj, et in hac etiam causa, que meo juditio non est iniqua Jccirco beatitudinem vestram omnj filiali studio rogo ut tam intuitu precum prefate Serenissime Sororis mee, quam etiam ipsius Cesarie Ma: tis ac nostri contemplatione causam prefatam ad dictorum Oratoris et Sollicitatoris requisitionem, ita accipere cordi dignetur vt ex singularj gratia et beneficentia votiuam postulatus Archiepiscopus obtineat confirmationem Jn quo Sanctitas vestra omnium quoque votis nostris satisfaciet Quibus omnj debito offitio et filiali studio respondcre studebimus Datum vtsupra
Dronning Elisabeth, der tidligere hos Pave Clemens VII har anholdt om den til Lunds Erkebispedömme udvalgte Johannes Wezes Confirmation, begjærer nu samme hos hans Efterfölger Hadrian VI og beklager sig derhos over den Tort, der er hende og hendes Gemal Kong Christiern tilföiet, ved denne deres Gesandts Fængsling i Rom af Kardinal de Cesis, der har gjort Fordringer paa Indtægter af nævnte Erkebispedömme i Henhold til Reservationer, der ikke kunne gjælde i Tydskland eller de 3 nordiske Riger.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 883. a). Uden Segl. [375 aar1524] 
Sanctissimo et beatissimo in Christo patrj et domino Domino Clementi vij diuina prouidentia pontifici maximo domino nostro clementissimo Elisabet Dei gratia Regina Datie Noruegie et Suetie etc. genere Archiducissa Austrie Ducissa Burgundie, Braba(n)tiæ etc. Post humillima sanctorum pedum oscula, commendationem plurimam, Existimamus non latere Sanctitatem vestram, ut apud predecessorem suum, felicis record: Adrianum Sextum, pro confirmatione Reuerendi patris dilectj nostrj ac Serenissimj Conthoralis nostri Consilarij Joannis Wetze, ad Ecclesiam Lundensem canonice, vnanimique voto postulati a nobis laboratum sit, que tamen inopinato eius decessu eueniente intercepta est, Vnde non multo post jdem Lundensis cum pro vrgentibus negotijs Regnorum nostrorum apud sanctam istam Sedem oratorio nomine obeundis, tum etiam pro confirmationis sue benefitio assequendo se istuc contulit, non admodum felici auspitio Siquidem vix almam illam ingressus vrbem, non sine contumelia nominis nostrj ac jniuria, coniectus est publicitus in carcerem, id procurante Cardinali de Cesis, partim pretexente, nescimus, quem Regressum ad dictam Ecclesiam, citra consensum nostrum atque Conthoralis nostrj Regnorumque nostrorum ac ipsius Ecclesie jura, et consuetudines, partim fructus perceptos requirente, ne non aliquem colorem haberet Sed forte postquam fortuna nos afflicta satis tunc tenuit, erat quoque in fatis, ut in tam grata nobis persona isthic etiam impulsaremur Quoniam nos nostramque fortunam infracto animo nunc usque secutus est, constantique fide et animo etiam nunc sequatur relictis omnibus, que vel ad vite splendorem vel necessitatem, que affatim suppetebant, ubi a Coniuratoribus rebellibusque pactibus stetisset Cum autem domine et pater noster colendissime, tam Reseruationes quam regressus Apostolicj in Metropolitanis et Cathedralibus Ecclesijs neque in Germania neque in Regnis nostris propter principum concordata et pleraque alia venerande vetustatis priuilegia, non antea vmquam violata, non solum non admissi. sed ne quid(em) auditj fuerint Neque prestet hoc tempore captiosis titulis magis irritare animos Christianorum in Sedis istius sue sugillationem, que mire proscinditur, quam vere tamen et recte neminem non est judicare, quamquam numquam quisque bonus sibi poterit persuadere, pleraque que isthic fiunt ex Sanctissimj patris animo proficiscj Qua sola spe ductj, nos Beatitudinem vestram, [376 aar1524] que pro mansuetudine apostolica jnnataque sua Clementia, quam gratum optabileque totj Christiano orbi nomen suum e more receptum nuper contestatur, pro indubitato primas preces nostras exaudiet, opere pretium hijs litteris duximus exorandam: ut accepta cordi rej indignitate, ipsum postulatum ad dictam Ecclesiam in gratiam nostram ac Conthoralis nostrj Charissimj, reiecto tam iniquo jllicitoque et odioso Regressu, in eadem Ecclesia confirmare Auctoritate sua Apostolica dignetur, Que si noujsset quam opus habeamus eiusce fidej viro in dicta Ecclesia propter Suedos continuo rebellantes, vltro, ut non dubitamus, iam nobis morem dudum gessisset Hac tam necessaria gratia sua, qua non aliter atque vita opus habemus, non solum nos, Regna, Liberosque nostros magnopere adiuuabit, sed etiam fratribus germanis nostris Cesa: Maiestatj, Archiducique Austrie, et neque ijs tantum sed pluribus Germanie principibus, qui nobis sanguinis nexu ac affinitatis vinculo sunt coniunctissimi gratificabitur, qui omnes, vna nobiscum ubi et hoc et alijs suis apostolicis fauoribus, quos iam impartire quoque dignata est, adiutj, reductj, restitutj, refloruerimus, filiali obedientia et obseruantia erga vestram, istamque sanctam sedem, a cuius nutu, renutuque perpetuo dependemus, propitio deo promererj studebimus qui eandem nobis ac vniuerse Ecclesie Christiane, propitium et pium patrem Consolatorem et auxiliatorem in necessitatibus nostris, exemplo filij sui Christi, qui oues errantes reduxit humeris proprijs, et numquam agnoscentes in se commissa tristes aut desolatos dimisit. Datum Noremberghe die xj mensis Aprilis Anno etc. xxiiij to
Sanct mo D. N. H. Elisabeth Datie etc. Regina
Dronning Elisabeth anmoder Keiserens Gesandt, Hertug Ludvig af Sessa, hvis Velvillie ligeoverfor hendes og hendes Gemals Orator ved Pavestolen, den postulerede Erkebisp af Lund, er hende vel bekjendt, om fremdeles at hjælpe ham, der har lidt en haard Behandling, til at erholde pavelig Confirmation paa sit Valg.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 883. b). Paa samme Ark som foreg. No.
Ducj Suesse Elisabeth Regina Datie etc.
Jllustrissime Dux Consanguinee noster dilecte Salutem et complicendj affectum Expositum est nobis abunde, quanto animo [377 aar1524] et studio dilectio v. in gratiam Serenissimi Conthoralis nostri atque in nostram etiam satisfactionem, Reuerendo Postula[to] Archiepiscopo Lundensi, vbi ille ad vrbem tamquam Orator noster accessisset, pro impetrando Confirmationem adfuerit, adstiterit, et fauerit adeo quod nichil per eam diligentie et opere omissum fuerit, si non per alios stetisset quin tandem votum reportasset, licet in immerentem, non sine contumelia nostra pro debita gratia, summa jniuria relata est, Qua de re cum a Beatitudine pontificis non nichil, ut decet tamen humillimam filiam, expostulamus, iuxta jnclusum exemplum, hortantes, et orantes dilectionem vestram maiori quo possumus studio, ut sequendo illius seriem, et insuper addendo pro vbertate ingenij, et copia industrie vestre, quascumque alias oportunas suasiones. et modos tantum efficere velit apud Beatitudinem suam, vt tandem gratus et necessarius nobis in dicta Ecclesia Postulatus Archiepiscopus confirmetur, Quod benefitium in nos putabimus collocatum, ut certe conferetur, Nam nobis, Regnis liberisque nostris multum spei, et soliditatis ponetur in eo, qui in fide, integritateque eius acquiescere poterimus Et nos seorsum restitutj non erimus erga dilectionem vestram, tamquam charissimum nostrum affinem offitij vestrj, atque meritorum immemores. Datum utsupra
Magnifico et Egregio viro Domino Nicolao Petri Serenissimi Danorum [reg]is etc. Cancellario: J. V. Licentiato [ca]nonico Lundensi etc. fratri meo Charissimo - Mechlinie in Curia Jllustrissime Domine Margarite -
D(omino) Cancellario
Hr. Christoph v. Taubenheim erkjender, at han efter Kong ( Christiern II.s) og Hr. Hans v. Schönbergs Skrivelser har erholdt udbetalt af Fuggerne i Nürnberg 200 Guldgylden, som han har udlagt i Kongens Anliggender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1232). Lidet Halvark uden Segl. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 99. v.)
Jch Cristoff van Thawbenheim Ritter etc. Bekenne das Jch von ko: wirde. zw Dennemarcks wegen von den Fugkern, alhier durch s k w, vnd Hansen von Schonbergisch schreiben, 200 f. in golde, zw behuff vnd notturfft s k w sachen entpfangen [378 aar1524] vnnd diselbigen wider vmb, wie Jch solchs s k w meher dan eins, vnd Hansen von Schonbergk kegen Koln, des vorgangen Jares geschribenn vnnd angezceigt, jn Jrer k w sachen ausz geben habe, welche gulden seint mir [alle] als balt mir Jr k w schreiben zw [kommen] vber drey tage darnach durch [beme]lte Fugker vberandwurdt worden Gescheen, vnd geben jn eylle, Dinstags nach Misericordia dominj zw Nurenbergen 1524
Mein handtschrifft
En quittancie paa [200 fl.] aff Kristoffer Dwffnenhem som h[an] opber aff her Hans fan Skoneberg
Hans Michelssön tilskriver Kong Christiern II angaaende Pengesaker, Trykning af Bibeloversættelsen og en dygtig Student fra Skaane, som kjender Paulus Petrus Kempe i Torgau, og som han haaber at se som Biskop.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1045). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 733-35).
Hogborne første nadige herre Myn ødmøge vnderdanige plictuge troo thieneste ethers K M t altiid forskreffuen vti vor herre Christo Jesu Alderkeriste nadige herre tagker ieg E n: ødmøgeligen fore ethers nadis tilskriuelsse om gode tydinge, gud hugsuale ethers nade, oc vnde myn frues nad e at komme til E: n: helbrede oc glad, Verdes E n at vide at i morgen drager myn verdt her aff til Ly(b)sk och skall bestyre at then betalling ligger rede som E n skal haffue fore thet ene støcke guld som hand ther for mig soldt haffuer, at E: n: vill skicke mester Lambrecth ther heden paa torsdagen at anamme samme betalling, samme myn verdt ligger til herbergis vti Lybsk hoss en borgere heder Hans møllere oc er en malere som boor hoss grabrødre kloster, jeg haffuer oc bestyret vti thette Lypske marcket om ieg strax kand fonge rede betalningh fore thet andre støcke guld ther om fonger ieg suar igen paa onsdag eller torsdag at seneste, och ther om vil ieg strax skriffue E n: ald beskedt men jeg formoder at thet bliffuer vel soldt ther som thee motte betallet met mønthe Jachoms daler oc anden sølff mønthe, guld er suart at bekomme vti thesse lande Jtem sender ieg E: n: met thette samme bud Acta apostolorum och epistolas Pauli som Christiern haffde fongit myn suend [379 aar1524] Och ethers nad e maa vide at Christiern fick myn suend siit exemplare super euangelion Joannis som hand selff haffuer korrigerit som hun settis skal, oc bliffuer samme euangelium rede i thenne vge, vil ethers nad e at acta apostolorum skulle settis thaa maa E n sende mig thennom strax til bage igen Jtem E n fortencker at ieg til forne [haffuer sagt E n aff en vel lerder karl vti vor herres euangelium, som haffuer studeret her vti Vittenberge, som Paulus vti Torgo hannom vel bekendt er, Hand er nw nyeligen kommen aff Skone, oc viid mange merckelige vnderuisinge ath giffue E n til kende, huor alting nw tilstaar vti Danmarck, som mig forlangt vore at skriffue, thii skicker ieg hannom i morgen til Lybsk mede myn verdt, oc hand skall strax ther aff giffue sigh till E, nade Jeg hobes til guds forsynlighed oc nade, mede E n Raad villiie oc samtøcke vill ieg leffue met E n thend dag athand skal vare myn biscop vti Malmø oc gøre møgen god frucht, hand skal icke vare møget myndre vti ethers nades ansigte end E: n: eghen Paulus vti Torgo etc. Eders nade examinere hannom frygt vti skrifften saa forstander oc kender E: n: hannom snarligen, E n stadt och mectughed met siel och lyff befaler ieg vti Christi nad e oc misskund skreffuit vti Vittenberg mandagen effter Jubilate Anno Mdxxiiij Jtem thet E n breff til prouesten oc doctorem Karstanum kunde ieg icke bekomme at the kunde (sende) vden ieg skal gøre it bud til Hamborg
E K M ts ødmøge thienere Hans Mickelssen
Til K. M t aff Danmarck Syn naduge herre
1524
Hertug Frantz af Braunschweig, Administrator i Stift Minden, beretter Kong Christiern II om sine Forhandlinger med sin Broder Hertug Heinrich, der vil indfinde sig hos Kongen paa et beleiligt Sted i Magdeburg Stift for at forhandle om Ryttere samt sörge for Breve fra Hamburg til Kongen; Administratoren vil selv begive sig til sin Fætter Hertug Erik og hurtig vende tilbage til Kongen, hvem han i en egenhændig Paategning paa Brevet advarer mod at drage ind i Stift Bremen, hvis Erkebiskop nylig har været hos Hertugen af Holsten.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1094). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med grönt Vox. [380 aar1524] 
Vnnsern gehorsamen diensth zuuorn durchluchtigester gnedigester kunning Wir haben fur das erste E ku: w. werbung an vnsern lieben bruder hertzog Hainrichen gebracht vnnd die quitantien der massen beslossen vnd szo haben wir auff die bewerbung so zu der antworth gekregen, das es seiner leibe nicht zuthunde sey den, ader einen anderen handel anzunehemen, hinder seiner leiben reutheren here, vnd will vonn stunt der etliche vorschreiben vnd mith den eins werden, des vorsehendes mit etlichen zu euwer ku: w: zukomen vnd entlich zubesliessen auff gelegehene steth jm stifft zu Maigdeburg nach euwer ku: wirde begeren Mith dem geleith hat e. k/o+e/. w. vnsers bruders hertzog Hainriches meinung woll vorstanden, vnd s. L. wils auch auff diesz mall da bey bleiben lassen bis E. k/o+e/. w, vnd S. L. weiter zusamen komen, Auch ab brieue von Hamburg komen wurden die wil s. L. auch nach Wittenberch schicken, die brieffe an den bischoff zu Rasseburg vnd hertzog Albrecht von Mekelenburg sein all bestelth wir wollen auch von stunth nach vnsern vettern hertzog Erichen reiten vnd dar nach jlendes wedder bey E. k/o+e/. w. sein, Sulchs alles mochten wir E. ko n. w. den wir williglig zudienen vns hir mith wollin befolen haben nicht vorhalten Datum Wulffenbuttel freitags nach Jubilate Anno etc. xxiiij
E. ko n. w. w Franciscus von gots gnadenn Administrator zu Minden hertzzog zu Brauns: etc. Franc. mit vnser hant
.e. k. g. hab w auffgeben(?) recter mainung szo lang wyr widder bey .e. g. k dan men weysz wol dasz .e. g. auff der Eylff hinnab wil vahen nahe Boxteho edde Staden dan sye szeyn geleygen yn stifft Bremen vnd wyr haben eruaren dasz vnser broder van Bremen bey dem he(r)tzog van Holsten newlich gewesen isz das e. g. wol bedencken wil
Dem durchleuchsten kunig hochgebornen Fursten hern Cristieren zu Dennemmarg Sweden Norwegen etc. kunig hertzogen zu Slesewig Holsteinn etc. Grauen tho Aldenburg vnnd Delmenhorsth vnserm g. h. vnd ohemen.
1524
[381 aar1524] 
Kong Christiern II takker Indbyggerne af Gotland for den Troskab, de have vist ham, medens Indbyggerne i Danmark ere frafaldne, og beretter om det af hans Svoger Keiseren til Hamburg sammenkaldte Möde, hvortil en Mængde Fyrster have sendt Gesandter; hvis de fredelige Underhandlinger ikke före til noget Resultat, vil der blive taget Forholdsregler for at gjenindsætte ham med Magt i sine Riger.
Efter Orig.-Concept p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 813). Halvark uden Underskrift eller Segl. Hans Michelssöns Haand med egenhændige Rettelser af Kongen. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 705-7).
Wii Christiern met guds nade Danmarckes Sueriges Norges Koning Hertug vti Slesuig Holsten Stormaren oc Dithmersken Greffue vti Oldenborg oc Delmenhorst Helsse ether vore kære vndersate Dommere oc thynhørere oc menige almugee som bygge oc boo paa vort land Gulland, kerligen med gud oc vor nade Kære venner som ether alle nw vel vitherligt er Huorledes vore vndersate vti Danmarck ære oss affaldne, oc sadt [thennom op emod oss, vden ald redelig sag, emod theres ede ære oc ald Redelighed etc. Haffue vii nw forstaed aff oss elskelige her Søffrin Norbyes skriffuelse at i ære hannom paa vore veygne villige lywdige oc følgafftige, som Erlige oc trofaste vndersate [bør at giøre theris rette herre oc koning fore huilcket vii ether nw kerligen tacke alle sammens oc huer szerdeles, oc ville thet her effter hoss ether alle [vti gunst oc nade [kerelighed [oc synderlig forskylde, Oc giffue vii ether tilkende, huorledes [h ff Keyserlige maiestat vor [kere herre broder oc swoger, haffuer forskreffuit en dag som nw stander vti Hamborg emellom oss vor faderbroder hertugen aff Holsten, thee Dansske, oc thee Vendesske steder, Til huilcken dag Keyserlige maiestat haffuer vtsendt aff Spannien nogre merckelige sendebud Oc tilskreffuit helligeste fader pawen, hans herre broder her Ferdinandum, Kongelige Maiestat aff Engeland [frwe *Margrettette indneborer hertuginne vti Østerrige etc. korførsterne [aff Sassen oc ma(r)greffwen aff Brandelborg oc hoffuid [vdi Braband [aff Burgundia, huilcke for: ne [alle paa vor syde haffue [k M haffuer tilskicked os till gode the vdsendt theres fuldmectuge [geskichte sendebud som nw til for ne dag [møtte ære vti Hamborg [alle ere Oc strax thend dag vorder endt [oc wore genpart wille icke lade thennom wnderwisse effther K. M. beffaling skwlle the strax (offerlege offwerwege met hwad mach(t) the skwlle strax sette oss vdinnen vort rige vti gehn bode till [382 aar1524] skibs oc land nar som thette bliffuer beslwthet ville vii strax [ther effter [vfortørit giffue ether til kende huor til i skulle [forlade ether , [mwe forlede oc rette ether effther, thii [bede wii ether kerlighen ati beuiser ether her effter som førre som villige trofaste vndersate [ere plictig at giøre , huilcket vii [wille met all koninglic gunst oc nade altid met ether forskylle Her forlade wij oss altingest til [forlade Ether gud befalendes Screffuit vti Vittenberg onsdagen effther søndagen Cantate Anno Domini Mdxxiiij vnder vort Singnet e
En Copia aff breffue til Søffrin Norby, Visby stad oc til menigheden paa landet onsdagen effter sancte Jørgen Mdxx4
Kong Christiern II takker Hr. Severin Norby for hans Troskab, som han vil belönne, om han atter kommer tilbage i sine Riger, og beder ham söge at bevare, hvad han endnu sidder inde med, da Kongens Slægtninge og Venner have lovet ham Bistand til Foraaret.
Efter samtid. Kopi (med Chr. Vinters Haand) i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3505). Halvark uden Segl og Underskrift. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 786 f.)
Christiern etc.
Vor [sunderlig gunst tilfornn Wiidt wii haffue hørt oc spurdt aff Danske oc Tyske thin store tro ære oc redelighedt ther tiil thin mood oc mandelige gerninge som tw [emodt oss beuist haffuer ind tiil thenne dag besunderligen vtj thenne wor frauerelssze oc stoore modgang fore huilket wii loffue oc tacke gud alsommechtigeste oc icke haffue wiild fore hertugens scriffuelssze Danmarck rigens raadt heller the Lubskers skiild fraan falle oss vtj nogher mode huilket wii wele met wore besunderlige gunst oc nade betencke oc lønne om gud wiil wnde oss thet formiddelst sin store nade oc miskundhedt at wii mwe komme vtj wore land oc riige ighen Thii bethe wii teg gernne at tw wilt end nw giøre thin største fliid huoss alle thine [oc wore foruante venner vtj Prussen Rysland oc anderstedis saa tw kanst beuare oc beholle thet tu haffuer end nw vnder thin hender oc macht thenne winther offuer Thii mange herrer førster vor slecht oc forwant wenner haffue loffuit [oc tiilsagt oss saa stor help oc biistand vtj foraaret, [383 aar1524] at wi met guds help [wele wel [skulle komme til wore land oc riige [igen oc tiig oc andre wore thiennere tiil wndsetninge Her beuise tig vtinden som [wii teg tiil tro , tu altide tilforne giort haffuer thii wij haffue ingen større trøsth vt aff [alle wor egen troender end til tig, paa huilket wii oc inchtet *tuilffler Sameledes at tw helper thenne breffuiser oss elskelige Henrick Slacheck at han oc kan well offuerkomme [vtj [til Risseland met sin husfrue Befalendes tig Oss Elskelige Her Seuerin Norby riddher vor Embitzeman paa Gudland oc hoffzmand offuer [all Findland
En kopia aff thet breff K M t scriffuer her Søffrin Norby till aff Vittenberg
Hertug Henrik den yngre af Braunschweig og Lüneburg erkjender at have modtaget af Kong Christiern II hans Gemalindes lille kongelige Krone med Edelstene samt Sölvtöi af 1000 Gyldens Værdi til Pantsætning, saaledes at han skal beholde de 2000 Gylden eller mere, han kan erholde derfor, for den ham tilkommende Sold, og Kongen have Ret til at indlöse Gjenstandene.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 83).
Hertzog Hinrich aff Brunsuig
.1524. Von Gots gnaden Wyr Hinrich der iunger Hertzog zu Brunsweig vnd Luneburg, Bekennen vor vns vnser erben vnd menniglich in diessem offen brieffe, das wir van dem durchleuchtigsten Grosmechtigen kunnig hern Christiern zu Dennemarcken Sweden Norwegen kunning, hertzog zu Slesewig Holstain Graffue zu Oldenburg vnd Delmenhorst vnsern gn. hern vnd ohemen, seiner k: wirde gemaheln klene konnigliche krone mit edelen ge- eine krone mit edelgestein steinen, die wir vp hochste vnd thewriste als wir mogen odder kunnen aussetzen sollint, vnd das gelt so darauff getan wirt an vnseren liebsolde, so wns ko: wirde zuthun schuldig ist abzihen vnd abrechen mogen, dar zu auc silbergeschirre als kanteln vnd andern als vor ein thausent gulden wert auch an vnsern lieb- 1000. gulden solde entpfangen haben, Sagen der halben ko: wirde ire erben, vnd den des zu quitern noth ist, solicher zwayer thausent gulden, ader szo wil wir vp solliche angezigte kronen vnd silbergeschirde [384 aar1524] burgen ader entlehenen mogen hiemit quidt ledig vnansprechig vnd losz, doch haben wir k: wird zu ehren, vnd gefallen nachgegeben, das ko: wird macht haben, diesse kleinotter sambt den andern kleynotern, so ire ko: wird zubehuff der gemeinen rewter bezalung, vns auch ingesetzt hat, vff die selben zeit als darauff das die gegeben quitantz mitbringt, widderzuerlosen, vnd doch also, das ko: wird vns die zinse vnd schaden, so in vffbrungung des geldes vff die bemelten pfande lauffen mochten, schadelosz halten, vnd vns dero gentzlich vnd gar entheben ane als arg vnd geuerde zu warem vrkund haben wir diesse quitung mit eigener hant vnterzeichent vnd vnden vffs spacium diessz brieffs vnser Secret wissentlich drugken lassen, vnd geben am Montag nach Exaudi anno domini 1524
Hertug Henrik den yngre af Braunschweig og Lüneburg erkjender at have modtaget af Kong Christiern II en stor kongelig Guldkrone med Edelstene og et Halsbaand af 16000 Gyldens Værdi til Betaling af hans Forpligtelser til forgangen Nytaarsdag ligeoverfor Biskop ( Frantz) af Minden, Hertug Erik af Braunschweig m. fl. Fyrster, Herrer og hvervede Ryttere.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 85-86).
Hertzog Hinrich van Brunswigk
1524Van gots gnaden, Vir Heinrich der iunger hertzog zu Branswigk vnd Luneburg etc. bekennen vor wns vnd yedermenniglich in dessen offnbrieffe das wir von dem durchlauchtigsten Groszmechtigen kunige vnd hern hern Christiern zu Dennemarcken Sueden Norwegen etc. kunig herzogen zu Slesewigk Holstain Stormarn vnd der Ditmarschenn Graffuen zu Oldenburg vnd Delmenhorst, vnsern gnedigen hern vnd ohemen etliche kleinoter als j golt krone nommelich eine grosse konnigliche kroen mit ballas, perlen, vnd smagragden, daraus sein sieben vnd ain halber stain gefallen, dar zu einen halsband mit einem grossen gespan mit dimanten, robin, 16000 guld.vnd andern rosen vor sechszehen thausent gulden, zu bezalung des ersten termins, szo ire ko: wird vnsern lieben hern vnd bruder dem bischoff vonn Mynden vnd vnsern lieben vettern herzogen Erichen zu Branswigk etc. vnd andern fursten graffuen hern vnd gemeinen rewtern an vorschenen newen iarstag betaget gewest, [385 aar1524] vnd noch zu bezalen schuldig ist, mit der bedingung empfangen vnd angenomen haben, also das wir die Copey die vns ko: wird mit eigener hant vnterschreben zegestalt, vnd vnser her vnd bruder van Minden vnd wir gelichs lauts auch eine Copey mit vnser baiter handen vntergeschreben irer ko: wird widderumb vbergegeben haben, inhaltende wiliche massen ko: wird wolln quitirt werden, vnsern lieben vettern herzogen Erichen vnd andern fursten Graffuen hern vnd gemeinen rewtern furhalten wollen, vnd wo sein lieb auch die andern fursten, Grauen hern vnd gemeine rewter, die obemelte kleinoter vor solliche angezeigte summa in massen die nottel der gestelten quitung mitbringt, nicht annemen wolten, das alsdan von vns ko: wird zu pesten die zwey thausent gulden vff herzog Erichen liebsold inne behalten vnd ir ko: wird widderumb, sambt den andern kleinotern, so die gemein reuter die auch nit annemen wolten, von stund vnd wngesaumbt irer ko: wird zugestelt werden das wir hie mit gereden vnd geloben stet vhest vnd wol zuhalten ane arg vnd geuerde, zu vrkund haben vir diessen brieff mit eigener hant vntergeschreben vnd vnden vffs spacium diesses briefs vnser Secret wissentlich dar vnder drugken lassen wnd gegeben nach Christi vnsers hern geburt thausent funfhundert vnd in vier vnd zwantzigsten iar am Montag nach Exaudi
Kong Christiern II paalægger i Brev til Hr. Henrik Göye ham og Hr. Nils Lykke (eller en af dem) at ledsage Dronning Elisabeth til Brabant og være hende behjælpelig til at erholde Krigsfolk, Skibe og Penge til Hjælp for Hr. Söfren Norby, for at han atter kan gjenerobre Kongens tabte Riger og Lande.
Efter Orig.-Concept i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1290). Brevform; lidet Halvark uden Underskrift eller Forsegling. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 712-13).
Cristiern met gudz Nade Danmarckis etc. konning hertug wdj Sleszuig Holsten Stormarn etc.
Vor sønderlige gunst tilforn kære her Henrich Vider at wij actæ nw [vti guds nafn met thet aller første at forskicke Høgboren fforstinne ffrwe Elisabeth etc. wor kærc hosfrw indt j Brabantth ther at forarbeide hoss hennes nadis och wore wenner [om [386 aar1524] nogen swm guld och penninge Ther wij ether och the gode men hoss ether ære, met vndsettæ och betale kwnnæ Thesliges skall hennes nade och forarbeide, om skiib och folch at bekomme [om hielp oc trøst som K. M. oss tilsag haffuer med krisfalck penninge och skib etc. Ther wij her Søffrin Norby, och nw j thenne sommer met thet første vndsettæ kwnnæ etc. [oc thesligise indtage wore land som frand oss ere trengen Hwar fore bede wij ether gierne atj eller Nielss Løcke bodæ, eller och en aff ether, welæ rettæ ether effther at [mode hynne pa vegen oc følge hennes nade tiid, eller och [møde hennes nade ther [at komme til hynne ther nar hennes nade tiidt førsth komendis worder Och tilhelpe met ethers gode Raadt at hennes nade mattæ ther fange god vndsetningh [som forscreffued stor met penninge [at vndsættæ oss och ether met Tesliges och at fange skiib och folch at vndsettæ her Søffrin met [falck skyb etc. [oc huess j nw met Niss Løcke som wii hannum haffuer giffuet befalling at vnderwise yttermere kwnne offuertencke, som oss wor kære hosfrw, och børn, kandt komme till gode och bestandt ther forsee wij oss aldeles till som wij ether fuldkomelige tro Och rammer och wider nw wort nyttæ och gaffn wdj tessæ ærende och andre som wij ether nw fuldkomelige tiltro Wij welæ thet altiid met ether, met gunst och nade forskylde befallendes ether (gud) Screffuit wdj Wittenberg mandagen nest effther gudz legemss Dag Aar etc. Mdxxiiij Vnder wort Signete
Oss elskelige Her Henrick Gøye Ridder wor man oc Raadt
Hertugerne af Braunschweig og Lüneburg: Frantz, Administrator af Stiftet Minden, samt Erik og Henrik den yngre, Brödre og Fættere, erkjende, at de af Kong Christiern II have modtaget 16000 Gylden i Afdrag paa den dem og deres Folk til sidst forlöbne Nytaar tilkommende Betaling, hvorfor Hertugerne meddele Kongen med Familie og Tjenere Leide til at færdes i deres Lande og love ham fremdeles deres Understöttelse til Gjenindsættelsen i hans Riger.
Indfört i Chr. Vinthers Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 81. v - 83. r). [387 aar1524] 
Bispen af Mynden Hertzog Erich oc Hertog Henrick aff Brunsuig quitancier
Won gots gnaden Wyr Franciscus confirmirter Administrator des stiffts zw Mynden, vnd wir Erich vnd Hainrich der iunger geuettern vnd bruder alle hertzogen zu Brunswig vnd Luneburg, Bekennen offentlich vor vns vnd aller menniglich, das wir van dem durchlauchtichsten groszmechtigen kunig vnd hern, hern Christiern der Reich Dennemarcken Sweden, Norwegen, der Wenden vnd Gotten kunnig, hertzogen zw Slesewig Holstain Stormarn vnd Dithmarschen, Graffuen zu Oldenburg vnd Delmenhorst vnseren gnedigen hern vnd Ohomen, in abkurtzigung des soldes szo hochgemelte k: wirde vns vnsern fursten Graffuen herren vnd vnsern krigesfolck szo wir zw behuff seiner ko: wirde, auff ein her zug bis auff die Elbe gepracht, ist schultig vnd pflicht wurden, lauts seiner k: wirde vorschreibung vnd eynung derhalber ausgerichtet, sechszehen tausent gulden, ie ein vnd zewentzig Szneberger vor 16000 gulden den gulden auff den ha(l)ben manat soldt, so auff der vorschenen Nuwen iars tag den reuthern betagit, an etlichen kleinotten entpfangen vnd vns die selben var ierer k: wirde der massen ingesetzt vnd in pfantschaft vbirantwurt, sulliche vorbenanten sechszehen tausent gulden vbirzukomende vnd zuerlangen, der angeuerlich auff der reuther soldt vierzehen tausent gulden vnd wir hertzog Erich auff vnser nastendig gerust vnd dienstgelt zway tausent gulden, derselben werunge aller zu dancke vnd gutter begnugung entpfangen haben, Sagen der halben sampt vnd ein ider inbesunderunheit ire k: w: vnd der selben erben der obgemelter summen der sechszehen thausen gulden quit ledig vnd losz, Auch gereden vnd geloben wir furder in vnd mit crafft diesses brieffs ir k: wirde vnd alle derselben voruanten vnd dieneren in vnsern furstenthumben vnd gebieten frey sicher vnd vngehindert passiren reisen vnd vandern zu lasse vnd zuuorgelaiten, auch ir k: wirde fromen vnd beste vnsers hochsten vormogens sampt vnsern fursten, graffuen vnd herren, vnd vnsern krigesfolg zuthun vnd dobey zupleiben, wil ire k: wirde ausserthalb derselben kunigreich vnd landen ist, auch mit fleitz nach vnsern vormogen vnd ane vnseren schaden zw landen vnd leuthen widder helffen bringen vnd einsetzsen, in dem aber vns sein k: wirde der nachstendigen schulden, da mit k: wirde vns vnd vnsern aufgeprachten krigesfolgke alberit [388 aar1524] vorhaft bezalung vorschaffet ader vns der massen handel furstellet, der vns allenthalber genugsam vnd annemblich sey, dach alles dem vortrag zu Guterbock durch vnsern lieben hern vnd ohomen den Churfursten van Sachssen in allen puncten vnd artickelen so wil der in sollichem vortrag stehen vnschedelich vnd vnabruchlich ane arg vnd geferde, damit wir auch hinfurder vor mehern schaden vnd nachteil vorwart pleiben, Als nu auch hochgemelter ko: wirde: vns zusampt vor die obgemelten sechszehen tausen gulden in abkurtzung des halben monat soldes so auff des vorschenen Nuwen iars tag vns vnd vnsern krigesfolgk betagit, vnd wir hertzog Erich auff vnser gerust vnd nachstendig leibgelt derselbigen zway tausent gulden entpfangen sollen, etliche kleinother eingesetzt vnd bisz auff nechstkommenden sant Barptholomeus tag vorpfent vnd zu vnsern handen gestelt hat, vnd wir aber die nicht anthonemen wolten, alszdan sollen sollich zway tausent gulden van vns hertzog Hainrichen k: wirde zum besten innebehalten vnd irer k: wirde vidderumb zu handen gestalt werden, Geben wir auch irer ko: wirde macht vnd gewalt dieselben kleinother vor die berurter summa auff nech(s)tkommenden Sanct Barptholomeus tag van vns widder zulosen, doch das die zeinse vnd schaden so darauff zwischen diesser ader einer lengern zeit erwachssen mochten, auch vorgnuget werden, wo aber solliche widderlosung auff gnanten Sanct Barptholomeus tag nicht geschege, das doch nicht sein sal, alszdan sollen solliche kleinother entlich vnd gewislich vff die erstkommend Ostern widder gelost werden also das wir vnd auch die reuther des auffgelauffen schaden vnd zinse ane alle vorzug zu gutter gnuge bezalt sein, alles getrewelich vnd ane geuerd, in vrkund haben wir dissen brieff mit vnserenn hantzeichen vnd Secreten befestiget, vnd geben nach der geburt Christi vnsers herren Thausent funffhundert vnd vier vnd zweintzig iar am Sontag nach Barnabe apostoli
Kong Christiern II tilskriver Hr. Söfren Norby med dennes Tjener M. Stephan (v. Trier) angaaende Möderne i Hamburg, Lübeck og Kjöbenhavn, hvortil han har sendt Hr. Johan Weze, Electus til Lund; Dronning Elisabeth er reist til det burgundiske Hof for at söge Hjælp for Hr. Söfren, men hvis han ikke faar denne inden 8 Septbr., maa han komme til Kongen i Holland og overlade sin Foged Slottet og Landet (Gotland), da Kongen snart haaber Gjenindsættelse i sine Riger ved sine Slægtninges Hjælp.
Efter Orig -Concept p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 825). Brevform; Helark uden Underskrift og Segl. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 741-44) [389 aar1524] 
Christiern met gudtz nade Danmarckis Suerigis etc. Koningh Hertug i Sleszuigh i Holsten Stormarn och Dytmarschen etc.
Wor sønderlig gunst tiilforne wiider at wij nu vtj nogen tiidt haffue opholdet eders scriffuer oc thienner mester Stephan, her hoss oss paa thet wij endeligen wiilde scriffue eder tiill huor tiill i ether forlade skulle, Huilcket ey tiilforne skee kwndhe, først for tend dag [som holtis vtj Hamborg x a Aprilis [K. m t skycket skulle holdis vtj Hamborgh x a Aprilis som wij ether tiilforen om tiilscreffuith haffue oc siiden forlengt at stande i Lubek friidagen effther corporis Christj, emellom oss och wore fiiender thaa wiider at wij ycke andet formercke kwndhe end thee engeledis [met willghe wiille haffue oss tiill wore lande och Riige egen, endog the haffue forlengt szame Dag som nu stander vtj Kiøpnehaffn [thaa giffue wij ether tiilkyndhe ath wij nu siisth haffde skycket oss elskelig her Jehann Vesen electus tiil Lundh skycket paa tend siiste dagh, oc at k m ts och andre herrer och fursters sendebudhe som nu ære i Kiøpneheffn lofde at fly tet szaa hemelig atj engen nødt haffue skulle thaa wiider at wij haffue forskycket Hogboren furstinde wor kiæriste husfrue her aff tiill hoffuit aff Burgundij, at giøre szyn største fliit ath wij kwnde fonge nogen biistandt [met skiib och folck , at komme ether tiill wndsettningh Dogh giffue wij eder endeligen wor leylighedt tiilkyndhe huor effter j ether aldeleds rætte maa, paa tet atj for tend erlig willighe och troe thienneste i oss stæds beuist haffue, och her effter beuisze motte ey skulle komme vtj større skade och liiffzfare, at ther som i yke fange wndsetningh ynden wor frue dagh natiuitatis nest komendis, atj thaa, giøre ethers største fliidt tiill, atj kwnde komme tiill oss i Hollandh, wij loffue och tiilsiige eder at wij gierne wiille dielle met eder hues wij haffue [ther godt er jndtiill gudt wiill, wor och ethers tingeste bliffuer bedre, [och ther som i ycke thet giøre kwnde atj tha giffue ether tiill Danmarckis Riges Raadt , och atj ycke lade denge ethers leenn fran Danmarckis Riigis Krone, Thee ther som i ycke fange wndsettningh jndhen forscriffne tiidt wiide wij ycke raadt, at komme ether tiill wndsettningh førre vtj foraar, wij giffue ether dog tiilkynde, at Kiæserligh M t: och andre herrer och furster, haffue tiilsagdt oss en merckelighe hielpp och biistand, at wij nest gudtzs hielpp, [390 aar1524] acte snarligen ath komme tiill wore lande och riige egen, Sameledes tacke wij tegh for tend wiillighe troe thieneste, thu oss stæds beuist haffuer och besønderledes nu vtj wor nødt och eylland, gud wiidt ther som thet nu wor vtj wor mact wiilde wij engeledes forlade ether wthen wndsettningh, dogh nar gudt wiill, wor tingest bliffuer bedre, wiille wij thet szaa met (ether) och thee andre godhe karlle, som hoss ether er forskøldhe szaa i och thee oss tacke skulle, thesligest bedhe wij ether ath ther som i giffue eder aff landet tiill oss, atj dogh sette ethers fogett ther [paa] landet och slottet, szaa thet bliffuer forwartt tiill ethers besthe befallendes ether gudt Scriffuit vtj Wittenbergh thend xvij dagh vtj Junij manedhe Aar etc. mdxxiiij vnder wort Signete
En Kopie aff ith breff som K M t scriffwer til her Søffryn Norby met Staffen scriffwere her Søffrin Norbyess thienere.
Kong Christiern II tilskriver Hr. Söfren Norby et Brev af samme Indhold som foregaaende, med den Forskjel, at han skal underhandle med det danske Rigsraad om at beholde Gotland, hvor han skal indsætte en Foged, om han selv drager til Holland til Kongen, der snart haaber paa Gjenindsættelse i sine Riger ved sine Venners Hjælp.
Efter kasseret Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv Münch. Saml. No. 826). Brevform; Halvark med Kongens egenhændige Underskrift men uden Forsegling. Chr. Vinters Haand. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 745-48).
Christiern met guds nade Danmarckis Suerigis Norgis etc. Koningh hertug i Slesuig i Holsten Stormarn oc Ditmerschen etc.
Wor sønderlig gunst tillforne Wiider at wii haffue nw wtj nogen tiidt holdet ethers thiænnere oc scriffuere Meister Steffen hoes oss paa thet wii eendeligen wilde scriffue ether till, hwor till i ether forladte skulde, huilket ey tillforne skee kunde først for thend dag Key: Ma t: wor kiære herre Swoger skicket haffde at skulde holdes i Hamborge x dag Aprilis som wii ether tilforne om tilscreffuit haffue Oc siden forlengdt samme dag at stande wti Lubecke friidagen nest effther corporis Christj emellom oss oc wore fyender, tha wiider at wii icke andet formercke kunde, end the jngeledes wille haffue oss till wore land oc Riige igen, [391 aar1524] met willige, end dog the haffue forlengt samme dag som nw stander wtj Køpnehaffn, tha giffue wii ether tilkende at wii nw siist haffde skicket oss elskelige Her Jehan Wetzse electus til Lunde Domkircke paa thend siste dag at Key: Ma t met andre wore herrer wenner oc furste(r)s sendebode som nw ære wtj Køpnehaffn loffuede at fly thet szo hiemmeligen atj engen nødt haffue skulde etc. mwe i oc wiide at wii haffue forskicket Høgboren furstinde ffrue Eliszabet wor kiære hosfrue her aff till hoffuit wtj Burgundie om skyb oc folck at komme ether till wndsettning oc bystandt met huilcket wii wisszeligen wide hun giør syn største flytt wtj, Dog giffue wii ether [tilkiende endeligen wor leyligheidt tilkende huor effther i ether aldelis rette maa paa thet atj for thend erlige willige och tro tieniste i oss stedzse beuist haffue Oc her effther end nw met guts hielp beuisze mwe: ey skulle komme i størrer skaade oc liiffs faare at ther som i icke fange wndsettning inden wor ffrue dag Natiuitatis atj tha wilde giøre ethers største flytt till atj kunde komme till oss wtj Hollandt Oc atj ladte end aff ethers fogeder blyffwe paa slottet szo thet blyffuer holdet ether till gode paa wore weigne etc. Oc ther som i icke fange wndsettning inden for ne tiidt oc atj icke trøste eller kunde holdet lenger end till for ne wor ffrue dag natiuitatis Marie, [tha bede wij ether atj icke wppgiffuit for nogen wthen till Danmarckis kronne , [tha bede wij [ether] atj giffue ether till en wenlig handeling met Danmarckis Riigis radt szo i mwe dog bliffue wedt landet oc slottet oc haffue ethers embitzmen ther paa oc ingenlunde lade ether thet handle eller thalle fraa (thette er underscreffuit oc till mester Gotskalch) gud kendet wij wilde icke wor kiære wndersottes werste, thii haffue wii met key: ma t wor kiære herre Swogers och mange mechtige herrer ffurster wore slegt oc wenners radt sett i dag paa thet wii matte indkomme met willig, ther som thet icke kand skee Achte [wii] met guds hielp at bruge alle wore wenners hielp ther till at komme dog till [wore] land oc Riige igen, Oc wille icke tha forgedte thend store troskaff oc willig tieniste som i oss [tilforne wor kiære herre fader giordt haffue, oc [wille] forskyldet [szo i] oss tacke skulle ther som i oc foer kommet till oss wtj Hollandt loffue [oc] tilsige wij ether at wij wille dielle met ether huess wij haffue ther gott er Bede wij ether end nw gierne atj ramme oc wiide wortt gaffn oc Beste hues ether mweligt er, huilcket oss [392 aar1524] icke paa twiffueler Ether thend euige gud beworendis Screffuit wtj Witthenberge then xvij dag wtj Junij Aar etc. mdxxiiij Wnder wortt Signete
() Cristiern
[Oss] Elskelige Her Søffren Norby wor mand oc Raadt [H]øffuitzsmand paa Gutlandt
Kong Christiern II underretter M. Gotskalk Erikssön om, hvad han har tilskrevet Hr. Söfren Norby angaaende Gotland og mulig Undsætning inden 8 Septbr. eller i alle Fald til Foraaret, da han ved Slægts og Venners Hjælp haaber paa Gjenindsættelse i sine Riger; M. Gotskalk vil træffe ham eller Dronningen i Nederlandene, om han vil begive seg derhen.
Efter kasseret Orig.(?) p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 827). Brevform; lidet Halvark uden Underskrift og Segl. Chr. Vinters Haand. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 748-50).
Christiernus dei gracia Dacie Suecie Noruegie etc. Rex Dux Slesuicensis Holsacie Stormarie et Ditmercie Comes etc.
Premissa Reuerencia cum nostro sincero fauore Kiære Mester Godtskalch som i screffue meg till i siist tha mwe i wiide at wij haffue screffuit oss elskelige her Søffren Norby wor leyligheidt oc giffuit hannom wor willig till kendne huilcket hand ether oc wnderuissze kand, wii haffue forskicket høgbørne førstinde wor keriste hosfrve till hoffuit wtj Burgundie, om skib och folck at skulde komme ether till wndsetting huilcket ieg weidt hun giør syn største flytt wtj etc. Kiære mester Gotskalch szo haffue wij screffuit oss elskelige Her Søffren till at ther som hand icke fanger wndtsettning inden wor ffrue Dag Natiuitatis Marie nest fore sancti Michaels kommendes at hand tha wilde giffue seg westwertt till oss oc skicke ther en syn tienner paa slottet i syn stedt som thet kand holde sig till gode etc. [oc ther som thet icke star till at holde at hand tha wplader thet till Danmarckis riiges krone oc icke till nogen anden , kiære mester Godtskalch ther som wij icke kunde giøre ether wndsetting inden Natiuitatis Marie trøste wij icke till før i foraaritt, tha achte wij fuldkomelig, effther thij wij formercke, wore wndersotte icke wille haffue oss ind met [393 aar1524] willig, oc skall gud kende at wii wilde icke gierne theris skade eller forderff ther for effther Kæy: Ma t: wor kære herre Swogers. koningers ffursters oc herrers wenners oc slectes radt haffue ladet dage met wore modtstanders huilcket wii formercke at icke wille till wenlig handling thij nøddes wij till i foraarit met Key: Ma ts: konningers oc mange wore slecht oc wenners hielp at bruge till land oc wand then alder meste macht wij kunde aff stedt komme szo oss hobbes nest guds hielp well at komme i wortt riige igen Och tha acthe wij at betencke thend store willige [oc tro tienniste i oss her till dagis giortt haffue och szo skicke oss emodt ether atj oc alle ethers slecht och wenner oss tacke skulle Och ther som i giffue ether fraa Gutlandt skulle i fynde høgboren fførstinde ffrve Eliszabet wor kæriste hosfrue eller oss westwertt, tha wille wij gierne biwtte mett ether hwess wij haffue ther gott er, Bede wij ether end nw [gerne atj wilde widhe wortt gaffn oc beste i alle made som wij ether tiltro huicket oss incthet twiller paa oc wille thet kerligen oc gierne met ether forskylde Jn Christo valete Ex Wittenberge xviij Die Junij Anno etc. Mdxxiiij nostro sub Signeto.
Stephan v. Trier erkjender at have modtaget 40 Guldgylden af M. Lambert Anderssön paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter omtr. samtid. Afskr. i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol 51. v), hvorefter trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 796.
Mester Lambret Anderssz: - Quitancier
Steffan von Trier
.1524. Jch Steffan von Trier bekenne das ich entpfangen hab von wegen k: Ma ts: zw Dennemarcken etc. von meister Lambret viertzig fl. in moneta xxj grossz vor den fl. in fidem c(u)ius .40. golt gulden hanc cedulam manu propria scripsi et subscripsi die vltima Junij anno 1524
[394 aar1524] 
Kong Christiern II beder Dronning Elisabeth, hvis Keiserens Landsknegte i Nederlandene ere at erholde, at sende Hr. Jörgen v. Minckwitz til dem og antage dem for 3 Maaneder, eller i modsat Fald at forhandle med hendes Faster Statholderinden Fru Margrete, om at erholde 30 Skibe og 3500 Landsknegte for at undsætte Hr. Severin Norby og gjenerobre nogle af deres Lande.
Efter Orig. p Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 830). Brevform; Halvark med Huller efter Forseglingsremmerne. Helt egenhændigt. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 750-51).
Node oc fred vti wor Herre Jesu Cristo formere seg altid vti ether
Myn ydmygelighen oc kerlighen helssen ether altid forsent met wor herre kere frwe vider at ieg nw vti thesse dage feck scriffuelsse vdaff wort skrifflack szo at the wide at the wille føre meg alle the lansknecte som K. M. haffuer annammed vti Nederland, ther fore bedher ieg ether er thet szo ati haffue bestelle wore erende met ethers farsøsther szo at hund well effther .K. M. giøre oss moghen stalighen mack bether ieg ether kerlighen at wille giøre all ethers flid ther till at wii kwnne beholle the samme krist falck Oc stax forskecker Her Iøren wan Menvist till thennwm at han kand adnammed thennwm paa wore wegne hwar i kwnne icke thet opberkomme ati tha fforarberet hoos ether fencke frwe Margrette at hwn will hielpe ether met xxx skyib oc halfierde twssen lanskneck paa thet at wiille wnsette her Søffwerin Norbij met oc tage en dell aff wore land ind vtighen, ther som i formercke ati kwnne icke thet forwerwe met ether fenck tha skecker enghen bud till thennwm, oc sammeles om i skulle skecke bud till for ne lanssknecte ati tha lade hande met thennom ath the welle swere oss tre monde at tienne for en gyllen eller oc mere effther som thet kand fo(r)løbe effter wii moe end nw [bide [forbide nogher stund for wii kwnne brwge thennwm giore her vti som ieg ether till tro her met ether gud beffallendes Screffwet vti Hwitthenberg vti then tride dag vti Iwlio Aar etc. MDxxiiij
Cristiern
A la Roynne de Dennemarcks etc.
1524.
[395 aar1524] 
Henrik Göye minder atter Kong Christiern II om den Skade og Gjæld, hvori han for dennes Skyld er kommen, og hvorfor der er lovet ham Erstatning, og sender efter Befaling Nils Lykke til Kongen, forsynet med Kredentsbrev.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 945). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 284).
Durchleuchtigester Groszmechdigister konyg aller genedigister Herr meyn vntertenig pfflychdich troy diennst zey Eur konickliche durchleuchdigheyt alzeytt zuuorann bereydt aller genedigyster konynck vnnd herr wy ich Euer kyncklychge magestatt meyn gebrecht anlygung vnnd not offt hab zu erkennen gebenn vnnd offt zu erkennen gebenn lassenn die schade vnnd schuldt dar jnne ich sye von E. k. M t wegenn hab auch alzeyt genedige antwordt von E. k. M t erlanget mich solches alles zu entledigen vnnd schadtloes zuhaltenn der halbenn hab ich kegewertigen dem erbbarenn vnnd vestenn Nicles Gluck E. k. M t dyner nach E. k. M t schreybungh vnnd begerenn abgefertiget zu E. k. M t myt vuller macht vnnd beffel bytt derhalbenn E. k. M t, wylle jm gnedige gehoer vnnd vullen gelaubenn gebenn jn allenn maesz wo ich selbstz personlich dar zu der stede wer vnnd E. k. M t, welle ansen meyn troye dinnst vnnd demudigesz Erbytdung genyssen lassen des ich mich gentzlich zu E. k. M t als zu meynnem aller genedigystenn herren vngez(w)eyffelt forsehen des wyl ich auch alzeyt mit meynnem pfflychdigenn troygenn dienst jegenn E. k. M t dem got der almechdigh zu aller luchzeligheyt stat vnd Er enthalttenn vnnd bewarenn welle vnnterdenichleych vnnd troylig vordienen Dattum Bremen den iiij dagh Julius anno m. v c xxiiij vntter meynn pytzer.
E. k. M t. vntderdinige pfflychdige drewe dyener Heynrich Goyde Rytter
DEm durchleuchtigisten grosmechdigisten hochgebornen Fursten vnnd herrnn hern Crystiern zu Denemarck Schweden Norwegenn der Wennden vnnd Gotten konynck herzoch zu Schlese [396 aar1524] wych vnnd Holtzsten Stormern vnd Ditmarssen graff zu Aldenburck vnd Demmenhorst meynnem aller genedigisten herren demutdicklich
1524
Hans Ziegler erkjender at have modtaget 16 Gylden i Arbeidslön af den kongl. Secretair M. Lambert Anderssön.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 55. v).
Mester Lambret Anderssz. - Quitancier
Hans Zigeler
Jch Hans Zigeler bekenne mit dysen meynen offenen briff das mich k: w: schreiber meister Lambrecht hat bezalet 16 fl. .16. guld.vor meyn arbeyt vnd mir ist noch j fl. schuldig den mir Wilhelm hat zwgesagt zu bezalen von wegen k. w: *wegen auch vnbeczalt das scherlon nach auszweysen seins registers etc. Wittenberg sontag nach Margarete Anno 1524
Valentin Eberhard, Borger i Wittenberg, erkjender at have modtaget 75 Gylden af M. Lambert (Anderssön).
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 55. v).
Mester Lambret Anderssz. - Quitancier
Walthein Eberhardt
Jch Walthein Eberhardt burger zw Wittenberg bekenne das ich von Er Lamprecht des konnings von Dennemarcken secretarius 75. fl. vor auszlosung entpfangen in 1524. Jar .75. fl.
Johan Olsnitz, Borger i Wittenberg, meddeler M. Lambert Anderssön Kvittering for modtagne Penge, nemlig 68 Gylden af Christian Guldsmed i Wittenberg og 150 Gylden af M. Lambert selv i Tile Denes Hus.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 56. r). [397 aar1524] 
Mester Lambret Anderssz. - Quitancier
Johan Olsznitz
.1524. Jch Johan Olsznitz burger zu Wittemberch bekenne mit disser meiner hantschrifft das ich vom meister Lamprecht am stadt vnd von wegen k: w: aus Dennemarcken entpfangen, erstlich lxviij fl. dy hat mir Christanus goltschmidt zu Wittemberg .68. guld. vorgenugt, dar nach folgende hab ich i/-j/ c fl. von *von meister .150. guld. Lamprecht in Tile Denen hausz entpfangen sag obgemelten meister Lamprecht sulcher summa geldes, von wegen k: w: quidt ledigk vnd losz geschen zw Wittenbergk dinstags nach Margarete im 1524 iar
Tile Dene, Borger i Wittenberg, erkjender at have modtaget af M. Lambert Anderssön 280 Guldgylden, som han har udlagt for Kong Christiern II for Fortæring, Klæder m. m., samt 40 Gylden af Christian Guldsmed i Wittenberg.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 56. r).
Mester Lambret Anderssz. - Quitancier
Tile Dhene
Jch Tile Dhene burger zw Wittemberg in vnd mit diesser meiner eigen hantschrifft bekenne das ich von den namhafften magister Lamprecht vff die scholdt szo mir k: w. zu Dennemarcken etc. meyn g. h: von zerunge gewande vnd auszgelechten gelde schuldig worden zwey hundert vnd achtzig gulden golt ent- .280. guld. pfangen hab, dar zu auch viertztig gulden von Kersten goltschmede .40. guld. zw Wittenberg inhalts meiner vnd seiner gehalten rechnung
Ludvig v. Dysse erkjender, at han af Kong Christiern II.s Kantsler, Hr. Klaus Pederssön, har modtaget 126 Rhinsgylden i Perler og Smykker paa de 450 Gylden, han har udlagt for Bössekugler af Jern.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 102. v.-103. r). [398 aar1524] 
Ludwig von Dysse - Quitancie
Jch Ludwig von Dysse, Bekenne vnd thu kunth iedermeniglig mit diesse offen brieff das mir der hochgelart vnd Erbar her Nicolaus Petri ko r: Ma t zw Dennemarcken etc. Cantzler beyder rechten licenciat von wegen vnd vff b(e)uelch ko r: Ma ts: meins aller gnedigsten h(e)ren an den funffthalbhundert gulden der ich seiner ko r: Ma ts: bey ime zuentpfahen entlichenn vierwiesen vnd vorschrieben byn welcher berurten funfthalbhundert gulden ich sein ko r: Ma ts: an Eyssern buchssen kugelen vergnugt vnd nach beuelh seiner k: Ma t: die zw Hogkser seiner ko r: Ma t: bestes zwwortende hinderlegt vnd dargegen ich dan seiner ko r: Ma t: von dem wenigsten bysz zw dem meysten alles vnd alles genugsam rechenschafft nach gelegenhayt seiner ko r: Ma t zuthun mich in aller vnderthe-126. guld.nigkayt erbitten thue etc. hundert vnd sechs vnd zwantzig gulden Reynischer gutter landswerung in berlen vnd geschmuck entpfangen entricht vnd vergnugt bin in iegenwert hern Anthonj von Metz etc. vnd meister Cornelius Scepperus ko r: Ma t: Rethen vnd diener etc. derwegen ich genanten ko r: Ma ts: Cantzler dero hundert vnd sechs vnd zwintzig gulden die ich vp rechenschafft der funfthalbhundert gulden wie bemelt entpfangen gentzlich vnd gar quit ledig vnd losz fur mich vnd meine erben sag vnd zele mit erbittung von die benanten sumen minste oder maiste noch nit vergnugt mich die gnugsamblichen zuuergnugen, desz zw merer sicherhait hab ich mein aigen pitztschir zw endt dyesser schrifft thun drucken vnd mit meyner aygen handt vnderschreiben, vnd Geben zw Mecheln in Brabant am dinstag nach sanct Jacobs tag des heyligen apostels anno 1524
Lodewich von Dyssen
Hans Michelssön tilskriver Kong Christiern II angaaende et i Antwerpen af en Del Kjöbmænd trykt Skrift angaaende hans Kroning og Regimente i Sverige, der er ham og hans Börn til Forhaanelse; Bogtrykkeren er römt, men Ophavsmændene og Skriftet ere endnu tilstede, hvis man snart sögte at bemægtige sig samme. Han advarer endvidere Kongen mod Pompeus (Occo) og Jost Dircksson (de Bye), der have bedraget M. Lambert Anderssön med Hensyn til Salget af Danziger-Holken.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 1049). Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Gemme i grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 754-58). [399 aar1524] 
Myn vnderdanige villige plictuge troo thieneste altiid forskreffuen vti Christo Jesu Alder kereste nadige herre verdis E K M t at giffue meg skriffuelsse ethers nadis villiie til kende i thee erende oc verff som ieg befol Jørgen skriffuere at vnderuise ethers nad e, om thee køpmæn som haffue ladet prentte her i Androp E n k states krøning och Regementte vti Suerige med vnderskrifft som longt och møget er, ethers nade och ethers nades høgmectuge børn til stor forachtelsse och forsmeelsse, huilcket gud kende eders nad e icke bør at lyde, Oc thend trøckere som sodant giort haffuer er rømder, oc haffuer haffdt bud til meg om leyde, at motte felig komme i staden egen, ville hand giffue thennom til kende som hannom haffuer fongit stocke oc ald Redskap ther til at gøre sodant arbeide med etc. Haffde ieg bud til margreffuen ther om, forstod ieg aff hans suar effter thi sagen hengger ethers nad e paa, at hand icke vel kunde soo giffue hannom leyde emod ethers nades villiie vthen saa vore E K M t haffde ther om skreffuit hannom E nadis villiie nw befol ieg Jørgen skriffuere at vnderuise ethers nad e om skriffuelsse til hannom oc til borgemestere [oc skepen [oc Raadet i Androp, at E n vore sked sodan forachtelse oc forsmeelse aff Key M t vndersate etc. Ellers oc om E n techtes at giffue frue Margrete sagen fore huorledes skedt er, oc hnn skreffue thennom till ther om, oc thette synttes meg beste Raad vare, oc sodant motte skee med alder første, hand bekender thennom at vare sex som haffue giffuet hannom i befal sodant at giøre, oc ere her end nw alle vj til stede, Oc sammeledis thet som trøcht er, er skibet her for Androp vti tuenne packer, szo møget som tuenne kerrer kunde føre til stranden, oc thed skede nw onsdag forgangen viij dage, vil ethers nad e noget lade giøre her om thaa maa thet skee snarligen thaa kand E n bode bekomme køpmennen och prenthuercket at behyndre Jtem ieg forstaar Pompeus oc Jost Diricksson komme nw til ethers nad e effther ethers nades skriffuelsse, ther som thee nw ville hugsuale E n med guode Raad, eller och med hielp oc trøst, thaa haffuer E n thet vel forskildet aff thennom, oc wore thet ethers nad e plictuge, men jeg befrøcther och varner ethers nad e ther om, at thee føye skulle gøre thet som E n skal komme til gaffn oc bestand vden med theris skønne vorde oc szøde taller, [400 aar1524] vti ethers nadis angsigte, men huor trygge venner thee ere ethers nade, giffues vel til kende bode nw oc her effter, thee beuisted vel [emod ethers nade i fyor oc besønderligen som E n vel viid med Jost Dirichsson thaa hand fulde meg til Brytzsel athandle med thee Hollandske steders geskichte, som ther vore tilstede, thaa gick hand selff først til thennom oc gaff thennom ing huessom i hans oc myth verff vor til thennom, paa E n vegne, oc gaff thennom Raad huorledes thee suare skulle, oc kom soo til meg ighen, sigendes at thet vore vbeuandt at handle med thennom ther om, suarde jeg hannom ther paa athan ville holde theres nadis vord vti myn neruerelsse at jeg motte selff høre hans forsette och gensuar aff thennom, thaa suarde han meg athand thet icke gøre kunde eller vilde thii thet skulle leggis hannom til onde athand vore ethers nadis Raadgiffuere vti szodanne forsatte, Kom e n selff tiid samme dag huad suar e n och thaa beiegede aff hannom selff, oc aff thee andre, er e n vel beuost, jeg kand nw retteligen forstaa, oc lærer at kende thennom bod e, at szo viidt som E n penninge oc macht recker, szoo longt recker theris thienste och kerlighed til K M t, oc thet skal E n vel formercke nw i thenne handel E n vil handle med thennom thii kand E n vel høre thennom vd met første, førre end thee fonge for møget aff E n fundamentte at vide etc. Jost Dirichsson haffuer gansske swigeligen handlit med mester Lambret om thend Dansskere holck at gøre E n quith for vj C gildhen som ilde vore sold for ij M, vti thet støcke skal E n vel forstaa at jeg skriffuer E n sandningen at ethers nad e haffuer icke mere villighed hoss hannom end som E nadis penninge recker, thende processe om thenne holch er mig nw forlongt at skriffue som myn verdt Henric van Litthen meg ther om vnderuist haffuer, huor suigeligen oc falskeligen the ville bedrage Lambrit ther med, och thee købe breff oc forplictelsse breffue som ther paa giorde ere forklare thet vel norsom E n thennom vel offuerseer E n kommer nw i thenne ethers nadis elende til møghen forfarenhed, om ethers nadis venners kerlighed til ethers nade oc huor mange thee bliffue, try aaer syden vore thee gandsske mange, gud haffue loff oc ere for ald modgangh, E n hogmechtighed med stadt oc velfart befaler jeg i guds hender med syel oc lyff Vor heres Jesu Christi nade vare med ether amen Screffuit i Androp thend iiij dag i Augusto anno domini Mdxxiiij
E K M t villige thienere Hans Mickelssen [401 aar1524] 
Til K M t aff Danmarck syn naduge herre
1524.
Hertug Karl af Geldern erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II.s Brev med Henrik Slagheck, men kan, tiltrods for sin Villighed, paa Grund af sit Forbund og Slægtskab med Kongen af Frankrige ikke indfinde sig hos ham eller bistaa ham.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 919). Brevform; Halvark, Patent med udvendig Forsegling i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 777-79).
Vnsen fruntlicken dienst ind wes wy lieffz ind guetz vermoegen to voerens, Hoichgebaren durchluchtichste vermoegenste furst besonder lieue heer ind oeheme, Wy hebben vwer konyncklicker weerden Credentiebrieff ontfangen, jnd derseluer vwer weerde diener Henrick Slachheeckz beueell ind werbung guetlick gehoirt ind verstain, so lieue heer ind oeheme, wien wy (kenne got) vwer ko. w. dienst ind vruntschap jn oen lasten ind noeden to bewysen Oick ons jn eygener personen by vwe weerden to vuegen van gantzen herten willich ind geneight, Euer diewyle wy mit eyde verbontenissz ind bloetbewantenissz dem alrecristlichen konynck van Vrancryck onsen vruntlicken lieuen heren vast toegedain ind verplicht sijn, konnen ongetwyuelt vwe .ko. werden betrachten woe ons sulx van sijner maiestait affgenamen werden solde, Anders wien wy willich ind bereidt jn allet gheyne ons moegelick wier, to willen to sijn, vwer ko. weerden die got almechtich jn geluck sainer wailfairt vrolick ind gesont bewaren moet Gegeuen jn onser Stat Arnhem op sent Bartholomeus dach, nostro sub secreto Anno etc. xxiiij o
Kairll hertouch van Gelre jnd van Guylich ind Greue van Zutphen CHERLES Virssen
Dem Hoichgebaeren durchluchtichsten vermoegensten fursten ind heren heren Cristiern der Rychen Denmercken Sweden Norwegen Wenden ind Gotten konynck Hertouch to Sleeswick Holtsteyn Stormaren ind der Dythmersschen Greuen to Aldenborch ind Dulmenhorst onsen besonderen lieuen heren ind Oehemen
1524
[402 aar1524] 
Elisabeth, Hertuginde af Braunschweig og Lüneburg, Hertug Karl af Gelderns Gemalinde, erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II.s Brev med Henrik Slagheck og har bedet sin Gemal at være Kongen til mulig Tjeneste, ligesom hun selv, om önskes, vil medgive hans Sendebud Anbefaling til Kongen af Frankrige, om han vil affærdige nogen did.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 920). Brevform; Patent, udvendig forseglet med rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 779-80).
Vnsen frintlichen gruet ind wes wy lieffs ind guetz vermoegen altyt bereidt Hoighgeboeren durchluchtichste vermoegenste furst vrintlicke lieue Here ind oeheme Wy hebben vwer konynckelycker weerde brieff ontfangen jnd dieners Henrick Slachecks werbung gehoert ind verstaen ind den Hoegeboeren fursten onsen frintlichen lieuen Heren ind gemaell derhaluen gespraicken ind myt vlyt frintlich gebeden vwer ko r. w. als onsen frintlichen lieuen Heren ind oehemen in synen Lasten ind noeden fordelich behulpelich ind bystendich to willen syn, Dairop vns van synre Lieffden antwort beyegent is, die wy nyet en twiuelen vwe .k o. w. vyt synre Lieffden schryfft wall vernemen werden, Soe Lieue Heere ind oeheme hebben wy van vwer ko. w. mysuall ind ellend (wiet godt) als vwer weerde guetwillige Nichte nyet weynichs medelydens jnd wuelden in onser machten wier wy vwer weerde ennigen dienst willen vff frintschap bewysen kunden, daer to solden ons altyt willich ind bereidt vynden dieselue vwe .ko r. w. der godt almechtich vmspoet mit langer gesonder waluairt verleenen moet. Gegeuen in onser Stat Arnhem onder onse gewoentlicke hanteycken ind Secreet Segell opten xxiiij ten dach dess maendtz Augusti Anno, etc, xxiiij o
Elizabet gebaeren van Bruynswyck ind Lunenborch Hertogynne van Gelre ind van Guylich ind Greuynne van Zutphen Eleyzabeth
Oick lieue heer ind Oeheme, jndem vwer ko. weerden gelieuen will yemantz van vwer weerden dienern bij ons to schicken, jnd dieselue saicken vwe ko. weerden myt ons bespreecken wolden, ons to laten verbaitschappen, willen wy die gerne hoeren, oick offs van noeden wier mit onsen vurschriff [403 aar1524] ten aen der ko werden van Vrancryck gerne vorderlick wesen vwen werden so wele ons ommermeer, moegelick sijn sall, Datum vt supra Virssen
Dem Hoichgeboeren durchluchtichsten vermoegensten fursten ind Heren Heren Cristiern der Rych Denmarcken Sweeden Noerwegen Wenden ind Gotten konynck Hertoich to Sleswyck Holsteyn Storma(re)n ind der Ditmerschen. Grauen to Aldenborch ind to Dulmenhorst onsen frintlichen lieuen Heren ind oehemen
1524 - Hertoginden aff Gelleren
Hans v. Horne af Lippe erkjender, at han af M. Lambert Anderssön paa Kong Christiern II.s Vegne har modtaget 10 Guldgylden og 20 Styver paa sin Sold.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 54. v).
Mester Lambret Anderssz. - Quitancier
Hans von Horne
1524 Jch Hans von Horne van der Lippe bekenne vormidde(l)s myner egen hantschrifft dat ich hebbe entpfangen von k: Ma ts wegen x. golt gulden vnd xx stuuers vp mynen soldt als my k: x. golt. guld. 20 st. Ma ts schuldich ist vnd da mit the freden went syner k: Ma ts: wederum in syne riche kumet datum tho Middelbureh Anno 1524 octaua post Michaelis
M. Lambert Anderssön beretter Kong Christiern II om Herman Willumssens og Moder Sigbrits Fremgangsmaade med Kongens og deres egen Eiendom, foreslaar Salg af nogle Metalkanoner til Staden Amsterdam, med- deler nyt fra Gotland og Hr. Söfren Norby, fra Danmark og Landsknegtene ved Bremen, Hr. Henrik Göye etc. samt omtaler den Kvinde, Popius Occo sender Dronningen til Hjælp i hendes sygelige Tilstand.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 702). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 768-72).
Myn ydmøduge plyctuge troe thienesthe ethers K: M t: altiidt tiilræde, Hogboren fursthe kiærist nadugist herre verdis ethers [404 aar1524] nade at wiide, at thenne [bød bøy er møget gladt for thend befallning som wij haffue om Hermen Willemsz etc., end dog at wij haffue engen endelig ende, met hannom, thee hand begerde freest vtj iiij dage, och vtj dag er tend siisthe dag, morgen haffuer hand loffde at giøre oss regenscop, dog er ieg wisse, at ther bliffuer ynctet vdaff, kiærist nadugist herre, alt thet ethers nade haffde her, haffuer hand soldt och siiger, at hand haffde thet køfft, ther for solde hand oc thet, kiærist nadugist herre werdis ethers (nade) at wiide, at her wore vtj bøen nogle scryne, som Siibret moder och hannom tilhørde, thee haffue stæds standen her hoss en gamell mand, vtj try aar, oc thee szamme skryne er nu kortes førdt her aff, oc tiill stict von Wthryct, Kiærist nadugist herre, haffuer Popius Occo, radt oss, at wij skulle selge bøen aff Amsterdam, iij eller iiij aff ethers nadis koberstøcke, som oc skeer, om ethers nade wiill thet samtøcke, och formoder Popius, at nar ethers nade wiill haffue nogen tog aff stadt, at bøen skall skencke ethe(r)s nade szamme støcker egen, thesligist giør ethers (nade) Amsterdam, ther met møget tiill wilge, och szaa skall mend leffuerere thennom vtj Sielland, met Midelborgh wegt, oc tend wect er vij pund paa huer hundret letther, end Antwerps vegt, oc kwnde wij selge dører end nogen anderstadt, ther[fore wiill ieg met thet alderførsthe meg møgeligt er, giffue meg tiill ethers nade, at forfare ether nadis wilge ther om, Kiærist nadugist Herre, er her wisze tiidninghe, aff Gotlandt, thee tend Fynske barsse er komen egemen Swnden, oc siiger, at Tille Gisell, oc Scipper Lauresz tend dubelt forredere, er lobne tiill Gotland, met fytallie, at bespisze Slottet, och her Søffueren Norby, er vtj Koningsberg, met alt sziitt godtz, och alle szyne skiibe, oc wiill hiidt tiill Holland met thet førsthe, met allt sziitt godtzs, Kiærist nadugist, herre, ieg kand ycke nock scriffue ethers K M t tiill, tend plage, Hertug aff Holsten, legger ethers nadis och hans wndersat paa, met preuilegie oc friihedt som thee Lubesk haffue, och met skatt, szaa at huer thienesthe piige, oc dreng, maa giffue tiill thet togh som nu wor for handhe, halffdelen aff theris løen, kiærist nadugist herre, the landzknecthe som komme fran Bremen, haffuer bispen aff Wtryct annamet, for en rynge soldt, och haffuer hand paa thenne dag, mære end vj m landzknect tiilhobe, oc will strax emodt hertugen aff Geldere, oc thee hoffuetzmend for szamme knecthe, som wore her vtj bøen, sagde meg, at hertugen aff Gel [405 aar1524] der gaff thennom for Swar tend tiidt the wore hoss hannom, at the skulle holde hannom for theris herre, nar bispen aff Wtryct haffde thennom ycke lenger behoff, kiærist nadugist herre, tend tiidt thessze landzknechte wilde drage forby Bremen, droge borgerne wdt, och wilde haffue slaget knecthene, oc szamme knecthe wendhe thennom, och sloge fuldt aff borgerne, oc toge iiij slanger fran thennom, met krudt oc lodt, som thee end, nu haffue hoss thennom, thet siiges her at hertugen aff Holsten, hertugen van Loffuenberg, oc thee Hensze stader wille emodt byspen aff Bremen, dog wedt mandh ycke, om thet blyffuer forlict, eller ey, bispen aff Bremen haffuer, hoss segg, Hansken van Haluerstadt Jørgen Stegendyn, met ij fener knecthe, kiærist nadugist herre, Her Henrych Gøe, wor hoss alle hoffuetzmend tend tiidt thee skildes at, oc beklagde seeg huorledes electus skulle haffue beløgde hannom, och thennom for ethers nade, szaa at thee ey wore willighe etc. Kiærist nadugist herre tenne quynne som Popius sender tiill myn frues nade, haffuer et stor ordt vtj thesse landhe, at hwn skall haffue stor forstandh vtj thend handeling, som hwn giffuer seeg for vdt ethers K m t gudt befallendes Screfuit vtj Amsterdam thend viij dag vtj Nouembrj aar etc. mdxxiiij
Ethers K m ts willighe oc troe thienner Lambert Andersen
Hogboren fursthe och mectughe Herre Her Christi[ern] Danmarckis Suerigis etc. Ko[ning] Hertug vtj Sleszuig [Holsten] etc. szyn nadugist he[rre] vtj syne k m ts egen han[dt]
1524 Lambertus Andree
Johan Wefring erkjender, at han af Hans v. Taubenheim, Rentemester i Torgau, har modtaget 150 Gylden i Meissnergrosser, 21 paa hver Gylden, hvorfor han har pantsat 2 Sölvflasker, der skulle indlöses om en Maaned eller 6 Uger.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 113. r).
Johan Wefring
Jch Johan Wefring etc. bekenne mit dyser myner eygen hantschrifft das ich von Hansen von Taubenheim renthmeyster zw [406 aar1524] 150. guld. Torgaw anderhalb hundert gulden an Meyssenschen grossen ein vnd zweintzig fur ein gulden gerechent vff freytag nach Martini .2.flaschen paruber entpfangen habe, dargegen hab ich zwu silberen flaschen zw vnderpfandt, wyderwmb eingesatz dy eine flasch wegt zehen marck vnd zehen lotth, dye ander weget zehen marek vnd dreyzehen lotth dyselben zwu flaschen sullen vngeferlich zu ein Monath oder sechs wochen wyder vmb gelosset werden, actum zw Torgaw freitag nach Martini anno 1524
M. Lambert Anderssön beretter Kong Christiern II om Forhandlingerne angaaende Salget af Kongens Skydts, om Hr. Severin Norby og hans Gjenerhvervelse af Visborg Slot, om 3 svenske Skibes Forlis m. m. Fra Norge berettes om M. Hans Mules Besög i Bergen og Reise til Danmark med Hr. Vincents Lunge, paa hvilken Reise den förste druknede og den anden siges at være dræbt; Hertugen af Geldern er forligt med Bispen af Utrecht; fra Henrik Göye har han intet hört, men Nils Lykke antages at ville reise hjem til Bryllup etc.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 704). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 772-75).
Myn ydmyduge plyctuge willige troe [thienesthe ethers koninglige :m t: altiidt tiilræde kiærist nadugist herre haffuer ieg vtj nogle dage, forbiidt thet budt i Antwerp, som komme skulle fran Popius Occo, om ethers nadis skøtt, nu hand ycke tiidt kom, haffuer ieg screffuit hannom tiill, at hand skall møde megh vtj Feere, thaa will ieg vforthøffuit scriffue ethers nade vecten, och sommen, paa szamme ethers nadis skøtthe, och ramme ethers nadis gaffn, ther vtj som ieg stæds plyctuge er, kiærist nadugist herre, om herr Søffuerin Nørby, werdis ethers nade at wiide, at ther wore tiilskyckede, thoe aff Danmarck, oc thoe aff Suerige, som skulle haffue Gotland ynde, yndh tiill szaa lenghe, at saagen wore affsagh, aff nogle herrer och fursther, paa huilcke thet bleff woldgiffuit vtj Malmøø, huo landen skulle haffue met retthe, och her Søffuerin Nørbø haffde opgiffuit landen, thaa slottet wor fitallet paa nøy, aff Danske och Suenske, fyck her Søffuerin, Slottet ynd vtj geenn met liisthe, och haffuer thet ynde paa thenne dag, och skiibe vtj søen, och haffuer nu kortes taget et mectuge skiibb, [407 aar1524] som kom fran Reuell, och scriffuer ieg ethers nade for wiisth, ath Gøsthe Ericksen tend forredere, mysthe try skøne skiibe, met folck och andet, som bleffue wedt Mydelsthen thend tiidt thee [løbe fran Gotland, thend ene hede Swannen, thend anden, Wgglen, och tend trydie wor Ammerall aff Dansken, och werdes ethers nade at wiidhe, at ther er stor thwydragt, emellom thee Swenske, och Wendeiske stæder, thesligist emellom, menigheden vtj stæderen, och herrene, formiddelst thend Swenske mønt, som er affsatt vtj stæ(d)erne, forthee, Gøstug Ericksen(s) mønt, som tiilforn gioltt ij Lubesk skiilliingh, gielder nw ycke mære ende xiiij Lubeske penninghe etc. Kiærist nadugist herre, werdes ethers nade at wiide at, mester Hans Mwlle aff Norigh, wor vtj Bergen, och lodt seeg ther confirmere, och reszde tiilbage egen, tiill Kiøpnehaffn, meth doctor Vincentius, oc nogle andre herrer och forredere, som haffde weret tiill herre dagh vtj Bergen, vtj ethers nadis skiibb, Claus kronen, met huilcke Michiell Blyck segle tiill Norgee, och thaa [the bleffue dreffuit wnder Skaffuen, yndstigde mester Hans Mwlle vtj boden, met thee andre godhe mendh, och fordrogne ther alle, wndentagne Doctor Vyncentius, som kom leffuende tiill stranbacken, och bleff ther ihiell slagen, aff en bunde, tiill syn store løcke, forthee hand haffde ellers bleffuit hengdt vtj Danmarck, fore forredery, som hand brocthe vtj Norge etc. Kiærist nadugist herre, hertuge(n) aff Geldere, och bispen aff Wtryct ere, ganskeligen forligthe, szaa at hertugen aff Geldere skall haffue 80 thwsind gulden, och bispen alle hans stader oc slotte egen, som hertugen yndhe haffde, Kiærist nadugist herre, bispen aff Bremen, haffuer giffuit szynne landzknecte forloff, aff here Henrich Gøe kandh ieg yncthe høre, methen Niels Løcke, lodt seeg giøre floels och andre kostelige klæder vtj Antwerp, iegh formoder at hand wiill hieem tiill brølops, ethers K m t gudt befallendes Screffuit vtj Eremøe thend anden dag vtj Decembrj aar etc. mdxxiiij
Ethers K m ts wille och troe thiener Lambert Andersen
Serenissimo principj domino Christierno Danie Suetie Noruegie etc. Regj ducj Sleszuicen. Holtzatie etc. Comitj jn Oldenburg etc.
1524.
[408 aar1524] 
Olaf Hemmingssön, Lagmand i Jemteland, gjör vitterligt, at Olaf Benktssön klagede for Fogden og Domsmændene over, at Olaf i By forekastede ham, at hans Fader skulde have stjaalet en Ræv, men da 4 Mænd bevidnede, at Benkt i Remo havde selv sjette aflagt Benegtelsesed, maatte Olaf i By staa tilrette herfor, hvilket ogsaa skulde være Tilfælde med enhver, der herefter forekastede Olaf Benktssön eller hans Brödre denne Sag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Acad. i Stockholm. Seglet mangler.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Olaff Hemmingson lagman j Jæmptelandh ok giør witherlighith met thetta mith wpne breff ath aaran effther gwdz børdh MDxxjjjj taa skattingh war j Haarstadh kom taa ffram Olaff Benktson ok klaghadhe segh ol domssmennan ok ffouthin ath Olaff j Bye kastidh honom fforre ath hans ffadher skolle haffue stolith ein reff kom taa ffram Gwdmwn i Wik Anderss j Stompne gerdh ok Rolff j Herrop ok witnath ath ffor de Benkth i Remo giorde sin wndanfførsle sielff siette ffor then sama sak effther te witne taa moste Olaff j Bye staa honom ffwl rettis effther laghan ok var swa dømth ath hulkin her effther kaste ffor de Olaff Benktson heller hans brødher thet fforre j øl heller aate taa skal han staa them ffulrettis effther laghan Til ythermere vitni(s)børdh ath swa ær j sanningh hengher iak mith insigle ffor thetta breff skriffuith aar ok dag som ffore etc.
om Remo.
Anno 1603 thend: 14 Nouembris bleff thette breff lest paa Thorstad høste thinng vtj Menige Mandts paahørelsze
Brödrene Nils og Jon Olafssönner erkjende, at de efter Opbydelse paa Sundsjö Kirkevold have solgt sit Odelsgods, som er Trediedelen i hele Marsete, til beskedelig Mand Benkt Erikssön i Marsete og hans Hustru Ingerd Jakobsdatter, som er deres nærmeste Frenke.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Acad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle men som [thetta breff s]ee hel[ler hø]re lesa[s ken]noms wj baadhe brødher Niels ok Ion Olaff søn[ner] ath wi met wiliæ ok [samtykkæ] . . . . . he kerligh wnth ok solth haffwm [409 aar1524] beskelighom man Benkth [j] Marsete ok wor ffre[nke Ingerd Iakobsdaatther] hans hustrv wor arff ok odal som ær ein trjdwngh i alle Marsete ffor vjjj ok x[x mark i si]lffuer ok kapor ein mark hwarth lodh sylff ok jj mark hwarth pwndh kapor swa kennis [wi brødher] fforskreffne penningh wpburith haffua oss til ffulle nøghiæ ok alle swa oss wel ath nøgher hulkith godz wj wpbudhe oppo Swndesiø kirke wol allom kirke almwghanum aahørande taa ffans ther inghen odalsman skyldher til en wor ffrenke Ingerd Iacobsdaatther ok wilde ffor de Benkth thet inte løse til segh ffør en han skulle wara ffri ok ffrels ther oppo taa saalde han sith ffaste ffedherne ok ladhe ther wty j gen Ty skill wj ok skiutum ffor de arff ok odal ok odals børdh wndan oss ok vorum ærffwingom ok wndher ffor de Benkth Erikson ok wore ffrenke Ingerdh hans hustrv ok teres ærffwingher ok reth effther kommande til odals ok euerdeligh ego met alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne war ok thetta kiøp giorth met hande bande ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Larans j Søduik Trondh j Taffuilnes Olaff Annolffson j Lansem ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffue braath ok holde kiøp sidan som ffør Til ythermere skel ok fforuarilse her om bedhe wi Olaff Hemmingson lagman Larans j Søduik ok Olaff Ketilson j Fforneby ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff skriff(uet) anno dominj M D xxiiii
om Marsete
Erik Nilssön erkjender, at han har solgt det Gods, som hans Moder arvede efter sine Forældre, som er Tredieparten af en Sösterdel i Stakkeris, til sin Moders Söster, Söborg i Stakkeris, og derfor oppebaaret 19 Öre.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. No. 397 ovenfor).
Tess bekennis jak Erik Nilsson ok giør witherlighith ath jak met beraadhne modhe ok godhom wilie kerlika wnth ok solth haffuer minne modher søster Søborg j Stakkerise mith mødherne som min modher godh hennis siel nadhe erffde effther sin ffadher ok modher baadhe j løse ok ffasthe ligendis j ffør de Stakkeris [som er en tridhungh aff en søsther del ffor xjx øre kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haf [410 aar1524] fue mik til ffulle nøgie ok alle Ty skil jak ffor de iordeparth wndan mik ok minom arffwom ok vndher ffor de Søborgh ok hænnis erffuingher til odals ok euerdeligh egher met alle tillundher som then søsther del til høre ingo vnden skilde ffrith ok ffrelsth ffor alth til tal var thetta kiøp giorth met handebandh ok en *ok bryteligh stadhffesthe ok the godhemen til vithnis Ørian Karlson Nielss Pedherson j Sande Mattis Kothe Sighurdh i Bierme ath hulkin thetta kiøp riffuer hellher riffsmen til staar skal bøthe ok suara effther laghen Tyl ythermere wisse ok sanningh bedher iak ok Olaff Hemminghson som ær i lagmanstadh ok Ørian Karlsson ath the sin jnsigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxjjjj
Jens i Aasgate erkjender, at han har solgt til Jens og Sten i Landsem et Kvernestöd i Aasgateaaen for 4 Mark og 2 Stykker Jern i Godvillie, hvorhos Staffan i Aasgate erkjender at have oppebaaret 1/2 Mark i Godvillie.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se ovenfor No. 254).
Alle the godhe men som thetta breff see hellher høre lesas Bekennis [iak Iens j Aasgathu ath iak met beradhne modhe ok godhom viliæ kerligh vnth ok solth haffuer Jens ok Steen j Lansem eth quernesteddil ligendis j [ffor de Aasgaathu aan nesth ofwan ffor Hyliæ husan ffor jjjj mark ok jj stykke jarn j godhuiliæ Jtem kennis ok iak Staffan j Aasgatu vpburith haffua /-j/ mark j godhuiliæ kennoms ok vi fforskriffne penningh vpburith haffua til ffulle nøgiæ ok alle Ty affhender iak ffor de quernestedhel vndhan mik ok minom arffwom ok til egner for de Iens ok Sten ok theres erffuingher til odhals ok effuerdeligh eghe met al tilffongh tymber ok mwldh aa baadhe sidhe ok alth thet som thet quernestedhil til høre ok skil iak tom weghin ffrien til oc fraa [ffrith ok ffrelsth ffor alth til tal The godhe men til withnis Mattis j Rødhestadh Ørian j Øsa Lasse j Lansem Tjl yther mere visse her om bedher Olaff Hemminghson lagman ok Ørian j Øsa ath the sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno domini M D xxjjjj
Jens j Aasgatu
[411 aar1524] 
Radgerd i Klöfsjö gjör vitterligt, at hun med sin Broders Raad og Samtykke har overdraget sin Söster Helga i Klöfsjö alt, hvad hun eier i Jord og Arvedele, mod at faa Underholdning til sin Dödsdag, hvorhos hun har givet Broderen 5 Mark, for at han ikke skal paatale denne Overenskomst.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Acad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Tess bekennis iak Ragerdh j Kløffsiø ok giør vetherlighit met tesso mine vpne breffue ath iak met mynom brodher raadhe ok samtykke ok godhuilie kerlika vnth minne søsther Helligha j Kløffsiø mine iordh ok arffue deler saa mykith som iak aagh j saa motthe ath hon skal søtthe mik ok ffordhe mik til dødhe daghen ok gaff iak mynom brodher v mark j saa motthe ath han [hellher hans effther kommandhe skulde aldher tala oppo then sæmi som giorth ær Ty affhendher iak ffor de egher vndan mik ok alle andhra som ther kunne po ath tala ffrith ok ffrelsth ffor alth til tal [til egner ffor de Helie j Kløffsiø ok hennis ærffuingher til odhals ok euerdeligh egher met alle tillundher var thenne sæmiæ giorth met æn obrytheligh stadhffeste ok the godhemen til withniss Anders j Vigge Sten j Skaku ok fflere godhemen som nær vore ath hulkin ffor de semiæ tala heller oppa klagha j myn liffsthidh hellher effther myn dødh skal suara effther laghen Til ythermere skil bedher iak Ørian Karlsson Olaff Hemminghson som ær j lagmansstadh ok Anders j Mathnes ath the (henghe) sin insigle nidhen ffor thetta breff sskriffuith anno dominj MDxxjjjj
Mag. Lambert Anderssön beretter Kong Christiern II om Overenskomsten i[sic] Malmö mellem "Hertug" Frederik af Holsten, Gustav Erikssön (Wasa) og Hr. Severin Norby samt dennes Opgivelse af Gotland mod Erstatning og senere Begivenheder, om Salg af Kongens Skydts til Staden Amsterdam, om Herman Willomssens Opförsel samt begjærer Bevilling for Klaus Kniphoff og sig selv til at hverve Landsknegte.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1301). Brevform; 2 Halvark, hvoraf 1/2 ubeskrevet, med Spor efter Seglremmerne. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv, III S. 809-14). [412 aar1525] 
Myn ydmyduge plyctuge willige troe thienesthe ethers k. m t altiidt tiilræde Hogborn fursthe kiærist nadugist Herre verdis ethers nade at wiide, at ieg sender ethers nade thwenne Copier, aff thoe breffue som hiidt er screffuen vdaff ethers nadis Riige Danmarck, huilcke ethers nadhe werdis at sende meg hiidt tiilbage egen, forthee en burgmester her aff Amsterdam lentte meg thennom, etc. Kiærist nadigist herre, ieg scriffuer ethers nade for wiist, at thet er szaa om Her Søffweryn Nørbys sagh, som her effther følger, tend tiidt hertug aff Holsten och Gustugh Erickssen, tend forreder aff Swerig, wore tiill hobe vtj Malmø, bleff thet szaa forlict, ath hertug aff Holsten, skulle vdslette aff Danmarckis waben, try Krone, huilcket bispen aff Føen, giørde, obenbarligh for huer mand, etc. och at her Søffueryn Nørby skulle opgiffue Gotlandt, dog skulle Danmarckis Radt, tiilforne giffue hannom eth landt ynd, szaa godt som Gotlandt, huilcket hans krigsfolk skulle først annamme, och syden skulle Danmarckis radt giffue hannom egen, hues handt haffde wdgiffuit ther paa landen paa ethers nadis wegen, huilcket hand regnede for try hwndret thwsundh gulden, och nar thet wor skeedt wiilde hand opgiffue landen etc. och Gustug Erickszen tend forreder, screff hans folck tiill, som wor paa Gotlandt, at thee skulle swere tiill hobe, och drage fran Gotlandt, tiill Suerig, huilcke skædhe, och her Søffueryn Nørby, och Bern van Mellen bleffue ther ganskelig forlict etc. szaa at Bern van Mellen, haffuer Ølandt yndhe, ock [ycke wiill komme tiill Suerighe, etc. tend tiidt Gustug Ericksen tend forreders folck, wore burdragen, komme eders nades skiibe, Leon, och Hamborgerbarck, tiidt tiill her Søffuerin met fitallie oc fyre thwsundh marck Danske, som her Søffueryn skulle bethalle sziitt folck met, och skycke thennom ynd vtj Danmarck, emodt thee landzknecte som loffue vtj Lanteworsten etc. och thee Danske som wor vdtskyckede aff hertug, tiill Gotlandt, begerede at her Søffuerin skulle opgiffue Landet, och hand sagde at hand først wilde haffue try hundret thwsindt gulden och szaa gott et landt, som Gotlandt, och siiden resze tiill ethers nade, om ethers nades samtøck, och badt szamme Danske, reysze tiill Danmarck egen, eller hand wilde lade thennom henghe, och thee resde tiilbage egen met skiibene, fittalie och penninge thend szamme tiidt, skyckede Gustug Ericksen, thend forreder szynne landtzknect aff Suerig, tiill Tøskland, [413 aar1525] och thaa thee komme vtj søen, droge thee tiill Gotlandt, och haffuer sagdt her Søffuerin thieneste, szaa at handt wiszligen haffuer flere endh xj hundrede landzknecthe och Bern van Melen, gaff hannom x skøne hesthe, met harnske, och all tiillhøringh, och bønderne aff Øllandt, komme huer dag tiill hannom, och føre hannom fittalie, och hand giffuer thennom salt egen, thette scriffuer ieg ethers nade for wiisth, kiærist nadugist herre ieg haffuer møget at siige ethers nadhe, nar gudt wiill ieg kommer tiill ethers nade, huilcket ieg nw ycke kand scriffue ethers nade tiill, kiærist nadugist herre, ethers nade bliffuer wedt en fry modt, nest gudtzs hielpp, kommer ethers nade, tiill ethers nadis lande och riige egen, vtj thenne tiilkommendhe sommer, kiærist nadigist herre, thee ij bøszer kommer hiidt vtj dagh, som staden aff Amsterdam skulle haffue, nw begere burgemestere, at ethers nade, wiill wnde thennom, thend Pruske kartøffue och tage en liden halff kartøffue egen, huilcken ieg sendhe wiill tiill Antwerppen paa theris kost, bedher ieg ethers nade, ath ethers nadhe lader thet skee, thet er ethers nadis nøtte och gaffn, och hues skøtt thenne stadt fanger thet hører ethers nade tiill, nar ethers nade thet begerer, werdis ethers nade at scriffue met swar ther paa Kiærist nadugist Herre, werdis ethers nade, at sende meg eth breff tiill en borger her aff Amsterdam, som heder Wolbrant Diricksen, løendis, at ethers nade haffue befallet meg, at annamme thee fyre bøsser, hand haffuer at foruare, och hand antworder meg thennom, thee ieg haffuer satt hannom borgen, at skycke hannom szaadant et breff, førre hand wilde antworde meg szamme skøtt, Kiærist nadigist herre, Hermen Willemsen giøre ther [ordt aff her vtj bøen, at hand haffdhe Jores Diricksen hoss ethers nade, och at ethers nade tacker hannom, for gott Regenscop, och siiger her, for burgimestere och radt, ath ethers nadhe er hannom penninge skuldug, och at hand aldruge haffuer nøtt ethers nades godtzs, eller haffuer hafftt fordell aff ethers nade, for en hwidt, och ther tiill met, størcker hand Jehan Brun emodt meg, met hues witnesbørd och breffue hand kand, thee ieg formercker, at thet gielder thennom liige, om the kwndhe beholde nogett, Kiærist nadis nadugist herre, end dog at thet wor ycke tiilbørlig, at ethers nade skulle ganskeligen fortrøcke hannom, ther emodt er thet ethers nade gaffnligt, ath szaadant bliffuer affstellt, som hand haffuer for hender, etc. Kærist nadigist herre, werdis ethers nade ath sendhe [414 aar1525] megh et breff, løendis at ethers nade haffuer giffuit meg och Claus Knyphoff, och huer besønderlig, befallningh, at annamme nogle landzknecte, paa ethers nadis wegne, och hues wij siige thennom tiill, paa ethers nadis wegne, thet wiill ethers (nade) holde thennom etc. wij wille dogh encthet siighe thennom tiill, andet end fry kost, och halff bøtte etc. Kiærist nadugist herre ner gudt wiill, ieg kommer tiill ethers nade, wiill ieg giffue ethers nade noget tiilkyndhe, som ethers nadhe ligger stor macth paa, ethers nade gudt befallendis Screffuit vtj Amsterledam, 16 Januarij 1525
Ethers nadis willige och troe thiener Lambert Andersen
Hogboren fursthe och mectuge herre her Christiern Danmarckis Suerigis etc. koningh hertug vtj Sleszuigh etc. greffue vtj Oldenburgh etc. myn aldernadugist [herre]
Anno Mdxxv then xv dag in Jannario scriffuer mester Lambrit aff Amsterdam til K M t om tidinger aff her Søffrin Nørby
1525
Magister Lambertus Aandree - 44
Nils Lykke beklager sig i Brev til Provst Hans Johansen af Assens over ei at have modtaget Besked fra Kong Christiern II med Bendix v. Ahlefeldt, som maaske ikke har udrettet hans Ærinde hos Kongen; Hr. Henrik Göye er fremdeles i Bremen, og Hr. Severin Norby har havt Held med sig i flere Foretagender. Han anmoder Provsten om at skaffe ham Svar med endelig Besked fra Kongen, hvorefter han endnu vil vente en Maaned.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1466). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 838-42).
Myn willigh och kerligen helssen altid forscreffuet met gud kere her proust sunderlighe godhe wen ether sundhet och welffart kenne gud hører jeg altid gerne tackendes och kerligen fore alt got som i meg bewist haffue hwilket jeg och gerne aff myn fattige formwe troligen forschulle will kere her proust may [415 aar1525] wijdhe at nw fore jull ther Bendix van [Aneuelt drogh her aff met Schram tha gaff jeg them nogen, mijn leglighedt tiil kenne som thij framdeles schulle gyffue Ko Mt. tiil kenne j saa made som jeg tha jckj annet wiste end her Henrich Goydhe pa thend tijd straxt haffde draget tiil Danmarck tha sagde jeg them att wille K M t. mijn nad e here nogen trøsteligen mening scriffue eller bywde meg tiil tha bleffe jeg her eller vdj Oldenborch en v eller vij vger nw er Bendix hijd komne jgen och haffuer weret her mere end xiiij dage doch meg gans hemelig fore saa hand jckj haffuer talet wed megh hwilket meg storligen vnderer och haffuer ther mysfeijl pa att mynæ w[er]ffue ere jckj werffuen tiil K Mt. eller och hans nade ma were [meg vgunstig hwor som saa er tha lader jeg thet tiil gud alsommechtigiste meg skeer wrett jeg wille och ickj søge eller atspore Bendix effther thj hand wille jckj were obenbare fore meg saa lader jeg thet bliffue i syn weij Kere her proust tha maij nw framdeles wijdhe thet her Henrich er en nw hære och er jckj end kommen tiil nogen endhe met thij Dansche doch er formodendes dagelige swar *fram thennom Och er ther nw en herredag i Flensborch eller Rensborch som her sijes maij och wisseligen wydhe for sant thet her Søfferin Norbj haffuer nw pa thet nhij thaget iiij schøne skyb fran thj Lwbsche iij som komme fran Rijgh och Reeffuel och et fran Stocholm kosteligen loedde och rijge ware vdjnnen och haffuer han fanget et fran Dansche tes ligeste och the knechte som i Swerige ware ere selffue løben tiil hannom met schib bøsser och werge haffuer hand och ladet tage nogen schib fore Parnow her sijes offuer x eller xij Kere her proust nw jeg sijst wor hos Ko Mt. i Myddelborch tha hans nade lod gyffue Bendix van der Wisch och meg swar pa her Henrich Gødes wegne och hans nade droch saa straxt aff saa jeg jckj kom hans nadhe selff tiil ordz mere tha bad jeg her elechtus och thj andere hans nadis radt som oss swar gaffue att thj wille giffue hans nadhe tiil kenne sza jeg begerede ijdmygeligen hans nadhe wille schriffue meg tiil hwickelundhe hans nadhe wille haffuet met meg och hwor jeg schulle rette megh effther och nw fore jul som jeg here forscreffuet haffuer bødh jeg hans nade tiil thet same met Bendix van Aneuelt och Schram och haffuer end nw jngen swar fanget i noger madhe thj bether [jeg ether kerligen i wille gijffue h n thet tiil kenne att h n end nw will werdes att schriffue meg tiil hwor jeg [416 aar1525] megh tiil forladhe maa och rette schall hans nadhe wed selff all mijn leglijghet gud hand vndhe meg slijge radt och helpe meg j all mijn nødt som jeg altid haffuer thyent h n trolig och aldrj anderledis ther som hans nade will trøste och helpe meg saa jeg kand erligen entholdis och ickj forladhe meg at jeg trychgeligen och fast ther tiil [kan] forladhe meg tha wed jeg jngen i werden jeg will heller thiene end hans nadhe mijn frwes nadhe och theris børn eller were hwor hans nadhe will haffue meg kere her proust i wille her vdijnnnen ramme mijt beste sza jeg met thet furste matte fange scriffuelze och swar hijd tiil Breemen thj jeg will fortøffue her ther effther en nw en manett gører her vdjnnen som mijn gode tro er tiil ether thet will jeg gerne troligen forschulde och forthiene her met ether gud alsommechtiigiste beffalendis screffuet met hast i Breemen vnsdagen neste effther sancte Doretee dag M d xxiiij
Niels Lucke
Annammet ipso die Matthie anno etc. 1525
Ann denn werden herren Hans Johanssen proust tho Assens jtzunden jn Brabant tho Lyre edder war he ys jn egener hant f. g.
Anno Mdxxv o breff aff Niels Løcke till prouesten
[417 aar1525] 
Mag. Lambert Anderssön tilskriver Kong Christiern II angaaende de Skibe, Rentemesteren af Seeland ( Adolf af Burgund) agter at sende til Hr. Severin Norby, til hvem en Skrivelse fra Kongen önskes medbragt, og i hvilken Anledning forskjellige Forsigtighedsregler maa iagttages, for at Skibene ikke skulle standses i nederlandske Havne, da Lübeck og Hansestæderne söge at paavirke Regentinden Fru Margrete i denne Hensigt; Kongens egne Skibe have ikke kunnet komme afsted paa Grund af Storm, og et Sammenstöd mellem hans Folk og Portugiserne har fundet Sted, men Sagen er atter bilagt, skjönt der var baade saarede og dræbte.
Efter Orig. paa Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1304). Brevform; 2 Helark med Spor af udvendig Forsegling. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 874-82).
Kiærist nadugist herre Renthemesteren er begerendes aff ethers nadhe eth breff tiill huert hans skiib paa huilcket ieg sender ethers nade en Copie , thesligist naffn paa hans skibe, huilcket hand haffuer offuergiffuit megh vtj scrifft, thesligist beger hand et Danskt breff tiill her Søffuerin widt tend meningh som thenne yndlocthe sedell yndholder Kiærist [nadugist herre hand siiger ycke at wille skycke syne skiibe ostwert ther som thet wor ethers nade emodt, methen gudt [wedt hiartthet Kiærist nadugist herre end dog hand ycke ethers nade tiill bistandh skycker szamme skibb tiill her Søffueryn methen for hans egen profitt och gaffn tøckes meg dog at were radligt at thet sker, forthii ieg wedt at the Lubesk ey skulle ladhe Rentemesters skibe passere met myndre end thee slaa thennom egemen met mact, och ther som hans skiibe segle ostwert och Hollander ycke bliffuer ther wiseligen et oplob emellom herren oc menighedt, Kiærist nadugist herre meg tøckes møget radeligt at ethers nade ycke werer hannom thessze breffue for mange sager skøldt, Kiærist nadugist herre, alle Franzsoser haffue leyde at komme hiid met theris skiibe och godtzs Dog at thee skulle giffue K M t feem gulden aff huer hundert, Kiærist [nadugist herre ethers nadis krigs folck som her ere haffue holt en liden skermøslen met the Portogaløssere som her ere, szaa nogle aff ethers nadis folck bleffue lydet saare, och aff Portogaløssere nogle dødhe, tretten kom først emellom Hollander oc Portogaløsser och siiden folde thee offuer ethers nadis folck wthen all skell, dog thee haffde ther liden bodhe aff, altingest hues skett er er forligt, [418 aar1525] Kiærist nadugist [herre thet haffuer stæds blest saa møg(i)t siiden wij bleffue rædhe at wij icke kwnde komme wdt aff haffnen, thet førsthe gudt sacter thetthe wer wille wij packe oss bortt, ther som ethers nade giffuer frue Margrette tiilkyndhe at ethers nade wiill sendhe ett budt tiill Søffueryn Nørby mener Rentemesteren ath engen kand forbudhe ethers nadhe at giøre thet, Kiærist nadugist herre werdis ethers nade at scriffue Rentemesteren tiill ath ethers nade tacker hannom for hues bistandt hand giør meg paa ethers nadis wegne etc. Kærist nadugist herre ethers nadis skudt er her aresteret bodhe thet Staden aff Amsterdam skulle haffue Rentemesteren och andet, och giffuis ycke løss førre thet breff kommer hiidt ethers nade haffuer aff herren aff Feere, ethers K M t gudt befallendes [Screffuit vtj Eremøe Sanctj Pethers affthen anno 1525 Myn ydmyduge plyctuge williige troe thienesthe ethers K: M t: altiidt tiilrædhe Hogboren fursthe Kiærist nadugist herre werdis ethers K M t at wiidhe at ethers nadis skiib Galion er nu ganskeligen rædhe och haffue wij forbydt effther nogen weder som wij kwndhe komme vtj søen met, och haffuer Rentemesteren aff Siellandh warskoffuit oss huorledis nogle Hollandher sollicither hart vtj hoffuit aff Burgundy at samme skyb motthe blyffue arresteret, och rader oss ther for at wij met thet førsthe skønne oss burdt, han siiger at thet er ethers K: M t: nøtteligt at sige frue Margretthe at same skyb skall tiill her Søffueryn Nørby och haffuer hand loffuit meg at forhyndre szamme aresth ynd tiill wij komme her bordt, Kiærist nadugist herre Rentemesteren aff Sielland wisthe meg nogle breffue huilcke ieg lesthe, som thee Lubeske haffdhe screffuit tiill frue Margretthe och tiill Middelburg och lighe szaadane breffue tiill alle thesze Hollanske och Nederlenske stæder, thette er Somarie aff breffu(e)t tiill stæderne, huorledis thee Lubeske met theris anhengher nu forsamblet vtj Lubeck beklaghe thennom at herren aff Burgwndj haffue affsagdt en wredelig vskyckelig och wretferdug dom oc at nogleth aff theris borgeres [godtz skulle her bliffue arestheret formyddelst szamme doms førfølgen, ther bedhe och radhe thee thesse stædher, ath thee skycke thet saa at ther skeer engen forføllingh vtj samme sag førre pyntzdag nesth komendis, och ther som sadant ycke bliffuer tiilbaghe nødis thee met theris anhengere som er hertug aff Host (dvs Holsten), Danmarckes och Norges Ryges Radt met alle Pomerske och Pruske [419 aar1525] stædher och hielppers hielppere at straffe thet egen paa theris skybe godtzs, och at alle Segelatz kiøpmanskop och frønskop skulle her met belettes etc. Jtem thette er Somarie aff thet breff som the Lubeske screffue frue Margrethe tiill, aff huilcket breff thee Lubeske skyckedhe alle thessze stædher en Copie etc. først at thennom forwndher at vtj Mechelen er affsagdt szaadan en wredelig vskickelig och wrettferdug dom emodt nogle theris borgere, och at theres godtzs formyddelst szamme dom bleff aresteret vtj Bergen, herren aff Bergen tiill stor foractingh emodt thee preuilegie oc fryhedt som konigh Philippus haffuer giffuit hannom, oc at frue Margretthe ey achter tend store frøntscop och wenlig handelingh som skulle standhe emellom thessze Næderlandhe och thennom, och besønderlig thend systhe handelingh som bleff besegeldt vtj Breemen och naffnligh at koningh Christiern theris fyndhe ey skulle fange nogen hielp eller trøst emodt thennom vtj thessze landhe, met myndre end thee skulle warskoffues en halff aar tiilfornne, och at frue Margretthe thet betencker at ther skeer engen forføllingh vtj szamme sag førre pyntzdag, thie the ey wille eller kwndhe lydhe thet, och ther som forføllingh skeer vtj sagen wylle then met hertugen aff Holsten Danmarckis och Norgis riigis Radt met alle Pruske oc Pomerske stædher forhale thet paa thesse Næderlenske stæders skiibe oc godtzs och stander at befrøcthe at manghe landhskoff motte komme tiilhobe for szamme sag, etc. Kiærist nadugist herre ther standhe andre manghe spotske wordt vtj szamme breff huilcke ieg ycke alle nu kand scriffue, kiærist nadugist herre, her vtj kand ether K M t formercke huadt her wiill komme aff och huor wredeligh herren aff Burgwndy handle emodt ethers nadhe, Kiærist nadugist herre hiidt er komet et budt aff Ry och Reffuell som haffuer handlet nu meth rentemester aff Sielland och herren aff Feere, at the maa fry komme tiidt met theris skiibe endh dog ther bliffuer obenbar feydhe emellom thee Lubeske Danskere met theris anhang och thessze Næderlandhe, nw haffuer Renthemesteren aff Siellandh sex skønne skibe som haffue ligget rædhe lengger endh otte daghe ath løbe tiill Spanye, nu hand formercker at ther bliffuer feydhe emellom thee Lubeske och thesze landhe, lader hand hemeligen tiilrædhe szamme skiibe oc mest om natthen ath thee skulle segle ostwertt tiill Righ och Reffuell och engen anderstadt och mener hand at ther som thee Lubeske thet wiill behyndhre at hand met mact wiill komme [420 aar1525] egemen, wdaff szamme skibe haffuer hand ladet en tiilrøsthe som hedher Berthon paa huilcket hand haffuer ladt iij lester bøssekrudt xvj packer klædhe et thusindh landzknects spyss met harnsk oc andre kryigs werge halfftrydiesindhe tøffue fadt wyn och møget læret tiill segle huilcket skiibb hand wiill ladhe løbe tiill her Søffueryn Nørby thee ieg haffuer giørdt hannom wyss at her Søffueryn Nørby haffuer suar godtzs liggendes paa Gotland och [at saadane ware skulle gieldhe ther store penninghe, Kiærist nadugist herre szamme Renthemesteren haffuer loffuit meg paa hans ære och eedt, at will skycke her Søffueryn szamme [skib och bidet meg scriffue ethers K M t thet tiill, at handh wiill ladhe leydhe szamme skiibb tiill Gotland met thee andre hans feem skybe, och at her Søffueryn skall beholdhe same skiibb, och giffue, hannom et andet egen met huilcket hand kand førre tiill Rigg hues ware hand fanger aff her Søffueryn, thee hand acther at ladhe thet ther paa hans egen skiibbe, oc siiger seg at haffue leyde ther tiill, Sameledis huis ethers nadhe wiill scriffue her Søffueryn tiill at ethers nadhe thet wiill skycke hannom hiidt meth szamme hans budt, hand siger at ethers nade skall encthet twyffle ther paa, at her Søffueryn skall enetigen fanghe szamme breffue, eller hand wiill mysthe alle hans skiibbe och skudt ther offuer, Kiærist nadugist herre her wedt engen andet end ath hans skybe skulle tiill Hyspanie førre thee vdløbe och strax thee ære bortthe thaa komer her arresth at engen skall segle ostwert met Salt etc. Samme hans skiibe bliffue ræde nu paa torsdagh Kiærist nadugist herre Rentemesteren haffuer loffuit at wille forarbedhe formyddelst en geskycthe herren aff Feere och hand haffuer nu vtj Ryg at komet vtj en bestandt emellom Her Søffueryn Nørby och thee aff Rig och Reffuell, etc.
Ethers K M t troe thiener Lambert Andersen
Fogden i Jemteland Per Ranessön, Lagmanden Olaf Hemmingssön og Hemming i Aflo tilligemed tolv Mænd undersöge et af Hustru Enfrid fremlagt Brev (angaaende et Salg af Halvdelen i Aase), som var skröbelig bevaret, og hvoraf de nu meddele ny Afskrift, efter at det var kjendt gyldigt.
Efter Orig. paa Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. [421 aar1525] 
Jtem war thette her Per Kar(l)sons breff till førindhæ skriffuit oppæ papir och ganskæ skrøpeligæ bewarit, thy bar fornwmstigh kwinnæ hwstrv Enfridh for de breff i ransak fogothen och xij men hwilket the forfwndhæ och dømdhæ gylth och wbrittelikth ath waræ Thy bedhæ wy xij men som till forindhe beschreffne staa i doms breffuit hedherlighen ok fornwmstigh swendh Per Raneson fogoth Oluff Hemmingson lagman i Jempthelandh Hemmingh i Afflo ath tee syn jnsyglen henghe for thette breff som giorth och renoweret war Anno dominj M D xxv o jpso die Cathedra Petri loco prenotato etc.
Hertug Frantz af Braunschweig og Lüneburg, Administrator i Stift Minden, erkjender, at han af Kong Christiern II har oppebaaret 10,661 Rhinskgylden i Sold for sig, sine Ryttere og Knegte.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 53). Med stort vedhængende Segl i rödt Vox. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 78. v - 79. r).
Wyr Franciscus von gots gnaden Confirmirter Administrator des Stiffts zu Minden hertzog zu Braunszwig vnnd Lunenburg, Bekennen vnnd thun kunth offentlich mitt dysem brieff fur allermenniglich, das wir von dem Durchleuchtigsten Groszmechtigsten Fursten vnd hern hern Cristiern zu Denmarcken Sweden Noruegen etc. kunig hertzogen zu Slesswig Holstein etc. vnserm gnedigen hern vnd Ohmen zehen tausent sybenthalbhundert vnnd eylff gulden Reynischer werung an gold vnd Muntz noch lauth vnd jnhalt vnser bestallungbriff vnd Sygell vff vnns vnser Reuther vnd knecht vnser nachstendigen besoldung vnd bezalung halben, dauon vns dan zwey tausent gulden vff vnser schaden vnd Rust gelt zukohmen, zu gantzer voller guther gnuge entpfangen haben, Sagenn derhalben hochgnanten vnsern gnedigen hern vnd Ohmen den kunig zu Denmarken vnd seiner kuniglichen wirden erben fur vns vnser Erben Reuther Rithmeister vnnd knecht so wir jnn seyner kuniglichen wyrden dinst gefurth vnd gehabt solcher zehen tausent sybenthalbhundert vnd eylff gulden frey queydt ledig vnnd [422 aar1525]  losz Gereden versprechen auch hirmitt fur vns vnser Erben Reuter vnd knecht wy jtzgemelt angezeigter Summa gelts halbenn nymmer mehr vnd keynen zeiten kein weytter zusag vnnd ansprach zu sein ku w vnd derselben Erben vnderthanenn oder verwanten derhalben zuthun zuhaben oder furzunehmen, Alles getreulich vnd angeuerde jn krafft dits briffs, Zu warer vrkund habenn wir vnser Secreth hiran dyszen briff hangen lassen, vnd mitt vnser eygen hant vnterschrybenn, Gegeben zu Lyra jnn Brabant am acht vnd zwentzigsten tag Februarij nach Christj geburth etc. der minder zal jm funffvndzwentzigsten Jaren
Franc. etc. mit vnser hant
Quitancia quitanciarum aff bispen aff Myndhen til thenne dag aff thette breffs data
Wilhelm v. Zwolle erkjender at have oppebaaret af Albert Hondorff paa Kong Christiern II.s Vegne tilsammen 200 Courant-Gylden og 15 Styver.
Indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 68. r).
Albrecht Hundorff Quitancier
Willom von Zwolle
.1525.Jch Willom van Zwolle K. Ma ts foreer bekenne dat ich hebbe ontfangen va(n) wegen mynen G. H. van Albrecht Hundorff hundert golt gulden an Skrickenberrigers dat stuck vor 4 st. .148. fl. kurrent .15. st.j ort, facit Corrent .148. gulden 15 st. Noch ontfangen van Albrecht 40. Emder gulden facit Corrent 52. gulden. summa summarum 52. fl. kurrentCorrent thue hundert gulden vnd 15 st. Jn orkunde sette ich myn merck hir wnder an anno 1525. den 4. in Martio binnen Lyre
Jörgen v. Dannenberg erkjender at have modtaget 20 Rosenobler paa sit Regnskab af Johan Skriver.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1390). Lidet Kvartark med paatrykt Vaabensegl (Ringsignet) i grönt Vox. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 99. v). [423 aar1525] 
Jck Jurgen van Dannenberghe bekene jndusszer myner hanttschryft dat ick hebbe enttfangen van Johan dem Dutzken scriuer xx roszen nobel vff myn reckenscap datum am dynxdaghe nach reminyszere .xxv.
quittancie aff Jørgen Danneberg paa xx Rossen nobelle - 17
Hertug Frantz af Braunschweig, Administrator i Stift Minden, beretter Kong Christiern II om sine Underhandlinger med Broderen Hertug Henrik den yngre, der efter Begjæring vil affærdige Wilhelm Klencke med Besked og tilraader at sende de Knegte, Kongen kan faa, til Hjælp for Hr. Severin Norby, medens han ingen Udvei ser til at redde de pantsatte Klenodier. Hertug Frantz beklager sig over, at Kongen har vist ham Ugunst.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1542). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med stort Vaabensegl i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv, III S. 859-61).
Mein freuntlich diensth. Vnnd wes Jch allzceit meher liebs vnd gutts vormach. zuuorn. Allerdurchleuchtigester Gr/o+e/ssmechtigester, Hochgeporner ffurst, Gnediger Herre, Jch weill .E. k. w. nicht bergen. das Jch der selbigesten E. k. w. werffunge vnd beuehell, wie dar von mein jnstruction. gelautt. meynem freuntlichen. lieben Bruder, Herzcogen Heinrichn dem Jungern etc. nach aller. nottrufft. vnd auffet fleiszigesth. vorgetragen vnd zuerkennende. gebenn, Des. sich denn. freuntlich sein liebe. kegen .E. k. w. bedanchet, Vnnd weill, zum forderlichesten, Willichen Klengkchen, an E. k. w. jn sullicher maeszen wie mein werffungen glautt, fertigenn. Die den E. k. w. seyner lieben, anthwordt, vnnd gemuessen. dar auff. allenthalb, wirdt. offenborn vnd anzceigen, Weiter. als Jch jtzs E. k. w. zuschreiben, addir der federn. beuehelln magh, Sein lieb. vnnd Jch, siegen dennoch vor gutt an, Das E. k. w. die knecht e ob E. k. w. der bekommen muchten, zw wasser. vnd met dem ersten, ann E. k. w. getreuwen vnd vnderthanen Seuerin von Orbein. schigkenden. Dar den E. k. w. ahnn zcweyffell. met dem pesten, woll, wirden zugedengchenn, So hab Jch auch. met auffgemelten. meynem Bruder. von den klenoden. meyner [424 aar1525] allergnedigesten. frauwen der konningjnnen etc. vnderredungen gehabt, Des sein liebe. die Anthwordt gethann. Sein liebe: wissen jtzunt, die selbigesten klenoden. nicht lenger auffzuhalltennd e. noch jennich middell. furder dar jnn zufindenn, Gleich sein liebe. Das E. k. w. hirbeuorn. durch seyner liebe Marsschalgk. hatt sagenn lasszenn, Vnnd hetth mich auch, weynich, vorsiehen. Das E. k. w. mich am jungesten. so vngnedig. abgefertigett. weill mich. dennoch vorhoffenn. E. k. w. werden mich noch. gnedigen. bedengchen, nachdem Jch der selbigesten E. k. w. nue kein vntreuw, beweiset, wiewoll, Jch sullichs. der gedultt. beuehell. Wusth Jch aber. E. k. w. wor meth meyns vormugens, dienst vnnd weillen. zubeweiszenn, des bein jch. von herzcen gefleisszenn Muchtes auch. hoch vnnd viehelgnanter E. k. w. die gott. lange zceit. fristen vnd gesundt, sparenn musse. alszo. freuntlicher wollmeynung nicht vorhalten. Datum Peterszhagen. ahm Methwochen nach Oculj Anno etc. xxv to
Franciscus von gotts gnaden Administrator des Stiffts Minden herzcog zw Braunsweig vnd Leunenburgk etc.
DEm allerdurchleuchtigen Groszmechtigesten hochgepornn. furstenn vnd herren. herren. Cristiernn zw. Dennemergchen Sweden vnd Norwegenn, konningk etc. Herzcogenn zw Slesweich. vnnd Holstenn etc. Graffen zw Oldenburg vnnd Delmanhorst, etc. meynem aller gnedigstenn konnigken vnnd. herrenn.
1525
Melchior de Germania erkjender Modtagelsen af to Breve fra Kong Christiern II og beretter, at han bestræber sig tilligemed Cornelius Scepper og Hr. Hans Herold for at styrke Kongens Sag hos Keiser Karl V, fra hvem han har erhvervet et Beskjærmelsesbrev for Hr. Severin Norby, hvilket han sender med Mester Gotskalk Erikssön. Det er af stor Vigtighed, at han stöttes i Besiddelsen af Gotland, samt at et Par Tusinde Mand kunde afsendes for at bemægtige sig Bergen, der vilde være en god Frihavn for Kongens Tilhængere, og som nu kan indtages med en liden Krigsmagt.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1418). Brevform; Helark, udvendig forseglet med et Gemmeaftryk i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 861-64).
Høgboren første oc mechtugh konigh, myn ydmidig troo plichtug thienste ether nadis hogmechtughed, altiidt redeboden [425 aar1525] och forsent met vor herre, ether nadis hogmechtughedh verdus ath hwiide, ath ieg haffuer fout twenne aff ether nadis breff hwor wthi ether nade begerer, at ieg skulle ether nade giffue tiill kienne hwes gode raadh ieg wiste ether nade, wthii syn nødh her paa verdus ether nade ath hwiide, ath all then deel ieg haffuer wist haffuer ieg befalet somt her Hans heroldt [at sye ether nade, then anden deel haffuer ieg giffuet her Cornelius tiill kiende, hwor effter wii nw handle wthi key. mats. gaard, hoesz same hans mat, och andre, och ther som sodant ey kan hielpe, kunne wii aldri betencke nogen deel som matte hielpe etc. Och kieriste nadige herre then tiidt ieg skildes fran ether nade i Berlin och i Jhene befalede meg ether kongligh nade ath ieg i alle ether nadis handling skulle offuertencke hwat deel ether nade och all ether nadis venner, oc troo thiener, kunne were gangligt nytteligt, och eerligt, Oc men ieg nw haffuer vormerckt ath her Søffrin Norby haffuer holdet trwligt meg ether nade, och wilde gerne fremdelis om thet ware i hans macht, thaa haffuer ieg forwerffwet hannom eth dinste breff, aff key: Mt. som och jnneholder beskermelsse, och leyde, vthi thet Romiske riighe, och alle key: mats. arfflande, om thet kwnne hielpe hannom, hwilket ieg sender ether nadhe met mester Gotskalk, om ether nade tyckes ath were raadeligt thaa maa ether nade sende hannom thette, meth ether nadis hemelige venner Och tyckkes meg kieriste nadige herre aff mytt fattyge forstant, om ether kongligh nade noget kunne komme tiil, eller affstedt, ath ether nadhe skulle hielpe, at han matte beholde Gotlant medt macht, thet war sinden møget thes nermer, bode medt Findlant och andre landt, Om ether nadhe och swo kwnne faa hemeligh hielp met en two dusent mend, thet ether nade matte faa Berghen ynd, medh macht, thet ether nadhe hadde ther en fry haffuen for ether nadis venner, och hadde nogen tiilflucht skulle mange deste snarder were tiil, ath hielpe, kieriste nadige herre thette skriffuer ieg eneste forthii, ath ieg wille gerne sye, ath alt ether nadis tings ginge wel [oc ath ether konglich nade kwnne faa syne lande och Riighe ighenn, thii bether ieg ydmideliighen for gudh skild ether nade wiil verdus tiil, ath tagge myn gwdh meningh, och i thet beste, hwes anden deel, her Cornelius oc ieg noghen tiidt kwnne betencke thet ether nade kan were nytteligt, och best, ther wil wii inghen fliit oc arbeid wthj spare, ther skal gudh alsomechtugste hielpe oss tiil [426 aar1525] hwilkenn wille forlene ether nade hwes deel henne kan were nytteligt tiil liiff och siel Skreffuet i Madriil then x daag wti Appril anno etc. .M. D. xxv Ether [kongligh (nade) wille io verdus til, och haffue Berghen i hwgh, om ether nadhe kwnne ther fonge macht vdoffuer, och ether nade haffuer vel i hwgh ath thee som nw vdløbe giøre [ey hindre, swo ath the Lubske bliffue athwaret effther thii thee fornøme skib vdii Søen, so thet skall ey en anden gaing bliffue medt swo ringe macht ath tagge som nw, ether konglich nade kan vel achte hwat ieg men herwthj
Same ether konligh nadis och hogmechtughedh Jdmide troo och plichtug thiener Melchior de Germania
Au Roy de Dennemarque etc.
Greverne Diderik af Manderscheid og Wirich v. Thun beklage sig for Kurfyrst Joachim af Brandenburg over, at Betalingen, som han og Höimesteren af Preussen (Albrecht af BrandenbnrgBrandenburg[sic]) have lovet dem og deres Ryttere, allerede ved förste Termin er udebleven, hvorved de er komne i störste Forlegenhed.
Efter samtidig Kopi p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1318. b). Helark uden Segl. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv S. 869-71).
Durchleuchtigister hochgebornner furst gnedigister herr E k f g schrifften die selbigen an vnnszer gnedigisten vnd g. hern von Collen vnnd Munster auch vnns gedaen haben der datum stet fritags noch Esto mihj haben wir geleszen vnnd vorstannden vnnd dragen jnn warheit der selbigen hoch Beschwernus vnnd befrembden Erstlich jnn dem E k f g anzeigen nit wissens haben weszhalben wir des ersten termyns erlegung nitt von e f g angenohmen haben, nach denmal doch E k f g deszfals vnngezweifelt durch jren diener Niclaus Zerers wol bericht sein, desz abscheids er mit mir Wyrichen derhalber zu Franckfurt genomen vnnd E k f g vnns auch darnach luid jnligender Copeyen geschriben haben [427 aar1525] vnnd glawblich dar jnn verwenet zu kunfftiglichenn termin vnnsz gnediglichen eins bey den andern zu enntrichten luit jnligender copierter E k f g gescrifft vnnd als weyther dar jnn vermelt alsz dasz wir jnn die Bey Tobolentz jnzefallen vnderstanden etc. dardurch vermeinend vrsach zo nemen vff zugs der betzalung als js schinet, Jst bisz anher dannoch weder van vnns nach den Ruteren kein schaden yema(n)tz zegeforth wie wol abe der vann yemantz den Rutern gescheen were vns nicht lieb wiewol jnn vnnszer macht nit zu wern auch fur vnns selbs nit vmsorge sunder vrsach hetten vnnszer Betzalung zuerholen wie wir mit reden vnnd Billickeit thun m/o+e/chten Nachdem wir jnn gutten vortrawen zu vnnvberwintlichenn nachreden kost schaden vnnd last khemen sein, wirt solich E k f g annzegen disz orts hoechlich vorwundert desz gelichenn wesz wir van vnnszer g. hernn dem hoemester empfangen sullenn haben nach vormeldung der selbigen schrifft szo wir, doch E k f g hiebeuor des gnugsamlichen schrifftlich vorstendigt haben des ersten termyns van s f g entpfangen zu haben vnnd leufft die sonn der selbigen empfengnusz zweydusent drey hundert vnnd zwey vnnd sechtzig golt gulden haben E k f g wol vsz dem vordrag vnnd abscheidt abzenemen szo vnns von E k f g der termyn keiner enntricht wes wir noch jnn mangel ston vnnd wesz wir empfangen haben vnnd wer der halber der vorzoch gar van vnnerten geuest dardurch wir jm sullich grossze sorg vnnd gefere khemen vnnd gefert werden vnnd jst darumb vnnszer abermals vnnd entlichs bitten E k f g wollen vnns vnnd die Rutter an lanngern verzog vnclaghafftig stellen damit wir nich szo schimpfflich lanng vmbteleit werden weiternn schaden schmehelich beclagen vnnd was darausz ryszen mag zu furkhemen wir wollen E k f g auch hiemit dits zuuor gnugsamlichenn angezeigt haben Datum vnnder vnnszer beyder Signet vnnd handzechenn auff Mondage nach den palm dag anno xxv
Diderich graff zu Manderscheid Wirich von Thun graff zu Harburg
An Kurfursten von Brandenburgk
[428 aar1525] 
Kong Christiern II underretter sin Hövedsmand paa Gotland, Hr. Severin Norby, Admiral over Östersöen, og andre om, at han har tilladt Borgermestere og Raad samt Indbyggere af Bremen paa Grund af beviste Tjenester at drive Seilads og Handel uden Hindring af hans Tjenere og Udliggere, dog at Bremerne ikke yde hans Fiender nogen Hjælp, men derimod paa sit Gebet bistaa Kongens Folk og Tilhængere.
Efter Orig.-Concept paa Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1346). Brevform; Helark, Patent, uden Segl og Underskrift. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S 872-74). (Jfr. Dipl. Norv. IX No. 544).
Wyr Cristiernn von gots gnaden zu Denmarcken Sweden Noruegen der Wenden vnnd Gotten kunig Hertzog zu Slesswig zu Holstein Stormarn vnd der Dyttmarschen, Graue zu Oldenburg vnd Delmenhorst Empieten dem gestrengen vnserm hauptman vff Gotlant obristem Admiral jn der Ostersehe Rath vnnd lybenn getrauen Seuerin von Norbw Ritter sampt allen andern vnsern vnnd seynen dynernn auslygern vnd lyben getrauen dy vnsern vngehorsamenn vnnd offenbarenn Veynden abzubrechenn zukrenken vnd wyderstant zuthun gedenckenn Sy sindt auslygend in der [Sehe oder [Oster vnd Wester sehe oder andern orten Wo dy mitt dyszenn vnsern briff [oder aber glaubwirdiger auszcultirter abschrifft ersucht vnnd angelangt werden vnsern gunstiglichenn guthenn wyllen vnnd alles guthen zuuorn, Vnnd fugen Jnen hiermitt zuuornehmen Das wir den Ersamen vnsern lyben besondern Burgermeystern Rath vnd gemeyner Stadt Brehmen aus sunderlichen gnaden vnnd jn ansehung vyler jrer gethanen forderung vnd guthen wyllenn den vnsernn bezeigt gnediglich vorgont vnd vnser frey Sicherung vnnd gleyth gegebenn haben So wir Jnen hirmitt fur vns vnd dy vnsernn wissenlich geben der gestaltt das sy vnd jre eynwohner vnd verwanthen sampt jren Schiffenn vnd guthern frey sicher vehlich fur vns vnd vnsern dynern vnd auslygern zusegelnn vnnd zupassirenn jre hantyrung vnd kauffmanschafft ane hinderung zuuben vnd zugebrauchen, Doch der gestalt das sy vnns dagegenn vorsicherung thun, vnsern vngehorsamen wyderwertigen vnnd offenbarenn Veyndenn wyder vnns kein hulff furschub vnd beystant zubeweyszen Sunndern dy vnsern, jn jrer Stadt vnd gebieth zu wasser vnd zu Land zufordern, vnnd sunsten guthen wyllen zuerzeygen, Jst hirvmb an obgedachtenn vnsern Rath vnd lyben getrauen Seuerin von Norbw sampt alle ander vnser vnd seyne dy [429 aar1525] ner vnd auslyger [an der Oster vnd Westersehe vnser beger vnnd ernste meynung jr wollett sulch vnser frey Sicherung vnd gleyth denen von Brehmen vnd jren burgern gegeben wy obstehett fridlichen haldenn, vnnd an jnen jren schiffen vnd guthern wo Jr dy ankumbt keynerley weysz verbrechenn, besundern dyselben an alle hinderung frey sicher vehlich passirenn reyssenn vnd durchkuhmen lassen, bey vermeydung vnser ernstliche straff, Hiran beschicht vnns von Euch vnser wyll vnd gefallen, Zu wahrer vrkund haben wir vnser kuniglich Secreth hirzuruk wissentlich drucken lassen, Geben zw Lyra jn Brabant am Freytag nach dem heyligen ostertage Anno dominj etc. xxv o.
Ad mandatum dominj Regis proprium.
1525
Kurfyrst Joachim af Brandenburg beretter Kong Christiern II om Hr. Severin Norbys Held og den for Kongen gunstige Stemning i hans Riger, hvor han, selv om han indfandt sig alene, let vilde blive gjenindsat. Han oversender ham de nederlandske Grevers Kravbrev for Sold, som bedes snarest muligt betalt.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1318. a). Helark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 865-69).
Durchlauchtigster konig. vnser willig freuntlich dinst. vnd was wir mehr liebs vnd guts vormugen. altzeit zuuorn. freuntlicher lieber her Swager Ohem vnnd bruder, Es ist gegenwertiger zceiger dits brieues, heut dato. alhier, bey vnns gewest, vnd antzeigung gethan, wie ewer ko: n wirden sachen. zum teil, jn Dennemarcken zustehen vnnd wie es auch Seueryn von Norby, allenthalben noch, mit gutem gluck vnd syg, furhatt. got vorleyhe weitter mit gnaden welchs wir dann mit sonderm erfrewetem gemuet gerne gehort, vnnd vormercken daraus, das sich dieselb e: ko: n w: sachen daselbs vast woll erwegen vnd anlassen, vnd wo e: ko n: w: sich mit kleim ernst dartzu zuthun vntterstunden, vnd allein [430 aar1525] in die lande qwehemen, das sie jre reiche leichtlich widerumb erobern. vnd vast jren willen schaffen wurden, wie dann obberurter zceiger, e: ko n: w: deszhalb allen bescheidt vnd bericht thun wirt. vnd sie von jm, vornehmen werden, Der vntzweyfflichen vnd freuntlichen zuuorsicht ewer ko: n wirde. werden sich hirjnne mit Rath vnd hulff. Ro: r Key: r Mat. vnsers aller gnedigsten hern. vnd andern jren hern vnd freunden. woll zuertzeigen wissen. Vnnd ferner wollen wir ewer konig: n wirden vnser vnuormeydlichen notturfft nach. nit vorhalten, Das wir itzo abermals, von den Nydderlendischen grafen Jr, vnd irer rewtter betzalung halb, dafur wir jnen, vor e: ko: n wirde, neben vnserm freuntlichen lieben vettern. dem hoffmeister zu Prewssen. etc. vorschrieben vnd vorhafft. hefftigclich angelangt, wie ewer ko: e wird, aus eingelegter copey, jres briues clerlich vornehmen werden, Vnnd demnach bitten wir gantz freuntlichs vnd embssigs vleis, Ewer ko: n wirde. wollen vns vortrewlich vnd freuntlich zuerkennen geben, wie jr sachen bey Ro: r Key r: Mat. stehen, Auch wasz sunst itzo ewer ko: n wirden, gelegenheit vnd furhaben ist, vnd vnns ye vfs aller furderligst, mit freuntlicher bezcalung bedencken, oder zum wenigsten. durch fraw Margrethen. vnser liebe fraw vnd muhme, Ewer konig: r wird. selbs. vnd vns. zu gute, mit berurten Nyderlendischen grafen vnd rewttern, handlung vormugen, Das sie [solcher jrer betzalung, halb, mit vns, bisz wir von e: ko: n w: betzalt werden. gedulden, vnd sie also zufriden stellen. Domit vns kein schympff. nachteil, oder schade. weitter daraus entstehe. dann wie ewer ko: e w: gut wissen tragen. das wir hiertzu, allein vnsers trewlichen vnd freuntlichen willens halb damit wir e: ko: n wird. gemeint vnd zugefallen gewest, kommen, vnd gebrocht worden, Darumb auch vnser bests widerumb mit jngedenck sein vnd solchs helffen vorkommen, vnd sich hirjnnen freuntlich vnd gutwillig ertzeigen, wie wir nochmals. vortrawen. zu e: ko: n wirden haben. Das wollen wir vmb dieselb ewer konig: e wirde. vnsers vormugens. altzeit willig vnd freuntlich zuuordiehnen gneigt seinn. Datum zu Rathenow dornstags nach quasimodogenitj Anno etc. xxv o
Joachim von gots gnaden Marggraff zu Brandenburg vnd kurfurst zu Stettin Pommeren etc. hertzog etc.
Dem durchlauchtigsten Fursten: Hern Cristiern. zu Dennemarcken Sweden Norwegen. Der Wenden vnd Gotten konigen. Her [431 aar1525] tzogen zu Slesewigk Holstein. Stormarn vnd der Dithmerschen. Grafen zu Oldenburg vnnd Delmenhorst. vnnserm freuntlichen liebenn hern Ohem swager vnd bruder - Jn seiner konig n wird eigen handt,
Anno Mdxxv then viij dag in Mayo breff K M t aff margreffwen om tidinge aff her Søffryn Norby Och om hans betalling til hans Rythere och sender her vti en kopie huorledis hans Rythere screffue hannom om samme geld
Hr. Söfren Norby udsteder Kaperbrev for Gistke Kamelot, der i aaben Sö skal angribe Keiserens og Kong Christiern II.s aabenbare Fiender og gjöre dem Skade og Afbræk; som saadanne nævnes Hertugen af Holsten, Danmark, Sverige, Norge, Hansestæderne m. fl.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1296). Uden Segl og Bekræftelse. Skrevet p. samme Ark som en Kopi af Keiser Karl V.s Beskyttelsesbrev for Hr. Sören Norby (Ekdahl, Chr. II.s Arkiv, II S. 761-64). (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 764-65).
Jck Seuerin Norbu [Ridder vnnd [Romyske Keiserlyken Magistat [stat holder [Dener vnnd des hochgebornn Furstenn konningck Christiernns [min aller gnedigistenn hern Ouerste Amrall von der See bekenn vnnd do kundt allermenniglich mit dissem meinem apen breue dat ick hebbe dissenn jegenwardigen Breueswisser Gistke Kammelot affgeuardiget mitt sampt sinenn mittgessellenn jnde apenberenn See darmit keiserlickenn M. [vnd k. C. min .g. hern. apenbarenn Findenn afftobreckenn vnnd tokrenckenn [welcker gegen keiserlicken m. vnnd mein gnedigsten k. C. vnnd ock mine apenbarenn Finende als mit namen denn Hartigh van Holstenn vnnd Denmarckenn Swedenn Norwegenn sampt Lubeck Hamborgh Luneborch Rostock Stralsundt vnnd Wissmer vnnd Bremen etc. see tobeschedigenn to watter vnnd lande na sinem hochsten formogenn vnnde macht etc. vt der orsackenn dat se hebben [gegen er eigen breue vnnd segell my vordreuen van lande vnnde ludenn [vnde Sclotte wedder alle Billicheytt vnnde nicht geholdenn breue offte Segell [als hir ein kopy na folgett sunder mit gewalt wedder gott Eree vnnde recht gestann na minem Lyue vnnde Leuenn [vnnd hebben my 6 hundert man ouer bort gewor [432 aar1525] pen vnd 3 mine negeste Frende se wy de hunde Derhalffuen ick dan vor orsaket binn mick an Enenn towercken mit minenn hulpers hulper na minem hogstenn Formogen vnnde macht Derhalffuenn [beclage ick my for all Christen Forstenn is minn vnderdenige bedee an alle hernn vnnd Furstenn Grauen Ridder vnnd Edellude Schulttenn Borgermesternn vnnd Fogeden willenn vp Erenn seromen frey passerenn latenn sunder alle hinder butenn vnnde partten Des will ick vmme einenn islickenn in sunderheit fordenenn
Kong Christiern II, der snart haaber ved Hjælp af sin Svoger, Keiser Karl V, som nu har overvundet og fanget den franske Konge, at blive gjenindsat i sine Riger, udsteder en Opfordring til Indbyggerne i Danmark, Sverige og Norge om at slutte sig til Hr. Severin Norby, hvis Troskab og Tapperhed han höilig roser, idet han lover dem at holde alt, hvad denne paa hans Vegne maatte tilsige dem.
Efter Orig.-Concept p. Papir med Chr. Vinters Haand i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1351). Brevform; Helark uden Underskrift og Segl. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 900-906 og efter en opsnappet Orig. i A. Huitfeldts Danm. Riges Krönike. 4. VIII S. 91 ff. og Fol. S. 1276 samt Hofmans Efterretn. om Dan. Adelsmænd III S. 312 ff. med uvæsentlige Afvigelser, med Undtagelse af, at Datum der er 23. April). - (Jfr. Reg. dipl. hist. Dan. 2 R. I. S. 1364 og 1368).
Wii Christiern met guds nade Danmarckis Suerigis Norgis Wendis oc Gottis koning hertug i Slesuig i Holsten Stormarn oc Ditmersken Greffue i Oldenborg oc Delmenhorst helsse ether alle oss elskelige wore kiære wndersotte andelig oc werdzlig Ridder Riddermendzsmend kiøbstedmend bønder oc menige almuge som bygge oc boo [offuer vtj wore Riige Danmarck Suerige oc Norge kerligen met gud oc wor nade kiære venner som ether alle wel wittherligt er at for thend gode willig oc stuore kerligheid som wij steds haffue hafft till ether oc end nu haffue Oc till then fattige mennige mand borgher bønder oc menigheid offuer alle wore Rige at wij icke wilde tilstedet ether skulle skee eller giøris nogen forfang pladzs wret eller offueruald aff nogne ethers offuermend i noger made. Men møgit meer wilde ethers oc then fattige menige mandz beste gaffn oc forbedtring oc icke kunde icke heller wilde lydet atj skattedes oc plaugdis offuer made oc ret, ther for wore nogle som thet giorde Dieffuelssens børn oc embitzmend som tilthoge thennom aff theris faders Dieffuelssens [433 aar1525] indskydelsse eith hofferdigt sind oc satte them wp emod oss, buode aff Bisperne, andre prelater oc [nogne aff Ridderskabbit, for the motte icke brugge oc øffue theris vchristelige oc tyranniske willie emodt ether, the aandelige met kirkens band forbudt oc anden swore paalegge oc the verdzlig wtj lige made effther theris staat met beskattning [haade [had oc forderffue szo athe [icke bode the andelig oc werdzlige regerer, icke achtede en fattig bunde [meer end en hund som dog er theris ieffnlige for gud oc Iesus Christus haffuer szo uel told døød for, som for thennom, [end en hund som offte er skeed bode wtj Sieland oc andenstedt, at en fattiig bonde eller hans barn er sold for en hund, huor skulde the spare ether som icke achte theris egen redeligheidt lempe eedt oc ære, Huad kand were stører wdygd i menniskene end wille icke haffue seg sielff ker, giffuer wij ether sielffuer at mercke effthe(r) [the icke wilde holde redeligheidt eedt oc troskab, wtj huilken huer lofflig wndersotte loffuis oc prissis, [oc mangen erlig mand vil helder forlade lif oc alt siit guods end bryde eed oc troskab Thi ingen kand ville seg bedre end holle en vbesmittet rychte, oc ærligt naffn, heraf kunde i mercke at huo som thesse icke beuarer the elsker seg icke selfuir som for ne Danske aadel hafue somme giort fremdelis huor skulle the were ether gode som szo wtacknemelig haffuer werit emodt oss, i sielffuer ere wore windisbyrdt at wor kiere her fader konning Hans huess siel gud haffue oc wij, haffue anammet mange aff thennom fattig, oc giordt thennom rige ther the wore inchtet achtendis for nogen, giorde wij them actendis for alle, then tiid wij szodan wtroskaff oc forrederye formerchte wdtaff thennom, at the som haffde ædit wort brødt oc wij haffue giort til herrer, søgte effther wort blod oc liiff, nøddis vij till at giffue os wdt aff landet met wor kiære hosfrue oc børn. at søge raadt hielp oc bystand szodan hofferdigheidt [oc whørsamheidt at straffe oc neddertrycke, til huilken wor mening oc forsat at fuldkomme tacke wij gud alsommechtiste for oss oc for keyserlig magestadt at hand haffuer wndt hannom seiger oc offuerhand offuer hans fiender oc offuerantuordet thend mechtuge konge kongen aff Franckeriige wtj hans hender, thij Hans Ma t kand nu wel wden all hinder fuldkomme oss thet som hand haffuer oss tilsagt, at hand wil wdj egen persone eller met szo stoer maght ther som hand blyffuer sielffuer forhindret indsette oss [igen wtj alle wore koninge riige oc førstedom, en weldug kon [434 aar1525] ning oc første [som sømmer oc bequæmer vore suagerskab oc suorne broderskab , forudhen then draffuelig oc trøstelig hielp som wij foruide oss aff andre kristne koninger wore slecht suogere oc suorne brødere ther til met kurførster hertuger greffuer wore besønderlige gode wenner, Men nu for thend medønck oc metliding wij haffue [met [offuir ether kunde wij icke andet end giffue ether [wareskue [atuoring tilforne, atj som wskyldug ere, skulle icke wndgielde the skylduge paa liiff eller guotzs, Oc at alle the som skyldug ere skulle haffue tiidt at wederkendne thennom emodt oss, haffue wij for sønderlig troskaff oc willige tienniste som wij haffue bemercht oc fundnet wtj oss elskelige her Søffren Norby ridder wor troo mand oc raadt oc høffuitzmand paa Gutlandt tiltroet beffallitt oc fuldmagt giffuit oc met thette wort obne breff tiltroe beffalle oc fuld macht giffue hannom at fuldkomme thet som hand haffuer begyntt paa wore weigne indtil wore tilkommelsse: [som er weldeligen at straffe alle wore fiender oc vuenner Oc at anamme til nade alle the som giffuer seg sielffuer wnder hannom, Oc loffue [vij oc tilsige, sammeledis met thette wort opne breff [loffue oc tilsige alle oc huer besønderligen som seg forene oc fordrage met hannom paa wore vegne thennom, eller thend, wille wij aldrig thend stund wij leffue drage nogen wwillig til [hannom [ther for vtj noger mode , Men lade hannom nyyde hues friiheidt oc gunst som for ne wor tro mand oc raadt oss elskelige her Søffren, hannom tilsagt haffuer, thij hand er thend mand som wij elske oc achter at lønne oc ære offuer alle, for hand haffuer werit oss troo aff hiartthet for alle, Dog wille wij alle som oss haffuer trolige thientt met hannom szo lønne met gudzs hielp at the skulle tacke oss, thij bede wij ether alle kerligen szo mange oss troo oc hulde ere oc hannom er gangne tilhande [oc szo mange her effter worder hannom tro huld oc gange til hande paa wore wengne besønderligen i trofaste Skonske mend huilke wij storligen tacke for ethers troskab oc manndom, atj torde thet først woge at stande emodt then wchristelig mordt som her Tygge baspyud haffuer giordt paa ethers forelderne slecht oc wenner oc ytthermere haffde acht at giøre ther som gud alsommechtiste icke haffde giffuet ether modt oc hiartte at stande emodt oc affuerge slicht, gud giffuet atj gode Siellandzfader, Fønboer, oc Iudher wilde oc szo sammeledis betencke ether huilket gud weidt at wij oc szo haffue kiere wtj wort hiartthe, giffue seg aldelis ind til [her [435 aar1525] Søffren for ne oss elskelige her Søffren thij gud er wort windisbyrdt at wij wiilde ingen skulde forfaris aff ether ther som wij kunde omuende ether met guode radt oc ourdt, at giøre for ne oss elskelige her Søffren bystand oc hielp met liiff oc guodzs, at affuerge oc modstande ethers egen skade oc forderff oc hielpe at straffe the som oss oc ether wore kiære wndersotte, haffue forderffuit wndertrycht oc szo mangfoldig besuorit, thet wille wij met [all gunst oc nade nar wij komme til ether kerligen forskylde, thij wij hobbis [til gud szo mechtig att komme at the skulle icke forderffue oss igen Beffallendis ether alle gud alsommegtiste Hand beuore oc frelssze ether [hand [som kand [oc giffue ether oc os seiger oc løcke emodt alle wore wuenner Datum Lyræ 23 die mensis Maij Anno etc. 1525
wnder vort Signeth oc handscrift
En kopie aff ith breff som screffs til her Søffryn Norby
Kurfyrst Joachim af Brandenburg sender den fra Hr. Severin Norby ankomne Brevviser Kaspar v. Catwitz med Brev og Besked om Tilstanden i Kong Christiern II.s Riger; han har maattet forstrække denne med 60 Gylden, som han haaber tilbagebetalte tilligemed et klækkeligt Afdrag paa Kongens Gjæld til ham selv, da han ikke under de truende Tidsforhold tör være blottet for Penge, ligesom han minder om Betalingen til de nederlandske Grever, der skal have fanget en af hans egne Hövedsmænd, samt om 4000 Gylden til Kurfyrsten af Sachsen, til hvem Brevskriveren snart skal reise.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1319). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet i rödt Vox). (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 911-15).
Durchleuchtigster konig. Vnnser willig freuntlich dinst vnd was wir liebs vnd guts vormugen. altzeit zuuorn, freuntlicher lieber her Ohem swager vnd bruder. Ewer konig: n wirden, wollen wir hiemit freuntlicher wolmeynung antzeigen, das vnns itzo bey gegenwertigem Caspern von Catbitz von e. ko: n w: hauptmann vf Gotland Seueryn von Norby schrifft zugesandt, welcher wir e. ko: n w: hir jnn copey vorspert zuschicken. Daraus dergleichen auch. aus gedachts Catwitzes bericht. so er zuthun weysz, vnd den [436 aar1525] briuen. die er sunst noch. an e: ko: e w: hat, dieselb, alle gelegenheit jrer hendel, wie die, jn jren Reichen zu Dennemarcken. zustehenn, vnd wesz gemelter von Norby bitt vnd trosst. clerlich vornehmen, vnnd sich demnach e: ko: e w: darein, jrer notturfft vnd pestem nach zugedencken, woll, vntzweyfflich. werden, zugepahren vnd zuhalten wissen, Vnnd als derselb Catwitz an vnns hier kommen, ist er dermassen mit gelt. pferden. vnd anderm geplosst gewest. das er schwerlich seiner abfertigung nach von Seueryn, vollent. an e: ko: e w: hette zciehen mogen. vnnd dadurch. (dieweil wir besunder er beuelh an sich hett. daran e: ko: n w: grosz mocht gelegen sein.) dieselb in iren geschefften nit gehindert, Haben wir jm, e: ko: n w: zu freuntlichem gefallen. Ehren vnd pesten. mit sechtzig gulden, furderung vnd furlegung gethan. Der gentzlichen zuuersicht, E: ko: e w: werden woll verordnen, dasz vnns dieselben widder werden, Vnnd bitten e: ko: e w: gantz freuntlichs vnd alles vleis, e: ko e: w: wollen doch zu letz. vnnser. gar getreulich vnd wolmeinlich dinst, so wir derselben in iren notten ye. vnd altzeit, wie sie wissen, gutwilligclich mit vnserm. vnser land vnd leuth darsetzen. vnd schaden ertzeigt, vnd ferner zuthun gneigt sein, freuntlich behertzigen, vnnd vns itzo vfs furderligst vnd ye one lenger vortziehens, vf vnser ausstehnde schuldt, der wir vast zu vnserm vnuberwindtlichen vorderb, gerathen, ein statlich summa, betzalen, vnd betrachten vnsern getreuen guten willen, auch die itzigen geschwynden leufft vnd vnfrurn, so sich allenthalb in der nehe. vnser furstenthumb vnd lande. schwerlich erewgen. vnd wir vns teglich, dergleichen in vnsern landen auch zuzutragen. befharen mussen, Vnnd wo das also, das doch der almechtig. gnedigclich vorhuetten wolle, geschee, vnd wir des vnsern. domit wir vns in grosz entplosung gelassen, lenger mangeln solten, wolt vns gantz beschwerlich sein, vnd vil mehr ye gescheen. zu schaden gereichen, Darumb wir nochmals vnser h/o+e/sz vortrawen zu e: ko: n w: setzhen vnd haben, vnd vntzweyflich dieselb werde ir solch vnser anliggend mit zuhertzen vnnd gemuet gehen, vnd vns, mit betzalung einer statlichen summa an vnser schuldt, diszmals nit, lassen, vnnd sich hirein neben der pilligkeit freuntlich vnd gutwillig. angesehen. wasz vns daran gelegen, vnd vns dieser zceit, vbergehen, mocht. ertzeigen, Das seint wir widerumb vilgedacht e. k: e w: als vnserm freuntlichen lieben hern Ohem. Swager. vnd bruder. so sich vnser sachen zu pesserm vermugen [437 aar1525] schicken, vnd sunst in alwege vnsers leibs vnd guts, zuuordiehnen willig, vnnd damit e, ko: n w : wilfharung zuleyssten altzeit freuntlich erbuttig, Datum Koln an der Sprew, dornstags in der pfingstwochen. Anno etc. xxv o
Joachim von gots gnaden Marggraf zu Brandenburg des heiligen Ro: m Reichs Ertzcammerer vnd kurfurst zu Stettin Pommeren etc. Hertzog. burggraf zu Nurnberg vnnd furst zu Rugen Manu propria subscripsit
a. Auch freuntlicher Lieber Herr Oheim Swager vnd Bruder geben wir e: l: zuerkennen das wir bericht sein, das vnser hauptman der Alttenmarck Bus von Borttenslewe von den Niderlendischen Grauen vnd Rewthernn sol auff die Akensche fart gefangen sein worden, doch haben wir des noch nicht eigentliche kuntschafft, das woltten wir E ko n w: auch nicht bergen, Als auch E ko n w: wissen das wir jr zugefallen woll thausent gulden, wir jn einer summa hetten entfangen mugen, bey denen von Hildensheim nachgelassen, darumb wollen sich e: ko: n (w:) dester gutwillicher mit diesen zwey thausent gulden auch ertzeigen das wollen wir vmb dieselb freuntlich vordienen Datum vtsupra, b. Auch freuntlicher lieber herr Oheim vnd Swager., Als vnns jungst ewer ko. w. hat antzeigen lassen das sie vnns, der vier. Tausent gulden, bey vnserm Oheim Swager vnd Bruder dem Churfursten von Sachssen benohmen vnd sein liebe zu friede gestalt. Daruff wollen wir E. ko. w. nicht bergen Als wir jtzunt vnsern Ratt Jorgen Flansz jn botschafft bey dem kurfursten zu Sachssen gehabt; hat sein liebe demselben angetzeigt das E: ko. w. noch zurzeit sein lieb nicht zu frieden gestelt noch vil. weniger: mit seiner .l. dauon reden lassen, Das wir vnns. E. ko. w. vertrostung. noch nicht versehen hetten vnnd bitten nachmals freuntlich E. ko. w. wollen. den kurfursten zu Sachssen, die vier Tausent gulden. entrichten vnd derhalben zu frieden stellen, Ehr vnd [438 aar1525] dann wir jtzt. zu seiner lieb komen, domit wir nicht bey seiner lieb vnsern. glauben trewe vnd Ere verlieren das wollen wir. vmb. e. ko: w. willig verdienen Datum vtsupra
Dem durchlauchtigsten Fursten. Hern Cristiern zu Dennemarcken. Sweden Norwegen der Wenden vnd Gotten konigen, Hertzogen zu Slesewig Holstein. Stormarn. vnd der Ditmerschen. Grafen zu Oldenburgk vnnd Delmenhorst. vnserm freuntlichen lieben hern Ohem Swager vnd bruder - zu seiner ko: n wirden eigen hannden
margreffuens breffue -
1525
Jörgen Hanssön beretter Kong Christiern II, at Hr. Severin Norby er indesluttet i Landskrone, hvorfra han dog, naar han fik Undsætning med et Par Tusinde Landsknegte inden Septbr., vilde kunde intage hele Danmark, hvor Almuen, ligesom i Norge, önsker Kongens Tilbagekomst; Gallionen er i Skotland, hvor Dr. Alexander (Kingorne) og M. David (Herold) arbeide for at skaffe Hjælp, medens der er lidet at vente i Holland, hvor man helst vilde være ham kvit.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1431). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv, III, S. 917-21). - (Jfr. Dipl. Norv. X. No. 465).
Jesus
Myn plictuge tro tienneste ether nadis Høgmectugheidt altiidt foresendt met gud Høgboren furste kæriste nad e Herre fore tidynge wiid ieg pa thenne tiidt intthet besynderligt at scryue ether nade till wthen her siiges fast bode aff Tydeske oc Danske at her Søffueryn Norby er belacth wti Landzkrone och haffuer myst noget folck med bynder, nogre landzknecthe bleue hannom greben aff them wille han haffue løst met guld oc penninge the motthe tienne riigens raad emod theris willie, swo ieg kand spørige lather han thennom wiide wthen fore, athan er wiidh en frii mod offwen senghe, emellom thette oc wor frwe dagh natiuitatis will mand siige han haffuer ingen nødh kunde han fange ij M landzknecthe tha thoge han all Danmarck ind till ether nadis hand Jeg kand intthet annedt høre aff frynt eller fiendhe end ganske Danmarck oc Norige, almwge oc kopstedzmend ere ether nade gunstyge [439 aar1525] oc gode thij siige oppenbarligen, gud forladhe konge Cristiern ath han swo altingeste forladher then gode tro mand Søffuerin Norby som swo yttherlige wuger syn hals fore hans nadis skyld och oss fatyge mendh aldsammen etc. nadugiste herre fanger ether nade ingen raad till wntsettinge tha er samme her Søffueryn forderwet formiddels hanss troheidt och the som nw ere ether nadis tro wndersathe skullæ bliue ther wti Danmarck wtroo etc. som ether nade møget ytthermere kand besynde end [ieg kand scryue ther om Jtem her kom nw i thisse daghe end aff Scotlandt som hedher Hans Anderssen han siigher ath Galiwnen war i Skotland met v prise oc doctor Alexander arbeydher met mester Dauid flitteligen pa ether nadis siidhe om skiibe oc folck ther ere ij biscoper som ere noget emod ether nade the andre ere alle gode the skullæ holde en herredagh ther wille the beslutte huad the skullæ oc wille gøre met ether nade dogh lod han segh tycke atthe skullæ fange vij kraweler i Skotland som meg tyckes pa hannom wiid han ther ingen fast besceyt oppa han haffuer sagt seg sielff personlige [wille thale met ether nade, the Engelske thoge ij breff fran hannom som ether nade skullæ haffue hafft nw siigher han atther liigger ith skiib wti Seland som will i Skotlandt ath ether nade ther met screue pa ny ighen till kongen oc riigens raad wti Skotland Jtem myt skyb kan ieg nw ingen besceyt scryue ether nade om her war en herre van den Haghen i den sagh deputeret ieg war ij eller iij gange till ord oc sagde them oppenbarligen atth mand skullæ ingen Iøde eller Tørck gøre sliigh wold oc wret som the haffue giørt megh met andre skarpe ord Ieg formercker the ware gerne skyld wiid oss konde the met ere komme ther aff met, wor reysze er spylt oc wor øøll er forderffuet thij hassthe wij oss icke swarligen ath annammet ighen wij mwghe giiffuit i gudz hendher etc. Myn storste skyld er thet ath ieg war ambatziat wti Galiwnen oc siige the ath ieg raddhe them tilsøs ighen oc inghen anden ellers haffde the fast lagt op ighen thette haffuer Jehan i Hiorthen giiffuet thennom ind thet wiid ieg fast Doctor Pesteleyn haffuer oc screuet till Amsterdam oc till Campen nw gudz legoms affthen om thette samme skiib oc scryuer Henrich Blaw oc megh fore syn oppenbarlige fiende gud bether ath wij ey kunde beuise hannom fiendscap etc. Kære nad e [herre intthet ytthermere wiid ieg pa thenne tiid at scryue ether nade till wthen her met ether nadis liiff siell stadt oc wer [440 aar1525] dugheidt the helge trefoldugheidt befalendis till ewiigh tiidt Datum wti Amsterdam gudz legoms affthen MDxxv
Ether nadis fatyge tiennere Iørien Hanssen
Høgboren furste oc mecthugeste Herre Her CRirstiern met gudz nade Danmarckis Sueriigis Norigis Wendis oc Gottis konningh Hartugh wti Sleszuig Holsten Stormarnn oc i Ditmersken Greffue wti Oldenborig oc Delmenhorst myn kæriste nad e herre
1525
Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand paa Bergenhus og Statholder nordenfjelds, bekjendtgjör for Jemtelands Indbyggere, at Kong Frederik I har forlenet ham med Landet, hvorfor han sender sin Tjener Jörgen Perssön derhen for at modtage Afgifterne og overholde deres gamle Love og Sædvaner.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1476). Halvark med paatrykt Segl i grönt Vox. (Trykt i Saml. t. det norske Folks Sprog og Hist. I S. 49-50).
Jegh Vincentz Lunghe aff vabenn Høffuidsman po Berghenhuss och Vaardehuss och vor nadigiste herre konings Fredericks statholler nordenffielz i Norrigh Helsser edher alle i dannemendh szom bygge och bessideness ere vtthij Iemthelan kerlighen met gudh och sancte Oluff koninghe Vidther kære venner ath forskriffne hougmegtisste houborne fførssthe Her Frederick met guds nadhe Danmarckis Vendis och Gottis koningh wduoldt koningh til Norrighe Hertugh j Sleessuig Holsteen Stormaren oc Dytmersken greffue i Oldenborig och Delmenhorsth vor kerriste nadigeste herre haffuer nw wnth och forleenth megh forskreffne Iemttelan ther met edher alle po hanss nadis wegne i verghe och forsuarrith haffue saa ieg icke skal tilstedhe ath noger aff edher i noger maadhe skal wfforrettis thij sender iegh nw thenne myn tiener Iørgen Perssen tiidh etther ffogith och høffuidsmandh framdelis ath være po mine vegne Therfor bedindis edher kerlighen alle wille ladhe edther weluiligen modh hannom ffindhes po minæ vegnæ Gørindis oc giffindis hannom och inghen anden huess i po kronenss vegne aarlighen [441 aar1525] aarss pleghe och plectug ere met retthe vdathgiffue Hand skal igen skecke och holle edher alle och huer serdelis veedh sancti Oluffs kongis lagh och godhe gamle seeduanner och ey wfforrettindis noger aff edher i nogre madhe Jtem vil ieg och ath ingen aff edher formedelsth noger gaffue eller mudeskyldh skal aff settes eller købes aff hanss iord eller gardh saa lenghe hand formoer vdhatgiffue hanss orlighen ledingh landskuld och andre rettugheder hollindis iorden och gordin vedh heffdh oc macth Her met edher gud oc sancti Oluff konghe beffallendis Giffuet po Berghenhuss sloth sancti Joannes batisth affthen anno etc. mdxxv o
Wnder mith indzegel
Jorgen Perssen
Jörgen Hanssön beretter Kong Christiern II, hvad han har hört angaaende Hr. Severin Norby og Forholdene i Skaaane af en Borger fra Helsingör; Stemningen i Danmark siges at være Kongen god, men Borgerne af Amsterdam have behandlet Henrik Blaw og Brevskriveren ilde, saa at de nu intet Skib længere se sig istand til at udruste til Kongens Tjeneste, da de have tilsat saa mange Penge paa det, der ikke kom afsted.
Efter Orig. p Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1433). Brevform; Helark med Spor efter Seglremmerne. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 931-35).
Jesus
Myn plictuge tro tienneste ether nades høgmectugheidt altiidt foresendt met gudh Høgboren furste kæriste nadige herre effther thii Hanss Michelssen haffuer screueth meg till at jeg altiidt skullæ scryue ether nade till hwad tidende jeg kunde forfare wti thenne landz ende swo well wnde som gode Tha screue jeg helst gode tiidenge om nogre pa ferde ware etc. Jeg kand intthet beszynderligt scryue ether nade till wthen her war hoss megh en borger aff Helsingør som hedher Hans Homand oc er en Skotthe boren Han sagde ath her Søfueryn haffuer weret till ordz met her Tyghe Krabbe oc the haffde hardhe ord met huer andre szo the kallende huer andre forredere etc. Her Søffueryn wille giiffue thennom byen op met szo skeel at bynder oc almwghe [442 aar1525] som ere inde hoss hannom skullæ blywe huer hoss syt wbehinderet eller beskattet oc han personligen sielff met syne ryther oc kriigesfolck motthe riidhe aff lannedt met beholden hagher hwar thenom lyste thet wille the intthet consentere ther met skyldes the ath, effther hanss ord ere ther wiid xj c bynder inde oc iij c kriigs folck om the haffue fitalii noch inne eller ey wiid hand icke, ther ere manghe byndher slagene oc the ighen ere blywe iammerlighen bescattet met thet sølff oc penninge bethaler han syn kriigs folck meth som her Søffueryn haffue belacth ellers troer Jeg ther skullæ icke were gode raedt till penninge, her tildags haffuer her Søffueryn altiidt weret hoss thennom wti theris legher oc giørt thennom stwer scade, Han lather riidhe aff bygden met xx eller xv øgh szo komme tha the aff legeret effther thennom met theris hesste och the kunde tha icke haffue hessthen effther theris williæ fore thij hessthen blywe gallen effther øghen, swo holde tha Søffueryn folck redhe met hanss ryther innen porthen ther hwgge the tha wdh till thennom oc gøre them store scade, the haffue nw slaget theris legher hart till staden, som han sagde wenthe [the huer dagh folck aff Swerige Han lod segh oc tycke at the haffde pa thennne dagh sterckeligen bestormet hannom, Otte Stiigssen som the haffde fanget oc end nw fangen er haffde the lenghe ladet retthe haffde icke Søffueryn hafft andre merckelige fanger ighen, Søffueryn men han sliipper icke met liiffuet om the blywe hannom mecthug wthenn gud will besynderligen beskerme hannom, Gwlland hør ieg intthet annedt om end the liigge end nw fore slottet gud giiffue the liigge ther lenge och aldriigh blyue ther mecthugh offuer szo motthe end theris penninge krympe, the Lybeske haffue nw en stwer modh som ieg hører ieg befrychter the wiide seg hemelighen forwaret wti thet Borgundeske hoff etc. peecunia kand møget gøre dogh radher gud offuer alle men-neskens willie eller opsat her ware ij ambatziather keyserens eller hoffuedtz som komme nw fran then dagh wti Lybeck ther ware ij borgemeysters aff Campen hoss thennom man the wille intthet sigghe wthen then ene sagde de Lybesken wyllen noch narghen var horen etc. Tesligeste sagde han at theris konge som the nw haffue opkast rader ther slettesste intthet oc er ther intthet acthet men the Lybeske met nogre aff ryderscapet radhe allsamen han sagde och ware ether nadhe ther wti lannedt met noghen føge macth thet ware snart giort andre ord haffde han icke Jngen [443 aar1525] anden tiidynge wiid jeg pa thenne tiidt at scryue ether nade till fanger ieg ytthermere nogre andre tiidynge will jeg strax scryue ether nade til Kæriste nad e herre som ether nade well wid hwarledes the Amsterdammer weltliche oc werlichen emod all ret och redeligheidt haffue handelet met then fatyge mand Henrych Blaw och megh Wij haffue giiffuet folcket alsamen orloff oc bethalet them theris halffue hyre swo wij ther met och redyngen till skybet som er kost oc fitalii haffue spillet wiid iiij c køpmandz g e som wij aldrig haffue en penninge till gaffns, ther liigger skiibet, ware thet frii pa thenne dagh tha formwge wij dog icke ath redhe thet ighen met kost fitalie oc botzmend hyre som ther till hører Jeg maa icke nere meg met købmandscap till søes eller landz, intthet haffuer [ieg intthet kand ieg fortienne Jeg wiid aldrigh huad jeg skall slaa oppa Jeg bedher oc begerer fore gudz skyld ether nadis gode raad wiid ether nade nogen herre eller furste at scryue meg till som meg wille hielpe till myn reth tha will ieg riidhe reysze oc wandere ther om thet yttherste jeg kand kæriste nad e herre giiffuer meg fore gudz skyld scryff(t)lichen noghen god trøst som ieg kunde noget retthe meg effther Her met ether nades liiff siell stadt oc werdugheidt the helge trefoldygheyt befalendis till ewiigh tiidt Datum wti Campen Søndaghen nest effter Petri et Paulj apostolorum dagh mdxxv
Ether nadis fatyge tiennere Jørien Hanssen
Jørgen Hanssen
Christus regit.
Tolv Mænd kundgjöre, at Peder Henrikssön i Hara med 5 Mænds Vidnesbyrd beviste, at han af sin afdøde Fader Henrik i Hara havde faaet en Fjerdepart af alle hans Eiendomme, hvorefter de i Forening med Lagmanden afgjorde, hvad der lovligen blev hans.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist. - och Antikv.- Acad. i Stockholm. Af 4 Segl vedhænge Levninger af No 1 og 4; 2 og 3 mangle ganske. Förste Seglrem er skaaret af et Kongebrev fra Kong Erik af Pommerens Tid, formentlig et Landsvistbrev. [444 aar1525] 
Alle dandemen som thetta breff see hellar høre lesas helsom wi xjj effther nempnis [Andersson Anders j Billestadh Karl j Kluxaas Sighurdh j Hara Niels Pedherson j Sande Mattis Kote Niels j Gierdom Haluordh j Wikin Lasse j Aasom Anders j Fååkher Aasmwn j Stengierdh Paal j Grøn wikin Jon j Aalestadh kerligh met gudh kwngerom wj ath aarom effther gudzbørdh M D xxv [sancte ath maanedaghen nesth førre sancte Mikils dagh oppo Hakaas wapne thingh kom ffor os Pedher Hendrikson j Hara met tesse dandemen vitne Suen j Brækkin Olaff Gwdhmwnson j Hara Baal Hendrikson jbidem Benkth ok Laffrans jbidem bore ther witne oppo ath Hendrik j Hara gudh hans siel naadhe gaff sinom son for de Pedher en ffiærde parth wtaff alle hans egher ok alle aarslodhen effther saadan skil taa ransakadhe wj met lagmannen effther lagbokhen taa skulde han niwthe lagher gaffwe som ær tyndher parthen aff alle arffwe deler ok ffiærde parthen aff affladh godz ok al [aars lodhen ok xvjjj melingh iordh j sine løse penningh ok xx melingh hans brødher barn ok ffor de Pedher *Pedher til aathløsningh ok thet mere til bytis met sine søsther ok them til vthiordher heller løse penningh swa them ær til ffulnis Til yther mere fforuarilse bede wj ffornomstugh suen Ørian Pedherson ffouth j Jamptelandh Anders j Billestadh ok Karl j Kluxaas ath te sin insigle henge ffor thetta breff met lagmansans Scriptum anno sicuth prius scriptum est
Hr. Georg v. Minckwitz melder Kong Christiern II, at han endnu ikke har erholdt Audiens hos Churfyrst Johan af Sachsen, hviket dog forhaabentlig snart vil ske, beretter om Henrich v. Mehlen og Hr. Severin Norby som, tiltrods for sin Overenskomst med Rigsraadet, antages at ville tjene Kongen, hvor Leilighed dertil gives; Brevskriverens Broder Nikolaus er villig til at udrette Kongens Sager, naar denne vil stötte ham; en Læge, der kan tjene Kongen og Dronningen, antages at kunne erholdes for 200 Guldgylden om Aaret og fri Underholdning.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1570). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s arkiv III S. 962-66). [445 aar1525] 
Durchlauchtigister koenigk genedigister herre, Euern koenigklichen wyrden seyntt meynne vnderthenige gantz wyllige vnd gehorsame dynste mitt vleys zuuor bereytt, vnd lasse Euer kon: w: wyssen das jch nach nicht habe f#ugkliche audientz vnd vorhoer von hertzogk Johanszen Churfurst etc. habe haben moegen vorsehe mich aber tegelich seyn Churfurstliche gnade werden mich bey sych bescheyden alsdan wyll jch h#ochsten vleys vorwenden vnd dy annttwort :E: k: w: mitt dem ersten vormelden Von Heynrich von Melen habe jch vornnommen wy er mith her Seuerin von Norbwe jn sonderlicher freunttschafft stehe Hatt auch jm zw guthe das Schlos Kalmer bey xiiij wochen den vorgangen Sommer jnne gehaltten vnd begertt nach jn :E: k: w: besten zw szeyn, vnd ab woll gedachter her Seuerin ausz gedrungener nott dem reychs ratt hatt muessen zw fallen jst doch gemeltter von Melen gutter hoffnunge her Seuerin jn geheym zw vorm#ogen nach :E: k: w: bestes zw trachten szo verne her Seuerin gewysse hullffe von :E: k: w: haben m#oechte, vnd wo nw der genantte von Melen von :E: k: w: bevelch vberkeme vnd gewys seyn m#ochte das jm szeyn m#uhe vorgleycht worde, byn jch gutter hoffnunge jnen zw vermoegen das er sych zw Her Seuerin f#ugette vnd enttlich szeyn gem#uthe vorneme domitt :E: K: w: des fals alle gelegenheytt erkonden mochte, vnd hoff es szolde jn vyll Sachen :E: k: w: zw guethe kommen Das ander habe jch mitt Nigkell meynem bruder gerett, vnd vorsehe mich auch jnen zw vormoegen das er sych :E: k: w: Sachen vnderwunde szo verne es ane szeynen schaden zw gehen m#ochte vnd jme von Ertzshertzogk Ferdinandus als statthaltter key: r Ma t auch vom koenige von Vngern der dan meyns brudern erbherre jst bevelch hette vnd den vmbligenden fursten von wegen des Keyszers gebotten worden meyn bruder vnd dy szeynen zw f#orddern vnd szeyns vornemens gar nicht jn :E: k: w: Sachen zw hyndern, dy weyll aber dy Sachen fast gros jst, worde sonder zcweyffell meyn bruder wollen vorsychertt seyn das [er von :E k: w: keyns weges vorlassen werden szolde etc. dorausz m#ochte vylleycht :E: k: w: stattlich vnd tapffer gedyntt werden, vnd dorffen sych :E: k: w: von meynem bruder keyns betrigens besorgen, was jch nw jn gemeltten vnd andern Sachen :E: k: w: zw geuallen handelln szall bytt jch :E: k: w: enttliche anttwortt bey gegenwertigen [446 aar1525] Von Magister Spalatinus schygke jch hy bey :E: k: w: eyn gebuntt bryeffe Des doctors halben jn der ertszney E: k: w: gemahell meyner gnedigisten frawen von hynnen jn Nydderlantt zw bestellen m#ochte vylleycht eyner zw vormoegen szeyn wan jch wuste was seyn besoldunge szeyn szoelde vnd ab er alwege bey jrn gnaden szeyn solde, Aber dy altten doctor welche jch vor dy besten achte wollen szych szo weytt hy danne nicht begeben szonste hoffett jch woll jr gnade solle mitt eynem vorstendigen man der jr gnaden krangkheytt mitt vleys acht neme zw vorsorgen szeyn, das alles thu jch :E: k: w: vnderthenigk vormelden vnd nach deme jch gerne Copien der Mandata hette szo meyster Cornelius nechst ausz Hyspania bracht hatt k#onden mir bey dyssem boten auch zw kommen thu mich domitt :E: k: w: vnderthenigk bevelchs Datum Leyptzk freytagk nach Santt Michelis tage Anno dominj xv#c xxv ten
E: k: w: vnderthenigister Georg von Mingkwitz rytter etc.
Jch bytt :E: k: w: wolden mich wyssen lassen ab key: e Ma: t nach Roma zchyhe vnd was neues vorhanden jst etc. Zwene doctores haben mich jn dysser stunden bericht wo :E: k: w: eynem doctor der ertzney zwey hundertt goltt gulden des jars geben woltt vnd szeyn vnderhalttunge wolden szyn vleys haben :E: k: w: vnd meyne gnedigist Fraw do mitt zw vorsehen was nw :E: k: w: dorynne wyll gethan haben laszen mich :E: k: w: bey gegenwertigen wyssen Auch bytt jch vleyssigk vmb bericht ab :e: k: w: meyn wydder kommen nott szey vnd wen jch kommen szoltt mich jtzo wyssen zw lassen, :E: k: w: woltten nicht vngeuallen tragen das hertzogk Johans szo lange vorzc#ogen hatt vnd jch mitt meyner werbung nicht hartter angehaltten ausz orsachen dy nicht zw schreyben szeyn, hoff doch es soelle zw gutten kommen Datum vt supra jn grosser eyll
Dem durchlauchtigisten Groszmechtigisten fursten vnd herren Hern Cristiern zw Denmargken Schweden vnd Norwegen etc. koenigk hertzogk zw Schleszewigk Holsteyn etc. meynem gnedigisten herren zw eigen handen [447 aar1525] 
1525
Hans Michelssön beretter Kong Christiern II en Del Rygter om Hamborgernes Sammenstöd med Kongens Folk, hvorved Klaus Kniphoff först sagdes fangen, medens dette efter en anden, som han tror, paalideligere Beretning skal være Röde Klaus; han skriver derhos om Hans v. Halberstadt, Henrik v. Lith, Herman Polle og Skibet Maries Salg; et af et Bud overbragt Opsigelsesbrev fra Hr. Severin Norby anser han for falskt.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 1524). Brevform; Halvark med Huller efter Seglremmerne. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 941-44).
Nade och friid aff gud fader, oc vor herre Jhesv Cristo keriste nad e herre her *en kommen tydinge thess wer gud bedrit som onde ere, huorledes sondaghen som vor then viij dag Octobris haffue thee Hamborgere slagis met nogre aff ethers nadis skib besønderligen met Claues Rode och et skib til hannom saa haffue thee Hamborgere behollit offuerhanden end tock som siges at thee Hamborgere skulle haffue ladet ther offuer ij C døde mend och flere, thee Hamborgere vore vj skib aff orloge iiij kraffueler och ij boyert, och Rode Claues haffde then holck som thee haffde forsoldet aff Mønnicken dam och then flegende geyst, thet siges och syden at thee Hamborger haffue fongit offuerhanden skulle thee haffue huggit offuer bordt alt Claues Rodes folck, paa hannom selffuer neer, then grebe thee fangen, heer kom først sodan tidinge at thee skulle haffue nederlagt alle ethers nades skib, och skulle haffue hafft Claues Kniphoff fangen, sodanne løgenafftige tidinge screffue borgemestere och Raad aff Amsterdam till Raadet vti Androp, soo at Klaues Kniphoff met alle skibene skulle vare nederlagte aff thee Hamborgere, men syden anden dagen ther effther kom nogre borgere aff Amsterdam oc gaffue for visse tidinge, ath thet vor Klaues Rode som thee haffde fangit oc icke Kniphoff, Jeg formoder i thenne vge Hans Teckeler til bage ighen soo fonger jeg visse tidinge, huor ther om er vill ieg thaa ithermere scriffue ethers nad e ther om Jtem screff ieg ether nad e om Hanssken fan Halffuerstads bud som ligger och forbyder suar paa thet breff som han screff ethers nade til, och jeg sende til [448 aar1525] ethers nad e met Henric fan Lyttis dreng Jtem sammeledes haffuer ieg end nw ingen swar fongit aff thee køpmen om Marryen, Jeg kand och icke afferdige Hermen Polle vden soo vore at thee holle købet, huorledes ethers nades villiie er i tesse erende, ath ethers nade ther om ville verdis till at scriffue mig met thet første och sende breffuene til Henric fan Lyt soo komme thee mig vell til hande Jtem siden ethers nade foor her aff kom her och her Søffryn Norbyss opne breff , som han opsiger ethers nade huldskab och mandskab, Jeg och prouesten examinerde buddet som førde breffuet soo at han bestod klarligen fore oss at Mauris Jepssen Krumedige och mester Anders Glob finge hannom samme her Søffrins breff at føre til ethers nad e, oc forbøde hannom paa hans lyff athan icke ther effter skulle talle met her Søffryn siden thee finge hannom samme breff *met strax forsende hannom til Hans Perssen i Helsingør som skickede hannom til skybs oc haffde hertugens parsbord, met mange flere ord och talle som jeg forfor aff samme bud som meg nw forlongt er at skriffue, gaff ieg hannom soo for swar till bage igen at sige hertugen oc thennom som hannom vtsende, ath thet breff som hand førde och skulle vare her Søffryns etc. vor ith falst breff, som ieg gaff hannom trenne probationes til at sige them, oc norsom her Søffryn breff kommer som hans egen scriffuere screffuet haffuer, oc icke mester Jesper, thaa vil ieg troo ther paa met flere ord oc talle ieg gaff hannom ther paa, hand hafde och nogen besønderlig befal aff her Mauris Jepssen at sige ethers nade som icke møget duede etc. ther gaff jeg hannom och soo suar paa at sige Mauris igen Ethers nadis hogmectighed till syel och lyff gud befalendes screffuet i Lyre then xvj dag Octobris Mdxxv
E N villige Hans Mickelssen
Tiil K Mait aff Danmark Syn naduge herre
1525
[449 aar1525] 
Hans Michelssön tilskriver Kong Christiern II angaaende Salget af Orlogsskibet Marie og M. Melchior (de Germanias) Reise til Statholderinden Fru Margrete i Brüssel; han oversender et Brev fra Hr. Johan Weze og meddeler, at Klaus Kniphoffs og hans Folks Skjebne skal afgjöres paa en Hansedag i Hamburg med de wendiske Stæder. Han beretter, at alle tro, at Kongen vil reise til Keiseren i Spanien, og meddeler Betingelserne for en Overenskomst med Staden Danzig angaaende de opsnappede Skibe, saaledes som en Borgermester derfra har meddelt ham samme.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1526). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox. Egenhændigt. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 985-91).
Nade oc friid aff gud vor fader oc vor herre Jesu Christo, met myn vnderdanige villige troo thieneste Alder keriste nad e herre verdis ethers K M t at viide alle helgen afften kom ieg hiid til Androp, i thee verffue och erinde at bestille met thee køpmen aff Marien etc. samme dag fick jeg here thee breffue som ethers nade forscriffuer til mester Melchior, som ieg strax met myn dreng forskickede til hannom alle helgene dag, oc samme dag reed hand oc aff Lyre till frue Margrete, som paa thenne dag ær vti Brytzsel och ther stander en herre dag aff alle tesse landes herrer och steder then iiij dag Nouembris, oc screff ieg mester Melchior athan skulle met alle første scriffue meg swar huessom hand vti samme verff om Marien solliciteret haffuer hoss frue Margrete etc. oc ther om haffuer jeg end nw ingen swar fongit aff hannom Jtem ther som hand kand bekomme hennes forløffuis breff at thee samme skib muge bruge oc vtføre, thaa er alle ting besluttet om købet, saa at købet skall bleffue staende pa the #v M gilden korrentte, som thee strax ville betalle for vthen then skenck som thee haffue loffuet Henric oc meg, som løber seg oc ij C gilden som er och til ethers nadis beste Jtem sender jeg ethers nade met thenne breffuisere ith breff som her electus Johan Vetzsen scriffuer ethers nade aff Spannien, samme breff vort forscreffuet hiid til borgemesteren aff Androp at forskicke ethers nad e til hande soo fick hand thet Henric fan Lyth alle helgene dag, at bestyre ethers nade til hande etc. Jtem here er for thiender, offuer ald staden och thet gandsske land soo at thee inttet andit viide end ethers nade vil giffue seg til keysserlig M t met skib vti Spannien [450 aar1525] Jtem angaende thee tidinger som [ieg here forfarit haffuer om ethers nadis folck, och Klaues Kniphoff etc., ther om giffuer ieg ethers nade saa til kende her er kommen en borgemestere aff Danssken, som er en møgit vel lerd och forstandig mand oc ieg ey andit kand aff hannom mercke eller forstaa andit end hand haffuer Euangelium keerdt, aff samme borgemestere haffuer jeg forstaait huorledis thee Hamborgere haffue forscreffuit en dag at stande vti Hamborg met thee Vendesske steder, och ther skall oc hertugen aff Holsten møde thee ville ingen rette aff ethers nadis folck førre end then dag er holdit, ehuad som the thaa ther om beslutte ville etc. Jtem aff samme borgemestere forstaar jeg gandsske vell, at thee aff Danssken saa gerne at thee vore tilborligen forlichte met ethers nade, oc forstod jeg paa thet siste aff hannom, athan ville gerne for syn persone legge seg ther ebland at end nw skulle alle ting komme til en endracht oc god forligelsse, ther som ethers nade ville handle met thennom Euangelice, oc besønderligen met them aff Danssken, thii at thee haffue anammit guds ordt, Oc haffuer hand bogerit aff meg ther som jeg tøffuer here noger stund i staden, vil hand vti enlighet nogit viidere ther om handle met meg, thaa haffuer ieg soo swarit hannom at huessom vti myn arme forstand oc formvge er, skal hand alle tiid vti then handel til freed, finde meg tilbørlig och villig som en redelig och cristelig mannd, soo møgit som vti myn mach(t) kand vare til forstand Oc ther paa haffuer jeg nw fongit hannom ethers nadis Responsiones paa hertugens och thee Vendesske steders opgiffne artickele, som hand vil først offuersee, och ther effter er bogerindis aff meg at ieg ther effter vil vare hannom til ordtz, thaa viil hand giffue meg syn mening och forsette op huorledis thet skulle vel komme til handel, som hand oc staden aff Danssken vel ville finde sodan lempper ther til som ethers nade skulle vare behagelige oc lidelige etc. tock summarie forstod jeg vel soo møgit at thet ville forforløbe seg vt paa tuenne punchter, then ene om theris gamble priuilegiier at nyde oc bruge, Oc then anden at thee aff Danssken motte komme til nogen Restitucion aff thet rosterde godz klede, bly, och yrtther, som ethers nade tog aff theris skib, thaa thee vore rosterde at føre ethers nadis folch til Stocholmen, som hand vil sige oc formener at ethers nade icke kand haffue Reet til, thii at thennom vor ingen feyde affkyndiget Jtem paa thenne [451 aar1525] artickel de Restitucione bonorum, gaff jeg hannom for swar, ethers nad e vor spolieret fran land oc Riigdom, huilcken skade, inggen lignelsse haffde emod theres skade at giffue sodant op, Oc sammeledes huessom thee vti sodanne mode regne til skade paa the viij skib, skal ther ebland findes theres egen største brøst oc forsømmelighedt, vti saa made i samme tiid formerchte ethers nade vell at thee Lybsske stode effther hans nadis skade och forderff at skilliie hannom viit Suerigis Riige, och ingføre hans nade vti feyde skade oc forderff, Oc ther fore screff ethers nade paa samme tiid til staden aff Danssken beclagendes seg sodan skade oc forderff som thee Løbsske acthede at fore hannom vti, oc bogerde at ville foruide seg met staden aff Danssken at thee icke ville falle hans nade vnder ogen met thennom vti nogit forbundt emod hans nade, och bogerde villiie, fred oc venskab atholle met staden aff Danssken, effther som forbreffuit oc forseglit vor, emellom ethers nadis herrefader oc thennom, then ene then anden at varskuffue aer oc dag til forne, førre end noger feide skulle vare emellom Danmarckis Riige oc staden aff Danssken, oc ther som i ville gøre hans nade foruaring at ey ville vare hans nade vnder øyen met thee Lybsske, thaa ville hans nad e villigen antuordit thennom sodant godz ighen, och ther til beuist thennom for alle andre villiie oc venskab, Oc sodan hans nadis scriffuelsse haffue i forachtet oc giffuit ingen swar ighen, førre end i met thee Lybsske ingførde paa hans nadis Riige mord oc brand etc. breffuit bestod hand meg at kom til staden, men menigheden vor thaa vti sodant opror at thee icke kunde scriffue ther paa, Jtem ther emod replicerde hand soo emod oc sagde ther som hand skulle førit ing til nogen handel, thet vore hannom icke møgeligt vten soo vore *vore at thee vti noger mode kunde komme til noger betalling, en tog thet kunde icke strax skee, vore got met tiiden och sette tiide dess lengere, thette er thet som principal er aff then talle oc handel som oss bode vti sodanne mode haffuer varit emellom, Och vil her effter ingen handel ithermere haffue met, hannom, ther om førre end jeg ther om ved ethers nadis villiie och synd, huessom ethers nade bogere oc villie er her ebland at ethers nade ther om vil scriffue meg met thet første Jtem juncker Mauricius kom idag til Androp oc ville reyssit til ethers nade thaa bad ieg hannom tøffue en dag eller fyre vor ethers nade venttendis Jeg forstaar aff hannom ther som ethers [452 aar1525] nad e kunde komme affsted xx M gilden thaa ville Rytherne tage thennom offuer at leffuerere ethers nad e sine land ighen ellers at giffue sodan swm til bage ighen etc. om thee icke leffuerere ethers nad e siit Riige ighen Jtem jeg forstaar knechtene ere atskilde som bispen aff Bremmen haffde paa j M neer, som end nw holle thennom til sammens Anden viiss thiende haffuer jeg icke forfarit ithermere paa thenne tiid, vden at her Søffrin Norby er faren til Gulland met iiij skib, oc her Holger Greerssen skal haffue slottit Ethers K M t gud befalendis met siel oc lyff screffuit vti Androp then anden dagen Nouembris Anno Mdxxv
E K M t Jtem Peiter Marthenssen er saa sywger athan icke kand reisse villige troo thienere Hans Mickelssen
Tiil K M t aff Danmarck Syn nad e herre
1525
Cornelia Gillisdatter og Jaspar Moler, som Enke og Arving efter Anthonius Jansson, kvittere for Modtagelsen af et Belöb af 67 Pund og 10 #B Grot Flamsk for leverede Kabler, Trosser og Tauge til Kong Christiern II.s Skibe.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1424). Kvartark med egenhændige Underskrifter og sidstnævntes skrevne Bomærke. Ogsaa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 63. v). (Jfr. Dipl. Norv. X No. 437, 441 og 481).
Vy Cornelie Gillis dochter ende Jasper Molre bekennen mits desen ontfangen te hebben van tconincx genaeden van Deenemercken de soem van seuen ende sestich ponden ende tien #B gr. Vlems et weelc hy ons restende was ter causen van cabels trossen ende ander getouwen geleuert by Anthonis Jansson tot behouf van tconincx genadens sceepen ende wy sceelden tconincx genaeden voorn. quitte vande voorn. 67 #U 10 #B gr. in kennis der waerheit zoe hebben wy Cornelie ende Jasper als weduwe ende erfgenaem vande voorn. Anthonis Jansson dit mit onsen naem hier onder [453 aar1525] gehanteycken anno xv c xxv den xiiij e dach van Nouember nae tscriuens thoef van Utrech
by my Cornelie Gillis dochter by my Jasper Mioler
Cornelie Gillis dochter - Jasper Moler - 67 #U 10 #B
Hr. Georg v. Minckwitz beretter Kong Christiern II og Dronning Elisabeth om sine Underhandlinger med Churfyrst ( Johan) af Sachsen, men erklærer sig ude af Stand til personlig at reise til Ungarn, hvorhen han vil formaa sin Broder at drage; Hr. Bernhard v. Mehlen er uenig med Gustav Erikssön (Wasa) og staar i Underhandling med Hr. Severin Norby om til Sommeren at indtage Sverige til Bedste for Kong Christiern, hvis Svar han vil oppebie indtil Jul. Georg v. M. anmoder om Betaling af udlagte Penge til sig og andre og omtaler Udsigter til Krig for Religionens Skyld.
Efter Orig. p. Papir i norske og svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1571 og 3896, der udgjöre et Brev). 2 Helark, der have ligget i Convolut, som nu mangler. Egenhændigt. (No. 3896 trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 782-85).
Durchlauchtigister koenigk vnd durchlauchtigiste k#onigynne Genedigister herre vnd Genedigiste Fraw Meynne vnderthenige gantz wyllige vnd gehorsame dynste szeynt Euern koenigklichen wyrden zuuor bereytt vnd gebe :E: k: w: vnderthenigklich zuerkennen das jch, dem Churfursten zw Sachssen meynnen gnedigisten Hern :E: k: w: nechst enttphangenen bevelch meyns besten vleys vorgetragen, Auch :E: k: w: anlygen mitt Seynen Churf. gnaden nottdorfftigk vnderredt vnd befynde nicht anders dan das :S: C: F: G: :E: k: w: Sachen hertzslich gern gutt segen, domitt aber :E: k: w: dys mals anttwortt gewys werden vbersende jch :E: k: w: bey lygende jnstruxion vnd wy woll jch hochgedachten Churfursten angetzeygett mitt gutten vrsachen, :E: k: w: worden schwerlich fraw Margreten vnd dy Borgondischen meyns ermessens zw solcher vorsycherunge dysser zceytt vermogen, jst es dach vnvoranttwortt blyben, der halben mich gutt bedungkt vff :E: k: w: gevallen, :E: k: w: hetten vff andre vorsycherunge gedacht (. Szo verne anders dysse bey fraw Margreten nicht erlangtt werden m#ochte.) vnd den Churfursten weytter schryfftlich [454 aar1525] angelangtt Myr auch do von schryfftlichen gen#ugklich bericht vnd bevelch gethan wy vnd was :E: k: w: von myr verner dorynne gethan haben woltten szall an myr keyn vleys erwynden Das aber jch szo langk mitt anttwortt vorzcogen jst dy vrsach das jch nymands dan des Churf. perschon dy Sachen habe vortrauen w#olle vnd haben :S: C: F: G: nachmals bedacht wo es zw guttlicher handellunge nachkommen m#ochte hertzogk Fryderich von Holsteyn szolde vylleycht das nach lassen das :E: k: w: jn dyssen leufften auch nicht abzwraten seyn moechte, byn auch der hoffnung Seyne Churf. gnade worden szych neben Hertzogk Heynrich von Megkelborgk vnd den jungen fursten von L#uneborgk vff E: k: w. begern guttlichs handells vnderwynden, dan ich habe mych meher dan eyns mitt seynen :C: F: G: vnderredett :E: k: w: zw guthe vnd zweyffell nicht .S: C: f: g: werden szych als der freuntt szo vyll moeglich jst bey .E: k: w: beweyszen Szo wyrtt es an den jungen fursten von Lwneborgk auch nicht meyns achtens erwynden Bey dem koenige vnd koenigynne von Vngern kan jch perschoenlich schwerlich kommen dan jch mus gemeltter Sachen auszwartten aber domitt es nicht nach bleybett wyll jch eynnen meynner br#uder vormoegen dohyn zw reyszen :E: k: w: Sachen nichts mynder dan jch zcwm besten zw fleyssigen was anttwortt eynkombt salle .E. k: w: vnvorhaltten bleyben Her Bernhartt von Mylen jst jn dyssem lande vnd mitt Jost Erigkson der szych k#onigk von Schweden nentt jn grossem wydder wyllen, adder mitt Her Seferyn von Norbw jn heymlicher vorbr#uderunge, mitt deme habe jch mich bekannt gemacht, :E: k: w: zcwm besten vormergk woll er habe vornommen wy das er schwerlich bey :E: k: w: szeyn vorvnglympfft das er sych dach vff adeliche enttschuldigunge genugklich erbeutt Dannach haltt jchs dor fur wo jch jme beyder :E: k: w: gnade m#ocht zw sagen, jch wollt jn vormoegen szych zw vnderwynden heymlich anschlege mitt Her Syfferyn zw machen wy szy Jost Erigkson des reychs vorjagetten vnd sych zw vorschreyben das reych Schweden den nechsten Sommer :E: k: w: zcwm besten eyn zw nemen Szo verne szy hulff vnd vorschube von :E: k: w: haben m#oechten, vnd jst bedacht, vor eyns, wo :E: k: w: jnenn xv c knechte adder zcum mynsten tauszentt vff Blechyngen das jtzo Her Syfferyn jnne heltt zw brengen m#ochten adder das der Hohemeyster zw Preus [455 aar1525] sen durch den Marggraffen adder andere vorm#ocht worde dy knecht vberszetzen zw lassen her Syfferyu vnd her Bernhartt zw guthe als dy durch jre weyber jn Schweden hoch befreuntt szeyn, adder zcwm drytten das Her Bernhartt etzsliche Hundertt knechte zcw geordentt worden, ausz Wyszmar adder [andern ortten wo man m#ochte schuten vberkommen vnd domitt zw her Sefferyn zw lauffen vorsege szych Her Bernhartt gantz dy pauer vorden jnen zw fallen damitt hofft jch szolden abermals E: k: w: feynde vffs wenigiste vnrugygk gemacht werden vnd mitt gerynger vnkost, das jch :E: k: w: alles jm besten gebe zw bedengken, vnd bytt allentthalben :E: k: w: anttwortt, dan Her Bernhartt obengemeltt wyll myr zw gevallen bys auff weynachten jn dyssem lande wartten Was jch hyvor an :E: k: w: geschryben des hab jch nach keyn anttwortt enttphhangen dorauff dan jch :E: k: w: gem#uhett auch gern wuste als auch meyns achtens Nott jst, szall jch anders :E: k: w: [Sachen jn dysser lanttortt fordern dungkt mich gutt szeyn jch wysse den gruntt do mitt jch nicht auffs eys bawette vnd mich zcw ferlikeytt begeben dorfft dy nicht Nutz brechte Auch thw jch :E: k: w: vnderthenigk vormelden das jch bedacht byn mich dyssen wyntter wylls gott alhy vmb zw erhaltten, dan es auch meyns leybs gesunttheytt nott jst, zw dem das jch :E: k: w: jn Brabantt wenigk Nutz byn ausz vrsachen wy :E: k: w: leychtlych ermessen konnen, der halben jch von meynen freunden angelangett byn jre kynder wydder herauff kommen zw lassen das jch auch alszo vff jr bytten vororden vnd jst meyn demutige bytt Aszmus meyns bruder son der jn .E: k: w: dynste jst nicht zw hyndern vnd jme gnedigklich erleuben mitt den andern anheym zw reytten, wy woll jch jn vor meyn perschon gerne bey :E: k: w: sege Auch byn jch ane zweyffell :E: k: w: wyssen beyde welcher gestaltt jch mich jn :E: k: w: dynste eyngelassen habe, dy weyll aber von key: r Ma t nach von furstlichen durchleuchtikeytten lautts jr .f. d. vortroestunge [keyne vnderhaldunge vorordentt worden jst bedungkt mich es wolle myr zw vorlegen auch schwer vallen Nach dem jch vber zweytauszentt goltt golden von meynen freunden enttphangen vnd jn :E: k: w: dynsten vorgestragkt vnd ausz gegeben, das jch danne zcwm teyll vorzcynszen mus, bytt mitt gantzem vleys: E: k: w: woltten myr beym gegenwertigen gnedigklich vormelden wen vnd wo jch s#olchs vnd was jch hyn f#ordder [456 aar1525] jn :E: k: w: besten ausz legen werde bekommen szall, dan jch meynne freunde keyns weges anders weys zw frydden zw stellen, wo mitt jch vor meyn perschon :E: k: w: zcwm besten gedynen konde byn jch meyns verm#ogens wylligk wy dan :E: k: w: offtmals von myr gehortt haben, domitt thu jch mich :E: k: w: als meynnem gnedigisten herren vnd meynner gnedigisten frawen, vnd bytte allentthalben Euer koeniglichen wyrden gnedige anttwortt Datum Sonnewalde meyn hantt dynstags nach Martinj Anno dominj xv c xxv ten
Euer konnigkliche wyrden vndertheniger wylliger dyner Georg von Myngkwitz rytter etc.
Hertzogk Phyllyps von Brawnschweygk vnnd Graff Albrecht von Manszfeltt seyntt vyll geacht bey dyssem Churfursten zw Sachssen wer gutt das :E: k: w: an den Churfursten begertt hetten szy zw vormoegen das szy jrer schultt halben guttwilligk gedultt truegen bys szych :E: k: w: sachen bessertten als dan woltten szy :E: k: w: vor allen andern betzalen Meyn gnedigister Herre der Churfurst vnd Hertzogk Georg szeyntt mitt schryfften hartt an eynander gewachssen des Euangelij halben, vnd wo es dy lanttschafft vorhengen wyrtt jst zw sorgen es gedeye zw eynem heubttkryge
( Olaf Ketilssön i Forneby?) i Sundsjö Sogn erkjender at have mageskiftet 1/2 Böle ved Navn Balstad i Brunflo Sogn til Anders Ketilssön i Enge for et Fiske, som heder Holmingsfiske og ligger under Fjalestad i Sundsjö Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Et Stykke af Brevet mangler. (Se Brev ovenfor No. 480).
Alle dandemen som thetta [breff see hellher høre lesas bekennis [iak [Olaf Ketilson(?) j Ffor]neby j Sundesiø sokn ath iak haffuer giorth bytte met Anders Ketilson j [Engiom swa [j mathe ath iak haf]fuer skilth honom eth halfth bøle som Balstadh hether ligendis j Bronff[lo sokn j Jemthelandh ffor j fis]ke som Holmings fiske (hether) ligendis j Sundesiø sokn vndher [457 aar1525] Ffialestadh li . . . . . . [Thy skil ia]k ffor de halffue bøle vndan mik ok minom ærffuingom ok vndher for de [Anders Ketilson o]k hans ærffuingher til odals ok euerdeligh ego met alle ther vndher liggher ok [ligh]ith haffuer ffraa fforne ok nye ner ok ffierre alsinge vndan skilde som the halffue bøle til høre som vor konge breff vth vise var thetta byte giorth oppo Sundesiø kirkeualdh Te godhemen til vitnis som ær Erik (j) Somestadh Trondh j Taffuilnes Laffrans j Sødhuikin Jeppe j Raasbol Benkth j Marsete ok sidhan allin kirke almwghin ok alle mine metærffuingh som sith samtykke goffue til ath hulkin thetta bythe riffuer hellher riffsmen til eggher skal bøthe gridhnidhings both vjjj ortugh ok xjjj mark ok sithe aldher pa benk heller j dom met dandemen ok eth skin j skath ther vtaff ath gøre [ok anneth skinnith skal iak dragha sielff for ty iak fek inghen . . . ge aff honom Til ythermere fforuarilse bedher iak Olaff Hemmjngson lagman Trondh j Taffuilnes ok Mikil j Grinenes ath te sin insigle henge ffor thetta breff Scriptum anno Md xxv
Ingeborg i Teige erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til sine Brödre Nils og Jon Svenssönner samt sine Söstre sin Andel i Stomfnegerd (Undersaker) med löst og fast og derfor oppebaaret 10 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. ovenfor No. 242).
Alle men som thetta breff see hellher høre lesas bekennis iak Eingeborgh j Teighe ath jiak met minom bonde raadhe ok samtykke kerligh vnth ok solth haffuer mynom søskjnnom Niels ok Ion Suenssøner ok systrvm j Stompnegel myn rette arffuedel bodhe j løse ok ffaste ffor x mark ligendis j ffor de Stompnegel kennis ok iak forskriffne penningh vpburith haffua mik til ffulle nøghiæ ok alle ty skil iak fforskriffne søsther del vndan mik ok mynom arffuom ok vndher ffor de myne søskin til odhals ok euerdeligh eghe met alle sine tilligilsse som ther vndher ligger ok ligith haffuer ffraa fforne ok nye inge vndan skilde ffrith ok ffrelsth ffor alth til tal var thetta kiøp giorth met en obryteligh stadhffeste [458 aar1525] ok the godhemen til vitnis Sigurdh Erikson j Berghiæ Tomas j Møruik ath hulkin thetta kiøp riffuer hellher po ath tala skal suara effther laghan Til yther mere wisse bedher iak Olaff Hemminghsson lagman (ok) Anders i Stompnegel ath te sin insigle henge ffor thetta (breff) scriffuith anno dominj M D xxv
Sten Raadmanssön og Jon Pederssön erkjende, at de af Erik og Olaf i Kelin have oppebaaret 6 Mark for sin Odelsret til Ketilskelin i Rödens Sogn (Jemteland).
Efter Orig .p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Af 2 Segl vedhænger 2det (Bomærke). (Jfr. fölgende Brev.)
Tes bekennis iak Steen Raadmanson ok Ion Pedherson ath wi haffuom vpburith vj mark aff Erik ok Olaff j Kelin j sone oppo en odalsbørdh som Ketils Keel hether ligendes j Rødhans soken Ty stadfestom wi thet kiøp som ther oppo giorth haffuer warith ok obryteligith ffor os ok vorum effther komandum ok altingis aataløsth ffor hwariom manne Te godhemen til witnis Niels j Sili Aarne jbidem Olaff Ionson [j] By Olaff Anbiørnson ath hulkin thenne semi ok kiøp riffuer heller rifsmen til eggher skaal wara en gridhnidhingh ok suara ok bøte effther laghan Til yther mere wisse ok bether fforvarningh bedhe wi Olaff Hemminghson lagman ok Niels j Silj ath the sin insigle henge ffor thetta breff Skriffuith anno Dominj M D xxv
Marit Ketilsdatter i Kolaas erkjender, at hun med sin Husbondes Raad har solgt til sin Söster Ramfrid i Ketilskelin sin Arvedel i denne Gaard og derfor oppebaaret 10 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.-, och Antikv.- Acad. i Stockholm. Begge Segl (Bomærker) vedhænge, utydelige. (Jfr. foreg. Brev og ovenfor No. 67).
Tess bekennis iak Marith Ketilsdotther j Kollaas ath iak met mynom bonde raadhe ok samtykke kerligh vnth ok solth haffuer mynne søsther Ramffridh j Ketils Kelin myn arffuedel som ligher j Ketils Kelin baadhe løsth ok ffasth ffor x mark hulke penningh iak kennis mik vpburith haffua til ffulle nøgiæ ok alle Ty [459 aar1525] skil iak ffor de søsther del vndan mik ok minom ærffuingom ok vnder ffornemffde Ramffridh ok hennis ærffuingher til odals ok euerdeligh ego met alle tillunder ffrith ok ffrelsth ffor huariom manne var ok thet kiøp giort met en obryteligh stadffeste ok te godemen til vitnis Laffrans j Almoso Haakan j Nordanneghildh Olaff j Tulleraas Erik jbidem ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok suara effther laghen Til ythermere uisse ok bether fforuarilse bedher iak Olaff Hemmingson lagman ok Niels j Sili ath te sin insigle henge ffor thetta breff Scriptum anno dominj M D xxv
Ranffridh j Ketilskel
Nils Paalssön i Rise betaler til Anders og Radgerd i Hallen, Jon Thoressön og Olaf Paalssön en Tilgift og Godvillie for deres Samtykke til hans Kjöb af deres Odelsgods Raude (Röde i Alsen) samt til Jon Skauge for hans Odelsret til samme Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Tess bekennis wj her effther neffnis Anders j Hallen Ragerdh jbidem Jon Toreson Olaff Paalson ath wj kennis os haffua vpburith j sone ok godh uiliæ for vorth odhal Raudhe aff godhom manne Niels Paalson j Rise oppo thet kjøpith skal tes ythermere haldis ok stadhukth bliffue fførsth Niels (dvs Anders) en ko #j mark penningh Ragierdh en [koo #j mark penningh Jon Toreson en mark Olaff Paalsson jj mark Te godhemen til witnis her Erik Nielsson j Offerdal Paall j Haaff Pedher j Kaugstadh Olaff j Vermo Erik vidh Bek Aake j Nidhergaardh Jtem kennis ok iak Ion Skauffue ath iak haffuer vpburith aff Niels Paalsson jjj mark j myn odals børdh Raudhe kennis ok wj alle fforskriffne penningh vpburith haffue oss til ffulle nøghiæ ok alle swa oss well nøgiæ Ty affhendom vi ffor de odals børdh vndan oss ok vorum arffwm ok til egner ffor de Niels Paalsson ok hans erffuingher til odals ok euerdeligh egho ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne var thenne sone ok godhuiliæ giorth met handebandh ok en obryteligh stadhfeste ok te godhemen til vitnis oppo Jon Skauffue vegne Sighurdh j Hara Hal [460 aar1525] uordh (j) Vikin ath hulkin thenne sone heller semj riffuer taa skal han bøthe effther laghan Til ythermere fforuarilse bedhe wi ffornomstug suen Pedher Raneson ffout j Jamptelandh ok Ørian Karlson ath te sin insigle henge ffor thetta breff met lagmanssans insigle skriffuith anno dominj M d xxv
Olaf Erikssön paa Fledestad i Erbraad Sogn i Helsingland erkjender, at han har solgt sin Arvedel, som er to Trediedele i Side i Ovik Sogn i Jemteland, til sin Broder Thore Erikssön paa Side og derfor oppebaaret 32 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger No. 2 (Bomærke). (Jfr. ovenfor No. 140).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iak Olaff Erikson bygningsman j Helsinglandh j Ffledestadh j Erbraadh sokn ath iak met beraadne mode ok godhom viliæ kerligh wnth ok solth haffuer mynom brodher Tore Erik(son) aa Sidhe myn rette arff ok odal ær jj lutin baade løsth ok ffasth ligendis j ffor de Side j Ouik sokn ffor xjj mark ok xx kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle swa megh altingis wel athnøgher Ty skil iak ffor de arff ok odhal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Tore aa Sidhe ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego met alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne alssinge wndan skilde som bether ær haffua en myste war ok thetta kiøp giorth met handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis Ørian Karlson j Haaff Peder Andersson j Matnes Mortin Karlson j Ffunes Erik Karlson jbidem Swen aa Sidhe Enar aa Heggin ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther lagan til yther mere fforuarilse her om beder iak hederligh man her Erik Andersson kirke herre j Ouik ok prosth j Iamptelandh Olaff Hemmingson lagman ther samastas ok Swen aa Sidhe ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxv
breff po Side
[461 aar1525] 
Anders i Aaker og Thorgot i Enge stadfeste deres afdöde Moders Salg af sin Andel af löst og fast i Gerde i Nes Sogn (Jemteland) til sine Brödre Anders og Nils i Gerde, hvorfor hun har oppebaaret Betaling, skjönt Kjöbebrevet ikke var udfærdiget.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. 1ste Segl (Bomærke) vedhænger, 2det mangler. (Se ovenfor No. 262).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Anders j Aakher ok iak Torgoth j Enge ok gerom vetherligith met thetta worth wpne breff ath wi ffulkomelig til staa thet kiøp som vor modher gwdh hennis siel naadhe giorde met sine brødher Anders ok Nielss j Gerde som war hennis del løsth ok ffasth j ffor de Gerde ligendis j Ness sokn ok standom wj ffulkomeligh til ath hon bar wp ffulth ffor sin arff ok odal swa henne wel atnøgde ok sskilde thet wndan sik ok sine ærffuingher ok wndher Anderss ok Nielss j Gerde ok teress ærffuingher ok breffuith war ekke giorth *staa stadffeste wj nw thet kiøp ok giøre thet obryteligith effther then her dag ok skili ok skyte for de odal ok odalss børdh j ffor de Gierde vndan oss ok worum ærffuingom ok wndher sama æthlegh som fforre ær skilth til alle odalss ok euerdeligh ego met alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere tiltal ok withnath war vnder tesso godemen Olaff Hemmingson lagman Gwdman j Opetandh ok Peder Olaffson jbidem ath hulkin her effther oppo tala heller onyth giør skal bøte ffulth breffuebraath ok staa sam ok kiøp sidhan som fforen til yther mere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman ok Gwdhmwn j Opetandh ath te sin insigle henge ffor thetta breff *skriff skriffuith anno dominj M D xxv
Agnes i Aspaas erkjender med sin Husbondes Samtykke at have solgt sin Arvedel efter Faderen til sin Broder Sven i Fastegaard for 14 Mark, Gunborg erkjender at have solgt ham sin Arvedel i Fastegaard for 7 Mark, medens Ragnhild tilstaar, at hendes Brödre Felik og Sven have lagt 4 Mark til de 10, hun fik af sin Fader i Hjemmegifte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Af de 2 Segl findes kun en Levning af 1ste tilbage. (Se ovenfor No. 250).
Alle dandemen som thetta breff se hellher høre lesas bekennis iak Agnis j Aspas ath iak met mynom bondhe raadhe ok [462 aar1525] samtykke kerligh vnth ok solth haffuer minom brodher Suen j Ffastegaardh myn retthe arffuedel som iak ærffth haffuer effther myn ffadher gudh hans siel naadhe badhe j løse ok j ffasthe ffor xiiij mark Jtem bekennis ok iak Gunbaargh ath iak haffuer solth minom brodher Suen j Fasthegaardh myn arffuedel baadhe for løsth ok ffasth ligendis j ffor de Ffastegaardh ffor vjj mark [Jtem bekennes oc iag Ragnill ath myne brøder Ffelick och Swen haffua mig giffuit iiii marck til the x mark myn fader gaff mik heman meedh huilke hulke penningh wj kennoms oss wpburith haffua til ffulle athnøghie ok alle effther von eghin viliæ Ty affhendom wj ffor de søsther dele vndan os ok worum erffuinghom ok vndher ffor de Suen ok hans erffuingher til odhals ok euerdeligh eghe met alle sine tilligilse som ther vndher liggher ok ligith haffuer ffraa fforne ok nye inge vndan skilde var ok thetta kiøp giorth met en obrytelig stadhfeste ok the godhemen til vithnis Pedher ok Jens j Myre Iusse j Suensaas Olaf Anbiørnson [ath hulkin ffor de kiøp riffuer hellher riffsmen til staar skal bøthe ok suara effther laghan Til yther mere stadhffestilse ok bether ffor varningh her om bedhe wj hedherlighen man her Niels prosth j Iampthelandh ok Olaff Hemminghson lagman jbidem ath the sin insigle henge ffor thetta breff Skriffuith anno dominj M D xxv
Gertrud paa Edet erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt sin Arvedel i Stakkeris til sin Maag Jon i Herkja, der ligeledes har kjöbt den Del deri, som hans afdöde Værsöster Ingeborg i Stakkeris havde skjænket Frösö Kirke.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. No. 396397[sic] og 481 ovenfor).
Alle dandemen som thetta breff see hellher høre lesas Bekennis iak Gertrvdh aa Edhith ath iak met mynom bonde raadhe ok samtykke kerlika vnth ok solth haffuer mynom maagh Ion i Herkia myn rette arffuedel swa mykith som mik til ffaal j Stakkeris ffor vjj mark [ok en #j mark j goduiliæ oppo sama kiøp hulke penningh jak kennis mik vpburith haffua til ffulle nøgiæ ok alle Ty affhende iak ffornemffde arffuedel vndan mik ok mynom [463 aar1525] arffuom ok vndher ffor de Ion ok hans erffuinghe til odhals ok euerdeligh ege met alle tillunde ffrith ok ffrelsth altingis aatala løsth ffor til tal var thetta kiøp giorth met en obrytheligh stadhffeste ok the godhemen til vitnis Niels Monsson j Ødhnom Erik Monsson j Valle Ketil Rekson j Berghe ath hulkin ffor de kiøp riffuer hellher bryther skal bøthe ok suara effther laghan Jtem bekennis jak Niels Monsson j Ødnom ok Giordh j Rastin kirkin ombosmen po Frøsøn ath wj haffwm vpburith aff Jon j Herkia xjx øre oppo kirkin vegne ffor then del som hans werssøsther Ingeborgh j Stakkeris gudh hennis siel naadhe gaff til Ffrøssø kirkke kennoms ok wj ffor skriffne penningh wpburith haffua til godhe redhe ok the fforskriffne men til vitnis som ær Niels Erik ok Ketil Til yther mere visse bedhe vj Olaff Hemmjngsson lagman ok Jon j Maalungh ath the sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxv
Hr. Georg v. Minckwitz underretter Kong Christiern II om Mag. Paulus Petrus Kempes Ankomst og Besög med ham hos Churfyrst Johan af Sachsen, hvorom hans Beretning medfölger paa Dansk; med Hr. Bernhard v. Mehlen har Brevskriveren talt og modtaget hans Forsikring om hans Hengivenhed for Kong Christiern, uagtet han nödtvungen kan synes at have handlet anderledes. Brevskriverens Broder ventes snart hjem fra sin Sendelse til Ungarn, hvis Konge og Dronning han beretter i Hemmelighed re den evangeliske Lære hengivne. Den ventede Fred mellem Keiseren og Kongen og Frankrige vil formentlig skaffe Kong Christiern Hjælp af Keiseren, hvem han raader Kongen at söge personlig. Han skriver derhos om sine udlagte Penge, om Budet Urban, om Læge til Kongen og Dronningen etc.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1919). Brevform; 2 Helark uden Spor af Forsegling (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1033-42).
Durchlauchtigister Groszmechtigister Hochgeborner Koenigk gnedigister herre, Euer k#oniglichen wyrden szeyntt meynne vnderthanige gantz wyllige vnd vleyssige dynste zuuor bereytt, Vnd gebe Euern k#onigklichen wyrden vnderthenigklich zuuernemen, das Magister Paulus Petrus, den xv tagk dysses manadts von E k w wegen zw myr jn meynne behauszunge kommen jst :E: k: w: [464 aar1526] bevelch vnd gem#utt myr eroeffnett welchs jch gehorsamlich vornommen vnd szo balde den andern tagk mitt jme zcwm Churfursten von Sachssen gereyszett, was wyr do auszgericht vnd wy andre Sachen sthehen derhalben gedachter her Paulus bey myr ansuchunge gethan, werden E: k: w: hy bey jn Denischer sprache mitt seyner hantt geschryben ausz desszelben schryfften vngezcweyffeltt eygenttlich vornemen etc., Aber Her Bernhartt von Mylen hab jch erst gestern m#ogen zw wortten kommen, jme jn gegenwertikeytt her Paulus, E k w gem#utt er#offnett dorauff er sych enttlich enttschuldigett er hette szeyn lebenlangk keyn schreyben nach lyedt gemacht adder auszgehen lassen, dorynne er E k w gedechte zw schmehen, vnd was von andern gemacht vnd E k w zw schmehe auszgegangen, wer ane szeynne schuldt, dan er der szelben zceytt von E k w wegen nach gefengklich entthaltten worden were vnd wo vylleycht vnder seynnem Namen E: k: w: geschmehett worden wer, des truge er gar keyn wyssen, als szych auch nicht anders befynden szolde, dan wy woll er bey vorlust szeynnes lebens szych zw den Schweden hette thun mossen, szo wuste gott das er dach allewege von hertzen E k w gutts gegonnett hette, wy danne szeyne hendell dorumb er mitt Jost Erigkson jn vnwyllen komme wer auszweyszetten, das er dan her Paulus vnd myr nach der lenge ertzaltt hatt, Aber der Churfurst von Brandenborgk, hette jnen E k w halben zw rede gesatzs, dy auff gabe das Schlos Stegeborgk anlangende, das jme szeyn ere vnd glympff betreff, do mitt er aber szych erlich voranttwortten m#ochte, szo jst her Bernhartts gantz vleyssige bytt, E k w woltten ye nicht vnderlassen, szonnder vorschaffen das jme vom Churfursten zw Brandenborgk zwysschen hy vnd mitt fasten vffs lengst vorbeschyden worde (den er konde szeynner mergklichen geschefftte halben nicht lenger wartten) welchs dan E k w durch eyn schryfft meyns achtens zw wege brengen konnen Szo woltte er szych erlich voranttwortten dorausz E: k: w: auch der marggraff vnd mennigklich szeyne vnschultt vormergken solden, vnd wo E k w jmandes sz#olchs wolden anh#oren lassen were jme nicht enttgegen Zcwm andern szagett er das jme tegelich anttwortt vonn her Sefferyn von Norbw bey eygenner bottschaftt zw kommen sz#olde, dorausz er vormeyntt her Sefferyns gem#utt vnd vorhaben zw erkonden (dan dy sage gehett er habe [465 aar1526] wydder viij c knecht vnd iij c pffertt bey eynander,) vnnd wyll mir her Bernhartt wes er vornymbtt f#ordderlich zw schreyben welchs E K w szall vnvorhaltten bleyben, Vnd ab sychs zw truge das er her Sefferyn perschonlich ersuchen werde, vnd vylleycht auch bey jme blybe, szall es dach E k w zw guthe geschehen, alleyne zceygett er an das der hertzogk von Holsteyn vnd des reychs ratt ausz Denmargken an ynen geschryben haben vnd vleyssigk gebeten er woltt sych zw yn geben des er doch nicht gesintt jst szonder gedengk szych des .E. k. w. zcwm besten zw entthalden wy woll szy sych erbotten jme zw dem szeynen zw hellffen. szo jme dy Schweden jtzo mitt gewaltt vorhaltten, der halben bytt er mitt vleys wo E k w jn kortzer zceytt nichts vortreffenlichs mitt Ernst wydder E k w fynde vor zw nemen wusten, E k w wolden als dan jnen nicht vordengken szeyn bestes zw schaffen dan er wyll alletzeytt nach seynen vormoegen jn E k w besten befunden werden, vnnd bytt des sonderlich richtige anttwortt Ich habe hy bey eynne schryfft gestaltt an den Churfursten zw Sachssen von wegen E k w bytt mitt gantzem vleys E k w woltt dy hanttzceychnen vnd vorpetzafften, woltten aber euer k. w. etzswas dorynne andern stelle jch jn E k w geuallen dan jch woltt ye [gerne .E. k. w. mit vyll auszgeben dysser zceytt gerne vorschontt sehen, vnd dach es gegen meynen freunden gerne alszo machen das jch .E. k. w. Nutz schaffen m#ochte, Nw weys gott das meyn freunde myr dy zceytt szo jch jn E k w Sachen geweszen zwey tauszentt gulden vff zcyns auszgericht haben, Sonder das jch von meynnen eygen eynkommen von jnen enttphangen habe als dan .E. k. w. mitt der zceytt wylls gott von den szelben meynen freunden [dy warheytt woll erkonden m#ogen, dorumb wolden mich ye E k w mitt berurtter schryfft nicht verlassen, wy dan jch E k w des vnd aller gnaden woll zw getraw Meyn bruder jst gegen Vngarn geritten den habe jch gebeten mitt vleys zuerkonden ab auch eynich geltt bey dem k#onige vnd k#onigynne E k w vnd der Selben gemahell zw guthe m#ochte ausz zw richten etc. wy er dan keynen vleys sparen wyrdett, vnd jch wartt szeynner wydder konfft vff auszgange dys manedts, wo nw E k w woltten das jch nach do hyn reytten solde, Szo wer gutt :E: k: w: hetten myr neue Credentz bryeff an den koenigk vnd an dy koenigynne geschygkt vnd das ye .E. k. w. gemahell meynne gnedigiste fraw mytt eygenner hantt an jrer gnaden Schwe [466 aar1526] ster geschryben hette vnd mich jren gnaden gnedigklich beuolen dan was do ausz gericht werden sall musz dys mals durch E k w gemahell gef#ordertt werden, Szo dungkt mich auch nott seyn E k w hetten myr eyne Copia des geleytts szo E k w van Key: r Ma t: haben mitt gesantt, domitt E. k. w. vnd der selben vorwantten der gleychen geleytthe jn des k#onigs van Hungarn vnd Behem landen auch haben m#ochten, vnd jch byn vor ware bericht der konigk vnd dy konigyne van Hungarn hangen heymlich der ewangelische warheytt an Alleyn das szy gemacht thun mussen van wegen der phaffen gewaltt, was sonsten E. k w: do szelbst meher wolen begeren lassen vber den vorrigen bevelch werden mir E k w hy bey dyssen boten woll wyssen zw schreyben Was Ertzshertzogk Ferdinandus vnnderthanen an Seyn furstliche durchleuchtikeytt jtzo zw Augsporgk des euangelion halben supplicirtt haben fynden E k w hybey vorzcheychentt Man schreybtt vnd sagett von frydden zcwysschen Key: r Ma t vnd Frangkreych jst dem alszo worden ane zcweyffell :E: k: w: persch#onlich, alle jren wyllen bey Key: r Ma t: erlangen, welche reysze szo sy vorgenommen werden Solde mich E k w meyns achtens nicht hynder sych lassen werde Key: r Ma t: schryfft an den Churfursten zw Sachssen jn E k w Sachen jst woll vberanttwortt vnd Sagen Seyn Churf. gnade dy szelbe schryfft dorffe dys mals nicht anttwortt, Eynen Doctor jn der ertzsney meyner gnedigisten frawen zw senden hatt jch vorordentt dy weyll aber .E. k. w. mir geschryben er dorffe nicht kommen er wysse danne jren gnaden zw hellffen dorauff wyll es keynner wagen vnd mus jtzo alszo nach bleyben Der Vrban bott der mitt magister Paulus her auff geritten jst habe jch vmb meyn geltt zw E k w lauffen lassen als jch dar dyssen boten auch szende Nw byn jch bericht der gemeltt Vrban bothe hatt seynen lan van E k w auch eyngenommen, aber jch wyl schaffen das er dorumb gestrafft werde E. k. w. fynden auch jnlygende vorzceychentt, was jch zw Lyre bey der wyrttynne jm Valgkenn schuldigk blyben byn, vnd als jch bericht hatt szy meyn factor zw Anttorff [Gabriell Welszer genanntt mussen allentthalben betzalen, Szo jst an .E. k. w. meyn vnderthenigk bytt, E k w wolden vorf#ugen das jme dy gedachte wyrttynne szeyn geltt wydder gebe adder das er sonsten des wydder m#oge enttricht werden [467 aar1526] Vnd was E. k. w. von myr zw thun verner begern bytt jch bey gegenwertigen bericht vnd allentthalben gnedige anttwortt, jch dengk auch das gutt wer E k w hetten hy bey an doctor Martinus schreyben lassen ab der Churfurst mich der zwey tauszentt gulden .E. k. w. zw guthe ye nicht zw frydden stellen wolde das dan doktor Martinus bey S. C. F. G. dorzw f#orddertte szo vorsehe jch mich es solde erlangtt werden, Jch vorsehe mich Ertzshertzogk Ferdinandus vnd dy welttlichen Churfursten vnd fursten werden nach dysse fasten an eynen gelegen ortt zw sammen kommen vnd vleys thun eyne Cristliche ordnunge jn Deutzschen landen zw beschlyssen, gott vorley Seyn gnade dor zw, domitt thw jch Mich E k w gantz vnderthenigk bevelchen vnd dy Selbe haben mich jn jrem besten meyns vorm#ogens wylligk Datum Leyptzk den letzsthen tagk Januarij Anno dominj xv c xxvj ten
E k w vndertheniger gehorsamer dyner Georg von Myngkwitz rytter etc.
Dem durchlauchtigisten Groszmechtigisten hochgebornen fursten vnd herren hern Cristiern zw Denmargken Schweden vnd Norwegen etc. koenigk, Hertzogk zw Schlesewygk Holsteyn etc. meynem gnedigisten hern jn .s. k. w. eygen hanntt
1526
Hab ich myt der wyrtin zu Lier jm Valcken von meyns Hern wegen al dinck auff den achten tag Decembris ab gerechent vnd laufft wie nach volgt Zum Eirsten von der somma so der Hans von Myngkwytz auff den 19 tag Augustij myt Jr abgerechnet hat laufft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 fl. Dar nach hat das hinckende phert verzert jn 69 tagen al tag 3 st. laufft . . . . . . . . . . . . . . 10 fl. 7 st. Hat meyn Herre darnach die rechnung beslossen war noch verzert . . . . . . . . . . . . . . 3 fl. 12 st. [468 aar1526] Hat der Kurtz myt sampt seynem klepper jn 82 tagen altag iii#j st. laufft . . . . . . . . . . . . . 15 fl. 6 st. Hat Dieterichs klepper verzert jn 55 tagen al tag iii#j st. laufft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 fl. 13 st.#j Vnd hat Er sonst vnd auch etliche zeyt die jongen eyns myt dem andern verzert 17 fl. 3 st. Dar auff hatt jr meyn Herr bezalt vur den vberigen vnkosten als vur weyn vnd allerley vnkosten jn als . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . xxij fl. Vnd alle die gulden zo 20 st. gerechent ________________ Somma laufft 127 fl. i#j st.
Otte norske Rigsraader söndenfjelds tilsige M. Knud (Erikssön) og Hr. Peder (Jakobssön) Kantsler frit Leide til at færdes med deres Tjenere overalt söndenfjelds i Norge.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1933). Halvark med de 4 förstnævnte Rigsraaders paatrykte Segl, No. 1 2 og 4 i rödt, No. 3 i grönt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 485 f. og i Konung Gustaf I.s Registratur III S. 372).
Vii Mogens med gudz nodhe Biscop i Hammer Hans Ræff med samme nodhe biscop i Oslo Oluff Galle Ridder kongelighe Maiestadz Stadthollere szijndenfieldz Mattis Huoruff prowest tiill Mariekircke i for ne Oslo Norges Riges Canceler Hans abbet i Howedø closther Guthe Galle ridder Erich Vgerwp oc Erich Erichson aff vobenn Norges riges raadt Gøre alle vitherlict ath vii haffue loffued oc tiillsaght oc nw med thette vort obne breff loffue oc tiillsighe Hederlige men mesther Knud oc her Pædher Canceller en frij feligh szæcker cristeligh leydhe ath holle them wbrydeligh for oss oc alle them som oss anrørendhes ære wed alless wore ære oc rædelighedt Cristelighe tro oc loffue vden all argelisth oc nyfwndt vdi nogre modhe Szaa the mwe fare och reysse hær Syndenfieldz huor them eller theres tiænere besth teckes frij oc vbehindrede med theres medfølgere oc alt anned huess the haffue med atfare Tiill [469 aar1526] ythermere vissen oc bæthre forwaringh trycke wii wore Jndzegle nædhen fore thette wort offne breff. Giffued wdi for ne Oslo Sancte Dorothee virginis dagh Aar etc. mdxxsexto
Wilhelm Dedelinck erkjender, at han af Kong Christiern II gjennem Loys van Dycke har modtaget 50 Gylden à 40 Grote, som er Halvdelen af Betalingen for den Indskriftplade, der skal staa paa den danske Dronnings Epitaphium i St. Peters Kirke ved Gent.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1391). Kvartark uden Segl.
Jc W m Dedelinc kenne ontf. hebben van weghe sconincx van Dennemerchne byder handt van Loys vander Dycke de somen van vyftich gulden van xl groeten tstick ende ditte en de heelft vander betalinghe vander lettoenn plate daer jnne ghescreuen sal stan de epitafle vander Coninghinne van Dinnemerchne rustende jn s te Pieters kercke neffens Ghendt van welker somen van l gulden vorn. jc my kenne vernoeghe Torconden myns hantekens Actum den ix n jn Februario xv c xxv
W Dedelinc
Willom Deling haffuer anammet aff Loes van dem Dicke .50. fl. kur.
Johannes Magnus (Jöns Månssön), udvalgt Erkebiskop i Upsala, foreslaar Erkebiskop Olaf af Throndhjem, hvem han kjender fra deres Studietid, et Möde paa Grændsen af Rigerne, naar han omkring 4 Marts kommer til Jemtland i Anledning af Börns Confirmation; han önsker derfor aftalt passende Tid og Sted, hvor de kunne forhandle om Rigernes og den truede Religions Anliggender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1961). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med et mindre Signet i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 487 og Konung Gustaf I.s Registratur III S. 378 f).
Sincerissimis nostris salute et dilectione premissis Reuerendissime pater quemadmodum prius Reuerendissime paternitati [470 aar1526] vestre scripsimus de aduentu nostro pro officio confirmationis in Jemptiam Jta nunc jdipsum domino faciente exequemur Veniemusque ad terram Jemptie circa dominicam Oculi. Quare non solum propter illam veterem conuersationem nostram in literario studio jocundum duceremus Nos personali colloquio conuenire. Sed et propter multas alias causas bonum reipublice Regnorum Aquilonarium concernentes. Et maxime Christiane Religionis que sparsim per vniuersum Christianum orbem in multis suis partibus periculose vacillat. Si talis posset per Reuerendissimam paternitatem vestram conuentioni nostre congruus designari locus et tempus, in Regnorum confinibus ad talem nos libenter coaptabimus. Dum tamen id fieri posset nobis in Jemptia existentibus. felicissime valete Datum in Lywsdall vicesima Februarij anno etc. Mdxxvj nostro sub Signeto. Rogamus etiam Reuerendissimam p. v. quatenus dignetur nos dominis de venerabili Capitulo *Nigrosiensi recommendare etc.
Johannes dei gratia Electus Archiepiscopus Vpsalensis etc.
Reuerendissimo in Christo patri et domino domino Olauo dei gratia alme metropolitane Ecclesie Nidrosiensis de Regno Norwegie Archiepiscopo fratri et amico in Christo sincerissime dilecto
breff aff Swerrigæ
Jean Denys meddeler Kong Christiern II, at han af en Adelsmand i Flandern har hört, at der i Frankrige tales meget om en nærforestaaende Fredsslutning mellem Keiseren og Kongen af Frankrige, hvorved denne skulde afstaa Burgund med Somme som Grændseflod; hans Söster (Margrete) er nylig gift med Fyrst (Henrik) af Navarra, ved hvilken Leilighed Kongen deltog i Tourneringen etc.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1766). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Ghenadighen herre jc hebbe ghehoert van eenen ede#l maen ghenaempt mynheere van Roubais jn Vlandre van deser nonne dat men zeere sprecht, jn Franckerichken van tractatie van [471 aar1526] pays tusken den keyser ende den konnynch van Franckericken ende groetten embasaden zyn ghesondt van Franckerich tot den, k, maiestaet ende oech velle ander landen ende zy hoppen appointement te hebben maer zoe jc hoeren ende vernemen kaen zoe dinchket my dat die trachtassie van pais zoude wesen zonder der ,k, m, Bourgongne weder gheheelich ouer te gheuen maer men zouden den ,k, m, met ander steden ghelich zoude moeghen wesen dat den wattre van Somme velle steden hebt op frontieren van Henegaewen ende Artois nyet dat desen tydynghen vaste zyn maer men sprecht zeere daer van jn Franckericken ende zommeghen van deser landen en zeeghen nyet vellen daer zeeghen Jtem den prince van Nauerren hebt ghetraut den wedewe van Allenson zuster vanden ,k, van Franckerichken ende den konnynch hebt zeluen jnde brulocht ghetournoyert ende gheronnen zeere costelich Nyet anders ghenadighe (heere) dan uwer k, G, wilt my altijts voer uwer arme dyennaerre hauwen, my ghebidde den altijts onderdanighelich jn uwer ,G, goude gracien tot Meckelen desen zondach xxv Februario, 1526, ghelift uwer ,G, te scripne naer Spagnie den bot gaet wech corts jn eenen dach of tuewe
uwer onderdanich dyennaer altyts Jan Denys
[Dem edel] machtich ende hoeghen [gheboren] ,k, m, van [Dennemarcke]n Zueden Noe(r)tweghen [etc.] myen ghenadighen [heere]n
Gustav, udvalgt Konge af Sverige, tilskriver det norske Rigsraad angaaende de svenske Forrædere, Peder Kantsler og hans Ledsagere, der have taget sin Tilflugt til Norge, hvorom han ogsaa tidligere har skrevet, og hvis Udlevering han begjærer i Henhold til det mellem Rigerne afsluttede Forbund.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1801). Brevform; Patent, udvendig forseglet med et större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist I S. 488 og i Konung Gustaf I.s Registratur III S. 71, hvis Afvigelser kun ere orthographiske).
Gostauus dej prouidencia Suecorum Gotthorumque Electus etc. rex
Sincerissimis nostris in domino salute et fauore premissis werdugiste werduge fæder herrer och gode menn wj haffue till [472 aar1526] forn screffuit edher till om her Peder *Cansenler och hans party som rymdhe ære wtaff wort rike Suergie in wtj Norgie før beuiseligh førrederj som the emott oss mett teres lønliga och openbara stemplingh brukat haffua atj før slika sacher schylld ecke wille them beskydda wtj Norgie wnder eder hengn och beskerm wtan schicka oss honom och them tilhanda, Huilket wj førwndra atj togh her till dagh inthet tilgiorth haffuen, Therfore bedie wj eder en nw før thet førbwndh och gode naborscap schyll thenne iij rike emellan stadfesth och bebreffuit ær huilket wj paa waara sido obrutzliga holla wele, atj alwarliga oss geffua edher sinne och meningh tilkenna mett edher scriffuellse, huar till wj oss førlaata schola, fridh eller feigdh medan j them beskydda och førsvara som waart førderff bestempla welie, thet wj oss ecke wetta wtaff eder forskyllett haffue till thenne dagh, Eder her mett gud befallandis Giffuit i wor stad Schara fredagen nesth før dominicam Oculj Anno etc. mdxxvj nostro sub Secreto.
Reuerendissimo Reuerendisque jn Christo patribus Archiepiscopo Episcopis ceterisque rengnj Noruegie consiliariis Amicis nostris sincerissimis etc.
Biskop Magnus af Skara og 5 verdslige Rigsraader af Vestergötland anmode det norske Rigsraad om at udlevere Peder Kantsler, M. Knud m. fl. svenske Forrædere, der have sögt Tilflugt i Norge, da det samme vil ske fra svensk Side i lignende Tilfælde i Henhold til den mellem Rigerne i Malmö sluttede Overenskomst.
Efter Orig. p. Papir i norsk Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1944). Brevform; Patent, udvendig forseglet med 1 rödt og 5 grönne Voxsegl, der nu ere affaldne. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 489-90 og i Konung Gustaf I.s Registratur III S. 381-82).
Sincerissimis nostris Amicicia Recommendacione et Salute premissis Werdugiste werdighe ffædere Strenghe Riddere och Erlighe godhe mendh besynderlighen godhe wenner wy haffue forstaedh ath høgmectighe førsthe war keriste nodighe herre haffuer giffuith alle eders werdughet och herredømme tillkiendhe hurwledis her Peder canseller mesther Knudh etc. oredelighen bewisthe segh her y riget modh forscreff ne wor keriste nodighe herre och ære nw [473 aar1526] hoss eder forholænne ath the icky skulle komme hiid y riget at sware thieris sagh y retthe effter Swerikis lagh, huilket oss tøcker icky fwlth giørs then contracth som giørtth war y Malmøø met høgborne førsters konungh Ffrederiks och forscreff ne wor keriste nodyghe herris och begghe Righens Raads samttycke Ther for bedhe wy alle eders werdughet och herredømme kerlige, tislikiste fwlkommeligen raadhe at forscreff ne her Peder mester Knudh etc. icky bliffue forscreff ne wor keriste nodighe herre, her effter forholdhenne wtthan komme hiidh y riget oc staa till retthe effter recessen som tilbørligt ær, Gudh forbiwdhe at noghen leerdh eller legmand wille brwghe noghen slighe eller andre oredelighen støcker modh alle eders werdughet och herredømme skulle han her y riget inghen fredh haffue wtthan ofortøffuit skyckis tiidh i rigith ighen ath sware sin sagh som richsens lagh wduiser ther moo alle eders verdughet och herredømme fulkomelighen forlatthe segh till her paa begiere wy kerlige alle eders werdigheds och herredømmis godhe swar huar wy skulle retthe oss effter, J hwes motthe wy kwnnæ wære alle eders werdughet och herredømme till willie och kierlighet skulle y altiid fine oss welluilighe thet gud kienne och Sancte Erich koningh them wy alle etters werdughet och herredomme ewindeligh beffaller Ex Scaris 4 die mensis Marcii Anno domini mdxxvj
Magnus Electus Scarensis Twre Jensson Ridder Axell Paasse Niels Olsson Niels Klausson Tordh Bondhe
Reuerendissimo reuerendisque patribus Dominis Archiepiscopo Episcopis abbatibus militibus militaribus ceterisque regni Noruegie consiliariis amicis nostris charissimis
I Anledning af Kong Gustavs Beklagelse over, at den fra Sverige bortrömte Peder Kantsler har faaet Leidebrev af det norske Rigsraad, beder Kong Frederik I dette om snarest muligt at opsige ham Leidet, for at Gjensidighed i lignende Tilfælde kan finde Sted mellem Rigerne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1785). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med et större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 490-91 og i Konung Gustaf I.s Registratur III S. 383). [474 aar1526] 
Fredericus dei Gratia Danorum Sclauorum Gotorumque Rex Electus jn Regem Noruegie Dux Slesuicensis Holsatie Stormarie et Ditmertie Comes jn Oldenborg etc.
Premissa Reuerentia cum nostro sincero fauore kiære Herre oc fader mwe i vide att Stormectug herre Her Gostaff vtuold konning tiill Suerrige haffuer screffuitt oss tiill oc geffwer hand oss tiilkende huorledis att en prest heder her Peder Canceller for noger vredelig handling som [hand haffuer bedreffuitt vtj Suerige er rymdtt ther aff Riigett oc haffuer geffuett seg ind i vortt Riige Norge oc haffuer ther fangett leide aff ether ock the andre vore elskelige Riigens Raadtt vtj for ne vortt Riige Norge Thij bethe vij ether oc ville atthij mett thett alderførstæ vpsiæ hannwm sadan leide szo att hand kommer ther aff Riigett oc ey ydermere opholdis ther i noger mode emod tend gode venlig handling oc gott naboskab oss oc Suerigis Riige emellom er paa thett att ther som noger rømmer her aff vore Riige oc land icke skall i noger mode fange leide eller haffue nogen tiillflugtt ind i for ne Suerige oss oc [vore elskelige Riigers Raad emod i noger mode: ther mett giøre i oss synderligen tiill vilge oc ville thett kierligen mett ether forskylde oc bekende Jn Christo valete Ex castro nostro Gotterop Dominica Oculj Anno dominj mdxxvj nostro sub Signeto.
Reuerendissimo jn Christo patrj Domino Olauo Ecclesie Nidrosiensis archiepiscopo nobis sincere Dilecto.
Recepimus feria sexta ante dominicam trinitatis anni eiusdem
Det norske Rigsraad söndenfjelds erkjender Modtagelsen af to Breve fra Kong Gustav og et fra en Del svenske Rigsraader, angaaende Udleveringen af Peder Kantsler og Mester Knud m. fl.; herom have de tilskrevet Erkebispen af Throndhjem og Raadet nordenfjelds og ville, saasnart Svar indlöber, strax give endelig Besked, idet de önske at overholde den i Malmö sluttede Overenskomst mellem Rigerne.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3912). Lidet Halvark uden Segl. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 491-92 og i Konung Gustav I.s Registratur III S. 384 efter en anden Afskrift, der lidet afviger fra nærværende, men som har Datum og Kongens Titel). [475 aar1526] 
Woer ydtmyge oc wellwilighen helsen etherss nadis Høgmectughet altiidt forsent met gud oc sancto Oluff konningh Høgmecthigeste første kieriste nad e herre haffue wii andhen gang wndfanget ederss nadis oc nw sammeledis the gode herrers Swerikis rigiss radtz breff oc schriffuelse lydendis at wii skulle skicke her Per Canceller mester Knudt oc theris partii ther ind i riget ederss nade oc Swer(i)kis radt tiill hende ighen at sware ther sine sager effter righenss lagh etc. thaa haffue wii end nu forschreffuet thet oc forskicket samme ederss nadis breff tiill werdugiste fader her Erchebiscop i Trondem oc the gode herrer nor dhen fields begerendis theris radt oc fuldmenyngh her wti oc tha som wii theris breff oc geenschriffuelszer ighen fangendis worder wille wii wfortøffriit scriffue ederss nadis høgmectughet oc the gode herrer Swerikis radt ett alwarlige endelige swar oc gerne giøre bade i thess oc andre maathe hwor wii kunde were etherss nade tiill willie oc thieneste aff wor formwegen Sammeledis at holde oc fuldkomme wbrøtligen paa wor sijde hwess wenlig forbwndt oc contract thesse iij rikene emellom giort stadfest oc bebreffuit er [i Malmøø oc hobess oss nest gudz hielp at saa wille handtle met ederss nadis høgmectughet Swerikis rigis radt oc thess menige indbyggere tryggelighen oc wenligen som gode wenner oc nabyr hwer andre plectuge ere formodendis oss thet samme ighen som wii oss fulkommelighen tiill forlathe her met befale wii etherss nadis høgmectighet the hellige trefoldighet oc herre sanctj Oluff konningh schreffuit paa Akershws
Etherss nadis gode oc ydtmyge wenner oc nabor Norgis rigis radt szøndhen fields
Jean Denys beretter Kong Christiern II, at han efter Paalæg har talt med Greven af Gaure (Gaveren dvs Floris v. Egmont) angaaende Kongens Pension, hvoraf Statholderinden har befalet Gerhard Stercke at udbetale 250 Gylden for Marts, indtil Herren af Hoogstraten (Antonis v. Lalaing) kommer til Mecheln.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1392). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox. [476 aar1526] 
Ghenadighen heeren huer ghenade hebt my gister tot Handwerpe beuolen dat jc der heere ende graue van Gauers te kenne gheuen zoude dat uwer ,k, M, noch nyet en westen waer uwe ghenade den pennynghen ghecrighen zout dye v beloft warren om uwe ,k, m, montcost of anders te betallen, ende nu ter tijts dach voer dach deser gegheverdich maent van Maerte verre jn ghetrede was ende dat hij om uwer ghenade wille zoude den zelue zacken myn vrauwe te kenne gheuen, jc hebbe den voersayde heere van Gauers den zacken zoe te kennen ghegheuen als uwer ,k, m, my beuolen hadde Jtem daer op hebt den heere van Gauers my gheandwoert dat myen vrauwe van Sauoye gheordinnert hebt Gheraert Sterch van Hantwerpen als heden uwer k, m, te gheuen tuewen hondert viftich coryntegulden op den maent van Maerte tot dat myn heere van Hoestraette ghecommen zal zyn tot Meckelen Jtem voert zoe hebt my den zelue voersayde heeren ghezayt dat hebt ghenen dat myen ghenadighe vrauwe uwer ,k, m, beloft hebt dat wilt zij v, k, m, houden nyet anders ghenadighen heeren dan myn heere van Gauers uwer ,k, m, onderdanighelick zeeren hem seluen presenter dyenst to doenen daer hy mach jc bede uwe ,k, m, my arme dyennaer te vergheuen dat jc uwer ,k, m, toe scripnen want jc wel wil dat myen staet nyet toe en hoert maer altyts willt ghereet zynde tot uwer ,k, m, [ghereet te werde dienst te doen naer myn vermoghen godt verlenne uwer ghenade dat v zallich eys tot Meckelen als heden den donderdach jn Maerte xv c xxv
uwe onderdanighe ende arme dyennaer Jan Denys
[Dem] machtich ende edel [hoeg]en gheboren konnynch [kon]nych van Dennemerken [N]oertweghen etc. [myen] nadighen heeren
MDxxvj breff aff Johan Dioniss
[477 aar1526] 
Kong Gustav af Sverige meddeler Peder Kantsler og Mester Knud Leide til at komme til Sverige inden förstekommende 10. August for at faa sin Sag paadömt og, hvis de frikjendes, til atter at forlade Landet, da det norske Rigsraad har underrettet ham om, at de ere villige til at indfinde sig naar de erholde hans Leide.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1803). Patent med et bagpaa trykt, större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 492-93 og i Konung Gustav I.s Registr. S. 115, hvor Dateringen er 15 April, og hvorefter Brevet tidligere er trykt paa de to der angivne Steder)
Wij Gøstaff medh gudz naadhe Suerigis och Gøthes etc. vthuald konung Gøre weterlighit ath the godhe herrer Norigis rikes raadh haffua oss tillscriffuit før noghra daghar szedan ath her Peder Canceler (och) mester Knwt som hær vthwr Suerige flydde æro in j Norgie biuda sigh till retta in før tilbørliga domare hær j Suerige, om the szaker som them wites, om the wor cristelighe leygdhe finge før øffuerwold och orætt, Therføre haffua wj nw samma her Peder och Mester Knwt vndt och giffuit och medh thetta wort øpne breff vnna och giffua wora frij szeker och cristeligha leyghde, ath the maagha och skola frii felighe och szæker før alt øffuerwold och orett komma hijt in j Suerige innan Laurentij nestkommandes, ath staa hær till retta før theres tilbørligha domare, lijdha och vngella huadh retten giffuer, och szedhan vm theres vrskyll kan finnas frij seker och felighe jgen komma in vthj Norige, och j theres godha behold jgen før oss och før allom them som før waara skuld wilia (och) skola gøra och lata vtan alt argt argalist nyiafunder och hielparedhe, wedh wora sanning och cristeligha troo Thess till wisso latom wij tryckia wort secret paa ryggen aa thetta breff Giffuit paa wort slot Stokholm Aar etc. xxvj Sanctj Tiburcij Dagh
Kong Gustav af Sverige erkjender Modtagelsen af de söndenfjeldske Rigsraaders Brev og beretter allerede at have modtaget et fra Raadet nordenfjelds om Peder Kantslers og M. Knuds Villighed til at indfinde sig i Sverige og staa tilrette for sine Handlinger, som de selv tro forsvarlige men Kongen anser for aabenbart forræderske; han sender imidlerid det begjærede Leide. Ogsaa en Foged, Peder Gröm, er römt til Norge og nyder der Beskyttelse tiltrods for Aftalen i Malmö.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1802). Brevform; Patent, udvendig forseglet med et större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norke Folks Spr. og Hist. I S. 493-95 og i Konung Gustaf I.s Registratur III S. 112-14, hvor Datum er 15 April). [478 aar1526] 
Gøstaff medh gudz naadhe Sueriges och Gøthes vthualdt konung etc.
Waar synnnerlighe gønst tillforn scriffuit medh wor herre etc. Verdughe ffædher Erlighe herrar och godhemæn wj finge nw jdhar scriffuilse om her Peder Canceler och Mester Knwt, huilka wj begærat hadhe hijt jgen sendas vthaff jdher till Suerige till ath staa hær till retta, athj ther om haffue scriffuit jdhra medhbrødhra till rikens raadh Nordan field och wente theres swar etc. Saa geffue wj jdher till kenna ath wj aff the godha herrar redho haffua swar fongit om thet ærende j huilko the gøra theres vrsegt huarfore før de her Pedher och M: Knwt ther vpholne æro, och huruledhes the hoos them haffua sigh vrsakat, och sæya sigh ingen skull haffua, vtan allenest wara beførde aff theres owener, och ath the biudha sigh till retta jn før tilbørligha domare hær j rikit, om the kunde frij och szæker hijt komma tala och swara oreddeligha, och jcke offuerfalne warda medh øffuerwold, Fførundrar oss nooch paa saadana theres scriffuilse, besunnerligha ther aff ath the lata sigh ludha saasom the jntit affwiste om thet førræderij som the draffwelsmæn emoot oss hær j rikit bedriffuit haffua, thet doch saa oppenbart war, ath wj jntit twiffla thet spoort wara monge hundradhe mijlorwægs j annor land, saa mykit meer øffuer grenszen jn vtj Norgie, om ther elles noghor thet weta wille, Ær nooch weterlighit hurw the laagho en tijdh long j Dalenar, och førscriffuo cring om alt landit vtaff Dalenas mwn mong oredeligh och lyngactugh stycke, ther (medh) the then meneman vpwækia wille emoot oss, och hadhe redho giordt somligha galna medh sigh, och begynte soldera folk, doch som the førnummo ath then meneman vndføll them, baadhe Dalenar ath slike breff jcke vthgongen woro medh theres samtyckio saa och then meneman cring om alt landit som medh thet siszsto førstodho och bekende ath alt løgn war som them vthaff the førrædare føregiffuit war gaaffuo the sigh in vthj Norgie, och haffua ther sidhan vpholne warit, och ther till medh nw vrsakadhe wordhit, thet wj doch annars førmodhit hadhe, effter den gambla venscap emellon thenne ij rike Suerige och Norige warit haffuer, och effter then handill emellom riken skedde j Malmøø, om huilken wj vthj the førra waar scriffuilse rørde, Sammelunda skeer oss och medh then førrædaren Pedher Grøm som waar fogte war, och paa hwes vpbyrd wj .v c. [479 aar1526] march till acters æro, then rymde sin borgan, och gaff sigh in till før de hær Pedher och M: Knwt, bleeff medh them j theres førræderij, och følgde them paa siszton in vthj Norige, och (som wj haffue sport) haffuer ther nw godh tienist och framgong, ey thess mindre ath han en saadana tiwff och førrædare ær, doch effter før da her Peder och M: Knwt wilia staa till retta før tilbørligha domare, kunnom wj them thet jcke neka, och begæra jcke annat vthaff them, therføre sende wj them hær medh wor cristeligha leyghde før øffuerwold och orett effter som the sielffue begærat haffua, Hwar the hær vppa jcke komma wilia, kan tha wæl merkias om the rættferdughe æro j theres saak eller ey, och om noghontijdh theres mening warit haffuer ath giffua sigh hijt jgen till retta, vtan heller ath the tenkia behielpa sigh saa j Norige medh løgn och hærenskeedh, som the wane æro ath gøra hær j Suerige Hopes oss athj godhe men saadana sidhwenia emellom riken jcke begynna wilia, ath beskydda och førswara saadana førrædera, ther aff mongen skalk och førrædere motte tagha sigh tillfelle vthaff ath setia sigh vpp emoot sin rette Herre Bedhie wj før then skull kerligha athj jdher som godhe Nabor j thenne saak beuisa welen, och saasom j welen athwj skola beuisa oss emoot jdher huar jdher eller Norgis rijke slika stycker paa kommo, som oss intit tuifflar athj wæll gøre, thet wj och medh idher gerna førskulla, Her medh idher gudh befalendis Giffuit paa wort slot Stokholm Sancti Tiburtij dagh Aar etc. Mdxxvj Vnder wort Secret
Verdughe ffædher Strenge Riddere och godhemen Norigis rikis raadh sunnanfieldz ware besynnerlighe godhe vener och Naboor gunstelica
Recepimus in vigilia Johannis baptiste
(Kong Gustav I) beder (Norges Rigsraad) i Henhold til Malmörecessen og Kong Frederik I.s Paalæg om at udlevere Presten Hr. Jakob (Pederssön) i Mora, der er römt til Norge til sine Partifæller M. Knud og Peder Kantsler.
Efter samtidig Afskrift i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3726). Kvartark uden Bekræftelse og Forsegling. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I. S. 495 f).
Ær oss och wnderuist att Her Jacob j Mora ær rymdt in wdj Norgie tijl sina partijss broder mester Knut och her Pedher [480 aar1526] canceller hwilken j mett them beskydde och forsuare moott thett contract och recess mellan konungzlige maiestatth aff Danmark och oss beleffuet samtyck oc stadfæst ær wdj Malmøø, At inghe forrædere skulle skydding haffua wtj noghatt aff thesse try righe Och forscreffne Høgboren forste konung Fredreg haffuer ooss tijlkænne giffuett att hans konungzliga maiestet haffuer eder befalit med scriffuilse att j skulle oss wpant wplatha och oss tijl hande skicke forscreffne waare forrædere Som wij tijtt oc offthe begerret hafffue Saa forwndre wij att j jcke mere acthe forscreffne høgmecteg førstis ederss herris oc konungs scriffuilse och benæmpde Malmøgis recess. Ther fore bidie wij æn nw at j aluorliga oss tijlscriffue wile eder mening then wij oss effter retthe kwnne Saa maaghe wij fortænckt wara huatt wij ther moot gøre skule
Erkebiskop Gustav Trolle underretter Kong Christiern II om sin Ankomst til Nederlandene og anholder om en Sammenkomst, da han har vigtige Erender fra de nordiske Riger, som han kun kan forebringe ham personlig.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1959). Brevform; lidet Halvark, udvendig forseglet med rundt Vaabensegl i rödt Vox.
Myn ødmiuge plictige trotienest tiill forende sentt med var Herre *Hogmestiigeste hogborenn forste kæreste naduge Herre verduges eder nade ville vede at Jeg ær kommen hiitt i denne land at pa dett at Jeg vare gerne tiill tale med eder nade om noger ærende ther eder nade ock stor mackt pa ligger ock haffuer Jeg noger befalning aff the land Jeg ær affkommen at vnderuise alleneste eder nade personlige ock jngenn andenn Ther fore kæreste naduge herre beder Jeg eder nade ødmiukelige at eder nade vell verduges tiill at geffue mig tiill kenne med eder nadis skriffuelse huor Jeg skall komme tiill eder nade tha skall Jeg offortøffuedt fare tiill eder nade Her med eder nadis liiff siell stadt ock verdughett helliige threfolliighett befalendis tiill euig tiitt skreffuedt hasteliige i Lyre xxj Aprilis 1526
Eders nadis kunungliig Maiestatz Sacellanus Gostauus archiepiscopus Vpsalensis sss. [481 aar1526] 
Hogmestiigeste Hogborenn forsthe ock herre her Cristiernn med guds nade Danmarckes Sueriges Norges Vendes ock Gottes kunung hertug i Slesuig Holstenn Stormerenn ock Dytmersken Greffue i Aldennborg (ock) Delmenhorst syn kæreste nadugeste Herre ødmigelige sendes
1526
Tömmermanden Cornelis Geylens erkjender til forskjellige Tider at have modtaget mindre Pengesummer af Hans Michelssön, paa hvad Kong Christiern II var ham skyldig
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1800). Lidet Kvartark uden Underskrift og Forsegling.
Jtem Jc Cornelis Geylens de framesste ende ootmoedichste onder de dienars des alder genadichsten heeren, heere Cristernus Coninc van Denemarke etc. kenne met deesen gescriefte ontfan te hebben, op alsulken resten ende sculden als de selue alder genadichste heere, heere Cristernus my tachter es, op alsulken sekeren diensten als der genaden kenlijc is Jtem jnden jrsten by myn der huysvrouwen van Hans Michiel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . xiij gulden Jtem noch vanden seluen Hans Michil by my Cornelis ende dat te Lyre op de vischmert .j. angelot ende twe Phs. gulden, maken te samen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vj gulden ij st. Jtem noch ontfaen by my Cornelis xij a Februarij van Hans Michaiel xx gulden_____ Summa xxxix gulden ij st.
Jtem den 25 dag Februaij hebbe ick betallit Cornelio . . . . . . . . . . . . . . . xi gilden Jtem noch gegeffuen Cornelio den sølffuen dage . . . . . . . . . . . . . . . . . xvi#j gilden iiij st r Jtem then 25 dag Aprilis opbar Cornelius xc gilden correntte Jtem end opborit vj p d iij #B vj d [482 aar1526] 
1526 - En Recongnitio aff Cornelio tømberman paa penninge opborit summarum - cxxij p d vj #B ij d - folio 112 - folio 136
Arvingerne i Dödsboet efter sal. Godenaert Fleming og Jomfru Katheline Blasius m fl. erkjende at de have modtaget af Hans Michelssön 58 Rhinsgylden, som Erkebiskoppen af Skaane (Johan Weze) er bleven skyldig i sit Herberge, og hvorfor en Del Edelstene vare satte i Pant.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1769). Halvark uden Segl.
Wij erffegenamen wijlen Godenaert Vleminx ende jonffer Katheline Blasius, metgaders die testamentenren ende executeren des selfs sterfhuys, kenne ende lyden mits desen dat wij ontfangen hebben van joncheere Hans Michel de somme van achtenvichtich Rinsgulden. elcken gulden gerekent van xx st., ende dat voor alsulcken schult als die eerweerdige jn gode die bisscop van *Schoemen gelatden hadde ende daer voen zekere steenen jn panden geblieuen waeren jnt vors. sterfhuys, van welcker somme van lviij R. munte vorscr. von ons honden weren wdt betaelt, ende schelden daeraf quyte den vorn. heere den eertsbisscop ende den vorn. joncheere Hans Michel ende allen andern dies quiten. behouden jn kennisse der waerheyt, soe hebben wy versecht meestren Phs. du Mont secretaer des keysers, zyn hantecken hier onder te stellen jn onsen name den xxvij ten dach van April A o xv c xxvj naer paesschen,
Ph du Mont m. p.
En quittancie paa lviij korrentte gilden som jeg betaller for her Electo vti Meckellen vti hans herberge Grønevaldt, oc er screffuen paa valsske
Erkebiskop Gustav Trolle underretter atter Kong Christiern II om sin Ankomst til Nederlandene 18. April og udbeder sig en personlig Sammenkomst til Overbringelse af sine Ærender, da han ikke ved, om hans Brev af 21 April er kommet Kongen tilhænde.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1960). Brevform; lidet Halvark med Spor af udvendig Forsegling med et rundt Signet i rödt Vox. (Trykt i Allens Breve og Aktstykker etc. I S. 409). [483 aar1526] 
Myn redeboen plicktuge trotieneste tiill forende sent med var herre Hogmestugeste hogboren furste kereste naduge herre verduges eders nade kunungliig maiestat vele vede at Jeg ær hiitt tiill landen kommen pa thett att Jeg vare eder nade gerne siellff tiill orde ock haffuer Jeg noger befalninger aff eders nade tro vndersate i Danmarck att vnder vise eder nade personlige Ther fore kæreste naduge herre beder Jeg eder nade at eders nade vele verduges tiill att biude mig tiill eders nades her om *eders vilgie ther retter Jeg mig ganske gerne effther ock vill gerne komme tiill eders nade huar eder nade thett begerer, Kæreste naduge herre 21 i denne manedt skreff Jeg ock eder nade tiill i denne mening Jeg vedt ecke om eder nade haffuer then min scriffuelse fangett etc. Jtem 18 i denne manedt kom Jeg forst hiitt aff Danmarck etc. Kæreste naduge herre Jeg beder eder nade verduges tage ecke mig tiill mystyckes att Jeg saa offørnumpstiig skreffuer pa denne tiitt Jeg viste ecke aff dette bud før æn i samme stund han ferdes ville Her med eder nade kuningliig maiestat med liiff siell ock stadt gud befalendes Skreffuedt hasteliige i Hantuorpp vltima Aprilis 1526.
Eiusdem Maiestatis vestre Serenissime Humilimus sacellanus Gostavus archiepiscopus Vpalensiss sss.
Hogmecktugeste hoegboren furste ock here Her Christiern Danmarckes Sueriges Norges Gotes ock Wendes kunung hertug tiill Sleswick Holsten Stormern Dettmersken Greffue tiill Delmenhorstt ock Aldenborg etc. syn kæreste naduge herre ødmiuckeluge sendes dette breff
1526
Hans Michelssön meddeler Kong Christiern II Beretning om sine Foretagender i Anledning af de fra ham sidst modtagne Breve, om Statholderinden Fru Margretes Besög hos Kongens Börn, om Forholdet mellem Keiseren og det burgundiske Hof, om Kongens Pension, om dem af hans Folk, der reise til ham, og hvad han af Kongens Sager sender efter ham til Braunschweig, om en paatænkt ny Ordning af Handelen mellem Sverige og Nederlandene, om et indlöbet Brev fra Electus Johan Weze fra Sevilla, om Leide fra Hertugen af Jülich, om et Par Tömmermænd, om Bergmesteren Günther v. Lauichz og om Fru Margretes Forbud mod Trykningen af keiserlige Mandater eller andet angaaende Kongens Anliggender.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1903). Helark, udvendig forseglet med et Gemmeaftr. i rödt Vox. (Tr. i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1048-57). [484 aar1526] 
Myn ødmøge vnderdanige plictuge troo thieneste, met nade och friid aff gud vor fader oc vor herre Jesu Christo altiid forscreffwen Aller keriste nad e herre ethers nadis breff vtscreffuit i Hwittenberge then xij dag Aprilis haffuer iegh anammet aff Jørgen Hanssen scriffuere then xxix dag Aprilis, och for strax till Androp anden dagen och anammede ethers nadis befalling aff for ne Jørgen, och for soo strax til Meckellen til mester Gotskalch och fick hannom ethers nadis breff, som ethers nade scriffuer frwe Margrete, hwilcket henne bleff presenterit then *then første dag in Mayo, och samme dag vor hwn och alle herrene, hoss ethers nadis børn, och aede met thennom til afftenmoltiid, och gaff hwn ethers nade gode swar paa ethers nadis scriffuelsse, thii at thee begynde nw at drage frøcht [oc fare for ethers nade, sammeledis bere thee och nw frøcht oc fare, at kongen aff Franckerige skal for møget haffue klappet for key. M t som thennom kand komme vnder øghen, icke haffue thee heller noget bud eller nogen merckelig scriffuelsse fonget fran keysseren syden Jannuarij manet vthen thet som almendeligt er oc huerman fonger at viide, ingen hans secreta til Rodtslag met thennom, scriffuer hand icke, som hand screff thennom tilforne, tesse støcker och flere haffuer mester Cornelius i hymmelighet oc for sandhet vnderuist mester Gotskalch ther om, och frue Margrete vpholder end nw magistrum Cornelium ing til hwn fonger scriffuelsse eller then post til bage ighen som hwn haffuer vtsendt Jtem then halffue manydtz sold som stod ighen thaa ethers nade reyssde her aff gaff oc betalde meg Geriit Stercke, oc hand haffuer nw fongit befal at betalle meg for thenne forgangne Aprili manith, men thee ij C gilden som ethers nade och skulle haffue som er nw iiij C for tesse ij manede Marcius och Aprilis, ther om haffuer ieg befallit mester Gotskalch, at solicitere ther om før end frue Margrete drager her aff Jtem Hans scriffuere Cristiern Thammesen, mester Jens, Per Stwb, och Bartolomeus ere nw paa veyen til ethers nade, Och ethers nadis harnesk met al tilhøring och ther til met j vnderkiorttel, en Spanss kappe, then longe sørgekiorttel och hetten, j paar hosser, iiij skiortter, ij skeerduge, ij par socker, iiij nesseduge ij nathuffuer, en bardtzse aff fluel, ith skørt, iiij par handske [485 aar1526] j kammehuss met iij kamme iij kniffue oc j sax, it skrifftige, j sandbøsse aff sølff, ith lydet krwss met smørelsse til myn herris ben, iij par skoo, j paar puttuffeler, ij bannere, j bog deutronomium [och vij glaffuens ødde , Aldt thette for ne godtz er packet vti ith fad, och Henric fan Lyt, haffuer forsendt thet til Brunsuig och forscreffuit thet til en køpman i Brunsuig som heder Johan van Arrwm och huessom formannen skal haffue til fracht ther fore, forklarer Henrick van Lyttis breff, oc er samme fad vnder Henric van Lyttis mercke Jtem giffuer jeg ethers nade oc til kende huorledes then Hollandske secreter mester Cornelius som ethers nad e vel kender, hand er nw hoss herren aff Bergen i thieneste som jeg forstaar, thenne samme haffuer [opgiffuit i befall aff thee Suenske och haffuer opgiffuit for frwe Margrete, och fore the secrete Raad aff Braband huorledis thee Swensske ere bogerinde [at giffue thennom vnder key M t och vti en handel och compachte met thesse landen Holland Szelland Braband och Flanderen, szoo at tesse lande skulle skicke theres køpmen, godtz, oc liggere ing vtii Nyløyesse, met klede, salth, och met kramware som Swerigis Riige kand haffue behoff, Och ther vil Swerigis Riigis Raad thet szoo beskaffe och bestyre ath thee Swenske skulle tiid føre oc handle theres køpmanskab oc godtz, och icke skal gøres behoff at segle egømmen Øreswnd met theres godz, paa stoor told, och long seglatzse, ther till at offueruege huad stoor nytte och profyt e tesse Vesterlande kunde fonge oc haffue aff sodan handel, stordt euigt gaffn och fordel etc. thette vil Swerigis Riigisens Raad villigen ingaa och forseglede thennom til tesse lande, vti szodan handelle och fordelle, ved tesse fororde och vilkore, at thesse lande skulle icke gøre ethers nade nogen hielp eller bestand at komme til noget Regemente ighen, entighen vti Danmarck, eller Suerrige, och ther fore ere thee bogerendis forseckeringe och forsegeling aff tesse steder Androp, Middelborg, Bwsk, och Amsterdam, thaa thet secrete Raad, sodan forgifft anammit och hørdt haffde, och b(e)sedt then fulmacht som ther paa vtgiffuen vor, toge thee thet vti theris berod tiil nogen tiid, Nw i middeltiiden haffue thee kallit nogre merckelige oc forstandige købmen till thennom aff for ne iiij steder, oc haffue raadslagit met thennom ther om, somme fyølde ther til oc samtøchtit, besønderlige Amsterdam, och somme stode ther emod, och sagde at then beste Swenske vare som [486 aar1526] faller vti ald Swerige hwn faller tiil Stocholm Swrkøbynge oc Kalmaren, och end tock sodant godz at føre offuer land til Løyesse, ville staa soo møgit til vmgeld och vmkost, szoo at thet Suensske godz som ginge egømmen Swndet, och stode til vmkost, j gilden, thet skulle vel staa vt aff Løysse iij gylden, somme swarede szoo ther til, huorssom thee ther sodan handel begynde, thaa falle thee Ostersske steder vti Arloge met tesse Vestwarsske steder, Nw haffuer somme swarit, koning Cristiern er vti Tysskeland, och vthen twiffuel haffuer noget for hender athand kand komme til syne land och Riige ighen, lader oss forhollit, oc opsettit til en tiid, at vii kwnde formercke huessom hand haffuer for handen, och thette syste Raad, haffue thee alle samtøcht, Heer vt aff thenne handel, kand ethers nade nw selff formercke, hwad villighed, eller bestand, som jeg here fonge skal, ethers nade til gode, førre end thee formercke ath toget gaar for segh, thaa troer jeg fuldkommeligen, ath theer skal thaa findes mange, som selffue veluiligen skulle forbywde thennom, ethers nade til merckelig hielp och trøst, vor herre fore syn nade vnde ethers nade en løcksalig framgong, ehuad som thet koste kand, thaa ved jeg vel thee som skulle betallit aldt, huessom thet koste kand, och end thaa noget mere etc. thette for ne som jeg nw scriffuer ethers nade, om for ne handel, thet skall ethers nade icke anderledes befinde her effther, end thet er aldt szoo vti sanningen som iegh ethers nade nw scriffuer, thii at thee køpmen som til samme handel haffue varit tilkallede, om Raad, thee haffue selffue vti [stor hymmelighet giffuit meg aldt thette til kende, och besønderligen myn eghen verdt vti Androp som och vart tilkallit at rade i thenne sag etc. Jtem then iiij dag i Mayo kom en post aff Spannien, fran key. M t, ther met fick ethers nade ith breff aff her electo huilcket ieg oc nw met thette bud sender til ethers nade, thet som met *met syfrer staar screffuit er soo lydende hic nichil aliud noui est, quam quod Rex Francie prorogat adimplere promissa prout oretenus lacius referam etc. then anden mening kan ethers nad e selffuer forstaa, then xxj dag Aprilis vor breffuet screffuit i Siuilien, och then iiij dag May vor hand vti Meckellen, Jeg haffuer befallit mester Gotskalch attalle met Hogstrate om samme post haffuerførdt nogen scriffuelsse til frue Margrete som ethers nade er anrørende at thee thet ville giffue ethers nade till kenne, met theres [487 aar1526] scriffuelsse [framdelis til ethers nade, thet haffuer Hogstrate loffuit hannom athan thet gerne gøre vil, om thet soo er, ingen scriffuelse haffuer ieg end nw fongit ther om, men ethers nade skal vide at ieg sende til ethers nade it key. M tis breff ethers nade tilscreffuit [met Hermen Polle Jtem then fierde dag May sender frue Margrete syn post met breff oc forscriffte til hertugen aff Gyllycke om leyde til ethers nad e strax ieg fonger swar ighen vill ieg strax lade ethers nadis heste gaa her aff Och en nye sade#l haffuer ieg ladit giordt til then brvne hest effter ethers nadis bogere, hwilcken som kommer met hestene, och thet sortte bryst fonger jeg Jørgen met seg ald then anden redskab som ther till hører er vti fadet, och szaa mange glaffuens odde som til stede vore etc#. Jtem narssom thet fad kommer til stede vti Brunssuig til Johan van Arrum thaa skal ethers nade icke mere vtgiffue ther til forlon, end j goldt gilden thet andet haffuer ieg fornøget formannen here vti Androp, och til samme køpman i Brunsuig sender ieg ethers Nade thette inglagde breff som ethers nade skall sende til samme køpman førre en hand leffuererer samme fad fran segh etc. thet er Henric fan Lyttis breff til hannom Jtem sender ieg och nw til ethers nade twenne tømbermen, szom forstandige noch ere, at gøre then del som ethers nade er bogerendis, och haffuer ieg forscreffuit thennom til hertug Henric aff Brunsuig, Och er ieg met thennom offuerens vorden om dagløn, som theres vtskorne skrifft vtviser som thee haffue met thennom, och norsom ethers nade haffuer thennom icke lengere behoff at ethers nade thaa met thet første skicker thennom tilbage ighen met eth venligt pasbordt, och noger føge skenck for sager skyld her ere mange som ville følge ethers nade i Danmarck igen bode tømbermæn, och muremestere, oc stenhuggere, som gode ere paa theres konst Jtem som ethers nade bywder meg til om Gyntter, thaa maa ethers nade vide at [hand strax ethers nade drog her aff for hand aff sted til Fuckeren i Ausburg tock vndsette ieg hannom met x golt gilden til thering paa ethers nadis vegne oc haffuer ieg hans reuerse breff och handscrifft athan met ingen szo handle skall, om thet berckuerck i Skotland, szoo ath ethers nade skall, haffue ther vti szoo møgit som ethers nade mest bogerer Jtem Hans scriffuere haffuer met seg thet syste keyserlige man#datum och ther til met thee breffue som bleffue trøchte i Kolne, [488 aar1526] sammeledis thet key. M tis breff som lywder paa margreffuen, oc Bartolomeus haffuer ethers gramaticam Jtem huorledis Palarma haffuer screffuit hiid til margreffuen i Androp, met frve Margretis hand vndertegnit at thee ethers nadis Epistoler som jeghaffuer trøcht skulle icke vtgaa, och thee som trøchte vore tog margreffuen til seg hoss en v C, och lyder samme breff ath ingen her i staden skal noget trøcke som ethers nade er anrørendis vare seg entigen key. mandata eller andet som thenne breffuisere ithermere skal vnderuise ethers nade ther om, margreffuen haffuer loffuit meg en Copia aff samme breff, then vil jeg sende ether met hestene Ethers nad e her met gud befalendis til siel oc lyff, och Jesu Christi nade vare met ether screffuit i Androp then vij dag in Mayo Anno Mdxxvj
E k M tis thienere Hans Mickelssen
Tiil K M t aff Danmarck syn nad e herre
Nota Hans Mekelsen
1526
Hans Michelssön lover Kong Christiern II at söge Günther (v. Lauichz) tilfredsstillet gjennem Gert Stercke; Fru Margrete er nu i Gent med alle Rigets Herrer, og gjennem M. Gotskalk Erikssön skal der nu söges virket for Kongens Pension. En Del Heste, Kongens Harnisk og flere Sager blive med det allerförste sendte, ligesom nogle af Kongens Folk ogsaa reise til ham. De kongelige Börn befinde sig vel.
Efter Orig p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1904). Brevform; lidet Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Nade och friid aff gud vor fader och vor herre Jesu Christo met myn vnderdanige troo thieneste altiid forscreffuen kereste nad e herre verdes ethers nade ath viide ath then x dag vti Mayo kom Gynther til meg met ethers nadis scriffuelsse, huilcken [489 aar1526] jeg vil fultgøre aff myn yderste formuge hoss Geriid Stercke och andre Jtem huessom her er fortidinge screff ieg ethers nade met Hans scriffuer all beskede och maa ethers nade viide thaa [ethers frue Margrete drog til Gent, som hwn nw met alle herrene her aff landet thiid met henne farne [ath ere, om en bede och hielp til key M t kom ieg mester Gotskalch til at forscriffuet til noger aff ethers nadis besønderlige venner vti Gent, at narszom sodan bede esskyt vorder, at thee och skulle vare formanede oc paamyntte, om noger hielp och bestand til ethers nad e och ethers nades børn hwilcket ieg storligen fortrøster meg skee skall Jtem nw thenne syste post kom aff Spannien formercker ieg vel at frue Margrete haffuer fongit scriffuelsse i ethers nades sag, vor mester Gotskalch ther om hoss herren aff Hogstrate oc bogerde athan ther om ville scriffue ethers nade huor ther om vore, thaa sagde hand thet vor icke vden en Credencie, och frue Margrete kunne inttet gøre ther om førre end ethers nade vore selffuer henne til ordtz, thaa swarde mester Gotskalch at ther som hwn ville sodant giffue til kende, skulle hwn inttet twiffle ther paa ethers nad e vill altiid gerne rette seg effther [hans nades villiie Jtem ethers nades harnesk och andet smoting haffuer ieg slagit vti ith fad och sendt til en køpman i Brunssuig som Hans scriffuere oc Christiern Tammessen ther paa ythermere haffue j scrifft met thennom Jtem hestene skulle gaa her aff then xiiij dag May och her Antonius folger met thennom, En nye sadel som gandske skickelig er ith nyt byt och Redskaff ther tiil och hyndertyge aff fluelle, och j paar nye kørytzse bøgelle oc stigler sender ieg ethers nade met hestene Jtem ethers nadis herrebørn, ere karsske, och vell til passe, gud thess loffhaffue Jtem sender jeg ethers nade en plumacie at ryde meth som jeghaffuer antuordet her Per Anckerssen Ethers nad e gud befalendes och huess ithermere legelighed paakommer scriffuer ieg met hestene, screffuit vti Androp then xij dag Maij Mdxxvj
E K M tis villige thienere Hans Mickelssen [490 aar1526] 
Tiil K M t aff Danmarck syn nad e herre
1526
Fortegnelse paa de Penge, Hans Michelssön medgiver Nils Perssön, der drager til Kong Christiern II med 5 af hans Heste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1905). Kvartark, forneden skaaret i en Slangelinie. Uden Segl. Hans Michelssöns Haand.
Thette effter ne guld fonger Hans Mickelssen Niels Perssen til thering paa v myn herres heste Jtem - v ducater vti guld oc huer for i#j goldt gilden Jtem - vj golt gilden vti guld Jtem - iiij Gelriske gilden st t xxvj st r Jtem - ij Daviter gilden st t xxvj st r Jtem - xiij Hørnicker gilden st t xiij st r Jtem - [v Brabansske styffuer iij Hornes oc xj st r Summarum xxv golt gilden
En vtskoren skrifft eller quittancie, paa Niels Perssen thering met K M tis heste Anno 1526 then 13 May - folio 113
Hr. Bernt v. Mehlen erkjender, at han har oppebaaret 100 Gylden af Albert Hohndorff paa Kong Christiern II.s Vegne.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1930). Kvartark med paatrykt Vaabensegl (Ringsignet) i grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1057-58).
Jch Berendt vann Mhelenn Ritter bekenne vor Jdermennichlich jnn crafft vnnde macht dusses mynes vorsegeldenn Breues alze dat my der Erbare vnnde Veste Alberth Hogendorp hefft tho getelleth eynn hundert guldenn welcher Jch entfanghenn vpp de tosaghe der konincklichenn werde hernn Cristiern tho Dennemerckenn etc. Dusses tho wyderer vnde mherer bouestinghe der [491 aar1526] warheit hebbe Jch dusse Recognitionn mith myner egent handt vndergescreuenn vnde dar tho mith mynem angebornn pitzer vorsegelt welcher Jch deme Er: Alberth vorgedacht hebbe gegeuenn am Sonnauenth jnn deme pinxstenn thom Barlynn Anno etc. xxvj
Bernth van Mylen rytter
Hans Michelssön beretter Kong Christiern II om hans Börns Velbefindende, om hans Pensions Udbetaling, Undsætning for Hr. Severin Norby, ,Hertug Frederiks Begjæring om Orlogsskibe i Amsterdam i Anledning af hans Datters Bryllup, om en Overenskomst mellem Keiseren og Kong Gustav I af Sverige, hvorfor kun liden Hjælp er at vente fra Nederlandene, om Bergverket i Skotland, om Vilhelm Fourer og Dr. Alexander (Kyngorne), der oversender nogle Breve, som fandtes paa Peter v. Höll.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1908). Halvark med Spor af udvendig Forsegling. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1058-62).
Nade oc friid aff gud vor fader och vor herre Jesu Christo, met myn ødmøge vnderdanige plictuge troo thieneste ethers k M t altiid forscreffuen met vor herre keriste nad e herre verdes at viide, at ethers nadis børn ere karsske och swnde gud thess loff haffwe Jtem screff ieg ethers nad e vti eth breff at ieg sender ethers nade j quittancie som ethers nad e skulle vndertegne aff thenne manit Mayo thaa kunde Gerit Stercke icke szoo snardt skicke meg thend till hande som thette bud bleff rede, men meth thet første bud meg stedis her effter til ethers nade vill ieg skicke ethers nade thend ath ethers nad e vill thaa vndertegnen och sende meg henne til hande met aller første vist bud ethers nade stedis, ieg haffuer tilsagt hannom thend ingen vj vger ath leffuerere ved myn gode troo och loffue thee ville icke nøges met myn och mester Gotskalckis quittancie, norsom ethers [nade sender meg then bode vndertegnede, then første som er aff then manit Marcijo som ieg sende ethers nade met Jens Perssen och soo thenne som ieg nw sende skall, thaa sige thee ath ville gerne betalle her effter ithermere effter manitz tall etc. Jtem ieg haffuer bestillet met thee Busskenere at her Søfryn [492 aar1526] Norby skal fonge snarligen vntsetning paa then del ethers nade screff meg om, szoo framt thee icke fonge strengere forbud ther paa Jtem [then thet slot Heddinge som ligger i grentzsen aff Braband haffuer kongen aff Franckerige offuerleffuererit paa keysserens vegne ithermere ved ieg icke for vist ath skriffue som leffuererit er, men thette er visth, Och her electum aff Lund Johan Vetzsee then formoder ieg alle stund, hand vorder ethers nad e vel vnderuisende om alleting huor ther om er Jtem ieg horde her i dag at iij daghe for pinssedag skulle hertug Fredericks breff vare kommet til Amsterdam om noger skib aff orloge som hand skulle bogere aff thennom at ingføre syn dotter met til hoffmesteren, men ieg scriffuer thet icke for anden sandhet, vden som ieg thet hørt haffuer Jtem en anden tidinge scriffuer ieg ethers nade effter som Boffue aff Busk haffuer sagt oc vnderuist meg for sandt, huorledis ith breff vor kommit til theris stad vti keysserens naffn oc titel, huorledis [Gøtstaff key M t haffuer giort met Gøstaff i Swerige ith forbundt melløm tesse land och Swerigis Riige, at stande vti fred vti ij aer then ene at besøge then anden met theris handel oc køpmanskab och Gøtzstaff vnder then middel tiid skulle giffue seg vnder key. M tis vold och macht etc. met flere conclusiones, och thee aff Holland besønderlige Amsterdam haffue thette soo dreffuit, Och keysserens breff lyde szoo paa tesse landes vegne, at Amsterdam Androp och Busk skulle forsegle thee Swenske, thenne contrachte vbrødeligen at ville holle, oc [at thee aff Androp oc Amsterdam haffde beseglit thet, men thee aff Busk ville thet icke gøre, men sagde vil keysseren noget forsegle eller contracht gøre met thee Swensske, thaa giorde hand thet altiid vel for vthen theris forseglinge szoo bleff thet szoo vforseglit aff thennom, thette sagde meg Boge for vist, Jegh siger ethers nade thet ved myn cristelige sandhed ethers nade torff ingen bestand eller hielp formode seg aff tesse herrer her i landet ere, ther som thee kunde affuerget at ethers nad e skal icke restitueres ther om bruge thee theres største flytte Jtem Gerit Stercke oc Jacop Hogsteder haffuer Gyntther forladet halffdelen aff berchuercket vti Skotland, och ethers nade skal i then andre helfften som Gynther haffuer, beholle en syette part i alle gruffuer, och ther paa haffuer ieg inglagt paa ethers [493 aar1526] nadis andel thee v #c gilden aff thenne manit Maio vil ethers nad e icke soo hauffet giort thaa ved ieg ethers nadis penninge ighen at anamme, och ther til xx pund for en skencke Jtem Villom forrerer er icke end nw igenkommen thii kand ieg icke scriffue ethers nad e anderledis ther om vden som ieg til forne skreffuit haffuer vti thet første breff oc beder jeg ether nad e vil scriffue meg ald ethers nadis villiie ighen i thenne sag och aldt andeth som ethers nade vil haffue bestyret Jtem ieg feck i dag tidinge at vti Fere skulle vare noger breff som doctor Allexander haffuer vtsendt norsom ieg fonger thennom vil ieg skicke ethers nade thennom effter som ieg thaa formercker macht paa ligger, ieg kand forstaa ath ther ebland skall vare en del aff thee Dansskes handel och contrachter emellom stederne oc Danmarckis Rigissens Raad om Gulland och andet som vare paa Peiter van Hølle etc. Jtem ingen Her i landet kand end nw vide til visse huorssom ethers nade er, och ey heller om noget tog skal vorde met knechtene etc. Ethers nadis hogmectighed gud befalendes til siel och liff screffuit hasteligen i Androp then xxviij dag May Anno Mdxxvj
E K M tis villige thienere Hans Mickelssen
Till K M t aff Danmarck Sin nad e herre
1526 -
Nota bene
Atten (?) Mænd kundgjöre, at de af Kongens Lensmand vare opnævnte til at dömme i en Trætte mellem Simon og Jon i Kaxaas angaaende Gaarden Bredeby men at de henviste Sagen til Rigens Raads Afgjörelse.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Acad. i Stockholm. Spor efter 7(?) paatrykte Segl. En Del av Brevet er afrevet. (Jfr. No. 198 ovenfor).
Alle dandemen som thetta breff see hellher høre lesas helsom wj [som her ep]ther nempnes Anders j Vigge Brian j Øsa Olaff j Mwnsaakher An . . . . . . . . . Ketilson aa Edith [Pedher] j Kan Erik j Fflatnor Benkth j Aakkit . . . . . . Aunikin Paal j Bing [494 aar1526] stadh Pedher j Heggin Lasse Monsson Olaff . . . . j Kelin Ffaste Olaffson Olaff j Teghom Jens j Fforstadh Olaff . . . . . . Tordh j Nampne kerligh met gwdh kwngerom wj met tesso . . . . . . . . effther gwdz børdh M Dxx oppo th(et) vj sancte Botolffs af[tan a stemfne] stadhom rettom vore wj j dom nempde aff konungans lensm[an] . . . . . . by ok Jon j Kaxaas om en gaardh som Bredheby hether . . . . . standith j trette them j mellan effther thet ffor de Siman Haff . . . . . . ffor de gaardh taa kwnde wj ekke anneth fforre ffinne . . . . . . rikens raadh j gen hwar met sin skel til ythermere skel . . . . . . ære ekke [ære haffwandis insigle thi bedher wj [lagmannin ok Anders j Gryte ok . . . . . [ath the sin insig]le trykke ffor thetta breff ok iak Brian j Øsa [set sæther [mith insigle fore thetta breff] skriffuith aar ok dag som ffore staar
Tideke Tidekessön, Borger i Sarpsborg, gjör vitterligt, at Paal Rederssön, Borger sammesteds, har faaet Kvittering paa hans og hans Faders, Tideke Tidekessöns, Vegne, for de Paals Fader, Reder Paalssön, paalagte Böder for Drabet paa (den yngre) Tideke Tidekessöns Farbroder Remer Tidekessön.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (5 Stykker, för anvendte ved Indheftningen af Ekers Lensregnskaber 1643-44). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 1046; III No. 1157 og 1170; X No. 582).
Jeg Tydeke Tidedekesen burghere i Sarpsburg giør wetherlict met thette myt obne breff at thenne breffuiser Poell Redersen burgere sammestadz hauffer warid i myt mynne for quittancia oc breff som for de Poells fader Reder Poelsen war begærindis aff myn fader Tydeke Tyd[eke]sen, for myn fader broders død oc afftagh Remer Tydekesen gud alle theris siele [naa]de, oc haffuer for ne Poels fader lwket oc betalet myn fader effter alle saldaghe all then gell oc bøter som effter myn faders broders død fiøll atter neffnde Remer Tydekesen, effter som lansswisthen inne holler oc righens raad poo dømt haffuer, soo mig oc myn fader wel at nøgis i alle mothe. Tij giffuer ieg hannom oc hans arffwynghe quitt ffrij ledugh oc løs ffor mig oc mynne arffwynge ffødder oc wffødde. oc alle poo kwnne tale tiil ewerdeligh tiid Til ytermer vissen oc bætre foruaring tiil beder ieg hederligh men her Claues Roden [495 aar1526] burg canic at domkirkenn i Oslo prost i Burgesysle oc sogneprest i Sarpsburg Oluff Grimsen oc Aryll gulsmed rodmen ther sammestads at henngghe syn jnsigle neden for thette breff som giort var i Sarpsburg sanctorum septem dormiencium Anno domini mdxxvj
(Henrik v. Mehlen) beretter ( Kong Christiern II?), at hans Forhandlinger med Borgermester og Raad i Lübeck angaaende et Leide for Fætteren, Hr. Bernhard v. Mehlen ikke lykkedes paa Grund af Stadens og Kjöbmændenes Aftaler og Forbindelser i Sverige og Danmark; Borgermesterne i Lübeck fortalte ham, at Rygtet berettede, at Hr. Severin Norby fra Norge af i Forbindelse med Hr. Bernhard vilde forsöge at gjenindsætte Kong Christiern i sine Riger.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4069). Halvark uden underskrift og Segl; har ligget i Brevet No. 548 nedenfor. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 788 f.)
Auff werbung des geledts, haben, Burgermeyster vnd rath zu Lubeck, myr dysze anthworth widirfahren lassen, Nach dem als sich beyde reych benehmlich Schweden vnd Dennemargk, durch eynn auffgerichtenn vertrag vereynigt, jn welcher vereynung, dy von Lubeck bnebenn ynen hafftetten, wusten, sye hern Berntte jnn dem, weyls wider jre vertrege das geleydt nicht zuzesagen, Der gleychen eynn uffentliche vnd schrifftlich versicherung zethun, wusten sie ouch dyszer gestalt nicht zethun, Dann es mocht dem kouffman, an der bezalung, welcher sich der konig zu Schweden [dem kauffman zethun erbotten, zu schaden kommen, vnd als dann, wie zubesorgen zwischen dem kouffman vnd der statt von Lubeck ader eyn rath doselbst, zu mergklichem jrthum vnd zwytracht gereychen, mit hochem Bitt, hern Berntte meynen vettern zebitten, er wolle eynen erszamen rath des vahls nicht vermergken. Dan sie wern sunst yme jnn andern wegen zedynen gantz geneygt Ouch habenn dy Burgermeyster ben(e)hmlich her Thomas von Wycken her Nicolaus Premssow vnd her Herman Falcke, myr furgehaltenn, vnd gesagt, Es were eyn geruchte jn der statt Lubeck, wie sich Sefferynn von Norweden, mit hern Berntte dyszer meynung als woltten sie den alten koninge, widirwmb jnn seynn [496 aar1526.] reych helffen gebundet welchs ich genugszam mit wortten dorzu dynend veranthworth
Fire geistlige og 8 verdslige svenske Rigsraader gjöre vitterligt, at de i Forening med Stockholms Raad og flere undersögte Sagen mod M. Knud (Erikssön), för Domprovst i Vesteraas, og fandt, at Kongens fremlagte Leide ikke kunde befri ham for at staa til Rette, ligesaa lidt som han kunde kjendes fri for Forræderi og Lovens derfor fastsatte Straf.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1956). Brevform; Helark, Patent med 4 geistlige Segl i rödt Vox og 7 Vaabensegl i grönt trykte paa Bagsiden af Brevet, utydelige. (Trykt i Saml. t d. norske Folks Spr. og Hist. I S. S. 496-98 og efter en Afskr. i Konung Gustaf I.s Registratur III 220 f. og de der angivne Steder)
Wij Jøns medt gudz nad Paawens legath ock wtwald Erchebysp til Vpsale domkyrke etc. Hans i Linchøpung med samme nad bysp Mons i Skara Mons i Strengenes oc medt same nad Electi Twre Jenson riddere og hoffmestere Lars Siggeson marsk Holger Karson riddere Michel Nielson Axel Anderson Tord Bonde Pæder Erlandson Knut Andersson Swerigis rikis raad Gøre vetherligit med thetta vorth neruarendis opne breff at Aaren effther gudz byrd Mdxxvj Sancti Laurentij affton tha vij førsambladhe vore i Stocholm oc ffør rette sathom oppa Stocholms radstwgw medt samme Stocholms raad oc andre godemend flere haffde høg mecktig første oc herre her Gøstaff wtwald kwngh til Swerigis rike var kæriste nadugiste herre in før oss i retthen Mester Knwth fordom domprosth j Vesterars oc loth førsta eth vidisse breff wtaff hans nadz legde vnder nager godemens insigle j Norie Hwilkit hans nadhe samma Mester Knuth geffwit oc til Norie senth hadhe, och setthe i retthe før oss: om samma leigd førtagha kwnde adt mester Knwth ecke skwlle staa til retthe. lidhe. oc vngelle. hwad retthen goffwe Tha lathe vij samme vidisse breff læse oc fwnnom dag ecke anneth en han leygdat var før øffwerwald oc oreth oc war ther til wttryckth ath han skwlle staa til retthe lidhe oc vngelle hwad retthen geffwe kwnde Hwar føre effther Mester Knuth hadhe ther emoth inghen gensegilse sagde wij før retthe at samme leigde fornempde retthestondigh och retplægingh inthet førtaga kwnde, Sidhen kla [497 aar1526] ghade hans nadh før oss oc førtelde hwrwledis mester Knuth hade varith i stemplingh medt her Pæder Canceler oc nogre andre ock ville haffwe kommit then mene man førsth j Dalene oc sedhan øffwer menige landhit vp emoth hans nade som ther ock all redhe naghen opresningh efftherfølgth hade en tog gwd thess loffwath the ther med inghen fframgongh hadhe Hwilkit alth hans nade bewiste medth hans egin Handscrift j the breff som i samme vprøriske saker wtscriffne vore, oc sette j retthe før oss om vij kwnde ffriie førnempde Mester Knuth ffør eth vppenbare førrædherij oc ffør then plickth som Suerigis lag om sadane men wttrycker Tha rantzsakade wij ther om funnom saa j sanningh wara som Hans Nade klagadhe sompt aff førnempde hans handscriffth oc sompth aff hans egin bekennilse war oss oc teslikis well ellers endel vetherligith at saa j sanning war ther føre kwnde vij ecke seie honnom ffrij ffør førrædherii heller then plickt Suerigis lag wtwisa Thess til visse at wij saa affsagde lathe wij trycke wor jnsigle oppa rygghen a thette breff Geffwith aar dag oc stad som førscriffwith staar etc.
De Sentencia Consiliariorum Regni Suecie in causa .M. K.
Det svenske Rigsraad (4 geistlige og 7 verdslige Herrer) erkjender Modtagelsen af Erkebiskop Olaf Engelbrektssöns Skrivelse til Fordel for Mester Knud (Erikssön) og love efter hans Önske at virke hos Kong Gustav for hans Sag, der imidlertid staar slet, ligesom hans Leide kun formelder, at han skal staa tilrette for sine Handlinger. I Henhold til Malmörecessen sender Kong Gustav sin tro Tjener Henning til Erkebispen med Begjæring om med ham at faa sendt tilbage Hr. Peder Kantsler, Hr. Jakob i Mora og Peder Gröm.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1957). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med 11 Segl, 4 i rödt og 7 i grönt Vox, tildels utydelige. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 501-2 og i Konung Gustaf I.s Registratur III S. 223 f.)
Vor wælwillige kerlige Helse altiid førsenth med gwd Nadige herre finge wij edher nadz scriffwilse med edher naadz tienere j hwilke edher nade ær aff oss begærende ath wij vilie førtelie Mester Knwtz beste thet han motthe komme til naadher [498 aar1526] och faa wor kær e nadugiste herre kungh Gøtzstaffs vilie oc venskap, en thy adt wij altiid gerne gøre thet edher och alle gode Norskemen kan wara til vilie serdelis før then gamble wenskapen som aff alder haffwer warith tesse tw rikenn emillan, Tha likwel effter Mester Knwtz saak ær gantzske høgth førmelth och hans leigd holler ey anneth inne en han schwlle staa til retthe liidhe ock vngelle hwad retthen kwnne honnom geffwe och monge sware saker ære honnom førre lagde før hwilke han seg ingelwnde kwnde laglige wnledhe Thy kan thet ey saa snarth gripe til ende Doch vilie wij altiid gerne før edher naad och alle andre gode Norskemen schwll gøre thet beste ock førtelie all tingh til gode inthet førtwifflende at j och altiid gerne gøre thet baadhe riken emillan kan komme til gangn och longligh bestond, Wij førmode adt edher nad ecke aldelis owetherligith ær hwad som beslwtith var emillan tesse try riken j seneste herremøthe j Malmøø ath om nogre oredheligemen flydde aff thet ene rikith j thet andre schwlle the ther ecke ffredkalledhe bliffwe heller oppeholdne wthan sendes ighen tilbake Saa førlathe wij oss ther oppaa ath edher naad oc alle gode Norskemen worde thet fwlkompnelige hollendis Thy sender wor kær e nadugiste herre kung Gøstaff sin tro tienere Henningh til edher ock wij medt hans høgmecktigheth kerlige bediendis at edher naad wille inskicke hiith til Swerige medt for ne sendebod wor kære nadugiste herre heller oss til Handa Her Pædher Canceleren Her Jacop ock Pædher Grøm som oss inthet førtwiffler adt j thet gerne gøre, kan ther oc medt edher nadis bøn snarlige gripe til en god ende adt all tingh kwnne komme til en retthe rantzsaken ock ther medt ffred ock venschap emillan riken Thet gwd geffwe then wij edher naade ewinnerlige befalle Geffwith ock Screffwith i Stocholm Sancti Laurentij dag Aaren effter gwdz byrd Mdxxvj wnder wore jnsigle etc.
Swerigis Rikis raad nw fførsamblath j Stocholm
Reuerendissimo in Christo patri et domino d : Olauo dei gratia alme metropolitane Nidrosiensis Ecclesie Archiepiscopo et sedis Apostolice legato ffratri et amico nobis sincerissimo etc.
[499 aar1526] 
Den udvalgte Erkebiskop i Upsala Jöns Monssön beretter Erkebiskop Olaf Engelbrektssön, at han og flere Rigsraader efter hans Begjæring have talt Mester Knuds Sag hos Kong Gustav, der imidlertid er ham ugunstig af mange Grunde, men det haabes dog, at han vil slippe vel derfra. Han beretter om Afholdelsen af en keiserlig Rigsdag i Speier 15 August og om Kong Gustavs Rustninger mod Hr. Severin Norby.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1962). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 503).
Johannes Dei gratia electus Archiepiscopus Vpsalensis necnon sedis apostolice legatus et commissarius etc.
Sincerissimis nostris salute et dilectione premissis Reuerendissime pater et frater in Christo dilectissime Effter edher kerlige scriffwilse oc gode førmanilse før Mester Knut haffwe vij lagth oss all vinningh om medh the gode herrer flere j Rikesens raad begongith hans beste før waar kære nadugeste herre kwngh Gøstaff En thy adt før monge hande saker skyl som førnempde M : Knuth kwnde ey laglige redhe i fra seg er han en j vaar kære nadugeste herre kwngens ogønsth Hoppes oss adt han kommer aff all sin nød hwar wij kwnne ytermere j andre motthe ther wij kwnne med like gøre waræ edher nadhe til vilie oc kerlek vilie vij oss altidh laathe finnes alleledis vælwillige j alle motthe, Haffwe vij førstondith adt nw Assumptionis Marie nesth tilkomendis schall staa eth almennighit herremøthe j en stad som nempnes Spira til hwilkit herremøthe keseren sielff personligh ær kommande medt alle Tyske herrer och førster andlige och likamlige, Haffwer och war kære nadugeste herre kwngh Gøstaff sin Skep til redhe som han vil sende til siøss moth Seuerin Norby oc hans partij at affwærie hans onde ackth oc vilie Hwad wij ecke nw scriffwe kwnne edher nadhe thet vnderwiser [vij thenne breffwisere edher nadz trotienere Her medt edher nad alzmecktigh gwd beffallendis Geffwith oc Screffwith j Stocholm Sancti Laurentij dag Aaren effther gwdz byrd Mdxxvj wnder vorth Signeth etc.
Reuerendissimo in Christo patri et domino d : Olauo dei gratia alme metropolitane Nidrosiensis ecclesie Archiepiscopo et sedis apostolice per Noruegiam legato ffratri et amico in Christo sincerissime dilecto etc.
[500 aar1526] 
Laurens Anderssön, Kong Gustavs Secretair, beklager sig for Erkebiskop Olaf (Engelbrektssön) over, at han ikke i Lighed med mange andre har modtaget Brev fra ham, skjönt de er Ungdomsvenner fra Rostock, tilraader ham at udlevere de svenske Flygtninge til Kong Gustav efter dennes Begjæring, omtaler den nye Lære, som han forsvarer, og sender ham et Exemplar af den svenske Oversættelse af Evangeliet, som han anser bedre end den danske, der er besörget af Hans Michelssön m. fl.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1696). Brevform; Helark, der har ligget i Convolut; Spor efter Seglremmen. (Trykt i Ekdahls Chr II.s Arkiv III S. 1075-83). (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1100, der maa være fra 1526).
Sincera suj recommendatione premissa, Venit huc Reuerendissime pater diebus istis nuncius ac famulus vester Torstanus, adducens M. Kanutum alias prepositum Arosiensem, cum multis scriptis vestris ad amicos omnes me vnico excepto, propter quod dubitare cepi vtrum me inter amicos uel jnimjcos computaretis Causa dubitandj vna fuit, quia homines isti Kanutus et Petrus quj ut apparet penes vos in magno precio habiti sunt michi semper hostes fuerant inexorabiles, ac jdcirco verisimiliter credidj quod me apud vos non satis bene depinxissent, altera, quia fere in omnibus litteris vestris Lutheranorum in malam partem meminjstis, Cogitauj, Lutheranum me estimatis, jdeoque tanto me non dignatis honore ut michi scribat(is), quid enim homo catholicus cum heretico commune habet, Si ab amore vestro cecidj certe id nulla mea culpa factum est, Ego nondum passus sum amorem vestri a corde meo excidere, memor dulcis consuetudinis nostre in Rostochio vbi nos inuicem amabamus haut aliter quam fratres se inuicem amare solent, putauj tantum vos de hominjbus istis Kanuto et Petro subodorasse quales essent, ut propter eorum falsam delationem amicum et eum notissimum non abijceretis, Video satis ex scriptis vestris Lutheranorum nomen penes vos male audire, fateor quod neque apud nos inquantum sectam aliquam insinuat [non bene audit, Non enim diuisus est Christus, accusatis eos quod [verba scripture detorqueant ad eum sensum quj non fuerat de intentione scripture, Quantum michi de Lutherj doctrina videre licuit, videtur grosso capiti meo propius ipsum ad germanum scripture sensum accedere, quam omnes scolastici doctores vmquam accesserunt, nichilque est de quo tantum contra aduersarios queritur, sicut de hoc vno quod [501 aar1526] scriptura abutuntur, de domina ancillam facientes, nempe quod ipsam eorum proposito seruire cogunt, quum magis econtra, iuxta Pauli doctrinam, captiuam ducere deberent omnem cognitionem ad obediendum Christo, Non bene de nobis Suecis [et haut aliter quam de hereticis sentitis, cuius rei hec sunt judicia, primum quia toties in scriptis vestris huc directis Lutheranorum in malam partem meminjstis, alterum quia in diocesi vestra publice ex suggesto pro nobis Suecis tamquam a fide errantibus oratis, Jta et dominus Electus Vpsalensis et familiares eius e visitatione partium aquilonarium hieme preterita reuersi plenis buccis crepauerant, ad primum, si Lutheranos hic esse credidistis prudencie non ascribo quod eos de calumpnia accusatis, a quibus Kanuto veniam et amiciciam impetrare voluistis, nisi fortassis bene cauistis vobis ne scriberetis alijs quam eis quj de ea re vobis suspectj non erant, at cogitare debuissetis, quod etiam mures aures [habent atque quod pessimis istis Lutheranis aliorum litteras aliquando videre conceditur, Ad secundum, Non male agitis pro nobis orantes, sed quod additis, tamquam pro aberrantibus a fide, profecto ex ceco judicio procedit, Esto quod simus (vt vestro vocabulo vtar) Lutheranj (sic enim nunc fideles ab infidelibus vocitarj solent) tantominus erramus a fide Euangelium enim profitemur, Et quid tantum extollit Lutherus (si omnino ab eo denominarj debeamns) sicut fidem, qua nos justificarj et saluarj dicit, quum alias Scolastici fere omnes (quibus ut estimo innitiminj vos) id operibus nostris ascribant, quod si verum est, ergo Christus gratis mortuus est, Latior est hic campus, quam ut eum nunc percurrere possimus, tantum nunc admonitos vos velim quod non tam facile et tam cito de re quam non plene intellexistis judicetis, Cognoscite primum, judicate postea, ne de vobis verificetur quod in epistola Jude scriptum est, at isti ea que non nouerunt maledictis insectantur, Non malefaceremus nos Suecj si pro vobis Noricis oraremus quod et deus a cordibus vestris velamen auferret ut viam veritatis agnosceretis, quod et facimus, Sic tamen id facimus, ut nullam vobis infamie notam inuramus quemadmodum facitis vos nobis, Quis enim post publicas istas preces vestras non credat nos a fide excidisse, videte ne forte infideles pro fidelibus oratis, De causa Kanutj et Petrj non immerito aliquid scriberem nisi multis vos verbis grauare timerem, Miror certe quod vos et ceterj Noruegie primores supra et contra decretum Malmogense cui non minjmam auctoritatem [502 aar1526] tribuit Rex vester, homines istos sediciosos collegistis, et tanto tempore in vestro saluo conducto tenuistis, Nec aduertitis si isti tanta vestra protectione dignj sunt, jta quod propter eos, vicinos et bene meritos amicos offendere debeatis, neque cogitatis temporum variabilitatem, Casus enim venire posset quo doleretis bonos vicinos vestros vmquam offendisse, Danj nonnulli hoc anno (qui tamen alias nobis Suecis infensi esse solent) formidantes Cristiernj regis reditum cum potencia sicut fama fuit, scripserunt se nullum aliud refugium scire quam quod in Sueciam diuerterent, Consueuerat Noruegia esse refugium Suecorum malorum, at in casu posset Suecia esse refugium Noricorum bonorum, Timetis vobis ut conijcio ne hominum illud figmentum jrregularitatem incurratis, si perniciosos homines istos dimiseritis morte fortassis puniendos, At non consideratis [magis irregulares vos esse (hoc est) extra regulam justorum hominum, si in causa fueritis quod tam manifesta in rempublicam crimina, contra deum et proximorum salutem maneant impunita, sed hoc papistis nouum non est, apud quos plus valet papa quam deus, absoluite vos consulo ab hominjbus istis sceleratis, eos ad manus nuncij quem rex ea de causa ad vos mittit assignantes, Preterea Reuerendissime pater postquam dominus meus Rex comperit sanctum Euangelium in linguam Germanicam translatum, voluit ut etiam in linguam nostram vulgarem transferretur, Ordinauerant prelatj huius regnj fere omnes vt vnusquisque curatorum (ex pecunia tamen ecclesie sue) vnum de libris illis emat, Jnter ceteras causas quur ita ordinarunt vna fuit non minjma, qua litterati laici huiusmodi libros obtinentes possent in breuj multis clericis doctiores euadere, et clerici ipsi ex hoc contemptuj haberj, cuj periculo facile obuiabunt clerici si et ipsi libros habuerint studuerintque Circa finem laboris quando jam opus per calcographum in proximo absoluendum fuit, venit michi in manus liber vnus nouj Testamentj in Danicam linguam translati, spero tamen nostram translationem castigatiorem esse, Scribit michi M. Olauus Magnj e Lubeca, quod nonnulli juuenes studentes Danj in Wittenberga translationem illam Danicam fecerunt, Erat etiam inter eos homo alias mature etatis Johannes Michelsson Malmogensis et fortassis Cristiernus Rex in persona quod facile fierj potuit quando translationem Germanicam ante oculos habebant, Verum continere videtur in prologis et glossellis nonnichil scandali, a quo temperauimus nos in translatione nostra neminem [503 aar1526] libenter offendentes, Mitto vobis vnum de libris ut de eo judicetis et deliberetis si forte [librj illi in Noruegia seruire possint Supersunt hic ducentj uel trecentj nondum venditj, juerunt anno superiorj abhinc in Noruegiam nonnulli cucullatj vnus Robertus alter Andreas admodum suspectj habitj quod conscij fuerint sedicionis quam pre manibus habebant Kanutus et Petrus, propter quod et Rex noluit [eos hic sustinere, Modo dicunt se propter fidem catholicam hinc expulsos esse, Si hoc dicunt, dignum est ut tamquam mentientes compescantur, fateor aliquid cooperatum fuisse, quod aliquando populo malam opinionem ingerere conabantur. clamantes. error error, ubi tamen nichil nisi [aniles nugas pro probationibus adduxerunt, Rogo ne offendant vos hec temeraria scripta mea quorum multa ex joco et solacij causa scripsi, licet joci ipsi etiam nonnichil serij habere soleant, Postquam hec scripsi venit ad me Torstanus famulus vester ac excusauit vos quur non scripsistis, videlicet quia fama fuisset penes [vos me mortuum fuisse, quod vtrum ex industria fecit ut suspicionem michi tolleret, uel sic in veritate fuit, nescio, tantum tamen fecit quod nonnulla que jam scripsi velim habere pro non scriptis, precipue illud in quo vos ob non datas ad me litteras carpere visus sum, Valete, Ex Holma Mdxxvj, die S. Laurencij
Laurencius Andree Strengnensis Serenissimj dominj Regis Suecie Secretarius
Biskop Hans Brask af Linkjöping erkjender Modtagelsen af Erkebiskop Olaf (Engelbrektssöns) Skrivelse til Fordel for Mester Knud, hvis Forseelser Overbringeren af Brevet nærmere vil forklare; Kong Gustav har optaget Henvendelsen til sig velvilligt, hvorfor der haabes paa et godt Udfald.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1857). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med et större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 504-5, Konung Gustaf I.s Registratur III S. 410 og i Handl. rör. Skandinaviens Hist. XVI S 17-18).
Reuerendissime pater Post ffraternam ac sinceram nostrj recommendationem Reuerentiam et salutem Nosce digneminj nos literas paternitatis vestre cum latorepresentium Torstano e:(iusdem) R:(euerendissime) p:(aternitatis) v:(estre) nuntio affectuose [504 aar1526] suscepisse, quibus bene digestis quantum [cum deo et honestate potuimus iuxta desiderium P:(aternitatis) V:(estre) satisfecimus ad extremum Merita autem cause ipsius magistrj Chanutj vel demerita latorpresentium plenius referre poterit qui ea sensibiliter ceperit Vehementer exorbitatum est tam contra Regiam Maiestatem quam dominos Regni consiliarios in quorum diuisionem extreme conatus fuerat per iniquum semen Vestre tamen R: p:(aternitatis) ac ceterorum interpositione Re: Ma: rem magistrj Chanutj modestius apprehenderat Quocirca speramus eundem aliquam in gratiam reuersurum, Domino concedente qui R mam e:(andem) p: v: in fidej catholice conseruationem ac amicorum consolationem diu felicitet et secundet Et si quid est in nobis quo ipsi amicabiliter p: v: r: inseruire poterimus nos deditissimos sentietis. Citissime ex Holmia vndecima mensis Augustj Anno etc. xxvj Solito nostro sub sigillo
Jo. E:(adem) G:(ratia) Episcopus Lincopensis
Reuerendissimo in Christo patrj et domino domino Olauo dej et apostolice sedis gratia alme Nidrosiensis ecclesie Archiepiscopo ac dicte sedis apostolice legato etc. patrj et amico sincerissimo
Kong Gustav af Sverige erkjender Modtagelsen af Erkebiskop Olaf (Engelbrektssöns) Brev til Fordel for Mester Knud og oversender ham Rigsraadets Dom i Sagen, der viser hans mislige Forhold; imidlertid vil Kongen for Erkebispens Skyld skaane hans Liv, navnlig indtil han ser, hvad der besluttes med Hr. Peder Kantsler, Hr. Jakob i Mora og Peder Gröm, hvis Udlevering han begjærer i Henhold til Aftalen mellem Rigerne i Malmö.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1804). Brevform; Helark, udvendig forseglet med et större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 505-6 og Konung Gustaf I.s Registratur III S. 222-23, hvor Datum er 10 August).
Gøstaff mett guds nade Suergis ock Gøtthis wthualld konnungh etc.
Waar gunst tillførn etc. wj finge eder scriffuelse verduge fader mett eder tienare Torsten i huilcke i bedie før Mester Knuth [505 aar1526] etc. Saa endoc wj alltid gernne gøre før eder och flere gode Norskemen schyll thet gott ær, haffuer sigh doch ecke saa thenne szach om mester Knut atuj henne saa slett aff slaa kunne, och ey heller saa at eder borde bidia før honum, som i well finnandis warden i wort rikes raadz dombreff thet wj her mett sende , før thy wj satte hans szach i retta før the godemen, effter then leigde wj honum giffuit hade thet ecke førtaga kunde, ecke ær heller mester Knut sodane man at noger god man sigh wed hans lyffte holla kan, ee hurw mykit han vtloffua kwnde Therføre en doch wj haffue rikesens raadz dom emot honum, haffue wj doch honum plicten førdragh, oc wnna honum liffued før edra schylld, besynnerlige saa lenge wj see hurwledis i wele førhaffuat mett her Peder Canseller Peder Grøm och her Jacob szom i sama rothan waare, wij førmode at eder ecke aldelis owitterligit ær huat emellan riken beslutad war i Malmøø, at huar sodane oredelige men flydde aff thet ena rikit i thet andra schulle the ther ecke bliffue vppeholdne wtan igen sendas, øffuer huilcken beslutning wj ecke kwnne tro atj eller andra godemen i Norgie gøre wela, Ey heller haffue wj Suenschemen nogit sodant førmodat aff eder Norscamen effter then gambla wenscap tesse ij rike emellan aff allder warit haffuer, Begære wj kerlige at same her Peder her Jacob och Peder Grøm motte her inskickas j waare hender igen, at førsøkie her huat the reeth eller oret giort haffue, aff huilko wj førhope at lengeste venskapen och beste naborscapit effter følgie maa, J huat motte wj kunne wara eder och Norgis rikis inwaanare till gunst och wilie som en god naboo schule j altiid finne oss weluilliog till, Her mett eder gud befallandis Giffuit paa wort slot Stocholm vigilia Assumptionis beate virginis Anno etc. Mdxxvj Nostro sub Secreto
Reuerendissimo jn Christo patrj Domino Olauo Alme ecclesie Nidrosiensis archiepiscopo nobis sincerissimo etc.
Bernhard v. Mehlen beretter Kurfyrstinde Elisabeth af Brandenburg, at hans Fætter Heinrich v. Mehlen, hvis Beretning han vedlægger, ikke har kunnet erholde Leide for ham af Staden Lübeck, forsikrer om sin Beredvillighed til at udföre, hvad hun vil paalægge ham, og beder sig underrettet om, naar Kong Christiern II ankommer til Berlin, da han strax vil indfinde sig hos ham til Forhandling om hans Anliggender.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1931). Brevform, Halvark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1085-87). [506 aar1526] 
Durchlauchtigiste Hochgebornnhe .k. f. genedigste fraw, Meynn gancz willige vnuordrossennhe vnd gehorstsammhe dinste sein e. f. g. alzceith zwor ann mit allem fleis bereith .g. f. der lecztten beredu(n)g nha szo ich mit .e. f. g. beschlossenn Hebe ich e. f. g. hyr auff zw erkennhen, wie das mein vetter Heynrich von Mylenn widder von Lubigk anheym kommhen ist vnd mir disse anthworth auff das gleitte szo ich von jn begerth erlangch, wie e. f. g eyn meyns vettern Hanthschrifft vormercken werdth die ich .e. f. g. hie mit eyngeschlossen vbersende , Was nhu .e. f. g. Raeth vnd Meynung hyr jnnhe zw thun aber vor zw nemmen zum fucklichstenn sein wil szall ann myr es belanghe leib aber guth keynn fleis aber Mangell geschpurth werden, Bit mit vndertenygem fleis szo der durchlautigiste Groszmechtigiste etc. konnigk Cristern etc. e. f. g. heren vnd Bruder kegen Berlyn eyn kommhen wurde .e. f. g. wolth mich auffs eylenste zw wysszen thun wil ich mich zw seynnher .k. w. vnd zw .e. f. g. verfugen vnd beschliszliche vnderredu(n)g der Sachen allenthalben handeln etc. was ich e. f. g. mit gehorschammen vnuordrossennen willigen dinstenn wilfaru(n)g zw thun weis szal mich .e. f. g. gehorschamelich befinden jn eyll Freittagk nha der Himelfarth Maria jm xxvj
E. f. g. Williger Bernarth vonn Mylenn Ritther
DEr Durchlautigistenn Hochgebornnhenn fursthttin vnnd Frawen, Fraw Elyszabetth Geborn aus konnigklichem Schtammhe zw Dennemarck etc. Marggraffynnhe zw Brandenburg etc. meynnher genedigisten Frawen Zw jrrer .k. f. g. egenn Handenn
Bernit van Mellens breff til k M ts søster margreffynnen
[507 aar1526] 
Loys van dem Dycke erkjender at være Wilhelm van Berlare (Skrædder i Gent?) 12 Pund Grot skyldig, hvorpaa Hans Michelssön paa Kong Christiern II.s Vegne betaler de 6 og anviser de andre 6 til Udbetaling af Henrich v. Lit for Sörgeklæder, som Kongen har givet til forskjellige blandt sine Omgivelser.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1770). Seddel uden Segl.
Jc Loys vandem Dycke kenne wel ende duchdelic sculdich zynne Willem van Berlare de somme van xij ponden groote Vlaem munt goeden scuelt jnt kennesse myn hanttecken hier vp ghestelt den xxviij e jn Januarien xv c xxv
L v Dycke
Jtem vppe døssen skwltbreffue hebbe ich Hans Mickelssen betallit van K M t vegene vj p d grotte den xij dag Septembris Mdxxvj de andere Rest sal Henric van Lyt vornøgen van mynen vegen
1526 - En skredere aff Gent betaller ieg lxxij gilden aff sorgeklede som myn herris nade vttog til Offuerbeck oc her Antonius oc andre som vor baliwm etc. och thette er samme ballyws handscrifft som ieg inglosser oc betaller en skredere vti Gent aff k M ts befal - folio 119
Instruktion for et Sendebud at forfare, om Hr. Bernt v. Mehlens og Hr. Severin Norbys Planer kunne iverksættes, og om at paalægge den sidste i modsat Fald at begive sig til Tydskland eller til Kong Christiern II eller til Norge for at indtage samme i Forening med Skipper Clement og andre, som nu befinde sig der, om Krigsfolk til Skibene og om Ryttere fra Kurfyrsten af Brandenburg og Hertug Albrecht af Mecklenburg.
Efter samtidig Afskr. p. Papir (med Gotskalk Erikssöns Haand) i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4169). Halvark uden Underskrift eller Segl. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv II S. 798-800).
Forst at forfare om Bernt van Melens handell gonger fore seg heller ey Jtem at forhøre om Seuerin Norbyes budt er kommet tilbage igien met swar i then befalninge som han haffde aff ko Ma t [508 aar1526] Jtem tiden er forluben at knechten icki nw kunde jnden sancti Michels dagh komme till skiben Dog om skiiben ere ther vnder Tydskelands sijde oc kwnde wisseligen ther forbijde saa lengi wisse budt kand drage till knechten oc the ower food kwnde drage met igen till skijben, formoder wor nadigiste herre at knechten skulle wære reede oc willighe saa mange the begeere oc kwnde offuerføre Jtem kwnde thesse anslege met knechten oc vndsettninge icki gaa fore segh Tha tyckes wor nadigiste herre best wære oc raader at Her Seuerin vnddrager seg selff ther fran anthen ower i Tyskeland saa han kwnde komme till wor nadigiste herre selff eller hans nadis wenner i Marken etc. Ellir at han giffuer seg jnd at Norige oc thet jndtager met skipper Clement oc andre wor nadigiste herris tienere som ther nw jndhne ære Framdelis met Markgreffwinnens raad at forhøre met Churfursten aff Brandenborch om wor nadigiste herre motte wisseligen slaa sijn lijt till [ath the [M rythere som hanss nade ere loffwit, skulle wære till rede nar wor nadigiste herre komme the pendinge affstedt at bringe them vpp met Oc nar hans nade siger them till x eller xiiij dage tillforn Jtem at Markgreffwinnen wor nadigiste herres syster will thet same oc strax forscriffue till Hertug Albrecht aff Mekelenborgk oc at wor nadigiste herre i lige made motte forwijde seg met hannom oc hanss ryther nar wor nadigiste herre nogen pendinge kunde komme affstedt oc vpbringe rytheren met som forscriffuet stander
Om een broo at bestille Jurgen buntmager eller hans husstro
Fru Ingerd Ottesdatter (Römer) udtaler i et Brev til Erkebiskop ( Olaf Engelbrektssön) sin Misfornöielse over, at Hr. Peder Kantsler, der var hendes Gjæst under sin Sygdom, og som havde Erkebispens Leide, er bleven greben paa hendes Forlening Fosen, men beder, at han i alle Fald ikke maa blive udleveret til sine Uvenner. Selv bliver hun Vinteren over i Bergen, men sender Kapellanen Hr. Jakob (i Mora?) til Östraat for at holde Messer og beder, at han maa blive der uforstyrret. Hun anholder om en Stevning over Hr. Gaute Galde i Anledning af Evje (i Rygge) og Ström (Kaneström) i Edö Len.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1832). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet). (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I. S. 506-9). [509 aar1526] 
Myn ydmygeligh kerligh helsen altiid fforsenth met wor herre Iesu Christo Kiere herre taker iegh ether nade ffor ald gwnsth dyd och venskaff ether nade haffer megh och mynne venner bewisth hwilket ether nade gud lønæ oc iegh met myn ffatighe ydmyge fforskylle wiil Kiere herre haffer iegh hørdt ath then ffatighe mandt her Pædher canszeler vor grepen paa vor nadigiste herre kongens gardt Foszen hwilket megh tyker ath megh skede noget fforstaket ther vtj paa vor kieriste nadigiste herris vegnæ Ffor thy hade ieg grepeth en bondis drengh paa noghen gordt som ffrihet hade hafft enthen aff prester eller aff bøndher thaa hade iegh bleffet skarpeligh tiiltalleth ther om Men hade en andhen giorth megh thet tha ville iegh ythermere tallet ther om Kiere herre effther thij ath saa giort er bedher iegh ath ether nade wilde verdis tiil ffor gwdzskyld och myn bøns skyld oc vitte hans besthe och iche antworde hannom i synne w(u)enners hendher saa hand mysther lyff eller ære vskylleligh j nogher made ffor thy hand er dogh en ffatigh prestemandt Och bøød iegh hannom vd tiil megh ffor handt vor en krank mandt ath hand skwlle ffaa melk oc fferskmaadt handt konne noghet vedherqweges vth affh Och sade hand ffor megh hand hade ethers nadis leyde ellers haffde iegh hannom vbewort wæreth Dogh throer iegh saa got tiil ethers nade ath thet vthen merkelighe draweligh sagher iche skeeth er Soo er iegh her hooss myn søn her Vincentius och j myt gotz fforhindret saa ieg i vinther iche hiem komme kandt Thii er myn ydmygh kerligh bøn ethers nadhe viill vordis tiill atth ramme myt besthe i myn ffrawærelse saa mynne tienere inghen owerffald eller vreth skeer i nogher madhe hwilkit iegh met myn ydmygh och alle gode stetsze fforskyldhe viill Kiere herre sendher iegh och then capellan her Jacop til Østhroth som ethers nade louthe megh ath hand skaal være ther saa lenghe gwd viil iegh kommer hiem ath hand ma haffe messe och bode ffor myn herris sæl oc ffor megh och beggis vore fforellerna bedher iegh ether nade kierlighe ath hannom inghen owerffald skeer saa lenghe iegh sielff tiil stædhæ kommer Kiere herre er her inghen tyende vthen som myn Søn her Vincentius haffer scriffet ether nade tiil Her met ethers nadis liff sæl oc alth ethers vel viil then alsommectiste gwdh beffallendis och sancte Oluff koninghe tiil ewigtiid Screffet j Berghen vigilia Mathej Anno Mdxxvj
Jngerd Ottis dotther
[510 aar1526] 
Jtem alder kieriste herre ville ethers nadhe verdis tiill ffor gudzskyl oc giffe megh eth steffnes breff ower her Gauthe Galle om Æwe oc Æwe gotz oc noget gotz som skyfft vor emellom her Gudis morffaar oc myn herris modher beggis theris sælæ gud nadhe oc ligher ther j Sydherlandhen Och ligher ther en gard i Edølen som Strøm hether oc kom iche j skiffthe Kiere herre bode iegh ethers nade gernæ om then teyel som ethers nadhe loffet megh konne ieg then ffaa bode iegh ether nade gernæ om fførste myt boodh kommer tiil ether nade Kære herre lader Margrete oc Helena helsze ethers nadhe meth twsindt godhe næther
Werdigeste verdige ffadher i gwdt her Oluff meth gwdz nade erkebisp i Trondhem och paweligh sedis legatt ydmygeligh kerligh sendis thette breff
Om her Per Canceller - [Her Gaute Galle - Ffrw Jngerdh feria 2a infra octauas omnium sanctorum
Erkebiskop Olaf af Throndhjem oversender til Kong Gustav af Sverige den svenske Geistlige Hr. Peder Kantsler, som han i nogen Tid har beholdt hos sig, men hvis Sag efter Kongens og det svenske Rigsraads Breve har vist sig at staa anderledes, end af ham selv berettet.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3983). Halvark, sammenlagt i Brevform, men uden Segl. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I. S. 510 og med uvæsentlige Afvigelser i Konung Gustaf I.s Registratur III S. 419).
Myn ydmyge Willigheit eder Naades konggeligæ Maiestat altiid till faaren med Gud och hær Sancte Oluff konnung Høgmectigæ ffyrstæ kære naadugeste herre werdes eder Naade wede ath ffor eder Naades høgmechtigheidz skriffwelse och begære skyld Saa och vppaa thet ath wilie och wenskaff som i lang tiid fforkrengt warit haffwer emellom thesse twenne Rigæ motte ffornyges och fforbæres jnsender jegh nw hær Peder Canceler ind i Swerrigis Rigæ eder Naades høgmectigheit till hande Fformerker iegh aff eder Naades høgmectigheidz skriffwelse och tesligest aff eder Naades Erlige vndersaates Swerriges Riges raadz breff ath ffor de her Peder ær ekke saa rædeligæ i hans ærende som han hær sadæ [511 aar1526] Thet iegh haffwer behindret och holdet honnom hær naagen tiid till stæde thet ær skeett eder Naades høgmectigheit och Swerriges Rige till wilie vppaa thet han inggenstedz vnkomme skulde ther han kwnne ware eder Naades høgmectigheit och Swerriges rige vnder øgen som iegh eder Naade till fførne skrifteligen till kenne giffuid haffwer, Kære naadugeste herre ehwes maade iegh kan ware edher Naade till wilie och ydmygt thet gør iegh altiid gernæ Hær med eder Naades sæll liff och lychsameligæ regemente then alzwold e gud befaler ieg til ewig tiid Skreffwid paa wor Erchebyspz
Jean Denys beretter Kong Christiern II angaaende sine Forhandlinger med Lombarden (Vexellereren) i Mecheln og gjör Rede for den resterende Gjæld og forskjellige Pengeanliggender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1767). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (3 Fugle i Skjoldet, 1 paa Hjelmen) i rödt Vox.
Ghenadighen heere naer jouer ghenade beuel hebbic ghewest tot Meckelen by den Lombaerden en ghereckent met hem zoe velle eyst dat den principael bedracht als jc uwe ,k, m, hebbe ghescrepuen iiij C ,L, gulden courant Jtem den verloeppen bedraghen iij C lxxij gulden x st. maer hij eys te vreden voer iij C gulden ende anders nyet en wilt hij nyet te vrede zyn Jtem den tuewe gauwe ketenen woeghen xv onchen x jngeskin ende hebbe vercocht ghewest xviij gulden x st. den onchen dat bedracht ij C m#U xxv gulden v st. Somma dat uwer ,k, m, zoude reste anden Lombaert om weder omme te ghecryghen dat hij te pandt hebt te wettenen den *phaffir metten perlen ende den sancten Joris af ghenommen den gelt vander tuewe ketennen dy vercocht zyn de somme van iiij C lxij gulden j st. ende desen somme mont ghelost zyn den Phls. gulden vor xxvij st. Nyet anders en wetich op deser tijts uwer ,k, m, te scripuen [512 aar1526] dan eyst dat jc uwer ghenade dienst doen mach ghy zelt my vinde altijts uwer armen onderdanich diennaer my altijts beuellende jn uwer goede gracie onderdanighelich tot Meckelen de xj e dach Octobrj 1526
uwe onderdanichz dyennaer Jan Denys
[Dem] edel ende hoeghen [ghe]boren konnynch van Dennemarcken Zueden Noertweghen etc.
jj C xxxiij -
Aff Johan Dionisio then 11 Octobris om myn frves nades pant - Jtem thet Register som lyder paa gelden haffue her electus anamit then 15 dag Nouembris
Kong Gustav af Sverige takker Erkebiskop Olaf af Throndhjem, for at han har sendt Hr. Peder Kantsler tilbake til Sverige i Henhold til Overenskomsten i Malmö, beder, at han vil gjöre ligesaa med Hr. Jakob (i Mora) og Peder Gröm og lover at skaffe Erkebispen Ret, for hvad Kongens Tjener Nils Svenssön maatte have gjort ham imod.
Efter Orig p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1805). Brevform; Helark, Patent med stort udenpaa trykt Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 511-13 og i Konung Gustaf I.s Registratur III S. 326-27, hvor Dateringen er 25 Novbr., men Afvigelserne forövrigt uvæsentlige).
Gotzstauus diuina prouidentia Swecorum Gothorumque etc. Rex Electus S.
Waar synnerligh gunsth altiidh tiilforn etc. Verdugh Fadher wij [tacke edher gunsteligha och kærligha før edhers sthoore veluilioghet och venscaps teckn ther j oss nw bewiist haffue medt her Pedher Cancellers indthskyndilsze hiit tiil riichit ighen ther wij clarligha vel formerkia kwnna athij obrutzligha viidth magt holla vile then gamble venscap thessze ij riichen emellom j longh forlidhen tiidth varit haffuer och thesligelikes thet nyttughe forbundth szom wthij Malmøø varth besluthet riichen emellom medt breff och indszegle Thet wij nesth gudtzs hielp paa waare sidho obrutzlighan holla vile Szaa ath edher och flere vaare godhe venner och naboor Noriigis raadth och thess riichetzs mennigheman schal vtaff oss och alle waare vnndhersaatther vidherfares venscap godh vilie och kærlighet besynnerligha før thenne edhers godh vilia och kærlighet besynnerligha før thenne edhers goodh vilia och bekoostnadth athij for ne her Pedher Canceller oss her in j riichit [513 aar1526] tiilhanda forschicka ville Thet wij medh edher och for ne Norighies riichitzs raadth gunsteligha och kærligha forschylla vele vthij sliig eller annor tiilbørlighe moottho, medt huilke wij for ne bebundth gamble venscap och gode naboorscap tiilszamman hoolla och forøkia kwnna Formodendhes athij och vele medh thet aldra førstha inszendha hiit j riichit oss tiilhanda her Jacob och Pedher Grøøm szom wij vtaff eder tiilførenna medh vaare scriffuilsze begæredt haffua Edher her medh gudth befallandis Giffuedth paa voorth slotth Stocholm then Monedaghen nesth epther sancte Katherine Jomfrughes dagh Aar etc. Mdxxvj Vnndher voorth Secretth
Reuerendissimo jn Christo patrj et domino domino Olauo [d: g: Archiepiscopo Nidrosiensi et apostolice sedis legato nobis sincerrissime dilecto etc.
Konning Gostaffs breff om her Per Canceller
Verdugh fadher ytthermere szom j berører vthij eder scriffuilsze tiil oss elskelighe Mesther Lars ath edher ær skeedth nogot hogmodth och øffuerwoldth vtaff varr thiennere Niels Swensszon etc. Szaa giffue wij eder tiilkenne, att huar han sigh icke kan therføre vnndthledha och thet bliffuer honum retteligha beuiszeth vppaa schal han thaa standha edher eller edher procu(ra)torj hwem j ther tiil schickendhe vardha, tiil rettha Ock huar han eller noghre andre voore vnndhersaatther haffue siigh annorledes beuiszeth emoth edher æn tiilbørligeth ær vile wij thet straffa latha och j alle maathe saa handtla medh edher och Norigis riikitz menighe inbygghiare som wij vile haffua och begæra etc. Och j huad mottho wij kwnnom vara eder tiil vilia paa eders eghen persona veghna giørom wij altiidh ghernna
Kiere herre ville eder nade verdis at giffue meg met thet førsthe suar igen paa forscriffne ærende som ieg kunde giffue myn nadige herre tilkiende huat hans nade sculle retthe seg effter oc forlathe seg til, oc huat som eder nade findis her vtj veluilige tørff eder nade inthet tuile paa oc hues hielp oc bistandt hans nade kand bethee Norgis rige om behoff giøris ther findis hans nade aldelis veluilge tiill i huat made som thet kand schee thet hauer ieg klarlige forffaret hans nades vilie ther wdj,
[514 aar1526] 
Jean Denys omtaler i Brev til Kong Christiern II den med M. Hans Koch modtagne Besked angaaende nogle Smaating af Sölv og Guld, tilhörende de kongelig Börn, og erkjender af denne at have modtaget et broderet Alterklæde af röd Silke.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1768). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Ghenadighen heeren meestre Hans Koch hebt hier ghewest te kennen gheuende dat hebt ghenen cleyen dynghen van zuluers on goude dat den prince ende princesse tot heurlieden speldinghen begherden uwer ghenade, dat uwer ghenade heurlyeden weder zende zoudt om mede te spellenne ende hebt dat te kennen ghegheuen myn joncfrauwe Sonastre daer jc bij ghewest hebbe, ende den zeluen Hans hebt van uwer ,G, weghen ghezayt eyst dat men hebbe wilde hebt ghenen dat ne thuent eys dat uwe ghenade was te vrede dye wederomme te zende zoe hebt myn joncfrauw S(o)nastre daer op verhandtwoert dat noch zy noch heur maen, daer jnne ghien sculde en hebbe ende hadde zylieden ghewette dat uwer ghenade daer omme ghemolester ghewest hadde zoe zoudt zy lyeden wel dat belet hebbe ende nu voerts an wel beletten zellen bidden den uwer ghenade dat ghij heurlieden ghien sculden daer af gheuen en wilt wat zij yet hebbe wille dat den prince of princesse noet zal werde zoe zellen zij dat te uwer ghenade wel te kenne gheuen, Hans Coch hebt oech gheleuert een altaer cleet van roet satin cramoisin met bordure gheuracht ghenadighe heere aengaende den mantellen dat jc uwer ghenade af ghezayt hebbe dat hebt ghewest om dat myen heere dat hebbe moet metten jaer ghetijden naest comme maer men zal daer mede den bestte doen, ghenadighen heere jc hebbe uwer ghenade brief ghezonde dat ghij my ghisteren zandt met lijs naer myn heere van Rauestain tot Bruxel metten appotecken wan myn heere van Reuestain vertrecht heun van Bruxel nyet anders dan jc my arme diennaer my altijts beuellen jn uwe goede gracie tot Meckelen den iiij e Decembrj 1526
uwe arme diennaer altijt Jan Denys [515 aar1526] 
An hoeghen gheboren en. machtich konnynch ,k, m, tot Dennemercken Zueden Noertwegen etc. myen ghenaesten heeren
Aff Johan Dionisio then *then 4 Decembris
Halvard i Viken tilbytter sig og kjöber Dele af Viken og Tralsaas m. m. af sine Söskende Anders Ketilssön i Enger, Olaf i Bakke og Marit i Södergaard samt af Hr. Peder Olafssön, Kirkeprest i Hammerdal, og dennes Broder Nils Olafssön i Viken.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh-, Hist.- och Antikv.-, Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. fölgende Brev).
Alle dandemen som thetta breff see hellher høre lesas bekennis iak Anders Ketilsson j Engiom ath iak haffuer gjorth iorde bytte met myn brodher Haluardh [j] Wikin swa met skil ath han ffik j sith byte swa mykith mik lutnis j Wikin moth hans luth j Engiom ok en parth j Tralsaasen ffor wtan myran vndan skildher Ty skil iak ffor de del mik til fful j Wikin ok then parten j Tralsaasen vndan mik ok mynom ærffuom ok vndher ffor de Haluardh j Vikin ok hans arffue til odhals ok euerdeligh egho met alle tillwndher ffrith ok ffrelsth ok aatalaløsth ffor huariom manne war ok thetta byte giorth met handebandh ok en obrytelig stadh ffeste ok the godemen til vitnis Olaff Hemmingson lagman Per Ionsson j Vikin Suen j Solbergh ath hulkin thetta byte rifuer heller po ath tala skal bøte ok swara effther laghan Jtem kennis ok iak Pedher Olaffson kirkepresth j Hamardal ok iak Niels Olaffson j Vikin ath Haluaardh j Wikin laante worum ffadher xx mark ok haffue wj ffornøkth honom sine penningh jgen swa met skil vj vnte honom vjjj mark kiøp j iordh j the ffor de penningh som ligger j Vikin østan siørenan j siø engian Ty skiliom wj ffor de iorde parth vndan os ok vorum erffvinghom ok vndher ffor de Haluordh ok hans erffuingher til odhals ok euerdeligh ego som gaar vj penningh j skath vtaff ffrith ok ffrelsth ok aatala løsth ffor hwariom manne war ok thetta kiøp gjorth met en obryteligh stadffeste ok te godhe men til witnis Hemmingh j Gautestadh Anders j Gjærdom Jon j Øffuerby ok Gudhmun j Opetandh ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue [516 aar1526.] laate skal bøte ok swara effther laghan Tyl ythermere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingsson lagman Jon j Øffuerby ok Gwdhmun j Opetandh ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx vj Jtem kennis ok Olaff j Bakka ath iak haffuer vpburith aff mynom brodher Haluordh j Vikin vjjj mark ffor myn del som mik til fful j Tralsaasen met legde ok myre ok j melingh j Vpin aakher Ty skil iak for de del wndan mik ok mynom arffwm ok til egner Haluordh ok hans erffwingher til odhals ok euerdeligh egho met alle tillwndher ffrith ok ffrelsth aata(la)løsth ffor huariom manne Jtem kennis ok iak Marith j Sødher gaardh ath *ath iak haffuer vpburith aff mynom broder Haluordh x#j mark ffor allen myn arffue del j Vikin Ty skil iak ffor de arffue del wndan mik ok mynom erffwm ok vndher ffor de Haluordh ok hans arffue til odals ok euerdeligh ego met alle tillwndher ffrith ok ffrelst ok aatalaløsth for hwariom manne war ok tesso kiøp giorth met handebandh ok en obryteligh stadffeste ok te godhemen til withnis Pedher Monsson j Walle Gwdmwn j Opetandh ath hulkin tesso kiøp riffuer skal bøte ok swara effter laghan Til ythermere fforuarilse her om bedhe vj ffor de Olaff Hemminghson Jon j Øffuerby ok Gwdmwn j Opetandh om teris insigle nidhan ffor thetta breff skriffuith aar ok dagh som fforre staar
Sten i Viken gjör vitterligt, at han med sine Börns og Maagers Samtykke har givet Klemet og Karin 21 Mark i löst og fast Gods og Ingeborg og Erik 16 Mark og 11 Mælinger i Viken, medens Sönnen Olaf skal beholde Viken.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- og Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Sigillat. forbundet m. Brev af 1549 nedenfor. (Jfr. foreg. Brev).
Alle dandemen som thetta breff see hellher høre lesas helser iak Steen j Vikin ok giør vetherligith met tesso mine vpne brefue ath iak hel ok osiuk *ath iak met mynwm barnom raadhe ok samtykke ok myne maaghe teslikiis swa met skil ath Klemmeth ok Karin hafua vpburith xxj mark baade ffor løsth ok ffasth Ingeborgh ok Erik haffue vpburith xvj mark ok xj melingh [517 aar1526] j jordh ligendis j ffor de Vikin ok swa mykith fforlandh ther kan til høre war thenne samtykth ok semy giorth met een obryteligh stadffeste ok te godhemen næruarandis wore Iens j Bierme ok Karl j Kluxaas ok Olaff myn son skal bliffue met Vikia met alle sine tillundher the godhemen til vitnis Pedher ok Erik Monssøner j Walle Jon Hemmingsson j Berghe Aasmwn j Steingel ath hulkin thenne semy riffuer hellher riffsmen til eghger skal wara en gridhnidhingh ok bøte ok swara effther laghan ok halde swa semy ok samtykth sidhan som ffør ok iak skal haffua myn ffødhe ok ffordhenskap j Wikin sw(a) lenge som gwdh wil wnne mik liffuith Tyl yther mere fforwarilse her om bedher iak Iens j Bierme ok Karl j Kluxaas ok Olaff Hemmingsson lagman ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx po thet vi
Stein j Vikin
Brudde i Berön og hans Medarvinger erkjende, at de have oppebaaret en Mark i Godvilie af Gunnar og Michel i Mjösjö i Sundsjö Sogn for Stadfæstelsen af et 20 Marks Kjöb i denne Gaard, som afsluttedes mellem deres Forfædre Peder Bruddessön og Olaf Gunnarssön i Mjösjö.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see hellher høre lesas bekennis iak Brwdde j Berøn ok myne met ærffue som ær Pedher j Walne ok Peder Trondsson ok Lasse Tronson ok fflere met ærffue ath wi haffwm vpburith en mark j godhuiliæ aff Gwnnar ok Mikil j Miøsiø oppo eth [iorde kiøp som wor fforffadher Peder Brwddeson giorde met Olaff Gwnnarson j ffor de Miøsiø som war xx mark kiøp Ty stadffestom wj for de iorde kiøp som ær ffor de Miøsiø ligendis j Swndesiø sokn ok gerom thet obryteligh effther then her dagh for os ok allom worum effther kommandom ok allom them ther kwnne oppo ath talla ffrith ok ffrelsth ok altingis aatalaløsth te godhemen til vitnis Larens j Søduikin Trondh j Taffuelnes Olaff Ketilson j Fforneby Olaffh j Rindh Haluardh j Wikin Jens j Anuikin ath hulkin [Swen j Gelløn thetta kiøp ok semi riffuer hellher riffsmen tilstar skal wara en gridhnidhingh ok bøthe ok swara effter laghan Til yther mere [518 aar1526] fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemminghson lagman Lasse j Søduikin ok Trondh j Taffuilnes ath te sin insigle henge ffor thetta breff Scriptum anno dominj M D xxvj
Sten og Nils Henrikssönner erkjende, at de have solgt sin Andel i Hallem Ovik Sogn til sin Broder Sunvis i Hallem, hvorfor hver af dem har modtaget 20 Mark i Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akademien i Stockholm. Begge Segl (et Bomærke og et Skanke-Vaaben) vedhænge. Sigillat. forbundet m. Brev nedenfor af 1536. (Se ovenfor No. 157).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iak Sten Hendrikson j Sundh ath iak met beradene modhe ok godhom wiliæ kerligh vnth ok solth hafuer minom broder Swnuis j Hallem myn arffuedel baadhe løsth ok ffasth ligendis j Hallem j Ouik sokn ffor xx mark Jtem kennis ok iak Niels Hendrikson ath jak haffuer solth mynom brodher Swnuis j Hallem myn del baadhe løsth ok fasth j ffor de Hallem ffor xx mark kænnis ok wi fforskriffne penningh vpburith haffue oss til ffulle atnøgiæ ok alle Ty affhendom wj ffor de arffuedele vndan os ok vorum ærffuingom ok til egner fforde Sunuis ok hans erffuingher til odhals ok euerdeligh ego met alle sine tilligilse nerby ok fierre j vote ok *ok tørre ingo wndan skilde som ther till ligger ok ligith haffuer ffraa fforne ok nye war ok thetta kiop giorth met en obryteligh stadffeste ok the godhemen til witnis Ørian Karlsson j Haaff Iusse j Suensaas Suen ok Ffelix j Ffastegaardh Niels j Hellem Suerke j Suensaas ath hulkin tesso kiøp riffuer heller riffsmen tilstaar skal wara en gridnidhingh ok bøte ok suara effther laghan til ythermere fforuarilse bedher vi Olaff Hemminghson lagman ok Ørian Karlson j Haaff ath te sin insigle (henge) ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx oppo thet vj
[519 aar1526] 
Tolv Domsmænd kundgjöre, at de i Nærværelse af ærlig og velbyrdig Svend Örian Pederssön, Foged i Jemteland, dömte mellem Anders i Billestad og Jens i Bjerme paa den ene Side samt Olaf Nilssön i Skede paa den anden, der sagdes at sidde inde med förstnævntes Hustruers Odel, som de skulde have efter Olaf og Nils Jenssönner; Anders og Jens tilkjendtes en Sjettedel i Vesterhus, medens Olaf skulde beholde Skede.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. Sigillat. forbundet m. Brev af 7 Marts 1534 nedenfor. (Jfr. Dipl. Norv. III No 965).
Alle dandemen som thetta breff *breff see heller høre lesas helsom wi xii domsmen her effther næmpnis Yrian Karlson j Haaff Lasse j Aase Karl j Kluxaas Nils Pedhersson j Sande Niels Andersson j Gerde Sigurdh j Hara Mattis j Nekstadh Torgoth j Østanaar Pael j Grønuikin Anders j Ffaakher Olaff Ketilson j Monstadh Stein i Wikin kerligh met gwdh kwngerandis met tesso wore wpne breffue ath aaran effther gwdzbørdh M D xx vi taa som ærligh ok velbørdigh swen Ørian Pedher(son) ffouth j Iemptelandh holth skattingh j Hakaas kom tha ffram Anders j Billestadh ok Iens j Bierme ok klaghade oppo Olaff Nielsson j Skedhe ok sadhe ath (han) sadh j teres hustrvr odal som skulle ærffue effther Olaff ok Niels Iens søner ransakade wi thetta maal thet rettiste wj kwnnith ok effther teres bytisbreff ath te hadhe sin del j Westherhus taa kwnnith wi ekke annith fforre ffinne wtan wi dømde taa ffor de Anders ok Jens til en siette del j Westherhus ok ffor de Olaff Nielsson skulle wara ffri ok ffrelss oppo ffor de Skedhe thet ær wor dom fful ok gildh Til yther mere fforuarilse her om bedhe wi hederlighe man her Erik Andersson kirke herre (j) Ouik ok prosth i Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman jbidem ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff met worum insiglom Lasse j Aase ok Karl j Kluxaas skriffuith aar ok dagh som fførre staar
Örian Karlssön erkjender, at han af Sven i Hegelid (Sunde) har oppebaaret en Hest for sin Odelsret og Tiltale til nævnte Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Brev af 1527 nedenfor). [520 aar1526] 
Thet bekennis jak Ørian Karlson met tesso myne vpne breffue ath jak haffuer vpburith en hest aff Suen j Heghelidhe ffor myn odhals børdh som jak haffde til tala in j Hegelidh kennis jak ath ffornemde Swen haffuer mik ffornøkth swa mik wel ath nøghiæ Ty gjffuer jak nw honom [ok hans arffua quith ok ffrj ok altingis aatalaløsth fforre ffor de odhals børdh ffor mik ok alom minom effther komandom ok the godhemen til withnis Jon j Maalungh Olaff j Deghernes Olaff j Swidhe Lasse j Maalunghe ath hulkin thenne sone ok semi rjffuer hellher rjffue laathe skal bøthe ok swara effther laghan til yther mere fforuarilse her om bedher iak Olaff Hemminghson lagman ath han sjth insigle henge ffor thetta breff met myne egno insjgle skriffuith anno dominj M D xx po thet vi
Wolf v. Bamberg, der er sendt til Kurfyrsten af Brandenburg, udbeder sig af Kong Christiern II nærmere Underretning om, hvad han skal iagttage, melder, at han har en vigtig Sag at forebringe, som han ikke kan skrive om, og anmoder om Besked angaaende to Heste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2009). Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox.
Durchlauchtigister Hochgeborner Furst Genedigister Herre koningk, Wie mich Ewr ko: w: beschaidenn hat zum Marggraffen dem Churfurstenn, doselbs mich zu vndterhalttenn, ist meyn *vndthernige dienstliche bitte, das mir Ewr k. w. zuuorsthenn wolle gebenn, wesz ich mich halttenn sol, dem wyll ich dienstlich vnd vndterthenig nachkommen. Vnnd bytte Ewr kon: w. was ich mich haltten soll, vmb gnedigliche andwordt. Vnd das ich Ewr ko. w. etzlich sach zu vndterrichtenn hab, do Ewr k. w. angelegen jst, das ich nit schreybenn kann Datum zw Colnn an der Sprew Anno etc. xxvij ten Montag nach aller hayligen drey konnigk tag
.E. K. W. Trewer williger diener Wolff von Bamberg [521 aar1527] 
Wo aber E. k. w. den braun zeltner, als Ewr genad. begert hat, haben will, byn ich willig den selbigen, itzundt gerutt vnd auszgestantten bey E. G. pferdt zu Berlin zuuorlassenn, Ewr Genad lasz mir hie zu Berlin des grawe hincket pferdt zustehnn, vmb gnediglich andtwort bittent
Dem durchlauchtigisten Hochgebornen Fursten vnd Herrnn, Herrn Christiernn von Gottis genadenn zu Denmarckenn Schueden Norwegen etc. konnigk. zu Sleszuigk Holstein, Stormarien vnd Dietmarschenn Hertzog. Graue zu Oldenburgk vnd Delmenhorst meynem gnedigisten herrn
Woloff van Bamberrig - anammet thend 28 Januarij
Hans Teckeler beretter Kong Christiern II om sine Underhandlinger med den Mand, der er bleven ham angiven, og forespeiler Kongen Udsigt til betydelig Understöttelse med Skibe og Krigsfolk, hvis Hövedsmænd ere villige til at gaa i hans Tjeneste; Brevskriverens Broder er nylig kommen fra Danmark, og Hr. Severin Norby er i Finland, hvor han understöttes af Fyrsten af Moskow.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2243). Brevform; lidet Halvark, udvendig forseglet med et Gemmeaftryk. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1104-7).
Høgmechtegheste høghborne første och her Krestern met ghotz nade Danmarckes Swerges Norges Wendes och Ghotes konningh hertogh i Sleszwigh i Holsten Stormaren och i Dytmerschen grewe i Oldenborgh och i Delmenhorst syn kereste nadegheste here eders høghmechtechheth schal wydet at jegh hawer verhandelet met then mand som eders nade megh befallet hawer met andere eders nades thro thienner som eders nade til schrewen hade och haver jegh brwcht nagher andere wenner ther thel hwilcket jegh jcke ghaf eders nade til kenne dan iek schildes from edersz nade som jegh eders nade wel berete schal ner som jegh komer hos eders nade alze welcken handelynghe be vel thet eders nade wel schal behaghe ner som jegh selff komer hos eders nade vnderligh och mechteghe thengheste at verhandele och altyngheste tel eders nades beste och ewegh be hoff etc. alder keriste och nadegheste here beschecker eders nades thengheste [522 aar1527] rat ther effter at jegh wel komme hos eders nade inden viij daghe och thaghe nager foelck met megh som altynghe schal beslotte och faste ewegh ende at ghøre met eders nade hwelcket at jegh wankundygh mand raders eders nade faste och fol komelych for wor heres døtz schylt at eders nade lader eder ick rade af nagher ander here eller første eders nade haver vpa fonden dem som eder helpe kan och helpe wel vt aff ghrvnt hans hyarte ther for lader eder fast och frit tel eders nade schal faa mer help och thrøst en eders nade selwer be(g)hert haver i schal faa sadan help met ghotz help ati schal were beholpen lader enghen man here eller første predecke eder ther aff lader bot vt kome om alle the rat eders nade kan kome af stet at i faar scheff for stunden om manden eders nade haver schrewet megh tel om frøchter for inghen anden del en eders nade schal icke *schal faa schep noch iiij e(l)der vij [ m tvsch tvsent schal eder nade were wes apa hade eders nade men x elder xij schep af arloff sma schep at føre falk vpa schal eders nade fende nach rat tel eders nade schal jcke throt hwes wener eders nade haver aff te som eders nades ghamelle thynner har wert thenn mand hawer entet andet savt for thennum en han schal fly tennum en here som han wel selff were ghod for ate schal worde wel bethalt met thyden eders nade schal wel rame tel met drenghene hwes eders nade icke kan kome af stet thet wel tel wel bede eders nade en mont eller iij lader søghe om scheff nat och dagh han wel vor se thennum her om kringh at te schal have koisten te ere en nw i hans teyniste vj vgher enghen schal wede hwort hans nade wel hen met thennum vden høffz menden alene och ter ere eders nades wenner aulle ssamens Klawes Lønbor Frantz Holste Stafel Langhe hand er awerste alle ere te owersz maden(?) tel bøghe lygh och welle lyff och levent vpsete met eders nade Eders nade schal wede at myn roder er komen vt af landen han war i Køben hafn ter er enghen anden thidinghe en her Sewerin Narby er faste i Find lant met iij eller iiij tysent Raser och Lyfflends knychte och haver inde Wyborgh och noch ij andere slot i Wyndlant den første aff Mosko spar enghen ghult eller d. han beschicker her Sewerrin hwes han be høver jegh kan icke schrivere edersz nade mer tel vpa thenne thit men her met eders nades lyf sel stat werdighet helleghe iij faldighet ewech be [523 aar1527] faldendis Datum Arnom des fredages na vnser leven frawe dagh køndermøse anno xxvij
eders nadesz ytmøghe throtynner Hans Teckeler
Høghmechtiste hø(g)borne første her Krestern met ghotz nade Dannmarckes Sverges Norges Wendes och Ghotes konningh hertugh i Sleszwigh i Holsten Stormaren och i Dytmerschen ghrewe i Oldenborgh och Dølmen horst sin keriste nadigste here - H - T
Aff Hans Teckeller - 1527
Hertug Albrecht af Mecklenburg erklærer, at han vil forelægge Kong Christiern II til nærmere Prövelse et klart Regnskab og Register paa de 4000 Gylden, hvormed han har forstrakt Hr. Severin Norby og andre af Kongens Tjenere.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2135). Halvark, Patent med bagpaa trykt Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1107 f.).
Wyr Albrecht vonn gots gnadenn Hertzog zu Megkelnnburgk Furst zu Wenndenn Graue zu Swerinn Rostock vnnd Stargardt der Lannde herre, Bekennenn offenntlich mith disem vnnszerm brieue das wir dem Durchleuchtigstenn. vnnd grosmechtigstenn. furstenn vnnd hernn. konnig Cristiernn zu Denmarcken Sweden, Norwegen, der Wenden, vnd Gotten konnig, die [Clare Rechennschafft, vber die vier tauszennt guldenn, lautenndt, szo wir dem gestrengen Ern Seuerinn von Norby Ritter, vnnd andern szeiner gnadenn dienernn, geschickt vnd vorgestreckt habenn. Vnnd jnn szeiner gnaden nutz vnd frommen komenn ist, zuhandenn schickenn wollenn, wo es alszdann aber jnn derszelbenn Rechennschafft, befundenn werde, das solche Summa sich hoher oder weiniger vorstreckte, Szoll solchs sz. k. g. vnnd vnns zu vnnd abe gehenn. Des zu vrkundt mith vnnserm zuruck auffgedrucktem pitzschir verszigelt vnnd mith eigner hanndt vnnder geschriebenn. Der gegeben ist zu Belgerenn am Sonntag Letare Anno etc. xxvij o
A. H. zu Mec. manu propria sss.
[524 aar1527] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II.s Brev og lover snarest mulig at sende ham Underretning om det Svar, han maatte modtage fra de to bevidste Steder, samt oversender mundtlig Besked om nye Tidender med Overbringeren.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2136). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet).
Durchleuchtigster konnigk, vnnser guthwilligk vnnd freuntli[ch] dinst, sein Ewernn, ko n, wirde, alletzeitt zuuor, Lieber Herr Oheim vnnd Schuager, Wir habenn Ewer .ko. wirde Schreibenn empfangen, vnnd alles seinnes jnnehallts, horenn leszenn, Wollen auch demselbigenn jrer konnigklichen wirden schreyben nach, alszo gewerttigk sein, vnnd was wir fortter ann denn beidden Ortten, wie Ewr ko: wirde bewust, vor bescheidt vnnd Anttwordt, erlangen werden, Wollenn wir solliches alles, Ewr ,ko, wirde, one alle vortzogerunge, wissen lassenn, Was vnns aber zcu dieser zceitt, vonn Newentzeittungen bewust gewesen ist, haben wir dasselbig alles, gegenwerttingem Ewer ,ko, wirden diener, wie das Ewer ,ko, wirde jnn eigenner personn, vonn jme weiter vornehmen werden, antzutzeigen jnn befehll gethon, Welliches wir allzo Ewer ,ko, wirden, auff jr schreibenn freuntlicher vnnd guthwilliger meynunge, nichtt haben wollen vorhallten, dann derselbigenn Ewer .ko. wirde mehr wilfariger vnnd guthwilliger dienste zcuertzeigenn, seindt wir alletzeit willigk vnnd geneigtt Datum Schwerin Sunnabents abentt pasce, Anno etc. xxvij o
Vom gotts gnaden Albrechtt Hertzoge zcu Megkelburgk, Furste zcu Wendenn, Graff zu Schuerin, Rostock vnd Stargartt der Lannde Herre Manu propria sss.
DEm durchleuchtigsten fursten, Herrnn Cristiern. zcu Denmarcken, Schueden, Norwegen, der Gotten vnd Wenden konigk, zcu Schleszewigk, Holstein, Stormarn vnd der Dithmerschen Hertzogen, Graffen zcu Olldenburgk, vnd Dellmenhorst, vnserm lieben Herrn, Oheymen vnnd Schuager Jn seiner ko: wirde selbs Hantt
1527
[525 aar1527] 
( Hertug Albrecht af Mecklenburg) underretter (Kong Christiern II) om sin Hustrues, Anna af Brandenburgs, Nedkomst med en velskabt Sön samme Dags Morgen Kl. 6 og beder ham ligeledes at underrette sin Söster, Kurfyrstinden af Brandenburg, derom.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2137). Halvark uden Underskrift og Forsegling.
WJr verkunden ,E, k, w, mitt sunderlicher frolockung vnsers gemutts Das der almechtig gott, die Hochgebornne Furstin vnser hertz freuntlich lieb Gemahell, Fraw Anna gebornne Margkgreffin zu Brandenburgkh etc. hertzogin zu Megkelenburgkh etc. jrer frawlichen Burden (Gott Lob) allentthalben hewtt dato des Morgens frue zu sechs horen genedigk vnd glucklich entbunden, vnd jre Lieb vnd vns mitt einem jungen herrn woll gestaltlich an allen seinen gelidt massen erfrawett vnd begabett hatt Welhs wir also E, k, w, als vnserem Lieben Herrn Oheymen vnd Shwageren der solher frawlichen geburtt vngezweifflich hochlich erfrawett sein wirdt, jm bessten freuntlicher wolmeynu(n)g nicht haben wollen verhalten ,E, k, w, wollen auch solhs der hochgebornen Furstin vnser freuntlichen lieben fraw Mutter der Churfurstin von Brandenburgkh etc. mitt frolichem gemutt anzeigen Datum Montags jn den heiligen Osster feyrtagenn Anno etc. xxvij
Hertug Albrecht af Mecklenburg takker Kong Christiern II for hans Lykönskning til hans Söns Födsel, beklager sin Svigermoders Sygdom og beder sig med Budet, der strax vender tilbage, underrettet om hendes Tilstand.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2138). Brevform; Helark, udvendig forseglet m. Vaabensegl (Ringsignet).
Durchleuchtigster khonig, Ewr khoniglichen wird sindt vnser gutwillig, vnd freuntlich dinst allzeit zuuor, Lieber herr Oheim, vnd Swager, Wir haben ewr ko n. w. schreiben, vns itzo gethan etc., alles seins jnnhallts lesend vernommen, vnd bedanncken vns, gantz dinstlichs, vnd freuntlichs vleiss, gegen ewr ko n. w, jrer gluckwunschung vnd heils, von wegen, vnser jungen Sons, vnd als ewr ko. w. der hochgeborn furstin, Ewr ko n. w, Swesster, vnser freuntlichen lieben fraw Mutter, jrer Schwachheit halben schreiben, horen wir jnn warheit solhs vasst vngern, Tragen des [526 aar1527] auch, mit Ewr ko n. w, ein sunder hertzlichs, vnd getrewlichs mitleiden, Doch sindt wir. zu dem Allmechtigen, trösstliche hoffnung, es sich mit jrer lieb, bald widerumb zubesserung, vnd gesuntheit, schicken soll, wiewole wir nun hiebeuor, jrer lieb, geschrieben, achten wir doch, das dasselbig vnser schreiben, von wegen jrer lieb schwachheit, jrer lieb, nicht vberantwort worden sey, Demnach ann Ewr ko: w, vnser gar dinstlich vnd freuntlich bitt, Sie wollen vns, wie es mit jrer lieb gelegen, vnd gestallt hab, dasselbig bey geinwertigen briefszeiger, der eylend wider bey vns ankommen wirdet, freuntlich verstenndigen, Dem jhenigen, wie vns, ewr ko. w, geschrieben hatt wollen wir also, allennthalben, getrewlich nachkommen, vnd gewertig sein, Wann Ewr ko n. w, allzeit gutwillig, vnd freuntlich zudienen, Sindt wir ganntz vnuerdrossen Datum Swerin dinstags nach Misericordias dominj Anno etc. xxvij o
A. H. zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Dem durchleuchtigsten fursten, herrn Cristiern zu Denmargken, Sweden, Norwegen, der Gotten, vnd Wennden konig, zu Sleszwigk, Holstein. Stormarn, vnd der Ditmarschen. hertzogen, Grafen zu Oldenburgk, vnd Delmenhorsst vnserm lieben hern. öheimen, vnd Swager, zu jrer ko#n. w. eigen handt
1527
Tiendeskriveren Johan Wefring paa St. Anneberg (Sachsen) tilskriver sin Sön af samme Navn, Secretair hos Kong Christiern II, forskjellige Raad og Formaninger, navnlig at han heller bör forblive hos Kongen, end at tage Tjeneste i Hertug Georg af Sachsens Kantselli i Dresden, sa St. Birgitta har spaaet, at Kongen efter 7 Aars Udlændighed skal komme tilbage til sine Riger med stor Herlighed.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2250). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1118-23).
Veterliche trewe, beneben meynem fruntlichen grusz zuuor, Lieber Sun wisse mich vonn der gnade gottis frisch vnnd gesundt sein, szambt dem Basilius, vnd der Annan deiner Schwester, got gebe [527 aar1527] lange, desgleichen vonn dir zuerfahren, bin jch erfrewet, vnnd habe dein schreybenn des datum heldet zu Freyberg mitwoch noch Palmarum, entpfangen, vnnd vorlesen, desgleichen des Cantzlers vnnd her Hanszen von Schonbergs Brieffe, darjnne Jch vormerckt, das du zu Dresden bey m. g. herren, hertzogen Georgen etc. dinst haben mochtest, Derwegen von mir meynen veterlichen getrewen Radt begerest, den Jch dir auch hertzlich, souil mein kleyner vorstandt, vormagk, getreulich mitteylen wolte, vnnd dweyle, du schreybest, das du vorhoffest, deines herren sach, solle jnn kortz zur besserunge gerathen, vnnd Jch weysz, das du nun koninglicher, W, eine langezceit gedienet, vnnd dennest, als Jch hore, von jme liep, vnnd werth gehalden, vnd noch, vnd villeicht dich vngerne vonn jme komen lassen, wolte mir gefallen, (jdoch dein vorbessern vnbegeben), dweyle man auch von eyner prophetzeyen von Brigittan gemacht, vil saget, das Cristiern dein koningk, sibin Jar ausserhalbe seyner landen vmbschweffen, vnd noch ausgange derselben zceyt, mit grosserer herligkeyt vnd Tryumpff, de#nn kein seyner vorfahren, widderumb einkommen, vnd als ein allerchristlicher koningk ein langezceit frydlich, bisz an sein ennde, regiren solle, darzu jme helffe Christus vnser heylandt amen, Dweyle du denn nun, mit seyner k, W diezceit fast obir, gewest vnnd dy zceit sich zum enndt, als jch gentzlich vorhoff, nehet, du wellest dich noch bey jme leyden, bisz dy sach besser wurde, Bin vngetzweyfelt, sein k, M t, wurden yo bedencken, dein gehapte muhe, domitt du auch desjennigen, so dir hinderstelligk vorgnugt kondst werden, denn soltestu dich jtzo, so dy groste gefehr vorflossen, abewenden, der du solange, mit seyner M t vmbher getzogen, vnd ein ander solte dornoch, der vi#lleicht kaum ein jar, adder ein halbs, bey seiner M t, were, das jennige, so dir gedocht, entpfahen solte, sege jch yo nicht gerne, Denn gott weysz, das jch keine grossere frewden vff erden gehaben kondte, denn so jch szolte erleben, vnnd von dir horen, das du zum redlichen manne wurden werest, Achts auch dafur, vnnd apgleich, deines herren koninges sach, nicht besser szolten werdenn, das got gnediglich vorhute, sein k, M t, wurden dich alszdenn selber, an andre Fursten vnd herren gnediglich mit guter forderunge vnnd vorschrifft vorsehen, das du dennest gleich woll zu dinste komen kondest, denn wy es zu Dresden jn der Canntzley zugehet jst mir vnbewost, doch was du vor dein bestes vnd nutzlichste [528 aar1527] kanst erkennen, das dir erlich, vnnd zutreglich were, sal mir nicht entkegen sein, vnd wil dich abermals, wy jch alwegen getan, vffs getreulichste gebetin, vnd ausz veterlicher trewer wolmeynung, gewarnet haben, dich yo vffs fleissigste vor boszer geselschafft, vor spilen, vnnd volsauffen, wol bewahren, Bisz dinsthafftig, worhafftig, vnnd jn allen deines herren sachen, vorschwigen, vnnd leyde dich noch ein kurtze zceit, habe grosste hoffnung, dein sach solle gudt werdenn, Lieber Sun, vff dein nestes [vorges schreyben des datum heldt zu Berlyn, am funfften tage Decembris Anno etc. xxvj o von wegen m, g h, hertzogen Albrechts zu Meckelburg etc. Silber belangendt, daruff hab jch dir allenthalben mein meynung, vnd antwurt geschrieben, vnd ap dir solch, mein Brieff geantwurt ist mir verborgen, War dy meynunge jn summa daszman wenig Silber bey vnns desgleichen vffm Schneberg macht, so haben auch m, gne r vnd g, h, von Sachszen etc. diezceit sidder jch an disem dinste gewest, wy keine #U Silber bey vns, auszm Zcehnden vorkauffen lassen, Esz stehit auch jn vnser macht nicht, So aber sein f, g, bey vnsern gne r vnd g herrenn etzwasz, erlangen wurden, vnd vns deshalben beuelich gegeben, wolten wir furwar seinen f, g, jn deme, vnd allem vnsers hochsten vormugens willfarunge leisten, wil mich auch seinen f, g, demutiglich beuohlen haben, Bitte, du wollest dich auch, gein seinen furstlichen gnaden jn aller dinstlichen vndertenigkeyt, souil dir zuthuen mugelich, erzcaigenn, Desgleichen, gein deyner F, mutter, der Churfurstin, vnnd gein jdermenniglich, dadurch kumbstu alletzeyt forderlicher forth, vnnd wirdest, vmb solcher diner dinstparkeyt willen, von jdermenniglich gelibet, vnnd gelobet, desgleichen gefoddert etc. Deine Brieffe mitszambt dem grossen wetzke, sein vffs fleissigste vorsorgt, vnnd von mir wolbewaret, sein auch von keinem menschen, ansichtig worden, darffs dich dauor nit befahren, Jtem mein beger jst, du wollest mir widderumb dein gelegenheyt vnd alle meynunge widder schreyben, denn du brichst dein schreyben allewege kurtz abe, mochte auch ein mall gerne sehen, das du mir, adder deinem Bruder Basilius, etzwasz zum zceichen der liebe mitschicktest, domit wir dein gedencken mochten, Nicht mer denn bisz dem Barmherzigen gote, jn seyner gnaden beuohlenn, Datum eylenndt [529 aar1527] vff Sant Annaberg Freytagen nach Misericordia Anno domini etc. 1527 ten
Johann Wefring Zcehendt Schreyber etc.
Meynem geliebten Sun Johan Wefringe k r. M t. zu Denmarck etc. Secretarien jnn sein selbst hanndt
Present. Perlin am freytag nach Pentecosten jm xxvij ten jare.
Hertug Albrecht af Mecklenburg underretter Kong Christiern II om Keiserens forestaaende Reise til Rom og Tydskland og om Keiserindens Nedkomst samt oversender nye Efterretninger fra Italien.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2139). Brevform; 3/4 Ark, Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben).
Durchleuchtigster khunig, vnser gutwillig vnnd freuntlich dinst, sein E. k. w. allzeit zuuor hochgeborner furst freuntlicher lieber her Oheim vnd Szwager, Wir gebenn E k w. guter dinstlicher vnd freuntlicher meynung zuerkennen das vns glaublich zeythung zukhomen das keyserlicher Mat. vnser aller gnedigster herr gar jnn kurtzem, sich bald nach Rome vnd forther hieherausz jnn Teutschlande, begeben werde, So sey auch seiner key r. Mt, gemahel jrer frawlichen burden, durch gotlich verliehung gnediglich entbunden, Aber man noch nicht eigentlich wissenn khann ob sie einen jungen hern oder frawlin jn dise welt getzcelt habe, doch soll die gemeine sage sein, das die Hispanischenn keyserlicher Mat, vergont vnd zugelassenn, es habe jrer key n Mat. Gemahell. einen hern. oder frawlin, zur welt bracht, das jre Mt. solhe reise thun m#oge Sunst schicken wir auch E. k. w. hier jnligend Newzeitungenn etc. die sich zwischen hochgedachter key n. Mat, dem Pabst, Venetianeren, vnnd andern begeben habenn sollenn welhs alles wir E. k. w. jm besten guter dinstlicher vnd freuntlicher wolmeynung nicht wolten verhalten, wann derselbenn E. k. w. allzeit gutwilliglich vnd vnuerdrieslich zuuerdienen, seint wir, gantz willig, Datum Swerin Freigtags nach Assentionis dominj Anno etc. xxvij o [530 aar1527] 
Vonn gots gnadenn, Albrecht, Hertzog zu Megkelnburgk, furst zu Wenden Grafe zu Swerin Rostock vnd Stargarden der lande herre
Auch bitten wir ewr ko. w, gar dinstlichs vleiss, Sie wollen diesen brief niemandts weither, dann die hochgeborn furstin, vnser lieb fraw Mutter, Ewr ko. w. Swesster, verlesen lassen Datum vt supra
Dem durchleuchtigstenn fursten, Hern Christiern zu Denmargkenn, Swedenn Norwegenn, der Gottenn, vnnd Wenden, khonig zu Sclesewigk Holstein Stormarn, vnd der Ditmarschen Hertzogenn Grafen zu Oldenburgk vnd Delmenhorst vnnserm lieben hern Oheimen, vnnd Szwager,
1527
p. 1.Jtem am enndt des Monats Decembris, hat der Bapst mit keyserlichenn Maiestat einen anstandt gemacht, vnnd mit dem vicere ausz Neapolis eins fridens vnnd furtrags halbenn gehandelt jnn ansuchungk das er dem vicere, auch dem Cardinall de Columna, so beyde vnnd yeder jn sonnderheit, mit gewaltigem hauf fen, gegen dem Pabst gelegenn, zw schwacher auch die selbigk zeit, alle artigkell vnnd Condicion, so jm vonn vicere ausz Neapolis jnnamen wie gemelt, keyser: Maiestat furgehaltenn wordenn, Die selbigk zeit annemen wollen, Auch alspald noch der Venedischenn Bottschafft so zw Rom ligt geschickt vnnd gesagkt, jetz ist die zeit das wir das weltlich Regiment verlassen, vnnd vns desz geystlichenn behelffen, Die Capitula aber so man dem Bapst furgehaltenn, vnnd er hat sollen annemen sein vndern andern die erstlich, Dasz er alle portenn vnd paes vff dem meher, keyser: Maiestat vbergebe. Jtem das er alle Castell, Stet, vnnd bemawerte flecken, jnn keys: Maiestat stelle etc. Als solchs die Venediger, durch eylende post, vonn jrem legaten bericht wordenn haben sihe dem bapst jr armata vnd schiffrustigung vff dem mehr vnd sechzig taussent ducaten zugeschigt mit vortrostung jrs grossens beystans vnnd ge [531 aar1527] waltigenn hillff Auch jm darneben anzeygenn lassen wie der grosse Turck mit iij hundert segeln jnn dissem zukufftigem monat Maio oder Junio auffs lengst jm kunigreich Neapolis oder Siciliam zu sein, jnen den Venedigern zu gesagkt. Jtem viell gemelten, Venediger haben vor anderthalben Monat vast ein statlich Bottschafft jn Durckey abgefertigkt, jm dem Durcken des gehapten sicks halben jn Vngern, zw congratulieren, vnd der freyd so sihe der selben schlacht halber gehapt anzuzeigen vnd wie viell sagen den Durckissen keysser, das er ye jnn Neapolis vnd Sicilien ziehe, zuuerinnern. Haben sich auch jn den gescheenden leuffen lassen hoeren, So sihe ye dinstbar sein sollen, eher vnder dem Durckissen keysser dan Cristissen keysserlichem Regiment zu sein Obgeschriebene neuwe zeyttungk hat der Hispannisch secretarius key. Mt. ambasiator zu Venedig ligt hern Dietrichen von Haslach angezeigt. Jtem Der Vicere ausz Neapolis ligt xviij(!) Man starck, vnd nur p. 2. funff meill von Rome, hat auch alle addell, vnd der ritterschafft Neapolis zu jm gefordert, ist ietzundt dasz geschrey er soll etwas zu ruck gezogen sein, Aber der Cardinall Decolumna, ligt nit weit von Rom, vnd dasz Bapst volgke, man versucht sich auch teglich eins ernstlichen angriffs. Jtem Dasz her George von Franszberge, so lang mit seynem zeit jns hertzogthum Meylandt vnd Ytalien, die knecht vnd Hispanier, so hardt von Venedigern vnd dem Bapst beleggert gewest zuentsetzen verzogen jst vrsach gewest dasz key. Mt. kein lang ausz Hispania wollen geben noch lassenn Dan wo jr Maiestat, bey den Hispanissen fursten, vnd hern geldt zubekomen weysz, das nimptman als an So stet jr Maiestat sampt allen Hispanissen fursten vnd hern jn ernsthlicher rustung vnd als viell sagen vnd vernemen, so wirdt der keyser vff dissen freulingk jn person jnn Jtalia zu sein Jtem So hat key. Mt. her Wilhelm von Rogkendorff, so langzeit bey keys. Mt. gedint vnd ein oberster vber xiiij fenlin knecht jn Hispania gewest, Jst in Jtalia [oder vnd Neapolis acht oder neuntaussant starck geschickt Jtem Die Florentiner haben viell knecht, beuestigen jre stat ietzunder tag vnd nacht, auch alles getreyd so sihe vff dem land vberkomen dasz furen sihe jnn stat Florentz Besorgen sich vor den Hispaniern vnd lants knechten, Der Bapst lesz Bononia dergleichen auch beuestigen, aber wie lang die selb stat sampt Florentz [532 aar1527] so die lantsknecht vnd Hispanier halten wollen kan ich nit wissenn. Der Hertzogkh vonn Borbon, vnd her Jeorge von Franszbergkh ligen mit zweyen hauffen vor Placentz, beschissen die stat selbig stat jn willens auch zu sturmen, hort dem Papst zw vnnd ligen vj oder vij Tausant Welscher knecht darinnen, man vermeint p. 3.gentzlich die stat moege sich nit lang halten. so ist mir von Venedigk geschriben das man als jnn der stat erstechen vnnd die anzunden will. Der Hertzogk zw Ferrar ist gutt keyssers, dan jm der keisser woll will, vnnd hatt des hertzogen von Ferrars son, sein dochter vereheyratet Jst woll key. Mt. nit ehelich dochter vnnd noch nit manbar etc. Vnnd all knecht die zw her Georgen kamen oder wollen, vnnd gen Ferrar komen helt er sihe all kost frey, Es sein ein weyll lxvij verwunder vnd gestochner knecht zw Ferrar gelegen welch er all vff seinen kostenn hat lassen gesunt machen Jst nicht ann dasz ethlich gestorbenn, Aber nit desterweniger den Edelleutten hauptleutten vnd doppell soldernn sunderlich angezeigt, auch den selbigen sunderlichenn losamenten geben vnd myt hupschen gemachen vorsehen Obgemelte knecht sein all verwundt vnnd gestochen worden, Als her George von Franszberge den Venedigernn mit gewaldt durch jr landt gezogenn vnnd jnn dem scharmutzell ist signor Johan de Medices desz Bapst vetter vnd ein grosser Capitann erschossen wordenn vnd vff er Georgen seitten der lanng Caspar vonn Vlm. Jtem Mann schatz dasz key. Mt. vff disse stunde jm kunigreich Neapolis, vnd jm herzogthum Meylandt vmb Senis vnd anndern ortten jnn Lambardia mehr dan lx m gutter kriegsknecht habe. Jtem Auch so ist des konigs mutter ausz Franckreich jnn Hispanien zw jren sunen den jungen kunigen gefarenn, jst da selbst mit dott abgangen Ethlich sagen die Hispanier haben jr noch dem vnd sihe, so vberausz boese keyserish sey gewessen vnnd allzeit jren son den konigk dem keysser zw widerstandt vberredt, mit eynem Welschen meister ein fordernisz geben Jtem Die Venediger haben jren oberstenn vber jr armata vff dem mehr den sihe prouidor nennen ausz vrsach das er den von Genua meher dan vor hundert taussant ducaten korn ausz Neapolis vnd Sicilia hat lassen zugehn, gefenglichen vnnd jnn Eyssen geyn Venedigk gefurtt Genuia ist ein zeittlang. von des Bapsts vnd [533 aar1527] konig von Franckreichs armata vff dem mehr der massen beleggertt gewest vnnd so der Venedisz prouidor jnen wie gemelt kein p. 4. korn hett lassen zw gen dasz sihe sich die har keins wegs hetten moegen erhalten Jtem Kurtzlich auch haben die Venediger einen hauptman heysz der Zuszky ist vom hertzogenn von Borbon mit etthlicken kuressernn bestelt gewest ist nidergeworffen worden Dan er ausz Burgundi mit anderthalbhunder pherden zum hauffen gewoltt Jch hoff es soll sich ein rerst vff denn sumer machenn vnnd gott verleyhe gluck vff keys. Mt. seyttenn Jtem Die Hispanier haben vff *vff dem [Placentinerge berge meher dan iij M hauptstuck viehes genomen vnd dasselbig alles gen Meylanndt vnd Pauia getribenn auch alles getraidt so sihe vberkomen Deszgleichenn hauer vnd stro, gein Meylanndt wie gemelt furen lassen etc. Vnnd wie sich alle sachen noch anlassen acht ich nicht viell vff den bundt, so jr sunder zweyffell vor disser zeitt ausz meinem schreiben verstanden Der Bapst, der Frantzosz der konig ausz Engellandt die Venediger der hertzogkh zu Meilandt, durch einander vff gericht Jch hoer auch dasz den Bapst der schertz schier hab gerauwen Weysz zw handt nicht dasz er Bischoff oder pharher sey, so ligen die Venediger nicht meher zu felt haben sich jn jre stat gethan Dan der keysserisch hauff ist jnen zu starck. Es ist itz durch gantz Jtalia vast grosse tourungk derengleichen ich mein tagk nie gesehenn hab vnnd hoer zw Rom [sey es noch viell meher Jch wold das Reichart vonn der Schulenburgkh disse Neuwe zeittung auch haben solt datum vt supra.
Hertug Albrecht af Mecklenburg sender Kong Christiern II det Brev, han har modtaget fra Biskop Georg af Ratzeburg og Lubus angaaende Underhandlingerne med Lübeckerne i Kongens Anliggender, samt Kopi af sit eget Svar derpaa og lover fremdeles at underrette ham om Sagernes Gang.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2140). Brevform; Halvark m. Spor efter gjennemdragne Seglremme; har formodentlig ligget i Convolut.
Durchleuchtigster konigk E. ko. w. sein vnser gantz willig dinst mit vleis zuuor, Genediger vnd freuntlicher lieber her [534 aar1527] ohem vnd schwager, Als dan E ko. w. vns jungst vnder ande(r)nn geschrieben vnd begert, das jenige so der Erwirdige. vnser besunder her vnd freundt her Jorge bischoff zu Ratzeburg vnd Lubus, bej denen von Lubeck, jn E k w. sachen ausrichten wurde, zum forderlichsten zuerkennen zugeben Demnach schicken wir gedachts bischofs schreiben jn solcher sachen mit eigner handt an vns gethan darneben Copeien vnsers schreibens widderumb an seine lieb ausgangen E ko w. hiemit zu, daraus E k w. gelegenheit der sachen. wie die jtzo gestalt gnediglich vernehmen werden, Was dan furder derwegen an vns gelangen wirt. wollen wir E ko .w. auch nicht bergen, Auch der antwurt darvon E ko. w. jn jrem schreiben meldung thun, freuntlich gewertig sein, Dan E ko w. als vnserm freuntlichen lieben hern Ohmen vnd swager zu dynen, sein wir vnsers vermugens gantz willigk Datum Swerin am dinstag nach Joannis Baptiste, Anno etc. xxvij mo
A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
Wir bitten auch dinstlichs vleisz E. ko. w. wolle. die [jtzige Handelung mit denen von Lubeck, bej sich jn geheime halten, vnd dem bischofe von Lubus nicht melden, das wir sein schreiben E. ko w. zugeschickt haben. Wan auch E. ko. w. Newe Zeitung von key r Mat. aus Welschen landen oder sunst, zukwemen bitten Wir auch gantz vleissig vns dieselbige mittezuteilen Wir wollen auch E ko w. nicht bergen. das wir glaublich bericht sein, das dy Holstein sich vndereinander selbs schlahen vnd fahen sollen, vnd sol sich vrsachen. der sachen halben zwischen der Rantzowischen vnd Benedictus von der Wischen [etc. begeben, etc.
1527
[535 aar1527] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg tilsender Kong Christiern II en Del nye Tidender samt Kopi af et Brev fra Hertug Magnus af Sachsen, hvis Indhold han beder hemmeligholdt en Tidlang.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2141). Brevform; 3/4 Ark, Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben). Intet egenhændigt.
Durchleuchtigister khonnigk, vnnszer freuntlich vnnd guthwillig dinste, szein E. k. w. allzeit zuuor. lieber her Oheim, vnnd Swager, E. k. w. shickenn wyr hiebey, etzliche Newetzeithung, die vnns kurtzlich zugeschickt wordenn, wo .e. k. w. die zuuor noch nit bekhomenn, Bittenn wir ganntz freunthlich, e. k. w. dieszelbenn vonn vnns zudanncke, annemen wollen, E. k. w. wirdt auch da bey eine Copei findenn, szo vnns von vnnserm oheim hertzog Magnuszen, zu Sachszen Engern, vnnd Westphalenn hertzogen, kurtzlich ist behenndigt , daraus e, l, zuuernhemen, wie freunthlich [gein jhme szeiner liebe szonn, der vonn Holstein, vermercken leszt, wo alszdann szolchs vorthgiennge, szolts e. k. w. sachenn vnszers verszehenns nit vnndienstlich szein doch das szolchs .e. k. w. ein zeitlanngk jnn geheim bey sich behalte, Das szeint wir allzeit guthwillig vnnd freuntlich, gegenn .e. k. w. zuuordienen gneigt Datum Swerinn. Sonntags nach Petrj vnnd. Paulj Anno etc xxvij o
Vonn gots gnaden Albrecht, Hertzog zu Megkelnburgk Furst zu Wenndenn. Graue zu Swerin Rostock vnd Stargardt der Lannde herre
Dem durchleuchtigistenn Furstenn, hern Christiern, zu Denmarcken, Sweden, Norwegen, der Wennden, vnnd Gottenn khonnigk, zu Schleszweigk, Holstein, Stormarn vnnd der Dithmarschenn, Hertzogenn, Graffe zu Oldennburgk, vnnd Delmennhorst, vnnszerm liebenn hernn, Oheimenn. vnnd Swagernn
1527 - Hertug Albrit aff Meckelborg
[536 aar1527] 
p. 1.Bebstlich heyligkeit vnd der Viceroy von Neapolis haben Hern Cesarn Fercamuska K. Mat. botschafft an den Hertzogen von Burbon hern Georgen von Frundszberk vnd andre hauptleuth des Deutzschen krigsvolgks So vor Bononia gelegen geschickt, vnuortragner sachen abgeschieden das der Hertzog vnd hauptleuth mit dem hauffen mit nichten jn den vorgenanten ansthant zwischen Babst vnd dem vice Roy bewilligen, Sondern stracks vff Florentz ziehen wollen, vnd als man sagt, so wollen dy knecht von den Florentinern sechs bezalung vnd dy Spanier acht bezalung haben. Derhalb der Babst den Viceroy selbs an sy geschickt hat, Der babst hadt auch alles sein volk vnd here, aus dem konigreych Neapolis abziehen lassen, dy Sweytzer lauffen nach Florentz sampt den Welschen vnd auch Turischen Soldaten Den Sweytzern ist es den vierthe tag Aprilis alszo ergangen, das sy drey gantze stund lang jn leybs vnd lebens todsgeferligkeit gestanden vnd funff stund jn der herberg zu der Glocken vffgehalten, vnd erstanden wyder dy Welschen Soldaten, dan von beyden teylen, Welscher Soldaten vnd Schweitzer bisz jn dy viertausent vnd daruber vffgewesen sein, darans alszo ein grosser aufflauff vnd Rumor erstanden das der Babst den Gubernator Senior Veritzen vnd andre bischoff vnd groszmechtige hern zum andermal mit jren trummerhen zuentscheyden geschickt Vnd p. 2.seint von den beyden teylen ob hundert todt geschlagen vnd sonderlich viel Wahlen dy dan bald vertuschelt werden, Es sindt dy Walen dardurch alszo erpest gewest das sy dy Schweitzer auch jn den badstuben redlich vnd vnredlich wy sy es ankohmen zu todt geschlagen haben, schuldig vnd vnschuldig, Es weysz aber dyser sachen nyman den rechten grundt vnd bewegung, warumb es sich alszo erhaben, Der Babst solt denselben tag zwu bezalung den Sweitzern gethan haben, welchs sy vermeynten von dem Babst ein gestiffte sach vber sy sein solt vnd das der babst sy damit bezalen wolt, dy Sweytzer waren gantz vorzagk, Es waren doch mehr dan tausent allein bey einander jn der Glocken aber sy forchten dy stadt Rome, dan do dy das haus alszo trostlich so offt anlyffen vermeinten sy das sy andern trost von der Stadt Rome westen, [537 aar1527] Der Viceroy versperret sich wollt wyder Cardinal oder nymant zu jme lassen, vermeint der babst wolt jme ein panker schenken Der Babst ward auch gleicherweysz erschrocken vermeint solchs durch dem vice: ausgericht vnd dy Columneser parthen, alszo das kein teyl dem andern vertrauen dorfft. Es wolt auch kein teyl frid haben, bisselang dy Perianer der Romer mit gewalt kamen, da wardt der jubernator vnd ander so er bey sich p. 3. hett (sy sagen) das dyser lermer sey erschrecklicher gewest, dan do dy Columneszer zu Rom jn den Pallast gefallen, dan hie hadt nymant gewust hinder wem er were, do schrey einer Cursia der ander Jmperio, der dritt Viceroy, der virdt Vrsa, der funfft Columna der sechst Rom Rom liberta lyberta, Sague Sague Mare Dy Schweitzer schryen todt todt, vnd so sy sich aus dem Castell so hefftiglich nit hetten gewert vnd geschossenn, were es zu einer viel grosser Rumor kohmen dan viel aus dem Castell erschossen sein, vnd dy doselbst zum negsten, auch mehr dan drey stundt gescharmutzelt haben, daraus zuglauben steht, das solchs ein heimliche gestiffte sach gewesen sey, dan man wol an syben ortern dy Schweizer angegriffen vnd jderman dy schonen Neapolitanischen pferd, truhen mit den Eselln vns gelt bey jnen gewist hadt, des man jnen gerne abgeloffen hett, Vnd als der friedt zwischen jnen gemacht, sindt dy Sweitzer aus der herberg jn dy burk gezogen haben sich geforcht, das sy von den Wahlen bey der nacht jn der herberg mochten vberfallen werden, Sy haben von dem Babst verlaubung vnd zyhen mit grossen sorgen vnd engsten dauon beforchen sich dy Seneser oder p. 4. andre Welsche Pauern mochten sy zu todt schlahen oder spolieren, Jre hauptleut wollen aus sorgen nit mit jnen zyhen sondern wollen sich jn dy post setzen, Der hertzog von Lottringen ist noch vff dem mehre man weysz nit mehr, Dy Sicilianer haben jme dy Vesper wollen singen, er ist kaum entrunnen vnd auch wundt worden Her Georg von Frundsberk kan auch wyder reden, gibt auch alle krigs anschlege, kan aber doch den rechten arm noch nit wol ruren, Man sagt der keyser wolle an dy vischer (Venediger ) vnd der konig von Frankreich werd auch fried machen dem keyser fur dy summa gelt geben zuuerzeyhen Burgundj vj aprilis anno xxvij ten [538 aar1527] Bagpaa: Entpfangen am Freytag nach Cantate Anno dominj etc. xxvij ten
Hertug Albrecht af Mecklenburg meddeler Kong Christiern II, at han har fundet sin Broder villig i den af Kongen omskrevne Sag, og beder derfor denne at sende en Underhandler til Hjælp ved Sagens Behandling.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2142). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling.
Durchleuchtigster Khonig, vnnser gutwillig, vnnd freuntlich dinst, sindt ewr koniglichen wird, allzeit zuuor, Lieber herr, Oheim, vnd Swager, Als vns Ewr k. w. geschrieben, Sie freuntlich zuuerstendigen, wes wir, mit dem Hochgebornen fursten, vnserm lieben Bruder, jn der sachen, wie Ewr k, w, bewusst, ausgericht habenn etc., Demnach geben wir ewr k, w, guter dinstliche, vnd freuntliche meynung zuerkennen, das wir vnsern Bruder, jnn derselbigen sachen, mitt freuntlich(e)r antwort, gantz gutwillig spuren, vnd sein lieb, darzu, wole geneigt befinden, Dweil aber disz ein grosser wichtiger handell, vnd sach, der wir vns, nicht gern, allein beladen, vnd dann, der Gegentheill, wole leiden magk, das yemandt von wegen E, k. w, jnn diser handlung, beneben vns, verordent, Werden derhalben, E, k. w, eynen bey vns, jnn diser sachen zuerscheinen, wole darzu gedencken, das wir also .e. k. w, jm bessten guter freuntliche wolmeynung nicht wollten verhallten, Wann derselbigen E. k. w,allzeit,gutwillig, vnd freuntlich zudienen, sindt wir geneigt, vnd gantz vnuerdrossen, Datum Swerin, vigilia Jacobi Apostoli, Anno etc. xxvij o
A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
[Dem durchleu]chtigsten fursten, Herren [Cristiern zu] Denmargken, Sweden, Nor[wegen, der] Gotten. vnd Wennden [Konig, zu Sleszw]igkh, Holstein, Stormarn, [vnd der Ditmarsch]en, Hertzogen, Grafen [zu Oldenburgk vn]d Delmanhorst [vnserm lieben her]n, Oheimen, vnnd Swager Jnn seiner ko n w, eigen handt eylend
1527
[539 aar1527] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg meddeler Kong Christiern II, hvad Brevskriverens Raad Hr. Klaus von Lützow under et Besög i Holsten har erfaret af sin Stifsön Klaus v. Ahlefeldt, Befalingsmand paa Gottorp, angaaende de holstenske Hertugers, Frederiks og Christians, velvillige Stemning ligeoverfor Kongen og Tilböielighed til Underhandling.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 2143). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 488-90).
Durchleuchtigster kunigk, vnser gantz willig dinst vnd was wir mehr liebs vnd guts vermugen alletzeit zuuoran, Freuntlicher lieber her. Ohem vnd Swager, Als wir dan hiebeuor, E ko. w. zuerkennen geben haben, Das wir den Gestrengen vnd Erbaren vnsern Rath vnd lieben getrewen, Ern Clausen Lutzow Rittern, jn sachen E. ko. w. belangen, jns land zu Holstein, zu seinem Stiffsun. Clausen von Anefelt, voigt zu Gottorff. abgefertiget, hat gedachter Er Claus vns gestern widderumb einbracht, das er von gemeltem seinem Sun, bericht worden, das Ewer ko. w. vetter. der hertzogk von Holstein. jm grunde seins hertzen [Ewrn ko. w. nicht feindt, sunder gantz freuntlich gneigt vnd zugethan, sej, habe sich auch vornehmen lassen, Wan E. ko. w. bej jme weren ader zu jme kweme, so wolte Er E. ko. w. nichts furenthalten sunder was er hette gerne mitteilen, Als auch Er Claus jnen weiter gefraget. Ob sein her, der hertzogk von Holstein mit E. ko. w. gutlich handel leiden konte, vnd vf was meynung, hat er geantwurt ja, vnd also, das der hoemeister aus Preussen vnnd vnser Bruder, auf seinem, vnd vnser her vnd vater der Churfurst zu Brandemburgk, vnd wir, auf E ko w. teil, hendeler weren, wywol darneben angetzeigt, das vnser her vnd vater, der Kurfurst, jnen fast verdechtig, Es wurde aber .E. ko. w. vetter. hertzog Friderich, jtzo kurtz vber den Beldt, doch nicht gantz jn Dennemarcken, vnd vor Bartholomej jns land zu Holstein [nicht widderkommen, Aber bald nach Bartholomej solte vnser bruder, zu jme kommen, dem er sein gemute, worauff zuhandeln sein solte, eroffenen wolte, Mochten wir auch mitteler zeit E. ko. w. gelegenheit erfaren, Sein her. kunigk Friderich, fragte auch nach dem kunigkreich Dennemarcken nicht vil, Vnd wo er bej dem. so jme getzymmt vnd gepuret, bleiben, mochte, er E. ko w. das ander wol gønnen [Doch das vor allen dingen ein bestendiger glaube vnd vorsicherung gemacht wurde etc. Vf [540 aar1527] solch meynung hat sich berurter Anefelt, wywol one befelh, vornemmen lassen, Mit erpietung hiraus mit seinem hern kunigk Friderichen, weiter zureden vnd zuhandeln, vnd dan Ern Clausen Lutzow dasselbige, furder an vns zugelangen, wissen lassen, Alsdan wir es auch E ko. w. nicht vorhalten wollen, dan E ko. w. als vnserm freuntlichen lieben hern ohmen vnd Swager zu dienen, sein wir alletzeit vnsers vormugens gantz willigk, Datum Swerin am Sunnabend nach Jacobj apostolj Anno etc. xxvij mo, E ko. w. haben auch one zweifel van dem bischoue von Lubus etc., was sein lieb zu Lubeck ausgericht, bericht entpfangen, Werden E ko w. allenthalben jr gelegenheit wol nachdencken etc. Wir bitten auch gantz dinstlich E ko. w. wolle dis vnser schreiben nymand dan E ko. w. freuntlichen lieben swester vnser freuntlichen lieben fraw mutter, lesen lassen noch vermeldenn, Dan E ko w vetter, solchs selbs nymand anders dan gedachtem Anefelt vortrawet hat
A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
[Dem] durchleuchtigstenn fursten, hern [Cristi]ern zu Denmargken Sweden [Norwegen], der Gotten vnd Wenden [Konig, zu] Sclesewigk Holstein Stormarn [vnd der Dit]marschen hertzogen, Graffen [zu Oldenburgk] vnd Delmenhorst vnserm [lieben hern] Oheimen vnd Szwager Jnn seiner lieb eigner handt
1527
Hans Michelssön beretter Kong Christiern II, at han gjennem Melchior Lotter i Leipzig har sendt Kvitteringer for 6 Maaneder af Pensionen til hans Underskrift, at Erkebiskop Gustav Trolle, der har gode Efterretninger fra Sverige, har faaet Penge for at kunne reise til Kongen, at Allert Drykop af Reval har bragt gode Nyheder fra Jörgen Holste og Kort Drufnagel, samt at Tile Gisler, Pels v. Busch og Pladerkrans ere villige til naarsomhelst at gaa i Kongens Tjeneste.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2177). Brevform Helark med Spor af udvendig Forsegling m. Ringsignet i grönt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 513-18 og i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1170-76). [541 aar1527] 
Nade och friid vti Christo Aller keriste nade herre verdis eders K Mt at viide, at then 29 Dag Julij forscreff ieg noger breff til Lybsk som eders K M t skulle haffue, oc screff Melchior Lotter athan thennom visseligen skulle sende till eders nade ther vore vj quittancier paa eders K M tis penssion som eders nade maa vndertegne, oc ere quittancierne lydendis paa thesse effterscreffne manede, September, October, Nouember, December, Januarius, Februarius, etc. Jtem screff jeg och eders nade, om budskab som her Gotstaff Trolle fick fran Swerige met en køpman huorledis ther er stoor oprore vti Swerrige emod then høffuisman Gotstaff, och en stoor del aff Ridderskabet sammeledis bisperne haffue vtgiordt twenne bud met breff til Erckebispen Gotstaff athan skulle komme til thennom vti landit igen, it bud er kommit til Skotland at søge hannom ther, och andit bud er reysdt egømmen Liffland etc. Myn dreng Henric tallede met samme køpman vti Androp som befall haffde till bispen, och vor gandske vel bekender met samme køpman, och forfor aff hannom ald legelighed ther om, førre end byspend kom hannom til ordtz, eller viste her nogit aff, Och thaa hand formerchte at bispen vor here tilstede, bad hand hannom vnderuise bispen athan matte komme hannom til ordtz, som hand och kom, then 28 dag Julij, thaa bispen haffde tallit met hannom, gaff hand meg til kenne, huesbefall som hand haffde tiil hannom, och then mening och forstand som myn dreng haffde forfarit aff samme købman vti hemmelighed, vor ens met then mening som bispen gaff meg til kenne, som hand och haffde forstaad aff samme, then største meining och forstand vor szaa, athan skulle giffue seg vti landit ing fore Elffuesborg, och athan kunde bekomme en fennicke knechte met seg och nogit krwd for møgit fremmit folck at føre ing och besware almugen met, vore icke radeligt eller nøtte, thii at aldt landit er opreysdt emod theris hoffuisman Gotstaff och her Thure Jenssen och en anden som god mand som haffue Elffuesborghes sloth inge thee skulle och haffue screffuit hannom athan skal ther giffue seg til thennom for vden ald fare etc. vore nw breffuen tilstedekommen, och man hørde theris inghold ther effter motte man [best rette seg etc., tha hans nade meg nw sodant vnderuist haffde, vor hand villig at reysse til eders [542 aar1527] K M t, och giffue eders nade sodant till kende, och beklagede storligen syn fattigdom athan icke haffde 4 stywer aff ald then møntte til vor, end tog en manit tilforne haffde ieg vndsat hannom met xx gilden och ther aff haffde hand icke mere end thesse 4 st r, Och vor bogerendis aff meg ther som jeg ville lone hannom paa syn handscrifft xl golt gilden ville hand købe seg en hest, och strax giffue seg paa veyen til eders nade, som jeg och hannom vti sodanne mode vndsettit haffuer met xl golt gilden, thee xx ther aff gaff han strax for en hest, thee andre haffuer hand til thering, saadanne made ere vij bod e atskilde gud giffue hans nade faar vell Jtem vti dag vor hemmeligen en købman aff Reffuel hoss meg som heder Allert Drykop er gifft oc bosaat vti Reffuel hand siger juncker Mauricius mester Gotskalch och flere aff eders nades thienere haffue storligen hans kwndskab huadsom hand er fore en mand, och siger seg at vare til achters aff eders nade hoss xij C golt gilden som hand haffuer forlagt eders nades folck vti Stochholm som juncker Mauricius skall oc haffue ther aff viderlighed sammeledis Gotskalch och Jens Matssen etc. Tenne samme Allert Drykop gaff meg tilkenne, hworledis Georgius Holste och Korth Druffnagel haffde vti stoor himmelighed bedet hannom ther som hand reissede vti Vesterlanden skulle vnderuise och formane eders nade ath menige almuge vti Suerigis Riige, och en stoor dell aff adellen, ere eders K M t møgit tildannige ther som eders nade kunde opkomme noger føye hielp, thaa er Riiget nw saa letteligen at ingtage, och lode saa sige eders nade, ath ther som eders nade haffde till forne vogit j #M, ville eders nade nw icke vden komme thennom til trøst met it hwndrit, skulle icke mere gøres behoff, thii at eders nades gode Røchte er nw saa viidt spred vti Swerige at thend menige mand haffde eders nad e gerne igen, thette vor hans himmelige befal aff for ne til eders K M t, fforstod ieg och aff hannom athan haffuer stoor kunskab met Thylle Gisseler, hand haffde och bedet hannom [ther vti then troo och loffue som hand setter til hannom, ath ther som hand komme eders nade selff til ordtz, skulle hand sige eders nade, Naarsom hand hørde at eders nade haffde nogersteds en fod paa at staa fore en tilflucht, ther som eders nade venckede hannom met en finger, ville hand besøge eders nade met syn troo thieneste met liff och godz, thette vor nw hans himmelige befalle til eders nade, som for ne haffue betrodt hannom til, och i [543 aar1527] thet hand fand eders nade icke, och hand formerckede at ieg stood vti noger eders nades befalle, ther fore gaff hand meg sodant tilkenne, vti sodanne troo och loffue, som hannom vor befallit at vnderuise eders nade, at ieg sodant och skulle forscriffue Jtem screff ieg och eders nade til Lybsk vti thee breffue huorledis thesse høffuismend Pels fan Busk och Pladerkrans ere eders nade saare villige ath thienne, som eder nade maa forstaa aff thesse breffue som thee haffue screffuit meg, Screff ieg thennom til igen jeghaffde ther paa ingen befall vti noger made, men tackede thennom storligen paa E K M ts vegne met sodanne orde som ther til hørde etc. och screff thennom at jeg sodant haffde forscreffuit til eders nade Norsom ieg finge swar igen ville ieg gerne giffue thennom thaa ithermere tilkenne huessom eders nades villiie thaa er thee vore gerne vti eders nades thieneste, thee viide vell at thenne Brabandesske eller *Gerlesske krig kand icke lengge stande Eders nad e maa och vare fortencht at thee Hogstettere ville regne eders nade skade paa at theris penninge ligger saa stille, ther som eders nades Anslage icke kunde gaa fram saa at eders nade kunde bruge thennom vore eders nade raadeligt at scriffue thennom, at thee brugtte theris penninge Jtem fand ieg ebland myn nad e frues sendebreff En [synderligh ke instruction som jeg och sender eders nade met Gotstaff Trolle jeg skulle lenge søcht førre end ieg ther skulle haffue leet effter henne etc. Her met eders K M t gwd vti Naden befalendis screffuit vti Lyre then første dag in Augusto Anno domini Mdxxvij
E K M ts villige troo thienere Hans Michelssen
Tiil K M t aff Danmarck Sin naduge herre
1527
Hertug Albrecht af Mecklenburg, der har modtaget Kong Christiern II.s Skrivelse angaaende hans Önske om en Sammenkomst med en vis Mand, forklarer, at Tiden nu er for kort til at opfylde hans Önske, men skal give nærmere mundtlig Besked, naar de, som han haaber, snart træffes paa Grimnitz hos Kurfyrsten af Brandenburg.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2144). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. [544 aar1527] 
Durchleuchtigster Khonig, ewr kuniglichen wird, sindt vnser gutwillig, vnd freuntlich dinst, allzeit zuuor, Lieber herr Oheim, vnd Swager, wir haben ewr ko n. w. schreiben, welhs vns heut dato spatt zukommen etc., seins jnnhallts, lesend vermerckt, Vnd weren jnn warheit, demselbigen ewr ko n. w, schreiben, vnd anzeigen nach, sunderlich mit dem Mann, wie E. k. w. wissen, handlung zuhaben, freuntlich zuwillfarn, gantz vasst wole geneigt, Wollen aber e. k. w. guter dinstliche, vnd freuntliche meynung nicht bergen, das derselbig Mann, ytzo nicht bey hannden, sunder diser zeit, ein ferren wegs von vns vnd vnmuglich ist, jne jnn einer so kurtzen zeit, als E. k. w. anzeigen, zu vns zubeschreiben, Auss vrsachen, das der Hochgeborn furst vnser freuntliche lieber her vatter, oheim, vnd geuatter, der Churfu[rs]t von Brandenburgk etc. vns zu seiner lieb, bald nach Egidy schirsten, auf der Grymnitz zuerscheinen bescheiden, Wo v[ns] nun, dis E. k. w. schreiben, berurts Manns halb eher zukhommen were, wollten wir solhem e. k. w. schreiben, vnd anzeigen, jnn diser s[ache wie] bewusst, vnsser hochsten verm#ogens, gern freuntlich, vnd getrewlich, nachgesetzt, vnd volg gethan haben, Wann das zcill vns bey E. k. w. zuuerfugen, vnd den Mann, ann das orth, jnnhalt E. k. w. schreiben, zufordern, vns sere [derwegen wie obberurt, zu kurtz fellet, Doch nichtsdesstweniger, dise sach dermassen zuuerhandeln kann, oder mag, noch wele, jnn einer geringen zeit, vollendet werden, Als wir dann dasselbig, ewr, ko n. w, zu vnser ankunfft (Derer wir vns, gar bald, vnd zum schirsten, mit hilff gottes, bey E k. w. auf der Grymnitz zusein versehen) selbs weither mundtlich berichten wollen, Das wir also, hinwider E. k. w. auf jre schreiben jm bessten guter wolmeynung, mit erzeigung gutwilliger, vnd frolichr dinst, nicht wollten bergen, Datum Gusstraw, Sonabents. nach decollationis Johannis baptiste Anno etc. xxvij o
A. H. zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
Dem durchleuchtigsten fursten, herrn Cristiern, dere Reiche Denmargken, Sweden. Norwegen, der Gottten. vnd Wen [545 aar1527] den, konig, zu Sleszwigkh, Holstein, Stormarn, vnd der Ditmarschen, hertzogen, Grafen zu Aldenburg, vnd Delmanhorst, Jnn seiner ko n w. eigen handt
1527
Erkebiskop Olaf af Throndhjem erkjender Modtagelsen af et Brev den foregaaende Dag fra Olaf Mortenssön, Foged i Helsingland, med Begjæring om at sende den unge Karl, der kalder sig Hr. Sten Stures Sön, tilbage til Sverige, hvortil svares, at han vel bad om Erkebispens Leide, men erholdt det ikke paa Grund af den mellem Rigerne sluttede Aftale, hvorfor han atter gjennem Österdalen drog ind i Vermland.
Efter en Afskrift fra 1528 p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2268). Et Læg paa 4 Ark, hvoraf 10 Sider beskrevne, S. 1-2. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 521-23 og i Konung Gustaf I.s Registratur IV S. 438 med uvæsentlige Afvigelser).
Ein instructio paa then process och handel som nw i thenne framfarne høst skeedt er mellom kon: mat. aff Swerige och the erlige herrer oc gode mendt j Norge siden then skalck oc forrædere som seg benæmpdt haffuer her Stens søn rømde wtaff Dalerne oc tiil Norge oc fogden aff Helsinge landt begerede wtaff werduge fader her erchibispe Oleff af Trundem mett budt oc schriffuelsze at han wille forhindre samme skalck tiil rette hwilckett dog ickj skede vthen gaff schrifftelig en swar fraa seg tiil for ne fogett lydendis ordt fraa ordt som her epter schreffuet staar
Olaus dej gratia archiepiscopus Nidrosiensis et apostolice sedis legatus etc.
Premisso nostro sincero fauore mwe j vide kiere Oleff Morthensson wbekande gode wen at wy finge ether schriffuelsze nw paa hellige korss affthen exaltationis lydendis hurledis athj haffue i sandhet spurdt at then vnge karl som leget haffuer nogen tiidt i Dalen oc sagde sigh her Steens søn at wære skulde wære dragen tiil Norge, thj begere i aff oss ath vy wille hannom hindre lade oc framdelis indtskicke tiil Swerigis riige igien, kiere Oleff [546 aar1527] thet er wel santh, at han her wor oc begerede legde aff oss och then vilde vy hannom ickj giffwe for then wenlige contragtt oc bebindelsze som riigen emellom giørt er oc ey heller hindre eller hindre lade for then truelsze oc mangefoldiige schriffuelsze som Dalekarlene oss tiilbaaden oc tiil schreffuet haffue om her Peder Cancellers oc mester Knudtz dødt hues siel gudt naade som vy hogmegtug e herre koningh Gudstaff ethers kiere naad e herre j hender sende, som i wel hørt haffue The drog han seg strags paa hiem weghen i gien jgemen Øster dalen oc indt i Wermelanden som oss tiil schreffuett er aff Trondem, homen (dvs honum?) eller noger andre swodanne som Swerigis riigis argeste wele wethe, wele vy icke beleide eller beskerme hoss oss epter thenne dag i noger maathe, ther maa j fuldkomelig en lade ether tiil, e hues maade som vy kunde oc møge wele wy gerne vethe Swerigis riickis oc thes indtbyggers beste oc gaffn, thet kende gud then vy ether befale tiil ewig tidt Screffuet paa Steenuykhollem hellige korsdag anno dominj mdxxvij vnder vort Signete Wtschreffthen - Beskedelig oc wel fornufftig Swen Oleff Morthensson fogethe j Helsingelandt wor gode wen.
Erkehertug Ferdinand, Konge af Ungarn etc., paalægger Kammerretten i Speier i Henhold til Keiserens Befaling at paaskynde Tilendebringelsen af Sagen mellem Kong Christiern II og hans Modparter ,Hertugen af Holsten og Staden Lübeck.
Efter samtid. Afskr. paa Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2080). Helark uden Bekræftelse og Forsegling.
Ferdinand etc.
Wolgebornnen Edlen Ersamen gelertn besonnder lieben vnnd getrewen. Wir haben hieuor anf des durchleuchtign Fursten, vnnsers freuntlichen lieben Brueders vnnd Swagern herrn Cristiern der Reich Denmarckht Sweden vnd Noruegen etc. kunigen ansuechn vnd begern durch seiner kunigclichn wirde gesanndten datzemal an vnns beshehen Euch geshriben mit sonnder vleissigenn ansynnen vnd begern in der Rechtuertigung darjnn sein kunigcliche wirde gegen jrm widerteil dem hertzogen von Holstein vnd der Stat *Labegkh vor Euch steet furderlichn wie sich ge [547 aar1527] purt zuverfarn vnd zuhanndln vnd kain geferlichn aufschub vnd verhinderung die seiner ku. n wirde in solhem handl zu nachteil gedeihen m#ochten zugestatten Wie dann daszselbig vnnser schreiben jnnhelt Nu ist vnns yetzo von der Ro. kay. M t. vnnserm lieben Brueder vnd gnedigen herrn ain shreiben beruerter Sachen halben laut hier jnnligender Copei zuekomen daneben vnns gedachter vnnser Swager abermals vmb hilf. zufurderlichn austrag angetzeigter Sachen ersuecht Vnd dieweil wir nu in dem jenigen so vnns jr kay M t. auflegt gedachtem vnnserm Swager dem kunig zu Denmarckh hilff vnd furderung zuthun ganntz begirig auch vnns der pillicheit nach schuldig erkhennen, vnd dartzue solichs aus shwegerlichem gueten willen zuthun ganntz geneigt sein, vnd annderst nit erachten konnen dann das seiner Lieb durch furderliche procedierung in angetzeigtem hanndl am kayserlichen Camergericht am furstenndigistn seins pillichen begerns verholffen werden m#og So ist abermals vnnser ernnstlich vnd vleissig ansinnen vnd begern an Euch jr wellet, nochmals nach jnnhalt vnnsers vorgethanens schrifftlichen ersuechens in ansehung obberuerts kay. M t. vnd dises vnnsers shreibens in solhem obberuert ein hanndl statlich vnd wie sich gepurt handln vnd verfarn, vnnd darjnn kain geferlichen auftzug zu gestatten, des wellen wir vnns der pilliheit nach zu Euch genntzlich versehen, dartzue solhes mit sonndern gnaden erkennen. Geben in vnnserm kunigclichn Sloss Ofen den xv tag Septembris Anno etc. xxvij. vnnser Reiche im erssten,
And das Camergericht
An das kay. n Camergericht
Paulus Petrus Kempe tilskriver Kong Christiern II angaaende Hr. Bernhard v. Mehlens Anliggender og Bestræbelser for at skaffe Kongen Pengelaan, om Kongens Söster Churfurstinden af Brandenburg samt om Gotskalk Erikssön.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2118). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1176-79).
Jesu Christi nade och barmhertigheid wære meth ether altiid
Verdes i atwide aller kæreste herre ath strax som ieg ficke ethers Nades scriffuelsze talet ieg meth Her Bernharth, och [548 aar1527] fandh hannom welwillige ther til ath thienne ether wti hwes made han kand, och loffwede ath han wilde inden fyre eller fem dage wandre til Libtz, och giøre syn ytherste fliidh ther til, och ati skwlle ther nesth fange thet athwede meth thet snaresthe, Han reed wti dag aff til Locke til hertwg Hanss, och sorgede ther fore ath han haffde szo møgett nw atskaffwe ath han kwndne icke (som ieg raidde hannom) strax wandre til Libtz paa ethers Nades wegne Dog will han aldeles meth gwdtz helpp paa freeddag eller lofferdag riide aff steedh, och giøre syn bæste enthen hwoss thend samme Lawrentz Wall eller hwoss thee Focker eller Welsker, ati kwndne fange szodanne penninge, Han siger och ath wille thee helder haffue nogle edele mend hwilke skwlle sige gwoid ther fore vti lantte Lwssen Saxen eller Meysen tha will han oc forskaffue them szo ether til thienniste Jtem er thet oc ethers willie oc begærr, om han icke fanger ther raid tha will han ryde borth til en riige fryeborne mand wti lantthe Lwssen aff hwilken han meen han kan flye ether szodanne penninge wti szodanne made som tilforn etc, Jtem haffuer [ieg forstandnet aff Thaubenhem ath mand kan icke fange penning wti Liptz wthen til Maricken, och wti szodanne maade ath thee lader szodanne penninge wdh, icke paa almyndelig ogger som er eblanth oggerkarle och købemend, men sætter alle theres synd til wtemmelige ogger, ath ieg troer thee skwlle wel wille haffue meer end i#j c fl. aff j M fl., hwilcket i skwlle wel fange ath wede naar her Bernhard kommer tilbage wtigeen Jeg kand icke andnet mercke end ath han wilde gerne til Swærrig wtigeen meth syn høstrve och ther fore wære ethers nades troe och thiennistafftige i hwess made han kan etc. Aller kæreste herre Jeg beder ether fore Jesu Christi skyld, ati (som ieg oc inthet twiffler) wille idelige och offthe trøste och hwgeswale ethers søster, och tencke altiid thet S. Pouel siger til thee Corinther ath qwindnen er en skrøbeliger karr end manden Jeg kan wel tencke hwn haffuer jngen trøsth aff mennisken wden aff ether allene Jeg haffuer oc nyelige screffuet hendne ith breff eller twendne til Wilde gwd ieg motte nærwærendis wære hwoss ether paa thet wi kwndne alle størckes wti troen och kerlighed til Jesum Christum Men gwdtz willie skee etc. Hwath ther skall bliffwe aff meth Mester Gothschalcks ærende thet weed gud Meg tøckes thet rymmer seg icke wel til meth skybbe inden winther, Wore herre giffue oss wysser och bedre thienner effther syn [549 aar1527] willige Gwd wære loff ath han icke forlader ether forwthen hwgeswalelss oc trøsth Lader oss hiarttelige tacke hannom therfore, szo skall han snarlige fwldkomme alle wore begæringe End dog (siger Dauid) ath gwd fortøffuer nogen stwnd met syn helpp, dog forlader han aldrig thee som setter hob paa hannom Thend ewige gwd wnde oss ath bliffue harth weed hannom meth en fasth troe och tilhenge hans hellige ourd Jesu Christi euangelium tha skwlle alle thesse andre tingeste wel tillfalde oss Gwdts nade och miskwndhed wære meth ether alle Screffuet wti Sweynesth thend fembtenne dag Septembris etc. 1527
Paulus P K tuus ex animo # ######
Serenissimo et Christianissimo principi Domino Christierno 2, Dacorum etc. Regi optimo, suo domino et Mec#enati munificentissimo
Erkehertug Ferdinand af Österrige underretter Kong Christiern II om, at han efter Keiserens Paalæg om at være ham behjælpelig har tilskrevet den keiserlige Kammerret om at paaskynde Afgjörelsen af Kongens Sag, samt at han har medgivet hans Gesandt Johan Weze Anbefalingsskrivelser til Kongen af Polen og Hærmesteren af Lifland i Anledning af hans Reise gjennem deres Gebeter.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2082). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med stort Segl i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1183-85).
Dem durchleuchtigen Fursten vnd herrn Cristiern der Reich Denmarken Sweden Noruegen der Wendenn vnd Gotten Kunig Hertzogen zu Sleszwig Holstein Stormarn vnd der Ditmarschen Graff zu Oldenburk vnnd Delmenhorst, Embietn wir Ferdinannd von Gots gnaden zu Hungern vnd Beheim etc. Kunig Infant in Hispanien Ertzhertzog zu Osterreich hertzog zu Burgundi etc. Romischer kayserlicher Mayestat im heilign Reiche Stathalter vnnser lieb vnd freuntschafft, durchleuchtiger lieber Brueder vnd Swager, Wir haben der Romischn kayserlichen Mayestat vnnsers lieben Brueders vnd gnedigen herrn schreibn an vnns [550 aar1527] Ewrer lieb Sachen halben beschehen, daneben auch Eur Lieb schrifftlich ansynnen vnd begern derselbn in jren obligendn beschwerden furdersam zusein, alles jres jnnhalts vernomen, Vnd sol vnns E. L. entlichen glauben, wo wir derselbn konten oder mochten tapffere hilff vnd Rat ertzeigen, das wir solhes willig vnd gern thun wolten, Vnnd damit nu Eur Lieb vnnser erbieten jm werkh emphinde, So wir dem kayserlichn Camergericht, wie ehe durch vnns auch beschehen ist, in der Rechtfertigung so zwischen Eur Lieb, vnd derselben gegenteil am bemelten Camergericht hannget furderlichen zu procediren vnd kainen geferlichn auftzug nit gedulden, geschriben annderst wil vnns in abwesen von der kayserlichn Regierung zuhanndln nicht gepuren, Vnd neben solhem auch ersuechen wir ku. wirde zu Polan vnd den Maister in Eyfflannd schrifftlichen das sy gedachter Kay. M t Rat. Jhan Wesel. der Eur Lieb halber in Reyssen geschickht wirdet, zuuerpringung seiner Raysz durch jre kunigreich furstenthumb vnnd Lannd hilfflichen sein wellen, vnd haben solhe brief all. Eur lieb gesanndten diener zeiger dises briefs zuegestelt wie dieselbig vernemen wirdet, Dan derselbn Eur Lieb freuntlichen Bruederlichen willen zuertzeigen sein wir alltzeit willig vnd berait Geben in vnnserm kunigclichn Sloss Ofen den xvj tag Septembris Anno etc. xxvij. Vnnserer Reiche im Erssten.
E L frontlicher bruder vnd schwager Ferdinandus. v t Harroch Ferenberg. Cantzl,
Dem durchleuchtigen Furstn vnd herrn Cristiern der Reich Dennmark Sweden Norwegen der Wenden vnd Gotten konig hertzog zu Sleszwig. Holstein. Stormarn vnd der Dietmarschen Graf zu Oldenburg vnd Delmenhorstht vnnserm freuntlichn lieben Brueder vnd Swager.
[551 aar1527] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg meddeler Kong Christiern II, at hans Broder Hertug Heinrich af Mecklenburg er villig til at indfinde sig i Stargardt og til at underhandle med Hertugen af Holsten, ligesom Hertug Albrecht selv, om fornödiges, er villig til at indfinde sig i Berlin ved Forhandlingerne mellem Kurfyrsten af Brandenburg og Hertug Erik af Braunschweig og i Stargardt til Besigtigelse af Heste og Harnisker.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2145). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling. (Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 452).
Durchleuchtigster kunigk, vnser gantz willig dinst, vnd was wir meher liebs vnd guts vermugen, seint E. ko. w. mit vleis alletzeit zuuoran bereit, Freuntlicher Lieber her ohem vnd Swager, Dem abeschied nach, so wir jtzo zu Schonebeck mit E ko. w. genommen, haben, wir mit dem hochgeporn fursten vnserm lieben Brueder hern Heinrich hertzogen zu Meckelnburg etc. rede gehabt, vnd seiner l. zusage nach, E. ko. w. zu Wittenberg, gethan, gebeten [sich sampt vns gen Stargard zu verfugen dan E. ko. w. doselbs. zu vns zukommen willens, vnd ob seine .l. mitteler zeit, so wir bej Ewr ko. w. gewesen, bej dem hertzogen von Holstein, wy vorlassen, etwas ausgericht hette, vns zuuormelden, etc., Darauf S. L. vns zu antwurt geben, Das sich seine .L. der zusage, zu E. ko. w. zukommen, nach das E. ko. w. seine l. darumb angeredt, nicht wisse zuerjnnern, Vnd dieweil der hertzog von Holstein dieser zeit, nicht jm land zu Holstein, sunder jn Dennemarcken were, vnd erst vf Michelis jn Holstein kommen wirt. hett s. l. bishier [jnen nicht ansprechen mugen, Aber so bald s. l. des hertzogen von Holstein ankunft, erfare, wolle s. l. jnen eigner person, oder durch statliche botschaft besuchen, vnd darnach, vnd nach gehaltenem Rechtstag, so nach Franciscj alhier geschehen soll, vff E ko w. erfordern, bej E ko w gerne erscheynen, aber ehr vnd zuuor, haben seine L. solchs, verdechtikeit halben, vnd das es der sachen nicht zutragen solte, bedencken, etc., Als auch E ko. w. mit vns jungst abgescheiden, vnsern ohem, vnd schwager, hertzogk Eriken von Braunswigk, der sachen halben .E ko w. bewust, mit vnserm hern, vnd vater dem kurfursten von Brandenburgk etc. zureden, zuuorschreiben, etc., wo dan solchs geschehen vnd ausgericht were, also das vnsers beiseins one not, So wolten wir vns anheim enthalten, ob aber nicht, So wissen wir vnser zusage derhalben .E ko. w. geschehen, vns zu [552 aar1527] erjnnern, sein auch demselben volge vnd gnug zuthun, gneigt vnd erputtig, vff beslossene zeit. zu Berlin mit geringer anzal. zuerscheynen, wo auch Ewr ko. w. vns solchs vnsers ankommens vrsach schepfen vnd antzeigen mochten, domit es vnuormerckt pliebe, were vnsers achtens deste besser, Ob aber nicht. so sol es dannach vnsernt halben kein mangel haben etc., Wo auch E. ko. w vnser pferde. dero vnd vnsers harnisch halben E ko w mit vns rede gehabt, eigner person besichtigen, wolten, wir sie jtzo zu Stargard, vnd E ko w., aldo selbs her vnd wirdt zusein, von hertzen gerne, haben, E ko. w. könten es auch jn einem tag von der Grymnitz erreichen, Alsdan hetten wir auch deste meher fug vnd vrsach mit E ko. w. gen Berlin zureiten, Were es aber ye .E ko w. diszmals gelegenheit nicht, sunder andere zu solcher besichtigung dahin verfertigen wolten. Stellen wir zu E ko w. gefallen, Das alles wolten wir E ko w. freuntlicher guter wolmeynung nicht bergen, vnd bitten des zum aller forderlichsten E ko. w. antwurt vns allenthalben darnach haben zurichten, Dan E. ko w als vnserm freuntlichen lieben hern Ohem vnd Swager zu dienen seint wir vnsers vermugens gantz willig, Datum Gustrow am Mitwoch nach Exaltacionis S. Crucis Anno etc. xxvij mo
A h zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
[Dem durc]hleuchtigsten Furstenn [hern Crist]iern zu Denmargken [Sweden, No]rwegenn. der Gottenn. [vnd Wenden] konigk, zu Sleszweigk [Holstein Stormarn] vnnd der Dith[marschenn Hertzog]enn, Graffenn [zu Oldenb]urgkh vnnd Del[menhorst] vnserm fruntlichen [vnnd] lieben herren oheim vnd Szwager Jnn seiner lieb eigenn handt,
1527 -
present. dinstags nach Mathej apostolj anno etc. xxvij ten
Hertug Albrecht af Mecklenburg lover Kong Christiern II at gaa i Borgen for ham for 10,000 Gylden, der dog ikke maa bruges, för et Tog til Gjenerobringen af hans Riger sikkert kommer istand.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2146). Helark, Patent m. bagpaa trykt Vaabensegl (Ringsignet). [553 aar1527] 
Wyr Albrecht von gots gnaden hertzog zu Megklenburk, Furst zu Wenden Graff zu Swerin, der Land Rostock vnd Stargarde herr, Bekennen offentlich mit dysem vnserm brieff vnd thun kunth allermenniglich, das wir dem durchleuchtigsten Fursten hern Cristiern, zu Denmarken Sweden Noruegen der Wenden vnd Gotten kunig etc. vnserm gnedigen vnnd freuntlichen lyben hern Ohmen vnd Swager vff seiner ku. wirden freuntlichs bitten vnd ersuchen gutwilligk versprochen vnd zugesagt haben, derselben seiner ku, w, zu sunderlicher freuntschafft jn yrem beschwerlichen vnd zueroberung jrer kunigreich landen vnd leuten, dweyl sein ku. wird noch zurzeit vnd ausserhalb landes ist fur zehen tausent gulden borge zuwerdenn vnd dauor gut zusagen, des wir auch seiner ku, wirden also zuhalden jn krafft vnd macht dyses vnsers brieffs glaubhafftig versprechen vnd zusagen, Doch mit dem bescheidt das sein ku, wirden sulche zehen tausent gulden nit ehr gebrauchen sollen noch mugen, Es sey dan das yr ku, wird des gewisz sein, mit solchem geld einen entlichen gewissen zugk furzunehmen vnd domit yre entwante kunigreich land vnd leuth wydervmb zuerobern vnd einzunehmen, wie vns dan des alles hiruber sein ku, wird yren Reuerszbriff jn Sunderheit gegeben, Vnnd ap es auch Sach were, das sein ku, wird mitlerzeit todes halben abgehen wurde, das doch der almechtig langkwirig gnediglich friesten wolle, haben vns sein ku. w versprochen vnd zugesagt sulche zehen tausent gulden dauor wir borge geworden, wy obstedt an seiner ku, w, erben vnd Erbnehmen wydervmb einzumahnen vnd zufordernn, Alles gantz getreulich vnd anegeuerd, zu warer vrkund haben wir vnser furstlich Signeth petzschafft hirzuruk wissentlich gedruckt vnd mit vnser eigen hant vnderschryben vnd geben zum Perlin am andern tag Octobris Anno etc. jm xxvij ten
] A H zu Meckleinborgkh etc. manu propria sss.
Hertug Albrecht af Mecklenburg, der fra Stargardt skulde skaffe Kong Christiern II nogle Ulveskind og beholde dem hos sig, har allerede paa Veien modtaget dem i Klosteret i Zehdenick og oversender dem nu til Kongen. - Herpaa er skrevet Concept til en Anmodning til Hertugen af Sachsen om dennes Samtykke til Kongens Reise gjennem hans Land, naar han drager til Mödet i Naumburg.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2147). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben). [554 aar1527] 
Durchleuchtigster Konig vnser guttwillig vnd freuntlich dinst sein Ewer Konnigklichen wirden, allezeitt zuuor Lieber her Oheym vnd Schwager, Nach dem abscheidt das wir die Wolffs Belge so wir sie zu Stargardt finden wurden, bey vnss behaltten solltten, seintt sie doch als hewtt vnss jn dem Closster [zu Chedenicke vntther wegen entkegen gebracht, So schicken wir die E k w hiemitt zu, Bittendt E k, w, wollen dieselbige also zu guttwilligem gefallen von vnss annemhen Dan derselbe E k w mher wilfherige dinste zuerzeigen seintt wir allezeitt willigk vnd bereith Datum Chedenicke donnerstags nach Michaelis Anno etc. xxvij o.
Vonn gotts genaden Albrecht hertzog zu Megkelenburgkh vnd Fursten zu Wenden Graffen zu Shwerin Rosstock vnd Stargardt der Lande herre. Manu propria sss.
Auch freuntlicher lyber Oheim. vnd nach de[m die] notturfft erfordert das wir denn bestimbten tag zur Naumbu[rk eigner p]erson besuchen vnd aldo erscheinen sollen, Wie wir dan [mi]ttels gotlicher gnaden [vnd als auch am jungsten gescheen zuthun willens. So seint wir beda[chter vn]ser gelegenheit noch vnsern wek durch E l Furstenthumb vnd gebieth zu [nehme]n vnd sonderlich von Eylenburk ausz bisz gein Leiptsk von dan gein [Wey]ssenfels vnd forthan gein Naumburk zureyssen, Vnd alszo freuntlichs [bittend] E l. wolten mit Jren amptman zw Leiptzk vnd Weyssenfels, vorordnen vnd beuel thu[n la]ssen, das wir alsdan vff vnser erfordern an der grentz gleithlich angenohmen vnd forder szo fern si[ch] E l. furstenthumb erstreckt, wie gewonlich mit guthem gleith mochten durchbracht werden, [E l . . . vns auch freuntlich E l. Stedt Das wollen wir hinwydervmb e l. freuntlich vnsers vermugens verschuld(en) vnd vergleichen.
Mattis Tornow hertug Albretz hoffand(?) - Arnff.
Dem Durchleuchtigsten Fursten Hern Crist[iern] zu Dennemarcken Schweden Norwegenn der Gotten, vnd Wenden [555 aar1527] Konnigkh zu Schlesew[ig], Holstein Stormarn vnd der Dittmarschenn, Hertzogen Graffen zu Delmenhorst vnd Oldenburch, vnserem Lieben herrnn Oheym vnd Schwagernn.
1527.
Kurfyrstinde Elisabeth af Brandenburg medgiver Hr. Bernhard v. Mehlen Kredentsbrev til Lorentz Wahlen i Leipzig, med hvem han skal forhandle angaaende hendes Broders, Kong Christiern II.s, Anliggender.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2015). Brevform; Halvark uden Spor af Forsegling. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1189 f.)
Von gots gnaden Elisabet Geborne aus kuniglichem Stam zu Denmarken, Marggreffin zu Brandenburgk etc.
Vnsern grus, gnedigen willen vnd alles gut zuuorn, Lyber besonder, Wir geben euch gnediger meynung zuerkennen, wie das jegenwertiger der Gestreng vnser lyber besonder Ern Bernhart von Mehlen Ritter, von des durchleuchtigsten kunigs Cristiern zu Denmarken etc. vnsers eynigsten vnd hertzallerlybsten hern Bruders [vnd vnser wegen , etlicher sachen halben doran S, Ku, w. [vnd vns merklich belegen, jn geheim mit Euch vorhandlen wirdt. wie jr vngezweyffelt ferner von jme zuuornehmen habt, Demnach jst an euch Vnser gar gnedigs ansynnen vnd begern, Jr wolte berurtem von Mehlen seiner vnderredung vnd verhandlung [hochgemelts vnsers lyben hern vnd bruders sach betreffend , gantzen glauben geben, vnnd euch dorjnn getreulich gutwillig vnd vnbeschwert erzeigen vnnd erfinden lassen, Des sollet jr gewiss sein, wan hochgnants vnsers lyben hern vnd Bruders sachen wydervmb zu besserung kohmen, vnd Seiner kunigreich land vnd leut restituirt werden, wollen sein ku, w, das vmb euch der gestalt mit gnaden vnd ergetzlickeit vergleychen, das yr des sein ku, w, danckbar sein solt, Dorzu wir auch vnsers vormugens guthe forderung thun vnd auch sunsten vmb euch jn allem guthen verschulden wollen, Vnd euch dorjnn willig halten wy wir euch zugetrauen, Hiran beweist Jr vns guts gefallens, Eylend zum Perlin am sechsten tag Octobris Anno etc. jm xxvij ten [556 aar1527] 
Vnserm lieben besondernn Lorentz Wahlen, zu Leiptzk Zuhanden
Hertug Albrecht af Mecklenburg medgiver sin Raad Diderich v. Moltzahn Kredentsbrev til Kong Christiern II, med hvem han er bemyndiget til at forhandle mundtlig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2148). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Durchleuchtigster Khonig vnser guttwillig vnd freuntlich dinst sein E k w, allezeitt zuuor Lieber her Oheym vnd Schwager Wir haben kegenwertigen denn Erbaren vnseren Rath vnd lieben getrewen Ditterichen Molttzanen etzlich vnser Meynung der Ehr von vnss genugsam vnderricht empfangen mitt E k w zu reden abgefertigt Demnach vnser guttwillig vnd freunttlich Bitt E k w, wollenn jme jn densselbigen seynem anbringen genedige verhorung zu stellen, vnd gleich vnss selbst gentzlichen vnd volkomlichen geben vnd sich hierein guttwilligk vnd vnbeshwerlich erzeigen Das seint wir allezeitt guttwillig vnd bereith gegen E k w jn eynem solhem vnd viell mererem widerumb freunttlich zuuorgleichen vnd zuuordienen geneigt Datum Neuenbrandenburg Sontags nach Franciscj Anno etc. xxvij o
Vonn gotts genaden Albrecht hertzog zu Megkelenburg Furst zu Wenden Graff zu Shwerin Rosstock vnd Stargardt der Lande herre Manu propria sss
Dem durchleuchtigsten Fursten Hern Cristiern zu Dennemarcken Shweden Norwegen der Gotten vnd Wenden Khonigkh zu Shlesewick Holstein Stormarn vnd der Dittmarshen Hertzogenn Graffen zu Oldenborch vnd Delmenhorst vnserem lieben heren Oheymen vnd Schwagerenn.
1527
[557 aar1527] 
Kong Gustav af Sverige anmoder atter Erkebiskop Olaf af Throndhjem om at gribe den fra Dalerne til Norge indkomne Skalk (den foregivne Nils Sture) tilligemed Peder Grum, saa at de i Henhold til Overenskomsten i Malmö kunne komme i hans Hænder.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2093). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling med et större Segl i rödt Vox. Tildels ulæseligt paa Grund af en Blækplet paa den ene Kant af Brevet. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 518 f. og i K. Gustaf I.s Registratur IV S. 348 f. efter en Afskr., hvor Dateringen er 18 Oktbr.)
Gotzstauus eadem gratia Suecorum Gothorumque etc. Electus Rex
Sincerissimis nostris salute et fauore Pr/,e/missis Verdog fadher wj haffue fornummit att een scalk szom st/a+e/mplet haffuer någhot obestandt vppe j Dalerne nw j aar, haffuer giffuit sijg in wtj Norgie, Oc wår fogott j Helsingeland Olaff Mortensson haffuer beg/a+e/rett vtaff edher vppå wåre wegne medt sijt bwd och scriffuilse, att szamma scalk oc forr/a+e/dere måtte ther bliffua behindret oc skickett oss till hånda, Thet wj well formodett haffde att szå skulle skeett, effter thet forbwndtt szom giort oc beleffuat wart j Malmøø mellan thesse try ryke Oc tesligis for thet wenliga naborskap edher tienere Torsten oss loffuade oc tilsagde vppå edhre w/a+e/gna, att wj skulle oss forwente alt gått aff edher Thett j oss oc troliga beffuiste på then tid, medt the forr/a+e/dere Her Pedher oc mester Knutt szom j osz skickede her in j rykit igeen Ther wj k/a+e/rliga tacke edher f/o+e/re, M/a+e/n thet the stode then r/a+e/tt s[om the] forti/a+e/nt haffde thet skule j icke f/o+e/rwndra, wj formode att for ne edher ti/a+e/nere Torsten haffuer giffuit edher til k/a+e/nne hwro the haffde bewiset sijg moott oss oc rykett, thet han wel fornam then tiid han war inne oc h/o+e/rde mester Knutz sack, oc then r/a+e/tt wårt rykitzens raad, åndelige oc werdzlike sagde honum vtoffuer effter Suerigis lagh Szå haffde wj wisseliga troott, at j oc nw tesligis for samma for ne [bundt forbundt och gode naborskaps tilsigielse [skijl , ingeledis skulle lathidt forbenempde scalk, eller nogre andre the slick oredelig stycke mott oss her j rykit brukadt oc bedriffuet haffue, niwthe beskyd j Norgie, szom skeet /a+e/r medt her Jacob j Mora oc Pedher Grwm, Haffue wj oc forståndit att j haffue skotzmål til thet trwg oc margfålliga scriffuilse szom Dalekarlane edher tilbudit haffua etc. fforhoppis oss att j f/o+e/r then fara skull icke haffua forn/o+e/den, att slithe wårt wenlige forbwnd oc gode naborskap, thet wj her til dags oforkr/a+e/nkt hollet haffua, oc jamw/a+e/l her effter holla wile, szå at ingen brist skal [558 aar1527] finnas hoss oss, j thet f/o+e/rhåp att oss må wederfaras thet samme igeen, Beg/a+e/rendis at j [æn nw vele] hindre lathe then for ne scalk om han /a+e/r til st/a+e/dis j Norgie, oc tesligis Pedher Grwm att the kunne komma oss til hånda, Thet wile wj g/a+e/rna f/o+e/rskulla vtaff edher j slike motte eller andra oc altit szå beffuisa oss mott edher oc wåra naboor j Norgie szom wj haffua wile [Edher alszmecktog gud befallandis Ex arce nostra Stocholm postridie Calixti Anno etc. M D xxvij nostro sub secreto.
Reuerendissimo in Christo Patri ac Domino domino Olauo d: gratia Archiepiscopo Nidrosiensi, nobis sincere dilecto.
Hertug Albrecht af Mecklenburg meddeler sin Tjener Jakob Schragen Kredentsbrev til Kong Christiern II, til hvem han sendes med mundtlig Besked.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2149). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Durchleuchtigster Konning vnser guttwillig vnd. freuntlich dinst. sein E k w. alletzeitt zuuor Lieber her Oheym vnd Shwager Wir haben kegenwertigen vnseren diener vnd lieben getrewen Jacob Shragen etzlich vnser Meynung der Ehr von vnser genugsam vnderricht mit E k w zu reden beuolhen abgefertigt demnach vnser guttwillig vnd freuntlich [vnd Bitt E k w wollenn jme jn denselbigen seynem anbringen Dissmals gleichs vnss selbst gentzlichen vnd volkomlichen glauben geben vnd zustellen Das seint wir hinwider guttwillig vnd bereyth gegen E k w zuuordienen geneigt Datum Luptze Sonntags nach Luce Ewangeliste Anno etc. xxvij
Von gotts genaden Albrecht Hertzog zu Megkelenburgk Fursten zu Wenden Graffen zu Shwerin Rosstock vnd Stargardt der Lande herre Manu propria sss
[559 aar1527] 
Kong Gustav af Sverige takker Erkebiskop Olaf af Throndhjem for Hjemsendelsen af Hr. Peder Kantsler og M. Knud Erikssön samt fornyer sin Anmodning om at faa den Bedrager, der kalder sig Hr. Sten Stures Sön, tilligemed Peder Grum anholdte og udleverede i Henhold til Malmörecessen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2094). Brevform; Helark, Patent med Spor af udvendig Forsegling med et större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 519-21 og efter en Afskr. i Konung Gustaf I.s Registratur IV S. 353 f.)
Gotzstauus diuina prouidentia Suecorum Gothorumque etc.
Electus rex
Sincerissimis nostris in domino dil(e)ctione ac fauore premissis Verdugh fadher wij tacke eder gantzsche k/a+e/rligha f/o+e/r then godha vilia j oss beuisthe j fiordh medt her Peder Cancelers och mester Knwtz indschyndelsze her in j rijchit thet wij gherna vile altijdh forschylla medh eder huar j oss vdij slighe eller andhre st/o+e/rre motto behoff haffue Vel formodendis athij h/o+e/rt haffue hureledis een schalk then sijgh kallar her Sthens szon, nw szedhan haffuer foretageth en ny stemplingh vppe j Dalerna thilbiudandis atth dragha almogan sijgh thilhanda och gi/o+e/ra han oss oh/o+e/rsambligh och olydugh, en doc han haffuer inghen framgongh ther thil fongeth mera /a+e/n forbenempde mester Knwth oc her Peder finghe, n/a+e/r the budhe thil thet samma Och /a+e/r oss vell vittherligeth atth samma schalk /a+e/r rymdh in thil Norighie j thet forhop att han schal ther niwtha frijdh och bliffua forsuareth oss vnndher /o+e/genen Thet wij dock icke vile thro athij eller flere godhemen vdij Norghie vile latha schee motth then Contracth som oss varth thilsagdth medh breff och szegell vdij Malm/o+e/ och tesligesth motth then venscap och godhe naborscap som j oss medh eder scriffueelsze och yttherligare medh eder eghen thiennere Toorsthen Nilson loffuadh och thilsagt haffue, athuj schule oss forlathe thil eder på alth gotth Ock icke schulle nogre våre forr/a+e/dhere haffua thilflycht thil Norghie eller ther bliffua beschyddedhe epther then tijdh En doch her Jacob j Mora sedan een tijdh longh var ther j landit, och Peder Gr/o+e/m /a+e/n nu bliffuer ther vpholden, motth for ne Contracth och godhe thilsagde venscap then wij visseliga troth haffde athij h/o+e/gre agtthet och anszeeth schulle, /a+e/n thet trwgh och vnndtsegielsze som j scriffue vår fogtthe vdij Helsingelandh thill, atth eder /a+e/r thilbudit åff Dalerna thet wij vel vethe [560 aar1527] athij haffue inghen fara eller n/o+e/dh vtåff vdij Norighie Ey /a+e/r thet heller eder forn/a+e/r eller thil noghen schada atth her Peder och mester Knwth stode then forr/a+e/dere retth som the forti/a+e/nt haffde szom eder eghien thiennere forbenempde Torsten vel h/o+e/rde med huad sch/a+e/ll och bewisningh wij beuisede mester Knwth vt/o+e/ffuer thet forr/a+e/derij han medt her Peder moth oss och rijchit stemplath och brukat haffde, ther han icke kunde vnndtleda sijgh f/o+e/re, Wij haffue medh vår scriffuelsze beg/a+e/ret vtåff the v/a+e/rdughe f/a+e/dher erlige herrar oc godemen Norigies rijchitz rådh våre v/a+e/nner och godhe nabor atth then schalk som nw nyliga /a+e/r ther inflyd j landit och tesligesth Peder Gr/o+e/m motthe bliffua forhindrede thil rettha och vthan mothstondt vpandtwordas oss thil handa n/a+e/r vårth visse budt varder påeschandis Bidiendis eder athij vile vara oss bestondugh ther vdinnan som wij thro eder thil Eller giffuer oss aluarlighan thilkenne om wij schule forlatha oss på for ne Malm/o+e/s recess, att han schall bliffua holden vijdh maght eller ey, Så athuj måghe endeligha vetha huar epther wij oss rettha schola /A+e/r och så sache ath forbenempde schalk /a+e/n nw berymer sijgh f/o+e/r eder, segiendis sijgh vara her Steens szon, thå twekar oss inthet atth nogre godhemen finnas iw vdij Norigie som vetha atth thet /a+e/r icke mera /a+e/n vijdh xiiij år sedhan her Stheens br/o+e/llop stodh, och kunde f/o+e/r then schyld icke haffua så gammal szonn, som then schalken /a+e/r K/a+e/re verdugh fader beuiser eder her vdinnan som j vile haffua vtåff oss ighen huar j oss vdij sligh eller andre mottho haffue behoff Och lather oss få itth visth swar thilbagha ighen medh thetta vårth sendebudth wij vile altijdh gherna gi/o+e/ra huad eder kan vara thil vilia och forfoordhra våre gode nabor Norighies men thil thet bestha Jn Christo felicissime valete Ex Castro nostro Stocholmensi die xj m virginum Anno etc. Mdxxvij Nostro sub secreto
Reuerendissimo in Christo patrj ac domino domino Olauo dej gracia alme ecclesie Nidrosiensis Archiepiscopo nobis sincerissime dilecto etc.
[561 aar1527] 
Kong Gustav I af Sverige tilskriver det norske Rigsraad angaaende Overholdelsen af Aftalen i Malmö mellem Rigerne og Hjemsendelsen af Hr. Peder Kantsler og Mester Knud samt beder nu, at det samme maa finde Sted med Peder Grim (Gröm) og den unge Karl, der kalder sig Hr. Sten Stures Sön, men som vitterligen er for gammel dertil, da Hr. Sten först blev gift for 14 Aar siden.
Efter Afskr. fra 1528 p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2268) S. 2-4. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 523-24 og efter en anden Afskr. i Konung Gustaf I.s Registratur IV S. 350-52, hvorfra Datum og Varianterne).
Siden schreff kon: mat. aff Swerige Norgis riigis raad tiil vid thenne eptherscreffne sinne: Gødstaff mett gudz naade Swerigis oc Gottis etc. wtwoldt koningh etc.
Kiere wenner oc gode naabør som ether wel fortencker ath wy mett schriffuelsze haffue begerett at then contragtt som worte sambtøckt emellom thesse tre riige motte bliffue oss hollen hoss ether besynderlige j thenne article som anrørindis er opaa the skalcker oc forredere som nogett obestandt stemple eller foretage i thet ene riige, at the icke skulle bliffue beskyddede i thet andhet Oc haffue ther paa entfanghet ethers gode behagelige swar athj wele wforbrodelige holle oss alle then contragtt som oss mett breff oc segell er tiil sagtt thet j oc gantske wel bewisthe mett her Peder Cancellers oc mester Knudz indtskyndelsze hiidt i riiget ther fore vy ether gantske kierligen tacke oc wele thet j slig eller andre store maathe altidt gerne forskylde oc haffde vy formaadett at saa oc skedt skulde mett Peder Grim huilckenn oss en nw vnder øgen worder wphollen j Norige, ther aff andre foredere tage sig stor fortrostinge tiil obestandt oprørilsze som vy inthet tuele atj vel hørdt haffue hur en skalck then sig benempner Her Steens søøn nw nyelige haffuer seg bewisett emoedt oss tiilbiudendis oppe i Dalene at drage [al almugen sig tiil hande, oc giørt thennom oss whørsomelig en oc wlyduge [fore Oc siden han ickj fiick ther mett framgangh gaff han seg indt tiil Trundem i Norge ther han wor seedt wtaff en worre fogtis tienere j Helsingelandt then hand didt skickedt haffde tiil werduge fader erchebiscop Oleff begerendis wppaa wore wegne, at then forreder motte bliffue ther forhindrett tiil rette oc fick hann for swar vtaff samme werduge fader at han wil inghenn [legde oc inghen hindre som i faa at see j then indtlucthe copi [oc wtschreffthen epter thet [562 aar1527] breff som han for ne vor fogett tiil schreffuett haffuer, oc synes oss at the skotzmaal kunde altz inthet drage ther han bær fore, thet trwg oc wnsyelsze som han er tiilbuddet wtaff Dalerne, ther vy wel haffde formodett oc wisselig en troedt, at wenskaff oc gode naaberskaff som han oss mett syn schriffuelsze ytherlige mett syn egen tienere Torsthen Nielsson oss tiil sagde i fiørdt paa syn oc alles ethers wegne Oc thesligiste thet Malmøes forbondt skulde høgere wære anseedt oc recknett wtaff forschreffne verduge fader aff Dalekarlenes wndsyelsze ther han haffuer ickj behoff at frøcthe fore, ey er thet eller hannom for nær eller tiil noghen skade at her Peder oc mester Knudt stode then forrædere rett som the fortient haffde bethe wy ether for then skyldt om then samme skalck er tiil stede j Norge ath han oc Peder Grym motte en nw bliffue hindrede tiil rette, eller giffuer oss aluarlige [swar tiil kende om vy skulle forlathe oss paa for ne Malmøes recess at han skal bliffue hollen vid magtt eller ey saa at wy maa endeliige wethe huor epter vy oss rette skulle, er och saa sag at for ne skalck en nw berømmer seg fore ether sigendis seg wære Her Steens søn tha tucker oss inthet at noger gode mendt findis vtj Norge som vethe at thet icke er mere en vid xiiij aar siden Her Steens brøllup stoedt oc kunde for then skyldt ickj haffue saa gammel søn som then skalck er, kiere gode naabør oc venner bewiser ether her vtindhen som i wele haffue wtaff oss igien [huor i oss i slig eller andre mothe behoff haffuer Oc lader oss faa ett wist swar tilbage igien mett thette wort szendebudt vele vy altidt gerne giøre huadt ether kan wære tiil villige oc forforde wore gode naabor Norigis mendt tiil thet besthe etc.
Kong Gustav I af Sverige takker Erkebiskop Olaf af Throndhjem for Hr. Peder Kantslers og M. Knuds Hjemsendelse til Sverige i Henhold til Malmörecessen, medens Hr. Jakob i Mora forblev en Tid og Peder Grim (Gröm) endnu opholder sig der; den sidste beder han nu maa blive sendt til Sverige tilligemed den Bedrager, som kalder sig Hr. Sten Stures Sön, men som er meget ældre, end denne vilde have været, da Faderen först blev gift for 14 Aar siden.
Efter Afskr. fra 1528 p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2268) S. 5-7. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 526-27 og efter en anden Afskr. i Konung Gustaf I.s Regist. IV S. 353 f., hvorfra Datum og Varianter). [563 aar1527] 
Schreff Kon: mat. aff Swerige verdiige fader erchibiscop Oleff tiil besynderlige som her epterschreffuet staar etc.
Werduge fader vy tacker ether gantske kierligen for then gode wilie j oss bewiste ifiørdt mett Her Peder Cancellers och mesther Knudz indskøndelsze her indt i riigett thet vy gerne wele beskylde mett ether huor i oss i slig eller andre store maathe behoff haffue wel formodendis athj hørdt haffue, hurledes en skalck then sig kaller her Stens søn nw siden haffuer fore tagett en ny stempelinghe wppe j Dalene tiilbiudendis at drage almugenn seg tiil hande, oc giøre hannom oss whørsomelig en oc wlyduge fore, en dog han haffuer inghen framgangh ther tiil fongett mere en Her Peder Canceller oc mester Knudt finghe nar the budde tiil thet samme Oc er oss vitherligtt at samme skalck er rimpt indt tiil Norge i thet forhob at han skall ther nyde friidt oc bliffue forwaredt oss wnder øgen thet vy dog icke wele troe athj eller flere gode mendt j Norrige vele lathe skee moedt then contragtt som oss worthe tiilsagtt mett breff oc segell vtj Malmø oc thessligiste moed then wenskaff oc gode naaborskaff som j oss mett ether schriffuelsze oc ytherligere mett ether egen tienere Torsten Nielsson loffuedt oc tiilsagtt haffue, at vy skulde oss forlade tiil ether paa alth gott oc icke skulle noger wore forrædere haffue tiil flugtt tiil Norge eller ther beskydde epther then tidt, end dog her Iacop j Mors siden en tidt lang wor ther i landett oc Peder Grim en nw bliffuer ther whollen modt for ne contragtt oc gode tiil sagde wenskaff, Then vy visselig en troett haffde athj høgre agthet oc anseett skulde end thet trwg oc vnsyelsze som j schriffue wor fogede tiil j Helsinge landt at ether er tiilbodett aff Dalane thet vy wel wethe atj haffue inghen fare eller nødt wtaff j Norge, ey er thet eller ether fornær eller tiil noghen skaade at her Peder och mester Knudt stode then forrædere rett som the fortient haffde som ethers eghen tienere fore beneffnede Torsthen wel hørde mett huat skell oc bewisinghe wy bewisede mester Knudt wtoffuær thet forrædery han mett her Peder moedt oss och riighet stempelett oc brugtt haffde, ther han ickj kunde vndleyde sig fore, vy haffuæ mett wor schriffuelsze begerett aff the werduge fæder, aarlige , herrer och godemendt Norigis riigis R. wore wenner och gode naabør at then skalck som nw nyelige er [564 aar1527] ther indt flyett j landen oc thesligiste Peder Grim motte bliffwe forhindrede tiil rette oc vthen moedstandt opanwordett oss til hande nar vor wissebudt paa eskendis worder, bethendis ether atj wele wære oss bestandig ther vtindhen som vy troer ether tiil eller giffuer oss aluarlige swar til kende om vy skulle forlade oss paa for ne Malmøs recess at han skal bliffue holden vid magtt eller saa ath wy møge endelig en wethe huor epter vy oss rette skulle, er oc saa sagh at for ne skalck en nw berømmer seg fore ether sigendis seg at wære her Steens søn, tha tucker oss inthet at noger mandt findis nw j Norge som vethe at thet er icke mere en xiiij aar siden her Steens brøllup stoedt oc kunde for then skyldt ickj haffue saa gammel en søn som then skalck han er, Her vtinden bewiser ether som i wele haffue wtaff oss huor j oss i slig eller andre mothe behoff haffue oc lader oss faa ett wist swar tiil bage igien mett thette wort sendebudt wy wele altidt gerne giøre huadt ether kan wære tiil villige oc forforder wore gode naabør Norigis mendt tiil thet beste eder etc.
Hans Michelssön beder Kong Christiern II om ikke at sende flere Bud til Danmark for ei at bringe sine Venner Fortræd; han mistænker M. Hans Bogbinder for at have röbet Kongens Underhandlinger og foraarsaget Begivenhederne i Malmö, men venter snart nærmere Besked. Han omtaler Herman Polle, Hans Halberstadt, Tile Dene og Wolf v. Bomberg samt fraraader at slutte nogen Aftale med Hövedsmænd för Hr. Johan Wezes Ankomst.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 2183). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1190-93).
Nade och friid aff gud vor fader och vor herre Jesu Christo Kereste nad e herre jeg beder ødmøgeligen och fuldkommeligen rader eders nade at eders nade inttet budskab her efftter viil sende til noger vti Danmarck paa thet at eders nadis venner ey skulle komme om halssen, Jeg frøchter storligen at mester Hans bogebinder haffuer obenbarit for Jørgen møntther ald then dell som eders nade haffuer handlit met hannom oc hand siden sodant [565 aar1527] for her Tyge formeldit haffuer, mester Hans haffuer aldrig budit Henric fan Lyt eller meg it ordt till om then del eders nade gaff hannom i befall, en tock Henric van Lyt viiste vell athan bleff afferdiget i eders nadis befall, och haffuer toch sydhen screffuet Henric iij breff til, men icke en bogstaff om eders nade eller til meg vti noger vnderuising, och i thet haffuer ieg hannom storligen mystencht til all then oprøre som nw er skeet i Malmø, ingen 14 dage fonger jegh viisse bud aff Danmarck, huorledis all ting er tilgaat syden myn husfrue oc barn komme ther aff etc. Thet skall icke gøris behoff athaffue bud tiill thennom, narsom togit begindis thet vorder vel obenbarit for huerman thee som thaa ere venner ville vel selffue giffue thennom til kenne huor thee ere, mauelsske thee som eders nad e nw achter oc holder fore venner skulle thaa findis for eders nadis verste fiender etc. Jtem Hermen Polle vor here hoss meg met Hanss Halffuerstad, end tallede Hermen Polle szoo vel met meg athan fick aff meg viij Philippus gilden paa eders nadis vegne hand er nw hoss bispen aff Ytrecht Jtem keriste nad e herre jeg scriffuer Tile Dene til om noget godz jeg sender hannom til Lybsig bedragende 22 golt gilden, at narsom noger aff eders nades bud ferdis til Huittenberg, ville føre hannom it breff som jeghaffuer fongit Mattis Keriste nad e herre gører inghen anslege huercken met Volff van Bomberg eller met nogre andre høffuismen eller Reyssigere førre end her Electus kommer, thee søge tog inttet andet end at skiilliie eders nad e ved penningene, formercke thesse herrer at eders nade gør her efftter noget bysterdt anslag som icke kand gaa for seg, thaa er ald loffue fortapt hoss thennom, Eders nadis sag stod aldrig paa it bedre fundamentt e sidhen ethers nad e kom aff Danmarck som hwn nw staar som eders nade vel skal forfare aff Electo, thet henger nw aldt sammens till eders nadis egen loffue atholle, och bruge viise Raad som jeg eters nad e ther om nochsam screffuit haffuer Jesu Christi nade vare met eder euindeligen Amen screffuit vti Lyre then 28 Octobris Anno Mdxxvij
E K M tis villige thienere Hans Mickelssen
Tiil K M t aff Danmarck Syn nad e herre
1527
[566 aar1527] 
Hans Michelssön erkjender Modtagelsen af Breve fra Kongen, daterede 30 Septbr., hvoriblandt et til Hr. Electus ( Johan Weze), hvis Underhandlinger med og Indflydelse hos höie Herrer han omtaler og roser, og hvis snare Ankomst til Kongen tilligemed M. Gotskalk Erikssöns bebudes; til Markgrevinde ( Elisabeth) sendes Lægemidler og Forskrifter fra Klosterjomfruerne samt en Opskrift, der hidrörer fra Sigbrit. Han beklager sig over den Behandling, hans i Malmö efterladte Familie har lidt, og fraraader Kongen at antage flere Krigsfolk, hvilket vil foraarsage store Udgifter, medens de dog altid ville være at erholde, naar de tiltrænges; Udsigterne for Restitutionen ere gunstige.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2184). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Gemmesignet i rödt Vox over Seglgarn. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1193-1201).
Hogborne første nad e herre, myn ødmøge vnderdanige plictug troo thieneste met nade oc friid aff gud formiddelst søndtzsens forladelsse vti Christo vor herre kwndtgører ieg ethers K M t for helssen keriste nad e herre then 20 Octobris anammer ieg noger [breff eders nadis breffue som komme fran Lybsig, oc ere screffne vti Berlyn then 30 Septembris, thee som her Electo vore tilscreffne anamede hand, och Erckebispen aff Opsale fick syne, thet som eders nade scriffuer her electum oc meg, ere bode vtaff en mening och forstandt Narsom Electus kommer til eders nade skall hand [ther om giffue eders nade viidere bosked ther om, Hans Teckeller kommer oc til meg om v eller vj dage vil ieg oc sammeledis handle met hannom ther om effther eders nades villiie och bogere Jtem om her Electi handel oc befall kand ieg føye scriffue ethers nade om, paa thenne tiid, thii athan skall nw snarligen selff komme til eders nad e, och ther om fast ithermere vnderuise ethers (nade) met mwndhen end thet quemmer meg at lade komme vti scrifft, paa thet, at eders nades sag maa holdes stille oc hymmelig, till szoo lenge at ethers K M t met siit eigne dybe Raad oc forstand, sammeledes met eders nades kere søsters Raad, oc her electi, at alle ting bliffue soo vnder ether selffue handlede oc beslwttede, oc stille hollendis ther met, til szo lenge eders nade selff viil athuerman maa viidit, Oc at eders nade oc varer forthencht her vti, at inghen vorder kallit till thenne eders nades handels beslwt och Raad, vden thee som ther vti kunde haffue noger forfarenhed oc forstand at offueruege huadsom tiidhen nw [567 aar1527] vtkreffuer, och then bestand som ther vti kand bekrefftiges till eders nadis oc landzsens forbederinge etc., thaa skall eders nade klarligen formercke, athuessom nw handlit oc befattit er til eders nades gaffn oc bestand skall letteligen aff thennom vorde dømpt til skade och forderff, myt Raad och forstandt ther vti, haffuer ieg mangfolligen noch ther om handlit oc giffuit Electo till kenne, Eders K M tis dybe Raad oc forstand, bliffuer tog offuer oss alle Ethers K M t skall oc videt at her Electus staar vti en stoor loffue met thesse herrer, och køpmend, som hand nw haffuer handlit met vti eders nades sagh, och haffuer beuist eders nade [syn ther vti syn plictuge troo thieneste, som en Erlig och oprichtig man skildug er at gøre, Jeg merckede eller forstod hannom aldrig retteligen, førre end nw i thenne handel, ther som hand bliffuer [herefftter eders nade szaa villig och framturig, som hand nw begynthaffuer thaa vorder hand eders nade en vmystendis mand at bruge och handle eders nades befalle, som eders nade fførre met meg noget ther om handlit haffue etc. Hand er en reet verdens mannd, och ved retteligen at skicke seg med verdens Regenter och szodant folck kand eders nade icke heller ombere, Jeg ved [oc nw athan er oc hastig och møgit eygetsynnig mand, ther fore vore nw vell myn ødmøge bøn til ethers K M t at narsom hannom hender sodan brøst oc skrøbelighed, at eders nade viil thaa vtaff en christeligh kerlighed, følge sancti Pauli Raad, oc bere hans brøst tolmodeligen met hannom gud skal vare mit vythne jeg ville nw gandske nødugt at her efftter noghen vuilliie eller skylsmøsse skulle komme eders nade [eller [och hannom emellom, eders nade kand fore ingen del ombere hannom fran then handel som begynt er, ther fore scriffuer ieg ethers nade szoo flytteligen om hannom, och ey fore noget andet kende gud, icke ved hand heller heer vtaff huadsom ieg scriffuer, oc ey viil athan viide skall, oc førre end vii skylliies her aff viil ieg vnderuise hannom met thee beste ordt ieghaffuer lerdt athan icke skall noget fortørneligen handelle met eders nade, men skicke seg efftter eders nades synd och viilliie, Oc eders nade skall igen met gwnst oc nade bekenne hans villige troo thieneste etc. Eders nades handel staar nw ffast paa eders nades eygen loffue segel oc breff fast atholle, huadsom eders nade her efftter loffuer och tilsiger, Och ther som eders nade sodant achte oc holde viill, skall eders nades loffue paa en korth (tiid) bliffue szoo starck [568 aar1527] at alle herrer och førster skulle forvondre thennom ther vti och eders nade paa syn loffue skall bekomme soo møget godz och penninge som eders nade skall kunde haffue behoff til eders nades Restitution etc. ydermere aff thenne handels forklaringe viil ieg lade bestaa til her electus kommer eders nade selff til ordtz her om Jtem mester Gotskalch kommer met her electo til eders nade her electus eller ieg kunne ingen thend grwnd forfare aff hannom at vii ther om kunde giffue ethers nade nogen scrifftlig swar som eders nade kunde rette seg efftter oc ther fore kommer hand selff til eders nad e, Och aff for ne Electi handel veed hand inttet aff Jtem legedommen som thee Closter jomfruer haffue giordt til eders nades søsters øyen, och theris handscrifft ther paa, huorledis ther met handles oc fares skall haffuer ieg antuordet Matssz bode legedommen oc scrifftterne Jtem om then anden hennes nades brøst, ethers nade scriffuer om ther paa sender ieg ethers nade en myn handscrifft efftter som Sigbrit selff haffuer pronuncierit och lerdt meg paa skybet thaa vii komme hiid till landet met mange flere gode støcker och legedom som hwn samme tiid gaff meg vti scrifft huilcken myn handscrifft er bunden hoss thee andre legedoms scrifftter Jtem eders nades eigen handscrifft paa Dansske kand her Electus szoo vell lesse och forstaa som ieg, at ethers nade maa rette seg ther efftter narssom eders nad e viil scriffue hannom noget besønderligt, oc scriffuer selff vden paa breffuet, til Electum thet er noch, thet breff som Mattis førde stod vti twenne merckelige befall til electum met eders eigen hand, och vden paa breffuit vor thet screffuit Erckebispen aff Opsale tiil, at sodant icke forsees her efftter Jtem huorledis her Tyge Krabbe (oc) Johan Rantzso haffue handlit met myn husfrue och børn hollit thennom fenchlig vti iij vgher paa Kroghen taget aldt fran thennom som thee haffde inttet vndertaget vden thee kleder thee stode vti och myn dotters mand vti Malmø ønckeligen pyntter och forderffuit, thette haffuer Jørgen møntthere førdt thennom met flere hans tilhengere gud løner hannom thet vel vti syn tiid, alle borgere i Malmø, som vore myn szøn tildanige som vore mange staa vti borgen for lyff oc godz, och aldt theres godz bescreffuit, oc ieg formoder at nw paa thenne tiid skulle en stoor dell aff thennom vare alyffuede, [569 aar1527] Jeg kand icke mere scriffue ther om alle ting skeer efftter gudz viilliie, Mattis haffuer hørdt aff myn husfrue oc dotther huor alle ting ere forlubne, som thee meg fortaldt haffue, Jnttet haffde och myn swoger bekendt vti syn pyne, vden eneste athan haffde ith troere hyertte til eders nade, end til hertug Frederick, och ther fore haffuer Tyge Krabbe oc Johan Rantzso dompt hannom til en menhedere och ther met lyff oc godz forkast, och myn husfrue och møgit mere skylduge, thiil at thee skulle kommit hannom paa sodant, ther fore aff nade skulle the beholle lyffuit och rymme landet, gud vare loffuet for alle syne gaffuer Jtem then 27 Octobris kom Juncker Mauricius til meg met eders nades scriffuelse som er screffuen then 7 Octobris i Berlyn, och lywder om noger penninge at fonge hannom hwilcket ieg gøre viil, meg forvonder storligen at eders nad e beswarer seg met szoo stoor vmkoster och sendebud vti en vuiss handel, och eders nade drager seg en hob høffuitzmen paa halssen, ethers nade til en stor vmkost, och ther till meth vuilligt folck Jeg beder eders nade ødmøgelighen, sammeledes raader at eders nade *at ethers nade viil vare stille met eders nades sag ingen anslege gøre met Reyssenere eller knechte, førre end eders nade haffuer varit her Electum til ordtz, at eders nade kand retteligen viide, huorledis eders nades handel here tilstaar thend handel som eders nade giorde here, then er forluben paa thet meste aff aaryt, at tage penninge op paa iiij manede at betalle viil icke falle seg vel for eders nade, Electus haffuer skickeligen noch beskicket eders nades sag szoo eders nade skall tacke, hannom, hand haffuer och nw Hanssken Halffuerstad til vuen, athan icke kunde fonge at viide aff hannom huorledes eders nades sag stood etc. Jeg beder eder(s) nade ødmøgelighen och formaner ved eders nades velfardt, at eders nade følger thenne mandz Raad som eders nade selff skulle mercke oc forstaa, athan icke skall raade eders nade andit end til eders nades euige gaffn oc bestand, och ther som nw icke heller thesse herrer ved then loffue som nw met thennom forhandlit er paa eders nades samtøcke holdis thennom loffue, thaa er here hielp noch for handen, holdis icke loffue thaa er och alle ting forgeffuis giordt och til inttet giorde Jeg kand nw inttet mere scriffue eders nade her om førre end hand selffuer kommer Jtem hand skal och haffue ordt met then køpman aff Bruns [570 aar1527] uig, oc føre eders nade ald bosked fran hannom, och ther som thet haffde ellers varit eders nade til villiie, haffde thet varit noch vti then befall som eders nade haffuer giffuet Electum at handle met thee høffuesmend Pels och Pylle thet skulle skickeligen noch haffue bestillit vden ald vmkost at gøre ther paa ydermere, Eders nade tarff icke sende bud vt om folck at forsamble, men narssom eders nade er bered til krygen, skulle ther vell komme høffuesmend noch och leffuerere ethers nad e paa en boskeden sted for vden ald vmkost at voge ther paa, szoo møgit folck som eders nade viil bogere til krygen NotaJtem ieg beder och eders nade ødmøgeligen ath eders nade lesser selffue thette myt breff, och lader thet ingen anden komme til hande at lesse och thee kunde føre meg ydermere Clander paa halssen, och legge thet anderledis vt, end som ieg scriffuer Och effter thii her Jørgen Menchwyss er nw hyemkommen beder ieg ethers K M t ødmøgelighen, ath eders nad e viil esske hans beuiss i Rette for ethers nad e oc margreffuen som hand kand haffue emod meg fyndes myn skyld eller brøst vti noger sodan dell som hand meg paasagthaffuer, thaa kand eders nade lade straffe meg ther fore Electus haffuer loffuet meg at ville esske hans beuiss i Rette, och sware for meg emeden hand finder myn sag Erlig och god fyndes andet thet gud skall affuende, viil ieg selff staa til Rette met myt lyff Gud vare met eders nade formiddelst Jesum Christum vor herre, screffuit hasteligen vti Lyre then 28 Octobris Anno Mdxxvij
E K M tis villige troo thienere Hans Michelssen
Tiil K M t aff Danmarck syn nad e herre
Thesse bref feck ieg then niende dag Nouember
1527
[571 aar1527] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg oversender Kong Christiern II nogle nye Tidender, som ere komne fra hans Broders Kantselli og hidröre fra Borgermester Webbekind i Lübeck.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2150). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster khuniig, Vnser gutwillig vnd freuntlich dinst, sein Ewr koniglichen wirde, allzeit zuuor lieber her Oheim vnd Szwager wir wollenn E. k. w. nicht bergen, das etzliche Newezeitung die warhafftig sein sollen, Einen Burgemeister vonn Lubeck, die vns, vnsers bruders Cantzley vberantwort hat, sein zukhommen, wie, E. k. w jnhallt derselbigen nach der lenge vernemen werden, Demna[ch] vnser gutwillig vnd dinstlichs bittend, E. k. [w. wo]lle s[o]ll[ches] vnns nicht anders als jm bessten vermarcken, Dann derselben E. k. w. allzeit gutwillig vnd freuntlich zudienen, seint wir willig vnnd bereidt, Datum Swerin, Freigtags Aller heilgentag, Anno etc. xxvij o
Vonn gots gnaden Albrecht, Hertzog zu Megkelnburgk Furst zu Wenden Graff zu Szwerin Rosstock vnd Stargerden der lande herr,
Wir wollenn auch E. k. w. nicht bergenn, das vns von vnserm vndirthann, einer vonn der Wisszmar angetzeigt ist, das er jtz newlich zu Lubeck gewesen, vnnd von einem Burgemeister Webbekindt genant gehort hat, der jme gesaget das der Reichs Rath jnn Denmargkenn, bey eynander gewesen sein, vnd sein nach Koppenhagen getzogen, do Sie aber vor die stadt gekhommen, habenn die vonn Koppenhagen Sie nicht wollen einlassen sunder die th/o+e/re vor jnen zugeslossen, vnd sich jnn der stadt zusamen geszwaren dartzu entlichen beslossen, den Reichs Rath jnn die Stadt nymmer mehr zulassen, ausgenommen den Khunig den wollenn Sie gerne einlassen, Den des Reichs Rath eher Sie vor Koppenhagen gekhommen, jnn dem stetlein zu Fhune, zwe Raths verwanten, daselbst die kopfe hetten lassen abhawen, Sich vielichte die von Koppenhagen auch besorget, das Sie ein Rumor jn der stadt m/o+e/chten angefangen haben, wen Sie hinein gekhomen weren, derhalbenn der Reichs Rath, also hat widerumb [wegk zehen mussen, Datum vtsupra
[572 aar1527] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg anmoder Kong Christiern II om i Forening med nogle andre tydske Fyrster at gjöre Forestillinger hos Kurfyrst Joachim af Brandenburg i Anledning af dennes udgivne Forbud mod Hertugens Mynt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2151). Brevform; udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 463).
Durchleuchtigster Khunig, vnnser gutwillig vnnd freuntlich dinst sein Ewr khoniglichen wird allzeit zuuor, Lieber her Oheim, vnnd Szwager Wir gebenn E. k. w. dinstlicher vnnd freuntlicher meynung zuerkennen, das vns jtzo vonn dem Hochgebornen fursten vnserm freuntlichen liebenn hern Vatter, Oheimen, vnd Geuatter, dem Churfursten vonn Brandenburgk etc. ein schreibenn zukhommen, vnder anderm antzeigend, wes sein lieb mit jrer Landtschafft, jungst gehaltenen lanttags, der Muntz halben, entslossen, vnd das vnsere Newedoppelschilling, vnd die dreyling, mit dem Arm, jnn jrer lieb Churfurstenthumb verpotten, vnnd wir doch bericht, das etzlicher Stette, darunder vnser vndirthan, vonn der Wisszmar Muntz, genommen werden, vnnd ganckpar sein sollen Wie sein lieb desselbigen jnn ein druck hat stellen, vnd vieleichte auszugehen lassen willens, das vns dan nicht wenig vonn seiner lieb befrembdet, auss wes vrsachen dasselbig beschicht, Nachdem doch vnser dobbelschilling, gleich, vnnd besser (wie durch vnuerdechtig probirer zubefinden) denn Stettischenn doppelschilling sein, So vns nun solh vnsers lieben hern vatters verpot, ein grossen vnvberwintlichen schadenn, vnd nachtheill, dartzu nicht geringen schimpff, vnnd verkleinung geperen, welhs seiner lieb, als vnserm hern vatter, gleich sowell vns, der verwantniss nach, zugemessen werden wollt, Wo nun sein lieb, jnn diesem on alle gegrunte vrsach, vns zugegen handeln wurde Wussten wir ye nicht wes freuntschafft, Rath hilff. funderung, vnnd beistandt wir vns, zu seiner lieb versehen sollten Demnach bitten wir Ewr khoniglichen wird, gar besonders dinstlichs vnnd freuntlichs vleiss Sie wollenn, sampt denn hochgebornen fursten vnsern freuntlichen lieben Oheimen Szwegern vnnd geuattern, hern Erichen, hertzogen zu Braunszwigk, vnd Luneburgk, hern Jochim dem Jungern, Marggraffen zu Brandenburgk vnnd dem Bisschoffen vonn Lebuss, etc., bey obgedachtem vnserm hern vatter, souill mit hogsten vleiss [573 aar1527] verfurdern, vnnd freuntlich bitten, Das sein lieb vnsere Muntz, die Newedoppelschilling, beneben der Stette Muntz, den sie zum wenigsten gemess, vnd villicht besser, jn seiner lieb Churfurs[tenthumb] m/o+e/chten genommen vnd zunemmen p . . . . . . werden, vnnd sich also jnn dem . . . . . . sunst allenthalben als der vatter [vns]er E[hr] vnnd besstes wissen, freuntlich [vn]nd gut[willig] ertzeigen vnnd beweissen, wol[len] dass seint wir hinwider vmb E. k. [w]. allzeit vnsers hogsten vermogens, freuntlich zuuerdienen gantz vnuerdrosse[n] Datum Szwerin dinstags nach Allerheiligen tag, Anno etc. xxvij o
Vonn gots gnadenn Albrecht hertzog zu Megkelnburgk, Furst zu Wenden, Graf zu Szwerin Rosstock vnd Stargerden der Lande herr, Manu propria sss.
Ob aber ye solhs alles, bey vnserm hern vatter, khein bedencken oder stadt habenn, vnd auf seinem vnfreuntlichen willen, berwhen wollt alsdann E. k. w. sich aufs vleissigste bey seiner lieb, dermassen bearbeiten, vnnd anhalten wollen, So doch vnser Muntz verpotten, vnnd vngangkpar sein sollte, das gleichermassen der Stette Muntz, die nicht besser wie obberurt, auch jnn seiner lieb Churfurstenthumb, nicht genommen werde, Datum vtsupra Udskrift og Paaskrift som paa No. 584 ovenfor.
Hertug Albrecht af Mecklenburg sender efter Aftale Michel Zcan til Kong Christiern II, der önsker at benytte ham i sine Anliggender, og anmoder om at erholde 150 Gylden med ham eller en anden til Betaling af Landsknegtene ved Sternberg, hvorefter Michel Zcans i Wismar pantsatte Klenodier skulle blive indlöste og overleverede til ham.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2152). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox.
Durchleuchtigster Khonig, vnnser gutwillig, vnd freuntlich dinst, seindt ewr khoniglichen wird, altzeit zuuor, Lieber herr Oheim, vnd Swager, Als Ewr ko: w: nehst mit vns verlassen, das wir, Jr Michel Zcan denselbigen jnn jren w[erbungen] zugebrauchen, zuschicken sollten, den wir Euch also hierbey zusennden, [574 aar1527] Vnd nachdem, ewr ko: w, mitt vns, der anderthalbhundert gulden halben, zubezalung. der knecht, zum Sternnbergkh vnderreddung gehapt, Demnach bitten wir, dinstlichs, vnd freuntlichs vleiss, Ewr ko: w, wollen vns, dieselbigen anderhalbhundert gulden, bey gedachtem Michel Zcan, vnder jrem siggell, verslossen, oder einem andern, versichert zufertigen, Alsdann wollen wir, bemelten Zcan, seine Cleinoth, so Er, bey Achim Buro, zur Wisszmar, versetzt, l/o+e/sen, vnd jme, forther vberantworten, das wir, also, Ewr ko. w, mitt erzeigung, dinstlich(e)r, vnd freuntlicher willfarung, jm bessten, guter wolmeynung nicht wollten verhalten, Datum Swerin, Sonabents nach Leonhardj: Anno etc. xxvij o
Von gots gnaden Albrecht, hertzogkh zu Megkelburgkh, Furst zu Wennden etc. Manu propria sss.
Hertug Albrecht af Mecklenburg meddeler Kong Christiern II, at han vil sende ham Hertugen af Holstens Svar, der er indlöbet til hans Broder (Hertug Heinrich), med det Bud, der nu oppebier Svar fra Hertugen af Sachsen, og beder Kongen at opholde hans Svoger Hertug Erik af Braunschweig i Berlin, indtil han selv kan indtræffe der, hvilket han dog beder holdt hemmeligt; hans egne Underhandlinger med Broderen (Hertug Heinrich) have været resultatlöse, hvorom han nærmere vil berette Kongen mundtlig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2153). Brevform; Helark med Spor efter udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Durchleuchtigster Khonig, ewr koniglichen wird sindt vnser gutwillig, vnd freuntlich dinst, allzeit zuuor, Lieber Her Oheim, vnd Swager, Wir geben ewr koniglichen wird, guter dinstlich(e)r vnd freuntlich(e)r meynung zuerkennen, das die antwort, vom Hertzogen von Holstein, vnserm Bruder, zukommen ist, dieselbig wollen wir. nachgeends, bey berurtem E. k. w. Botten, der auf die Antwort, des Hertzogen zu Sachssen wartet, zufertigen Vnd nachdem wir, mit dem Hochgebornen fursten vnserm freuntlichen lieben Oheimen, vnd Swager, herrn Erichen, Hertzogen zu Braunschweigkh etc. jnn eigner person, zuredden haben, daran vns, merglich, vnd vill geleggen, So bitten wir E. ko. w. gar dinstlichs, vnd freuntlichs vleiss, Sie wollen, sich bevleissigen, bemelten [575 aar1527] vnsern lieben Swager, hertzog Erichen, aufzuhallten, auf das Er, nicht von Perlin reise, dann wir sindt, durch gottlich verleihung, willens, gar jnn kurtzem daselbst zu Perlin, anzukommen, Auch wollen wir, Ewr kho: wird, jm bessten, nicht bergen, das die guetlich handlung, so wir itzt mit vnserm Bruder gehapt, vnfruchtparlich, abgangen ist, Als wir dann des, dieselbig ewr kho: w: zu vnser ankunfft, wole weither mundtlich allenthalben, freuntlich berichten wollen, Doch bitten wir dinstlich, vnd freuntlich Ewr ko: w, wollen vnser ankunfft, gein Perlin, [bey Jr, jnn guter geheym, verswigen bey jre bleiben lassen, wann ewr ko: w, allzeit, dinstlich, vnd freuntlich, zu willfaren, sindt wir gantz vnuerdrossen, Datum Swerin, Mitwochs. nach Martinj, Anno etc. xxvij o
E. K. W Swogeir vnnd deinneir A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
Dem durchleuhctigsten Fursten, hern Christiern. zu Denmargken, Sweden. Norwegen. dere Gotten. vnd Wenden, khonig, zu Sleszwigkh, Hollstein, Stormar, vnd dere Ditmarschen Hertzogen, Grauen zu Oldenburgkh, vnnd Delmanhorst, vnserm lieben hern. oheimen, vnd Swager - jnn seiner ko n. w. eygen handt
1527
Hertug Albrecht af Mecklenburg erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II.s Brev angaaende hans Ankomst til Berlin og sender ham i Hemmelighed Hertug Frederik af Holstens Svar om Restitutionen til Broderen (Hertug Heinrich af Mecklenburg), der antagelig snart vil træffe Hertug Frederik, og hvad da forhandles mellem dem, vil Brevskriveren meddele Kongen, hvem han lover at indfinde sig til Dagen i Naumburg.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2154). Brevform; Helark m. Spor efter udvendig Forsegling.
Durchleuchtigster konigk, vnser gantz willig dinst sein E. ko. w. alletzeit mit vleis zuuoran bereidt, Freuntlicher Lieber her ohem vnd Swager Wir haben E. ko. w. schreiben jnhalts vernommen vnd sein hoch erfrewet das E ko w. glucklich vnd vor [576 aar1527] mugelich gen Berlin ankommen, Wir wollen auch der schrifft E ko. w. bewust, ankunfts des hern Electen, gewertig sein, Wes auch. E ko w vetter. hertzog Friderich vonn Holstein, vnserm bruder hertzog Heinrichen .E ko. w. sachen halben, zu antwurt gibt, werden dieselbig, ausz jnligender Copej vernemen, freuntlich bittend solchs jn geheime bej E ko. w. bleiben zulassen. Dan vnser bruder es nicht vor gut angesehen, E. ko. w. vmb vorbitterung willen, dieselbig zuzeschicken, Wirt aber darauff eigner person, mit dem von Holstein, vnd villeicht jn kurtz, zusammen kommen, Was dan seine l. ausrichten vnd vns antzeigen wirt. wollen wir E ko w nicht vorhalten. Wir wollen auch, so ferne vns gottes gewalt vnd E ko w. sachen nicht verhindern, auff dem tag zur Naumberg, wie vnser abscheidt gewest, bej E ko w. erscheynen, Wes auch vnser Cantzler bej vnserm ohemen hertzog Magnus von Sachsen, des zusammen komens zu der Arntsehe [halben hat ausgericht, werden E ko w. aus gedachts vnsers ohmen schreiben vornehmen, Hans Daldorf wollen wir zu vns bescheiden vnd mit jme E ko w. zugute handeln, Von Niels Persen, haben wir gar nichts vornommen, Werden wir aber hernachmals etwas von jme erfaren, wollen wir E ko w. antzeigen, Wir haben auch nicht anders gewust. dan der junge Bebernest, solt bej [dem [vnserm jungen [hern swager ankommen sein, Wissen nicht ausz was vrsach solche verblieben, Achten aber darfur. das ausz keinem bosen fursatz geschehen, vnd wollen derwegen an seinen vater schreiben, seinen Sun dohin zuschicken, Welchs alles wir E ko, w als vnserm freuntlichen lieben hern ohemen vnd Swager. der wir vnsers vermugens zudienen willig. freuntlicher meynung nicht haben wollen verhalten Datum zu Luptze freitags nach Martinj Anno etc. xxvij
E. K. W. Swageir vnnd Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
[577 aar1527] 
Wir wollen auch E k w dinstlicher vnd freun[tlicher] meynung jn Ehr geheym nicht bergen das [wir von] vnsers Bruders verhandtlung so Ehr zwishen [E k w] vnd dem hertzogen von Holstein vhornemhen solltt vermarckt haben wiewoll wir [do]ch das shreyben so vnserm Bruder vom hertzogen von Holstein zukhomen jst, nicht gesehen haben das der hertzog von Holstein auff die Resstitution keynes weges guttliche handtlung jn dem vhorzunemhen gesyntt ist dan Ehr angezeigt vnd gesagett das wir als Hertzog Albrecht von Megkelenborch auff die Resstitution zuuor stedts vnd alwege handtlung vhorgewenth haben Wue aber vnser Bruder hertzog Heynrich sonsst ausserhalb der Restitution gutliche handtlung oder freuntlich vnderredung mitt jme zuhaben willenss vnd vnser Bruder jme eynenn tagk ader auff whas zeitt es vnser Bruder gelegen sein woll anzeigen werden will der hertzog vonn Holstein allezeitt guttlich zu handtlen vnbeshwertth sich befinden lassen, Dan der hertzog von Holstein vhormeldt vnd angezeigt ab Ehr gleich guttliche handtlung auff die Resstitution vhorzunemhen gesyntt wheren Doch die vnderthanen also vhorbittertth das sie keynes weges solhs gestatten oder sich darein bogeben wurden Whas nun vnss vhortter jn derselbigen sachen vnd handtlung zukhomen wirdt wollen wir solhs E k w zum bessten nicht verhaltten E k w wollen auch solhs jn gantzer geheym bey sich behalten dan vnser Bruder nicht ghern will das es E k w noch zur zeitt wissen soll, dan Ehr zuuor mitt dem hertzogen von Holstein [freuntlich reden vnd handtlen will Datum vts. jn litteris
manu propria sss.
Hertug Albrecht af Mecklenburg underretter Kong Christiern II om, at hans Broder (Hertug Heinrich) endnu intet Svar har erholdt fra den bevidste Mand i Holsten, og oversender Kopi af Markgreve Joachim den yngres Brev angaaende Myntvæsenet m.m.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2155). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling. [578 aar1527] 
Durchleuchtigster khonig, ewr koniglichen wird sindt vnser gutwillig, vnd freuntlich dinst zuuor, Lieber her, oheim, vnd Swager, wir geben E. k. w. dinstliche, vnd freuntliche meynung zuerkennen, das der hochgeborn furst, vnser lieber bruder, ann das orth, jm landt zu Holstein des Manns halben, wie E. k. w. bewusst geschriebem, vnd denselbigen Man zu sich bescheiden, Aber sein lieb, noch khein antwort von jme zukhommen, sunder dere noch gewertig ist, vnd vns, berurter vnser bruder angezeigt sobald Er von angezeigtem Man, antwort erlange, ob er bey seiner lieb erscheinen wolle, oder nicht, dasselbig wolle sein lieb, vns forther, verstendigen, wir schicken auch .E. k. w, hierinligend Copey. wie vns der hochgeborn furst, vnser lieber oheim, vnd Swager, der jung Marggraf, der Muntz halben geschrieben hatt , das alles wir also E. k, w, mit erzeigung freuntlicher dinst, jm bessten nicht wollten bergen, Datum Sthur Montags, am achten tag, nach Martinj Anno etc. xxvij o
E. K. W. Swogeir A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
[Dem] durchleuchtigsten fursten hern [Christier]n zu Denmargken Schweden [Norwegen] der Gotten vnnd Wenden [khonigk hert]zog zu Slesewigk. [Holstein Stor]marn vnd der Dit[marschen Gra]ffen zu Oldenburgk [vnd Delmanhor]st, vnserm freunt[lichen lieben] hern Oheimen vnd Swager - jn seiner k. w. eigener handt
1527
Hertug Albrecht af Mecklenburg erkjender Modtagelsen af Kongens Brev og erklærer sig og sin Broder (Hertug Heinrich) villige til at indfinde sig til Mödet i Naumburg, men formener det nödvendigt, at de begge först oppebie det Svar, der ventes fra Hertugen af Holsten; heller ikke Forhandlingerne med Kurfyrsten af Sachsen ere tilendebragte.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2156). Brevform; Helark, Patent, med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet. [579 aar1527] 
Durchleuchtigster Khunigk, Vnser gutwillig vnnd freuntlich dinst, sein Ewr Koniglichen Wirdt allzeit zuuor, lieber her Oheim vnnd Szwager, Wir habenn E. K. W. schreiben, des gestrengen, vnnd Erbaren Er Nilius Braden Ritter, Michell Zanen, vnnd der anderthalb hundert gulden halben, belangend entpfangen, vnnd alles seins jnhalts horen lesen, Nun wollenn wir also, solhes E. k. w. [zugefallen bis E. k. w. diener wider auss Brabandt ankhommen, wirt, beruhen lassen, Alsdann wirt sich vngezweiffelt E. K. W. jnn dem well gnediglich wissen zuerzeigen, Vnnd nachdem vns dann E. k. w. forther jnn jrem schreiben, wann vnser bruder nicht zwischen E. k. w. vnnd dem hertzogen vonn Holstein, jnn vorhandlung stundt, das alsdann vnser bruder vnnd wir auf den angesatzten tag, zur Newenburgk, zu gute erscheinen wolten, habenn E. k. w. antzweiffel, auss vnserm jungest schreiben, das wir bey einem lauffenden botten E. k. w. zugeschickett, genugsam verstanden, das vnser bruder jnn verhandlung steht, Es hat auch vnser bruder, vber das, dem hertzogen vonn Holstein, noch ein mall geschrieben, jnen ann einem gelegen orth zu seiner lieb [zu] khommen, . . . . . . . vnd ist der ant[wort] vonn dem hertzogen vonn Holstein, teglich gewertig, alsbald jme die zukhomen wirt will vnser bruder, vns dieselbige wissen lassen, Wann vns nun, das vonn vnserm bruder verstendigt soll solhs, E. k. w. zum furderlichsten vnuerhallten pleiben, Wir habenn auch auf vnser verhandlung, bey vnserm Bruder, souill erhallten, das sein lieb jnn eigner personn E. k. w. zu gute, zur Newnburgk auf denn angesatzten tag, woe jme die antwort, jm Landt zu Holstein nicht verhindert zuerscheinen woll gesynt ist, Nun habenn .E. k. w. zubedencken, das wir beneben vnserm Bruder, dem abscheid nach, auf denn angesatzten tagk, nicht eher erscheinen khonnen, Noch vns ausserhalb Landts zu begeben [wissen , bissolang die antwort auss dem Landt zu Holstein, ist ankhommen, vnd haben auch vnserm bruder E k. w. vnd darneben des Churfursten vonn Sachssen etc. brief, seiner lieben jnn eigner person, behendigt, darauf vns auch bisdaher kheine antwort zukhommen, versehen vns, das vnser bruder, dem. Churfursten vonn Sachssen, bereidt beantwort hat, dann des Churfursten Botten einer, bey seiner lieben, dieselbige zeit, als jme die brieff [behen [580 aar1527] digt zur Stette w/a+e/re, Was vns nun allenthalben, vor antworth an beiden theilen, das E. k. w. belangt zukhommen wirt, soll E. k. w. solhs aufs eilychste zugeschickt werden
E k w Swogeir vnnd Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
Das wir E. k. w. also jm besten dinstlicher vnd freuntlicher meynung nicht habenn willen bergen, Dann derselbigen E. k. w. allzeit dinstlichen vnd freuntlichen willen zuerzeigen seint wir gneigt, Datum Wantzke, dinstags nach Katherine Anno etc. xxvij o Vonn gots gnadenn, Albrecht, hertzog zu Megkelnburgk, furst zu Wenden, Graffen zu Swerin, Rosstock vnnd Stargerden der Lande herr.
Wir bedancken vnns auch, das E k w. jnn bewusten sachen, jnn Er geheim darnach erfo(r)scht, vnnd gefraget hat, gar hochlichs freuntlichs vleiss, wollen auch das gegen E. k. w. widerumb jnn alle wege solhs zuuerdienen gneigt sein, vnd wollen darauf aber E. k. w. nicht bergen, das wir vonn dem Manne auf Martinj nicht bescheiden sein, darumb wirt Er kheine fuge dartzu haben, Vnd haben darauf, vnserm secretarien, vnd lieben getrwen Jacoben Scragen, etzlicher vnsere Meynung mit E k. w. zureden beuolhen demselbigen nach bitten wir E k. w. dinstlichs vleis sie wollen, jme jn dem allem dismals glauben zustellen, datum vts.
Hertug Albrecht af Mecklenburg underretter Kong Christiern II om, at han efter Aftalen har forhandlet med sin Svigerfader Kurfyrsten af Brandenburg og beder Kongen tilskrive sig et Brev, hvori Forhandlingen omtales som udgaaet fra Hertugen alene; dennes Broder (Hertug Heinrich) er reist til Preetz for at underhandle med Hertugen af Holsten.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2157). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. [581 aar1527] 
Durchleuchtigster konig vnnser gutwillig vnnd freundtlich dienst sein euer ko: w. alletzeit zuuorn bereit, lieber her oheim vnnd Schwager ewer ko: w. tragenn on zweiffel gut wissen das wir zwischenn Euer ko: w. vnnd dem hochgebornnen fursten vnserm freundtlichen lieben hern vnnd vater dem Churfursten von Brandemburgk etc. als vor vnns selbst dem abscheidt nach mit ewer ko: w. geredt, darauf habenn wir Euer .ko: w. gemut vnd meynunge seiner lieben, angetzeigt, welchs sein liebs derselbigen antwort, dieweil wir sey, als vor vnns selbst gethann gesettigt, Demnach were vnser dinstlichs vnnd freundtlichs Bittendt E. ko: w woltenn vns wenn es Eur :ko: w. gefellich were schriefftlich beantworttenn, vnnd sich jn der beantwortunge nicht anders vermerckenn lassenn oder antziehenn dann als hetten wirs, vor vnns selbs. ausz eignen bewegnussenn gethann, dann sein liebe wil es nicht gesteen. als vor eine werbunge was nun forder jn der sachenn, vnsers besten vnd getrewlichstenn, Rath vnd gut beduncken jn dem vor zunemen oder zuthun sein will haben wir den abscheidt bey dem hochgebornen fursten vnserm freundtlichen lieben ohmen vnd Schwager hern Joachimen dem jungern Marggrafen zu Brandemburg etc. gelassenn der dann Euer ko: w: auf jr ankomendt war auf wir von vnsernt wegen beide samptlich beschlossenn, w(e)itter vnterrichtunge empfangenn, das wir also Euer ko: w. jnn besten nicht haben wollen verhalten dann derselbige E ko: w. jn dem vnd anderm zudienen seint wir alletzeit bereit Datum Collen an der Sprew Sunabents nach Nicolaj Episcopi Anno etc. xxvij
Von gots gnaden Albrecht Hertzogk zu Meckelnpurg furst zu Wendenn Graf zu Schwerin Rostock vnnd Stargardt der lande herr E k w Deinner A. H. zu Megkleinborgk Manu propria sss.
Wir wollenn E ko: w auch nicht bergenn das [wir vnns als heut data disz breifs vonn des hochgebornnen furstenn, vnsers liebenn Bruders Hertzogk Heinrichs von Mekelnburgk Cantzler, ein schriefft ist zu komen. darein er vnns angetzeigt, vnnd vermeldt, das vnser Bruder den negst ver [582 aar1527] gangenen Monntagk nach Andree gein Pretz getzogenn jst dar alsdann der Hertzogk von Holstein sich auch hin verfugen wirtt, was vnns nun jn der vnnd ander sachenn weitter zu kommen wirt. sol Euer ko: w. vnuerhaltenn bleibenn Datum vtsupra
Erkebiskop Olaf af Throndhjem erkjender den foregaaende Dag at have modtaget Kong Gustavs Brev angaaende den unge Person, der kalder sig Hr. Sten Stures Sön, og hvem Erkebispen ikke vilde give Leide, hvorefter han paa Efterretning fra Dalerne, om at Kong Gustav skulde være död, omkring 11 Novbr. med Peder Grim og flere igjen drog ind i Sverige.
Efter Afskr. fra 1528 p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2268) S. 7 f. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 527 f. og i Konung Gustaf I.s Registratur IV S. 443, hvorfra Varianterne).
Screff erchebiscop Oleff j Trundem tiil kon: mat. aff Swerige swar opaa forscreffne breff etc.
Høgweldiige och megtuge herre Her Gødstaff mett gudz naade wtwold konningh tiil Swerige ydmygelig en tiilschreffuett Høgwelduge herre och megtuge første epter myn ydmyge Helssen werdis ethers naade wide at nw wor frue dag conceptionis fick ieg ethers naadis høgmegtiighedz schriffuelsze lydendis at en wng person som kaller seg Her Stens søn at wære skall haffue giffuett seg aff Dalene oc hiid indt j riicket etc. thet er wel sant at han kom hidt och begeret leyde aff meg hwilcken ieg ickj wilde giffue hannom oc ey eller behindre hannom som ieg haffuer schreffuit myn k e naadugiste herre konningh Frederich tiil Oc dweldis han her j landhen paa syn egen euentyr nw sanctj Morthens tiid [kom han tiil Hammer , som ieg haffuer spurdt breff oc budt aff Dalerne at gudt haffde kallet ethers naade aff thenne werden, oc [the begerett the at han skulde komme hiem tiil landhet j gien Tog hann dog tiil seg nogre tieneste løse karle som hid wore kompne aff Swerige bode aff Helsingelandt, oc andhen stedtz, oc thesligiste Peder Grim, Oc ære [583 aar1527] the dragne tiil Swerige j gien Huess the haffue forseedt thennom moedt ethers naadis kon: mat: er ethers naade thennom altidt megtiige then stundt the ære i ethers naadis landt, K e naadugiste Herre ehuor ieg kan och maa wære ethers naadis hogmegtughet tiil vilie thet giør ieg altid gerne, Her mett ethers naadis kon: mat. siell oc liff then allweldig gudt befaller ieg tiil ewig tiidt ex Nidrosien. in crastino conceptionis Marie anno dominj etc. 1527 sub meo signeto
Olaus dei gratia archiepiscopus Nidrosiensis
Jean Denys underretter Kong Christiern II om, at han efter hans Paalæg havde begivet sig paa Veien til Abbedissen af Florival for at söge Raad for Markgrevinde (Elisabeths) Sygdom, men da hans Hest paa Veien faldt med ham, har han maattet forblive i Loewen, og har derfra sendt hende Kongens Brev, hvorpaa hun har svaret, at hun önsker at vide, om det tidligere sendte Lægemiddel er benyttet; for Rödheden i Öinene sender hun Medicamenter med Anvisning til Brug.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2069). Brevform; Halvark m. udvendig Forsegling med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox.
Alder ghenadich(s)ten heere uwe ,K, M, hebt my ghescrepuen dat jc zoude wille gaen totten abdissen van Floriual om met heur te spreckennen aengaenden den pynne dat myen ghenadeghen vrauwe uwe zuster de marck grauynne hebt zoe hebbic uwer ,K, M, bryef ontfanghen met Thomaes den ,8 e, dach Decembrj ende danderdach daer nae zoe hebbic een pert ghenommen ende hebbe myen beste ghedaen om bis der seluen abdisse te gaen, maer godt hebt my een fortunne verleent dat mynne pert met my gheuallen eys jn eenen gracht dat jc jn perickel ghewest hebbe vanden doet hadde my godt nyet gheholpen ende met groetter pinnen bem jc te Leuuen ghecommen, zoe bedich uwer ,K, M, dat ghij nyet kualich nemen en wilt dat jc zeluen by der abdessen nyet ghewesen en hebbe ten was my nyet moghelich maer jc hebbe uwer ghenade brief tot heur ghezonden ende hebbe heur oech een brief ghescrepuen om dat zij te bet heuwer ghenade jntensie wette zoude zoe heb se my ghescrepuen dat zij nyet vernemen en [584 aar1527] kaen jn uwer ghenade brief of myen ghenaeste vrauwe den marchgrauynne oech verzoecht hebt dat zij een male ghesonden hebt daer zoude zij wel begherre beskiet af ghecrighen aengaende den Roetheyt vanden hoeghen zii hebt my ontboden dat zij dat wel ghenesen wilt zonder zyen den hoeghe, daer toe zendt zij uwer ghenaden een dranch ende zaluen ende zij script uwer ghenade ouwe ende jn wat mennyere dat zij date vseren en ghebruken zal nyet anders op deser tijt ghenadingen heere dan jc my altijts onderdanighelicken ende oetmoedelicken ghebidden jn uwe, k, m, goede gracien biddende uwer ,k, m, dat ghij my nyet en spaert wat dienst dat jc uwe, G, doen mach ghij zelt my altijts bereet vinden naer myen vermeughen, ghenadighen heere als ghij jn uwe Ricken zyt ghed(e)nccht mynders, tot Loeuen den 10 en dach Decembrj 1527 G, heere jc sal oech zaluen zende al zoe baelt als jc te Bruxel zij om den hoef van marcgrauen Hans jc hebbe moette tot Loeuen bliuen om myn biennen die ghekuest eyss van den pert jc en mach nyet op terden uwe onderdanighen dyennaer altijts tot uwer ,k, m, gheryet
Jan Denys
An edel machtich ende hoeghe gheboren konnynch [v]an Dennemarcken Zueden, [No] ertweghen etc. myen [ghe]nadighen heern
1527 - Johan Dioniss
Hr. Vincents Lunge undskylder for Kong Gustav af Sverige sit Forhold ligeoverfor den unge Nils Stenssön og Peder Grim med sit Ubekjendtskab til Kong Frederiks Villie samt til Aftalen i Malmö, hvor ingen norsk Rigsraad var tilstede, dog vil han nu opsige Leidet med 8 Dages Varsel inden sin Befalingskreds, det nordenfjeldske Norge.
Efter Afskr. fra 1528 i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2268) S. 4-5. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I. S. 524-26 og efter en anden Afskr. i Konung Gustaf I.s Registr. IV S. 444 f. med uvæsentlige Afvigelser).
Swar som docter Vincentius gaff kon: mat. aff Swerige paa the schriffuelsze hans naade schreff raadit tiil Norge etc.
Høge Stormegtuge herre Her Gødstaff mett gudz naade Swerigis oc Gottis vtwold konning [585 aar1527] Myn ydmyge kierlige Helssen ethers naade altidt tiil forne sendt mett wor herre Høyge stormegtuge herre haffuer ieg vnthfanghen ethers naadis schriffuelsze othende dagen for iuel her i Iemptelandt mett begere lydendis then contracht som mellom myn naad e herre konungh Frederich oc ethers naade i Malmø mellom thesse tre riige giørt oc beslutthet wor, motte ethers naade i thenne landz ende holden bliffue, besynderligen i then article, at skalcke oc forræder som noger obestandt stemple eller fore tage i thet ene riicke at thet icke skulle bliffue beskyddett i thet andhet, ieg ther fore mett andre gode mendt i riigett (som meg icke nw at raade mett forhanden ære) saa forskaffe wille at then wnghe ridder mandz mandt Niels Steensson oc Peder Grym som seg hiidt indt i riighet giffuet haffde motte bliffue hindrede tiil rette, tha er ethers naade wel vitherligtt at ther inghen aff Norgis raadt tiil herredag i Malmø forschreffuen wor, icke er eller mett breff eller oerdt oss her i riickett aff wor k e naad e herre forkøndigett vorden, hues deel som i samme herre mothe bewilligett sambtyckt, eller beslutett wor, Huor fore vy som wkallede oc watdwarede her tiill dags ey wist haffue, hues vy i the maade oss epter rette skulle, før endt vy aff wor naadugeste herre oc konghe yther mere forstendigtt vorde, for noger riigens merckelige beleligheder skyldt nødis ieg tiil i skarpe wintherin at giffue meg tiil verduge fader her erchebiscop Oleff aff Trundem, ther beskickede Her Stens søn meg om en fry, secker christelige leyde, huilcken ieg epther slig troe oc loffue som han seg her indt tiil *tiil oss i riigett giffuett haffde, icke wegre kunde eller oc offuer falle motte, vthen ieg yther mere myn herre oc konings wilie ther paa wist haffde, huilcken leyde ieg hannom her tiil wprettelig en ridderlig en oc christelig en holdet haffuer, oc en nw holle vil, saa lenghe han i sith beholdt kommer, icke agthendis for hans eller nogre skyldt mett noger werlige handeling at besmyttis eller befleckis vtj noger maade, Ethers naade manghen stalt mandt belegdet haffuer, oc en belegde kan. oc i syt beholdt komme lader, hwilcke vy ether her eller anderstedtz ethers naade icke kunde eller maa forwide, Saa gick her oc manghefoldig en fore tiender offuer alt riickett oc besynderlig en i Trundem at ethers naade skulle aff gudt kallett wære, formedelst huilcke tyender vy her paa begge ryckenes beste vtj noger forhandeling sammen komme, io dog paa thet aff meg inghen or [586 aar1527] sacke skall giffues tiil at bryde then contragtt oc felig bestandt, som ethers naade j Malmøes herremode mellom thesse tre riighe schriffuer beslutett wor vil ieg en nw giffue hannom otte dagis leyde at vyge oc rymme Norgis riige norden fieldz som myn befallinge wtj er, oc vtj syt beholdt huort hannom lyster, saa ethers naade icke skall behoff haffue hannom eller Peder Grym vtj thet halffue riige at besøge lathe, giørindis hues ieg kan oc maa E: N: H: tiil vilie oc ødmyge, er vtj eth christeligtt lycksaligtt regementhe gudt befallindis Datum paa Rise vtj Iemptelandt torsdagen nest fore iule Aar etc. mdxxvij
Birgitte Monsdatter erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til sin Maag Jon Jeppessön i Enge sin Arvedel i löst og fast for en Gryde saa god som 5 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 393 og Brev af 29 Janr. 1528 nedenfor).
Alle dandemen som thetta breff see hellher høre lesas bekennis iak Birithe Monsdaather ath iak met mynom bonde raadhe ok samtykke kerligh wnth ok soalth haffuer mynom maagh Jon Jeppeson j Engjom myn arffuedel baadhe løsth ok ffasth for en gryte swa godh som v mark kennis ok jak ffor skriffne penningh vpburith haffua mik til ffulle nøghiæ ok alle Ty skil jak for de arffuedel som ær en søsther del wndan mik ok mynom ærffuingom ok vndher ffor de Jon Jeppeson ok hans ærffuingher til odhals ok euerdeligh egho met alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne var ok thetta kiøp giorth met en obryteligh stadhffesto ok te godhe men til withnis Gwttorm aa Rødsæther Jens Ffinson Heliæ *Iepmth Erik Enarson po Indrøn swa met skil for de Jon Jeppeson gaff henne velkor ther oppo ath om henne kwnde meer lwthnis en v mark thet skulde hon fforsøke innan eth aar ok thet haffuer nw staath j jjj aar swa met fforordh ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue late skal bøte ok swara effther laghan til yther mere foruarilse her om bedher jak Olaff Hemmingson lagman ok Karl j Kluxaas ath sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxvjj
[587 aar1527] 
Söstrene Ingerid i Bjarme, Kirsten i Billestad og Karin i Helsingland erkjende, at de med sine Husbönders og Börns Raad og Samtykke have oppebaaret 12 Mark af Daniel og Sven i Hegelid for den Odelsret og Tiltale de havde til Hegelid, som deres Farmoder Hustru Radgerd i Hof solgte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh -, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 5 Segl mangle. Brevet er overskaaret i 3 Dele. (Se Brev No. 561 ovenfor).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wj søsther her effther nempnis Ingridh j Bierme Kirstin j Billestadh ok [Karin j Helsingelandh ath wi met wore bøndher ok [worum barnom raadhe ok samtykke wpburith haffwom xjj mark aff Daniel ok Swen j Heghelidhe ein skedh om jjj lodh ok thet mere redhe penningh ffor j sone ffor wor odhals børdh som wj hadhe til tala j Heghelidhe hulkith godz wor ffader moder hustrv Ragel j Haaff til fførren solde Ty stadhffestom wi thet ffor de kiøp ok gere thet obryteligith effther then her dagh ythermere skilj wj ffor de odhals børdh wndan oss ok worum erffuingom ok wnder ffor de Daniel ok Swen ok teris erffwingher til odals ok euerdeligh egho met alle sine tilligilse ffrith ok ffrelsth ok altingis aatalaløsth ffor huariom manne ær thet swa noghon tala her oppo taa [tala til oss wj skole them swara ok ekke te war ok thenne sone ok semi giorth met ein obryteligh stadhffesto ok te godhemen til witnis som fførsth ær hederligh man her Niels j Bronfflo Ion j Maalungh Olaff j Deghernes Paal j Torp Olaff Gwdffasteson j Aaruikin ath hulkin thenne sone ok semi riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffuebraath ok halde kiøp ok sam sjdhan som ffor Tyl ythermere skil ok bether fforuaringh her om bedhe wj Ørian Karlson ok Olaff Hemmingson lagman ath te sin insigle henge ffor thetta breff met wore egno insigle som ær Jens j Bierme ok Anders j Billestadh ok iak Erik Jensson kirke presth j Swnde henge mith insigle ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx vjj
[588 aar1527] 
Söstrene Ingerd, Kirstin, Birit, Gertrud, Sisil og Marit Hemmingsdötre erkjende, at de med sine Husbönders og Börns Samtykke have undt og opladt sine Brödre Paal, Matthis og Anders Hemmingssönner i Gotestad sine fædrene og mödrene Arvedele i Gotestad i Brunflo Sogn for 16 Mark til hver. Sisil fik i sin Betaling 3 Melinger i Utfjeld.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se fölgende Brev).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wj søsther her effther nempnis Ingial (oc) Kirstin j Hagha Birith j Sande Gertrvdh j Melby *Siffil j Lunde ok Marith Hemmings døtter ath wj met vorum bondom ok barnom raadhe ok samtykke kerligh wnth ok vplaatith haffwom vorum brødhrom Paal Mattis ok Anders Hemminghsøner j Gotestadh worth ffedherne ok mødherne løsth ok ffasth ffor xvj mark hwar wor kennis ok wj fforskriffne penningh wpburith haffua oss til ffulle nøgiæ ok alle Ty skjlj wj ffor de ffedherne ok (mødherne) arffuedeler som ligger j Gotestadh j Bronfflo sokn wndan oss ok vorum erffwingom ok vnder ffor de broder Paal Mattis ok Anders ok teres ærffwjngher til odhals ok euerdeligh ego met alle tillunder [vndan skilde jjj melingh j Vtffiel ffik Siscil j sine penningh ffrith ok ffrelsth ok aatalaløsth ffor huariom manne wor ok thetta kiøp giorth met ein obryteligh stadffesto ok vnder tesso vjjj ffaste Anders j Aakher Anders j Gerdom Gudhffaste j Aakher Peder Philpusson j Odansal Anders j Engiom Paal i Anuikin Lasse Matisson Peder Jonsson j Vikin ath hulkin tesso kiøp riffuer heller oppo tala *skul bøte ffulth breffue braath ok haalde kiøp sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman Iens j Bierme ok Anders j Billestadh ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno domini M D xxvij
Peder Olafssøn, Kirkeprest i Hammerdal, hans Söskende og flere Frænder erkjende hver at have oppebaaret 10 Öre af Paal, Matthis og Anders Hemmingssönner i Gautestad for deres Odelsret i denne Gaard, som deres Forfædre solgte til Hemming og Ketil i Gautestad uden dengang at faa fuld Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist - och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger 1ste. (Se foregaaende Brev). [589 aar1527] 
Alle dandemen som thetta breff see helle(r) høre lesas bekennoms wi ffrendher her effther nempnes Peder Olaffson kirke presth j Hammardal ok al myn syskin Anderss j Enge Olaff j Skraffuilbakke Nielss Nielsson j Ope Erik ok Hemmingh Sigffridh søne j Ope ok al wor syskin ath wj haffwm opburith x øre hwar wor aff Paal Mattis ok Anderss Hemming søner i Gautestadh ffor wor odals børdh som wj hadhe til ath tala j ffor de Gautestadh hulkith odal wore ffaarelder Ketil ok Peder j Wikin ok Olaff j Ope saalde Hemmingh ok Ketil j Gautestadh ok ekke wore fulle penningh wthgiffne taa kennoms wi nw fforskriffne penningh wpburith haffua oss til ffulle nøgiæ ok alle Ty stadffestom wj thet kiøp ok skyte ffor de odal ok odalsbørdh wndan oss ok worum erffwingom ok wnder ffor de Paal Mattis ok Anderss ok teriss erffwingher til odalss ok euerdelig ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ytermere tiltal som witnath war wnder dandemen Pedher j Bergiæ Olaff i (bi)dem Anderss j Aakher Anderss j Gryta Lasse j Gryta Sigwrdh j Torwalle ath hulkin her oppo tala skal bøte effther laghan ok staa sama kiøp sidan som ffør til ythermere fforuarilse her om bede wi Olaff Hemmingson lagman Jon j Øffuerby ok Gwdmwn j Opetandh ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj MDxxvjj
. . . . med atta fastom j Ræffsundom vppa skat[thingit] . . . . r Swen j Wtby Sighwrd Olaff j Gellø Spielle j Huim . . .
(Hertug Albrecht af Mecklenburg) meddeler Kong Christiern II, at han har faaet godt Svar fra Hertugen af Lauenburg og venter lignende fra den Kongen bevidste Mand; hans Broders Bud, der nylig er kommen fra Torgau, bringer Efterretning om en Vaabenstilstand mellem Keiseren, Paven og Venetianerne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2161). Lidet Kvartark, der har ligget i et Brev.
Wir wollen auch ewr ko n w, nicht bergen, das wir von, dem Hertzogen von der Lawenburgkh, gut antwort erlangt habben [590 aar1528] Dergleichen von dem Mann, wie ewr ko n w, bewusst, wie jnn teglicher arbeit steen, vnd vns versehen, gute antwort [auch zubekommen, als vns dan von vnsers bruders botten, der newlich von Torgaw kommen, vnd gesagt, das zwischen key r. Mat, dem Babst, vnd Venedigern ein anstandt, auf sechs Monat lanng, gemacht sein soll,
Hertug Albrecht af Mecklenburg erklærer sig i Skrivelse til Kong Christiern II villig til at indfinde sig ved Sammenkomsten i Naumburg 9 Februar eller, hvis han selv skulde blive forhindret, at sende sine Raader derhen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2447). Brevform; 3/4 Ark, Patent med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Durchleuchtigester kunigk, Euer konnigklichen wirde, sein vnser willigk dinst alletzeit zuuorn, Freuntlicher lieber her Oheim vnd Swager, Wir habenn ewer kunigklichen wird schreybenn, die Tagsatzung itzo Suntags nach Dorothee zur Naumburgk etc. belangende, alles seines jnnhalts verstanden, Vnnd wo wir nun mergklicher vnser obliegenn vnnd sachenn halbenn nicht verhindert werden, Seint wir geneigt sollichenn tagk eygener personn zubesuchenn, Wo aber ye indeme verhinderung furfallen wurden, dero wir vns doch noch zurzeit nicht versehen, Alsdann vnser verthrewlichste Rethe, Ewer konnigklichen wirde vnnd der sachenn zum bestenn, dahinn zuuorfertigen, Dann ewer konniglich wird, one das vnser gemuth vnnd meynung wissenn, Das wollten wir ewer konnigklichen wird hinwider vff jr schreiben gutter freuntlicher wolmeynung, nicht verhalten, Dann derselben ewer konnigklichen wirde, willige vnnd angeneme dinste zuerzeigen seint wir alletzeit geneigt, Datum Szwerin Freitags nach Circumcisionis dominj Anno etc. xxviij o [591 aar1528] Vonn gots genaden Albrecht Hertzog zu Megklenburgk Furst zu Wenden Graf zu Szwerin Rostogk vnd Stargardt der Lannde Herrenn
E k w D A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
Dem durchleuchtigisten Fursten Herrenn Cristiern zu Denmargken Swedenn Norwegen der Gottenn vnnd Wendenn Kunigk, zu Sleswigk. Holstein Stormarn vnd der Ditmarschen Hertzogen, Graffen zu Oldenburgk vnnd Delmenhorst, vnserm freuntlichen lieben herrn Oheim vnnd Swager.
1528
Hertug Albrecht af Mecklenburg tilskriver Kong Christiern II angaaende det fra Wolf Federmacher til Kongen ankomne Gods, som Hertugen havde paalagt sin Tjener Sprengel at fremföre, hvilket ikke er skeet, hvorfor han nu efter Kongens Önske vil sende ham det til Berlin. Han takker ham derhos for de tilsendte nye Tidender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2448). Halvark med Snit efter gjenemdragne Seglremme.
Durchleuchtigster konigk, Vnser gantz willig dinst seint E ko. w. alletzeit zuuoran bereidt, Freuntlicher Lieber her ohem vnd Swager, Wir haben E ko. w. schreiben, des guts halben E ko. w. zustendig, so vnser dyner Wolf Feddermaccher, vns jn einem fasz vorwart zugeschickt, jnhalts vornommen, vnd derwegen an E. ko. w. bej vnserm dyner Sprengel geschrieben, solchs Ewrn ko. w. an orter dahin sie es begerten vnd am gelegensten were. furder furen zulassen, Aber gedachter vnser dyner bisher noch nicht widderumb zu vns kommen, vnd also solchs vorplieben, Dweil aber E k w. jtzo an vns begeren dasselbig gut. E ko. w. zu jren eigen handen gein Berlin zuzefertigen, Sein wir solchs E ko. w. zu freuntlichem gefallen, zum forderlichsten zuthun gneigt, Wir bedancken vns auch zugesanter Newen zeitungen gantz [592 aar1528] freuntlich, hin widder vmb E ko. w. alletzeit willig zuuerdienen, Datum Swerin am freittag nach Circumscisionis dominj Anno etc. xxviij
E k w D A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
1528.
Hertug Albrecht af Mecklenburg, der af sin Gesandt Diderik Moltzan er underrettet om Kongens Sager, lover at gjöre sit Bedste til Opnaaelsen af hans Önsker; naar Besked indlöber fra Sachsen, skal Kongen snarest mulig faa Underretning derom. Ogsaa Hertug Heinrichs danske Underhandlinger omtales.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2449). Brevform; Helark, Patent med Spor af udvendig Forsegling.
Durchleuchtigster khonig vnser gutwillig vnnd Freuntlich dinst sein E. k. w. allzeit zuuor hochgeborner furst freuntlicher lieber her Oheim, vnnd Szwager, Wir wollenn E. k. w. dinstlicher vnnd freuntlicher wolmeynung nicht verhalten, das wir E. k. w. sachen halben, wie E. k. w. bewust, durch vnsern Geschickten alss Diderichen Moltzann vnderricht sein worden, Was wir nun hierin, das E. k. w. zum besten, vnnd nutzlichsten sein mochte handeln vnnd thuen khönnen, wollen wir vns derhalben kheiner muhe beszweren lassen, sunder allen vnsern hochsten vleiss, souill vns derwegen zuthun sein mag, nicht sparen, Wir habenn auch abermals, vnsere geschickten bey vnserm Oheimen vonn Sachssen, gehapt, vnnd [vns des briefs halben, noch khein antwort, nach E k. w. gefallen, zukhommen, Aber seint dasselbig von seiner .l. noch teglichs gewertig, vnd sobaldt vns es zukhompt, wollen wirs E. k. w. wissen lassen, das der brieff zum furderlichsten versigelt, werden mochte, dan der hertzog szwinde nach dem brieff harret, wan jrer lieb jegentheill, domit sein lieb zuthun hat, wie E k w bewust, das zcill gar khurtz angesatzt ist, Sobaldt wir nun den brief bekhomen werden, Wollen wir denselbigen E. [593 aar1528] k. w. zuschicken vnnd bitten E k. w. derhalben freuntlichs [vleis Sie wollen alsdann denn brieff versigeln lassen, domit der handell auch volntzogen möchte werden, Auch tragen E. k. w. guth wissen, was vnser Bruder E. k. w. der Denschen handlung halben, habe antzeigen lassen, vnnd wir nun nicht wissen, was wir derhalben, mit vnserm bruder, weither zum grunde, E k w zugute, handelln sollen, allein was E. k. w. [vns durch vnsern geschickten, als Diderichen Moltzan, habe berichten lassen, so seint wir hierin mit gantzem vnserm vleiss, E k. w. zum bessten vnd nutzlichsten, zuwilfharen, gantz willig, vnnd gneigt, Dann derselbigen E. k. w. jnn einem vill mererem, dinstlichen vnd freundtlichen willen zuerzeigen seint wir allzeit, vnbeszwert, Datum Gustrow, Freigtags Anthonij Anno etc. xxviij o
Vonn gots gnaden Albrecht Hertzog zu Megkelnburgk, Furst zu Wenden Graffe zu Swerin Rostock, vnd Stargerden der Lande herr E K W D A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Dem Hochgebornen fursten (o. s. v. som No. 608 ovenfor).
1528
Wir haben [auch gemeltem vnserm Rathe, E. konigklichen wirde, wes der Hochgeborne Furst, vnser lieber Bruder, herr Heinrich, hertzogkh zu Megkelnburgkh etc. bey hertzogkh Friedrich von Holstein, fur andtwort bekommen, annzuzeigen beuolhen, wie, onzweyfflich, Ewr, kunigklichen wirde, vonn jme vornemmen, vnd vormercken, darneben, das die Denen, auch die Holsteinn, mit E, konigklichen wirde, gernne vortragen weren, welchs wir ewr konigklichen wirde, als vnserm freuntlichen lieben Herrn vnd Szwager, guter freuntlicher meinung, jm bessten, nicht woltten vorhalten, Datum vtsupra
[594 aar1528] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg erkjender Modtagelsen af et Brev fra Kong Christiern II og underretter denne om, at Hertug Erik af Braunschweig agter at indfinde sig til Dagen i Naumburg; Meddelelse skal blive givet om, hvad Hertug Heinrich af Mecklenburgs Secretair Sebastian Schenck vil svare angaaende Kongens Anliggender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2450). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster Khonnig vnser guttwillig vnnd freuntlich dinst sein E k w, allezeitt zuuor Lieber Her Oheim vnd Schwager, Wir habenn E k w shreiben, so vnss, E, k, w, bey kegenwertigem vnserem Diener gethan, emphangen vnd alles seynes jnhalts horen lesen, vnd wollen darauff E k w, nicht bergen das der hochgebornne Furst vnser freuntlicher lieber Oheym [vnd Schwager vnd geuatter Hertzog Erick von Braunshweigkh etc. vnnss auch geshrieben vnd angezeigt das sein liebe auff den angesatzten tagk zur Nawenburgk bey E k w gewisslich jn eigener person ersheynen wollen verhoffen vnss des sein liebe werden demselbigen jrem shreyben vnd anzeigen woll volck thun Whas wir aber vhor vnser person jn der sachen zuthun gesyntt vnd E k w zum bessten dienen khonnen wollen wirs bey dem shreiben so wir jungsst an E k w gethan, vnd ane zweiffell jtzt E k w behendigt vnd genugsam dasselbig verstanden, beruhen lassenn Wir wollen auch E k w vnangezeigt nicht lassenn das wir an den hochgbornen Fursten vnserem lieben Bruder hertzog Heinrichen von Megkelenborch etc. jren Secretarien Sebasstianen Schencken der handtlung [halben so vnss E k w der Holstein vnd der Denen halben geshrieben auch des zugks halben das sein liebe eigener person ersheinen [wollen ader nicht abgefertigt Whas vnss nun vhor anttworth daruff begengen wirdt sollen E k w, solhs [nicht vnuorhaltten bleibenn Datum Gusstrow Sontags nach Conuersionis Paulj Anno etc. xxviij o
E k w deinneir A H zu Meckleinborgkh etc. manu propria sss.
vnserm liebenn herren Oheymen vnd Schwageren - jn seiner k w eygen handt [595 aar1528] 
Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand over Bergenhus, Vardöhus og Jemteland, gjör vitterligt, at han stadfæster alle de ham af Jon Jeppessön paa Bleka (i Lokne) forelagte Kjöbebreve saaledes, at denne skal betale den sædvanlige aarlige Skat.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Enge i Lockne). Seglet mangler. (Se ovenfor No. 273, 393 og 603).
JEg Vincensz Lunge Ritther Høffuitzmandt offuer Bergenhus Vordehus oc Jemtelandt kongelige Maiestatz myn nadigste herris kong Frederichs statholler norden fiels i Norge kennes oc gør vittherligt met thette mit obne breff po hans nadis vegne aff sunderlige hyllest oc villie at haffue fuldbyrdt samtyct oc stadtfest alle thesse [Jon Iepssons po Bleckaa køffue breff met alle synne grenner ordt oc articler som the aff første oc siiste begyndelse indeholle oc forclare inthet vndentaget huilcket breff ieg her met fester the andre for ne (oc) [vedt fullen mact meller Dog met so skell at ther aff giffues skall arligen aars slig skat som ther aff gammel oc fordom tiidt ganget haffuer Thij forbiwder ieg alle serdelis Norges kongers oc krones tilkomende embitzmendt for ne Jon Ieppesson eller hanss arffwinge her emodt at møde platze queliæ eller i noger hande mode at vfforrette vnder kongelige Maiestatz hues beffalning ieg nordenfiels i Norges rige haffuer hyllest oc vrede Datum po Nordenberg i Jemptelandt onsdagen effther sancti Paulj dag Conuersionis anno dominj Mdxxvij vnder mit hengende Jndtzegell.
Brödrene Lasse, Karl og Jon Larenssönner erkjende, at de gjorde et Skifte med sin Brodersön Olaf Svenssön og dennes Brödre saaledes, at disse erholdt Berge (i Lokne) af 5 Skinds Skat, Ytregaarden i Skute af 2 Skinds Skat, Thorkildsmyr og Trediedelen af Hofdesjö.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 128 og Breve af 1528 og 1533 nedenfor). [596 aar1528] 
Alle dandemen som thetta breff see heller (høre) lesas Bekennis wj brødher Lasse Karl ok Ion Larensssøner met tesso wore wpne breffue ath wj haffwm giorth jorde byte oss j mellom swa met skil ath vor brodhersson Olaff Swensson ok hans brødher ffinge j sith byte Berghe met alle tilligilse [ok v skin j skath ther aff ok yther gaardhen j Skute ok jj skin j skath ther aff ath gere ok Torkilss myre ok tridhunghen j Hoffdesiø met alle tilligilse war thetta byte giorth met handebandh ok en obryteligh stadhffeste ok var giorth witnissffasth oppo Ness kirke waal [om kyndil messe dag met teress lagligh ombossman neruarande Jens j Bierme wndher tesse gode men Lasse Jussesson j Maalungh ok Torkil j Gerde ok fflere godhemen som ner wore ath hulkin tesso byte riffuer heller riffmen til staar taa gaa swa aa sin eghin ordh ok bliffue en gridh nidhingh ok bøte ok swara effther laghan Til yther mere stadffestilsse ok withniss børdh henge vj wor insigle nidhan ffor thetta breff sskriffuith anno dominj M D xx viii
Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand over Bergenhus, Vardöhus og Jemteland samt Statholder nordenfjelds i Norge, kundgjör, at han paa Kongens Vegne har solgt til Jon Skauge paa Rode et Ödebol i Alsne Sogn ved Navn Nishalle, hvoraf denne aarlig i Skat skat give 2 Hvidskind.
Efter Orig. p. Perg., tilhör. Jämtlands läns fornminnesförening i Östersund. Seglet mangler. (Jfr. ovenfor No. 512).
JEg Vincentzes Lunge ridder Høffuetzmandt offuer Bergenhus Vordehus oc Jemtelandt Kongelige Maiestatz nadigeste herres kong Frederichs statholler norden fiels i Norige kennes oc gør vittherligt met thette mit obne breff po hanss nades vegne aff sunderlige hyllest oc vilie at hawffue solt skodt oc affhendt thenne effter ne Dannemandt Jon Skoue po Rode eith Norges krones ødebole liggendes i Alsne sogn Niishalle kallet vnden Norges konge oc krone oc vnder for ne Jonn Skoue oc hanss arwinge till ewer [597 aar1528] delige eye skullendes til odals effter som landtzens frijheder preuilegier oc rettebøtther i landtzkiisten liggendes yder mere therom indeholle oc forclare huicket ødebøle handt meg nw till gode rede fornyget oc betalit haffuer dog met so skell at hand eller hanss arffwinge ther aff till kronen i skat giiffue skulle ij huidskindt Thij forbiuder ieg alle serdelis Noriges kongers oc krones tilkomende embitzmendt hanom eller hanss arffwinge her emodt at møde platze quelie eller vtj noger mode at vfforrette vnder kongelig maiestatz hues beffalnyng ieg norden fiels i Norge haffuer hyllest oc vrede Giiffuet po Berg Scolastice virginis dag anno etc. Mdxxviij vnder mit jndtzegell
Jon Skoues breff etc.
Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand over Bergenhus, Vardöhus og Jemteland, forlener de Dannemænd Ketil, Mats, Paal og Morten paa Otelsjö i Undersaker Sogn samt deres Börn og Börnebörn den östre Side af Norges Afraadssö Omen, mod at hver bofast Mand paa Gaarden skal betale Kongen 1 Öre i Afraad, og at Brevet fremlægges ved hvert Landsherreskifte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet mangler. (Se ovenfor No. 177).
JEg Vincenssz Lunge Riddere Høffuitzmandt offuer Bergenhus Vordehus oc Jemtelandt kongelige Maiestatz myn nadugiste herres kong Fredericks statholler norden fiels i Norige kennes oc gør vitterligt met thette myt obne breff aff sunderlige hyllest oc villie vnt oc forlent [haffue thesse effter ne dannemendt theres barn oc barnebarn boendes *boendes i Vllensacker sogn Ketill Matz Poell oc Morten po Otthelsiø halff Norgis affratz siø Omen kallett then øster sijde dog so met skell at huer bofaster mandt som po for ne gordt sidde eller siddendes vorder skall ther vdaff kongen giiffue i affrat huer fore seg en øre oc *Oc vtj huer landtzherris skiiffte skulle the lade sijne thette breff oc bekende seg thet aff kronen i forlennijng haffue oc icke theris eget odall at were Thij forbiuder ieg alle serdelis *Norgers kongers oc krones tilkommende embetzmendt thenom theris barn eller barnebarn her modt at møde platze quelie eller i noger mode af vfforrette [598 aar1528] vnder kongelige Maiestatz hues befalnijng ieg norden fiels i Norge haffuer hyllest oc wrede Giffuet po Standgerdt die Scolastice virginis anno dominj M d xx viij vnder myt Jndtzegell
Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand over Bergenhus, Vardöhus og Jemteland, gjör vitterligt, at han paa Kongens Vegne har solgt til Nils Anderssön paa Stangerd (Stomnegerd) Kronens Gaard Haarstad i Undersakers Sogn i Jemteland med et tilhörende Vand, hvorfor han i aarlig Skat skal svare 6 Hvidskind samt skaffe Lensherren eller hans Foged med en Tjener, naar han kommer der i Landet, Ophold i 2 Nætter.
Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 72). Med vedhængende stort Vaabensegl i grönt Vox. Jfr. m. samtid. Afskr. i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2934. a), hvorefter Brevet er trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 51).
JEg Vincenssz Lunge ridder høffuetzmandt offuer Bergenhus Vordehus oc Jemtelandt kongelige maiestatz myn nadigste herres kong Frederichs statholler norden fiels i Norge kennes oc gør vittherligt met thette mit obne breff po hanss nades vegne aff sunderlige hyllest oc villie at haffue selt skodt affhendt thenne effter ne dannemandt Niels Anderssøn po Stangerdt enn hell Norges krones gardt Haarstadt [kallet liggendes i Vllensackers sogn met ald sin rette tilliggelse som ther vnder ligger oc legit haffuer [met Hotiøen vant inthit vndertagit vnden Noriges krone oc vnder for ne Niels Anderssøn och hanss arffwinge tiill ewerdelige eye [eie skullendes tiill odals Dog met so skell at hand eller hanss arffwinge ther aff arligen thiill Norges krone giffue skall i skat sex huidskindt Sammeledes skall hand plictug vare at holle landtzens herre eller fogit nardt hand hiidt indkommer i landit offuer fiellit oc so nardt hand her aff landit till fiels vddrage viill met hanss tienere en eller ij netther som belegligheden seg tha giffue [kand Thij forbiuder ieg alle serdelis Norigis kongers oc krones [tiilkomende embitzmendt hannom eller hanss arffwinge her emodt at møde platze queliæ eller i noger mode at vfforrette vnder kong e ma ts hues befalning ieg norden fiels i Norge haffuer hyllest oc vrede Datum po Stangerdt die Scolastice virginis Anno etc. mdxxviij vnder mit Jndzegell: [599 aar1528] 
køffue breff po kronens gardt Haardstædt etc.
Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand over Bergenhus, Vardöhus og Jemteland, gjör vitterligt, at han har solgt Halvdelen af Kronens Gaard Nyland i Jemteland til Morten og Lasse paa Nyland, hvis Adkomstbreve paa den anden Halvdel han havde seet.
Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 73). Seglet mangler. (Jfr. No. 242 ovenfor).
JEg Vincenssz Lunge Riddere Høffuetzmandt offuer Bergenhus Vordehus oc Jemtelandt kongelige Maiestatz myn nadigste herres kong Frederichs statholler norden fiels i Norge kennes oc gør vitterligt met thette myt obne breff po hanss nades vegne aff synderlige hyllest oc villie at haffue solt skot oc affhendt thesse effter ne dannemendt Morten oc Lasse po Nylandt halffdelen Norges krones gardt i for ne Nylandt met ald sind rette tilliggelse inthet vndentaget som thertill aff fordom oc gammelt tilleget haffuer vnden Norges konge oc krone oc vnder for ne twenne mendt oc theres arffwinge till ewerdelige eye skullendes till odals effter som som landtzens friheder oc rettebøder i landtz kisten liggendes ther om indeholle oc forclare dog met so skell at ther aff arligen i skatt giffues skall till Noriges krone v huidskindt Oc haffuer ieg oc seth theres breff oc skell po then anden halffdelen i for de gordt Thij forbiuder ieg alle serdelis Norges kongers oc krones tilkommende embitzmendt thennom eller theres arffuinge her emodt at hindre eller i noger mode at vfforrette vnder kongelige Maiestatz hues befalning ieg norden fiels i Norge haffuer hyllest oc vrede Datum po Standgerdt die Scholastice virginis anno etc. Mdxxviij vnder myt Jndzegell
Da Hertug Heinrich af Mecklenburg, der havde overdraget Diderik Moltzan mundtlig at underrette Kong Christiern II om Hertugen af Holstens Svar paa de gjorte Forslag, erfarer, at dette endnu ikke er skeet, underretter han nu Kongen om, at Hertugen er villig til at underhandle om rimelige Vilkaar, dog ei om Kongens Restitution, og foreslaar fire tydske Fyrster til Voldgiftsmænd.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2470). Brevform; Helark, Patent med udvendig Forsegling med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox. [600 aar1528] 
Durchleuchtigister Konig, vnnser freuntlich vnd gantz willig dienst, seyn Ewer konigklichen Wirde, alletzeit zuuorn, Lieber herre. Oheim. vnd geuatter. Weyl wir kortz nach vnnserer jungisten widderkunft, von .E. ko. wirde, vettern, aus dem lande zu Holstein, jn beywesen vnsers lieben bruedern, hertzogk Albrechts zu Meckelnborgk etc. vnnserm lieben getrewen Ditterichen Moltzane, der Antwurt bericht, die vns. von gedachtem E. ko. wirde vettern, der gutlichen handlung halben. begegenet, vnnd neben seiner liebe, jme befolhen, solichs ferrer zum Berline, an E. ko. wirde, muntlich zutragen, Szo haben wir es gentzlich, darfur gehalten, auch pis anher, nicht anders gewust, den das solichs gescheen, Weyl wir aber, aus E. ko. wir. schreyben, der wegen, an vnnsern Cantzler, Caspar von Schoneichenn. gethaen, vormercken, das szolichs [nicht gescheen, vnd vns vnwissent, vor[blieben] . . . . . oge, des wir vns doch, keines weges vermuttet hetten, wollen wir E: ko: wir: des zu bericht solicher jres vettern antwurt, nicht verhalten, das wir vf vnnser vilfeldigk vleissig. vnd trewelich anhalten, letzlich von seiner liebe, vnd den seinen, nicht haben anders vormercken mogen, den das seine liebe. zu gutlicher handlung vnd ruwigem vnd fridelichem wesen, wol gneigt, wo leideliche vnd fugliche [w]ege, zu finden sein mochten, dar durch E. ko. Wir. vnnd seine liebe ausserhalb, der Restitucion lande vnd leuthe dar vf E. [ko. w]ir. wie wir von jr vorstanden, vnnd solichs seiner liebe vnuordeckt angetzeigt haben, stunden vnd ruheten, gutlich voreiniget vnd vortragen werden mochten, dar zu. seine liebe, zu gutlichenn, hendelern furgeschlagen, vnnser lieben oheymen vnd Sweger, den Churfursten zu Sachssen, hertzogen jn Preussen, hertzog Ernsten zu Luneborg, vnd vns, Vnnd weil sich die Sachen, durch vns, vbir gethanen vleis, dis mals bequemigklich, nicht vil weyter, haben wollen lassen eichten vnd messen, So haben wir mit seyner liebe vorlassen, Soliche jre meynung, an E. ko. wir. zubrengen lassen, vnnd wo wir der halben. wes widderumb. vorstendiget, das pis anher villeicht, angetzeigts vorsewmnis halben, vorbliebenn, das wolten wir seiner liebe zu furderung solichs gutlichen handels, zwischen der selben zeit. vnd Conuersionis Pauli, negist verflossen, zu erkennen geben, welchs wir nochmals, E. ko. wir. freuntlicher gutter meynung, wolten an [601 aar1528] tzeigen, freuntlich bittendt, E. ko. wirde, wolle vns, berurter versewmnus vnd vertzuges halben, vber vnsern befelich, Ditterichen Moltzanen der halben gethaen, vns vnwissendt gescheen, nicht anders, den jm besten vormercken, vnd des aus solichen vrsachen, freuntlich entschuldiget wissen, das sein wir alletzeit vnuordrossen vnd gutwillig, gegen E. ko. wirde. freuntlich zuuordienen, Datum zu Swerin am dornstag nach Valentinj Anno dominj etc. xxviij
Von gots gnaden Heinrich Hertzogk zu Meckelnborg Furste zu Wenden Graue zu Swerin Rostock vnd Stargart der Lande herre Hainryk m p
Dem Durchleuchtigisten Furstenn herren Cristiernen. zu Denmarcken. Sweden. Norwegen. der Gotten. vnnd Wenden. Konige. zu Slesewigk, Holstein, Stormarn. vnnd der Ditmarschen. Hertzogenn. Grauen. zu Oldenborgk vnd Delmenhorst. vnnserm liebenn herren. Oheimen. vnd geuattern - zu seiner Ko n wirde eigen hendenn
1528 - Hertog Hinrick aff Meckelborig
Den Mecklenburgske Kantsler Caspar v. Schoneich forklarer Kong Christiern II, at det Svar, som hans Fætter i Holsten (Kong Frederik I) gav paa Hertug Henrik af Mecklenburgs sidste Henvendelse, og som Kongen önsker at kjende, allerede tidligere af Hertugen er meddelt Diderik Moltzan, der mundtlig skulde overbringe Kongen samme i Berlin, hvorfor Hertugen havde troet, at dette nu var skeet.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2527). Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox.
Durchleuchtigister Grosmechtigister Konigk Ewer konigklichen Durchleuchtigkeyt, sein meyne vnderthenige gehorsam vnd gantz willige dienste, alletzeit zuuorn. Gnedigister herre, Ewer konigklichen durchleuchtigkeit schreyben, belangende die antwurt E. ko. d t. antzutzeigenn szo vff meynes gnedigen hern hertzogk Heinrichs zu Meckelnborgk etc. ansuchen, der gutlichen handellung [602 aar1528] halben, vonn E. ko. d t. vettern, jungist jm lande zu Holstein gefallen, habe ich vndirthenigklich vernommen, vnnd solich hochgemeltem meynem gnedigen hern von Meckelnborgk, furgetragenn, vnnd daruf vonn seinen f n. gnaden bericht bekommen, Weyl furstliche gnadt, Ditterichen Moltzane, der selben jrer ko. d t. vetters antwurt bericht vnnd befolhenn, die selbe E. ko. d t. zum Berline, ferrer muntlich zuberichten, so habe seine f. g. gantz dar fur gehalten, vnd nicht anders gewust, den das szolichs gescheen sein wurde, der halben seine f e. g. E. ko. d t. solichs neben entpfangener antwurt, jn seiner f n. g. schreyben ferrer antzeigt, wie sie solichs dar aus wirdt haben zubefinden, das ich E. ko. d t. vndertheniger meynung, nicht solte verhalten, den derselben Ewer konigklichen Durchleuchtigkeyt vndertheniglich zu dienen, bin ich alletzeit gehorsam vnnd gutwilligk Datum zu Swerin am Dornstag nach Valentinj Anno dominj etc. xxviij
E. Ko. D t alletzeit gehorsamer vnnd gutwilliger Caspar vonn Schoneich Cantzler
Dem durchleuchtigisten Grosmechtigis[ten] Fursten vnd herren, herren Cristiernenn zu Denmarcken Sweden Norwegenn der Gotten vnd Wenden Konige. zw Slesewigk. Holstein. Stormaren vnd der Ditmarschen Hertzogen. Grauenn zu Oldenborgk vnd Delmenhorst meynem gnedigistenn Herrenn
Nye Efterretninger, sendte fra (Hertug Henrik af Mecklenburgs) i Danmark fangne Tjener Conrad Retzdorff, angaaende Hr. Severin Norbys Ophold i Rusland, Hansestædernes Tilböielighed til at gjenindsætte Kong Christiern II sine Riger og Kong Gustavs Uheld mod Dalekarlerne.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3850). Halvark, der efter Snittene til Seglremmerne, har ligget i samme Konvolut som fölg. Brev. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1202-4).
Newzeitungen, durch Cunraten Retzdorff, vnnsern gefangen diener angetzeigt, dere gleich auss Denmargken khommen,
Jtem saget, das der Reichs rath, jnn Denmargken, einen pfaffen, genant Andreass Kraben, domher, zu Riga, Seuerins halben, [603 aar1528] zum Grosfursten, jnn Moskow, geschickt, haben, vnnd sollenn Seuerins knechte, etzliche, das burgkleger, zur Nerff, jnn Rusland, vnnd etzliche jnn Eifflandt, haltenn, Jtem es soll khonig Josst, jnn Sweden, ein slachtt, gegen den Talen, verloren, vnnd des grossen schaden, genommen haben, Jtem es soll der Weiss Rewss, Sewerin, vnnd einem Teutschen hern, denn Er lange, gefengklich gehallten, ein landt gegeben haben, Doch so ferre Sie es beide, gewinnen, Dartzu jne der Rüsse, mit macht helffen will Jtem es sollenn die kauffleuthe, binnen Lubeckh Rosstock, vnnd andern Sehestetten, gut khonnig Christierns sein, vnd sich h/o+e/ren lassen, haben Sie khonig Kristiern, helffen vertreiben Sie khonnen jnen auch wole widerumb, jnn sein khonnigreich, helffen bringen, aus vrsachen, Dweill die bisschoff, abte. Ritterschafft, vnnd andere vonn der Oberkheit, jnn Denmargken, jren pawren verpieten, mit jnen denn kauffleuthen nicht zuhandeln, Sunder Sie wollen mit jnen handeln, das dann dem kauffman nicht leidtlich, Jtem es soll auch ein Lubekischer Burger, binnen Lubeck, einem kauffman, jnn Nesstweddell, zuentpotten haben, das er frey allenthalben, offentlich jnn Denmargken aussagen soll Wo die Denischen, die zcise, vnnd vnpflicht, so alder denn kauffleuthen vnnd burgern, aufgelecht nicht abstellen, So wollen Sie khonig Christiern, denn Sie verjagt, wole widervmb ein [bringen] helffen,
Kong Frederik I af Danmark etc. erklærer sig i Brev til Hertug Henrik af Mecklenburg villig til Underhandling med Kong Christiern under Mægling af ham, Hertug Johan af Sachsen o. fl. Fyrster, men önsker först at se Forslagene for at kunne forhandle med sit Raad, för noget Möde fastsættes
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2365). Brevform; Helark, der har ligget i Convolut. Snit efter gjennemdragne Seglremme.
Vonn gots gnadenn Friderich zu Denmarckenn der Gottenn vnnd Whennden khonnigk, erwelter khonnigk, zu Norwegenn, hertzog zu Sleszwigk, Ho(l)stein Stormarn vnnd der Ditmarschen Graue zu Oldennburgk etc. [604 aar1528] Vnnser freunthschafft, vnnd was wir mehr liebs vnnd guts vermugenn. allzeit zuuornn, Hochgepornner Furst, freuntlicher lieber Oheim, vnnd Swager, wes .E. l. der Hochgepornner furst, vnser freunthlicher lieber Oheyme her Johans, Hertzogk zu Sachssenn, des heiligen Romisch(e)n Raichs Ertzmarschalk, vnnd Churfurst etc. Auff vnnszer beider jungst genommen abscheidt, die guetlich hanndlungenn, vnns vnnd vnsernn vetternn, hern Cristiernn, etwann konnigk zu Denmarcken, betreffenndt, das jr liebdenn, nebenn .e. l. vnnd andern bestimpten hendlernn, beschwerlich, das jnen als gutlichenn hendlern, jnn derszelbenn sachenn, einige masz szolte furgestelt werdenn, Jedoch wo .E. l. die sachenn dohin richtenn mochtenn das jren liebdenn verstattet, alszo das jhnen khein maesz, vonn einigem theil gegebenn wurde, vnnd doch jhre furschlege, szo sie jnn der hanndlung thun wurd(e)n widderumb auch zu beidertheil gefallenn steen, vnnd kheinem theil, wo die gute enntstunde, an szeinem fues oder rechtenn verletzigk, sein solte, Alszdann woltenn sich jhre, lieb, neben denn anndern, mitt gutlichenn hanndlungen gernn boladenn, etc. jnn annthwurt erlangt, dasszelbig habenn wir, aus szeiner vnnd .E. l. ytz gethanen anntwurdt schrifften genugszam verstanndenn, Vnnd wollenn .E. l. darauf freunthlicher meynungen. jn anthwurdt widderumb nicht pergenn, das wir denn benanten gutlichenn hendlernn, woll nachgebenn, das von vns jn solcher [maesz , hanndlung, kein maes, laut vnnszers Oheims vonn Sachszenn, schreibenn, sunder alles zu jr lieb gefallenn stehenn soll, anngestelt werde, Es wolte sich yhe aber der pilligkeit nach gepurnn, das zuuor, Ehe einige tagkleistunge angesatzt, die furschlege, vnnd artickell. szo .j. l. als guetlich henndler, jnn der hanndlungen thun, vns zceitlich zugeschickt wurdenn, wie vnns derszelben mit vnnsern Reichs, vnd gemeinen landeszreten, auch vnnsernn Bunthuerwantenn, zuberattschlahenn hetten. Wes wir dann, jnn demszelben zuthuen gesinnet vnnd entsliesszenn, Solchs solle .E. l. vnuertzogenntlich widerumb verstenndigt werdenn, Dann wir ane derszelben wisszen vnnd willenn, nichts jnngeen oder thun mugenn welchs wir, E. l. alszo freuntlicher meynung nicht wolten verhalten, dann derszelbenn freunthlich(e)n willen zuertzeigend szein wir sunderlichs geneigt Datum auff vnserm Schlosz Gottorff den dritten tag Marcij Anno etc. xxviij o, [605 aar1528] Dem Hochgebornnen Furstenn vnnserm freuntlich(e)m lieben Oheimen vnd Swagernn hernn Heinrich(e)n hertzogen zu Megkelnburgk Fursten zu Wennden Grauen zu Swerinn Rostock vnnd Stargardt der Lannde herrenn
Optegnelser fra Kong Gustav I.s Side paa den Hjælp, den falske Nils Sture har modtaget i Norge af Erkebiskop Olaf og hans Kapitel Hr. Vincents Lunge, Erik Ugerup, Fru Ingerd Ottesdatter m. fl.
Efter Afskr. fra 1528 p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2268) S. 8-10 (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 528-30 og efter Orig. i danske Rigsarkiv i K. Gustaf I.s Reg. V S. 216 f.) - (Jfr. Troils Skrifter och Handl. til uplysn. i Swenska Kyrko- och Reformations Historien II S. 280 ff).
Haffue oc the karle som vy grepett haffue fraa forscreffne skalckis parthj giørt oss vnderwising huore wore naabør the Norske haffue forfordet oc wordelige ophollet samme forræder mere end hand er werdt vtj Norge oss vnder øgen, oc giørt hannom wnsettinge mett klede pendinge, krut bøsser werie oc folck oc andre skenckelsze paa wort argest, oc oss tiil stoert fortrædt, som her epter screffuit staar Erchebiscop Oleff wnsotte hannom x karle oc en dyssen hagebøsser oc skenckte hannom en forgyldt stoer halse kæde Jtem Her Knuth degen i Trundem en guldt ringh Oc andre kanicker sammestedz haffue begaffuet hannom somme pendinge oc somme cleder Jtem Her Asmundt en gulderingh Jtem Doctor Vincentius skenckte hannom en armering aff guldt Jtem Erich Wgerup en swidtzere sølue slagen vidt j c lott sylffuer eller mere Jtem frue Ingerdt haffuer vnsott hannom mett x hagebysser oc skenckt hannom en fløelsz boneth, epter thet han skall haffue hindis dotther som tallede ganger Hadde hwn endeligen welett forsee syn dotter mett enn Swenske mandt, hun hade her wel fundet raadt tiil andre the ther haffde wæred hindis wederlige, at the iumfruer i Norge skulle ickj haffue nødt at biude seg widt slig en skalck oc forredere [606 aar1528] Jtem haffuer oc hans festemø skenckt hannom skiorther Jtem lader oc samme skalck vnfalle sig manghe oordt oc berømmær seg om then vnsettinge han seg forwedt mett the Norske oc nogre i Danmarck ther man dog føge kandt rette sig epter Hwilcken oordt oc beremelsze thenne karll som vor kon: mat. aff Sweriges breffuisere tiil Norge kan selffue fortælie om hand worder tiil kreffuedt Jtem siden then skalck ther wpheffuedt seg haffuer i thette forledene aar her i riigett gaff sig indt tiil Norge i handel oc kuntskaff mett docter Wincentio oc erchibispen aff Trundem, haffuer doctor Vincentius oc Her Erich Vgerup wæred hannom følge agtige tiil backe igien mett help oc wnsettinghe indt vtj Iemptelandt Och om vy haffde wæredt kallen aff thenne werden som docter Vincentius schriffuer, kunde i wel formercke hure han oc flere i Norge handlett haffue mett then skalck tiil ett forbundtt mellom thesse twende ricke som i kunde wtlede aff theris schriffuelsze
Nils Stensson
Jeppe i Rosbol (i Lokne) erkjender, at han har overdraget sine Frænder Olaf, Nils og Jens Jenssönner i Forstad en Trediedel i et Kvernestöd i Forsaaen med paastaaende Bygning samt en Trediedel i et Fiske, som heder Aarskat.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Forstad i Lockne). 1ste Segl mangler, Levning af 2det vedhænger. (Se fölg. No. og No. 195 ovenfor).
Tess bekennis iak Ieppe i Rosbole met myno vpne breffue ath iak giorth haffde en semj met myne ffrender Olaf Niels ok Iens Ienssøner j Fforstadh met Olaff Hemmingson ok Anderss j Engiom neruarande swa met skel iak haffuer them skelth en tridhungh j eth quernestedil ligendis j Fforssaan met alle bygningh j goduiliæ ok en tridungh j eth ffiske som heter Aarskath ffiske som teris modher sik sielff skelde ok haffuer iak [thet antuordith *ffraar mik vndan mik ok mynom erffwingom ok wndher for de Olaff Niels ok Iens Ienssøner ok teriss erffwinger til odalss ok [607 aar1528] euerdeligh ego som fforre ær skilth ok mith kiøfsbreff jnne hollher ffrith ok ffrelsth ffor alth tiltal war ok thetta sam giorth met obryteligh stadfeste ok witnith war wndher tesse godemen Swen j Nordanbergh ok Jon Jeppeson j Enge ath hulkin her oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok halde kiøp ok sam sidhen som ffør Tyl ythermere fforuarilse her (om) bedher jak Ørian Karlson ok Olaff Hemmingson lagman ath te sin insigle henge ffor thetta breff som giorth war j Rosbole logherdaghen nesth forre kere syndaghen Anno dominj MDxxvjjj
breff om Ffarstadh
Brödrene Olaf, Nils og Jens Jenssönner i Forstad erkjende, at deres Morbroders Sön, Jeppe i Rosbol, har givet dem i "Godvillie" 1/3 i et Kvernestöd med tilhörende Bygning i Forsaaen samt 1 Mark i Penge i Anledning af det 17 Marks Kjöb, som han havde afsluttet med Brödrenes Moder, hvorfor disse nu tilstaa ham alt det kjöbte Gods med Undtagelse af 1/3 i et Fiske ved Navn Aarsskat.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se foregaaende Brev).
Alle dandemen som thetta breff see heller høra lesas bekennoms wj brødher Olaff Niels ok Iens Ienssøner j Fforsstadh med tesso vore wpne breffue ath Ieppe j Rossbol haffuer oss ffornøkth j goduiliæ en tridungh j eth quernestedel met alle bygningh ligendis j Ffoarssaan ok ligith haffuer vndher Raasbole aff fforno ok en mark penningh oppo thet kiøp som wor modher giordhe met sin brodherson ffor de Ieppe j Rosbole som war xvii mark kiøp ok gaf hon honom en melingh j jordh til hielperaadh kennis ok vj fforskriffne penningh ok en tridungh j thet quernestedlith vpburit haffua oss til ffulle athnøgiæ ok alle swa oss wel athnøgher Ty stadffestom wj thet kiøp ok gera thet obryteligith effther then her dagh ok skiliom wj then del wndan oss ok worum erffwingom ok reth efftherkommandom ok wndher ffor de Ieppe ok hans erffvingher ok reth effther kommandom til odals ok euerdeligh ego met alle tillwndher vndan skilde en tridungh j eth ffiske som hether Aars [608 aar1528] sskath ffiske ffrith ok ffrelsth ffor alth tiltal war ok thetta kiøp ok godh wiliæ giorth met en obryteligh stadffesto ok te godhemen neruarandis wore Olaff Hemminghson laghman ok Anders Ketilson [j] Engom ok witnith wndher Ion Ieppeson ok Sven j Nordanbergh ath hulkin her oppo talla hellher onyth giør skal bøte ffulth breffue braath ok haalde kiøp ok sam sidan som ffør Tyl ythermere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman ok Ørian Karlson ath te sin insigle henge ffor thetta breff skreffuith j Rosbole løgherdaghen nesth forre kere syndaghen anno dominj M D xx vjjj
Tolv Mænd, udnævnte til Dommere af velb. Svend Yrian Pederssön, Foged i Jemteland, dömme angaaende Lösningsretten til en Jordepart, som lille Peder Thordssön i Gellön havde pantsat til Jon Bruddessön i Thorvalle, og denne vilde afhænde men Peder ikke indlöse, hvorfor den tilkjendtes dennes Svoger Ketil i Bodsjö, der för havde kjöbt en Del i denne Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gusta i Brunflo). Alle 3 Segl mangle. (Se Brev nedenfor af 1528, u. D.).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helse wj domsmen her effther nempnis Haluardh i Wikin Ørian j Westher huss Paal j Handø Olaff Ketilson j Fforneby Anders j Aakher Erik Ionsson j Berøn Olaff Iensson i Fforstadh Paal j Duffuikin Peder Andersson j Gerde Iacop j Søduikin Nielss j Hakesengh Haluaardh j Weruikin kerligh met gwdh kwngerom wj ath aaran effther gwdz børdh MDxxvjjj ath tisdaghen nesth effther paaske wiku oppo lagmansstolin wore wj j dom nempde aff welbørdugom swen Yrian Pedhersson ffouth j Iamptelandh om en iordeparth som Ion Bruddeson j Torualle hade til pante aff lisle Per Torzson j Gelløn ffor xx mark kom taa ffram ffor de Ion Brudeson ok bødh wp ffor de iorde parth hulkin som han hadhe tilfforin wpbudith ransakath wj thet maal thet rettiste effther ty han vilde thet ekke sielff j gen løse taa war ther inghen nermeer til en Ketil j Botzsiø som ffor de Pederss søsther hadhe ok mere hadhe til kiøps j ffor de gaardh som kiøpsbreffuith wthuiser ok inne holdher taa dømde wj honom iordan til ok Ion Bruddeson til sine penninge swa marghe som han haffde wthlagth thet ær wor dom fful ok [609 aar1528] gildh til yther mere witnisbørdh her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman Ørian j Westherhuss Olaff Ketilson j Fforneby ath te sin insigle henge ffor thette breff skriffuith aar ok dagh som fførre staar
Ketil i Bodzsiø
Nils Brade beretter Kong Christiern II Rygter om Dalekarlernes Seier over Kong Gustav samt Michel Bliks og en anden Adelsmands Overgivelse af to Slotte i Norge til de Svenske, omtaler Hertug Albrecht af Mecklenburgs Misfornöielse med Kongens Forbindelse med andre Fyrster og hans Fordring paa 300 Gylden samt anholder selv om Understöttelse. Han beretter derhos om Lübeckernes og Holstenernes Foretagender, om Kong Frederik I.s paatænkte Kroning i Norge, om Dr. Vincents Lunge og Daljunkeren m. m.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2280). Brevform; 11/2 Ark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1205-12 og i K. Gustaf I.s Registr. V S. 258-61).
Ederss nodess høffbyrne mectege hedh myn armme vnder dænyge plectege tro tenesste altidh tiil fforen ssenth med *mor herræ kæræsste nodege herre verdess ederss node adh vede deth iæk liger her tiil Ssternebergh ssom iæk ssaade ederss node ffør iæk ffor ffran ederss node och var myn høsstryss ssven her hoss megh och ssaade han ffor tidene deth deth var vessth adh de Dale *larle hade sslavedh Gøsste ccc ffolk ffran och ssaade deth Meckel Bleck och en anden rederss manss man haver givedh to ssloth op i Norge och givedh døm tiil de Ssvensske och giore de rede der j Sskone bode met bønder och homen och vilde op och tage de ssloth j gen och mote myn høsstrvss gorsseder ffor porten ssider gøre ii karlle medh har(n)ssk och hessth der tiil den ssame resse ffor vden de ssvene der hvn sskvlde gøre vdh och sska(l) och alde presster holde en fferdegh karl och hver xii bo(n)de sskal och vare fferdegh met hessth och harnssk Jtem have de och tageth klokerne aff kerkerne och sstøbe sskodh aff hor ii vore daa have de tageth den ene hor mer var der have de tageth mer kæræsste nodege herræ verdess ederss node adh vede deth myn ffatege høstrv haver sskrevedh megh tiil och bekærer ssegh deth hvn var ffødh j verden vden ederss node komer ssnarth j landeth ffor di [610 aar1528] deth hende ssker sstor vreth och overlassth ffor ederss nodesskyl och ffor myn sskyl di de sskylde ingen anden en megh ffor alden sskade der de have ffoth ssiden ederss node ffor af la(n)deth och vedh hvn ssegh ecke ffelegh de have trvedh adh ssencke hende gvdh bere bode hende och megh vor sstore ssor och drøvelsse och fforderve ve have nøth ederss node adh men vel vor herræ vnde voss den hossvalelsse deth ederss node maa leve medh voss daa blever deth vel alssamen goth och voræ (v)venner maa en ffaa sskam ffor deress møde Verdess och eder node adh vede deth jæk kom tiil hertv Albreth tiil Doberan daa var han møgeth sselssin ffram ffor han pleier adh vare och gaff han megh ffore deth ederss node hade givedh eder ffran ham och tiil anre fførsster ssom ær hertv Iøren aff Pomerne hoff messteren aff Pryssen hertven aff Løne borgh och hanss broder hertv Henreck aff Meckelborgh och mente han deth de vore ederss node alssamen ffalsske och i hade ssla ederss node harth tiil døm och givedh eder ffran ham och ssaade han och mente deth han hade møgeth giorth ssom jæk vel vel vnder visse ederss node nor iæk komer sselff tiil ederss node men ederss node maaecke lade eder ffor merk bode ffor myn sskyl och ffor ander ssagh sskyl ssom iæk vil vel ssige ederss node Jtem verdess och eder node adh vede deth han ssade ffor megh deth ederss node hade ssackdet ffor hanss node tiil Nyenb(e)rgh deth ederss node hade ffouth megh de ccc gylden och vilde tith megh paa deth var ssanth jæk ssaade negh och ssade deth ederss node vilde met deth fførsste ssende megh døm hidh ssom ederss node ssade megh sselff han mente deth var inte andeth ffor draffverj jæk ssade ffor ham ffor di jæk hade døm icke medh megh och lodh hente en gvlssmedh ffran Vessmer och lodh vorde myne klenode harth vedh xxxxxxx gylden mynre en de sstode megh och alde de sstene och perler der var j ssoffffir och andere gode sstene døm vorde han ecke mer en ii/-j/ gylden ssaa jæk deth ffor nam ssaa badh jæk ham deth han vilde vare tiil ffreess en korth tidh hanss node sskvlde vel ffaa pændige han ssvarede megh deth han hade sskrevedh ederss node tiil der om hor han vel nv have deth med megh deth vedh jæk ecke ffør jæk ffor pendige tiil ham veredh haver varedh ssaa ssterk jmodh adh jæk har ecke ffoth bodh over tiil myn ffatege høsstrv om hvn har nogeth Kæresste nodege herræ vel ederss node vnde megh nogeth [611 aar1528] ssaa beder jæk ederss node gerne deth ederss node ssender megh deth met Knvdh sskrivere och beder jæk ederssess node deth ederss node tencker myn armodh adh jæk har messth høsstrv och barn arff och ege och al myn velfferdh ffor ederss nodess sskyl och ær deth nv ecke sstorth bedere en jæk maa gaa och tyge hvilkedh gvdh bere megh deth och alde de der jlde lide kan ederss node jnte helpe megh daa beder jæk ederss node deth ederss node vel sskriv megh tiil hor jæk sskal sskeke megh ssaa vel jæk der æffter rete megh effter ederss nodess sskrivelsse och beder jæk ederss node gerne deth ederss node tager megh ecke tiil møsstøke deth jæk sskriver ederss node tiil hor deth ær ffath ffor megh jæk maa ecke andeth en lade ederss node vede deth hor deth gor ffor megh Jtem verdess och ederss node adh vede deth Arenth Resseraa kom aff lante Holssten xiiii dage ffor posske och ssade ffor megh deth de Lyffsske hade tageth alde dekencke (dvs de kneckte) an der laa j de ssteck ffan Ytreth och de sskvlde vare tiil sskiffss tiil Lyffke ffor dj adh de fførsster sskvlde ecke vele sstede døm over lan och var der ii deress omssate tiil Lyffke deth er vessth Jtem var och de Holsster gansske ffor fferede der hertv Henreck aff Brvnssvigh droff deth tv hen tiil kesseren och mente deth hade gvldeth dom tiil daa var der(e)ss op sseth deth de vilde dravedh paa en myl ner Gotorp der vilde de bith vedh en graff er der och alde de byr der ver paa dende sside dom vilde de brenth ssaa jnghen sskvlde ffoth øl ælder madh elder hø ælder haffre Jtem om den graff j den hertvss lan ffan Lovnborgh de grave nv paa [en heremanss grvn heder Markor ffan Bockolth och er deth j lante Holssen de Lyffsske bøde ham *ffrøssth v tvssen gylden nv ær deth ssaa ner komedh deth de Lyffsske har givedh paa iiii och han paa iiii hvadh de sside der paa deth sskal han nøvess medh helder han sskal have pendige elder egh Verdess och ederss node adh *vedede deth desse ssøssteder vel gøre sskib vdh de aff Lyffke v de aff Rosstok ii och de aff Vessmer ii och have de Hamborgere sskrevedh de Lyffsske tiil adh de sskol kome døm tiil help de have missth iiii sskib och sside de deth de hav nøth deth knechoo adh och de Lysske have bri(n)geth døm der an de sskal helpe døm der aff elder de vele sse hvadh de have met døm adh gøræ Jtem den enne borge messter aff Rosstok sskekede megh bodh deth han vilde give cccc gylden tiil deth ederss node vore j Danmark j gen di de maa [612 aar1528] nv give iiii sskælige ffor hvor tynde Danss øll [tiil ssisse och viii sskælige ffor tynde Tysstøl saa en tyn Danss øll gelder xxviii sskælige j Malmø och ffor alden vare der sskal fføress aff landeth daa have de nv ssisse och tol [oc ecke der ederss node var j la(n)deth jæk vilde haffth lede och varedh sselff j Rosstok daa ssende de megh bodh deth jæk mote vel kome der de vesste ecke andeth aff megh en alth goth och jæk tore ecke drave der jnpaa vden jæk hade ffoth lede nv ffornemer jæk deth de have belevedh møgeth homodege ssiden de ssporde de tidene om ederss nodess ssøsster Jtem var och Neilss Pederssen ssøssterss sven hoss meg och hade breff tiil Neilss Pederssen och nogeth ti(n)gesste hanss søsster ssende ham deth liger tiil Bendiss moder ffan Vissk deth badh han megh jæk sskvlde ssige Nelss och ssade han ffor megh deth konck Ffredereck sskal sstrax aff sstadh tiil Norge och sskal der kryness Jtem den kompen der er j Ssverige j dalen de aff Norge de have givedh ham lede och docter Ffissencess sskanckte ham try dyssin hager och ffvlde ham sselff tiil lande merk och var han ecke ssterkere en xxxxxx karlle der han dro j Sverige och har och doter Ffissenssess sskrevedh kongh Ffredereck tiil deth han tor ecke ffare tiil Norge han vel sselff vare der en konge Eederss nodess høffbyrne mectegehedh myn arme vnderdanege tenesste altidh tiil fforen ssenth medh gvdh beder jæk ederss node gerne deth ederss node lader jngen læsse meth breff ssom jæk nv sskriver eder node tiil vden ederss node sselff ffor di ederss node haver nogen hoss eder och sside deth jæk er gallen men nor om kringh gor daa sskal eder node vel kende hvem galen alder viss er men jæk har ssack ederss node tiil fforen tager ederss nodess egeth rodh [och der liger eder sstor mack paa her (medh) ederss nodess høffbyrne mectegehedh den alssom mectesste gvdh beff(a)lendess tiil ev(i)ge tidh sskreved tiil Ssterneberge ssancte Iørenss dagh anno domini mdxxviii
Eederss nodess trotenere Neilss Brade
Jtem verdess och ederss node adh vede deth Hanss Anderssen feck vi hagebøsser aff hertv Albreth och viii rør och en ffe [613 aar1528] ringh krvdh och har han en sskvde aff Blegi(n)ge och hade han le(n)ge ssiden varedh tiil ssøss hade ecke veredh varedh ham vnder ygen daa hade han varedh borte iii vger ssiden
Høffbyrne och mectegesste her koningh Krectern medh gvss node Danmarss Norgess Ssverigess Godess koningh hertv tiil Sslessvigh Holssten greve tiil Oldenborgh och Delmenhorssth ssin kæresste nodege herræ ydemygelig ssendess dæte breff
1528 - Aff Niels Brade
Hr. Severin Norby sender sin Ven Otte Anderssön (Ulfeld), Befalingsmand paa Visborg, til Kong Christiern II med Anbefalingsskrivelse, for at han skal berette om Kongens egne Undersaatters og Lübeckernes Fremgangsmaade mod Brevskriveren, der nu er kommen lös fra sit Fangenskab i Rusland ved Hjælp af Kong Christierns Sendebud Peter Russe og Kong Ferdinand af Ungarns Gesandt Stephan v. Keilsberg. Hr. Severin vil, naar han kommer til Kongen, forklare ham, at Storfyrsten indehaver et Stykke af Norge og 2 Bispedömmer i "Grönland".
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2493). Brevform; Halvark, der har ligget i Convolut, maaske sammen med No. 2492, der er dat. samme Dag og trykt hos Ekdahl S. 1226 ff. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1221-26).
Durchluchtigester Grosmechtigester Hochghebornn kuning Gnedigester Here
Jch voghe ewer kuningliche Ma ten demuttichlickenn zu handenn dessen breffwiser meinen frunth vnd deiner houptman gewesenn auff Wisburgk sloes vnd anderen orthenn van myr wor ich bouel gehat habe van ewer kunigl: Ma ten welcher ewer gnaden vnderrichten vnd zu vorstande werth geiben we by myr ist gehandlet worden van den Lubschenn Densken vnd Sweden in euwer Gnaden abwesende welch myr szu langk velt zu screiben worumme ich bidde ewer kuningl. Ma ten wil dessem jegenwartigenn meinem frundt Otte Andersszenn vulkhamenlichenn geloiben geibenn gelich off ich suluest personlich zu der stede were So ist gekamen ewer gnaden sendpot Peter Russe zu der Muscow vnd vort gebracht keyserliker ma ten vnd ewer kunnigliker ma ten breiffe anden grosfurstenn vnd myr dar erloset dar ich key: ker [614 aar1528] ma ten vnd ewer kunnigliker Ma ten vor bedancke vnd trewe vnd holt mein lyff vnd leibent vor ewer gnaden zu latzen so lange ich leibe etc. So ist gewesen Gnedigsten kuning de zeyt Peter Russe zu der Muscow kam, dar, ein Sendpot van dem durchluchtigestenn Groszmechtigestenn fursten vnd heren etc. zw Vngerenn Behem, kuning etc. Keyserl: Ma ten leiben bruders der den de breiffe vnd sache van wegen ewer maiestaten wegen hart angenamen vnd denn vorbenompten Peter zu sich in sin herberghe genamen, vnd wolde de Sigel vnd briffe nit van sich geiben er se vor den grosfursten kemen vnd myr loesz hetten vnd by myr gehandlet we it mein lifflicke bruder gewesen were vnd het myt namen Steffan v Keylspargh vnd hat so hart an de Rusen geredet daes er befruchtet de Russen one beklagen werden vor seynen gne: heren so daes er einen vngnedigen heren haben solle, worumme is mein flitzige bede ewer gnaden wil scryffen einen brieff an seinen gne: he: kunnig Ferdinandus vnd ohne in sulchenn hilffen vorandwortten wente wes er gethan haet das haet er gethan vmme meinent willen van wegen ewer kunnigl: ma: ten wente er sach daes elende vnd bedrepsnis daes ich dar hette etc. vnd ich im gelouet daes er sal habenn einen gne: he: an ewer kunnigl: ma: ten wente er grossze lust haet ewer gnaden eine zeytlang zw deinen wente er vil van ewer gnaden gehort haet daes ir so gud ein kristlicher furste vnd here sit nach dem gottes worde wur durch er vor vorklacht ist worden vor seinem gne: heren vnd in vngnaden gewesen is etc. worumme ich bitte ewer gnaden wil seiner nicht vorgessen jegen seinem gne: heren vnd scryffen auch an im vnd bedancken yhme vor de grossen ere vnd woldat daes er mich so ausz dem Rusland myt gebracht hat sampt meinen deineren etc. vnd alsze ich myt im kam an de Littowesk grensze lauede he mich fælich durch szu bringen bies zu seinem gne: he: kunnig Ferdinandus als myr kemen zu der Wilda dar funden myr den kunnig van Polen vor vns dar ich den vor vorswetzs wor vnd er myt myr vor seine gnade gincg vnd der kunnig myr seine frunscop gaff vnd myr schenckte l gl. vnd [quiterde mich aus der herberge etc. so daes er erlich by myr gehandlet haeth vnd ewer gnaden ein nutzbar man wer zu vorschicken zu allen heren vnd fursten wente er ein wol gelert man ist vnd wol boreth vnd mennicherleye sprache kan so daes ir jnne [615 aar1528] myt eynem kleynen breiffe zu ewer gnaden ein tzeitlang vorderen van seynem gne: he: kunnig Ferdinandus etc. Wider gne: he: ist myn demuttige bede daes ir wollet dhon dessen breiff wisser so vil gulden vnd gelt daes er muchte meine [kledher [gulden stucke wedder lossen wente er wet al boscheyt darvmme daes ich se muchte wedder krigen vnd ewer gnaden my eine summe gelt zu tering wold sendenn daes er myr myt den klederen vnder ogen entiegen bringen muchte da myt ich erlich muchte kamen zu keyserlicken ma ten vnd so widder zu ewer knnnigl. ma ten wo ir myr den bogerende sein etc. bidde ewer kunnigl. ma ten wil mich in meinem armut hilffen wente de Ruse myr gar geblotet haet myr daes meine genamen so guth an gude vnd schyffen vnd iachtenn is wol tzehen thausent Vngersch guldenn etc. so daes my de not dar zu dringeth vmme ein notpfenning zu schryffen etc. Auch wilt got wan ich kame by ewer gnaden wil ich ewer gnaden zu erkennen geiben we de grosfurste van ewer gnaden einen ort landes hat van Norwegen vnd zwo biscop dhome jnn Gron lanth welch myt gottes hilffe ich ewer gnaden vnd ewer gnaden kinderen nach hilffen wil wedder schaffen myt gottes hilffe wente ich de leute gesprochen habe van dem lande in Ruslant daes ich alle boscheyt wes so daes it ewer gnaden gennen schaden geiuen sal daes ich in Ruslanth gewesen bin hyr myt gade dem almechtigenn beualenn zu langen zeytenn Datum zu der Wilda den xx tag des manetzs Junij Anno domini M.D.xxviij
Seuerin Norbij Ritter Ewer gnaden trew deiner vnd ewer gnaden knecht
Jtem so sende ich ewer gnaden egen hantscryft vnd warteken daes ewer gnaden my gesant heft by Albrecht van Minden indessen brieffe da by ewer kunigl. ma ten Otten deste fester louen geiben mach
[616 aar1528] 
Kong Frederik I forlener Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand paa Bergenhus og Statholder nordenfjelds, med Jemteland paa 10 Aar mod en aarlig Afgift af 50 Timmer Hermelin.
Efter Afskr. af Vidisse p. Papir af 14 Decbr. 1529 (se nedenfor) i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2593). - (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 57 f., jfr. m. N. Rigsreg. I S. 13 og Dipl. Norv. V No. 1053).
Provsten Hans Hanssön, der af Kurfyrstinde Elisabeth af Brandenburg har erfaret Kong Christiern II.s Ankomst til Antwerpen, underretter ham om Hr. Söfren Norbys vanskelige Stilling i Prag og de Udlæg, Brevskriveren har gjort til Paul Kempe og hans Ledsagere, Otte Anderssön (Ulfeld), Knud Skriver m. fl. beretter om Nickels v. Minckwitz´s Tog mod Biskoppen af Lebus, om Bernhard v. Mehlens Mistanke til Hövedsmanden Reinhold v. Hederstorff, om Kongens Heste etc.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2401). Brevform; Helark m. Spor af udv. Forsegling med rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1234-39). [617 aar1528] 
Myn ydmygelige vnderdanige plictige tro tiennestæ met Christo Jesu altiid tilforn Høgboren fførstæ, aller kæreste nad e herre, wdj gaar kom her [it thettæ samme bud till ethers nades søster met it ether nades breff Och som Jeg forfoer aff hennes nade Tha er ether nade well fram komen till Andorff, gud almectugstæ ther fore ware loffuit och ærett till ewige tiidh Kærestæ nad e herre, thet er nw j søndags forgangen viij dage siden Tha kom ether nades tienner Pether Rytzse fran her *Sølffrin Och førde breff met sig, till ether nade, bode aff K M aff Bemmen oc aff her Søffrin Och kwnnæ Jeg formercke paa for ne Pether Rytze at her Søffrin ickæ kwnnæ well komme aff Pragæ for sin gield, som han skyldig er oc lontth haffuer bode paa weyen wdj Paalen [och Breslow, oc tesliges, huess hand nw siden fortærett haffuer wdj Pragæ, Och ther foræ skicket wor nadigiste frwe Ottæ Anderssen till hannom och gaff hannom till kende at ether nade ickæ war tillstede tha hanss breff kom, Och at hennes nade forsoage sig aldeles till at nar gud wilde ether nade selff tilstede komme, skulle han well fange then fortrøsting aff ether nade som tilbørlige ware, Och ther som han nw kommer hiid met Ottæ Anderssen Tha wele wij giffue hannom the bestæ ord wij lærd haffue, at han will giffue sig till bispen aff Mynden met ether nades scriffuelsæ, och ther ffortøffue swo lengæ ether nade scriffuer hannom anderledes till, her komme oc siden ether nade drog her aff, vj aff her Søffrins swenne, huilcke Jeg och afferdiget [huer met en halff gyllen till tæræpenninge oc forwiisde till hoben i Braband effther ether nades søsters Raad Jtem nw i søndags drog Powell Kemppe her aff met sind dreng och Aage Trwitzssen følgede hannom till Ylenberg Jeg mattæ fornøgæ hannom paa ethers nades wegne xvj Jacobsdaler till tæræpenninge Och meenttæ dog at thet war ganske lidet, Jeg mottæ oc giffue Aage j gyllen till it par støffle for han wilde følge hannom, Andit haffuer Jeg och fast wdgiffuit bode Ottæ Anderssen som for till her Søffrin, Knud scriffuer, oc andre, swo at nar her Søffrin kommer oc fanger then deell ether nade haffuer befallet at giffue hannom Tha will then swm, som offuerbliffuer icke langt recke at betale for ethers nades hestæ foder oc tesliges folcket till slopdranck oc end somme till skoo penninge etc. Dog hobes [618 aar1528] meg ether nade tager mig icke till mystycke Jeg giffuer ether nade swodant till kende Ether nade tencker dog well selff till at besørgie oss før yttermere behoff gøres Ffore ny tidinge hobes meg ether nades søster well scriffuer ether nade till Om bispen aff Lebwss, hwo(r)ledes at Nickelss wan Myncqwiss drog ind wdj then by hand haffde sin biscopsgaard eller slotth [wdj oc domkircke och haffuer røffwit oc taget ther wd alt thet ther war oc skall haffue fanget alt hanss skatt guld oc penninge och stoer penninge till brandskatt aff hanss wndersattæ, Och Margreffuen met hertug Erich aff Brwnswig ware aldeles rede oc wilde drage for Senewalde Nickelss wan Mynckquitz staad oc slott etc. Oc ther kom wending wdj [som [swo the offuergaffuet oc toget gick till rygge etc. som Jeg troer ether nades søster haffuer ther om yttermere screffuit ether nade Jtem Bernard wan [Melen haffde och bodit Powell till at han haffde forfarett j sandhed at Hederstorff skulde haffue forrymd sig at han wille drage ind j Braband och ther forarbeide och gøre mytterye wnder Rytter oc knectæ, swo the icke skulde komme ether nade till tiennestæ, om ether nade acthet at bruge them Och er hand kommen wdj the Burgwndiske tienneste Tha er thet raadelict at ether nade lade tage ther ware paa swo han oc hanss tillhenger icke fuldkomme theris skalcke mening, gud beware ethers nade fran wnt Jtem om ethers nades hestæ skall ether nade wide at the wdrides huess annen dag oc ære well till passze Oc er bestillet at the two heste then store brwnæ oc gangeren, inthet høø fange effther ether nades befalning Aller kærestæ nadige herre Jeg formaner oc beder ether nade fore gudz skyld at ether nade ickæ beswarer sig met stor sorg och bekwmbring fore thenne werdzsens modgangh oc anffectinge enthen wdj en made eller annen men aldeles tencke ther paa at wij haffue then Almectugstæ gud fore en bar(m)hartige oc mectuge herre oc fader ther bode kand och will hielpe alle som hannom paa kalle j sandhed aff all forfølling oc wedermodt Och hand forlader oss icke wdj nøden Jtem kærestæ nad e herre Jeg beder ether nade oc ydmygeligen ath ether nade ickæ will glemme at scriffue mig tilbage igen nogen fortrøstinge Nar ether nade nw scriffuer myn nadugiste ffrwe ether nades søster till at wij och mwæ gledes met ether nade wdj ether nades gode fortrøsting, som och haffue waret bedrøffuit wdj ether nades modgang her met ether nades høgmectighed then Almectugstæ [619 aar1528] gud befallendes Screffuit wdj Wynmer xxviij mensis Julij Aar etc. MDxxviij
Ether nades fattige tro tienner Hanss Hanssen
Hogboren fforstæ och stormectuge herre Her Cristiern met gudz Nade Danmarchs etc. konning hertug wdj Sleszuig Holsten etc. Greffue j Oldenborg oc Delmenhorst myn aller kæreste Nad e herre wdj sin egen hand
Her Hans Hanssen Prouist - 1528
Erkebiskop Gustav Trolle takker Kong Christiern II for den modtagne maanedlige Understöttelse og foreslaar ham gjennem de burgundiske Herrer at hverve de nu (efter den gelderske Feide) ledige Ryttere og Knegte, som dertil ere meget villige, for at gjöre et Tog tilsös ind i Danmark, hvilket ogsaa tilraades af hans Tilhængere der.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2552). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox). (Trykt i Allens Breve og Aktstykker I S. 542-44).
Myn tro tienest tiill forende sent *Hogmestugeste Hogeboren forste kereste naduge Herre tacker jagk odmiugkeliige ether nade for the xvj gulden ether nade haffuer wnntt huar manedt thett skall jagk medt all Odmiugkheett fortiene medt ether nade sa lenge jagk leffuer, Beder jagk ock odmiugkeliige at ether nades kunngeliig maiestat werduges æn nu wnde mig tiill thes gud foger thett kan komme wdi en bethre mode the for ne xvj gulden thett fortiener jagk altiitt gerne hossz ether nade, Gudt wedt thett at jagk wett mig jngenn andenn wphalningh nest effther gud æn [hoss ether nade, Jtem migk ære kompne nogre breff aff Suerigke ock Danmarck huilke jag nu sender ether nade odmiugkeliige bediendes ether nade werdugs at dele [min syn gode raadt medt migk huru jagk maa lempeligest at skriffue ther suar pa jgenn, Mynn legliighett begeffuer nu siigk ecke sa at jagk kann komme sielff tiill ether nade etc. jagk ær ecke well *strack [620 aar1528] Jtem tysdagenn før legrenn toges wp før Thyll wdj Gellerlandt, war jagk wdi legrenn, ther kunne jagk tha ecke annedt forfara æn the Burgunske ware fast thessz knecktes ock ryters møde etc. ther fore skall ether nade offuerueya ock wara fortencktt pa at ether nade slar siigk jnd tiill her Flores van Burenn ock andra Burgunska herrer, sa mygedt ether nade mugligett ær, at medt theres hielp ether nade kunde faa skib i Holland ock beste partenn aff the Burgunske rytter ock knecktte, migk hobbes at the Burgunske herrer skule heller wnde ether nade the rytter ock knecktte æn the skole them geffue onytteliigett solt i wintther, kneckthene [bliffue tha ecke i wintter geffue siigk tha likeuell i wintter tiill forstenn aff Gellrenn, the kunne tha ecke i wintter holle siigk i tesse Burgunske lanndt medt iiij Philipper gulden ther fore geffue the siigk heller tiill furstenn aff Gellrenn ther fore skole the Burgunske heller komme [ether nade the knectte ock rytter pa, æn the komme tiill forstenn aff Gellrenn them tiill stor skade etc. ryttere ock knekte ære ether nade gode ock robe alle med en mund at the vele hielpe ether nade tiill sin land igenn etc. Jtem ether nade besynner siigk om thett ware oraedt at ether nade gaffue siigk personlige tiill the Burgunscke rytter ock knekte, ther som the Burgunske hade them ecke mere behoff, pa thett att onde munne skole ecke siige, at ether nade behyndrett synn herre suagerssz kryg ock orliigk etc. Jtem er ock raadt, at ether nade bliffuer i denne landt sa lenge ether nade seer huartt thette rytter spell wiill, ock kan well skee at the Burgunske steder vele bruge ether nades hielp tiill at gore bestandt heller feyde medt Forstenn aff Gellrenn etc. Jtem Drostenn tiill Anderstatt pa slottett hoesz Lyre ær ether nade ganske godt ock sage gerne gott pa ether nades wegne, huilckenn ock star well medt her Flores van Byrenn ock alle Burgunske herrer, ether nade besynner siigk om [han ether nade han ware ether nade nyttiig hossz the Burgunske herrer, Mannenn ær wyttiig ock [well tagenn tro ock weltagenn hossz alle the Burgunske herrer ock steder Jtem kann ether nade mercke att ether nade haffuer noger lempe nu att komme tiill synn land ock riige igenn Da ær radt att ether nade ecke lenger forsummer tydenn bortt, alle ether nades troe i Danmarck rade alle ether nade skall komme i lan [621 aar1528] dett igenn medt skib etc. ether nade drager well tiill mynnes huat jagk ether nade sagde wdi Berlynn then tidt jagk kom ther forst tiill ether nade, ether nade haffuer jnthett at forlade siigk tiill the forster offuer landt etc. Jagk war ecke lennge syden tiill tals medt en forste ther ether nade setter stoer tro tiill etc. Huadt jagk aff hannom fornam skall jagk wnderuisse nær gud foeger migk att komme tiill ether nade, tiill skibs skall ether nade jn i Danmarck, ether nade kan tog holle nogre Forster wp medt orde som the gør ether nade pa thett at the hugge ecke hundde haer ther eblandt ock skaffue sin tingest tiill wathn jnd i Danmarck etc. Her medt ether nades kunigliigk maiestatt gud befalendes Skriffuedt vdj Rotherdamm wdj Hollanntt 23 Augustj 1528
E Maiestatt. vestr/,e/ serenissim/,e/ vltimus sacellanus G archiepiscopus Vpsaliensis ss t
Jllustrissimo jnuictissimoque principi et Domino Domino Christierno Dej Gratia Sueti/,e/ Danie Noruegie Gothorumque Reg, Slesuicensi ac Holsati/,e/ Ducj etc. Comitique jn Oldenborgh et Delmenhorst Domino suo colendissimo
1528 - anammit then 25 Augusti vti Androp aff biscop Gotstaffue
Erkebiskop Gustav Trolle beretter Kong Christiern II om de i Nederlandene liggende Krigsfolk og advarer ham mod at drage over Land ind i Danmark, da de tydske Fyrster, og navnlig de braunschweigske, neppe ere at stole paa.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2555). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben i rödt Vox). (Trykt i Allens Breve og Aktst. etc. I S. 544-45).
Myn plictuge trotienstt Hogborenn forste kæreste naduge (herre), Eder nades kunungklick Maiestat Werdiiges at wide at jagk haffuer wdi sanningenn sportt at wiidtt xv c Spanier ære [622 aar1528] kompne aff Spanienn tiill denne land, huilcke skule (segs hæær) at ligge pa Gellerscke grenszenn etc. nu i denne wyntther Item segs ock hæær, at mestee hobenn aff the Burgunscke kneckthe (the hæær i denne land ære besyttne) haffue faett orloff, Man huatt Offuerlenscke oc Osterlenninge kneckte etc. ære, ære æn nu wdi the Burgunscke tienestt, aff huilcke (som hæær segs) en partt ligger wdi Ytrecktt, Wean, Wyck ock i thenn egenn ther om kring, thenn anden partt (segs hær) ær hoessz her Iorgenn Skenck wdi thenn egenn wiid Kowerdenn Item kan well ske att nogre geffue eder nade [fore at eder nade skall drage offuer land jnnd i Danmarck etc. eder nade besynner thett well ock tencker huatt som the Tyscke forster tiill forende haffue giortt eder nade etc. Iagk fruckter at the Brunswigkscke forster ære eder nade ecke troe, Iagk fornam nogett i senest aff en forste thett ecke meste gott war pa eder nades syde som jagk skall wnderuisse eder nade nar gud foeger migk tiill orde komme med eder nade thett migk hobes snartt skee skall med gudz hielp huilckenn werdiiges beskerme [eder nade ock seger geffue att offuer winne alle eder nades fyender Skreffuett wdi Rottherdamm sexta Septembris 1528
E Nades kunnungliigk Maiestattz Sacellanns G archiepiscopus Vpsalensis
Illustrissimo principi ac Domino Domino Christierno Dej gratia Sueti/,e/ Dani/,e/ *Noruergi/,e/ Gottorumque regi potentissimo Ducj Sletzsuiccensi ac Holsati/,e/ Stormari/,e/ ac Detmari/,e/ Comitj in Oldenburg et Delmenhorst Domino suo colendissimo
1528 - anammit aff biscop Gotstaff then 10 Septembris
Hertug Albrecht af Mecklenburg erkjender Modtagelsen af et Brev fra Kong Christiern II med Knud Skriver og beretter, at Hr. Severin Norby nylig besögte ham i Prag og klagede over, at Kong ( Ferdinand) af Ungarn og Böhmen istedenfor 1000 Gylden, som han af denne skulde have modtaget fra Kong Christiern, kun erholdt en Gave af 300 Gylden, hvorfor Hertugen beder, at Hr. Severin snart maa faa mere til Fortsættelse af sin Reise til Kongens Bedste.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 519). Brevform; Helark, pat., med Spor af udv. Forsegl. med Ringsignet. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1239-41). [623 aar1528] 
Durchleuchtigster khoningk Ewer konniglichenn Wirde, szeindt vnnszer guthwilligk dinst allzeit zuuorann bereit lieber her Oheim vnnd Schwager. E. k. w. Credennz vnnd meynung szo sie ann Vnns durch Ihrenn diener Knuth Schreiber gelangenn vnnd furtragen lasszen habenn wir gnugszam vernommenn. Vnnd wollenn demselbigenn alszo dermasszenn nachkhomenn szouil vnns jnn dem jmmer zuthun muglich Wir wollenn auch E. k. w. freunthlicher meynung nicht bergen. das der Gestrenng vnnd Erbar vnnser lieber besonnder Er Seuerin vonn Norbui Ritter, ytzo kurzlich bey vnns zu Prag geweszenn vnnd vnnder anderrn anngezeigt, wie ehr vonn Ko r durchleuchtigkeit zu Vnngernn vnnd Beheim etc. ein Tausennt guldenn. die Jhme villeicht vonn E. k. w. alda bestellt empfhahenn szolte. vnnd doch vonn dennselben nicht mehr als drei hundert guldenn vor ein geschenckt bekhommenn, Deweile dann Jhme nun noch vij C daranne nachstehen, Szo where woll ann E. k. w. vnnser getrwer Rath, vnnd meynung, sie zum aller furderlichstenn darzu thun mochte damit ehr szolch bekhomen Auff das ehr auch vonn dem orthe sich weither ann anndere ennde begeben khonnte, da ehr, dann mehr als sunst E. k. w. nuz vnnd frumen schaffenn mochte, Wie sich dann selbst E. k. w. zu guter masszenn hirjnne woll zuhaltenn wisszen, Welchs wir alszo E. k. w. der wir allzeit zudienenn geneigt freunthlicher wolmeynung nicht woltenn verhaltenn Datum Hannouer Sonntags nach Matthej Anno etc. xxviij o
Vonn gots gnaden Albrecht hertzogk zu Megkellnburgk Furst zu Wennden etc. E k W Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Dem Durchleuchtigstenn Furstenn [vnnd Herrn] Christiernn zu Denmarken, Schwedenn [vnd] Norwegenn der Gottenn vnd Wennden khon[ingk] zu Schleszwigk Holstein Stormarn vnnd Dittmarschen Hertzogk. Graff zu Oldennbu[rgk] vnnd Delmenhorst vnserm freuntlichem Oheim vnd Schwager
Recepte 14 Octobris
[624 aar1528] 
Kong Frederik I beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem om skriftlig Besked angaaende de 1500 Gylden, som Hr. Peder Kantsler för sin Död skal have tilstaaet at have betroet Erkebispen, og hvorpaa Kong Gustav af Sverige nu gjör Paastand til Betaling af hans Gjæld i Sverige.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2374). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 538 og i Konung Gustaf I.s Registratur V S. 287 f).
Fredericus dej gracia Danorum Slauorum Gothorumque rex Electus in regem Noruegie Dux Slesuicensis Holsacie etc.
Premissa reuerencia cum nostro sincero fauore Kiere Herre oc ffader wider att her Peder Canncellere schall haffue tilstanndett paa hanss døds tid att hannd indførde till Trwnndhiem i/-j/M gyllene eller meere Oc fick etther thennomm at giemme till truer hannd Och at hannd fick ther ingenn aff ighenn Oc ther for wore Stormegtugste fførste koning Gøstaff aff oss begerindis At hannd motte fannge samme penndinge ighenn, till att betalle for ne herre Peder Canncellers gield med szom hannd er skyldig vdj Suerig Thij betthe wij etther kierligen atj mett aller første wille giffue oss leilighedenn ther om schrifftligenn tilkiennde om i samme penndinge haffue vdj etthers forwaring eller och ey Ther giøre i oss sønnderligenn till wilge med oc wille thet kierligen med etther forskylde Jn Christo valete Ex castro nostro Fflensborg feria quinta proxima post festum Luce euangeliste Anno etc. mdxxviij nostro sub signeto.
Reuerendissimo jn Christo Patri Domino Olauo ecclesie Nidrosiensis Archiepiscopo necnon apostolice sedis Legato Nobis sincere dilecto
thesse ffinge wii purificacionis Pauli (dvs Marie?) vpbraatne
Kong Frederik I anmoder Erkebiskop Olaf af Throndhjem om at indfinde sig til næstkommende Möde mellem ham og Kong Gustav af Sverige for at svare til de Klager, denne har fört over Erkebispens Fremgangsmaade mod ham.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2375). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 538 f. og i K. Gustaf I.s Registr. V S. 288). [625 aar1528] 
Ffredericus dei gracia Danorum Slauorum Gothorumque rex Electus in regem Noruegie Dux Slesuicen. Holsacie etc.
Premissa reuerencia cum nostro sincero fauore Kiere herre och ffader wider att Stormegtigeste Fførste koning Gøstaff haffuer bode schrifftlig oc myntlig ladett beclage fore oss atj schulle haffue giortt hannom store fortred oc hoffmod Oc wore begerindis aff oss at wij wille lade straffe ther wdoffuer Thij betthe wij etther kierligenn atj wille retthe etther effther att giffue etther selff personnligenn till thet neste maade szom stannde skall emellom oss for ne koning Gøstaff oc thesse try riger oc ther foranntworde och wnndskylde etther for huessz hannd etther ther om haffuer till at thalle Her giøre i oss sønnderligenn till wilge med Och wille thet med etther gunsteligenn och naadeligenn forskylde oc bekiennde Jn Christo valete Ex Castro nostro Fflennsborg feria quinta proxima post festum Sanctj Luce euangeliste Anno etc. mdxxviij Nostro sub signeto
the ffinge vii purificacionis Marie vpbraatnæ
Anders (Mus), Biskop i Oslo, stadfæster et Mageskifte, som Hr. Morten paa Bö (Thelemarken) har gjort, idet han har overdraget 11/2 Markebol Prestebolets Gaard Stafreim (i Bö Sogn) til Björn (Ormssön) paa Haathvet mod 11/2 Markebol i Ljodhus, der ligger lige ved Prestegaarden.
Indtaget i Brev p. Perg. af 30 Septbr. 1535 nedenfor (fra Bö Prestearkiv). (Se Dipl. Norv. XIII No. 168).
Lahus oc Störums halve byttelaug med di Haatveds folck, mens Ener Störum haver ingen breve faar den anden halfpart eller xi mele i Störum hvorledes hand er der til kommen. Störum er x. lopland over alt. - H. Frantz. - Lahuus
Kong Gustav I af Sverige begjærer, at Erkebiskop Olaf af Throndhjem vil udlevere de hos ham af den henrettede Peder Kantsler deponerede 120 ungarske Gylden, og beklager sig over, at han har beskyttet de svenske Flygtninge i Norge og i det hele vist en fiendtlig Opförsel lige over for Kongen, hvorfor Kong Fredriks Gesandter have lovet ham Satisfaction.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2393). Brevform; Helark, udvendig forseglet med et större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 539-40 og efter en Afskr. i K. Gustaf I.s Registr. V S. 158-60, hvor Datum er c. 1 Novbr.).
Gotstauus dei gracia Suecorum Gotorumque etc. Rex
Premisso nostro fauore Vij haffue førståndit værdug fadher huorledis fordom her Pedher canceller then hær før hans misgærninger rættat vart hadhe ståndandis hos edher cxx Vngerske gyllen, Så effter vij viterlig rett haffue til hans pæninga effter then rykesens rådz dom som honum øffuergik, begære vij attj skicke os samma gull til hånda medt thet alra førsta och kann thet intit hiælppa om i seya vilia att thet var giffuit i testemente førty hann sagde ther oppenbarliga ney til vti hans ytersta och hadhe før then skul hafft sitt budt hos edher effter samma gyllene och ville hafft them ig#aen i frå edher, ty hopas oss attj ecke kunne eller vilie førhålla oss them, oss #aer dog hommodt nog och førtret vederfarit åff edher i månge måtte som i siælffue vete, i haffue vphållet. hulpitt och styrckt våra viterliga forrædhere then ene effter then andra på vårt och Suerigis rykis argista, och ther til medt haffue slagit vår breff på kyrkedøren som oss vnderuist #aer huar man til skodande i then mening som vel åffmerkias kann, att ther åff måtte vdttagas, att vij vår leygde ecke hållet hadhe then vij før da her Pedher och mester Knuth medt samma [627 aar1528] breff giffuit hadhe, #andog i v#al siælffue kunden see (som i och vtan tuiffuel visseliga s#age) i breffuit att legden ecke vidhare strecte sig, #an før øffuerualdt och orætt, m#an før rætten våro the intit legdade, som vij #an nw skiute oss til samma breff, Terføre skole i næst gudz hiælp aldrig koma ther fram medt att vij then leygde i någon måtte brutit haffua vtan i haffue så h#ar medt såsom i annor stycke flere låtit see huadt vilia i haffue til os Endog gudt tess loffuat eder onde vilia haffuer ecke alt fåt sin framgång, och hopas oss medt tydhen v#al få ther en hugsualan føre, så som oss och loffuat #ar åff høgmectig førstes kong Frederiks sendingebodt i thet m#ote vij medt them h#ollo i sommers, huar ther utinnan något felade (thet vij dog ecke lætteliga tro) finne vij #an thå vel nest gudz hiælp någon rådt th#ar til, #ar vårt begær attj vilie giffua oss aluarliga til førstå, om eder synes attj haffue giordtt oss rett i førberørda stycker eller ey, och om oss bør altt sådant haffua lidit førgiffues eller ey, nær vij thet edhert synne och mening vete, vilie vij thå skicke vår stycke th#ar effter Edher hær medt gudt befalandis Giffuit i vår stadt Vpsala 4ta Nouembris Anno etc. 1528 nostro sub secreto.
Reuerendissimo in Cristo patri domino Olauo dei gracia archiepiscopo Nidrosiensi nobis dilecto etc.
recepta conuersionis Pauli - Konning Gøstaffz breff Och swar som wij goffwe honom ther oppaa ighen Jtem i samme breff staar vm eit hundredt dukather endoch ath han haffuer forklagidt oss for i#j m rinsgyllen
Gotskalk Erikssön (Rosenkrantz) beretter Kong Christiern II, at Hr. Cornelius Scepper Dagen forud er reist til forskjellige nederlandske Stæder, og at nogle burgundiske Herrer 18 Novbr. ventes til Mecheln, hvorhen Hr. Severin Norby er kommen, men hvorfra Kongen bedes at sende ham bort, da han neppe der er sikker for Tiltale og Arrest.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2352). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1244-46).
Høgborn oc høgmæchtige koningh kieriste nadige herre Werdes edher ko: Ma t wijde at her Cornelis drogh here aff vti gaer [628 aar1528] till Antuerpen oc wille saa framdelis till Bergen oc siden till Fæere oc haffuer joo loffuedt at giøre sijt beste oc ytherste flijt vti alle ærinde Han schickede strax syn swend here aff till hest till Busch oc saa framdelis egønnom Lantogelren at Grøningen oc saa till grewen, met breff oc schriffuelse som meg hobes han skall well faa, bohageligh swar poa igen Tidinge er hære at thesse Burgondische herrer, Buren, Hochstrate, Bergen, oc flere skulle wære hære vti Mechelen then xviij daghe aff thenne monædth Kieriste nadige herre jeg hører at hære kommer røckt om Seueryn, saa han wisseligen ær vti thesse lande oc somme wijde at sighe at han ær hære vti Mechelen Saa ieg befrøchter han vti længden oc well førre mæn affwiste motte komme vti hinder oc bliffue poa clagede Thij bedher ieg ydmygeligen edher ko: Ma t will vti tijde finde noghen gode raad, oc forschicke hannom nogen andenstedz, there han motte sækere wære oc onderholdes, saa lengj edher nade wiste anderledis at bruge hannom, Jeg bofrychter saare at kommer herren aff Hochstrate hiit som haffwer monge omløber oc forspeigere at Seuerin skulle bliffue till taledt oc hindret. Oc saa ligger han hære vti eth obet almyndt oc dywrt herbergh som well oppschriffues dog jeg wijdt hannom inghen forbedringh hære Edher ko: Ma t will werdis fore hanss gode hiarte oc fortieniste skyld at hielpe hannom hære aff herbergt Thij han haffuer nw selff aldelis inthet vdhen the klipper han haffuer reedit hiit, Edher nade will hære vdinnen nadeligen betænke thet beste vti tijde oc icke tage myn schriffuelse till mystøcke, beder ieg ydmygeligen Edher ko: Ma t gud alsommechtigeste bofalendes Schreffuit vti Mechelen then xij dag Nouembris Anno etc. Mdxxviij
Edher ko: Ma tis ydmyge troo tienere Gotschalk Erickssen
An ko: Maiestat to Denmarken Sweden Norwegen etc. mynem gnedigesten heren vnderdenichlich
1528 - anammit then 17 November
[629 aar1528] 
Knut Nilssön, Skriver, beretter Kong Christiern II om Nils Brades og Hans Anderssöns Foretagender samt om Troppesamlinger og Opbud i Nordtydskland, om Biskop Jens Anderssön i Fyen og Dr. Vincents Lunge, samt at Grev Johan af Hoya har ladet Hr. Sten Stures (foregivne) Sön henrette i Rostock.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2491). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1246-54 og i K. Gustaf I.s Registr. V S. 290-93).
Hogborne ffurste allerkeriste nadugste herre myn ydmygeste weluilligsthe tilplictuge wnderdanige tro tieniste ethers nades hogmechtughet altiid tilforne sent met vor herre werdes ether nade wille vide at Niels Brade haffde giort Hans Anderssen till Søes i somers met en liden boet oc vij karlle han kunde ey fange flere poa then tiid, the wore i Beelt oc anderstets ther omkring iiij eller v vger the piliede noget poa smo schuder hues the kunde foa, the drog en foge ting, en soa meget the giorde the Dansche wack met Jachter utatgiøre poa kost oc tæring oc beuiste theris gode vilie effter theris macht Tha the gaffue siig at lante Mekelburg igen støtte boeden lach i breningen, Hans lappet oc bøte igien oc Niels flyde hanum mere hielp Oc till søes igen Storm dreff them indh for lante Pommern ther loge viij dage oc ey kunne poa engen bog rymme landet, wnder thes kom hertugens ffoget met ij store bode men the wore i landt at købe them fetalie oc jeyget them fro baden oc at schogen oc forfulde them till heste oc foed Hans Anderssen vntkom selff vij de oc Jens Ryand som høffuitzman var poa Peyter van Hylle bleff griben selff iiij de settis vtj tornet poa eet Slot heder Bart Hertugens aff Pommern, thet schede nogne dag for Michaelis ieg tror the side en nw, ieg kand ey annet forfare E: n: sehebreff oc hertug Albrets geleyde som han haffde giffuet Hans Anderssen [fands hoes them Jeg talde hertiig Albrit till at han wilde for ether nades schuldt scriffue for them han swarede hans scriffuelser ware them mere til schade end till gagn i thet hans geleyde breff fands hoes them, the haffde ingen schade giort nogen aff Pommern enthen till land eller watn, werdis e: n: for guts schuld at lade nogne e: n: venner for them scriffue at the motte beholde liffuit oc at ieg motte fonge scriffuelse met aller første ieg vill schicken fremdelis Jtem Peyter Rytze screff meg til fro Wolnensbak at hues her ware [630 aar1528] for tidinge schulle ieg scriffue ether nade till, her gick soa megen løgen en tiid lang ieg torde inthet scriffue nw for iij vger siden var her alle stets omkring alarum, markgraffuen war up met aller macht han wiste ey poa huilchen ende han schulde tage ware, Hertogen aff Pommern war i wending oc hadde budet vp alt siit landt Her Niclaus van Mynkquits schulde haffue monge rytter oc then Gellersche hob oc ether nade schulde waret i lante Lønneburg met then Burgunsche hob oc schulde ther møttis oc drage soa ind i Mark, iiij c Halster rytter oc en fennicke knechte war indh dragen i Lantelouenburg poa grensen oc wilde waret giemen Lantemekelburg, vilde oc indh poa markgreffuen oc schulde till then hob Mynckquits hadde giich rycthet, hertug Albret hadde budet up alt siit landt, lidet ther effter giorde hertug Henrich tesliges tha the Holster hørde thet, ruchte the strax hiem igien, sodant bulder war her thet er nw stille, thet siges at markgraffuen haffuer giort stor peninge spilling oc meget forarmet landet met megin upreysning i oor Jtem utj Østersøen er engen Orloff schiib po ferde thet siiges iij jachter schulde ware udhe at søge effter Hans Andersen aff the Dansche, torsdagen for Martinj forgiicks for Werno xiiij schiib oc schuder mesten dell met mand oc all oc gotset dreff till søes met strømen, ffor Lanteryen siges at xx schiib oc schuder er bleuen monge Dansche mend er ther bleuen gud betret Werdes ether nade wille vide for tidinge aff Danmarck the haffue lagd en suar schatting up offuer alt riget tesliges i Lanteholsten, Oc haffue taget klockerne utaff kirkerne oc føre till Slottene ther som tre ere tage the two oc ther som two ere tage the en thet siges at ther er en aff thet Ffucker selffschap oc kiøber them om hertugen lader bære peningene up høres en nw inthet om, Ridderschabet tage fast till met kirker oc Closter theris gots igien Bispen aff Ffyen er mest hoes hertugen the giøre hanum rwmet wel trangt i Ffyen the som han haffde plaget tilforne, oc trenge hanum store peninge aff Otte Porsfelts wenner ligge hanum oc ambordt Jtem ther stoed en herredag i Slesuig effter Michaelis ther bleff Docther Wincencius aff schild met Norge han war ther, huen tiid schall i hans stedt. igien wedh ieg [ey ructhet gor at the Lubische schulle ey lenger haffue Gotland, the køpsteder widh siøsiden som ey jachter haffue the schulle lade bygge at the ere rede poa fororet Jtem vtj monge aff kopstederne i Juland predickes guts ordt poa Dansche tesliges holles messen oc poa Dansche bisperne kunne ey betaget Jtem [631 aar1528] then greffue som Gøstes syster haffuer kom til Strolsund met en liden kraffuell for Sanctj Michels dag oc haffuer handt sin heders forstynne meth siig, han lodt rette her Sthens søen i Rotstock han bleff ther gribenn i sommers for thet oplub han giorde i Dalen nw eet oor siden en aff Gøstaffs scriffuere beslog hanum ther, ffrue Kristine haffde scriffuit tiid oc forsageth hanum thet siges hun war ther nydder till, han haffde acthet siig till ether nade ther han ey hadde bleffuit behindret, meg er sagt at greuen er utkomen at frye poa Gøstaffs wegne huar thet er wedh iog ey, oc lyckes thet for hanum schall bruden henttes poa sommeren met thet store Gøstaffs schiib Jeg wed inthet ydermere atscriffue ether nade till poa thenne tiid .e. n. wedh well selff hurledes then menige mand hobes end nw till ether nades tilkomst i landet igien then alsmegtiste gud wnne ether nade snarlig god lucke oc fremgang ther till, ellers forderffues then menig mand i grunden oc rigeth bliffuer forarmet som thet haffuer waret i tusen or Ether nades Hogmechtighet then alsommegtiste gud befalendes till ewig tiidh Scriffuit i Suerin 20 dagen *Nouenbris Aar etc. xxviij
E: N: tro tiener Knut Nielssen Scriffuere
a. Werdes ether n. wille wide at Hertug Albret sagde meg nw før han drog aff at haffue lenge siden giffuit ether N. godt bescheydt poa then e. n. befaling ieg haffde till hanum oc tesliges leyden etc. oc at han forlader siig nw wisselig till the penninge poa Niels Brades wegne, oc at thet wilde giøre hanum stor schade om han ey nw fonger them, thenne hans køpmand som haffuer befaling at anamme them han er e: N. god ther han wiste at giøre e. N nogen tieneste ether nade moa well sette loffuen till hanum ther ether nade wilde haffue noget forhender met schiib wilde han giøre sin flyt han siiger ether: well selff meningen han kan well giøre ether n. ther utj bistant etc. Jtem Hertogen aff Lanteholsten han schall haffue peninge for alle klockerne, men Sancte Seuerin aff Ryde wilde ey lade tage sine klocker tornet wilde goet omkuld met them som schulde taget them nedh han forsuaret them som en hoffman som han er [632 aar1528] for alle the andre helgen, war thet icke sancte Seuerin soa war thet wist dieuelen thette schede i sandhet
b. Verdes ether nade wille wide Niels Brade war i Sommers hoes sin hustrw viij dage hemelig poa hennes gordt ther fiich han nogen wntsetting aff henne at stoppe sin gield met, hues offuer war er lenge siden oppe, han giick iiij hiwl well ner thet er inthet rychtet end nw at han war ther inde, tha ieg kom nedh fro Lantemitzen hadde han kommeth Hans Andersen till søes met samme boet han kom offuer meth, Siden hadde han sin Suend till hertug Ffrederiich om leyde tha war her Tyge oc flere aff rodet hoes hanum oc her Tyge wilde lade recke karllen motte han icke for hertugen, han fick onde suar ath sige hanum at then eidh han hadde sworet hertugen oc rigens rodt then hadde han hullet som en forreder Oc ther som the kune offuer komme hanum schulle iiij [hiull ware hans rett ther motte han forlade siig till, sameledes motte han siige her Seuerin Norby nar han komme i tal met hanum, thette war siden Sanctj Michels dag, her Tyge spurde karllen huar ether nade var han sagde hanum som han haffde hørt i Brabant, thet er sant sade han, en huar er tha her Seuerin Karllen sagde i Prage, ney suaret her Tyge, han fløg fenden emodt till then anden ffenden the ere nw tilhobe wij wide well at the wille forsamble en schalke hob, igien, met monge vnyttelig ord flere han hadde, Niels haffuer sagt for meg at han haffde forforet nogne arende ether nade storlig macht poa ligger ther han ey will scriffue fro siig før han kommer ether nade selff till ords Jeg haffde budt i Sterneberg at han schulde scriffue ether nade til met thette bud, han war faren ther udaff herberget viij dage siden for gield schyldt oc poa en [annen stets soa lenge han fonget at betale met thii kom ey budet i tall met hanum, Ether nade then alsmegtiste gud befalendes till ewig tiid Scriffuit i Suerin 23 dag Nouembris
Hogborne ffurste oc Grotmechtigster herre Her Cristiern met guts Nade Danmarks Suerigs Norges Wendes oc Gottes Koning Hertug i Slesuig Holsten Stormarnn och i Dytmerschen Greffue i Oldenburg oc Delmenhorst myn aller kereste nadugste herre mit aller ydmyghet tilscriffuit
[633 aar1528] 
Hr. Severin Norby forklarer Kong Christiern II i sin lange Indberetning, bl. a. angaaende sit Fangenskab i Rusland, at Storfyrsten af Moskow ved sine Folk först forsögte at formaa ham til at gaa i sin Tjeneste og siden til paa hans Vegne at erobre Norge, hvortil han vilde give ham 60,000 eller, om det behövedes, 100,000 Mand, hvilket alt Hr. Severin negtede, om det end skulde koste hans Liv, da Kongen netop gjennem ham sögte Storfyrstens Hjælp til at indtage Norge eller Finland.
Efter Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3911, der udgjör 51 beskrevne Foliosider) S. 27-29. (Trykt med Oversættelse i Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 1-128, hvoraf her kun indtaget S. 67-73).
Es hat auch der Grosfurst durch sein kentzler vnd vier seiner grosten herren mich mitsampt den gesandten potten vnd anderen krigsleuthen, auf das schlosz furenn lassen, do haben der kantzler vnnd die vier herren mich angesprochen, dauon heimlich der grosfurst nit weith an eynem ort auch gewest, dan er hat alle wort horen mogen, vnd haben zu mir gesagt, du solst vnnd must dem grosfursten globen vnd schweren, jme zu dienen, oder es musz dir dein halsz geltten, eh du ab dem schlosz kumpst dan deiner gnedigsten herren sachen kay. M tt vnd khunig Cristerns, stehn ytz nit wol in der cristtenhait, vnnd so du aber dem grosfürsten mit willen wilt dienen, So sol er dir geben, newn schlosser golt vnnd silber, claider vnd claynoth, souil als ain her jn der werlt thün mag oder solte, etc. Auf solch jr begern, hab ich mein schwert auszgezogen, wie khunig Cristierns m, g, h, gesandte potten, auch mancher erlicher krigszman wol gesehen haben, vnd hab es dem Obberisten des Grosfürsten herren in sein hand geben, vnd zu jme gesagt, Eh ich dem Grosfursten wolle dienen, oder mein handt streckenn, eh solt vnnd must er mich zu claynen stücken hawen, vnd an meynem leib ain glid von dem andern zerthailen, vnd mit mir machen wasz er woltte, wan ich danckte kay: M tt: meynem allergnedigisten herren dem ich mein handt gestreckt vnnd khunig Cristiern, m, g, h, die mir noch woll, landt, leuth, Steth vnnd Schlosser Silber vnnd golt, claider vnnd claynoth, zugeben haben, mer dan der Grosfurst hette, oder bekhumen mochte, so lang er lebte, do wurden die herrn alzumal zornig vnd prachten mich wider in das haws, darein ich vorhin gemanth vnnd fengklich gewesen bin Vnnd do sie nu nit wusten, mich mit Schlossern, landt, leutten gülden vnud golt zuvberkhumen, do vntterfingen sie sich, vnd [634 aar1528] vermischten alle tranck mit prandtwein damit ich vnd meine diener dauon soltten tholl werden, auf das sie auch meyne knecht, von mir abwendig mochten machen, als sie auch gethan habenn, derselben meiner knecht, edel vnnd vnedel bisz in die hundert, also in voller weysz mir abwendig gemacht, vnnd zum Grosfürsten gepracht, die jme auch noch dienen, vnnd Er jnen schenck darzu gegebenn, das sie sich auf sein glauben, haben tauffen lassen, vnnd vnsern glauben verschweren mussen, So hat er ainszthails schentlich vmb die helsz pringen lassenn, Es haben auch zwen des grosfursten herren vnd sonst noch ayner mayster Bartholomeus gnant, so ain geporner Walh ist, mit mir mancherlay starck tranck getruncken, so lang das ich vnnd sie, woll halb thun waren, Do haben sie mich mit aynem Edelman meynem diener lang Albrecht gnant, den sie verstanden vnd mein dulmetsch ist gewest haimlich jn ain kamer gefhurt, vnnd mir furgehaltten Wo ich dem Grosfürsten mein handt, wolte strecken, trew vnd huld schweren, so woltten sie mich haymlich zu jme führen, vnnd prengen, vnd das ich darnach so ich jme geschworen hette, jme dem Grosfursten zu gutt vnnd frumen, das khunigreich Norweden in seinem namen eynnemen vnnd zu seinem pesten, inhaltten soltte, dar zu er der Grosfurst mir sechtzigk taussent man thun wolte, vnnd so ich an sechtzigktaussent man nit gnug hette So wolt er mir hundert taussent man thün, die mir zu eynnemung des khunigreichs Norwegen vntterthenig solten sein alsz jme dem Grosfursten selbst, Das aber ich auch nit thün wollen, gesagt, mein ,g, h, khunig Cristiern, hab mich fur ain Sendtpotten, zu dem grosfursten auf sein sichere frey cristliche glaid, geschickt, von jme dem Grosfursten, hulff vnnd trost zubegeren seiner ku, w, vnd dem jüngen Printzen seiner M tt Erb vnd kindt Norwegen oder Vinlandt helffen eynnemen derhalben ich an, m, gnedisten hern so verretterisch nit thun wolle, villiber den, halsz verliren, vnnd der Grosfürst mochte mit mir machen wasz jn belüstett, dan ich gedenck vnd wolle jme nit dienen, Nachder zeith, bin ich von dem Grosfürsten oder andern seinen dienern oder vnttersassen vmb dinst nit mer angesprochen worden, hab auch darnach kain guth worth nit mogen horen oder erlangenn
[635 aar1528] 
Hemming Stenssön erkjender, at han har opladt sin Söster Maritte Stensdatter sin Del i Ramskor og By i Mariby Sogn (Jemteland) for 9 Mark i Sölv og rede Penge.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Hemmingh Stensson met tesso mine wpne breffue ath jak met beraadne mode kerligh wnth ok wplaatith haffuer mynne syster Marite Stenssdoter myn del j Ramskore ok j By ligendis j Mariby sokn for ix mark j sylffuer ok redepenningh kennis ok jak for de penningh wpburith haffua mik til ffulle nøgiæ ok alle *Tyl skjl jak for de del wndan mik ok mynom ærffuingom ok wndher for de myn søster Marith ok hennis ærffwingher til odalss ok euerdeligh ego met alle tillunder ffrith ok ffrelsth for alth tiltal wtan mik lysther thet sielff haffua j gen war thetta kiøp giorth met handebandh ok obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Haluardh j Wikin Giordh aa Rasten Pedher Eriksson j Waale Tordh j Bye Erik Pedersson jbidem Swen j Sødergaardh ath hulkin her oppo tala skal bøte ok swara effther laghen ok staa kiøp sidan som ffør Tyl ythermere fforuarilse her om bedher (jak) Olaff Hemminghson lagman ok Ørian Karlson ok Gwdhmwn j Opetandh ath te sin jnsigle henge ffor thetta breff skriffuith anno domnj M D xxvjjj
om Anders Jonsson
Martin Anderssön erkjender, at han har undt og opladt sin Broder Thorkel Anderssön al sin Eiendom i löst og fast i Gerde i Nes Sogn (Jemteland) for 20 Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist. och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 262 og 514).
Alle dandemen som thetta breff see heller høra lesas bekennis iak Mortin Andersson ath iak met beraadne modhe ok godhom wiliæ kerligh wnth ok wplaatith haffuer mynom brodher Torkil Andersson j Gerdom myn del løsth ok ffasth ligendis j ffor de Gerde i Ness sokn for xx mark som ær xv mark rede penningh j pwnss gryte ok eth aaklede swa gaath som en mark kennis ok iak fforskriffne pennigh wpburith haffua mik til ffulle [636 aar1528] ath nøghiæ ok alle swa mik wel athnøgher Ty skil iak ffor de del ok odal wndan mik ok minom ærffuingom ok vndher ffor de Torkil myn broder ok hans ærffuinger ok reth effther kommandom til odalss ok euerdeligh egho met alle tillwndher wndan skilde allis wor del i Lops aasom ffrith ok ffrelsth ok altingis aatalaløsth for hwariom manne war ok thetta kiøp giorth met handebandh ok en obryteligh stadffesto te godhemen neruarandis wore her Pedher Ionsson j Reffswndh Jon j Øffuerby Jon Brwdsson j Torualle Peder Øriansson j Ffiardom ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffuebraath ok halde kiøp sidan som ffør tyl yther mere fforuarilse her om bedher iak Ørian Karlson i Haaff Olaff Hemmingson lagman ok Karl j Kluxaas ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M d xxvjjj
Beritte Henriksdatter i Vikin erkjender med Samtykke af sine Börn at have modtaget af Olaf Stenssön i Mjela 2 Mark i "Godvilie" foruden de Penge, hun för har oppebaaret af ham for sit löse og faste Gods i Mjela i Myske Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle dandemen thetta breff see heller høra lesas bekennis ak Berite Hendriks daatther j Wikin ath iak met mynom barnom raadhe ok tillagh wpburith haffua jj mark j godhuiliæ [aff Olaff Stensson j Miele oppo the penningh iak haffuer ffør wpburith oppo thet kiøpith skal tess ythermere haldis ok stadhukth at bliffue ffor al myn arffuedel løsth ok (fasth) ligendis j Miela i Myske sokn kennis ok iak fforskriffne penningh vpburith haffua migh til ffulle nøgiæ ok alle swa migh vel athnøgher Ty skil iak ffor de arffuedel ok odal vndan migh ok mynom arffwom ok reth effther komandom ok vndher for de Olaff Stensson ok hans søskin ok *ok reth efftherkomande til allo odals ok euerdeligh egho met allæ tillundher alssinge vndanskelde ffrith ok ffrelsth ok altingis aakerløsth ffor huariom manne war ok thet kiøp ok sam giorth met handebandh ok en obryteligh stadffesto ok te godhemen næruarandis wore Haluordh j Vikin Nielss Andersson j Vigge withnismen Olaff Hemmingson lagman Karl j Kluxaas Anderss Ketilsson j Engiom ath hulkin thetta kiøp ok sam riffuer heller riffue laate [637 aar1528] skal bøte ok swara effther laghen ok halde kiøp ok sam sidhan som ffør til ythermere fforuarilse her om bedher jak Ørian Karlson j Haaff ok Olaff Hemmingsson lagman ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx vjjj
Lasse i Aase, Jon i Överbyn og Jens i Bjerme erkjende at have gjort Jordebytte med sin Broder Karl i Kluxaas, saa at han fik Yttergaarden i Kluxaas, et Skind i Skute og Trediedelen af Hofdesjö.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 4 Segl vedhænger kun Levning af 4de (Bomærke). - (Se ovenfor No. 613).
Alle dandemen som thetta breff see heller høra lesas bekennoms wj brødher Lasse j Aase ok Jon j Øffuerbyn ok Jens j Bierme Swens barn ombossman ath vj haffwm giorth iordebyte met worum brodher Karl j Kluxass swa met skal (dvs skæl) han ffik j sith byte yther gaardhen j Kluxaas met alle tilligilsse ok ii/-j/ skin ther aff ok hwath han ær større en øffuer gaardhen taa [haffuer han ffor nøkth Lasse j Aasom j gen met jordh oppo en anneth [stadh som løpher til xvj melingh Jtem ffik ok ffor de Karl j skinne geldh j Skute ok tridhunghen j Hoaffdesiø met alle tillundher ok j skin j skath ok jjj øre j affradh som ludhe oss allom til war thetta byte met handebandh ok en obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Anderss j Gryta Olaff Iensson j Fforsstadh ok Pedher Monsson j Walle ath hwlkin thetta by(te) riffuer heller riffue laate taa gaar swa aa sin eghin ordh ok bliffue en gridh nidhingh ok bøte ok swara effther laghen Til yther me(re) fforuarilse ok vitnisbørdh her om henge wj wor insigle nidhan ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx vjjj
Söstrene Marit i Solberg, Gunhild i Slandrung og Gudlaug i Berön erklære, at de med sine Mænds og Börns Samtykke have undt og opladt sin Broder Erik Pederssön i By sin Arv i löst og fast efter Faderen for 2 Mark til hver og 1/2 Mark i "Godvillie" foruden deres Hjemmenfölge, som var 13 Mark til hver, hvorhos Gertrud Olafsdatter i By under sin Brodersön Erik Pederssön sit löse og faste Gods i By i Mariby Sogn, mod at han skal forsörge hende til hendes Död.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænge No. 1 og 3 (Bomærker). (Jfr. No. 640 ovenfor). [638 aar1528] 
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wi søsthre Marith j Solebergh Gwnildh j Slandrungh ok Gølugh j Berøn ath wi met worum bondom ok barnom raadhe ok samtykke kerligh wnth ok wplaatith haffue worum broder Erik Pederson j Bye von arffuedel som vi erffth haffue effther (wor) [ffader gwdh hans siel naade løsth ok ffasth for jj mark hwar wor ok /-j/ mark j godhuilie oppo thet kiøpith skal tess ythermere haldis ok stadugth ath bliffue til worth hemanfføliæ som war xiii mark hwar kennis wj fforskriffne penningh wpburith haffua oss til ffulle athnøgiæ ok alle Ty skili wi for de arffuedeler wndan oss ok vorum erffuingom ok vndher ffor de Erik *Perderson ok hans erffuinger til odalss ok euerdeli(ge) ego met alle tillunder alsingo wndan skilde ffrith ok ffrelsth ffor alth tiltal war thetta kiøp giorth met obryteligh stadffestæ ok godemen til witnis Ieppe j Bleke ok hans søner Sigurdh Olaff ok Ion Pedher Ienson j Waløe ath hulkin her oppo tala skal bøte ok swara effter laghen Jtem kennis ok iak Gertrvdh Olaffs daatter j Bye ath iak haffuer wnth ok tillaatith myn del løsth ok [fasth ligendis j ffor de Bye i Mariby sokn mynom broderson Erik Pederson j swa maatte han skal gere mik sytningh ok ffordenskap met math ok klede til døde daghen Ty affhendher iak ffor de del wndan mik ok allom andrvm odalsmannom ok til egner ffor de Erik Pedhersson ok hans *hans erffwinger ok reth effther kommandom til odals ok euerdeligh ego met alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth tiltal war ok thetta sam giorth met obrytiligh stadffeste ok te godhemen neruarandis wore Tordh j Bye Pedher Ketilsson i(bi)dem Toroldh j Kirkeby ok Anderss Ionsson ath hulkin thetta sam ok sytningh riffuer skal bøte ok swara effther laghen ok staa sam sidhan som ffør til ythermere fforuarilse her om bede wi Olaff Hemminghson lagman Ieppe i Bleke ok Gwdmwm j Opetandh at te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx vjjj
Erik j Bye
Jens Enarssön i Bratteby erkjender, at han har undt og opladt sin Broder Ketil Enarssön sin Andel i Bratteby i Refsund Sogn for 12 Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mgl. [639 aar1528] 
Alle dandemen som thetta breff see hellher høre lesas kennis iak Iens Enarsson j Bratteby ath iak met beraadne modhe kerligh wnth ok wplaatith haffuer mynom brodher Ketil Enarson myn del baadhe løsth ok ffasth ligendis j ffor de Bratteby j Reffsvndh sokn ffor xjj mark kennis iak fforskriffne penningh vpburith haffua myk til ffulle nøgiæ ok allæ swa mik wel ath nøgiæ Ty skil iak ffor de del som ær en brodher del vndan mik ok mynom erffwingom ok wndher ffor de Ketil myn brodher ok hans erffwingher til odals ok euerdeligh ego met alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth tiltal alsinge wndan skilde wor thetta kiøp giorth met en obryteligh stadffesto ok var giorth witnis ffasth wndher hedherligh man her Pedher Ionsson j Reffswndh ok Sten j Swndom Erik j Waalø ath hulkin her oppo tala skal bøte ffvlth breffue braath ok halde kiøp sidan som ffør Tyl ythermere fforuarilse her om beder iak Olaff Hemmingson lagman ok Trondh j Taffwilnes ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx vjjj
om Brattebyn - Bagsiden har för været beskrevet med en lidt ældre Skrift, der er næsten helt udskrabet.
Fem Mænd bevidne Forholdet med Hensyn til Gaarden Geldö i Refsund Sogn, hvorfor Ketil i Bodsjö skulde give sin Værbroder Peder (Thordssön) i Geldö 10 Mark til de 20, han för havde betalt, efter at Jorden var opbudt paa Refsund Kirkevold; senere havde han endnu betalt 6 Mark paa samme Regnskab for at være fri for videre Krav.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gusta i Brunflo). Alle 4 Segl mangle. (Se ovenfor No. 625).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wi vj her effther nempnes Jens i Anuikin Brudh ibidem Pedher i Vpnum Mikil i Grimenes Larens Rulffson j Lansem kerligh met gudh kwngerom wi ath aaran effther gudz børdh M D xxiiij vore wi nempdhe ok til kallath ath skyre iordh som Geldø hether ligendes j Reffswndh sokn hulke iordh som Ketil i Botzsiø haffuer giffwith penningh fforre som war xx mark taa skatthe [640 aar1528] vi jordh ok penningh ok ffwnne swa fforre ath ffor de Ketil skulle giffua sinom wersbrodher Pedher j Geldø x mark ther til ffor huss ok knwth ok iordh ok skilde ther wndan sigh ok sine erffuingher ok vndher ffor de Ketil ok hans erffuinger til odhalss ok euerdeligh ego met alle tillunder ffrith ok ffrelsth for alth ythermere tiltal [ok war ffornempde iordh lagligh wpbudith oppo Reffswnde kirkewol ok gaff store Per Tordzson sith loff til ok wedher sadis sama iordh Jtem for han wtaff landith ok war borte en stvndh kom swa j gen ok sath pa gaardhen jj aar ok giorde hwarske loth heller leghe ther aff worte swa sekther ffouthen ladhe swa ffor de Ketil wth vj mark oppo sama rekenskap oppo thet han skulle tess ythermere wara ffrj po ffor de godz Til yther [mere fforuarilse her om bedhe wj welbørdugh swen Ørian Pedhersson ffouth j Iamptelandh ok Ørian Karlson Olaff Hemmingson lagman ok Larens j Sødhuikin ath te sin insigle henge ffor thet breff skriffuith anno dominj M D xxviij
Jens Mortenssön erkjender, at han har oppebaaret 26 Mark i Sone og Godvillie af Peder Anderssön i Matnes, Erik Karlssön samt Jens og Peder Jonssönner i Funes for det Kjöb, hans Fader havde gjort med dem angaaende Jens Mortenssöns Odel vestre Funes (Myske Sogn, Oviken).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 188).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas Bekennis jak Jenss Morthenson ok giør wetherligith met thetta mith wpne breff ath jak haffuer wpburith xxvj mark aff Peder Andersson j Matness ok Erik Karlson ok Jenss [ok Pedher Jonssøner j Ffunes j sone ok goduiliæ oppo thet kiøp som myn ffadher giorde met ffor de men Peder Andersson etc. ffor myn odalssbørdh som ær westher gaardhen j Ffunes Ty stadfesta jak thet kiøp (ok) skiuther thet odal ok odalssbørdh wndan mik ok mynom ærffuingom ok reth effther kommandom ok wnder ffor de Peder Andersson ok Erik Karlson etc. ok teress erffuingher til odalss ok euerdeligh ego met alle sine tilligilse som kiøpsbreffuith inne holler ffrith ok [641 aar1528] ffrelsth ok altingis aatalaløsth ffore huariom manne war ok thenne sone ok goduiliæ giorth met handebandh ok en obryteligh stadffesto ok the godhemen til witniss her Pedher j Ramsil her Erik Nielsson ok *bro hans prostans kapelan ath hulkin thetta kiøp ok sone riffuer heller riffue laate skal bliffue en gridh nidhingh ok bøte ther fforre effther laghan ok staa kiøp ok sone sidhan som ffør Tyl yther mere witnisbørdh ok stadffestilse her om bedher iak hedherligh man her Erik Andersson kirke herre j Wuik ok prosth øffuer Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman i(bi)dem ok Yrian Karlson j Haaff ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx viii
Gunhild Sevastsdatter erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har undt sin Broder Thrond Sevastssön i Tavelnes (nu Tafnäs i Sundsjö) sin Arvedel, Halvdelen af Börjesjö (i Sundsjö) med en Trediedel af Tilligelserne, for 16 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl (Bomærker) vedhænge. (Se ovenfor No. 264 og 275 samt Brev nedenfor af 1529).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas Bekennis jak Gwdnildh Seuaste dotter ath jak met mynom bonde raadhe ok samtykke kerligh vnth ok solth haffuer mynom broder Trondh Seuasteson j Taffuelnes myn arffue del som iak ffik j mith byte effther myn ffadher ok moder gwdh teres siel naadhe som ær halffue Børjsjø ok en tridungh j tillundom som ter til ligger ok ligith haffuer ffraa fforne ok nye ffor xvj mark som fførsth ær x mark rede penningh ok vj mark j andre gilde penningh kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haffua mik til ffulle nøgie ok alle Ty skil iak ffor de halffue Biørsiø wndan mik ok minom erffwingom ok vnder ffor de Trondh ok hans erffuingher ok reth effter komande til odalss ok euerdeligh ego met en tridungh j allom tillundom som fforre ær skilth ok te godemen neruarandis wore Olaff Ketilson j Fforneby ok Gwnnar j Miøsiø synnedaghen ther nesth effther war thet giorth witnisfasth po Swndesiø kirke waal wnder tesso viij ffaste Larens j Søduikin [642 aar1528] Erik j Somestadh Peder Haakanson j Skorffuestadh Ion j Hosiø Gwnnar j Miøsiø Mikil j Miøsiø Pedher j Søduikin Jon i Staffuenes ath hulkin her po tala hellher onyth giør skal bøte ok swara effther laghen Tyl ythermere fforuarilse her om beder Olaff Hemmingson lagman ok Larens j Søduikin ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xx vjjj
Trondh j Taffuelnes
Mons i Heste og Engelbrekt Ellefssön i Bakka erkjende, at de have oppebaaret 4 Mark i Godvillie af Nils og Martin i Kleppe for deres Odelsret til Kleppe i Kirkeaas Sogn i Lits Thinglag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wi Mons j Heste ok Engilbrigdh Eleffson aa Bakka met tesso vore vpne breffue adh vj haffwm vpburith jjjj mark j goduiliæ aff Nielss ok Mortin j Kleppe for wor odalssbørdh j østher gaar(dhen) j ffor de Kleppe ligendis j Kirkeaass sokn kennoms ok wj fforskriffne penningh vpburith haffua oss til ffulle athnøgiæ ok alle Ty skiliom wj ffor de odalsbørdh wndan oss ok worum erffwingom ok reth effther kommandom ok vndher ffor de Nielss Mortin ok teris erffwingher ok reth effther kommande til odalss ok euerdeligh ego met alle sine tilligilse alssinge vndan skilde met vatn ok wedestade nerby ok ffierre ffrith ok ffrelsth ok altingis aatalaløsth ffor allom them ther kwnne po ath tala war ok then goduiliæ giorth met obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis Mattis aa Rødhestadh Haluordh j Seem Pedher Olaffson aa Bakke ath hulkin ther oppo røre heller onyth giør skal bøte ther fforre ffulth breffuebraath ok staa sone ok sam sidan som ffør Tyl ythermere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman ok Gwdmwn j Opetandh ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxvjjj
breff om Kleppe
[643 aar1529] 
M. Gotskalk Erikssön lover Kong Christiern II at forsöge hos Martin Lehus at erfare om Lübeckernes Forhold til Svenskerne, da den fra Sverige nylig hjemkomne Karl intet ved derom; (Kong) Gustav, der staar fiendtlig mod Hansestæderne, har sluttet en Overenskomst i Nylödöse med de Danske om gjensidig Hjælp i Tilfælde af Overfald. Herrerne af Bueren og Beveren ere i Brüssel, men Fru Margretes Ankomst er uvis.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2702). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1263-65).
Hogboren furste kieriste nadigste Herre Som edher ko: Ma t scriffuer meg till at ieg skulle forhøre met Marten Lehwse hues hannom wittherligt war oc han wille sighe om the Lubske hwad fortrøstinge tillføringe oc hielp the emod recessen oc contractere emellom edher ko: Ma tis herrefader oc edher nade oc them giord oc bebreffuit haffue giord och tillschicket the Swenske till thess edher ko: Ma t fick Stockholm och Suerige etc. Tha haffuer ieg nw icki fundet Marten Lehws vti siit herberg Han er nw møgit i Antuerpen oc somme tijd i Seland Thet første ieg kand bekomme hannom will ieg gierne atspørie hannom hues hannom wittherligt er Dog han er well treersk at spørie noghen tidinge aff, Then karll som edher ko: Ma t scriffuer at skulle wære hiem kommen aff Suerige er fødd her vti Mechelen Oc Johan van Hesten sende hannom diid ind fore ith aar at jndkreffue Johannes gield, Han wijd om thenne leilighed inthet, Han førde meg ith breff fran Gories Holste som jeg edher ko: Ma t sender Dog ther ere jngen ny tidinge vti andit end han beclager syn armod oc bedher ydmygeligen edher ko: Ma t will met nogit botenke hannom fore syn vdlagte pendinge etc. Framdelis siger han at Gostaff staer gantzke ilde met Stæderne Han haffuer tagit møgit fran theris køpswenne i thenne høst Oc gantze fordreffwit them aff Stokholm vden two ellir tree som ere hans Factoer Jtem vti then dag vti Nyløse skall wære bosluttet emellom the Danske oc Gostaff At huilken aff them som nogen fiende wille owerfalle Tha skall then anden strax wære plichtige at komme then till hielp vden lands met iiij C heste oc ij M mænd til land eller watn etc. Jtem at all the reysenere oc Heste Gøstaff haffuer, ere tilsagt oc sidde rede natt oc dag Dog jnghen wiste at han haffde nogen fiende then tijd thenne karll drog aff Oc ere hanss rytthere allsamen icki ower ij C vti Suerige, Jtem han giører røckt at han skall haffue kongens [644 aar1529] dotther aff Polen oc ther poa er hanss ny krawel rede oc skall løbe efftir henne som the sige, Oc werdis ether ko: Ma t wijde att herren aff Buren oc Beueren ere here end nw Dog wijdt ieg icki om frwe Margrete drager till Brussel fore wiste cller ey, Here ere aldelis inghen nytidinge som macht poa ligger Edher ko: Ma t gud alsommechtigste bofalendis Datum Mechelen anden Nyaars dag 1529
Edher ko: Ma tis ydmyge troo tienere Gotschalk Erickssen
An ko: Ma t toe Denmarken Sueden Noruegen etc. mynem aldergnedigesthen Heren,
1529 - Anammit aff mester Gotskalch anden Nyaaris dag
Erkebiskop Olaf af Throndhjem forsvarer sig i Brev til Kong Gustav af Sverige mod de ham gjorte Beskyldninger for at have opslaaet hans Brev paa Kirkedören og at have understöttet de svenske Flygtninge i Norge; han har udleveret Hr. Peder Kantsler og Mester Knud og ikke givet Daljunkeren noget Leide, medens denne derimod stöttedes af Hr. Vincents Lunge og hans Familie, og de af Hr. Peder efterladte 113 Dukater ere tildels medgaaede til de med Flygtningernes Hjemsendelse m. m. forbundne Omkostninger.
Efter Orig.-Concept p. Papir (paabegyndt 26 Januar 1528) i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2394). Helark med Spor af Sammenlægning men uden Forsegling. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 541-44 og eft. Afskr. af Orig. i svenske Rigsarkiv i Handl. rör. Sveriges inre förhåll. (ved P. E. Thyselius) I S. 168-72, Dipl. Dalekarl. II S. 140-41 samt i Kon. Gustaf I.s Registr. VI S. 348-50, hvorfra Dateringen).
Høgweldige Herre och mechttige ffyrstæ efther myn ydmygæ Helsen och willigheit werdis eder Naade wede ath [wii [iegh nw [paa igaar [finggæ ffigh eder N K M skriffwelse aff hwickæ iegh fforstaar ath iegh ær mygit vretfferdeligæ fforfførd ffor eder N ffyrst ath iegh skulde haffwæ slaget eder N leigdde breff [hær paa kirke dørren [huicke eder N K M till homod [eller [oc fforachtting K N herre thet skall [oss [meg inggen [645 aar1529] vppaa bewisæ enthen riich eller fatig ath iegh naagen tiid haffwer latith vpslaget [paa enten paa kirke dør eller andenstedz [Na eder N [høg breff eller [och naagen andens hade iegh [to saa vfforstandeligæ giort tha hade thet warit megh selff till fforacttingh fforsmædelse [och efther ty ath ffor de leigde [breff ey wider segh strechttæ en ffor vrettæ och offwerwold Och ey war Nories raad ydermere leigde begærendis aff e N paa theris wegnnæ Tesligist k N h fformerker iegh ath edher ær vnderuist och tilkenne geffuid thet jegh skall haffuæ [vpho vppeholdit hulpit och fforstercht e N [och weterligæ fforrædere then ene efther then anden paa eder N och Sweries rigis argesta, [thet kennæ gud ath meg haapes till gud Naar all ting retteligæ ransakes tha skall ecke ffinnes myn skyld [eder eller brøt saa stoor ther vdi som ffor eder N saght ær, Hær Peder och mester Knut leth iegh gripe och behindre effther ty Iegh wistæ the hade warit e N vnder øgen och siiden inggen bøn kwnde them hielpe insende [wii [ieg them till e N, Then som segh kallet her Steins son ath ware kom her ind i landit med nogre Dalekarle och begærit leigdæ aff megh hwickit [wii [ieg honnom ey geffue wilde och *och ey helder siiden naagen tiid goffuæ vden [wii [ieg leth honnom tilseie strax ath huerken kirke eller kløster skulde honnom holde eller beskermæ om naagen efther honnom kommæ och ther med fforstach han segh hemelig aff thet læn som [wii [iegh aff W K N herre i beffaling [haffuer och till ffrw Ingerdz gaard ther Peder Grim och andre ffør honnom wore och bleff ther væll vntffanggen i hennes ffraawærelsæ Och [war bleff han ther ind till bud kom efther honnom aff Dalernæ [Seiendes for wisse etc. Och tha gaff han segh till Trondem achtendes ath geffuæ segh vffortøffued til Dalernæ igen Annen dagen ther effther kommæ hær Aage hær Wincencius Erich Vgrop och ffrw Ingerd [aff heim aff Bergen till och fforskickedæ the strax eit bud till ffor ne karll begærendes aff honnom ath han ey skulde affdragæ ffør en hær Aage och hær Wincencius hade warit hannom till ordz Och lede the med same bud tilseie honnom ein sæger och cristelig leigdæ [Och komme the tha nogre dage ther efter till Trondem och [och ther vppaa fortøffuet han theres tilkomst och strax the komme til Trondem lede the hente ffor de karll till thennom i herbergit bewissendes honnom stoor ære och dygd med klæder och andendeld [oc handlet thee tha med honnom huad ærende the wilde oc ieg ey meer ther aff wistæ en thet the meg wilde till kenne geffuæ [och efther ty te saa wenlig med [646 aar1529] honnom handlet tha hade wii honnom med [the ffor ne hær Aage och hær Wincencius till *till gest [Och vppaa thet ath wii ey skulde fforuentæ oss ont aff Dalekarlennæ och honnom ffør [och i skilnet Skencktte [wii [iegh honnom ein kædæ aff Sylff [forgylt vppaa thet, om eder N hade warit affganggin som the ffor wisse tiendæ sade ath iegh ey skulde fforuentæ meg ont aff honnom och the Dalekarlæ ffor hær Peder och mester Knwt iegh leth inskickæ till eder N Anden hielp trøst eller vpholdelsæ fich han [eller andre e N fiende ekke aff megh eller hans selskaff ecke aff megh enten med bysser krut ffolk eller werie i noger Maade iij eller iiij tenestæ løsæ karle som [oss [megh hadæ [till tient fich han till tienestæ mend inggen aff myne fich han till hielp Hwes hielp bistand och fforstre(ch)ing han hade enten med byrsser krwt ffolk eller werie thet fich han aff hær Wincencius och ffrw Ingerd och ffylde hær Wincencius och [ffrw Ingerd [Erich Vgrop honnom personlige till Jemteland och fforskikket honnom saa ind i Dalernæ med theris hielp [och bistand och ta ffor de karll rymde aff Dalernæ igen tha gaff han segh till hær Wincencium och ffrw Ingerd igen och tesligest [alle giorde och alle the andre ffridløsæ karle [baade leichtte oc lærde som rymde aff [och aff Dalernæ och ffylde the hær Wincencius till Bergen inggen [aff them kom till ær kommen till oss aff them Och tha the ffore till Bergen, røffuedæ the paa wægen Torsten Nilssons werffader och acthete ath sslaa ffor de Torstin i hæll om the hade honnom offwerkommet ffør thet han fførde hær Peder och mester Knwt till Swerie igen K N h inggen ydermere [handling haffue the hafft i thessæ wii hafft om ffor de hielp trøst eller bestand haffwer ffor ne karll eller hans sællskaff hafft aff [oss [meg Hwickin som [yder megh ydermere haffwer saght vppaa ffør e N tha skall han thet aldrig kwnnæ bewisæ Jegh haffwer altiid fforwentet megh ein gynstig herre och Naabor aff eder Naade och ey weid iegh [iegh megh i noger maade annet haffuæ aff eN ffortient [och ey annet helder fortiene will, then stund ieg rett oc skæll maa nyde Ty beder iegh e N ydmygeligen [thet eder N ydmygeligen thet [ath eder [N will ecke wende megh thet till vgynst som myne vwenner vrædeligen [vnd vden rett och skæll megh vppaa seie kwnnæ K N herre om thett gull som eder [N meg N skriffuer om beholt [wii [iegh hoos megh eit hwndritt och xiij ducater, ther vppaa haffwer Jegh vtlagt vid /-v/ c marck och ther vdaaffwer i thee twennæ reiser som wii inskickedæ eder N till hande ffor de hær Pedher och mester Knwtt Och med [then thet iegh bekostet vppaa ath lade hente [647 aar1529] ffor de Hær Peder igen tha han var hemelig rymd aff Trondem som [wii iegh will nest gudz hielp bewisæ ath the megh saa mygit bekostet haffuæ fforhaapendes [aff ath ath e N K M ecke begærer myn skade hwad eder N ecke will haffuæ megh ther vdi ffordrag [tha will iegh [oc om thet ær eder Nade till wilie [giort tha will iegh [altiid [gernæ lade ffinnæ megh wællwillig [om [till ffor ne [eith c och xiij ducater [gull at betale Kære [herre N h ffortienæ [will vden i hwes [maade iegh med ære och rædeligheit kan ware e N till wilie och ydmygt thet will iegh altiid gernæ gøre thet kenne gud then Jegh eder Naades sæll liff och werdigheit beffaler till ewig tiid
Jörgen Hanssön i Kampen beretter Kong Christiern II efter Paalæg de nye Efterretninger, han har faaet med sit Bud fra Lübeck, om Reisning i Sverige mod Kong Gustav, om Dr. Vincents Lunge og Hr. Nils Lykke i Bergen, Reinhold v. Hederstorffs Sendelse med Krigsfolk til Norge, hvor en Herredag skal holdes, Afsendelse af Handelsskibe fra Hansestæderne til Bergen etc.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2775). Brevform; Halvark m. Spor efter gjennemtrukne Seglremme. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1281-83 og i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I. S. 547-49).
Jesus
Myn plictuge tro tienneste ether nades Høgmectugheidt altiid forsent met gud Høgborn furste kæreste nad e herre Som ether nade tilfforn screuet haffuer at jeg skullæ scriue ether N. hues ny tidende jeg kunde forfore tha werdes ether nade at wide at myt bwd kom nw fran Lubeck oc siiger megh at ther ere fasste tidende komen scrifftlich oc montlich at almwgen wti Suerige haffue reyst seg op emod Gøsstoff Konning, och hanss søsster som greffuen van der Høye haffuer war wti Tydeskelande met hannom oc thend tiid hwn drøgh hiem igen grebe the hende oc sloge all hennes folck ihiell, Nw wti dagh kom her en købmand [648 aar1529] fran Lubeck han siiger oc szo for wisse tiidende Men jeg spurde hannom om han icke wisste huar thet war skeed han sagde thet war sked som mand drager først ind wti Suerige aff Danmarck Jtem oc biigger Doctor Wincentius pa [Mwnckeliff Nonnesetter som jeg tilfforn haffuer screuet Thet closster met all thet gotz som ther till ligger ær hannom giffuet oc vorlent Jtem men siger at Niels Løcke skall haffue Mwnckeliiff met all thet gotz ther till ligger oc skall oc befesste thet Jtem man siiger oc heer at Hedersdorp ær dragen till Norige met ij fenlyn knecte oc anden macht som the kunde komme affsted Ehuar deer eller huar fore kand jeg icke forfare wthen jegh haffuer hørt at ther skall stande en herre dach wti Norige oc theres menynge skall were at the wille handle met the bisper ther som Gøsstoff konning haffuer giørt wti Suerige Jtem ther ær fwlt skib loben aff Stederen met malt meell oc øll till Bergen men ingen orlogs skib oc jngen redes ther helder Men ther ære tow eller iij store kraffueel fracthet till Bergen nw pynstztiid met malt oc meell oc the skulle haffue dubbelt folck oc bøsser at forsware seg met for her Søffueryn som the storligen fruchte etc. Kæreste nad e herre pa thenne tiid wancker intthet besunderlicht wthen her met ether nade altiid the helge trefoldigheidt befalendes till ewig tiid Screffuet wti Campen met en hast vor herres hemelfartes afften 1529
Ether nades ffatyge tiennere Jørien Hanssen
Høgboren Furste oc mechtugeste Herre Her CRistiern met gudz nade Danmarckes Sueriges Noriges Wendes oc Gottes konnung Hartugh wti Sleszuich Holsten Stormaren oc wti Ditmersken Greffue wti Oldenborigh oc Delmenhorst mynn kæreste nadugeste Herre - Campen
1529
Thomas Holste forespörger, om Kong Christiern kan forskaffe sin Söster Kurfyrstinde Elisabeth af Brandenburg 1000 Gylden, omtaler flere af Kongens Folk og deres vanskelige Stilling, Kongens Gjæld og Pantsættelse af forskjellige Sager samt oversender med Engel Kongens Ganger og nogle keiserlige Breve.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2798). Brevform; Helark, udvendig forseglet m. Gemmeaftryk. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1283-88). [649 aar1529] 
Nadigiste Herre effter myn ydmodige wile thienist werdes edirs nade wide at Edirs k: m: suster wilde endelig haffue bud til edirs nade, oc mest om thi m: gulden som hindes nade Curfursten schuldig er, oc ma, nhu wysselig betale them effter S: Hans dag, oc weed jcke end nhu nogen fortrostinge om edirs k: m: kand were hindis nade tyl wilie ther vti oc ouerscriue szadan pendinge, som hindis nadis fortrostinge er, oc endlig forlader sig til, wil oc forschulde tet met al hindis welfart sza lenge hindis nade leuer, Nadigiste Herre om tet mogelit ware at szadan m: fl. kunde ouerscriues tyl thi Brudegam i Liptz oc motte betalis vti tet Nueborgis merkede som stander Petrj et Paulj, met andendel som edirs nade tockes at scriue ouer til at betale i herberge [20 fl. oc til edirs nadis folck, vdermer, for ere schild, giffue til schencke pa Slottet, som jcke kand were mynde vti v Embter ind xl fl. oc menne edirs nadis suster ere tog megit lith, etc. oc er jeg Till Dene end nhu schuldigh 7 fl. thi ii/-j/ c fl. haffuer jeg betalit hannum som Hinrich von Lit ouerscreff, Effter alld thend schuld forscreuen, oc som dag wed dag meer lober pa, wil edirs nade ouerlegge oc ther effter huer schall haffue ouersende til edirs nadis thieners behoff, sza jeg ma bliue vfortenckt, men rette meg effter edirs nadis scriuels Theris brust werdis edirs k: m: at forneme aff theris scriuels, gud giffue jeg ware schild here fran met ere, oc edirs nadis tingist ware wel bestelt tyl edirs, nade, som beste schee kand i thette Nueborgis merkede, om jeg faer tet tyligh at wide, wil jeg stille, gore myn vderste flyt ther vti som jeg plichtig er, thet gaer mogit seltzam til i tesse lande, met stroperye som Engel kand sige, forthi er myn y(d)modige formanunge edirs k: m: haffuer sin sag i gode achtinge om edyrs nade wilde nogen steed reysze, som storlig behoff goris, kere nadigiste Herre ald thend deel jeg nu screuit haffuer twyueler meg jcke edirs nadis kæriste suster oc mest del beror i hindis nadis scriuels, tog nadelig befalit meg at jeg schal v(n)derdenigh oc giffue edirs n: szame menunge tyl kende, pa tet hindis nade wisselig ma holde lowe i szame Termin etc. met thi m: fl. at betale, oc bliuer hindis nade oc molestert for thend anden deel som langt ware at scriue, gud giffue edirs nade wilde nadeligh tencke ther tyl, Her sigis at Curfursten wil drage fran Winmar tyl Turgow, tha ma ther wist bliue en ende met edirs nadis thiener oc [650 aar1529] tingist, Prowesten wilde gerne were huor edirs nade begerit hannom, men er mogit ylde schycket tyl at reyse wilde edirs nade gore for gudtz schild oc sin fattige thienist, oc scriue Curfursten at hand vylde giffue hannom borgeley i Lichtenbergh met en drengh eller i eth andit steed huor hans nade wilde, etc. twyueler jeg jntet hand scriuer edirs nade oc sielff ther om, Mauritz wil gerne were huor edirs k: m: wil haffue hannom, Thend befalinge edirs nade gaff meg pa her Seuerins son wilde jeg gerne haffue rett meg effter tha er hand end nhu gantzsche vforstandighe oc kand jntte behielp seg til hest, jeg haffuer for sogt thet met hannom wil togh jcke schicke segh, er togh ald schalckheyt fuld som edirs nade schal wel fornymme aff Engel, huem jegh haffuer szaed en menunge om edirs k: m: wil haffue hannom i Brabant met Mauritz ouer at szende, er oc jngen hand fruchter vden hannom, Beder jeg ymodelig edirs nade wyl schone meg ther met, gud weedt jeg haffuer togh sorge noch forste jeg reyszer, oc ere myn hals lydet frye, herrens wylie schee, for szadan orsag nadigiste Herre haffuer jeg faet Engel edirs k: m: ganger hobis met Christi hielp kommer wel til edirs nade, oc hobis edirs nade icke tager tet til mistucke Jtem werdis edirs nade at wide at jeg solde myn klipper forthj hand war gantzsche aff reden, Jeg wil gore myn flit om en anden i gen, Nadigiste Herre werdis edirs nade wide at Jeg giord ald myn beste flit om pendinge at fa tyl lons kund tog jngen faa, som jeg ymodelig haffuer giffuet edirs nade til kende per Jo: Michelssen, Er eders nadis legelicheyt jcke at kunde scryue pendinge ouer tyl thend legelicheit som berort er, wilde jeg gerne wide tet met thet forste, oc om edirs nade tockes, giffue meg til Wittenbergh effter thend kredentz schower om jeg kunde fa en som wilde lee meg ther pa j c fl. eller mere om behoff goris, hobis edirs k: m: wil nadeligh rade ther vti oc giffue til kende hindis wilie, wil jeg gerne vnderdenigh rette meg ther effter, kunde man ellers faa raed, ware beste at sende szame stopp til edirs n: eller oc lade then hosz edirs k: m: suster, Jeg sender alle kay e: m: Breue som jeg haffuer hær funden, met Engel Jtem Effter edirs nadis befalinge hade jeg thi 7 Smaragd stene tyl Liptz oc lade them beszehe ware jngen som wilde achte them ij c fl. sza ere thi i gode bewaringe met andendell, hosz megh Edirs k: m: suster wilde gerne haffue thend deell jeg vpp screff i tet memorial i Lyre pa hindis nadis wegen om thet kunde schee, oc alsomhelst pantuffell oc scho, Hindis nade er mogit [651 aar1529] bekummert gud for sin enisthe sons Christi schild huosuole edirs k: m: oc hindis nade met sin mylde barmherticheit, amen, Datum Weinmar 21 Maij anno 1529
E: K: ymodige Tho: Holste
Jllustrissimo Regi Danie etc. domino meo Clementissimo - Lyre
1529 - Anammit [aff [fran Thomas Holste thend 4 Junij met Englicke
Melchior de Germania beretter Kong Christiern II, at Hr. Cornelius Scepper om 3 Uger vil drage til Keiseren i Italien, hvor han, om det önskes, ogsaa vil kunne udrette Kongens Erender; det ham lovede Brev paa Jemteland bedes Kongen at lade Kantsleren Gotskalk Erikssön udfærdige.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2743). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 51 f.).
Kieriste nadige herre Verdus ether nadis hogmechtughedt at wiide: at her Cornelius skref meg i daag tiil at key: Mat. legger stor wind om (dvs oc) fliit vppa ath komme ofuer met thet aldrif[ørste til] Italia worr fore same her Cornelius er tiil sindes ath gifue seeg her [ifran] snarliigen: inden iij wucher paa veyen ther hedhen ether kong: nade v[ill] were fortenckt therr paa: och ther som ether Mat. will befale hannom noget wil han efter syn yderste formu rette thet vdt Jdermeher begerer han idmideligen ether Kong: Mat. vele verdus tiil och lade gifue hannom bref paa Jemptelandt som ether Kong: nade hafuer lofuet hannom oc lacht hannom sielfuen vdt: meg tyckes at mester Gotschalk ether nadis Cantzl[er] s[ka]ll ey wille skrifue brefuet vden ether nade gafue hannom anden befaling: och ether Kong: nade hadde vel ofuerlest eller hørdt thet tiil forne: ether kong: nade wil werdus tiil ath lade gifue meg eth swar her paa ieg kunde skrifue hannom tiil ether nadis villie Datum Mechlen then 27 daag Maij Anno etc. 29
Ether Kong: Ma ts Jdmidige troo thiener [Me]lcior
Kw. er Ma t zw Dennemargken Sweden Norwegen etc.
[652 aar1529] 
M. Melchior de Germania underretter Kong Christiern II om, at Biskop Frantz af Minden i et Brev har erklæret sig fremdeles at ville holde fast ved Kongens Sag tiltrods for de Tilbud, "Hertug Frederik af Holsten" har gjort ham, samt beder Hr. Severin Norby advaret om at tage sig iagt, da han efterstræbes af mange.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2744). Brevform; Halvark med udvendig Forsegling med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1288-90).
Kæriste nadige herre ether nadis hogmechtughedt verdus at wiide ath myn herre biscopen aff Mynde skrifuer meg tiil och befaler meg ath sye ether konglich Mat. syn troe thienste paa hans vegne: och ther som han kan thiene ether nade efter syn vormw biuder han willig, och sier han holder ennw fast medt ether .k. nade: vel hannom hafuer werit tiidt y bode: af hertug Frederick af Holsten [wille huilken som wille gifue hannom wees deel ether Kong. Mat. hafuer lofuet hannom Jdermer skrifuer han meg ieg skulle sie her Seuerin Norby syn vbekant thienste och at han loet siege hannom som en ven och thiener af ethers Kong: Mat. ath her Seuerin skulle foæ minske gifue syn handling tiil kiende paa thet han seeg ey sielf verforde: forthij ther ware mange uolk giort vdt paa hannom: medt beualinge at sette effter hannom Kieriste nadige herre thet kan ieg forstaa vdaf hans eget bref som han hafuer skrefuet medt syn hand: wilket ieg hafuer willet gifue ether Kong. Mat. som en troo thiener tiil kiende: och wille her medt vnderdanlige bede ether Kong. Mat. wille tagge thet och saa y so gudh mening som syn thiener hafuer skrefuit thet Datum Mechlen then xxviij daage Maij Anno xxix
Ethers Konglich Ma ts Jdmidige troo thiener M. Melcior von Germania
Kwniglicher Mat. zw Dennemarcken Sweden Norwegen etc.
MesterMelchiar de Germania - 39
[653 aar1529] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg sender til Kong Christiern II en Mand, der nylig er kommen fra Danmark, og af hvis Beretning fremgaar, at Kongen nu lettere end forhen vilde kunne opnaa Restitution i sine Riger, samt omtaler forövrigt forskjellige Sager angaaende Churfyrsten af Brandenburg og hans Gemalinde, Statholderinden Fru Margrete, Keiseren etc. En vedlagt Beretning om Forholdene i Sverige og Danmark samt Hertug Christians forestaaende Reise til Norge "for at krones".
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2829). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster konnigk, Ewer konniglichenn Wirde, szein vnnszer freunthlich, vnnd guthwillig dinst, allzeitt zuuorann bereitt, lieber her Oheim, vnd Schwager, Wir schickenn E, k, w hiegegenwertigk einen mann, der yzo kurzlich aus Denmargken komen, welcher E. k. w. der orthe ytzigenn gelegennheitt dermasszen woll annzeigen wirdtt, das szie vnnszers versehenns, mitt hulff des almechtigenn, zu derselbigenn konnigkreichen, landen, vnd lewten, ytzt zur zceitt, leichtlicher, dann sunst, wole komen mochtenn, wie dan E. k. w. selbst aus szeynem bericht grundtlicher vernemen werdenn, welchs wir E. k. w. freunthlichs wissens zuhabenn, vnnd derselbigenn zum bestenn, berurten briefftzeiger ann szie verfurdertt habenn, vnnd wirdtt sich E. k. w. fernner hirjnne ohne zweifell, wole zuhaltenn wissenn, Dann wo wir derselbigen jn diser sachenn, auch sunst, vill angenemer vnd freunthlicher dinste zuerzeigennd wustenn, szeint wir allzeit zuthun geneigt vnnd erputtig, Wir bittenn auch freuntlichs vleis, E. k. w. wollenn vns bey erster pottschafft vermeldenn, ob auch key e. Mat. aus Hispanien. jnn Jtalienn gewiszlich anngekomen sey, wie dann das gemein geschrey, diser orthe alhie yst, oder wie es sich doch darumb allennthalbenn erheldett, Wann wir solhs ezlicher vrsachen halber gernne wissen wolten, etc. Auff die handlung mit dem Churfursten zu Brandenburgk etc., szeint wir noch zur zceitt, nitt beanthwortt wordenn, wir vermuten vns aber kurzlich, bey szeiner liebe, selbst zukomen. alszdann wollen wir der sachenn zum vleisigsten gedenckenn, vnnd was vns zur anthwortt begegnett, E. k. w. mit den ersten wissenn lassenn, Wir bittenn auch freuntlich, E. k. w. wolle vnnser zum bestenn bey fraw Margareten, vnnserer sachen halber eingedenck sein, dan vnns daranne gelegenn, vnd auff denn [andernn artickell, wie wir E. k. w. bey Benedictus vonn der Wiskenn jungstlich zuentpieten liessenn, die hochgebornne furstin E. k. w. freuntliche Swester vnd vnnsere [654 aar1529] fraw Mutter belangend, wes sich E. k. w. hirjnne zuthun entschlossenn, vnns die anthwortt zum furderlichsten zuschickenn die wir dann fernner ann jhrenn orth beschaffenn wollenn, Das seint wir hinwider vmb dieselbig E. k. w. jnn allwegenn freuntlich zuuordienenn geneigtt vnnd guthwillig Datum eilendts Swerin Sonntags nach Corporis Christj Anno etc. xxix
E k w D A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss. Vonn gots gnaden Albrecht hertzogk zu Megkelnburgk, Furst zu Wenden, Graff zu Swerin, Rostock, vnd Stargardt, der lande herr,
Dem durchleuchtigstenn Furstenn, vnnd hern, hernn Cristiernn, zu Denmargkenn, Swedenn, Norwegenn, der Gotten, vnnd Wennden konnigk, zu Sleszwigk, Holstein, Stormarn, vnd der Dittmarschenn herzogenn, Grauen zu Oldennburgk, vnnd Delmenhorst, vnnserm freuntlich(e)m lieben hern Oheim vnnd Schwager Jnn sz. k. w. eigen handt, Hertil hörer formentlig som Bilag fölgende fra Hertug Albrecht af Mecklenburg til Kong Christiern oversendte Meddelelser (Münch. Saml. No. 3812, för trykte i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1291-94): Auch wollenn wir eur l. freuntlicher meynung nicht bergen, das die Szweden vnd Daln, ganz newlich wider jren yzigen konig. entport, vnd vasst rumoris seint vnd der konig hat vber Szweden, vnd Dalen verordnen lassenn, durch seine vogte vnd amptleuthe aus allen kirchen, kelche Monstranzen, vnd kleinodien zunemen vber solhem furnemen seint von derselbigen amptleuten vnd vogten ezlich erslahen, vnd gefenglichen angenomen wurdenn vnnd zum meisten hob diss spill angericht die Daelkerls, vnd dem konige haben lassen zuempieten weill Er jnen an seinen sigel vnd brieff fellig. so wellen sie jme auch nicht halten. Es jnn solher auffrur des Graffenn von der Hoyes gemahel. jn Szweden komen. gefaren, ist Sie vonn stund von den Dalen. angenomen vnd wirt von jnen noch gefenglichen enthallten. Vnnd sollenn Sich der Dalen zu hauff geratt haben. bey vierzehen Tausent man. starck. vnd ist nicht ein geringer aufrur yzo jn Weden. vnd steht [655 aar1529] darauf das Sie den konig von Szweden. entlichen verjagen vnd nicht haben wollen, vnd sollen die von Lubek zu solher emporung nicht wenig vrsach. vnd rath darzu geben. Zum anderen ist Er Nillius Brage Ritter. aus vnserm Furstenthumb jnn Denmargken gezogen daselbst Er selb sibende gefenglich angenommen vnd jn thorm gesezt worden. Vnd als Er sampt seinen dieneren des morge[ns s]te[rbe]n sollen. vnd Sie mit dem szwerte wollen richten lassen, hat got jn derselbtigen nacht. seinen dienern [geholffen das Sie sich aus dem thorm, der etwas dick gewesenn, vnd Er Nillius oben aufgesessen, mit einem kleinen stucke beins, ausgebrochen. vnd dauon kommen seint, vnd dieselbtigen sein diener haben das bein zum Sternberg bracht, vnd seint nach zumtheil derselbigen jnn vnserm Lande, auch ist Er Nillius Brage nach jm leben, Es ist auch ein gerucht das vil von der Ritterschafft, vnd alle Bishoffe jnn Denmargken vasst zu Rumor. vnd auffrur, wieder jren yzigen konig dem herzogen von Holsstein, bewegt worden. vnnd geet das gemein gerucht. Sie wollen ansehen, wie es die Szweden mit jrem konige anslahen, wollen Sie nachgeends auch dorzu verdacht sein, vnd ist zubesorgen Er mocht auch vorjagt werden. Wan die beszwerung ist yzunt jn Denmargken gross. Auch [auch ist der jung herzog von Holsstein her Cristiern. willens. yzo jn Norwegen zuziehenn, vnd sich vber dasselbtige Landt vor einen konig kronen lassen, welhs wir e. l. als wir gleublich bericht worden. nicht willen bergen wan e. l. freuntlich zudien seint Wir gneigt, Datum vt supra
Breff aff hertug Albrecht aff Meckelborg huorledis handellen tilstander vti Danmarck och Swerijge
Kong Christiern tilsiger Hr. Cornelius Duplicius Scepperus, Keiserens og hans egen Raad, for al bevist Troskab og Tjeneste et Len i Norge, som han skal besidde arvelig for sine Efterkommere med Indtægter og Rettigheder som Friherrer i Nederlandene.
Efter Concept eller Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3501). Halvark uden Underskrift og Forsegling. Gotskalk Erikssöns Haand. (Se ovenfor No. 654).
Christiern etc. giøre witherligt oc met thette breff bokenne Effter thij Cornelius Dup: Scepperus ridder keyserlige Ma tis oc [656 aar1529] wore raad saa haffuer tient oss oc then flijt giord vti alle wore erinde at vdrette at han inthet haffuer forladet som een troo tienere først oc siden som en goed ærligh mand burde atgiøre Oc thet icki alleniste then tijd han waer wore daglige tienere loffwed oc sworen men oc ther effther alltijd oc wij [met hanss myddelst hanss forarbedinge oc fornwfft ere komen till een stoere fortrøstinge at igen fonge wore lande oc righe Tha poa thet wij icki skulle formærkes vtaknemelige fore sodan flijt oc willige tieniste oss bowist men giøre hanom nogen gunst fore thet som skeet er oc giffue hanom oorsage till at han her efftir oc efftir syn formwe tiener oss Haffue wij aff koninglige macht met goed berad oc endelige wore wilie, tillsagt oc loffwit som wij oc met thette wort obnebreff loffwe oc tillsige, fore oss wore børn oc efftirkomere vti Norigis rige for ne Her Cornelius Dup: Sceppero eth feudum ellir herredom vti wore arffrige Norige at haffue bosidde oc beholde met all thess frucht rente oc affkompst fore seg oc fore syne børn oc theris æchte børn ewindeligen Saa at han oc the mwe vti thet same feudo selff ellir myddelst andre bygge ellir nederbryde eth hws ellir flere, eth Slott ellir flere fæste efftir theris eigen wilie thesligest møller broer oc anden thessligis nottrofft Oc ther som saa skede at same Cornelius ellir hanss arffuinge oc efftirkomere till ewige tijt jndførde aff thesse lande ellir aff andre fremmede nation boomæn till same feudum Tha mwe the bliffue wed theris eigen rett oc vnder sodane logh som thesse Nederlande bruge vden all forfangh ellir forhindringe at skee ther emodt aff oss wore arffwinge ellir efftirkomere Ware thet oc saa at vti same feudo findes bergwerck oc minere Tha moo for ne Cornelius ther om efftir hanss eigen schicke dog saa at wij oc wore arffwinge oc efftirkomere ther aff fonge wore rettighedt som er then tijende part aff nytten: godzet: till oss oc wore efftirkomere at botales Oc aff sodant feudo oc Herredom skall Her Cornelius oc hanss børn oc efftir komere wære vorplicht at bokende oss wore arffwinge oc efftirkomere konnger vti Norige fore theris offwerherre oc dominos feudj som vasaller oc lænesmænd oc wære oss i alle made efftir theris formwe till tieniste oc inthet foretage emod oss met raad ellir gierninge fore them selff ellir met andre Wij loffue ighen ther som wij sodane trooskab bofinde at wij oc wore efftirkomere wele boskærme oc fordægtinge same Cornelium, hanss børn oc børns børn oc lade them roolighe oc frid [657 aar1529] sommelige leffwe og bliffue vti thet herredom oc feudo som wij hannom forlæne met alle [the frijhedt priuilegier oc frelse som eddelmænd oc frijherrer vti thesse Nederlande aff allsom største tilladelse oc nade, met leffwe nyde oc bruge ehwad som helst made thet er vtj, anthen aff sedwone eller aff retth Till hues ythermere stadfestelse wij loffue nar wij faa kommet i wore rige ighen Tha wille wij ther poa giffue hannom wore breff vtj aller beste forme oc lade hannom jndføre vti lofflige oc real bosiddinge oc jnuestire hannom oc siden efftir som førre er sagt ther vdinnen at fordægtinge oc fordægtinge lade hannom met all herrelighedt frijhedt oc frelse Thesligist tillstede at vpbære oc bruge alle frucht rente oc rettichedt vti for ne herredom Oc thette allt forfølges met sodan vpbøringe aff all rente oc rettichedt saa lenge Cornelius hanss børn oc børns born vti rette linea affkommende oc arffwinge nogen leffwe vden all falskhed ellir argelist oc poa wore christelige troo oc koninglige oord tilbiudende met thette breff till thette som forschreffuen er oss wore born arffwinge oc efftirkomere vti Noriges righe Jn quorum omnium maius robur et testimonium
Concept til et Lensbrev, udstedt af Kong Christiern II til Hr. Cornelius Duplicius Scepperus, Keiserens og hans egen Raad, paa Jemteland med al Rente og Rettighed som et arveligt Len paa Sværdsiden i hans Familie. En Efterskrift til M. Melchior de Germania (?).
Efter Concept p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3498). Halvark uden Underskrift og Forsegling. Gotskalk Erikssöns Haand. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 52 f.).
Wii Christiern etc. giøre alle wittherligt at wij aff wor sønderlig gunst oc nade, oc for willige troo tienniste som oss elsk e Cornelius Duplicius Sceperus Riddere key e Ma ts och wortt raadtt, oss, bode føre oc siden hand kom i key e Ma ts tienniste giortt haffuer, och her effther troligen giøre oc beuisse maa oc skal, haffue wij wndt oc [forlendt tilsagt hannom ith aff wore oc kronens leen Iemptheland [etc. i wortt arffue riige Norge, thet skal hand haffue oc hans arffuinge [oc echte børn paa Suerdsiden at nyde bruge oc beholde wtj en rett føudo, met alle syn rentthe oc rettugheid etc. [658 aar1529] Jtem om szo skede at for ne Cornelius eller hans arffuinge, førde nogne aff tissze land eller aff andre fremmede landskab oc bøgde met thenom ith slott køpstet eller flecke, tha haffue wij oc wndt oc tilladt, at the mwe blyffue wiid then christelige loug oc siduon som the indføre Jtem wore thet oc szo at ther fundis i samme leen bergswerck, tha maa for ne Cornelius them bruge oc skicke effther syn egen tøcke, Dog szo at hand oc hanss arffuinge skulle gøre oss wore børn oc arffuinge, ther aff szodan en rettugheid, som bergs[wercks retten indeholder, Jtem loffue oc tilsige wij hannom oc hans arffuinge, om then alsommechtiste gud, thet szo føyger at wij wor søn oc rette arffuinge, komme til wore riige igen, tha wille wij giffue hannom rette lenebreff oc indsette hannom eller them i posses:, oc holde hannom eller them wiid all friiheidt oc rettugheidt, som en leen herre bør at holde hans leenmand, thet loffue wij paa wortt kongelig ordh fast oc wbrødeligen at holdis, Oc nar gud vill wij komme j wortt riige, wille wij giffue hannom ytthermere breff oc foruoring szom thet seg bør, til ytthermere foruaring lade wij wort Jndsegle henge neden for thette wort opne breff etc. J mwe sielff formeret bedre effter stilen, thij ther stander mange puncte i thet andet breff som wij icke wel forstande, wij haffue benempt ith leen, ther som hannom icke thet behaffuer wille wij forsee hannom met ith andet nar gud wil wij komme tiidt.
Mester Gotskalk Erikssön (Rosenkrantz) beretter Kong Christiern II, at han efter Befaling den foregaaende Aften har talt med Greverne af Frisland, der ikke ville drage bort, uden at have talt med Kongen, hvorom de formentlig nærmere ville give Besked, ligesom de udtalte Önsket om, at M. Gotskalk vilde gjöre dem Fölge til Valenciennes eller Cambray, hvorhen ogsaa Statholderinden vil drage; Hr. Severin Norby er endnu ikke reist, formodentlig paa Grund af Pengemangel.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3698). Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1300 f.).
Høgboren furste kieriste nadigiste herre werdis edher ko. Ma t wijde at ieg talede her vti jafftes met greffwerne aff Frees [659 aar1529] landt efftir edher nades bofalninge etc. Tha swarede the først at the wilde icki drage aff thesse lande førre end the haffde werit till oords oc handlinge met edher nade Oc wille well tillforn giffue edher ko: Ma t till kendne nar theris leilighed saa er oc komme hwor thet edher ko: Ma t beleiligst er oc giøre hwes edher nade till wilie oc tienist er efftir theris formwe Then vngste greffwe bad oc sønderlige ieg [skulle scriffue edher nade hanss vnderdanige tieniste till Framdelis gaffue the meg till kendne at the ere oc thess sindz at wele drage till Valencyn ellir till Camerach Oc wille ieg følge them ther met skulle ieg giøre them wilie oc wenschapp oc the bade meg ther om gierne Nu kand ieg inghen wogen ellir sellschapp finde her i Brussell end nw som then wegh vdh will Thij beder ieg well om theris selskab, The fortøffue hære theris bwd ighen anthen i dag ellir morgen botijden oc saa wele the strax sidde opp Here er røcht at frwe Margrete skall i dag drage ind vti Camerach, Here Seueryn ligger hære end nw oc the wijde icki till wist hwad dag the skulle rijde, han wille gierne ruste seg oc han haffuer icki mange pendinge som ieg forstaer, Han will sette syn foderde flowels kiortell hære vdt fore harnisk Jeg kand icki forstande hworledis han skall saa kunde komme well egønnom vden pendinge Dog will han endeligen affstedt Edher ko: Ma t gud alsommechtigiste bofalendis Scriffuit i Bryssell 3 a Julij
Edher ko Ma ts ydmyge tro tienere Godscalk Erycksen
An konnichliker Maiestat to Denmarken Sueden Noruegen etc. mynem gnedigisten heren.
Hertug Christiern af Slesvig, Holsten etc. gjör vitterligt, at han har undt Nils Anderssön i Undersaaker Sogn i Jemteland og hans Börn efter ham Horsted (Haarstad), som han har opbygget af öde, for den sædvanlige Skat og Landskyld.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2695). Patent med bagpaa trykt större Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox, jfr. m. samtid. Afskr. p. Papir ibid. (Münch. Saml. No. 2934. b). (Trykt efter Orig. i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 53 f. - Se Brev nedenfor af 16 Juni 1536 og No. 616 ovenfor). [660 aar1529] 
Wii Christiernn mett guds Naade Rett arffwinge till Norge Hertug vdi Slesuig Holsten Stormaren oc Dittmerschenn Greffue wdi Oldenburg oc Delmenhorst Giøre alle vittherligt att thenne breffuisere Niels Andersen i Vndersog Sogenn i Iemteland haffuer berett for oss att hand haffuer vpbyggett enn øde gaardt som kallis Horstedt som Norgis krone tilhører oc var begierindis att vii ville vnde hannom oc hans barn effther hannom samme gaardt mett sin rette tillyggelse for slig skatt oc landskyldt som ther aarligenn pleger aff attgaa till Norgis krone Thaa haffue vii aff vor sønderlig gunst oc Naade vndt oc tilladt oc mett thette vortt opne breff vnde oc tillade att for ne Niels Anderssen oc hans barn effther hannom maa oc schulle nyde brwge oc beholle forsc ne Norgis kronis gaardt Horstedt, mett all syn rette tillyggelsze aagger, eng, skow, oc marck fyskerij votth och tiwrtt som ther nu tilligger oc aff arilds tid tilliggett haffuer, Dog saa att hand oc hans barnn schulle bygghe oc forbedre samme gaardt, oc aarligenn till gode rede vdgiffue huesz skatt oc landskyldt ther pleger aff attgange aarligen till Norgis krone Thij forbiwde vii alle ehuo the helst ere eller vere kunde serdelis vore fogther Embitzmend oc alle andre for ne Niels Andersen oc hans barnn her emod paa for ne gaardt hindre hindre lade eller nogen forfang attgiøre vnder vortt hyllest och Naade Giffuit paa Aggershusz, Sancti Oluff konings dag Aar etc. Mdxxix vnnder wortt Signnetth
Manu propria
Hr. Vincents Lunge tilskriver Jörgen Karlssön paa Hoff i Jemteland og roser hans Forhold ligeoverfor Erkebiskop Olafs Udsending Haakon (Thorstenssön) paa Egge, der forsögte at thinge ham Lenet fra, men fik det Svar, at man kun vilde betale Skatten til den, der havde Kongens Brev, hvorfor Hr. Vincents sender en bekræftet Afskrift baade af sit Lensbrev og Fölgebrevet til Oplæsning paa Thingene og bemyndiger Jörgen Olssön til at oppebære Skatten, hvis han vil optræde i hans og ikke i Erkebispens Navn; ellers skulle de to Brevvisere, Hr. Nils og Per Nilssön, gjöre dette indtil Jörgen Pederssöns Tilbagekomst til Jemteland.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2819). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I. S. 54-57). [661 aar1529] 
Venlig kerlig hilssen altit tilffornn sendt met vor herre Kere Iørgen Karlssøn besunderlige gode vendh Taccher ieg ether gerne for velpleyning oc alt goth som i meg senest i Iempteland verendis bewiste huilchet ieg met ether oc ethers barnd altit kerligen och gerne forskylle vil Kere Iørgen haffwer ieg sporth at erchebispen aff Trwndhiem skald haffue vdi myndss oc mind fogetz frauerelse indskycchet Hogen po Ægge met befaling met løyn dicht och herrensket bedrage almwen tyngendes thennom kongelige ma t vor kereste nadige [herre oc meg fran oc erchebispen tilhande So taccher ieg ether kere Iørgen storligen at i gaffue almwen the beste nyttheligste och bestandugste rod giffwendis so forscwar at i inghen ville scware hørige lydige vere eller och skath giffue ville vden the hade alles vorss herrers och kongers obne beseylde breff til almwen slig som ieg for menige mand haffde ther i landet forlese oc forkynne lade, So oc om the tyender hand førde om meg kwnne proues och findes vdi sandinghen Fformidelst huilche scwar i haffue stillet och affvendt en ewig skade oc forderffue som almwen kwnne formidelst slig Hogens po Egges løyn dycth oc forredery vdi fallet haffue, huilchet ether bør bode ære pryss lønd oc tach fore første aff kongelige ma t vor kereste nadige (herre) oc so meg oc menige almwe frelsendis thennom fran slig en vbodelig skade oc vode Kere Iørgen tha po thet menyge almwe mo vitterligit gøres at ieg haffuer en gunstig herre och kong tysliges at Hogen po Ægge skammeligen oc forræderligen om meg liwet haffwer syendes meg met høstrw och barn aff landet rømder vere Tha indskyccher ieg met her Nielss oc Per Nielssøn myne tienere en beseylt copie po pargament vnder ridders scwennes oc gode ypperste mendtz her i riget indzeile aff thet forlening breff oc føllebreff som kongelige maiestat vor kereste nadige herre meg nadelighen po landet vndt oc giffuit haffwer høgelighen begerendes i ville hoss vere oc forlese lade for ne breff met sampt myne breff for menyge mand po huert tyngelaw offuer alt Iempteland oc pomynde thennom po thet løffte oc tilsawn the meg ther ilandet verendes giorde effter som mith breff forclarer Rodendes och dodendes her vdi po myne vegne som ieg troer ether til so almwen inghen andhen scwarer end meg effter vor herres oc kongs breffs lyelse vdi noger hande mode Och ther som Iørgen Olssøn vil loffue ether oc almwen po [662 aar1529] tro och ere at vpberre skatthen meg tilhande effter som ieg och skriffuer hannom til om tha nøges meg ther met Vil hand och iche mend endeligen vere erchebispen hwld och tro tha beder ieg ether och andre dannemend i inghen skath giffue hannom eller noget scware, hollendes hannom om hand saa gør som forsckreffuit stoor huilchet ieg dog ingenledes tro kand hand gør, for en vtro karld oc then som sind eighen herre oc hosbonde skammeligen oc vredeligen forrode vil ladendis hannom ther effter lønd vndffange Och tha skulle her Niels oc Per Nielssøn skatthen po myne vegne vppebere ind til so lenge Iørgen Perssøn ighenkommer, kere Iørgen huad som erchebispen och ieg sammen haffue thet giffwer the dannemend i Iempteland boendes aldeles inthet atskaffue Thii retther ether endelighen oc fulkommeligen effter alles vorss herres oc kongs breff rammendes och videndes mith gaffn oc beste som ieg ether besunderlighen for noger ander tilbetrot haffwer och thet ganske land selffwer macth po ligger bewarendes seg fran alle landroende och vbodemolss fald oc tess metfølgende skade och forderffue i allehande mode Och kand ieg meg aldrig tilffwlle foruwndre Hogen po Ægge iche bleff fwlt vd aff landet met piill skeyter oc baspyd i thet hand iche haffde ethers herres och konghs breff so almwen forwillendes oc om liff halss oc velffart gerne kommendes Lader mind høstru grøsse ether met mange twsind gode netther befalendes eder gud oc altit gerne gørendes hues ether och ethers barn oc venner til gaffn och bestand kand vere Screffuit po mind gord Lungergordt ved Bergen mondaghen effter sancte Anne dag Anno dominj mdxxix o
Vincenssz Lunge Ritther
Kere Iørghen forlader ether ganskelighen til thet iche er i erchebispens eller i nogers i Norige macth meg aff landet atfordriffue Thet skulle i snarlighen spørie en tyende oc smwcht spyld til etc.
Erligh oc velbyrdigh mand Jørgen Karlssøn paa Hoff i Jempteland kerligen tilkommendes
Breff aff Jempteland vndher Landzens Jndsygell mett Trond Jffwersonn
[663 aar1529] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg beretter Kong Christiern II om sin Sammenkomst paa Grimnitz for 3 Uger siden med sin Svigerfader Markgreve Joachim af Brandenburg, Hertugerne Erik og Henrik af Braunschweig samt Hertug Georg af Pommern, hvor Stemningen ligeoverfor Kongen viste sig ret gunstig, hvorfor han anmoder denne om at komme til den marckiske Grændse til nærmere Forhandling om hans egne og hans Sösters Anliggender. Et Giftermaal mellem Markgrevens Datter og Hertugen af Pommern er aftalt paa Grimnitz.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2833). Halvark med Spor efter gjennemdragne Seglremme.
Durchleuchtigster konnigk. Ewern konniglichn wirdenn, szein vnnser freunthlich, vnnd guthwillig dinst allzeitt zuuorann bereitt, freuntlicher lieber her Oheim, vnnd Schwagerr, E. k. w. tragenn ohne zweifell gutts freunthlihs wissenns, wie das wir derszelbigenn hiebeuor geschriebenn, vnnd freunthlih anngezeigtt habn, das wir vnns in eigener personn zu dem hochgebornenn fursten, hern Joachim. Marggraffen zu Branndenburgk etc. vnnserm freuntlichm liebenn hern Vatternn, verfugenn woltenn, vnnd mitt sz. l. E. k. w. sachenn halbenn, zuvnnderredenn, vnnd auffs vleisigste zuhanndelnn, demselbigenn wir dann alszo nachgekomenn, Vnnd wollenn darauff E. k. w. freunthlicher gutte meynung nicht bergenn, das wir kurzerschiener zeitt, vnngefherlich fur dreienn wochenn, bey seiner lieb, auffm Grimniz gewesenn sein, daszelbst wir dann auch beide vnnsere Oheimen von Braunschweigk, als herzogk Erichenn, vnnd herzogk Heinrichenn, auch vnnsern Oheimenn, herzogk Jorgenn vonn Pommernn gefundenn, alda wir mitt .sz. l. vnnserm shreibenn, vnnd e. k. w. gethanen zusagen nach, vonn derselbigenn E. k. w. Rede gehapt, Vnnd befindenn denn handell, nitt szo gar vnngeschickt, Wenn sich E. k. w. yrgenns, auff die nehe, ann die Margke [da wir mitt E. k. w. szelbst mundtlich handeln mochten begebe, Des wir dann E. k. w. hiemitt ein gleitt vonn berurtem vnnserm hern vnnd Vattern, das sich E. k. w. wol sicher ann die Merkische grenize ennthaltenn magk, zuschickenn, Vnnd bittenn derwegenn E. k. w, freuntlich, E. k. w. wollenn vnns was szie hie jnne zuthun geneigtt, [vnd [jr anzunemen gelegenn szein will, auch an welchen plazt, Stette vnnd zeitt, sie zukomenn gedechte, dasszelbig alles bey gegenwertigem brieffs zeiger, vnnserm diener Wolffenn schrifftlichenn verstenndigenn, vnnd anzeigenn Auch vnns auff denn artickell, darumb wir E. k. w, [664 aar1529] hieuormals geshriebenn die hochgebornne furstin, E. k. w. shwester vnnd vnnsere freunthliche liebe Mutter belanngennd, beannthworten, damitt wir vnns darnach jm hanndell dester besszere wissenn zuschickenn, das szeint wir hinwidder vmb E. k. w. alzeitt freunthlich zuuerdienen geneigtt. vnnd willig Datum Streliz Sonnabenndts nach Natiuitatis Marie Anno etc. xxix
] E K W D A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
[Dem du]rchlenchtigsten fursten vnnd [herrn] etc. som ovenfor No. 595 indtil: [vn]serm freuntlichen [lieben hern] Oheimen, vnnd Schwagere [etc.]
Vonn Newertzeitung, wissenn wir E. k. w. yzo szunderlichs nicht zuschreibenn, dann das vilgemelter vnnser her vnnd Vatter der Churfurst zu Branndenburgk etc. mitt vnnserm Oheimen herzogk Jorgen vonn Pommern etc. als wir yzo newlich, wie anngezeigtt, auffm Grimniz gewesenn, vertragenn wordenn [ist , vnnd allennthalbenn vereinigt ist, Alszo das .sz. l. berurtem vnnserm Oheimen, von Pommern, szeiner lieb Tochter, frewlein Margareta vertrawett hatt, Auch habenn wir vermergkt, das key r. Mat. jnn Jtalienn yzo anngekommen szein szoll, wo nu dem alszo were, Szo wollenn E. k. w. vnns dasselbig auch alszo zur Newennzeitung vermelden, vnnd freunthlich annzeigenn Datum vtsupra Es hatt vnns auch vnnser diener Wolff Moller am jungsten angezeigtt, wie E. k. w. villeicht gernne gesehenn hette, das wir die briue szo wir ann key. r Mat., geschriebenn, vnnd vnszerer Muhmen fraw Margaretenn zuvberanthwortenn [jhme befolhen haben [lassenn , dieselben E. k. w. zugeschickt hettenn, deweil vnns aber wole bewust, das E. k. w. mit jrenn henndelnn, szelbst gnugsam beladenn sein, habenn wir dieszelbig E. k. w. damitt nicht beladen, vnd beshweren mugenn, Bedancken vns aber nichst desteweiniger gegen E. k. w. das szie vns solliche brieffe wegk gefertigtt habenn,
[665 aar1529] 
a.
Newezeitung
Jtem jrstlichen das Keiserliche Mat, mit dem khonige zu Franckreich am dreitzehenden tage Augustj negestuerschienen, zu Tholosa, also vertragen sein sollen, das Keiserlich Matt, Neapolis, vnd Meilan erblich vnd Franckreich Hogenburgundien auch erblich behalten, vnd key, Mt., fur erleddigung seiner sone, zweintzigmallhundert Taussent gulden geben vnd das der keiser sein geschutz vnd Armata nach Neapolis schicken, vnnd willens sein soll selbst dohin zukhommen, b. Wir wollenn auch E. K. w. freuntlicher wolmeynung nicht verhalten, das vns dise Newetzeithunge, gleich als wir E. k. w. jegenwertigen vnsern brieff zuschicken haben willen, zukhomen sein, vnd dieselbigen mit den andern vasst gemess, vnd die jenige der vns dieselbige zugeschicket, darneben geschrieben, das fraw Margareta gestorben sein solle, Das wir also E k w, (derselbigen gantz freuntlichen willen zuertzeigen) freuntlich nicht haben wissen zubergen Datum vtsupra
Kong Christiern II tilskriver Christiern Vinter angaaende den for Kammerretten i Speier verserende Sag, de Vidnesbyrd, der skulle optages, og de Dokumenter, der skulle bruges, samt om Dr. Eytel Senfts Tilgodehavende og Chr. Vinters Barns Daab m. m.
Efter Concept p. Papir m. Gotskalk Erikssöns Haand i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2660). Brevform, Helark uden Forsegling.
Christiernus dej gracia Dani/,e/ Suecie Noruegie etc. Rex Dux Slesuicj Holsacie Stormarie et Ditmertie etc.
Premisso nostro sincero fauore wider at wij finge ethers breff 22 dag Septembris som i sende oss met Peitter de Wole, oc wor screffuit xiiij dag Septembris Som i scriffue oss atj troo at jngen wdaff the two førster kunde paa ingen sider effther [666 aar1529] screffuen loug oc rett tillades at wære commissarij, oc at Cammerretthen then skulde tilskicke en wuildige commissarium paa begge sider, at forhøre beggis wore windisbyrdt, huilket wij wel kunde lyde, met szo skeell at [regementtet szo beskickeret windisbyrden icke skulle forhøris eller forhandlis wtj fyende land, [som er wtj Danmarcken eller Lanthe Holsten men i ith andet forstedom som j eller en anden huilken wij ther heden skicke paa wor side, mwge wære ther fry oc secker hoess ath wide oc forfare, huad thet er for wyndisbyrd som skal forhøris emodt oss, oc [atj kunde ramme oc offuertencke wort beste ther wtj, som i wide at oss macht paa ligger, [met szo skeel at regementtet szo beskickeret , Jtem Som i scriffue [oss atj icke end nw haffue brugt wore breffue, szo soge wij thet for got, atj [brugte [lode vidimere wore breffue met thet første [szo møgit som behouff giøris till wor sag , [j regementit [som j oss foresagde oc ther effther strax atj sielffuer føre thennom beseglede Rynen aff till Spetzs wtj Colne oc hand skal skicke oss thennom siden framdelis til honde, wij wille for ingen deel tilstæde at szodanne wore Hoffuidbreff skulle widere forføris wtj Tydskelande, thij wij befrøcte oss at wij ther offuer kunde myste them huilken skade oss wlidelig wore ther fore bestiller them lige som wij haffue screffuit ether till, Jtem som i scriffue om thend deel som wij skulde end nu wære doctor Ydelseffnt skyldug, oc giøre oss tog ingen beskeydt ther paa, hues som hand haffuer oppeborit aff ether paa wore weigne oc aff andre, szo [scriffuer oss end nu ther paa klart regenskab met thet første, szo wille wij holde oss tilbørligen emod hannom, hues som hannom tha r. t war som wij fange regenskabet, at hand skal worde wel betthallet tager [giører klartt regenskaff aff met hannom oc sender oss szo wille wij til gode rede bettalle hannom thet wij ære hannom skyldig [j wide well j soge wel Hans Michelsens quittantier oc Henric van Litz ther j sist ware her oc wide i wel huad i haffue sielf antuordet hannom [thj oc wor ther twil paa l g. n, thij gører klart , [Jtem som i scriffue oss till at wij wille hielpe ethers barn til christendommen som end nu wføedt er till werden, tha nar gud wil thet kommer szo ner at barnet blyffuer føedt, wille wij wel wide at skicke oss ther wtj tilbørligen etc. Som i scriffue oss til at wij skulde scriffue [then Doctor [wor procurator til at han skulde staa fader for oss, tha wilde [667 aar1529] wij thet gerne gøre, men wor herre haffuer hendt wor Tyske scriffuer fraan oss oc haffue ingen hoiss oss paa thenne thiid som kand scriffue hannom til at hand skulde kunde forstaa, thij mwe i talle met hannom sielff at hand wil gøret wij wille holde hannom thet wden skade,
Sygmundt
Sende wij ether met thenne breffuiszere Sigmundt [Knutikoffer halfftrediesinde tiuge goltt gulden i guld, szo i ære nu fornøget till Februario quittanxe, Kunde i talle enchten met thende kopmand eller en anden som wil ther forlegge ether en xl eller l g. n Ex Lyre j die Octobris anno etc. mdxxix Om greffuernes tax aff Oldenborg mod Tørken etc. Wtj Spire wp der bach [neben by der malete dore
Christiern Wintther
Kong ( Christiern II) erkjender Modtagelsen af Hertug Albrecht af Mecklenburgs Brev af 11te Septbr., angaaende et Möde med Markgreve Joachim af Brandenburg paa den marckiske Grændse för 11te Nobr., hvilket ikke kan ske, da han selv 18de Oktbr. skal möde Herren af Ysselstein (Floris Egmont) m. fl. Herrer i Utrecht, skjönt han gjerne vil gjöre, hvad han formaar, for at hjælpe sin Söster. Han beretter om Keiserens Ankomst til Italien og om Forhandlingerne angaaende Afsendelsen af Markgrevens Breve til Keiseren.
Efter Afskr. p. Papir med Gotskalk Erikssöns Haand i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2662, jfr. med den förste, rettede Concept i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2661). Brevform; Halvark uden Forsegling.
Wii finge ethers breff 5 dag Octobris som wor screffuit i Strelitz. løffuerdagen nest effther Natiuitatis Marie. lydendis at effther wor begering, tha haffde i wærit wor Suoger Margreffue Joachim till ordzs paa Gremnis, Och findes then handling seg icke szo wskickelig, om wij wilde giffue oss sielff wtj then eegen hoss Margreffuens land, szo atj sielff kunde komme oss till ordz, etc. Szo giffue wij ether tilkende, at wij haffue forscreffuit en dag, som skal stande j Wtrecht then xviij dag i thende monit Octobris met herren aff Isselsten oc nogne andre wore wenner, oc wide [668 aar1529] wij icke sielff huor lenge then dag skal wore, som i kunde sielff formercke at wor leyligheidt icke er, oc at thet er oss icke mweligt at wij kunde komme paa then Markeske grentze inden sanctj Morthensdag, Men ther som leyden haffde lenger forstrecket seg, oc wore szo screffuen at wij oc wore, ware ther met foruorit, som wor Swoger wel weid at lade gøren, wildhe wij haffue giort all wor flytt ther til, oc sagen til thet beste, wilde sielffuer haffue giffuit oss till wor søster at handle met hende [ther om samme sag, Och twil oss inthet paa, at hun skal io skicke seg, wtj alt thet som christeligt och tilbørligt er, hues wij ther til hielpe kunde, wille wij altiid lade oss, findis weluilligen ther wdj, Som i scriffue atj haffue hørdt at key e Ma t er kommen til Ytaliam, tha mwe i wide, at key e Ma t kom offuer 12 dag Augustj til Genuam, oc haffuer lenge leyet i en stad heder Placentia, oc tro wij at hand skal icke nu were langt fra Rom, Sigis her oc at key e Ma t skal haffue offuergiffuit xv fennicker landzknechte, oc drager fram til Rom met Spanier oc Italier etc. Som i oc szo scriffue at ethers tiennere Wlff Møllner haffuer giffuit ether til kende ath wij wore begerendis at wide huad the breff lyde, som i screffue til key e Ma t, tha er thet sant, at wij talde met samme ethers tiennere, om hand wiste huad samme breff indeholde, at hand thet wilde giffue oss tilkende, Oc skickede wij them dog met wor Cantzeler till herren aff Jsselsten, oc bade hannom met all flytt, at hand wilde skicke samme breff till key e Ma t, thij wij wiste at key e Ma t laa ther macht oppo, Tha gaff Hand oss ther paa for Suor, at hand wilde ingen breff anamme til seg, eller forskicke til hans key e Ma t met mynde hand wiste huad the indeholde, thij thet wore icke manering her i hoffuidt, Men at wij [oc skulde rade ether tiennere til at skicke samme breff till ffrue Margrette i hoffuit, oc the skulle ther opbrydes, oc ethers leyligheidt tha skulde aabenbares, thet tøchte oss icke were ethers sag tienstactig etc., Men wiste wij ellers at were ether til tienniste [eller willig i noger made, tha skulle i altiid finde oss welwilligen
6 dag Octobris 1529 Hertug Albrecten
[669 aar1529] 
Hr. Esge Bilde, Hr. Nils Lykke, Erik Ugerup, M. Geble Pederssön og 7 Raadmænd i Bergen udgive Vidisse af Kong Frederik I.s Forlenings- og Fölgebrev paa Jemteland for Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand paa Bergenhus.
Efter Afskrift i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2593). Brevform; Helark m. Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 57-59).
Wii effthe(r) ne Eske Bille ridder oc høffuitzmand pa Bergenhuss Niels Lycke riddere oc Erick Vgerup vebener Norigis rigis raadt mesther Geble Perssen erchedegen i Berghen Tordt Matzen Ion Ellingsen Andress Hanssen Iens Hallenssfare Nielss Iudhe Iørghen Winter oc Ion Tomissen raadmendt ther samestatz giøre vitte(r)light met thette vort obne breff at wii haffue seet oc hørt eth kongelighe Matz. vor keriste nadugste herris koning Fredericks forlenings breff medt helt oc vskadt indzeylle som hanss nadis kong e høffmectighiedt gvnsteligen oc nadeligen vndt oc giiffuet haffuer Erliigh velbyrdige mand oc strengh ridder her Vinzencius Lvnghe pa hanss nadis oc Norigis krones land oc leen Iempteland lyendis ordt fra ordt som heer effther(schreff)uit staar Kendis oc for ne alle ath haffue seet oc hørth *vort keriste nadugste herris føllebreff medt helt oc vskadt indzeylle tiil menighe almweghen i Iempteland lyendis ordt fraa ordt som her effther følger Vii Frederick met guds nade Dannemarckis oc Vendis Gottis koningh vdtuall koningh tiil Norge hertugh j Slessuigh Holsthen oc Sto(r)mern oc Diitmersken greffue i Ollenborigh och Delmenhorsst Helsse ether alle vore kiere vndersetter som biigh oc boo vtj vorth oc kronens lenn Iempteland oc liigge oc tiene til wort oc Norgis riigis krone kierlige meth gud oc sancte Oluff Viidher at wii haffue vnth oc forlenth oss elskelighe her Vincento Lwnge ritther vor mand oc raadt oc Embtzmand pa vor kongs gardt i Bergen for ne vort oc kronens lenn Empteland meth alle kongelige renthe oc rettihiedt saa han ther medt skall ether i forswar haffue pa vor oc kronens vegne Thii bedher wii ether alle oc huerd serdielss Strengeligh biwde atj her effther ere for ne her Vincentio Lwnghe [ritther vor mand oc raadt oc Embtzmand hørigh oc lydige oc plectige ath giøre oc giiffue hannom [670 aar1529] pa vor vegne huess skat oc landgyldt sagefald gesterij oc alt andhen kong e renthe och rettehiedt som i arlige pleye oc pliictug ere ath giøre oc giffue indtiil saalengj vii ether ther om anderledis tiilsiendis vorder hand skal holde ether alle fatige oc riige vidt sancti Oluff konings lagh skeell oc reeth oc inghen aff ether at vfforrette i noger made thii lader thet inghenlvnde beffalendis ether gud oc sancte Oluff koningh Giiffuit pa vort sloth Flynsborigh søndaghen pasionis dominj Anno etc. mdxxv vndher vort singnet Tiil vindnisbyr tricke vii alle samdrectelige met viilie oc vidskaff vort indzegell nedhen for thenne vort obne breff datum pa Berghenhuss Sancte Barbare dagh mdxxix
Verduge herre oc anderligh (fader) met gud her Oluff Erckibisskop i Trondhem oc pauelig sedis legat thenne breff ymigelig
Breff ffraa Trond Iffuerson aff Jempteland Och Copier aff Hær Vincentii forleningz breff
Sex Mænd, opnævnte til Dommere af velbyrdig Sven Yrian (Jörgen) Pederssön, Foged i Jemteland, dömme imellem Ravald i Bölan og Jon i Kaxaas angaaende noget Odelsgods i Bredeby og Berg (Offerdals Sogn), hvoraf en Trediedel tilkjendtes Ravald og Otte Thoraldssön i Brekke, der begge ere Söstersönner (af Arveladeren).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Jfr. No. 152 ovenfor).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj her effther nempnis Olaff widh Bek Larenss j Almoso Monss j Heste Øndh j Kaxaas Jon j Lidh Enar j Bwngaass kerligh med gudh kwngerom wj ath aaran effther gwdzbørdh M d xxix oppo Aafflodal skattingh wore wj (j) dom nempde aff welbørdugom swen Yrian Pedherson ffouth j Iamptelandh millom Raffualdh j Bølan ok Jon j Kaxaas om nogon jordh ok odal som ær Bredheby ok Bergh hulkin som them lenge haffuer standith j trette j mellom kom taa ffram ffor de Raffualdh ok klagath ath honom war fforhaldith hans del j ffor de gaarde ransakadhe wi thet maal thet retiste wj kwnde fforre ffinne ok effther logbokin ok effther ty som [671 aar1529] arffuin war til ffollin ath ffor de Raffuald war en søsther son ok *ok annin søsther sonnin var Otte Toraldson j Brekke taa dømde wj them baadhe til en brodher del j baadhe gaardan som løper til en tridungh baade j Bergh ok j Bredeby med alle sine tilligilse j watn ok wedhestadher nær ok ffiere ok en tridhungh j skattin som ær eth skin aff hwar gaardhin thet ær wor dom fful ok gildh ok med swa ffor ordh effther ty thet haffuer offte warith ffor lagh ok rette hulkin her oppo [tala heller onyth giør som nw ær giorth skal bøte viii ortugh ok xjjj mark ok halle [then dom sidan som ffør Tyl yther mere fforuarilse ok stadfestilse her om bede wi welbørdugh swen Ørian Pedherson ffouth j Jamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem ok Ørian Karlson j Haaff ok Ørian j Westher hus ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith aar ok dagh som fførre staar
Gunhild Eskilsdatter erkjender, at hun med Husbondes og Börns Raad og Samtykke har solgt sin Andel i Sinberg i Nes Sogn (Jemteland) til sine Brödre Lasse og Olaf Eskilssönner for 52 Mark, som hun har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Jfr. ovenfor No 63, 122 og 155 samt Brev af 1532 nedenfor).
Alle dandemend som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iak Gwdnildh Eskil daatther j Aasgata ath iak med minom bonde ok barne raadh ok samtykke kerligh wnth ok solth haffuer mynom brødrom Lasse ok Olaff Eskil søner j Sinbergh myn del løsth ok ffasth j ffor de Synbergh ligendis j Ness sokn ffor jj mark ok l mark baade heman fføliæ ok iordeuerdh kennis ok iak fforskri(ff)ne penningh vpburith haffua mik til ffulle nøgiæ ok alle swa mik wel atnøgher Ty skil iak ffor de arffuedel ok odal vndan mik ok mynom erffuingom ok wndher myne brødher ffor de Lasse ok Olaff j Synbergh ok teress erffuingher til odalss ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere til tal war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok en obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis Torkil i Gerdom Jon j Øffuerby Anders j Trettegierde ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffue braath ok holde [672 aar1529] kiøp *siadan som ffør Til yther mere witnisbørdh beder iak Olaff Hemmingson lagman Karl j Kluxaas ok Jon j Øffuerby ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj m d xxjx
breff om Sinbergh
Olaf Anderssön i Hof erkjender, at han med sin Hustrus og Sönners Samtykke har undt sin Datter og hendes Mand Olaf Benktssön en Gaard ved Navn Trudsbakke i Alsne Sogn, som han har faaet af sin Moder, og derfor oppebaaret 34 Mark, hvorhos Jon Jakobssön i vestre Kluk har givet ham 1/2 Kvernestöd i Kluksaaen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh -, Hist. oc Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. No. 479 ovenfor.)
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helser jak Olaff Andersson j Haaff ath iak med mynne hustrv ok soner raadhe ok tillagh kerlige wnth ok solth haffuer mynom maagh Olaff Benktsson ok hans hustrv myn daatther en gaardh som Trudzbakke hether ligendis j Alsne sokn hulkin gaardh som myn modher gaff mik ok mynne hustrv wtan alth syskin byte ffor xxxjjjj mark kennis ok iak fforskriffne penningh [vpburith haffua som førsth ær vj alne lejsk ffor xii mark ok vj alne wara kledhe ffor jj mark [ok] viii mark redhe penningh ok en stughu ffor viii mark kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle swa mik wel ath nøgher Ty skil iak wndan ffor de gaardh Trudzbakke wndan mik ok mynom barnom ok teriss reth effther komande ok wndher ffor de Olaff Benktson ok myn daatther hans hustrv ok teress reth effther komande til alle odalss ok euerdeligh ego med alle sine tilligilse ffrith ok ffrelsth ffor allom androm syskinom ok allom them ther kwnne oppo ath tala war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok en obrytelig stadhffeste ok te godemen til witniss Olaff j Kauxstadh Olaff j Slaatthen Pedher j Tiødzstadh Ion j Waangh Gwnnar j Remmesbergh ok ær thet myn modhers viliæ ok kerligbøn till alless wore ærffuinge ekke gere thet omyndukth som nw ær giorth ok Mortin aa Bakke næruarande Jtem kennis ok iak Jon Jacopson j westre Kluk ath jak haffuer giffuith Olaf Benktson j Trudzbakke #j halffth quernestedil ligendis j Klux aan med minom barnom ia ok goduiliæ Tyl yther mere fforuarilse her om beder jak Olaff Hemmingson lagman ok myn stiugffadher [673 aar1529] Paal j Haaff ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M d xxix
Gertrud i Edsaas erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til Jon Jenssön i Upland, hvad hun eiede i Vestergaarden i nævnte Upland i Mörsil Sogn, for 15 Mark, som hun har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Gertrudh j Edzaas ath iak met mynom bonde raadhe ok samtykke kerligh wnth ok solht haffuer Jon Jensson j Wplandh myn iorde parth swa mykith jegh aatte j westher gaardhen j ffor de Wplandh j Mørsil sonk ffor xv mark kennis ok iak ffor de penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle swa megh wel ath nøgher Ty skil iak ffor de iordh wndan megh ok mynom erffuingom ok vndher ffor de Ion Iensson ok hans ærffuingher ok reth effther kommande løsth ok ffasth til odalss ok euerdeligh eghe met alle tillundher ffrith ok ffrelsth ok (als)tingis aakereløsth ffor hwariom manne war ok thetta kiøp giorth met handebandh ok en obryteligh stadffesto ok te godhemen til witniss Olaff Hemmingson lagman Mattis Erikson j Byom ok Mortin Benktson j Swenstadh ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte oc swara effther laghan Til ythermere fforuarilse her om beder iak Oluff Hemmingson lagman [ok Swen po Sidhe ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M d xxix
breff om Vplandh
Jens i Bjerme og Anders i Billestad (Hakaas, Nes) erkjende, at de ere komne overens med Yrian Karlssön om et Bytte mellem Billestad og Hof, hvorefter de skulle have Halvdelen i Merle og Halvdelen i Aalberg, hvilke allerede ere komne i deres Besiddelse.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. Akad. i Stockholm. Af 5 Segl vedhænge No 2 og 5 (Bomærker). (Se ovenfor No. 391392[sic] og 560). [674 aar1529] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas Bekennis jak Iens j Bierme ok Anders j Billestadh ath wj met wore hustruer teslikis met alless wore søner raadh ok handlagh giorth haffue ene semi ok stadge [met Yrian Karlson oppo wor byte mellom Billestadh ok Haaff swa met skil ath wj skole haffua halffdelin j Merle ok halff delin j Aalbergh hulke halff deler effther wor begerilse (wj) nw j hendher haffua Ty stadffestom wj the ffor de byte ok gere them obryteligh effther then her dagh ok the godhemen ner warendis wore hedherligh man her Erik Andersson kirke herre j Ouik ok prosth j Iamptelandh Karl j Kluxaass ok Pedher Andersson j Matnes ath hulkin her effther oppo tala heller aaklagha skal bliffue en gridhnidhingh ok bøte ther fforre effther laghan ok staa byte ok sam sidhan som ffor Til yther (mere) wisse ok witnisbørdh her om bedhe wi ffor de hedherligh man her Erik Andersson kirke herre j Ouik ok prosth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem Karl j Kluxaass at te sin insigle henge ffor thetta breff met worum egnom insiglom skriffuith anno dominj M D xxix
Olaf Matthissön i Val erkjender, at han har oppebaaret 1 Mark "i Sone og Godvillie" af Thrond i Tavelnes for Stadfæstelse paa det af Faderen, Sevast i Tavelnes, foretagne Salg af denne Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 275 og 648).
Alle men som thetta breff see eller høre lesas bekennis iak Olaff Matisson j Wal ath iak haffuer vpburith en mark j sone ok goduiliæ aff Trondh j Taffuilnes wppo thet kiøp som myn ffadher giorde met Seuaste j Taffuilnes som var ffor de Taffuilnes kennis ok iak fforskriffne penningh vpburith haffua mik til ffulle nøgiæ ok alle swa mik wel athnøgher Ty stadffeste(r) iak thet kiøp ok skil thet ffor de odal ok odalsbørdh wndan mik ok mynom ærffuingom ok wndher ffor de Trondh j Taffuilnes ok hans ærffuingher til odalss ok euerdeligh ego met alle sine [675 aar1529] tilligilse ner ok ffierre alsingo wndan skilde ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere tiltal war ok thenne sone ok sam giorth met handebandh ok en obryteligh stadffeste ok te godemen neruarandis wore Anderss i Gryta Olaff Ketilson j Fforneby Lasse j Gryta Jens Arneson j(bi)dem Benkth j Marsete ath hulkin then sone ok sam rjffuer skal bøte ffulth breffuebraath ok staa kiøp ok sone sidan som ffør til yther mere fforuarilse her om beder iak Olaff Hemminghson lagman Olaff Ketilson j Fforneby ok Gwnmwn j Ope[tandh ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxjx
om Taffuilness
Kirstin Jonsdatter i By (Lopne) erkjender, at hun med Samtykke af sin Husbonde og sine Börn har solgt til sin Broder Olaf Jonssön i Nordanberg i Lopne Sogn sin Arvedel i denne Gaard for 14 Mark og 2 Mark i Godvillie.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iak Kirstin Ionsdotter j Bye ath jak met mynom bonde ok barnom raadhe ok goduiliæ kerligh wnth ok solth haffuer mynom brodher Olaff Jonsson j Nordanbergh myn arffuedel løsth ok ffasth j ffor de Nordanbergh j Lopne sokn ffor xiiii ok ii mark j goduiliæ oppo thet kiøpith skal tess ythermere haldis ok stadhukth ath bliffue kennis ok iak fforskriffne penningh opburith haffua mik til ffulle nøgiæ ok alle swa mik wel atnøgher ok hulke penningh myn bonde ladhe j jordh j gen j ffor de Bye Ty skil iak ffor de arff ok odal j ffor de Nordanbergh wndan mik ok mynom ærffuingom ok reth effther kommandom ok wndher for de Olaff j Nordanbergh ok hans ærffuingher ok reth efftherkommandom til odalss ok euerdeligh ego met alle sine tilligilse som aff fforno ok nyo haffuer til liggith alssingo wndanskilde ffrith ok ffrelsth ffor hvariom manne war ok thetta kiøp giorth met handebandh ok en obryteligh stadffesto som witnath war wndher tessa godhemen Olaff Hemmingson lagman Jon j Øffuerby ok Hemmingh j Opetandh yther mere giorde jak thet witnisffasth oppo mynne ytyste [676 aar1529] sotesengh wndher tesse godemen Jeppe j Rosbol Toraldh j Kirkeby Olaff Iensson j Fforstadh Lasse j Bynom Biørn j Longe engen ath hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok halde kiøp sidhan som ffør Tyl yther mere witnisbørdh her om bedher iak Olaff Hemmingson lagman ok Jon j Øffuerby ath te sin insigle henge ffor thetta breff skri(ff)uith anno dominj M d xxjx
Christiern Vinter beretter Kong Christiern II om hans Sags Stilling ved Kammerretten og beder om Optagelse af Vidnesbyrd paa forskjellige Steder, navnlig angaaende Lübeckernes Forhold i Kongens Riger, anholder om fornyet Tilsendelse af Penge baade til Sagens Drift og til hans egen Husholdning, da han har havt store Udgifter i Anledning af sin Hustrus Barselseng og farlige Sygdom, samt oversender forskjellige Dokumenter, Nyheder og Regnskaber.
Efter Orig p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3053). Brevform; 2 Helark, udvendig forsegl m. Ringsignet (Gemme) i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv III S. 1312-26).
Myn odmyge tro plichtuge thiennest met nade oc friid vtj gud wor fadir oc wor herre Jesu Christo Allernadeste h: werdes Ether nade at wille wide, at ieg haffde for ij monet willie at sende ether nade thend procesz som worte hollet emellom samme E. n. oc the Lubsker [fore bispen aff Ratzeburg Sameledes en Copey aff Margreffwens oc hertog Albrecht(s) breff, hwilke jeg e. n. nw tilhobe sendir, doch verhobet ieg alle tage at ieg skulle fange en beskeid vtj e. n. sag, om the Commiszarie etc. Therfor haffuer thet fordraget seg jnd til thendne tiidt, at ieg icke haffuer scriffuit E. n. til, Nw effter mangfaldig fformaning, oc paakallelsze, er vtj dag en bescheid gangen om samme Commiszarie. Efftir som thendne jndlagder screfft indholler mit .C. betegnet, Nw effther thi e. n. scriffuir meg tiil vtj ith breff til forn, som er scriffuit vtj Lyre paa thend første dag Octobris Anno etc. xxix At ieg schal so forschaffuit hwoes Cammerretten, at E. n. wederpartes wintnesbyrd skulle icke tages vtj E. n. fienders land, Nw haffuir dommeren vdtrycket stedet vtj Luneburg, hwilke endoch the ære E. n. fiender, oc vtj forbund met the Lubsker, Troer ieg at the jngen forfang giøre E. n. sende buode, hwilke samme E. n. wil haffwe ther til som skulle were hwoes, [677 aar1530] naar wintnesbyrden schwerer, at kunde kende hwo the ære, Ther som E. n. forschaffer ther tiil hertogens aff Luneburgs leyde, ocso at samme furster schaffer E. n. en leyde aff staden, ffor them som ether [nade wil ther hen schicke, met frij til oc afftog, effter Cammerretterens sententien, vtj best form, effter som E. n. kan szee vt/-j/ bispen aff Ratzeburgs handel paa thet fembte oc xl blat etc. Samelunde ther som E. n. wil haffwe en notarien hwoes handelen, effter sententzens lydelsze, so kand E. n. och bestille thend hwoes hertogen aff Luneburg, som trow oc ther tiil schicket er, om E. n. so tyckes Jtem ther som E. n. faller icke sind ther tiil, at wintnesbyrden schulle mwe forhöres vtj Luneburg, for for ne sager skyld, Tha kommer sagen endnw wider vtj forlengerung, hwilket E. n. vthen twiffwel vlidligt er, Ther for mwe E. n. ramme siin egne beste oc gaffn ther vtj, som hun vthen twiffwel wel wiid etc. Jtem Tiil thend som vtj retten lerder er, oc ethers nade wil schicke tiil at were hwoes, naar windtnesbyrden skulle forhöres, Tyckes meg nyttelig were at E. n. schicker och Benedictus von der Wisch, som kender thend meste diel aff Lanteholstens Adel, oc ther for vthen, mange andre, som kunde foris til wintnesbyrd emod E. n. Ther for at kumme til thend snareste ende, som mögeligt er, met samme wintnesburde, Tyckes meg radeligt were met E. n. oc andre E. n. Rats forbedering, At hertog Albrecht vfortoffuit tilscriffwes at hand wil lade vtspöre wintnesbyrd, vtj lante Mechelburg the som trow oc vprychtige ere, oc wiide vtaff E. n. sags leglighed, som effter folger, som paa E. n. kost steffnes, oc siger theris sandning ther vtj etc. At samelunde oc scriffwes til Knud scriffwer, oc hwilke andre E. n. wiid som flitige wille were vtj E. n. sag, giøre oc lade fore E. n. skyld Efftir som ieg haffuir forstandet oc mene vtj rette at forgiffue til E. n. sags behollelsze oc siig, So er begyndelszen tiil alle venighed som aller siist er kommet emellom E. n. oc the Lubsker, fførst at the annammet oc vphulde Göstj Erichsen, oc sende hannom met skiib oc alle kriigs tiilhörelsze vtj Swerige, oc ther met schilde E. n. wiid Sweriiges riige, emod theris sigel oc brieff som the haffue giffuet ether nade, samelunde E. n. her fadir, [678 aar1530] Jtem forbundet oc tilsammen sworet seg met hannom emod e. n. emod samme sigel oc breff, Jtem at the haffue seglede vtj Swerige hulpet, radet, oc bistand giort E. n. fiender oc vhorsam wndersat the Swenske, emod løfft, tilsagwen, forseglede recesz, oc alle erlige forbyndelsze, som emellom E. n. oc them ganget oc vpret er, Jtem at noger iachter war vtj Søen anno etc. 22 røffuit oc tug paa E. n. vndersatte, oc diel aff samme roffguots, worte bytet och partet vtj lante Mechilburg, vtj en haffwen som kalles Castilien vtj Clotzerort, oc samme guots egemmen Borch dor tiil Lubeck, indford, etc. effter som E. n. kan wider formercke vtaff bispens aff Ratzeburgs handlung, paa thet tridie oc fyretiwguensten blat (folio 43.) Ther for tiil thette at beweisze, giøres behoff at E. n. besunderligen scriffuer hertog Albrecht tiil, at E. n. kunde offwerkomme vtaff samme lands ende, two eller tree wintnesbyrd, som thette som negst forscriffuit staar wide etc. Gøres oc samelunde behoff, at two eller tre wintnesbyrd vpspores som wiide alle handlung emellom Göstj Erichsen oc the Lubskere, hwor hand flyet aff Danmarck, oc kom til Lubeck, hwor hand worte ther fordert tiil rette aff Erich Erichsen, hwor hannom all ret wegredes, hwor the Lubsker skicket Gostj Erichsen vtj Swerige, met skiibe oc kriigs folck, hwor the met hwer andre haffue belagd Stocholm, effter the haffue wndertwunget gantzske Sweriges riige, hwor the kaste her Seuerins folch for buord vtj belegeringe viid vj c vthj thend Swenske skeir, som the kame fran Findland at bespiise Stochholm, Jtem hwor E. n. kriigsfolch effter lang belegerung vpgaff Stochholm stad, vtj the Lubskers hender, oc icke vtj Gostj Erichsens. Jtem two heller tre wintnesbyrd som haffue thient hertogen, eller the Lubsker vtj feydens begyndelsze, emod E. n., som wiide hwor alting er tiilganget Ther som E. n. kand offuerkomme wintnesbyrd, som thette forscriffuit kand winde, som meg hobes E. n. wel bekommer, Ther som E. n. ther om vdskicker E. n. Cantzeller [mester Gotschalck eller mester Melchior, Tha er thet noch til E. n. sags windelsze. Ther som Krumbach war end nw hwoes hertogen aff Luneburg, Tha troer ieg hand skulle wel wide, huor thet er ganget vtj Schwerige, ocso tiil forn, met Gosti Erichsen, hwor thet er ganget for Køpnehaffnen, vtj belegerung buode hwad the Lubsker [679 aar1530] oc hertogen haffuir giort etc. Ther som hand icke er forhande, Tha kand Hans von Halberstat, eller Cort Pfenning wel giffue vnderweisning paa andre naffnafftige knechte [som wel wide hwor alting er ganget vtj samme steder etc. Naar som saadanne wintnesbyrd ere forhande, schal E. n. giffue siin sendebud them til kende, hwer wiid siin naffn, oc hwor the besiddendes ere, at hand [kan giffue key e Commiszarie them so tilkende, oc beder steffning offuer them, Thet war wel nytteligt. at e. n. wintnesbyrd først bleff forhorde, om thet kunde skicke seg so. Naar E. n. haffuir bestyrd alting som forscriffuit stander, om wintnesbyrden, hwar man them bekomme kan, Ther negst geffuir ieg E. n. tilkende At thend som er skicket til Commissarium, Thend stund hand höre E. n. wintnesbyrd, oc ther hand reyser, met en notario, oc en thiener vtj thet allermindste, skulle E. n. vpholde met teringe, men siin besolding wiil Cammerretteren oc bysiddere taxere naar hand egen kommer, effter som the see hand haffuir arbedet etc. Nu haffuir E. n. procurator oc ieg offuerslaget samme tæringe, at E. n. kand icke mindre sende hiid end ij c gyllen, them at nedlegge hwoes Cammerretten, so worder jngen fortenckelsze ther vtj, huilcke icke vdgiffwes hannom til tering, ther aff kunde the siden giffue hannom siin besolding, altiid tiil guod oc retferdig reghenschaff, vtj betracting at alting er nw möget dyrer end vtj forgangen aar etc. Ther som mand wiste wintnesbyrden strax som Commiszarien ther kom, oc luod thennom strax forsteffne, so ward thet snart giort, mowelske vtj en monet mer eller myndre tiidt vforferlig, So ginge des mindre Cost vp buode met tering oc besolding, Ther for setter ieg thet tiil E. n. egne hohe forstand Jtem for hwer Commiszion mandat vtaff Cancellarien, vj gyllen j ort, en vtj E. nades sag emod hertogen aff Holsten, oc en emod the Lubsker, giør tiil sammen xii/-j/ gyllen. Tyckes meg oc nyttelicht were doch met E. n. forbedering, at E. n. schicker eller scriffwer hertog Henrich tiil aff Mechelburg, at hand wil fore retferdighed skyld, were E. n. behelpelich til saadanne for ne witnesbyrd, eller och vtj thet aller mindste at hand til stedir, at E. n. mw lade forfare om saa [680 aar1530] danne windtnisbyrd ther som behoff giøres. om E. n. wiiste icke vtj andre mode sodanne at bekomme. Jeg er och beret worden, at hwoes hertog Erich aff Brunsuigk skulle mange edlemend thiene, som skulle haffue thient hertogen aff Holstein oc the Lubsker vtj feyden emod E. n. Commiszarien begeir och en rustpenning, Ther tiil schal hand och haffue penning tiil ith buod, och mandat som skulle forskickis, om leyde hwor behoff giöres, for seg, wintnesbyrden, oc partheien, paa begge sider efftir sentenzens lydelsze etc. Wider om wintnesbyrd oc Commissarien wiid ieg icke paa thendne tiidt at giffue E. n. ythermere til kende, men jo snarer E. n. kunde worde rede ther met, oc so met terpenninge tiil [samme Commiszarien joch snarer (met guds hielp) kommer E. n. sag til en guod ende, Allernadeste herre, jeg beder oc begerer wnderdaniglich at E. n. wil giffue meg vnderweisning oc swar paa thesse efftir ne puncte, Fførst paa hwilke tiidt, monet, och dag, Stocholm vpgaffues Jtem hwor mange rytter oc knechte E. n. haffde vtj Kobnehaffuen ther hun vpgaffues Naar hertogen hendne belegret, oc naar hun vpgaffues Jtem hwor the Lubscher for nogle aar giorde thend vplob vtj Bergen vtj Norige, oc om thend biscop the ther ehielslowge fore hoyalter etc. Jtem om the Dansche the haffde vtj fenchsell vtj Lubeck, bispens aff Sieland thiener, som jeg haffuir hort, vtj E. n. herfaders tiidt, met hwilke the so vchristlige vmbginge etc. Ther tiil alt andet E. n. wiid the Lubsker haffue giort som mergkeligt er at vpscriffue til en ewige hugkomelsze, Jtem at E. n. wille lade vpsöge thend Latinische Clage emod the Lubscher, Thi [at samme Clag er icke indkommet vtj Bispens aff Ratzeburgs handlung, ocso lade forhore hwoes docter Carstannus til Wittenberg, ther som samme handlung icke findes vtj E. n. ting, vtj lante Saxen, Jtem so snart E. n. betaler Docter Eytelsenfft thee xx gyllen som E. n. er hannom skyldig, so wil ieg oc scriffue hannom tiil, om hand haffuer jcke samme Clag tiil [en information, Jtem at E. n. wil sende meg en Dansche kronich som heder Saxo Grammaticus, at brugge vtj nogre artickel vtj E. n. sag, ther som ingen [681 aar1530] anden er forhande, so haffwir mester Jens en, war Cancellers etc. Kunde E. n. forschaffe meg en Dansche kronich, oc en Dansche Jutske lowgbog som trucht er, them giordes meg well behoff, vtj E. n. sag. Ythermer nadeste herre, vtj the two nye Spolij Clage emod hertogen aff Holstein oc the Lubsker naar the iij monet er forgangen effter thend bescheids lydelsze som ieg nw sender E. n., haffuir ieg vtj sindnet, met guds almechtigestes hielp, endelig at beslutte, at the skulle indsette E. n. egen, oc forhobes meg negst guds hielp, at wij skulle windtne samme sag jnden sanctj Michels dag, Thij naar Key e Mait. kommer vtj Tyskeland, hwilket jeg forhober vtj stacket tiidt skee schal, tha kunde wij mit eth sein Maits. breff, twinge dommeren at sige ther vppaa hwad ret er, Jtem E. n. beseglede breffue haffuir ieg indlag vtj rette oc haffuir ladet them collationers met theris *liglydendende Copey, oc E. n. widerdels procurator haffuir recognoscerd jnsigelen, salua substantia veritatis, oc ieg haffuir anamet them tiil meg egen, So snart som E. n. sender meg terpenning, so will jeg selffwer føre them ned tiil Coln, tiil her Johan Spoilz Som E. n. haffuir tilforn tilscriffuit meg, men er E. n. anderledis til sinds worden, om samme breffue, oc giffuer meg thet met nerwerendis buod tilkende, Tha wil ieg gerne rette meg ther efftir. Jeg haffuer oc ladet vdscriffue vtj regimentet nogre andre handling som the Lubsker haffuer handlet emod E. n., forvthen the Biscopen aff Ratzeburg haffuer send ther hen, Ther som E. n. beger och affscrifft aff them, tha wil ieg lade them end nw engang vdscriffue etc. Ether nade forwnnder mwe wel skee, at jeg haffuir jcke terpenning Ther vppaa giffuir ieg E. n. vnderdaniglich tilkende, at her er en schwar dyr tiidt, hwad som vtj forgangen aar gult j penning thet gelder nw two, en deel er end dyrer, Ther tiil er myn husfrue vtj Barselseng nedkommet nw for ix vgger, oc gud almechtigeste wor rette eneste fadir, haffuir søcht hendne ther vtj, So hun er wordet so siwger, at ingen paa iourden haffde trowet at hund skulle helbrede oc sund vpstande, aff samme barselseng, wtj hwilke siwgdom hun worte gantz vsindige, so at hun wilde myrde seg selffuer, vtj mange mode, so at ieg nøddes tiil at holle en qwinde oc en mand, dag och nacht vtj tre dage oc sex vgger, paa thet ieg kunde warde E. n. sag som tilburlig [682 aar1530] war, Thendne barselseng stud meg, alle vgge iij gyllen, so gaff ieg the samme twendne person iij gyllen for theris vmage, oc wagelsze, Thi the waget alle natter vtj fem vgger, en fore midnacht, oc en ander efftir midnacht, So haffuer jeg giffuit xij gyllen vtj appothecen at hielbrede gøre hendne met, nw er hun aldeles kommet tiil seg selffuer egen, hwilket alle the hendne haffue besocht stuorligen forwnder Gud almechtigeste for sin stuore nade oc barmhertighed were euiglich tacket oc loffuit, Ther tiil haffuir ieg vdgiffuit vtj Camerrettens oc Regiments Cancellarie, nw vtj tre monet [viid xxv gyllen oc xi/-j/ alb. j d. doch met regnendis iij gyllen som ieg haffuir giffuit nerwerendis buod til teringe, oc trey gyllen haffuir ieg endnw tilsagde hannom nar han kommer til E. n. oc ther met er hand betalet for thendne gantske reyse, vthen so er at hand ganger lenger end til Lyræ, Ther som thet skeer, haffuir ieg tilsagt hannom for hwer miil j batz, Jtem hwad ieg haffuir vdlagd inholler thendne register eller regenschaff met K betegnet Jtem ii/-j/ gyllen en amme som skal foster mynt barn eth fierding aar etc. Thi vtj for ne siwgdom forgick milchet myn husfrwe Ther met ere the .l. gyllen, E. n. sende meg siist met Sigmund Kontikoffer, oc mer ther tiil vdgiffuene, ther tiil er ieg paa thendne dag xiiij gyllen skyldig, Ther for beder jeg E. n. ødmygeligen at hun wil werdes tiil at sende meg tæringe, oc hwes ieg haffuer vtj E. n. sag vdlagd effter som for ne indlagder regenskaff indholler, oc giffwer meg samelunde til kende om thet er E. n. willie, at ieg schal følge for ne Commiszarium tiil Luneburg, heller oc om jeg schal her bliffue til stede at forantwurde E. n. sager, om noget vppaa kommer, Tiil hwilket E. n. wil [brugge meg er jeg aldeles redboden, doch ther som jeg schulde reysze, giordes meg wel en ride kledbon behoff, Nye tidende som nw her for hender er, sender ieg E. n. vtj en breff met N betegnet, Fridag ther negst som jeg haffde scriffuit thette breff oc kunde ingen buod offuer komme tiil E. n. som ieg tuorde fortrow, kom her Anthonies von Metz hiid til Speire, oc jeg vforwa(re)ndes mötte hannom, hand gaff meg tilkende at E. n. wilde schriffue hannom til, jnd j Jtaliam Ther for haffuer hand besluttet met meg, efftir E. n. begeir, Ther som nogle breffue fran E. n. for [683 aar1530] skickes hiid til meg, tha schal ieg føre them framdeles tiil posten vtj Reinhauszen, at hand siden framdeles forsender them til Alexandrum Sweisz Keyserlicher Maitz. ouerster Secretarien, Ther for hwad E. n. willie ytthermere er ther om, kand hun giffue meg til kende met nerwerendes buod etc. Allernadeste herre Jeg bether E. n. ødmygeligen ther [til som jeg kan paa thet allwgeste formaner, at samme E. n. wil fliteligen offuerwege alle for ne puncte oc article, som E. n. sag vppaaröre, oc scriffue meg entligen tiil, hwor E. n. wil halle seg met thend tilskichter Commiszarien, at ieg kan giffue Cameretteren oc bysidderen antwurt paa for ne beskeid oc sententze naar nerwerendis buod egen komer om samme Commiszion. Ythermere paa thendne tiidt wiid ieg icke at scriffue E. n. tiil, men thend samme gud allmechtigeste at beuare oc beholde vtj siin nade, fröcht, gunst, oc beskermelsze, tiil ewigtiidt, befalendis Scriffuit vtj Speire 28 Januarij monet aar etc. 30.
S E K M ødmyge tro plichtuge thienner Christiern Winter Secretarius och procurator
Dem durchlauchtigestenn Groszmechtigesten furst vnd hern hern Christiern der Reich Thenmarcken Schweden Norwegen der Wenden vnd Gotten kunnig Hertzogen zu Schleswigh Holsten Stormarn vnd der Ditmerschen Grawen zu Oldenborch vnd Delmenhorst Seinem allergnedigesten herrnn.
1530 - Anammit fran Christiern Vinther then 12 Februarij
Tolv Mænd kundgjöre, at de dömte Olaf i Kauksstad og Olaf Gudmundssön i Hara (Sunde Sogn) imellem angaaende en Jordepart Klevan i Hakaas Sogn, som Olaf Gudmundssön havde indlöst, og som ogsaa tilkjendtes denne mod at betale 3 Mark i Godvillie.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Hara i Sunne). Alle 3 Segl mangle. [684 aar1530] 
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wi xii domsmen her effther nempniss Ørian Karlson j Haaff Anderss j Bierme Lasse j Aasom Nielss Pedherson j Sande Sigwrdh j Hara Nielss Andersson j Gerde Torgauth j Østanaar Peder Swenson j Sidhe Olaff Ketilson j Monstadh Paal j Grønuikin Nisse j Swensaas Peder Andersson j Ffeistadh euinneligh met worum herre Iesu Christo kwngerom wj ath aaran effther gwdz børdh M d xxx maanedaghin nesth fforre kyndilsmesse dagh taa skattingh var j Hakaass wore wi i dom nempde *ath konwngans lensman mellom Olaff j Kauxstadh oppo then ene sidhe oppo then andhre sidhe Olaff Gwdmwnsson j Hara om ein iordeparth som Kleffuan hete ligendis j Hakaas sokn hulkin som them stodh j trette j mellom ok war wtseth til pante ok Olaff Gwdmunson løste henne j gen ffor ty hon laagh honom belelegh til Olaff Kauxstadh klaghadhe ther oppo ok wilde haffua Olaff Gwdmunson j ffraan ok sade thet wara sin odalsburdh Olaff Gwdmunson reknath taa arff intil Olaff j Kauxstad ransakadhe wj thet maal ok ffunne swa ffor rette ok ffullan dom oppo giordom ath Olaff Gwdmunson skulle giffua Olaff j Kauxstadh jjj mark j goduilliæ ok wara taa ffri ok aatalaløs effther then her dagh oppo ffor de Kleff thet ær wor dom fful ok gildh til yther mere fforuarilse her om henge wj domsmen wor insigle nidhan ffor thetta breff Anderss j Bierme ok Lasse j Aase met lagmanssans insigle Olaff Hemmingson skriffuith aar ok dagh som fførre staar
Leest paa Frøszø thing 14 Aprilis 1632
Christiern Vinters Regnskab paa Udgifter ved Kammerretten i Speier i Anledning af Kong Christiern II.s Sag fra 18de Marts 1529 til 4de Februar 1530.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3054). Halvark, uden Segl. Har været Bilag til foregaaende Brev No. 673. Chr. Vinters Haand.
Anno etc. 29 Regenschaff hwad ieg haffuir vdlag vtj myn nadeste herris sag etc.
[685 aar1530] 18 Martij pro articulis Lubecen. productis 15 Februarij annj etc. 29 habentibus 17 folia. Jtem pro libello attentatorum Lubecen. producto 16 Decembris anni etc. 28 vno folio cum aliquot uersibus conscripto. Jtem pro articulis Cæsaris ad principes et status jmperij in postremo conuentu Spir/,e/ exscribendis, qu/,e/ omnia ad serenissimum regem dominum meum g. transmisi 22 mensis Martij per Joannem Colonien. Lyranum ciuem dedi ij florinos, minus 2 bassis. Jtem 8. Maij j ort post/,e/ vnj qui litteras ferret ad serenissimum regem in negocij domini Cornelij. Jtem 21 Maij baszos quatuor pro duobus recessibus conuentus Spirrensis, unum regi alterum Joannj Michaelis Jtem eodem die j alb. siue j stuferum, pro actis eiusdem diej in iudicio camere Jtem 3 Nouembris 6 baszos vnj poste qui litteras deferret ad regem dominum meum Jtem 12 Nouembris iij g. len minus decem cruciatis pro omnibus actis exscribendis que in iudicio cameræ singulo quoque die a caussæ pri(n)cipio in protocollum dictata sunt. Jtem 19 eiusdem ii/-j/ alb. pro semitribus foliis exscribendis actorum judicij Jtem 23 eiusdem mensis vj aureos et xx cruciatos pro actis exscribendis que ad regimentum misit f/,e/licis memoriæ Episcopus Ratzeburgensis in caussa serenissimi regis D. M. g. et Lubecensium. Jtem pro eisdem actis rursus exscribendis, quod exemplar mihi reseruo pro informatione. iiij aureos. Jtem xxx die Decembris dedi in Cancellaria regiminis pro aliis actis Lubecensium contra regem. iiij aureos et x baszos Jtem - Anno etc. 30 Jtem 29 Januarij semiduos aureos pro collatione diplomatum regis contra ducem Holsatiæ. Jtem pro actis exscribendis ab 19 Nouembris ad 26 Januarij annj etc. 30 v/-j/ alb. Jtem quarto Februarij die dedi nuncio Cameræ Seruatio iij g. len ad regem serenissimum profecturo. Summa arum xxv g. len xi/-j/ alb j d.
K. - Registrum -
Anamit aff Christiern Vinther then 12 Februarij Anno 1530
[686 aar1530] 
Thrond Iverssön beretter Erkebiskop Olaf af Throndhjem, at Almuen i Jemteland önsker at beholde ham som sin Landsherre og er villig til paa Jemtemot at udgive Breve om de Skove og Almendinger, som Hr. Vincents Lunge har solgt; af Brevene paa Horstad meddeles Kopier, og Originalerne vil Thrond selv levere Erkebispen; Hvidskind ere vanskelige at erholde, Skibssöm skulle blive sendte til Værdalen, Provsten har lovet at skaffe en Teglbrænder. Kong Gustav agter sig til Helsingland for at straffe de opsætsige Bönder, og Almuen i Jemteland har lovet at modstaa de Flygtninge, der maatte komme did. Han omtaler Jörgen Karlssön og Jörgen Olssön samt Mangelen paa Kirkevin.
Efter Orig. p Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3059). Brevform; Helark med Spor efter udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 60-62).
Myn ymigh plectugh theniste nu oc altiid forsendt med gudt oc sancte Oluff koningh verdis ethers nade ath viide ath ieg haffuer nu tingit meste dell aff landit oc haffuer fongit guod suard pa thie eringh som etherss nadhe haffuir skriffuit thii dannemend tiil, oc bedher thii gudt alle ther om ath thii moth niøde etherss nade lenge for theriss herre, oc som etherss nade beffalt megh ath iegh skulde lathe giøre breff pa huert Tiing om thii skoger oc almynningh som her Vincencius bort solde, tha haffuer thii giiffuit meg sa for suar ath nar thii kommer pa Iempte mode wiil thii giiffue huad breff oc suard som etherss nade er begerindis aff them, maa oc etherss nadhe viide ath inghen mand moth gaa lenger end j mill fra sind gordt med myndher thii moth giiffue hannom penningh ther for sa mange som hannom pa eskit, bedher ieg ethers nade ath j viil giiffue meg en kopie huor ledis ath ethers nade viil haffue thet diicthet, sa viil ieg flii etherss nade sa mange jndzegell som ethers nade er begerendis, om Hoorsthet kan ieg ey om hanle før end modit bliffuer ath mennige almoe komer ther, sendher ieg ethers nade en kopie effther hartug Cristiernj breff oc j andhen effther her Winsencij breff oc breffuen viil ieg vel flii ethers nade nar iegh komer sielffuer tiil ethers nade, oc ma ethers nade viide, ath hier vancker faa huid skin i skat meisthe part giiffue thii penningh Thii haffuer ethers nade skade ther aff ffor thii hier vancker ycki andre penni(n)g end Suenske penning, oc viild vorde ved ieg ethers nadhe inghen fordeell oc pa for thii thii er ganske diøre hier, dog wiil ieg giøre myth besthe ther vtj, Thii skiib søm viil ieg sende med alle først tiil Verdall, oc haffuer ieg sendit bodhit aff sted tiil [687 aar1530] Diæsstinghen som ethers nade befalit meg, oc prosthen er farith aff sted tiil Suerige, oc haffuer han loffuit meg ath han skal skiicke eterss nadhe i Tegilslager tiil for thii hier er inghen i landit, oc inghen Thiidhen er her aff Suerig andhit end koning Giøste ligger i Opsall oc tager tiil seg huad folck han [kan faa oc løber thiidhen sa ath han acther seg tiil Helsingeland oc straffe thii bøndher som reiisthe seg op med mesther Iørghen, Er thet saa hieed kommer noghre skalke hobe i landit Tha haffuer meninge almoe louit meg ath thii viil sta med meg pa ethers nadis vegne, kan ieg yttermiere spør noghre thiiden tha skal etherss nade faa thet tiil kinde med Iørghen Karlssen for thii hand haffuer acth seg tiil ethers nade, bedher ieg edhers nade ath i wiil werdis tiil at sendhe meg i støcke klede dempterss (deuenters) at løne arbeds folck med pa gardhen er, om Iøren Olssen kan ieg yckj andhit fornemme end han haffuer handlet pa ethers nadis beste oc gaffn som en guod karll huad ethers nade viil betincke hannom j ghen, wiil ethers nade verdis tiil ath skriue meg tiil i ghen ethers viilie, oc bedher prosthen oc thii prester ethers nade giarne om ath thii moth faa xx kandher romenij tiil adt messe med Tha wiil thii giiffue ethers nade iern i ghen pa Leuangh mercken j Leuang skriffuit j Ouig onsdag nest effther festum purificacionis Marie Anno dominj mdxxx vndher mith singnete.
Trond Yuerssen ethers nadis tiener
Verduge her oc andelig fader med gud her Oluff erckibiskop i Trondhem oc paueligh sedis legat myn nadiste herre
Aff Jempte landh ij Copier paa Harestadh
Bernhard v. Mehlen lover Kong Christiern II personlig at forhandle med Biskoppen af Linkjöping ( Hans Brask) og at give Besked om Udfaldet gjennem Markgrevinden ( Elisabeth af Brandenburg) eller M. Jens (Michelssön Mönbo); han forsikrer Kongen om sin Troskab og Villighed til at tjene ham og beretter om Ankomsten af en Pakke med Silketöi og Sko, som Hans Michelssön har afsendt for mere end 4 Maaneder siden.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2998). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox. (Trykt i Allens Breve og Aktst. etc. I S. 572). [688 aar1530] 
Myn ymmyg oc villig thienest ethers nodes høffmectighied alle thid etc. Haffuer ieg vell forstandet oc merckt ethers nodes villy oc myening vti ethers nodes schriffuelse, huilken ieg vill gierne fuldkomme, oc selffuer personlig handel met biscopen aff Linckiøppen Oc forseer ieg meg vissellig budskaff fran hannom nw inden otte dage, huare vy skulle komme til sammen [eller huad hans myening oc ansleg er, oc nar ieg haffuer handlet met hannom, saa vill ieg strax giffue ethers node all handelen tilkende met myn nodiste frue Margreffindens schriffuelse, eller Mester Ienses handschrifft, Oc hure ieg kand thiene ethers node met liff eller guoes, ther skal ethers node finde meg villig oc aff hiarttet trou, gudz node vere alle thid met ethers node, Amen, Datum Torgou 3 Martii anno 1530
Ethers nodes villige Bern van Mell Ridder
Jtem skal E n vide at then 27 dag Aprilis siden ieg haffde forsigel myt breff, kom then pack vti e n herberig til Torgu met the sylky støcker, oc skoue, huilke Hans Michelssen haffde vtsend til E n søster, effter E n befaling, oc haffuer thet verit iii dage mynde end halff femte monit paa veyen, fra then 17 dag [Octobris Decembris, Oc ere stycker ther vti som Thames Holst gaff meg register paa,
Hogboren først oc Herre Herre Christiern Danmarckis Swerigis Norigis etc. koning Hertug vti Slesuig etc. greffue vti Oldenborig etc. myn nodiste Herre vti syn nodis egen hand.
Væbneren Peder Pederssön, der sender Anders Haakonssön (af Egge ?) med Erender til sin Broder Jörgen Pederssön i Jemteland, medgiver ham Fölgeog Anbefalingsskrivelse til Kongens Foged, Lensmænd og Ombudsmænd.
Efter Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3063. a.). Brevform; 2 Helark, hvoraf 6 Sider beskrevne, udvendig forseglet med Biskop Mogens af Hammers Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S 62 f.). [689 aar1530] 
Jegh Pedher Person aff wapen kiennes och giør witherlicth medh thette mith opne breff ath thenne nerwerendis breffwiser Anders Haakonso(n) er nw skicketh j siin retthe reise ath ferdes her aff mith retthe werff och eerendhe in j Iemtelandh tiil myn brodher Jøren Person Och sidhen framdelis tiil bake ighen tiil megh j Danmark eller annen stadh hwor han megh forst wppe sporie kan Thii er myn kierlighe bøn tiil alle som honum hendher fore ath komme och serdelis wor kieriste nadugiste Herris fawth lensmen och andre wmbodzmæn j wilde forde och fremme Honum tiil thet besthe Och ey tilstedendis honum wforrettis aff noker j nokre hande maathe Skriwedh j Helsingh øyr første swndagh j fasthe Anno Dominj M D xxx
Almuen i Jemteland takker Erkebiskop Olaf af Throndhjem for hans Skrivelse og for den Maade, hvorpaa han har haandhævet Lov og Ret ved sin Foged Thrond Ivarssön, udtaler Önsket om fremdeles at beholde Erkebispen som Landsherre og beder ham hjælpe det Sendebud, der skal söge Stadfæstelse hos Kongen paa Jemtelands Breve og Privilegier.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2983). Stort Halvark, Patent med stort paatrykt Landssegl i grönt Vox. Lagmandens Haand. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 63 f.).
Jedher werdugiste ffadher j gwdh her Erchebyskop Olaff j Trondhem med gwdz naadh [wi menigh man ok almwge som bygge ok bo j Iamptelandh wor ødmykeligh helsen altidh fforsenth med worum herre Jesu Christo takkher wj edherss naadh ffor edherss naadh til skriffuilse ok lagh ok reth j oss beuisth haffue med edherss naadz ffouth Trondh Jwarson hulkith then alsommektugiste gwdh ok sancte Olaff konungh giffue swa ske j ffram tidhen ath wj maatte edherss naadh niwte ffor wor lanssherre taa hopess oss til gwdh oss sker inghen oreth heller offuerlagh Jtem haffue wj ok ein ffwlkomeligh tro ok ødmykeligh bøn til edherss werdugh naadh ath j wile gere ffor gwdz skwldh werdis til ware worth bodh (bystandig) infforre wor kerjste naadhughe herre konunghen med worth breff ok kopier som her fføligher ath kwnne ther ffoo swar ok stadffestilse oppo wtaff wor nadugiste herre konunghen [690 aar1590] hwath edherss naadh komber til tienisth ok wiliæ *skol ederss naadh ffinne oss alleledis weluiligh til Til ythermere ødmykth ok san withnisbørdh her om trykke wi oppo menige almwgz wegne worth insigle ffor thetta worth wpne breff som skriffuith ok gjffuith war [aar anno dominj M D xxx [synnedaghen nesth effther sanctj Gregorij dagh Dominica oculj
Almuen i Jemteland anholder hos Kong Frederik I om Stadfæstelse paa tidligere Kongers Privilegier, beklager sig over en Del Afgifter og Fogdernes Forhold til Elgejagten om Vinteren, Lagmandstolden, Hr. Vincents Lunges Bestemmelser om Skove og Vand i Almenningen og om Gaarden Haarstad, samt anholder endelig om at beholde Erkebispen som Landsherre, da Veien til Danmark eller Bergen er dem for besværlig.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2984). Helark, Patent med stort paatrykt Landssegl i grönt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 64-66). Lagmandens Haand.
Jdher werdughe naadh ok høgmektughiste fførste konungh Ffredhrik med gwdz naadh Danmark Wendis ok Gotis konung wthualdh konungh til Norge hertugh j Sledzuik Holsthen Stormaren ok Døtmerskin greffue j Oldenborgh ok Delmenhorsth alliss wore keriste naadughe herre wi menugh man ok almwghe som bygge ok bo i Iamptelandh wor ømykeligh plikth ok lydaktugheth fforsenth med worum herre Jesu Christo takkher wi herrer ok konungher i Norighe fframffarne hwes siele gwdh naadhe ffor ffridh ok naadhe wi haffth haffwe ok ffor te priuelegie ok rettebøther the oss naadeligh wnth ok giffuith haffue Ty ffly wi nw alle til edherss werdugh naadh som tro wndher saate bør ath gere ok ære wi alle med ein samdrektugheth ødmykeligh bidiandis ffor gwdzskyldh ath ederss høgmektugheth wile taka oss j fforswar til alle rette maale ok haffua wi ein ffwlkommeligh tro til edherss høgmektugheth om edherss naadz stadfestilsse breff oppo sama priuilegie ok rettebøther ok wor lagbok med alle sine grene ok artikle som edherss naadz fforeldher konungher j Norighe oss wnth ok giffuith haffue ath wi maa them niwte ffor ederss naadz ffouther ok embetsmen Jtem ær ther nogher men som gere ein tyngsle ythermeir æn andher men gere ok teress aarligh skath ær som kalliss tengh geldh ok gamble men bere ther witne oppo ath thet skede ffor longh tidh naar man skadadhe [691 aar1530] annin ok [for matte ekke betala ein fful mansboth ok war swa lakth oppo sama gaarde ok ær swa betalath aarligh til then her tidh ok bedhe te ederss høgmektugheth ffor gwdzskyldh ath te maatte ther bliffue quith med Jtem ther nesth ein tyngsle som kalliss wegha ffe som ederss naadz ffouther bera wp effther gamal sidueni ær ok thet betalath aarligh til then her tidh ok ær teress wegha fferdugh ok bedhe the ederss naadh ffor gwdzskyldh the matte ther bliffue quith med Jtem ær ok ein siduenj bondom emellom j enom ffierdwngh j landan om ein tyngsle som kalliss skylde som liggher oppo nogher gaarde j sama ffierdwngh naar som ederss naadz ffouther ffara j tingresan ok bere edherss naadz skath wp taa gere te twidupilth gengerdh moth ffouthen meir en the andher men gere ok ære wi alle [ødmykeligh bediandis edherss høgmektu(g)heth ffor gwdzskyld ath ekke te gaarde gere meir en te andher gaarde ederss naadz ffouther haffue sin ffwl nathlegan fforty Jtem gere wi ederss naadh wetherligith ath thet staar j wor lagbok ath eligiæ skule haffua ffridh ffor them mannom som oppo skidom løpe j alth Iamptelandh ok ær ther naagher men som haffua ffor ein sidueni ath te gaa til edherss naadz ffoute ok *ok bedhe them om loff ath te skole ffo loff til ath wedhe diur oppo skidh ok thet ær alth landith til skadha Ty bedhe wi edherss høgmektugheth ffor gwdzskyldh ath fforbiudhe edherss naadz ffouther ok embetsmen ther j landith ath giffua them ther loff til ok bryte swa wor lagh ok priuelegie som høgmektughiste fførste konungh Magnus haffuer oss giffuith ok andhre herrer ok konungher j Norie giffuith teress stadffestilse ther oppo ath hulkin thet giør nw effther then her dagh maatte ther staa neffsth fforre Jtem ær ok ein misdrekth i mellom lagmannin ok bøndern om then twl wi ere honom pliktugh ffor sith omak han wil ekke wara wor lagman ffor myndher en iiii penningh wtaff hwar man ok wi biwdom honom iiii penningh wtaff hwar gamal gaardh taa skiute wi thet ffor ederss naadh horith her om wara skal Jtem skal ok edherss naadh wara wetherligith ath ther ær ein stor wille ok trette [ther j landith om nogher skoghe ok watn som her Winsencius gaff sin breff oppo ok ladhe ther skath effther j moth wor lagh ok priuelegie hulke skoghe (ok) watn som ligge j almenningin som wi skulle wara alle like heme effther wor lagh inne haaldher, samaledhis om ein gaardh som Haarstadh hether hulkin gaardh som haffuer ligith wndher kronin ok konungs gaardin ther j landith fraan euigh tidh ok ær thet landith til [692 aar1530] skadha ok tyngsle Ty bedhe wj edherss høgmektugheth ffor gwdzskuldh ath then gaardh maatte koma wndher kronan j gen ok wj maatte bliffue med then sama skath som gaangith haffuer aff aldher wtaff landh ok watn effther wor lagbok ok priuelegie inne holler ok wthuiser Jtem ære wi alle med ein samdrektugheth ødmykelig bedhendis ffor gwdzskwldh ath ederss høgmektugheth wile skikke oss then ffor wor landz herre som ær oss belegheligh som ær werdughiste ffadher med gwdh her Erchebyskop Olaff med gwdz naadh j Tronhem ffor ty nær som edherss naadz ffouther ther j landith gere oss nogher wronge aagaangher heller offuerlagh taa tykher oss wara ffor laangth ath løpe til Danmark ok klagha oss ffor edherss naadh heller til Berjn wile wj ware edherss høgmektugheth lydigh hørigh ok bystandigh j alle maatte j then landzende som tro wndher saate bør ware sin herre ok konungh Til yther mere ødmykth ok san witnisbørdh her om trykke wi oppo menigh almwgz wegne worth insigle ffor thetta worth wpne breff giffuith ok skriffuith j Iamptelandh aar effther gwdz børdh M D xxx [sancti Gregorii Dominica oculi
Erkebiskop Gustav Trolle af Upsala beretter Kong Christiern II, at han fremdeles venter paa de Penge fra Hogstetterne, som Kongen har lovet ham, og tilraader denne personlig at begive sig til Keiseren.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3025). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med stort Segl i rödt Vox. Egenhændigt. (Trykt i Handl. rör. Skand. Hist. XXI S. VII f).
Min plictuge trotienest kæreste naduge Herre vell eders kunugligk Ma tt (verduges) at vede at migk ær æn nu jngen budskab komen aff Hogstether etc. som eder nade bødt migk tiill i senest, tha skall ed: N: vede at jntett ophaller migk heer [andet æn thee suar aff Hogsteter pa the peninge eder nade migk tiill sagktt haffuer, ock kan jagk jngenn vartt kome vtan jagk faar them, Ther fore ær min odmiugelig tienestliigk bøn tiill eder k. ma tt at eders nade viil ecke forlade (migk) i denne min trangh ock uade, kæreste naduge herre besynner eder k. ma tt om ecke vare eders nades sager nyttiigktt at eders nade gaffue siigk sielff personlige [693 aar1530] op tiill keyseren etc. Her medt eders k. ma tt then alsommecktugeste gud befalendis Skreffuett i Antvorp xxv Martij 1530
E k ma tt troe Capellan Gostaff ærchebisp tiill Vpsale etc.
Hogkmektugeste Hogborenn Furste ock Herre Her Christiern tiill Danmarck Suerige ock Norge kunung etc. syn kæreste naduge Herre.
Erkebiskop Gustav Trolle omtaler i Brev til Kong Christiern II sine Forbindelser og Planer med Bernhard v. Mehlen, Biskopperne af Skara og Linköping m. fl. og anholder om Penge, tilraader Kongen at drage til Keiseren og ikke at opgive sine hidtilværende Tjenere af Hensyn til Faren for Forgiftning samt ikke at skade sin Helbred ved at give efter for sin Sorg.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3026). Brevform; Helark m. Spor efter udvendig Forsegling m. et större Segl i rödt Vox. Egenhændigt. (Trykt i Allens Breve og Aktst. etc. I S. 580 f.).
Min plictnge trotienest Kæreste naduge herre Vell eders nades k Ma tt verduges at wede at jagk haffuer vel forstandett ock [besedt offuerlesett thett breff thett Berentt van Melen haffuer eder k. ma tt tiilskreffuett, Sa skall eder nade jnthett tuiffuel haffue at huat Berentt van Melen komer bispen tiill Lincøping tiill orde heller ey tha vill jagk med guds hielp at skaffue eders nade vilie hos hanom bispen [ock her Thure etc. sa eders nade skall fa gott suar ock trøst aff then landsænde, Hær [pa tiil ma eders nade aldeles forlate siigk, Kæreste naduge herre effther thett at key ma tt komer neder tiill Tyslandt sa haffuer jagk godt tiill felle at forskriffue bispen i Schare ock Thure aff Danmarck tiill Tyslandt, radendes them at the drage medt migk vp tiill key ma tt ther at klage the offuervaldt ock velle ther Gostaff Ericksen driffuer ther i landett pa them ock migk etc, Huar som thenne breffuisere i Danmarck bliffue medt slige breff grepen tha hobes migk att thett kan hanom heller her Thure etc. jnthett behyndre, Jagk skriffuer att jagk vill geffue migk tiill key ma tt thett ær jnthett [694 aar1530] min hug heller mening, Meen jagk gør thet at the kunne thy betre at kome aff landett, thy ær min odmiukelige ock tienestelig bøn tiill eders nade at eders nade verduges tiill at jagk kan faa thett j c gyllen ther medt sender jagk thette budt tiill Danmarck tiill bispen i Schare ock Her Thure etc. ock drager jagk straix sielff tiill Mekelborg landt, [jagk mik hyndrer nu jnthett andett æn the peninge Jtem migk tycker ecke oradt vare at eders nades frue syster maner all tiidtt pa Berentt van Melen at han geffuer siig sielff tiill Danske tiill bispen i Lincoping etc. Jtem kæreste naduge herre migk tycker ecke oradt vare at eders nade gaffue siigk sielff tiill key. ma tt, the nu medt eder nade handle mene ecke eders nodes beste, jagk hører heer mygedt, Jtem eder nade skall jngelunde offuerge lylle Matz Jønssen fyrbøthere, Thomes ok Jorgen ock Lasse ock kockerne, før førgyfftt skyld etc. Nær eder nade [tager ha star for seger at eders nade ecke kan them ombere tha kunne the ecke trenge eders nade lenger, Her fra lader ecke trenge eder nade saa framfftt eder nade ecke vill kome om halsen, thette verduges eders nade tage alt i then beste mening, Gud ær mitt vitnesbyrd at eders nades motegang ær migk sorgeligere æn min egenn, Her medt eder nade then alsommecktugeste gud befalendes Skreffuett i Antvorp 29 Martij 1530 Kæreste naduge herre heer gaar ryckthett i byn at eder nade tager suarliige sorg tiill siigk, Huar som eder nade thett gør tha ær [eder nade ecke vtan stor fare, ock huar som eders nade nagett [vedt ko att komer tha ære vij alle fatuge elendiige folck platt i grunden forderffuet, Ty ær største macktt pa at eders Nade ecke tager sorg tiill siigk, Gud beskerme eder nade fran alt ontt amen
E k ma tt tro Capellan Gostaff archiepiscopus Vpsalensis
Hogboren furste ock Herre Herr Christiern Sueriges Danmarcks Noriges etc. konning sin kæreste naduge herre
[695 aar1530] 
Erkebiskop Gustav Trolle takker Kong Christiern II for Löftet om Penge gjennem Hochstetter, hvilke han dog endnu ikke har modtaget, advarer mod at afskedige de Tienere, der behandle hans Mad og Drikke, omtaler Forholdet mellem Lübeck og Danmark samt minder om at sende M. Hans (Bogbinders) Bud til de svenske Flygtninge i Danmark.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3027). Brevform; Halvark med Levning af Erkebispeseglet i rödt Vox. Egenhændigt. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 582 f.).
Min plictuge trotienest Kæreste naduge Herre som Thomes gaff migk tiill kende at Hogstetter skulle vtrette migk the peninge pa eders nades vegne, for huilckett jagk tacker eder nade odmiukelige ock skall jagk thett fortiene medt eders k ma tt sa lenge jagk leffuer, Dogk skall eder nade vede at han æn nu ecke komen ær som Thomes kan sielff vnder vise eder nade, Sa ær min odmiukelige ock tienstelige bæn tiill eder nade at eders nade vele verduges tiill at jagk matte forders saken aff medt thett forste huilckett [edes eders nades egett [gagn gangn skall, Huadt eders nade gør forlater ecke the eders nades tienere som ouer eders nades [matte madt ock drecker rader Jtem heer segs forsanning att the Danske ock the Lubscke drager ecke ouer endts, for ty ære the Lubscke nu heer i hoffuedt hossz fru Margrete Jtem thett ær hog tiidt at mester Hanssz dreng kunne kome jnd i Danmarck tiill bispen i Schare ock her Thure Jonsen Her medt eder k. ma tt then alsommecktugeste befalendes Skreffuet hasteliigen i Antvorp quinta Aprilis 1530
E k ma tt Capellan G archiepiscopus Vpsalensis m. p.
Hogmecktugeste hogborenn forste ock Herre Her Christiernn Suerigs Danmarcks ock Norg(e)s etc. kunung sin kæreste naduge herre
[696 aar1530] 
Hr. Vincents Lunge tilskriver sin Foged i Jemteland Jörgen Pederssön om ved Hjælp af Jörgen Karlssön at forskaffe ham et Vidnesbyrd af 24 af de gjæveste Mænd i Jemteland efter den medfölgende Kopi til Beskyttelse for ham mod de af Erkebiskop Olaf af Throndhjem og andre Uvenner udspredte Rygter; han haaber at faa sine Len Jemteland og Sogn igjen, saa at Skat ikke bör betales, för Afgjörelse herom er truffet; der ventes fiendtligt Angreb paa Landet til Sommeren, hvorfor en Herredag skal holdes i Kjöbenhavn kort efter St. Hansdag.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3063 b). Brevform; 2 Helark, udvendig forseglet med Biskop Mogens af Hammers Ringsignet. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 66 f.)
Helsen til forne senth medh gwdh kiere Iorghen haffwer iegh forstaath aff nokre myne wenner Erchiebyspen haffwer tilskriwedh kongeligh maiestat for then størsthe sagh han medh megh haffwer, ath iegh skwllde lathe megh hylde for kongh j Iemthelandh etc. Hwolkiet thw och menigh man ther j landet wel widhe forredeligh løgn och dicth ware: Dogh maa wel skee hand haffwer spwrt aff prostenn Erick paa Søreim och nokre andre myne wuenner eith falst witnesbyrdh moth megh Ther fore sendher iegh tiil Iøren Karlson ein copie aff eit offwet breffh som iegh er begierendis aff Ioren Karlsson: och her Erick (i) Swnne her Olaff theriss fadher och andre gieffwe mendh saa the ere xxiiij mendh wtj breffwed benemdhe Bedendis thegh thw medh Iørgen Karlsons hielp som iegh och her wm tilskriwedh haffwer: I lathe skriue breffwedh vndher xxiiij mendz insigle: wel skriwedh och wel foruaredh paa perman eller och paa ij ark papir same(n) limedhe Och skick megh saa breffwedh medh thette same bwdh til Danmark Thii iegh reise(r) nw nidher til wor naadugiste herre: och wil nest gwdzhielp faa myne leen jghen Iemthelandh och Songn: bestille thet saa medh almwgen the endelighe holle skatthen inne hoss segh saa lengie iegh ighen kommer fraa kongeligh maiestath: eller the andre breff fongendis wordhe saa framth the wele eckie tyser gieffwe skatthen wth paa eith aar: ladh Olaff Somer inthet raadhe ther j leenidh: thw esth ioo saa stark som han och stat haart paa then copie aff mith forleningh breff: skriwedh och beseelth medh manghe insigle paa parmen som loffactigere er en eith papirss breffh Ther skal snarlighe nest gwdz hielp komme andre tiendher: wyrd eckie om kiere Iøren [wer widh eit friith moth: thet skal en alth nest gwdz hielp [komme goth wordhe [697 aar1530] Sendher iegh och ein copie til Iorgen Karlson aff ein arthikel j landzsens prewilegier: som iegh och er begierendis breff och insigle paa wndher x eller xii insigle Kiere Iorgen forglømer eckie medh tiden then swenske reise Och skriff megh til wm alle handhe eerendhe langsammeligen hworeleidis thet tilstaar ther j landeth Jegh haffwer en nw inghen skrivelse faat fraa myn brodher Her Nilss Lyckiee: Her kommer wist fiendhe paa landhet j sammer Och ein herredagh skal holles aff Danmarcks och Noriiss rigis raadh j Kiøpe(n)haffn viij daghe effther sanctj Hans dagh midsammer etc. Raam [mith och wiidh mith besthe som iegh thegh besyndherlige tilbetroeth haffwer och aldelis inthet paa twiller Beffallendis thegh gwdh Datum j Tonsbergh palme [sondagh løerdag Anno dominj mdxxx
Vincencius Lwnghe Ritther
Hr. Vincents Lunge, der staar paa Reise til Danmark, tilskriver Jörgen Karlssön i Jemteland med Begjæring om i Forening med Fogden Jörgen Pederssön eller andre at skaffe ham efter medfölgende Kopi et Vidnesbyrd af 24 af de ypperste Mænd i Landet, om hvad han har forhandlet paa Thingene med Almuen; han haaber sikkert at faa sit Tiaars Lensbrev paa Jemteland stadfæstet af Kongen, hvorfor Skatten bör blive i Landet, indtil Sagen er afgjort.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3063. c). Brevform; 2 Helark, udv. forseglet med Biskop Mogens af Hammers Ringsignet. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 67 f.)
Wenligh och kierligh helsen til forne sent medh gwdh Kiere Iøren Karlson swogher och syndherligh godhe wen: Haffwer iegh formerth ath ther haffwer nokre aff myne wuenner woredh inne j Iemthelandh och thaket nokre skalkes witnesbyrdh paa the ordh *handherlingher och thale som iegh paa hwort tinglagh offwer alth Iemthelandh for menige almwghe forhandledhe och thaledhe Saa sendher iegh edher en copie som her wtj edhers breff beslwthet er aff alle the artikel och handhlingher som iegh ther til kienne gaffh forhoper megh atj eller noken j alth Iemthelandh eckie annedh haffwer formerth eller hørth ath annessleidher er [698 aar1530] forhandledh och talth: en som her beskrewedh staar kierlighe och høyelighe begierendis j wille flii megh then beseildh wndher edhers och xxiiij the yppersthe mendz insigle offwer alth Iemtheland Och skal myn fowth Iorgen Pederson wm han tiil stedhe er: eller och myn capellan Her Nilss ware edher ther tiil behielpeligh: Kiere Iorgen lather edher eckie wmkiere aff nokre falske breff eller tidendher som tiil edher komme: ath iegh eckie skal Iemtheland beholde Er iegh nw j myn retthe reise nid tiil kongelige ma t steddher Och maa j ganske forlate edher ther tiil ath myne breff som iegh haffwer aff kongeligh ma t: som lydhe paa x aarss forleeningh paa Iemthelandh: bliwe intet macthløss giorde: eller tiil bake driffne j nokre hande maathe Och wil iegh medh alle snareste megh mogielicth er gieffwe megh hiith tiil bake ighen wille j therfore flij thet saa ath skatten aff Iemthelandh: ther j landeth tiil stedhe bliwer intil saa lengie iegh enthen sielffwer personeligh tiit j landeth kommer eller och mith wisse bwdh: medh kongeligh maiestadz breff hwor effther j edher retthe skwle: thet forskyller iegh medh edher j alle erlighe och tilborlighe maathe altiid gierne: kiere swogher er iegh och begierendis eith breff paa ein artichel stondendis j edher preuilegie lydendis then artichel her och j breffwedh inne lacth er Och weith iegh inthet hworeleidis thet nw j Iemthelandh tilstaar Thii skycker iegh thette mith bwdh: forst til edher: och ther som Iøren Pedherson j landet tiil stedhe er: eller och her Nilss: Pedher Nilsson: eller Iorghen Olsson myne tienere: j wille strax sendhe bwdh effther them: at the wfortøffwedh komme til edher: Och gieffwer them thette tilkienne ath the ere medh edher behielpendis saa thenne myn skriwelsse medh aller førsthe fwl gioress kan: befallendis edher gwdh Och altiidh gierne giørendis hwess edher leyfft er Datum in Tonsbergh palme lørdagh Anno dominj M Dxxx
Udkast til et Vidnesbyrd, som Hr. Vincents Lunge önsker sig meddelt af Jemtelands Indbyggere under 24 af de bedste Mænds Segl, angaaende sin Optræden der i Lenet i 1528, da han thingede med Almuen paa 18 Thingsteder til Fordel for Kong Frederik I, hvem de valgte og svore Troskab, i hvilken Anledning han lod Landets Banner m. m. bære i Procession foran sig. Da han har været dem en god Landsherre, önske de at maatte beholde ham, da de hyppige Skifter forarme Almuen.
Efter Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3063 d.) Paa samme Papir som foreg. No. 678 samt 684-87. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 70-73). [699 aar1530] 
Vii effther screffne Jørgen Karlson aff vabn her Erick j Swnne her Olaff etc. theris fadher medh fleire aff the gieffwesthe och ypperste mendh saa the ere wel xxiiij mend j breffwedh benemdh etc. Giøre witherlict for alle medh thette wort opne breff ath Anno dominj M D xxviij kom erligh welbyrdigh man och strenghe riddher Her Vincencius Lwnghe wor landz Herre paa wor Herris och kongis kongh Fredrickss wegne ind wdj Jemthelandh och effther gammel pleysiidh ther j landeth tingedhe offwer thet ganske landh medh menighe almwghe paa xviij tingstedhe: war tha hans deilige ord och thale paa hworth thingstadh for almwgen j saa maathe som her effther skriwedh staar Fførst bygginthe han medh manghe strengie ordh ath fortelle kongs Kristierns wkristeligh regementh tyrannie och offwer woldh: formeedelss hwolkiet alth Danmarss raadh hadhe wpsacth honum hwldskap och manskap Ther nest gaff han til kienne Hogmectigiste [och høgbornesthe *och herris hertwgh Frederickss aff lanthen Hols(t)en cristeligh dygdeligh mildhe och godhe reigementh: lignendis hans naadhe medh gamle kongh Kristiern hwess siel gwd naadhe Och for slicth hans cristelighe mildhe regementhe skyldh: hadhe alle Danmarkss bysper prelather riddherskap och menigh [almwgh indbyggiere keyst och koredh honnm til theris retthe herre och kongh Sameleidis hadhe och giort rigens raadh och menigh man j Norghe baadhe swnnen fielss och nordanfielss raadendis bediendis och begierendis wii och saa giøre wilde: Hwolkiet wii och samstundis effther hans godhe raad lyffthe och tillaghe giordhe medh wpracthe finger alle ginghe for de Hertwgh Frederick til handhe for wor retthe Herre och kongh *och kongh keysthe och hwlskap och manskap sagdhe: Dogh medh saa skiel wii motthe bliwe widh sancte Olaff kongs lagh och landzsens godhe gamle sidwæner och landzsens friiheither som wii j wor landz kysthe foruaredh haffwe Fframdelis thaledh han hart och strengielige wm konungh Giostoff och hans wmildhe reigementhe aff raadendis oss ath gaa honum eller Swerigis krone til handhe noken tiidh j wore daghe fformanendis oss paa wor erlighe godhe trofasthe foreldre som affh heidhen høyss sidhen Iemthelandh kristendomen togh altiid och stedze haffdhe woredh wndher Norigis kongh och krone Bad ther fore wii skwlle slaa skecther och piil j tremens naffn: och holle the Swenske for nesen wm the ther indh komme Thii theriss hwggh er eckie hordere en wor: han wille paa wor kie [700 aar1530] reste nadugeste herris kongh Frederickss wegne woghe hoss oss liiff halss och al welfare gieffwendis ther wppa manghe fleire godhe trøstelighe ordh aff hwolkie menighe man megeth fortrøstedis och gleddis: bødh han och strengielighe wndher iij markss faldh hwor man skwlle haffwe siin werie ferdwgh wm noket paa komme Paa thet siisthe war hans ordh saa: kiere wenner thet er santh och fast som iegh nw bereth haffwer j haffwe foeth ein kristeligher mildher dygdelighe och godh kongh som Iemthelandh noken tiid j sine daghe hafft haffwer: gwdh almectugiste spare hans naadhe liffwedh langsammeligh Joo dagh [saa ere wii alle gwdh ein dødh skyldogh: were segh anthen pawe keiser eller kongh inghen ther fore frii Saa haffwer iegh merkielighe och stoor befalningh aff wor nadugeste herre kongh Frederick nordenfielss: saa iegh for sioo roffwere och skalke skyldh: som altiid wndher landenne ere eckie kan hworth aar edher her j Jemtheland besøkiee Ther fore høgieligh begierendis ath ther som gwdh forbiwdhe wor kiereste naadugeste herre kongh Frederick wtj myn fraawerilse noket ath komme: ath (j) wille paa edhers och dannemandz dome loffwe och tilsiee megh: inghen anen effther hans naadis dødh ath gaa til handhe wthen then som menighe Noriss rigis raadh ther tiil keysendis och samtyckiendis wordhe Och ther som noker aff falske breff och thale ther indkomme welendis tinghe landet wndher segh: Ath j wille kiøre them wth medh skeyther och piil saa iegh kan sporie thet til Bergen Jtem saadant och eckie andherleidis hans erlighe godhe trostighe och menigh man wel behageligh ordh och thale war: wele wii wdj hellenss eydh swerie j hwor behoff giorss Wel er thet santh han looth bere j process landzsens bannere indzeylle och lwdh for segh, Och thet giordhe han effther wor eigien begiere paa eith friith landztingh paa sin herris och kongz wegne: och j hans naadis stedh och befalningh: landeth och oss alle tiil stoor ere welie troskap: och eckie ringhe fortrøstingh moth rigiens fiendher: offrendis tiil *til wort bannere och mykin annen ere landhet och oss bewisendis: for hwolkiet wii honum prise eere och tacke: Han skyckedhe menigh man saa wel then faticke som then rike lagh skyl och reeth: giordhe endhe paa the saker meir en hwndredhe aar gamle ware: Och saa cristelighe retferdelighe *retferdelige reilige och skielighe skyckedhe segh her hoss oss werendis: saa wii honum alle endrecteligh tacke for noker landherre som wii wti wore mynne hafft haffwe paa hwolkiet han gierne landzsens indseigle och menighe [701 aar1530] mandh rost och witnesbyrdh foer ødmykieligh bedendis wor kiereste naadugeste herre wil werdis til for gwdz skyl och wor faticke bøn skyldh och lathe oss beholdhe honum lengie Thii han weith hwodh logh och reth er: och landzsens beleieligheter och menighe mandz her j landet førmogenheit Monghe fogethe skypthe haffwer giort oss fatick men til stackarle: Hwilkiet wor kiereste nadugeste herris och kronens skadhe er saa wel som wor Staa wii och saa tiil ath hans welie meniingh och begiere war aff kronens affrotz landh och almendeligh wor naadugeste herris kongis och Norigis kroness skath effther mestedelen almogens raadh och samtyckie ath forbettre och forhoye och eckie forarghe eller formynske j nokre handhe maathe: En dagh saa thet nokre faa bøndher j landeth emoth kwnne ware Tiil ythermeire witnesbyrdh at saa alth j sandingh er som forskrewedh staar tryckie wii medh welie och widskap alles wore indsygle nedhen for thette [breff wort opne breff Datum etc.
Udkast til et Vidnesbyrd, som Hr. Vincents Lunge önsker udstedt af Jörgen Karlssön og 11 andre Dannemænd i Jemteland angaaende Privilegiernes Bestemmelser om nærmeste Slægts Ret til Indlösning af forbrudt Jordegods samt om Salg af Ödejord, der ligger nogen Mand beleilig, naar det sker uden Kronens Skade.
Efter Afskr. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3063. e). Paa samme Papir som foreg. No. 684 ff. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 73).
Wii effther skriffne Iorghen Karlsson medh xj andre Dannemen j breffwedh benemdhe Giore witherlicth for alle ath wii haffwe j wor landzeens preuilegie ein artichel wndher Noriiss herris och kongens insigle beseyldh saa lydendis Ath ther som noker man j Jemthelandh faller for sagh forbrytendis siit odal och faste godz wndher kronen Tha skal neste slecth och odalsmen haffwe macth til ath løse thet ighen fraa kronen for mweligh penninghe Sameleidis ath ther som noker kongens oydhe iordh liggher noker man beleyeligh tha maa kongens fowt selie thenum then man som the beleieligh liggie: kongens och kronens skath wforkorthet j alle maathe Tiil witnesbyrdh tryckie wii wor indsigle nedhen for thette wort opne breff Datum etc. [702 aar1530] *Kierere Jorgen staar ther andreleidis en saa j preuilegierne tha kwnne j lathe thet skriffwe andessleidis iegh mynnes eckie rettere etc.
Copier aff the breff som sendhe worthe ath Iemthelandh och haffde ein man skriwedh them alle samen en tha rycthedh hengher paa Pedher Pedherson
Erkebiskop Gustav Trolle giver Kong Christiern II Besked om Gerhard Starck og Henrik v. Lit, omtaler Kongens Hofmester ( Philip de Hasier) og hans Forhold til Electus ( Johan Weze) samt nævner Rygter om Hvervinger i Danmark samt Efterspörgsel derfra om Hans Teckeler.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3029). Brevform; Halvark med Spor efter Forsegling med Erkebispeseglet i rödt Vox. Egenhændigt. (Trykt i Allens Breve og Aktst. etc. I S. 586 f.).
Min plictuge trotienest Kæreste naduge Herre Verduges eder nade vele vede at Gerd Stark bliffuer heer i byn i dag vtoffuer, som hanssz tienere sagde, men morgen drager han tiill sin gaard Tørne ther bliffuendes iij heller iiij dage Jtem Henrick van Leet haffuer loffuet migk at han imorgen vill kome tiill eder nade [Jtem kæreste naduge Herre Jagk før foer i gard pa eders k ma tt marskalk heller hoffmestere at han skall vare from aff naturen ock vprecktig Jtem kæreste naduge Herre Jagk før merckthe i gaar pa eder k ma tts hoffmestere at han ær from ock vpregktiigk, ther fore ær raadt at eder nades k ma tt drager hanom jnd tiill sigk huar som electus viill skalcken lade kyke i hoffuedt, tha kan han vare ther fore, Han suarade flugx electo i gaar vtj eder nades sagk, sa at jagk merckthe hanom tiill gode vtj alle motte etc. the fordrages ecke lenge Jtem kan jagk jngen tydende for fare heer i sanningen vtj noger mode, anden en heer haffuer varedt en Dansck karll hossz Aage Trusen ock mygedt sportt epther Jøns Tegleer som han kan yterlegere sielff vnderuise eders nade Jtem heer segx at the i Danmarck haffue tagedt vj tusendt kneckthe jndt for aars peninge huicke [ligge lagde ære jnd pa køpstadtz mend ock bønderne, huadt i sanningen ær heer omb kan man medt tiden betre for fare [703 aar1530] Heer medt eder k ma tt gud befalendes Skreffuedt i Antvorp 18 Aprilis 1530
E nadis k ma tt tro Capellan G archiepiscopus Vpsalensis
Hogmecktugiste Hogborenn forste ock Herre Her Christiernn medt gudts nade tiill Suerige Danmarck ock Norige etc. kunung sin kæreste naduge Herre ødmiugeliige sendes
Erkebiskop Gustav Trolle takker Kong Christiern II for et modtaget egenhændigt Brev og lover at udrette det ham overdragne Erende til Junker Baltazar (af Esens) samt at rette sig efter den Befaling, han modtog med sin Dreng Staffen.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3030). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Erkebispeseglet i rödt Vox. Egenhændigt.
Min plictuge trotienest kæreste naduge Herre Jagk tacker eder nades k ma tt ødmiugeliige ock tienestliige at eders nade [ær verduges [tiill at skriffne miig tiill med sin egen handskrefftt etc. kæreste naduge [herre the ærende tiill Joncker Baltzar ock ander stedes som eders k ma tt haffuer migk tiill troett skall jagk vell bestyre som jagk viill haffue eders nades k ma tt gunst ock nade, ock eders nade migk tiill troer, Her medt eder nades k ma tt gud befalendes Skreffuett i Antvorp 20 Aprilis 1530 Kæreste naduge herre epter then befalning eders nades k ma tt gaff Staffuen min dreng retter jagk migk altiidtt epter ock vill jagk ther jnthett vtøffuer gaa
E nades k ma tt troe Capellan G. archiepiscopus Vpsalensis sss.
Hogkmecktiigeste Hogborenn Forste ock Herre Her Christern tiill Suerie Danmarck ock Norge kunung etc. sin kæreste naduge herre
[704 aar1530] 
Klaus Hermeling beretter Kong Christiern II om sin Sendelse til Kong ( Ferdinand) af Ungarn, hvorom han har givet Hr. Cornelius (Scepper) fuld Besked, samt om sine og Stephan Hoffensteiners Foretagender, om de oldenburgske Anliggender, Greven af Frisland og Junker Balthazar af Esens, samt Hr. Thure Jönssöns (af Tre Roser) og Erkebiskop ( Gustav Trolles) m. fl.s Ankomst.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2976). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox.
Dorchluchtyghe groth mechtyghe Hochghebaren konyngk gnedygheste Here myt mynem wylghen bereden denste bydde yck juwe konychlyke gnade denstlyck wethen dat yck na juwer k l w afreyse to Owsborch myt juwer k l w breue vnd schryfte by konychlyker werde tzo Vngeren vnd Bhemen etc. ghewesen vnd na mynem hogesten vnd gheryngen wethen alle dyngk tor grunt vnderrychtet dar vth syck begheuen dat ore k l w den ghestrenghen Hern Hern Carnylyes weder by my gheschyckt dem yck ock der wegen berycht doen vnde alle artykel an teken scholde so ock gheschen ys den yck vor marke wol dat dorch grote vnledde vnd anders vp sulke vnd der ghelyke saken gar ghene achtynge ghedan vft dar van wes angenomen edder vth gherychtet wart wo wol syck de tydt noch so begeuen konde dat yt to velen dyngen ser nutte were sulke dynge gheachtet vnd gewart wurden etc. ock gnedygheste Here also yck na langem vortoch mynes gnedyghen Hern to Hus ghekamen hebbe yck Steffen Hoffenstener by my vorschreuen vnd beuynde dat alle dyngk wo juwen k l w bewust der maten vorhandelt dat yt na mynem vorstande ser nutte wer dat men dem myt ylle vnd rechtem handel volghe dede der haluen hadden Steffen Hoffenstener vnd yck enen baden vth na Brabant vnd weren ghesynt den saken tom besten juwe gnade dar to vorsokende Creghen auer tydynge juwe k l w vp dyt mal dar nycht to bekame(n)de was der haluen kamen de saken yn vortoch dat nycht guth ys dar juwe k l w wol gnedygen tho ghedenken wyllen och gnedygheste konyngk yck byn ser kortlyck tho Oldenborch ghewesen vnd hadde ghern yn den saken so syck byder vnschycklyck na lude resese vnd bestande tusken den grauen van Vreslant vnd junckher Baltaser etc. nu cortlyck begheuen heft sampt den hern van Oldenborch vnd ander Heren reden vele gudes ghedan dar mede de saken wp ander vnd gude weghe [705 aar1530] hadde komen moghen etc. ys doch alle vnbatlyck vnd vnfruchtbar ghewesen so velle hebben de Hern van Oldenborch der vordrage bestandes [na vnd sus den Hern van Vreslant nycht bydden vft vorstellen mogen so dat yck nycht ander vormarken edder schryuen kan den dat yt vmme dat hebbent vnd ghut to donde ys dar ytsunt leyder de ganse warelt bauen ere vnd recht vp steydt etc. welkes yck juwen k l w so yn gheheyme tho erkennende gheue den gnedygheste Here de wylle juwe k l w vnd myn g h van Buren den reses to Vttrecht ghehandelt vnd ock vorsegelt hebben dar junckher Baltasar vnd syne vnberaden suster yn enen vasten vnd velygen bestandt mede bestemmet vnd begrepen syn vnd sodane daghelestynge wo dar yn angeset nycht gheholden vnd recht edder vnrecht och nycht ynt lycht ghekamen wel warlych juwer k l w och mynen g h van Buren etc. hoch ghebornen [vnd van noden syn de dynge myt ylle vf ander weghe brynghen bydde der haluen denstlyck juwe k l w ytsunt by key r ma t [so dar ytsunt junckher Baltasar vnd syner suster ytsyge vnd ynyge trost vp steydt so hoge bede don vnd vlyt anwenden so dat syck key e ma t dorch goth vnd ere orer entfarme vnd yn guden de saken myt mandaten vnd vorbaden ernstlyck vf vnd by syck nemen den junckher Baltasar wart syck vnghetwyuelt yn ore key e ma t rechte erkantnysse vnd myt lyue vnd ghude yn ewygen vnderdenygen ghehorsam gheuende dar juwe k l w nycht vngetwyuelt yn sumen wyllen etc. den noch holt syck junckher Baltasar to Esensen wol ene tydt lanck vp vnd scharmmuselt ock dagelykes fluxck myt on wo wol he nu myt dre legeren vorwart vnd belecht den wat vor reddynge geschen scholde moste myt ylle gheschen dat yck juwen k l g alle yn gheheyme tho erkenende gheue bydde ock dysse bref na lesende vorbrant werde ock gnedygeste konyngk also yck tho Oldenborch ghekamen ys Her Tuer Jonsen vth Sweden sampt den artzsen byscop vnd enem anderen byscop sampt ytlyken anderen dar ghewesen vnd vort na Brabant to juwen k l w reysen wyllen wolde goth yck by se ghekamen vnd ghesproken wolde yck se ghern rechte ghewyset vnd gheuordert hebben de wylle ych nu weth dat her Tuer Jonsen en wys vnd dreflyck rydder vnd Her ys den yck so vram also jenyghen yn al den ryken holde vnd achte kan yck wol louen dat he vmme nynnerlychten vft gherynghen sake wyllen her vth ghetogen ys Der haluen wolde yck to malle ghern he by juwen k l w myt dem ersten syn mochte dar ys vnghetwyuelt velle angheleghen der vnd ander [706 aar1530] groter orsake haluen wyl yck also de vnderdenyghe [wylge vnd ghetruwe myt hoghem vlyte gans denstlyck bydden juwe k l w allenthaluen by key r ma t vnd allen anderen wyslyck vnd wal to sehen wyllen so dat men yn nynen saken wes vorneme dat nyne gude vth dracht vft ende crygen kunne vnd nyne vorgheulyke vnkost moyge vnd arbeyt doenden der vyende vorgunner vnd egene nut soker ys nu velle vnd mer den gy gewesen dar juwe k l w alle ynt beste wol gnedyghen yn raden vnd tho ghedenken wyllen vnd my myn dumme schryuen nycht ander den yn gnaden vp nemen Jtem Wulf van Bamborch blef to Owsborch do yck van dar reysede vft he dar noch were vft anders wor dar one juwe k l w bekamen konde wer nutte juwe k l w om sulien ens anspreke den dat wer noch wol der rechten en wens to donde wurde dat yck juwe k l w alle yn gansem gheheyme vnd ynt beste tho erkenende gheue myt gades hulpe deme yck juwe k l w yn allen ghelucke vnd ghesuntheyt alle tydt beuele Datum Verden dynxtedages na vnser leuen frouwen hemmel vart etc. anno xxx
Alle tydt juwer k l w wylge dener Clawes Hermelyngk
Dem dorchluchtyghen Hochghebarn forsten vnd Hern Hern Crysteren to Denemarken Sweden vnd Norwegen der Wende vnd Gatten konyngk etc. suluen ton handen denstlyck g.
Erkebiskop Gustav Trolle beder Kong Christiern II indstændig om Pengehjælp, da hans Kreditorer i Lier trænge haardt paa ham; M. Gotskalk Erikssön skal den næste Dag faa Brevene til Paven og Keiseren.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Samling No. 3033). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox. (Trykt i Allens Breve og Aktst. etc. l S. 611 f.).
Min plictuge trotienest Kæreste naduge herre, eder nade verduges vede at the som jagk ær skylliigk vtj Lyre ligge migk [707 aar1530] ganske suarlige pa halsen omb theres betalninger etc., sa at jagk vedt migk jngenn raadt, Ther fore ær min odmiukelige [bæn tiill eders k ma tt at eders nade [att verduges at vede migk hær vtj gode raadt, sa att jagk arme mand bliffuer ecke beskampt, antiige medt peninge heller ock borgenn tiill en tiidt, Jagk haffuer ther mygedt thett jagk kan ecke miste heller vmbære, Nær gud fæiger at min sager bliffue bætre skall jagk odmiukelige betale eder nade, ock fortiener jagk [thett altiitt ger then velgerning hossz eder nade sa lenge jagk leffuer, kæreste herre gærer her vtj som min gode tro ær tiill eder nade, Hær medt eder k ma tt then alsommectugeste gud befalendes, Skreffuet hasteligenn vtj Antvorp 3 Octobris 1530 Mester Gotschalk skall vtj morgenn fa the breff ther skole tiill pauenn ock key ma tt
E k ma ttz Tro Cappellann G archiepiscopus Vpsalensis mp.
Hogmegktiigk Hogborenn forste ock Herre Her Christiernn tiill Suerige Danmarck ock Norge kunung etc. Hertug tiill Sletzsuigk ock Holsten etc. greffue tiill Oldenborg ock Delmanhorstt sin kæreste nadiige herre odmiugeliigenn sendis thette
Hr. Erik Anderssön, Kirkeprest i Ovik og Provst over Jemteland, tillader de Mænd, som bo i Utskavene, og som klage over den lange og besværlige Vei, paa hvilken de maa fremföre Tienden, at bygge en Kornbod ved deres eget Kapel, hvorhen de kunne före sit Korn og igjen löse det, samt bringe Pengene til Bergs Kirke tilligemed Bispekornet; Prestens Tilkommende skal fremföres til 7. Dag Jul.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Bergs Kirke). Seglet vedhænger, utydeligt.
Alle Danne Men som thetta breff see eller høre Bekennes iagh Erick Andersson kirkeprest i Owik och prosth øffuer Iempteland, Ath åren effter gudz byrd M d xxx, Om Sancte Thomas dagh thå iag tingh hwlth i Bergs sokn på myn herres vegne, kom fram någre men j før de sokn som bodde j Wthskaffwene, [708 aar1530] Och klagade storlige syn nød før migh Som the hadhe når the skulle sin korn tiendhe fram føre, før theres longe kirke weg, och før stort oføre vatn ock snø szom them forhindrade oc førderffwade sig och sine hesthe hwarføre flydde the alle endrecteligh til mig kerlige bediandes att iag skulle giffue them loff på myn nådigste herres vegne archebisscopen, att the måtte bygge sig korn herberge widh sin egne Capelle, saa the måtthe sin kirke tiendh ther til hope føre och ther igen att løsse, Med sådantt førordh gaff iag them loff på myn herres vegne att thå korneth vår wth kiøpt skulle the føre penningen til Berx kirke, Ock samaledes thet korn som faller på byscopszens vegne skulle the årlige fram føre wthen så med skeell prosthen ville them thet heme selgie, hulkit the loffuade med heder ock ære at the thet obrythelig holle vilgie, Jtem før de bønder j Wtskaffwene loffuade ythermere att the skulle føre kirke herrenom sin Rettwghet fram om siwende dagh Jwll som ær korn tiend smør tiend, fisk, fogel, tiend bogher ock alt thet the honom plictoge ære på gudz vegne, War thetta wtloffuadt allom sokne mannom åhørende som aa tinget wore Tiill ythermere bewisning och bethre forwarilse henger iag mitt signet nedhan thetta breff Som giffuit var aar och (dagh) som scriffuit staar,
Wthskaffwene
To Mænd bevidne, at de traf Jon i Bergsvik i Fjeldveien, dengang han drog af Landet, og hörte ham da forklare, at han havde oppebaaret 12 Mark i "Sone og Godvillie" af Olaf, Sten, Thrond og Jon Pederssönner i Beröen for Gaarden Mjösjö i Sundsjö Sogn, som Peder Bruddessön fik for Forsörgelse (af en tidligere Eier).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se No. 558 ovenfor).
Alle dannemen som thetta breff se heller høre lesas bekennis iagh Mons Jwarson j Enge ok iagh Paal j Byn ok ffulkommeligh til staa med thetta worth breff, ath then tidh Jon j Berswik drogh aff landith taa ffunne wj honom j ffielueghin, taa sadhe han ffor oss ok badh oss bere ther witne oppo ath han hadhe wp burith xjj mark j sone ok goduiliæ aff Olaff Steen [709 aar1530] Trondh ok Jon Perssøner j Berøn oppo eith godz som Miøsiø hether ligendis j Swndesiø sokn som Pedher Bruddeson ffik j sytningh Saa war hans ordh thetta wile wj baadhe bere ok swerie naar wj waarde til kraffde Til ythermere skel ok san witnisbordh her om effther ty wj haff jkke sielffue insigle taa bedhe wi Yrian Karlson j Haaff ok Olaff Hemmingson lagman adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d xxx etc.
Matthis Helgessön i Rödestad erkjender, at han paa egne og Söstres Vegne har oppebaaret 10 Mark af Peder, Olaf og Erik Monssönner i Valle for deres Mödrenegods i Valle i Frösö Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jak Mattis Heliæson j Rødhestadh ath jak oppo myne søstre wegne vpburith haffuer x mark aff Pedher ok Olaff oc Eric Mons søner j Walle ffor worth mødherne ljgendis j ffor de Walle j Ffrøsø sokn kennis ok jak fforskriffne penningh wpburith haffua oss søskinnom til ffulle nøghiæ saa oss wel athnøgher Ty skil jak ffor de mødherne saa mykith wor modher til lude wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Pedher Olaff ok Eric ok teress ærffwingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth aaklaghan Saa war ok thetta kiøp gjorth med handebandh ok ein obryteligh stadhffæste ok te godhemen til witnis Olaff j Deghernes Ketil j Berghe Giordh Hemmingson j(bi)dem Lasse j Ffierde Olaff Karlson j Lin enge ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffue braath ok bliffue ok staa med sama kiøp sjdhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedher jak Olaff Hemmingson lagman ok Jon j Øffuerby ath the sin insigle henge nidan ffor thetta breff som skriffuith ær an(n)o dominj M d xxx
po Walle
[710 aar1530] 
Björn i Aalestad og Erik i Vaalen (Hakaas) erkjende, at de have gjort et Bytte med Anders i Dödre angaaende deres Odel Dödre (i Hakaas) samt östre og vestre Gropan.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Wålne i Hackås). Begge Segl mangle.
Alle men so[m thetta bref]f see heller høre lesas bekennoms wj Biørn j Aalestadh ok Erik j Waalen ath wj haffwm giort [et bytte] med Anderss j Døder (wm) worth odal som ær ffor de Dødher med swa skil ath ffor de Anderss skal haffua vtj øster Gropan ok wj skole haffua alth wester Gropan swa ath wj skole haffua tridwngan j engom halfftan j skoghin oc nøthningan(?) var ok thetta bytte giorth med handeband ok en obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis som nær wore Karl j Kluxaas Erik j Twnne waagen Haluordh j Rodhestadh Karl j Gerde ath hulkin thetta bytte riffuer heller riffue lata skal bøte ok swara effther laghan ok halde bytte sidhan som ffør til ythermere fforuaril(se) her om bede wj Olaff Hemmingson lagman ok K[arl] j Kluxaas att te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuit anno dominj M D xxx
Sigrid Andersdatter erkjender, at hun med sine Börns Samtykke har solgt til sin Söster Birgitte Andersdatter i Kleppe sit Odelsgods, som er en Trettendedel i Hjartestad for 9 Lod Sölv og 2 Mark i Godvillie, hvorhos Agnes Jakobsdatter erkjender at have solgt til sin Broder Ketil Jakobssön i Kleppe sin Andel i Kleppe i Mariby Sogn for 24 Mark og 2 Öre i Godvillie.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Sigridh Anderss daatther ath iak med minom barnom raadhe ok samtykke kerligh wnth ok solth haffuer minne søsther Birite Anders daatther j Kleppe myn rette arffue del ok odal som ær ein trettande del j alle Hiarttestadh ffor jx lod sylffuer ok jj mark j goduiliæ oppo thet kiøpith skal tess yther mere haldis ok [711 aar1530] stadhukth ath bliffue Ty skil iak ffor de arffue del wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de myn søsther Birite ok hennis ærffuinge til odals ok euerdeligh ego med alle til lundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok te godhe men til witnis Yrian j Haaff Pedher j Myre Daniel j Heighlidhe Lasse j Hiartestadh Jtem bekennis iak Agnis Iacops daatther ath jak kerligh wnth ok solth haffuer myn rette arffuedel mynom brodher Ketil Iacopson j Kleppe baadhe løsth ok ffasth legendis j ffor de Kleppe j Mariby sokn ffor xxiiii mark baade i iorde werdh och heman penningh ok ii øre j godhuiliæ po thet kiøpith skal tess yther mere haldis ok stadukth ath bliffue kennis ok iak ffor de penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle swa megh wel ath nøghiæ Ty skil iak ffor de arffuedel wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Jacop myn brodher ok hans ærffwingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aaklaghan Te godhemen til witnis Lasse j Hiartestadh Mortin po Trappenes Anders Halsteinson til yther mere fforuarilse her om bedhe wi Olaff Hemmingson lagman Larens j Hanabakke ok Halstein *Tiuaffson ath (te) sin insigle henge nidha(n) ffor thetta breff Som skriffuith ær anno dominj M D xxx
om Kleppe
Maritte Pedersdatter og Maritte Pedersdatter paa Eggen erkjende, at de med sine Börns og Husbönders Samtykke have solgt sin Arv og Odel i Rema og Rista i Undersaker Sogn til sine Brödre Erik og Nils Benktssönner paa Rema.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Rista i Undersåker). Alle 3 Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Marite Pederss daatter ock een iak Marite Pederss daatter oppo Eggin ath wi med worum barnom ok bøndher raade ok handelagh kerligh wnth ok wplaatith haffuer worum brødrom Erik ok Nielss Benkth søner oppo Rema wor rette arff ok odal baade j Rema ok j Rista ffor xiiii mark hwar wor kennoms ok wi ffor de penningh wpburith haffua oss til ffulle nøgiæ ok alle Ty skiliom wi ffor de arff ok odal ok odalsbørdh j for de Rema ok Rista ligendis j Wndherss aakher sokn [712 aar1530] wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Erik ok Nielss ok teress ærffwingher til odalss ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere tiltal ok te godhemen til witniss Lasse j Nylandh Rulff j Herrup Mortin j Nylandh Ketil Ionsson j Otterssiø ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther lagan ok halde kiøp sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedhe wi welbørdugh swen Yrian Pedhersson ffouth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(b)idem ok Rolff j Herrup ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxx
Anne Jeppesdatter i Forneby erkjender, at hun har solgt til sin Söster Radgerd i Grimenes en Femtedel i et Böle ved Navn Glemmestad i Brunflo Sogn for 4 Mark, som hun har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. Akad. i Stockholm (fra Böle i Brunflo). Begge Segl mangle. (Jfr. No. 705 nedenfor).
Alle men som thetta breff see heller høre [lesas bekennis jak Anne Jeppedotther j Fforneby ath iak med mynom barnom raadh ok handelagh kerligh wnth (ok) solth haffuer mynne søsther Ragerdh j Grimenes een ffemtedel j eth bøle som hether Glemmestadh ligendis j Brønfflo sokn ffor jjjj mark kennis ok jak (for)skriffne jjjj mark wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle swa megh wel nøgher Ty skil jak ffor de ffemte del j ffor de bøle wndan megh ok minom erffwingom ok vndher [ffor de Ragerdh ok hennis bonde Michil ok teress ærffwinger til odalss ok euerdeligh (ego) med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ok aatalaløsth ffor hwariom manne war thetta kiøp giorth med handebandh ok en obryteligh stadhffesto ok te godhemen til witnis Trondh j Taffuilnes Iens j Anuikin ok hans son Gwdzsorm Erik Pederson aa Kirkeby Anderss aa Wammestadh Pedher Gwdmwnson j(bi)dem ath hwlkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effter laghan ok haalde kiøp sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedher iak Olaff Hemmingson lagman ok Throndh j Taffuilnes ath te sin insigle henge vnder thetta breff skriffuith anno dominj M D xxx
breff om Glemmestadh
[713 aar1530] 
Paul Unessön i Skanderaas gjör vitterligt, at han har gjort Jordebytte med Peder Sigurdssön i Skaka, saaledes at denne erholdt 38 Melinger i Skaka i Bergs Sogn, medens Paal fik et Böle ved Navn Seter i Bergs Sogn og et Kvernestöd i Röraaen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Säter i Bergs Sogn). Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Paal Wneson j Skandheraass ok giør witherligith med thetta mith wpne breff ath iak haffuer giorth iordebyte med Pedher Sigurdson j Skaka med swa skil han ffik aff megh j sith bytte xviii ok xx melingh ligendis j ffor de Skaku j Berss sokn ok iak ffik aff honom j mith bytte eth bøle som hete Sæther ligendis j Berss sokn ok eth quernestedil aath po bølith som liggher (j) [Rørø aan med altilffongh mwldh oppo baadhe landh weghin ffrien til ok ffraan Ty skil iak ffor de xviii ok xx melingh wndan megh ok minom ærffwingom ok vndher for de Pedher Sigurdson ok hans ærffwingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillunder ffrith ok frelsth ffor hwariom manne war ok thetta bytte giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witniss Ion Hendrikson j Hallim Mortin i Altenes Ion i Gardamber Stein Sigurson j Bergh Paal j Bingstadh Audhin j Tossaas Andirss j Borgielstein Larenss Michilson ath *hulkil thetta bytte riffuer heller riffue late skal *skal bøte ok swara effther laghan ok bliffue med thet sama bytte sidan som ffør Til yther mere fforuarilse her om beder iagh Olaff Hemmingson lagman Anderss Ionsson j Wigge Olaff Raffualsson j Bergh skriffuith anno M d xxx
om Skaku
Birgitte Annulfsdatter erkjender at have solgt til sin Broder Olaf Annulfssön saa megen Jord, som hun har arvet efter sin Fader Annulf i Svidje (Myske Sogn), for 31/2 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Svedje i Myske). Alle 3 Segl mangle.
Alle the dandhemen ssom thetta breff ssææ eller høre læsses tess bekennes Birgitthe Anwlffdotter med thet min vppne breffue [714 aar1530] at iak kærligh vnth och salth haffue hederlikan man min brodher Ollaff Anwlsson ssaa mykle iordh ssom iak rettheligh erffth haffuer effter min ffadher Anwlff i Ssvidhie ffor iii/-j/ mark thy skyl iak ffor nemdhe iordh vndhan mik och minom arffvom och vnder ffor nempdhe Olaff och hans eruinghe tils odalss och euerdelicke eghe med huss och hagha vanth och vedhe stadhe ner by och ffierre inghen vndhan tak(n)e som er betther haffue en on at vare Til vissen och i ssandheth er her om bedher iak hedherligh och vel ffornwmstogh man her Erich Anderson kierke presth i Owick och prosth i Iempthelandh och Andhers i Vigghe Swen i Ssidhe om theris inzigel henghe neden ffor thetta breff som scriffuit var j Svidde anno dominj m d xxx *then til vitnis Morthen i Althenes Olaff Ienson vppaa Peder assen
breff aff Birgitthe Anwlss dotter
Jeppe i Forneby (Fanby i Sunde Sogn) erkjender at have solgt til sine Værbrödre Sven og Daniel i Heglid (Sunde Sogn) sin Hustrus Arv og Odel i Heglid, ligesom ogsaa de 2 Söstre Cecil i Höland og Anne i Trapnes med sine Husbönders og Börns Samtykke sælge til sine Brödre Sven og Daniel sin Arvedel i Heglid.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Fanbyn i Sunde). Af 3 Segl vedhænger Levning af 3die.
om Heglidhe -
Leest i Hegliidt for 6 Menndt den 27 Octobris 1631: - Leest i Hegliid for Lagmanden och 6 Mend den 24de Julij 1633:
Jon og Thomas Esbjörnssönner i Mörvik erkjende at have oppebaaret en Mark hver og et Engestykke, der ligger ved deres Eiendom, af Gudmund i Vik for deres Odelsret i Frönes.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. Forb. m. Brev No. 191 ovenfor.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wj brøder Jon ok Tomass Esbiørn søner j Møruik ath wj haffwm wpburith en mark hwar wor ok eth enge som liggher widh wore egher aff Gwdmwn j Wik j godwiliæ ffor wor odalss børdh som wj hade til ath tala j Ffrønes Ty skelj wj ffor de odal ok odalssbørdh j ffor de Frøness wndan oss ok worum erffwingom ok vnder ffor de Gwdmwn j Wik ok hans erffwingher til alle odalss ok euer [716 aar1530] deligh ego med alle tillwnder ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere tiltal war ok tenne goduiliæ ok sam giorth oppo Wndherssaakher skattingh ffouth ok lagman aa hørandis ok war giorth witnissfasth wndan Olaff Hemmingson lagman Rolff j Herwp Aake j Nidher gaardh Jacop j Lidhin ath hulkin her oppo talla heller onyth giør skal bøte ffulth breffuebraath ok staa med sama sam sidhan som ffør til yther mere sannindh her om bedes wj Olaff Hemmingson lagman ok Rolff j Herwp ath te sin insigle henge for thetta breff skriffuith anno dominj M d xxx
Gwdmwn j Wik
Brödrene Jens Ketilssön i Billestad og Anders Ketilssön i Bjerme gjöre vitterligt, at de med sine Börns Samtykke mageskiftede sit Jordegods, saaledes at hver fik de nævnte Gaarde (i Hakaas Sogn) med en Del nærmere angivne Tilliggelser.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Hara i Sunne). Huller efter 4 Segl; ved 3die et utydeligt Bomærke i Rem fastsyet.
Alle men som thetta breff see heller høre lesaas helser iak Iens Ketilson j Billestadh ok giør wetherligith med thetta mit vpne breff ath aaran effther gwdz børdh M D xxxj maanedaghen nesth effther sancte Pedherss dagh j Bierme giorde iak iorde bytte med myn brodher Anderss Ketilson j Bierme med beggis wor barn samtykke ok handelagh med swa skil han skal heholle Bierme med alle sine tilligilse wndan skilde Wnnestadh ok eth enge som Twffue ladhu hether ok skal han haffue Kalffsaan ffri moth Strudzbekkin ok iak skal beholle Billestadh med alle tillundher ffor wtan ffiske watnan offwan ffloen skole wi nyti tilhope ok skal han haffua eth quernestedil j Torings aan offwan ffloen war ok thet bytte giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godemen offuer uarandis wore welbørdugh swen Ørian Pedhersson ffouth j Iamptelandh Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem Karl j Kluxaas Pedher Torgothson j Østan aar med swa ffor ordh ath hulkin thetta bytte riffuer heller oppo tala skal bøte wor naadhugiste herris ffouth viii ortugh ok xiii mark ok staa sama bytte sidhan som ffor Til yther mere fforuarilse her om beder iak ffor de velbørdugh swen Orian Pedhersson ffouth Olaff *Hehemminghson lagman ath te sin insigle henge ffor thetta breff med myne egne insigle skriffuith aar ok dagh som fførre staar
[717 aar1531] 
Ingeborg Olafsdatter erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til sin Broder Olaf Olafssön i Vestanaar i Oviks Sogn sin Del i denne Gaard og derfor oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Vestanår i Ovik). Begge Segl mangle.
Tess bekennis iak Ingeborgh Olaffs daatther ath iak med minom bonde raadh ok handelagh kerligh wnth ok solth haffuer minom brodher Olaff Olaffson j Westanaall myn del baadhe løsth ok ffasth ffor vj mark ligendis j ffornempde Westanaar j Ouik sokn kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle swa megh welh ath nøgher Ty skil jak ffor de arffuedel ok odal j ffor de Westanaar wndan megh ok mynom ærffuingom ok wndher ffor de Olaff Olson myn brodher ok hans ærffuingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere tiltal war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Pedher Swensson j Sidhe Hendrik aa Bakke Enar aa Heggin Nielss j Helle ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther laghan til yther mere fforuarilse her om bedher iak Olaff Hemmingson lagman ok Swen aa Sidhe te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxj
Michel Michelssön i Grimenes (Refsund) erkjender, at han har gjort Jordebytte med Jens Arnessön i Gryta (Brunflo) angaaende Gaarden Glammestad.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Böle i Brunflo). Begge Segl mangle. En Trediedel af Brevet paa den ene Side er bortskaaret. (Jfr. No. 698 ovenfor).
Tess bekennis iak Michil Michilson j Grimenes ath iak haff[uer giorth iordebytte med] Jens Arneson j Gryta med swa skil ath han ffik j sith byte j [Glammestadh?] med alle tillundher ok iak ffik aff hanom j mith bytte ein søst[er del j] . . . . . j Swndesiø sokn med swa ffor ordh ath wordher annehv . . . [offrelsth tha] skal han gaa swa mykith in ther ffrelsth ær war ok t[hetta bytte giorth med han]debandh ok ein obryteligh stadffesto [718 aar1531] ok te godhemen til [witnis Olaff Hemmingson] lagman Pedher Gwdmwnsson j Wammestadh ok Anders [jbidem(?) ath hulkin] thetta bytte riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth [breffue braath ok stande thet] byte sidhan som ffør til ythermere fforuarilse her om [bedher iak Olaff Hemmingson] lagman ok Trondh j Taffuilnes ath sin insigle henge ffo[r thetta breff skriffuith anno] dominj M (d) xxxj
om Glammestadh
Birgitte Ketilsdatter erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til sine Brödre Olaf og Thorsten Ketilssönner sit Fædrenegods i Berg for 34 Mark og sit Mödrenegods i Monstad (Nes Sogn) for 32 Mark og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Månstad, Näs). Af 3 Segl vedhænge No. 1 og 2 (Bomærker).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis jak Birite Ketilss daatther ath jak med mynom bonde ok barne raadhe ok samtykke kerligh wnth ok solth haffuer mynom brødrom Olaff ok Torstin Ketilsøner myth ffedherne j Bergh ffor xiiii ok xx mark ok myth mødherne j Monstadh ffor xii ok xx mark j godhe gilde penningh baadhe j heman penningh ok iorde werdith kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle swa megh wel athnøgher Ty skil jak ffor de ffedherne ok mødherne wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de myne brødher ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere effther talan war ok thetta kiop giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Jon ok Ketil j Aalestadh Lasse Gwdffasteson j Nes Stein Sigurdhson j Bergh ok hans maagh Lasse Ffasteson j Høuikin ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther lagan ok haalde kiøp sidan som ffør til ythermere skil ok fforuarilse her om bedher jak Olaff Hemmingson lagman Iens j Billestadh ok Karl j Kluxaas ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxj
Monstadh
[719 aar1532] 
Knud Gyldenstjerne, Electus til Odense, Mogens Gyldenstjerne, Hövedsmand paa Akershus, Hr. Nils Lykke og Reinhold v. Hederstorff, Kong Frederiks fuldmægtige Hövedsmænd over Krigsfolket ved Oslo, erkjende at have kjöbt til sammes Fornödenheder af Jakob Wademand (Wedemand) 21/2 Læst og 5 Tönder Bröd, hver Tönde til 31/2 Mark danske, samt 15 Tönder tydsk Mel, hver Tönde til 5 Mark danske, hvorfor Betalingen skal erlægges, naar de komme til Kjöbenhavn, hvilken Sælgeren ogsaa erkjender at have modtaget med 1971/2 Mark dansk 31 Juli.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. 1, fasc. 6, No. 71). Halvark med 4 paatrykte Vaabensegl (utydelige).
Wii Knud Guldenstiernne aff gutts forsiwn electus till Otthens stigt, Moghens Guldenstiernne høffuitzmand paa Agershus, Niels Lycke ridder oc Reynwold van Hederstorff, hogbornne fførstis oc stormegtugiste herris, her Ffrederichs mett guds naade Danmarckis Venndis oc Gottis konning vduold konning till Norge etc. vor aller naadigste herris fuldmegtuge principale oc øffuerste høffuitzmend for hans naadis kriigsfolck her nu forsamblett for Opslo, giøre alle vittherligt, och kendis mett thette wortth opne breff, att vi nu haffue paa vor naadigste herris veigne till hans naadis kriigsfolchis nøtte och behoff kiøpt affh thenne breffuiszere Jacop Wademand ii/-j/j lesth brøø [oc fem tønner, oc huer tønne kiøpt for iii/-j/j march Danske, oc ther till xv tønner Tydske meell huer tønne for fem march Danske, och ville vi thet szaa forhandle hoss for ne konninglige maiestatt vor aller naadigste herre, saa hand schall viszeligenn fange sin gode bethaling nar vi till Kiøpenhaffnn komendis vorde oc ville vi loffue oc [till siige ther fore att szaa fasteligen schall holdis vti alle made. Giffuith paa Agershus søndagenn nest effther vor frue dag visitationis aar etc. mdxxxij vnnder wore signnetter.
Jtem des mytwekens na sunte Olleff entf. yk dyt gelt summa j c xcvii/-j/j /mark/.
Jacop Wedemand. - Iacop Vedemandt. - i/-j/ c xlvii/-j/ m/mark/.
[720 aar1532] 
Kong Frederik I.s fuldmægtige Hövedsmænd over Krigsfolket ved Oslo, Knud og Mogens Gyldenstjerne, Nils Lykke og Reinhold v. Hederstorff, gjöre vitterligt, at de til Folkenes Fornödenhed have kjöbt af Joachim Gödert (Görritssön) 12 Læster mindre end 1 Tönde tydsk Öl, Tönden til 51/2 Mark dansk, hvorfor Betalingen skal erlægges, naar de komme til Kjöbenhavn. Sælgeren erkjender 31 Juli at have modtaget 7861/2 Mark
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge Afd. 1, fasc. 6. No. 72). Halvark med 4 paatrykte Vaabensegl.
Wii Knud Guldennstierne thenne breffuiszere Joachim Gødertt xij lesther Tydsk øøll j tønder mynne, och huer tønne kiøpt for v/-j/ marck Dansche, och ville vi .
otthensdagh. - onsdach nest effter sante Ollus dach vine my dysse penge.
Ioachym Giørridssen. vii/-j/ xxxv/-j/ m/mark/.
Kong Frederik I.s fire Hövedsmænd for Krigsfolket ved Oslo gjöre vitterligt, at de til Folkenes Behov have kjöbt af Nils Töndebinder 10 Tönder Mel, hver Tönde til 5 Mark danske, der skal betales, naar de komme til Kjöbenhavn.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge. Afd. 1, fasc 6. No. 73). Halvark med 4 paatrykte Vaabensegl. [721 aar1532] 
Wii Knud Guldennstierne [ o. s. v. som foregaaende No. med uvæsentlige orthographiske Afvigelser, kun at Ordet fuldmegtuge her mangler, indtil:] mett thett vortt opne breff att vi nu paa vor naadugiste herris veigne till hans naadis krigsfolckis nøtte och behoff haffue kiøpt aff thenne breffuiszere Niels Tønnebyndher x tønner meell, oc huer tønne for fem march Dansche, och ville vi [ o. s. v. som foregaaende No. med følgende Afvigelser: nar vi først till Kiøpenhaffnn - holdis schall - paa Agershus søndagenn - aar etc.] .
Niels Tønbyndher. - Niels Tønebindher po x tønner mell.
Kong Frederik I.s fire fuldmægtige Hövedsmænd over Krigsfolket ved Oslo gjöre vitterligt, at de til Folkets Fornödenhed have kjöbt af Erik Jenssön paa Oluf Skrivers Vegne en Del Öl, Mel, Malt og Erter og paa Kort Bermands Vegne 3 Tönder Öl, tilsammen for 559 Mark, som lovedes ham betalte, naar han kommer til Kjöbenhavn.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. 1, fasc. 6, No. 74). Halvark med 4 paatrykte Vaabensegl. (Samme Haand som de 3 foregaaende Breve).
Wii Knud Guldenstierne [ o. s. v. som næstforegaaende No. med følgende Afvigelser foruden de rent orthographiske: Otthens biscops stigt - Venndis oc Gottis koning etc. - nu for Opslo forsamblett - mett thett vortt - vor naadugiste herris (veigne) oc till - indtil:] thenne breffuiszere Erich Ienszenn fem lester øøll huer tønne iij marck Danske, i/-j/ lest Tydsk meell huer tønne for v marck, i/-j/ lest Danske meell, huer tønne iiij marck Danske, lx tønner malt huer tønne iij marck, vij tønner ertther huer tønne iiij marck szom hand solde paa Oluff schriffuers veigne vti Kiøpenhaffnn, oc ther till iij tønner øll paa Kortt Beermands veigne for ix marck Danske, oc ville vi thet saa forhandle [ o. s. v. som næstforegaaende No. med følgende Afvigelser: nar hand till Kiøpenhaffnn kommendis vorder - holdis schall, indtil:] Agershus then siffuende dag Julij aar etc. mdxxxij vnder vore signnetter.
Erich Jenszen. - 559/mark/.
[722 aar1532] 
Thrond Iverssön erkjender, at han har oppebaaret Skatten af Jemteland i Skind og Penge af Erkebiskop Olaf af Throndhjem.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3153). Kvartark med paatrykt Ringsignet (Bomærke i Skjold) i grönt Vox.
Thett kennes Jeg Trond Jffwersonn meth thette myt obne breff ath jeg haffwer annammet och vpburidt aff Werdugiste Fader i gud Her Oluff met gudz Naade Erchebiisp i Trondem oc paffuelig Sedes legatt myn k e. naadugiste herre lxij tymber hermelin minus xij skind .v. tymber graawerk oc vj skind [minus Och xxxv marc oc vij penninge som ær skatthenn aff Jempteland Tiill wissen och sanhet herom lather jeg triicke mytt Signet nedden ffore thette myt obne breff Screffuid paa Stenuicholm myduekedagen nest effter Sancta Swnniwe dag Anno dominj Mdxxxij
Nils Töndebinder, Borger i Kjöbenhavn, erkjender, at han af Hr. Anders Bildes Skriver Nils Fris, har modtaget 50 Mark for 10 Tönder Mel, som Kongens fire Befalingsmænd over Krigsfolket kjöbte til dettes Fornödenhed ved Oslo.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b A). Kvartark med paatrykt Segl (Bomærke). - (Jfr. ovenfor No. 709).
Jeg Niels Tønnebyndhere borghere wti Kopnehaffn kendes meth thette mith opne breff ath haffue anammeth aff Niels Fryss her Andhers Byldes schriffuere hallff trediesinnetivæ marc ffor x tønner meld som Knwdt Gyldenstierne electus tiill Otthens stegt Moghens Gildennestierne høffuitzmand paa Aghershusz Niels Lycke Regnolth wan Heydherstorff køffthe megh aff for Aabsloe tiill wor kiæristhe nadige herris och righens *kryskfolck nytthe och behoff som thet breff wdwiser the megh ther paa gaffue Tiill yttermere witnesbyrd tricker (jeg) meth signete nedhen paa thette mith opne breff. Screffuit wdti Køffnehaffn torsdaghen nesth effther sancti Michils dagh anno etc. mdxxxij
Niels Tønnebindher l m /mark/ for x tønner mell
[723 aar1532] 
Tre geistlige og tre verdslige norske Rigsraader fuldbyrde og stadfæste Kong Frederiks Forleningsbrev til Hr. Klaus Bilde paa Baahus Slot og Len samt Viken.
Efter kasseret(?) Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3171). Brevform; Halvark m. Levning af Erkebispens nedenfor paatrykte större Segl i rödt Vox. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 345 f.).
Wii Oluff medt gudz Naade Erchebiisp i Trondem och paffuelig Sædis legatt [Mogns i Hammer oc Hans [medt samme nade bysp [i Oslo nade [i Oslo met samme nade Gowthe Galle Riidder Erick Erickson [oc Erick Vgrup Norgis Riigis raadh Norgis Riigis raaedt Gøre wittherligt medt thette wort obnæ breff att efftherthii att høgbaarnæ Fiirste kwngelig M tt vaar kæreste naadigste herre konnwng Frederiick etc. haffwer vntt nw och forleentt Erlig welbørdiig mand och strenge Riidder her Clauus Bylde medt Norgis kronnis sloetth Baahws och Baahws leenn och Wygenn, Tha haffwe vii nw fwldbørtt och samtycht och medt thette wort obne breff fuldbørde och samtycke for ne her Clauus Bylde for ne Leenn att nythe och beholde effther thet breff lydelsze som kwng e Matt. wor alder naadigste herre hannom ther paa naadeligcn vntt och giffwidt haffwer Tiill vyssenn och god forwaringh herom haffue vii for ne lathet triicht vaare yndsygle neddenn fore thette voræ obnæ breff som giffuidt och screffuidt ær i Trondem Onszdagenn nest effther alle helgenne dag Aar effther gudz børd Mdxxxij.
Her Clauus Bille
Den Del af det norske Rigsraad, der i et tidligere Brev til Keiser Karl V havde udtalt sin Glæde over Kong Christiern II.s Tilbagekomst til Norge og sluttet sig til hans Parti, erklærer nu, da Kongen, forladt af Slægt og Venner, har maattet overgive sig til Kong Frederik af Danmark paa samme Tid, som ogsaa hans Sön er afgaaet ved Döden, atter at have hyldet Kong Frederik og tilbagekalder derfor sit tidligere Brev.
Efter samtid. Afskr. i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3172). Helark, Patent uden Segl. (Jfr. Dipl. Norv. VIII No. 670).
Sacratissime et Jnuictissime Cesar Humile seruitutis obsequium et assiduum pro nostra paternitate studium gratificandj tue [724 aar1532] Cesarie Maiestatj presto vsque futurum Scripsimus non ita pridem fortunatissime Jmperator Cesarie tue Maiestatj Nos haud parum gaudij ex Regressu jn hoc Norwegie Regnum Jllustrissimj principis dominj Cristiernj quondam Regnorum Dacie Suecie et Norwegie etc. Regis modis omnibus suscepisse adeoque vt eius celsitudinem summis desideriis mirabilique incolarum applausu ad Regnj gubernacula rursum, recuperemus Augustissimamque eius prolem tue Cesarie Maiestatis ni fuisset tremebunda illa Regis Cristiernj peditum equitumque numerosa caterua metusque insignis quj posset cadere in constantissimos quosque viros, eum in modum non scripsissemus Verum nescimus qua fatorum sorte iniuria iniquitateque effectnm Vt antedictus Noster Rex Cristiernus tue Cesarie Maiestatis aliorumque principum procerum et amicorum patrocinio prorsus destitutus, omnj fortunarum commeatuum aliorumque bellorum gerendorum necessitatum inopia jn jllustrissimj se Regis Fredericj manus dedere sit coactus Mox desuper communis ac constans fama succederet excellentissimum [eius filium (prohdolor) fato natureque concessisse Quapropter Nos maturo desuper habito celebratoque consilio predictis precipuis atque aliis singularibus vrgentibus de causis Jllustrissimo et potentissimo principj domino Frederico dej optimj Maximj gratia Danorum Gotorumque Slauorum regj ducj Sleswicensi Holsatie Stormarie et Dytmersie Comitj jn Oldenborg et Delmenhorst Nobis quam gratiosissimo domino jura fidelitatis antedictj Cristiernj Regis potencia aliquantisper remissa renouamus et prius prestita sacrosancto jurejurando scripturis et sigillis propriis firmauimus totis a precordiis et viribus eius Celsitudinj dum spiritus hos regat artus dumtaxat adhesurj Jdcirco prememoratas Nostras litteras Tue Maiestatj jn eam quam diximus sentenciam transmissas necessario jnpresenciarum reuocamus annihilamus et jneficaces absque omnj vigore et pondere futuras modiso mnibus re(d)dimus per presentes Vale Clementissime Cesar Tytoneos jn annos pro animj sentencia deo optimo maximo quam humillime a nostris paternitatibus commendatus Ex Nidrosia septimo die Nouembris Anno virginej partus Sesquimillio Trigesimo secundo
Tue Cesarie Maiestatis obsequentissimj Olauus Archiepiscopus Nidrosiensis et apostolice Sedis Legatus [725 aar1532] Andreas Episcopus Tegensis Magnus Episcopus Hamerensis Joannes Reff Episcopns Asloensis Matias [prepositus et Regnj Cancellarius Joannes abbas jn Hudøn Ceterique jllius factionis Regnj consiliarij
Lasse og Önd Matthissönner i Kornestad erkjende, at de have oppebaaret 10 Mark af Lasse Eskilssön i Sinberg og hans Broderbörn paa det Kjöb, de tidligere have sluttet om en Syvendel i Sinberg (Nes Sogn, Hakaas) med nu afdöde Eskil i Sinberg.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Sinberg i Näs). Alle 3 Segl mangle. (Se overfor No. 667).
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wj Lasse ok Øndh Mattis søner j Kornestadh ath wj haffuom wpburith x mark aff Lasse Eskilson (j) Sinbergh ok hans brodher barn oppo [thet kiøp som wj giorde med Eskil j Sinbergh gudh hans siel naadhe effther thet ath penningan wore ekke ffulle wth giffne ekke heller breffuith wth giffuith taa stadffestom wj nw thet kiøp ok gerom thet obryteligith effther tenne dagh ok skiliom thet ffor de odal ok odalsbørdh wndan oss ok worum erffwingom ok wndher ffornempde Lasse Eskilson ok teress ærffuingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne som ær ein vjj del j Sinbergh war ok then goduiliæ ok stadffestilsse giorth med ffulle samtykke ok handebande ok te godhemen til witnis Lasse j Aasom Stein j Wikin ok Torkil j Gierdher ath hulkin thetta kiøp ok goduiliæ riffuer heller riffue laate skal *skal bøte ffulth breffue braath ok bliffue ok staa kiøp sidan som ffør thil yther mere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman Jens j Billestadh och Jon j Øffuerby ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxjj
om Sinnebergh
[726 aar1532] 
Olaf Jonssön erkjender, at han med sine Börns Samtykke har solgt til sin Broder Peder Jonssön i Brataas sin Del i Brataas i Sunde Sogn for 35 Mark, hvorhos Sigurd i Slandrung erkjender at have oppebaaret 10 Öre for Trediedelen i et Kvernestöd ved Brataasen af sin Broder Peder Jonssön.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Nanne i Frösö). Huller efter 3 Segl, der mangle.
Alle men som thetta breff see hellher høre lesas bekennis iagh Olaff Ionsson ath iagh med wiliæ ok beråådne modhe kerligh wnth ok solth haffuer mynom brodher Pedher Ionsson j Brathååss myn del baadhe løsth ok ffasth ligendis j ffor de Brathaass j Swnde sokn ffor xv ok xx mark j godhe gilde penningh Swa kennis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle Swa megh alle ledis wel nøghiæ Teslikis wore myn barn j handelaghith Ty skil iagh ffor de brodher del wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de myn brodher Pedher ok hans ærffwingher Til odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Swa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Olaff j Deghernes Daniel j Heghlidhe ok Olaff Gwdffasteson j Aaruik Teslikis allin kirke almwghin widh Swnde kirke som wor ordh ok kiøp hørde ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther laghan Jtem kennis iagh Sighurdh j Slandrungh ath iagh haffuer wpburith x øre [aff mynom brodher Pedher Jonsson j Brathaass ffor myn del j eith querne stædil Som liggher widh Brathaasin ok er ein tridhungh j sama querne stedil Til yther mere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman ok Iens Arneson j Gryta ath te sin insigle henge nedhen ffor thetta breff Som skriffuith ær anno dominj M d xxxjj
Hr. Vincents Lunge, Hövedsmand over Vardöhus, Jemteland og Sogn, Væbneren Jens Splid, Hr. Jon, Sogneprest i Hammardal, og 11 Lagrettemænd i Hammerdals Thinglag dömme imellem Gunnar Haraldssön og Erik i Sörum angaaende Haraldsgaard i Sikaas, som Hr. Olaf Galdes Foged, Peder Ranessön, havde taget med Magt paa Grund af et Gunnars Hustru tillagt Tyveri og solgt til Erik, hvem den atter frakjendes, dog skulde denne beholde Afgröden, skjönt Gunnar havde ladet den tilsaa med Vold, og siden söge Erstatning hos Peder Ranessön og hans Arvinger.
Efter samtidig Afskrift p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Halvark uden Segl. [727 aar1533] 
JEgh Vinsencius Lunghe ridher Høffuitzman offuer Vårdhehuss Iæmptelandh och Sogenn Jænss *Plith aff vaphenn her Ioghen sokne præst i Hammerdhal Pedher Olson i Ffyerdhal Hellge Gregsson i Strøm Michil Person i Strandh Ioghen Tommosson på Haldhen Olaff i Lorås Ion Morthenson j Ffyråss Olaff Kelson på Edh Nilss Larson i Viken Andress Heminghson i Sålbergh Gudffassth Hermenson jbidem och Ion Suenson paa Edh suorne laghretthissmen j * Hammerdhalff tinghlagh kennomss och gørre viittherlighet methz thette vorth opne breff åår epther gudz børdh mdxxxiij vorffrw affthon purifficationis påå prestegårdhen i ffor de Hammerdal til reth skattingh vår [l skatthi(n)g skicchet ffør oss j retthe ffornomstighe mæn Gunnar Haralsson på then ene sidhe tilttalandis och Erich i Sørom på then andre sidhe suarendis gaff thå ffor de Gunnar tilkenne och beretthede huruledis hanss hustru var tillagth adh hon eth ffisskeneth skulle stholidh haffue ffør hulkin sak erligh velbørdigh mandz och strængh ridærss her Olaff Galles ffogth Pedher Ranisson kalledh, en gordh kaldhiiss Harelss gordh i Siikåss meth macth j ffran honnom thogh ssom hans retthe odaall vår vthen lagh och dom hulkin gordh ffor de Erich i Sørom fføldhe och brukade met vretthe suaredhe thå ffor de Erich adh han ffor de gordh køpth hadhe aff ffor de Pedher Raneson [kø som j iij årssamffelthe vpbudiith stod och inghen åff nesthe odalss men honnom ighen løse vilde och til gode redhe minsthe penigh och messte ffornøghde och bethaladhe som i teriss køp kom som han och strax beuisthe met ffor de Pedher Ranisons vpne besigladhe permanss breff atspordhe vii thå alle endregteligh ffor de Erich och hannom try vilkoer fforladhe fførste om han kundhe strax met løffuendis røst breff och sighel thet beuise adh ffor de Gunnar husstru var epther Norgis lag til tiuff dømpth anneth om ffor de gårdh ffor samme sak laghligh (i) kongenss ffogdis hendher åfsagdh och dømpth bleff tridiæ om ffor de gårdh i iij ssamffelthe åår æffther laghen i vpbud stodh thå haffde ffor de Erich inghen beuissning heller vitthne hervppå ssuarede thå menighe mand j Hamerdhalss thinglag ad slikt var thom alldre någhen tidh vittherlighet adh ffor de quinne heller gordh någhen tid laglighe i ffoghdenss hendher dømdhe vore etc. fframdeliis berettedhe ffor de Erich adh ffor de [haff Gunnar haffde fformedelst Biørn Botolfson then i thette fforgonne åår segh met vilde oc macth *intrenghn [728 aar1533] och in thogh ffor de gordh och ffor de Biorn Botolfson then gord och iordh såde och [och brukade moth hans viilie och ssamtiicke thå effther tiltal och gensuar breff och beuisingh som ffør oss i retthe kom oc fforelagdis på beegiæss ssidher ransakade vii thette moll och effther Norgis lagh ffør en fful dom så åffsagdhe och fforrefunne ath ffor de Gunnar skal ffor de siin gårdh Haralss gårdhen i Siikåss ighen haffue niuthe och beholde vthen aldh penigns ighen løselse heller vnkossni(n)gh i någhre motthe, vndhen tagith xii mark ffor de Erich på thet aldre sisste på ffor de gård en lithen drængh åff Anghermanne land vtlagdhe och bethalede thom skal ffor de Gunnar Erich til godhe redhe ighen giffue ffornøgye och bethale och ffor de Erich skal sin vtlagde peninge ffor samme gord hoss ffor de Per Raneson och hans aruinghe ighen søke sammeledis åffsagdhe och dømde vii adh ffor de Erich skal all then åuexst bode korn och høø som Biorn Botolfson vlagligh met voldz verkiie på gordhen såde (och) høstedhe niuthe och *belholde och giffue konghen ffør thet voldss verk han så veldeligh infførdhe vppå ffor de Erich viij orthogh och xiii mark thet Erich skulle siith køp nythit och brukat haffue ffå (dvs sså) længhe någher honnom thet met laghum reth affuinne kunne til ythre mere saningh och bethre fforuaringh hengher iagh Viinsencius Lu(n)ghe på *men och alles våre vegne ssom ffore skriffne stå mith insiigla nidhen ffor thette vårth vpne domssbreff giffuith aar dagh och stedh ssom ffore segher etc.
Hr. Vincents Lunge beretter Erkebiskop Olaf, at der har staaet en Herredag i Vesteraas 20. Dag Jul (13 Januar), hvorved Kong Gustav var tilstede med 18 000 Mand, men hvor disse skulle bruges, er endnu ubekjendt. Han anmoder Erkebispen om ved Midfaste Tid (c. 20 Marts) at lade hans Jagt være færdig, for at han paa den med sin Hustru kan begive sig til Nordlandene.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3225). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grønt Vox. Intet egenhændigt. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 347 f.).
Mynd ydmygh kerlig hiillssenn mett hwess jeg gott formor etthers nade alltiid tilfforn send mett vor herre Høgwerdige i [729 aar1533] i gud fadher kere nadigste herre verdis ethers nade att vide att jeg haffuer hafftt nw nyligen twenne mynne bud i Swerige mett hwilche jeg haffuer forffarett ladt hwrledis leylighedhen seg ther begiffuer Och forstaar jeg i sandingen att ther stoed en allmyndelig herredag xx dag Jwle i Vestheraass hwilchen høgmectige herre kong Gøstaff sellff personligen søchte mett xviij twsend mand Thagher hand aff Kopperbergen och andre steds offwer alltt Swerigis Righe ganske megett folch tiill segh hwrtt hand achter seg eller hwar vppaa thet gelldher jeg end nw i sandingen icche forffare kandt, ydhermere kand thenne breffuisere Oluff Jonssen som nw nyligen aff Swerige kommen er ethers nade vndher wiise Kerre herre achter ieg nest gudtz hiellp om midffaste tiid att vere hoss etthers nade Thii er jeg kerligen begerendis etthers nade vill verdis tiill then Jagcth som etthers nade meg ighenn loffuitt haffuer mett siitt skytt oc alld andhen thobehøringh paa samme tiidt alldelis seyllrede ligge lade, thij ieg acther tha mett samptt mynd hwstrvff personligen sellff paa samme Jacth indstighe oc tiill Nordlanden att drage Etthers nade ther fore vill verdis tiill hynne saa att besørge lade att vii kwnne vare forwarede ther mett Ther tro vii etthers nade fulldkommeligen tiill, oc ville thet ydmygeligen og thienstligen gerne forskyllde Nar jeg ytthermere tyendher aff Swerige forffarendis vordher vill jeg etthers nade vffortøffuitt forwittherligtt giøre Jhwadsomhellst maade jeg kand vere etthers nade tiill villie och ydmygtt skall etthers nade meg alltiid vellwillig och redebonn tiill beffinde Beffallendis etthers nade gudt Datum i Jempteland fredaghen nest efftther Scholastice virginis dag anno domini mdxxxiij
Etthers nadis Alltiidt vellwillig Vincencius Lwnghe Ritther
Reuerendissimo jn Cristo patri ac domino, domino Olauo dej gratia Archiepiscopo Nidrosiennsi ett apostolice Sedis legato quammeritissimo
[730 aar1533] 
Hr. Vincents Lunge beretter Erkebiskop Olaf, at de af Kong Gustav samlede Krigsfolk skulle anvendes mod Dalekarlerne og Kopperbergsmændene, der forgangne Aar vilde slutte sig til Kong Christiern II, hvorfor Kong Gustav har ladet menge henrette, medens andre endnu sidde fangne i Stockholm. Selv vil han ved Midfaste træffe Erkebispen, hvem han anmoder om at være hans Frænde, erl. og velb. Jens Splid, behjælpelig til at faa 1/2 Læst Smör med paa sin Reise til Nordlandene.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3226). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox. Intet egenhændigt. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. I S. 348 f.).
Mynnd ydmygh kerlig hiillssenn mett hwes jeg gott formor etthers nade alltiid tillffornn sendt mett vor herre kerre herre som jeg skreff etthers nade tiill i siistens att høigmectugh herre Kong Gøstaff haffde ganske megett follch vedtt xviij twsend forsamblett ey vidhendis hwar vppa eller hwrtt henn thet gellde monne Tha verdis etthers nade att vide att jeg nw sandingen ther om forfarett haffuer saa att thet galltt imodt the Dallekarlle oc Kopperbergs mend hwilche som i thette forlene aarss feyde haffde schreffuit høgborne fwrste kongh Cristiern oc Erchebiscop Gøstaff tiill att the villde thennem hiellp trøst oc bistand imodt theris retthe herre oc kongh giøre for ne kong Gøstaff etc. Therffore haffuer hand mange aff thennom retthe ladett oc en partt end nw i Stocholms tornn vedt theris hallss fangne sidder Ther mett haffuer hand siitt follch i v, eller vj raadher attskylld och i borgerleye lagtt yddhermere tyendher vedt jeg icche att scriffue etthers nade tiill paa thenne thiid Om midffaste tiid viill ieg sellff personligen nesth gudtz hiellp vere hoss etthers nade Kerre herre ther som thet nogerlwnde etthers naade tiill pass komme kand er jeg kerligen begerendes etthers nade vill vndsetthe thenne breffuisere erligh och velbyrdig Swend mynd frende Jens Spliitt paa mynne vegne oc paa vortt regenskaff att haffue strax norder mett seg en hallff lest Smør Kerre herre ihwadsomhellst maade ieg kand vere etthers nade tiill villie oc ydmygtt vill ieg meg alltiid thertiill vellwillig oc redeboenn beffinde ladhe Ladher mynd hwstrvff mett samptt hennes Søsther kerligenn hiillsse etthers nade mett mange tvsend gode netther Beffallendis etthers nade gudt Datum paa Hob i Jemptelandt Sancte Pedhers dagh ad Chathedram Anno domini mdxxxiij
Etthers nadhe alltiid vellwillig Vincencius Lwnghe Ritthere [731 aar1533] 
Reuerendissimo jn Cristo patrj ac domino domino Olauo dei gratia Archiepiscopo Nidrosiensi necnon apostolice Sedis legato quamdignissimo
Væbneren Jörgen Pederssön gjör vitterligt, at han har givet Erkebiskop Olaf af Throndhjem 80 Mark dansk, om han dör, inden de atter mödes, medens Erkebispen skal betale ham eller hans Arvinger 100 mark, som han endnu er ham skyldig.
Etter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3236). Kvartark med paatrykt Vaabensegl (En afkvistet Stok) i grönt Vox (Ringsignet).
Jeg Jørgenn Pedhersonn aff wapenn Kennis och gøre wittherligt met thette myt obne breff for alle Att (jeg) nu vti myn frii wilgie och welmachtt haffuer giffuidt Werdugiste Fadher i gud her Oluff mett gudz naade Erchebiisp j Trondem och paffuelig Sædis legatt otthetye marc Danske om meg bliffuer forstackott indnen jeg findner hans Naade ighenn, Och skal hans naade bethale meg eit hundrede marck Danske eller myne ærffwingher Som hans naade meg ennw skyldiig ær Tiil vissen herom trycker jeg myt Signet neddhenn fore thette myt obne breff som screffuit ær paa Stennuiicholm fredagenn nest ffore palme Synnedag *Aaar etc. Mdxxxiij
Jorgenn Persson
Hr. Vincents Lunge tilsteder Erkebiskop Olaf af Throndhjem efter Begjæring ved Peder Helsing eller en anden af sine Tjenere at lade drive Handel med 1000 Voger Raaskjær i hans Len Finmarken og navnlig östenhavs med Russer og Kareler, hvorfor Hr. Vincents@s Kjögemester Jens Splid eller hans Fogeder ingen Hindring maa gjöre Erkebispens Folk.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3227). Halvark med stort paatrykt Vaabensegl i grönt Vox.
Jegh Vincencius Lwnghe Ritther Høffuitzmand offwer Vordehws Jemptelandh och Sognn kennes och giør vittherligtt att verdigiste y gwd fadher Her Erchebiscop Oluff aff Trwndhem [732 aar1533] myndh gwnstige herre venn haffwer meg nw gwnstelighen tylkenne giffuitt forstaa ladett oc aff megh kerligen begerendis att mwe haffue noghen handell, vandell och forkeringh mett vdsalle oc andhen kiøffmandskaff y mytt leenn Findmarchen som iegh aff kong e matt. mynd aller nadigste herre kong Fredrich y forleningh haffuer och besyndherligen østhenhaffs hoss the Ryttzere och Kareler Saa haffuer jeg nw kerligen vntth och tiilladett och mett thette mytt obne breff kerlighenn vndher och tylladher att hanss nade maa formidellst synd tro tienere, Pedher Hellssing eller enn andhen hanss nadis tienere som hanss nade ther tyll beskicchendis och tiilbetroendis vorder lade handle, vandle, og forkere paa twsend voger rotskeringh, eller ther omtrentt y for ne mytt leenn Findmarchenn och besyndherligen østennhaffs hoss the Ryttzere och Kareler Thii biwdher oc beffaller jeg alle som ieg paa kong e høigmectighetz mynd aller nadigste herres ochsaa paa mynne egne vegne biwdendis oc offuerraadendis er ihwo the hellsth ere eller vere kwnne och serdelis mynd køgemesther Jens Spliitt, mynne fogedher oc alle andre mynne tienere som for ne her Erchebisp Oluffs tienere och bwd hendher fore att komme atj førdre och fremme hannom til thett beste mett hwess hand haffuer paa samme reysse fram och tiill baghe mett atffare ey tyllstedhendis hannom att hyndres hyndre ladis eller aff noghenn att offwerfallis eller vfforrettis y nogre honde mode Datum paa Østrott Poske affthenn Anno domini mdxxxiij vndher mytth Jndzeylle
Her Vinc. breff om j m woger fysk j Findm(a)rkennn
Sex Lagrettemænd paa Ordost bevidne, at de vare 12 Mænd, der opgik en Delesgang mellem Hvene og Ager i Thegneby Sogn paa Ordost i Nærværelse af Landsfogeden Erik Helgessön, hvorved Anund paa Ager förte to Vidner for Delet, der kjendtes gyldigt, hvis ikke Hvenes Eier fremförer bedre Vidnesbyrd inden 12 Maaneder.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Brevet har kun havt 4 Segl, af hvilke Levninger af de 2 sidste vedhænge. Skrift og Orthographi gjöre Brevets Ægthed tvivlsom.
Wy efter screfne Børn Børnsson Symyn Eskylson Tosten Bårsson Børn Torgerson Anders Person Jngelbret Svensson sorne [733 aar1533] lagretys mend paa Ordost var vy xij mend pa en kangge j mellvm Hvena oc Ager som lygger paa Ordost j Tegneby prestegel loverdagen for hyly kors dag i vor oc erlyg oc fornwmstyg svend Jeryc Helysson landzfoget j(bi)dem øververendis a d mdxxxiii kyngge vy delskangge j mellvm for ne Hvene oc Ager lydde tog for ne Annvn som j Ager seder ij skelryge vynne som saa hyder Twr Børnesson oc Gvnyl Jonsstater oc swr opo bog met fvllvm edzstaff ad then jord som lygger fra Galtten oc tyl Jernhaten oc j myren var theris ffemarck j Ager war thet tog vor fvlledom ad kvnde han j Hvene seder lede bære vynne oc skyel en nw er lyd ynden xij manede tog føllor han jorden kvnde han yckj thet gøre tog føllor han jorden j Ager seder ad saa j sandhyd er hengger vy vort yndzegel neden for thette vort opne breff scrifvet ar oc dag som for star
Then 4 Julij Anno 1608 vdj Erlig och Welb: Otte Bildis Neruerelsze Kongens fogitt Cristin Jenszen med Laugrettid paa Ordost waar dette breff paa Aasteditt daa den skoffsiøn vaar paa Otte Bildis skoffue Cronens och Closterens
Hr. Vincents Lunge beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at lade hans Tjener Jörgen Pederssön faa udbetalt de 180 Mark dansk, hvorpaa han har hans Brev, og efter hvilke han nu sender sit Bud nordover.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3230). Brevform; Halvark uden Spor af Forsegling. Intet Egenhændigt.
Mynnd ydmig hiillssenn och kerlig tieniste mett hwes jeg gott formoer etthers nade alltiid tiilffornn send mett vor herre Høgwerdige i gud fadher Kerre naduge herre verdis etthers nade vide att velbyrdig Swend Iørghenn Pedherson mynd tienere haffuer berett for meg att hand end nw skwlle paa etth hwndrett march och lxxx Danske tiill acthers vere formidelst framffarne forhandlinger paa hwillche peninge hand siiger seg att haffue etthers nadis breff om hwilche erende hand oc nw siitt eiigett bud nordffartt sendher Thii er mynd ganske kerlige och ydhmyge bønn etthers nade vill verdis tiill for thenne mynd ydmygh forbede och schriffuellsse skylld hannom for ne peninge att fornøge lade anammendis tiill seg for ne etthers nadis breff ighenn Kerre nadige herre hwndrede march mere eller myndhe ere bode komne och farne Saa haffuer ieg och alltiid andseeth och i sandingen [734 aar1533] beffwndett etthers nade for sliig enn herre ther en ringe ting icche andsee vill Etthers nade ther fore vill nadeligen verdis tiill thenne mynn schriffuellsse gwnsteligen att vptage och hoss seg fructebar bliffue lade Thet vill ieg mett allt hwes vdj myn formwe oc macth er och etthers nade tiill villge gode och kerlig tieniste kand komme allthiid ydmydeligen gerne forthiene, Ladher mynd hwstruff begrøsse etthers nade mett mange twsinde gode netther Beffallendis etthers nades høighverdighett gwd ewindelige Datum paa Lwngergord Calixti pape dag Anno domini mdxxxiij
Etthers naadis høigwerdighet alltiid tiill ydmyghet Vincencius Lwnghe Ritthere
Reuerendissimo jn Christo patri domino Olauo dei gratia Archiepiscopo Nidrosiennsi necnon apostolice Sedis legato quamdignissimo
Herre Vincenn. och Jørgenn Pederssons breff
Jörgen Pederssön (Staur) underretter Erkebiskop Olaf af Throndhjem om, at han har givet Fru Ingerd Ottesdatter (Römer) og Hr. Nils Lykke Fuldmagt til at oppebære og kvittere for de 180 Mark, hvorpaa han har Erkebispens aabne Brev med Löfte at erholde dem med Olaf Thörissön, da han nu tiltrænger dem paa sin forestaaende Reise til Danmark.
Efter Orig. p. Papir i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3237). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. Formentlig egenhændigt.
Myn ydmyg hiielssen och kierlig tyeniste med hwes iegh gott formoo edhers nade alltiid til fforne send med vorre hærre Hoyuerdige i gud fadher kierre nadugiste hærre verdis eders nadhe at vide om ty pending som eders nade bliffue meg skiildiig som ære c marck och [8 o 8 o xxxxxxxx som ieg haffuer edhers nades obenbeseylith breff poo som ieg haffuer giffuid erligh och velbørdig quinde ffru Ingeryd Ottiisdotther och velbørdigman hærre Niels Løcchy ffulmøndug maccth op ath berre aff edhers nadhe [735 aar1533] som edhers nade loffuid mig sielue med Oloff Tørisson at nar ieg kom eller min visse bood tha skulde ieg ffonge tisse pending som edhers nade vel siel viid om thet breff som ieg gaff edhers nade poo thy 80 marck thet løyer icky andeleydis vndhen meg bliff forstacchet ffør end ieg ffand eders nade vty gen bliff meg icky fforstacchet tha skulle ieg haffue min pendingh som eders nades breff vduisser, Jtem vil eders nade vdher mere fforuaring haffue ffor samme pending tha skal hær Niels Løcchye och ffru Ingered giffue edhers nade sodanne fforuaring Som edhers nade ære begereth vm y ville vdher mere haffue end eders nades breff vty gen skulde ieg icky scriue eders nade soo snarth [til var thet icky ath ieg haffde mitt velbehoff ffor ten store reysse som meg standher ffor [neder nidher til Danmarck vil edhers nade verdes til at ramme min best her vty som min tro ære til edhers (nade) och huad ieg kand giøre ffor eders nadhe [aff [med min arme ringe teniste vil ieg thet altid gierne giøre ther med eders nade med siel och liff then alsommeytiste gud befalindis scriuit vty Bergen xi m iomfruuerdag 1533.
Jøren Persson eders nades ffattigge ven
Verduge ffadher vty gud hæ(r)re erchibiscop Oloff vty Trondem [kierlig pauens el(s)cheligh legaath kierligh sendes thette breff.
Nils og Jon Sigurdssönner erkjende, at de af Karl i Kluxaas have oppebaaret 2 Mark Pendinge for deres Odelsret til Skute, som deres Fader havde bortsonet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet (Bomærke) vedhænger. Sigillat. forbundet med Brev ovenfor No. 129128[sic] ; jfr. ogsaa No. 612613[sic] . (Se Dipl. Norv. III No. 1064 og 1153).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wi brøder Niels ok Ion Sigurdhsøner ath wi haffwm wpburit ii mark penningh aff Karl j Kluxaas j sone ffor naakon odals børdh som wi hadhom honom til ath tala om Skute som wor ffader haff [736 aar1533] uer til fforrin borth sonath Ty stadffesthum wi nw baadhe kiøp ok sone som fførre war giorth ok gere thet obryteligith effther then her dagh, swa ath hulkin som her oppo her effther (tala) skal bøte baadhe breffue braath ok stille ok bliffue ok staa med sama kiøp sidha(n) som ffør til yther mere skil ok fforuarilse her om bedhe wi Olaff Hemmingson lagman ath han sith jnsigle henge nidhæn ffor thetta breff Scriffuith anno dominj M d xxx iii
Felix i Trudestad erkjender, at han med sine Börns Samtykke har oppebaaret 6 Mark i "Sone" af sin Broder Sven i Fastegaard paa det Kjøb, som denne har gjort med Felix angaaende hans Arvedel i Fastegaard i Ovik Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. (fra Fastegård i Ovik). Begge Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Ffelix j Trudhestadh ath iak med mynom barnom raadh ok samtykke wpburith haffuer vj mark j sone aff mynom broder Swen j Ffastegaardh oppo thet kiøp som iak haffuer fførre giorth med honom som war myn rette arffue del baadhe løsth ok ffasth j ffor de Ffastegaardh som kiøpsbreffuith wtuiser Ty stadffesther iak nw thet kiøp med mynom barnom samtykke ok giør thet obryteligith effther then her dagh baadhe ffor fføde ok offøde ok ffrith ok ffrelsth for hwariom manne war ok thenne sone ok stadffestilse giorth med handebandh ok te godemen til witnis Olaff Hemmingson lagman Peder ok Iens j Myre Swen j Helie bakke *j ath hulkin thetta kiøp ok stadffestilse riffuer heller riffsmen til ffaar skal bøte ok swara effther lagan ok bliffue med sama stadge ok kiøp sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedher iak hederlighe man her Erik kirke presth j Ouik ok prosth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem ath te sin insigle henge wndher thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxjjj
Fastgården
[737 aar1534] 
Tolv Domsmænd, opnævnte af erlig og velfornumstig Mand Thrond Ivarssön, Foged i Jemteland, dömme mellem Jens i Billestad og Anders i Bjerme paa den ene Side samt Nils Olafssön paa Skede paa den anden, idet de förstnævteförstnævnte[sic] klagede over, at Nils sad inde med deres Hustruers Odel, som de skulde arve efter sine Brödre Olaf og Nils Jenssönner; Jens og hans Medarvinger tilkjendes en Trediedel i halve Vesterhus i Henhold til en tidligere gaaet Dom.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Skede i Hackås). Af 4 Segl vedhænger nu kun 4de (Bomærke). Sigillat. forbundet m. Brev No. 560 ovenfor.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas helsom xjj domsmen som her effther nempnis fførsth Niels Andersson j Gerde Olaff Ketilson j Monstadh Halstein Tiuatson Ingolff j Welleuikin Jon Olaffson i Swidhj Olaff j Rise Swen j Brekke Olaff Gwdffasteson j Aaruik Jon Paalson j Genualle Stein j Wærkøn Stein j Tryggestadh Larens j Hanabakke kerligh med gwdh kwngerandis ath aaran effther gwdzbørdh M D xxxjjjj ath løgerdaghin nesth fforre Iamptemoth taa skattingh war j Swnde wore wi (j) dom nempde aff *aff ærligh ok vel ffornomstugh man Trondh Iuarson ffouth j Iamptelandh millom Iens i Billestadh ok Anders j Bierme po ten ene side oppo ten andher sidhe Niels Olaffson aa Skedhe kom taa ffram ffor de Iens med hans med arffuer ok klaghade ffor oss domsmennan ath ffor de Niels sath j teres [hustru ærffdh ok odal som te skulle ærffue æffther teres brødher Olaff ok Niels Ienssøner taa war ther skil ok wjtne j moth, ath te hadhe teres del j Westher hus ok aldher j Skedhe som war ein tridungh j halffue Westherhus taa kwnnith wj ekke annith fforre ffinne wtan wi dømde ffor de Iens ok hans med arffue til then tridungh j halffue Westherhus ok række sielff effther hurith han war then j ffraan komith ok te dome med fful makth ath bliffue som ther haffuer ffør aaffuer warith thet ær wor dom fful ok gildh til yther mere skil ok fforuarilse her om wi som ekke haffua insigle taa bedhe wi erligh ok wel ffornomstigh man Trondh Iuarson ffouth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman jbidem ok Karl j Kluxaas Halstein Tiffuatson . . . . . . . . ath te sin insigle henge wnder thetta breff skriffuith aar ok dag som fførre staar
[738 aar1534] 
Væbneren Peder Falster, 3 Lagrettemænd paa Ordost og 4 andre Mænd gjöre vitterligt, at de overvare en Delesgang paa Varmevig Skov mellem Almag, som er Molands Gods, og 2 Gaarde Berg(?) i Mykleby Sogn (Baahus Len), der er Kronens Gods, og hvortil Skoven dömmes, hvis ikke Almags Beboere kunne skaffe bedre Bevis inden 12 Maaneder; dog skulle disse have Ret til at holde sine egne Svin paa Skoven.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Brevet har kun havt 4 Segl, hvoraf 1ste (Vaabensegl) vedhænger utydeligt.
Wi effterskreffne Peder Falster vebnere Simon Eskildson Torlef Olsson Tosthen Bordson eydsworne lagrettis mend paa Ordoust Viking i Houghe Torger i Toretorp Giwrd i Krokerud Truelss Pwke giøre veterlict med thette vort obnebref at vi vare i Berg som ligger i Myckleby sogen fierdedag pingx dag anno dominj M d xxx iiij gengo vi ther eyn delesgong paa Warmeuig skog med flere dannemen ofueruerendis mellom Almag som ær Molands gods oc Krone gods som ær ij gorde vdj Myckleby Berg herriid oc hellan ransaghet vj thet yderste vj kunne efter vor samuitighed funne vj thet saa fore at kunne icke the som bo i Almag lede leuendis vidne eller bref innan xij manede en tha fore os kom [var tha skulle the som beside for de kronegods hafue oc beholle for de Varmeuigs skow til euerdelig eyghe efter the delis vduiselse som vj funne ther sametid dog saa at the som bo i Almag skulle hafue deris eghen swin paa samme skog oc inghen annen in ath loffue oc inthet skogehog skulle the hafue ther i samme skog at saa j sanningh [er] setthe vj vore indsigle fore thette bref som giort ær dag oc aar som for siger
Nils i Borghildstein erkjender, at han har solgt sin Jord Borghildstein i Bergs Sogn til sin Farbroder Anders i Borghildstein for 12 Mark og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. En Sjettedel af Brevet afskaaret.
[Alle men] som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Niels j Borghilstein ath iak med wilie ok be[radno] modhe [739 aar1534] kerligh wnth ok solth haffuer mynom ffadher brodher Anders j Borghilstein myn jord [ffrith ok ffrel]sth ligendis j ffor de Borghilste j Bers sokn ffor xjj mark swa kennis iak fforskriffne penning [wpburith] haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle swa megh wel ath nøgher Ty skil iak ffor [nemde jor]dh ok odal wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Anders myn ffader [brodher An]ders(?) ok hans ærffuingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelst [for hwari]om manne war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffeste ok te [gode men] til witnis Jon Olaffson j Bergh Stein Pedhersson j(bi)dem [Jon Mortinson j Altenis ath hulkin thetta kiøp riff[uer eller] riffue laate skal bøte ok swara effther laghan Til ythermere fforuarilse her om beder [iak Olaff] Hemmingson lagman ok Stein Sigurson j Bergh ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta [breff skriffuith] anno dominj M d xxxjjjj
om Borghilstein
Karl Henrikssön erkjender at have oppebaaret 6 Mark i "Sone og Godvillie" af Simon Martinssön i Bode og hans Söskende paa det Kjöb, som Karl og hans Broder Nils gjorde med Martin Skrædder om halve Bode i Lit Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Lit). Remmer til 3 Segl, der mangle.
Tess bekennis iak Karl Hendrikson ath iak haffuer wpburith vj mark j sone ok goduiliæ aff Siman Mortinson j Bodhe ok hans syskin oppo thet kiøp som iak ok myn brodher Niels giorde med Mortin skradder som ær halffue Bude saa kennis iak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle Ty stadffeste(r) iak nw thet kiøp ok giør thet obryteligith effther then her dagh ok skil thet wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor nemde Siman ok hans syskin Til alle odals ok euerdeligh ego med alle tilliggilse som kiøpsbreffuith wth wiser Te godhemen til witnis Siman j Rødhestadh Hemmingh j Tegn Torkil j Aasom Jens j Kløkestadh Staffan j Kornestadh ath hulk(i)n thetta kiøp ok sone riffuer heller riffue laate skal bøte ok [740 aar1534] swara effther laghan Til yther mere fforuarilse her om bedher iak Olaff Hemmingson lagman ok myn brøder Niels j Gwmme gaardh ok Gwdmwn j Opetandh ath te sin insigle henge wndher thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxjjjj
sonebreff om Bodhe -
. . . sva i mattho ath hulkin aff oss badhom systrvm førra fran faller ok vm sva hendha kan ath sidhan . . . . til . . . .
Gunborg Nilsdatter, Sigrid Enarsdatter og Aake Enarssön erkjende, at de have overladt Farbroderen og Broderen Jon Enarssön sine Dele af Gaarden Bölan i Lit Sogn og derfor oppebaaret fuldt Vederlag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Böle i Lit). Alle 3 Segl (Bomærker) vedhænge.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Gwnborgh Niels daatther ath jak haffuer wpburith ein ny ryghæ j sone oppo thet byte som myn modher giorde med myn ffadher brodher Ion Enarson j Bølan med saa skil han ffik j sith bytte swa mykith myn ffader aatte j ffor de Bøle som ær ein tridhungh j alth Bølith ok *høn ffik j gen po sith bytte saa mykith modher søsther hon aatte ok ærffth haffde j østher Aasin med sin broder Ion Rwlffson Ty stadffesther iak thet byte ok giør thet obryteligith effther then her dagh ok skal ffor de Ion Enarson haffua eith querne stadil j Ffegh[aan hwar han wil thet haua med al tilffongh ok ffrien *wen til ok ffraa ok ein note gaangh ok ffrien note wal po nørdher sidhin j Østher siøn Ty skil iak ffor de tridungh j Bøla med alle tillundher ok querne stedil ok note gaangh ok noteual vndan megh ok mynom ærffwinghom ok wndher ffor de Ion Enarson myn ffader brodher ok hans ærffingher til alle odals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere eff(t)her talan war ok thetta byte giorth med handebandh ok ein *obrytelith stadhffesto ok te godhemen til witnis Niels j Gwmme gaardh ok Pedher j Nesith Erik widh Bek Swen j Odansal Lasse Haakanson j(bi)dem Hemmingh j Bringaas Jtem kennis iak Sigridh Enars daatther ath jak med mynom bonde rade ok samtykke kerligh wnth ok saalth haffuer mynom broder Ion Enarson j Bølan myn del baadhe løsth ok ffast j ffor de Bøle ffor iii [741 aar1534] mark ffor wtan mith heman fføliæ kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle Ty skil iak ffor de del wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Ion myn broder ok hans ærffwingher til odals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne te godhemen til witnis Niels j Gwmmegaardh ok Pedher j Nesith Jtem kennis iak Aake Enarson ath iak haffuer wpburith ein mark ffor ein tridiwngh j twn ok tompth j Synner Bølith Ty skil iak ten tridhiwngh j twnin wndan megh ok minom erffwingom ok wndher ffor de Ion myn brodher ok hans ærffwinger til alle odals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor allom them ther kwnne oppo tala te godhe men til witnis Lasse Knwdson j Ffiale ok Tordh j Handø Jtem kennis ok iak Aake Enarson ath iak haffuer wpburith /-j/ mark [aff myn broder Ion Enarson j Bølith ssom myn tridungh eith querne stedil j Gwmme bekkin Ty skil iak ffor de tridungh wndan megh ok mynom (ærffwingom) ok wndher ffor nempde Ion myn brodher ok hanss ærffwingher til euerdeligh ego, te godhemen til witnis Ion ok Øgisle Michil søner j Handø, ath hulkin tesso kiøp ok bytte riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffue braath ok bliffue ok staa med sama kiøp ok byte sidhan som ffør til yther mere fforuaril(se) her om bedhe wi Olaff Hemmingson lagman Heliæ By ok Niels i Gwmme gaardh ath te sin insigle henge nidan ffor thetta breff skriffuith anno dominj M d xxx jjjj
Hr. Nils Matssön, Kirkeprest i Brunflo, erkjender, at han paa sin Raadskvinde Valborgs Vegne har solgt til Hr. Erik Anderssön, Kirkeherre i Ovik, Ödegaarden Skotgaard i Oviks Sogn for 60 Mark Sölv, hvorhos Hr. Erik i Henhold til Upsala Kapitels Stadfæstelsesbrev har frelset ham Ödegaarden Enge i Brunflo Sogn, der för har tilhört Brunflo Kirke, og givet ham en Sölvskaal til 15 Mark i Godvillie, ligesom Hr. Nils har affundet sig med sin Raadskvindes Slægtninge for deres Eiendom i Skotgaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist. och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1141 og 1143, hvorefter Aaret maa være 1536).
Allom Mannum szom thette breff [see heller h/o+e/re l/a+e/sas Tå bekiennes iag Nilss Matsson kyrkie prest j Brundfflo ath iagh [742 aar1535] wnth och solth haffuer på minnne Rådzsqwinnes wegne Valborgh en /o+e/dhegårdh som Skåthgårdh hether liggiandis j Owick Sogen Hedherliigh manne Her Erick Andersson kyrkieherre dher sammastadzs ffor lx: marck j Silffwer och peninge etc. Hwicke peninge Jag kiennes migh vpburith haffue i godhe reedhe szå migh well åthn/o+e/gher Teslikes haffuer och ffornempde Her Erick ffrelsath migh j ghen en /o+e/dhegårdh som hether Enge liggiandis j Brvndfflo sogen szom ffordom hadhe h/o+e/rth Brvndfflo kyrkie till Szå iagh ffornempde /o+e/dhegårdh beholle skall och mine efftherkomande till ewerdelige /a+e/ghe Så szom Vpsale Capitelss: Sthadhffestilse breff wthuisar etc. Hwarffor affhendher iag migh ffor de Skåthgårdh wndan migh och mine Rådzsqwinne Valborgh och wore efftherkommande Och tillegnar honum ffornempde Her Erick wndher honum och hans efftherkomande till ewerdelige /a+e/ghe metth hulth och Hagha Skogh och wedhestadha n/a+e/r by och ffierre inga ondantagne Szom til fforende ffornempde Skothgårdh aff aller tilliggit haffuer etc. Och oppå thet ath thette k/o+e/p skal obryteligh stondandis ware Gaff ffor de Her Erick megh j Silffuerskåll så godh som xv: marck i godhwilie Teslikes kiennes iag megh bethalath haffue minne Rådzqwinnes brodher och *och br/o+e/dh(e)rsbarn szå mykyt som the ågandis wore j ffor de Skothgårdh Kiennes iag migh och szå betalath haffue mine Rådzqwinne modher Luci sina qwinnepeninge szom ær ffemtighe marck hwilke peninge Valborgh och hennes [br/o+e/dher syne modher Lucj skylluge wore Vithnismen her om når samma k/o+e/p giorth wår Her Oluff på R/o+e/dhen Her Pedher i Reffswndh Jens j Billestadh Oluff på Fforstadh Jon j /O+e/ffverbyn och Jon j Wlffstadh Till ythermere wisse och fforuaring her om låther iag Nilss Matsson henge mith Jnsegell ffor thette breff medh Hedherlighe Mandzs Jnsegell Oluff Hemmingsson lagman j Jemtelandh szom giffuith och schriffuith wår j Brvndfflo på lagmandzstholen Anno domini M: d:xxxv: ipso die Gregorij martiris
Jtem gaff jag Mäster Pädär Swenonis vi Målskin ock j wnsgyllen (Jonsgyllen?) ffor et stadffestelse breff på Engie breff om Skotgårdhen
[743 aar1535] 
Jens Jenssön, Raadmand i Throndhjem, erkjender at have solgt en Jordepart ved Navn Hogremo i Myske Sogn i Jemteland til sin Broder Enar Jenssön og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Levning af et paatrykt Segl i grönt Vox.
Allom mannom som thette breff see eller høre bekenness iegh Ienss Iensson radman i Tronhem med thette myth opne breff ath iegh haffuer solth myn elskeligh brodher Enar Iensson myn iordhe parth i Iemtheland som hether Hogremoo oc liggher i Myskesokn for xxi/-j/ mark ok haffuer han bethaled megh mynsthe penningh och mesthe saa ath os baadhe wel nøyess Thi anthwordher iegh hanum godzeth wndhen megh och myne arffuinghe och wndher hanum och hanss arffuinghe med loth och lundom som leghet haffuer fraa førsthe funne daghe innen garss och wthe(n) Thil yther mere wissen och sannyngh her wm setther iegh myth insiggel nedhen for thette breff som screffueth och giffuet war i Tronhem sanctorum Philippi et Iacobi affthen aar effther gudz børd Mdxxxv
Jomfru Magdalene Olafsdatter ( Bagge) til Hatteberg tilskriver Erkebiskop Olaf, takker for hans Gave og oversender ham et Sölvstöb samt anbefaler ham sin Frænde Benkt Karlssön der er af gammel Adel, men som er kommen tilagters, beder, at han vil lade ham tilsige den Konge, der bliver valgt, Troskab, samt anmoder Erkebispen om at stadfæste et Gavebrev, hun har udstedt til Fordel for ham.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3323). Brevform; udv. forseglet med Vaabensegl.
Myn ydmightt eder nade alltiid tiil fførne sentt mett var herre Jessu Cristo, Kere Herre tacker ieg eder nade verdugheiitt ydmigeliig ok kereliig ffør eder nader store ere ok dyd ok sa ffør eder nader kerliige tiill scriffuelssz ok bessy(n)derliig ffør eder nader skenck som i skenckiitt mig nu seneste i var i Bergen mig offørskyllid ok offør tiientth ok bekendis ieg ok thett at myn maacktt hon strecker siig ther ecke tiil att fførskylett mett eder nader, then euig gud som løner alle gode gerni(n)ger han løner [744 aar1535] eder nader ther fføre tiil euig tiid bode ffør thet gode ok alltt anniitt gaatt i mik ok mynne beuist haffue, kerre verdiig herre verdis eder tiil att vette at jeg hørde eder nadis opne ok beseglde breff pa eytt allmendeliigtt tiing som eder nader screff almogen ttiil, hulkett jeg ok ffør stod i bland andre stycker att rykens rad skulle komme tiil eder nader tiil en herre dag ok nackan bønder vd aff huartt ffylke, ffør dy drisstes jeg nu tiil att scriffue eder nu ttiil ffør den sag att jeg bekenner mig tiil ok er en ffatiick vnnersotter verløss menniske som de ther ffaa hiiælp ok trøst haffue vtten then euig gud, kere herre verdis eder nader att vette att jeg sender myn ffrende Beiintt Karlson tiil eder nader, ok sender jeg med honum tiil eder nader en liitthen ok fføge skenck som er eytt stop vm iij lod mynder en ssextiige lod sølffuer, ok beder jeg eder nader kerliig att j verdis tiil ok ecke fførsmaar liitthet kerre herre beder jeg eder nades verdiigheiitt ydmigeliig ok kerliig, begerendis eders nadis biistand ok tiil fflucktt mig ok mytt ok bessy(n)derliig myn ffrende Beiintt Karllsson vm gud kaller mig aff dage sa han haffuer en tiil fflucktt in tiil eder nader bade nu ok daa, kere verdiig herre sa er jeg ok kerliige begerendis att han regker eder nader nu handen pa huad herre ok konge vengne som eder nader ok fleyre herrer kor her tiil rijckiid sa eder nader viille ta [vere honum vette hanss beste førdy han er da kommen aff gott addel er ta thett *er ffør ffalet som vy ffleyre her j Norgis ryke ere som gud bætre oss tthett ok viil eder nader verde eder tiil att han matte komme ene j tal mett eder nader sa kan han ytter meyre vnder(uise) eder bode min viille ok sa syn, kere verdiig herre beder ieg eder ydmigeliig att eder (nader) viille stadffeste eytt breff mett eder nadis indzegld som han haffuer nu mett siig vm nackan gaffue som jeg haffuer giiffuitt honum efftter Norgis lag som breffuitt j seg selfftt inne holler huad gaffue thett er, ok haffuer Beiintt Karlsson sacktt mik myckett aff eder nader dyd som j gorde honum then tiid han tentthe ffrv Ingegerd oc then tiid som han var ffa(n)gen ffør dy giiffuer han nu seg tiil eder nader hiielp ok trøst ok bystand, kerre herre beder jeg eder ydmigeliig ok kerliig att eder nader førlatter mik thett att jeg scriffuer eder sa dristeliig ok offørstandeliig tiil Her mett eder nader then verdug heliig andz beffalle(n)dis tiil euig tiid, Screffuitt pa Hatteberg Philippi et Jacobi dag, anno dominj Mdxxxv
Eder nader ffatiickæ ven Magdelene Olaff(s) dotter [745 aar1535] 
Verdiig herre ok andeliig ffader Her Olaff mett gudz nade erckebiisp j Nedeross ydmigeliig tiil kommendis thette breff
Jomfrv Magdaleenn
24 (22) Provsmænd kundgjöre, at de vare tilkaldte af Fogden i Jemteland, ærlig og velbyrdig Svend Yrian Pederssön, for at vidne om nogen Skov, der længe har været omtrættet af Olaf Ketilssön i Forneby og hans Grande for Hanaasens Vedkommende samt Anviksmændene; de ransagede nu Skoven og fastsatte Grændserne m. m. i ovennævnte Fogeds og Lagmandens, Olaf Hemmingssöns, Nærværelse.
Efter Orig. p. Perg., tilhör. Östersund högre allmänna läroverk. Alle 4 Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xxjjjj *prosmen her effther nempnis fførsth Olaff ok Jens Jenssøner j Fforstadh Jens j Hagha Hendrik j Halleborgh Jon j Hosiø Gwnnar ok Mikil j Miøsiø Jon Baalson j Lansem Olaff Annolffson jbidem Sigurdh j Søduik Olaff j Opnom Pedher j Grønuikin Jon widh Aa Olaff Gwnnarsson j Sødhesiø Lasse j Beinsiø Niels j Gaasebøle Olaff j Rindh ok hans maagh Olaff Larensson Botolff j Bratteby ok Ketil jbidem Hendrik Steinsson j Swndom Pedher j Somestadh, euinneligh med worum herre Iesu Christo kwngerandis ath aaran effther gwdzbørdh, M D xxxv, ffredaghin nesth fforre helligh kors dagh wore vij nempde ok tilkalladhe, aff erligh ok welbørdugh swen *Yriar Pedhersson ffouth j Iamptelandh j proff om naaghon skogh som lenge haffuer standith j trette mellom Olaff Ketilsson j Ffornebyn ok hans granne, aff Hanaasin, ok Anuik mennen, med ærligh ok welbørdugh swen Ørian Pedhersson ffouth j Iamptelandh oppo ærligh ok welbørdugh mans weghne ok strenge ridder her Winsencius Lunge etc. ok Olaff Hemmingson lagman jbidem som øffueruarandis wore j sama proffue, ransakadhe wj ok prøffde ten sama skoge ok tet bøle Hanaas kwnnith wi ekke annith fforre ffinne millan gwdh ok worth samuith, effther ty thet sama bøle haffuer warith Sytegaardh, taa haffuer ther iu ligith noghon skogh ok tillundher til, med ffoutans raadh ok lagmansans giorte wi ein fful samtykth [746 aar1535] ther oppo ok prøffde wj al tilhallin til bølith ok west j eith høkth bergh westan Ansiøn som merkian fforre segher, ok til midhdiupith j østher Andsiøn, po østher sidin ok ekke skal Anuik mannin mere ffiske heller j Sawatn, en som fførre segher, wtan med godhe ok Fforneby mansans loff ok goduiliæ Thet ær worth proff ffulth ok gilth swa lenge, ythermere skil ok beuisingh komber ffram Til ythermere fforuarilse her om, wj som ekke haffua insigle bedhe ui Gvdmun j Opetandh ok Iens Vneson j Gryta ath te sin insigle henge ffor thetta breff, med ffor de ærligh ok welbørdugh swen Yrian Pedhersson ffouth etc. ok Olaff Hemmingson lagman insigler etc. skreffuith aar ok dagh som fførre staadh
Anno: 1619. den 27 Julij, leest for 12 proffsmend paa aastederne: - Anno 1620: den 8 Junij, lest for 24 proffs mennd, paa disze jndhollende Aasteder: Anno 1621. den 15 Januarij paa Reffsund thng vdj landzherrens Welb: Thage Thottis Visitation, bleff dette breff leest och lagtt i Rette, och wed magtt kienndt, och icke dett xij mendzs proffs breff, daterit 27. Julij. 1619: att komme dette breff thill hinder eller skaade i nogen Maade: Jacob Pedersen Eigen hand
Biskop Hans Reff i Oslo stadfæster under sit Visitats i Bö (Thelemarken) et af Biskop Anders Mus udstedt og bekræftet Mageskiftebrev mellem Bö Prestebol og Björn (Ormssön) paa Haathvet efter dennes Begjæring.
Indtaget i Brev p. Perg. No. 737 nedenfor (fra Bö Prestearkiv).
[747 aar1535] 
Peder Øyarssön, Provst paa Holden og Kannik i Oslo, samt tre Lagrettemænd udstede Vidisse af Biskopperne Anders Mus´s og Hans Reffs Stadfæstelsesbreve paa Mageskiftet mellem Böhereds Prestebol og Björn (Ormssön) paa Haathvet i Neshered.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Bö Prestearkiv). Af de 3 Segl vedhænger 3die, utydeligt.
Vij effterschriffne mend Peder Øyarson. prosth paa Hullene oc Canich till Oslo Domkirke Rolleff Tosthenson Tolleff Offwalson oc Suenungh Kystolffson suorne lagrettis men giøre witterligit med thette wort obne breff att wij haffue seett oc hort hele breff aff permen med hengende Jnsigle som werdige fædre i gud Biscop Anders Mws oc biscop Hans Reff i Oslo wtgiffuit oc stadtfesth haffde om thet jordebyte som giort war mellem presthboleth i Bøherett oc Byøn paa Haatwet i Næsherett Saa lydendis ord fran ord som her effter fylger, [ Her følger Brev ovenfor No. 736 .] Att saa giort oc ær i sanninghen henge wi for ne men wore jnsigle nedhen for thette breff som giort oc skriffuit war paa Gordene Vigilia omnium sanctorum Anno dominj M D xxx quinto.
Ingeborg Thomasdatter i Berge erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til sin Broder Sigurd Thomassön i Bölet sin Arvedel i nævnte Böle i Bodsjö Sogn og derfor oppebaaret 7 Mark.
Efter Orig. p. Perg. tilhör. Östersunds högre allmänna läroverk. Begge Segl mangle. (Se Brev af 2 Novbr.? 1543 nedenfor).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iak Ingeborgh Tomas daatther j Berghe ath iak med minom bonde raadhe ok samtykke kerlegh wnth ok solth haffuer mynom brodher Sigurdh Tomasson j Bølith myn rette arffue del badhe løsth ok ffasth ligendis j ffor de Bøle j Botzsiø sokn ffor vjj mark ffør wtan mith heman fføliæ kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle swa megh wel athnøgher Ty skil iak ffor de arffuedel wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Sighurdh myn brodher ok hans ærffwingher til odals ok euerdeligh eghe med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhe men til vitnis Olaff Hem [748 aar1535] mingson lagman Olaff Ieppeson j Bleka Pedher j Walne Jon Ieppeson j Enge Jens j Hakesengh Esbiørn j Rosbole Pedher Torgotson ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffuebraath ok holde kiøp sidhan som ffør til ythermere fforuarilse her om beder iak Olaff Hemmingson lagman Karl j Kluxaas ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff skriffuith [anno domi]nj M d xxxv
Sven Jonssön paa Ormo erkjender, at han har pantsat en Eng ved Navn Vaskeholm til Per Mortensen for en 31/2 Lods Ske og senere af dennes Sön Olaf Perssön modtaget 4 Mark paa samme Eng; paa Olafs Spörgsmaal, om han nu vil indlöse den eller overlade ham den til Eiendom, har Sven med begge sine Sönners Samtykke erklæret sig villig til at overdrage Olaf Engen, naar denne endnu gav 12 Öre i Tillæg til det tidligere modtagne, hvilket ogsaa skede.
Efter Orig. p. Papir, tilhör. Östersunds högre allmänna läroverk. To paatrykte Voxsegl (Bomærker).
Ffor alle the godhe men som thetta breff sse eller høre lesses Thaa [kennes bekennes iak Sven Jonson vppa Ormo, thet iak panth setthe Per Mortenson et Engh som kallas Vasske holm, ffor en half ffierdhe lodh skedh, Ther nest togh iak ffor de Ssven Ionson vp aff hans son ffor de Per Martenson, Olaf Person [iiii mark peninghe vppa samma Enghe, stodh sa thet tel en tidh, Thaladh sa Olaf Person tel for de Sven Ionson oc sadhe sa horth vil dwh Sven, ffaa megh mynne vt *giniffne peningher ighen nw eller vil thw lathe megh hafue ffor de Enghe tel ewerdheleghen eghe, sswaradh ffor de Swen med bodhe sine synner samtik, vil thw gifue megh xii øres peninghe en nw, Tha vil iak vnneh tegh thet med alle godhe hwlk e peninghe han megh tel godhe nøgie [gaf Oc ther epther vndhan skiel [iek Ssven Jonson ffor de Enghe, vndhan megh oc myne erffwingher oc effther kommene oc vnder ffor de Olaff Person oc hans erffwinghe til ewerdhelighen eghe, oc tel yther mere visse ad sa j saningh ær stod iak Pal Olson oc hørdhe oc saag vppa begges there tal oc samtyk adh thet skwldhe alder rygges, Ther *rekthze før de Sven [Ola ok badhe hans synner sine hender vppa, ad thet skwldhe ssa blifue standa(n)des Thet vil iak bergie oc swergie etc. *Thelel yter mere visse ad sa j [749 aar1535] saningh ær tha bedes iak hederlegs mens *inselghel nedhan for thetta bref epter tyh iak ikke sielf insegel *inseghelh hafuer som ær Ol Person Svnan aan [Olaf Jon Roggheson etc. Anno dominj M d xxxv o
Björn Mortinssön erkjender, at han har oppebaaret 15 Mark af sine Frænder i Amber og Grimenes (Refsund) for en ham tilfalden Andel i disse Gaarde, ligesom hans Morbroder Erik Perssön för har oppebaaret 12 Mark derfor; derhos erkjender Ingeborg Pedersdatter i Berge, at hun med sin Mands og Börns Samtykke har oppebaaret en Mark af alle Arnes Sönner i Amber for den Forsörgelse, hendes Fader ydede sin Værfader Björn i Grimenes.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Böle i Brunflo). Alle 3 Segl vedhænge.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Biørn Mortinson ath iak haffuer wpburith xv mark aff mynom ffrendrom Iens ok en Iens Anundh Olaff Ketil ok Biørn Arne søner j Amber, ok Michil j Grimenes ok Olaff Olaffson j(bi)dem ok myn moder broder Erik Persson bar wp xjj til fforrin ffor noghon jordh ok arff som megh war til ffallin j Ambrin ok j Grimenes Ty skil iak nw ffor de arff ok odal j ffor de Amber ok Grimenes etc. til alle odals ok euerdeligh ego med alle til lundher hwar helsth thet ffinnis ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok ær thet swa noghon komber som wil tala po sama kiøp taa gaa til megh ok ekke til androm ffor ty iak haffuer ffulth wpburit war ok thetta kiøp lagligh giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok tesso godhemen til witnis fførsth hedherligheman her Niels Mattisson j Brønfflo Olaff aa Berghiæ Hemmingh j Maalestadh Olaff Gwdmwnsson j Gryta ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffuebraath ok bliffue ok staa kiøp sidhan som ffør Jtem bekennis iak Ingeridh Pederss daatther j Berghiæ ath iak med mynom bonde ok barnom raadhe ok samtykke wpburith haffner j mark aff allom hans søner Arne j Amber ffor noghon sytningh myn ffadher giorde sin werssffadher Biørn j Grimenes Ty skole te nw wara ffrie ok (frelse) ffor megh ok minom ærffwingom ok allom mynom effther kommandom te godhe [750 aar1535] men til witnis Olaff Hemmingson lagman Haluordh j Helle Paal Ketilson j Gautestadh Til ythermere skil ok bether fforuarilse ffor thetta breff bedhe wj hedherligheman her Niels Mattisson kirke herre j Brønfflo Olaff Hemmingson lagman ok Gwdmun j Opetandh ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxv
Jon Mört erkjender, at han har oppebaaret 13 Mark i "Sone" af Olaf og Peder Olafssönner i Vestanaar for sin Odelsbyrd og Tiltale til dem.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Hellne i Ovik). Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Jon Mørth ath iak haffuer wpburith xiii mark j sone ffor myn børdh ok tiltal iak hadhe til Olaff ok Pedher Olaff søner j Westanaar Ty giffuer iak thom nw quith ffri ok aatalaløs ffor megh ok allom minom ærffwingom ok allom them ther kwnne oppo tala Swa war ok tenne sone ok semy giorth med handebandh ok ein obryteligh stadhffesto ok te godhemen til witnis som nær wore po sama tiidh Jon Hendrikson oppo Hallem Peder Paalson po Romsether j Liusdal ath hulkin thetta sam riffuer heller [riffue oppo tala skal bøte ok swara effther laghan ok bliffue ok staa med sama fforlikningh sidhan som ffør Tyl yther mere skil ok fforuarilse her om bedher jak Olaff Hemmingson lagman ok Jon Hendrikson po Hallem ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxv
med ffoutans ok prostans
Thorbjörn i Aangestad (Lokne) erkjender, at hans Broder har oppebaaret af Nils Benktssön i Tramestad 3 Mark i "Sone og Odelsbyrd" for sin Ret i Tramestad (Lokne).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Tramestad i Lockne). Af 2 Segl vedhænger Levning af 1ste. [751 aar1535] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Torbiørn j Aangestadh ok ffulkomeligh til staar ath myn brodher bar wp iii mark j sone ok odals børdh aff Niels Bekntson j Tramestadh, som han hadhe honom med rette til ath tala taa skil[de han thet wnda(n) segh ok olom hans ærffwingom ok reth effther komandum ok wndher ffor de Niels Bekntson ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ehge med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere oppo klaghan Thet wil iak witne oppo myn siæl ok sanningh, ok thet giør iak witnisffasth wndher tesse godhemen til witnis her Pedher Olaffson j Wik ok Olaff Tordzson j Byn ath hulkin her oppo tala effther tenne dagh skal bøte ok swara effther laghan Til yther mere fforuarilse her om bedher iak Olaff Henningson lagman ok Karl j Kluxaas ath *se sin insigle henge nidhan ffor thetta breff skriuith anno dominj M D xxxv
Tramestadh
Olaf og Gunbjörn Erikssönner i Eginsjö erkjende, at de have stadfæstet det Kjöb, som deres Moder sluttede med Peder i By og hans Hustru, hendes Söster, angaaende hendes Arv i By efter Forældrene, samt at de derfor have oppebaaret 2 Mark og 6 Öre.
Efter Orig. p. Perg. Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra By i Ås). Af 2 Segl vedhænger Levning af andet.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wj brødher Olaff ok Gwnbiørn Erik søner i Eghinsiø ok ffulkomeligh til staa thet kiøp som wor modher giorde med Pedher j By ok wor modher søsther hans hustrv som war xiii mark hon bar wp ffor sin del baadhe løsth ok (ffasth) som hon erffde baadhe effther ffadher ok modher j ffor de By ok gaff ffor de Pedher oss jj mark j sone oppo thet kiøpith skal tess yther mere haldis ok stadukth ath bliffue Ty skiliom wj ffor de arffue del wndan oss ok worum ærffwingom ok vndher ffor de Pedher ok wor modher søsther ok teres ærffwingher til odals ok euerdeligh e o med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther [752 aar1535] mere effther talan war ok thetta kiøp ok sone giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhe men til witnis Mattis aa Rødhestadh Nils aa Øsa Pedher j Gerdom Arne j Melby Erik Enarson j Aasgata ath hulkin thetta kiøp ok sone riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther laghan Tyl yther mere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemminghson lagman ok Niels aa Øsa ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxv
bekennis iak Gunbyørn mig haffua vpburith vj øre j sone vppaa thet thit sama køp skall tess stadugar bliffua
Jeppe Olssön i Bleka (Lokne) erkjender, at han med Samtykke af sine Sönner Olaf og Jon har undt og givet sin Sön Sjurds Börn fuld Broderlod med deres Farbrödre.
Efter Afskr. p. Perg. fra 1571 i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Bleka i Lockne). Seglet (Bomærke i Skjold) vedhænger, utydeligt.
Jeg Niels Bodelsonn lagmannd y Jemptelannd kienndiis med thette mit obnne Breff att jeg haffuer set oc lesiid eit perme Breff som dy Suenske haffde forderffuidt lydenndiis ord ffraa ord som her effter følgier Alle mend som thette Breff see heller høre lesiis kennis ieg Jeppe Olsonn y Bleka att ieg heill oc osiuck oc med myne (søner) Samtyckie oc hanndelag Oluff oc Jonn vnnt oc giiffued haffuer mynom sonobarnom som er Siurdz Barn eynn fullann Broder dell med synom fader Brødrom alsinthet wnndenn skiilt friit oc frelst oc ohindret bruke oc beholle war oc thenn gaffue giort med hannde bannd oc ein obryteliig Stadffesto oc the gode mennd tiill wynnys Oluff Hemyngson lagmannd Lasse y Aasom Jeppe y Rosboll Per Monson y Aspenes Per Gudzormson po Vamstad at huilkin thesse gaffue riiffuer heller opo thaler skall bøthe fult Breffue Brott oc bliiffue oc staa same gaaffuo som før tiill yther meyre skiill oc stadffestelse her om beder ieg Oluff Hemyngson lagmannd oc Jonn y Øffuerby att (the) synn Jnnsiigle hengie nedenn for thette Breff med myne egne Jnnsiigle skriffuid anno domini M d xxxv att saa y Sanndheit er som for skriffuid staar hengier ieg [753 aar1535] mit Jnnsigle her nedenn vnder thette mit Breff som skriiffuid er po Hongstad thenn 14 October anno dominj 1571.
Olaf Hemmingssön, Lagmand i Jemteland, gjör vitterligt, at han i Forening med 6 beskedelige Mænd istandbragte et Forlig mellem Olaf Ketilssön i Forneby og Jakob Pederssön, der trættede om et Fiske og et Jordebytte, samt mellem Jakob og Halvord i Viken angaaende et Bytte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet mangler.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Olaff Hemmingson lagman ok giør witherligith ath aaran efther gwdzbørdh M D xxxvj ath torsdaghin nesth effther sancte Paalsdagh taa skattingh war j Reffswndh kom taa ffram Olaff Ketilson j Fforneby ok Jacop Pedhersson ok trettith om eith ffiske ok om iordebytte som te hadhe giorth segh j mellom ok kwnnith [ekke fforlikas ekke heller noghon ffullelighe døme ther oppo, tok saa iak vi beskedhelig men med megh ok som war Haluordh j Wedheruik Trondh j Taffuilnes Ketil j Botzsiø Niels j Malghaas Pedher j Somestadh Olaff Annolffson j Lansem ok ginge swa wth oppo marken ok giorde saa ein wenligh semi them j mellom saa ath hwar skal bliffue med sin luth ok kiøp ok bytte som fførre war giorth teslikis thet bytte som Jacop ok Haluordh j Wikin haffue giorth skal alth bliffue staan obryteligh effther tenne tidh med swa fforordh ath hulkin androm giør fforffongh po for de bytte ffiskerii j nogher hande maatte, taa gaar han po sin eghien ordh ok bliffue ein gridhnidhingh ok bøte ther fforre effther laghan ok bliffue ok staa sama byte sidan som ffør [efther ty som kiøpsbreffuan ok byttis breffuan ther om wtuiser Til ythermere fforuarilse her om henger iak mith insigle nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær aar ok dagh som fførre staar etc.
[754 aar1536] 
Sex Domsmænd, udnævnte af Fogden i Jemteland Thrond Ivarssön, tildömme Gunnar i Haukstad (Hallens Sogn) og hans Medarvinger en Fjerdedel i Fisket i Helgesund, da han klagede over at være fradömt Fisket baade der og i Kvisleaaen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Högstad i Hallen). Alle 3 Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj vi domsmen her effther nempnis Larens j Haua bakke Niels j Gaaie Haluordh j Byn Tore j Tonsbergh Heliæ j Trongh Haluordh po Kirkebyn kerligh med gwdh kwngerandis ath aaran effther gwdz børdh M D xxx vj ath løger daghin nesth effter kyndils messe dagh po Halle skattingh wore wj (j) dom nempde aff ærligh ok welffornomstigh man Trondh Yuarson ffouth j Jamptelandh kom ffor oss j rette Gwnnar j Hauxstadh ok klaghath ffor oss ath han war trengdh w noghon ffiske som war Quisle aan ok Helieswndhan ransakade wi thetta maal ok funne swa ffor rette effther ty ath han war dømdth wtaff Quisle aan taa dømde wj honom in j Swndan med hans medærffwingher som ær Helieswndh men swa mykith honom bør som ær ein ffierdungh j alle ffiskith thet ær wor dom fful ok gildh til yther mere fforuarilse her om bede wj Olaff Hemmingson lagman ath han sith insigle henge nidhan ffor thetta breff med worum insiglom Larens i Hauabakke ok Tore j Tonsbergh skriffuith aar ok dagh som fførre staar
vm Hauxstadh
Almuen i Jemteland beklager sig over, at Befalingsmanden Hr. Vincents Lunge den förste Gang, han var i Lenet, bortsolgte Skov og Vand af Almenningen, ligesom han overdrog Anders i Stompnegerd Kronens Gaard Haarstad for 100 danske Mark og 9 Mark i Brevlösning med Löfte om Kongens Stadfæstelsesbrev, men da Hertug Christian var i Oslo (1529) vilde han ikke tillade Bonden at komme for Hertugen og Raadet, og fratog ham senere Gaarden og gav ham kun 50 Mark i Erstatning.
Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 112). Landsseglet vedhænger helt. Skrevet med Lagmanden Olaf Hemmingsöns Haand over en udskrabet Skrift. (Trykt i Saml. t. d. norske Folks Spr. og Hist. II. S. 361-64). (Se ovenfor No. 616-17).
Wii menigh almwghe som bygge ok bo wthy Iamptelandh kennis ok gere witherligith ffor alle med thetta worth wpne breff [755 aar1536] ath then tidh ærligh ok welbørdigh man ok strenge ridhdher her Winsencius Lwnge hwes siel gwdh naadhe, fførsth heer j landith war solde han naagher men skoogh ok watn som ligge wthj almenningh Norgis krone til affdrekth ok manghin [ffatig man til skadha ok fforderff ok fforbødh naghin man skulle ffike (ffiske?) heller ffara j ffor de almenningh wtan te sama men som han haffuer gjffuith breff ok jnsjghel oppo saa fframth te skulle ekke bliffue kronenes tiøff ther fforre, som ær j moth wor lagh, ffrihether resescer preueleger som høgborne fførsther herrer ok konungher j Norie [ffram ffarne oss nadheligh wnth ok giffuith haffue Tesslikis ær oss ok witherligith ath han solde ein kronenis gaardh som Haarestadh hether, Anderss j Stompne gerdh til euerdeligh eghe ffor hwndrith mark Danske ok ix mark j breffløsnan ok loffwoth han ffor de Andress konungh magestatis høgborne fførsthe her Ffredrik med gwdz nadhe Danmark Wendis ok Gotis konungh wthualdh konungh til Norghe etc. allis wor keriste naadhigiste herris breff ok stadffestilse ther oppo ok ther fforre reiste ffor de Andress til Oslo then tidh høgborne fførste hertugh Cristiern ther war ok taa han tith kom taa wille ffor de her Wincencius ikke tilstedhe ath han maatte komme ffor hans naadhe heller Norgis ok Danmarkis raadh som ther taa fforsamblath wore wtan fforuiste honom med trussel aff byn Ok then thid ffor de her Wincencius andhen gangh (kom) tiith j Jamptelandh j gen taa tok han iordhen ffron bondin ok gaff honom ikke mer en l mark aff sine penningh j gen Scriffuith j Iamptelandh oppo lagtingith wndher lansans insigel hengendis nidhan ffor thetta breff Anno dominj M d xxxvj sancte Botolffs afftan
Olaf Pederssön i Upne erkjender, at han paa egne og Söskendes Vegne har solgt til Karl i Kluxaas, Lasse i Aase og Olaf Svenssön i Berge et halvt Fiske i Hofdesjön i Refsund Sogn for 6 Mark, dog et tilliggende Skovstykke undtaget.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Perga i Lockne). Af 3 Segl vedhænger kun Levning af 1ste.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas, bekennis jak Olaff Pedhersson j Wpne ath iak med wiliæ ok beraadhne modhe, Teslikis oppo alle mine syskin wegne kerligh wnth ok [756 aar1536] saalth haffuer Karl j Kluxaas Lasse j Aase ok Olaff Swensson aa Berghom eith halffth ffiske ligendis j Haaffde siøn j Reffswnde sokn ffor vj mark redhe penningh, megh til ffulle nøghia ok alle Ty skil iak ffor de halffue ffiske *wnde oss søskinnom ok worum ærffwingom ok reth æffther komande ok wndher ffor de Karl j *Kluxaaas Lasse j Aase ok Olaff Swenson ok teres ærffwin[gwm ok reth efftherkommande til alle odals ok euerdeligh eghe, wndan skilth [ein skog som ther wndher liggher, ffraan gaardz tiernin ok j halff rasth ffuru ok saa østher j fflon ok staar jak them ffor ffulle ffrelse ffor allom ther kwnne po ath tale Som giorth war witnisffasth oppo Reffswnde kirke wol daghin nesth effther sancte Olaffs dagh wndher tesse godhemen Olaff j Rindh [ok Jens j Hagha ath hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok haalde kiøp sidhan som ffør til ythermere fforuarilse her om bedher jak Olaff Hemmingson lagman Trondh j Taffuilnes ok Larens j Søduikin ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff, skriffuith anno dominj M D xxxvj
om Haaffdesiø
Benkt i Vik erkjender, at han med sine Börns Samtykke har oppebaaret 12 Mark af Nils og Aake og deres Broderbörn i Kleppe for sin Odelsret til Vestergaarden i nævnte Kleppe i Kirkeaas Sogn i Jemteland.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 2 Segl vedhænger 1ste.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Benkth j Wik ath iak med mynom barnom raadhe ok handelagh wpburith haffuer xii mark aff Niels ok Aake ok teres brødher barn j Kleppe ffor myn odals børdh iak hadhe them til ath tala j westher gaardin j ffor de Kleppe ligendis j Kirkeaass sokn Ty skil iak ffor de odal ok odals børdh wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Niels ok Aake ok teres brødher barn til odals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok tenne sone ok stadffestilsse giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffeste ok godhemen til witnis Lasse Mattisson Ketil Nilsson Olaff Hemmingson po Aasin [757 aar1536] Niels Erikson ath hulkin tenne sone ok stadffestilsse riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther laghan til yther mere fforuarilse her om bedher iak Olaffh Hemmingson lagman ok Gwdmun j Optandh ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff skriffui(t) anno dominj M D xxxvj
sone breff po Kleppe
Sven Eskilssön erkjender, at han paa egne og Söskendes Vegne har oppebaaret af Morten Skrædders Börn og Arvinger 4 Mark "i Sone og Godvillie" paa sit mödrene Gods Bude (Boda) i Lits Sogn (Jemteland).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Lit). Alle 3 Segl (Bomærker) vedhænge.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Swen Eskilson ath iak [oppo al myn søskin wegne haffuer wpburith jjjj mark aff *aff Mortin skradhers ærffwingher j sone ok goduiliæ oppo mith mødherne j Budhe ligendis j Liis sokn Ty skil iak nw ok skiuther ffor de mødherne saa mykith mynne modher tillude j ffor de Budhe wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Mortin skradhers barn ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego med alle tillundher alsingo wndan skilde ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aa klaghan war ok tenne sone (ok) stadffestilse giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok war giorth witnisffasth oppo Liis skattingh widh tingbordith, ffoutin ok lagmannin næruarandis ok allin tingh almughin aa hørande serdelis tesse godhemen fførsth ærligh ok welbørdugh swen Yrian Pedhersson fouth j Iamptelandh her Pedher j Lith Olaff Hemmingson lagman Erik j Søre Lasse j Ffiæle ath hulkin tenne semi ok stadffestilse riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffue braath ok halde sone ok kiøp sidhan som ffør Til yther mere fforuarilse her om beder iak Olaff Hemmingson lagman Erik j Søre ok Heliæ j Bye ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxxvj
sone breff po Bodhe -
. . . . . [do]msmen ok thinghalmoghen . . . . . . . ath thet haffuer lenge ffareth j ordh ok røkte ath hon var ekke ekta b[orin] . . . . . . .
[758 aar1536] 
Thorkel Stenssön i Sund erkjender, at han med sine Brödres Samtykke har modtaget 4 Mark af Hustru Ingeborg i Hallem for Stadfæstelse paa det Kjöb, som deres Fader sluttede med hendes Husbonde Sunvis i Hallem, saaledes som et vedfæstet Brev udviser.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh. -, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Ved de 2 Segl (Bomærker) forbundet med Brevet No. 559 ovenfor.
Tess bekennis iak Torkil Steinsson j Swndh ath iak med alle mine brødhers raadh ok j handelagh wpburith haffuer jjjj mark aff hustrv Jngeborgh j Hallim som war ein ko ok j mark penningh j sone ok goduiliæ oppo thet kiøp som myn ffadher giordhe med hennis bonde Swnuis j Hallem som war hans rette ærff ok odhal som kiøpsbreffuith ther om wthuise som thet thetta breffuith ær widher ffesth Ty stadffestom wj thet kiøp, ok skile ok skiøthum ffor de ærff ok odal saa mykith honom tillude wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher Swnuis Hendriksons barn ok teress ærffwingher til alle odals ok euerdeligh egho ffrith ok ffrelsth ok altingis aatalaløsth ffor hwariom manne Saa war ok tenne sone ok stadffestilse giorth med ein obryteligh stadffesto som giorth war witnisffasth wndher tesse ærlighmen Olaff Hemminghson lagman Jon Hendrikson j Hallem Pedher Monson j Miellem ath hulkin tenne sone ok stadffestilse riffuer heller riffue laate skal bøte effther laghan baadhe ffor kiøp ok sone Til yther mere fforuarilse her om bedhe wi Olaff Hemminghson lagman ok wor ffadher brodher Jon Hendrikson j Hallem ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff Skriffuith anno dominj M d xxxvj
Ingerd Olafsdatter i Jerkul erkjender, at hun med sine Börns Samtykke har solgt til beskedelig Mand Jon Björnssön i Ambre, hvad hun eiede i vestre Ambre i Rafund Sogn for 10 Mark, da hendes Broder ikke har villet indlöse samme. Jon i Kraakevaag erkjender at have oppebaaret 18 Öre i Bölebod for samme Jord.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jak Jngerdh Olaffs daatther j Jercul ath jak med minom bonde ok barne raadhe ok samtykke kerligh wnth ok saalth haffuer, beske [759 aar1536] dhelighom manne Jon Biørnson j Ambrin, myn arff ok ffaste egher swa mykith jak aatte j wester Ambrin ligendis i *Rarffwndh sokn ffor x mark j godhe gilde penningh effther ty myn brodher wilde ekke gere megh skil som jak haffuer bodhith ok holdith til hande j margh aar, kennis ok iak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle swa megh wel ath nøgher Ty skil jak ffor de arff ok eghe dele wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Jon Biørnson ok hans ærffwingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere effther talan, war ok thetta kiøp giorth med handeband ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis, Olaff Andersson j Diuuik Niels Helieson Olaff Ingemunson Jon Alson j Paalgaardh Olaff Ericson j Cullestadh Swen oppo Edith, ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther laghan Til ythermere fforuarilse her om beder jak Olaff Hemmi(n)gson lagman ok Niels Helieson ath te sin sigle henge nidhan *ffor de thetta breff skriffuith anno dominj Mdxxxvj
Och bekennes jag Jon i Kraakewaag haffwe opborith y bøøle bodh xviii øre ffør samme iordh
om Ambran
Lasse Arnessön i Bensjö (Brekke Sogn, Refsund) erkjender, at han har solgt til Nils Haakonssön i Gaaseböle sammesteds Trediedelen af Brekke for 271/2 Mark, hvilken Jordepart er Nils´s Hustrus Odel og solgt til Lasses Fader af Arne i Ambre, til hvis Sönner Lasse har pantsat Jorden, uden at de nu ville indlöse den.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh. -, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gåsböle i Refsund). Nederste Kant af Brevet med Seglene afskaaret.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Lasse Arneson j Bensiø ath iak med beraadhne modhe ok godhom wiliæ kerligh wnth ok solth haffuer beskedhelighom manne Niels Haakanson j Gaase bøle ein iorde parth som ær ein tridhungh j alle Brække ffor xxvii/-j/ mark j redhe penningh hulkin iorde parth som ær hans hustru odal ok ten sama jordh saalde Arne j Amber minom ffadher, ok iak sette thet hans sønom til pante ok bødh [760 aar1536] them thet jgen ok the wilde ekke gere megh skil som thet war wthsæth kennis ok jak fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle swa megh wel athnøgher Ty skil iak ffor de iorde parth wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Niels i Gaasebøle ok hans ærffwingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ok staar iak honom ffor ffulle ffrelse ok alle, ok ær thet swa ath ther gaar swa storth kap oppo ath han heller hans barn kan thet ekke beholle heller hans barn, taa skal jak haffua thet jgen heller myn barn war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Olaff Hemmingson lagman Olaff Gwnnarson j Sødhesiø Olaff Tordzson j Heimsiø Olaff Ffasteson j Brekke ath *halkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffuebraath ok holde kiøp sidhan som ffør thil ythermere fforuarilse her om bedher iak Olaff Hemmingson lagman Olaff Ketilson j Fforneby ok Trondh j Taffuelnes ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff Scriffuith anno dominj M D xxx vj
breff om Brekke
Jon Ketilbjörnssön og Anders Pederssön i Herkje erkjende, at de have solgt til beskedelig Mand Gudmund Gjörvatssön i Vik halve Bundervik for 52 Mark i gode Penge; undtaget er en Meling i Uppinaaker og alle Fiskevandene.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Werkö i Norderö). Begge Segl mangle.
Alle dandemend som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Jon Ketilbiørnson ok iak Anders Pedhersson j Herkiæ ath wi med beraadne modhe ok godhom wiliæ kerligh wnth ok saalth haffwom beskedhelighom manne Gwdmwn Giøruatson j Wik halffwe Bwndher wikia ffor lii mark j godhe gilde penningh Saa kennoms wi fforskriffne penningh wpburith haffwom oss til ffulle nøghiæ ok alle swa oss well ath nøgiæ Ty skiliom wi ffor de halffue Bwndher wik wndan oss ok worum æ(r)ffwingom ok wndher ffor de Gwdmun j Wik ok hans ærffwingher til odals ok euerdeligh ego, thetta ær wndan skilth ein melingh j Wppin aakher ok al ffiske wathnan ok eith hus ther j gaardin, alth thet mere skal fføliæ gaardin war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein (o)bryteligh stadffesto, ok witnath ær wndher tesso vjjj ffaste Pedher Monsson j Miellen Peder Ionsson j Berghe [761 aar1536] Giordh Rekson j(bi)dem Giordh Hemmingson j(bi)dem Ffaste j Mellby Olaff Karlson j Linengian Pedher Erikson j Haaff Mons Pedhersson j Walle, ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal *byte ffulth breffuebraath ok haaldhe kiøp sidhan som ffør [til ythermere fføruarilse her om bedher iak Olaff Hemmingson lagman ok Sjgurdh aa Berghiæ ath te (sin) insigle henge nidhan ffor thetta breff Scriffuith anno dominj M D xxx vj
breff om Bwndher wikian
Olaf Jonssön ved Lund erkjender, at have solgt til beskedelig Mand Knut Esbjörnssön; 11/2 Fjerding i Vestaned i Haasjö Sogn for 30 Mark og 1 Mark i Godvillie, hvorhos Lasse Monssön i Haasjö har oppebaaret 5 Mark i det hele for sin Odelsret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Vestaned). Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemend som tetta breff see heller høre lesas bekennis iak Olaff Ionsson widh Lundh ath [iak med minom brødrom raadh ok j handelaghe kerligh wnth ok saalth haffuer beskedhelighom man Knwth Esbjørnson ein iorde parth som ær i/-j/ ffierdungh j Westan eidh ligendis j Haasiø sokn ffor xxx mark som war jjj lodh skedh ok alth thet mere j redhe penningh ok ene mark j goduiliæ, ok jak Lasse Monsson j Haasiø bar wp jjj mark ffor myn odalsbørdh oppo thet kiøpith skal tess yther mere haldis ok stadukth ath bliffue Saa kennis ok wj fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle swa oss wel ath nøgher Ty skil iak ffor de jorde parth wndan megh ok mynom brødrom ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Knwth Esbiørnson ok hans ærffwingher til alle odals euerdeligh ego med alle tillunder som then iorde parth bør ath fføliæ ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aaklaghan Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok tesse godhemen til witnis Ion Benktson j Haasiø Pedher j Ansiø Olaff i(bi)dem Niels Erikson j Swidhj Wne j Kløsther Niels Paalson j Swidhj ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffue braath ok halde kiøp sidha(n) som ffør ffor thy thet war [762 aar1536] lagligh wpbudhith oppo Raffwndh skathtingh allin tingh almughin aa hørande Til yther mere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman Niels Heliæson j Haargaardh ok [Ion Biørnson j Hambrin ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff skriffuith anno dominj M D xxx vj Jtem kennis iak Lasse Monsson j Haasiø ath iak haffuer vpburith jj mark annin gaangin aff Knuth Esbiørnson j sone oppo sama kiøp som førre staar witnismen Paal j Østansiø Niels Helieson Mattis j Kalsgaardh
Marit Jonsdatter i Böle i Refsund og Sigrid Jonsdatter i Dille (Rödön) erkjende, at de med sine Husbönders Samtykke have oppebaaret 2 Mark hver "i Sone og Godvillie" og 18 Mark hver i Hjemmenfölge af sine Brödre Anders og Jon Jonssönner i Böle.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Lit). Af 3 Segl vedhænge de 2 sidste. (Se fölgende Brev).
Alle men som thetta breff see heller høre læsas bekennis iagh Marith Jons daatther j Bølith j Rafswndh ok jagh Sigridh Jonss daatther j Dille ath wi med wore bøndher raadhe ok samtykkia wpburith haffwm jj mark hwar wor aff worum brødhrom Anders ok Jon Jons søner j Bølan j sone ok goduiliæ ok xvjjj mark hwar wor j heman fføliæ Saa kennis ok wi fforskriffne penningh wpburith haffua til ffulle athnøghiæ Saa oss wel nøgher, ffor ty ther ær litan iord thet løpher ikke meer en jj melingh myndher en xl, ok jx melingh j legde Som the haffua j gen baadhe j ærffdh ok løsningh Ty skili wi ffor de arff ok odhal ok odhals børdh wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de wore brødher ok teris ærffwingher til odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklaghan ok te godemen til witnis po Marite wegne Olaff Hemmingson lagman Karl j Kluxaas ok Ion j Øffuerby po Sigridhe wegne Anders j Trette gerdh Jon aa Bakke Biørn Persson j(bi)dem, Jtem witnismen po melingh talith Olaff po Aasin Niels j Høkebek Jwar j Bye Eric j Smittestadh Hemmingh Hemminghson j Søre Jens j Ffiale ath hulkin tenne sone ok stadffestilse riffuer heller oppo tala skal [763 aar1537] bøte effther laghan til yther mere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmi(n)gson lagman Heliæ j Bye Niels j Gwmme gaardh ath te sin insigle henge nidhan for thet(ta) breff skriffuith anno dominj M D xxx vjj
om Bolith - De to förste Seglremme indeholde Begyndelsen af et af Faste Helgessön udstedt Salgsbrev.
Gunborg Nilsdatter erkjender, at hun af sine Frænder Anders og Jon (Jonssönner i Böle har oppebaaret 2 Mark, foruden hvad hun tidligere har faaet, for Stadfæstelsen af Byttet mellem hendes Moder og hendes Farbroder Jon Enarssön i Böle, hvorved denne fik hendes Faders Trediedel i Böle for det, som hendes Moster eiede sammen med sin Broder Jon Rolfssön i Österaasen (Lit), hvilket belöb sig til 6 Mark; Jon Enarssön fik derhos Kvernestöd i Feigaaen m. m.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh -, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Lit). Alle 3 Segl mangle. 1ste Seglrem, skaaren af et Provsbrev fra c. 1500, vedhænger. (Se foregaaende Brev).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Gwnborgh Niels daatther ath iagh haffuer wpburith jj mark j sone po ten sama sone iagh haffuer fførre wpburith som war een ryghiæ om jjj mark oppo thet bytte myn modher giorde med myn ffadher brodher Ion Enarson j Bølith te bytthit odal wthj odal med saa skel han fik po sith byte saa mykith myn ffadher aatte som ær ein tridhwngh j alth Bølith ok myn ffadher ffik j gen saa mykith modher søsther aatte ok ærffth haffde j Østher Aasin med sin brodher Jon Rulffson ok thet løp til vj mark kiøp thet myn modher borth byttith Ty stadffesther iagh thet byte ok giør thet obrytheligith ok skal Jon *Enarnson haffua eith querne stedhil (j) Ffeigh aan med [al til ffongh ffrien wegh øffuer myne egher, ok ein nøte gongh ok ffrien note wal po nørdher landith j Østher sjøn hwar han haffuæ ok mine ffrendher Andhers ok Jon j Bølith betalath x mark j gældh som myn ffadher war skuldugh Ty skel jagh for de jorde parth wndan megh ok mynom ærffwingom baadhe fføde ok ofede ok wndher myne ffrendher Anders ok Jon teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok te godhemen til witnis her Olaff po Rødhan Olaff [764 aar1537] Selbo ffouth j Jamptelandh Mattis po Rødhestadh Ion aa Bakke Swen Haakanson Lasse Haakanson j Onsan Hemmingh j Bringaas Niels j Kleppe ath hulkin thetta bytte ok sone riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan Til yther mere fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemminghson laghman Heliæ j Bye Niels j Gwmmegaardh ath te sin insigle henge ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjj
om Bølith
Gudfaste Larenssön, i Maalung erkjender, at han paa sine Söskendes Vegne har oppebaaret 2 Mark af Peder Gudfastessön i Aarvik (Sunde) for Stadfæstelse af deres afdöde Moders Salg af Gods i Aarvik til sine Brödre Olaf, Peder og Larens Gudfastessönner i Aarvik.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Orrvik i Sunne). Seglet mangler.
Tess bekennis iagh Gwdffaste Larensson j Maalwngh adh iak oppo alle myne søskin wegne wpburith haffuer jj mark aff Pedher Gwdffasteson j Aaruik j sone ok goduiliæ oppo thet kiøp myn modher gvdh hennis siel naadhe giorde med sine brødher Olaff Pedher ok Larens Gwdhffaste søner j Aaruik som kiøpsbreffuith ther om wthuiser Ty stadffesther jagh nw thet sama breff med al sine ordh ok artykle som thet inne holler ok giør thet obryteligith effther tenne her tidh, war ok tenne sone ok goduiliæ giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Pedher j Stakke rise ok Mortin Olson j Aaruik adh hulkin tenne sone ok stadffestilse riffuer heller oppo tala skal bøte ok swara effther laghan, ok bliffue ok staa med sama kiøp ok sone sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman adh han sith jnsighel henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxxvjj
om Aaruiken
[765 aar1537] 
Marit Gregersdatter erkjender, at hun med Samtykke af sin Husbonde og sine Börn har oppebaaret 61/2 Mark i Sölv og rede Penge af sine Broderbörn Esbjörn og Gunnar Olafssönner i Upland for sin Arvedel i Upland i Mörsil Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Mörsill). Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Marith *Greghels daatther ath iagh med mynom bonde ok barne raadhe wpburith haffuer vi/-j/ mark j sylffuer ok redhe penningh aff mynom brødher barnom aff Esbiørn ok Gwnnar Olaff søner j Wplandh ffor myn arffue del ok odhal saa mykith iak atte baadhe løsth ok ffasth j ffor de Wplandh j Mørsil sokn Ty skil iagh ffor de arffue del wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de myne brødher barnom ok teres ærffwingher til odals ok euerdeligh eghe med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aa klaghan war ok thetta kiøp giorth med ein obryteligh stadh ffeste ok te godhe men til witnis Lasse j Nylendh Mortin j(bi)dem Ion Bersswenson po Mo Ion Nielsson po Landhuerkom Olaff j Sylsiø ath hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo talar skal bøte breffue braath ok holde kiøp sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemminghson lagman ok Lasse po Nylendh ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjj
om Wplandh -
Arvid Perssön i Arvidsund erkjender, at han til Nils og Erik Benktssönner paa Remo har solgt, hvad hans Moder eiede i Remo og Rista i Undersaaker, og derfor oppebaaret 15 Mark i Penge.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Rista i Undersåker). Begge Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Arffuith Persson j Arffuith swndh ath iagh med wiliæ ok beraadne modhe kerligh wnth ok solth haffuer Niels ok Eric Benkth søner oppo Remo såå mykin iordh myn modher aatte j [766 aar1537] Remo ok j Rista ffor xv mark i godhe gilde penningh Saa kennis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle saa megh wel ath nøgher Ty skil iagh ffor de iorde parte wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Niels ok Eric j Remo ok teres ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne var ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhe men til witnis her Mons Karlson kirke herre j Wnders aakher ok hans brodher her Jens Karlson Mortin po Nylendh ok Engilbrigdh oppo Mo ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte effther laghan til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher iagh hedherlige man her Mons j Wndhers aakher ok Olaff Hemmingson lagman ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjj
breff po Remo ok Rista
Peder Svenssön erkjender, at han med Samtykke af sin Söster Thora i Hakseng har solgt for 23 Mark i Sölv og rede Penge til sin Farbroder Ketil i Bodsjö sin Arv og Odel i Döving, som udgjör to Trediedele deraf og Halvdelen i Udjorderne.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Kyrkby i Bodsjö). Alle 3 Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Pedher Swenson adh iagh med mynne søsther Tore j Haksengh raadhe ok samtykke kerligh wnth ok solth haffuer minom ffadher brodher Ketil j Botzsiø myn rette arff ok odhal j Døffwingh som ær jj delan j ffor de Døffwingh ok halfftan j wth iordom vtaff alle te som megh tillude hwar helsth thet kan ffinnis som teres sam war Ketil ok Anders myne ffadher brødher ffor jjj ok xx mark j sylff ok redhe penningh Ty skil iagh ffor de arff ok odal wndan megh ok minom rette ærffwingom ok wndher ffor de Ketil min ffadher brodher ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego med alle tillundher som fførre ær skilth ok skriffuith staar ffrith ok ffrelsth for allom them ther kwnne oppo tala Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obrytheligh stadffesto ok te godhe men til witnis her Pedher Ionsson j Reffswndh Ion j Øffuerby Ion Ieppeson j Engiom Olaff Rolffson j Grøneuikin Hendrik j Halleborgh Ketil Pedherson j Døffwingh ath hulkin [767 aar1537] thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffwlth breffue braath ok holde kiøp sidhan som ffør til ythermere fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman Ion j Øffuerby ok Larans j Søduik ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjj
Peder Olafssön paa Bakke erkjender, at han af sin Broder Jon Olafssön har oppebaaret 14 Öre for en Eng, hvorpaa kan slaaes 2 Læs, samt 1 Öre i "Sone" paa Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Kjennerås i Ovik). Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iak Pedher Olaffson po Bakke ath iak haffu[er] wpburith xjjjj øre aff minom brodher Ion Olaffson ffor eith enge som en kan slaa jj lass oppo ok øre j sone oppo thet kiøpith skal tess yther mere haldis ok stadukth ath bliffue Ty skil jak ffor de jj lass engh wndan megh ok mynom ærffwingom ok vndher myn brodher Ion ok hans ærffwingher til odhals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor alth effther talan war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Niels po Helle Erik skomakher ok Enar po Heggin ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther laghan ok bliffue ok staa kiøp sjdhan som ffør Tyl yther mere fforuarilse her om bedher jak Olaff Hemmingson lagman ok Niels po Helle ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d xxx vjj
Brödrene Olaf, Jon og Halvard Annolfsönner i Landsem erkjende, at de af sin Morbroder Thrond (Sevastssön) i Tavelnes have oppebaaret 10 Öre hver for Stadfæstelse af det Kjöb, som deres afdöde Moder havde sluttet med Broderen, idet hun ikke havde faaet saameget som sine Söstre.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. 2det Segl (Bomærke) og Levning af 1ste Segl, der begge forbinde Brevet med No. 275 ovenfor, vedhænge. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1061 og 1071). [768 aar1537] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wi brødher Olaff Ion ok Haluordh Annolff søne j Lansem ath wj haffwm wpburith x øre hwar wor aff worum modher brodher Trondh j Taffuilnes j sone oppo thet kiøp wor modher gvdh hennis siel naadhe giorde med sin brodher ffor de Trondh, ffor den skuldh wor modher ffik ikke saa mykith som te fflere søstran Ty stadffestum wj thet kiøp ok gerom thet obryteligith effther tenne dagh Ty skiliom wj ok skiutum ffor de arffue del saa mykith wor modher til [lude som kiøpsbreffuith ther om wthuiser wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Trondh wor modher brodher ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor oss ok worum søstrum ok allom them ther kwnne oppo tala war ok tenne sone ok stadffestilsse giorth med handebandh ok ein obryteligh stadhffesto ok te godhemen til witnis fførsth hedherlighe man her Pedher kirke herre j Reffswnndh Olaff Hemmingson lagman sidhan war thet witnith po Swndesiø kirkeuol wndher Pedher j Somestadh Jon j Staffuenes Ketil j Botzsiø ok Gwnnar i Miøsiø ath hulkin yther mere riffuer heller po tala skal bøte ffulth breffue braath ok holde kiøp sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedhe wj hedherlighe man her Pedher Jonsson wor [kirke herre Olaff Hemmingson lagman ok Larens i Søduikin ath te sin insigle henge nidhan ffor thet breff Som skriffuith ær anno dominj M d xxx vii
Olaf Pederssön erkjender at have oppebaaret 30 Mark af Benkt i Flatmo for sin Del i Tulleraasen i Offerdals Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Olaff Persson ath iagh haffuer wpburith xxx mark aff Benkth j Fflatmo Som war xvjjj mark penningh ok vjjj lodh j sylff ffor myn del j Tulleraasin liggendis j Offerdal sokn saa kennis iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ [769 aar1537] ok alle saa megh wel nøgiæ Ty skel iagh fornempde iordh wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Benkth ok hans *hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok een obryteligh stadffesto ok te godhe men til witnis Niels Paalson po Rise Biørn j Fflatmo Marcus oppo Kingestadh ath hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffue braath ok haaldhe kiøp sidhan som ffør Til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Niels Paalson po Rise ath te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjj etc.
breff po Tuller aasin
Nils Jonssön, Sigurd paa Nordvik og Halvord Skomager i Norge erkjende, at de have oppebaaret 10 Mark af Sigurd og Anders Jeppessönner i Rosbol for sin Odelsret i Skorvestad i Sundsjö Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. Skrevet over et andet, omtrent samtidigt Brev, hvis Skrift er bortskrabet.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis wj effther skriffne Niels Ionsson Sigurdh po Noruik ok Haluordh skomakar boendis j Norie, ath wj haffwm wpburith x mark aff Sigurdh ok Anders Ieppe søner j Rosbole, ffor wor odals børdh ok til tal wj hadom til Skorffuestadh ligendis j Swndesiø sokn Ty skiliom wj ffor de odals børdh wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffornempde Sigurdh ok Anders heller wndher te Hosiømen som ther ære rette odals men til sama godz ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego med alle tilliggilse ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok tenne sone giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok te godemen til witniss Olaff Tortzson j Byn Mattis ok Per Person j Aspenis, ath hwilkin tenne sone riffuer heller oppo tala skal bøte effther lagan Til yther mere skel ok fforuarilse her om bede wj Olaff Hemmin(g)son lagman ok Olaff Tortson j Byn ath te sin insig(l)e henge laate wndher thetta breff som skriffuith (ær) anno dominj M D xxx v jjj etc.
breff po Skorffuestadh -
[770 aar1538] 
Sex Mænd i Lit Sogn (Jemteland) kundgjöre, at de efter Opnævnelse af Kongens Lensmand og efter gamle Mænds Forklaring opgik og fastsatte Skovdelet mellem Bymændene og Kornestadmændene.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ringsta i Lit). Begge Segl vedhænge, utydelige.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj vj men her effther nempnis fførsth Niels j Høkbek Yuar j(bi)dem Olaff j Staffsgaardh Ion j Bølan Lasse Olson j Husaas ok Olaff Paalson j Huse kerligh med gwdh kwngerandis adh aaran effther gwdz *berdh M D xxx vjjj etc. wore wj j proff nempde aff konungans lensman adh ransaka skoghe merken millom Bye mannom ok Kornestadh mannom, ransakadhe wj then skogh ok skoghe merke ok effther gamble manne witne som war Pedher ok Gwdhniøth j Nesith, ffløtte ok hermde aff teress ffadherss ordom Lasse ok Øndh Mattis søner j Kornestadh, adh thet war rette skoghe merkian millom Bye ok Kornestadh som byriass j Miø myre ende ok j kirke weghin ok nordh j Mykil tiern holm tedhan j Seleff stadh j nørdher aan j Horkin Taa kwnnith wj ikke anneth fforre ffinne wtan wj prøffde te ffor de [merke gildh ok obrytelighan effther tenne dagh, med saa skel ok fforordh adh hulkin thetta proff riffuer heller oppo gaar skal bøte ok swara effther laghan saa lenge ythermere skel ok sanner proff ffinnis kan Til ythermere skel ok fforuarilse her om taa bedhe wi Olaff Hemmingson lagman ok Juar [j Høkebek adh te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær aar ok dagh som fførre staar etc.
proffsbreff millom Bye ok Kornestadh
Lasse i Aase erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru og alle sine Sönner har oppebaaret 8 Mark i Penge af sin Broder Karl i Kluxaa "i Godvilie" paa det Bytte, de have gjort, og hvormed hans Hustru og Sönner vare misfornöiede.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Kloksås i Näs). Begge Segl mangle. (Se Dipl. Norv. III No. 1153).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Lasse i Aase adh jagh med myn hustrv ok allom myne søner [771 aar1538] raadhe ok samtykke wpburith haffuer vjjj mark penningh aff minom brodher Karl j Kluxaas j goduiliæ oppo thet iorde bytte wj hadhe giorth oss j millom ffor ty mynne hustrv ok myne søner tykte noghoth aa gro oppo sama byte Ty stadffesther iagh thet sama byte ok giør thet obrytelighit effther tenne her dagh effther ty som bytis breffuith ther om wthuiser ok inne holler ok giorth ær witnisffasth wndher tesse godhemen myn brodher Ion j Øffuerbyn ok myn son Eric j Hoffdesiø ath hulkin thetta byte yther mere riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan ok bliffue ok staa med sama byte sidhan som ffør til ythermere fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmyngson lagman adh han sith insigle henge nidhan ffor thetta breff med myne ægne insigle som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjjj
Söstrene Sigrid, Marit og Lucie Olafsdötre erkjende, at de af sin Broder Thorald paa Sillebakke have faaet fuldt Vederlag for sin Arv og Odel i Sillebakke i Ovik Sogn, hvorhos Elin Thoraldsdatter i By erkjender at have oppebaaret 3 Mark foruden sin Hjemmegift af Broderen Ketil Thoraldssön for sin Odel i Sillebakke.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Silfbakken i Ovik). Alle 3 Segl mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wj søsther Sighridh Marith ok Lucie Olaffs døtther adh wor brodher Toraldh po Sillebakke haffuer giorth oss godh skeel ok wel ffornøkth ffor wor arff ok odhal baadhe ffor løsth ok ffasth ligendis j for de Sillebakke j Ouik sok(n) Ty skele wi ok skiuthom ffor de arff ok odal wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de war brodher Toraldh ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrit ok ffrelsth ffor alt yther mere aaklaghan Jtem bekennis Elin Torals daather j By adh iagh med minom bonde raadhe wpburith haffuer jjj mark ffor wtan mine heman penningh som war xx mark aff minom brodher Ketil Toraldson ffor myn rette arff ok odhal ligendis (j) ffor de Sillebakke j Ouik sokn saa kennis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghie saa megh wel nøgher ffor ty skel iagh ffor de arff ok odhal wndan megh ok [772 aar1538] minom ærffwingom ok wndher ffor de myn brodher Ketil ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa wore ok tesse kiøp giorde med hande bande ok ein obryteligh stadffesto ok godhemen til witniss fførsth iagh Giordh ok Olaff Hemminghsøner po wore modher wegne Sigridh Helie j Bye po henne Marith wegne Per j Ffedzstadh ok iagh Swen Haakanson po mynne modher wegne Lussie oppe henne Elin j By wegne Per j Ffedzstadh Ion Mortinson j Ffunes ok Niels po Skedhe adh hulkin tesso kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ok swara effth(er) laghan ok til yther mere skel ok foruarilse her om bedhe wi Olaff Hemmingson lagman ok Ion Hendrikson po Hallem ok Swen po Sidhe adh te sin insigle henge wndher thet breff som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjjj etc.
Peder Unessön erkjender, at han har oppebaaret en Gryde til 8 Mark af sin Broder Paal Unessön i Skanderaas (Bergs Sogn) i Sone og Godvillie paa sin Arv efter Fader, Moder og Broder.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Skanderås i Berg). Seglet mangler.
Alle men som thetta breff see heller høre læsas bekennis iagh Pedher Wneson adh iagh haffuer wpburith ein gryte om vjjj mark aff mynom brodher Paal Wneson j Skandheraas j sone ok goduiliæ oppo allin myn arff baade effther ffadher ok modher Teslikis effther myn brodher ok effther ty som kiøpsbreffuith ther om wthuiser, effther myn eghin wiliæ Ty stadffeste iagh thet kiøp ok giør thet obryteligth effther tenne dagh, Saa war ok tenne sone ok stadffestilse gio(r)th med handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok the godhemen til witnis Stein Sighurdson Pedher Iensson ok Stein Pedhersson j Bergh adh hulkin tenne sone ok stadffestilssz riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan til ythermere fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson laghman adh han sith insigle henge ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjjj etc.
sone breff po Skanderaasin
[773 aar1538] 
Erik Pederssön i Ansjö erkjender paa sit Barns Vegne at have oppebaaret 91/2 Mark af Anders Hemmingssön i Gotestad (Gusta i Brunflo) for en Jordepart i Aakre i Brunflo Sogn, hvilket skal udbetales Barnet, om det naar den voxne Alder; Anders, der er gift med Barnets Moster, var nærmest til Indlösningen, da Morbroderen (Larens i Aakre ?) ikke var istand dertil.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gusta i Brunflo). Alle 3 Segl mangle. (Se nedenfor No. 774).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Eric Pedhersson j Ansiø adh iagh haffuer wpburith /-j/jx mark aff Anders Hemmingsson j Gotestadh oppo mith barn wegne ffor ein iorde parth ligendis j Aakher j Bronfflo sokn saa mykith the til lude baadhe løsth ok ffasth med swa skel om barnith bliffuer til manne taa skal thet kreffuj sin arff aff megh ok thet megh høre ok jkke andher stedz, ok effther ty modherbrodhrin war ikke man til adh løse ffor de iorde parth taa war ther ok inghen nærmeer til en ffor de Anders som modher søstran haffuer ok ær thet ein ffemte del aff te som Anders j Aakher aatte Ty skel iagh ffor de iorde parth wndan mith barn ok te ærffwingher thet kan aaghe effther segh ok wndher Anders Hemmingson ok hans hustrv ok teress ærffwingher til odals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere til tal saa lenge han ffaar sine penningh j gen aff Larens j Aakher ok ikke aff androm Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhe men til witnis Ion j Øffuerby lisle Anders ok store Anders Ketilsøner j Gotestadh ok store Paal j(bi)dem Per Gwdmunson j Wammestadh adh hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte effther laghan Til ythermere skel bedher iagh Olaff Hemmingson lagman Ion j Øffuerby Gwdmun j Opetandh ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxx vjjj etc.
Olaf Thordssön i Aase erkjender, at han har oppebaaret 16 Mark af Olaf Anderssön i Hof og hans Söstre Hustru Gunborg og Hustru Sigrid ,i Sone og Godvillie paa det Kjöb, som Nils Christiernssön gjorde med Hustru Enfrid i Hof om Aase (Aasan).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-,Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Alsen). Af 3 Segl vedhænge de 2 förste, utydelige. [774 aar1538] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Olaff Tordzson j Aasom adh iagh haffuer wpburith xvj mark aff Olaff Andersson j Haaff ok hans søstre, hustrv Gwnborgh ok hustrv Sighridh j sone ok godh wiliæ oppo thet kiøp som Niels Christiernson giorde med hustrv Enffridh j Haaff som ær ffor de Aase som kiøpsbreffuith ther om wthuise Ty stadffesther iagh thet kiøp ok giør thet obryteligith ok skel iagh ffor de odhals børdh wndhan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Olaff Andersson ok hans søstre ffor de Gwnborgh ok Sigrith ok teres ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho ffrith ok aakereløsth ffor hwariom manne Saa war ok tenne sone ok stadffestilse giorth med ein obryteligh stadffesto med saa skel ok ffor ordh adh wordher them noghoth offrelsth oppo ffor de gaardh taa setther iagh mith saa mykith [ther j moth The godhemen til witnis Heliæ j Trongh Haakan j Wpne Peder j Kauxstadh Olaff j Wikin Niels Paalson po Rise adh hulkin thetta kiøp ok sone riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath Til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemminghson lagman Niels Paalson po Rise ok Gwnnar Hemminghson po Aafflo adh te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDxxxvjjj
Sonebreff paa Aasan
Gertrud i Edsaas (Undersaaker) erkjender, at hun med sine Börns Samtykke har solgt til sin Broderssön Jon Olafssön i Hall (Hallen i Undersaaker) en Sösterpart i denne Gaard for 10(?) Mark, som hun har oppebaaret
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. Akad.- i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre bekennis iagh Gertrudh j Edzaass adh iagh med mynom barnom raadhe ok samtykke kerligh wnth ok solth haffuer minom brodherson Ion Olaffson j Hal een iorde parth som ær een søsther deel j ffor de Hal ligendis j Wnders aakher sokn ffor vjjjjj mark ok them haffuer iagh wpburith megh til ffulle nøghiæ ok alle swa megh wel [775 aar1538] nøgher Ty skel jagh ffor de iorde parth wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de myn brodhersson Ion ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok een obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Lasse po Nylendh Eric po Remo Niels aa Rista Paal paa Haarlandh Ion Andersson j Stompne gierdh Raffwaldh i Hierup Per Stensson j Mo Rasmus j Swenstadh adh hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Lasse po Nylendh adh (te) sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxxvjjj
Peder Annolfssön erkjender at have solgt sin Arvedel i Svidje i Myske Sogn til sin Broder Nils Annolfssön og at have oppebaaret i Betaling 11 Mark i gode Penge.
Efter Orig. p. Perg i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Svidje i Myske). Alle 3 Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Pedher Annolffson adh (iagh) med wiliæ ok beraadhne (modhe) kerligh wnth ok solth haffuer mynom brodher Nielss Annolffson Swidhj myn rette arffuedel ok odhal ligendis j ffor de Swidhj j Myske sokn ffor xj mark j godhe gilde penningh Saa kennis ok iagh megh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle Saa megh wel athnøgher Ty skel iagh ffor de arff ok odhal wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de myn brodher Nielss ok hans ærffwingher *ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aa klaghan Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Ion j Elffwin Ion po Aasin Enar j Hoghermo Peder Paalson j(bi)dem Gwdmwn ok Iens Ions søner j Halleem adh hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok halde kiøp sidhan som ffør Til yther mere ffor [776 aar1539] warilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman Ion Hendrikson po Halleem ok Nielss po Helle adh te sin insigle (henge) nidher ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxxjx oppo Iampte motz manedagh
kiøpsbreff po Swidhi
Peder Jonssön, Kirkeprest i Refsund, erkjender, at han og hans 3 Brödre samt 3 andre Mænd (Svogre ?) have oppebaaret 20 Öre i Godvillie af Anders Henningssön og hans Broder Paul samt Lasse i Aakre for deres mödrene Arv i nævnte Aakre i Brunflo Sogn.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.-, och Antikv.- Akad. i Stockholm. Spor af 2 paatrykte Voxsegl. (Se ovenfor No. 770).
Alle gode men som thetta breff ssee eller h/o+e/ra, bekennis iach Pedher Ionsson kyrky/o+e/ presther j Reffzundh, ath iach och myna br/o+e/dher Benckt Olaff, och Torgwtt, och Oll Wibi/o+e/rsson j #Oedhit och Marthin j Odhenssall, Olaff Bruddhesson jbidem, bekennis wj ath haffwom vpburith j goodwilya xx /o+e/re wthaff Anderss [Keldsson [Heningsson och Påuel hans brodher och Lasse j Åkre och haffwom wi vpburith ff/o+e/rnempdhe peningher j wortt m/o+e/(dher)na liggiandis j Aakre j Brunfflo sockn, ty wnn/a+e/ wi them wort ff/o+e/rnempde m/o+e/dherna them tyl odhalss och /a+e/werdheligha egho tyl ytermera saningh trycker iach mitt insegle och Ooll Wibi/o+e/rsson sit nedhan ff/o+e/r thetta breff Scriffuit j Reffzundh tredie dagh påska Anno dominj xxxix
Thrond Olafssön, Foged i Jemteland, bevidner, at han i Forening med Lagmanden Olaf Hemmingssön og 24 (23) Mænd vare tilstede ved Prov om Skovdelet mellem Rosbol og Dövik (i Lockne) samt om Fisket Aarskat, hvorom der længe havde været Trætte, og da ingen Delemærker fandtes, fastsattes Grændsen med Samtykke af Jeppe i Rosbol og Olaf i Forstad paa den ene Side samt Paal (?) i Dövik paa den anden.
Efter beskad. Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Brevet har havt 6 Segl, der mangle. (Se ovenfor No. 623-24 og 765).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Trondh Olaffson ffouth j Iamptelandh ad iagh med lagman [777 aar1539] nin Olaff Hemmingson ok tesso xxiiij men som her effther nempnis Ieppe j Westherby Ketil Rekson oppo Berghe Andirs po Herkiæ Mons Persson po Walle Hemmingh j Opetandh Pedher Andirsson j Gerde Paal j Grønuikin Torkil j Gerde Stein j Wikin Torghils j By Lasse Larensson i(bi)dem Olaff Ionsson j Berøn Iens j Hagha Ion Ieppeson j Enge Eric Ionsson j Aangestadh Sigurdh j Fforstadh Olaff Ericson j Nordanbergh Pedher Iensson i Walne Olaff Wibiørnson j Ødh Niels j Hakesengh Andirs Hemmingson j Gotestadh Olaff Persson j Tramestadh Pedher i Waale kerligh med gwdh kwngerinde adh aaran effther gwdz børdh M D xxxjx adh onsdaghin nesth effther heligh treffollugheth dagh wore wj j proff ok ransak millom Rosbole mannin ok Duuik mannin om skogh ok eith ffiske som hete *Aaskal ffiske som longsamligh haffuer standith j trette them j millom ransakadhe wj then skogh ok effther ty ther ffans ingan merke som skoghin kwnnith athskiliæ Taa giorde wj eith medhel ok een wenligh fforlikningh them j mellom med alless ther(es) ia ok samtykke Ieppe j Rossbole ok Olaff j Fforstadh med alle teress med ærffwingher oppo then ene sidhe oppo then andher side Paal(?) [j Duuik] ok h[an]s med ærffwingher ok med sterke handebande baadhe wnge ok gamble til stedhe w[ærande?] . . . . . . til kom Saa med skel adh Duuik mannin skal bliffue med . . . . . . . . . . in som byriass widh siøn j wikin ok østh øffuer myran ok wp j . . . . . . . . . . . . . . . . . gh ther ligger til ok Ro[s]bole mannin ok Rosbole som ær po . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . myran med allin rød[stad]h som ther til liggher ok al annin nyt[semd] . . . . . . . . . . . . . . ldom som til førre[n S]aa war ok thetta proff ok fforlikning . . . . . . . . . . . . . . . . til wpresningh . . . . ok med thet fforordh ok neffsth adh [ho som thenna fforlikning] riffuer eller riffue [laate] skal bøte otte [ø]rtugher ok xjjj mark ok bliffue ok staa [thenna fforlikning sidan som til førren Oc til mere stadfesto] ok fforuarilse her om sæther iagh mith insigle ffor [thetta mit opne breff med] tesse men som ær Olaff Wibiørnson i Edh Paal j Grønwikin Torkil j Gerde ok Steen j Wi[kin] . . . . . . . [Skriffuit aar ok dag] som forre staar.
[778 aar1539] 
Sex Lagrettemænd i Sandehered kundgjöre, at de fastsatte det Dele mellem Gaardene Langeby og Uven (Auve) paa Velley i Sandehered, der blev omprovet 7 Mai 1538 efter Begjæring af Hans Myntmester, da Forstander over Gimsö Kloster, og Jens Arvidssön paa Uven, hvorfor Gjærdet inden 14 Septbr. 1539 skal være flyttet tilbage til sin tidligere Plads.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Sandefjord 1891). Alle 6 segl (Bomærker) vedhænge, utydelige. (Se ovenfor No. 35 og nedenfor Brev av 23 juni 1554, Dipl. Norv. II No. 1092; V No. 1127; X No. 665 og 667).
Ollom mannom them som thette breff see eder høre sender Peder Anfindson Gulleg Ionsson Haluard Gawteson Engilbrect Biørnson Jenss Laurenson och Kedell Tolfson lagrettis mæn j Sandeherett Q. g. och sine kunnoct gørende ath a Tisdagen nest efther helge Kors dagh Jnuencionis Anno domini Mdxxxviij tha vore vij loglige till krafde och sex dannemæn mett oss aff fornumstigh mand Hans myntemester som tha forstandere var offwer *Gymgse kloster oc hafde Langeby i verie liggendis a Vællø i Sande heret aff ene halfwo En aff andre Jens Arwidson pa Vwene ath ransage och jnwyrdelige ath skode rætt delemerke j millom Langeby och Vwene och profwe rætt vitnisbyrd hwar som helst rætt dele ær j millom for ne Langeby och Vwene vitnede tha jegh for ne Peder, Gullegh och Gawte och vor vitnisburd beseglde mett the andre iij for ne dannemæn ath vii sage en rætt deless gard stande vd mett then or som star mitt pa vegien som backen beginnes millom for ne Langeby och Vwene och *sagde vij at ther ligger iij stene rætt vester aff oren, Och en dele sten star rætt øster fra oren och thet ær rætt dele j mellom Langeby och Vwene, ginge vii tha for ne sex mæn och flere dannemæn mett oss och funne redelige pa for ne dele stene Och kunde vii klarlige befinne at thet var rætt dele j millom the ii gaarde som hermt var Thi var thet alles vore fulle domer at then gerdis gard som Gløder a Langeby och Arwitt a Vwene for nogen tidh hafde vp satt vrettelige noget sønnen fra oren then skall Torsten som nw bor pa Langeby och Jens pa Vwene j gen flytie hart in till then for ne or och twert ofwer efter thi som the dele stene vduise helten gardenn huar tere Och skall han vare titt flutt innen helge korss dagh j høst nest komendis Saker tess at her kom intett proff, mote tall heller gensielse j noger made pa thette dele innen dagh och aar som thet for skotet var. Thi skall nw thenne vor dom her efter vbrytelige hollis vm thet dele j millom tit [779 aar1539] nempde Langeby och Vwene till ewigh tiidh Till ythermere beuisningh henge vii wore insigle for thette breff som giort var j Tonsbergh Sancti Jacobi apostili dagh Anno dominj Mdxxx nono.
Hr. Trud Ulfstand, Hövedsmand paa Varberg, og Hr. Klaus Bilde, Hövedsmand paa Baahus, Danmarks Riges Raad og Kong Christians i Norge indskikkede Fuldmægtige, stadfæste de af Befalingsmanden i Jemteland, erl. og velb. Svend Thrond Olssön, fremlagte Breve, udstedte af Kong Hans og af 24 Provsmænd, hvorved Oluf paa Sunde og Herman paa Forberg tilkjendes Besiddelsen af Fiskevandet Non, beliggende mellem de nævnte Gaarde, men som Sognepresterne til Refsund have bemægtiget sig.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. 2 paatrykte Ringsigneter (Vaabensegl) i grönt Vox.
Wij effther ne Truett Wlffstand Høffuitzmand paa Warberg oc Claus Bilde Høffuitz(mand) paa Baahus Riddere Danmarckes riiges raadt oc kon: M tis herre Kristians konnings Ffredericks szoens wor k te naad e herres fuldmegtege indskickette ij Norge Giøre alle viderligtt mett thette wort obne breff Att aar effther guds byrd Mdxxxix torsdagen nest effther Sancti Laurens dag wdj Bergen waar skickett fore oss Erlig oc welburdigh Swend Trwend Olsson wor k te naad e herres befalnings mand paa Jemptelandh oc fore oss berette huoreledes at wdj nogre forledne aar haffue the Sogneprester till Reffswnde Sogn paa Jæmpteland emodt log oc rett holdett oc brugett ett fiiskewant heder Noen ifraa twenne kon. M tis vor nad e herres wndersotte szom ere Oluff paa Swnde oc [Oluff Hermen paa Forberg ij for ne Sogen huilcket fiskewandt ligger emellom for ne two gorde, oc framlagde for ne Troend konning Hansses stadtfestelsze breff paa samme fiskewant att for ne mend thett nyde oc brughe skulde wbehindrett thesligest framlagde for ne Troend ett xxiiij mends prowe breff oc bewiisniing lydendes att samme fyskewantt aff rette for ne twenne gordhe tilkommer metswndes huer till syn grund oc iord offwen liggendes Oc her emod kom fore oss aldeles ingen bewisning szom begge partter emellom domlagt waar oc begerede fordj for ne Troend wor dom oc statfestning paa for ne konning Hansses breff (oc) for ne xxiiij mends proue breff oc bewisningh Thaa effther then fuldemagt szom aff kon: M t oss mett giffwen er fuldburdet oc stad [780 aar1539] festhet wij paa kon: M tis vegne oc nw mett thette wortt obne breff fuldbyrde oc stadtfeste wij for ne konning Hansses breff thesligest thet xxijij mends proue breff wedt fuldemagt bliffue skullendis oc for ne Swnde man oc Fforebergs mandh atfølge for ne fiskewandt effther for ne breffues lydelsze indtill oc szaa lenge att bedhre bewisning ther emodt i rette komme kand thess till ydermere witnesbyrd trycke wij wore signeter neden paa thette wortt obne breff huilckett giffwett er wdj Berghen Aar och dag szom foreschreffuett stander.
Olaf Hemmingssön, Lagmand i Jemteland, gjör vitterligt, at han var tilstede, da erlig og velbyrdig Svend Thrond Olafssön, Foged i Jemteland, befalede Peder i Vaale (Refsund) og Olaf Vebjörnssön at opsætte de gamle Delemærker, som Gulle (i Gaasböle?) klagede over vare nedkastede.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gåsböle i Refsund). Alle 3 Segl mangle.
Jagh Olaff Hemmingson lagman j Iamptelandh kennis ok giør witherligith med thetta mit wpne breff adh aaran effther gwdz børdh M D xxxjx s(an)cte Birite dagh war iagh ner oppo konungs gaardhen then tidh ærligh ok welbørdugh swen Trondh Olaffson ffouth j Iamptelandh beffolte ok til sadhe Pedher j Waale ok Olaff Wibiørnson adh te skulle ssetj te gamble merkian wph j gen som wth wore kasthith som Gwlle sielff klaghadhe fforre Trondh ok ther skulle ffor de Gulle wara ffri ok ffrels oppo ffraan sin gaardh ok in til mærkian wtan alth hindher ok fforffongh ok hulkin thet ikke wil haalde taa maa han rese xxjjjj manne proff Til yther mere skel ok san witnisbordh her om bedher iagh Ion Øffuerby ok Olaff Wibiørnson j Ødh lensman adh the sin insigle henge wndher thetta breff med mine egne insigle som skriffuith ær aar ok dagh som fførre staar etc.
Marit Paalsdatter i Sem erkjender, at hendes afdöde Husbonde Halvard oppebar 2 Mark i Stadfæstelse af hendes Söster Karin i Bringaas, og at hun nu med sine Börns Samtykke endvidere har oppebaaret 31/2 Mark af Karin i Stadfæstelse og Godvillie for det med hende för afsluttede Kjöb af Marits Odel i Opetand.
Efter Orig. p. Perg., tilhör. Östersunds högre allmänna läroverk. Alle 4 Segl mangle. [781 aar1539] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Marith Paals daatther j Seem ok ffulleligh tilstaar adh myn bonde Haluordh gwdh hans siel naadhe bar wp jj mark j sone aff mynne søsther Karin j Bringaas ok nw haffuer iagh med mynom barnom raadh ok samtykke wpburith iii/-j/ mark aff ffor de mynne søsther Karin j sone ok goduiliæ oppo thet kiøp iagh haffuer fførre giorth med henne som war myn rette arff ok odhal j Opetandh som kiøpsbreffuith ther om wthuise Ty stadffesther iagh thet sama kiøp ok giør thet obryteligith effther tenne dagh ok skel iagh ok skiuther ffor de odhal ok odhals børdh saa mykith megh tillude j Opetandh heller hwar helsth thet kan ffinnis wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de myn søsther Karin ok hennis ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklaghan Saa war ok tenne sone ok stadffestilse giorth med ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Pedher po Bakke Olaff Hemmingson po Aasin Pedher Olson j Opetandh adh hulkin tenne sone ok stadffestilse riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffue braath ok haalde kiøp ok sone sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Gwdhmwn j Opetandh adh te sin insigle henge nedan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxxix etc.
po Bringaassen
Ketil Olafssön i Rind (Refsund) erkjender, at han har solgt til sin Maag Olaf Larenssön og sin Frænke, hans Hustru, sin fædrene Arvedel i Rind og derfor oppebaaret 30 svenske Mark, hvilke Penge Olaf har faaet for sin Jord i Maalung.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Rind i Refsund). Alle 3 Segl mangle.
Alle dannemend som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Ketil Olaffson j Rindh adh iagh med wilie ok beraadne modhe kerligh wnth ok saalth haffuer minom maagh Olaff Larenson ok minne ffrenke hans hustrv myn rette arffue del ok som iagh ærffde effther myn ffadher ligendis j ffor de Rindh ffor [782 aar1539] xxx mark Swenske penningh Saa kennis ok iagh ffor de penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle hulke penningh han wpbar ffor sin iordh j Maalwngh Ty skel iagh ffor de iordh ok odhal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher Olaff Larensson ok minne ffrenke hans hustrv ok teres ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aaklaghan saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadhffesto ok te godhemen til witnis fførsth hedherlighe man her Pedher Ionsson kirke herre j Reffswndh Olaff Ketilson j Fforneby Niels j Gaasebøle Gwdzsorm Iensson ok Gwdzsorm Bruddeson j Anuik ok Pedher Nielsson j Grønuik adh hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte effther laghan Til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher iagh her Pedher Ionsson wor kirke herre Olaff Hemmingson lagman ok Olaff Ketilson j Fforneby adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDxxxjx etc.
breff ppo Rindh
Olaf paa Rise erkjender, at han har solgt til beskedelige Mænd Anders Pederssön og Jon Ketilbjörnssön i Herkja (Frösö) en Jordepart i Rise Frösö Sogn og derfor oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. 2 utydelige Bomærker, senere vedhængte i Seglgarn. (Se fölgende No.).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Olaff po Rise adh jagh med wiliæ ok beraadne modhe kerligh wnth ok solth haffuer beskedheligh men Andirs Pedhersson ok Ion Ketilbiørnson j Herkia een iorde parth j ffor de Rise ligendis j Ffrøsø sokn [ffraan kirke eghom ok nidher j sion ffor lxx mark kennis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøgiæ ok alle saa megh wel athnøghiæ Ty skel iagh ffor de iorde parth som ligger j ffor de Rise østan aff eghom wndan megh ok mynom [erffwingom ok wndher ffor de Andirs Person ok Ion Ketilbiørnson ok teress ærffwingher ffrith ok *ok aakere løsth ffor hwariom manne til alle odals ok euerdeligh eghe saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok een obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Ieppe j Westherby Ketil Rek son j Berghe Per Ionsson j(bi)dem Mons po Walle Michil j Sigursgaardh adh hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte [783 aar1539] effther laghan Tyl yther mere fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Ketil oppo Berghe adh [hulkin te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxxjx etc.
Nils Ketilssön erkjender, at han paa egne og Söskendes Vegne har oppebaaret 12 Mark af Farbroderen Anders Pederssön i Herkje for deres Arvedel efter Farfaderen Peder i Herkje, ligesom ogsaa Anne Pedersdatter med sin Husbondes Samtykke har undt sin Broder Anders sin Arv og Odel i Herkje i Frösö Sogn og derfor oppebaaret 30 Mark og en Hest til 6 Mark i "Godvillie".
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger 1ste, utydeligt. (Se foregaaende No.).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekænnis iagh Niels Ketilson adh iagh oppo alle myne søskin wegne wpburith haffuer xjj mark j godhe gilde penningh aff worum ffadher brodher Andirss Pedhersson j Herke ffor noghon arff ok odhalsbørdh som wj ærffdom effther wor ffadher ffadher Pedher j Herkiæ Saa kennis ok iagh fforskriffne penningher wpburith haffua oss allom søskinnom til ffulle nøgiæ ok alle saa oss wel nøgher Ty skel iagh ffor de arff ok odhals børdh ligendis j ffor de Herkia j Frøsø sokn wndan megh ok mynom ok worum ærffwingom ok wndher wor ffadher brodher Andirs j Herkiæ ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hvariom manne ok te godhe men til witnis her Olaff Iensson po Rødhan Ion Ketilbiørnson j Herkia Michil j Siursgaardh oc Eric Paalson j(bi)dem Jtem bekennis iagh Anne Perss daatther adh iagh med mynom bonde raadhe ok samtykke kerligh wnth ok solth haffuer mynom brodher Andirs Pedhersson j Herkia myn rette arff ok odhal ligendis j ffor de Herkia j Frøsø sokn baadhe løsth ok ffast som iagh ærffth haffuer effther ffadher ok modher ffor xxx [mark baadhe mith heman fføliæ ok iorde werdith ok ein hesth om vj mark i goduiliæ oppo thet kiøpith skal tess ythermere haldis ok stadhukth adh bliffue Ty skil iagh ffor de [784 aar1539] arff ok odhal wndan megh ok minom ærffwingom ok wnder myn brodher Andirss ok hans ærffwinger til alle odhals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis som witnath j Soknevighwm po Frøsøn wndher tesse godemen her Eric j Swnde Ketil po (Berghe) Per Ionsson i(bi)dem Mons po Walle ad hulkin thetta kiøp riffuer heller po (tala) skal bøthe effhther laghan Til yther mere skel ok fforuar[ilse] her om beder iagh her Eric Iensson j Swnde Olaff Hemmingson lagman ok Ketil po Berghe adh te sin insigle h(e)nge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D xxxix etc.
om Herkiæ
Erik Erikssön i Gerde (Nes Sogn) erkjender, at han med Samtykke af sine Söskende har oppebaaret 26 Mark i gode Penge for sin Faders Arv og Odelsret i Bleding i Nes Sogn (Jemteland) af sine Frænder Olaf Ravaldssön og Olaf Sigurdssön i Bleding.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger 2det (Bomærke), utydeligt.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Eric Ericson j Gerde adh iagh med allom minom syskinnom raadhe ok samtykke wpburith haffuer xxvj mark j godhe gilde penningh ffor wor ffadhers rette arff ok odhal Saa mykith honom til ffallin war j Bledhingh aff worum ffrendrom Olaff Raffwolson ok Olaff Sigurdzson j Bleding Saa kenno(m)s ok wj fforskriffne penningh wpburith haffua oss til ffulle nøghiæ ok alle swa oss wel athnøgher Ty skiliom wj ffor de arffuedel ok odhal saa mykith wor ffadher gwdh hans siel naadhe aatte j ffor de Bledhingh ligendis j Ness sokn wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Olaff Raffwalson ok Olaff Sigurdson ok teress med ærffwingher ok teress ærffwingher ok reth efftherkommandom til alle odhalss ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklaghan med swa skel ok fforordh ath te skole sielffue thet ffrelse ffor allom aaklagharom Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok giorth war witnis ffasth oppo Ness [785 aar1539] kirke wol wndher tesse godhemen Torkil j Gerde Ion Andirsson j Ffaakher Biørn po Sinbergh Greghels aa Nexstadhom teslikisth Larens Andirsson j Ffaakher som wor maalsman war ath hulkin thetta breff riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffue braath ok holde kiøp sidhan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman Torkil j Gerde ok Paal j Grønuikin ath te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDxxxjx etc.
Thorald Annolfssön erkjender, at han af Olaf Guttormssön og Erik Jussessön har oppebaaret 22 Mark i "Sone og Godvillie" for det Kjöb, han har gjort med sin Brodersön fornævnte Olaf angaaende Gaardene Kuborg og Strömborg.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Toroldh Annolffson adh jagh haffuer wpburith vjj mark aff Olaff Gwttormson ok Eric Iusseson j sone ok goduiliæ oppo thet kiøp iagh haffuer fførre giorth med ffor de Olaff Gwttormson myn brodherson som war xxjj mark som ludhe oppo thet godz Kuborgh ok Strømborgh Ty staar iagh them ffor ffulle ffrelse ok alle ok stadffeste iagh thet kiøp ok giør thet obryteligith effther tenne her dagh ok skel iagh en nw ok skiuther ffor de Kuborgh ok Strømbor wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Olaff Gwttormson ok Eric Iusseson ok teress ærffwingher til odals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok tenne sone ok stadffestilse giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhe men til witnis Ieppe j Raasbole Niels j Hakesengh Lasse Larensson j Byn ok Andirss po Wammestadh adh hulkin tenne sone ok stadffestilse riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther laghan til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh [Eryk Nyllssson lagman Ion Hendrikson po Hallem ok Nielss po Helle adh te sin insigle henge nidhan ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDxxxix etc. [786 aar1539] 
Po Kuborgh ok Strømborgh
Nils Jonssön erkjender at have oppebaaret af sine Frænder Gudfaste Thoressön i Tonsberg og hans Brödre 6 Mark i Sone for det Kjöb, som hans afdöde Moder har gjort med sin Broder Thore i Tonsberg angaaende hendes Arvedel og Odel i Kaxaas i Offerdal, ligesom Thollog i Vestgaard erkjender med sine Börns Raad at have oppebaaret 4 Mark i Sone og Godvillie for det Kjöb, han gjorde med sin Broder Thore i Tonsberg.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Fanby i Sunne). Seglene mangle.
Alle dandemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Niels Ionsson adh iagh haffuer wpburith vj mark aff mynom ffrendrom Gwdffaste Toreson j Tonsbergh ok hans brødrom j sone oppo thet kiøp som myn modher gudh hennis siel naadhe giorde med sin brodher Tore j Tonsbergh som war hennis rette arffue del ok odhal ligendis j Kaxaas j Offerdal sokn Jtem kennis iagh Tollogh j Westhgaardh adh iagh med mynom barnom raadhe wpburith haffuer jjjj mark j sone ok goduiliæ oppo thet kiøp iagh haffuer fførre giorth med myn brodher Tore j Tonsbergh som kiøpsbreffuith ther om wthuiser Ty stadhffestom wi thet kiøp ok gere thet obrytelighith effther tenne dagh ok skeli en nw ffor de odhal ok odhals børdh wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Gwdffaste Toreson ok hans brødher ok teress ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aa klaghan Saa war ok tenne sone ok stadffestilse giorth med handebandh ok ein obryteligh stadh ffesto ok te godhemen til witnis Sighurdh j Kaxaass Lasse j Walne Esbiørn j Enge Ion j Lidhin Olaff po *po Wongin Gwnnar j(bi)dem Til yther mere skel ok fforuarilse her om bedhe wi Olaff Hemmingson lagman Lasse j Walne ok Larens j Halabakke adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDxxxjx etc.
sonebreff po Tonsbergh
[787 aar1540] 
Jens Lauritssön, Foged, og Erik Nilssön, Lagmand, begge i Jemteland, gjöre vitterligt, at de paa Kong Christiern (III) Frederikssöns Vegne have givet Bendt, Iver og Oluf ved Stuen paa Rafund Skov afraadsfri mod Forpligtelse til at skaffe Kongens Folk Befordring hver sit Aar.
Efter Oversættelse fra 1639 p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet mangler.
Höigbördig Förste och Stormechtig herre, Her Christiern Frederichsen *Danske, Norgis och Gottis etc: konning: Vy eptterskreffne, Jens Lauridzen foget offuer Jemptland, Errich Niellsen Lagmand ibidem, Giör vitterligt for alle med dette wort obne breff, at vy paa högbe: tt kong: May ttz: vegne, gunst och naade wndt och frj giffuitt haffue, och (aff) samme gunst och Naade wnde och frj giffue dissze gode mend, Bent, *Jiffuer Olluff ved Stuen paa Raffund skog, och barn eptter deris dager, som for: n gaard besiddendis worder, affradzs frj, wnder denne forplichtelse att de skulle hollde och forfordre wor naadigistte herris follck huer sitt aar med allen forenskabff: huillket behöffuer en stor bekostning lige emod tho thinglagh etc. Skall och eptter for: n gaard ligge affratzmiiler paa threj sider, nest eptter skattemilene, som logens och dannemendz prob dem aafest haffue: Nemblig, huer her imod dierffuis giöre, skall saa haffue gaad paa sit eget gred, och faar der nogen skaade forinden deris mercke och affradz land, daa fallde wgillder for wrang agang, herrer och försters breffue brod: som deris egen breff der om formellder och wduiser etc. Och forbiude wy alle her emod at giøre wnder kong: May tz: heffn och wrede, dis thill vissze lade vy vor indsegle hengge wnder dette breff: Schreffuit ved Stugen Sancte Henricj dag, anno dominj 1540 Att forskreffne er en ret fordansket Copia aff dette med fölgende gamell pergamenttis breff: bekiennder jeg Jens Michellsen lagmand i Jempttland med mitt zignet och egen haand, her wnder tröct och thegnit: acthum Sörgardt 14 Jan: 1639.
Jens Michellsen e: haannd
[788 aar1540] 
Olaf Anderssön erkjender, at han af sin Söstersön Olaf Michelssön i Mjösjö (Sundsjö Sogn) har oppebaaret 7 Mark for sin Arvedel og Odel i Södviken i Sundsjö.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis [jagh Olaff Andirsson adh jagh haffuer wpburith vjj mark aff mynom søstherson Olaff Mikilson j Miøsiø ffor myn rette arffuedel ok odhal huss ok iordh saa mykith megh tillude j Søduikin ligendis j Swndesiø sokn Saa kennis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ saa megh wel nøgher ty skel iagh ffor de arffuedel ok odhal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Olaff Mykilson myn søstherson ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklaghan Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandhe [ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Benkth j Marsether Niels Pedhersson j Fforneby ok Ion j Hosiø adh hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffwlth breffuebraath ok haalde kiøp sidhan som ffør Til skel ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman Olaff Ketilson j Fforneby ok Trondh j Taffuilnes adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D x l etc.
breff po ein parth j Søduikin
Jon Annolfssön i Salsaa erkjender, at han har solgt sin rette Arv og Odel i Svidje (Myske Sogn) til sin Broder Nils Annolfssön for 12 Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Svedje i Myske). Af 3 Segl vedhænge No. 1 og 3 (Bomærker).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Ion Annolffson j Salsaa adh iagh med beraadne modhe ok godhom wiliæ kerligh wnth ok solth haffuer minom brodher Niels Annolffson j Swidhj myn rette arff ok odhal j ffor de Swidhj ffor [789 aar1540] xjj mark Saa kennis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ saa megh wel athnøghiæ Ty skil iagh ffor de arff ok odhal saa mykith megh tillude j ffor de Swidhj wndan megh ok mynom ærffwingom ok wndher ffor de Niels myn brodher ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklaghan saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadhffesto ok te godhemen til witnis Olaff Hemmingson lagman Pedher Iampth Ion j Elffwin ok Olaff Stensson j Miøle adh hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffue braath ok haalde kiøp sidhan som ffør til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman Pedher Andirsson j Mathnes ok Niels po Helle ath te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj MD xl etc.
Faste Olssön i Melby paa sin Broder Önds Börns Vegne samt Ketil paa Berge og Olaf i Stensgaard, Ombudsmænd for Arne i Melbys Börn, erkjende, at de have oppebaaret 15 Mark for deres Mödres Odelsret i Nes i Lit Sogn af Ketil, Gudnjot og Peder Haakonssönner i Neset, saaledes at Litsaaen tildels skal danne Grændse mellem deres Eiendomme.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Söre i Lit). 2 Segl, hvoraf Signet kun anvendt paa 1ste.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Ffaste Olson j Melby adh iagh med minom brodher barnom samtykke som ær Øndis barn ok Ketil oppo Berghe ok Olaff j Stensgaardh ombodzmen oppo hans barnom wegne Arne j Melby wpburith haffwom xv mark aff Ketil Gwdniwth ok Pedher Haakansøner j Nesith ffor naaghoth odhal wj hadhom them til adh tala med rette effther wore modhers odhals børdh j ffor de Ness ligendis j Liis sokn Ty skeliom wj ffor de odhal ok odhals børdh saa mykith wore modher Gwrun ok Sigrid tillude wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Ketil Gwdniuth ok Pedher ok teris ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho Saa med skel ok fforordh ath te skole wara ffrie ok ffrelse oppo alth thet som nordan Liisaan liggher som Nesith tilludher med allen nytningh som te kwnne gera ok thet engith ther liggher nesth synnan aan som wndher gaardhin haffuer ligith aff aldher ok wi skole wara ffrie ok ffrelse oppo alth thet mere synnan aan [790 aar1540] liggher som Haardh aasin tilludher med allen nytningh som wj kwnne gera Saa war ok then stille ok fforlikningh giorth med handebandh ok een obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis som nær wore Anders j Herkia Ketil Nielsson j Kornestadh ok Iens j Kløkestadh adh hulkin tenne stille ok fforlikningh riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan ok bliffue ok staa med sama forlikningh sidhan som ffør til yther mere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemminghson lagman Ketil oppo Berghe adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d x l etc.
Söstrene Gunhild i Heste og Maritte i Monsaasen erkjende, at de med sine Ægtemænds og Börns Samtykke have oppebaaret 10 Lod Sölv hver af sin Broder Helge Hemmingssön i Åfflo for den dem efter Faderen tilkommende Del i denne Gaard, fraregnet Lösöre og Hjemmegifte, som var 20 Mark til hver, ligesom de ogsaa have oppebaaret 7 Mark hver for Stadfæstelse af Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Vy epter screffne systrar Gwnnyldh på Hæstom och Maritthe y Monssåssen kyænomss och ffwlkomelica tyll standom med thette wårth wphne breff thet wy med allæ kyærlek och godwylliæ teslykiste samtykyæ wårt bondom och barnome, rådhe och handebandh wppburidh haffwom y jordewærdh hwar wår x lodh sølffwer aff wårum brodher Hælliæ Hæminghson y Åfflo ffor all then dell som oss thylluudhe eptter wår kyære ffader hanss Siæll gud nådhe serdelis och fforwtthan løsse penningher, och wåre heman penninger som war xx mark huar wåre, och kiænomss ther tyll haffwa wppburith hwar wåre vij mark y sonæ på thet ath wårth kyøpp skall deste bætthre stå, thy skylliom wy forsagde arff huss jordh med allom tyllagom wnder ffor de wår brodher och hanss erujngher, och skywthom wndan oss (och) wårom erwingom, honom hemolth och ffrælsth thyll odallss och ewerdelighe eghær jngghe wndan skyll som bætthre er haffwa, en myste, skall och thette kyøpp stande om alder och effdagher wndher gridnidinghz måll och ffulth breffwebrotth, vitthness men her thyll Jon Hemminghsson, i Afflom, Olaff Håkanson ibidem, Håkan och Jon [791 aar1541] y Ophnom Esbyørn och Morten y Wallom, Olaff Persson j Næsset Lasse Olsson y Haghan, Thyll sanningh her om thåå bedhiom wy ffor de systrar och wåre wyttness men, Erik Nillsson laghman Nylss Pallsson y Rysse, Lasse y Enghyæ ath the syn inseglan hænghye lathe wnder thette breff som scriffuit war och witthnædh på Offerdalss skattingh daghin eptter Scolastice virginis 1541 etc.
Jorde breff och sone breff om Åfflo etc.
Tretten Mænd erkjende, at de efter Tilsigelse af Kongens Lensmand dömte, at Elven skal være Dele mellem Björnö, Skuru og Döving (i Refsund Sogn), og ingen skal eie længer fra Land end til Midtdybs.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-. Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Dövik i Refsund). Af 3 Segl vedhænge Levninger af No. 1 og 3.
Alle danne Mend som thette breff see eller høre l/a+e/ssas thåå, beki/a+e/nniss wy epter scriffne proffzmen som fførst er Olaff i Ffornebynom B/a+e/nkth i Marsether, Gudssorm i Andwyk, Olaff i Rynden, Lasse j Benssyøø, Olaff i Sødhessyø, Nyllss i Malghås, Tørgillss j Bynom, Lasse id. Ion i Engiom, Erik i Onghstadh, Påll i Dwyk, Ienss j Haghan, ath åre epter gudz børdh M d xlj o worum wy alle lagliighe på wårom skattinghom aff kwnghans lenssmannom thiill sagdhe j proff millan Byørnøø Skwrv och Døwingh, thå epter gamblom merkyom swornom witthnom och lagbokenne som thå nær war proffwedhe wy dømdhe atth wathwdretthet skwlle thøm ath skyllie och inghen l/a+e/ngher ffrån ssith land gåå en till medhiæ diwphet, wyder fult landhnåm och breffwebrotth, ath så er j sanningh, thå bedhiom wy ffor de proffzmen alle som ey insegel haffwendhe erå, hederlygh mand Eriik Niillsson wår laghman, Olaff Kiællsson j Ffornebyn, Gudmwndh j Opetand ath ssin inssegllan hengi/a+e/ latthe wndher thette breff. som scriffuith war i Hoghnesstadom x twsendhe riddere afftan år som fforscriffuit ståår etc.
breff miillan Byønøø Skwrv och Dowinghz mannen etc
[792 aar1542] 
Olaf Thomassön i Böle erkjender, at han har solgt en Eng ved Navn LisleVaale i Rafund Sogn til beskedelig Mand Jon Björnssön i Ambre og derfor oppebaaret 3 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Se nedenfor No. 803).
Alle danne men som thette breff see eller høre læssas Thå bekiænness Jagh Olnff Tommasson j Bølane med thette mytth oppna breff ath iagh wnth och sållt haffwer beskieligom manne Jogan Byørnsson j Ambren eth Engh som heter lisle Wåle ligher j Raffwnde Sokn ffor iij mark och kyænniss iagh fforsag de penningher haffwa wppbwridh megh thyll ffwlle ath nøghyæn så megh wel alstingis nøgher Ty skyll Jagh ffor de Engh wndan megh och mynom ærwingom och wnder ffor de Jon Byørnsson och hanss ærwingher (til) odallss och ewerdelica egher ffriitt och ffrællst ffor hwaryom manne war thette kiøpp laglica gyortth och med handebandom bwndhit och skall standee oklandridz ffør fføddom och offøddom, som nw ere och her eppter komma kwnne nemma hwar thette kyøpp ryffwer eller riiffwe lather skall bøthe ffulth breffwe brotth hethe gridnidingh bliiffwe allder domsetter eller bænksetter med godhe men, war thette kyøpp laglige giorth åå retthom tynghstad y Kråkeewågh och witthneth wnder the godhe men y retten såthe, Nyllss Helliesson, Lasse Monsson Jon Torbyørsson, Pall y Krångedh, Hanss ibidem Olaff i Mwnsåker, at ssåå er y sanningh her om thå bedhyom wy domssmen som ekkie åghom indseglan wår laghman Eriik Nyllsson, Nyllss Helliæsson Lasse Monsson ath the syn indseglan, henghyæ wnder thette breff hulkit scriffuith war daghin epptter sancte Hendricks dagh y ffor de Kråkewågh anno dominj m d xlij o etc.
Kyøpps breff om Lysle Wåle Engh
Tre og tyve Provsmænd bevidne, at de af Landsfogden Erik Throndssön vare opnævnte at dömme mellem Erik i Dalaas og Kvislemændene angaaende en Myr, der længe havde været omtrættet og nu tilkjendtes Kvisle igjen, da det af Erik i Dalaas fremlagde Brev var kjendt ugildt; Grændserne beskrives.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Bergs Kyrkeby). Af 8 Segl vedhænge Levninger af de 2 sidste. [793 aar1542] 
Alle danne men som thetta breff see heller høre l#aesas, kianniss wij epter scriffne proffzmen primo Sten Siwrdsson Sten Person Anderss i Bårellsten Påll j Bingestad Jon Larensson på Åssum Erijk i Bergsuik Per Andersson i Wighie Anderss Persson i(bi)dem Ion Andersson i(bi)dem Olaff Iensson i(bi)dem Inghmund i(bi)dem, Nillss i Swedhiom Staffan j Wighie, Enar i Hogermo Olaff i(bi)dem Per Pedersson i(bi)dem Byørn j Landss#aem Kiethill i(bi)dem Iøsse i Swenssåss Andollff j Griddz Nillss j Henlle Wne Jensson y Billestadh Erik i Hallem, kunghiørendes ath åren epter gudz børdh M d xlij o wore wy aff xij men dømdhe och tyll næmpdhe aff erligh och ffo(r)nomstigh Swæn Erik Throndsson j proff j millum Eryk j Dallåss på then ena halffuo på then andra halffuo Quisle men om en myre som thøm l#aenghi#ae haffuer standeth thr#aettha j myllom och proff tyll fforendhe hadhe offuer gåtth, thå kraffde wij ffram theris ski#aell och beuisningh kom thå ffram ffor retthen Eriik j Dallåss med j breff lwdendis ath han samma myrre ffåtth hadhe j kåsthalld aff ffor de Quisla men med herre resllo och mykin offuerkapph och war samma breff rasered och ogillth dømth på B#aergs waphne thingh och epter thet gamble hermingh fføre gyæk thå kune wy ey annedh fforre ffinne wthan prøffde och dømdhe ffor de myre åtwnder Quisle i ghiæn epter witthnom och gamble merkiom som byrgis wrr Prestelocom och i w#aeghen Thedan och i årbøyæn eller Dallåss querne stedled wthanwarth war thetta wår proff och ffwlle samtikth ath hwlken thet riffuer eller riffzmen tyllffåår skall bøthe och swara epter laghen och stande en thå proff sedhan som thijll ffårenne Thyl ytermere skiæll och høgre fforwarellse her om thå bedhie ffor de domz men som ekke insegle hauandis era hederligh man her Erik Andersson soknepresth j Owik och provist i Iæmpteland Erik Trondsson land ffowth ther samma stad Eriik Nillsson laghman ibidem, Olaff Hemmingsson j Sødergårdh, Jenss j Byllestad Sten Ssiwrdson Olaff Iensson i Wigghiæ Per Andersson ibidem at henghe sin incegle nædan ffore thetta breff som scriffuid war i Bærgh kyndilssmessee afftan år och dagh som fførre står bescreffuedh etc.
[794 aar1542] 
Per Ulfssön og hans Söster Ingerid Ulfsdatter erkjende, at de ere blevne forligte med Nils Engelbrektssön, der uforsætlig dræbte deres Fader.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger Levning af 1ste (Bomærke).
Alle mend thette breff seer heller høre bekennes wy efter screfne Per Vlsson (oc) Jnggre Vlsstater ad thenne breffvyser Nyelss Jngelbretson haffver været y vort mynde efter vor fader han vort ad skade for hves sele gvd nade thy gywer vy nw for ne Nyels Jngelbretson qvit oc frij for os *vorde arfvynger bode føder oc vføder alle thy som vpo kand tale ad sa y sandhed er tyl beder vy vor fader broder Anders Person Symyn Eskylson sorne lafretys[mend Jens Chrystenson lans foget pa Ordost ad thy henger theres yndzegel neden for thette vort obne breff som skrefvet er y Brof onstag efter palm sondagh a d Mdxlij
Erik Pederssön i Tennes erkjender at have solgt sin Del i nævnte Gaard til sin Broder Jens Pederssön i Tennes for 8 svenske Mark.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist - och Antikv - Akad. i Stockholm. Spor efter 3 paatrykte Voxsegl. (Se ovenfor No. 221).
Ffor alle gode men som thetta breff se høre eller lesse kenniss iegh Erickh Pederson i Tenness det iegh haffwer soltth Ienss Person myn brodher myn del som lygher y Tenness ffor wiij mark Swenske wndan megh och mynum erwyngum och wndher ffor nepdher Ienss Person i Tenness myn brodher och hanss erwynga thyl ewerdeligha egha thyl ytermere wyttnissmen a wortth kyeftth a hørdhe och som ware i dom som Olaff Toreson Ion Toreson Olaff Halwardhson Swen Swenson And(e)rss Byerson Olaff Sworson och wndher dannemenss incighel fføre thetta breff som Olaff Halwardson och Swen Swenson och presthen war scriffwith ipso die Michalis Anno dominj 1542.
[795 aar1543] 
To Mænd erkjende, at de have oppebaaret 40 Mark i ,Sone af fire Brödre Nils, Olaf, Björn og Erik for sine Fordringer paa sit mödrene Gods Saure (Söre i Lit Sogn).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Huller efter 4 Segl, der mangle. En Del af Brevet tilvenstre afskaaret.
[Alle danne men so]m thette breff see eller høre læssas Thå bekiænnis Jegh . . . . . . . . . y Brvndhfflo sokn Nyllss Ollson id. thet wy bådhe med kyær . . . . [ok allan goduil]liæ kyænniss oss wppburitth haffua xl mark penningher y sone [fore] . . . . . Sower (aff) Nylss Olaff Byørn Eryk ffor alth thet tylltall som [wy haffuom tyll] ffor de Ssower wårth retthe møderne serdelis xxx mark som theris . . . . . . . . . [h]affuer y kåppar och grytter Thy aff hendhom wy oss ffor de [Ssower wndan o]ss och wårom erwyngom, och tylleghnom ffor dom brøddrom och [theris erwyngom t]yll alle odallz och ewerdelyghe egher med alle thyllwndher . . . . . . . . . . [nær och fy]ærre y wåthe och tørre alzingo wndan skyllde war thenne her son[e] . . . . . . [g]yord y Sowrum sancte Henryks affttan med handebandom och en obry[ttelighe stadffesto] Nemme ath hwar thenne her sone ryffuer eller rågsmen tylegger [bøthe viij ortuge och xiij mark th]esse era wytthnissmen atth thenne her sone, Her Peder y Lytth, Jwar . . . . . . . . Klæppom, Lasse Olsson y Åssum, Sywrd y Bwdhom, Syman id. Erik . . . . . . . . . . . [St]affan y Kornstadom Tyll mere wysse och bettre fforwarellsse her [om thå bedhie w]y ffor de wytthnissmæn hederlyghe mend, her Erik prosthen j Owyk . . . . . . . . [Eryk] Nyllsson laghman, Jwar y Byghyom, ath the syn indseglan henghie [wnder thette b]reff som scriffuit war y Lytth på skatth tynghet sancte Hendriks [dagh(?) anno domini] M o d o xl o iij o Wythnismen Jenss Larisson Jon Gotzsson, Olaff Olsson
Anders Jenssön paa Bor i Ljusdal Sogn i Helsingland erkjender, at han har oppebaaret 20 Mark af sin Broder Matthis Anderssön (dvs Jenssön) i Longesvid for den Broderpart i Longesvid i Myske Sogn, som tilkom ham efter sin Fader.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ångro i Myske). Alle 3 Segl mangle. Bagsiden har været beskrevet med noget ældre Skrift, der er udskrabet (maaske af et Missale). (Se fölgende Brev). [796 aar1543] 
Alle danne men som thette breff se eller høre lessas thå kyænnes jagh Anderss Jensson på Boor j Lywsdalle sokn y Helsinghe landh thet jegh med allan goduillie haffuer wpph buriidh xx mark, aff mynom brodher Mattis Andersson j Longhesuidh ffor all then jordh och ågedheller som megh thiill kom epptter myn ffader j ffor de Longhe swijdh etc. ffor wtthan løsse penninger Thij skijll jagh ffor de myn broderdell i(bi)dem, med ffulle handhebandhe, mynom barnom, wndan megh och mynom erffuinghom, och thiill eghnar ffor de mynom broder Mattesse och hans erffuinger thiill ewerdelica egher med all sin tiilligilse nær och ffyærre alsinghe wndan skijlde, war thet her kyøpph laglighe gyorth, fførsthe gånghen her i landet wythned wnder Per Andersson j Matthenes, Karll j Longeswjd Mattis j Ångrvffuen Enar j Hogermoon, andre gånghan j Hellsingghe landh wnder Olaff Gwndbyørnsson på Boor, Nylls i(b)idem Jon Larensson i(bi)dem etc. nemæ huar thette kyøøph riiffuer eller riiffzmæn thiill ffåår skal#l bøthe viij te orthughe xiij tan mark stande lykeuell sedan kyøph som fforre gyortth war Thiill sanningh her om thåå, hengger iagh Eriik Nillsson laghman j Jempttelandh, Jon Hindriksson j Hallem, Byørn på Moo, wåre indseglan wnder thette breff som scriffuit war på Owyke skatth thingh sancte Blassij dagh anno dominj M d xl 3 o etc.
kyøøpz breff på Longe Suidh
Elsebe Pedersdatter erkjender, at hun af sin Brodersön Matthis Jenssön Longesvid og sin Broder Karl Pederssön har oppebaaret 2 Marks Værd Klæder ,i Sone for sin Ret til Longesvid (i Myske Sogn).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ångro i Myskie). Begge Segl mangle. (Se foregaaende Brev).
Alle danne men som thette breff see eller høre lessas Thå bekenness, Jagh Elsseby Peders dotther byghens quinne j Helsingelandh thet jagh med berådhne modhe haffuer wpp buridh ij mark i sone, aff mynom broderson Mattis Jensson j Longesuid, och Karl Person mynnom broder, ij marke wærdh i klæder, ffor alth tiiltall Jagh hade tiill ffor de Longesuidh, thii skyll Jagh ffor de erffd wndan megh mynom erffuingom, och wnder ffor de men och theris erffuingher thiill [797 aar1543] ewerdelica egher, war thenne her Sone gyørdh med eno obryttelighe stadffesto, och wytthned wnder Pedher Andersson i Mathenes, och Enar j Angrvffwen, Nemma huar thenne her Sone riiffuer eller på thallar skall bøthe viij ortuge och xiij mark standhe sedan Sone som ffør etc. ath såå er y sanningh her om henger jagh Eriik Nyllson laghman i Jemptelan och Byørn på Moo wår indseglan wnder thette breff som scriffuit wår på Ouike skattingh sancte Blasij dagh, anno dominj Mdxl3 etc.
Sone breff på Longesuidh
Morten i Södervik, i fuldt Ombud for sin Söstersön Anders Pederssön i Södervik, erkjender at have oppebaaret 20 Mark i Sölv m. m. ,i Sone for löst og fast i Herkja, som herefter skal tilhöre Anders´s Börn i Herkja. Heraf oppebar Morten 12 Öre for sin Lösningsret til Södervik, som han undte Anders Pederssön.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 4 Segl (Bomærker) vedhænge.
Allom mannom thøm som thette breff see eller (høre) læssas thå bekenniss jegh Mårthen . . . . . . . y Ssøderuik y ffulle ombodhe mynom ssysterson Andrisse Pederson y Søderuik megh på hanss weghne wpph haffue bwridh xx mark j ssyllff och penninge ther thyll v spen korn och spannen ffør v øre thette haffwer iegh wppburidh [j sone ffor løsth och ffasth, som honom thiill ffalled war epter ssin fader gud hanss syæll nådhe, och xij øre (bar) iegh wpph thyll mitth eghet behoff thy iegh wntthe hanom atth løsse the egher i ghen j ffor de Soderuik som iegh wtth setth haffuer ffor penninghe och skall thet ffør allom mynom eruingom ffrællsseliga nywthe etc. Thy skyll iegh ffor de arffuedell løsth och ffasth i ffornemdhe Herkian wndan mynnom ssysterson och hans Eruingher och thyll eghner Andrisse barnom i ffor de Herkian och theris Eruingher epter thøm thiill alle odallss och euerdelighe egher, war thette kyøpph och semmiæ giord med handhebandom och enn obrytthlighe stadffesthe Tesse godhe men thiill witthness her Erik i Swndhe, Ion Gåwtheson Kiætill på Bergom, Karll på Miællom, Ion j Herkian, Monss på Wallom Miorsild i(bi)dem Gudmundh i Oppetandh, Nemma ath hwar thenne semmiiaa eller [798 aar1543] kyøpp ryffuer eller ryffzmen thiilffår skall bøthe ffwllth breffue bråth och standhe en thå kyøpp och sone ssom thiill fforrendhe ath så er i sanningh, thå beder iegh ffor de Morthen j Søderuik danne men om theres insegellan, henghie wnder thette breff som fførsth er Erik Nillsson laghman, Ion j Owerbyn, Gudmundh (i) Oppetand och Kiætill på Bærghom, hwilkit scriffuit war i Swndhom dominica trinitatis anno dominj M D xl3 o etc.
breff om Herkian millan Søderuikien och Anderss barn etc.
Ravald i Bölan erkjender, at han har mageskiftet en Fjerding i ytre Nordaneld (i Rödön) til sin Söster Thorlaug for hendes Del i Dalen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh -, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Rödön) Alle 3 Segl mangle.
Alle danne men som thette breff se eller høre læssas thå bekiænness, iegh Raffualld j Bølan ath iegh gyortth haffuer jordhe bytthe med myn syster Thallugh j så motthe, ath ieg gaff henne en ffiærdungh i yther gårdanom j Nordhannælld med alth thet ther thyll lyggher och lyghet haffuer bådhe nær och ffiærre och gaff megh j ghen allen then dell ssom henne thiilffallen war her wpphe i Dalen med all synn thilligyllsse badhe j wåthe och i thørre etc. och med thet fforordh ath warder henne noghet aff ffrælst j Nordanneld thå skall hon gå thyl ssitth eghet ther wppe i Dalen etc. witthnesmen thyll thette bytthe Øryan j Kiællen Per Øffasteson ibidem Nillss Olsson ibidem Engelbrykth på Bakkæn, Nemma ath hwar thette bytthe ryffwer eller ryffue lather skall bøthe epter laghen ter thiill wysse och høgher fforwarellsse bedhie wij witthnessmen wår laghman Eriik Nillsson, Nillss Ollsson j Aspås Peder i Giærdhe ath the ssin insegellan henghyæ lathe wnder thette breff som scriffuith war på Hoghnestad i Brvndfflo månedaghen epter sancte Bothollffs dagh anno dominj M d x l iij o etc.
Breff om Nordannelld
[799 aar1543] 
Mons Ingemundssön erkjender, at han i Lopne 1 Novbr. af Jens og Sven Sjurdssönner i Böle har oppebaaret 20 Öre for Stadfæstelse paa det Kjöb, som hans Værmoder har afsluttet med deres Fader.
Efter Orig. p. Perg., tilhör., Östersunds högre almänna läroverk. Seglet mangler. (Se Brev No. 738 ovenfor).
Alle danne men som thette breff see eller høre l#aessas thå bekyenness iegh Monss Ingemwnsson megh haffwa wpbwrit xx øre y sone aff Jens och Swæn Sywrdsøner j Bølan på thet kyøphet som myn wessmodher gyordhe med theres ffadher på thet kyøppet skall deste bæther stå som kyøpz breffuit wt wysser thy skyll iegh then ffor de dell wndan megh och mynom erwynghom och thyll eghnar them ffor dom brødhrom och erwyngom thyll ewerdelica egher, war thenne sone gyord med handebande j Lophne alle helgane dagh allom almogganom åhørendes, serdeles, Olaff j Sodergården, Swen i Nordanbergh Per y Walnom, y Sanningh her om henghier iegh Erik Nilsson laghman mytth insegle wnder thette breff som scriffuit war y Hoghnestadom ålltyd dagh anno dominj m d xl3 o etc.
Erik Anderssön, Kirkeprest i Ovik og Provst over Jemteland, gjör vitterligt, at da hans Sognebönder i Utskavan i Bergs Sogn ofte have beklaget sig over den lange Vei, de have at före sine Lig til Bergs Kirke, og begjæret Tilladelse af Erkebiskoppen i Upsala til at faa Kirkegaarde indviede ved sine Kapeller i Rätan og Klofsjö, hvilket nu er bevilget, saa kan herefter Begravelse foregaa ved Kapellerne, men Barnedaab, Kvinders Kirkegang og Brudevielse skal holdes ved Bergs Kirke. Ligesaa træffes Bestemmelse om Tiendens Erlæggelse, om Messe og Tidegærd, Dagsvirke m. m.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. Akad.- i Stockholm (fra Bergs Kirke). Seglet mangler.
Jag Erick Andersson kyrkieprest i Owik ok Proffuest offuer Jempteland kennis ok g#or allom vetherligit mett thette neruarendis mitt opnebreff att nogra vtaff mina Sokneb#ondher som bogendis #are vtj Vtskauan i Berg Sokn haffua titt ok offta klagath for meg theris stora n#od som the haffua når the schule [800 aar1543] f#ora liik till theres soknekyrkie for then longew#agschull Ok titt och offta hender them stortt of#ore f#orekoma, Huarfore haffue the nu alle endrectelige waret begerendis vtaff meg att iag schulle gå theres bud in for wor Nådigeste Herre Erchebiscupen i Vpsall szå att theres kyrkegårder som #are wed theres Cappeller motte wigde warda som #ar i Rathan ok wed Klyffz#o Till huilkit Hans Nåde nw loff giffuit haffuer att Jag samma kyrkegårdar på Hans Nådes wegne wige schulle Dog med sådana f#orord att theress døda kroppar måge ther begraffues Men barn låte christna ok quinne i kyrkio gå heller brudwigie Tå schule the s#okia till Bergs kyrkie Jtem war ok f#orordet att theres sokneprester icke schall wara plictig holle noger Messe heller tiidegerder wed theres Cappelle ythermere en till førende med mindre han thet g#ore will aff sin #agen frij wilie, Teslikes war och f#orordett, att all gångeleed ok dagswyrke som år#orandes #are Bergskyrke heller prestebordet schule forscriffne Vtskawar dher till altiid plictige wara ok g#ora såsom flere b#onder g#ora i Bergs: sokn etc. ythermere kennes jag att iag haffuer giffuit them [loff på min Herres Nådes wegne att bygge seg kyrkeherberge wed theres Cappelle så att the må theres kyrketiendh ther inf#ora ok henne strax ther igen l#osa ok siden f#ore peningan till Bergss kyrkie, Men thet war h#ogeligen f#orordatt att then korntiend som prestenn tilkomer, then schula the wara plictige årligan års f#ora till Bergss presteboll, med mindre presten will vnne them med sin frij wilia l#osa i gen samma korntiend hemma n#ar [seg både halm och korn etc. Till ythermere visse ok foruarning her om att så #ar Sanning Tå henger iag mitt jnsegell nedhen thette breff som scriffuitt #ar i Bergh Sokn Anno dominj M D xl iij Sancth Thommoss affthon
Karin i Kraakevaag erkjender, at hun har overladt til beskedelig Mand Jon Björnssön en Holme ved Navn Helgeholm i Rafund Sogn, halvt fo#r Penge, hun skyldte ham, og halvt for Bölebod.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se ovenfor No. 792).
Alle the gode men som thette breff see eller høre bekiæn [801 aar1543] niss Jagh Karin j Kråkewågh at iægh haff(uer) sålt och wnth beskiælikom man Jon Byornsson en holm som hetter Helgeholm liggher i Raffwnde sokn eptter thy iagh hade eckie the penninga som iagh hanum skylligh war Thy wntte iagh Jon Byør(n)sson halffwan ffor de Helgeholm j børdebodh ty skyll iagh ffor de holm wndan megh och mynom Erffwingom och wnder Jon Byør(n)sson och [hans Erffwingher till odals och ewerdelica Egher med alle ssine tilliggelser nær och ffiærre etc. nema, hwar thette kyøph riffwer eller riffwæ latter skall bøthe ffulth breffuebrot stå en thå kyøpp sedan som fførre war gyorth Tyll yttermere wissan och stadffestellse her om bedis iagh wår laghmans indseglæ Erik Nillsson och Nyllss Helyæsson, Lasse Monsson ath the thøm henghyæ lathe wnder breff som scriffuit war y Raffwndom y Kråkewågh, och wittnedh wnder allen Tings almoghen som nærwarendis och åhørendis war. anno incarnationis, dominice m d xliij o etc.
kyøpps breff om Helgeholm
Fire Lagrettemænd paa Ordost bevidne, at Engelbret Jonssön fremförte to Vidner, som under Ed forklarede, at Signy Jonsdatter ved fuld Helbred tilstod at have solgt sin Broder Engelbret den hende efter Faderen tilfaldne Odel i Lunden (Thegneby Sogn) og oppebaaret fuld Betaling derfor.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 4 Segl (Bomærker) vedhænge.
Wy efter scrifne Symyn Eskylsson Anders Person Hely Germvndson Vygyn Legrson sorne lafretys mend paa Ordost var vy j Berge som lygger y Tegnebø sogen oc flere danmend med oss mandag efter helyg iij kongger daff a. d. m d xliiij saa wy oc horde ad Yngelbret Jonsson fram lede ij skelyg wynne som war Olvff Byrysson oc Olvf Andersson som swr opo bogh med fvldvm edstaff alle tysse artyckel som her efter stander saa ad Seny Jonstater sade for thennom thet hwn hade solt for ne Jngelbret Jonsson ecto broder hynnes all then aadyl som hynne tyl fald efter begys therys faader bod y Lwnden oc anderste hver som therys jorder kand fyndes fra seg oc syne arfvyn oc wnder for ne Jngelbret oc hans arfvyn tyl everdelygh ee oc var for ne Seny [802 aar1544] wsyger paa same tyd oc sade thet oc Seny for oss ad for ne Jngelbret hade bøtalet hynne første pennyng oc syste (oc) alle thy som y therys køb var oc bad for ne Seny aas ad vy skvlle bede tysse fforscrifne mend som far stander ad thy skvlle gyve for ne Jngelbret thet bøscrifvet oc *bøfelt ad saa sandhyd er henger vy vort yndzegel neden for thette bref scrifvet ar oc daff som for star
Brödrene Knut og Nils i Myklegaard samt Per i Grötom (Mörsill Sogn) erkjende, at Nils Erikssön under Eggen skal beholde det Odel, som hans Fader kjöbte af deres Forældre, nemlig halve Eggen, halve Aasen og halve Ris, for hvilket Forlig Nils gav Brödrene halve Aasen "i Godvillie".
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Eggen i Mörsill). Alle 3 Segl mangle.
Alle danne men som tetth e breff hender fforre ath komme see eller høre l/a+e/ssas thå bekyenness wy epter scriffnee brødher Knutt Nyllss y Myklegård och Per y Grøtthom ath Nyllss Eryksson wnder Eggen skall haffua nywthe och behaldhe wortth odall som hanss ffader kyøppthe aff warum fforelldrvm som er halff Eggen och halff Ååssen halff Rijss och alth thet ther thyll lygher och lyget haffuer ffrå fforne och nyghie alzinghe wndan taghne huarskye y wåtthe eller tørre som better er haffua en åån ath wara ffrytth och ffrælsth ffor alle wåre eruingher wtthan alth epter thall på samme wor fforlykellsse som oss y myllan gyorth er Thyll yttermere stadffestylse och høgher fforwarningh beddye wy hederlygh man her Monss Karlsson wor kyrkye herre Jon skreddere på Hårstad lenssman thyll wytthness på wår ord och samtykye Nemma hwar thenne semmye brytther skall bøtthe ffwlth breffue brotth, standhe sedhan semmyee som ffør Thy han gaff oss halffuen Assen y godwyllie på thet semmyan skall deste betther halldes Thyll sanningh her om bedhyom wy ffor de broder wår laghman Erik Nyllsson samtth med her Monss Karlsson, och Lasse y Nylend, ath the syn inseglan henghye latthe wnder thet breff som scriffuitt war y Wndersåker på skattinghet Torsdaghen nesth epter kyndilse messe dagh anno dominj M d xl4 to etc.
[803 aar1544] 
Gudlaug Jonsdatter erkjender, at hun med sine Börns Samtykke har solgt til sin Maag Ketil Perssön i Andersö al sin Odel og Arvedel i Andersö (Sunde) for 111/2 Mark, foruden 9 Mark, som han paa hendes Vegne har betalt "Elvespilterne", og den halve Broderlod i Andersö og Monsaas, som stod hende til Indlösning efter Broderen, og som er betalt med 40 svenske Mark; hvorhos Brödrene Per, Sten og Olaf Engelbrektssönner erkjende at have faaet, de to 1/2 Mark og Olaf 1/2 Myr ved Navn Svarttjernmyr "i Sone" for Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Vällviken i Sunne). Alle 3 Segl mangle. En vedhængende Seglrem synes at have forbundet Brevet med et andet.
Alle danne Mend som thette breff see eller høre læssas Thåå bekyennes Jagh Godelugh Ionssdotter och ffulkomelyghen tyll står med tesse myne ophne breffue ath iegh med berådhne motthe godhom wyllie och samtykye mynom barnom och handebandhe nw kyærlyghen sålth och wntth haffuer mynom mågh Kyettyld Person y Anderssøø alth mytth oddall och arffuedell som iegh otthe y ffor de Anderssøø med all ssyn tyllygelse ffore xi/-j/ mark serdelis ix mark som han bethalledhe Elffuess pylttom på myne weghne, och serdelis then halffue broderdelen y ffor de Anderssø och Monssås som megh stod thyll løssn/a+e/r epter myn brodher huylkyn han bettaled haffuer for xl mark Suenske penninger, Item kyenniss wy epter nempdhe brøder Per, Sten och Olaff Engelbrykth søner oss haffua wph bwryd /-j/ mark huar wy ij en Olaff en /-j/ myre heter Swartthe *Tr/a+e/rnss myre y sone på ffor de kyøph, wndan oss och wårom arffuom och wnder ffor de Kyttyld och hanss erwyngher Tyll odalss och euerdelica egher wnder ffulth breffue broth thøm her på talle och stå sedan kyop och sone som fførre tesse godhe men Thyll wyttness her Nyllss j Brvndfflo her Erik j Swndom herre Monss på Rødan Erik Nyllson laghman Ffolyks i Thrvdstad, huylkit y wppbod stod y vj år Tess tyll wysse och bætter fforwarellse Tåå hengher jegh Erik Nyllsson laghman mytth indsegel samtth med herre Eriks y Swnde och Gudffaste y Målungom wnder thette breff Scriptum Sunde ipso die Sygffrydj anno dominj m d xl4 to etc.
breff om Anderssø och om Månssås etc.
[804 aar1544] 
Knut Larenssön, boende paa Hedemarken, erkjender, at han paa sin Hustrus, Margitte Stensdatters, og sin Versösters, Radgerd Stensdatters, Vegne har solgt til disses Brödre, store og lille Olaf Stenssönner i Mjölla (Mjäla) Myskie Sogn den dem tilfaldne Del i denne Gaard for 7 Mark til hver, ligesom han af Brödrene har oppebaaret 11 Mark paa sin Vermoder Helgas Vegne.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Mjäla i Myskie). Alle 3 Segl mangle.
Alle danne mend som thette breff see eller høre læsas thå bekyenniss Jegh Knwtth Larensson byghenssmand på Hedmarken thet iegh med myne hustrves råde Margitte Stenss dotther kyærlighen sålth och wplathet haffwer, mynom wesbrødhrom store och lysle Olaff, Stenssøner y Myølla y Myskyæ sokn allen then dell som mynne hustrv tyllfallen war epter henness ffader bådh i løsse och ffaste ffor vij mark Jtem ky(æ)nness jegh och y ffwlle ombådhy wersyster mynne Rådgerd Stenss dotter haffua sålth henness dell ffor dom brødhrom ffor vij mark och kyænniss thom thyll thakke och ffwlle nøghyan på beggis wåre weghne så oss wel ath nøgher thy skylliom wy och skywttom forsagdhe ågedeller wndan oss och warom erwuinghom och vnder ffor de brøder och theris erwingher thyll odhalz och ewerdhelyghe egher med all ssyn thylligilser y wåthe och thørre nær by och fiærre alzinghe wndan skyldhe som better er haffua en ån ath wara etc. Jtem kiænniss och iegh haffua wppburid xj mark aff ffornemdhom brødhrom på myn wessmoderss weghne Helgha ffordom y Myollom, Nemma huar som fforscriffne kyøpph at ryffuer eller ryffzmend tyll egghyær skall hethe gridnidingh och botthe ther thyll ffwlth breffuebrotth, standhe en thå sedhan kyøpph som fførre, war thette kyøpph gyortth med handebandom och en obrytteligæ stadffesto thesse godhe men thyll wytthniss her Erik Andersson y Owyk prosten, Jon Hindriksson y Hallem Erik id. Jon y Elffuæn, Byørn y Landssem, thyll sanningh her om bedher iegh ffor de Knwth Larensson, hederlighe men prosthen laghmannen Erik Nyllsson, Jon Hindriksson ath the ssyn indseglan hænghiæ latthe wnder thette breff som scriffuit war y Owyk fferia 2 a penttecosten anno dominj M d xliiij to etc.
Kyøpz breff om Myølle
[805 aar1544] 
Atten Mænd kundgjöre, at Ragnhild i Bölet beklagede sig over Halsten i Gauksaas med Hensyn til en Jordepart i sidstnævnte Gaard, men deda[sic] hendes Husbonde Paal i Hogermo med hendes Samtykke to Gange havdahavde[sic] solgt den til Halsten, tilkjendtes den ham.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. - Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Seglremme paa Siderne synes at have forbundet Brevet med andre.
Tess bekiænniss wy eptterscreffne men Jon j Westanår, Oluff j Wyken, Erik j Åssen Tord j Namph Jon j Sydhe Hellye y Hwattem, Jon i Hallem, Jøsse j Swensås, Per j Wbåss Annolff j Gerdet Jon Iensson j Myre, Jon j Ellffwen, chærlighen med gwd kundgiørendis ath anno dominj M d xl4 to daghen som kallass Lambertj martiris dagh på Owyke høstinghet kom ffor oss j retthe Ragnildh, j Bølet och klagedhe thyll Halsten y Gowkzåss om en jorde parth i ffor de gårdh Gowkzåss som henniss retthe ffæderne war, huilket henniss bonde Påll j Hogermo med henniss eghen samtykie och godwyllie ffor dom Halstene thyll fforrendhe thwo gångher, sållth hade thy kwnne wy ey retthare ffore ffinne wthan dømdom ffor de Halsten wyd ssytt kyøpp ath blyffue, och the breff hon hade dømde wy j Halstens hænder som gotz(e)th haffuer, och her eptter åtalla løsth aff hwarriiom manne, Nemme huar thenne her dom ryffzmen thyll egher skall wara ereløss stande en sedhan dom som fførre wnder ffulth breffuebrotth, och viij ørtuge och xiij mark wnder lagbokan och domsmen thyll wytthniss prosthen ffogwthen laghmannen sedhan all almoghen på tinghet war ath så er i sanningh thå bedhiom wy domssmen prosten, Erik Nyllsson wår laghman, Jon Hindrikson j Hallem ath the syn indseglan henghiæ wnder thette breff ssom scriffuit war i Owyk år och dagh som fforscriffuit står etc.
Ingeborg i Kluk (Alsen) gjör vitterligt, at hun med sine Börns Samtykke har undt og opladt alt, hvad der tilkom hende i Arv efter sine Forældre i Helgeberg i Alsen, til sin Broder Henrik i Helgeberg for 10 jemtske Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i StockkolmStockholm[sic] (fra Ede i Alsen). Alle 3 Segl mangle.
Alle danne mend som thetta breff see eller høre læssas [806 aar1544] Thå bekiænniss Jegh Ingheborgh y Klwk och weterlyghit gyør med myne wphne breff thet Jegh med godom wyllie och berådhne modhe teslykiste samthykye allom mynom barnom, wntth och oplathet [haffwer allen thenn dell som megh medh rette bordhe haffwe y Thellghebergh epter myn ffadder och moder, bådhe y løsse och ffaste, mynom broder Hindrikke y ffor de Helgebergh ffor x Jamske mark y godom gyllom penninghom såå megh wel at- nøgher, Thy skyll Jegh och skywtther ffor de arff wndan megh och mynom arffwom och wndher ffor de Hindrikker och hanss erwingher tyll alle odallss och ewerdelica egher ffrith och ffrælsth ffor tøm nw erre och eptterkomendis wardhe, nem[ma] hwar thette kyøpph eller semmye ryffwer eller riffzmen tyll eggher skal [se]kthom swara och eptter laghom ffwlth breffwe brotth ath bøtthe stå en tha sedhan kyøpp och semme som fførre gyord war Thette kyøpp war gyortth med handebandom och ene obrytthelighe stadffesto Thesse wore wytthnan ther ath, Nyllss Pållsson Helye Hemmingsson, Hanss y Landwerk, Olaff y Kowgstad, Lasse Benktsson, Nylss j Greptom, ath så er y sanningh her om Thå beder Jegh ffor de Ingeborgh och myne sønner Botolff och Olaff, erlyghe godhe men om thøris indseglan som fførsth er Erik Nyllsson laghman, Nyllss Pållsson y Rysse, Lasse Benksson y Walnom, ath thøm the henghiæ latthe wnder thette breff som scriffuit war y Alssne på høstinghet månedaghen nesth fforre sancte Mychylss dagh anno dominj M d xliiij to etc.
Hemming Perssön paa Berge erkjender, at han af Sten Larensson i Hölje, der er ham nær besvogret, har oppebaaret 4 Mark "i Sone og Godvillie", for hvad der tilkommer ham paa sin Hustrus Vegne i nævnte Hölje (i Lit Sogn).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Levninger af alle 3 Segl (Bomærker) vedhænge.
Alle danne men the som thetta breff see eller høra læssas tå bekyænniss Jegh Hemmingh Persson på Berghæ och wetterlyghet gyør ffor alle thet Jegh med godhom wyllie kyænniss [807 aar1544] megh haffwa opborydh iiij mark y sone och godwyllie aff mynom nåmågh Sten Larensson y Høllyom ffor alth thet tylltall som iægh på myn hustrv weghne hade tyll ffor de Høllyæ, Ty skyll jegh och skywther fforsagde egedeller y Høllyom med all ssinne tylligelsser wndan megh myne hustrv och wårom erwingom och wnder ffor de Sten och hanss erffwingher tyll odallss och ewerdhelica egher med alle ty ther tyll lygger och lyghet haffwer y wåtthe och tørre nær by och fyærre y ty ssom bettre er haffwa en åån atth wara som ey er fførre gåffwom gyffuit eller ssålum sålltth och war thenne sone med allom systrum godwyllie gyord och tøris handebandom bundet, Nemma ath hwar thenne sone ryffwer eller ryffwe latter skall bøtha ffwlth breffwebråtth och stande en sedan sone och sam som fførre gyortth war Tesse godhe men tyll wittnes Ønde y Kornstadh, Knwtth y Skyærdom, Olaff Larensson y Hølyom Tyll mere wysse och høgher fforwarellsse her om thå bedhyom wy ffor de systrær och wytthnesmæn, wår lagman Eryk Nyllsson Jwar y Høkebæk, och Jenss y Kowgstadh ath the ssin indseglllan henghyæ latthe wnder thetta breff som skryffuit war y Lytthz prestegårdh alle hællgane dagh anno dominj M d x l iiij to etc.
Olaf Thorgautssön paa Bleke (Hackås) erkjender, at han har undt og opladt sin Hustrus Broder Nils Olssön i Skede (Hackås) alt, hvad der var tilfaldt hende i Arv efter Forældrene i Ångermanland og Medelpad, for 50 Mark, en Oxe til 20 Öre og et Spand Korn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. Akad. i Stockholm (fra Hackås Sogn). Begge Segl mangle.
Alle danne men som thette breff see eller høre læssas thå bekiænis jegh Olaff Tærgowttsson på Blekom thet jegh med kyærligh wntth och wpplatet haffwer mynom hustrv broder Nyllss Ollsson y Skyædhe allen then dell som mynne hustrv tyll ffallen war y arff, bådhe eptter ffader och moder ffor l mark y sellffwer penningher och klædhe, och ther tyll gaff han megh en oxe godh ssom xx øre och en span korn y godwyllie på thet kyøppet skulle deste bættre ath stå, Ty skyll jægh ffor de arffwedell, her, y Ångermanlandh och j Mædellpar, wndan megh mynne hustrv och wårom erwingom, och skywtther wnder ffor de Nyllss och hanss erwinger tijll odallss och ewerdelica egher med alle tyll lunder [808 aar1544] som then ssysterdell bør atth fføllye nær och ffyærre y wåthe och tørre alssinge wndan taghne som bættre er haffwa en åån ath wara, war och thette kyøph och sone med wyttnom gyortth och handebandom bundhet såå ath hulkin thet ryffwer eller ryffwe latter skall bøthe eptter laghen oc stå en thå sedan kyøpph och sone som fførre gyord war Tesse godhee men tyll wythniss ath wårtth kyøpph, Påll y Grønwyken, Tårsten i Ffååker, Torbyørn ibidem Anderss y Skarppegerde, Eryk y Sallem, Hindrik y Biærme etc. Tyll wysse bedher jegh ffor de Olaff Torgowtsson och ffor de wittnissmen wår laghman Eryk Nyllsson, Påll y Grønwyk ath the sin indseglan hengye latthe wnder thette breff som screffuit war y Håghnestad oltyd dagh 1544 to etc.
Henrik Paalssön i Bakke (Lit Sogn) og hans SstreSöstre[sic] Maritte og Kristin Paalsdötre erkjende, at de have solgt sit mödrene Gods i Saure (Söre i Lit) til sin Morbroder Erik Erikssön i Saure for 30 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Söre i Lit). Af de 2 Segl vedhænger 1ste (Bomærke).
Ffor alle godhe men som thette breff see eller høre læssas, thå bekyænnomss wy syskan, Hindrik Pållsson y Bakke, Maritthe och Cristin Pållssdøtter, thet wy med godhom wyllyæ berådhne modhe sålth haffwom, wårtth ffaste møderne wårom moderbrodher Erik Eryksson y Sowre, alth thet oss tylkom i løsse och ffaste for xxx mark y silffwer grytter och redhe penninger thy skyllyom wy och skiwtom, fforsagde ågedeler, y ffor de Sowre wndan oss wårum erffwyngom, och wnder ffor de Eryk hans erffwingher, tyll odallss och ewerdelica egher med all syn tyllyggelser inghe wndan skyllde etc. war thette kyøpp laglige gyorth och wythned wnder viij te ffaste, Øndhe j Kor(n)stad, Staffan ibidem, Per Kiellsson ibidem, Eskyæll ibidem, Jon bakare, Olaff Anderson y Hyllie, Monss ibidem Jon y Bredewågh Nemmæ hwar thette kyøpp ryffwer, -skall bøtthe viij te ortuge och xiij mark, och stande en thå kyøpp sedan som fforre war gyorth, ath så er gyorth y sanningh her om thå bedhyom wy, ffor de syskan, och withnesmen, war laghman Erik Nyllsson och Nylls y Gwmme gårdh ath the syn indseglan hengyæ latthe wnder thette breff som scriffuit war y Lyth på skattinghet sancte Prisce wirginis dagh anno dominj M d xl5 to etc.
[809 aar1545] 
Erik i Stafre (Refsund) erkjender, at han med sin Hustrus Samtykke 25 Januar i Anviken i Refsund har solgt, hvad der tilkom dem i denne Gaard, til Erik i Björnöen, Paal i Anviken samt store og lille Guttorm sammesteds for 24 Mark og 3 Mark "i Sone".
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Anvik i Refsund). Alle 3 Segl mangle.
Allom Ma(n)nom thom som thette breff hender orre koma see eller høre lessas Thå bekyænness jegh Eryk y Staffrom thet jegh med myne hustrv rådhe oc samtyke kyærlige sålth oc wntth haffwom beskyelygom mannom, Eryk y Byørnøn, oc Påll j Andwyken [och Gudsorm store och then lysle ibidem allen then dell som oss tyll kom j ffor de Andwyken, ffor xiiij mark j gode gille penninger oc iij mark j sone, hwylke penninge wy kyænniss oss tyll gode redhe oc ffwlle nøghen haffwa, wpp buridh Thy skylliom wy ffor de iordhe parth wndan oss oc warom erffwingom, och skywthom honum wnder ffor de Eryk oc Påll [och Gvdsorm store och then lysle ibidem och theris erffwinger thyll odalss oc ewerdelica egher med all syn tylligelser ffryth oc ffrælst ffor huariom manne oc alstinges åkiæreløsth eptter thenne her dagh oc skall stande så kyøpp oc sone som gyordh erre om alder och effdagher, Nemme huar thet ryffwer eller ryffwe latter skall sektom swara oc eptter laghom bøtthe oc hethe gridnidinger, Thette kyøpp war laghlige gyortt j Anduiken sancte Pållss dagh oc wittnedh tesse godhe men, Haluard j Wæderuiken Tørkylld i Swndom, Herman (i) Fforbergh Bottollff j Brattebyn Ion j Øgiesyø Olaff i Rindhen, Gudssorm Brvddeson oc Gudsorm Pållson y Andwyken, ath såå er y sannningh sum fforscriffuit står thå beder jegh Erik j Staffre, oc tesse myne wittnesmen, wår laghman Eryk Nyllsson, Olaff Kyellsson j Ffornebyn, oc Kyottilldh j Bodsyø ath the ssin indseglan henghye lathe wnder thett(te) breff som wytthnid oc scriffuit war på Reffswnde skattingh daghen nest epptter sancte Paulj dagh, 1545 etc.
Kyøpps breff på Andwyken aff Eryk y Staffre etc.
Mons Olssön erkjender at have oppebaaret 17 Mark i gode Penge af sin Broder Erik Olssön i Upland (Undersaaker Sogn), for hvad der tilkom ham i löst og fast i denne Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænge Levning af No. 3 (Bomærke). [810 aar1545] 
Alle danne men som thette breff see eller høre læssas thå bekyænness jegh Monss Olsson megh haffwa wppburedh xvij mark y godhe gylle penningher aff Eryk Ollsson y Opplandh bådhe ffor løsth och ffast som megh thyll kom y ffor de Wppland thy skyll jægh och skywther ffor de myn dell wndan megh och mynom erffwingom och thyll eghnar thet ffor dom mynom brodher oc hanss erffwingher thyll alle odallass och ewerdelyge egher med luttom och allom thyllaghom som ther thyll liggher och lighet haffwer inghe wndan skyllde som honnom er bætter haffwa en åån ath wara Thette kyøpp war med, handebandom bwndhet och laghlighe gyorth med tessom gode mannom nærwarendis, och tyll wythness, Hanss y Landwerk, Per y Swænstadh, Nyllss i Krok Lasse y Nylendh Nemme ath hwar thette kyøpp ryffwer eller riffwæ, latther skall botthe ffwlt breffwe brotth och hæthe gridnidingh stande en thå kyøpp sedhan som fførre ath så er y sanningh thå bedhyom wy ffor de men som witthnan erre, wår laghman Eryk Nyllssen, Lasse i Nylandh Mattis y Byyom ath the sin indsegllan henghyæ lathe wnder thette breff som scriffwit war aske odhennss dagh y Wnderssåker sokn i Hårstadh paa skatthinghet allom tingh moganom åhørendis etc. anno domini M d xlv to etc.
breff om Opplandh
Söskendene Olaf, Anders og Mons Bruddessönner samt Karin Bruddesdatter erkjende, at de paa Södergaard i Brunflo solgte alt, hvad der tilkom dem efter Forældrene i Hosjö i Sundsjö Sogn, til Broderen Jon Bruddessön for 25 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Hosjö i Sundsjö). Alle 3 Segl mangle.
Alle danne men som tetthe breff see eller høre læssas Thå kyænness wy epter scriffne syskan, Olaff, Anders, Monss Brvdde søner och Karyn Brvdde dotter y Hoosyøø Thet wy alsyskan, med kyærlek, god wyllie, och berådhne mode, saalth halff wom, wårom broder Jon Brvddeson allen wår dell som oss rettelyghe tyll komen war, eptter wår kærre, ffader, och moder, [811 aar1545] j ffor de Hossyø bådhe løsth och ffast ffor xxv mark j godhe gylle penninghom såå oss wel nøgher Thy skylliom wy ffor de syskan, fforsagdhee ågedeller y Hosyø, med all syn tilligelser, wndan oss wårom erffwingom och rette epterkoommandom, och wnder ffor de wår broder Jon och hanss erffwingom tyll alle odallss och effwerdelica egher med holt och haga watn, och wedestader ner by och fyærre, alsinge wndan skyllde som bettre er haffwa en åån ath wara etc. wår och thette kyøpp laghlyge, gyortth [och j Sødergård j Brvndfflo, wnder Eryk Nyllsson laghman j Jemptelandh Olaff Hemminghsson ffordom laghman id., Jon j Øffwerbyn, Olaff Kyællsson j Ffornebyn, Benkt j Marsetter, Per j Svnstad, Byørn j Taffwaness, Jon i Lowstom, Nemma hwar thette kyøpph riiffwer eller riiffwe latther, skall bøthe viij ortuge och xiij mark kwnghen, iiij mark ffor laghmans orskord, och stande en thå samma kyopp, om alder och effdagher wndher lagsens twångh som fførre sakth er, ath så er j sanningh her om Thå bedyom wj ffor de brøder och syster teslykiste wåre wytthnismen, hederlyge men om theris indseglom, henghendis wnder thette breff, som fførst er Eryk Nyllsson laghman, Olaff y Sødergård Jon i Øffwerbyn meddan wy ekkye siællffwe indseglan åghendis erråm hwylkit scriffwet war y Hoghnestad markness swnedagh anno dominj M d xlv to etc.
11 Septbr. 1735 fremlagt i Löfsta.
Lucie Svensdatter erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til sin Broder Nils Svenssön i Stompnegerd sin rette Arvedel i denne Gaard i Undersaaker Sogn for 11 Mark i Sölv og Klæder.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Rista i Undersåker). Begge Segl mangle.
Alle danne men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Lussie Swens daather ath iagh med minom bonde aadhe ok samtykke kerligh wnth ok saalth haffuer mynom brodher Niels Swensson j Stompne gerdh min rette arffue del ok odal baadhe løsth ok ffasth ligendis j ffor de Stompnegerdh j Wndirs aakher sokn ffor xj mark j sylff ok kledhe ffor wtan mine heman penningh saa kennis ok jagh fforskriffne penningh wpburith haffue megh til ffulle nøghiæ ok alle saa megh wel nøghiæ ty skel iagh ffor de arff ok odhal wndan megh ok minom ærff [812 aar1545] uingom ok wndher ffor de Niels myn brodher ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklaghan Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok giorth war witnisffasth oppo Iamptemoth wndher tesso godhemen her Mons j Wndhersaakher Olaff j Sødher gaardh Karl po Miellem Erik j Remo Hans j Landhwerk ath hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøthe effther laghan til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff j Sødher gaar ok Lasse j Nylendh ath te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d xl v etc.
Nils og Olaf Thordssönner i Byn (Brunflo) erkjende, at de 18 April i Hakeseng have oppebaaret 9 Mark "i Sone" af Anders og Paal Hemmingssönner i Gautestad (Gusta i Brunflo) for den Tiltale, deres Bedstemoder havde til nævnte Gautestad.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. Akad. i Stockholm (fra Gusta i Brunflo). Begge Segl mangle.
Tess bekyænness wy epptter nempdhe brødher, Nyllss och Olaff Tordsønner j Bynom oc ffwlkommelica tylstandom med wåre wpphne breffwe, thet wy med godwillie och samthykt wpbwridh haffwom ix mark j sone aff Anders och Påll Hemmingsøner y Gowtestadom ffor thet tyltall som wår godmoder hade thyll ffor de Gowtestadh Thy skywtthom wy ffor de tylltall wndan oss och wårom erffwingom och wnder ffor de brøder och theres erffwingher tyll odallss och ewerdelica egher och ståå wy thøm ffor ffwlle ffrellse ffor allom thøm på kwnne thalla och alstinges åkiæreløst eptter thenne dagh war thenne her sone gyordh och samtykth y Hakæsenghie løgerdaghen y andre wykw eptter påske och wytthnedh wnder viij ffaste, Jens y Hagan, Per i Walmom, Lasse i Loke, Olaff i Fforstad Tørgelz i Bynom Ion i Kyrkyebyn, Olaff Tordsson i Ffwgelstad, Anderss i Rosseboll, hwar thenne sone bryter bøthe viij te ortuge och xiij marker, stå lykewel sedhan som fførre etc. thyll sanningh her om thå hengher jegh Erijk Nyllsson laghman och Olaff j Sødergårdh wår insegllan wnder thette breff som scriffwit war y Hoghnestadom pinsdaghe afftthan, anno dominj M d xlv to etc.
Sone breff på Gowtestad
[813 aar1545] 
Tolv (11) Mænd dömme mellem Eierne af Rafund og Stugen angaaende Skov, Fiske m. m. samt mellem Bogsjö og Lid (Rafund Sogn) og tilkjende Stugemændene den Skov og Brug, som er dem tilsagt i deres fremlagte Breve, der ere stadfæstede af Kongen og findes i Landskisten, hvorhos Grændserne nærmere angives.
Efter Vidisse fra 17de Aarhundrede p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet mangler. (Se fölgende Brev.)
Alle dannemend som dette breff hender fore komme, see eller høre lesis, daa bekiendis wy tolff som her eptter neffnis Jffuer i Hogbech, Errich i Smedstad Jon i Nesset, Ønder i Korn stad Jens i Kallstad Biørn i Solberg Errich ibidem, Olluff Suendsen i Brekke, Per Olsen i Optand, Mathis i Søderuig, Jon i Bogsø dett wy alle vore tilkreffd och dømbt aff vort skatt thing j prob mellom Raffuund mend och Stuen, om skoger, fisked, och andre eydewoner, Samelund mellom Bogsø och Liid, och kreffde vy frem deris skiell som frem var komne epter deris heffd och brug som de lengge niudet haffde, huillke de ey haffde frem bere: End Raffuunde mend wore steffnit och tillsagt, willde daa iche mod komme med deris skiell, fordj de haffde deeltt Cronens affrad aff same Eydeuoner, som der aff burde gaa och bøtte derfore: och komme daa frem Stue mend med ganske megtige herre breff baade aff Norge och Suerrige, lydendis om ald deris frellsse och nyttning som vor naadigistte herre koning Christian Frederichsen siellff stadfestet haffuer och findis i landzkiisten: thy probde vy och dømbde epter logbogen och deris breff dem thill disse epterskreffne skog och nyttningh, som er aff Neffuerstad och i Hornsiø berg och i Thormode thiern och i Ellsiø berg, deden som gienist Straanesset: Siden sønder j Degersyll och i Byttesiø, deden och i Skifftishøig som merket staar och i Ramsiø och i Neffuersiøaen, deden och atter i Neffuredstad: thet var vort prob och fullde dom med foget och laugmandz Raad epter for: n skiell och beuisningh: men huo denne dom eller prob vill rygge, eller for n: herrer deris breff, Contract och befalling w-nyttigt giøre, wden formeer skiell, end disze, bliffuer for kommen, daa hytte wed liff och guodz som logen der om siger, att konningen breff brud skulle bødis: disz thill wittnis daa bede vy probs mend, som iche indsegle haffuendis erre, vor sigel Jens Laurenzen Errich Niellsen lagmand och Jenns i Kaustad att de sinne jnsegler hengge lade wnder dette [814 aar1545] breff som skreffuitt war wed Stuen thridie dag Pindz dag Anno dominj 1545: Dette forschreffne att vere en rett Copia aff dette medfölgende gamell breff bekienndis ieg Jens Michellsen Lagmand i Jemptland med mitt zigneet och egen hand her neden:
Olaf Hemmingssön i Sörgaard, fordum Lagmand i Jemteland, og 23 andre Mænd gjöre vitterligt, at Lagmanden Erik Nilssön viste dem nogle Breve, der vare udgivne til Beboerne af Stugen paa Rafundskogen af Erkebiskoppen i Upsala og Rigens Raad samt de tidligere Landsherrer Hr. Peder Karlssön og Hr. Vincents Lunge, og som begjæredes kjendte ved Magt, hvilket ogsaa skede.
Efter Vidisse fra 17de Aarhundrede p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet mangler. (Se foregaaende Brev.)
Wy epterschreffne eedsorne laugrettis mend, som først er, Oluff Hemmingsen i Sørgaard, fordum lagmand i Jemptland, Lasze viid Bechen, Lasze i Nyland, Morten j Blechaas Jffuer i Høgbech, Jens i Kløffstad, Wne i Billstad, Lasze i Loche, Hogen i Tullus, Niells i Malgaas, Thorben i Focher, Jon i Vigge, Jon i Fyraas, Andbiørn i Bottaas, Olluff i Gryttenn Carll i Trapnes Hellj i Throng, Olluff paa Bachen, Per Steenson i Ølstad Jon i Anyff, Gunder i Kløffsø, Mogens i Monsaas, Olluff Matzson paa Røden, Peer i Byen, kiendis och vitterligt giøre for alle med dette vort obne neruerendis breff, at anno dominj 1545 paa rette thingsted paa Sprøteed S: Botolffs afften bethede for os i Rette vor laugmand her Errich Nielson, nogle breffue som werdige fader och Erchibischop i Opsalenn med Rigens Raad, her Peder Carllson och Wincentz Lunge her fordum landzherrer giffuit hade, de gode mend som boe och bygge ved Stuen paa Ragens skogenn daa begierede for: n vor laugmand, att vy samme breffue skulle entten gillde eller wgillde, eptter nogle fundis som paa dem klage villde: daa eptter herrers och førsters Contract, och høgbe tte befalningh som findis j wore landskiiste, dømbde vy eptter vort yderste forstand, samme herrebreff wed sin fulde mact eptter denne her dagh bliffue, vnder logsens thuang: herrer och førsters straff med [815 aar1545] liffløsze gierninger och deris Egendom wnder Cronen, som der paa thaler vden konngens befalning: Saa var vor dom opsagt alle thing allmuen paa hørendis: thill vindisbyrd, at saa er i sanding, daa henger ieg Jens Laurentzen fogett j Jempttland, Errich Niellsen lagmand ibidem, Olluff i Sødergaard, Lassze i Nyland, Niells j Mallgåås och Jens i Kousted, vor jndsegler vnder dette breff, som skreffuitt var, dag, aar och stund som forskreffuitt staar: etc. Dette forskreffne at were en rett Copia aff dette medfölgende Original bekiender ieg Jens Michellsen lagmand i Jemptteland med mit her hos festede och wnderhengendis zigneet, och med egen hand skreffuit och vnderschreffuit: Actum Södergard 17 Jan: 1639:
Jens Larenssön, Foged i Jemteland, og Lagmanden Erik Nilssön tilligemed 12 Mand bevidne, at de ransagede Delemærkerne i Skoven mellem Thrond i Tavelnes (Tafnes i Sundsjö) og Björnsjömændene (Björsjö i Sundsjö) og fastsatte dem efter et tidligere Dele i Thronds Faders, Sevast Sigurdssöns, Tid, hvorom Larens i Sodvik afgav Prov.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl (Bomærker) vedhænge. (Se No. 834 nedenfor).
Vy eptter scriffne Jens Larensson ffogwth y Jemptheland Eryk Nillsson laghman ibidem, Per i Walmom Iens j Fforstad, Lasse i Bynom, Anderss Hemmingsson j Gowthestad, Mortten j Søderuiken, Karll j Gerdom, Nillss j Mallgåssen, Lasse j Benssyø, Olaff j Ophnne: Gwdmwnd j Henssijø, Per j Sydsyø, Sten j Wæderuiken, kiiænomss med wåre wphne breffwe, ath ffredaghen nesth eptter sancte Barttolomej dagh, anno dominj m d xlv to worom wy j proff myllan Trond j Tafflenes, och Byørnsyø men thå ransakedhe wy theris merkian på bådhe syder, och ffwnnom theris merkian gill ath wara eptter beggis theris wylliæ och samtykth som Larenss y Sådwikan witthnede och iamwel fflere, ath ffor de Trondz ffader Sewasth Sywrdsson togh med segh sin son Tronder och Larenss y Soduik, en Mychild i Byørnssyo togh syn son Mattis med segh och Tordh i Giælldøøn och så gylledhe the bådhe thøris merkyæ, thette swor ffor de Trondh på lagbokan ath så santth war som forscriffuit står, oss allom ahø [816 aar1545] rendis Ty samtykte wy the merkyan gyldh ath wara och eptter thenne her dagh skall ffasth och stadykth blyffwe, myndher en høghre och betthre beffwisningh kand fforre komme, Nemme hwar thette proff riiffwer eller riifzmen thiill eggher skall bøthe eptter laghen stå en thåå sedhan som fførre gyorth war, thette war, witthned wnder Jens Swensson, Påll y Andwyk, Olaff Kyellsson j Ffornebyn, Nyllss j Landsem, thyll wisse och sanningh, her om hengher jegh Jens Larensson och Eriik Nyllsson laghman wåre indseglan wnder thette breff som scriffwit war y Taffleness åår och dagh som fforscriffuit står etc.
Proffz breff om Gårdedhet och Byørsyø skooghen
Fire Mænd erkjende, at de have oppebaaret 14 Mark i rede Penge af Björn Olssön og Simon Björnssön i Tongeraas for den Tiltale, de havde til halve Tongeraas og halve Aasen (i Offerdals Sogn).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Stafre i Offerdal). Af 3 Segl vedhænger Levning af 2det.
Alle danne Men som thette breff see eller høre lessas Thå kyænnomss wy epptter scriffne men Morthen Thørkylldsson, Sywrdh Person i Aspås Nyllss Olsson i Kyællen, Per Øffasteson ibidem, thet wy med allen kyæ(r)lek och godhwyllie, kyænnomss oss wppburith haffwa, ffor oss och alle wåre med arffwinger xiiij mark redhe penninger aff Byørn Olsson och Siman Byørnsson i Tongerås ffor alth thet thiiltall, som wy hadom thyll ffor de /-j/ ve Tongerååss och /-j/ ven Ååssen Thy skylliom wy och skywthom ffor de thiiltall och odalssbørdh wndan (oss) och wårom erffwingom och thileghnom ffor dom mannom och theris erffwinger thiill ewerdelica egher med alle sine thiillunder ffritth och ffrelst epptter thenne dagh wythnesmen ath thenne her sone, Eryk Nyllsson laghman, Nyllss Palson i Rysse, Jon j Ååfflo, Helghie ibidem, Lasse wydh Bekyæn Jon ibidem Lasse j Enghiæ, Iacopp i Ekyæbergh, thyll sanningh her om hengher iagh Eryk Nylsson laghman, Nyllss Pållsson, och Lasse j Enghyæ wår indsiglan wnder thette breff som obryttelighe haldes skall, ståå och alder athergå wnder ffulth breffwe brotth etc. och scriffuit war på Offlodalls høstinghet, anno dominj M d xlv etc.
Sone breff på /-j/ ve *Torgerass och /-j/ ven Aassen
[817 aar1545] 
Gunnar Olafssön i Paalegaard erkjender, at han med sine Sönners Samtykke har solgt et Ödebol ved Navn Lidan i Föling Sogn (Lit) til beskedelig Mand Nils Perssön for 40 Mark og 3 Mark i Godvillie.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Backa i Fölinge). Alle 3 Segl mangle.
Tess bekennis iagh Gwnnar Olaffson i Paalegaardh ath iagh med mine søner raadh ok samtykke kerligh wnth ok soalth haffuer beskedelighom manne Niels Persson eith ødhebole som Lidan hether ligendis j Ffølingh sokn ffor xl mark ok jjj mark j goduilie po thet kiøpith skall tess yther mere haaldis ok stadukth att bliffue saa kenis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh till ffulle nøghie ok alle saa megh well nøghie Ty skell iagh ffor de ødisbøle Lidan wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Niels Person ok hans ærffwingher till alle odals ok euerdeligh eghe med alle sine tilligilse som ther aff aldher wndher ligith haffuer alsinge vndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok giorth war witnisffasth wndher viii ffaste som saa hether Per Larensson j Ffølingh Per Person jbidem Niels Simanson jbidem Olaff Haakanson jbidem Biørn j Tolness Haakan jbidem Gwdzsorm j Bakke Lasse Olson j Aasom ath hwilkin thetta kiøp riffuer hæller po tala skall bøte ffulth breffue brood ok haalde kiøp sjdan som ffør Till yther mere skell ok fforuarilse her om beder iag Olaff Hemmingson lagman Jens j Koxstadh ok Niels j Gwmmegaard ath the sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffwith ær anno dominj Md xlv etc.
Kyøfz breff paa Lydan
Hemming Thorgilssön i Bringaas (Lit) erkjender, at han til skjellige Mand Johan (Jon) Jonssön i Böle (Lit) har solgt alt, hvad han eiede i de Elgsgaarde og Bæverfangster, som ligge ved Midskogen mellem Fjerde og Stugun, for 6 Mark og 2 Öre samt 6 Öre "i Sone".
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Böle i Lit). Af 3 Segl vedhænger Levning af 1ste (Bomærke). En ældre Skrift paa Bagsiden af Brevet udskrabet, formentlig af et Missale. [818 aar1546] 
Tess bekienes iegh Hemmingh Thørgilsson i Bringhås thet iægh med willie och berådhne modhe kyænnes megh sållth haffwa skielighom manne, Ioghan Ionsson j Bølanne j Lytth sokn allen my(n) dell som iegh otthe y allom elghz gårdhom och bywre wonom som lygher widh Midskogen myllan Ffyærdhe och Stwgwnne, ffor vj mark ij øre, och vj øre i sone thy skyll iagh ffor de ydewoner och wedestader, wndan megh och mynom erffwingom, och wnder ffor de Ion Ionsson och hans erffwinger thiill odals och effwerdelica egher med alth thyll ffångh, witthnesmen ath thette her kyøpph, Eriik Nillsson laghman, Jwar j Byghiom, Olaff Olsson på Assen, Olaff Pållsson ibidem, nemma hwar thet kyøpp och sone på tallar skall bøthe ffwlth breffwe brotth stande en thå sedan kyøpp och sone som fførre war gyortth ath såå er y sanningh her om, thå bedes iegh åternempder Hemmingh godhe manne indseglan Eryk Nillsson laghman, Jwar j Byghyom, och Jens j Kowgstadh ath the thom henghye latthe wnder thette breff som scriffwit war på Lytthz skattinghet løgerdaghen nesth eptter thywgwnne dagh Jwll anno dominj M d xl6 to etc.
skoghe breff på Stwgwskoghen.
Tolv Domsmænd erkjende, at de dömte mellem Jens i Stavanes og Benkt i Marseter angaaende et Kvernestöd, der tilkjendtes den sidstnævnte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Brevet er skrevet paa et Blad af en Skindbog, hvis Skrift er udskrabet paa begge Sider.
Vij eppter scriffne domsmen Ny[llss] . . . . . . . . ., Olaff y Sødesyø, Haluardh j Wæderuik, . . . . . . . . . . . . . . Olaff y Rindhen, Nylls j Ffinneness . . . . . . . . . . . . . . . . . owgesyø Tørkylld j Swndom, Eryck j St . . . . . . . . . . . . . . . yøssyøø Nyllss j Gåsebøled, kiænness at . . . . . . . . . , . . . [s]kattingh daghen eptter sancte Pållss dagh [anno dominj m d] xl6 to, kom ffor oss j Retthe Jens j Staffua[nese ok] klaghadhe thiill Benkth j Marsæther om [en q]uarne stædlle huilkit ffor de Marsæter men ffør e[n lan]ghen thyd haffth, haffua, och ffått y ssyth brøder bytthe, epter thet, ath flere quærne stædlan kwnne ffinnes thå [819 aar1546] dømdhe wy medh en ffull dom, Marseter mannen then ffor de quarne stædlle och Staffuanes mannen j ffrån, widh viij ortighe, och xiij tan marke sak, och ffulth domroff, epter laghen, then her på tallar, och haldes en thå dom fføre dømth war, thiill wythness allen things almogen serdeles lagmannen, Olaff Kiællsson, Påll j Anduiken, thiill sanningh her om, bedyom wy ffor de dannesmen (dvs domsmen?) war lagman her Eriik Nyllsson, Kyæll j Bodsyø, Eriik j Biørnønne, om thøres indseglan, wnder henghendes thette breff scriptum die et anno vt supra etc.
Birgitte Olafsdatter paa Sillebakken erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til sin Broder Nils Olssön paa Skede al sin Del i Skede (Hakaas Sogn) for 50 Mark og et Spand Korn "i Godvillie".
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Skede i Hackås). Alle 3 Segl mangle.
Alle danne men som thette breff see eller høre lesas Thet bekyænness jegh Byrgitta Olaffz dotter på Syllebakken thet jegh med godwyllie och berådhne modhe Teslykeste mynom bondhe Rådhe och samthyke wnth och sållth haffwer mynom brodher Nyllss Olsson y Skiæde, allen then dell som jegh otthe y ffor de Skyæde ffor l mark y godhe gylle penningher och en span korn y godwyllie på thet kyøppet skall deste bætther ståå Thy skyll jegh honom och hans erffwiingom allen ffor de myn dell y ffor de Skyædhe och skywtter wndan megh och mynom erffwyngom, honom thyll odallss och effwerdelica egher med allom synom thillagom alsinghe wndan skyllde ssom betther er haffwa en mysthe, war thette kyøpp laglige gyortth på Syllebakken och wytthnedh wnder Olaff Andersson y Gerdom och Hemmingh Pallsson y Sylle bakke, fframdeles y Hakås på skattinghet ffonghe wytthnan Olaff Karlson, Kiæll y Olstad Tørkylld y Gerdom Per y Ffedstad Jon i Sallssåån, Nemma ath hwar thette kyøpp riiffwer eller riiffwer latter skall bøthe viij te ortuge och xiij mark kwnghen Sedan ffwlth breffwe brotth stande lyke wel kyøpp och sone som ffør gyortth war y Sanningh her om thå bedes jegh ffor de Byrgitta danne(mens) indseglan prosten y Owyken, Eriik Nyllsson laghman Nyllss y Hændlom, ath thom henghie lathe wnder thette [820 aar1546] breff som scriffuit war y Hakass logerdaghen nesth ffor kyndelmisse anno domini Mdxl6 to etc.
Birie j Sille backe
Olaf og Jens Svenssönner paa Berge i Lopne Sogn erkjende, at de have oppebaaret 6 Mark "i Sone og Godvillie" af sine Frænder Morten, Olaf og Per Thorstenssönner i Monstad (Nes Sogn) for den Tiltale, de havde til sit mödrene Gods i nævnte Monstad og Berge.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Månsta i Nes). Af 3 Segl vedhænger sidste (Bomærke).
Alle danne men som thette breff hender fforre komma see eller høre læssas thå bekyænnes wy eppter scriffne brøder Olaff och Jens Swensøner på Berghe y Lophne sokn thet wy med godhom wyllie och beradhne modhe kyænnes oss wpph boredh haffwa vj mark j sone och goduillie aff warom ffrændrom, Mortthen, Olaff, och Per Torstenssøner i Monstadh ffor alth thet tylltall som wy thiill thøm hade om wårtth møderne y ffor de Monstad och Bergh, och kyænnes ffor de vj mark wphburidh haffwa tiill ffwlle nøghye så oss wel athnøgher, Thy skillyom wj och skywtthom ffor de warth møderne och thiilltall j ffor de Monstadh och Bergh, wndan oss och wårom erffwingom och tiill eghnom thet ffor dom mannom och thøres erffwingom thiill odalls alle och ewerdelica eger med allom synom tylllundhom inghe wndhan skylldhe som betther er haffwa en mysthe, war och thette sam och sone laghlyghe gyordh på Bergs tingh Kyndilmesse afftan och wytthnedh wnder tesse godhe men, her Eriikh Nyllsson laghman j Jempttelandh, Pååll j Tossås, Anders Olsson j Bærgh Olaff Olsson ibidem Jon i Salsåån, nemme hwar thenne her Sone riffwer eller riifwæ, latter skall bøthe ffwllth breffwe brotth stande en thå sedhan Sone, som fførre war gyortth ath så er y sanningh her om, thå bedhyom wy ffor de brøder Olaff och Jens, Swensønner, wår laghman her Eriik Nyllsson, Byorn på Moo, och Per Andersson i Wygghie ath the syn indseglan henghyæ latthe wnder thette breff som scriffwit war [821 aar1546] stwndh och stadh år och dagh som fførre segher anno vero domini M d xl6to etc.
Sone breff på Monstad oc Bergh aff Olaff och Jens Swensøner påå Berghe
Tolv Domsmænd (i Jemteland) bevidne, at Peder Perssön og Mons Anderssön i ytre Tuarung (Turingen i Rätan) samt Bertel og Lasse i övre Tuarung begjærede deres Dom om sine fremlagte Breve angaaende nogle Friheder, som de havde faaet af de kongelige Befalingsmænd, Foged og Lagmand, og som var stadfæstet med Rigsraadets Segl; disse blev fundne gyldige, hvorfor de skulde være fri for al Tynge med Undtagelse af deres aarlige Skat og Afgift.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. (Forb. m. Brevene No. 365 og 759 i Dipl. Norv. VI).
Alle danne men som thette breff see eller høre lessas tha kyænnomss wy eptter scriffne domsmen, Per j Skakw, Byørn Inghemwndson, Ingemwndh j Wygghiæ, Jon Andersson id., Nyllss j Kløffsyø, Eriik j Bergxwik Sten Person j Bergh, Sten j Gårdhammar, Byørn j Klaxåss, Olaff Stensson, Olaff Ionsson j Åssus, Anderss j Boriildsten, ath ffor oss komme y retthe Peder Persson, och Monss Andersson j ytter Thwarvngh, och Bertiild och Lasse j øffwer Thwarvngh, och beghiæredhe dom på thøres breff, som the aff k: mt: beffalningx men ffowgd och laghman, på någre ffryheter ffååth haffua, och med rykiæns radz indsegll stadffest och wederknept Thy kwndhe wy ey annedh fforre ffinne wthan wy dømdom thøres breff gild och obrøttelighan ath wara, så ath the eptter thøres breuiss lydelse må alstingis ffrij wara ffor allen thwnghe, wttan thøres årlighe skatt och affradh skolle the arlighe thiill godhe redhe ath ghyørre thiill san witthnesbørd her om henghiæ wy Sten Person, och Sten Sywrdson, wår indseglan samth med laghmanssens indsegel wnder thette breff som scriffuet war på Bergx skattingh kyndelmesse afftan anno dominj m d xl6 to etc.
[822 aar1546] 
Marit paa Haugen (Högen) i Mörsil Sogn erkjender, at hun har undt og opladt al sin Del i löst og fast i Brateggen (Kall Sogn, Undersåker) til sin Frænde Önd Olafssön i Brateggen for 7 Mark, ligesom ogsaa Önd Olssön og Ellen Olafsdatter i Fonnesdal erkjende at have oppebaaret 41/2 Mark af sin Frænde Önd Olafssön for 1/2 Sösterdel i Brateggen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Kall Sogn). Af 2 Segl vedhænger Levning af 1ste.
Alle danne men som thetta breff see eller høre læssas thå bekyenness iægh Maritthe på Howghen j Mørsylldh sokn thet Jegh med allen kyærlek wntth och wplattit haffwer allen myn dell løøsth och så ffasth i Bratth egghen mynnom frende Øndhe Olaffson jbidem for vij marker Jttem kiennis och wij Øndhe Olsson och Elen Olaffz dotter boendes j Fonnesdall thet wij haffwa wpburith /-v/ mark aff ffor de Ønde wårom ffrendhe for en /-j/ ven systerdell j for de Bratthegh, Thy skylliom wij och skywtthom forsagdhe arfwedeller j Bratth eghen wndan oss och wårom erffwinghom och thyll eghnom then dell ffor dom Øndhe Olsson och hans erfwingher thyll ewerdelica egher wnder fultth breffue brotth: stå sedan som før, wittnesmen her att Nylls i Riistan, Lasse j Nylend, Påll y Ottersyø, Jon och Nills Swensøner i Stomnegerdhe, Per Kyældson j Ottersyøø, Iacop och Mortthen i Nylendh tess thyll wysse henger Jægh Erik Nillsson lagman, och Lasse i Nylendh wåre indseglan wnder thetta breff som scriffwit war på Hårstade skattinghet monedaghen nesth eptter Siigfriidj anno incarnationis dominice M d xl6 to etc.
Sven Larssön paa Hvattim (Hvattjom i Oviken) erkjender, at Hr. Erik Anderssön, Sogneprest i Ovik og Provst i Jemteland, har indlöst til ham hans fædrene Eiendom i Hakaas (i Ovik) for 10 Mark, hvorfor Sven har undt Provsten igjen, hvad han har arvet og kjöbt af sine Frænder Helge og Jon i Hanebakken (i Ovik), og derfor endnu faaet 5 Mark "i Godvillie."
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Bugaard i Ovik. Begge Segl mangle.
Allom mannom som thetta breff see heller (høre) læsas bekennis jak Swen Larsen vppå Hwattim medtt thetta miitth vpne breff atth Hedherlighen man Her Erick Andersen Sokne presth j [823 aar1546] Owiik och prouesth j Iamptelandh haffuer l/o+e/st myn jordh myk thiill handa som ær x mark k/o+e/p, miith rætthe ffædherne lygiandis j Hakaas, Och derff/o+e/re haffuer jagh wnth honom j gen så myken jord som jak haffuer både arfftth och k/o+e/pth j Hanebacken åff minom frændrom Helge och Jon, som ær så god som x mark, Och æpter thet ath både Hakåsen och Hanebacken war både mith odall, gaff ffor de Her Erick miik v mark j en god wilya hwarff/o+e/re fforskiil jak ffor de jord, j Hanebackan wndan myk ok minom arffwom, och tiil ængnar ffor de Her Erick och hans arffwom tiill ewerdelige ægo, vitnis men vppå *sommam k/o+e/p Erick Jøssesen, Jysse på Swenzåsen, Swen på Side Pæder ibidem Pæder j Myre, Ion J/o+e/nsen ibidem Tiil ytermere fforwaringh bedis jak her Erikx Nielsens jncegiill meth Olaff Hæmingsens gamble lammannen hængiandis nedan ffor thetta (breff) scriffuith j Owikenne ffredagen nesth epther Sancte Mattis Dagh Anno Dominj M D xlvj etc.
Jtem gaff iagh Helge och Jon påå Huatiom ij spen koorn j sonee mark spannen: - breff om Hanabackan -
Leest påå Ouigs schatte thing den 4 Feb. 1608 - Leest påå Ouigs schatthing som hollttis j Mysche den 23 Feb: 1609.
Anders og Peder Sjurdssönner i Gislaas i Hammerdal erkjende at have oppebaaret 30 Mark for deres mödrene Arv i löst og fast i Östeberg paa Frösöen af Anders Olssön i Östeberg.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Berge, Frösö). Af 2 Segl vedhænger Levning af förste (Bomærke).
Alle danne men som thette breff see eller høre læssas Thå bekiænoms wy Anders, och Peder, Sywrd søner, i Gislas i Hamberdall, thet wy med allen kiærlek och godewylle kyennoms oss haffwa wppburith xxx mark ffør løsth, och ffast, som wårth møderne war i Østebergh, på Ffrøsønne aff Anders, Olsson, j ffor de Østebergh etc. Thy skylliom wy och skywtom ffornemde wårth møderne, wndan oss oss wårom erffwingom, och wnder ffor de Anders, hans med ærffwinger, och theris eptter komandom erffwingom, thyll alle odallss och effwerdelica egher, med allom sinom thyllagom, j wåthe och tørre, nær eller ffyærre, alsinge wndan skyllde som them delanom bør ath fføllyæ war och thenne her fforlykningh laglige gyord, och witthnet wnder tessee godhe men [824 aar1546] Kyeell på Berghe, Per Ionsson ibidem, Gyørd Hemmingson ibidem, Sten j Waglem, Karll j Myællem, Monss j Wallom lensman, nemmæ hwar thenne her semmyæ, och sone, riffwer, eller riffwe, latter, skal bøthe ffult breffwe brotth, stande lykeuell sedan som *som fførre gyorth war, wnder grednydings, måll ath så er j sanningh her om, thå bedhiom wy ffor de brøder och wåre witthnesmen, war laghman, Eryk Nillsson, och Kyæll påå Bergom ath the sin indseglan henghiæ, latthe wnder thette breff som war scrjffuit j Hoghnestadom j Brvndhflo sokn, ffredaghen nesth eptter sancte Gregorj, dagh anno dominj M d xl6 to etc.
breeff om Østebærgh
Lafrans Michelssön, bosat i Norge, erkjender, at han har solgt og undt sin Broder Sjurd Michelssön i Sodviken sin fulde Broderdel samt en halv Sösterdel i denne Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Allom Mannom thøm *søm thette breff see eller høre læssas thå kyænness, jegh Laffrans Mychildson byghiænsman y Nørryghæ thet jegh med wyllie och beradhne modhe kyærlighen såålt och wnth haffwer myn broder, Siwrd Mychildson i Såådwykin myn ffwlle broder dell y ffor de Sodwik och en /-j/ ven systerdell ibidem bådhe dellerne i løsse och ffaste och står Jegh honom ffor ffwlle ffrællsse, ffør fføddom och offøddøm, thy skyll jegh ffor de broderdell och /-j/ ve systerdell med allom tyllagom etc. wndan megh mynne syster wårom erffwingom, och wnder ffor de myn broder och hans ærffwinger thyll alle odallss, och effwerdelica egher, åkyæreløst ffor hwaryom manne, war och thette kyøpp laghlica gyorth, och wyttnedh wnder tesse godho men Olaff Karlsson j Kluxås, Kyæll y Olstad, Anders j Rossebooll, Olaff Kielsson y Bodsyøø, jamwel monghom fflerom, Nemma hwar thette kyøpp riffwer, eller ryffzmen thyll eggher skall bøthe epptter laghen, standhe lykewel sedan kyøpp, som fførre war gyortth, ath saa er y sanningh her om thå beder jegh Larens Mychilldson, och myne wythnesmen wår laghman Eryk Nyllsson, Kyælld y Bodsyøø, Olaff Kyællsson y Ffornebyn ath the syn indseglan, henghyæ [825 aar1546] lathe wnder thette breff som, wytned war på Neess *kyrkyebooll, och scriffuit y Hoghnestadom pallmeløgerdagh anno nostre salutis M d xl 6 to etc.
Tolv Mænd erkjende, at Lasse Benktssön i Valne (Lopne) paaklagede et Jordekjöb i Aaker (Åkre i Brunflo), som Thorgaut i Enge (Lopne) havde gjort med Gautestadmændene (Gusta i Brunflo) og Lasse i Aaker, og hvorfor Gautestadmændene havde Brev, hvilket kjendtes gyldigt, hvis Thorgauts Börn havde været vidende om Salget.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gusta i Brunflo). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. nedenfor No. 843-44).
Vy eppter scriffne Olaff Person j Tramstad, Olaff Jonsson i Fforstad, Jens ibidem, Eriik i Østerbyn, Eriik j Ånghstad, Lasse i Løchom, Sywrd i Riissom, Olaff j Bærønne, Østen i Hagan, Jon j Torwallom, Per i Opetand, Per y Wykian kiænnis ath løgerdaghen eptter Egidj på høstinghet anno dominj M d xl6 to, kom ffor (oss) Lasse Bænktsson j Walne, och klagedhe thiill Gowthestad men, och Lasse j Åker om eth jordhe kyøøpph som Torgowth j Enghie gyorth hade med sine brøder y ffor de Åker och Gowtstad men hade ther breff på huilkit ffor de Lasse, och hans vesbroder sadhe giorth ware Torgowth oweterliighet, thåå dømdhe wy thøm thiill mållss, och kyøppet giilth wara, om thet waar lagliighe sålth oc hans Torgwth barnom veterliighet, med theris samtykiæ aff hendhet, huar thet så ffans, skulle thet kyøpp obrøtheliighe haldis, eppter danne manne wørdningh huariom thiill ffullnes, tiill sanningh her om bedis wy domsmen, wår lagmanss indsegel, Olaffz j Søderg/a+e/rdh, och Jens j Gryttan wnder thette breff, som scriffuit war i Lopphne åår och dagh som fforscriffuit ståår etc.
Tolv Mænd erkjende, at de dömte imellem Hr. Peder Jonssön i Refsund og Jon Mortenssön angaaende en Sösterdel i en Gaard, som Jon havde kjöbt, men da den fandtes at være Hr. Peders Odel, tilkjendtes den ham.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet mangler. Stykker af Brevet ere bortklippede.
[Wy epternem]pdhe Per j Hååff: Per Anndersson j Fed [826 aar1546] stadh Per Person ibidem: Per . . . . . . . . . . : Oluff j Nekttstadh: Jocepp i(bi)dem Swen j Brekkom: Anders j . . . . . . . . gwtth j Østenår: Tommass j Kårregardh: Swen j Gillestad . . . . . . dh: bekyennes thet wy worum j dom nempdhe månedaghen [nes]th eptter Egidij anno M d xl6 te kom tåå før (oss) j Retthe her Per Jons[son j R]effsundhe och klagadhe tyll Jon Morttenson om en syster dell . . . . . . . . [so]m for de Jon kyøptth hade for iiij mark, och eptter [thet war fornem[pde] her Pedhers retthe børdh thå dømdhe wy her Pedher then syster [dell] j ghen, och for de [Jon ifran] . . . . . . . . som [han hade wti sz . . . . . . . fon samme sy[ster dell] . . . . . . . gyll setth . . . . . . . Wpse gard allom tings [almoganom oppo høran]dis och tyll witt[hnesbordh] Nemma hwar thenne wår dom ryffuer eller ryffz men tyl [får] skall bøtthe ffulth domroff wara ereløss: stændhe en thå [wår] dom som førre dømtth war bøtthe en thå j mark fø[re] *damss man, Tess tyll wysse och retthe witthnes bø(r)dh be[de] wy wår laghman her Erik Nillsson att han sytth s[ignet henger] wnder thetta breff som scriffuith ær j Hakos [dagh och år som] førre scriffuitth står.
Sex Mænd kundgjöre, at de af Jens Larenssön, Foged i Jemteland, vare opnævnte til Prov om en liden Skov mellem Ottersjö og Djupesjö i en Tvist mellem Eierne af Tavelnes og Björsjö (i Refsund); Provet tilkjender Tavelnes Skoven og dömtes gyldigt den fölgende Dag paa Refsunds Höstthing.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Levninger af alle 3 Segl (Bomærker) vedhænge. (Se No. 820 ovenfor).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom vi proffs men som her effther nempnis, Ketil j Baatzsiø Per j Ffiale Niels j Malgaas Olaff j Wpnom Torkil j Swndh ok Jon j Hosiø, kerligh medh gwdh kwngerandis ath aara effther gwdz børdh Md xlvj ath heligh korstidh om høstin, wore wj (j) proff nempde aff ffornom(s)tugom swen Iens Larensson ffouth j Iamptelandh millom Taffuilnes man ok Biørsiø man om ein litin skogh som liggher millan Otthersiø ok Diupesiø, taa prøffde wj ok ransakade thet beste wj kwnnith, ok effther hwar man witne ok gamble hermingh, [827 aar1546] ath then sama skoghe kiil haffuer ligith wndher Taffuilnes aff aldher ok euigh tidh, Ty prøffde wj ffor de skoghe kiil, til Taffuilnes som til fførrin haffuer *haffuer warith Teslikisth war ok ffor de proff dømth gilth annin daghin effther som proffuith war gaath j Reffswndh oppo høste tingith Saa ath thet skal obryteligh haaldis effther tenne dagh, ok med thet fforordh ath hwilkin thetta proff riffuer heller oppo taala skal bøte konungin jjjj mark, ok j mark hwar proffsman, ok bliffue ok staa med sama proff sidan som ffør saa war domin sitin ok wpsagdh, ok witnidh wndher Eric j Biørnø Lasse j Weeruik ok Eskil j Grimenes Til ythermere skel ok sanningh her om bede wj Olaff Hemmingson lagman Eric j Biørnøø ok Niels j Malghaas ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær aar ok dagh som fforre staar etc.
Fem Mænd erkjende, at de have oppebaaret 15 Mark i Sone paa det Kjöb, som deres Forældre havde sluttet med Jon Paalssöns Forældre angaaende Svindal.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Genvalle i Frösö). Begge Segl mangle.
Alle danne Men som thette breff see eller høre lessas Thå kiænis wy eptter scriffne, Kyæll y Bellestad, Eskylld ij Knytthan, Mattis j Rasten Per ibidem, Per Ollsson ibidem, thet wy med godhom wylliæ och berådhne modhe haffwom wpp burith xv mark y Sone på thet kyøph som wåre fforelldre gyorde med Jon Pållssons fforelldre om thet gozsed Swindall, Thij skylliom wy och skywthom ffor de Swindall med all syn tilligelser wnder (dvs wndan) oss och wåre erffwingher, och wndher ffor de Jon Pallsson och hans erffwinger thyll odalss oc ewerdelige egher alsinghe wndhan thaghne etc. war thenne her sone laghlige gyord och wytthned wnder tesse godhe men Kyell på Berghe Gyørd Rekson ibidem, Gyørd Hemmingson ibidem, Mycheldh y Walle, Monss ibidem tyll sanningh her om bedis wy ffor ne men, wår laghmans indsegle her Eryk Nillssons, och Kiættillss y Berghe, wnder thette breff, som withnedh, och scriffuet war, på kwngx gården i Jempteland sancte Birgitthe dagh, anno dominj M dxl6 to etc. och skall kyøpet och sonan ståå och alder åtthergåå wnder ereløsse och ffult breffue brotth viij ortuge och xiij mark och vj mark ffor laghma(n)s orskordh etc. [828 aar1546] 
Sone breff om Swjndal aff Raste mendh etc.
Amund Lassessön, boende i Norge, erkjender, at han og hans Söskende have undt og opladt Olaf i Mysjö en dem tilhörende Jordepart i Sodviken for 4 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Alle danne men som thette breff see eller høre læssas thå kyænness jegh, Amwndh Lasse son, warendis j Nørighiæ thet iegh och myn syskan, haffwom wnth och wpplathet Olaffue j Møøsyø, en iordhe parth som oss tillhørde j Soduikiæn ffor iiij mark och kyænness iegh ffor de iiij marker haffua wppburith thiill takke och ffulle nøghiæ thy skyll jegh ffor de iordhe parth wndan meg mynom syskanom och wårom erffuingom, och tileghnom then partthen j Soduiken ffor dom Olaffue, och hans erffuingom thiill ewerdelica egher med all syn thilligelser, alsinghe wndanskyllde etc. war thette kyøpp laglighe gyorth med Per Mychillsson, och vitthnedh wnder Per Ionsson, Olaff Kyællsson j Ffornebyn, Salff och Iens i Byørsyø, Anwndh och Olaff Persønner j Sodhuiken thiill sanningh her om beder Jegh Per Mychilldhsson ombodzman Amwnss, hederlige men her Per Ionsson, laghmannen her Eriik Nillsson, och Olaff Kyællsson om theris indseglan wnder henghendis thette breff som scriffuit war j Swndesyø swnnedaghen nest fforre jwll anno domini M d xl6 to etc.
Halvard Jenssön i Vigge erkjender at have solgt til sine Frænder Anders og Jens Olssönner i Berg et 18 Marks Kjöb i Vettaviken (Vetvik, Vatvik i Berg), hvorhos Nils Jenssön og hans Broderbörn erkjende at have oppebaaret 10 Öre "i Godvillie" og Mons Martenssön i Altenes ligeledes 5 Öre af Anders og Jens.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Vattvik i Berg). Alle 3 Segl mangle.
Theth bekennys iegh Halwarldh Iensson i Wigge ath iegh [829 aar1547] solth haffwer mynwm ffrendrwm Anders Olson och Iens Olson i Bergh ith xviii marka kyøp i Wetthawykendh och them haffwer iegh wpbwrydh mygh til tacka och ffwlle ath nøghya och skal ffor da Anders Olson och Iens haffwa ffor da iordh i Wetthawikendh med allwm synom tyl lwndwm fforwttan ii smaa engh lyggher nørdesthy i Berghum them will iegh haffwa ssyelffwer thii skyll iegh wpnemdhe Halwarldh Iensson ffor da Wettawikth och [alth thet thar vnder lygher ner och ffyer wndhan mygh och mynom erffwynghwm och [vnder Anders Olson oc Ienssz och terys erffwy(n)ghwm til odalsth och ewerdeligha eygho Jthem bekennys iegh Nyels Iensson och mynæ brødher barn som er Per Olsson och al hans ssysskyenna thet wy haffwer wpbwryth x øra penny(n)gha i godhwilghia wttaff Anders och Iens Olson Jthem bekennis iegh Mons Martennsson i Alteness medh myn hwstrw raadh och myn barn teslikess thet iegh haffwer wpbwrrydh v øra pennyngha i godhwilghia wttaff Anders Olson och Ienssz ty skyliom wy ffor de Wetwyk wndhan oss och worwm erffwynghwm och wndher *och Anders och Ienss Olson och terys erffwynghwm til odelsth och ewerdheligha eygho hwylken som på talar thetta kyøpt eller godwylghia skal bøtha viii orthwge och xiii markth standa saavel sedda(n) som til fforrend vitnys men Sten *Sywrllson Per Andersson i Wigge Eryk i Berswiken Sten Person til itt(e)rmeyre skel och bewysnyngh bedyom wy Oluff Hemmyngson lagman Per Andersson i Wygge Sten Person i Bergh vm therys insegle nedhan wnder thetta breff scriffwit på Berstyngh om kynnerssmesafftan anno domini m d xl vii
Annolf i Skake erkjender, at han af Olaf, Villom og Nils i Svidje har oppebaaret 8 Mark "i Sone" paa det Kjöb, de för have sluttet om Svidje i Myskie.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh. -, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Svidje i Myskie). Levninger af begge Segl (Bomærker) vedhænge.
Alle danne men som thette breff see eller høre lessas, thå kiænnis Jegh Annollff i Skakw, thet iegh med kyærlek, och godhom williæ wpburith haffwer, viij mark j sone, aff Olaff Wellam, och Nylls j Swidyom, på thet kyøpph som the med megh, [830 aar1547] fførre gyorth hade, thy skyll iegh alth thiill thall, j Swidhiom wndan megh och mynom erffwingom, och skywtter wnder ffor de men och theris erffwinger thyll alle odallss och ewerdelica egher, med allom synom thiillagom, alsinghe wndanskylde etc., war och thenne her sone laglige gyord och med handebandom, bwndit, och wyttned wnder, Jon Hindrikson j Hallem, Eriik Ionson ibidem, Jon Ellffwen, nemma hwar thenne sone rriiffwer eller riiffzmen thiill ffåår skall bøthe, ffulth breffwe broth, standhe en thå sone lykeuel som fførre gyorth war, wnder gridnidings naphn, ath såå er y sanningh her om thå henger Jægh Eryk Nyllsson laghmand j Jempteland, Jon Hindrikson j Hallem, wår indseglan wnder thette breff som scriffuit war på Owyke skattingh sancte Blasij dagh, 1547 etc.
Sone breff på Swydiæ
Jon, Morten og Olaf Nilssönner i Ofne (Offerdal) erkjende, at deres afdöde Moder Kirstin Hemmingsdatter oppebar 10 Mark for sin Del i Åflo, ligesom Brödrene Johan, Haakon og Enar Mortenssönner i Ofne erkjende, at deres Moder Margit Hemmingsdatter i Åflo har oppebaaret 30 Mark af sin Fader og sin Broder Johan Hemmingssön, til hvem nu alle de nævnte Söstersönner overdrage al sin Ret i Åflo (i Offerdal).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Åflo i Offerdal). Af 3 Segl vedhænger Levning af 2det (Bomærke). En ældre Skrift paa Bagsiden udskrabet.
Tess bekyænnes wy eptter scriffne brødher, Jon, Mortthen, Olaff, Nyllssøner i Ophnum thet wår moder Cristin Hemmingx dotter gud hennes syæll nådhe, bar wph x mark ffor sin dell j Åfflom, och kwndhe thå ey mera nåå eptter thet ffadhren lyffde henne wth etc. Jtem kyænomss och wy eptter nempdher brøødher Jogan, Håkan, Enar, Morthens sønner i Ophnum thet wår moder Margitta Hemmingx dotter j Åfflom, haffwer wph bwrith thyll ffwlle nøghyøø, aff synom ffadher, och brodher Jogan Hemmingxson xxx marker och war thå med ffwllth wth gyffwin, bådhe j løsse och ffaste, thy skylliom wy alle ffor de Jogans systersønner then, arff, odall, och thilthall i Åfflom, wndan oss och allom warom erffwingom, och tileghnom thet ffor dom Iogan Hemmingx son och hans erffwinger, thyll alle odallss och ewerdelica egher [831 aar1547] med all sin tilligelse alsinge wndan skyllde som betther er haffwa en mysthe, war thette withnet på høstinget wnder Nyllss Pållsson i Rysse, Olaff Håkansson, i Åffloo, Helghiæ ibidem Jogan ibidem Lasse wid Bekiæn, Enar j Bungåssen nemma hwar thette sam eller ffornøgningh ryffwer skall bøthe eptter laghen standhe en thå sedan som fforre gyortth war, thyll sanningh her om thå bedis wij ffor de ffrender i Ophnom, wår laghmans her E N indsegel, Nyllss Pållssons, Lasse Benktsons for thette breff henghendis som scriffuit war j Offerdall løgerdagh eptter sancte Mattis dagh anno domini M d xl7 mo etc.
Thorkil Perssön og hans Hustru Ödgerd erkjende, at de af Lagmanden Jemteland, Erik Nilssön, have modtaget fuld Betaling for hendes fædrene og mödrene Arv i Jemteland, som er Lauste, Geten og Rossebol, og dertil endnu en Hest af 9 Lod Sölvs Værdi, som Thorkils Broder Johan Perssön har bragt ham fra Lagmanden.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Fanby i Sundsjö). Alle 3 Segl mangle. Brevet synes skaaret af et Haandskrift med röde Linier.
Tess bekyæness Jagh Tørkylld Person och myn hustrv Øgherdh thet wy med berådhne modhe, och godhom wylliæ, kyænnomss oss haffwa wpp burith, ffulle ffornøghningh, ffor allen then dell som myn hustrv thilkom, och hennes ffaste ffæderne, och møderne er, y Jemptelandh aff hederligom man her Erijk Nyllsson laghman j ffor de Jemptelandh ffor jordh her sødher nær oss, och ther thyll gaff hand mægh en hæsth godh som ix lodh selffwer som han sændhede mægh med mynom brodher Jogan Person, thette ffor ne nøghningh, kiænness wy haffwa thyll thakke wppburith thy skylliom wy ffor de arffwedell y Laustom, Gethen och Rossebolum, wndan oss oc wårom erffuinghom, och thylegnom ffor de her Eryk och hans erffwinger thyll ewerdelica egher, med allom synom thyllagom i wåthe och thørre nær och ffiærre alsinge wndan skylde etc. och skall thette ståå och alder åther gåå wnder ffulth breffue brotth, tyll vithness her om, myn eghen breff fførsth, och the godhe mæn ther i ståå och eptter her er ekyæ sedhuænjæ ath huer man haffwer indsegel thå bedher Jagh prosten y Jempteland her Eryk, i Owyk, her Eryk i Swnde, Olaff y Sødhergårdh ffordom laghman ibidem, ath the syn indseglan henghe lathe wnder thette breff som fførloffuat war i Therne sokn etc. die pentecosten anno domini M d xl7 mo etc.
[832 aar1547] 
Sjurd i Aasum (nu Österaas) i Ovik Sogn erkjender, at han for 5 Mark har solgt til Hans i Landverk et Kvernestöd, som ligger til Heggen, og som Nils i Aasum havde kjöbt af Hans´s Forfædre.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Österås i Ovik). Levning af Seglet (Bomærke) vedhænger. En ældre Skrift paa Linier paa Bagsiden er udskrabet.
Thes bekyænnes Jegh Sywrd y Assum j Owyke sokn thet Jegh med wyllie och berådhne modhe sålth har Hans y Landwerk eth querne stædle ffor v mark som *som lygger thyll Hegghenne(?) och myn ganffader, Nylls j Åsum aff Hansses fforeldrom i fforsalu kyøph hade etc. thy skjl Jegh thet ffor de querne stedle wndan megh (och) mynom erwingom åtther wnder ffor d Hans i ghen, och hans erffwinger thill ewerdelica egher åkyæreløsth, war thette kyøpph laglica gjorth j Owyk, och wytthned wnder Eryk Jøsseson j Åsum, Olaff Gwdsormson ibidem, Nyllss Swænson ibidem, Morthen på Bakkom thette kyøph skall ståå om alder och effdager wnder ffulth breffwe brotth thyll sanningh her om hengher jegh Eryk Nylsson laghman j Jempteland mith indsegel wnder thette breff Scriptum Owyk dominica ante Matthej anno domini M d xl7 o
querne breff
Aake i Kleppe og Nils i Siöm (Sem?) erkjende, at de med sine Hustruers og Börns Samtykke have oppebaaret af sin Verbroder Hemming i Bringaas hver 7 Mark i Jordeværd og 2 Mark hver i Sone for al Tiltale, de havde til Bringaas i löst og fast.
Efter Orig. p. Perg., tilhör. Östersunds högre allmänna läroverk. Alle 3 Segl mangle.
Thess bekyænness wy eptter scriffne mæn, Ååkyæ j Klæppom och Nyllss j Syøøm, thet wy med wårom hustrvum, och barnom Rådhe och samthykiæ, j ffwlle handelaghiæ, kiænnomss oss wpburith haffwa, vij marker hwar wåre j jordhewerd och ij marker hwar wåre, j sone, aff wårom wesbroder, Hemmingh j Bryngghåss, ffor alth thylltall, som wy hadom, thyll ffor de Bringåss, bådhe j løsse och ffaste, thy skylliom wy ffor de tiltall j ffor de [833 aar1547] Bringåss, wndan oss, och wårom erffwingom, och tyllegnom samma arff och odall, ffor de Hæmmingh, och hans erffwingher till alle odallss, och ewerdelica egher, med allom lutthom och lundom som ther thyll ligger, och lygit haffwer, aff allder, allsinghe wndan skyllde, som bætther er haffwa, en mysthe, war thetta kyøpp och sone, laglighe gyortth, och witthned [wnder aff Ååke, wndher Eryk j Smittestadh, Olaff Olsson j Aassen, Per Olsson j Opetandh, aff ffor de Nyllss wnder, Enar och Tordh, Olaffzsønner j Brynniøø, Enar Persson jbidem, nemma hwar thenne her Sone, eller kyøpph, riiffwer eller riiffwæ latther, skall bøtthe ffwlth breffwe brotth, standhe lykewel kyopph, och Sone, som fførre gyortth war, wnder grednidings namph, Thiil sanningh her om, thå bedhyom wy, ffor de affhendesmæn, och wåre witthnesmen, wår laghman her Eryk Nyllsson, Jwar j Høkebæk, och Nyllss j Gwmmegardh, om theres indsegllan wnder henghendes, thetta breff som scriffuit war, j Håghnestadom sancte Morthens dagh anno dominj m d xl 7 mo etc.
Nils Nilssön i Böle (Brunflo) erkjender, at han har solgt til Olaf paa Berge og store Anders i Gotestad (Gusta i Brunflo) et Kvernestöd i Ope-Aaen midt for Bölegaarden, mod at de opförte et Kvernehus med Dam for ham.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Böle Brunflo). Af 2 Segl vedhænger 2det (Bomærke). (Jfr. ovenfor No. 832).
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Niels Nielsson j Bølith ath iagh kerligh wnth och saalth haffuer Olaff po Berghiæ ok store Anders j Gotestadh eith quernestedhil j Ope aan ligendis mith fforre Bølis gaardin fførre saadan werdh som megh wel nøgde som war ath te tymbridh megh wp eith querne hus och dam giorde thet fferdugth med al bygningh Ty skel iagh ffor de quernestedil wndan megh ok minom ærffwinghom ok wndher ffornemde Olaff po Bergiæ ok store Anders ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego med al til ffaangh som tenne quernebygningh til høre som ær tymber haagh mwlden oppo østher landith ok ffrien wegh til ok ffraan Saa war ok thetta kyøp (giorth) med handebandh ok ein obryte [834 aar1547] ligh stadffesto ok te gode men til witnis Olaff Hemmingson j Sødher gaardh Ketil j Gryta Karl ok Olaff j Gerde adh hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffwlth breffue braath ok staa med sama kiøp sidhan som ffør Til yther mere fforuarilse her om bedher iagh Olaff Henningson j Sidher gaardh ok Ion j Øffuerby adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D x l vjj etc.
Tolv Domsmænd kundjörekundgjöre[sic], at da Jens Larenssön, Foged i Jemteland, holdt Skatthing i Lopne, klagede Lasse Benktssön paa Valne (Brunflo) over et Kjöb, som hans Verfader havde sluttet med sin Broder Anders i Aakre (Brunflo) angaaende denne Gaard, hvorfor han skulde have faaet forlidet; men da Brevet var lovlig gjort, og Parterne bevidnedes at have været fornöiede med Kjöbet, ligesom Sælgerens Sön Thorgot Esbjörnssön i Enge stadfæstede samme, dömtes Brevet gyldigt, dog skulle Aakres Arvinger give Lasse 7 Mark til Stadfæstelse paa Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gusta i Brunflo). Alle 3 Segl mangle. Brevet synes at have været sigillat. forbundet med et andet. (Jfr. foreg. Brev og No. 832 ovenfor).
Alle danmen som thetta breff see heller høre lesas helsom wi xii domsmen her effther nempnis Torils j Byn Erik Jonsson j Aangestadh Pedher j Walne Lasse j Byn Jens j Hagha lisle Anders j Gotestadh Jens j Fforstadh Ketil j Gryta Olaff Jonsson j Ope Olaff Gwdmwnson j Gryta Pedher Ionsson j Wikin Jon Larensson j Byn kerligh med gwdh kwngerandis adh *adh aaran effther gwdz børdh M d xlviii adh daghin nesth effther sancte Paalsdagh, taa ærligh ok ffornomstugh swen Jens Larensson ffouth j Jamptalandh haalth skattingh j Lopne, kom taa ffram Lasse Benktson oppo Walne ok klagath oppo eith kiøp som hans wersffader giorde med sin brodher Anderss j Aakher ok sadhe kiøpith war ikke lagligh giort saa ther skulle wara lithet fforre giffuith, ransakadhe wi thet maal ok kiøps breffuith ok kwnnith wj jkke annith fforre ffinne wtan kiøpith ok breffuith war lagligh giorth ffor ty the wore gamble men baadhe, ok ythermere skeligh witnan som teris ordh hørde baadhe ffør ok sidhan kiøpith war giorth ath te stodhe hwar annin ffulleligh til som [835 aar1548]  [ær Østin j Hagha Jens j Fforstadh ok Jon Larensson j Byn ffor [ty iordan war jkke mere werdh Teslikisth war ther ok witne oppo ath hans son Torgoth Esbiørn j Enge staar sins ffadhers kiøp til Tj kwnnith wj ikke annith fforre ffinne wtan wj dømde kiøpith ok breffuith gilth ok obryteligith effther thenne dagh ok taa saa med skel jkke ffor then skuldh ath naaghon lagh heller reth biudher wtan oppo thet ath te skole tess betre seme ok fforlikis, taa skole Aakirs ærffwingher giffue ffor de Lasse Bentson vjj mark ok sidhan thetta maal aldher til wpresningh meer Til yther mere fforuarilse her om wj som jkke haffua insigle taa bedhe wj Olaff Hemmingson som ær j lagmanstadh Torìls j Byn ok Jon j Offuerbyn ath te sin insigle henge wndher thetta breff skriffuith ær aar ok dagh som fførre staar
Domsbreff po Aakhre
Jon Perssön samt Erik, Thorkil og Olaf Mogenssönner i Opetand erkjende, at de have oppebaaret 12 Öre hver af Erik Olssön i Sone for sit Mödrenegods i Österby i Lopne Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh. -, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. 1ste Segl mangler, 2det vedhænger, utydeligt. (Jfr. ovenfor No. 232).
Alle godhe men som thetta breff see eller høre læsas thå bekyænness wy eptter scriffne men Jon Person landzk[riffuer?] Erik Thørkylld och Olaff M[agnus?] sønner j Opetand och byghensmen j Norjghiæ thet wy opburith att haffuom huar wore for segh xij øre j sone fføre wårtth møderne aff Eryk Olsson j Østerbynom wth[j] Lophne sokn thy gyørom wy hanom frian quittan och altingis åkyæreløsan for oss och allom wårom erffwingom eptter thenne dagh wnder eroløsse och ffulth breffue brotth, witthnesmen, Erik Nilson lagman, Per j Wålom, Per j Opetand, Jens j Forstad, Olaff j Bynom, Hans j Fyærdhom, Morthen j Søderuiken thijll yter mere sanningh her om thå latthe wy wår indsegle Erik laghman och Per j Wålle wnder henge thette breff som scriffuitt war på Lophne skatt thingh daghen eptter sancte Pålls dagh anno dominj M o d o 8 o oc 4
Sone breff paa Østerbyn j Lophne
[836 aar1548] 
Tolv Domsmænd kundgjöre, at da Jens Larenssön, Foged i Jemteland, holdt Skattething i Oviken, klagede Anders og Olaf Ketilssönner i Heggin (Ovik) over Guttorms og Peders Arvinger paa Tiöfra (nu Köfra i Ovik) i Anledning af sit Fædrenegods, men da det med Vidner bevistes, at Guttorm og Peder havde betalt sin Broder Ketil hans Del, medens deres Fader levede, og at de siden underholdt ham til hans Död, tilkjendtes Tiöfra Brödrene frit for Ketils Arvinger.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Köfra i Myske Sogn). Af 3 Segl vedhænge de 2 förste (Bomærker).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xjj domsmen her effther nempnis Jusse po Swensaas Erik Jusseson j Aasom Anolff Anbiørn j Botaas Hans j Wikin Helje Staffan j Iacopsaas Enar j Hoghermo Erik oppo Heggin Ketil oppo Sillebakke Biørn i Mo Ketil j Lansem kerligh med gwdh kwngerandis adh aaran effther gwdz børdh M d xlviii kyndilsmesse afftan taa ærligh ok ffornomstugh swen Jens Larensson ffouth j Jamptelandh hwlth skattingh j Ouikin kom taa ffram Anders ok Olaff Ketilsøner oppo Heggin ok klaghadhe effther sith ffedherne intil Gwdzso(r)ms ok Pedhers ærffwingher po Tiøffra kome taa ffram beskedheligh witna som redhebone wore adh swerie oppo bokan adh Gwdzsorm ok Pedher betaladh sinom brodher Ketil ffulth ok like ffor sin del medhan teris ffadher liffde ok sidhan sythet te honum til dødhin baadhe med ffødhe ok kledhe j maangh aar Ty kwnnith wj ikke annith fforre ffinne wtan wj dømde ffor de Gwdzsorm ok Pedhers ærffwingher quitte ok ffrie oppo Tiøffra ok Ketils ærffwingher j ffraan ok thet seth maal aldre til wpresningh meer Til yther mere skel ok fforuarilse her om wi som jkke haffua insigle taa bedhe wj Olaff Hemmingson som ær j lagmanstadh Jusse j Swensaas ok Biørn j Mo adh te sin insigle henge wnder thetta breff som skriffuith ær aar ok dagh som fførre scriffuith staar etc.
Tolv Mænd, opnævnte til Doms af Kongens Lensmand i en Sag mellem Rasmus i Svenstad og Skaane-Biritte angaaende en Eng, som laa under denne hans Gaard men var taget derfra, skjönt den var ham tilmaalt först af 4 og siden af 6 Mænd, tilkjende nu atter Rasmus samme, da Biritte ansaaes at have faaet fuldt eller derudover paa sin Del.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Spor af 3 paatrykte Voxsegl. [837 aar1548] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xjj doms men som her effther nempnis fførsth Ketil j Otthersiø Niels po Ristan Niels j Myklegaardh Erik j Remo Raffualdh j Hierup Per Toffueson Paal j Haarlandh Niels wndher Eggin Paal j Tangs bøle Pedher j Mo Giøruath j Wik Lasse i Nylendh kwngerandis ath aaran effther gwds børdh Mdxlvjjj sancte Sigffridj dagh wore wj j dom nempde aff konnongans lensman kom taa ffor oss j rette Rasmus oppo Swenstadh ok klaghadhe adh honom war tagith eith enge som laagh wndher hans gaardh ok war honom til maalth, fførsth aff jjjj edzsworne men ok sidhan wore til dømde vj men ath sij ok ransake hulkith te ok saa giorde taa kwnnith te ikke annith fforre ffinne wtan Skaane Birite hadhe ffulth po sith byte heller wtaaffuer som te ok witnith ffor oss domsmennen Ty kwnnith wj ikke annith fforre ffinne wtan wj dømde [Biri ffor de Rasmus til sin luth som honom war til maalth ok thet høø ther war slagith oppo ok Birite til then luth henne war til maalth ok thet maal aldre til wpresningh meer thet ær wor dom ffull ok gildh Til ytthermere skel ok fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson som ær j lagman stadh Ketil j Otthersiø ok Lasse po Nylendh adh te sine jnsigle trykke wndher thetta breff som skriffuith ær [anno aar ok dagh som fførre star
Suenstadt
Tolv Mænd bevidne, at Nils Olssön i Viken og Nils Halvardssön sammesteds i Fogdens og Lagmandens Nærværelse kom i Rette i Anledning af nogle Jordeparter, hvorom der havde været Tvist i nogle Aar, men da Nils Halvardssön med Hr. Per og Nils Olafssönners Brev og Vidners Udsagn beviste det mellem dem indgaaede Forlig, som Hr. Per og Nils ikke vilde vedstaa, dömtes dette alligevel gyldigt.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Brunvik, Storvik). Alle tre Segl mangle. En Del ældre Skrift paa Bagsiden af Brevet udskrabet.
Thess bekiænness wy eptter scriffne mæn Helgesyæ i Odhansall, Hæmmingh i Opetandh, Per i Ffyærdhom, Tørgillss [838 aar1548] i Bynom, Olaff i Ffwgelstadh, Olaff i Ffinneness, Jens j Fforstadh, Lasse Monson i Åswm, Jon Brvddeson i Torwallom, Anderss Kiællsson j Gowthestad, Olaff på Berghyæ, Olaff i Sødergård att thysdaghen eptter påske wykw j ffowgthans och laghmanssens nærwarv och alle manss åhørellsse kom ffor oss i Retthe Nyllss Olsson j Wykiænne, och klagedhe thyll Nyllss Haldwarsson jbidem om någhre egher som och iordepartter som thom j myllan i tretthe haffwer waritth någan åår, kom thå ffram ffor de Nyllss Haldwardson med eth breff som her Per och Nyllss Olaffsønner y Wykiænne thom j myllan gyortth hade, om en sæmmyæ som breffwet ther om wthwysser, hwylket breff her Per och hans broder wyllde ekkyæ thyllstå Thy motthe thøris wytthnan som thå nær wore, Olaff Hemmingson och Hemmingh j Opetandh swæryæ på laghbokan ath thet breff som her Per hade wth gyffwit, war gyorth eptther thøris eghet sam och godwilliæ, thy dømdhe wy thet sam gylth wara och thøris breff obrøthelighan eptter thenne her dagh thyll sanningh her om wår dom så war thå bedhiom wy war laghman her Eryk Nyllsson, Olaff j Owdhet lænsman, Thørgilz j Bynom om thøris indseglan wnder hengendis thetta breff som scriffuit war på ffor de dagh, anno domini M d xl8 uo etc. och skall laghmannen sætthya syth indsegel wnder thet fførre breffuit etc.
doms breff på Wykenne
Erik Sjurdssön i Slandrung (Slandrom i Frösö) erkjender, at han har solgt til Mons Nilssön i Audne en Myr ved Navn Kraakemyr i Brattaasskogen vestenfor Svartesjö og ved Siden af Hofsmyren for 5 Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Marby). Af 2 Segl vedhænger förste (Vaaben).
Alle danne men som thetta breff hender ffore komma see eller høre lessas att thå bekyænness jægh Eryk Sywrdhson i Slandrwnghe thet Jegh med allen godwylliæ sålth och wntth haffwer skyæligom manne Monss Nyllsson i Owdhnom ena myre som heter Kraake myre lyghindis wtthy Bratthååss skoghen, wæsthan Swartthe syøøen bred wydh Hååffs myran, ffor v mark [839 aar1548] penninger, och kyænness thom haffwa wpburith thyll thakke och ffwlle atthnøghian thy skyll jægh samma myre wndan megh och myne erffwinger och skywtther wnder ffor de Monss och hans erffwinger thyll alle odallss och ewerdelica egher ffrællss och åkyæreløøss ffor hwaryom manne thyll wytthness thesse godhe men Eskylldh j Knytthan, Olaff Person i Thranestad, Hæmmingh i Slandrwnghom thyll ytthermere sanningh her om *thessez breffwe beder Jægh ffor de Eryk Sywrdson, wår laghman her Eryk Nyllsson och Per Eryksson j Wålum om theres indseglan wnder hængendis lathe thetta breff som scriffuit war på Ffrøsøø landz thingh ffredaghen nesth eptter helge lykammee dagh anno domini M d xl8 uo etc.
breff om Kraake myre
Halvard Olssön i Helle og Sven Perssön i Stavanes erkjende, at de paa sine Hustruers Vegne have solgt disses Arv i löst og fast i Hunge til deres Broder Olaf Jenssön for 10 Mark til hver og 1/2 Mark til hver i Sone.
Efter Orig. p. Perg i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 2 Segl vedhænger andet (Bomærke).
Alle danne men som thetta breff see eller høre læssas thå bekiænness wy epptter screffne men Haluard Olsson y Helle, och Swæn Person y Staffwaness thet wy på wåre kyære, hustrves weghne, kyærliighen såålth och wpplathet haffwom, allen wår hustrves arff badhe y løsse och ffaste y Hunghom wårom hustrves broder Olaff Jensson, ffor de Hunghe, ffor x mark hwar worum och en /-j/ mark huaryom worum j sone Thy skylliom wy och skywthom ffor de wåår arff j Hwnghom wndan oss och wårom ærffwiinghom, och thyll eghnom then arff ffor dom Olaffue och hans erffwinger thyll odallss och ewerdelica egher med alle sine thylligelser alsinghe wndanskylde som betther er haffwa en mysthe, war thette kiøpp laglighe gyortth och wittnedh wnder her Eryk Nyllson laghman j Jemptelandh, Wybyørn y Hunghom, Per i Sydssyøø, Thommas j Hedwykiæn Eryk i Byørnøøne, Nyllss j Ffinness, Olaff ibidem, nemmæ hwar thetta kyøp ryffwer eller ryffzmen thyll ffåår skall bøtthe ffwlth breffuebrott standhe en thå samma kyøph som fførre gyortth war thyll sanningh her om bedes wy ffor de, Haluard, och Swæn, wåår, laghman her Eryk Nylls [840 aar1548] son, Eryk j Byornøøne thøris indseglan wnder thette breff som scriffuit war y Hoghnestadh j Brvnfflloo sancte Laurenscij dagh anno dominj M d xl8 uo etc.
Jon og Thorkil i Brynje erkjende at have oppebaaret hver 4 Mark samt Lasse Josephssön og Agnes sammesteds hver 2 Mark af Johan i Salsaa ,i Sone for Salsaa (Hakaas) som de för have solgt ham.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv- Akad. i Stockholm (fra Festad, nu Fäste, i Hackaas). Alle 3 Segl mangle.
Allom dandhe mannom skall thet weterlighet wara som thetta breff see eller høre lesas thet wy eptter scriffne mæn Jon, och, Thørkildh, j Brønyom, kyænnoms oss haffwa wppburith iiij marker hwar waare j Sone aff Jogan j Salssåå på thet kyøppet skall deste bætthre ståå som wy med honom gyortth haffwom thyll førende Jtem kyænnes och Jagh Lasse Jocepson, och Agnis jbidem thet wy wpburith hafwom j sone, aff for dom Jogane j Salsåå ij marker hwar wore och på samma kyøp thy ffrælsse wy alle, honom ffor de Sallssåå åkyærelowsse ffor fføddhom och offøddhom med allom lutthom och thyllaghom nær och ffyærre alsinghe wndhan skylldhe, wydh ffwlth breffwe broth och ereløøsse them her om thaller war thenne her sone med handebandhom gyordh wnder laghmans wrskordh och thesse her godhe men thyll wytthnes, Per i Skakw, Jon i Østerbærgh, Sten i Gårdhammar Lasse j Brynyom, thijll sanningh her om bedhyom wy ffor ne (Lasse) j Brynyom wår laghman her Eryk Nyllsson, Påll i Grønwykiæn, och Sten j Wykienne om thøris indseglan att the thøm hænghiæ lathe wnder thetta breff scriffuit i Hakååss helghe korss dagh om høsthen anno dominj m d xl8 uo etc.
Sone breff påå Salsszåå
Tolv Domsmænd kundgjöre, at da Jens Larenssön, Foged i Jemteland, holdt Skattething paa Refsund, kom Une Jenssön i Billestad og klagede paa sin Vermoders Vegne over Thrond i Tavelnes, der med Brev og Vidner beviste, at han havde betalt sin Söster og hendes Husbonde til deres Tilfredshed, hvorfor hans Brev dömtes at staa ved Magt.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger Levning af de 2 förste. En Del ældre Skrift paa Bagsiden er udskrabet. [841 aar1548] 
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xjj domsmen som her effther nempnis Niels j Maalgaas Olaff j Sødsiø Pedher j Sissiø Per j Walne Jon Baalson j Lansem Niels j Sebøle Erik i Staffre Olaff j Hemsiø Herman Fforbergh Ion widh Aan Paal j Anuikin Jon i Baugsiø kwngerandis adh aaran effther gwdz børdh M d xlvjjj etc. taa ærligh ok ffornomstvgh swen Jens Larensson ffouth j Jamptelandh haalth skattingh j Reffswndh kom taa ffram ffor oss j rette Wne Jensson j Billestadh ok klaghadhe effther sith hustrv mødher intil Trøndh i Taffui(l)nes kom taa ffram ffor de Trondh med skeligh breff och witnan saa lwdhendis adh Trondh hadhe betaladh sinne søsther ok hennis bonde effther teris eghin wilie baadhe ffor løsth ok ffasth Ti kwnnith wj ikke annidh fforre ffinne wtan wj dømde thet breff ok kiøp gilth som ffor de Trondh giorde med sin søsther ok sin maagh ok obryteligith effther tenne dag thet ær wor dom fful ok gildh Til ythermere fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson j Sødher gardh som ær (j) lagmanstadh Olaff Ketilson j Fforneby ok Niels (j) Malghaas adh te sin insigle henge wnder thetta breff som skriffvit ær aar ok dagh som fførre staar skriffuith etc.
Per Thomassön erkjender, at han af Gunnar i Hogstad har oppebaaret 8 Mark for sin Arv og Tiltale til Hogstad, Högtsa i Hallem), hvorhos Söstrene Gertrud, Agnes og Maritte Pedersdötre erkjende at have oppebaaret af Gunnar hver 7 Mark for sin Ret dertil.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. (fra Högsta i Hallem). Alle 3 Segl mangle.
Alle danne men som thette breff see eller høre lessas thå bekyænness Jegh Per Thommasson thet jægh medh godhom wylliæ och berådhne modhe haffwer wph burith viij mark aff Gwnnar i Hogstad ffoor allen arff och thyltall som Jegh hade thyll ffor de Hogstad, kyænnomss och wy eptter scriffne ssyster Gertrvdh, Agnis, Maritthe, Pederss døtter, thet wy wpburith haffwom aff ffor dom Gwnnare vij mark hwar wåre ffor allen arff och thyltall wy hadom thyll ffor de Hogstad thy skylliom wy alle ffor ne ffolk [842 aar1548] ffor de thylltall och arff wndhan oss och wårom erffwingom och wndher ffor de Gwnnar och hans erffwinger thyll odals och ewerdelicæ egher med allom lutthom och lundhom som ther thylliger och lyghet haffver ffrån fforne och nyghiø i wåthe och th[ør]re nær by och fiærre alsinghe wndan skylde som bettre er haffwa en åån att wara, war thette kiøp laglighæ gyortth och witthned wnder viij te ffaste Halward j Bynom, Haluard j Kyrkyæbyn, Bertyld på Hallem, Olaff id., Børgher i Swndhom Ffaste id., Jon Illyænsson på Nesset, Jeppe i Gååghiæ, nemme att huar thette kyøph ryffwer eller ryffwe latther skall bøthe ffulth breffwe bråtth standhe sedhan kyøph som fførre gyortth war thyll sanning her om bedhiom wy kyøpz nawtther och ware witthnan, wår laghman Eryk Nyllson, Olaff Wybyørnson i Øødhet lensman, Gvdffast j Målungom om theris indseglan wnder thetta breff scriptum Hallem, anno dominj M d xlviij etc.
breff om Hogstadh
Lasse i Nylend (Nyland i Undersaaker) erkjender, at han med sin Hustrus og Söns Samtykke har solgt et Ödeböle ved Fevik (Karl Sogn) for 30 Mark til sin Hustrus Frænder, Gunnar og Henrik i Selsved (Karl Sogn).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger Levning af förste (Vaabensegl).
Thess bekiænness Jegh Lasse i Nylændh thet Jegh med mynne Hustrv Råde och barnomme [Paall Lasseson samtykiæ kyærligen sålth haffua mynom hustrv ffrendhrom eth ødis bøle som Ffewyk heter xxx mark i godhe gille penninger så meg wel attnøger, thy skyll iegh thet wndan megh och mynom erffuinghom och tylleghnar Gwnare och Hindrik j Selsuedh och thøris erfwinger tyll ewerdeliighe, eger med all sin tilligelser etc. och skall thet standhe om alder och efdagher wnder ereløsse och ffulth brefue brotth thy thet war med handebandom bundit åå sette thinghiæ j Wndersåker tesse godhe men thyll wyttness her Monss Karlson, Engelbrikth i Hårstad, Morthen j Nylendh, Jacoph ibidem, Nylss j Riistan, Hemmingh i Akedh, Jon j Stomnegerdh, Påll j Hardland, Larenss wnder Egghen, thiill sanningh her om [843 aar1549] thetta kyøph bedher Jægh wår lagman Erik Nyllson, Mattis j Byom att the sin indseglan henghiæ wnder thetta breff med myne eghne indsegle, huilkit scriffuit wår på skattingit i Wndersåker sancte Sigffridj afftan anno dominj Md 49 etc. 1549 thetta skall stå oc aldre åtther gåå etc.
kyøpz breff på Fewykian j Karll sokn
Morten Bersvenssön, bosiddende paa Frosten, gjör vitterligt, at han har solgt til sin Broder Jon Bersvenssön paa Mon i Karl Sogn i Jemteland al sin Arvedel i denne Gaard for 26 Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. (fra Nergård i Kall Sogn). Alle 3 Segl mangle.
Jegh Mortthen Berswenson byghens man på Ffrosten kiæness och gyør veterlighet ffor alle med thette myth wphne breff thet Jegh med allen kiærlek solth haffuer mynom broder Jon Berssuænsson på Monom j Karll Sokn j Jemptelandh allen myn arff jbidem bådhe løsth och ffasth ffor xxvj mark och wppburith thøm thiill thakke och godhe ffornøghen thy skyll Jegh then arff wndan mæg och mynom erffwinghom och wnder fforde myn broder och hans erffwingher Thyll odallss och ewerdelica eger med allom lutthom och lundhom som then dellen bør att ffølghiæ bådhe nær och ffyærre alsinghe wndan skylldhe, war thette kyøpp laglighe gyortth med ffulle handelaghy och witthned wnder viij fasthe Gwnnar j Selswidh, Nyllss i Riistan, Lasse j Nylendh, Erik Jøsseson j Asum, Pååll j Hardlandh, Nyllss j Mychle gårdh, Per Thoueson, Nyllss j Krok, Nemmæ huar thetta kyøph klandrær skall bothe viij ortuge och xiij mark stande lykewel kyøph som fførr thyll sanningh her om hengher Jegh Eryk Nilsson laghman Lasse i Nylendh Mattis i Byom wår indseglan wnder thette breff Scriptum Wndersåker ipso die Sigfridj anno dominj M d xl nono etc.
breff om Moon i Karll
[844 aar1549] 
Paal Kelssön i Gautestad (Gusta i Brunflo) erkjender, at han med sin Hustrus og Datters Samtykke har solgt sin Hustrus Andel i Bygian (i Mariby Sogn) til sin Verbroder Erik Perssön i Bygian
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. (fra Öd i Mariby Sogn). Af 3 Segl vedhænger 2det (Bomærke).
Alle danne men som thetta breff see eller høre lessas thå kyænnes iegh Påll Kyælson j Gowthestad thet iegh med myne hustrv och dotters Rådhe sålt haffwa mynom vesbroder Eryk Person i Byghiom alth thet myn hustrv atthe både løsth och fast innan åker och wtthan swedhmyrer och alle thillunder som then dellanom bør atth følghyæ alsinghe wndan skylldhe som betthre er haffwa en åån ath wara [ffor x mark penninger och /-j/ mark j godhuillæ och skyll iegh then dellen wndan megh och mynom erfuingom och wnder for de Erik Person och hans erfuinger thyll ewerdelica egher med en obrøtelighe stadfesthe wnder fulth brefwebrotth och ereløsse then ther på wyll talle, thyll wytthnes her om Eryk Nyllson laghman, Anders Hemmingson, Anders Kiællsson i Gowthestadhom, store Nylls Erikson j Honghstadom i Brvndfflom, lysle Nylls ibidem Karll y Gerdhom, Anders j Wamstadh, Lasse ibidem thyll sanne wythnesbørdh och høgre, forwarellse her om, bedher iegh for d Påll Kyællsson, wår laghman, Erik Nilson Anders Hemmingson, och Olaff Wybiørnson om theris indsegllan wndher hengiændis thetta breff som scriffuit och wytthned war j Hognestadh Sabbato sancte trinjtatis anno 1549 etc.
kyøpz breff om Byghian j Mariebyæ Soknn
Lasse Olssön i Svidje (Brunflo) erkjender, at han med sin Hustrus og Söns Samtykke har solgt sin Lod i et Kværnestöd i Svidjeaaen til Lasse Anderssön i Forneby for 2 Mark, hvorhos Per og Nils i Thorp (Sunde S.) erkjende at have oppebaaret af Lasse og Jon Jonssön i Svidje 10 Öre hver for sin Del i samme Kværnestöd.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Torvalla i Brunflo). Alle 3 Segl mangle.
Thes bekyænnes Jegh Lasse Olsson i Suidhiom thet Jagh [845 aar1549] med godhom williæ och myn son Eryk samthykiæ sålth haffwer myn lotth i eth quærne stædlle i Suidhiæ åånne honom Lasse Andersson j Fornebyn for ij mark penninger, Jtem kyænnes och Jægh Per i Torpph och Nyllss (i) Torpph thet wy wpburith haffuom aff for dom Lasse och Jon Ionsson i Suidhiom x øre huar wår for wor dell j for de quarne stedlle och skyllyom wy thet for de quarne stædel med all thyll fångh wndan os och wårom erfuinghom och wnder for de men och theris erfwingher thyll ewerdelice egher, med obrytteligh stadffesto och fulth breffue brvth then her på thaller, haldes en thå kyøppet som førre gyortt war att såå er j sanningh her om thå bedhiæ wy gode men thyll withnis på thetta kyøpp, Per i Stakkeris, Jon i Degernes, Erik på Dall, Lasse Jeppeson j Fforneby, Olaff Jeppeson ibidem ther thyll bedis wy gode manne indseglan her Erik j Swndhe Erik Nyllson laghman Gudfast j Målungom att the thøm henghiæ latthe wnder thetta breff som scriffuit war j Swnde sancte Morthens afftan, 1549 etc.
quærne stadel breff
Sjurd Halvardssön i Rodstad erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru og sine Börn har solgt hele sin Hustrus Del af Odensal til sin Maag Anders Erikssön sammesteds for 20 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Torvalla i Brunflo). Alle 3 Segl mangle.
Alle danne men som thetta breff see heller høre lessas thå bekyænnes jægh Sywrdh Haluardhson j Rodhstadh thet jægh med godh(o)m wylliæ och berådne modhe teslijkiste mynne hustrv och barnomme Rådhe j ffulle handebandhe solth haffwer allen mijn hustrv dell løsth och fast j Odhensall mynom mågelughæ Anderss Erikson jbidem for xx mark j godhe bethallningh såå oss bådhom wel nøgher thy skylliom wij for de arfwedell wndhan os och wårom erfwinghom och thijll eghnom then dellen ffor de Andresse och hans erfwinger thijll odalss och ew(e)rdeliighæ egn med all syn tilligelse inthet wndan skijllth etc. war thetta kyøph laglige gyortth, then thet riiffwer eller riiffwe latther bøtthe fulth [846 aar1549] breffwe brotth standhe sedhan kyøphet som forre gyortth war, witthnan atth wortth kyøph, Olaff Wybyørnsson j Ødh, Helgyæ j *Ondhensall, Mortthen i(bi)dem, Olaff Philpusson, Per i(bi)dem, Swæn i(bi)dem, Anderss Hemmingxson j Gottstadh, Påll i Torwalle, Erik i(bi)dem, thijll sanne withnes børdh her om bedis wij wår laghmans indsegel, Erik Nyllsons, Olaff j Ødh och Anders Hemmingsons indseglan, wnder henghendis thetta bref mægh ey syællffwom indsegel æghande hulkit scriffuith war j Hoghnestadom sancte Andresse affttan anno dominj M d xl nono etc. och /-j/ mark j sone på thet samma kyøph
Kyøpes breff på Odhensall
Lasse og Nils Klemetssönner erkjende, at de have oppebaaret 3 Mark af Anders og Jens, Olaf Stenssöns Sönner i Viken, for at de og deres Moder skulle stadfæste deres Faders og Morfaders Overenskomst om Viken.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Viken i Näs Sogn). Begge Segl mangle. Sigillat. forb. m. No. 557 ovenfor.
Thes bekiænnes Jagh Lasse och Nyelz Klæmmethsøner att wy hafwom wpburith iij mark j Sone aff Anders och Jens, Olaff Stensons søner y Wykian, på thet kyøpet skall deste bætther ståå som wår ganfader och fader gyortth haffwa med fryen wylliæ på bådhe sydher Så att oss och wår modher ffulwliga atth nøgher før løsth och ffast j for de Wyken thy stadfestom wy och wår modher thet samma kyøph wnder lagmans wrskordh hulkit stå skall wnder fulth brefwebrotth viij ortuge och xiij mark stå en thå kyøp och sone som førre war gyortth tyll witthness Olaff Karlson j Kluxas, Tørkyll j Gerde Lasse Stenson j Sinbergh Olaff Anderson j Nækstadh thyll yttermere beuistningh och sanningh her om bedhiom wy wå(r) laghman Erik Nillsson, och Thørkylldh j Gerdom om thøres indsegllan wnder henghiæ latthe thetta breff Som scriffuit war j Hoghnestadh y Brvndfflo anno dominj m d xl 9 etc.
Jens og Jakob Lauritssönner samt Olaf og Thjostulf Jonssönner tilligemed disses Söster Gudrun Jonsdatter erkjende, at de have opladt Gaarden östre Buder i Vellö i Sandehered til Indlösning af Jens Arvessön, hvis Odel Gaarden er, og derfor oppebaaret Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Sandefjord 1891). Alle 4 Segl vedhænge, utydelige. Seglremmerne ere skaarne af et latinsk Manuskript af religiöst Indhold. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 431 og VIII No. 773 samt No. 776 ovenfor) [847 aar1554] 
Thet bekendis wy effter(s)chreff ne Jens Laffriszøn Olleff Jonszøn med thette wortt opne breff att vy oc begis vore brøder Jacop Laffriszøn: Tiestulff Ionsøn Gurun Jonsdotter som er for ne Olleffs och Tiestulffs szøster: att vy nu alle med wor ffry villie och szamtycke haffuer op lathet en gord hether østre Buder tiill løsnyngh som vore forfeder haffuer hafftt noken tytt langh: ffra oss och vore arffuynghe och vnder Jenss Arffuiszøn: och hans arffuynghe tiill euerlige eige med all them luttom och lundom som tiil liger och leghet haffuer ffra forne och nye wtten gors och indhen frels hemholtt okerulostt for huariom mande och liger ffor ne Buder i Vældøn wtty Szandeherett Och er tisligeste Jens Arffuiszøn rette odall kendis vy oc alle for(s)chreff ne folck att vy haffue op bored første pennyngh och øffste aff for ne Iens effter som alles vor samtycke var, som os alle vel att nøgh[er]: haffuer iegh Jens Laffriszøn och Jacop mynd broder op bored paa vor antt partt i/-j/ styke nerst och vij sølff skeder oc ij kør och ij lod sølff kendis jeg Olleff Ionsøn och Tiestulf mynd broder att vy haffue op bored paa vor antt partt vj kørlag oc iij lod sølf och vore szøster Gurun paa synd partt vj c sperer och . . . . . . Att saa *saa wtti sandhett er tha bede vy thesse godhe mend Arne Stenulffzøn och Tiestulff Tiestulffzøn henghe theres jndzegel med wore nedhen for thette vortt opne breff (s)chreffuitt Szandeheret sancte Hans affthen anno domini m d l iiij
Fire Lagrettemænd i Aamots Sogn (Österdalen) bevidne, at Kongens Foged Peder Christiernssön afkrævede Thollef Thostenssön de Prov, han havde om Medelhagen og de dertil liggende Öer og Enge, hvorpaa han fremförte 3 Mænd, der bevidnede 3 gamle Kvinders Udsagn om, at Medelhagen tilhörte Thollef med Undtagelse af 3 Kalveskind, som Kongen eier deri.
Efter Orig. p. Papir p. Gaarden Melhagen i Aamot (Österdalen). Spor efter 7 paatrykte Voxsegl.
Thet kiendis wy effter screffne Erick Skramstad, Trond Digzett, Knutt Sølid och Helie Almø suorne lagrettis mend j [848 aar1566] Amottz sogn j Østerdalen med thette vortt obne breff, att vy vore paa Amott rette tingestad den 6: dag Maij anno 1566: Soge vy da och hørde att erlig oc velffornumstig suend, Peder Christiernson kong: mag: fogde: fram kraffde Tolløff Tostenson med huesz proff hand haffde om Medell hagen och huesz øier och enge som der haffuer legitt vnder som hanum var till talid att hand oc hansz foreldre skulle brugtt j langsammelig tid med vrette, fram kom da ffor de Tolløff Tostenson med trij skilige vittne som saa heitte først Olaff Ondestad suoren lagrettis mand oc Erick Rostad, som proffuede effter tuende quindis ord, først Anne Biørnsdotter elste quinde her j Amottz sogn oc her op voxen jt(e)m Maritth Tostensdotter oc med den elste quinde her j Amott, att de bode sig saa gud till hielp till siell och liff att de haffde aldrig andith hørtt en Medellhagen och huesz øier oc eng som der vnder ligger oc ligitt haffuer, er Tolløff Tostenszonsz oc hansz medarffuingersz rette odall och eige, vndentagendis de try kalskind som kongen æiger vtj samme Medell hagen, Sameledis proffuede och Arne Setter suoren lagrettis mand effter sin modersz ord, Aasse Ormszdotter, att hun oc bad sig saa gud hielpe till siell och liff att hun heller aldrig anditt hørde j sine liffzdager en samme Medell hage oc huesz øier oc enge som der vnder ligger oc ligit haffuer er Tolløff Tostenszonsz rette odall och eige oc hansz med arffuingersz, vndentagendis de try kalskind som kongen eiger j samme Medell hage, till sandhet her vm trycke vy vore *vore insigle med ffor de mendz neden paa thette breff screffuit aar oc dag vt supra:
Til den almindelig Gaarde Besigtelsze effter Kongl: Commission forretted, er dette effter høye øffrigheds befalning anwist: d: 13 Aug: 1667.
I. Bang m. propria
[849 Sag-Register] 
SAG-REGISTER over de mærkeligste Materier. (Ved Kr. Bassøe.)
Aa, Vand, Brug af. 1 ff.
Aagerrente. 548.
Aaklæde. 33. 71. 112. 196. 635.
Abbeder. 23 f. 33 f. 45. 468. 725.
Adel. 99. 135. 230. 743 f.
Adel, den danske. 433.
Admiraler. 272 f. 334. 339. 428. 431.
Advarsler. 345. 398 ff. (Jfr. Forsigtighedsregler).
Advokat, keiserlig. 263.
Afgifter. 81. 93. 138. 165. 169 f. 191. 417. 616. 659 f. 690 f 762. (Jfr. Skatter).
Afgröden, Ret til. 726. 728.
Afraad. 29. 597. 637. 701. 787. 813. 821.
Afraadsmile i Jemteland. 787.
Aftaler. 6.
Almenninger. 686. 690 f. 754 f.
Almue, Norges. 11.
Alterklæde. 514.
Anbefalingsskrivelser, se Fölgeskrivelser.
Ansögning fra Almuen i Herdal 192.
Ansögning fra Almuen i Jemteland. 690 ff.
Antiphonarium. 128.
Arbeidslön. 396.
Armbröst. 113.
Arrest. 418.
Arv, Arveret. 12. 20. 57. 77. 79 f. 94. 99. 107. 109. 136 f. 147 f. 171. 187 f. 197 f. 229. 318 f. 409 f. 443 f. 461 f. 586. 588. 637 f. 641. 670 f. 711. 713. ff. 717. 736 f. 749. 751 f. 765 f. 771. 776. 781. 783 f. 786. 788 ff. 803. 805 ff. 811. 822 f. 831. 836. 839. 841. 843.
Audience. 327.
Banden, Eder. 38.
Banner, Jemtelands. 698. 700.
Barnedaab. 665 f. 799 f.
Basspyd, Tyge Krabbes Ögenavn. 434.
Bedrageri. 398. 400.
Befalingsmænd se Hövedsmænd.
Befordring, fri, for Kongens Folk. 787.
Begravelser. 799 f.
Bekræftelse af Afskriftens Rigtighed. 17. 244. 787. 814 f.
Bekræftelse i Embede. 285. 294 f. 368. 370-77.
Beleiring. 217 f. 299. 438. 442.
Belönning for Tjeneste mod Kronen. 164 f.
Bemyndigelse til Brug af Gaard. 141.
Bemyndigelse til Underhandling 250 f. [850 Sag-Register] 
Bemægtigelse af andres Eiendom. 157.
Benegtelsesed (Döl). 143. 408.
Bergefisk. 299.
Bergverk. 487. 491 f. 656. 658.
Besigtigelse af Heste og Harnisker. 551 f.
Beskjærmelsesbreve, Erkebiskoppens. 207. 209 f.
Beskjærmelsesbreve, Keiserens. 424 f.
Beskjærmelsesbreve, Kongens. 11. 131 f. 189.
Betaling. 6. 22. 36. 40. 43 f. 46-62. 67. 71-76. 79-85. 90-98. 100-5. 108 ff. 113-21. 129. 132. 134. 137. 139 f. 144 ff. 149 f. 154-57. 159-62. 165-73. 177-81. 183. 185. 190. 194-201. 205 f. 210. 213-17. 219 ff. 223. 228. 288 f. 313-19. 351. 409 f. 457-63. 469. 518. 586-89. 607. 635-41. 671 ff. 675. 709-15. 717-22. 725 f. 738 f. 741 ff. 747. 751. 756. 759 ff. 765 ff 773 ff. 781-86. 788 ff. 792. 794-97. 803-12. 817 ff. 822 f. 826-32. 838-47.
Betaling for ikke at paatale en Overenskomst. 411.
Bibeloversættelse. 378 f. 500. 502 f.
Biskopper. 17. 19. 231 f. 378 f. 412. 433. 468. 472 f. 496. 503 f. 625. 629 f. 655. 680. 687 f. 693 ff. 723. 725. 746 f.
Bismer. 33.
Blodbad, det Stockholmske. 231.
Blæk og Papir, Dyrtid paa. 226.
Bomærker. 8. 12. 25. 46. 48. 50. 62. 90. 94. 96 f. 100. 129. 161. 165. 170. 177. 179. 182. 188. 195. 208 f. 215. 229. 263. 293. 315. 318 f. 361. 452. 488. 518. 637. 641. 716. 718. 722. 735. 737. 740. 748. 752. 757 f. 778. 782. 788. 797. 806. 808 f. 815. 823. 827. 829 f. 832 f. 836. 839.
Borgen. 15. 163 f. 290 f. 552 f.
Borgermestre. 121. 243. 279. 283. 299 f. 495.
Brev, fradelt, (Indentur). 321.
Breve, Brevvexling. 31. 157. 162. 217 f. 220. 225 f. 232. 236-42. 265 f. 272 f. 283 f. 307 f. 319 f. 324 f. 340 ff. 345. 347 ff. 354. 356. 359 f. 366 f. 378 ff. 385 f. 388-92. 401 f. 414 ff. 418 f. 424 f. 444 ff. 469-75. 477-80. 497-506. 508 ff. 524-39. 543-46. 557-66. 574-85. 589-94. 599-604. 622 f. 629. 643-648. 650-55. 660-68. 685. 728 f. 732 f. 743 f.
Brevlösning. 754 f.
Brudevielser. 799 f.
Brug, ulovlig, af Fiskevand. 779.
Brydjeslegt. 99.
Bryllup. 470 f.
Bröd. 719.
Byggearbeider. 648.
Bygninger. 3 f.
Bytte, se Mageskifte.
Bæverfangster. 817 f.
Böder. 95 f. 164 f. 221. 224. 226 f. 457. 494. 640. 671. 700. 716. 728. 777. 795 ff. 805. 808. 811 f. 819. 827. 829. 843. 846.
Böger. 128. 331. 378 f. 485. 488. 680 f.
Bölebod. 758 f. 800 f.
Bönder. 433. 442. 686.
Bönnehold. 18.
Bönner. 23 f.
Bössekugler. 286. 397 f.
Cancellering af Brevskaber. 153.
Chorsbrödre, se Kanniker.
Cise (Accise). 231. 603. 612. (Jfr. Told).
Commune, Chorsbrödres. 6.
Confirmation, Börns. 469 f.
Dagsvirke. 799 f.
Degne. 157. 605. [851 Sag-Register] 
Delagtiggjörelse i geistlige Ordeners Begunstigelser og gode Gjerninger. 23 f. 104.
Dele, Delesgang. 3 f. 9 f. 14. 37-41. 63. 73. 117. 195. 732 f. 738. 745 f. 776 ff. 789. 791 ff. 815. (Jfr. Skovgang).
Delemerker, Opsætning af. 780.
Dokumenter, Brevskaber. 17. 420 f. 752. 813 f. 821.
Dokumenter, Christiern II.s 665 f. 676. 681.
Domme. 37-40. 65. 85 f. 134-37. 147. 158 f. 167 f. 171. 173 ff. 182 f. 191 ff. 198. 202 ff. 226 f. 408. 519. 608. 670 f. 683 f. 726 ff. 737. 754. 791 ff. 805. 813. 818 f. 821. 825 f. 834. 836 ff. 840.
Drab. 25. 222 ff. 494. 794.
Drabanter. 264 f.
Drikkelag. 222 f. 634.
Drotsete, norsk 11 f.
Dyrtid. 681.
Dödsfald. 290 f. 406 f.
Dömmes uærlig. 457.
Ed. 4 f. 7. 10 f. 14. 25. 35. 37 f. 73. 112. 117. 122. 148 f. 168. 203. 243. 632. 801. 815. 838. 848.
Eiendomme, Kronens. 29 f. 88 f. 138. 165 f. 596. 598 f. 660. 691. 738. 754 f. 847 f.
Elgejagt. 690 f.
Elgsgaarde. 817 f.
Embedsmænd, Dronningens. 88 f.
Embedsmænd, kongelige. 29.
Epistolare. 128.
Epitaphium, Dronning Elisabeths. 469.
Erkedegn. 85. 669.
Erobring, Lübeckernes. 346.
Erobring af Norge. 507 f. 633 f.
Erobring af Sverige 453 ff.
Erstatning. 312 f. 412. 754 f.
Erter. 721.
Evangeliebog. 128.
Evangelisk Lære, se Reformationen.
Fadebur. 31.
Falske Diplomer. 228. 732 f.
Fangenskab. 163 f. 263. 290 f. 294 ff. 333. 368-71. 374 f. 568. 603. 613 f. 633 f. 655. 680.
Faste. 350 f.
Faste, de 8 ved Kjöb i Jemteland. 36. 45-49. 52. 55. 60. 62 f. 66-70. 73 f. 76. 81. 82 f. 88 f. 97 f. 101. 103. 105. 107. 109. 114. 120. 142. 150. 158 f. 166 f. 191. 213 f. 221 f. 588 f. 641. 760. 817. 842 f.
Fastsættelse af Eiendomsforhold. 42 f.
Feide. 241. 618 ff. (Jfr. Krig).
Fisk, Fiskevarer. 121.
Fiske, Fiskeri. 31. 42 f. 58. 60 f. 79 f. 118. 195. 203. 226 f. 316 f. 456. 606 f. 753 ff. 777-80. 813.
Flugt. 655.
Fogeder. 17. 29 f. 78. 93. 95 f. 111. 138. 143. 157. 163 f. 177. 182 f. 203. 420 f. 444. 460. 477 f. 497 f. 504 f. 519. 545 f. 557. 559. 561 ff. 608. 640. 670 f. 689 ff. 696 ff. 712. 716. 726 f. 737. 745 f. 754. 757. 764. 776. 780. 787. 815. 826. 834. 836. 840 f. 847 f.
Forbud mod at Bönder i Danmark handler med Hanseaterne. 603.
Forbud mod Hugst af Sagtömmer. 39.
Forbud mod at paalægge nye Skatter. 11.
Forbud mod Trykning af keiserlige Mandater. 483. 488.
Forbud mod at understötte Hertugerne af Holsten. 265 f.
Forgiftning. 693 f.
Forhandlinger. 152 f. 333 f. 359. 450 f. 495. 551. 575-81. 697-700. (Jfr. Underhandlinger). [852 Sag-Register] 
Forlening, se Len.
Forlig. 1 ff. 15 f. 39. 54 f. 80. 106. 133 f. 189 f. 406 f. 753. 777. 794. 837 f.
Forlis. 406 f.
Forpligtelse til ikke at skille sig ved Jord. 4 f.
Forrædere. 477 f. 496 f. 626. (Jfr. Udlevering af Forrædere.)
Forsigtighedsregler. 564 f. (Jfr. Advarsler.)
Forstandere for Klostre. 121. 123 f. 778.
Forsvarsrustninger. 699 f.
Forsörgelse 749.
Fortegnelse, se Register.
Fragtelön. 487.
Fraraadelse af at slutte Aftale med Hövedsmænd. 564 ff. 569.
Fraskrivelse af Paataleret. 185 f.
Fratagelse af Gaard. 754 f.
Fredslutning. 665.
Frifindelse for Tiltale. 160.
Frihavn. 424 f.
Friherrer i Nederlandene. 655. 657.
Fritagelse for Stevninger og Ledingsferd. 8 f.
Fritagelse for Tynge. 821.
Fuldmagt, Fuldmægtige. 250. 261 f. 733 f.
Fuldmagt, Kongens i Norge. 779.
Fængsling, se Fangenskab.
Föderaad. 69. 89. 123. 129 f. 133 f. 212. 411. 637 f.
Fölgeskrivelser, Anbefalingsskrivelser. 285. 306 f. 329 f. 395. 555 f. 558. 613. 669 f. 688 f. 743 f.
Gaangeled. 800.
Gaardebesigtigelses-Kommission. 848.
Gaardsfoged. 31.
Garn. 31.
Gave efter Loven. 444.
Gaver. 6 f. 55 f. 89 f. 105. 155. 186 ff. 248. 289. 462 f. 516. 605 f. 646. 743 f.
Geistlighedens og Ridderskabets Optræden mod Bönderne. 433.
Gesandter, Sendebud. 294 ff. 325 ff. 368-71. 373-77. 549 f. 592. 613 f. 689. 704.
Giftermaal. 663 f.
Gjengjerd. 29 f. 151 f. 691.
Gjenlösningsrett, se Indlösningsret.
Gjesteri. 670.
Gjæld. 296. 305 f. 311 f. 322 f. 329. 347 f. 352. 383 f. 435 ff. 511. 609 f. 624. 648 f. 731.
Gjærder. 33. 38 f. 778.
Glorificationes. 128.
Gods, geistligt. 17. 19. 123-28.
Godvillie, se Sone.
Graaverk. 722.
Graduale. 128.
Grav. 611.
Grændsegang, se Delesgang.
Guardianer. 186.
Guld. 31. 298. 311 f. 319 f. 331. 378.
Guldring. 605.
Haandskrift, Christiern II.s danske. 568.
Hagebösser. 605. 612.
Handel. 29. 428. 473. 485 f. 492. 603. 648. (Jfr. Forbud, Skibsfart.)
Handel, Tilladelse til at drive i Finmarken. 731 f.
Harnisk, Christiern II.s 484. 488 f.
Harrefiske. 42 f.
Helgener. 69. 133. 155 f. 159. 166 f. 172 f. 177. 182. 185. 191 f. 202 f. 207. 209 f. 222. 350 f. 440 f. 473. 475. 510. 526 f. 631. 669 f. 686. 689.
Helgenbilleder. 128.
Henrettelser. 230 f. 568 f. 629. 631. [853 Sag-Register] 
Henskydelse af Sag under Throndhjems Lagmand. 119.
Henvisning af Sag til det norske Rigsraad. 493.
Hermelin. 616. 722.
Herolder. 247. 424 f. 438 f.
Herredag. 415. 630. 647 f. 696 f. 728 f.
Heste. 225. 252. 270 f. 413. 487-90. 519 ff. 616 ff. 648. 650. 831.
Hestehold. 152 f.
Hjemmegifte. 6. 461 f. 771.
Hjemmenfölge. 637 f. 714 f. 741. 762. 783. 790. 811.
Hjælp, den falske Nils Stures, fra Norge. 605.
Hofmester, Christiern II.s. 702.
Hofmester, Norges. 207.
Hofmester, Sveriges. 496.
Honorar for juridisk Hjælp. 341 f. 680.
Humle. 121.
Hunde. 356 f.
Hverving. 269. 281 f. 310. 619 f. 702.
Hvidskind. 138. 596-99. 686.
Hyldning. 723 f. 743 f.
Höisæde. 223.
Hövedsmænd, Lensmænd. 79. 175 ff. 193. 213. 222. 230 ff. 264 f. 269. 334. 339. 383. 392. 428. 434 f. 440. 539. 595-99. 616. 669. 719 f. 722. 726 f. 731. 754 f. 779.
Hövedsmænd for Krigsfolk. 719-22.
Indberetning af Sendebud. 453. 463-67. 633 f. 676-83.
Inddragning af Kirke- og Klostergods. 630.
Indlösning, Indlösningsret. 43 f. 47. 65 ff. 71. 79 f. 116. 161. 185. 316 f. 383 f. 608. 701. 797. 803. 822 f. 846 f.
Indskriftsplade paa Dronning Elisabeths Epitaphium. 469.
Instruktion for Sendebud. 507 f.
Inventarium. 121. (Jfr. Registre.)
Jamtemot, se Thing, Markeder.
Jordegods, forbrudt til Kronen. 151 f.
Juridisk Hjælp. 341 f. 355.
Kammerret, den keiserlige. 546 f. 549 f. 665 f. 676. 679. 682-85.
Kanniker. 286.
Kanniker i Bergen. 85.
Kanniker i Nidaros. 208. 605.
Kanniker i Oslo. 27 f. 495. 747.
Kanniker i Stavanger 6.
Kanoner, se Skyts.
Kantslere. 224 f. 244 f. 295. 329. 337. 339. 341 f. 346. 358. 397 f. 468. 600 ff. 651. 668. 678. 725.
Kapel. 707 f. 799 f.
Kapellaner. 641. 698.
Kapere, Kaperier. 299 ff. 612 f. 629. 678.
Kaperbreve. 431 f. 629.
Kardinaler. 285. 290-94. 296 f. 355. 358. 368-71. 373.
Kirkedören, Kong Gustavs Breve opslaaede paa. 626. 644 f.
Kirkegaarde. 799 f.
Kirkegang, Barselkvinders. 799 f.
Kirkeherberger, Tilladelse til at bygge. 800.
Kirkeklokker. 128. 609. 630 f.
Kirkelige Kar. 128. 654.
Kirkevin. 686 f.
Kjöb, se Salg.
Kjöb af Bibler. 502.
Kjögemestere. 731 f.
Klager. 163 f. 182 f. 230 f. 294 f. 408. 426 f. 624-27. 680 f. 690. 737. 754 f. 805. 818. 825 f. 834. 836. 840 f.
Klenodier, Christiern II.s. 298. 321. 331. 339 ff. 383 f. 398 f. 482. 511. 650. [854 Sag-Register] 
Klokkere. 213.
Klostre. 23 f. 33 f. 45. 121. 123 f. 152 f. 186 ff. 648.
Klæde. 71. 295 ff. 328. 485. 672. 687 f.
Klæder. 42. 59. 66. 112 f. 407. 484 f. 605 f.
Kobber. 79 f.
Kompromis. 236.
Kongebreve. 8 f. 11. 29 f. 131 f. 135. 151 f. 184. 189. 197 f. 204. 471-74. 477 ff. 566. 624-27. 669 f.
Kongerente. 670.
Kongevalg. 698 ff.
Kopier. 9. 17. 660 f. 702. 787. 814 f.
Kornbod. 707 f.
Kostpenge. 225. 289 f. 353.
Kramvarer. 485.
Kredentsbreve, se Fölgeskrivelser.
Krig. 218. 364. 530-33. 536 f. 609. 678. (Jfr. Feide.)
Krone, Christiern II.s 383 ff.
Kroning. 609. 612. 653. 655.
Krudt. 613.
Kullefiske. 118.
Kvindepenge. 742.
Kvitteringer. 244-49. 251-54. 256 ff. 262-65. 267-83. 286-90. 293-99. 303 f. 307. 309. 311 ff. 319. 323 f. 328. 336. 347. 352 f. 377 f. 383 f. 386 ff. 393. 396 ff. 403. 421 ff. 452. 469. 481 f. 490. 494. 719 f. 722.
Laan af Penge. 256. 298 f. 435 f. 515. 523. 547 f. 552 f. 731. 733 f. (Jfr. Gjæld).
Laan af Pergamentbreve. 17.
Lagmandsdomme, se Orskurd.
Lagmandstold. 690 f.
Lagmænd. 1 f. 6 f. 29 f. 52 f. 56 ff. 61. 65 ff. 71. 76 f. 79. 84. 86 f. 90 ff. 94. 98. 102. 104. 106. 110 f. 114 f. 119. 137 f. 140. 142-45. 155-60. 166 ff. 170-75. 178. 181. 183. 186 f. 190 f. 193. 196. 199. 201. 203. 206 f. 216. 224. 227 f. 408 ff. 420 f. 457-63. 515-20. 586-89. 606-9. 635-42. 671-76.684. 691. 709-13. 715-18. 725 f. 736 f. 739-42. 745 f. 748. 750-54. 756-77. 780-93. 795-99. 801-20. 822-33. 835. 838 ff. 842-46.
Lagthing. 136 f. 163. 178. 204. 755.
Landboere, Klostres. 152 f.
Landemærker. 117.
Landgilde. 670.
Landsfoged. 732 f. 792 ff.
Landsherre. 686. 689 f. 692. 698. 700 f. 814.
Landskisten (i Jemteland). 597. 599. 813 f.
Landskriver (?). 835.
Landskyld. 29. 124-28. 165. 170. 178. 659 f.
Landsthing. 700. 838 f.
Landsvistbrev. 224.
Ledingsferd. 8 f.
Legendarium. 128.
Leide. 356. 360. 386 f. 425. 428. 468. 473 f. 477. 479. 483. 487. 496 ff. 505 f. 582. 584 ff. 626 f. 629. 644 f. 663. 677.
Leie af en Bod. 288.
Leie af Kongens Ödemarker. 30.
Leiermaal. 221.
Len, Forlening, Lensbreve. 184. 230 f. 440. 597. 616. 648. 651. 655-58. 660 ff. 669 f. 696 ff. 723. 731 f. 754 f.
Lensmænd (Bondelensmænd). 5. 14. 61. 114. 129 f. 192. 802. 824. 838. 842.
Lensmænd, Biskoppens. 192.
Lensmænd, Kongens. 80. 493 f. 770. 791. 836 f.
Liber regulae. 128.
Lov, Norges. 8 f. 11. 30. 151 f. 157. [855 Sag-Register]  171. 207. 213. 215. 444. 727 f. 744. 813.
Lov St. Olafs. 441. 616. 670. 699.
Lov Sveriges. 473. 497. 557.
Lovbogen i Jemteland. 690 ff.
Lægemidler. 485 566. 568. 583 f.
Læger. 444. 446. 463. 466.
Løfter. 18. 322-25. 350 f. 432. 434. 754.
Lön. 245 ff. 249. 303 f. 444. 446. (Jfr. Sold.).
Lösöre. 42. 112.
Madvarer. 31. 121. (Jfr. Proviant).
Mageskifte. 17. 19. 33 f. 46 f. 62 f. 65 f. 70. 77 f. 87 f. 107. 131. 135 f. 141 f. 152 f. 218. 456 f. 515. 625 f. 637. 673 f. 710. 713. 716 f. 740. 746 f. 763. 798.
Magistrat, keiserlig. 431.
Malt. 648. 721.
Mandsbod. 691.
Markeder. 95. 117. 164. 178. 378. 649. 686 f. 737. 776. 811 f.
Marsk, Sveriges. 496.
Mel. 648. 719-22.
Messe. 799 f.
Mishandling. 163 f. 568 f.
Missale. 128.
Mynt, Myntværdi. 6 ff. 22. 33. 36. 40-44. 46-63. 66 f. 71. 85. 88. 90-98. 100-5. 107-10. 112-21. 124-29. 135 ff. 139-42. 144 ff. 149 f. 154-62. 165-74. 177-81. 183. 185-94. 196-201. 205. 210. 213-17. 219 ff. 223. 225. 228. 246. 254 f. 257-61. 309. 312-19. 351. 405 ff. 409 f. 412. 422. 457-63. 515-18. 577 f. 586-89. 597. 607 f. 624. 626 f. 635-42. 644. 646. 671-75. 683 f. 708-22. 725 f. 728. 731. 733-36. 738-43. 748-51. 754-77. 780-86. 788 ff. 792. 794-97. 803-12. 816-20. 822 f. 827-32. 834 f. 838-47.
Mynt, Forbud mod Albrecht af Mecklenburgs. 572 f.
Myntning. 331.
Myntmestre. 246. 254 f. 257. 261.
Mægling. 233 f. 603 f. (Jfr. Voldgiftsmænd).
Möder. 381. 388-91. 469 f. 551. 553 f. 575 f. 578 f. 590. 594. 624 f. 627. 643. 663 f. 667.
Mönsterskriver. 303.
Nattehold, Natteleie. 598. 691.
Nerst (Klæde). 847.
Nevning. 8 f.
Notarius. 264 f. 677.
Odel, Odelslösning. 81. 100 f. 114. 142 f. 146. 149 f. 161. 190 ff. 194. 313 f. 316. 408 f. 458 f. 519 f. 587 ff. 640. 642. 670. 710 f. 714 f. 717. 727. 735. 737. 750 f. 756. 759. 761 ff. 766. 769. 771. 780 f. 783 f. 786. 788 ff. 801 ff. 811. 816. 823. 825 f. 846 f.
Ombudsmænd 14. 34 ff. 59. 100. 102. 112. 139. 154. 158. 596. 637. 789. 797. 828.
Ombudsmænd, Kirkens. 463.
Omkostninger ved Varetransport. 486.
Opbydelse af Odelsgods. 408 f.
Opfordring, Christiern II.s, om at slutte sig til Sören Norby. 432-35.
Opgivelse af Gotland. 411 f.
Oplæsning af Lensbrev paa Thing. 660 f.
Oprydning af Ödejorder. 88 f. 93. 138.
Oplöb, Oprör. 364. 537. 647. 654 f. 680. 730.
Opsigelse af Huldskab og Troskab. 230 ff. 699. 723 f.
Opsigelsesbrev, falskt. 447 f.
Opskrift, Sigbrits. 566. 568. [856 Sag-Register] 
Ornamenter, kirkelige. 123. 128.
Orskurd, Lagmænds. 6 f. 65. 114 f. 142 f. 196. 811. 827. 846.
Overenskomster, 261 f. 411 f. 491 f. 643. (Jfr. Möde og Reces.)
Overgave, se Sone.
Oversættelse af Evangeliet, se Bibeloversættelse.
Pant, Pantsættelse. 74. 167. 383 f. 387 f. 405 f. 482. 511. 573 f. 608. 648. 684. 748. 759.
Pas. 304 f. 448.
Passionale. 128.
Penge, betroede. 624. 626.
Penge, svenske, i Jemteland. 686.
Pengeforsendelse. 679.
Pengenöd. 395. 611. 615 ff. 622 f. 632. 658 f. 681 f. 706 f.
Pengesager. 242 ff.
Pension, Christiern II.s. 475 f. 483 f. 488 f. 491. 540 f.
Pension, Gustav Trolles. 619.
Pilegrimsfærd. 350 f.
Plovjern. 71.
Post. 292. 327. 484. 486 f. 489. 683. 685.
Prestebord. 19. 800.
Priorer. 27. 104.
Priser. 15. 33. 36. 43 f. 46 ff. 71 f. 74. 82-85. 90-93. 95 f. 98. 100 f. 105. 108 ff. 112. 114 ff. 120 f. 129. 132. 139 f. 144 ff. 154 ff. 159 ff. 165-70. 172 f. 177. 179 ff. 183. 190. 194. 200 f. 205 f. 213-17. 219. 221. 223. 228. 297. 314 ff. 318. 409 f. 449. 458. 460-63. 469. 518. 586. 588 f. 612. 617. 635. 638-41. 671 ff. 675. 709-12. 714 f. 719-22. 726. 738 f. 741 ff. 747. 756. 759 ff. 765-68. 774 f. 781 f. 788 ff. 792. 794-97. 803-6. 808-11. 817 ff. 822 f. 826. 828 ff. 832. 838 f. 842-45.
Privilegier. 8 f. 29 f. 131 f. 152 f. 189. 205. 368. 404. 655-58. 689-92. 697. 699. 701 f. 755.
Proces, Rettergang. 147 f. 163. 193. 204. 226 f. 242 f. 250 f. 493 f. 496 f. 726 f.
Proces, Christiern II.s for Kammerretten. 546 f. 549 f. 665 f. 676-81. 684 f.
Processioner. 698. 700.
Prokurator. 683.
Prov, Optagelse af. 222 f.
Proviant. 334 f. 349 f. 719-22.
Provster. 41. 134. 139. 141. 166. 168 f. 180. 182. 201. 221. 225. 379. 414 ff. 448. 460. 462. 468. 495. 519. 616. 641. 650. 674. 696. 707. 714. 725. 736. 747. 793. 799. 822. 831.
Prædiken. 365.
Psalterium. 128.
Raadmænd. 27. 65. 121. 229. 495. 669. 743.
Raadskone, Prests. 223. 741 f.
Raadsmöde. 152.
Raaskjær. 731 f.
Reces (Haandfæstning). 230 f.
Reces i Malmö. 472-75. 477-80. 497 f. 501. 504 f. 512. 545 f. 557. 559-64. 584 ff.
Reformationen, Luthers. 365 ff. 450. 453. 456. 463. 466. 500 f. 630.
Reformats, geistlig. 330.
Regimente, keiserligt. 232-35. 239. 265. 325 ff. 334.
Register. 123-28. 321.
Regnskab. 246. 254 f. 257-61. 684 f.
Reiser, Reiseudgifter. 65. 270 f. 319 f. 354. 356. 360. 379 f. 385. 388. 391 f. [857 Sag-Register]  406 f. 453 f. 463. 465. 548 ff. 583. 627 f. 644. 646 f. 651. 653. 655. 658 f.
Rentemester, Skatmester, kongelig. 279-82. 289. 303 f.
Reservation, pavelig. 294. 368 f. 371-75.
Restitution, Christiern II.s. 308. 322. 337. 366. 368. 373 f. 376 f. 381 ff. 385 f. 388-94. 429 f. 432 ff. 495. 526 f. 565-68. 575. 577. 599. 602 f. 619-22. 631. 653.
Restitution af beslaglagt Gods, tilhörende Danzig. 449 ff.
Retsferier. 355.
Retterböder. 131 f. 189. 690.
Rettigheder, se Privilegier.
Riddere. 86. 125. 207. 213. 222. 232. 325. 334. 339. 364. 383. 386. 395. 428. 433 f. 468. 473. 496. 579. 585. 595-99. 615 f. 623. 655. 657. 662. 669. 697. 699. 719 f. 722 f. 726-31. 733. 745. 755. 779.
Rigsdag, tysk. 327. 354 f. 499.
Rigsraad, det danske. 230 ff. 302. 364. 382. 389-92. 412. 418 f. 444 f. 465. 493. 571. 602. 632. 697. 699. 755. 779.
Rigsraad, det norske. 4 f. 11. 133. 151 ff. 163. 207. 418 f. 468. 471-75. 477 ff. 493 f. 512. 560 f. 584 f. 645. 669. 697. 700. 723 ff. 744. 754 f. 814. 821.
Rigsraad, det svenske. 472 f. 475. 485. 496 ff. 504 f. 510. 557. 626.
Ryer. 71. 112. 156. 763.
Rygter. 143. 145. 160. 582. 585. 696.
Ryttere, se Soldater.
Ræve. 408.
Röveri. 646.
Sagöre, Sagefald. 29. 31. 670.
Salg. 6. 10. 13. 17 f. 20-24. 26-29. 32. 36 f. 43-62. 64. 67. 71-76. 79-85. 90 ff. 94-98. 100-5. 108-21. 129. 132. 134. 137. 139 f. 144 ff. 149 f. 154-57. 159-62. 165-73. 175. 177-81. 183. 185. 190. 194-202. 205 f. 208 ff. 213-17. 219 ff. 223. 228. 313-19. 351. 408 ff. 457-62. 515-18. 586-89. 596. 598 f. 607. 635. 638 f. 640 f. 671 ff. 675. 686. 709-15. 717-22. 725 ff. 736. 738-43. 747. 751. 754 f. 758-61. 765 ff. 773 ff. 781-86. 788. 790. 792. 794 ff. 799-811. 817 ff. 822-26. 828 f. 832 ff. 838 f. 842-45.
Salg, betinget. 202.
Salg, dömt gyldigt. 167.
Salg, ulovligt. 193.
Salt. 59. 413. 420. 485.
Saxo Grammaticus´s danske Krönike. 680 f.
Secretairer, Erkebiskoppens. 207.
Secretairer, kongelige. 249. 251. 253. 262. 276. 283. 302-4. 313. 323. 326. 353. 368. 396. 500. 526. 683.
Secretairer, keiserlige. 482. 683.
Seder. 222 f.
Segl (Sigiller). 45. 77. 179. 182. 186. 207. 209. 230. 232. 279. 511. 518. 662. 688 ff. 696 f. 700. 702 f. 731. 754 f. 821.
Seilads og Handel, fri. 428.
Sekt, se Bödr.
Sendebud, se Gesandter.
Senepskvern. 121.
Sequentionarium. 128.
Sikkerhed mod Vanhjemmel. 32.
Sildefiske. 31.
Sjælemesser, Sjælegaver. 23 f. 104 f. 186.
Skat, Skattefald, fordulgt. 164 f.
Skattemile i Jemteland. 787.
Skatter. 29 f. 151. 231. 364. 404. 515. [858 Sag-Register]  595-99. 630. 637. 659-62. 670 f. 696 ff. 701. 722. 821. (Jfr. Afgifter)
Skatthing. 122. 142 f. 159 f. 163. 182 f. 193. 203. 226. 408. 519. 589. 670. 684. 716. 727. 737. 753 f. 757. 762. 791. 795 ff. 802. 808 ff. 813. 818 f. 821. 823. 829 f. 834 ff. 840 f. 843.
Ski. 691.
Skibbrud. 630.
Skibe, Skibsfart. 243. 250. 261. 299 ff. 394. 398. 400. 404. 406 f. 412. 417-20. 438 f. 441. 443. 447 ff. 452. 491 ff. 507 f. 521 f. 629 ff. 647 f. 678. 728 f.
Skibssöm. 686.
Skifte. 1 f. 229 f.
Skind. 205. 722.
Skjorter. 606.
Skjut (Hoppe). 134. 160.
Skjödningsfe. 76. 118 f. 144.
Sko. 485. 687 f.
Skove. 9 f. 34 f. 39. 686. 690 f. 733. 738. 745. 754 f. 813. 826.
Skovgang, Skovskifte. 34 f. 38. 122 f. 317. 770. 776 f. 813. (Jfr. Delesgang).
Skrifte og Altergang. 357. 359.
Skrifter. 302. 363. 398 f. 681.
Skriver, Christiern II.s tyske. 667.
Skyts. 332. 350. 403 f. 406. 411. 413. 612.
Slagsmaal. 417.
Slotte i Norge, overgivne til de svenske. 609.
Slegtskab. 136 f.
Smykker. 605. 610. 646. (Jfr. Klenodier).
Smör. 730.
Sognepresters Pligt at holde Messe og Tidegjærd. 800.
Sold. 252 f. 264 f. 270. 280 ff. 309 f. 319. 328. 383 f. 387 f. 394. 403. 421. 426 f. 620. (Jfr. Lön).
Soldater (Landsknegte, Ryttere). 225. 253. 280-84. 310. 343 f. 364. 379 f. 384-88. 394. 403 ff. 411-14. 417. 421. 423. 426 f. 430 f. 438. 452. 507 f. 521 f. 573 f. 611. 619-22. 630. 719-22. 729 f.
Sone og Godvillie (Forligsgave). 117. 121. 178. 213. 316. 318. 410. 459. 517. 587. 607. 636 ff. 640. 674 f. 683 f. 708. 710. 735 f. 739-42. 750 ff. 756 ff. 761-64. 767-74. 776. 780 f. 783. 785 f. 790. 795-99. 802 f. 806 f. 809. 812. 816-20. 822 f. 827-30. 832 f. 835. 839 f. 844. 846.
Spaadomme, St. Birgittas, 526 f.
Spyd og Harnisker. 420.
Spærring af Söen. 237. 239.
Stadfæstelsesbreve. 17. 62. 72 f. 89. 129. 131 f. 135 f. 175 f. 182 f. 189. 196 ff. 208. 215. 227 f. 461. 595. 723. 743 f. 746 f. 779 f. 814. (Jfr. Sone).
Statholdere. 440. 468. 595-99. 616.
Stemningen ligeoverfor Christiern II. 302 f. 438. 441 f. 539. 542. 602 f. 611.
Stevning. 3 ff. 14. 25. 34 f. 37. 114. 508. 510. 813.
Studenter. 365. 378 f.
Studenter, danske i Wittenberg. 502.
Svin, Ret til at holde paa Skoven. 738.
Sygdom. 85. 403. 405. 446. 452. 508 f. 525. 583 f. 676. 681 f.
Sysselmænd. 222. 224.
Söbreve, se Kaperbreve.
Sölv. 528. 605.
Sölvtöi 248. 383. 405 f. 741-44.
Sörgeklæder. 507.
Sörövere. 700.
Söslag. 447.
Takkeskrivelser. 381 f. 512. 559 f. 562 f. 619. 689. 695. 703. [859 Sag-Register] 
Taugverk. 452.
Teglbrændere. 686 f.
Testamente. 90. 186.
Thegn og Fredkjöb. 25. 223.
Thegngilde. 29. 151. 690.
Thing. 157. 168. 408. 707. 746. 805 f. 816. 825-29. 842.
Thinglæsning. 659 f.
Thingreiser. 691.
Thingskrivere. 37.
Tidegjerd. 799 f.
Tidekjöb. 90.
Tiende. 707 f. 799 f.
Tilbagekaldelse af Brev. 723 f.
Tilgift og Godvillie, se Sone.
Tilsidesættelse af Adelen. 230 f.
Tjenere, Christiern II.s. 693 ff.
Told. 231. 612. (Jfr. Cise.).
Tolk. 634.
Transscripter, se Vidisser.
Troskabsed. 698 f.
Trykning. 331. 378 f.
Turnering. 470 f.
Tyveri. 408. 726 f.
Tömmermænd. 483. 487.
Udlevering af Forrædere. 471-75. 477-80. 497 f. 500 ff. 504 f. 508 ff. 512 f. 545 f. 557-64. 585. 644 f.
Udlæg, Udgifter. 221. 453. 455. 465-68. 682. 684 f.
Udlösning. 42. 79. 122.
Ulveskind. 553 f.
Underfogeder. 145. 160. 166. 175. 203.
Underhandlinger. 250 f. 290 ff. 310 f. 453 f. 521. 530. 533 f. 551. 574 f. 592 ff. 599 f. 603 f. (Jfr. Forhandlinger.)
Underslæb, Fogeds. 478 f.
Undskyldningsbreve. 584 f.
Undsætning til Gotland. 332-35. 337 f. 340. 348 ff. 385 f. 388-92. 394. 417 f. 420. 423.
Undsætning af Kjöbenhavn. 299.
Ungdomsvenner, Olaf Engelbrektssöns. 469. f. 500.
Uægte Födsel. 147 ff.
Vaaben, adeligt. 135.
Vaaben, Danmarks. 412.
Vaabenstilstand. 589 f.
Vaabenthing. 191. 444. 793.
Valg af Erkebiskopper. 368 f.
Vande i Almenningen i Jemteland. 690 f.
Vegafe. 691.
Vegt. 404.
Vegtlod. 700.
Vei, lang, til Kirke. 799 f.
Veiret. 108 f. 176. 763.
Vennefölge. 163.
Vennegave. 16. 215.
Vidisser. 35. 115. 669 f. 747. 752.
Vidner, Vidnesbyrd. 3 ff. 7. 10. 23. 25. 33 ff. 37 f. 40. 46-53. 55-63. 67 f. 71 f. 74-78. 80-92. 94-98. 100-10. 112. 114-23. 129 ff. 133 f. 136 f. 139 f. 142-51. 154-58. 161. 163 f. 166. 168-76. 178-82. 185-88. 190 f. 193-97. 199-202. 206. 208-17. 219. 221 f. 224. 228. 230. 242. 261. 297. 318 f. 408. 443 f. 459. 461 ff. 515 ff. 586 f. 589. 607 ff. 635-42. 665 f. 671-80. 696-701. 708-18. 725 f. 732 f. 736. 739-42. 745. 747-52. 756-78. 780-86. 788-99. 801-13. 815 f. 848.
Viglysning. 223. (Jfr. Drab.)
Vin. 420.
Vinsemd, se Vennegave.
Visitats. 746. [860 Sag-Register] 
Vite (Varde). 145.
Vold. 726 ff.
Voldgiftsmænd mellem Christiern II og Frederik I. 599 f.
Væbnere. 138. 143. 164. 175 ff. 193. 440. 468. 669. 688 f. 699. 726 f. 731. 738.
Værdi, Vurdering. 33. 42. 57. 66. 298. 328. 339 ff. 383 f. 409. 586-89. 610. 635. 650. 772. 783. 783. 797. 807. 831. (Jfr. Priser.)
Ödegaarde og Ödejorder. 29 f. 57. 88 f. 91. 93. 95 f. 105. 124-27. 135 f. 138. 164 ff. 169 f. 175. 182. 221. 659 f. 596. 701. 741 f. 817. 842.
Ödelæggelse af Baad og Noteredskab. 129 f.
Öl. 612. 648. 720 f.
[861] 
Navne-Register (Ved Kr. Bassøe.)
Aa, ved, Gaard i Jemteland. 55. 195. 745. 841.
Aabygge Skibrede. 37.
Aake Einarssön. 740 f.
Aake i Kleppe. 756. 832 f.
Aake (Ove) Lunge. 645. f.
Aake Olafssön i Nidergaard. 198. 206. 459. 716.
Aake Trudessön. 617. 702.
Aaker, Aakre, (Okker), Gaard i Herdal. 351 f.
Aaker (Okker) i Jemteland. 61. 461. 588 f. 608. 773. 776. 825. 834 f. (Jfr. Aker).
Aakersmannaeng i Jemteland. 60.
Aakit, Gaard i Jemteland. 493. (Jfr. Aked).
Aalberg, Gaard i Jemteland. 673 f.
Aalborg. 220.
Aalestad, (Alastad, Alstad), Gaard i Jemteland. 52. 84. 92. 142. 159. 216 f. 318 f. 444. 710. 718. (Jfr. Olstad).
Aaltrud Gunnarsdatter. 229.
Aamlid Sogn. 21.
Aamots Sogn i Österdalen. 847 f.
Aangermanland. 138. 728. 807.
Aangroven, Angroven, Gaard i Jemteland. 103 f. 121. 314. 795 ff.
Aare (Åre) Sogn i Jemteland. 156.
Aarskat, et Fiske i Jemteland. 606 f. 776 f.
Aarvik, Gaard i Jemteland. 50 f. 142. 214 f. 587. 715. 726. 737. 764.
Aas (Aase), Gaard i Indal(?) 138.
Aas (Aase, Aasum, Aasen), Gaard i Jemteland. 74. 87. 91. 95. 98. 103. 147. 151. 159. 164 f. 167 f. 170. 211. 219. 226 f. 316. 420. 444. 519. 637. 684. 725. 739 f. 752. 755 f. 762. 770. 773 ff. 781. 793. 795. 802. 805. 816 ff. 832 f. 836. 838. 843.
Aas, Gaard i Tydalen. 146.
Aas Sogn i Jemteland. 44. 56 f. 62. 97. 138. 204.
Aasby, Gaard p. Tjörn. 127.
Aase Ormsdatter. 848.
Aasgate, Gaard i Jemteland. 410. 671. 752.
Aasgateaaen i Jemteland. 410.
Aashus, Gaard i Jemteland. 821.
Aasmund Gudthormssön. 100.
Aasmund i Hakaaseng. 36. 61.
Aasmund Kannik i Throndhjem. 605.
Aasmund i Stengjerd (Steingel). 444. 516.
Aasnes, Gaard i Solör. 17 f.
Aasny Lodinsdatter. 40.
Aasta Haraldsdatter. 20.
Aastad, Gaard i Tyrisdal. 32.
Aasvid i Braaten. 200.
Aasvid Sigurdssön. 76. 87.
Achen (Aachen ?). 268. 277. 437.
Achim Buro. 574.
[862 Navne-Register] 
Adalitse, Joseph Anderssöns Hustru. 129 f.
Adberg, Gaard i Jemteland. 150.
Adolf af Burgund, Herre af Beveren. 272 f. 337. 417-20. 643 f.
Adolf Herdinck, Rentemester. 250.
Afflo, Åflo, Gaard i Jemteland. 60. 71. 82. 89. 100. 164. 227 f. 420 f. 774. 790 f. 816. 830 f.
Afflodals Sogn i Jemteland. 59. 71. 88 f. 178. 670. 816. (Jfr. Offerdal).
Agmund, se Ogmund.
Agnes Andersdatter i Svenesjö. 216 f.
Agnes i Brynje. 840.
Agnes Henningsdatter (Hemingsdatter). 56 f. 65 f.
Agnes Jakobsdatter. 710 f.
Agnes Pedersdatter. 841.
Agnes, Sten Henrikssöns Hustru. 182.
Agnes Sevastsdatter. 220.
Ahlefeldt, Bendix v. 414 f.
Ahlefeldt, Klaus v. 539 f.
Aked, Gaard i Jemteland. 842. (Jfr. Aakit).
Aker, Gaard i Eker Sogn. 7.
Aker (Akre), i Jemteland. 134. 145. 159. 173. 185.
Aker (Ager) i Thegneby Sogn p. Ordost. 732 f. (Jfr. Aaker).
Akereng, Gaard i Jemteland. 150. 202 f.
Akershus. 184. 189. 475. 660. 719 ff. 722.
Albrecht af Brandenburg, Höimester. 225 (?). 273. 278. 280. 283 f. 295 f. 305 ff. 309. 324. 332 ff. 340 f. 348 f. 357 ff. 366 f. 426 f. 430. 454. 492. 539. 600. 610.
Albrecht, Greve af Mansfeld. 456.
Albrecht, Hertug af Mecklenburg. 268. 272. 274. 289. 310 f. 339. 342 f. 357. 380. 507 f. 523-26. 528 ff. 533 ff. 538 ff. 543 f. 551-54. 556. 558. 571-78. 580 f. 589-94. 600. 602. 609 f. 612. 622 f. 629 ff. 653 ff. 663 f. 667 f. 676 ff.
Albrecht lange, Severin Norbys Tjener. 634.
Albrecht Hondorff, se H.
Albrecht v. Minden. 615.
Albrecht Velcker v. Kueningen. 287.
Alexander Kyngorne, Dr, se K.
Alexander Kyngorne Schweisz. 683.
Alf. 55.
Alf Alfssön i Tendenes. 65.
Alf i Thornes. 73.
Alf i Valle (?) 23.
Alfkel i Jemteland. 55.
Allert Drykop. 540. 542.
Allum, Gaard i Hedrum. 9 f. 34 f.
Almaas, Gaard i Jemteland. 89. 131. 157. 213. 459. 670.
Almag i Baahuslen. 738.
Almö (Alme), Gaard i Aamots Sogn. 847.
Alnön. 137.
Alsne Kirke og Sogn i Jemteland. 51. 55. 69. 94 ff. 144 f. 150. 226 ff. 459. 596. 672. 773. 805 f.
Altabæk i Herjedalen. 73.
Altenes, Gaard i Jemteland. 224. 313 f. 317. 739. 828 f.
Altmarck. 283 f. 437.
Ambre (Ammeren), Gaard i Jemteland. 114. 156. 221. 315. 749. 758 f. 792. (Jfr. Hambre).
Ammerall af Dansken, Skib. 407.
Ammesfort, Pylle v. 570.
Amsterdam. 403 ff. 411-14. 438-41. 443. 447. 485. 491 f.
Amund Lassessön. 828.
Amund Paalssön, Lensmand i Solör. 14.
Amund (Anund) Thomassön. 10.
And (Aud, Öd ?), Gaard i Jemteland. 142.
Andebo. 16. 64.
Anderstadt. 620.
Andres, Andreas, Anders. 61. 83. 503. 766. 826.
Andres i Aaker. 461. 588 f. 608. 773. 834.
Andres i Aker. 159. 173 f.
Andres Beinessön. 5.
Andres Bilde, Hr. 722.
Andres i Billestad. 201. 444. 519. 587 f. [863 Navne-Register]  673 f.
Andres p. Bjermo. 142. 159. 175. 191.
Andres Björnssön. 74.
Andres p. Borghildstein. 713. 738 f. 793. 821.
Andres Bruddessön. 810.
Andres Byerssön. 794.
Andres i Dödre. 710.
Andres i Dövingen. 67. 221.
Andres Eirikssön. 83. 191.
Andres Eirikssön i Odinsal. 845 f.
Andres i Farestad. 159.
Andres i Festad. 130. 134. 147.
Andres i Foaker. 203. 444. 519.
Andres i Genvalle. 148 f.
Andres i Gerde. 92. 461. 515. 588.
Andres i Gislaas. 199.
Andres Glob, Mester. 448.
Andres i Grytan. 494. 589. 637. 675.
Andres Gudleikssön. 122. 173.
Andres Haakonssön (af Egge ?). 688 f.
Andres i Hakaas. 147.
Andres Halldorssön, Raadmand i Throndhjem. 65.
Andres i Hallen. 459.
Andres Hallsteinssön. 711.
Andres Hanssön, Raadmand i Bergen. 669.
Andres Hemingssön i Gautestad. 588 f. 773. 776 f. 812. 815. 844. 846.
Andres Hemingssön p. Solberg. 727.
Andres i Henla. 219.
Andres Jenssön i Bor. 795 f.
Andres Jeppessön i Rosbol. 769. 812. 824.
Andres Jonssön. 120. 638.
Andres Jonssön i Böle. 762 f.
Andres Karlssön. 189 f.
Andres p. Kattekros. 38.
Andres Ketilssön. 190.
Andres Ketilssön i Bjermo. 684. 716. 737.
Andres Ketilssön i Enge. 456 f. 515. 606. 608. 636.
Andres Ketilssön, store og lille, i Gautestad. 773. 834. 838. 844.
Andres Ketilssön p. Heggin. 836.
Andres i Klökestad 68.
Andres Krabe, Domherre i Riga. 602.
Andres i Landsem. 81. 98.
Andres i Langesvidje. 314.
Andres Lauritssön p. Bjermo. 114.
Andres i Matenes. 42. 130. 147. 214. 222. 317. 411.
Andres i Mo. 226 f.
Andres Mus, Biskop, se M.
Andres Nilssön 59. 151. 218.
Andres i Okker. 195.
Andres i Okkode. 88.
Andres Olafssön. 195. 199. 203. 846.
Andres Olafssön p. Sande. 130.
Andres Olssön i Berg. 820. 828 f.
Andres Olssön i Östeberg. 823.
Andres Pederssön. 732. 794. 801.
Andres Pederssön i Herkja. 760. 777. 782 ff. 790.
Andres Pederssön i Södervik. 797.
Andres Pederssön i Vigge. 793.
Andres, Prest i Lit. 46 f.
Andres, Prest i Röden. 161.
Andres Ragvaldssön 76.
Andres i Salem. 134.
Andres i Sande. 42. 173.
Andres Sigurdssön. 8.
Andres Sjurdssön i Gislaas. 823.
Andres i Sillebakke. 201.
Andres i Skarpegerde. 808.
Andres i Stomnagerde. 156. 196. 207. 408. 458. 754 f.
Andres Steinssön. 113.
Andres Thoressön. 55. 58. 88 f.
Andres Thorkilssön. 715.
Andres i Thorsaas. 314.
Andres i Trappenes. 42 f.
Andres i Trettegjorde. 671. 762.
Andres i Ulfsaas. 89.
Andres i Vambestad. 712. 718 f. 785. 844.
Andres p. Vigge. 130 f. 411. 493. 713 f.
Andres i Vik. 197.
Andres i Viker. 45. 51.
Andresö, Gaard i Sunde Sogn i Jemteland. 715. 803.
Angestad, Aangestad, Gaard i Lopne Sogn i Jemteland. 36. 136 f. 162 f. 750 f. 777. 791. 825. 834.
Anna (Anne) Björnsdatter. 848.
Anna af Brandenburg, Hertuginde af Mecklenburg. 525.
Anna, Dronning af Ungarn. 354. 367.
Anna ,Hustru. 148.
Anna Jeppesdatter i Forneby. 712.
Anna Olafsdatter. 198.
Anna Pedersdatter. 783.
Anna i Trappenes. 714 f.
Anna Wefring. 526.
Anna Vilkinsdatter. 48 f.
Annaberg, St., i Sachsen. 526. 529.
Ansjö, Gaard i Jemteland. 746. 761. 773.
Antoine Niket. 346.
Anton, Hertug af Lothringen. 537.
Antonius Jansson. 452.
Antonius v. Lalaing, se L.
Antonius v. Metz, se M.
Antwerpen. 246. 254 f. 257. 261. 264 f. 274. 278. 286. 288. 337. 339. 398 ff. 406 f. 413. 447. 449. 451 f. 466. [864 Navne-Register]  476. 481. 483-93. 541. 616 f. 621. 628. 643. 692-95. 702 f. 706 f.
Anund p. Ager. 732 f.
Anund Anundssön. 72.
Anund Arnessön i Ambre. 749.
Anund Gudleikssön. 20.
Anund Gudthormssön. 92.
Anund Gudthormssön i Tand. 101. 189 f.
Anund Hallvardssön 35.
Anund p. Hunga. 118.
Anund Michelssön i Utby. 36.
Anund Perssön i Sodvik. 828.
Anund Thomassön. 10.
Anvik, Gaard i Jemteland. 57. 119. 175. 493. 517. 588. 639. 712. 745 f. 782. 791. 809. 816. 819. 841.
Anyf (?), Gaard i Jemteland. 814.
Apaltuften, Gaard. 33.
Apellerud, Gaard i Valle Sogn. 127.
Arcimboldus, Johannes. 220. 291.
Arentsee i Altmarck. 576.
Arild Guldsmed, Raadmand i Sarpsborg. 495.
Arnbjörn i Botaas. 814. 836.
Arnbjörn i Magnusaas. 133.
Arndor Arnfinnssön. 12 f.
Arne p. Ambre. 221. 315. 759.
Arne p. Berger. 1 f.
Arne Brynjulfssön. 8.
Arne i Böle. 213.
Arne Gunnarssön. 121. 123 f.
Arne Kol. 209.
Arne i Melby. 752. 789.
Arne p. Seter. 848.
Arne Sigurdssön. 40.
Arne i Silin. 458.
Arne Steinssön. 14.
Arne Steinulfssön. 847.
Arne Thorbjörnssön. 20.
Arnemuyden. 406 f. 417 f. 420.
Arnestad, Gaard i Jemteland. 84. 141.
Arnfinn i Lid. 74.
Arnfinn Thorgeirssön. 28.
Arnfinn Thorgurssön. 20.
Arnheim i Geldern. 241 f. 401 f. 521. 523.
Arnt Resseraa. 611.
Arnulf. 175.
Arnulf i Botaas. 836.
Arnulf i Gerde. 805.
Arnulf (Andolf) i Grids. 793.
Arnulf p. Hvatjom. 147.
Arnulf i Landsem. 181.
Arnulf i Skaka. 829.
Arnulf i Svidje. 713 f.
Arnulf Thorleifssön. 108.
Arrum, Johan v., Kjöbmand i Braunschweig. 485. 487.
Artois. 471.
Arvid Ingjaldssön, Raadmand i Bergen. 27.
Arvid, Prior i Elgeseter. 27.
Arvid Olafssön i Stafseter. 185. 194.
Arvid Perssön i Arvidsund. 765.
Arvid p. Uven. 778.
Arvidsund i Jemteland. 765.
Asbjörn, se Esbjörn.
Asilerud i Ytreby Sogn. 124.
Askel, se Eskil.
Aslak Gunnarssön. 21.
Aslak i Hal. 42.
Aslak Sigurdssön. 15.
Aslak Sira. 4.
Aslak Östenssön. 173.
Asle Thorsteinssön, Sira. 18.
Asmus, Georg v. Minckwitz´s Brodersön. 455.
Aspa, Gaard i Jemteland. 96.
Aspaas, Gaard i Jemteland. 107. 461. 798. 816.
Aspenes, Gaard i Jemteland 752. 769.
Aste Andersdatter. 105.
Auden, Gaard i Jemteland. 135 f.
Audne, Gaard i Jemteland. 148. 838.
Audun Gyrdssön. 5.
Audun (Oudami ?) Peterssön. 34.
Audun Thorgilssön. 32.
Audun (Audin) i Thorsaas. 214. 713.
Audun p. Vistad. 38 f.
Augsburg. 466. 487. 704. 706.
Auridebækken i Grue Sogn. 17 f.
Auste i Haga. 47. 158 f. (Jfr. Östin, Eystein).
Auvin (Uven), Gaard i Velley p. Vestfold. 28 f. 778 f.
Aunesstet (Aunestad ?). 186.
Axel Anderssön (Lilje), svensk Rigsraad. 496.
Axel Posse, svensk Rigsraad. 473.
Baad, Hr. Knud Knudssön. 230 f.
Baad [865 Navne-Register]  (Bååt) Peder Erlandssön, svensk Rigsraad. 496.
Baahus. 152 f. 723. 779.
Baahus Len. 738.
Baard Berdorssön. 140.
Baard Björnssön. 5.
Baard (Baal) Henrikssön i Hara. 444.
Baard p. Skede. 130.
Baard Thoressön. 71.
Bagge, Jon. 195 f.
Bagge, Magdalene Olafsdatter til Hatteberg. 743 ff.
Bagge, Olaf, Væbner, Foged over Jemteland. 138. 143. 160. 164. 175 ff.
Baiern, Hertugerne af. 327.
Bakke, Gaard i Jemteland. 43. 45. 70. 77. 109. 114 ff. 147. 166 f. 199. 221 f. 226 ff. 515 f. 642. 672. 717. 762. 764. 767. 781. 808. 817. 832.
Bakken, Gaard i Jemteland. 131. 798. 814.
Balkerud, Gaard i Valle Sogn. 127.
Balstad i Brunflo Sogn. 456.
Balthasar, Junker af Esens. 325 f. 703 ff.
Bamberg. 354. 356 f. 360 f.
Bamberg, Biskoppen af. 356. 360.
Bamberg, Wolf v. 245. 249. 319. 520 f. 564 f. 706.
Bang, Jens. 848.
Bang, Sven Perssön. 210.
Barksvik, Gaard i Jemteland. 63.
Barnakielde (?) i Berg Sogn i Solör. 3.
Bart, Slot i Pommern. 629.
Bartholomæus, Christiern II.s Tjener. 484. 488.
Bartholomæus, Mester. 634.
Basilius Wefring. 526. 528.
Bastian v. Droschwitz. 329 f.
Bastian Startz. 273. 309.
Baugesjö, Gaard i Jemteland. 314 f. 841. (Jfr. Bogsjö).
Bebernest. 576.
Beck, Hans. 273 f.
Bek, Gaard (i Indal?). 138.
Bek (ved Bekken) i Jemteland. 178. 213. 226. 459. 670. 740. 814. 816. 831.
Bek p. Tjörn. 126 f.
Bek, Ödegaard i Margeby Sogn. 105.
Bekkevik, Gaard p. Tjörn. 126.
Belgern. 523.
Beliut (Bergljot) p. Vist. 209.
Belliom (Bäljom i Undersaker). 162.
Belterne. 539. 629.
Bendix Ahlefeldt. 414 f.
Bendix v. d. Wisch, se W.
Benen. 275.
Benkt i Aaker. 61.
Benkt i Aakit. 493.
Benkt Anderssön, Foged i Jemteland. 182.
Benkt i By. 195.
Benkt Eirikssön i Marsete. 408 f. 457. 675. 788. 791. 811. 819.
Benkt i Flatmo. 768 f.
Benkt i Gardtjern. 138.
Benkt i Hara. 444.
Benkt Jonssön. 62 f. 776.
Benkt Karlssön. 743 f.
Benkt Olafssön. 46. 59. 62.
Benkt Pederssön. 47. 49.
Benkt, Prest i Offerdal. 145.
Benkt p. Remo. 408.
Benkt p. Rise. 94.
Benkt Skaaning. 143.
Benkt i Staver. 178.
Benkt ved Stugen. 787.
Benkt i Vik. 195. 756.
Bensjö, Gaard i Brekke Sogn i Jemteland. 745. 759. 791. 815.
Berdor Thoressön. 50.
Berg, Gaard. 171.
Berg i Andebo Sogn. 64.
Berg p. Hisingen. 126.
Berg (Berge, Berget) Gaard, Kirke og Sogn i Jemteland. 43. 45. 51. 54. 59 f. 62. 69 ff. 82. 88 f. 100. 103. 109. 112. 114. 116 f. 122. 130 f. 173. 185. 195. 202. 214. 223 f. 227. 317 f. 458. 463. 517. 589. 595 ff. 707 ff. 713. 718. 738 f. 747. 749. 755 f. 760 f. 772. 777. 782 ff. 789 f. 793. 797-800. 806. 811. 820 f. 824. 827 ff. 833 ff. 838 f.
Berg i Mykleby Sogn i Baahuslen. 738.
Berg i Thegneby Sogn p. Ordost. 801.
Berg Sogn i Solör. 2. 14. (Jfr. Österberg, Övreberg).
[866 Navne-Register] 
Berg-Slægten. 99.
Berga i Loften Sogn i Jemteland. 162.
Bergarbö i Tyrisdal. 32.
Berge, Gaard (i Tinn?). 25.
Berge i Utvik. 17. 19.
Bergen, Johan v. 419. 485. 628.
Bergen. 4. 17. 27. 63 f. 85. 299. 406 f. 424 ff. 508 f. 645 ff. 680. 690. 692. 700. 733 f. 743. 779 f.
Bergen Biskopper. 17. 19.
Bergen Erkedegn. 85. 669.
Bergen Hospitaler. 85.
Bergen Kanniker. 85.
Bergen Klostre. 648.
Bergen Kongsgaard, se Bergenhus.
Bergen Raadmænd. 27. 669.
Bergen op Zoom. 419. 628.
Bergenhus. 440 f. 595-99. 616. 669 f.
Berger, Gaard i Bergs Sogn i Solör. 1 ff. 14 f.
Bergmeier, Henrik, Biskop av Ratzeburg. 233 f. 356 f. 380.
Bergsvik, Gaard i Jemteland. 317. 708. 793. 821. 829.
Berlare, Wilhelm v., (Skrædder i Gent?) 507.
Berlin. 283 f. 289 f. 293. 313. 328. 336 f. 343-48. 352. 425. 490 f. 505 f. 521. 528 f. 551 ff. 555. 566. 569. 574 ff. 591. 600 ff. 621.
Bermand, Kort. 721.
Bernhard (Bernardinus) Caruajal, Kardinal-Biskop af Santa-Cruce. 285.
Bernhard v. Mehlen, se M.
Bernhard Scellinck. 276.
Bernhard Schuldi v. Lindau. 269. 287.
Bernt Kammersvend. 244.
Bertel (Bertyl) p. Hallem. 842.
Bertel i Klaksaas. 122 f.
Bertel i Tuarung. 821.
Bertel Varke. 313.
Berthon, Skib. 420.
Berö, Gaard i Jemteland. 73. 142. 517. 608. 637 f. 708 f. 777. 825.
Beveren, Herren af, se Adolf af Burgund.
Bewesterschelt i Zeeland. 250.
Beyer, Dr. Karsten. 286. 302 f. 363. 379. 680.
Biere p. Sem. 83.
Bilde, Hr. Anders. 722.
Bilde, Hr. Esge. 669.
Bilde, Hr. Klaus. 723. 779.
Bildt, Otte. 733.
Billestad, Bellestad, Gaard i Jemteland. 139. 150. 201. 444. 519. 587 f. 673 f. 716. 718. 725. 737. 742. 793. 814. 827. 840 f.
Bilsaas, Gaard i Jemteland. 109. 160.
Bingastad, Gaard i Jemteland. 63. 317. 493 f. 713. 793.
Birger, Erkebiskop af Lund. 368.
Birger i Sunde. 842.
St. Birgitta, se Helgener paa Sagregistret.
Birgitte, Beritte, Berit Andersdatter. 217.
Birgitte Andersdatter i Kleppe. 710 f.
Birgitte Annulfsdatter. 713 f.
Birgitte, Gunnbjørns Hustru. 129.
Birgitte Hallvardsdatter. 221.
Birgitte Hemmingsdatter. 588.
Birgitte Henriksdatter i Vikin. 636.
Birgitte, Hustru. 172.
Birgitte Ketilsdatter. 718.
Birgitte Monsdatter. 586.
Birgitte Olafsdatter p. Sillebakken. 819.
Birgitte Pedersdatter. 208.
Birgitte (Skaane-Biritte). 836 f.
Bjarne Bjarnessön. 16.
Bjerke, Gaard i Hedrum. 9. 34.
Bjermo, Bjerme, Gaard i Jemteland. 66. 73. 79. 101. 114. 142. 159. 175. 184. 191. 206. 211. 219. 316. 410. 517. 519. 587 f. 596. 637. 673 f. 684. 716. 737. 808.
Bjesseladen i Jemteland. 317.
Bjursjö, Björsjö, Björnsjö, Gaard i Jemteland. 183. 193. 203. 815 f. 826. 828.
Björbek i Bergs Sogn i Solör. 14 f.
Björn. 103. 111. 795.
Björn i Aalestad. 710.
Björn i Aase. 138.
Björn Andressön. 139 f.
Björn Andressön, Lensmand. 192
[867 Navne-Register] 
Björn Arnessön i Ambre. 749.
Björn Audunssön. 21. 24.
Björn i Bilsaas. 109.
Björn i Bjermo. 79.
Björn Björnssön. 732.
Björn Botolfssön. 727.
Björn i Flatmo. 769.
Björn i Grimanes. 106. 119. 749.
Björn Guzessön. 36.
Björn Haavardssön. 56.
Björn Hafthorssön. 67.
Björn p. Hverberg. 4.
Björn Ingemundssön. 821.
Björn Jonssön. 19. 62.
Björn, Klokker. 213.
Björn i Kluksaas. 821.
Björn i Landsem. 793. 804.
Björn i Longeng. 36. 676.
Björn i Lopne. 36.
Björn i Mo. 116. 796 f. 820. 836.
Björn Mortinssön. 749.
Björn Olafssön. 62.
Björn Olafssön i Arnestad. 84.
Björn Olssön i Tangiraas. 816.
Björn Olverssön. 32.
Björn Ormssön p. Haathvet. 625. 746 f.
Björn Perssön p. Bakke. 762.
Björn, Ragndid p. Vigerstads Husbond. 3 f.
Björn i Saure (Söre). 41. 97. 107. 110.
Björn i Siem. 48. 71.
Björn i Sillebakke. 85.
Björn p. Sinberg. 785.
Björn Skore. 97.
Björn Solberg. 813.
Björn Steinarssön. 33.
Björn i Staver. 178.
Björn i Svidje. 51.
Björn i Tangiraas. 89.
Björn i Tavelnes. 811.
Björn Thoressön. 35.
Björn Thorgeirssön. 732.
Björn i Tolnes. 817.
Björn p. Totland. 74.
Björn i Ön. 195.
Björnkarl p. Hommanenes. 106.
Björnkarl i Sillebakke. 117. 147. 169. 199. 201.
Björnö, Gaard i Refsund Sogn i Jemteland. 58. 67. 791. 809. 819. 827. 839 f.
Blasius, Katheline. 482.
Blaw, Henrik. 439. 441. 443.
Bleding, Gaard i Nes Sogn i Jemteland. 784. (Jfr. Blödung).
Bleke, Blikar, Gaard i Jemteland. 190. 219. 316. 595. 638. 748. 752. 807.
Blekinge. 454. 613.
Blick, Michel. 407. 609.
Blikaas, Gaard i Jemteland. 55. 227. 814.
Blomudal, Gaard (?) 7.
Blumenthal, Georg v., Biskop af Lebus. 533 f. 540. 572. 616. 618. 676 ff. 680 f. 685.
Blödung, Gaard i Jemteland. 191. (Jfr. Bleding).
Bockolt, Markor van. 611.
Boda, Gaard i Jemteland. 46. 165-68. 170. 179 f. 215. 739. 757. 795.
Boda, Ödegaard i Jemteland. 135 f. (Jfr. Ytterboda).
Bodesvide, Gaard i Kirkeaas Sogn i Jemteland. 46 f.
Bodsjö, Gaard og Sogn i Jemteland. 43 f. 106. 183. 608 f. 639. 747. 753. 766. 768. 809. 819. 824. 826.
Bofue af Busk. 492.
Bogbinder, Hans. 564 f. 695.
Bogsjö, Gaard i Rafund Sogn i Jemteland. 813. (Jfr. Baugsjö).
Boineburg, Konrad v. 352.
Bolaas, Gaard i Ovik Sogn i Jemteland. 86. 135 f. 140. 142. 221.
Bolaasaaen i Jemteland. 132.
Bollestad, Gaard i Ytreby Sogn. 124.
Bonarfen, Gaard. 194.
Bonde, Thord, svensk Rigsraad. 473. 496.
Bononia (Bologna). 531. 536.
Bor, Gaard i Ljusdals Sogn i Helsingland. 795 f.
Borgen, Gaard i Jemteland. 221.
Borgesyssel. 495.
Borghildstein (Borilsten), Gaard i Berg Sogn i Jemteland. 103. 713. 738 f. 793. 821.
Bornholm. 364.
Bortenslewe, Bus v. 437.
Botaas, Gaard i Jemteland. 814. 836.
Bothild. 100.
Bothild Gunnarsdatter. 21 f.
Botne Sogn. 10. 35.
Botolf i Brattaby. 745. 809.
Botolf Ein [868 Navne-Register]  dridssön. 63.
Botolf, Ingeborgs Sön. 806.
Botolf (Botalf) i Sundre. 175.
Bourbon, Connetablen af. 532 f. 536.
Boye, Jan Jakobsson, Styrmand. 243.
Braaten, Gaard i Jemteland. 200.
Brabant. 347. 385. 398. 416. 422. 429. 455. 485. 492. 579. 617 f. 632. 650. 704 f.
Brade, Hr. Nils. 217 f. 579. 609. 612 f. 629. 631 f. 655.
Brandenburg. 294 f.
Brandvold. 1.
Brask, Hans, Biskop i Linköping. 496. 503 f. 687 f. 693 f.
Brataasen, Gaard i Jemteland. 174. 726.
Brataasskogen i Jemteland. 838.
Brattaby, Gaard i Refsund i Jemteland. 118 f. 203. 638 f. 745. 809.
Bratteg, Brateg, Gaard i Jemteland. 131. 195 f. 822.
Bratteland, Gaard i Jemteland. 195.
Braunschweig. 483. 485. 487. 489. 569 f.
Braunschweig, Hertugen af, se Henrik.
Bredaby, Bredby, Gaard i Offerdal i Jemteland. 56. 161. 213. 493 f. 670 f.
Bredegaard i Jemteland. 74.
Bredevaag, Gaard i Jemteland. 808.
Brekke, Gaard i Jemteland. 69. 195. 444. 670 f. 737. 759 f. 813. 826.
Brekke p. Tjörn. 127.
Brekke Sogn i Jemteland. 759.
Bremen. 302 f. 395. 403 ff. 414. 416. 419. 428 f.
Bremen Stift. 379 f.
Bremen, Erkebiskoppen af, se Christopher.
Bremerholm. 299.
Breslau 617.
Brian i Ösen. 493 f.
Brinken, Kort v. 252.
Bringaas, Gaard i Jemteland. 46 f. 82. 740. 764. 780 f. 817 f. 832 f.
Bro p. Ordost. 794.
Broberg, Godert v. 293.
Brochmand, Mester Jesper. 448.
Brud i Anvik. 639.
Brud (Brudde) i Berön. 517.
Brud i Thorvalle. 184.
Brudegam i Leipzig. 649.
Brügge i Flandern. 256.
Brun, Gerik, Borgermester i Konghelle. 121.
Brun, Johan. 413.
Brun, Laurens, Skipper. 247. 288 f. 404.
Brunflo i Jemteland. 42. 59 ff. 90. 134. 136 f. 139. 141. 145. 156. 158. 170 f. 173 f. 179 ff. 183. 185 f. 190. 198. 203. 205 f. 314. 317. 456. 461. 515. 587 ff. 635. 638. 712. 717. 741 f. 749 f. 773. 776. 781. 798. 803. 810 ff. 824 f. 833 f. 837. 839 f. 844. 846.
Brunkeberg. 217.
Brunsthorp, Gaard p. Hisingen. 126.
Brynje, Gaard i Jemteland. 71. 76. 94. 833. 840.
Brynjulf Jonssön. 194.
Brynjulf Olafsssön. 27.
Bryske, Eiler. 364.
Brüssel. 275. 277. 400. 449. 514. 584. 643 f. 658 f.
Buder, Gaard i Velley i Sandehered. 846 f.
Budina (Bodö) Sogn. 27.
Bueren, Herren af, se Egmont.
Bueren Slot. 272 f.
Bugaard i Jemteland. 114.
Bukkestenen i Tune. 40.
Bundervik, Gaard i Jemteland. 760 f.
Bungaas, Gaard i Jemteland. 89. 670. 831.
Burgthor i Lübeck. 678.
Burgund, Burgundiske Herrer. 470 f. 533. 537. 618 ff. 622. 630. 665.
Burgundiske Hof. 381. 388 f. 391 f. 418. 442. 453. 483.
Buro, Achim. 574.
Bus v. Bortenslewe. 437.
Busch, Pels v. 540. 543. 570.
[869 Navne-Register] 
Busk, Bofue af. 492.
Busk (Hertzogenbusch). 485. 491 f. 628.
Buxtehude nær Elben. 380.
By, Gaard (i Indal?). 138.
By (Byn) i Jemteland. 42. 53. 59. 62. 93. 97. 106. 114. 163. 182. 187. 191. 195. 200. 202. 408. 458. 635. 637 f. 673. 675 f. 708. 741. 751. 754. 757. 762 ff. 769 f. 772. 777. 785. 791. 810. 812. 814 f. 834 f. 838. 842 f.
By i Sveig i Herjedalen. 74 f. 146.
By, Ödegaard, ved Anvik i Jemteland. 57.
Bye, Jores Dircksön de. 242 ff. 250. 261 f. 329. 346 f. 398 ff. 413.
Byggian, Gaard i Mariby Sogn i Jemteland. 795. 818. 844.
Byrkilsberg eller Byrkna, et Skovmerke. 117.
Byttesjö i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Bö Hered og Sogn i Thelemarken. 625 f. 746 f.
Böle, Bölet, Gaard i Jemteland. 58. 143. 170. 213. 670. 740 f. 747. 749. 762 ff. 770. 792. 798 f. 805. 817 f. 833.
Börglum. 232.
Börjesjö, Gaard i Sundsjö i Jemteland. 641.
Calais. 248. 256.
Cambray. 658 f.
Campegius, Laurentius, Kardinal. 355. 358. 368. 370.
Capua, Erkebispen af, se Schönberg.
Carondeletus, Johan, Erkebiskop af Palermo. 488.
Caruajal, Bernardinus, Kardinal-Biskop af Santa Cruce. 285.
Castelle Kloster. 121. 123 ff. 128. 152 f.
Castilien, en Havn i Mecklenburg. 678.
Catwitz, Kaspar v. 435 f.
Cecilia. 55.
Cecilia (Sisil) Hemmingsdatter. 588.
Cecilia (Cecil) i Höland. 714 f.
Cecilia, Olaf Haakonssöns Hustru. 107.
Cesis, Paul de, Kardinal. 290 ff. 294. 296. 368 f. 371. 373 f.
Christian (Christiern, Christen) i Aase. 151.
Christian Anderssön. 38.
Christian, Guldsmed. 396 f.
Christian Holum, Thingskriver i Tune. 37.
Christian Jenssön, Foged. 733.
Christian I, Konge. 131 f. 699.
Christian II, Konge. 184. 189. 197. 205. 217 f. 220. 222. 224 ff. 230. 232-54. 257. 260 ff. 264-77. 279-91. 293-313. 319-35. 337. 339-51. 353-74. 377-95. 397 f. 401 ff. 405 ff. 411. 414-26. 428-32. 435-41. 444-49. 452 f. 463. 467. 469 ff. 475 f. 480-83. 486. 488-93. 495. 502. 505 ff. 511 f. 514 f. 520-27. 529 f. 533 ff. 538-44. 546-56. 558. 564 ff. 570-81. 583 f. 589-94. 599-604. 609. 613. 616-23. 627 ff. 632 ff. 643 f. 647-59. 663-67. 676. 683 ff. 687 f. 692-95. 699. 702-7. 723 f. 730.
Christian III. Konge. 235-39. 241. 265 f. 341 f. 539. 653. 655. 659 f. 686. 754 f. 779. 785. 813.
Christian Pederssön, Bibeloversætter. 378 f.
Christian Skram. 415.
Christian Sörenssön, Foged i Nordfjord. 17.
Christian Thomessön. 484. 489.
Christian Vinter, se V.
Christina (Kristin, Kirsten) i Billestad. 587.
Christina, Christiern II.s Datter. 483 f. 488 f. 491. 514.
Christina Gyldenstjerne. 631.
Christina Hemmingsdatter. 588. 830.
Christina Jensdatter. 38.
Christina Jonsdatter. 58.
Christina Jonsdater i By. 675.
Christina Karlsdatter. 42. 118.
Christina, Lafrens i Stafres Hustru. 147 f.
Christina Laurensdatter. 79.
Christina Paalsdatter. 808.
Christopher af Baiern, Konge. 99.
[870 Navne-Register] 
Christopher, Erkebiskop af Bremen. 379 f. 405. 407. 452.
Christopher Helgessön. 38.
Christopher v. Taubenheim. 377 f.
Ciriacus af Polhem. 327.
Clemens (Klemet). 516.
Clemens Gummessön. 68.
Clemens Klemetssön. 26.
Clemens Krabbe. 95.
Clemens Magnussön. 131.
Clemens VII, Pave (Justus af Medici). 290. 292-95. 368. 370. 374 f. 381. 529-33. 536 f. 589 f. 706 f.
Clemens, Skipper. 507 f.
Clotzerort i Mecklenburg. 678.
Colonna, Kardinalen af. 530 f. 537.
Compostella. 350.
Cornelia Gillisdatter. 452 f.
Cornelius Geylens, Tömmermand. 481 f.
Cornelius Scepper, se S.
Cornelius Wissepuyt, Skipper, se W.
Costnitz. 287 f.
Cracht Sneypert. 313.
Cæsar Fercamusca. 536.
Dal, Dalen, Gaard i Jemteland. 141 f. 798. 845.
Dalaas, Gaard i Jemteland. 792 f.
Dalarne, Dalkarlerne. 478. 497. 545 f. 557. 559. 561 ff. 582. 602 f. 609. 631. 645 f. 654. 730.
Daldorf, Hans. 576.
Daljunkeren, se Sture.
Daniel i Heglid. 587. 711. 714 f. 726.
Daniel Olafssön. 190.
Danmark, Dansker. 217 f. 230 f. 236. 291. 302. 310. 343 f. 346. 363 f. 366. 369. 371. 379. 381 f. 389. 391 f. 403 f. 406 f. 412. 415. 419. 429. 431 f. 436. 438. 441. 451. 483. 485. 487. 493. 495. 502. 521. 539. 551. 564 f. 571. 593 f. 602 f. 606. 611. 613. 619-22. 629 f. 643. 648. 653. 655. 678. 680. 689 f. 692-97. 702. 734 f.
Dannenberg, Jörgen v. 252 f. 270 f. 328. 350. 422 f.
Danzig. 265 f. 302. 333. 449 ff.
Danziger-Holken, Skib. 398. 400.
David Herold. 438 f.
Dedelinck, Wilhelm. 469.
Degersyl i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Delft. 242 f. 261 f. 346 f.
Dene, Tile. 396 f. 564 f. 649.
Denys, Jean. 470 f. 475 f. 511 f. 514 f. 583 f.
Der fliegende Geist, Skib. 447.
Diderik. 468.
Diderik, Greve af Manderscheid, se M.
Diderik (Dietrich) v. Haslach. 531.
Diderik (Dirck) Herperssön. 262.
Diderik v. Moltzahn, se M.
Diderik Slagheck, se S.
Digranes, Gaard i Jemteland. 76. 80 f. 83 f. 102. 109. 114. 117. 120. 122. 137. 142. 150. 206. 520. 587. 709. 714 f. 726. 845.
Digset (Deset), Gaard i Aamots Sogn. 847.
Dille, Gaard i Rödön. 762.
Disen p. Modum. 18.
Distings Marked. 687.
Ditmarsken, Ditmarskerne. 239. 241.
Djupesjö i Jemteland. 826.
Doberan i Mecklenburg. 610.
Doberitz, Heyne, Junker. 287 f.
Doringh, Waner (?). 289.
Dorothea, Christiern I.s Dronning. 88. 138.
Dorothea, Christiern II.s Datter. 483 f. 488 f. 491. 514.
Dragsmark Kloster. 33 f. 45.
Dresden. 526 f.
Droschwitz, Bastian v. 329 f.
Drufnagel, Kort. 540. 542.
Drykop, Allert. 540. 542.
Dugsödet, Gaard i Aas Sogn i Jemteland. 56 f.
[871 Navne-Register] 
Duvik, Gaard. 36. 73. 82. 608. 759. 776 f. 791.
Dycke, Loys von. 469. 507.
Dydre (Dödre), Gaard i Jemteland. 53. 710.
Dyrdal i Nærö. 4.
Dysebakke, Gaard i Rymmelands Sogn. 125.
Dyssen, Ludvig v. 347. 397 f.
Dödmannevik, Gaard i Jemteland. 191.
Dödre, se Dydre.
Dölvin (Dölen), Gaard i Heggens Sogn. 18.
Dövik, Gaard, se Duvik.
Döving, Gaard i Jemteland. 67. 106. 175. 184. 221. 766. 791.
Eberhard, Valentin. 396.
Eck v. Reppichow. 278.
Ed, Gaard i Hammerdal i Jemteland. 727.
Ede, Eide, Edan, Gaard i Jemteland. 71. 80. 148 f. 462. 493. 759.
Edsaas, Gaard i Undersaker i Jemteland. 673. 774.
Edvaerd (?). 244.
Edö Len. 508. 510.
Egge, Gaard i Herjedalen. 75.
Egge (Eggen) i Jemteland. 164 f. 711. 802. 837. 842.
Egge p. Stod. 177 f. 660 ff. 688.
Eginsjö, Gaard i Jemteland. 66. 751.
Eglid, Gaard i Jemteland. 92.
Egmont, Floris, Herre af Bueren. 272 f. 475 f. 620. 628. 643 f. 667 f. 705.
Eig, Gaard i Herjedalen. 179.
Eilenburg i Sachsen. 554. 617.
Eiler Bryske. 364.
Eilif i Kleppe. 94.
Eilif Olafssön. 53.
Eilif Raumdöl. 4.
Eilifsthorp, Gaard i Ytreby Sogn. 124.
Eilof (Eilif) Brumessön. 37.
Einar (Ener) i Aangroven. 314. 797.
Einar i Akereng. 202 f.
Einar Andressön. 47.
Einar i Blikaas. 55.
Einar i Brattaby. 203.
Einar p. Brynje. 70. 76. 94.
Einar i Bungaas. 670. 831.
Einar i Bölet. 143. 170.
Einar p. Heggin. 460. 717. 767.
Einar i Hogermo. 775. 793. 796. 836.
Einar Jenssön. 743.
Einar Jonssön, Underfoged i Jemteland. 160.
Einar Jönssön i Fastegaard. 120 f. 147. 166 f.
Einar i Kroka. 44. 47.
Einar Mortenssön i Opne. 830.
Einar i Norby. 73.
Einar Olafssön p. Brynje. 833.
Einar Perssön. 177.
Einar Perssön p. Brynje. 833.
Einar p. Stafreim. 626.
Einar Thorgilssön. 46 f.
Eindrid Benessön, Prest i Leirdal. 37.
Eindrid Joffreyrssön, Vicarius ved Marie-Kirken i Stavanger. 6.
Eirik. 1 f. 516. 795.
Eirik ved Aa. 195.
Eirik i Aasen. 805.
Eirik i Alastad. 142.
Eirik Amundssön, Lagmand i Throndhjem. 92.
Eirik Anderssön i Bakke. 221.
Eirik Anderssön, Prest i Ovik. 460. 519. 641. 674. 707. 714. 736. 741 f. 793. 795. 799. 804. 822 f. 831.
Eirik Anundssön i Flatnor. 316 f. 493.
Eirik i Anvik. 119.
Eirik under Bakke. 166 f.
Eirik ved Bek. 459. 740.
Eirik Benktssön. 138. 204.
Eirik Benktssön p. Remo. 711 f. 765 f. 775. 812. 837.
Eirik Benktssön p. Rymie. 157 f.
Eirik i Bergsvik. 317. 793. 821. 829.
Eirik Birgerssön. 171.
Eirik Björnssön. 179 f.
Eirik i Björnö. 809. 819. 827. 839 f.
Eirik Bottilssön. 73.
Eirik i Bratteland. 195.
Eirik i By. 42.
Eirik p. Dal. 845.
Eirik i Dalaas. 792. f.
Eirik Einarsön. 87.
Eirik Einarssön i Aasgate. 752.
Eirik Einarssön p. Indrön. 586.
Eirik Eirikssön i Gerde. 784.
Eirik Eirikssön (Gyldenhorn), Rigsraad. 468. 723.
Eirik Eirikssön p. Storke. 114.
Eirik Eirikssön i Saure. [872 Navne-Register]  808.
Eirik Erlendssön. 12.
Eirik, Greve af Hoya. 251-54.
Eirik Hallvardssön, Raadmand i Konghelle. 121.
Eirik p. Heggin. 836.
Eirik Helgessön, Landsfoged. 732 f.
Eirik, Hertug af Braunschweig. 281 f. 343 f. 379 f. 384-88. 551. 572. 574 f. 594. 618. 663. 680.
Eirik p. Hordeland. 143.
Eirik i Hylie. 76. 97. 107.
Eirik p. Höle. 46.
Eirik Jakobssön. 180 f.
Eirik Jenssön. 721.
Eirik Jenssön, Hr. 219.
Eirik Jenssön, Prest i Sunde. 587. 696. 699. 784. 797. 803. 831. 845.
Eirik Jonssön. 226.
Eirik Jonssön i Aangestad. 777. 791. 825. 834.
Eirik Jonssön p. Berö. 608.
Eirik Jonssön under Egge. 164.
Eirik Jonssön i Hallem. 793. 804. 830.
Eirik Jussessön. 785. 823.
Eirik Jussessön i Aase. 832. 836. 843.
Eirik Jönssön, Hr. 316.
Eirik Karlssön. 56.
Eirik Karlssön i Funes. 460. 640.
Eirik i Kelin. 458.
Eirik Kjeldssön p. Grytan. 114.
Eirik Komthur af Memel. 332. 334 f. 349 f.
Eirik Lassessön. 845.
Eirik Lassessön i Hofdesjö. 771.
Eirik, Lensmand. 5.
Eirik i Lunden. 60 f.
Eirik i Malung. 51.
Eirik i Mardestad. 202.
Eirik Matssön. 173.
Eirik Michelssön. 114. 117.
Eirik i Mjelde. 101.
Eirik Mogenssön i Opetand. 835.
Eirik Monssön i Valle. 175. 230. 463. 517. 709.
Eirik Nilssön. 41. 150. 175. 212. 409.
Eirik Nilssön, Hr. 641.
Eirik Nilssön, Lagmand i Jemteland. 785. 787. 791 ff. 795-99. 801-16. 818 ff. 822 ff. 826. 828. 830-33. 835. 838 ff. 842-46.
Eirik Nilssön, Prest i Offerdal. 459.
Eirik Olafssön Geng. 144.
Eirik Olafssön i Skalen. 214.
Eirik Olafssön i Tand. 77 f. 80. 87. 90. 111. 114.
Eirik Olssön i Upland. 809 f.
Eirik Olssön i Österby. 825. 835.
Eirik Paalssön i Lunden. 137. 172.
Eirik Paalssön i Sigurdsgaard. 783.
Eirik Pederssön. 749.
Eirik Pederssön i Ansjö. 773.
Eirik Pederssön i By. 635. 637 f.
Eirik Pederssön i Byggian. 844.
Eirik Pederssön p. Kirkeby. 712.
Eirik Pederssön i Tendenes. 794.
Eirik af Pommeren, Konge. 14 ff. 18. 20 ff. 24-29. 32. 34. 38. 40. 151 f. 443.
Eirik, Prest i Sunde. 217.
Eirik, Provst p. Söreim. 696.
Eirik Ragvaldssön i Hof. 197.
Eirik Reidarssön. 68.
Eirik i Rostad. 848.
Eirik i Salem. 808.
Eirik i Sande. 42. 66. 91.
Eirik i Saure (Söre). 169 f. 757.
Eirik Sigfridssön i Ope. 589.
Eirik Sigrikssön. 57.
Eirik Sjurdssön i Slandrung. 838 f.
Eirik, Skomager. 767.
Eirik i Skramstad. 847.
Eirik i Skrub. 95.
Eirik i Smedstad. 813.
Eirik i Smittestad. 762. 833.
Eirik i Snubsbakke. 42.
Eirik i Solberg. 813.
Eirik i Somestad. 221. 314 f. 457. 642.
Eirik i St. . . 818.
Eirik i Stafre. 809. 841.
Eirik i Stokke. 83. 136.
Eirik Sveinssön. 146.
Eirik p. Sörum. 762 ff.
Eirik Thorbjörnssön. 101.
Eirik Thoressön i Side. 110. 147. 169 f. 201.
Eirik Throndssön, Landsfoged i Jemteland. 792 f.
Eirik i Tjernaas. 112. 129. 147. 158. 160.
Eirik i Tulleraas. 459.
Eirik i Tunnevaag. 710.
Eirik i Ubbaas. 142. 155. 166 f.
Eirik Ugerup, se U.
Eirik i Upgaard. 88.
Eirik i Vaalö. 639.
Eirik i Vaalen. 710.
Eirik i Vaglem. 197.
Eirik Walkendorff, Erkebiskop, se W.
Eitel Senft, Dr. jur., se S.
Ekeberg, Gaard i Jemteland. 816.
Eker Sogn. 7.
Elben. 380. 387.
Elfros, Elfaros, Gaard i Sveig i Herjedalen. 75. 146.
Elfsborg. 541.
Elgeseter Kloster. 27.
Elgsdal, et Landemerke. 117.
[873 Navne-Register] 
Elsgaard i Jemteland. 47.
Elin, Eline. 36.
Elin Birgersdatter. 106.
Elin Johansdatter. 154.
Elin Jonsdatter. 214.
Elin Nilsdatter (Gyldenlöve.) 510.
Elin Olafsdatter i Fonnesdal. 822.
Elin Thoraldsdatter i By. 771 f.
Elin i Toskenes. 38.
Elisabeth af Braunschweig, Karl af Gelderns Gemalinde. 239 ff. 402 f.
Elisabeth, Christiern II.s Dronning. 217. 220. 225 f. 266. 307 ff. 313. 331. 335. 340. 345-48. 354-60. 366-76. 383. 385 f. 388 f. 391-94. 403. 444. 446. 453. 463. 465 f. 469. 583 f.
Elisabeth, Churfystinde af Brandenburg. 237-42. 339. 345. 347. 356. 505 f. 508. 512. 525. 528. 530. 547 f. 555. 566. 568. 616 ff. 648 ff. 653. 664. 667 f. 687 f. 694.
Elisabeth (Elsebe) Hustru. 129.
Elisabeth (Elsebe) Pedersdatter. 796.
Ellsjö, Berg i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Elven, Gaard i Jemteland. 117. 147. 775. 789. 804 f. 830. "Elvespilterne". 803.
Emfrid (Enfrid) i Hof, Hustru. 227. 420 f. 773 f.
Enfaste Jonssön. 201.
Enge, Gaard i Jemteland. 61. 114. 187. 202. 213. 219. 316. 456. 461. 515. 586. 588. f. 606 ff. 636. 708. 748. 766. 777. 786. 791. 816. 825. 834 f.
Enge, Ödegaard i Brunflo Sogn. 741 f.
Engel. 648 ff.
Engelbrekt p. Bakken. 798.
Engelbrekt Björnssön. 778.
Engelbrekt Ellefssön i Bakke. 642.
Engelbrekt i Horstad. 842.
Engelbrekt Jonssön. 801 f.
Engelbrekt p. Mo. 766.
Engelbrekt Pederssön i Genvalle. 109. 149 f.
Engelbrekt Svenssön. 732.
Engelsrud, Gaard p. Tjörn. 127.
England, Englændere. 364. 439.
Engöen i Sandehered. 27 f.
Erbraad (nu Arbrå) Sogn i Helsingland. 460.
Erlend. 31. 60.
Erling Olafssön. 28.
Erling Perssön. 177.
Erling Thorsteinssön. 3 f.
Ernlians (?), Gaard i Jemteland. 122.
Ernst, Hertug af Braunschweig-Lüneburg. 237 f. 600. 610.
Esbjörn i Blikaas. 227.
Esbjörn i Enge. 786.
Esbjörn (Asbjörn) p. Heg. 35.
Esbjörn p. Herpe. 162.
Esbjörn Ketilssön. 40.
Esbjörn Knutssön i Fjerde. 157. 170 f. 176. 179 f. 182 f. 209.
Esbjörn Knutssön i Malung. 204.
Esbjörn i Lokaas. 158.
Esbjörn Olafssön i Upland. 765.
Esbjörn Olssön i Akre. 185.
Esbjörn i Rosbol. 748.
Esbjörn (Asbjörn) Sæmundssön i Ösen, Lagmand. 41. 78. 84. 97 f. 102. 104. 106. 110. 114 f. 118 f. 131. 137 f. 140. 142-45.
Esbjörn Thoressön. 132 f. 140.
Esens, Baltasar, Junker af. 325 f. 703 ff.
Esge Bilde. 669.
Esge Gunnarssön. 37.
Eskil Anderssön. 210.
Eskil (Askel) i Faxneld. 60. 80 f.
Eskil Grimanes 827.
Eskil i Knyttan. 839.
Eskil i Kornstad. 808.
Eskil Larenssön i Sinberg. 95 f. 191 f. 725.
Essen, Jacob v. 313.
Evje, Gaard i Rygge. 508. 510.
Eystein Arnessön. 37.
Eystein Botolfssön. 12 f. 37.
Eystein Gunnarssön. 1 f.
Eystein (Östen) i Haga 825. 835.
Eystein Hallvardssön. 25.
Eystein (Östin) i Medelby. 226 f.
Eystein Tharanssön. 35.
Eyvind Hallvardssön. 25.
Faarde, Fardan, (Farthegn?) p. Rast. 76. 83.
Falcke, Hr. Hermann, Borgermester i Lübeck. 495.
Falke Benktssön p. Vang. 69. 95. 145. 150.
[874 Navne-Register] 
Falken, Vertshus i Lier. 466 f.
Falster, Peder, Væbner. 738.
Fanby, se Forneby.
Fanes, Gaard i Jemteland. 191.
Farestad (Forstad), Gaard i Lopne Sogn i Jemteland. 102. 158 f. 494. 606 ff. 637. 676. 742. 745. 776 f. 812. 815. 825. 834 f. 838.
Faste i Angestad. 162 f.
Faste i Gripte. 88.
Faste Gudthormssön. 147 f. 157. 185 f. 190 f. 197 f.
Faste Helgessön. 763.
Faste Olafssön. 494.
Faste Olssön i Melby. 761. 789.
Faste i Sunde. 842.
Faste i Upgaard. 88.
Fastegaard i Jemteland. 120 f. 147. 166 f. 200 f. 222. 461 f. 518. 736.
Faxneld, Faxnegild, Gaard i Jemteland. 60. 80 f. 136 f. 147 f. 197 f. 207. 209 f.
Feigaaen i Lit Sogn i Jemteland. 740. 763.
Felix (Felik) Einarssön i Fastegaard. 200 f. 461 f. 518. 736.
Felix (Folyks) i Trudestad. 803.
Fercamusca, Cæsar. 536.
Ferdinand, Erkehertug af Österrige. 232-37. 265 f. 304-9. 325-28. 333 f. 354. 357 ff. 366. 368. 371. 373 f. 376. 381. 445. 466 f. 546. 549 f. 613 ff. 617. 622 f. 704.
Ferenberg. 550.
Ferrara, Hertugen af. 532.
Festad, Gaard i Jemteland. 53. 66. 130. 134. 147. 191. 315. 684. 772. 819. 825 f. 840.
Fevik, Gaard i Karls Sogn i Jemteland. 842 f.
Filastad, Fillestad, Gaard i Jemteland. 51. 81. f.
Fillinsyn, Gaard p. Vaage. 3 f.
Filste i Frösö Sogn i Jemteland. 101.
Filsteaaen i Frösö Sogn i Jemteland. 101.
Finland 225. 302. 339. 383. 425. 521 f. 633 f. 678.
Finmarken. 731 f.
Finn Nikolassön. 12.
Finn Sigurdssön. 108.
Finnenes, Gaard i Jemteland. 58. 67. 175. 183 f. 818. 838 f.
Fjale, Fjæle, Gaard i Jemteland. 741. 757. 762. 826.
Fjalestad, Gaard i Sundsjö Sogn. 456 f.
Fjarmestad, Gaard i Thime Sogn. 6.
Fjerde, Gaard i Jemteland. 67. 97. 180. 209. 216. 636. 709. 817 f. 835. 837.
Flandern. 470. 485.
Flansz, Jörgen. 283 f. 437.
Flatamo, Flatmo, Gaard i Jemteland. 60. 768 f.
Flatnor, Gaard i Jemteland. 316 f. 493.
Fledestad i Erbraad Sogn i Helsingland. 460.
Fleming, Godenaert. 482.
Fleming, Olaf. 137.
Flensborg. 415. 624 f. 670.
Florens, Florentinere. 531. 536.
Floris Egmont, se E.
Florival, Abbedissen af. 583.
Floten, Gaard i Andebo. 16. 64.
Flögen, Gaard i Ytreby Sogn. 126.
Foaker (Fåker), Gaard i Jemteland. 101. 203. 444. 519. 785. 808. 814.
Folessjö i Sveig i Herjedalen. 74.
Folkvard Salvessön. 13 ff. (Jfr. Falke).
Folsbæk i Sveig i Herjedalen. 74.
Fonnesdal, Gaard i Jemteland. 822.
Forberg, Gaard i Jemteland. 140. 779 f. 809. 841.
Forkenfeldt, Henrik. 293.
Forneby (Fanby), Gaard i Jemteland. 187. 409. 456. 517. 608 f. 641. 675. 712. 714. 745 f. 753. 760. 782. 786. 788. 791. 809. 811. 816. 824. 828. [875 Navne-Register]  831. 841. 844 f.
Forneby, Ödegaard i Jemteland. 105. 187. 409.
Forsaaen i Lopne i Jemteland. 606 f.
Forstad, se Farestad.
Fosen. 508 f.
Fossum, Gaard i Jemteland. 143.
Fotingsvandet, Fotungsvandet i Jemteland. 54. 159 f.
Francke, Vilhelm. 249. 263. 268 ff. 272. 275-78. 283. 290.
Franckfurt. 426.
Frankrig, Franskmændene. 307 f. 333. 417. 470 f. 533.
Frants af Braunschweig-Lüneburg, Biskop af Minden. 295 ff. 319 f. 322 ff. 328 ff. 343 ff. 350. 379 f. 384-87. 421-24. 617. 621 f. 652.
Frants Holste. 522.
Frants I, Konge af Frankrig. 401 ff. 432 f. 463. 466. 470 f. 484. 486. 492. 537. 665.
Frants Sforza, Hertug af Mailand. 533.
Frants de Potentia, Graabrödremunk. 290 ff.
Frantz, H. 626.
Frederik I, Konge. 235-39. 241. 265 f. 310 f. 341 f. 364. 379-81. 404 f. 411 f. 418 f. 431. 440. 448. 450. 454. 465. 473 f. 479 f. 491 f. 539 f. 546. 551. 569. 571. 574-80. 582. 584 f. 593. 595-603. 609. 612. 616. 624-27. 630 ff. 652. 655. 661. 669. 679 ff. 685. 689 f. 696. 698 ff. 719-24. 732. 755.
Frederik, Kurfyrste af Sachsen. 239 f. 283 f. 325 ff. 333 f. 381. 388.
Freiberg. 527.
Fridgerd Vilkinsdatter. 48 f.
Fridik Eirikssön. 12.
Fris, Iver, Biskop i Viborg. 232.
Fris, Nils, Anders Bildes Skriver. 722.
Frisland. 241.
Frisland, Greverne af. 658 f. 704 f.
Frode Grundessön. 28 f.
From, Gaard i Sandehered. 20.
Frosten. 843.
Frundsberg, Georg v. 531 f. 536 f.
Frönes, Gaard i Åre Sogn. 156.
Frösö, Kirke, Sogn og Thing i Jemteland. 76. 78 ff. 82 ff. 90. 93. 101. 112. 116. 120. 139. 149 f. 197. 202. 229. 318. 462 f. 684. 709. 754. 775. 782 ff. 811. 823. 838 f.
Fuggerne, Handelshus. 319 f. 358. 377 f. 487. 548. 630.
Fuglestad, Gaard i Jemteland. 812. 838.
Fuglstad (nu Fogstad), Gaard i Hofs Sogn i Rördal. 10.
Funes, Gaard i Myske Sogn i Jemteland. 98. 109. 129. 154. 460. 640. 772.
Furefjerdingen p. Modum. 18.
Furufjeldet i Hedrum. 10.
Fyllebro i Hollen Sogn i Jemteland. 43.
Fyn, Fynboere. 434. 571. 629 f.
Fynske Barse, Skib. 404.
Fyraas, Gaard i Jemteland. 727. 814.
Fyrdal, Gaard i Jemteland. 727.
Fölinge, Föling, Gaard og Sogn i Jemteland. 74. 817.
Gaaie (Goje), Gaard i Hallens Sogn i Jemteland. 754. 842.
Gaarde p. Tjörn. 127.
Gaaseböle, Gassaböle, Gaard i Jemteland. 155. 745. 759 f. 780. 782. 818.
Gabriel v. Salamanca, se S.
Gabriel Welser. 466.
Galde, Gaute, Hr. 468. 508. 510. 723.
Galde, Olaf, Hr. 38 f. 182 f. 193. 203. 213. 222. 468. 726 f.
Gallion, Skib. 418. 438 f.
Galten i Thegneby Sogn p. Ordost. 733
Gamal Gamalssön. 33. 45.
Gamper, Hans Mönsterskriver. 249. 282 f. 303. 319.
[876 Navne-Register] 
Gard, Gaard i Grue Sogn. 17 f.
Gardhamar, Gardamber, Gaard i Jemteland. 117. 130. 713. 821. 840.
Gardtjern, Gaard (i Indal ?). 138.
Gauksaas, Gaard i Jemteland. 805.
Gauldal. 164. 177.
Gaure (dvs Gaveren), Greven af, se Egmont.
Gaute. 778.
Gaute Aslakssön, Lagmand i Skiden. 6 f.
Gaute i Aspaas. 107.
Gaute Eirikssön, Hr. 25.
Gaute, Erkebiskop i Nidaros. 111. 133. 152.
Gaute Galde, se G.
Gaute p. Rise. 82.
Gauteby, Gaard i Ytreby Sogn. 124.
Gautehjelm, Gaard i Ytreby Sogn. 124.
Gautestad, Gotestad, Gaard i Jemteland. 61. 76. 136. 158. 168. 184. 219. 515. 588 f. 750. 773. 777. 812. 815. 825. 833 f. 838. 844. 846.
Gautetand, Gaard i Lopne Sogn i Jemteland. 102.
Geble Pederssön, Mag. 669.
Gede, Gaard i Jemteland, 315. (Jfr. Geten).
Geitaas, Gaard i Jemteland. 132 f.
Geldern. 310. 619 f. 622. 628.
Gelö, Gaard i Jemteland. 175. 181. 193. 203. 517. 589. 608. 639 f. 815.
Gent i Flandern. 256. 358. 469. 488 f. 507.
Genua. 532. 668.
Genvalle, Gaard i Jemteland. 109. 114. 120. 148 f. 737. 827.
Georg, Biskop af Lebus, se Blumenthal.
Georg, Biskop af Ratzeburg, se Bergmeier.
Georg v. Frundsberg. 531 f. 536 f.
Georg, Hertug af Pommern. 610. 629 f. 663 f.
Georg, Hertug af Sachsen. 239. 456. 526 f.
Georg v. Horde. 252 f.
Georg v. Minckwitz, se M.
Georg Spalatinus. 446.
Georg v. Stein, Borger af Sternberg. 342 f. (Jfr. Joris, Jörgen).
Gera, Holger Karlssön, Ridder. 496.
Gerde, Gaard i Jemteland. 79 f. 92. 96. 101. 130. 210 f. 444. 461. 515. 519. 588. 596. 608. 635. 684. 710. 725. 737. 752. 777. 784 f. 798. 805. 815. 819. 834. 844. 846.
Gerhard Stercke, se S.
Gerik Brun, Borgermester i Konghelle. 121.
Gerrit Dirckson. Rentemester i Delft. 243.
Gertrud p. Edet. 462.
Gertrud i Edsaas. 673. 774.
Gertrud Hemmingsdatter. 588.
Gertrud Olafsdatter. 351.
Gertrud Olafsdatter i By. 637 f.
Gertrud Olafsdatter i Hemsjö. 162.
Gertrud Pedersdatter. 180. f. 841.
Gertrud Rikardsdatter. 120.
Gertrud Thorkilsdatter. 186 f.
Geten, Gaard i Jemteland. 831. (Jfr. Gede).
Geylens, Cornelis, Tömmermand. 481 f.
Gilleraas, Gaard i Lit Sogn i Jemteland. 48 f.
Gilstad, Gaard i Hakaas Sogn i Jemteland. 315. 826.
Gim, Fiske i Jemteland. 203.
Gimsö Kloster. 778.
Giseler, Tile, Admiral. 272 f. 299 ff. 404. 540. 542.
Giske. 31 f.
Gislaas, (Gilsaas), Gaard i Jemteland. 47. 72 f. 86. 98. 114 f. 122 f. 129. 155. 160. 168. 199. 218. 823.
Gislög Pederssön. 195.
Gistke Kamelot. 431.
Gjelstad, Gaard i Smaalenene. 99.
Gjerstad, Gaard i Skipthvet Sogn. 38. 40.
Gjeveland i Aamlid. 21.
Gjord (Gyrd). 23.
Gjord i Berge. 318.
Gjord Gudthormssön. 198.
Gjord Hemmingssön. [877 Navne-Register]  772.
Gjord Hemmingssön i Berge. 318. 709. 761. 824. 827.
Gjord i Krokerud. 738.
Gjord i Mjelde. 318.
Gjord Pederssön. 174.
Gjord Pederssön i Tramstad. 160.
Gjord p. Rast. 230. 463. 635.
Gjord Rekssön i Berge. 761. 827.
Gjord Rikardssön. 120.
Gjord Thordssön. 55.
Gjöle, Gaard i Jemteland. 52 f.
Gjörvat i Vik. 837.
Gladaseter, Gaard i Jemteland. 84.
Gladheide, Ödegaard p. Tjörn. 127.
Glammestad, Glemmestad, Gaard i Brunflo Sogn i Jemteland. 712. 717 f.
Glob, Anders, Mester. 448.
Glocken, zu der, Herberge, 536.
Gloppen. 19.
Glöder p. Langeby. 778.
Godenaert Fleming. 482.
Godert v. Broberg. 293.
Goert Claesson, Borger i Zwolle. 250.
Goessz (Aert v. der Goes?) 244. 262.
Gordin i Thelemarken. 747.
Goris (Jörgen) Holste, se H.
Gotaas, Gaard i Jemteland. 91.
Gotland. 230 ff. 239. 241. 299. 324 f. 332. 334 f. 337. 339. 346. 348-51. 381. 383. 388-93. 403 f. 406 f. 411 ff. 420. 424 f. 428. 434 f. 442. 452. 493. 630.
Gotskalk Erikssön Rosenkrantz, se R.
Gotske Björnssön, Guardian i Graabrödre-Kloster i Throndhjem. 186.
Gottorp. 474. 539. 603 f. 611.
Graabrödre-Kloster i Leipzig. 378.
Graabrödre-Kloster i Throndhjem. 186.
Gramaye, Thomas, keiserlig Myntmester. 246. 254 f. 257. 261.
Granbod, Gaard i Jemteland. 44. 62. 204.
Grandshered. 15.
Granyn (Grini, Gaard i Styrvold Sogn). 16.
Gregers Bud. 319 f. 360.
Gregers i Duvik. 36.
Gregers i Hardskaga. 41.
Gregers (Gregorius) Josephssön p. Nekstad. 95 f. 129 f. 133 f.
Gregers i Myklegard. 156.
Gregers (Gregels) p. Nekstad. 785.
Gregers (Greger) Sonessön. 50.
Greiss Mortenssön. 217.
Greiss i Stomnagerd. 196.
Greiss i Trong. 227. (Jfr. Gregers?) (Gren), Reer Reerssön. 135.
Grenvik, Gaard i Jemteland. 190.
Griddz (Griddet?), Gaard i Jemteland. 793.
Griffen, Skib. 132.
Grimanes, Gaard i Jemteland. 106. 119. 181. 203. 212. 457. 639. 712. 717. 749. 827.
Grimarsrud, Gaard p. Hisingen. 126.
Grimma i Sachsen. 353. 362.
Grimnitz. 543 f. 552. 663 f. 667.
Grimsthveit i Nissedal. 32.
Grini. 16. 644. 647.
Gripte (nu Gräfte), Gaard i Jemteland. 88. 806.
Gro Thorgeirsdatter. 21.
Groningen. 628.
Gropan, Gaard i Jemteland. 710.
Grue Sogn i Solör. 17 f.
Gruensum (?). 256.
Grum, Peder, Foged. 157.
Grytan, Gryte, Gaard i Jemteland. 90. 114. 158. 173. 494. 589. 637. 675. 717. 726. 746. 749. 814. 825. 834.
Gröm (Grum), Peder, Foged. 477 f. 497 f. 504 f. 512 f. 557-64. 582. 584 ff. 645.
Grönewald i Mecheln. 482.
Grönland. 613. 615.
Grönviken, Gaard i Jemteland. 444. 519. 684. 745. 766. 777. 782. 785. 808. 840.
Grötom, Gaard i Mörsill Sogn i Jemteland. 802.
[878 Navne-Register] 
Gudelaver (Gudlaug) i Hunge. 44.
Gudenjot Haakonssön. 49. 68. 70.
Gudenjot Haakonssön i Neset. 770. 789.
Gudenjot i Langenes 44. 49.
Gudfaste i Aaker. 588.
Gudfaste i Aarvik. 142.
Gudfaste i Hallom. 82.
Gudfaste Hermanssön p. Solberg. 727.
Gudfaste Larenssön i Maalung. 764. 803. 842. 845.
Gudfaste i Sunde. 83.
Gudfaste Thoressön i Tonsberg. 786.
Gudlaug (Gudlög) Andersdatter. 221.
Gudlaug i Berö. 637 f.
Gudlaug Jonsdatter. 803.
Gudlaug (Gudlög), Nils Ketilssöns Hustru. 107.
Gudlaug Thordsdatter. 10.
Gudlaug (Gudlög) Thorkelsdatter. 186 f.
Gudleif (Gudlef) Alfssön. 62.
Gudleif Hallvardssön. 48 f.
Gudleif Holmstenssön. 67.
Gudleif i Siem. 48.
Gudleik Baardssön. 63.
Gudleik Eilifssön, Raadmand i Throndhjem. 229.
Gudleik Hallvardssön. 73.
Gudleik Jonssön. 778.
Gudmund. 118 f.
Gudmund i And (Aud). 142.
Gudmund i Auden. 135 f.
Gudmund i Ernlians (?) 122 f.
Gudmund Gervatssön i Vik. 156. 206. 408. 715 f. 760.
Gudmund i Hensjö. 815.
Gudmund Jonssön i Hallem. 775.
Gudmund i Opetand. 315 f. 461. 515 f. 589. 635. 638. 642. 675. 740. 746. 750. 773. 781. 791. 797 f.
Gudmund Pederssön. 75.
Gudmund Thjöstelssön. 37.
Gudmund Thorgardssön. 108.
Gudmund p Torge. 65.
Gudrun Alfsdatter. 55.
Gudrun Jonsdatter. 846 f.
Gudrun Klemetsdatter 25.
Gudrun Sveinsdatter. 53.
Gudrun Thordsdatter. 25.
Gudthorm i Angestad. 136 f.
Gudthorm i Anvik. 791. 809.
Gudthorm p. Bakke. 45. 817.
Gudthorm p. Berge. 69.
Gudthorm Bruddessön i Anvik. 782. 809.
Gudthorm p. By. 59.
Gudthorm Endridssön. 64.
Gudthorm Eyvindssön. 45.
Gudthorm i Gladaseter. 83 f.
Gudthorm i Grenvik. 190.
Gudthorm Gudthormssön. 70. 93 f. 97.
Gudthorm i Hal. 112.
Gudthorm i Hellem. 159. 191.
Gudthorm i Henla. 193.
Gudthorm Jenssön i Anvik. 712. 782.
Gudthorm Jonssön. 214.
Gudthorm Olafssön. 69.
Gudthorm Paalssön i Anvik. 809.
Gudthorm p. Rödseter. 586.
Gudthorm Thjostolfssön, Raadmand i Bergen. 27.
Gudthorm i Tiöfra. 836.
Guillen (Guillaume?) de Stroenhonia, Notarius. 264.
Guldslagerhusene i Tunsberg. 8.
Gulle (i Gaaseböle?). 780.
Gumme i Setre. 103.
Gumme Sythil. 45.
Gummebækken i Jemteland. 741.
Gummegaard i Jemteland. 171. 176. 209. 215 f. 740 f. 763 f. 808. 817. 833.
Gunnar. 1 f. 16.
Gunnar Berdorssön. 108.
Gunnar Eirikssön. 9.
Gunnar Eskilssön. 67.
Gunnar i Haukstad (Hogstad). 754. 841 f.
Gunnar Hafthorssön. 67. 84.
Gunnar Haraldssön. 726 ff.
Gunnar Helgessön. 119.
Gunnar Hemmingssön. 178.
Gunnar Hemmingssön p. Afflo. 774.
Gunnar p. Hvatem. 91.
Gunnar i Klöfsjö. 814.
Gunnar Knart. 6.
Gunnar Krok, Raadmand i Throndhjem. 229.
Gunnar i Myskjö. 193. 203. 221. 517. 641 f. 745. 768.
Gunnar Olafssön i Paalegaard. 817.
Gunnar Olafssön i Upland. 765.
Gunnar Paalssön p. Rise. 178.
Gunnar Pederssön. 229.
Gunnar i Remmesberg. 672.
Gunnar i Selsvid. 195 f. 842 f.
Gunnar i Skole. 74.
Gunnar Solvessön. 35.
Gunnar i Sydsjö. 175.
Gunnar Thordssön. 352.
Gunnar p. Vongen. 786.
Gunnar Ölverssön. 21.
Gunnbjörn. 6. 129.
Gunnbjörn i Berg. 117.
Gunnbjörn Erikssön i Eginsjö. 751 f.
Gunnbjörn Ketilssön. 86. 98.
Gunnbjörn Ostenssön. 146.
Gunnborg Andersdatter, Hustru. 773 f.
Gunnborg i Fastegaard. 461 f.
Gunnborg Nilsdatter. 740. 763.
Gunnborg Thoresdatter. 140.
Gunnborg Tovesdatter. 62.
Gunneby, Gaard p. Hisingen. 126. 153.
Gunneby i Stenkirkeby Sogn p. Tjörn. 126.
[879 Navne-Register] 
Gunnebynes, som kaldes Hestehagan, p. Hisingen. 126.
Gunnhild Aslaksdatter. 35.
Gunnhild Eskilsdatter i Sinberg. 671.
Gunnhild Gunnarsdatter. 21 f.
Gunnhild i Heste. 790.
Gunnhild Hustru. 141.
Gunnhild Jonsdatter. 733.
Gunnhild Jon Sigurdssöns Hustru. 44.
Gunnhild Ormsdatter. 18 f.
Gunnhild Pedersdatter. 195 f.
Gunnhild i Slandrung. 637 f.
Gunnhild Sevatsdatter. 641.
Gunnhild i Sinberg. 122. 168.
Gunni Thorbjörnssön. 25.
Gunnleif Thorgeirssön. 24.
Gunnleik Eyvindssön. 15 f.
Gunnleik Gudulfssön. 26.
Gunnulf Nikolassön. 22.
Gunnvor Olafsdatter. 6 f.
Gunnvor (Gunnor) Sveinsdatter. 25 f.
Günther v. Lauichz, se L.
Gustav I, Konge af Sverige. 407. 411 f. 453 f. 464. 471. 473 ff. 477 ff. 491 f. 495-500. 503. 510. 512 f. 541. 545 f. 557-63. 582. 584. 602 f. 605 f. 609. 624-27. 631. 643 f. 647. 654 f. 677 f. 686 f. 693. 699. 728 ff
Gustav Trolle, se T.
Gustewogt (?). 339.
Güstrow i Mecklenburg. 544. 551 f. 592 ff.
Gyda Ogmundsdatter. 21 f. (Gyldenhorn), Erik Erikssön, Rigsraad. 468. 723. (Gyldenlöve), Eline Nilsdatter. 510. (Gyldenlöve) Fru Margrete Nilsdatter. 510. 728 ff. 734.
Gyldenstjerne, Fru Christine. 631.
Gyldenstjerne Knud. 719-22.
Gyldenstjerne Mogens. 719 f. 722.
Gyrd, se Gjord.
Gyrid, Sigurds Hustru. 4 f.
Gödert, Joachim. 720.
Göye, Hr. Henrik. 337. 385 f. 395. 403. 405 ff. 414 f.
Göye Hr. Mogens. 616.
Haag. 439.
Haakon. 4 f. 31.
Haakon Askelssön. 63.
Haakon Guddessön. 3 f.
Haakon Gudenjotssön. 68.
Haakon Gudthormssön, Sira p. Sande. 27 f.
Haakon p. Kænestad. 82.
Haakon Lafrenssön, Lagmand i Jemteland. 29 f.
Haakon V. Magnussön, Konge. 1 f.
Haakon VI. Magnussön, Konge. 8 ff.
Haakon Mortenssön i Opne. 774. 790 f. 830.
Haakon i Nordangild. 459.
Haakon i Odinsal. 184.
Haakon Simonssön. 60.
Haakon Thorsteinssön p. Egge, Underfoged i Jemteland. 166. 172. 175 f. 660 f.
Haakon i Tolnes. 817.
Haakon i Top. 14.
Haakon i Tulleraas 814.
Haakonsbakke, Gaard i Rödens Sogn i Jemteland. 78.
Haalogaland. 27.
Haardaasen i Lit Sogn i Jemteland. 790.
Haargaard i Jemteland. 762.
Haarland, Gaard i Jemteland. 775. 837. 842 f.
Haarstad, se Horstad.
Haathvet, Gaard i Neshered. 625 f. 746 f.
Haavard, Sira. 3 f.
Habordsby i Valle Sogn. 127.
Had i Tunnevaag. 52 f.
Hadde Sveinssön. 142.
Hadrian VI, Pave. 285. 290 f. 369. 371. 374 f.
Hafergaard, Havardagerde i Jemteland. 52 f.
Haffra Sogn i Medelpad. 75. 146.
Hafsten i Grandshered. 15.
Hafthor i Eig. 179.
Hafthor Horne, Raadmand i Throndhjem. 65.
Hafthor p. Nes. 106.
Hafthor Pederssön. 193.
Hafthor i Vik. 23.
Haga, Hagan, Gaard i Jemteland. 36. 44. 47. 136 f. 142. 158 f. 185. 588. 745. 756. 777. 791. 812. 825. 834 f.
Haga Skov i Jemteland. 742.
[880 Navne-Register] 
Hagnestad i Jemteland. 154 f. 174.
Hagthorsneset, Gaard i Jemteland. 156 f.
Hakaas, Gaard i Jemteland. 147. 155. 822 f.
Hakaas Sogn i Jemteland. 65 f. 118. 130 f. 191. 315. 444. 519. 673 f. 683 f. 710. 716. 725. 807. 819 f. 825 f. 840.
Hakaaseng, Gaard i Jemteland. 36. 61. 73. 91. 212. 608. 784. 766. 777. 785. 812.
Hakerud, Ödegaard p. Hisingen. 126.
Halabakke, Gaard i Jemteland. 786.
Halberstadt, Hans v. 405. 447. 564 f. 569. 679.
Halden, Gaard i Hammerdal i Jemteland. 727.
Hall, Böle i Afflodals Sogn. 71.
Halldor Hallvardssön. 8.
Halle, Jost v. 328.
Halle Thorbjörnssön. 10.
Halle Thing i Jemteland. 754. (Jfr. Hallen).
Halleborg, Gaard i Jemteland. 745. 766.
Hallem, (Hallen, Hallom, Hal), Gaard i Jemteland. 42. 51 f. 81 f. 86. 98. 101. 106. 108 f. 112. 114 f. 123. 157. 191. 214. 219. 317. 459. 518. 713. 750. 758 f. 772. 774 f. 785. 793. 796. 804 f. 830. 842.
Hallem Sogn. 754. 841 f.
Hallensthvet, Gaard i Andebu. 16.
Hallomssaa i Myske Sogn i Jemteland. 72 f. 114.
Hallstein i Gaukaas. 805.
Hallstein Sjugerssön. 15.
Hallstein Skeldulfsön. 92.
Hallstein Tivatssön. 217. 711. 715. 737.
Hallvard. 1 f. 780 f.
Hallvard Annolfssön i Landsem. 767 f.
Hallvard Baardssön. 14.
Hallvard i By. 754. 842.
Hallvard Gautessön. 778.
Hallvard Gunnarssön, Underfoged. 203.
Hallvard Hvyter. 146.
Hallvard Isakssön. 1 ff.
Hallvard Jenssön. 156 f.
Hallvard Jenssön i Vigge. 828 f.
Hallvard Jonssön. 15.
Hallvard Jonssön i Aas. 103.
Hallvard Ketilssön. 134. 173.
Hallvard i Kirkeby. 754. 842.
Hallvard i Kornstad. 97. 107.
Hallvard i Landsverk. 227.
Hallvard i Mylnebo. 125.
Hallvard Neppe. 164 f.
Hallvard Neridssön. 34.
Hallvard Olafssön. 75.
Hallvard Olssön i Helle. 750. 839.
Hallvard i Rodestad. 130. 710.
Hallvard i Sem. 204. 642.
Hallvard Skomager. 769.
Hallvard Sveinssön. 146.
Hallvard Tovessön. 62.
Hallvard i Ubbaas. 155. 221.
Hallvard i Vik (Viken). 191 f. 204. 219. 315. 444. 459 f. 515 ff. 608. 635 f. 753. Hallvard i Vædervik. 203. 608. 753. 809. 818.
St. Hallvards Kirke i Oslo. 495. 747.
Hals, Peter. 361 f.
Hamar, Gaard. 119.
Hambre, Gaard i Jemteland. 72. 76. 762. (Jfr. Ambre).
Hamburg, Hamburgere. 357 f. 379 ff. 388 ff. 431. 447. 449 f. 611.
Hamburgerbarken, Skib. 299. 412.
Hammar i Bergs Sogn i Solör. 14.
Hammer Biskopper. 468. 688. 696 f. 723. 725.
Hammer By. 582.
Hammer, Gaard i Utviken. 19.
Hammerdal, Sogn i Jemteland. 222. 515. 588 f. 726 f. 823.
Hammersvik i Jemteland. 159 f.
Hanaasen i Jemteland. 745.
Handog, Handö, Gaard i Lit i Jemteland. 97. 167. 209. 608. 741.
Hanebakke, Gaard i Ovik Sogn i Jemteland. 711. 737. 822 f.
Hannart, Hr. Johan. 327. 333. 354. 357 ff. 366 f.
Hannover. 623.
Hans, Abbed i Hovedöens Kloster. 468.
Hans Anderssön fra Skotland. 439. 612. 629 f. 632.
Hans Ankerssön. 92. 190.
Hans Beck. 273 f.
Hans Bogbinder. 564 f. 695.
Hans Brask, Biskop, se B.
Hans Christiern II.s Sön, Prins. 276 f. 366. [881 Navne-Register]  483 f. 488 f. 491. 514. 634. 723 f.
Hans Daldorf. 576.
Hans Gamper, se G.
Hans i Fjerde. 835.
Hans v. Halberstadt, se H.
Hans Hanssön, Provst af Assens. 379. 414 ff. 448. 616. 619. 650.
Hans Homand, Borger i Helsingör. 441.
Hans v. Hueblin (Sayler v. Costnitz). 269. 288.
Hans p. Hummol. 83.
Hans Jylland, Herold. 247. 424 f.
Hans Karlssön, Degn. 157.
Hans, Lagmand i Jemteland. 171. 203-7. 209-17. 219. 221. 224. 227.
Hans Koch. 514.
Hans Konge. 131 f. 135. 151 f. 177. 189. 433. 779 f.
Hans i Kraanged. 792.
Hans Kuper. 361.
Hans i Landsverk. 806. 810. 812. 832.
Hans, Markgreve. 584.
Hans Michelssön. 231 f. 242. 246 f. 253 ff. 257. 260 f. 273. 278-83. 286. 290. 296. 300. 302 f. 306. 309. 312. 320 ff. 324. 328 f. 331. 361. 363. 365. 378 f. 381. 383. 390. 398. 400 f. 414. 416. 422 f. 431. 438. 441. 443. 447 ff. 452. 476. 481 ff. 488-91. 493. 500. 502. 506 f. 512. 515. 535. 540. 543. 564 ff. 570. 584. 613. 621 f. 628. 644. 650 ff. 655. 666. 683. 685. 687 f.
Hans Minckwitz. 467.
Hans Mule. 406 f.
Hans, Myntmester. 778.
Hans Möller, Borger i Leipzig. 378.
Hans Peckt. 245. 249.
Hans Perssön i Helsingör. 448.
Hans, Prest i Sælebo. 108.
Hans v. Redwitz, se R.
Hans Reff, se R.
Hans v. Schöneberg, se S.
Hans v. Silberberg. 306 f.
Hans Stigssön. 194.
Hans, Storkomthur af Königsberg. 332. 335. 349 f.
Hans i Södergaard. 180 f. 184. 186. 188. 191. 196 f. 199.
Hans v. Taubenheim, se T.
Hans Teckeler, se T.
Hans, Tolder. 231.
Hans Wefring, se W.
Hans i Vik. 98. 109. 836.
Hans Ziegler. 396
Hansestæderne. 237 ff. 241. 300-3. 334. 338. 364. 405. 417. 431. 602 f. 643. 647 f.
Hara, Gaard i Jemteland. 53. 86. 91. 112. 130. 135 f. 147. 443 f. 459. 519. 683 f. 716.
Haraas, Gaard i Spikerud Sogn. 125. 127.
Harald Thorleifssön. 28.
Haraldsgaard i Sikaas i Jemteland. 726 ff.
Hardskaga, Gaard i Jemteland. 41. 48 f. 76. 94. 103. f. 204.
Hardstad, Gaard (i Indal?). 137 f.
Harestad, Gaard, se Horstad.
Haristad Sogn (Baahus). 124.
Harlaug, Gaard i Hedalen. 3.
Harrach. v., Kantsler. 550.
Hasier, Philip de, Christiern II.s Hofmester. 702.
Haslach, Dietrich v. 531.
Hatteberg, Gaard i Kvindherred, 743 f.
Haug (Hög), Gaard i Baahuslen. 738.
Hauga, Gaard p. Tjörn. 126.
Hauge, Gaard i Jemteland. 105.
Haugen (Högen), Gaard i Mörsil Sogn i Jemteland. 822.
Haugin (Hogin?) i Skiden. 7.
Haukstad, Hogstad (Högsta), Gaard i Hallens Sogn i Jemteland. 754. 841 f.
Hauköen i Sandehered. 27 f.
Havabakke, Gaard i Jemteland. 754.
Havefos (Haafos i Brandvold). 1 f.
Havilde p. Hærin (?). 2.
Hedalen. 3.
Heddinge Slot (Belgien). 492.
Hede Sogn i Herjedal. 50. 73. 108. 139. 192.
Hedemarken. 4 f. 804.
Hedersdorff, Reinhold v. 300 f. 616. 618. 647 f. 719 f. 722.
Hedin Vikingssön. 8.
[882 Navne-Register] 
Hedinstad Sogn. 25 f.
Hedrum. 9. 34.
Hedviken, Gaard i Jemteland. 839.
Heg, (Gaard i Hillestad). 35.
Hegaas, Gaard i Jemteland. 144.
Heggen Kirke og Sogn p. Modum. 18.
Heggin, Gaard i Jemteland. 460. 494. 717. 767. 832. 836.
Heglid, Gaard i Jemteland. 106. 114. 219. 519 f. 587. 711. 714 f. 726.
Hegre, Hegrin (Hägra), Gaard i Jemteland. 70. 93. 98.
Hegval, Gaard i Valle Sogn. 127.
Heiligen Geist i Delft. 243.
Helffenstein, Ulrik v., Greve. 357 f.
Helga (Helge) Alfsdatter. 108.
Helga Erlendsdatter. 60 f.
Helga i Klöfsjö. 411.
Helga i Mjela. 804.
Helge Aanundssön. 26.
Helge p. Almö. 847.
Helge Bergsvenssön. 71.
Helge i By. 182. 741. 757. 763 f. 772.
Helge Germundssön. 801.
Helge Gregerssön i Ström. 727.
Helge Hallvardssön. 28 f.
Helge i Hanebakke. 882 f.
Helge Hemmingssön. 806.
Helge Hemmingssön i Afflo. 790. 816. 831.
Helge p. Hvatem. 805.
Helge i Jacobsaas. 836.
Helge Jonssön i Siller. 138.
Helge i Kalpestad. 167. 169. 210.
Helge i Odinsal. 61. 837. 846.
Helge Steinarssön. 21 f.
Helge i Sunde. 106.
Helge i Troanger. 55. 213. 227. 754. 774. 814.
Helgebakke, Gaard i Jemteland. 167. 736.
Helgeberg, Gaard i Alsne Sogn i Jemteland. 805 f.
Helgeholm i Rafund Sogn i Jemteland. 800 f.
Helgekors Alter (?) i Lödöse. 125.
Helgerud, Gaard i Rymmelands Sogn. 125.
Helgerud, Gaard i Sande Sogn p. Vestfold. 28.
Helgesund i Jemteland. 754.
Helgesjöen i Jemteland. 195.
Helgesyæ i Odinsal, se Helge.
Helgethorp, Gaard i Valle Sogn. 127.
Helgethorp i Ytreby Sogn. 124.
Helgevær i Budina Sogn. 27.
Hellem, Hellom, Helle, Gaard i Jemteland. 159. 191. 199. 586. 717. 750. 767. 776. 785. 789. 839.
Heller, Gaard p. Tjörn. 126.
Hellne, Gaard i Ovik. 750.
Helsingland. 460. 545 f. 557. 559. 561. 563. 582. 587. 686 f. 795 f.
Helsingör. 441. 448. 689.
Helsjö (Hellesjö), Sogn i Jemteland. 53. 137. 171 f.
Heming (Hemming) Aasmundssön. 66.
Heming i Afflo. 164. 227 f. 420 f.
Heming i Aked. 842.
Heming p. Almaas. 157.
Heming Björnssön. 169. 182 f.
Heming Einarssön. 71. 84.
Heming i Gautestad. 219. 515. 588 f. 777.
Heming i Hakaaseng. 73.
Heming Hemingssön i Söre. 762.
Heming i Henningsgaard. 191.
Heming Jonssön. 63.
Heming i Kroka. 197.
Heming i Maalestad. 749.
Heming i Mordvik. 175. 193. 203.
Heming Olafssön. 36.
Heming i Opetand. 202. 675. 837 f.
Heming Paalssön i Sillebakke. 819.
Heming Perssön i Berge. 806.
Heming i Saure. 167.
Heming Sigfridssön i Ope. 589.
Heming i Slandrung. 139. 839.
Heming Stenssön. 635.
Heming i Tegn. 739.
Heming Thorgilssön i Bringaas. 740. 764. 817 f. 832 f.
Hemingslegden, Ödegaard i Aas Sogn i Jemteland. 138.
Hemsjö, Heimsjö, Gaard i Jemteland. 162. 760. 841.
Hendla, Henla, Gaard i Jemteland. 60. 109. 193. 219. 793. 819.
Hening, Augustin, Ridder. 125.
Hening (Henning), Gustav I.s Tjener. 497 f.
Hening (Henning), kaldet Onse Gast. 310.
[883 Navne-Register] 
Hennegau. 471.
Henningsgaard i Jemteland. 191.
Henrik i Bakke. 199. 221. 717.
Henrik Bergmeier, Biskop af Ratzeburg, se B.
Henrik i Bjermo. 808.
Henrik Blaw, se B.
Henrik Forkenfeldt. 293.
Henrik, Fyrste af Navarra. 470 f.
Henrik, Greve af Nassau. 271. 279 f.
Henrik Göye, se G.
Henrik i Halleborg. 745. 766.
Henrik i Hallem. 86. 101. 123. 191.
Henrik, Hans Michelssöns Dreng. 541.
Henrik i Hara. 147. 443 f.
Henrik i Helgeberg. 805 f.
Henrik, Hertug af Braunschweig. 237 f. 281 f. 298. 300 f. 343. 383 f. 386 ff. 423. 487. 611. 663.
Henrik, Hertug af Mecklenburg. 454. 551. 571. 574-81. 589 f. 592 ff. 599-605. 610. 630. 679.
Henrik Hertug af Sachsen. 239 f.
Henrik Jörgenssön, Lagmand i Throndhjem og Jemteland. 114.
Henrik VIII, Konge af England. 337. 381. 533.
Henrik Krummedike. Hr. 152 f.
Henrik Lauritssön. 38.
Henrik v. Lit, se L.
Henrik Martinssön. 120.
Henrik v. Mehlen, se M.
Henrik p. Mjelde. 130.
Henrik Olafssön. 68 f.
Henrik Paalssön i Bakke. 808.
Henrik i Selsvid. 842.
Henrik p. Skaka. 117. 130 f.
Henrik Slagheck, se S.
Henrik Stenssön. 114 f.
Henrik Stenssön i Sunde. 745.
Henrik Stæker, Borgermester i Konghelle. 121.
Henrik Sundvissön p. Hallem. 114 f.
Henrik i Vang. 227.
Henrikshuset i Jemteland. 317.
Henry Karette, Borger i Mecheln. 289 f.
Hensjö, Gaard i Jemteland. 815. (Jfr. Hemsjö).
Herbrand Arnessön. 7.
Herdinck, Adolf, Rentemester. 250.
Hergiuls Hallvardssön. 18.
Heridal (Herjedal), Gaard. 40. 50. 201.
Herjedalen. 22. 30. 73 ff. 108. 116 f. 139. 146. 177. 179. 201. 351 f. 748.
Herke, Herkja, Gaard i Frösö Sogn i Jemteland. 82 f. 101. 114. 229. 462 f. 760. 777. 782 ff. 790. 797 f.
Herleik Steinarssön. 10.
Herman i By. 138.
Herman Falcke, Hr., Borgermester i Lübeck. 495.
Herman p. Forberg. 779. 809. 841.
Herman Polle, se P.
Herman Willomson. 242. 403 f. 411. 413.
Hermelinck, Klaus. 251 ff. 270 f. 704. 706.
Herpe, Herrop, Hjerup, Gaard i Jemteland. 162. 408. 712. 715. 775. 837.
Hesledal, Gaard i Grandshered. 15.
Hestad, Heste, Gaard i Jemteland. 55. 642. 670. 790.
Hested, Gaard i Jemteland. 161.
Hestehagan (Gunnebynes) p. Hisingen 126.
Hesten, Johan v. 643.
Heyne Doberitz, Junker. 287 f.
Heyne Putfarken. 286.
Hidsmo, Gaard i Jemteland. 66.
Hieronymus v. Strasburg, Drabanthövedsmand. 256. 264 f.
Hildinsöerne i Bergs Sogn i Solör. 2. 14 f.
Hillestad, Gaard i Nes p. Hedemarken. 5.
Hisingen. 125 ff. 153.
Hjarrand Sveinkessön. 6 f.
Hjartestad, Hjortstad, Gaard i Jemteland. 42. 710 f.
Hjertdal. 13.
Hjertems Sogn (Baahus Len). 125.
Hjorten, Vertshus. 439.
Hjörring, By i Jylland. 99.
Hochstetterne, Handelshus. 543. 692. 695.
Hochstetterne, Jakob. 492.
Hof, Gaard i Jemteland. 42. 66. 89. 94 f. 144 f. 150. 159. 173. 182. 191. 193. 196 f. 201. 203 f. 206. 211. 222. [884 Navne-Register]  227 f. 315. 318. 459 f. 518 f. 587. 636 f. 641. 660. 662. 671-74. 684. 709. 711. 730. 761. 773 f. 825.
Hof Kirke og Sogn i Jemteland. 23. 53. 56. 86 f.
Hof Sogn i Rördal. 10.
Hofdesjö, Gaard i Jemteland. 595 f. 637. 755 f. 771.
Hoffensteiner, Stephan. 704.
Hofsmyren i Jemteland. 838.
Hogermo eller Hogremo, Gaard i Jemteland. 43. 54. 219. 313 f. 317. 743. 775. 793. 796. 805. 836.
Hogkser (?). 398.
Hognestad i Brunflo i Jemteland. 753. 791. 798 f. 807 f. 810 ff. 823 ff. 832 f. 839 f. 844 ff.
Hogstad, se Haukstad.
Holden i Thelemarken. 747.
Holeim, Gaard i Ullensaker. 8.
Holger Gregerssön Ulfstand. 452.
Holger Karlssön Gera, Ridder. 496.
Holin, Gaard i Öye Sogn i Valdres. 12 f. 37.
Holland, Hollændere. 250. 346. 364. 388.-91. 400. 404. 417 f. 438. 485 f. 492. 620 f.
Hollen, Sogn i Jemteland. 42 f.
Holmgeir. 31.
Holmgeir Simonssön. 2 f.
Holmingsfiske i Sundsjö Sogn. 456.
Holon, Gaard p. Tjörn. 126 f.
Holste, Frants. 522.
Holste, Jörgen (Goris). 540. 542. 643.
Holste, Thomas Pederssön. 583. 648. 651. 688. 694 f.
Holsten, Holstenere. 239. 241. 534 f. 539. 551. 577 ff. 593 f. 609. 611. 630. 677.
Holum (Holme i Tune ?), Gaard. 37.
Homand, Hans, Borger i Helsingör. 441.
Hommanenes, Gaard i Jemteland. 106.
Hondorff, Albrecht. 236. 244 f. 246-49. 263. 267-70. 422. 490 f.
Hongstad, se Hognestad.
Honnangmoen (nu Moen ?) i Kvelds Sogn. 16.
Hoogstraten, Herren af, se Lalaing.
Horde, Georg v. 252 f.
Hordebak, Gaard i Jemteland. 88
Hordeland, Gaard i Jemteland. 143.
Horkin i Lit Sogn i Jemteland. 770
Horn (Hvorv ?), Mette. 99.
Hornadabol, Gaard i Molands Sogn i Ordost. 33.
Horne, Hans v. 403.
Horne, Gaard. 65.
Hornsjöberg i Rafunds Sogn. 813.
Horsjö, Gaard i Brunflo Sogn i Jemteland. 173 f.
Horstad, Haarstad (nu Hårdsta ?), Gaard i Jemteland. 114. 408. 598 f. 659 f. 686 f. 690 f. 754 f. 802. 810. 842.
Horstad Haarstad Thing. 822.
Hosjö (Haasjö), Gaard i Jemteland. 642. 745. 761 f. 769. 788. 810 f.
Hosjö Sogn. 761.
Hotiöen eller Hoden Vand i Jemteland. 598.
Hovedöens Kloster. 468. 725.
Hoya, Erik, Greve af. 251-54.
Hoya, Johan, Greve af. 629. 631. 647. 654.
Hueblin, Hans (kaldet Sayler v. Costnitz). 269. 288.
Huge Ketilssön. 107.
Huim . . . . . ? i Jemteland. 589. (Se Spjelle).
Hummol, Gaard i Jemteland. 83.
Hundsbæk i Jylland. 151 f.
Hundslaug (Hundshaug?), Berg mellem Jemteland og Herjedalen. 117.
Hungavandene i Jemteland. 118.
Hunge, Gaard i Jemteland. 44. 118. 839.
Hunkeser (?) up der Weser. 286.
Husaas, Gaard i Jemteland. 770.
[885 Navne-Register] 
Huse, Gaard i Lit Sogn i Jemteland. 167. 169. 182. 209. 770.
Huseby, Gaard i Thesal Sogn. 22.
Huseby Kloster. 187 f.
Husom, se Huse.
Hvam, Gaard i Nes p. Hedemarken. 5.
Hvat Sigurdssön. 51.
Hvatem, Hvatjom, Gaard i Jemteland. 53. 91. 147. 805. 822 f.
Hvene, Gaard i Thegneby Sogn p. Ordost. 732 f.
Hverberg (Hvarberg), Gaard i Vaage. 4.
Hvianet (?) i Herjedalen. 73.
Hvorve- (eller Horne-) Slægten. 99.
Hvöruf (Hvarf?), Mag. Matthias, Kantsler. 224 f. 468. 725.
Hyggjolf Jonssön. 49.
Hylie, Hölie, Gaard i Jemteland. 68. 76. 97. 107. 167. 169 f. 410. 806 ff.
Hærnin (?) (i Berg Sogn i Solör ?). 2.
Hærö, Gaard i Herjedalen. 50. 75.
Hök ved Aa. 55.
Hök Olafssön. 87. 90 f.
Hökebek, Gaard i Jemteland. 76. 167. 169 f. 176. 182. 762. 770. 807. 813 f. 833.
Höland. 179.
Höland, Gaard i Jemteland. 714 f.
Höle, Gaard i Jemteland. 46.
Hölen, Gaard i Hollens Sogn i Jemteland. 42 f.
Höviken, Gaard i Jemteland. 718.
Indal. 137 f.
Indland i Baahuslen. 124 f. 127.
Indrön, Gaard i Jemteland. 586.
Indviken i Nordfjord. 17. 19.
Ingeborg. 516.
Ingeborg i Hakaas. 155.
Ingeborg i Hallem, Hustru. 758.
Ingeborg i Kluk. 805 f.
Ingeborg Lafrensdatter. 211.
Ingeborg, Morten Povelssöns Hustru. 81 f.
Ingeborg Olafsdatter. 717.
Ingeborg Olafsdatter i Angroven. 103 f.
Ingeborg, Olaf Jonssöns Hustru. 107.
Ingeborg Pedersdatter i Berge. 749.
Ingeborg Sigurdsdatter. 199.
Ingeborg p. Skaka. 63.
Ingeborg i Stakkeris. 462 f.
Ingeborg i Teige. 457.
Ingeborg Thomasdatter i Berge. 747.
Ingegerd (Ingerd, Inger) Hemmingsdatter. 65 f. 588.
Ingegerd Jacobsdatter. 408 f.
Ingegerd Nilsdatter. 23 f.
Ingegerd Olafsdatter i Jerkul. 758.
Ingegerd Ottesdatter Römer, se R.
Ingegerd Sigurdsdatter. 94.
Ingemar i Granbod. 204.
Ingemund p. Hunge. 118.
Ingemund i Loke. 187. 315.
Ingemund Olafssön. 50.
Ingemund Olafssön i Loke. 43 f.
Ingemund Olafssön i Thjodastad. 69. 81 f.
Ingemund i Throdstad. 227.
Ingemund i Vigge. 793. 821.
Ingenwinckel, Johannes, Hr. 368.
Ingerid i Bjermo. 587.
Ingerid, Olafs Kone. 4.
Ingerid Olsdatter (Alfsdatter). 20 f.
Ingerid Ulfsdatter. 794.
Ingulf i Berge. 227.
Ingulf Gudthormssön. 171.
Ingulf i Vellevik. 737.
Innsbruck. 265 f.
Isabella af Portugal, Karl V.s Dronning. 529.
Isak. 1 f.
Isak Eirikssön. 176.
Isak Nilssön. 176. 216.
Isak Unssön. 47.
Island, Gaard i Botne Sogn. 35.
Italien. 529 ff. 533. 651. 653. 664. 667 f. 682.
Ivar (Iver). 795.
Ivar i By. 762.
Ivar i Byggian. 795. 818.
Ivar Eskilsön p. Korstad. 114.
Ivar, Fisker. 157 f.
Ivar Fris, Biskop i Viborg. 232.
Ivar p. Gjerstad. 38. 40.
Ivar Helgessön. 38.
Ivar p. Hestar. 55.
Ivar i Hökebek. 770. 807. 813 f. 833.
Ivar Jonssön. 31 f.
Ivar Monssön. 316.
Ivar Munck, Biskop i Ribe. 232.
Ivar Ogmundssön, Hr. 7.
Ivar Olafssön. 23 f. 46 f.
Ivar i Opne. 151.
Ivar Peders [886 Navne-Register]  sön. 182.
Ivar Persona ved Jons Stuken i Stavanger. 6
Ivar ved Stugen. 787.
Ivar Vincentssön Lunge. 232.
Jakob, Biskop i Bergen. 17. 19.
Jakob i Ekeberg. 816.
Jakob, Erkebiskop i Upsala. 112. 141. 175.
Jakob v. Essen. 313.
Jakob Gudlefssön. 192.
Jakob Hochstetter. 492.
Jakob Jan Bruynsson. 244.
Jakob Jansson, Borgermester i Delft. 243.
Jakob Ketilssön. 91. 98.
Jakob Lauritssön. 846.
Jakob i Liden. 195. 716.
Jakob Nadebar. 311.
Jakob i Nekstad. 826.
Jakob i Nyland. 822. 842.
Jakob Pederssön. 746. 753.
Jakob Pederssön, Prest i Mora. 479. 497 f. 504 f. 508 f. (?). 512 f. 557. 559. 562 f.
Jakob Schragen. 558. 580.
Jakob i Sodvik. 67. 608.
Jakob Wademand (Wedemand). 719.
St. Jakob i Compostella, se Sagregistret, Helgener.
Jakobsaas, Gaard i Jemteland. 91. 166 f. 191. 193. 203. 836.
Jamtemot, se Sagregistret, Markeder.
Jan, Hr. 179.
Jan Bokelsson. 262.
Jan Jakobsson Boye, Styrmand. 243.
Jan v. Nymwegen. 246.
Jasper, se Jesper.
Jaxaas, Gaard i Jemteland. 201.
Jean Denys, se D.
Jelstad, Gaard i Jemteland. 211.
Jemteland. 8. 11. 23. 29. 36. 41-44. 46. 48 f. 51-54. 56 f. 59. 61 f. 67. 69. 71 f. 76 f. 79. 82. 84-89. 92-99. 102 ff. 106. 108-12. 131-34. 137 ff. 141-45. 148. 151. 154. 158 ff. 163-66. 168. 170 f. 173. 175 ff. 180. 182 f. 189. 193. 196. 198-201. 204-7. 209 f. 213. 216. 221 f. 229. 316. 408. 420 f. 440. 444. 458. 460 ff. 469 f. 519. 584 f. 595-99. 606. 608. 616. 635 ff. 641 f. 646. 651. 657. 659-62. 669-74. 686-92. 696-702. 707-12. 714. 716. 722. 726-31. 736-40. 742 f. 745. 750-55. 757. 760. 764. 769 f. 774. 776. 779 f. 784 f. 787. 793. 796 f. 799. 811. 814 f. 820-23. 826 f. 830 ff. 834. 836. 839 ff. 843.
Jena. 425.
Jens (Jöns) i Aasen. 170.
Jens i Aasgate. 410.
Jens Amundssön i Flatnor. 361 f.
Jens (Jöns) Anderssön. 118 f.
Jens Anderssön Beldenak, Biskop af Fyn. 231. 412. 629 f.
Jens i Anvik. 175. 517. 639. 712.
Jens Arnessön i Amber. 749.
Jens Arnessön i Gryta. 675. 717. 726.
Jens Arvessön. 846 f.
Jens Arvidssön p. Uven. 778.
Jens Bentssön i Farestad. 102.
Jens i Bjermo. 206. 211. 219. 316. 517. 519. 587 f. 596. 673 f.
Jens i Björsjö. 828.
Jens Christenssön, Landsfoged p. Ordost. 794.
Jens (Jöns) i Dal. 141 f.
Jens Einarssön i Brattaby. 638 f.
Jens Finnssön i Helle. 586.
Jens i Fjale. 762.
Jens i Fjerde. 67.
Jens i Haga. 745. 756. 777. 791. 812. 834.
Jens Hagthorssön. 156.
Jens i Hakaaseng. 212. 748.
Jens Hallandsfar, Raadmand i Bergen. 669.
Jens Jenssön. 229.
Jens Jenssön i Farestad. 494. 606 f. 745. 815. 825. 834 f. 838.
Jens Jenssön, Raadmand i Throndhjem. 743.
Jens Jonssön i Funes. 640.
Jens Jonssön i Hallem. 775.
Jens Jussessön. 204.
Jens i Kallstad. 813
Jens (Jöns) Karlssön. 42. 56. 66. 80. 85.
Jens Karlssön, Hr. 766.
Jens i Kausestad. 813. 815.
Jens Ketilssön. 91.
Jens Ketilssön i Berg. 103. 109. 112. 116.
Jens Ketilssön i Billestad. 716. 718. 725. 737. 742. 793.
Jens i Klöfstad. 814.
Jens i Klökestad. 739. 790.
Jens Knutssön. 170.
Jens i Kok [887 Navne-Register]  stad. 807. 871 f.
Jens i Landsem 410.
Jens Larissön 795.
Jens Laurenssön. 778.
Jens Laurenssön (Lauritssön), Foged i Jemteland. 787. 813. 815 f. 826. 834. 836. 840 f.
Jens Lauritssön. 846 f.
Jens i Litlehaga. 162.
Jens Matssön, Christiern II.s Tjener. 333. 542.
Jens Michelssön, Lagmand i Jemteland. 787. 814 f.
Jens Michelssön Mönbo. 363. 484. 681. 687 f.
Jens Mortenssön. 640.
Jens (Jöns) i Myre. 53. 120 f. 201. 462. 736.
Jens i Neset. 813.
Jens Olafssön. 104. 203. 846.
Jens Olafssön i Rödestad. 85 f.
Jens Olssön i Berg. 828 f.
Jens (Jöns) Pederssön i Hjortstad. 42.
Jens Pederssön i Tendenes. 794.
Jens Perssön, Christiern II.s Tjener. 491.
Jens Perssön i Langesvidje. 314.
Jens i Rast. 202
Jens Ryand. 629.
Jens Sjurdssön i Böle. 799.
Jens Splid, se S.
Jens Stafanssön. 76. 80. 84. 87. 90. 134. 136.
Jens i Stafanes. 818.
Jens (Jöns) i Svensaas. 222.
Jens (Jöns) Svenssön. 159 f. 816.
Jens Svenssön p. Berge. 820 f.
Jens Unessön i Grytan. 746. 825.
Jens Vag i Kirkeby. 200.
Jens i Vædervik. 119.
Jeppe Björnssön. 179.
Jeppe i Forneby. 187. 714.
Jeppe i Gaaie. 842.
Jeppe Lafranssön. 45.
Jeppe Olssön i Bleke. 190. 316. 638. 752.
Jeppe i Rosbol. 457. 606 f. 676. 752. 776 f. 785.
Jeppe Sigurdssön i Rosseby. 200.
Jeppe i Vesterby. 777. 782.
Jerkul, Gaard i Jemteland. 758.
Jernhatten i Thegneby Sogn p. Ordost. 733.
Jerpekvitle, Gaard i Jemteland. 52.
Jesper Brochmand, Mester. 448.
Jesper (Jasper) Möller, Borger af Veere. 286. 452 f.
Jesper (Jasper) v. Sahodener. 353.
Jesse i Aase. 219.
Jesse (Jösse) Eirikssön, kgl. Embedsmand i Jemteland. 29.
Jesse Ivarssön. 37.
Jesse i Maling. 101.
Jesse (Jusse) i Svensaas. 201. 222. 462. 518. 793. 805. 823. 836.
Joachim Gödert (Görritssön). 720.
Joachim, Kurfyrste af Brandenburg. 233. 235 f. 239. 267. 274. 280. 283 f. 292. 296 f. 302. 311. 324. 345. 347. 381. 399. 426 f. 429 ff. 435. 437 f. 455. 464. 488. 507 f. 520. 539. 543 f. 551. 570. 572. 580 f. 618. 630. 653. 663 f. 667. 676.
Joachim Rönnow, Biskop i Roskilde. 680.
Joachim den yngre, Markgreve af Brandenburg. 572. 577 f. 581.
Joan (Juan). 148.
Joan i Aaker. 61.
Joan Alfssön. 74 f.
Joan i Almaas. 89.
Joan i Alstad (?) 52.
Joan i Angestad. 36.
Joan i Bakke. 166 f.
Joan Benktssön. 92.
Joan Benktssön i Alstad. 92.
Joan Björnssön. 40. 174.
Joan Digranes. 76. 80 f. 83 f. 102. 109. 114. 117. 120. 122. 137. 142.
Joan Einarssön. 87.
Joan Gudenjotssön. 46 f.
Joan Gudthormssön. 97. 185 f.
Joan i Hafergaard. 52 f.
Joan (Jogan) Hemmingssön i Afflo. 790. 816. 830 f.
Joan Henrikssön. 193.
Joan i Hökebek. 76.
Joan Jonssön, Prest i Hede. 192.
Joan Ketilssön. 40.
Joan i Kluk. 69.
Joan Laurenssön. 79.
Joan Lauritssön. 86.
Joan i Löste. 67.
Joan Martinssön. 92.
Joan Matthissön. 78. 87.
Joan (Jogan) Mortenssön i Opne. 830.
Joan i Oknar. 58. 88 f.
Joan Olafssön i Telleby. 162 f.
Joan Olssön i Stafseter. 162.
Joan Ottarssön. 55. 171.
Joan Paulssön. 79. 85.
Joan Paulssön i Egge. 75. 146.
Joan (Jogan) Pederssön. 169. 172. 208 f. 831.
Joan Pederssön, Biskoppens Lensmand. 192.
Joan Rekssön 78.
Joan Rolfssön i Elfros. 75. 146.
Joan Sigurdssön. 51.
Joan Sigvordssön. 68.
Joan Svenssön. 166 f.
Joan Thoressön. 55. 58.
Joan Unessön. 54 f.
Joan i Vik. 61. 190.
Joan Ödenssön. 72.
[888 Navne-Register] 
Joan i Ölingherdal. 146. (Jfr. Johan, Jon).
Johan v. Arrum, Kjöbmand i Braunschweig. 485. 487.
Johan v. Bergen, se B.
Johan Brun. 413.
Johan Carondeletus, Erkebiskop af Palermo, se C.
Johan, Greve af Hoya, se H.
Johan i Hamar. 119.
Johan Hannart, se H.
Johan, Hertug af Sachsen. 548. 553 f. 574.
Johan v. Hesten. 643.
Johan i Hjorten. 439.
Johan de Kaetzer (eller van de Weene), se K.
Johan, Kurfyrste af Sachsen. 435. 437. 444 ff. 453 f. 456. 463-67. 578 f. 600. 603 f. 649.
Johan Olsnitz. 396 f.
Johan (Jehan) v. Papevelt. 246.
Johan Rantzau. 568 f.
Johan Spoilz, Hr. 681.
Johan Wefring, se W. (Jfr. Joan, Johannes).
Johannes Andressön, Abbed i Hovedöens Kloster. 725.
Johannes Arcimboldus. 220. 291.
Johannes Coloniensis, Borger i Lier. 685.
Johannes Ingenwinckel, Hr. 368.
Johannes Karoli. 179.
Johannes Magnussön (Jöns Månssön), Erkebiskop i Upsala. 469 f. 496. 499. 501.
Johannes Rade, Mag. 353. 362.
Johannes Slagheck. 368.
Johannes Weze, se W. (Jfr. Johan).
Jon. 49.
Jon ved Aa. 745. 841.
Jon i Aalestad (Alstad). 159. 444. 718.
Jon p. Aasen. 775.
Jon i Aafflo. 227.
Jon Alfssön. 62. (Jfr. Joan).
Jon Alfssön i Paalgaard. 759.
Jon Amundssön. 37.
Jon Andressön. 20. 139 f. 161. 193.
Jon Andressön i Foaker. 785.
Jon Andressön i Stomnagerde. 775.
Jon Andressön i Vigge. 793. 821.
Jon Annolfssön i Landsem. 767 f.
Jon (Jogan) Annolfssön i Salsaa. 788. 819 f. 840.
Jon Anundssön (dvs Anderssön ?) 20.
Jon i Anyf. 814.
Jon Baardssön i Landsem. 745. 841.
Jon, Bager. 808.
Jon Bagge. 195 f.
Jon i Bakke. 147. 762. 764.
Jon ved Bekken. 816.
Jon i Belliom. 162.
Jon Benktssön i Aker. 134. 145.
Jon Benktssön i Haasjö. 761.
Jon i Berge. 195.
Jon i Bergsvik. 708.
Jon Bersvenssön p. Mo. 765.
Jon Bersvenssön p. Mon. 843.
Jon Bierssön (Biørnssön). 82.
Jon i Bilsaas. 109. 160.
Jon Björnssön. 59.
Jon Björnssön i Ambre. 758 f. 792. 800 f.
Jon Björnssön i Hambre. 762.
Jon i Bogsjö. 813. 841.
Jon Botessön. 82.
Jon Botolfssön i Rise. 60.
Jon i Bredevaag. 808.
Jon Bruddessön i Thorvalle. 608. 636. 825. 838.
Jon Brusa. 144 f.
Jon i Brynje. 840.
Jon i By. 114.
Jon i Digranes. 845.
Jon Einarssön. 137.
Jon Einarssön i Bølan. 740 f. 763. 770.
Jon Eirikssön. 13. 140. 213.
Jon Eirikssön i Alstad. 216 f.
Jon Ellingssön, Raadmand i Bergen. 669.
Jon i Elven. 775. 789. 804 f. 830.
Jon Esbjörnssön i Kleppe. 185
Jon Esbjörnssön i Mörvik. 195. 715.
Jon i Gardhamar. 130. 713.
Jon Gautessön. 797.
Jon Geflandssön. 72.
Jon Gotssön. 795.
Jon Gregerssön. 85.
Jon Gudenjotssön. 49.
Jon Gudlegssön p. Lange. 177.
Jon Gudmundssön. 72.
Jon Gudthormssön. 179.
Jon Gunnarssön i Norby. 228.
Jon Haakonssön. 107.
Jon Halldorssön. 31.
Jon i Hallem. 108.
Jon Hallvardssön. 15.
Jon i Hambre. 72. 76.
Jon i Hanebakke. 822 f.
Jon i Hardskaga. 48 f.
Jon Heidinssön, Sysselmand i Jemteland. 222.
Jon Hemmingssön i Berge. 318. 517.
Jon i Henla. 109
Jon Henrikssön. 203.
Jon Henrikssön i Hallem. 219. 713. 750. 758. 772. 776. 785. 796. 804 f. 830.
Jon i Hosjö. 642. 745. 788. 826.
Jon Illyanssön p. Neset. 842.
Jon Ingemundssön. 179.
Jon Ivarssön. 46. 158.
Jon Jakobssön i Kluk. 228. 672.
Jon
[889 Navne-Register] 
Jenssön (Jönssön) i Myre. 120 f. 805. 823.
Jon Jenssön i Upland. 673.
Jon Jeppessön i Bleke. 219. 595. 638. 752.
Jon Jeppessön i Enge. 316. 586. 670 f. 748. 766. 777. 791.
Jon Jonssön p. Ambre. 114.
Jon (Johan) Jonssön i Bölan. 762. 817 f.
Jon Jonssön i Svidje. 844 f.
Jon Jonssön i Ternaas. 56 f.
Jon Jörgenssön i Vigge. 114.
Jon i Kaxaas. 493 f. 670.
Jon Ketilbjörnssön. 319,
Jon Ketilbjörnssön i Herkja. 462 f. 760. 782 f. 797.
Jon Ketilssön. 27. 103. 226.
Jon i Kirkeby. 812.
Jon i Kraakevaag. 758 f.
Jon Larenssön p. Aase. 793.
Jon Larenssön i By. 834 f.
Jon Larenssön p. Bor. 796.
Jon Larenssön i Överby. 315 ff. 515 f. 589. 595 f. 636 f. 671 f. 675 f. 709. 725. 742. 752. 762. 766 f. 771. 773. 780. 798. 811. 834 f.
Jon Lafrenssön i Kluksaas. 211.
Jon i Lid. 670. 786.
Jon i Löfsta. 811.
Jon i Maalung. 51. 142. 195. 202. 206. 215. 230. 316. 318 f. 463. 520. 587. 715.
Jon Martinssön. 120. 154. 196. 199.
Jon Martinssön i Altenes. 739.
Jon i Matanes. 98. 121. 130.
Jon Michelssön i Handö. 741.
Jon Mogenssön p. Horstad. 114.
Jon Mogenssön, Prest i Indviken. 17.
Jon Mortenssön. 130. 825 f.
Jon Mortenssön i Funes. 772.
Jon Mortenssön p. Fyraas. 727. 814.
Jon Mört. 750.
Jon Neridssön. 13.
Jon Niklissön 71.
Jon Niklissön, Sira. 33 f.
Jon Nilssön, Lagmand i Throndhjem. 65.
Jon Nilssön i Landsverk. 765.
Jon Nilssön i Opne. 790 f. 830.
Jon Nissessön. 63.
Jon i Norderhagge (?). 73.
Jon i Okker (Aaker ?). 195.
Jon Olafssön. 102. 408. 767.
Jon Olafssön i Angroven. 103 f. 121.
Jon Olafssön i Berg. 739.
Jon Olafssön i Hall (Hallen). 774 f.
Jon Olafssön i Svidje. 319. 715. 737.
Jon Olssön i Akre. 185.
Jon Olssön p. Enge. 114.
Jon i Ope. 191.
Jon i Ottasjø. 143.
Jon Paalssön. 827.
Jon Paalssön i Genvalle. 737.
Jon Paalssön p. Rise. 178.
Jon Part i Hallem. 123.
Jon Pederssön. 81 f. 100. 134. 180 f. 351. 458.
Jon Pederssön i Berö. 708 f.
Jon Pederssön i Tolleraas. 60.
Jon Perssön. 222 ff.
Jon Perssön, Landsskriver (?). 835.
Jon, Prest i Hammerdal. 726 f.
Jon i Rande. 151.
Jon Rekssön. 45.
Jon Rikardssön. 120.
Jon p. Rise. 84.
Jon Roggessön. 749.
Jon Rolfssön. 201 f. 352. 740.
Jon Rolfssön i Österaasen. 763.
Jon i Selesvide. 206.
Jon i Side. 805.
Jon p. Siem. 48. 71.
Jon Sigurdssön. 44. 62. 735.
Jon Simonssön. 195.
Jon Simonssön i Hara. 112. 135 f.
Jon Sivertssön. 46 f.
Jon Sjurdssön. 72. 91.
Jon Skaffue. 226 f.
Jon Skauge. 459. 596 f.
Jon Skorre. 45.
Jon, Skrædder p. Horstad, Lensmand. 802.
Jon Stafanes. 642. 768.
Jon i Stomnagerde. 842.
Jon Stenssön. 91. 106. 114.
Jon Stenssön i Mo. 113. 116.
Jon i Svensaas. 169.
Jon Svenssön. 159 f.
Jon Svenssön p. Ed. 727.
Jon Svenssön p. Stomnagerde. 457. 822.
Jon Thomassön. 46.
Jon Thomassön p. Halden. 727.
Jon Thomassön p. Tjernaas. 45.
Jon Thomessön, Raadmand i Bergen. 669.
Jon Thorbergssön. 48 f.
Jon Thorbjörnssön. 792.
Jon Thoressön. 72. 459. 794.
Jon i Thorsted. 161.
Jon i Tjernaas. 147.
Jon i Trong. 227.
Jon i Ulfstad. 742.
Jon i Vang. 672.
Jon Varg. 184.
Jon i Velle. 51.
Jon i Vestanaar. 805.
Jon p. Vigge. 814.
Jon i Vik. 184. 191. 227.
Jon i Vædervik. 210.
Jon i Östanaar. 134. 147.
Jon i Östeberg. [890 Navne-Register]  840.
Jon i Öyasjö. 809. (Jfr. Joan og Johan).
Jonsstuka i Stavanger. 6.
Jöns (Jons), Hr., Prest i Oviken. 43.
Joris (Georg) Cornelisson. 288 f.
Joris Diricksson de Bye, se B.
Joron Thollaksdatter. 27 f.
Joseph Anderssön p. Nektestad. 66. 129 f. 133.
Jost v. Halle. 328.
Jost v. Overbeck. 507.
Jülich. 275.
Jülich, Hertugen af. 483. 487.
Julius af Medici, se Clemens VII.
Jusse, Jösse, se Jesse.
Jüterbogk. 309. 324. 388.
Jylland, Jyder. 99. 230. 364. 434. 630.
Jærsöen i Jemteland. 194.
Jöns, se Jens.
Jörgen Anderssön. 37.
Jörgen p. Bingastad. 63.
Jörgen, Biskop af Samland. 332-35. 349 f.
Jörgen, Bundtmager. 508.
Jörgen, Christiern II.s Tjener. 363. 694.
Jörgen v. Danneberg, se D.
Jörgen Flansz. 283 f. 437.
Jörgen Fynbo. 248. 256. 267 ff. 272. 275-78.
Jörgen Hanssön, Skriver. 399. 438. 440 f. 443. 484. 647 f.
Jörgen, Hertug af Sachsen. 239 f.
Jörgen Holste, se H.
Jörgen Jössessön i Mörviken. 114.
Jörgen Karlssön p. Hof, se Örjan.
Jörgen Kock, se Mynter.
Jörgen, Mester. 687.
Jörgen Olssön, Vincents Lunges Tjener. 660 ff. 686 f. 698.
Jörgen Pederssön, Væbner. 688 f. 696 ff. 731. 733 ff.
Jörgen Perssön, Vincents Lunges Tjener. 440 f.
Jörgen Schenck. 622.
Jörgen Skotborg. 290 f.
Jörgen Skriver (Sido?). 487.
Jörgen Stegentin, se S.
Jörgen Winter, Raadmand i Bergen. 669. (Jfr. Georg og Örjan.)
Jörian, se Örjan.
Kaaregaard i Jemteland. 826.
Kaarevik, Gaard p. Tjörn. 126.
Kaetser (eller van de Weene), Johan de. 248 f. 256. 262 f. 277.
Kaksaas i Offerdal i Jemteland. 131. 493 f. 670. 786.
Kalfsaaen i Hakaas Sogn i Jemteland. 716.
Kalmar. 29 f. 225. 445. 486.
Kalmarsund. 225.
Kalpestad, Gaard i Jemteland. 167. 169. 210.
Kalsgaard i Jemteland. 53. 762.
Kalstad, Gaard i Lit i Jemteland. 813.
Kamelot, Gistke. 431.
Kampen, By i Holland. 439. 441 ff. 647 f.
Kane, Nikolaus. 34 f.
Kane, Thorald Gunnarssön. 25.
Kareler. 731 f.
Karette, Henry, Borger i Mecheln. 289 f.
Karin, Kadrin, se Katharina.
Karl Egmont, Hertug af Geldern. 239-42. 310. 401 f. 404. 406 f. 620.
Karl i Funes, Lensmand. 98. 109. 129.
Karl i Gerde. 710. 815. 834 844.
Karl Henrikssön. 165-68. 215. 739.
Karl Jörianssön. 86.
Karl V, Keiser. 233. 241. 292. 304. 307 f. 310 f. 322. 325 f. 333. 337 f. 357 f. 366. 372 ff. 376. 381. 389. 391 f. 394. 424 f. 430-33. 442. 445 f. 449. 455. 463. 466. 470 f. 483-87. 489. 491 f. 499. 529-34. 537. 546 f. 549. 589 f. 613. 633. 651. 653. 655. 657. 664 f. 667 f. 681 f. 692 ff. 705 ff. 723 f.
Karl Laurenssön. 193.
Karl Laurenssön i Kluksaas. 203. 210 f. 219. 316. 444. 517. 519. 586. 595 f. 636 f. 672. 674. 710. 716. 718. 735. 737. 748. 751. 755 f. 762. 770 f.
Karl Martinssön. 120 f. 154 f. 166 f.
Karl p. [891 Navne-Register]  Mjela. 797. 812. 824.
Karl Mortenssön. 117.
Karl Mortenssön, Lensmand i Hakaas. 130.
Karl Pederssön. 68. 230.
Karl Pederssön i Langesvidje. 796.
Karl i Trappenes. 814.
Karl i Ösen. 164.
Karl i Östanaar. 79 f. 130.
Karl i Östeberg. 318.
Karl (Kall) Sogn i Jemteland. 131. 195 f. 198. 206. 822. 842 f.
Karsten Beyer, Dr. se B.
Karsten (Kersten), Guldsmed. 397. (Jfr. Christiern).
Kasimir, Markgreve af Brandenburg. 330. 356. 360.
Kaspar v. Catwitz. 435 f.
Kaspar v. Schoneich. 600 ff.
Kaspar v. Ulm. 532.
Katekros, Gaard i Tune Sogn. 37-40.
Katharina (Karin). 516.
Katharina (Kathrine) i Aasom. 168.
Katharina Andersdatter. 210.
Katharina (Karin) Bruddesdatter. 810.
Katharina (Karin) Esbjörnsdatter. 314.
Katharina (Karin) i Helsingland. 587.
Katharina (Karin) i Kraakevaag. 800 f.
Katharina Lafrensdatter. 211.
Katharina (Karin) Paalsdatter i Bringaas. 780 f.
Katharina (Kadrin) Pedersdatter. 41.
Katharina Sigurdsdatter. 199.
Katharina Sjurdsdatter. 146.
Katharina (Kadrin) Thoresdatter. 118 f.
Katheline Blasius. 482.
Kaukstad, se Kokstad.
Kausestad, Gaard i Jemteland. 107. 110. 163. 182. 813. 815.
Keilsberg, Stephan v. 613 f.
Kel, Kedel, Kjeld, se Ketil.
Kel (kaldet Alfkel), Gaard i Jemteland. 55.
Kelin i Röden i Jemteland. 458. 494.
Kempe, Paulus Petrus. 378 f. 463 f. 466. 547. 549. 616 ff.
Kempedal, Ödeböle i Ovik Sogn. 221.
Ketil. 836.
Ketil (Kjeld) i Aalestad. 718.
Ketil Arnessön i Amber. 749.
Ketil p. Berge. 43.
Ketil (Kjeld) p. Billestad. 827.
Ketil p. Bjermo. 66. 73. 79. 101.
Ketil i Bodsjö. 608 f. 639 f. 753. 766. 768. 809. 819. 826.
Ketil i Döving. 106.
Ketil Einarssön i Bratteby. 638 f. 745.
Ketil i Gautestad. 136. 158. 168. 184. 588 f.
Ketil i Grytan. 834.
Ketil Haakonssön p. Neset. 789.
Ketil Ivarssön, Prest i Hjertdal. 13.
Ketil Jakobssön i Kleppe. 710 f.
Ketil (Kjeld) Jenssön p. Sund. 114.
Ketil Joanssön. 50.
Ketil Jonssön. 201.
Ketil Jonssön i Ottarsjö. 195. 597. 712. 837.
Ketil p. Kornstad. 46.
Ketil Landsem. 793. 836.
Ketil (Kel) i Monstad. 42.
Ketil Niklissön. 47. 68. 70.
Ketil Nilssön. 756.
Ketil Nilssön i Kornstad. 790.
Ketil Olafssön. 147. 154. 164. 173 ff. 188-94. 201. 203 f. 211. 219.
Ketil Olafssön i Berg. 103. 112. 117. 122. 130 f.
Ketil Olafssön i Monstad. 159. 206. 230. 317 f.
Ketil Olafssön i Rind. 781.
Ketil (Kjeld) p. Olstad. 819. 824.
Ketil Paulssön. 73. 187.
Ketil Pederssön. 63.
Ketil Pederssön i Andersö. 715. 803.
Ketil Pederssön i Döving. 766.
Ketil Rekssön i Berge. 202. 318. 463. 709. 777. 782 ff. 789 f. 797 f. 824. 827.
Ketil Sigurdssön. 175. 221.
Ketil Stenssön. 216.
Ketil Thoraldssön i Sillebakke. 771 f. 836.
Ketil Thorbjörnssön. 35.
Ketil (Kedel) Tolfssön. 778.
Ketil i Vik. 80. 589.
Ketilskelin, i Röden i Jemteland. 458 f.
Ketsleböle, Gaard i Alsne Sogn i Jemteland. 150.
Kilana (?) i Berg Sogn i Solör. 3.
Kingstad, Gaard i Jemteland. 136 f. 769.
Kirkeaas Sogn i Jemteland. 46. 84. 642. 756.
Kirkebakke i Jemteland. 172.
Kirkeberg i Bergs Sogn i Solör. 3. 14.
Kirkeby, Gaard i Haristad Sogn. 124.
[892 Navne-Register] 
Kirkeby p. Hisingen. 125.
Kirkeby i Jemteland. 200. 638. 676. 712. 754. 766. 812. 842.
Kirsten, Kristine, se Christine.
Kjenneraas, Gaard i Ovik Sogn Jemteland. 767.
Kjælen, Gaard i Bodsjö Sogn i Jemteland. 183. 798. 816.
Kjöbedike i Jærsöen i Jemteland. 194.
Kjöbenhavn. 88 f. 135. 217 f 299-303. 361. 363. 388 f. 391. 407. 522. 571. 678. 680. 696 f. 719-22.
Kjöbenhavn Taarn. 218.
Kjöl, Gaard i Jemteland. 107.
Klaksaas, Gaard i Jemteland. 122 f. 160.
Klaus, Abbed i Dragsmark Kloster. 45.
Klaus v. Ahlefeldt. 539 f.
Klaus Bilde. 723. 779.
Klaus Gilhar. 65.
Klaus Hermelinck, se H.
Klaus Kniphoff, se K.
Klaus v. Lützow. 539 f.
Klaus Lönborg. 522.
Klaus Pederssön, Kantsler. 244 f. 295. 329. 337. 339. 341 f. 346 f. 358. 397 f.
Klaus Rodenburg, Kannik i Oslo. 494 f.
Klaus Röde. 447.
Klaus Kronen, et Skib. 407.
Klegedberg, Gaard. 72.
Klemens, Klemet, se Clemens.
Klencke, Wilcken. 279. 423.
Klep, Gaard i Jemteland. 60.
Kleppe, Gaard i Jemteland. 46 f. 84. 94. 185. 642. 710 f. 756 f. 764. 795. 832.
Klevan i Hakaas Sogn. 683 f.
Klofsjö (Klöfsjö), Kapel i Jemteland. 799 f.
Kluk, Klug, Gaard i Alsne i Jemteland. 69. 88. 151. 228. 672. 805 f.
Kluksaaen i Jemteland. 672.
Kluksaas, Gaard i Nes Sogn i Jemteland. 42. 85. 100 f. 123. 136 f. 148 f. 175. 187 f. 190 f. 194. 199. 203 ff. 210 f. 219. 316. 444. 517. 519. 586. 636 f. 672. 674. 710. 716. 718. 735. 737. 748. 751. 755 f. 762. 770 f. 821. 824. 846.
Klyfsjö, Klöfsjö, Gaard i Jemteland. 117. 411. 814. 821.
Klöfstad, Gaard i Jemteland. 814.
Klökestad, Gaard i Jemteland. 68. 97. 107. 167. 169 ff. 176. 180. 182 f. 209. 739. 790.
Klöster, Gaard i Jemteland. 761.
Knafrestad, Gaard i Solbergs Sogn. 124.
Kniphoff, Klaus. 411. 414. 447. 449 f.
Knut Anderssön Lilje, svensk Rigsraad. 496.
Knut Erikssön, Domprovst. 468. 472-75. 477 ff. 496-501. 503 ff. 546. 557. 559-63. 624. 644 ff.
Knut Esbjörnssön. 761 f.
Knut i Fjerde. 97.
Knut Gyldenstjerne. 719-22.
Knut Knutssön Baad. 230 f.
Knut Larenssön. 804.
Knut i Myklegaard. 802.
Knut Nilssön, Skriver. 611. 616 f. 622 f. 629. 631. 677.
Knut Pederssön, Dekan i Throndhjem. 605.
Knut i Skjærde. 807.
Knut, Skrædder, Raadmand i Throndhjem. 229.
Knut p. Sölid (Sjöli ?). 847.
Knutikofer eller Kontikoffer, Sigmund. 667. 682.
Knyttan, Gaard i Frösö Sogn i Jemteland. 827. 839.
Koborg, Kuborg, Gaard i Jemteland. 144. 785 f.
Koburg. 354. 358.
Koch, Hans. 514.
Kock, Jörgen, se Mynter.
Koewerden i Holland. 622.
Kokstad, Kaugstad, Gaard i Jemteland. 202. 459. 672. 683 f. 774. 806 f. 817 f.
Kolaas, Gaard i Jemteland. 458.
[893 Navne-Register] 
Konghelle. 128. 153.
Konghelle Raadmænd. 121.
Kongsaas, Gaard. 102.
Kongsgaarden i Jemteland (Forberg). 93. 96. 138. 160. 163 ff. 780. 827.
Kongsviken i Molands Sogn i Ordost. 33 f. 45.
Konrad v. Boineburg. 352.
Konrad Retzdorff. 602.
Kopperbergen i Sverige. 729 f.
Kopstad, Gaard i Jemteland. 226 f.
Kornstad, Gaard i Jemteland. 46. 97. 107. 725. 739. 770. 790. 795. 807 f. 813.
Korstad i Lit Sogn i Jemteland. 114.
Kort Bermand. 721.
Kort v. Brincken 252.
Kort Drufnagel. 540. 542.
Kort Klassön. 243.
Kort Pfenning. 273 f. 679.
Kraakemyren i Jemteland. 838.
Kraakevaag, Gaard i Jemteland. 758 f. 792. 800 f.
Kraanged, Gaard i Jemteland. 792.
Krabbe, Klemet. 95.
Krabbe, Hr. Tyge. 217 f. 232. 434. 441. 565. 568 f. 616. 632.
Krabe, Andreas, Domherre i Riga. 602.
Kranach, Lucas. 302 f. 363.
Krattaas i Margaby Sogn i Jemteland. 56.
Krebs, Vilhelm. 252 f.
Krisman i Aase. 167.
Krogen Slot. 568.
Krok, Gunnar, Raadmand i Trondhjem. 229.
Krok, Kroka, Gaard i Jemteland. 44. 47. 148 f. 197. 810. 843.
Krokerud, Gaard i Baahuslen. 738.
Kroksgaard i Jemteland. 77 f.
Krumbach. 678.
Krummedike, Hr. Henrik. 152 f.
Krumpen, Stygge, Coadjutor i Börglum. 232.
Krustruplund i Hjörring Sogn i Jylland. 99.
Kryplekvern i Ytreby Sogn. 128.
Kubal p. Tjörn. 126.
Kueningen, Albrecht Velcker v. 287.
Kufverud i Ytreby Sogn. 124.
Kullestad, Gaard i Rafund i Jemteland. 759.
Kuntz, Kjökkenmester. 320.
Kuper, Hans. 361.
Kurts, Georg v. Minckwitz@s Tjener. 468.
Kvelds Sogn. 16.
Kvene i Ytreby Sogn. 124.
Kvennerjod, Ödegrd. i Ytreby Sogn. 124.
Kvisle, Gaard i Jemteland. 42. 54. 98. 112. 117. 122. 792 f.
Kvisleaaen i Jemteland. 754.
Kyklingbek i Jemteland. 179 f. 182 f.
Kyngorne, Dr. Alexander. 256. 438 f. 491. 493.
Kyrning. 31.
Kænestad, Gaard i Jemteland. 82.
Kæpstad, Gaard (i Indal?) 138.
Köln. v. Rhin. 267-74. 277. 324. 378. 487. 666. 681.
Köln a. d. Spree (Berlin). 237 ff. 296 f. 303 f. 311 f. 322-26. 330. 332 ff. 340. 435. 437. 520 f. 581.
Köln, Erkebispen af. 426.
Königsberg. 332. 334 f. 349 f. 404.
Königsberg, Storkomthuren af, se Hans.
Laagen. 35.
Lafrans, (Laurits, Laurens, Larens, Lars) i Aakre. 773.
Lafrans i Aase. 159. 316.
Lafrans i Almaas. 213. 459. 670.
Lafrans Anderssön, Biskop i Strengnes. 500. 503. 513.
Lafrans Anderssön i Foaker. 785.
Lafrans i Audne. 148.
Lafrans Berdorssön. 140.
Lafrans i Billestad. 150.
Lafrans Brun, Skipper. se B.
Lafrans under Eggen. 842.
Lafrans i Eig. 179.
Lafrans i Finnenes. 183.
Lafrans Gautessön. 171. 213.
Lafrans Gudenjotssön. 46. 49.
Lafrans Gudfastessön. 215.
Lafrans Gudfastessön i Aarvik. 764.
Lafrans Hafthorssön. [894 Navne-Register]  106.
Lafrans i Halabakke. 786.
Lafrans i Hanabakke. 711. 737.
Lafrans i Hara. 444.
Lafrans i Havabakke. 754.
Lafrans, Hr. i Herjedalen. 146.
Lafrans Helgessön i Österberg. 77 f.
Lafrans Ingemundssön. 148 f.
Lafrans Ingemundssön i Loke. 162.
Lafrans Jakobssön. 180 f.
Lafrans Jonssön. 49.
Lafrans Ketilssön. 55.
Lafrans i Kongsaas. 102.
Lafrans i Landog. 226.
Lafrans i Loke. 59. 87. 136 f. 143.
Lafrans Michelssön. 713. 824.
Lafrans i My. 78. 83. 202.
Lafrans Pederssön. 140. 171. 193.
Lafrans, Prest i Brunflo. 42. 59.
Lafrans, Prest i Lit. 81.
Lafrans Ragvaldssön, Prest i Mora. 40.
Lafrans Rolfssön i Landsem. 639.
Lafrans Siggessön Sparre, Marsk. 496.
Lafrans i Sodvik. 203. 212. 221.
Lafrans i Stafre. 147 f.
Lafrans Stenssön. 82.
Lafrans Svenssön. 85.
Lafrans Svenssön i Kluksaas. 42. 85. 100 f. 123. 136 f. 148 f. 175. 188. 190 f. 194. 199. 204.
Lafrans i Svidje. 156.
Lafrans i Svidviken. 193.
Lafrans i Södvik. 315. 409. 457. 517 f. 640 ff. 756. 767 f. 815.
Lafrans Thorkelssön i Herke. 82 f. 101.
Lafrans Ummessön i Klug. 228.
Lafrans i Undrim. 80.
Lafrans Wahlen. 548. 555 f.
Lafrans Vestaned. 172.
Lafrans Ylianssön, Prest i Sunde. 41.
Lafrans Ægidii (Ylianssön), Prest i Sunde, senere i Brunflo. 83. 92. 102. 106. 134. 137. 139. 141. 156 ff. (Jfr. Lasse).
Lagardal. 16.
Lagmandsgaarden i Jemteland (Sproteid). 57. 608. 742.
Lalaing, Antonius v., Herre af Hoogstraten. 475 f. 486 f. 489. 628.
Lambert Anderssön, Mag. 246 f. 249. 251. 253 f. 262-65. 275 f. 279-83. 286. 289 f. 303 f. 313. 319. 321-24. 331. 336. 347 f. 352 f. 361 f. 378. 393. 396 ff. 400. 403. 405 ff. 411. 414. 417. 420.
Lambre, Gaard i Jemteland. 103.
Land Wursten ved Stade. 412.
Landog, Gaard i Jemteland. 82. 90. 213. 226.
Landsem, Gaard i Jemteland. 41. 81. 98. 109. 116. 181. 204. 409 f. 639. 745. 753. 767 f. 793. 804. 816. 836. 841.
Landskrone. 438.
Landsverk i Alsne Sogn i Jemteland. 51. 69. 227.
Landsverk (Landverk), Gaard i Jemteland. 765. 806. 810. 812. 832.
Landsverk i Lillehered. 15.
Lange, Stafel. 522.
Lange, Gaard i Herjedal. 177.
Langeby, Gaard p. Velley i Sandehered. 778 f.
Langenes, Gaard i Jemteland. 44. 49. 55.
Langesvid, Gaard i Jemteland. 130. 214 f. 314. 795 ff.
Langvin i Indviken. 17. 19.
Lars, Laurens, Larens, Se Lafrans.
Lasabergebakken i Jemteland. 43.
Lasse (jfr. Lafrans) p. Aakre. 776. 825.
Lasse Anderssön i Forneby. 844 f.
Lasse Arnessön i Bensjö. 745. 759. 815.
Lasse Benktssön ved Bekken. 814. 816. 831.
Lasse Benktssön i Valne. 786. 806. 825. 834 f.
Lasse i By. 187. 191. 202.
Lasse Christiern II.s Tjener. 694.
Lasse i Enge. 791. 816.
Lasse Eskilssön i Sinberg. 671. 725.
Lasse Fastessön i Höviken. 718.
Lasse i Fjerde. 709.
Lasse i Granbod. 44.
Lasse i Grytan. 589. 675.
Lasse Gudfastessön i Nes. 718.
Lasse Haakonssön i Odinsal. 740.
Lasse Haakonssön i Onsan. 764.
Lasse i Hjartestad. 711.
Lasse Jeppessön i Forneby. 845.
Lasse Jonssön i By. 200.
Lasse Josephssön i Brynje. 840.
Lasse Jussessön i Malung. 520. 596.
Lasse Klemetssön. 846.
Lasse Knutssön i Fjale. [895 Navne-Register]  741. 757.
Lasse i Landsem. 410.
Lasse Larenssön i Aase. 211. 316. 444. 519. 595 f. 637. 684. 725. 752. 755 f. 770 f.
Lasse Larenssön i By. 676. 777. 785. 791. 815. 834.
Lasse i Loke. 812. 814. 825.
Lasse Matthissön. 588. 756.
Lasse Matthissön i Kornstad. 725. 770.
Lasse i Mo. 226 f.
Lasse Monssön. 494. 792. 801.
Lasse Monssön i Aase. 838.
Lasse Monssön i Haasjö. 761 f.
Lasse Nilssön. 150.
Lasse p. Nyland. 599. 712. 765. 775. 802. 810. 812. 814 f. 822. 837. 842 f.
Lasse Olssön p. Aase. 795. 817.
Lasse Olssön i Haga. 791.
Lasse Olssön i Husaas. 770.
Lasse Olssön i Svidje. 844 f.
Lasse Stenssön. 216.
Lasse Stenssön i Sinberg. 846.
Lasse Throndssön. 517.
Lasse i Tuarung. 821.
Lasse i Undren. 161.
Lasse i Vambestad. 844.
Lasse i Vædervik. 827.
Lasse Öudenssön i Heglid. 114.
Lauenburg. 630.
Lauenburg, Hertugen af, se Magnus.
Lauichz, Günther v. 483. 487 f. 492.
Laumagjerde (Lomme ?), Gaard i Hedrum. 9 f.
St. Laurentii Kirke i Nürnberg. 359.
Laurentius Campegius, Kardinal, se C.
Laurits, se Lafrans.
Lausitz. 548.
Lauste, Gaard i Jemteland. 831.
Lave Perssön i Gjelstad. 99.
Lebus, Biskoppen af, se Blumenthal.
Lehus, Martin. 643.
Leipzig. 297. 319 f. 330. 365. 378 f. 445 f. 463. 467. 540 f. 543. 548. 554 f. 565 f. 649 f.
Leiranger Skibrede. 63.
Leirdal i Sogn. 13. 37.
Leo X, Pave. 368. 372.
Leon (Löven), Skib. 299. 412.
Leonore, Dronning af Portugal. 340.
Letesjöen i Jemteland. 317.
Levang i Ovik i Jemteland. 687.
Levanger. 92. 111.
Levin Corneliszon af Ziricksee. 243.
Lezard, Skib. 299.
Liarsted (?) 209 f.
Lichtenberg. 650.
Lid, Liden, Lidan, Gaard i Jemteland. 74. 143. 195. 670. 716. 786. 813. 817.
Lier i Brabant. 416. 421 f. 428 f. 432. 435. 447 ff. 466 f. 480 f. 507. 541. 543. 564 ff. 570. 620. 650 f. 655. 657. 665. 667 f. 676. 682. 685. 706.
Lifland, Liflændere. 522. 541. 603.
Lifland, Hærmesteren af. 549 f.
Likbekken i Jemteland. 123.
Lilje, Axel Anderssön, svensk Rigsraad. 496.
Lilje, Knut Anderssön, svensk Rigsraad. 496.
Lillehered. 13 ff.
Limburg, Greven af, se Thun.
Lind i Valle Sogn. 127.
Lineng, Gaard i Jemteland. 709. 761.
Lingen, Greven af. 248 f.
Linköping. 496. 503 f. 687 f. 693 f.
Linvik p. Ytteröen. 153.
Lisle-Vaale, Eng i Rafund Sogn i Jemteland. 792.
Lit, Henrik v. 274. 283. 286. 361. 400. 447 ff. 485. 487. 507. 565. 649. 666.
Lit i Jemteland. 46-49. 81. 87. 96. 107. 157. 165-70. 176 f. 182 ff. 208 f. 215 f. 642. 702. 739 f. 757. 763. 770. 789. 795. 806 ff. 817 f.
Litsaaen i Jemteland. 789.
Litauen. 614.
Litledal p. Tjörn. 126.
Litlehaga, Gaard i Jemteland. 162.
Litlehamar i Valle Sogn. 127.
Ljan i Aker Sogn. 1 f. 14.
Ljodhus i Bö Sogn. 625 f.
Ljusdal i Jemteland. 162. 185. 194. 469. 750. 795 f.
[896 Navne-Register] 
Lockau i Sachsen. 548.
Lodin. 1 f.
Loewen. 277. 583 f.
Loftansaas i Jemteland. 142 f.
Loften, se Lopne.
Loftsgaarden i Landsverk i Lillehered. 15.
Lokaas, Gaard i Jemteland. 155. 158.
Loke, Gaard i Jemteland. 43 f. 59. 87. 136 f. 143. 162. 187. 315. 812. 814. 825.
Lokne, se Lopne.
Lom. 12.
Lombardiet. 532.
Lomme i Hedrum. 34 f. (Jfr. Laumagjerde).
Lomtjernmyr i Jemteland. 178.
Lone i Tyrisdal. 32.
Loner i Hjertdal. 13 f.
Longeng, Gaard i Jemteland. 36. 676.
Lopne, Lokne, Loften i Jemteland. 36. 60. 95 f. 102. 142. 148 f. 158 ff. 162. 173. 205. 219. 316. 586. 595. 606. 675. 750. 752. 776. 799. 820. 825. 834 f.
Lopsaasen, Gaard i Jemteland. 636.
Loptaas i Jemteland. 59.
Loraas i Hammerdal i Jemteland. 727.
Lothringen, Anton, Hertug af. 537.
Lotter, Melchior. 540 f.
Louise af Savoyen. 532.
Loys van Dycke. 469. 507.
Lübeck, Lübeckerne. 232 ff. 237 f. 265 f. 294. 299-302. 310 f. 334. 338. 341 f. 346. 382. 388 ff. 404. 415. 417 ff. 426. 442. 451. 495. 502. 505 f. 533 f. 540. 546. 571. 603. 609. 611. 613. 615. 630. 643. 647 f. 655. 676-81. 685. 695.
Lübz i Mecklenburg. 558. 575 f.
Lucas Kranach. 302 f. 363.
Lucia. 51. 742.
Lucia Jonsdatter. 123.
Lucia i Kluk. 69.
Lucia Lafrensdatter. 211.
Lucia Olafsdatter. 771 f.
Lucia Petersdatter. 209.
Lucia Svensdatter. 811.
Ludvig v. Dyssen. 347. 397 f.
Ludvig, Hertug af Sessa. 373 f. 376.
Ludvig II, Konge af Ungarn. 454. 463. 465 f.
Lunds Erkebispestol. 291. 294 f. 368-77.
Lunds Kapitel. 368-71.
Lund p. Hedemarken. 5.
Lund (Lunden), Gaard i Jemteland. 52. 60. 137. 171 f. 761.
Lund (Lunden) i Thegneby Sogn p. Ordost. 801.
Lunde, Gaard i Jemteland. 195. 588.
Lunde i Solberg Sogn. 124.
Lundenes i Jylland. 364.
Lundren i Rjodre Sogn. 33 f.
Lüneburg. 431. 630. 676 f. 682.
Lüneburg, den unge Fyrste af. 454.
Lunge, Iver Vincentssön. 232.
Lunge, Hr. Vincents. 406 f. 440. 509. 584. 595-99. 605 f. 609. 612. 616. 629 f. 644-48. 660. 662. 669 f. 686. 690 f. 696-701. 726-34. 745. 754 f. 814.
Lunge, Hr. Ove. 645 f.
Lungegaarden. 661 f. 733 f.
Lungre i Lit Sogn i Jemteland. 46. 67 f.
Luraas i Tinn. 25.
Luther, Martin. 331. 363. 365 ff. 467. 501.
Lützow, Klaus v. 539 f.
Lykke, Hr. Nils. 385 f. 395. 406 f. 414. 416. 647 f. 669. 697. 719 f. 722. 734 f.
Lykke, Peder. 232.
Lykke Sogn. 124.
Lysestad i Bergs Sogn i Solör. 14.
Lödöse. 125. 486. (Jfr. Nylödöse).
Löfsta, Löste, Gaard i Jemteland. 67. 811.
Lönborg, Klaus. 522.
Lövesand p. Ytteröen. 153.
Maalestad, Gaard i Jemteland. 749.
[897 Navne-Register] 
Maalung, Maluug, Gaard i Jemteland. 51. 101. 142. 195. 202. 204. 206. 215. 230. 316. 318 f. 463. 520. 587. 596. 715. 764. 781 f. 803. 842. 845.
Madrid. 340. 424. 426.
Magdalene Olafsdatter Bagge til Hatteberg. 743 ff.
Magdeburg Stift. 379 f.
Magnus (Mogens, Mons) i Aas. 98.
Magnus Anderssön i Hof. 318.
Magnus Anderssön, Prest i Sunde. 51.
Magnus Anderssön i Tuarung. 821.
Magnus, Biskop i Hammer. 468. 688. 696 f. 723. 725.
Magnus, Biskop af Skara. 472 f. 496. 693 ff.
Magnus, Biskop af Strengnäs. 496.
Magnus Björnssön. 23.
Magnus Bruddessön. 810.
Magnus Eirikssön, Konge. 4 f. 7.
Magnus i Elven. 117.
Magnus Gregoriussön. 8 f.
Magnus Gyldenstjerne. 719 f. 722.
Magnus Göye. 616.
Magnus i Hagan. 136. 142. 158 f.
Magnus Hanssön, Lagmand i Jemteland 142. 155 ff. 159 f. 166 ff. 170-75. 178. 181. 183. 186 f. 190 f. 193. 196. 199. 201. 203.
Magnus Herfridssön. 72.
Magnus Hertug af Lauenburg. 405. 589. 611.
Magnus Hertug af Sachsen. 535. 576.
Magnus i Heste. 642. 670.
Magnus i Hylie. 808.
Magnus Ingemundssön. 799.
Magnus Ivarssön i Enge. 187. 219. 708.
Magnus Karlssön, Prest i Undersaaker. 766. 802. 812. 842.
Magnus Ketilssön. 55.
Magnus Knutssön. 37.
Magnus (Lagaböter), Konge. 691.
Magnus Magnussön af Giske. 31.
Magnus Martinssön i Altenes. 828 f.
Magnus i Monsaas. 814.
Magnus Munck. 232.
Magnus Nigelssön, Lagmand i Jemteland. 228.
Magnus Nilssön. 84. 92. 109. 114. 120. 133. 150.
Magnus Nilssön i Audne. 838 f.
Magnus Nilssön i Mjelde. 112.
Magnus Olfssön. 120.
Magnus Olssön. 150 f. 809 f.
Magnus Pederssön i Valle. 761. 777.
Magnus, Prest i Offerdal. 213.
Magnus, Prest i Röden. 41. 68. 94. 803.
Magnus i Sundsaas. 55.
Magnus i Valle. 101. 143. 157. 782. 784. 797. 824. 827.
Magnus i Vik. 51. 55. 69. 227.
Magnus i Vilin. 144.
Magnus i Överby. 83.
Magnusaas, Monsaas, Gaard i Jemteland. 84. 133. 790. 803. 814.
Mailand. 531 ff. 665.
Maintz, Erkebiskoppen aff. 296 f.
Malgaas, Gaard i Jemteland. 203. 753. 791. 814 f. 826 f. 841.
Malmö. 246. 255. 278 f. 283. 299 f. 379. 406. 411 f. 472-75. 477-80. 497 f. 501. 504 f. 512. 557. 559-66. 568. 584 ff. 612.
Malmöre i Jemteland. 317.
Malung, Gaard, se Maalung.
Manderscheid, Grev Diderik af. 270. 280 f. 426 f. 429 f. 435. 437.
Mansfeld, Grev Albrecht af. 456.
Marck, Marckiske Grænse. 663. 667 f.
Mardestad, Gaard i Jemteland. 80. 150. 202.
Margeby, Mariby, Sogn i Jemteland. 56. 105. 635. 637 f. 710 f. 844.
Margrete (Margit, Marit, Maritte). 31.
Margrete i Aalestad. 318 f.
Margrete Alfsdatter. 14.
Margrete Andersdatter i Ulfsaas. 89.
Margrete, Dronning av Navarra. 470 f.
Margrete Eriksdatter Vasa. 647. 654.
Margrete Gregersdatter. 765.
Margrete Gudmundsdatter. 158.
Margrete Gudmundsdatter i Borgen. 221.
Margrete Gunnarsdatter. 59.
Margrete Hallvardsdatter. 221.
Margrete p. Haugen. 822.
Margrete Hemmingsdatter. 588.
Margrete Hemmingsdatter i Afflo. 830.
Margrete, Joachim af Brandenburgs Datter. 664.
Margrete Jonsdatter. 187 f.
Margrete Jonsdatter i Böle. 762.
Margrete Ketilsdatter i Kolaas. 458.
Margrete Lafrensdatter i Jelstad. 211.
Margrete i Matanes, Hustru. 120 f.
Margrete i Monsaas 790.
Margrete Niklisdatter. 68.
Margrete Nilsdatter [898 Navne-Register]  Gyldenlöve. 510.
Margrete Olafsdatter. 103 f. 198. 771 f.
Margrete Ottarsdatter. 171.
Margrete Paalsdatter. 808.
Margrete Paalsdatter i Sem. 780 f.
Margrete Pedersdatter. 98. 711. 841.
Margrete Pedersdatter p. Eggen. 711.
Margrete af Savoyen, Regentinde af Nederlandene. 272. 277. 290. 292. 337 f. 366. 381. 394. 399. 417 ff. 430. 449. 453. 475 f. 483-89. 643 f. 653. 658 f. 664 f. 668. 695.
Margrete Sjursdatter. 146.
Margrete i Solberg. 637 f.
Margrete Stensdatter. 635. 804.
Margrete i Södergaard, Hustru. 315. 515 f.
Margrete Thorkelsdatter. 186 f.
Margrete Thorsteinsdatter. 848.
Margrete Valdemarsdatter, Dronning. 13.
Maria, Dronning af Ungarn. 454. 463. 465.
Maria Kirke i Oslo. 225. 468.
Maria i Stavanger. 6.
Marie, Skib. 447 ff.
Markus p. Kingstad. 769.
Markward van Bockolt. 611.
Markward Stæker. 128.
Marsete, Marseter, Gaard i Jemteland. 408 f. 457. 675. 788. 791. 811. 818 f.
Martin (Morten). 161 f.
Martin i Altenes. 224. 313 f. 317. 713 f.
Martin Anderssön. 210. 635.
Martin p. Bakke. 147. 226 f. 672. 832.
Martin Benktssön. 107.
Martin Benktssön i Svendstad. 673.
Martin Bersvenssön. 843.
Martin i Bjermo. 184. 206.
Martin i Blikaas. 814.
Martin i Fanes. 191.
Martin Gudmundssön. 72.
Martin Gunnbjörnssön. 154.
Martin i Hal. 214.
Martin Joanssön. 87.
Martin Jonssön. 92. 106. 115. 136. 140. 142. 144.
Martin Karlssön. 147. 154. 189 f.
Martin Karlssön i Funes. 460.
Martin i Kleppe. 642.
Martin Lehus 643.
Martin Luther, se L.
Martin Martinssön p. Höland. 179.
Martin p. Monstad. 66.
Martin Mortenssön. 22.
Martin Nilssön i Opne. 830.
Martin p. Nyland. 599. 712. 765 f. 822. 842.
Martin i Odinsal. 776. 846.
Martin Odnum (?). 14.
Martin Olssön i Aarvik. 764.
Martin i Opne. 171.
Martin i Ottasjö. 195. 597.
Martin Poulssön i Fillestad. 81 f.
Martin Povelssön i Hage. 185.
Martin, Prest i Bö. 625.
Martin Simonssön, Skrædder. 165-70. 176 f. 179 f. 182 ff. 208 f. 215 f. 739. 757.
Martin i Södervik. 797 f. 815. 835.
Martin Thorgilssön p. Moar. 159 f.
Martin Thorkelssön. 715. 816.
Martin i Thorsaas. 122.
Martin Thorstenssön i Monstad. 820.
Martin i Trappenes. 711.
Martin i Valle. 791.
Martin i Ön. 42. 110. 122. 133. 147. 150.
Martin i Östanaar. 79 f.
Matanes, Gaard i Jemteland. 42. 98. 120 f. 130. 147. 214. 219. 222. 317. 411. 460. 640. 674. 789. 796 f.
Matthias Matthis, Mats). 146.
Matthias i Aangroven. 796.
Matthias Alfssön. 2.
Matthias Anderssön (dvs. Jenssön) i Langesvidje. 795 f.
Matthias Asmundssön. 129.
Matthias Biskop af Strengnäs. 231.
Matthias i By. 810. 843.
Matthias Eirikssön. 59. 140. 142 f. 173.
Matthias Eirikssön i By. 673.
Matthias p. Gisleaas. 47. 73. 86. 98. 122. 168.
Matthias Helgessön i Rödestad. 204. 410. 642. 709. 752.
Matthias Hemmingssön i Gautestad. 588 f.
Matthias i Hof. 89.
Matthias Hvöruf (Hvarf?), se H.
Matthias i Hærö. 50. 75.
Matthias Jönssön, Christiern II.s Fyrböder. 694.
Matthias i Kalsgaard. 762.
Matthias, Kammersvend. 248. 331. 565. 568 f.
Matthias Kote. 410. 444.
Matthias i Landog. 213.
Matthias Michelssön. 815.
Matthias i Nekstad. 519.
Matthias Niklessön. 114 f.
Matthias i Opetand. 184.
Matthias i Otelsjö. 597.
Matthias Pederssön i Hof. 94 f. 144 f.
Matthias Perssön i Aspenes. 769.
Matthias i Rast. 827.
Matthias Rödskjæg. 60.
Matthias p. Skeid. 134.
Matthias Skriver. 231.
Matthias i Södervig. 813.
Matthias i Tornow. 554
[899 Navne-Register] 
Maurits. 650.
Maurits Jepssön (Sparre). 448(?)
Maurits af Oldenburg, Junker. 451. 542. 568.
Mecheln. 245. 248-51. 256. 262 ff. 275 f. 278-83. 285. 289 f. 329. 342. 347. 398. 419. 470 f. 475 f. 482. 484. 486. 511 f. 514. 627 f. 643 f. 651 f.
Mecklenburg. 629 f. 677 f. 694.
Mecklenburg, Hertugen af, se Albrecht og Henrik.
Medalaug (Mellö), Gaard i Hedrum. 9 f.
Medalby, Melby, Gaard i Jemteland. 81 f. 88. 100. 226 f. 588. 752. 761. 789.
Medelhagen (Melhagen), Gaard i Aamots Sogn. 847 f.
Medelpad. 75. 138. 807.
Medici, Julius af, Kardinal, se Clemens VII.
Medici, Johan de. 532.
Mehlen, Bernhard v. 411 ff. 453 ff. 463 ff. 490 f. 495. 505 ff. 547 f. 555. 616. 618. 687 f. 693 f.
Mehlen, Henrik v. 444 f. 495. 505 f.
Meissen. 548. 632.
Melby, se Medalby.
Melchior de Germania. 275. 310. 319 f. 325-28. 332 f. 341. 424. 426. 449. 651 f. 678.
Melchior Lotter. 540 f.
Meleby, Gaard i Jemteland. 318. (Jfr. Medalby).
Melum ved Skien. 6.
Memel, Komthuren af, se Eirik.
Merle, Gaard i Jemteland. 673 f.
Mette Horns (Hvorvs?). 99.
Metz, Antonius v. 248 f. 337. 341. 398. 489. 507. 682.
Michael (Michel) Björnssön. 114.
Michael i Bjursjö. 183. 193. 203. 815.
Michael Blick. 407. 609.
Michael i Grimanes. 181. 203. 212. 457. 639. 712. 717. 749.
Michael i Handog. 97.
Michael i Hegre. 98.
Michael Jakobssön. 180 f.
Michael, Klokker. 318 f.
Michael i Mardestad. 80.
Michael i Mjösjö. 517. 642. 745.
Michael Nilssön Svarte-Skaaning. 496.
Michael Pederssön. 214 f.
Michael Perssön i Strand. 727.
Michael v. Rottenburg. 245. 249.
Michael Schulteis. 319.
Michael i Sigurdsgaard. 782 f.
Michael i Valle. 78. 83. 120. 827.
Michael Zcan. 573 f. 579.
Middelburg. 403. 415. 418. 485.
Midskogen mellem Fjerde og Stugan i Jemteland. 817.
Mikiltjern i Lit Sogn i Jemteland. 770.
Miklobakke (?), Gaard i Jemteland. 42.
Minckwitz, Georg v. 307. 309. 312. 325 ff. 320-33. 335 f. 352. 357. 359 ff. 394. 444. 446. 453. 456. 463. 467. 570.
Minckwitz, Hans v. 467.
Minckwitz, Nikolaus v. 444 f. 616. 618. 630.
Minden, Administratoren af, se Frantz.
Minden, Albrecht v. 615.
Mjela, Mjelde, Gaard i Myske Sogn i Jemteland. 76. 101. 112. 130. 230. 314 f. 317 f. 636. 758. 760. 789. 797. 804. 812. 824.
Mjorsild p. Valle. 797.
Mjömyren i Lit Sogn i Jemteland. 770.
Mjösjö, se Myskjö.
Mo, Moen, Gaard i Jemteland. 60. 76. 79. 116. 171. 224. 226 f. 314 f. 317. 765 f. 775. 796 f. 820. 836 f.
Moar, Gaard i Jemteland. 159.
Modum. 18.
Mogens, se Magnus.
Molands Sogn p. Ordost. 33. 45. 738.
Molands Sogn i Thelemarken. 24.
Moltzahn, Diderich v. 556. 592 f. 599-602.
Mon, Gaard i Karls Sogn i Jemteland. 843. (Jfr. Mo).
Monnikendam i Nordholland. 447.
Mons, se Magnus.
Monsaas, se Magnusaas.
[900 Navne-Register] 
Monstad, Gaard i Jemteland. 42. 66. 81. 159. 206. 230. 317. 519. 684. 718. 737. 820 f.
Mont, Ph. du, keiserlig Secretaire. 482.
Mora Sogn. 40. 479. 497. 504.
Morakarlaby i Mora Sogn. 40.
Mordvik, Gaard i Refsund i Jemteland. 58. 175. 193. 203.
Mork, Gaard i Lillehered. 13 f.
Morten, se Martin.
Moseter i Herjedalen. 146.
Moskow. 613 f.
Moskow, Fyrsten af, se Vasilius.
Mule, Hans. 406 f.
Munck, Iver, Biskop i Ribe. 232.
Munck Mogens. 232.
Munkeliv Kloster. 648.
Munkholmen i Baahuslen. 128.
Munsaaker, Gaard i Jemteland. 493. 792.
Münster, Biskoppen af. 426.
Mus, Anders, Biskop i Oslo. 625. 725. 746 f.
My, Gaard i Jemteland. 78. 83. 202.
Mydelsten (?). 407.
Myklaas, Gaard i Jemteland. 42.
Myklaby Sogn i Baahuslen. 45. 738.
Myklegaard i Jemteland. 156. 802. 837. 843.
Myla, Gaard i Jemteland. 193.
Mylnebo, Gaard p. Tjörn. 125 f.
Mynter (Kock), Jörgen. 299 f. 564. 568.
Myr, Gaard p. Ytteröen. 153.
Myre, Gaard i Jemteland. 53. 120 f. 201 f. 462. 711. 736. 805. 823.
Myske Sogn i Jemteland. 72 f. 81. 103 f. 108. 112. 114 f. 117. 120 f. 229. 636. 640. 713. 743. 775. 788. 795 f. 804. 823. 829.
Myskjö, Mösjö, Mjösjö, Gaard i Jemteland. 36. 193. 203. 221. 517. 641 f. 708 f. 745. 768. 788. 828.
Möller, Jasper, Borger i Veere. 286. 452 f.
Möller Wolf. 274. 663 f. 668.
Mörch, A., Sogneprest. 28.
Mörsil Sogn i Jemteland. 164 f. 673. 765. 822.
Mörvik, Gaard i Undersaker i Jemteland. 114. 195. 458. 715.
Nadebar, Jakob. 311.
Namfne, Gaard i Frösö Sogn. 76. 87. 90 f. 494. 805.
Nanne i Frösö i Jemteland. 726.
Narva. 603.
Narve. 5.
Narve Eysteinssön. 37.
Narve Liderafn. 5.
Nassau, Henrik, Greve af. 271. 279 f.
Naumburg i Sachsen. 553 f. 575 f. 578 f. 590. 594.
Navarra, Henrik, Fyrste af. 470 f.
Neapel. 531 f. 665.
Neapel, Vicekongen af. 530 f. 536 f.
Nederlandene. 337. 392. 394. 417 ff. 446. 480. 482 f. 491. 621 f. 655 ff.
Nekstad, Nektestad, Gaard i Jemteland. 66. 95 f. 129 f. 133. 147. 519. 785. 826. 846.
Nerid Neridssön. 6 f.
Nes, Neset, Gaard i Jemteland. 97. 104. 106 f. 718. 740 f. 770. 789. 791. 813. 842.
Nes Hered i Thelemarken. 747.
Nes Kirkebol i Jemteland. 825.
Nes Sogn p. Hedemarken. 5.
Nes Sogn i Jemteland. 23. 85. 92. 187 f. 210 f. 461. 516. 596. 635. 671. 673. 718. 725. 735. 784. 820.
Nesgata Sogn i Jemteland. 147 f. 213.
Nested(?). 108.
Nestwedel. 603.
Netrungsland i Lit Sogn i Jemteland. 176 ff. 184.
Neubrandenburg. 556.
[901 Navne-Register] 
Nidaros By. 111. 196. 583.
Nidaros Domkirke. 153. 209 f.
Nidaros Erkebiskopper. 111. 133. 152. 207. 209. 230 f. 469 f. 474 f. 497-500. 503 ff. 508. 510. 512 f. 545. 557-63. 582 f. 585. 605 f. 624-27. 644. 647. 660 ff. 670. 686 f. 689. 692. 696. 722 ff. 728-35. 743 ff.
Nidaros Erkestol. 152 f. 670. (Jfr. Throndhjem).
Nidaskogen (Vidaskogen?) i Bergs Sogn i Solör. 14 f.
Nidergaard (Nergård) i Karl Sogn i Jemteland. 198. 206. 459. 716. 843.
Niket, Antoine. 346.
Nikolaus (Nikolas, Niklis.) 10. 12.
Nikolaus, Abbed af Tuterö. 23 f.
Nikolaus Andressön. 12.
Nikolaus Eirikssön. 4.
Nikolaus p. Föling. 74.
Nikolaus i Hölie. 68.
Nikolaus Kane. 34 f.
Nikolaus Karlssön. 157.
Nikolaus Magnussön. 78.
Nikolaus v. Minckwitz, se M.
Nikolaus Olafssön. 25. 32. 53 f. 68.
Nikolaus Ormssön. 34.
Nikolaus Pederssön. 174.
Nikolaus Premssow, Borgermester i Lübeck. 495.
Nikolaus v. Schönberg, Erkebiskop af Capua. 290. 292.
Nikolaus Sigurdssön. 12. 168.
Nikolaus Sigurdssön, Prest p. Svarvstad. 15 f.
Nikolaus i Sunde. 155.
Nikolaus Thordssön. 27 f. 155.
Nikolaus Zerer. 426.
Nils. 795.
Nils i Aase. 147. 832.
Nils, Abbed i Dragsmark Kloster. 33 f.
Nils Anderssön. 314 f.
Nils Anderssön i Gede. 315.
Nils Anderssön i Gerde. 444. 461. 519. 684. 737.
Nils Anderssön p. Gisleaas. 114.
Nils Anderssön p. Horsted. 659 f.
Nils Anderssön p. Stomnegerde. 598.
Nils Anderssön p. Vigge. 636.
Nils Annassön. 148.
Nils Annolfssön i Svidje. 775. 788 f.
Nils Asmundssön. 129.
Nils Benktssön p. Remo. 711 f. 765 f. 775. 822.
Nils Benktssön p. Tramestad. 750 f.
Nils Berg. 99.
Nils under Berge. 69 ff. 82. 88 f. 100. 131.
Nils Bodelssön, Lagmand i Jemteland. 752.
Nils p. Bor. 796.
Nils i Borghildstein. 738.
Nils Brade, se B.
Nils Brygge. 125.
Nils Christiernssön. 226. 773 f.
Nils Eirikssön. 757.
Nils Eirikssön i Bugaard. 114.
Nils Eirkssön under Eggen. 802. 837.
Nils Eirikssön i Hognestad. 844.
Nils Eirikssön i Svidje. 761.
Nils Eirikssön i Ösen. 163 f.
Nils Engelbrektssön. 794.
Nils i Finnenes. 818. 839.
Nils Fris. 722.
Nils i Gaaie. 754.
Nils i Gisleaas. 72 f. 123. 129. 155. 160. 168.
Nils i Grepte. 806.
Nils Gudmundssön, Prest i Ovik. 166. 168 f. 180. 182. 201. 221. 462.
Nils Haakonssön i Gaaseböle. 745. 759 f. 782. 818.
Nils i Hakaaseng. 608. 777. 785.
Nils i Hal. 106.
Nils i Hallem. 518.
Nils Hallvardssön i Viken. 837 f.
Nils Helgessön. 759. 792. 801.
Nils Helgessön i Haargaard. 762.
Nils p. Helle. 717. 767. 776. 785. 789.
Nils i Henla. 793. 819.
Nils Henrikssön. 180. 518.
Nils Henrikssön i Gummesgaard. 171. 176. 209. 215 f. 739 ff. 763 f. 808. 817. 833.
Nils Henrikssön Gyldenlöve. 207.
Nils p. Hested. 161.
Nils i Hökebek. 762. 770.
Nils Jenssön. 519. 737. 828 f.
Nils Jenssön i Forstad. 606 f.
Nils Jonssön. 59 f. 120. 143. 769. 786.
Nils Jute, Raadmand i Bergen. 669.
Nils Ketilssön. 783.
Nils Ketilssön i Klökestad. 97. 107. 169 ff. 176. 180. 182 f. 209.
Nils Klaussön til Stola, svensk Rigsraad. 473.
Nils Klemetssön. 846.
Nils i Kleppe. 642. 756. 764.
Nils i Klöfsjö. 821.
Nils i Kroka. 148 f. 810. 843.
Nils Lafrenssön. 216.
Nils i Landsem. 816.
Nils i Landsverk. 69.
Nils Larssön i Viken. 727.
Nils Lykke, se L.
Nils Magnussön. 80.
Nils i Malgaas. 753. 791. 814 f. 826 f. 841.
Nils i Matanes. 130. 147.
Nils Matssön, Prest i Brunflo. 186. [902 Navne-Register]  587. 741 f. 749 f. 803.
Nils i Mjelde. 76.
Nils Monssön i Öde. 463.
Nils p. Myklegaard. 802. 837. 843.
Nils Nilssön i Böle. 833.
Nils Nilssön i Ope. 589.
Nils Olafssön. 138. 163. 185 f. 179 f. 205. 207. 209 f. 408.
Nils Olafssön i Skede. 737. 807. 819.
Nils Olafssön i Viken. 515. 837 f.
Nils Olssön i Aspaas. 798.
Nils Olssön i Kjælen. 798. 816.
Nils Olssön Vinge, svensk Rigsraad. 473.
Nils i Opne. 226 f.
Nils Ottarssön. 171.
Nils Paalssön i Rise. 178. 318. 459. 769. 774. 791. 806. 816. 831.
Nils Paalssön i Svidje. 761.
Nils Pederssön. 59. 612. 817.
Nils Pederssön, Christiern II.s Tjener. 490. 576.
Nils Pederssön i Forneby. 788.
Nils Pederssön i Sande. 410. 444. 519. 684.
Nils Pederssön i Sund. 182.
Nils Pederssön i Sunde. 106.
Nils Pederssön, Prest i Alsne. 69.
Nils, Prest i Röden. 161. 222.
Nils Ravaldssön. 50.
Nils p. Rista. 837. 842 f.
Nils i Seböle. 841.
Nils Sigurdssön. 735.
Nils p. Sili. 458 f.
Nils Simonssön i Föling. 817.
Nils i Siöm (?). 832 f.
Nils p. Skede. 772
Nils Steinssön. 113. 116.
Nils Stenssön Sture ("Daljunkeren"), se Sture.
Nils Stygge, Biskop i Börglum. 232.
Nils i Sunde. 148 f. 173 ff. 181.
Nils Svenssön i Aase. 832.
Nils Svenssön, Gustav I.s Tjener. 512 f.
Nils Svenssön i Stomnagerde. 457. 811 f. 822.
Nils i Svidje. 793. 829.
Nils Thomassön p. Valle. 80.
Nils Thordssön i Byn. 812.
Nils i Thorp. 844 f.
Nils p. Toskenes. 38.
Nils i Trong. 227.
Nils Töndebinder, Borger i Kjöbenhavn. 720 ff.
Nils, Vincents Lunges Kapellan. 698.
Nils, Vincents Lunges Tjener. 660 ff.
Nils i Ösen. 752.
Nishalle, Ödebol i Alsne Sogn i Jemtld. 596.
Nisse Anderssön. 70 .
Nisse i Hög. 122.
Nisse Olafssön. 63.
Nisse Sjurdssön. 73.
Nisse i Skaka. 122.
Nisse i Svensaas. 684.
Nissedal. 32
Non, Fiskevand i Jemteland. 779.
Nonneseter Kloster. 648.
Nor, Ödejord i Jemteland. 175. 182.
Norby, Hr. Severin. 225. 230. 232. 250. 299-302. 324 f. 333 ff. 337-41. 348-51. 363 f. 381 ff. 385. 388. 390. 392. 394. 403 f. 406. 411-15. 417 f. 420. 423 ff. 428 f. 431 f. 434 ff. 438 f. 441 f. 444 f. 447 f. 452-55. 464 f. 491 f. 495. 499. 507 f. 521 ff. 602 f. 613. 615 ff. 622 f. 627 f. 632 f. 648. 650. 652. 658 f. 678.
Norby, Gaard i Jemteland. 73. 150. 228.
Nordanberg, Gaard i Jemteland. 60. 595. 607 f. 675. 777. 799.
Nordannegild, Nordaneld, Gaard i Rödön Sogn i Jemteland. 459. 798.
Nordenfjelds i Norge. 440. 474 f. 477 f. 584. 586. 595-99. 616. 699 f. 728 ff.
Norderhagge (?), Gaard i Jemteland. 73.
Norderöy Sogn i Jemteland. 216 f.
Nordfarere. 31.
Nordfjord. 17. 19.
Nordhered i Loms Prestegjeld. 12.
Nordvik, Gaard i Jemteland. 769.
Norems Sogn. 125.
Norge. 171. 406 f. 431 f. 495 f. 507 f. 609. 612 f. 615. 633. 653.
Nosseim, Nossum i Alstadhaug. 111.
Numedal. 16.
Nürnberg. 232-36. 304-9. 320. 325. 327 f. 331. 333. 335 f. 340 ff. 348 f. 352. 354-57. 359 f. 365-68. 371-78. 610. 649.
Nyborg. 616.
Nydal i Sverige. 231.
[903 Navne-Register] 
Nyland, Gaard i Jemteland. 194. 599. 712. 765 f. 775. 802. 810. 812. 814 f. 822. 837. 842 f.
Nylödöse. 485. 643. (Jfr. Lödöse).
Nymwegen, Jan v. 246.
Næitla (?) i Berg Sogn i Solör. 3.
Næversjöaa i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Næverstad i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Occo, Popius. 242 f. 250. 261. 398 f. 403-6.
Odense. 719 f. 722.
Odinsal, Gaard i Jemteland. 61. 107. 159. 164. 184. 588. 740. 776. 837. 845 f.
Ofen. 546 f. 549 f.
Offerdal Sogn i Jemteland. 145. 213. 459. 493. 670. 786. 790 f. 830 f. (Jfr. Afflodal.)
Ogmund. 4 f.
Ogmund Aslakssön. 18.
Ogmund Finnssön, Drotsete. 11 f.
Ogmund Olafssön, Sira i Vik. 17. 19 f.
Oker (Aaker?), Gaard i Herdal. 351 f.
Oker (Okker) i Jemteland. 195. (Jfr. Aaker).
Okkode, Gaard i Jemteland. 88.
Okne, Gaard i Jemteland. 58. 88 f.
Olaf (Oluf, Olf). 6 f. 37. 119 (?). 494. 795.
Olaf, Hr. 696. 699.
Olaf p. Aas, Aasen. 146. 172.
Olaf Amundssön. 42 f.
Olaf Anderssön. 105 f. 172. 788. 801.
Olaf Anderssön i Dövik. 759.
Olaf Anderssön i Gerde. 819.
Olaf Anderssön i Hof. 318. 672. 773 f.
Olaf Anderssön i Hylie. 808.
Olaf Anderssön i Nekstad. 846.
Olaf i Angestad. 36.
Olaf Annolfssön. 713 f.
Olaf Annolfssön i Landsem. 409. 745. 753. 767 f.
Olaf i Ansjö. 761.
Olaf Arnbjörnssön. 458. 462.
Olaf Arnessön i Amber. 749.
Olaf Aslessön (Aslakssön), Underfoged i Jemteland. 145.
Olaf i Aspa. 96.
Olaf Baardssön. 190.
Olaf Bagge, Væbner, se B.
Olaf i Bakke. 147. 515 f. 814.
Olaf Benktssön. 96 f. 170. 204. 408. 672.
Olaf Benktssön i Kausestad. 107. 110. 163.
Olaf p. Berge. 51. 589. 749. 833. 838.
Olaf Bersvenssön. 51. 55.
Olaf i Berö. 142. 825.
Olaf i Billestad. 139. 150.
Olaf Björnssön. 49. 86. 217.
Olaf i Blödung. 191.
Olaf i Boda. 46.
Olaf i Bredegaard. 74.
Olaf Bruddessön. 810.
Olaf Bruddessön i Odinsal. 776.
Olaf Brynjulfssön. 194.
Olaf Brödssön. 47.
Olaf Buk. 111.
Olaf i By. 53. 106. 408. 835.
Olaf Byrgessön. 801.
Olaf i Digranes. 150. 206. 520. 587. 709. 714 f. 726.
Olaf i Eide. 80.
Olaf Eilifssön. 52.
Olaf Eirikssön. 51. 69. 83. 195. 201 f.
Olaf Eiriksson i Eginsjö. 751.
Olaf Eirikssön p. Fledestad. 460.
Olaf Eirikssön i Kullestad. 759.
Olaf Eirikssön, Lagmand i Medelpad. 138.
Olaf Eirikssön i Nordanberg. 777.
Olaf Eirikssön i Tande. 318.
Olaf Elinssön. 172. 175 f.
Olaf i Elven. 117. 147.
Olaf i Enge. 61.
Olaf Engelbrektssön. 803.
Olaf Engelbrektssön, Erkebiskop. 207. 441. 469 f. 474 f. 497-500. 503 ff. 508. 510. 512 f. 545. 557-63. 582 f. 585. 605 f. 624-27. 644. 647. 660 ff. 670. 686 f. 689. 692. 696. 722 ff. 728-35. 743 ff.
Olaf Eskilssön p. Sinberg. 671.
Olaf Fastessön. 143.
Olaf Fastessön i Brekke. 760.
Olaf i Finnenes. 175. 838 f.
Olaf Fleming. 137.
Olaf i Fossum. 143.
Olaf Galde, se G.
Olaf Gautessön. 82. 89. 107.
Olaf i Gelö. 589.
Olaf i Gerde. 101. 834.
Olaf Greissön. 196.
Olaf Grimssön, Raadmand i Sarpsborg. 495.
Olaf Gudfastessön. 47. 49. 204. 215.
Olaf Gudfastessön i Aar [904 Navne-Register]  vik. 587. 715. 726. 737. 764.
Olaf Gudlefssön. 48. 77.
Olaf Gudlefssön i Hegre. 93.
Olaf Gudmundssön. 72.
Olaf Gudmundssön i Grytan. 90. 158. 173. 749. 814. 834.
Olaf (Olf) Gudmundssön i Haga. 185.
Olaf Gudmundssön i Hara. 444. 683 f.
Olaf Gudthormssön. 97. 147 f. 185 f. 197 f. 785.
Olaf Gudthormssön i Aase. 832.
Olaf Gunnarssön. 73. 150. 201 f.
Olaf Gunnarssön i Mjösjö. 517.
Olaf Gunnarssön i Södesjö. 745. 760. 791.
Olaf Gunnbjörnssön p. Bor. 796.
Olaf Haakonssön. 37. 107.
Olaf Haakonssön i Afflo. 790. 831.
Olaf Haakonssön i Fölinge. 817.
Olaf Haakonssön, Konge. 11 f.
Olaf i Haga. 36. 44.
Olaf i Hallem (Hal). 106. 108 f. 842.
Olaf Hallvardssön. 23. 179. 794.
Olaf Hallvardssön i By. 74 f. 146.
Olaf i Hara. 130. 147.
Olaf i Hegaas. 144.
Olaf Helgessön. 45-49. 57. 62. 68. 71. 74. 172.
Olaf Hemmingssön. 167. 772.
Olaf Hemmingssön i Aasen. 756. 781.
Olaf Hemmingssön i Södergaard, Lagmand i Jemteland. 314-19. 408-11. 420 f. 457-63. 515-20. 586-89. 606-9. 635-42. 671-76. 684. 709-13. 715-18. 725 f. 736 f. 739-42. 745. 747 f. 750-54. 756-77. 780-86. 788 ff. 793. 799. 811 ff. 814 f. 817. 823. 825. 827. 829. 831. 834-38. 841.
Olaf i Hemsjö. 841.
Olaf i Hogermo. 793.
Olaf i Hordebak. 88.
Olaf Hvithing. 45. 48.
Olaf Ingeborgssön. 806.
Olaf Ingemundssön. 162. 173. 759.
Olaf Ingemundssön i Loke. 315.
Olaf Ingolfssön. 50 f.
Olaf i Jakobsaas. 91.
Olaf Jamte. 45. 62.
Olaf Jenssön. 206. 212. 229. 519. 737.
Olaf Jenssön i Berg. 317.
Olaf Jenssön i Farestad. 158 f. 606 ff. 637. 742. 745. 776 f. 812.
Olaf Jenssön i Hunge. 839.
Olaf Jenssön p. Petersaas. 714.
Olaf Jenssön, Prest i Rödön. 442. 763. 783.
Olaf Jenssön i Vigge. 793.
Olaf Jeppessön i Bleke. 638. 748. 752.
Olaf Jeppessön i Forneby. 845.
Olaf Joanssön. 78.
Olaf Joanssön i Utby. 36.
Olaf Joanssön i Ön. 146.
Olaf Jonssön. 53. 103. 141. 201. 726. 776. 846 f.
Olaf Jonssön i Aashus. 821.
Olaf Jonssön i Bakke. 228.
Olaf Jonssön i Berö. 777.
Olaf Jonssön i By. 458.
Olaf Jonssön i Farestad. 825.
Olaf Jonssön i Kvisler. 54. 112.
Olaf Jonssön i Lund. 761.
Olaf Jonssön i Nordanberg. 675.
Olaf Jonssön i Odinsal. 107.
Olaf Jonssön i Ope. 834.
Olaf Jonssön i Opetand. 107.
Olaf Jonssön i Sil. 138.
Olaf Jonssön, Vincents Lunges Sendebud. 729.
Olaf i K . . . . 103.
Olaf, Kannik i Throndhjem. 208.
Olaf Karlssön. 819.
Olaf Karlssön i Hof. 42.
Olaf Karlssön i Kluksaas. 824. 846.
Olaf Karlssön i Lineng. 709. 761.
Olaf i Kausestad. 182.
Olaf Kelssön p. Ed. 727.
Olaf i Kelin. 458.
Olaf Ketilssön. 57. 71. 91. 96. 98. 102. 110. 221.
Olaf Ketilssön i Berg. 109.
Olaf Ketilssön i Forneby. 409. 456. 517. 608 f. 641. 675. 745. 753. 760. 782. 788. 791. 809. 811. 816. 824. 828. 841.
Olaf Ketilssön i Heggin. 836.
Olaf Ketilssön i Monstad. 81. 519. 684. 718. 737.
Olaf Kjelssön. 819.
Olaf Kjelssön i Bodsjö. 824.
Olaf i Klaksaas. 160.
Olaf i Kluk. 88. 151.
Olaf i Klökestad. 167.
Olaf i Kokstad. 202. 672. 683 f. 806.
Olaf i Kopstad. 227.
Olaf i Kornstad. 97.
Olaf i Kæpstad. 138.
Olaf Lafranssön. 51. 745. 781 f.
Olaf Lafranssön ved Bekken. 178. 213. 226. 670.
Olaf Larenssön p. Hölie. 807.
Olaf i Liden. 143.
Olaf Lin [905 Navne-Register]  marssön. 82.
Olaf Linnarssön i Stafre. 60.
Olaf p. Loraas. 727.
Olaf i Lunde. 195.
Olaf Magni, Mag. 502.
Olaf i Malgaas. 203.
Olaf i Mardestad. 150.
Olaf Martinssön. 71. 179. 196. 199.
Olaf Martinssön, Prest i Ljusdal. 162.
Olaf Matthissön. 138.
Olaf Matthissön i Val. 674.
Olaf Matssön p. Röden. 814.
Olaf Michelssön i Mjösjö. 788.
Olaf i Mo. 76.
Olaf Mogenssön i Opetand. 835.
Olaf Monssön i Svidje. 81. 108 f. 315. 520.
Olaf Monssön i Valle. 709.
Olaf Mortenssön. 22.
Olaf Mortenssön, Foged i Helsingland. 545 f. 557. 559. 561 ff.
Olaf i Munsaaker. 493. 792.
Olaf i Mysjö. 828.
Olaf i Nekstad. 826.
Olaf Nilssön. 37. 92. 150. 218. 222 ff.
Olaf Nilssön i Opne. 830.
Olaf Nilssön i Skede. 519.
Olaf Olafssön. 46. 147. 154 f. 168. 201. 795.
Olaf Olafssön i Grimanes. 749.
Olaf Olafssön i Vestanaar. 222. 317. 717. 750.
Olaf Olssön i Aasen. 818. 833.
Olaf Olssön p. Berg. 114. 820.
Olaf Olssön i Skrykesvik. 194.
Olaf i Ondestad. 848.
Olaf i Ope. 80. 136. 589.
Olaf i Opne. 815. 826.
Olaf Ostenssön. 159.
Olaf i Ottasjö. 143.
Olaf i Ovdet. 838.
Olaf Paalssön. 88. 171 f. 459.
Olaf Paalssön p. Aasen. 818.
Olaf Paalssön i Huse. 770.
Olaf Pederssön. 70. 94. 174. 351. 748. 768.
Olaf Pederssön i Berö. 708.
Olaf Pederssön i Opne. 745. 755.
Olaf Perssön i Neset. 791.
Olaf Perssön i Sodvik. 828.
Olaf Perssön i Sunnanaa. 749.
Olaf Perssön i Tramestad. 777. 825.
Olaf Perssön i Tranestad. 839.
Olaf Philpussön 846.
Olaf Radgerssön. 143.
Olaf p. Rast. 78. 80. 83. 87. 109.
Olaf Ravaldssön i Berg. 713.
Olaf Ravaldssön i Bleding. 784.
Olaf Redgeirssön i Elfaros. 146.
Olaf Reidarssön. 64.
Olaf i Rind. 203. 517. 745. 756. 791. 809. 818.
Olaf p. Rise. 737. 782.
Olaf Rodikssön. 36.
Olaf Rolfssön i Grönviken. 766.
Olaf i Rörig. 214. 224.
Olaf i Sande. 42. 53. 66. 86 f. 101. 110. 123. 130.
Olaf Selbo, Foged i Jemteland. 764.
Olaf Sigfridssön i Nordanberg. 60.
Olaf Sigurdssön. 135 f. 199.
Olaf Sigurdssön i Bleding. 784.
Olaf i Siline. 55 f. 70.
Olaf p. Sillebakke. 85 f.
Olaf Simonssön. 110.
Olaf i Skatagaard. 166 f.
Olaf i Skravelbakke. 589.
Olaf Skriver. 721.
Olaf i Slatte. 227. 672.
Olaf Smaasvend. 48.
Olaf i Smittestad. 167. 169 f.
Olaf i Somer. 696.
Olaf Spjællessön. 162.
Olaf i Stafanes. 58. 67.
Olaf i Stafsgaard. 216. 770.
Olaf Steinssön 78. 83. 113. 136 f. 150 f. 214 f. 821.
Olaf Steinssön i Mjela. 636. 789. 804.
Olaf Steinssön i Valle. 120.
Olaf Steinssön i Viken. 516 f. 846.
Olaf Steinulfssön. 10.
Olaf ved Stuen. 787.
Olaf p. Sunde. 91. 776.
Olaf Sveinssön. 173. 191.
Olaf Sveinssön p. Berge. 595 f. 755. f. 820 f.
Olaf Sveinssön i Brekke. 813.
Olaf Sverting. 193.
Olaf i Svidje. 829.
Olaf Svorssön. 794.
Olaf i Sylsjö. 195. 765.
Olaf i Södesjö. 818. 841.
Olaf i Teige. 494.
Olaf Thomassön. 102.
Olaf Thomassön i Böle. 792.
Olaf Thomassön i Valle. 76. 78 ff. 83. 87. 91. 97. 101. 109. 114. 120. 139.
Olaf Thordssön. 197.
Olaf Thordssön i Aase. 773 f.
Olaf Thordssön i By. 751. 769. 812.
Olaf Thordssön i Fuglestad. 812. 838.
Olaf Thordssön i Hemsjö. 760.
Olaf Thoressön. 83. 794.
Olaf Thorgautssön p. Bleke. 807 f.
Olaf Thorkelssön. 186 f.
Olaf Thormodssön i Valle. 202.
Olaf Thorstenssön p. Monstad. 820.
Olaf Throndssön. 69.
Olaf Thörissön. 734 f.
Olaf i Tjernaas. 41. 122.
Olaf i Tulleraas. 459.
[906 Navne-Register] 
Olaf i Tynnevaag. 130.
Olaf i Ubbaas. 158.
Olaf p. Vaale. 130.
Olaf i Vaglem. 164. 197. 206. 230.
Olaf Vebjörnssön. 780.
Olaf Vebjörnssön i Vigge. 112.
Olaf (Olf) Vebjörnssön i Öd, Lensmand. 776 f. 780. 842. 844. 846.
Olaf i Vermo. 459.
Olaf Vidfastssön, Lagmand i Throndhjem. 196.
Olaf i Vik (Viken). 227. 774. 805.
Olaf p. Vongen. 786.
Olaf i Vædervik. 67.
Olaf Östenssön. 142. 159.
Olaf i Östeberg. 318.
St. Olaf, se Helgener p. Sagregistret.
Olafsby p. Tjörn. 127.
Oldenburg. 415. 704 f.
Oldenburg, Greverne af. 350. 667. 704 f.
Ole Olsen. 20 f.
Olsnitz, Johan. 396 f.
Olstad, Gaard i Jemteland. 819. 824. (Jfr. Aalestad og Ölstad).
Omen i Jemteland. 597.
Ondestad. 848.
Onse Gast, Henning, Hertugen af Gelderns Tjener. 310.
Onsan, Gaard i Jemteland. 764.
Onsö. 21 f.
Ope, Gaard i Jemteland. 56 f. 61. 80. 136. 164. 173. 191. 315. 589. 834.
Ope-Aaen i Jemteland. 833.
Opetand, Gaard i Nes Sogn i Jemteland. 23. 107. 184. 202. 211. 315 f. 461. 515 f. 589. 635. 638. 642. 675. 740. 746. 750. 757. 773. 777. 780 f. 791. 797 f. 813. 825. 833. 835. 837 f.
Oplandene. 1 f.
Opne, Gaard i Jemteland. 151. 171. 226 f. 639. 745. 755. 774. 791. 815. 826. 830 f.
Ordost. 33. 45. 732 f. 738. 794. 801.
Orm. 16. 161.
Orm Asgautssön. 6.
Orm Björnssön. 25.
Orm Olafssön. 13.
Orm Thoressön. 25 f.
Ormo, Gaard. 748.
Ormoge, Gaard i Ytreby Sogn. 124.
Oslo Biskopper. 468. 625. 723. 725. 746 f.
Oslo By. 8 f. 152 f. 205. 224 f. 468 f. 719-23. 754 f.
Oslo Domkirke. 495. 747.
Oslo Kanniker. 27 f. 495. 747.
Oslo Kirker. 225. 468.
Osvald Amundssön. 27.
Ottar (Otter) i Kvisler. 42.
Ottar i Ottasjö. 143.
Ottarsjö, Otelsjö, Gaard i Undersaaker i Jemteland. 143. 195. 597. 712. 822. 826. 837.
Otte Anderssön Ulfeldt. 613. 615 ff.
Otte Bilde. 733.
Otte (Otto), Hertug af Braunschweig-Lüneburg. 237 f.
Otte Porsfeldt. 630.
Otte Stigssön. 442.
Otte Thoraldssön i Brekke. 670 f.
Oudami (Audun?) Peterssön. 34.
Ouhbry (Aubry?), Greve. 256.
Ovdet, Gaard i Jemteland. 838. (Jfr. Audet, Ödet).
Ove, se Aake.
Overbeck, Jost v. 507.
Ovik Sogn i Jemteland. 43. 81. 85 f. 98. 101. 108 ff. 112. 116 f. 121 ff. 129. 140 f. 147. 154 f. 165-69. 180. 182. 200 f. 218. 221 f. 314. 411. 460 f. 518 f. 640 f. 674. 686 f. 707. 714. 717. 736. 741 f. 750. 758. 767. 771. 793. 796 ff. 799. 804 f. 819. 822 f. 829. 831 f. 836.
Oxe, Thorbern. 231.
Oxeböle, se Uxeböle.
Paal (Paul). 1.
Paal i Afflo. 82. 89.
Paal Annulfssön. 14.
Paal i Anvik. 588. 809. 816. 819. 841.
Paal p. Barksvik. 63.
Paal p. Berger. 1 f.
Paal i Bingastad. 317. 493. 713. 793.
Paal Björnssön. 74.
Paal Blomudal. 7.
Paal i Byn. 59. 708.
Paal de Cesis, Kardinal, se C.
Paal i Digranes. [907 Navne-Register]  150.
Paal i Duvik. 82. 608. 776 f. 791.
Paal p. Dydre. 53.
Paal i Filastad. 51.
Paal i Gautestad. 61. 76. 773.
Paal i Grönvik. 444. 519. 684. 777. 785. 808. 840.
Paal p. Haarland. 775. 837. 842 f.
Paal i Hal. 214.
Paal i Hallin. 317.
Paal Hallvardssön. 75.
Paal i Handö. 608.
Paal Hemmingssön i Gautestad. 588 f. 776. 812.
Paal i Hof. 150. 196. 226. 228. 459. 673.
Paal i Hogremo. 54. 219. 313 f. 317. 805.
Paal i Husom. 167. 169. 209.
Paal i Jakobsaas. 191. 193. 203.
Paal i Jaxaas. 201.
Paal i Jerpekvitle. 52.
Paal Jonssön. 227.
Paal Jonssön i Bek. 138.
Paal Jonssön, Raadmand i Throndhjem. 65.
Paal Ketilssön i Gautestad. 750. 844.
Paal i Kraanged. 792.
Paal Lassessön. 842.
Paal Nikolassön. 12.
Paal Olssön. 147.
Paal i Otelsjö. 597. 822.
Paal Pederssön i Thorp. 202. 204. 214 f. 587. 714 f.
Paal Reidarssön. 142. 149 f.
Paal Reidarssön, Borger i Sarpsborg. 494.
Paal i Rise. 227.
Paal Schulte. 352.
Paal i Skatnaraas. 116.
Paal Stenssön. 52.
Paal i Sunde. 42.
Paal i Tangsböle. 837.
Paal i Thorsaas. 112. 820.
Paal i Thorvalle. 846.
Paal Unessön. 54.
Paal Unessön i Skatnaraas, 223 f. 713. 772.
Paal i Östansjö. 762.
Paalsgaard i Jemteland. 759. 817.
Paan i Tunnevaag i Jemteland. 316 f.
Palermo, Erkebiskoppen af, se Carondeletus.
Palleraasen (Gilleraasen?) i Jemteland. 48 f.
Papevelt, Jehan v. 246.
Parnov (Pernau i Lifland). 415.
Paulus Petrus Kempe, se K.
Pavia. 533.
Peckt, Hans. 245. 249.
Pels v. Busch, se B.
Perianere (?). 537.
Pesteleyn, Doctor. 439.
Peter (Peder, Per). 28. 826.
Peter i Akereng. 150.
Peter Anderssön. 184. 191.
Peter Anderssön i Festad. 315. 684. 825.
Peter Anderssön i Gede. 315.
Peter Anderssön i Gerde. 608. 777.
Peter Anderssön i Matanes. 219. 222. 317. 460. 640. 674. 789. 796 f.
Peter Anderssön i Nektestad. 129 f. 133 f.
Peter Anderssön i Vigge. 224. 793. 820. 829.
Peter Anfinnssön. 778.
Peter Ankerssön, Christiern II.s Tjener. 489.
Peter Annolfssön. 775.
Peter i Ansjö. 761.
Peter i Bakke. 109. 781.
Peter Berg. 99.
Peter i Berg. 184.
Peter i Berge. 589.
Peter i Berö. 73.
Peter i Bratteg. 131. 195 f.
Peter i Bredby. 161.
Peter i Bringaas. 82.
Peter Brodssön. 70 f. 96 f.
Peter Bruddessön. 517. 708 f.
Peter i By. 751. 814.
Peter Christiernssön, Foged. 847 f.
Peter i Duvik. 73.
Peter Engelbrektssön. 803.
Peter Erikssön. 77 f. 80. 114.
Peter Erikssön i Filste. 101.
Peter Erikssön i Hof. 761.
Peter Erikssön i Vaale. 635. 835. 839.
Peter Erikssön i Ösen. 163.
Peter Erlandssön Bååt, svensk Rigsraad. 496.
Peter Falster, Væbner. 738.
Peter i Festad. 772. 819.
Peter i Fjale. 826.
Peter i Fjerde. 837.
Peter i Gerde. 130. 752. 798.
Peter i Granbod. 62.
Peter Grum, Foged. 157.
Peter Grön, Foged, se G.
Peter i Grötom. 802.
Peter Gudfastessön i Aarvik. 215. 764.
Peter Gudmundssön p. Vambestad. 712. 718. 752. 773.
Peter Gyn. 200.
Peter Haakonssön. 167. 169.
Peter Haakonssön i Neset. 740 f. 770. 789.
Peter Haakonssön i Skorvestad. 642.
Peter i Haga. 136 f. 142. 158 f.
Peter i Hakaaseng. 61.
Peter i Hallem. 81. 98.
Peter i Hals. 361 f.
Peter i Heggin. 493.
Peter Helsing. 731 f.
[908 Navne-Register] 
Peter (Helsing?), Foged. 163.
Peter Henrikssön i Hara. 443 f.
Peter i Herkje. 783.
Peter i Hof. 825.
Peter Holmgeirssön. 14.
Peter i Husom. 182.
Peter i Hylie. 170.
Peter i Hökebek. 167. 169 f. 176. 182.
Peter i Hölen. 42 f.
Peter Ingelssön. 65.
Peter Jakobssön ("Sunnanväder"). 468. 471-75. 477 ff. 497 f. 500 f. 503 ff. 508 ff. 512 f. 546. 557. 559-63. 624. 626. 644-47.
Peter Jampt. 789.
Peter Jenssön. 142. 772.
Peter Jenssön i Valö. 638.
Peter Jenssön i Valne. 517. 748. 777. 799.
Peter Joanssön. 50. 179.
Peter Jonssön. 22. 27. 46. 73. 120.
Peter Jonssön p. Bakke. 114.
Peter Jonssön i Berge. 760. 782. 784. 824.
Peter Jonssön i Brataas. 726.
Peter Jonssön i Funes. 640.
Peter Jonssön i Hardskaga. 76. 94. 103 f.
Peter Jonssön, Prest i Refsund. 212. 222. 636. 639. 742. 766. 768. 776. 782. 825 f. 828.
Peter Jonssön i Viken. 515. 588. 834.
Peter Jute. 74.
Peter i Kalsgaard. 53.
Peter Karlssön. 65 f.
Peter Karlssön, Foged i Jemteland. 47 ff. 53. 56. 62. 68. 70 f. 74. 78 f. 83. 88 f. 93. 95 f. 111. 421.
Peter Karlssön, Landsherre i Jemteland. 814.
Peter i Kaukstad. 459. 774.
Peter Ketilssön. 190.
Peter Ketilssön i By. 638.
Peter Kjelssön i Kornstad. 808.
Peter Kjelssön i Ottarsjö. 822.
Peter i Kingstad. 136 f.
Peter i Klep. 60
Peter i Kopstad. 226 f.
Peter Lafranssön. 70.
Peter Lafranssön i Herkja. 229.
Peter i Landog. 82. 90.
Peter i Landsem. 109.
Peter i Langesvid. 130.
Peter Larenssön i Föling. 817.
Peter Laurenssön, Prior. 104.
Peter Lauritssön i Borgen. 221.
Peter i Lokaas. 155.
Peter Lykke. 232.
Peter Magnussön. 206. 213.
Peter Magnussön Valle. 182. 202 f.
Peter Martinssön. 171. 193. 215. 217.
Peter Martinssön, Christiern II s Tjener. 263. 452.
Peter Martinssön i Sunde. 109.
Peter Matssön. 180.
Peter Michelssön. 828.
Peter i Mo. 837.
Peter Monssön i Aspenes. 752.
Peter Monssön i Mjelde. 230. 315. 758. 760.
Peter Monssön i Valle. 516 f. 637. 709.
Peter i Mordvik. 58.
Peter Mortenssön. 351. 748.
Peter i Myre. 201 f. 462. 711. 736. 823.
Peter i Nekstad. 147.
Peter Niklissön. 87.
Peter Nikolassön. 21 f.
Peter Nilssön. 150.
Peter Nilssön i Genvalle. 109. 149 f.
Peter Nilssön i Grönvik. 745. 782.
Peter Nilssön, Vincents Lunges Tjener. 660 ff. 698.
Peter i Odinsal. 846.
Peter Olafssön. 147. 150. 168. 174. 184.
Peter Olafssön p. Bakke. 642. 767.
Peter Olafssön Djekn, Lagmand i Jemteland. 52. 54. 56 ff. 61. 66 f. 71. 76 f. 79. 84. 86 f. 90 f. 94.
Peter Olafssön i Opetand. 315. 461. 781. 813. 833.
Peter Olafssön, Prest i Hammerdal. 515. 588 f.
Peter Olafssön, Prest i Vik. 751. 837 f.
Peter Olafssön i Valle. 92. 101.
Peter Olafssön i Vestanaar. 750.
Peter Olfssön. 120.
Peter Olssön i By. 163.
Peter Olssön i Fyrdal. 727
Peter Olssön i Rast. 827.
Peter i Ope. 61.
Peter i Opetand. 825. 835.
Peter i Opne. 639.
Peter Ottarssön. 47.
Peter Paalssön. 1 ff.
Peter Paalssön i Hogermo. 775. 793.
Peter Paalssön p. Romseter. 750.
Peter Pederssön p. Romseter. 750.
Peter Pederssön, Væbner. 688 f. 702.
Peter Perssön i Aspenes. 769.
Peter Perssön i Festad. 826.
Peter Perssön i Föling. 817.
Peter Persön i Odinsal. 164.
Peter Perssön i Tuarung. 821.
Peter Philippussön. 56. 61. 65 f.
Peter Philippussön i Odinsal. 588.
Peter Prest i Lit. 157. 168. 757. 795.
Peter Prest i Rafund. 52.
Peter Prest i Ramsil. 641.
Peter Prest i Refsund. 58.
Peter Ranessön. [909-Navne-Register]  Foged i Jemteland. 420 f. 460.
Peter Ranessön, Olaf Galles Foged. 726 ff.
Peter p. Rast. 114. 139. 151. 827.
Peter Russe. 613 f. 617. 629.
Peter i Rörik. 224.
Peter i Rörön. 317.
Peter de Salamanca. 371. 373 f.
Peter i Sande. 42. 147. 154. 159 f. 166. 173. 175. 190 ff.
Peter Sigfridssön. 74.
Peter Sigurdssön. 50.
Peter Sigurdssön i Skaka. 713. 821. 840.
Peter Sjurdssön i Gislaas. 823.
Peter Skinnare 226.
Peter Skinnare i Vik. 184.
Peter i Somestad. 745. 753. 768.
Peter i Stafanes. 175. 221.
Peter i Stakkeris. 764. 845.
Peter Stassaert, keiserlig Advokat. 263.
Peter Stenssön i Mo. 775.
Peter Stenssön i Ölstad. 814.
Peter i Stokke. 167.
Peter Stub. 484.
Peter i Sundstad. 811.
Peter Svenonis, Mester. 742.
Peter i Svensaas. 166 f. 169. 201. 222.
Peter Svenssön. 159 f. 766.
Peter Svenssön i Side. 684. 717. 823.
Peter i Sydsjö. 815. 839. 841.
Peter i Södvik. 642.
Peter i Thjodastad. 227. 672.
Peter Thomassön. 138. 841.
Peter Thordssön. 181. 193. 203. 212. 221.
Peter Thordssön i Gellön. 608. 639 ff.
Peter Thoressön. 110.
Peter Thorgotssön. 748.
Peter Thorgotssön i Östanaar. 716.
Peter i Thorp. 844 f.
Peter Thorstenssön i Monstad. 820.
Peter Thovessön. 53. 837. 843.
Peter Throndssön. 517.
Peter p. Tiöfra. 836.
Peter i Toot. 195.
Peter i Ubaas. 805.
Peter Ugerup. 225.
Peter i Ugleim. 83.
Peter Ulfssön. 794.
Peter i Ulfsaas. 60.
Peter Unessön. 223. 772.
Peter i Upgaard. 88.
Peter i Vaale. 777. 780.
Peter i Vaglem. 120.
Peter i Valne. 812. 815. 834. 841.
Peter i Vernes. 55.
Peter i Vestanbæk. 52.
Peter p. Vestrum. 34.
Peter i Vik (Viken). 69. 589. 825.
Peter de Wole. 665.
Peter Öfastessön i Kjælen. 798. 816.
Peter Örjanssön i Thorvalle. 636.
Peter Öyarssön, Provst i Holden. 747.
Peter van Höll, Skib. 299. 491. 493. 629.
Petersaas, Gaard i Myske Sogn i Jemteland. 229. 714.
Petershagen. 423 f.
St. Peters Kirke ved Gent. 469.
Pfenning, Kort. 273. 679 f.
Philip, Biskop af Utrecht. 405-7. 565.
Philip (Philippus) Guzessön. 36.
Philip de Hasier. 702.
Philip Hertug af Braunschweig. 456.
Philip (Filpus) i Odinsal. 159.
Philip Pfalzgreve. 327.
Philip den smukke af Burgund. 419.
Placentia. 532. 668.
Placentinerbjergene i Italien. 533.
Pladerkrans. 540. 543.
Podebusk, Hr. Predbjörn. 232. 364.
Polen. 617.
Polhem, Ciriacus af. 327.
Polle, Herman. 447 f. 487. 564 f.
Pommern. 629.
Pommern, Hertugen af, se Georg.
Pommerske Stæder. 418 f.
Popius Occo, se O.
Porsfeldt, Otto. 630.
Portugal, Portugisere. 417.
Posse, Axel, svensk Rigsraad. 473.
Potentia, Frants de, Graabrödremunk. 290 ff.
Prag. 616 f. 622 f. 632.
Predbjörn Podebusk. 232. 364.
Preetz. 580. 582.
Premssow, Hr. Nikolaus, Borgermester i Lübeck. 495.
Presteloke i Berg Sogn i Jemteland. 793.
Preussen. 325. 340. 349. 382.
Preussiske Stæder. 418 f.
Prædikebrödre-Ordenen i Skeninge. 104.
[910 Navne-Register] 
Pudt, Willem. 244.
Puke, Thruls. 738.
Putfarken, Heyne. 286.
Pylle v. Ammesfordt. 570.
Rade, Johannes, Mag. 353. 362.
Radger (Radgeir?) i Mora-Karlaby. 40.
Radgerd i Bakke. 116.
Radgerd i Faxneld. 136 f.
Radgerd i Grimanes. 712.
Radgerd Gudlefsdatter. 77.
Radgerd i Hallen. 459.
Radgerd i Hof. 587.
Radgerd Hustru. 197 f.
Radgerd i Klöfsjö. 411.
Radgerd Olafsdatter i Retan. 116.
Radgerd Sigurdsdatter i Haffra. 75.
Radgerd Sjurdsdatter i By. 146.
Radgerd Stensdatter. 804.
Rafund Skov i Jemteland. 787. 813 f.
Rafund Sogn. 52 ff. 758 f. 762. 800 f. 813.
Ragndid p. Vigstad. 3 f.
Ragnhild i Böle. 805.
Ragnhild Einarsdatter. 461 f.
Ragnhild Michelsdatter. 181.
Ramborg, Olaf Flemings Datter. 137.
Ramfrid i Ketilskelin. 458 f.
Rammefisket i Jemteland. 172.
Ramsil (Ramsele i Ångermannland?). 641.
Ramsjö i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Ramsjön Skov i Jemteland. 123.
Ramskor, Gaard i Mariby Sogn i Jemteland. 635.
Rande, Gaard i Jemteland. 151.
Rane Neridssön. 13.
Ranes, Gaard. 33.
Rantzau, Familien. 534.
Rantzau, Johan. 568 f.
Ranveig Gunnarsdatter. 6. 21 f.
Rasmus i Svenstad. 775. 836 f.
Rast, Rasten, Gaard i Jemteland. 76. 78. 80. 83. 87. 109. 114. 139. 151. 202. 230. 463. 635. 827.
Rathenow. 429 f.
Ratzeburg. Biskoppen af, se Bergmeier og Blumenthal.
Raude (Röde), Gaard i Alsne. 459. 596.
Ravald i Bölan. 670 f. 798.
Ravald i Hjerup. 775. 837.
Ravald (Ragul) i Nes. 103 f.
Ravald (Ragald) Rikardssön. 120.
Ravenstein, Herren af. 514.
Redwitz (Rebitz), Hans v. 307. 340 f.
Reer Reerssön (Gren). 135.
Reff, Hans, Biskop i Oslo. 207. 468. 723. 725. 746 f.
Refsund Sogn i Jemteland. 58. 61. 118. 154. 175. 181. f. 193. 203. 212. 220. 222. 517. 589. 636. 638 ff. 674. 712. 717. 742. 745 f. 749. 753. 755 f. 759. 761 ff. 766. 768. 776. 779-82. 791. 809. 818. 825 ff. 840 f.
Reichart v. Schulenburg. 533.
Reidar Aasulfssön. 34 f.
Reidar i Brateg. 196.
Reidar i Gardhamar. 117.
Reidar i Genvalle. 114. 148 f.
Reidar Iverssön. 20.
Reidar Niklissön. 87.
Reidar Nilssön. 92.
Reidar Paalssön. 494.
Reidulf Skeg. 125.
Reinhausen. 683.
Reinhold v. Hedersdorff, se H.
Rek p. Berge. 45.
Rek p. Svensaas. 201.
Rek Svenssön. 159 f.
Remer Tidekessön. 494.
Remme, Gaard i Jemteland. 195.
Remmesberg, Gaard i Jemteland. 672.
Remo, Rema, Gaard i Undersaker i Jemteland. 408. 711. 765 f. 775. 812. 837.
Rendsborg. 415.
Reppickow, Eck v. 278.
Resseraa, Arnt. 611.
Resserhöfvid (Refsudde paa Gotland?). 364.
Retan, Gaard i Jemteland. 116. 199.
Retzdorff, Konrad. 602.
Reval. 407. 415. 419 f. 540. 542.
Rhin. 666.
[911 Navne-Register] 
Ribe. 232.
Rida, Aa i Solör. 1 f.
Riga. 415. 419 f. 602.
Rikard. 198.
Rikard, Hr. 61.
Rikard Pederssön. 174. (Jfr. Reichart).
Rind, Gaard i Refsund i Jemteland. 203. 517. 745. 756. 781 f. 791. 809. 818.
Ringstad, Gaard i Lit Sogn i Jemteland. 167. 770.
Rise, Gaard i Jemteland. 60. 77. 82. 84. 94. 111. 178. 227 f. 318. 459. 584. 586. 737. 769. 774. 782. 791. 802. 806. 816. 825. 831.
Rista, Gaard i Undersaker Sogn i Jemteland. 711. 765 f. 775. 811. 822. 837. 842 f.
Rjode, Ödegaard i Rymmelands Sogn. 125.
Rjodre Sogn. 33 f.
Robert. 503.
Rode i Herjedalen. 73.
Rodenburg, Klaus, Kannik i Oslo. 494 f.
Rodesaas, Ödejord i Lopne Sogn i Jemteland. 95 f.
Rodstad, Gaard i Jemteland. 130. 845.
Roggendorff, Wilhelm v. 531.
Rogvald Salvessön. 67. (Jfr. Ravald).
Rolf. 79.
Rolf Greissön. 199.
Rolf i Herrop. 408. 712. 716.
Rolleif Thorsteinssön. 747.
Rom, Romere. 291. 293. 297. 358. 368 f. 374. 446. 529 ff. 533. 536 f. 668.
Rome, Gaard i Granshered. 15.
Romerske Rige. 304 f. 425.
Romseter, Gaard i Ljusdal. 750.
Romundstad, Gaard i Moland Sogn. 24.
Rosbol, Rossebol, Gaard i Lokne Sogn i Jemteland. 457. 606 ff. 676. 748. 752. 769. 776 f. 785. 812. 824. 831.
Rosenkrantz, M. Gotskalk Erikssön. 350 f. 391 f. 424 f. 484. 486. 488 f. 491. 542. 547 f. 566. 568. 627 f. 643 f. 651. 655. 657 ff. 665. 667. 678. 706 f.
Roser, af tre, Thure Jönssön. 473. 496. 541. 693 ff. 704 f.
Rosseby, Gaard i Jemteland. 200.
Rossöen. 135.
Rostad, Gaard i Aamots Sogn. 848.
Rostock. 265 f. 431. 500. 603. 611 f. 629. 631.
Rottenburg, Michel v. 245. 249.
Rotterdam. 619. 621 f.
Roubaix, Herren af. 470.
Rud, Gaard i Lykke Sogn. 124. 127.
Rud i Valle Sogn. 127.
Rügen. 630.
Rusland, Russere. 382 f. 522. 602 f. 613 ff. 633. 731 f.
Russe, Peter. 613 f. 617. 629.
Russelvik, Rudselvik, Gaard p. Tjörn. 127.
Ryand, Jens. 629.
Ryde i Jylland. 631.
Ryfylke. 63.
Rygge. 508.
Rymie, Gaard. 157 f.
Rymmeland, Gaard. 125. 127.
Rymmeland Sogn. 125.
Rætan Kapel i Jemteland. 799 f.
Rætan Sogn. 821.
Röden, Gaard i Jemteland. 55 f. 161. 814.
Röden Sogn. 41. 49 f. 54 ff. 68. 77 f. 93 f. 161. 163. 204. 222. 410. 458. 742 f. 762 f. 783. 798. 803.
Rödestad, Röstad, Gaard i Jemteland. 85 f. 204. 410. 642. 709 f. 739. 752. 764.
Rödseter, Gaard i Jemteland. 586.
Rödsjö Fiske i Jemteland. 79 f. (Römer), Fru Ingerd Ottesdatter. 508 ff. 605. 645 f. 735 f. 744.
[912 Navne-Register] 
Rönnow, Joachim, Biskop i Roskilde. 680.
Röraaen i Jemteland. 713.
Rördal. 10.
Rörik, Gaard i Jemteland. 214. 224.
Rörogen (Rörön i Bergs Sogn i Jemteland?). 62 f.
Rörvik i Valle Sogn i Baahuslen. 127.
Rörön, Gaard i Bergs Sogn i Jemteland. 317.
Saade, Gaard i Jemteland. 195.
Sachsen. 526. 528. 548. 592. 680.
Sahodener, Jasper v. 353.
Salamanca, Gabriel v. 235. 327. 335 f.
Salamanca Peter de. 371. 373 f.
Salem, Gaard i Jemteland. 66. 134. 808.
Salf i Björsjö. 828.
Salsaa, Gaard i Jemteland. 788. 819 f. 840.
Salva, Nerid Neridssöns Moder. 7.
Samland, Biskoppen af, se Jörgen.
Sande, Gaard i Jemteland. 42. 53. 66. 86 f. 91. 101. 110. 123. 130. 147. 154. 159 f. 166. 173. 175. 190 ff. 410. 444. 519. 588. 684.
Sande Sogn p. Vestfold. 26-29.
Sandehered. 20. 27 f. 778. 846 f.
Sandrudstoft i Tune Sogn. 38 f.
Sandshverv. 25 f.
Sarpsborg. 494 f.
Sarpsborg Borgere. 494.
Sarpsborg Prester. 495.
Sarpsborg Raadmænd. 495.
Sauer i Saude. 13.
Saure (Söre), Gaard i Jemteland. 41. 97. 107. 110. 167. 169 f. 182 f. 757. 762. 795. 808.
Savatn i Jemteland. 746.
Saxbjörn Aasulfssön. 26.
Saxe Hallsteinssön. 14.
Scellinck, Bernard. 276.
Scepper, Cornelius. 398. 424 f. 446. 484 f. 627. 651. 655-58. 704.
Schenck, Jörgen. 622.
Schenck Sebastian. 594.
Schertlin, Sebastian. 269. 287 f.
Schneeberg. 528.
Schoneich, Kaspar v. 600 ff,
Schragen, Jacob. 558. 580.
Schuldi, Bernhard, v. Lindau. 269. 287.
Schulenburg, Reichart v. 533.
Schulte, Paul. 352.
Schulteis, Michael. 319.
Schweidnitz. 547. 549.
Schweiz, Alexander. 683.
Schweizere. 536 f.
Schwerin. 524 ff. 529. 533 ff. 538 ff. 571-75. 589-92. 600 ff. 629. 653 f.
Schönbeck. 551.
Schönberg, Hans v. 252. 269-74. 276 f. 279. 289 f. 292 ff. 296 f. 309. 345. 353. 377 f. 527.
Schönberg, Nikolaus v., Erkebiskop af Capua. 290. 292.
Sebastian Schertlin. 269. 287 f.
Sebastian Schenck. 594.
Seböle, Gaard i Jemteland. 841.
Selefstad i Lit Sogn i Jemteland. 770.
Selesvide, Selsvid. Gaard i Jemteland. 161. 195 f. 206. 842 f.
Sem, Gaard i Jemteland. 83. 93 f. 97. 204. 642. 780 f.
Senden i Jemteland. 47.
Senft, Eitel, Dr. juris. 341 f. 355 f. 360. 665 f. 680.
Seni, Senesere i Lombardiet. 532. 537.
Servatius. 685.
Sessa, Ludvig, Hertug af. 373 f. 376.
Seter, Setre, 54. 103. 173. 713. 848.
Sevast Sigurdssön i Tavelnes. 181. 194. 212. 674. 815.
Severin Hanssön, Prest i Ovik. 81. 101. 109. 112. 116 f. 121 f. 129.
Severin Norby, se N.
Severin (Sören) p. Toskenes. 38.
[913 Navne-Register] 
St. Severin af Ryde. 631.
Sevilla. 483. 486.
Sforza, Frantz, Hertug af Mailand. 533.
Sicilien, Sicilianere. 531 f. 537.
Side, Gaard i Oviks Sogn i Jemteland. 110. 147. 166 f. 201. 222. 460. 673. 684. 714. 717. 772. 805. 823.
Siem, Gaard i Jemteland. 48. 71. (Jfr. Sem).
Sigbjörn Ogmundssön. 17.
Sigbrit. 218. 225 f. 230 f. 366. 403 f. 566. 568.
Sigfrid i Ope. 164. 173. 191. 315.
Sighvat Alfssön, Sira. 6.
Sighvat (Sevat) i Miklobakke. 42.
Sigismund, Keiser. 330.
Sigismund (Sigmund) Knutikofer (Kontikoffer). 667. 682.
Sigismund I, Konge af Polen. 333. 549 f. 614. 684.
Sigmundstad, Gaard i Sande Sogn. 26.
Signy Jonsdatter. 801 f.
Sigrid Andresdatter. 710.
Sigrid Andresdatter, Hustru 773 f.
Sigrid Enarsdatter. 740.
Sigrid Erlendsdatter af Giske. 31.
Sigrid Jonsdatter i Dille. 762.
Sigrid Lafrensdatter. 211.
Sigrid Olafsdatter. 771 f.
Sigrid p. Skaka. 63.
Sigrid p. Toskenes. 38.
Sigrik i Anvik. 57.
Sigurd (Sigvard, Sjurd). 4 f. 183. 589.
Sigurd i Aase. 832.
Sigurd Arnulfssön. 85. 100 f.
Sigurd i Berge. 761.
Sigurd Birgerssön. 106.
Sigurd i Bjermo. 410.
Sigurd Björnssön. 62. 173.
Sigurd p. Boda. 795.
Sigurd i Bredaby. 56.
Sigurd Brudssön. 67 f.
Sigurd i By. 75.
Sigurd i Döving. 184.
Sigurd p. Eglid. 92.
Sigurd Eilifssön. 25.
Sigurd Erikssön i Berge. 195. 458.
Sigurd i Finnanes. 58.
Sigurd i Flatamo. 60.
Sigurd i Forstad. 777.
Sigurd i Gjeitaas. 132 f.
Sigurd p. Gotaas. 91.
Sigurd Haddassön. 66.
Sigurd Hafthorssön, Hr. 12.
Sigurd i Hal. 106.
Sigurd Hallvardssön. 134.
Sigurd Hallvardssön i Landsem. 116.
Sigurd Hallvardssön i Rodstad. 845.
Sigurd Hanssön i Landsem. 41.
Sigurd i Hara. 130. 444. 459. 519. 684.
Sigurd Haukssön. 158.
Sigurd i Heglid. 106.
Sigurd Jeppessön. 638. 752.
Sigurd Jeppessön i Rosbol. 769.
Sigurd Jon Parts Maag. 123.
Sigurd Jonssön. 54. 63. 214.
Sigurd Jyz i Ufdasjö. 94.
Sigurd i Kaksaas. 786.
Sigurd i Kvisler. 98. 112. 117. 122.
Sigurd Laurenssön. 67.
Sigurd i Lungre. 46.
Sigurd i Magnusaas. 84. 133.
Sigurd Michelssön i Sodvik. 824.
Sigurd Mortenssön. 134.
Sigurd i Myklaas. 42.
Sigurd p. Nordvik. 769.
Sigurd Olafssön. 98. 187 f. 191 f.
Sigurd Perssön i Aspaas. 816.
Sigurd p. Rise. 825.
Sigurd i Rodstad. 130.
Sigurd Rys (dvs Rise). 111.
Sigurd p. Setre. 54.
Sigurd Sigurdssön. 94.
Sigurd i Skaka. 116 f.
Sigurd i Skakne. 103.
Sigurd i Slandrung. 726.
Sigurd i Stakaris. 51.
Sigurd Svenssön. 146.
Sigurd Sæmundssön. 19.
Sigurd i Södvik. 745.
Sigurd Thomassön i Böle. 747.
Sigurd Thorkelssön. 54 f.
Sigurd Thorleifssön. 65. 108.
Sigurd i Thorvalle. 589.
Sigurd i Tramstad. 36.
Sigurd Valthjofssön. 17. 19.
Sigurd i Vestanaar. 144.
Sigurd i Vik. 146.
Sigurd Öfastessön i Kjöl. 107.
Sigurd i Östanaar. 130.
Sigurdsgaard i Jemteland. 782 f.
Sikaas i Jemteland. 726 ff.
Sil, Gaard (i Indal?) 138.
Silberberg, Hans v. 306 f.
Silfast, Hr. i Undersaker. 162.
Sillebakke, Gaard i Ovik Sogn i Jemteland. 85 f. 117. 147. 169. 199. 201. 771. 819 f. 836.
Siller, Gaard (i Indal?) 138.
Siline, Sil, Gaard i Jemteland. 55 f. 70. 458 f.
Simon. 116.
Simon i Afflo. 60. 82.
Simon Anderssön, Hr., 161.
Simon Björnssön i [914 Navne-Register]  Tongeraas. 816.
Simon i Boda. 795.
Simon i Bredaby. 213. 493 f.
Simon Eskilssön. 732. 738. 794. 801.
Simon Hemmingssön, Kannik i Bergen. 85.
Simon Jakobssön. 192.
Simon i Löste. 67.
Simon Martinssön. 194.
Simon Martinssön i Boda. 739.
Simon, Prest i Ljusdal. 185. 194.
Simon i Rödestad. 739.
Simon Sigurdssön. 117.
Simon, Skrædder. 128.
Simon Stenssön, Hr. 113.
Simon Thoressön. 132 f.
Simon i Thorsted. 161.
Sinberg, Gaard i Jemteland. 52 f. 95 f. 122. 168. 191. 671. 725. 785. 846.
Sinilige i Herjedalen. 73.
Sisil, se Cecilie.
Siöm (Sem?), Gaard i Jemteland. 832.
Sjunderud, Gaard i Ytreby Sogn. 124.
Sjurd, se Sigurd.
Sjælland, Sjællændere. 220. 433.
Sjö i Jemteland. 46.
Skaane, Skaaninger. 225. 372. 378 f. 434. 441. 609.
Skaane-Biritte. 836 f.
Skaare Skibrede. 63.
Skagen. 407.
Skaka, Gaard i Jemteland. 63. 116 f. 122. 130 f. 224. 317. 411. 713. 821. 829. 840.
Skakketeig, Gaard i Indviken. 19.
Skakne, Gaard i Jemteland. 103.
Skalen, Gaard i Bergs Sogn i Jemteland. 214.
Skara. 291. 471 ff. 496. 693 f.
Skarpamyske, Gaard i Myske Sogn i Jemteland. 103 f.
Skarpegerde, Gaard i Jemteland. 808.
Skarvestad, Skorvestad, Gaard i Sundsjö Sogn i Jemteland. 642. 769.
Skatagaard i Jemteland. 129. 166 f.
Skatnaraas (Skanderaas), Gaard i Bergs Sogn i Jemteland. 53 f. 116 f. 122. 130 f. 223. 713. 772.
Skede, Skeid, Gaard i Jemteland. 130. 134. 519. 737. 772. 807. 819.
Skeninge. 104 f.
Skiden. 7.
Skiden, Lagmænd. 6 f.
Skiftishöi i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Skikkjan, Skikkene, Gaard i Jemteland. 97. 208 f.
Skipthvet Sogn. 38.
Skjold. 63.
Skjærde, Gaard i Jemteland. 807.
Skoffue, Jon. 226 f.
Skog, Gaard i Sande Sogn. 26.
Skoge i Halle. 51.
Skole, Gaard i Jemteland. 74.
Skov, Gaard p. Thjörn. 126.
Skore, Björn. 97.
Skorre, Jon. 45.
Skorre, Thorsten. 45.
Skotborg, Jörgen. 290 f.
Skotgaard i Ovik Sogn i Jemteland. 741 f.
Skotland, Skotter. 364. 438 f. 487. 491 f. 541.
Skram, Christian. 415.
Skramstad, Gaard i Aamots Sogn. 847.
Skravelbakke, Gaard i Jemteland. 589.
Skredsvig, Ödejord i Jemteland. 93.
Skrivergaarden i Utrecht(?). 453.
Skrykesvik, Gaard i Jemteland. 194.
Skurestad, Gaard i Jemteland. 200.
Skuru, Gaard i Refsund Sogn i Jemteland. 791.
Skute, Gaard i Nes Sogn i Jemteland. 85. 100 f. 595 f. 637. 735.
Skvakonore (?) i Jemteland. 61.
Slaatte, se Slatte.
Slagheck, Diderik. 231. 294. 368 ff.
Slagheck, Henrik. 383. 401 f.
Slagheck, Johannes. 368.
Slandrung, Gaard i Jemteland. 139. 150. 637 f. 726. 838 f.
[915 Navne-Register] 
Slandrungsaaen i Jemteland. 76. 90. 139.
Slatte, Slate, Slaatte, Gaard i Jemteland. 227 f. 672.
Slesvig. 630.
Sletta, Gaard i Brunflo Sogn i Jemteland. 190.
Slettamoen i Jemteland, 123.
Smedstad, se Smittestad.
Smidsaas, Gaard i Nesgata Sogn i Jemteland. 213.
Smidsviks Sogn. 63 f.
Smit, Vincent der. 286.
Smittestad, Smedstad, Gaard i Jemteland. 167. 169 f. 762. 813. 833.
Sneypert, Cracht. 313.
Snusbakke, Gaard i Jemteland. 42.
Snyder, Hans. 351.
Sodvik, Södvik, Södervik, Gaard i Jemteland. 67. 180 f. 203. 212. 221. 315. 409. 457. 517 f. 608. 640 ff. 745. 756. 767 f. 788. 797 f. 813. 815. 824. 828. 835.
Sogn. 13. 696. 726 f. 731.
Soknevik i Frösö i Jemteland, 784.
Solberg, Gaard p. Hisingen. 126 f.
Solberg, Gaard i Jemteland. 515. 637 f. 727. 813.
Solberg Sogn i Baahuslen. 124.
Solör. 1 f. 14 f. 17 f
Somer, Olaf. 696.
Somestad, Gaard i Jemteland. 221. 314 f. 457. 642. 745. 753. 768.
Somme, Flod i Frankrig. 470 f.
Sonastre, Jomfru. 514.
Sonnewald i Tydskland. 312. 453. 456. 618.
Sovald Ketilssön. 40.
Spalatinus, Georg. 446.
Spanien, Spaniere. 381. 419 f. 446. 449. 471. 486. 489. 529. 531 ff. 536. 621 f. 653. 668.
Sparbo. 93. 95. 182 f.
Sparre, Lars Siggessön, Marsk. 496.
Speier. 499. 546. 665. 667. 676. 682 f. 684 f.
Spetz i Köln. 666.
Spikerud Sogn. 125.
Spior, Gaard i Valle Sogn. 127.
Spjelle i Bersvikin. 317.
Spjelle i Huim . . (?) 589.
Splid, Jens, Væbner. 726 f. 730 ff.
Spoilz, Hr. Johan. 681.
Sprengel, Albrecht af Mecklenburgs Tjener. 591.
Sproteid i Jemteland. 178. 202. 814.
Stade i Nordtydskland. 380.
Stafanes, Gaard i Jemteland. 58. 67. 175. 221. 642. 768. 818 f. 839.
Stafby, Gaard i Thoresby Sogn. 125.
Stafel Lange. 522.
Staffen, Steffen, se Stephan.
Stafre, Gaard i Offerdal Sogn i Jemteland. 60. 147 f. 203. 809. 816. 841.
Stafreim, Gaard i Bö Sogn. 625 f.
Stafseter, Gaard i Jemteland. 162. 185. 194.
Stafsgaard i Jemteland. 216. 770.
Stakaris, Stakkeris, Gaard i Jemteland. 51. 318 f. 409. 462 f. 764. 845.
Stamnagerde, Stomnagerde, Stangerd, Gaard i Jemteland. 156. 195 f. 207. 408. 457 f. 597 ff. 754 f. 775. 811. 822. 842.
Stange, Gaard i Sandehered. 20.
Stargardt. 551-54.
Startz, Bastian. 273. 309.
Stassaert, Peter, keiserlig Advokat. 263.
Staur, Jörgen Pederssön. 688 f. 696 ff. 731. 733 ff.
Stavanger. 6.
Stavanger Kapitel. 6.
Stavanger Kirker. 6.
Staver, Gaard i Jemteland. 178.
Stedje. 4 f.
Stegeborg Slot. 464.
[916 Navne-Register] 
Stegentin, Jörgen. 293 f. 300 ff. 336. 350. 405.
Stein Aasmundssön. 129.
Stein Aasmundssön i Valle. 113 f.
Stein i Alstad. 84.
Stein Birgerssön. 96 f.
Stein (Lillesten) i Bolaas. 221.
Stein i Brekke. 195.
Stein Engelbrektssön. 803.
Stein p. Fetstad. 53.
Stein i Gardhamar. 821. 840.
Stein Hallvardssön. 224.
Stein Henrikssön. 154. 173. 182. 518.
Stein Henrikssön i Skaka. 224. 317. 411.
Stein Jenssön p. Berge. 130.
Stein Lafrenssön i My. 202 f.
Stein i Landsem. 410.
Stein Larenssön i Hölje. 806 f.
Stein i Mjela. 314. 317.
Stein i Myla. 193.
Stein Nikolassön. 37.
Stein Olafssön. 187 f.
Stein Pederssön i Berg. 739. 772. 793. 821. 829.
Stein Pederssön i Berö. 708.
Stein, Prest i Lit. 107.
Stein Raadmandssön. 458.
Stein Sigurdssön i Berg. 713. 718. 772. 793. 821. 829.
Stein i Sunde. 639.
Stein i Tryggestad. 737.
Stein i Vaglem. 824.
Stein i Valine. 136. 142.
Stein i Verkö. 737.
Stein i Viken. 516 f. 519. 725. 777. 840.
Stein i Vædervik. 815.
Stein Ödenssön. 72.
Stein, Georg v., Borger i Sternberg. 342 f.
Steinar (Stener) Thordssön. 37.
Steinbru, Gaard i Smidsviks Sogn. 63 f.
Steinulf Eindridssön. 9.
Steinulf Einarssön. 16.
Sten Sture, se Sture.
Sten, Ödegaard i Haakaaseng i Jemteland. 91.
Stengjerd, Steingel, Gaard i Hakaas Sogn i Jemteland. 444. 517. (Jfr. Stamnagerde).
Stenkirke Sogn. 126.
Stensgaard i Jemteland. 789.
Stensrud, Gaard i Hjertems Sogn. 125.
Stenviksholm. 545 f. 722. 731.
Stephan (Staffen, Steffen) i Aasgate. 410.
Stephan, Gustav Trolles Svend. 703.
Stephan Haavardssön. 56 f.
Stephan Hoffensteiner. 704.
Stephan i Jakobsaas. 836.
Stephan v. Keilsberg. 613 f.
Stephan i Kornstad. 739. 795. 808.
Stephan, Lensmand. 61.
Stephan Pederssön. 35.
Stephan v. Trier. 388 ff. 393.
Stephan i Vambestad. 44.
Stephan Weberstein, Hövedsmand p. Öland. 231.
Stephan i Vigge. 793.
Stercke, Gerhard. 475 f. 484. 488 f. 491 f. 702.
Sternberg. 342. 573 f. 609. 612. 632. 655.
Stigenderud, Gaard i Rymmelands Sogn. 125. "Stjernen" i Mecheln. 262.
Stockholm. 217 f. 226. 231. 350. 415. 450. 477 ff. 486. 496-500. 503 ff. 512 f. 542. 557-63. 605. 643. 678. 680. 730.
Stokke, Gaard i Jemteland. 83. 136. 167.
Stomnagerde, se Stamnagerde.
Storke (?), Gaard i Jemteland. 114.
Straaneset i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Stralsund. 431. 631.
Strand, Gaard i Hammerdal i Jemteland. 727.
Strandeker, Gaard i Norems Sogn. 125. 127.
Strasburg, Hieronymus v., Drabanthövedsmand. 256. 264 f.
Strelitz. 663 f. 667.
Strengnäs. 496.
Stroenhonia, Guillen. de, Notarius. 264.
Strudsbækken i Hakaas Sogn i Jemteland. 716.
Ström, Gaard i Hammerdal i Jemteland. 727.
Ström (Kaneström) i Edö Len. 508. 510.
Strömborg, Gaard i Jemteland. 785 f.
Stub, Peder. 484.
[917 Navne-Register] 
Stuer i Mecklenburg. 578.
Stugen, Gaard i Ragunda Sogn. 141. 177. 787. 813 f. 817 f.
Sture, Nils Stenssön "Daljunkeren". 545. 557-64. 582. 584 ff. 605 f. 609. 612. 629. 631. 644 ff.
Sture, Hr. Sten (den yngre). 545. 559-64. 582. 629. 631.
Sture, Hr. Svante Nilssön. 192.
Stuttgart. 235 ff.
Stygge Krumpen, Coadjutor i Börglum. 232.
Stygge, Nils, Biskop i Börglum. 232.
Styrvold Sogn i Lagardal. 16.
Suderberg Skov i Grue Sogn. 18.
Sund, Gaard i Jemteland. 114. 182. 518. 758. 826.
Sunde, Gaard i Jemteland. 42. 50 f. 61. 83. 91. 106. 109. 148 f. 155. 173 ff. 181. 639. 745. 779 f. 809. 818. 842.
Sunde Sogn. 41. 51. 81 ff. 91 f. 101 f. 105 f. 109. 117 f. 141. 214 f. 217. 319. 409. 519 f. 587. 683. 696. 699. 714 f. 726. 737. 764. 784. 797 f. 803. 831. 844 f.
Sundsaas, Gaard i Jemteland. 55.
Sundsjö, Sogn i Jemteland. 36. 314. 408 f. 456 f. 517. 641. 708 f. 717. 768. 769. 788. 810. 815. 828.
Sundvis Henrikssön i Hallem. 219. 518. 758.
Sundvis Thoressön. 73.
Sunnanaa, Gaard. 749.
Sunnansjö i Helsjö Sogn i Jemteland. 53.
Sunstad, Gaard i Jemteland. 811.
Svanen, Skib. 407.
Svante Sture, Hr., Rigsforstander. 192.
Svanvik, Gaard i Valle Sogn. 127.
Svartesjö i Jemteland. 838.
Svarte-Skaaning, Michel Nilssön. 496.
Svarttjernmyr i Jemteland. 178. 803.
Svarvstad. 15 f.
Sveig Sogn i Herjedalen. 72-76. 119. 146.
Svein. 637.
Svein i Aase. 147.
Svein i Almaas. 89.
Svein Andressön. 21 f.
Svein Baardssön. 139.
Svein under Bakke. 222.
Svein Björnssön. 34.
Svein Botolfssön. 72 f.
Svein Botolfssön i Elfros. 75 f.
Svein i Brekke. 444. 737. 826.
Svein i Döving. 175.
Svein p. Ede. 71. 759.
Svein Enarssön i Fastegaard. 200 f. 222. 461 f. 518. 736.
Svein Eirikssön. 176.
Svein Eskilssön. 757.
Svein i Gelö. 517.
Svein i Gilstad. 826.
Svein Gunnarssön. 15 f.
Svein Haakonssön. 764.
Svein Haakonssön, Raadmand i Konghelle. 121.
Svein i Hauge. 105.
Svein i Heglid. 219. 519 f. 587. 714 f.
Svein i Helgebakke. 736.
Svein Helgessön i Katekros. 38 ff.
Svein Hellessön. 43 f.
Svein p. Hvatem. 53.
Svein Ingemundssön i Vigge. 116.
Svein Joanssön. 74 f. 146.
Svein Jonssön p. Ormo. 748.
Svein Lafrenssön i Kluksaas. 211.
Svein Larssön p. Hvatim. 822.
Svein i Nordanberg. 607 f. 799.
Svein i Odinsal. 740. 846.
Svein Olafssön i Stafseter. 185. 194.
Svein Ostenssön. 146.
Svein i Ottarsjö. 195.
Svein Ottarssön. 196.
Svein Paalssön. 64.
Svein Perssön Bang. 210.
Svein Perssön i Stafanes. 839.
Svein Rodgerssön. 74.
Svein i Saade. 195.
Svein i Side. 166 f. 222. 460. 673. 714. 772. 823.
Svein Sjurdssön i Böle. 799.
Svein i Solberg. 515.
Svein Svenssön. 794.
Svein i Södergaard. 635.
Svein Thordssön. 155.
Svein i Thorsaas. 81. 85 f. 91. 121.
Svein i Utby. 589.
Svein i Vigge. 86. 122.
Sveinke (Sverke?) Bertilssön. 17.
Sveinung p. Aas. 91.
Sveinung Kystolfssön. 747.
Svenesjö, Gaard i Jemteland. 216 f.
Svensaas, Gaard i Jemteland. 166 f. 169. 201. 222. 462. 518. 684. 793. 805. 823. 836.
Svensby, Gaard p. Hisingen. 125.
[918 Navne-Register] 
Svenstad, Gaard i Jemteland. 673. 775. 810. 836 f.
Sverige, Svensker. 192. 218. 231. 234. 239. 241. 302. 346. 372. 376. 398 f. 409 f. 412. 415. 431 f. 442. 451. 453. 455. 464 f. 470. 473 ff. 477 ff. 483. 485 ff. 492. 495. 498. 501 f. 510 ff. 540 ff. 545 f. 548. 562 f. 582 f. 603. 609. 612 f. 619. 626. 643-48. 653 ff. 677 f. 687. 695. 699. 705. 729. 813.
Sverke i Svensaas. 518.
Svidje, Gaard i Jemteland. 43. 51. 81. 108 f. 156. 315. 319. 520. 713 ff. 737. 761. 775 f. 788 f. 793. 829 f. 844 f.
Svidjeaa i Jemteland. 105 f. 844 f.
Svidviken, Gaard i Jemteland. 193.
Svinedal, Svindal, Gaard i Jemteland. 109. 149 f. 827 f.
Svinevik, Gaard. 33 f.
Sydsjö, Gaard i Jemteland. 43 f. 175. 745. 760. 791. 815. 818. 839. 841.
Sylsjö, Gaard i Jemteland. 195. 765.
Sæbjörn Thorbjörnssön. 18.
Sæborg. 105. (Jfr. Söborg).
Sæby, Gaard p. Thjörn. 126.
Sæle Ormssön. 47.
Sælebö i Herjedalen. 108.
Söborg i Stakkeris. 409 f. (Jfr. Sæborg).
Södergaard i Jemteland. 180 f. 184. 186. 188. 191. 196 f. 199. 211. 223 f. 315. 515 f. 635. 787. 793. 799. 810 ff. 814 f. 825. 831. 834. 838. 841.
Söderköping. 486.
Södermalm. 217 f.
Södesjö, Gaard, se Sydsjö.
Södvik, se Sodvik.
Söffæ (Solve?) i Klyffsjö. 117.
Sölid (Sjöli?), Gaard. 847.
Söndenfjelds i Norge. 468. 475. 477. 510. 699.
Söraasen, Gaard i Jemteland. 88.
Söre, Gaard, se Saure.
Söreim. 696.
Sören, se Severin.
Sörum, Gaard i Jemteland. 726 f.
Taak (Taket), Gaard i Myske Sogn i Jemteland. 81. 108 f.
Tage Thott. 746.
Tambaaen i Jemteland. 144.
Tand, Tande, Tanden, Gaard i Jemteland. 77. 80. 87. 90. 101. 114. 189 f. 318.
Tangiraas, Tongeraas, Gaard i Jemteland. 89. 816.
Tangsböle, Gaard i Jemteland. 837.
Taubenheim, Christoph v. 377 f.
Taubenheim Hans v. 405. 548.
Tavelnes, (Tafnäs), Gaard i Sundsjö i Jemteland. 181. 194. 212. 220. 409. 457. 517 f. 639. 641 f. 674 f. 712. 718. 753. 756. 760. 767 f. 788. 811. 815 f. 826 f. 840 f.
Teckeler, Hans. 447. 521. 523. 566. 702.
Tegn, Gaard i Jemteland. 739.
Teige, Gaard i Jemteland. 457. 494.
Telleby, Gaard i Ljusdal Sogn i Jemteland. 162 f.
Telog i Mo. 60.
Tendenæs, Tennæs, Gaard i Herjedalen. 22 f. 65. 108. 179. 794.
Terne Sogn i Jemteland. 831.
Tharald, se Thorald.
Tharand (Taren) i Viken. 137.
Thegneby Sogn p. Ordost. 732 f. 801.
Thelemarken. 625, 746,
Thesal Sogn. 22.
Thillog. 23. (Jfr. Telog).
Thime Sogn. 6.
Thjodastad, Gaard i Alsne Sogn i Jemteland. 69. 81 f. 227. 672.
[919 Navne-Register] 
Thjostolf Arnessön. 21.
Thjostolf Jonssön. 846 f.
Thjostolf Thjostolfssön. 847.
Thjostolf Thorgilssön. 7.
Thjuren i Grue Sogn. 17 f.
Thjörn. 125 ff.
Thom i Raade. 38.
Thomas i Bungaas. 89.
Thomas Esbjörnssön i Mörvik. 195. 485. 715.
Thomas Gramaye, Myntmester, se G.
Thomas i Hedviken. 839.
Thomas i Kaaregaard. 826.
Thomas Nilssön. 107.
Thomas Pederssön Holste, se H.
Thomas Sigfridssön. 74.
Thomas v. Wycken, Borgermester i Lübeck. 495.
Thora i Hakseng. 766.
Thorald (Tharald) Annolfssön 785.
Thorald i Brekke. 69.
Thorald Gunnarssön Kane. 25.
Thorald i Hogermo. 43.
Thorald i Kirkeby. 638. 676.
Thorald i Koborg. 144.
Thorald Pil. 88.
Thorald p. Sillebakke. 771.
Thorald Thorfinnssön. 34.
Thoraldeby, Gaard p. Thjörn. 126.
Thoraldelut, Gaard i Herjedalen. 73.
Thorbjörn (Thorben) i Aangestad. 750 f.
Thorbjörn Amundssön. 55.
Thorbjörn Andressön, Prest p. Vinreid. 19 f.
Thorbjörn Arndssön. 51.
Thorbjörn Arnessön. 21.
Thorbjörn i Berge. 227.
Thorbjörn Björnssön. 27. 89.
Thorbjörn i Bredaby. 56.
Thorbjörn i Bölane. 213.
Thorbjörn i Foaker. 101. 808. 814.
Thorbjörn Gudthormssön. 171. 185 f.
Thorbjörn p. Lungre. 46.
Thorbjörn Oxe. 231.
Thorbjörn Thomessön. 173.
Thord i Adberg. 150.
Thord Anderssön. 38.
Thord Bentssön i Arnestad. 141 f.
Thord (Tur) Björnssön. 733.
Thord Bonde. 473. 496.
Thord i By. 635. 638.
Thord i Edan. 148 f.
Thord Eirikssön. 9 f.
Thord Enfastessön. 40.
Thord i Gælö. 175. 181. 815.
Thord Hallvardssön. 14.
Thord i Handö. 741.
Thord Ketilssön. 73.
Thord Madssön, Raadmand i Bergen. 669.
Thord i Namfne. 494. 805.
Thord Ogmundssön. 8.
Thord Olafssön. 201.
Thord Olafssön i Brynje. 833.
Thord Paalssön. 14.
Thord i Ringstad. 167.
Thord Thorgeirssön. 17.
Thord Throndssön. 27.
Thord Viljamssön. 25 f.
Thore Arnessön. 195. 206.
Thore Berdorssön. 73.
Thore i Bolaas. 86. 132 f. 135 f. 142.
Thore Eirikssön. 31.
Thore Eirikssön p. Side. 460.
Thore Eysteinssön. 5.
Thore i Gælö. 193. 203.
Thore Halldorssön, Lagmand p. Oplandene. 1 f.
Thore Hallvardssön. 2.
Thore Harf. 37.
Thore i Helle. 199.
Thore Hopan. 93.
Thore i Jakobsaas. 166 f.
Thore Jakobssön. 147.
Thore Jonssön. 13. 58.
Thore Ogmundssön, Lensmand p. Nes. 5.
Thore Olafssön. 128.
Thore p. Röden. 55 f.
Thore i Skatagaard. 129.
Thore Thorkelssön. 15.
Thore i Thorsberg. 227.
Thore i Tonsberg. 754. 786.
Thoresby Sogn. 125.
Thoresrud, Ödegaard p. Hisingen. 126.
Thorethorp, Gaard i Baahuslen. 738.
Thorgaut (Torgad, Torgot) Esbjörnssön i Enge. 213. 461. 825. 834 f.
Thorgaut Jonssön. 776.
Thorgaut Karlssön. 173.
Thorgaut i Moseter. 146.
Thorgaut i Östanaar. 66. 519. 684.
Thorgeir i Mo. 224.
Thorgeir Sigurdssön, Erkedegn i Bergen. 85.
Thorgeir i Skatnaraas. 53 f.
Thorgeir Thorbjörnssön. 32.
Thorgeir i Thorethorp. 738.
Thorgils Arnessön. 9.
Thorgils (Thorgius) Asgautssön. 24.
Thorgils i By. 777. 791. 812. 834 f. 837 f.
Thorgils Einarssön. 46.
Thorgils i Hara. 86.
Thorgils Kelssön. 88.
Thorgils Steinssön. 113. 136.
Thorgils i Vellevik. 142.
Thorgrim. 18.
Thorgrim Eirikssön. 18.
Thorkel i Aase. 74. 739.
Thorkel Anderssön. 150.
Thorkel Anderssön i Gerde. 210 f. 635 f.
Thorkel i Brynje. 840.
Thorkel i Gerde. 79 f. 101. 596. 671. 725. 777. 785. 819. 846.
Thorkel Gunnulfssön. 128.
Thorkel Herleikssön. 21.
Thorkel i Mo. 171.
Thorkel Mogenssön i Opetand. 835.
Thorkel Perssön. 831.
[920 Navne-Register] 
Thorkel Stenssön i Sund. 758. 826.
Thorkel i Sunde. 809. 818.
Thorkilsmyr i Jemteland. 595 f.
Thorlak Throndssön. 34.
Thorlaug. 798.
Thorlaug (Thollog) i Vestgaard. 786.
Thorleif p. Allum. 34 f.
Thorleif Björnssön. 25.
Thorleif Gunnleikssön. 64.
Thorleif Ofvaldssön. 747.
Thorleif Ogmundssön. 28.
Thorleif Olafssön. 738.
Thorleif Thostenssön. 847 f.
Thormod Bergulfssön. 25.
Thormodetjern i Rafund Sogn i Jemteland. 813.
Thornes, Gaard. 73.
Thoron, Thorleif Gunnleikssöns Hustru. 64.
Thorp, Gaard i Jemteland. 202. 204. 214. 587. 714 f. 844 f.
Thorp i Spikerud Sogn. 125. 127.
Thorsaas, (Tossås), Gaard i Berg Sogn i Jemteland. 81. 85 f. 91. 112. 713. 820.
Thorsberg (Tossberg), Gaard i Jemteland. 227.
Thorstad (dvs Horstad) Thing i Jemteland. 408.
Thorsted, Gaard i Jemteland. 161.
Thorstein Baardssön. 732. 738.
Thorstein i Foaker. 808.
Thorstein Gautessön. 20.
Thorstein Ketilssön. 718.
Thorstein p. Langeby. 778.
Thorstein Nilssön, Olaf Engelbrektssöns Tjener. 500. 503 f. 557. 559 f. 562 f. 648.
Thorstein, Prest i Sveig. 73. 75.
Thorstein Skorre. 45.
Thorvalle, Gaard i Jemteland. 184. 589. 608. 636. 825. 838. 844 ff.
Thott, Tage. 746.
Throdstad, Gaard i Jemteland. 227. (Jfr. Trudestad).
Thrond p. Digset. 847.
Thrond p. Hillestad. 5.
Thrond Iverssön, Foged i Jemteland. 662. 670. 686 f. 689. 722. 737. 754. 776.
Thrond Olssön, Befalingsmand i Jemteland. 779 f.
Thrond Pederssön i Berö. 708 f.
Thrond Sevastssön i Tavelnes. 212. 220. 409. 457. 517 f. 639. 641 f. 674. 712. 718. 753. 756. 760. 767 f. 788. 815. 840 f.
Thrond Sjugerssön. 14.
Thrond i Slate. 228.
Thrond i Stafre. 203.
Throndhjem. 11 f. 65. 133 f. 157 f. 186. 207 ff. 229. 510. 546. 561. 582. 585. 624. 645. 647. 723 f. 743.
Throndhjem Bispedömme. 192.
Throndhjem Degne. 605.
Throndhjem Kanniker. 208. 605.
Throndhjem Klostre. 186.
Throndhjem Lagmænd. 65. 92. 114. 119. 196.
Throndhjem Raad. 163.
Throndhjem Raadmænd. 65. 229. 743. (Jfr. Nidaros).
Thruls Puke. 738.
Thun, Wirich v., Greve af Limburg. 270. 280 f. 426 f. 429 f. 435. 437.
Thure Jönssön af tre Roser, se R.
Thveit, Gaard i Aamlid Sogn. 21.
Tideke Tidekessön, Borger i Sarpsborg. 494.
Tidemand. 55.
Tile Giseler, Admiral, se G.
Tile Dene. 396 f. 564 f. 649.
Tinn. 25.
Tinne. 275.
Tivat i Liden. 195.
Tjernaas, Ternaas, Gaard i Jemteland. 41. 45. 56 f. 112. 122. 129. 147. 158. 160.
Tjufkil, Gaard i Lykke Sogn p. Inland. 124.
Tjöfra (nu Köfra i Ovik), Gaard. 836.
Tobolentz, en By (?) 427.
Toder (Thord?) Eilifssön. 24.
Tolleraas, Gaard i Jemteland. 60. (Jfr. (Tulleraas).
Tolnes, Gaaard i Jemteland. 817.
Tomt, Gaard i Jemteland. 185.
Tongern i Belgien. 277.
Tonsberg, Gaard i Jemteland. 754. 786.
[921 Navne-Register] 
Toot, Gaard i Jemteland. 195.
Torgau. 307. 309. 312. 331. 378 f. 405 f. 589 f. 649. 688.
Torge, Gaard. 65.
Toringsaaen i Hakaas Sogn i Jemteland. 716.
Tornow, Matthis. 554.
Torska, Gaard i Vistelands Sogn. 125. 127.
Toskenes, Gaard i Tune Sogn. 37-40.
Totland, Gaard i Jemteland. 74.
Toulouse. 665.
Tralsaas, Gaard i Jemteland. 515 f.
Tramestad, Gaard i Lokne i Jemteland. 36. 160. 750 f. 777. 825. 839.
Trappenes, Gaard i Hollens Sogn i Jemteland. 42 f. 711. 714 f. 814.
Trasavik i Herjedalen. 73.
Trecht (?). 276.
Trettegjorde i Aas Sogn i Jemteland. 44. 671. 762.
Trettemyren i Jemteland. 317.
Trient, Biskoppen af. 327.
Trier, Stephan v. 388 ff. 393.
Troanger, Trong, Gaard i Offerdal i Jemteland. 55. 171. 213. 227. 754. 774. 814.
Trolle, Gustav, Erkebiskop. 480. 482 f. 540 f. 543. 566. 568. 619. 621 f. 692-95. 702-7. 730.
Tromböl, Gaard i Bergs Sogn i Solör. 2 f.
Trud Ulfstand, Hr. 779.
Trudabakken, Gaard i Alsne Sogn i Jemteland. 144 f. 672.
Trudestad, Gaard i Jemteland. 736. 803. (Jfr. Throdstad)
Tryggestad, Gaard i Norderöy Sogn i Jemteland. 216 f. 737.
Trædedal, Ödegaard i Ytreby Sogn. 124.
Tuarung (Turingen), Gaard i Rætan. 821.
Tufvelade i Hakaas Sogn i Jemtld. 716.
Tulleraas, Gaard i Offerdals Sogn i Jemteland. 459. 768 f. 814. (Jfr. Tolleraas).
Tune Sogn og Skibrede. 37. 39 f.
Tunge, Gaard i Ytreby Sogn. 124.
Tunnevaag, Gaard i Jemteland. 52 f. 130. 316 f. 710.
Tunsberg. 696-99. 701. 778 f.
Tunsberg Huse. 8.
Tunsberg Raadstue. 64.
Turiske (?) Soldater. 536.
Tuterö Kloster. 23 f.
Tydalen. 146.
Tydskland, Tydskere. 337. 366. 369 f. 374 ff. 382. 412. 438. 467. 486. 507 f. 529. 621 f. 629. 647. 666. 681. 693.
Tyge Krabbe, se K.
Tyrisdal. 32.
Tyrkiet, Tyrker. 235. 307 f. 333. 531. 667.
Törne, Gerhard Sterckes Gaard. 702.
Ubbaas, Ubaas, Gaard i Jemteland. 142. 155. 158. 166 f. 221. 805.
Ufdasjö, Gaard i Jemteland. 94.
Ufigsthveit, Gaard i Smidsvik Sogn. 63 f.
Ugerup, Erik. 468. 605 f. 645 f. 669. 723.
Ugerup, Per. 225.
Ugleim, Gaard i Jemteland. 83.
Uglen, Skib. 407. (Ulfeldt), Otte Anderssön. 613. 615 ff.
Ulfhedin p. Havefos. 1 f.
Ulfsaas, Gaard i Jemteland. 60. 82. 89.
Ulfstad, Gaard i Jemteland. 742.
Ulfstand, Holger Gregerssön. 452.
Ulfstand, Hr. Trud. 779.
Ullensaker. 8.
Ulm, Kaspar v. 532.
Ulrik v. Helffenstein, Greve. 357 f.
Ulvesund, Gaard i Ytreby Sogn. 124.
Undersaker i Jemteland. 79. 143. 161 f. 195. 206. 457. 597 f. 659 f. 711. [922 Navne-Register]  715 f. 765 f. 774. 802. 809-12. 822. 837. 842 f.
Undrim, Undren, Gaard i Jemteland. 80. 161.
Une Jenssön i Billestad. 793. 814. 840 f.
Une i Klöster. 761.
Une Paulssön i Skatnaraas. 116 f. 122. 130 f.
Ungarn. 453 f. 463. 465. 531.
Unneberg, Gaard i Sandehered. 20.
Unnestad, Gaard i Hakaas Sogn i Jemteland. 716.
Upgaard i Jemteland. 88 f. 131.
Upland, Gaard i Jemteland. 79. 673. 765. 809 f.
Upne, se Opne.
Uppinaaker, Gaard i Jemteland. 516. 760.
Upsal (Opsal?), Gaard. 4.
Upsala. 626 f. 687.
Upsala Erkebiskopper. 112. 141. 175. 469 f. 496. 499. 501. 799 f. 814.
Upsala Kapitel. 741 f.
Upse (?), Gaard i Jemteland. 826.
Urban, Bud. 463. 466.
Utby i Jemteland. 36. 181. 589.
Utfjeld i Jemteland. 588.
Utrecht. 404. 453. 611. 622. 667. 705.
Utrecht Biskoppen af, se Philip.
Utskavene i Bergs Sogn i Jemteland. 707 f. 799 f.
Uven, se Auvin.
Uxaböle (Oxeböl) i Afflodals Sogn i Jemteland. 71. 172.
Vaage. 3 f.
Vaale, Vaalen, Gaard i Jemteland. 130. 635. 639. 710. 777. 780. 835. 839.
Vaale Skibrede. 35.
Vaalerkneppe (?) i Bergs Sogn i Solör. 3.
Wabinhaubt (?). 306 f.
Wademand (Wedemand), Jakob. 719.
Vaglem, Gaard i Jemteland. 120. 164. 197. 206. 230. 824.
Val, Gaard i Jemteland. 674.
Valakker. 634.
Valborg, Hr. Nils Matssöns Raadskone. 741 f.
Wahlen, Laurents. 548. 555 f.
Valdres. 12 f. 37.
Valenciennes. 658 f.
Valentin Eberhard. 396.
Valin, Gaard i Jemteland. 60. 136. 142.
Walckendorff, Erik, Erkebiskop. 207. 209. 230 f.
Valle, Gaard i Jemteland. 23. 76. 78 ff. 83. 91 f. 97. 101. 109. 113 f. 120. 139. 143. 157. 175. 182. 202 f. 211. 230. 463. 516 f. 637 f. 709. 761. 777. 782. 784. 791. 797. 824. 827.
Valle i Onsö. 21 f.
Valle i Baahuslen. 127.
Vallerud i Jemteland. 202.
Walloner (die Wahlen). 537.
Valne, Gaard i Jemteland. 517. 748. 777. 786. 799. 806. 812. 815. 825. 834. 841.
Vambestad, Gaard i Jemteland. 44. 712. 718. 752. 773. 785. 844.
Waner Doringh (?). 289.
Vang, Gaard i Jemteland. 95. 150. 227. 672.
Wantzke. 579.
Varberg. 779.
Vardöhus. 440. 595-99. 726. 731.
Varke, Berthel. 313.
Varmevik Skov i Baahuslen. 738.
Vasa, Margrete Eriksdatter. 647. 654.
Vasilius, russisk Czar. 521 f. 603. 613 ff. 633 f.
Vaskeholm, Eng (i Herjedalen?). 748.
Webbekind, Borgermester i Lübeck. 571.
Weberstein, Staffen. Hövedsmand p. Öland. 231.
[923 Navne-Register] 
Vebjörn i Hunge. 839.
Vebjörn i Öd. 316.
Vederne i Sverige. 654.
Weene, Johan van de, se Kaetser.
Veere i Zeeland. 247. 286. 289 f. 406. 452 f. 493. 628.
Veere Herren af, se Adolf af Burgund.
Wefring, Anna. 526.
Wefring, Basilius. 526. 528.
Wefring, Johan, Christiern II.s Secretair. 405. 422 f. 484. 487. 489. 526. 529.
Wefring Johan, Tiendeskriver. 526. 529.
Vegardsheiden i Thelemarken. 24.
Vegeir Alfssön. 4.
Weimar. 617. 619. 649. 651.
Weissenfels i Sachsen. 554.
Velcker. Albrecht v. Kueningen. 287.
Vella, Gaard i Jemteland. 51.
Vellevik, Gaard i Jemteland. 142. 737. 803.
Velley p. Vestfold. 28 f. 778. 846 f.
Velske (Italienere). 532. 536 f.
Welser, Handelshus. 546.
Welser, Gabriel. 466.
Vemedal i Hede Sogn i Herjedalen. 50. 117 f. 139.
Vemenes, Gaard i Herjedalen. 73.
Vendiske Stæder. 381. 407. 449 f.
Vendland. 522.
Vendsyssel. 99.
Venedig, Venezianere. 529-33. 537. 589 f.
Verden. 704. 706.
Veritzen, Senior, Gubernator. 536.
Verkö, Gaard i Jemteland. 737. 760.
Vermland. 545 f.
Vermo, Gaard i Jemteland. 55. 459.
Wernow. 630.
Vesong. 8.
Vestanaar, Vestanö, Gaard i Jemteland. 98. 115. 140. 144. 199. 222. 317. 717. 750. 805.
Vestanbæk, Gaard i Jemteland. 52.
Vestaned, Gaard i Jemteland. 172. 761.
Vestanmyre i Jemteland. 59.
Vesteraas. 192. 496. 728 f.
Vesterby, Gaard i Jemteland. 777. 782.
Vestergötland. 472.
Vesterhus, Gaard i Jemteland. 519. 608 f. 671. 737.
Vestfold. 10. 15 f. 26. 28 f. 64.
Vestgaard i Jemteland. 786.
Vestrum i Hedrum. 34 f.
Vettaviken (Vetvik, Vatvik), Gaard i Berg i Jemteland. 828 f.
Weze, Johannes, Electus til Lund. 285. 290. 293-96. 358. 368-77. 388 f. 391. 415. 449. 482 f. 486. 492. 549 f. 564-70. 575. 702.
Vi i Nes Sogn i Jemteland. 92. 189 f.
Viane i Nederlandene. 622.
Viborg i Finland. 302. 522.
Viborg i Jylland. 197 f. 230 ff.
Vidaskiage i Botne Sogn. 10.
Vigar Jonssön. 187 f.
Vigestad, Gaard. 3 f.
Vigge, Gaard i Jemteland. 86. 112. 114. 116. 122. 130 f. 224. 317. 411. 493. 636. 713 f. 793. 814. 820 f. 828 f.
Vigleik Arnessön. 22.
Wijk i Nederlandene. 622.
Vik, Viken, Gaard i Herjedalen. 23. 146.
Vik i Jemteland. 51. 55. 61. 69. 80. 98. 109. 137. 156. 184. 187 f. 190 f. 194 f. 197. 204. 206. 219. 227. 315. 408. 444. 460. 515 ff. 519. 588 f. 608. 635 f. 715 f. 725. 727. 753. 756. 760. 774. 777. 805. 825. 834. 836 ff. 840. 846.
Vik Sogn i Jemteland. 200. 751.
Vik Sogn i Nordfjord. 17. 19.
Vikebek i Jemteland. 134.
Vikeeng i Jemteland. 60.
Viken. 723.
[924 Navne-Register] 
Viker, Gaard i Jemteland. 45. 51.
Viking. 4 f.
Viking i Haug. 738.
Viking (Vigin) Legrssön, 801.
Vikvard i Rast. 202.
Wilcken Klencke. 279. 423.
Vilhelm (Villom) v. Berlare (Skrædder i Gent?). 507.
Vilhelm, Bössemester. 360.
Vilhelm Dedelinck. 469.
Vilhelm Francke, se F.
Vilhelm, Kjökkenskriver. 276.
Vilhelm Krebs. 252 f.
Vilhelm Pudt. 244.
Vilhelm v. Roggendorff. 531.
Vilhelm Svenungssön. 36.
Vilhelm i Svidje. 829.
Vilhelm v. Zwolle, se Z.
Vilhelm i Östeberg. 224.
Vilin, Gaard i Jemteland. 144.
Wilna. 613 ff.
Vincents, Biskop af Skara. 231.
Vincents Lunge, se L.
Vincents der Smit. 286.
Vinge, Nils Olsson, svensk Rigsraad. 473.
Vinollin (?). 290.
Vinreid. 19.
Vinter, Christiern. 244-49. 251 ff. 256. 262 ff. 267-83. 286-90. 293. 295. 297 f. 302 ff. 307. 309. 311 ff. 319. 327-31. 333. 336. 339 f. 341. 343 f. 347. 351 ff. 356. 361 ff. 377. 379 f. 382 ff. 386. 390. 392 ff. 396 f. 401. 405. 407. 414. 421 f. 424. 429. 432. 438. 440. 447 f. 452. 467. 469. 481. 483. 521. 523 f. 526. 530. 534. 538. 540. 545. 552. 555 f. 575. 578. 591. 593. 601. 619. 648. 665. 667. 676. 683 ff.
Winter, Jörgen, Raadmand i Bergen. 669.
Wirich v. Thun, se T.
Virssen. 242. 401. 403.
Visborg Slot. 404. 406. 613.
Visby. 350 f.
Wisch, Bendix v. d. 415. 534. 612. 653. 677.
Wismar. 265 f. 301. 342 f. 361 f. 431. 455. 571. 573 f. 610 f.
Wissepuyt, Cornelius, Skipper. 242 ff. 250 f. 261 f.
Vist, Gaard i Jemteland. 209.
Vistad, Gaard. 38.
Vistelands Sogn. 125.
Wittenberg. 298 f. 302 f. 321. 331. 349. 361-65. 378-83. 385 f. 389 f. 392 ff. 396 f. 484. 502. 551. 565. 650. 680.
Vognborg i Vendsyssel. 99.
Wolbrandt Dirickssen. 413.
Wole, Peter de. 665.
Wolf v. Bamberg, se B.
Wolf Federmacher. 591.
Wolf Möller. 274. 663 f. 668.
Wolffenbüttel. 343 f. 380.
Wolnensbæk. 629.
Vongen, Gaard i Offerdal i Jemteland. 786.
Vonlösebækken i Jemteland. 317.
Worms. 352.
Wycken, Hr. Thomas v., Borgermester i Lübeck. 495.
Vædervik, Gaard i Jemteland. 67. 119. 203. 210. 608. 753. 809. 815. 818. 827.
Værdalen. 686.
Ymnes, lille, Gaard i Sunde Sogn i Jemteland. 141 f.
Yrjan, se Örjan.
Ysteby, Gaard i Jemteland. 186 f.
Ytteraa i Jemteland. 226 f.
Ytterbode i Lit Sogn i Jemteland. 96. 169. 208 f. 216. (Jfr. Boda).
Ytterby Sogn i Baahuslen. 124. 128.
Ytteröen, Baahuslen. 153.
Zcan, Michel. 573 f. 579.
Zeeland. 250. 364. 404. 439. 485. 643.
Zehdenick Kloster i Brandenburg. 553 f.
[925 Navne-Register] 
Zerer, Nikolaus. 426.
Ziegler, Hans. 396.
Zinna, Kloster i Brandenburg. 283 f.
Ziricksee. 242 ff. 250.
Zur Wee. 268.
Zuszky, Hövedsmand. 533.
Zwolle. 243. 250 f. 262.
Zwolle, Vilhelm v. (Furer). 276 f. 396. 422. 491. 493.
Ædrin i Leirdal. 13.
Öd, Gaard i Jemteland. 316. 776 f. 780. 842. 846. (Jfr. Aud, Oudet).
Öde, Gaard i Jemteland. 463.
Ödgerd, Thorkel Perssöns Hustru. 831.
Öfast. 107.
Ögisl Michelssön i Handog. 167 f. 209. 741.
Öland. 412 f.
Ölingherdal (Herjedalen). 146.
Ölstad, Gaard i Jemteland. 814. (Jfr. Olstad).
Ön, Gaard i Haffro Sogn i Medelpad. 146.
Ön i Jemteland. 42. 110. 122. 133. 147. 150. 195.
Önd i Ambre. 156.
Önd i Brateg. 195.
Önd Haktessön. 80.
Önd i Hylie. 167. 169 f.
Önd Jonssön. 68.
Önd i Kaksaas. 670.
Önd i Kornstad. 807 f. 813.
Önd i Lid. 74.
Önd Matthissön i Kornestad. 725. 770.
Önd i Meleby. 318.
Önd Olssön. 789.
Önd Olafssön i Brateggen. 822.
Önd Olssön i Fonnesdal. 822.
Önd Ottarssön. 143. 195 f.
Önd i Stafre. 60. 147 ff.
Önd i Ulfsaas. 82. 89 f.
Öpe p. Ordost. 45.
Öresund. 404. 485 f.
Örjan (Jörjan, Yrjan) Benessön. 142.
Örjan Benktssön. 77. 94.
Örjan Karlssön p. Hof. 42. 66. 86. 159. 166 f. 173. 182. 191. 193. 201. 203 f. 206. 211. 219. 222. 314 f. 317. 410 f. 460. 518 ff. 587. 607 f. 635 ff. 640 f. 660 ff. 671. 673 f. 684. 686 f. 696-99. 701 f. 709.-711.
Örjan i Kjælen. 798.
Örjan Pederssön, Foged i Jemteland. 444. 519. 608. 640. 670 f. 712. 716. 745 f. 757.
Örjan i Vesterhus. 608 f. 671.
Örjan i Ösen 410.
Ösen i Jemteland. 41. 44 f. 47 ff. 62. 66. 70. 74. 84. 97. 104. 106. 110. 113 f. 118 f. 131. 136. 141 f. 163 f. 410. 493 f. 752.
Östanaar, Gaard i Jemteland. 66. 79 f. 130. 134. 147. 519. 684. 716. 826.
Östansjö, Gaard i Jemteland. 762.
Österaas, Gaard i Jemteland. 763.
Österaas (Aasum) i Ovik Sogn. 832.
Österby, Gaard i Jemteland. 825. 835.
Östeberg, Österberg, Gaard i Jemteland. 62 f. 77 f. 83. 224. 318. 823. 840.
Österaat. 508 f. 731 f.
Österdalen. 545 f. 847 f.
Östersöen. 334. 339. 428 f. 630.
Östersöen i Lit Sogn i Jemteland. 740. 763.
Östersöiske Stæder. 486.
Östin, se Eystein.
Överby, Gaard i Jemteland. 83. 315 ff. 515 f. 589. 636 f. 671 f. 675 f. 709. 725. 742. 752. 762. 766 f. 771. 773. 780. 798. 811. 834 f.
Överberg, Gaard i Hedinstads Sogn. 25 f.
Öyasjö Fiske i Refsund Sogn i Jemteland. 58.
Öyasjö Gaard. 154. 181. 193. 196. 809.
Öye Sogn i Valdres. 12 f. 37.
[926]  [927 Rettelser] 
RETTELSER
I tredie Samling.
Side 590 No. 813 bör rettere henföres til c. 1430.
I tiende Samling.
Side 50, Lin. 7 nedenfra: fl/oe/dest/oe/de Læs: sl/oe/dest/oe/de.
I tolvte Samling.
Side 813, Lin. 19 ovenfra: Giftemaal læs: Giftermaal.
Side 813 Lin. 16 nedenfra: Misbrugene læs: Messebruget.
Side 817, Lin. 2 nedenfra: (Sp. 1): Asbjörnssön læs: Asbjörnsdatter.
I trettende Samling.
Side 102, Lin. 8 ovenfra: afholdte læs: afholdt.
Side 777, No. 687. Aarstallet bör læses 1543, hvorved Dateringen bliver 18de Febr. 1543 og Brevet altsaa ældre end No. 673 ibid. Brevet ligger ved Aar 1548 i Adelsbrevene.
I fjortende Samling.
Side 3, Lin. 1 nedenfra: 185 læs: 186.
Side 10, Lin. 11 nedenfra: Amundi læs: Anundi, hvorefter Overskriften rettes.
Side 18 Lin. 10 ovenfra: Arnese læs: Asnese.
Side 129 Lin. 6 ovenfra: Novbr. læs: Decbr.
Side 135, No. 166 er för trykt i C. H. Tersmedens Kalender öfver i Sverige lefvande ointroducerad Adel. Stockh. 1886, Side 62.
Side 135, Lin. 17 ovenfra: s(k)iold læs: field.
Side 149, Lin. 6 ovenfra: Pedhar læs: Redhar.
[928 Rettelser] 
Side 171, Lin. 4 nedenfra: læs: Olaf Paulssön erkjender at have solgt til sin Broder Erik Paulssön Jord for 19 Mark i Lunden etc .
Side 235, Lin. 1 nedenfra: C. Salamanca læs: G. Salamanca.
Side 239, Lin. 2 ovenfra: ( Anna) læs: ( Elisabeth).
Side 318, Lin. 4 ovenfra: denne læs: dem.
Side 337, Lin. 3 ovenfra: Frankrige læs: England.
Side 352, Lin. 8 nedenfra: 119: læs: 114.
Side 374, Lin. 8 og 10 nedenfra: ere Navnene Clemens VII og Hadrian VI ombyttede.
Side 408, Lin. 12 nedenfra: Thorstad læs: Horstad.
Side 410, Lin. 10 nedenfra: efter bedher tilföies: ( iak).
Side 452, Lin. 10 nedenfra: [Vere?] læs: Utrecht?
Side 493, Lin. 1 nedenfra: Aunikin læs: Anuikin.
Side 545, No. 576. Med Hensyn til Brevets Datering se Prof. Dr. L. Daaes Be mærkninger i (Norsk) Hist. Tidsskr. III S. 256.
Side 809, Lin. 4 ovenfra: 24 læs: 14.
Side 835 har urigtig Betegnelsen 583.
Side 844, Lin. 9 nedenfra: Hustrues og - udgaar.