Korpusfil: Diplomatarium Norvegicum, Samling 15, hefte 1 og hefte 2 , Christiania 1896-1900

Digital corpus and dictionary of Norwegian Medieval Latin texts

Nasjonalbiblioteket 2019

Publiseres som del av digitalt tekstkorpus.

FORORD.
Under Trykningen af nærværende 15de Bind af det Norske Diplomatarium har undertegnede Udgiver havt den Sorg at miste sin mangeaarige Medarbeider, den udmærkede Sprogforsker Professor C. R. U n g e r, der afgik ved Døden 30te Novbr. 1897 i en Alder af 80 Aar, efter at han i mere end 50 Aar havde deltaget i Udgivelsen af dette store Arbeide, som sattes igang i 1840-Aarene af Rigsarkivar C h r. C. A. L a n g e i Forening med den nu afdøde, og hvis første Hefte udkom 1847. Siden Langes Død i 1861 har undertegnede været Medudgiver sammen med Professor Unger, der før sin Død havde læst Korrektur paa 44de Ark af nærværende Bind. I December 1897 brændte ,Aktie-Bogtrykkeriet (,Det Mallingske Bogtrykkeri ), hvor Diplomatariet lige fra første Færd havde været trykt, og ihvorvel baade de rentrykte Ark og det under Pressen værende Manuskript reddedes, tabtes dog i det væsentlige de fire Ark, der stode i Sats, samt den største Del af den til Diplomatariet benyttede Skriftsort. For ikke at behøve at anvende nye Typer i de gjenstaaende Ark af Bindet, maatte Trykningen fortsættes med den ringe bevarede Del af Typeforraadet, hvorfor den ogsaa, efter at Officinet foreløbig havde faaet ordnet sig i et midlertidigt Lokale, kun med stor Langsomhed kunde foregaa, derhos undertiden afbrudt ved andre mellemkommende Omstændigheder, saa at heller ikke Registeret m. m. har kunnet afsluttes og trykkes før i det sidst forgangne Aar. Som Professor Ungers Efterfølger er efter Kirkedepartementets Bestemmelse Dr. phil. A. B u g g e indtraadt, væsentlig som sproglig Medarbeider, og har som saadan deltaget i Korrekturlæsningen paa de ti sidste Ark af dette Bind, en Virksomhed, som han vil forsætte for næste Binds Vedkommende, der agtes paabegyndt i indeværende Aar med helt nyt Udstyr af Typer og paa Statens eget Forlag. Christiania i Januar 1900. H. J. Huitfeldt-Kaas.
[1 aar1308(9?)] 
DIPLOMATARIUM NORVEGICUM.
Hr. Bjarne Erlingssön i Bjarkö gjör sit Testamente og vælger sit Gravsted i Christkirken i Nidaros samt skjænker store Gaver til Kirker, Klostre, Slægtninge og Venner.
Efter en Afskr. fra 17de Aarhundrede i et Hefte i Hist.- Geneal. Arkiv No. 27 i danske Rigsarkiv, jfr. m. en anden Afskr. i dan. Rigsarkiv, paategnet "Af P. Diursk. Bog". samt med en Afskr. i d. kgl. Bibl. i Kbhvn. (Ny kgl. Saml. No. 558 in fol.)*) Fra disse hidröre Varianterne. Orig., der tilhörte Arkivet p. Rosenholm i Jylland, brændte paa Frederikshald 1826. (Uddrag i Suhms Hist. af Danmark XI S. 594 f. og i Abs. Pederssöns Norges Beskr. i Suhms Saml. t. Dan Hist. II. 1. S. 50, N. Mag. 1. S. 84 og G. Storm, Hist.- topogr. Arb. om Norge fra 16de Aarh. S. 23 f. - Jfr. P. A. Munch, D. norske Folks Hist. VI S. 621 f.)
Her Biörnn Erlingszens aff Biercharhöe testamente:
In nomine domini amen. Jeg Biørnn Erlingszenn i Biercheröe , helbrede till min forstand och legeme, giör dette mitt thestamenthe, gud selff till loff och heder, wor frue s: Maria, hin hellge Oluff konningh och alle gudtz hellige mend till reuerendtz och werdighed och mig syndige menisch till hielp [och syndernis forladellsze. Först att iegh giffuer minn sell i min schaberis och gienlöszerisz Jeszu Christi naadige hand, och mitt legemme keiszer och weler iegh leiersted i Christ kierche i Neideraasz i den ythest altere wdj den suduest hiørne i dett nye werch . Giffuer iegh der til 60 maaneders kost jordheleie i disze effterschreffne jorder paa Sundmøer i Ourdall 20, j Sofforszbö (hodie Sæbö) 10 , i Sidwich (hodie Sövj) 10, j Heitzen 9, j Schlyngsted 12 , i szaa maade, at der aff schall holdis itt præbende till samme altere. Saa giffuer iegh til en andenn præbende till for ne Christ kierche till en sielegaffue for migh Margretter allerkerrister puszu miner (h. e. min kierre höstru Margrett) och minn szönen Anderszis wdj disz jorder, ligger i Thundhelaghit: Wagnebergh skylder x pund kornn; Seckwegen x öure sölff; j Lid [2 aar1308(9?)] ij spand smör, j wet maldt, j # sölff; j Raffnaas vj öre sölff; j Eszpemor j span smör, j öre sölff; j Seelbodehen j spand smör j Etkerlide viij pund kornsz; Seckweghen ij span smör, vj öre sölff; i Alindhal iiij szpan smör, j öre sölff; i Reffszwelle j span smör, iij öre sölff; i Litlegaard ij öre sölff; i Becke j öre sölff; i Borge j öre; i Linge v penge, i Jordszesze wed Digren v öre sölff; i Ryschen x pund korns, j # sölff. Och derszom der gaar mindre aff disze ffor ne: jorder, end som nu sagtt ehr, da schall leggis i stedenn aff mitt goedtz paa Nordmöer, saa att dett bliffuer fylleste. Saa giffuer ieg och till prester och deigner, szom dette altere betienner, thill meszgewand och corkleder xv maanedes mateleie (dett er xv maaneders kost och rentte), huilche min Margrette gaff i sitt testamente, och will iegh, att de paa samme altere huer eniste dagh siunge siele mesze for alle christne seelle, och hur min ahrthids dagh schall holdis paa dett sömmeligste med sangh och woxliusz och med klochringenn, och schall almosze wdelis till x fattige folch med mad och driche. Till Bachekloster giffuer iegh enn jord, szom Gefrunger heder, er viij maaneders mateleie, ligger i Gerangh paa Sundmöer. Thill Thouteru kloster j # brende, thill Helgeszether j # brende, thill Reinszkloster j # brende, thill Holms kloster j # brende, thill Mern kierche i Bænum j # brende; thill Biercheröe kierche giffuer iegh x spand leie i Sudwig i Lofodhenn, Dynneszmesz kierche iij spanleie i Wedhingenn i Lofodhenn och ij # brende , Peters kierche i Wedöe, Christ kierche och Nicoks kierche j # booldh i Rumdhall paa Strandenn , Peters kierche i Bergen (dvs Borgund), Christ kierche och Marite kierche xij maaneders matebooll i Möe , halff prestene och halff kierchenne , Gische kierche xij manedes matebooll i Skioduiogen (hodie Skiodie) halff presten och halff kierchenn; och huis min Margrette gaff for szin siell till Gische kierche, schall prestenn halff eye, och kierchen heltenn , som er 6 mateleie i Sillar wage (hodie Sildervogh Sildewogh?) . Christkierchenn i Bergenn giffuer iegh for minn siell hallffdellen i Fahren till en prebende, och schall her min aars thiid ideligenn holldis med fuld szielemesz, sangh och klangh och woxliusz. [Apostlers kierche i Bergenn giffuer iegh denn andenn halffue partt i for ne: Fachen (Fathen?) till en prebende, och schall de schyldigh werre min aarthid ideligh att begaa med fuld siielemesz, sangh, klangh och woxliusz . Olluffshuszs wed konningsgaard i Bergenn giffuer iegh 6 [3 aar1308(9?)] maanederes matebooll i Biorch i Sogne, och schall en huer, szom er i dette hus, werre pligtigh att lesze . . Pater noster for min och alle christne mennischis siele huer en dag . Nicolas kierche i Bergenn giffuer ieg aldt Suarthals for min siell kierchen dermed att opholde, och schall der ideligenn holdis min ahrsztid med sielemesz sangh, klangh och woxlius. Thill Nunnesether i Bergenn giffuer ieg xxx monders matebooll i Munningdall for minn, min Margrettis och min sönn Anderszis sell, och schall her till legis en prest eller brodhre huer 12 maanidt daa att sige szielemesze huer dagh den maanedt gennem for alle christne sielle . Alle hellgen spitall i Bergenn giffuer iegh ij # brende for min, min Margrettis och minn sönn Anderszis sell , till Katarine spitall ij # brende och min sengh, till Muncheliff j # brende, [st: Johannes kierche j # brende , Barföder bröder i Bergenn x # brende, Predicher bröedre [i Bergenn v # brende, Marekierche i Bergenn j # brende, Halsznöe [kierche ij # brende, [thill Liuszekloster j # brende . Till Hymszö kloster giffuer iegh j [# booll i Einen paa Nesze [for minn, min Margrettis och min sönn Anderszis seell , Marie kierche i Thönszbergh [j # brende. Olluffsz kloster i Thönszbiergh giffuer ieg enn march booll i [Suensche rude for minn, min Margrettis och min szönn Anderszis siell, Barfodhre brödre i Thönszbiergh j # brende, Barfode bröder i Aszlo j # brende, Predichere brödre ibidem j # brende , [Barfode brödre i Kongelle j # brende . Mine frue Euphemiæ drotningh schencher iegh mitt forgyldt szpir. Her Thor Hackenszenn giffuer ieg st: Nicolas bolde . Fru Jngeborgh Erlingsdatter giffuer iegh 20 # booll i en jordh, som Bergenn hedher, paa Nesz . Min guldbeltte, szom hinn store Edwardh, kongen aff Engelanndt, gaff migh, giffuer iegh fru Gyrrede, min broder konne, och minn vforgyltt stob. Kristine, min sönnedaatter, giffuer iegh ald Gische med ald tilligellsze och den jord, som Rund hedher, schyllendis 24 maaneders matebooll och der till Gaucksöernn , som er vj maaneders matebool, szom ligger der sammestedtz. Öigerdh , minn Margrettis syster datter, giffuer ieg v # guld och v maannidhers mateleie i disze jorder, szom saa heder , i Rochedhall 2, i Gongstad -3, om hun giffter sigh med min minde och tilladellsze. Min tiennere, szom migh thienner och leffuer , nar iegh fallder i frae , giffuer iegh itt aars landschyld aff aldt mitt goedtz paa Oplandenn, som schall deelis och schifftis dennom imellom, effterszom huer kand desz werre werdh. [4 aar1308(9?)] Fattige folch i Rumszdall j lest kornn och anden lest till de fattige paa Sundemöer. Och om nogett ehr wdelucht [och wdszlett [aff min kiere hustruis Margrettis thestamentt aff aldt dett, der stander wdj, da legge ieg i stedenn igienn Orniisz i Sogn, att mand der aff tager saa megitt, wdelucht er i samme hindis thestament Joe , min broderszenn, giffuer ieg 9 maaneders mattebooll jorder i Thalgeszether i Sogn medt saaden forord, att hand huerchen schall bytte eller selge bortt eller i andre maader affhende, och om hand iche bekommer echt liffs arffuinger, da schall samme goedtz falde wnder mig och mine arffuinger igenn, der till gaff [iche hannem [ænda Foro medhtin szamme schilorde. Forbyder ieg huer mand at mindsche eller wanschiffte denne min yderste forordningh och thestamentte wnder saadann straff, szom den hellige kierchis lough om formelder. Och paa dett [att dette disz thryggeligere holdis schall, setter iegh till executores bisp aff Bergenn, aboten aff Michells closter, szom schall jndkreffue och wddeelle huer szin anpartt. Till windiszbiurd [szetter ieg mitt jndszegell for dette breff, szom wor giort i Bergen, da dett waar forledenn effter gudtz byrdh wor herrisz Jeszu Christ thuszind [wintter thre hundrett [wintter och viij wintter [in conversione s: Paulj apostolj paa x regimentis aar min werdige herris kong Hokonars Mognus konnings hins kronedhis söns. War til stede, der dette breff [war giort och beszeglett , her Thoer Hakonarszen , fru Jngeborigh Erlingsdaatter, fru [Görilld Anderszdaatter , sire (friherre) Nicolas Pile , Hackun Thorszenn, Erlingh Wichunnarszenn, sira Sueinj Olluffszenn , sira Gutorme Hauocksszenn . Hans waaben hengde neden wnder breffuit saaledis: Selff sad hand paa en hest i sitt fulde köridtze med en skiold i handenn, huorpaa stod wdgraffuenn hansz waabenn: en griff med wdszlagen winger, och paa hielmett, hand haffde paa hoffuedett, pafullfeire. Denne her Biörnn Erlingszenn aff Biercheröe war Norgis rigis drost och i Danmarch, Suerrige, Engelanndt och Skottlandt megitt brugt geszantvis. [5 aar1308(9?)] 
Optegnelse om, hvad der bevidnedes for Biskop Audfinn af Bergen angaaende Hallstein Berdorssöns, Erlend Rauds og fleres Gaver til Presten og Kirken paa Eid (i Stryn i Nordfjord).
Efter Afskr. fra 14de Aarhundrede i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol 3, gl. pag. 4-5. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S. 9-10).
[Nedre stryn kirke
Prest teikia a. Æidi in primis.
# Jtem i. Staurin tuæggia manada mata leigha er gaf Hallzsteinn Berdors son skal prestr taka landz skylld af æfenlegha. Jtem gaf han til lysingar firir krossenum a. Æidi sex morkum faat a. manada mata bol. i. Teinini. til æfenlegrar æignar. varo hia /th/esse giof Gunnar a. Sundi ok Steinar Ordreks son baro /th/æir her vitne um firir minum herra Audfinni byskup med suornom æidi. Jt. gaf. Erlendr raudr kirkiu a. Æidi firir Sal sina til æfinlegrar æignar halfs annarss. manada mata bol. i. Flo a Vpp strionum [6 aar1320] med /th/ui skilordi at prestr. eptir prest sa er /th/ar syngr skal taka landzskylld af manada mata bole enn halft manada mata bol skal liggia til lysingar firir krossenom ok skal prestr rada bolom ok byggingum a huaro tuæggia iattade erfinginn ok hans vm bodz menn. Jon ok Helgi Simunar syner minum herra Audfinni. byskupi med handa tækiom at a. /th/etta skal æingi ganga huorke *valenn ne valenn /th/essom monnum hia uerandum. Sira Simuni. Jwars. syni. Sira Halluarde Bardar syni Gunnare a Sunde sira Helga er /th/a song a Æidi. sira Erlende ok sira Jone prestom mins herra ok morgum adrum godom monnum. Er /th/etta manada mata bol or Flo skipt j tiu. /th/uæitna leighu. j Volu sætre. a Sunm#ære. Jt. gaf Sighurdr a Gyrwum tuægia /th/uæitna leighu j. Sundale. Tiund geldr /th/riathigi laupa. En sma tiund tua vtan osta. Jt. kyr sex liggia nu /th/riar kyr til prestbords. kirkian tekr vid sik. Jn primis. j Berghe tuæggia /th/uæitna leigha er Jngibiorgh Smiorkollz kona gaf kirkiu j testamentum firir sal sina ok hæyrer til prestrento.
Paal Erikssön, Merkismand, Gudthorm Kolbjörnssön, Lagmand i Kongsgaarden, Haakon Ogmundssön, Sysselmand i Tunsberg, og Alf Haakonssön kundgjöre, at de dömte i en Sag mellem Hr. Smid Eirikssön og hans Hustru Fru Elin paa den ene Side samt Sigurd Haller og hans Hustru Lucia Gudbrandsdatter paa den anden, saaledes at de sidstnævnte skulde have 12 eller 14 Öresbol i Tune paa Kvikne (Fron), medens Hr. Smid og Fru Elin skulde have de 10 Öresbol Jord, som Hr. Jon havde givet Lucia i Hjemmenfölge.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Lesje 1893). Alle 4 Segl mangle.
Allum monnum /th/eim sæm /th/etta bref sea eda h/oe/yra sændir Paall Eiriks son merkisma/edd/r Gud/th/ormar Kolbiarnar son loghma/edd/r j konungsgarde, Hakon Ogmundar son sysluma/edd/r j Tuns [7 aar1321] bergi ok Alfuar Hakonar son Q. g. ok sina ver gerom y/edd/r kunnight at /th/eir komo a stæfnnu firir oss a Tunsbærghs huusi tyrsdaghen nesta æpter midfaustu a audru are rikis vars virduleghs herra Magnusar med guds miskun Suya Gota ok Noregs konungs, herra Smi/edd/r Eiriks son af sinni halfuu ok fru Eilinnar kono sinnar, ok Sighur/edd/r Hallar af sinni halfuu ok Luciu Gudbrandz dottor kono sinnar, kærde herra Smi/edd/r a Sighurd at han helt firir hanom /th/riggia markabole afloglega /th/ui sæm herra Jon aatte ok fylgdi vm sina daga tede /th/a Sighur/edd/r oss bref /Th/oress loghmanz ok /Th/orleifs Hauardz sonar at /th/eir toko tueggia manna vitni at herra Gudbran/edd/r hafde gefuet Luciu dottor sinni tiu aurabooll jærdar ok at han sætti hana in j tiu auraboll j Tuni a Kuignum ok j halfrar merkabooll j /th/eiri samu jord firir landskyldir /th/er sæm hon mist sidan giofuen var gefuen, kastade herra Smi/edd/r mote /th/essare framfærd /th/ui at frv Eilin er loglega atte at suara /th/essu male var ecki till stæfnd at lyda /th/essom vitnum ok dome /th/at annat at herra Jon hafde gefuet Luciu hæiman tiu aurabooll ok /th/ar vi/edd/rgek Sighurdr, toko /th/eir /th/a handum saman herra Smidr af sinni halfuu ok frv Eilinar kono sinnar ok Sighur/edd/r firir sik ok Luciu kono sina at /th/eir skildu /th/at alt hafua ok halda vbrigdilega /th/ar till alsættes er ver gerdom /th/eira mellom med vinattosamlægre sæt var /th/at /th/a var orskur/edd/r ok sam/th/yct at Sighur/edd/r ok Lucia skulu hafua .xii. auraboll j Tuni a Kuignum ok ef jorden oll saman su sæm herra Jon atte /th/ar j er æi mæiri en .xiiii. aurabooll /th/a leet herra Smi/edd/r /th/eim hiunom fyrnæfnt xiiii aurabooll alt saman epter varum b/oe/nastad, En ef jorden er tueggia markaboll eda meiri /th/a skulu Sighur/edd/r ok Lucia eigi meira æiga /th/ar j en tolf auraboll En /th/at x. aurabooll er herra Jon gaf Luciu hæiman skall herra Smi/edd/r ok fru Eilin aptar taka ok æiga æuenlega firir /th/eim hionom Sighurdi ok Luciu ok /th/eira ærfingium ok till sandz vitnisburdar settum ver vor jnsigli firir /th/etta bref er gort var a fyrsagdum deigi ok are.
Breff om xij öriszboll j Kiörem Anno 1647
[8 aar1321] 
Fortegnelse paa det af Abbed Einar indkjöbte Bordtöi samt paa rede Penge, der fandtes i Munkelivs Kloster, dengang Broder Ivar fik sin Confirmation som Abbed.
Efter Afskr. fra 14de Aarhundrede i "Bergens Kalvskind" (Mscr. Arn. Magn. No. 329 a. in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 40 b., gl. p. 101 (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S. 84, jfr. m. S. 130 og Langes Klosterhist. (2 Udg.) S. 270).
Jn nomine domini amen. Anno eiusdem M o ccc o xxj o. invigilia assumpcionis beate Marie virginis var so mikill bordbunadr at Munklifi /th/a er broder Jwar var Electus confirmatus til abota. Jnprimis af /th/eim bordbunadi er herra Einar aboti k/oe/ypti tuær spirur gylltar vtan ok jnnan aunnur med loki er standa tuæimer /oe/rtoghom faatt j atta mærker Jtem tuau stettar kær med smællt ok gyllt bæde med lokum er standa halfan /oe/yre ok tiu mærker. Jtem xvij. skaler smaar ok storar ogylltar er standa halfum /oe/yri faatt a atian mærkr Jtem /th/riar skaler med gylltum bæitum æin af /th/eim smællt tuær gylltar roser jnnan ok æin ogyllt stændr allt saman tuau aura ok sex mærker Jtem æin spira gyllt vtan ok jnnan gor med smællt er hæitir jungfruin. stændr halfa siaundu mork. Jtem æin spira gylltt vtan ok jnnan med lok ær stændr fim mærkr. Jtem sp(i)ra gyllt vtan ok jnnan med lok er stændr iiij mærkr Jtem tuau lokat kær ogyllt med lokum er standa niu mærkr Jtem æin silfor skall ogyllt er Erkibyskupin hæitir ær stændr /th/riar mærkr Jtem tuau st/oe/ttar kær olokat ogyllt er standa iij aura ok iij. mærkr Jtem fiorar roser gyll(t)ar jnnan bæitlostnar er standa tuæimr aurum faat a iij mærkr Jtem j ænskum penningom xvij mærkr brændar Jtem j norrænom penningom sex morkum minnr enn lx. marka j. æinom sæk Jtem j. adrum sek xl. marka ok tuæimr. aurum faat a. atta mærkr j. /th/ridia sæk tuæimr aurum faat j. mærkr ok xl. marka Jtem j fiorda sæk xx. mærkr /th/riar mærkr [Resten mangler.]
Biskop Audfinn af Bergen forbyder Hallad Killa og hans Frænde Aslak Thorsteinssön at höste den Engeteig, som Röynstrandsmanden hidtil har brugt, för Lagmanden har dömt i Sagen.
Efter Afskr. fra 14de Aarh. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. 329 a. in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 34. a, gl. p. 88. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S. 71). [9 aar1321] 
[M]ccc, xx primo pridie kl(?) Septembris firirbaud. Audfiner byskup Hallade killu ok Aslaki Thorsteins syni frænda hans at sla ok vinna lata æingiar tæigh /th/ann er R/oe/ynstrandar mader hefir fylght at fornu fyrr en logmadr hæfdi or skoret med fullom dome /th/essom monnum hiauerandom /Th/ore Gautz syni a Hattar Berghi. Sira Symuni Juars syni kors Brodor at Cristkirkiu j. Biorghuinn Eirikr Ysaks son Hallr a Liidhande Gudbrandr a. Finninni Hallbiornn Bassa son.
Notits angaaende en Gave af en Del af Gaarden Bolstad i (i Fortun Sogn) til Stedets Prest 28 Oktbr. 1318 tilligemed andre Transactioner vedkommende samme Gaard, samt om Biskop ( Audfinns) Bestemmelse 1321 om den Indtægt, Sira Bjørn paa Fortun skulde nyde for sin Levetid.
Efter Afskr. fra 14de Aarh i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329 a in fol.). i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 18, gl. p. 36 f. (Trykt i P. A. Munchs Udg. Chra. 1843. 4. S. 39 f.).
[Dale i Luster
Prestren tækr so mykit vid sik.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - Jtem halfr j Bolstad j attongenom er Peter Erlendz son k/oe/ypte firir tuær kyrr. Nota at /th/essi iord laukst infesto apostolorum Symonis et Jude anno domini M o ccc o decimo octauo Jtem lauk Gunni a Æidi j /th/æirre samu jord halfs annars manadamata bol. firir sextan manadamate so at sira Biorn lagdi til af kirkiunnar godze /th/ria manadamate skal su jord liggia sex uetr omagada laust En sidan skal Gunni edr hans ærfingiar æigha aftr. laustn a iord sinni firir iamgoda aura sem kirkia lauk j. Testes Symoni Jwars sonn Hakon Jonn Kalla sonn Jon Suæins son. Sira Biornn a. Fortuni. Jtem nota at minn herra lagdi nu til rænto sira Biarnar vm hans dagha. /th/at sem kirkian tækr vid sik. j iordu vt patet incompoto anni domini M i ccc i *vicesimii primi
[10 aar1321] 
Notits om. at Halldor Bonde i Nærværelse af sin Sön og flere andre gode Mænd skjænkede til Rikheims Kirke (i Lerdal i Sogn) 3 Maanedmatsbol i midtre Grjote (Gröte) sammesteds.
Efter Afskr. fra 14de Aarhund. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 20, gl. pag. 41. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S. 44).
Anno domini M o. ccc o xxi o.
Jtem lauk Halldor bonde /th/rigia manadamata bol. j Midb/oe/ j. Griotom med /th/ui skilordi sem skrat er j Reikningh istius anni /th/essom monnum hiauerandom sira Symuni Juars syni Hærmundi a Moe Nicholase syni Halldors Birni j Huamme Sigmundi j. Asgarde Halluarde Ruda maghe ok morghum audrum godum monnum.
Fortegnelse paa Böger og Kirkeprydelser, der fandtes i Ylmheims Kirke (i Sogn) 1321 og 1323.
Efter Afskr. fra 14de Aarhund. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol 39 f., gl. pag. 99 f. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S 82 ff, jfr. m. S. 129 f.).
Anno *domino M o ccc o vicesimo primo varo /th/essar b/oe/kr ok kirkiu skrudi a. Ylmhæimi jn primis æinn m/oe/sso hokull med balldikinn ok annar af pelli fornu Jtem hokull af raudu fustane Jtem hokull af huitu fustane Jtem raudr hokull af fornu fustane Jtem m/oe/sso særker med godum pællzbunadi Jtem æin alba enn med pællzbunadi Jtem /th/ridia alba med pællz bunadi fanytum Jtem fiorda alba med pællz bunadi fornum Jtem tuau haufudlin med pællz bunadi ok aunnor tuau onyt med pællz bunadi. Jtem /th/rir stolar med pæll en fiordi onytr Jtem tuau handlin af pælli. Jtem tuau handlin onyt Jtem ij. sloppar forner. Jtem /th/riar allteriss blæghior med pællz bunadi ok fim obunar. Jtem tuau antipendia med pæll ok tuau med fornt silki. annat gr/oe/nt en annat raut. Jtem æinn dyldukr a Mariu allteri Jtem æinn vænger med strik ok annat stafat silki. Jtem tuau handklædi ok fiughur firir allteri. Jtem æitt antipendium med [11 aar1321] skornu fornu lerepte. Jtem tuau forn at lerepte. Jtem tuau pausto tiolld. Jtem tuæir lutær af korenom tialldader med reflom fornom med vndir tiolldum. Jtem vtar i kirkiu fiorer reflar forner med vndir tiolldum Jtem ij. hiamklædi med lerept rent Jtem iij mærki æitt med silki annat med sæi ok /th/ridia med stæint Jtem æitt funt klædi af lerefte Jtem hokull ok kantara kapa af niu pelli ok innann med græntt. /Th/essar b/oe/kr jnprimis æin m/oe/sso bok detempore et de sanctis per annum cum nota et competenti litera Jtem aspiciens gott detempore et de sanctis pertotum annum cum bona litera et nota. Jtem annat aspiciens Jtem ij. legende detempore et de sanctis huarghe full. Jtem æinn legenda de sanctis Jtem æin ymna bok, ok æitt capitularium Jtem æinn fornn psalltare Jtem godr gradal perannum ok ij. ser j laghe annar detempore ok annar desanctis ok sequencio bok. perannum. /Th/æssar skriptir æin Jons skript ok tuær jungfrv skriptir Jtem tuæir kopar krossar smelltir ok æinn osmellter ok æitt kopar skrin litit sortu mællt Jtem æinn kistill sætr med stæinn vtan ok æin kærti stikka af kopar Jtem æin tabula foghor ok ny. ok æin Mariu skript foghr ok /th/riar Mariu skriptir fornar Jtem æinn kross klædr med ok pæll tuæimr silfr spongum vm mitt ok vi vm armanna. Jtem æinn Olafs skript ok kærtihialmer af iarne Jtem iij handklokor Jtem (t)uæir godar klokkor j stoplinum ok i kirkiu ij. lættar klokkor Jtem ij. ælldker ok æinn vassketil Jtem vij biarnskinn suortt Jtem ij /th/elhog ok tuau græf Jtem æinn kalikkur gylltr vtann ok innan ær stendr ij. aura cum patena ok annar ogylltr er stendr mork cum patena. Jtem ij. corporalia med pællzhusum Jtem ij. antipendia annat med rautt silki en annat stafat Anno domini millesimo ccc o vicesimo tertio Sem h/oe/yrir til pontificalibus Jn primis æitt antipendium Jtem iiij. blæghor ok er æin obuinn Jtem æinn raud *calula med tuæimer dalmaticis raudum Jtem ij. fornar dalmatice raudar firir diaknum Jtem m/oe/sso særker med stola tuæimr hofudlinum handlin med cingulo et subcingulo Jtem sandalia Jtem æin *caliulia Jtem æin kantarakapa raud Jtem ij. cortine med silki Jtem æitt stolklædi pro pontifice Jtem æin stole saumadr med silki Jtem mitra ok haghall medr æinum hokkle gylltum. Jtem corporale med gott huss Jtem tuær kærtistikor gylltar Jtem æitt turibulum med syllfer Jtem (l)aterna med kopar Jtem æin tabula fornn ok onnor ny. Jtem æinn kalikkr gylltr med patena. [12 aar1323] Jtem /th/rir sloppar Jtem *Jtem ij. gaumol sudaria Jtem ij. silfor omplar Jtem æitt handklædi koppat. Jtem racionale ok æitt finger gull med grænan stæin ok annat litit med safhir Jtem æinir glofar bunir ok adrir obunir. /Th/ætta kirkiu skrud. Jtem æinn butkr buinn Jtem æinn ofletto butker med tre ok annar med tonn obuinn ok vtan loks. Jtem æinn filsbæins kanna /th/ykker Jtem æin klæde pro diakonus vtan stola. /Th/æssar b/oe/kr fy(r)st ordinale stort completom Jtem benediccionale Jtem prefaciones cum canone Jtem antiqua notula predicatorum. inparuo volumine Jtem æitt litit huss procorporali.
Peter Peterssön, Jon, Prest paa Öystusyn, Sigurd paa Thorsnes og Lensmanden Ogmund Olafssön kundgjöre, at Peter Peterssön og Peter paa Sandvin havde overdraget Svein paa Öystusyn at stevne Sira Jardar paa Strand og Jardar paa Birgisheim samt Beboerne af Stein, Skeid og Lid til at höre de Vidnesbyrd som fremförtes angaaende Slægtskabs- og Svogerskabs-Forholdet mellem Beboerne af Stein, Skeid og Rossaland, samt de Vidner, der havde provet om Nösttomterne paa Sandvin, som hine Gaardes Beboere havde tilegnet sig.
Efter Orig. p. Perg. i Bergens Museum (indkommet 1890) Alle 4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. XI No 7).
Allum monnum /th/æim er /th/etta bref sea e/edd/a h/oe/yra, senda, Petr Petrs son, Jon prestr .a. /OE/ystusyn, Sighur/edd/r .a. /Th/orsnese, Oghmundr vngi lensma/edd/r herra Petrs, Q. G. ok sina, ver vilium y/edd/r kunnight gera, at Ek Petr Petrs son ok Petr .a. Sanduin letom bera vmbo/edd/s vitni, at vit haf/edd/um fængit Suæini .a. /OE/ystusyn loghlegt vmbo/edd/ til at stæfna sira Jar/edd/are .a. Strond ok Jar/edd/are .a. Birghishæimi fimtarstæfnu til Sanduiniar, at ly/edd/a vitnum /th/æim sem Petr .a. Sanduin lete fara fram vm frendseme ok maghsemd millum Stæins manna, Skæi/edd/s ok Rossalandz ok /th/æira manna sem vitni baro firir herra Hallkæli vm naust tuftir ,a, Sanduin /th/ær sem fyrsagder men hafa vndir sik tækit, baro /th/æir /th/etta vmbo/edd/s vitni firir oss, Thorbiorn Askiæls son ok Asbiorn Arnfinnz son si/edd/an gek fram, Vikingr Arnfinnz son, ok Thorstæinn Sæmundar son ok suoro at fullan bokar æi/edd/ at so haf/edd/e Suæinn [13 aar1324] .a. /OE/ystusyn stæfnt Jar/edd/are preste ok Jar/edd/are .a. Birghishæimi sem fyrr sæghir ok h/oe/f/edd/e /th/essor fimtar stæfna vpp .a. laughardaghenn nærsta æftir Nichulas m/oe/sso nu er var, En af /th/ui, at Stæinsmenn ok Skei/edd/s menn, ero .j. minni syslu Petrs Petrs sonar ok hins annars at Petr .a. Sanduin kær/edd/e firir mer at hann /th/ottezst æi retto .a. na vm framfær/edd/ fyrsagh/edd/ra manna, /th/a ger/edd/i ek Ogmund Olafs son lensmann minn me/edd/ fullu vmbo/edd/e at stæfna Suæini a. Stæini ok Gu/edd/brande syni hans, Botilldi Halldors dottor ok Gu/edd//th/orme syni hennar, /Th/ore vndir Li/edd/ ok /Th/ore bonda .a. Skæi/edd/i, fimtar stæfnu til Sanduiniar til min, at ly/edd/a /th/æim vitnum, sem Petr .a. Sanduin lete bera vm frendseme ok maghsemd, millum Stæins manna Skæi/edd/s ok Rossalandz ok /th/æira manna sem vitni baro firir herra Hallkæli vm fyrsagh/edd/ar naust tuftir .a. Sanduin, baro /th/esser menn her at fullt bokar vitni, Thorbiorn Askiæls son ok Asbiorn Arnfinnz son ok var /th/essor fimtar stæfna ,a, /th/ann sama laughardagh nærsta æftir Nichulas m/oe/sso sem hinn fyrra, kom /th/ar /th/a Suæinn .a. Stæini ok Juar Thorgils son, Gu/edd/brandr Suæins son, Gu/edd//th/ormr Botilldar son ok Thorer vndir Lii/edd/, en sira Jar/edd/ar ok Jar/edd/ar .a. Birghis hæimi ok /Th/orer .a. Skæi/edd/i ok Botilldr Halldors dotter komo /th/ar ækki, stod /th/a ok Petr .a. Sanduin vpp ok gær/edd/i bæ/edd/e at spur/edd/i ok kraf/edd/e at nokorer vmbo/edd/s menn fyrnempndra manna være /th/ar /th/a /th/æira sem æighi varo /th/a komner ok ger/edd/i Petr .a. Sanduin /th/etta /th/raat vm daghenn a/edd/r en stæfnu vitnin genge fram ok /th/esso allu fram fornu, leet Petr .a. Sanduin fara fram vitni siin, Arnfinn ok Halluar/edd/, er toldu frendseme firir oss milli Halluar/edd/ar Hagha kollz ok Paals smi/edd/s er atte Hilldigunni Arnui/edd/ar dottor .a. Æikru, sem odals ma/edd/r er til Stæins ok .j. Stæini atte, ok varo /th/esse syzkin, born Arna .a. Biorku Jsolfr ok Hælgha. var æinn Jsolfr en annar Halluar/edd/r Hagha kollr er vitni bar allum fyrnemndom monnum vm naust tuftinnar, En til Paals at tælia, var æin Hælgha, hennar dotter Joronn, hennar sonr Paall smi/edd/r fyrnempndr, En til Suæins .a. Biorku sem vitni bar enn vm /th/ær somu naust tuftir ok Pals smi/edd/s, varo /th/au syzkin, Suæinn ok Hælgha enn born Arna, ok var æinn ma/edd/r Suæinn, Halluar/edd/r hans son, en Suæinn Halluar/edd/ar son, Bar ok enn Arnfinnr ok Gu/edd/ri/edd/ vitni vm frendsemes tolu millim Hakonar Halldors sonar ok Æindri/edd/a smiorblindz ok Rannuæighar /Th/oress kono vndir Lii/edd/ sem .j. Stæini .a. ok /Th/ores .a. Ræi/edd/olfs /th/uæit er .a. Sighri/edd/i /Th/ores dottor .a. Skæi/edd/i, ok varo /th/esser br/oe//edd/r, /Th/orgær/edd/ar synir, Hælghi ok Suæinn ok Thorstæinn Karll, atte /Th/orstæinn dottor ok het [14 aar1324] /Th/yri, hennar dotter Hildigunnr .a. fyrnempndre Æikru, Nu atte Suæinn bro/edd/er /Th/ostæins son ok het Halldor, Halldor atte son ok hæitir Hakon, Halldor atte ok dottor son ok hæitir Æindridi smiorblindr ok baro /th/esser enn vitni vm nausttuftinnar .a. Sanduin. ok er Hakon enn mo/edd/or bro/edd/er /Th/oress .a. Ræi/edd/olfs /th/uæit, er .a. Sighri/edd/i fyrnempnda /Th/oress dottor .a. Skæi/edd/i, en Æindri/edd/i smiorblindr ok /th/esser same /Th/orer ero systra synir, En til Rannuæighar /Th/oress kono vndir Lii/edd .j. /th/ri/edd/iu halfu atte Hælghi bro/edd/er Thorstæins ok Suæins dottor, er het Vnnr, Vnnr atte dottor er hæitir Gu/edd/ri/edd/ .j. Tyrwikum, er hennar dotter Rannwæigh kona /Th/oress vndir Li/edd/ sem .j. Stæini .a. Bar ok enn Arnfinnr ok Olmo/edd/r vm frendsemess tolu sira Jar/edd/ars ok Sighur/edd/ar .a. Solbiorghum sem enn bar vitni vm naust tuftinnar waro /th/au syzkin born Alfs .a. Rossalande, Sighur/edd/r fa/edd/er sira Jar/edd/ars ok Alfs .a. Rossa lande ok Valgær/edd/ar Arna kono .a. Birkilande, En Sighur/edd/r .a. Solbiorghum er vitnit bar vm naust tuftinnar, er son Raghnilldar Alfs dottor fa/edd/ur systur sira Jar/edd/ars, So er ok Sighur/edd/r .a. Solbiorghum fermenningr Suæins .a. Stæini ok Jar/edd/ars .a. Birghisshæimi ok /Th/oress .a. Skæi/edd/i, Bar ok Olmo/edd/r ok Halluar/edd/r vitni vm frendsemess tolu Gu/edd/ri/edd/ar .a Stæini Gu/edd/brandz kono ok Hælgha Tifils sonar sem enn bar vitnit vm naust tuftinnar .a. Sanduin, ok .j. /th/ri/edd/iu halfu til Gunnuarar /Th/oress kono .a. Skæi/edd/i, varo /th/essar /th/riar. systur d/oe/ttr Olmo/edd/z .j. Oluikum, Azstri/edd/ mo/edd/er Hælgha Tifils sonar, annur dotter Olmo/edd/z Thorger/edd/r a. Fyxini, hennar son Juar fa/edd/er Gu/edd/ri/edd/ar Gu/edd/brands kono Suæins sonar .a. Stæini, /th/ri/edd/ia dotter fyrnemnds Olmo/edd/z, Hallkatla .a. Birkilande, var hennar dotter Gunnuor kona /Th/oress .a. Skæi/edd/i, atte ok Hallkatla son er het Arne ok haf/edd/e hann fængit Valgær/edd/ar systur sira Jar/edd/ars sem Rossaland .a. Er ok /th/essor frendsemiss tala, Asbiarnar Rannuæighar sonar sem vitnit bar vm nausttuftinnar ok barna sira Jar/edd/ars er ætlæi/edd/d ero til Rossalandz ok baro /th/etta vitni Arnfinnr ok Halluar/edd/r, at /th/æir varo br/oe//edd/r, Gu/edd/mundr .a. Birkilande ok Grimr fa/edd/er Asbiarnar Rannwæighar sonar, En son Gu/edd/mundar var Kætill, en /Th/orgunna er Kætils dotter, mo/edd/r fyrnemndra barna sira Jar/edd/ars ok ero /th/ær systur, d/oe/ttr Kætils, /Th/orgunna ok Joronn sem vitni bar vm fyrnempndar nausttuftir .a. Sanduin, atte ok Asbiorn Rannuæighar son Gyri/edd/i Aslaks dottor /th/rimenning Botilldar .a. Stæini sem bæ/edd/e .a. j Stæini at æighn ok at o/edd/le. Bar ok Bar/edd/r ok Jon vitni vm frendsemesstolu, Bar/edd/ar .a. Asknese sem vitni bar enn vm fyrnemndar naustuftir .a. Sanduin ok Sighri/edd/ar er [15 aar1324] .a. Halla/edd/r systurs un Suæins .a. Stæini, toko /th/æir so til bokar Bar/edd/r ok Jon at /th/æir varo br/oe//edd/r, Halla/edd/r ok Bar/edd/r synir Valgar/edd/(s), Valgar/edd/r atte son ok het Bar/edd/r, en Bar/edd/r atte son ok het Suæinn, en Bar/edd/r fyrnempndr sem vitnit bar vm tuftinnar er Suæins son, atte ok fyrnemndr Valgar/edd/r enn son ok het Halla/edd/r, en Halla/edd/r atte son ok het Hallstæinn, Hallstæinn atte son ok hæitir Jon, hans dotter er fyrnemnd Sighri/edd/ Halla/edd/ar kona systur sonar Suæins .a. Stæini ok her at suoro /th/esser aller fyrnempnder menn sem /th/essa frendseme ok maghsemd toldu millim Stæins manna, Skæi/edd/s ok Rossalandz ok /th/æira manna sem vitni haf/edd/u boret .j. Opudale firir herra Hallkæli vm fyrsagh/edd/ar nausttuftir .a. Sanduin. ok suoro her at fullt bokarvitni at /th/etta var /th/æim satt ok s/oe/rt, /th/essom flæirum go/edd/om monnum hiauerandom er /th/esse vitni foro fram, /Th/orghylsi .j. Vik/oe/yum, Hall .a. Tolom, Pale .a. Huitastæini ok morghum a/edd/rum go/edd/om monnum, Ok til sannz vitnisbur/edd/ar, settum ver fyrnempnder menn var jnnsighli firir /th/etta bref er gort var .a. Sanduin .a. Magnus m/oe/sso æftan firir jol .a. setta are vars vir/edd/uleghs herra Maghnusar, Noreghs, Swia ok Gota konongs.
Notits om, at Ragnhild stadfæstede sin Moder Unnas Testamente af 1/2 Maanedmats Leie i Umbedal (Ommedal i Hyens Sogn, Gloppen), idet hun lovede Biskop Audfinn at betale Ivar Prestsön 2 Kjör eller 1/2 Maanedmatsbol i Hope sammesteds.
Efter Afskrift fra 14de Aarhund. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 6 f., gl. pag. 13 f.) (Trykt i P. A Munchs Udg. Chra. 1843. S. 16 f.)
[Gloppa
Prest tekian j. Hya jnprimis.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Nota quod inprofesto beati Quintini stadfesti Ragnildr dotter Unnu testamentum /th/at sem moder hennar gaf er /th/at halfs mamatar læigha. j Vmbu dale firir minum herra Audfinni byskupi .a. /th/ann hat at Ragnnilldr iattadi at luka Jware prest syni tuær kyr edr halfs manada mata bol. j Hopi /th/essom monnum hia uerandum sira Erllinde Josteins syni Jone Sueins syni. Ogmundr bondi at A Botolfr j Hope ok Jon frænde hans ok margra annarra godra mana sam/th/ykte /th/etta Jwar son hennar.
[16 aar1327] 
Optegnelser angaaende Tienden til Herdle Kirke.
Efter Afskr. fra 14de Aarhund. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No 329 a. in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 25. b, gl. pag. 51. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S. 54).
[Herlø
Tiund gælldr sma oc stor xviij.
Jtem /th/riar kyr til præstækiu er Jnga a Modoberghi hefir tækit til sinn. Jtem a. hon at suara tuæimr morkum brendom adra firir læghstad Baardar bonda sins. en adra firir lægstad Andres a Omo. Nota at herra Arne a Aske seghir sem sira Ogmundr flytr at mote. Yfsu ok Skramastadum gaf Hakon konungr Midtunn j Hasangrom j Oostr. Jtem gæk Thorbiorn vidr at han aatte at luka kirkiuni firir siau tiundir sex laupa. ok hundrat laupa infesto Johannis baptiste anno domini M o. ccc o. vicesimo septimo tok han (t)iundenna de annis precedentibus inclusiue abanno domini M o. ccc o. xix.
Notits om, at Ivar paa Glaumnes paa sin Broders, Sira Thorsteins, Vegne overdrog til Biskop Audfinn af Bergen paa Nesin Kirkes (Opstryn) Vegne 1/2 Maanedmatsbol i Flo (Opstryn) istedenfor 1/2 Maanedmatsbol i Massaa (Olden), som Sira Thorstein uden Biskoppens Tilladelse havde anvendt til Betaling af sin Gjæld til Jostein paa Rake (Olden).
Efter Afskr. fra 14de Aarhund. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 4. a, gl. pag. 6. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S. 11).
[Wpstryn
Prest tekian a Nesin. jn primis.
Kirkian teker vid sik.
Jn primis halfs manadamata bol. j. Mass aa. lauk sira [17 aar1328] /Th/orstæinn musicus /th/essa iord. j. skulld sina Jostæini a. Rake vtan byskups løyfiss. En Juar a. Glaumnesi broder sira /Th/orstæins fyrsaghdz. ok vm bods madr hans lauk herra Audfinni. Byskupi kirkiu a. Nesin til handa halfs manada mata bol. j Flo er hann sagde sira /Th/orstæinn æigha firir adr nemndt halfs manada mata bol. j. Maass a. En ef /th/at verdr eighi friast sem j. Flo er /th/a lauk Juar herra. Byskupi. fyrsagh(d)om med handa bondom halfs manada mata bol. j. Berghe. j. Irfdal kirkiu a. Nesin til æfinleghrar æighnar hiauerandom sira Finni Symuni Gudmundi ok Ærlendi k/oe/rsbr/oe/d(r)om Vlfi a Raki Aslake. a. Toghnenge ok Kolbeini a. Æide ok morgom audrom godom monnom. actum apud Kirkiu Æidi pridie. Non. Septembr. Anno domini Millesimo ccc o. xx o. viij. Jt. j. /oe/fra b/oe/ .j. byskups tuni halfs manada mata bol. er gaf. Juar a Glaumnesi.
Gudleik Ogmundssön, Kongens Underfehirde i Bergen, og Halvard Ogmunds sön i Svein Sigurdssöns Ombud erkjende, at Alfinn i Gerde og Ogmund Ivarssön have indbragt til Kongsgaarden Ledingen af Voss for Kong Magnus`s 10de Aar, bestaaende af levende og slagtede Dyr, Skind, Smör, Malt, Korn etc.
Efter Orig p. Perg., tilhör. Bergens Museum (indkommet 1890). Begge Segl mangle.
Mitt Gudlæiker Ofmundar sonn konungs vndir fehyrdir j Bi/oe/rghwin ok Haluarder Ofmundar son j vmbode Sueins Sighurdar sonar gangum vid at Alfinner j Gerdi ok Ofmundr Iuars son f/oe/rdo sua mykin læidanger j konungs gard af Woss a tiunda are rikis Maghnus konungs fyst tiu naut a f/oe/te fiogertan nauzfoll kioz med mor ok hudum ok æit nauzfall vtan mors ok huda /th/riatighi smala krofa vttan skinz ok mors fim dikkra buxskina ok ii buxskin /th/ria dikkra gæitzskinna ok /th/riu gæitzskin tua dikkra huda /th/riatighi laupa sm/oe/rs ok halfer niundi lauper atta dikkra fillinga siau skippund maldz ok sex lins pun/edd/ xx h/oe/ns en nu sidarst tuær lester kornns atta skippund ok v linspund ok fim nauzfoll kioz snaud ok till sandz vitnis burdar sættum mit okkor insighli firir /th/etta bref en gort war a mandaghen nersta firir Gre [18 aar1329] gorii pape aa tiunda are rikis okkars wyrdulex herra Maghnus med gu/edd/rs miskun Noreghs Suya ok Gota konungs.
Erlend, Prest paa Öystusyn, erkjender, at han af sin Formand Sira Jon Sveinssön har modtaget 261/2 Kyrlag i Betaling for de Kjör, der tilhöre Presterenten paa Öystusyn, og som han ved sin Fratrædelse skal tilsvare med levende Kvæg.
Efter Afskr. fra 14de Aarh. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 39, gl. pag. 98. (Trykt i P. A. Munchs Udg. Chra. 1843. 4. S. 81).
Jnnomine domini amen. se /th/at allum monnum kunnigt at ek Erlendr prester a /Oe/ystu syn genngr vidr med /th/æssu minu brefi at ek hæfir tækit af sira Jone Suæins syni ær adr firir mær songh a /Oe/ystu syn j vpplykt kua /th/æira er liggia til prestrento a /Oe/ystu syn jnprimis j kuikum kuum j kyr loghum halft kyrlagh ok tuttughu Jtem j gaugnum tua katzla ok tua bata firir fiurgur kyrlogh Jtem kuærn hus med sloki ok ræida ok æin handkuænn firir tua kyrlogh er /th/etta allt saman tuttughu ok halft siaunda kyrlagh skal ek ræisa /th/etta allt vpp i kuiku bufe nær sem ek kann skiliazst vidr /Oe/ystu syn. varo hia /th/erssare minne vidr gongo j lopteno a Laufsa. Sira Eindridi Peters son prestr j Kinsar viik Petr bondi a Sanduin Amundi prest son er sin jnsighli setto med minu jnsighli firir /th/etta bref er gort var a Laufsa /th/orsdaghinn nesta eptir Ambrosii a /th/i are er lidit var fra burdar tijd vars herra Iesu Christi /th/ushundratt vætra ccc o xx ok niu vætr.
Notits angaaende det Sölvtöi, St. Olafs Kirke paa Bakkerne eiede, da Sira Thorkel blev Prest der.
Efter Afskr. fra 14de Aarh. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 14 a, gl. pag. 28. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S. 31).
Mæmorandum at Olafs kirkia a Bakkum atte so mikit brænt *brsilfuer anno domini M o ccc o xxxiiii o. /th/a er sira /Th/orkæll [19 aar1334] took medr inprimis */oe/in kalikk gylltan er stændr mork ok fim *ok orthug. ok /th/ar medr litinn [pott sponn Jtem annar kalækkr vgyltr er stændr siau aura ok halfa orthug Jtem æinn skurnn buinn ær stændr halfan tolfta /oe/yri Jtem ii ampullær er standa halfan siaunda /oe/yre Jtem ii. silfor sp/oe/ner ær standa [Ufuldfört.]
Notits om det Jordegods, Hr. Audun paa Slinde skjænkede til Kirken og Presten paa Ylmheim i Sogn.
Efter Afskr. fra 14de Aarh. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 16. b, gl. pag. 33. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843. 4. S. 36).
Nota at anno domini M o ccc o xxx o. sexto gaf Hærra Audunn a *Skiiduunii til kirkiunnar a Ylmhæimi sex manadamatabool kirkiuni æn halft prestænom j mædal Asi. Jtem j Næse halfs annars Jtem halfs manadamata(bool) j værpi. /th/i ær Aulra hæiter.
Fire Mænd kundgjöre, at Björn Eirikssön solgte til Gudthorm Eirikssön en Del af Gaarden Reipholt (Reykholt) i Duraal (Eidsvold) og oppebar Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra danske Geheimearkiv 1822). 4 Segl vedhænge; Hul efter et 5te. (Se Dipl. Norv. I No. 199, 217, 257, 274, 279 og 289 samt V. No. 157).
Allum mannum /th/æim sem /th/etta bref sea edr h/oe/yra sendr Bardr Ollafs sun Amundr Athle sun Arne a Vinganesse ok Pall Tange q. g. ok sine mer gerom ydr kunnict at .a. tysdaghen nesta eftir Martæinss m/oe/sso .a. adru are ok .xx. rikis vars vyrduleghs herra Magnus med guds miskun Norex Syæ ok Gota konunghs varo mer /th/ær .j. hia .j. stofuone .a. Trossætre er /th/æir helldo handom soman j. æini halfuo Gudthormr Eriks sun ok annere halfuo Biorn Eriks sun vndir /th/ui skillyrdi at fyrnemdr Biorn væitti /th/ui vidrgangu at han hafdi /th/a sællt Gudthorme Eriks syni /oe/rthogha boll ok .x. aura boll fornt j. Ræipp hollttom j. Dnralle fiordongen .j. allum bynum ok. /oe/rtogha boll. ok. firir .iiii. kyrlogh huart /oe/yris boll lauk Gudthormr hanum /th/a vpp .j. hændr firir halft .vj. /oe/yris boll atta kyr firir .ii. aura boll æin hæst firir halfs [20 aar1340] aners /oe/yriss boll atta allner klædest firir /oe/yris boll jj hundræd .j. ok .jj. merkr peniga firir /oe/yriss boll, En at veternattom nest er k/oe/mr /th/a skall Gudthormr luka hanum a. Vinganesse firir halft .v. /oe/yriss boll. ok /oe/rtogha boll .iiii. allner ok .xx. af skuæde klæde firir iii aura boll, En firir halfs annerss /oe/yriss boll .j. nautum værdr Gudthorme /th/essor jord æighi friolls /th/a skall han æiga sua mykyt jn .j. kuærner /th/ær sem fyrnemdr Biorn .a. nu vidr Æidzuoll hiauerande Jssake Juere Erlings syni Harallde Kiætills syni ok Huit ok marghum adrum godom manum. ok. till sanynda sættum mer vor insigli firir /th/etta bref er gort var .a. time ok are sem fyr sæghir.
Breff wm ørtuga boll oc x aure bool jorder j Røykholte widh Eidzwall
To Mænd kundgjöre, at Thorleif Haraldssön solgte til Ivar Haraldssön en Del af Gaarden Dolin i Holter Sogn (Romerike) og oppebar Betaling.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra danske Geheimearkiv 1822). Huller efter 3 Segl, der mangle. (Se Dipl. Norv. I No. 247 samt V. No. 135, 157, 160 og 168).
Ollum monnum /th/æim sæm /th/ettæ bref sea eder h/oe/yræ sændæ Jon Audunærson ok Jon Gudthormsson Q. G. ok sinæ yder gero mit kunnigt at mit var om .a. Runnini ok sam .a. er /th/æir helldo hondom soman Ifuær Harallzson ok Thorlæifuær Harallzson væitti /th/a Thorlæifuær vidergongu at han hafde sællt Ifuære adernemfdum fim penningæ boll ok hallft /th/ridiæ /oe/yris boll j[ar]dær j Dolini j Holltæ sokn fornt ok oaukit freallst ok hæimollt ok allæ peningæ firir tekit, till sannyndæ settom mit okor insigli firir /th/etta bref er gort var Andressm/oe/sso dagh .a. /th/ridiu are ok xx. rikis okars vyrdulegx herræ Magnusær Noregx Swyia ok Gota konungx.
Sira Erik Anderssön, Prest paa Vangen paa Voss, og to andre Mænd kundgjöre, at de vare tilstede paa Hole i Vinje Sogn paa Voss i Baard Val thjofssöns og Gyrid Gudthormsdatters Bryllup, da Brynhild Sigurdsdatter gav Gyrid 5 Maanedmatsbol i Ulvaldestad i Vangs Sogn i Hjemmenfölge.
Efter Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv (Uregistr. norske Perg.-Breve, Justitsministeriets Aflevering B.). 3 Seglremme vedhænge. (Se Breve No. 25 og 40 nedenfor, samt Dipl. Norv. I No. 186, 507, 512, 555 og 572; II No. 484, 499, 528, 531 og 534; III No. 157, 164 og 175; V No. 412). [21 aar1353] 
Ollum monnum /th/eim sem /th/etta bref sia æda h/oe/yra senda sira Erikr Andersson prestr a Wanghe a Wors Jorun/edd/r Arnason ok Anfinnr Haldorsson q. g. ok sina wer wilium y/edd/r kunnikt gera /th/ar warom wer j hia a Holom j Winiar kirkiu sokn a Wors j brydlaupi Bardar Wal/th/iofs sonar ok Gyridar Gud/th/orms dottor er Brynil/edd/r Siugurdar dotter gaf Gyridi Gud/th/orms dottor fim mamata boll j Wllfaldastodum j Wangs kirkiu sokn a Wors ok leett lysa j brydlaupi fyrnemfs Baars Gyridi til heiman fylgu frialst firir huerium manne ok till sanenda her wm settum wer war insighli firir /th/etta bref er gort war a Holom a fiortanda are ok tyghtoghta rikis wars wirduleghs herra Magnusar Noreghs Sya ok Skane konongs
Wlffualdlestadt
Kong Haakon ( VI Magnussön) bevilger Indbyggerne af Skiden og Skidesyssel Ret til at tilvirke Malt og drive Handel med Korn og andre Varer samt Brynestene efter gammel Sædvane.
Efter Papirafskrift (ved Jon Mortensen af den nu ödelagte Orig. p. Perg. med vedhæng. Segl i Skiens Byarkiv 1751) i Langebekske Dipl. i danske Rigsarkiv, hvor der ogsaa findes en anden ved Aaret 1346. (Jfr. m. Afskr. i norske Rigsarkiv, Indlæg 1662 No. 62 og i et Hefte bl. Localia, Skien). - (Trykt i Norges Gamle Love III S. 178 f., jfr. P. A. Munch, D. norske Folks Hist. VII S. 673).
Hakon medh gudz naad Noreghs kununghur sender ollum monnum j Skidu ok j Skidusyslu /th/em sem /th/etta bref sea eder høyra Q. g. ok sina, ver villium at /th/er vitir at ver hafum gefuet yder kuitta ok lidugha sua at /th/er mughur mælta j Skidn ok korn kaupa ok sællia æfter /th/ui sem forn vane hæfuir fyr hær till a veret j bynom j Skidu. Ok sua allan annan varnnængh. skifti a hafua bade med Hardstæinum ok adru kaupa. ok sællia æfter /th/ui sem forn siduenia hæfuir a veret hær med yder. firebiodom ver fulkomlegha huariom manne /th/em at hindra eder vnada hær vm j nokorum lute, eder /th/ærsar vara giærd ok skipan at riufua Næma huar sem /th/et gere ville sætta vare sanre vblidu, Ok /th/ærs voon ofuan aa æigha at ver skullum sua latta æfter sea at adrum skall verda till vidersionar. /th/etta bref var gort j Tunsberghi a fria [22 aar1358] daghen nesta fire kiærslo sunnudagh a /th/ridia are rikis vars ok jnsiglat met varo secreto oss sialffum hiauerandum.
(Rarum illud secretum appendet in oris quadamtenus læsum). In tergo extat: Kong Hagen Magnussen av Sverrig oc Norge hans udj sit Regierings 4de Aar (neml: 1346) naadigste for Scheens Bye uddeelte Privilegium.
Tre Bönder i Mandal kundgjöre, at Thorolf Einarssön kjöbte af Ulf Aslaks sön 4 Pendingsleie og 21/2 Maanedmatsleie i Hvalfjord i Valle Sogn (Undal) med Sikkerhed i Flörenes i Moland Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indk. 1894). Alle 3 Segl mangle. (Se fölgende Brev).
Ollum monnum /th/eim sem /th/(e)tta bref sia æder h/oe/yra senda Gud/th/ormer Eiuindarson Gamall Zorgiulsson ok Ononder Ankælsson b/oe/nder j Mannadale q. g. ok sina kunnikt gerande at a friadagen j paska viko a /th/ridia are rikis vaars virduleghs herra Hakonar med gudes nad Noreghs konongs varom mer a Fr/oe/yriglande j Hasaugha sokn j hia ok saam .aa. en /Th/orolfuer Einarsson k/oe/ypte af Vlfwe Aslaksyni fiugura penigga leigu ok halfs /th/ridia mamata leigo j Hualfyrdi j Valla sokn ok lauk /th/ar /th/a heilan penigh ok haluan sem j kaup /th/eira kom verder honom ej iordin frials j Hualfyrdi /th/a skildi ad(e)rnemder /Th/orolfuer ganga in i Fleiruness en ligger j Maggulanda sokt till apterlausnar vm sua margar mamata leigur sem fyr segir till sannenda her vm setto mer vaar insigli firir /th/etta bref en gort vart deghi ok are sem fyr segir.
Jon Torkelssön, Prest i Undal, og Aanund Svertingssön kundgjöre, at Salve Gamalssön erkjendte at have solgt til Thorolf Einarssön 8 Manedmatsleie i Hvalfjord (Valle Sogn) og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkommet 1894). 1 og 3. samt Levning af 2. Segl vedhænge. (Se foregaaende Brev).
Ollum monnum /th/eim sem /th/etta bref sia æder h/oe/yra senda Jon /Th/orkælsson prester j Au/edd/nadale ok Ononder Suertingsson q. g. [23 aar1364] ok sina kunnikt gerande at mit varom j hia ok h/oe/yrdum a en Salue Gamalsson vidergek med ia ok handabande at han hafde selt /Th/orolue Einarssyni .viii. mamata leigho j Hualfyrdi fulla ok frialsa firir segh ok sina epte komanda honom till æuelegrar eignar æder hans arwum vidergek ok adernemder Salue, at han hafde fysta sall ok /oe/fsta ok oll /th/ar millum firir adernemda ior/edd/ epter kaupe /th/eira, ok till [till sannenda herum sette optnemder Salue sit insigli med okkro insigli firir /th/etta bref en gort var a fiorda dag paska a .ix. are rikis vars virduleghs herra herra Hakonar med gudes nad Norigs konongs
Kong Magnus ( Erikssön) fornyer de af Sönnen Kong Haakon i 1358 Skidens By og Syssel meddelte Handelsprivilegier.
Efter Papirafskr. (ved Jon Mortensen af den nu ödelagte Orig. p. Perg. med vedhæng. Segl i Skiens Byarkiv 1751) i det Langebekske Dipl. i danske Rigsarkiv. (Jfr. m. Afskr. i norske Rigsarkiv, Indlæg 1662, der daterer K. M.s 40. Regjeringsaar, og i et Hefte bl. Localia, Skien). - (Trykt i Norges Gl. Love III S. 187, jfr. Munch, D. n. Folks Hist. VII S. 766 og Norges Gl. Love IV. S. XXV).
Magnus medh guds naad Noreghs ok Suya rikis konungr sændir ollum monnom j Skidu ok Skidu syslu /th/eim sæm /th/etta bref sea æder høyra Q. g. ok sina, ver uilium at /th/er vitir at ver hofum gefuet yder kuitta ok lidugha sua at /th/er mughur mælta i Skidu ok korn kaupa ok sælia øyftir /th/i sæm forn vane hæfuir her fyr aa veret j bynum j Skijdu, ok sua alt annat varnenga skifti aa hafua. bæde med hardstæinum ok adru, at kaupa ok sælia øyfter /th/i sæm forn siduænia hæfuir aa veret hær med yder, firebiodom ver fulkomlegha huerium manne /th/eim at hindra æder wnada her vm j nokorum lut. æder /th/essa vara giærd ok skipan at riufua. Nema huar sæm /th/et gerer vili sæta vaare sanre vbliidu ok /th/ess von ofan aa. at æigha at ver skulum sua lata øyfter sea at odrum skal uerda til uiderseoner /th/etta bref var gort j Tunsbærghi, aa sunnudaghen nesta øyftir Mikialsmøssu. aa seøunda are ok xl. a riikis vars ok insighlat oss sealfum hiauerandom.
Sigillum quod appendat admodum est læsum.
[24 aar1367] 
Sigurd i Aukrust (paa Lom) og Peter Sigurdssön kundgjöre, at den sidstnævnte gav sin Fader Sigurd Nikolassön sit Ombud med Hensyn til, hvad han eiede paa Lom.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm (fra Lesje i Gudbrandsdalen). Begge Segl mangle. Et Stykke af Brevet er afrevet. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 472 samt III No. 782 og 83).
Ollum monnum /th/æim sem /th/et(t)a bref sia eda heyra senda Sigurdr j Aukrust ok Peter Sigurdrson Q. G. ok sina mit vill(i)um ydur kunnikt gera at mit varom j Aukrust Petes meso dagh a xij are rikis okars vyrdulex herra Hakonar Norex kungs sam ok hæyrdum at /th/æir heldo[m saman hondom saman Sig Nickollason ok Peter son hans j /th/i sk(i)l orde at Peter fek *fek feidr sinum [fult] um: bod ok lag[li]kt vm al /th/a penega sem han [ata a Lom ok [/th/at skal [til saninda] /th/er um: setu mit okor jnsigli firi /th/(e)tta br(e)f er gort var a [Aukrust? are ok de]gi sem fyr segir.
Gunnar Hjarrandssön, Gulathings og Bergens Lagmand, kundgjör, at han i Nærværelse af Drotseten Hr. Ogmund Finssön og flere gode Mænd dömte i en Sag mellem Valthjof Baardssön paa den ene Side og paa den anden Vernik Hvit og hans Hustru Sigrid Sigurdsdatter angaaende 5 Maanedmatsbol i Ulvaldestad i Vangs Kirkesogn paa Voss, hvilke Sigrid havde udbetalt i Böder for Valthjofs Sön Baard, hvem hendes (tidligere) Husbonde Erik Ivar ssön uforsætlig havde dræbt, hvorfor Jorden tilkjendes Valthiof.
Efter Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv (Uregistr. norske Perg.-Breve, Justitsministeriets Aflevering B). Levning af Seglet vedhænger. (Se ovenfor No. 19 og nedenfor No. 40).
Ollum monnum /th/æim sem /th/etta bref sea edr h/oe/yra sænder Gunnar Hiarrandarson Gula /th/ings ok Biorwinar logh mader Q g ok sina kunnykt g/oe/rænda at aa lourdaghen nest epter Martins messo a xii are rikis mins virdhulæghs herra Hakonar med guds naad Noræghs konunghs. komo a stæfnu firir hæidarlæghæn herra herra Ogmunder Finsson dro(t)sæta j Norægh ok fyr mik ok fyr margha adra goda men. af eno halfno Wal/th/iofuer Bardarson en af annora Værnikær huitær ok Sighrid Sigurdar doter [25 aar1367] kona hans ok /th/ær /th/aw loghlægha foræ komæn vm fim mamatabol iordar j Vlfalda stadhum er ligger j Vangs kirkiu sogn a Vos ok fyrnæmfnd Sighrid loug Val/th/iofue j giolld firir Bard son sin sem Eirikær Iuarsson bonde hænna vaar at skada vfyrsynniu eptir /th/wi sem /th/etta bref sighir sem her er med fest ). suarad ok fyrnæmfnd Sighrid svo at Anbiorn broder hænne atta fyr fyrnæmfnda iord sem /th/a var vmaghe er iordin vard vt lukin. ok af /th/wi at Sighrid took arf eptir Anbiorn brodor sin ok stadfesto sidan en af nyiu vid Svein Iuarsson vær *border sin sem borghat hæfuer fyr gioldæn /th/wi d/oe/mde ek med follum lagha vtskurde med sam/th/ykt herra Amundar ok Ellens Filippussonar ok Biornss Arnasonar ok Hollta Gunnarsonar ok fleira godra manna sem /th/a varo a stefnnao(?) med mik. oftnæmfndum Val/th/iofue fyrnæmfnt fim mamat bool iardar Ok till sannænda her vm setti ek mit insigli firir /th/etta bref er gort var a dæghi ok are sem fyr er saght
Eilif Brynjulfssön erkjender at have solgt til Sigurd Ormssön 10 Maanedmatsbol i Lofthus i Ullensvangs Sogn i Hardanger for 44 Kyrlag, hvoraf de 31 ere betalte, og Resten skal være erlagt til förstkommende St. Hansdag.
Efter Vidisse af 2 April 1424 (fra Lofthus i Hardanger). (Se Brev No. 30 nedenfor). - (Trykt eft. Orig. i Bergens Museum i Dipl. Norv. XIII No. 33.
[26 aar1371] 
Kong Magnus ( Erikssön) stadfæster de Privilegier, som han selv og hans Sön Kong Haakon have meddelt Skidens Borgere, men forbyder al Handel Gimsö undtagen til Klosterets eget Behov.
Efter Papirafskr. (ved Jon Mortensen af den nu ödelagte Orig. p. Perg. m. 2 vedhæng. Segl i Skiens Byarkiv 1751) i det Langebekske Dipl. i danske Rigsarkiv. (Jfr. med Afskr. i norske Rigsarkiv, Indlæg 1662 No. 62 og i et Hefte bl. Localia, Skien). - (Trykt i Norges Gl. Love III S. 189, jfr. P. A. Munch, D. n. Folks Hist. VIII S. 7).
Magnus medh guds nad Norigis oc Swia kongr sender ollum monnom /th/em sem /th/etta bref seia æder høyra Q. g. oc sina, ver viliom at /th/er vitir at ver /th/esse bref sem /th/etta vart bref er innan fest sem ver oc var kere son Haquon med /th/e semro nad /th/e firnemdo rikia kongr, hafuum vtgifuit stadfestom med /th/enno varo brefue tel aldra sinna articula oc luttæ ok firebiodom hardleka vnder vara kunungsleka hemd, at nokor derwis at /th/em firnemdo bymen j Skydo a mote /th/esso varo stadfesto brefue drøfua æder hindra, firebiodum ver ok at nokor halde nokon *kopskath i Gymsø for ottan swa mykit sem abbadysan skal koupa tel klosters opheldis, Nema hwar sem /th/enne vara skipan riufuer skal seta vare sandre Reyde oc oblyde. /th/etta bref var gort i klostreno j Gymsø freiadagen nest fire Clemtz messo dagh a iij. are oc fimtukta Rikis vars Norigis oc jnciglat oos sealfuum hiauerondom
Rarum huic littere, cum duabus affixis, appendit sigillum, sed aliqualiter læsum.
Et Brudstykke af en Overenskomst, der synes at indeholde, at Orm Skart skulde betale 231/2 Mark for den Skade, Kjos (?) Kirke havde lidt i hans Tid, hvorfor den erholdt et Markebol Jord i Gjeldstad i Hedrum Sogn.
Efter Perg.-Brudstykke i danske Rigsarkiv (Uregistr. norske Perg-Breve. Fra Hagenskov Lens Regnskab 1630). Uden Segl. (Se Biskop Eysteins Jordebog, udg. af H. J. Huitfeldt, S. 46).
- - - - - - - - - - - - - - - - - brefuet vnder Berghs logmandz insigli hæilu o[k] - - - - - [Helge] /Th/oraldason. Andres Ogmundason. koorsbrøder j Oslo. ok Ha - - - - - - - - - anno domini M o ccc o lxx o secundo [27 aar1372] varom mer a Gerpine prestg[arde] - - - - - - - a Væstfold. En af anare Orms Skartz. med /th/ui skilo[rde] - - - - - - - - - ganghs peninga. æder half iiij mark. ok .xx. ææ. huert sæm - - - - - - - adru /th/ui sæm henne hælstz. /th/arfuaz till bygging[ar] - - - - - - æighu marker boll jorder j Giælstadom j Hæid[arims sokn] - - - - - - - med ollum lunnindum sæm till liggia æder leghet hafu[a] - - - - - - - skada /th/en sæm kirkian fenget hefuer sidhan. han - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Kong Haakon ( VI) paabyder Beslaglæggelse af det Gods i Holmedalen paa Bryggen i Bergen, der har tilhört Baard Dies, men som Kongens Ombudsmand paa Grönland Sigurd Kolbeinssön har kjöbt tiltrods for Bestemmelsen om Kongens Forkjöbsret, samt stevner denne til at möde med en halv Maaneds Varsel for Lagmanden i Bergen , hvor Kongens Ombudsmand Erlend Philippussön skal tiltale ham paa Kongens Vegne.
Indfört i Papircodex fra Slutn. af 16de Aarh. p. d. kgl. Bibl. i Kbhvn. (Thottske Saml. No. 1279 in fol. p. 53 b, uden Tvivl hidrör. fra Bergens Raadstuearkiv). - (Jfr. P. A. Munch, D. n. Folks Hist. VIII S. 25).
Haakon med guds Naade, Norgis oc Sverigis Koning, sender ollum monnum /th/eim sem /th/etta Breff sea eda høyra .Q: G: ok sina, Wær hafum met sanendum vnderstandet at /th/a Sigurdar Kolbeinszen var i vare vmbodæ + Grønlande, /th/a kiøpte han /th/eir jordegods oc anden arf sem Baarder des hafde adr aait: Nu sacker /th/es at logbock vattar suo at k(onu)ngr eiger ollum Koupum nester vera, /th/ui tycker oss att Sigurdar hefer adernefnd arf kiøpt i wndan drat vider osz och k(onu)ngdomen af /th/ui han var vmbudzmand var /th/ar j oll(u)m vor ræt at søcke och hende vm k(onu)ngdomene ok osz till hande, æn æj sialfum sier till nøtta, for /th/er skull, at vær vilium /th/er met engo mote /th/uiliker vndandrat och suicklickere kaup /th/åla ne lida imote logum vider Krununa och osz: /th/a kuersettom vær, till alls retter och laga orskur adernefnda arfuæ sem adrnefnder Baarder Dies aatte i Holmedale + Bryggiun i Biorguin. Biodum Logmonnum varum i Biorguin her vm orskurd *aj leggia nær vmbodzmon var Erlander Phillipszon opaa vare veigna søckiande varder sem han vill suara firir gud och ollum godum monnum. Biodum vær adernefndr Signrdar [28 aar1374] met /th/esso voro Brefue half manadar stefno fra /th/eim degj at han hefuir hørt æda seet /th/(e)tta vort Bref och biodom vær honom /th/er firir logmen at komma met proffue sinæ och Skilrickæ vm adrnefnde arff och suaræ /th/er /th/a osz och adrnefndum vorum vmbodzman, Beide vm arfuen och sua vm suickrede, er han giorde vm /th/rotnefndum arfe, medan han vore vdj vore vmbodt: /th/(e)tta Bref var giort vdi Karirsund Ö Margretta messodag + xix Are Rickis vars Norgis och indsiglade osz sialfum hiaverinde.
Tre Mænd kundgjöre, at Brynjulf Eilifssön erkjendte at have oppebaaret af Sigurd Ormssön de 13 Kyrlag, som stode igjen paa Handelen (om Lofthus) mellem Sigurd og (Brynjulfs Fader) Eilif, hvorhos Brynjulf ogsaa erkjendte at have solgt til Sigurd Æblehaven ved Lofthus for 8 Kyrlag, som vare betalte.
Efter Vidisse af 2 April 1424 (fra Lofthus i Hardanger). - (Se Brev No 26 ovenf.).
[29 aar1388] 
Nicolas Thoressön erkjender at have givet Halvdelen i Neseimvandet ? til Farsund(?) for fattige Pilegrimes Befordring(?); den anden Halvdel er Kongens. Ligesaa samtykker han i sin Faders Gave af Budal (Lidal?) til Presten i Vanse.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkom. 1894). Brevet, der er falskt og vistnok skrevet i Slutn. af 16de Aarh. eller senere, synes at have havt 3 Segl, der mangle.
Ollom monnom /th/em ssom /th/ette bref se hellær høre /th/ess kenes ege Nigelaas /Th/oroson me /th/essar obna breffe at ege gefit helten y Nesemuod til Farsund fore fatige pelegremæ skal fram komast oc den adra haaf delle ege konungin oc skall de hallas euærdelig fore mer och mine eruinge oc skifde de me Sten hage for Budalom samtyke eg oc /th/en gaafa som fadr min gaf prestenom oa Vansio y Lidadom haalt marke(?) boell oc heffer fae min gieffe det y sin velmagt var /th/etta breff goort aa Gaardar vestre husana aa dei . . . . . . rikien okars (?) wyrdalig frue Margarete(?) . . . . . /th/a kongsdom domen(?) tekin i Norie anno primo(?)
To Mænd kundgjöre, at de hörte Ægtefolkene Östen og Thora erkjende, at de havde solgt et Markebol i östre Byrgen i Ullenshofs Sogn til Niklis Erikssön og oppebaaret en Del af Betalingen; til Sikkerhed mod Vanhjemmel stillede de et Markebol i Haavards- Rötnes i Nes Sogn (Romerike).
Efter Orig. p. Papir p. Gaarden Haraldstad i Rakkestad. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. XI No. 11).
Allom thøm godhom mannom thetta breff sea elder høra sender Ion Kolbenson ok Guthormer Ionson Q. warom ij Ions gardhe ij skytnings stuwune soghom ok hørdhom aa at the heldo handom saman af enne halwo Østen oc Thora kona hans aff annare halwo Niclis Eriksson widher kændis tha Østen oc Thora kona hans at /th/e haffdho sælt merka bool ij Byrghiene ware fet oc fult tio aura bolit tha sculle /th/et swa frelst wæra som marcha bolit ij austra gardhenom ij Wllinshoffz sokn wardher ther nokot vfrælst j førnæmpda iordh tha wa/th/sette [hanom thaw hanom marka bol ij Hawardhar[th rauthnæs ij Næs sokn j samu handirbande, widher kændis han at han hafdhe buridh op en hest fyri [30 aar1389] fim naut ok hæffsæld [smæl smiær fyri siætta kyrlaghit, widher kændis badhe at attirstodho fioræ naut, til sanno satte ther siin insighle fyri thetta breff som tha giort war, scriwat æftir gudz byrdh thusanda arom oc thry hundradha arom oc attatighw arom ok wppa nionda eptir gudz byrdh j igangss fasto
Tre Mænd kundgjöre, at de hörte to Vidners Forklaring om, at de vare tilstede paa Lundejorden (Lijorden) i Flesberg, da Gunhild Thordsdatter, frisk og med fuld Bevidsthed, gav Oleif Halvardssön alt sit löse og faste Gods, mod at han skulde forsörge hende med Kost og Klæde, saalænge hun levede, enten det blev kort eller længe.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Flesberg, Numeda, 1889). Alle 3 Segl mangle.
Ollum monnum /th/æim sem /th/ætta bref sea ædr h/oe/yra sender Aslakar Jonsson Eiliuer Vidharsson [ok Gunleikar Gudmundeson q. g. ok sina mer viliium ydr kunnikt gera at mer varum a Flesberghi sem ligger j *Maumadale j Flesbergs sonkt a midvikudaghen nesta firir Mikials messo a fyrsta are rikis vars virdelix herra: herra Eirix medr gudz nad Noregis konunger saum ok h/oe/yrdum a at Paal Eilifsson ok /Th/urid Arna doter suoro a bok medr fullum eistaf at /th/au varu /th/a j hia a Lunde jordene sem ligger j fyrnemde sonk, en Gunnilde /Th/orde doter gaf heil ok vsiukt ok j fullu sam viti Oleiue Haluars syny rettum eruinge sinum alla /th/a penigga sem hon atte j lausu ok fastu til æverdeligha eighu medr /th/y skylorde at han skulde halda henne *skost ok *skledhe sua vel sum sialuum sik medam honne lif være huart hon lifde lenger en skæmmar /th/a skulde fyrnemdar Oleiuer einas fyrnemda giof til æverdelighri eighu til sannynde settum mer var jnsigle firir /th/etta bref er giort var a deghi ok are sem fyr seghyr
Breff om Liiorden
[31 aar1396] 
Halvard Thordssön, Chorbroder i Oslo, og 3 andre Mænd kundgjöre, at de holdt Skifte etter Asle Thordssön paa Staflheim i Fiskum Sogn (Eker) mellem hans 3 Arvinger Thollof Harvardsdatter, Gaute Thollefssön og Hal vard Reidarssön, af hvilke den förste fik 2 Markebol i söndre Hasle i Sandshverv og de to andre hver 11 Öresbol i nordre Staflheim; Lösöret vilde de siden dele mellem sig.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Alle 4 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 449, III No. 228 og 248, IV No. 664, VI No. 275 og 411, XI No. 86, 94, 102 og 115).
Ollum monnum /th/æim sæm /th/etta bref sia ædher høyra senda Haluardher /Th/oordhason koorsbroodher j Ooslo, Joon Biarnason ok Ræidhulfwer /Th/ooreson ok Grundi Andresson q. g. ok sina kunnikt geranda, at a manadaghen næsta æifter Helghuna messo, a aattanda aare riikis waars wyrdhalighs herra: konong: Eiriks medher gudz naadh Nooreghs kononghs, warom meer a nøørdra Staflæimum er ligger j Fiiskæims sookn aa Æikium ij feearskifti æiftir Aasla /Th/oordhason, waro /th/a æiftir han til skiiftes siin j millium /Th/oollof Haluarzdotter, Gauter /Th/ollæiifsson, ok Haluardher Ræidharsson: Saaghom meer /th/aa ok høyrdum aa er /th/augh heldo ooll /th/ryyu handum saaman, /Th/oollof fyrnæmfd ok Eiilifwer Aasuulfsson maalsmader /Th/ollofue af einni halfwo, En af annare halfwo Gauter ok Haluardher fyrnæmfder medher /th/æim skiiloordhom at /th/augh oll saman byyttu siin j millium gooz æiftir Asla fyrnæmfdan j lausu ok fastu j /th/riaa luuti swa at siin /th/riidhiung [lauut Skuuldi huart /th/æira hafua medher goodhom kærlæika ok æiftir waare ok flæiri goodra manna tillaaghu, sæm ner ooss waro, firi /th/ui at all /th/essa /th/ryyuu fyrnæmfd waaro neere skyyld Aasla ooftnæmfdum, badh ok Aasle medhan han lifdhi, at /th/augh aal /th/riiu skuldi vinsamligha byta siin j millium lwtu /th/aa ooll saman sua mykyt j iardha gooze huart /th/æira til ææuerdhalighri æiighu ok aaltz afræædhes, medher allum lutum ok lunnyndum sæm til /th/æira jardha ligger ædher leghet hefwer fra forno ok nyyu, wtan gardz ok jnnan huaart /th/æira friaalsar ok hæimhollar firir huarium manne, ok aakææra lausar lauut /th/a fyrst /Th/oollof tweiggia markaa bool jardhar j synzsta Hasle er ligger j Saandsuerfui, En Gauter ok Haluardher ooftnæmfder fengo j siin luut huar vm sik øyllughu øyra bool jardhar j nøørdra Staflææimum sæm ligger j Fiskææime sookn a Æikium huart /th/æira medher lutum lunnyndum ok friaalse sæm fyr sæighir En lausa gooz skiftis eikki [32 aar1396] /th/er /th/aa firir ooss, /th/et saaghdhuz /th/au siidhara mæiir siin j millium skiifta viilia medher kæærlæik, ok til sannynda her vm, Settum meer voor jnsighli firir /th/etta bref er goort var dæighi ok aare sæm fyr sæighir.
bref firir aarf æiftir Aasla bond(a) aa Staa(f)læimum.
Eyvind Helgessön meddeler paa sin Herre Biskoppens Vegne Harald Narves sön Kvittering for Erlæggelsen af 1 Ko og 1 Hud i Hovedtiende for sit fædrene og mödrene Gods.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 652, II No. 842, III No. 434, VII No. 367 og VIII No. 241).
/Th/æt skall ollum godhom monnum witærlighit wera /th/æ etk Eiwindr Hælghæson kiænniz /th/æt med /th/æsso mino, nerwerando brefwe, at ek hæfuer wppboret a mins herra byskopsens wæghnæ, af Harallde Narfwæsyni æinæ ku ok æinæ hwdh, som till bar j hofwdh tiund, firir sit fadhwrs godz ok modhor godz, ok /th/ær firir gefwær ek han qwittæn ok ollungis lidhughæn, a mins herra byskopsens wæghnæ, ok for mik (ok) minom æftirkomandom, till sannyndæ sætti ek mit insighli, firir /th/ettæ bref ær gort war a Finnæstodum a Hærnese, a freadaghen nest æftir Nikolos møsso a viii are rikis mins wirdhulegs (herræ) Eirikx med gudz Naadh Noregs Dana ok Svyærikis konongs
breff vm huud ko
Steinar Björnssön, Ombudsmand for Gaute Erikssön, Sysselmand i Skidesyssel, kundgjöre, at han tog Vidnesbyrd om, at Björn Steinessön og Aasmund Steinulsfssön havde givet Thore Sveinungssön kvit og fri for Tiltale i Anledning af Aslestad-Godset (i Fyresdal?), som var dem frastjaalet, hvorefter Thore gik en Tolvmandsed paa, at han ingensomhelst Befatning havde havt dermed.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkom. 1894). Seglet mangler.
Ollom monnom /th/æim sæm /th/ettæ bref sea ædher høyræ sendir Steinær Biorn son vmbodes (madher) Gautæ Eirikx sonars [33 aar1397] syslu madher j Skidu syslu Q. G. ok sinæ ydhr gerer ek kunnikt at aa manæ dagen nestæ firir Micials messo aa niundæ are rikis mins vyrduleghs herra herra Eirikx med gudes nadh Norex konunger /th/a var ek aa Ardale j Otra dale aa Robyggiælogom ok tok ek tueiggiæ mannæ witne /th/eir ær sua eitæ ok aa bok suoro Ogmundær Styrkars son ok /Th/iodholfer Asulfs son /th/et /th/eir varo /th/ær j hia ær /th/eir lagdv /th/it til Ardals aa fyrnemdæn mannæ dagh Biorn Steinærs son Osmundær Steinulfs son ok /Th/orer Sueinungsson vm /th/a sakar gift sæm Biorn ok Asmundær hafdo gefuet adrnemdom /Th/orer vm Aslæstadha godhs sæm stolet var j fra /th/eim at /th/et skuldi /th/eir haldæ ok hauæ sæm godher men segde /th/em firir ret huo(r)t /th/et kunni fallæ til dulæ ædhr eighi efter /th/et leidi /Th/orer Sueinungs son tueigiæ mannæ vitni ær sua eitæ ok aa bok suoro Ogmundær Styrkars son ok Eirikær /Th/olleifs son /th/et /th/eir varo j hia saggho ok høyrdu aa ær Biorn ok Osmundær gafuo oft nemdæn /Th/orer kuittæ(n) ok allunges lidugan firir /th/a samu sakar gift sæm /th/eir hafdo gefuet hanom vm fyrnempt godhs ok sagdus annet sannare funnit hafua efter /th/ettæ gek oftnemdær /Th/orer /th/ær aa almannæligha stepno firir mik tolf mannæ suøre /th/et han var /th/ær huarke radænde ædhær valdænde /th/et /th/eiræ godhs var stolet j sinæ lifs dagha ok suor at gremdær eidh ok øllugir goder men /th/a sannæde eidh hans med fullum bokar eidhi til sanyndu setti ek mit jnsigli firir /th/ettæ bref ær giort war a deigi ok are sæm fyr seighir.
Erkebiskop Vinold af Nidaros og Biskop Eystein af Oslo tilstaa alle dem af deres Dioceser, der foretage religiöse Handlinger i St. Claræ Kirke i Roskilde, gjöre Bönner for de tre nordiske Rigers og Udstedernes Kirkers Fred og Velgang eller bidrage til St. Claræ Kirkes og Klosters Bygning, 40 Dages Aflad for paalagt Pönitents.
Efter Orig. p. Perg. bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 59 No. 24). Begge Segl vedhænge, noget utydelige.
Uniuersis Christifidelibus ad quos presens scriptum peruenerit, Wynoldus diuina miseracione archiepiscopus Nydrosiensis Augustinus Assloensis eadem gracia episcopus et eiusdem suffraganeus Salutem et sinceram in domino caritatatem. Deum omnipotentem [34 aar1398] placare speramus per elemosinarum lergicionem incitantem deuotos ad aliqua caritatis opera facienda Omnibus igitur subditis nostris siue omnibus de nostris dyocesibus vere penitentibus et confessis ecclesiam sancte Clare Roskild. causa deuocionis peregrinacionis oracionis missarum sepulture mortuorum predicacionis visitantibus cimiterium circuentibus pro defunctis exorando sacramenta ad infirmos sequentibus aut alijs diuinis obsequijs inherentibus Jtem in serotena pulsacione more curie Romane ter pater noster et Aue Maria flexis genibus deuote pro pace et statu Regnorum Dacie Swecie ac Noruegie ecclesiarumque nostrarum pie exorantibus quocienscunque premissa vel premissorum aliquod deuote fecerint vel ad fabricam ecclesie eiusdem vel monasterij aut vsum fratrum et sororum ibidem manum adiutricem porrexerint de omnipotentis dei misericordia et beatorum apostolorum eius Petri et Pauli auctoritate confisi singuli nostrum suis quadraginta dierum jndulgencias de iniunctis sibi penitencijs in domino misericorditer relaxamus Datum Hafnis nostris sub sigillis Anno domini M. o ccc. o nonagesimooctauo jn festo beati Egidij abbatis.
Clare breff - Indulgenti#e duorum Episcoporum Norvagiorum, dat#e visitantibus Monasterium Clare
Björn Salmundssön og Olaf Björnssön kundgjöre, at de samtykkede i deres Værmoders, Gro Ulfsdatters, Salg af Æxa (Eksaa) og Vormevik i Aaseral til Eystein Thollakssön, af hvem hun havde oppebaaret Betalingen
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkom. 1894). Begge Segl mangle.
Ollum monnom /th/æim sæm /th/etta bræf sea æder høyra senda Bion Salmundsson Olaver Bionsson Q. g. ok sina kunnikt gerande at /th/ær varom mit jhia saam ok høyrdom a at Gro Vlfsdotter værmoder okor sælde Eistæini /Th/ollakssyni xii mamata leigu i Æxa ok xii mamata leigu j Vor[mu]vik ok badom oker hiauærandom ok sam/th/ykkiande adernæmdom Eisteini ok hans ærwingiom frialsa ok akærolausa firi hueriom mannæ med lutum ok lunnændom sem til liggia ok lægæt hawa fra fonno ok nyo [til firnæmda iardar hafdæ ok firnæmd Gro heimt ok vp boret firsta sal ok æfsta ok ol /th/ær imællom æftir /th/i sem j kaup /th/æira kom til sannænda [35 aar1399] hær vm sættom mit okor jnsiglæ firi /th/etta bræf sem giort var a Byglande, a x are rikis wars virdulægs herra herra Eiriks med guds nad Norægs kunungs.
Tre Mænd kundgjöre, at Gudthorm Erikssön og hans Hustru Anbjörg Kolle datter erkjendte, at de havde solgt Medalfossen bort fra Odenshof i Furuseter Sogn i Kise paa Romerike til Amund Arnessön og oppebaaret Betalingen.
Efter en Afskr. fra 1732 i Ullensakers Kaldsbog ved Sognepret Jonas Rist S. 2I f. (a) og et Uddrag bl. Apogr. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. med Arnes egen Haand efter Orig. (b) - (Jfr Dipl. Norv. III No. 909 samt VII No. 392, 485, 502 og 557).
Alle Dem som dette Brev see eller høre, sender Joen Amundsen, Gulbrand Aschildsen og Sigurd Oudunson Guds og sin Hilszen, giver derhos tilkiende, at vj vare paa Odeschow som ligger i Furusætte Sogn i Kisa paa Rommerige udj det 11te Regierings Aar, vores Virdelige Herres Hr: Erich med guds Naade, Norges Konge, og da saae vj og hørdte paa, at de holte Hænder sammen paa den eene side var Guttormer Erichsen og Ambiørg Colla Daatter, hans ægteqvinde, Og af den anden 1/2 Deel Amund Arnesen med denne Contract og Accord, at forbem te ægtefolk Guttorm og Ambiørg bekiendte det for os, at de hafde solt bem te Amund Medalforsen udfra Odeschov som laa til den væstre gaarden, med alle de tilhørende Ejendeeler som Forsen tilkommer, Derforuden vejen som ligger over Ski-gaarden, paa ofttbem te jord maa hand og have fri og u-paa anket baade vinter og Sommer for sig og sine eftterkommere. Bekiendes og bem te: Guttorm med hans Kone i samme Haandebaand, at de hafde bekommet af ofttebem te: Amund den første pænning med den sidste, og alle der jmellem efttersom deres kiøb blev giort for ofttbem te: Fors. Dette til Bekræfttelse sette vj vores indsegle for dette Brev som var giort Anno et die ut supra med 3de hængende jndsegle for.
Jnstrumentum Norveg. dat. aa Odeshofwe sem ligger i Furusætra sokn i Kisæ a Raumariki, a xj aare rikis - herræ Eiriks - Noreghs konungs. dvs Pomerani. - Anbiorg Kolladotter [36 aar1400] Jnntak brefsens er: at Guttormr Eiriksson ok Anbiorg Kolladotter egin kona hans selia Amunde (so heiter hann hier in dandi casu, in nominat. Amunder) Arnæsyne Medalforsen wt af Odeshofue, sem laa til vestra gardsens, med allum lutum ok lunnindum, sem frosenum till høfuer, ok swa wæghen ifwir giordith aa fyrnæmdæ iord, badhe veter ok somar. brefuet er dat. aa odeshofwe i Furusætra sokn i Kisæ a Raumariki, Anno xi. Erici Regis Norvegiæ, puta Pomerani sine die.
Tre Lagrettemænd paa Voss kundgjöre, at de vare tilstede paa nedre Bolstad paa Voss 27. Oktbr. 1399, da Gudleik Sigurdssön solgte til Aasa Haavardsdatter paa Finnen to Maanedmatsbol i Ulvaldastad i Guldfjerdingen i Vangs Sogn paa Voss, hvilke hans Fader havde arvet, og erkjendte at have modtaget Betaling derfor i Viken og andet Jordegods.
Efter Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv (Uregistr. norske Pergamentsbreve, Justitsmin.s Aflevering B). Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 19 og 25).
Ollum monnum /th/eim sem /th/etta bref seia ædher h/oe/yra sender Jon Erlendzson ok Asbiorn Jonson ok Siugurdur Kætilsson suorner logretto men a Vos Q G ok sina mer viliom jdher kunnikt gera at /th/ar varum mid j hia j nedra tuni a Bolstodum sem liggor j Æuanga kirkiu sokn a Vos a manadagen nest firir Simonis et Jude a xi are rikis vars vyrduligx hærra hærra Erikx med gudz nad Norekx Suia Dana Vende ok Gota kunx ok hertikx ofur Pomeren sagum ok høyrdum a handarband /th/æira Aso Hauardar dottor ok Gudleiks Siugurdar sonar skiladez /th/at vndir handarband /th/æira at fyrnemdor Gudlæikor Siugurdarson seldi fyrnemdre Aso Hauardar dottor a Finnene ii mamatabool j Vlualdastodum medh eignum ok oddalum ok [medh allum /th/eim lutum ok lunendum sem til liggia ok leged hafua fra forno ok nyo vtan gardz ok jnan sem liggor j Gulfiordongginum j Vanx kirkiu sokn a Vos sem Siugurdur fadher at optnemdum Gudleiki tok j arf æftir Hollolf logga, firir viii kyrlag iiii kyrlag j Huiku ok iiii j odru godce kendiz ok /th/rat nemder Gudlæikor Siugurdarson at han hafdhe huan pening af fyr nemdre Aso Hafuardar dottor a Finnene firir fyrnemda jord Vlfualdastada heilan ok halfuan fyrsta ok en æfsta ok alla /th/ar jmillim æftir /th/i sem j kaup /th/eira kom skildi /th/au ok /th/eira æiftir komande /th/etta kaup halda firir [37 aar1401] alen ok valen Ok til sannenda her vm settum mer var jnsigli firir /th/etta bref en giort var a manadagen nest æftir laupars messo a adru are nest æftir, en kaupit var giort sem fyr segir j brefuenu
Vlfualdastadha bref
Tre Mænd kundgjöre, at Silfest Eilifssön erkjendte, at han 1 Mai paa sin Söster Sunnivas Vegne havde solgt 21/2 Maanedmatsbol i Drage i Jondals Kirkesogn i Hardanger til Viking Gunleikssön for 8 Kyrlag, som ere betalte.
Efter Orig. p. Perg i norske Rigsarkiv (indk. 1892). Af 3 Segl vedhænger 2det.
Ollom monnom /th/eim sem /th/etta bref sea eder høyra sendir sira Siuguatter Olafzsson Siugurder Siguatzsson Kettil Ellensson Q. g. ok sina kunnikt gerande at /th/ar varum meer j hiiaa aa Eidu j setzstofuunne a tuæggiaposttola møsso dag vm vareett saaom a handaband /th/eira Vikingzs Gunleigssonar ok Siilfest Eillifzssonar skildist /th/at vndir handaban /th/eira at adernemder Silfester kendest firir oss at han hafde sællt fyrnemdom Vikkingi a vægaad systur sinnar Sunniuo ok siollf var hon i handabande ath halfz /th/ridia mamatabol j Dragge som ligger i Ionadalz kirkiu sokn j Hardanggre firir viii kyrlog till æuenliggar eignar honom ok hans æruiggium friallsa ok akærolausa med luttum ok lunendom ottan gardes ok innan vaatn ok veidistader kændest ok oftnemder Silfester at han hafde vpboret af /th/ratnemdom Vikkinggi huæn penigg heillan ok haaluan eftir /th/ii som j kaup /th/eira kom ok till sanninda her vm settom meer var insigli firir /th/etta bref er giort var vndir Beroge a freadagin nestan eftir løyfuis /th/ozsdagen Anno dominj cd o secundo.
Fortegnelse paa hvad der fandtes af Klenodier, Ornamenter og Böger i Biskoppens Kapel, dengang Aslak ( Bolt), Biskop af Bergen, tiltraadte Bispestolen sammesteds.
Efter samtidig Afskr. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 1 a. (Trykt i P. A. Munchs Udgave, Chra. 1843 pag. 6, jfr. m. p. 86). [38 aar1408] 
Anno domini Mcdviii dominica post octauas Epyphanie domini [quando jntrauit venerabilis jn Christo pater dominus Aslacus dei gracia Episcopus Bergensis Cathedra(m) ecclesie Cathe- dralis post cessiones duorum Dacorum episcoporum Jacobi scilicet antiqui de ordine fratrum predicatorum et Jacobi Canuti pronunc Ossloensis episcopi tunc tantum reperiebatur jn clenodiis libris et ornamentis Capelle dicti episcopi Jn primis æin calk ok æit corporale, twa altaris brwnur med fordærwat lærwt æit antependium æin pixis cum reliquiis, æit warar frwa belate med taan ok æit cors med taan Jtem due ymagines, ymago beate virginis et sancti Pauli de lignis, Jtem æin kysta lazløz, Jtem æin hwyt hagwll Jtem twa hwyta dalmatica Jtem twa swndrugha kapur ok hwyta Jtem æin rødh hagwl, Jtem twa dalmatica rødha Jtem æin kapa rødh Jtem twa hwyta haghlæ med saardwgh Jtem æin hwyt hagwll [med chyamlott Jtem twa swndrughæ mæssæ særkia Jtem æin stol Jtem æitt man . . . . . . . . Jtem æitt howdh lyn Jtem ij wenghæ. Jtem jn libris, jn primis [twa gradualia , badhen vbwnden cum nota Jtem twa messu bøger cum nota badhæ jllafaren, Jtem twa bræfwerara Jtem tw legendaria, æit de tempore ok æit de sanctis, Jtem tw antiphonalia de tempore ok tw de sanctis Jtem [tweir bræfwerare cum nota, Jtem æin fordærwadh saltare Jtem æin Canon Jtem æin sequencionarius, Jtem æit marti(ro)logium Jtem æit capitularium Jtem æit processionale Jtem ordinale
Fragment som efter Jldebranden A o 1623 af Capitels Kalfschind blef beholden. N. Pasch. S. B. m. propria
Formular for den Ed, som Kannikerne ved Bergens Kirke havde at aflægge, nedskreven i Biskop Aslak Bolts Tid.
Efter samtidig Afskr. i Bergens Kalvskind (Mscr. Arn. Magn. No. 329. a in fol.) i Univ. Bibl. i Kbhvn. fol. 2. a (Trykt i P. A. Munchs Udgave Chra. 1843. 4. p. 7).
Juramentum Canonichorum ecclesie Bergensis
Ego N. Bergensis ecclesie canonicus ab hac hora in antea [39 aar1408] fidelis et obediens ero [episcopo sancte Bergenssi ecclesie et domino meo Episcopo Bergensi eiusque successoribus canonice intrantibus non ero in facto vel consilio vt detrimentum rerum vel honoris paciantur Consilium eorum quocunqve modo michi creditum me sciente nulli pandam Quidquid in detrimentum eorum cognouero aliquem machinari, ipsis fideliter prout potero intimabo Jura Bergensis ecclesie adiutor ero ad retinendum et defendendum salua meo ordine contra omnem hominem salua auctoritate sedis apostolice. Nec alicui nisi eis sede vacante iuramentum faciam fidelitatis Nec eciam dum ecclesia Bergensis vacauerit inconsultis meis concanonicis aliqua attemptabo Cum vero ordo tenendi mensam concanonicorum meorum me tetigerit ipsis bene in expensis iuxta meum posse (providebo) cum consilio sanioris partis concanonicorum meorum. bona eciam prebende mee altaris et mense canonicorum in quantnm possum meliorabo Jn commodum et profectum Bergensis ecclesie et meorum concanonicorum sollicitus laborabo Sic me deus adjuuet et hec sancta
Ketil Ivarssön, Provst i Hjertdal, erkjender, at Egil Upakssön og Aslak have betalt ham og Reidulf, hvad de havde lovet Biskoppen ved hans Visitats(?).
Efter Orig. p. Perg. (Fragment) i norske Rigssarkiv (fra Gaathaug i Saude 1877). Uden Segl.
Ek Kietil Juerson profaster j Hierd[alli kiennis med /th/esso opno] brefue att Egiill Vspagsson ok Aslak[er] . . . . . . . . . . . . hafua lokket meer ok Redwlue Od . . . . . . . . . . . . . /th/[eir] lafuadhe minum herra biscupenum /th/a [er han visiterade?] . . . . . . . . . . . . . . . . [oc] stender j /th/esso bref[ue] er ui[derfest] . . . . . . . . . . . . . /th/eim ok /th/eira erfuingiæ /th/ . . . . . . . . . . . ad . . . slaussæ firir minum herra [biscupenum] . . . . . . . . . . . . . Ritat j Hierdalli /th/osdagen n[esta] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anno dominj M o cd viii vndir [mit signet]
Gunnulf Arnessön og Jusse Jakobssön kundgjöre, at de have solgt til Nerid Thorsteinssön Nordgaarden i Bomsdal i Thufdals Sogn og oppebaaret Betalingen.
Efter 2 Afskr. fra sidste Halvdel af 17de Aarh. i norske Rigsarkiv. (Jfr. Dipl. Norv. IV No. 999). [40 aar1409-1410] 
Allom mand dennom som dette bræf see eder høra sendar [dig (dvs jeg) Gun(u)lfuar Arneszøn [og Iussze Iac(o)b(szøn) Quede gud og sina kunigt giøranda at me hafvea selt Nerj Tostenszøn Iord som (heder) Nordgaarden (i) Bombs daall som liger i Tupsdaallszogen med alle loto och lundo som liget hafvar fra forno og nye vten gaar og inden Kiennes med og der at me hafver opboret først peninge og øfta og alle der i mellom effterdj som i kopet kom okor komme og til sanda setta med okor indszegel for dette bref er giort var i Skia a eno aar: 21: Rigis okor verdelige herre herre Erich med guds Naade Norgis konge.
Olluff Hellesøn.
Fire Kjöbmænd af den tydske Hanse i Bergen erkjende. at de af 1020 Nobler, som Kong Erik blev dem skyldig for Mel, Malt og andet, nu have modtaget 420 Nobler af Biskop Aslak ( Bolt) i Bergen, Baltasar van der Dame og Kongens Bud Jesse Bossön.
Efter Orig. p. Perg. bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 2. No. 8). Levninger af 1. og 4. Segl vedhænge. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 630).
Wy Hermen Oldendorp Tydeke Lowenborch Brwn denser oc Dydric Walentin køpmen aff thæn Thyske Hænse j Berghen liggende kennes met thette wort opne breff at vm the thusende noble och tiwghe noble som hoghboren første oc wor nadhighe herræ herra Eric met gudz nathe Norghes Swerikes Danmarch Wendes oc Godes koningh oc hertigh j Pomeren oss skyldigh bleff fore myel malt oc anner stucke som hans nathe aff oss fic. Ther hauer hetherlich father herra Aslach met gudhs nathe Biskop j Berghen Baltazar van der Dame oc Jesse Booson fornefde wor nadheghe herræs koning Eriks buth og thyenære oss aff nw vinlicæ oc wel betalet j godh ware fyra hundrethe noble oc tiwghe noble suo at oss wel atnogher oc thacke fornemfde wor [41 aar1411] nadige herra koningh Eric oc suo thøm fore thenne gothe bethalingh. Oc thy gifue wy oc lata fornefde wor nadighe herra koningh Eric oc hans arfwinghe oc æfterkomere oc fornefde biscop Aslac Baltzar oc Iesse Bosson oc the[rres arf]winge oc efterkomere oc alla andræ the som thet a(n)rorende ær. qwitte lidheghe oc ganske [akæreløse fore oss] oc alt wort sælskap oc wore oc therres arfwinge oc fore hwor man fore forsagd[e fyra hundrethe nobele oc tiwgh]e nobele. Oc til mere wisse oc bowaring her vm sætte wy wore [jnsigle fore thette breff giort i ] fornefde stadh Berghen Anno dominj Millesimoquadringentesimovnde[cimo in die] . . . . . [virginis] et martiris gloriose
et quitte breff gyuet konung Erik vpa iiij C oc xx nobele ther han loot køpe meel oc malt fore etc.
Jon Bjernessön erkjender, at han har solgt til Arne Endridssön 6 Spands Leie i söndre Holum i Grjote Sogn i Medaldal og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vidensk. Selsk.s Saml. i Throndhjem. Brevet har havt 3 Segl, der mangle.
Ollum monnum /th/æim som /th/ettæ bref sæa æder høyræ skal /th/et kunnikt væra ath ek Jon Biernæsson kiennitz mik hafva sælt Arne Endridæsyni vj spannæ læigw j Holum j synstæ gardenum som liger j Griotæ sokn j Mædaldale frialst ok hemolt firi huarium manne med lutum ok lunnyndum sem liger oc leget hafver fran forno ok nyiv vtan gartz ok jnnan fran mik ok minum arfwm ok til *J Arne ok hans arfwm til meræ visso ok sannyndæ sætti /th/esser gode men sin jnsiglii firi /th/ettæ bref /th/æir ær sua æitæ Halvarder /Th/orlæifson prester a Griotum Gunnær Kallæson Heriulfvær Jonsson Haukær Ællinghxson med mino jnsiglij kiennitz ek mik hafva vpp boret fyrstæ pænigh ok øpstæ ok allæ /th/a /th/ær j millum var æptir /th/y sæm j kaup vart kom var /th/ettæ bref scriuat are æftir gudz byrd M o *g quadragentessimo duodecim o feria *sextæ post festum Margarete
[42 aar1412] 
Tre Lagrettemænd paa Lesje kundgjöre, at Halvard Alfssön, Kongens Sysselmand i Gudbrandsdalen, efter Erre Erikssöns Begjæring tog edeligt Vidnesbyrd af 3 Personer, der forklarede, at de ofte baade ved Mad og Drik have hört om Jærthrud Gyridsdatters og Erre Erikssöns gjensidige Gaver, hvorefter den, der levede længst, skulde have, Erre 3 Kyrleier Jord i övre Tande og Jærthrud ligesaa meget i Urdteig.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra nedre Kjos paa Ringsaker 1894). Af 3 Segl vedhænger Levning af sidste (Bomærke). Den ene Seglrem skaaret af et ældre Brev, som det synes, fra 1380-Aarene.
Ollum monnum /th/æim sæm /th/ettæ bref sia æder h/oe/re sænder Ændrider Juærsson Æstein /Th/osteinsson ok Siugurder Arnæson logretto men a Lesium q. g. ok siinæ kunnikt gerande at mær varum j Bø stemnægardenum a Lesium a manædagen neste firir Marteinsmesso a iiii are ok xx rikis vars vyrdeligs hærræ Æiriks med gudz naadh Norex konungs sagom mer /th/er ok h/oe/yrdom [a ad Haluorder Alfsson syslo man j Gudbranz dalum took iii skilrik vitnæ sæm Ærræ Æiriksson læt [/th/er gange firir honom /th/air ær swa æto Suni Jakopsson Ragnilde Nikulas dottor ok Ranuæigh Æilifs dottor sem swa sworo a book med fullom æide ad /th/et h/oe/yrdo /th/au ofte j ool ok j ato at /th/au gauoz giofum sinæ millum hæill ok vsiuk Jær/th/rudh Gyrzdottor ok Ærræ Æiriksson med /th/æim skilmalæ ad fyrnæmdh Jær/th/rudh gaf adernæmdom Ærræ iii kualæigu jærdær j /oe/fstæ Tandom æn Ærræ gaf hænnær after j moter [j mote iii kualægu jærder j Vrdteigh ok skulde /th/essor giof /th/et /th/æiræ æigæ æfter annæt [frialslege ær længer lifde til sannende hærum sette mer voor jncigli firir /th/ette bre(f) er gort var are sæm fyr sægir
En "Markmaaler", en Lensmand og 2 Lagrettemænd fastsætte Grændserne for Gaarden Stensrud i Land.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene (kun 2) mangle.
Ollom godom monom koont m Henter Sonnbosson markomaller i ol Lanom med Asgrimer Thorogrimsson lenz manom i [43 aar1419] Lantte oc Gislle Karesson m Sigjur Annffensson svarin logræter manom warom a Stenseru a Vestersini a cros aft(e)n om varon rik(is) okors vordellig herre h(erre) Erik(s) med gus miskun N(o)rgis konge gekom oc hørdom a med andre godom ma(n)om at t(e)r var gort et marke skeller mollom Stenseru oc Væstreloom oc mollom sama Stenseru oc øfre Hiansollom oc marke stenne vare sæte som borgom norvæst fro Sllæt bærg oc til væstre Stenseru bærge oc sæte marke sten øst(e)n i digere houg(e)n oc i Vanngso bærge dellen i en ii marke sten i lyer houg oc søuæst i den iii mark st(e)n myr hovg(e)n oc i øst(e)r Stensru skølle oc i f(u)llo bæk vaom oc him i sama næm(d)om Sllet bærge soom sk(a)ll vara vorom egendom all sam Stennesru f(iri) allom monom føde oc vføde vanke(t) ok kærlos i allum maade oc hafa okars insiell firi trike bref som gort a sanncj Boto sok dag xxiii (xxx?) are rikis(?) som firi seg(e)r etc.
Fremwist ved almindelig Gaarde Besigtelse som effter Kongl. Commission forreted A o 1667 d. 23 7br.
testerer J. Bang m. propria.
Anders Haavardssön erkjender, at han til sin Broder Niklis Haavardssön har solgt, hvad han har arvet efter sin Fader i Gaarden Glöte i Herdal.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl vedhænge, No. 1 Vaaben (2 Stjerner over og 1 under en Bjelke), No. 2 Bomærke (et H).
Allum mannom them som thetta breff høræ ællær see helsær Andres Hawardhson kiærlica mædher gwdhi oc kænnis iac thæs mædhær thæssæ minæ nærvarandhæ wpna brewe mik hawa saalth skælicom mannæ Niklis Hawardhson minwm brodher min deel j ennom gaardh som hetær Gløthæ ligghindæs j Herdaal saa mykit som jak ærfdhæ æfther min fadher mædhær hwlt oc mædhær hagha wathn ok wedæstadher nærby oc færre oc alth thet thær thil liggær ællær ligath hawær fra fornæ oc nyæ som æy ær laghlica gawom giwith ællær salom solth wndam mic oc minom arwom [44 aar1420] oc wndhær fornempdæ Niclis oc hans arwæ thil alla odaals oc æwerdælica æghæ oc kiænnis iac mic hawa wppbvrith helæn pæningh oc halwæn thil fwllæ nøgiæ oc alla thil thæs meræ wissæ oc skæl tha bedhæs iæk dandæ mannæ jnsighlæ foræ thetta breff som ær Steen Ønson oc Hemmingh Olafson Anno domini M o cd o xx
To Lagrettemænd kundgjöre, at Aasa Björnsdatter solgte til Eilif Eilifssön, hvad hun eiede i Sollerud i Eidanger(?), og erkjendte at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. (Fragment) i norske Rigsarkiv. (indk. 1888). En Seglrem vedhænger.
[Ollom monnom /th/eim sem /th/etta bref sea ædher høra sen]her Gunnar Kolbeinson oc Ellendher Kolbeinson [lagrætomæn q. g. oc sina kunnikt gerande at midh] warum a Asdalum i Bamblom a manad[agen næst] . . . . . . . ii saghom ia oc handherban Asaa Biorns d[ottor med /th/ui skilorde at hon sælde] . . . . aa swa mykit sem hon attha j Soller[ude i Eidangre fra ser oc sinom ar]wom oc til Eliffs Eliffson oc hans arw[ingia] . . . . . . . [sem ligger ell]er læget haffuer fra forno oc nyo vtan [gards oc jnnan frelst ok hemholt fyri huari]um manne, oc kændis tha fyrnemdh Aasa [Biornsdotter at hon hafde vpboret fyrsta] pæningh oc øffsta oc alla /th/er j myl[lum effter /th/ui sem i kaup /th/æira kom oc til sanninde her vm heng]hom midh okkor jnsigli fyri /th/etta bref [er gort war a degi oc are sem fyr sægir]
Sex Lagrettemænd kundgjöre, at Sysselmanden i Skidesyssel Herlaug Peters söns Lensmand Vigulf Ormssön tog edeligt Vidnesbyrd af 3 Personer angaaende den Fremgangsmaade, Nerid Bergulfssöns Uvenner anvendte mod ham paa Serepsland, hvorefter de maatte ansees for at have brudt Griden.
Efter Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv. Af 6 Segl mangler No. 5 ganske; de övrige utydelige Bomærker, No. 1, 2 og 4 med Öxer.
/Th/et sæ ollom ghodom monnom kunnikt /th/æm sæm /th/etta [45 aar1424] bref sæia æder h/oe/yra sænder Haluarder Jonsson Aualder Hærbranzson /Oe/uinder Haluardsson Nærider Asmundzson Swen Ondotteson [Arne Hælgason logretto men q. g. ok sina kunnikt gærande at mer varom a Særepslande, saom ok h/oe/yrdom a, at Vigufuer Ormsson lænsman Hærlaugs Pæterson syslo man j Skido syslo, tok trigia manna vitne er sua æto Oudun Gunnarson /Th/ofuer Olafson /Th/oreuil Stevlfsson suoro a bok mædh fullom æidstaf at /th/æir varo a firnemdo [Sæf Særefslande er sakamen Nærids Berufsson komo a lioran ok retto in iii spiot ok fiorda flæyddæ /th/æir af hondom ok kom j. hialrandæne ok iii stænom ok ii fialer in .a. golfuet baud /th/a Nærider logh ok dom fire sæk ok sit hæimile, ok gæk vttan j dynnenne, suarado /th/æir /th/y vill /th/u æi vt ganga /th/a skulo mer brænna /th/ik her inne, sidan honom tedhe æi at han baudh logh fire sik, /th/a skut han æn /th/æira j halsen, syndis os sua fyrnemden .vi. men at /th/æir hofdo brotæt oll griden en till gængho var /th/et var samthykt full ok oll, til sannynda hær vm sættom mer var insigle firi /th/etta bref er gort var a Særepslande, a Brettiua m/oe/sso aftan a. .v. te are ok xxx te rikis vars virdelexs herra, herra Eriks mædh guds nad Norægs konogs
Svein Björnssön, Kannik ved Christkirken i Bergen, og Sigurd Thoressön, Sogneprest i Kinservik, udgive Transscripter af to Breve angaaende Salget af Gaarden Lofthus i Ullensvang.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Lofthus i Hardanger). Begge Segl mangle.
Ollom monnom /th/æim sæm /th/etta bref sea ædher h/oe/yra sændir Suein Biornsson kanunker at Kriskirkio j Berguin ok Siugurder /Th/oresson soknaprester j Kinzarwik q. g. ok sina kunnikt gerande at mit saghom ok skodadhom ok jnwyrduliga jfuirlasum bref med hæilom hanggandom ok vskaddom jnsiglom swa ludande ord æftir orde sæm her fylgir [Her fölger Brevene No. 26 og 30 ovenfor.] Ok til sanninde her vm /th/a settom ver vor jnsigli firir /th/essa transscripta er gord varo midfasto sunnodag anno domini m o cd o xxiiij
breff vm Loft husom
[46 aar1424] 
Fire Mænd bevidne, at Olaf Aslessön mageskiftede 2 Markebol Jord i nor dre Aas i den söndre Stue i Haugs Sogn paa Eker til Ogmund Dyressön og hans Hustru Gunnor Arnesdatter mod 2 Markebol i söndre Hikstad i den övre Stue i samme Sogn.
Eter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Tinn 1892). Nederste Kant af Brevet med Seglene afklippet.
Ollum monnum /th/eim sem /th/etta bref seia ædher høyra senda Grunde Andresson Alfuer Grundeson Arne Eiuindhzson oc Frodhe Baardason Q. g. oc sina kunniktgørande at meer vorum a Hikxstadhum j sydhre gardenum er ligger j Haughx sokn a Eikiom vm monadaghen nest æftir palmesunnodaghen a xv are oc xx rikis vaars vyrdalighx herra Eirikx medh gudhz naadh Norikx konunghx saghom oc høyrdom a at /th/augh heldo hondum saman af einne halfuo Olafuer Asleson En af annare halfuo Ommunder Dyreson oc Gunnor Arna dotter eighin kona hans medh /th/y skilorde at /th/augh giordo iardabyty j /th/en maata at Ommunder fyrnemder fek Olafue adhernemdum medh iaa oc handerbande tueggia marka bool iardar j Hikxstadhum j sydhre gardenum oc /th/oo j øfre stoghunne er ligger j Haughx sokn a Eikiom medh ollum lutum oc lunindum sem /th/er till ligger o[c] leghet hafuer fra forno oc nyo vttan gardhz oc innan frialst oc heimholt firir huarium manne fra Ommunde adhe[rn]emdum oc hans ærfuingium til Olafs fyrnemtz oc hans ærfuingia till æuærdaligha eigho oc alz afrædhis En Olafuer oftnemder fek Ommunde fyrnemdum medh iaa oc handerbande after j mote ii marka bool iardar j nørdhzsta Aase oc /th/oo j sydhre stoghunue medh ollum odhale er ligger j Haughx sokn a Eikiom medh lutum oc lunindum sem til ligger oc leghet hafuer fra forno oc nyghio vttan *vttan gardhz oc innan frialst oc heimholt firir huarium manne fra Olafue fyrnemdum oc hans ærfuingia til Ommundhz oftnemdz oc hans ærfuingia til æuerdaligha eigho oc alz afrædhis hafdo Olafuer oc Ommunder titnemder /th/et j skilmaalum sinum at værder nokoth vfrialst firir adhrum /th/eira /th/a viku after til sins [swa mykit [til sannin]da her vm sættom meer voor insighli firir /th/etta bref er gort var dæghi oc are sæm fyr sægher
bref firir iardabyte mellom Hixstada ok Aas
[47 aar1426] 
To Mænd kundgjöre, at Aasmund Aasmundssön kjöbte 2 Maanedmatsbol stint i Thveit i Vinje Kirkesogn og Suledals Skibrede af Sigmund Sax björnssön for 10 forngilde Mark og erlagde Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. fra Ryfylke (indlaant til Rigsarkivet i Septbr. 1890). Begge Segl mangle.
Ollum monnum /th/æim sem /th/etta bref sea ædr h/oe/yra sender Halvardr Stæinarsz son Audun /Th/iaranda son q. g. ok sina kunnikht gerande at /th/ar vorom mer j hia saghum ok høyrdom aa at Ossmunder Ossmundar son køypti tuæghia mamata boll stint j /Th/uæit sem ligur j Viniar kirkiu sokn ok j Sulladalsz skipræidu firir tiiu merkor fongildar af Sighmundi Saxbiarnar syni verbr/oe/dur sinum frialsa ok hæimolla firir huærium manne mædr ollum /th/æim lunnendom sem til lighur ok lægit hefir fra forno ok nyiu kennist ek ok fyr nemdr Sigmundr at ek hefir [fysta penningh ok sæinsta ok alla /th/ar j mellium ettir /th/ui sem j kaup okrt kom Ok til sanenda her vm setom mer okkor jncigle firir /th/etta bref en (skrevit var aa) sunnud(a)ghin nestan ettir Marci evangilista a siotiande are ok xx ta [Rikis herra herra vyrdvlighs herra herra Eiriks mædr guds nad Noreghs konongs.
To Lagrettemænd i raabyggelaget kundgjöre, at de 2. Februar paa Ivelands Kirkegaard hörte, at Odd Oddssön og Gudthorm Thordssön gave Thorgeir Tholleifssön sit fulde Ombud for 7 Maanedmatsbol i Homme i Bjellands Sogn paa Lister, som han skulde indtale og opgjöre Regnskab for.
Efter Orig. p. Perg. fra Lister. Begge Segl mangle.
Ollom monnom /th/æim sem /th/ettæ bref sæia æder høyræ sænder /Th/orkæl /Th/oraldason ok Bærg/th/or Garzdson logretis mæn j Robyggialoghom q. g. ok sinæ kunnict gerandæ at mit varom j Ivilanzdh kirkiu gardæ sem liggær j Robyggia logom [a Kyndils møsso dag j ar sagom ok høyrdhom a en Oddær Ozdhson ok [48 aar1426] Gut/th/ormær /Th/ordhason fængho skællighom manne /Th/orgeire /Th/ollæifssyni sit fult ok loglikth vmbodh vm jordæna j Hommom .vii. mamatha læigho sem liggær j Biallanzdh kirkiu sokn j Lista syslo at søkia ok kæra giora ok lata at aullo jamfullo sem mit sialfvær værom, vm allar /th/æær logligkar okæror sem han kan vppi at spyria med retto profæ vm fyrnemdha jordh ok alt /th/et sem han ma med lagom kæra vm /th/æira fiaar ræikni(n)gh till sannynda her vm /th/a sættom mit vaar jnsiglæ fyrir /th/etta bref er giort var a Byglandæ manodagin nestan fyrir Halwarzdh møsso jn ano domini m o cd o xx o vi o
To Lagrettemænd paa Tinn kundgjöre, at Gunnar Audunssön erkjendte at have solgt 3 Markebol Jord i Böen i Hofvinbygden til Tholleik Tholleifs sön og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Haukedalen i Hofvinbygden i Thelemarken 1888). Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. XII No. 199).
Ollum monnum /th/æim sæm /th/ettæ bref sia ædhær hæyræ kuntt gerandæ at a xl are rikis okkars vyrdhulix herræ herræ Eirix med guz nadh Norekx konungs varum mit Gunner Samundæson ogh Gudbrander Ormstæinsson logreto mæn a Tinni er ligger a /Th/ælamorkkennæ saghum ogh hæyrdhum a er /th/æir heldo handhum saman hii Atrodhu kirkiu gardhe a Tinni af einni haluo Gunner Audhunsson af annæræ /Th/ollæikær /Th/ollæifsson a sunnudaghæn neestæ firir krosmesso vm varædh kendiz /th/a Gunnar Audhunsson adh han hafdhe sælt /Th/ollæiki fyrnæmdhum iii markkæ bool iærdhar hii Bønum er liggær hii Hofuinæ bygdh frialst ogh heimholt firir huarium manne med lutum ogh lunindhum fiski ogh fyghli som til liggær ogh læghædh heuer fra fonnu ogh myghiu vttæn gardz ogh inæn kendiz ogh fyrnæmder Gunnær adh han hafdhe vp boredh fystæ penningh ok øfstæ ogh allæ /th/ær hii millium ettir /th/i som hii kaup /th/æiræ kom tiil sannindæ settum midh okkor insighle firir /th/ettæ bref er giort var a dæghi ogh are som fyr sæghir
[49 aar1430] 
To Lagrettemænd i Hallingdal kundgjöre, at det i Nesby sammesteds af Eyvind Amundssön og Gudrid Jonsdatter blev overdraget Halvard Eyvinds sön at sælge, hvad de eiede i söndre Mydalen og Runamansseter i Eggedal, der tidligere havde tilhört Niklas Reidarssön; Halvard solgte nu Godset til Ansten Olafssön, hvorhos Eyvind og Gudrid frelsede denne Jorden og erkjendte at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg i norske Rigsarkiv (fra Tinn i Thelemarken, Novbr. 1891). Begge Segl mangle.
Ollom mannom /th/em som /th/ette breeff see ædhar høira Sændhir Rolffwir /Th/orleiffsson ok Halwardhir Øwindhsson Swarne laghrættis mæn j Haddhingadall Quædhiw gudhis ok sina, kwnnukt gørandhe at mith warum j hia wppi j bønom j Næs by j fornæmdh Haddhinghadall hørdhom ok saghom a handharbandh aff eno halffwo Øwindh Amundhsson ok Gudhridh Jonsdottir æn aff adhro halffwo Ansten Olaffsson widhirkændhis /th/a fornæmdhir Øwindh Amundhsson ok Gudhridh Jonsdottir at /th/e haffdho fangit fulth ok laghlikith vmbodh adharnæmdhom Halwardh Øwindhsson at sællia /th/æ iordhir som swa heitha synsta Mydalin ok Runamanzsæthir swa møkit som bondha æghnan ær j /th/em badhom, som Niclas Redharsson atte kændhis /th/a fornæmdir Halwardh at han *hædffdhe salt adhirnæmdhom Ansten Olaffsson fornæmdar iordhir mædhir luthum ok lunnændhom som til liggir ok lighat haffwir fra forno ok nyo som liggia j Æggiadall, barghadhe /th/a adharnæmdhir Øwindhir Amundhsson ok Gudhridh Jonsdottir fornæmdom Ansten Olaffsson /th/essar iordhar fræ(l)sar ok hemola ok vkæroløsar fore seer ok sinom ærwinghom ok vndhir han ok hans arwinghom til æwærdheliko egho widhirkændis /th/a /th/rottnæmdhir Øwindhir ok Gudhrid at /th/e haffdho wpp barith førsta pæningh ok æfsta ok alla /th/er j mællom æpthir /th/y som j /th/erra kop kom som war en koo ok eth kørlagh j adhrom pæninghom Til mere wisso sætom meer akar insigle fore /th/etta breeff ær giort war a prestgardhenom j Aal j Haddhingadall ar æp/th/ir gudz byrdh M o cd o xxx o a Mario mæsso dagh sidhare wm hoistin etc.
[50 aar1432] 
Eilif Amundssön kundgjör, at han har solgt til beskedelig Mand Knut Thoraldssön sin Eiendom 41/2 Maanedmatsbol i Thveite i Opheims Sogn paa Voss og modtaget Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Postexped. J. L. Malthe, 1892). Alle 3 Segl mangle.
Ollom monnom som thætte bref seya æller hoyre sender Elifer Amonderson Q. g. oc synæ kungærende at æk hafer saldh beskeden manne Knvt Thoraldson jærd myne half femte mamatebol j Twede liggende jnnen Ophem sogn a Sygnestrandh mæth alle the lode oc lunnende som tiil fyr de jærdh ligge oc legit hafue af fornæ oc ny mællom fæls oc fiære fiore vegnæ tiil markerenæ mæt andre dondemæn oc kænnis æk mik at hafue vp boret fuld wærd firir ofnæmfde jærdh fyrste penning oc siderstæ oc alle ther j mellom ære oc lather æk hanom oc hans arvinge fyr de jærdh vp vnden mik oc myne arvinge vnder hanom oc hans arvinge tiil æwerdeligæ eghæ oc skal æk oc myne arvinge frælse oc hemle ofnæmfde [jærd hanom oc hans arvinge firir huer mans tiil tale Tiil sannende her vm hængær æk mith jnciglæ mæth the dondemæns Æskel Torstenson oc Torfinner Ændrideson inciglæ firir thætte bref ær gord a Twedær j Ophem sogn a Sygnestrand anno dominj M o cdxxxij o po the ælfue dusent jomfruwor dagh.
for Tued - Breff for iiiij mamette Boll ij Thuedom Lest paa Thuede paa Sognestrandenn thenn 5 Julij 1628.
Biskop Thomas af Orknö tilstaar alle bodfærdige, der i religiöst Öiemed besöge St. Claræ Nonnekloster i Roskilde og der forrette Andagt eller vise sig godgjörende mod Klosteret, Kirken eller Nonnerne, 40 Dages Aflad for paalagt Pönitents.
Efter Orig. p. Perg. bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan., fasc. 61 No. 14). Seglet mangler. (Jfr. Nor (Chra. 1845), III. 3. S. 46).
Vniuersis Christifidelibus ad quorum noticiam presentes litere peruenerint Thomas dej et apostolice sedis gracia episcopus Orcadensis Salutem cum benediccione diuina Promtum et gratum [51 aar1433] obsequium deo impendere credimus quociens eius fideles ad pietatis opera excitamus Cupientes generaliter vt claustrum sancte Clare monialium Rosk. congrvis habeatur reuerencia et honore omnibus vere penitentibus et confessis qui dictum claustrum causa peregrinacionis oracionis seu deuocionis visitauerint et qui eius cimiterium pro fidelium animabus ibi et vbique in Christo quiescencium pie deum exorauerint et qui in festo patrone seu dedicacionis jpsius ecclesie et aliis precipue festiuitatibus missis et aliis diuinis officiis ibidem interfuerint et qui ad fabricam jpsius claustri et ecclesie vel ornamenta eius melioranda et monialibus ibidem diu seruientibus manus porrexerint adiutrices necnon et qui ob reuerenciam sacrorum quinque wlnerum Christi quinquies oracionem dominicam et tociens salutacionem angelicam deuote dixerint quociens premissa uel aliquod premissorum deuote adimpleuerint tociens de misericordia dej omnipotentis et beatorum Petri et Pauli apostolorum eius auctoritate confisi quadraginta dierum indulgencias de iniunctis sibi penitenciis in domini misericorditer relaxamus Dummodo voluntas dy(o)cesani fuerit uel consensus Jn cuius rej euidenciam sigillum nostrum presentibus est appe(n)sum Datum Hafnis Anno dominj M o cd o xxx tercio jpso die natiuitatis beate virginis gloriose
1433 - Episcopi Thomæ Orchadensis pro indulgentijs.
To Mænd kundgjöre, at Eyvind Ozzarssön mageskiftede 7 Öresbol i söndre Solberg paa Eker til Joron Thordsdatter mod lige saa megen Jord i östre og söndre Helleim i Trandby Sogn i Lider.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 494 og Brev nedenfor af 26. Novbr. 1497).
Ollum monnum /th/eim som /th/ettæ bref sea æder høyre sender Olaf Hakonsson ok Jon Hermansson Q. g. oc sinæ kunnikt gerande at meer varum a Solberghum j nørstæ stofwne som ligger j Haugx kirkiu [sokn a Eikium laupars messo daghen, ok a femthæ are ok xxxx rikis vars vyrdeligx herræ Eirigx med gudz nadh Noregx konungx, saghum ok høyrdum a at Eiuinder Ozsarsson ok Jorondh /Th/orde dotter heldo hondum samæn med jæ ok [52 aar1434] handarbande j swa mathe at /th/au giordo jærde skipthe sin j mellum, fek Eiuinder Joronne vii aure boll jærdar j Solbergum j synstæ stofwnne, en Jorondh fek hanom after j mothe vii (aure) bool jærdar j Helleimum j øystre stofwne ok j sydre gardenum som ligger j Trandeby sokn j Lidhum, ok lafuadhe hwart andrum frelser ok heimolar firir hwarium manne, ok med allum luthum ok lunnindum som [til teiræ gardæ ligger eder læghit hafuer fra forno ok nygho vtthan gardz eder jnnan, til æuerdelighæ eigho, var thet ok j /th/eiræ handarbande at verder anner jorden ufrels firir andro /th/eiræ, /th/a skulde huart vikæ til sinæ jærdar jgen, Til sanindæ her vm /th/a setthum meer vaar jnsigle firir /th/ettæ bref ær giort var a dei ok are som fyr seghir
Bref vm vii aure bool j Helleimum j Trandeby sokn j Lidhum -
Byttis breff om vij örisboll y Hellem y Lider och vij örisboll y synste Solberg. Disze Breffue formelder om Solbergs eiendom.
Broder Frederik Storbek, Vikar for Generalmagisteren for den nordiske Provins af Carmeliterordenen, delagtiggjör Markvard Buck, hans Hustru Sigrid (Nikolasdatter Galde) og deres Börn Ordenens gode Gjerninger og Forbönner, naar deres Död bliver anmeldt.
Efter Orig. p. Perg. bl. Dipl. Arn. i Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan., fasc. 2 b. No. 24). Seglet mangler. (Jfr. Dipl Norv. II No. 634, 666, 708, 725, 838).
Frater Fredericus Storbeke humilis vicarius Reuerendissimi magistri generalis per prouinciam Dacie Swecie et Norwegie fratrum ordinis beate Marie virginis dei genitricis de Monte Carmeli dilictis nobis in Christo [nobili viro Marquardo Bock nec non *voxsori sue Sigerit cum liberis eorundem [et aliis Salutem et peroracionem(?), suffragia regna celestia feliciter promereri affectum beniuolum quem zelo deuocionis et reuerencie saluatoris nostri Iesu Christi eiusque sanctissime matris ad nostrum geritis ordinem prout fratrum nostrorum viue vocis intelleximus oraculo [diligencius attendentes et in domino commendantes quantum cum deo possumus vobis vicem cupimus refundere salutarem quo ad ea precipue [53 aar1434] que salutem continet animarum Quociens omnium *omnium missarum oracionum predicacionum jeiuniorum abstinenciarum disciplinarum laborum ceterorumque bonorum operum omnium que per nos et fratres nobis commissos operari dignabitur diuina clemencia saluatoris vos participes facimus et consortes in vita pariter et in morte addicientes nichilominus et de gracia speciali concedentes ut cum obituum vestrorum memoria in nostro capitulo fuerit recitata jdem pro vobis fiet quod pro nostris defunctis fratribus jbidem communiter fieri est consuetum Jn cuius rei testimonium sigillum nostri vicariatus officij presentibus est appensum Datum Anno dominj M o cccc xxxiiij
Anund Aasulfssön, Prest paa Mo (Lom), og en Lagrettemand kundgjöre, at Astrid Steinersdatter med Samtykke af sin Husbonde Iver Eirikssön solgte til Eilif Arnessön 3 Kjörleie Jord i söndre Skeresarf paa Lom og erkjendte at have oppebaaret Betalingen, 13 Kyrlag i gode Penge.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Valde i Vaage 1888). Begge Segl mangle. Sigillat. forbundet med fölgende Brev. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 759 samt IX No. 235 og 250).
Ollum monnum /th/æim sæm /th/ettæ bref sia ædær høyræ sender Anundær Assulphsson prester a Moonum oc Hælghe Hakonsson loghreto man a Loom q. g. oc sinæ kunnikt gørande at mit varom j hia saghom oc høyrdom a at /th/au heldo hondum saman a Moonum af einni halfw Atzstridh Stæinærsdottor med radhe oc samtykt bondæ sins Ifwærs Eirikxssonar en af annæræ halfw Eil(i)fwær Arnesson med /th/y skilorde at fyrnænd Astridh selde adhærnændum Eilifwe triggiæ kwaleigho iærdæræs j sydhræ gardenum a Skiæresarfwe er liggær a Loom frialsæ oc hæimolæ oc agangulausæ firir hworium manne med teighum oc tillæghum oc allum adhrum lunnindum sæm til /th/eiræ jærdær hefwer legheth aatt forno oc nyu vtæn gardz oc innæn firir trættan kyrlagh j godhum peningum j sama handærbande kenditz fyrnænd Atzstridh at hun hafde vpboret af adhærnændum Eilifwe væl med fulnæde fyrstæ peningæ oc sidhærstæ oc allæ /th/ær j millum som j [54 aar1437] kaup /th/æiræ kom firir fyrsagdæ triggæ kwaleiighu iærdærær j Skiæresarfwe firir sannindæ skuld settom mit okkor jnzzighli firir /th/ettæ bref er giort war a Moonum a manædaghen nest firir Palmssunnædagh a attundæ are oc xl rikis okkars wirduligx herræ, herræ Eirikx med gudz nadh Norekx konongx
Er lesd paa Hammers Laugtinng S: Martinj afftenn Ao. 1610. Hans Gladh. Eigenn hanndh.
Jon Olafssön, Lagrettemand paa Lom, kundgjör, at Jon Eirikssön og Astrid Steinersdatter stadfæstede sit tidligere Salg af 3 Kjörleie Jord i söndre Skeresarf paa Lom til Eilif Arnessön og erkjendte at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Valde i Vaage 1888). Seglet mgl. Ved Seglremmen forbundet med foregaaende Brev.
Ollum monnum /th/æim sæm /th/ettæ bref sia ædær høyræ sender Jon Olafsson loghretto man a Loom q. g. oc sinæ kunnikt gørande at ek var a Solbiærghæ er liggær j Iædhrædalenom j Gausdalzsoknt a sunnædaghen firir allæhælghon messo dagh a niundæ are ok xl rikis mins wirdulikx herræ herræ Eirikx med gudz nadh Norekx konongs heldo /th/au j minæ hand er swa æitæ Jwær Eirikxsson oc Atzstridh Steinærs dottor med /th/y skilorde at /th/et war beggæs /th/eiræ vilia vm /th/ei jordd som fyrnænd Atzstridh selde Eilifwe Arnesyni som er triggæ kwaleigho jærdæræs j sydhræ gardenum a Skæræsarfwe er liggær a Loom frialsæ oc heimolæ oc agangulausæ firir hworium manne med teghum oc tillæghum oc ollum odhrum lunnindum som til /th/æiræ jærdær hefwer legheth at forno oc nyu vtæn gardz oc jnnæn jtem kendis oc fyrnænd hion Jwær oc Atzstridh at /th/aw hafdo vpboret af Eilifwe fyrnændum fyrstæ pening oc sidhærstæ oc allæ thær j millum som j kaup /th/æiræ kom firir fyrsagdær triggæ kwaleighor jærdæræs j Skæræsarwe firir sannindæ skuld sette ek mit jnzzighli firir /th/ettæ bref er giort var deghi oc are sæm fyr seghir
Er læsd paa Hammers Laugtinng S: Martinj afftenn Ao. 1610. Hanns Gladh. Eigenn hanndh
[55 aar1439] 
Syv Mænd kundgjöre, at de hörte oplæse en af Sigurd Sjofarssön ( Rosen sværd) udgiven Orskurd, som denne ikke vilde erkjende gav Eindrid ( Thoressön) större Ret til Skylestad end Eilif, idet han havde henskudt Sagen under 12 Mænds Afgjörelse, hvorhos han bebreidede Eindrids Sön Reidar, der var hans Skriver, at denne ikke havde meddelt hver af Parterne en Afskrift af Orskurden, som han nu forlangte tilbageleveret men ikke erholdt.
Tre svorne Lagrettemænd i Aabygge Skibrede udstede Vidisse af foregaaende Brev.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Univ.s Dipl. Saml. 1846, för i Chra. Bispearkiv). Af 3 Segl vedhænger sidste (Bomærke).
Ollom monnom theim sem thetta bref sea æder høra Sendhe Tiostolf Gunnarsson Niclis Niclisson ok Asgauter [56 aar1440] Jonsson sworne logretes men Q. g. oc sina kunnickt gorande at mith varom a Litlaborghom sæm ligger j Abyggio skipræido vm tystdagen j fastelafuenne Anno dominj Mc(d)xl saghom ok hørdom bref med hæilom ok wskaddom jnsiglum swa ludandes ord fran orde sæm her æfter fylger [ Her fölger foregaaende Brev ]. Ok til yttermere sanind ok vitnesburd hæ(n)gdom meer var jnsigle fore thætta transscripte bref sæm gort var stad dægi ok are sæm fir sigher.
Halvard Eyvindssön, Kongens Ombudsmand over söndre Gudbrandsdalen, erkjender, at han tog Vidnesbyrd af 4 Kvinder, der under Ed provede, at Asmund og Thorkel i Aralid (Faaberg) vare sambaarne Brödre og disses Sönner Alf Asmundssön og Asle Thorkelssön Brödresönner, samt at de ingen nærmere Arvinger vidste efter Asle end Alfs Sönner Eyvind Baard og Asmund; Asle havde eiet Aralid og Skröiverud samt Lid i Foldebu Sogn.
Efter Orig. p. Perg., indlaant fra Gudbrandsdalen Febr. 1895. Af 3 Segl vedhænge No. 1 og 3 (Bomærker). - (Jfr. Dipl. Norv. II No. 762 og III No 120).
Thet see ollom godom monnom kunnogt [at iak Halword Eiwinson konungs wmbodz man ower sydræ lutan i Gudbra(n)dz [dalum kennest med tesso mino brewe at iak war a waknæstemnonæ a Joræstadum rettom stempno stad a Fagaberge midwiku dagen i adræ wiku fasto anno dominj M o cd o xxxx primo tok iak tær iiij skilrik [witne som swa eithæ Gudrun Sigurdæ dottor Gyda Gunnars dottor Ingeborg Eilifs dottor oc Bryngærdæ Ommundz dottor oc swa sworo a bok med fullom [edhi at thær wistæ thet fore gudi sat wæra at Asmundæ oc Torkiel i Aralidennæ waro the sambornæ br/oe/der oc Alwæ Asmundsson oc Asle Torkiælson waro the br/oe/dræs/oe/ner oc eingan witom mer hans rettaræ skarparfwæ Asle Torkialson fore gudi en Ewindæ Barde oc Asmundæ Alfs s/oe/ner Jtem hafdæ thaw en thet i eide sinom at fyrnemdæ Asle Torkiælson atthæ wii /oe/yrisbol iardar i Aralidennæ som liger i Fagabergs sokn ok wi auræbol i Skr/oe/ywærud item xij auræbol iardar i n/oe/rdræ gardeno i Lidom som liger i Foldæbu sokn oc er then fyrnemdæ n/oe/rdræ garden i Lidom ei meire en xij auræ bol oc [var tha Olaf Biornson thes widerkendæ at Eiwindæ Alfson hafdæ honom ten dag tid stemp til mæiræ wisso oc sannind setthe Goden Ottrexson ok Tolleiff Gudleiksson sin incigle med mino incigle som hia waro tha iak tok [57 aar1441] thetta prof fore thettæ bref som giort war dag oc ar som fyr segir
Herlog Pederssön, Foged i Skidesyssel, meddeler Bergulf Olafssön Kvittering for Betalingen af 3 Thegn og Fridkaup i Anledning af Tofe Jonssöns Drab.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Thveten i Vinje 1881). Seglet mgl. (Se Dipl. Norv. I No. 740 og 744, XII No. 213 og nedenfor No. 75).
Oll(o)m monnom them sæm th(e)tte breff se eder høyræ sænder Herlvgh Pædersson foget j Scide sysle q. g. oc sinæ kvnnvkt gerende at jek gifver Bergvlf Olafsson qviten oc allvnges lidvgen fore iij thegne oc iij fridkovp sæm for den Bergvlf vort scyldoger fore aff tagh Toffue Jonson oc til saninde hervm sætte jek mit jnsigle fore th(e)tte breff ær gyort varh j Scidhe anno dominj Mcdxliij
To svorne Lagrettemænd kundgjöre, at de ældste Mænd i Nannestad Sogn 14. Febr. 1444 for Sira Nils Jakobssön, Provst paa Romerike, afgave Forklaring om, hvorledes der var forholdt i de sidste 40-50 Aar med Betaling af Tiende, Tidekjöb og (Barselkvinders) Indgang. Det samme bevidnedes samtidig af Gudbrand Pederssön, Prest paa Nannestad, Svein Anbjörnssön paa Gerdrum og Erik Jonssön paa Sudreim, 26. Februar af Olaf Alfssön p. Vaaler p. Vestfold (för paa Ullenshof) og Simon Jons sön, Chorsbroder i Oslo (för paa Kraakstad), 22. Marts af Aslak paa Kraakstad, Rodger Esbjörnssön paa Eidsvold, Jon Saxessön paa Ullenshof og Jogar Asmundssön paa Aurskog, 17. Oktbr. 1446 af Jon Styrssön, Sira Styrs Sön paa Höyland, 1 Novbr. 1446 af Jon Haraldssön paa Röydenes (med Hensyn til Sira Olaf Magnussön paa Höyland) og af Jovar Asmundssön paa Aurskog (med Hensyn til Sira Thorstein paa Löken).
Efter Afskr. bl. Apogr. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. med Arnes egen Haand efter den nu tabte Orig. (a), jfr. m. Afskr. fra 1732 i Ullensakers Kaldsbog p. 18-20 ved Sognepr. Jonas Rist (b), hvilke Afskrifter supplere hinanden.
Ollom mannom /th/æim sem /th/etta bref sea æder h/oe/yra sænda /Th/orgiuls /Th/orgeirsson oc Erik Jonsson sworne loghrættis [58 aar1444] men q. g. ok sina. kunnikt gerande at myt warom i prestofuenæ a Nannestadhom die Valentini martiris anno Domini M. cd. xl. qvarto, høirdom aa at Heiderlighen man Sire Niels Jacopsson profaster a Romarike, spordhe almoghen hure /th/ee plegha gera prestenom tyunde, tidhekop oc jnnargango. Swaredhe /th/a ælstæ bønder /th/er i soknum at /th/ee wita /th/et firir gudhi sat wæra, at firir xl. aarom oc æn sommer vm l. aar. oc /th/ere forælder firir /th/eim swo sakt hafdhe. at ganget oc giort hefer werit tyunde, tydhekop oc innargango som her æftir følger: at naar som tyund werder lytan, /th/a scall ee presten hafua sold korn af huariu hionelaghu firir starf oc thionisto sino. meir ner gudh gifuer meira. æn ørtugh gild af huario hione /th/er bonden leighe firir pæninga sina. æn huskoner oc innen sætis folk, som eigh saadhgerd hafuir xij mark smær æder .ij. maall skurdh i tidha kop. oc i innargango xij. mark smer øre pæn. firi lyos oc offer. æn vti vtfærdh øre gildan firi barns lijk. oc /th/o firi waxet liik. War oc /th/etta samthykt aa almenneligho Eid(s)walz /th/inge, at swo gango scall ifuer alt Romarike, swo at ey skulde komma deilæ æder /th/rætto millom clærkeryet oc almoghen. ware /th/er oc i hia, /th/a /th/etta samthykt war, wyrdelighin fadher Biscup Anbiorn med gudz nadh, fordhom Biscup i Hambre, hans Canike med honom oc sombligha Can. oc preste her af Biscups dømena, oc marga adra godha men som firnemfd /th/yngh plegha sykia, vm Botolf woku. Oc til witnes burdh her vm sættom myt okker incigle firi /th/etta bref er giort war daghi oc aare sem fir seigher. Vid brefet eru samanstungner marger vitnisburder, aller fäorder, og eru /th/esser vitnesburder, sem epterfylger. 1. Vitna Gudbrand Pædersson prester a Nannestadom og Swein Anbiornsson prester a Gærdrene at slika lidzskylldu taka /th/eir oc fa med godvillia af /th/eim almuga sem /th/er eru for skipader, sem i /th/essu brefi stendur, dat. die et anno ut supra, (dvs ut in litteris ipsis) 2. Erik J/)o/nsson prester i Sudhreni (dvs - em) seiger sig svo at uppbera af sinum sokna bondum tiund, tidhakaup, vtfærdær oc innargangor, sem i /th/essu brefe stendur. dat. die et anno ut supra s. hann, dvs ut in ipsis litteris. 3. Olaff Alffson prester a Walom vitnar, at /th/ann tid han var vicarius a Wllenshoffue bar han upp swadana liidhskyldho af sokna folkæ, som i /th/essu brefe stendur. dat. i Oslo askodhensdag Anno etc. xliiii [59 aar1444-46] 4. Symon Jonsson, korsbrodher i Oslo, vitnar, at swo leinge hann sat a Krakastadha bar hann vpp xij. marka sm/oe/r i innarganga, oc j. øre gilden firi hvart barnslik. Jtem af hwaria einsætta kono. ij. mall skurder. gi/)o/rde folket honom /th/essa ræidho som dandæ folk. dat. Oslo anno et die ut supra. (dvs ut in proximè præcedenti) 5. Aslacker . . . . prester a Krakastadha seigezt uppbera af sinu soknar folki slikar skulder med godum vilia, sem Syr(e) Symon tok firi hann sem her stendr firi i /th/essu nærverande opnu brefe. dat. Anno domini M cd xljjjj. Dominica Letare. 6. Rodhgeer Esbiornsson prester a Edzwalle segizt svo uppbera tiund, tidhakaup, vtfærdar oc innargongar sem her i /th/essu brefi stendr, med godum vilia af sinum soknabondom. dat. M. cd. xljjjj. Dominica letare. 7. Jon Saxesson prester (a) Wllensof vitnar hidsama um sig, sem Rodhgeer, et iisdem fere verbis. dat. anno et die ut supra seiger hann. 8. Joghar Asmundsson prester a Aurskogh vitnar hid sama um sig, sem /th/eir .2. firifarandi, et iisdem ferè verbis. dat. anno et die ut supra. Vitnes burderner 6. 7. 8. eru ritader med einne hende aller, og ä sama bokfell, hver epter annann. 9. Jon Styrsson sworen logretis man witnar, at svo bar hans fader Sire Styr (gud hans sal hæfuæ) upp tiundæ, sem i /th/essu brefi stendr. gægh (dvs geck) ok a H/)o/ylandh aldræ minnræ ædder (dvs enn) saldh prestenæ, oc swa hæfnær og gangit i lx. aar dat. Manædagæn nest æfter Calixti Anno Domini M. cd. xlvi. sine loco. 10. Jon Haraldærson prester a Røydænæssæ vitnar, at sva bar upp Sire Olafwær Magni (gudh hans saal hafwæ) af sinum sokna bondum a Høylandæ, tiund, tidhækaup, wtfærdær oc innargangar, som her i /th/essu brefe stendr, med godum vilia sinna soknar bænda. dat a Røydanæssæ, in die omnium sanctorum, Anno Domini M. cd. xl. vj. 11. Jowar Aasmundrsson prestær a Aure vitnar, at Sire Tostein prester a Løkinæ war i fordhum, bar svo upp, /th/ann tid hann (Jowar) var hans Cappellanæ, tiund, tidhækaup, wtfærdær oc innargangor, sem her i /th/essu brefe stendur, ok fæk /th/ad med godum vilia af sinum soknæ bondum. dat. die et anno ut supra (dvs uti in proximo)
[60 aar1444] 
Ere 7: Sammenhæfftede store og smaa, alle af liige indhold, angaaende Tiende, Tide-kiöb, udfær og jnnergang dat: 1444 og *1546: Alle dem som Dette Brev see eller höre Sender Torgil Torgiersen og Erich Joensen, Svorne Laugrettesmænd Guds og sin Hilsen: Det er vitterligt at vi vare paa Proustestuen i Nannestad die Valentini martyris Anno Dominj 1444. og samme tid hörte paa: hvor Hæderlig Mand Sire Niels Jacobsen Provst over Rommerige, tilspurdte Almuen i Almindelighed, Hvorledes de ydede PræsteTiende, Tide-kiöb og Altargang, Hvortil den ældste Bonde der da værende i Sognet svarede: at de viide det Sandt at være for Gud, at paa 40 ve eller 50 ve aars tid at regne som de kunde mindes, og som de af deres Forældre hört havde, at fra deres opvæxt og erindrende har stædse vaaren giort Tjende, Mæsse-kiöb, det er betalning for Messer, Udfærd, Altargang etc: og det saaledes som folger: At naar som helst Tienden vorder liden, og icke tilstrekkelig, Da skal Præsten have ett Sold Korn af hvert par Folk for sin u-mage, møje og tienniste, og naar som helst Gud giver mere, skal hand have mere, hand skal og have een gild-ørtug, det er Eyier, eller saa meged som 6 Alner, 1 alen er 2 stiver, 6 alen er 12 Stiver eller 24 /skilling/: saa meged skal hand have af hver mand, som var gifft og boesiddendes, men Huus-Koner, og de mindre agtendes folck, som ingen Sædemark har giver 12 Marker Smör, eller 2 maal skur i tide-kiöb, og for Altargang 12 mærker Smör, og der foruden Lys og offer, Nu er derforuden 1: gild-örer i udfærd for ett Barns Liig, og end for et voxet Liig var og dette samtykt paa ett Almindelig Eidsmaals ting at saaledes skulle gaae, og holdes over alt Rommerige, paa det der ej skulle opkomme trætte, og U-Enighed imellem Clericiet og Almuen. Og da dette var saaledes samtykt, Da var der sammetid overværendes Værdige Fader, Biscop Anbiörn med Guds Naade, fordum Biscop i Hamre, hans Caniche med hannem, og samtlige mange Præster her af Bispe Dömmet, og mange andre gode Mænd, som forbem te: ting pleje at söge om Botolph Messe, og til Vidnesbyrd herom sette vi vores jndsegle for dette brev, som giort var aar og Dag, som föer siger: [61 aar1444] Vidner og Jeg Gulbrand Pedersen Præst paa Nanstad, og Sæbeje Ambiörn Præst paa Gierdrum det samme, at ligeledes tage vj, og faa godvilligen af vores Almue, som för i ovenbem. te Brev er befalet, Hvorved dette vort Brev er fæstet, og til Vitterlighed sætte vj vores jndsegle neden for dette brev, som giort var Aar og Dag, som tilforn er meldet. Vidner Jeg Erich Ioensen Præst i Sudhiem, at saaledes oppebær jeg Tiende, Tide-kjöb, udfær, og Jnnergang som her er omtalt og staar i dette Brev, og det med mine Sogne-Bönders gode Villie, som dette mit Brev er vedfæstet, og til Sandhed herom, da setter jeg mit jndsegel for dette brev som var giort die et Anno ut supra. Vidner Jeg Ole Alfsen Præst paa Walum, at den tid jeg var værende paa Ullenschow, Da oppebar jeg saadan Rettighed af Sogne-folket som her staar i dette Brev; som dette mit Brev (er) vedfæstet, til Vitterlighed herom, Da setter jeg mit indseigl for dette Brev, som var giort i Opsloe aske-Tiisdag Anno Domini 1444: Item Vidner Jeg Simon Joensen Kaars-Broder i Opsloe, at jeg oppebar 12 Marker Smör i Altargang, og et öre-gilde for hvert Liig af smaa Börne-Liig, jtem for at ind sette 2 maal Skur, dat: Opsloe Dag og aar som för er melt. Widner og Ieg Aslach Præst paa Krakestad, at jeg oppebær ligeledes Rettigheder af mit Sogne-folk med deres gode villie som Sire Simon tog for mig, som her staar strax oven for i dette bemelte Brev, dat: Krachestad 1444. Die Lætare. Vidner Jeg Ioen Saxesen Præst paa Ullenschow, at saa oppebær jeg Tiende, tidekiöb, Udfær, og Altargang, som her i dette Brev staar med god villie af mit Sognefolck Anno et die ut supra. Fremdeles findes de andre Præster fra Eidsvold, Aarschou og saa fremdeles flere af lige indhold at vidne, alt tilsammenfæstet med vedhengende 11: jndsegle i talet som viises endnu.
[62 aar1444] 
To Mænd kundgjöre, at de i Ullenshof Kirke paa Nes (Hedemarken) hörte, at Narve Thoressön erkjendte at have solgt 11/2 Hafseldebol Jord i Bjernestad i Hof Sogn paa Thoten til Oleif Audunssön og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Biskop O. Irgens´s Saml.) 1ste Segl mangler, Levning af 2det vedhænger.
/Th/et see ollom godhom monnom kunnikth ath meer Iæppe Gudhmundhzsson ok Narffue Gudhmundhzsson warom i Wllenshoffs kirkio a Næsi Sunnadagh(e)n næst æpther Marghretta messo dagh Anno domini M o cd o xliiii hørdom a ordh ok saghom handarbandh /th/eira Narffue /Th/oresson ok Olæif Audhundhzsson med /th/y skylmale ath fførnempder Narffue /Th/oresson kændis ffor os ok fulla widhergango wæitte ath han haffde saaldh før d Olæiffue halffth annadh haffsældis bool iærder j Biærnastadha ær ligger i Hoffs kirkio sokn a /Th/odhne med ollom luthom ok lunendom som /th/ærtil liggia ok læghit haffua ffraa fforno ok nyghio vttan gardhz ok innan til æuerdeliko æigho ok aldhz affrædhis ffrialst ok hæim(o)lth ffor hwariom manne Jtem kændis ok /th/a adher d Narffue /Th/øresson ssigh haffua wpburith fførsta pæningh ok øffsta ok alla /th/ær i mællan som i kaup /th/eira kom, ffor før d iordh aff adher d Olæiff Audhundhzsson [For sann]ind[e sk]uldh sættom [meer vart] insigle ffor /th/etta breff som giorth (var) a stadh dæghi ok aare som før [sæghir]
Biønnone stadh halff annat hoffuit boll
To Lagrettemænd kundgjöre, at de overvare et Jordebytte mellem Thorgils Thorbjörnssön og Helge Jonssön, hvorved den förstnævnte overlod Helge 7 Markebol i Valaberg i Molands Sogn i Fyrisdal mod 5 Markebol i Lisle stova og 2 Markebol i Arnbjörnsbrekke i samme Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Moland 1849). Begge Segl mgl. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 811, IX No. 354 og X No. 222).
Ollom monnom /th/eim som /th/etta bref sea æder høra sender /Th/orgrimer Helgasson oc /Th/orgrimer Lodwardzsson logretis men Q. G. oc sina kunikt gørande at mith warum j Lisla stofw som [63 aar1446] ligher j Molandz sokn j Fyrisdale aa sunnodaghen j midfosto anno dominj M o cd o xl vj saghum ok hørdom aa at /th/eir heldo hondom saman af eino holfwo /Th/orgiwls /Th/orbionasson en af odro halfwo Helge Joonsson war /th/et wnder /th/eira handerbande at /th/eir giorde iarde skipte sin j millom at /Th/orgiwls fornempder fek Helga fornepdom vij marka bool j Walabergum [som ligher j Molandz sokn frialst oc heimholt firi hwarium manne med ollom lutum oc lunnindum som til /th/eira iordh ligher æder leget hafwer fra forno oc nyio wtan gardz oc innan iiij stafstoder j millom med alz afredis ingho wndan skildo en Helge fornempder fek /Th/orgiwlse fornempdom j mothe v markabool j Lisla stofw oc ij markabool [j Anbionabrekko som ligher j fornempda sokn oc med /th/y skilorde som for sigher j brefweno jtem frialsade /th/eir [hwarium hwar odrom fornempdar iarder for seer oc sinom erfwingium oc ollum loglighum aa ganghum til efwerdeligo eigo en hwar som /th/et *som /th/et ryfwer æder rofsmen til fer were skyldoger ij marker gulz ok til sanindh her vm settom mith okor jnsigle firi /th/etta bref som giort war stad ok tima degi ok are som fore segher.
To Mænd (i Bergen) bevidne, at Hustru Thorbjörg Redarsdatter ligeoverfor Haavard Thorgrimssön erkjendte, at hendes Husbonde Arne Thoressön gav sin Sön Erik 12 Öresbol Jord i övre Herjulfsstad i Vardal paa Hedemarken.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Brunlanes Prestearkiv 1887). Begge Segl mangle. (Jfr. Brev af 1524 nedenfor og Dipl. Norv. I 227, 412, 415 og 875).
Thet se allom godom mannom kunnokt at mith Brinywlfver Torstensson oc Erik Sigordzsson varom j Azzærsgard j Bergwen sagom a handerband af ene halfvo Hafwarder Torgrimsson en af annare hustrv Torbiorg Redarsdotter viderkendis oc for d Torbiorg j sama handerbandæ at Arne Toresson hennis hosbonde oc hon gawo Erike sonj sinom xii aura booll jorder j Hæriostadom som ligger j Vardall j øfre gardenom a Heidmarkenne frelsa oc akerelausa fore sik oc sinom epterkomandom Ok till saninde her om henggiom mit okkor jnsigle fore thetta bref som giorth var *som giort var j fornemdan stad manadagen nest epter korsmesso Anno dominj M o cd o xl sexto
Er lest paa Røer then 29 Julij Anno 94. Arild Olsen
[64 aar1447] 
Fire Lagrettemænd kundgjöre, at Brödrene Thord, Amund og Gudthorm Eilirssönner erkjendte, at de havde solgt til Halvard Ketilssön al sin Ret til Gaarden nedre Bjarnulfstad i Vestby Sogn paa Follo, hvilken Gaard deres Fader Eilir Amundssön sidstleden 10. Novbr havde solgt til Halvard.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Christiania Bispearkiv). Alle 4 Segl mangle. (Se Dipl. Norv. IV No. 687).
Ollom monnom /th/eim sæm /th/ettæ bref sea ædher høyra sendæ Kolbein Gautesson Einær oc Karll Einærssynir oc Nesskonongger Wlfsson loghretomenn Q. gudz oc sinæ kunnikt gerande at meer warum j Vestby kirkiu garde austan at sanghuseno a Follo a fiordæ dagh pasca Anno dominj M o cd o xl o vii o. saghum oc høyrdum a at /th/eir heldo hondum saman af æinne holfuo /Th/order Amwnder oc Gud/th/ormer Eiliirssynir en af annære holfuo Haluarder Ketiulsson mædher /th/eim skilordum at fyr dir brødher /Th/order. Amwnder oc Gud/th/ormer vidher kendust sælt hafua adher dom Haluarde allæ /th/a loghligha til talu som /th/eir atto mædher retto til nædhræ garden j Biornnwlfsstodhum at tala som ligger j Vestby sokn a Follo frialst oc heimholt firir hwariom manne mædher ollum lutum oc lunnindum som til ligger oc leghet hefuer fra forno oc nyio wttan gardst oc jnnan vndan seer oc sinom erfuinggum mædher ollum odhale oc vndir oft dan Haluard oc hans erfuinga til æuærdæligha eigho oc alst afrædhis widherkendust oft dir brødher /Th/order. Amwnder oc Gud/th/ormer j fyr do hander bande firir oss at /th/eir hofdo wpboret af tit dom Haluarde fyrsta pening oc øfstæ oc allæ /th/er j millium som j kaup /th/eira kom firir fyr til talu j fyr d Biornnwlfsstadh j nædhræ gardenom Jtem vitnom meer oc /th/et, at vm haustin nestæ firir, at, a Marteins messo eftan, handselde Eliir Amundstsson fadher /th/ratnæmdra brødhræ /th/rat dom Haluarde /th/rat t Biornwlfstadh til alst eigho oc juirrædhis mædher ollu odhale akiærslo laust firir seer j sinæ liifs dagha neruærandum herra Sighurde Biornssyny koorsbrødher j Oslo oc Olafue Jonssyny radhmanne /th/er samastadhst oc morghum adhrum godhum monnum, Oc til sanninde her vm setto meer voor jnsigli firir /th/ettæ bref er giort war a deghi oc are som fyr seghir.
Bref vm nædhræ garden ij Biornnwlstodhum. -
Lest paa Oslo Raadstue 3 e søgne epther S. Johan: Bapt. Anno 1592.
[65 aar1449] 
Lagrettemanden Gaute Gautessön erkjender, at han paa Vidheim 23. Marts med Samtykke af sin Hustru Egeleif har solgt til hendes Broder Stein finn Viljalmssön hele den hende tilkommende Sösterlod i Vidheim paa Thrötten i söndre Gudbrandsdalen, og at de derfor have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. fra Gudbrandsdalen (indlaant Marts 1890). Alle 3 Segl mangle.
Thet skall allom godhom mannom kunigt wera som thetta breff læsa see ædher høyra at jak Gaute Gautason suoren logretto man bekennis thes j thesso mino opno brefue. at jak med fullom wilia samptykt ok handerbande Ægheleifuo eghin kono minne hafuer sælt Steinfinne Wilialmssyni brodher henne. allan sin syster lutt som henne bar j Widheime som ligger a Trøttena j sydra lutenom j Gudbrandzdalum med allom them lutum ok lunnendom fornom ok nyiom som ther till bør at liggia jnnan gardz ok wtan eingo fra skyldo. frælsan ok heimalan ok akærolausan fire huarium manne førnæmpdom Steinfinne ok hans eruingiom till æuerdeligo eigho ok allz afrædhis ok odhals. jtem bekennis jak j thesso mino brefue. at jak ok Ægheleiff miin hafuom wpborid aff Steinfinne alla jærda aura førsta pæning ok sidhorsta ok alla ther j millom som j kaup wart kom. fire allan henne syster lutt j Widheime: Ok ther med erom wi nw aalsat wm allan henne fadher arff ok modher ok Steinfinner er kuitter ok lidhoger ther fore ok hans eruingiar: Ok till ytermera sannindh her wm: hengdo tessir godher mæn Berdor Jonsson ok Andres Serkxson som ner waro a Widheime midfasto sunnodag sagho ok hørdo a skylmala. samptykt, ok handerbandh som før seghir: siin jncigle med mino fire thetta breff som scrifuat war annan dagh. pascha anno domini M o. cd o. xl. ix o
Om ein systerlutt j Videime breff.
Tre Lagrettemænd i Skidesyssel kundgjöre, at Östen Joanssön erkjendte, at han havde oppebaaret fuld Betaling for det uforsætlige Drab paa (Broderen) Tofe Joanssön af Drabsmanden Bergulf Olafssön.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Lensmand Mandt 1848). Alle 3 Segl mangle. (Se ovenfor No. 68). [66 aar1449] 
Ollom monnom /th/øm som /th/etta bref sea ædher høyra sendher Tiostolf Gunleiksson Tiostolf Neridhson oc Swen Andotson lagretis men j Skyda syslo Q. g. oc syna konokt gørondhe ath vij varom a Monom som ligger j Bruchabergha sokn a sancti Pædhars apthan anno dominj M o cd o xlix o saghom oc hørdhom a ath Østhen Joanson oc Bergulfuer Olafson huldho *handam samon kendis tha Østhen ath han hafdhe opburidh førstha saal oc øfsta aff Bergulfue for afftagh oc drap som han warth Tofue Joansyni oforsynom æpther xij manna dom thy gifuer Østen Joanson quittan lydoghan oc akæræla(usa)n Bergulf firir sigh oc sina æruingia for fornemth drap oc alt thet som hos hafuer faridh oc varidh *mildhan til sannidh heer om tha hengiom wi war insigle for thetta bref som giort ok scriwat war daghi oc are som førra sægher.
Anders i Döving erkjender, at han har solgt til Peder Olafssön en Gaard i Frösö Sogn ved Navn vestre Genvalla for 21 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Brevet har kun havt 3 Segl, af hvilke 2det vedhænger.
Allom mannom them som thetta breff høra æller see scal thet kunnoct wara ath jach Andres j Døwinge kænnis thet at jach saalt hafuer skælicom manne Pædhere Olafsonn een gaard liggiandis j Frøsø sokn wæstra Geenwalla fore ena mark och tiwghu Iempsca hwilka pæniga jach vpburit hafuer aff Pædhere forscriffnom till fulnathe oc til takka som mich wæl aat nøgher j alla maato och thy vndanskil iach mik the sama jord Geenwalla wnda mich och minom arffwom oc minom ætlæg och skøter thet vndir opnæmda Pædher och hans arffwa medh allom tillaghom som ther till ligger aff forno och nyo nær och fiærre j waato och torro engo vndan takno til æwerdelica egho och ma frælselica ther aff gøra hwat honum tækkes medh vbrygdelico stadhfæsto thenne skøtning war giord medh handerband laghom och landzræt och Kætil Andresson j handhlaghi medh mich tha skøtningen war giord j [67 aar1450] Ræffsundom helgha toorsdagh medh atta fastom som war her Pædher j Ræffsundom Pædher j Mordwiik Biørn j Grimanes Andres Pædherson Pædher j Malghaasom Swen j Wtby Eric j Anwiik och Nisse j Marsæter witnismæn Olaff j Sandom och Pædher j Hakasænge
Ragnhild Gudbrandsdatter opregner under Ed, hvad hun har udlagt for sin afdöde Mand Sten Evindssön (Öndssön).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Söre i Lit). Alle 4 Segl mangle (Jfr. Dipl. Norv. III No. 657, 744 og 850; V No. 561 og XIV No. 90).
Alle the dande men som thetta breff see eller høra tha skal thet viterligit vara ath jek Ragnilda Gudbransdotter haffuer vth lagth fore min bonda Ssten Euindsson gud hans sell nade førsth j mynne herra konges skatt otta tygio Swe(n)ska mark jtem bittalade jek en køppman j Stockholm som hether Hælmike femtan mark Swe(n)ska jtem en het Albrect skrædare fiortan mark Swe(n)ska jtem jwmfrv Kristin i Sanda Stens sisther femtygio mark Swe(n)ska jtem Helge j Odensall fiortan mark Kætil a Bergh tretigio mark hustrv Margitt j Mattanes tiuga mark Swe(n)ska oc eth gulspan, jtem Ingeridh j Loca tolff mark Swe(n)ska jtem Swe(n)ska Kirstin tolff mark Swe(n)ska jtem Eric Jwarsson [iiij (stykke) clæde jtem Hagon Skottæ j Vestras ij halff stykke clæde jtem Hagon i Langanes tolff mark fore eth lofft jtem Niels Andersson tolff mark jtem Jens j Myre vij mark jtem Pædher Andersson [othe mark jtem tigio alna ængilst oc hundrede alna vanmal oc hundrede alna læreffth ther lønthe han sith folk med jtem thetta (ær) thet som jek haffuer vth lagth for Sten Øndsson som jek haffwer bade vittne oc skell til da bedher jek mik gud til hielppe oc alt thet hælakt ær i hymmerike tesso æro vittne til Eric Jwarsson oc Jngeborgh Niels dotter ty bidher jek beskedne men om sin jncigle som ær Niels j Mellem Olaff j Vallo(m) Jon j Digernes sin jncigle hengiæ fore thetta breff scriffwad a Forbergh wppa kongx garden j Jempptalandh Anno dominj M o cd o l o(?) ipso die sancti Erici regis et martiris
[68 aar1451] 
Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Thorleif Thordssön paa den ene Side og Brödrene Sigurd, Aasulf og Harald Gunnarssönner paa den anden forligtes angaaende Arven efter Gunhild Aasulfsdatter, Thorleifs Hustru, hvorved han erholdt Gods i Myre i Botne Sogn, Rud paa Eker, Kalledeberg i Svarvstad Sogn og en Teig med Fiske paa Holmestrand, medens Brödrene fik Gods i de 3 Gjödeklep-Gaarde i Botne og Brataas i Slagns Sogn paa Vestfold.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Gjöklep i Botne 1892). Af 4 Segl vedhænge de 2 förste. (Jfr. Brev af 19. August 1503 nedenfor og om Kalledeberg Dipl. Norv. I, IX og XI, Reg.).
Ollom monnom /th/eim som /th/etta bref sea ædher høyra Sender /Th/orleif Aslacsson Alfuer Torgiulsson oc Kolbein Sweinsson loghrettis men Q. g. oc sinæ kunnikt gerande at a midfasto laughurdagh Anno dominj M o cd. quinquagesimo primo /th/a warom mith a vesteste Gødheklep som ligger j Bothne sokn sagom oc høyrdom a at /th/eir heldo hondom saman af eino halfuo /Th/orleif /Th/ordzsson. En af annare halfuo Sighurder oc Asulfuer Gunnersynir oc sagdis jamuæl ware j fullo vmbodhe Haraldz broder /th/eire medh /th/eim skilordom at /th/eir viderkendis firir oker at /th/eir waro /th/a satter oc alsatter vm arf /th/en som /th/ømdis efter Gunnild Asulfs dotter ægin kona fyrnemfdz /Th/orleifs j swa matthe ath /Th/orleifwer /Th/ordzsson skal æighæ oc fræ(l)slighæ fylgia /th/essa anemfda jarder eith øyris bool oc xx ga. j Myrom som ligger j Bothnæ sokn a Vestfollen, iij aura bool j Rudhi som ligger a Æikiom j Fiskæims sokn, Oc mærkæ bool j nædræ Kalledæbærgh som ligger j Swarfuestadz sokn j Laghardall, oc ein /th/eigh som ligger a Holmestrand j millium Digrastein oc Punga klofua med fiskino som /th/er til ligger oc /Th/orleifs bref /th/er vm gort seigir, /th/essa fyrnemfda jarder skal han æigha med ollom /th/eim lutom oc lunnyndom som /th/il /th/eim liggia oc leghet hafuer fra forno oc nyio vtæn gardz oc jnnan j fra fyrnemfdom brødrom oc /th/eire erfuingiom oc vnder adernemfden /Th/orleif ok hans erfuingia til æuerdelighæ æigho oc alz afrædis, En adernemfder brøder Sighurder Asulfuer oc Haralder Gunnersynir skulu hafua her j mothe /th/essa anemfdæ jarder xj aura boll j vestaste Gødeklep oc xij [aura bol j Midgødeklep oc vij aura boll j austeste Gødeklep som liggia j Bothne sokn a Vestfollena, oc ij aura boll j Brathaass som ligger j Slagns sokn a Vestfollen med ollom /th/eim lutom oc lunnyndom som til /th/essa fyrnemfda jarder liggia oc leghet hafuer fra forno oc nyio vtæn gardz oc jnnan j fra /th/idhnemfden /Th/orleif oc hans erfuingia oc [69 aar1451] vnder /th/idnemfdæ brøder Sighurd Asulf oc Haralder, oc /th/eire erfuingia til æuerdelighæ æigha oc alz afrædis Oc skulu adernemfda jarder hwar adhræ friælsæ her efter kendis oftnemft folk a hwaria halfuo at /th/eir waro [/th/a satter oc alsatter vm alt /th/eire fiarskipte badhe j lauso gotzsæ oc fasto vm fyrnemfden arf oc /th/akkade /th/a hwar adrum oc sagdo at /th/etta skiptæ skall standa vbrigdeligha oc haldis, Till meire visso oc sannynda /th/a sette Haralder Gunnersson sit jncigle med okrom jnciglom firir /th/etta bref er gort war deighi oc aare som før seighir.
Om Giødeklep
Paal Martinssön, Prest, og 3 andre Mænd, kundgjöre, at Margrete Ivars datter erkjendte at have solgt til Nikolas Ragnvaldssön (paa Brandvik?) nogle Maanedmatsbol Jord i Hvitingsfors i Strandebarm Sogn i Varaldsö Skibrede paa Söndhordland med Hus- og Ladetomt, Æblehave og Laxevaag for 5 Kyrlag og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Postexped. J. L. Malthe 1892). Huller efter 5 Segl, der mangle.
Ollom monnom /th/em sem [/th/et]ta bref sea eder høra Senda Paal Martensson prester j Stran[dabarm]e Bryniolfuer /Th/rondarsson Ifwar . . . . . . ok Hafuarder Ellendsson [q. g.] ok sina Kwnnokt gørende med /th/esso waro brefue at wer warom j . . . . j Strandabarme a andra wiku . . . . . . fasto anno domini M o cdl o jj o hørdom ok sagom a at /th/er heldo handom saman Nicolas Ragwaldsson af [enne] halfuo En af annare Margreta Ifuars dotter skyldist /th/et wnder handerband /th/era at fyrnempd Margreta hafde selt fyrnempdom Nicola[sse] . . . . . mamatabol jarder j Hwitinxforse med husa twftene aldengardenom ok ladutuftena med laxawagenom for fim kyrlag er ligger j Strandabarme kirkio sokn oc j Waraldzøø skipredo a Swndhordalande med o[llom] /th/em lutom ok lwndennom sem til /th/era jarder ligger eller legat haf[uer] fra forno ok nyo wttan gardz ok jnnan frielsa ok heimolda ok ollungis a[kera]lausa firir hwariom manne fra ser ok sinom erfwingiom ok efterkomandom ok wnder fyrnempdan Nicolas Ragwaldsson hans erfwingia ok efterkoman[de] til ewerdeligar eignar ok alz afredis, kendist ok [70 aar1452] fyrnempd Margret at hon hafde wpborit førsta pæning ok sista swa at henne wel atnøgde sem j kaup /th/era kom Jtem swa lyste ok tratnempd Margret at hon hafde fyrnempda jord ekke gifuit goldit eder selt nokrom manne wtan fyrnempdom Nicolasse Ok til sanninde her om settom wer war jnsigle firir /th/etta bref er giort war dag ok aar sem fyr segir
bref vm Hwithingxfoss -
Breff om Aauuicfos
Kong Christiern I sender Hofmesteren Nils Erikssön ( Gyldenstjerne) og Marsken Hr. Nils Rönnow det Svar, som han har givet Biskop Thorlef (af Bergen) samt Hr. Olaf Nilssön og Hr. Peter Nilssön paa deres Forestillinger, og beder dem give deres Bud den nödvendige Betaling, ligesom han beder et Brev til Erkebispen (af Throndhjem) snarest mulig fremsendt.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (i den Klevenfeldtske Saml.). Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Cristiernus Dei gracia regnorum Dacie Norwegiæ Sclauorum Gotorumque Rex Comes in Oldenborgh et Delmenhorst.
Premisso nostro sincero fauore. Wii scriffue nw biscop Torleff. her Oleff Nielssøn oc her Pæther Nielssøn swar vpa alle ærende som the oss tilscreffuet haue som i wæl schule fonge atwide naar i oss finne Hwilke swar wij sende ether oc bethe ether ati them antwordhe theris budh oc giffuer budhen vpa wore wegnæ iij eller iiij mark som i wide, thet segh hører. thet wele wij wæl betale Thij lader thet icke forsømes. Wij wele meth gudz hielp som wij først kunne, komme ower til ether Ramer wort oc righens bæste som wij ether wæl tiltro Oc sende wij ether eet wort breff til Erchebiscopen oc bethe ati thet strax vden all forsømelse fram skicke jn Christo valete Scriptum in castro nostro Haffnensi jn profesto conuersionis beati Pauli nostro sub Signeto Anno dominj etc. quinquagesimoquinto
Sincere nobis dilectis dominis Nicolao Erici magistro curie nostre et Nicolao Rønnow Marschalco nostro Militibus
[71 aar1455] 
Sex svorne Lagrettemænd paa Romerike gjöre vitterligt, at de efter Vidnesbyrd af 5 Mænd, som fremförtes af Sira Gudleif Jonssön, Chorsbroder i Oslo og Prest paa Ullenshof, fastsatte Delet mellem Gaardene Aas og Vaagstad i Lunds Sogn paa Romerike (Ullensaker).
Efter Afskr. fra 1732 i Ullensakers Kaldsbog S. 20 f. ved Sogneprest Jonas Rist. Orig. vistnok tabt.
Findes der sammenhæfftede 4re Breve med 15: hængende jndsegle, angl. Lande-Deeling imellem Gaardene Aas og Vagestad som ligger i Lunds Sogn paa Rommerige, dat: 1455. Det förste haver 6 Eedsvorne Lav Rettis mænd hængt sine jndsegle for, og effter Sire Gudlever Joensens Præst paa Ullenschow og Chor-broders i Opsloe begier, grandgivelig effter-seet Deles gaarden, eller merkegaarden imellem gaardene Aas og Vagestad. Alle Dem som dette Brev, See eller høre, sender Joen Lauritzön og Thorder Haraldsen, Thronder Jvarsen, Carl Steenrodsen, Joen Torbiörnsen og Thorer Simonsen Svorne Lav Rettismænd mænd paa Rommerige, Guds og sin hilszen, vitterligt giörende at Torsdagen den næste for Simonis og Judæ-Dag A o 1455 vare vj ved mærke-gaarden som Ligger jmellem gaardene Aas og Vagestad, som ligger i Lunds Sogn paa Rommerige, væster fra Vagestads Huuse paa Bakken, og vare vj lovlig tilbegiærede af Sire Gudlev Joensen Choor-Broder i Opsloe og Præst paa Ullenschow, at see og betragte den Deles gaard som er imellem forbem te gaarde; Fremstillede da forbem te Sire Gudlev Joenssen, disse effterskrevne Vidner, som saa kaldes: Arne Torstensen, Thorder Ambiörnsen, *Trostalvor Biörnsen, Emdride Haraldsen og Sigurd Thordsen, og svore alle samtlig paa Bog med fuldkommen Eidstav, at aldrig hördte eller veedste de sagt af nogen anden merkegaard staaende imellem Aas og Vagestad, end som den der ligger Sönder paa Bakken nest bekken, og saa lige-udefter holm neden for een brat backe, og saa atter i den bakke, der som vinter vejen ligger noget udefter, öster over Bakken, ud med Vagestad *Gierert, og havde fornefnte Vidner det i sin Eed, at Vagestad tilhörde ligesaa fri og frelst ald mark ejendeele austen for vejen til vadet, som Aas væsten til hörde, Derfore saa Dömte vj efter forbem te vidner Ermelte Gaard, gild Ret, og lovlig mærkegaard imellem bem te gaarde og Egn, som för seiger, mens de andre gaarder som er u-lovlig opgiorte skulle i grunden nedrives og [72 aar1455] Kuldkastes inden S te Halvords Dag förstkommende, og svare Sire Gudlever Præst paa Ullenschow lov og Ret derfor eftter Lavmands Dom. Til ydermere Bekræfttelse sette vj vore jndsegle for dette brev, som giort var Aar og Dag, som för er meldet.
Herfore hænger 6: jndsegle, De andre ere af lige indhold, nemlig vidner og ærlige Dannemænds Attester om mærkeskiell jmellem Aas og Vagestad gaarde saa mange der ere jndhægtede i hin anden.
Tre Mænd kundgjöre, at 6 Mænd vare tilstede 29. Novbr. 1456, da Roald Thordssön i Kilen i Molands Sogn (Thelemarken) og Thonne ( Thorny) Thorgrimsdatter venligen skiftede Arven efter Höie ( Helge) paa Momelrak.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (fra G. Thveito i Laurdal, Thelemarken). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 778).
Ollom gothum mannom thøm som thette bref see adher høire læsat Helse wer. Thorgrim Helieson j Wedinge. Thorgrim Laurenson j Wigh. ok Asmund j Grefue, kerleke met guthi, kungore weer met thette wart opnæ bref foræ ollom gothe mannom at anno dominj M o cdlv o j sanctæ Andres apten appo(sto)ll, weer hia waro ok andræ gothe mannom som ære Haluard Weson j Fardall. Olauer j Wigh. Thorgrim j Wigh. Gunleef j Orestadhum. Gerw j Amlith och Asmund Folkeson j Grefuæ. wide och hørdhe. aa waræ rættæ trw at beuise. at Roaldær Thorson j Kilen j Molandz sokn, ok Thonnæ Thorgrimsdotter. skipte pænninge ok arfue æfter Høiæ af Momølrakæ. hwas saal guth hafue ok skiptæ wenelike ok met wenskaph skildis hwar fran andrum om thet skiptæ Tiil hwilken things witnæ byrd ok mere wisse, henge wee(r) ware incigle fore /th/hætte bref Thorgrim. Helieson. Thorgrim Laurenson j Wigh ok Asmund *Foskoson fore scrifnæ, Datum fferia secunda post dominicam terciam quadragesime.
Vidnesbyrd om, at Tjervord ( Hjörvard?) Anfinssön havde (til Thinge) lyst sine Broderdötre Sigrid og Ingeborg Thorbjörnsdötre for sine rette Arvinger.
Indtaget i Brev, trykt nedenfor ved 1545 (indkom. 1894).
Thernest fremlagdis itt permens breff med tho mandts indtzegiill vnder dato 1457. liudindis at Tieruordt Anfindszen [73 aar1457] haffde liust sin brodre døttre, Sire och Jngeborg Torbiøns døttre thiill sin rette arffuinge,
Olaf Throndssön, Lensmand i Land, kundgjör, at han efter Thrond Sigurds söns Begjæring tog 2 Vidnesbyrd, om hvad Gods Thrond Eirikssön paa Braker havde givet sin Datter Ingegerd Throndsdatter i Hjemmegifte ved hendes Ægteskab med Jon Baardssön, hvilket bevidnedes at være Katte stad i Brotstad Sogn (Vardal) og ikke Skikkelstad.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Univ.s Dipl. Saml. 1846). 1ste Segl mangler, 2det (Bomærke) vedhænger. (Se Dipl. Norv. II No. 817, 820, 884 og 1021 samt III No. 189).
Thet se ollom godom monnom kunnikt at ek Olaf Trondsson lensman j Lande war a *Flugherghie i [firnemd Lande Lawpaars messo æptan anno dominj Mcdlviii o, Took ek tha ther ii witnæ ær swa eithæ Hakon Biornsson oc Gunna Eirikx dotter oc laghlikæ til waro krafdo af Tronde Siugurdsson oc a bok sworo med fullom eidstaf, hafde [oc tha fyrnemder Hakon Biornsson j eidhæ sinom at han [var a Brokum vist firir l aarom i bryllaupe Jons Bardssonar oc Ingegierd Trondssdottor sa oc hørdæ lyysingh ær lyst war i fyrnemdo bryllaupe, at Tronder Eiriksson hafde gifuit heiman Ingegierde dottor sinnæ j Kattastadhæ ær ligger i Brotstadæ sokn oc ey war ther annan iord i gieeten vttan fyrnemd Kattastadæ jtem vitnedhæ oc fyrnemd Gunnæ Eirikx dotter thet oc a bok swor med fullom eidstaf ath hon heyrde siin fadher Eirik Andersson sighiæ at firnemde Ingegierd war gifwit in j Kattastadom, en Skikilstadæ war einthet nempt Til sanninde tha sæther ek mit incighle firir thettæ bref oc Haralder Gudbrandsson sit insigle med mino som gort war aare oc deghi som fyr sæghir
[O]llom mannom /th/æim sem /th/ettæ bref sia æder h/oe/yræ sender /Th/orgrim a Næ . . . . . . . . aptan a xvi are rikis mins vyrdu lægs herra Magnusar med guds . . . . . . . ok Gota konongs baud /th/ar .. . . . . egslidenne . . . . . . skilrik vitni fram logleg . . . . . Andrese tillstæmddom ok /th/æim badom . . . . . . . . Gud/th/ormær Vil . . . . . . . . .
[74 aar1460] 
To Lagrettemænd kundgjöre, at Herleif Neridssön erkjendte at have solgt til Aslak Baardssön 10 Öresbol Jord i Holleböl i Haaböl Sogn og derfor oppebaaret Lösöre til Værdi af 50 Mark, som var den fulde Betaling.
Efter Orig. p. Perg., tilhörende Anton N. Berg, Tomter Station, (Haaböl). Begge Segl (Bomærker) vedhænge, utydelige. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 952 og VI No. 474).
Ollom monnom theim som thette bref see ædher høyre sendher Torer Hafwordsson oc Gutormer Asslaxsson logrete men q. g. oc sinæ kunnikt gøyrendhe at myt worom a Ramstadhom som ligher i Spiotabergz sokn a eldz dagh jwla anno dominj M o cd o l decimo saghom oc høyrdhom a at, their heldho hondhom saman Asslaker Bardzsson oc Herleifwer Neridzsson medh theim skilordhom, tha widherkiendis, Herleifwer fyrnempdher at han hafdhe selt Asslakæ Bardzssynj tigio, aura bool jærdher i Hollebølæ som ligher j Hobøl sokn i øfsstæ fiordonghenom frielst, oc heimholt fore hwariwm manne, til fwlla æfwerdhelighe eigo, oc medh ollo odale oc aldz afrædis Widherkiendis tha, Herleif Neridzsson, tidhnempdher at, han hafdhe, tha, wp boret, vii pundh kapor wrimdhen oc, ther, til eina pundhz kapor kanno, oc, eina xx marka tinkanno, oc, ther medh eina, thwæigia pundha gryto, oc, ther, til æin bædh swa godher, som, vi marker, oc, eit sæinggher klædhe, wm ii marker, Oc, woro thette alt godha nygia peninge, Oc, took Herleifwer tidnempdher tesse peninge fore, l, marker, Oc widherkiendis tha Herleif tidnempdh at han hafdhe tha wp boret fyrssto peningh, oc, øfsste oc, alla ter i, mellom som (i) kaup teire kom fore x aura bool i Hollabøle swa, at honom wel at nøgde Oc (til) sanindhe sete myt okkor jnsigle fore thette bref
vm Hollebøle
Gunmund ( Gudmund) Thorgardssön og hans Broder Elling erkjende at have leiet Alf Alfssön hans Jordepart i vestre Tennenes (Tännäs i Hede Sogn, Herjedalen), hvortil han af 6 Mænd kjendtes nærmere, som stammende fra en Broder, end Thorleif, der stammede fra Sösteren.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Nederste Kant af Brevet med Seglene maaske afklippet, dog sees et Remhul midt under Brevet, der muligens har været forbundet med fölgende kortere Redaction (b). (Se Dipl. Norv. XIV No. 26, 80, 137, 221 og 795 samt Brev, trykt nedenfor ved 1479). [75 aar1460] 
Allom monnom theim som thetta breif see æller høra kennest jak *Gunnund Thorgardhsson oc Ælling brodhir hans thet vi hauum bygt Alf Alfsson siin ioordhapart j Thennenæse apaa rettan leghobord oc lanskvld ok abhud med sex manna samtygt ok war ei doom thi heldir vthan eiin samtygt tagit til thera j millum for ty ath fornemdan Gunnund saghdhe ath Halwardir skvlde hawa som føra hafdhe leigt saa lenge ath the laghdhe vndir sex manna *samtytk tha fvnne the sex men saa for eiin ret theim j mellvm ath Allf war skyldare til at hawa fornempdan joordha part thi ath han war kommin af brodhirrins en Thorleif of søstrena thi bør hanum wara nermera baadhe til leigho ok kwba ok wrdo saa ofvir eina ath Halwardir skal oflata then ioordha partin then dagh som Allf han vil han of hawa med godho ok delelvst oc trætalvst til meira visa henggum vi waar jnseigle for thetta bref Sigwrd a Hexeim Hafthor a Biærgum Thore a Hexeim Oleif a Biærgum Biærne Aralsson Endrith a Haldalo vi warum alle j thera *samtytg
thetta samtygt villium vi til standa fornempda men som j brefvit standa ath alla the samtygt som vi giordhum them j mellum thet villum vi vera bekendir kommir thet for then høgsta dom han maa wara
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. (ligesom a fra Tennäs i Herjedalen). Brevet har kun havt 1 Segl, der mangler.
Allæ mandh Som thette breff seer eller hører kendis: jegh Gudmundh Torgorsszen och Ellyngh myndh: broder: thet: vy: haffue: byght Alff Alfszen synd jordh parter: for retter: leigho och landh skyll y Tennenes: y th(e)nd vestrede gaardh: och toge vy ter sex mendh y pro och alle holda end samtøcke at Alff: vor komendh af broderendh: och Torleff af Søsterendh: ty vor: Alff: nermere att leghe eller købe end Torleff Som aff Søsterendh: vordh: For en euigege: aff talandh sagh: Hynge vy vor indzegell ffor thette breff Syffuer Daffynsszen paa Byerghen: Hafftor: ibidem Torre a Hædiæidh: Olaff *oc Biergh. thet vydne vy for høger dom *oc behoff gøris
[76 aar1461] 
Redulf Halvardssön erkjender, at (Farbroderen?) Björn Björnssön har tilfredsstillet ham for hans Arv i löst og fast i Lunden, Lofsböen og Gards bakke efter Faderen Halvard Björnssön og Farmoderen Borghild Arnes datter.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum No. XLV (fra Morlanda). 3 vedhængende Segl. (Se Brev No. 90 nedenfor).
For alle gode mæn som thetta breff kan henda for at koma bekænnis jak Redulff Haluardson med thetta mith vpne breff at Biørn Biornson haffwer giorth j mine nøghe effter mine egne mathe swa at mik væl aath nøghes for all then arff och æghedela som mik kunde tilfalla j løse ok fasthæ effter min fader Haluardh Biornson ok mine fader moder Burgilde Arne dotter gud thera syel naade som ær j Lundenom Loffsbønom och Gardzbakke hws och jordh som ther vnder ligger eller leghit haffwer thy giiffwer jak honom qwith ledugh ok løss for mik ok mine effterkomande som nw ære eller til kunne koma, och til yter mer beuisningh her wm tha bedis jak hederlige mænzs ingsigle for thetta breff som ær her Henningh Augustin her Hans Jensson presther at Tegneby ok Torghels j Hwsaby laghrættismæn vppe Ordosth, som giorth war j preste gordin j Tegneby Anno domini M cd lxi o om sancti Valentini dagh som var pa j løgherdagh
Laasbond och Gaardebacke anrørinde.
To Chorsbrödre og to Raadmænd i Oslo kundgjöre, at Gudbrand Helgessön med sin Moders Samtykke pantsatte til Sira Gudleif Jonssön 1/2 Markebol Jord i Fjöser i Bodstad Sogn i övre Borgesyssel for 7 lette Gylden.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Fron p. Follo 1883). Alle 4 Segl mangle.
Ollom monnom /th/eim som /th/etæ breff see æder høre sender Jon Askæsson Omundher Olafsson korsbrøder j Oslo Omund Torleifsson oc Nicolas Andresson radmen ther samastadz Q. g. oc [77 aar1463] sine kunnukt gerande at meer varom j hia j domkirkionne j fyr dom stad logurdagen fyrste j fastone anno dominj mcdlx tercio sagom oc hørdom a at Gudbrander Helgesson med vilia oc samtykt modor sinne Ronnogho pantsette heiderligom manne sire Gudleifue Jonsson half markæ bool jarder j Fiosom som liger j Botstadæ sokn j øfrelutanom j Borgæsyslo fore siaw lettæ gyllen j rede gul som Gudbrander tha strax betalede Peder smid, med thui skilorde at sire Gudleifuer fyr der skal frelsligæ fylgiæ med lutom oc lunnendom vtan gardz oc jnnan fyr do halfuer merker bole, bygiæ oc lanskyld aff at takæ alt ther til han faar tesse ffyr sine penigæ vii gyllen til nøgio jgen skal oc jnthet afslatz med lansskylden fyr en opt de penigæ betalede ere skal oc sire Gudleifuer fyrnempder vare nest at køpæ fyrne(m)pt half marke bol, eff Gudbrander vil thet seliæ fram fore nokon annen fore slikæ penigæ som dandemen skynia thet vert vare. Til meire visso her vm heingiom meer wor jnsigle fore thettæ breff som giort var dag oc ar som fyr seigir etc.
breff fore /-j/ markæ bole j Fiosom j Botstadesokn -
Pantebreff vm j markeboll j Fios giortt aff korsbrødre i Osloo -
. . . . . . j Fiosom som ligger j Bothstadæ sokn j øfrelutanom j Borgæsyslo frelst oc heimalt oc akerelaust fore hwerium manne fore siaw lettæ gyllen som han tha fek honom oc betalede Peder smid a Gudbrandz vegnæ skal fyr der
En Lagrettemand i Hardanger m. fl. bevidne, at de for omtrent 10 Aar siden paa Vaage i Varaldsö hörte paa en Overenskomst mellem Sigurd Sveinssön og Sigurd Eirikssön angaaende Eirik Sigurdssöns Arv, som Sigurd Sveinssön sad inde med, og hvorfor denne gav Sigurd Eiriks sön en Ambolt, som han dog bad om at maatte laane, saalænge han levede, hvilket ogsaa tilstodes ham.
Efter Orig. p. Papir i Bergens Museum (No. 468 - fra Djönne i Kintservik). Samtlige 3 Segl (Bomærker) vedhænge, utydelige.
Ollom monnom theim som thettæ breff sea æ[dh]er høyre sender Anffin Allffinsson logrettis man j Hardangre q. g. oc sine kunnikt g[e]rande at a mane daghen nest effter kersslo sunno dag [78 aar1464] [Anno dominj M cd lx , wel fore x arom: tha war jæk j Wagæ j Waraldzøy kirkiu sokn: sa jæk oc hørde a satmale theire j mellom Sigwrder Sweinsson oc Sigwrder Eirikxsson om arff then som fornemder Sigwrder Sweinsson inne haffde oc Eiriker Sigwrdzsson til bar Oc ther effter giorde fornemder Sigurd Sweinsson eine winligæ semiw med Sigwrd Eirikxsson om fornemden arff oc bitalade honom eit stedh fore then arff med theim skilordom at Sigwrder Sweinsson skall wera quitter oc allungis akæroløs fore Sigwrd Eirikxsson oc hans erffuingiom fore alle til tala om then arff Jtem badh oc Sigwrd Sweinsson fornemden Sigwrd Eirikxsson thet han wilde gøra well oc lene honom stedet jghen om hans liiffs daga: oc ther sagde Sigwrdher Eirikxsson ja till Jtem war Giwrder Niclesson Gudrun Ketiuls dotter oc Gyda Halgeirsdotter ner theime satmale oc wilia taug thet all sweria oc fore gudi swara nar taug wirde loglig til kraffd som her scriffwet star Oc til saninde sette Greip Hermundesson oc Gisle Wikingsson siin incigle med mino fore thette breff som giort war j Kinssarwiik a fastelauent sunne dag Anno dominj M cd lx quarto
[re]missionem omnium pec[catorum] . . . . . . . . . Relaxat annuatim. Datum Bergis nostris sub sigillis Anno [dominj] . . . . . . viii
Simon, Lensmand paa Ordost, og to Lagrettemænd kundgjöre, at de af Jon Martinssön, Landsfoged til Baahus, vare anmodede om at gaa en Delesgang mellem Kronens Jord Bekken og Bondegodset Lunden, der af 12 Mænd fastsættes efter 3 gamle Personers Vidnesbyrd angaaende Björn Gakes Hævd, hvorved Kronens Jord ingen Skade led.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum No. XLVI (fra Morlanda) med 4 vedhængende Voxsegl, af hvilke Thyrgils i Husabys er et Vædderhoved, de övrige Bomærker. (Se ovenfor No. 87).
Ollom monnom som thetta bref se æller høra sender Simon lensman pa Ordost, Roe Gunnarsson Gunmund Pedersson laghretismæn q. gudis oc sina kunnikt gerandis at mer varum til bedner af Ion Marteinssøn lanzfout til Bahus at ganga retta delis gango mellom krononne jordh Bækken, oc mellom Lunden bonda goz, sworo thesse vitne firi oker oc fare allom them som ther juer gengo med oker fyrst Haquon Byrgesson oc Ran [79 aar1464] ueigh Torbiorns dotter at thenne hæfden som Biorn Gake nw fylgher til Bækken then minnoms mit j try sinne tiugo ar akæra lousa jtem suor Ingeridh Torlefs dotter alt thetta sama mintis hon ij iiii sinne tiugho ar, ther nest, gengom mer xii oc skoddom oc at hugdom æfter varo bæzto samuite tha funnom mer ey annat æn Biorn hafde hæfdhet æn mindra æn theug viste aker som suoro oc funnom mer ænghen j bræst, j krononne iordh til saninde her om sæter Torgyls i Hosaby sit jncigle med varom firi thetta bref som giort var degi oc are som fyr seghir anno domini m ocdlxiiij
Alf ( Thorgardssön), Biskop i Stavanger, stadfæster det Mageskifte, som hans Formand Biskop Sigurd ( Björnssön) gjorde med Thore paa Berge i Hylje Sogn, hvorved denne fik en Del Jord i Haukelid i Hylje Sogn og Stavangers Bispestol en Del i Holte i Strand Sogn.
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Underberge i Strand Prgld., Ryfylke (1889). Seglet mangler. (Se Breve nedenfor af 27. Febr. 1547 og 11. Juni 1570).
Ollom monnom them som thetta breff see eller høra helsom wi Alff med gudz naadh biscup i Stawangre kærliga med gud oc wara andeliga blæszan Kwnnocth giøranda ath weer stadfesthom thetta iordhaskiffthe som war ærlighen forfadher biscup Siwrdh hwass saal gudh nadhe giorde med beskedelighom manne Thore a Berge a boor i Hylio sokn j saa matho som her sægir j tesse breffwe ath førnempdher Tore skal frialslighæ føliæ iij m a bol j Haukaliidh j førnempde Hylio sokn fræ(l)so oc heemallæ før hwariom monnom, en biscup stolen i førnempdo Stawangre skal følio her amothe xij m a bol j Holte som lyggher i Stranda sokn frælsa oc hemhalla før hwariom monne med allom lwthom oc lwnnondom som til liggio oc lighit haffwer fra fonno oc nyo vthan gardz oc jnnan til æværdeligo eigo, Oc til sanninda. lathom wi hengia war secretum før thetta breff som giorth [ær war i førnempt Stawangre jpso die translacionis sancti Martini episcopi et confessoris Anno domini M cdlxvij
breff om Thore a Berge -
Jtem Haukalyd breff fore i Hyle sokn
[80 aar1468] 
Kong Christiern I (ved Kantsleren Hr. Iver Vikingssön) udgiver Landsvist brev for Erling Endridssön, der uforsætlig dræbte Haakon Olafssön, mod Betaling af 1/2 Thegn og 1/2 Fredkjöb; det andet halve frafaldes paa Rigsraadets Bön.
Indfört i en Bergensk Papircodex fra Slutn. af 16. Aarh., nu i d. kgl. Bibl. i Kbhvn. (Thottske Saml. No. 1279 in fol. pag. 50 a).
Christiann med Guds naade, Norgis, Suerigis, Danmarcks, Wenndis och Gottis Koningh Hertug i Sleszuig, Greffue y Holstenn, Stormarnn, Oldenborg och Delmenhorst, sender oll(o)m Mannom thennom som thette breff see, eder høre, Q: G: och sinæ, Wer vilium at their vither, at ver hafom y heyder vider gudt, och sacker godra Manna Bønnestader och effter thy proffue som her fylger giffuitt Elling Enndretssøn, som Haackon Oluffssønn vort adt skade wforsynio, lannzuist, met th(e)m hette, adt han bøtthe vider gudt och erffuingj hins daude, och lockie osz ein halff tegnn, och enn halff fridkaup, thet annder fælle wij aff for guds skyld, og vars kierre Raads Bøn skyldt, och haffue lockidt jnnan xij manede fra thesze degj, elleg haffue han einggo Lanndzuist, Biodium ver ærffuingie hins daude at tacka setter och Bøtter aff hannom, effter thera Batsta mannæ lagardome som Syslomanner tilneffner /´a/ huerio thueggio halffuonne. Enn fuldkammeliga forbiodiom ver huario Manne wandrade, at aucke, edher aucke latha vider hanom hedan aff, vm thetta mall Nemma huar som thet gører vili haffue forgiortt fee och fridi, och werde aldre Bothamader sydan, Vor thette Breff giortt j Oslo thorsdagenn nest effter Septuagesimum Sønndagh, /´a/ x8 xviij Aar rickie vars Norgis Her Jffuer Vickingssønn prouest adt Mariæ kirkæ j Oslo var Cantzler, *var jndsiglade.
Kong Christiern I gjör vitterligt, at han har bevilget Kjöbstaden Skideby med Borgermestere, Raad og Indvaanere sammesteds at nyde de samme Friheder som Byerne og Borgerne i Tönsberg og Oslo.
Efter Afskr. af den nu ödelagte Orig. p. Perg. med vedhængende, noget beskadiget Segl i Skiens Byarkiv 1751 (ved Jon Mortensen) i det Langebekske Dipl. i danske Rigsarkiv. (Jfr. m. Afskr. i norske Rigsarkiv, Indlæg 1662 No. 62 og i et Hefte bl. Localia, Skien).
Wij CRistiern meth gudz nadhe Danmarcks Swerigis Norgis Wendes oc Gotes koning Hertugh i Sleszwiigh Greffwe i Hol [81 aar1468] sten Stormaren Oldenborgh oc Delmenhorst, gøre alle widerlicht at wii aff wor synnerlige gwnst ok nadhe haffwe vnt oc tilladit oc meth thette wort obne breff vnde oc tillade at wor ok kronenæ købstedh Skydheby borghemestere Raad ok menigheet ther sammestedz mwe oc skule haffwe nyde bruge oc beholde swodane friheder i alle made meth friheet oc articulis som wore byer oc borghere haffwe oc nyde vdj Thonsbergh oc Oslo. Thy forbywde wij alle ehwo the helst ære eller wara kwnna ok serdelis wore foghede oc embitzmen forscriffne wor købstedh Skydheby borghemestere Raad eller menigheet sammestedz her omodh vpaa forscriffne friheder at hindre eller hindre lade mødhe vmaghe eller i nogre mode wforrette vndir wor koningxlige heffnd oc wredhe. Datum in castro nostro Haffnensi feria secunda infra octauas visitacionis beate Marie virginis gloriose, Anno Domini millesimo quadrigentesimo lx. o octauo, Nostro sub secreto
Kong Christian den 1stis Skens Bye givne og confirmerede prævilegier, Datum Marie Besögelsesdaug Aar. 1468. Lest for Reten paa Scheen Raadstue den 15. Aprilis 1643. wdj mennige Almues Paahörelsze som daa thilstede waar, och effter dieris begiering.
Enar Ottorssön kundgjör, at han har solgt til Nils og Ottor Öndssönner en Broderdel i östre Otersjö for 21 Mark og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. 3die Segl (Bomærke) vedhænger, de 2 förste affaldne. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 466 og 1015 samt XIV No. 177, 243 og 615).
Allom thøm godom mannom som thetta bref se eldher hørir helsar iak Enar Ottorson kerlika med gudhy ok sancte Olaf konungh kkunnoth gørande med mino wpno brefue ath iak hafuer sielth beskedelikom mannom Niils Øndsøni ok Ottor Øndsøni j brødhraa deell j østra gardenom j Othersye fore j mark ok xx marka vndan mik ok mina eruingia ok vndher fornemdom Niils ok Ottor Øndzsynom til euerdeliko heghoo, engo vndan skilth som ther til liggoth hafuer fraa fornoo ok nygo Jtem kennis iak ok adhernempdher Enar Ottorsson mik hafua vpborith helan peningh ok alfuan epther thy som j varth køpth kom ok flerom godhom mannom ner varandom Mattis j Bratthalandh Olaf Jonson j Tooth [82 aar1468] Olaf j Liith Østen j Møruik ok flere andre godemen til sandhin er vm bedis iak edherlikis mans insigle fore thetta bref her Daniel Niilsson kirkioherre j Vndonsaker Mattis j Bratthalandh ok Anders j Dwfheedh fore thetta bref sscriptum vt supra anno dominj M o *dc o lxviij postquam rex Cristiernus expulsus fuit de Suecia et rex Karvlus 2 o introiuit
Tre Mænd bevidne, at de aldrig i sit Liv have hört andet, end at Thorger Brats sön eier 21/2 Maanedmatsbol i Axnes i Vikör Sogn i Hardanger, og at hans Forfædre have eiet samme för ham.
Efter Orig. p. Perg. i Bergens Museum (No. 467 - fra Djönne i Kintservik). Alle 3 Segl mangle.
Ollom monnom them som thetta breff see ædher h/oe/ira sendher Magnus Eiliffson Vikingh Ffinsson Sampson Ellingsson Q. g. oc sinæ kunnechgiorande med varo opno breffwe ath medh hawom aldrich annath horth i vara liffzdaga en Torger [Batzs Bratzsson æger halffth triddia [ma ta boll i Axnese ær ligher i [indratuneno i Vikioasokn i Hardangre og hafver ath i attatige ar ædher lenghr oc hans foræld(r)e for honum awa epther ava og aldre hordom mith tær nokorat aagonger a væra i nokon handa matha i vara liffsdaga swa villiom mer for gudi swara Til yther mer visso og vitnisburdh tha hengiom medh okor insigle for thetta breff er giorth var a Bledhen anno dominj M cd lxix a sancte Paalsdagh conuersionis
Biskop Gunnar af Hammer kundgjör, at under hans Visitats i Lom mageskiftede Sira Kolbein Haavordssön, Chorsbroder i Hammer og Prest paa Mo (Lom), Prestebolets Eiendom i söndre Sveyne til Niklis Iverssön mod 3 Kjörleie i Holsarf paa Hofstranden i Nordhered i Lom.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Valde i Vaage 1888). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 447 og V No. 373).
Weer Gunnar meder gudz miskun biscuper j Hamre wiliom at aller men witi at Arom efther burdar tiid wars herra [83 aar1470] Iesu Christi Mcdlxx torsdagen nesth efther Paals møssæ /th/a er weer wisitæradom a Loom, giorde *wee Sire Kolbein Hafwordsson koorsbroder j Hamre ok prester a Moonom jærdær skipthæ meder Nicliss Yfuerssyni, fek Sire Kolbein aadernenpder Niclisse firnempdom tweggia koleigor j hud ok j koleigo jærdær j Syddræ gardenom j Sweynæ er presthboleth atte a Monom frialsæ och heimolæ firir hwariom manne med ollom tillægiom fornom ok nyom vttan gardz ok jnnan til æuerdæligæ æigo En han firnempder Nicliss fek aadernempdom Sire Kolbæine ok presthboleth her j mothe triggia kolæiga j Hoolsarfue er ligger a Hofsstranden j Nordhærade a Loom medh /th/y skiloorde som firiseigir Til sannend her wm heingdom weer waart Secretum Sire Kolbein tiitnempder ok Peder Gudleikxsson siin jncigle firir thettæ bref er giort war dagh stade ok degi ok aare som firiseigir
Thore Aslakssön samt Rodgeir og Gunnulf Thorolfssönner sælge 5 Maanedmatsleie i Remme og Halvparten i Imse (Spangereids Sogn) til Olaf Lydikssön.
Indtaget i Brev, trykt nedenfor ved 1545 (indkom. 1894). Se Breve nedenfor No. 101 og 111.
Och fremlagde itt permens breff med tho mandtz indtzegle vnder dato 1470. liudendis att Thore Aslachszen Rodgier Torrolffzen och Gunulff Torolffzen hadde seltt Oluff Lydichsze(n) fem mamta leygu i Remmen, och halffparten i Jmszø:
To Mænd erkjende at have været tilstede ved en Overenskomst mellem Thore Arnessön Lang og Gudrid Throndsdatter, hvorved hun tilstod at have oppebaaret alt, hvad der tilkom hende i Böder efter Thore Slampe, paa hvem Thore Halvardssön begik uoverlagt Drab.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 859).
Thet kennes jak Nicles Thorkelson ok Haldor Haluordson ath wi varom paa Alme thisdagen nest efter trinitatis messo Anno dominj M o cd o lxx o secundo sagum vi handerband Thores Arnason lang ok Gudrid Trondzdottor kændis tha fornemdh Gudridh ath hon hade vp borit alle te peni(n)ger ok bøter som henne [84 aar1472] burdæ efter Thore Slampa som Tore Halvardson varth at skadæ vforsynie gud hans sal nadæ ty gefuer iak honom quitten ok altingis akærelausen fore mek ok mine erwuinge Til sannindh her vm hengiom vi for de vaar insigle fore thetta bref som (giort) wa(r) dey ok are som førre stender
To Lagrettemænd kundgjöre, at de og flere gode Mænd opgik Skovdelet imellem Sundby og Skogerende (nu Skogrem) i Spydeberg Sogn og hörte Udsagn derom af 4 Vidner, hvilke Esbjörn Thorgautssön i lovligt Kongsombud lod tage.
Efter Orig. p. Perg. tilhörende Anton N. Berg, Tomter Station (Haaböl). Af 3 Segl vedhænger förste (Bomærke), utydeligt. (Jfr. Brev af 5. Marts 1526 nedenfor).
Ollom monnom theym som thette breff see eller høræ sender Jon Nielsson oc Siugwrder Siugwrdsson logretis men Q. g. oc sinæ kunnikt giorande at meer geingom [deilæ oc fleire gode men med oss mellom Synby skog oc Skogerændæskog anno domini Mcdlxxij, manedagen nest firi Botolfsmessæ efften Tha begyndadom meer nørst wider bergæbrotet som sammen kommæ badæ eigonne oc fylgdom sa be(r)gæbrotene [oc suder j eyn bek som meer sættom eynæ steynrøyss oc sa wester at wægenom oc litet wester wm Rødekleiff som meer sættæ adra røysen, Tog ther tha Esbiorn Torgautsson oc j lagligæ konongs wmbode, fynder witnæ som sa eiter Mattis Olafson oc a bok swor med fullen eid at han hørdæ Anund Hakonsson som budæ a Wol sa sigia at Skogerændæ eiger ey leynger æn til fiellebroteno oc sa sunnen at wægeno, oc wester, som møter Steynerwdz eigen, swor oc Torkel Jonsson a bok med fullan eidzstaff, at han hog kirkiæ spon med fir dom Anunde tha hørdæ han hanom thet sigiæ at han atte ey leynger æn til wægen, swor oc Anund Torkelsson a *bol med fullen eid at han sættæ weideskap med Anunde sunnen at wægen oc sade Anund fir d at ey mwgom meer sætiæ norden firi wægen thy at ther kommæ til hopæ badæ eigonne j wegenom kendis tha bade sameige mennene oc ool witnen at their waro lagligæ firi stempder, samtykte tha eigande a bade sidor oc wel at nøgdæ hwat som fir d witne hade sworet Thet witner oc iek Herbrander Gunnersson med myno incigle at mer geingom ther j weideskog, [85 aar1472] Anund a Wol oc Mattis a Sunby oc sade theyr bader at theyre eigæ gek ey leynger a bade sidor æn til wegæn Til ytermeire wissen oc stadfestning tha heynger iek mit jncigle med theyre for thette breff som giort war degj oc are som firi seigir.
Breff vm deile mellom Skogerænda skog oc Sunby skog
Kong Christiern I forbyder Indbyggerne af Grenland og andre Distrikter höiere oppe i Landet i Strid med Skidens Privilegier at handle med Hollændere og andre Gjæster under Straf af Konfiskation og Böder.
Efter Afskr. af den nu ödelagte Orig. p. Perg. i Skiens Byarkiv (ved Jon Mortensen 1751) i det Langebekske Dipl. i danske Rigsarkiv. Seglet var lidt beskadiget. (Jfr. m. senere Afskrift i norske Rigsarkiv, jfr. No. 93 ovenfor).
Wij Cristiern meth gutz nathe Danmarckis Swerigis Norgis Wendes oc Gothes koning Hertug i Sleszwig Greffue vdj Holsten Stormarn Oldenborg oc Delmenhorst Hilse ether alle som bygge oc boo i Skidhe oc ther om kring, kerligh meth guth oc wor nathe, Oss er til widendis wordhet at the godhe men som vpaa Grælandh ok ther owen fore gøre ether stor skade oc forfang meth theris købslaan som the købe meth Hollendher oc andhre geste modh edher prævilegiis som wore forfæthre koning i Norghe ether vntoc giffuet haffue, hwilket wij engheledes tilstede wele vthen i skule kiøbe meth radh oc borghere vdj Skide oc meth the andre gode men ther om kringh boo, som gammel sedwane er, oc icke meth Hollendher, eller andhre geste etc. Hwo som her efftir gør andherledis æn som foreskreffuet stor skal kobet væræ vptøgt vpaa bothe sidher oss til handhe oc ther til liighe oss iiij. marck i breffuebrotthe, Jn Cristo Valete. Datum in Castro nostro Haffnensi Dominica proxima ante festum Natiuitatis beate Marie virginis nostro sub secreto. Anno Domini M o cd o lxx o tercio.
Kong Christian den 1tis aabne brev dat. 1473. Aar 1473.- Lest for Rette paa Scheen Raadstue den 15. Aprilis 1643. wdi meninge Almues Paahörelsze, som daa tilstede waar och effter dieris begiering Henrich Mortensson Ehaandt
Alf ( Thorgardssön), Biskop i Stavanger, kvitterer beskedelig Mand Thore Aslakssön for 3 Aars Kirkeombud over Spangereids Kirke.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkommet 1894). Seglet mangler. (Se Brev ovenfor No. 97 og nedenfor No. 111). [86 aar1476] 
Wy Alf met gutz nadh biscup j Stawangher Helsom ollom monnom them som thetta bref see eller høre kerlighæ met gudh ock wore andelik bletzæn kunnykth giørende ath thenne beskedhæligh man Thorer Asslaksson haffuer blyffuet y worth mynnæ ok giorth oss fwllan greyn ok reknyngh før thet kyrkio wmbodh som han hafth hauer aff Spongareidh kyrkio j iij aar framledis som oss wæl athnøgher Hwor fore gyffuom wy honom quitthan fry ledhoghan ok allwngis aakyærælowsan fore oss ok ollom worom efftherkommendom fore for d kyrkio wmbodh Tyll meræ wyssæ ok sannyndhæ her wm hænghæ wy worth secretum neden fore thetta breff som giorth war .aa Wallæ. jn die natiuitatis Marie virginis Anno domini Mcdlxx sexto,
Jens Karlssön gjör vitterligt, at Lave Pederssön solgte til Erik i Anviken en Jordepart, som Nisse Berg havde eiet, nemlig den halve vestre Gaard i Anvik (i Refsund) for 10 jemtske Mark, hvoraf Lave selv oppebar en De1 og Jens Karlssön nu paa hans Vegne har oppebaaret Resten.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Anvik i Refsund). Seglet mangler. (Se Dipl. Norv. XIV No. 126).
Jak Jenis Karlson gør witerlikit med thetta breff at Lawe Pædh(e)rsson saalde Ericke j Anwiiken en iordha deel som Nisse Bærgh aat haffde halfuan wæstasta gaardin j Anwiike for tyo *Ienpsca marker oc vpbar siælfuer swa nær iardha wærdhit vppa fæm Swenska marker och them kænnis iach mich vpborit aff Erikke æpter minne nøghie vppa Lawe Persons wægne æpter the befælling som han mik befælt hafuer tha later iach fornæmdan Eric quittan om thet forscrifna iordha wærdhe for Lawe Pedherson oc hans arfwom oc for allom androm och skal Eric haffua the forsagda jord j Anwiik halfuan wæstastæ gardin med allom sinom tillaghom nær by och fiærre j waato och torro engo vndan takno sigh til æwerdelica egho och til witnisbyrd later iac mit incigle hængiande for thetta breff
[87 aar1477] 
Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Dyre og Olaf Björnssönner skiftede det dem tilfaldne Jordegods efter deres Forældre, hvorved Olaf paa sin Part fik halve Hedenstad i Hedenstad Sogn, hele söndre Lid i Eftelöte Sogn i Sandsverv og halve Barmen.
Indtaget i Lagmandsdom af 27. Juni 1592 (indlaant fra Kongsberg, Oktbr. 1891). (Se Brev nedenfor af 3. Januar 1566 og Dipl. Norv. V No. 779, 784, 789, 810 og 1109 samt VI No. 546).
. . . . Och vttj rette lagde handt her nu etth welbezeglidt Pergamentzbreff, lydendis y alle maade ordt fra ordtt som her eptherfylger, Ollom mannom thøm som thette breff see edher høyra, Sendher Ener Euindtsson Asgiordt Tolffsson och Joen Gunnarsson, Laugrettismendt Q e gudtz och sine, Kunnogt giørande att wij worom a Hedenstada, ehr ligger y Hedenstada sokn y Sandtzwirffue, løgerdagen nest epther Haldtuardtzmesze, Anno Dominj Mcdlxx septimo, Sogom och hørdum vppaa att the heldo handom samman, Aff ena halffuo, Dyre Biørnsson, Endt aff adhro halffuo Olaff Biørnsson, med thøm skelordum, att the waaro skyptis satter vm altt thett iordegodtz som thøm fell till arff epther fader och modher, Lawtth tha Olaff for ne y sin lutth halffth Hedenstadt, som ligger y Hedenstada soknn, och altt Lydtth sydre gaarden som ligger y Æffteløte sokn y Sandtzwirffue och halffuan Barmen, saa mykin andeldt som therra fader atthe ther vtj. Och till sannande her vm, tha hengiom wij wore indziglj fyrj thette breff, som giort war, dagh och aahr som fyrj siigher
Amund Thorgerssön og Gunnar Thorgardssön erkjende, at de have solgt til beskedelig Kvinde Helge Alfsdatter Halvparten i vestre Tennenes i Hede Sogn i Herdal for 14 Mark, som de have oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Tennäs i Herjedalen). Huller til 3 Segl, der mangle. (Se Dipl. Norv. XIV No. 137) og ovenfor No. 86).
For alle danne mandh som thette breff hender ffor at kome: kendis jegh: Amundh: Torgæærsszen och Gundar Torgarsszen: thet vy haffue soltd beskederligh quynde Helge Alffs dotter: heltendh Tennenes: y vestere gaardendh: som liigger y Heder [88 aar1479] sogghen: y Hardall for xiiij marck: som vy oppebore tyll tacke: och affhender samme jorda parter met lundom och lutom: y vade oc tørre met alt synd tyll lygelsse vdan gaars och indhin aff henda vy thet fraa os och vaare arffui(n)gh och tyll: Helge Alffsdotter och hyndis arffuingh tyl euig tydh frij och ffrelszit for fød och vfødh: och for byder vorre effther komere att ycke gørre myne ordh vmøndigh saa fremt ty vylle anøde . . . . . . . for vor rette domere Christus: tyll Sandynghen bede vy Her Hans prest tyll Sellebo och Gunder Botolsszen och Ffynd Syffuerssen om teris ind segill for thette breff.
Sigurd Baardssön erkjender at have solgt til Thord Finssön og hans Hustru Elin hele Kokkin paa Veldre (Ringsaker) ved Dælingjordet og at have oppebaaret Betalingen, hvorhos der stilles Kjöberen Sikkerhed i nordre Sigmundstad sammesteds.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Ringsaker 1880). Alle 4 Segl vedhænge, utydelige. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 220 og 395; VII No. 512).
Thet se ollom godhom monnom kunnickt at ek Siwrdher Bardherson kennes ek thes med tesse mine opfne breff at ek hawer giorth thet med iaa ok handerband at ek hafver sælt Tordh Finson alt Kokkinne som ligger a Weldre ok ligger thet widh Dæline giordhet ther *samastast a Veldrom ok hafer ek fath Tordh Finsson fyndher breff hvru mykyth thet er at aure talle som thet er fyrst vij ørtogebool ok swa framdeildes sidhan halff ørtoghe bool mindre en half markebool j Kokkinne ok verdher thet æi frialst tha skal swa mykyt vike in j Simundestad ok j nørdre garden ok hawer ek selt adernemdh Tord Finsson ok Ælin ein hwsprøy hans frels ok hemalt fere hworium manne med ollom theim lutum ok lwnnundum som ther til ligger æller leidh hawer at forno fra mik ok minom ærwinghom ok til Tordh Finsson ok hans ærvingom til æwerdelit æighe ok alth afrædes kennes ek ok thes at ek hawer vpboridh fyrste pænigh ok øpste ok alle the j kwph wart kom til sannende her wm tha beidhes ek Siwrdh Bardhson thesse godhe manne incigle Torgyls Alfson Tordh Narweson Pædher Wnison med mino fore tetta breff som giort var Anno dominj M c d 1xxx [89 aar1480] 
. . . . . . . . . . . . . sworen [logre]tis men, warum mer a Faraberghe som liggher j . . . . fio(r)dong . . . . . . [ne]st fore kyndis møsse, arum efther guds bwrdh m o . . . . . . . . . . fyrst a æine halfwene Siugurdh . . . . . . son . . . .
Kong Hans stadfæster det Brev, hans Fader Kong Christiern har givet Lagmanden (i Throndhjem) Erik Amundssön paa Lagmandsdömmet, tilstaar ham fire Gaarde fri for alle kongelige Afgifter og tager ham selv med Familie, Tjenere og Gods under sin kongelige Beskyttelse.
Efter bekræftet Kopi p. Papir fra 1705 i norske Rigsarkiv (Slotslovens Arkiv, Indkomne Sager 1705).
Copie af Kong Hansis Skiøde paa ded Laugstoelen beneficerede Iordegodsz, som bestaar i 4 re gaarder. Wi Hans med Gudsz Naade, Norrigis, Dannemarckis, Wendis og Gothes Konning, Udwalt Herre til Swerrige, Hertug i Sleszwig, Holsteen, Stormarn og Ditmersken, Grefue udj Oldenborg og Delmenhorst, Giøre Alle witterligt, at vj af Synderlig Gunst og Naade, og saa for villig troe tieniste som denne brefviser Erick Amundsen vor Elskelig Laugmand, vor Kiere Herr Fader Haagen (dvs Kong) Christiern huis Siel Gud Naade, her til giort hafuer og end her effter os troligen giøre maa og skal, hafuer stadfest og fuldbyrdt, og med dette vort obne bref fuldbyrde og stadfeste fornefnte vor Kiere Naadige Herr Faders bref som hand hafuer paa Laugmands dømmet, med alle forskrefne brefs ord og Articler, efftersom ded lyder og indeholder. Sammeledes unde vj og tillade, at hand skal hafue, nyde dissze iiij effterskrefne Gaarde som er Laugtun, Hernes, Saxou, og Steene frj og qvit for ald Leianger og ald Kongelig Rettighed, uden ald afgifft i allemaader, Sammeledes hafuer vj taged og annammet hannem og hans Hustru, børn og godsz, rørendes og u-rørendes, landboe og tienere, udj vort Kongelig Hegn, Vern og forsuar, besønderlig at forsuare og fordeedige til Rette i alle maader. Thi forbyde vj Alle, ihuo de heldst er eller vere kunde, serdeles vore Fogder eller Embitzmend, fornefnte vor Elskelig Laugmand, paa Person, godsz, wornet eller tienere, eller nogen [90 aar1483] Rettighed, at eske af fornefnte gaarde som hør til hans Laugmands dømme, her imod denne vor Stadfestelse og beskiermelse, hindre eller hindre lade, møde, u-mage, pladsze, deele, kuellige eller i nogen maade for u-rette, under vor Kongelig Hefn og vrede. Datum in Civitate Nostro Nidrosiensis in die St: Iacobi Appli. Anno Domini M: C:D: #(I)xxxiii Nostro Sub Secreto
L: S:
Drejer. - Egenhændigt: Rigtig og ordlydende copieret testerer Abr: Drejer. (L.S.). Paaskrift som Overskriften. - #
B:
Olaf Nilssön, Prior i Varne Johanniterhospital, og hans Konvent optage Ger mund Ormssön og hans Hustru Marit Gunnarsdatter i Ordenens Broderskab og delagtiggjör dem i sammes gode Gjerninger og Privilegier.
Efter Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv (fra Hiterdal). Seglet mangler. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 949).
Wniuersis Christifidelibus ad quos presentes littere peruenerint ffrater Olaus Nicolai prior sacre domus hospitalis ordinis sancti Johannis Jerosolimitani jn Varne totusque conuentus ibidem salutem jn domino sempiternam Nouerint vniuersi nos exhigentibus suis meritis et beneficiis nobis et ordini [nostro pie impensis et inposterum per dei graciam impendendis discretum virum [Ghermundh Ormsson cum vxore Marieth Gwnnari jn sanctam fraternitatem ordinis nostri beniuole recepisse Statuentes et facientes ipsos participes omnium benefactorum nostrorum spiritualium videlicet matutinarum horarum missarum vigiliarum vesperorum et aliorum diuinorum officiorum factorum et faciendorum jn predicti ordinis nostri domibus ecclessiis capellis et oratoriis a prima fundacione ordinis et sic ad finem eiusdem per ambitum tocius mundi vniuersum gracia diuina largiente Hanc sibi graciam addentes qnod vbicumque interdictum fuerit generale siue speciale januis clausis missas audire valeant et diuinis interesse ipsis autem mortuis ecclesiastica sepultura sibi minime denegetur nisi quod deus auertat publice sint excommvnicati vel nominatim interdicti jtem Johannes papa xx2 us xxx annos et xxx karenas pro testamento et totidem pro sepultura eis in domino [91 aar1484] relaxat jtem Gregorius papa magnus dat eis remissionem omnium peccatorum oblitorum jtem Honorius papa 3 us jn fine cuiusdam priuilegij sic dicit quod secundum deuocionis affectum et subsidij quantitatem fraternitatem sancti Johannis Jerosolimitani summentibus veniam omnium peccatorum jn domino pollicemur datum Varne Anno dominj mcdlxxxiiij o
Tolf Rafnssön kundgjör, at han har stadfæstet Thorgaut Olafssön i Besiddelsen af 8 Markebol Jord i söndre Skorvedal i Saudlands Sogn, som Björn Haakonssön undte Thorgauts Moder Aslög, medens hun boede paa Fröland, hvorfor Tholf nu har modtaget 1 Mark Guld foruden den fulde Betaling for Jorden.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Saudland 1886). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 815 og XI No. 194).
Ollom monnom them som thetta bref se æder høræ ssendher To(l)ff Ramsson logretis man Q. g. oc sine kunnikt gørande med mino opno brefue at iak haffuer stadfest Torgotthe Olaffzsyni viii markar boll jardar j swddergardhen j Skoruædalle j Swdderlandz sokn *son liger frælst ok hemhvlt firir horiom manne efter then gynstter som Aslogh t moder hans ffeg j kop malæ sin af Biorn Hakonsson tha hon var aa Frølandhe jtem gaf en ta før der Torgotth eina marke gwlst ffor d Tolf Ramssyni ther j moth ok betaladhe honom førstæ peningh ok øuestæ ok alle ther j millom skal thy for der Torgotthe ta jord eigæ ok hans eruinger til euerdælegho eigo ffra for d Tolf Ramssyni ok hans eruinghæ ok til for d Torgooth ok hans retthe eruingia, til æuerdaligh eigo med luthom ok lunyndom som til liger ok leghøt hafuer med fyskø ok figle ok allæ veidhestade vtthan gardz ok innand som giort war j Skoruadaall Anno domini Mcdlxxxv o om helgha korsmesso dagh ok til sanindhe her om tha hengger jak mith insiggle for thetta bref med tessom godhom monnom Asgeir Rolleiffzson ok Orm Gwnleikzson som giort var j Skorvedalle deg(i) ok are som for siger etc.
[92 aar1486] 
To Lagrettemænd kundgjöre, at Eivind Sigurdssön solgte Endriderud i Hauner Sogn paa Vestsinnen og Daamark paa Östsinnen i Land til Gudbrand Arnessön og erkjendte at have modtaget Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm (fra Nordre Land). Begge Segl mangle.
Thet sse allom mannom kwnnikth ad Ek Amundh Amundhson ok Haraldh Olafsson sswarnæ laghrætis mæn q. g. oc ssinæ kwnnikth gørandhæ ad meth ssagom oc hørdom ad Ewindhe Siwgurdhsson ssoldhæ Gwdbrand Arnæssynii Endrædærud som ligher j Hwnæ ssokn a wæstræ Sinnænæ oc Daamark som liggher a østræ Sinnænæ j Landhæ ffrælsth oc hemolth firir hariom mannæ vttæn garss oc innæn ssom aath gamblæ fornæ hawr varedh oc foræ taketh førsthæ pæninghæ oc øfsthæ ssom j kawp teræss kom Til sannindhæ hær vm tha henghæ wer voor insiglæ foræ thettæ bref ssom giorth var a Gelæ swnnædagen nesth æfthr Hælghætorssdagh Anno dominj M o cd*llxxxvi
Biskop Eilif af Stavanger meddeler Magnus Olafssön Kvittering for hans Regnskab for Bjellands Kirke i de 3 forlöbne Aar.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Assessor O. Ring, Christianssand, 1890). Seglet mangler.
Vy Elif med gudz nadh biscup j Stauanger helsom ollom monnom som thetta bref sea eller høire kerlig med gud kunnuktgiorende at thennæ beskedeligæ man Magnus Olafson hauer wæret fire oss ok giort oss fullan grein ok rekning fire thet kirkio wmbodh som han haffuer hafft ofwer Biella(n)dz kirkio j iij aar framlednæ sa oss well at nøgher a helaghra kirkio wekna Thi giffuom wy honom quittan frij ledogan ok allungis akiærelausan fire oss ok ollom warom æfterkomandom fire firnemd vmbod j fir de iij aar Till sanningen her om hengiom wy wort Secreth fore thette bref som giort war aa Biellande jpso die translacionis sancti Olaui regis et martiris Anno dominj M cdlxxx septimo
[93 aar1488] 
Jens Henrikssön, Sogneprest i Undal, og ti Lagrettemænd kundgjöre, at de frifandt Thore Aslakssön for den af Ragnhild Eriksdatter mange Aar efter hans Död reiste Beskyldning for at være hendes "Mömand", eftersom ingen Vidnesbyrd vare förte derfor.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkom. 1894). Alle 12 Segl mangle. (Se ovenfor Breve No. 97 og 101).
Ollom mannom som thetta bref see eddher høræ hæilser jak Jens Henrikson soknepresther j Odnedal Jon Gudbranson Torall Toralsson Tydwaal Saluesson Olauer Lydeksson Torkil Anundsson Gunnær Ansteinsson Jon Niclasson Hugghæ Toresson Torb(i)orn Annundsson Torstein Annundsson swarnæ laurettis men Q. g d ok s. kunnuch gørendhe ath vi vorom j en dom nemdhe po Spangerøss kirka gardh sancte Swniue affthen aardh øffther gutz byrdh Mcdlxxxviij o vor ther ok en xii manne dom tiil foren om en danne man som saa heidh Toræ Aslacsson ath hanom vor thet tiil lauth xviii aar [øffther han dødher vor ath han skulæ væreth møman henne Rannil Eriksdotther øffther henne ordhom, oc inghen pproff eller skeel som ther tiil vare, ok haffdhe ther væreth twenna xii manne dom tiil foren for samme sagh Ffinghe the for de domæ inghæ saggher eller lykare aff vnghom eller aff gamle then dødhe tiil sagdhe eller hans ærffwandhe Thi dømdhe vi hanom fry ok frelsær oc hans ærffwinfdhe fore for de sagh som hanom tiil lauth vor Saa skylunghe ordhom vorom som i domen voræ Ath kommer ther øffther sanneræ pproff ok skeel po then dødhe engh vi haffue hørth ok for oss er kometh tha er vore dome tiil inthet ok vi icke tess myndre men fore domen Jtem kommer ther ytthermere noggher ander frem met p(ro)ffue siinom po then dødhe tha skal han seluen holle dome ok pproff med synom manne oc for de ærui(n)ffd hinsd oudhe sware hanom tiil domen ok ey tiil kosteen øffther retthe dome Tiil ytthermere visso ok skeel trycker vi vore incigle nædhen fore thetta breff som giorth vor øffther same dome dag ok aar som forscriffwet staar etc
[94 aar1488] 
Haakon Thorbjörnssön bevidner, at han for omtrent 50 Aar siden med flere gode Mænd opgik Delet mellem Kjos og Synsteby (paa Ringsaker), hvis Retning han nu angiver, og som ogsaa stadfæstes af Arne Agmundssön, der dengang som Barn fulgte sin Fader paa Delesgangen.
Efter Orig. p. Perg. fra Gaarden nedre Kjos paa Ringsaker. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 796, III No 895, VI No. 467, VIII No. 470, IX No. 352, X No. 162, XII No. 207).
Ollom mannom them som thetta breff se eller høre kennis jak Hakan Torbiornson ath visth ffire ffemtyghe aarom var ek laglika til kraffder ok fflere godhe men med myk ath ghangha eyna ganggha myllom Kyooss ok Synstheby fyrsth gyænghom vi ffra hwssomme a Synstheby ok swder j offre vaaddet j Yxnenne jtem sagdhe tha the godhe men som j ghangha haffdhe varith fir ath Kyoos eyghan gyk vp ok nider med aanne nider j stranddhena ok swder j Rissethangghan som gamaldh gardhstadh var ok hamdh ok hogxth vp vnder Næren jtem kennis jak Arne Ammwndhson laglika til kraffder med myne jnsygle ath jak var j the samma ghaangha ok tha var jak eith barn ek ffylgdhe mynom ffader som til var kraffder ath sa gyk ordh fra ordhe som scriffuet stardh Til sanindh her vm hyængghya vj varth jnsygle vnder thetta breff som gyorth var sydre Olaffmessa dagh Anno dominj Mcdlxxxviij o
Lest vdj Retten paa Sönsteby Eyer, denn 7 Junij 1639. N: Muus. Eg. hand. - Lest for Rettenn paa Jesznes laugtingstue den 10 9br: 1645: - Lagt j Retten paa Svennung j Ringsaggersogn 26 Janrij. 1647. Weret udj Rette paa Kaldsstad Tingstue den 10 Aprilis 1648. - Hans Lauridssen paa Kiösz hans breff.
Gudrun Björnsdatter sælger til Asle Bentssön, hvad hun eier i begge Gaardene Klef i Hoflands Sogn i Eggedal med underliggende Seter ved Navn Budum og et Vand, der heder Sandvatn.
Indtaget i Brev af 21 Juli 1645 (fra Stenset i Eggedal), nu tilhörende Nordiska Museet i Stockholm. (Jfr. Dipl. Norv. VI No. 653, XII No. 259 og XIII No. 3, 4 og 6 samt Breve af Februar 1491 og 1498 nedenfor).
For det 3. da fremlagde Tosten Kleff et pergamentis kiøbebreff daterit Noess i Aallsz kierche soghn i Hallingdall, anno [95 aar1490] domini m cd xc: disz korte mening at Gudrund Biørnsdatter haffr sollt Asle Bentszøn saa møkiet som hun aatte i baadum gaardum i Kleff som ligger i Eggedall, i Hofflandz kierche sogen och et setter som heder Budum, och et vatten som heder Sandevatten, under for ne gaarder Kleff, med alle di luttum och lundum som der till liggit haffr till rette ændemerchie, med videre samme breffs jndhold.
Philippus Guttormssön erkjender, at han har solgt, hvad han eiede i Angil stad til sin Broder Faste Guttormssön for 141/2 jemtsk Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. fölgende Brev).
Ffor alle dandemen som thetta breff see eller høra læsas kenniss iak Philpus Guttormson med thetta mith breff thet iak med berando mode salth haffuer skælikum manne minom brodher Faste Guttormson sva mykyth *sva mykyt iak atthe i Angilstadh for x#v mark Iemske i silffuer ok i kopor ok i sengeklæde kenniss iak mik vpburit haffua for ne peninge thil fullo atnøgio. Thy skil iak for ne iordepart i Angilstad vndan mik ok minom arffum ok vndher Faste ok hans erffuinge thil odalss ok æuerdelica egho medh allum lutum ok lunnendum af aller ther vndher ligat haffuer ingo vndan skildo ok thenne efftherskriffne varo her vitne thil Olaff Pederson ok Giord Pederson Anders Kætilson Arne Olaffson Vibiørn Tordson Thil mere sanningh her vm bidher iak hederlig man her Laffrens i Brvnflo ok Laffrens i Loke vm jnsigle henge for thetta breff
Faste Guttormson
Fem Personer bevidne, at Faste i Angestad gav Kirstine i Stafre forskjellige Gjenstande i "Godvillie" for Faxneld Gods, hvortil de begge vare Arvinger.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist - och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger 3die (Bomærke). - (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 168, 183, 200, 230-31, 236, 246, 258, 261 samt foregaaende Brev). [96 aar1491] 
Ffor alle gode men som thetta breffh hendher thil ath (komma) kennomss vi Redar j Ge(n)ualla Erik Benctson Ioghan i Vik Magnus Olson i Valla ok hustru Valborg thet Faste i Angestadh gaff Kyrstine i Staffrum ffor Faxneld godz eyn godvilia effther thet hon sagdiss vara ther thilkommen thil arff med ffor de Faste, fførst en skedh vm iiij loth, anner quintin minne en iiii loth ij køør, ij silbone kniffua en vm x ore ok annen vm ij mark ij silffbrassor ok eth mantalssmoth en kiæthil ok en kapo eth raffbandh eyn xvi marka kæthil ok iiij ploghiern, hulkith tha var sæth ok sonath thøm emillom Faste ok Kyrstine vm ffor ne arff thil saningh her vm hengher jak mit mith insigle Magnus Olson nedan ffor thetta breff ok vi flere bidhiom beskedelike men vm sin insigle ath hengia ffor thetta breff
Tre Mænds Vidnesbyrd om, at Sandevatn og en Del af Haglidevatn ligger under Gaardene Klef i Eggedal.
Indtaget i Dom af 21 Juli 1645 (fra Stenset i Eggedal), nu tilhörende Nordiska Museet i Stockholm. (Se No. 113 ovenfor samt No. 123 nedenfor).
For det fierde da fremlagde offteb te: Tosten Kleff et andet velforzeglet pergamentz breff under 2 zigneter, angaaende nogle fischevand som udi omtuistende Budum eygendom eher beliggende, lydendisz som følger: Aar effter gudz byrd 1491 var dette breff giort effter kiønnermøsse dag, var hia Ollaff Helljeszøn och Hallffvor Suenszøn och Jon Asgerszøn med fullun ædstaff at Sande vatten ligger under Kleffvegaarden, och hanss handhe thønnen ladhe(!), och en lut børt i Haglede vattne, och i nedre Kleffvegaarden gaar aff en huit i kierche lut haurt aar, med videre samme breffis formelding.
Tolv Dannemænd (paa Agdesiden) gjöre Indberetning til Kongen om et Overfald med Röveri, Vold og Mord, som ved Kyndelsmessetid (2 Februar) er begaaet mod Bönderne i Omegnen af Oternes og Elgeside (ved Christianssand) af Sörövere (?), mod hvem de anraabe om Beskyttelse.
Efter stærkt beskadiget Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv. Nederste Kant itu, saa at Seglhuller ikke kunne sees. Foroven mangle 8 Linier, hvoraf kun ganske enkelte, usammenhængende Ord kunne læses; den allerstörste Del deraf er bortraadnet. [97 aar1492] 
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . hwss i Aasse, ny ketil(?) . . . . . . . . . saa myket som . . . . . . . . . . . gifwe ein parth . . . . . . j loofftett oc brænne . . . . . saa sidhen i b . . . oc sto . . . . . . fyra køør, oc eit . . . . orsson ther . . . . sidan . . . . j kyn[d]elss messe dagh . . . . . . dæ, . . . . segh . . . . they tha langd . . . . . komo tiil ein . . . . . ko. . ss . k, toko ther borth iii flesk . . . . . . . . iordh, oc driffve bondhen hanss hwsstrw oc ba[rn] wt af gardhen, gengo sidan borth tiil hanss neistæ granne, . . . . . . Ryffwer vppa hanss brysth(?) oc i hanss skeegh, setther eld ther wti at han skolle visa them siinssz granna pæinghæ, toko i fra honom i [ki]or[te]l, saa godan som iii lvffpyskmark slogo han alth fordærfvadh, Sidhan gengo they tiil 3 æ garden oc slog wp hwss oc herberge, hanss kistha toko bort alth thet aa garden var som theris gadingh var oc toko eldhen sagdis vilia seitia i gardhen, sl[og]o hanss hvstrv iii hoogh, løppo thær dande kvinnæ, wth oor stofvonne, toko barnedh med segh, løppo they efter [honom thæm, toko then annar kvinnan, oc h(en)nærss barn, kasstade they i snion, oc sagdo at hon skolle [fy]lgæ thæm tiil skiipsz, sagdis hon tenkkiæ med seegh, at they skolle fyr hafva hennærss liiff, en hon giordhe theris [vil]iæ, slogho they tha hennæ iiii hoog saa at hon laa wppa marken, Sidan foro they tiil Elgesidhe, vinder ther bonden tiil skoogx, fore ty at they sagdis vilia skera hans halssz i swndher, fore hanss peingæn sidan foro they tlil her Karl oc han var i nawdsina boodh, toko boorth fra honom, ii kiortla, i kapa, oc alth thet som a gorden var som theris gadingh var, komo tha nokra bønder saman oc taladis vider, hvad they skolle gera tiil thet rofrii sa komo they røfvare kringsetthe garden, som bønder varo i, kom tha bondhen wth, oc sporde hwar fore they løppo, sa med sinom naknom knif[u]om, oc sagde er ikke friid i landet, svarade tha høffvisszbasszman, fyr an i fendanssz naam, vilde ikke byrsanne b[renn]æ, slogo bønderne ighen, somlighe tiil døødz, oc grepæ, ein parth rymdde tiil Otherness, bønderne fylgde efter sl[ogo] ther meiræ i hææl, oc gripæ, fly vi nw tiil gudz oc yderss naad hegn, oc beskermilse, skal thenna røfvaraskaf fram holdassz som nw er bygginnad, oc ooss lofvad ær framdelliss, ta maghen vi flyy eignær oc odal øda saa sio sidan . . . . . sidher, ther fore bidiom fore gwdz skwl oc [var fatik tienæst at ooss jnghen wreith ofver gaa, oc hvad som af they ffangha . . . . . rafn, viliom vi gerna gøra oc latha med [98 aar1492] vara ødmivka skillelig tienæst efter var fatik farmagen naar ooss vorder t[iil sag]th Tiil saninde her om tha seitthe xii dande men siin jnsigle a aal almoghenss vegna fore thetta bref som giort var a Oth[erness anno] domini M cd xc 2 o dominica lx ma
Esbern Anderssön, Kongens Tjenestemand, og Sven Asmundssön gjöre vitterligt, at Sven( dvs Morten) Thorkelssön var i Ström og böd sig i Rette efter Rigens Raads Stævning med Fru Ramfred ( Jönsdatter af Tre Roser), uden at nogen mödte paa hendes Vegne, og heller ikke hendes tilstedeværende Sven vilde give sig i Rette med ham.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (D. Adels Breve, Krummedike I. 68) Det paatrykte Segl affaldet. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 1008 og IX No. 422).
Vij Effther ne Esbern Andherson wor Nadhige herres tienisteman och Swend Asmwndson i Strøm gøre alle witherligth met thette worth opne breff at fredaghen nesth fore sancti Hans dagh medsomer wore wij neruerendis vti Strøm soghe och hørdhe ath thenne breffwisser Swendh Thorckelson wor i for ne Strøm och bødh segh ther vti alle retthe effther som han wor steffndh aff rigsenss Radh ther ath mødhæ met hetherligh och welbyrdigh quinnæ ffrve Ramfreth Tha kom ther inghen paa henness wegne som wille giffwæ segh i retthe met hanom och war henness swendh ther tiil stædhe och ey wille giffwe segh vti Retthe met hanom Thiil witnesbyrdh her om tryckie wij wore indsegle nædhen for thette worth opne breff Datum Anno dominj millesimo quadringentesimo nonagesimo secundo Die et loco quibus vtsupra
Morthen Torckelssens breff
Om Strøm oc ffrv Ramffridh
Ivar og Karl Anderssöner kundgjöre, at de have solgt til Brödrene Arne og Olaf Sigurdssönner 9 Maanedmatsbol Jord i Framgaarden i Mo i Örstens Skibrede paa Söndmöre for 6 Kyrlag, ligesom ogsaa Erik og Ivar Botolfs sönner samt Thorsten Sigurdssön erkjende at have solgt 1 Maanedmatsleie i samme Gaard til de nævnte Brödre for 3 Kyrlag.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Toldkasserer L. Daae i Christianssand). Alle 5 Segl mangle. [99 aar1496] 
Thet see allom mannom kwnnokth som thetta bref see høre eller hendher for ath komma ath iagh Jwar Andersson och Karl Andersson hafuom salth beskedeligom mannom Arne Sigvrdsson och hans brodher Olaf Sigvrdzson thre mamatha boll jardher j Moo j Swnmøra j Ørsthen skepparedhe j framregardh for vj kørlag j bogille pæiningha med lotom och lundom och allom til engnom som ther til liggher och legath hafuer fra forno och nyo wthan gardz och innan frælsthz och hemalth for hwariom manne alz akæraløsth Och hafua the betalath myndhre pæningh och mere swa mangha som skilth var j kop warth thet kennis vi och med same brefue Erik Botolfson Jwar Botolfson och Torsthen Sigvrdson ath vi hafuom salth for dom mannom Arne och hans brodher ena mamatha legha ther same [stadh] for iij kørlag och all laghligha wel betalath allom oss til godhe nøghe Hwar fore fra segia vi oss for ne jordeparth och warom ærfuingom och vnder titnempdom Arne och hans brodher och epther komandom til æwarde[lig] egn Til tess breffz mere visso och bæthre foruaringh tha hengiom vi for ne men akar insigle med Pall Narfueson nedhen pa thetta bref som giorth ær a Moo helge kors dag vm varen Anno domini 1496
To Lagrettemænd kundgjöre, at Gunnar Aslakssön erkjendte, at han havde solgt to Öresbol Jord i söndre Solberg i Haugs Sogn paa Eker til Anders Steinulfssön paa hans Verfader Olaf Tharaldssöns Vegne og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Consul B. C. Lange 1879) Huller til 3 Segl, der mangle. (Se ovenfor No. 61 og nedenfor Breve af 2 Mai 1516, 20 Juni 1549 og 29 Januar 1554).
Ollum monnum thette bref see eller høre sendher Redhwlf Simonsson oc Anders Jwersson lagrettis men Q. g. oc sine kwnnwktz gørendhe at wij ware aa kirkigard aa Borre syndag nest fore Andersmesse Anno dominj Mcdlxxxxvij o soghum wij oc hørdhe there jaa oc handherbandh aa eno halfwe Gwnnar Aslacsson oc andhre halffwe Anders Stenwlfson j folle wmbodhe Olaf Taraldhersson werfader syne, war thaa for de Gwnne Aslacsson wederkendh ath han haffdhe soldh Olaf Taralson twegie aure booll jardhe j [100 aar1497] Solbergh som legher paa Egger j Hoffzsoken j sødhree gardh j for de Solbergh med luthum oc lwndhum vthen gardz oc indhen frels oc hemholt firir hwerio manne med fwlt odall fraa mek oc myno arwingha oc wndher Olaf Taralsson oc hans erwinghe til ewerdeligh eggo kenness tha Gwnnar Aslaksson at han haffde wpp *borde første penningh oc øffwersta oc allum them soom j there kawp kam Tiill ythermere wisingh her wm hanghum wij okerss yncigle firir thetta bref som giort war aare oc deghy som firir sigher etc.
Solberrigh - Breff om 3 ørisboll y synste Solbergh - aff Dato M:cdlxxxxvij - No: 2.
Jon Laurenssön, Foged i Lister paa Hr. Otte Matssön ( Römers) Vegne, og to Lagrettemænd sammesteds kundgjöre, at beskedelig Svend Haavard Björns sön, Hr. Henrik Krummediges Ombudsmand, paa dennes Vegne oppebar af Gunnulf Thorolfssön 4 Mark Guld for Gaarden Stokke i Spangereids Sogn i Foss Skibrede.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkom. 1894). Af 3 Segl vedhænger 3die (Bomærke). (Se ovenfor No 97 og Brev nedenfor af 12 April 1549 samt Dipl. Norv. V No. 913).
Allom mannom them som thetta breff seer eller hører heilser jak Joon Laurensson fawt j Lysthe po her Otte Masson vegnæ Torkil Gunnærsson Berwlff Torgirsson sworne laurettis men j samme stadh Q. gud oc synæ kwnnokt giørende ath mith worum a Hwsæby a Liisthe Anno domini Mcd ssexagessimo [vij j o paschæ wikw Saaghum oc hørdhum wppa ath beskedeligh swendh Hawardh Biørnson her Henrich Kremædiis fwldh oc lagligh wmbodzman wpp baar pa her Henric Krendiz wegnæ oc aanamædhæ af beskedeligh man Gwnnolf Taralfson iiij mark gwldz j solf koober oc smør for then gardh som sa heyther Stockæ liggiændis j Sponghæreidz sokn j Fooss skiipreidhæ æfther syn æyghen maathe, gaf tha for de Hawardh Biørnson ather nempde Gwnnolf Taralfson quith oc frij for for de peninghæ paa her Henrich [Krend Kremædiiz wegnæ Till ytther (mere) wysso oc sanindhe her wm hengiæ wij worum jndsiglæ fore thetta bref som giorth wor dæghi staadh oc aar som fyre sigher
[101 aar1498] 
To Mænd bevidne, at Brevviseren Ingemar Asbjörnssön er födt paa Dal (i Sverige), nær Marker, af godt Folk paa fædrene og mödrene Side, og Faderen, der blev uretfærdigen ihjelslagen, var fribaaren; han har altid opfört sig som en Dannesvend og eier 10 Kyrlag i Kobber og Sengklæder hos sin Farbroder paa Dal, hvilket Moderen vil foröge.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. III fasc. 6 No. 9). Spor af 2 paatrykte Segl.
Alle the dandemen som thetta breff see eller høræ eller hender fore komæ sendher Holthæ Rolffson och Tiodwlff Kolbiørnson Q. g. oc sine bekennys wy med thetta warth opnæ breff ath thenne her nerwarendis breffwiseræ Jngemar Asbiørnsson ær fødh her nesth Marker oppa Daall aff [god goth bondæ ffolk badhæ til fædernæ och mødhernæ och war hans fader en dandeman och hans moder en [dandeman qwynnæ som mangh en dandeman her bewisligit ær badhæ man och qw(y)nnæ, Och war hans ffader bradhligæ aff taghen wthen reeth som gud see forkerth som bewisligith ær, Och ær han *ær ffødh och op woxen her ner ooss och haffwer sigh her begangit som en dandeswen badæ med wngh och gamall Och ingen kan hanum anneth offwer wysæ eller skyldæ j nagøn handæ matthæ och gørs honum ythermer breff eller skeell behoff tha faar han thet weell badæ her och oppa Daall, och ær han ffødh aff goth fryborith folk til sith ffader slecthe oppa Daall, Och fframdelis ær oss och wytherligit at han haffwer x kørlagh oppa Daal j kopar och j sengerklædhæ hooss syn faderbrodher och sygher hans moder saa ath hon will awkæ thet med allæ godhæ Til sannynde her om settiom wy war jnsegel for thetta breff Screffwith j Aramark ar effther gudz byrdh M fyræhwndret nytygæ oppa thet atthendæ om Skeertorsdagh etc.
Asle Bentssön sælger begge Klefgaardene i (Eggedal), og hvad der af Buden ligger til Skarde, til Ulf Thorstenssön og erkjender at have oppebaret Betalingen.
Indtaget i Dom af 21. Juli 1645 (fra Stenset i Eggedal), nu tilhörende Nordiska Museet i Stockholm. (Se ovenfor No. 113 og 116).
For det andet da fremlagde Tosten Kleff et gammelt velforzeglet pergamentis kiøbe breff under 2 zigneter daterit Plætton [102 aar1498] anno mdcx(!) octavo, disz korte mening: at Asle Bentsøn solde Vlff Tostenszøn Kleffsgaardene. baade med luttene och lundene, som dertill ligger och liggit haffver fra forno och nye, uthan gaardsz och inden, och saa møkien andeell som ligger till Scharde i Buden. Kiendisz och da der for ne: Asle Bentszøn at haffve oppeborit første penning och øffste aff Vllff Tostenszøn, saa dennem da vell adnøyde paa bodhe siær, Kiendisz och da der Asle Bentzøn samstunde at haffve anvort och solt samme goedz fra sig och sine arffwinger och under Vllff Tostensøn och hansz arffwinger till æverdelige æige: med mere vitløfftigt samme kiøbe breffis indhold:
Erik Olssön og hans Hustru Aasa Andresdatter erkjende at have solgt 1/2 Öres Leie i Jerpestad i Gryte Sogn i Meldalen til Jon Thorlefssön og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Biskop O. Irgens`s Saml.). Alle 3 Segl mangle.
Ollum mannom them som thetta breff se eller høre bekennis iek Eric Olson med mina hvstrv Haasa Andersdotter Q. g. oc sine at vi haffwm seelth hederligin man Ion Tørlefson en iorde part i Iørppestadum som er en j øris lege ligger i Gryte soken i Medeldal med lutum oc lundum som legit haffver fra forno oc nyo i far vare eruingum oc vndher fornæmde Ion Tørlefson oc hans eruinger til en euigh *iengh haffwer oc fornemde Ion betalit mindre pening oc mere sa at migh vel atnøgis Thel mere beuisningh at saa j sanningh ær henggum vi eftter skreffne larettis men Siwar Ericson oc Sivor Ericson Ellingh Gudnarson vaare insielie [103 aar1499] neden for thetta breff som skriuith ær i Surindall paa Honnestadh meduegedagen nest fore Kyndils messe aar efther guds byrdh [mcdlx]xxx(?) viiii(?) etc.
To Mænd kundgjöre, at de have hört af to andre Mænd, at disse var nærværende, da Delesmerke blev opgaaet i Dyvig mellem Prestebolet og Tromald af Björn Gunnarssön i Overensstemmelse med Hans Faders Ord, da denne havde siddet paa Tromald. Derpaa bleve Markestene nedsatte af 3 Mænd med Samtykke af Presten og Ellend Sjurdssön (paa Thromald).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (fra Hallingdal 1852). Kvartark, halvt beskrevet (12 Linier). Spor af 2 paatrykte Segl. Kopi af 12. Juni 1628 vedheftet. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 926 og XIII No. 156).
Thes kennes iegh Halword Ellingh son och Thorger Geest son med thetta wartt oppnæ breff ath vj warom i Wijk som ligger i Ffloda kirke Soken i Hallinggadal thorsdagen nest ffore cathedra Petri apostoli Anno Dominj M c d xcix(?) hørdom ok ner warom ath Amwnd Nwpson och Olaff Germwndz(son) lysste thet ffore oss ok fflerom addrom godom mannom ner warandom ath the wara ner tha som deles [merke war gengin i Divik j mellan presstboled och Thromella Jtem er ther nagar konongz eggen wti tha ere oss thet owettherlegit Jtem gek tha beskedeleg [man Biørn Gwnnarson dele merke effter siins ffader oord som han ffolde medan han saat a [Thor Thrommolla och hørde iegh aldreg nagra aganga oppa kononginz wegna j mina daga med min ffader saat a Thromella vm fførenemt Diwik Jtem saatte tha beskedelega men som saa hetta Sewat Halwordson och Thorleff Eleff son Assle Biørnson mark stena ned(e)r med beggis thera raade presstens och [Ellend Siwrdzson och thil ytther mera Sannind her (wm) thrykiom wj waar incigle ffore thetta breff som giort war degi och aare som fføre seger.
Er lest for Rette Pindtz affthen paa Golszuig, Anno *15072.
[104 aar1500] 
Kong Hans stadfæster sin Faders, Kong Christiern I. s, Privilegier for Indbyggerne af Skideby og der omkring boende, saaledes at de skulle være lige med Frihederne for Oslo og Tönsberg.
Efter Afskr. af den nu ödelagte Orig. p. Perg. m. et beskad. Segl i Skiens Byarkiv (ved Jon Mortensen) i det Langebekske Dipl. i danske Rigsarkiv. (Jfr. m. Afskr. i norske Rigsarkiv, Indlæg 1662 og Localia, Skien).
Wii Hanss met gudz nade Danmarcks Sueriges Noriges Vendes och Gotis koningh, Hertug wdj Sleszuig Holsten Stormarn och Ditmersken Grewe wdj Oldenborg och Delmenhorsth, Giøre alle wittherligt at wii aff wore sønderlige gunst och naade haffue stadfesteth och fuldburdeth, och meth thette wort obne och widerhengende breff stadfestæ och fuldburdæ alle the wore kære Herre faders konning Cristierns hwess siell gud haffue, och wore breff, som lude ath wore kære wndersatte borgmestere Raad och meenigheid wdj Skydaby och the andre wore kære wndersatte, som byggiæ och boo ther nedræ wedh Skydæn, mwe och schulle haffue nyte bruge och beholde swodanne friiheder och priuilegier, som wore kære wndersatte i wore Stæder Oslaa och Toensberg haffue och nyte som the breff for ne wor kiære Herre fader them ther paa giffuet haffuer, schulle wdwiisæ, och lude som thenne vidissæ luder wii thettæ wort stadfestelsæ breff nw widerhengdth ladeth haffue, Thii forbywthe wii alle, som for wor skuld welæ och schullæ giøre och lathe for ne alle wore wndersatte i Skydaby och ther nedræ widh emod thenne wor gunst och stadfestelsæ, at hindre eller hindre lade, møthe qwellie eller i nogre mathe wforrettæ, vnder wor konninglige heffndh och wredæ. Giffuet paa wor gaard Tryggewelde tiisdagen nest efftir sancti trinitatis søndag, Aar efftir gudz bywrdh twsinde fem hwndredæ, wnder worth Signeth
Kong Hans Skeens By givne og confirmerede privilegier, datum Tirsdagen effter Trinitatis Söndag 1500 siger A o 1500 - Lest for Rette pa Scheen Raadstue den 15. Aprilis 1643. wdj meninge Almuens paahörelsze som daa tillstede waar, och effter dieris begiering. Henrich Mortensson Ehaandt.
Ingmund Ingmundssön paa Kinstad erkjender at have oppebaaret 10 jemtske Mark af Guttorm paa Berge for Stadfæstelse paa Salget af noget Gods mellem Kinstad og Berge, som hans Brodersönner tidligere havde afhændet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra King#ste i #Nöskatt) Begge Segl Mangle. #Vistnalz falskt eller # [105 aar1500] 
Bekenes jak Jngmun Ingmunsøn på Kinstad att haffua opboride x mark Jemske på thes køp som mine brøder søner th(i)l føren giortt haffde [på deth gos som ligier i milom Kinstad oh Beri omen (owen?) før alfare vegen østan beken vid Køste oh op vner Lanuark oh thil skiftes Hgen i Beri thij skel jak same gos vndan mik oh mine eruin oh opuner før ne Guthårm op Beri oh hans eruinger thil odels oh euerdelig eger oh vii gøre sielffue skat ther aff før di ther er ingen skoug thil ath så santh er som før skrifue(t) sthår thi goda men thil vithenes Lase Larsøn på Vangh oh Erik Persøn i Lanuark ath thi sine jnseil henge lathe før thete breff som gorth var på Kinsth akthum vth supra
Brudstykker af en Jordebog for Bergens Bispedömme.
Efter Orig. p. Perg. (Blade af en tospaltet Bog in 4 to) i norske Rigsarkiv. (Fragm. No. 74, för brugt til Indbinding af Sogns Fogedregnskaber for Aar 1629).
Hardanger
(a. 1.) Nota j Berge xij lp. boell som biscup Andfinz (dvs Audfinz) test. vtwijser. Munkalifs godz Jtem af Oos j løp smør oc j bockskin Jtem af Hwse j løp smør Jtem af Wijck iiij løpæ smør oc ij t r salt Ulfuick galth fordum /th/iundh hænnar vij oc xxx laupa sma/th/iund 8. iij laupa. nw geldher /th/iunden xij lp. sma/th/iund ein løp vten salt /th/iund. Ein løp smør j Cathedraticum .
Hardanger
(a. 2.) Munkalifs godz Østhesin galth tiund hænnar fordom sma oc stor xxxiij lp. en nw gelder hon xij stundom xiiij lp. wthen salt tiund. Catedra- 9. ticum ein løp smør. Primo alt Berguna xxxij mamathabol. Jtem Østesin iij mamatha. Jtem j Berghe ij mamatha. [106 aar1500] Jtem j Rykkyna iij mamatha. Ok iij ma bol som biscup Olaf fik. (b. 1.)
Hardanger.
Jtem j Vangxdal v mamathabol. Jtem j Axnes ij mamathabol. Jtem j Bondhahus xij ma bol vtthen allinagardhen Jtem j Fossom v mathabol. Jtem j Fonnalandhi Jtem j Eigilsase iij mamath. Jtem j Byrkelandhe fæm mama bol som biscup Aslak fik af syra Rogualdhe som brefuen wthuisa Jtem j Heradzthueith j indrethuni jjj ma b som fik biscup Olaf af Daghe Andotzson j Reckuik. Munkalifs godz (b. 2.)
Hardanger.
Jtem af Draghe j løp smør Jtem af Backe ij løpe smør oc j t e salt Jtem af Troed ij l. smør oc iiij løpæ salt Jtem af Swafuasande ij l. smør j t e salt Strandhabarm galth tiundh hennar fordom xv lp. smatiund iij laupa Nu gelder hon xij lp. smatiund ein lp. wthen salt /th/iund 12. Catedraticum ein lp. smor Primo j Thuptenæse Jtem j Solberghum Munkalifs godz Jtem af Hafwabrækko j løp smør oc j hud (a. 2.) Munkalifs godz Olfue galt fordom ix lp. stor ock [sm]a. geldher nw jj pund 16. korn. smatiundh ein løp. Cathedraticum ein løp smør. [J]tem Dall gar af ein løp smør ock j hudh [J]tem Hammershugh ein løp smor som Jon [J]slendingh gaf vnder domkirken j biscup [H]ans tiidh. Margaretha systher hans [sa]mtyckthe thet. (b. 1.) samatiund ein løp. Catedraticum ein løp smør Primo j Biellandhæ viij mamathabol som biscupstolen atthe fær. ok v mama b skifte wy biscup Aslack till oss i samma jord med abbothen j Holsnø som brefuen vtuisa. ock serdeles j samma jord [107 aar1500] som kirkien atthe j alle jordunne som skilladhe j løp. ok gafue wy kirkine thar firir eyna koo ti[l] vpheldist. Munkalifs godz Jtem af Leighi j løp smør . . . . . . . j hud
Sogn
Ardal gelder tiund vij lp. Cathedraticum j løp smør vir . . . . . . . . . Jtem j Bolsetwndh ein løp smør ok ein hud fik . . . . . . . . . . 48. Anno domini M cd xcvij gaf Jngelbricht Thorerson vj mamath b j Brødre jord j Læghræ till ewerdeligher eigno. Jtem j Aspareim ix mamatha b A . . . . . . . . . . Jtem . . . . . . . . . Jtem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . [Jtem] af Kalfuahagha j lp. [Jtem] af øfra Iorangher ij lp. . . . . . th gelder tiund iij lp. Cathedraticum j lp. smør 51 [Pri]mo j Wildhum xij mamatha. [Jtem] j Siuesin viij mamatha. [Jte]m j Lunde xx mamatha b [Jte]m j Suiggom viij mamatha. [Jtem] j Marenu ix mamatha. [Jtem j] Skadhenes Wpheim ix mamatha. . . . . . . . . . . . . smør 52. . . . . . . . . [mamath]a b. . . . . . . . . . . . . . . er . . . . . . . . . . . . . ven . . . . . . . . . . . . . . vi . . . . . . . . . . . . . . . . Niels Pedher son fore saall syna. gaaf ein løp smør ok annen løpen j war[u] Munkalifs godz [108 aar1500] Sogn Jtem j Aall xvij mama b som biscup Olaf fik af Bardhe j Aalfore tiundh j Soluerne Jtem j Gordwm Jtem j Arfwall Jtem j Ness Jtem j Abyrghe
Magnhild Nilsdatter erkjender, at hun har overdraget, hvad hun eier af löst og fast i Marseter (Sundsjö), til sin Maag Benkt Erikssön og sin Sösterdatter Ingerd Jakobsdatter, mod at de skulle holde hende med Föde og Klæder, saalænge hun lever, hvorhos Benkt har givet hende en Trelods-Ske i "Godvillie".
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. (fra Marsete i Sundsjö). Huller efter 3 Segl, der mangle. (Se Dipl. Norv. XIV No. 480).
Thet bekenniss iak Maghnil Nielse dotther mik kerlica vnth och afflatidh haffwa minom maagh Bencth Erikson och mynne systher dotther Inggerdh *Inggegerdh Iacopsdother sa mykit jak agher j Marsether løst och ffast hwss och jordh och aker och engh holt ok hagha vatnn och vedhestadhe nær by och fyæran alz engo vndhan [takno] til odhelss och æwerdhelig eygho j ssa matthe ath the skule hallæ mik ff[ødhe] och kledhe ssa længhe iak liffwer och gaff fornemde Bencth ena iii lodhe sked [mik] tiil goduilia och siælff badh jak laughman scriffwa breffuit til vithniss Lasse j By[nom] Olaff j Norenbergh Jeppe j Blekom til ythermer skel och beuisni(n)gh bidher jak [for de] Maghnil Magnus laughman Kætil Siguardhson Sewast j Taffweness vm theres insigle nedh]an vndher thetta breff scriffuit j Brunnflo (?) sancte Margarete dagh anno dominj M d j
[109 aar1502] 
Lagmanden i Viken Herlog ( Ulveidssön) beretter i Brev til Peter Jonssön, Landsfoged i Viken, at han er bleven forligt med Hr. Henrik Krumme dike, og giver ham Besked om at sende Nævndemændene til Oslo med Undtagelse af dem, der skulle ligge som Landværn. Han fortæller, at Hr. Knut ( Alfssön) har aftalt et Möde med Rigsraaderne til 12. August, men at han selv forlod Oslo Dagen för, saa han ikke ved, hvorledes Dagthingningen er forlöben.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. I. fasc. 4 No. 13. b). Kvartark med Spor af udvendig Forsegling.
Wenlig helse med Iesv Christo forsænd Moghe j vithe kiære Pæther Jonsson at jek haffuer varet hooss [her Henric nw j Oslo han haffwer loffuet mek got oc giffuet mek sin venskap oc takkade mek thet jek kom til honom oc badh mek seighia ydher thet j skulle latha nempde mennen komma strax til Oslo en aff Lana skipreidhe Saurebygden [oc Sten Tungahæret [oc Stanganess skulla heima væra oc eingin næmpd vtgiøre [the [oc skula liggie til landvæ om behoff giørs etc. jtem her Knuth skulle nw wara til talss med rikens raadh fredaghen nest æpter sancti Laranz dagh j ein felig dagh bebreffuet jek foor aff om toorsdaghen nest fore thy veit jek ekkie huru deghtinggen forsleitz segh her meth befeller jek ydher gudh oc sancte Olaff vil jek gerna (giøra) huat ydher liufft ær æpter min formoghen jtem sænder jek nw Haluard til modher sin, giørss honom noghet ydher behoff tha bidher jek ydher kiærlige at j vel giore oc warer honom beholpoge jtem the breff som Haluard haffwer ok frv Anna skal haffæ thet badh her Henric at jek skulle antwardha ydher Scriptum Kiølestadhe in crastino assumpcionis Marie Anno etc.
Herlog lagman
Beskiedelig [swe(n) man *Pather Jonsson landzfoghot j Vikien sændis thette breff
Nils Ravardssön melder Beboerne af Thjörn (Baahus Len) sin Ankomst til Kastelle Kloster fra Sverige, hvorfra han er kommen med saa stor Magt, at han haaber snart at bringe Krigen til Ende. Hr. Sten Sture og Hr. Svante Nilssön ville snart komme til Undsætning, hvorfor der paabydes Udredelse af en Gjengjærd, der maa være tilstede inden 12. Februar, hvis de ikke ville lide Skade derfor.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. I fasc. 4 No. 15. b). Brevform; Kvartark med Spor af et bagpaa trykt Segl. [110 aar1503] 
Min ødh mygeligh helsse altid forssend met wor herre maa i wedhe kære danne mend som bygger och bor paa Tørn adh jagh war i Suerigh och ær jagh nw igen kommen til Kasstel och gik min reysse vel i alle motte och ær jagh saa veth makth saa adh megh hoppess til gudz hielp tet skal snarligh faa en god ænne. och kommer her Sten Sture och her Suanthe Nilsson met ald Suerigess makt edher tilhielp och trøssth unssetningh indh for Bahuss thii bedher jagh edher i danne mend thet i velle vel gøre och gører oss en gengerd stragss vffortøueth huer fire mend om en t e malth oc j t e mel oc en t e heste korn och eth tiyff lyss j p d flesk och [e j p d køød [et j p d smør och eth bord til skerm end tuerhand tiykth thet i ladhe den del strask vffor tøueth lade tet fram komme och senner megh strask vffor tyueth iiij danne mend til megh och lader megh faa eth suar igen huath i velle gøre her til, och ladher then ledhingh komme ind innen sondhagh saa framth som i velle icke lide ther skade for och lader althen del ind komme som i aff rette pleytigh ere vth adh giue, och jagh vel holle edher veth rette Noriss lagh och rette bødher gører heruthi som edher selff mact paa ligger hermet edher gud beffallin och sancte Ollaff konningh skreueth i Kastel mandagen nesth effter purifficacionis Marie anno dominj millesimo quingentessimo tercio etc.
Nilss Rauilsson
Tørn
To Lagrettemænd kundgjöre, at Halvard Rodgerssön overdrog til Olaf Tha raldssön al den Tiltale, han havde til en Del af Gjödeklep i Botne Sogn, hvilket ogsaa stadfæstedes af Klement Evindssön, der havde Tiltale til samme Del, hvorhos Olaf opgav sin Tiltale til Halvard, fordi denne havde havt Aasæde paa Gjödeklep.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Gjöklep i Botne 1892). Begge Segl (Bomærker) vedhænge, utydelige. (Jfr. ovenfor No. 78). En Oversættelse af A. Mörch er vedhæftet.
Ollom monnom them som thetta breff see heller høra helser Tollag Stensson ok Glødar Sigurdson sworne lagrettis men [111 aar1503] Qweda gwds ok sina kwnnwctgerende ad meer waarom a Gødaklep som ligger y Botnesong a Vestfollen logerdagen nest effter Marie messo dyræ Anno domini M d iij Sagom ok hørdom a fulda ya ok handerband terres aff eno hallwe Olaff Taralson en aff adre halve Haluorder Rodgerson ath for d Haluord sette fran seer ok sinæ arwinge ok vnder for d Olaff ok hans arwingæ til ewerdelig eega frelst ok hogkerelawst for hwaryw manno, al then tiltal som them til kom vppaa then quydlan som theer haffde til at tale y for d Gødaklep ok iamwel Clemeth Evindson til sto med ia ok handerbannde syna vppa tee samme quydlan som for d Haluord aff hend haffde Jtem gaff ok for d Olaff adernemden Haluord quytthen ok liddog for thet aasæta som han a for d Gødaklep saath swa som han haffde varid ok en vared y syna dage Til ythermære vissa ok sanningæ henge vy wore insigle for nædhan thetta (breff) som gyort var Aar ok dyge som forre stender
Breff for Gøda[klep]
To Lagrettemænd bevidne, at de 2. Marts paa Korsgaard i Bergs Sogn hörte, at Halvard Pederssön erkjende at have solgt 2 Öresbol Jord i nordre Sol berg i Skjebergs Sogn i Borgesyssel til Annulf Sæmundssön og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Baastad i Smaalenene, 1892). Begge Segl mangle.
Ollom monnom them som thetta breff see eller høre kennoms wii Anwlff Gwnnerson oc Olaff Ormson sworne lagrettis men ath wii worom i Korsgordh i Bergs sogn *lorgerdagen i fwllewiko fastho tilbidne aff effterscriffne folk (at) høre kiøp oc samtall theris som the giorth haffdhe om twegghe øris boll jarder j nordre Solberghe liggendis j Skiabergs sogn j Borgesysle etc. Hordom wii och sagom ath thee helde hondom sammen aff ene halffue Annwlff Semwndson oc eighin kona hans En aff andre halffue Haluorder Pederson oc Gwnborgh eigen kono hans oc til stodho a bade sider for oss ath Haluorder Pederson fore d hade selth Anulffuer Semendzson for d forscriffne ii aure booll jord j nordre Solbergh i fornemdh sogn frelst oc hemolth for hwariom manne, stodh oc for d Haluordher Pederson til for off (dvs oss) ath han hade wp [112 aar1504] boreth aff for d folk Anulff oc hans kone fførsthe peningh och ofsthe effther thy som i køp theris kom Och takkede the hwario andro som dannefolk om samme kiøp til sanind her om henge wii wor insigle nedhen for thetta breff giorth war a Skiaberghe die sancti Magni Anno domini m d 4o.
Biskop Vincents af Skara anbefaler i Brev til den svenske Rigsforstander Hr. Svante Nilssön ( Sture) den af Kong Hans fordrevne men af Paven konfirmerede Electus til Oslo Hr. Thorkel ( Jonssön), der har maattet vige for Hr. Anders Mus.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Sturearkivet). Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. (Jfr. Jahns Unionshist. S. 582).
Vincencius Dei gracia
Episcopus Scarensis
Sinceris nostris dilectione reuerentia et salute premissis Kere herre som eder herredøme wæll hørt haffuer at then goode herren her Torchil electus confirmatus tiil Oxle kom hiith tiil wort stickt i Michelsmesse oc betede for os hwrw han war trængder aff siith biscopsdøme tiil huilket han endrecktelig korath war och forwerffwet hade wor helgeste faders powens stadfæstelse ther wppo som hans breff wtwise them han ner sina wener i Norige haffwer. oc begerade han worth raad j sinne stoora nød oc traang etc. Swo goffwe wij honum raad at han wille haffwe bwd effter sin breff baade eleccionis oc confirmacionis, oc tha wij hade them seeth eller copier ther aff, wille wij bywde eder herredøme oc flere the werdogeste, werdoge fæder oc goode herrer wm goode raad. Swo hade han strax siith bwd jgen jn j Norige effter samma breff ændog thæt ær ey æn nw j gen kommet for mang meen i wægen haffwe wij dog well j sanninden hørt at han ær laglige j alle maatthe koreth och confirmeret til biscopsdømet och wlaglige fron trængder aff koongen besynnerlige then gamble. som wil trængie ther jn her Anders Mwss etc. Nw i thenne dage ffich for ne her Electus confirmatus twenne scriffwelse fron Bohwss, off huilke wij sænde eder herredøme ij copier. och begerer then goode herren eder goode raad j thette siith ærande och wil gerna som wij alwarlige fornwmmet haffwe wara eder oc Sweriges [113 aar1506] righe til al kerlig wilije oc beestaand, effter sinne formaage Och som eder herredøme well merker j then andre copie tha ær menigheten med manga friiborne men honum ganzke welwilyoge etc. Kere herre ær her jngen merkelige tidende j thenne tiid wij kunne eder herredøme tilbywde: Her kom en boonde heem fron Wardberg oc haffde hørt ther for tidende at the Lybske hade slaget wt off staden med eth mekta tall folk och slooge hertwg Hinrich van Mechelborg aff marchen oc aff thet hol han j laa oc slooge hans folk alt for footh swo ath hertugen slap sielff med liifswode, Wij formooge daglige dagx eth skip til Lødese fron Rostock komende. hwat wij tha j sanninden ther wm oc anner tidende [forfarande varde wilije wij gerna eder herredøme tiilbijwde. Fforstoode wij off Lasse Skwme at eder herredøme skulle haffwe screffuet os nw til Tha haffwe wij engen scriffuelse fanget fron eder siden wor swen Lasse Iwerson war ner eder for Michelsmesson Eder herredøme her med then alzmektog gwd ewinnelige befallandes tiil liif oc siell. Helser eder kere husfrwe po wora wegna med mange goode næter och eder elskelige son her Sten. Hwar wij formoge wara eder tiil wylije oc kerlig ther skule j os altiid finne velwelijoga tiil Ex Vigen jn Aasherrad Sabbato ante Clementis pape anno Mdvj nostro solito sub signeto
Nobili ac generoso viro strenuo militi Domino Swanthoni Nicolai Regni Swecie gubernatori amico et fautori nostro sincerissime dilecto
Fru Mette Iversdatter ( Dyre) beretter sin Ægtefælle Hr. Svante Nilssön ( Sture) Rygtet om et ankommet Bansbrev mod Hr. Electus (af Linkjöping Hemming Gad) samt om Forholdene i Bergen og Oslo, hvorhos hun anbefaler her Thure Jönssön ( Tre Roser) til at erholde Kvinnehered og Nordmark i Forlening; han har foræret hendes Datter en Hest m. m.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Sturearkivet). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med et Vaabensegl, hvori en afhuggen Gren.
Mijn hiærthens kerlighæ helsæ badhæ nw oc altijd tiilforenn sænth mædh vor herræ vether allerkeriste herræ Jach ær karsk oc swndh alzmectig gud vnne mig tet aff eder spørie bode nw oc altijth kere herræ gijck her for eth rijcthæ en diecknæ [114 aar1507] astadh kom at hijt j landet skullæ kommet banss breff pa electus och at her skullæ ekkæ cristnas barn viijas brwdh eller presther her i bijskopz dømmet for her komme annen bijsp hocket jag ekke tror etc. kere herre verdis eder ædelhet vethe at her Thwræ Jønsson sændhe Cristinæ en gangære och annen del som jeg eder viil vnderwijsæ nor gud viil eder verdigheth tiilstædis kommer och bedher jach eder allerkeriste herræ om hans bøn tiil eder kommer att j ladhæ honum nythæ mig goth ath, och badh han mig at jag skullæ vara hans bwdh tiil eders ædelhet attj skullæ vnnæ honum Kijnneherret eller Nordmarcken hocket han sægher sig gernæ forskijllæ viil med al godæ liff och mæcth huadhelst pa kommer hocket j torffue ekke twijlæ vdij etc. Screff han mig oc tiil at the j [Bærghen Bærwen haffuæ slaget then fogt j hell kongs gordhen haffdhæ j voldh och tet klærkerij som i Opslo bijscopzdømæ ære, hollæ allæ bijspligh rænthæ jnne epter thenne ellectus her j landet ær oc tiil hans tiilkomme etc. kære herræ beder jeg eder kerligæ en nw aff alth myt hiærte attj snarligh hiith op komme och gører mig ekkæ længher then stora hiærthens verck som jag nath oc dag haffuer tet gud kennæ hockin jag eder befaler swndh saligh j lijckesame velfartt tiil ewig tiidh hastelig aff Komblæ jpso die Tijbursij vnder mijt signet
Mætthæ Jwars dotther
Erligh och velbyrdog man Strenge Riddere her Swanthe Nielssen Sueriges Riges forstandere oc sin allerkæriste gode ven
Den svenske Rigsforstander Hr. Svante Nilssön ( Sture) beretter Indbyggerne i Kalmar de Efterretninger, han netop har modtaget fra Hr. Thure Jöns sön ( Tre Roser), om hvorledes de tydske Kjöbmænd i Bergen i Vinter have slaaet den unge Konges ( Christiern II. s) Foged i Bergen Henrik Bagge ihjel samt plyndret og brændt Kongsgaarden, og hvorledes Kongen har afskaffet den gamle norske ("St. Olafs") Lov, hvilket har vakt megen Uvillie. Biskoppen af Oslo har han fordrevet og indsat en dansk Mand Hr. Anders Mus; nu anholder den fordrevne om Hjælp til at faa sin Bispestol igjen.
Efter Orig.- Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Sturesaml. No. 6). Halvark uden Forsegling. (Jfr. Breve i Handl. rör. Skandin. Hist. XX S 126 31 og Styffes Bidrag t. Skand. Hist. V S. 172-74). [115 aar1507] 
Jach Swanthe Nielsson i Ekesio Ridder Sweriges Riches forstandhere helsser eder alle Borgemestare radmen och menighethin j Kalmarn kerlige med wor herre kere venner skal eder alle vether[liget], vara at i søndagx at affthen tha iach kommen var tiil Neshult kom tiil mich her Twre Ienssons thienere aff Vestergøtland med breff och vissa tidendhe ath the Tyske køpmen som liggie i Berffwen aff alle Tyske stæder sloge nw i vinthers then vnge konghens fogittæ i hel pa konningx gardhen i for ne Berffwen, hetandes Henrich Bagge toge bort huat konghen och fogitthen tiilhørdhe och sattho sa eldhen pa gardhen for thij han haffde [them olaglige beskatthet [them och bekrencht [alle theres priuilegier och friiheter som framfarna Norges kongher them vnt och [nadelige giffuit haffde Tesliges haffuer och then vnge konghen nw i vinther fortrycht niderlagt och tiil engte giorth the lag som Sancte Olaff konning gaff them i Norge [och huilke lag the nywthet och forswaret haffue i sa mange c ar in tiil thenna dagh och giffuit them [nw en ny bescreffuen lagh som them och alt Norges riche ær tiil ewig skadhe och forderff, och twingat bisper prelater Riiddere[skapet och alle andre gode erlige friiborna inføddhe men atswærie pa them at the skulle holle them vid macht, huilket the ingelund gøre vele [men the sigia vele bliff ther fore haffuer han stor owilie aff kirkinnes prelater bisperne Ridderskapet frelsit och then mene man o ffuer alt Norges Riche Sa haffuer han och fordreffuith Bis[pen a]ff Opslo och sat ther en Dansk man in ighen som bisp hetandes [her Anders Mws. Thenne bispen] screff mich [nw] tiil m[ed her Twres swen] [och haffuer tiil Stocholm iach fiich och i swndagx hans breff med her Twres i huilke han jæmmerlige beclager [beclagandes siig før then store oret och offuerwaldh honum sket ær Bediandes mich och alle Swenskemen før gudz skuld at iach ville anname honum i myn och Richennes [hegn och beskerm beskerm oc forswar och hielpe honum in i landet ighen tiil siit biscopdøme, huilket møgeliget oc tilbørliget ær at sa sker huar en bondhe i Norges riche tycke[r] illa vara at han ær fordreffuen, [for ingen sin brwt , och vele alle gerna voge liff oc [gotz liiffuerne at han skal komme tiil sin domkirke ighen kere venner varer i alle vid en godh trøst [iach vil gerna halle eder alle riche och fatighe vid sancte Erich koningx lag och gode gamble sidwænior och [vare myn [bewiser eder trolige *Beuiser [116 aar1507]  eder nw trolige i Richens *i Richennes thienist i myn fraværelse, huar [oc nar myn broder her electus, [och then gode man Pawil Kijle eder tilsigiandes vordhe, som i altiid tiilforen giort haffue som erlige tro danmen i alle matthæ mich hopæs tiil gud och alle richenes helge patroner at thette krij oc ørlog skal snarlige fa en god ændha iach vil snarlige komme eder tiil trøst och vnse[tning] med et tal folk och alt annet sa at thet skal eder vel behage *sa at thet skal eder vel behagha
To Lagrettemænd i Odalen kundgjöre, at Heidin Thoressön solgte Halvparten i Dagfinsrud i Sands Sogn i Odalen til Tholleif Jenssön og erkjendte at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg i Nordiska Museet i Stockholm. Begge Segl mangle.
Ollom monnom som thettæ bref se æller høræ hælser Haluard Gulleson Torgeir Iuerson lagretismen j Odal kunnikt giørandis at m(i)th varom a Sanden som ligger j Sandsogn j Odal om palmesynnedag Anno M o d o viii o sagom ok hørdom a ad Heiden Thoreson seldæ Tholleif Jensson helton j Dafinsrud som ligger (j) fo rde Sanssogn frelst ok heimælt for hariom manne fra seg ok sine aruinggæ ok under for de Tolleif ok hans aruingæ thilstod ok for de Heiden med fulle handebande ath han hafde upborit af for de Tolleif fystæ pening ok øfstæ som i kaup teiris kom thil sanind her om heingge vi vor insiglæ for thetthæ bref som giort var dag ok ar som for ssigger.
Biskop Thorkel af Oslo erkjender Modtagelsen af den svenske Rigsforstander Hr. Svante Nilssön ( Stures) Underretning om det berammede Herremöde i Varberg ved St. Hansdags Tid, hvortil han gjerne vil medfölge, hvis Hr. Svante drager did. Biskop ( Vincents) af Skara har underrettet ham om, at den unge Konges (Chr. II.s) Skriver paa Baahus har meddelt, at han kan faa Leide, om han vilde begive sig derhen.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Sverige No. 14, Sturesaml. No. 1401). Lidet Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. (Jfr. Styffes Bidrag til Skand.s Hist. V S. 264). [117 aar1508] 
Miin ødmygh kerligh helse altid forscreuen meth wor herre Som idher werdighedh megh til screff om thet herremøthe som berameth er j Worbergh deslikes om then feligh dagh som sta skal jn til ottende dag nest efther sancti Johannis dagh gud gifweth i ein god tiid skedh ware ok til ein godh ende j thenne landsende sidhen iders herredoms scriwelse kom er inghen deel pa acktedh kere herre werdes j withe ath jagh feek nyligen her bispens breff aff Skare lydendes ath then vnge herres j Norige scriwere pa Bahws vnderwiste hans nad ath wille jag fulkommelig gifwe megh in til hanom meth hans ledes begerelse ville han al deel flige j then beste motte kere herre then idher gode akt ok meningh j megh bewisth hafwe jagh aldeles ok nw megh til gifwer ath iag motte vthen skade beslite min erende efther [iderth idher wilie wil iægh altid gerne gøre kere herre dragher idher herredom personligh siel nedher til Danmark wil iagh gerne møte idher Westhergøtland om jdher saa tecktes ok hwarth vth iagh saa møte skulde gerne iagh wiste Hwar jagh kan ware pa idhert gagn ok beste jagh thet altid som tilbor gerne wil gøre Jdhert herredom gudi ok alle Sweriges patroner til ewigh tid befaler Scripsi Woxsnes Nonis Junij anno domini 1508 sub signeto
Humilis Capellanus Torcchillus E(piscopus) O(sloensis).
Erligh welbørdigh ok mectigh herre her Swante Nillsson Riddher Sweriges rikes forstondher odmykeligh hec
Den udvalgte Konge Christiern ( II) stadfæster de Friheder og Privilegier, som hans Fader og tidligere Konger have meddelt Indbyggerne i Kjöbstaden Skiden.
Efter Afskr. af den nu ödelagte Orig. p. Perg. med vedhængende Segl i Skiens Byarkiv (ved Jon Mortensen 1751) i det Langebekske Dipl. i danske Rigsarkiv. (Jfr. med yngre Afskrifter i norske Rigsarkiv, se ovenfor No. 93).
Wij CRistiern met Gudz Nade Ret arffuing tiil Norigis riige vduald konnung tiil Danmarck og Swerige Hertug i Sleszuig Holsten Stormarnn oc Ditmerschenn Greffue i Oldenborg oc Del [118 aar1508] menhorst Gøre alle witherligt at wij aff wor synderlige gunst och Nade, haffue stadfest och fuldbordhet, och meth thette wort obne Breff stadfeste oc fuldborde alle de naader friihedher och priuilegier som wor kære Herre fader oc wore forfædre fremfarne konunger i Norige oss elskel e Borgere och menigheden vtj wor kiøbsted Skiidenn nadeligenn vntt oc giffuit haffue, wiidh fuldmacht at bliffue vtj alle syne ordh Puncte oc artickle, effther som the indeholle oc vtwise i alle mate. Thij forbiwde wij alle ehwo the hælst æræ (eller) wæræ kwnnæ oc serdeelis fogedher oc embitzmend for ne oss elsk e borgeræ oc menighedhenn her emod athindre, hindre lade eller i noger maathe forfang at gøre, vnder wor furstelige Heffnd och wrede. Giffuit i Skidenn torsdagen nest effther s ti Francisci dag Aar etc. M D octauo vndher worth Signet
Dominus per se.
Aar 1508 No. 4.
Forlig mellem Berg Klemetssön og Iver Helgessön angaaende nordre Bodal i Utenskogs Fjerding i Skauns Skibrede, hvilken Gaard Ivers Mormoder Borghild Bergsdatter havde arvet efter sin Broder Haldor Bergssön, men Berg havde indlöst fra Vernekloster; i Nærværelse af Asbjörn Alfssön, Ridefoged i Skaun, enedes de om at eie hver en Halvpart af Gaarden.
Indtaget i Brev p. Perg. af 17. Mai 1600 i norske Rigsarkiv (fra Selsk. for Norges Vel). - (Jfr. Dipl. Norv. VII No. 545, VIII No. 466 og X No. 76 samt Breve nedenfor No. 142 og 144).
Framlagde jtt Semie breff schriffuitt paa pergamendtt wnder 12 hengindis wskad jndsigler wdgiffuett paa Rachestad rette steffne Løffuerdagen nest for Sanctij Pouls dag Anno dominij mdx o liudindis Berg Klemittzen aff eno halffue aff andre halffue Jffuer Hellisøn thalett tha for ne Jffuer thill for ne Berg, huad wiltt du suare meg om noriste Bodall som ligger i Wthenskougs fierding i Skougen skipredtt som du haffuer jndløst aff Warne Closter och mijn moder moder Bergille Bergsdatter war rette arffuinge thill effther sijn broder Halduor Bergsen giorde de da tid de Berg och Jffuer en wenlig semie sijn emellom med ja och handerband och dannemendtz Raade och thillaug och Asbiørn Alffsøn Ridefougett i Skougen offueruerindis, saa att Jffuer skall eignis och frelselig følge [119 aar1510] halfftt for ne Bodall och aage aasedett for altt for ne gaard och hans arffuinger effther hannom frelst och hiemholtt for huerie manne, Och tid de Berg skall eignis och frelselig følge anden helthen ij tid de Bodall och hans arffuinger effther hannom frelst och hiemholtt for huerie manne
Erik Walckendorff, Erkebiskop i Throndhjem, sælger i Nærværelse af sine to Brödre Hr. Knud og Hr. Johan Walckendorff, Kanniker i Roskilde, forskjelligt Jordegods (paa Langeland) til en tredie Broder, velbyrdige Henning Walckendorff.
Efter Orig. p. Perg. bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 8 b. No. 20). 1. og 3. Segl vedhænge, 2. mangler.
Wij Erick Walkenndorff meth gudz nade Erchebiscop vti Trwndhem och pawens legatt Gøre alle vittherligt met thette vort obnæ breff ath vij haffue solt skøth oh affhendt fran oss och vore arffuinnge och till velbyrdig mand Henning Valkendorff vor kære broder och hanss arffuinnge thisse effter ne garde och gotz som er først en gard i Henninge som skuller j pund big och j mark och Nielss Kass nw ibor Jtem en gard vti Ellebøle som Nielss Skredere ibor och skuller en ort. big ij gess iiij honss Jtem j gard vti Vindeby som Mattis Jensson ibor och skyller en sk e smør och vj #B Jtem en gard i Foelsbølle som skuller en sk e smør Och en Jord heder Rydindit skyller xviij sk er big ath haffue nyde brugge och beholde till ewindelige eyæ eyæskullendis meth alle theris rette tilligelsæ som er ager eng skow och marck fiskewatn fægangh voth och tiwrt inthet wndentaghet ehuat thet helst er eller neffnes kand Och kendes oss ath haffue vppeboret ther fore fullesth betalning effther vor egenn nøyæ Swo vij hannom tacke fore god betalnung Jtem skede thet sig swo thet gud forbiude ath nogre for ne garde och gardes rette tilligelsæ worder for ne Henning Valkendorff affvondet meth nogen rettegang Tha tilplicther vij oss och vore arffuinge ath vederlegge for ne Henning Valkendorff och hanss arffuinge met swo got gotz igenn aff Rentte och hannom swo vell beleyglig jnnen sex vger ther [120 aar1511] nest effther Och holde hannom och hanss arffuinge thet aldelis vden skade vtj alle made Till ydermere vitnesbyrd och bedræ forworing lade vij henge vort jndzegell neden fore thette vort obnæ breff Och til bedet vore kiære brødre Her Knud Valkenndorff och her Johan Valkendorff canicker vtj Roskilde ath besegele thette vort obne breff meth oss Giffuit vti Roskilde vor frwe affthen kyndelmøse Aar effther gudz bywrd Mdxi
Tolv svorne Lagrettemænd kundgjöre, at de henviste til Behandling for Rigens Raad i Oslo förstkommende 24. Marts saavel Sagen mellem Es björn Alfssön, Underfoged i Skauns Skibrede, og Thorsten Nilssön i Anledning af den urettelige Paagribelse af 3 beskedelige Svende i Nils Ra valdssöns Hus som Sagen mellem ovennævnte Thorsten og Iver Helgessön.
Efter Orig. p. Papir p. Gaarden Harildstad i Rakkestad. Spor efter 12 paaryktet Voxsegl. (Jfr. Dipl. Norv. VII No. 545 samt X No. 679 og 694. samt No. 140 ovenfor).
Ollom monnom them som thetta breff see eller høyre sender Berg Clemetsson Gwnner Ormsson Amwnd Nielsson Gutbrand Reidersson Moons Asgawtsson Helie Olafson Simon Hermandsson Wlff Karlsson Ingelbrict Neridsson Karll Ionsson Bord Torsteinsson oc Tormod Ionsson sworne logrettemen q. g. ock sinee kwngørendis at mitt wore paa Rackestade aa rettom stempnestad j Skogn skipreide lawgerdagen nest fore kyndelsmesse *Aaar etc. Md duodecimo wore wij thaa j dom nempdhe aa eyno halffwo Beskedelige swen Esbiørn Alfsson wnderfawt j for ne skipreide En aff andree halffue Torsten Nielsson Talede thaa for ne Esbiørn Alfson tiill Torsten for ne om han wilde thaa giffwe segh ther j Rette ffore [for ne] xij dandemen som thaa nerwarendis wore om aall then tiltale som haffde honom rettelige tilattale paa kronenne wegne ock om then deell ther han war mett att gripe Beskedelige swene Eliff Iaspersson gudh hans siell nade Gwnner Gwnnersson ock Truid Alfson j Niels Raffeldssons ildhws (?) wtthen braatt ock skyld Goffwe thee thaa seg samstwndis paa bode sider j Rette ffore Oss Ginge wij thaa for ne xij men granlige randsagede ock athwgde Var thaa wor ffwll dom att ffor ne Torsten skall ware j Rette mett for ne Esbiørnn ffor Rigens Raad j Oslo thee tree søgner nest effther mitfaste [swnnedag nw nest kommendis mett all [121 aar1512] thet proff ock skell han viill eller haffue eller misse wtthen aall skotsmall ock sware ock gøree altt thet for ne Esbiørn kan honom rettelige tiill attale mett Rette etc. Jtem Goffwe thee seg ock i Rette ffore Oss samstwndis mett aall theris proff Jffwer Heliesson ock Torsten Nielsson om all the maall som thee haffde tillhope ock proff ther paa bode sidher wtwatther Ginge wij thaa tilhope ock granlige athwgde war thaa ock wor ffwldom ath for ne Jffwer ock Torsten skwle ware j Rette ffor Rigens Raad j Oslo thee tree søgner nest effther mitfaste [swnnedag nw nest kommendis effther beggis theris wille ock wtthen aall skotsmaall wnder ein endeligen Rett oc endrecteligen fforligen Her om tiill Saninden thaa trycke wij wore insigle ffore thetta breff som giortt war dag aar ock stadh som forscriffuett stor
Rolf Oleifssön og hans Hustru Ingeborg Helgesdatter erkjende at have solgt til Thostein Andressön 6 Löbsland i nedre Nore i Krödshered med derværende Lösöre og en dertil hörende Andel af Sund samt at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (Fra Drammensegnen 1885). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1076).
Thet kennedz jegh Rolff Oleiffsson ok Jngheborgh Helghiess dothter eghin kone min ad mid hawe selt Thostein Andresson vj loupeland j Norum j nedre gharden som liggher j Krødessherad med allom lutom ock lunindom som thil liggher ock leghid hawer ffra fforno ock nyghio vttan ghardz ock jnnan bade j øide ock vpbighde ock alle thillighelsse ock jnghio vndan thekno ock sa mikin andel j Ssund ssom thil hawer leghid fforsschreffne Nore vndan megh ock Jngheborg ock begghis wore ærwinghie ock atter vnder adr nd Thostein ock hanss ærwinghie thil æwerdelighe æigho kendess jegh ock Jngheborgh eghin kone min ad mid hawe vpbored aff Thostein ffyrste peningh ock øfste ock alle ther j mellom effter thy som j koup wart kom thil ittremere bewissningh tha henghier Asle Helghiesson werbroder min ock Ffin Thosteinsson theris jnssigle med *med minom ffor thette breff ssom ghiort war aa Stymninghie Ffilippi ock Jacopi afftan anno dominj Mdxiij
[122 aar1513] Jtem kennes mid ock fforschreffne hion [Rolff ock Jngeborgh j ssame handerbande ad mid sselde for d Torssteine med ssame koup kopp ock kierald ssom stender aa j Norum ssom fforschreffued star j breuenom ssom thenne kaluer er vider ffesster
Uddrag af en Lagmandsdom, afsagt i Oslo, mellem Iver Helgessön og Klemet Bergssön, angaaende nordre Bodal i Skauns Skibrede i Utenskogs Fjerding, hvilken Gaard Klemets Fader havde indlöst fra Vernekloster, og hvorom han havde sluttet et Forlig med Iver, hvilket Lagmandsdommen stadfæstede.
Indtaget i Brev p. Perg af 17. Mai 1600 i norske Rigsarkiv (fra Selsk. f. Norges Vel). (Se No. 140 ovenfor og Brev nedenfor trykt ved 1530).
Noch en widffest Laugmandtz dom aff pergamendtt mett jtt hengindis jndsigle wdgiffuett y Ouslo Tage thisdag Anno dominij mdxvj liudindis Jffuer Hellisen att haffue thiltalett Clemett Bergsen om en halff gaard som hieder nørdiste Bodall liggindis ij Skougen skipred ij Wthenskougs fierding, End Clemitt sagde att hans fader haffde løst dett jffra Warne Kloster Thede tha Jffuer oss breff liudindis om en semiu som Clemidtz fader och Jffuer haffde giortt sin emellom, Breffuett grandeligen randsagett och offuer lest dømde wy da for ne breff som dette wortt breff er wider fest wid fulde macktt om alle sine artickle som thet jndeholler och wduiser wbrodelig att hollis, med mere som same Laugmandtz dom derom jnde holler,
Fire Lagrettemænd erkjende, at Tharald Jonssön og Margrete Gudbrandsdatter afgave en Forklaring om, hvad de havde hört af sine Forældre angaaende Grændserne for Gaarden söndre Solberg paa Eker.
Indtaget i Brev af 17. August 1555 nedenfor. (Se ovenfor No. 61 og 120 samt nedenfor No. 148 og to Breve af 20. Juni 1549).
Witnebreff *som søder Solbergs æige. - Delisbreff. - No. 1.
Erkebiskop Erik Walkendorff i Throndhjem gjör vitterligt, at han har mageskiftet af Bispestolens Gods Ödegaardene Skogrim og Nordgaarden i Mioud (Mjöen), begge i Opdal, til Auden Thoraldssön i Ovrestad (Örstad) mod 8 Hviders Landskyld i Brandsarf paa Lom.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Seglet mangler.
Vij Eric Walckendorff met gwds Nade Erchebiscop i Trundem oc paffwelig sedis Legatt Gøre witterligt ffore alle wore Effterkommere Erchebiskoppe i Trundem at wij haffwe giort et mageskriffte met Ouden Toreldsson i Owrestad wdj saa maade at han oc hans arffwinge skwlle haffwe oc beholde til ewig eigen thesse effter ne øde gaarde som ære Skowerim i Opdal oc rænter aarlige i #÷ oc Nordhergaard i Mioud oc rænther aarlige i #÷ met luttum oc lwndendom som ther til liet hawer ffwndhen oc nye Oc ther emod skwlle wij oc wore ffor ne efftherkommere haffwe oc beholde til ewindelig eigen viij hwide landskyld i Brandzal paa Laam Thi bepligte wij oss oc wore efftherkommere ffor ne Sancte Oluffs gaarde atffrii oc ffrælsse for ne Auden oc hans arffwinge ffor hwærs mandtz tiltael Oc skede thet saa at ffor ne godz oc gaarde bleffwe ffor ne Auden eller hans arffwinge affwndhen met noghen retgang tha bepligte wij oss oc wore ffor ne efftherkommere atwederlægge hanom eller hans arffwinge met saa gaat [124 aar1516] godz aff rænthe oc saa [wæl beleiligt i alle maade oc holde them thet aldelis wdhen skade Til hwæss ydhermere witnisbyrd haffwe wij ladet hengt wort indsegle nedhen ffor thette wort obne breff Giffwet i Nidross worffrwe dag visitacionis Anno domini Mdxvj.
Kong Christiern II meddeler ved Kantsleren Hans Olssön Landsvist til Anund Tharaldssön, som har begaaet et uforsætligt Drab, hvorimod Presten Hr. Nils, som begyndte Slagsmaalet, hverken erholder Kongsdag eller Landsvist.
Efter Orig. p. Perg. i Bergens Museum (kjöbt i Stavanger 1886). Seglet mangler. (Jfr. Dipl. Norv. IX No. 783?).
Vii CRistiernn med gudz nad Noriges Danmarckes Vendes och Gotes k[oning wtuald koning tiil Swerigh hertugh] i Sleszuig Holzstenn Stormarn och Ditmersken greffue i Oldenborgh [och Delmenhorst sengher ollom] monnom them som thette breff sea ædher høyre q. g. och sina Weer williom ath theer witther ath [weer haffuom] j heidher widher gud sakar godamanna bønistadher ok efther thij prooffue som her fylgher giffuit Anundh Tharalsson som . . . . Ionsson wartt at skadha offorsønio landzuist medh them hette ath han bøther widher gudh och erffuinge hins dawde Ock llwke oss ein ffwll tegnn och eith fulth fridkaup och haffue lwkath jnnan tolff manada ffraa thessom deghi ædher haffuer han ingha landzuist Byodhom weer erffuinge hins dawde athtaka setther och bøther aff honom effther theyra betzsta manna lagerdomme som søslomanne tiillnempner aa huario tweggio halffuonne En fwlkomliga forbyodom weer hwariom manne wandrada ath awka ædher awka laatha widher han hedhen aff thette maall Nema huar som thet gører willi haffue forgiortt ffee och friddhi och werdha aldhre bothamadher siiden Waar thette breff giortt j Oslo sancte Pedhers dagh aduincula anno dominj mdxvij Heer Hans Ollson proosther ath Marie kirke j Oslo canciller wor jnciglade Jtem her Nielss som slaghet byginthe eer ffull atuiste man atthesso drape och haffuer han hwaske dagh eller landzuisth aff oss
[125 aar1517] 
Thorlef Anundssön erkjender, at han har mageskiftet 15 Öresbol i nordre Solberg i Haugs Sogn paa Eker til Anders Stenulfssön mod 8 Öresbol i Gunnestad i Sande Sogn og 7 Öresbol i Sande i Borre Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Consul B. C. Lange 1879). Begge Segl vedhænge. Se Dipl. Norv. I No. 1037, VII No. 454, No. 145 ovenfor og to Breve nedenfor af 20. Juni 1549).
Ollum mannum them thetthe breff se edher høre thet bekennis egh Torleff Anunson med thetthe myth obne breff ad vy haue gyorth jordebythe beskelygh man Andress Stenulfson ok egh i so mote ad Andres for de skal eghe xv øris bool i Solbergh er liggher po Eker i Hough songh ok tha i nørdsthe stuffue med lutom ok lunyndom vthen gords ok innen fran mygh oc mynne aruyngge ok vndher optenemdh Andres ok hans aruyngge thyl euerdeligh eghe ok er thet sameyge bodhe Solbergs gordhe ok skal egh haue aff Andres i gyen viii øris bool i Gunnested i Sannen songh ok vii øris bool i Sannen i Borre songh som hans breff ther om vatther ok thyl saningh her om bedis egh beskelig mens inzegel Helye Jørensson ok Andhres Masson inzegel nedhen for thette breff effther dy jegh ey syelff jnzegel hauer skreuedh i Tunsbergh or effther guz byrdh m d xvii die Briccii
Breff om 12 Øris boll Jord y Solbergh - No. 2.
To Lagrettemænd bevidne, at Haf og Olaf Eilifssönner tilstode den Gave af 5 Öresbol i Heg i Hillestads Sogn i Rördals Skibrede paa Vestfold, som Forældrene havde undt den tredie Broder Gard Eilifssön for hans Omsorg for Moderen til hendes Dödsdag.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Holm i Sande 1893). Begge Segl mangle.
Thet kennes vy med thet varth opne breff at vy vorum vppa Hoffs kyrke gordh svnnedaghen nest fore sancte Giartrvth dagh Torleff Gvttormson och Haff Elyfson svorne lagrettes men Q g d oc sine sogom och hørdom aa at for de Haff til stodet syns moder gaffve som hon gaff syn son Gardh Elyfson v øres bol j Hegh j Hillestat soghen aa Vestefollen j Rø(r)dal skyprede for [126 aar1520] syth omach som han hadhe for henne ath holth henne til dødedax och Olaff Elyfson til stoth syn faders ordh och syn syskens ordh och for de Gardh til everdeligh til ytther mere visse och saningh ta hengiom vy vorth insigle for thette breff
breff om om vester Hæg
To Lagrettemænd bevidne, at de hörte paa en Overenskomst, hvorved Amund Thorevilssön solgte 2 Ödegaarde ved Navn Kollungshovde og et Fiske, som ligger dertil og heder Skibdrette, samt hele Krauvatnet til Drengman Helgessön og Orm Ivarssön, hver Halvdelen, hvoraf den förstnævnte betalte 8 Pund Kobber og Orm med 2 Markebol Jord i Bilstad i Skafse Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-,Hist-, och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. VIII No. 436 og 443 samt XII No. 265).
Ollom monnom them som thetta bref se eller høre sender Kall Helgeson Olaf Peterson lagrettis men q. g. oc sine att mitt warom i hia sagum oc hørdum a ordh oc handerband thera i mellum Drengman Helgeson ok Amwndh Torewilson med the skylorde at for d Amwndher Torewilson selde for[ d] Drengman Helgeson ii ødhe gardher ok Kollungs hofdhæ heter oc thet fiskye som ther til lyger oc Skypdrætte heter i fra Brattæbakkæ oc at laxaannæ oc i Nesodden oc vt att Brattæbakkæ aa auste sydonnæ Byaalande ok altt Krauwatnet bottna i mellum oc a bade landhen altt fritt ok frelst for horium manne med lutum ok lunnindum som lyger til the for d ii ødhe garder Kollungs hofdæ ifra Amwnde Torewilson ok hans erwinger ok vnder Drengman Helgeson ok Orm Iwerson ok begis thera erwinger ok epter komandum til ewerdelica ego ok odall helfthen Orm Iwerson ok andra helfthen Drengman Helgheson oc gaf Drengma(n) for d Torewil viii pund i kattlum vrimdum oc for d Orm Iwerson gaf *trattmendum Amwnde ii mark boll iarder [i] Bylstadum i Skafsa sokn oc thet war for d Ormss gamaltt odall ty att thet ær odall som odall ær i gefuitt hefuer ok Amwnder op boritt af Drengman och Orme første sall oc senest ok all ther i mellum som i kaup thera kom ok ytter mere saningh her vm hengium mitt okor jnsygle for thetta breff Anno domini Mdxx
Breff om 2 Ødegaarde och i fische paa Vidden
[127 aar1521] 
To Lagrettemænd kundgjöre, at de saa og hörte, at Thormod Jonssön i Nærværelse af fornumstig Svend Matthis Michelssön förte 2 Vidner angaaende Delet mellem Gaardene Hardheim, Delin og Haug i Rakkestad.
Indtaget i Retsakt af 18. August (med Dom af 6. Septbr.) 1694 i norske Rigsarkiv (fra Selsk. for Norges Vel). Deri ogsaa indtaget Afskr. af Brevene No. 282 i Dipl. Norv. II og 20 i Dipl. Norv. XIII samt Breve af 1578, 1579, 1630 og 1686.
For det förste producerede for ne Anders Rödling et gammelProufs bref sub: Litra: A: med richtig vidimerit Copie som lydeligen schrefuit paa stemplet papir huilche breff vdsted 1521. löffuerdagen nest forre Korszmis om waaren som klarligen vdsiger att rette deelle jmellum Houg og Hallem gaarder gaar j Dische steen[en og er aff effterfölgende Jndhold Allum Mannum the som thee *blef szee heller hørre sender Troen Troenszøn, Rolf Alfszøn sworen Laugrettesmend, kunog giørende, at vj var op paa Skogheum for Hardhem gordhem ved een Steinrøs om løgerdagen nest for Korszmes om waaren anno Dominj D: xx.i fornymstige Suend Mathis Michelszøn ofveruærende szaa og hørde a att Tormand Jonszen tog in hansz edlig vidnisbyrdh af Pouel Tostenszen, og Margrete Tohrs daatter. Hafde for ne Pouel j Herming sinne at hand bodde i Deellj og Suen bode j Houg da sagde hand mig att megh schulde iche getthj heller nøthe udt o(m)kring Dischesteenen og sagde a(t) det war Hardhem eiger uthen . . . . . . at det var rette deelle i Dischestenen . . . . . . vester i Rødsten er rette deelle imellom Hogh og Hardhem gaardhum, og væred hafuer af gammell szegen, Hade og for nne: Margrette j szin Herming det szamme, Hørde ieg Suend j Hogh seye, min gode fader gud hansz Siell naaede, og min fader sagde og det samme at det er ret deelle i dissze for ne: Stein desz *wittiszo for ne prof szamme med Eide sine naar dj blifuer laglig athkrefde til ydermeere saning trø(c)he vj vor indszeigle nedenfor dette bref szom giordt var aar og dag szom for szagt, #
Paasche, Ved Dommen af 6. Septbr. 1694 stadfæstes det i de gamle Breve fastsatte Dele mellem Gaardene.
[128 aar1521] 
Tolv svorne Lagrettemænd i Ullenshofs Sogn bevidne, at Harald Alfssön erkjendte ligeoverfor Sira Erik Thordssön, Prest til Ullenshof, at han havde givet Gaarden Aas i Kisen i Ullenshof Sogn, med underliggende Ödegaarde, Halvdelen til Ullenshofs Kirke og Halvdelen til Prestebolet sammesteds, for sig og sine Forældre.
Efter Afskr. fra 1732 i Ullensakers Kaldsbog S. 22 f. ved Sogneprest Jonas Rist. Orig. vistnok tabt. (Se No. 81 ovenfor).
Alle dem som dette Brev see eller höre, sender de 12: Eedsvorne laug Rettes-mænd , som tillige har hængt sine jndsegle for dette Brev, Guds og sin Hilszen, tilkiendegivende, at vi alle samtlige Eed svorne lavrettesmænd udj Ullenschofs Sogn vare overværende paa Ullenschof hellige jnventions Torsdag Anno Domini 1521: Saae oc hørdte paa Ja og Haandebaand dissze eftterskrevnes af den eene side Harald Alfsen, og af den anden part Hæderlig Mand Sire Erich Thordsen Præst til Ullenschof, bekiendes da bemelte Harald Alfsen i samme Haande-Baand, og hand havde givet Aas gaard, som (ligger) i Kisen i Ullenschofs Sogn, med Lötter og Lunder, som dertil ligger, og af fordum tid ligget har med een ödegaard som ligger til bem te Aas, kaldet Waagen, saa och Uchesætt og Qværne-aasen som ligger væsten Broen norden Waaste-stade: Hofstade, som ligger Synden for Waagestade: Aas-lyde, som ligger Synden for bem te Aas, Flat Hammer som ligger for vestan Aas, imellem Gystad og Aas-Ejendeeler, hælftten til Ullenschofs-Kirke, og den anden deel til Præsteboelet sammestedz, for sig og sine forældre, til ævindelig Eje. og til ydermeere visse og Sandhed hænge vj forskrevne Mænd vores jndsegle, med forbem te: Sire Erich og forbem te: Haralder Alfsen jndsegler neden for dette brev, som giort var paa Ullenschof aar oc Dag, som før siges og sagt er.
Hængende Segle af vox eller anden Materie.
Hans Mule, Electus i Oslo, forpligter sig i Nærværelse af Johannes Weze, Archielectus i Lund, til at underkaste sig retslig Afgjörelse og betale, hvad han tildömmes at erlægge i Sagen mellem ham og Biskop Anders Mus i Oslo.
Efter Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4243). Kvartark uden Segl. [129 aar1522] 
Anno dominj
Constitutus jn Reuerendissimi patris dominj Johannis Vesze Archielectj Lundensis etc. presentia dominus Johannes Mwlle electus Asloensis principalis principaliter pro seipso se jn meliori forma Camere oblegauit nempe ad representandum se totiens quotiens requisitus fuerit per dominum d Archielectum ac *ac standum juri et jud(i)catum soluendum super diuersis querelis et controuer(siis) jnter eum et Reuerendum patrem dominum Andream Mues episcopum Asloensem quouis modo ortis ad quam obligationem accesserunt pro eo maghr. Casparus Brochmand Secretarius Regius maghr. *Johennes dominus Petrus Nicolaj Secretarij Regij Johannes Ericj . . . . . . , maghr. Petrus Bernardj obligantes se et quilibet jnsolidum ad *represantandum prefatus R p dominus Johannes Vesze eos requisiturus etc. testes requisitj Clemens Petrj Ottonensis diocesis clericus, Mathias Theodoricj eiusdem [jtem vit(?) . . . s
Thruls Hanssön, Foged i Söndhordland, bevidner, at han efter Befaling af Jörgen Hanssön, Kongens Hövedsmand i Bergen, tog Vidnesbyrd angaaende det uoverlagte Drab, som Salmund Thorgerssön begik paa Thore Thorstenssön 15. Juni 1511 i Halsnö Kloster, hvorved den nu afdöde Abbed Olaf var tilstede.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkom. 1894). Seglet mangler. Sigillat. forbundet med Landsvistbrevet af 14. Juni 1525 nedenfor.
Thes kennes Jeck Trwls Hansson fougthe j Swndhordhelandh ath aff Jørenn Hanssons wor nadigisthe Herris Konungx CRiistierns fougthe ock høffwitzman j Berghene beffellingh, tock iegh proff effther Thore Torsteinssonn hwas siell gudh bewara, som slaghen wort j Halssnøy kløster ock j Berghene biscopssdøme ock Salmwndh Tho(r)gersson offorsynie wartta eth skada, Ock waare thesse godhe effterscreffne men nerwarendis then tiidh ieck ransakade effterscreffne proff Pedher Hoffdanck maalære och Ingel Ølffwersson lagrettis man, Hermde tha ein aff for ne kløsters brødher laglige til kraffder som brodher Gørwel heiter ock war nerwarendis, om wphaff ock wideraatto theira effter ty som her fylgier, [130 aar1522] war thetta fyrsta begynnilsen ath iiij aff Laris scriffuaris tienare som tha hade konungs gaardhen j beffallingh, beddis maett aff fyrsagdhom brodher Gørwel som thaa hade kløstrens nyckla, ock gaff han theim offortøffwet baade maett ock dryck, iij af theim fingæ segh maett, en then fiorde som hett Peder Swenske, gick wtt aff stuffwen ock spenthe sijtt armbyst oc hengde spent wthan fore døren, ock giik sidhan in j stoffwen atther oc fram paa golffwet, ock then tiidh the iij karla waaro metther thaa ginge alle iiij aff stuffwnne, Thaa tock for ne Pedher Swenske sith armbyst som heck spent oc lade ein piil wppa oc baer armbystet medh segh, Nw then tiidh offtnemde Pedher Swenske kom j porthen oc baer thaa armbystet nedher medh sidhen spent oc pilen wppa, Thaa møtthe [honom ther samastadh Abbat Olaff hwas siel gudh see mildher, co spordhe honom hwart han hade acthett segh medh thet spentte armbyst, en for ne Pedher swarade honom inthett, Thaa sagde Abbatten til honom haffuer noghen aff kløstrens karla eller myn herre biscopens giort tegh noghet j moett saa segh meck thett, Thaa swarade tiitnempde Pedher Swenske for nom abbat Olaff Gack træmen j waldh fraa meck oc baer armbystet fore segh, Thaa søkthe adernempdhe Abbet Olaff in wppaa honom oc slo pilen aff armbystet Tha togh for ne Pedher Swenske effther ein annan piil som [han hade baeck wnder belthet, ock medhan tryckte Abbet Olaff nyckylen løss, ock sidhan drogis the om armbystet ock ingen theira wilde sleppa thet, om sidher drogh Abbet Olaff Pedher wppaa kne, oc tha kom ein som hett Jon trokneckt gaendis oc taladhe til Pedher Swenske seigiendis buxtræmwnder forbanne tegh haffuer tw saa lenge [tient til hoffwæ, ath tw skalt lathæ ein mwnck taghæ armbystet fraa teck ock drogh for ne Jon trokneckt syn swiszare oc slo Abbet Olaff offuer pannen medh honom saa ath blodet ran offuer hoffwdhet, Thaa slepp(t)e Abbet Olaff armbystet oc gaff segh effter for de trokneckt oc meinthe faa fath wppa honom, ock tha slo Pedher Swenske effter Abbet Olaff medh armbystet offuer nacken saa at abbet Olaff fel til iordhen, Ther nesth kom Thore Thorsteinsson fyrsagdher som slaghen bleff offorsynie, wiliandis hielpa sin husbonde Abbet Olaff, Ock hygh swnder armbyste strengen oc slo Pedher Swenske ij eller iij slagh medh ein lithen handbila Nw kom Salmwnder førscreffwen som skadhen giorde, løpendis medh ein gafflind oc stack Thore Torsteinsson gud hans siel nadhe j gegnom ryggen saa at oddhen stodh fram aff liiffwet offwan beltis stadhen, En sidhan [131 aar1522] [han war gegnom stwngen ropade han wppaa for ne broder Gørwel oc badh honom reisa segh thaa orkade han icke wpsta wthan sette segh wpp oc fell strax nider ighen Tha kom ein het Jon Skott oc stack honom j larett medh ein hillebaardh Oc ein annen hett Gudbrandh stack honom ock j armen oc medh ein hillebaardh Thette sama wittnade ij andra gode men medh honom som saa heitha Dan Hansson oc Pedher Olsson oc sworo fullan bokar eidh ath for ne Salmwndh war sanner banaman aatt for dom Thore Torsteinssyni hwilket gudh bettre, oc sagde at the icke annat sannare wiste baade for gudi ock men Skedde then for ne skadha oc manslagh j fyrsagdo kløstre Anno domini Mdxj for sancte Botolff wppaa ein sundagh, En thette nerwarendis proff war tagith oc grannelige ransakat j samo kløstre Sancti M(a)uricii dagh Anno domini millesimo quingentesimo visesimo secundo, Vndher forscreffne Jngels Ølffuerssons insigle effter ty iegh icke haffuer sielff insigle
PRoff effter Thore Torsteinsson godar amynningar etc.
( Kong Christiern II) meddeler (Kannikerne ved Mariekirken i Oslo?), at deres Provst Hr. Hans Olssön har været haardelig anklaget for ham, hvorfor Kongen har været ham ugunstig; men efter at have erfaret, at Sagen forholder sig anderledes, har han igjen undt ham Provstiet ved Mariekirken, medens hans Efterfölgers, Mester Mads`s (Mathias Hvörufs), Gods, som findes paa Provstegaarden, skal holdes tilstede; hvad han urettelig har oppabaaret, skal gives tilbage, og Resten anvendes til Mariekirkens Bygning.
Efter Orig.- Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (D. Adels Breve 59. 20) Kvartark uden Segl.
Kyære wenner som edher alle wel witterligt er at oss elskelige her Hans Olsson prowest wty Marie kyrky war ganske storlig forklaget for oss, Oc wiste wij ey annet en altyng som for oss sawd war, haffde saa weret wty sandheed Thij ware [wij hanom wret oc wgynstig, Nw haffue wij *wdsprwd ock forfarith wty Sandheed [at thet] ey saa er som for oss sawd haffuer wereth Thij haffue wij wnnet [for ne her Hans] at han skal haffue oc nyde syen prostij yghenn Marie kyrky Som [wij] hanom tiil for ne wnt [132 aar1522] oc giffued haffde Thij bede wij edher oc wille [at y ere] hanom hørig ock lydig som edher bøer at were edher prelaat Samledis be[de wij ed]her ock strengelig [byde at aal thenn gotz hwad som helst were kand Th[et m]ester Matz som war [i for ne her Hanss Olssons stet haffuer ther paa prostegarden eller anderstet aty holde thet aldelss ther tiil Stede, Oc hwadh som han haffuer opboret eller fanget aff nogen met wreth andelig eller wertzlig Skal yghenn giffues aff Same [gotz Oc huad som syden offuer er Skal bliffue ther hoess Marie kyrky at bigge oc forbedre same kyrky met her retter edher effter ock lader thet yngenlwnde Giffuedh etc.
Statholderinden i Nederlandene, Fru Margrete af Österrige, tilskriver Kong Christiern II angaaende de Hindringer, der ere lagte i Veien for Hollændernes Handel paa hans Riger, samt om de arresterede Skibe og om den nye Sundtold og opfordrer ham til at gjenoprette det gode Forhold, der har hersket i hans Forgjængeres Tid.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 131). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med et stort Segl i rödt Vox. (Trykt i Ekdals Chr. II.s Arkiv I S. 176-81).
Serenissime Excellentissime ac Potentissime Princeps. Domine et consanguinee noster carissime. officiosam commendationem. Serenissime Princeps Quum nichil magis studeat Sacratissimus Cesar Dominus et nepos noster carissimus quam concordiam et vnionem jnter suos vestrosque subditos seruare ac tueri. ut jnter ipsius Maiestatem vestramqve Regiam dignitatem perpetuus: (quod in fratres est pulcherrimum) vigeat animorum consensus. Jllud profecto non potest nos non commouere atque perturbare: quod vestra Regia Dignitas non desistat sue Maiestatis populis hoc jnferre molestie ac detrimenti ut cum solita eorum commercia a Regnis vestris arcueritis. tum et merces at nauigia ipsorum que per Sondam maris istius sinum negocindi causa vlterius traijcere cupiunt: [133 aar1523] vestri remorentur et prohibeant: quod ipsum et Juregentium cuilibet nulla jntercedente hostilitate nedum confederatis jnuiolate debet esse permissum et securum: vti vestri maiores et prudenter et cum suorum Regnorum et populorum jncremento et vtilitate perpessi sunt: nec jniuria. Nam si jn vestra dumtaxat Regna nostrates negociaturi admittantur. ad hostes vestros quorum neque portus neque littora attingunt emolumenti nichil peruenire potest: Ad vestros porro vestramque Regiam Dignitatem necesse est damnum peruenire multo plurimum. Vt enim populi vestri res sine negociatione macrescunt. jta et aliunde non aduectis istuc mercimonijs Regie Vestre Dignitatis vectigalia minuuntur: quorum vtrumque nostratibus est jnterclusum. dum et a Regnis vestris repelluntur, et cum exteris negociari per vos etiam, nulla satis subsistente causa prohibentur: Jam vero si mercatorium jndustriam sectati mercatores jn hostium vestrorum portus deferantur. jn quo vestris obsunt si nostrates nichil illuc jmportent nisi quod paratissimis temporibus jlluc vehere consueuerunt Nam que jllis ad vite vsum necessaria sunt. eadem (ut exploratissimum est) multo commodius aliunde quam a nostratibus accipere possent: Arbitramur vero Regiam Vestram Dignitatem. longe preferre (vti par est) lucri illud et questus quod ad alienos haudeque rebus vestris studentes perueniret: nostris qui fratrum loco sunt sedere et relinquere. Haudsane jnficiamur belli fortunam omnibus esse grauem et molestam et jdcirco totis precordijs angimur audientes hoc malo populos vestros jnuolui. Verumtamen honestas exposcit ut cum nostrates quibus possunt studijs res vestras amplectantur et foueant eis certe non adimatur per vos hoc efficiendi facultas et occasio commerciorumque solita somunio ipsis pateat: ut eo magis ad populorum vestrorum subsidium et firmamentum accendantur atque animentur presertim cum jn Cesare vere et jntegerrime fraternitatis animum sit experta Vestra Regia Dignitas Qui vobiscum super hac re priusquam jn Regna vestra regressum faceretis collocutus est: et postmodum hanc ob causam suos ad vos legatos et oratores misit: qui hec eadem et apud Regiam Vestram Dignitatem et apud Regnorum vestrorum ordines nam et hi adhibiti sunt luculentissimis rationibus jrrefragabilibusque argumentis sic egerunt et tractarunt ut cuius nedum Regi bene consulto satisfacere possent: Quod si Regia vestra dignitas animo tam obfirmato porro contendere pergat jn eo sinu maris qui Sonda est aut alio quouis solita et antiqua vectigalia jntendere et augere posse ac veterem [134 aar1523] obseruantiam nouitate odiosa commutare obtulit atque etiamnum offert jdem Sacratissimus Cesar. rem istam vniuersam arbitrio vel sacrosancti senatus jmperialis. vel aliorum eiusmodi vectigalium jure ac Regalibus gaudentium Principum: aut sane virorum prudentum ac doctorum scrutinio jn quos nulla cadere suspicio possit: semel decidendam: Quequidem oblatio cum sit rationi et populorum propagande vnioni maxime conformis et oportuna jn incepto tamen perseuerat ut audimus Regia Vestra Dignitas non sine jnestimabili Cesareorum subditorum et vestrorum detrimento qui jnterea ociosi aliena spectant commercia: et fortunam ad alios transeuntem. quod satis demirari non possumus. Quandoquidem ut pretereamus vectigalium vestrorum imminutionem istucjpsum non satis respondeat jnito et toties jnnouato jnter vos federi et affinitatati que maior omni federe est: Quod fedus ut stabile permaneat. atque ut perpetuo constet jnuiolatum vti studuimus semper: ita nunc quoque toto nisu quam maxime studemus: que res Regium vestrum animum excitare merito deberet: Euidentissima namque significatione Sacratissimus Cesar testatus est quanti vos populosque vestros faceret: qui plusquam humanis circumuentus et constructus difficultatibus et procellis. pro quibus explicandis nullum vix satis esse potuisset erarium fide tamen sua pro viribus se exoluit: et res vestras etiam bellorum mutu concussas: nonsecus ac proprias est amplexus: proniusque jn futurum ut speramus est effecturus: Quare vestram Regiam Dignitatem oramus ac materne admonemus et hortamur: ut ab hac seueritate animum vestrum auocetis: neque populos citeriores vobis alioqui amicissimos a vestrorum commercijs arceri faciatis quod neque fecere vestri maiores florentissimis suis in rebus neque enim consultum jd esse censuerunt: nec tamen que vobis nunc sinistre suggeruntur jgnorabant: neque quo consilio jd nunc faciundum duxeritis profecto jntuemur sint ergo ipsis et cum vestris et cum exteris libera commercia: libere et aperte nauigationes quaquauersum ire velint sub solita et ab euo obseruata vectigalium ratione. Subductis recentioribus exactionibus et jndictis: nam ita fiet ut populi comunes mutua necessitudine jnuicem coalescant ditescant et sese mutuo protegant: Sacratissimo vero Cesari summus eo pacto addetur stimulus et occasio Regie vestre dignitati perinde ac proprie cum vsuuenerit adesse. Responsionem vestram per hunc ipsius Caduceatorem nomine Louanium sue Maiestati destinandam [135 aar1523] prestolamur. Valete. Mechlinie xix a Januarij. M D xxij nostrate calculo: etc.
Vostre humble cousine Marguerite
Serenissimo Excellentissimo ac Potentissimo Principi Christierno Dacie Norwegie Suecie Gothie etc. Regi Slesie Holsatie etc. Duci. Domino et consanguineo nostro carissimo.
Regentinden af Nederlandene Fru Margrete anmoder Kurfyrst Joachim af Brandenburg om at optræde som Mægler i en Strid, der er opstaaet mellem Keiserens Undersaatter og Kong Christiern II i Anledning af hans Toldpaalæg og Arrestation af deres Skibe.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 132). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med stort Segl i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 181-83).
Jllustrissime ac prepotens Princeps consanguinee noster carissime salutem. Cum jnitum fuisset jnter Jllustrissimam Dominam Elisabet Dominam et neptem nostram carissimam Cesaream Sororem et serenissimum Dacie Regem connubium sperabat Cesarea Maiestas eiusmodi affinitate successurum ut populi comunes maiori tenaciorique quam prius necessitudinis vinculo agglutinarentur. et ad mutua essent commoda propensiores verum jd aliter multo euenire experimur. Jpse namque Dacie Rex preter suorum maiorum consuetudinem preterque jus gentium. Suorum portuum vectigalia ab antiquissimis retro seculis obseruata. et solui consueta primum enormiter adauxit. et nostrates ad ea pro suo arbitrio soluenda perpulit. Nauigia deinde citeriorum prouinciarum detineri jussit et mercatores a negociatione suis in Regnis prohibuit prohibetque. quin et ne cum Wandalis commercia exercerent jnterdixit Dum vero his in regionibus versaretur: jdem sacratissimus Cesar cum ipso expostulauit atque conquestus est, benigne requirens ut ab eiusmodi nouitatibus et jndictis abstineret: Liberaque esse commercia sineret. sub solitis et antiquis vectigalibus et pedagijs: Jta enim fore ut populi eius longe ditiores euaderent, [136 aar1523] magisque suis jn Regnis mercatura vigeret qui cum respondisset, se rerum istarum nisi consultis sui Regni ordinibus nichil posse diffinire. Jdem Sacratissimus Cesar boni consulens suos pro hoc nodo extricano jn Daciam destinauit oratores. qui durius ab ipso habiti re infecta vix tandem abeundi commeatum exorare potuerunt et nunc etiam nostratum apud ipsum cessant commercia: que jtidem uti premissum est: cum Wandalorum jnterdicit Ciutatibus. Sondeque sinus nauigationem interpellat Et quoniam hec cum summo totius Reipublice detrimento geruntur. que nullum letum portendere videntur exitum. Sed jnter eos qui coniunctissimj esse debent contentiones atque simultates. pro eius deliniendo animo et cum veritate et honestate reconciliando denuo ad ipsum scribimus: Rogantes Excellentiam vestram ut bonj comunis contemplatione. velitis ipsum commonefacere ad se ut redeat, cogitetque moderati jmperij vires esse longe fortiores atque firmiores quam nimis austerj. Qua jn re singularissimum Excellentia vestra Cesaree Maiestati prestiterit obsequium Valete Mechlinie xix Januarij xxij nostrate calculo etc. Archiducissa Austrie Ducissa et Comitissa Burgundie Regens et gubernatrix etc.
Marguerite Arduenna.
Jllustrissimo ac Prepotenti Principi Joachino Marchioni Brandenburgensi. Sacri Romani Jmperij Principi. Electorj consanguineo nostro carissimo
1522
Kong Christern II giver ved Kantsleren Hr. Hans Olssön Landsvist til Aslak Ulfssön, der uforsætlig dræbte Thorgils Gunnarssön mod at betale de sædvanlige Böder; af Thegn og Fredkjöb fritages han for en Trediedel paa Grund af den Mistanke, der hvilede paa hans Kone. Ogsaa (Sönnen) Thjostolf Aslakssön, der var Atvistemand, faar Kongsdag og Landsvist.
Efter Orig. p. Perg. i Norske Rigsarkiv (fra Univ. Dipl. Saml. 1846). Seglet mangler. (Se Dipl. Norv. IV No. 1098, jfr. m. XI No. 289).
Wij CRistiern med guts Naade Norigis Danmarckis Swerigis Vendis oc Gottis koning Hertwg i Sleswig Holsten Stor [137 aar1523] maren oc Detmersken Greffuæ i Oldhenborrig oc Delmenhorst sender ollom mannom them som thettæ breff sæa æder høira Q. g. oc sina wer villiom atther vitther at wer haffuwm i hæder widher gud sackar gode manna bønestadher Oc effter thi proffuæ som her følger giffuit Aslack Wlsen som Torgiwlss Gwnnersen vort atskade wforsøno lantzuist met them hettæ at han bøtther vidher gud oc affwingæ hins dawde Oc scal han lucke oss two dæle aff en ful tegin oc aff en full fridkawp tridinghen aff falle sackar for then messtank ther var med konen hanss Oc haffue lucket innan tolff maanada fra tessom dage æder haffuer han ingha lantzuist Biodhom wer arffwingæ hins dawdæ at tacka setther oc bøtther aff hanom effter theyrra besta manna lagar domæ som søslomanne til nepner aa hwario tweggio halffuonnæ En fulkomelighen forbiodhom wer hwariom manne vandrada atawcka eller atawcka latha vidher han heden aff om thette maal Nema hwer som ted gører villi haffuæ forgiort fee oc friddi oc verde aldra bothamadher sidhen War thette breff giort i Oslo tisdaghen nest effter Sancti Powelssdag Conuersionis Anno domini Mdxxiii Her Hans Olufsen prowest til Mariekircke i Oslo Canceler var jngsigleda Jtem er Tiøstol Aslackssen full atuistæ mand attessaa dræbæ oc haffuer han bode dag oc lantzuist aff oss
Kurfyrst Joachim af Brandenburg sender Hans v. Schönberg til sin Svoger Kong Christiern II med Begjæring om, at han vil antage denne for et Tidsrum af 3 Aar til sin Raad og anvende ham i sin Tjeneste, hvilket han tror at kunne forsikre, han ikke vil angre.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 217). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Durchleuchtigster konig vnser willig freuntlich dinst vnd was wir liebs vnd guts vermogen, allezeit zuuorn Freuntlicher lieber her Oheim vnd Schwager Voriger vntterredung so wir mit Euer konig en wird gehabt. auch vnsrem zuschreiben nach, haben wir gegenwerttigen vnsern lieben besondern Hansen von Schonbergk an Euer konig e wird gefertigt Vnd ist darauff vnser freuntlich vnd vleissig Bitten, auch doneben wolmeinlicher vnd getruer [138 aar1523] Rath Euer konig e wird wolle den genantten von Schonberg drey jar lang vff die meynung vnd bestellung, wie wir Euer konig en wird hieuor geschrieben, zu jrem Rath vnd diener annhemen vnd denselben. jn jren hendeln vnd geschefften gebrauchen wo es darnach Euer konig e wird gereuen. oder vbell gerathen wurde (wie wir vns doch gar nicht versehen) So wollen wir schuld daran haben, Euer konig e wirde geruch jme auch allenthalben gnedigen willen vnd furdrung zuerzaigen Das seint wir allezeit vmb *diebelbig vnsers vermogens, als vnsern freuntlichen lieben Hern Oheimen vnd Schwager, willig vnd freuntlich zuuerdienen genaigt Datum Onolzpach, Montags nach Valentini Anno etc. xxiij o
Joachim von gotts gnaden Marggraue zu Brandemburg des hey n Ro n Reichs Erzcamerer vnd churfurst zw Stettin Pomern etc. Hertzog Burggraue zu Nuremberg vnd Furst zu Rugen manu propria sz t
Dem durchleuchtigsten Fursten. Hern Cristiern. zu Denemarcken Schweden Norwegen, der Wenden vnd Gotten konig. Hertzogen zu Schleszewig Holstein. Stormarn. vnd der Ditmarschen Grauen zu Oldenburg vnd Delmanhorst vnsrem freuntlichen lieben Hernn. Oheimen vnnd Schwager.
1523
Kurfyrst Joachim af Brandenburg affærdiger til sin Gemalinde Elisabeth hendes Broders, Kong Christiern II s, Kantsler, som han beder hende opholde i Berlin, indtil Hans v. Schönberg kan drage med ham til Danmark, samt at raadföre sig med Kantsleren om en Doktor, som Kongen har önsket at tale med. Han beretter derhos om Ringrenden og lignende Övelser, hvori han og hans Sön have deltaget med Held i Nürnberg
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 218). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling i rödt Vox. Helt egenhændigt.
Hochgeborne Furstin Freuntliche vnd hertzallerliebste gemahel ich lasz d l freuntlich wissen das deins Bruders Cantzler ist mit allen Sachen wol [ist abgefertigt vnd [vnd zewcht jtzt zu Dyr vnd furder nach Dennemargken, darumb wollest jn zum Berlyn auffhalten bisz das Hans von Schonbergk zu jm dahin kumme [139 aar1523] vnd mit jm hyneyn zyehe vmb den doctor der deynen Bruder reden soll magest du Dich mit dem Cantzler auch voreynige(n) mich dungkt aber doctor Wolffgang der best seyn alleyn das Du fleysz habst durch Hansen von Schonbergk das Er hynneyn zyhe wyll er aber nit so musz Doctor Christianus zu Wyttenbergk fhortt Auch soltu weytter wyssen das ich am negsten Suntag zu Nurembergh mit meynem Vettern dem hoemeyster gerandt vnd haben wol troffen vnd beyde gefallen ist der Statthalter mit allen Fursten mir fur de herberg gerytten vnd mir auff de Bane gedienett Fortt so bald darnach hatt vnser Son mit Er Krystoff von Tawbenheym auch troffen vnd jst [Er Cristoff ledigk gefallen darnach haben Borchstorff Osten vnd Wylhelm Marschalk gestochen vyl gutten treffen gethan darnach ranten Hans Steynkeller vnd Jacob von Rochow vylen beyde vnd traffen wol also zogen wyr semptlich miteynander widder ab gestern mantags bin ich mit Ferdinando vnd seyner gemahel hieher gezogen vnd halten hie fasznacht man hatt auch hewte gutte Rennen vnd Stechen gethan, vnd bleyben morgen noch hie den donerstag zewcht Ferdinandus nach dem land zu Wirtemberg vnd ich widder nach Nurembergk, mir ist auch gott lob nit arges widderfharen von Rennen noch meynem vettern auch nit das wolt ich Dir hertzliebste Els nytt bergen der ich zu aller lieb vnd trew geneygt vnd thue dich damit dem allmechtigen befholen Datum Onoltzpach am dinstag jn der Fasznacht 1523
Joachim M z B Kurf. etc. manu propria
[Dem durchle]uchtigsten Fursten Hern [Christiern, zu] Denemarcken Schweden [Norwegen der W]enden vnd Gotten [Konig zu Schlesz]wig Holstein Stor[marn vnd der Ditm]erschen Hertzog [zu Oldenbur]g vnd Delman[horst vnserm freu]ntlichen lieben [Hernn v]nd Schwager [jn seiner] ko en wird aigen handt
1523
[140 aar1523] 
Kurfyrst Joachim af Brandenburg erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev med Hans v. Mehlen, men ser sig for Tiden ikke istand til at opfylde hans Önske, da han baade er udenfor sit Land og snart skal möde Kongen i Segeberg; desuden har dennes Kantsler allerede hos Erkehertug Ferdinand opnaaet adskilligt ligeoverfor Lübeckerne, mod hvem denne derfor nu ikke önsker, at Kongen vil foretage yderligere Skridt, hvorimod Kurfyrsten og hans Svigersön m. fl. gjerne vil forsöge en Mægling, hvorfor han beder Kongen sende ham Hr. Henrik Göye eller en anden paalidelig Mand til Forhandling herom.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 219). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox. Helt egenhændigt.
MEyn wyllige freuntliche Dinst vnd was ich sunsten liebs vnd guts vermagk allezeytt zuuor Durchleuchtigster kunningk freuntlicher lieber herr Oheym vnd Schwager ich han E k w gemut vnd meynung auch freuntlichs ansuchen vnd Begern durch jren Dyener vnd Amptman Hansen von Melen an mich gelanget vermergkt, vnd were jn dem vnd anderm vyl merehrn E k w freuntlich zu wylnfharen geneygett, Aber Dieselb haben zubedengken das es myr so gar eylend zuthun nit muglich, angesehen das ich jtzt ausserhalb landes, auch mich kawm auff ostern heymzukummen vermute, Darnach musz ich mich bald jn E k w gescheenen vertrag nach zu derselben gegen Segebergk verfugen Darzu hatt E k w Cantzler jtzt hie allerley widder die von Lubegk vnd jren anhangk E k w zugute erhalten vnd erlangett des Sye vyllichte auch zu der zeytt als dieser E k w Diener abgefertigt noch keyn wissen gehabt, So hatt mich auch meyn herr vnd Oheym der Ferdinandus sunderlich gebetten E k w zuuermugen zu dieser zeytt jn ansehung der obligenden nott vnd fherligkeyt der gantzen Crystenheytt keyn fede widder Lubegk vnd die Stette anzufhahen, Darumb so ist mein freuntlich fleyssigk Bett E k w wolle dieser Sach gedult vnd Ruhe geben bisz der Cantzler E k w bericht thutt vnd ich personlich zu E k w kommen muge, mochte E k w auch leyden das ich mich myttler zeytt mit[sambt h Albrechten von Megkelburgk meynem Sune darein schluge mitsambt dem Byschoff von Ratzenburgk zu guttlichem handel das lasse mich E k w freuntlich vnd furderlich wissen, wer es aber Derselben nit gelegen guttlichen handel zuleyden oder obgemelten verzugk bisz auff meyn personlich zukunfft, so schygke mir E k w ein acht tag nach Ostern Er Magnus Goye oder sunsten eynen redlichen verstendigen vnd ver [141 aar1523] trawtten man zu mit dem wyll ich mich entlich vnderreden vnd beschlyssen wan vnd wuhyn ich mit den meinen mich zu E k w fugen solle genommenem vnserm abschyde nach, Da mytt es mit eynem solchen masse muge zugehen das E k w stattlich gedienett werde vnd myr auch nit Schympff vnd nachteyl darausz entstehe, Solchs han ich E k w auff jr freuntlichs Ersuchen vnd Begern nit bergen wollen, Der ich alles vermugen freuntlich vnd wylligk zudienen geneygt vnd thue mich hiemit E k w dinstlich vnd hochlich befhelen de ich auch hiemit dem allmechtigen befhelen thue der gebe E k w vyl glugks vnd heyls zu jrem jungen Erben Datum Nurembergk am Sunabent vor Jnuocauit 1523
E k w F Oheym vnd Schwager Joachim M z B Kurf. etc. manu propria
Dem durchleuchtigsten Fursten Hern Cristiern zu Denemarcken Schweden Norwegen der Wenden vnd Gotten konig. Hertzog zw Schleszewig Holstein Stormarn vnd der Ditmarschen Grauen zu Oldemburgk vnd Delmanhorst vnsrem freuntlichen lieben hern Ohemen vnd Schwager Jn seiner ko: w aigen handt
1523
Kurfyrst Joachim af Brandenburg oversender Kong Christiern II et fra Statholderinden, Fru Margrete af Österrige, modtaget Brev og opfordrer ham til at rette sig efter hendes og Keiserens deri udtalte Önsker (med Hensyn til Handelen etc. i hans Riger).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 220). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet. Intet egenhændigt.
Durchleuchtigster Konig vnser willig freuntlich dinst vns was wir liebs vnd guts vermogen, Euer konig en wirden allezeit zuuornn. Freuntlicher lieber Her Oheim vnd Schwager Es hat vns die hochgeborne furstinne vnser freuntliche liebe mhume Fraw Margaretha Ertzhertzogin zu Osterreich furstin zw Burgundi etc. mit eingeschlossener schriefft wie Euer konig e wird zuuer [142 aar1523] nhemen, ersucht vnd gebetten, Demnach ist vnser freuntlich vleissig Bit Euer konigliche wird wolle sich also in die sach schicken, damit sie bey gedachter Fraw Margarethen, vnd zuforderst kay r M t vnserm aller gnedigsten Hern, freuntschafft vnd einigkeit, erhalten, Ouch Jrer M t vnd euer konig en wirden beiderseits landen vnd leutten. zu nutz vnd fromen gereichen muge wie wir dan nicht zweiffeln Euer konig e wird, werde sich hyrinne der geboher zuerzaigen wissen Das sein wir vmb Dieselbig, allezeit willig vnd freuntlich zuuerdienen genaigt Datum zu Nuremberg am Montag nach Jnuocauit Anno etc. xxiij o
Joachim von gotts gnaden Marggraue zw Brandemburg vnd Churfurst zu Stettin Pomern etc. Hertzog Burggraff zu Nuremberg vnnd furst zu Rugen
1523
Statholderinden i Nederlandene Fru Margrete erkjender Modtagelsen af to Breve fra Kong Christiern II, af hvilke, saavelsom af Gesandterne, hun har erfaret Tilstanden i hans Riger, som hun meget beklager, men erklærer, at der ikke fra den nederlandske Regjerings Side er lagt nogen Hindring i Veien for Afsendelsen af de af ham indkjöbte Krigsfornödenheder, hvorfor det har vakt Forundring, at han ikka paa sin Side har gjort noget for at imödekomme de nederlandske Önsker med Hensyn til Han delen, der nylig ere udförlig fremstillede i hendes Brev. De begjærede Breve til Hertugen af Holsten og Lübeck skulle blive udfærdigede.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 134). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med stort Segl i rödt Vox. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 186 ff., jfr. m. Altmeyer, Drey Monograph. p. 36).
Serenissime Excellentissime ac Potentissime Princeps. Domine et consanguinee noster carissime obsequiosam commendationem Serenissime Princeps Acceptis ac sedulo perlectis binis vestris litteris attente etiam audiuimus que jussu Regie vestre Dignitatis explicanda susceperant oratores et commissarij istinc ad nos reuersi qui vestrum Regnorumque vestrorum statum et conditionem que utinam ex voto nostro secundior esset necnon et ea que a [143 aar1523] nobis exposceretis et factum iri cuperetis perquam accurato et lucido ordine seriatim prosequuti sunt: Jta ut Cesaree Maiestati et nobis merito satisfecisse visi sint: Jmprimis vero circa hoc heserunt propensiusque versati sunt. ut apparatum et munitionem jn belli vsum per Regiam vestram Dignitatem hic proprio ere comparatam et hactenus non abs re detentam laxaremus et ad vos traijci pateremur: Numquam profecto Serenissime Rex js Cesari aut nobis fuit animus aut voluntas: vestra aut retinere aut quouismodo remorarj vel jmpedire. Verum nobis omnibusque subditis citerioribus jn vniuersum summe est admirationi nec jncassum: quod cum a Cesare et nobis cuncta absque mora vobis concedi velitis. nos vice uersa nichil a Regia Vestra Dignitate pro subditorum citeriorum commodo quantumuis exile jmpetrare valemus: jta ut ipsos penitus pertesum sit tam rigido ut jta dicamus proposito vlterius gratificandi. Quare pro comuni populorum comunione recte aget Regia Vestra Dignitas ut quemadmodum ex Principalibus citerioribus accipere et asportare querit que sibi ad res gerendas sunt necessaria jta et vicissim nostratibus eam libertatem et commerciorum facultatem suis jn Regnis permittat. Jta enim fiet ut que velit hinc facillime et promptissime consequatur prout nouissimis nostris litteris fuse rescripsimus. Quibus responderi quantocius maximopere desyderamus. Quas vero ad Holsatie Ducem et Lubeccenses exoptastis litteras eas pro desyderio et sententia Regie vestre Dignitatis conscribi destinarique jussimus que sit felix Mechlinie. decima Martij anno xv c xxij nostrate calculo etc.
Marguerite
Serenissimo Excellentissimo ac Potentissimo Principi Christierno Danie Noruegie Suedie Gothorum Wandalorum etc. Regi Holsatie Ditmerchie Duci Comiti jn Oldenborch, Domino et consanguineo nostro carissimo.
1522
Regentinden af Nederlandene Fru Margrete beder Hertug Frederik af Hol sten ikke at begynde Krig med sin Broderssön Kong Christiern II og saaledes styrke hans Fiender (Svenskerne) men heller söge Forlig eller underkaste sig andre Fyrsters Voldgift.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 133). Brevform; Halvark, der synes at have ligget i foregaaende Brev. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 184 f. og Reedtz, Hist. Aktst. S. 35 f.) [144 aar1523] 
Margareta Archiducissa Austrie Ducissa et Comitissa Burgundie & Regens et gubernatris Jllustri Prepotentique Principi Holsatie Duci consanguineo nostro carissimo salutem Jllustris Prepotensque Princeps Cumprimum ad nos perlatum est jnter Serenissimum Dacie Regem et vos ciuile & jntestinum gliscere et imminere bellum. vosque pro eo gerendo cum ipsius hostibus arma statuisse jungere. Sortem profecto vtriusque vestrum deplorare ac miserari toto animo cepimus [quod et facturum non ambigimus Sacratissimum Cesarem Dominum et nepotem nostrum carissimum Nam ut pretereamus jura tam propinqui sanguinis contra omnem nature legem vtrimque hoc dissidio violanda. quanta alacritate vestros hostes agitatum commotumque inputatis cum videbunt vosmet proprijs debilitari et corruere viribus et jniurijs: resque suas vestra discordia confirmari et preter spem augeri sentient: Quod ne accidat nostrarum partium esse duximus tum ob affinitatem que nobis cum prefato Rege jntercedit tum quod jnter Christianos Principes pacem jugiter quantum licuit aluimus et fouimus hoc quoque malum pro viribus auertere: Vt ergo quod jn vtrisque vestrum perniciem jnchoatum est jn melius saniore consilio reformetur. neve jnter patruum et nepotem dedecus latius serpat vestram Excellentiam qui etate et rerum vsu merito plus sapere debetis rogamus & per Christiane religionis nomen hortamur. ut ab armis discedatis: contentionesque vestras jnter vos aut componatis aut aliquorum Principum arbitrio componendas submittatis. Nos siquid hac jn re prestare boni valuerimus: totis conatibus enitemur. et ut jn gratiam vtrunque redeatis: et jnita concordia comunes emulos summo merore contristetis: Ad quod ut animaduertere nobisque per hunc nuncium respondere curet: etiam atque etiam denuo vestram hortamur Excellentiam que sit felix Mechlinie decima Martij anno supra sesquimillesimo xxij o nostrate calculo.
R. Arduenna.
Jllustri Prepotentique Principi Holsatie etc. Duci consanguineo nostro carissimo.
1522
[145 aar1523] 
Kurfyrst Joachim af Brandenburg meddeler Kong Christiern II, hvorledes han har besörget hans Erender og Breve, og oversender ham nu det fra Erkehertug Ferdinand modtagne Svarbrev, som han har brukket og læst, medens han har sendt Brevet til Hertugerne af Holsten med det keiserlige Bud og vil lade Kongens Bud Albrecht Hondorff berette Brevskriverens Mening om Sagerne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 222). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox. Intet egenhændigt.
Durchleuchtigster Konig, vnnser willig freuntlich dinst, vnnd was wir liebs vnnd guets vermogen zuuor Lieber Herr Oheim vnnd Schwager, wes wir auff vntterricht vnnd antzaigen, Ewer, Ko, w n, diennere, Albrecht Hondorffs allenthalben jnn Ewer, Ko n, w n, sachen, furgenomen, vnnd wie wir eur, eilende post mit schrifften an vnnsern lieben Herren, vnnd Ohem, Herrn Ferdinando Ertzhertzogen zw Osterreich, Stathalter gefertigt, haben wir Ewer, Ko n, w n, hie vor bey, Kay, M t, vnsers aller gennedigsten Herren botten schrifftlich vermelt, Auch durch vnsern Ratth her Cristoff von Tauwenheim Ritter, so von dem Regiment an vnnser Ohem wnnd Schwager die Hertzogen von Holstein, vatter vnnd Sonn, deshalbn abgefertigt, zuerkennen geben, Auff solhe schriffte habn wir von gnanten Ertzhertzogen jnn diser stundt antwort emphangen, vnnd darneben einenn briue an Ewer, Ko n, w n, lautende, den wir jm besten gebrochen, vnnd gelesen, vnd wider zwsigeln haben lassen, das wir alles Ewer, Ko n, w n, hiermit vbersenden, Aber den brieff, so sein lieb an die Hertzogen, von Holstein, geschriben, habn wir bey des Regiments botten, an dieselben Hertzogen gefertigt, Darneben haben wir auch vnnser guetdungken, vnnd wolmeinung Ewer, Ko n, w n, dienner gnanten Hondorff vermelt ferer Ewer, Ko n, w n, zu berichten, wie Ewer, Ko n, w n, von jm zuuernehmen hat, Das wolten wir derselben Ewer Ko n, w n, freuntlicher meynung nicht verhalten, Dann wir Ewer, Ko, w, als vnsern freuntlichen lieben Herren Oheimen vnnd Schwager mit freuntlichen wilfarungen, dinstn geneigt sein, Datum Nurmberg am Freitag nach Oculy Anno etc. xxiij mo etc.
Joachim von gots gnaden Marggraue zw Brandenburg vnnd Curfurst zw Stetin Pomern etc. Hertzog. [etc. Burggraue zw Nurmberg vnd Furst zw Rugen [146 aar1523] 
Dem durchleuchtigsten hochgebornen Fursten Hern Cristiern zu Denemarcken. Sweden Norwegen etc. Konig. Hertzog zu Schleszewig Holstein Stormarn vnd der Ditmarschenn. Grauen zu Oldemburg vnd Delmanhorst vnsrem freuntlichen lieben Hern oheimen vnd Schwager
1523
Den skotske Kantsler tilkjendegiver Kong Christiern II, at den af ham gjennem Dr. Alexander Kingorne begjærede Hjælp mod hans oprörske Undersaatter for Tiden ikke kan ydes, da Skotland trues med Krig fra England; under fredelige Forhold vil han vistnok finde den forönskede Hjælp i sin mindreaarige Slægtnings Rige.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 457). Brevform, Patent med Spor af udvendig Forsegling. (Trykt i Allens Breve og Aktstykker etc. S. 67).
Jllustrissime et serenissime Princeps post humilimam commendacionem, Serenitatis Vestre Litteras suus non jmpiger orator dominus Alexander Kingornne medicinarum doctor Roskiildensis ecclessie decanus ad nos dedit, eum virum et si antea sanguine nobis charum nunc chariorem habuimus quod maiestatj vestre jnseruiat, eiusque commissa negocia strenue vt prudenter semper deduxerit, Atque vtinam eidem maiestati vestre petitum transmisisse auxilium temporis non prohibuisset difficultas, Teneri nanque Regis nostri Nepotis vestri Regnum Anglus hostis terra et mari adorsus omnia turbat vt jdem vester orator quum per eosdem hostes jn has terras penetraret seuitum in nos abunde conspexerit, Post quotidianas ferme et crebras militum jncursiones plurimas jtem cedes utrinque datas, et agrorum depopulaciones nouit, qui multo maximam belli molem jsta estate in nos futuram sublimitati vestre ex fide referet, Eo nequiuimus postulatis vestris pro animi nostri voto (vt cupiuimus semper) satisfecisse, Verum duriora ex mercatoribus dolentes audiuimus nuncia, jnfideles subditos aduersus maiestatem vestram fraudulenter jnsurrexisse supraque Regni vestri vires armatam in vos manum pararj, Ob hec jllustrissime et serenissime Princeps omni studio maiestatem vestram rogauerim jn tempore rebus vestris precauere, [147 aar1523] atque apud nepotem Regem quam alio diuertere persuaserim, vbi post sedatos belli tumultus paraciora in aduersam gentem comparabit subsidia, Promptissimum preterea meum obsequium, simul consanguineum hunc presentium exhibitorem oratorem vobis fidissimum ex animo maiestati vestre commendo que felicissime degat Ex Edinburgi Edibus vigesimo mensis Aprilis Anno nostre salutis Millesimo Quingentesimo xxiij o.
Vester orator et capellanus Jacobus Scocie cancellarius
Excellentissimo Potentissimo et Serenissimo Principi Christierno dei gracia Dacie Swecie Noruegie Sclauorum Gothorumque Regi, Duci Sleszuicensi Holsacie Stormarie ac Dithmarcie jn Oldenborg et Delmenhorst Comitj etc.
1523
(Den mindreaarige) Kong Jakob V af Skotland (efter sit Raads Beslutning) udtaler sin Beklagelse over Kong Christiern II. s vanskelige Stilling, som han har erfaret gjennem de med Alexander Kingorne modtagne Breve, og sin Beredvillighed til at yde ham Hjælp, hvilket imidlertid nu ikke kan ske, da han trues med Krig fra England; naar Fred igjen indtræder, vil han gjerne hjælpe og tilbyder Kongen forelöbig Opholdssted hos sig, hvis han skulle ville forlade sit Rige.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 456). Helark, Patent, udv. forseglet med stort Segl i rödt Vox.
Jllustrissime Excellentissime ac Potentissime Princeps confederate et consanguinee carissime cum omni glorie honoris
Rerum victorieque jncremento Salutem
Jampridem quas ad nos dominus Alexander Kingornne orator detulit litteras pariter et que tuo nomine exposuit jnter reliqua hoc primum expostulans vt tue maiestatis rebus aduersis nostro auxilio subueniremus Postea autem et quibusdam nostris jstinc nuperrime transfretrantibus que tue excellentie jniquis multorum conspirationibus aduersa sint referentibus non sine magno animj merore jntelleximus. Nos enim quj tue maiestati tam arcta sanguinis necessitudine jungimur non possumus tuis calamitatibus ac nostris non dolere ac in tuum leuamen cunctam nostram potentiam libentissime non exponere, Verum vt eandem rerum nostrarum [148 aar1523] certiorem reddamus malorum omnium jnueteratus jnimicus jlle noster communis Anglus truculentissimus nuncios ad nos pro pace componenda misisset suis jd litteris falso rogitans ac quibusdam quo melius suam fraudem simularet aliud longe mente cogitans pacis conditiones tractandas commisisset, Nosque propositis justis annuentes pacem jndubie sperantes que bello necessaria erant parari minime curabamus Vnde suam jnnatam fraudem e latebris prodiente detegens preter spem omnium jncautos nos ferro et flamma aggressus est. nihil nunc preter bellum crudelissimum continuas agrorum depopulationes ac quotidianos militum jncursus omnia ferro et jgne vtrinque consumentes videmus. Nosque jndubie vniuersam hostilem potentiam jn regnum hoc breuissime ruituram speramus. Quocirca *protholor maiestatis tue rebus depressis jmpresenciarum pro optatis opitulari minime possumus. Nos vero superis nostre justissime defensionis cause vti solent fauentibus si res jncerto pugne discriminj committatur jnterim jniurias repellere non desistentes glorioso triumpho potiri totis viribus nitemur Sed si fatis jniquis Excellentissime Princeps quod dij auertant temporis et rerum necessitudo expostulet tuam maiestatem quo salubrius rebus suis consulat extra suum jmperium quouis alio declinare. quatinus jn hoc regnum venire dignetur obnixe rogantes Nos regnum vniuersum ac cunctos nostros subditos eidem deditissimos nihilque tantum Principem decens pro virili defuturum pollicemur. Quinpotius rebus nostris pacatis quibus componendis quo melius tue excellentie auxiliari possumus omnem operam jmpendemus. quicquid nobis est potentie et virium jd omne jn tuum auxilium minime deerit Et jta dijs fauentibus contra tue ditioni jnobedientes rebelles agetur vt meritas sue temeritatis penas luent. Demum vero Potentissime Princeps que alia prefatus orator nobis retulit. Cum quia carissimum consanguineum nostrum tutorem ac regnj moderatorem breui huc certo rediturum. Tum tue maiestatis presentiam expectamus omnia tunc jpsius votis et arbitrio tractabuntur. Jllustrissime Excellentissime ac Potentissime Princeps Tuam maiestatem jn felicissimos Nestorios annos virginis vnigenitus conseruet. Edinburgi decimo Calendarum Maiarum Anno virginei partus vigesimotertio supra Millesimum quingentesimum.
Jllustrissimus Scotorum Rex Jacobus. Ex dominorum suj consilii decreto. Thay S R [149 aar1523] 
Jllustrissimo Potentissimo et Serenissimo Principi Christierno dei gracia Datie Noruegie Suetie Vandalorum Gothorumque regi. Duci Slesuicensi Holsacie Stormarie ac Ditmertie. Comiti in Oldenborg et Delmenhorst fratri nostro confederatissimo consanguineoque carissimo.
1523
Albrecht Hondorff erkjender, at han af Hans Michelssön har modtaget 900 courante Gylden tilligemed en forseglet Sæk med Schreckenbergere, alt paa Kong Christiern II.s Vegne, hvorfor han skal aflægge Regnskab.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 453). Halvark uden Underskrift og Segl; synes at have ligget i et Brev.
Ych Albrecht Hondorff bekenne myt dysser meynnen egen hants(c)ryft das ych entfangen habbe van wegen meyns gnedygen heren van dem ersammen man Hans Mychelsen jx c gulden korrentte wylch vor ges(c)rybene gelt ych meynen gnedysten heren alle tzeyt gutte rechnes(c)af tun wyl aoch hat mych der selbyge vor genantter Hans Mychel eynnen sack myt S(c)reckenberger [vber antwort [vor der was vorsygelt vnd was ych dar van aus gegeben habe wert men fynden yn den quitanzen dy ych Hans Mychelsen uber antwort habe van wegen meyns gnedysten heren ent fangen zu Megellen nach got gebort tusent v c vnd xxiij yar den xx tag yn Meygo.
Recognitio aff Albrit Hondorff paa jx C gilden korrentte then xx dag in Mayo anno Mdxx 3 Oc quittancie paa en seck met Skrickenberger møntte.
Dirik Rebslager erkjender at have modtaget forskjellige Pengesummer af Peter Martinssön, M. Lambert Anderssön og Henrik v. Lit paa Kong Chri stiern II. s Vegne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 490). Halvark uden Segl. Ogsa indfört i Chr. Vinters Kopibog i svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 4295 fol. 63. r).
Ick Dyryck de lyndrager vp Ermwen kenne ende lyde ontfanghen te hebben van Pyeter Martsen wter namen vnade ko [150 aar1523] nynck van Denmarcken van zecker ghevant dat ick gheleuert hebbe vp de Marye ende erst ontfanghen by haenden van Pyeter Martsen - xvij #U g o Noch ontfanghen by haenden van meester Lambert vp den viij sten Junij - v #U xviij #B vj d. Noch ontfanghen by haendnn van Henryck van Lyt Tantworppen vp den x sten dach Junyno de some van - j c #U g o Soma zo kenne jck Dyrryck de lyndrager als ontfanghen te hebben de somme van ondert twentvyntych pont achtyen scellynghe ende zes groete Vlaems
Dirick de Lindrager 122 #U 18 #B 6g.
Johan, Hertug af Cleve, Jülich og Berg, erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Kredentsbrev for Hans v. Schönberg med Begjæring om Leide for Kongen gjennem Hertugens Lande, hvilket loves ham, naar han 8 Dage forud vil underrette de 3 navngivne Befalingsmænd, som Hertugen har givet Besked herom.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 352). Brevform; Patent, udvendig forseglet med et större Segl (2 Hjelme med Hjelmtegn) i rödt Vox.
Durluchtichste Hogebaren ffurst besonder lieue Her jnd Oehem, Vwer ko: wer: schickyngh jnd Credentiebrieff vp Hans van Schonbergk, js an vns gekomen jnd heben denseluen jn synen anbrengen als vanden geleyde durch vnse ffurstendomben jnd landen Guylich, Bergh, jnd Marcke etc., myt vwer ko: wer: begeren jnd meynonge gehoirt jnd verstain, jnd willen vur guetlige antwort nyt verhalden, dat wy jn der jnd well meeren saicken vwer ko: wer: gefelligen dienst to bewiesen willich jnd geneight syn, jnd heben dairomb sus terstont an vnser vurg. landen Stathelderen jnd beuelhebberen verschaffen laten, uwer ko: wer: dat geleide to doin, Nementlich jn vnsen ff[ur]stendomb van Guylich vnsen lieuen Rait jnd lantdrosten dairselffs, Daem van Harne gnant, jn vnser Stat Guylich wonafftich, jn vnsen Furstendomb vanden Berghe vnsen lieuen Rait jnd Canceler Wilhem Lunynck bynnen Colne wonafftich jnd jn vnser Graeffschap vander Marcke vnsen lieuen Rait Jasper van Eluerfelde Amptman tot Wetter, jnd sall eyn yder tot gesynnen vwer ko: wer: wann [151 aar1523] eir sulx achtdaege touoeren an sy verkundicht wurdt mytten geleide so verne jnd wyt sich vnse vurg. landen strecken jnd geuen, bereit wesen, Datselue wy vwer ko: wer: der wy dienst willen jnd gefallen to bewiesen geneight syn jnd vnse here godt jn langer gesontheit bewaere, alsoe weder to kennen geuen, Datum tot Cleue vp Guesdach nae Sacramentj Anno etc. xxiij o
Johan Hertough tot Cleue tot Guylich jnd tottem Berghe Greue totter Marcke jnd tot Rauesbergh etc.
Dem Durluchtichsten Hogebaeren ffursten jnd hern, heren Cristiain der Rycke Dennemarcken, Sweden, Noirwegen, der Wenden jnd Gotten konyngk, Hertogen tot Sleeswick etc. vnsen besonderen lieuen Heren jnd Oehemen.
Henrik v. Lit sender M. Lambert Anderssön med hans Tjener Nikolas en Sum af 300 Guldgylden (mindre end 6, der senere skulle fremkomme,) og beder ham forklare Hans Michelssön, at han kun har ringe Midler og derfor vanskelig kan skaffe de forlangte 1000 Courantgylden, men at han vil gjöre sit Bedste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 491). Brevform; lidet Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Bomærke).
Mynen denst ende allet ic goets vermach ersame voersichtych mester Lambertus besonde goede vrijnt soe sal v beleue toe veten hoe ic de graeffe ende de hoeylyde betalt heb als ic hoem loefde ende met danck van hoem gheschede ende sij resde ee donderdach van heer Jtem al soe is noch Hans Mechghels van myn begherrende dat ic noch verleghen sal x c corrent soe veel dat myn moeyellyck is oem alle dat ghelt op tebrenghe vant noch bij lank op de mont net rede is soe doen ic coplijden j dusent gl. pament den lene mij daer iij dusent soe moet ic beste doen al v Hanns Mechghels vel vermanen sal dat ic . . er groete moeyen met heb etc. Jtem soe vet dat ic v sende met v denaer brengher des brefs Nycolaes de somma van iij c goltgl. minus vj gl. ende ic sal dat ander naesende dat ghijt aen Wyllem Potter [152 aar1523] vijden solt een mandach ofte dijnsdach op lanckt ofte ghij heer comt soe ghest een last ende brenck bij Vyllem Potter de oeck sal her mede volle goede nacht ghescreuen den xiij Junyno anno xxiij
Henryck van Lyt v goede vrijnt
Den ersame wijssen mester Lamberten came desen brefs fr. g. ter Ffeer
Kongens överste Profos Wilhelm Flader udgiver 3 Maanedskvitteringer til Mag. Johan Blanckert for Sold til sig og sine Folk; Hr. Henrik Göye har fra Mai tilstaaet ham en Forhöielse.
Efter Orig. p Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 390). Halvark med 3 Kvitteringer (1. og 3. samme Haand) og 2 paatrykte Ringsigneter; paa 3. affaldet (Trykt efter Chr. Vinters Regnskabsbog i Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 403-4).
N ro 1. Jch Wilhalm Flader k M t oberster profosz bekenn offentlich mit gegenwertiger quittanczen das ich von dem Erbarn man maister Iohan Planck k M t muster schreiber entpfangen hab auff mich vnd mein gesindt 330 marck Dennisch des hat mir Her Heinrich Gøe Ritter einen soldt verbesserdtt vnd bin auff disen monadt angangen in vigila pentecostis woll vergnigt vnd bezaldt worden das zu merer vrkundt hab ich mein aygnes biczschier vnd Singnet hier vntter gedruckt: N ro 2. Jch Wilhelm Flader kw r Mat s oberster profoes bekenne offentlichen mit iegenwertiger quitantz wie das ich von magister Iohan Blanckert hochgenanter kw r Mat s musterschreiber auff mich zw sampt mein gesinde aufm monat angegangen montags vor Joannis baptiste drey hundert vnd dreissich mark Dennisch entpfangen hab zw vrkund der warheit hab mein pitzschafft vnten auff diese quitantz wissentlich drucken laessen welche gegeben ist dinstags nach visitacionis Marie Anno etc. im xxiij o N ro 3. Jch Wilhelm Flader k M t oberster profosz beken offentlich mit gegenwertiger Quittanczen das ich von dem erbarn man maister Iohan Planckert k M t muster schreiber entpfangen hab auff mich vnd mein gesindt 320 mark Dennisch vnd bin auff disen monadt angangen an Georgij martiris tag woll vergnigt vnd bezaldt worden das zu merer vrkundt hab ich mein ayge Signedt hier vntter getruckt
Wylhelm Vlader profoszenn Quytantz
[153 aar1523] 
Nils Anderssön erkjender, at han af sin Broder M. Lambert Anderssön, Kannik i Ribe, har modtaget ialt 270 Guldgylden samt desuden laant af ham 30 Gylden, hvorfor han pantsætter ham sit Hus i Sortebrödregade i Ribe.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 176). Kvartark med paaskrevet Bomærke. (Se nedenfor No. 178).
Iegh Niell Andherssen kyndis megh met then myn eghene hantschrifft ath ieg haffuer affnamet aff myn broder mester Lambrech [Anderssen canyck j Rybe forst xxx golt gl. sydhen ii c golt gl. sydenn xxx golt gl. och x gl. jtem och haffuer hand lont meg xxx golt gl. som ieg setther hannom myn hus och iord som lygher vtj Sorttebrøder gade vtj Rybe j pant fore same for ne xxx gl. ath nyde och broghe althen rentte som ther aff gangher so lenghy ath iegh haffuer bettallet hannom same xxx gl. vtj guld som iegh haffuer then aff hannom affnamet thyll ytther mere wyndisbørd ath so i sanndhenn er setther iegh myn fadhers merch nedhenn for then myn eghen hantscrifft screffne i Colne tisdag nest effther vor ffrue dagh visitationis anno dominj Mdxxiij
Henrik v. Lits Regnskab for en af Johan de Jeger paa Hans Michelssöns Vegne modtagen Pengesum, der atter er udbetalt i mindre Summer for Kong Christiern II. s Regning.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 492). Kvartark uden Segl.
Anno xv c xxiij den xxv dach Julijo
Jtem soe heb ic oenf. van Jan de Jagher te samen . . . . iij c lxij lib. xij #B j d. Jtem Antonys de lijdedraer betalt j c lib. Jtem her op betalt den hoetman van den trauanten Gheronymus van Stenborch de soma van . . . . . j c xxv lib. Jtem aen sijde laken betalt voer myn ghene(de)ghe vraue de somma van . . . . . xxv lib. ix #B vj d#. Jtem noch hore carmerd. gheuen xxv lib. [154 aar1523] Jtem noch mester Lambert gheuen lxxxvij lib. ij #B viij d. Soma iij c lxij lib. xij #B j d.
1523 - En quittancie aff Henric van Lyth paa . . . . iij C lxij pund xij #B j d. som hand opber aff Johan dee Jeger paa Hans Mickelssens vegne som mester Lambrit haffuer aff meg till opbyrde paa k. M. ts vegne
Anders Engebrektssön erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru Eline har solgt 3 1/2 Öresbol Jord i Krogane i Mykleby Sogn (Ordost) til Thore Tholfssön for 12 Mark og i Tilfælde af nyt Salg forbeholdt sig Forkjöbsret.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum No. L (fra Morlanda). Begge Segl mangle.
Allom mannom som thetta breff ser eller hører kennis iak Andress Engibrictsson meth thetta mith opna breff ath iak hafuer meth myna hustrv Elina vilia och samtøcka solth hederligom manne Tore Tolsson iiij ørisbol iordh i Krogena liggandis i Mockleby sogen. fra migh och myna arffwinge och oppwnder fornemde Tore och hans arffwingæ til æuerdelig ægha frii och frelsth før hwariom manne meth luth och lwnesth vthen gordz och indhen intet vnden taget Haffuer iak och opboreth xii mark i gode betalingh som kop vorth var oc mig vel ath nøger warder ter noger aklaffningh pa samme iordh tha tala mig til ey Tore tij tet er myn rette arff før gude varder och sa ath misdaugde ath Tore vil selia samme jordh eller hanom til trenger eller hans arfuinge Ta skal han op byude migh eller myna sanne arffwinge samme iordh for sadan peningga som iak haffuer opboreth Til ydermere vindis byrdh ath iak haffuer ifra mig aff henth samme iordh oc til Tore vthen al klagmal Tha beder iak hederligh men Per Swenson laugman i Vigen Erik Banxason laugrettisman oppa Ordosth ath henge sin insigle nedhen før thetta breff tij iak ey sielff insigle haffuer giffuit och screffuit i Hoghen altera die sancti Jacobj Anno dominj md xx iij
[155 aar1523] 
Henrik v. Lit tilskriver M. Lambert Anderssön med Hensyn til Kong Chri stiern II. s Anliggender og meddeler Underretning om Breve og Sendelser, Pengesager og andre Forretninger.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 493). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling i grönt Vox over Seglgarn.
Iesus Marija amen
Myne vijlghen denst ende allet ic goets vermach ersame besonde goede vrijnt mester Lambert soe sal v beleue toe veten hoe ghij myn last gaest oem v breuen op te breken soe sal v beleue toe veten dat v alder besten [comverben et noen comfucten v ghesoende host vj kessen tot vuer lefden ende sij hartelijck ghebijt tot wuert ende hoer verlanck wyter maten seer nae v vredelijck begherten etc. soe vet dat ic v sende iij kessen oem v vrolijck te maken met Waner ende sijne erlijcke husuraue ende Hellen sijn dochter moeten alle den goede nacht hebben etc. jtem leue vrent soe vettet dat ic op [dese woerre oenfangen heb iij breuen van myn her ghenade van als van hertoch Albert van Meykellenborg sijn denner ende hij vijl van myn hebben ij c golt gl. aen seen brefen soe vijl hij mij beues setten soe sal ic hoem ghelt gheuen men scrift myn met den yrste anwort ofte v breue anders luden vant ic sal ghelt ter stont betalen etc. Jtem Claes is ghecomen ende ic cryghe goet noch ghelt hij is op desen verre ghecomen als v dener van heer sohet men ic sal myn fleyt doen oem ghelt te crijghen tot weren behoef soe sal ic her gheuen van vuen veghen hartoch Albert sijne denaer ij goltgl. ende ic sende v dat selue dat ic heb men ic sal myn flyet doen oem mer ghelt her is xxxiiij #U ij #B ij d ende te Brossel ghesant oen bede tijck j #U iij #B viij d. is te samenet - - lxxxv #U vj #B x d her mede vele goede nacht ghescreuen den xxviij Julyo anno xxiij
Henrijck van Lijt v denaer altijt
Den ersame wijse voersichtijch messter Lambertus comen desen brefs fr. g. ter Ffeer
[156 aar1523] 
Johan, Hertug af Cleve, Jålich og Berg, der af sin Gemalinde har erfaret Kong Christiern II. s Önske om, at det maa forbydes förstnævntes Undersaatter at tjene mod Kongen, erklærer sig villig til at opfylde dette Önske, skjönt det strider mod gammel Skik og givet Löfte.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 351). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling med stort Voxsegl.
Vnnsern vruntligen dienst, vnnd wes wir altzyt lieffs jnnd gutz vermuegen zuuoir Durchluchtigster, Hoichgebornner Furst vruntliger lieue Her Oham vnnd Swager, As vyre koe. w. am neisten jnn der Stat Coelne ann de Hoichgeborenn Furstynnen vnnse vruntlige werde lieue Frauwe moder, huysfrauwe vnd gemahell montlich hauen gelangen laissen, vann etligen wederwerdicheiden vyre koe. w. begegent, Daby vnderanderen ann vnns begerende, vnnse vnderdanen so gegen vyre .w. jnn dienst weren aff zo vorderen, jnnd ouch gheyne anderen der vnnsern gegen yre wirden jn dienst zu ergeuen gestaden, mit wyderm antzoege, Jst alles vann vnnsen lieuen Frauwe moder huysfrauwen jnnd gemahell vnns zu kennen gegeuen, Voegen darup vyre koe. w. gutlich vnnd vruntlich zu vernemen, dat jnn obgeroirter wederwerdicheit wir gantz mysfallen dragen, hoeren des vann guedem hertzen nyt gerne, wulden sulchs nyt were, jnnd we waill jnn vnnsern Furstendomen jnd landen der gebruych oeuonge jnnd gewonheit jst, dat vnnser Adell jnnd Ritterschafft vyszlendich na mallichs gelegenheit moegen ryden jnd diennen, datselfft wir jnn vnnser ankompst jnne bestedicht jnnd geloefft sy daby zu hanthauen, Dannoch vyre .koe. w. zo Eren jnnd gefallen willen wir vnns jnn sulchen vursz. na yre begerden, so vill vnns doinlich synn will gunstich jnnd gutwillich halden jnnd bewysen, wilcht zur gutliger antwort vff gemelte begerdt wir nyt hain willen verhalden derseluer vyre .koe. w. der wir sust mit aller gunst jnd vruntligem willen gantz geneigt syn Gegeuen zu Cleue vff den neisten Sondach na sent Peters dach ad vincula, Anno etc. xxiij
Johann Hertzog zu Cleue zuu Guylge zuu dem Berge Graue zuu der Marck jnnd zuu Rauennsberg etc.
DEm durchluchtigsten Hoichgeborn Fursten jnd Hern, Hern Cristiern der Reiche Denmarck Sweden jnnd Norwe [157 aar1523] gen etc. Kunigh, etc., vnnserm vruntligen lieuenn Hern Ohamen vnnd Swager,
1523
Nils Kaa beretter Mester Lambert Anderssön om, hvorledes hans Broder ( Nils Anderssön) i Löbet af kort Tid i Forening med 2 norske Studenter har fortæret de ham udbetalte Penge, fört et liderligt Liv og forlangt "Moder van Danmark" ( Sigbrit) udleveret af et Kloster m. m.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 464). Brevform: Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. (Jfr. ovenfor No. 173).
Salutem et obsequium Kere mester Lambert tacker ieg eder storligh etc. the pening j fech meg til eder brodher, strax han feck them so togh han hanss ionfrv vedh handhen som han pleghde ath gøre hade mester Jens til gesth Jøren myn herres nades dreng troer jeg ath han sagde thennom aff hans regement, jegh kwnne inthet komme hanom til ath bliffue po eth stedh for thj er thet som thet nw er, løb aff eth høre hwss oc j eth andhet met ii Norske studenther viij dage sidhen var the peningh forterit oc gik han nedher j eth closther oc ville haffue slaghet pateren i hell oc rop oc sagde jegh vil haffue modher van Danmark her vth so kom røckthe for boremester oc margreuen the strax nedher oc bestollet closter haffde the foth fath po hanom soo haffde han godh hans kooss, Oc then samme affthen løb han fastelaghen til myn herres nade om affthen oc sagde til myn h. n: edher nades kellersuen kendher meg vel so han strax aff døren, So bestillet jeg met hans vert han fwlde hanom offuer Reen j hans behol inghen skulle thet vede vthen the sellffue ii strax ther effther sender han bood effther hans jonffrver ighen, oc screff meg til met verthen ath han ville inthet scriffue myn herres nade til jeg skulle gøre hans besthe, strax ther effther scriffuer han myn herres nade til met jonfrven so jeg ville forradhe hanom etc. thet skal gwd vede ath jegh tenkte ther aldrig opo, Hade han giord som jegh oc hans vert sag(d)e tha skulle thet ike so til godhet, ramer verthens beste han kwnne fo noghet for hans koost, Jeg haffuer møghet ath seghe edher var jeg til talss met edher jegh kan ike scriffue beffindes nogher stecker at [158 aar1523] jegh haffuer ike stilleth megh j tesse erinde sidhen jegh fek thet at vidhe tha giffuer jeg meg vndher edher han haffuer jeg ille giørt tha bør megh løn thet effther etc. Angustia temporis non admittit plura inpresentiarum scribere Valeat dominacio vestra mihi semper ad uota preceptura ex Colonia crastino inuencionis Stephanj Anno etc. xxiij
D: tue deditissimus Nicolaus Kaa
Ad Manus venerabilis Magistrj Lambertj Andree Regii Secretarii etc.
Markgreve Johan af Brandenburg erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev ved hans Herold med Underretning om, at han har seet sig nödsaget til at forlade sine Lande og Riger, hvilket han höilig beklager; han har efter Kongens Önske været Herolden behjælpelig med at erholde det Svar fra Keiseren ( Karl V), som han nu vil overbringe.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 248). Brevform; Patent med udvendig Forsegling med et större rundt Segl i rödt Vox.
Durchleuchtiger konig vnnser willig freundtlich dinst zuuor lieber herr vnnd oheim, Wir haben Ewer wird schreyben vnns bey jrem herolt Gothan, mit meldung welchermas vnnd gestalt dieselb vonn jren widerwertigen dahin gedrungen, land vnnd leut zelassen vnnd kay e M t vnsern allergnedigsten herrn vmb hilff anzulangen, ferner bittendt denselben Ewer wird herolt in gunstigem beuelch zehalten vmb befurdern das er Ewer wird beschwerden halben bey kay r M t gnedicklich angehort vnnd mit dem allerfurderlichsten, mit gnediger antwort mog abgefertigt werden etc. alles seins jnnhaltz vernomen, tragen zeforderst Ewer wir(d) vnglucklichen zustands mercklich mitleiden vnnd bekomernus, Heten vnns auch nit versehen, das sich die sach dahin gericht haben solt, dieweyl es aber gescheen, so muessen es Ewer wird got beuelhen vnd des glucks erwartenn, Vnnd darumb haben wir die sachen, vor zukunfft Ewer wird herolts auch nachuolgendt kay r M t vilfeltigklich getreulich vnnd mittleydlicher weis dermas anzaigt vnnd vmb hilff gebeten, das jr M t darauff die sachen fur#genomen vnnd beschlossen hat, wie Ewer wird nach lengs ab [159 aar1523] kay r M t schreyben vnnd Ewer wird herolt vernemen werden, das wir an Ewer wird als vnnserm lieben herrn vnnd oheim gantz dinstlicher maynung nit woltenn verhalten, dann derselben allen guten willen zuerzaigen, sind wir gentzlich genaigt Datum Valladolid am ix ten tag Augusti Anno etc. xxiij o.
Johans vonn gots genadenn Marggraue zu Branndenburg zu Stetin Bomern der Cassuben vnd Wenden Hertzog Burggraff zu Nurmberg vnd furst zu Rugen Johans manu proprya
Dem durchleuchtigen Fursten, Herren Cristyernen, der Reich Tenmarckhen, Schweden, Nortweden, der Wenden, vnd Gotten konig Hertzogen zu Schlesawick, vnd Holstain, Stormarn, grauen zu Alltenburg, vnnd Thalmenharst, vnnserm lieben Herrn, vnd Oheim,
Margreffue Hanssis breff -
1523
Markgreve Johan af Brandenburg udtaler for Dronning Elisabeth sin Sorg over hendes og hendes Gemals ulykkelige Forhold, hvori han dog haaber Forbedring i Henhold til Keiserens Brev, samt tilbyder sin Tjeneste, hvor han kan udrette noget.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch Saml. No. 249). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling med et större Segl i rödt Vox.
Was wir allzeyt Eeren dinst liebs vnnd guts vermogen zuuor Durchleuchtige Konigin Liebe Fraw vnnd Mom, Wir haben euer wird auch daneben dess durchleuchtigen konigs vnnsers lieben Herren vnnd Oheims .e. w. [gemahels schreyben nach aller leng vnnd mit beschwertem hertzen den vnglucklichen zustand, das e wird also mit denselben gemahel vnnd kindern sich dess jren erwegen. vnnd vss jren erblanden thon muessen, sampt angehenckter bit vernomen. Vnnd ist vns warlich ein getreulichs laid. Heten vns auch nit vermuet das sich der Hertzog vonn Holstein, mit seinen helffern solchs vnderstanden haben solt etc. Aber wiedem die [160 aar1523] weyls also gescheen. so muessen es e w got beuelhen, vnnd jren trawen jnn sein gnad setzen. Dann wir hoffen es soll sich wider zw pesserung schicken. wie dann e w ab kay r M t schreyben. vnnd e w herolten nach lengs vernemen werden. dann wir jre nit mer thon haben mogen. vnnd warjnn wir e w derselben gemahel vnnd kinde(r)n angenemen vnnd guten willen erzaigen konnen. darjnn sollen e w an vns kein mangel auch vnfleis spuren. Thuen vns hiemit e wird beuelhen. als vnnser Lieben Frawen vnnd Momen. Datum Valadolj am ix ten tag Augustj Anno etc. xxiij o.
Johanns vonn gots genaden Marggraue zw Brandenburg zu Stetin Pomern der Cassuben vnd Wenden hertzog Burggraff zu Nurmberg vnd Furst zu Rugen Johans manu proprya
Der durchleuchtigen Furstin Frawen Elisabeth Konigin zw Tenmarck Sweden vnd Nortwegen etc. Hertzogin zw Schleswick vnd Holstain etc. vnnser Lieben Frawenn vnnd Momen.
Margreffue Hanssis breff aff Brandeborg
Wolf Kuotzl beretter den tydske Ordens Höimester Markgreve Albrecht af Brandenburg, at Greverne Weirich v. Thun og Dietrich v. Manderstett; ( dvs Manderfeld) hos ham have beklaget sig over, at de dem af Kong ( Christiern II) gjennem Hans v. Schönberg tilsagde Penge, der skulde været at erholde hos Nicolaus Ziegler, ikke ere komne tilstede, hvorfor Rytterne sandsynligvis ville tage anden Tjeneste; han anmoder ham derfor om at formaa Kongen til snarest mulig at skaffe Penge.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 479). Brevform Helark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox. (Ringsignet). (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 326 og 346).
Hochwirdigster. durchleuchtiger. hochgeborner furst. gnedigster herr. Eurn .f. g. sind mein vnderthenig willig diennst zuuor., Es ist der Wolgeborn. herr Weyrich vom Thoun von wegen sein vnd hern Dietrichen Grafen vnd hern zw Manderstett etc. an heutt dato alhie bey mir gewest. vnd angezaigt. Wie das die ko e. w. durch hern Hannsen von Schoinberg. jren gnaden zuge [161 aar1523] sagt das gelt auff die bestimpten reutter. so sie annemen sollen auf negstuergangen Erichtag nach Laurentj bey hern Niclausen Ziegler zufinden vnd zuemphaen etc. das jre gnaden nicht befunden. auch derhalben weder wenig noch vil beschaids haben. Vnnd mich darauf gefragt. ob jch von Eurn .f. g. deszhalben einichen beschaid hette. des jch sein gnad bericht. wie jch von Eurn .f. g. derhalben keinen befelich empfangen noch auch gar kein wissen daruon habe. Hatt mir sein f. g. verner angezaigt die grossen beschwerden so jren .g. des nithalbtens halben hieraus erfolgen. Nemlich das sie die Reutter vff negstkunftigen Sonntag jn jre heuser zekomen beschaiden. vnd das gelt alszdann on alles verziehen zugeben [zugesagt darauff sie die Reutter jren gnaden [auch zugesagt zudienen, doch dergestalt. wo sie das gelt finden. so wellen sie dienen. vnd so nu das gelt nicht verhannden sey zubesorgen. die Reuter werden sich anderst wo hin vnd zw den Hennstetten. die vmb sie werben sollen, mit diennsten verpflichten, weliches zuuorderst ko. r w. vnd furtter jren .g. grossen schaden bringen m#ochte vnd werde. jn dem das sie von jnen den Reutern beruchtigt werden. wie sie jnen nicht gehalten Auch wo jr .g. hinfuro Reutter behuffen vnd notturfftig sein werden. nicht gern mer dienen werden. vnd jrer .g. thun. auf disem ding stee. soliches alles Eur .f. g. auch wol zubedencken haben. So ist jrer g. vleissig Bitt. Eur f. g. welle derhalben eylennds vnd on alles verziehen handlen bey ko r. w. vnd darob sein. damit das gelt. erlegt werde. Soliches alles [jch Eur .f. g. zuschreiben. mich fur guet angesehen hatt. thue mich Eur f. g. vnderthenigclich befelhen. Datum Coln am donerstag nach Laurentj Anno etc. xxiij. Es sein auch etlich brief durch eur .f. g. diener Henszlin Beheim alhie angepracht. an eur f. lautend. die komen aus Vngern, dieselben brief hab ich Eurn .f. g. nicht zuschicken d#orffen bey disem potten. aus den vrsachen dieweyl er zufuessen. Er m#ochte Eur .f. g. verfelen Darzu so hett jch gern ein heur pferd alhie bestelt. so mag man die nicht wol sonnder grossen cossten zuwegen bringen, vnd allzeit *vltag. auch noch verhofft Eur f. g. solten selbs alher komen derhalben jch soliches jm pesten vnderlassen hab. Datum vtsupra
E. F. G. vnttertheniger Wolf Kuotzl. [162 aar1523] 
Dem hohwirdigsten. durchleuchtigen. hochgebornen fursten vnd hern, hern. Albrechten. Teutschordens hohmaister. Margrafen zw Brandenburg. zw Stettin. Pommern der Cassuben vnd Wenden hertzog. Burggrafen zw Nuremberg. vnd fursten zw Rugen. Meinem gnedigsten fursten vnd hern.
1523
Antoine de Ligne angiver de Betingelser, paa hvilke Greven af Fauquenberg og hans Ryttere og Fodfolk (fra Hennegau) ere villige til at træde i Kong Christiern II. s Tjeneste.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml No. 379). 11/2 Ark uden Segl.
Responsum militum Comitis de Faucquenberga tam Equitum quam peditum secundum quod per predictum comitem iussu regio ab his quesitum est
Primum cupiunt Equites stipendium trium mensium decem florenis currentibus in singulos menses pro singulis quibusque equitibus et pecuniam numerari ad tres aut quattuor aut quinque dies Et stipendium eo tempore quo ex patria sua discessuri sunt fierique sibi certificationem de tribus aliis mensibus si regi seruituri sunt Et postquam à seruitio regis absoluti fuerint ad redeundum in patriam suam Deinde sic quidem intelligunt vt vbi in hostium regis et inimicorum terram venerint sic acturi sunt ad honorem regis vt sibi quoque consulturi sint ex veteri instituto domus Burgundie et harum patriarum inferiorum Ad preeminentiam principis ducisque exercitus id notandum est quod quecumque deditione venerint in potestatem scilicet oppida arced munitiones et terr#e seruabuntur immunia a preda compositione tributo ignis At vero quecumque [terr#e oppida arces munitiones vi et subtilitate et diligencia expugnata per eosdem milites sic habebunt vt preda ad milites cessura sit exceptis commeatibus cibisque quorum 3 a pars ad reges reliquum ad milites spectabit Jtem qu#ecumque munitiones non sese dedunt priusquam bombard#e regi#e admoueantur si posteà vi expugnentur preda omnis [163 aar1523] militibus sed et captiui quoque cedent exceptis munitionibus Bombardis artilleria [prefecto militum que simpliciter regi cederit Quod si in dictis arcibus aut oppidis aut munitionibus inuenti fuerint rebelles regi subiecti officiarii aut prefecti iustrici#e qui prius homagium regi fecerant omnes hi cedent in potestatem regis simpliciter nihilque pro his militibus persoluet Jtem reliquos omnes equites viros nobiles officiarios et famulos qui regi fidem non fecerunt predictus rex. potest a militibus extorquere soluto stipendio trimestri pro singulis secundum suum quemque ordinem hoc est si cum rege militassent quantum ab eodem pro trimestri lucrati essent Et hoc tam mari quam terra Jntelligunt predicti milites nulli homini respondere de sua preda quam proprio capitaneo qui quidem capitaneus ab eisdem ius suum requiret saluum conductum et hec fieri in hac patria solita Jtem jntelligunt predicti milites satisfecisse regio iuri et gaudere suis captiuis et preda tam in exercitu quam in oppidis et munitionibus, solutis tum impensis ordinariis et rationalibus perfecte ad suam vtilitatem sine impedimento et contradictione Jtem intelligunt voluntque predicti milites quod factis per predictos milites excursionibus aut aliquo conatu bono, reliqui qui non fuerint in ea excursione nihil ex preda habeant sed soli hi qui id periculo suo attentauerint et de hoc à rege assertionem querunt Et quamquam alii milites maius stipendium à rege sumunt et preterea querant recompensari sibi damna [equorum omnia tamen predicti milites ad honorem fauoremque suj ducis et prefecti abstinebunt à requisitione talium damnorum et expensarum Quod ad pedites spectat illi volebant trimestre stipendium sed ad petitionem comitis contenti sunt vnius mensis stipendio antequam discedent quod persoluetur eo die quo abituri sunt quemadmodum etiam equitibusque fiet Sed cum ad lustrum peruenerint tunc aliorum duorum mensium stipendium querunt ad precium stipendiorum illorum Germanorum qui cum rege militaturj sunt Quod spectat autem ad predas et captiuos illi volunt eodem genere merere quo equites huius patri#e Factum Balleoli presente domino Comite et prefectis militum die 16 a Augusti. Anno 1523
Pro facto domini Comitis
Querit dominus Comes mille florenos aureos pro se in singulos menses quemadmodum rex concessit vultque pro tribus mensibus illos ante discessum suum [164 aar1523] Jtem querit Comes aliquam pecuniam mutuam à rege pro preparatione sua tamquam querit ante suum discessum ex hac patria talem vero summam qualem mutuo illi dare regi#e ma ti placebit qu#e summa non minor esse potest quam duorum milium florenorum aureorum Jtem querit predictus Comes victoria habita et regno in potestatem regis redacto habere aliquam pensionem singulis annis vita sua durante quam quidem pensionem habere intelligit secundum bona seruitia que regi#e ma ti prestiturus est in hoc bello si tum regi placeat vt sibi seruiat Jtem die diu#e virginis mense Augusto venit ex parte regis Dominus Anthonius ex parte regis vnam pensionem Comiti vita Regis durante quam pensionem predictus Comes discretioni regis subiicit Eam vero pensionem dominus Anthonius obtulit comiti in hac patria manenti, ad quam predictus Comes propensus est et admittit vt et reliqua omnia, Sed bene possibile non est predicto Comiti regi inseruire alio modo quam in hoc scripto contentum est
Antoine S. de Lingne
Responsum militum Comitis de Faucquenberge tam equitum quam peditum secundum quod ex parte Regi#e ma. tis idem Comes declarauit Primum cupiunt Equites stipendium trium mensium decem florenis currentibus in singulos equites et pecuniam numerari ad tres aut quattuor aut quinque dies Et stipendium eo tempore quo ex Hannonia et patria sua discessuri sunt fierique sibi certificationem de tribus aliis mensibus si regi seruituri sunt Et postquam a seruitio regis absoluti fuerint adhuc stipendium mensis vnius ad redeundum in patriam suam Deinde sic quidem intelligunt vt vbi in Hostium regis et inimicorum terram venerint sic acturi sunt ad honorem regis vt sibi quoque consulturi sint ex veteri instituto domus Burgundi#e et harum patriarum inferiorum
[165 aar1523] 
Optegnelser paa de Fordringer, som Greven af Fauquenberg, der för har tjent den engelske Konge ( Henrik VIII), stiller for at træde i Kong Christiern II. s Tjeneste uder dennes Forsög paa at gjenvinde sine Riger.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 380). Stort Helark uden Segl; synes at have ligget i Convolut.
Jnsequendo mandatum preceptumque Regi#e maiestatis quantum ad cognitionem spectat earum rerum quas Comes Fauquenberghe perpetret, spectantium ad reducendam Regiam maiestatem in regnum et vlciscendam rebellionem populi, Hec sunt qu#e sequuntur qu#e in id spectant vt regi#e maiestati notum sit quibus modis predictus Comes Faucquenberge et se milites suos tractatos velit
Primum
Serenissima Regia maiestas pro singulis equitibus decem flo- 1. renos aureos largietur in singulos menses. Secus enim non facile exercitus conscribi posset quoniam mare nauigandum est. Dabitque regia maiestas et anticipabit trium mensium stipendium vt melius sese possint instruere milites. Petit preterea Comes vt quotquot milites à se mittentur à serenissima .R. M. stipendium habeant, hoc est decem florenos aureos in singulos menses Deinde vt sereniss. R. M. omnibus peditibus quos supradictus 2. comes coacturus est ad tria, quattuor, quinque milia plus aut minus, idem faciat vt Germanis sub Regia maiestate miliaturis. Capitaneis ex more Supprefectis, Vexillariis Tympanariis, Tibicinibus eodem modo, polliceturque predictus Comes futurum vt more militari Germanico, hi pedites instruantur ne Sereniss. R. M. duplici peditum genere vtatur in hoc negocio. Petitque Comes vt et peditibus quoque trimestre stipendium ipso statim in exordio persoluatur Predictus Comes serenissim#e Regi#e maiestati notum facit ha- 3. bere sese Boardas et instrumenta bellica quibus Regi#e dominationi placeat peritos artis hoc est Boardarios adhibere qui videant, àn ne Board#e vtiles sint et firm#e et integr#e. Quod si serenissim#e regi#e maiestati placeant, facile Regia maiestas cum comite de precio conueniet Petit etiam Comes vt regi#e maiestati notum sit nulli principi concessurum illum fuisse vt ea instrumenta bellica sibi assumeret excepta imperatoria maiestate Et hoc quidem [166 aar1523] debito persoluto precio. Sed ob affectum quem predictus comes erga regiam maiestatem gerit commotus est vt regi#e maiestati ea offerat cum qua etiam in animo habet perseuerare in omnibus periculis et discrimine Et sic quidem hoc negocium obire vt cessurum sit in honorem et summum decus et commodum regi#e maiestatis 4. Petit predictus Comes à serenissima regia maiestate vt sit illius loco et ipsius vicem gerat vtque regi#e maiestati sit supprefectus. Futurum enim confidit vt auxiliante diuina potentia et si regi#e maiestati visum sit ipsius suorumque quos in eam rem ad regiam maiestatem traducturus consilio abh#erere, Serenissima Regia maiestas in regnum restituatur. Neque enim impedimentum à se aut à suis prouenturum sed si proueniat (quod auertat deus) aliunde hoc futurum 5. Notum preterea facit predictus Comes Regi#e maiestati quod eo tempore quo sub rege Anglo militauit non longinqua militia sed propinqua vt qu#e supra octodecim aut viginti miliaria non ab#fuerit nullo etiam mari interueniente ab rege Anglo mille florenos aureos in singulos menses receperit in suos vsus et mensam triginta et sex equos in familia precio in singulos equites ex regio fisco persoluto ex precio militari Et ad corporis sui tutelam et custodiam centum gessatos totidemque Boardarios, et duodecim celeres quos vulgus precursores vocat, tum impedimenta omnia Equos mulos currus, omnia hec stipendio regio persoluto tum etiam calones ad tentoria figenda et disponenda militum contubernia et domunculas latebrasque efformandas 6. Misit ad hec Rex Anglus ad predictum comitem priusquam exercitum educeret e finibus dono quinque milia aureorum qu#e ad illum transmissa sunt dum ageret Comes Valenchienis in Hannonia 7. Atque vt serenissim#e Regi#e maiestati innotescat predicti comitis fides et constantia prefatur nulli sese vnquam principi mancipasse aut prostituisse et vendidisse v#erius, neque vnquam aliquid petiisse quod ad se spectaret, neque aurum, aut argentum, aut munus aliquod aliud. At semper omnia hec subiecisse illius principis voluntati cuius auspiciis militauerat Et adhue omnia hec maiestati regi#e ipsiusque voluntati subiicit. Vt tandem Regia maiestas hac de re statuat quod illi visum sit esse conuenientius Hec enim a singulari quodam amore proficisci quo erga regiam maiestatem supradictus Comes afficitur 8. Petit ad hec Comes supradictus à serenissima regia maiestate [167 aar1523] vt si illi visum sit vt Comes in su#e maiestatis ministerium assumatur, placeat illius maiestati vnum aliquem hominem rei Bellic#e peritum ad comitem transmittere qui cum predicto Comite de rebus communibus agat et prudenter gerendo negocio. Vtque interea melius omnia preparari possint ad rem bellicam pertinentia et Bombard#e et Bellorum machin#e disponantur atque omnia necessaria et vtilia
Ad Extremum à serenissima Regina maiestate petit Comes vt ad omnia hec, Regia maiestas breui vtilique responso, dignetur respondere.
Jnstru(c)tion aff greffuen aff Francquenberg eller herrer fan Linden.
Dronning Leonora af Portugal underretter sin Söster Dronning Elisabeth, Kong Christiern II. s Gemalinde, om at den med Kongens Herold ventede Depeche fra Keiseren vil komme med Mr. Johan Hanart; Keiseren er ligesom hun selv villig til at hjælpe dem, saavidt de formaa; hun har seet hendes Börn afmalede og roser deres smukke Udseende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3774). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. Egenhændigt.
Madame maseur mamye ylly a anvyron troys semaygnes que vous ay escryps vngne lettre an la quelle vous dys que bryef lempereur avoyt de despaychyer le heraut du Roy vostre mary avenques la despayche que desyryes, depuys jey seu comment sa mageste anvoye pardela mestre Jan Annart le quel porte la dicte despayche et deves croyre madame maseur mamye que sa mageste a bonne vollante de vous asyster et ayder an tout san que bonnement luy sera posyble, et pour se que je say que par san quyl vous an escrypt sares le tout et plus de san que vous an poroye escrypre, lesserey se pourpos, vous avysant que jey fayt mon deuoyr a pourchaser vostre afayre au myeulx que jey peu, et tousiours ferey ant tout san que saray vous porey fayre playsyr et servyse et voldroye vous pouvoyr byen moultier le desyr que jey de sa fayre ansamble la grande amour que je vous porte, et congnoys le tout vous devoyr pour telle que tousiours aves este vers [168 aar1523] moy quy est ma bonne seur, je vous mersye de bon ceur de la confyanse que dytes avoyr de moy an la lettre que par Monfort maves escrypt touchant ne vous avoyr oublyee la quelle choze pouves estre seure, et que jamays ousy na destre, jey este byen joyeuze de savoyr de vostre bon portement set a savoyr de salud, et jespere que de tout nostre s r le vous donera ousy bon comme le desyres et moy vostre bonne seur, jey veu mon petyt neveu et nyepces an panture se sont les plus byaulx anfans que vay poyet ancores veu, je prye a dyeu les vous volloyr garder et que les pusyes voyr ousy grans et puysans prynses comme desyres, et a vous ma seur donner bonne vye et longue sans oublyer med recommander de byen bon ceur a vostre bonne grase de mes nouvelles et bon portement mettemes au porteur de sette, de Bourgues se viij e de Settembre de
vostre bonne leale amye seur a jamays Leonor
A madame ma bonne seur la Reyne de Dennemarque
Dronning Leonora af Portugal, der har modtaget Brev fra sin Söster Dronning Elisabeth gjennem hendes Gemals Kong Christiern II. s Herold, besvarer samme med Johan Hannart og udtaler sin Sorg over hendes Skjebne i Forbindelse med Önsket om at faa gode Nyheder fra hende og at kunne gjöre noget for hende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3781). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox. Egenhændigt.
Madame maseur mamye combyen que par le heraut du Roy vostre mary vous escrypsse nay je volu lesser fayre se mesmes par mestre Jan Hanart, a fyn que congnoyses que vous veulx donner ocazyon pour tant plus me fayre savoyr de voz nouvelle les quelles je desyre et prye a dyeu quelles puysent estre, elles que an poues ancores avoyr autant de playsyr comme aves eu dangnuy, et jusques a se que se voye ne serey a mon playsyr car vous poves croyre que je sans autant vostre fortune [169 aar1523] comme jey fayt la myegne, je lesserey se pourpos, vous pryant madame maseur mamye, que me faytes savoyr syllya choze pardesa que desyres se jeuse este, a requoy jeuste regard de vous anvoyer quelque choze, mes jatenderey jusqes me mandes se de quoy plus vous vous contenteres, a tant madame maseur mamye me recommande de byen bon ceur a vostre bonne grace pryant le createur vous donner bonne vye et longue de Bourgues se x e de Settembre
vostre bonne lealle mye seur a james Leonor
A madame ma bonne seur la Reyne de Dennemarque
Diderich Greve af Manderscheyd og Wirich v. Thun, Greve af Limburg, underrette Kong Christiern II om, at deres Hvervinger have tilveiebragt at Antal af 850 Ryttere, der förstkommende 23. Septbr. skulle være tilstede ved Dortmund, hvorhen derfor Solden bedes sendt for de 150 Ryttere, hvormed Antallet har overskredet de 700, hvortil Penge ere modtagne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 500). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. Underskrifterne med samme Haand som Brevet. (Se Dipl. Norv. XIV No. 326 og 346).
*Durlchluchtigister groiszmechtigister khunninck genedigister her V. k. W. syn vnsere schuldige dienst zuuor bereit gnedigster her dem nae wir van v. k. w. die Rutter zwbewerben gescheyden syn hauen wir mit fleysz gedaen vnd jn warheyt vast vnwillesz vnd widderwertigkeytt vnder den Rwttern zw dissem zoge jngebildet befunden derhaluen wir vnser beweruen die hefftiger vnd wytther mit ernstem fleysz hauen anstellen muessen. domit wir vnser zusage gewysz mochten syn vnd .v. k. w. dardurch vnnsernt haluen niet gesumett wurd. wie .v. k. w. wol van vns vernemmen sollen So wir dan van wegen v. k. w. bescheydenn nie vnd nitt mynder dan vnsere zale zo brengen mogen, vinden wyr das die zale vnserer geworuen Rutter sych dannoch erdregkt vber newnthalb hundert pfferd die vff negst godeszdach nae Mathey. zw [170 aar1523] Dortmon erschynen werden Vnd wir han nw. die zall keyns wegs khunnen oder mogen anderen noch mynderen vesz vrsachen wir v. k. w. wol berichtenn sollen Dar jn die vngezwiffeltt gut gefallen hauen wirt So wir aber van v. k. w. mit gelt niet wyther dan vff vij c. pfferd affgefertiget syn vnd vnser hauffen sich nw so vil hoger erdregt, han wyr disz v. k. w. onangezeicht nit willen lassen, dienstlich bidden v. k. w. willen vff obgenantten godeszdach emantz der eren zw Dortman schicken vnsz vnd vnser Rutter zw monsteren vnd souil geltz als vur die vbergie zale namlich vff anderhalff hundert pfferd. vngeferlich mit senden dan wir bedencken nachdem mael wyr den Rutteren zugeschriffen vnd gesacht hauen das jn eyn gantzen Manet zw Dortman vernoecht sol werden So dar an sumnis geschege Das js grossen widderwille by jnen gebaeren wurd vnd wir solten denn hauffen nit wol mogen vort brengen. Bidden gantz vnderdeniglich v. k. w. will dissen also naekhommen vnd jm besten van vns verstaen vnd vns guttlich anttwort vffs aller furderlichst zw doen schicken vns darnach hauen zu haltten domit der haluen keyn sumnis gesche, gott almechtich sy .V. k. w. hochmechtich vnd vermoglich lang zyt geffristen vnnd gesparen vns hauen doen zugebieten Datum vff saterdach nae natiuitatis Marie Anno etc. xxiij o
Diedrich graff zw Manderscheyt vnd Blanckenheim her zw der Schleyden zw Kerpen zw Cronenborch vnd zw der Newberg. Wirich von Dune graue zw Limburch vnd Falckensteyn her zum Stein etc.
Dem durchluchtigistenn groiszmechtigisten fursten vnnd herren herren Cristian koningk zw Dennenmarck Sweden vnd Noerwegen der Wenden vnd Gotten kunnynck hertzog zw Sleszwick zu Holsteyn Sturmaen vnd Dutmarschen grauen zu Oldenborch vnd Delmerhorst etc. vnseren gnedigsten Herren
1523 - Dederich graff zu Manderscheyt vnd Wirch graff zu Limburg
[171 aar1523] 
Hövedsmanden Hans v. Maltitz erkjender at have modtaget 3060 danske Mark af Mönsterherren Mag. Johan Plancken ( Blancke) for at udbetales i Sold til hans Landsknegte.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 499). Kvartark med paatrykt Vaabensegl (Ringsignet) i grönt Vox.
J[ch Hans] vonn Maltycz hauptman Bekenne myt dyess[er] maynner offenenn Quitancz das ich vonn k: m: Musterhernn magister Iohann Planckenn vff vyerdhalbhundert dreyssegk vnd drythalben soldt drey tausent vnnd sechczigk marck Dennysch maynne knecht der mit zwbeczalenn vff heuthe datum dyesser Quitancz entfangen hab des zw warer Bekentnysz hab ich obgnanter Hans vonn Maltycz meynen angebornn pytschafft vndenn an dysse Quitancz getruckt Actum am dynstagk noch exultacionis sancte crucis
N ro 4.
Berthold Hestlich tilskriver Oberst Ernst v. Rechenberg angaaende Hvervingen af Landsknegte til Kong Christiern II. s Brug i Würtemberg, hvorimod der har reist sig forskjellige Hindringer, saa at han först noget senere end lovet kan bringe Folkene tilstede.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 461). Halvark uden Segl.
Edler vester lieber obirster Nach dem vnnd wir vonn euch abgeschieden sindt ethlich knecht, anzunemenn jm furstenthumb Wirtenberg, do ist Toberitz mit allen seinen heuptleuten von vnns gefaren die knecht zum merern tail angenomen. vnnd ein gulden zugesagt jnen nit abzuziehen. Deshalben wir haben auch mussen zusagen. Darumb ist vnnser bit an euch jr wolt vnserm g stn h n anzeigen, das vnnser keiner vber drit halb hundert knecht pringen kan, vnnd ist vnnser vermogen nit die knecht ehr zupringen dan am vierdten tag nach der zeit, wie jr vnns bestumbt hat So ist yetzo aber ein new gepot jm lande auszgangen kein knecht hinwegk zu ziehen, dan graf Felix der maynng knecht bedarf vnnd anzunemen deshalben wir vnser vermogen [172 aar1523] gepraucht vnnd nit mehr knecht ankomen mogen vnnd wollen ob got will auf die zeit bej euch sein, Das haben wir euch jm besten nit wollen vorhalten Datum zu Schorndorff auf donerstag noch exaltationis Crucis anno etc. xxiij ten
Bertoldt Hestlich
Dem Edlen vnnd vesten Ernsten von Rechenberg obirsten von wegen koniglicher Ma t zu Denmargk etc.
En Kopia aff ith breff som høffismen haffue screffuit til Hoffmesteren
Dronning Leonora af Portugal, der ved, at Broderen, Keiser Karl V, har tilskrevet Kong Christern II. s Dronning, Elisabeth, 2 Breve, et med hendes Gemals Herold og et med Vicomten af Lombec ( Johan Hannart), vil derfor kun skrive kort med Forsikringen om, at Keiseren vil vise sig som en sand Broder mod hende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3773). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. Egenhændigt.
Madame maseur mamye jey seu par se que sa mageste ma dyt comment yl vous escrypt deulx lettres lunne par [son [le heraut du Roy vostre mary et lautre par le vyscomte de Lombec que la quelle vous sera donnee secretement et yselle myene ousy ne panses que sa mageste aye nul descontentement de vous car yl ne fayt doulte que se que par sydevant luy aves escrypt aye este par nan povoyr aultre choze fayre et contre vostre gre et vollante la quelle je croy a tousiours este vers luy telle quyll a vous meryte, et deves croyre que an toutes chozes le trouveres vray bon frere comme pores congnoytre par se quyl vous escrypt, quyl me cauzera ne vous fayre sette longue, vous avertysant que an tout san que tousiours pour vous porey fayre me trouveres a james vostre bonne seur que je vous prye pour telle me tenyr, me commandant an quoy vous poroye fayre playsyr que an tout tans me trouveres preste a se fayre se set le createur au quel je prye madame maseur mamye vous donner acomplysement de voz desyrs de Bourgues se xvij e de Settembre je ne veulx oublyer me recommander de bon ceur a vostre bonne grace
vostre bonne amye et leale seur a james Leonor [173 aar1523] 
A madame ma bonne seur la Reyne de Dennemarque
Nils Anderssön erkjender, at han af sin Broder M. Lambert Anderssön, Kannik i Ribe, har laant 1021/2 Gylden, hvorfor han pantsætter ham sin Gaard i Ribe og giver ham Fuldmagt til at oppebære, hvad han har tilgode i Ribe hos sin Broder M. Povel og andre.
Efter Or#ig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 177). Kvartark med paaskrevet Bomærke. Se ovenfor No. 173 og 178).
Jegh Niell Andherssen bekyndis megh metth thenne myn eghene handt scrifft ath iegh haffwer opboritth oc loenth aff myn brodher messter Lambert Andherssen canich vtj Rybe iij golt gl. oc c. gl. for hwylcke forne(m)de peny(n)ghe *ath setther hanom myn huss och iord som ligher vtj Sortthe brødher gade vtj Ryb j pæntth fore ath nydhe oc broghe tyll saa lengy ath iegh haffwer fornøffwitt oc bettalleth hanom same forne(m)dhe penynghe [slyg jtem yther mere tha gyffwer iegh hanom full myndigh oc machtig beffallyngh ath anname alle then diell som megh tyll standher vtj Rybe *afft myn brodher mester Pouell oc andhre j hwem ty hellst erre tyll yther mere vy(n)dhis byrd ath so vtj sandhen er setther iegh myn fadhers merck nedhen for then myn eghen hantscrifft scriffne vtj Feer fredag nest effther sanctj Lambertj dagh anno dominj M d xxiij
Den pavelige Nuntius Johannes Angelus ArcimboldusÔs Fremstilling af Kong Christiern II. s Fremgangsmaade mod hans Broder Antonellus, der er fængslet og bortfört til Veere paa et Skib, hvorfor han, da Underhandlingerne med Kongen om hans Frigivelse ikke have ledet til noget, nu har henvendt sig derom til Regentinden Fru Margrete. - Kantsleren Klaus Pederssön og Hr. Antonius v. Metz give paa Kongens Vegne en Forklaring til Statholderinden og det keiserlige Raad i Brüssel, hvorefter Kongen har været uvidende om Skibets Tilbagereise til Kjöbenhavn, hvor Antonellus nu befinder sig.
Efter to samtid. Afskr. i norske og svenske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1286 og 1287). Helark uden Underskrift og Segl; synes at have ligget i et Brev. Haandskriften i Svaret er Kantslerens. (Jfr. Allen, De tre nordiske Hist. III. 1. S. 73 f.). [174 aar1523] 
Jnstructio super liberacione dominj Antonelli Arcimboldi,
Cum ego .Io. Angelus Arcimboldus s me. me. Leonis x. mi. in regnis Datie, Suetie, et Noruegie nuntius agerem sere mus Christianus Rex bona omnia sedis apostolice, et mea occupauit, et dominum Antonellum fratrem meum germanum capituauit de anno 1519: Cum ad vrbem Romanam reclijssem, eiusdem me. Leo. ac s. mus d. n. tunc in minoribus pro eius liberatione laborarunt , nec non ad effectum liberationis huiusmodi certa concordia inita est inter oratorem predicti Regis hic tunc existentem, et me super bonis occupatis ad me spectantibus mediante Re mo Cardinales. torum quatuor, et literis apostolicis confirmata: quam tamen Rex obseruare noluit: et minus oblatas preces audire: demum ex regnis suis fugatus idem Rex dictum Antonellum ad vnum portum Zelandie nuncupatum cum classe sua estate proxime preterita perduxit. et cum apud ill mam dominam Margaritam pro eius liberatione instaretur agentes pro predicto Rege generalem quitanciam de omnibus ablatis, ac etiam de iniurijs illatis a me .Io. Angelo sibi dari petierunt, et vlterius summam 600 flo. Philipensium sibi exbursari: quibus petitionibus acquieui, et ita quitantiam, et dictam pecuniarum summam transmisi. ita. quod promissa est indubie agentibus meis dicta liberatio. Nichilominus quia ob conditiones eiusdem regis animo non quiesco quod dicte liberationi consentiat propterea ad pedes s. mi d. n. humiliter confugimus supplicando vt .s. tas sua pro eius diuina clementia dignetur committere domino Melchioni Langlio S. tis sue nuntio quatenus omni ope instet apud ill. mam d. Margaritam. quod omnino, et omni exceptione cessante dictum Antonellum libertati sue restituat, eumque ad pedes .s. tis sui remittat et cum iam due concordie initie sint cum agentibus pre ti Regis quibus tamen minime attractis consensum suum dicte liberationi nusquam prestitit propterea veresimiliter dubitetur quod si velimus illum expectare miser nobilis in iniustissima captiuitate morietur propterea *loboretur apud pre tam Ser. mam dominam quod secreto eum abire faciat, Et in summa pre tus dominus Melchio Ser. ti sue referat se habere in mandatis a s. mo d. n. vt sine ipso Antonello ex partibus illis non recedat [175 aar1523] Responsio ad hanc instructionem proposita per Nicolaum Petrum et dominum Antonium de Metz pro parte Serenissimi dominj Christierni Dacie Regis etc. coram jllustrissima domina Margareta Archiducissa Austrie etc. et consilio imperiali Bruxelle etc. Quas imposturas fraudumque technas quidam Jo: Angelus Arcimboldus munere legationis fungens ex parte sacrosancte sedis apostolice in regnis Danie Suetie Noruegie etc. struxerit atque intulerit Serenissimo domino Christierno eorundem regnorum regi jllustrissimo non esse operepretium hoc in loco commemorare Quandoquidem id ipsum sepiuscule euidentissimis documentis declaratum sit tam Romano pontifici diui ac sempiterne memorie Leoni x mo quam reliquis christianis principibus Vnde contigit vt Antonellus Joannis Angeli germanus in eijsdem regnis agens consciusque omnium scelerum fraternorum cooperatorque, extiterit retardatus per officiales regios ne fugientem fratrem ad Suecos tunc temporis rebelles hostes (cum quibus conspirationem iniuerit contra regiam dignitatem cui tamen jurisiurandi sacramento deuinctus erat ) consectaretur Verum enimuero quum sedes apostolica nullum vnquam ostenderit signum se iniquiori animo ferre tot et tam graues iniurias illatas esse jllustrissimo regi alias non male merito de eadem sede cuj ipse cum progenitoribus snis semper obsequentissimus deditissimusque fuisse comprobatur, factum est vt idem Antonellus non potuit libera abeundi potestate fruj sed in eijsdem regnis detentus est, nullis attamen vinculis mancipatus jllumque rex veniens ad hasce patrias secum adduxit et proficiscens in Germaniam vltra Rhenum hic reliquit in quadam naui etc. Postea vero jllustrissima domina Margarita Archiducissa Austrie etc. sollicitata fo#rtassis per sanctissimum d: n: instetit penes Serenissimum regem pro liberatione ipsius Antonelli nu(n)ctiumque misit cum litteris in Marchiam vsque Brandeburgensem Subito rex remittens tam acerbas et manifestas iniurias annuit precibus eiusdem jllustrissime domine cuj non secus ac matri sue carissime non statuit vlla in re non obtemperare moremgerereque Nichil est quam maxime etiam arduum quod in eius gratiam facere non proponit, Rescripsit itaque se libenter illum dimissurum prestita prius idonea tam pro se quam fratre cautione vt equum est de qua etiam instructio facit mentionem Sed litteris nondum redditis nauis illa in qua fuit Antonellus rege nesciente soluerat e portu magno Antonelli infortunio atque alto se mari commiserat diciturque peruenisse in oppidum Haffniam illicque hodie [176 aar1523] agit ipse Antonellus, vnde videre est non esse culpam regis aut jllustrissime domine Margarite quare non fuerit liberatus Neque preterire volo quemadmodum Serenissimus rex mihi a se abeunti dedit in mandatis vt curarem ipsum Antonellum tradi in manus jllustrissime domine Margarite que possit de illo disponere pro arbitrio, veniens autem hic repperi illum nauibus sicuti predictum est deportatum Curabo tamen nomine regis mei vt cum prima naui redeat tradatur jllustrissime domine cuj Serenissimus rex non modo in hac re verumetiam longe maiori sese gratificaturum et pollicetur et offert
Nicolaus Petrus Serenissimj regis Dacie Cancellarius
Copia instructionis pro Arcimboldo et responsio ex parte regis
Sed sexcenti Philippenses quorum meminit instructio numquam esse petiton. per regem satis testificabuntur littere misse ad illustrissimam dominam in cuius solius gratiam non contemplatione alicuius pecunie voluit illum relaxare non unquam audiendi sunt homines improbi quj hanc notam cupiditatis cominantur falso regem cont[ami]nare, Sed nondum reddite sunt littere jllustrissime d: nauis
Dronning Leonora af Portugal erkjender Modtagelsen af sin Sösters, Dronning Elisabeths, Kredentsbrev for hendes Tjener og har allerede forud tilkjendegivet hende sin Deltagelse i hendes og hendes Gemals Ulykker, hvorpaa hun gjerne, om hun kunde, önskede at raade Bod, men selv er hun ude av Stand til at skaffe hende de begjærede 2000 Dukater, ligesom ogsaa hendes Broder Keiseren ved sine Krige er hindret fra at hjælpe dem.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3772). Brevform; Helark m. Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. Egenhændigt.
Madame maseur mamye jey recheu voz lettres de Bruselles de xviij e daoult par vng vostre servyteur au quel me mandes volloyr ajouter foy de se quyl me dyra de vostre part comme a vostre personne, [177 aar1523] et par vostre dict lettre me dytes que estes anbaye que ne vous ay escrypt response des lettres que maves escryptes depuys que seys de retour vers lempereur an se cartyer Despaygne se que jey fayt comme verres par vostre herault comme aultres les quels sen vont aven que la flote que apresent devoyt partyr pour tyrer an Flanders et par yselles verres le grant desplaysyr que jey eu quant jey seu les fortunes quyl sont avenues au Roy vostre mary et a vous et ne faytes doulte que syl fut an moy y povoyr donner quelque remede je ny voldroye ryens espargnyer et ne tyendra a moy an fayre tout mon myeulx tant vers lempereur comme a seulx par le moyen des quels voz afayres se poroyent redreser,et ne fut les grans et pesans afayres dont a present lempereur nostre bon s r et frere est anpayche a cauze des gerres comme estes ases avertye, je ne fay nulle doulte que yl y trouveroyt bryef de remede, se ne au mayns ne doulte pas quyl an fera son myeulx selon ses dicts afayres le poront surporter madame maseur mamye se porteur ma dyt que me pryes vous volloyr prester et anvoyer par luy quelque deulx mylle ducas, se que je meme veulx ou voldroye escuzer de se fayre et feray quant a se ce que je porey comme sares par yselluy vostre servyteur plus amplement, je lesse sertaygnes Raysons vous escrypre les quelles son cauzeron povoyr acomplyr le bon volloyr et desyr que jey vers vous ansamble voz afayres pour ayselles suruenyr selon la bonne vollante que jey a yselle sere au mayns selon la puysanse que jey a present meterey paygne y prouvoyr selon vostre desyr et yntansyon, esperant que dyeu par sa grace donnera quelque bon consayl avenques layde de lempereur et aultres nos bons parens et amys que le Roy et vous ansamble voz byaulx petys anfans mon nepveu et nyepces seres remys an voz Reaulmes laquelle choze je nay pas mayns a ceur comme sy la choze me fut avenu, quy sera la fyn me reccommandant de byen bon ceur a vostre bonne grace pryant le createur madame maseur mamye vous donner bonne vye et longue, de Bourgos se ij e de Octobre,
vostre bonne lealle amye seur a james Leonor
A la Reyne de Dennemarque ma bonne seur
[178 aar1523] 
Hylleke Kurhaszes Fortegnelse paa, hvad han har leveret af Mel til Kong Christiern II. s Skibsfolk, og hvad han har tilgode derfor.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 478). Kvartark uden Forsegling. (Jfr. fölgende Brev).
1523
Jtem Anno xxiij hebbe ick leuerdt desz konnyngsz folck vp de belouen ij last melsz de tonnen ij gulden isz de ij last viij #U Jtem noch hebbe ick leuerdt vp de Lyserdt j last v t. melsz de t. vore ij gulden isz - v #U xiij #B iiij d. Noch hebbe ich leuerdt vp den Lyserdt vij t. melsz de t. vij #B isz ij #U ix #B Noch hebbe ick leuerdt vp den Petter van Hulle ij last melsz de t. ij gulden isz - viij #U Noch hebbe ick leuerdt vp de Hamborger barck iiij t. melsz de t. ij gulden isz - j #U vj #B viij d. Jtem noch hebbe ick leuerdt vp de *Homborger barck xx tonnen melsz de t. vore vij #B isz - vij #U Jtem noch hebbe ick leuerdt vp de Jacht vj tonnen melsz de t. vore ij gulden isz - ij #U Jtem de somme isz dat ick hebbe leuerdt in alsz viij last #j last Somme isz dat my hyre van rest in allen xxxiiij #U ix #B Flamsz
Hylleke Kurhasze
Henrik v. Lit tilskriver M. Lambert Anderssön angaaende modtagne Breve samt om Penge, hvorpaa Kongens Folk gjöre Fordringer, som han ikke kan tilfredstille, da han ikke, som disse tro, har modtaget noget til dem; han vil reise til Veere for at tage Vare paa Skibet Marie.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 494). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling i grönt Vox (Ringsignet) over Seglgarn. (Jfr. foregaaende Brev).
Jesus Marya amen
Mynen vijlghen denst ende allet ic goets vermach ersame mester Lambert soe sal v beleue toe veten hoe ic volen breuen [179 aar1523] van vuen veghen oenf. heb ende iij breuen van k m to Denemarken soe sent ic v te screuen met desen boede ende ic met den boede verlyck sal van ressen soe als ghij my last gaeft v breue op te breken soe heb ic iij ofte veer op ghebreken soe ic verstae dat scep net comen en sal wijt Noerweghen etc. Jtem voert vet dat ic ghenoch te doen heb oem de lijden te vreden *ste stellen *stor Ffeer sijne mennen sij menen dat ic van v ghelt oerder heb als ghij vol vet dat ic van v noch van k m van nemans, Jtem oerder heb ende Waner my scrift spijesse breuen als ic v met sende ende ment dat my sculde is ghij haede hoem beloft dat ghelt iij jaer bij hoem te laten Jtem ock daer fan comt Helkij xxxiiij #u ix #B Vaner copt xx #u nae sijn scrijuen ende vat ghij hoem ghesconken heb is al oendack is met oenwijlghen honden kraet hassen vanghen men ic sal [sellef sellof ter Ffeer ressen ende maken dat de Marij ghen ghebreck ende heft ic volde dat ic dat wames laken ende tarbert laken wederoem haede van Waner hij solt noem hebben ic sal heer beste doen scrift my antwort ende dat myn her sij ghenaden my macht sent ofte ic daer hoem aenders ghen breuen senden den aen hoem comen her mede volen goede nacht ghescr. den vj October anno xxiij
Henrijck van Lijt
Den ersame mester La(m)bert come desen brefs ff. g.
Hertug Christiern ( III) og 5 danske Rigsraader tilsige i Kong Frederik I. s Fraværelse Hr. Hans Mule, Electus til Oslo, at beholde Akershus Slot og Len, indtil Kongen har skaffet ham hans Confirmation fra Rom, hvis Kostende Hr. Hans da skal betale og overlevere Slottet og Lenet til Kongen, der igjen lover at hjælpe til Overholdelsen af Kontrakten mellem ham og Biskop Anders Mus angaaende Oslo Bispedömme, som han imidlertid skal beholde med alle tidligere Privilegier, hvorhos der tilsiges ham Beskyttelse mod alle hans Fiender i Sverige og Norge.
Efter Orig.- Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 10 No. 28). (Jfr. Allen, De tre nord. Rigers Hist. IV. 2 S. 208 og Dipl. Norv. II No. 1075).
Vii Christiern met guds nade rett arffuing tiill Norige hertug i Sleszwig Holsten Stormarn oc Ditmerschen Greffue i [180 aar1523] Oldenborg oc Delmanhorst [gøre viderligt at wii met verdige fader biscop Laghe Vrne [met guds nade biscop till Roskilde [oc strenge ridder Magens Gøyæ Hans Biilde Peder Liicke [Riiddere oc Erich Erichsen Danmarcks rigis raadt [Giøre viderligt at wii haffue loffuit oc tilsagt paa høgborne førstes her Fredericks met guds nade vduoldt koning till Danmarck rett arffuing tiill Norige hertug i Sleszwig etc. wor kiære herre faders oc nadige herres vegne [i hans nades frauerelsse oss elskelige her Hanss Mwlæ electus tiill Opsloo at hand maa oc skall nyde oc beholle Agershwess slott met thee leen ther nw tilligge wdi slotzloffue tiill wor kiæræ herre faders hand oc Danmarcks rigis raads [hand saa lenge tiill wor kieræ herræ fader oc paa hans nades kost oc tæring skicker hanom hans confirmatz aff Rom, oc nar samme confirmatz hiem kommer tha skall forscreffne her Hans Mule igen giiffue huess wor kiære herre fader ther paa kostet haffuer, och tha strax andtuorde fran *fran sig Agers hwess slott oc leen tiill wor kære herre faders hand eller Danmarcks riges raads hand om wor kiære herre fader forstacket vorder, wnder hanss ære oc redeligheedt, oc viill oc skall wor kiære herre fader tilhielpe at then contracht oc handell som er emellom biscop Anderss Mwess oc forscreffne her electum skall fast oc vbrødeligen holles om samme Opsloo biscops dømme wdi alle mode, oc skall forscreffne mester Hans Mule nyde thee friiheder oc priuileger paa hanss domkircke jurisdictz oc thienere vdi alle mode som wor kiære herre fader haffuer beszegldt the andre gode herrer biscoper oc prelater wdii Danmarcks riige, [Oc skall [oc wor kiære herre fader forsware hannom for wold oc vreth oc fordagtinge hanom tiill retthe for hanss fiende Suenske oc Norske oc alle andre som ere bleffne hans vuenner wdii thenne lange feyde for Danmarcks riiges beste Oc huess hand haffuer i thenne feyde arget eller taget paa Danmarcks fiende enthen landz eller søøes thet skall forscreffne wor kiære herre fader forsware oc fordagtinge tiill beste oc reethe Thiill ydermere vidnesbyrdt at thesse forscreffne article oc puncther skulle fast oc wbrødeligen holles emellom forscreffne wor kiære herre fader oc oss elskelige mester Hans Mule tha lade wii oc oss elskelige Danmarcks riges radt wort secret oc vore jndzegle neden for thette wort obne breff, giiffuit i leyret for Køpenhaffn die Luce euangeliste anno etc. mdxxiij
[181 aar1523] 
Tolv Lagrettemænd paa Söndmöre bevidne, at Per Salmundssön er ret Odelsmand til Stadheim og Stadheims Fiskehöl (Sunelvens Sogn), og at den Trediedel, som var indfört i Hr. Sigurd Jonssöns Register, var skjænket ham at en vanvittig Mand, som var död hos ham, og hvem han havde forsynet med Klæder, hvorfor dennes to Brödre havde indgaaet paa at lade Presten beholde Trediedelen af Fiskehölen i 3 Aar.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (fra Toldkasserer L. Daae i Christianssand). Alle 12 Segl mangle. (Se Brev af 21. Septbr. 1562 nedenfor).
Alle men som tettha breff see heldir høra heldir hendha fore ath komma bekennes wy suorne laagrettes men med tettha wort opne breff som fyrst eer Suen Joonson Jetmund Halkeelson Erlend Baardheson Olaaff Clemmytson Andirs Juarson Moons Hogleekson #r#ans Peerson Arne Joonson Olaaff Dyreson Kaalbeen Eerlend#son Olaaff Olaaffson Howaard Toreson adh os fwlt wytterligt eer om Stadheem ok Stadhem høøl adh Peer Salmundson eer retthe odals man tyl fornemdhe Stadheem ok Stadhems fyske høøl hvlkeedh lundhe deen tridyungh deel kom j Heer Syurs Register dy deer vore tre brødher ii wore fwltagnee meen theen ena war hworkee man heldher mans wijtt Ok den sama theris brodher løp fra deem adh de vysthe ey hwad han hadhe bleffwedh j syø heldher watthen Ok sydhen funne dhee honom paa Gyskæ hoos Heer Siurdh Joonson then sama wanuitigh man han gaaff Heer Siurd Joonson sin brodher deel j Stadhems fyske høl adh han skuldhe haua sin kost paa Giske sin liifstijdh Ther nest gaff Heer Siurdh honom vij alne deuentheer tyl eet paar klædhær sydhen dødhe han vij vykeer deer effter syydhen komme baadhe hans brødher ok taladhe paa thetta viske watthen ffør dhen skuldh deres brodher vaar wanuittugh ok hadhe inghen makt tyl (adh) giffwe therees arffwegoos saa boort, tha suaradhe Heer Siurdh them, wille j godhe men lathe meegh thet beholdhe j iij aar saamffast før myt klædhe som ieegh honom gaaff Sydhen skule j haffwe edher høl j gheen med alle godhe Dher lothe dhe seegh veel aath nøghe paa badhe sydher Thettha wylia wy sueria paa waar siæl ok retthe sannen Ok ytheermeer om behooff gørijs føør waar nadeste Herre kanungin ok sydhen faar rikeens raadh j Beerghen heldher hwartt som helst wy wordher tyl kraaffdher Tyl yteermeera wyttningsbordh ok sannen adh saa eer daa hengia wy waart jnzeghel nedhen før dettha breeff som skr(i)ffweedh waar paa Longween fferia 5 ta post Simonis et Jude Anno virginej partus: M: D: xxiij
Breff om Stademm och Stadems høøll
[182 aar1523] 
Henrik den yngre, Hertug af Braunschweig og Lüneburg, giver M. Lambert Anderssön, Kong Christiern II. s Secretair, frit Leide til at reise gjennem hans Fyrstendömme.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 250). Halvark, Patent m. paatrykt Vaabensegl (Ringsignet) i grönt Vox.
Wir Heinrich der junger. von gots gnaden Hertzog zu Braunswig vnd Luneburg etc. Bekennen vnd thun kundt hiemit menniglichem. Das wir dem Achtparn vnd Wolgelarten vnserm besondern lieben: Lampert Andree. kon r. Ma t. zu Dennemarcken Secretarj vnser sicher vnd fehelich geleite, durch vnser Furstenthumb land, vnd gebiete, vnbefahert zu wandern vnd zu passiren, gegebin haben, vnd geben fur das gegenwurtig jn macht dieses briefs. Dem nach allen vnd yeden vnsern vntirtanen vnd verwanten ernstlich beuehelnd vnd wollen, von gnanten Lamperten Andree, vmb hochgedacht kon r. Ma t. zu Dennemarcken, vnd vnsert willen fehelich vnd vngehindert reiten. faheren vnd passiren zulassen, Vnd wu es noit dem selben hulff vnd trost mittaylen, Des wollen wir vns also zu einen yeden gentzlich versehen, vnd geschut dor ane vnser ernste meynung, jn gnaden zubedenckend Datum Wulfenbuttel vntir vnserm auff gedrugkten Secret freitagis nach Simonis et Jude Apostolorum Anno etc. xv c vnd drew vnd zcwentzigk
Det danske Rigsraad, der i Kong Frederik I. s Fraværelse efter dennes Fuldmagt har brudt og læst det norske Rigsraads Breve, hvoraf erfares M. Hans Mules voldsomme Færd mod Hr. Olaf Galde og en Del Bönder, meddeler dette den Aftale, der nylig var truffen med M. Hans angaaende Akershus Slot og Oslo Bispedömme, hvorfor man har tilskrevet ham om ikke at forulempe dem, der have sluttet sig til Kong Frederiks Parti. Forövrigt anmodes det norske Rigsraad om at sörge at holde Landet roligt; det af Kong Christiern II samlede Krigsfolk, der skulde have gjort Indfald i Hertugdömmerne, er atter gaaet fra hinanden.
Efter Orig.-Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Danske Kongers Hist. fasc. 10 No. 28). Paa samme Ark som fölgende Brev. (Jfr. Dipl. Norv. VIII No. 516 og 519, IX No. 517-19, XII No. 306 og 318-19 samt Norske Rigsregistranter I S. 2).
Sincerissima nostra salutatione jn domino premissa Kiere herrer oc wenner ethers breffue oc skriffte som ij wor kieriste [183 aar1523] nadugste herre tilskreffuit haffuer met thesse gode men thenom haffue wii vtj wor kieriste nadugste herris frauerelse aff hans nadis befaling oc fuldmagt vpbrodet oc wel forstandet oc hoglig tacke ether for ethers troskap oc weluilighet ij beuise wor kieriste nadugste herre oc Dannemarkis rigis radt huilket wii alle tidt [weluiligen met ether forskylde vele Kiere herrer oc venner som ij skriffue ath mester Hans Mule haffuer nw nylige siden ij haffue sagt wor kieriste N Herre huldskap oc mandskap sendt hans folk vdt oc affbrendt her Olaff Galles sedegardt oc grebe oc sloge hans folk oc ther til roffuet oc brende thii beste bondre garde ther vtj landet huilket gudt kenne ooss aff alt wort hierte fortryder Oc giffue ether kerligen til kende at wii vtj wor k n h frauerelsze vtj beste mening haffue her handlet met forscrefne mester Hans Mule vtj sa made, at han antuordet oss sloslogen pa Aggershusz oc then haffuer igien annammet aff oss at holde til wor kieriste N herris handt oc skal wor k n h flye hanom met thet alder furste hans confirmatz [hiem pa Opslo stigt fran Rom oc tha straxs skal han vthen al giensigelse skillies wedt slottet oc tha [skal wor kieriste wille wii bestyre met wor k n h thet hans Nade skal antuorde slottet then vtj handt som hans nade oc riget [skal w oc ether alle skal were til gafn Oc her for innen [skal haffuer mester Hans Mule loffuit oc tilsagdt oss at han skal holde huer mandt wedt [lig log skel oc rett Oc haffue wii nw tilskreffuit hanom at han skal were vbewaret met ether [alle oc alle andre som wore kiere herre ere handganget oc besunderlig met her Oluff Galle Thii bethe wii ether ganske kerligen atj vele betencke wor k n h gafn oc beste oc giøre ethers beste oc storste flidt ther til ath rigens indbyggere matte samsettes oc wel forliges [for li wor k. n. oc sette theris skyllinger oc bryster ind for wor [k hans n Tha skal hans N skickede saa huer mandt skal skee thet skell log oc rett ere oc were alle Norgis [rigens riges indbyggere en godt gunstig oc nadug herre saa thii hanom tacke skulle Som i oc scriffue ath [ther for slig mordt oc brandt som dagelig sker befrychte ether almwffuen bliffuer vnderlig til sinde Bethe wii ether kerligen i vele føre ther radt wedt saa myget som ether mwffueligt er oc om sligt icke afstelles kan ij tha vele thet forskriffue til wor k n herre tha skal ther føres [radt tilborlig radt til Oc ssaa [ij vide at wor k n h haffuer skickett koningk Crestern hafde forsamble [184 aar1523] vele wii til helpe met wor k n h ath hans N skal besorge ether oc thiisse gode men ij forskriffue met forlening thet furste hans Nade kan komme til nogen rolighet som thesse gode mendt ether ythermere [v seye kandt bode om [Aggers mester Hans Mule oc koningk Cresterns leilighet Thii koning Crestern hafde nw forsamblet met kørfursters fursters oc greuers help eet merkelig tal kriig(s)folk oc ville haffue weret indt vtj Holsten oc Slesuig hertugdom oc rompte hemelig fra same herrer oc furster [oc krigsfolk oc er all folket atskildt Oc hobes oss han skal epter thenne dag huerken giore ether eller oss nogen merkelig skade som thesse gode men ether ythermere siige kunne Kiere herrer oc venner ramer oc vider wor k n h gafn oc beste [som wii vtj alle made som wii ether alle til troo oc kerligen met ether forskylde vele
Det danske Rigsraad, der gjennem Brev fra det norske Rigsraad söndenfjelds har erfaret Hr. Electus ( Hans Mules) Fremfærd mod Hr. Olaf Galde og en Del Bönder, anmoder ham om ikke at forulempe dem, der nu ere Kong Frederik I. s Undersaatter.
Efter Orig.-Concept i danske Rigsarkiv (Danske Kongers Hist. fasc. 10 No. 28). Paa samme Ark som foregaaende Brev.
Sincerissima etc. Kiere Her electe sonderlig gode ven siden ij ware skildes fra oss finge wii Norges riges rads breff sondenfelds saa ath ethers suenne oc tienere hafde affbrendt her Oluff Galles gardt oc grebet oc slaget hans folk oc ther til brendt bondre garde oc andre siden thii hafde handganget wor k n herre Thii haffue wii nw vtj wor k n h frauerelse tilskreffuit thii gode herrer at thii skulle flye alle ting til en godt bestandt pa wor kieriste nadugste herris vegne [Thi bethe wii ether bode met ether oc her Oluff Galle oc bonderen [til wor Thii bethe wii ether kerligen atj lade ether ther vdinnen finnes weluillig oc aldels vele were vbeuaret met wor keriste nadugste herris vndersatte, oc skicke thenom log oc rett oc engen aff thenom vforrette oc beuise ether ther vtj som ij vide wor nadug [185 aar1523] ste herris gafn er hans nade [skal wil vthen all twiffuel holde hues wii ether pa hans nadis vegne til sagdt haffuer Her Oluff Galle Lauritz Torstensen oc Kield Tordsen szom nw haffue hillet oc sworet hogborne fyrste hertug Carsten paa wor k n herris wegne szom Reuerendo jn Christo patri et domino [Magno eclessie [Magno Hamerensi Johannj Mule eclesie . . . . . . ac strennuis militibus dominis Gudonj Galle ac *Ottonj Galle reg
Hertug Christiern ( III) takker (Hr. Henrik Krummedige) for hans vel udförte Hverv (i Norge) og sender ham de begjærede Ryttere og Knegte samt beretter ham om den af det danske Rigsraad med Kjöbenhavns Forsvarere sluttede Overenskomst angaaende Kjöbenhavns og Malmös Overgivelse, hvis Kong Christiern II ikke bringer Hjælp inden 2den Nytaarsdag.
Efter Orig.- Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 10 No. 26).
K H oc W tacke wij ether kierligen for thend troscab oc willig tienesthe i oss oc riigett nu beuist haffue [i wor kiere her faders frauerelse hwilket hans naade oc wij wille altid kierligen met ether forskille Kiere Her oc w: szom i skriffue oss till at wij schulle sende ether noger reyszener oc landzknechte thaa [sende wij nu ether oss elskelige Knud Persen wor kiere her faders fodermarsk [mett nogett mett the meste reyszener wij kunde aff sted komme [Oc wil Thij the Tyske reyszener ycke wille skilies ad Sammeledis mwe i widhe, at thend handell emellom oss oss elskelige Dannmarckis rigis raad oc the szom ligge i Køpenhaffn er szaa fordragenn [met bref oc segell at [ther szom koning Chrestiernn ycke kommer selff personligenn thennom till vndsetning her ind i landett indhen andhen dagen nyorsdag Thaa skall wor kiere her fader mett hans naadis folck ind drage at thend ene portt oc the i Køpenhauffnn skulle [wt drage [wd at thend andhen portt Oc tha skail samme dag Malmøø wpgiffues Som i [186 aar1523] oc skriffue om nogen knechte tha mwe i wide at wij nu haffue ind lagett thet Gellerske fennick i noghen kiøpstedher her i landett thij wij ycke haffue pendinge at betalle thennom theris sold met paa wor kiere her faders wegne Oc szom i endeligen samme knechte begerendis ere tha wille wij schicke ether thennom szom [ycke i kunde *lenge thennom ther ind i kiøpstederne oc stelle thennom till fredz Oc schulle skibene met theris lad oc bosszer bliffue her liggendis till szaa lenge strenge ridder her Henrick Gøye haffuer weret hoss koning Christiern oc esked [aff hannom [hans betalning aff hannom oc ther szom hand fanger syn betallning schulle samme skib offwerantwordes k: C Oc ther szom thet icke skeer skal forskreffne her Henrick Gøye haffue magt at selie oc aff hende samme skib [huem hand will met theris lad oc skytt
Hertug Christiern takker i sin Faders Navn (det norske Rigsraad söndenfjelds) for den Velvillighed og Troskab, det har bevist hans Fader, og oversender dennes Brev til Indbyggerne i det söndenfjeldske Norge med Tak, fordi de have ganget ham tilhaande, samt et Fuldmagtsbrev til at indkræve Restantser hos Kongens Fogeder og Embedsmænd, hvorhos han beretter om Overenskomsten mellem Rigsraadet og Hr. Henrik Göye om Kjöbenhavns og Malmös Overgivelse, hvis ikke Undsætning indtræffer inden 2. Januar.
Efter Orig.- Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 10 No. 26). Paa samme Ark som foregaaende Brev.
Tacke wij ether kierligen for thennd weluillighet [oc troskab i [oss nu haffue [wor kiere her fader beuist huilkett [hans naade [oc wij all tiidt wille kierligen mett ether forskilde bethendis ether kierligen atij wille [widhe her effther widhe oc ramme [wor kiere her faders beste oc bestand szom [hans naade [wij ether fulkommeligen tiltroer Sammeledis sende wij ether wor k. her f: breff till bisper prelatther ridder riddermendsmend oc menighet ther syndhen felds oc [ett machte breff atij schulle wpbere aff wor k her f: fogther och embetzmend at the schulle offuer antworde ether hues the oss plege oc plictuge ære wdt at giffue till oss oc kronen Vidher at lønne ether folck mett mo [thackendis tennom at the ere welluilligen gangen ether till hande paa wore wegne Sende wij ether oc wort machte breff atij [sendne [187 aar1523] skulle wpbere huatt [pendinge oss [ther igienn stander ther i landet [ther aff wore fogther oc embetzmend at lønne thet folck mett som i haffue hoss ether paa wore wegne Mwe i widhe att *at er nu szaa handlett emellom oss oc oss elskelige Danmarck(s) rigis raad oc [Stre her Henrick Gøye oc the vndher hans befaling ære szaa at Kiøpenhauffnn oc Malmøø skulle wpgiffues andhen dagen effther nyorsdag om koning Chrestiern giør thenom her for indhen inghen hielp personligen her i Sieland
(Kong Frederik I) takker Indbyggerne i det söndenfjeldske Norge, fordi de havde haandganget Hr. Henrik Krummedige paa hans Vegne, og lover at overholde deres gamle Love of Sædvaner.
Efter Orig.-Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 10 No. 26). Paa samme Ark, som de 2 foregaaende Breve. (Se Dipl. Norv. IX No. 518).
Helsze ether alle oss elskelige werdige fedre mett gud bisper prelather ridder riddermendsmend kiøpstedmennd bønder oc mene almwffue szom bygge oc boo i [wort rige Norge syndhen felds kierligen mett gud oc wor naade Widher kiere herrer oc wenner at oss elskelige her Henrick Krumdick wor mand oc raad haffuer oss nu tillschreffuett attij weluilligen haffue [gengett [hand gangett hanom [till hande oc sagt huldskab oc mandskab paa wore wegne huilkett wij altidt kierligen wille mett ether forskille Oc holle ether alle oc huer serdelis wed log skell oc rett oc Sancti Oluff koni(n)gs log oc gode gamble sedwonner oc forsware oc fordagtinge ether for wold oc wrett Thii bede wij ether all(e) oc huer serdelis at i wille beuisze ether imod oss som gode oc tro vndersotte bør at giøre theris rette her oc koning [huilket oss icke paa tw(iffler) wij will vide oc ramme ethers oc ethers børens gauffn beste oc bestand oc wære ether alle for en naadig oc gønstig herre szaa i oss tacke skulle Be(falendes etc.)
[188 aar1523] 
Astrologen Dr. Bernhard Monch minder Kong Christiern II om Rigtigheden af flere Forudsigelser og Raad, som han har givet ham i Danmark angaaende Sverige, Jordskjælvet i 1515 og Dronningen, samt tilbyder fremdeles sin Tjeneste i lignende Retning.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1100). Brevform; Helark, udvendig forseglet m. Ringsignet i rödt Vox. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 124-26).
J. M. S. A.
Durchlauchster Hochgeborner Furste allergnedigister Her konigk meyn armer dinst sey euren koniglichen Maiestadt allezeyt nach vormogen bereyt. Durch: Hochgeborner .f. ewr k. M. manchfaldigk vnfal ist mir getrewlich leydt wolde got das nicht wer vnd ichs ir kaynirley weisze wuste zcu wenden mit meyn armen rotte dorczu czu geben wolde ich mit leibe vnd gutte nicht sparen. angesehen das Ewr k. M. meyn gantz gnediger herre gewest ist. vnd der halben czwinget mich traw vnd libe das ich euren genoden screiben mosz vnd bitte ewr konigliche maiestat wolles auch in sulcher menunge von mir annemen. Dorweile auch ewr genode ny vnworheyt noch vntraw an mir irkant hat. alzo ich den auch euren .k. genoden vorphlicht gewest bin, es weisz ewr konigliche .M. wol kortcz y den ich von euren genoden scheydt das mich Ewr .k. g. frogitte wesz ir euch mit den Sweden halden suldet das ichs euren genoden vff eyn czeyt langk widder rydt Ewr genode vormeynte auch sich mit yn zcu frede czu setzen wo sy worden frede halden, wo aber nicht most ir euch weren vnd saget vff Lateyn defensio est de jure naturali. wasz trostis vnd vntrostis ich euren genoden gab zcuuorstyhen habe ich nicht vorgessen. auch froget mich Ewr .k. M., wasz ich euch guttes sagitte der erdtbibunge halben. Latinisch de terremotu der so geschach czu Coppenhagen yns jor 1515 am achten tage der heilgen dreikonige vmbe vj desz obendis Saget ich genedigister herre ich kan euren genoden *ich kan euren genoden wenigk guttes dorvon sagen. jst irbarmysz got bysz hy her wenigk guttes euren genoden widderfaren, wasz ich auch von der durchlauchstigisten furstin vnd konigin vff ewr genoden hochczeyt sagitte weisz ewr k. M. auch wol. dysz seynt nu alle vorgangene dinger, wer aber nu euren genoden kande weitter rot vnd weisze sagen yn czukunftigen sachen vorsehe ich mich Ewr. k. M. sulde sich nicht wenigk dor [189 aar1523] ynne [fangen irfrewen. Durchlauchster H. Furste. genediger Herre k. das wil jch euren genoden czu eyn troste screiben wo ich bey euren genoden wer vnd kan dysz alzo geschicken das sunder meyn vorseumnysz vnd schaden wer eyn tagk aber czwine. vnd hette eyne cleyne vnderrichtung von Ewr k. M. jch wolde ewr genode y den eyns Monatz langk vndirrichten wy vnd wo ewr genode alle ewr sache sulde warnemen. vnd wasz euch zcu gelucke vnd vngelucke meuchte entstyhen. vnd wasz ewr genoden lassen vnd thuen sulde das ewr k. Mayestat destir trostlicher euren fynden meuchte widder styhen, Wasz ich alzo den euren genoden worde czu sagen sal ewr genode durch dy holffe (gotes) gantz ynne werden das ich Ewr genode nicht vorfuren wil, noch vnworheyt vorgeben, Weytter Durchlauchster H. F, gnedigister her konigk Ewr k. M. weisz das mir dy euren bey ij c golden wert genomen haben Ewr genode hat auch bevolen, das man mirsch sulde beczalen Dor weile es in ewr genode nutcz kommen ist vnd ich nicht beczalet bin worden Bit ich Ewr k. M. alz meyn genedigsten hern wolle sulch gelt meyn genedigisten hern dem Churfursten von meynet wegen vorsprechen, sul ich vmbe ewr .k. M. vordynen mit allem fleisse. vnd szo Ewr k. M. meyner weisz zcu gebrauchen. wasz ich sunder schaden kan thuen screib mir Ewr genode. neben meyn genedigisten hern dem Churfursten zcu wil ich gantz willigk thuen Domitte sey Ewr konigliche Maiestadt alleczeyt gote bevolen der troste Ewr genode vnd vnsz allen. Gescriben Breslaw am tage Johannis Ewangeliste Anno [1515 1524.
Ewr koniglichen Maiestad vnderteniger Bernhardinus Monch doctor
DEm Durchlauchtigisten Hochgebornenn Fursten vnd Konige [Cristierno Hern Hern Cristiern konigk zcu Dannamargken Norweden vnd Sweden Hertczigk zcu Holsten vnd graffe zcu Aldenburgk vnd Delmenhorst etc. meym genedigisten Hern dinstlich gescriben. jn seyner genoden egene henth
Statholderinden i Nederlandene Fra Margrete beretter Dronning Elisabeth om hendes Börn, der opholde sig hos Brevskriverinden; Prinsen har for Tiden Udslet, en Börnesygdom, hvorefter Börn pleie at blive stærkere end för. Keiseren er nu optaget med mange store Sager, navnlig Forholdet til den franske Konge, men vil forhaabentlig, naar disse ere ordnede, kunne hjælpe Dronningen og hendes Gemal.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 501). Brevform; Helark med udvendig Forsegling (större rundt Segl i rödt Vox). [190 aar1524] 
Madame ma bonne nyece je me recommande a vostre bonne grace,
Madame, jay receu deux voz lettres les vnes de vostre main du vj e de Nouembre, et autres du xv e de Decembre, Et ay este aucunement resiouye dicelles, pource que ay sceu de vostre disposition et sancte, mais la tristesse que ay eu de leur contenu a bien excede la joye, congnoissant, les affaires de Roy vostre mary non estre en si bonne disposition, que bien je vouldroie pour lamour que ie porte a vous et a lui et a mess. rs voz enffans, qui icy sont auec moy en bonne disposition et sancte, Bien est vray que mons r est vng peu traueillie des Roignes, quest maladie de iosnes enffans, dont apres ilz se treuuent mieulx disposez tant a crue que a toutes autres choses, Et en sera comme iespere bien tost quicte, Et ne les me fault recommander, Car certes sans les auoir portes en mon ventre Nay guieres moindre amour a eulx que vous scauries auoir, Et en ferey comme si cestoient mes enffans, Et suis marrye madame que le Roy et vous ne maues voulu croire aussi bien dusurplus de voz affaires que de les auoir icy laissies, Car vous nen series a la despence domaige et dangier ou vous estes, Et ne vous eust lempereur auec ses amys et allyes auec le temps habandonne mais pour le present il a tant de gros afferes, comme scaues, quil ne se fault esmerueillier sil ne peult entendre par tout, et commence la premiere charite a soy mesmes, Neantmoings que auec lopportunite a bien le vouloir et intencion satisfaire a tout, et de ma part pour austant que ie pourrey auancer laffere par lettres conseil ou autrement, le ferey de bon cueur, Et ce pendant vous fault supporter la fortune paciemment et constamment, Recommandant voz afferes a dieu, et iespere quil ne vous laissera desolee, Au Regard des machinacions qui se pourroient fere pardella contre Lempereur par le Roy de France a lassistence de ses adherens, ie ne fais doubte quil cherchera par tous moyens lui fere le pys quil pourra Neantmoings que quoy quil en face nen scaura de ce couste la guieres faire son prouffit, touteffois que ien auertirey sa ma te por y remedier, Et vous prie auoir souuant de voz nouuelles et en debues escripre se discretement que si voz lettres par auenture estoient ouuertes nen puissies valoir de pys, Car vous scaues les dangiers qui y sont, [191 aar1524] Et surce madame prierey a nostre seigneur vous donner bonne vie et longue de Bruxelles ce xv de Ianuier anno xxiij.
vostre hunble tante Marguerite
A Madame madame la Royne de Dennemarke ma bonne nyece.
Dr. Gregorius Brugk meddeler Hr. Georg v. Minckwitz, at hans Herre, Hertug Johan af Sachsen, vil lade udfærdige den begjærede Anbefalingsskrivelse til den keiserlige Secretair Johan Hannart, betræffende Embedet i Regensburg, naar man har faaet dennes Titel og den rette Form for Brevet at vide.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 773). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox.
Mein willig dinst zuuor gestrenger Ernvhester gunstiger herr vnd forderer Nachdem ir meinem gnedigen hern hertzog Johansen van Sachssen etc., geschriben vnd gebeten, das sein f g euch des ambtschalben zu Regenspurg an den Hannart, kay r Mat. Secretarien vorschreiben wolten, Als haben sein f g mir beuolhen dieselb vorschrift, zuuorfertigen, Diweil ich aber gedachts Secretarien, titel, vnd wie man jme jtzo zuschreiben pfleget, jn der Cantzley nit finden kan, hab ich berurte schrift, auf dissmalh nit verfertigen konnen. vnd meins genedigsten hern des churfursten Secretarien Hansen Feyel vmb solche titel [schreiben geschriben, dieser hofnung. er werde mir denselben ahne vorzugk vnd mit erster botschaft schicken, So wil ich alsdan berurt schrift darauf ahne vorziehen vorfertigen, vnd .E. g. vbersenden, das wold ich euch als meinem gunstigen hern dinstlicher maynung nit vorhalten Datum Weymar dinstags nach Conuersionis Paulj Anno etc. xxiiij
Gregorius Brugk Doctor vnd Cantzler,
[Dem gestreng]en Ernvhesten. [hern Georg von] Mingkwitz. [meinem] gunstigen [hern] vnd forderer
[192 aar1524] 
Statholderinden Fru Margrete, der har modtaget Kong Christiern II. s Kantsler og hört, hvad han paa Kongens Vegne har havt at meddele, tilskriver Kongen angaaende hans Udsigter til at erholde Hjælp af Keiseren; hun har sögt at paavirke dennes og den engelske Konges Gesandter til det forestaaende Möde (i Hamburg) og vil give ham Underretning, naar hun erfarer noget derom fra Erkehertugen eller Keiserens Gesandt; Kongens Börn skulle blive behandlede, som om de vare hendes egne, men om hans eget Opholdssted ved hun ikke at give noget Raad.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 502). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling i rödt Vox.
Mons r ie me recommande bien humblement a vostre bonne grace
Mons r iay par vostre chancellier receu voz lettres du iij e de Ianuier de credence en sa personne, et entendu ce que par vertu dicelles il ma dit de vostre part, Surquoy ie lui ay fait sur vng chacun point Responce telle quil vous pourra escripre. mesmes lui ay dit le desplesir et Regret que iay eu de ce que nestes peu venir au dessus de voz affaires, que nauoit tenu a moy et de vous leaulement conseiller, mais iespere que quelque iour dieu vous donnera meillieur fortune auec la bonne assistence de Lempereur, Et pour a ce peruenir ay fait preparer les deputez et commis de Lempereur et du Roy Dangleterre, qui se doibuent trouuer a la iournee qui se tiendra pour vostre affaire, a lallee desquelz naura faulte sitost que ladicte iournee sera acceptee, et que en aurey nouuelles de mons r Larchiduc mon neueur, ou du visconte Hannart qui a la charge de lempereur en cest affere, Lequel vous aura comme ie tiens fait entendre la credence que auoie charge de par Lempereur vous dire, si lors eussies icy este, Et quant a mess rs voz enffans il ne les me fault recommander, car ie les ayme et traicte comme silz fussent mes propres enffans, et au plesir de dieu nauront faulte de Riens, De vous conseillier de vostre Retour ou demeure dont ledict chancellier ma tenu propoz, ie ne seroie bonnement que vous en dire, Car a cause de ladicte iournee qui se doit tenir pour vostre affaire, et que encoires pardeca lon ne vous seroit fere assistence conuenable de gens ny dargent, comme vostre affere le requiert, ie vous en pourroie trop ou peu escripre, Au moien dequoy men deporte affin que ne men puisses Riens imputer cy apres, Et au Regard des nouuelles de Lempereur, ie ne vous en seroie a present que dire, car il y a bonne piece que [193 aar1524] nen ay eu, toutesfois que ientens quil ny a en ses afferes que tout bien, et si tost que en aurey nouuelles certaines vous en auertirey voulentiers, priant dieu mons r vous donner bonne vie et longue, De Malines ce xv e de Feburier anno xxiij
Vostre hunble cousine Marguerite
A Treshault tresexcellent et trespuissant prince mon treshon. s. r et cousin le Roy de Dennemarke de Norueghe et Zuede etc.
Regentinden Fru Margrete erkjender Modtagelsen af et Brev af 30. Decbr. fra Dronning Elisabeth, og meddeler, at Keiserens med Vicomte Johan Hannart modtagne Besked lyder, at han paa Grund af de Krige, hvori han nu er indviklet, ikke for Tiden kan hjælpe Kongen med Folk eller Penge, men at han haaber noget Udbytte af det forestaaende Möde (i Hamburg); sit Brev til Kong Christiern har Regentinden skrevet paa Fransk, for at Dronningen skal være Tolk.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 503). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med mörkt Vox, hvori en Mængde Prikker efter et spidst Instrument. Intet Egenhændigt.
Madame ma bonne nyece je me recomande bien hunblement a vostre bonne grace Madame jay receu voz letres du penultieme de Decembre et ay este bien joieuse entendre par jcelles de voz nouuelles combien quelles ne soient telles que bien je voudroye et que voz afferes requerroient que na tenu a moy comme saues mais jl fault prendre les fortunes comment elles viennent et y remedier par conseil et q#uant a ce madame que dites lempereur mavoir escrit de voz afferes jl est vray que par le visconte Hannart a present son anbass r en Alemaigne jl men a fait declairer son aduis le quel jespere le Roy et vous aures entendu de luy et a moy ne tiendra que le tout ne se execute selon son desir si auant que le pouoir y sera mais la guerre de France et de Gheldres ont tant mynne les pays depardeca que le pouoir nest correspondant au vouloir parquoy fauldra veoir si a ceste jornee que se doit tenir en pourra sortir quelque bon fruit car [194 aar1524] depardeca nest possible pour le present vous fere ayde de gens ny dargent pour y aller par force le Roy ma fait dire aucunes choses par son chancellier dont je luy fais responce comme entendres par mes letres que luy escris en Francois affin que en soyes le truchemant et quant a mess rs voz anfans ne vous en fault auoir crainte ny soucy car je les traicteray comme sil estoient myens et surce madame ma bonne nyece feray fin en priant a dieu vous donner bonne vie et longue De Malines ce xv e de Feurier lan xxiij de la main de
vostre hunble et bonne tante Marguerite
A la Royne ma bonne nyece
Statholderinden Fru Margrete beklager i Brev til Kong Christiern II, at hans Borg Kjöbenhavn har maattet overgive sig, men haaber dog endnu noget til hans Bedste af det forestaaende Möde (i Hamburg), takker for Tilbudet om hans Leietropper men antager, at Keiseren for Tiden har en tilstrækkelig Mængde, og stiller den begjærede Frigivelse af den fængslede Peder Martinssön i mulig Udsigt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 504). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med stort Segl i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. XIV 315, der vel altsaa er fra 1524).
Serenissime Jllustrissime atque Excellentissime Princeps domine et consanguinee noster carissime affectissimam commendationem.
Serenissime domine Cum referente vestre maiestatis Cancellario et per vestras litteras jntellexissemus arcis vestre. Hafnie deditionem intimis profecto concusse: Sumus precordijs nec minus jndoluimus quam si hoc vulnus nobit esset. jnflictum. Sunt tamen virtute et animi fortitudine atque constantia frangendi et peruincendi. fortune jmpetus: qui quamquam sunt acerbi haud tamen vnquam sunt perpetui. Speramus namque quod jn proximo conuentu jnter deputatos et oratores Cesaree majestatis Serenissimj Anglie Regis Jllustrissimorum Principum don Ferdinandi Archiducis Marchionis Brandeburgensis aliorumque consanguineorum et affinium vestrorum et Holsatie ducem Australesque Ciuitates. [195 aar1524] Homburgi jndicto. hec dissidia et populorum motus sedabuntur atque compone(n)tur vestre Regie dignitatis salua semper et habita. rationc. sinminus quod nobis sane summo dolori cederet eodem Cesarea Maiestas non est vti confidimus res vestras in his procellis et fluctibus relictura vestre vero de rebus et principatibus citerioribus solicitudini jnmensas agimus gratias quod nisi iam exercitus progerendo imminente vere bello necessarij essent conscripti et partin iam sub signis essent militeque etiam abundaremus. legionarios quos vestra Majestas et commendat et fidem probat quibusuis ante ferremus nec ad hostem deficere pateremur. verum serius voluntate nostra occasio hec nobis oblata est. Petit vestra maiestas aliis suis litteris vt Petrum Martins vinctum .e. carceribus media cautione emittamus libenter sane vestro acquiesceremus desiderio. nisi de jure tercij ageretur presertin quia et senio et jnopia premitur accersita tamen et audita parte actrice cuius jnterest mediis oportunis jnduci et persuaderi curabimus vt accepta eiusmodi sufficienti cautione liberationi eius assentiatur in ceteris deus op. max. R V M tis desideria secundet et adjmpleat Mechlinie xx. sexta Februarij M D xxiij nostrate calculo
vostre hunble cousine Marguerite
Serenissimo Jllustrissimo Excellentissimoque Principi Cristierno. Danie Suecie. Noruegie etc. Regi. Duci Sleswicensi Stormarcie. Dythmersie etc. domino et consanguineo nostro Carissimo
ffrue Margretes breff til K. M t -
1523
Astrologen, Dr. Bernhard Monch anmoder Kong Christiern II om at udbetale Markgreve Joachim af Brandenburg 200 Gylden, som han skylder denne, da det Skib, der led Skibbrud, fordi det ikke afgik paa den af ham anviste Tid, indehavde hans Gods, hvilket senere er kommet i Kongens Hænder.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1098). Brevform; Helark, udvendig forseglet med et större rundt Segl i rödt Vox, hvori sees en Munk. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 159 f.). [196 aar1524] 
J. M. S. A.
Serenissime princeps potentissime Rex Graciosissime domine Seruicia mea paratissima ac humillima vestre Regie celsitudini exhibeo presto semper futura Graciosissime Rex ac domine Regie celsitudinis vestre responsum ea qua decuit reverencia et humilitate suscepi et non possum non probare tam egregium et sane regium vestre celsitudinis judicium quo omnipotenti deo et veraci magis asserit fidendum esse quam homini qui *mandax est et *venture nescius Et licet quinque naues predicet ad tranquillum et optatum portum ituras, id tamen non tam certum est vt secus evenire non posset. Nam Homo ex signis constellacionibus et coniecturis presagire solet Deus vero ex certa et infallibili sciencia. Proinde non necesse est, que Homo predicit affutura Sed que deus previdit ita vt previsa sint euenire oportet. Et cum Naues omnes que eo tempore abierunt quo abeundum esse dixeram secundis ventis salue manserint. jlla vero vnica nauis. que rebus meis exonorata fuit ob tardam nimis abicionem et Naute desidis negligenciam naufragium pertulerit. firma sum spe non me sed Nauitam qui meis hortaminibus moram non gessit, culpandum esse. Et quoniam bona mea pro ducentis florenis estimata de nauffraga puppi ad Regie celsitudinis vestre Cameram et comodum pervenere. Ego quoque Serenissimo principi et domino domino Joachim Marchioni Brandenburgensi etc. domino meo graciosissimo ducentos debeo florenos. quorum gracia jndies magis atque magis admoneor solicitorque. Vestre Regie celsitudini supplico. dignetur pro suo in deum et equitatem amore, et pro innata Clemencia me pauperem et egenum in id miseriarum iam prolapsum ab hac miseria et perturbacione eripere. et prefatum dominum Marchionem contentum reddere eoque perducere vt me sua serenissima dominacio prenominati debiti causa quitet et liberum pronunctiet. Nil prorsus ambigo vestram Regiam celsitudinem: quam pro ingenita benignitate afflictorum et pauperum plurimum miseret: id esse gracioso affectu facturam. Vltra mercedem, quam Regia vestra celsitudo a Clementissimo deo pro tam pio Munere in celis *actipiet, Pollicior me vestre Regie celsitudini paratissimis et humillimis quoad potero seruicijs meis dum vixero semper obsecuturum Datum festinanter Wratislauie 6 ta feria ante Oculi anno 1524.
Vestre Regie Celsitudinis humilis Seruus Bernhardinus Monch medicine doctor. [197 aar1524] 
Serenissimo potentissimoque principi et domino domino Christierno Danie Suetie Norwegie etc. regi duci Sleswici Holsacie Stormarie etc. Comiti in Oldenborgk etc. domino me(o) graciosissimo
Anno Mdxxiiij breff aff Bernhardino Monch medicinæ doctor
Dronning Leonora af Portugal, der har lidet at skrive om, henviser sin Söster, Dronning Elisabeth, til Brevets Overbringer med Hensyn til Nyheder og beder sig stadig underrettet om hendes og hendes Börns Befindende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3779). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet. (Gemme?).
Madame maseur mamye pource quyl ny a guyeres que je vous ay escript et ousy que par le porteur de sette sares toutes nouvelles et de voz afayres comme elles vont ne vous dyrey an sette grant choze, mes byen vous veuyge pryer que le plus souvant que pores me veullyes fayre savoyr de voz bonnes nouvelles et de selles de messyeurs voz anfans car plus grant playsyr ne me pores fayre et me mander an quoy je vous saroye fayre playsyr que de bon ceur sertes madame ma seur mamye je le ferey, a tant je prye au createur vous donner bonne vye et longue, et me recommande de bon ceur a vostre bonne grace, de Madryd se xxvij e de Fevryer
Vostre bonne lealle amye seur Leonor R
A madame ma bonne seur la Reyne de Dennemarque
Conrad v. Boineburg den yngre erkjender, at han af Hr. Jörgen v. Minckwitz har modtaget 100 Gylden, som denne ifölge sit Gjældsbrev blev ham skyldig under Rigsdagen i Worms i Aaret 1521.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 720)). Kvartark uden Segl. (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 432, hvis Datum skal være 12. Marts). [198 aar1524] 
Jch Conradt von Boyneburgk der Junger Bekenne hiemit fur meniglich das myr Er Jorg von Minckwittze Ritter solche hunderth [g. so er myr laut der verschrybunge seyner handtschrifft auff nehist verschynem Reichs tag zw Wormbs jm xv Ct vnd Eyn vnd zweingistenn jare schuldigk [worden dangnemlich entricht vnd bezalt hat sag derhalben jnenn derselben hiemit queydt ledigk [vnd loesz vnd alszo loesz das die anezeugte syne handtschrifft auch hiemit gantze [queydt [vn doit abe vnd crafftloesz sein soll das zw vrkundt hab ich mein Bitschafft zw Ende disszer quitantze gedruckt Geschehn [Sambstags Sontags Letare Anno dominj xx C vnnd xxiiij
Kong Christiern II anmoder sin Svoger Kurfyrst Joachim af Brandenburg om at meddele ham, hvorvidt Wolff v. Uttenhof ikke paa Mödet i Flensburg 1522, hvor Kurfyrsten selv m. fl. var tilstede, forkyndte Lübeckerne det keiserlige Mandat om at holde Fred, hvilket disse nu ved sin Prokurator have benægtet for det keiserlige Regiment i Nürnberg.
Efter samtidig Afskrift i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 792). Brevform; Helark, der har ligget indeni et andet Brev, efter hvis Forseglingsremme det har 6 Snit.
Hochgeborner Furst freuntlicher lyber Oheym Swager vnd Bruder nach erbietung vnser freuntlichen dinst Fugen wir e, l, guther meynung zuwissen, das vns vnser Procurator von Nurnbergk zuerkennen gegeben, wie Sich dy von Lubegk fur dem keyserlichem Regiment zu Nurnbergk durch jren procuratorn haben entschuldigen lassen, das jnen das keyserlich Mandath [durch Wolffenn vonn Vttenhoffen dy zeit do e, l, neben denn hochgebornen Fursten vnd Erwirdigen jn gott vnserm Ohmen, Swager, vnd lyben andechtigen hern Albrechten Hertzogen zu Megklenburg etc. vnnd dem Bischoue zu Ratzenburgk bey vns zu Flenszburgk jn vergangnem xxij jare erschynnen, nicht vorkunth vnnd vberantwort werden sey, des wir vns doch jn keynen wegk versehen hetten jn ansehung das vns doch von jme ein keyserlich mandath fride zuhalten vnd styll zustehen angesagt vnd vberantwortt, dobey auch noch lauth seyner jnstruction beuehl gehabt [199 aar1524] sulchs alles den von Lubegk gleycher gestalt zuuorkundigen vnd anzuzeygen, Wie E, l, des Sunder zweyffel noch guth wissen tragenn, Jst hirvmb an e, l, vnser gantz freuntlich vleyssig bitt, Sie wolden vnbeschwert sein, vnd vns zubesunder Fruntschafft zuerhaltung vnd errettung vnser nottorfft vnnd bekrefftigung der warheytt, des e, l, guth wissen vnd schrifftlich kuntschafft gebenn vnd zuschicken lassenn, wie dan e, l, sulchs alles wol zuthun wissen apberurtt key, Mandatt den von Lubeck durch Vttenhouen noch lauth seyner Jnstruction vorkunth worden sey oder nicht Wie wir vns dan zu e, l, als vnserm lyben ohmen Swager vnd Bruder jnn gantzen getrauen versehen Hiran beweyst vns e, l, ein besunder freuntschafft, Seint wir gneigt wydervmb dyselb e, l, freuntlich zuuordynen Datum eylends Wyttenbergk Sontag Letare Anno etc. xxiiij o
[Dem hoc]hgebornen Furstenn [Hern Joachim] Marggrauen [zu Brandenbu]rgk des heyligen [Romischen reyc]hs Ertzkamerern [vnd Curfursten zu] Stetin Pomern [der Cassuben vnnd] Wendenn [Hertzogen Burggra]uen zu Nurn[bergk etc. vnserm fr]euntlichenn [lieben Ohmen] Swager vnnd Bruder [jn S, l,] eygent hant
1524
Kong Christiern II anmoder Hertug Frederik af Sachsens Statholder og Raader i Torgau om Leide, da han med Gemalinde og Hofstat den fölgende Dags Aften agter at indtræffe i Eilenberg.
Efter Orig.-Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 793). Brevform; Halvark uden Segl.
Cristiern von gotts gnaden der Reych Denmarcken Sweden Noruegen etc. konig hertzog zw Schleswick Holstain etc. Graue zw Oldenburg vnnd Delmanhorst
Vnnsern gunstlichen grus zuuor Wirdigen Hochgelarten Gestrengen vnnd Erbarn besondern lieben [wir geben Euch jn gehaim gnediglichen zuuernemen das wir vns sambt vnserer Hertz#liebsten gemahell vnd Hofgesynde vff morgen zw Abent nach [200 aar1524] dato dytz bryeffs zw Eyllenbergk mit der hylff desz Almechtigen gottes gewyeszlichen eintzekomen furgesatzt vnd vff den weg ergeben haben Jst demnach an Statt vnnsers lieben vettern vnnd Bruders Hernn Friderichen Hertzogen zw Sachssen desz Heyligen Romischen Reychs Ertzmarschalck vnd Churfurstens etc. an Euch alls seiner lieb verlassene Stathalter vnnd Rethe vnser genedig synnen vnnd gutlich begern jr wollett von wegen seiner lieb vnns sambt allem dem vnsern an geburlichen orten [vnd ambt glaythlich [vnd antzenemen vnd der gelegenhaytt nach souer vnsere wege dar jnn raychen vnsz sicherlichen alls vnser zuuersehlicher vertrost gein Euch steett zeglaytten vnd zefurn embsiglichen verordnen vnnd dem jr sunder zweyuel vnserm vettern vnnd Brueder gefallen ertzaygen werdett wollen wir jn gnaden vnd allem gueten gein Euch zuerkennen genaygt erfunden werden Datum dinstags nach Letare Anno etc. xxiiij o I Margenen og under Brevet staar fölgende, der skal indsættes i den udslettede Begyndelses Sted: Wie wir euch hiebeuor angezeigt dy zukunfft vnser freuntlichen lyben gemahel alhier bey vns zuerscheynen wissen wir euch nicht zuuorhalten das vnser gemahel als gestern hier ein komen vnd wie (wir) nun willens sint vnsern wegk als vff morgen gein Eylenberg gewiszlich zunehmen vnd einzukohmen, dweyl vns dan zu sulcher vnser furgenohmen reysze notdorfftige versicherung vnd lebendige gleyth von nothen vnnd das zuschreyben des hochgebornen fursten vnsers lyben vettern hertzog Johansen zu Sachsen etc. sich jn vorlengung stellen mocht dweyl jr doch jn ewern schreyben vns angezeigt sunder gemels vnsers lyben vettern rath vnd beuehl anderweytt [nicht zugebyten [lassen [haben So achten wir es doch darfur wu jr dyszem vnserm begern wylfahrett S. l. dorjn kein vngefallen erzeygen mugett Dyweyl vns dan jn dyszer vnser reysze mergklich belegen vnd keyne verseumnusz oder hinderung gehaben mugen So jst an euch vnser gar gnedigs ansynnen vnd begern etc.
Den wyrdigen Gestrengen vnnd Erbarnn vnnsern besonndern Lieben Statthaltern vnnd Rethen zw Torgaw etc.
[201 aar1524] 
Johannes Colardi meddeler Kong Christiern II. s Kantsler Klaus Pederssön forskjellige Efterretninger fra Rom, navnlig angaaende Udsigterne for Kongens Restitution, Johan Wezes Frigivelse af sit Fangenskab og Afreise fra Rom, den Osloske Sag (Bispestolens Besættelse?) m. m.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 869). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox over Seglgarn (Skjold uden Hjelm med Bogstaverne C. I.) - (Trykt i Allens Breve og Aktst. I. S. 166-70).
Salutem Amicissime et honorande domine Nicolae litteras tuas ex Mechelinia dei. .19. Februarij datas die .9. Martij 1524 hic Rome recepi, quibus perlectis exiluj gaudio te Colardj tuj haud esse jmmemorem, quare pro omnibus et singulis pronunc et jnposterum occurentijs desiderium tuum passim adimplebo, et per ordinem vobis singula declarabo Jn primis in negotio Asloensi Pompeius Occo de sua gracia pecuniam jam diu et partim tempore vestro destinatam cum plena commissione illam tra(n)scribi in personam meam fecit, pridie fui cum Foccharis qui affirmarunt commissionem, Quare in primis in negotio hocce pro viribus non cessabo adhibere diligentiam, Et spero negotium hocce ante festa paschalia confici, deo auxiliante, Quo ad captiuitatem Reuerend. dominj Jo. Weze electi Lundensis factam ad jnstantiam Reuerendissimj dominj de Cesis, ipse Jo. Weze per dies octo vel circa, ante mortem bone memorie Hadrianj pape vj sine aliqua fideiussione, nec cautione, jnstante tunc datario Enckewoirt, nunc vero Reuerendissimo Dertusensi et Theoderico Hezio tunc a secretis Hadrianj. et cum fauoribus ducis Sussensis Cesarie Magestatis abbasiatoris, qui vero tantummodo promisit quod Cesis contentaretur, quod nu(n)c exponebatur quod legati deberent esse liberj litis prout non ignores, et sic fuit relaxatus vt hic tunc dicebatur sine aliqua fideiussione nec cautione, De recessu ipsius, a Roma, quj fuit ita subitaneus, et ita clam quod mortalis non sciebat nisi per dies octo post recessum, et tunc potuit esse ad minus Mantue, quod cursorie cum vno famulo recessit quod Rex vester vt jntellexi qui tunc fuit Nurinberge prout nunc hic tenetur illuc fore, significaret eidem per litteras suas, visis presentibus omni exceptione et excusatione semotis ad eum quantositius aduolaret, prout fecit, De sua confirmatione Lundensi nihil fuit factum, et prout hic fertur nisi rex restitueretur prout [spero qoud brevj restituetur nullo modo vellet eam obtinere, [202 aar1524] sicquidem nihil fuit obtentum, Quo ad archidiaconum Lundensem est hic Rome et applicuit jam jam sunt menses 4 or vel circa, ante electionem Clementis quj bonus archidiaconus venit pro confirmatione illius primj electi Lundensis videlicet pro illo qui fuit electus ante Georgium Scodborg, et ipse et Henricus Brandis mirabiliter sollicitant, tam apud Sanctorum 4 or quam apud Reuerendissimum de Cesis quam apud omnes. Et vt ego jntelligo hinc inde bene sperant, Sed tamen bene spero quod papa nichil disponet de ecclesia stantibus rebus, nisi rex jntrauerit Quo ad Georgium supranominatum. vt jntellexi a Thoma Nicolai qui semper est Substitutus vt fuit tempore vestro, postquam venit Archidiaconus pro confirmatione istius alterius destitutus est, et destituit se omni spe, et dicit se non velle eo modo prosequi suam confirmationem, et habet eam pro derelicto, quid ipse agit certe nescio video illum sepe per plateas et jam firmior factus est ex sua aduersa mala valetudine, qui eger fuit quasi a tempore quo fuit in vrbe Thomas mihi retulit [quod quasi [ipse omnem suam Substantiam exposuisset de fratre vestro post recessum Joannis Weze fuit sibi emptus vnus equus et data pecunia ad recedendum patriam versus, et sic recessit a Romana curia, prout habuit credo in mandatis a domino Weze, De rege Datie et duce Holsasie ista hic dicuntur quare habeo bonam spem quod erunt omnia vera et recte satis se habebunt qualiter omnes Danj per totum Regnum vnanimiter clamant pro Cristierno eorum vero rege et non volunt regj per istum ducem quod dux non est solus Rex, non est nunc nobilis in Datia qui non vult esse Rex et regi, et nulla fit ibi justitia nec volunt ducem recognosci pro rege, sic quod dux libenter vellet se ex regno extricare modo posset, cum honore et cum concordia, et tam sollicitat dux pro concordia quam Rex pro jntroitu, Et si illa via non jntrauerit jntelligo regiam Magestatem esse bene in ordine et omnes principes Germanie habere pro eo et jnprimis jllustrissimum Ferdinandum qui jnsimul deliberarunt Regiam magestatem in suo Regno vi vel cum amore facta dieta Nurenbergensi jntrudere, et prout hic fertur Magestas Regia habet jntrare ante menses tres. Et vt scripsi in aliis meis litteris Reuerendissimus Campegius tamquam legatus de latere recessit, Nurenbergam versus ad dietam et creditur illum applicuisse quinta huius illic est Rex vester et omnes principes Germanie Videbimus quid tandem nobis ista dieta parturiet noua illic tractabantur diuersa tam de Rege vestro [203 aar1524] quam de heresi Luteriana que mirum in modum illic in Allemania vigere fertur quod certe dolendum est De Reuerendo domino Jo. Weze nescio quid sit *in iam a tempore quo recessit a Romana Curia, nullas litteras nisi ex Mantua [jnterim ad aliquem scripsit licet plures litteras ad illum dedj Reuerendus dominus Capuanus qui est et fuit tempore Cardinalis a secretis Sanctissimj nomine Sanctissimj et sedis apostolice hodie et recessurus ad Galliam, et ad Angliam versus, pro pace tractanda jnter principes christianos, de Mediolano Armigerij vtriusque tam Jnperatoris pontificis ducis Mediolanensis quam Regis Gallie sunt prout fuerunt ad menses .7. vel .8. in agris Mediolanensibus, et illic omnia dilapidant, et de die in diem expectatur conflictus vsque nunc nichil dignj factum fuit De pecunia Oulaij dominus Cristianus van Denhoia nihil habuit ex tricentis illis ducatis cum eo in societate positis, ducentos habuit pie memorie Hadrianus vel sui, et centum hospitali reliquit Germanorum, De Crol recte se habet et sese recommendat De negotijs curie non recte se habent quod Gallj non volunt prestare obedientiam nec prestabunt [tunc formidandum est durante bello nulle ex Gallia venient expeditiones Curia est tota depauperata, nulla sunt lucra et nihil fit propter ista maledicta bella Quid # futurum erit videbimus De me Colardus semper talis erit qualis olim fuit totus tuus tam in archanis quam publicis Rescribe committe eff#ice jube hic sum ad jnseruiendum dum meum ego possim Hinc inde secrete omnia explorabo et faciam tibi de occurrentijs certiorem sic fac vice versa, et me ama vt soles ego te non cessabo amare Ex vrbe hocce xiij Martij 1524
Tuus humilis amicus et seruitor Jo. Colardj
Reuerendo domino Nicolao Petrj Cancellario Regis Datie apud jllustrissimam dominam Margaritam fautori suo in primis colendo: Mecheline vel in Curia domine Margarete
[204 aar1524] 
Markgreve Casimir af Brandenburg tilsender Kong Christern II det begjærede Leidebrev til Reise gjennem hans Gebet for Kongen selv med Gemalinde og Fölge med Befaling til vedkommende at besörge det nödvendige.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 740). Patent, udvendig forseglet med et større Segl i rödt Vox.
Durchleuchtiger konig, Eur koniglich wirde, sind vnnser willig freuntlich dinst zuuor lieber herr vnnd Ohaim, Eur koniglichen wirde schreiben , vnnd ansuchen, derselben eur koniglichen wirde, sambt jrer gemahel, fur eur beder koniglicher wirde, vnnd die jren, vnnser schrieftlich glait zuzeschicken, Vnnd daneben vnnsern Ambtleuten zubeuelhen, eur koniglich Wirde vff jr ansuchen, von vnnsern wegen, mit lebendigem glait zufursehen, habenn wir alles jnhalts vernomen, Vnnd schicken eur koniglich wirde hiemit vnnsern offen glaitzbrieff, jnn gewonlichem form, darjnn auch allen vnnsern haubt, Ambt vnd glaitzleuten beuolhen wurdet, eur koniglich wirde, derselben gemahel, vnd die jren auff eur koniglich Wirde ansuchen, von vnnsern wegen mit lebendigem glait zufursehen, Dann Eur koniglich wirde, vnnd jrem gemahel dienstlichen vnnd freuntlichen gutten willen zuerzaigen sind wir genntzlich genaigt, Vnnd wolten eur koniglichen wirde solichs vff jr schreiben allso dienstlicher vnd freuntlicher maynung nit verhallten, Datum Nurmberg am donerstag nach dem Sontag Judica jnn der fasten, Anno etc. xxiiij.
Casimir von gots gnaden. Marggraue zw Brandemburg zw Stettin, Pomern der Cassuben vnd Wenden, Hertzog Burggraue zw Nurmberg, vnd Furst zw Rugenn,
Dem durchleuchtigen Fursten Herren Cristiern der Reich Dennemarck, Schweden, Norwegen der Wenden vnd Gotten Konig, Hertzog zw Sleswig, Holstain, Stormairn, vnd der Dietmaischn Grauen zw Oldenburg vnnd Delmanhorst, vnnserm liebenn herrn vnnd Ohaim,
Marggraue Casimer 1524
[205 aar1524] 
Markgreve Casimir af Brandenburg meddeler Kong Christiern II med Gemalinde og Fölge frit Leide gjennem sit Gebet og befaler alle vedkommende at sörge for, hvad der i denne Anledning er nödvendigt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 741). Patent med bagpaa trykt större Segl i rödt Vox.
Wir Casimir von gottes gnaden Marggraue zw Branndemburg zw Stetin, Pommern der Cassuben vnnd Wenden, Hertzog, Burggraue zw Nurmberg, vnnd Furst zw Rugen, Nachdem sich der durchleuchtig Furst, herr Cristiern, der Reich Dennemarck, Schweden, Norwegen, der Wenden vnnd Gotten konig, Hertzog zw Sleswig, Holstain, Starmairn, vnnd der Dietmaischen, Graue zw Oldenburg vnnd Delmanhorst, vnnser lieber herr vnnd Ohaim, sambt seiner lieb gemahel, Vnnd jr beder konigklichen wirde hoffgesind, jrer konigclichen wirde geschefft vnnd sachen halben, ein durch vnnd ausz vnserm Furstenthumb ziehen werden. derhalbenn vnns jr konigklich wirde, vmb schrieftlich glait angesucht, Thun kunth offenlich mit disem brieff das wir hochgenanter konigklichen wirde zw Dennemarck, jrer koniglichen wird gemahel, vnnd allen den jren, die jr beder koniglich wirden, vngeuerlich bey sich habenn, solichs jrs vngeuerlichen hin vnd wider ziehens, vnnser frey sicher vnnd vngeuerlich glait gegebenn haben, Wir gebenn auch jr beder konigklich wirden, vnnd den jren wie obsteet, solich vnnser glait hiemit vnnd jnn krafft dits brieffs fur vnns, die vnnsern, vnnd alle die, der wir vngeuerlich mechtig sind, Alles an den enden, vnnd auff den strassen, do wir zuglaitten haben, Wir beuelhen auch hiemit, allen vnnd jglichen vnnsern haubtleutten, Ambtleutten, glaitzleuten, vnnd verwesern aller vnnd jglicher vnnser Schlos Stet vnnd gebieth hiemit ernstlich, das ain jglicher konigklich wirde zw Dennenmarck etc. jrer lieb gemahel, vnnd alle die jren, so sie vngeuerlich bey sich habenn, vff jr vngeuerlich ansuchen, nach allem eurm pesten vermagen, von vnnsern wegen, mit lebendigem glait fursehen vnnd glaitten wollt, wie sich sonst jnn solchem vnd dergleichen vellen geburt, das wollenn wir vnns zw euch allen vnnd einem jglichen dem vnnsern besonnder ernstlich vnnd gentzlich verlassen, Vnnd des zuurkunt, jst dieser brieff mit vnnserm zuruckauffgedrucktem Secret versecretirt, vnnd geben zw Nurmberg am donerstag nach dem Sontag Judica jnn der fassten, Nach Cristj vnnsers lieben herren geburt funffzehenhundert vnnd jnn vierundzwannzigstenn Jarenn.
Margraue Casimers leyde
[206 aar1524] 
Weygand, Biskop af Bamberg, tilsiger Kong Christiern II paa hans Begjæring frit Leide for ham selv, hans Dronning og deres Fölge gjennem hans Stift, hvorom han har givet de nödvendige Befalinger.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 710). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med et större rundt Segl i rödt Vox.
Durchleuchtiger konig, Ewernn koniglichenn Wirdenn, Seyenn vnnser willig dinst zuuor, lieber Herr, Ewer koniglichenn wirdenn schreybenn. vnnd ansuchenn, Das wir ewer konigliche wirde vnnd derselbenn gemahell, sampt den jrenn, jnn, vnnd durch vnnsernn Stifft zurayssenn, vergleytenn wollenn, habenn wir alles Jnnhalts vernomenn, vnnd darauff vnnsernn Rethenn zu Bamberg schreybenn lassenn, mit dem beuelhe, So jnenn ewer konigliche wirde. anzaigen lassenn, Wo sie jrenn wege, jnn. vnnd durch vnnsernn Stifft, nemen wollen, Das sie ewer konigliche wirde, auch derselbenn gemahell, vnnd die ewernn, an dem ortte, da sich vnnser gleyt anfacht, annemenn, vnnd furter. durch vnsernn Stifft , als ferrenn vnnser gleyt geet, vnnd wir zugleytenn habenn , mit guter gewarsame. gleyttenn sollenn, Wie wir dann Churfurstenn, vnnd Furstenn, zugleytenn pflegenn, vnnd bey vnnserm Stifft herekommenn vnnd gebraucht ist, Vnnd nemblich, jnn vnnsern Stettenn fur meniglich, vnnd jnn vnnserm Stifft. Furstennthumb. vnnd gepietenn, fur vnns, vnnd die vnnsernn, der wir vngeuerlich mechtig sind, Das auch dieselben vnsere Rethe, nebenn solichem vnnserm gleyt, jnn vnsernn amptenn vnnd gepieten, bestellenn sollenn, jnn gerayschafft zusitzenn, ein solich auffsehen zuhaben, Damit ewer konigliche wirde, derselbenn gemahell, vnnd die ewernn, wie wir dann hoffenn, dester sicherer durch vnnsernn Stifft, bracht werden mogen, Das ewernn koniglichen wirdenn, den wir vnns zu willigenn dinsten erpietenn, habenn wir, vff derselbenn begernn, nit verhalltenn wollenn, Datum Nurmberg am donnerstag nach Judica, Anno etc. xxiiij to
Weygand von gottes gnadenn Bischoue zu Bamberg,
Dem Durchleuchtigenn Furstenn, herrenn Cristiern, konig der Reich Denmarckenn, Swedenn, Norwedenn, etc. hertzogenn zu Schleszwig, Holstein, Stormarnn etc. Vnserm liebenn Herrenn
1524 - Weygant Bischoue zu Bamberg - 1524
[207 aar1524] 
Weygand, Biskop af Bamberg, kundgjör for sine undergivne, at han har givet Kong Christiern II med Gemalinde og Fölge frit Leide til at drage gjennem hans Stift.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 711). Större Kvartark. Patent med et bagpaa trykt, större Segl i rödt Vox.
Wir Weygannd von gottes gnaden Bischoue zu Bamberg. Thun kunth offennlich. das wir dem durchleuchtigistn Furstn vnnd herrenn. herrn Cristirn. khonigen zu Denmarcken. Sweden. Norwegen etc. hertzogenn zu Sleszwig. Holstein etc. vnnd seiner khonigclichen wirde gemahell. vnnsern lieben herrn. vnnd Frauen. sambt denen. so jr khonigclich Wirde. bey jnenn haben werden. ditzmals. vnnser freih strack sicher vnngeuerlich gleytt. gegeben haben. von Pigen jm Mayn an. vnnd furtter durch vnnsern Stiefft dess wegs auf Nurmberg. biszm Creutzbach. Geben jren khonigclichen wirden. das also hiemit gegenwerttigclich in crafft ditz briefs. in vnnsern Stetten fur menigclich. vnnd in vnnserm Lannde. vnnd gepietten. fur vnns. vnnd die vnnsern. der wir vnngeuerlich mechtig sind. zu vrkunth mit vnnserm. zuruckaufgetrucktem Secrett versigeltt vnnd geben am Freittag nach dem Sonntag Judica Anno etc. xxiiij o
biscop tzu Bambergs leyde
Biskoppen af Bambergs Raader, der i hans Fraværelse have modtaget Kong Christiern II. s Begjæring om Leide gjennem Biskoppens Gebet, oversende et saadant for ham og hans Gemalinde med Befaling til de tilstedeværende Ryttere at ledsage dem, saalangt Leidet tilsiger.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Munch. Saml. No. 713). Brevform; Halvark m. udvendig Forsegling i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 436 og 438).
Durchleuchtigster Grossmechttiger konig, Euer koniglichen Mat, sind zuuor vnnser ganntz vntterthenig willig dinst Gnedigster Herr, Euer koniglichen M t schreibenn, an den Hochwirdigenn furstenn vnsern gnedigen herrenn von Bamberg gethann darjnn euer koniglich M t bietten, derselbenn euer koniglichen M t, sampt derselbenn gemahell vnser gnedigsten frawenn, [208 aar1524] bemeltts vnsers gnedigen herren schriefftlich gleitt zuschickenn, vnnd darzw Morgen Samstag, an der greintz, das wir am Meyn bey Rattelssdorff versteenn, mit lebendigem gleitt anzunemenn, etc. das habenn wir in abwesenn vnnd an statt seiner furstlichen gnadenn empfangen, vnnd vnsernn halb vnttertheniglich vernomen, vnnd schickenn demselben nach, euer koniglichn M t hiemit vnnsers gnedigenn herren schriefftlich gleitt, Wollenn auch bestellenn, das euer konigliche M t, vnnd derselbenn gemahell, durch vnnsers gnedigen herren Reutter, die Morgen samstags zeytlich am Meyn sein, an den ortten, da vnsers gnedigenn herrenn, vnnd seiner gnaden Stieffts gleitt angeet, in gleitt angenumen, vnnd furtter so weitt seiner gnaden gleytt, euer koniglichen M t vnnd derselben gemahell wegs geett, souil moglich gleitt werden sollen, das euer koniglichen M t wie vff berurtt jr Schreiben, vnttertheniger Meynung, nitt haben wollenn verhaltten, vnd sind Euer koniglichen M t, vnttertheniglich zudienen willig, Datum Bamberg vnnter vnsers gnedigen herren Secret, am Freittag nach dem Sontag Judica Anno etc. xxiiij
vnsers gnedigen heren vonn Bambergs Rette zw Bamberg,
Den durchleuchttigsten Grossmechttigen fursten vnnd herrn herren Cristiernn konigen zw Tenmarckh, Sweden Noruegen etc. Hertzogenn zw Slesswig, Holstein etc. vnserm gnedigstenn Herrn,
1524 die Rette zu Bamberg
Kong Christiern II sender sin Gemalinde en Del Breve i Voxlærred, hvilke hun skal bevare, indtil M. Melchior( de Germania) ankommer, da han skal underrette hende om Indholdet og sende de til Kantsleren ( Klaus Pederssön) bestemte Breve med förste Post til Antwerpen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch#. Saml. No. 803). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. Helt egenhændigt. (Jfr. Dlpl.Dipl.[sic] Norv. X No. 413 ).
Kere frwe sender ieg ether noghen breff her vdinen j thet vaxet leret som mester Melker naffn ati icke bryde them [209 aar1524] op før mester Melker er hos thii kan vnderwisse ether all leglighed huad the haffw vdiseg oc strax han haffwer wnder wisse ether thet ati tha lade forskecke thet knepe som myn cans#se#le er till screffwen vfortøffret till [Norenberg Androp med then første post eller ighen bencken som ther gaar Her forlade ieg meg till er ther oc eth breff vti thet knepe som mester Melker skall haffwe som ether er tilscreffuen ati kwnne forfare all erende vti Her med ether gud beffallendes Screffwed vti Oldenborg then fierde Dag vti April Aar M D xxiiij
Cristiern
A La Roynne de Dennemarche etc.
1524
Hans Michelssön oversender til Kong Christiern II med Lambert ( Anders sön) de begjærede Skrifter og den Hest, som Hans Skriver bragte; det af Lukas ( Cranach) forfærdigede Vaaben skal blive sendt til Altenburg, naar Leilighed gives, hvorhos Besked begjæres, om Dr. Karsten ( Beyer) skal sendes til Mödet i Halle paa Kongens Vegne.
Efter Orig. p Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 527). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Gemmeaftryk i grönt Vox. Helt egenhændigt#;
Hogborne første alder kereste nad eherre Min vnderdanige plictuge tro thieneste altiid E N forscreffuen vti Christo Iesu Sender ieg til E K M t mede thenne breffuisere her Lambert thee skriffter som ethers nade scriffuer om, sammeledes thend hest Hans scriffuere reed hiid Vabenet [Lucas giorde er rede norsom ieg fonger en vong som vil til Altenborg vil ieg skicke ethers nade thet Jtem kereste nad e herre at E N vil verdes at scriffue doctorem Karstanum huorledes hand skal holle sig vti thend Reisse ethers nade achter at skicke hannom, thii ieghaffuer seet nogre scriffuelser aff andre, som gerne haffde hannom [her aff [by oc till Halle, vti en herre dag ther stonde skal oc hand kand icke gøret, vden han foruiste sig mede ethers nad e, om hand skulle vare i ethers nades Reisse her for ynden E N stadt oc hogmectughet mede syel oc lyff befaler ieg vti gudz vold, screffuet i Vittenberg fredagen fore søndagen misericordia domini Anno Mdxxiij
E K M ts villige thienere Hans Mickelssen [210 aar1524] 
Tiil K M t aff Danmarch syn naduge herre
1523 -
1524
Georg, udvalgt Biskop til Lebus, takker (Hertug Albrecht af Mecklenburg?) for to tilsendte Raadyr, som han vil fortære til Aften i Selskab med Keiserens og Erkehertug Ferdinands Gesandter. Han beretter om de til Mödet i Hamburg ankomne Herrer, og hvad der fortælles om Udsigterne for Underhandlingerne, der paa Grund af Parternes Instruktioner med Hensyn til Restitutionen ikke synes at kunne före til noget Resultat. Keiserens Fremgang i Italien mod Franskmændene omtales og bedes berettet til Kurfyrsten af Brandenburg.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 486). Brevform; Helark, der synes at have ligget i et Brev.
Durchleuchtiger Hochgebornner furst, mein willig vnuerdrossenn dinst, seint e f g allzeit mit vleiss zuuor g. h. Jch hab aus. e. f. g. beuelh gesstern aufn abent zwey Rehe entpfangen der jch E. f. g. vleissig dancksage mit erpietung solhs jnn allewege. vmb (e) g willig zuuerdien habe darumb heut aufn abent. die beide keiserlich geshigktenn, nebenn den beiden Graffenn. von Erzherzog Ferdinando der Nhamen jch e. f. g. hieuor zugeschriebenn, zu gast geladenn, vnd wollen solh wiltpreth vmb e. g. jnn freuden vorzeren Was aber die handlung alhie belangt, ist seyderzeit vnd am dornstag vergangen bebslicher orator, vnd geshigkter einkhommen. Auch hat konig Cristiern, hat den voriigen seinen geshigktenn, den electus von Lunden izunde mher zugeshigkt, Jst auch ruchtig, das Er Johan Hanart noch von Normberg. auch zu solher handlung. als key r M t. gesandter khommen soll. aber souil nicht die sach ansehet werdenn die Holstein [sein der sach nicht aus worten, dan sie sagen slecht. wo kein ander mittel denn den konig widerumb zu restituiren, furgeslahen werdenn vnd furhanden sein, so darff man nicht weiter handelenn. dan sie lieber denn krieg. den konig Cristiern anzunemen beuelligen, vnd ob auch bebsliche hilligkeit mit dem Ban, vnd key e M t mit der Acht, [211 aar1524] vnd mit dem szwert sie dorzu dringen wolte. wie sich doch nicht verhoffen, so habenn sie geredt, darkegenn gedacht vnd darzu gemacht, wie sie demselben bogegen vnd sich des verwerenn vnd aufhalten mugen so mergke ich auch nicht das die geszanden vonn allentheilen den abesheidt, so jch von key. M t. ko. w. zu Denmargk eingebracht, auch nachfolgig von seiner key r M t. selbst zugeschriben worden gleichmessig beuelh vnd Comission haben, darauf sich sein k w verlassen mugen Dan alle jre jnstruccion bringen mit, Wo die restitucion, jnn der gute nicht erhalten. so mogen sie woll von einer hulff redenn, welher masss k. w. zuhelff. aber sie habenn keine macht jnn dem etwas [zu zusagen zuuerwilligen, oder entlich zusliessenn, das dan dem absheit so jch eingebracht, nicht gemess sonder ganz entkegen, Nhu haben auch k. w. hern Cristiern gesandte khein ander beuelh, oder macht, auf ander mittell. zuhandelen, oder einige mittel ausgenommen die Restitucion anzunemen, dan sein k. w. sich dorauf sich genzlichen verlassenn, jch versehe auch nicht, das die Geistlichenn keiserlicher M t Mandat penal alhie jm fall so die Restitucion entstunde. wie der abshiedt gewesenn, bey sich habenn, sonder sagen, sie habenn wol daruon gehort Aber jnen jst desha(l)ben nichts mitgebenn, darumb zweifell jch ganz seer es werde ytzo die sach nicht vertragenn. Doch hat man an khonig Cristiern shreiben lassen, ob sein k. w. auf andere mittel handels gestattenn, wolt solhs vns alhie zuuermelden. man weiss aber nicht wo der khonig ist, ader wanne anttwort felt darumb besorge jch die Holstein vnd ander jre anhang werdenn dorauf nicht verharren dan sie den tag [vf [zu Koppenhagen auf pfingsten besuchen wollenn, vnd sich daran noch pabst noch keiner, oder kein ander gewalt wollenn verhinderen lassenn, mau sagt auch das sich der newe konigkh, auf die zeit alszo wollenn kronen lassen, sonst sagt man hie das vnser her keiser den khonig von Franckreich fur Meylandt, vber xxx#M abgeslahenn. vnd ganz vfs haupt nidergelegt vnnd das felt behalten soll habenn, Doch ist es. nach weitleuftig redenn. Aber das hat man eigentlich, vnd warhafftige zeitung das key e M t jnn Lombordien dem Franzosenn. Cremona. vnd noch zuen andere stette abgenommen, an der grentz zwishen Hispanien, vnd Franckreich Ponterabj vnd wie ezlich sagenn, Baiona das dan ein slussel ganz Franckreich ist. auch eingenomen habe, vnnd wie dem so were so magk key e M t vngehindert, gein Pariss gein Legion Talosa. vnd durch ganz Franckreich ziehen vnd bit [212 aar1524] ewer gnade wolle meinem gnedigsten herren. dem Churfurst die shrifft mit einem eilend potten, so e. g. nicht botten von Berlin hette, zushigken, damit sein Churf. g. solhs tunds allenthalben wissens habe. Gesstern hat konig Cristiern an seine gesandte hie geschriben des brieffs datum steht, aus Oldenburg jn Sachssen, das sein k. w. willens gewesenn, sich eigner person diser malstat, nehezufugen so hab sein k, w, von keinen furstenn, noch vonn dem Churfursten von Brandenburgkh gleit moge erlangen, Das Jch dan genzlich vor vnwar achte. dan Jch es jo vil anders weiss, hab auch den gesandten alhie gesagt, Jch wusste furwar das es jm fall so es gut werden sollte mein g. r h. der Churfurst eigner person mit jme reiten, vnd sein k. w. vorgleiten wurde, Darumb hab jch [eigner person mit jme reiten m. g. ten h. entshuldigt Jch aber das der konig seine cf. gnaden vor sein woltat vnd statlich hulff lonen werde, wie er denn andern gethan Doch soll man des bessten hoffende sein, Aber das ende. werdt es ausz weisenn, will mich hiemit E. g. als meinem g. h. beuolhen haben, Datum Hamburg eilends sontags vocem Joccunditatis Anno etc. xxiij
E. f. g. Allzeit williger Georg Erwelter *zu Bishoff zu Lubus,
M. Melchior de Germania beretter Dronning Elisabeth de mange Vanskeligheder, han har havt med at faa Leidebrev baade ved Erkehertug Fer dinands og Fru Margretes Hoffer samt med Udbetalingen i Lille af de af den portugisiske Dronning der anviste Penge; endelig er han over Calais kommen til London, hvor den keiserlige Ambasadeur de Prat har givet ham Anvisning paa et Skib, der kan före ham til Spanien.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 925). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling.
Tresnoble Tresillustre princesse et Royne a vostre tresnoble grace me comme leal et petit seruiteur treshumblement recommande, en auertissant icelle, que me suis apres que iauoye [213 aar1524] prins conge de vous, retire, a Norenberg, et ay este contrainct dattendre apres les lettres viij jours entiers, pour cela que les princes auoient prins le seel, de lempire, et par ainsi don Ferdinand ne pouoit faire seeller aulcunes lettres, a cause de quoy ayie prins les lettres de saulueconduict sans estre seelles Despuis [ie suis [ie venu a la court de ma dame Marguarite, et ay desire auoir lettres de saulueconduit laquelles elle, par mons r de Hostraten ma accorde voulentiers, et pour auoir [icelles iay attendu deulx jours, mais les secretaires nont eu autant de loisir, de les escripre, mais on dict il fault que vous attendez enchoire jusques au demain etc. et despuis que mon cas na este tel, que iay sceu attendre, ie suis parti sans auoir lettres de saulueconduit, a laide de dieu, et suis venu a Lille, la estant iay presente les lettres a maistre Guillam Despaigne touchant largent, sicomme scauez, il me semble que cest vng cas merueilleux, car ma dame la royne de Portingal auoit faict ordonne de vous faire deliurer a Lille, mille ducas, et son trisorier a escript a lhomme a Lille maistre Guillam marchant quil vous vueille deliurer deulx mille florins current, ainsi vous perdrez cinquante florins current, cela sappelle finance, Neantmoins ieusse bien receu ces deux mille florins current Mais lhomme soy disoit auoir despendu, et mis en rentes tout argent quy fusset audict trisorier, et pour cela luy estoit impossible de moy deliurer autant dargent, voire point vng florin, et par ainsi vous estez bien abuse, et estoit bien pres que ieusse este contraint de laisser mon voiage pour faulte dargent Mais iay faict autant par mes grandes prierez, et requestes, quil ma deliure iij cent et vingt florin current, que font cent et cincquante deulx ducas dor, et xvj patars, cestuy argen ayie prins de luy pour non entrelaisser mon voiaige, et luy a donne sur cela ma recongnoisance de laquelle ienuoye vne copie a vostre royalle dignite et il ma donne tel argent en cincq sortes dor, et par ainsi croy ie bien, que vous naures la reste de ces mille ducas deuant que ma dame la royne de Portingal vostre bonne seur fera aultre ordonnance sur cela etc. Enoultre ma dame il vous plaisse asscauoir que ie suis venu a Calles le ix e jour de May et ay este contraint dattendre troix jours pour grandt tormente que alors fasoit deuant que ie suis passe la mer, et suis a ceste heure a Londrez et fera mon debuoir doresnauant comme apartient a vng leal seruiteur sicomme ie veulx auoir la bonne grace de vostre royalle dignite, pourcela ayie bonne esperance que icelle ne me [214 aar1524] laisseray impourueu de beaucop de biens, despuis que iay eu et souffert autant de domaige honte et deshonneur pour vostre tresnoble dignite, aussi croy ie veritablement que icelle me tiendray tout ce que mauez promis sans aulcune faulte comme apartient a vne bonne dame et royne et ma bonne maistresse riens daultre sinon que dieu tout puissant par sa grande misericorde vueille entretenir vostre tresillustre dignite et a icelle donner tou[t] ce que vostre tresnoble cueur desire etc. mons r de Prate lambasadeur [deu de limperiale M te quy tousiours suira [suira le Roy Dengleterre ma faict grandt honneur et aussi il ma faict auoir quelque adresse a vne nauire appellee Sarbre quy sen jra, en Espaigne mais jay este contraint de demourer a Londres troix jours Escript a Londres le xvj jour de May Anno etc. 1524
Letout vostre Ma te tress humble [et petit et leal seruiteur Maistre Melchior de Germania
A Tresillustre Tresnoble princesse et Royne Madame la royne de Dennemarque de Swede de Norwege etc. Ma dame et bonne maistresse
1524
Dronning Leonora af Portugal beder sig underrettet om sin Söster Dronning Elisabeths og hendes Börns Befindende, da hun antager, at hun har udstaaet meget Besvær paa sine Reiser, forsikrer om sin Beredvillighed sil at være hende til Tjeneste og henviser til Overbringeren med Hensyn til Nyheder.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3776). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Madame ma bonne seur jey fort grant desyr de savoyr de vostre bon portement je vous prye men avertyr ansamble de seulx de mes petys neveulx, je ne fay doulte que nares pase [215 aar1524] ases de travayl avenques les voyages que aves fayt dyeu sayt que se ne met petyte paygne quant je consydere la cauze dyseulx pleut a dyeu que je vous y pouvyce ayder je vous aseure que congnoyteryes ma vollante bonne, comme je croy ares congneue anse que pour le present pouoye que je voldroye byaucop pouoyr pour avenques vous an servyr, pour cauze que le s r de Caeryeres vous dyra de toutes mes nouvelles me deporerey vous an escrypre vous pryant madame maseur mamye mauertyr des vostres, a tant me recommande a vostre bonne grace et prye le createur vous donner madame maseur bonne vye et longue, de Bourgues se xx e de May
vostre bonne lealle et amye seur Leonor
A madame la Reyne de Dennemorque ma bonne seur
Kong Christiern II henvender sig til Fyrsterne og andre Bisiddere i det hellige romerske Riges Regiment med Begjæring om, at den længe ansögte og ventede Achtserklæring over Hertug Frederik af Holsten og Lübeckerne i Anledning af deres ulovlige Færd mod ham snart maa blive udstedt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 819). Brevform; Patent, udvendig forseglet m. stort Segl i rödt Vox.
Wir Cristiern von gots gnadenn zu Denmarkenn Sweden Norwegen der Wenden vnd Gottenn kunig Hertzog zu Sleswig Holstein Stormarn vnd der Dytmarschen Graue zu Oldenburg vnnd Delmenhorst, Empieten den durchleuchten hochwirdigen hochgebornen Curfursten Furstenn Erwirdigen Gestrengenn Ernvehsten Achtbarn Hochgelarten Ersamen vnnd weysenn lyben Bruder ohmen Swager Freund vnnd Besundern, Ro, key, M t, Stadthalter vnd beysitzer des regiments jm heyligen reych, vnser freuntlich dinst gunst gnad vnnd alles guthenn zuuornn, Durchleuchten hochwirdigen hochgebornnen Curfursten Furstenn Erwirdigenn Gestrengenn Ernvehsten Achtbarn hochgelarten Ersamen vnd weysen lybenn Bruder Ohmen Sweger Freundt vnd besundernn, E, l, vnnd andern haben guthwissen das wir an eynem vnd der hochgeborn Furst Herr Fridrich Hertzog zu Holstein vnnd dy von Lubegk als anhangk andersteyls langeweyl fur dem Regiment vff key, M t ausgegangen gebot vnnd verbots brieff das [216 aar1524] sy bey vermeydung der Acht vnnd ander peen wyder vnns nichts tetlichs furnehmen soltenn, jm rechten gehangen vnnd nachmals kein erklerung vff dy furgefallenn streytigenn verneynen vnnd vorzuglichs einreden erlangett, der wir doch teglich erwarten, damitt vnnser wyderteyl vmb jres vngehorsams wyllen vngestrafft nicht blybenn dy billigkeyt verfugt vnnd vnns souiel rechtens als eynem andern des heyligen reychs glydmasz wyderfuhr, So wir vnns allezeytt vff key, M t, vnnd e, l, vnd ander des regiments erbotten haben geburlichs rechtens zusein, Aber vngeacht des, haben sy vnns mitt verbothener Vehde vberzogen vnd aller vnser kunigreych vnnd Erblannd verjagt, Mitt freuntlicher bieth vnnd gunstigem gesynnenn E. l, vnnd ander wollen mitt der erklerung das dy jegenteyl jn des reychs Acht aus furgewartenn vrsachen gefallen sein, nicht lenger verzyhenn sunder summarie vnd schleuniglich ergehen lassen was recht vnnd den muthwilligen ausfluchtenn nicht stadt gebenn, Das wollen wir vmb e, l, freuntlich vnd andern mitt gunstigen wyllen verdynenn vnd beschuldenn Geben zu Torgaw am Suntag nach Corporis Cristi Anno dominj etc. xxiiij o,
Cristiern
Den durchleuchten hochwirdigen Hochgebornenn Curfurstenn Fursten Erwirdigen wolgebornen Gestrengen Ernvehstenn Achtbarn Hochgelarten Ersamen vnd weysen Romischer key: M t Stadthaldern vnd beysitzern des regiments jm heyligenn reych vnsern lyben Brudern ohmen Swegern, Freundenn vnd Besondern
Wy dem Ertzhertzog vnd Regiment desz Rechtenszhalb geschryeben etc.
Dr. Bernhard Monch takker for det fra Kong Christiern II modtagne Brev, tilbyder fremdeles sin Tjeneste og gjör Rede for, hvad han i Danmark har leveret af Varer og modtaget derfor; af hvad han har tilgode, önsker han især 200 Gylden udbetalte til Markgreve Joachim af Brandenburg.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1099). Brevform; Helark, udvendig forseglet med et större, rundt Segl i rödt Vox (en Munk). [217 aar1524] 
I. C. N. S.
Durchlauchster hochgeborner furste allergenedigister her konigk, der fride gotes sey mit euren genaden vnd vns allen. Allergenedigster her konigk Ewr koniglichen Maiestadt genediglich screiben habe ich entphangen dorynne mir Ewr. k. M. dancket meyner traw vnd fruntschaffth Sal Ewr k. M. worlichen wissen das ich euren k. genaden nach alle meyn vormogen weisz kaynen dinst zuuorsagen worynne mich Ewr k. M. euren genaden dinstlich weisz, vnd mir mogelich ist. angesehen das Ewr k. M. gleich ym Elende ist. vnd sicher wol traw bedarff. der wenigk yn der werlde ist wen dy werlde gantz seltzam vnd vntraw vol ist, Szo stu nu Ewr k. M. sunder czweiffel tagk vnd nacht tracht vnd dencket wy ir euren vynden vormittels gotes holffe an welche wyr nichts gedencken noch thuen mogen meucht entkegen kommen vnd wulke zcu dem euern. das got wolde das das heute geschege wer mir lib. y dach alle vnser thuen styhet in dem wille vnd macht gotes, Wo nu Ewr genade wasz worde thuen kan ich Euren k. M. leute zcu schaffen dy euren genaden gantz trewlich worden wissen zcu ratten vff das, das ewr anslege durch dy holffe gotes meuchten fort gan wy den der czeger meyner briffe mit ewr k. M. getrawen vnd geglobten Secretario geret hat. jch furchte aber y den kayserliche Maiestadt mit den Frantzosen sich vortreget wirth Ewr. k. M. wenigk konnen ausrichten. Weitter screibet mir Ewr. k. M. das ich euren genaden sulde zcu schicken eyn anczegunge meyner vorlornen gutter in Dannamargken. dy in ewr genaden kammer kommen seynt. jst Ewr koniglichen M. wissentlich das Ewr genaden vor vnd vor bevel ernstlich man sulde mich beczalen konde mir ny widderfaren. das ich aber eyn briff sulde doruber entphangen haben von wegen desz vorlornen guttes. Jst mir ny von notten gewest angesehen das mir Ewr. genade zcu sage vnd wortte stetes meher seynt wen briffe Ewr. k. M. weisz das ich euren genaden yher zcum Elbogen vor ij c golden haber vbergab ewr. k. M. betzalte mich, der gleiche ij c floren czu Lubeck vor tapet, Ewr k. M. hat mich stetes genediglich vnd wol beczalt. jch vorhoffe Ewr .k. M. wirth mich vff dysz mal auch nicht yn schaden lossen. es ist am irschten gewest x leuten vnd xx par Nyderlendische heszen stuhen mich hundert floren dornach vij hundert elen leynewant stan mich auch hundert floren j last [218 aar1524] saltcz iij last byr macht aller meher wen ij c floren. byn ich in allem wol zcu fride Ewr k. M. entsetze mich nur bey meyn allergenedigisten hern beym Marggraffen Joachim mit den ij c gulden Merckysche czal wil ich mit alle meyn fleisse widder bey Ewr k. M. vorschulden vnd mit meyn armen dinste vordynen vnd wil got bitten das her euren genaden nach seynem gotlichen willen vnd wolgefallen wirth alle ewr sache zcum besten schaffen dem ich Ewr k. M. in stetter wolfart beuele gescriben Breslaw Sonnabent noch dem achten tage corporis Cristi anno 1524
Ewr koniglichen Maiestadt stet getrawer Bernhardinus Monch Doctor
Durchlauchster hochgeborner fursthte allergenedigister her konigk das ich euren genaden dewtcz screibe thu ich sicher aus grosser libe, traw, vnd fruntschaffth vff des, das Ewr k. M. selber magt meyn screyben leszen vnd alzo meyner nicht vorgessen. wil ich bey gote noch meyn vormogen getrewlich widder vordynen etc.
DEm Durchlauchstigistenn Hochgebornenn fursthen vnd herenn herenn Cristierno konigk zcu Dannamergken Norweden vnd Sweden, Hertczige zcu Slezewigk Holsten. graffen zcu Aldenburgk etc. seyner koniglichen Maiestadt dinstlich gescribenn
Bernhardus Monich doctor - 1524
Hertugerne Otto og Ernst af Braunschweig og Lüneburg, Brödre, forklare Kong Christiern II, der har beklaget sig over deres Undersaat Georg v. Tanneberg, som efter længere Tids Underhandlinger om Ryttere og efter Modtagelsen af mere end 1000 Gyldens Værdi i Klenodier er reist bort, at de ikke vide, hvor han for Tiden opholder sig, men love at give Underretning, om han kommer hjem.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 771). Brevform; Patent med Spor af en udvendig Forsegling i grönt Vox.
Durchleuchtigster grosmechtigester hochgeborner Furst vnsere freuntliche dienste sein .E. k. w. alletzeit vor an bereit, Gnedigster Here, aus jrem schreiben an vns gelanget, sein wir vorstendiget, was vorhandelunge sich zwuschen E. k. w. vnd vn [219 aar1524] serm lieben getreuwen, Georgien von Tanneberg. bogeben, seyner vnd seyner Reuther betzalunge halben, wie jme auch .E. ko: w. gulden kleynother mit edlem gestein, vor tausent gulden, vnd etwes mher hoher dar vber wert, zw handen haben stellen lassen, wilchs er also angenomen. vnd doch zw lest ane alle redlich vrsachen solchs abegeslagen, vnd aus grossem mothwillen jn vngedult abgeschiden, vnd eylendt hinweg geritten, mit fruntlicher bit, So er solchs anders an den tagk bringen wurde. jme des keynen glouben zw geben. etc. dar auff, wollen wir E. k. w. nicht vorhalten. das derselbige Georg von Tannebergk vnser lieber getruwer lange zceit jn vnserm hofe nicht gewesen, auch jtzunt nicht jnn vnserm furstenthumb jst, wir haben auch keyn wissen, jn wilchem furstenthum er sich jtzt enthelt, wan er aber widervmb anheym ader bey vns kumpt, alsdan wollen wir E. g. schreiben vnd fruntlichs bitten, gerne jngedenck seyn, dan wur wir E g bestes mochten schaffen jr auch freuntliche vnd gefellige dienste wisten zwertzeigen, des wollen wir allezceit williger dan willig bofunden werden, Datum Zcelle. Montags nach Bonifacij Anno dominj xv c xxiiij.
Von gots gnaden Otto vnd Ernst gebroder ertzogen zw Brunszwig vnd Luneborg etc. Ott Hertzogh etc. m. pp. Ernst M. propria
Dem durchleuchtigstenn vnd grosmechtigesten Hochgebornn Fursten Hern Cristiern konigk zw Denemarken Sweden Norwegen vnnd Gotten, Hertzogen zw Slesewig Holstein Stormarnn vnd der Dethmerschen Graffen zw Oldenborg vnd Delmenhorst vnserm gnedigen Hernn
1524
Kong Christiern II paalægger sin Raad Georg v. Minckwitz at sende alle for Kongen vigtige Breve, der ere i hans Værge, navnlig Hertug Henrik af Braunschweigs Erkjendelse for Modtagelsen af 16,000 Gylden i Klenodier; hvis dette Brev ikke er hos ham, skal han forhöre, om det findes hos Dronningen, og i saa Fald sende ham det tilligemed de hos ham beroende Breve med sikre Folk.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 821). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox. [220 aar1524] 
Cristiern von gots gnadenn kunig zu Denmarken Sweden Noruegen etc.
Lyber getreuer vnd rath Wir begernn gnediglich jr woldett alle briff so jr bey euch habt doran vns gelegen ist [vbersehen [suchen vnnd jnn Sonderheyt dy verschreybung vnsers Ohmen Hertzog Heinrichs von Brunszwig vff dy xvij M gulden der entpfangen kleynothen gegeben dy wir jn kein weysz bey vns oder den vnsern alhier befinden mogen Wo aber dyselbig [verschreybung bey euch nicht wehre, vnser gemahel dorvmb anreden vnder jren briffen zusuchen vnd dyselb, sampt allen andern gelegenen briffen dy jr bey euch habt vns mitt gewissen leuten wol vorwarth zum aller forderligsten zuschicken vnnd vnser gemahel soll sunst alle ander briff dauon wir jrer lybden meldung gethan auszgenohmen dyszer verschreybung bey sich behalden Doran aber gelegen dy jr bey Euch habett Wollett vns dyselb wy gemelt zusenden hiran beshicht vnser gefellige meynung Datum Wyttenberg dinstag nach Bonefacij Anno etc. 24 o
Cristiern
Vnserm rath vnd lyben getrauen Ern Georgen von Mingkwitz ritter etc.
1524
Kurfyrst Joachim af Brandenburg beklager sig i Brev til Kong Christiern II höilig over hans Fremgangsmaade med Hensyn til den belovede Betaling, som han nu synes at ville udskyde til en ubestemt Tid; dette vilde imidlertid gjöre Kurfyrsten saa stor Skam og Skade, at han maa fastholde deres Aftale og forlange Betaling, i alle Fald med Klenodier af Guld og Sölv, som da skulle blive vurderede efter sin Værdi. Naar han vil indfinde sig hos ham, skal han faa det nödvendige Leide.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 759). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Durchleuchtigster konig vnser willig freuntlich dinst vnd was wir liebs vnd guts vermogen. Ewer ko en wird allezeit zuuorn [221 aar1524] Freuntlicher lieber Her oheim Schwager vnd Bruder Wir haben Ewer ko en wird schreiben abermals nach der lenge alles jnhalts vermarckt. Vnd hetten vns warlich dieszes verzugks vber vilfaltig. vnser langwirig vnd gutwillig gedulden Ouch Ewer ko en wird selbs zuschreiben vnd muntlich zuentbietten gar nicht versehen. Wie sich ouch sollichs mit dem einbrengen So vns jungst durch vnsere freuntliche liebe gemahell Ouch derselbigen hoffmeister Didrich Flansen, von Ewer ko en wird bescheen vnd zuentbotten, vergleicht vnd demselben gemesz ist, stellen wir jn Ewer ko en wird selbst bedencken, Zudem so schreiben vnd bitten itzo E k w (weill Sie jre gemahell jns Nyderlandt abgefertigt vnd jr beuolhen vns acht tausent gulden an gewisse ort zuuerorden) wir woltten derhalben. bisz auff Bartholomej schirst gedulden etc. vnd doch bald darnach zeigen Sie an, das Sie alsdan von derselben jrer gemahell erst bescheid vberkommen werden, vnd vns furtter mit gewisser antwort versehen woltten, das sich dan ouch gar nicht zusammen reymt sonder vast einander wider wertig [ist derhalben wir vermercken, das nichts anderst dan lautter verzug dohinden ist Wie dem allen dieweil vns dan solcher verzugk zu vnuerwintlichem schaden vnd schympff gereicht ouch dieser zeit gantz vnleidlich dartzu vnser furstlicher glaub vnd traw darauff hafftet. Derhalben ist an E k w nachmaln vnser gantz freuntlich vnd vleissig Bit. Sie wolle vns zum aller furderlichsten an der ort ein so wir derselben hieuor angezeigt als gein der Britzen Trebbin oder Potzstamp zw jr bescheiden, vnd sich solcher vnser bezalung halben freuntlich vnd entlich mit vns vnderreden vnd vereynigen, dan wir schaden vber schaden thun mussen wie E k w aus vnser anzeigung vnd vntterricht woll weitter vernhemen werden, Vnd ob vns ye E k wird diszmals nicht ganze oder volle bezalung thun kontte So wolle vns doch dieselb voriger jrer vertrostung nach an gulden vnd silbern clenotten etwas statlichs auff solch vnser schuld vergenugen. Welche wir auch jn aller billichen wirdrung vnd so hoch die Muntzmeister dieselben vermuntzen vnd anwerden, mogen, anzunhemen, genaigt sein. Mit dem hinderstelligen wollen wir abermals als der verwantte freundt mit E. k, w, bisz auff Bartholomej vnd souill vns ymmer zuertragen muglich vnd leidlich, freuntlich gerne gedulden vnd mitleiden Ob aber ye dits alles bey E. k, w, nicht verfhaen oder angesehen sein wolt vnd wir also fur vnd fur vber solch vnsern vilfaltigen getrewen freuntlichen vnd wolmeinlichen willen, jn vnuerwintlichenn schaden dartzu [222 aar1524] vnglauben Schympff vnd nachteill gefhurt soltten werden, zw [was beschwerung. vnd bewegung vnsers gemuts, ouch sunst andrem furnhemen vnser notturfft nach solchs gereichen. vnd sich darausz erfolgen, wurde haben E k, w, selbs leichtlich, zuermessen. Wir sein aber der vnzweifflichen zuuersicht E k. w. werden sich nachmaln als der herre vnd freund gein vns zur billickait also erzaigen domit, wie obstett. solcher vnser vnd vnser herschafft. Schympff schaden. vnd nachteill verkommen werde Das sein wir nachmals vmb E k w vnsers vermogens willig vnd freuntlich zuuerdienen genaigt Bitten des E k w. furderlich freuntlich antwort Datu Koln an der Sprew. freitags nach Erasmj Anno etc. xxiiij o
Joachim von gotts gnaden Marggraff zw Brandemburg. vnd Churfurst zw Stettin Pommern etc. Herzog Burggraff zw Nuremberg vnd Furst zu Rugen Manu propria s t sss
Ouch freuntlicher lieber Her Oheim vnd Schwager Wan vns E k w. antzeigen vnd zuerkennen geben. wo vnd welchen weg. jn vnsrem lannde Sie sich zw vns begeben wollen. Alsdan wollen wir dieselbig. mit guttem notturfftigen gleit genuglich versehen. vnd annhemen lassen. Datum vt supra
Dem durchleuchtigsten Fursten Hernn Cristiern zw Denemarckcn.Denemarcken.[sic] Schweden. Norwegen der Wenden vnd Gotten konig Herzog zw Schleszewig Holstain Stormarn vnd der Ditmerisschen Graffen zw Oldenburg. vnd Delmanhorst vnsrem freuntlichen lieben Hern oheimen. Schwager vnnd Bruder.
1524
Kong Christiern II underretter Dronning Elisabeth om, at han har tilskrevet Kurfyrsten (af Sachsen) om ikke at lade hende forulempe i hans Land og beder hende at forskaffe ham to Leidebreve; naar hun er kommen til Brabant, skal hun give sine Folk maanedlige Kostpenge.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No 824) Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling. Helt egenhændigt (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S 254). [223 aar1524] 
Node oc fred vti wor herre Jhesu Cristo vere med ether altid
Myn ydmygelighen oc kerlighen helssen ether altid forsend med wor herre Kere frwe haffuer ieg screffwed kørefforsthen till at han skall haffue vel lade tilsie at ether icke skall skee mere øffuerlast vti hans land etc. Och bedher ieg ether ati icke wille førgede at fly meg legde aff hertug Iø(r)ghen och thesligelsse aff Langreff som her Iørghen kan ydermere wnderwisse ether Jtem bedher ieg ether ath nor som i komme vti Brabant ati tha strax bliffwer offuer ens med the som [ether fylle hos ether ether oc giffue them en som om monen oc [thet thes ligelsse med Iørghen van Menveist Thij elles skulle the there oss aff landet etc. oc icke mere en huer personne fire køffmens gyllen och somme tre oc [tiil tager ther enghen anden skuasch fore giører her vti som ieg ether tiltro Jeg vel med gudz hielp were hoss ether med thet forste Her med gud beffallendes Screffwed vti Hwithenberg then xj dag vti Junii Aar etc. MDxxiiij
Cristiern
A la Reynne de Dennemarck etc.
Wolff v. Bamberg, Jakob v. Ulm og Bruyn v. Göttingen, der have faaet Orlov af Keiserens Tjeneste og endnu i en Maanedstid have en skjön Hob Landsknegte samlede, tilbyde Kong Christiern II sin Tjeneste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 712). Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox med Bogstaverne I. A. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 740-41).
Aller durchleuchtigister Kunig E, k, M t, send vnnser vnndertanige willige diennst alzeit berayt, Wir geben E k, M t zw erkennen, dasz der gantz Hauffen von wegen K r M t geurlafft ist So haben wir ein schonen Hauffen Lantzknechten bey einander, vnnd verhoffen den selbigen E, K, M t, den manat langk bey einander zw halten vnnd bitten E M t wol vnns mit posten ab vnnd zw senden wie wir vnnsz darinen sollen halten, dan wir begern kain [224 aar1524] andern fursten vnnd Heren zw diennen dan E, K, M t dar auff mag sy E, K, M t gantzlich verlassen, vnnd beuelhen vnnsz hier mit E, K, M t alsz vndertanige willige dienner damit beuelh wir E M t got dem almechtigen Datum jn Hollant den xvj tag Juny anno etc. xxiiij
Eur K. M t vnndertanige willige dienner Wolff vann Bamburg Jacob van Vlm Bruyn van Gottingen
Dem durchleuchtigisten grosszmechtigisten Hern Hern Cristiern kunig zw Tenmarcken, Sweden Norwegen etc. vnnsern aller genedigisten Herren etc.
1524
Johan, Hertug af Cleve, Jülich og Berg, der har modtaget Dronning Elisa beths samt hendes Brödres, Keiserens og Erkehertugens, Anmodning om Leide gjennem hans Gebet for hende selv, hendes Gemal og Fölge paa deres Reise til Brabant, har paalagt sin Statholder i Jülich, Johan v. Palant, at sörge derfor, saavidt Tidens Korthed tillader det.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 867). Brevform; Patent med udvendig Forsegling (större, rundt Segl i rödt Vox). Intet egenhændigt.
Vnnser fruntlich groisz jnd wes wir meher lieffs jnd gutz vermuegen altzyt zuuoir Durchluchtige Hoichgebornne Furstynne besonder Fruntlige lieue Mohme, Ro e. Key. M t. vnnsers allergnedigsten Hern jnd syner M t. broders auch v. l. schryuen jnd beger vmb verglaytung, vur v. l. gemahell, vnnsern Hern Ohmen koe. w. zu Denmarks, v. l. jnd de ghiene so mit yre ytzt ghen Brabant zehen werden, jst vnns jrst vff hude Datum behandet jnd van vnns vruntliger meynongen [angenoemen worden, We waill nu de zyt vast gerynge, jnd wir ouch jn sulcher kortzer fryst v. l. beger nach sulchen geleyde nyt waill bybrengen muegen, Hain wir doch nyt de mynder by vnnserm lantdrosten [225 aar1524] jnd Stathelder vnns Lantz van Guylge Johan van Palant bestellonge gedain, sich mit luyden zu perde so vill dar zu van noeden mit flysz zu rusten, jnd v. l. zu yrem gesynnen deseluen zo schicken vmb sie da vnnse geleyde angeit an zu fangen jnd so ferne datselue reicht van vnnser wegen zo foeren jnd durch zu brengen, das wir v. l. jn allem guten vmb darnach zu halten fruntliger meynong weder antzeygen Gegeuen zu Cleue vff sent Albains dach Anno etc. xxiiij
Johan Hertzouch zu Cleue zu Guylge zu dem Berge Graue zu der Marck jnd zuu Rauensborg etc.
DEr durchluchtiger Hoichgeborner Furstynnen vnnser besonder Fruntlicher Lieuer Mohmen Frauwen Elisabeth der Reich Denmarcken Sweden jnd Norwegen etc. konigin geborn ausz konigligen Stamen zu Castilien Ertzhertzogin zu Osterreich Hertzogin zu Burgondi zu Sleszwyck jnd zuu Houlstain etc.
Johan Hertzog zu Gulich vnd Cleue - 1524
Hertog aff Gulich oc Cleue Hertog aff Gelleren - Forstinden aff Anholt - Hans Teckeler - 17
Melchior de Germania beretter Kong Christiern II. s Kantsler Klaus Peders sön om sin farlige Söreise fra Plymouth til Santander, sin Ankomst til Burgos, hvor han traf Keiseren og Dronning ( Leonora) af Portugal, samt om sin Audients hos disse, af hvilke den förstnævnte befrygtes at ville opsætte sit Svar i Paavente af Efterretninger fra Mödet i Hamburg.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 926). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet (Gemme) i rödt Vox over Seglgarn.
S. p. Ex meis litteris [e Plumoth scriptis Vir dignissime dominatio vestra quonam in statu res mee erant [vestra dominatio satis intelligere potuit quantum fouebar diuturna abeundj spe, que tandem die 10 mensis Junij quo mare illud horridum ingressi sumus sublata est, transfretauimus etenim verum quamuis estas erat haud sine mortis periculo, quod et Reginalem celsitudinem scire velim Cepimusque portum ad Sanctum Andream die 14 sequente [226 aar1524] at 16 mensis supradicti [ad Burgum in Castilia venimus, vbi Cesaream Ma tem vna cum Regina Portugalie offendi quam die sequentj conueni [quam [illamque et de infortunio *Serenissimis Regis et Regine abunde informaui, que sua sponte eciam anteaquam preces enixe fudi, omnia bona in fauorem Regine nostre pollicebatur, verumtamen a Cesarea Maiestate non nisi post quintum diem in presencia Archiepiscopi Toledani multorumque aliorum principum de Hyspania data est audiencia Ceterum subuereor quod responsionem quousque de Hamburgo aliquid obfecerint, ni fallor differre cupiunt, Noua isthic dominacionem vestram latere volui minime Nam Cesarea Ma tas maximo apparatu Sumptuque non minorj de diui Johannis Baptiste celebrauit, ut forsan qui *cum summe a suis diligitur maiorem glorie sue laudem adiiceret que acta sunt coram si summus ille Op: Max: reditum statuerit recensere potero Jnterim valeat vestra dominatio diu felix et salua et dominum Anthonium de Metz aliosque amicos si qui sunt saluere jubeo Ex Burgus ex Castilia die xxv Junij Anno etc. xxiiij De istis que scripsi Regiam et Reginalem Celsitudines certiores esse velim
Vestre dominacioni deditus Melchior de Germania
Prestantj ac excellenti viro domino Nicolao Petrj Jllustrissimi Regis Danie etc. Cancellario domino suo Colendo - A Malines
1524
Johan, Hertug af Cleve, Jülich og Berg, lover Hertug Henrik den yngre af Braunschweig, at han i Henhold til hans og hans Broders, Hertug Wil helms, Brev skal tilskrive sin Amtmand i Ravensburg Diderik Lunig om selv eller ved en anden at sörge for Kongen og Dronningen af Danmarks Reise gjennem hans Gebet.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 868 b). Brevform; Helark, uden Forsegling. Synes at have ligget i et Brev. Skrevet paa samme Ark som No. 241 nedenfor. [227 aar1524] 
Hochgeborner furst fruntlicher lieuer ohem jnde broder Wir haben v, l, schriuen mitt eigner hant geschien, da beneuen jren broder Hertzog Wylhelm alles jnhalts vorlesen jnde wyllen v, l, nitt verhalten dat de Ro, key, M t, vnser aller g. nt. herr, Ouch Ertzhertzog Ferdinandus jnde die Konigynne van Denmarken jrer M t jnde liffden Swester vnns hauen don schriuen jnde begerenn de ko, w, selffs jnde de gnante koniginne van Denmarken vff den xxij ten dach des monats Junij von Coln durch vnser Furstenthumb geleyden zulassenn dem van den . . . . . . alszo geschiet jnde so v, l, nu wolthen ku w van Denmarkcn mitt vnserm amptman zu Rauenszburg Diderick Lunuck durch vnse land brengen zu lassen Jst vns we v, l, zutrachten weisz nah aller gelelegenheit sonderlich des wegs beschwerlich, vorsehen vns ock der gnant Diderick nit jnheymisch sonder nah vnser bescheydonge eure kortzlich geschier hieher nah dem Rynn syn sall doch v l zugefallen don wir vnserm Amptman schriuen zu E, l, gesynnen selbs ader ein ander der vnseren mitt ko w zuryden dat selue wir goder meyning nit haue wyllen verhalten v l der wir fruntlichgen dienst vnde wyllen zuerzeygen gneigt syn gegeuen jn Clewen mitt vns eigner hant vp Sente Peter jnde Pauels auent Anno etc. xxiiij
Johan Hartzich zou Cleue zou Gulich zou der Bergen graff zo der Marke jnde Rauenszborch etc.
Dem Hochgebornen fursten vnserm fruntlichenn leuen ohmen jnde broder Hern Hinrichen dem Jongenn Hertzogen zu Brunszwig jnde Lunenborch
Mester Melchior de Germania melder Dronning Elisabeth sin Ankomst til Burgos og beretter om sin Audience hos hendes Söster, Dronning Leo nora af Portugal, og hos hendes Broder Keiseren, om den store Tournering, denne lod holde St. Hansdag, om Grev Henrik af Nassaus paatænkte Ægteskab med en spansk Marquise og om den almindelige Yndest, hvori Keiseren staar hos alle, selv hos Kongen af Persien, der har tilbudt ham Hjælp mod Tyrkerne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 928). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Gemmesignet over Seglgarn. [228 aar1524] 
Tresillustre princesse et Royne a vostre bonne grace me comme poure et leal seruiteur me treshumblement recommande en auertisant vostre tresnoble dignite que ie suis venu a la ma te de lempereur le xvj e jour #Jung a Burgus et iay parle a ma dame la royne de Portingal vostre bonne seur lautre jour apres deuant laquel jay recite vostre necessite# et tout le cas, que ma promis de faire tout ayde et assistence a elle possyble Mais *ne nay eu [auecq deuant la ma te de lempereur audience que apres cincq jours sa ma te ma bien respondu mais vrayement ie nauray responce sinon quil aura receu de nouuelles de Hamburg Comment le cas est alle a Lille, iay escript a vostre dignite au loing de Londres, lettres a le canchelier, mais ie feray autant que ie porteray la reste croyre, la mate de lempereur a tenu icj grandt feste le jour de Sainct Johan passe de tournay et jeulx quaiignes auecq le plus grandz maistres d`Espaigne lequelz auecq sa ma te estoint abillez gentement a grandez richesses de quoy on peult dire beaucop si diue veult que puisse retourner Et on traicte maintenant de faire mariage entre le conte de Nassaw, et vne marcquisse que [a deulx cens mille ducas content, et deulx cens mille ducas en bagues et vingt [cincq mille ducas de rentes, auquel mariage le plus grandz maistres sont bienn empeiches et singulierement lempereur pour bien faire de sa propre vertu aulx ses loyaulx seruiteurs Je vous asseure que sa ma te est bien ayme des Hyspagniolz et quasi de tout le monde si que le roy de Persia nomme Sophus at enuoye son ambasadeur a sa dicte ma te promettant donner ayde a icelle alencontre les Turcz Tresillustre princesse et Royne riens daultre sinon que dieu tout puissant par sa misericorde vueille donner a vostre tresnoble dignite prosperite bonne sante longue vie et enoultre tout ce que vostre tresnoble cuer desire Escript a Burgus le xxviij e jour de Jung lan etc. xxiiij
Letout vostre poure et treshumble et leal seruiteur de vostre royalle dignite Maistre Melchior de Germania
A tresillustre *princesset et dame ma dame la Royne de Dennemarce de Swede et de Norwege etc. ma tresredoubte dame et bonne Maistresse
1524
[229 aar1524] 
M. Melchior de Germania beretter Kong Christiern II om sine Reise fra Plymouth til Burgos og om sin Modtagelse hos Keiseren og hans Söster, Dronning Leonora af Portugal, om Lübeckernes Skrivelse til Keiseren og Arrestationen af Hr. Söfren Norbys Skib i Königsberg, i hvilken Anledning M. Melchior har begjæret hos Keiseren frit Leide for Hr. Söfren og et Brev til Königsbergerne om Frigivelse af Skibet.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 927). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Gemmesignet over Seglgarn.
Hogboren første oc mechtugh Konig Kæreste nadige Herre myn ydmidige troo plichtug thienste ether nadis Høgmechtughedt altiidt redeboden och forsent medt wor herre Ether nad e werdus ath hwiide ath ieg er kommen tiill Plewmoth en Engelant och haffuer ther forbiddet schip xvij dage wel ath keyserens ambasadeur Monsieur de Prata som altiidt hoes kongen aff Engelant er hadde loffuet meg ther skulle haffue werith en poste vor megh, och war ther tiillforn ingen skip eller jachter goudh vthii vj vgger Och ath ieg kom wthij vij dage fran Plumoth tiill Burgus ther som ieg key Ma t oc myn frw Leonora fandt och hadde ieg ey audientz vor .v. dage Thii her war all Raadt aff Castilia Och key: Mt. war møget wthj arbeidt ath berenne syne hesthe [och preuffue sit harnask till eth stor festh som hans Ma t huld ther effter saint Johans daag, wilket war begindt och endt medt stor riigkdom vnkost och ære, som ieg wil wel vnderwise # ether nadhe om gwdh wil at ieg moæ komme tiill ether nade Men ieg fornommer sandelige ath ieg fonger [ey før endeliige swar en [eth thee fonge swar fran then daag wthy Hamburg thaa hobes meg tiill gwdh ath ieg wil føe paa nogre article gwde swar szom thee haffue loffuet meg Ether nadhe moæ och swo werdus ath hwiide ath the aff Lubke haffue skreffuet hiidt tiill key. Mt. och vormanet henne, wedh wor herre som er corsfest, och alle hans pyne och hwedh then rechtighedh som han haffuer sworet wthii thett heilige [Ro: Riighe, och hwedh then macht then alsommechtugste gwdh haffuer hans Ma t giffuet: ath same hans Ma t will giore reth oc sye sielffuen dom her vdoffer, och høre them tiill retthe, thee wele komme en persone wor langk thet ere, tiill same hans Mt. och wor han[ne er wthii alle syne # riige Och same hans Mt. ey wille medt acht affskille thennom, fran thet heilige Romiske riige, paa thett the [ere [skulle ey [bliffue nodder tiill, ath søge en anden herre, forthii thee wille bliffue troe vnder [230 aar1524] satte [satte hørige och liidige om hans Mt. wil ey giøre them vorkort Och haffue thee sendt alle article hiidt thii ther kunne were ether nade honlicht paa wilke thee Spanische herre och folk vorundre wel troliigen, ieg haffuer och swo talet met frw Leonora hwn haffuer loffuet meg ath were meg behielppelig wthii alle maadhe kierestæ nadige herre ether nadhe werdus ath hwiide ath ieg haffuer spordt wthii Andwerppen hworlunde ath thee aff Konigsperg haffue ladet arrestere her Søffrin Norbys schip wthii theris stadt hwilket kunne kumme ether nadhe [tiil och thesliigest hannom tiill stor skade wor fore ieg som ether nades troo thienere hwilken altiidt wille [be tencke ether nades beste och *forkomemme ether nades schade haffuer begeret eth godt obenbar veylich leyde for her Soffrinn Norby szo ath han moæ were wthii thet Romiske riighe frey och feylich och ath key: Mt. wille sodant kundt giøre Hertwgen aff Holsten och thee aff Lubeck vorbydende thennom for ne her Søffrin hervdoffuer wthii noger madhe ath hindre etc. [Sale Samelunde haffuer ieg och begeret breff tiill thee aff Konigsperg ath the wille giffue sodan arrestacion paa Her Soffrin Norbys schip vp meg hobes ath ieg foer alle thesse breff ath iegh maa sende ether nade them tiill hande Tyckkes ether nade godt were ath the kunne were nytteligt moæ ether nad e forsende thennom, ere thee och ey nytteligt thaa ere icke meher tabet en thenne modhe och arbeit guwdh kennet ath ieg thet och al andet wthii then beste menung giør och giort haffuer och ther som ieg hwedh ether nades beste wille ieg altiidt bewise meg szom ether nades troo thiener medt gwdh alsommechtugste hielp hwiilken som wille friste och spare ether nades hogmechtughedt lang tiidt kaars(k) och sundt och wille ydermeher vorlene same ether nad e seer och victorj vdoffuer ether nades fiender och vel komme medt ære och werdughedt tiill ether nades riighe och lande ighen Skreffuet medt en hasth wthii Burgus 28 dagen Junij anno etc. 24
E N H O K W ydmidige tro tiener Melchior de Germania
Au Roy de Dannemarcque de Swede de Norwege etc. -
1524
[231 aar1524] 
Kong Christiern II sender Dronning Elisabeth to Breve fra sin Söster og omtaler flere af de forlangte Leidebreves Udeblivelse, men haaber dog, at de snart ville fremkomme; Hannart;, der er kommen fra Mödet i Lübeck og lover godt, anser Kongen for upaalidelig og beder derfor Dronningen at lægge nöie Mærke til, hvad der foregaar med Hensyn til dem selv og deres Börn.
Efter Orig. p. Papir (Münch. Saml.# No. 829). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling. Helt egenhændigt. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 258 f.).
Node oc fred vti wor herre Ihesu Cristo formere seg altid vti ether
Myn ydmygelighen oc kerlighen helssen ether altid forsent med wor herre kere frwe sender ieg ether twinne breff som myn søsther scriffuer ether till thet enne haffuer ieg obbrødet Dog haffer ieg icke lest thet kere frwe bedher ieg ether ati icke tager til mestycke thet ieg icke haffuer screffwed ether till siden i screffue meg sist till thet haffuer ieg ladet for sag skyld Och haffwer ieg icke en wn (dvs nw) fanget legde aff hertug Iørgen eller aff langreffwen aff Hessen oc icke heller aff hertughen aff Brwnsuig Dog forserer ieg meg daglig suar aff thennom szo at ieg hobber at komme med gudz hielp till ether med thet aller første som meg mølig er oc well icke tage ther forsømelsse ther fore kere frwe moi oc wide at Hanner er komen frand then dag vti Lybke haffuer inthet wdret Dog siger han at han mien at ther skal [thetis [dog noget bliffue vdaff oc formercker ieg icke andet en han er en skalck oc er noget paa ferde som wos eller wore børn icke skall komme till gode formerker i noghet ati wille thet byde oss *oss eller oc beholler hoss ether til #ieg kommer ether till ors giører vti alle erende som ieg ether til tro her med ether gud beffallendes Screffued vti Huitthenber then siste dag vti Junij Aar etc. MDxxiiij
Cristiern.
A la Roynne de Denemarcks etc.
1524
Wolf v. Breitenbach minder Kong Christiern II om det ham i Altenburg givne Löfte om Betaling af Resten af hans Tilgodehavende, som han nu udbeder sig at erholde.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 772). Brevform; Kvartark med udvendig Forsegling (Ringsignet) i grönt Vox. [232 aar1524] 
Durchlauchtigster hochgeborner konigk Meine vnderthenige gevlissem dinste seindt ewrn koniglichen wirden yn aller vnderthenigkeit zuuor Gnedigster konig, der gnedigen vortrostung szo ewr konigliche wirde jungst zu Aldenburg mith gnediglichen der hinderstelligen Summa aus gnaden vff mein weither ersuchen zubetzalen gethan, dem nach mein vnderthenig vleissigk bitthen, ewr konigliche wirde wolden mir das selbige kegenwertigen antworthen lassen vnd zu komen wie ych mich dan trostlich zw ewr koniglichen wirden vortrosten wil, Das byn ych vmb ewr koniglich wirden meins hochsten vormogens yn aller vnderthenigkeit zuuordienen gancz willig Datum Sonnabendes noch Petrj vnd Paulj ym xxiiij yar
E K W vndertheniger Wolff von Breitenbach zw Belen
DEm Durchlauchtigsten Hochgebornen vnd Hernn Herrnn Cristiern zw Denemarckt konigk Schweden vnd Norweden, Hertzog zu Holstein vnd Schleswig graffen zw Adenborg vnd Delmahorst Meinem gnedisten Herren
Wolff von Bretenbach om peninge k. Mat. er hannom skyldig - 1524
Kong Christiern II melder sin Dronning, at han nylig har modtaget Hertugen af Braunschweigs Leide, men savner endnu Landgreven af Hessens og Hertug Georg (af Sachsens), hvorfor han hidtil ikke har kunnet fölge efter hende til Nederlandene; han beder om hurtigt Svar med Budet om deres Anliggender og navnlig om Regentindens Stemning mod dem.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 831). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling. Helt egenhændigt.
Nade oc fred vti wor herre Jhesu *Scriste formere seg altid med oss
Myn ydmygelighen oc kerlighen helssen ether altid forsent med wor herre kere frwe som i wide at wor afske at ieg wille [233 aar1524] med thet første giffwe meg effther ether Tha moi wide at ieg haffuer forbit oc icke kwne fange legde aff hertughen aff Brwnswig før en nw vti faa dage syden som thenne breffwissere kand vnderwisser ether oc strax ieg feck samme legde sende ieg for ne breffwisser aff sted oc acther med gudz hielp ath strax komme effther Oc haffner ieg oc szo beffalled hannwm at strax som i haffwe screffw#cd meg till om alle erende hwar som wor sag stor med ether fencke om hwn er oss god eller wnd well ieg strax komme till ether Bether ieg ether ati [byde [scriffue meg all leglighed till med then breff(wisse)re oc tager ther enghen forsømmelsse fore Jtem skulle well scriffue ether till huar som thenne breffuiser skulle fynne meg tha ladher ieg for orsage skyld kere frwe icke feck ieg heller bud en nw aff langreffwen om han well giffwe meg legde eller ey oc enghen sward fenge wii eller aff hertug Iøren, holler icke thette bud oppe ther liger meg mach paa her med ether gwd beffallendes screffuet vti Huithenberg then sette dag wti Iwlij mannet Aar etc. MDxxiiij
Cristiern
Ala Roynne de Dennemarchs etc.
1524
Kong Christiern II. s Kredentsbrev for sin Secretair Mag. Johan Blanckart, hvem han sender med forskjellige Hverv til Kardinalen og Erkebiskoppen af Magdeburgs ( Albrecht af Brandenburgs) Statholder og Raader.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 832). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Cristiern von gots gnaden kunig zu Denmarkenn Sweden Noruegen etc. Hertzog zu Slesswig Holstein etc.
Vnsern gnedigen vnd gunstlichen wyllen zuuorn Gestrengen Ernvehsten hochgelartenn vnd Erbarn lyben besondern Wir haben jegenwartigenn vnsern Secretarien vnd lyben getrauen Magister Johan Blanckartt mitt etlichen vnsern gewerben abgefertigett, vnd beuohlen dyselben an euch muntlich zutragen, wy jr ab jme vernehmen werdett, Jst hirvmb an euch vnser gnedig [234 aar1524] ansynnen, Jr woldett gedachten vnsern Secretaren gutlich anhoren vnd jme vff diszmal seins entpfangen beuels gleich vns selbs gantzen guthen glouben geben, Mitt der erzeygung wy wir vns selbs gantzen guthen glouben geben, Mitt der erzeygung wy wir vns zu euch vngezweiffelt versehen, Das wellen wir wydervmb euch vnd eynenn jeden besondern jn allen gnaden erkennen vnd zu guthem vnuorgessen haben, Geben zu Wyttenberg am sybenden tag Julij Anno etc. jm xxiiij ten
Den Gestrengen Ernvehsten Hochgelarten vnd erbarn vnsers ohmen vnd bruders des Cardinals vnd ertzbischoffs zu Magdburg vnd Mentz etc. vorordenten Stadthalder vnd heymgelassenn rethen, Samptlich vnd Sunderlich.
Diderik Lunig lover sin Svoger Drosten Wilcken Klencke, at han i Henhold til dennes og Hertugen af Jülichs medsendte Brev skal være at træffe i Ravensburg eller Bielefeld.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv. (Münch. Saml. No. 868 a). Brevform; Helark, uden Forsegling. Synes at have ligget i et Brev. Skrevet paa samme Ark som No. 834234[sic] ovenfor.
Mynen wylligen denst alles guden touorn Ernuehste vnd ffrome fruntlicke leue droste vnd Swager So als gy my geschreuen hebben vnd ock schriffte von meynem g h von Gulicke etc. mede geschicket So wyll jck darup waichten vnd gy sollen my tho Rauenszborgh offte tho Byluelde ffinden Dar vorlatte gy jwe fryge tho Dat jck jwe als mynem fruntlickem leuen Swager mitt mynem denste jn dem besten tore antwort geuen Datum vnder mynem Signeth vp Mandach nach S. Kilianus dage martiris Anno etc. xxiijj o
Diderick Lunigk
Vnd wan gy beth schrifft oder bodde schafft auer schicket de latet tho Byluelden to gan offte ick dar were
Dem Ernuesthten vnd ffromen Wylken Klencken Lulffs seligen Sone droste etc. mynem fruntlichken leuen Swager
Kong Christiern II takker Hövedsmændene for de Landsknegte, der gjennem sine Udsendinge Hans Meckelburg og Dietrich v. Lingen have tilbudt ham sin Tjeneste; han kan imidlertid ikke give noget öieblikkeligt Svar men anmoder dem om endnu en Tidlang at holde Folkene samlede, hvor-´ paa de skulle modtage Besked gjennem Hr. Henrik Göye
Efter samtidig Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 834). Brev- form; Halvark uden Forsegling, sammenlagt som Brev. (Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 294). [235 aar1524] 
Cristiern von gots gnaden der Reych Denmarcken Schweden Noruegen etc. Konig Hertzog zw Schleszwick Holstain etc.
Vnnsern gunstlichen grus zuuor Furnemen vnnd Erbarn besondern Lieben wir entschlyssen euch gnediger wolmaynung das wir das antragen so vnns durch Eure Amissaten die furnemen vnnd Erbarn vnsere besondere Liebe Hansen Meckelburg vnnd Dyttrichen von Lingen Euch vnd den gantzen Hauffen Landszknecht berurnd entdeckt oder eroffent allesz jnhalts gnediglichen vernomen vnnd thun vnns darauff Euerer demuttigen vnnd dynstlichen Erbittung gnedigs vleys hochlichen bedanncken vnnd nachdem wir wol vermayndt genandten Haubtleutten ein tappferere [antwurt zegeben, So konnen wir doch solichs dyszmalsz nach gelegenhayt anderer vnserer mercklichen anlygend fuglichen nit wol thun etc. Jst derhalben vnser gnedig Synnen vnnd gutlich begern an Euch jr wollett den Hauffen souil Euch moglich noch ein zeytlang beyeinander erhalten vnnd von Herr Hainrich Gøden Rytter etc. weyttern beschayd erlernen vnnd nemen wollen wir gentzlichen gein Euch vertrauen vnnd wieder vmb Euch sambtlich vnnd sunderlich jnn genaden vnnd allem gueten zuerkennen willig vnnd genaygt, erfunden werden Datum am Mitwuch nach Jacobj Apostolj Anno etc. xxiiij
Den Furnemen vnnd Erbarnn vnnsernn besonndern Liebenn
Kong Christiern II tilskriver M. Lambert Anderssön (eller Hans Michelssön) om Regnskabs- og Pengesager samt om at forsöge at sælge hans ved Kjöbenhavn liggende Skibe til Herren af Veere, hvorpaaa Hr. Henrik Göye kan give ham Kjöbebrev.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 835). Brevform; lidet Halvark med Spor efter udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox. Helt egenhændigt. (Jfr. Dipl. Norv. X No. 427).
Vor gunst till fornn widher at ieg sendher then breffuisser Spes till ether bether ether ati wille høre hans Regenskab oc forfare altingeste hwar seg forlobet er oc ther som i kwnne [236 aar1524] obbere penige paa wore wegne ati tha giffuer hannwm noghen etc. Jtem ati wille oc forhøre med herren aff Feer at han wille købbe meg myne skyb aff som ieg haffuer for Køffwenhaffen tha skall Henrick Gøde forscriffwe hannwm them med iacther och segenskyb giører ether beste som ieg ether tilt(r)or giører ether beste hervti som ieg ether tiltro her med ether gud beffallendis Screffued vti Melkell onsdaghen nest effther sancte Anne dag Aar etc. MDxxiiij
Cristiern
Oss elskelige Mester Lambret wor *Screcretario eller Hans Melkelssen wor mand oc Rodh vti hans frawere(l)sse etc.
Melchior de Germania beretter Dronning Elisabeth, at Keiseren er reist fra Burgos til sin Moder i Anledning af det paatænkte Giftermaal mellem hans Söster Katharina og Kongen af Portugal; han haaber godt Svar paa sine Forestillinger, undtagen hvad Medgiften angaar, hvilken Sag Keiseren ganske vil henstille til Fru Margrete, ligesom han heller ikke vil give Svar i Kongens Anliggender, för han faar Besked fra Mödet i Hamburg. Forövrigt viser han sig i Besiddelse af mange gode Egenskaber og er meget anseet og elsket
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 929). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med et Gemmeaftryk i rödt Vox over Seglgarn.
Tresillustre princesse et Royne tant comme treshumble et leal seruiteur peult a vostre tresnoble grace me treshumblement recommande en auertisant vostre tresnoble dignite, que la ma te de lempereur vostre bon frere, est party de Bourghus et est pour present a Valledolid, et partyra a jourdhuy pour aller a Dorosil pour veoir sa, et vostre dame, vostre mere, et ie croy que fera traicter mariage entre le roy de Portingal et vostre seur Kateline, mais cela est enchore bien secret, et pour cela ie supplie treshumblement que vueillez aussi retenir pour secret Comment se portent voz affaires iay escript deuant bien au loing, et comment iauray bonne responce sur lautres voz affairez, mais dargent ne puis auoir, aussi ne veult sa ma te escripre aux villes au Pays Bas quellez payent le roy de dote, ains veult remettre tout ce a madame Marguarite, Sur les affaires du roy ne puis auoir responce, deuant que sa ma te a rechupt nouuelles de la journee de Hamburg etc. Sa d ma te est en bonne sante, dieu en soit loue, et est [237 aar1524] vertueux et bien ayme de son peuple Et veult seulement gouuerner a grande sagesse, et tout ce quil faict, prent conseil de plusieurs, et conclut par soy mesme, sans faire tort a persone du monde, beaucop des princes et roys estrangiers ayment sa ma te et le puissant roy de Persia nomme Sophus a pour ce present vng ambasadeur auecq sa ma te lequel roy promet ayde et assistence a lempereur alencontre les Turcz JI est mort vng trisorir Hyspaniol a Bourghus, quy sappelloit Barghes, quy estoit tenu a faire conte a lempereur pour troix milion dor, et cincquante cent mille ducats aultres nouuelles ne scay, sinon que sa d ma te reuiendra bien tost a Walledolid, et en touttes voz affaires ie feray sicomme vostre tresnoble dignite se fie en moy, et comme apartient a vng leal seruiteur a laide de [lequel [dieu auquel ie prie madame vous donner lentier accomplissement de voz tresnobles desiers auecq bonne vie et longue escript a Valledolid le xiij e jour daoust Lan etc. xxiiij
Letout vostre treshumble et tresobeyssant Subgett et Seruiteur Melchior de Germania
A la Royne de Dennemarcque etc.
1524
Kong Christiern II udtaler i Brev til Klaus Hermeling sin Forundring over ikke at have modtaget skriftlig Besked med hans Tjener Heinrich, der overbragte Breve fra Hr. Henrik Göye og Hr. Georg v. Minckwitz; naar Hr. Henrik Göye har faaet hvervet Ryttere og Landsknegte, skal man söge at holde dem samlede en Maanedstid, hvorefter endelig Besked skal blive givet.
Efter Orig.-Concept i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 841). Brevform; Helark uden Segl.
Cristiern
Vnsern gunstigen grus zuuor Ernuester duchtiger lieber getreuer wir entschlyssen Euch gnediger maynung das wir etliche [238 aar1524] schryften von [Herr Heinrich Goyden vnd [H Georgen von Mynckwytz beyden Ryttern von Eurm diener Heinrich genandt empfangen vnnd thut vns dieweyl dysz Eur dyner jst vnnd vnsz dieselben schryfften sunder aynich Eurselbsz zuschreyben vbereycht das jr vnns nit selbst auch zugeschreyben habt nit wenig befrembden vnd [haben auch [das wir genanten Georgen von Minckwytz muntlichen beuelh [an Euch aller vnserer sachen gelegenhayt an Euch zutragen volmechtiglichen mitgeben [zw dem jr Euch zum furderlichsten verfen wollet vnd [dem jr [jme vmb vnserntwillen volkomen glauben geben vnd alls vnser trostlich zuue(r)sicht gein Euch steett moglichs vleys gentzlich vnd getreulich nachkomen wollet auch bey dem Hochgebornen Fursten vnserm freuntlichen lieben Ohaim Hern Heynrichen Hertzogen zw Braunschwick etc. vnd den Reuttern wie jr basz dann wir Euch vnderrichtung geben mogen zuthun wissett allenthalben laut Georgen von Minckwitz antragen [vnd mit jm jn vnderhandlung vnd anderem desselben [vngesparter bevleyssigung vleysz furwenden vnnd [so jr vernembt Hern Hainrich Goden die pferd vf bringen mogen mit den [knech landszknechten vngesparter Muhe [vnd arbeyt die wir Euch jn gnaden vnnd allem gueten vnuergelten oder vnbelondt nit gedencken zuerlassen [jn stiller geheim bearbeytten vff dasz sie sich an denen oder andern gelegenen Enden zw vnserm besten [zum lengsten noch eines Monats zeyt vntzertrent bey einander verhalten so wollen wir Euch jnnerhalb [derselben desz entliche benugige Entscheyd die dann Euch vnnd jnen [wol angenemb sambt aller Notturfft wol angenemb sein sollen vnuertzogenlichen vberschicken etc. Jst demallem nach vnser gnedig Synen vnd gutlich begern jr wollet jn diesen vnnd andern vnsern besten je kainen vleys sparn vnd vnsz furderlichsten [b]ey alle sachen gestalt vnd gelegen sind vnsz mit eygner Hand zuschreyben vnnd gewyesser botschafft jn Eyl zusenden wollen wir vnns also zugescheen gentzlichen zw Euch versehen vnnd jnn gnaden vnnd allem gueten zuerkennen willig vnnd genaygt erfunden werden Datum Fuer jn Brabant am Montag nach assumpcionis Marie Anno etc. xxiiij o
An Clauszen Hermlyng
Dem Ernuesten vnd duchtigen vnserm lieben getreuen Clausen Hermlin [239 aar1524] 
1524
Kong Christiern II der gjennem Hr. Electus til Lund Johan Weze har erfaret Wilcken Klenckes og hans Svogers Virksomhed i Kongens Tjeneste, tilsiger dem Erstatning herfor og paalægger Wilcken Klencke i Forening med Hr. Georg v. Minckwitz at forhandle hos Hertug Heinrich af Braun schweig angaaende Kongens Anliggender.
Efter Orig.-Concept i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 842). Brevform; Helark uden Forsegling.
Cristiern von gots gnaden etc.
V. g. g. zuuor Ernuester lieber besonder Wir sind durch den Erwirdigen vnsern Rath vnnd lieben getreuen Hern Johann Electum zw Lunden etc. gehabter Euerer Muhe vnnd vleys die jr [vmb vnserntwillen mit hin vnnd her Reytten vnd desz durchbringens so jr jme an vnserer Statt mit maynigfaltiger gutwilliger Erbittung ertzaygett mit anhangender Eur vnd Euresz Schwagers anliegenden bey vnns [zw erjnnern [stend nach der lennge bericht vnnd erinnert worden [etc. desz allesz wir vnns gnediglichen gein Euch bedancken mit der Erbittung das wir solchs jn gnaden vnnd allem gueten vnuergessen gein Euch erkennen wollen auch Eur vnd Eursz Schwagersz sachen dermassen vff das jr ganntz benuglichen von vnsz allem Eurn b(e)gern nach entricht werden sollett zum schleunigsten verordnen etc. Entdecken Euch demnach gnediger gueter maynung das wir dem Gestrengen vnnserm Rath vnnd lieben getreuen Georgen von Mynckwytz Rytter gewerb vnnd beuelh an Euch zutragen mit geben Jst derhalben an Euch vnnser gnedig synnen vnnd gutlich begern jr wollett jne also empfangnes seines beuelhs vmb vnsernt willen gutlichen anhorn vnnd jme gleych vnserer selbsz person gentzlichen glauben geben mit der gutwilligen Ertzeygung alls vnnser trostlich zuuersicht vntzweyuenlich gein Euch steett vnnd auch neben vnnd mit jme alls jr zuthun woll wissett bey dem Hochgebornen fursten vnserm freuntlichen lieben ohaim Herrnn Hainrichen Hertzogen zw Braunschwick etc. vnsere sachen mit vleysz desz statlicher vnnd furtreglicher helffen furdern vnnd ver [240 aar1524] arbeytten das [alles wir jn gnaden vnnd allen guten gein Euch zuerkennen vnuergessen willig vnnd genaygt erfunden werden Datum am Montag nach Assumpcionis Anno etc. xxiiij
An Wylken Klencken
1524
Kong Christiern II og Dronning Elisabeth udstede Kredentsbrev for Hr. Georg v. Minckwitz til mundtlige Forhandlinger med Klaus Hermeling og Wilcken Klencke, saa at alt, hvad han siger og lover dem, skal blive uvægerlig overholdt.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 843). Brevform; Helark uden Forsegling. Jfr. m. No. 844 ibid., hvorfra Varianterne.
Cristiern von gots gnaden kunig zu Denmarken Sweden Noruegen etc. vnd Elisabett derselben gnaden vnd reich kunigin, Geborne aus kuniglichem Stamme zu Castilien etc.
Vnnsern gunstlichen wyllen zuuorn Erbar lyber getrauer , Wir haben jegenwertigen dem Gestrengen vnserm rath vnd lyben getrauen Georgen von Mingkwitz ritter mitt etlichenn vnsern gewerben , doran vns vnd den vnsern merglich gelegen, an euch muntlich [zuthun beuohlen vnd abgefertigt wie jr ab jme vornehmen werdett, Jst hirvmb an euch vnser gnedig Ansynnen vnd begern Jr wellett gedachtem vnserm rath, oder aber wu er jn eigner person nicht bey euch erscheynen, vnd eynen andern an sein stadt mitt jegenwertiger vnser schrifft vnd ferner seinem gnugsamen beuehl schicken vnnd vorordnen wurde, seines entpfangen beuels vnd anbringens gutlich anhorenn, vnd jme oder seinem volmechtigem geschickten jn seyner stadt gleych vnser selbs eygen person gantzen vnnd volkohmen glauben beymessenn, vnnd alles was berurter von Minkwitz oder aber sein volmechtiger geschigkter jn vnserm nahmen vnd vonn vnsernt wegen mitt euch verhandeln vereynigen beschlissenn vnd auch mitt seym angebornn Sigill vorsichern wirdt Dasselbig wollen wir jnn allen punckten vnd Artickelln bey vnsernn kuniglichen wirden trauen vnd guthen glaubenn vngeandertt treulich vnd ehrlich halten vnd dem [241 aar1524] selben gentzlich nachkohmen gleycher gestaltt als hetten wir dasselbig jn eigner person mitt Euch verhandeltt vereynigt beschlossen vnnd mitt vnsern kuniglichen Jnsiegelln versichertt jr wollett euch jn dem allem guthwilligk [vnd vnabschlegigk erzeygenn Wie wir vnns zu euch gentzlich getrosten [vnnd versehenn Das wollen wir wydervmb euch jn allen gnaden erkennen bedencken vnd zu guthem vnuorgessen haben, Geben zu . . . . . am dreyssigsten tag [des Monats Augustj Anno [dominj etc. xxiiij ten
Dem Erbarn vnserm Rath vnd lieben getrauen [Claus Hermling
Jn sein eigen hant
1524
Kong Christiern II sender Cornelius Scepper til sin Dronning med Begjæring om at lade ham se de Artikler, der skulle foredrages Statholderinden Fru Margrete, og lade ham forhandle med Rentemesteren af Veere om Kongens Skib samt i det hele raadföre sig med ham.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 846). Lidet Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. Helt egenhændigt.
Kere frwe som i scriffue meg til at the artilkell ere icke en nw rede tha moi wide at Kornilius kom ret nw till meg oc sender ieg hannwm till ether begere ati lader hannwm see alle the artilkel som i haffue till frw Margrette oc lader hannwm oc hanle om myt skibb med Rentte mesteren aff Fer oc tager hannwm till rods szo bliffuer alle myne breff well vdreth byder meg till huad i haffue v(d)reth i morghen tilig szo ati kwnne fange suar aff meg for i fore ther aff giøre her vti som ieg ether till tro her med ether gud beffallendes Screffued vti Fyøren mandag nest for vor frwe Dag Aar etc. M D xxiiij
Cristiern
A la Roynne de Dennemerks etc.
[242 aar1524] 
Kong Christiern II beder Dronning Elisabeth om at undersöge, hvorledes det forholder sig med nogle fra Johan Hannart komne Udtalelser om Kongen, og at gjöre dette i hans egen og Regentinden Fru Margretes Nærværelse.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 845). Brevform; lidet Halvark med Spor af udvendig Forsegling. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I. S. 295). - (Jfr. Dipl. Norv. X No. 430).
Myn ydmygelyghen oc kerlighen helssen ether altid for sent med vor herre Kere frwe moi wide at ieg haffuer forfaret vti sanhed at Hander haffuer sagt thet som myn tiennere sagde vti gaar om meg och thesligelsse at ieg skulle haffde kert hannom for myn frwe Margrette tha wide i well at ieg haffuer enghen talle hafft med hynne vden huad som i haffde tolked oss vti mellem Thij beder ieg ether kierlighen ati wille haffue samme Hanner for myn frwe [Margrette oc hører om hwn haffuer sagt thet till hannwm ther som hwn icke haffuer giort thet tha haffuer han sielffuer dictet thet oc siger hannwm ther som han well haffued aff meg at ieg skall sie huad ieg wed at *senhed er tha well ieg siet for frwe Margrette vti alle rodet(s) nerwerdelsse om i haffue sagt noget tha siger ther icke neg fore Her med ether gud beffallendes Screffwed mandaghen nest fore wor frwe dag nattiwitatis Aar etc. MDxxiiij
Cristiern
A la Roynne de Dennemarcks
1524.
Rentemesteren Adolf Herdinck beretter Dronning Elisabeth om sit Besög i hendes Ærende hos Statholderinden Fru Margrete, hvis Svar med Hensyn til Penge var lidet imödekommende, giver Raad angaaende Salget af Skibet Marie og meddeler politiske Nyheder.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 719). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling m. rödt Vox.
Madame tant et sy treshumblement que je puys a vostre bonne grace me recommande
Madame je partis hiar a madame de Scauoye en suyuant la charge que mauez donne, cest quelle vous eust paye les deux [243 aar1524] mille liures pour faire vostre veaige ou pour le moins respondre pour vngne quantite de drap de soye en tan mains de ladicte somme Madame je la trouuis assez froide en sa Responce neanmoins ala fyn elle me dit que fauldroit scauoir premir combien quelle monsteroit ce que vous madamme luy poriez escripre pour apres scauoir son jntencion Madame je fusse venu mesmes vers vous maiz jl me fault partir aux affaires de lempereur vous suppliant me tenir pour excuse cestefois Madame le Roy me requit hiaer de scauoir des nouuelles je vous aduise madamme que lambassade du Roy Dengleterre fust hiaer apresledisner vers mad e de Scauoye et luy declaira absolutement que les Engles dessendront par quoy lempereur sera contraint a dyligment mettre an champ iij m cheuaulx et mille pietons Des nouuelles de mons r de Borbon pour vray mad e jl a gaingne la vile de Mercheilles jl y a cent hommes darmes franchois que estoient dessoubz la charge de mons r de la Fayette que ce sont rendu audict s r de Bourbon le Roy de France est a present a Lyons bien perplex Madamme de Scauoye madit ces nouuelles par quoy madamme je croy quelles sont veritables Madamme ce vous auez jntencion de vendre la Marie vostre naviere, jl fauldra que jen soye brief aduertj, car la chayson ce passe et affin que vous vendez au plus hault prys faites regarder par vous seruiteurs a Envers et a Lieurs pour scauoir ce vous tiennez quebien que vous en vueille plus doiner que les viij cent flor. de xx pastaers piece que sur ma vue je vous ay offert quent a moy ne mes compaignons nen vouldryons plus donner Madame je vous supplie me commander vos nobles desirs pour les accomplier a laide de dieu au quel je prie ma tres redoubte damme vous donner prosperite bonne et longue vie de Brucelles ce ix e de Septembre xv c xxiiij
Vostre treshumble tresobeissant seruiteur Adolf Herdinck
[A] la Royne
[244 aar1524] 
Den keiserlige Generalkapitain Florian Egmont, Greve af Bueren etc., giver (Hr. Georg v. Minckwitz?) Beretning om Krigsrustninger og foreslaar ham inden 5 Uger at indfinde sig med 2 à 300 Ryttere, der kunne antages paa nærmere angivne Vilkaar.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 774). Halvark uden Forsegling. Georg v. Minckwitz´s Haand.
Florian Graff zw Bueren vnd Her zw Jsse(l)steyn Ro: r key: r Ma sts Capitan Generall etc.
Vnssern gonstigen grus zuuor Gestrenger besonder gutter g#onner Als wyr euch nechst zw geschryben haben Euch wyssen zw lassen ab etzswas krygs Sachen vorvylen etc. dem nach geben wyr euch zw erkennen das wyr mitt dem koenige von Engellantt jn vnderredunge sthehen etzslich krygs vollgk anzwnemen, wo nw Euch belybtt mitt eynen zwey adder drey hundertt pherden vngeverlich bynnen funff wochen alhy her zw kommen sso wyllen [jch [wyr Euch gern [etzlich Manatt jn Massen wy andre vnderhaltten werden vnderhellffen [man wyrtt vngeverlich acht Phyllips adder goltt gulden auff eyn phertt geben den Manadt vnd etzslich Manadt bestellunge aber den tagk wan es angehett wissen [jch [wyr noch nicht wyr wollen jn aber euch bynnen drey wochen vormelden, vnd begern des Euer forderlich anttwortt, [wes wyr Euch gutts zw erzceygen [m#ochten seyntt wyr geneygtt Datum Bruszsell den xij tagk Septembris Anno dominj xv c xxiiij Wollett vns wyssen lassen ab jr kommen wolltt aber nicht szo wollen wyr Euch allen bescheytt bynnen drey wochen wyssen lassen etc.
Dronning Leonora af Portugal tilskriver sin Söster Dronning Elisabeth, om hvis Tilbagekomst til Flandern hun er underrettet, angaaende Broderens, Keiser Karl V . s, velvillige Stemning med Hensyn til hendes Anliggender; han har i de forlöbne Dage været syg af Kvartanfeber men er nu bedre.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3780). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. No. XIII No. 323-24). [245 aar1524] 
Madame maseur mamye je desyre fort sauoyr de voz [bonnes nouuellescar yllya ases lontans que ne man aves averty jey seult comment estes de Retour an Flandres et que vous vous portes byen que ne ma este petyt playsyr, par se porteur antenderes le bon volloyr que lempereur vous porte et an toutes voz afayres et la despayche dyselles quy me fayt ne le vous dyre an sette mes byen deves estre seure qne tousiours me trouveres an bon volloyr pour vous fayre tout playsyr car sans faulte je suys selle que soloyes an lamour que tousiours vous ay porte, jey este ses jours pases a malayze pour le mal de sa mageste le quel est fyeures carte des quelles yl se porte mayntenant myeulx grace a dyeu comme se porteur vous dyra, et de mon bon portement et surplus de mes nouvelles par quoy ferey la fyn me recommandant madame, maseur mamye a vostre bonne grace et selle du Roy vostre mary et mes neveulx et nyepces pryant le createur vous donnera tous bonne vye et longue, de Vallyedolyd se xvij de Settembre
vostre bonne et lealle seur Leonor
A Madame la Reyne de Dennemarque ma bonne seur
Kong Christiern II erkjender at have modtaget tillaans af Adolf Herdinck, Rentemester i Zeeland, 2000 courante Gylden, hvorfor han stiller sit Artilleri til Sikkerhed.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 848). Brevform; Helark med nedenpaa trykket stort Segl i rödt Vox.
Wy CHRISTIERN van godts genade van Dennemarke van Sueden van Noruege Der Gotthen Der Slauen Der Wendelen Konyng Hertog van Sleszwych van Holsten van Stormeren ende Dyttmersen. Greue in Oldenborg ende Delmenhorst Bekennen met onsen deesen openbaeren brieue ontfanghen te hebben van den wisen ende voorsienighen Adolf Herdingen ontfanger van Zeelandt de somma van twee dusent couranten gulden De welcke somma wy Christiern Konyng etc. beloouen den voorghe [246 aar1524] naemden Adolf Herdingen weder the gheuen ende betaelen in gelde, tusschen hier ende den vyftiensten dage Octobris. Ende imdien dat wi in deesen voorghenaemden tydt ende termyn deseluige somma niet en betaelen So gheuen wy den voorghenaemden Adolf Herdingen volle macht in crafte van deesen onsen openbaeren brieue, te vercopen also veele van onser artillerie de fondt, alss de seluige somma van synder betaelinghe lopen sal beholden dat hy also wi vp hem betrauwe de seluige artillerie toot onser profyte ende toot synder betaelinghe nae den hooxsten prise die hi vercrigen mach vercopen sal. Daeromme in meerder verseeckeringhe hebben wi CHRISTIERN Konyng etc. onder deesen brieue ons Handtscrifte ghesedt ende met onsen seghele laeten verseghelen Ghescreuen te Brussele den XVII sten Dagh van September jnt iaer ons heeren M D XXIIII
Cristiern
Obblig. du Roy de Denemarque - .148. 1. 6.
Melchior de Germania beretter Dronning Elisabeth, at han i Bilbao paa Hjemveien fra Keiserens Hof har truffet en Mand, der har bebudet, at Breve til ham ere underveis, hvilke han nu vil oppebie; af Keiserens Breve vil hun kjende Stillingen, og saavel om hans, som den portugisiske Dronnings og andre Slægtninges og Venners Velvillie beder han hende være fuldt forsikret.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 930). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. V No. 1043).
Madame tant et si treshumblement que faire puis a vostre bonne grace me recommande
Mad e depuis que iay entendu que nay peu plus faire auecq la ma te de lempereur a vostre prouffit me suis alle au port de Bilbaw cuidant passer la mer pour vous dire beaucop de choses quy pouoient estre a vostre prouffit que noisoye escripre mais au port est venu vng homme quy ma dict pour vray quil viendra vng homme de Brabant quy a lettres a moy de par vous ainsi me suis retire a la court pour estre tousiours obeysant comme leal seruiteur et ne puis pour grandt haste escripre quelque nouuelles mais lequels icy ou a la court sont scaurez par les lettres [247 aar1524] de Lempereur vostre bon frere et [de la royne de Portingal vostre bonne Seur et mons r de la Chaulx Car de vostre entretenement lempereur a bien escript a madame Marguarita laquelle vous vueillez honnourer aymer et a elle obeir comme a vostre bonne tante de quoy vous vous trouuerez bien ayme a lemp r a mad e la royne de Portingal et a tous voz amys et cela sera aussi vostre honneur et prouffit, tout ce made escrips comme leal et bonn seruiteur de bien bon cuer, quy riens autant desire que de veoir vostre prouffit honneur [et accroissement et bonne fortune ainsi me dieu ayde lequel mad e vous vueille donner accomplissement de tous voz bons desirs auecq bonne vie et longue escript a Bilbaw le xxvij e jour de Septembre lan etc. xxiiij
Vostre treshumble tresobeysant et leal Seruiteur Ma e Melchior de Germania
[A] la Royne de Dennemarke etc.
1524
Kong Christiern II overdrager til sin Svoger Kurfyrst Joachim af Branden burg sin Fordring paa Antonius v. Schönberg paa 2000 Gylden, hvilke denne forlængst skulde have godtgjort ham med Krudt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 850). Brevform Patent med bagpaa trykket stort Segl i rödt Vox.
wir Cristiernn vonn gots gnadenn der Reych Denmarckenn Swedenn Noruegen Wenndenn vnnd Gottenn Konig Hertzog zw Schlezzwick Holstein Stormarn vnnd der Dytmarschenn Graue zw Oldennburg vnnd Delmannhorst Bekennen vnnd thun kunth jedermeniglich mit diesem vnnserm offen brieff das wir dem Hochgebornnen Furstenn vnserm freuntlichen lieben ohaim Schwager vnnd Brueder Herrn Joachim Marggraffenn zw Branndenburg desz Heyligenn Romyschen Reychs Ertzkamerer vnnd Churfursten zw Stettin Pomern der Cassuben vnnd Wennden Hertzogen Burggraffen zw Nurnberg vnnd Furstenn zw Rugenn vonn vnserntwegen [248 aar1524] bey Anthonien von Schonberg zwey Tausent gulden jn gold Reynischer gueter Landszwerung die er vnns an Salpetther vnnd krauth oder puluer vor lanngst vergnugt vnnd erstattet haben sollt etc. welche zwey Tausennt guldenn genandter Anthonius von Schonberg vnns noch zurtzeyt zuuergnugen vnnd entrichten hinderstellig schuldig bleyben ist eintzemanen zuempfahen vnd vnsernthalben zw quittirn volkomenlichen gewalt gegebenn haben vnnd vbergebenn demnach Seiner Lieb solche gewalt vnnd macht hiemit jnn Crafft dytz bryeffs vnnd also das Sein Lieb bemelte zwey Tausent gulden von mergedachtem Anthonien von Schonberg oder den seinen mit oder one Recht vnablessig zuermanen vnnd darumb zw quittirn vnuerhinderlich haben mogen vnd sollen vnnd ob Sein Lieb noch weytters gewalts von notten wollen wyr jnen den er sey jnn wasz massen oder gestalt er jemer gestellt werden mochte auch jnn Crafft vnnd macht dytz bryeffs vbergebenn habenn alles getreulich vnnd ongeuerlich etc. Desz zw merer Sycherheyt vnnd warer vrchundt habenn wir vnnser koniglich Secreth zuruck dieser Schryfft drucken lassenn vnnd gebenn zw Mittelburg jnn Sehelanndt am drytten tag Octobris Anno etc. der myndern zall jm vierundtzweintzigsten
Cristiern
Kong Christiern II giver sin Raad Hans Michelssön og sin Vert, Borgermesteren i Veere, Fuldmagt til at sælge noget af hans der beroende Artilleri til Betaling af hans Gjæld til sidstnævnte og andre der paa Stedet.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 851). Brevform; Patent uden Forsegling.
Wir Cristiernn von gots gnaden der Reych Denmarckenn Sweden Noruegen Wenden vnd Gotten Konig Hertzog zw Schleszwick Holstein Stormarn vnnd der Dythmarschen Graue zw Oldemburgk vnnd Delmanhorst Bekennen vnnd thun khunth jedermeniglich das wir den Ersamen vnsern Rath vnnd lieben getreuen Hannsen Michelssenn etc. vnnd vnnserm besondern lieben wyerth Paulssen Burgermayster zur Fhere etc. sambtlichen vnser volkomen [249 aar1524] gewalt macht vnnd beuelh etliche Stuck von vnserm gesch#utz So wir zur Fhere liegend vnnd vorhanden haben zur Entrichtung vnnd abtzalung der Schulden genandter Burgmeysters vnd anderer [vnser diener die sich byszher vff vnserm Schyff die Merchen genandt enthaltenn [den wir dar schuldig sind , jnn zymblichem vnnd geleychem werth eins jeden Stucks der geb#urn#us nach einem jeden der sein behufft oder von notten hat zuuerkauffen gentzlichen gegeben haben vnnd geben jnen solchen gewalt macht vnnd beuelh hiemit vnnd jnn Crafft dytz bryeffs das sie etliche Stuck von vnserm geschutz wie obberurth verkauffen vnnd jrem besten verstandt vnd vermogen nach vnsern nutz vnd fromen jndem kauff schaffen vnnd die Schuld desz mergedachten Burgemaysters vnd der andern der wir [desz angetzeygten vnsers schyffshalben zur Fhere schuldig synnd abtzalen vnnd vnns alszdann geburende aufrichtige Rechenschafft vnnd desz vberflusz Erstattung th#un sollen alles getreulich vnd ongeuerlich [desz vnnd ob sach wer das sie mer gewalts oder macht dartzw von notten haben wurden wollen wir jnen den hiemit auch gegeben haben Vnnd desz zw merer Sycherheyt haben wir vnser koniglich Secreth zw Ruckh dieser schryfft drucken lassen vnnd geben zw Myttelburgk jnn Sehelandt am Sechtzehenden tag Octobris Anno etc. der myndern zal jm viervndtzweinzygstenn
Volmacht desz geschutz eins tayls zur Fere zuuerkauffen
Kong Christiern II meddeler Adolf af Burgund, Herre af Veere og Beveren, at han for den mod ham udviste Velvillie har skjænket Keiseren sit store Skib Maria, som han haaber vil være en for Landet nyttig Gave.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 854). Brevform; Halvark uden Segl.
Cristiern Dei gratia etc.
Salutem et nostrum sincerum fauorem Illustris et generose consaguinee affinis tamquam frater carissime, Notum dominationj vestre facimus qualiter ob plurima beneficia, que erga nos [250 aar1524] collata sunt a sacra Cesarea Maiestate eidem contulimus et dono dedimus Nauim nostram magnam cognomento Mariam Quam non dubitamus non parum profuturam defendendj aliis nauibus, si preparatur, dedimus autem cum omnibus, que ad eandem pertinent, plus eciam daturj si nostre facultates permitterent Enimuero ex quo opereprecium est ad eandem conseruandam vigilem curam adhibere Petimus ut nomine C: Ma tis: cuius d: vestra locumtenens est et maris presidens, eandem Nauim ad se suscipere velit, eamque non ut nostram (siquidem plene eandem abalienauimus) Sed ut C e: Ma tis cuius reuera est conseruare, et ad commodum huius patrie cuj omnia semper bona apprecamur et ad defensionem si opus sit tuerj, Cum enim aliud nil habeamus quo gratitudinem nostram testemur eo vno tametsi exiguo munere noluimus viderj de hac patria male mererj velle Hoc si d. vestra effecerit, rem huic patrie vtilem et nostrj amoris indicium fecerit, Nos autem mittimus quj eandem in manus dominationis vestre traditurus est Datum Meclinie xxviij die mensis Octobris Anno dominj M D xxiiij sub nostro Sigillo
Cristiern
Jllustrj et generoso D. Adolpho a Burgundia Verie Et Bevernie etc. Domino Consanguineo et Affinj nostro Charissimo
En Copia aff K M ts breff som hand scriffuer herren aff Fferø til om Maryen som hand skencket haffuer Key M t
M. Melchior de Germania forklarer Dronning Elisabeth Grunden til sit lange Ophold i Spanien, hvor han mangler Klæder og Penge, om han skal blive Vinteren over; han har derfor heller ikke kunnet fölge Keiseren paa hans Reiser og beder nu, at hun vil stötte ham med egenhændige Breve til de kongelige Personer og andre indflydelsesrige Mænd og Kvinder ved Hoffet, samt advarer hende mod at stöde Regentinden Fru Margrete, til hvem Keiseren har stor Tillid. Blandt Nyheder melder han hendes Sösters, Katharinas, Trolovelse med den portugisiske Konge.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. (Münch. Saml. (No. 934). Brevform; Helark, der har ligget i Convolut.
Ma dame si treshumblement que faire puis a vostre bonne grace me recommande [251 aar1524] Ma dame ie vous ay enuoye lettres de lemp r vostre bon frere de la royne de Portingal vostre bonne Seur de mons r de la Chaulx et daultres de Bilbaw par le Secretaire de conte de Wirttenburg et auecq icelluy escript de toz voz affairez et ce que me sembloit estre bon en iceulx et la cause pourquoy suis retourne en la court de lemp r vostre bon frere en attendant tousiours dauoir voz lettres pour scauoir vostre bon plaisir, mais ie nay enchore receu, ne lettres, ne nouuelles, combien que beaucop de gens sont venus de Flandres, dequoy suis bien esbahy, Car depuis que ne pourray icy faire quelque prouffit, pour vous, valoit mieulx estre la ou vous estes, que icy, Mais madame ce que vostre bon plaisir sera, doibt tousiours bien complaire a moy, quy suis vostre treshumble et tresobeysant seruiteur, et prengs dieu en tesmonaige que bien vouldroie que toz voz affairez sen conduyroient a vostre bon desir, seullement que restoie asseure de scauoir que ie doibs faire, pour gaigner et tousiours retenir vostre bonne grace Enoultre mad e lemp r et la royne de Portingal ont este desia a Tordosilles plusque vng moys, et la court est icy, Sa ma te a bien peu enchoire de la fibure quartane, pour ce, auons bon espoir trestous, que sadicte ma te, a laide de dieu sera bien tost entierement deliure, et dit on icy, que sadicte ma te de Tordosylles [sen yra a vne ville appellee Madrill xxxv lieues grandes de Valledolid, et de la a Saregosse, et par ainsi me fault tousiours suyuir combien que nay plus dargent et depuis que vous mauez riens escript il me fault emprinter dung aultre, ou trouuer quelque finance Mad e ie vous aduertis que le mariage entre le roy de Portingal et vostre bonne Seur mad e Catelina est conclu, et incelluy Roy a depuis enuoye, plus que vng ou deulx gentil hommes en postes a Tordesil lequelz sont venus ainsi en poste, vestus de drap dor, portans beaucop de royaulx, dons, et presens richez, de grande estimation, de par luy, pour presenter a vostre dicte Seur, mais quant le nopces seront, ie ne puis bonnement entendre, yl y a de nouuelles aussi que vng ambasadeur du roy de France doibt venir a lemp r, mais ie nose mettre pour vray Lambasadeur du pape viendra lequel nous entendons journellement, aultre chose ne scay pour present sinon que ie supplie treshumblement, quil vous plaise me faire scauoir vostre bon plaisir, que ie doibs faire, de demourer [252 aar1524] icy tout liuer sans auoir quelque commission ce [ne sera vostre prouffit, aussi suis mal pourueu pour liuer de vestemens, et [de toutte [aultre chose car ie suis venu en este, cuidant bien tost retourner, mais il me semble que iay bien failly, et pour ce me fault souffrir beaucop plus, quon ne peult croire, et pour cela, supplie treshumblement mad e que vueillez auoir souuenance de mes seruices tout ainsi comme mauez souuenttefois promis, comme bonne Royne et dame dequoy ne fais doubte Aussi mad e si plaira au Roy vostre mari et seigneur mon tresredoubte seigneur, et a vous, que yaura quelque commission icy pour despeicher quelque chose, alors fault il, que vous escripuez bonne lettres, bien aimables, et de bonne maniere a lemp#r, et a vostre Seur la Royne de Portingal aussi a mad e Catelina sur toutte auanture selle demouroit enchore en eulx remerciant pour tout bien, et la bonne adresse quilz mont faict, de par vous, comme vous auez entendu par mes lettres semblablement escripte au Cancelir luy priant quil vueille tenir main a voz affairez, depuis a mons de Nassaw, a mons r de la Chaulx, en eulx remerciant pour ladresse quilz mont faict, eulx priant de bon cuer que y vueillent ainsi continuer, il estoit aussi bien besoing, descripre vne telle lettre a maistre Jehan Lalleman [Secretaire de lemp r quy pourroit beaucop faire en voz affaires, et tout ce de vostre main, car sil nest de vostre propre main on ne tient conte de cela Leuecq de Cuba confesseur de mad e la royne de Portingal, se complainct que nescripuez vne seulle lettre a luy, quy a este vostre maistre descolle, Ce que faict mad e de Tombes, aussi que dit quelle vous a escript deulx, ou troix fois, mais vous nauez riens respondu Mad e ie vous aduertis de tout de [tres bon cuer, comme leal et treshumble seruiteur quy riens autant desire, que vostre bien, prouffit, et accroissement en tout honneur et pour [cela supplie que aussi vueillez prendre de bon part, on dit icy que [il y a eu quelque dissencion [entre vous et mad e Marguarite ce que [me desplait grandement et a beaucop [des aultres ayans peur, que de ce ne pouoit venir aulcun bien car lemp r se fye bien en mad e, la honnourant en touttes choses, et par ainsi mad e penses a vostre bien [sagement et a tout ce que vous, vostre seigneur, et voz enfans touche [sagement et en entreprenez [touthe [toutte chose que aurez prouffit amitie et honneur ie scauroye bien dire beaucop de quoy vous et voz enfans pourroyent auoir honneur et prouffit si jen auoye le credit auecq vous et [253 aar1524]  si on vouloit prendre cela de bon part Mais veritablement mad e ie nauoye [tant jammais aultre chose au cuer [tant que de veoir Ihonneur du roy vostre marj de vous, et voz enfans et de limperialle Ma te, et tout ce que iay tousiours faict procede de leaulte ainsi me dieu ayde lequel mad e vous vueille donner lentier de voz desiers auecq bonne vie et longue de Valledolid le xxviij jour Doctobre lan etc. xxiiij
Letout vostre treshumble et tresobeyssant Seruiteur et Subgect .M. Melchior de Germania
1524 - Mester Melchior de Germania
M. Melchior de Germania forklarer Kong Christiern II, hvorfor han fremdeles er forbleven i Spanien, og hvorfor han ikke har villet fremföre de sidste Artikler i sin Instrux, hvilke han kun mener ville skade Kongens Sag hos Keiseren, der vel er villig til at hjælpe, men for Tiden er hindret ved de politiske Forhold; han forklarer ogsaa, at Achtserklæringen og Arrest, anvendt mot Hertugen af Holsten og Lübeckerne, turde blive Kongen mere til Skade enn Gavn og skaffe ham flere Fiender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 933). Brevform; Helark, der har ligget i Convolut. (Jfr. Dipl. Norv. V No. 1044).
Høgborenn første och mechtug Konigh Kiereste nadige herre, myn ydmidige troo plichtug vnderdanig thienste, ether nades hogmechtughedt redebodenn, och forsend met wor herre, Ether nad e verdus ath huide, ath som ieg tiill forn haffuer skreffuet ether konglich nad e tiill, fran Bilbaw, ath then tiidt ieg haffuer vormerckt, ath ieg inthet meher nytteligt haffuer kundt handle hoes Key: ma t, haffuer ieg giffuet meg paa veyen ath faare till ether nade, och er kommen tiill Bilbaw, ther ware kommen vij skip fran Andwerppenn, och war ther nogre mend vppaa, som meg sagde ath the haffde spwrt ath ether nad e hadde visseligenn sendt, nogre breff aff stedt tiill meg, her wthii Hyspaniam, som loæ macht paa, hwilket och Cancelern haffde skreffuet meg tiill [254 aar1524] [tiil forn twenne reyser, ath ether nade wille giøre, [och forthii och forthij er ieg farenn tiill bagge ighenn tiill key. mats. hoff, paa thette ath ether nad e skulle aldrii spøriie nogen briist, eller forsymelsse wthii myn persone, ther ieg kunne vende skade, ath ieg ey wille gerne Och sidhenn ieg haffuer nw weriith her Ere kommen hiidh ij poster och Ertzhertughs Ferdinands Ambasadeur, oc fult andre men ingen breff eller budh haffuer ieg fornommet fran ether ko: nad e, vor paa ieg (och mange andre flere) storliigen vel moæ forundre, forthii ath tiiden gaer, och ieg giør her inthet och ther som ieg haffde werith hoes ether nade, matte ieg haffue giffuet ether nade nogen gwdh leylighedt tiill kiende, som kunde haffue weriith ether nade nytteligt, som ieg ey tarff fordriste meg tiill ath skriffue, och maa ieg vel sye, paa myn rette troo ath ieg fornommer key: Ma t. velwillig tiill ath hielppe ether nad e, doch er thet hans ma t. vnmugelicht ath giøre nw, thii han er meher beswaret paa alle siidher, en noghen kann mercke, forthii som meg tyckkes er ethers nade nødder tiill, ath haffue en liiden tiidt patience, Ath nødde och, eller twinge hans ma t ydermeher, tickkes megh ey were nyttelicht, eller rodelicht, enthen for ether nad e, myn frwes nade, eller for ethers nades *biørnn, forthii hans ma t achter mehr ethers gaing nytte och beste en mange hanom tiill troer Och tyckkes megh (Som och haffuer weriith sacht tiill megh offte) ath hans ma t kann meher hielppe ether nade, wthii en stund, en alle andre etc. och forthii ware weel radelicht ath føilge hans villie effter, och ey fortorne hanom wthii nogre maadhe, Ether nad e ville verdus tiill ath forstaa all tings wthij betre meningh, en ieg kan vel skriffue Thii gudh skall kiende, och were myn wiidne, som ieg haffuer gudh meningh, och wille, aff myn fattige formw forarbeyde ath all tings skulle foæ gudh ende Om then acht, och Arrestation som ether nade begeret offuer hertwgenn aff Holstenn och thee aff Lubeck formercker ieg heer ath thet skulle were ether nade meher tiill skade, en tiill gaing (som ieg och swo haffuer tiillforn skreffuet ether nade tiil) forthii ath andre frombde, kunne fonge ther nyet vdaff, ath roffue, brenne, skinde, skatte, och morde, och ether nad e foer ther inthet meher vdaff, en stor haadh, vwenskap sunde, och ewig rop, och aldri komme tiill swo gwden ende, som ellers Ath och Stedernne wille hindere och arrestere ether nades fiender met liiff och gwdz giffue thee ey gwdh trøst [thee thii thee mene ath stederne kwnne ey forderffue thennom, for ether nades skiildt Och sye thee her ath [255 aar1524] thet er ey wthi key: macht ath giffue acht och aber acht offuer nogen her wthii Hyspanien, thii thet er emodh riigsens ordnung som er giørt (emellom hans ma t och Riigsens førster och Steder) wthii Worms, kiereste nadige herre ieg er ennw vorwachtendes daaglige dags ether nades budskap, eller breff, och ther som thee ey skulle komme ware moget betre ath were hoes ether nade, y Brabant eller anndenn Stedt, en ath fortere peinghe her vnytteligh For nye tidender haffue thee her wthii key. M t hoff ath pawens Sendebudh skall komme hiidh snarlich en biskop som heder her Nicolas von Schonberg Och ath hertwgen aff Bourbon faer till bagge igenn tiill Italiam och haffuer vpgiffuet thenn belegerung vor Marssilien Key. M t er wthii Tordosiill hoes hans modher och systher haffuer werith ther meher en een monath och hoffuet er her wthii Valledolid Hans ma t achter snarlighe ath faare ther wdaff tiil Madrill en Stadt som ligger xxxv stwre mile fran Valledolid Same hans ma t haffuer ennw then kolde siwge liidet men thet betre seeg met hanom daa(g)lige dags, doch edher dricker och soffuer hans ma t vel, faer y jacht, och tagger seeg mange hande eerlighe tiidh fordriiff tiill, och forthii hobes megh ath gwdh alsommechtugste skal snardt vorløse hans ma t mildeligh, Kiereste nadige herræ, wthii then instruction, som ether nade megh sendh haffuer, paa ether nades ærende tiill key: M t, ære nogre article bagh wthii, swo lydendis at naer ieg haffde sent swar paa thee første ærende, och ieg haffde vornommet ath key: M t ey wille giøre ether nade nogen hielp, och sodant som ether nade begerer, skulle ieg andworde the andre, ether nades credence Breff, och giffue hans ma t tiill [kiende same ether nades villie, effter sodan instruction inneholder, och forthii ath ieg haffuer vormerckt ath thett kunne kumme ether nad e, ether nades hwsfrw, myn nadigste frwe, ether nades Børn, tiill skade, och vwillie, haffuer ieg ey willet giffue sodant, hans ma t till kiende, for mange hande orsager skiild, som vel langt ware ath fortelle, doch mest for tesse twenne Thii megh tyckkes ey ath hans ma t for ether nades hwsfrw skiild hans Syster, vel inghen hielp giøre ether nad e, eller forlade, wthii nogre made, vel ath y Sandhedh, sodant hans ma t nw ey kan giøre, Och ath same article tyckkes megh eræ hordeligh skreffne, och meher kunne kumme hindre vdaff, en hielpe tiill venskap, Thii ieg haffuer visseligen spiørt, och sielffuen forfareth wthi Sandhedh ath Key. M t vil ey were trengder aff nogen, Och ther man sodant beginner [256 aar1524] foer man swarliighe godt aff hans ma t Ther man och søgger all tings medt venskap, och følger hans villie effter giør han aff all siyn vermwe vthii thesse ærende haffuer ieg skreffuet myn frwes nad e ath forfare ether nades villie men ieg haffuer ey ennw fonget Swar Och forthii er myn ydmidige bøn ether nades hø(g)mechtughedt ville verdus tiill ath ladhe meg hwiidhe ether nades villie och Swar, hwat ieg her wthi skall giøre ath ieg matte ther wthii och y all andet bliffue skildeløs, gwdh skall kiende ath ieg haffuer vordrahet sodant ath giøre for ether nades beste gaing och ære skiild, och ath ieg wthii alle made wille bewise megh som en erlich troo thiener ther wille widhe och søge syn herris nytte gaing och ære, och aff all syn macht tiilhielppe ath hans herræ skulle fonge fult ærliighe och mechtuge venner och ey anden meningh her wthii haffuer hafft, som meg gudh alsommechtugste hielpe wilken som wille giffue ether nadis hogmechtughedh all theen deel som kan worde ether nade nytteligh tiill liiff och siel Skreffuet wthi Valledolid then xxviij daag Octobris Anno etc. xxiiij
E N H D Ma Ydmidige troo plichtugh thiener Melchior von Germania
M. Melchior de Germania beklager sig i Brev til Dronning Elisabeth over, at han ikke faar Besked fra Brabant og til ingen Nytte maa opholde sig i Spanien; han vil dog oppebie endnu en Post og, hvis den intet bringer, da reise hjem. Han sender et Brev fra Dronningens Söster Katharina af Portugal, som han modtog ved et Besög i Tordesillas, og har kjöbt et Muldyr for at fölge Keiseren til Madrid, hvor han snart vil indtræffe.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 935). Brevform; Helark m. Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Madame tant et si treshumblement que faire puis a vostre bonne grace me reccomande [257 aar1524] Madame il vous plaise asscauoir que vous ay quasi auecques toz les postes escript de voz affairez et comment iay bien peur que on despeichera riens icy tant que le roy et vous serez aultrement informe ce que nose escripre en nulle maniere et pour cela eusset este bien besoing que ie fusse en Brabant ce que fusset faict si ie neusse eu peur dune chose et aussi se le chancelir me nauoit escript que demoinasse a la court et que vng viendroit quy apporteroit toz voz affairez en escript lequel nay point enchore veu ainsi ie demeure icy perdant le temps et despendant beaucop dargent sans faire quelque prouffit aussi nescripuez riens ne les aultres si ne scay que ie feray il estoit bien besoing que vous eussiez escript auecques toz les postes et a ceulx lequelz iauoye mis en escript en lautre lettre ie veulx enchoire attendre iusques que vne poste viendra si nauray de lettres ie suis delibere de retourner vers vous Lempereur est desia parti de Tordesilles et sera le xx e jour de ce mois a Madril iay achete vng mulet pour cela quon non trouuoit nulle beste a louer, pour suiuir sa ma te, tant que la premiere poste viendra de Flandres sa d ma te e(s)t enchoire malade de la fibure dieu le vueille bien guary pour la salut et repos de toutte chrestiente Jay este a Tordesilles et parle a la royne de Portingal mad e Catheline et ay faict autant quelle vous a escript vne lettre en Hispaniol laquelle vous enuoye par ce present porteur quy on appelle la grise poste aultre chose non scay madame sinon que treshumblement supplie que vueillez escripre que ie doibs faire et me leallement emploieray en toz voz affairez comme apartient a vostre bon seruiteur a laide de dieu auquel ie prie mad e vous donner lentier de voz tres nobles desiers auecq bonne vie et longue de Valledolid le xj e jour de Nouembre lan xxiiij
Letout vostre treshumble et tresobeissant Subgect et Seruiteur Ma e Melchior de Germania
A Madame Madame la Royne de Dennemarke En sa propre main
1524
[258 aar1524] 
Kong Christiern II sender sin Vaabenherold David (#"Danmark#/TH/) til Dr. Alexan der ( Kyngorne), hvem han beder i Forening med denne at söge at udrette Kongens Erender hos den skotske Konge og hans Raad samt hos Robert Barton, hvilket han alt vil se af de medsendte Breve.
Efter Orig.-Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 856). Patent uden Forsegling.
Christiernus dei gracia Daci#e Sweti#e Norwegi#e etc. Rex Dux Sleswicensis Holsatie etc. Comes in Oldenborg etc.
Salutem cum nostro syncero fauore Quod in fide deuotioneque nostra perstiteritis vosque virilem diligentemque quantum licuit ob tumultus in nostris negotijs ostenderitis plurimum letamur vobisque gracias habemus Jntelleximus item, que nobis significari fecistis Que profecto affecerunt animum nostrum magno gaudio fueruntque nobis jucundissima auditu [Quale autem hodierno die sit nostri animi desiderium abunde aperiet vobis iste noster Armorum Rex Dennemarcken cui dedimus hoc ipsum in mandatis Vos autem diligenter illum audietis fidemque adhibeatis Atque in hijs que dixerit vos paratos beneuolosque ostendatis Jd nobis gratissimum erit Et nos vobiscum promerebimur Datum Machlini#e die prima Decembris Anno dominj M D xxiiij o
Cristiern
proinde mittimus ad vos nobis dilectum dominum Danmarck Regem armorum in negotiis n. ad [jllustrissimum Scothie Regem et reliquos eiusce regni heroes pro quibus [expediendis enixe uos precamur, velitis pares illi suscipere labores, fore speramus [quod nunc minime possumus vt cum omni fauore et gratia par premium diligenti#e vestr#e referamus, ad quod pares vobis mittimus credentias preter ad [d. Robertum Bartom apud quem scimus tantam esse vestram authoritatem vt iis nostris [litteris [ ad uos visis [litteris plenissimam indubie fidem adhibebit [articulos omnes manu nostra subscriptos apud Dominum Danmarck regem armorum inuenietis exquibus facile quid agendum sit intelligitis Deo opt. max. valete commendati Datum Machlinie prima [augusti Anno etc. 1524
Venerabili Viro Domino doctori Alexandro .N. sanct#e ecclesie Roschildensis Decano nobis syncere dilecto. [259 aar1524] 
Kong Christiern II takker Hertug Albrecht af Mecklenburg for det modtagne Brev af 25. Oktbr. med vedliggende Breve og Kopier, hvorpaa han dog ikke kan give noget bestemt Svar, för han har modtaget en Del forventede Breve fra Keiseren samt andre Slægtninge og Venner.
Efter Orig.-Concept i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. 857). Brevform; Patent uden Forsegling.
Cristiern von gots gnaden der Reych Denmarcken Schweden Noruegen Wendenn vnd Gotten Konig Hertzog zw Schleszwick Holstein Stormarn vnd der Dytmarschen Graue zw Oldenburg vnd Delmanhorst
Vnnser freuntschafft vnnd wesz wir mer liebs vnnd guts vermogen altzeyt zuuor Hochgebornner furst freuntlicher lieber ohaim vnnd Schwager wir haben Eur Lieb schreyben desz datum sich helt zw Strelytz dinstags Crispinj vnd Crispinianj sambt beyligenden schryfften wiederschryfften vnnd Copeyen So .E. L. alls kayserlicher Mayestat verordentem *Cammissario auff Bebstlicher Heyligkeyt Kay. M#t. k. w. zw Engellandt Herrn Ferdinanden vnnd anderer Kurfursten vnd fursten vnserer freuntlichen lieben Herrn Brueder Schweger vettern vnd ohaimen etc. Legaten oratores vnnd commissarien jungst furgeschlagene Artickell zur Antwurth gegeben am achttzehenden tag desz Monats Nouembris von einem E L diener gnediglichen empfangen vnnd further alles jres jnhalts horn lesen [konnen darausz anders auch nicht vernemen dan das dieselben vnsere wiederparthen sich zusterckung jres mutwillens jn verlengerung vnd vertziehung vnserer hylff solche furschleg wie dann vor mer becheen furgeben darauff wir vnns gein E L alls vnserm wolwollenden freuntlichen lieben ohaimen vnd Schwager gehabter jrer vleys Muhe vnnd Arbeyt jn diesen vnd andern vnsern handlungen gantz freuntlich vnd hochlichen bedancken [260 aar1524] thuen mit der Erbyttung vnns desz alles jn dergleychen vnnd mererm gein E L zuuerschulden vnnd zuuergleychenn vnuergessen [zw gedencken vnnd wollen E L freuntlicher wolmaynung nit bergen das wir solche alle schryfften an andere vnsere Herrn vnd freund alls Ro e Kay e M t vnd andere mer haben gelangen lassen vnd noch zurtzeyt darvff [noch nit antwurten bekomen derwegen wir auch Eur Lieb vnsers thuens oder lassens jn diesem Handell bysz vff zukunfft vnserer Antworten nichts *nichts grunthlichs entdecken mogen etc. was wir aber alszdann geratthen befinden [vnd vns nach gelegenheyt der sach dinstlich wollen [wir E L vnuertzogenlich bey gewyesser Botschafft schryfftlichen verstendigen [Wir mogen auch wol leyden E L alls fur sich selbs jnnerhalb dertzeyt sich mit vnsern wiedertalyn [zuuerlyrung oder [zw Erlernung jres gemuts [zuuergleysten zw handeln vnderfhahen wir wollen aber darin vnuermelt sein, was Sy dan zuthun oder lassen gesyndt soll vff kay e M t Erkanthnusz gestalt werden verrere vndericht sollen E L von der Hochf. vnser f r lieben Schwester der wir solichs alles jn schryfften zuuersteen geben haben empfahen das wir E L alls vnserm freuntlichen lieben ohaimen vnnd Swager freuntlicher vnnd gueter wolmaynung sich verrer darnach haben zurichtenn vnangetzaygt nit lassen wolten dann E L wiederumb freuntschafft vnd gefellige guttha(l)tten alles vnsers vermogens zuertzaygen synd wir willig vnnd genaygt datum Lyra am xiij ten tag Decembrysz Anno etc. xxiiij
Dem Hochgebornnen Fursten vnsern freuntlichen lieben ohaimen vnd Swager Herrn Albrechten Hertzogen zw Meckelburgk F#nrsten zw Wenden Grauen zw Swerin Rostock Storgard vnd der Lannd Herrnn
Antwurt Hertzog Albrecht was jn diesem Handel zuthun oder zw lassenn sey etc.
Kong Christiern II anmoder ( Floris Egmont), Herre af Ysselstein, som Keiserens överste "#Capitain#/TH/ der i Landet, at ansætte Georg Stegentin, der har vist sig som Kongens tro Mand, i en for ham passende Stilling.
Efter Orig.-Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 858). Brevform; Halvark uden Segl. [261 aar1524] 
Cristern etc.
Vnser freuntschafft vnnd [was wir mer liebs vnd [alles guts vermogen, zuuor [Edler Hochgeborner besonder lieber [ohaim [freundt Wir sind durch den Erbarn vnsern besondern lieben Georgen Stegentin etc. jn vnderthenigkayth schryfftlichen ersucht vnd gebetten das wir jme bey [Euch alls Ro r Kay r M t vnsers lieben Herrn Schwager vnnd Brueders [oder etc. dyser land arch obristen Capitein furbethlich vnd furderlich erscheynen wolten vf das [jm Er bey Euch oder anderwegs jn Ro r Kay. M t dinsten einzeytlanng seiner Notturfft zimbliche vnderhaltung erraichen mochte etc. [das wir jme [haben wir gn(an)ten Stegentin jnn ansehung [seyner vilfaltiger Redligkeytten [bey aufrichtig jndinsten bey vnns vnnd anderwegs [volenbracht wy Euch sundertzweyuel zum theyl bewost vollentbracht keins wegs [abschlagen wissen abtzuschlagen vnnd jst derwegen [dieweyl hochg. Kay. M t vnsers versehens dieser zeyt dergleychen wol von notten vnser freuntlich [Synnen vnnd . . . . . ben gunstig Synnen vnnd Begern jr wollet merbemelten Stygentin vmb vnserntwillen bey Euch oder anderwegs jnn dinst Kay r M t sein zymbliche vnderhallt [zuerreychen zuerlangen behylfflich vnnd furderlich erscheynen vnd vnns bey diesem botten wesz Er sich entlichen halten soll vnuertzogenliche Antwurth zuschreyben das wir wiederumb Euch jnn freunthschafft vnsers vermogens zuuerschulden wilig vnd genaygt sein wollen Datum Lier am xv ten tag Decembris Anno etc. xxiiij
An Jssellstein
Missiua an den H. von Jsselstein Jorgen Stegentin belangend etc.
Jnn meynem Synn da leyt myr jnn ein ausz erwelte hubsche Kayserin
[262 aar1524] 
M. Melchior de Germania melder Kong Christiern II M. Cornelius Sceppers og Hr. Hans Herolds Ankomst til Madrid 12. Decbr., beretter om sine og deres Foretagender og henviser forövrigt om Forholdene ved Keiserens Hof til de Beretninger, han mundtlig vil aflægge, da han nu haaber snart at kunne vende hjem med god Besked. Han beder Kongen skrive saa hyppig, som muligt, og beder sig erindret af ham paa Grund af sine egne og sin Morbroders, Dr. Karl ( Egens), Tjenester.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 937). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Gemme i rödt Vox. (Trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 305-7. - Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 323-24).
Høgborenn første och mechtug Konigh Kiereste nadige Herræ myn ydmidige troo plichtug thienste ether nadis hogmechtughedh altiidt redebodenn och forsent met wor herre Kæriste nadige herre ether nadis hogmechtughedh verdus ath hwiide ath mester Cornelius ether nadis vicecanceler och her Hans heroldt ære kommen hiidt tiill Madriill then xij dagenn Decembris och haffuer ether nadis vicecan(ce)ler wiist megh alle instructiones och giffuet tiill kiende alle ether nadis werff och ærendæ hwor paa ieg haffuer giffuet thii bestæ raadh och vnderwisunge som ieg viste och plichtugh war ath giøre, myn herre och konig, som en troo thiener, [ther [hwor wthii, skall ether nadis høgmechtughedt megh altiidt befinde men ether nad e verdus ath hwiide ath wy ey haffue andwordet greffen aff Nassaw eller prouesthen aff Waltkirch theris pension breffe, for mangehande orsager skiilld som ieg vel wil giffue ether nadhe tiil kiende naer gudh wil ath ieg kommer tiil ether nade och hobes megh ath ether nadis ærende skulle faa gwdh fremgang och ende [och [vel snarliighen, och forthii bether ieg ether nad e wille tagge seeg inghen sorg tiill, iegh troer stadeliighen ath gudh alsommechtugste wiil snarlighe hielppe ether nad e vdaff elende wthii ether nadis Riighe och land ighen, Jeg haffuer meher forfaret, och leerdt, men ieg haffuer weriith wthii keyserens hoff [och wthi Hyspanien, en ieg haffuer giort tiill fforn nogle aaer och haffuer ieg møget lert aff theris practica och forthii twiffel ieg inthet, ther er mange gwde raadh, ath *er naadhe skall bliffue och lenge leffue met gudz hielp en mechtug Konigh, doch kan ieg inthet sye nogen aff sodant eller skriffue ether naadhe, for en ieg kommer tiill ether nadis egen person Men ossz hobes snarliighe ath fonge gwde och endeliighe swar paa ether nadis ærende och ther som ether (nade) kommer wthii syne Riighe och land, ighen hobes megh tiill gwdh, ath ether nade [263 aar1524] wille ey forgede myn troo thienste som ieg ether nad e och myn frwes nade, thesliigest thee fattige troo thienster myn moder brodher ether nadis troo thiener [doctor Karll ether nadis herre fadher, ether nadis frw moder wthi mange veye swarliighen och met syn liiffs forderffwelse, giørt haffuer, och ther som ieg met myn troo thieneste kan hwiide ether nadis beste wil ieg bewise megh som en troo thener bor met hielp gudz alsommechtugste hwilken wille forlene ether nadis hogmechtugheidt al then deel ether nad e kan were nytteligt tiill liiff och siel Skreffuet y Madril then 18 dagen Decembris Anno Mdxxiiij
E N H ydmidige troo plichtug thener M. Melchior de Germania.
Ether nad e verdus och ath hwiide ath thet war moget godt ath ether nade vele verdus tiil ath skriffue met alle poster her kommer thii om ether nad e kom noget i synnet eller meher fulde tiill swo pleige andre herrer ath giøre
Ether nadis hogmechtughedt werdus ath hvide ath her Hans Heroldt syer hann gier ey vel vdt sardiner och forthj hobes hannum tiil gwdh swo snart wij haffue fonget thee første gode swar ath han wil giffue seeg tiil ether nade och bether han ydmideligh ath ether nade ey wille forglømme hwes deel greffen aff Oldenburg beut ether nade tiil met hannum
Au Roy de Dennemarce etc. [en] sa propre maynn.
MDxxiiij mester Melchior scriffuer aff Spannien xviij dage decembris - Her kommen paa xix dag Januarij
M. Melchior de Germania tilskriver Dronning Elisabeth angaaende Pengesager og forklarer, at han og M. Cornelius Scepper have maattet bruge en Del af de af hendes Söster Dronning Leonora anviste Penge, samt beretter om Keiserens og hendes Söstres Befindende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 936). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling m. rödt Vox.
Madame tant et si treshumblement que faire puis a vostre bonne grace me recommande [264 aar1524] Madame iay receu voz lettres par maistre Cornille le vicechancelir du Roy le xij e jour de Decembre en laquelles jentens la grande necessite en que vous estez pleust a dieu quil fust en mon pouoir de vous seruir ainsi comme iay bien au cuer et la bonne voulente Daultre part mad e quant a largent que vostre Seur vous auoit ordonne son tresorir quy est maintenant trespasse auquel dieu pardonne ma donne vng peu deuant sa mort lettres de change a aul cuns marchans a Anuers lesquelz vous payeront la reste de deulx mille florins xx patars pour florin en tout parmy cela que lon ma faict payer selon vostre commission a Bamberg quy estoit deux cens ducas combien que ne pouoye auoir que cincquante deux Et depuis que iay este si longuement icy ay ie este constraint de prendre enchoire cent ducas pour mes despens Et maintenant que le d ma e Cornille est aduenu fault il prendre enchore aultre cent car il dit quil na point receu largent dung marchant a Londres en Engleterre comme le roy auoit ordonne et par ainsi auons nous sur la toutte Somme receu quatuor cens et cincquante deux ducas dont vous ay bien voulu aduertir et vous enuoyeray les lettres de change sur la reste par le premir de nous troix que retournera que espere sera brief De nouuelles pardecha lemp r est enchore fort malade de la fibure dont dieu vueille bien deliurer sa ma te Vostre Seur Cathelina sen jra bien tost en Portingal laquelle sera conduicte de mons r de la Chaulx quy sera le principal Vostre Seur Leonora est en bon point et en bonne Sante dieu mercy et a receu voz lettres elle a promis que [fera tout ce nous aydera et adreschera vostre faict a son pouoir Madame aultre chose ne scay sinon que prenes vng peu pacience iay bon espoir que en brieff nous aurons bonne responce et que bien tost retourneres en voz Royaulmes et seignoriez au plaisir de dieu lequel vous vueille donner ma dame accomplissement de voz tresnobles desirs auecq bonne vie et longue de Madrill le xviij e jour de Decembre Lan etc. m d xxiiij
Letout vostre treshumble subgect et tresobeyssant Seruiteur M Melchior de Germania
A Ma dame la Royne [de D]ennemarce etc. en sa [propr]e main
1524.
[265 aar1524] 
Kong Christiern II takker Jörgen Stegentin for hans Tjeneste, anviser ham Penge og underretter ham om, at Herren af Ysselstein (Floris Egmont) har lovet Kongen ved given Leilighed at benytte hans Tjeneste.
Efter Orig.- Concept i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 860). Brevform; Helark uden Forsegling.
Cristiern etc.
Vnnsern grus znuor [Erbar besonder lieber Wir haben dem schreyben vnnd Entschuldigung mit Ertzelung desz handels der durch Herrnn Electum dich vnnd andere Haubtleuth beym Hauffen der landszknecht verschynner zeyt vmb vnsernt willen verhandelt neben anderer deyner berycht vnnd beger alles seines jnhalts horen lesen vnnd vns darjnn [gehabte deyne furgewanthe [deine gehabte deine vleys muhe vnnd Arbayt zu sunderer dancknemung vnnd [gefallen gnedigem gefallen raychen thuen desz wir auch furter jn gnaden vnuergessen zwgedencken gesyndt etc. vnnd wollen dir [auch deiner beger nach gnediger wolmaynung vnentdeckt nyt lassen das wir dem von Jsselstein [alls obristen Capitein generall vffsgnedigst vmb [deinet [deiner Enthalt willen, geschryben etc. [vnd zur derwegen vns [darvff er geantwurth [Erlanget also wiederumb empfangen also zukomen Also das [nu jtzt zurtzeyt dyr mit jcht behylfflich zuerscheynen vnbewost Aber so bald dieser Landarth dir dinstlichs vnd furderlichs furfallen wurde wolt er [dich [dir vnns zugefallen [neben andern alles [seines vermogens [verfurdern gern furderlich hylfflich vnd rethlich sein dann deinen Nutz vnnd profyet wer Er zuuerhellffen wolgenaygt wolt vnns auch [dasselb sobald er was vernemen dasselb zum schleunigsten verstendigen daran dw dich entlichen verlassen sollest etc. Demnach wir [auch vnser vffmerckung dabey vnd neben auch haben [wollen vnd soballd wir Etwas [vermercken dich dasselb [furchtbarlichs befinden wollen wir vntzweyuellich deiner jnn gnaden gedencken vnd [dich dir alszdann solichs bey eylender Bothschafft schryfftlich erøffnen getrauend gentzlich zwyschen hierher vnnd pascha [woll [oder ostern soll der dysz vnnd anders von vnns eroffent zukomen wo die dann darnach bey vnns erscheynen wurdest [sollest die nach vorher [wollen wir vns der bylligkayt, nach [der angetzaygter Summa gelts [halb [vnd desz guts halb zw Ruwen dem Bischoff zw Rothschilck zugehorig vnuerweyszlich allenthalben gein dir gnedigli [266 aar1524] chen ertzaygen [vnd wesz wir dir weytters jnn gnaden erspryszlich sein mogen sollest dw vns gnediglichen befinden etc. das alles wir dir gnediger wolmaynung dich weytters darnach haben zurichten [vnangetzayg nit wolten verhalten Datum etc. Lyer jnn Brabanth am xxij ten Decembris Anno etc. xxiiij o Jnn similj forma jst auch vn r g ten frawen wegen geanthworth die eadem
Antwurt Jorgen Stegentin der 40 fl. vnd Enthaltunghalben
To Lagrettemænd bevidne, at Örjen Arnessön paa sin Hustrus Vegne solgte til Olaf Ivarssön en Del af Gaarden Herjulfsstad (Hörstad) i Haugs Sogn i Vardal og erkjendte at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (fra Brunlanes Prestearkiv 1887). Alle 3 Segl mangel. En Del af Brevet er afskaaret. (Se ovenfor No. 72).
Ollom them mannom som thette breff se eller høre, kennes vy svorne lagretes men paa [Hadelandh(?) som sa hethe] Ketell Laffransson Guttorm [Stades Paelsson ath vy vorom a Røsem. v dagh efter sanct[e . . . . dagh ar efter] gvdhz børdh mdxxiiij sagom vy ja och handerbandh theyres Ørgen Arneson solde Olaf[f Yuarssson] . . . . . j Heriestatth paa synne eygen quinne vengne lyggendes y Haugx sogen y *Verdalen . . . . [till euer]deligh eyghe frelsth och okerelausth for hverrie manne fra segh och synom er[fuinghom och vnder Olaff] Yuarsson och hans erfuinghom med luttom och lundhom ynnan gars och vtthen [som lygger och leghet] haffver fra forne ok tyll noghe ok kennes jegh fornemdh Ørghen Arneson atth [jegh haffver vpboret] fyste penningh och syste och allom theym som y kaup theyres kom och er ock nw . . . . . . forwthen mynne och med glymske ok kunne the fornemdh odalzbreff fynne Yuare h . . . . . . . [tha skal the] komme till fornemdh Herigestatth och bliffve vduldh och vlønth vndher bokær eydh . . . . . . . . . . ath fornemdh Herigestath laa med store vmeghdh ok skade annætth hwartth matthe Ørgh[en Arnesson] . . . . . . Olaff Yuarsson eller thet hade leghet y store van [267 aar1524] meghdh ock bleff *bleff thet fornemdh H[erigestath] . . . . . . . . . . . . frith y melliom tweghge syster dotter Tyll yttermeyre visse ok sannyngh her [om hengher fornemdh Ørghen] Arnesson med fornemdhom Ketell Laffransson Guttorm Paelsson (sit insigle for thette breff) som giorth var a are ok [dege som før sigher]
breff om Herigestatt -
Koupe breff om Hyrestad -
Leste jeg Hanns Amundszön suorren thingschriffuer wdy Halanndz fogderij thette breff paa Wildberg thenn 23 Junij Anno 1593 -
Er thette breff lest paa [Röer? i Ringsa]ggh[er?] thenn 29 Ju[lij Anno 94] Arildt Olsen
Joris Dirikssön de Bye tilskriver Fuggernes Faktor i Antwerpen Popius ( Pom pejus) Occo angaaende Udrustningen af Kong ( Christiern II. s) Orlogsskibe i Seeland mod de östersöiske Steder, hvilket kan blive Hollænderne til Skade, hvorfor Kongen, der formentlig er uvidende derom, bör tilskrive Statholderinden Fru Margrete og fralægge sig Skylden herfor.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 878). Brevform; Kvarark med Spor af udvendig Forsegling. (Se Dipl. Norv. XIII No. 347).
Jesus Maria
Eersaime wyse heere ende vrient als brueder Jck gebyede my tuwers doende mits desen uwe E. t te weten hue dat jck op huyden bescreuen bin geweest vanden Raedt van Hollant die my te kennen hebben gegeuen ald dat hemluyden staedts gewyse geseyt es dat jn Zeelant scepen van oirloge toegerist worden opten Oesterlinck ende alzoe tselue tot achterdeele van dese landen zoude moghen comen, dat jck gheen bier ofte anders zonder verloff en zoude leueren etc. Jck en twyffel nyet ofte de toerissinghe vande scepen voirscr. es buyten beuel ende wete vande C. W., die wel kan bemerken de scade van dese landen ende de affgunste die syne genade daer doer zouden vercrighen Beghere dairomme zeer ernstelyck dattet v wil belieuen de C. W. hieroff selff mondelycke te aduerteren ende jndien tzelue buyten syne genade wete ofte expres beuel gedaen es. Dat alsdan syne C. W. terstont terstont terstont brieuen scryft an vrou Margriete etc. hue dat de toeredinghe vande scepen van oirloghe jn Zeelant is [268 aar1525] buyten syne g. wetenscap, es dairomme te vreden datmen de selue sal corrigieren naer gelegentheyt der saken hier jnne en syt in gheene gebrecke alzoe lyeff als ghy de C. W. hebet, Jck sal op woensdach toecomende van Delff reysen naer Brabant Eersaime wyse Heere ende vrient als brueder onsen Heere god sy met v Jn groeter haeste te Delff den derden Ffebruarij anno xxiiij stilo curie Hollandie
uwe Jorys Debye Dircxz.
Jck bidde v Popius dat ghy de C. W. in dese saike zeer naerstich wilt onderwysen want jck alle de saiken ende reden nyet scriuen en mach, hue nootlyck dattet es syne genade hier off geexcuseert te syn.
uwe Jo. Debye
Discrete wyse voirsienighe Pompeius Occo ffactoer vande Ffockers wesende jnt huys vande Ffockers - Tot Antwerpen
Aen 6. Fibr. in Antwerpen ontf. 1525.
Jeorgius Dirichssen aff Delfft scriffuer Popius Occo om K. M t. orlogs skib vti Zeland
Kopi, tilsendt Kong Christiern II, af Keiser Carl V. s Skrivelse til sin Admiral, Herren af Bevern ( Adolf af Burgund), hvorved denne bemyndiges til at lade de Kjöbmænd, der önske at istandsætte og benytte til Convoyering det store Skib, som Kongen har tilbudt Keiseren, udföre dette paa en saadan Maade, at denne siden kan have Nytte deraf.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1328). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling m. Ringsignet i rödt Vox.
De par lempereur
Chier et feal cousin nous entendons que y auroit pardeca marchans qui pour conduire a seurete leurs marchandises jusques en nostre cite de Seuille. seroient contens a leurs despens reparer et adresser le grand nauiere du Roy de Denemarcke laquelle ledict [269 aar1525]  s r Roy nous a presentee et la nous deliurer en nostre cite pour nous en aidier Et pour ce quil est apparent que ce doit estre pour nostre seruice grandement et prouffit nous vous ordonnons que sil y auoit pardela marchans qui ce voulsissent faire vous a ce les receuez. mais que prenez garde que ladresse et Reparation quilz feront audicte nauiere, soient de telles sorte que tournent a nostre prouffit et que apres nous en puissions aydier Autant nostre s r vous ait en sa garde. Donne en nostre ville de Madril le xv. e jour de Feburier lan xxv. Ainsy signe Charles de par le secretaire Lalemandt.
La superscription A nostre ame et feal cousin et admiral de la mer s r de Beures.
[Dem] durchluychtichsten Groet[mechtig]hsten konink hoegh[gebornen] fursten vnd Herren [Cristier]n toe Denmarcken [Sweden vn]d Norwegen etc. Hartoch to Slesswyck [Stormar]en vnd Holstein der Dit[marsch]en etc. Graue to Oldenborch mynen gnedigsten Herren
Melchior de Germania medgiver den kongelige Herold, Hr. Hans Jylland, som Hr. Cornelius Scepper hjemsender med Keiserens Breve, ogsaa et Brev fra sig, der forövrigt mest henviser til den mundtlige Besked, Herolden overbringer, baade med Hensyn til Kongens private Sager og politiske Nyheder.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1416). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Høgboren førstæ och mechtugh konigh kierestæ nadigæ herræ myn ydmidigæ troo plichtugh thienstæ ether nadis hogmechtughedh altiidt redeboden och forsent medt vor herræ kæristæ nadigæ herre ether nadis høgmechtughedh verdus ath hwiide ath Her Cornelius sender nw her Hans Herol tiil ether kongligh nadhe medt key. M ts breue och swar som wii haffue foendt aff hans mat. paa the forsthæ article medt andre werff och ærendæ ether nadæ anrørrendes om och ligger macht vppa som wii ey taare fordriste oss tiil ath skriffue ether kongligh nadhe for mange hande saager skild haffuer och her Cornelius och [ieg bedeth for nen Her Hans Jwtlandt ether nadis Heroldt ath giffue ether [270 aar1525] nadhe alle hande leylighedt tiill kiendæ, och swnderligh eth tings, ther kan were then genestæ vey, ath gaa ath, doch ether nade, eller ether nadis børn vskadligh, bether ieg ydmideligh ether konglich nade wille offuerweye her wthii thet bestæ och giffue oss ether nadis willie her wthj tiil kiende medt thet førstæ hwat anden deel her paa fierde ære kan for ne Her Hans vel vnderwise ether nade och hobes och ath wii wille offuer alt wthi thee andre ether nadis ærende swo bewisæ oss som wii wille haffue ether nadis gønst och willie och om noghen anden deel wille sye for ether kongeligh nadhe, skall ether nade ey troo, forthii aldrii (som meg hobes tiil gwdh) skall ether nadhe andet forfaare om meg en ath ieg will bliffue ether nadis troo thiener rame ether nadis besthe och gaingh wthi alle madhe som ether nadhe megh betroer wthi swo maadhe som myne venner och forelder haffue giort tiil forn for megh och troer ieg stadeliighenn ath ether nadis ærende skulle fonge gwdh ende och fremgang effter ether nadis egen willie medt gwdh alsommechtugste hielp hwiilken wille giffue och forlene ether nadis hogmechtughedh hwes deel ether nade kan were nytteligt tiil liiff och siel Skreffuet wthii Madriil then systhe daag Februarii Anno etc. xxv.
E. K. Na. Och Hogmechtugheds ydmidige troo thiener Melchior de Germania
A Madame la Royne de Dennemarque etc.
1525
Melchior de Germania forklarer Dronning Elisabeth Forholdet med de af hendes Söster Dronning Leonora af Portugal anviste Penge; han selv, Hr. Cornelius Scepper og Hr. Hans Herold have berettet denne Dronningens Nöd og faaet gode Löfter, hvorefter de nu skulle henvende sig til Keiseren, der hidtil har været syg.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1417). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Gemmesignet i rödt Vox.
Høgboren førstinne och mechtugh Drotningh kierestæ nadigæ frwe, mynn ydmidige tro, plichtug thienste, ether nadis [271 aar1525] Hogmechtughedh altiidt redebodhenn, och forsent medt vor herre, kierestæ nadige frwe, verdus ath hwide, ath som ieg skreff ether nadis hogmechtughedh sist tiil met then sisthe poste om the penighe ether nadis systher frw Leonora haffde vorskaffuet ether nade, ath ieg hadde foent wessel breue paa then deel ighen stoedt som war ennw xiiij c och .l. gulden current, och wor ieg hadde thet andet ontfanget, tiil myn vnderholding, i Ryssel och her wthi Hyspania, effter ether nadis beualinge, och hwor ieg hadde lont Her Cornelius paa vor nadige herris och ether nadis vegne [i hundrede ducater Thii thee hadde inghen penige (tha) the kome hiidh forthii hobes megh tiil gwdh, effter thii ath alt sodant er kwmmen tiil vor nadige Herris, och thesliigest ether nadis beste, och ære, wil same ether nade, ther fore ey wende megh noghen vgunst eller och vwillie tiil, Jdermere kierestæ nadige frwæ som ieg och swo same tiidt hadde skreffuet ether nadhe tiil, ath ieg wilde sende ether nadhe sodane wessel breue, medt en aff ossz ther kame førsth tiil ether nadhe, tha effter thii ath [frw Ele ether nadis systher frwe Elenores Trisorier er dødh, som haffuer giffuet same wessel breue vth, er ther kommen nogeth hinder eblant, ath thenne som haffuer sodant guldt først vndfanget her wthii Hispania, haffuer tagget ther noghen skade wthii, och er ieg ther fore nødder tiil ath beholde sodanne wessel breue hoss megh tiil swo lenge en kiøbman kommer fran Bersolona ighen hwilket ieg (dvs ey?) kan skee ennw, thii bether ieg jdmideliighenn, ether nadhe wille haffue pacience, en liidhen stund, tiil gwdh wil ieg selffuer kommer, hwilket medt gudz hielppe skall skee, innen ij eller iij monat i thet aldri senesthe, thaa skal ether nadhe alt andet foæ visseligen effter ether nadis egen willie Jdermeher haffuer ieg talet medt ether nadis systher frw Leonora lønlich och haffuer giffuet henne ether nadis nødh tiil kiende, som ether nade hadde befalet megh wthi ether nadis breff tha loffuer [ether [hennis nade altiidt thet bestæ, och syer hwn wil see tiil hwat hwn kan giøre The(s)liigest haffuer och Her Cornnelius Her Hanns Heroldt och talet henne tiil ther om, tha loffuer hwn samelundis ath thet skall ey were hennis skild. wthi nogre maadhe, som y och swo vel skulle formercke i hennis nadis skriffuelse, och tesliigest her Hans Herolt kan idermer sye ether nadhe, hwilken och swo wel kan vortelle ether nade all anden deel, som her paa fierdhe ære om hwat her effter skal handles medt key: M t, ether nadis brodher wil wii nw her [272 aar1525] effter beginne, thii hans mat. haffuer werith ilde tiil pas, hiidh the dags Doch hobes meg tiil gwdh, ath alle ether nadis ærende, skulle snarligh fange gwdh ende, swo ath altings skall bliffue godt *tiil skall ether kongligh naadhe ingen twiffuel haffue wthi medt gwdh alsommechtugstæ hielp hwilken som wille forlene ether nadis Hogmechtughedh hwes deel kan were ether nade nytteligt tiil liiff och siel Skreffuet wthi Madriil then systæ daag wthi Februario Anno etc. xxv
Ether kongligh nadis och Hogmechtugheds Jdmidige tro thiener Melchior de Germania
Au Roy de Dennemarque etc.
1525
Biskop Johannes af Cuba tilskriver Dronning Elisabeth et Tröstebrev og forsikrer hende om Keiserens og Dronning ( Eleonoras) velvillige Sindelag, roser Heroldens og Cornelius Sceppers Virksomhed samt lover ogsaa sin Hjælp.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1386). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med et större Vaabensegl i rödt Vox.
Alder hoeste ende ghenaedeghe connighinne
Het heeft my groete pyne gheweest om te hoeren alle wue drucke om die groete mynne die ick altijst tuwaert hebbe, als een scamele v dinaer alstijst ghaerne met aller harten dienste begeerre te doene, genadege vrouwe ghi moecht wel weeten sie groete of cleyne in dese weerlt altijst subiecsyn die fo[rt]une ende arbeit, maer men moet met alle wille ende aller harten neemen die wille goeds, ende neemen alle in paciencie, ick hoepe in hem eer langhe al sal gheremediert wesen, ende alle wuen drucke en blijscap verkeren, goede lof v ghenaedicheit sal weeten hoe dat die keyser al from ende ghesont es, ende groete wille heeft al v dinghen te remedieren, ende derghelijken myn vronwe v suster die v hartlike lief heeft, ende altijst die handen houden sal met die keyser, want sij met die groete [273 aar1525]  mynne die sij tot wuer hoecheit heeft beseeft alle wuen druck ghelick als haer selff persone, als van meer te scriuen v hoecheit sal gheuen gheloeue wuen heeraut, het wellike een ghetrouwen dinnaer es, van alle van dat hij v breeder segghen sal, ende der ghelijke ghi heb hier Cornelle Double met v secretaris die met alle naesticheit alle wuen affairen solliciteren, ende ick als een humile ende scamele dienaer het ghene dat sij van myn begeeren met aller obediencie gharne voldoen sal, ick bid v hoecheit myn wil recommenderen an de coninck v man, ick bid den almoeghenden god v lijden beyden met alle v lieue kinderen in deese weerlt in aller voerspodicheden ende dienste gods altijst verwaren wille ende daer toe sijn gracie gheuen alsoe ick begeere ghescreuen te Madrjil den eersten dach van Maert dusen v c ende xxv
Den hu alder onderdanichste ende scamele dyenare altijts met alder herte thuwaerden beeret. Jo. episcopus Cubensis.
Ander alder hoeste ende machtichste conighinne van Denemarke etc. myn ghenadige vrouwe
Erkebiskop Christopher af Bremen, Administrator i Stiftet Verden, udgiver Pas og Anbefalingsskrivelse for sin Tjener Jörgen v. Stegentin, der er udsendt i hans Erende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1326). Brevform; Helark med undertrykket stort Segl i rödt Vox.
Wir Cristoffer vonn gots gnadenn Ertzebischoff zw Bremen Administrator des Stiffts Verdenn Bekennenn: vnnd thun kundt yedermenniglich: das wir jegenwertigen vnsern diner vnnd lieben getreuwenn: Jurgen von Stegentin jnn etlichenn vnsern gewerbenn zw reitenn: vonn vnns abgefertigt Bittenn: gesinnen vnnd begerenn derhalbenn: an jedermennigklich wy sich das nach eines yedernn wirdenn vnnd standt geburdt das men demselbenn vnserm diner: vonn vnsernn wegenn: auff sein anlangenn: gnedigen vnd gunstigen willenn: ertzeigen wolt vnnd yne wo es vonn notenn: mit sichernn geleite versorgenn, vnnd allenthalbenn mit [274 aar1525] dem bestenn fordernn: Das wollenn wir *wir vmb vnsere Hern vnnd freunde: in gleichem oder grossern gerne verdinenn: vmb die andernn gunstigklich beschuldenn in gnaden vnd allenn guten erkennen vnd bedencken Datum Vohrde vnter vnszerm hierneddenn vffgedrucktenn Secrete auff Mittenwochenn nach Jnuocauit Anno etc. xxv o
Hammer Hammer Hammer:
Joachim Czerer beretter Kong Christiern II. s Secretair Johan Weffring forskjellige, dels politiske og dels private, Nyheder fra Tydskland, navnlig angaaende Bondeopstanden i Bispedömmet Bamberg.
. Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1387). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Mein freuntwillig dinst vnd als vormugen altzeit zuuor, freuntlicher lieber bruder, Jch habe negst von Thomas vnserm geselschaft botten vernohmen. wie das du etwas mit schwachheit vnd plodigkeit deins leibs beladenn gewest, des ich furwahre mercklich erschrecken gehabt, vnd gantz vngerne gehort. doch musz es gots willen vnd gwalt beuohlen sein lassen. dauon wirt dir vnzcweyfflich. woll frisstung nach gnadn kommen, Jch will dir auch im pesten vnangetzeigt nit lassen. das ich fur etlichen wochen. dein hosenpendell. wie ich beuelh hat, gelosst. vnd an mich genohmmen, vnd wo ichs nit dir sonderlichs willens vnd gefallens halb gethan, hette ich sie ehr stehen lassen. ehe ich ij f. dafur ausgeben. dann ich befinde, das sie gantz gering. vnnd sonderlich allenthalben. nit mehr dan xxviij slingchen perlen. vnd an ydes drey oder vier perlen sein, ob du aber die, also verantwort vnd eingethann mag ich nit wissen. dann ich sie vor nit gesehen. So ist Merten Vulckert vor ein halben iar. von Berlin gewest, vnd weysz nit anders. dann er ist bey dem newen konig in Holstein, das ichs mich nit bey jm zuerkunden hab. Es wolte aber Braszke nit gerne dauon vnd sagte. du hettest jm negstmals beuolhen. dieselb hosenpendel bisz zu deiner zukunfft in vorwahrung zuhalten. so macht ich jnn. mit deim bekentnus briuen mir vor eim iar zu Trewenbrietzen. vnd deiner schrifft, vmb Michaelis, aus Fewren in Brabant worden, zum lugner, jn dem besorge [275 aar1525] ich mich der Jude, sey dobey geweest. doch wollest mir zuerkennen geben, wieuil stricklen perlen vngeuerlich daran gewest. dann es seint gantz vil strycklen do perlen angewest gantz vnd gar ledig, wolt dir gleich wol solchs jm pesten. vnangetzeigt nit lassen, vnd wo es dir nit zuwidder wehre, wolt ich die perlen gar abnehmen, vnd die pendell, die doch gantz abgenutzt, vollent vertragen, die konigyn wirt doch nit anders wissen. dann du habst sie vorlangst verprauth etc. Ferner wyssz. das Hanns von Knobelstorff. von hoff abgescheyden. vnnd hat jm mein g ter: her: kurfurst. zu eim gwaltigen Hansen vnd hauptman gemacht. des ampts vnd furstendhums Crossen, daruff er v pferde halten musz, mag desselben woll aufkomen, vnd hat ein junckfraw aus vnserm frawenzcymmer. Die Barber Knobelstdorffyn sein frenndyn, dir wolbekant zur Ehe genohmmen. vnd wirt vff negster sontag. Misericordias dominj oder Jubilate. zu Crossen eelich beyliggen, So [will wysz auch. das mich mein g ter her. in sein stat vfgenohmmen. soll es anders mein gluck sein, got geb vns allen zu gnaden, Newe zceittung weysz auch. das jm Oberland. bey ij [hundert tausent pawer vff vnd bey einander sein, vnd ein fendlen. dar jnnen stehet libertas, vfgericht, vnd ist meim g ten hern heut dato, glaublich zceittung kommen. das sie das styfft Bamberg. eingenohmmen, vnd zum byschoff ein ausgeschosz geschickt, wolle er bey jnen pleiben, so wollen sie jne gerne fur ein hern haben vnd halten. jme auch furstlich vnd wie sich getzymt pflegen vnd geben. zu seim enthalt vnd lieb leben vnd alles vormugen bey jm darstrecken, aber das capittel wollen sie, in kein wege nymmer dulden, Das hat der byschoff nit eingehen wollen vnd gesagt. er wosste solchs geyn got. Ro r key r Mat. vnd nyndert zuuerantwortten. also seint die pawern. byschoff Capittel vnd regenten des styffts Bamberg. also sagt man, das es palde mit Wurtzburg auch dermasz werde zugehen, vnnd ist zubesorgen, wo die fursten nue nit weyse seyn, es werde sich weitter einreyssen Sunst seint allerley zceyttung woll alhier vorhanden. doch nit all glaublich. darumb ich die zuschreiben meyde, vnnd will dich hiemit got dem almechtigen beuolhen haben der frisst vnns gesundt. in gluck vnd froligkeit nach seim gotlichen willen zusammen, vnnd bitt, du wollest mir mit erster botschaft dein vormugen vnd wolstandt zuschreiben. darnach mich seher belangt vnnd womit ich dir meins #vormugens vilfeltig dinst vnd freuntlichs willens zuertzeigen wosst soltd u mich alzeit trewlich vnd vngespart bruderlich vnd [276 aar1525] vleissig erfinden Datum eilend raptim Rathenow am mitwoch nach quasi Anno etc. 25
E. w: b: Joachim Czerer
Dem Namhafftigen Jahann Weffring konig r Mat. zu Dennemarcken etc. secretarien etc. Meim besondern freuntlichen lieben bruder Zu eigen handen
Keiser Carl V anmoder sin Faster, Regentinden af Nederlandene, om at lade Breve udgaa om, at det tillades hans Undersaatter at hjælpe Kong Christiern II til at gjenvinde sine Riger, og at hans Hjælpere kunne drive Handel i Keiserens Byer og Havne, alt under Forudsætning af, at det ikke vil skade dennes Interesser under den nuværende Krig mod Frankrige.
Efter Kopi p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1329). Brevform; Helark uden Segl, har ligget i Convolut. (Trykt i Allens Breve og Aktstykker I S. 341-43 og i IJssel de Scheppers Lotgevallen van Chr. II en Isabelle p. 141 f.).
Copie
Madame ma bonne tante. De la part du Roy de Dennemarcke mon bon frere, par son solliciteur estant pardeca ma este requis lui vouloir accourder les choses que sensuiuent Assauoir faire despecher mes lettres patentes par lesquelles soit permis a tous mes subiectz de mes pays de pardela quj de leur gre vouldront seruir et ayder audict Roy de Dennemarcke et a ses despens lassister en tous ses affaires tant pour le recouurement du sien que autrement quilz le puissent faire, sans par ce mesprendre ny offencer enuers nous, Jtem saulfconduit et seurte generale a tous les amys aydans et bien veullans dudict s r Roy, pour pouuior venir, surtourner et demeurer tant par mer que par terre en noz portz et villes de pardela, Et jllecques vendre acheter amener et remener toutes marchandises et danrees sans aucun destourbier ou empeschement. Jtem quj lui soit permis aussi par mes lettres patentes que par lui, ou ses seruiteurs jl puist sans dangier traic [277 aar1525]  ter conuenir et aduiser auec medictz subiectz de pardela pour son ayde et assistence au recouurement de son Royaulme et autres ses biens et quil les puist tirer a ses gaiges hors de mesdicts pays par mer et par terre et y retourner sans Reprehencion, Et pour ce madame ma bonne tante que je desire en tout faire lassistence ayde et faueur que me sera possible audict s r Roy mon bon frere tant pour le Recouurement de sondict Royaulme que autrement et ne vouldroye espargner ou reffuser chose que en ce luy, puist suffrager ayder et prouffiter Et afin quil cognoisse la bonne amour que je luy pourte, je vous prie que luy faictes despecher et bailler touttes lesdictes lettres patentes quil demande selon la substance dessusdicte, ou commil vous semblera pour le mieulx se pouuoir et deuoir faire sans jnconuenient. lesquelles depesches ordonnerez de ma part estre publiees par tous mesdicts pays de pardela, de maniere quj ny soit contreuenu auis que ledict s r Roy mon bon frere soit par vertu dicelles assiste et ayde a son desir Et ausurplus vous prie que en toutes autres choses luy fauorizez et assistez le plus que vous sera possible de maniere quil congnoisse que vous ne moy ne luy vouldrions en Riens espargner nostre ayde, Et vous me ferez en ce grant plaisir et chose conforme a mon vouloir. Si auant touteffois que mes propres affaires, durant ceste guerre contre France le pourront bonnement compourter. quest la cause pourquoy je remeettz cestuy despeche deuers vous, A tant madame ma bonne tante nostre s r vous ayt en sa saincte garde, Escript a Toledo le xviij me jour de May anno xv c xxv Ainsi signe vostre bon neueur Charles et du secretaire Lalemand superscription A Madame ma bonne tante
Collacionne aux lettres originales par moy L de Zoete n. p.
Jean Denys oversender Dronning Elisabeth en Del indkjöbt Vin og andre Varer, hvorom han giver nærmere Besked, samt meddeler nogle fra Spanien nylig indlöbne Efterretninger om Keiserens Forhandlinger med Frankrige og paatænkte Krigsforetagender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1393). Brevform Halvark med Spor efter udvendig Forsegling. [278 aar1525] 
Madame je vous enuoye par Henrj iiij fiolles plainne de vin de Rin les deux plus petites sont dungne maison les aultres dungne aultre et ay hate plus de soixante pieche de vin mes je nen ay sceut trouuer de milleur que les deux plus grandes fiolles sont celia qui la les va meisme querir en Allemainghe auecqz ses proppres charios quant elles seront aportees les fault mettre vngne heure en yauwe [chaulde froide en la caue et puis les asseyer apres que le roy les aura assayee que je puise auoir la response lequel lui plaire le myeulx et je feray haut quil en aura Touchant le vin de Beanne jl nan qa point a vendre en ceste ville mes on ma dit quil ya de lansorois mes le marchant qui la est a Berghes si retourne encore ennuit jen tanteray Je ne suis encore expedie de ce que scaues et ne veulx vendre que pour xij c florins encore a jl prins son aduis jusque a xj heures sil le voelt ferre ou non car jl a fet # visiter la baghe ou nen scaroit auoir xviij c florins si pour lheure elle estoit a vendre Je vous ay achetet ij pieces de toille lungue de xij # lanne lautre de xiiij et si aves la reste de lautre piece je croy que les trouueres bonne Je vous envoye par Henri vj liures j quorteron desturgon et ij grandes seulles et des grenaers visz et de la salade Madame le mertre dostel do monseigneur de Grinberghe ariua hier au soir en ceste ville et nya que trois semaines quil est partj Despainghe lequel dit que monseigneur de Biaurains est retourne en Espaigne et na Riens fet en France, Car lempereur volloit quil rendissent Bou(r)gongne leauwe de Somme reuocassent de plus apeller en Paris de Flandres ne Darthoys que james ne pretendit droit a Millan ny a Naples que rendit a monseigneur de Bourbon tout son pays et pour Reparation lui donna Prouenche et de ce feroit vng Royalme en desoubz de lempire la Regente ne parlement ny voellent entendre aise jl fault continuer la guerre plus fort que deuant, Madame vostre seur la Royne de Portingal se marie sans faulte nulle a monseigneur de Bourbon, lempereur fet gros amas de nauire pour aller en Ytallie mes jl ya doubte que le voyage ne se rompe pour continuer la guerre contre les Franchoys en laquelle on dit que lempereur veult estre personnellement A tant madame dieu vous doint acomplissement de tous [279 aar1525] vos bons desirs me recommandant plus que treshumblement a vostre bonne grace Danuers ce vendredj xix e de may an xxv
Letout vostre petit seruiteur Jan Denys
A tresnoble trespuissante et tresredoubtee Royne la Royne de Dennemarken etc.
Dronning Leonora af Portugal tilskriver sin Söster Dronning Elisabeth, Kong Christiern II. s Gemalinde, med dennes Tjenere, der bringe ham Keiserens Depeche; selv har hun efter Begjæring tilskrevet hendes Tante (Statholderinden Fru Margrete) angaaende hendes Anliggender og henviser forövrigt med Hensyn til Nyheder til Overbringerne af Brevene.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3777). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Gemme?) i rödt Vox.
Madame maseur mamye par voz servyteurs porteurs de sette antenderes la despayche quylla pluut a lempereur vous anvoyer pour voz afayres laquelle jey antendu que pour le tans de mayntenant et les grandes afayres quylla est ases bonne dyeu say que je voldroye quelle fuce du tout a vostre desyr a quoy jey tenu la mayn an tout se quyl ma este posyble je vous prye croyre que antoutes chozes me voldroye moultrer vostre bonne seur et me trouveres toujours telle anseque vous voldres que je face pour vous, jescryps vngne lettre a madame vostre tante ansuyvant se que voz dys servyteurs mont requys pour vostre afayre, et pource que par eulx sares toutes nouuelles et de mon bon portement ne vous dyrey an sette aultre choze que me recommander byen afectueuzement a vostre bonne grace pryant le createur madame maseur mamye vous donner bonne vye et longue de Toledo se xxv e de May
vostre bonne et amye seur Leonor
A madame ma bonne seur la Royne de Dennemarque
[280 aar1525] 
M. Melchior de Germania forklarer Dronning Elisabeth, at han har modtaget 3 Vexelbreve paa de hende af Dronning Leonora af Portugal anviste Penge, af hvilke han medtager det ene ved sin Afreise fra Toledo, medens han har deponeret det andet hos den keiserlige Raad Dr. Brant ner og det tredie hos Fuggernes Factor Haller.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1419). Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Cornelius Sceppers Ringsignet i rödt Vox.
Madame tant et si treshumblement que faire puis a vostre bonne grace me recommande
Madame comme scauez que iay receu troix lettres de change sur largent que vous a este ordonne de vostre seur madame la Royne de Portingal desquelles lettres a mon partement de Toledo iay pris la premiere auecques [moy et pour euiter tout le dommaige si par auanture ie seroie pris, ou mort, ay ie laisse le deuxieme lettre, aux mains de docteur Prantner mon bon seigneur et amy Conseillir de la ma te de lempereur vostre bon frere, et la troix(i)eme ay laisse. aux mains de Haller le facteur de Fucckers lequelz cy apres si seroit besoing enuoyeront lesdictes lettres a vous par laquelles pouez tousiours [auoir recouurer la reste de vostre argent selon que on treuue en lesdictes lettres de change Et atant madame ie prie a nostre seigneur vous donner bonne vie et longue auecq laccomplissement de voz haults et tresnobles desirs de Toledo le xxvij e jour de May lan etc. xxv
Letout vostre treshumble et tresobeyssant subiect et seruiteur Maistre Melchior de Germania
A madame madame la Royne de Dennemarcque etc.
Brantner
Kong Christiern II kundgjör, at han paa Ansögning af Jaspar Bomhower, Borger i Lübeck, har hævet den Sag, der i flere Aar har været fört mod ham af Herman Hunt eller Willemsen og Consorter (paa Kongens Vegne), og beder de keiserlige Dommere at lade ham erholde den ham hos hans Modparter tilkjendte Pengesum.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1354). Halvark uden Forsegling. Jfr. m. en anden Afskr. paa en Papirstrimmel (ibid. No. 1356), hvorfra Varrianterne. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv I S. 607-9). [281 aar1525] 
Copia aff K M ts breff som hand gaff Jaspar Bomhoffuere Copia ex Copia
Christiernus secundus dei gracia Daniee Suecie Noruegie Wandalorum, Gothorumque Rex Dux Slesuicensis Holstacie Storanarie et Ditmarsice Comes jn Odilborch et Delmenhorst vniuersis et singulis hasce nostras literas legentibus audientibusve salutem et veræ felicitatis incrementum Nequaquam vos latere volumus, jmmo omnibus palam esse, quemadmodum harum exhibitor Jasparus Bomhouer ciuis Lubecensis ad nos veniens luctuosa profecto queremonia nobis enarrauit, quod Annis jam tribus jn warijs judiciarijs procescibus plurimum sit molestatus in certa causa qua agitur jnter se ex vna et Harmannum Hunt [siue Willemssen eiusque fideiussores jtemque et Nicolaum Jan Lobensen, Cornelium Martensin, Albertum Laur Wolbrandum Didirickssen ab altera partibus Quamobrem nos vehementer obsecrabat vt se ab hoc onere releuaremus, si quidem hanc totam causam certum est tanquam capiti nobis innitj, quod nos presentibus his nostris literis libenter facimus, relaxantes eundem ab omnj vlteriori conuentione jn jus ratione predicte cause, et omnium causarum que hic inde poterint exorire pro nobis et nostris procuratoribus , adeo enim illi nobiscum conuenit vt omnis ea de re controuersia, nos jnter plane dirempta esto, quamobrem cesarie maiestatis vos judices ordinarij delegati vel subdelegati quorum coram presencia hec causa hactenus fuerit ventilata, jmpense exoramus ne posthac jn ea coram vobis nostro nomine procederentur verum jd nostro jntuitu faciatis vt adiudicatam sibi pecuniarum summam ab aduersarijs poterit extorquere namque diu nimis non solum jn eius damnum verum jn nostrum etiam ea vsu sunt , quod quidem si facitis nihil nobis gracius hoc vestro officio nobis poteritis exhibere Datum Lyre [duodecimo mensis Junij Anno ab jncarnacione Jhesu Christi m (d) xxv nostris sub sigillo et syngrapha subsignatum Christiern
Collationata et accordata cum suo principali de verbo ad verbum per me Ch. (?) Woeck d.
copia ex copia voer my [282 aar1525] 
Jaspar Bomhower, Borger i Lübeck, forpligter sig til om 3 Maaneder at tilbagelevere de ham nu af Kong Christiern II tilstaaede Penge for Varer, som Kongens Udliggere fratoge ham paa et Skib i Aaret 1522, og som hidtil Herman Hunt eller Willemsen har siddet inde med, hvis de ikke maatte befindes at være hans rette Eiendom.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1313). Helark uden Segl.
Jesus
Jck Jasper Bomhower borger to Lubeke bokenne vor alsweme dat jck anno 1522 jn der fasten schyper Lodwych Pyckert, van Lubeke na Amsterdamme vorfrachtet, hebbe den suluen dar suluest ock van mynem heme myt myner egenen aschen vnde anderen goderen geladen, de jck to Lubeke rechtlyken gekoft wo jck dat myt tugen segel vnde breuen bowyset hebbe so dyt schyp anno 1522 donnersdagen jn den paschen genommen van, k, m, vthlyggeren jn de see vnde vor pryss angeholden na Kopenhagen gebrocht, vnde dat gut js des suluen heruesten na Amsterdamme an Hermen Hunt ofte Wyllemsen gesant dar jckt na ordenungen des rechten bosatet, alsdan js vam rade erkant dat men de godere vorkopen dat gelt jn des rechten ofte der kopere handen laten solde bes pynxten anno 1523 wol danne dat gelt myt rechte wynnen konde soldet vntfangen ock schaden vnde kosten gelyck dem houet summen manen wo dat de acta wyder vormelden so heft Hermen myt den anderen koperen dessen guden my jn en lanckwarych process getogen to mynem groten schaden vnde nadele vp dat se myn gelt gebruken mochten dat jck dem hochgeborenen durchluchtygesten heren heren Crystyern van godes gnaden konynck to Dennemarken Sweden Norwegen etc. geklaget vmme goden wyllen byddende dat my syne, k, m, van dyt process hulpe, de syck vth crystlyker myldychet vnde besunderen gnaden myner erbarmet, heft vorwyllet dattet process aff sy vnde jck dat gelt vntfangen sal, beholden des oft syne k, m, jn jenegen to komenden tyden mochte myt crystlyken wol gegrundeden rechte [283 aar1525] vnderrychtet warden dat de let alse jck to dessem gelde gerechtyget were, ofte jdt anders gefunden worde alse jck myt allem rechte procederet hebbe wo bouenschreuen, als danne sal vnde wyl jck my myt jegenwordyger myner hantscr. vnde breue vorplychtet hebben syner, k, m, to rechte to staende vp den ersten dach na dre maenten van dato syner, g, sytacyon gerekent alse dat enem crystlyken vnderdanen to behort sunder alle argelyst ofte geferde vnde sulcken obgemelt gelt wedder vmme jnt recht bryngen jn orkunde der warheyt hebbe jck desse schryft myt myner egenen hant geschreuen vnde gegeuen jn Lyre am 13 dage jn Junyo anno 1525
Jasper Bomhower
Jesus
Jtem so jck myn syngnet nycht hyr by my sunder to Andwerpen gelaten hebbe jckt hyr nycht vnderdrucken konen sunder byn borede desse myne hantschryft myt dem suluen mynem syngnete tovorsegelen wan dat van my bogert wart geschr. vt supra
Jasper Bomhower
Reuersse breff aff Jesper Bomhoffuer Jaspar Bomhoffueris Recongnitio til K. M t Mdxxv
Kong Christiern II anmoder Adolph af Burgund, Herre af Bueren og Veere, om at overtage Omsorgen for Skibet Maria, som han har skjænket Keiseren, eller at underrette Kongen om, at han ikke vil gjöre dette, for at denne i saa Fald kan sörge for sammes Bevarelse.
Efter Kopi p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1358). Kvartark uden Segl.
Littere Sere mj Regis nostri Christiernj ad Adolphum principem de Beueris a Verie super Nauj Maria
Salutem cum nostri sincerj fauoris affectu Generose princeps amice charissime beneuolo iamdudum animo Sanctiss: Ces. Ma ti domino fratri et affinj obseruandissimo nauem nostram (cuj Maria nomen) obtulimus donoque dedimus qui oblatum munus dignum reputans, dignitatj vestre nauis ipsius curam et tutelam [284 aar1525] (sicuti accepimus) per litteras demandauit Hortamur igitur et petimus vt iniunctam prouinciam solicite obire digneminj ne simul et nauis commodo forte aliquando futura Sanctiss. Ces. Ma ti pereat, et nos muneris honore mutuaque beneuolentia frustremur, quod si dignitas vestra, neque nauem nomine Ces. Ma tis acceptare neque eius curam vllam gerere vel vti voluerit certiores nos reddat, quo nos eius incolumitatj que tot impensis erecta tot hostibus dudum formidanda fuit, vtcumque consulamus Valete amicorum jntegerrime ex Lira vicesima nona Mensis Junij anno nostre salutis xxv o
En Copia aff eth breff screffuit til herren aff Fere.
Adolph af Burgund erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev angaaende Skibet Marie og oversender ham Keiserens Brev om denne Sag, hvilket han beder sig tilbagesendt, og hvis Paalæg han vil söge at opfylde.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1314). Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Vaabensegl i rödt Vox. (Se No. 269 ovenfor).
Sire je recupt vostre lettre quil a pluct a vostre M ate mescripre tousant le fait de La Marrie vostre grant nauire affin que vostre d. ma te soyt mieulx jnforme de la vollonte de lemperialle ma te je vous anuoye sy anclosse les lettres que sa m ate men rescrit selon quoy me fault rygler en ozeroye faire plus auant ne plus arierre se le playzir de vostre ma te cest trouuer marchans que veullent faire se que est contenu aulx le(ttre)s de lempereur jen feray volontiers les deligences que sa ma te mordonne Sire ausy treshumblement que faire puis a la bonne grace de vostre Ma te me recommande et prie nostre s r vous dezirs otroyer auecq sante et longue vie De La(n)uerre le v e de Jullet anno xxv etc. je prie a vostre ma te me ranuoyer les lettres de lempereur quant ysselles arres veues
vostre treshumb(l)e seruiteur Adolf de Bourgogne
Au Roy de Denemarke
[285 aar1525] 
Kong Christiern II anbefaler sin Hofsinde Jörgen Stegentin, der reiser i hans Erende til den skotske Konge gjennem Kongen af Englands Land, til alle fyrstlige, geistlige og andre Autoriteter, hvis Hjælp han maatte tiltrænge paa sin Vei.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1359). Patent; Halvark m. bagpaa trykket stort Segl i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. X No. 469).
Christiernus dei gratia Danorum Suetorum Noruegiorum Wandalorum Gottorumque Rex Dux Slesuicensis Holsatie Stormarie et Dytmarcie Comes in Oldenburga et Delmenhorst Vniuersis et singulis Serenissimis Regibus Principibus Reuerendissimis ac Reuerendis patribus D: Cardinalibus Archiepiscopis Episcopis necnon Jllustribus Generosis Magnificis Prestantibus et prouidis D: ducibus Marchionibus Comitibus Baronibus vtriusque ordinis equitibus Ammirallis Ciuitatum oppidorumqne consulibus et senatoribus presidibus prefectis arcium castrorum portuum, horumque omnium, terra seu mari officialibus et potestatibus, quibuscumque nostre he visuntur aut audiuntur litteræ fratribus consaguineis et amicis sincerissimis salutem et regium fauorem, quandoquidem magnis ex causis hunc uostrum familarem et aulicum Nobilem virum Georgium Stegentyn (cuius plurimum confidimus industrie) per regna et dominia Potentiss: d: Regis Anglie fratris nostri obseruandissimj in terras et regna Jnclitissimj D: Scotorum Regis nepotis nostri charissimj inpresentiarum mittimus Vniuersos vos et quemlibet vestrum, fraterne amiceque rogamus vt dictum Georgium Stegentyn negotiorum nostrorum gestorem, ad dignitates vestras, regna terras dominia ciuitates portus seu littora, proposito vel fortuito, terra seu mari, diuertentem, benigne excipere humane fouere consilijs auxilioque adesse et ab omnj vi iniuriaque liberum tutari, nostri jntuitu digneminj et velitis, promittentes nos idipsum (rem nobis gratissimam) erga vos et quoslibet vestros, grata amoris officiorumque vicissitudine, demerituros Ex Lira oppido Brabantie sexta mensis Julij Anno etc. Mdxxv nostro sub signeto
Christiern
[286 aar1525] 
M. Melchior de Germania, Dronning Elisabeths Secretair, erkjender at have modtaget 16 Philippusgylden af Kongens Raad og Skatmester Hans Michelssön til en Reise til Utrecht for at erholde nogle keiserlige Mandater udfærdigede.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1420). Kvartark uden Segl. Egenhændigt.
Jch .M. Melcior von Germania der Durchleuchtigisten hochgebornnen furstinen vnd frawen frawen Elizabet zu Denmargken Sweden Norwegen etc. kwnigin etc. Secretarie bekenn mit dieser meyner eigen hantschrift das ich auf hewt dato von diesem von dem Erbarn her Hans Mickelsen kw er Ma t zu Dennemargken Raat vnd schatzmeister auf ernstliche beuelhung irer Ma t zu einer reisen gen Vtricht an den bischof zu ziehen vnd etzliche mandata von key Ma t ausgangen zuunderschreiben lassen xvj Philippus gulden an golt entpfangen hab welche sexzehen Philippus gulden ich zu rechenschaft bringen wil so ich von kw er Ma t ersucht werd des zu vrkundt hab ich mynen namen hieunden gescriben actum Lire quarto Augusti anno etc. xxv
Recongnicio Melcioris super sedecim Phijs. aureis
1525 - En quittancie aff mester Melchior paa xvj Philipper gilden - folio 95
Dronning Leonora af Portugal erkjender Modtagelsen af et Brev fra sin Söster Dronning Elisabeth, hvorpaa hun nu kun vil svare kort men skrive længere Svar med hendes Gemals Herold, der snart skal afreise med en Depeche fra Keiseren, og da give hende nærmere Besked om sine egne Sorger og Bekymringer, (formentlig i Anledning af Giftermaalsplanerne med Kong Frantz I).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3775). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Madame maseur mamye jey recheu depuys que je suys pardesa vngne vostre lettre an laquelle vous vous complayndes [287 aar1525] fort et me desplayt de tant de rayson quyllya pour se fayre je voldroye vous pouvoyer moultrer sen que je sans de vostre fortunne et le desyr syl estoyt an ma puysanse que jey de vous ayder et cres madame maseur mamye que metrey toute mes forses pour vous servyr an sette afayre selon que je congnoys par vostre lettre le desyres a laquelle je ne responderey pour le present pour cauze que bryef a departyr le heraut du Roy vostre mary par le quel vous responderey le quel a san que jentans vous portera la despayche de sa mageste, et pour cauze que le porteur de sette quy est Latroulyere a hate ne vous ferey sette plus longue vous avysant que me porte byen de salut et que jey en byen ma part de fortunnes et desplaysyrs tant de du trespas de mon bon Roy le quel tant jeymoye et maymoyt comme de plusjeures aultres chozes que depuys sont sourvenues que plus a loysyr de tout vous donnerey conte lempereur mon bon s r me moultre tant damour et me fayt tant donnerer que ne fay doulte cauzera me donner autant de byen et playsir comme jey eu de mal metant deors la perte que jey eu du dict s r Roy mon bon mary la quelle jamays ne porey oublyer, a tant me recommande de byen bon ceur a vostre bonne grace pryant le createur madame maseur mamye vous donner bonne vye et acomplysement de voz desyrs
Vostre bonne leale et amye seur Leonor R.
A la Reyne de Dennemarque ma bonne seur
M. Melchior de Germania melder Dronning Elisabeth sin Ankomst til Bolduc, hvor han længe har oppebiet hendes Tantes (Fru Margretes) Ankomst, der daglig har været ventet men nu antagelig vil finde Sted den fölgende Dag; saasnart hun er kommen, vil han söge at udföre, hvad der er ham paalagt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1421). Brevform; lidet Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Madame tant et si treshumblement que faire puis a vostre bonne grace me comme leal seruiteur recommande.
Madame il vous plaise assauoir que suis venu a Bolduc [288 aar1525] le samedy a vij heures apres le vendredy que suis party du roy vostre mary mon tresredoubte seigneur: pour les affairez de sa ma te comme il vous bien a declaire: de quoy ne doubte point. et ay icy si longement attendu vostre tante (pour auoir responce sur voz affairez) laquelle on attendoit journellement: combien quelle ne soit pas enchoire venu, et dict on que pour vray elle viendra de main car les paiges et beaucop de gens sont desia venu: et sitost quelle viendra ie feray mon mieulx en ce que le roy ma commande comme ie suis tenu et puis me trouueray deuers vous pour vous dire que iay depeische a ceste heure ne scay aultre chose sinon ie prie a dieu madame vous donner tout ce que vostre tresnoble cuer desire De Bolduc le jour de sainct Jeronime Anno etc. xxv
Letout vostre treshumble et tresobeyssant Seruiteur Melchior de Germania
Au Roy de Dennemarcque mon tresredoubte seigneur
1525
Den keiserlige Generalcapitain Floris van Egmont, Greve af Bueren og Herre til Ysselstein, tilkjendegiver Kong Christiern II, at det vil være Fru Margrete og ham selv kjært, om han, som han har i Sinde, vil sende Kracht Snepart med sin Anbefaling til Herren af Gelderen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1395). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling i rödt Vox.
Deurleuchtichste Hoochgebarnste vermoegenste furst gnedichste lieff heere jch erbied mich dinstlichen wie jch meist magh zto euren Ko, weerde vnnd fuege der seluen zto verneemende dat jch euer ko, weerd, brieff ontfangen heb beruerende, Wie Eure ko, w, gegenwerdigen Kracht Snepart wail mit gnediger vurbitt, vnnd Recommandacien am mynen herenn van Ghelre to geuen, geneicht weeren, Soe et der Hochgebarner furstin myne gnediger vrouwen Margareten vnd mich, to gefallen vnnd inden beesten beducht [wehre] Vuege Eurer Ko, weerde, dan opter dinstlicker antwordt wie dat mir beducht, Eure, Ko, w, sullichs wie vursc. den [289 aar1525] vorgemelten Kracht wail zto, behulff, doin moege, vnd soll myn wursc. gnedige vrouwe Margaret des wail to vreeden, vnd to gefallenn wesen nachdem men den vorger n Kracht, doch oickh gerne geholpen sien sold, wellich jch, Eurer, Ko, werde, ter dinstlickher antwordt, jn allen besten weder zto kennen geue, Ken der almechtige godt, der eure, Ko, w, jn langen gesonden leuen vrolich vnd gesondt gefristen moet, Gescr. Shertougenbosche vff dem ztweden tagh, Octobris anno xxv to
E K W G D, Floris van Egmondt, graue tot Bueren etc. Heere tot Yssellstein etc. Capitein general keys r maiestat etc. Florijs
Dem Durleuchtichsten Hoochgebarnstenn vermoegensten Ffursten vnnd Herenn Herenn Cristie(r)n Kunningh zto Dennemarcken zto Sweden zto Norwegen etc. Hertough zto Holstein Slesswig etc. mynen gnedichsten lieuen Heerenn
Greffue van Byuren
Michel Erckell oversender Hövedsmanden Jörgen Stegentin de hos ham deponerede 12 Engelotter, som ingen har krævet hos ham, og udtaler sin Glæde over, at han ikke har været ombord paa de kongelige Skibe, der er tagne, saaledes som Rygtet först gik.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1398). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox over Seglgarn.
/kors/ Jesus 1525, adj 4, Nouembr. jn Antorff /kors/
Mein gutwillig vnd freuntlich dinst, zuuor, lieber her haubtman Jørg, guter freunt, mir hat Eur diener ein brieff, des datum donerstag, vor Simonis et Jude, ausz Bremen, von Euch geantwort, der xij Engloten halben die jr widerumb begert, zaiger Eurm diener zw raichen, welichs jch, auff Eur schreiben, alsz pald, hiemit gethan, vnd jm vber antwort hab, nach Eurm befelich vnd begern, [290 aar1525] Jch hab auch, seit Eurs abschids, niemant vernomen, der solich gelt, an mir gefodert het, weder ausz Engelant, noch sunsst des halben jchs all die zeit, da ligen gehabt, pis mir zeitung kom welichs nun geschehn, alsz dasz, jrs wider habt etc. Kunt jch Euch, jn eim mererm dienen, wer jch willig. So hab jch, verjangen, pose meer vernomen, wie es kuniglich wirden leuten, erjangen sej, mit etlichn schiffen etc., also het jch Euret halben, auch sorg, aber jch vernam, jn kurtz darnoch, dasz jr nit jn schiffen, sunder zw land ward gewest, welichs gluk ist, also hoff jch, wen jr einest wider herkombt guter ding, mit einander zw sein, trinken vnd wolleben etc. So sichs eins fuegt, wollet mir, was neuer zeitung schreiben auch ob jr dj 12 Engloten empfangen habt, tregt sich hie was neus zw, vnd jch potschafft, zw Euch hab will jch Euchs, auch schreiben, yetzt ist, nichts neus, got lob, grusst mir auch, Eur gut geseln, so mein kuntschafft haben, vnd schafft gepiet, seit got befolhen, Datum obgemelt, Sambstag nach aller Seln tag etc.
Michell Erckell
Dem Ern vessten Jörgen Stegedin, haubtman etc. yetzt zw Brem oder wo er ist, meinem guten freunt Jn aigen hantt
Kong Christiern II paalægger Augustin Centurions Fuldmægtig at udbetale Skipper Johan Sibbertsen fra Enckhuysen for et Anker 70 Courantgylden, der skulle afkortes i den Sum, Kongen skal have for Skibet Marie.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1371). Kvartark med bagpaa trykket Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox under Papirseddel. (Jfr. Dipl. Norv. X No. 481).
Wy Christiern van gots gnaden to Dennemarken Sweden Norwegen etc. Koningk Hertug to Sleswig Holsten etc. bekennen myt dessem vnsem apenen breue dat vth vnsem beveel so sollen de voorsennigen Augustyn Centurionis syn procurers vmme vnse schipp de Marie to entfangen betalen schipper Johan Sibbertsen van Enkhusem voor eyn ancker sewentych gulden currentes die welke lxx currentes gulden wy willen lathen aff corten jn de hoff [291 aar1525] uit summe wy hebben sollen voor onse schipp de Marie To orkunde hebben wy vnsen Segnet hir an doen drucken Datum Middelburgi xv Nouembris Anno etc. M D xxv
Christiern
1525 - Henric van Lijt betaller fore it ackere til Marien skipper Johan van Enckhysen lxx gilden [for it acker currentte
Kong Christiern II tilskriver Henrik v. Lit om at sende ham 6 à 800 Gylden af Betalingen for Skibet Marie.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1372. a.). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Christiern van godts genaden Konynck to Dennemarche Zweden ende Noruege.
Onsen vriendelicke grodt te vooren Eersame ende voorsienighe Wi scicken toot hu een quitance van den factooer van de coopman vander Marie begheerende dat ghi dat ghelt ontfanghen willet ende van dat een somma naemelick sex ofte acht hondert gulden toot ons scicken mit den eersten zeeckeren boode. dit donde sult ghi ons een sonderlinghe vrientscap doen diewelcke wi willen an hu verschuldigen Datum te Middelburg den xv ten Nouembris Anno 1525
Christiern
Den Eersamen ende voorsienighen Henryck van Litte burgher te Antwerpe.
1525 - K M t scriffuer Henric van Lijt om penninge at sende hans nade til Middelborg aff Mariien Och efftter thenne scriffuelsse sender Henric til K M t j C p d iiij /skilling/ x d. som thenne inglagde Henric van Lyttis handscrifft ingeholder
[292 aar1525] 
Henrik v. Lits Optegnelse paa de Penge, som han efter Kong Christierns Begjæring sendte ham af Betalingen for Skibet Marie.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1372. b). Kvartark uden Segl. Egenhændigt. (Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 386).
Ghesonden den xviij [octo nouember nae Medelborch
Jtem lvj gl. van stuck iiij /skilling/ iii d xij /pund/ ij /skilling/ vii d. Jtem lxxix Phs gl. stuk iiij /skilling/ vii d. xviij /pund/ viij /skilling/ viid.
9 /skilling/
Jtem lxxiij aengheloten stuk xj /skilling/ xl /pund/ iij /skilling/ Jtem xlij svesser cronen stuck vj /skilling/ iii d. xiij /pund/ vj /skilling/ Jtem xxvij golth stuck v /skilling/ i d. vj /pund/ xix /skilling/ v d. Jtem vij roesnobel stuck xvij /skilling/ v d vj /pund/ jj /skilling/ vj d. Jtem xxx selepers stuck j /skilling/ v d ij /pund/ v /skilling/ Jtem xv siaphans xvij /skilling/ v d. Soma te samen belopt hoendrt /pund/ iiij /skilling/ x d.
M. Melchior de Germania underretter Dronning Elisabeth om, at man har sat nogen til at passe paa Kongen for at gjöre ham Skade, hvorfor han bedes advaret om at tage sig vel i Agt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1423). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Madame tant et si treshumblement que faire puis a vostre bonne grace me recommande
Madame ie suis aduerty que on doibt auoir fait guyde: sur le Roy vostre seigneur et mari: mon tresredoubte Seigneur lesquelz ont intention de luy faire mal: et pour cela luy a enuoye [ceste [vne lettre par ce present porteur: luy aduisant den auoir garde: et par ainsi vous supplie treshumblement de luy dire cela de bouche oussi: car comme scauez sa ma te a beaucop des ennemis lesquelz pourchassent le mal de luy tant quil sera possible: mais dieu le [scet scet que ie vouldroie y remedier sil estoit en ma puissauce ainsi mayde nostre seigneur auquel ie prie vous donner tout ce que tresnoble cuer desire de Lyre le xviij e jour de Nouembre lan etc. xxv
Vostre treshumble tres obeyssant subgect et seruiteur Melchior de Germania etc. [293 aar1525] 
[A M]adame la Royne de [Dennem]arque de Suede et [de Nor]uege etc.
Kong Christiern II paalægger Henrik v. Lit uden Opsættelse at sende ham den tidligere omskrevne Pengesum.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1373). Brevform; lidet Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Christiern von Godes gnaden Konigk tho Dennemarcken Sweden Norwegen etc.
Vnsern gunsth tho vorn Andechtige Leue Hinrick von Litthen, als wy Jw tho geschrewen hebben by vnszen dinern dat ghy vnsz etliche gelt solden auer senden, awersth wy en hebben noch nycht dar von vornamen Js vnsz gnedige ansindes ghy vns dat selwighe gelt sonder allen fortoch thon Handen schicken went wy dar gentzlichen nha vorwachten Gade dem Heren ewich befalen Datum Middelburgh am auent Presentationis Marie virginis Anno etc. 1525
Christiern
Vnnsern Leuen Besonderen Hinryck von Litthen in syn eigen Handt [tho Androp in den gylden Engel
1525 - K M t scriffuer Henric van Lijt om penninge at forsende til hans nade i Middelborg
Kong Christiern II paalægger Henrik van Lit at udbetale 46 Gylden til Foureren Willem van Zwolle.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1374. a). Brevform; lidet Halvark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Christiern van godts genaden Koninck zu Dennemarcken Sueden ende Noruegen
[294 aar1525] Onsen vriendelicken groet te vooren Eersame ende voorsienighe onse vriendelicke meeninghe ende begheerte es dat ghi den bringher van deesen Willem van Zwolle leeuerer 46 gulden dit doende sullet ghi onse meeninghe vulkommelick vuldoen Datum tze Bouchoute den xx ii sten Nouembris Anno 1525
Christiern
Den Eersamen ende voorsienighen onsen Lieuen bisonderen Henrych van Litte Burgher zu Anttorffe
1525 - K M t scriffuer Henric van Lijt at fonge Villom forrer xlvj gilden Currentte som Villom opber efftte(r) hans hantscriffttes lydelsse
Foureren Wilhelm v. Zwolle erkjender at have oppebaaret 46 Gylden (/`a/ 20 Styver) af Henrik v. Lit.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1374. b). Seddel uden Forsegling.
Jch Willom K. M. at foerir bekenne dat ick ontfangen hebbe van wegen myn g. H. van Hendrick van Lyt sessenneuiertich gulden 20 st. voer den gulden den 22 in Nouember Anno 25
K. M. at Foerir Willom van Zwol
Kong Christiern II paalægger Henrik v. Lit, Borger i Antwerpen, at udbetale Hans Lakei 106 Gylden 3 Styver for at levere dem til Pawels van den Weken i Veere.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1375 a.). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Christiern van godts genade Koninck to Dennemarchen etc.
Onsen groet ende ionst te vooren Eersame Henryck Wi begheeren dat ghi den bringher van deesen Hans Lackey gheeuen willet hondert ende sex gulden ende drie stuuers [vm te gheeuen [295 aar1525] an Pauwels ter Veere daer af hi quitance gheeuen sal dit doende sullet ghi onse vriendelicke wille ende meeninghe vulbringhen. datum tzu Middelburg den xxii sten Nouembris Anno 1525
Christiern
Den Eersamen onsen lieuen besonderen Henryck van Litte Burgher to Antwerpe etc.
1525 - K M scriffuer Henric fan Lijt at betalle Pouel van den Veken vti Ffere j C vj gilden oc iij st r som Henric hannom betaler efftter hans quittancie lydelsse her inge lagt
Pawels van den Weken erkjender at have modtaget af Henrik Valet (d. e. Hans Lakei) 106 Gylden 3 Styver, som han havde tilgode for leverede Victualier efter M. Lambert ( Anderssöns) Regnskab.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1375. b). Kvartark uden Segl.
Jesus Maria
Jc Pawiils vanden Weken bekinne ontfangen te hebben van Hendriich valet de somme van j c vj gvldens iij stivers onde dat tot volln betaliigghen dat jc ten achter was opde Marij van seker fiictallen diie jc Pawiils vorscreven ghelevert hadde serten efte rekeningghen ghedaen by mester Lambert in kiienessens myn hanteken hiier onder ghestelt den xxvij Novem. anno xv c xxv
by my Pawiils vanden Veken etc.
Kong Christiern II erkjender med Tak Modtagelsen af 124 Philippusgylden og 25 smaa Carolusgylden fra Henrik v. Lit med Budet Govert.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1376). Brevform; lidet Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Christiern van godts genade Koninck te Dennemarche Sweden ende Noruege etc.
[296 aar1525] Onsen vriendelicken groet te vooren Eersame ende voorsienighe Wi gheeuen hu te kennen hoe wi ontfanghen hebben huden vp den maendach na Kathelin/,e/ van Gowaert hu boode i c xxiiij Philippus gulden ende xxv [cleene Karolus [stuck van de welcke somma wi gheeuen ons te vreeden Hu bedanckende van de goeden wille die ghi an ons draghet dewelcke wi oock grotelicen jeghen hu willen vordienen. Datum tze Bondeloo den maendach na Katelin/,e/ jnt jaer 1525.
Christiern
Den Eersamen ende voorsienighen onsen lieuen bisonderen Henryck van Litte burgher zu Antwerpen
1525 - Henrick van Lijt sender til K M t met Goffwert bode til thet Closter Bodelow j C xxiiij Philippus gilden och xxv Carollus gilden
Kong Christiern II paalægger Henrik v. Lit at levere Klaus Hermeling 60 Alen sort Damask.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1377). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Christiern von gotz Gnaden Konigk tho Dennemarcken Sweden vnd Norweghen etc.
Vnsern gunsth vnnd gnedigen willen tho voren Leuen besonnderen Hinryck von Lyth, vnsze gnedige wille vnde beghere ys tho jw, dat ghy willen gheuen vnde ouerantuorden thegenuordigen vnseren leuen besonderen Clawes Hermelin lx elen swarth damassche jn vnszerm namen darjne dhoe ghy vnsze gnedige wille vnnd beghere Gade dem Herren befalen Datum Boloe am daghe Andree Apostolj anno etc. 1525
Christiern
Vnsern Leuen besonderen Hynrick von Lytt tho Handen.
1525 - K M t scriffuer Henric van Lijt om lx alne damask at fonge Claues Hermelin
[297 aar1525] 
Kong Christiern II paalægger Hans Michelssön at borge for Herman Polles Fortæring i hans Herberge i Lier til en Sum af 14 /`a/ 15 Gylden.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1384). Seddel, der har ligget i et Brev. Kong Christiern II.s Haand.
Jtem er thet szo at Hermand Pol haffuer icke mere terdt vti Lire en xjjjj eller xv gylden atj tha uille siee ther god forre til ieg kommer vtsupra.
Mdxxv Nouember - K M ts handscriffte at quittere Hermen Polle vtaff siit herberge vti Lyre for xiiij eller xv gilden och jeg betaller och fonger hannom xvij gilden - folio 99
Kong Christiern II, der er underrettet om, at Jörgen Stegentin opholder sig i Antwerpen og der oppebier hans nærmere Befaling, paalægger ham at begive sig til Omegnen af Lier, da han af visse Grunde ikke önsker hans Ophold paa förstnævnte Sted.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1377 b.). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Christiern von gotz gnaden der Reicke Dennemarcken Sweden Norwegen etc. Konigh Hertogh tho Sleswigh Holstein Stormarn etc.
Vnnseren gunsth vnnd gnedigen willen tho voren leue besonderen wie sind in jrfaringe ghekomen wie dw tho Antwerpp bysth, vnnd dar wider bescheit von vnserent wegen erwachten, wor dw dich vff dat fordelixst by vns erfoegen mochtesth dar vff geuen wie dich gnediger meinungh thorkennen, dat vns itzunder nycht gelegen ys dich vff jenyghe stede bescheidigen, frembter lude haluen szo ytzunder by vns vorkeren Auersth wil dich enthalden ein tzidlanck vmtrent Lyren wie vnseren latesthen affscheyt gheweszen ys, szo langhe wie dar selbigen jrschinen vnnd vns vorwitlichen wor dw dich entholdest, alsdan werde wie weiter myd dich handelen wor dw dich nha rychten soldt Jd dunckt [298 aar1525] vnsz kein Radt dat dw dich von ghelegener Sake haluen bynnen Antwerpp enthaldesth etc. Datum Swynart am daghe Thome Apostolj Anno etc. 1225
Christiern
Vnseren besonderen vnd leuen getruuen Jorgen Steggentyn tho Handen
1525
Mag. Johannes Hass bevidner sin Hengivenhed for Kong Christiern II og hans Dronning samt omtaler sine Stridigheder med Luther og Erasmus.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1815). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (?) i brunt Vox.
Christierno Dei gracia etc. Regi Daciæ Norvegiæ ac Schweciæ etc. Gracia ac pax /`a/ Deo patre nostro in Domino Jesu Christo
Jta putabam conuenire jllustrissime Rex qui quamquam partim vilis partim inciuilis sim, fecit tamen fides vestra in Christum Jesum vn/`a/ cum Christianissima vestra coniuge ne sic silencio transigerem tempus ut plane hoc vnum satis argumento sit quod literas quales quales sint condam. Præsto sum Jllustrissime Rex, quoque quaque versum, nihil vereor impietatem gencium, Nec certè estimo quippiam esse Serenissime Rex quod vestri caussa non tentem diu noctuque, Et vno atque altero verbo dicam toto orbe nihil est quod plus amem et vestram Jllustrissime Rex atque Serenissimæ Reginæ coniugis vestræ salutem Jn questionibus atque controuersijs quid cum Luthero egerim dabit plene Magister Cornelius Non preter rem aduentum forte nostrum remoramur quod si interea Serenitas vestra mei opus habuerit hac parte totus vester sum Jn Christo Jesu æterna salus Datum jn Sonnebald Lausatiæ 1526 decimo Januarias
Serenitatis vestræ Jllustrissime Rex humillimus seruus Libellus de Libero Arbitrio contra Erasmum absoluitur Magister Johan: Has [299 aar1526] 
Jllustrissimo atque Sere: Regi Daciæ Norbegiæ Schueciæ etc. Domino suo etc.
breff aff magistro Johanne Hass Her Jørgen van Menchuiss capellan
Efter en lang religiös Indledning underretter Paulus Petrus Kempe Kong Christiern II om Dr. Martin Luthers og Hertug Johan af Sachsens velvillige Sindelag ligeoverfor Kongen, medens Hertug Georg af Sachsen er Evangeliets og Luthers Modstander; han beretter videre om Hr. Bern hard v. Mehlen, om Jörgen v. Minckwitz og hans Sendelse til Ungarn, om Kongens Vert i Wittenberg Tile Deen, om Budet Urbans Opförsel m. m. samt opfordrer Kongen til at iagttage Forsigtighed ligeoverfor sine Omgivelser.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1843). Brevform; 5 Helark med Spor af udvendig Forsegling med brunt Vox. (Tildels trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 398-402).
Nade och frid af gud fader och vore herre Jesu Christo, 1. huilken skal vere alle lof och ære i euigheit, fortj atj thes mere menniskens vmildheit och pauens blødige tiranney arbeiter sein hellige ord neder trøcke, forfølge, och vtslucke, j thes mere gører han vt af seyn vsegelig miskundheit som han haffuer emod alle, atforklares och oppenbares alle seyn vtualde, som nw ere besuerit med mangne sønde och brøsth, paa thet at wj skulle clarlig see (vthen wj ere blindher end moldwerp) vtj huor staar adskellisze seyn gwodheit ofwergaor och obervinner vore vmildheit, forti vore alle beste fadher viid wel ath arme nedherslaget och bedrøfft samwittigheit haffuer jnghen bedher trosth eldher hofsuales, fortj med alle enisthe gudtz ord, wid huilketh thee troer paa Christum Jesum wore frelsere och herre, beskermer sigh strider och wisser oberwindher sønd død heluedes retzel och magth. O huilken en vsegeligh gwodheit, huilken ther aldrigh ladher aff och thee vtaknemmeligsthe alle thed beste atgiøre och elske. forthi huad kwndhe mand optencke begere eller bedhe nyttherliger eldher bedhre, forthi wore inthworthes mennisk (som Christus suaredhe seyn fristere) leffuer icky alle enisthe vti brødh medhen alle thee ord som vtgaer af herrens mwnd forthi then heligand hofswaler os med ordhen, och twingher os tiil (som sanct Pether sigher) at [300 aar1526] haffue en lebendes hoff Sendheligh thet ere then alle største gwdtz miskundheytz teghen emodh oss, at hand ladher clarligh seyn hellighe ord predigkes skriffes och læres, huilket gwd wære lof nw saa clarligh predigkes som then tiid apostelen selber lebeth, forthi thee læreth jnthet andhet end Christum Jesum som ere kør(s)festh, oss alle vtaff gwdtz fadhers miskwndheyt skenckit, och forgeffes giffuet, paa thet wij som ware gwdtz findher aff nature, skal nw wiid Christum were hans alle kæriste venner, 2. Och oss fødher paa thet wij skwlle igen fødes viid trofwen vtj hannum aff then j helligand. fore wore skyld død paa thet han skulle borth taghe werdtzens sønd, och blyffue forbandels for syn fatther paa thet at velsegnels skwldhe komme tiil os, Och os opstanden paa thet wj skwlle euighe med hannum æres, paa thet ath wij som ware tiilforne openbarligh findher oc vuenne skulle nw her effther fore Christi skyld were gwdtz fadhers wenner och kæriste sønner, Hwilken ther haffuer os foir werdhens begøndelsze elskith [os vti syn kære søn wore herre Jesu Christo, hwilke tingest om wj storligh beskoer kwndhe wij wel see ath gwd kuwndhe j inghen andhen madhe medher bewise os syn store miskundheit end han haffuer wiid Christum igen skabt os som ware alle wredhens børn nadhens sønner, och euighe fordømmels børn euigh velsegnels sønner paa thet wij skwlle were gwdtz aruinghe och Jesu Christi mitaruinghe. Summa, paa thet alle wore tingesthe skwlle were Christi, och alt thet som ere Christi skal were wors Alle wore, ere forbandels sønd euigh død etc. medhen Christi ere nadeligh welsegnels søndens forladels och then euighe leffnith Huat wille wij medher begere, hwat stoerligher bede, och paa thet wij skulle were wisse om gwd fadhers alle besthe villigh emod oss. sendher hand oss syn alle helgiste ordh med hwilket han sterker os styrer och regere, hwilketh ordh ther kan icky med retzel och kerligheit lesses høres eldher predickes foruthen fructh och hogesuales, saa ath inthet ere os medher begereligh hoghesualeligher eller nøttherligher, forthi at hware seyn ord ere predickes och troffes, thet maa foruyttherligh och troffen wære, forthi at troffen kan icky were foruthen gwdtz ord Och hware troffen ere ther maa sendhelig och kerligheit effther følghe, Hwilken ther kand wel forgiffue synne brodher alle synne skyld, forthi 3. hwn skwffler søndtzens mangnefoldigheit forthi hwn ere samptmottigh myld och tolmottigh och spører icky seyns nøtt och gaffen medhen seyn negstes, och ligher wiiss som troffen wiid ath [301 aar1526] seyn hemmilske fatther haffuer skenckith segh, wiid Christum alle hymmelske gaber. saa wiid och kerligheit at hwn ere skyldigh seyn negste Ther fore maa wij forstaa hwat gwdtz ord fører med segh sendherligh Troff kerligheit Rectferdighet miskwndheit etc. Medhen paa thet wij skwlle inthet twile ath thet ere gwdtz ord, skicket han forfølles med hvilket the bliffuer proffeth som sølb siben syndher wti ildhet, Hwem forfølgher icky then threehornetz besthes righe, hwat arbether thenne werdtzens førsther och konningher paa thet thee skulle forradhe Christum och stadfesthe theris aufgwdes pawens righe, hwat gører icky then aller blodigster Iesabel meth synne forgyffteligh spøgelse archdiabulo Panormitano Hogestrato, jegh wiille tidhe thee andhen hwilke alle tiid arbether ther paa ath the kwndhe righgøre och stadfesthe diffels righe, hwilke ther inghen kan aldrigh bliffue metther eller fwld the wskylldiges wtlendigheit, forfølles eller blød: ligherwiis som thee Harpie hwilke inghen kan metthe eller føldhe och (hwilket ther megeth grøeligh ere) thee kwndhe icky soffue wthen thee gøre førsth thet som vnth ære. thee gledes atgøre søndhen och then vmildhe pawen met syne forgifftheligh spøgels som alle tiid forbandher gwdh, ære the och loffuer, medhen Christum met syne wtualde bespotther thee, forfølgher, och ihelslagher. paa thet at alth wskyldig blød fra then førsthe regcthferdighe Abel ind tiil werdhens endhe skal komme ober them, Och thet ere och recth fore thi thee elsker forbandels och hwn skal komme them, och forsmoir welsegnels och hwn skal langth fly fran them, och theris biscopes dom skal en andhen snarligh tage fran them Saa maa Christus alle tiid wære then steen paa hwilken alle skwlle stødhe sigh, thee gwode tiil seligheit forthi thee bekendher 4. them atwere søndher, thee wmildhe tiil fordømmels forthi thee troer icky paa Christum saa plei(e)r gwd then størsthe vmildheit atpyne met blyndheit, paa thed thee skvlle giffes wtj en fortroden synd fuld met alle awyn hworerrj fortales etc. saa ath alle theres tanckels skal alle tiid were redbon tiil thet som vnth ere, ath thee skulle och troo them atgøre gwdh store tiennisthe om thee syn kæriste søn wtdriffuer forfølger och ihelslager Nw ligeruis som alle thee beste tingh ære them til fordømmels forthi thee forsmair thet euighe gwdtz ord. saa ere alle thee wersthe tingh thee wtualdhe [tiil tiil saligheit som ere forfølles kors sønd død etc. forthi thee widhe ath hwat vnth thee lidher ere en recth teghen at gwdh han elsker them, forthi at gwdtz ord (hwilketh som [302 aar1526] ere korsentz ordh) kan icky were vthen kors och forfølles eller predickes eller læres Ther fore skvlle wij icky wndhere om verdhen (thet ere then mesthe deel aff mennisken som ere førsterer righe och lerdhe) forfølgher Christum, forthi ath Christus och Belial, verdtzens righi och Christi, kand inghen lwndhe forlighes forthi werdhen kan icky andhet en hade then helligand, som straffer och dømmer werdhen fore sønd forthi hwn wil icky troo paa Christum ther fore maa synne gerninger were wndhe Medhen ther fore skal mand icky stiltide forthi han sigher thw skalt sighe meyn folk seyn sønd Ther fore hwat gaffner them alle werdhen met theres sels fordømmels och huat skader forfølles eller død thee wtualde met euighe sels saligheit och ere Ther fore nair thee forfølgher os slair os iheel, ere thet os noch stoir hofsuales at Christus wore herre haffuer fore goith. Saa moo thet were en wisse teghen at wij haffuer recth gwdtz ordh lighervis som en recth Mnemosinom then alle beste gwdtz villigh emod oss, forthi huil5. ken han elsker straffer hand Man mo met stoir forfølles indgaa vthi hemmeriges righi. forwar thet ere besløt at alle thee ther wille wel leffue vti Christo mo lidhe forfølles Ther fore wille wij gledes met apostellern hwor wore alle beste father straffer oss wiid wndhe minnisk, trollens engler, Then helligand forladher os icky hwilken ther skal hofsuale os rigligh vti alle vores nød, forthi han frester os paa thet han wil see om wij elsker hannum oc paa kaller hannum vti vore modgangh Och i storer forfølles bliffuer i thes neerer er seyn help och trosth jnghen fenckzel, jnghen mwr, eller torn, kan indlwcke thee vtualdhe jnghen ild swerd eller vand kan slughe them foruthen thet bliffuer met wore alle beste fathers villie, och bwod, thee vtualde tiil euighe ere, Hwar fore kaster wij tha hen thet gwd offer os, hwi flier wij thet gwd ligher os paa Haffuer han icky saghet at ith hair vtaff wore hoffwet skal icky forfares forvthen seyn willie, forthi han ere then stercke vtaf hwes han jnghen man kan borthtaghe Thet skal were wore størtz hoffesuales vti alle wores modgangh, at bliffuer wij slaghet iheel wil han os gøre leffendes etc. Aller kæristhe herre fadher och brodher i Christo megh tøckes at iegh ere formegith dristigh ath iegh wille met myn scriffuelse, hofsuale [digh thu [ether som [som esth [er effther gwdtz willie riglig fristhet och hoghesualeth aff gwd, forthi iegh haffner fonghet saa stoer trøsth aff [thyn [ethers tolmodigheit som [thw [i haffuer wti [thyn [ethers modgangh ath ieg kwndhe icky begere større, saa ath [303 aar1526] hwem iegh ligner met [tegh [ether sønnes megh aldelis vtolligh at were, saa ath iegh skammer megh vti meyn lidhen modgangh saa meghet som iegh kan meest ath iegh kand icky loffue oc pryse gwdt i meyn nødh som [thw [i gører Sendherligh hwilken icky priiser gwd vti [tegh [ether han wid icky en nw hwad mildheit eller kerligheit ere Hwat kwnde gwd gøre som wij motthe meer vndhere en vendhe [tegh [ether om tiil en tollighe lam, hvilke han pleer icky atgøre foruthen forfølles, Gleder [tegh [ether ther fore myn alle kæristhe herre at [thu j haffuer fon- 6. dhet, saa stoer nadhe wti gwdtz angesigt, at [thu [j motthe med lidhe Christo Jesu wore kæreste herre qui ther haffuer beuiseth ath inghen andhen vegh ere tiil salighet forthi han ere saa forgonghet thet ere fornøtthe ath syne følgher hannum Ther fore maa [thu [j sendherligh widhe at wt aff gwdtz gwode willie och miskwndheit haffuer [thu [j lidhet och skal lidhe och twiffiler ther inthet paa ath han wille hielpe [tegh [ether i recther tiid oc nødh forthi han kan icky liffue som haffuer oss thet tilsaghet om wij troer thet hwilken ther vti alle seyn ordh paa fondhet sendhen i euighet Och twiffeler ther inthet paa ath gwd haffuer i noghet megtigth i syndhe met [tigh [ether forthi han pleer icky at nedher slaa wthen then han wil ophøghe, Befalle [tegh [ether hannum gansk, forthi han haffuer aldrig forglemt thee som troir paa hannum Och han kan icky then arme och forlatthe minnisk forglemme, han kommer sendherligh en helper i recther tiid Sether [thyn [ethers hob paa hannum oc [thu [j skulle icky røres Then saadanth haffuer os tilsagth ere then euighe gwd, och euighe sendheit som icky kan lighe En dogh han sønnes tiil en tiid atforlade paa thet ath hans ere kan the mere voxe nar han helper hwar jnghen creatur eller mennisk kan helpe, och nar thet sønnes atwære menniskens fornwmpt vmøgeligh, hwilken vilde sighe ath gwd wore Jesu Christi syn alle kæriste søns father eller wenne then tiid han tilstedhe hannum athwngre tørste forsmoes hwdslides korsfestes och ihelslaes alsom mesth ther Christus selber roffthe Meyn gwd meyn gwd hwi haffuer thw megh forlath Her sønthes alle tingh vmøgeligh, her jnghen hielp eller trosth wti noghen creatur Ther fore motthe gwd alsom righeligsth helpe at then som ware forsmaait giorde han erligh, och then som bwndhen ware frij ja then som død ware leffuendes och setthe hannum vti himmelen paa seyn recthe. och gaff hannum ith naffen som ere 7. offuer alle naffen paa thet ath alle knee skal segh bighe j Jesu [304 aar1526] Christi# naffen etc. Ther om ladh oss lære kæriste herre wore hymmelske fathers natur, forthi han ville icky som wij wille Vij wille gierne at han skal snarth hielpe om oss kommer noghet vnth, medhen han bydher atwij skwlle bydhe och icky fore scriffue hannum stedh madhe eller sagh Medhen han wiil at wij skulle alsom enisthe tiilhenghe hans ordh som haffuer loffuet han wil helpe alle thee som begerer wiid Christum hans miskwnd, forthi thet ere troffens recth natur icky athaste eller skøndhe medhen befalle segh gwdtz villie Hwilken haffde troet at then gwode kongh Dauid som ware wtdriffuet wti stoer elendigheit aff seyn eghen søn Absalon at han skwlle igens skickes tiil store werdigheit och kongeligh ære. Medhen vtaff saadanth Dauids elendigheit voxith meghet gwdtz loff oc ære saa at alle gwode minnisk i hwor meghet thee forsmoes bespottes eller vtdriffues rober och sigher met Dauid, kære herre gwd Ere thet goth wti thyn øghen tha setthe megh ind i righe igen befaller thet tegh icky tha blyff thyn willie. See hwor manghe psalmer loffsangh priiss och ære Dauid scriff[uet effther at han ware frij aff seyn fristelse vti hwilke wij maa klarligh see hwor stoir en troo han finghe paa gwdtz miskwndheit aff seyn nød modgangh och elendigheit, saa alle thee som ere arme lerer vtaff sodant Dauids exempel ath gwd forladher aldrigh thee som hober paa hannum Jegh will nw jnthet tale om then gwode konningh Zedechia eller mangne andhre fleer, hwilkes troo ere os gwode exempler, Troo sendherligh alle kæriste herre ath i inghen andhen maadhe wildhe gwd seyn vtualdhe vti saa stoir ære priis och werdtzens loff [forware och selig gøre Ther fore ere en førsthe en vndherligh fogel vti hemmeriges righi och er lighe som Amos propheta siger then ytherstee øre lippe som en gwod hiorde haffuer neppeligh frelsset aff wolffens mwnd saa athwi alle loffuer 8. gwd wti [tegh [ether som haffuer [tegh [ether frelsseth emod alle menniskens forstand, emod alle werdtzens dom, vtaff trollens fenckzel och forware [tegh [ether emod alle wnde menniskens villigh paa thet ath hand skal fyndes atwere recthferdigh wti seyn tale och oberwinne naer hand dømmes Medhen størsthe magth ligher ther paa at wij vidhe at thet ere gwdtz villie at wij lidher forfølgels som Dauid sagth om Simei Tilstede hannum ath han forbandher forthi herren bad#h hannum atforbandhe Dauid See kære herre [Dauid wiid wel at thet ere gwdtz wille etc. Medhen ere thet saa at thet forlenghes met wore armod [305 aar1526] ther fore bliffuer gwd wel sendhen, hand helper wel i recthe tiid, hwor lenghi wore ther mellom at han loffuet Adam at Christus skwlle komme och han kam [och Thet ere icky megligth at han kand lighe eller glemme hwat han sigher en maal, Ther fore kæristhe herre brughe [tegh [ether lighe som thu haffuer begønth aff en gwodheith wti en andhen aff nadhen til nadhen, aff troen vti troen, at ligerwiiss som then helligand haffuer alt goth begønt wti [tegh [ether saa skal han fuldkommet at [thu [j skulle righeligh medher holle aff then euighe himmeriges righe en thenne falske och bedrigeligh verdzens righe som inthet andhet ere en trollens bødellery och røfferkvle Jeg hobes sendherligh at ere thet gwdtz villie saa wille [thu [j eller forlade och obergiffue alle werdtzens ere, rigdom, och magth, en [thu [j wille forswere eller negteh Christum Jesum wore herre wti hwilket han[d skal [thyn [ethers jndworthes mennisk stercke styre och regere paa thet [thu [j skalt robe vtj alle [thyn [ethers modgangh och medgangh vti [thyn [ethers hierthe Abba pater fater fater: [robe hwilken ther skal were alle loff priiss ære recth och recthferdigheit vti euigheit Amen. 2do Om thee ærindhe och befallingh som i befallith megh 9. førsth tiil D Martin tha moi wide ath iegh haffuer met alle flid oc gwode troo hwos hannum nerwerendes fuldkommith them saa ath megh søntes at ieg then gwode man saa røridhe och opuacthe met myn oratz, ath han wille gierne førsth met bøn til gwd fadher met alle andhen synne gwode hellighen brøder, och med scriffelsse tiil andhen fromme herrer stedher och brøder saa megeth helpe och trøsthe som hannum megligth ere, forthi iegh giorde myn oratz megeth kreffteligh och langh tiil hannum, vti hwilken iegh bescreffue alle ethers wenner och wuenners synd och wille Ther nesth ethers herth och synd i alle ethers modgang och hworledes wij haffuer oplærit principem etc. Hwilken myn oratz ethers nadhe skal wel fonghe at see lese och hørre (met gwdtz hielp) tiil recther tiid Jtem D Martin skicketh ith breff strax tiil korførsthen hertogh Hans vti hwilket han badhe och begerith at om thet begaff sigh at j komme ighen til Vittenbergh tha motthe i ther wære och holdes frij Jtem at hertog Hans skwlle see gwdtz gaber wti edher wti hwilke gwd pleer vndherligh at øffe wores troo och kerligheit Tiil hwilke hertogh Hans swaret saa ath han kan wel lidhe at i kommer tiil hans land dogh met szodan vilkor, ati førsth beta- [306 aar1526] eller kommer oberene met thee førsther och herrer hwilken i ere skyldigh paa then stridens vegne som i haffde begønth, ellers wiid han[d vel, at han och hans vntherdanne kan megeth wnth och skade lidhe aff sodanne herre for ethers skyldh, ligeruiss som thet hendhe sig i hertog Fridericks hans broders tiid etc. Hwilken swar kan iegh wel føresee hwor meget hwn skal ether befalle forthi hwn befaller megh icky wel, forthi megh tøckes ath hertog Hans haffuer [icky wel tenckth hwath ethers slecth, hwat mildheit oc hwath ethers vthersthe nyttorftigheit begerer wti szodan fal Dogh loffde D Martin ath han vildhe met 10. thet alle snaristhe selber tale[r met hannum forthi han haffuer noger andhen ærindhe tiil hannum Megh tøcker ath hertogh Hans haffuer selber gwode willie tiil ether saa ath han icky offuergiffuer ether wtj alle syne dage Om D Martin mo i wisse widhe at han elsker ether i alle mode, och meyn [och , at hertoghen wille icky forlade ether forthi han ere gwod och mildh emod alle thee som lidher forfølles Thet ere wiiss at han holdher medher aff gwdtz ordh end alle werdtzens tingesth saa ath han wille oppenbarligh beuise thet vti werdhen och icky hemmelig hollet som seyn broder Medhen han goer selber och seyn søn allen dagh til predighen vti Torgaw hwar han ligher wel met ij c heste etc. Ther fore moi alle goth foresee ether tiil hannum etc. Jtem D Martin sagde han wille seyn besthe gøre ther tiil met scrifft och bwd tiil the Dansken och andre christhliche stedher ath hielpe ether wtj hwat modhe han kand Dogh tøckthe hannum atwere besth wti szodan madhe ath han førsth laadh wtspøre met predicker wti Dantsken om thee kwndhe forstaa om thee wildhe ether goth saa ath fornamme han thee wille ether goth saa wille han openbarligh scriffue och bruge segh Medhen wille thee icky ether goth saa tøcker hannum ath thet ere besth attale ther inthet om eller en mand skwlle haffue stoir had oc awin tiilforgeffes Hwilket rad ther megh saa hein befaldth om ther ware noghen falskheyt och bedrigery wthi then borrigmester Jtem D Martin war selber hwos hertog Hans oc sagde meg atj skwlle jnthet twiffel paa hertog Hans forthi han elsker ether fasth medher en seyn brodher hertog Friderich giorde Jtem D Martin menith at hertog Hans skal wel holdhe ether paa seyn eghen tering her vti seyn land, om i kwndhe tilforn i noghen maade forliges met thee herrer hwilke i ære skyldigh 11. Jtem hafde icky thenne ener sag wærrith met ethers skyldi- [307 aar1526] gher tha meyn iegh oc D Martin at hertog Hans haffde nw willighe schriffwet effther ether ati skwlle komme hid tiil hannum medhen hworledes thet ere nw tha moi alle goth forsee ether tiil hannum forthi han frøcther gwd och elsker Christum Jtem ieg skicker ether D Martin eghen handescrifft etc. 3. Haffuer iegh aller kærristhe herre nogh talidhe met her Jørghen van Myngkwitz om thee ærindhe ther j befallet meg Jegh redh tiil Sonneuald hwar iegh gaff hannum rigligh ethers willie tilkenne, Primo, ath han skwlle handle met hertog Hans icky alle enisthe met nøghen ordh, medhen met Sigil breff och handscrifft, vti hwilke i wille gierne at hertoghen skwlle ether troo, forthi i kwndhe jnghen ledes setthe hannum szodan forloffuer szom han begerir etc. Ther fore wandret han fran Sonneuald ind tiil Torgau met meg och scriff hertoghen tiil (føre en iegh visthe ther aff) om han wille høre hans befallingh szom han haffde paa ethers vegne Tha skicketh hertogh en wtaff seyn Radh som hedher Greffyndorff at han skulle bedhe aff her Jørghen at han skulle scriffue ethers sagh och saa skicket til hertoghen Tha suaredhe her Jorghen atj kwndhe breff skicke met en andhen bodh, om i wildhe haffue thet skwlle scriffues etc. Medhen her Jorghen han sagde mwndeligh then samme Rad Greffindorff ethers begere och villie etc. Tha swaridhe hertog [met [wid hannum igen at han kwndhe i jnghen andhen [mode ether søllicken sum nemligh x#M gylden tilhobsamble och fly, en som han tiilforn haffuer scriffuet ether tiil etc. Jtem hertog Hans kan icky forstaa (som megh tøckes) hwatt 12. i kwnne gøre met saa mangne penningh wthen thi andhen herrer och venner wildhe och helpe ether Ther fore swarer han saa harth ther [op tiil, hwilken swar hwor megeth meg befaller kwndhe i wel selber forstaa 2 o, Badh iegh paa ethers vegne at her Jørghen skwlle selber met kønning aff Vngern personligh tale och fwldkomme ethers Nades befallingh forthi at ethers briff och credentz lydher alle enisthe paa hannum Til hwilketh han swareth at han haffuer forskicket seyn Broder her Nicolaum at han skulle forhøre kønningens villie och sind emod ether och ther nesth ville han selber fare om ether tøckes saa, forthi ieg forstair han wil begere aff ether nye credentz etc. 3 o. hwat han haffde loffuet och tilsagth ethers nade, badh iegh paa ethers vegne, at han skwlle holde, thet skwlle bliffue foruthen alle hans eller seyns venners skade etc. Til hwilket han swaredhe at han [308 aar1526] haffuer met szodant vilkor tiilsagt oc loffuet ether om seyn wenne och brødere ville thet samtøcke, saa at wille thee icky samtøcke thet, tha skwlle han jnghen skyld haffue etc. Jtem saa megeth som iegh kan forstaa paa her Jørghens vegne, ville han gerne helpe tiene och trøsth ether, dog saa at han eller syen venner skulle ther jnghen skade offuer lydhe, om hwilketh effther at han wille nw selber scriffue ether tiil wille jegh inthet medher ther om tale forthi han forstoir och kendher segh selber besth. 4. Om her Bernhart och seyn Brodher kan jegh jnthet viisse scriffe forthi iegh haffuer icky wærrith huos them, Dogh meyn her Jørghen at her Benhard skal gøre gierne alt thet som sømmer en frommer redeligh mand, Ther fore bedher iegh och, atj wille 13. hannum och alle andhen gierne forlade fore Christi skyld hwat thee haffuer brøth emod edher, forthj wij ære alle noch skyldig fore gwd, hwilken ther wille oss icky wore sønd [forlade vthen wij forladher wore brødher etc. dogh saa hwat han haffuer scriffuet eller talet paa ethers kønlig naffen thet skal han alt nar han seer lempligheit igen robe saa atthet skal bliffue ether da tiil støre ære en thet war tiilforn til være etc. Ther nesth mercher iegh wel at her Jørghen torff icky ethers ærindhe met hertog Hans medher dribe eller handle en them befaller, paa thet han skall icky fonghe ther fore noghen had eller awen, hwilke iegh haffuer wel forstandhet icky vthen orsagh, førsth forethi han haffuer icky selber talet effther myn befal paa ethers vegne met hertog Hans medhen met then samme rad szom hertogen skicketh tiil oss. Jegh frøcther at alle hertogens rad ere ether icky saa gwodhe szom hertoghen ære selber, Ther nesth tøckes megh ath han frøcther ath han skal noghen skade faa ther vtaff Medhen hworledes thet ære nw thet moj widhe at hwat han kan gøre fore ether met syen eghen nøtt och gaffen thet gører han gierne Jtem iegh badh och ath han skwlle sighe hertoghen om then brøllippe hwilke i wide well, medhen megh tøcktes han acthet thet icky storligh forthi han befallet ther secretario aleyne hwilken jeg troir ther acther thet icky megett etc. #5. Om Tile Deen ethers vert tiil Wittenbergh kan jegh icky andhet forstaa en han och seyn høstrv elsker i alle madhe ether och ethers saa at then mynsthe ther edher tilhøre, elsker thee, hwor meget medher edher selber, saa at thee haffuer jnthet hwilketh ther hører ethers Nade til er thet huss Camertz eller andhet hwatt [309 aar1526] jegh haffuer begerrith aff them haffuer thee gierne tilsteed, och haffuer megh gierne tiil herboretz nommet effther ethers Vilie etc. Nadighe herre om thee selbffkar som then preesth haffuer 14. vti Wittenbergh i pantt aff ethers nade, bedher Tile Deene gierne atj wille wellgøre atscriffue hertoghen ther om, at han wil befale samme preesth, at faa Tile Deene them nair han fongher hannum saa mangne redhe penningh som thee stoir i pantt fore, han wil och giffue hannum vgher ther vtaff Thet bedher och ieg gierne alle kæriste herre paa thet then preest skal icky lengher wære hofferdigh wtaff ethers gwotz, thet wille Tile emod alle ethers gerne forskylde Ther fore bedher jegh atj wille skicke megh then breff tiilhandhe eller Tile paa thet han kan selber føre henne frem tiil hertoghen Jtem thet ere megh saghet at ther stair en kisthe hwoss then gamble skøtzer, hwilken han wil och foruare ethers nade om ether tøckes saa etc. Nadighe herre vij bedher atj wille och skicke then samme preest her Blanck en quittantiam at han fongher Tile karen 6. Om meyn wegh och vadern, haffuer thet gonghet meg effter gwdtz miskwnd meghet [wel ligeruis som ieg scriff tilforn tiil ether aff Mastrig, saa ath iegh ære sanneligh vtacknemeligh, gwd vore kærristhe fadher om ieg icky i allen steed fore alle, loffuer oc priiser hans store miskwndheit, forthi iegh ware och eblanth Christi vuenner aff hwes hand han friide meg rigelig forthi iegh ware icky alle enisthe blant fremmede vuenner medhen thee iegh menthe myn venner ware, haffde megh gierne forradh for euangelij skyld Then Liptzick bod Vrbanus hwilken ieg hollede rwndelig met syn hesth tiil Liptz ware meghet wfrom och vnøttigh, medhen wore herre wiid, jegh ære wel tilfridtz met hannum och gierne forgiffue hannum alt, och nw inthet medher tale ther om etc. Nadighe herre moi widhe at her Jørghen Mynckwitz gaff hannum bodløn føre en han gick aff stedhen til ether, fore hwilket han swore ther i spore hannum at, om her Jorghen gaff hannum løn och sagde han gaff hannum inthet ther fore gaff 15. iegh hannum effther ethers befalle vj Phillippes gylden forwthen alle seyn kosth och teringh (jegh troir at sodan minnisker begerer athaffue x bwghe paa thet thee kwnne følle them vtaff en andens pongh etc. Jtem han wore och icky wel tiilfriidtz met thee vi gylden han wille at iegh skwlle gøre them til Rinsk gylden, han giorde seg vti Liptz meghet vnøttigh ther fore etc. Alt thet sigher iegh paa thet, icky at han skal nydhet noghet vnth at, [310 aar1526] hwos ether, eller noghen andher medhen paa thet ati skulle icky troo hannum (som jeg hwel wiid) om han sigher andhet paa megh Och maa i taghe ether ware fore hannum ati sigher hannum jnthet andhet eller befaller en j wille at alle skal wide, Ligherius som ether nade haffuer stoorlig fornøttigh at taghe segh ware och fore thee [fore them met hwilke i maa nw omgoes met, Medhen gwd haffue loff som haffuer giord ether wiser en theres doreskab skal oberwinne ether etc. 7. Aller kæriste herre jegh befalle Hans Michelsøn effther ethers villie meyn bøgher bode Greckes och Hebraisker saa at ieg finghe aldeles jnghen met megh for thi at hesten ware forlidhen och skrøbeligh saa ath then ene bleff forderffuet paa weghen saa ath jegh nødes tiil atoffuergiffue selskaben met hwilken iegh fwlles fra Colne etc. Ther fore bedher iegh ethers Nade gierne atj wille lade skicke meg them hiid til Liptz til Kwndtz køckmesthers hwss, met then førsthe voghen, forethi iegh han jnghen lwndhe ombære them Thee ere icky szodanne bøgere hworedanne iegh kan købe her ighen Thet skadher inthet hwore dyre voghen lye ære, forthi iegh achter medher bøghern en hwndrit synne saa mangne penningh som thee ære køpth fore etc. Aller kæriste herre jegh wille her wtj Wittenbergh bidhe hoffsualis aff ether, serdelis then hoffsualis som i loffde megh om hwilken iegh toor inthet andhet eller medher scriffue, saa lenghi wil iegh her grede oc 16. . wene och bedhe gwd at thet skal gaa effther seyn aller besthe willie 8. Om nye tynner kan iegh inthet scriffue ether en hertogh Hans er gwod och elsker euangelium Medhen hertog Jorghen elsker pawen och ære nw oppenbarligh megh(et) wred paa D Martin, Han scriff D Martin til at han skal snarlig bedhre sigh *om komme til penitentiam oc then vhellige pauens kircky (som han kaller christeligh kircky) tha will han gierne tage hannum til nade, Medhen wil han icky bedhre seg tha kan han well straffe hannum som han straffet Mønsser och thee andhen etc. Han wil och han skal offuergiffue seyn hostrw, oc sigher thet ere icky emod Christum, forthi gwd haffuer icky tilhob fyghet them medhen diffelen, och meghet andhet vnøttherligh tingh scriffuer han (ieg haffuer selber lesth hans briff) serdelis at D Martin haffuer kalleth hannum en lighern oc en tyran hwilketh gwd beuiser vel tiil seyn tiid etc. Jtem jegh mercker well at hertog Hans haffuer acth ther op at rører hertog Jørghen seg, tha (met gwdtz hielp) driffuer her- [311 aar1526] tog Hans hannum wth aff alle seyn land och righe met alle seyn dorligher Moncker och biscoper Vore herre kwndhe aldrigh bedher straffe hertog Jørghen en i saadan maadhe, thet hielp hannum gwd tiil at hans siel kan bliffue salig Amen Aller kæriste herre bydher ober megh i alle mode ligeruiss ober ethers alle vndherdennigste arme tiennere, hwatt i begerer aff meg thet will ieg gierne gøre vtaff alle meyn formwe, bode met idelig bøn til gwd wore kæriste fadher och tiennisthe paa legomens weghen Jeg wiid wel ethers Nade tuiffel inthet paa mith hierthe och synd emod ether i hwor mangne wore vuenner ther 17. segher emod Ther fore wil ieg icky ther om medher scriffue Alle kæriste herre tøcker ether atwære goth tha bedher jeg gierne athi wille helsne paa meyn wegne ethers hostrv meyn alle kæriste frue och søsther wti Christo, om hwn will icky falle fra euangelio och ether i ethers modgangh, och ladhe ethers søn myn aller kæriste herre oplæres wtj gwdtz frøcth och gwoder konsth, ligherwiss som wij begønthe met hannum Thet er sendelig then recthe veg Gwdtz nade och miskwnd være met ether alle i euighet Amen Valete omnes in Christo sancti Wittenberg. quarto Calendas Februarias Anno 1526.
Paulus Petrus K. tibi tuisque omnibus ex corde deditissimus
Illustrissimo et Christianissimo Danorum Suecorum etc. regi. Christierno .2. suo et domino et patri in Christo amantissimo.
Brödrene Hertug Otto og Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg medgive sin Drost i Hoya Ludolf Klencke Kredents- og Anbefalingsskrivelse til Kong Christiern II, til hvem han sendes i hemmeligt Erende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1726). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox.
Durchleuchtigester Grosmechtigester Hochgeporner Furste gnediger Herre vnd Oheme, E k w. sein vnser gantz willige vnd [312 aar1526] freuntliche dienste, mit vleis zuuor, Gnediger her. Wir haben gegenwertigen den Erbarn vnsern Drosten zur Hoya vnnd lieben getruwen Ludolff Klengken, mit etzlichen vnsern sachenn vnd beuelch, an E k w vnser halbenn gelangen zulassen abgefertiget, Dem nach bitten wir E k w mit freuntlichem vleis dienstlich E k w wollen den selbigen *Ludolff Klengken, alleyne vnd jngeheym zw gnedigem gehor gestaten, vnd jme seines anbringendes diszmal, gleich vnser eigenen person glauben geben, E k w wollen sich auch nach ge[hort]er vnterrichtung genedig ertzeigenn, daz wollen wir vmb e k w freunthwilligen zuuordienen gewilliget vnd geflissen sein Datum Zcelle Fritags nach dem Ascher Mittwochen Anno dominj 1526
Vann gotsgnadenn Otto vnnd Ernst Gebruder Hertzogenn zw Brunswig vnd Luneburg etc. Ott Hertzogh etc. m. pp. # Ernst M. propria
Dem durchleuchtigesten, Groszmechtigesten Hochgeporne fursten vnnd herrn, Hernn Cristiern to Dennemargke, Sweden Norweigenn, der Wende, vnnd Gottenn konninge hertzogen zw Slesewig, Holstein, Stormarn vnnd der Ditmerschen, Graffen zw Altenburg, vnnd Delmenhorst, vnnserm gnedigen herrn vnd Ohmen
Hertug e Otte oc hertug Ernest aff Lønborg scriffue K M t
1526
Paulus Petrus Kempe forklarer Kong Christiern II Indholdet af sine sidste Breve fra Maastricht og Wittenberg, hvilke han befrygter ikke ere komne frem, og som angik Borgermesteren af Danzig, Dr. Martin Luther, Hertug Johan af Sachsen, Hr. Jörgen v. Minckwitz og hans Sendelser; han omtaler derhos et Brev til Prins Hans, sine Böger, som han önsker sende til Leipzig, et Brev fra Luther til Kongen af England samt Dronning Elisabeths farlige Sygdom.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1844). Brevform; 2 Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox over Seglgarn. [313 aar1526] 
Spes tua Christus
1. Gudtz fadhers nade, frid, och mischunheid were met ether aller kæristhe herre, och fadher, vti euigheid Amen. Kære herre, effther ati begerith, jeg skwlle scriffue edher tiil, hworeledes thet haffde gonghet megh fran ieg foir fra edher til Mastrigh, Moj sendeligh vidhe at ieg screff edher strax till [ther vtaff ith longh epistel, Then hele natt effther at ieg komme til Mastrigh, och sendhe til Henrich van Lith met two købmend aff Colne, vti hwilket breff jegh loffuet och priseth gwd som [frid fried megh for wore vuenner etc. Jtem screff jegh hworledes ieg haffde gierne wille taleth met then euangelisk borrigmesther vtaff Dansk forthi iegh motthe bliffue vti Antuerpt ij gansk dag føre en thee kwnne rede meg aff sted, medhen Hans Michelszøn menith thet wore jnthet fore nyttigh, at jegh skulle tale met hannum medhen radhe megh fra, saa ath iegh kom jnthet i tale met hannum en dagh jegh haffde gierne wildh Ther fore kan iegh well tencke at solken myn breff ere icky kommet fram tiil edher, fore thi i scriffuer megh tiil Valentinj dagh atj wid icky om jegh haffuer talet met then borrighmesther etc. Jtem ther war och fleer articler, serdelis ati skulle giffue edhers sagh alle enisthe i gwdtz hand, och acthe medher thet euigh righe, tiil hwilketh gwdh haffuer edher vdualet, en thette bedrigelig verdtzens righe, end dogh wij hobes at gud skal edher rigeligh met bedhe snarligh ære och begaffue, forthi wij troer stadeligh atj spører alene gwdtz lob och ære etc. Jtem jeg screff ith andhet breff tiil edher vtaff Wittenberg 2. then iiii dagh Februarj meghet lengher end thet andhet Primo hworeledes jegh igen vtaff then hellighe scriff hogswaledhe ether atj skwlle loffue och ære gwd vti alle edhers nød och modgongh och ati skwldhe wære wisse at alt thet wj lidher thet ere gwdtz benedeit villie och mischund emod [oss os, och at han kan icky andhet en helpe och trosthe vtj rett tid alle thee szom troer paa hannum, och met manghe andre flere ordh 2. Hworreledes iegh haffde talet met doctore Martino som will i alle madhe bedhe gud, hielpe och trøsthe edher i hwat modhe han kan, och sendhe hans egne breff met meyn tiil ythermedher beuisningh Jtem scriff iegh och hworeledes han scriff Hertguh Hans tiil paa ethers veghne och thalade [han selber ther [om noch med hannum, saa ati mo alle goth fore see edher tiil hertugh [314 aar1526] Hans fore thee han frøcther gwd och elsker edher meghet meer en seyn brodher giorde, 3. Hworeledes jegh talede met her Jorghen van Mynckwitz, och han fore tiil hertugh Hans medhen tallet icky met hannum selber, medhen [han Hertug Hans sendhe tiil hannum Greffyndorff en vtaff seyn Rad som handlet emellom them saa at hertog Hans wid icky i andhen madhe at fly ether szadan summa penningh end som han haffuer tiilforne scriffuet ethers nade tiil met 3. her Jorghens briiff Jtem hworeledes her Jorghen wille gierne tienne ethers nadhe, medhen kan icky met syne brødhers eldher wenners help flij ether szadan summa penningh etc. 4. Hworeledes han skulle selber fare til kønning vtaff Vngern, medhen ther om scriff han edher selber tiil met szadanne meyn briff ther nesth meghet andhet, hwilket icky fornyttigth ere nw atscriffue fore thi iegh tiil forne, bodhe scriffuet, och handleth trøghelig haffuer vti alle the ærrendhe ethers nadhe befallet megh, Och ære thet gwdtz willie, szo ere ther jnghen paa jordhen, hwem jegh wille eldher wære hwos, och tienne, forethi jegh elsker [ether icky alle enisthe som meyn kære herre, som haffuer helpeth megh vti meyn armoed och elendigheid rigeligh, medhen medher som en fadher och alle kæriste brodher vti Christo wore herre Ther fore maa edher nadhe i alle madhe bydhe och regere offuer megh, i skwlle i alle madhe [finde meg villigh hwad i begerer ther iegh kan gøre Och bedher atj wille fore gwdtz skyld jnthet andhet tencke om megh, fore thi iegh frøcther jegh haffuer icky mangne venner hwos ether etc. 5. Jegh scriff och ith breff Hans meyn kæristhe herre och bedhe wores szøn hworeledes han skulle elske och frøcthe edher Ther fore bedher jegh atj wille icky tencke ath ther skal bliffue noghen forsømmels paa meyn vegne, om szodan breff kommer icky ether til hand, gwd giffuet at thee som ære met edher selber forradher them icky etc. 4. Jtem jeg scriff och, ati wildhe werdes tiil fore gwdtz skyldh atlade skicke megh meyn bøcker tiil Lyptz til Kwntz køckemesthers hwss. hwilke bøgher jegh befallet Hans Michelszøn, megh ligher ther stoir magth paa, fore thi jegh finghe jnghen met megh. gwdtz nadhe och barmhertzigheid beskerme ether fore alle ethers fynner och øghe ether meer och meer nade och traa i Jesum Christum Amen Jegh och alle christne mennisker som here ere helsner ether och bedher alle tiid fore ether, och begerer [315 aar1526] gierne ati wille och bedhe fore os tiil gud fadher wiid Jesum Christum som helper alle tiid thee som fattigh och arme ere och rober och scriger tiil [hannum vti theris modgangh Amen. Jtem D. Martini breff tiil kønningh aff Engeland haffuer ieg icky taghet met megh for thi jegh gaff wel acth ther op hwath iegh skwlle tage met megh Medhen jeg finghe thet samme breff Hans Michelszøn vti seyn eigne hand och bad han skwldhe foruare thet well och skicketh til kønningh aff Engeland effther som i befalleth megh Jegh twiler jnthet ther paa at Hans Michelszøn haffuer i wel foruareth thet, Gudtz nade och mischunheid wid Christum Jesum forware ether och ethers szøn och ethers frue meyn kæriste søsther vti Christo och helpe och stercke hendhe effther seyn euighe villie medhen befaller thet gwd vore kæriste fadher at hwn skal wære suarligh sygh eller dø fra ether Tha skulle wi alle serdelis ther fore lobe och priisse gwd fore thi hwilken han will meghet op- 5. høghe then trøcker han storligh nedher Ja bliffuer hwn ther offuer død dogh leber Christus som wil och kan vndherligh helpe nair wj meyn thet ere aldelis forlordhen och wdhe met oss etc. Jesu Christi nade och friid wære met ether och alle andhen helghen som ere hwos edher Screffuet Wittenbergh søndagh Jnuocauit Anno 1526
Paulus tuus tibi ex corde deditissimus
Christianissimo Principi D. Christierno. 2. Danorum etc. Regi Duci Sle: Comiti Oldn. suo Mecenati et patri in Christo clementissimo:
Anammit then xiiij dag Marcij och thaa var myn herres nade affreisder then xiij dag Marcij
Paulus P. Kempo
Floris v. Egmont svarer Kong Christiern II paa hans Sprögsmaal om, hvor han skal hæve sin maanedlige Pension 500 Gylden, at dette vistnok vil ske ved en Anvisning fra Finantsstyrelsen paa Gerhard Stercke i Antwerpen, men at i alle Fald Herren af Hoogstraten, som paa Löverdag (11. Marts) kommer til Mecheln, vil besörge Sagen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1394). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox. [316 aar1526] 
Duerluchtichste grootmechtichste konijnck genadige lieue heer. Jck gebiede mij zeer dinestlijck tot v g, Jck hebbe v g brief ontfangen ende dinhalt van dien wael verstaen, Vnde soe v. g. scrijuen dat v. g. den heer van Fiennes gesproken hebben, om the weten waer v. g., v. g. pensie vanden vijf hondert gulden ter maent nemen zullen, ende dat hij v. g. geantwordt heeft, dat hij sijch des niet en kroende, ende dat jck v. g. scrijuen woldt, waer v. g. vorder sullen, Waer op jck .v. g. laet weten. dat v. g. sullen doen volgen aen die fijnancie. daer die van Fiennes een van es. datinen v. g. bewijs geuen wil op Gerart Sterck Tantwerpen navolgende v. g. brieue, ende soe verre men des niet en doet, soe heb jck gesproken met den van Hoochstraten. die en saterdach aldaer tot Mechelen zijn sal, die sal v. g. saken vuyt doen richten, aen welcken v. g. doen veruolgen sal. als hij daer es, daer en sal gheen twijfel an vallen, Als vanden andern saken daer v. g. van scrijuen, ben jck des vbel te vreden, ende waer jc v. g. dienst gedoen kan. doen jc van herten gaern, kendt: god. den welcken jc bidde v. co. w. te willen gesparen. gesont, voirspoedijch, ende lancleuich, Gescreuen te Hoochstraten den vj ten jn Meerte xxv .
E. K. W. G. D. Florijs van Egmondt Graue van Bueren ende Leerdam, Heer tot Ysselstyn etc., Capiteyn general der key. ma. Florijs
Den duerluchtichsten. grootmechtichsten Heeren, Heeren Cristiern .zu. Dennemarcken, Zweden, Noerwegen Coninck. mijnen genadigen Heeren.
[317 aar1526] 
Paulus Petrus Kempe tilskriver Kong Christern II om Dr. Martin Luther og Hertug Johan af Sachsen, Hr. Jörgen v. Minckwitz og Borgermesteren af Danzig; han takker Kongen for hans Brev med Underretningen om Dronning Elisabeths Död, over hvem han fremsender et af ham forfattet Epitaphium, samt anholder om at faa sine Böger tilsendte.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1845). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox.
Spes tua Christus
1.
Gratiam et pacem a deo patre et domino nostro Iesu Christo quj nos in omni afflictione nostra solatur quam huberrime:
Aller kæriste herre och fader vti Christo. Vide moi at ieg haffuer vti alle mode bestilleth ethers ærindhe som i befallet haffuer megh, bwode tilforne ther ieg ware hwos ether, och nw effther ethers scriffuelse Primo Ville D. Martin i alle mode gerne tienne ether hwore han kan, bwode meth bøn til gwd och scriffuelse tiil gwode Christne herrer och brødhere, hwilke ther forladher [icky atbede fore ether, han begerer gierne at then Dansche Borrigmester wildhe wtuele hannum, han wil vtaf hierthe ther wti tienne ether, j maa alt goth forsee ether tiil hannum som ieg haffuer tiilforne riglig screffuet ether tiil, han haffuer taleth met Hertugh Hans, som elsker ether meghet medher en seyn brodher Hertugh F(r)ederich giorde etc. Jeg haffuer och talet met her Jørghen Mynckwitz som wil och gierne tienne ether, dog tøckes megh saa lenghe som han fongher jnghen skade ther vtaff Om hwilke oc alle andhet belegeligheid iegh haffuer tiilforn screffuet ether rigeligh tiil Jtem, gwd trøsthe ether fore ethers store kerligheid emod megh, ati wildhe selber scriffue megh saa langh ith breff tiil om ethers frues sygdom och død. vt aff hwilketh iegh finghe staar hogesuales at Christus Iesus vildhe saa om wendhe henner fore seyn dødtz stwnd, saa at wj skwlle sendherligh loffue gwd vti henner som wilde giffue saadan en skrøbeligh quinne saa stoir segher ober dødhen vndhe menisken och trollen, saa at hwn maa loffue gwd som skicketh henne, ether, i seynne ytherste tiid, ther fore maa i acthe ati skulle lidhe ther fore skyld vt aff werdhen och then blodhwnd Frwe Mergretthe met seyn Hogestrato archidiabolo, som inthet kan andhet en bespotte forfølghe och dødslaghe Christum och hans tienere Alle kæriste herre ieg hobes thet gøris jnthet behoff at iegh skal met meyn [318 aar1526] scriffuelse trøste ether eller rade ati skulle stadeligh bliffue wid Christum, som vil thesse meer helpe edher, at han tagher alle edhers help fra ether paa werdtzens vegne, han pleir atgøre then nøghen aldelis, som han wille erlig klede, han slagher nedher til heluides thee han wil haffue op tiil hemmelin etc. hwilke j forstandher fast bedher en iegh kan scriffue etc. 2. Dog haffde ieg aldrig større trøsth en nw at thet skal snarlig bliffue effther gwdtz villie goth met ether oc saa met os alle forthi wij haffuer nw jnghen trøsth vthen alle enisthe aff gwd Jtem ieg setthe ethers breff som i screff tiil meg vt paa Latin och lesthet for D. Martin som loffuet och prieset gwd ther fore Jtem ieg sendher ether ith Epithaphium som iegh dicte snarligh om ethers frues sygdom och død paa thet at andre gwode mennisker skulle och loffue och ære Christum Iesum vti henner, paa hwilketh ieg haffuer jnghen arbeed giord, men aleniste gwd til loff och meyn negste til nøtt Jtem ieg bidher her vti Wittenbergh trøsth och hogesualis vtaff ether ati wille verdes tiil atscriffue meg tiil ethers belegeligeheid etc. Jtem iegh haffuer icky en nw fonghet meyn bøgger som ieg befallet Hans Michelszøn, han haffuer och icky en bogstaff screffuet megh tiil sidhen, en dogh iegh haffuer screffuet hannum two breff tiil jeg haffuer stoor skade ther vtaff at iegh icky [haffuer meyn bøger etc. Gudtz nade oc friid och Jesu Christi miskund vere met ethers nade vti alle ethers medgang och modgangh och ethers kæristhe børn, som ville formere ether troff. kerligheid oc seyn hellighe and medher och medher dag fra dag och stwnd fra stwnd Jeg wiid vell ati ære forstendig och wiiss at trøsthe andhern, hwore meghet mynder haffuer i meyn trøsth behoff, forthi Christus trøsther ether selber wiid then hellig and vti ethers hierthe, Alle kæriste herre alt thet iegh arme mennisk kan gøre ether tiil villie och tiennisthe ære iegh alle tiid rede, forthi iegh elsker ether icky al enesthe som meyn kære herre som haffuer helpet meg vti meyn nød och modgangh, medhen medher som en alle kæriste fadher och brodher vti Christo som skal wære Christi metarfuing vti euigheid Iesu Christi friid wære med ether alle Datum Wittenberg. then sette dagh vti Marcio Anno 1526
Paulus tuus ex corde totus:
Jllustriss. ac vere Christiano principi D. Christierno 2. Danorum Regi etc. suo domino et patri in Christo clementiss.
[319 aar1526] 
Epithaphium Pauli Petri K. super morte regine Danorum ad Jnclit. Regem Christiernum suum Mecenatem magnificentissimum: Siste gradum, tu quisquis eris perchare viator, Dingna tibi lachrimis, marmora dura canant, Illa ego preclarum dudum regina Danorum, Communi e viuis, sorte hominum perij. Post miserum exilium, post multa incommoda vite, Que mare, que tellus, aer et ipse dedit, Flandria me vidit, tandem et mea pingnora chara, Dilectum et regem connubij dominum. Quantumuis fueram diues, vel stemmate clara, Hic tali exilio, morte dolens pereo, Quamuis tu properas, quamuis discedere tentas#, Me prius admittas dicere saxa rogant. Vos peto mortales doceant vel funera nostra Ardenti studio numen habere pium. Fallat profecto mundus, vos fallat iniquus, Arridet dulcis quamlibet ille tibi. Quid tibi profuerint totius *commada mundi, Si natam perdes ad meliora animam, Accipe iam nostri morbi, et mortis rationem, Depingam breuibus, quam tibi, crede mihi, Quamprimum Christo placuit perducere ad astra Me mundi innumeris illecebris miseram Duxit in exilium furias descendere ad imas Iussit, Tartareas atque subire lacus Tum primum didici mundum contemnere iniquum Atque deo soli vota locare mea Desertam imprimis mundo me namque viderem Et me destitui presidiis hominum Quid tibi persuades facerent mihi, qui neque carni Victum quantumuis prestiterant misere, Hos quando pietas, moueat vel gratia fratrum. Est natura quibus, spreta neque in precio, Sedibus incertis, me viuere compulerant quj, Et dulcem regem, pingnora chara simul Nullus enim fuerat sub cesare fratre, sorori [320 aar1526] Aut locus, aut campus, tutus ab insidiis Sed me o felicem, cui talem fata dederunt Regem, successus, atque crucis socium Quem nullum exilium potuit, vis nulla cruent#e Mergarith#e, nulle ccsaris atque mine Nec procerum inuidia, nec nostri sa(n)guinis vllus Improbus ille fuit, quamlibet atque potens Vt dicam breuibus, nec ego quantumuis amata, Atque orans nostri per thalami federa, Abstrahere a Christo, nunquam non ipse docebat Quem nos ingratos, quamlibet et fragiles Ast ego blasphemis studui magis ipsa placere Cognatis, sancti quam monitis domini Hac mihi persuadens nos felices ratione Sic fore, et in regna nostra redire breui Ad quod Thersite, nostre aule valde iuuabant, Qui sapere et regere et omnia scire velint Quorum etiam causa contempsi pró dolor omnes Discipulos Christi, quo sine nulla salus Sed meus Vlisses felix qui spreuit iniquas Illorum voces, impia et obsequia Iam spes in homines fallax me quando fefellit Priuauit regnis et magis atque magis Quum neque me talis potuit clementia Christi Cogere, vt huic soli spemque fidemque darem Pestifero inuadunt me totam, numina morbo Vt dudum ante oculos, mortis imago fuit Propitium docuit, sic me cognoscere patrem Quamlibet afflictos Christus amans homines. Est mihi persuasum, nullam esse aliam rationem Qua velit ad campos nos vehere eliseos. Nam nos prosperitas, cogit contemnere Christum Quem dolor atque cruces noscere sepe docent Iam Regi officia cognoscas dingna marito Nos non qui erubuit verba docere dei Atque fidem in Christum, solum nos iustificantem Respectu absque operum, qualiacumque forent Vsque animam docuit et ego ipsa in labra tenebam Et digitis didici significare fidem, Infirmam tunc me potuerunt nulla Sathanum, [321 aar1526] Quantumuis mangna vincere consilia, Sunto illi fortes, sed Christus fortior illis Qui non personam respicit aut merita In quem me solum, seruatorem dominumque Conieci, ast obij speque fideque bona Nec me mouerunt, pape diplomata stulta Copia nec sacre, siue crucis vel aque, Que mihi languenti ceca et palam impia misit Mergaritha, insontum sanguinis hic sitiens Harpiam satient quam Ri, Rum, Ritz, Furieque Atque suus papa, nuncius hic Sathane Huic ego iam moriens mando per viscera Christi Vt resipiscat adhuc noscere dona dei Ne porr¢ pergat iam membra lacessere Christi Ipse vltor fuerit, heus mala Mergaritha Mox animus nitido sublatus ad ethera curru Ossa sed in cineres, Flandria versa tenet Corpus habet gremio nostrum iam Flandrica tellus Mens sed habet superum tecta beata deum Hoc volui vt scires de nobis chare viator Atque vale in longos Nestoris ipse dies
Aliud, eiusdem
Reginam petra tegit hec bene culta Danorum Ornamentum ingens ipsa quibus fuerat Reginam extinctam ridet iam patria nostra Patria que medio est vndique cincta marj
Hertug Ernst (af Braunschweig og Lüneburg) meddeler Kong Christiern II, at han i Henhold til dennes Skrivelse hemmelig vil indfinde sig hos ham i Berlin Mandag Aften eller Tirsdag Morgen i Pintsen (21. eller 22. Mai) uden at anmode Kurfyrsten om noget Fölge.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1719). Brevform; Helark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox.
Durchleuchtygester *grosmemechtygester hochgeborner ffurste g h e g seyn vnser ffreundtliche vnd gutwillyge dyenste zworn [322 aar1526] gnedyger her auff euwr gnaden jtzt an vns gethanes s(ch)reyben wulten wyr ewrn gnaden nydt bergen das wyr gneyget seyn mantags jn den phyngesten gegen den Abent oder yhe des ffulgenden dinxtaghs gantz zeytlich ewr gnaden gesynnen nach bey denn selbygen zum Berlyn jn geheyme vnd szo vorporgen es seyn kan zwerscheynen weyll wyr aber bedacht seyn jlents vnd jn gerynger antzall zw reyten auch bey vns nycht entslossen welche strassen wyr nemen werden achten wyr ane nott vnsern herren vnd ohem den curffursten vmb geleytzlewte vns zwzwscycken zw bemuhen dan jn dem auch zwbedencken dem nach wye beruerdt wyr jlents ander vnser geschefft halber zwreyten bedacht das dye vorordenten mydt jren pfferden vns nycht wolgen muchten wilchs e g wyr ffreuntlicher vnd dinstlicher maynungh nydt haben wollen worhalten, Datum myth aygenner handt zw Zell am mantag nach Exaudi Anno etc. xxvj
Ernst m propria
Deme Durchleuchtigsten Groszmechtigistenn Hochgebornnenn ffursten vnd Hern Hern Christiern koningk tzw Dennenmarcken Sweden Norwegenn der Wende vnnd Gotten etc. Hertzogen tzw Sleszewigk Holstein Stormarn vnd der Dithmerschenn Grauen tzw Altenburgk vnnd Delmenhorsth vnserm gnedigen hernn
Brödrene Hertug Otto og Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg bede Kong Christiern II om Undskyldning, fordi han endnu intet endeligt Svar har faaet i Anledning af de Sager, han har forhandlet i Berlin med Hertug Ernst, da denne ved sin Hjemkomst först har maattet beskjæftige sig med en Del indenlandske Anliggender og derpaa er kaldet til et Möde med Kurfyrst Johan af Sachsen 10. Juni, efter hvilken Tid tilbörligt Svar skal meddeles.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1727). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Riugsignet (Vaaben) i grönt Vox. Brevet er i Midten noget musædt.
Durchleuchtigester grossmechtigester Koningk gnediger her ewern gnadenn sein vnsere freunthliche vnd gutwillige diennste vnd was wir liebs vnd guets vormugenn zuuor gnediger her Deme [323 aar1526] nach wir .e. g. nach allem vnserem vormugenn vnd szo viell vnss jmer zw thuennde sein zw leidenn, vnd getzimen will freunthlich vnd guthwillig zw dienenn bedacht, vnd .e. g. in jrenn obligenden beschwerungenn vnd widderwertigheitenn gernne vnsers vormugens jnredig vnd furderlich zwseinde begerenn, wolten wir .e. g. auf jungeste handelunghe als wir hertzoge Ernst mit .e. g. zum Berlin gehabt vnd der halber genommenem abschiedt entlich vnd zuuorlessig hiebeuornn oder jhe bei iegenwartigenn beandtwurt habenn, Weyll aber itzt vnd seindt vnsers hertzogenn Ernstes heim konfft vnuorsehentliche geschefte dar an vnsz vnd vnserenn landen vnd leuthenn muglich gelegen zwgetragenn vnd sich begeben habenn, wir auch von dem hoichgebornn furstenn vnserem freunthlichenn lieben hernn vnd vetteren hernn Johansen hertzogenn zw Sachssenn vnd Churfurstenn etc. vorschriebenn sein Sontages nach Bonifacij wellichs wir e. l. jn geheime vnd auf [freun]thlich vortrawen wollen angetzeigt habenn, bei .s. l. gew[islich] . . . . . . . . . . . . . . . . S. l. fugelicher weisse[n] . . . . . . . . . . . . . . . . . wir etzlicher masse e . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Wollenn aber zw . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . haltenn gegen .e. g. vnss mit zimlich . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . andtwortenn auch der massen das vnsers verhoffen . . . . der guedt gefallenn habenn wirdet vornemen lassen freunthlicher vnd gueter zuuorsicht e g werdenn sich auch hin widder gegen vnss vnnde die vnserenn zw zimlichenn vnd billichenn wegen handelen vnnde weissenn lassenn, gantz freunthlich vnd gutlich bittende .E. gnade wollenn vnss sollichs vertzoges halber jn vngueten vnd in vnfreunthscafft nit vormerckenn, dan es .e. g. vnsers vorsehens vnschetlich sein soll, vnss auch jn geheime vnd auf vortrawenn vormeldenn, wur wir e g anzwtreffen habenn, Dar midde wir die selbige wie berurt beantworten mogenn E g wollen sich hir ann gnediglich vnd freunthlich ertzeigenn Sein wir vnsers vormogens freunthlich vnd gutwillig zuuordienen gevlissenn Datum Zelle Sonnabentz nach Corporis Cristi Anno etc. xxvjo
Vonn gots gnadenn Otto vnd Ernst gebruder Hertzogen zw Brunsvick vnd Luneborch etc. Ott Hertzog etc. m pp. Ernst m propria
[324 aar1526] 
Deme durchleuchtigestenn Grossmechtigestenn hoichgebornn Furstenn vnd hernn, hern Cristiernn zw Dennemarckenn Swedenn Norwegenn der Wende vnd Gottenn koninghe, hertzogenn zw Slesewick Holsteinn Stormernn vnd der Dithmerschenn Grauenn zw Oldenburch vnd Delmenhorst etc. vnserem gnedigen hernn
Paulus Petrus Kempe udtaler sig i Brev til Kong Christiern II med stor Forbitrelse om Churfyrst Joachim af Brandenburgs Forhold til sin Hustru for hendes Tros Skyld, beretter om Thomas ( Holste), Peder Stub og Dr. Martin ( Luther), omtaler den for Kongen gunstige Stemning i hans forrige Riger og tilraader at sende en Student Peder ( Jensen) derind for at undersöge Forholdene.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1846). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (en Lilie) i rödt Vox. (Tildels trykt i Allens Breve og Aktst. I S. 421 f.).
1.
Iesu Christi nade frid oc mischwnd wære mett ether altiidt
Aller kæriste herre ieg finghe ether scriffuelsse then trettinde dag Junij vt aff hwilcket ieg kan well forstaa dieffelns store skalcheit szom han altiidt bruger emoidt gwd oc the ther troer paa hannum Nadige herre i wide wel at ieg predicket fore ethers kæriste søster at hwar gwdtz ordt predickes reenlig eller leeszes oc forstaes ther moe strax were forfølgelsze Oc hwor møget medher wij forstandher troldhen oc hans forgifftelig skalckheit i thes medher forfølgher han oss, forthi han kan icky lidhet at hans vndskab skall openbares Nw effther thi at gwd haffuer wiid Jesu Christi wore herres oc frelssers euangelio clarlig openbareth hans forgifftigheit begøndher han oc sterckeligh at brwge syn magth emoid oss Medhen thet affuer jnghen nød om wij hengher harth hwos wore herre oc kongh Jesum Christum medhen er møgett gott oc oss til saligheit, forti wij mercker [her] meth at wij haffuer recth oc reen gwdtz ordt Thet er oc [inthet] wndher at troldhen brugher ther til vnde førsthe, oc Margreffuen, s[aa] jammerlig oc skendeligh at the arbetther ther paa at the kwndhe theris egne husfruer forderffue met them selber Thet er alle tiidt trollens natur at han kan icky ien [325 aar1526] ner were vti helwidj Medhen gwd skal fore Christi skyld beskerme ethers søsther meyn kæriste frue fore syn wmildhe Herode mett hwilcken hwn nødes til en stackett tidt (met gwdtz hielp) at wære, Dogh hobes meg at thet skall fuldkommes eblanth them som Christus siger ieg er kommen at skylle husfrue oc hosbonnen at etc. Jeg wiid well thet gøres inthet behoff at scriffue ether til her om met mangneordt i kwndhe well bedhre tencke selber hwatt iegh meyn vtj alle thesze ordt en ieg kan scriffue Medhen wiste ieg thet giordes behoff tha wildhe ieg gierne scriffue ther lengher om, nat thet kwndhe komme ether tiil trøsth eller thienniste. Jtem D Martin screff strax mett Thoma til preceptorem Lycthenberg om then prest, oc hwad swar han haffuer fonghet vt aff hannum giffuer han ether selber tilkendhe, then andhen stwnd effther han kom til meg fliød ieg hannum D Martins breff oc han reed strax til Torgaw etc. Gwd were loff atj oc ethers søster wille haffue omhug oc sorrigh fore szodan Christi tiennere etc. Jtem D Martin mett alle andre Christene ere ether oc ether søster redbonne til at tienne vtaff alle theris formuge tiil gud oc mennisken Jtem thet er gott atj rader ethers søster at hwn ladher seg icky forføre hymmelig aff then qwinne eller vtaff noghen andhen er hendher lerdom recth szaa mo hwn forwthen twiffel lidhet atj hører hendher forthi hwar en Christen kan fonghe the hannum wil høre tha taler han openbarlig Trollen er lystig han swiger oc bedriger hwor han kan etc. Oc thett alle mynst hwn kan tage seg andhen sager tiil en at hwn alle eneste well lærer hwatt Christus er oc 2. hwatt gwd haffuer skencket oss wiid hannum nemlig seg selber mett alle creatur i hemmeln oc paa jorden Thet kwndhe wij icky forstaa vtj alle wore dage, oc lade oss dag oc natt ther paa tencke oc bede gwd wiid Jesum Christum ther om etc. Jtem ieg finghe Thome ii c gyldhen effther ethers scriffuelsse etc. Jtem om affthen effhter Thomas war kommett hiid, kom en borger Jeronimus Krab til meg oc sagde at Bernhart van Melenn haffde scriffuet hannum til otte dage sidhen, om han wiste noghet om the iii c gyldhen, medhen han sagde meg inthet then tiidt ther om, Nw screff han hannum tiil at ieg haffuer hat szodan penningh paa ethers nades vegne oc biid effther hans qwittantz, oc liger Bernhart vti Triben oc meyn ieg han skicker i dag eller morghen effther penningh Om ethers nade tøckes ther anderledes [326 aar1526] om en i sagde meg tilforne bedher ieg at i wille strax scriffue meg til ther om etc. Jtem alle kæriste herre ieg kwndhe fonghe stoer hugeswalesze om ieg motte wide hworeledis thett haffde gangett mett ether sag mett Hertugen aff Brwnswig etc. om ther bliffuer wid them noghen help eller trøst aff Medhen wore help oc trøsth ere alle eneste vti gwd fader wid Jesum Christum som wil skencke os thett ewige rige, met thett werdtzens rigie om wj befaller oss hannum vti hand wid en gwod troe per Christum Jesum. Jtem Pether Stwb wildhe gierne tienne ethers nade vtj alle the ærindhe som i wel wid, szønderlig meyn han at mett en madelig help skwlle alle landhen falle ether til, fortj the bydher oc begerer ether eller ethers tilkom, Han meyn oc at thett er gott atskicke met alle førsthe bedher i dag en morgen thenne studenter Petrum ind wti Danmarck oc fonghe at wide theris synd oc hiarthe emoed ether oc hwore stercke the kwndhe komme ether til hielp oc hwor stoer hielp the begerer aff ether, oc hwatt andslag oc folck the haffuer wtj Dannemarck etc. j moe wel widhe at Pether Stwb er ether trøg oc troe vtaff hiarthet, forti han frøcther megett gwd oc will gierne høre hans ord, gwd kan wel bruge hannum ether tiil nøtt oc gaffen etc. Jtem her kam en buod aff Dannemarck oc siger fore sanden at bispern haffuer grebett oc indsett iiij eller v Christne mend som ware the læriste the haffde ther, fortj the talede oc predickett noghett emoidt trollen om Christo Oc at lector Powil er faldhen fran Christo oc holler met bispern emoid the Christne, thet ere stoir sorrig ati kwndhe icke komme them til hielp, gwd trøsth them alle. Her vtaff kwndhe i wel mercke, at enthen haffuer then vnghe hertughen e(n)ghen magtth eller oc at thet er icky recht vt aff hiarthet hwatt han gører etc. Jtem D Martin er fødher oc christnet ith Barn som hedher Joannes hwar fore D Martin er møgett glad etc. Jtem hertug Hans reed sterck her egemmen bydhen paa loffuerdag til Medhenburgh, oc kommer i affthen igen etc. Iesu Christi magth oc then helligandtz krafft beskerme ethers nade fore alle vnth oc bedrigery paa sellens oc legommens vegne oc holle ether wel vogne vti recther troe oc idelig bøn til gwd fadher wid Jesum Christum Amen Screffuet vti Wittenbergh fiorthen dag Junij Anno 1526
Paulus P. K. tuus ex corde [tot]us.
[327 aar1526] 
Illustrissimo ac Christianissimo D. Domino Christierno Danorum Sueorum etc. regi optimo, suo D. et Mecenati munificentissimo.
Hertug Ernst af Braunschweig undskylder sig hos Kong Christiern II, fordi han efter hans Brev ikke, som havde tænkt, har kunnet indfinde sig personlig hos Kongen, da Forretninger have tvunget ham til at reise i en anden Retning; saasnart han atter kommer hjem, vil han i Forening med sin Broder Hertug Otto give Svar angaaende de i Berlin forhandlede Sager.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1720). Brevform; Helark, Patent m. udvendig Forsegling i grönt Vox (Ringsignet).
Durchleuchtigster groszmechtigster hochgepornner ffurste gnediger her Ewrenn gnadenn sein vnser ffreunthliche dienste vnnd was wir liebs vnnd guedts vermugen tzuuorn. G. h. Ewer gnade schreybenn vns bey gegenwortigem tzugeschigkett habenn wir einhalts vnnd freunthlich vormergktt Weill wir dann auff dasselbige .e. g. gernne freunthliche wilfarunge ertzeigtt vnnd verhoft hettenn vnsere szachn worden sich der massenn tzw Magdeburgk bogebenn vnnd tzugetragen habenn das wir .e. g. gesynnen nach vns von dannen aus, an e g eigener perszonn hettenn vorfuegenn mugenn habenn wir briefs tzeiger auff vnnd bey vns behaltenn vns an .e. l. tzwbringenn Deme nach aber vnsere sachenn der massenn tzw Magdeburgk sich erowgett das wir eylents geschefte halber dar anne vns mirglich gelegen anheymisch vnnd vnsers vorsehns jn kortzem an andere endte vns bogebenn vnnd vorreiten mussenn werdenn wir diesser tzeit vorhinderth vns tzw .e. g., als wir ane das guthwilligen vnnd gerne wuelten gethann habenn, personlich tzwuorfugenn Bittenn hirvmb jn sundern vleis gantz freunthlich vnsers auspleybens vnnd abschlagns jn vngnaden vnd vnfreunthschaft nith tzuuermerkenn auch diessenn boetenn seins vertzoges mith vngnadenn nith tzuboszwerenn dan wir genegett sein tzum furderligstenn szo wir anheymisch kommenn mith sampth deme hochgepornnen ffurstenn vnserm freunthlichem Liebenn Bruder Hertzogen Otten .e. g. auff jungeste tzum Perlin gehabte handellunge bey eigener bothschaft tzwbeantwurtenn vnnd vns szo viell jemer thunlich vnnd moglich jn alle wege furderlich vnnd jm bestenn [328 aar1526] gegenn e g ertzeigenn vnnd haltenn freunthlicher tzuuersicht .e. g. werdenn sich auch her widder gegen vns tzur byllicheit jn gnadenn vnnd freunthschaft boweissenn Wilchs wir .e. g. der wir freuntlich tzudienen willig jn anthwurdt nith wueltenn vorhalten Datum Hallenszlebe Donnerstages ahm Abende Vitj xxvj o
Von Gotsgnadenn Ernst hertzoge tzw Braunszweigk vnnd Luneburgk Ernst Manu Propria
Deme Durchleuchtigstenn Groszmechtigstenn Hochgebornenn ffurstenn vnnd hern, Hern Christierne Koningk tzw Dennemargke Gotten Norwegenn etc. Hertzogen tzw Sleszwick Holstain Stormarenn vnnd der Dithmerschenn Grauen tzw Altenburgk vnnd Delmenhorsth vnserm gnedigsten Hern
Hertugerne Otto og Ernst af Braunschweig og Lüneburg tilsende Kong Christiern II, som Fölge af de af Hertug Otto i Berlin med Kongen drevne Underhandlinger, sit endelige Svar og Forlangende med sin Drost i Hoya Ludolf Klencke, med hvem Kongen videre bedes at forhandle som med dem selv.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1728). Brevform; Patent m. Spor af udvendig Forsegling m. brunt Vox.
Durchleuchtigester grossmechtigester Hoichgebornner Furste gnediger Her ewerenn gnadenn sein vnsere freunthliche dienste vnd was wir liebs vnd guets vormugenn znuor gnediger her Deme nach wir ewerenn gnaden vnsers vormugens jn alle wege freunthlich zw dienen begirig vnd szo viell bei vnss derselbigenn zwbehagenn vnd furderlich zw seinnde willig sein, habenn wir vnss vff jungeste vntirhandelunge als wir hertzog Ernst mit ewerenn gnadenn zum Berlin gehabt darselbist genomenn abeschiedt vnd zw gestelte vertzeichnuss einer andtwort vnd dieselbige .e. g. bei gegenwartigenn deme erbarn vnserem drostenn zwr Hoya vnd lieben getreuven Ludeloffen Klengkenn schriftlichen zwzeschickenn entslossenn mith freunthlicher bitte .e. g. wollen die selbigenn von vnss weyll szie vnsers verhoffens der massen gestelt das szie nach gelegenheit allersachenn eweren gnaden vnbeschwerlich zw achtenn sein wirdet zw gnadenn vnd freunthlichem [329 aar1526] gefallenn annhemen vnd sich hinwidder gegen vnss als wir vnser aller vorwantnussze nach vnd zur billicheit des zw eweren gnaden vnss vngezweifelt vorhoffenn, mit genugsamer vnd nottorftiger vorschreibunge vnd vorwarunge, auch sonst in gnadenn vnd gunst gnediglichenn ertzeigenn vnd haltenn, vnd gegenwertigen vnseren drostenn seins fernnern anbringens gnediglichenn horen vnde jme dietzmall gleich vnss selbernn glawben gebenn Sollichs vmb .e. g. dene wir freunthlich zw wilfarenn vnd nach allem vnserm vormugenn zcwbehagenn geneigt sein, [wir mit besonderem vleiss zu vordienenn wollen wir willig gefuntennn werdenn Datum Zelle Sontages nach Viti Anno etc. xxvj o
Vonn Gots gnadenn Otto vnd Ernst gebrodere hertzogenn zw Brunswick vnd Luneborch etc. Ott Hertzogh etc. m. pp. Ernst Manu propria
DEme durchleuchtigestenn Grossmechtigestenn hoichgebornn Furstenn vnd hernn, hernn Cristiernn zw Dennemarckenn Sweden Norwegen der Wende vnd Gottenn konningk hertzogen zw Slesewick Holsteinn Stormarnn vnd der Dithmerschenn Graffen zw Oldennburck vnd Delmennhorst etc. vnserm gnedigen hernn.
Svar fra Hertugerne Otto og Ernst af Braunschweig og Lüneburg paa de dem af Kong Christiern II 24de Mai i Berlin gjorte Forslag, angaaende den dem tilkommende Erstatning for Gjæld til deres Fader og for Gjennemmarsch gjennem deres Land samt senere en aarlig Pension, hvorefter de love ham den Hjælp, de kunne yde, hvad de ogsaa forvente fra hans Side, naar han har gjenvundet sine Riger, ligesom de angive sine Betingelser for en fornyet Gjennemmarsch, hvilket alt maa stadfæstes gjennem udfærdigede Dokumenter fra begge Sider.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1721). 3 Ark, hvoraf kun 6 Sider beskrevne, med paatrykt Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox ved Slutningen; det hele har ligget i Convolut.
Antwort vff die vorslege als der durchleuchtigester 1. grossmechtigester hoichgebornner Furste vnd Her, Her Cristiernn koningk zw Dennemarckenn etc. vnss Ottenn [330 aar1526] vnd Ernstenn gebruderenn von gots gnaden Hertzogenn zw Brunswick vnd Luneborch donnerstages nach denn Phinxsten Anno etc. xxvj o zum Berlin gnediglichenn vnd freunthlichenn gethann
Erstlich die nachstende vnsers Hernn vnd vatters schulde vnd des geschehenenn durchzuges halber erliddenen schedenn betreffende, seinn wir geneigt weyll wir .e. g. itzige gelegenheit allenthalber freunthlich behertzigenn vnd vngernne .e. g. jn irem obliggendenn beschwerungenn hinderlich vnd vordriesslich sein, besonderen viell liber derselbiger so viell bey vnss freunthlich [zw dienenn woltenn dieselbigen nachstelligen schulde vnd angetzogene erliddene scheden zw zehenn thawsent Reinischenn golt gulden wie dan e g selbist vorgeslagen vnd gewilliget hnbenn komen vnde vallen zwlassenn Doch alszo das .e. g. vor sich derselbigenn erbenn vnd nachkomen vns vorwaringe vnd vorschreibunge aufrichtenn vnd geben die zw rechte mogen genugsam geacht vnd angenomenn werden das .e. g. vnd derselbigenn Erbennn vnss solliche zehen tausent guldenn an guetem Reinisehen golde jn dreienn Jarenn den nehestenn wen e g oder der selbigenn Erbenn widder zw besittzuuge vnd regirunge ires Reichs zw Dennemar2. ckenn mit vorleihung dess allmechtigenn komenn, vff drei termin als namlich vier tausent nach entschafft des erstenn drei tausent nach vorlauffinge des anderenn vnd zw ende des drittenn jares die letztenn drei thausent guldenn an guetem golde vnd ane allen behelff jn vnd widderede gnediglichenn vnd zur genuge zwbetzalen, Dar aber. e. g. oder derselbigen Erben wellichs godt gnediglichen abewendenn wolle dorch vortrechte oder sonst sich irer Reiche begeben wurden, wollen wir vnss hir midde vnserer ansprache szo wir der angetzeigten schulde vnd scheden halber billiche zwthunde habenn nith begeben besonderenn vnss der hir midde vorbehalten haben Vnd nach deme wir E g zw dinstlichem vnd freunthlichem gefallenn auch nicht mit geringen vnserm schadenn die Summenn alszo geringert vnd wollen vallen lassenn das in betrachtunge vnd widderstatunge desselbigenn e g die zeit jres [lebens vnd vnsers lebens funftzehenn hundert Reinische golt guldenn jarlicher pensionn vns zw gebenn sich gegen vnss vorschreibe vnd das die betzalunge derselbigen nach vorlauffunge vnd aussganck der obangetzeigten dreier jar angehen vnd szo vordan die zeit .e. g. vnd vnsers lebens eins jderenn jares vf Sanct Michaelis tagk vnss [331 aar1526] ane alle weigerunge vnd jnsage gnediglichenn vnd zur genuge entrichtet vnde betzalt mogen werden Hir entgegenn wollenn wir eweren gnadenn vorwant vnd ge- 3. neigt sein jn irenn beschweren vnd obliggenn vns gegenn szie nit bewegenn noch gebrauchenn lassenn als wir dan biss anher nit getann auch sonst konftig szo viell wir des enthabenn sein konnen vngernne thun woltenn Besonderenn szo viell an vnsere beschwerlichenn schaden vnss zwthunde vnde mogelich sein will, vnss mit Radt hulffe ffurschube vnd beistandt gegenn .e. g. jm besten ertzeigenn vnd haltenn doch das. e. g. auch hin widder szo szie durch genade vnd schigkunge des Almechtigenn jn ire entwante koningreiche vnd Landt komen werdenn, vnss vnsere Landt vnd leute jn vnserenn rechtefertigenn Sachen vnd dar szie vnserer zw gleiche vnd rechte mechtig were mit hulffe vnd furschube auch nicht vorlassenn besondern vnss beschuttzenn vnd handthabenn helffen beystendich vnd trostlich seinn, vnd sonst allenthalber jn ansehunge vnser aller angepornner freunthschaft sich gegen vns vnd die vnsern freunthlich vnd vnuerweisslich ertzeige[n vnd halte So auch e g zw widderbringinge irer entwanten reiche vnss mit reuterenn zw gebrauchenn geneigt vnd vnss auf gudt vortrawen zeitlich dar vff vorwarnnen wurden dar midde wir .e. g. szo viell stadtlicher zw zihenn hilffe vnd beistandt ertzeigen vnd dienen kontenn wollen wir e g auf gewonliche vnd 4. genugsame bestellunge soldt vnd schaden standt mit denenn so wir aufbringenn vormogen gleich anderenn szo in .e. g. solt vnd dienste sein werdenn .e. g. zw zihenn vnd zuueranderenn dienenn vnd noch vnserem vormogen in alle wege gegen .e. g. vnss freunthlich vnd furderlich ertzeigenn vnd haltenn Das auch hin widder .e. g. so es die wege erreichen wirdet das es zum zoge komen wurde jn ansehunge vnser aller [bluth vorwantnussze auch des vorderbes den vnsere armenn vndirthane vnvorschuldet hiebeuornn e g halber erlidden vor hafft vnd mit ernste dar anne sei, wir vnd vnsere armenn vndirthann mit deme durchtzoge so viell vmmer mogelich mogen vbirsehen vnde vorschonet werdenn Da es aber ie e g nottorft erfurderen wurde das der zugk zum teill durch vnser furstenthumb gescheenn muste, das dan das selbige mit vnserem guetem wissenn geschee vnd die wege mogenn vorgenomen werden, das es ane vorderblichenn schadenn der vnseren zw gehe vnd mit vnss die ordenunge vnd vortracht gemacht werde, das reuter vnd knechte es szie dorch bur- [332 aar1526] genn geiseler oder andere geporliche vnd gewonliche ordenunge vnd wege angehalten werden das szo szie von den vnsern nemen vnd jnen zwgefurth wirdet noch zimlicher wirdirung einenn jde5. renn betzalt vnd vergenugt auch slechts der durch zugk vnd keine beharliche lagerunge jn vnserem furstenthumb vnd gebietenn geslagenn noch vorgonnet werde So aber einicher oder mehr hir vbir vngeburlich befunden das dann e. g. vnnd derselbigenn befellich ha(l)ber getrewlich vnd mit ernste vorhaft sein sollenn dar ane zwseinde das dieselbigen angehaltenn vnd gezwungen werden denn zw gefugtenn schadenn zuerleggenn dar aber das jn mein vormogen nit sein wurde als dan szie zur billicheit vnd nach gebor dar vmb zw straffenn So nu diessze vnsere freunthlich vnd gutwillige andtwort vnd vortzeichnussze .e. g. der massenn alszo anzwnemenn gefellig sein wirdet als wir vnss zw e g deme nach szie e g zw sonderlicher freuntschafft vnd vnss etzlicher massenn beschwerlich alszo eingereument vnd gestelt ist, freunthlichen vorhoffenn wollen Bidden wir vnss vf deselbige vnd iren inhalt mit geporlichenn vnd zw rechte genugsamen vnd nottorfftigen vorschreibungenn zuuor sicheren vnd vnss die gnedigliche zezestellenn, Sein wir dar gegen hin widder geneigt E g vnser Reuerss vorschreibunge auch zw obergebenn vnd vnss des vnd sonst auch gegenn ewere gnade freunth6. lichen vnd gutwilligenn ertzeigenn vnd zw haltenn Datum Zelle Sontages nach Viti vntir vnserem hanttzeichenn jm funftzenhundersten vnd sechs vnd zweintzigestenn Jare etc.
Ernst manu propria
Luneburgische handlung
Hertog aff Luneborg - Aschen van Kram - Luneborg - 10
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg, der har erfaret, at Kong Chri stiern II önsker at tale personlig med ham, men som har aftalt Fölge til Rigsdagen med Kurfyrsten af Sachsen og derfor ikke kan komme til Berlin, foreslaar Kongen at mödes med ham i Tangermünde förstkommende 9. Juli.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1722). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox.
[333 aar1526] 
Durchleuchtigester grossmechtigester hoichgebornner koningk vnd furst gnediger her .e, g, sein vnser freunthlich diennste vnd was wir liebs vnd guets vormugenn zuuor gnediger herre, Wie woll wir gewilliget auf das einbringenn des Erbarnn vnsers drosten vnd lieben getreuwen Ludelefs Klencken .e. g. auff alle sachen freunthlich vnd nottorftig zw beantwortenn vnss auch deme nach wir von gemeltem vnserem drostenn bericht sein das ewr gnade eigener personn mit vnss zw redenn habenn an e g zw vorfugen Sein wir doch bissanher des allenn der knechte halbenn vnd das sich die selbigenn nach vnserem vnd vmbliggenden furstennthumb vnd Landenn gekert habenn von derwegenn vnss fleissig aufsehens zw habenn gepurt vorhindert wurdenn Vnd wie woll wir gantz geneigt begirig vnd willig weren weyll wir vormerckenn das ewre gnade geneigt vnd begerende ist sich nochmals mit vnns personlich zw vntirreden vnss zum furderlichestenn an ewere gnade zuuorfugenn Woltenn wir doch eweren gnaden jn geheime vnnde auf gueten vortrawen nicht bergenn das wir mith deme hoichgebornnen Furstenn vnserm freunthlichenn lieben hernn vnd Oheimenn deme Churfurstenn von Sach(s)enn nach deme Reichstage zw reitenn vnss auf seiner liebe erfurderenn erheben werden So das vmb kortze willen der zeith vnss vnmogelich ist das wir an .e. g. biss zum Berlin vnss vorfugen mogenn So ess aber eweren gnadenn alszo gelegen vnd gelieben wolt, wie woll vnss nit getzimen will wir auch des vornemens vngernne woltenn befunden werden, das wir eweren gnadenn malstede ernennen ader ansettzenn soltenn das wir mantages nach Kyliani bey ewerenn gnaden zw Dangermunde erscheinenn soltenn wollenn wir eweren gnaden gernne zw willenn sein vnd vnss auf bestimpten mantagk darselbist hin zw Dangermunde vmb vesperzeit vorfugenn vnd mit eweren gnadenn vnss mit allen sachenn gernne vnd weiter vntirredenn vnd vnss von dannen zum furderlichestenn nach deme Reichstage erhebenn vnd auf kloffernn vnserem hernn vnd Ohemen deme Churfurstenn von Sachssen so seine liebe vor dertzeit sich erhebenn wurde als wir noch nicht [anders wissenn nach folgenn Bittenn hir vmb gutlich vnd gantz freuntthlich vnss vngeseumet bey iegenwertigenn zuuorstendigenn wess des e g geneigt vnd gelegenn sein will Sollichs vmb ewere gnade jn alle wege freunthlich zuuordienenn willen wir willig gefunthenn [334 aar1526] werdenn Datum Zelle am tage Visitationis Marie Anno etc. xxvj o
Von gots gnadenn Ernst hertzog zw Brunswick vnd Luneborch etc. Ernst manu propria
DEm durchleuchtigestenn grossmechtigestenn hoichgeborn konningk vnd furstenn, hernn Cristiernn zw Dennemarckenn Swedenn Norweghenn der Wende vnde Gotten konningk hertzogenn zw Slesewick Holstein Stormarnn vnd der Dithmerschenn Grauenn zw Oldenburch vnde Delmenhorsth.
Gotskalk Erikssön ( Rosenkrantz) beretter Hans Michelssön, at Statholderinden Fru Margretes Reise ("Eriksgade") gjennem Flandern og Artois, paa hvilken Prins Hans´s Hofmester Souastre skulde have fulgt hende, er opgivet paa Grund af Efterretninger fra Frankrige. Med Hans Lakei sendes et Brev fra Prinsen til Kongen tilligemed en Kopi af et netop ankommet Pavebrev (af 11. Juni), der forbyder alle af Pavestolen umiddelbart eller middelbart afhængige Personer at gjöre Krigstjeneste hos Keiseren eller andre Fyrster uden Pavens specielle Tilladelse.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1773). Brevform; Kvartark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. (Gemme).
Gnade oc frijd aff wor herre Jesu Christo Kiere Hans moj wijde at Sowater haffde i jafftes taget foreløff aff princen oc wille i dag botijden haffue draget aff till Frue Margrete oc fuld henne een monad egønnom Flanderen jnd i Artoys, siden sildiig i jafftes fik han breff at han skulle her fortøffue thij at frue Margrete skulle wisseligen wære her selff inden fiortæn dage thette sagde han meg selff strax Oc moj wijde at the haffue vnde tidinge fran Francosen ehwad the ere oc ther fore offuer giffuer hwn syn Eriks gaade och er kom budt egønom effter Herren aff Buren at han vfortoffrit skall komme till Hoffwit etc. Jtem eth swart Edict kom hiidt som pawen haffuer vdgiffuit at jngen Jtalien skulle tiene nogen herrer eller furster keysere koninger eller andre vnder swaer formaledidelse oc pene men alleniste tiene pawen aff huilket ieg sender wor nadigste herre en Copie met Hans lackeye [335 aar1526] Han haffuer oc eth breff fran princen Thet furste ieg foar end een Copie vdscreffuen aff pawens Edict wille ieg sende ether then atj mwe see hwad pawen haffuer i sind emod keyseren oc andere Jn Christo valete VI Iulij
Gotscalcus Ericus
An Her Hans Michelsen to Lyre vruntliken geschr.
Clemens papa vij dilectis filijs ducibus baronibus marchionibus comitibus et alijs domicelis feudarijs vicarijs vasallis armorumque capitaneis et conductoribus et alijs quibusuis S R E mediate vel immediate subiectis salutem, Etsi speramus id quod ad fidem et officium bonorum subditorum pertinet neminem ex vobis presertim gratias et concessiones ab hac sancta sede habentibus nisi de dict/,e/ sedis licentia vel pro ea militaturos et arma sumpturos esse Nos tamen pro apostolic/,e/ dignitatis et jurisdictionis conseruatione nostroque pastoralj officio ne alicui vestrum militi/,e/ et merendorum stipendiorum causa arma capiendj quod vt plurimum scandala cedes rapin/,e/ aliaque illicita consequuntur detur occasio prouidere volentes vos et vestrum quemlibet etiam si aliquis ex vobis episcopalj archiepiscopalj aut quauis alia ecclesiastica maiorj cardinalatus dignitate fulgeat jn virtute S. obedienti/,e/ monemus vobis nihilominus sub maioris excommunicationis, rebellionis, les/,e/ ma tis priuationis ecclesiarum dignitatum officiorum beneficiorum tam spiritualium quam temporalium ciuitatum terrarum oppidorum et locorum que a Rho. et alijs ecclesijs in feudum vicariatum Emphitevsin vel alias obtinentes ac interdictj ecclesiasticj et decem milium ducatorum Aurj Cam. apost. applicandorum in singulas ciuitates terra(s) oppida et loca huiusmodj necnon perditionis priuilegiorum et indultorum quorumcumque et confiscationis omnium et singulorum bonorum vestrorum ipso facto si contrafeceritis incurrendis penis Mandantes ne ad stipendia alicuius etiam imperialj regalj reginalj ducalj marchinalj et quauis alia dignitate fulgentis per vos vel alium seu alios militare aut eorum stipendia *stipendia capere seu ad stipendia huiusmodj vel alias cum eis aut vestros armigeros sequaces subditos vasallos aut alias personas quaslibet locare aut etiam sub pretextu stipendij condict/,e/ aut obligationis cuiusmodj etiam iuramento roborat/,e/ et sepius geminate arma offensiua vel defensiua aut machinas [336 aar1526] bellicas seu tormenta artigliarias vulgo nuncupatas cuiuscumque generis vel alias super his auxilium consilium aut fauorem publice vel occulte directe vel indirecte tacite vel expresse absque nostra expressa licentia subministrare audeatis vel presumatis quinimo si cum illis aut eorum aliquo ad presens militatis seu eis quomodolibet assistatis aut ad premissa vel eorum aliqua facienda cum eis quomodolibet vos astrinxeritis ab eorum stipendijs conductis obsequijs et obligationibus etiam juramento aut alijs vinculis vallatis quibus quidem juramentis et vinculis tamquam his ex quibus seruarentur stipendia cedes et rapin/,e/ verisimiliter prouenire possent vos et vestrum quemlibet cum quibusuis vestris stipendiarijs tam equestribus quam pedestribus necnon vasallis et subditis et alijs quibuscumque de apostolice sedis plenitudine absoluimus omnino recedatis et siquis vestrum propterea ad aliqua loca se coutulerit aut huiusmodj stipendiarios vasallos subditos vel alios miserit ipse ad loca vnde decesserit redeat et ipsos stipendiarios vasallos et subditos ac alios reuocet et redire faciat nec sub eisdem penis in vestris ciuitatibus terris opidis et locis per aliquos etiam predictis aut quibusuis dignitatibus fulgentes aut ad alicuius ex eis instantiam militum tam equestrium quam pedestrium congegrationes aut delectum fierj vel more militarj tubas aut tympana ad ipsos milites conducendos seu congregandos pulsarj seu alia id genus fierj permittatis et nihilominus omnibus et singulis eiusdem R. S. E. legatis vicelegatis gubernatoribus potestatibus vicarijs et quibusuis alijs quam alm/,e/ vrbis quam quarumcumque aliarum ciuitatum terrarum opidorum et locorum ad dictum R. E. spectantium officialibus sub jndignationis nostr/,e/ pena precipimus et mandamus ut contra omnes et singulos quos presentes nostr/,e/ litter/,e/ quomodolibet comprehendunt premissis quomodolibet contraueniendo ad declarationem incursus penarum predictarum prout alias ad eorum quemlibet spectat necnon ipsarum penarum executionis precedant militesque quoscumque tam equestres quam pedestres ad alia quam nostra perfat/,e/ R. E. stipendia aut seruitia existentes in locis eorum jurisdictionj subditis cum armis aut alijs instrumentis bellicis absque nostra aut commissariorum nostrorum ad id specialiter deputatorum licentia quomodolibet repertos armis et alijs instrumentis huiusmodj priuent personasque eorum carceribus mancipent vtque hec ad eorum noticiam facilius deducantur illis qui ea detexerint premium ipsorum legatorum vicelegatorum gubernatorum potestatum vicari#orum et aliorum officiariorum arbitrio de bonis contrauenientiumetiam [337 aar1526] per publica proclamata polliceantur et dent super nos eis plenam vigore presentium concedimus potestatem verum quia difficile presentes litteras ad singula queque loca deferrj in quibus necessarium foret volumus et apostolica auctoritate decernimus quod earum transumptis manu publicj notarij confectis velut vole impressis (sic) Datum Rhom/,e/ apud S. P. sub annulo piscatoris die xj Junij M D xx vj ponti. nostrj anno 30
B. Ed. Rauen.
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg beder Kong Christiern II om Undskyldning, fordi han ikke efter Aftale kan möde ham i Tangermünde förstkommende Mandag 9de Juli, da Kurfyrsten af Sachsen forlanger hans Nærværelse i Franckfurt am Main den fölgende Mandag; men naar han kommer tilbage, skal han möde, hvor Kongen önsker, og henviser imidlertid til Underhandling med sin Broder Hertug Otto og hans hjemmeværende Raader.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1724). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox.
Durchleuchtigester grossmechtigester hoichgebornner koningk vnd furste gnediger her, E gnadenn seinn vnser freunthlich dinste vnd was wir liebs vnd guets vormugenn zuuor gnediger her, Weyll wir E g vnsers vormugens jn alle wege gernne freuntlich dienenn vnd wilfaren wolten, vnd dar midde die handelunge als sich zwuschenn E g vnd vns erheldet ire geborliche entschafft hette erreichen mogenn, Haben wir eweren gnaden geschrieben vnd angetzeigt das wir vnss eylentz zum reichstage erheben musten, vnd darbenebenn gebetenn weyll wir von vnserem Drosten zw der Hoya vorstendiget, das .e. g. sich mit vnss personlich zw vntirredenn geneigt, so es .e. g. alszo gelegen sein wolt, das wir als dann zw .e. g. auf schyirstkunftigenn mantagk gegen Tangermunde komen muchten etc. Demenach vnss nu vonn vnserem hernn vnd vetterenn deme Churfurstenn von Sachssenn gestern spathe schrifte zw gekomen dar jnne wir von S L erfurdert werden Sonnabentz oder jhe Sontages nach Margarethe bey [338 aar1526] seiner liebe zw Franckfurt am Main zuerscheinenn als .e. g. auss jnliggender copei gnediglichen zuuornemende habenn, vnd wir vnss der massenn vnd alszo in eyle das keynes weges vorsehen hettenn, Werdenn wir vorhindert, alsze .e. g. gnediglich vnd jm bestenn zw bedencken haben, vf kunfftigenn Mandagk bey .e. g. zuerscheinenn, wellichs vnss doch getrewlich vnd von hertzenn leidt Bitten hir vmbe dinstlich vnd mit allem vleiss ewr gnade wollenn vnss des jn vngnadenn nit vormerkenn, vnd die weyll sich die sachenn der massenn zwuschenn vnserem hern vnd vetternn vnd vnss des wir vnss nith vorsehenn hetten, zw getragen vnss freunthlich vnsers aussenbleibenns entschuldiget habenn Dan wir willig vnd geneigt seynn zw vnser widderkunft vff .e. g. erfurderenn zw willicher stede es ewerenn gnadenn gelegenn sein wirdet vnss zw eweren gnaden zuuorfugenn, vnd mit E g vnss freunthlich aller handelunge zuentslienn Zw deme mogen sich .e. g. zw deme Hoichgebornn Furstenn vnserem liebenn Bruderen hertzogenn Ottenn vnd vnss vnde vnseren landen vnd leuthenn mitlertzeit alles gueten freunthlicher furdernissze vnd dienste kuiclich, vorsehen dan wir mit gemeltem vnseren liebenn bruder auch vnserenn heimgelassenn Rethenn den abschiedt genommen, So ewere gnade vnsers abewesenns bey seyner liebe vnd auch denn heimgelassen Rethenn freuntliche vnd gnedige ansuchunge thun wurde lassenn das man eweren gnaden so viell thunlich vnd mogelich dinstlich vnnde furderlichenn sich ertzeigenn wirdett Szo wollenn wir vnss auch auff die zwgeschigtenn kayserlichenn Mandatha vnd sonst jnn alle wege, gegen .E. g. freunthwillig zw haltenn wissenn Bittenn hir vmbe abermals freunthlich Ewere gnade wollenn vnnss vnsers aussebleibenns auss ertzeltenn vrsachenn jnn vnfreuntschafft nit vormerckenn, Auch gegenwertigem vnserem Amptmann vnd sonderlichem vortrawetem Hansenn von Grawswitz auf seine fernnere werbunge gnediglichenn horenn vnd dietzmall gleich vnss glaubenn gebenn Sollichs alles vmbe .E. gnadenn freunthlich vnd williglichenn zuuordienn wollen wir alletzeit willig gefuntenn werdenn Datum Zelle Sonnabents nach Visitationis Marie Anno etc. xxvj o
Vonn gots gnadenn Ernst hertzogk zw Brunswigk vnd Luneborch etc. Ernst Manu propria
[339 aar1526] 
DEme durchleuchtigestenn Grossmechtigestenn hoichgebornn kuningk furstenn vnd hern, hernn Cristiernn zw Dennemarckenn Sweden Norwegenn der Wende vnd Gottenn koninck hertzogenn zw Slesewick Holsteinn Stormarnn vnd der Ditmerschenn Graffenn zw Oldenburch vnd Delmenhorst etc.
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg beder sig i Brev til Kong Chri stiern II undskyldt, fordi han har maattet give Afbud, men lover, saasnart han atter kommer hjem, at staa til Kongens Tjeneste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1723). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox. Egenhændigt.
Gnedygester her jch bydt ewr gnaden gantz dyenstlych, ewr gnadt wollen myr dis mayn abscreyben, durch ertzelt vrsachen, nycht zw vngnaden gereychen lassen dan ewr gnadt suellen mych altzeydt nach ewr gnaden eygen geffallen, zw aller bylycheydt zw gebrauchen haben, den als baldt jch vider vormyttelst gotlycher hylff jnheymsch kumme will jchs ewr gnaden zw wissen duhen, vnd mych als den zw ewr gnaden voer es ewr gnaden gelegen zw ewr gnaden voruegen, vnd bydt nach als vuer ewr gnade wolle sych zw kaynen vngnaden beuegen lassen vnd mayn gnedyger her seyn vnd bleyben vnd mych gnedychlich entschuldyget nemen das will Jch nach alle maynem vormugen vmme ewr gnaden vordyenen vnd du mych hyer mydt ewr gnaden myr altzeydt zw gebyeten dyenstlych beffellen mydt aygenner handt am Sonnabent nach visitationis Anno etc. xxvj
Ernst manu propria
Dem durchleuchtigesten Grossmechtigesten hoichgeborn koningk fursten vnd hern, hern Cristiern zw Dennemarcken Sweden Norwegen der Wende vnnd Gottenn koningk hertzogen zw Slesewick Holstein Stormern vnd der Dithmerschenn Graffenn zw Oldenburg vnd Delmenhorst etc
[340 aar1526] 
Otto, Hertug af Braunschweig og Lüneburg, erkjender Modtagelsen af et Brev fra Kong Christiern II gjennem Ludolf Klencke og Benedikt v. d. Wisch angaaende Erholdelsen af 500 Ryttere, hvortil baade han og Broderen, Hertug Ernst, som nu er reist til Rigsdagen, erklære sig villige til at hjælpe under nærmere angivne Betingelser og Forudsætninger.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1729). Brevform; 2 Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox.
1. Dorchleuchtigester grossmechtigester hoichgebornner koningk vnd furste gnediger her, ewerenn gnadenn sein vnser freunthlich dienste vnd was wir liebs vnd guets vormugenn zuuor gnediger her, gesternn Sonnabentz iegen denn abent ist. .e. g. Schreibenn dingstages nach Margarete an vnss zum Perlin aussgangenn vnss durch denn Erbarnn vnserenn drostenn vnd lieben getreuvenn Ludeleff Klenckenn zw handenn gestelt wurdenn, Vnd hat vnnss jtztbemelter vernner bericht wie das .e. g. diner Benedictus von der Wisch auf wellichenn auch dasselbig schreibenn als ein credentz meldende thuet jme sollichs behandet, vnd von wegen .e. g. gnediglichenn, vnd seinent halber freunthlichen gesynnen gewesen, das er .e. g. zw dinstlichem gefallenn sich mit sollicher schrift vnd auch darbenebenn denenn werbungenn als .e. g. deme angetzeigtenn Benedict an vnss zw tragenn befolenn an vnss zum furderlichstenn zwfugenn, vnd .e. g. werbunge vnd meynunge vnss anzwtzeigenn wie er dann mit allem vleiss gethann etc. 2. Dem nach wir aber jn sollicher werbunge freunthlich vormerckenn das .e. g. gesinnen vnd meynunge benebenn anderem sich entlichen dar hin lenet das .e. g. von vnss freunthlichen biddende vnd begerende seinn, derselbigen vf ire besoldunge vnd bestellunge etzliche Reuter alsze vngeferlich jn antzall funfhunderth gerusteder pferde zwfuren vnd .e. g. zum furderlichesten wen vnss von der wegenn genugsame bestelbriefe auch etzliche guldenn den reuterenn vf die hant zwgeben zw gestellet wurdenn zw zihen vnd alszo e g freunthlich zw dienenn etc. Vnd wir mit sampt deme hoichgebornn Furstenn vnserem freunthlichen liebenn bruder hernn Ernstenn hertzogenn zw Brunswick vnd Luneborch etc. E g aller blutvorwantnuss nach vnd sonst auch nach vnserem vormugenn vnd itziger vnser gelegenheit freunthlich and getrewlich zw dienen geneigt sein, Von derwegenn wir auch zw .S. l. abreise zum kayserlichen Reichs tage [341 aar1526] mit Seiner liebe einen freunthlichen abeschiedt genommenn so .e. 3. g. abwesenns .S. l. vnd mitlerzeit gnedige vnd freunthliche ansuchunge thuen wurdenn lassenn, das wir gegenn .E. G. so viell thunlich vnd mogelich vnss freunthlich dinstlich vnd furderlich ertzeigen woltenn, als wir dan sollichs auch hibeuorn .e. g. jnn vnserem schreibenn, jn zuuersicht .e. g. werden gnediglichen vnsere nottorfft vnd gelegenheit auch bedenckenn, vnserenn schaden vnd vorterbe nit vorfurderenn, besonderenn jn gnadenn vnd zimlicher vorgleichunge sollichs vorschuldenn, angetzeigt haben, vnd der meynunge vnd willens wir auch noch alszo gegen e. g. wollenn freunthlich vnd getrewlich befunten werden Woltenn e g wir freunthlicher vnnde gueter wolmeynunge als wir in allem guetem vnd treuvenn mit ernste zw .e. g. tragenn im bestenn nit vorhaltenn, das wie woll wir mit sampt vnserem lieben bruder jn meynunge als wir hiebeuorn eweren gnadenn zw mermalen angetzeigt habenn derselbigenn nach vnse- 4. rem vormugen vnd szo viell thunlich zwdienenn nit alleine geneigt, besunderenn auch hoichbegirig vnd gantz willig seinn, will doch vnsers geringen vorstandes e g zw furderst vnd nachfolgende den jenigenn die e g sachen mit trewenn vnd bestendigem ernste gernne gefurdert segen, vnd beneben .e. g. vnd derselbigenn hern vnd freundenn das beste zwthunde sich erwegenn, hoichlichenn vonn notenn sein, Solliche wichtige taffere sachenn dar e g wolfart vnsers achtens zum teyll ane hangenn vnd gelegen sein, der massen mit rade hilffe vnd zwtadt hernn vnde freunde vorzwnemenn vnd dar jnne das zu vorhengenn dar durch zuuorhoffenn sein mochte das e g iren nutz vnd willen schaffenn vnd erlangenn, jrenn feindenn abebrechen vnd sich selbst nit schwechenn oder in vorgebeliche kostenn furenn mochte, Vnd dieweill wir nit zweifelenn E g auss hogem vorstande demselbigenn szo viell notturftig 5. werde mochtte [geachtet getrachtet auch ire sachenn vnd thunde der massenn mit rade vnd hulffe anderer jrer hernn vnd freunde werden gericht haben, so das szie ires vornemens zw gelucke vnd wolfart als wie e g nit anders gernne gonnen woltenn hofnunge zw habenn fulge vnd hilffe zuerlangenn wiessenn Sein wir nach .e. g. gelegenheit vnd wolgefallen gut willig auf e g schreibenn vnss an e g personlich von den sachenn was szo allenthalber von notenn sein wirdet fernner zw reden vnd zw handelenn, vnss auch jn allen mogelichen dingen vnd szo viell vnss [342 aar1526] vmmer thunlich mit sampt vnserem bruder gegen .e. g. beneben anderen jren hernn vnd freundenn jn trewe vnd freuntschaft ertzeigenn vnd haltenn, Freunthlich vnd fleisse bittende e g wollen vnss dieses vnses schreibenns wellichs wir getrewer wolmey6. nunge gethan vnde nith anders wollenn befunten werdenn, jn vngnaden vnd vnguetem nit vormercken Sollichs vmbe e g freunthlich zuuordienenn sein wir geneigt Datum Zelle Sontages nach Jacobi Anno etc. xxvj o
Von gots gnadenn Otto Hertzog zw Brunswick vnd Luneburch etc. Ott Hertzogh etc. m. pp.
DEme durchleuhtigestenn grossmechtigestenn hoichgebornn Furstenn vnd hernn hern Cristiernn zw Dennemarckenn Sweden Norwegenn der Wende vnd Gottenn koninck, hertzogenn zw Slesewick Holstein Stormarn vnd der Dithmerschenn etc. Grauenn zw Oldenburch vnd Delmenhorst etc. v. g. h.
Prn t prima Augustj Anno xxvj
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg erkjender Modtagelsen af Breve fra Kong Christiern II til sig og andre Fyrster, fra hvem han sender ham Svar, men er selv endnu opholdt af sine Ægteskabs-Anliggender; naar alt er bragt i Orden, vil han indfinde sig hos Kongen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1725). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox. Egenhændigt.
Durchleuchtygester grosmechtygester ffurst gnedyger her, jch hab ewer gnaden screyben entffangen vnd dye bryeff an der ertzhertzogen Fferdynandum auch herthogh Erychen, auch den d(r)ytten keyn Eslyngen bestaldt Vnd wer woll gneygeth geuessen auff ewr gnaden erffordernth myth zw ewr kunynglychen wyrden zworuegen, es mugen myr aber ewr gnade glauben, das es myr vnmoclich mych als baldt van hynnen jn eyll zwerheben den jch warlych mayner ehafftygen notsachen vorhynderdt, aber als baldt myr muglich vnd mayn sach etwes jn ruwe gestaldt will jch mych vider jnhemsch [343 aar1526] zw ewr gnaden voruegen den ewr gnadt suellen nycht zueyuellen das jch ewr gnaden jn aluegen zw dyenen van hertzenn begyryg Vnd vbersende ewr gnaden hyer bey dye antworth des ertzhertzoghen, vnd hertzogen Erychs vnd wyes ewr gnaden gelegen das jch etwes ewr gnaden hyer gedyenen magh das wollen myr ewr gnadt scryfflich eroffen Wyll mych hyer jnne als der ewr gnaden zw dyenen geneygeth mydt fleys gebrauchen lassen Vnd jch du mych hyer mydt ewr gnaden beffellen myr altzeydt zw gebyeten mydt aygenner handt am achten dagh Sanct Jacobs Anno etc. xxvj
Ernst manu propria
[Dem]e Durchleuchtigstenn Hochge[bor]enn Ffurstenn vnd hernn [hernn] Christernne zw Dennen[marcken] Norwegenn der Wende [vnd Gotten] etc. kuningk hertzo[genn zw Sle]szewigk, Holstein, etc. [Graffen] zw Althenburgk vnnd Delmenhorsth vnserm g n h n
De hjemmeværende hertugelige Raader i Celle oversende Kong Christiern II et Brev fra Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg, der er kommet dem tilhænde fra Speier.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1986). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i brunt Vox (vistnok Hertugens). (Se foreg. No).
Durchleuchtigester koningk gnedigester Her eweren koniglichenn wirdenn sein vnser willig vnuordrossenn dinste alletzeit vorann bereit, gnedigester Her, Jnuorslossene schrifte sein vnss vonn deme durchleuchtigenn hoichgebornn furstenn vnd hern, Hernn Ernste hertzogenn zw Braunswick vnd Luneborch etc. vnserem gnedigenn hernn [von Speir zw gekomenn, welliche wir e k n w hir bey kegenwertigenn bottenn widder vmbe zw schickenn, dan den selbigen e. k: w sonst vnsers vormugens allettzeit willige vnd gehorsame dinste zw leistenn sein [will wir alletzeit willig vnd geneigt Datum Zelle am Sontage nach Laurentij Anno etc. xxvj o
E kon e w. willige heim vorordenten Rete vnd Jnhueter zw Zelle [344 aar1526] 
Deme durchleuchtigestenn grossmechtigestenn hoichgebornn [fursten furstenn vnd hernn, hern Cristiern zw Dennemarckenn Norwegenn der Wende vnd Gotten koningk etc. hertzogenn zw Slesewick Holsteinn Stormarn vnd der Dithmerschenn Graffenn zw Oldenburch vnde Delmenhorst vnserem gnedigsten hernn
Peter van den Walle, Borger i Antwerpen, erkjender at have kjöbt et Guldklenodium med Ædelstene af Kong Christiern II for 100 Pund grot flamsk, hvoraf en Del er betalt til Christiern Vinter i Eszlingen og Resten til Hans Michelssön i Lier.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1963). Kvartark uden Segl.
Jc Pyetter vanden Walle jngeseten poorter der stat van Antwerpen bekenne onde myts dese myne eygen hant scryft dat jc gecocht hebbe een gulden bagge met een Robbijn korn ende met een ammerande ende met een perlle daer an hangende van mynen genedegen heer den kueenynck van Denemercken voor de somme van hondert pont groote Vlems, van welcke voornomnde somme jc Pyetter voornomnpt te Esselijngen Crijstijren Winter kue(n)lijke maijestat dyeneer daer hant gerijcht ende betaelt hebbe de somme van lxxx golt g. bij beueel kuenlycke maijestaet, ende de Reste totter voornomnder voller betalijngen heb ic betaelt te Lyerre Hans Mijchyels by beuel des kueenyncs den 15sten Octobre anno 1526, jn kennessen der waerheyt heb jc Pyetter voornomnpt dijt selue gescr. ende met mijnen name onderteekent anno ende daten als bouen
Pyetter vanden Walle
1526 - Peiter dee Valle handscrifft paa j C p d Flams jeghaffuer opborit for it kleinodium k M t selger hannom folio 22
[345 aar1526] 
Presten paa Lister Andreas Laurenssön beklager sig for Biskop Hoskuld af Stavanger, over, at Kong Christierns Folk have frataget ham al den Mad og Öl, han havde gjort rede til Biskoppens Ankomst, samt hans egen Vinterkost.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. VI fasc. 6 No. 89). Brevform; Kvartark m. Spor af udvendig Forsegling.
Ssalutem in creatore omnium creaturarum skal edher noodh vetha ath thet folk som koningen Cristiern høør thil the toko fro megh allan myn maath køøth och flæsk smør och [alth al thet øøl som iak hædhe reythe mooth edher noodh och so myky brødh som jak hadhe och allen fisken som iak skulle haffth [myn vinter kosten met och ii t e stumpa brødh [oc kauringh vm fram och annad tingh som iak skulle hafft gagne vtho Thy bedher iak edher noodh j kommer icke j hænder thil them the toko eidh Holland skiph och the ligher med Sundh hougen och the ville fo faath paa edher och takor fro fatigh bøndher inte meer pa then tiidh edher noodh gud beffallandis screuit in die sancti Martini
Andreas Laurenci presther pa Listha
Honorabili in Cristo patri ach domino Hoskoldo dei gracia episcopo Stauangrensi humiliter presentetur hec
Paulus Petrus Kempe tilskriver Kong Christiern II angaaende Afsendelse af hans Klenodier til Nederlandene samt om Afskedigelsen af flere af Kongens tro Tjenere, hvorom Hans Michelssön har skrevet, men som Paulus anser baade upassende og skadelig for Kongen; han beretter derhos om Kurfyrstinde Elisabeths vanskelige Stilling og om den gode Stemning for Kongen i hans Riger, navnlig blandt Borgere og Bönder.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1850). Brevform; Helark med Spor efter udvendig Forsegling. (Tildels trykt i Allens Breve og Aktstykker etc. I S. 449-51.
Jesu Christi nade oc mischwndheit wære met ether
1. Aller kæriste herre Efther thi at gwd hafuer opliuset oc læret os, hworeledis wi skwlle thienne oc skicke os emoid wore oberheyt herrer oc forster, at hwilken them icky thienner troelig [346 aar1526] wille gwd selffuer straffe, fore thi han haffuer biødet the skwlle wære them lydige, oc hwat the gører them mett gwode help trøsth oc raadt wille [han oc annammett som the gører hannum thet selffuer Ther weed sandelighen thett menniske inthet vt aff gwd, som falskelig bewiser seg emoid syn oberheyt Nw wed ieg wel aller kæriste herre atj tager meg myn scriffuelse til gwode, fore the (thet weid gwd) ieg scriffuer wt aff ith troe hiarthe som wil ethers besthe, oc seels saligheyt offuer alt, oc gører meg wnth vt aff hiarthet, om noghen andeledes omgonges mett ether, end erlig troelig oc christeligt, Nw haffuer i two sinder scriffuet meg til at ieg skwlle oberantworde the clenodier, førsth Albrecth, ther neesth Thomes, Tha haffuer førsth Albrecth fore nogen merckelige sager icky kwndt giordt, end dog ieg weed wisze at han laade gerne syn hals fore ethers skyld, ther fore hobes meg at ethers nade holdher hannum thet til thet beste, han er ether troe och thienistactig wti alle maade, thet kwndhe haffue skeett, at haffde Albrecth føreth them op thet skwlle icky meget kommeth ether til gaffn, gwd skall them alle wære megett fore wiiss, at hwilken ther falsk er hans falskeyt skall slae hannum selffuer paa halssen, Ther nesth scriffuer i at Thomes skwlle føre them nedher til ether dog weed ieg aldrig hware Thomes er, han reed fran meg met scriffuelsse til ether, wti hwilke ieg screff ethers nade alle beledeligheyt til, Nw effther thi han er icky til stede weed ieg icky hworeledis thet er fatt, ieg haffuer packet oc signert them, dog wndher meg storligen hwilken ther rader ether ati skwlle føre them til Nederland wti stort wode oc farligheyt som ieg hører, skwlle thee icky effther thi the ere saa wise, forarbedet, at ethers nade kwndhe fonghe szodanne penninghe til Liptz, oc at ther kwndhe clenodier stande wti panth thet myn ieg hwar ether besth oc forwthen skade, nw wille the atj skwlle haffue alt skade oc farligheyt, gwd gyffuet at the skyller ether icky weed them meg tøckes thet ganger icky recth til, gwd gyffue ethers nade gwoed forstand offuer thæres dorheyt Jtem margreffwin wildhe forfare om the clenodier ware til Wittenbergh som en vtaff ethers thienere haffde sagt hannum oc sendhe til os, Henrich Dobberitz mett credentz til werthen, dog reed han ligewiss, hen som han kom til os, Jtem Hans Mickelszøn haffuer screffuet hid, at thet skal saa skickes met ethers thienere som han haffuer screffuet Aller kæriste herre Margreffyns madt oc øll ware fasth lenger end theris cleder the haffuer wandreth wt aff lanndhet mett ether, thet [347 aar1526] ware stoir ønck skam oc skendtzel saa atforlade them, the haffuer wel noch, ther saa scriffuer om them, ther fore haffuer the inghen metønck offuer thee andher, oc the forstander icky heldher, hwilken en skrieg oc roob ethers nade skwlle fonghe paa seg om i saa forlaaid them, Thi ther szodant raader the acther icky ethers gwode naffn røcth och ære, som twsendhe fold bedher er end alle theris købynskab oc rigdom Aller kæriste herre meg tøckes thet 2. war icky gott fore gwd eller mennisker saa atforlade them sønderlige the ether haffuer fwld vtaff landhet oc offuergyffuet hwatt the haffde, oc ere ether trøg oc troe vtaff alle theris magth som er prowisthen, Mester Jens, Albrecth, Pether Stwb, oc andhen flere som ether kwndhe wære til storth thienisthe oc ære, oc gwode radt, thet ware megett gott i haffde them hware i ware at the thienthe ether og toge ware paa ether, och icky the løse oc wforstandige mennisker som dag fran dag kommer til ether, oc stander ether dog saa møgett atholde som i holdhe thesze Christene och erlige ethers nadis troe thiennere The mene the ere wise ther szodant raader ether, medhen ere dog blynde daarer, Ieg bedher, [ieg i wille gøreth fore gwdtz skyld, athogeswale forneffnde ethers troe thienere, oc haffue them hwos ether, thet war ether erligth fore alle gwode mennisker, oc tencke hwat .ps. siger, then skal boffue hwos teg, som foracther the wndhe oc ærer the ther frøcther gwd Jtem ieg skal icky ede myn brødth mett then wmildhe oc falske menniske Jeg frøcther i haffuer saa lenge omgengels mett them, at the skwlle gøre ether en skalckeyt. Jtem aller kæriste herre, ieg haffde aldrig troet atj skwlle begæreth medher atwære wndher the bloidhwndhe oc gwtz bespottere som i nw ære hwoss, gwd beware och fry ether wel fran them, Jeg meyn i kwndhe aldrig noghen steed wære bedhre end her hwoss ethers kæriste søster myn nadigste frwe, jnd til saa lenge gwd gører ethers sag bedre, hwn kan i bedre rade och helpe ether end alle the andre, i motthe fonghe stoir glede ther wtaff ati hogeswaleth hendher, wti syn store sorig och angesth som hwn lyder, bwode paa syn egne wegen oc paa ethers at the skwlle icky forderffue ether, oc alle som mesth haffuer hwn sorrig at hwn moe icky høre gwdtz ordth, hwilketh hwn ficke wel athøre om i ware hwoss hendher; i weed wel oc welken en forgyfthelig vulff hwn holdher wti ørne, gører fore gwdtz skyld oc leger thesze støcker paa hiarthet, thet er gwd tacknemmeliger oc ether mogett erliger, end i skwle wære hwoess the gwdtz bespot [348 aar1526] ter j fongher wel hwoess hendher en gwoed oc førstelig værelsze paa slotthe eller stedhe hwar ether løster jnd til saa lenge gwd setter edher snarligen (som wi alle hobes) ind i ethers land oc rigie igeen, gører her wti fore gwdtz skyld effther then forstand gwd haffuer giffuet ether selffuer, oc ladher ether icky forføre wt aff the wforstandige lengher, the haffuer beder forstand atraade en til werdhen end til hemmeriges rigie, oc til trollen snarer end til gwd, oc dog wil wære gwode Christene the ere thee ether kan snareste forføre, blyffuer harth weed gwdtz reen ordt han forlader ether aldrig, han weed wel raidt til help oc trøsth, end dog thee mene thet er wmøgeligt, han forlader jnghen som 3. setter theris hoffnung paa hannum, ieg wil snarligen wil gwd skriffue ether større trøstung och hogeswalesze til, lader ether icky forføre wt aff wndhe predicker medhen prøffuer andhen om the ære wt aff gwd. Jtem alle Christene til Wittenbergh oc Bernlyn och alle ethers fattige troe thiennere siger ether theris troe thieniste Screffuet wti Berlin then syttantthe dag Nouembris Anno 1526 Jtem ieg skickett ethers nades breff wfortøgerth til ethers aller kæriste søster, oc Hans scriffuere, och bestelet och the andhen e breffue til the som ware til stedhe Jtem thet er wisze at mesten deel wt aff borrigher oc bøndher wti ethers land rober oc skriger til gwd the kwndhe fonghe ether igeen, oc mangne vt aff edelmend och riderskaff.
Paulus Petrus K. tuus ex animo totus.
Iesus Ieg arbeder nw ther paa at ieg kan met gwdtz hielff wendhe nogen bøgger vt aff biblien, ethers nade oc alle andhen Christne til helff oc trøsth, oc wildhe ieg gerne arbede vt aff alle myn formuge ther paa, om ieg wisth raid til at thet kwnde bliffue trøckt, helders war thet meg en stoir arbeed atgøre til forgeffuis, War ieg til ordtz med ether, saa ficke ieg wel raid.
Iesus Thomes førde clenodiern borth then stwnd ieg ware hwos ethers søstere, oc ieg ficke hannum j c fl.
Illustrissimo et Christianissimo principi Christierno Dacorum etc. regi Mecenati et patri suo amantissimo
Nota -
logerdagen nest effter Martinj . . . . . . rj
[349 aar1526] 
Mag. Johannes Hasius, Jörgen v. Minckwitz´s Kapellan, beklager sig over sin sörgelige Stilling for Kong Christiern II, som han gjerne vil tjene paa enhver Maade, anholder om Hjælp og forsikrer om sin Uskyldighed ligeoverfor dem, der have beskyldt ham for et upassende Levnet.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1816). Brevform; Halvark med udvendig Forsegling med Ringsignet (Vaaben, en Hare).
Gracia et pax /`a/ Deo patre nostro et Domino Jesu Christo
Illustrissime Rex etc. Quam infero serenitatis vestræ molestiam non præter racionem facio, ubi uel mihi causanda est necessitudo, aut profecto quod miseracione omnimoda dignum est non tolleranda desercio Nam absque alia pericula cum me /`e/ familia Regiæ Maiestatis vestræ, plærique excludunt Accedunt p/`e/ne innumera eciam incommoda quæ hic in Catalogum referre singula forte non licet nec tempus impense suadet, vnus me sub hoc titulo alius sub alio subsannat, et ab ijs potissimum rideor qui isti nulla hora sine crimine viuunt Posteaquam certo illis constaret me irreligiosam aut tam penitus impiam inter mortales vitam egisse, iam detestarj ridiculum est nisi perpetuo et usquequaque hominem velint esse impium, In hos vero scelestissimos non dico proditores ut /`a/ quibusdam crimantur sed defensores patriæ, ubi retalianda iniuria esset dudum edixissem Dat veniam coruis vexat etc. Quod si nemo hominum vnquam istis satis est, nemoque impune et sine labe cum illis victitat, nec quidem in tota Germannia Germanus quos vix sufferunt multo minus paciantur; quamobrem /`e/o sese non conferunt ubi eos mille cruciatus manent. sed de his coram. Quocirca Jllustrissime Rex etc. qui *sie vobis et vero verbo Dei inseruierim, rogo atque obsecro quod inopiæ meæ subueniatis qui hactenus me ad vestra vota sedulo habuerim Testor Deum atque homines /`a/ Regia vestra Maiestate nihil vestium vnquam acceperim ut tandem quippiam adcipiam rogo atque obsecro semel atque iterum Illustrissime Rex Aut si alia vestra parabitur condicionem accipio, immodicæ inopiæ meæ ne sim Regiæ Maiestati vestræ scandalo, consulite, Meo obsequio vbicumque ac quotiescumque Regia Maiestas Vestra opus habuerit et in ignem ac aquam susque deque habeo. paratissimus: valendum. Datum Coln an den Sprew 1526 an Sant Andres Abent
G. V. Obnoxius ac prepetuo Cliens Magister Johnnnes Hasius [350 aar1526] 
Illustrissimo necnon Christianissimo Domino, Domino Christierno Dei gracia Daniæ. Sueciæ. Norwegiæ. Regi etc. Ducj Holsaciæ Slesuigiæ atque Stormariæ etc. Comitj Oldenburgi ac Delmenhorst etc. Clementissimo etc.
Aff mester Johan Hasse her Jørgens van Menckuitz capellan
Gothard v. Broberg, der af Kong Christiern II har erholdt Amtet og Slottet Hanrau (Holsten) paa Livstid, forpligter sig til at tjene Kongen og hans Efterkommere med 6 udrustede Heste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1730). Brevform; Helark med paatrykt Ringsignet (Vaaben) under Navnet.
Jch Gothart van Braberg beken mit dissem menem brief fur aller meniglich fur mech vnd meine erben, Nach dem vnd als der Durchleuchtig Grosmechtig furst vnd herr Christiern zu Denmarken Sweden Norwegen der Wenden vnd Gotten konning, Herzog Sleswig Holstein etc. mein g h aus sunderlicher genaden das ampt vnd schlos Hanrau mit allen seinen zugehorung nutzungen vnd gerechtigkeiten die zeit menes lebens zugebrauchen vnd zugenissen mir genediglich verschriben hadt, das ich mich gegen seiner k g in allervntterthenigkeit hochvleissig bedanck, Herentgegen gered vnd globe ich bey menen trewen vnd glauben das ich hochgenantem meinem g h vnd seiner, k, m, erben vnde nachkummer getreu holt vnd gewertig sein wil, der selben bestes zu wissen vnd yren schaden zuvorhutten Auch sol vnd wil ich seiner k m yren erben vnd nachkummen nach vermugen des haus mitt sechs pferden gerust dynen vnd mich auf seiner k m oder yrer erben vnd nach kommen erforderen gebrauchen lassen, vnd wil mich auch in alle wege des rechtens vnd der geburte gegen den vnterssassen, obgedachts ampts vnde schlos Hanrau halten vnd hertzeigen Wye dan mitt anderen .k. m. vnterthanen vnd vorwantten gethaen vnd gehandelt wirt, vnd sein k m zu haben verordent vnd bestelt hadt, Ab es auch sach were das ich todes halben abgen wurd so solle als dan meine erben ve(r)pflicht sein genant ampt vnd schlos Hanraw mitt aller seiner zugehorung gleicher [351 aar1526] weys ich das einghennen enpfangen hab vnd gebraucht vn geminderdt an alle mittel hochgemeltter k m derselben erben vnd nachkohmen vberantworten vnd zu handen stellen vnd jch vorgemelter Gothart van Braberg vnd gelob wye obenstet den jtz angetzeigten artikel [sagen [stedt , vest vnd vnuerbruchlich zu halden Alles gantz getreulich vnd angeuerd, Zu warer vrkunde hab ich mein angeborn petzschier wissentlich hiervnder aufgedruckt, vnd mit *mitt meiner egenen handt vnderschriben vn geben zu Lir am tagge Thome apostoli Anno etc. xxvj
Gedert van Brobergen myn egen hant
Gødicke Brobergs Rewersse breff til K M t -
1526
Wolter van Hanswyck erkjender, at han af Henrik v. Lits Tjener har modtaget Betaling for Silketöi, som er ham afkjöbt af Kongen af Danmark.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1814). Kvartark uden Segl.
Jc Wouter van Hanswyck kenne dat ic ontfanghen hebbe van Henderic van Lieet by sin cnecht Peeter Hans vyf /pund/ achthien /skilling/ vif d. ende dat van coninck *masestat van Deenemerck weeghen van syde laken dat de coninck van my ghehadt heeft dee somme es v /pund/ xix /skilling/ iij d. in kennyssen dat dit vaer es soo seet ic mynen nam hier onder
Wouter van Hanswyck
1526 - En hantscrifft som Volter fan Hansuig giffuer Henric van Lijt paa v p d 19 /skilling/ 3 d.
[352 aar1527] 
Albrecht Hondorff underretter Kong Christiern II om sin Ankomst til Berlin til hans Söster (Kurfyrstinden af Brandenburg), anbefaler sig fremdeles til Kongens Tjeneste og forklarer og undskylder den af ham brugte Fremgangsmaade, der er lagt ham tillast men er foranlediget ved ufuldstændig Besked, hvorom han henviser til Electus ( Johan Weze) og Hans Skriver.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2108). Brevform; Helark m. Spor af udvendig Forsegling med brunt Vox.
Durchluchtyster hochgeborener kunnyg gnedyster here meyn vnderdennyger wyllyger deynst sey euwer kunnyglych mogestat wyllyglych vnd dynstlych beret nach mynnem høchsten førmøgen durchluchtyster hochgeborner kunnyg gnedyster her ych gebee euwer kunnyglyche wyrde yn dynstlycher mennyge zu erkennen das ych alhy bey meyner gnedyster frauwen beyn gekommen vnd habbe yren gnaden dye brywe uber antwort dye ych van euwer gnaden wegen entfangen habe zu Lyre well dan euwer kunnyglych wyrde wol erfaren wyrt gnedyster kunnyg ych gebe euwer kunnyglyche wyrde vnder dennyglychen zuer kennen wy ych mych mennyg feldych vff dysser rese vnd vff den huttygen tag bedencke den lanen getruwen deynst den ych euwer kunnyglychen wyrde getan habbe vnde noch gernne tun wolt wur ych wustte euwer kunnyglych wyrde nutz zu saffen so yst meynne dynstlyche vnd vnderdennyge byt an euwer kunnyglyche wyrde das euwer gnade wyl das zu hertzen zyn wey trulych vnd flyssyg ych euwer kunnyglyche gnaden dye lange tzyt her gedynt habbe vnd wyl mych alle tzyt zu recht stellen dye mych anders wollen vber sagen tratz alle den dye dar leben yn der welt ap sey anders sagen kunden den ych habbe e g gedynet alse eyn armer getruwer dynner seynnen heren gebort zu dynnen Wol das der ellechttus euwer gnaden fyllycht anders angebracht hat wen euwer gnaden dencke dar an zu sagen ist eyn gerynge wen bewyssen yst fylle alder gnedyster kunnyg ych bytte euwer kunnyglyche wyrde vmme den nammen gottes euwer gnaden bedencke das befelles halben wy mych ewuer gnaden befallen hat zu Speer was saden euwer gnaden dar van gehat hat yst nych recht gesat vnd yst aoch wol tzu beueyst das der vor gnanter ellechttus dar ken gelt vff kreygen kunt dar vmme lasse ych mych dunckken das meyn langer dynst dar wmme nycht vor [353 aar1527] laren kan bleyben wen sych euwer kunnyglyche wyrde recht bedenck vnd aoch dar neben was sar dar vff stunt eres dar kumen were dar zu kunde ych den bryf aoch nycht vber kummen [zu van den kurførsten van Sassen wy mych e g tzu gesaget hat wy euwer gnaden ellechtus vnd Hans sryber wol sagen wy(r)t habe ych mych eyn mal vor sen das ych euwer gnaden befel nycht getan habbe wy mych van Hans Mychelsen vnd [sester mester Yassalck berycht byn so bytte ych euwer kunnyglyche gnaden vmme vor gypnysse ych habbes nycht getan yn ander mennung dan der vnwyssen zusagen halben wy mych ellechttus hat zu gesat zu Speger dar nach alse euwer gnaden weg war wy e g Hans sreyber wol vnder rychtten sal wye es zu gegangen yst wyl ers euwer gnaden nycht sagen so bytte ych e g vmme meynnes lanen getruwen dynstes wyllen das euer gnaden ym vor mane bey seynem eyt das e g dye warhet sage so wyrt e g wol vor mercken wur vmme das gelassen yst durchluchtyster hochgeborener kunnyg gnedyster here ych wyl euwer kunnyglychen gnaden alle meynne sachen hem stellen als was euwer gnaden dar aus erkennen kan das wyl ych eyn leyder seyn nach e g egen gefallen hyr myt befelle ych e g got dem almechtygen destere e g myt seynem geste vnd myt aller gabe dye euwer gnaden gut seyn zu leyb vnd seylle gesreben zuem Berleyn des dunertags nach der heylgen drye kunnyge tag anno etc. xxvij yar
euwer gnaden wyllyger dynner Albrecht Hondorff
Gnedyster kunnyg ych bytte e g alse meynnen gnedysten heren das e g wolt dem prast oder eynnen ander van euwer gnaden dyner des perttes halbben das mych mester Gassalck van e g wegen gegeben hat vor myn rot pert das e g Clawas Hermelleyn gap g h ych byt euwer kunnyglyche wyrt alse mynen alder gnedysten kunnyg, vnd heren das euwer gnaden den bryf wolt ym fur werffen den ych e g zu sreff van Andorff vnd nycht mer gedencken den meyn grosser gram hat mycht dar zu gebracht das ych euwer gnaden noch aff got wyl wol vnderrychtten wyl
[Dem durchlu]chtysten forstten [konnyg Chrys]tern zu Dennemar[cken Sweden vnd] Norweden etc. [mynem alder g]nedysten heren [yn k]unnyglych wyrde [egen ha]nt [354 aar1527] 
Albrit Hondorps breff K M t om venskab - 1527. -
Os elskelig Hans Mekelsen
Archibald ( Douglas), Earl af Angus, forsikrer Kong Christiern II om sin Villighed til at være ham til Hjælp og Tjeneste med Hensyn til hans Re stitution og henviser forövrigt til, hvad hans Gesandt (Dr. Alexander Kingorne) mundtlig vil forebringe.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2005). Brevform; Halvark med udvendig Forsegling i rödt Vox med Ringsignet (Vaaben med Bogstaverne A. D). (Jfr. Dipl. Norv. IX No. 557 og XI No. 460).
Jllustrissimo et prepotentissimo Principi Cristierno dei gracia Danie Noruagie Suecie Vandalorum Gottorumque Regi Slesuicensi Holsacie Stormarie et Ditmercie duci jn Oldenburg Comitj et Delmenhost Archinbaldus Angusie Comes sua post obsequia salutes dicit victoriam et pacem cum omni virtutum et Regnorum jncremento. Vetus jnuiolatum hucusque inter Scocie jmperium et tuam Coronam fedus Scotorum pene omnium animos jn tuj fauorem affixit#. Ea vero fiducia quam tua celsitudo in me locauit: prosperam tuj fortunam semper me sitire astrinxit. Quamquam ad presens exulas spero (superis fauentibus) propediem maiestatem tuam reintegrandam cum honore omni et trihumphali victoria. Singuli (ni fallor) Christianj principes quj tue prodicionis labe immaculantur Clementie tue suppedia prestabunt. Ego vero prestabile omne meum subsidium tue celsitudinj polliceor. Secreciora gracie tue diffusius propalanda fidissimo tuo oratori commisi Valeat tua maiestas *sanstissimus hostium victor Ex oppido Sancti Johannis Februarij sole quarto Anno supra sesquimillesimum vigesimo septimo.
Ad celsitudinis tue queuis vota obsequentissimus Ar d erl of Angus
Serenissimo et potentissimo Principi Cristierno Danie Noruagie Suecie Vandalorum Gottorumque Regi Duci Slesuicensi Holsacie Stormarie et Ditmercie Comiti jn Oldenburg et Delmenhost etc. domino suo graciosissimo etc.
[355 aar1527] 
Jost van Ouerbeke meddeler Kong Christiern II, at han ikke har forstaaet, hvad dennes Furer, Willem ( van Zwolle), har skullet forebringe ham, men ellers erklærer han sig som beredt til at tjene Kongen i alt, hvad han formaar. Ifölge Christiern Vinters Paaskrift gjaldt det et Pengelaan.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2199). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med brunt Vox, hvori synes skaaret med en Kniv.
Alder genadichste Heere jn alder oetmoedicheit ghebiede jc mj an die gracie vander coninclicker werde. Ghenadichste Heere zichtent dat Willem jv fournier mj wat vut uwer name vertoocht heeft, hebbe ontfaen cedelen ende nienmaren van mynen heere vut Vranckerycke die cause zyn dat mj niet moghelic es te verstaene ten proposte daer of deselue Willem mj ghesproken heeft alzo hy dat uwer ghenade zegghen sal dies jc hem ghebaeden hebbe ende voorts myn oetmoedeghe recommande ende goede jonst van dienste dies jc met al mynen herten jv toedraghe te doene, biddende uwer ghenade mj niet te sparent jn wat sake dat zy ende jn alzo verre als die zyn jn myn vermoghen ende uwe genade sal mj bereet vinden dat kend god die jv genadichste heere late volbringhen jve begheerten Tot Ghent den xvj e van Febriario xv c xxvij
V gewillich ende onderdanich dienare Joos van Ouerbeke altaes bereet tuwen dienste
Au Roy
Swar aff Jost Haffuerbeck om penninge som K M t ville londt aff hannom met Villom forrerer - 1527
Tunges(?) Winnsz, udbeder sig Kong Christiern II. s Forbön hos Kurfyrst Joachim af Brandenburg, i hvis Unaade han er falden paa Grund af sin Tjeneste hos Sönnen, Markgreve Joachim den yngre.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2262). Brevform; Helark, uden Spor af Forsegling.
Durchluchtigister vnndt hochgebornner kunygk gennedigister herre myn vnterthenighe dynnst synn E kunyglich mage [356 aar1527] stett alletzeytt zuuoran berett gennedigister herre vnndt gebe hyr auff E *gannden zurkennen wy ich durch mynne flyssyge vnnde threwe dinst so ich mynnen g ten h marggraff Joachim denn Junghern gethann habbe E g herrn vnndt fettern jnn grossenn vngennaden kommen bynn by synner g h vndt fattern E g herrnn vnndt swaghern das ich doch nicht fermennt hett myr solches zu vnngennaden solt gerecht haben sunder ich hette ferment zugenaden dy wylle mich aber das vnngeluck so getroffen hat wil ich E kunyglich magestet alse mynnen g ten h gebetten habe das E kunyglich magestet wolle eynne gennedighe furbytt fur mich thun keghenn myn g ten h denn kurfursten von Brandenburg E g herrn vnndt swagher da durch ich mucht ausz der vngennade kommen dar ynne ich bynn denn ich habes myn lebelanck vmme syn furstlich gnnade nicht ferdynnett das er mich vnngennedig synn solt etc. vnndt bytt hyr auff ganntz vnnterthenyglich E ko w n sych eynner solchen gennedyghen furbyt furm ich zu thun nycht zu beswerren das wyl ich myns fermughenns vnngeszparttes flys leybes vnnde guthttes geflyssenn syn vmme dyszelbyge E ko w n zu fordynnen vnndt wyl E konnyglich magestet hij myt got dem almechttighen myt lanngher gesuntthett *fefollen haben Dattum am sunabe(n)t nach Remenyssere anno xxvij Jar
E ko w n vnntherthenygher dynner etc. Thunghes Wynnsz
DEm durchluchtigisten vnndt hochgebornnen herrn herrn Krystern Kunygk zu Denmarcken Sweden vnndt Norweden etc. hertzogk zu Holsteett Szlesywich vnd Dytmern graffen zu Aldenburg vnnd Delmenhorst etc. mynnem g ten h zu handen
Ludvig v. Harrach, den ungarske Konges Kantsler, erkjenner Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev og har strax foredraget Sagen for sin Herre, hvis Svar vil vise dette.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml No. 2098). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Serenissime Rex et Domine Domine clementissime, Post humillimam mei ipsius commendationem et promptissimorum seruitiorum [357 aar1527] meorum oblationem, Literas Maiestatis vestr#e accepi, ex quibus plane intellexi gratiosum eius in me animum, de quo illi dignas quidem et ago et habeo gratias, Negocium vero de quo eadem Maiestas mihi scripsit protinus apud serenissimum Dominum Regem, Dominum meum gratiosissimum, diligenter et fideliter sollicitaui, qu#e illi vicissim desuper respondet, sicut ex literis Maiestatis su#e videre poterit, Ego enim si Maiestati vestr#e Regi#e, in re quapia alia longe maiori seruire potero, Id pro virili mea libentissime prestare cupio, Cuius bon#e grati#e me quam humilime commendo Ex Bardawitz Die Vltima Mensis Martij Anno a Christo nato M D. xxvii
V. s. M tis obediens L. ab Haeroch Cancellarius
Serenissimo Principi et Domino Domino Christierno Regi Datie etc. Sueti#e etc. Domino meo clementissimo.
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg medgiver sine Raader Hr. Asche v. Kram og Kantsleren Johan Furster Kredents- og Anbefalingsskrivelse til Kong Christiern II, til hvem de sendes for at forhandle om de to Fyrsters Mellemværende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2034). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox. (Jfr. fölg. Brev samt Dipl. Norv. XIII No. 438).
Durchleuchtigester grossmechtigester hoichgebornner Furst gnediger Her Ewerenn gnaden sein vnsere freunthliche dienste vnd was wir liebs vnd guets vormugen alletzeit zuuoran bereit, gnediger her wir habenn kegenwertige die gestrengenn [vnd hoichgelartenn vnd erbarenn vnsere [rethe vnde liebenn getrewenn ern Aschwin vonn Cram Ritter vnd Johann Furster Cantzlar mit etzlichenn gewerbenn sachenn halber .e. g. bewust an dieselbigenn zetragenn vnd dar vonn zwhandelenn ab gefertiget Bitten deme nach in besonderem fleisse freunthlich e g wollenn die gemelten vnsere Rethe zw gnediger gehor statenn, jnen auch dietzmall gleich vnser selbst personen gantzen glaubenn gebenn sich auch [358 aar1527] in irer werbunge vnd handelunge gnedigenn ertzeigenn vnd vinden lassenn, So das die sache nicht in weiterenn vortzogk moge gestelth werdenn Das alletzeit freunthlichenn zuuordienenn wollen wir willig befunten werden Datum Zelle am dinxstage nach Palmarum Anno etc. xxvij o
Vonn gots gnadenn Ernst hertzogk zw Brunswick vnd Luneborgk etc. Ernst m. propria
Deme durchleuchtigestenn grossmechtigesten hoichgebornn furstenn vnd hern, hern Cristiern zw Dennemarckenn Sweden Norwegen der Wende vnd Gotten koninck etc. hertzogen zw Slesewick Holsteinn Stormarn vnde der Dithmerschenn Graffenn zw Oldenburch vnde Delmenhorst vnserem gnedigen hernn.
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg, der ikke kan indfinde sig personlig hos Kong Christiern II, meddeler sine Raader Hr. Asche v. Kram og Kantsleren Johan Furster en Instruction til Underhandlinger om det paatænkte Ægteskab mellem ham og Kongens Sösterdatter Margrete af Brandenburg, hvorom endelig Besked önskes afgivet, da Forhandlingerne nu have varet paa andet Aar.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2035). 3 Helark, hvoraf 7 Sider beskrevne. Paatrykt Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox.
1.Ernst vonn gotsgnaden herzoge zw Braunszweigk vnd Leuneburgk
Jnstruction was wir vnsern Redtenn vnnd liebenn getrewenn Ern Aschenn von Cramme Ritter vnnd Johann Ffurster kantzler an denn durchleuchtigsten Groszmechtigsten hochgepornnen ffursten hern Christiern tzw Dennemarcke Swedenn Norwegenn etc. kunnigk Hertzogenn zw Sleszwigk Holstein Stormarn vnnd der Dithmerschenn etc. Graffenn zw Oldenburgk vnnd Delmenhorsth vnsern .g. h. vnnd lieben vetteren zwtragenn vnnd jn vnserm Nhamen mith S G zuuorhandellenn befolhenn [359 aar1527] Erstlichenn S G vnsere freunthliche guthwillige dienste vnnd was wir liebs vnnd guedts vermugen zwsagenn Dan szo wir .S. g. freunthliche vnnd annhemige dienste vnsers vormugens tzuertzeigen wuesten, an deme solte bey vns nichts erwinnden das es auch S G allenthalber woll vnnd glucksaligen tzustunde weren [wir tzw horenn erfraweth vnnd bogirigh Vnnd alsdan .S. g. ferner tzuuermeldenn das wir aus S g schreibenn Sonnabents nach Letare an vns ausgangen freunthlichen vormergktt habenn Das S g auff vorige gehabte vnser vnterredunge jn der heyradts szachenn [ausgangen [S l bowusth 2. allen muglichen vleisz vorgewendett, auch jn hoffenunge stehen das die szachen zw guedter enthschafth gereichenn mugenn etc. desselbigen bedangkenn wir vns gegen .S. l. mith allem vleisz vnnd gantz freunthlich seins auch vnsers vermugens zuuordienenn willig Als aber S G ferner jm selbigenn schreibenn thun vormeldenn das szie sachenn halber dar anne gelegenn mith vns tzw redenn vnnd der halber gebethen vns eigener perszon tzw munthlicher vntirredunge an S G zuuorfuegenn Weren wir woll gewilligett jn mherem S G freunthlich tzuwilfarn Szo wir diesser tzeitt mirglicher vnser geschefte halber wie sich die allenthalber tzugetragenn [nith vorhinderth wurdenn Deme nach wir dan dar durch vnnd der masszenn dietzmalhs vorhinderth S G freunthlichen jn vnserm Nhamen tzw biddenn vns jm bestenn enthschuldigett tzunhemen das wir eigener perszon vns an S g, als wir doch ane das gerne wuelten gethann haben [nith verfuegen muegen Deme nach dan S g jn anderem S g schreibenn wilchs datum meldett Sonnabents nach Judica, abermhals vns angewanten vleisz als S g vnnd die hochgepornne furstynne S g liebe Swester vnnd vnsere freunthliche liebe frawe vnd muehme bey vnserm hern 3. vnnd Ohemen deme Churfursten solcher heyradt halber gahadtt vnnd wes sich S g vnnd obgedachte vnsze freunthliche liebe frawe vnnd muehme vormueten vnnd vorsehende syn angetzeigett habenn doch alzo das wir vns mith sampth vnser landtschafth vorpflichtenn vnnd vorschreibenn soltenn jn hielffe vnsers hern vnnd Ohemen des Churfursten nymandts auszgenhomenn tzupleibenn vnnd dar benebenn S g raedtt mithgeteilleth das es nutz sein solthe, aus angetzeigten vrszachenn vnser Redte vor Osterenn an den Churfursten vmbbe anthwurdtt tzuuerfurderenn, abermhals [360 aar1527] [zw schigkenn die auch bofelch hettenn den artykell der vorpflichtigunghe dar vonn obgemelth tzwvullentziehen etc. Hir auff auch freunthliche dangkszagunghe S G vnnd vnser lieben frawenn vnnd Muhemen antzutzeigen vnnd das wir deme selbigen nach, euch an S g, vnd auch vnsern hern vnnd Ohemen den Churfursten mith bofelch vnnd gewalth gefertigett vmbbe anthwurdtt der selbigenn handellunge dan wir auch ane das vnser nottruft nach,vor der heimfarth zw Torgaw solchs zw thunde bodacht geweszenn auffs fugligste tzufurderenn Vnnd wie woll wir willig vnnd genegtt weren der masszenn 4. als S g schreibenn antzeigett vns mith vnserm hern vnnd Ohemen deme Churfursten jn vorpflichtigunghe zulassenn zweyffellenn wir doch nith, S g der gleichen der Churfurste werdenn freunthlich zubehertzigenn haben Deme nach wir mith anderenn Churfurstenn fursten vnsern hern vnnd freunden jn bluthuorwanthnissze, auch vnser vnnd vnser lande vnnd lewdte gelegenheitt vnnd aller vmbestendicheith halber jn erbeynigunghen vnnd vortregenn stehen Das vns nith getzymen wolle, der zuuorgessenn odir auch dar auszuschreitenn Vnnd das wir her vmbbe euch auch bofelch gethan szo [auf erfurderunge der anthwurdth es sich bogebe, das vnser her vnnd Oheme, der Churfurste solchs euch wurde vorhaltenn lasszenn vnsere gemuedtt vnnd welcher gestalth vns gepurenn vnnd thunlich sein wuelth, mith S l vns jn eynigungh zulassenn antzutzeigenn, Weill vns dan jn deme vnsere brieffe vnnd sziegell auch alle bluthuorwanthnissze bilchenn tzubedengk gepurenn will, S g von vnser wegenn freunthlich zw bittenn dar anne tzw [sy sein, vnnd jm bestenn tzuuorhelffenn, das wir auff den [Artykell den selbi5. genn artykell der gestalth nith angehaltenn werden Dan wir jn alle wege szo vielle moglich [vnnd ane vorweisz vnnd vorlettzunge voriger vnser zuszage die sich doch nith ferner dann szo wir eins jderenn zw erhenn gleich vnnd rechte mechtich sein erstregkenn sein kann vnnd magk vns mith liebe vnnd guedte wuellenn freunthlich vnnd guethwilligen gegenn .S. l. vnnd alle die seinenn zwhaltenn wieszenn Vnnd szo es die nottrufth erfurderethen habth ir S g auch grunthlichenn tzuberichten ewers bofelchs an vnserm hern vnnd Ohemenn den Churfursten euch gegebenn vnnd deme jn geheim vnnd vortrawen S g antzutzeigenn, Vnnd die weill vnsere hohe nottrufth erfurderth zuuorlessige [361 aar1527] anthwurdtt tzuwiesszenn, angesehn das wir ane vorweisz vnnd vnser nachteill andere vnser hern vnnd freunde als wir dan, jn das tzweyde jarhre diesser szachenn halber freunthlicher geneigter vnnd trewer wolmeynunge gethann habenn, ane enthliche anthwurdtt nith lenger lasszenn mugen vnnd wir vor deme beylager tzw Turgow zw eynem oder deme anderenn wege, handellenn vnnd tzusliessen vns erpoeten vnd zugesagth S G jn vnserem 6. nhamen freunthlich vnnd mith vleisz tzubitten jm besten vnnd aufs fugligste dar anne zw sein dar midde wir freunthlich anthwurdtt der wir vns jn alle wege zuuorlassen habenn erlangenn moegenn Dar midde wir vns der, vnser gelegenheith vnnd nottruft nach wie angetzeigtt tzuhaltenn vnnd tzurichtenn habenn dan es gereiche zw wilchenn wegen es godt vorsehenn, szo wuellenn wir vnsers vormogens mith freunthlichen [vnd annhemigenn dineste vns gegenn S G vnsern hern vnnd Ohemen denn Churfursten vnnd die junge herschafth guthwilligh freunthlich vnnd jn alle wege vnuorweislichenn zuhaltenn wiessenn Des wir vns auch hir midde freunthlichenn wuellenn erpoetenn habenn Nochmals mith bidde sich gegenn vns hir an guthlichenn vnnd freunthlichenn zuertzeigenn vnnd yhe angetzeigter vrszachenn 7. halber mith vleissze dar anne zw sein das wir mith bofleiszlicher anthwurdt nith lenngk auffgehaltenn werdenn vns auch diesser vnser anszuchunghs jnn vngueten nith zuuormergkenn Sein wir vnsers vormogenns guthwillig vnnd freunthlich zuuordienenn willig Datum Zcelle Dinxstags nach Palmarum Anno etc. xxvij o
Ernst m. propria
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg takker Kong Christiern II for hans velvillige Underhandlinger med Kurfyrst Joachim af Brandenburg i Anledning af hans Datters paatænkte Ægteskab med Hertugen, der dog i det religiöse Spörgsmaal ikke kan strække sig videre, end hans Samvittighed tillader; han beder imidlertid Kongen om endnu engang at forsöge Enighed tilveiebragt og lover efter Mödet i Torgau at indfinde sig hos Kongen efter hans Önske.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2036). Brevform; Helark m. Spor efter udvendig Forsegling med brunt Vox. [362 aar1527] 
1. Dorchleuchtigester grossmechtigester Hoichgebornner Furste gnediger her vnd vetter vnser freunthlich dienste vnd was wir liebs vnd guets vormugenn zuuor gnediger herr will wir auss bericht vnserer Rethe vnd liebenn getreuven Ernn Aschenn vonn Cram Ritter,vnd Johann Fursters Cantzlars vormerckt habenn, denn sonderlichenn gnedigen vorgewantenn vleiss als .e. g. bei vnserem liebenn hernn vnnd Ohemenn deme Churfursten zw Brandenburgk, jn der hewradts sachenn seiner liebe dochter vnd vnss betreffenn ane alle beschwerunge vorgewendet, geburth vnss sollichs vmb .e. g. frunthlich zuuordienen vnde seins auch vnsers vormugens mehr dan willig Als wir dann durch gedachte vnsere Rethe auch weiter vorstendiget sein, wur auf sich der handell gestossen vnd vnsers liebenn hernn vnd Ohemenn des Churfursten gemudt beruhet, vnd szie sollichs alles mit sampt etzlichenn zwgestelten nottelen der wir eine hirmidde .e. g. widder zwschickenn an vnss gelangenn zwlassenn vnde nit fernner angenommen, haben wir sollichs alles wie dan die nottorfft erfurdert jn ein zimlich bedenckenn vnd Radt der vnseren genomenn, vnd weill wir vorhoffenn .S. I. widder anheimisch kommen sei, die selbig als .e. g. bei liggende zuuorinen haben beanthworten wollenn Weill wir dan nochmals zw vollentzihunge sollicher hewradts handelunge geneigt, vnss aber ane vorletztzunge vnsers gewissens vnd ane vorweiss nith getzimen will die angestalten notteln an2. zwnemen vnd dar in zuuorwillegenn ist an e gnade nochmals vnser freunthliche vnd vleissige bidde szo viell der selbigenn jmmer thunlich bei vnserem hernn vnd Ohemen freunthlich vnd guetlich an zwhaltenn vnd zw biddenn das seine liebe vnss denselbigen zweier angestalten Artikell freunthlich vorlassen, vnnd ess derhalber an vollentzihunge des handels nit mangelen lassen wolle, vnss auch ane lenger aufhaltenn mit zuuorlessigenn Andtwortenn zwbeiegenenn, Das selbig vmb ewere gnaden vnd seine liebe freunthlichenn zuuordienen sein wir mehr dan willig, So aber dasselbige nit sein konte des wir vnss doch nit vorhoffenn, wolten zw .e. g. wir vnss freunthlichen vorsehen die selbige werde auss cristlichem vnd hohem vorstande zuermessen habenn, das [wir vir schuldig vnss erkennen mussen godtt vnd sein heiliges worth vor diesen, vnd allen anderen sachen vnd hendelen anzwsehenn vnd auch vorige [363 aar1527] vnsere vorbreffte vortrege szo viell die Erbarkeit vnd billicheit erfurdert zw behertzigenn, Wollen doch nicht desteweiniger ess gereiche zw willichenn wegen ess godt vorsehen, vnss gegen seine liebe vnd die seinenn freunthlich vnd [vnwidderuff [vnuorweiss lichennn zw halten wissen Weill wir dan auch von den vnserenn bericht sein das ewere gnade geneigt vnd begeret sich personlich mit vnss zw vntirre- 3. denn woltenn wir ewerenn gnadenn nicht bergenn das wir derselbigen zw freunthlichem gefallen nach geschehener Torgawischen heimfart vnss gernne zw gelegener zeit vnde malstede an ewere gnade auf ir erfurderent vorfugen wollen Dan ewerenn gnadenn vnsers vormugens zw dienen sein wir gantz willig Datum Zelle am Mitwochenn nach Cantate Anno etc. xxvij o
Vonn gots gnadenn Ernst hertzog zw Brunschwick vnd Luneborch etc. Ernst m. propria
DEme durchleuchtigestenn grossmechtigesten hoichgebornn Fursten vnd hern, hern Cristiern zw Dennemarcken Sweden Norwegen der Wende vnd Gotten konninge hertzogen zw Slesewick Holstein Stormarn vnde der Dithmerschen Graffen zw#. Oldenburgk vnnde Delmenhorst vnserm g h
1527
Svar og Bemærkninger fra Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg paa de fra Kurfyrst Joachim af Brandenburgs Side fremsatte Forslag og Betænkeligheder med Hensyn til sidstnævntes Datters og Kong Christiern II. s Sösterdatters paatænkte Ægteskab med Hertugen, hvilke i Kopi tilstilles Kongen, der tildels har drevet og deltaget i Underhandlingerne.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2037). 4 Helark, hvoraf de 3 sidste Sider ubeskrevne. Har ligget i Convolut.
Vnser freunthliche dienste vnnd was wir liebs vnnd 1. guedts vermugen tzuuorn Hochgepornner Churfurste freunthlicher [364 aar1527] lieber Her vnnd Ohem, Deme nach wir auff freunthliche vntirredunge als wir eigener perszon mith E L gehabth, vnnd auff andere vor ergangene boschigkunge vnnd handellunge, wie sich die selbige allenthalber aus freunthlichem hertzen vnd guedter wolmeynunge, vornemlich godt deme Almechtigen zw Lobe, vnnd heilligunge seines werden nhamens, auch folgends Landen vnd Leuten zw guedten, durch vns vnnd andere tzugetragen vnnd bogebenn vnnd sonderlichen weill wir vormergktt, das E L gethaner vortrostunge vnnd freunthlicher tzusage nach, die szachenn E L jungeste tochter vnsere freunthliche Liebe Muehme frewelin Margrethenn vnd vns boscreffenn, Dar midde die selbige, szo es der Almechtige der masszenn gnedichlich vorsehenn, vns ehelich muchte vormhalett vnnd vortreweth werden, jn Radt jrer Redte vnnd Landthschafth gestelleth, auch etzlicher masszenn deshalben sich freunthlich enthslosszenn solt haben, Wir auch als E L dan allenthalber freunthlich vngetzweifelth vormergkt haben zw solcher heyradts handellunge tzuuor anderen freunthlichenn genegett, jn betrachtunge anderer 2. szachen vnser vnd vnserer Lande gelegenheitt die selbige gerne tzw freunthlicher tzimlicher vnnd gepurlicher vullentziehunge vorhandelth seeghen jn kortzen vorrugten tagenn vnsere Redte vnd Lieben getrewenn Ern Aschenn von Kramme Ritter vnnd Johanne Furster kantzelern, an E L mith etzlichenn gewerbenn vmb solche heidradts szachenn vnser halber freunthlich tzufurderenn gefertigett, vnnd wir von gemelten vnsern Redten, hinwidder nach nottrufth boricht sein wes sich E L gegen vns solcher szachen halber freunthlicher anthwurdt haben vornhemenn lasszenn, wuellen wir E L dar auff freunthlicher vnd guedter wolmeynunge hin widder nith vorhalten, Weill wir aus bericht vnser Redte, anfengklich vormergkth, das E L solcher heidradts sachenn halber mith jrer Lanthschaft als wir dan desselbigen sonst auch vorstendigett vnnd wiessen getragen, vntirredunge gehabth vnnd jn Rade bofunden, auch vor jrer selbst perszon dar tzw woll genegett auff boscheene vnsere freunthliche anszuchunge obgemelte jre tochter vnser freunthliche Liebe Muehme belangendt, vns freunthlichn zuwilfarn, szo ferne man sich etzlicher artykell halber, wie die jn Rade bewogenn vnnd sich zutragenn voreinigen vnd vorgleichenn konthe, haben wir vns des selbigenn gegen .E. 3. L. freunthlichen tzubedangkenn vnd seins vnsers vormugens auch freunthlich tzuuordienen willigk Alsdan tzum Ersten von E L gedachten vnsern Redtenn ar [365 aar1527] tykels weise angetzeigett, Deme nach die selbige jn kortzenn vorschienen tagen tzwoe jre eldesten tochter den hochgepornnen fursten vnszernn freunthlichen lieben vettern vnnd Ohemen Hern Erichen Hertzogen zw Braunszwigk etc. vnnd Hern Albrechten Hertzogen zw Meckellenburgk etc. vormhalett, vnnd wie sich jrenn furstlichen herkomen woll getzimpth, mith deme das dar tzw gehorigh bestateth vnnd der halber wie tzue byllicheit tzuermesszen tzw mirglichem dar leggenn E L, vorursacht, were jn Rade der Landschaft auch midde angesehen, die jugenth obgemelter E L tochter vnser freunthlichen Lieben Muehmen, bewogen vnd bofunten das szo man sich nachfolgender artykelle voreinigen wurde, die nottruft vnd gelegenheit erfurdern wuelte, auff einen tzimlichen anstandt des ehelichen beylagers vund betzalunge des heiradt gelds zw handellen vnnd sich des tzue byllicheit tzuuorgleichen etc. Weill dan E L von vnseren Redten jn jrer werbunge vnd 4. handellunge desselbigen artykels halber vnsers gemuedts vnnd willens zwm mehrern teill verstendigett, vnd wir jn vngetweifelter tzuuorsicht stehen, E L mith gleicher vaterlicher trwe vnnd Liebe, vilgedachter jrer tochter, als den vorigen ausgestaten tochtern zugethan, vnnd genegtt sein werden, vnnd zw deme aus hohem furstlichem vorstande bey sich selbsth tzuerwegen wiessen, Szo es durch gnade vnd schigkunge des almechtigen, tzu bogerter vnnd geszuchter enthschaft, als wir vns freunthlich vorhoffen, gereichte, was alsdan tzur byllicheit furstlicher Erbaricheit vnd sonst aller gepor, boquemlichst vnd vortrechligst tzwthunde vnd tzu achten mith angesteltem anstande vnd sonst allenthalber sich gepuren vnd tzuleiden sein wuelte, Wuellenn wir jn betrachtunge desselbigen vns freunthlichenn vorsehen das deme selbigen ane boszwerunge geporliche massze weiter tzugeben vnd des halber kein mangell sein wurde Deme nach aber vntir anderen E L sich gegen vnsere geschigkten ferner, auch haben vornhemen lasszen,weill jn jtzigen tzeiten vill jrsals vnnd jrthumbs des glawbens halber vorhanden jn wilchem jrthumb als E L bericht weren wir auch 5. midde vorhaft vnd den Luterischen sachenn anhen(g)hig sein soltenn, dar aus dan kompstig allerley nachteill vnnd boszwerunge verfulgenn wurden, Das von der wegen vnnd solchen erowgtenn boszwerungen vortzukomen, auch jn Radte bofunden das wir vns gegen E L vorschriebenn vnnd vorpflichtigen solten, mith sampth [366 aar1527] vnser Lanthschaft solchs irtumbs abtzustehen vnd [nimmer [nwmher dar ein nith tzubogeben beszundern jm alten wolhergebrachtem glawben wie vnsere Eltern geweszen vnnd die kirche nochmals hilte jn alle wege bostendiglichen tzubleiben, Auch E L tochter jm althen glawben lasszen vnnd dar von nith abtzudringen etc. Sein wir von denselben vnsern geschigkten redten, weill szie des artykels halber zwhandellen, als szie dan E L angetzeiget zu haben vns vormeldett, von vns deme nach wir kein vorsorgenn getragen das wir der massen bey E L angegeben sein solten, kein bofelch gehabth, Auch nach nottrufth vnnd der lengede was sich allenthalber des fals tzwuschenn E L vnnd jnen handellunge [begeben [vnd wor auff E L gemueth boruegeth mith tzustellunge einer nottellen wilcher gestalth wir vns der halber geben E L vorschreibenn vnnd vorpflichten solten vorstendiget wurden 6.Vnd wuelten E L auff denselbigen artykell freunthlicher Meynunge nith bergen Das es .E. L. vngetzweifelth gentzlichenn das vor halten sollenn das vnser gemuedte wille vnd meynunge alle wege gewest, Auch vormittelst gothlicher hielffe biesz jn vnser ende vnd gruebe jn grunde der warheit nith anders sein sall dan das wir vns jn gehorszam vnd glawben der heilligen christlichen kirchen wilche ane spaltunge odir trennunge durch das gothliche worth auff den felsz vnd glawben jn Christum vnsern heilandt vnnd einigen saligkmacher gebawth, haltenn, dar jnne vorharren vnnd pleibenn wuellen, Lassen auch deme nach das godtliche worth jn vnsern landen vnnd furstenthumben vnnd nichts das deme selbigen heillwertigem gotlichem worte, vnd vnser heilligenn christlichen [kirchen religion enthkegen odir dar zuuor nith gegrundet were predigen vnnd halten Wilchs wir auch der massen szo viele vormittelst gothlicher gnade vnnd hielffe vns ymer moglich sein wirdett bey allen den vnsern hinfurter vnd kompstigk mith mehrem vleisz tzugescheen tzuuorfurdern bodacht vnd genegett sein, szo wir es aber anders bofunden odir das von 7. vnsern predigern einiger jrthumbb jn vnser lande widder gots bofelch vnnd worth wuelte eingefurth werden, sollen E L es freunthlich vnnd mennichlich dar vor halten das dasselbige keines weges leiden noch gestaten wuelten Weill dan nach vormeldunge diess artykels vnd boricht der vnsern, wir nith anders bey vns zw achtenn habenn dan das wir E L angegebenn, als soltenn wir jm Lutherischem jrthumb bogrief [367 aar1527] fen sein vnnd alszo die szachen vnser selicheith betreffendtt, ane grundt gothlicher geschrieft vnnd worts auff menschen stellen, das doch keinem christglewbigem getzimmen vnnd ane ferlickeit seiner selen thunlich sein wuelte, konen wir woll abnhemen, das wir bey E L mith vngrunde vnnd tzu verschulden durch vnsere abgunstige odir andere die diese geszuechte freunthschaft tzwuschen E L vnnd vns villeichte nith gerne segen, odir nith wuelten das szie zw vorgangk gedeigen solte angetragen sein mussen vnnd wuellen vns tzw .E. L. vorhoffenn, das der selbigen gemuedte vnnd meynunge nith sein werde, an vns tzusynnen vnnd vns antzuhalten [des tzuuorpflichtenn das wir [des gothlichen worts dar auff vnser einiger trost vnnd szelickeith stehett vnnd das denne nach jn vnserm furstenthumbb mith abethuhunge etzlicher ein 8. tzeither gefurter miszbreuche, nith zuhalten, vortzeihen vnnd abesagen solten nach deme solchs vns nith geporen vnnd ane vorlettzunge vnsers gewiessens nith zw thunde sein wuelte, Weill wir dan vns jn deme vnd allen anderen szachen, vormittelst der gnade gottes gepurlich vnnd vnuorweislich, auch der masszen wuellen zuhalten wiessen das wirs tzufurderst jegen godt deme almechtigen, auch kegen kay e Ma#t. vnsern aller g. ten hern, E L vnnd mennichlichem verhoffen vnd vngetzweifelt vortrewen tzuuoranthwurten Jst vnser freunthlich bitte vns der gemuetteten vorschreibunge vnnd vorpflichtigunge halber freunthlich zuuorschonen vnnd des halber an freunthlicher voltziehunge der gesonnen freunthschaft vnnd heiradts (wie wir vns des zw E L freunthlich vorsehen) nith mangell sein lassen dan auch vnsere gemuedte nith ist, E L tochter, szo der handell vnnd die freunthschaft voltzogen wurde, Wie wir dan vns .jn deme gleicher gestalth widdervmbbe kein massze widder vnser gewiessen konenn gebenn lasszenn, widder jrer liebe gewiessen des glawbens halber tzudrin- 9. gen dan wir von gnaden des Almechtigen woll wiesszen das es vns vor godt nith geporett noch getzimmen wuelte, vnnd wuellen vns auf den fall der freunthlichen voltziehungen solchs heirats jn deme vnnd allen anderen gegen jre Liebe woll freunthlich auch gantz vnuorweislich vnnd vnbeszwerlich zuhaltenn wiesszenn Als dan [weiter E L vnsern geschigkten den dritten Artykell botreffendt die erbliche einigunge jn wilche wir mith E L vns jnlassen solten vorgehaltenn etc. Sein wir des fals nach nottrufth vnnd lengede wes sich jn reden vnnd widderreden bogeben, auch mith tzustellunge einer notellen wie die von wegen [368 aar1527] E L vnseren redten obiranthwurdeth boricht wurden vnnd tzweifellen nith E L werden aus der erpietunge wie die wir durch die vnserenn aufs freunthlichste haben thun lasszenn, nith anders vormergkt haben dan das wir nach allem vormugen vnnd szo viell tzur pillicheit vns getzymmen will, E L jn alle wege tzudienenn 10. vnnd freunthlichen tzuwillfaren bedacht sein, vnnd wilcher gestalth vnnd massze jn solche einigunge vns tzulassen gepuren will, vnnd wir sonst auch alle jn wege gegen. e. l. vns freunthlichen tzuhalten genegett weren, Auch vernhomen haben, vnnd tragen der halber tzw E L freunthliche hoffenunge vnnd tzuuorsicht wie die selbige jre tochter vns tzuuorheiraten genegett vnnd der handell volntzogen solte werden E L werden an vns als den, der E L mith freunthschaft vnnd swegerschaft auff den fall aufs negste vorwanth sein wurde solcher voreinigungh halber nichts synnen, auch selbst nith darzw raten, vns ferner dar ein tzubegeben dan als es vns vnd vnseren Erbenn, ob godt der selbigenn gebenn wurde als .E. L. selbst bluedt vnnd fleisch, anderer vnd hirbeuorn aufrichter vorbriefter vnnd vorziegelter vortrege halber vnuorweislich vnnd thunlich sein wuelte Der halber wir dan zw E L auch freunthlichenn verhoffenn die selbige werde jn betrachtunge desselbigen an freunthlicher volntziehunge von der wegen auch keinen mangell sein lasszen 11. Nochmals freunthlich bittende weill die freunthschaft vnnd kegenwortige heyradts handellunge getrewer freunthlicher wolmeynunge [allein [allenthalber geszucht vnnd verfurderth auch etzlicher massze als wir bericht werdenn wie woll ane vnszer schuldtt laudtbar gewurden vnnd erschullenn vns numhals mith freunthlichem vnnd tzuuorlessigem anthwurdt ane weiter aufhaltenn zubejegnenn Dar midde wir vns des fals vnser gelegenheit vnnd nottruft nach auch zuhalten wiesszenn Dann wir sonst es gereiche zw wilchenn wegen es godt der Almechtige vorsehenn E L vnnd der jungen herschaft jn alle wege freunthlich zudienenn vnnd zuwilfaren vnsers vormogens, freunthwillig wuellenn bofuntenn werdenn Vns auch jn vnfreunthschaft nith zuuormergken das wir etzliche weinigk tage weill wir gewiesth das E L nith anheymisch werenn vnnd wir anderer geschefte halber, wie sich die an vnser vorsehenn mithler zceit zugetragenn vorhinderth worden sein, mith diesser vnser anthwurdtt vortzogenn Solchs 12. alles vmbe E L freunthlich zuuordienen will vns geporenn Zw [369 aar1527] deme sein wirs auch zw thunde gantz willig Datum Tzelle Mithwochens nach Cantate Anno xxvij o
Vonn gots gnadenn Ernst hertzoge zu Braunszweigk vnd Leuneburgk
Auch freunthlicher Lieber her vnnd Oheme Wie woll wir be- 13. dacht vnnd gewilliget geweszenn E L mith diesser vnser anthwurdt durch vnsere Redte wie billichen stadtlichenn zubeschigkenn Szo habenn wir doch dar midde die szachenn solcher boschigkunge halber nith schalbarer wurden die selbige boschigkunge der vnnd keiner anderer meynunge vntirlasszenn Bittenn deme nach freunthlich vns von der wegenn jn vnfreunthschaft nith tzuuormergken vnd vns ane lenger auf halten mith freunthlichenn vnnd tzuuorlessigen anthwurten tzubejegenenn, sein wir jn alle wege freunthlich vnnd guthwillig tzuuordienenn gefliessenn Datum vt supra
Empfangen zum Perlin am 27 tag May Anno etc. xxvij ten Luneburgische Handlung
Gotskalk Erikssön ( Rosenkrantz) beretter Kong Christiern II, at han gjennem Hr. Cornelius Scepper har erfaret, at Hr. Willom van Roggendorff paa Grund af sin Söns Bryllup i Oudenarde först om nogle Dage kan indfinde sig hos Kongen; Johan af Montfort er kommen til Brüssel uden Breve fra Kongen af Ungarn, og Hr. Cornelius vil der vente paa Breve og staa til Kongens Tjeneste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2072). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Høgborne furste kieriste nadigiste Herre Her Cornelius scriffuer meg till at ieg skulle giffue edher ko: Ma t ydmygeligen tillkenne at Her Willom van Roggendorff haffde sagt fore hannem at edher nade bogeerde at han skulle komme edher nade till ords Tha sagde han at thet war hannem icki mweligt poa thenne tijdt Thij at hanss søn skall poa tisdag nestkommendis [370 aar1527] haffue brullop vti Oldenard oc motte han strax i dag ther heden at bereede seg ther poa Men indhen fiortæn dage formoder Roggendorff at wære ighen i hoffit oc will tha gerne komme edher ko: Ma t till oords ehwor edher Ma t thet bogerer Her Cornelius scriffuer at han forstander at Roggendorff bogerer roo oc frijdsom at leffwe oc will icki haffue møget met hoffit atgiøre efftir thenne dagh Keyserlige Ma t reeder seg met stoer macht oc moed at Jtalien vden all twyffuel, gud giffwe hannem lycke Monffort er fore two dage igen komen till Brussell oc haffuer dog inghen breffue førdt met seg fran koningen aff Hungaren, hwerken till Roggendorff eller anden Her Cornelius will end nw fortøffue ther i Brussel oc forbijde breffwen oc siden giøre hanss ytherste flijt oc tillbywder seg ydmygeligen vti edher nades gode gunst kieriste nadigiste herre jeg haffuer her inthet fornwmmet till then Hamborger schipper ehworeledes hanss sagh er, Her met edher ko: Ma t gud alsommechtigiste befalendis Datum Mechelen then xxvij dag Maij
Edher ko: Ma tis ydmyge troo tienere Godscalk Ericksen
An konnichliker Ma t to Denmarken Sueden Norwegen etc. mynem gnedigisten Herenn.
Mester Gotschalk - 38
Kong Christiern II, der Dagen forud har modtaget Brev fra Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg, forsikrer ham om sin og Markgreve Joa chim af Brandenburg (den yngres) Beredvillighed til at befordre hans Önsker med Hensyn til Giftermaalet med sidstnævntes Söster og beder ham ingen endelig Afgjörelse at træffe, för han har talt med Kongen, der gjerne vil möde ham i Hemmelighed.
Efter Orig.- Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2053). Helark, Patent uden Underskrift og Segl.
Cristiern von gots gnaden zu Denmarken Sweden Noruegen der Wenden vnd Gotten Kunig Hertzog zu Sleswigk etc. Vnsern freuntlichen grus, vnnd wes wir alzeit mehr lybes vnd guthes vermuegen zuuorn, Hochgeborner Furst freuntlicher lyber [371 aar1527] Vetter, Wir haben e, l, schreyben so sy jtzo des heyrats halben an vns gethan, als gestern den syben vnd zwentsigsten tag des ytzigen Monats May entpfangen vnd alles jnhalts horen leszen, Vnnd hetten vns sampt dem hochgebornen Fursten vnserm freuntlichen lyben Vettern Hern Joachim Marggraffen zu Brandenburk dem jungern, verhofft E. l, wurden yhe jnn dyser sachen [so eynicher mangel dor jnn gewest oder befunden nichts entlichs, beschlieszlichs furgenohmen noch beantwort haben, Besondern gedachtem vnsern lyben Vettern vnd vns [dasselbig [vnsers vormugens zuuorn mitt guthem Rath vnd beystant dorjnn auch hilfflich zuerscheynen haben ersucht vnd gebrauchen lassen [zuuorn zuerkennen gegeben vnd an vns haben gelangen lassen wie wir dan fur vnser person gantz gutwillig zuthun vnd zuerzeygen, [vns hochvleyssig erpieten [hochvleissigs erpieten gneigt [sein [wes wir gutes dor jnn hetten mugen furwenden solt an vns nit gespart blyben sein . Vngezweyffelter zuuorsicht vnser lyben Vetter Marggraff Joachim werde fur sein person auch vngesparts vleyss vnseumig befunden werden, Aber wy dem allem bitten wir gantz freuntlich e, l, wolten jn dyser oder andern sachen, so eyniche andre hendel e, l, furgeschlagen wurden, gar nit weytters furnehmen, verhandlen noch beschliessenn, bissolang wir jn eygner person [e, l, zu freuntlicher vnderredung gewest sein, Dorauff wir bitten e, l, wolten vns forderlich vnd ane seumen zuerkennen geben, Wo wir an gelegen orten dy e, l. gefellig, vffs aller eylendst [vns jn geheim zu derselben erfuegen vnd begeben mogen, Derwegen freuntliche vnderredung [mit jr zunehmen, Alsdan wollen wir auch e, l, zur selben zeit gelegenheit aller sachen ferner eroffnen vnd vermelden, Wormit wir sunsten [jn der vnd ander sachen e, l, als vnserm lyben vettern viel freuntliche wyllfahrung lybes vnd guts beweysen mugenn, seint wir jn allwegen bereyt, Geben zum Perlin am achtvndzwentzigsten tag May Anno etc. jm syben vnd zwentzigstenn,
Antwort Hertzog Ernst zu Luneburgk
[372 aar1527] 
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg takker Kong Christiern II for hans velvillige Underhandlinger i Anledning af det paatænkte Ægteskab med Kurfyrst Joachim af Brandenburgs Datter og oversender Kongen en Kopi af de Kurfyrsten tilstillede Artikler til Svar paa dennes Fordringer, hvoraf fremgaar, at begge Parter nu atter staa frie med Hensyn til Fremtiden; naar Kongen maatte bestemme Tid og Sted, er Hertugen villig til at indfinde sig hos ham.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2038). Brevform; Helark m. Spor af udvendig Forsegling med brunt Vox. (Se No. 335 ovenfor).
1. Durchleuchtiger Groszmechtiger hochgepornner ffurste G. h. E. G. vnnd L. sein vnser freunthlich vnnd gudthwilige dienste tzuuorn G h. Wir habenn gisterenn zw Wittenburgk .E. G. schreibenn enthpfangenn vnnd aus deme selbigenn beneben anderm freuntlichenn vormergktt Das .e. g. sampth deme hochgepornnenn fursten vnserm freunthlichen liebennn Ohemen hern Joachim Marggraffenn tzw Brandenburgk deme Jungern vorhoft hetten, Szo in der handellunge, als .E. g. vnnd [vns bewusth einiger mangell gewesenn vnnd bofunten were, wir wurden deme selbigenn E g tzuuor vnnd ehe wir vns, mith boslieszlichenn anthwurten hetten vornhemen lasszen angetzeigett habenn Nw weren wir desselbigenn vor vns vnbeszwerth geweszenn, szo wir bey vns zuachten gehabt, das, das selbige die nottruft erfurderth, odir einige frucht an jme wurde gehabth habenn Weill wir aber durch vndtirricht vnserer Redte vnnd der zugeschigktenn tzweyer nottellenn vormergkth haben, vnsers freunthlichenn liebenn hern vnnd Ohemen des Churfursten meynunge, vnnd wur auff S L gemuedt enthlichen stehenn vnnd beruegen soltthe, vns aber deme nach dieselbigenn tzugesteltenn nottellen vnnd jre eingeleibte artykelle das gewiessenn vnnd etzliche vor aufgerichte vnnd vorbriefte vortrege belangenn ane vorlettzunge vnsers gewiessens vnnd mirgklichen vorweisz vnser hern vnnd freunde dar jn vnserenn 2. willen tzugebenn [vnnd die antzunhemenn keines weges als wir dan auch zw thunde weill es ane das, nith sein magk nith [bodacht sein, [magk getzimmen vnnd gepuerenn will, habenn wir obgedachtem vnserm Liebenn Hern vnnd Ohemen den Churfursten als .E. g. vngetzweiffelth, aus tzugeschigkter Copey zuuornhemenn gehabth, gebeten, jn betrachtunge desselbigenn vns der angestel [373 aar1527] tenn artykell vnnd zugeschigkter nottellen freunthlichenn zuerlassen vnnd an vollentziehunge geszuchter freunthschaft es deshalbe kein mangell sein lasszenn, vnnd hetten woll vorhoft S L wurde zwr byllicheit des vnbeszwerth gewesenn sein Weill dan .S. L. dar von abtzutreten, nith gemeinth vnnd vns, des wir vns woll nith vorsehen gehabth denn handell abgeslagenn vnnd hinfurter aller handellunge frey vnnd vnuorbunden stehenn will Der gleichen vns auch vorbehaltenn sein sall wie dan .S. L. schreibenn dasselbige vormeldetth, stellen wir solchs jn denn willenn des almechtigen vnnd jn .S. L. bodengkenn vnnd lassen es dar bey auch berueggen Bedangken vns auch gegen E G angewanten vleiss vnnd boschener freunthlicher erpietunge vnnd sein willigh dasselbige freunthwillig tzuuordienen, Deme nach dan E G vnser zw freunthlicher vntirredunge bogerenn, sein wir gewilligeth szo 3. E G vnns zw gelegener tzeit vnnd malstede vorschreybenn werden, vns an dieselbigen tzuuorfugen Wilchs wir .e. g. dere wir freunthlich zudienenn willigh jn anthwurdtt nith wuelten vorhaltenn Datum Smiddeburgk freytags nach Ascensionis Dominj xxvij o
Vonn gots gnadenn Ernst hertzoge zw Braunszweigk vnnd Leuneburgk Ernst m propria
Deme Durchleuchtigennn Groszmechtigenn Hochgepornnen fursten hern Christiernn zw Dennemarcken Swedenn Norwegenn, der Wenden vnnd Gotten kunigk hertzoge zw Slesszewigk Holstein Stormarn vnd der Dithmerschenn Graffen zw Altenburgk vnnd Delmenhorsth vnserem gnedigenn hernn etc.
empfangen zum Perlin am Sontag nach Ascensionis dominj anno etc. xxvij ten
Kong Christiern II takker Hertug Albrecht af Mecklenburg for den gjennem Hr. Nils Brade modtagne Besked, hvorpaa Kongen senere, naar han er hjemkommen fra en liden forestaaende Reise, vil svare nærmere, hvorhos han beder Hertugen indtil videre at sörge for Hr. Nils´s Underholdning samt at sige Hans Toldorp Tak for hans Tilbud og gode Sindelag, hvoraf Kongen muligens siden vil benytte sig.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2055). Brevform; Helark uden Underskrift og Forsegling. (Trykt i Ekdahls Chr. II.s Arkiv S. 1151-53). [374 aar1527] 
Vnser freuntschafft vnd wes wir alzeit mehr lybes vnd guthes vormugen zuuorn, Hochgeborner Furst freuntlicher lyber Oheim vnd Swager, Wir haben von dem Ernvehsten vnserm lyben getrauen Niclas Brahe Ritter gelegenheit aller werbung, so er von wegen E. l. vns furgetragen angehort, vnnd doraus e. l. freuntliche wolmeynung vnd guthen willen vermerkt, vnd des auch jr hiemit grossen danck sagen, Aber wir wollen e, l, guther meynung nit verbergen, das wir jtzo ein kleins, vnser gelegenheit noch, von hier reyssen werden, vnd dardurch verhindert Auch an das e. l. vff yr ytzo gethane werbung, nichts entlichs beantworten mugen, So bald wir aber wydervmb alhier einkohmen, Wollen wir als dan e, l, alle meynung vnd gelegenheit forderlich vermelden vnd anzeygen lassen, Auch geben wir e, l, zuerkennen das eyner Hanns Toldorp gnant sich hoch vnd viel gegen vns jn vnserm besten zusein hadt erpieten lassen, Bittenn derwegen gantz freuntlich, E, l. wolten vmb vnsernt wyllen vnbeschwert sein, vnd jme von vnsernt wegen bedancken, mit fernerm gnedigem begern, Er wolde jn sulchem seynem guthen wyllen beharren, So bald wir gelegenheit weytter erfaren, Wollen wir jen auch mit forderlicher antwort vorsehen lassenn, Dweyl wir vns jhe auch nochmals bey e, l, viel ehr vnd guthes vortrosten, bitten wir mit allem vleysz e, l, wolde gar kein beschwerd tragen, vnnd her Niclas Brahe ritter wy biszher bescheen mit gnediger vnderhaltung vnd porgklegen versorgenn, vnnd sich vmb vnsernt wyllen gein jme gnediglich erzeygen, Bissolang sich vnser sachen vnd oblygend zu besserung schicken, der wir vns durch gotliche verleyhung verhoffen, Wollen wir alsdan dis alles hinwydervmb freuntlich verschulden vnd vergleychen, Geben zum Perlin am dinstag nach Johannis Baptiste Anno etc. xxvij o
Dem Hochgebornen fursten hern Albrechten Hertzogen zu Megklenburk Furstenn zw Wenden, Grauen zu Swerin, der Land Rostock vnd Stargard Hern, vnserm freuntlichem lyben Ohmen vnd Swager Jn S. l. eygen hant.
1527
[375 aar1527] 
Wilhelm van Zwolle erkjender af Hans Michelssön at have modtaget 164 Gylden (à 20 Styver) for dermed at reise til Veere og kjöbe Proviant til et helt eller halvt Hundrede Knegte, der ville gaa ombord paa David Falkeners Skib og med Skotterne gjöre Tjeneste tilsös mod Kongens Fiender. Selv har han af Hans Michelssön faaet 2 Gylden til et Par Hoser (Benklæder).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2263). Kvartark med paatrykt Ringsignet (Bomærke) i grönt Vox.
Jck Willom van Zwolle K. M at dener bekenne myt dessen myenen oppenen breff vnde eygene Handtschrift huo ick van demme Ersamen Hans Michelsen ontfangen hebbe hondert vnde vierentsechtich floerenen xx st r for en floeren dar ick mede thor Fere reyssen solde etc. swllickeme beskede hoe dar ienige knechte for handen werre j# C ofte eyn halff de myt den Schotten segellen wolden tot orloge myt den Skotten vppe .K. M at fiende vnde Dauidt Falkener den solffuen in syn skip nemen wolde vnde dat se emme folgeden too szewert soe solde ick tot sollicken folke van dyt gelt victalie koepen tot myn gne. h. beste vnde proefyet dar ick my in verplichte vnde foruillige .k. werde goede Reekenskap aff tho doende van dyt vorgescreuene gelt etc. Och heft my Hans Mickelsen van .k. werde tot eyn par hassen gedan twe gulden thot vordermere twchnisse hebbe ick myn marck hyr vnder angedruicket datum Lyre den 5 dag in Julio Anno mdxxvij.
Anno xx7 - Quittancie aff Villom Swolle paa j# C lxiiij gilden then v dag Julij
Hertug Erik af Braunschweig og Lüneburg paalægger Ludvig v. Landsberg at være Kong Christiern II til den Hjælp og Tjeneste, han formaar, da Kongen har anmodet Hertugen herom.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2033). Lidet Halvark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox.
Vonn goddes gnaden Erickh Hertzoge tho Brunschwigkh vnnd Lunenborch etc.
Leue getruwe, de Grothmechtige forste vnnd Herr Her Cristiern konig tho Denmarcken, hefft mit vns geredet, vnnd begert, [376 aar1527] diner jn siner ko. n w. jtzigen obligenden thogebruken, des wy denne siner ko n werden, gewilliget, vnnd beuelhen dy hirmede gnediglicken begerendt, Du willest dy vp siner koniglicken w. erforderend, souele mogelick mit vlit gebruken laten Darane ertzeigestu vnns ein besonnders gefallen jn gnaden thorkennend Datum Tangermund Mondages nadem achten Petrj et Paulj apostolorum Anno etc. xxvij o
Hertzoge Erych etc.
Vnnserm lieben getruewen Ludwigen von Landesberge.
Kong Christiern II, der netop har modtaget Breve fra sin Svoger Keiseren til sig og til Broderen, Kong Ferdinand af Ungarn og Böhmen, sender Brevene til denne og beder ham paalægge den keiserlige Kammerret snart at tilendebringe Kongens Sager.
Efter Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2056 a). Brevform; Helark uden Underskrift og Segl. (Se Dipl. Norv. XIV No. 577 og 579).
An den Kunigk zu Hungern vnd Behaim etc.
Freuntlicher lyber her Swager vnnd Bruder e k w geben wir guther meynung zuerkennen das vns am [funfften [ersten tag des jtzigen manets Augusti [negstuorschynnen etlich briff von Ro r K M t vnserm lyben hern Swager vnd Bruder, an e kn w vnd [vns lautend zukohmen vnd vberantwort worden sein, dy [briff wir e kn w auch Copey von vnsern briffen hirmit vbersenden, wy dan E kn w doraus [allenthalben [gnugsamlich vornehmen werden, Vnd dweyl wir dan [doraus [dorjn allenthalben jrer K. Mat. gnedig bruderlich vnd freuntliche wolmeynung, vnd erpietung vnd auch ferner forderung an euer k w ausgangen vormerkt, vnd auch sunsten [allenthalben [zu allenzeiten [vns zu e k w [vns viel ehr vnd guthes getrosten, Demnach bitten wir mit gantzem vleysz e k w wolden hochgnanter k M t zu gefallen vnd zuforderung vnser beschwerlichen oblygend vnbeschwerdt sein, Als R. k. M t stathalter jm heyligen reych dem keyserlichen kammergericht ernstlich mandyren vnd beuehlen das von jnen jn vnsern sachen forderlich procedirt vnd [377 aar1527] schleunigs rechtens gegen vnserm wyderteyl mocht verhoffen werden, Vnd vns domit nit [lenger [weytter mit grossen [vnkosten vffhalten vnd [wolt gern vorzyhen, das wollen wir hinwyder vmb dyselb E k w vnsers vormugens gar gutwillig vnd freuntlich vordynen, Datum Perlin am 7 tag Augusti Anno etc. xxvij
Kong Christiern II, der agter at sende Erkebispen af Lund, Hr. Johan Weze, til Storfyrsten af Moskow, anmoder Kantsleren Hr. Leonhard v. Harrach om at erholde Leidebreve for denne saavel derhen som til Polen fra hans Herre, Kong Ferdinand af Ungarn og Böhmen.
Efter Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2056 b). Paa samme Ark som foregaaende Brev.
An Hern Lenharten von Harrach Ritter vnd Cantzler etc.
Lyber Besunder, Wir geben euch gnediger meynung zuerkennen wie das wir bedacht sein den Erwirdi(g)sten jn got vnsern Rath vnd lyben andechtigen hern Johansen erwelten Ertzbischoffen zu Lunden primaten zu Sweden etc., vnser hohsten nottorfft [jn vnsern werbungen nach an vnsern freunt den Groszfursten von Muszken vnd Reussen zusenden vnd abzufertigen. Demnach jst an euch vnser gar gnedigs gesynnen vnd bitten, jr wollet vnd zu gut vnd zu forderung vnser sachen bey dem durchleuchtigen fursten hern Ferdinanden Kunigen zu Behaim vnd Hungern allen muglichen vleysz furwenden vnd erhalten vnd dorob sein das ein schrifft vnder s k w nahmen vnd Jnsygel noch der besten Form wy jr wol zuthun wist mocht [gestelt ausgehen vnd gestelt werden, des jnhalts das genanter Ertzbischoff nit allein als vnser Rath vnd dyner jn vnsern gewerben ausgeschickt vnd benant sundern anthals der Ro k. M t vnd s k. w dyner versprechen angezeigt wurd, mitt fernerm begern, das er als k. M t S ku w vnd vnser dyner mitsampt allen den seinen zum forderligsten vnuorhindert, wydervmb zuruck bisz jn sein gewarsam fridlich vnd gleytlich mocht geleytett vnd gebracht werden vnd sunsten fur jdermenniglich frey sicher vnd vnauffgehalten durchkohmen mochte, Wie jr das jn der aller besten form vnd weysz wol wist [378 aar1527] zumachen lassen, Vnd begern gnedigs vleis das der gestalt vmb fridlich passiren vnd durchzyhen hien vnd herwyder an den Konig von Polen dergleichen auch mocht von vnserm lyben Swager geschryben werden. Wo dy briff gefertigt vnsz dyselbigen forderlich vnd vffs eylendst zusenden lassen. vnd jn dem kein beschwerd tragen sunder vnser oblygend getreulich beuohlen sein lassen wy wir dan ein sunder hohes vertrauen zu Euch tragen Das wollen etc. vt supra.
Paulus Petrus Kempe beretter Kong Christiern II, at "Kantsleren" er villig til at opfylde Kongens Önske; selv vil Paulus den fölgende Dag begive sig til Torgau i Kurfyrstinde Elisabeths Ærende samt söge Oplysning om Pengelaan i Leipzig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2116). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i brunt Vox.
Jesu Christi nade och miskwndhet wære met ether
Verdes i atwede aller kæriste Herre, ath ieg haffuer giord myn ytherste fliid hwoss Cancelleren met ethers breff, och han haffuer swarede meg, ath han will gøre syn ytherste fliid wti alle maade paa ethers wegne, saa ath i skwlle wel wære til fridtz och tacke hannom Jeg wil wti morgen meth gwdtz help wandre til Torgau oc skicke ethers søsters ærende aff alle myn formwge, och gøre myn flytt ther til ath ieg kan fange ath wede aff hwilken wti Liptz mand kan fange penninge wti szodan made Ther nesth wil ieg strax scriffue ether thet til Gwd wære loff ath i haffue szo gwoid trøsth och hwgesualels wti hans hellige ord Jesu Christi euangelio Ther fore gøre i well at efftherti i kwndne icke fange thet rentth och rigeligth athøre, ath i læse thet idelige, och tencker ath thend beste frwcth i kwndne fange ther aff, er ati icke twiffler ther paa, ath gwd han haffuer i szo gwoid en barmhertige willye emoid arme søndner, som begærer help och trøst aff hannom, weed Jesum Christum, som thend hellige scriffth wdmaler hannom Thi thend hellige scriffth er ther fore giffueth oss aff gwdh, ath wi skwlle ther aff fange hwgesuales och trøsth, och icke twiffle paa gwdtz gwode willie emoid oss wti Jesu Chri [379 aar1527] sto, Hwes nade och barmhertigheid wære met ether alletiid Screffuet wti Swynæsth thend fembte dag Septembris *Aaar 1527
Paulus P. K. tuus ex animo /gresk:o doylos/
Serenissimo et Christianiss. principi D, Christierno 2 Dacorum regi optimo etc. suo D, et Mec#enati clementissimo
Paulus Petrus Kempe, der har forhört sig om Laan i Leipzig, har faaet opgivet en Mand ved Navn Laurentz Wall, som Hr. Bernhard ( v. Mehlen) kjender, og som vil udlaane Penge paa de omskrevne Betingelser; han oversender Kongen nogle fra Hans Michelssön modtagne Breve ogberetter, at han har faaet ordnet Sagen med Kurfyrstindens Tjener og Markgreven.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2117). Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 578).
Jesu Christi nade och barmhertigheid wære met ether alle tiid
Verdes i athwede aller kæriste herre ath ieg haffwer forsporeth meg wti Torgaw om ieg kwndne fange ath wede aff hwilke mand kwnd fange penning wdh wti szodant made wti Liptz Tha kand ieg inghen anden sønderlige fange athwede end en som hæder Lawrentz Wall, met hwilken och her Bernharth er wel kendh Jtem thesze breffue som ieg sender nw til ethers nade komme igaar hiid til meg, hwilke Hans Mickelszøn haffde sendth til Wittenberg met en Lyptz bwodh Oss hobes alle til thend ewige gwdh ath han skall icke forlade oss, fore Jesu Christi skyld Er thet hans ewige gwode willye han will haffwe ether ind wti ethers lande wti[geen] eller thet anderledis befalder hannom szo (siger) skee hans hemmelske gwode willie (som Dauid siger) Jeg meen wi kwnde aldrig noch loffue och tacke hannom fore hans stoore wbegrybbelige myskwndheid som han haffuer nw bewisth ether Thi han haffuer fore ith werdtzens forgengelige riigj giffueth ether thet hemmelske riigi Jesu Christi hellige euangelium, Weed hwilketh om wi bliffwe harth met en staduge troe wti toldmodighed wil han och giffue oss her møget meer wtigeen, som han giorde, [380 aar1527] weed Dauid och Job, hwilke ere oss til ith exempel ath wi skwlle lære wti thennom gwdtz willie emoid thee som bliffuer harth weed, ath haffuer han icke forladet them wti theres elendighed, han forlader oss icke helder, om wi sætte troe paa hannom Thi Job forsmoede och forachtede thend ganske werden ja hans egne wenner och hwsfrwe och dog forlode hannom icke gwd Thi han sette syn hob paa hannom allene wti syn elendighed som han siger selffuer Slager thw meg end wtiheel tha skall ieg sette myn hob paa teg Thet formaner ieg altiid paa thet wi skwlle icke forføres aff trollen eller werden men bliffwe staduge wti troen til Jesum Christum som kand och wil helppe alle thee som setter theres troe til hannom Gwdtz nade wære met ether wti ewighed Screffuet wti Swynnesth thend ottende dag Septembris Aar 1527 Jeg haffuer skicket myn frwes sag met hendnis thienner szo, ath han wil hwercken Margreffwes friid eller wfriid, hwn haffuer oc fanghet nw breff aff hannom ther paa
Paulus P. K. tuus ex animo /gresk:o doylos/
Sereniss. et Christianiss. Principi Christierno 2, Dacorum Regi optimo, suo domino et Mec#enati clementiss,
Kantsleren L. von Harrach erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Skrivelse og forklarer at have gjort sit Bedste for at opfylde hans Önske, ligesom Kong Ferdinand, saavidt muligt, har stræbt at være ham til Hjælp. Han beskriver derpaa Toget til Ungarn, som uden synderlig Modstand har underkastet sig Kong Ferdinand.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2099). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Vaabensegl (Ringsignet) i rödt Vox. (Se ovenfor No. 331 og Dipl. Norv. XIV No. 577 og 579).
Durchleuchtigister Kunig, genedigister Herr, E. K. wirde sein mein gehorsam sonnder willig dinst zuuor, E. K. wirde schreiben hab Jch vernomen, vnnd .e. k. wirde begeren nach, Ku: M t zu Hungern vnnd Behem etc. meinem gnedigisten Herren, die handlung mit pesstem vleis anbracht, darauff sein Ku: M t sovil muglich gewest hanndlung furgenomen vnnd gefurdert, wie dann E. K. wirde aus seiner M t schreiben vernemen wirdet. Das wollt Jch E. K. wirde im pessten auf Jr schreiben angezaigt haben. [381 aar1527] Von Newzeitungen wollt Jch .E. K. wirde gern icht anzaigen, Mir zweifelt aber nit, dieselb habe meins genedigisten Herren Auszug vonn Wienn in ditz seiner M t Kunigreich Hunngern vormalen aus gemainen offenwaren reden vnnd anzaigen gut wissen yedoch hab Jch, E. k. wirde mit dem kurtzisten wollen dauon ein vermeldung thain. Nemlichen als hochgedachter Mein genedigister herr, von Wienn sich erhebt, hat sein Ku: M t balld an den Hunngrischen grenitzen, die eerlich emphahung von den Hunngrischen Herren angenomen, vnnd darauf jnen die gewondlich Kunigclich phlicht than, Nach demselben in das Geslosz Alltenburg gezogen, vnd weiters furnemens halb ein tag stilgelegen, Vnnd als sich sein Ku: M t von dann zu verbringung jres furnemens mit dem Kryegsvolkh erhebt, vnnder wegen nach der Thunaw bis her ainen flekhen nach dem annderen eingenomen, vnnd an solhem kain verhinndrung gehabt dann zu Gomaron, in einem Gesloss, do sich die jnnhaber zu weer gestellt heten Aber Ku: M t vonstundan des morgens so hafftig, vnnd vber die Thunaw ein guten weg, vngeuerlich in funff Stunnden beschiessen lassen, das nahent daran gewesen, der ain tail gemewrs nidergefallen wer, also haben sich die jnnhaber in Ku. M t gnad vnd vngnad angepoten, darein sy genomen worden. Vnnd das Geslosz Gran het sich auch zu weer gericht, aber gleicher weis wie Comaron des annderen tags zu gehorsam vnnd aufgebung, nit in vil lennger Zeit, durch das gewaltig schyessen gedrungen worden. Von dannen die forcht in annder vasst gut flekhen erscholen, das sich, weiter kainer zu weer gesetzt, vnnd Ku: M t ainen nach den annderen eingenomen, vnnd mit glukh vnnd frewden herkhumen. do sein M t, noch mit jrem, ains tails volkh ligt vnnd des ausgeschriben Ragkusch auf nagst Michaelis erwart. Sonst hat sein Ku: M t an annderen orten dits lannds Hunngeren vnd gegen den grenitzen seiner M t annderer lannd als Marheren Østerreich vnnd Steir vil gueter flekhen einnemen lassen, vnnd besonnder vngeuerlich vor vij tagen ein ansehnlich volkh zu Rosz mit geringen vnd gerussten Pherden, auch fueszewg, darzue einem treffenlichen Geschutz, vnnder Graf Niclasen den Ellteren vom Salm, gegen vnnd wider Graf Hannsen von Zyps seiner M t widerwertigem, der zu Tokay vngeuerlich auf ein xx Meyl wegs von hie ligen sol, abgefertigt, versehenlich jne daselbst zuslagen [vnnd oder aber weiter zutreiben. Zu dem versicht sich sein Ku: M t Windisch lannd auch mit gutem fueg vnnd on sonnder gros geferlichait in kurt [382 aar1527] zer zeit gantz gehorsam zuhaben, Das alles jch .E. K. wirde, der als meinem genedigisten Herren Jch mich gehorsamlich vnnd ho echsts vleis beuelhen thue, nit vnangezaigt wellen lassen, Geben zu Ofen am xv tag Septembris im xxvij ten
E. K. Wird Gehorsamer L. von Harroch etc. Cantzler
Dem durchleuchtigisten Fursten vnd herren herren Cristiern der Reich Tenmarckh. Sweden. Norwegen der Wennden vnd Gothen, Kunig, Hertzog zu Sleswig. Holstain Stormarn vnd der Dytmarschen. Grauen zu Oldennburg vnd Delmarsharst meinem gnedigisten herren.
Hr. Nickel v. Minckwitz underretter Kong Christiern II om, at han paa Grund af Omstændighederne ikke har kunnet opfylde sit Löfte om at underhandle angaaende Pengelaan og sende Besked til Berlin, men haaber snart at træffe vedkommende og skal da gjöre sin yderste Flid.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2190). Brevform; Halvark m. Spor af udvendig Forsegling m. Ringsignet i brunt Vox.
Durchleuchtigster, grosmechtiger Konigk, Meyne gantzwillige dinste seint, ewrn kon. durchleuchtigkait mit vleys zuuor, Gnedigister Herr, awf beidemahl werbung vnd ansuchen, so dess geldeshalben, von e. ko: d. Secretarien an mich gelanget, darrauf negster abschiet zwischenn jme vnnd mir gewesen, E. ko: d. vngeuerlich vmb diezeit, was ich in deme ausgericht gegin Berllin zuuerstenndigen Hirrauf weis E. ko: d. ich nicht zuuerhallden. das ich aus vorfallenden vrsachenn, nach den leutten, dha ich von derselbigen handelunge, mich mit Ihn zuuntterreden vnnd handelen vorhabe, noch nit gewest, Bin adir in kortze zu jhn zukommen zuuersichtig allsdanne, sall hierynne muglicher vleis nit gespartt werden, vnnd wass ich erlange, sall E. ko: d t. vnuerzcuglich zuwissenn werrden, Denn wuer mit e ko: d t ich zudinen weiss will ich meins vermugens gantzwillig befundenn werrden. [383 aar1527] Datum Sonnewalldes Sonnabents am tage Mathei apostoli. Anno Cristi xv c xxvij o
Ewer ko: durch t gantzwilliger Nickell vonn Mynnckwitz vf der herschaft Sonnewallde,
Dem durchleuchtigisten, grosmechtigen Fursten vnnd Herrn, Herrn Cristiern, zu Dennmarcken, Sweden, Norwegen, der Wenden vnnd Gottenn konigk etc. meynem gnedigisten Herrenn.
Den skotske Regent Archibald Douglas, Greve af Angus, erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Breve og Gesandter, der ville forklare ham, at Rigets Tilstand ikke for Öieblikket tillader at yde ham Hjælp, hvad han dog sikkert haaber vil kunne ske, naar han for Alvor skrider til Gjenerhvervelsen af sine Riger.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2006). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Jllustrissimo et Prepotentissimo Principj Cristierno Danie Noruagie Suecie Wandalorum Gottorumque Regj Ducj Slesuicensi Holsacie Stormarie et Ditmercie Comitj in Oldenburg et Delmenhost Archinbaldus Angusie comes salutem victoriam et pacem cum regnorum et omnium bonorum incremento Quas ad nos Maiestas tua litteras misit per dignissimos tuos oratores suscipimus Proditorias jnsuper conspiraciones quibus iam (in omnium principum et nobilium confusionem exulas) per cancellarium tuum Magistrum Gotschalcum exquisitissime summoque lepore declaratas intelleximus. Vnde auditores pene omnes commiseracione motj haud modica mestitudine afficiuntur. Et nos variis quoniam impedimentis abstractj singula T : C: optamina ad presens plene adimplere nequiuimus intencius (teste domino) molestabamur. Deinceps etenim cum primum M. T. serio repatriare inchoauerit in tuj restauracionem prestabile nostrum omne subsidium pollicemur. lacius Regia maiestas celsitudinj tue minime deerit. Ymmo nos (nj fallimur) aut nobis quosdam charissimos in [384 aar1527] tue clementie presidium auxiliares mittere decreuit. Nos vero premissa singula (nj leto prius surripiamur) pro virilj nitimur adimplere. Precamur instanter tuam celsitudinem quatenus ad missariis tuis fidissimis (quj regnj nostrj indisposicionem expertj sunt) in prescriptis veritatem explorares Valeat Regia tua celsitudo diu cum triumphalj gloria et pace, Ex Edinburgo nono kalendas Octobris salutis anno supra sesquimillesimum vicesimo septimo
Celsitudinis tue seruitor indefessus Ar d chancellarium
Jllustrissimo et prepotentissimo principj Cristierno Danie Noruagie Suecie Slauorum Gottorumque Regj Slesuecensi Holsacie Stormarie et Ditmercie Ducj in Oldenbnrg, Comitj et Delmenhost etc.
Paulus Petrus Kempe beretter Kong Christiern II om Hr. Bernhard v. Meh lens Reise til Leipzig for at forhandle om Pengelaanet; han traf ikke Laurentz Wall, der var i Nürnberg, men kan hos Michel Tinhandler faa nogle 1000 Gylden paa nærmere angivne Betingelser, ligesom mere muligens kunde erholdes hos Welserne mod Borgen af de sachsiske Hertuger eller Greverne af Mansfeld.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2119). Brevform; Helark med Spor efter gjennemdragne Forseglingsremme.
Nade och friid aff gwd fader och wore herre Jesu Christo
Verdes i athwæde aller kæriste Herre, ath Her Bernharth kam wti dag fran Liptz, och haffuer giord syn ytherste fliith ther til at i kwndne fange szodanne penning, szo er thet szo tilganget, ath Lawrentz Wall war icke hiemme men wti Norrenbærrig Ther fore kwndne han nw inthet handele met hannom, Men han loid mangne steeder forsøge om penninge Tha fand han en borriger som heder Mickel thinhandeler Han haffwer storth købbingskaff met thynn, szo haffwer han forwilligth seg ath wil lade paa rentthe iij M eller iiij# M fl. wti penninge met szodanth wilkoor, ath thend samme herre som szodanne penninge wil haffue, skall annamme iij c centener thynn szo ath bode thee iiij# M fl. wti pen [385 aar1527] ninge och thynneth kand løbbe borth weed v[ij# M] fl., her paa will han wære wysse inden Liptzmarcken thet er inden nw paa søndag otte dage Ther fore kand ethers nade wiszelige selffwer betencke hwath i wille her wti gøre kwndne mand skaffwe nogle købmend som szodanth thynn wilde købe tha war penningen altiid reede, Her Barnhardh will legge wyntth ther paa ath han kan wore skylde weed thynn wti samme swm fore j# M eller ij # M fl. wti Liptzmarcken naar købmende aff Prøissing kommer Jeg troer thet er giortth ther paa aff samme købmand, ath han skall beedes møget ther om, och ther næsth fange rentthe meer paa samme penning end mening løbb er, Her Bernharth wil gerne ther wti och wti [andre maade thienne *ether ethers nade och wandrer ther borth wti Liptzmarcken och bestylle ether thet effther syn ytherstee formwge Jeg troer sandelige ath han er ether trøgh och troe Thi han och hans hwsfrwe wilde gerne ind wti Swærrig wtigeen och kwnde well icke komme wthen i førsth indkommer Han er redebon til ath thienne ether met alt thet han formwge Jegh troer (som han selffwer siger) han skwlde komme aff steedh met wenners help fyretiuge ræssener, naar i wilde och gwdh skicker ether aff steed och hwath som han haffuer wti gwldkæder eller klænodier will han och gierne læe ethers nade thet kand løbbe alth hen weed otte hwndrede fl., penninge eller møntthet gwld haffuer han icke etc. Jtem haffwer Doctor Affwerback wti Liptz giffweth hannom szodanne raidh, ath en aff thesze førster som standner screffwede wti thette breff som er Hertwg Hans, Hertwg Jorrigen eller thee graffwer aff Mansfelth wilde scriffwe til Jeronimum Velszer eller til en aff theris parthi tha fynge wel samme herre som szodanne penninge giordis behoff fore en aff samme førsters screffth och forloffning v eller x eller xx M fl. gerne til løns fore redelige rentthe Ther fore tøckes thet ether radeligth ath effther thi Hertwg Hans siger ath han er icke weed penningh ath han wilde sige gwoid fore ether i wilde selffwer flye hannom thesze for# ne som skwlle troe hannom (om han menthe selffuer ath ingen wilde troe hannom) Och wilde han icke haffue ether fore hoffuet eller principaler betaller szo kwndne i sætthe hannom thee gwode mend hwilke wille nw sige gwoid fore ether Vil han icke thet giøre tha weed ieg icke hwath loffwe i skwlle sætthe til hannom eller til Hertwgh Jørrigen Jeg troer ath thee aff Mansfelth skwlle wel giøreth Her Bernharth wil gierne lade sig brwge ther wti i hwes [386 aar1527] made i kwndne brwge hannom, Men met Hertwg Hans kan han inthet handele paa thet han skall icke wære mystroede ther wti Jtem ieg sender ether thet breff her wti hwilketh Her Bernhartz procurator haffuer screffwet hannom wti Liptz ther om, Han loid ingen wedet ati skwlde haffwe szodanne penninge etc. Jtem war thet saa gwdtz willie, effther ethers raid,tha wilde ieg och gierne wandre til Liptz wti marckendnet, och see om ther ware nogle bøgre hwilke iegh kwndne købe och brwge Jtem wilde i werdes til ath deele met megh hwath i haffwe fornommeth ythermere aff thee Skotther, eller wti andre mode wti ethers sagh, paa thet iegh motte och loffwe och prysse gwdh fore syn gwode willie emoid ether Thi naar han straffer oss eller skicker oss nogen weedermoid til, tha giør han thet aldeles ther fore, ath wi skwlle forstande och troe ath han giører thet oss til thet bæsthe och sagligheid paa thet han will wti szodanne mode føre oss til Jesu Christi euangelium som er thet ewige salighed som Salomon siger Myn søn naar thw straffes aff gwd szo acthe thet fore stoir nøtth och gaffwen Hwilket hobes iegh til ath i fasth bedre forstandner end ieg kand scriffwe Thi i haffwe och forsøcthe gwdtz gwode wilie emoid [emoid ether szo ath han haffuer som en mild fader slaget ether met riisseth, och icke iheelslaget men giørde ether ewige leffwende wti Jesu Christi syn søns euangelio fore hwilket wi kwndne aldrig nogh loffwe och priise gwdh, om wi wille idelige [tilsigge tilsee hwath fore elendige mennisker wi haffue wærede wnder trollen och thend slemme pawen [och wti alle blyndelsze sønd død och helwedes fordømmelsze, oc ere nw szo rigelige kommede ther wdaff weed nade och barmhertige aff gwd wti Jesu Christi euangelio Aller kæreste herre beder gwdh ther om ath i kwndne altiid tencke ther paa, szo haffuer i orsage noch til ath troe och elske gwdh wti Jesu Christo Thi elskede han oss szo kerlige tha wi leffwede wti alle blyndelsze Thi wi ware forwthen gwdtz ordh, hwore møget meer skal han nw elske [och och beskerme oss effther ti wi ere hans børn weed troen wti Jesum Christum aff hans hellige euangelio Er nw szo gwd met oss (sige S. Pouel) hwo wil wære emoid oss Jesu Christi nade och barmhertighet wære met ether alle tiidh Screffuet wti Swinesth 24 dag Septembris Aar 1527 Thet war icke wnth ath ethers nade screff her Bernharth selffuer til om i kwndne brwge hannom Gører wel fore gwdtz skyld och trøster ethers søster och [387 aar1527] haffuer idelige omgengelsze met hendne och siger hendne myn fattige thiennesth
Paulus P. K. tuus ex animo /gresk:o doylos/
Christianissimo Principi, Christierno 2, Dacorum etc. Regi optimo, suo domino, et Mec#enati munificentissimo
Kong Christiern II tilsender Hans Teckeler et Kredentsbrev for ham paa en Sendelse til Hertug Karl af Geldern, hvem han mundtlig skal foredrage en for Kongen vigtig Sag, hvorom Hans Michelssön vil give ham nærmere Besked; til denne skal han igjen overbringe Svaret.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2061). Brevform; lidet Halvark med Spor efter gjennemtrukne Forseglingsremme.
Cristiernn met gudz Nade Danmarckis etc. koning hertug wdj Sleszuig Holsten Stormarn etc.
Vor gunst tilfornn Vider at wii sende ether nw en Credentze till hertugenn aff Gellerenn som lyder paa ether jtem nogle wore merckelige ærende oc werff j skulle verffue till hannom paa wore wegne som oss elskelige Hanss Michelssen vdj alle maade skall vnderwisæ ether Bede wij ether gerne atj swodanne wore ærende oc werffue welæ [giff annamme och effther som for ne Hanss Michelssen ether vnderwisendis worder them wdj then bestæ maade forgiffue och werffue till for ne [første hertugen aff Gellernn Och huess han ether tha fore swar paa wore wegne giffuendis worder Thet giffuer Hanss Michelssen strax tilkenne igen och bewiser ether nw her wdj som wij ether well tiltro Thet welæ wij altiid gerne met ether forskylde befallendis ether gud Screffuet wdj Berlynn then førstæ dag j October maanet Aar etc. Mdxxvij vnder mit Signet
Christiern
Oss elskelige Hanss Theckeler wor Tienner
[388 aar1527] 
Kong Christiern II medgiver sin Tjener Hans Teckeler Kredents- og Anbefalingsbrev til Hertug Karl af Geldern, Jülich, Cleve etc., til hvem han sendes i vigtige Anliggender med mundtlig Besked.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2062). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. X No. 528 og XIV No. 563).
Von gots gnaden Cristiern zu Denmarken Sweden Noruegen der Wenden vnd Gotten Kunigk, Hertzog zu Slesswig Holstein Stormarn vnd Dytmarschen etc.
Vnsern freuntlichen grus, vnnd wes wir alzeit mehr lybes vnd gutes vermuegen zuuornn, Hochgeborner Furst, besonder lieber Oheim, Wir haben jegenwertigen vnsern lyben getrauen Hansen Tickler beuohlen etliche werbung, doran vns merklich gelegen, jn gantzer geheim muntlich an euer lieb zutragen vnd zuberichten, wie sy ab jme vernehmen werdenn, Jst demnach vnser gar freuntlich bitten Euer lieb wolten gedachten Hansen Tyckler seines furbringens vnd entpfangen beuels gnediglich anhoren, vnnd yme vff diszmal gleich vnser selbs eygen person gantzen guthen glauben geben, vnnd sich dor jn vns zu sonderlicher guther freuntschafft gutwilligk erzeygen, als wir vns gentzlich zu euer lieb getrosten, das wollen wir hinwydervmb dyselb euer lieb vnsers vermugens jn alwege verschuldenn, Geben zu Coln an der Sprew am dinstag nach Michaelis Anno etc. jm xxvij ten
Christiern
Dem Hochgebornen Fursten Hern Karln, hertzogen zu Geldern, Gulich Cleue etc. vnd Graffen zu Sutffen etc. vnserm besonderm liebenn Ohmenn,
Kong Christiern II beder Kong Ferdinands Kantsler Leonard Harrach om at sörge for Udfærdigelse af fornyet og strengere Befaling til Kammer retten om Fortgang med Sagen mellem Kongen og hans Modparter, da Keiserens og Kong Ferdinands Befalinger hidtil ikke have frugtet.
Efter Orig.-Concept p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2063). Brevform; Helark, hvoraf 2 Sider beskrevne. Uden Forsegling. [389 aar1527] 
Hern Leonharten von Harrach Cantzlern etc.
Lyber besonder, Wir haben ku. w. zu Hungern vnd Bohaim etc. vnsers lyben Swagers vnd Bruders schreyben so sy an vns desgleychen auch an das keyserlich Cammergericht vnser oblygend halben ytzo vff vnser ersuchen, gethan aus den beygelegten Copeyen alles jnhalts vernehmen, Thun vns anfencklich gein S ku w gantz freuntlich, vnd gegen euch euers furgewanten vleysz vnd gutwilligen erpietens, gnediglich bedancken. mitt erpietung vmb hochgnante ku. w, gantzwillig zuuordynen vmb euch mit sondern gnaden zuerkennen, vnd wellen euch dorneben guthiger meynung nit verbergen das wir ein beysorg tragen ku, w, vnsers lyben Swagers schrifft vnd beuel an das keyserlich Cammergericht werden vns wenig forderung oder nutzbarlickeyt geberen jn betrachtung das dergleychen mehr vnd sunderlich der Ro r k. M t ernstlich gebotsbriff an sy ausgangen verechtlich gehalten. vnd [nichts destweniger gar nichts entlichs oder schleunigs jn vnsern sachen procedirt, oder aber rechtens gegen vnsern veinden verholffen werden [Wywol das vnser gegenteyl jnhalts des key. mandats durch jren vngehorsam jn dy acht vnd vberacht gefallen vnd aller jrer priuilegen vnd freyheyten [aus beraubt, jst es doch alles vnansehenlich biszher gewest Dweyl vns aber sulch verzogerung vnd lang auffhalten zu merklichen vnuberwintlichen schimpff schaden vnd nochteyl gereichen thut vnd doch am tag vnd menniglich bewust, das wir vnsern sachen ein gotlich gut recht fug vnd biligkeyt haben, Demnach ist an euch vnser gar gnedigs vleyssigs ansynnen jr wollet bey hochgemelten ku, w, vnserm lyben Swager vnd bruder mit allem vleysz anhalden vnd befordern, das S ku w [als key r M t Stathalter noch eyns [an das [dem key. Camergericht [jnhalts jngelegter Copey ernstlich mandiren vnd beuehlen wolten [jn vnsern sachen on alle auszflucht vnd behelff vns zuprecediren, vnd vns gegen vnsern wyderteylen schleunigsz rechtens verhelffen, auch dy acht vnd aberacht forderlich gegen sy *ausgelen lassen Domit wir vnd vnser kleyne vnschuldigen kindern vnser kunigreich Erbfurstenthumb landen vnd leuten wydervmb restituirt vnd derselben eingesetzt werden mochten etc. Wollet auch dyses vnsern embsigen anlangen dorzu wir doch aus hochdringender not verursacht kein beschwerd tragen vnd euch vnser oblygen getreulich beuohlen sein lassen [390 aar1527] [Darzu haben vnd bey jegenwertigen forderlich antwort zuschicken wie wir vns gentzlich zu euch versehen Hierin etc. das wollen etc. Datum Perlin am [achten x tag Octobris anno jm xxvij ten
Commissio Regie M tis propria
Paulus Petrus Kempe underretter Kong Christiern II om de Vanskeligheder, der have mödt Hr. Bernhard v. Mehlen og ham selv under Forsögene paa at skaffe et Pengelaan paa 4000 Gylden, idet hverken âden store Herre, der bor i Lantelussen¿ (Nickel v. Mingkwitz i Lausitz?) eller Laurentz Wall kunne skaffe Penge, der dog vistnok kunne erholdes hos Tinhandleren Michael Buffler, om end paa vanskelige Betingelser; Grev Gewert v. Mansfeld undslaar sig for at gaa i Borgen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2120). Brevform; Halvark med Snit efter gjenemdragne Forseglingsremme. (Jfr. ovenfor No. 347).
Nade och friid aff gwd fader och wore herre Jesu Christo
Werdes i ath wede aller kæreste herre kong, ath her Bernhard haffuer giord syn ytherste fliid ther til, ati skwlde haffwe fonget szodanne iiij# M fl. som i begærde, men dog kan han ingenlwnde komme them aff steed, Førsth swarede thend stoore herre hannom som bower wti Lanttelwssen som i kwnde ythermere forstande wti hans egne breff som ieg och nw sender ether, ath han er aldeles icke nw weed penninghen Jtem hwath swar Lawrentz Vall giffwer, scriffwer han til myn frwe, ath han och icke kan komme szodanne penning aff steedh fore thend skades skyld, han haffuer lidet etc. Jtem om thend anden købmand Michael Buffler, som haffwer theenneth, moe i wede ath han wil lonne ether iij# M fl. wti penning fran thette marcken och til thend næstkommendes paskemarcken met szodant wilkoor ati wille annamme ther til theen fore jj#j M och halffottendne hwndrede fl. Vil i thet tilhobe annamme, tha will han lade ether penningen forwthen ogger, Men fore hwerth centener theen will [han haffwe halfftrettanne fl. wti gwld, Dogh szo ath han will haffwe en borriger til borrigen ther fore som bower her wti Liptz och heder [391 aar1527] Hans Skerling, han will inthet haffwe ath handele met andre førster eller herrer eller edelemendne och sønderlige aldeles inthet met Margreffwen aff Brandenburgh eller hans edelemend, Han wilde och aldeles icky ath hertwg Jørrigen i skwlde fange thet ath wede Jtem han siger och ath han kan aldeles icke holde szodanne penning hwoss seg och byde effther ethers endelige swar lenger end til i dag otte dage til myttagen Thi i dag er thet freeddage och thend næste freedag her effther will han reese her aff met samme penninge om i wille icke haffwe them Jtem han haffwer [oc loffweth oss ath han will her for inden giøre syn yttherste flyth ther til ath i skwlle oc fange thend fierde twsynde gylden til met fore fem fl. til ogger paa hwære hwndrede fl. Dog will han icke aldeles thet tilsige thi han wil lonne them aff andre Nw kwndne i selffwe see ethers leyligheid ther til, kwndne i fange ther for wthen raid tha war thet gott ath haffue icke handelunge met thet theen, och ath i wille giffwe hannom swar her paa inden i dag otte dag til middag inden thend attanne dag wti Octobri (thet er thendne mond) til Mittdag etc. Jtem Graff Geffwerth aff Manszfelth kan och icke sige gwoid fore ether, fore noghen wilkore skyld, hwilke han sette fore, Och befwlle Her Bernhard szo ath sware ethers nade [ath at han wil wti andre maade thienne ethers nade Men thette kan han icke giøre, først thi han frøcther ath han skal therfore fange andre herres awen [oc had ther fore, hwilke i skwlde wære skylduge, 2 o, ath Danmarcks riigij er them tilforn nogle twsende fl. skylduge etc. Gører wel fore gwdtz skyld och tager oss thet til thet bæsthe ath thet kwndne icke bedre gange til Thet weed gwd wi haffwe giord wore ytherste fliid ther til Meg tøcker alle werden holder meer aff Mammon end gwd hwes nade och barmhertighed wær met ether alle tiid och beskerme ether til liiff och seel fore alle ethers vuenner Screffwet wti Liptz thend ølluffte dag Octobris Aar 1527
Paulus P. K. T. R. C. ex animo /gresk:o doylos/
Sereniss. et christianisimo D. Christierno 2 Dacorum Regi etc. suo domino etc. Mecenati quam munificentissomo
[392 aar1527] 
Paulus Petrus Kempe tilskriver Kong Christiern II et Tröstebrev i hans Modgang, takker for hans sidste Brev og omtaler et, han har afsendt fra Leipzig 11. Oktbr. med Oplysning om Hr. Bernhard v. Mehlens Virksomhed i Kongens Anliggender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2121). Brevform; Halvark med Spor efter gjennemtrukne Forseglingsremme. (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 583).
Iesu Christi nade och fred wære met ether alle
Gwd wære loff (aller kæreste herre) weed Jesum Christum som aldrig forlader thennom hwilke troe och loffwe setter til hannom, paa thet hans hellige ourd skal wære sandt, wti hwilket han tilseger oss som paakalder hans hellige naffuen weed Jesum Christum wore Herre, help och trøsth wti moidgange, och friielsze och frelszelsze wti forføllesze, och thend ewige æhre och saligheid fore thendne werdens skam och pyne, Och ther til met moe och thend forgyfftelige Sathan met alle syne engeler her bliffwe tilskamme och wti oss arme mennische O hwilken en gwoid barmhartige gwd haffwe wi, Vel them som offuergiffwer alle trollens regement och stadelige tilhenger hannom, ja thee glædes wel om thee skwlle noget lide fore #euangelij skyld, thi thee wede thet wel ath gwd meen thet aldeles gott met them och fræster them paa thet han skal ther aff loffwes och thee skwlle bliffwe stercker wti troen lige som S: Pouel siger Ro: 5 Vi glæder oss offwer modgange Thi wi wede ath modgange føder tolmodighet, och tolmodighet prøffwelsze men prøffwelse hob etc. Ther fore frester gwd oss ath wi skwlle paa kalde hannom allene wti wore modgange som ps: 49: stander, Paakalde meg wt i thyn modgangs dag, Och ther fore frelsser han oss och friier aff moidgange, paa thet wi skwlle och en anden tiid fliie til hannom allene, och lære szo hans ourd ath wære sand som hand siger ps: . . : Jeg er thee fade(r)løszes fader, och *enckerers dommer, och alle bedrøffweders, hwgeswaler Lader oss nw alle loffwe och pryse gwd weed Jesum Christum och sønderlige ethers søster myn allekæreste frwe, ath han haffuer szo wunderlige weed en qwindne offuerwondet thend klogge wskemafftige dieffwel, Haffde hwn nw høggelede met margreffwen (som thend lærde mand gaff hendne raid) tha haffde trollen hoppeth och sprwnget, och skwlde aldeles ther næsth brwggede alle syn skalckheid emoid [393 aar1527] hendne, Kerligheid høggeler wti alle wdworttes ting syn næste til gwode Men gwdtz ourd och troen weed ingen høggelery Men reth obenbarlig bekendner Jesum Christum och hans hellig euangelium, hwath eller werden eller trollen bliffwer wreed, Haffuer wi gwd allene til ween hwath skader thet ath alle troller och thend ganske werden ere wreede paa oss thi kwndne dog inthet forwthen gwdtz willie skade oss, och hwath kwndne thet gaffne oss [och [om thend ganske werden met alle syne herrer och førster ware wore wenner och gwd war wore wuenne Thee kwndne dog inthet helppe[th oss etc. Lader oss nw idelige bede gwd weed Jesum Christum wore Herre ath han wil formære oss troen ath wi kwndne woxe meer och meer wti hans kerligheid och frøcth, och dag fran dag woxe fran wore wtroskabe och sønd och wndskabe Thet wnd oss thend alle megtigste gwd fore Jesu Christi skyld Gwd wære ether mild fore thend stoore hwgeswalelsze ieg ficke aff thette ethers scriffwelsze etc. Jtem ieg screffwe til ether aff Liptz och ficke Thomes breffwene hwilke han skickede strax aff steed til ether nw wti freedags thet er thend xi dagh Octobris, alle beleggeligheid hworledes Her Bernharth haffuer handelede aff alle syne formwge wti ethers sagher Gwd giffwet wi kwndne snarlige komme tilhobe effther gwdtz willie hwes nade och barmhertigheid wære met ether och ethers søster och alle hellener som ere hwoss ether Lader oss bede idelige fore hwær andre Thi en Christen mennischens bøn offuergaair alle werdtzens magth Screffweth wti Swynesth thene femttanne dag Octobris Aar 1527
Paulus P. K. tuus integer ex animo /gresk: o doylos/
Sereniss. ac christianissimo principi Christierno 2. Dacorum Regi optimo etc. suo Mecenati clementissimo.
Kong Ferdinand af Ungarn og Böhmen har efter Hofkantsleren Leonhard v. Harrachs Foredrag paa Kong Christiern II s Opfordring tilskrevet den keiserlige Kammerret, ihvorvel han som borte fra Regjeringen intet kan befale den, om at paaskynde Sagen mellem ham og hans Modparter Hertugen af Holsten og Staden Lübeck i Henhold til Keiserens Mandat, hvoraf Kopi vedlægges til Oversendelse til Kammerretten sammen med Kong Ferdinands Brev.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2083). Brevform; Patent med Spor af udvendig Forsegling m. et stort Segl i rödt Vox (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 577 og 579). [394 aar1527] 
Dem durchleuchtigen Fursten vnnd Herrn Cristiern der Reich Denmarckht, Sweden Norwegen der Wennden vnd Gotten Kunig, hertzog zu Sleszwig Holstain, Stormarn, vnd der Dietmarschen, Grauen zu Oldenburg vnnd Delmenhorst vnnserm freundtlichen lieben Swagern vnnd Brueder, Embieten wir Ferdinand von Gots gnaden zu Hungern vnd Boheim etc. kunig. Jnfant in Hispanien Ertzhertzog zu Osterreich hertzog zu Burgundj etc. Romischer kayserlicher Mayestat im heiligen Reiche Stathalter. vnnser lieb vnnd Freuntschafft zuuor, Durchleuchtiger lieber Brueder vnd Swager auf Eur Lieb Credentz brief haben wir vnserm hofcanntzler Lionharden von Harrach zu Roraw in Ewr Lieb Sachen betreffendt die Rechtuertigung jn der Eur Lieb gegen vnnd wider den Hertzogen von Holstein, vnd die Stat Lubegkh am kayserlichen Camergericht hannget, geh#ort vnd vernomen. Vnnd wiewol wir in abwesen der kayserlichen Reichs Regierung nichts zuschaffen oder zugebieten, Nichts weniger so haben wir, auf Eur Lieb. bit vnnd begern vnnd zufurdrung des hanndls dem kay. Camergericht vnd beysitzer souil dester ernnstlicher geschriben vnnd begert in der Sachen furderlichen zuuerfaren vnnd sonnderlich einsehen zuhaben, damit den kayserlichen Mandaten derhalbn an sy auszganngen gelebt vnnd voltzogen werden, als Eur Lieb aus der Copey desselben vnnsers schreibens vernemen wirdet, Das wolten wir E. L. der wir alltzeit sonndern Bruederlichen willn tragen, vnd der in mererm lieb vnnd freundtschafft zuertzeigen, erpitig vnnd willig sein, freuntlicher maynung zu anntwurt nit verhalten, Geben in vnnserm kuniglichen Sloss Ofen den xxvij. tag Octobris. Anno etc. xxvij ten vnnserer Reich des Hungerischen im erssten. vnd des Bohemischen im anndern,
E. L. frontlicher bruder vnd schwager Ferdinand Feienberg .S. v t Harrroch Cantzler
Jn vnnserm aufpruch van hynnen hat die Copey van kay r M t schreiben dauon in neben liegendem schreiben an das Camergericht lauttend meldung beschicht in vnnser Cantzley gefertigt werden mogen dieweil wir nu E l hieuoran Copey [395 aar1527] dauon zugesandt haben. so weist .E. l. dieselbig neben vnnser schreiben zu legen vnd damit dem Camergericht zu vbersenden, Datum vtsupra.
Dem durchleuchtigen Fursten vnnd Herrn Cristiern der Reich Dennmarkht Sweden Norwegen der Wenden vnnd Gotten Kunig Hertzogen zu Sleszwig Holstain Stormarn vnnd der Dietmarschen Grauen zu Oldenburg vnd Delmenhorst vnnserm freundtlichen lieben Swagern vnnd Brueder.
1527
Kong Ferdinands Kantsler Leonhard v. Harrach erkjender Modtagelsen af et Brev fra Kong Christiern II og har ved Henvendelse til sin Herre opnaaet, at denne efter det udtalte Önske har henvendt sig til Kam merretten til Fordel for Kongens Sag, skjönt han, som det vil erfares af hans eget Brev, egentlig intet kan befale den, medens hans selv er borte fra den keiserlige Regjering.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2100). Brevform: Helark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Durchleuchtigister Groszmechtiger kunig. Eur kunigclichen wirde seyen mein gehorsam gutwillig geflissen diennst zuuor berait Gnedigister herr Eur ku. wirde schreiben mir ytzo bey aigen poten zuegesanndt hab jch mit gepurlicher Reuerentz emphangen vnd seins jnnhalts vernomen vnd auf den zuegesanndten E. ku. wirde Credentzbrief an die .Ku. M#t. zu Hungern vnd Beheim etc. meinen gnedigisten herrn lauttendt mit jrer M#t. aus der Sachen notturfftigclichn geredt. vnnd dieselbig gantz gutwillig befunden, E. ku. wirde in jrem begern vnd ansuechen zuwilfaren, Schreibt darauf dem kayserlichen Camer Richter vnnd beysitzer vast auf die maynung wie E. ku. wirde bogern gestannden. annderst das ain claine verennderung darjnnen beschehen ist. vnnd furnemlich aud den vrsachen das jr ku. M#t. in abewesen von der kayserlichn Reichs Regierung nicht zuschaffen oder zubeuelhen hat, wie dann E. ku. wirde aus gedachts meins gnedigisten herrn schreiben das jr. M#t. Eur ku. wirde. hiemit selbs auch thuet vernemen wirdet, das wolt jch E. ku. wirde der jch yeder zeit mit meinen diennsten souil sy erschiessen mugen willig zudienen, erbitig bin. auf derszelbn E. ku. wirde, schreibn zu anntwurt nit [396 aar1527] verhalten vnnd thue mich darmit derselben gehorsamlich beulhen, Datum Ofen den xxvij tag Octobris. Anno etc. im xxvij ten
E. k. w. Gehorsamer williger diener L. von Harroch Cantzler
Dem durchleuchtigisten Groszmechtigen Fursten vnd herrn, herrn Cristiern der Reiche Tenmarckht Sweden Norwegen der Wenden vnd Gotten Kunigen hertzogen zu Sleszwig Holstain Stormarn vnd der Dietmarschen Grauen zu Oldenburg vnd Delmenhorst. meinem Gnedigisten Herrn.
Steffen vam Stein erkjender, at han paa Hertug Albrecht af Mecklenburgs Vegne har modtaget 100 Gylden af Henrik v. Lit, Borger i Antwerpen, efter Paalæg af Hans Michelssön paa Kong Christiern II. s Vexelbrev.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2237). Lidet Halvark med paatrykt Ringsignet (Bomærke) i grönt Vox.
Jck Steffennn vam Stein bekenne hirmith gegenwardiger miner handtschrifft, dat ich vann wegenn, vnnd als ein volmachtiger, mines gnedigen heren, Herthoge Albrechts vann Megkelnborges etc., van dem Erszamen Hinrick van Lytt, borger tho Antwerpenn, hundert goldt gulden, 28 st. vor den guldenn gerekennt, thor genuge entpfangenn hebbe, welke hundert guldenn, ko n, Mat, vonn Denmarkenn ann Hans Michelszenn, sz. k. w. dener, my tho geuennd, ouergeshreuen hefft, vnd bemelte Hinrick van Lyt, dorch bofehell Hans Michelszenn my fernner szolch gelt entrichtett, des ick alszo hirmith apenbar doe betugenn, Datum tho Antwerpenn, den 8 dach Nouembris Anno etc. 27
Quijtancijs van Hartoch van Mecelborch -
1527 - En quittancie aff Steffen van Steyn hertug Albritz thienere aff Meckelborg paa j C golt gilden opborit aff Hans Michelssen folio 160
[397 aar1527] 
Enkehertuginde Margrete af Anhalt erkjender Modtagelsen af Kong Chri stiern II. s Brev angaaende Fröken Anna af Oldenburgs Sygdom; skjönt Kongen havde formaaet sin Söster Kurfyrstinde Elisabeth afBrandenburg til at love at sende hende sin Livlæge, har Hertuginden troet ikke at burde vente men ladet hente Dr. Kaspar Kegeler fra Leipzig, der ogsaa virkelig har bevirket nogen Bedring, uden at hun dog endnu kan gaa.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2007). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster Hochgebornner furste Ewr koningklichen wirden seint vnser gebeth sambt was wir guts vormogen tzuuor. Gnediger Koning vnd Herre, Ewr koningklichen wirden schreyben [wi]e die selbe. der wolgebornen jrer lieben Muhmen Frewchen Anna geborne greuin von [Alde]nburgh kranckheit vnd obligent mit betrubtem gemute vornhommen vnd tragen des[wegen h]ertzlichs trulich mitleiden doch vorhoffent zu godt dem Almechtigen Er werde solche [kra]nckheit zu gnediger besserung, gluck vnd heil schicken mit antz[eigen] wie e. k. w. [di]e durchleuchtigste hochgeborne Furstin, die Churfurstin zu Brande[nbur]g der selben geliebten schwester gebetten vnd vormocht jrer gnaden leibartzt zu jrer liebden zu reysen fleysz nit zu sparen jr souil muglich zu raten, mit bitt bey obberurtten frewchen mogelichen vleys furwenden, do mit jr lieb jn gutter warttunge vnd auffsehen gehaltten, haben wir. alles ferrer jnhalts vorstanden. vnd jst nicht an, gemelts frewlein, vnser hertzallerliebste muhm jst ethwas mit kranckheit, als ewr k. w. dyner so sie jungst hir gehabt selbst gesehen, vmbgeben gewehst So haben wir doch ane seumen, nach dem hochgelartten doctor Casparn Kegeler, ghen Leiptzk geschickt vnd jnen anher holen lassen. Auch mit allem vleys gebetten mogelichen fleysz nit zu sparen jr souil mogelich zu helffen. der dan ethliche tage alhie bey jrer liebden vorharret, allen mogelichen fleysz furgewant bis das sichs zu besserung durch gotliche gnade geschickt, vnd nuhe do durch, widder zu jrer zimlichen gesuntheit gekommen. doch zu wandern noch vngeschickt wie e. k. w. dan allenthalbn, vom doctor ferner vornehmen werden vnd e. k. w. solle alles zweyffels an sein das wir bey gedachtter vnser hertzallerliebsten Muhmen nicht mindern fleysz vnd auffsehn haben vnd sie wartend lassen [hei]ln, Als were sie vnser hertzallerliebste ainigste tochter. die vns itzt [vn]d [398 aar1527] in allewege [sol]le beuohlen sein, Welchs wir e. k. w. jn andtwordt hin[w]idder nicht [w]oltten vorhaltten, dan e. k. w. vnsers vermogens vil behegliche vnd gefellige wilfharung zuertzeigen dar jnne wollen wir jn allewege willigk befunden werden. Datum Dessaw Sonntagk nach Clementis Anno etc. xxvij o
Von gottes gnaden Margaretha geborne hertzogin von Munsterbergh Furstin zu Annhalth etc. Witwe
Dem durchleuchtigsten hochgebornen fursten vnd hern. hern Cristiern, zu Denmarcken, Sweden Noruegen. der Wenden vnd Gotten kunig, hertzog zu Sleswig Holstein etc. Grauen zu Aldenburgh etc. vnserm gnedigen hernn vnd Ohemen
1528 - førstynnen aff Anhalt scriffuer K M t
Hertug Erik af Braunschweig og Lüneburg sender sine Raader, Hofmarskalken Johan v. Grona og Kantsleren Jakob Reinharter,til Kong Chri stiern II med mundtlig Hverv og beder ham vise dem samme Tillid som ham selv.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2292). Brevform; stort Halvark, Patent med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox.
Durchleuchtigister grossmechtiger Kunigk, Ewer kuniglichenn wirden vnd gnadenn, sein vnnszer ganntz freuntwillige dinszt zusampt was wir mehr liebs vnnd guets vermogen zuuorn, gnediger herr vnd freuntlicher lieber Oheim vnnd Schwager, Wir habenn jegenwertigenn den Erbarn vnnd Achtparnn vnnsern vertrawthen Rethen vnd liebenn getrewenn Johann von Grona vnnszerm hoffmarszschalck vnd Jacob Reinharthernn vnnsernn Canntzler, Etliche mundtliche werbung vnnsernt wegenn an Ewer ko n w: zudragenn beuolhenn, wie ewer: ko: n w: vonn jnen gnediglich horen werdenn vnnd demnach mit ganntzem vleis freuntlich bittenn, Ewer konigliche wirde, wollen sie sollicher werbung gnediglichenn horenn, vnnd denn selbigen gleich vnnszer selbst aighenn personen ganntzen glawbenn gebenn, vnnd darjnne allennthalben [399 aar1528] vnnszer gelegenheit nach, vns freuntlich vnd gnediglich entschuldiget nhemen, wie wir nicht zweyffelnn das wollen wir vmb Ewer koniglichn werdenn, alletzeit widderumb freuntlich verdiennen vnd verschuldenn Datum Mundenn am dinstagk nach Purificacionis Mari#e virginis Anno etc. jm xxviij ten
Von gots gnadenn Erich hertzog zu Braunszweigk vnnd Lunenburgk etc. Herczoge Erych etc.
Dem durchleuchtigistenn groszmechtighen Furstenn vnnd hernn hernn Cristiernn zu Denmarckenn Schwedenn Norwegen, der Wenden vnd Gotten kunigenn, hertzogenn zu Sleszwigk zu Holstein Stormarn vnd der Dethmarschen Graffen zu Aldennburgk vnd Delmanhorszt vnnserm gnedigen hern, vnd freuntlichen liebenn Ohemen vnnd Schwagernn.
Mauritz af Oldenburg underretter Kong Christiern II om de Underhandlinger, han har drevet i Brabant med Hans v. Halberstadt og andre Hövedsmænd for Landsknegtene, hvilke han antager ville kunne hverves til Kongens Tjeneste, naar den nu paagaaende Feide med Geldern er tilendebragt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2497). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox.
Doerchluchtighe hoechghebarenn wolmoeghende gnedigester konynck foerst vnde her mynn arm vnderdanighe plichtighe denst szy jwer k t m t stedes bereydtt, jwer k t m t leuett to wettenn ick yn Brabandt szy gheweszenn vnde Hanszkenn Haluerstadt to denn buesz ghewundenn, wy dann iruarenn de Burgundigeszkenn lutter vnde knechte antonemenn gheszynnett szyn, dar dann Hanszkenn Haluerstadt alsz eynen hoeftman anghenamen vnde affgheuerdighett vmme idtlike knechte ann to nemenn so vele he auerkamenn kann, ock so nympt de herttich van Gellerenn noch ann all de knechtte de he auerkamen maech vnde kann, dat to beydenn parttenn eyn groett hoepp szyck werdt vorgadderenn, dat mit gades hulppe jwer k t m t noch maech to [400 aar1528] eynem groettenn framenn kamenn so verne dar nyne vorsumenissze ann schuett, dar godt vor szy, so is vpp dit pas nicht moegelick mit denn knechtenn to handelenn vnnde ynn k t m t eydt to brynghenn szo langhe de kriech werdt stande ock wil ick jwer k t w. nicht berghenn ick ghehandeltt vnde raedt ghesclaeghenn mit idtlickenn grottenn beuelhebberen vnder knechtenn der bestellinghe haluenn etc. my dann gheradenn mit der suluighen stille to szyn, de jwer k t m t villichtte mer schaden mochtte yn brynghenn alsz framenn, is dann jw k t w. ghesynnett dat dann jw k t m t eynenn affuerdighe mit noechsamer bestellinghe ann Hanszkenn vnde my edder suest ann wenn jwer k t m t leuett, wy dann samptlikenn mit denn bestenn noch vnserenn vormoeghenn wann de szaeckenn hir mit denn Burgundigeszkenn vnde herttich vann Gellerenn szynn gheschedenn, all so vele koenenn handelenn de suluighenn [knechte dann yn jw k t m t eydt vnde denst to brynghenn, so verne gelt vnde guede bestellinghe dar maech szynn, jck ock mit idtlickenn junckerenn ghespraeckenn de alle gutwillich willenn szynn, des ghelikenn van denn garddesuner de wol staenn medde ann denn toech to bringhenn so ick bescheett vann jwer k t m t maech iruarenn Ock leuett jw k t w. to wettenn ick my ynn denn denst vorplichtett mit myner rustynghe denn Burgundigeszkenn to denste to reyszenn, dar dann jwer. k# t. m t. my alle bescheett kann eyn bedenn dar ick my wyder maech na richtten ock lauede jw k t. w. my to scriuenn vann denn manne etc. dat suluighe wer noch woll mynn bedde vnde beger, dar konde Hanszkenn Wulff van Bomberch ick vnde mer guede gesellenn deste bedt vpp trachttenn vnde handelen jw k t. w. to denn framenn ock szy ick noch nicht gheweszenn by Hans Michelszenn orsaecke ick ilinges moeste weddervmme naech mynenn perdenn, vnde mit dem erstenn wedder yn Brabandt to szynn dann my by Hanszenn voruoghenn dat suluighe jwer k t. w. ick nicht hebbe willen berghen kendt godt de jw k t. w. spare gesunt to langen tydenn Datum Oldenborch denn sondach naech Dorathea anno etc. xxviij
Jwer k t. m t. arme truwe dener Mauris Aldenborch [401 aar1528] 
Dem doerkhluchtigen hoechgebarenn Herren Heren Cristiernenn to Denemarken etc. konynck Herttich to Scleszwick etc. mynem g. h. denstliken
1528
Wolf von Bamberg meddeler Kong Christiern II, at han efter sin Afsked i Berlin er draget til Nederlandene og efter keiserlig Befaling har antaget de burgundiske Ryttere og Knegte i Egenskab af Hövedsmand; han tilraader at sende Christiern Skram sammesteds hen, hvor de da begge ville kunne være Kongen til Nytte i Fremtiden.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2270). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med grönligt Vox.
Aller gnedigster Herre nach deme jch vonn euer koniglichenn wirdenn vonn Perlin abgeschaidenn vnnd jn das Niederlandt khumen, habenn die Purgundischenn Reutter vnnd knecht aus kayserlichem beuelh, angenumen, vnnd bin jch von denn Holendern, als hauptman herauff verfertigt, knecht anzunemen, das hab ich e, k, w, nicht wollen verhaltenn vnnd zaig auch hiepey ann, das jch jnn denen sachenn, die mir e, k, w jm meinem abschied beuolhenn habenn dorumb dan e, k, w, gutt wissenn habenn, allenn muglichenn vleis, nich(t)s gespart, treulich furwenden will, versehe mich auch gentzlich, es werde recht zugheenn, dafur soll mich e, k, w haltenn vnnd alzeit finden, deucht mich auch gutt das e, k, w, Schrammen hetten herab jn das Niederlandt zum hauffenn zu mir geschickt, vnnd beuelh gethann, was weitter jn e, k, w sachenn zuhandelnn sey, werdenn mich e, k, w jn dem finden als einen getreuen dem jch dann zu dienenn alzeit genaigt vnnd willig bin, so e, k, w, mein behuffenn, noch eins soll e, k. w: wissenn, das, so der Marck zu Pering gescheenn ist werdenn die g/u+e/tter wie euer konigliche wirde wol versteen guts kauffs werdenn etc. Datum Bamberg Mitwochenn nach Valentinj Anno etc. jm 28 ten
E K wirden williger Wolff von Bamberg [402 aar1528] 
Ann konigliche wierd mein aller gnedigstenn Herrenn
1528
Knud Nilssön, Skriver, sender Kong Christiern II gjennem Nils Brade eller Kongens Söster Hertug Henrik af Mecklenburgs og hans Kantslers Breve, hvilke han ikke för har kunnet erholde, da baade Hertugen og Kantsleren have været fraværende; et Bud, der i 3 Dage har opholdt sig i Wismar, har intet nyt bragt, da ingen Skibe endnu vare ankomne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2490). Brevform; Kvartark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox. (Se Dipl. Norv. XIV No. 618-21).
Min ydmygeste veluilligste tilplichtuge tro tieneste Ether Nades Hogmechtughet altiid tilforne sendt met wor herre Hogborne ffurste aller keriste nadugste herre werdes ether nade wille wide ieg sender Niels Brade Hertug Hinrichs oc hans Cancellers breue Ether .N. tilscreffne ere, ther Niels ey tilstede er schall budet selff eller besturet eth annet for siig strax met samme breuene till Berlin at the ey nedder legges men e. N. eller e. N. vrue Syster till handen, thet war langsampt før ieg kunde utspørie huar Cancelleren war han war ey hoes hertug Henrich, dog fiich han i tisdags ouer viij dage E. N. scriffuelse, nw i odensdags kom han her om afftenen till hertugenn oc hans nade war komen dagen tilforne Thii kunde ieg ey fly ether N. suar før the komme till sammen thii haffuer thet siig saa lenge fortogert met giensuar Jeg wed engen tidinge at scriffue ether .N. till poa thenne tiid, ieg hadde mit bud i Wismer i Sondags oc war ther iij dage kunne inthet forfare, thiid er engen Schiib eller schuder end nw kommenn E: Nades høgmegtichet then alsommechtigste gud ewindelig befalindes Scriffuith i Suerin ffredagen nest fore ffastelauent Aor effter guts burdt Mdxxviij
E: N: willige tro thiener Knuth Nielsen Scriffuer [403 aar1528] 
Hochgeborneste Grotmechtigster ffurste oc Herre Her Cristiern met guts nade Danmarks Suerigs Norgis Wendis oc Gottis Konung, thill Sleswich Holstenn Stormarn oc Dytmerschenn Hertug Greue i Oldenburg oc Delmenhorst, mynn aller keriste nadugste herre mit gantzer ydmygket tilscreuen
Hertug Albrecht af Mecklenburg tilskriver Kong Christiern II angaaende hans Breve og Underhandlinger, begjærer sit Udlæg for Hr. Severin Norbys Knegte dækket ved en Vexel paa Hans Michelssön og beretter forskjellige Nyheder, hvoriblandt de forefaldne Uroligheder i Lübeck.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2451. a). Brevform; Helark m. Spor af udvendig Forsegling. (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 607-11).
Durchleuchtigster khonnigk, .E. k. w. sein vnnszer guthwillig vnnd freunthlich dinst zuuor .E. k. w. wollenn wir nicht bergenn, das wir als heuten dato E. k. w. von wegen der versigelter brieffe halbenn vnns zuzeschicken geschriebenn, vnnd nachdem vnnser diener dem wir solliche brieffe, gegebenn, ehr wir, e. k. w. schriffte empfangen, kurtzlich dauor jst weggetzogenn. Szo wollenn wir demszelbigenn alszo nichts desteweiniger, wie .e. k. w. jnn derszelben schreibenn bogert, allennthalben auffs dinstlichste vnnd freunthlichste nachszetzenn, dann wir als heuten von stunden ann desszelbigenn mans Cantzler, zu vnns boscheidenn haben, vnnd mit jhme derszelben sachenn halber, wiewoll ehr sich auff die erste voreinigung tziehen wirdt, auffs notturfftigste handelnn wollenn, Es szoll auch derszelbig verszigelter brieff, kheins wegs vonn vns khommen, es szey dann sache. das vnns ein genugszamer Reuersz brieff, nach derselben e k w copeie widerumb zugestelt werde, wir bedancken vns auch gantz dinstlich, das e. k. w. Ernn Nielsz Braenn, dermasszenn szo gnediglich abgefertigt hatt. aber der annderthalb hundert gulden, szo wir fur Michel Tzanowen, vnnd de andern Er Seuerins knechte die zum Sternnberge lagenn, E. k. w. schrifftlich bofehell auszgelegt habenn, hatt vnns, E. k. w. nichts dauon geschriebenn, dinstlichs vnnd freunthlichs vleisz bittennd E. k. w. vnns dauonn einenn wechszell brieff ann Hanns Michelszenn zuschickenn, vnnd wir solchs jnn Brabant weiter empfangenn mochtenn, Vonn Newer [404 aar1528] tzeitung wollenn wir E. k. w. nicht bergenn, das vnnser Oheim hertzog Heinrich von Braunschweigk kurtzlich, vnngefherlich neun tage fur dato disz brieffs, aus dem hereintziehenn, aus Vnngernn [jst bey Hertzogk Erichenn von Braunsweigk, auch andernn Hartz Grauenn mehr, zu Manszfelt geweszenn, vnnd willens mith tauszennt pferdenn, szeinenn wegk stracks auff Meilann zunemen, vnnd das man meint das key r M at szelbst kurtzlich, jnn Jtalien khomen werdenn, gibt auch xij fl. ein monat auffs pferdt, vnnd szollenn die Reuter vnngefherlich jnn acht tagenn zu Wulffenbuttel szein, vnnd forth vonn dar ausztziehenn, Wir wollenn auch E. k. w. fur warafftige tzeitung nicht bergen, das kurtzlich jnn diszer vasznacht, ein grosz Rumor zu Lubeck, zwischen der gemeinte vnd dem Rate, von wegen etzlicher tziszenn vnnd schatzung, geweszenn, das bey nach der Rath wo szie nicht gewichen, al von dem Rats hausze were geworffen wordenn, vnnd dieszelb gemeinte .e. k. w. fhast szeer wol zugethan szein, das szie wol szehenn, das .E. k. w. widerumb jnn derselben landt vnd konnigkreich keme, welchs wir alzso E. k. w. dinstlicher, vnnd freunthlicher meynung, nicht woltenn verhaltenn dann wir derszelbigenn allzeit zudienen szeint wir geneigt Datum Dobberann Manntags nach Jnuocauit Anno etc. xxviij o,
E K W Deinneir A H zu etc. Meckleinborgk etc. manu propria sss.
[Dem] Durchleuchtigsten vnd Hoch[gebornen] Furstenn, hern Christiern [zw Dennemarken] Swedenn. Norwegen, [der Gotten vnd] Wenden khonnigk etc. [zw Sleszwigk, Holst]ein, Stormarnn, [vnd der Ditm]arschen hertzog, Graue [zw Oldenburg] vnd Delmenhorst, vnserm lieben hern. Oheim. vnnd Swagernn, jnn sz. k. w. eigen hant.
1528
Auch tragenn E. k. w. guthwisszenn das wir vnser henngste vnnd harnisch. E. k. w. zubehuff vnd gefallenn, biszher erhaltenn habenn, Demnach bittenn wir e. k. w. gantz dinstlichs vnnd [405 aar1528] freunthlichs vleisz, E. k. w. die wollenn vnns mith dem erstenn ob e. k. w. dieselbigen gedechte zubehaltenn oder nicht [zuuerstehen geben Dann wir dieszelbenn sunst zu diszer zeit, vnns zu nutz, an anndere orther wisszenn zugebrauchenn, Ob auch E. k. w. etwas vonn newertzeitung furkhomenn, wollenn derszelbigen vnns auch etwas mitheilenn,
Hertug Albrecht af Mecklenburg sender efter Begjæring Kong Christiern II og hans Söster Kurfyrstinden af Brandenburg et friskt Marsvin.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2451. b). Brevform; Patent med udvendig Forsegling med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster khonnigk, vnnszer guthwillig. vnnd freunthlich dinst, szeindt, E. k. w, allzeit zuuor, Lieber her Oheim, vnnd Swager, auff Ewer ko n wirdn, schreibenn, eins Merschweins halbenn, ann vnns gethann, etc. Schicken wir demnach, derszelbigenn ewer ko n. w. vnnd der Hochgebornnen Furstinn, vnnser freunthlichn liebenn frawn Mutter, E. k. w. Schwester hierbey ein frisch Merschwein, dinstlich, vnnd freunthlich bittend, E. k. w. wolle dasszelbig alszo diszmals vonn vnns, guthwilliglich annemen, wo es auch E. k. w. vnnd jhrer Schwester gefellig, horten wir fhast gernn, Dann E. k. w. vnnd derszelbigen Swester, vnnszer freunthlichen, liebenn fraw Mutter, allezeit zu dinstlichem, vnnd freunthlichem, willenn, szeindt wir gantz, wole geneigt, Datum zu Dobberann, des Midwekenns nach Reminiscere Anno dominj etc. xxviij o, Vonn gots gnadenn Albrecht, Hertzog zu Megkelnnburgk, Furst zu Wennden, Graffe zu Swerinn, Rostock vnnd Stargardt, der Lannde herre,
E k w deinner A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss
Dem Durchleuchtigstenn, Furstenn, hernn Christiern zu Denmarckenn, Swedenn, Norwegenn, der Gottenn, vnd Wenndenn khonnigk, zu Schleszwigk, Holstein, Stormarnn. vnnd der Ditmarschenn, hertzogenn, Graffe zu Oldennburgk, vnd Delmen [406 aar1528] horst, vnnserm freunthlichem, liebenn hernn Oheim, vnnd Szwagernn.
1528
Auch wollenn wir E. k. w. nicht bergen, das wir die anderthalb hundert gulden, Michell Zanen belangend, vonn wegen der knechte so zum Sternberge gelegen noch nicht empfangen haben Derwegen wir dan E k w dinstlichs freuntlichs vleiss bitten. Sie wollen vns dieselbigen mit den andern zuschicken, Vnd bedancken vnns auch gegen E. k. w gar hochlichs freuntlichss vleiss der getrewen warnung, des Roggen, Wir haben auch der sachen halben, wie E. k. w. bewust, mit Hansen Daldorff geredt, vnnd wan es E k. w. gelegen sein mochte das E. k. w. vns das zuschreiben, vnd alsdan wolten wir jme solhs zuschreiben das er sich zu E k. w. verfugen Datum vt supra
Hertug Albrecht af Mecklenburg beklager sig i Brev til Kong Christiern II over, at Hr. Nils Brade er kommen uden efter Löfte at medbringe de 450 Gylden, som han har erholdt tillaans, og udbeder sig en Vexel derpaa til Hans Michelssön i Brabant, lover at underhandle paa bedste Maade med Hertugen af Sachsen og erklærer sig villig til, hvis Kongen vil vove noget paa det skotske Bergverk efter de tilsendte Guldpröver, ogsaa at være Deltager deri.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2452). Brevform; Helark, Patent med udvendig Forsegling med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster Khonig, vnser gutwillig vnnd freuntlich dinst, seint Ewer khoniglichen wird, allzeit zuuor Lieber her Oheim vnnd Swager, Als wir dann jungst, E. k. w. durch vnsern diener vnnd lieben getrwen, Jacob Schragen, des gelts halben, so wir fur denn gestrengen vnnd Erbaren Ern Nilius Brader vnnd Michell Zanen gutwilliglich vonn E. k. w. wegen, jnen geliehen vnnd dargestrekt, verfurdrung, vnnd anregung haben thuen lassen, vnnd datzumall E. k. w. vnserm diener Jacob Schragen bericht Wie E. k. w. Ern Nilius Bradenn, mit etzlichen beuellich, des gelts halben, ann vns zutragen des wir einen guten genugen, daran haben sollten, hetten abgefertigt, Darauff wollenn wir e. k. w. nicht bergen, das Er Nilius Brade alhir bey vns erschie [407 aar1528] nen ist, vnnd angetzeigt, er habe gantz vnd gar kheinen beuelich, oder werbung, vonn E. k. w. ann vns zutragen, er sey auch dartzu vonn e k. w. muntlichen oder schrifftlichen beuellich, ann vns zubringen, nicht abgefertigt, Nun wissen e k. w. zu guter masse woll, das wir solhen gelt e. k. w. zu gute vnd bessten, verleggt haben, vnnd ye solhs vnnd dergleichen, trewlich, vnnd woll, mit e. k. w. gemeint, So ist demnach nochmals, vnnser gutwillig vnd freuntlich bittendt, E. k. w. wolten solhen gelt ann E. k. w. diener, jnn Brabandt Hansen Michels genant, vberuerschreiben, vnd vns eine solhe schriefft zuschicken, wenn vnser diener einer obgenanten Hansen Michaels dieselbig zustellt, das jme das gelt, als funffhalb hundert gulden m/o+e/chten verreicht, vnd vberantwortet werden, Wie wir dann nicht zweiffeln E. k. w. werden sich jnn dem weill wirs jm bessten gemeint, gnediglich vnnd freuntlich erzeigen, Es hat vns auch vnser diener, auf e k w Credentz, eine meynung wie E. k. w. des Sechssischen handels halben bewusst angebracht, demselbigen wir mit allem vleisz souill vns des, ye muglich sein will nachzusetzen Wir besorgen vns aber das die kegenschriefft, wie vns des E. k. w. ein Copey zugeschikt, dem handell etwas entgegen sein m/o+e/chte, doch wollen wir, jnn dem, vnd anderm, kheinen vleisz sparen was E k w zu gute, vnd pessten gedeihen, vnd gereichen mocht, sollen vns e. k. w. vnbeszwert, sunder allzeit willig, vnd kheiner muhe beuilen zulassen, befinden, Wir bedanken vns auch, gegen E. k. w. der golt proben halben, so vns E. k. w. bey vnsern diener zugeschikt haben, dasselbig zubesichtigen, vnd jnn Schottlant befunden werden soll, gar hochlich vnnd freuntlichs vleis, vermergken jnn dem, das E. k. w. solhs ye, das vns zu nutz gereichen m/o+e/cht, gern gut mit vns segen, Wen nun E. k. w. etwas auff den Berckwerck zuwagen gesint weren wir auch, etwas darnach zuuersuchen woll gneigt, das wir also e. k. w. alles jm bessten nicht haben willen verhalten dann derselbig, E. k. w dinste zubeweissen, seint wir willig Datum Dobberan, dinstags nach Letare Anno etc. xxviij o Vonn gots gnadenn Albrecht hertzog zu Megkelnburgk Furst zu Wenden Graffe zu Swerin Rosstock vnd Stargarden der lande herr
E K W Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss
Dem durchleuchtigsten fursten, Hern Christiern zu Denmargken, Szweden, Norwegen, der Gotten, vnnd Wenden kho [408 aar1528] nig, zu Sleszewig Holstein Stormarn, vnnd der Ditmarschen, hertzogen, Graffen zu Oldenborch vnnd Delmenhorst, vnserm lieben Oheimen vnd Szwager.
1528
(Kong Christiern II) erkjender at have modtaget Kurfyrst ( Johan) af Sachsens Brev og at have hört Hr. Asche v. Krams mundtlige Beretning angaaende den med "Hertug Frederik af Holsten" förte Underhandling, som dog ikke önskes fört videre, da denne ikke har indladt sig paa Spörgsmaalet om Restitutionen, som er Kongens Betingelse; han overlader det derfor til Keiseren og andre Slægtninge og Venner, hvad der nu bör gjöres.
Efter Orig.-Concept i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2954). Brevform; Helark uden Underskrift eller Segl. (Se Dipl. Norv. XIV No. 621, jfr. m. No. 656).
An Curfursten zu Sachssenn etc.
Freuntlicher lyber Vetter, Wir haben e, l, schreyben neben der muntlichen berichtung so vns Asche von Kram Ritter furgetragenn den handel [vnd anzeygen zwischen vns vnd vnsernn Vettern Hertzogen Fridrichen von Holstein belangend vff heut datum entpfangen vnd alles Jnhalts horen leszenn dweyl wir aber befinden das dy restitucion vnser [entwanten kunigreich Furstenthumben vnd landen [vbergangen vnd gantz kein meldung dauon gethan [darauff wir doch E l guttliche handlung gestattet von gegenteyl geflohen vnd abgeschlagen wirdt. So konnen oder mogen wir vns an wissen vnd wyllen kay, Mat, vnsers freuntlichen lyben hern Bruders vnd Swagers auch ander vnser hern vnd freundt jn [sulchen [weyter handelung [vnd vortragk nicht [zu begeben noch ein[zu lassen, vnd wollen [sul denselben hochgnanter Romischer kay Mat auch andern vnsern Freunden vnd vorwanten eroffnen vnd doruber weytter yren rath vnd guthbeduncken nehmen was vns hirjnn leydlich vnd anzunehmen gelegen sein wolt, Wusten sich aber e, l, zugetrosten, vnsern Vettern Hertzog Fridrichen dohien zuuormugen, das wir vnser entwanten kunigreych erbfurstenthumb land vnd leuth wydervmb mochten restituirt werden So mogen wir als dan dy gutlich handlung wol erleyden domit yhe befunden das wir zu fryde vnd eynickeyt gneigt vnd nicht vnsers vettern vorderb vnd nochteyl begirigk sein, Vnd wir thun vns hirmitt gegen euer lieb yres furgewanten vnd gethanen vleysz hochlich bedancken mitt erpietung das hinwydervmb e, l, vnsers vormugens freunthlich zuuordynen vnd zu [409 aar1528] uorschulden, Das alles wolten wir derselben e, l, vff yr ytzig schreyben antwortsweysz nicht vnangezeigt lassen, Datum
(Kong Christiern II) erkjender at have modtaget (Hertug Henrik af Meck lenburgs) Skrivelse og at have hört Hr. Asche v. Krams mundtlige Beretning om Underhandlingen med âFætteren¿ ( Frederik af Holsten), men da denne ikke vil indgaa paa Kongens Forlangende om Restituionen, önsker han ikke at forhandle videre.
Efter Orig.- Concept, skrevet p. samme Papir som foregaaende Brev (Münch. Saml. No. 2954). (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 595-99, 610, 618, 621).
Wir haben e l schreyben sampt jres geschickten Aschen von Krams Ritters muntlichen bericht was jme vff dy bewilligte e. l. gutliche vnderhandlung begegnet allenthalben vormerkt vnd wollen e l dorauff nit bergen das wir vngezweyffelt dyselb wissen sich zuerjnnern das wir yr auff yr freuntlich ansuchen gutlich handlung szo fern wir jn der guthe zu vnsern abgedrungen kunigreychen landen vnd leuthen wydervmb kohmen vnd restituirt werden mochten freuntlich eingereumpt vnd bewilligt Dweyl wir aber aus Aschen von Krams Ritters muntlichem bericht auch vnsers vettern gegeben schrifftlichen antwort [deszgleichen aus Vttenhouers Cantzlers briff vormercken das S. l. von vnser Restitution nit horen [noch [vnd dorauff keynen gutlichen handel leyden [wellen [will vnd wir e. l, vnser hohen nottorfft nach nichts anders dan vff dysen principal artickel den gutlichen handel gewilligt So will vns ausserhalb der Restitucion vnser kunigreich land vnd leuth mit S. l. gutlichen handel weytter zuleyden gar nit thuelich noch gelegen sein vnd dweyl S. l. sulichs abschlagen, mussen wirs zu dyser zeit auch dobey bleyben vnd werden lassen vnnd vnser nottorfft nach des vnd anders vnsers anligends bey Ro k M t vnserm freuntlichen lyben Hern Bruder vnd Swager sampt andern vnsern Hern vnd Freunden weytters Raths gebrauchen, vnd bedancken vns hiemit gegen e. l, auffs freuntlichts furgewantes vleysz vnd gehabter Muhe Wollen dasselbig vmb e. l. vnsers vormugens gern wydervmb beschulden vnd verdynen Dat.
[410 aar1528] 
Wolf v. Bamberg tilskriver Valentin Graff, Guldsmed i Berlin, og beder ham besörge et indlagt Brev til hans Fader Mester Thomas, sender Hilsener til Kong Christiern II. s Hoffolk og beretter om Begivenhederne i den gelderske Feide, hvilke han beder meddelte til Kurfyrst ( Joachim af Brandenburg) og hans Sön.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2272). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet i grönt Vox.
Mein willig diennst beuor Lieber Valtein, gutter gunner vnnd freundt, Jch las euch zu neuer zeittung wissen, das die Purgundischenn starck habenn knecht angenumen, die dann nun liegen jn Prabanntt Hollandt vnnd Friszlandt, neun tausenntt starck, vnd versehe mich wir werdenn kurtzlich alle vor Vterich zusamen khumen vnnd die statt da belegenn ader vff einen andern platz jn der feindt landt, Auch wist das die Gellerischenn, ee vnser hauff zusamen khumen ist vngeuerd jn der erstenn wochenn jn der fastenn, den Hag geplundert vnd erobert habenn, darjnn so ein gros gutt von kleinett gelt silbergeschir, samet seyden etc. vberkhumen, das dauon nicht zu sagenn ist, vnd sind auch frey vngehindertt damit daruon khumen, Auch so habenn sie darnach kurtzlich dem Bischoue v. Vterich zwey fenlein knecht geschlagenn, daruntter der ein hauptman sampt vil knechten tod bliebenn vnnd der ander hauptman gefangen worden vnd weisz vff ditz mal nicht mer zuschreiben, dan wollet soliches meinn aller gnedisten hern dem churfursten anzaigenn, auch dem jungen hern meinem aller gnedigsten hern auch anzaigenn, Auch lasz jch euch wissen das mich die oberstenn jn Holandt, zu einem obersten Leutnantt meins hern von Costel, vnd hauptman vber neun fenlein landsknecht gema(c)ht habenn, das hab ich euch als meinem guten freundt nicht verhalten wollen, Datum jm leger zu Hastart, bey der Gaw, jn Holandt Montag nach dem palmtag etc. 28
Wolff vonn Bamberg
Jst auch sunderlich mein freuntlich bitt wollet vnuerzogenlich eingeleibten verschlossenen brieff senden vnd vberantworten wir jr zu thun woll wist, vnnd darneben freuntlich grusenn den Tratten, Purgsdorff, Schrammen, Albrecht Handorff vnnd alle meins hern edelleutt vnnd gutte gesellenn der namen nicht all vff diz mal geschriebn sein, vnd jnen allen sagenn, das jch einem yden sunderlich ein grose [Holendishe [411 aar1528] putt [kand vol k#att ausbracht hab, darbey auch ward gutt Reinsch wein postart vnnd rumeney genugsam, vnd wollet darob vnd dabey sey, das mir ein jder gutten boschaid thue, das versiehe jch mich gentzlich zu jnen allen vnd zu euch, vnd wunsch jnen vnd euch hiemit tausent guter jar
Wolff v. Bamberg
Meinem bsundernn gutten gunner vnnd freundt Valtenn Grauen goltschmit zu Perlin zu aignenn handenn
Mein freuntlich dienst zuuor Lieber Maister Thoma gutter freundt, jch fueg euch zu wissenn, das jch euch alle tag wunsch ein guttenn trunck Reinisch wein, so offt jch den trinck vnd wollet von hertzen das er euch als gemein werd als mir vnd pitt euch wollet mir dargegenn wunschen ein gutt essen krebs, das alles wollen wir, wils anders gott, noch freuntlich so wir zusamen khumen, mit einander verzeren, Nicht mer, dan euer son Valtein Graff wirdt euch mein gelegenheit woll anzaigenn, damitt gott beuolhen, Grust mir fr. all euer hausgesind, Datum jm Leger zu Hastart jn Holandt, 2 a post palmarum 28 Jch solt euch ein peutpfennig geschickt habenn, so hab jch noch keinen gewinnen wils *ader gott, so wille jch den euch selbs personlich pald pringen, vnd mit euch ein guten drinck thun, gott beuolhen, grust mir auch Hansen euer frauen brueder: Wolff von Bambergk
Dem erbarnn vnd wolgeachtenn Maister Thoma goltschmitt zu Perlin meinem sunder gutten freundt
Wolf v. Bamberg melder Kong Christiern II, at han i Nederlandene er bleven antagen til Hövedsmand for en Del av de efter keiserlig Befaling samlede Landsknegte, hvorfor han ikke har kunnet udrette noget til Kongens Tjeneste, hvad han dog haaber at kunne gjöre, naar Feiden (den gelderske) om nogle Maaneder er forbi, hvorhos han beretter om de forefaldne Krigsbegivenheder.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2273) Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaabensegl) i grönt Vox med Bogstaverne G. R. [412 aar1528] 
Aller gnedigster Herr, euer koniglichenn wirde, gnediglich schreiben ist mir furkhumen, vnnd das erst am Montag nach mitfasten, So wissenn e k w guter masenn wol, wie jch zu Perlin vonn e k w abgeschaidenn vnnd jn das Nyderlanndt geraist, da habenn die Holender Burgundischenn vnd Brabenter aus kayserlichem beuelh knecht angenumen vnd mich zu einem hauptman erwelt, da jch dann noch bin, Dieweyl dann die Burgundischenn so starck knecht habenn angenumen, hab jch e. k. w. wie die selbst wol ermessen mogenn, nichts khunnen auszrichten, so versehe jch mich, das drey monatt ongeuerlich nach dato dies brieffs, so pald die Purgundischen Vtert erobernn, der hauff vrlaub habenn werde, so wille jch als dann e, k, w. zum pesten handelnn als ein treuer diener, wie jch dann wol weisz, were auch mein gutduncken das e k w jn der zeitt hetenn Schrammen ader andere zu mir geschickt, durch weliche jch e k w meinung vnnd furnemen verstenn mocht, So thue jch e. k. w. zuwissenn wie starck der Burgundisch hauff ist, nemlich liegenn jn Prabandtt Holanndt vnnd Friszlanndt nicht weniger dan neun tausent gemusterter knecht die khumen, meins achtens vor Vtert, ader ander platz jn der feindt landt zusamen So las jch auch e. k. w. wissenn das mich die Obristenn aus Holandt meins herren von Costels obersten Leutinant, vnnd hauptman, vber den Holendischen hauffenn, nemlich vber neun fendlein gemacht vnd ordinirt habenn. So habenn die Gellerischenn jn der ersten wochenn jn der fastenn, ee der vnser hauff zusamen khumen ward, den Hag geblundert, vnnd so ein treffenlich gut, silber samett vnnd anders gewunnen, das dauon nicht zu sagenn ist, vnnd sind frey vngehindert mit der peuth daruon khumen vnd kurtzlich darnach haben sie dem Bischoue vonn Vterich zwey fendlein knecht geschlagenn, vntter welichem hauptman Pels sampt vil knechtenn tod pliebenn vnnd der ander hauptman Pfeyl vonn Amersfurt den habenn sie gefangenn, das alles hab jch .e. k. w. als meinem aller gnedigstenn herren, dem jch dan zu dienen alzeitt genaigt vnd beraitt bin, zu neuer zeittung nicht wollenn verhaltenn, vnnd weisz auff dis mal nicht mer zuschreibenn, vnd hab auch dieses schreibenn nicht ehe thun kunnen Datum jn eyl jm leger zu Hastart bey der Gaw in Holandt dienstag nach Palmarum Anno etc. 28
E K W alzeitt williger treuer diener Wolff vonn Bamberg [413 aar1528] 
Ann konigliche wierde meinem aller gnedigstenn Herrn zu aigen handenn
Hertug Albrecht af Mecklenburg tilmelder Kong Christiern II, at hans Gemalinde, Anna af Brandenburg, 21. April om Morgenen har födt en Sön, til hvis Daab Pintsedag i Schwerin han indbyder Kongen. Han underretter ligeledes Kongen om, at han har til Hensigt at indbyde Repræsentanter fra Stæderne Lübeck, Hamburg og Lüneburg til Faddere, hvilket kan före til tjenlige Forhandlinger.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2453). Brevform; Helark, Patent med udvendig Forsegling med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster khonig, Vnnser gutwillig, vnnd freuntlich dinst, sein Ewer koniglich wirde alltzeit zuuor, liber her Oheim, vnnd Swager Wir gebenn Ewer khoniglich wird, mit sunderlicher frolockung, vnsers gemuts guter dinstlicher vnnd freuntlicher meynung zuerkennen, das die hochgeborn Furstin, vnser freuntlich lieb gemahell, Fraw Anna, geborn Marggrefn zu Brandenburgk, etc, Hertzoginn zu Megkelnburg etc., durch schickung gottes Almechtigen, dinstags nach Quasimodogenitj, Morgens zwischen sieben, vnnd achthoren, vns, einen jungen Son, wole gestalt, ann allenn seinen gliddmassen, (got lob) zur wellt bracht hatt, Welhenn wir vermittelst gotlicher verleihung, nach Christlicher Ordnung auffen heilgen phingstag, schirstkhommend, alhir zu Swerin zu denn heilgen Sacramenten, des glaubens, vnnd tauffung bringen zulassen, willens, Demnach ann ewer khoniglich wird, als vnsern sunderlichen lieben hern, Oheim vnnd Swager vnser gar dinstlich vnnd freuntlich bit ist, Sie wollen zuuor, am heilgen phingstabent, aldar zu Swerin ankhommen, volgenden tags, denselbigen vnsern jungen Son, zum heilgen Christlichen glauben, vnnd der Tauffe, beneben andern, vnsern hern , vnnd freunden, die wir auch gleicherweisse, gebetten, helffen zubestettigen, vnnd sich ye hierin, zu disem Christlichen loblichen werck, wie wir vns des gentzlich, vnnd vntzweifflich, zu Ewer khoniglichen wird, versehen, gutwillig, vnnd vnbeszwerlich ertzeigen, Das seint wir hinwider, vmb Ewer khoniglich wird, allzeit, vnsers hogsten verm#ogens, freuntlich zuuerdienen, gantz willig vnnd vnuerdrossen Datum Swerin. dornstags nach Quasimodogenitj Anno etc. xxviij o
[414 aar1528]  Vonn gots gnadenn, Albrecht, Hertzog zu Megkelnburgk, Furst zu Wenden, Graffe zu Swerin Rosstock, vnnd Stargarden, der lande herre E k w S. vnnd deinneir A H zu Meigkleinn. etc. manu propria sss.
hern Oheimen vnnd Szwager,
Wir wollen auch, E. k. w, nicht bergen, das wir e. k. w. zu dienstlichem, vnd freuntlichem, gefallen, wie es derszelben nicht entkegen, die von Lubeckh, Hamburgkh, vnd Lunenburgkh, auf die schirstkunfftige pfingsten, neben e. k. w, vnd andern, vnsern herrn, vnd freunden, zu Geuattern, zu bitten, woll gneigt weren, ob ethwas alsdann, dweill sie szelbs zur stett, das E. k.w. zum pessten, vnd zw gutt, gereychen, vnd gedeyen, von andern E. k. w. herrn, vnd freunden, verhandelt, vnd beredt, werden mocht, Wie nun e. k. w. dasselbig gedunckt geratten, vnd vor gueth ansehn, auch derszelben, nicht entkegen szein will, das ethwas fruchtbarlichs, vnd E. k. w. zu gute, mocht vorhandelt werden, Wollen e. k. w. vns des, mitt dem erssten, vnd furderlichsten, wissen lassen, vnd schrifftlichen vorstendigen, Dan E. k. w. zubedencken, das es vasst kurtz, vnd nicht viel zeitts, wo es e. k. w. nicht entkegen, sie zu Geuattern zu bitten, vor gutt ansehn, vberlauffen will, E. k. w. wollen vns, solchs alles, aufs eylentzt, vormelden, Das wir alszo, zu E. k. w. auf jr gefallen, was sie jnn dem vor gueth ansehn, dinstlich vnd freunthlich wollen gestellt haben, dann derszelben nach vnserm hogsten vormugen, zuwilfaren, szein wir alzeit willig, vnd gneigt, Datum vtsupra,
Manu propria sss
Hertug Albrecht af Mecklenburg oversender Kong Christiern II et Brev (angaaende Underhandlingerne om Restitutionen?) og udbeder sig Anvisning paa Hans Michelssön for de til Hr. Nils Brade og Michel Zcan udlagte Penge. âHertugen af Holsten¿ vil 25. April reise til Norge for at krones, og hans Raad Hr. Wolf Powisch har nylig besögt Brevskriverens Broder i Schwerin.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2454). Brevform; Helark, Patent med udvendig Forsegling med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. [415 aar1528] 
Durchleuchtigster Khonig, Ewr koniglichen wird, sindt vnser gutwillig vnd freuntlich dinst, allzeit zuuor, Lieber herr. Oheim, vnnd Swager, Wir schicken ewr ko: w, hierbey ein versigellten brief, den wir, gegen dem, den ewr kho: w, vberantwort, von dem orth, als derselben Ewr kho: w: bewusst, entphangen haben, Wiewole nun ein Artickell, oder zwen nicht so klar darin ausgedruckt, achten wir doch, es derwegen, wenig mangels haben, noch vngeferlich sein soll, Vnd nachdem wir Er Nillius Brade, Ritter, dreihundert, vnd Micheln Zcan, anderthalbhundert gulden, vor Ewr kho n w: wegen, entricht haben, Bitten wir demnach, gar dinstlichs vnd freuntlichs vleiss, Ewr ko: w, wollen vns, ann jrer koniglichen wird, diener, jnn Brabant Hansen Michels, Brief zuschicken, das er vns, solh Summa gelts, von wegen ewr ko n w: vergnuge, vnd entricht, Vnd als wir, Ewr ko n w: die henngst, vnd harnasch, noch zu gutt hallten, Bitten wir auch dinstlichs, vnd freuntlichs vleiss, vns bey geinwertigem freuntlich zuuerstendigen, Ob Ewr kho: w: nochmals bedacht, solhs von vns anzunemmen, darnach wissen zurichten, Dann wir dasselbig sunst, jnn andere wege, gebrauchen lassen wollten, das alles wir also Ewr kho n. w., jm bessten guter freuntlich(e)r wolmeynung anzeigen, wann derselbigen Ewr kho: w, allzeit, dinstlich vnd freuntlich zuwillfaren, sindt wir gantz willig, vnd vnuerdrossen, Datum Swerin, dornstags nach Quasimodogenitj, Anno etc. xxviij o
Vonn gots gnaden, Albrecht Hertzogk zu Megkelburgk, Furst zu Wenden, Graf zu Swerin. Rostock. vnd Stargarden der Lande herre E k w *Sworgeir vnnd Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Dem Durchleuchtigsten Fursten, Herrn Cristiern, der Reiche Denmargken, Sweden, Norwegen, der Gotten. vnd Wennden, Konig, zu Sleszwigkh, Holstein, Stormarn, vnd der Dithmarschen, Hertzogenn, Grauen zu Aldennburg, vnd Delmanhorsst, vnnserm lieben Herrn, #Oheimen, vnd Swagern, jnn seiner ko n w: eigen handt
1528
[416 aar1528] 
Wir wollen auch. Ewr ko n w, nicht bergen, das der Hertzogk von Holstein, Sonabents nach Quasimodogenitj ausziehen, vnd nach Norwegen reisen wirdet, willens sich alda kr#onen zulassen, vnd niemandts von Rethen von Holstein, mit sich nympt, dann Johann Rantzaw, So ist itzt newlich, vngeuerlich vor funff tagen, Er Wolff Bowisch, des von Holsteins heimlicher Rath, alhir zu Swerin, bey vnserm Bruder gewessenn, wissen oder konnen aber sein geschefft, derhalben nicht erfaren, Doch versehen wir vns, solhs numehr villeicht Ewr ko n w: zugeschrieben werden magkh, wes sein werbung gewessen, vnd Er bey vnserm Bruder, ausgericht hab, Datum vtsupra
Jean Denys sender Kong Christiern II to smaa Malerier, forestillende de to franske Prinser, der ere i Fangenskab i Spanien, nemlig Dauphin og Hertugen af Orleans; Kongens egne Börn befinde sig vel.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2326). Brevform; Halvark, udv. forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. ( D. N. XII. No. 408).
Ghenadighe heere jc ghebidde my zeere onderdanighelicken an uwer konnynclich magestaet aduerterende uwe, k, g, Dat myen ghenadighen heere huen zoenen ende princen ghesont eys ende myen vrauwe zyn zusters beyden de princesen oech ghenadighen heere jc zende uwer ghenaede tuewen cleyne tafferiel sceldrie daerjn ghemaelt zyn den tuewen kynderen van den connynch van Franckericken dewelken den keyszers magestaet haut gheuanghen jn Spaygnyen te wettenen den dolphyn et den tuesten zoenen ghenaempt hertoghe van Orleens, dewelken jc uwer ghenaede byde ghewillickelichken te ontfanghen ende my altyts wylt hauden uwer cleyen onderdanich dyennaer ende al dat jc vermaech om uwer ghenaeden dienst te doenen daer zeldj my altyts bereet vinden naer myen vermeughen byden hulpen godts dewelke uwer, k, ghenaden bewaerre wilt zoe hij kendt dat zyen willen eys ende uwer ghenaeden zalycheyt tot Meckelen den 25 Aprilis 1528
uwer onderdanych ende aerm dyennaer al(t)ijs Jan Denys
An den machtych ende hoeghen gheborren koennynch den K, M, van Dennemarcken Zueden Noerweghen etc. my ghenadyghen heeren
1528 - Aff Johan Dionisio
[417 aar1528] 
Hertug Albrecht af Mecklenburg, der har modtaget Kong Christiern II. s Tilsagn om, at han vil være tilstede i Schwerin ved hans Söns Daab, men senere har hört, at hans Svigerfader Kurfyrst Joachim af Brandenburg har negtet Kongen Leide til Reisen, erklærer at ville holde ham undskyldt for at möde, hvis deres Mellemværende ikke imidlertid er afgjort. Hvad Hertugen gjennem sin Broder kan erfare om Underhandlingerne med "Hertugen af Holsten", skal han snarest mulig meddele Kongen. - Hertugen erkjender ogsaa Modtagelsen af en Undskyldningsskrivelse fra sin Söster Hertuginde Catharina af Sachsen for at möde til Brodersönnens Daab.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2457). Brevform; Helark, der har ligget i Convolut eller maaske i det som Bilag nedenfor trykte Brev.
Durchleuchtigster Khonnigk vnser guttwilligk vnd freuntlich dinst sein E k w allezeitt zuuor Lieber her Oheym vnd Schwager Wir habenn E k w, shreyben, Darauss wir vormarckt, das E k w vnseren jungen Son damitt der Almechtigk gott vnser freuntlichen lieben gemahell vnd vnss, genedigklich begabett, jn eigener person alhier zu Szwerin zu ersheinen, Denselbigen beneben anderenn vnseren Hern vnd Freunden zum Szacramenth der heyligen tauff bestettigen zu helffen wollgeneigt wheren, Das wir vnss dan kegen E k w, als vnserem besonderen geliebtten Freundt hern vnd Schwageren ghar dinstlichs vnd freuntlichs vleissz thon hochlich bedancken, dieweill wir aber vhormarckt das vnser her vnd vatter der Churfurst von Brandenburgkh etc. Ewer ,k, w, vnd den jren feindtshafft zugeschrieben auch darbenebenn E k w von seyner lieben alle sycherung vnd geleidt abgekundigt worden Jst vnss auff beyden theillen bey der warheitt mitt beschwerttem gemuth szolhs zu horen getrewlich vnd hertzlich leidt verhoffen vnss doch zn dem Allmechtigenn vnd sein des vngezweiffeltter vnd gentzlicher zuuorsycht es werdt jn dieser sachen, gott, sein genadt vnd barmhertzigkeitt vorleyhen vnd mitteilen, das es noch zu friede vnd enigkeitt gedeien vnd gereichen muge, Wir zweiffellen auch nicht wue dieselbigen sachen mittller zeitt jn Bestandt vnd Ruhe gelangenn E k w werden vnss zu freuntlichem gefallen vnseren jungen Szon zur Crisstenheitt helffen bestettigenn genedigklichen jn dem erzeigen, ab aber solhs auss obberurtther beshwerung vorbliebe wollen wir doch E k w auss angezeigetten vnd berurtthen vrsachen guttwillich vnd freuntlich entschuldigett habenn dan wir desz zu E k w als vnserem [418 aar1528] besonderenn geliebtten hern vnd Szwageren vorsehen wue es derselbigen gelegenheitt where vnss jn einem solhen vnd viell grosserem zu willfharen geneigt jst Wie vnss auch E k w jn jrem shreiben vhortther vormeldt das wir vnss nicht beshweren lassen wolltten, vnd vnsers Bruderen Cantzler von E k w [wegen seyner zusagen nach anreden wolltten das ehr vnss vorstendigen mocht wharauff vnd welher gestallt alle handtlung vnd sachen zwishen E k w vnd dem hertzogen von Holstein stehen, Darauff vnss vnsers Bruders Cantzler die anttworth gegeben, das vnser Bruder den jungen Ehrn Wolffen Bobishenn alhier zu Szwerin zu seyner lieb besheidenn hatt der guttlichen handtlung mitt jme gereth das vhor der guttlichen handtlung [mit Artickell solltten angezeigt werden Warauff die handtlung stehen wurdt, where solhs ane noth das Ehr Wolffgang Bobish vnserem Bruder bey gefallen, vnd darauff geanttwortth das solhs auch bey jnen jm landt zu Holstein vhorgutth angesehen vnd bewhagen [wher vnd Ehr Wolff Bobish hatt zur handttlung woll getrosst seins vorsehens die guttliche handtlung wurde woll ein vhortthgangk gewinnen Wolltt auch darauff vnserem Bruder auff yelichst whas das hertzogen von Holsteins gemuth jn dem zuthun where auffs furderlichst wissen lassen das sich dan nun biss jn die drey wochen verzogen, hatt vnser Bruder ylich eynen jns Landt zu Holstein abgefertigett weyther anregung der guttlichen handtlung zuthun Whas nun vnserem Bruder vhorther zu anttwortth erlangetth soll solhs E k w vnuerhaltten bleiben Das wir also E k w jn eyle nicht haben wissen zuuerhaltten Dan derselbigenn zu dienen seint wir allezeitt willigk Datum am Sontage Vocem Jocunditatis Anno etc. xxviij o
e k w Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Was wir aus bruderlicher trew, liebs vnd guts vormugen, allezeit zuuor hochgebornne Furstin freuntliche liebe Schwesster, Wir haben Ewr lieb, schreiben da jnne Sie szich jres ausbleibens halben entschuldigt, allenthalben, nach der lenge vernom [419 aar1528] men, Nhun hetten wir vns doch woll versehn, das Ewr lieb vns, zuu Ehren, vnd das Sie vnsern jungen Szonn, durch das Sacrament der Tauffung, zur Cristenheit, hett bestettigen helffen, szollt szein erschienen, Szo hat doch, Ewr lieb, diszmals, nicht konnen darzu khommen, wie Sie dann, jnn jrem schreiben anzeigt, derhalben, wollen wir jtzo, diszmals, Ewr lieb, als vnser freuntliche liebe, Schwesster, darjnne entschuldigt nemmen, Dann derszelben bruderliche trew, zuerzeigen, szeint wir gneigt, Datum Szwerin, Szontags Vocem Jocunditatis, Anno etc. xxviij o Vonn gotts gnad# en Albrecht, Hertzog zu Megkelburgkh, Furst zu Wenden, Graue zu Szwerin, Rosstockh, vnd Stargardt, der Lande herr,
A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
Der hochgebornnen Furstin vnser freuntlichen lieben Schwesster, Frawen Katharina, gebornne zu Megkelburgkh etc. herzoginn zu Szachssen Landtgrefin, jnn Dhøringen vnd Marggreuin, zu Meysszen,
1528
Michell Zans halben wie vnss E k w anzeigen das E k w solhen geldt als andertthalb hundertt gulden selbst vberanttwortten jme lassen will Wollen wir E k w nicht bergen das Michell Zan mitt dem gelde nichtz zuthun hatt Wir haben auch Michel Zanen solhs nicht vorgestregkt sonder allein wir haben Ehr Seuerinss von Norbj [seynen knechten solhs zum Sternebergk vorstreckt, khumetth von den anderthalben hundertt gulden Michell Zanen nicht mher alss funffzigk guldenn zu vnd die ander hundertt gulden haben wir [wir E k w zu gutth vnd zu Bessten aussgeleget Derhalben jst vnser freuntlich vnd guttwillig bittendt E k w wollen vnss ein briff[lein oder handtshriefft an jren diener Hanss Michells [vnss auffs furderlichst zushicken das wir drey hundertt [fl. von Ehr Nilius Braden vnd hundertt gulden von der knecht wegen so zum Sterneberg gelegen emphangen mochtten Das seint wir vmb E k w zuuordienen freuntlich vnd guttwilligk bereyth Datum vtsupra [420 aar1528] Auch wollen wir vnss erbotten haben woll wir vnss vasst vngeshicklich darzu erkennen E k w vnd derselbigen Szwesster [vnd vnser freuntlichen lieben Frawen Mutter vnd vnserem hern vnd vatter dem Churfursten von Brandenburgkh etc. auff aller seidts erhalltten der zwispaldt ettwas fruchtbarss vnd nutzlichst jn dem zu erhallten khonthen wollen wir jn dem mue vleiss vnd [erhalt arbeitth nicht beuillen lassen Whas E k w vnd der hochgeborne Furstin vnser freuntlichen lieben Frawen Mutter jn dem gefelligk sein wirdt werden vnss des E k w woll anzeigen Auch bedancken wir vnss der newezeittung kegen E k w shar dinstlichs vleiss Wue nu derselbigen etwas weitther vhorfallen wurde bitten wir E k w wollen vnss dess mitteilen Datum
Wolf v. Bamberg tilskriver Hans Michelssön og M. Gotskalk Erikssön med Begjæring om snart at höre Kongens Villie i de omskrevne Anliggender, da den nuværende Krig (den gelderske Feide) neppe vil vare længe.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2274). Brevform; lidet Halvark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox (Ringsignet).
Welghebornen vermoeghenden Hans Michils ende mester Goetsscalck, ic voeghe .v. l. te weten wie dat ic v brieuen gheschict heb ende ghen antwoert ghecreghen en heb oftse .v. l. gheschict heft daerse behoeren te Berleyn ende voeghe ouwer liefden te weten dat ic my versie dat desen krech niet langhe doeren en sal want ic v dat in allen vrinscap toe erkennen gheue waer na ouwer liefden van weghen der konincklycke magestaeyt weet te recten ende het verwondert mich wter maten seere dat ic ghen antwoert van .k. m. en crighe, waer omme ick ene scrieftelyc antwoert beghere van ouwer liefden waer na ick mich weet te rechten soe scrif ic v voer ene niewe tijdinghe dat de ruyteren ende knechte die in Brabant ligghen by ons comen sullen met alle ghescuyte cruyt ende loet ende willen met ghewalt voer Wtricht met vrochden [daer ic sou v noch veel meer scriuen dat mich soe niet gheleghen en ys der sake haluen dat ic c noch wel montlyc segghen sal wan wy bij den anderen comen ende groet mich k. M. alle syn hoefghesyn seere daer met gott beuoelen Datum den xxij Mey anno etc. xxviij
Jck Wolf van Pamborch ouerste luytenant ouer den Hollansschen hop [421 aar1528] 
Den Ersamen wysen voersichtighen vromen Hans Michils mynnem besonderen goeden frunt ghescreuen fr.
1528 - Anammit then 26 May aff Volff fan Bomberg
Hans, Edler v. d. Plawnitz melder Kong Christiern II, at han har forebragt Kurfyrst Johan af Sachsen det ham paalagte Hverv, hvorpaa Svar senere vil indlöbe. Dr. Baltazar, postuleret Biskop af Hildesheim, er nylig kommen til Schmalkalden, hvor Kongens Sendebud Jörgen v. Minckwitz vistnok lettere vil kunne træffe ham end i Prag eller andensteds.
Efter Orig. p. Ppair i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2506). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Durchleuchtigster konigk gnedigster her Ewern konigklichen durchleuchtigkeytt seynt meyn vnderthenigh gehorsam alzeytt willigh dynst mit fleis zw voran bereytt, Gnedigister konigk, auff beuell E konigklichen wyrden hab ich meynem g ten hern dem Curf. zw Sachsen das antragen gethan, daraff seyn Curf. g. sich mit antwortt wider vmb wyrtt vornemen lassen, Gebe aber do neben E. konigklichen gnaden vndertheniger meynungh zw erkennen das der postolerte von Hyldensheym doctor Waltkerchen [gestern an nechsten mitwoch anher gegen Schmallkalten komen ist, vorsehe mich er werde noch eczlich tage alhie vorharren derhalb meyn vndertheniges bedengken wue E. k. w. etwas yrer sach halben bey jm zw thun, E k durch t wollen zwm forderlichsten ern Jorgen von Myngkwicz anher zw jm vorfertigen vnd ob er sich hynwegk wenden wurde jm nachzwfolgen, solt meyns achtens bequemer vnd schigklicher seyn den das E k M at ynen zw Praga ader anders wue suchen lassen solten welchs alles E k durch t ich aus vnderthengen gehorsam nicht hab vnangezceyget lassen wollen, dan den selben E konigklichen wyrden mit fleis zw dynen byn ich zw thun yn vnderthengen gehorsam gancz vnuordrossen willigk Datum Schmalkalden donerstagk noch penthecosten anno domini xv c vnd xxviij
E ko durch t vndertheniger gehorsamer Hans Edler von der Plawnicz ritter [422 aar1528] 
[Dem durc]hlauchtigsten Groszmechtigen [genedigste]n fursten vnnd Herren Herrn [Christiern kon]igk zu Dennemargk Schweden [Nor]wegen etc. meynem genedigsten Herrenn, - zu. S. ko: d: eigen handen,
Hans Edler van der Plawn ritter - 1528
Hertug Albrecht af Mecklenburg beretter Kong Christiern II om den for ham gunstige Stemning hos Stæderne Lübeck, Hamburg og Lüneburg, hvorom han har erholdt Besked af disses Repræsentanter, der vare Faddere ved hans Söns Daab, beder om et Brev til Hans Michelssön om Udbetaling af de omskrevne 450 Gylden samt meddeler, at hans Broder (Hertug Henrik) siger at have havt et Bud inde i Danmark i Kongens Ærende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2458). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Durchleuchtugster kunigk, Ewrn ko. w. sein vnser willig dinst vnd was wir liebes vnd guts vermugen alletzeit zuuorn bereidt, Freuntlicher lieber her ohem vnd Schwager, Als dan E ko. w. leiden mugen, vnd jr nicht entgegen gewest, das wir die Stette Lubeck Hamborch vnd Luneborch dis mals zu geuattern gebeten, haben, Wir solchs dermassen vnd sunderlich Ewer ko. w. sachen zu gute gethan, vnd vnder anderem mit jnen, den jenigen, so sie alhie gehebt, E ko. w. halben vnderredt, die sich gegen vns vornehmen haben lassen, das die Ewer ko. w. wol leiden mochten, Dan wo es zu gutlichem handell gelangete, wolten sie dartzu, so vil jnen mugelich gerne furderlich sein, Solte es aber zu thettlichen furnemen, des sie nicht verhofften, gereichen, dweil sie derhalben key e Mandata entpfangen, vnd villeichte der mehr ausgehen mochten, wolten sie jrer Mat. gehorsam leisten, vnd sich der sachen nicht harte annehmen, Als auch E. ko. w. vns geschrieben den brieff vber die funfftehalb hnndert gulden, an jren dyner Hansen Michelsen, jn Braband, zuzeschicken, haben wir denselben noch bisher nicht entpfangen Bitten derhalben dinstlichs vnd freuntlichs vleis E. ko. w. wollen vns solchen brieff bey zeiger vnserm dyner vbersenden, vnd so Ewer ko. w. newe zeitung aus den jtzigen furgenommen kriege, vnd sunst, furfielen, vns dieselbigen freuntlich vormelden, das wollen wir vmb .E. ko. w. [423 aar1528] alletzeit willig vnd freuntlich verdienen. Datum Gustrow am Sontag nach Corporis Christj Anno etc. xxviij
E K W Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Wir wollen auch E ko. w. dinstlicher meynung nicht bergen, das wir mit vnserm bruder, Ewer ko. w. vnd derselben handelung jn Dennemarck, halben geredt, hat vns seine .l. bericht, das seine .l. einen boten hinein jn Dennemarcken [derwegen geschickt, Ob es aber also sey, ader nicht, mugen wir eigentlich nicht wissen. Vnd so ein vertzug derhalb entstunde wollen wir vns dinstlich vnd freuntlich entschuldiget haben etc. Datum vtsupra, E. ko. w. wolle solchs alles jn geheim bey sich behalten etc.
[Dem durc]hleuchtigstenn hernn Cristiern [zu Dennemarckenn] Swedenn, Norwegenn [der Gotten vnnd] Wennden konnigk, zu [Slesewigk Holstein] Stormarn, vnnd [Ditmersch]enn. Graffen zu Oldenn[burg vnnd Del]menhorst, vnserm lieben hern Oheim vnnd Swagernn, - jn sz. k. w. eigen handt,
1528
Hertug Albrecht af Mecklenburg beretter Kong Christiern II. s Secretair Johan Wefring, at han har opfyldt hans Begjæring, saa at han med det förste vil faa det forönskede tilsendt, samt beder ham sende nye Tidender fra det Sted, hvor han befinder sig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2459). Brevform; lidet Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Vonn gots gnadenn Albrecht Hertzogk zu Megkelnnburgk etc,
Lieber getrwer, Wir habenn deine szach ann dem orth wie dir bewust, dermaszenn auszgericht, das wir das jhenige [424 aar1528] furderlich bekhommenn szollenn, Szobaldt vns nun szolchs vberannthworth, wollenn wir dir dasszelbig mith dem erstenn, zuschickenn, Bogernn derwegenn ganntz gnediglich, ob etzliche newetzeitung des orths bey Euch verhanndenn, vnns dieszelbenn bey gegennwertigem vnnserm diener zuschickenn wollest, Das kompt vnns vonn dir zubesonnderm gnedigem gefallenn. jnn gnadenn zuerkennennd. Datum Gustrow Monntags nach Corporis Christj Anno etc. xxviij o,
Vnnserm liebenn beszondernn Johannszenn Weffringk ko: r wirde zu Dennemarkenn Secretarienn,
1528
Floris v. Egmondt, Greve af Bueren etc., erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev med Underretning om, at hans Tjener og Raad ( Hans Michelssön) er fængslet, og lover efter hans Begjæring at tilskrive Regentinden Fru Margrete og Herren af Bergen i denne Anledning.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2334). Brevform; Patent, udvendig forseglet med et större, rundt Vabensegl i rödt Vox. (Se Dipl. Norv. X No. 557).
Durchleuchtichste hochgebarnste vermoegenste furst gnedichste lieff hern Jck erbied my demoetlicken soe jck meest maich tot vwer, k, weerden der seluer dinstlek tkennen geuende wie dat jck, vwer k w, brieff jnhaldende, van vwer k w dyener vnd Raidt der gefangen geworden js etc. myt wyder jnhalt des seluen, ontfangen ende gelesen heb, Vnnd fuege uwer k w, dair op ter dinstlicker antwordt wie, dat v k w scriuen ende beghern nae, gegenwerdich dair om scriue ain myne g e vrouwe van Sauoyen wedue Regente etc. vnd oick ain mynen heren van Berghen om sulx myt te helpen te bet, volfueren vnd volbrengen, vnd wees jck vwer, k, w, to dienst vnd to gefallen gedoin kan Will jck myns vermoegens altijt gerne doin ken godt de vwe konyncklicke weerde gesondt in hogen Regiment gefrysten vnd bewaeren moet, gescr. inden leger voer Tyel opten xxiiij e daich Julij anno xv c xxviij o
W K W D Floris van Egmondt Graue to Bueren etc. her to Ysselstein Capitein general keysz r mat. Florys
[425 aar1528] 
Dem Durleuchtichsten Hochgebarnsten vermoegensten fursten vnd Herenn Heren, Cristern konynck van Dennemercken van Sweeden van Norwegeu der Weenden ende der Gotten etc. mynen gnedichsten lieuen herenn.
Henrik Powisch beretter Kong Christiern II om sit Liv i de sidste Aar, og hvorledes han har været nödt til at flakke omkring i Esens, i Bremen og i Holsten, og beder nu Kongen om Pengeunderstöttelse og en Ansættelse i hans Omgivelser eller om Anbefaling til Keiseren eller nogen anden Herre, i hvis Tjeneste han kan træde.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2502). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. X No. 567).
Dorchluchtige Hochgebarne furste vnde Grotmechtige sunderlinx gnedigester Her myne vnderdanigen willigen denste synt Juwer Konyncklichen Maiestet stedes bereit Gnedigester Her Jck will Juwer ko n Ma t nicht vorhut holden dat ick verteyndage na latestvorledenen Sunte Michaelis daghe byn ick geweszenn jn Brabant jnder tovorsicht dat ick Juwe ko n Ma t aldar scholde gefunden hebn vnde zo dat nicht gescheen is hebnn my J k Ma t beuelhebbers aldar den ick myne guden menynge entdecket hebbe, de my laueden vnde de tosage deden my an Juwe ko n Ma t touorschryben geraden dat ick my vmme der geryngesten teringewillen by den Edelen vnde wolgebaren mynen gnedigen Heren to Esenze foegen vnde aldar J k Ma t antwort vnde willensmenynge vorwachten scholde, des ick noch betherto alhir vorharret vnde doch darvan nichtes irlanget hebbe Werde ick vororsaket J k M suluest toentdecken Szo J k M Heren Hinrick Goeden to eynen oeuersten gemaket hebbe ick demesuluigen van J k Ma t wegen allenwech gehorsam gewesen vnde szo de synes deels wedervmme jn Denemarcken getagen vnde my tho Bremen gelaten, dar ick my, vnde ock to Stade mer alse yarlanck vp grote geltspildinge entholdenn hebbe dar ick benoediget worden byn vmme der teringewillen de werde to vrede to stellen dat ick my naden lande to Holsten begeuen vnd gelt vpbryngen moste, dar ick myt Hantgelofften gedrungen wort dat ick J k Ma t nicht scryuen eder entkunden scholde, dar dorch is vorbleuen dat ick J k Ma t nicht gescreuen hebbe, vnde so ick dan geldeshaluen gans seer besweket byn, Js myn gar denstlicke bede dat J k [426 aar1528] Ma t alsz myn gnedigeste Her my nv myt itlichen gelde entsetten vnde dat by Hans Lalant toschicken wille my ock alleyne eder sulff ander welker J k M. drechlikest by zick suluest vnderholden eder by den Heren Beuelhebberen van keyserliker Maiestetwegen dar by ick to perde eder voete jn Mantsolde moge vnderholden werden eder anders vorscryuen vnde forderen wille Dat will ick J k M, myt lyue vnde gude to water eder lande myt mynen vnderdanigen willigen denste alletit gerne afuordenen Vnde bidde als ick denstlichest schall vnde maech J k .M. my by jegenwordigen wille toscryuen war ick my by J k. Ma t suluest eder war ick my anderwegen entholden scholle dar ich gans stelle to J k Ma t geuallen darna ick my torichten vorweten moeghe dat vordene ick myt mynen vnvordraten willigen denste stets gerne kennet Got almecht. de j k M to gelucksaliger woluarte lange gesunt vristen moethe Datum to Esenze am Mandage post Aduincula Petri Anno xxviij o Jck heb ock jegenwordigen Hans itliche muntliche beuele an J k M toweruen beualen Bidde J k Ma t en dersuluen gelikes my suluest gelouen gheue
Juwer konyncklichen Maiestet gutwillighe deyner Hinrick Pawisch
DEnn dorchluchtigen Hochgebarnen fursten vnd Grotmechtigen Heren Herenn Christiernen, to Denemarcken Swedenn Norwegen der Wende vnde Gotten konynck He(r)tzogenn to Sleswick ock to Holsten Stormeren vnde der Detmerschen Greuen to Oldenborch vnde Delmenhorst mynenn szunderlinges ghnedigestenn Herenn denstliche g.
Jean Denys underretter Kong Christiern II om, at han af den keiserlige Secretair efter Regentindens Befaling har modtaget 147 forskjellige Dokumenter, efter hvilke han beder Kongen sende sit eget Bud med Erkjendelse for Modtagelsen. Kongens Börn befinde sig vel og blive for Tiden afmalede.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2327). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox. (Vaaben, hvori 3 Fugle). [427 aar1528] 
Ghenadigue heere jc hebbe heden ontfanghen van meestre Lodwych de Zonte secretarius vanden keyserlich M, [secretarius jn missiuen briefuen ende ander paupieren die ghien breefuen en zyn hondert ende zeuen ende viertich sticken, ende hebbe daer voerre myen handescrepten ghegheuen dye ontfangen te hebbenen bijden beuel van ghenadighe vrauwe van Sauoye om uwe ghenade weder te leueren jc en hebbe bij uwer, G, #nyet moghen commen heden om dat den prince moet ten vespre gaen achten mydach ende om ander zacken willen eyst dat, u, g, den briefuen belift te hebbene zende my een bode dye uwer ghenade ghelift dye jc se gheuen, jc zal v zende maer zendt my mette v zeluen boden uwer ghenade handt ghescrepte dat ghij van my ontfanghen hebb de voerghescrepuen hondert ende zeuen ende viertich briefuen mysiuen ende ander paupiere onder dyt ghetal tsame van honder ende zeuen ende viertich om mynen ontlaest oft zij my heden oft morghen vragden oft jc uwir ghenade ghe(le)uert hadde dat zij my gheleuert hebbe want jc kenne hemelied. ghewys wel nyet anders ghenadighen heere en wet jc uwe, g, te scripuen dan myn heere den prince ende beyden den princessen wel te passen zyn ende den scildere wercht alle daghen zeeren nerstelich maer morghen oft ouermorghen en zal hij nyet meughen werken tot Meckelen den xiiij e Augustj 1528
Uwe onderdanich diennaer Jan Denys
Den edel ende hoeghen gheboren konnych den, k, M, van Dennemarcken Zueden Noertweghen etc. myen ghenadighen heeren
1528
Jean Denys meddeler Kong Christiern II Indholdet af et Brev fra M. Corne lius Scepper, dateret Krakow 16 Juli, hvori han beretter forskjellige Ting om Stillingen i det östlige Europa. Maleren, der nu er færdig, önsker at vide, om han skal bringe Kongen sit Arbeide.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2328). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox. [428 aar1528] 
Ghenadighen heere jc zende v een tonne bien Jc en hebbe dye nyet conne ghecrighen voer den dach van heden Jc hebbe oech ghisteren ghewest bij meestre Pietre Alamire ende hij zaide my dat hij ghisteren bij uwer, g, comme zoude jc hebbe als heden een brief ontfanghen van meestre Cornilles den Scepperen ghescreuen den xvj e Jullij tot Crachouen jn Pollen ende script mij dat hij zyne raise voert bringhe wilde want den euuersten hoepmanne van den connich van Pollen hadde hem groet hulpe toewe ghedaen van perde ende cost zoe dat hij hopende waes benen viertien daghen tijts bij Densk, te zyn den Hoynada was xij mille van daer ende lefden zeere jammerlich maer hij hadde ghehandelt met eennen verloeckent Spaignaert ghenament Anthonne de Rincon dye ne den konnych van Franckericken dient ende dye hebt hem belof ghelt te doen hebbe van Franckericken tot Danzych gheleuert ende daer mede hopt den Hoynada volch te vergaderen, den groet hof meestre van Pruse hebt bij hem onbekent ghewest Jc hoppe hij zal hem al zoe trauwelich dyenen als hij vwe, g, ghedient hebt, den Turch eys al stelle ende en doet nyet, Den Musquite vergarren velle volch men wet nyet oft eys om te comme jn Liflant of nyet, Den Valaches ende den Tartares macken oech vergarringhen maer meestre Cornilles ende wet nyet oft eys om den coerennen af te etende van Polle hij zal brieder beskiet [scriuen zeeghen als hij compt zoe hij my scripen Den scildere zal morghen voldaen hebbe hij moet wetten oft hij bij uwer, ghenaden comme zal metten werch of nyet anders nyet ghenadighe heer dan uwer, k, ghenade my arme diennaer wilt ghedachtich zyn tot Meckelen den xviij e dach Augusti 1528
Uwe dyennaer onderdanych altijts Jan Denys
D[en ed]el ende hoeghen g[heb]orren, k, de ,k, m, v[an] Dennemarcken Zueden N[oer]tweghen etc. myen ghenadighen heeren
[429 aar1528] 
Jeau Denys melder Kong Christiern II, at han har talt med Herren af Bergen, der var fornöiet over Underretning om Samlingen af Krigsfolk, hvorom han vil anstille nærmere Undersögelse, og beder om sikker Besked.
Efter Orig p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2329). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Ghenadighen heeren Jc hebbe ghysteren auent ghesprocken myen heeren van Berghes ende hebbe hem te kenne ghegheuen *hebe gheuen dat uwer ghenade my ghelaest hadde hij was verwondert ende was blide dat ,u, g, hem ontbodde hadde, ende beual my uwe ghenade te zeeghen of te scripuen dat ghij v daer van breet onderzoucken wilde wy zy zyn ende ou si ghenaempt zyn ende ou sterch dat zij zyn et waer omme dat zij dye vergaederinghen van volch maeken ende den ghenen dat ghy vernempt metter waerheyt dat ghij dat ouer scripue wilt maer de voerzaide heere van Berghes zecht dat uwer ghenade nyet ende script te zij dat ghij zeeker zyt vander waerheyt anders nyet en wet jc uwer ghenade te scripuen dan ghij my altijt wilt houde voer uwe armen dyennaer, tot Meckelen den xx e dach Augustj 1528
Uwe armen onderdanich dyennaer Jan Denys
Den edel ende hoeghen gheboren konnynch den, ,k, m, van Dennemarcken Zuede Noertweghen etc. myen ghenadighen heerren
Jean Denys meddeler Kong Christiern II Besked om forskjellige Personer, der ere komne eller ventes til det burgundiske Hof; Landsknegtene ligge nu for Tiel og Skydtset er i Wijk.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2330). Brevform; lidet Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. XIII No. 490).
Ghenadighe heere myen ghenadighe vrauwe hebt tydynghen nu te nonne ontfanghen voer waer dat myn heere van Reux eys hier jndt lant an ghecomme met Spaignaerde [430 aar1528] men zal coerts tydynghen hoeren van Spaignie, Jtem den gouuerneur van Bresse eyst tot Bruxel dye vte Bourgogne compt Jtem den kenechte sin nu voer Tiltz maer de gheskeut eys ten Wych nyet anders en wet jc nu uwer ghenaden te scripuen dan onsz heere Jesum Christum zyt altyts met v tot Meckelen te xj yuren voer nonne den xx e Augusttj 1528
Uwe armen diennaer altijts Jan Denys
Den edel ende hoeghen gheboren konnynch den ,k, M van Dennemarcken Zuedie Noertweghen etc. mynen ghenadighen heeren
Een handt vol blom steren haer, j #3 mastich ende een onche alun ghepuluerisert ende datte altsame zyen jn een nyeuwe erden pot et een pinte Rynsken wyn tot en helft ende daen doer eenen donch ghedaen, ende gheuet den passient te hauden jn zyen mont al zoe heet als hij verdraghen caen dicke wille ende daen zyen hoeft wermen decken ende zoe slappen gaen Om den tandt zuerren
1528 - legedom for tandwercke aff Johans Dyoniss
Hertug Henrik den yngre af Braunschweig og Lüneburg meddeler Kong Christiern II sin lykkelige Hjemkomst fra Italien, bebuder, at han vil sende sin Raad, Wilcken Klencke til Underhandling med Kongen, skjönt han ogsaa nylig har forhandlet med Erkebiskop Johan Weze af Lund, samt beder Kongen at handle med Forsigtighed, da han har mange Modstandere.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2293). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med brunt Vox.
Vnser willig freuntlich dienst vnd was wir liebs vnd guts vermugen zuuorn Durchlauchtigster Hochgeborner furst Gnediger her vnd ohaim Wir geben e. ko n .w. hiemit freuntlicher meynung zewissen, das wir gote sey lob, widderumbe gesundes liebs aus Jtalien anhemisch gekomen Nun hat vns der Ernwirdig vnser besonder freund her Johan Ertzbischoue zu Lunden von wegen .E. [431 aar1528] k. w etliche wege vnd furslege zu furdrung jrer ko n wird sachen angezaigt, sich mit vns beredt, vnd dar auf gehandelt, Wir sein aber des abschieds vnd freuntlichen erpietens so wir mit e, ko n. .w. derohalber genommen, vnuergessen, auch noch willig vnd erputtig, dem selben so vil muglich jn alweg nachzekommen, das vnsers versehens, E. ko n. w. deshalb an vns nichts mangels befinden sollen, Aber damit wir vns darumb ferner mit .E. ko n. wird bereden vnd gruntlichen besliessen mogen, Sein wir bedacht zum furdirlichsten vnsern Radt vnd lieben getrewen Wilken Klencken, an .E. ko n. wird mit befelch abzufertigen, vnd vns durch jne mit e k. w. hir auf allenthalben vereinigen vnd vertragen lassen Es gelangt vns aber jn diesem vnserm heimkomen glaubwirdig an, wir wissen das selb auch warhaftig, wie e k w etwas widder jre widderwertigen furzenemen, jn furhaben sein solle, Wir wollen aber e ko e wird getrewlicher meynung erjnnert vnd gepeten haben, Euwer ko e. w. wollen jres furnemens ein vleissig bedencken vnd aufsehen habeu, was sie dero halb thun Nachdem e k w furnemen allenthalben algereidt lautprecht vnd offinbar, vnd wir auch wissen das E ko e wird, die zeit vnsern abwesens fast vil meher widderwertiger, dan sie zuuorn gehebt, vberkomen, Darumb wolle e. k. w dies thun nach notturfft bewegen das Jre nit vngelimpf nachteil vnd schad hernachmals dar aus erwachsse vnd vns diesser schrieft, anderer gestalt nit, dan das sie aus rechter guter wolmeynung beschicht, als die wir gern .e. k. w. wolfart, segen, vermercken Das wollen wir alzeit vmb e k w willig freuntlich vnd gern verdienen Geben Wulffenbuttel Sontags nach Michaelis Anno etc. xxviij
Von gots gnaden Hainrich der Junger Hertzog zu Braunschwig vnd Luneburg etc. H H z B v L d j mein hant
Dem durchlauchtigsten Hochgebornen Fursten her hern Cristiern zu Dennemarcken Schweden Norwegen der Wende vnd Gotten kunig, herzogen zu Slesewig Holstain Stormarn vnd der Ditmarschen Grauen zu Altenburg vnd Delmenhorst vnserm gnedigen hern vnd ohemen zu seiner lieb eigen hande
[432 aar1528] 
Mauritz v. Oldenburg, der har hört, at Kong Christiern II skal have tilskrevet ham, forklarer, at han intet Brev har modtaget, skjönt Jörgen Skriver har været i hans Nærhed, men önsker gjerne at vide, om Kongen maatte tiltrænge hans Ryttere, hvoraf han kan skaffe over 300.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. saml. No. 2498). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox.
Doerchluchtighe hoechgebarenn g. k. f. vnde her, my szer doet vorlangen jw. k t. m t. nyemaelsz ghescreuenn, wer noch wol myn denstlyck biddent, ick eyn kleyn wettent mochte irlangen, szo verne k t m t, wolde voertt varen etc. ick my dann wolde bewyszenn alsz eyn armer dener ock noch drie hundertt perden vnde mer, ann mynenn handen staenn, wan de suluighenn eyn kleyne vortrostynghe erlanghenden doerch my, dar sze dan wol scholdenn medde to fredenn szynn, jck doerch Matszenn vorstanden, k. m t. my ghescreuenn scholde hebbenn, is my nyemalsz to denn handen ghekommen, dann Jurghenn scriuer hir to Vttrechtt is gheweszenn ym sommer, de suluighenn vpp denn auendt assumptionis Marie to Amesfoertt heft gheschickett eyn *kerdens, van k t m t. wes de yn geholdenn hebben, is my nicht vorghekamenn kendt godt de k t m t spare ghesunt tot langen tydenn Datum Vttrechtt denn xiiij dach Octobris anno etc. xxviij
K t m t armer dener Mauris Oldenborch
Denn doerchluchtighen hochghebarenn wolmoeghendenn ffoersten vnde Herren Cristiernenn to Denemarckenn etc. myen gnedigesten Heren to handenn
Hr, Hans v. Bellersheim tilbyder Kong Christiern II at holde den Hob Knegte, han har, samlet, om Kongen skulde have Brug for dem, hvorom han beder om Underretning i Bosch (Herzogenbusch) med sit Bud.
Efter Orig p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2275). Brevform Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. [433 aar1528] 
Durchleuchtigster hochgeborner grosmechtiger gnedigster her vnd konyng myn williger dinst seyn ewer koniglichen maested zu vor bereid gnedigster her nach den ich kuerczlich bericht wie ewer kn. maiestad willens den hauffen knecht szo ich gehalde bey eyn ander zu haltten thuen e mast. der halb zu wiessen das ich von sollichem nyt gewust haeb woelde den haueffen woel behaltten haeben wu ewer maiestad willens eyn hauffen knecht zu haeben wolde ich dem selbigen woel radt fynden wye ewer maiestad von dissen botten zu vernemmen haeben vnd myr zu dem Boesch widder verstendigen was ewer koning maiestad meynyng sey sollichs haeb ich ewer maiestad vnderthiniger meynyng nyt wollen verhaltten ewer koniglichen wierden zu vnderthinig gefallen byn ich willig geben den xv en Octobris anno xxviij
Hans von Bellersheym Ritter
Dem durchleuchsticsten h[och]gebornen grosmech[tigen] hern hern Cristiern [konyng] zu Denmargken [Sweden] vnd Norweden [grauen zu] Alttenburgk v[nd Delmenhorst] Stormer(n) der Dit[merschen etc.] mynem gnedigsten [hern]
Hertug Albrecht af Mecklenburg, der har modtaget Kong Christiern II. s Begjæring om Leide, svarer efter Overlæg med sin Broder Hertug Henrik, at han som Slægtning og Keiserens Svoger intet saadant behöver i hans Lande, hvor han intet har at befrygte af nogen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2460). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Jfr. fölg. No).
Durchleuch(t)iger Konig. vnnser f(r)euntliche vnnd gutwillig dienst. sein Ewer Koniglichen Wirde alletzeit, mit vleis zuuorn, Lieber Herre: oheim. vnnd Swager, Wir habenn Ewer Koniglichen wirde schreiben, freuntlich vernomenn, vnnd daruf mit dem Hochgebornen Fursten, vnnserm lieben brueder: herrn Heinrichen. Hertzogen zu Meckelnborg etc. des geleits halben. freuntlich geredt, vnnd daruf von seiner liebe freuntlichen bericht bekommen, Weyl [434 aar1528] Ewer Konigliche Wirde. Romischer Key r: M t: vnnserem Allergnedigisten herren. freuntlich verwant, vnd jre M t: Ewer Ko n Wirde halbenn, an seine liebe. vnnd andere gnediglich geschriebenn, vnd seine liebe, E. ko. Wirde. sunst auch freuntlich verwandt vnd gneigt, So bedorffe E. Ko: Wirde. vnnd die jrenn, in seiner liebe landen. keines geleits, haben sich auch darinne, nicht anders. den freuntlich vnd gutes willens zuuorsehen, Das wir Ewer Konigklichen Wirde. vf jr schreiben, freuntlich vnangetzeigt, nicht wolten lassen. den derselben Ewer Koniglichen Wirde. freuntlich zudienen. sein wir alletzeit. vnuordrossenn vnd gutwillig Datum zu Gustrow am tage Gallj Anno domini etc. xxviij
Vonn gots gnaden Albrecht Hertzog zu Meckelnborg Furste zu Wendenn Graue zu Swerin Rostock vnd Stargardt der lande her
Dem durchleuchtigenn Fursten. Herren Cristiernen. zu Denmarckhen. Sweden. Norwegen. der Gottenn. vnd Wenden. Konige. zu Slesewig. Holstein. Stormaren. vnd der Ditmarschen. Hertzogen. Grauen zu Oldenborgk. vnnd Delmenhorst. vnnserem lieben herren. Oheimen vnnd Swoger.
1528
Hertug Albrecht af Mecklenburg forklarer under Haanden Kong Christiern II, hvorfor hans Broder Hertng Henrik af Mecklenburg ikke har været villig til at udfærdige det begjærede Leide.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2461). Brevform; Helark, Patent med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Durchleuchtigster Khonig, vnnser freuntlich, vnd gutwillig dinst, sindt ewer koniglichen wird, allzeit zuuor, Lieber Herr, Oheim, vnd Swager, Als vns ewr ko. w, bey Knuth Schreibern zuentpotten, Derselbigen ewr ko#n. w, ein schrifftlich geleyt, von dem Hochgebornnen Fursten, vnserm lieben bruder, Herrn Heinrichen, Hertzogen zu Megkelburg etc, [Ein schrifftlich geleyt , das Sie, vnd die Jren, in seiner lieb Furstenthumb, vnd lannden, frey. sicher. reysen mogen etc. zuerlanngen, Demnach haben wir, bey seiner lieb, aufs vleissigst anregung gethan, ewer ko#n. w, ein schrifft [435 aar1528] lich geleyt zuzuschreiben, Darauf wir, von seiner lieb, antwort entphangen, das sein lieb, nye kheinem khonig, einich geleyt, jnn seiner lieb Furstenthumb zureysen, zugeschrieben, mitt weither bericht, das wir ewr ko#n. w, von wegen seiner lieb, solhs geleits halben, ein meynung zuschreiben sollten, welchs sein lieb, selbs hat begriffen, auch seiner lieb Schreiber, denselbigen brief, in vnserm namen, wie sie hierbey zusehen haben, geschrieben , Vnd wiewole wir, selbs ein Concept, oder nottel, wie sein lieb, ewr ko n. w., ein schrifftlich geleyt, laut jnnligender Copey, stellen, vnd begreiffen, vnd dasselbig seiner lieb, furtragen lassen, zufertigen sollt, Mitt freuntlich(e)r bitt, das sein lieb, ewr ko#n. w, dergestallt, das geleyt verfertigen lassen wollt, hatt sein lieb, dasselbig nit eingeen, sunder sich des geweigert, vnd vns derwegen, wieuor beantwort, Das alles wir also ewr ko#n, w, jnn geheym, guter dinstlich(e)r, vnd freuntlich(e)r wolmeynung anzeigen, dann ewr ko n. w, allzeit vnsers hochsten vermogens, gutwillig, vnd freuntlich zudienen, sindt wir ganntz vnuerdrossen, Datum Gusstrawe, Sontags nach Galli, Anno etc. xxviij o
E k w Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Dem Durchleuchtigsten Fursten, herrn Cristiern der Reiche Denmargken, Sweden. Norwegen, der Gotten. vnd Wennden. konig, zu Sleszwig, Holstein, Stormarn, vnd der Ditmarschen Hertzogen. Grafen zu Oldennburg, vnd Delmanhorst, vnnserm lieben herrn. Oheimen, vnd Swager
1528
Hertug Albrecht af Mecklenburg anmoder Kong Christiern II om snar Udbetaling til Hertugens Tjener Wulff Moller af de 450 Gylden, hvormed Hr. Nils Brade og hans Knegte bleve forstrakte, og som nu skulle udbetales i Antwerpen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2462). Brevform; Halvark med Spor efter gjennemdragne Forseglingsremme. [436 aar1528] 
Durchleuchtigster Konnigk vnser guttwilligk vnd freuntlich dinst, seintt E k w allezeitt zuuor Lieber Her Oheim vnd Schwager Nachdem wir zu mher mhallen der funffthalb hundertt gulden, so wir dem Gestrengen vnd Erbaren Ehrn Nilius Braden vnd den knechten zum Sternebergk vorgestreckt vnd zu bessten aussgelegett Dieselbige vnserem diener Wulffen Moller zuuorreichen geschrieben haben, Dieweill aber solhs bissdaher auff vnser manchfeltige vnkosstung vnd zerung so wir derwegen gethan Auch auff E k w selbs zusagenn vorblieben So jst demnach vnser freuntlich vnnd guttwillig bitt E k w wollen solhe funffthalb hundertt gulden nochmals vnserem diener Wulffen Moller vorreichen vnd vberanttwortten lassen, jn ansehung das wir solhs E k w zu bessten gethan vnd sich hierein der pillickeytt nach freuntlich erzeigen Dan wir etzlich geldt zu Anttorff gewisszlich jtzundt daselbst entrichten mussen, Wo aber solhs vorbliebe mocht vnss ein mergklicher Schade vnd Nachteill darauss entstehen verhoffen vnss de zu E k w sie werden solhen Schaden an vnss nicht bogeren Welhs wir also E k w jm besstenn wie allezeit freuntlich zudienen geneigt nicht haben wollen verhalltten Datum Gusstrow Mantags nach Omnium sanctorum Anno etc. xxviij
E K (W) Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
[Dem durch]leuchtigsten Fursten Herren Cristiern [zu Denm]arcken Schweden Norwegen der [Gottenn vnd] Wendenn Konnigkh zu Holstein [Stormarn vnd] der Ditmarschen Hertzogenn [Grauen zu] Oldenborch vnnd Delmen[horst vnserm] lieben Herrenn Oheymen vnd Schwagerenn - jn seyner Kunigklichen wirden Eigen Handt
1528
Hans Pomgarter paa Hogstetternes Vegne afkræver Hans Michelssön paa Kong Christiern II. s Vegne en Udbetaling af 100 Gylden, som ogsaa finder Sted.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2507). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med et rundt Ringsignet med geistlige Emblemer i grönt Vox. [437 aar1528] 
Gunstiger lieber. Hanns Mihell. jnn verschinenn tagenn jst vnns ein schreibenn vonn oben, her ab worden, wie vnnd jr vns entrichten, solt von wegen, kon. M t. vonn Denmarckh vnserem genedigen herren, nemlichen f o. 100. wellihenn wir hiemit durch denn vnseren auff nuh begerenn vnd ersuchenn, lassen, ahten auch es soll kain fell darjnn sein, vnd sollhs vnsernn diner zw stellen dann die handtgeschrift laut angesicht des brieffs jst schier 4 monatt. das der brieff gemacht jst darvmb zweyflett vns nit die weyll vnd es vns so lang aus gestanden jst jr wertt sollichs auch erkennen, damit vnd wir hin furo desth er bewegtt werden, kon. M t. vnd euch zedienen wan das nit beschech wurdt wir gevrsacht sollichs den, herrenn .F. aug o anzuzaigen damit was euch lieb vnnd dienst jst gott mit vns allen, Amen Datum Annttorff denn 5 tag Noff. o anno etc.
Hans Pomgartter
DEm Ersamen vnd wijsenn. Hanss Michel meinem in sondrem gueten Frundt
1528 - then 6 Nouember anammit thenne scriffuelsse aff thee Hogstettere och betaller samme dag theris suend som førde meg thenne scriffuelsse j C golt gilden 28 st r for en gilden som Cristiern Vinther haffuer opborit etc.
Hertug Albrecht af Mecklenburg underretter Kong Christiern II om det Svar, hans Svigerfader Kurfyrst Joachim af Brandenburg har givet paa den Henvendelse, Hertugen efter Kongens Önske har gjort til ham i Berlin. Hertugen forespörger derhos angaaende Kongens Hverving af Tropper i Nederlandene til Gjenerhvervelse af sine Riger, da han gjerne vil undgaa en Gjennemmarsch i sit Land.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2463). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Durchleuchtigister kuningk vnser freuntlich willig dinst vnd was wir liebs vnd guts vermugen sein E ko w zuuorn, Freunt [438 aar1528] licher lieber Her ohem vnd Schwager, Als dan E ko w. vns geschrieben vnd befelhen, So wir gen Berlin zu vnserm hern vnd vater dem kurfursten von Brandemburgk kwemen, E ko w. halben mit seiner 1. zureden etc., haben wir dasselbig jungst zum Berlin vfs vleissigst gethan. vnd diese antwurt erlanget, das E ko. w zuuor durch einen goltschmidt Valten Grafen, etliche meynung an seine .1. gelangen Darauf seine 1. durch jren Sun vnsern freuntlichen lieben ohmen vnd Swagern Marggraf Joachim den jungern, E ko. w. beantwurten, hette lassen, vnd also, wo der handel, E ko w, bewust fortgang hett were seine 1. zu der freuntschaft wol gneigt etc., darbej wolte es seine 1. bleiben lassen Vnd wywol wir von dan gen Freiberg zu vnser freuntlichen lieben Swestern getzogen verhoflich E ko. w. jn der nehde daselbs antzusprechen vnd solchs vnd anders. zuberichten so sein doch E ko w. dieselb zeit. albereidt ausserhalb lands gewest, vnd also muntlich bericht verplieben, vnd haben derwegen solchs E ko. w. schriftlich vormelden,vnd freuntlicher guter wolmeynung,vnd jm besten nicht verhalten, wollen, Dan E ko. w. jn allewege freuntlich zudienen, sein wir vnsers vormugens gantz willig. Datum zu Swerin am donerstag nach Martinj Anno etc. xxviij#o,
e k w deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Auch freuntlicher Lieber Her ohem vnd Schwager Nachdem wir glaublich bericht, wie E. k#o. w. die Reuter vnd knechte so jm Lande zu Gellern vnd stifft zu Vtrecht geurlaubt sollen haben angenommen, welchs wir E k#o. w. zu widderumb eroberung jrer land vnd leute vnd zu aller wolfart, gereichend, von hertzen gerne g#onnen, vnd gehort haben Wiewol vns auch dargegen angetzeigt Das Nickel von Minckewitz sich auch darumb beworben, Bitten wir derhalben freuntlichs vleis, E ko wirde, welle vns eigentlich zuerkennen geben weme dasselbig kriegsvolk jtzo zustehet vnd wie es allenthalben darumb gestalt hat vnd ob sich dieselbigen dieser orte heraus begeben wurden jn allewege furkommen, damit wir mit durchtzug derselbigen. durch vnsere lande, oder andere beswerung, nicht belestiget, sunder verschonet, werden, Das wollen wir auch vmb E ko. w willig verdienen, Datum vtsupra [439 aar1528] Nachdem wir auch vor gut vnd allen sachen dinstlich ansehen, das sich E Ko. w. mit vnserm freuntlichen lieben hern vnd vatern dem kurfursten von Brandemburgk, widderumb jn einikeit, freuntlichen willen vnd verstandt begeben, haben wir derhalben, an sein 1. geschrieben, vnd bewegliche vrsache angetzeigt etc. was wir dan von seiner 1. zu antwurt bekommen, soll E. ko. w, neben Copej vnsers schreibens, jtzo an seine 1 gethan vnuorhalten bleiben, etc,
[Dem durch]leuchtigsten Fursten Herrn [Cristiern] zu Dennemarcken Schweden [vnd Norwegen] der Gotten vnd Wendenn [kunigk zu] Schleiszwigk Holstein [Stormarn vnd der] Dittmarschen Hertzogen [Grauen zu Olden]burgk vnd Del[menhorst vnserm] lieben Hern [Ohem vnd] Schwagerenn - jn seiner K W Eigen Hanndt
*1529
Floris v. Egmondt, Greve til Bueren etc., erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev angaaende Grev Enno af Ostfriesland, og vil inden 14 Dage komme til Hoffet i Mecheln; han vil da besöge Kongen og medbringe de omskrevne Artikler.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2335). Brevform; 3/4 Ark, Patent, udvendig forseglet med et större Segl i rödt Vox.
Durleuchtichste hochgebarnste vermoegenste Furste gnedichste lieff heere Jck gebied my dinstlicken so jck meest mach tho vwer k werde, der seluer demoedich vuegende tho verneemen wie dat jck v k w brieff betreffende den wailgebaeren heren Enno Graff tho Oistfrieslandt etc. ontfangen ind ter gueder maten verstain heb, Jnd laet vwer k w., dair op ter dinstlicker antwordt weten, wie dat jck bynnen vyer thyen daegen te haue te Mechelen wesen zall jnd will alsdan (wilt godt) sellffs by v k w koemen, ind myt my brengen die Artickell, des vorgemelten myns neuen Grauen tho Oistfrieslandt, twelck jck v k w tho dinstlicker antwordt weder tho kennen geue, ken godt de v durleuchtichste hochgebarnste vermoegenste furst gnedichste lieff heere, in langen leuen gesondt gefristen moet gescr. te Graue opten xviij en dach Nouembris anno xxviij o
E K W [440 aar1528] Floris van Egmondt graue tho Bueren Heere tho Yssellstein etc. Capitein general k Mat. Florijs
Dem Durleuchtichsten Hochgebarnsten inde ve(r)moegensten fursten ind heren heren Cristiern tho Dennemercken Sweeden Norwegen der Weenden vnd Gotthen konynck etc. Mynen gnedichsten lieuen heren
Hertug Albrecht af Mecklenburg begjærer Raad af sin Svigermoder Kurfyrstinde Elisabeth af Brandenburg, om hvorledes man bedst skal söge den Misstemning og Mistanke fjernet, som hendes Gemal Kurfyrst Joachim af Brandenburg nærer baade mod hendes Broder Kong Christiern II og sin Sön Markgreve Joachim i Anledning af Nickel v. Minckwitz's Rustninger og Foretagender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2465). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med rödt Vox.
Hochgebornne Furstin, Freundtliche liebe fraw Mutter, wir geben ewr lieb, guter freuntlichr meynung zuerkennen, wie das wir verstehen, das der durchleuchtigst furst, herr Cristiern, khonig zu Denmargken etc, ewr lieb herr, vnd bruder, vnser lieber herr. Oheim, vnd Swager, Nickel von Minckwitz Russtung, vnd furnemmens halben, jnn einem grossen argwon, vnd verdacht (wiewole wir es doch vill anders, als wir, aus seiner ko#n. wird, schreiben vernommen, wissen) gehallten werden soll, Derwegen wir bisher, allwegen sein ko: w., zum vleissigsten, vnd trawlichsten, vnsers hochsten vermogens, wie wir noch gern thun wollen, entschuldigt haben, Damit aber sein ko: w bey meniglichem, dieses argwons erlassen, vnd sunderlichen der jungen Herschafft zu Brandenburg, daraus auch khein schade, oder nachteil, erfolgen, vnd geperen mocht, die doch, ewr lieb, allwegen, aus mutterlicher trawe, jnn sonderlichem beuelh haben, So bitten wir E. 1. als vnser freuntlich lieb fraw mutter, gar freuntlichs vleiss, Sie wollen vns, jnn dieser sachen, jrer lieben Rath, freuntlich mittheilen, Ob E. l. bey jreselbs, bedacht hette, wie man zwischen be [441 aar1528] meltem, vnserm lieben Herrn, Oheimen, vnd Swager, khonig Cristiern, vnd dem Hochgebornen fursten, vnserm freuntlichen lieben herrn vatter, Oheimen, vnd geuatter, dem Churfursten von Brandenburg etc. E. l. Herrn. vnd gemahel, gutlich Mittel, vnd wege, das Sie zu einem freuntlichen verstandt kemen, finden mocht, dann solhs vns. dermassen auch weithleufftig, von etzlichen hochansehenlichen personen die E. l. vill ehre, wolfart, vnd guts gonnen, angelanngt ist, Alsdann wollen wir, als ein vertrawter freundt, sunderlich der verwandtnus nach, was wir ymmer der sachen zu gut, das zu friedd, vnd Eynigkeit dienend, gehandeln konnen, oder mogen, jnn demselbigen allem, gar kheinen vleiss, muhe, noch arbeit, sparen, oder ann vns erwinden lassen, Dann E. l. allzeit, freuntlich zudienen, sindt wir willig, vnd geneigt, Datum Gusstrawe, freitags nach Lucie, Anno etc. xxviij o
A. H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
[Der durchlauchtigisten hochgebor]rnnen furstin frawen [fraw Elisabeth gebor]en aus koniglichem [stamme zu Dennemar]cken. Margreuin [zu Brandenburg] zu Stetin. Pommern [der Cassuben vnd] Wenden. hertzogin [Burggreuin zu Nur]emberg. vnd [furstin zu Rugen] vnser freuntlichen [lieb]n, fraw Mutter
Jnn jrer lieb eigen hanndt
Godert v. Broberg, der i flere Aar med stor Bekostning har holdt sig og sine Folk rustede til Kong Christiern II. s Tjeneste, udbeder sig med sin Udsending Joachim Mulner Besked om Kongens Hensigter, da han nu tænker at formindske sine Rustninger.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2295). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox.
Durchleuchtigister Groszmechtigister Kunig Euwern ku, M ten sein mein verpflichte dinst allezeit mit vleis jn aller unter [442 aar1528] tenigkeit gehorszam vnnd gantzwillig bereith Gnedigister her jch hab E ku, M ten, schreyben vntertenigklich verstanden vnnd eyngenumen will mich auch daran vnnd jn allem andern waran ich ,E, ku, M ten angeneme dinst zuerzeigen weist allezeit jn aller untertenigkeit gantzwillig befunden werden Gnedigister kunig Nachdem wy, E, ku, M#t, ein gnedig wiszen tragen das ich, E, ku, M ten, etliche jarher zuuntertenigem dinste ein schwerre Rustung mit knechten pferden vnnd harnish gehalten dar mir dan groszer vnnkost vnnd schaden auffgegangen vnnd noch teglichen auff geth dar es dan, ,E, ku, M#tn, geuelig wer wolt ich soliche meyn Rustung geringern Wy ich des vnnd andre wert an E ku M t vntertenig zutragen Joachim Mulner jn beuhell gethan Jst an E ku M t mein vntertennig biethen, E, ku, M t, wolden jm gnedig gehor geben vnnd erzeigen wy ich mich zu ,E, ku, M t, vntertennig vertrost Das will ich vmb ,E, ku, M t als meynnem gnedigisten hern jn aller vntertenigkeit zuuerdinen allezeit gantz gehorszam willig befunden werden Datum zu Brobergen ann sandt Johans des heiligen Ewangelist tag jm xxviij Jare
E, ku, M#t, verpflichter vnterteniger gehorszamer gantz williger diner Godert von Brobergen
Dem Durchlauchtigisten Groszmechtigisten hochgebornnen Fursten vnnd hern Hern Cristiernen zu Denmargken Sweden Norwegen der Wenden vnnd Gotten Kunig zu Sleszwigk vnnd Holsten etc. hertzogen Meinem gnedigsten herren
Bestle ( Bastian) Frolich erkjender at have modtaget af Kong Christiern II. Secretair M. Hans Michelssön 2470 Mark Dansk, som er en Sold for 247 Personer, samt desuden 5 Gylden til 5 Bösseskytter.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2727). Lidet Halvark med paatrykt Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox.
Jch Bestle Frolich bekennen offenlichen mit diser quittancie das ich van Maister Hansenn k M t Secretarie entpfangen hab [443 aar1529] zvff ain Manetth angangen ist jn vigilia nattiuitatis Marie zwey hundert sold vnnd sybenn vnd viertz sold Summa facit an gelt zwey dusent veyr hundert vnd sybentzich marck Densch des zu mehr vrkunt hab ich zu end diser quittancie myn aigen pitschir hir vntter verpitschafft etc. dt o Geben zu Calauer auff donstag vor Antonj, Anno etc. 29 jar Auch mehr entpfangen funff gulden auff funff bugtzenschutzen etc.
N ro .1. Bastian Frolich
Kong Christiern II, der af sin Secretair Christiern Vinter har erfaret den speyerske Kammerrets Medlemmers Flid og Iver med Hensyn til hans Sag, udtaler i Breve til disse sin Tilfredshed hermed og opfordrer dem til at fortfare heri, saa at Sagen snart kan bringes til en god Ende.
Efter Kopi p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2614.) Halvark uden Segl.
a. Ernvehster
Lyber besonder, vns hadt vnser Secretarius Cristiern Winter von euch munlich furgetragen vnd angezeigt wie das jr euch jn vnser sachen alwegen gutwillig vnd vleissig erzeiget vnd sonsten wes zu forderung vnser sachen dinstlich euch zubeweisen gantz vleissig erpoten etc. Sulchs euers guthen willens thun wir vns gein euch mit besondern gnaden bedancken wollen vns auch dasselb von euch zugescheen gentzlich verhoffen vnd [bittende ist dorauff an euch vnser gnedigs ansynnen jr wollet euch vnser sachen getreulich beuohlen sein lassen mit allem vleisz helffen fordern vnd retig sein das jn berurten vnser handlung forderlich procedirt vnd vns wyder vnser jegenteyl schleunigs rechtens mocht verholffen werden [Domit wir dorjn [vff das wir dorjn nicht lenger vffgehalten vnd vnser oblygend halben zu ernsthafft kohmen mochten Das wollen wir hinwydervmb [mit euch jn gnaden vnd allem guthem zuuerschulden gneigt sein Datum Lyr am xxj Januarj Anno etc. xxix ten
1529 - Copiier aff forscrifftter som Christiern Vinther fonger met seg til Spyre vti Cammerretten
[444 aar1529] 
b. Tiil Bysidderen xij
Wir fugen euch guter maynung zu wissen, das gegenwerdigen vnser lieber getrawen Secretarius vnd procurator Christiern Winther, vns mit viel wortten bericht, vnd vnderweist hat, eurn guetwillighen vleisz, sampt metleidung, die ir gegen vns vnd vnseren sachen tragen vnd beweist haben, mit willich trew forderung, vnd sunst in anderen massen, welchs alles wir euch vleissigen bedanchen, vnd der halb gantz gneig(t) syn das selbe wider vmb euch, jn aller mugelicher weisz, gnediglich vnd fruntlichen zuuerschulden, Ob es got der heer ausz sein euiger gottigkait versehen hatt das wir eins widerumb komen mogenn, zu vnsern landen konigreichen vnd herschafft, vnd in vorigen standt restituert werden, wo aber das nit, so haben wir doch aussz allen hertzen, die vnseren, in seynem willen gestillt vnd gesetzt vnd tragen gar kain tzweiffell der wirt ioch [das [die selbigen eur [gut guddhaett ausz aygen miltigkait reychlichen belonen vnd vergelttenn, Nun aber weytter ist, vnser gnediger begeir an euch jr wolten euch das selbs hie nach maels, kainer maesz beschweren lassen, (wij wir vnsz auch zu euch gæntzelichen versehen) jn betrachtung vnsern langen schweren vnd erbarmlich elendigkait, (dar for euch got zu enden eurs leben, gnediglich will bewharen) Sich in glicher maesz jn vnsern obligenden vnd sachen, bis zur ende befunden laszen gescreiben zu Lyræ etc.
1529.
Cornelius Duplicius Scepper har i Brev til Kong Christiern II. s Secretair M. Melchior de Germania besvaret, hvad de fra dem komne Breve have indeholdt, hvorom den sidste vil gjöre Indberetning; selv vil han forblive, hvor han er, saalænge han der kan være Kongen til Nytte.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2874). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Serenissime Princeps premissa humillima oblatione seruitiorum. Qu#ecumque ex litteris tum D Melchioris de Germania secretarii [445 aar1529] et consiliarij Serenitatis vestr#e tum ex eiusdem litteris intellexi Ad ea respondi prefato S. v secretario. qui relationem desuper est facturus. Quod ad me attinet, idem sum qui prius maneboque hic libenter donec sciuero, moram hic meam maiestatj vestr#e vtilem esse. Jd admoneres vt in celeritate existimet S. v. magnam partem rerum suarum esse constitutam. Et bene valeat S. v. cuj me semper obnixissime commendo. Datum Veri#e xx a die mensis Februarij Anno dominj xv c xxix
Eiusdem Regi#e Serenitatis vestr#e Humillimus inseruitor Cornelius Duplicius Scepperus
Serenissimo et Excellentissimo principi et Domino D Christierno Dani#e Sueti#e Noruegi#e etc. Regi. Domino meo Clementissimo Cito Cito Cito
1529 - Anammit aff magistro Cornelio Duplicio Skippero then 22 Februarij
Hertug Albrecht af Mecklenburg anmoder Kong Christiern II om at sörge for, at hans Tjenere og Udliggere lade de Skibe som Hertugen sender til Brabant fra Hamburg og Göllnitz, passere frit og uhindret.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2455). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster khonig, vnnser gutwilligk, vnd freuntwillig dinst, sindt Ewr ko#n. wird, allzeit zuuor, Lieber herr Oheim, vnd Swager, Wir sindt willens, von Hamburgk auss, vnd auss vnser hafen, jnn der Gollnitz, ettliche schiff, mit guetern beladen, vnd auf der sehe, nach Brabannt, schiffen zulassen, Demnach vnser dinstlich, vnd freuntlich bitth, Ewr: kho: wird, wolle mit jren dienern, vnd aussleggern, ob sie ettlich jn der sehe liggen hette, souil verfugen, vnd verschaffen, das Sie solhe vnsere beladen schiff, auf der hien, vnd widderfarth, wann dieselbigen Ewre ko n. w. dienere, vnd ausleggere, vnsere passbort, vnd Sie [446 aar1529] gell sehen frey, vnd vnuerhinderlich, jnn der Sehe, durchkommen lassen, das sindt wir hinwidder, vmb E. ko. w, allzeit dinstlich, vnd freuntlich zuuerdienen gantz willig, vnd beflissen, Datum Swerin, freitags, nach Quasimodogenitj. Anno etc. xxviiij o
Vonn gots gnaden, Albrecht, hertzogk zu Megkelburg, Furst zu Wennden, Graf zu Swerin Rostockh vnd Stargarden dere lande herre e k w D A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Dem Durchleuchtigsten Fursten, Herrn Cristiern zu Denmargken, Sweden Norwegen, dere Gotten, vnd Wennden Khonig, zu Sleszwigkh Holstein, Stormarn, vnd dere Ditmarschen hertzogen, Grauen zu Oldennburg, vnd Delmenhorst vnserm lieben herrn. Oheimen vnd Swager
*1528
M. Melchior de Germania beder Kong Christiern II. s Secretair Johan Wefring at sende et medfölgende Brev til hans Svoger Randenrot, og om det ikke kan ske, sende det tilbage til ham selv.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2736). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Freuntlicher lieber er Secretarj nach erbietenn meiner gantzwilligen dinst wil ich euch freuntlicher meinung [haben gebeten wellet mit diese brief mit Vrban botten aber dem ersten der hinauf zeucht an meynen swoger Randenrot gewislich bestellen vnd dem botten beygelegte ij stifuer auf das er deste williger sey schencken: ob ir die brief auf nicht alzo mochten bestellen willet mir die widerumb vnd nymandts anderst zw eygen handen senden das wil ich widerumb yn allem guetem vorschulden [Lire Mechlen den 26 Apprillis Anno etc. 29
Ewer gueter Freundt vnd diener M. Melcior etc. [447 aar1529] 
Johan Weffring. Kw. Ma t zw Denmargken etc. Secretarie meynem gueten stalbrwder vnd kammeraden ge[sand]t
M. Melchior de Germania erklærer sig villig til at udrette Kongens Erende hos Kardinalen (af Lüttich), som snart vil ankomme, og beder om Besked, hvorvidt Kongen har faaet sin Pension for April udbetalt. Hr. Cornelius Scepper er endnu ikke kommen, men ventes daglig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2737). Brevform; Halvark med Levning af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Kæriste nadige herre ether nade verdus at wiide ath ieg wil gernne giore ether kong: nadis villie och fare ther heden naer Cardinalen kommer och giøre y alle maade myt beste som ieg er skillig: men ieg fornømmer ath Cardinalen kommer ey for paa løerdagen ath aften: och paa søndag er processe y Bry[ssel] tha kan man och liidet rethe vdt: ydermer kiere nadigste herre [ieg kan ey] formercke om ether nade hafuer fonget syn betaling for then [forgangen?] monat Appril thij giors thet behof som meg tyckes at ether kong. [nade]e wele werdus tiil at gifue meg tiil kiende at ieg icke forde løgen for herrene ther huilcket som kunde kumme ether konglich nade til forfang: oc meg sielfuen tiil stwr spot: fremdelis hafuer ieg bedet Litz han wille gifue ether nade noget paa myne vegne at kiende beder ieg ganske ydmideligen ether konglich nade vele verdus tiil at gifue meg ther swar vppa: her Cornelius er ey ennw kommen igen wor paa meg forunder storliigen: ieg troer han er vpfaren paa veyen medt konigen af Vngern vdhen thet er saa at hannem skader noget tha kommer han visseligen y daag eller morgen som ieg troer Skrefuet i Mechlen fæmfte daagen y May Anno etc. xxix
Ether Kong: Ma ts Jdmidige troo thiener M. Melcior von Germania
Au Roy de Dennemarce de Swede de Norwege etc
[448 aar1529] 
M. Melchior de Germania erkjender Modtagelsen af et Brev fra Kong Chri stiern II og erklærer sig villig til at reise til Brüssel for at forhandle med Gerhard Stercke og andre om Pensionen, men tilraader Forsigtighed for ikke at faa flere Vanskeligheder end nödvendigt; M. Cornelius Scepper er kommen den foregaaende Dag, og M. Melchior beder om Instrux til Forhandling med ham. Philip Souastre Hustru har fortalt ham, at "Hertugen af Holsten" skal være död eller ligge for Döden.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2738). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæriste nadigste herre ether nadis hogmechtughedt verdus at wiide at ieg fick i gaard at aften ether kong: nadis bref wor vdaf ieg hafuer fornommet ether nadis villie och budh at ieg skall faare tiil Bryssel och fornømme wat Gerhardt Stercke hafuer vdret paa ether nadis vegne etc. wilket ieg altiidt gerne wil giore: oc som ieg skildig oc plichtug er wer edher kong: nade hørig oc liidig: oc folkome ethers nadis villie efter myn yderste formwe: medt alt trwschab: skal then alsommechtugste gudh kiende: men ieg wil doch som en trw thiener gifue ether nade tiil kiende: at meg tyckes edher kong: nade skall icke komme ther hedhen at Gerhardt Stercke blifuer forwist som ether nade och han meen: at han thaa gafue ether nade enthen 3 eller 6 monath paa handen forthi ieg hafuer so mangen tiidt hørdt wat the om sodant taale: oc mer en ieg tarf enthen sye eller skrifue: thee sye nw sletest thee wille fly thet saa ether kong: nade skall blifue weel betalet: oc ther skall ingen briist were wthi: wil nw ether kong: nade wider vmage thennom ther om so gior ether nade inthet andet en vwilligt folk: och aller seeg merre hadt och nyt. oc meg tyckes thee som edher nade sodant rode: thee rode ether nade icke wel eller profitlich ieg wil tye om andet serdelis han sielfuen ther skall gifue peinge vdt: helst forthj kunde han blifue vorwist thaa hafuer ingen meer profit af end han sielfuen paa thet han kan bruge syn finantz och fordel medt och ether kong: nade foer inthet andet ther medt en vwillige herrer: stor hadt och fortal: oc skall ey blifue forbedret ther vdaf tiil en stifuer: keriste nadige herre ether kong: nade wil ey tagge meg tiil misticke at ieg skrifuer sodant tiil ether nade: forthi ieg wille gerne were then: som skulle oc wille afwende ether nadis vlempe: och helder tiil hielpe ether kunde faa twsent venner end en vwen foruden nødh Doch keriste nadige herre wil ieg nw [449 aar1529] strax tiil Brissel forthi her Cornelius er kummen y aftens: wat ether nade wil ieg skall handle medt hannom: eller om all anden deel maa ether nade skrifue eller biude meg snarligen tiil: ieg kan ennw inthet handle medt Cardinalen thee han er ther icke: ey kommer han ther helder for lordagen: herren aff Beueren wil ieg andworde then Credentz och spore om skib: thet andet kan ieg ey forsto: icke troster meg helder tiil at handle noget vdhen befaling ther som ieg snarder skulle foæ vtack en tack: Swastres hwsfrw hafuer sacht meg: hun hadde sport at hertugen af Holsten war dødh: eller loæ y sodan siwge [ther waraf han skulle aldri stoæ vpp her medt ether kong: Mat. gudh alsommechtugste befalendes Skrefuet y Mechlen then 6 daagen y May anno etc. xxix
Ether kong: Ma ts Jdmidige troo thiener M. Melcior von Germania etc.
Mester Cornelius kam y afthens: men ieg fick ey budh for y daag vij slog hadde ieg foendt budh y aftens wil ieg hafue sendt ether kong: Ma t: budh y natt
Au Roy de Dennemarce de Swede de Norwege etc.
M. Melchior de Germania beretter Kong Christiern II, at han har været i Bråssel uden at træffe Hr. Cornelius Scepper, hvem han derfor har tilskrevet angaaende M. Hans (Bogbinders) Beretning; ogsaa Herrerne af Fienis og Bergen ere bortreiste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 2739). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæristæ nadige herre ether nadis hogmechtughedt werdus at wiidhe ath ieg hafuer nw werith y Bryssel och kom [igen i daag igen: men her Cornelius war ther icke: so haffuer ieg bestellet twoo eller tree stode och so skrefuet breff: och gifuet hannom then handling at kiende som mester Hans vnderwiste ether kong: nade: naer han kommer han wille gifue meg vfortøfuet tiil kiende herrerne af Fienes och Bergen ere af farne: samelundes vele the andre och wilke ey komme igen for en om viij [450 aar1529] daage her medt edher kong: Mat. gudh alsommechtugste befalendes skrefuet y Mechlen then 17 daagen Maij Anno etc. 29
Ethers Kong: Ma ts Jdmidige troo thiener Melcior aff Germania etc.
Au Roy de Dennemarce de Swede de Norwege etc.
M. Melchior de Germania melder Kong Christiern II Hr. Cornelius Sceppers Ankomst til Mecheln, hvorhen han beder Kongen at komme samme Dag, da han vil kunne faa mange nye Tidender fra Spanien og Herren af Veere.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 2740). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Kæriste nadige herre ether nadis hogmechtughedt verdus at wiide: at her Cornelius kom y afthens sillie hiidt tiil Mechlen oc so tiidelich han war kummen kom han tiil meg paa myt kamer: och wille han hafue werith bort igen strax i daag tha hafuer ieg bedet hannom at han: som ieg troer: bliuer y daag: och efter thij han er herr soo neer tiil stede och weth och saa møgle nye tiidende af Spanien och herren af Feer tyckdes meg were radeligt ether kong nade wille gifue seeg hiidt i daag wilket ieg hafuer wilt gifue ether kong: nade tiil kiende: then ieg her medt wil hafue befalet gudh alsommechtugste skrefuet i Mechlen then 18 daagen Maij Anno etc. 29
Ethers kong: Ma ts Jdmidige troo thiener M: Melcior af Germania etc.
Au Roy de Dennemarce de Swede de Norwege etc.
[451 aar1529] 
Cornelius Duplicius Scepper tilskriver M. Melchior de Germania, at Sagen med det arresterede Bud ikke vil geraade hverken Kong Christiern II eller Hochstetterne til Skade. De östersöiske Stæder have angivet for Regentinden, at der i Nederlandene udrustes Skibe mod dem, hvilket hun har paalagt Herren af Beveren, at undersöge; dog antages hun ei at ville hindre Indkjöb af Skibe gjennem Kjöbmænd, hvilket, Hans Bogbinder vil være skikket til at besörge, de ere nu billige at faa tilkjöbs i Zeeland, og Artilleri vil sikkert efter Löfte erholdes, hvorfor den beleilige Tid nu ikke maa spildes.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 2875). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
.S. Nullum periculum fuit Hoochsteteris per arrestationem huius nuncij cum litteris. Cum res illa eos non tangat sed Vayuodam ad quem un#e litter#e sunt script#e in cifris quas hodie domini huius aul#e missurj sunt inclusas in posta, ad serenissimum Hungari#e et Bohemi#e regem quem ista res tangere poterit. Datum est negocium domino Joanni Hanardo vt litteras scribi curet ad prefatum serenissimum regem. Quo fit vt in nullum damnum regia Cels. Dani#e venire poterit. Est tamen ista res plurimum conducibilis intentioni nostr#e ad sollicitandum id quod nosti. de quo mihi hodie responsum est. verum esse jllustrissimam dominam habuisse litteras ab orientalibus quibus scribebant hic naues pararj contra se. quod si permitteret jllustrissima domina ex quo contra recessum esset, dicebant se non curare sed itemtidem facturos contra subditos harum patriarum. Ea de causa scripsisse jllustrissimam dominam ad dominum de Beueris vt v#eritatem facti inquireret. Non esse tamen periculum ab eadem jllustrissima domina si naues secreto hic emerentur per mercatores et alibi mitterentur vt ibidem armari possent jd quod credo optime fieri posse per medium aliquot mercatorum. quos intellexi per hunc Joannem Boeckbinder facile inueniri posse. qui mihi videtur ad istam rem valde ydoneus esse. vnde vellem te ad regem cum eo proficisci et hec exponere. quod scilicet nunc sunt naues in Zelandia bene venales et qu#e facile comparari possent per mercatores. De artilleria promissa et alijs rebus ille quem nosti seruabit promissa sine dubio et facile cum vno høe(?) mittentur ad naues alias pro ballasto donec eo peruenerint quo debent. Hoc tempus est ista agendj quod si omiserimus, nescio an vllum aliud poterit magis tale inuenirj. Litteras meas quas nosti expedies simul et videbis apud Wolf Haller si litter#e me#e nondum fuerunt [452 aar1529] ex Germania allat#e. Ego interea hic manebo sollicitans rem meam et hanc quam scripsi qu#e mihi summ#e cur#e est de hoc non dubita et vale. Bruxell#e xx a die mensis Maij Anno domini xv c xxix o
Tuus ex animo frater Cornelius Dupl. Sc.
Magnifico Domino Melchiori Ö Germania fratri et amico honorando.
1529
M. Melchior de Germania meddeler Kong Christiern II i Henhold til et fra Hr. Cornelius Scepper med M. Hans Bogbinder modtaget Brev, at hverken Kongen eller Hochstetterne ville faa nogen Uleilighed i Anledning af den arresterede Karl, beder ham erindre sit Löfte til Hr. Cornelius (om Forlening med Jemteland?) og omtaler de flere Breve, han i den sidste Tid har sendt Kongen; Skibe antages nu at være billige tilkjöbs i Zeeland.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 2741). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox. (Jfr. No. 407 og 416 nedenfor).
Kæriste nadige herre ether nadis hogmechtughedt verdus at wiide at herre Cornelius skref meg tiil reth nw medt thenne brefwisere mester Hans bogbinder: och gifuer han meg tiil kiende at ether kong: nade skall ingen hinder hafue a then arrestatio som hafuer werith giørt paa then karll ydermer skulle och thee Hochstetter ingen skade fonge ther vdaf som ether nade kan ydermehre laade seeg vnderwise af myt bref wilket ieg sender och saa ether kong: nade her medt Jdermehre skrifuer han meg ther er wel skib tiil kiobs nw y Selandt och formen han ether kong: nade skulle nw wel komme ther tiil: och saa for thenne orsage faa thennom nw betre vdt: wat deel then herre: som ether kong: nade wiiderlegt er hafuer tilsacht will han vden twifel gerne holde: och meg tyckes och saa ath ther skall ingen briist were wthj: fremdelis er her Cornelius jdmideligh begerendes ether kong: nade wele gifue hannom thee brefue paa then deel som ether kong: nade personlich medt munden: och wij alle mangen tiidt hafuet lofuet ether kong: nade wele wiide meg eth swar [453 aar1529] herr paa: ath ieg kan skrifue hannom ther paa tiil igen Skrefuet y Mechlen then xx daag Maij Anno etc. xxix
Ether kong: Ma ts Jdmidige troo thiener M: Melcior af Germania
Kieriste nadigste herre ieg hafuer sendt ether kong. Mat. nw nyliges forleden herr Electus breff oc skrefuet ether nadhe thes foruden ij eller iij reser tiil: ieg weed ey om ether kong: Mat. hafuer foent brefene eller ey:
Au Roy de Dennemarce de Swede de Norwege etc
M. Melchior de Germania anmoder den kgl. Secretair Johan Weffring om at sende et Brev til Svogeren Randenrot, der den foregaaende Dag drog fra Mecheln til Antwerpen, og med hvem han gjerne vilde bringe J. W. i Forbindelse, hvilket kunde være denne nyttigt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2742). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Lieber er Secretari gueter freundt vnd mitbruder ich wil euch nicht bergen das der Randenrot bey mir hie zw Mechlen ist gewesen als gesternn vnd darnach gen Antwerppen geritten vnd wiewol er kummen ist so wolt ich doch y gern das [ym die brif so ich ym zwgescrieben zw handen mochten gestelt werden darumb ist an euch als meinen gueten mitbruder mein freuntlich bethe wolt ym die selbigen: mit erster zwfelliger gewisser botschaft zwsenden: auch duncket mich nit vnnot zw sein das ir selben mit ym geret hettet dan es gar ewer gueter freundt ist vnd mocht villeicht euch etzwas wissen zw sagen da euch angelegen: doch weis ich das vor keine warheit thwt hirynnen ewren eigen gefallen damit dem almechtigen beuolhen grust mir trewlich den hernn Soldan vnd Ott Andersen gescrieben zw Mechlen den 24 tag Maij Anno etc. 29
Ewer gueter mitbruder M. Melcior von Germania etc. [454 aar1529] 
Kw er Ma t zw Dennemargken etc. Secretari Johan Weffring zw eignen handen jtzundt zw Lire
Melchior de Germania beretter Kong Christiern II en Del Nyheder far Spanien om Keiserens Rustninger tilsös m. m. samt fremförer Hr. Corelius Sceppers Begjæring om at erholde det, der er ham lovet (Ordenstegnet).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2745). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. (Jfr. No. 405 ovenfor og No. 416 nedenfor, jfr. m. Dipl. Norv. XIV No. 654 og 657-58).
Kæriste nadige herre: ether kong: Mat. werdus at wiide at ieg hafuer leest eth bref som war skreuen y Hispanien y Bersalona som key. Mat. nw err: [och sk then x daagen Julij nw negst forleden: ther hafue thee for wisse tiidender at key Mat. wille ofuer: och ath ther war kommen thaa iij galleren af then Capitain Andre de Doria: och ware thee hannom sielf wenthendes weer daag: och hadde thaa key: Mat. ladhe goert redhe xxvj galleren y Bersalona: och andre vij hadde hans key: Mat. ladhe giort new: och redhe y Valence et Tourteusse: vthj thee iij galleren af Andre de Doria war kommen pawens budh medt. Jdermehre kieriste nadige herre skrifuer meg her Cornelius tiil: och bedher meg ieg wille formane ether nadhe paa then deel som ether kong. Mat. hafuer lofuet hannom: han matte fonge thet medt thet første: thij han achter seeg ey hiidt: nw foer han faer: tiil bagge igen: oc begerer han och saa bref therr paa som seedwan er: och lofuer han och tiil sier: ther som ether kong. Mat. verdus tiil at holde hannom then deel ethers kong: Mat. hafuer lofuet hannom: thaa will han igen ladhe seeg finde wthj sodan troschab som ether nade hafuer befundet hannom hiidt tiil daags: och en ydermer giore: en nogen kunne begere af hannom: wthij ether kong: Mats. ærende: han hafuer och sendt meg en Copie af thet bref paa then deel ether kong: nade hafuer sacht hannom til och begerer ether kong Mat. wille wiidhe hannom ther paa alsamen et godt swar: Screfuet y Mechlen iij daagen Junij Anno etc. xxix
Ethers Kong: Ma ts Jdmidige troo thiener M. Melcior a Germania [455 aar1529] 
Kwniglicher Mat. zw Dennemargken Sweden Norwegen etc.
Accepit .3. die Julius
Adolf van Bourgogne erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev og vil med det förste komme til Brüssel for at höre, hvori han kan være Kongen til Tjeneste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2597). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med rödt Vox, hvori kun er indtrykket nogle Mærker.
Genediste Herre jc heb den brief by de brengher van dezen by v ko v to my ghesscreuen ontfanghen v k v zal geliben to veten vore een onderdanelick anvort dat jc myen zaken ghescickt hefue om en donderdach sen auent nast comment sen Brussel to vezen om naer myn vormoghen anhoren vas ic v ko v soe denste doen mach var jn jc my met die helpe god my nar aller vermoghen my gerrene toe schicken vil dye v ko v ghuen vilt dat van dier mest beghert js my vorst altyt zur onderdanelick ghebien de goude gratie van v ko m van de Verre den v en jn Ju o anno xv c xxix
V ko v onderdanick ende geuuilleghe dyner Adolf van Bourgogne
Den dorluchteste hogeborren grotmogenden worst die connelik vurden to Denemarke Zueden Norweghen etc.
Min g h
Cornelius Duplicius Scepper erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev og vilde ogsaa uden dette have sögt Samtale med ham. Tiden for Regentindens Afreise til Cambray er endnu ikke bestemt, da der ventes paa Besked baade fra England og Spanien, ligesom ogsaa den franske Regentindes Sygdom gjör Tiden uvis; imidlertid bör Kongen helst komme snart, om han vil træffe Statholderinden og Raadsherrerne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigssarkiv (Münch. Saml. No. 2876). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. [456 aar1529] 
Serenissime et Potentissime Princeps Domine Clementissime post humillimam oblationem seruitiorum meorum. Litter#e Cels. vestr#e regi#e ad me perlat#e hoc mane fuerunt. vtque iisdem breuiter respondeam Non fuit in animo mihi hinc abire priusquam eamdem Cels. vestram conuenissem, etiam priusquam de illius voluntate certior factus essem. discessus jllustrissim#e domin#e ad conuentum Cameracensem adhuc incertum tempus habet. Exspectatur enim prius reditus D Joannis Delachaulx ex Anglia, et cursor cum litteris ex Hispania. Accedit adh#ec quod rectrix Franci#e non satis prospera est ad proficisendum valetudine. Jdeoque dies producetur donec de sanitate illi prouisum fuerit. De abitione dominorum nihil hic constat nisi eadem illos spe teneri Jnterea magnis animis et impensis necessaria ad profectionem parantur. Si quid sit interea aliud Serenissime rex quod R. Cels. per me actum velit, dignetur iubere. Et futurus sum is qui semper fui, fidus constansque. Aduentum Regi#e Cels. vestr#e reor commodius futurum si acceleretur. Etenim si forte aduenirent illi de quibus supra mentio facta est, nullum esset amplius obiectum profectionj impedimentum. Quicquid id sit ego libentissime Re. Cels. v. aduentum prestolabor. Cui me humillime commendo. Datum Bruxell#e vj a die mensis Junij Anno dominj xv c xxix o
Eiusdem Reg. Cels. v. Humillimus inseruitor Cornelius Duplicius Sce[pp]erus
Serenissimo Principi et Domino: D Christierno Dani#e Sueti#e Noruegi#e etc. regi Duci Slesuici Holsati#e Stormari#e etc. Comiti etc. Domino suo Cl#ementissimo
1529 - Aff her Cornelio Skippero
Cornelius Duplicius Scepper meddeler Kong Christiern II. s Kantsler Gotskalk Erikssön ( Rosenkrantz), at Kardinalen og Greven af Bueren med det förste ville reise til Cambray, hvor det nu er sikkert, at Mödet vil blive holdt, hvorom han beder Kongen underrettet, for at han ikke skal komme forsent til Mecheln, hvorhen han har bebudet at ville reise.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2877). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. [457 aar1529] 
Magnifice et Excellens domine frater maior honorande. Post oblationem obsequiorum meorum. Breui abituri sunt hinc Cameracum Reuerendissimus dominus Cardinalis cum Jllustri D. Comite de Buren. Aduemit et pridem ex Anglia Joannes de Lassaulx Et de dieta iam certitudo est. Velim id quamprimum exponeres R. Cels. quia ad me scripsit dominico die se huc venturum ante abitionem meam. qu#e breui futura est ex quo illj abiturj sunt breui. Nolim autem abire antequam id Reg. Cels. cognosceret. quod per te vt fiat etiam atque etiam oro. Datum Bruxell#e ix o die mensis Junij Anno dominj xv c xxix o
Ex animo frater Cornelius Duplicius Scepperus
Magnifico et Nobili domino D Godtscalco Eryco Regi#e Cels. Dani#e Cancellario etc. domino, fratri, et maiori, honorando. - Machlini#e
M. Melchior de Germania underretter Kong Christiern II om, at Hr. Cornelius Sceppers Svend, der idag drog gjennem Mecheln, har sagt Jean Denys, at hans Herre kom did i Aften og forblev der en Dag, hvorpaa han vil drage til Brügge og derfra videre paa sin Reise (til Spanien).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2746). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæriste nadigste herre: ether nadis hogmechtughedt verdus at wiide: at y daag for myddag er faren her egennom Mechlen her Cornelius swend och heden tiil Antwerppen: och hafuer sacht for Johan Denys: at her Cornelius kommer wisseligen y afthen hiidt tiil bien: och blifuer heer y morgen thenne daag vdofuer och ey lenger for syne egene ærende skiild thii han faer tiil Brugge och reder seeg tiil at gifue seeg hedhen paa veyen som han hafuer achtet her medt ether kong. mat. gudh alsommechtugste befalendis Skrefuet y Mechlen xix daagen Junij Anno etc. xxix
Ethers Konglich Ma t Jdmidige troo thiener M: Melcior van Germania etc. [458 aar1529] 
Serenissimo Principi et Domino Domino Christierno Daniæ Suetie Norwegie Vuandalorum Gothorumque Regi: Duci Slesuici Holsatie etc. domino meo clementissimo obseruandissimoque
M. Melchior de Germania beretter Kong Christiern II, at en Adelsmand af Herren af Beverens Omgivelser paa samtlige Regjeringsherrers Vegne har sögt Hr. Cornelius Scepper overalt for at bede ham komme til dem, hvorfor han beklager, at Kongen ikke har svaret paa hans Brev, da han i saa Fald havde havt Anledning til at udrette hans Erende, men beder nu, at Electus ( Johan Weze) maa blive sendt derhen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2747). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Kæriste nadigste herre ether Kong: Mat. verdus at wiide at her Cornelius skrifuer meg tiil: at alle herrer hafue sendt herrens af Beueren Edelmand vdt efter hannom at han skulde søge her Cornelus vpp wor han kunde finde hannom thet war enthen y Brugge: eller andenstedt: thet han thaa skulle begifue seeg vsparendes daag eller nath tiil thennom: oc skrifuer han ther som han hadde foendt swar paa thee bref han skref ether nade tiil tha wille han nw weel hafue bestellet er nadis ærende och er nw hans trolige rood ether nade wille sende en vfortofuet ther hedhen och synderligh her electus: tha meen han giore syt beste: som han altiidt giort hafuer: thet er som han meg skrifuer: doch meen han were her igen inden 3 eller 4 daage Skrefuet y Mechlen then 19 daag Junij Anno etc. 29
Ethers Kong: Mat. Jdmidige tr[oo] thiener Melcior etc.
Kw er Mat. zw Dennemargken Sweden Norwegen etc.
Cornelius Duplicius Scepper melder Kong Christiern II sin netop stedfundne Ankomst fra Bergen i Hennegau, hvorfra han medbringer godt nyt, og udbeder sig Besked om, naar og hvor han kan træffe Kongen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2878). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. [459 aar1529] 
Durluchtigster kunig gnedigister herre nach alle erbietunge mines gutwilliges dinstes. Jc bein als huden ghecommen van Berghen i Henegauw vnd hebbe etlich beuel an e k w daer etwas anlanghet vnd sal e. k. w. nicht weder syn, vnd daervmb es myn otmoedich bidt, das e. k. w. mich morghen als dynsdach [te [naer middaghe tze wiszen laeten wille, of e. k. w. nicht sal tze Mechele morghen auont syn ofte ouermorghe vrouch ofte waer ich e k w sal tze woorde connen commen om dat selue beuel daer e k w etwas an gheleghen es tze openen. So wil ich mich daer mit allen vliesz ervinden, dae mit mich e. k. w. otmoedelich beuelende Datum Bruszell xxj sten daghe des monats Junij A o xv c xxix o
E k w Onderdaniger diner Cornelius Dupl. Scepperus
Dem durchlugtigsten Hoochgebornen fursten vnd herrn herrn Christiern kunig tzu Dennemarck Sweden vnd Noruegen etc. minen gnedigisten herrn - jn s. k. w. aigen handen
M. Melchior de Germania oversender Kong Christiern II et Brev fra Hr. Cornelius Scepper, der selv vil indtræffe i Mecheln den fölgende Dag mod Aften, men kan kun blive der en kort Tid, hvorfor han beder Kongen om ogsaa at ville begive sig did, da han bringer ham gode Tidender.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2748). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæriste nadige herre ether konglich mat. verdus at wiide at her Cornelius sender meg thette bref: oc skrifuer meg tiil at ieg skall vfortofuet sende ether kong: Mat. thette same: och achter han at were heer y morgen ath afthen y Mechlen: och kan ey lenge blifue heer forthij ticktes hannom gudh at were ether kong. nade wille verdus tiil at gifue seeg hiidh: och skrifuer han meg tiil at ieg maa gifue ether tiil kiende ath han føer ether nade gude tidende wadt thet nw helst kan were skall ether [460 aar1529] (nade) weel ydermehre fornømmeskrefuet y Mechlen then xxij daagen Junij Anno etc. xxix
Ethers Kong: Mat. Jdmidige troo thiener Melcior van Germania etc.
Kw er Mat. zw Dennemargken Sweden Norwegen etc.
M. Melchior de Germania underretter Kong Christiern II om, at han har begaaet en Feil med Hensyn til Dagen for Hr. Cornelius Sceppers Ankomst, foranlediget ved, at han fik hans Brev en dag for sent; det er nemlig ikke imorgen men idag, han kommer til Mecheln.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2749). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæriste nadigste herre ether Kong. Mat. verdus at wiide at ieg hafuer forseet meg y her Cornelius bref y datum ieg skulle hafue foendt thet y aftens oc hafuer ieg ey font thet for y daag thij meente ieg her Cornelius skulle ey komme for y morgen: nw eer Hans Baccularius kommen och sier at her Cornelius skall wisseligen were heer thenne aften vdhen twifel thet hafuer ieg willet gifue ether kong. nade ydmidelich tiil kiende Datum Mechlen xxij Junij Anno etc. xxix
Ether Kong. Ma ts Jd[midige tro]o [thiener] Melcior
Kw er Mat. zw Denmarken Sweden Norwegen etc.
M. Melchior de Germania forklarer paa Kong Christiern II. s Spörgsmaal, at det, der er lovet Hr. Cornelius Scepper, er Kongens Selskab (d. e. Ordenstegn), hvilket han meget önsker at erholde för sin Afreise til Spanien; men da det ei kan blive færdigt til den Tid, bedes det sendt efter ham, for at han kan blive desto ivrigere i Kongens Tjeneste. M. Melchior beretter om Franskmændenes Krigsforetagender og oplyser, at Regentinden Fru Margrete endnu ikke er reist til Cambray.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2750). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. [461 aar1529] 
Kæriste nadigste herre: Som ethers kong: Mat. skrifuer meg till: och begerer ath wiidhe om herr Cornelius skrifuer om nogen anden deel ethers kong: Mat. skulle hafue lofuet hannom: en ether kong: nadis selschab etc. keriste nadigste herre ieg fornommer ey andet en thet same: och ware han af al syt hierthe begerendes som ieg kan formercke han kunde fange thet medt seeg tiil Spanien: men efter thij thet ey kan blifue redhe for en han faar tyckes meg godh were: ath ether kong: Mat. skrefue eller budhe hannom tiil: och lofuede hannom at wele andworde [th]em han begerede eller wille gifue ether kong: Mat. tiil kiende: och gifue hannom bref for han foer af stedt tiil Spannien: thett tickte meg (som ether kong. Mat. troo thiener [som [then gerne wille see: same ethers Mats. nyet gaing och ære) skulle møget hielpe tiil han ware deste vlittiger wthij ether kong: Mats. ærende: Kieriste nadige herre ether kong. Mat. vele verdus tiil at tagge myn vuorstanligh mening y thet beste: thij ieg wille were then som af all troschab wille ware ether kong. Mat. at: om ieg viste noget ther kunde komme same ether Mat. tiil gode: men ether Mat. weet sielfuen weel wat her vthj och all anden deel giores skall foruden myn paa mynnnelsæ: ther fore hobes meg ether kong: Mat. tagger ey sodant af syn troo thiener tiil mysticke: Synderlige nye tidende eræ her ey vden thet kongen af Franckrich medt eth mechtug tall volk hafuer weret y thet grefschab af Burgundien och wille hafue tagget yn eth slott som hedher Jowe medt macht eller vorredery: men han hafuer feylet af thenne kantze thij bethre gudh thes loff hafue: thet er eth slott som vwinligh ærr: vden thet blifuer tagget met forrederij eller oc hunger: thee tiidender ath the Frantzoser for Meylant er slagne the forfølge ennw: och man sier thennom for wisse: och sier man at greuen af Sant Poel er slagen eller swarligen saar: Jtem frw Marguarita ær ey ennw y Cambrich som myn junckfrw Swatres hafuer sacht meg y afthen: Skrefuet y Mechlen v daagen Julij anno etc. xxix
Ethers Kong. Mat. Jdmidige troo thiener Melcior
Koniglicher Mat. zw Denmargken Sweden Norwegen
[462 aar1529] 
M. Melchior de Germania beretter Kong Christiern II, at han har hört, at Nickel v. Minckwitz hverver Ryttere i Bremen til Woiwodens ( Johan Zapolyas) Tjeneste mod Kong ( Ferdinand) af Ungarn, hvilket det formentlig vil være klogt at underrette Herrerne af Bueren og Beveren om; dette kan ske ved et Bud, som Jomfru Souastre den fölgende Dag sender til Cambray.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2751). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæriste nadigste herre Ether konglich Mat. verdus ath wiide at ieg hafuer hørt at Nickel af Myngwitz tagger reysener vpp y Bremen och mene thee at han achter at fore thennom then weyuoda tiil emodh konigen af Vngern: om thet saa ware tygdes meg ey vradeligt were at ether Mat. gafue sodant medt mester Gotscalk eller medt syne bref herren af Buren: och Beueren til kiende paa thet at man kunde mergke: at ether Mat. ware troliigen vde ommet ath ware key: Mat. och alle hans for [syn [theris skade: och ær thet saa ath ethers Mat. achter at skrifue mester Gotschalk tiil: ath wil myn jomfrw Suatres sende eth budh afstedt tiil Cambrich y morgen orlighe daags. Jeg hafuer och taalidt møget medt herr Anthonius [af Metz thaa hafuer han gifuet meg en ganske gudh anslag hemeligh tiil kiende wilken (som meg tyckes) ether Mat. kunde were ganske nytteligt wthij eter nadis ærende wilken ey staer tiil ath skrifue thij ladher ieg thet berwe til so lenge ieg kommer tiil ether Mat: meg tickes same her Anthonius meen ether Mat. medt sodan troo som han altiidt giort hafuer: ey kan ieg andet fornømme naer ieg hafuer gifuet ether Mat. tiil kiende wees deel ieg hafuer formerckt af hannom wil ieg weel flyæ thet saa han skall sielf kumme tiil ether Mat. wor [hun [ether nade wil hafue hannom Jnthet nyet er her nw thet ether Mat. ey weedt: Herre medt same ether Mat. gudh alsommechtugste befalendis Skrefuet y Mechlen ix daagen Julij Anno etc. xxix
Ethers Kong: Mat. [Jdmidige] troo thiener M. Melcior van Germania
Kwniglicher Mat. zw Denmargken Sweden Norwegen etc. meynem aller gnedigsten herren zw eigen handenn [463 aar1529] 
Jean Denys beretter Kong Christiern II, at Hofmesteren Philip Souastre har tilskrevet sin Hustru, at den franske Regentinde kom til Cambray 4 Juli og Statholderinden Fru Margrete 5 Juli, ligesom der ogsaa er kommen Gesandter fra Paven, Venetianerne m. fl., saa man haaber paa Fred; han beretter om Krigsbegivenhederne i Italien, om Hochstetternes Bankerot m. m.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2696). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Ghenadighen heeren Joncfrauwe Souastre hebt nu te nonne eenen brief ontfanghen [van van den hofmeestre heur maen dewelken script dat den Regenten van Franckericken jn zondaghen leest leeden quaem achter mydach te Cammericken met velle ghezelscap te wettenen hondert ende viftich vrauwen te perden, Jtem myen ghenadighen vrauwe smandach achter mydach daer zyn oech embassadoers vanden paus, vanden Venissiennen, ende vanden hertoghen van Milaen, nien verbait boden vanden connynch van Jnghelant zij hoppen paix te macken, Jtem den hof meestre script oech dat waer eys dat den Franchoisen als gheslaghen zyn metten Venissiennen jnde ghetal van dertich dusent of meer ende den capitaine vanden Venisiennen gheuanghe ende myen heere van St. Pol verdroncken, Jtem dat waer eys dat Aert van Dyest ghisteren auent hebt eenen brief ontfanghen met eenen boden dye ghereden eys tot myen ,G, vrauwe dat den [connych , K, M., eys an commen jn Jtallien den lesten dach Junij ende den tydynghe comme vanden Fockers, men zayt oech hier voer waer dat den Hoecsteder bancken roeten ghedaen hebt ander en wet jc uwe ghenade te scripuen dan jc my als uwer armen dieneren altyts onderdanighelicken ghebidde jn uwe goeden gracien, Jtem myen heere van Pallermes ende myen heeren van Fresin groet baillu van Henegauwe zyn ghezonde tot sancte Kuyntins om te sprecken den konnynch van Franckricken Tot Meckelen den ix e dach Jullij xv c xix
Uwe onderdanich aermen dyennaeren altijts tot uwes, G, dienst gherick Jan Denys [464 aar1529] 
[De]n machtich ende hoegheboren voerst den [K], M, van Dennemarcken [Zu]eden, Noerweghen etc. myen ghenadighen heeren
M. Melchior de Germania underretter Kong Christiern II om Greverne af Ostfrislands Ankomst til Mecheln samme Dags Middag; herfra ville de samme Aften begive sig til Antwerpen hvor de Morgendagen over, men ikke længere, ville vente paa Kongen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2752). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. IX No. 628 og XIV No. 659).
Kæriste nadigste herre Ether kong: Mat. verdus at wiide: at thee grefuer af Ostfrieslandt komme hiidt y daag om middags tiidt: thaa bestellede ieg strax at fulgiøre ether nadis willie medt Johan Denis som ieg gaf ether Mat. sielfuen tiil kiende: nw ieg war hoes ether nade: thaa fornømmer ieg at thee wille gifue thennom y afthen tiil Antwerppen och forbiede ether kong: Mat. y morgen ofuer oc ey lenger som ieg kan formercke: doch skall och saa ether kong: Mat. weel ydermer fornømme theris meninge wthij theris egit bref som ieg sender ether Mat. medt thenne myn thiener Anthoine tiil Mechlen then xiij daagen Julij Anno etc. xxix
Ethers Kong: Mats. Jdmidige troo thiener M: Melcior von Germania
Kw er Mat. zw Dennemargken Sweden Norwegen etc. meynem aller gnedigsten herren zw handen
M. Melchior de Germania beretter Kong Christiern II, at han til Middag har været sammen med Otte Anderssön ( Ulfeld), M. Hans Bogbinder m. fl., hvortil senere kom Wilhelm Bornwater, der beretter for sikkert, at Freden mellem Keiseren og Kongen af Frankrige nu er sluttet, hvilken Tidende de i Fællesskab sende Kongen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2753). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i brunt Vox. [465 aar1529] 
Kæriste nadigste herre ether nadis verdughedt verdus at wiidhe: at ieg kom hiidt y daag for nogre faa ærende ieg hadde: och hafuer weriith y myddags y selschap tiil maltiidt met Ott Andersen mesther Hans bogebinder och andre gode volk: och hafue wij lacht os stoer wing om ath wiide nogre nye tiidender at gifue ether nade tiil kiende so err paa thet siste komen tiil os Wilhelm Bornwatter och sacht os for sandigen at visseligen freed err giort [emellom emellom [konigen af Franckrii key. Mat. ock konigen af Franckrich: och begeret hierteligen at gifue er nade met thet første tiil kiende wor fore wij sende ethers kong. Mat. thette budh: befalendes os alsamenn ether kong: Mat. som wor keriste nadige herre oc konig Antwerpen xxvj Julij Anno etc. xxix
Ether kong. Mats. Jdmidige troo thienere Otthe Andersen *Wilhilem Bornwatter Mester Hans Bokebinder M. Melcior von Germania
Kw er Mat. zw Dennemargken Swedenn Noruegen etc.
Jean Denys beretter Kong Christiern II, at han idag i St. Rombauts Kirke paa Prins ( Hans´s) Vegne spurgte Aert van Dyest, Staden Mechelns Skatmester, i flere Herrers Nærværelse, om han vidste noget om Freden mellem Keiseren og Kongen af Frankrige, og fik den Besked, at den var sluttet sidstleden Löverdag; Herren af Rogendorf har spurgt efter Kongens Opholdssted og vil formentlig den fölgende Dag indtræffe hos ham i Lier.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2697). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben, hvori 3 Fugle) i rödt Vox.
Ghenadighen heere heden zessen ende tuyntichten dach Jullij hebbic ghewest te clocque zessen na mydach totten Aert van Dyest tresors vanden staet van Meckelen present myen heere [466 aar1529] van Corterbach ende den beurghen meestr scoef jnde kerken van sancte Rombaut ende jc hebbe hem lyeden ghevracht van myen ghenadighen heere den prince weghe oft zij ghiennen warachtich tydynghen en hadde van den pais van Cammericken tusken de ,K, M, ende den connynch van Franckericken zij hebbe my gheantwoert dat myen heeren van Burre [hem liden desen dach ghescrepuen hadde dat den paix ghemacht was jn zaterdaghen lest leden tsauent zonder tuyffel den condicie dat verbeyt men van dach tot daghen ys dat jc se vernemen mach hier uwer ghenade jc wolt uwer ghenaden den wetten doen ,G, heere van desen auent zijn hier tot my ghecomme(n) tuewe dyennaers vanden heere van Roghendorf ende hebbe my ghevracht waer myen heere van Rogendorf uwer ghenaden best vinden zoude jc hebbe ghezayt tot Lijeren zoe haude jc dat hy morghen tot uwer ghenaden commen zal ander nyet ghenadighen heere dan v godt al machtych verlienne al dat uwer ,G, zallich eys tot Meckelen den dach als bouen ghescripuen jnt jaer 1529
uwe onderdanich aermen dyennaer altijts Jan Denys
An machtich ende hoeghen gheboren voerst de ,k, M, van Dennemarcken Zueden Noertweghen etc. myen ghenadighen heeren
1529
Jean Denys beretter Kong Christiern II, at Hofmesteren Ph. Souastre har meldt sin Hustru, at der sidstleden Löverdag (24 Juli) er sluttet Fred mellem Keiseren og den franske Konge, hvilket ogsaa er berettet Hr. Aert van Dyest fra Guillaume des Barres.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2698). Brevform; Halvark udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Ghenadighen heere Joncfrauwe Souastre hebt nv te tuewe jeuren nae mydach ontfanghen een brief vanden hof meestre Souastre dye script heur dat den paix ghemacht eys tusken de ,k, m, ende den ,k, van Frankericken saterdach lest leden groettelich totten heere vander ,k, m, gode lof, maer hy en script oech [467 aar1529] nyet anders, Heere Aert [vanden van Dyet hebt ontfanghen breefuen van meestre Guillame des Barres metten zeluen boden oech zoe spreckende nyet andyers ghenadigher heere dan godt zijt met uwe ghenade a(l)tijts tot Meckelen den xxvij e dach Jullij xv c xxix, ghenadigher heere vergheuet my dat jc uwer ghenade zoe stantelich scripuen myen wille eys goudt mocht jc meerdre dienst uwer ghenade doen uwe onderdanich dyennaer altijts tot
uwer dienst beriet Jan Denys
Den machtich ende hoeghegheboren voerst den konnynlich ,M, van Dennemarcken Zueden Noertweghen etc. myen ghenadighen heeren
Johan Dytnis
M. Melchior de Germania giver Kong Christiern II Underretning om, at Herren af Rogendorf vistnok vil söge ham den fölgende Dags Formiddag, da han i Aftes ved Kl. 8, medens Prins (Hans) var gaaet ud at spadsere, lod spörge ved Hoffet, naar Kongen pleiede at staa op.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2754). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæriste nadige herre: ether konglich Mat. verdus at wiidhe at y afthen siilde glocken kunne were hwedh viij sende herren af Rogendorf twenne af syne thienere wthij gaardhen som princen waar gangen vdt efter maltiidt at spaciere: och loodh spørie at: waat tiidt ether kong: Mat. waar want at stoo vpp om daagen: thij herren aff Rogendorp waar tiil syns at finde seeg hoes ether Mat. y morgen paa same stundh: swarede ieg och sagde ath ether kong: Mat. waar waant ath stoæ vpp emellom vj och vij swarede thee igen thee vele sye sodant there herre och ginge borth: och forachter ieg ganslicken ath for uen herre af Rogendorp worder komme tiil ether Mat. y morgen for myddag wilket ieg hafuer willet gifue ether kong: Mat. tiil kiende. Nye tiidender ære herre icke andere en Johan Denys oc andre tiil [468 aar1529] forn hafue skrefuet ether kong: Mat. tiil skrefuet y Mechlen then xxvij daag Julij Anno etc. xxix
Ethers kong: Mat. Jdmidige troo thiener M. Melcior von Germania etc.
Kw er Mat. zw Dennemarken Sweden Norwegen etc. meynem aller gnedigisten herren zw eygen handen.
1529
Adolf af Bourgogne medgiver Hr. Antonius v. Metz et Kredentsbrev til Kong Christiern II med Hensyn til visse Sager, denne vil forebringe ham, samt tilbyder sin egen Tjeneste.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2598). Brevform; Halvark med Snit efter gjennemdragne Seglremme.
Genadichste Herre alzoe jc mir kan ende mach my to v conclike verde goude gracie *ondernanelick my ghebide V co k v zal gelieuen te horren ende geloben Herre Antonis van Meys van zeker saken war van hy v. co k v aduertieren zal ende vort v co k v zal my ghebien vaer dye zeluen jn dinste don can daer to v g my altit to berayet vinden zal met der helf god dy v co k v. verliennen vilt dat by v g mest beghert js van Kamerryck de xxvij e July Anno xv c xxix
V c v onderdanick ende gouetwillege dyner Adolf van Bourgogne
Aen der konclike verde to Denemarke [Z]ueden Noruegen [etc.]
Herrerne af Ysselstein, Beveren og Bergen erkjende Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev med Hr. Gotskalk Erikssön i Cambray, men udtale den Formening, at Sagen bedst vil kunne forhandles, naar de ere vendte hjem til Brabant.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2599). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox. [469 aar1529] 
Ghenadichste Heer, wij ghebieden ons dienstelick an uwe koninclicke weerden, ontfangen hebbende uwe brieue bij Her Godscalck ende verstaen zijne credentie, Ende nae dien wij daraf tzamen ghesproken hebben, zoe heeft ons gedocht dese zaicke beter verholden te wesen tot onse compst jn Brabant, om mit uwe k. w. daraf nairder te moghen communiceren, ende alsdan dairjnne voirts ghedaen te wordene ghelijck men voir dbeste zal vinden behoirende, ouer ons altijt ghebiedende uwe goede ghelieften Ghenadichste Heer, wij bidden gode almachtich uwe k. w. altijt te willen nemen jn hoeden, Ghescr. tot Cameryck vij en jn Augusto anno xxix
W. k. w. g. d, Florys Adolf van Bourgogne J. v. Berghen
An de konincklijcke weerden van Denemarcken etc.
1529
Gerik Pittersdatter beretter (Kong Christierns) Kammersvend Jens om sine nye Klædningsstykker, hvoraf noget er hende foræret af Kurfyrstinden af Brandenburg, og takker ham og Bernt Kok for tilsendt Skotöi.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2729). Brevform; Kvartark med Levning af udvendig Forsegling med brunt Vox.
Node och frid aff gud vor fader och aff vor herre I(e)su Christo
Kere Iens mo i vide ath ieg skulle schrefuit Karin ith breff til och giffuit hinder swar paa syn schrifuelse tha kand ieg nw icke giøre thet the ieg haffuer icke stunder, the beder ieg ether ati siger hinder at ieg haffuer fanget myne kleder, och haffuer fanget twinde støcker aff thet myn nodigste frue gaff meg, som er brundt Engelske dug til en kiorttel och dobelt saaen til en vnder kiorttel etc. fframdeles tacker ieg ether och Bernkock kierlig for the skowe och tøffel i sende meg, och begierer ati ville schrifue meg til huad the koste tha vil ieg sende ether [470 aar1529] thet egen, gudz node vere met ether och siger Katterin och Bernkock guode natter, Schreffuit vti Torgou 9 Augusti aar 1529
Gerick Pittersdatter
Jens Kamerswend kierligen sendes thette breff.
Johan Berfeler Niels Finbo Seueryn Sander Peter Hollander
Willem Bornwater forklarer Kong Christiern II, at flere forstandige Folk, med hvem han har raadfört sig, mene, at det vil være hensigtsmæssigt, at han tilbagekalder det Commissorium, han har givet Ambrosius Hog stetter, Gerhard Stercke og Lazarus Tucher, samt vedlægger et Udkast til et saadant Revocationsbrev; men hvis Kongen den fölgende Dag kommer til Antwerpen, kan der ogsaa ske mundtlig i Nærværelse af Notarius og Vidner.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2595). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Bomærke) i rödt Vox. (Se Dipl. Norv. XIII No. 540, 545 og 551).
Edele wijse ende hoighgeboiren Heere, nae alre oetmoedt sal uwen genaden belieuen te wetende, hoc dat jck mij van uwer genaden wegen met ennigen geleerden practijzijns opte zaicken den zeluen uwen genaden aengaende beraden hebben, ende zoo beuinde jck dat besundere geraden dunct, datmen de commissie oft procuratie Ambrosio Hoighsteter Gheeraert Sterck, ende Lazaro Tuccher hier voirtijts verleent, sal wederroepen casseren ende te nyenwte doen, ten eynde, dat zijlieden uwe genaden, ende der zeluer uwer genaden juweelen nyet voirderen en belasten dan zij te deser tijdt belast en zijn, ende omme tselue alzoo te doene, zoo seynd ick uwen genaden dairtoe hierjnne beslooten copie in wat manieren tselue behoirt te geschiedende, ende die sullen uwer genaden Secretarien maicken ende terbreuen zoo dat behoirt, nijet te min, zoo verre uwe genaden morghen in meijningen zijn alhier Tantwerpen te comende, zoo en eest van gheenen noode dese brieuen te expedierende mair sal genough zijn, tselue mondelinge inde presentie van notaris ende getugen te doende, ende dat geschiet zijnde, salmen nairderen raidt vinden, Edele wijse ende hoighgeboiren heere ende Coninck hier mede blijft de heere be [471 aar1529] uolen, die uwe genaden altijt gesparen wille salich lancliuich ende gesont, gegeuen inder stadt van Antwerpen, opten xij en Augusti anno xv c xxix
Willem Bornwater uwer genaden onweerdighen diennar,
Aenden hoigheboirenn ende mechtigen vorst, heeren Cristierne Coninck van Dennemarcken etc. Jn Lyere
Henrik v. Antwerpen underretter Kong Christiern II om en stedfunden större Afskedigelse af Krigsfolk i Nederlandene og udtaler Haabet om, at de nu i Cambray foregaaende Fredsunderhandlinger ville medföre hans Resti tution, hvortil Kongen af Frankrige da vil yde Hjælp.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2590). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsiget (Vaaben) i rödt Vox.
Alderghenadicxste heer Jc ghebiede mi in alder ootmoet in uwer .M. ghenaden welker belieue te weten hoe dat dese jeghewordighe brenghers tsbriefs hier nv orlof hebben ende dat om dat men het Regiment meer dan half orlof ghegheuen heeft jc heb na myn vermoeghen met den commissarisen ghehandelt maer niet gheprofiteert ende dat midts de onredelicheit des stadthouders Terremonde die wolde dat mense orlof gheuen solde Alderghenadichste heer Jc verbilde mi zeer inden pays ende vrede nv te Cameryck ghetracteert hopen aen ghod den heere dat nv uwer .M. verlossinghe wesen zal ende corte jncoemst zyns Rycx ghemerct dat de coninclycke .M. van Vranckeryc noyt gheenen zonder hulpe oft secours ghelaten heeft als het selue uwe .C. M. int versoeken wel beuinden zal Jc hope v. c. M. corts te ziene ende breeder van als spreken Altyt bliuende ootmoedich dienaer tot in myn doot kenne ghod die v. c. M. conseruere ende beware ende volbrenghe alle uwer .M. ghoede begheerten mit langhen leuen van Vtrecht xxiiij Augusti xv c xxix
jn alder ootmoet dienaer H van Andtwerpen [472 aar1529] 
Coninclycke .M. van Dennemerc Zweden ende Norweghen etc. mynen alderghenadichsten heeren tot Liere
Melchior de Germania underretter Kong Christiern II om, at Herren af Bueren ( Floris v. Egmont) iovermorgen vil indfinde sig hos Kongen for at raadslaa om hans Anliggender og tilraader derfor at modtage ham godt, da saadanne mægtige Herrer ville behandles som Fyrster. Hr. Cornelius Scepper har i Brev fra Antwerpen udtalt sin Forundring over, at Kongen intet nævnte angaaende den ham tilsagte Orden eller Selskab, og beder nu om at maate begaves dermed .
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2761). Brevform; Halvark med Levning af udvendig Forsegling med Ringsignet i brunt Vox.
Kæriste nadigste herre: som ieg skref ether kong: Mat. tiil y daag: thee swaar som herren af Buren gaf meg paa ether nadis befaling: som waare ath *at han wil kumme tiil ether Mat. y Lire ofuer morgen: och gifue same ether nade tiil kiende wees leylighedt han weedh: och diele medt ether nade alle andre gude roodh etc. tha twifler ieg inthet paa han ey kommer och bedher ganske ydmideligen ether kong: Mat. wille weel och eerlige anname hannom: och seeg saa emodh hannom skicke som ether nade kan achte eller err y mening ath hafue gode roodh af hannom: alle thesse herrer som serdelis macht hafue wille were holdene som herrer och forster ther maa ether kong Mat. friiligh forlade seeg tiil Jdermehre verdus ether kong: Mat. at wiide ath her Cornelius skref meg tiil fran Andwerppen føer han foer tiil Zelande: ath hannom forundrede ther paæ: ath ether kong: Mat. saagde hannom ynthet af syn orden eller seelscab: ether nade hadde ladit hannom sie tiil medt meg och siiden ether kong: Mat. och sielfuen mundtlich: herr y Mechlen: y ether Mats. herberge hafuer lofuet hannom: och baadh han meg forthij at gifue ether nade tiil kiende Ether kong: (Mat.) wille verdus tiil och forlee hannom ther medt aff synderligh nade: han will her efter saa bewise seeg: wthi ether kong: Mats. ærende: och saa thiene ether Mat. och syne børn: ath ether kong: Mat. och syne skulle sye han hafuer giørt ether nade fillest: Ether kong: Mat. wille verdus tiil ath gifue meg herr eth swar paa jeg kunde skrifue han [473 aar1529] nom tiil Skrefuet y Mecheln then xxvij Augusti Anno etc. xxix
E. K. Mats. Jdmidige troo thiener Melcior
Kw er Mat. zw Dennemargkenn Sweden Norwegen etc. meynem gnedigsten herren.
1529
Melchior de Germania beretter Kong Christiern II, at Hr. Cornelius Scepper förstkommende Fredag (10. Septbr.) vil give sig paa Vei til Keiseren, og hvis Hr. Antonius ( v. Metz) ei kan ledsage ham, vil han strax fra Brügge drage til Paris, men vil dog vistnok först söge Kongen; et Brev til Keiseren er vel skrevet men har endnu ikke faaet sin endelige From og skal snart blive sendt Kongen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2762). Brevform; Kvartark, med Levning af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Kæriste nadigste herre Ether kong: Mat. verdus at wiide: at ieg fick y gaar then tiidt fæmf slog eth bref aff her Cornelius wor wdi han gifuer meg tiil kiende: han wil paa freedag nest komindes gifue seeg paa veyen tiil key: Mat: och achtede han paæ: ther som her Anthonius ey kunde faare medt hannom: thaa wilde han strax fran Brugge drahe heden thet aller geniste tiil Paris: men ieg troer y visseligen han kommer først tiil ether Mat.: om thet bref han skullde skrifue sier han: at thet er skrefuen: men ey ennw corrigirt: han meen thet skall weel ofuer veyes waat och worlundes man skal skrifue tiil key. Mat: doch sier han: han wil met thet første giore thet rede oc sende ether Mat. medt eth wist budh Skrefuet y Mecheln viij daagen Septembris Anno etc. xxix
Ethers kong: Mat. Jdmidige troo thiener
Kw er Mat. zw Dennemargken Sweden Norwegen etc. meynem gnedigsten herren
[474 aar1529] 
M. Melchior de Germania beretter Kong Christiern II, at han har været hos Hr. Cornelius Scepper, der idag kommer til Namur paa sin Reise til Keiseren, og bragt ham Kongens Besked og Paalæg om at gjöre sin yderste Flid, som han helligt har lovet. Herren af Hochstraten og den franske Gesandt ere nu paa et kort Besög i Mecheln, og med dem kom ogsaa Hofsmesteren Souastre, der forærede Prins ( Hans) en skjön Pastei, hvad enten hanselv vilde beholde den eller sende den til sin Fader, hvilket sidste Prinsen foretak, hvorfor den nu sendes med Budet.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2763). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæriste nadige herre Ether kong: Mat. verdus at wiide at ieg hafuer nw weriith hoes her Cornelius (wiilken som kommer y daag tiil Namour och gifuer seeg nw hedhen paa veyen tiil key: Mat. gudh vnde hannom en gudh reyse) och gifuet hannom tiil kiende wees deel ether nade hafuer befalet meg: och formanet hannom paa thet yderste: han wille giore effter syn formwæ syt yderste bestæ y all ether nadis ærende wilket och saæ han hafuer lofuet och tiilsacht so sandeliigen som gudh hannom skall hielpe och twifler ieg inthet therre paa han skall holdet Jdermehre verdus ether nade ath wiide ath herren aff Hochstratten kom hiidt y aftens fran Brissel och foerde medt seeg koningens af Franckreich ambasadeur waat the giore herr kan man ey wiide men han wil y morgen tiil bage ygen tiil Brissel: och fornømer ieg at mester Guillaume de Bares er ey enw kommen: wor hofmester Suastre kom och hiidt medt Hochstratten wilken som foerde medt seeg en ganske skon pastey tiil myn herr princen och gaf hannom: oc sagde han wille thet sette y princens eigen wilkor om han wilde sielf beholden eller och senden ether kong: Mat. saa swarde han wille sende then syn herre fader: och fick meg sodan pastey oc badh meg skrifue ether kong: nade tiil och sende ether Mat. sodan tiil hande wilken ieg sender och saa ether nade medt thenne brengere bedendes ether kong. Mat. wille then anname af ether nadis søn princen medt so gudh willie han hafuer sendt then vdt her medt ether Mat. gudh alsommechtugste befalendis Mechlen xviij Septembris Anno etc. xxix
Ether kong: Mat. Jdmidige troo thiener M: Melcior von Germania [475 aar1529] 
Kw er Mat. zw Dennemargken Sweden Norwegen etc. meynem gne ten herren
Adolf v. Bourgogne erkjender Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev, men da han har været syg og endnu ikke er fuldt restitueret, kan han först senere komme til Breven, hvorom han vil underrette Kongen en Dag forud.
Efter Ori.g p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2600). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox.
Genadichste Her jc hebbe den brief onfanghen die v c w tot my ghescreuen heft den jnhout van dien jc v g wel jndachtich haude zoe ist om v c w van andourde te voldoen dat ic dye zulfue aduerterre dat jc een weinich kran gheuest ende noch nyt alder bet to paes ben noch nyt geghen standen jc zal my hasten al dat yc kan jnde mach om v c w tot dyenst te commen et zal v g een dach te vornen laten veten want tot Beueren commen zal zo mach my v g ombiden wat hem ghelief dat jc doen zal daer jc my altit gherne ton woeghen zal myt der helpe gots dye v c w langue en ghezonden holden wil met worderinghe van zaynem(?) ghelickt bie v g begher js van der Verre de xxvj e Septembry anno xv c xxix
v c w trauer onderdanighe dyner Adolf van Bourgogne
Aen den deurluchtighe hoogheboren grotmoghende worst Cristiern Conick tot Denmark [Z]cweden Norw(e)ghen etc. myn genadichste Herren
Wilhelm Bornwater, der af sin Smaadreng har hört, at Kong Christiern II havde önsket, at han idag skulde have indfundet sig hos ham, forklarer, at dette paa Grund af Sygdom ikke har kunnet ske, men han haaber paa Fredag (8. Oktbr.) atter at kunne gaa ud; den herskende Dödelighed har begyndt at aftage, hvorfor de, der havde flygtet for Sygdommen, nu begynde at vende tilbage, og Samtalen dreier sig om andet end Döden.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2596). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox. [476 aar1529] 
Jesus # Man den 6 dach October 1529
Hoech gheboren en wel moeghende vorst weer k, m, sal ghelieuen te weeten dat jc van meinen jonghe verstaen hebbe als dat weer k, m, meij beuolen souden hebben als dat jc meij desen morghen beij weer k, m, vinden soude het welke meij nou ter tit niet wel doenlic en waere want jc noch wat suach ben en hebbe noch wiwt minder cameren niet gheweest dan jc hope metter hulpen ghods en vrydaghe wivt te ghane daer omme soe biede jc weer k, m, dat niet voer onghoet en neme want mej herteleiken leet es dat jct niet beteren en mach niet anders en weet jc weer k, m, te scriuen dan dat die cranchait hier sessert ghod hebbe lof soe dat die coep lude ende dye heeren dye ghevluck varen beghinen al weder jn te comen soe dat men hier veer sal beghinen van anderen dinghen te spreken dan van steruen want hier jn acht oft tien daghen niet dan van steruen ghesproken en worde ende de borse heel ledich hier mede sei weer k, m, den al machtych ghod beuolen ende belieft weer k, m, wat sonderlinx dat [beghere [biede jc dat mei dat wer k, m laet weeten jc wyl ter stont bey wer k, m, sin niet teghenstaende minder cranchait dat kene ghod die weer k, m, wil ghesparen lanc leuendych ghesont
Die alle wen diener met sinen liue en ghoede Willem Borwater
Aenden hoechgheboren vorst k, m, van Denemerken jn Liere
Willon Bornewater
Johan Dynnitz - Johan Katzser - Willom Borneuater Staden aff Androp om - Klaues Kniphoff - Johan Bruning S(t)aten aff Middelborrig - vti Zelandt - Poueld til Fere Johan Poppenrytter - Mester Otte - Cornelius Pels - 16
[477 aar1529] 
M. Melchior de Germania sender Kong Christiern II, de af ham skrevne Breve men fraraader at indsætte Artikelen om at oversende dem til Statholderinden Fru Margretes Hof for at aabnes, hvoraf der kan komme megen Uleilighed for Kongen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 2766). Brevform; Kvartark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Kæriste nadige herre Jeg sender ether kong: Mat. nw the breue som ieg hafuer skrefuet medt alle Copier: men ther som ieg skulle rode ether nade skulle ether mat. icke sette then artickel ther vtj: at sende breuene y frw Marguarites hof och lade thennom vpbride: hoæ weet wor thet kunde komme ether kong: Mat. tiil stoer hinder Jeg hafuer betalit budet ether Mat. torff inthet gifue hannom: Mechlen vij daagen Octobris anno etc. xxix
Ethers kong: Mat. Jdmidige troo thiener M. Melcior
Kw er Mat. zw Dennemargken Sweden Norwegen etc. meynem gnedigsten herren
To Lagrettemænd i Ullenshof Sogn kundgjöre, at Engebret Thomessön ( Olafssön?) paa egne og Medarvingers Vegne samt hans Moder Maritte Siversdatter i Ombud for den fraværende Thorger Olafssön erkjendte, at de havde oppebaret de 9 Mark i Kobber, som vare dem tilsagte i Sacrisiet(?) i Ullensakers Kirke af Hr. Erik Thordssön, Kannik i Oslo og Prest paa Ullenshof, for den Fordring, de mente at have i Anledning af Harald Alfssöns Gave til Ullenshofs Kirke og Prestebol af Gaarden Aas i Kisen i Lund Sogn sammesteds.
Efter Avskr. fra 1732 i Ullensakers Kaldsbog S. 23 f. ved Sogneprest Jonas Rist. Orig. vistnok tabt. (Se ovenfor No. 81 og 152).
Alle Dem som dette Brev see eller höre, sender vj underskrevne Mænd Joen Haagensen og Tharalder Sörbye Eedsvorne laugrettesmænd i Ullenschofs Sogn, guds og sin Hilszen, Tilkiende givende at vj vare paa Hilleren som ligger i Ullenschof Sogn, og Da i Söndre Stuen S te Lucæ Evangelistæ Dag aar 1529. Saae og [478 aar1529] hörte paa Ja og Haandebaand af den eene part Hr: Erich Thordsen Canniche i Opsloe og Præst paa Ullenschof og anden part Engebret Thomsen i Fuldmagt for sig og sine andre Brödres vegne, Helge Olafsen, og Olaf Torgörsen, og hans moder Marithe Sifvers-Daatter i fuldkommen fuldmagt Torgier Olafsen, eftterdi hand ikke selv tilstæde var, og icke heller veedste da nogen af os, hvor hand var, Bekiendte Da i samme Haandebaand forbem te: Engebret Olafsen og Marite Siversdaatter for os og fleere gode mænd, at de har oppebaaret förste Penning og sidste, som dem var tilsagt paa Sacherstad i Opsloe i Ullensagers Kirke for den besværing og tiltale som de tyckes at have til Aas som ligger i Kiisen i Lunds Sogn paa Rommerige som Harald Alfsen gav til Ullenschofs Kirke og Præstebolet sammestedz, som brev derom vidner, hvilket dette brev er vedhæfttet; bekiendte de at samme pænninge vare nii m#r godt Kaaber, som alle de trej hafde oppebaaret, gave de dend samme tid op all ydermeere tiltale og Kiæremaal, som de eller Deres eftterkommer arvinger maatte eller kunde have til samme godz, og samtykte og stadfæstede De, at samme forbem te Aas skulle blive under forbem te Ullenschofs Kirke og Præsteboel u-brödelig for hver Mand til ævig tid og Evindelig eje. Til yder meere Vished og bekrefttelsze hængte vj vores jndsegle neden for dette brev, med forbem te Helge Olafsens jndseigl, som giort var Aar og Dag som för er meldet.
Kong Christiern II paalægger Kantsleren (M. Gotskalk Erikssön) at forhöre, om Joachim Hochstetter efter Aftale betaler Pengene til Willem Born water, at underrette Kongen om hans Modparts Svar (ved Kammerretten) paa de fremlagte Artikler, samt om Fru Margretes Brev bör leveres til Bisidderne for at paaskynde Sagen, og endelig at indfinde sig i Mecheln förstkommende Söndag (7. Novbr.).
Efter Kopi p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2666). Brevform; Halvark uden Underskrift og Segl.
Christiernus dei gracia Dani#e Suecie Noruegie etc. Rex, Dux Slesuicj Holsatie Stormari#e etc.
Premissa Reuerentia cum nostro sincero fauore Wij bede ether atj wille talle met Willom Børnnewatter oc forhøre om hand [479 aar1529] haffuer anammet eller oc er wiiss paa the penninge som oss elsk e Jachim Hochstetter haffuer tilsagt oss at wille leuerere hannom, Sammeledis atj oc wille biude oss till met thette samme bud, huad suor war wedderparth haffue giffuit ether paa wore weigne, paa the article i opgaffue i andags gaar etc. fremdelis atj wille wist were nu paa Søndag i Meckelle oc talle met thend karll som i wel widhe, At j oc willde biude oss till, om thet skal giøris behouff at wij fange høgboren førstindes ffrue Margrettis breff scriffuelsse till the arbitrj, at the skulle thes snarere forførdre wor sag till ende etc. Atj wille ramme oc wide wortt gaffen oc beste i alle made som wij ether tiltroo oc icke paa tuile, thet wille wij altiid kerligen forschilde met ether Jn Christo valete Ex Lyre 5 die mensis Nouembris Anno etc. mdxxix Nostro sub signeto
Cantzeler
Kong Christiern II oversender en af sine Secretairer Udkast til et Brev, som han skal udfærdige og besegle.
Efter Orig.-Concept i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2690). Halvark uden Segl.
Cristierne van goets genaden Coeninc tot Dennemarken etc.
Lieue ende bezundere, wij seynden v her jnne dese copie, die ghy ouersien ende jnt nette doen stellen, oic van onszen weegen segelen sult, ende voorts der jnne doen so wij v botruwen god si mit v te Lyere vj ta Nouembris anno xxix
Kong Christiern II meddeler sin Hofsinde Otte Anderssön ( Ulfeld) et Afskedspas med Anerkjendelse af hans gode og tro Tjeneste og Löfte om Belönning, om Kongen atter kommer til sine Lande og Riger.
Efter samtidig Kopi p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2668). Brevform; Halvark uden Underskrift og Segl.
Wii Christiern met guds nade Danmarckis Suerigis Norgis Wendis oc Gottis koning Hertug i Slesuig i Holsten Stor [480 aar1529] maren oc Ditmerschen Greffue j Oldenborg oc Delmenhorst Giøre alle wittherligt met thette wort opne breff at thenne breffuiszere oss elsk e Otthe Andersen wor hoffgesinde haffuer tientt oss, oc the som haffue hafft beffalling aff oss paa wore weigne, erligen oc well som en Riddermandzmand burde at gøre oc er nu skyldt fraa oss met willig oc wenskaff oc tacke wij hannom for syn troo tieniste som hand emod oss beuist haffuer Oc ther som gud haffuer forseet at wij komme til wore lande oc Riige igen, tha wille wij szo forsee hannom at hand oc hans wenner oss tacke skulle Til windisbyrdt haffne wij ladet trøcht wort Signeth neden for thette wort opne breff som giffuit oc screffuit er wtj Lyre 7 dag Nouembris Anno etc. mdxxix.
Antonius v. Metz, der allerede nu havde troet at kunne have været hos Keiseren, er bleven opholdt ved vigtige Forretninger, men staar nu reisefærdig og haaber snart at være tilbage hos Kong Christiern II, til hvis Erkjendtlighed for tro Tjeneste han anbefaler sig, naar Kongen er kommen tilbage til sine Arvelande; forövrigt henviser han til M. Melchior de Ger manias Beretning, navnlig med Hensyn til Jörgen Skriver.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2999). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster, Grossmechtigster Furst, Gnedigster her, Euer Koniglichen Mayestat, seyen mein vnderthenigst schuldig vnd verpflicht dienst, aller zeit zuuor, Gnedigster her, vff den abschid, so jch von E r Ko e w e letstmals genommen, hette jch mich gentzlich versehen, vorlengst, bey kay r May t, anzukommen zusein, So haben sich aber die zeither, grosse anligende gescheft, dermassen zugetragen, das jch jn keinen weg, belder hab kunnen abgeuertigt werden, Wiewol jch nun wegfertig, postweis zu hochgedachter Kay r May t zuziehen, der tr#ostlichen zuuorsicht, durch verleihung des allmechtigen, bald widerumb bey E r ko n w e zuerscheinen, Welhe jch, vffs aller vnderthenigst pitte, mich nit anders, weder jren gehorsamen vnd getrewen diener zubedencken, Dann jch verhoff E r ko n May t, vnderthenigster, jn der threw vnd vleys, so jch aller zeit, von geneigtem hertzen, zu jr gehapt, so lang mir der allmechtich, das leben vergunnet, noch zubeleiben, Der [481 aar1530] vngezweiffelten hoffnung, wan E r ko e w#e, jn jre erbland kommen, Sy werden meiner getrewen dienste muhe vnd arbait, so jch von E. ko n May t wegen erliten vnd gethan, gnediglich betrachten, vnd mich derselben geniessen lassen, Genadigster her, aller anderer sachen, vnd besonderlich Georgen Schreibers halben, wurdt E r ko e W e, von gegenwertigem, meinem gunstigen hern bruder Meister Melchiorn, allen bericht vermercken, Das E r ko n. May t, jch jn aller vnderthenigkeit, nit wollen bergen, Got dem allmechtigen diemutiglich pittende, E r ko n. w e zu recht vnd pillicheit zuuerhelfen, auch langkwirig regiment, vnd wolfart mitzutailn, Datum Rottenburg, am newen Jarstag, Anno etc. xxx,
E r Ko n May t vnderthenigster vnd verpflichter diener, Anthoine de Metz
Dem Durchleuchtigsten Groszmechtigsten Fursten vnd hern, hernn, Cristiern, zu Dennmarckenn, Schweden vnd Norwegen etc. Konig, Hertzogen zu Schleswig vnd Holstein etc. meinem allergnedigsten Hern,
1530 - Aff her Anthonio van Messz
M. Paul Kempe takker Kong Christiern II, for hvad han har sendt ham med Peter Stub, udtaler Önsket om, at M. Christiern ( Pederssön) var hos ham, for at de i Fællesskab kunde oversætte Evangelierne, beklager sig over Opholdet i Frisland og önsker sig snart tilbage til Wittenberg, beder om Ærende til Kurfyrsten (af Sachsen?) og Kongens Söster for af hende at faa Anbefalingsbrev til Dr. Martin ( Luther) og forsikrer om sin Hengivenhed for Kongen, hos hvem han helst vil være.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 2986). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben, en Lilie) i rödt Vox.
Iesu Christi nade oc barmherttigheid være met ether alletiid:
Aller kæriste herre ieg gifuer ether ødmygelige tilkendne, at ieg ficke alth thet i sendne meg nw met Pether Stub, Thend euige gud wære ether mild fore alle thend troeheid, heelp oc trøsth i bewiser meg wti thendne myn elendigheid, sorrig oc armoid, [482 aar1530] vil gud at ieg kan nogen tiid være ether til thiennisth helder hwgesualels, tha skulle i fyndne meg ther till alsomweluilligst af hiartthet, oc sønderlige met idelige bøn, swk oc graid til gud fore ether, thi thet weed gud, huath kerligheid ieg hafuer til ether och ethers seels salligheid, saa at aldrig hafuer nogen dag wæreth helder skal (met gudz heelp) blifue, saa lengi vi lefuer tilhobe at ieg io flyttelige skall bede gud fore ether, at han skal aldeles foruare ether vti en rætth troe oc syth hellige ourdtz forstand til euige salligheid, oc beskerme ether fore alth wndt till lif oc seell, i huore grøeligt, Herodes och Architophel omgaes met ethers sag vti werdens skalckheid oc klogheid, Men dagen skall weel alth thet openbare, lige som oc er skede met thennom, Aller kæriste herre, størcker ether mandelige wti gud weed hans hellige ourd, oc blwdes hannom icky fore mennischene, keyser, frue Margrete helder hendnes moder, och tencker at thet euige hemmelske rigie skal wære os twssende fold bedre oc dyørbarer end thette slemme bedragelige werdens rigie, huilcket wi moe aldeles lade bortfare (som Christus siger) fore hans skyld, huarsomhelst thet giøres behof, hannom til loff oc æhre, om wi skulle wære hans discipeler, vilde gud ieg motte være huos ether oc lyde oc gielde ther fore met ether, tha wilde ieg thet saa gierne giøre som fange hwgesualels oc gott meth ether wti Danmarck, Myn seel er bedrøfuede ind til døden, dog hobes meg til thend euige guode gud at han skal fore Iesu Christi skyld weel beskerme ether til dødtzeus dag, huath helder thet gielder om rigedom helder armoid, døden helder lyffuet O vilde gud ieg motte wære huos ether: Om thesse artickler moe i vede, at ieg wdscrefue thennom efther en copiam huilcken ieg ficke ether strax vtigeen met artickler, oc ieg sahe aldrig thet rætte hofued besægelet breff: ther fore kan ieg inthet meer vede ther om: Meg hobes aldeles at i weel weede huoreledes i skulle holde ether meth wore herres Iesu Christi nadore helder testament, thi i hafuer thet klarlige vti Mattheo Marco Luca oc S: Paulo at brødet er hans legom oc vineth hans bloid, oc at wi skulle brwge thet wti bode stald, efther Iesu Christi indsættelsse oc willige, oc wti ingen made fore nogens skyld skulle wi helder moe giøre ther emoid, oc aldeles wel tage os ware ath wi inthet giører emoid wore hiartthe helder samwittigheid, i huore skrøbelige wi ære, Gud gifuer well større nade til syn tiid, Gud wti euigheid forbiwdet at wi skulle saa høggele met werden, at vi skulle giøre emoid wore guode hemmelske fader oc hans hellige ourd [483 aar1530] Vilde Mesther Christiern snarlige komme hiid oc holde seg ther som ieg blefue, tha wilde wi met gudtz heelp, giøre en guoid arbeide mangne til heelp oc trøsth, saa at i skulde oc fange reenlige wdscrefuede huilcke bøgger i begærer, her forinden thienner thee ether icky møget, thi thee ere formøget corrigerede oc maculærede som i weel wede: Aller kæriste herre ieg sendne alle thee fyre klenodier til Grefuen at han skulde gifue meg ther fore efther hans egne willige Tha sendne han till meg vtigeen otte f. oc sagde at han wilde ytthermere besehe thet, men om ieg skall mere fange ther fore, helder naar, wede ieg icky, Dog hafuer han lofueth meg at han will snarlige lade handele met megh wti myn sagh, Men ieg frøcther at her blifuer aldeles inthet vdaf, Thi thet ganger her wnderlige oc ønckelige till wti thette land; Ieg hafuer oc aldrig en dag rætt wærede her til pass, oc er myn yttherste oc nøtterligste bøn til ether at i wille aldeles (fore gudtz skyld) høre meg ther vti, oc lade meg vandre vtigeen til Vittenberg om i fornemmer at thee skofuer ether lenger vti ethers sag, oc lade meg thet fange atvede met Mesther Christiern, ther om will ieg alle myne dage sønderlige wære ether til thienniste Thi ieg troer aldeles at ieg kan dog icky her vti saadanne made lengi lefue, Och naar thet saa (som meg hobes) ether befalder ati ville tha kærlige scriffue till thendne Grefue oc bede hannom at han will wære meg til heelp at ieg skall wandre ethers ærinde wp til kørførsten, Och at i wille oc tha met Mesther Christiern helder en anden visse boid, sende meg ith breff til ethers søsther myn kæriste frwe at hwn will wære meg til trøsth oc hwgesualels efther syn made, Oc gifue meg ith breff til Doctor Martin, at efther [thee ieg lider oc forfølgelsse oc elendigheid fore gudtz ourdtz skyld, ath han will were meg til raid oc hwgesualels i hues made han kan, Ieg hafde oc gierne bedet om ith breff til kørfø(r)sten at ieg motte wære friie vti hans land fore Margrefuens ofuerwold, dog befaller ieg [self ether selfuer thet alth, Ieg wilde thend ethers sønderlige welgerning emoid meg aldrig forglæmme. Thi ther kwndne ieg (met gudtz heelp) rigelige thienne ether oc mangne andre guode Christne mennischer, Ieg giorde aldrig thet vti myne dage huilcket meg saa stoorlige fortrødt som at ieg vandrede hiid efther thi at ieg kan icky komme ether til ourdtz helder wære meer til thienniste, Ieg vilde met flære ourd vel bede ether ther om, men thet giøres inthet behoff [484 aar1530] thi ieg weede ethers guode villige oc hiartthe emoid meg at i oc nw bønhører meg oc lader meg thet fange atwæde meth thet alle første, tha hobes meg (til gudtz heelp) at ieg skall veel blifue til pass vtigeen, i kwndne thette oc selfuer fast bedre forstandne end ieg kan thet scrifue Thend euige guode gud fore vore herres Iesu Christi skyld beskerme ether fore alt vndth til lyff oc seel vti euigheid Screffueth vti Grætthe 16 Marcij Aar 1530
Paulus P. Kempo tuus ex animo et corde
Thend Christelige oc fromme herre Christiern Kong til Danmarck etc. myn aller kæriste naduge Herre vti hand:
Hertug Albrecht af Mecklenburg, der ikke har faaet Svar paa sine sidste Breve til Kong Christiern II, anmoder nu om Besked saavel herpaa som om Kongens övrige Anliggender samt begjærer sig forhaandenværende nye Tidender meddelte.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 2994). Brevform; Patent, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster koningk Ewer koninglichenn wirden, sein vnnser guthwillig vnnd freuntlich dinst allzeitt zuuoran bereitt freunthlicher lieber her Oheim vnnd Schwager Als wir dann hiebeuor E k w zu mehr mit ezlichen szachenn auch E k w zustandt allein geschriebenn vnnd doch die brieffe bis her nicht beanthworth wordenn Nun wissen wir nicht, ob auch solhe brieffe E. k. w. oder nicht zukomen sein, Derwegenn an E. k. w. vnnser gar freunthliche bitt, szie wollenn vnns doch, bey gegenwertigem freunthlich zuerkennen gebenn, wie es doch allennthalbenn mit E. k. w. zustehenn, vnnd jhre sachenn begebenn, vnns auch [mit ezlicher Newerzeitung szo welhe furhandenn mit zuschickenn, das wollenn wir vmb E. k. w. hinwidder freunthlich vnnd gernne verdinenn Datum eilendts Swerin donn(e)rstags nach Oculj Anno etc. xxx o
A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
[485 aar1530] 
Dem Durchleuchtigsten furstenn vnd hern, hern Cristiern zu Denmargken, Schweden, Norwegen der Gotten vnd Wenden koningk, zu Sleswigk, Holstein Stormarn, vnd der Dittmarschen herzogk, Graue zu Oldenburgk, vnd Delmenhorst, vnserm freuntlichem lieben hern Oheime, vnd Schwager,
Jn sz k w eigen handen
Mauritz v. Oldenborg medgiver Brevviseren Henrik van Antwerpen Kredentsbrev til Kong Christiern II, der bedes at underhandle med ham som med Brevskriveren selv.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3010). Brevform; Kvartark udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox.
Doerchluchtigeste hoechgebarenste wolmoegende gnedigester konninck foerst vnd Her, ick dusszenn ieghewardighen breues toeger, Hinrick van Andtwerppen, idtlike myne werue ann .k. w#d, entoffent hebbe, de suluighe my dann ghelauet doerch sunderlyke fruntschupp, ann .k. w#d. antodraghenn vnde vtthorichttenn, ghelick, szynes sulues szaeckenn, bydde der haluenn .k. w d. alsz Hinrick vorgenant gnedichlick mynent haluenn wil vorhorenn, vnde vullen kamenn ghelouenn geuenn, dit maell, gelick .k. w d. mit my wurde handelenn, vnde reedenn, dat vordene ick mit mynem armen plichtigenn truwenn densthe, war, vnde wenn, ick kan vnde mach, kendt godt de k. w#d. spare ghesunt tot langenn tydenn Datum Vttrechtt denn szesten dach Aprilis anno etc. xxx
K t. w d. gutwilliger dener Mauris .v. Oldenborch
Dem Doerchluchtigesten hoechgebarensten wolmoegeden konnick vnd hern, hern Cristierne to Denemarcken Sweden Noerweghen konnick etc. mynen .g. k. vnde hern tot handenn.
Hertug Albrecht af Mecklenburg meddeler Kong Christiern II, at han har modtaget Besked af hans Tjener Knud Skriver, der har faaet Svar at bringe tilbage samt en Opskrift paa de begjærede Navne.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2995). Brevform; Halvark med Spor efter gjennemdragne Seglremme. (Se Dipl. Norv. XI No. 554). [486 aar1530] 
Durchleuchtigster khunig vnnser gutwillig vnnd freuntlich dinst sein Ewer koniglich wird allzeitt zuuorn Lieber her, oheim, vnd Swager, Wir habenn die werbung, so vns durch e. k. w. diener Knutz schreibern vonn wegen E. k. w. furgetragen, vonn jme genugsam vernommen, vnnd jme widerumb darauf vnnsern bericht gegebenn, E k. w. solhs weither eintzubringen wie dann dasselbig E. k. w. allenthalbenn auss seinem schreibenn alles handels gelegenheit genugsam zuerfarenn habenn werden, wir habenn jme auch die namen wie e k w bewust, souill wir derselbigenn gewust vermeldt die er aufgetzeichent vnd e k. w zuschickenn wirt, vnnd seint auch E k w glucklichenn zustandt das es derselbigenn nach dem willen gotts glucklich vnd woll ginge, zuhoren hochgirig vnd gneigt E k. w. wollenn vnss sohls gutwillig vnd freuntlich zuwissen thuen dan derselben E. k. w. gutwillige freuntliche bitte zuerzeigen seint wir woll gneigt Datum Szwerin, dornstags nach Judica Anno etc. xxx
E k w d v frundkt A H zu Meckleinborgk etc. manu propria sss.
[Dem d]urchleuchtigstenn fursten [vnd hern Cr]istiern zu Denmarcken [Sweden] Norwegenn der Gotten [vnd Wenden] Khunig Hertzog zu [Sleswigk, Holstein Stor]marn vnd der [Dittmarschen] Grauen zu [Oldenburg] vnnd Delmenhorst, [vnserm] freuntlichenn hern oheimen vnd szwager, - Jnn seiner k w eigenn handt
Joachim Gottze underretter Thomas ( Holste) om Gangen i den Sag, som Markgreven (af Brandenburg) förer mod Brevskriveren, og beder ham tilbyde Kong Christiern II hans Tjeneste, ligesom han har tilbudt Markgrevinden af Brandenburg Thomasïs Tjeneste, hvorfor hun lader ham takke.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2969). Brevform; Halvark, nu uden Omslag eller Forsegling.
Meinen gantz willigen dinst mit Erbietung alles guetten zuuorn etc. lieber Tomas ewer schreyben habe ich entfangen vnnd [487 aar1530] seins jnhalst furnommen vnnd wil euch darauff nicht bergen das das selbige gerede szo m g f sal zusthendig sein jr f g nach nicht vberkomen hat aber was nhw auff dyssen oster margkt geschein wirt kan *kan ich nicht wissen dan m g [f] wyrt auff die selbige margkt schicken werden vnd dar nach forschen lassen ob es furhenden sie ader nicht, auch lieber Tomas yr solt wissen das ich zum dritten mael von den marggraff cityrt bin worden, balde alsz yr am negesten von Torgow seit gezogen dhun ist myr acht[dage dar nach [ist myr die dritte zitacio zu komen vnnd der tag ist auff jnuocauit furgangen gewest vnd steit alszo, das die sache acht mont sol stille sthen, vnd jn den selbigen acht mont sal ein eitzlicher veyr schreiff zum Berlein jnlegen eine veyr wochen wmb die ander, wnd wen nhw die acht schreyff eingebracht sein, szo werden den des marggraffen Richter biesytzer vnd anwaldenn dar vber ein ortel sprechen werden ob der marggraffe richter sein kan ader nicht wie er sich dan bereit vnderstanden hat das er gedenckt richter vber mich zuseindt Nhw es dar nach weitter hen gerechen wirt etc. sal euch dar nach auch wns(e)ne borgen sein mein lieber Tomasich bit yr wolt ko w. meinen aller gnedigisten hern meinen armen vndertenigen gehorsam dinst sagen, vnd sein ko w. willen yo m g h vnd konig sein vnd bleyben vnd mich arme gesellen jn gnedigen befel haben, lieber Tomas ich bit auch freuntlich yr wolt mich bie kegenwertigen botten ij par henschen mit her vber schicken die euch gros genug sein vnd ein schwartz fel dar ich ij par schw kuntte ab machen lassen was yr dar fur geb(e)n werdet myr bie zeger disses breiffes furmelden wil ich euch das selbige bie negester botschafft wydervmb zu schicken, auch lieber Tomas ich habe m g f ewern schreyben noch ewern willig vnd gehorssam dinst angezeiget, das selbig eyr f g sich sere keygen euch bedancken lest yr habt gewisse eine gnedige furstin an yr f g Margrytte lest euch auch wydervmb fruntlich grussen etc. euch fruntliche dinste zuerzeigen bin ich alzeit willig Datum Torgow am dinstag nach quasi modogeniti anno etc. xxx
E W Joachim Gottze
[488 aar1530] 
Popius Occo, der gjennem Kong Christiern II. s Tjener Thomas ( Holste) er kaldet til personlig at indfinde sig hos denne, beder, at han vil holde ham undskyldt, da han er optagen med den ankomne östersöiske Flaade; han har givet Thomas adskillig Besked at frembringe mundtlig, navnlig angaaende Grev Enno af Ostfriesland og Junker Baltasar (af Esens), Bastarden af Geldern og Frökenen af Jewer.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3007). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox.
Durchleuchtigister groesmechtigester furst. aller geneddigister Kunig mein gantz ondertenige willige dienste. send E k mag altzeyt beraydt aller geneddigester kunig. auff datum ist zu myr kumen Thomas E k mag t dener: myr anzaygt ich in aygner person an E k mag t zu kumen also wolt ich es von gantzen hertzen gern thun sonder yetz myt dyser oestersche floet. so an kumen ist belaeden dasz ich nyt ausz maeg meyner hern halben vnd nemant haeb. in mein stadt. des halben ich zayger dysz muntlicher weys etlich ding zu erkennen geben haeb nemlich myn g h tho Osturieslandt vnd Juncker Baltzer betreffendt vnd schreybt myr meyn g h tho Oestf. dasz Juncker Baltzer etwes handelt vmb den bastert von Geller *am dochter von Jewer zu geben zw naechtayl des grauen jn somma nichtz guths dar ausz mocht werden. desz halben ich ains vnd anders myt Tomas geredt haeb vmb E k mag t anzuzaygen. biddt myt allerondertenigheit E k mag t also mein person fuyr ontschuldicht wyl haeben. sonst nichtz nuys dan beuell E k mag t got almechtig. datum den 27 Aprillis 1530.
E k mag t williger diener Popius Occo
Dem durchleuchtigesten. groesmechtigesten. vnd hoechgeboeren fursten vnd Hern Hernn. Cristiern zu Danmarken. Sweden. Norwegen der Wenden vnd Gotten kunig etc. Hertzogen zu Sleswyck Holsten. Stormaren vnd der Ditmerschen. graue tho Oldenborch vnd Delmenhorst etc. meyn geneddigesten Heren
[489 aar1530] 
Popius Occo, der har modtaget Kong Christiern II. s Brev af 30. April med Erkebispen ( Johan Weze) tilligemed 3 Artikler at forhandle med Grev Enno af Ostfriesland angaaende Frökenen af Jewer, meddeler, at Greven for Tiden skal være ved Rigsdagen, ligesom Artiklerne neppe ere antagelige, hvorhos han selv er optagen med forskjellige Anliggender; et Ægteskab mellem Grevens Söster og Junker Baltasar ( af Esens) vilde forhindre meget ondt og virke godt.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3008). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i grönt Vox.
Durchleuchtigester. groetmechtigester. Hoechgeboernen Furst, aller geneddigester. Herr Konninck. Myn gantz ondertenige. vnd. gandtz willige dienste sindt E k. mag t altyt bereyt, Aller g. h k. vp gister heft, myn. g h Ertzbiscop. etc. v k mg t schriften den 30 Ap(r)illis gedaen. geantwort dar beneuen antzeyg. een instruction. dreer articulen. tho. verhandelen. by myn g h garuen. Enno tho Oesturieslandt etc. angande dat vroufgen von Jewer, vnd nicht Juncker Baltzer betreffend. Aller g ko. geeve ick v k mg t myt aller ondertenighet tho erkennen dat ick van enen die gister. von Emden kumpt bericht bin dat myn g h graue Enno nyt in lendisch yst oeck niet wiste waer syn g heen wasz sonder dat geruchte was [syn g nae den ryx dach. sulde syn etc. Oeck die articulen Ewer k mag t jnstruction. myns bedunckens niet annemlick wurden syn besonder de leste twe articulen, so weer dat vergeuen arbeyt oeck myner person myner hern Fucker, haluen der yetzigen flotta schepen haluen belast dat ick met wth mach. Doch aller g koso ick v. ko. mg t laest schreff oeck by Thomas Holsten. v mg t dener anzaygen liet. seer noet vnd. goet weer myns bedunckens naech so veel gehandelt mochte warden. myn g h Juncker Baltzer tho goede. de graue tho Oesturislandt hem syn suster geue, daer dan groet quaet mede verhindert vnd veel goedes. vnd fruchtbars beyder landen. wthentstaen moht sullix hebbe ick v. k mag t myt aller onderdanichet tho erkennen willen geuen. anders weet ick v k mag t niet tho schriuen dan hijr mede beuele ick v k mg t godt almachtich datum jn Amsterdam den. viij ten in Mey anno 1530.
E k mag t Onderteniger dener Popius Occo [490 aar1530] 
Dem durchleuchtigesten. groetmechtigesten vnd hoechgeboernn. fursten. vnd Hernn. Hernn Cristiern tho Danmarken. Sweden Norwegen der Wenden vnd Gotten koninck. Hartoge tho Slewyck Holsten. Stormaren vnd der Ditmerschen, Graue tho Oldenburch vnd Delmenhorst etc. mynen geneddigesten Hernn
Hertug Albreeht af Mecklenburg medgiver Kong Christiern II. s Tjener Knud Skriver, som han sender til ham med mundtlige Ærender, et Kredentsbrev, beretter Rygter, om at Keiserens Gemalinde ventes til Brabant og Köln, samt udbeder sig Underretning om de Nyheder, Kongen maatte vide; om Hr. Severin Norby vil Knud berette.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2996). Brevform; Halvark med Spor efter gjennemdragne Seglremme.
Durchleuchtigster konnigk, Ewer konnigklichn wirden szein vnnser freunthlich. vnnd guthwillig dinst allzeitt zuuorann bereitt, freunthlicher lieber her Oheim, vnnd Schwager, Wir habenn gegenwertigem Knut schreiber, E. k. w. diener ezliche gewerbe, daranne derselbenn E. k. w. auch gelegenn, mitt E. k. w. zureddenn befolhenn, Derwegenn vnnser freunthlich bittenn, szie wollenn jhme jnn demselbigenn, also glaubenn gebenn, vnnd zustellen, Auch freunthlicher lieber her Oheim, szeint wir ezlicher massenn weitleufftig bericht wordenn, das key r Mat. gemahell jnn Brabanndt villeicht ankomen szoll, auch eins Connsiliums halbenn zu Colnn, Was nun E. k. w. des vnnd anndere Newetzeitung furkommenn, wollen vnns E. k. w. freunthlich mitteilenn, Er Seuerin vonn Norbuis halbenn habenn wir berurten Knut schreiber angezeigtt welhs wir also derselbenn E. k. w, dere wir szunst jnn allweggenn, zudienenn geneigtt vnnd willig szein, freunthlicher meynung nicht habenn wollenn bergenn. Datum Swerin Midwochs nach Canntate Anno etc. xxx o,
E k w D A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
[D]em Durchleuchtigsten Furstenn vnnd hernn, hern Cristiernn [zu Den]margkenn, Schweden, Norwegen [der Gotten] [491 aar1530] vnnd Wennden Konnigk, [zu Sleswigk], Holstein, Stormarn, vnd [der Dittmarschen] herzogk, Graue zu [Oldenburgk] vnnd Delmenhorst [vnserm freunt]hlich(e)m liebenn hernn, Oheim vnnd Schwagernn
Hertug Albrecht af Mecklenburg sender Kong Christiern II. s Tjener Antonius ( v. Metz) til ham med mundtligt Hverv og beder Kongen stole paa, hvad han forebringer, som om Hertugen selv var tilstede.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2997). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben) i rödt Vox.
Durchleuchtigster Khunig. Freuntlicher lieber her, Oheim vnnd Swager, Ewer koniglichen wirden diener Anthonien, habenn wir. Etzliche vnsere meynungen, dieselbigenn vonn vnsertwegen, an ewere khoniglichen wirden werbend zutragenn, beuolhenn, wie dann die e: k: w: vonn jme weiter zuuernemmen haben werdenn, derwegen E. k. w. wir gar dinstlichs freuntlichs vleis bittenn, Sie wollenn jme, jn dem allem, seinem anbringen nach, dismals gleich vnsselbs gentzlichenn vnd volnkhomlichen glauben gebenn, das dardurch e: k: w: jr nutzlichstes vnnd besstenn, schaffen vnd wissen mogen, Solhs wir e k wird, dinstlicher vnd freuntlicher meynung, nicht habenn willen verhalten, dan e: k: w: allzeit willig vnd freuntlich zudienen, seint wir gneigt, Datum zu Auspurg, Montags nach Vlricj Anno etc. xxx
E l d Deinneir A H zu Meckleinborgk etc. Manu propria sss.
Dem Durchleuchtigstenn Furstenn Hern Christiern, zu Denmargken, Sweden Norwegen der Gotten, vnd Wenden Khunigk, zu Szleswigk Holstein Stormarn vnd der DittmarschenHertzogen, Grauen zu Oldenburg. vnd Delmenhorst vnnserm liebenn her, Oheimenn, vnd Swageren Jn seiner k: w: eigenn handt
[492 aar1530] 
Seraphin de Taxis udgiver et Pas for (Kong Christiern II s) Sendebud ( Cor nelius Scepper?) paa Reisen fra Brüssel til Keiserens Opholdssted, saa at han erholder Hest og Ledsager fra den ene Poststation til den anden.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3019). Halvark uden Segl.
Vous postes de ceste ville de Bruxelle jusques a la court de lempereur je vous ordonne que a ce present porteur bailles cheual et guyde et luy fetes bonne compagnye en vous payant et ne fetes faulte fait a Malines le premier dagoust lan xxx
Jr allen post botten zwissen Brussel in Prabant pysz zw key r M t hoff velet ann dem zaigern disen breff rosz von kenetley(?) zw ain post zw der andern in seinem volgeffallen in seinem gelte darom tot im gutgeselscaff geben zw Mecheln am lestentag Julj ano domini 1530
Seraphin de Taxis R. m t R.
Paulus P. Kempe formaner Kong Christiern II at holde ud i Tro og Taalmodighed; selv vil han om nogle Dage drage til Wittenberg, og vil selv sige Kongen sin Mening om Greven (af Ostfriesland), medens Knud ( Skri ver) vil give Beretning om Junker Baltasar, Electus ( Johan Weze) og Provsten (af Assens).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2987). Brevform; Helark med Spor efter gjennemdragne Seglremme.
Iesu Christi nade oc barmhertighet være met ether alle tiid
Aller kæriste herre kong ieg giffuer ether ydmygelige tilkendne, at ieg wil met gudtz heelp vandre her wd aff til Wittenberg tree dage fore Bartholomei, oc beder ieg therfore ether gierne at i wille icky wti nogen made tage meg thet til mystøcke thi ieg hafuer nøttorffttelige oc stoore orsage ther till om huilcke i skulle oc wden twiffuel selfuer giffue meg rætt met naar thend almegtugste gud will at ieg moe komme ethers nade til ourdtz etc. Aller k h. Tencker offte oc idelige ther paa oc troer stadelige at ther kan aldeles icky anderledes hende ether wti nogen [493 aar1530] handelunge sag, heller made til lyff heller seel, end som wore guode hemmelske fader weel befalder weed Iesum Christum, oc ath han [hafuer aldeles wpseels oc en faderlige sorrig alle tiid fore os oc paa thet mynste haar paa wore hofued, saa at thet skeer os alt, huatsomheelst thet er oc huorledes thet ganger till, søtt eller swrth, ilde heller weel, effther hans ewige guode willige hannom till æhre, oc oss selfuer paa thet syste (i huore møget anderledes thet nw sywnnes fore legommet) til gaffuen oc salligheid, ther moe werden, skalcke oc forræderer sætte thennom ther emoid huore møget oc huore lengi thee wille, thet skader dog inthet thet moe aldeles wti euigheid saa gange till met os som wore guode hemmelske fader weel befalder oc icky anderledes, ther paa trøster ether wti alle ethers wædermoid oc sorrig, oc i thes større wedermoden er, i thes hiartteliger oc hardeliger tilhenger gud met en staduge troe oc stoor tolmodighet thi tha will han aldeles alsomsnareste heelppe, oc siger alle tiid met Dauid Ieg hoper paa herren ieg skall icky blifue tilskamme wti euigheid oc met Iiob, Lige som herren haffuer weelbefaldet saa er thet tilganget herrens nafuen wære weelsegnet, Thet er [saa os sandelige en guoid tegen at wi haffuer rætt fanget Iesu Christi euangelium efftther thi korsset saa rigelige oc wedermoid effterfølger oss, thi ther skal snarlige wden twiffnel glæde oc hwgesualels twssendefold meer bewises os, Motte icky alle hellige propheter oc Aposteler ia Christus selffuer met stoor wædermoid indgange wti hemmelens rige, han handeler sandelige saa met syne alle kæriste børn, [thet korsset er thet tegen weed huilcket han kendner syne wdualde, i huore møget wærden thet foracther oc bespotter, Standner ther fore mandelige wti en stærck troe om thet er end nw gudtz willige at i skulle meer met Christo lyde, han skal weel wti rætt tiid heelppe oc trøste, han forlode (siger Dauid) aldrig nogen som sætte hob til hannom, høggeler huercken met keyser helder andre emoid gud heller Christi euangelium, men bekendner thet (huar som giøres behoff) openbarlige tha skal Christus bekendne ether wti euigheid fore syn hemmelske fader, oc befaller gud huat han will at i skulle lyde ther fore, han skal [wære væll giøre ether thet til salligheid, thet er io her ith øgeblyck emoid then euige tiid, Vell then huilcken her tolmodelige lyder met Christo, ther skall hans sorrig wendnes om til euige glæde, naar theris glæde som nw tilhenger meer werden end gud, til euige heluedes pyne [494 aar1530] O wilde gud ieg motte nærwærendes wære hwoss ether oc thienne oc hwgesuale ether wti hwes made ieg kwndne ieg wilde thet hiarttelige gierne giøre, her forinden skall ieg aldrig wpholde hiarttelige dag oc natt at bæde thend euige gud fore ether, oc twiffueler aldeles inthet ther paa at han hafuer io wti wore stoore wedermoid hørde wore hiartthens begære oc bøn Thi han baid os paakalde seg wti angestens tiid oc han wilde høre os fore Iesu Christi wore herres oc frelssers skyld, hues nade oc miskwndelighet ieg nw oc wti euighet befaller ether met lyff oc seel Amen. Knwd skal sige ether alle andre ærringer om Iwncker Balddasser och Electo oc prouesten etc. Om thendne græffue will ieg seelfuer (met gudtz heelp) sige ether myn mening, Pether Stwb ethers nades fattige troe thienner er wti alle bønner oc hiartthens ønske fore ether til gud met meg, Screffuet vti Grætte thend syttanne dag Augusti Aaar 1530
Paulus P. Kempo [ethers tuus ex toto animo
Thend fromme oc Christelige første Herre Christiern Konge til Danmarck Norrig etc. syn alle kæriste Herre til egen hand.
To Mænd bevidne, at Magnus og Engebret Sjurdssönner kom overens angaaende hver sin Halvpart af Nedremyre i Hols Sogn (i Hallingdal), saaledes at den förstnævnte skal give den sidste Gods eller Landskyld for hans Del, men Magnus og hans Arvinger beholde Jorden til Eiendom.
Efter Vidisse p. Perg#. i norske Rigsarkiv (fra Hallingdal 1862). Begge Segl mangle.
Olnnondom theneom som dette breff sea eidar høra sendir wy Engebrett Toresøn och Tosten Amu(n)dzøn at wi varun neruerende wid Olls kiercke hordum och sagum att der holdum handum sammen ein aff andre halffue Magnus Siurzen och Engebrett Siurzøn om jordun Neremyra a Holls kircksogn widere kiendis Magnus och Engebret at huerun thenum scall auge halffue dellden i aternemd jord Neremyre dog Magnus att for nøge Engebret gouz [495 aar1530] edir landscylld for sine lut och partt dog Magnus och arffuinger atternemd jord att auge till euerdelig tid Till yttermere san(i)ng herum henge vi wore jnzigell fyre thette breff schreffuet paa Oll Ephio die anno mdxxx Komme offuer ens met dett gamble papirs br(e)ff ord *ord fra som forschr. staa bekiendis jeg Jacop Lauridzen tingschr. och Asle Staffue K: M: lensmand i Aals prestegield i Halingdall med wore zignet#. Actum Staffue den 11 May Anno 1619
Björn Thorlakssön eftergiver sin Tiltale til Amund Ormssön for den Skade, han havde tilföiet hans Söster Gudrun Thorlaksdatter.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Thelemarken 1851). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. VII No. 724.)
Thet kennis jak Biorn Tollakson at jak gefuer Amwndh Ormson kwitten honum oc hans erwingum oc epterkomandum for mer oc minwm erwingum oc epterkomandum wm Gudrwn myn syster Tollaksdotter wm hon fek nokott menlæthe af hans handaverkwm ther for gefuer jak honum Amwndh Ormson allungis quitten ok akyære løsen for mer oc minum erwingum som ffore seger j brefueno for fødum oc ofødum oc til hafuer jak gefuet ffor nde Amwnder awondh ok ilwilia som jak hafde til honum vm for de mall oc vener oc vel satter hwar mitt ffinnes oc ytter mere j sanhett bedis jak goda manna jnsygle som sa hethe Germwndh Torgylzson Østen Wlfson oc Bergwlfuer Helgeson logrettis men i Ffyrisdall trykkiandis thera jnsigle for thetta bref Anno domini M d xxx etc.
Tre Lagrettemænd i Skaun kundgjöre, at de hörte Iver Helgessön paa Skjolethorp lyse paa sin Dödsseng, at hvis hans Sönnebarn dör, er Kle met Bergssön nærmeste Odelsmand til övre Haraldstad i Skaun ( Rakkestad).
Indtaget i Brev p. Perg. af 17. Mai 1600 i norske Rigsarkiv (fra Selsk. f. Norges Vel) efter et Lysningsbrev paa Pergament med 2 vedhængende Segl. (Jfr. Dipl. Norv. V No. 381, X No. 679 og 694 samt Brevene ovenfor No. 140 og 144 og Brev af 27. Januar 1564 nedenfor). [496 aar1530] 
Ollum mannon them som thette breff seer eller hører sender Torckill Giermondtzen oc Lauredtz Eriksøn Torer Thorckilsen suorn(e) laugrettis mend i Skougen kundgiørindis att wy ware i Skiøletorp som liger i Wthenskougs fiering oc i Rachestad fiering paa den thid som Jffuer Hellisen laa y syn jderste thid gud hans siell naade, och war hand wittog wdj sitt synd och siug thill sitt legom och liuste hand da for oss Och bliffuer mitt sønne barn forstockett tha er ther jngen nermer odels mand thill end Clemitt Bergsen och hans neste arffuinge thill for ne øffuer Haraldstad som ligger i Skougen och i Wthenskougs fiering och the ødegaarder mett som ther thill ligger Och beder jeg eder om attj mindis disse ord fordj att jeg will jcke att godtzett skall komme y fremmede hender jhuad dett gaar thilbage eller ey dett raader dannemend for pending eller ey thill jther mere wissen och sandinde her om henger wy wor jndsigler neden for dette breff som giortt war aar och dagh som firi siger,
Gunvor Erlendsdatter, boende i Evindvik Sogn, anmoder sin Værbroder Erik Sigfridssön (i Ope?) i Jemteland om at være Broderdatteren Ka rine Olefsdatter behjælpelig med at erholde sit Arvegods, som Jon Gut tormssön nu sidder inde med.
Efter Orig. p. Papir fra Anviken i Jemteland (Septbr. 1895). Brevform#; Kvartark med Spor af udvendig Forsegling. (Jfr. Dipl. Norv. XIV No. 606). - (Trykt med Oversættelse og Facsimile i Östersundsposten 21. Septbr. 1895).
Øthmødigen och kerlighen wynschop sendher jech mynne werbrodher Erik Sighfridsson wythen mae gy myn aller kersthe wyn that jech beuele jdher myns dotther vmboth jdher brodher dotther Karrine Oleffs dotther vmme then arue som henne hør for ghudde efther fadher sine som han Joen Guttormsson hauer settheth sich vthy vthen lach och doms som han hauedhe aller thrud honnom thil so wel som myn husbondhe ghorde moth honnom j sine noeth tho han honnom halp bode myt kleder och so myt penninngh thy bidder jech jdher myn aller kersthe werbrodher that gy wøl ghøren och weren jdher frenke behelplik thil retthe och vndher vyset Joen that han lathe ghammele thru nu [497 aar1530] niøethe och ghøre os nu ikke lengher vreth so lank som han wyl ey kome j schade thy bidder jech jdher kerligh that gy willen mech scriue eyt swar jgheen myt that føeste som gy kunne thil Ewyndewyck som jech sitther j Sokne jhar leydhes tath gy fae swar och alt that han ghiuer ikke jdher nokot ghot swar och budher schelicheyt tho wil jech wel finde rath her med beuele jech jdher ghud almechtigh myt ollom helgen scriuith j Throndhom ante festum Petri et Pauli
Jech Ghunwor Erlens dotther
Dhen ersamen Erik Sichfridsson detur hec litera
Kancellinotitser om Breve, der ere ankomne eller skulle udfærdiges, deriblandt om Vigens Tilbagelevering, om Throndhjems Slots forfaldne Tilstand og Myntning af Penge i Norge om Kong Christiern II. s Landgang m. m., alt fra Hösten 1531.
Efter samtid. Optegnelse p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 11. a. No. 34). Helark uden Segl.
[Till Erchibispen och Esky Biilde om myntte till myn p. 1. herres naade at forfordere Jtem om hoffzinder effther her Johan Vrnis br(e)ff(s) lydelse Jtem et breff till her Knudt Rudt om Korsøør Til mester Anders Glob om kircke korn och om registere Jtem en forscrifftt om Forweldgord till her Otte Krumpen Jtem her Tiggis raad at forhandle met the Dansker och Wendische steeder paa foraarit och till bisper och riddermends mend och kiøpsted mend och konning aff Suerig som plege vd atgøre skiib Jtem til her Johan Vrne om ij c lands knegte offuer till Skaane.
Skaanske raad
Jtem om Michel Clausen och Jørgen Michelsen Jtem Morthen Skinckel(s) erinde Jtem om the ij karle her Johan Vrnne haffuer p. 2. [498 aar1531] Jtem the Lubske haffue schreffuit at the wille icke lade theres skiib vdløbe for end the wide huor koning Chrestiern er Jtem effther Siellans raads breffue at skiibene skal were tilhobe Jtem at forskicke reigseners och landsknegte Jtem the Lubske skiib vdi Swndet met aller første Jtem bispen Hans Reff scriffuer, at Trwndhemsz slot er forfalden och om myntte, kr#on huider oc Sancti Oluffs huider Jtem om Hwigen vnder riiget p. 3. Jtem at scriffue till thenom som borgeley skulle holle vdi Sielland och Skaanne at the scriffue til theris borgeleyer etc. som mester Anders Glob scriffuer at sid wor vdj konning Hansis tid Jtem raad vdi Sielland och Skaanne at the scriffue vdi mange breffue at skicke reisener och landsknegkte offuer til [Skane etc. Jtem vdi thet første her Trudis breff wor om nogle bønder som icke wore lydafftigh etc. Jtem sagde bodtzsman til bonden at ther wor. . . skib.
Kong Christiern II underretter sin Farbroder ( Frederik I) om sin Ankomst til Norge, hvis Indbyggere for en större Del have sluttet sig til ham; han agter sig nu til Danmark, som han ligeledes vil söge at gjenvinde eller selv lade sit Liv, men foreslaar först en fredelig Overenskomst og Stilstand, hvorunder Kurfyrster og andre Fyrster m. fl. skulle afsige en Kjendelse om begges Ret, som de da skulle underkaste sig.
Efter Afskr. p. Papir i danske Rigsarkiv (Chr. II No. 6). Helark, Patent; bagpaa Spor af rödt Vox. (Har ligget i Brev af 14. Marts 1532 nedenfor, se A. Heise, Kr. II i Norge Side 26 og 43. Trykt i Behrmanns Chr. II.s Fængselshist. S. 93-96).
Christiern met guds nade Danmarckis Suerigis Norgis Wendis och Gottis Koningh, Hertug wtj Slesuig j Holsten Stormarn och Dytmerschen Greffue wtj Oldenborgh och Delmenhorst,
Naade och friid aff Gud wor fadher och aff wor Herre Iesu Christo Høgborne første Kære faderbroder Wiider at wii aff guds nade och gode willig ere nu kommene hid till wortt landht [499 aar1531] oc Riige Norge och funde wii mange aff Riigens raad, Bisper prelather Riddere oc Riddermendzs mend, borger bønder met mennige almwe, weluillige och tienstachtige her modt oss, Szaa ath wii tacke Gudh ath Norgis Riighe er oss meste parten tilfaldet for wden all strid och blodzs wdgydelsse, Oc achte wii met thet alder første at giffue oss ind i wortt Riige Danmarck met wort krygisfolck och hobbis at gud skall och ther omuende theris hiartthe huilke endnu ere oss emodh, till oss theris rette herre och konghe, Thij wii haffue aldelis i synde at wij wille beuissze huer mand edell och weddell, fattig oc riige naade och wenskaff och icke heffne oss selffue, eller betale onth met onth, End dog at wii haffue stor rett ther till, modt alle som icke wille bedre oc bekende them modh Gudh oc oss, Thij bede wii ether formanne och raade atj wille nu wel offuertencke ethers sag och beste. Och beuisse ath j och met oss haffue annamet guds ordh, och at thet er oss storlige raadeligt ath wii noget skicke oss ther effther, oc legge wynd ther paa at gudzs fortørnelsse och fattige menniskes forderuelsse och blodzs wdgydelsse maa aff stilles, Oc fore altt ath wii icke blyffue en orsaghe effther thenne dag, till szodanne swore sønder, Thij j mwe aldelis forlade ether ther till, at wii ære nu kommen hiid i wore land och riighe, j huilke wij wille enchten blyffue till døde dag, eller oc lade wort liiff ther offuer, met alle the som oss tilhøre, Men effther thij at wij haffue nu beffallit Gud alld heffnen, tha kunde wii wel byde oc begere ath j wille wighe fraa ethers forsette, oc offuerantuorde oss wore land oc riighe igen meth frede, Wii wille szo christelige och broderlige beuisse oss modh ether ath j skulle ther fore loffue tacke oc prysse Gudh Och ther som i haffue nogen sønderlig besworing her wdj, tha kundhe wij well lyde atj nu paa thenne tiid wille sidde stille oc gøre en Contract met oss oc ether, oc alle ethers en tiid lang, Oc atj raade oc forbiude alle ethers oc Riigens raadt aandelig och werdzlige personner, at the wille oc bekende them, Wij wille beuissze oss erlighe och christelige emod [them them alle, oc huer serdelis ytthermere end nogen low och rætt kand begere aff oss, Och ære wii well tilfriidzs at korføsterne och andre førster, herrer och gode christne forstandige menniske, handle i samme sagh emellom ether och oss, Szo at huad the rett och christelige handle och beslutte ther wdj, thet skall oss aldelis wel beffallde, Och wij wille thet holde wfforkrenckelig for wden all argelist i alle made, paa thet at alle wore wnder [500 aar1531] sotte, aandelige oc werdzslige personner, eddell oc weddell mwe komme met oss till en goed oc ret christelige fordrag och friid, ehuo som helst the ære, och ehuad som helst the brudet haffue, Men wore ther end nu nogen som icke wilde besinde eller bedre seg, atj tha wilde tilhielppe at forhindre thennom i szodan theris ondhe forsætt, Thet hobbis oss at Gud skall well befaldhe och alle gode christne menniske, Giffuer well acht paa thette wort gode raadt oc formanelsse, Och sender oss ith endeligt swor her paa met thet alderførste Beffallendis etther Gud, screffuet j Obsloo thend xxiiij dag i Nouembris monith Aar etc. mdxxxj Wnder wortt Singnet.
De svenske Riddere Thure Trolle og Karl Erikssön ( Gyldenstjerne) samt Söfren Kiil tilskrive Hr. Trud Ulfstand, Hövedsmand paa Varberg, om efter Löfte at være dem behjælpelig med at undsætte Hr. Klaus Bilde paa Baahus, der beleires af Kong Christiern II. s Folk.
Efter en stærkt mölædt Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Danske Kongers Hist. fasc. 12. a. A). Halvark med 3 paatrykte Segl (Trolle, Gyldenstjerne og Kiil).
Venligh ock kerligh helssa ffør sendtt altid met w[or herre Kere her Truid] sønderligæ gode ven, finghe wy y dage eder scriff(ue)lsse [oc haffue wy for]standt iders gode wille ock meninghe attj wille ko[mme met saa stor] macth som y kwnne aff stad komme oc met the lands k[necter] . . . . . . . . . . . . . om wy kvnde bestaa finderne met then macht e . . . . . . . . . . . . . att giøre them nogen affbreck etc. Saa may withæ . . . . . . . . . . . . . . . laaghe før Karsborgh komme till Kaangelle jull aff[ten] . . . . . . . . . . . . . forsamblett ffor thy ær thet ecke rådeligh att wy slaa til . . . . . . . . . . . . . . ær thet well rådeligh att wy for tøffue ther met paa en føig[e tiidh] . . . . . . . . . . . . . wentendes vfortøffuit kongligæ maiestatz wor kereste nadigst[e herres befaling] . . . . . . . . . lidher paa reisen her neden, warre thet saa, attj kwnne [sende nogre lands]knecter at the wille draghe till Kongzbacke ock . . . . . . . . . . . . . . . ther paa en nath iiij eller v om wy kwnne for . . . . . . . . . . . . . . . . wille størme [501 aar1531] till Bahvs att wy dhaa ware the . . . . . . . . . . . . . . k giørre her Claus Bille vndsettning ock y wille thet be . . . . . . . . . e lands knecter y nar han finghe wor bud dagh eller nat . . . . . . . . ne met forscreff(n)e knecter at drage till oss, ock i wille geffue [oss till kenne] . . . . . . get(?) folket lider som kommer neider aff Skonne wy wille altid geffue ider [til kende hu]ad kongligæ maiestatz wor kereste nadige herre ock hans nades folck lider ffaa wy [nogre] besynderligæ tidende att withæ them skulle i faa vffortoffuit at vithæ huor wy kw[nn]e wære eder till wille, ther skulle y finde os altid well willigen till. Her met ider gudt befalendes Screffuit i Nyløssyø nytaar afften anno domini mdxxxj
Twre Trolle [ridder] Karll Eri[csson ridder] Soffr[in Kiil]
Erligen ock welbyrdigen man ock strenghe ridder her Truidt Vlfztand, høuitzman paa Wardb(e)rgen kerligen sendes thette breff
De skaanske Rigsraader, Aage Sparre, Electus til Lund, Rigsmarsken Tyge Krabbe, tre Riddere og en Væbner, underrette Kong Frederik I om, at de have fordoblet Antallet af de Ryttere, der efter Bestemmelsen fra Skaane skulde sendes til Sverige og Norge mod Rigens Fiender ( Chri stiern II), og tilskrevet Herrerne i Sjælland om at gjöre ligesaa, hvorhos de anmode Kongen om at sende Krigsfolk fra Fyn eller andensteds samt at indfinde sig til den berammede Herredag i Kjöbenhavn, hvor da ogsaa de jydske Anliggender kunne finde Afgjörelse.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12 b. B.). Helark med 6 Segl (et i rödt og 5 i grönt Vox).
Eders naades Konninglige Maiestatt wor ydmyge pligtuge och thro thieniste altiidt forszendt met wor herre Hogborneste furste och stormegtiste Herre wor aller kieriste nadigste herre, wærdis eders naadis konninglige M t atwille wiide att nw sistes wij wore forsambelede ij herredag wdj Köffnehagen bleff aff Danmarckes Riiges Raadt szaa endregtelige beslutthet att her aff Sielandt och Skonnelandt skulle wtgiøris och wtskickis tw [502 aar1532] hwndrett heste och two fænicker landsknegte wp till Swerige och Norge emodt eders nades, Danmarckes Riiges och alless woress obenbare fiende, hwilcke for ne krigsfolck skulle forsambles wdj Helsingborg the Hellig thre Kongersdag nw først kommindes Oc ffore swodane leylighet skyld szom wij om eders naades och rigens fiendher siden forstandett haffwe aff her Truet Wlffstand her Claus Bildes och the Swenskes scriffwilsze thaa haffwe vij nw besterckett och formerett thett hwndrett heste szom her aff landet ware foresagt mett end eth hwndret x heste szaa att the bliffwe till hobe her aff landett ij c och x heste, och haffwe wij forscreffuit the gode herrer ij Sielandt att the thesligest wille formere thet hwndret heste them waar foresagt met end eth hwndrett om thett nw skeer eller ey wiide wij icke Szaa haffwe wij och nw warett her wdhij Malmø och mwstrett the landsknegte her ligge och fwndet raadt, att them ære betallet thre monett sold szom igen stodt, tillfforne betalett wij och the knegthe wnder Anders van Lybkes fænicke oc skickede them wp till Wardbergh wille vij och nw strax forskicke thesse knegte aff stedt ther wp met for ne reszener emodt rigens fiendher, Kieriste nadigste herre ther szom eders Naade haffde nogre flere landsknegthe wedt handen wdj Ffyn eller andersteds liggendes att eders naade them wilde lade forskicke hidt till Malmø wdj stæden igen, Kieriste nadige herre finge wij ij dagh hidt till byen eders Naades høgmegtighets scriffwilsze lydendes eblandt andhre ærinde hworledes att nogere herrett wdj Norre Jwllandt ladher sigh gandske wrangwilige findes till atwtlegghe then kongskatt och icke wille mere wtgiffwe end iiij /skilling/ aff plowen oc ther offwer haffwer noger bønder wdj Wæstreherrett slaatt Erick Krommediges fogett ihiell, begerendes aff oss gode raadt hwad eders naades hogmegtighet ther till giøre skaall Kieriste nadigste herre effther then leylighet sigh nw begiffwer, tøckes oss raadeligt atware att eders naade ladher noger aff eders Naades gode mendh Erick Banner eller andre handle Erick Krommedige och samme bøender emellom szaa att then kongs skatt wtkommer oc att thett hoffmodt bliffwer bestandendes szaa lenge bædher tillfaald ther till sigh begiffwer, och eders Naades konninglige M t kommer her till herredag ij Køffnehagen om medtfaste szom ther forscreffwen er thaa wille wij gierne raade och daade eders naades høgmegtighet vdj the ærinde och alle andhre, szom oss bør, och wij eders naade pligtuge ære, Kieriste nadigste herre Er alless wores ydmygelige oc kierlige [503 aar1532] bøen att ederz Naades høgmegtighet will werdes till atbetencke eders Naades eders Naades furstelige børns och alless wores beste oc bestandt och perszonligen besøge samme for ne herredag thet wille wij altidt ydmyglegen och kierligen hoss ederss Naades høgmegtughet forthiæne Wiidhe wij inthet besynderligt atbyde eders naade till Eders naades høgmegtighets siell, liff och stadt the hellige threfollighet befalindes till ewig thidtt Ex Malmogie onsdagen nest effther nyaarss dag aar etc. mdxxxij wndher wore signeter.
Eders Naades høgmegtighets throo thiænere Aaghe Sparre till Lundh electus Tyge Krabbe Danmarckes riiges marsk Albrett Raffnsbergh Axell Bragde Maurits Sparre Ritthere Holger Wlffstand
Hogborneste furste och stormegtuste Herre Herre Frederick Danmarck[es] Wendes och Gottes konningh wtwold konningh till Norge Hertug wdj Sleszuig Holsten Stormaren och Dytmersken Greffwe vdhij Oldenborgh och Delmenhorst wor kieriste Nadigste Herre ydmygeligen tillscreffuit
Ridderne Johan Rantzow og Nils Lykke berette Kong Frederik I om adskillige Foranstaltninger, der er vedtagne mod Kong Christiern II, samt om dennes Foretagender og Planer, oversende ham flere oplysende Breve, der nu ikke vedligge, meddele forefaldne Begivenheder og give forskjellige Vink og Raad.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B.). Brevform; 2 Helark, udvendig forseglet m. Joh Rantzows Segl. Kun Nils Lykkes Underskrift med anden Haand end Brevet.
Durchluchtigeste grothmechtigester koninck gnedigester here, negest vnnsenn gehorsamen gudtwillighen, vnderdenighem deinstenn, konnen wy J. k: d. nicht berghenn, dat wy by her Tuke Crabbenn jnn Schone geweset sein, vnnd mit ehm nha J: k. d: beuele allenthaluenn geredet, also dat J: k: d: vorgudt an [504 aar1532] seghe datme denn feyenndenn einen affbrock dede, vnnd so starck alse idt vmmer mogeliek werhe tho ehn thoghe, vnnd wie starck tho fus were scholde nicht swack vththenn etc. vnnd datme dat spyll thom wynther affgemaket hadde, vp dathme vp denn samer jn mer ordenn nicht mochten angefochten werdenn etc. mit merem beweghe so sick de rede tho der tidt begeuenn, Darup hefft he vnns beandtwardet, dat he sulkeins vorlanghes by sik bedacht hedde, vnnd werhe wol gudt geweset, dat vele ehr dar tho gedaenn werhe, vnnd hedde ock ahnn ehm nicht gemangelt, etc. wo deme nhu alle so werhe he doch by denn Schonschenn Redenn den forrigen dach gewesenn, de hadden also beslathenn dat se noch hundert perde tho denn de vorornenndt werenn tho ridenn dhonn Melcher van hir toch hen ahnn de grentze schickenn woldenn, vnnd se wolden altho hope jhn thenn tho Malmoe, mit begher ahn de Szelandesche rede mit aller Szelandesche Lalandesche vnnd Falstersche macht jn Kopenhaghenn thenn mochtenn, ifft he denne jhn Schone wyl vp dat se so desto bether vnnderogenn thenn mochtenn, Sze hedde ock wol vorgudt ahnn gesehenn dat me mit deme gantzenn hupenn vnderoghenn taghenn hadde, auer se wethenn dath he de knechte gerne wedder tho schepe gehat hedde vnnd noch de schepe thom deile probandet hedde, vnnd fruchtenn sick, dat he darnha schule dat se thosamennde jhnn ein landt theenn scholenn Derrenthaluenn doruenn se nicht jn ein landt thohope thenn, bet so langhe dat se sehenn, dar he einen toch vor sick nheme dar he mit denne koppe dorch wyll, Jurghenn Schimmel thut ock henn vp tho denn rutherenn, Juncker Wylkenn wardt ock thenn, were nicht getaghenn wen wy nicht gekamen werenn, Jdt is ock Juncker Wylkenn genuch angesecht dat se sick nicht scholenn myt den feyenndenn jnslandt geuen idt sey denne myt grothem fordell, vnnd vor se tho wykenhe ifft se jo her jnner drengedenn vnnd enhe vp der foderunghe affthobreckene so langhe dat se starcker werdenn Wor koninck Kristernhe mit seinen krigesludenn licht wardt J: k d vth bigelechtem breue, denn de Swedenn ahnn her Holligher geschreuenn hebbenn wol vornhemenn Koninck Kristernhe hefft ock gewysz twe schepe vnnder Norweghenn vorlarhenn darup wol ix c knechte vordru(n)ckenn sein Wat Michel Blick ahnn J: k d schrifft wardt J k d vth jngelechtem breue wol vornhemen wat thouorlathes ist krighenn wy tho seyne, [505 aar1532] Dar wardt eine jacht vnnd vertich knechte heim geschicket who de wyndt weyghenn wyl men wardt es wysz jfft me se jnlathenn wyl edder nicht szo vele flytes alse mogelick is wardt dar tho gedaenn dat se beth ahnn dat hus kamenn Wath her Turhe Jentzenn vnnd de Bischop schriuenn ahnn de Swedenn, vnnd wat se beandtwardenn, wardt J k d: vth bigelechtem breue vornhemen, Wy rade noch trwlich dat j k d: einen houethman jn Fune by de rutherhe bestelle jff me se hir esche dat se gewiszlich kamen, vnnd nicht vth Fune thenn tho rugghe denne jdt konnde wol kamen dat se hir hoch van nodenn werenn J. k. d. wardt hir jnne ock einen breff finden denn ein kopman de koninck Kristerne gefolget, ahn einen tho Amsterdamme geschreuen hefft vnd de suluighe de den breff deme kopmanne bringhenn scholde berichtet vns warafftighenn dat he idt gehordt hefft dat idt so is alse de breff ludt, vnnd secht ock so dat alle daghe bodeschop auer kumpt, van Schaghenn, Szebaw nha Marstranndt vnnd also wedder tho rugghe etc. Jnnsunderheidt hefft he gesehenn dat dar einer auerfarenn js den koninck Kristernhe geschicket hedde, vnnd he wolde myt deme suluighenn bothe thosampt ehm auerfarenn seyn, dho sede de ander denn koninck Kristernhe geschicket hedde, wolde he auerfarenn so wolde he dar bliuen vnnd dise suluighe denn koninck Kristernhe so tuschenn schicket, hefft ahnn sick eine mathlike lengede, van older tuschenn xxx vnnd vertich jarenn ein lanckafftich angesichte brunafftighe hare, einen roden rock mit verfoldenn sunder farwe, swarthe affgesnedene hasenn, eine rode hulle myt wytthenn smatzkenn gefodert, vnnd de borgerhe vann Marstrant fordenn enhe auer mit einem bothe, Dwyle wy dyt so vornhemenn so radenn wy J: k: d: trwlich, dat J k. d. nochmals vngesumet beyde schickenn, vnnd schriue, datme vp sulkeinen man, vnnd vp alle mochte acht hebbenn vnnd deme darup schickede de moste stylle swighenn, vnnd also darnha horckenn, vnnd dar tho Erick Ericksein strenghen beuele dar vp geuenn dat he darvp seghe vnnd sunderliche konschop darup schickenn, ock denn anderenn fogedenn jn geliker gestalt, de J k: d: gedenncken kan de J k d trow seynn alse wy hapenn alse se all seynn Wy schickenn ock J: k d. hir by vorslathenn eine kopie who sick de rickes rede myt deme monthemeyster tho Mallebow vor [506 aar1532] draghenn hebbenn de wyl J k d: dorch seynn vnnd sick darup beradtslaghenn jff J: k d: mer fordels daruann hebbenn kann szo wardt J. k. d: wol dar tho gedennckenn Wy radennn ock J. k. d: trewlich dat J k d: nha mer knechtenn schicke, ifft se nicht van nodenn sein, so sein se balde thouorlouennde Vnns is lede wen de sne wech js, datme denne wardt sein wat vnnder deme sne behodt js denne knechte thohalen in nodenn wurde tho spade sein Sein ock balde thouorlouen vnnd swerlich tho krigennde Welkein wy Jwer k d: allenthaluenn vth vnnderdenicheidt nicht hebbenn wyllenn berghenn darmede gade almechtich jhn luckselnigem regemendt thoendthollennde beuelenn Datum Kopenhaghenn dinxtaghes nha der hilghen driger koninghe anno etc. xxxij.
J k d: vnderdenighe Johan Rantzow Nels Lucke Ritter.
Dem durchluchtigsten hochgebornenn furstenn vnd hernn herrnn Friderich tho Dennemarcken der Wenden vnnd Gottenn koninck Erwelther koninck tho Norweghenn, hartich tho Slesewick Holstenn Stormernn der Ditmersche(n) graue tho Oldennborch vnnd Delmenhorst vnnserm gnedigesten herenn deinstlich geschreuen
Hr. Johan Urne oversender Kong Frederik I nogle fra Hr. Tyge Krabbe modtagne Breve (der nu ikke vedligge) angaaende de forefaldende Begivenheder (Kong Christiern II. s Foretagender), hvilke Breve Klaus v. Marwitz overleverede Kongen i Neumünster.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B.). Brevform; Halvark med udvendig Forsegling.
Hogborne første kiæriste nadige Herre Ethers nades Koninglige Maistatt myn wdmyge willige plictuge oc wndertanige thro tienisthe altidt tilforne wdmygeligen Kiæriste Nadige herre sendher ieg ethers nades Koninglige Maiestatt nogre breffue her vdinnenn luchte som Her Tyge Krabbe meg sende. ther aff kandt [507 aar1532] ethers Nades Koninglige Maiestatt forfare hues tidinge her till fore hendher er Hues andhre tidinge som ieg forfarendes worder her effther will ieg wdenn all forsømmelse schriffue ethers nade till. Her met ethers nades Koninglige Ma t liff. siell. statt oc Koninglige Regimente gudt almectigeste befalendes till ewige tidt Schreffuit paa ethers nades Koninglige Maiestatz slott Kiøpnehaffn Mandagen nest effther Sanctj Felicis dag Aar etc. Mdxxxij o
Ethers nades Koninglige Maiestatz wdmyge thro tienere Johann Wrne Ritthere
Hogborne første och stormectigeste Herre Her Frederick met guds Nade Danmarcks Wendes oc Gottes koningk wduolt koning till Norige Hertug i Slesuig i Holsten Stormaren etc. Greffue i Oldenborig etc. myn kiæreste Nadige Herre Koninglige maiestat wdtmygeligen
Tessze breffue førdhe Claues van Mardwitz fraa Køpnehaffn och fick thenom kongelige m t wtj Nymynster
Kong Christiern II, der antager, at hans Farbroder "Hertug" Frederik ikke har faaet det Brev, han sendte ham i November 1531 med Hr. Mogens Gyl denstjernes Bud, tilsender ham nu en Kopi deraf og gjentager sit Önske om en fredelig Overenskomst mellem dem, da de begge have annammet Evangelium.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Chr. II No 7). Brevform, Halvark med Spor af udvendig Forsegling. (Se A. Heise, Kr. II i Norge, S. 43 og ovenfor No. 456).
Christiern met guds nade Danmarckis Suerigis Norgis Wendis och Gottis Konning, Hertug wti Slesuig, i Holsten, Stormarn, och Dytmerschen, Greffue wtj Oldenborgh och Delmenhorst,
Naade och friid aff Gudh wor fadher och aff wor Herre Jesu Christo Høgborne forste kære faderbroder, wii giffue ether [508 aar1532] tilkende at tha wii nu wtj wyntther komme hiid till wort land oc Riighe wti geen Norige screffue wii ether strax till wffortøffuit otthe dage effther Martini met Magens Henrichsens budh fraa Aghershws thij hand loffuit oss, at hand skulde skicke ether wort breff sielffuer tilhande huorledis och wti hues meningh wenlig och fridsommelige wii wore kommen till wore landhe och Riighe ighen, Men effther thij wii haffue ingen swor fangit ther paa, Och wii hobes till at j wille haffue anammet Euangelium met oss, och legge wind ther paa at gudzs fortørnelsse, blodzs wdtgydelsse, stryd och mordh kunde affwendis, Achte wii at i haffue icke end nu fanget wort breff, hwad heller Sathan met syns blodhgyrighe discipeler, eller Magens Henricksen thet haffuer forhindritt och wnderslaget wide wii icke, Thij bedhe wii ether och raade fuldkommelige ath i wille end nu Gudh och Christi Euangelio till loff och ære, och fattige menniske till nøtte och gaffen, tilsee hwad rett, christeligt och skelligt er wti thenne sagh, Wii wille lade oss tilbørlige wenlige och Christelige befyndis her wtj, szo atj och sielffuer meth guds hielp skulle tacke oss, lighe som wii screffue till ether till for ne, aff huilcket breff wij end nu sende ether en Cupie aff, paa thet wij skulle icke wære Orsage ther till om thet anderledis till ganger end wi effther gudzs willig gierne begere, Befallendis ether Gudh Screffuit wtj Obsloo torsdagen nest effther mydtfaste Aar etc. mdxxxij wnder wort Singnet
Christiern
Høgboren Første Her Frederick Hertog wtj Slesuigh i Holsten etc. Greffue wtj Oldenborg och Delmenhorst wor faderbroder,
Kong Christiern II henvender sig til Hövedsmænd, Befalingsmænd og menige Mænd paa de danske Skibe (ved Akershus) om Leide for nogle af sine Folk for at underhandle om Stilstand og Forlig, da han önsker at undgaa Krig og Blodsudgydelse, saaledes som han allerede i Novbr. 1531 har tilskrevet "Hertug" Frederik.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Chr. II No. 9). Brevform; Helark, Patent med udvendig Forsegling med et större Segl i rödt Vox. Jfr. m. en lignende Orig. (ibid. No. 10) af 1. April, hvorfra Varianterne.
Christiern met Gudz naade Danmarckis Suerigis Norgis Vendis oc Gotis Koning Hertug i Slesuig Holsten Stormarn oc i Dytmarsken [Greffue i Oldenborg oc Delmenhorst
[509 aar1532] JEsu Christi naade tilforn Vij giffue eder till kende [vdi en god mening huorlediss wj screffue Høgbaarne Fførste Hertug Ffrederick wor frende till xiiij dage effter Sancti Mortenss dag [nest framgangen der wj først komme [hid till vort Rige Norge J saa maade ath wj vaare icke hid komne ffore nogen stridz, blodiss vdgydelse, Gudz bespottelse, eller fore [nogen mandz forderffuelse skyld, ehwo som helst de vaare aandelige eller verdzlige [Edele eller wedele fattige eller rige Men ath wj kunde vel lide oc begerede ath wi kunde bliffue fordragne oc forlicte met hannem Och alle andre som encten hagde forset dem mod oss, eller wj emod dem ehuad som helst sag deth were kunde Thi wi haffue nw (det Gud vere loffuit ) vel forsøgt oc forstandet hwor suarlige Gud fortørniss ved strid orlog, oc fattige menniske forderffuiss, Ffore [huess skyld wi haffue oc medelss tidh stor blodiss vdgydelse brand oc mord aff all vor formwe forhindret met vor merkelige skade oc forhindring Thi Gud ved ath saa meget som oss mweligt er ville wi gerne leffue i frede met eder alle, Oc vere tillfredz met huadsomhelst Gud oss tilskicker Hwilket wj och aldeliss hagde forseet oss till eder Effter thi ath i haffue annamet oc bekent Gudz hellige ord Jesu Christi Euangelium Thi formane wj eder alle [alffuerlige ath i ville tillsee all leylighed ræth oc skell oc opholde aff strid brand oc roff och hielpe oc raade till godh Christelig handling oc fred som Gud oc alle Christne menniske vel [befalder Vij ville vdi igen i alle maade holde oss emod eder alle som erligt tilbørligt oc christeligt er Oc huor som i ville indgonge nogen handling met oss Begere wj met dette samme vort bud ederss frj Christelige leyde Ath wj vden all farlighed till oc fra eder mwe skicke nogre aff vaare fuldmegtige som paa vaare vegne met eder handle skulle Ath i och her fore inden skulle opholde ath skatte eller røffue vaare fattige vndersotte Men huor det icke her till komme kan, Da ville wj vere wskyldige fore hwess blodiss vdgydelse oc Gudz fortørnelse som her nw, eller i lang tid her effter kan affkomme, Om wj nødiss till at verge oss, oc stride oc beskerme vaare fattige vnderdane Her paa begere wj ederss swar [strax met det alder første Befallendis uder Gud Screffuit i vor købsted Oslo [Lange fredag Aar etc. Mdxxxij vnder vort Signete Till alle Høffuitzmend befalningsmend, oc [den menige mandh Edelige oeoc[sic] wedelige paa de Danske skib [510 aar1532] 
Gotke Engelstede og Gert Odingberg, Raadmænd i Lübeck, erkjende, at de af Peder Skram, Hövedsmand paa den danske Konges Kravel Michael, have oppebaaret 387 Lod 11/2 Kvintin Sölv, 131 Mark dansk, som er det lübeckske Raads Del af den hos Bönderne i Norge tagne Brandskat.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B.) Helark med et paatrykt Vaabensegl.
Wy Gotke Engelstede vnnd Gerdt Odinckberch rathmanne to Lubeck bekennenn hirmit alsweme, dath wy vonn dem Erbarnn Peter Schrammenn ko: w: to Dennemarckenn etc. vp ohrem krauele de Michael genant, houetmann, dre hundert souennvndeachtentich loth anderhalff quintin suluers, hundert vnnd ein vndedruttich margk Denisch to eins erbarn Rades to Lubeck vnser oldestenn dele, so in Norwegenn vonn denn burenn to brantschatte genhamenn, tor genoge vnnd wol to dancke vpgeborth vnnd entfangenn hebbenn, quiteren derhaluenn jnn nhamenn vnnd vonn wegenn gedachtenn Erbarnn rades to Lubeck [vnser bemeltenn Peter Schrammen syne eruenn, vnnd alle denn deshaluenn quitantij vonn nodenn, vonn berurtenn drenhundert souenvndeachtentich loth anderhalff quintyn suluers, ein hundert vnd einvnndedruttich margk Denisch, darop edder derwegenn nicht to sakenn, to sprekenn, noch to mhanenn, jn neynnen tokamendenn tidenn, sunder alle argelist vnnd geferde, des tho mherer orknnde hebbenn wy vnser eins pitzir hir beneddenn vpt spatium witlickenn druckenn latenn, Datum Copenhagenn Sondages Jubilate Anno etc. xxxij o
The Lypskes quitantze paa bytte [af ther k: C skiiff toges
[511 aar1532] 
Kong Frederik I, der först idag har modtaget Kong Christiern II. s Brev, dateret Oslo 24. Novbr. f. A., med Forslag om i Mindelighed at afstaa ham sine forrige Riger, besvarer dette efter Overlæg med sit Rigsraad med et Afslag, idet han gjör ham opmærksom paa, at, efter hvad der er passeret, er han nu selv ligesaa lovlig valgt til Konge som tidligere Christiern, hvem Indbyggerne af billige Aarsager have opsagt Lydighed, hvorfor han nu af de anförte Grunde selv bör opgive sine Fordringer og forlade Norge.
Efter samtidig Afskr. eller Concept i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B). Helark med Bilag uden Segl. (Se A. Heise, Kr. II i Norge S. 50 f.).
Frederick med gudz naade etc.
Naade och fredtt etc. Hogborenn første kam oss tilhende jdagh ethers scriffuelsze vdscreffuenn aff wor kiøpsted Oslaa xxiiij dags Nouembris mdxxxj vdindnen hwilckenn i tiilkende gyffuer ether attwere jndkomen med nogle kriigsfolck vdj wortt rige Norge och agther med thet alder første framdielis attgyffue ether med same kriigs folck ind wdj wortt rige [Norge Danmark bethenndis och formanendis oss ved thet hellig euangelium ther wij med ether nw anammed haffuer attwill affstille gudz fortørnelsze, [fattuge folcks [meniskers forderffuelsze och blodz vdgydelsze suo wij wiill viige fraa [ethers wore forsadtt och jghenn offuerandtuorde ether landtt och rige med fred eller giøre en contrachtt med ether end tiidtt langh, och ther szom endt nw noger aff wor kiere vndersatther Danmarcks rigis raadtth eller ander szom jcke vilde bedre seg emodh ether att wij wilde tilhielpe theris wnde forsatte attforhindre begernndis wor endelighenn swar paa for ne ernnde etc. Huilcke for ne alle ernnde och article wij med wortt elschelige menige Danmarcks Rigis Raadtt her nw tilstede er vell besyndett och forstandhet haffuer, besønderlighenn thaa i oss rader och formaner vedtt gudz ordtth ther vij med ether nw annamedtth haffuer attuille affstille gudz fortørnelsze meniskers forderffuelze och blodz wdgydelsze Suaa rader och formaner wij ether thet same jcke att wille gyffue thess orsage menn wyge och afftrede ethers wrange meninge och vnde forsadtt andttsiiendis thenn hemelske gudz wnderlige och wbegrybelige dwmme ther oss aff synn ewig gwdoms forsyønn haffuer forsyetth kaldtt och vdwoldtth tiill Danmarcks och Norgis righers konglige regiment thaa i offtige vnderwisth och adtwaretth tiidtt och mange [512 aar1532] lwndtth jcke enesthe emod gudz loff och meniskers loff menn och emod ethers eghenn obenn besegledth loffuidtth och sworenn recess vchristeligh regeretth haffuer (wdij) thij maade och flere szom thij article, vij och wortth elskelige Rigers Raadtth ther om vdgyffuith haffuer klarlighenn nogh bewiszer ther for szame Rigzens raadtt och jndtbyggere ved theris ære effter same recesses liidelsze war forplictugh sligtt att affuergie och haffuer ther wttoffuer opscreffuett ether hyldskab och mandskab plichtt och troff thieneste ther wttoffuer och aff jtth friidtt koer jghenn kyesth wdwoldtt hyldetth sworetth och kronett jnghenn vdlendiske menn oss och endtt jndtføed konningens søenn vdj Danmarck och Norge Nw effter thij wij aff gudz forsyønn thcsligiste aff same Ræetth och wilkore som i [tiilfforn er komenn tiil Rigins Regimenth ther ether jcke jtth(e)rmere end oss kwnde erffuelighenn tiilfalde thaa maa kand eller wiill vij jngenledis szuo vyge eller offuerandttuorde ether landtth [oc rignnde effther ethers begere befriicte(n)dis gudz fortørnelsze ther oss forsyetth och kaldtt hafuer Menn wij begere i wyl besynde ethers eghet Raadtth att affstiille jtthermere skade och forderffuelsze och blodz vdgydelsze endt endnw sked er och ther med wyge afftrede och forlade strax och med thet alder første wortt rige Norge ther i nw med kriigs folck (som i scriffuer thet och euangelium jcke medbere) jndtfalden er, suo j jcke gyffue orsage tiill slig gudz fortørnelsze, thaa wij jngenledis maa kandtt eller wyll lyde offuersye eller tilstede slig ethers jndfaldtt offuerwald forsaetth och meninge ther wdj Norge her vdj Danmarck eller noger stedz wdj wor lande eller førstendwmer menn agther och wiil med gudz hielpp forwandttis wenders och tilhengers och wor kiere troff vndersattis thet att affuergie, ligeruiss och jtthermere szom wij ether ther om tilforne andttworditt och schriffttligen tilkende gyffuit haffuer ther tiill i och ether aldielss forlade maa beffalindis Ether gudtt.
Copie aff thet breff, som ko: M tt schreff ko: Christiern till aff Køpnehaffnn [to]rsdagenn nest effther Jubilate Søndag anno etc. mdxxxij o
Som i [giue til kende [lade formerke vdj ether scriffuelsze athj haffue anamet gutz ord etc. tha viille vij icke dylie ath giue etther tiil kende at oss er tiil vitnes uordhet, ath endog athi hagde [513 aar1532] ladhet etther met besynderlige fliit vnder uisze vtj gutz ord oc thet helige euangelio som i mangffolleligen oc for mange haffue etther høre lade [oc bekend tha haffue i [dog siiden fore menniskelige forskreck oc [for meniskelige gunst icke anseet sandhet [men gunst oc etther siels salighet eller gutz ere men meniskelige gunst oc etther [liiffs [legomlige proffit (huilket inghen rettsindig cristen [noger tiid bo tiilhorer) oc haffue same sandhetz vnderuisning [inthet oc som i thet helige euangelio som i etther saa høgt berømme [i thet helige euangelio eghen kallet oc ther fore [taghet afflosling aff offuenbare [vdj then riigstag nu vdj Ausborg nu ii aar siden forleden [ladhet ladhet etther afflossze [at leg aff paueslig legatte [ligge som then mening ther same stetz nu vdaff aff huilket vij oc vore elskelige D R R b ycke andhet forstaa for slige oc andre vnderlige oc farlige gerninger som vij haffue formergt och forffarit aff etther som i haffue beuist etther bode emod gud och mennisken vij icke torffue sette loffue tiill noger handell [som oss at giue oss vdj met etter
Ta tyckes os fulkomelige vel vere athi haffue anamet gutz ord oc haffue ther met ladhet ether retteligen vnderuisze vthi . . .
[Kere herre som i [Som vij ij
Thenne kalff kom vthj koning Cristierns breff
Kong Frederik I udsteder et Fuldmagtsbrev for Rigsraaderne Hr. Knud Gyl denstjerne, Electus til Odense, og Hr. Nils Lykke samt Krigshövedsmanden Reinert v. Hederstorp, der sendes til Norge med Skibe og Folk for med Underhandlinger eller Magt at gjenvinde Riget for Kongen. Ligeledes bemyndiges Befalingsmanden paa Akershus, Hr. Mogens Gyldenstjerne, til at handle, som Omstændighederne kræve, og den medsendte kongelige Secretair Kaspar Brockman til at udstede Breve i Kongens Navn og besegle dem.
Efter samtidig Kopi p. Papir i danske Rigsarkiv (Chr. II No. 8). Helark uden Segl. (Jfr. med en anden Afskr. ibid., Dan. Kongers Hist. fasc. 17 b No. 48, hvis væsentligste Varianter findes nedenfor). [514 aar1532] 
Copej des gewaldts so Konig Friderich jn Denmarckh seinen Rethen zuer handlung mit konig Cristiern gegeben, [Søndagen effter Cantate
Mandatum ducis Fredericj
Kong Christiern II anmoder de danske og tydske Befalingsmænd ved Oslo om at indgaa paa en Forhandling om Forlig og Overenskomst mellem Udsendinge fra hans og deres Side, hvilke skulle mödes med Leide fra begge Parter paa et beleiligt Sted ved Broen "paa denne Side."
Efter samtid. Afskr. i et til Kong Frederik I oversendt Hefte i danske Rigsarkiv (Dan Kongers Hist. fasc. 12. b. A). (Jfr. Reg. Dipl. Hist. Dan. 2 R. I S. 1558).
Breffue som konning Chrestiernn vdskickett till oss vti legere for p. 1. Opslaa oc suar som hannom ther paa giffne ere. Ffurste breffh
Vii Chrestiernn mett guds naade Danmarcks, Swerigis Norgis Venndis oc Gottis konningh hertug i Slesuig Holstenn Stormaren oc i Dittmerskenn greffue wti Oldennborg och Delmenhorsth, helsze etther werdige ffadher mett gud, her Knud biscop i Ffiwnn Mogenns Guldennstiernn ritthcr. Hederstorp øffuerste for [516 aar1532] lands knecthenn, høffuitzmand paa the Liibske skiibe och alle andere høffuitzmennd, oc befalingsmenndh edelige och wedelige szom nu forsamblede ere hoss Aggershus, kierligen mett gud ffadher och wor herre Ihesu Christo, Oss forhobis att ther ere mange blantth etther som well forstaa, mett huor stor wretthe och offueruoldh wi saa hardeligenn offuerfaldis, æffther thij att wi haffue altiidh tilbudett oc ennd nu tilbiude alle fred oc wennskab oc christelige handeling emellom oss, oc alle wore fienndher, Meenn effther thij att wi haffue icke ennd nu kundett kommetth ther till, till thenne dagh, Thaa begere wi och formane etther alle attj ennd nu ville tilsee huad retth skelligth och christligt er, och wdskicke nogere aff etthers, som wi och wille giøre aff wore, mett enn frii christelige leyde for wdenn all argelist, swig, och bedragelsze, att møde och komme till och fraa i theris behold igen paa begge siidher, och atth handle och thale mett huer andre paa enn beleylig sted hoss broenn paa thenne siide, fforhobindis att wi wille saa ladhe handle mett etther paa hogbornne ffurstis her Ffredericks vegnne etc. attj schulle sielffue ingthet andetth aff oss begere, ther som nogenn guds frøgth sind och hiertthe er i etther till fredh, och mildhedh, paa thet thend store guds fortørnelsze blottz wdgiffuelsze, och fattige meneskes forderuelse kand nogett affuergis som komere aff striidh, och mordh, mett huilke wi paa begge sidher thesz weer her till dags haffue forp. 2. tørnett gud mere enndh nock, som wmylde heninge huesz hellige ordh wi haffue nu annammetth och bekienntth i Iesu Christi wor herris oc frelszers euangelio, huesz naade och meskundhet were metth oss alle, giffuer oss her paa enndelige suar tilbage igenn met thetthe budh, Schreffuit i Opslaa thennd tolffthe dag i May aar etc. mdxxxij
De danske og tydske Hövedsmænd over Kong Frederik I. s og Hansestædernes Krigsfolk ved Oslo erkjende Modtagelsen af Kong Christiern II. s Brev, angaaende en Forhandling for at undgaa Krigsulykker, og erklære, at ihvorvel hans nuværende Udtalelser kun lidet stemme med hans tidligere Handlinger, have de dog forordnet 3 danske og 3 tydske Mænd til at höre hans Forslag og oversende nu et Leidebrev, medbeseglet af alle Hövedsmænd over Landsknegtene, samt udbede sig et lignende fra hans Side.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b A). - (Jfr. Reg. Dipl. Hist#. Dan. 2 R I. S. 1559). [517 aar1532] 
Suar som hannom gaffuis jghenn
Hogbornne ffurste och herre her Chrestiernn fuordhum Danmarcks Suerigis och Norgis konningh etc. Vi effther ne Knud Gyldenstiernn electus wti Otthennsze, Mogenns Gyldennstiernn Niels Lycke ritther, och Reynolth van Hederstorp principale øffuerste høffuitz mend offuer stormegtugiste hogbornne ffurste och herre her Ffrederich Danmarcks Wenndis oc Gottis konningh etc. wduold konning till Norge etc. her Gertt Odenncksbergh, her Thomes Kaske, Jahann Wychbolt, paa the Hensze steders wegnne her forsambletth, øffuerste høffuitzmendh wor alder naadigiste herris krigisfolck, Dannsche, och Tydsche etc. Helsze etthers naade mett tilbørlige ydmighet kierligenn mett thennd alsommegtigiste gud, oc wor herre Jesu Christo, Szom etthers naade tilschriffuer oss, begerindis enn christelig handell att haffue mett oss paa for ne k M ts wor aldher naadigiste herris wegnne, huilkenn handell som hans k M t well lydig oc bestandig were schulle effther vor egenn begiere, om ther er nogenn gutts frøchth sind eller hiertthe j oss till fredh, och mildhet, szaa guttzs fortornelsze, blottz wdgiffuelsze, mord, brand, oc fattige meneskes forderfuelsze motthe affstylles, och nederlegis etc. Ther paa giffue wi etthers naade wor tilbørlige ydmige suar, att ther som etthers naadis hiertthe wor som etthers naadis schriffuelsze tha war thed wthenn twiffuell gutts gaffue oc icke meneskes nattur thii gud thed bedre, wi haffue mangfold annderledis forfarett i alle p. 3. forgangenn tiid, som etthers naade nu och nogett sielff bekienndhe etc. Huilke lunde om altingist er (kennde dog thend euige gudh) att kunde wi were meddeler oc handler att gutts fortørnelsze blottz wdgiffuelsze, mord, brand, thennd menige arme folckis schade, och forderff motte och kunde nedderlegis, wille wi gerne bedhe gud om synn naade, oc were ganttz villig till aff alt thet oss mugligth var, oc stor till giørindis, Tha effther thij etthers naade nu beroper seg paa gutts ordh rettlig oc christligh atth ville handell, Tesligiste leyde oss paa vore siide att wille giffue Saa haffue wi nu enndrecthligenn forordnett thesze effther ne erlige welbiurdige strenge ritther, och godemend, her Moghens Gyldenstiernn, her Niels Lycke, oc juncker Willekenn paa forschreffne k M tts vor alder naadigiste herris vegnne, her Gertth Odenchsbergh, her Thomes Kaske, her Jahan Wycbolt paa the Henszesteders oc wore kiere medforuantters vegnne, som her til [518 aar1532] stede ere, att høre etthers naadis foregiffuelsze oc meningh, oc ther paa saa møgett thennom tilstoer att giffue beskedh, och suar, hues the och icke enndeligen besked paa giffue kunde, framdelis att indføre till oss, Sennde wi etther naade och ther paa vore christelige seker frii leyde som thend i seg sielff ytthermere indholdher och wduiszer, huilkenn samme leyde alle vore høffuitzmend offuer landsknecthenn haffue mett forseglett eller wnnderschreffuit mett theris handschriffth, begerindis i alle form oc maade lige sligh leyde aff etther naade oc thennom igenn i affthen eller i morgenn well betymeligen tilskickes Huilken wi etther naade for ett christelige suar nu paa thenne tiid icke fore holle ville, Datum i vortt legere fore Opslaa thenndh xij dag i May aar etc. mdxxxij vnnder alles wore indzegle och signnetther
De danske og tydske Hövedsmænd over Krigsfolket ved Oslo meddele de Personer, som Kong Christiern II vil sende som Underhandlere i et Antal under 20, frit Leide til en Sammenkomst den fölgende Morgen Kl. 8 paa "den grönne Plads under Egeberg" (Grönlien?).
Efter samtid. Afskr. p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv ( Danske Kongers Hist. fasc. 12. b. A). - (Jfr. Reg. Dipl. Hist. Dan. 2 R. I S. 1559).
p. 4. Copie aff thed leydhe breff som konningh Chrestiernn fick och hanns folck.
Wii æfftherscreffne stormegtugiste hogbornneste ffurste oc herre her Ffrederich mett gutts naade Danmarckis Wenndis oc Gottis koningh wduold koningh till Norge hertug i Slesuig Holstenn Stormarenn etc. vor alder naadigste herris principale øffuerste høffuitzmend offuer hans k M tts krigisfolck Dansche oc Tyske etc. her for Opslaa forsamblett, Knud Gyldenstiernn electus till Ffiwns stigth, Moghens Gyldennstiernn, høffuitzmand paa Agershusz, Niels Lycke ritther oc Reynolt wan Hederstorp, Gertth Odenbergh, Thomes Kaske, Jahan Wycbolt raadmend i Lybke, Rostock, oc Strolsundh paa Hensze steders wegnne, kiendis oc giør witterligth for alle, att epther som hogbornne ffurste oc herre her Chrestiernn fuordwm Danmarckis Swerigis oc Norgis konningh, oss nu haffuer tilschreffuit oc begerett enn christelige samtall, oc handell att haffue med oss paa forscreffne k M ts wor al [519 aar1532] dher naadigiste herris wegnne, oc ther paa enn frii szeker christelig erlig leyde, huilkenn hans naadis begere, handell, oc *somtall, wi nu haffue samtyckt och beuilligett i morgenn att staa schulle wnnder Egeberge paa thend grønne platze, wthenn for wore inderste indlegthe skiib, nar *clocker slaer viij tilbehoff samme handell oc samtall, haffue wi nu giffuit oc mett thette vortt opne breff giffue alle the som forscreffne hogbornne ffurste koningh Chrestiernn tiidh till vore wdskickede forschickindis wordhe, wnndher xx personer vore frij, seker, christelige, och wpryctighe erlige, oc redelige leyde paa forscreffne sted oc stundh, att haffue handell, oc samtall till samenn, och saa ganttz frii seker wbehindritth i theris beholdh igenn att komme wthenn all arge- p. 5. list, oc forfang i alle maade, paa vore faste chrestelige, troe, eere, redlighet, oc loffue, Till wittnisbiurd och ytthermere foruaringe haffue wi tryckt wore signetthe nedhen for thette vortt opnne breff, oc tilbedett oc befalett thesze effther ne Eriick Gyldennstiernn høffuitzmand fore the Dannske, juncker Willeke, Hans van Kindelbruck, Dirick van Grull, Hicke Fresze, Jørgenn Schimell, Anders van Lybeck, oc Bertheld Holst høffuitzmennd offuer landsknegthenn, att the thette beseigle mett oss, Datum wti vortt legere for Opslo xij dag i May aar etc. mdxxxij.
Leidet for Kong Christiern II. s Underhandlere med de danske og tydske Hövedsmænd ved Oslo bliver 13. Mai udstrakt til at gjælde til den fölgende Dag Klokken 12 Middag.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. A.) - (Jfr. Reg. Dipl. Hist. Dan. 2 R. I. S. 1559).
Anndenn dag effther att samme leyde wdgiffuitt vare siidenn the haffde werett till hanndell bleff samme dag forstreckett oc forlenngett oc bliff thette efftherscreffne indschreffuit i thend forscreffne lcyde szom her æffther følghere.
Thenne leydhe er forstreckett, att schulle fromdelis bliffue standendis vti enn felich dag, och secherhed, paa begge siidher, nu frann thenne tidh och indtill emorgenn myddag clockenn [520 aar1532] haffuer xij slagenn, wid fuld magt wti alle syne ord puncther och *oc artickler, lige som hwn wduiszere och indholdher som for ne hogbornne ffurste konningh Chrestiernn sielff personligen eller huilke personer som hans naade her forinden wdskickere till oss eller wore forordnetth paa beneffnde plattze oc stedh oc ther tilskickede handelere schulle were saa lenge frij felige, oc sekere p. 6. leidhe all thennd stund samme handell, paa standher, oc sidenn frii felige sekere oc vti alle maade vbehindrit komme wti theris frii beholdh igenn, wid wores her offuenn schreffuenn christelige troe, loffue, ære, oc redlighet wthen all argelist vti alle maade, Datum xiij dag i May
Kong Christiern II meddeler de 3 danske og 3 tydske Underhandlere med Fölge, der skulle möde de fra hans Side udsendte 6 Mænd, frit Leide til Mödet under Egeberg Kl. 8. - Leidet udstrækkes samme Dag til at gjælde indtil Kl. 12 den fölgende Middag.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12 b. A.)
Copie aff konningh Christiernns leydhe breff
Vii Chrestiernn mett gutts naade Danmarckis Swerigis Norgis Venndis och Gottis konningh hertug i Slesuig i Holsten Sormarenn oc i Dittmerschenn greffue i Oldenborg oc Delmenhorst giør alle wittherligt att wi haffue nu vndt oc giffuit och mett thette vortt opne breff wnde oc giffue thesze effther ne riiddere och gode mend, Mogens Gyldenstiernn høffuitzmandh paa Agershusz, Niels Lycke, juncker Willicke, her Gertth Odenberg, her Thomes Kaske, och her Jahan Wycbolth, oc theriss mettfølgere wnndher tiwge personer wor felige frij secker och christelige ærlige leigde, att the mue komme i dag vnndher Egeberg paa thend grøne plattz wthenn fore theris skiib som thee ere indlagde nar clockenn slaer viij att haffue ther erlige oc redelige handell, oc samtale mett oss elskelige werdige ffader mett gud her Hans Reff, biscop i Opslo, Pauell Kemppe vor cantzeller, Kortth Penningk wor øffuerste høffuitzmandh fore wortt krigisffolck, Maurittz Iensen vor secrctarius Marthin van Kulumback høffuitzmand, oc Jørghenn Hekerlin paa vore vegne oc saa ganttz frii seker oc [521 aar1532] vbehindrede att komme i theris behold igenn, wthenn alt argelist, p. 7. hindher oc forfang i noger maade paa wor ffaste christelige troe, ære, och loffue, Till ytthermere foruaring haffue wi ladett trycth wortt signette vthenn paa thette wortt opne breff som giffuit ere i Opslo then xiij dagh i May aar etc. mdxxxij. Thenne leyde er forstreckett att schulle framdelis bliffue standendis vti enn felig dag, och sekerhed, paa begge siidher nu fran thenne tiid oc indtill i morgenn myddag clocken haffuer slagenn tolff, wid fuldmagt i alle syne ord artickeler och puncther, lige som hun indeholdher oc wduiszer, oc ther som verdige herre her Knud electus till Otthensze sielff personligen eller huilke personer som hand her forindenn vdskicker till oss eller wore forordnede paa beneffnde plattz oc sted, och ther till skickede handelere schulle vere saa lennge frii felige sekere, oc wti alle maade wbehindrede wti enn frii felig och seker leyde, all thennd stund samme handell paa standher oc sidenn frii felige sekere oc vti alle maade vbehindrede komme i theris behold igenn, wid wor offuerschreffne christen troe loffue ære oc redelighet vthen alt argelist i alle maadhe Datum i Opslo xiij dag i May aar etc. mdxxxij.
Kong Christiern II. s Underhandlere, Biskop Hans Reff af Oslo, Kantsleren Paul Kempe og 4 Krigshövedsmænd, meddele Kong Frederik I. s 6 Underhandlere og deres Fölge frit Leide til Mödet under Egeberg Kl. 8 samme Morgen. - Dette Leide forlængedes samme Dag til at gjælde indtil den fölgende Middag Kl. 12.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. A.)
Konningh Chrestiernns høffuitzmend gaffue wortth folck lyge sliigh leydhe som her effther følgere.
Vii effther ne hogbornne ffurstis her Chrestierns mett gutts p. 8. naade Danmarckis Swerigis Norgis Wenndis oc Gottis konningh hertug wti Slesuig i Holstenn Stormarenn oc i Dittmerschenn greffue j Oldennborg oc Delmenhorst, raad, høffuitzmend oc thiennere, Hans Reff aff gutts forsiwnn, biscop i Opslo, Pouell Kempe [522 aar1532] cantzeller, Kortth Penningk øffuerste hoffuitzmand fore for ne wore naadigiste herris krigisfolck, som her nu forsamblede ere i Opslo, Marthin van Kulumback høffuitzmand, Jørgenn Heckerlin schulthe oc Mouritz Jennsenn, kindis oc giør alle wittherligt oc nu mett thette wortt opne breff haffue giffuit thesze efftherscreffne erlige oc velbiurdige mend, her Mogens Gyldenstiernn hoffuitzmand paa Agershusz, her Niels Lycke ritthere, juncker Willicke, her Gertth Odenberg, her Thomes Kaske, oc her Jahann Wycbolth, oc theris mettfølgere wnder tiwge personer, wor frij seker oc christelige leyde, att the mue komme vnnder Egeberig i dag nar clocken slaer otthe, att haffue ther ærlige och redelige handell oc samtale met oss paa for ne vor naadigiste herris koningh Chrestierns etc. wegne oc saa gansze frii sekere oc wbehindrede att komme i theris behold igenn wthenn all argelist, hinder, oc forfangh i nogenn maade paa vor faste christelige, tro, loffue, ære, oc redelighet, Tiil ytthermere wittnisbiurdh oc foruaringh haffue wi trycth wore signetthe nedenn for thette wortt opnne breff oc tilbedett och befalett thesze efftherscreffne welbiurdige oc godemenndh Michell Blick, wor naadigiste herris formarsk, Albrett Hoendorp, Peytther van Raymynde, Euertt Øffuerlack, Mattz van Nykerkenn, Baltzer van Marback oc Minertth vam Ham, høffuitzmenndh att the besegle thette vortt opne breff mett oss, som giffuitt er i Opslo thennd xiij dag May aar effther gutts biurdh mdxxxij. p. 9. Thenne leyde er forstreckett att schulle framdelis bliffue standendis wtj enn felig dag oc secherhet paa begge siidher nu fraa thenne tid oc indtill i morgenn myddag clocken haffuer slagenn tolff wid fuldmagt i alle syne ordh artickeler oc puncther ligge som hun indholler oc vduiszer, oc ther som verdige herre her Knud electus till Otthensze, sielff personligenn, eller huilke personer som hans naade her forindenn vdschickere till oss eller wore forordnede paa beneffnde plattz oc sted, oc ther tilskickede handelere schulle were saa lenge frij felige sekere, oc vti alle maade wbehindrede wti enn frii felig oc seker leydhe all thend stund samme handell paa standher, oc siidhen frij felige sekere, oc i alle maade wbehindrede komme i theris frii behold igenn, wid wares her offuenn schreffuene christelige, troo, loffue, ære, oc redelighet vthenn all argelisth i alle maade, Datum i Opslo xiij May aar effther gutts biurd mdxxxij
[523 aar1532] 
Kong Christiern II erkjender Modtagelsen af de danske og tydske Hövedsmænds Svar tilligemed deres Raad, om at han skal begive sig til sin Farbroder (Kong Frederik I) til yderligere Underhandling, i hvilken Anledning han fremsætter de Punkter, han i saa Fald maa forlange indtagne i det Leidebrev, de da maa udstede til ham under de stærkeste Forpligtelser.
Efter amtid.samtid.[sic] Afskr. p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. A.) - (Se A. Huitfeldts Dan. R. Krön. in 8vo VIII S. 28688, in fol. S. 1359 f., jfr. m Heise, Kr. II i Norge S. 82 ff.).
Thed anndett konningh Kristiernns breff vdskickett wthij leigeretth fore Opsloo.
Vii Chrestiernn mett gutts naade Danmarckis Swerigis Norgis Venndis oc Gottis koning, hertug i Slesuig i Holstenn Stormarnn oc Dittmerschenn greffue i Oldennborg oc Delmenhorst helsze etther verdige ffadher mett gud, her electus till Otthensze, stigth, riiddere oc godemennd, Mogens Gyldenstiernn, Niels Lycke, juncker Willicke, Gertt Odenbergh, Thomes Kaske, Jahan Wycboltth, kierlige mett g#d ffadher, oc wor herre Iesu Christo, Kiere wenner, wi haffue nu hørtt oc forfarett aff etther, oc nu *løst oc forstanditt etthers enndeligh och ydersthe raad, om thennd handling som wi nu tilsamen haffue haffd att vi schulle personligenn p. 10. giffue oss till hogbornne ffurste her Ffrederick wor faderbrodher etc. oc att i ville paa etthers tro, ære, och relighet, liiff, och sielis salighed, tilsiige oss enn ærlige, christelige oc seker leyde, till oc fraa igenn, mett wiidere oc lang ytther mere handling løffthe, och tilsegnn, effther som thet war i gaar och i dag oss och etther emellom thalett och raadt er, etc. om wi saa mett wortt elskelige raad, oc tro tiennere forenisz, att wi thet nogeledis giøre kunde, Tha begere wi aff etther tilfornn, atti ville paa etthers christelige tro, loffue, ære, oc salighet, forsekere oss vti thesze effther ne artickle som i ville anttsuore for gud, oc alle gode christne, effther thend magth, oc befaling, som i haffue aff hogborne ffurste her Ffrederich etc., oc aff Danmarckis riigis raadth Fførst som i oss tilsagde, loffuede, oc suore, att wi schulle mere ther hoss wor ffaderbrodher offuerkomme oss till vor kongelige stads ophold, end wi nu sielffue begierede, som i oc ville vere oss god fore oc indthet paa tuifflett, oc huilkett om icke saa skedhe att i tha skulle føre oc sette oss igenn wti vortt frii beholdh igenn her i riigetth eller andersteds som oss tha best befaller mett alle vore haffue gotts oc tiennere, [524 aar1532] Jtem at bisper oc prelatther, riiddere oc riiddermendsmendh, kiøpsted mend, oc menige Norgis riigis indbyggere som nu weluillige oss igenn haffue annammett, oc till hande gangett, oc alle andre som haffue giortt oss hielp oc bistandh schulle ingenn schade forfang eller offuerfald ther lydhe aff nogere ehuo the helst ere eller were kunde i nogere maade, paa for ne hogbornne fførstis her Ffredericks etc. wegnne, eller aff Danmarckis riigis raad eller aff nogere theris anhengere, ther som vi icke kunde komme offuer eennsz effther rett tilbørlighet, mett for ne wor ffaderbrodher, thij thet schall were enn afftolind sag mett for ne alle the som oss nu haffue giortt hielp oc bistandh wthij huad som helst maade thet p. 11. vere kanndh oc aldrig mere her *her effther regnis thennom till wnnde, eller effthertale i noger *naade thet vere seg ehuad thet helst ere eller vere kannd oss till gode eller vore kiere bornn, Jtem att alle vore kiere tro tiennere som haffue verett med oss i elendighet, mue huer fare hiem till theris egett igenn oc huer fange sitt egett igenn, frii, oc felig i alle maade, och huilke ther eblantt som løster att fare vdt igenn, att thet thennom vthenn all skade oc forhindring trøgelig tilladis Jtem att vore landsknecthe mue paszere till land oc vandh huilkett thennom best befaller egiemenn thesze konningh riige, oc ffurstendome, oc fange ennd sømmelig wpholling paa vegenn till kost, oc liffuis biering, for vthenn alle skade oc offuerfald, saa att the mue søge oss, om wi kunde fynde raad, och lempe till, att erlig oc christlig bethale thennom for theris tro tieneste, som the oss beuist haffue Jtem att Norgis riige syndenn fieldz oc nordhen fieldz schall bliffue saa aldelis bestandindis wnder oss, liggeruis szom thet vare thend tid, i nu hiid komme indh fore Opslo mett etth(e)rs flode, oc som thed ennd nu star indtill saa lenge vj komme till ende paa thenne handeling mett for ne vor ffader broder Jtem att wore breffue oc segell paa the leenn som wi haffue panttett bortt oc forlenntt oc i alle andere maade haffue vdgiffuit schulle wid magt holdis Jtem om gud meddeler tid affkaller vore ffader brodher och Danmarckis riigis raadh oc menighed ville annamme oss igen tha schall oss ther paa ingenn forhindring giøris Och om the icke ville tha schall vore leyde och contracth icke ther fore vere wde menn wi mwe fare oc komme huortt oss teckis som forscreffuit star. [525 aar1532] Jtem att wi mue tage mett oss alle vore thienere, huilke wi p. 12. begere att haffue mett oss, saa att the mue bliffue i thenne samme christelige leyde mett oss, oc hues the haffue giord thalett eller handletth thet schall och vere enn clar affthalinde sagh i alle maade effther thenne dag, Jtem att ther som nogere andere smaa artickell indfalher som icke nu her beschreffuenn ere, mue indschriffuis oc holdis vbrødelig som for ne artickell i alle maade, Jtem ther som j thesze artickell icke ville indgaa, oc samptycke, tha begere vi att i giffue oss alle thend handelingh som nu ere emellom oss forlobne, oc tesligiste vore gode oc christelige tilbodh, oc etthers giensuar ther paa beskreffne oc beseigelde, Her paa begier vi etthers endelige gode suar igenn mett thet aller første, Thed wed gud att thet schall were oss aldelis emodh huad schade forderffue oc blottz vdgydelsze som ther for her effther komme eller skee kanndh oc betenckere, att gud er enn ffader till all barmhiertighedh#. och fredh huesz naade oc meschundh were altid mett oss oc etther alle. Schreffuit i Opslo thennd xiiij dag May aar etc. mdxxxij vnder vortth signetth.
De danske og tydske Underhandlere, der have været forhindrede fra at give et hurtigt Svar paa Kong Christiern II. s Forlangender i Brevet af 14. Mai, bede ham om den fölgende Dag at sende 2 eller 3 af sine Folk til dem i Leiren eller over til Hovedöen til videre Forhandling; de meddele dem frit Leide hertil.
Efter samtid. Afskr p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. A.) - (Jfr. A. Huitfeldt Dan. R. Krön. 8vo VIII. S 288, Fol. S. 1360 og Heise, Kr. II S. 84).
Suar paa konning Christierns anndett breff
Hogborne ffurste naadig herre fynge wi wtj afftis etthers naadis schriffuelsze indholdendis nogle artickler paa huilke etthers naade er begerendis wore endtlige suar etc. tha haffue wi wti thenne dag weritt forhindrette vti nogle wore merckelige erende oc forfald saa wi icke haffue kundett giffue etth(e)rs naade saa kortth anttuord ther paa, Ther som etthers naade teckis wti morgenn att forschicke hiid till oss wti leigrett two eller trey aff etthers naadis tienere eller ville lade thennom drage offuer paa Hoffuit [526 aar1532] øenn tha ville wi ocsaa tilskicke oc forordne nogle aff wore som p. 13. thennom ther møde schulle oc forhandle alle samme erende oc ther paa giffue etther enndelige suar, oc giffue wi the samme som etthers naade samme tid schickindis vorde mett thette vortt opnne breff, vor frii felige sekere, oc christelige leydhe frii oc felige, att mue komme till oss, till samme handell, her frij felige oc sekere att bliffue thend stund handelenn paa stor oc saa frij, oc felige attkomme i theris beholdh igenn oc wille vi her mett paa thenne tiid haffue saa beanttuordetth etthers naade paa samme etthers naadis schriffuelsze, Beffalindis etthers naade thend aldmegtugiste gud Schreffuith wti vortt legere fore Opslo xv dagh May aar etc. mdxxxij vnndher vore signnetther
Knud Gyldennstiernn electus till Ffiwns stigth Moghenns Gyldennstiernn #ridder Niels Lycke Gerdt Odennberg Thomes Kasche
Kong Christiern II, der anser sig krænket ved Fors#laget om at sende 2 eller 3 Underhandlere til Samtale med de danske og tydske Hövedsmænd, udbeder sig et skriftligt Svar paa de af ham oversendte Artikler, hvorhos han beklager sig over den haarde Behandling, Almuen er udsat for.
Efter samtid. Afskr p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. A). - (Jfr. A. Huitfeldt, Dan. R. Krön. 8vo S. 288, Fol. S. 1360, Heise, Kr. II S. 84).
p. 14. Thed trydie konning Chrestiernns breff wdschickett wti legerett fore Opslaa.
Chrestiernn mett gutts naade Danmarckis Suerigis Norgis Vendis oc Gottis koning hertug i Slesuig, Holsten Stormaren etc.
Helsze etther alle kierlige mett gud ffadher oc wor herre Jesu Christo Kiere wenner wi finge i iafftis etthers breff om wore [527 aar1532] artickle att wi schulle schicke two eller tree aff wore tienere till etther vti etthers legere eller till Hoffuit øenn ther ville i giffue oss suar paa thenne Thij beger wi alffue(r)lige att i ville schicke oss etthers suar paa schrifft huor effther wi kunde oc mue vden alth argelist oc bedrag rett(e) oss i alle maade thij thet schall vere beclagett for gud alsommegtugiste att saadane vore christelige raad mere ennd nogenn log skell oc retth begerer aff oss schulle saa lettelige vere foracthett saa att vi schulle aldelis were nødhe till hues schade oc forderff her effther skeer eller kommer endthenn nu eller i framtiden. Betthendis etther ther fore i Iesu Christj naffnn att i ville icke vti anden maade tilsee eller forstande oss ennd som wj schriffue thale oc handle mett etther Thij thet ved gudh att wi mene thet alffue(r)lige redelige oc rett christelige mett etther alle, Oss forundhrer oc storligenn att j saa vbermhierttelige offuerfalde thenne fattige almue mett brand och roff, Thij hvadh haffue the dog giortt etther wi ere her sielffue personlige tilstede Sendher thette vortt bud tilbage igenn paa samme wey paa thet att ther schall ingenn schade ske wforua(re)ndis ther offuer Etther alle gud befallendis Schreffuit i Opslo thennd xvj dag May aar etc. mdxxxij vnndher wortt signett.
De danske og tydske Befalingsmænd ved Oslo benegte i Brev til Kong Christiern II at have vist hans Opfordring nogen Ringeagt, men betragte sig som udsendte for at forsvare deres Konges Land og Folk mod Fienden og ikke for at afstaa Lande og Riger, ligesom de paa sin Side mene at kunne beklage sig over hans egen Fremgangsmaade mod Almuen.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i et Hefte i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. A). - (Jfr. A. Huitfeldt, Dan. R. Krön. 8vo VIII S. 288, Fol. 1360 og Heise, Kr. II. S. 84).
Suar paa konning Chrestierns tridie breff
p. 15. Hogbornne ffurste oc herre her Chrestiernn fuordum Danmarckis Suerigis Norgis koning etc. vor tilbørlige ydmige helszenn effther tiidsens leilighet etther naade forschreffuit mett wor herre Jesu Christo Som etthers naade schriffuer oss till oc beclagher fore gud a#tt etthers naadis gode christelige raad saa lettheligen bliffuer foracthede aff oss, huilkett gud schall kiende som [528 aar1532] och wed att wi icke haffue foracthed nogett christeligt raadh oc ey heller wille, Wi haffue enn koningh och herre som wi ere schildig for gud oc werdenn att tiene wprictheligen erligen oc troligenn, huilkett wi mett hans hielp oc fuldkomeligen giøre ville, Saa stander oss icke till giørendis oc aldrigh hellder wille i nogenn maade affhandele eller fra vende hans k M tt enndthen riige eller lande, menn er ther fore wdsennd oc afferdigett mett hans k M ts krig(s)folck och andere foruantte att frii oc frelsze hans k M ts riige lande oc thesz indbyggere fran fienderns offueruold att thennd arme menige almue saa wmildelige ere mett faretth oc daglige mett faris, thet wed etthers naade sielffue besth huem thet giør oc haffuer giortt, oc thesz alle orsage, menn vi ere wtuifflendis gud ved wore wndskylling oc orsage ther vtinden, oc haffue wi ey heldher giffuit nogen befalingh entthenn att brenne eller beroffue nogenn fattige almue, vthen the som ere wor naadigiste herris oc konningh obenbare fiende oc vhørsomme, om fredeligen hanndell haffue wi sagd etthers naade wti enn christelige trofast god meningh alle the myddell oc raad wi haffue wisth, Saa etthers naadis persone christelig oc ærlig att schulle bliffue forsørgett etc. mett samtt etthers naadis tienere, ætthers naadis landsknegthe oc sa p. 16. att *poszere fredelig till land eller wand paa Norgis riigens raads adels oc menighedzs vegne huorledis the kunde komme till handels, Sende wi etthers naade oc thennom hans M ts egett breff oc segell hues hans M t mett thennom er acthedh oc synnetth thette giffue wi etthers naade ganttz oc aldelis fore alle the endelige suar wi wiide entthen att giffue eller att handell mett etther naade paa thenne tiidh huilket wi etthers naade wti enn christelige trofast god mening icke forholle ville paa thet gutts fortornelsze blotz wdgydelsze all schade oc forderff motte affstylles ther oc sliigth schulle nogett wiidher sche wdoffuer wore christelige tro raad oc tilbudh wille wi were wndskillett oc orsagett fore gudh oc meneskenn Etther naade her mett oc oss alle thennd *olsommegtugiste gud befalenndis Datum vti vortt legere fore Opsloo xvj dag May aar etc. mdxxxij
paa Gundisløff Koninglige maiestadt vdj Danmarck sielff tiill hande [529 aar1532] 
Jnstruction oc breffue, som komme fran Norge mett Peder Skram oc jonker Villicken oc copie aff then instruction som the finge tiilbage eghen Jtem huad beffalling som k m t lod siiden giue thennom vdj Helsingøør tiil bispen aff Fyn met mester Axel Iul at [the skulle bispen aff Fyn skulle ingen handling slaa seg vtj met k Cristern thet ved mester Axel oc Per Skram oc iuncker Villick vore inde for D r r siiden the komme hiem tiil Kopenhagen fraa Norge met k Kristern oc ther bestode the for D r r at the hagde veruit thet toge D r r bescreffuit
Herrerne Knud og Mogens Gyldenstjerne samt Nils Lykke tilligemed Landsknegtenes Befalingsmand, Reinold v. Hederstorff, afsende Peder Skram og Junker Wilcken ( v. Stedingk) til Kong Frederik I med Efterretning om deres Stilling ligeoverfor Kong Christiern II ved Akershus og Oslo og om Nödvendigheden af Forstærkning med Skibe, Proviant, Ryttere, Penge m. m., da de ikke för kunne afsende de Skibe, der skulle andensteds hen i Landet, og da der derhos hersker stor Dödelighed blandt deres Folk. Der medsendes Kopier af de mellem dem og Kong Christiern vexlede Breve, hvorhos Junker Wilcken kan give Besked om de förte mundtlige Underhandlinger.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. A). Helark med 4 paatrykte, noget utydelige Voxsegl. (Jfr. A. Huitfeldt, Dan. R. Krön. 8vo VIII S. 291-93, Fol. S. 1362 f. og Heise, Kr. II i Norge S. 85 ff).
Jnstruction paa the werffue och ærende som werduge herre erlige [mend och strenge riddere och gode mendh her Knud Gyldenstiernne aff gudts forsiwnn electus tiill Fyens stigt her Magnus Guldenstierne høffuitzmand paa Agershus her Niels Lycke riddere och Reynwoldt van Hederstorff offuerste fore landzknegtene haffue befalet erlige och welbyrduge mend Peder Skram och juncker Willicke at fram føre och giffue hogbornne første och stormegtugiste herre her Frederich met gudts nade Danmarcks Wendis och Gottis koningh vdualdt koning tiill Norge hertug vdj Slesuigh Holstenn, Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldenborgh och Delmenhorsth wor kieriste nadigiste herre som her effther følger Førsth at the giffue for ne hogbornne første koninglige maie [530 aar1532] stadt wor kieriste nadigiste herre tilkiende huorledis at hogborenn førsthe konningh Christiernn haffuer weret begerendis at mue komme tiill sambtall met oss, huilcket wij icke haffue willet hannum affslaa, och haffuer juncker Willicken sted[z]e werit ther hoes nar ther holdts sambtall met hannum saa hand wed huad ther thalet och handlet bleff och kandh giffue thet wiidere wor nadigiste herre tilkiende, wij sende och saa her hoes tiill hans nade copier aff the breffue som wij haffue fott fran konning Christiern noch copier aff the swar wij haffue schreffuit hannom tiill ighen. Sameledis wiide for ne Peder Skram och juncker Willicke at vnderuise och giffue koninglige maiestat tilkiende huorledis siig alt thingesth her forløben er Jtem offwer alt tyckis oss nøtteligt och raadeligt atwere ath the spise skiibe met thet allerførste vdskickis met prouandhe at kunde spise thette folck paa sex vger eller two maanede om mueligt kand wære och ligger ther aldsomstørste magt paa. Jtem at koninglige maiestadth will were fortengdt ther tiill ther som hans nade will haffue hans folck lenger beliggendis her vdj riiget at mand thaa will were fortengdt at vpskicke hiid strax met thet aller første j c eller ij c heste vdrusthet met armbørst och lette werge Och ther som the icke saa snart staa tiill atbekomme vdj Danmarck at mand thaa merckeligen bode met bud och schriffuelsse vpsender vdj Wiigenn tiill *Seuerim Kiill och andre konnung Gøtstaffs hoffuitzmend at the strax vfortøffuit wille skicke hiid tiill oss j c eller ij c heste, thij at ther ligger allerede iiij c heste vdj Wiigen och kunde mand och haffue fanget theden ij c p. 2. eller iij c vnge karlle som wiide at gaa skougledis thaa wore the her meget nøttige Tyckis oss och gandske nyttigt och raadeligt at were at koninglige maiestadt wille forszende hiid x eller xv m marck ath mand kunde altiid haffue penninge wiid handenn, om thesse knegtte wille giøre nogenn paaskud om theris bethalning at the ther fore ey schulde vuillige bliffue eller paaskud haffue vdj noger maade Sameledis och atbruge samme penninge till ko: M: store nøtte och gagnn huor behoff giøris Wiill och behoff giøris at mand wist forszender hiid saa mange penninge som mand kand betale the landzknegtte som nu vdj bestallingenn haffue liet her paa Agershus, kunde och Peder Skram och juncker Willicke ythermere vnderuise ko: Mat: huor siig thet nu begiffuer om theris monits soldh [531 aar1532] Sameledis er wor ydmiuge bønn at konunglige maiestadt wilde sende oss hiid een stempell eller two som the pleye at stempe paa the siølff klippiinge, om her stode noget sølff tiill fangs at mand och kunde her lade myntte, och schriffue oss tiill, huad marcken schall holde vdj fintt Jtem at vpsende hiid nogle Danske karlle som mand kunde p. 3. haffue at bruge ebland almoen och at the fleste motte haffue sadelle och bidselle met thennom Jtem at the Prysseske skiibe motte sendis hiid met thet allerførste Thesligiste at konninglige maiestadts jagkter och bisperne aff Wiiborgh och Wendsyssell skiibe motte och strax hiid komme Jtem at konunglige maiestadt wilde forschriffue tiill the Lubeske Rostocker och Sundeske hoffuitzmend her nu ære tiill stæde at the wille fortøffue her met theris skiibe indtil saa lenge at ko: M tt: esker syne skiibe tilbage ighen, och at betacke thennom fore theris weluillighedt som the nu giordt haffue Jtem at koninglige høimegtughedt wilde schriffue oss till om wij sch#nlle lade nogre aff hans nadis skiibe vdløbe her aff Sundit førre end floden vdløber altszamen at forthøffwe vdj Fleckerøøen eller løbe at Øresundh Jtem met the skiibe som skulle tiill Bergenn schall well bliffue forordnet met thet første at leigligheden siig ther tiill begiffuer [och wij fange beskedt och raad tiill fitallie och penninge som besluttet er ther om Jtem at koninglige maiestadt will nu scriffue oss tiill endeligenn huor effther wij oss rette schulle Jtem kunde for ne Peder Skram och juncker Willigke giffue och saa koninglige maiestadt wor nadigiste herre till kiende huor starcke wij ære nor wij stande vdj wort orden och huor thet haffuer siig met fienderne at the wille icke drage een fodts wey aff theris fordell, thij att wij haffue nu twende gange weret fore theris fordell och esket thennom vdh, huilckit the icke giøre wilde Jtem atgiffue koninglige maiestadt wor nadigiste herre tilkiende at her er siuge ebland folcket kommet, saa thet flux dageligenn dør her vdj leigret saa at knegtene ere well j c swagere nu end the wore ther wij sloge først wort leiger at hans koninglige maiestadt will forthij were fortengt at forskicke hiid mere folck met thet aller førsthe Jtem at koninglige maiestadt will och saa were fortengt at effther som bleff forhandlet vdj Kiøpnehaffnn at the skiibe som [532 aar1532] schulle tiill Bergenn och norden fieldts at the bliffue bespisede och at penninge fram skickes tiill at løne folcket met som b(e)sluttet vdj Kiøpnehaffnn Jtem effther for ne leiglighedt raade wij troligenn bode konnglige maiestadt och Danmarcks riigis raad at the well wille offuer weye och besindne hans konnglige maiestadts eiget theris och alles wore welfardt at wij motte saa forsterckis met folck tiill hest och fod at wij kunde nederlegge konning Christiernns magtt, thij at alt hans agkt er her vdj #riiget at wille bliffue Och szaa at wij bliffue vdj alle maade forsorgede met fitallie och penninge etc. thaa ere wij vtuifflendis met thend aldsommegtugiste gudts hielp her schall komme een endelig ende paa thenne feigde met konning Christiernn Giffuit vdj leigeret fare Vpslo xvij dag Maij aar ctc. mdxxxij o vnder wore signeter
Biskop Mogens af Hammer erkjender at have modtaget af Kong Christiern II en Æske med Breve og en forseglet Lædersæk, som han lover at bevare, indtil Kongen igjen forlanger dem udleverede.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Danske Kongers Hist. fasc. 12. b#. A). Kvartark m. paatrykt, stort Voxsegl, nu utydeligt.
Wij Maens med gudz nade bisp i Hammar bekennomss med thette wart opne breff at wij haffue anammet aff høgboren høgmectigeste forste her Cristiern Norges Danmarcs oc Swerges kungh etc. war kereste nadige herre i forwaringh och tiil troger hand at holle en breff ask met breff oc en lædersæck met et signet besigld tiil tess hans nade thenom her wiil wthaffue igen effter hans k ma t egin wiliæ legligheter oc begære ther wij altiid ære tiil weluilielige beredhe Tess tiil bætre førwaringh late wij tricke wart insigle aa riggen for thette breff som giffuit oc scriffuit ær i Oxlo then siste dagh j Maij manedt Anno domini mdxxxij o
Kong Frederik I giver Herrerne Knud og Mogens Gyldenstjerne og Nils Lykke samt Reinholt v. Hederstorp dels nye Instruktioner og dels nærmere Forklaring til de ældre baade angaaende deres Forhold i Underhandlingerne med Kong Christiern II og i deres övrige Foretagender under de nuværende Begivenheder i Norge, alt paa Foranledning af de Efterretninger, Kongen har modtaget fra dem gjennem Peder Skram og Junker Wilcken v. Stedingk.
Efter Orig.-Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B). 3 Helark i et Læg. (Jfr. A. Heise, Kr. II i Norge S. 114 ff. og Reg. Dipl. Hist. Dan. 2 R. I. S. 1560.) [533 aar1532] 
Suar paa the erende oc instrvction som Peder Skram oc ionker Vilken haffue verffuit til k mt paa verdige herris met gud her Knud Gyllenst. ellectus til Ottense, her Magens Gyllenstern oc Nis Lyckis ritters oc Regnu(o)ltz van Heyderstorps vegne som beffalling haffue offwer k mt krigsffolk, som nu vdj Norge ere
Ffyrst som the lade kong e m t tiil kende giue, at [the haf k Cristern haffwer begeret at uere tiil sambtall met thenom huilket the paa thet sidste haffue indgaat som k m t haffuer forffaret aff the breffue oc scriffuelsze som thenom emellom gangne ere oc tiisligiste aff ioncker Villicken som stetze haffwer varit ther hoss Tha tyckis k m t icke raadeligt vere, at the [saa paa en anden tiid giue thenom saa viidth vdhi handell met hanom om [hand offtere begerer samb the offtere komme met hanom tiil noger sambtall Thij ko m t giuer thenom selff at betencke at then tiid hand hagde theris fulle magtis breff inde vdj byen tha haffuer hand thet viist sit folck oc giuit thenom tiil kende at hand kand komme tiil handling nar hand viill Sameledis [haffwer k giuer k m t thenom at betencke, at ther motte komme møghet vnt aff at hand alene talede met the [Lypske Rodstocker oc Sundiske høuitzmend Sameledis tyckis icke k m t [icke got vere, at k C scriffuere vaar inde paa k m ts skiibe Jtem som the [giue tiil kende ydermere berøre vdj samme instruction at the offwer alt raade k m t at skicke hans naadis spiise skiibe strax effther met spiisning oc fetalie Tha giuer k m t thenom tiilkende at [k. m t [h. n. nu strax skicker hans naadis then suorthe iagt oc Hamborger barken [met en anden iagt tiil thenom met spiisningh oc fetalie oc tiisligiste noghet foedfolc Sameledis [sa viil k m t oc met thet fyrste mueligt er skicke thenom j c heste oc flere effter theris begere Jtem som the scriffue oc begere at k m t viill forscriffue tiil k Gøtstaff om ij c heste at fange aff Viigen tha giuer k m t tiil kende at thet er nu saa forhandlet at k m t haffuer Viigen eghen tiil Bahus oc the heste oc folck som k Gøtstaff ther hagde ligendis ere eghen [vp dragne i Suerige Dog haffwer k m t [aff Dan [screffuit tiil then Suenske konge at h screffuit tiil k. m t aff Suerige at h k h viille gøre noghet fodfolck ind i Norge [tiil sk som skulle [534 aar1532] gaa skoff langes, oc tiisligiste nogre tiil hest som motte gøre fienderne noger aff breck ehuor thet seg best skicke kand syndenffieltz oc forsøge om the kunde kome tiil Vpslaa Jtem som the ydermere giue til kende at thenom tyckis raadeligt vere at [konglige m t tiid motte forskickis x eller xv m #U at haffue viid handen om knectene viille gøre noger paa skudth Tha sender k m t thiid xiiij m mark som k m ts secrether mester Jesper Brockman skall haffue hemelig hos seg saa ath inghen aff knectene viide ther aff [oc oc alsomstørst nød [oc ther som stor nød paa kommer [tha skulle tyckis at knectene [skulle viille ick(e) lenger vere tiil fretz ta tyckis k m t got vere at the tha lade mustre oc betalle knectene en monitz sold paa handen oc inghen pendinge lone (loue?) thenom thij at k m t [forfarer ved at thet er h n tiil skade i mange mode [Oc vore lantz knectenes sold icke vdhen ii#j m ther the vdløbe , [oc beger k. m t at Heyderstorp ouester vil haffue god vpseende at k. m t maa ske skell oc fylleste met same knectis betaling som konglige m t hanom tiiltroer oc som hand vil staa tiil suors for konglige m t thij mester Iesper skal ingen pendinge vdgiue vden hans beffaling [Dog the Dog mwe [alle the knecte som lege paa Ackershusz fyrst bliffwe betaledhe [quamquam thij at the thet erligen fortient haffue Sameledis sender konglige m t thenom en stempel tiil at mynte solff clepinge met om the noghet solff offuer komme kunde Dogh epther thet korn som the klepinge ere som konglige m t lader mynte her vdj Danmark oc icke ringere [Tiisligiste viil konglige m t oc sende hiid noger d Jtem som the ydermere begere at kong e m t viil skicke hiid nogre Danske karle som the kunde bruge eblant almwen oc the mue haffue sadell oc betzell met thenom etc. Tha viil kong e m t oc skicke tiid nogre Danske karle Oc finde thij ther vell raad tiil at riide paa [vdj kløff oc met andre slig mode effter som leyligheden begiuer sig ther vdj landhet Som the *the ere begerendis at kong e m t viille [skicke tiid nor lade the Pryske skiibe met bispernes skiibe aff Viiborg oc Ventzysell [komme tiid ko oc nogre iagther strags komme tiid tiil thenom etc. Tha giuer kong e m t thenom tiil kende at hans konglige h: icke kand forffare nogerstetz skiibe for hender som the torffue haffue besynderlige fare fore Oc sender kong e m t thenom nw Hamborger barken met ij iagther oc er konings Gøtstaffs [535 aar1532] skiib oc met thet fyrste formodendis. Sameledis ved icke kong e m t andhet en the bisper skibe aff Ventzsysel oc Viiborg oc strax komme tiil thenom om the icke rede ere hoss thenom oc forstor kong e m t [at (epter slig leylighet) icke andhet en the haffue skiibe nog paa thenne tiid oc kunde vell aff samme skiibe ombere saa mange the sende tiil Bergen nordenfieltz epther som forlat bleff vdj Kopnehagen Sameledis haffwer oc kong e m t screffuit the Lypske Sundiske oc Rodstocske houitzmend at the skulle lade thenom findis velluiligen oc fortøge ther met theris skiibe til saa lenge k m t esker h n orlogs skiibe hiem eghen Som the viidere begere at k m t vill lade giue thenom tiil kende om the skulle lade nogre aff skiibene lobe hiem i Sundhet eller vnder Fleckerøøn for end menige floden [vdlober Tha giuer k m t thenom tiil kende at thenom vell fortencker huorledis ther om forladth bleff vthj Køpnehagen *ther om at al then stund koning Cristern er hos Ackershus eller ther om kring tha skulle the beholle hos thenom alle skiibene meden ther som hand giuer seg at Norlandene tha skulle the fylge hanom epther som hans magt er tiill [dog saa at the ere hanom stercke noc oc tha lade the ij store skybbe løbe hiem met j c karle paa huert skiib foruden botzmend *fyll for ne her Knud Gyllenstern same [vore [ij store skibe ihiem [i Øre sund met Markord Tydemand oc Tiile Giisler Som samme instruction viidere vduiszer at met the skiibe tiil Bergen skulle skal vell bliffue bestillet nar the fange pendinge oc fetalie epter som instructionen vduiszer Tha tyckis kong e (m t) raadeligt vere at thet skeer met thet fyrste Oc er thenom selff vell vittherligt at Nils Tyndebynders skiib [lob t bleff ther fore vdsend met [fetalie #oc spiisning [rug oc malth at the skulle løbe tiil Bergen oc paa theris eghet behage tyckis k m t raadeligt vere at the lade [met thet fyrste komme tiil bage løbe tiil Bergen [hr archibispens skiib aff Lund bispens aff Riibe bispens aff Aars oc tiisligiste bispernes aff Ventzysel oc Viiborg nar the komme, [dog tørff ther icke toffuis effter the skiibe som ther icke ere oc at thet skeer met thet fyrste forthij k m t vel kand betencke at erchebiscopen aff Norge icke nu forsømer at tynge oc skatte almugen norden fieltz tiil saa lenge ther kommer noger aff k. m ts magt vp oc ther som noger k. m ts skiibe eller magt kome tiid vdj tiide motte the end bekome noger giengerd eller hielp aff [th almugen for end the bliffue for møghet forarmeth dog [536 aar1532] [be raader icke konglige m t at the forskicke tiid [nw støre magt en the vell vmbere kunde oc setther kong e m t vdj theris gode raad Som the giue tiil kende oc begere vdj samme instrvction at kong e m t viil scriffue thenom tiil huorledis the endeligen skulle retthe thenom effther [Tha lader konglige m t thenom tiilkende giue at hans naade haffuer afferdighet thenom met ful magt oc [icke setther then loue tiil thenom Tha thyckis k. m t raadeligt vere at the strax met thet fyrste om thet icke rede skeet er [fo lade k. m ts breff vdgange tiil almugen om en gengerd och hielp oc tinge thenom k m t tiil hende saa at k C fanger ingen hielp eller tiilfør eller och brende saa viidth om Vpslaa som thenom tyckis raadeligt oc nyttigheth vere paa then anden siide [som [byen fran slotthet Oc at the drage fran skiibene paa then anden siide byen paa iiij vj eller viiij dage oc tage fetalie met thenom som the kunde fortere tiil the komme tiil skiibene eghen [paa oc siiden paa en andhen siiden iij eller iiij dage epther som the forffare leyligheden [Thaa saa at folcked icke bliffwer saa stiille beliggendis oc ingthet gør paa kong e m ts store vmbkost oc besolding Oc kunde the vel selff besinde at ingen kand saa vel noghet raade som then daglige [ved tiilstede er hos fienderne oc høre oc viide alle anslag oc leylighet ther fore setther kong e m t sligt oc andhet vdj theris eghet gode raad Som the ydermere giue tiil kende at ther er kommen siugdom eblant foelcket saa the ere [#j #j c knecte suagere end the vare ther the sloge først theris leyer [huilket k m t fulkomeligen tyck(is) ilde vere Tha viil k m t nu strax skicke thenom ij c folck Tydiske oc Danske Som the oc begere at kong e m t viil framsk(ick)e pendinge oc fetalie tiil the skiibe som skulle norden fieltz tha ffortencker thenom vell at [k Niels Tyndebinders skiib bleff ther fore [vdfetaliet [vdskicket met rug oc malth at thet skulle strax løbe tiil Bergen oc ere bispernes skiib som k m t haffwer ladhet giue for raad at lade lobe norden fieltz vdfetaliet tiil Sancte [Hans Michils dag Som the [paa thet allersydste vdj siidste artickell raade k. m t oc D r r at [for aluorligen offuerige *at the viille besinde k. m ts rigis oc theris eghet gaffn etc. Tha haffwer kong e m t effther theris egen instruction oc beger i alle mode [rett bestillet bode met [fetalie folck, [heste fetalie oc pendinge [som paa thenne tiid mest fengeligt er Thij beder oc beger k m t oc D r, at the viille [537 aar1532] i alle mode beuisze thenom som the viide at k m t oc [alle h thenom selff oc alle h k m ts tro vndersotte alsom størst magt paa ligger som k m t thenom fulkomeligen tiiltroer och ingthet paa tuiffler thet viill konglige m t met thenom alle oc huer serdelis met synderlige gunst oc naade forskylle oc bekende K m t haffwer och beffallith hans naadis tienere Pedher Skram oc iuncke(r) Villicken ath the [vdj men nar fyrste men men(?) holles viille aff k m ts beffalling giue tiil kende [huorle at inghen entig Tydisk eller Dansk feltherer beffallingsmand eller huem thet vere kand skulle vere fortengt at inghen sambtall at holle met fienderne eller noger theris budth vdhen then menige [mandz [beffaltzmentz oc høuitzmentz vilge oc sambtycke fordrister seg noger ther emod at gøre tha ved huer huad retthen ther om giuer Sameledis beger k m t at the alle tiide [oc besynderlige huer vgge tiilscriffue k m t huad tiidinge for hende er och huorledis leyligheden seg ther begiuer och er icke behoff at beskicke k m t met noger aff k. m ts beffallingsmend men met ett bud entig met bod eller tiil land eller bode skiiffs oc land om merkelig stor magt paa ligger oc icke lade konglige m t saa lenge fortøge effter tiidinge som the nw giord haffue Giiffuit paa Gundisloffholm Sondagen nest effter gutz legoms dag aar etc. mdxxxij o vnder k m ts signett
De danske og tydske Underhandlere paa Kong Frederik I. s Vegne meddele Kong Christiern II, at de ikke ere villige til at möde âden evangeliske Prædiker¿ under Egcberget, hvorimod de gjerne ville höre Kongens Mening ved hans Fuldmægtig, om en saadan vil selv sjette möde dem Kl. 12 den fölgende Dag paa Nonneengen eller der, de mödtes foregaaende Dag.
Efter beskad. Orig. p. Papir i dan. Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B). Helark med 8 paatrykte, nu utydelige Voxsegl, hvoraf 1ste er i rödt, Resten i grönt Vox.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ffth . . . ghe at slige gamb[le] . . . . ske fundh . . handle h [538 aar1532] . . s fr. . . . . . . . . . . . well aldelis bliffue vdinnen syn werdt. Thend aldmegtugiste gud . . . . . . . . . . . wed oss dogh vdj alt thenne sagh vskylduge, och ære therfore vdj æ . . . . . . . . . . her vdinnen frij mødige, at jnghen røst ell[er] . . . ther offuer engthen [j himmelen eller he]r paa jordhen skall klage eller robe offuer [oss] nogen dell athaffue g[iort som wij icke s]kull[e] giøre vdhen thet andre (thes werre) . . . . . haffue till fordrett oc aab . . . . . . . . . . gen . . . ødt, huilcket och nocksom fore [thend al]ldsommegtugiste gud och thend [gan]dske werdenn wittherligt er Thend e[w]a[n]geliske predickere som ethers nade begerer at forsende vnder Egeberget etc. haffue wij tilfornn nogksome giffuit ethers nade tilkende, at inghen aff oss kand fast willig befindis at wille fare didt vnder Egebierget, Meden ther som ethers nade will saa christligen handle met oss som ethers nades schriffuelsse indeholder oc vduiser Begære wij at ethers nade wilde lade thend meninge enn sindhe fore komme, thaa wilde wij thend giernne høre Och nar ethers nadis [fuldmegtige wille vdj morghen komme hiid fore leyeret wille wij thaa giernne høre thænnum Och met thette wort opne breff giffue samme ethers nadis fuldmegtiige w[or] frij szeker och christelige leigde at møde vdj morgenn paa Nunne enghen hoes eller paa thend plats wij vdj gaar met ethers nadis geskickede ware till tals, naar klocken slaar xij frij felig och szeker [leigde j a]lle maade selff siette persone at komme vere och bliffue tiill och [fra] vdj szekert och friit behold [i]ghen v[d]h[e]n al[d] ar[ge]list [me]d wor christelige tro [o]ch loffue. Gud were met ethers na[de] och [o]ss alle och giffue oss syn miskund och barmhierttighedt Giffuet vdj wort leigre fore Vpsloo ix dag Junij aar etc. mdxxxij o vnder wore signeter
Knud Gnldenstiernne aff gudts forsiwn electus tiill Fyens biscops stigt Magnus Guldenstiernne høffuitzmand paa Agershus Niels Lycke riddere Reynwoldt van Hederstorph øffuerster offwer landzknegtene, met the Wendiske stæders fuldmegtuge raadts foruantte nu forsamblete vdj leyeret fore Vpslo
[539 aar1532] 
De i Leiren ved Oslo forsamlede Hövedsmænd og Underhandlere meddele Kong Christiern II. s Udsendinge til et forestaaende Möde sikkert Leide og udbede sig lignende fra hans Side for dem, der indfinde sig fra deres Leir.
Efter stærkt beskad. Orig. p. Papir (Fragment) i dan. Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B). 7 paatrykte Segl, hvoraf 1 mangler, 1ste i rödt, de övrige i grönt Vox, alle utydelige.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vdj alle ]maade] . . . . . . . er och p . . . . . . . . [vpric]teligenn troligenn och erligenn holde fast och vbrødeligenn vdhen alt swig och argeli[st] [j all]e maade, wiid wor christelig gode tro, loffue ære och redelighedt Och begere wij [at] eders nade will vndertheignne ethers nadis leigde, som for de wore haffue schulle, met eder nadis eighen handh och forskicke oss thend saa strax tilbage ighen Thiill widnesbvrdt och bedre foruaringh, trycke wij her vnderschreffnne wore signeter her neden [vnder] thette wort obnne breff Giffuit vdj wort leigre fore Vpslo xxv dag Junij aar etc. mdxxxij o
Knud Guldenstiernne aff gudts forsiun electus tiill Otthens stigtt Magnus Guldenstiernne hoffuitzman paa Agershus Niels Lycke #riddere Reynwoldt v[an H]ey[der]storph øffuerste off[ver landzknegtene]met samp . . . . . . . . . . och Straales[und] . . . . . . . . . . nu *vdj for[samblete vdj leyeret fore Vpslo]
Kong Christiern II slutter en Aftale med Kong Frederik I. s fire Underhandlere, de vendiske Stæders Afsendinge og de tilstedeværende Adelsmænd og Befalingsmænd paa Rigernes samtlige Indbyggeres Vegne, der staa paa Kong Frederik I.s Side, om at drage til Danmark paa de opsendte Skibe med et Fölge af indtil 200 Mand, for at underhandle med sin Farbroder, i hvilken Anledning nöiagtige Bestemmelser træffes angaaende hans eget og hans Tilhængeres Forhold, medens han driver Underhandlingerne; hvis disse ikke före til Enighed, skal han efter det givne Leide igjen komme tilbage i sit Behold og alt forövrigt være uforandret.
Efter Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv (Chr. II No. 12). Seglet vedhænger. [540 aar1532] 
Gud almectigiste vor hymmelske ffadher hans ewighe Søn vor herre Jesu Christo och thend helligeand alles wore hwsualere och trøstere Thend helligtrefoldighedt en ewig vatskilligh guddommeligheit tiil loff priiss och eræ oc tiill at beholde oc beuare en almyndelig godt ffred oc bestand oc at forhindre oc nedher legge ytthermere Guds fortørnelsze. Blodz wtgydelsze. mord. brand. oc alle wskyldige menniskers forderff haffue wij Christiernn met Guds nade Danmarckes Suerriges Norriges Wendes och Gottes Koning Hertug i Slesuigh i Holsthenn Stormaren och i Ditmersken, Greffue i Oldenborigh och Delmenhorst Giffuit oss wdi en wenlig erlig Christeligh. lidelig. Contract och handell met Hogborne fførstes och herres Her Ffredericks wtuald Koning tiill Norrige Hertug i Slesuig i Holsthenn Stormaren oc Ditmersken Greffue i Oldenborig och Delmenhorst Vor kere ffaderbrodhers øffuersthe oc principale [høffuitzmend 1 Her Knut Gyllenstierne aff Guds forsiun Electus tiill Otthenss byscop Stycth Mogens Gyllenstierne Høffuitzmand paa Agershwss. Niels Løcke Riddere Reynuoldt van Hederstorff, øffuersthe for hans Kongelig Maiestats Krigs folch met the Vendiske Stæderss Raadz foruanthe Gert Odenberg. Thomes Kaske. Joachim Ffos. och Jacob Hudeshiem Ocszaa alle Riddermendzmend øffuersthe høffuitzmend luthenanter oc befallings mend etc. Som nw forsamblede eræ wtj theres leyr for Osloo paa ffor ne Kon e Ma ts vor kiere faderbrodhers Danmarcks rigis raadz Adels och meninge Rigenns jndbyggers fattige oc rige. Ocszaa alle her wtj for ne kon e Ma ts rige Norrige som hans Nade er anhengendes Tesligeste alle hans Kon e Ma ts haffuende førstedome oc Lande raadt Ridderskab, meninge jndbyggere oc troo wndersotthee huat somhelst Stand eller hwor the eræ eller were kundne, met alle theres tilhengers Herrers wennerss oc foruanthers wegne i nogen maade, Och beplicthe wij oss widt wor eræ rædeligheit oc gode Christelige troo, wnder Gudts store heffnd oc straff at alle thesse effterschreffne artickle wdi thenne Contract saa i alle maade schulle wbrødeligen wthenn alt argelist ffast holdis som her efftherschreffuit staar, fførst at effthertj at wij nw weluilligenn wille ophøre oc affstaa fraa ald fiendeligh handell, oc kerligen giffue oss her aff met them tiill for ne konin e M t vor kere ffadherbrodher oc Danmarckes Riges raadt, paa guds oc theres Christelige erlige trofasthe oc wbrødelige leyde som the [541 aar1532] oss oc alle wore raadt oc tieneræ vndher tw hwndrede personer oc ther for neden aff then fulde mact som the haffue aff for ne konin e M t oc theres foruanthe i alle maade, fuldckommelige haffue loffuit, tilsagt, giffuit, bebreffuit oc forsegliit, Tha wille the met ald Christeligh, erlig, tilbørlig eræ, reuerentz, oc werdighedt, anamme, wndfange, oc opholde oss i wor frij secker, wbehindrede welmact oc willie Saa at wi mwe were handle, oc omgaaess met huilcke oss best befalder, oc tiensacteligst kundne were, forwthen alles fortørnelsze oc emod sigelsze i nogenn maade, baade her wdj Landet, paa skiffuit, wdj Danmarch, eller ehwor wij paa thenne reygse eræ eller komme, Oc scall jngen aff wore tienere eller nogen anden som haffuer at handle talle eller skaffe met oss, thet forbiudes eller formeness i nogher maade, Dog szaa at wij oc ey heller nogenn paa wore wegne, scall handle eller handle ladhe, met ord, schriffuelsze, eller gerning, hemeligh eller obenbare, noget thet som for ne konin e M at Danmarckes riges oc alle hans Nades landes oc førstedommiss raadt Adell oc thess meninge jndbyggere oc wndersotthe kand komme tiill noget argtt, scade, eller forfangh i nogenn maade, Vthen aldenisthe at bruge wor Christelige, erlige, oprictige, rædelige handell wdj wor sag oc nødz behoff wbehindrede i alle maade, Oc wille the paa for ne konin e m atis wegne forsørge oc forsee oss oc wort folch oc tieneræ vnder for ne tw hwndrede personer met gode skiib, werelsze oc Nøttørtigheidt,#. Och wille the tilskicke nogre aff them sielff oc nogre andre gode mend aff them, som schulle were hooss oss, och bewise oss ald ydmygh tilbørlig eræ och tienistæ, aff alless theres mact oc formwe, Thesligiste alle wore tienere ald gott selskaffb oc willie met ord oc gerninger bode paa thet skib som wij eræ, oc paa the andre skib, eller tiil land oc wand, ehwor wij eræ at bewisze i alle maade, Jtem beplicte the oc them aff thend fulde macth the aff for ne konin e M at haffue at the wille oc schulle ganske trofastelige handle oc forarbeide hooss for ne konin e M at Danmarckes riges raadt at wij schulle komme tiill en sømmelig, erlig, lideligh, Christelig, handell oc godt ende, wthen nogen lang forhalingh eller opholdelse i nogenn maade, Tesligiste ere the wtuifflendis oc wille oss thet loffue oc tilsige at for ne konin e M at bliffuer oss i ald tilbørlig christelig eræ oc kierlighet wndfangendis, Oc nar aldtingest er saa kommen tiill en Christelig endelig fordragh som the met Guds hielp eræ wisse oppaa at ske skall, Tha bliffuer for ne konin e M at oc Danmarckis [542 aar1532] rigis raadt oss forseendis oc forsørgendis tiill wor egenn statz oc wore daglige tieneris behoff, met en førsteligh, Christeligh, erligh, oc tilbørlig opholdelse, oc wdi ald ære oc werd huer effther sind statt, tilbørlig kerligheidt, ytmyghedt, oc tieniste bewisinde, Dog szaa at wij nw schulle ladhe thette righe Norrige, wdi slig en Stand, ordning, och skickelsee som for ne konin e M at met Slott, leen, oc i andre maade ther paa giort haffde før end wij nw sisthe gangh hiidt jnd wdi riget komme, wndertaget huess her effther formeldet worder, som er at alle the Biscoper Riddere oc gode mend, oss her wdj riget tilfaldne oc handgangne eræ, i thet athe wille wdj samme edt oc forplictelsze som the oss giort haffue bliffue standendis, Oc icke nw strax wille giffue them tiill for ne konin e M at igenn, førre end thenne for ne handell mellom hans konin e M at oc oss er kommen til en beslut och ende, Tha scall thet stande met them alle for ne wdj en felig dag oc tiidt, jnd tiill for ne handels endskab saa the schulle were oc bliffue wdj huess Christelige Statt, eræ, werd, rædeligheidt, regementhe rooligh eyndom oc herlighedt, baade paa aandeligt oc werdzeligt, som the wore i slig maade førre end wij igenn komme hiidt wdj Riget nw sisthe reygsze, oc ligeruist som the icke haffde gaadt oss tiill hande i nogre maade, Saa scall oc inghen arge paa them for hues the haffue giort oc beuist oss tiill gode emodt wore fiender i nogre maade, Oc nar wij eræ komne tiill en fuldkommen beslutt oc endelig ende, met for ne konin e M at, met for ne handell, Tha schulle for ne Biscopper, Riddere, oc gode mend, igen indgaa i thend eedt, huldskaff mandskaff, beplictelse oc tieniste som the for ne konin e M at tiill forne giort oc tilsagt haffue, Tha at fornye oc fremdeles troligen at holde, Vthen wij kunde thet anderledis i for ne handell hooss konin e M at forhandle oc bekomme, Tesligiste loffue oc tilsige the At ald thend Christelige, erliige oc rædelige handell, som wij eræ paa for ne Biscoppers Ridderes, oc gode mendz wegne begerendis paa liff ære oc rædeligheidt, gotz, egendom, herligheidt, priuilegier oc haffuendis haffue, oc ald hwat som skeet er aff them alle oc huer serdelis emodt for ne konin e M at oc alle hans nadis foruanthe, wndersotthe tieneræ oc oss alle wore tiil hielp, trøst oc wndsetning oc gode, ehwat thet helst er eller neffnes kand jnthet wndertaget i nogenn maade, Schulle the komme tiill en Christelig, mild, erlig, godt, oc bestandelig forhandling, saa at thet scall tha were oc bliffue een ewig afftalen sagh, fore fødde oc wfødde tiill ewig tiidt wdj alle maade, Tesligiste schulle wij [543 aar1532] beckomme oc fange paa alle wore foruanthers oc tilhengers wegne szom oss haffue giort hielp, oc bystand i thenne sag i alle maade, Oc schulle the oc alle theris wdj medler tiidt at thenne handell paa standher were frij oc felige jnden rigis oc wthen, tiil land oc wand, at ferdis reygszee oc passzere, huer at bruge sin retthe rædelige werff , nytthe, gaffnn oc besthe, Dog szaa athe huerckenn met bud, schriffuelsze, eller i nogenn anden maade hemelig eller obenbare schulle noget handle eller giøre, jcke heller handle eller giøre ladhe, thet for ne konin e M at hans nadis Rige, Lande, førstedome, Raadt, Adell, oc troo wndersotthe kand komme tiill skade, hynder, forfangh oc argtt i nogen maade, Jtem haffue the oc troligen tilsagt, at alle Norgis rigiis meninge jndbyggere, købstædsmend bøndher oc mening e almwge, hoffmend oc alle andre ehwo the helst eræ eller were kunde, som segh jnd tiill oss giffuit haffue, oc beuist oc giort oss hielp, trøst oc bystand met sølff, penning e ord oc gerninger ehwat thet helst er eller neffnes kand, som the i thenne tiidt her tiill giort haffue, scall them paa konin e M atis wegne mildelige oc nadelige till giffuit oc aldelis forlat were, oc aldrig the schulle ther fore bliffue offuerueldiget, beskattet, platzet, straffeth, eller lide nogenn scade i nogenn maade, Oc scall thet aldelis were en ewig afftallenn sagh jnd tiill thenne tiidt Dog szaa athe her effther schulle skicke them erligenn, rædeligen, och tilbørligen, emodt for ne konin e M at, oc #bans Nadis befallnings mend oc tienere i alle maade, Tesligiste scall thet oc were met alle som paa for ne konin e M atis sidhe haffue wæret oc eræ i thenne tiidt oss wnder øyene wdi alle lige for ne maade en ewig afftallen sagh tiill euig tiidt, Jtem wille the oc troligen tiilhielpe aff ald theris mact oc formwe at alle wore Raadt, troo mend oc tienere, som haffue weriit meth oss wdj elendighedt oc end nw eræ, oc haffue fult oss hiidt ind i Riget at the mwe komme huer aff them tiil siith eget, oc tiill nogenn tilbørlig opretning igen, Alt huess the them i saa maade hooss for ne konin e M at oc Danmarckis Rigiis raadt tiill gode forhandle oc hielpe kunde, Tesligiste haffue wij loffuit oc tilsagt them paa theris wegne som konin e M atis foruanthe eræ, oc her wdj riget haffue fonget noghenn scade i thenne fiendelige handell siden wij sisthe gang eræ kommen hiidt i Riget, troligenn at wille tilhielpæ athe ocszaa schulle fange tilbørligh opretningh igenn, Oc schulle alle fongher paa baade sidher her met strax quitt oc løss giffuis, Jtem haffwe wij giffuit them tiill kendne at wij haffue nw i thenne [544 aar1532] tiidt, wij sisth her wdj Riget weret haffue, wdj wor store nødt oc trangh, wtsætt och fforpantteth thesse effther ne leenn, som er Trondelawgen, Twne, Skiobergh, Raabyggelawgh, Vestraa leenn och Loffoten, met nogre andre breffue, købstædsmend och bøndher giffne eræ paa Mageskiffthe oc bøndher gaardis forlenninge, Huilcke samme wore breffue the haffue samtycth och bewilget wedt theris fulde macth at bliffue, szaa lenge at wij komme tiill for ne konin e M at, oc wij tha ther om ytthermere fordragis, Jtem at wort krigs folch tiill hest oc ffood som her nw i Riget eræ, schulle strax her aff Riget drage och ridhæ, Oc haffue the tilsagt, oc trolige loffue oc tiilsighæ them en ffri Christelige Leyde met alle theris haffue och godts jnthet wndertaghet i noghenn maade, Och ther met frii och felighe at passere oc reygsze igennom alle for ne konin e Ma tis Righer, fførstedome, och Lande, Tiill Land eller wand, Oc schulle the wdj alle maade bliffue wfforhindrede, oc ey nødis eller trengis tiill at bliffue oc tiene wthen theris gode willie i alle mode Oc wille thij forordne oc metgiffue them theris befalnings mend met theris breff oc jndsegle som them schulle følge, fordre oc fremme tiill thet besthe, aff ald mact oc formwe i hwor the konde, met en sømmelig, oc rædelig oppeholdelsee paa wegenn tiil kost oc liiffs biering Oc wille the oc tilskicke nogre aff theris som ocszaa aff ald mact oc formwe schulle tilhielpe at huilcke som wille giffue them till skiffs at the schulle fonge skib at komme offuer met tiill Danmarck eller anderstæds ehwor som beleyligheden kand were, Oc i slige oc andre maadhe som the kunde ffordre eller fordre ladhe them tiill besthe, wille the weluilligen ladhe them befindne Dog szaa athe schulle holde oc skicke them erlige, oc tilbørlige emodt for ne konin e Ma tis vndersotthe huor the fram drage i alle maade, Jtem som wij ocszaa them haffue ladet forgiffue at ther som for ne konin e M at, bleffue aff Gudt kallet oc esket, døde oc affginge i medler tiidt før end thenne handell bleffue beslutthet (huilcket then ewige Gudt barmhiarteligen oc nadeligenn will affwende) Tha scall dog aldh then theris leyde Contract, Handell oc tilsagn som the oss bebreffuit forsegle oc nw loffue oc tilsige, jcke ther fore were wdhe eller tiill jngthet Men for ne Danmarckis Rigis raadt scall ther were tiill forplicthet lighe i ffor ne konin e M atis Stædt, ald handelenn at holde oc fuldkomme, Oc ther som Gudt thet szaa forseet haffde, eller kunde skee, thet Danmarckis Rigiis raadt oc meningheit wilde weluilligen anamme [545 aar1532] oss igenn for Herre koningh, Tha scall oss ther paa jnghen modstand giøris Och ther som the icke i saa maade wille eller kunde anamme oss igen, tha scall dogh mellom oss oc wore foruanthe Danmarckis rigis raadt Vendiske Stæder och theris foruanthe handless, besluttes oc foruares altingist tiill en ffrødelig oc Christelig godt bestand i alle maade, Oc Danmarckis Rigiis Raadt siden strax met thet førsthe frii oc felig jnsetthe ladhe oss i for ne Norgis Rige i wor frii behold met alt wort folck oc daglige tienere, Oc Norrigis Rigiis raad tha nyde oc bruge theris frii kaar. som sedwane oc friheidt haffuer werit aff gammell tiidt Jtem nar for ne konin e M at, oc wij eræ wdj slige maade som forschreffuit er wenlige och wel fordragne, om tha Keyserlige Ma t will tage segh noghenn deell fore paa wore børnns wegne, Tha scall thet jndthet hindræ eller røre thenne fordrag som skieedt er emellom for ne konin e Maiestat wor keræ faderbrodher oc oss i noghen maade Men wij schulle sidde stille oc ware aldelis wbeuarede met then handell vtj ord och gerningher wdj alle maade Jtem nar som for ne wore Lantzknecthe Reysener och andet folch som wij nw orloff giffue først indkomme tiill Danmarck, Tha schulle the icke sterckere framdelis drage end widt ith ffenlen till sammen Jtem ther som for ne konin e Ma t vor kere ffaderbroder oc wij effther beggis wore gode willie om alle ærende jcke foreenthe ock fordragne worde Tha scall dog thend trofastelige leyde som the oss paa for ne konin e Ma tis vor kere ffaderbrodhers wegne giffuit haffue widt alle syne ord, artickler oc puncther som samme theris leyde ytthermere wtwiser oc forclarer vbrødeligenn oc wthen alt argelist troligenn holdis i alle mode Tiill ytthermere vidnesbyrd oc bedre foruaringh haffue wij ladt hengt wort jndsegle nedhenn for thette wort obne breff Som er wnderschreffuit met wor egen hand Giffuit wdj Osloo fførsthe dag Julij Aar effther Guds byrd Mdxxxij
Christiern
Konnung Christierns Reuersall handt wdgaff ther handt aff Norge oc hiidt siist igen tiill Danmarck kom Md xxxij
[546 aar1532] 
Kong Frederik I. s Underhandlere og Hövedsmænd, de vendiske Stæders Udsendinge, tilstedeværende Adelsmænd, Befalingsmænd over Landsknegtene m. fl. udstede og besegle et Leidebrev for Kong Christiern II for den Reise, han med Raad og Tjenere i et Antal af indtil 200 Personer agter at foretage til Danmark for at underhandle med Kong Frederik, og forpligte sig derhos, hvis ingen Overenskomst opnaaes, til at före ham igjen i sit Behold til Norge eller Tydskland, hvor han selv maatte önske det.
Efter et samtidigt Aftryk p. Papir i Univ. Bibl. i Kbhvn. Patent i liden Tværfolio. (Trykt med större og mindre Afvigelser hos A. Huitfeldt, Kvartudg. VIII S. 324 -27, Folioudg. S. 1376 f. samt derefter hos Holberg, Danm. Hist. II S. 259-61 og Baden, Danm. Hist. III S. 69-72; Uddr. hos Heise, Kr. II i Norge S. 113).
En Uidisse aff den Leyde som Her Knud Gyldenstierne Electus til Othens Stict, Her Mogens Gyldenstierne, Her Niels Løcke Riddere, Regnolt van Hederstorff, oc de Vendiske steders fuldmectige vdskickede, oc alle de andre Riddermendz mend, Luthinanther och Høffuitzmend gaffue Høgbaarne Første Kong Christiern i Norge Ath alle mue her aff see vide och forstaa huor erlige oc Christtelige de haffue siden handlet oc giort mod hans naade Wj effterschreffne Knud Gyldenstierne aff Gudz forsyn Electus til Othens Stict, Mogens Gyldenstierne Høffuitzmand paa Agersshuss Niels Løcke Riddere, oc Regnolt van Hederstorff, Høgmectige Førstis oc stormectige herris her Fredericks met Gudz naade Danmarckis Vendis oc Gotis Konning, Vduald Konge til Norge, hertug i Slesuig, Holsten, Stormarn och Dytmersken, Greffue i Oldenborg oc Delmenhorst, vor alder keriste naadige herris øffuerste oc principale høffuitzmend, fore hans kongelige maiestatis krigis folk nu liggendis for Opslo, Gert Oldenborg, Thomas Kaske, Jochim Foss, och Jacob Hudemsem paa de Vendiske Steders vegne, och alle Riddermendz mend, Luthinanter och Befalnings mend, Gøre alle viderlig ath effter thi ath høgbaarne Første och herre, her Christiern met Gudz naade fordum Danmarckis, Suerigis oc Norgis, Vendis oc Gotis Konge, hertug i Slesuig, i Holsten, Stormarn, oc i Dytmersken, Greffue i Oldenborg oc Delmenhorst, nu vil veluillige ophøre oc affstaa fra all fiendelig handel, oc kerlige giffve sig her aff met oss til forscreffne Kongelige Maiestat vor alder keriste naadige herre, Danmarckis Rigis raad oc deris foruante, Da haffue wi aff den fuldemact som wi aff forscreffne [547 aar1532] kongelige Maiestat vaar keriste naadige herre *loffue oc tilsagt, oc nw met dette vort obne breff *loffuit oc tilsige forscreffne høgbaarne Første Kong Christiern oc alle hans naadis raad oc tienere vnder Tw hundrede Personer oc dess for neden en fri seker erlig trofast wbrødelig oc Christelig Leyde, faar ord oc gerninger, Faar alle ehuo de helst ere eller vere kunde vdi Danmarck och Norge, oc i alle andre steder huor wi til Land oc Vand fare regse komme eller ere, Først paa hans egen persone met alt hans gotz oc alt haffuendis haffue Desligest alle hans naadis raad och tienere vnder forscreffne Tw hundrede personer som hans naade metfølge, eller paa denne regse her effter kommendis worde ath vere oc bliffue fri felige seckere, och i alle maade vbehindrede fra den stund denne handling er beseglet emellom oss, oc saa paa denne regse met oss ere oc framdelis all den stund hans naade i Københaffn eller anderstedis i Danmarckis rige eller Førstedøme fortøffuendis worder ath handle oc fuldkomme den handel och Contract som hans naade her nu begynt oc oprettet haffuer for forscreffne kongelige Maiestat vor alder keriste naadige herre Danmarckis Rigis raad, Adel inbyggere Foruante oc alle andre ehuo de helst ere eller vere kunde ingen vndentagen i nogen maade, Som for hans naadis kongelige Maiestat, oc allis deris skyld ville oc skulle gøre oc lade Oc der som saa skede det Gud almectiste vil naadelige affuende ath samme handel kongelige Maiestat vor alder keriste naadige herre Danmarckis rigis raad oc foruante, oc forscreffne høgbaarne Første Kong Christiern oc hans naade emellem icke kunde komme til nogen endelig ende oc beslut, da skal dog denne vor Leyde hans naade oc hans naadis Raad och tienere alligeuel vbrødelige holdis i alle sine artickler och puncter, som hwn indeholler oc vduiser Jndtil saa lenge ath forscreffne kongelige Maiestat vor naadige herre oc Danmarckis Rigis raad forscreffne høgbaarne Første [Kong Christ]iern, oc hans naadis raad och tienere met alt deris gotz och haffuendis haffue igen hid i Norge, eller anderstedz i Tydskland effter han[s naadis ege]n vilge, vdi hans naadis seker behold settendis oc skickendis worde i alle maade, Huilcken vor Leyde wi forscreffne Knud Gyldenstierne [Electus ti]l Othens Stict, Mogens Gyldenstierne, Niels Løcke Riddere, Regnolt van Hederstorff, Gert Oldenborg, Thomas Kaske Jochim Foss, o[c Jacob H]udemsem oss forplicte loffue oc tilsige vbrødelige vbedragelige vden all argelist, ny fund helperede, eller [548 aar1532] nogen aarsage forscreffne høgbaarne Første kong Christiern oc alle hans raad oc tienere som forscreffuit staar fuldkommelige oc trolige holdis skal vnder Gudz store heffn, euige straff, oc vnder allis vaare gode tro loffue ære oc redelighed, Til ydermere vidnesbyrd større och fastere foruaring haffue wi forscreffne Knud Gyldenstierne Electus til Othens stict, Mogens Gyldenstierne, Niels Løcke, Regnolt van Hederstorff, Gert Oldenborg, Thomes Kaske oc Jacob Hudemsem ladet met vilge oc widskaff henge vore indsegle oc Signete her neden for dette vort obne breff, oc bedet oc befalet erlige oc velbyrdige mend høffuitzmend och befalningis mend, Marquor Tidemand, Børge Trolle, Otthe Gyldenstierne, Hans Løcke, Otthe Andersen, Cristoffer Huidfeld, Drage Laurensen, Tile Gissel, Juncker Vilken, Hans van Kinderbryge, Dirick van Grol, Hecke Frese Jørgen Skimmel Andris van Lubeck Bertil Holtze høffuitzmend fore Landzknectene Eyler Dycker skulte Hermen van Emden Profoss Gert van Vtrecht Vachtmester paa deris egne vegne oc Befalningis mendz vegne, ath besegle stadfeste oc vnderschriffue oc vndertegne denne Leyde met oss Giffuit for Opslo den første dag Julij Aar effter Guds byrd .M. D. xxxij
Den udförligere og den kortere Text (paa Tydsk) til den Overenskomst, som de danske og tydske Befalingsmænd ved Oslo paa Kong Frederik I. s Vegne sluttede med Kong Christiern II, för han reiste til Danmark for at underhandle med sin Farbroder.
Efter samtid. Afskr. i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. 17. b 2 No. 48). Et Læg paa 18 Blade, hvoraf de sidste ubeskrevne (med andre oldenburgske Sager kommet fra Overretsarkivet).
p. 1. Clare glaubwirdige abschrifft des Freyen Sichernn verszigelten gleits Szo jn nhamen vnnd vonn wegen, konnigk Friderichs aus seiner Mt. volmacht dem durchleuchtigsten Furstenn vnnd hern, hern Christiern, khonnigk zw Denmargken Schweden vnnd Norwegenn etc. durch des reichs Denmargken Rathe, Obersten des kriegszuolks jn Norwegen, vnnd die Sehestette geben ist, Jtem Clare glaubwirdige abeschrifft der volmacht die konnigk Frideriche zu Denmargk szeinen Rethen vnnd hauptleuten, jn Nor [549 aar1532] wegen, jnn allen sachenn, des kriegs halbenn zuhandeln, alswen szein Mt. selbs personlich verhanden gewest were gegeben hatt, [p. 2 ubeskrevet. - paa p. 3-5 fölger Brevet No. 465 ovenfor.] Gott dem almechtigenn, vnnserm Himmelischen Vatter, vnnd p. 6. szeinem enigem Szon, vnserm hern Ihesu Christo, auch dem heiligen geiste, vnnser aller enigem troster, der ganzenn ewigen heyligen dreyfaltigkeit, zu lob, Ehere vnnd preysz, furnemlich, vnd hernach zuerhalten, gemeinen fridt, vnd einigkeit, jnn hernach bemelten landen vnnd konnigreichen, zuuerkomen, vnd souil muglich zuuerhutten, allerley ergernus, blutuergiessens, brandt, vnd mordt, beschedigung vnnd verwustung vhil vnschuldiger vnnderthanen, land vnd lewt, habenn wir hernachgeschriebene Knudt Guldenstern von gottes gnaden Erwelter Bischoff des Stiffts zu Odensehe, Magnus Guldennstern, hauptman des Schlosszes Aggershausen, Nickel Locke, Ritter. Reinhardt von Hederstorff des groszmechtigsten durchleuchtigsten hochgebornen Furstenn vnnd herrn Hern Friderichs von gottes gnadenn zu Denmargken, Wenden. vnnd Gotten konnigk, etc. vnsers aller gnedigsten herrn Obe(r)ste vnd furnemste hauptleute vber seiner ko: Mt: kriegsuolk, sampt denn Bundtgenossen Rethen vnnd geschicktenn, der Wenndischenn Stette, als p. 7. nemblich Gerhardt Oldennburg, Thomas Kaszke, Joachim Fans, Jacob Hudesheim, sampt allenn denen vom adell, welhe itzo jn vnnserm lager fur Anschlo versamlet seint, das wir vnns wissentlich begeben, jn einen freunthlichenn eintrechtigen, *auszrichtigen, christlichen, vertragk, vereinigung, frey, szicher, vngeuarlich, gleit, vnd fridlichen gutlichen anstand, mit dem aller durch(l)euchtigsten fursten vnnd hern, hern Christiernn, etwann kunigk jn Denmargken, Schweden, vnd Norwegenn, jn namen vnd von wegen obgedachter ko: Mat: zu Denmargken, zusampt des Reichs Rathe, aller stende, vnnd vnnderthanen, des konnig reichs Denmargken, beide reicher vnnd armen, auch von wegenn aller Stende, Adels, gemeiner jnwoner, jm konnig reich Norwegenn. vnnd allen die seiner ko#n: Mat: anhangenn, desgleichen von wegen aller Rethe, alles Adells, gemeiner jnwoner, verwandten vnderthanen, was standts, oder wesenns die sein, oder sein mugen, jn aller seiner ko: n Mt: Furstenthumben, vnd landen, durchs gannze kunigreich, mit allenn jhren verwandten, anhengern, bundtgenossen jhren herrn vnnd freunden, p. 8. was standts die sein, verbinden vnnd verpflichten vns, wir obgenante Knudt Guldenstern, Electus, Magnus Guldenstern, Nickel [550 aar1532] Lucke Ritter, Reinhart vonn Hederstorff, aus volkomlicher macht, beuelh vnnd gewaldt etc., welhe vns ko#n: Mat: hirinne gegeben, bey vnsernn waren hogsten Eheren vnd trewen, bey verwandtnusz vnd aller pflicht, vnnsers Christlichen Namens vnnd glaubens, vnnd bey erwartung schweres gotlichenn zorns vnnd straffe, das wir alle dise nachgeschriebene punct vnnd artickell. dises vertrags konniglichn, freyen, sichern, gleits, sthet, vhest, gannz auffrichtig, vnuerbruchlichen, ohn allen betrug, argelist vnnd geuherde haltenn, wollen, vnd sollen, jnmassen wie dieselbigen hernach geschrieben szeind, etc. Erstlich nachdem der aller durchleuchtigst konnig Christiern vnns jtzundt, guthwillig, vnnd freuntlich horen will, auch vonn aller kriegs gwaldt, vnnd feindtlichem furnemen abp. 9. stehenn, vnnd mit vnns vff gottes, vnnd vnnser christlichn zusage, Ehere, vnnd trew, auch obgemelt, frey szicher, vngeuharlich gleit, zu obberurter ko: Mat: vnnserm aller gnedigsten hern, vnnd zu den Rethen des konnig reichs Denmargken jn disem vertrawen raisen. habenn wir aus gedachter konniglicher volmacht, beuelh vnnd gewalt, welche wir von gemelter konnig r: Mt: vnserm aller gten. hern, vnd allen bundtgenossen, haben gedachten konnig Christiern vnnd allen seiner Mt, Rethenn, verwandten vnd dinern, bey tzweyhundert perszon, oder weiniger bey szich zuhaben zugesagt, vnnd des alles verszigelt, genugsame bekendtnusz vnnd schriffte von vns geben, vnd wollen also gedachten konnig Christiern freuntlich geleitlich einlassen. mit aller christlicher trew jn allenn Eherenn, guttem glauben. jnn fride vnnd szicherhait empfahen, vnnd annemen, seiner gesundtheit vnnd Mt: allenthalben vnuerletzt, also das sein Mat: mit allen vnnd ydermenniglich zusampt den seinen, sicher reysenn, handeln vnnd wandeln sollen, vnnd mogen, wie es seiner Mt: am fugp. 10. lichsten oder bequemsten ist, Es sey zw wasszer oder lande, jn Denmargken, oder auch jnn schiffen, wo vnnd an welchem ort, sein Mat: jr herberg, raisz, oder tzug, habenn werdenn, vnnd ob jmandts, mit szeiner Mat: oder derselben Rethen, verwandten, gesinde, reden handeln, oder wanndeln wollt, soll gar nie mandts verpotten sein, doch mit dem bescheid, das sein ko: Mt: oder jrgent, jrer verwandter, jn namen seiner Mt: widder mit worten, schrifften, oder wercken, heimlich oder offennbar, etwas handele, oder furneme, das gemelter ko: n Mt: vnnserm aller gnedigsten hernn, den stenden des konnigk Reichs Denmargken, gemelter ko: n Mt: Rethenn, landen, Furstenthumben, Adell, verwandten, oder vnnder [551 aar1532] thanen, jn enigem wege zu vngutem nachteil oder schaden reichen mocht, sonnder das gemelter konnigk Christiernn, sonnst seine geschefft ohne hindernusz, jn solchem sichern gleit mag christlich, redlich vnnd auffrichtig auszrichten, wie seiner Mat: vnnd szeiner verwanten notturfft erfordern werdenn, vnnd dem also nach, wollenn wir jm namen, obgemelter ko: n Mt: vnnsers aller gnedigsten p. 11. herrn, gedachtem konnigk Christiernn sampt szeinem volke. dinern vnnd verwandten, als nemlich jn die tzweyhundert personn, versehen, vnnd gnugsam versorgen, mit schiffenn herberg, profandt, vnd vnderhaltung, wollen auch etliche aus vns selbst, vnnd etliche anndere vom adell bestellen, vnd ordnen, die seiner Mt. zum dinst sein mogen, vnnd getrewlich nach alle jhrem besten verstand, vnnd hogsten vermugen, sein Mt geburlich vnnd zimliche ehere vnnd dinst wartung allenthalben erzeigen, Desgleichenn wollen wir verschaffen das man seinen gnaden, allen freunthlichn willen, gutliche erzeigung, mit worten vnnd wercken, beweisen sol, auch gemelts konnigk, Christierns dienern vnd verwandten zu wasszer jnn schiffen vnnd zu lannde, wo sie sein werden, als woll man sein Mt selbs jnn jhrem eigen schiff, erzeigenn vnnd thun soll, oder mag, Weiter verpflichtenn vnnd verbinden wir vnns ausz gemelter volmacht welhe wir vonn kor: r Mt: vnnserm aller gnedigsten hern habenn, das wir wollen, vnnd sollenn, trewlich vnnd vleissig verhandeln bey hochgedachter ko: n Mat: vnnserm aller gnedigsten p. 12. hernn, vnnd bey dem Reichs Rathe, des konnigreichs Denmargken, das gemelter konnigk Christiern, jnn alle weg, ohne einich lange verhinderung, oder aufftzug, zu einem bequemen, redlichen auffrichtigen Christlichem ende, vnd vertrag komen moge, Desgleichen wollen wir vnns gegen gedachten konnig Christiernn, hiemit verbinden vnnd verpflichtenn, das gedachte ko: n Mt: vnser aller gnedigster herr, sein Mat: mit allen christlichn eheren, lieb, trew vnnd freunthschafft annemen soll, Vnnde wann alle sachen zu einem verbund vnnd entlichem Christlichm vertrag komen werden, (als wir gewisz seindt, das solhs durch gotlich hilff, eigentlich gescheen soll) als dann soll gemelter konnigk Friderich vnnser aller gnedigster herr, vnnd des Reichs Radt, des konnig reichs zu Denmargken dem gedachten konnigk Christiernn, nach szeinem furstlihn vnnd konniglichem stande, vnd wesenn, mit furstlicher vnnderhaltuug vnnd aller notturfft p. 13. versehenn vnd versorgt werden, wie einem solhem hern, vnd fursten christlich, erlich, zimlich vnd geburlich yst vnnd sollen alle [552 aar1532] jder nach seinem stande, szeiner Mt: alle geburliche freunthschafft trewe, ehere, vnnd reuerenz erzeigen, doch mit dem bescheid, das gemelter konnigk Christiern das konnig reich Norwegen, jn dem stande ordnung vnnd bestellung bleiben lassze. wie es ko: e Mt: vnser aller gnedigster herr, zuuor mit den schlossern jm lande, mit lehenpflichten vnnd lehenreichungen, vnd ander dergleihn sachen, bestelt vnnd geordent hatt, eher vnnd zuuor gedachter durchleuchtigster konnigk Christiern, jtzunt zum lezten jnns konnig reich Norwegen ankomen ist, doch soll hiejnnen, auszgenomen sein, diser punct wie folget, nemlichn das alle Bischoffe, Ritter, Adell etc. welche jm konnig reich Norwegen, szeiner Mt: lehenpflicht geburlich gelubdte, vnd eide gethan habenn, jm selbigen was in solcher verpflichtigung vnd eide begriffen, p. 14. bey szeiner Mt: stehen pleiben sollen vnnd nicht alsbald szich konnigk Friderchen vnnserm aller gnedigsten hern, widder ergeben, bisz solang das gemelte hendell, vnnd sachenn, zwischenn ko: r Mt: zu Denmargken vnnd gedachtem konnig Christiernn, zu entlichem vertrage vnnd beschlusz komen seind, Gleicher masz soll es auch mit allen vorgenanten anstenden, jnducien vnd fridmachungen gehaltenn werdenn, bis zu entschafft vnnd vertrage gedachter hendell, vnnd sachenn, also das alles pleiben soll, jnn solhem Christlichen stande eherenn wirden, vnd Regiment, gewehre vnnd beszitzung, beid jnn geistlichen vnd weltlichn sachen, wie es gewesen, ehr konnig Christiern jtzundt vff der newlichsten Raise, jnns konnigreich komen ist, Es soll auch niemandts den jennigen. so von konnigk Christiern lehen empfahen haben, handtgelubde ader aide gethan, jn einig weg derhalbn vngnad oder vngutes erzeigen, sonder es soll jhnen alles ahne fhar sein, als ob szie gedachten konnigk Christiern, nie kein eide gethann hettenn, p. 15. Vnnd wann gedachter konnigk Christiernn zu beschlieszlichem endtlichem vertrage, vnnd fride mit gemelter ko: n Mt: vnserm aller gnedigsten herrn, jnn den sachen komen wirdt, alsdann sollen gemelte Bischoffee ritter, Adell, denn vorigen Eid, haltung verpflichtung, wie lehen recht yst, jnn vnnderthenigkeit widderthuen, wie szie gedachten konnigk Friderichen vnserm gnedigsten herrn, zuuor gethan, denselbigen eid also trewlich zuhalten ernewern, Es wurde dann konnigk Christiernn, solhs jn der handlung vnd vertrag bemelter sachen bey ko: r Mt: vnserm aller gnedigsten herrn, anderst erlangen, Desgleichen verpflichtenn wir vns, [553 aar1532] geredden vnd gelobenn, das alle gutliche szunliche vnderhandlung, christliche auffgerichte vertrage. so gemelter konnig Christiern jm namen vnd von wegen, der Bischoff Ritter, vnnd Adels, jr leib, leben, ehr, vnnd gut, herligkaiten, possession freyheitenn, belangende, bogern wirdt, das solchs ko: Mt: soll vnnd will annemen, vnnd alles, was von jhnen geschehen yst oder von jhrem jtzlichm besonder, widder gedachte ko: Mt: vnnserm aller gnedigsten hern, als nemlich das szie verstanndt vnnd bundtnusz p. 16. gemacht vnnd gedachten konnigk Christiernn, beystanndt, hilff, oder rettung gethann, wer dieselbigen sein mogen, vnnd wie szie nhamen haben, gar keinen auszgeschlossenn, dieselbigenn personenn vnnd sachenn alle, sollenn jn disem christlichem, freunthlichm, gutlichem vffgerichtem vertrage, begriffen vnnd mitbeschlossen werdenn, also das es jn alle weg, ein endtlich beschlieszliche vnuerruckliche bundtnusz, vnd vertrag, jmmer fur gebornne, vnd vngebornne, erblich pleibenn soll, Deszgeleichenn soll konnigk Friderich vnser aller gnedigster herr, gedachten konnigk Christiernn allenthalben freunthlich annemen, vnd halten. sampt allen den jhennigen, die bundtnusz mit jme gemacht beystanndt gethan. radt oder hilff gebenn, also das dieselbigen diser zceit, so der anstannd vnnd frid sthet, fridsam, frey, vnnd szicher, sein sollen, jnn vnnd ausserhalb des konnigk reichs, zu lannde vnnd wasser, raisen, gehen. stehenn, hanndeln vnd wandeln mogen, nach jhrer redlichennn notturfft bequemzceit p. 17. vnnd besten gelegenheit, doch also das sie widder mit schrifften worten, ader werckenn, heimlich ader offenbar nichts handeln ader furnemen. das gedachter ko: n Mt: vnnserm aller gnedigsten hern, seiner Mt: konnigreichn furstenthumen landen ader lewten, Adell Rethenn, verwandten, vnd getrewen vnnderthanen, zu eniger fhar, hindernusz, nachteil vngutem, ader schaden geraten mocht, Weiter habenn wir trewlich gelobt vnd zugesagt, das alle stende vnnd auch gemeine jnwonere des konnigreichs Norwegenn, Bischoff, Adell. Burger, Bawern, vnnd gemein volk, was stanndts die sein, oder sein mogen, welhe sich znuor ann gedachten konnigk Christiernn ergeben, jhme gehuldet vnnd geschworn, jhme auch hilff radt vnnd beistanndt, ader handtreichung gethann, mit worten ader wercken, Stewer Silber ader golde, wie das magk gnant werdenn, nichts auszgeschlossenn, jnn alle dem jenigen so sie konnigk Christiernn, zu gute gethann habenn, soll vonn [554 aar1532] p. 18. wegenn ko: r Mt: vnnserm aller gnedigsten hernn gnediglichenn, vnnd gentzlich verziehenn, vnnd vergeben sein. Sie sollen auch derhalbenn nimmer mehr jnn kein straff genomen werdenn, widder mit peen, stewr, ader aufflage, keins wegs beschwert werdenn, ader jrgennt jnn vngnaden entgeltenn, lassenn, sonnder die sach, soll genntzlich vnnd ewig vertragen sein, doch mit dem bescheid, das sie szich geburlich ehrlich, vnnd redlich, hiernach gegenn obgedachter ko r: Mt: vnnserm aller gnedigsten herrnn, vnnd derselbigen Mt: amptsuerwanndten, beuelh haltenn sollennn, Desgleichenn wie jtzt gemelt, soll es auch dermassenn gehalten werdenn, mit alle denn jenigen welhe auff konnig Friderihs theill, widder gedachtenn konnigk Christiern gewest, vnnd bisz auff dise zceit noch sein, das solhs jnn disem enndtlichen vertrage, mit eingezogenn, vnnd also dise sach gennzlich vnnd ewig vertragen sein vnnd bleibenn, So wollenn wir auch trewlich darzu rathenn, vnnd helffenn nach allem vnnserm verstannde, vnnd hogsten vermugen das alle p. 19. vorgenants hochgebornenn fursten konnigk Christiernns verwandten Adell Rethe, vnnd diner, die mit szeiner Mt: biszanher auszerhalb landts, jm Elend gewesenn, vnnd noch seindt, itzundt diser zceit, auch die jenigen, welhe widder mit szeiner Mt: jnns konnig Reich annkomen seind, das dieselbigen alle vnnd jtzlicher besonnder zu szeiner verlassenenn habe, vnnd guttern, widder komen ader derselbigen gnugsam vergleichung vnnd erstattung erlangen sollenn, vnnd was wir dennselbigen zu forderung vnd guttem thuen vnnd auszrichten mugen, bey gedachter ko r: Mt: vnserm aller gnedigsten hern, desgleichen, des Reichs Rethenn des konnig Reichs Denmargken wollen wir jhnen allenthalben getrewlich, mit rath, vnnd that zuhelffen, keinen vleis, an vns erwinden lassenn, Es hatt auch gedachter konnigk Christiern dargegen vns auch zugesagt, belangend die jhenigen, so mit konnigk Friderichenn vnnserm aller gnedigisten (hern) verwandt, vnnd mit szeiner Mt: p. 20. jn bundtnusz seind, vnnd jtzund diser zceit jm konnig Reich jnn disenn kriegszleufften, schadenn erlittenn habenn szider der zceit, das sein Mt: zu letzt jnns konnig Reich komenn, das sein Mt: szich bearbeitenn will, vnnd vleis fnrwenden, das dieselbigen auch erstattung jhres schadens erlangen, vnnd auch alle gefangene vff beiden theilenn, als balde frey vnnd losz gegeben werdenn, [555 aar1532] Jtem gedachter durchleuchtigster Furst konnig Christiernn hatt vns angezeigt das nachdem sein Mt: jtzundt diser zceit zum letztenn jns konnig Reich komenn, seiner Mt: obligennder hochdringender noth halber, dise nachgeschriebene gutter, A. B. C. versetzt vnnd verpfanndt hatt, mit ezlichenn anndern verschrieben burger vnnd bawern gutter, welhe sein Mat: verwechselt hatt, demnach geredenn vnnd gelobenn wir, das die brieff vnnd szigell. so seine Mt: daruber gegebenn hatt, bey jhrer volkomlichen macht, pleiben sollenn, bis das gedachter durchleuchtigster Furst konnigk Christiernn zu konnigk Friderichenn komen wird, vnnd jrer Mt: derhalben szich weiter vereinigenn, p. 21. Weiter soll des durchleuchtigsten Fursten konig Christierns kriegsz, Raiszigenn vnnd Fueszuolk, welhe hie jm konnig Reich seind, also bald vonn einander reiten vnnd raisenn. Dennselbigen allenn haben wir verhaissen, vnd wollen jhenenn hiemit trewlich zugesagt habenn, ein christlich, frey, szicher gleit, mit alle jhrer habe vnnd gutternn, was szie mit szich habenn nichts auszgeschlossenn, also das sie sollenn vnnd mogen, frey szicher passiren zu lannde, vnnd wasser durch gedachter ko: Mt: Reiche, Furstenthumb vnd lande, Doch also das szie bey einander vff einmhal nit stercker dan ein fenlein, ziehen, vnnd sollen jn keinem wege, gehindert oder vffgehaltenn werdenn, zupleiben oder genottigt zudinen, ohne jrenn gutten willenn, Wir wollen auch dennselbigen vnnser ampt vnd geleitslewt mit gnugsam verszicherung, brieffenn, vnnd szigell zuordnen, welhe mit jhnenn raisenn, vnnd nach alle jhrem vermugen jhnenn alle furdernusz vnnd guts erzeigen sollenn, wohin sie p. 22. jrenn weg mit lager vnnd herberg, nemen werden, Jhnenn soll auch profandt vffm wege geordnet werdenn vnnd alles was zu zcimlicher leibs notturfft von notten ist, Wir wollenn auch etzliche aus den vnsern ordnenn, die nach jhrem vermugen hulff thun. das die so sich zu schiff gebenn wollenn, jhre schiflon habenn vnd jn Denmargken schiffen mogen, oder ande(r)stwohin jhre gelegenheit ist, jnn dem vnnd allem anndern womit wir konnen oder vermugen, wollenn wir jnen behilfflich sein, jhnen alles gutes forderung vnd freunthlichn willenn erzeigenn, doch mit dem bescheid, das szie sich ehrlich vnnd redlich widderumb haltenn, gegen vnsers gnedigsten herrn, konnigk Friderichs vnnderthanenn wo sie jnn landen durch passirenn oder raisenn, Vnnd weiter nachdem vnns gedachter durchleuchtigster [556 aar1532] Furst konnigk Christiernn furgehalten, Ob es sich also begebe das gedachte ko: Mat: mitler zceit vonn gott beruffen vnnd todts p. 23. abginge, eher diser vertrag beschlossenn wurde, (das gott gnediglichn verhuttenn wolle) so soll doch damit nicht, zunichte gemacht, oder vffgeloset sein, dises vnnser frey, sicher, konniglich gleit, hanndlung vnnd zusage, wie wir dem durchleuchtigsten konnig Christiern des verszigelte brieff gebenn habenn, vnnd vnns hiemit wollen verpflicht vnnd zugesagt haben, das der gemelte Rath des Reichs Denmargken, an stadt gemelter, ko r: Mat: sollen verpflicht vnnd schuldig sein, sollichen vertrag zuhaltenn, vnnd zuuolnziehenn. Vnnd so es gott also schicket oder szich dermassen also zutruge das die stende vnnd vnnderthanen des reichs Denmargken, seine Mat: fur ein herrn vnnd konnig annemen wollen, so soll seiner Mat: darjnnen von niemandt kein widderstanndt geschehenn, So es aber also geschehe, das sie dergestalt sein Mt, nicht konnten, noch woltenn annemen, so soll vleissig gehandelt werdenn, zwischen gedachtem konnig Christiernn seiner Mat: verwandtenn vnnd den Rethenn des konnig Reichs Denmargken desgleip. 24. chen den Sehestetten sampt jrenn Bundtsgenossen das alle sachen jnn einer fridlichen gueten Christlichen einigkeit gebracht werdenn, vnnd darnach als bald der Rath des konnig Reichs, zu Denmargken gedachten durchleuchtigstenn Furstenn konnig Christiern, jnn das konnig Reich Norwegenn, frey vnnd szicher widder einsetzen lassenn, jnn seiner Mt: vorige freyheit, mit szeiner Mt: vnnderthanenn, volck, Rethenn vnd teglichn dienernn, vnnd des konnig Reichs Norwegen Rethe vnnd einwoner sollenn alle priuilegia vnnd freyhaiten brauchen, wie von anbegin, Jtem wenn gemelte ko e: Mt: vnnd der durchleuchtigst Furst konnig Christiernn dermassenn wie obgeschrieben gutlich vereinigt vnnd vertragen seind, wo dan die kayserliche Mt: etwas wurde suchenn ader furwenden von wegenn hochgedachts konnig Christierns kinder des erbfhals halbenn, das soll disem vertrage zwischenn gemelter ko n: Mt: vnnd konnigk Christiern nicht abbruchlich sein, noch daran jrren oder hindern sonnder gedachter durchleuchtigster p. 25. Furst konnigk Christiern soll stille sitzenn vnnd jnn keinem wege, widder mit wortenn noch werckenn, jnn sollich oder dergleichen hendell sich einlassen. Vnnd so es sich also zutruge, das gedacht ko n: Mt: vnnd konnig Christiernn. nach jhren allenthalben gefallen, vnnd guetem [557 aar1532] willen, aller diser hendell vnd sachenn, nicht vertragenn wurdenn, so soll jnn alleweg *nichst destweniger ohne alle fhar vnnd argelist vhest gehaltenn werdenn, das frey szicher gleit, das wir jm namen vnd von wegenn ko r: Mt: konnigk Christiern gegebenn haben, jnn allermasz vnd mit denn worten, puncten vnnd artickelnn, wie das die konuiglichen gleitsbrieffe vnnd szigel weiter erkleren vnnd mit szich bringen. Zu gewisser vrkhundt des allenn, zu sthetter vhester vnabbruchlicher haltung, ohne alle argelist habenn wir obgemelte Knudt Guldennstern Electus zu Odennsehe, Magnus Guldennsternn, Nickell Locke, Ritter, vnnd Reinhardt vonn Hederstorff, wissenntlich an disenn offenn brieff p. 26. vnnser jnngesigell thuen hengenn vnnd dennselbigen mit vnnser eigenn handtschrifft vnnderschriebenn. Auch habenn wir alle obbemelte vnusere bundtgenossenn gebeten mit vns gleich zu sigelnn, nemblich hern Gerdt Oldenburgk hern Thomas Kaske, hern Joachim Fans, hern Jacob Hudesheim, sampt disen hernach geschrieben vom Adell, hauptleuten vnnd Amptleutenn Marquardt Tidemand, Borge Trolle, Otto Guldenstern, Hans Locke, Otth Anndersenn, Christoff *Zwidfeldt, Drage Laurenssen, vnnd Tile Giszler, juncker Wilkenn, Hannsz vonn Kindelbruck, Dieterich vonn Grulle, Hecke Friesze, Jorg Schimmell Anndres von Lubeck, Barteld Holste, hauptmann vber die lanndsknecht, Eylert Dickert schultheis Hermann von Embden, profosz, vnnd Arnndt von Vtricht wachtmeister. Disze alle habenn fur sich vnnd alle anndere beuelhshaber, vonn wegenn vnnd jm nhamen des gannzenn kriegsuolks mit vnnd nebenn disenn vertrag gewilligt vnnd bestettigt, p. 27. vnnd mit vnns an disen offenn brieff jhre sigell gehenngt Datum am erstenn tage Julij anno dominj M D xxxij o Die Suma des freien sichernn gleits welhs der durchleuchtigst Furst konnigk Christiernn empffangenn hatt vonn konnigk Friderichs geschicktenn vnnd volmechtigenn rethenn, Oberstenn hauptleutenn vnnd Sehestettenn volgt etc. Wir hernachgeschriebene Knudt Guldenstern Electus, etc. p. 28. Magnus Guldennstern, Hauptman des hauses Aggerhuszen Nickell Locke Ritter, Reinhart vonn Hederstorff, des aller durchleuchtigsten Furstenn, Groszmechtigsten herrnn, hernn, Friderichs etc. vnnsers aller gnedigsten hern. oberste hauptleute, jnn ganzer volmacht seiner ko n: Mt: vnnd des gantzen kriegsvolks, so itzo [558 aar1532] [bey fur Anschlo beyeinander ist, vnnd wir Gerhardt Oldennburgk, Thomas Kaske, Joachim Fans, Jacob Hudesheim ann stadt der Sehesthett, Bekennenn vor jdermenniglichn, Nachdem der durchleuchtigst Furst vnnd herr, her, Christiernn, etwann konnigk zu Denmargken Schweden Norwegenn etc. vonn allem kriegischenn feindtlichm furnemen ablassen will fridlich vnnd freundtlich von hinnen mit vnns ziehenn zu gedachter ko r: Mt: vnnserm aller gnedigsten hern, denn Rethenn vnnd Stenden des Reichs Denmargken, vnnd jren Bundtgenossenn, vnnd demselben nach vns angezeigter gantzer volmacht, welhe wir vonn hochgemelter p. 29. konniglicher Mt: vnnserm aller gnedigsten herrenn empfangenn, so habenn wir verheisenn vnnd zugesagt, verheissen hiemit sagenn tzu, vnnd gebenn jnn crafft dises vnnsers offen brieffs gedachtem durchleuchtigsten Furstenn, konnig Christiernn allenn szeinen Rethenn, vnnd dinern, als vngefherlich zweyhundert personenn, ader darunter ein frey auffgericht, trew. szicher vnuerbruchlich Christlich gleit, fur wort, wercke, vnnd anclag, vonn allenn konnig Friderichs verwandten, was stanndts die seind, oder wie szie namen habenn, jnn Norwegenn Dennemargken vnnd allen anndern orten zu lannd zu wasser, vnnd allenthalbenn, wo wir sein durchreisen oder pleibenn werdenn, Erstlich gebenn wir disz gleit fur szeiner Mt: eigenn perszonn, alle seine habe, vnnd gutter, desgleichen fur seine konniglichn Rethe vnnd dinernn. welhe vnngefherlich an der zcall jnn die zweyhundert person seind, die itzt mit szeiner Mt: ziehenn. p. 30 oder kunfftig zu derselbenn seiner Mt: komenn werdenn, das szie vonn der stund vnnd zceit ahn, wenn diser conntract geszigelt ist, frey szicher, vnnd jn allwege vnuerhindert sein sollen, Weiter szolang sein ko e: Mt: zu Coppennhagen ader anderswo jm konnigreich Denmargken ader Furstenthumb verharren werden. disenn vertrag, welhen wir mit seiner Mt: angefangen zuhandeln vnd zubeschliessenn soll gedachter konnig Christiernn von gedachter ko: Mt: vnnserm aller gnedigsten des Reichs Denmargken Rethe, Adell Einwonern verwandten Bundtgenossenn vnnd alle anndere was wesenns ader stanndts die seind, jn alle wege, niemants ausgeschlossenn, die vmb seiner Mt: willenn vnd allen jren verwandtenn thuen vnnd lassenn wollenn, gedacht frey vnnd szicher gleit habenn, Vnnd ob szichs also begebe (das gott der almechtig gnediglichn abwende) das dise sachenn vnnd henndell zwischenn gedachter ko n: Mt: vnnserm aller gnedigsten herrnn, des Reichs [559 aar1532] Denmargken Rethenn, vnnd bundtgenossenn, vnnd gedachtem durch- p. 31. leuchtigsten Fursten konnigk Christiernn, vnnd seiner Mt: Rethenn zu keinem vertrage noch endtlichem beschlusz kemenn nicht desteweiniger soll seiner ko n: Mt: personn, derselbenn seiner Mt: Rethen vnnd dinern dises vnnser frey szicher gleit, jnn allenn puncten vnnd artickeln, so darinn begriffen vnuerbruchlich, vnnd trewlich gehalten werdenn, bis solang das gedacht ko e: Mt: vnnser aller gnedigster herr vnnd des Reichs Radt Denmargken gemelten durchleuchtigstenn Furstenn konnig Christiernn sampt seiner Mt: Rethenn, vnnd dinernn, mit alle jrer habe guttern vnd kleinotten, etc. widder jnn Norwegenn ader annder orth jn Teutsche land, nach seiner Mt: eigenem gefallen vnnd willenn. jnn alle weg vngehindert frey szicher, jnn jre gewarsam widder komen lassenn, vnnd wir obgedachte Knudt Guldennsternn Erwelter etc. Magnus Guldenstern Ritter, vnnd Reinhart von Hederstorff hauptman verheissenn vnnd verpflichtenn, bey hoher schwerer straff p. 32. gegenn gott, vnnd ewiger pein, bey hochster verpflichtung vnnd zusage, so lieb vnns vnnser ehere, leumbdt, vnnd gerucht ist, bey warem gutem trewen, vnnd glaubenn, das disz frey szicher gleit, ohne alle newe practicken, betrug, argelist ader geuherde ohn alle hinderlist gedachtem durchleuhtigsten Furstenn, konnigk Christiernn, vnnd allen seinen, verwandten, jn massen wie obgeschrieben volkomlich, trewlich, vnnd redlich, soll gehaltenn werdenn, Des allenthalb zu vrkhundt vnnd mehrer szicherheit dieses alles sthet vhest vnuerbruchlich zuhaltenn, habenn wir obgnante etc. ann disenn offen brieff vnnsere Sigell wissentlich thuen hengenn, auch die furnemste vom Adell, Hauptleut vnnd Beuelhaber vermocht vnd gebetten, das szie dises frey szicher gleit, vnnd vertrag, sampt vnns vnderschreyben, bekrefftigenn vnnd beszigeln wolten Datum vtsupra
[560 aar1532] 
Uddrag af den udförligere Text (paa Dansk) til de danske og tydske Befalingsmænds Overenskomst med Christiern II, da han skulde reise til Danmark for at underhandle med Kong Frederik I.
Efter samtid. Afskr. i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 3183). 2 Helark, hidrörende fra Erkebiskop Olafs Arkiv. (Trykt hos A. Huitfeldt, Kvartudg. VIII S. 314-24, Folioudg. S. 1371-76, hvor Begyndelsen og Slutningen findes som i foregaaende Brev og i den svenske Oversættelse hos Tegel, Gustaf I.s Hist. I. S. 307-12).
p. 1. Fførst ath efftherthii ath for ne høgbaarne Fiirste konnung Cristiernn nw welwilligenn viill vphøre och affstaae, fraa all ffiendelig handell, och kierligenn giffue seg her aff met os tiill for ne konning e m tt waar aller Naad te Herre och Danmarckis Riigis raad, paa gudz och waare Cristelige, erligæ, trofast och vbrødelige leyde, Som wii hans Naade och alle hans raad och tyænere, vnder ij hundrede personer och therfore nedhenn aff then fwlle macht som wij haffue aff for ne kwnng e M tt waar aller naad te herre, och wor forwanthe vti alle maathe, ffulkommeligen haffwe loffuid, tiilsacht giffuid, bebreffwidt och forsegliitt, Tha wille wij mett all cristelig erliig tiilbørligh ære, Reuerentz oc werdiigheidt, annamme vndfange och vpholdhe for ne Høgbaarne fiirste konning Cristiernn i hans naadis frii seker, vbehindrede welmacht och vilyæ, Saa hans Naade maa were, handle, och vmgaaes mett huilke hans Naade best beffaller och tyænestachtelig te kwnne vare, ffor vthenn allis fortørnilsze och ymott sygelse i naagre maathe baadhe her vti Landett [och paa skiffuid, vti Danmarck eller ehuor hans Naadhe paa thenne reyse ær eller kommer Och skall ingen aff hans naadis tiænere eller naagenn annen som haffwer ath handle, thale, eller skaffe medt hans naade thet forbiudis eller formeynis vdj naagenn maathe, doch saa ath Hans Naade, och ey heller naagitt paa hans Naadis wengne skall handle eller handle lathe, mett ord, scriffuelsæ eller gerningher heymelig eller aapenbaare naagitt thet som for ne konnwng e Matt. wor aller Naad te herre Danmarckis Riigis och alle hans Naadis landis och fiirsthedomis raad Adell och thess meynige Jndbyggere och vndhersaathe kand komme tiill naagen arght skadhe eller forfangh i naagen maathe, vthen alleyneste ath bruge Hans Naadis cristelige erligæ och vpriichtelige redelige handell vthen Hans Naadis sagh, och Nødtz behoff vbehindrede vti alle maathe, Jtem wille wii paa for ne konning e Mtts waar aller naad te her [561 aar1532] ris wengne, fforsyrge och forsee Hans Naade oc Hans Naadis folck, oc tiænere vnder for netwgh hundrede personer, mett godz skiip werelse och nødtørtugheit: Jtem wille wii tilskiicke naagre aff oss siølff och andre gode mend aff waare, som skulle ware hoss Hans Naade, och bewise Hans Naade alt ydmygh tiilbørligh ære och tyæneste aff allis theris macht och formugh, tesligiste alle Hans naadis tiænere alt gaat seelskaff och wilgie mett ord och gerningher, baade paa thet skiip hans Naade ær, oc paa the andre skiip eller tiill land och wann, ehwor the ære, ath bewyse vti alle maathe: Jtem bepliichte wii oss och aff then fulle macht wii aff for ne p. 2. kwng e Mtt. waar aller naad te herre haffue, ath wii ville och skulle ganske trofasteligenn handle och forarbeydhe hoss for ne konung e mtt. waar aller Naad te herre och Danmarckis Riigis raad ath for ne høgbaarne fiirste konnwng Cristiernn skall komme tiill eyn sømeligh, erligh, lydelig Cristelig handell och godh ænde, vthen naagen lang forhalinge eller vpholdelse i naagenn maathe: Jtem ære wii vdtwissendis och wille thet Hans Naade loffue och tiilsiige ath for ne konning e matt. waar aller naad te herre, bliffwer Hans naade i all tilbørlig Cristelig ære och kierligheidt vndffangendis Jtem naar all tingest ær saa kommen tiill ein Cristeliig ændeliig fordrag, som wij met gudzhielpen ære wisse vppa ath skee skall, tha bliffuer for ne koning e matt. waar aller naadug te herre och Danm(a)rckis Riigis raad Hans Naade forseendis och forsyrgenndis tiil hans naadis eigen staddis oc hans Naadis dagelige tieneres behoff mett ein fyrsteliige Cristelige erliig oc tiilbørliig vpholdelse och vtj all ere och werd *hwor effther synn staatt, tiilbørliig kierligheitt, ydmigheit och tyæneste bewisende, Doch saa att for ne Høgborne fiirste konnung Cristiernn nw skall lathe thet Riige Norgie vtj sliig eyn stand ordningh och ein skickelsæ som for ne konnung e mtt. waar aller Naad te herre mett Slott, leenn, och vti andre maathe, ther vppaa giort haffue før enn høgborne fiirste konnung Cristiernn nu syeste ganng hiidt ind vtj Riigitt kom, vndherthagende hues her effther formydlett wordher, Som ær alle the bysper, Riiddere, och gode mend Hans Naade her vtj Riigitt tiilfalne och handgongne ære, j thet att the wilde vtj samme eydh och forpliichtelsæ som the Hans naadhe giort haffwe bliffue staandendis, och ycke nw strax vilde giffue them tiill for ne konning e Mtt. waar aller naad te herre yghen, ffør enn thenne [562 aar1532] for ne Handell emellom Hans konning e Matt., och ffor ne Høgbaarne Fiirste konning Cristiernn ær kommen tiill ein beslutt och ænde, Tha skal thet standhe mett them alle for ne vtj ein feylig dag och tiidh, intiil for ne handels endskaff. Saa the skulle were och bliffwe vti hwess cristelig stadht, ære, werd, reydeligheidt regimentt rolig eyendom och heiderligheit, baade paa andelicht och werdzliicht, Som the wore vtj sliig maathe, før enn for ne Høgborne fiirste konnwng Cristiernn ygenn kom hiidt i riigitt nu syeste gangh, Och lygerwist som the ycke hadhe gongidt hans p. 3. Naade till hande i naagen maathe, Saa skall och inghen arge paa them for huess the haffwe giortt och bewyst Hans naade tiill godhe ymott hans Naadis fyendher vti naagre maathe, Jtem Naar for ne Høgborne fyrste konnwng Cristiernn ær kommen tiill ein ffulkommen beslutt och ændelig ændhe mett for ne konnunglige matt. waar aller Naad te herre meth for ne handel, tha skulle for ne bysper Riiddere og godhe mend, igenn indgaa vti then eydh, huldskaff, mandskaff, forpliichtelsæ och tiæneste som the for ne konning e matt. tiilfførenn giort och tiilsacht haffwe, tha att forny och framdelis trooligenn at holdhe vthen for ne høgborne fyrste konnung Cristiernn Hand (dvs kand) thet annerleidis vtj for ne handell hooss kwnng e matt. wor aller naad te herre forhandle oc bekomme: Jtem loffwe och tiilsyge wii ath all then cristelige, erlige, och reidelig handell, som for ne konning Cristiernn ær paa for ne byscoppers, Riidderes, oc gode mendz vengne begerendis paa Liiff, ære, oc reydeligheitt, godz eygendom, [heiderligheidt [herligheitt och haffwendis haffwe och alt huad som skeet ær aff them alle, och hwer særdelis ymott for ne konnw(n)g e matt. och alle hans konnung e høgmegtigheitz forwanthe, vndersaathe och tyænere, och for ne konnung Cristiernn och alle hans tiill hielp, trøst och *wmszettningh, oc gode, ehwadt thet helst ær eller neffnis kand ynthet vnderthagiidt i naagen maathe, Skulde the komme tiil ein cristeligh, myld, erlig, godh och bystandelig forhandlinge, saa att thet skall tha vere och bliffwe ein ewiig affthalenn sagh, for fødde och vfødde tiil ewiig tiidh vtj alle maathe Jtem Skall altt hans naade bekomme och fonge paa alle syne forwanthers och tiilhengeres wenner som hans naade haffwer giort hielp och bystand i thenne sagh i alle maathe, och skulle the och alle theris vti medler tiidh ath thenne handel paa standher, ware frii och felige, jnden Riigis och vthen tiill Land och [563 aar1532] wannt ath færdis, reyse och paszere, hwer ath bruge synn rette reidelig werff, nytte gangn och beste, Doch saa ath the mett hwerkenn bud eller scriffuelse, eller vti annen maathe heymelig eller aapennbaare, skulde naaget handle eller gøre, ycke heller handle eller gøre lathe, ther for ne konninglige Matt. waar aller naadugeste Herre, hans naadis riige, lande førstedome Raadh, Adell och troo vndersaathe kand komme tiil skadhe, Hinder, fforffang och argtt vti naagen maathe Jtem Haffue wii och trolig(e)nn tilsachtt att alle Norgis Rii- p. 4. gis meynige Jndbiggere, køpstadzmend, bøndher och meynigæ almugh, Hoffmend och alle andre ehwo the helst ære eller ware kwnne, som segh tiil for ne Høgborne furste Konningh (Cristiernn) giffuid haffue, och beuist oc giort honom hielp, trøst oc bystand, met sølff penninge ord och gerningher ehwatt thet helst ær eller næffnis kand, som the vtj thenne tiidh hertiill giort haffwe, skall them paa kwnng e Matt. vor alder Naad te herris vegne myldeligen oc naadeligenn tiilgiffuid och aldelis fforlatt ware, och aldriig the skulle therfore bliffwe offwerweldighett, beskatthet, platzett, straffett eller lydhe naagenn skade i naagenn Maathe, och skal thet aldelis were ein ewig afftalenn sagh yntiill thenne tiidh doch att the her effther skulle skicke them erligenn, reideligenn oc tiilbørligenn ymott for ne kwng e Matt. wor aldernaad te herre, och hans *høgmegt e beffallingz mend och tyænere vti alle maathe, Tesligiste skal thet och were mett alle szom paa for ne kong e Matt. wor allernaad te herris siidhe haffue wariidt och ære i thenne tiidh for ne Høgborne fyrste konnung Cristiernn vnder øghenn vti alle lige for ne Maathe, ein ewig affthalenn sag tiill ewiigh tiidh Jtem wille wii och troligen tiilhielpe aff all waar macht oc formuge att alle for ne høgbaarne fførstis raadt [och troo mend och tiænere som haffue weret met hans Naade vti elendigheit, oc ennw ære och haffue fult hans naade hiidt ind vti riigitt ath the mwge komme hwer aff them tiil eygett och tiill nagenn tilbørlig opretning igen Ath huess wii them i saa maathe hoos for ne konninglige mtt. waar alder naad te herre oc Danmarckis Riigis raadh tiill gode forhandle oc hielpe kwnne. tesligiste haffwer for ne Høgborne fiirste konung Cristiernn loffuidt och tiilsacht oss paa theris vengne som konningligx mtt. vor alder Naad te herris forwanthe ære, och her vti Riigit haffue fongit naagen skade i thenne fyendelig handell sydhenn hans Naade syeste gongh ær kommen hiidt i riigitt troli [564 aar1532] genn ath wille tiilhielpe ath the och saa skulle fonge tiilbørlige vprettning ygenn: Jtem Skulle alle ffongher paa baadhe sydher her mett strax [oc quitt oc løss giffwis: p. 5. Jtem Haffuer for ne høgbaarne ffirste konning Cristiernn giffuidt oss tiilkenne, ath hans Naade haffwer nu vti thenne tiidh hans naade syst her vti Riigitt werit haffwer vti syn store nød [oc trong vtseett oc forpanthet thesse effter ne leenn som ære Trondelagenn, Twne, Skioberg, Raabyggelag, Wersteraalenn, oc Lougfothen met naagre andre *haffue køpstedz mend oc bøndher giffnæ ære paa mageskiffte och bøndher gaardis forlæninge, Huilke samme Hans Naadis breffwe wii haffue samtycht och bewilligett widt theris fuld macht att bliffue Saa lenge att for ne høgborne fiirste konning Cristiernn kommer tiill for ne konninglig e Mtt. wor alder naad te herre, och the tha therom ythermeire fordragis: Jtem att for ne høgborne fiirstis konnung Cristiernn(s) kriigsfolk tiil hest och foedt som her nw i Riigitt ære, skulle strax her aff rygit drage och riide oc haffue wii tiilsacht och troligenn loffwe oc tiilsiige them ein frii cristelige leydhe mett alle theris hoffwer oc godz ynthet vndertagiitt vti naagre maathe, Och ther mett fry och feyliig att passere och reyse ygennom alle [for ne Koning. Mtt. Riiger ffyrstendomme och Landhe, tiill land eller watnn, Doch ycke sterkere [en eyn fenlynn tiilsammen, Och skulle the vti alle maathe bliffue vforhindredet oc ey nødis eller trengis tiill att bliffue eller tyæne, vthenn theris godhe wiliæ vtj alle maathe, Och wille wii *forhordne och medtgiffue them wore beffallingz mend mett wore breff oc jndsigle som them skulle filgie, fordre och fremme tiill thet beste aff all macht och formugæ ehwor the kwnne, met ein sømmelig och reidelig vpholdelse paa weigenn tiil kost och lyffz bæringh, Och wille wii och tiilskiicke naagre aff waare som och saa aff all macht och formuge skulle tiilhielpe ath huilke som wille giffue them tiil skiips ath the skulle fonge skiip at komme offwer met tiil Danmarck eller anderstedis ehwor som beleligheithenn kand were, och i sliig och alle andre maathe som wii kwnne fordre eller fordre lathe them tiill thet beste, wille wii weluilleligenn lathe oss beffindne, doch saa at the skulle holde och skicke them ærligenn och tiilbørligenn ymott vor naad te herris vndersaathe ehuor the framdrage vtj alle maathe: Jtem Ath ther som for ne konniglige mtt. wor alder Naad te [565 aar1532] herre bleffue aff gud kallet och esket, døde, och affgyng e i medeler tiidh ffor en thenne handell bleffue beslutthenn, Huilkidt then ewige gud barmhiartiligenn och naadeligenn vilde affwende, tha skal dog al then wor leydhe, Contracht, Handel, och tilsagen som wij for ne Høgborne fyrste konningh Cristiernn *bebreffuid och for- p. 6. segle, och nu loffue och tiilsiige ycke therfore were vthe eller tiill ynthet, Men for ne Danmarckis Riigis raad skal ware thertiill forpliichtet lyge vti ffor ne konnunglige mtt. waar alder naad te herris stedh aldt handel ath holde och ffulkomme, och ther szom gud thet saa forseet haffde eller kwnne skee thet Danmarckis Riigis Raadh, och meynigheidt wilde weluilleligenn annnamme Hans Naade yghen for herre och konnung, tha skal hans naade ther paa ynghen modtstand gøris, och thersom the ycke vti saa maathe wilde eller kwnde annamme Hans Naade yghen tha skal dogh emellom for ne Høgbaarne fyrste konnung Cristiernn och hans naadis forwanthe Danmarckis Riigis raad, Wendiske stedher och theris forwanthe handlis och beslwtis oc fforwaris altingist tiil ein friiddelig och cristelig godh bystand vti alle maathe, och Danmarkis Riigis raad, sydenn strax met thet fiirste frii och feylig indsette lathe for ne Høgbor ne ffyrste konning Cristiernn i for ne Norgis riige vti hans Naadis frii behold met hans naadis folck och dagelige tyænere, och Norgis riigis raad tha nythe och bruge theris frii kaar som sydwanne oc friiheit haffwer waridt aff gammall tiidh, Jtem Naar for ne konniglig e m tt wor aller naad te herre oc for ne Høgborne fiirste konning Cristiernn ære vti sliig maathe som forscreffuidt ær weluillig(e)nn och well fordragne, om tha Keyserlig Mtt. will thage seg naagen deld fore paa for ne Høgborne fiirstis konnung Cristiernns høgborne børns wengne, Tha skal thet ynthet hindre eller røre thenne fordrag som skeett ær emellom for ne konning e mtt. waar alder Naadug te Herre, Och hans naade vti naagre maathe, Men for ne Høgborne Fiirste konnung Cristiernn skall sytyæ stylle och ware aldelis vbewaridt met then Handel vti ord och gerningher vti alle maathe, Jtem ther som for ne konning e matt. wor aller Naad te herre, och for ne Høgbaarne fiirste konnung Cristiernn [mett om alle ærende effther beggis theris godhe wiliæ ycke foræynthe och fordragne wordhe, Tha skal doch then trofastelige leydhe wii Hans Naade paa for ne konninglige Matt. vengne giffuid haffue wiidh alle syne ord, articler, oc puncther, Som samme waar leyde yther [566 aar1532] meire vtwiszer oc forklarer vbrøtheligen, och vthen alt argelyst troligenn holdis vtj alle Maathe.
Ein Copie aff koningh Cristiern leidæ som giffuit bleff i Oslo -
Copie ab contractu Vincentij et Nicolaj Lyckæ beger
Hr. Knud Gyldenstjerne erkjender Modtagelsen af Kong Frederik I. s Breve med Peder Skram og Junker Wilcken og forklarer, hvorfor han ikke vel har kunnet sende Kongen noget Skib med nærmere Underretning; han beretter om de i Norge forefaldne Begivenheder og de langvarige Underhandlinger med Kong Christiern II, der have ledet til Overenskomsten om, at han skal drage med dem til Danmark for personlig at forhandle med Kong Frederik.
Efter egenhændig Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Danske Kongers Saml. fasc. 12. b. B. Indk. Breve, Knud Gyldenstjerne). 3 Helark, hvoraf det ene danner Omslaget med Levn. af et Ringsignet i rödt Vox. (Jfr. A. Heise, Kr. II i Norge S. 136 ff).
Hogboren førsthe Stormegtigesther konnyng naadigesthe herre ethers naadis konnelige maiestath, Myn vnderdanighe villige troo thiensthe nw oc altid ydmidelighen tillscreffuit Naadigesthe konnyng oc herre ganske wnderdenigher mening will ieg nw haffue giffuit e n k M t till kiende, ath nw i søndages nest forganghen komme hiidt till leggerett ighen Padher Skram oc Joncker Williche, haffue the meg antwordith e n breffue, hwicke ieg haffuer annameth vdi alldt tillborlig ydmidighett, Som e n k M# t, ther vdindhen giffuer till kiendhe, at e n seg storlighen forwndrer hwii ieg nw icke i saa lang tiid [icke haffuer screffuit e n k hogmeg te etc. hwor paa will ieg nw haffue giffuit e n k M t ydmidelighen till kiendhe, ath effther ieg wor skylldes fran e n k hog et, kom ieg hidt for Obsloo then [mandag [tisdag nest effther Philippj et Iacobj dag, oc giordhe saa landgang met e n kriigs folch om andhen daghen, oc drog saa then samme dag met e n folch fyndhen vnder øghenen, acthendis wisselighen then tid atwille haffue leffueret them eth slagt Tha hwor seg thet i alle modhe begaff at thet forbleff, haffuer Pader Skram oc Jomckeruilliche vdhen twiffel noghsomelig giffuit e n k M t till kiende Och samme [567 aar1532] tiid som ieg sendhe Pader Skram oc Joncker Williche till e n k M t, then samme dag oc sendhe ieg hære aff leyerret Padher Hanssen oc fick ieg hanom met seg bispen aff Aarssz skib bispen aff Ribes skib then hoye barcke her Henrick Goyes jacht oc myn broders iacht at forre oc tyndhe ethers n k m t almwen till ighen hære sondhenfelldz, oc at taghe brandskatt oc tyndynge aff them Sameledis oc at straffue them som e n icke horssom wæret [ha wille, Oc wore samme skib oc jachther hære aff leyerret vij vgher paa two daghe neer, Oc wore samme folch trolighen paa e n fordell paa samme regssze, badhe met skib at taghe ocj andre mode, som e n k M# t i fremtidhen skall well fonghe at widhe, oc ther ieg them haffdhe vdtsendt, haffde ieg alldrig hære end jacht eller lidellth skib ieg konde sendhe till e n Haffde ieg gierne ladet eth aff the storre skib løbe aff stedt till e n k M t tha wore the saa vdblotthet met fittalie, at ieg thes ingheledis tordhe them foreffwentwre, Wore ther oc naghne jacther i Søen som komme konnyng Christiern till Offwer land wore meg icke mwghelig atkondhe naghne fonghe frem, thii menighe bøndre oc almwe ære ganghne konning Cristiern till hendhe, oc gribe oc fange the e n folch ehwor som the them kondhe offuerkomme, Ffor sleg orsaghe wore meg icke mwghe(lig) at fange naghen scriffuelsze eller budt aff stædt till e n k hog et, Och wore herre aldherig eth ringhe skib atbekomme ther men noghen budt konde met aff ferdighe till e n Gudt alldmegtigeste wedt myn willge oc beghere wore ther ganske høglig till at motthe fonghe noghen budt till k M t oc haffuer ther well hagdt store orsaghe till, Jeg haffuer nw saa gatt som i traa vgher inghen brodt eller øll haffdt paa e n skib till at spisse e n konnelig folck met Vdhen hwadt som ieg konde enthen there fange saa meghet meell ther saa meghet rag ther saa meghet mallt saa at ieg ther met saa haffuer behiolpeth meg heghen, gudt wedt hwad sorrig kommer eller nødt ieg haffuer ledet emellom tiid then ieg alldherig haffuer hagdt maghen Swa ær dog gudt aldmegtigeste wære thes loffuit æthers naadis k M ts skib oc kriigzfolch alle well wedt magth jnghen sonderlig haffuer e n myst aff e n kriigs folch ther naffkyndig ære, Swa ellers somesyndom noghne skwth paa skermwssell somme syndom oc noghne slagene, thet kand nw intthet regnes i sleg handell Wij haffue fonghet godt betallyng for them aff fyenderne Ffangher haffue the hellder inghen naffkyndig fonghet fran oss, oc nw vdi fem wgher icke grebet oss [568 aar1532] saa gatt som end fanghe aff, wij haffue well i then tid grebet them firretiwffue fangher aff Jtem haffue wii grebet them Erchebispen aff Swerig [aff biscop Anders Mwes oc andre flere dubbellde solldhener oc kangknecthe Vidhere naadigeste konnyng oc herre ær myn ganske ydmidig bøn e n k M t wille seg werdis at widhe, at nw vdj sex vgher omkring haffuer koning Christhiern haffdt daglige synne scriffuelse oc breffue hoss oss, oc kandt intthet christhelighre oc badhre wære end samme scriffuelse lydher, som alle sammen ære hare hoss oss tillstadhe well giemtthe oc alle the swor wii haffue giffuit theer paa, Haffuer alld hans beghere wæret at motthe komme till handell oc talle met oss, om end fredelig oc christhelig handell at wille indgaa paa e n k M ts vegne, Nw kandt well k h et, hoss seg well besyndhe, at ieg haffuer icke tordt vdslaa sleg handell, then e m konde fange fredt oc gaffn aff, Oc begiertthe ieg met the andre som hære haffde befalling met meg aff e n k M t, thessligis oc met the Vendiske staders vdgheskicthe fuldmegtighe, at koning Cristern wille giffue paa scrifft hans menyng hwor paa thet stande skulle, at kondhe komme till then friidt oc meghen bestand, Tha vdtsendhe hand oss naghne articule, som nw forlang wore at scriffue aff, hwicke articule e n k m vdj inghen madhe lideliig wore, Men effther alld sagsens leglighet som hære for øghen wore, tocktes hwer mand raadhelig wære at wii oss skulle giffue i end venlig handell met hanom paa e n k m ts veghne Oc wore nw forlang at scriffue e n till hwor seg allt thenne handell forloben ær, men thet mynsthe breff met thet mesthe hand oss tillscreffuit haffuer, ære hære i [myne [mesther Jespers gemme tilstadhe, oc alle the swor wii ther paa giffuit haffue, ære oc registeret oc well forwordt, Oc enaar gud will ieg kommer k M t selffuer till ordz, tha skall e n fonge thet mesthe met thet mynsthe atwidhe hwor alld thenne handell forloben ær, Och ær ther alldherig eth ordt entthen screffuit eller tallet i thenne handell vdhen thet oc skiiedt ær met the Wendiske staders fuldmegtige raadt oc nerwerelse skiiedt, Men naadigeste koning oc herre sommen oc grwndhen paa alld thenne handell ær thette efftherscreffne Fforst at konning Christiern skall nw strax forladhe thette righe Norrig till e n k m t saa qwit oc frii som thet wor then dag hand nw syst hiid indkom Swa bondhere borghere oc then menighe aldmwe skulle strax swore e n lenssmend oc befallingzmendt som hære till skiedt ær [569 aar1532] Jtem skulle koning Cristierns kriiges folck, som hand nw haffuer hærre i riiget, badhe till hest oc fodt, strax passere hærre aff riiget, wii skulle giffue them end frii secker gheleidhe Dag saa at the eller inghen paa theris vegne skulle paa samme regsse, handle eller handle lade hemelig eller obenbare met ordt eller giernighe, breff budt eller scriffuellse, som e n k M t paa persone righe landhe forsthendome, thienere eller vndersotthe, kand wære eller bliffue till hynder skadhe eller noghen forfang, lidell eller stor enoghre madhe vnder theris leides fortabelsse, haffue the sworet oc at wille thiene ethers n for noghen andhen eller oc hwem e n will sendhe them till, haffue the oc sworett at the i two manede, effther the ære komen eghemen e n righe oc landhe inghen thiene skulle som emod e n handele will Jtem met bisperne oc prelaterne, haffue wii intthet wille samticke paa theris vegne, anderledis end saa, at thet maa oc skall met them bliffue standendis vdi end fredheliig dag oc tidt, jnd till koning Christiern, kommer e n k M t sellffuer till ordz, hwadt hand tha kandt forarbeidhe hoss e n k M t, tha standher thet till thes oc hwadt ther besluttes, Dog saa at the samme godhe herrer skulle i medeller stille sidhe, oc intthet taghe them forre entthet i end madhe eller andhen, som e n k M t righe landt oc forsthendome kand skadelig wære enoghre madhe Jtem skall koning#. Christiern sellffuer ind siddhe paa e n k m ts skib, oc farre met oss nedher till e n ko hog et ther atforarbeidhe oc forhandle syn sag oc erendhe hoss e n , wii haffue giffuit hanom end frii gheleidhe paa samme regsse, for hanom hans raadt oc thienere vnder ij c personer Jeg tror icke at the bliffue dog eth hundrith Dag met thenne beskiedt, at entthen hand eller noghen hans thienere eller met føllgher, skulle paa samme regssze icke handelle eller handle ladhe hemelig eller offnebare enoghen madhe thet neffnes kandt, thet e n k M t paa persone raad thienere righe landhe forsthendome, kand komme till hynder skadhe eller forfang enoghre madhe vnder samme leydes fortabellse. Konning Cristiern ær icke tillsagt aff oss paa e n k M ts veghne, saa gott som end pendyng eller pendynges werdt andhet end enaar hand kommer till e n k hog et, at hand tha mylldhelighen oc christelighen skall annames, oc thersom hand seg icke met k M t forennendis wordher tha lydher wortt leydhe saa wytth, att wii tha skulle frii oc feyllig førre hannwm ind i ghen i Norghe eller eth andet stedt i Tysklandt, met hans daglighe thienere [570 aar1532] Naadigeste konnyng oc herre thette ær summen oc grwndhen paa alld thenne handell giortt ær i thenne sag, Oc kand e n nw hære met paa thenne tiid komme till fridt oc rolighet met alle ethers n k h et righe landhe oc forsthendomme Then aldmegtigeste gudt som haffuer alld lenne forordnet skicket oc giortt thenne handell, giffue meg then gledhe oc lyche, hand motthe wære e n k M t saa teckelig at anname, som ieg then e n till besthe haffuer troligen aff alld myt hiartthe handelet [hære vdi oc giortt Och eghet then aldmegtigeste gudt nw stor loff oc tach som haffuer forst vndt e n k m t righen konghedommen oc landhe, oc nw till met e n hoffuedt oc obenbare erff fyendt till met i syne hender oc woldt Swa oc naadigeste koning oc herre, acther ieg nw strax emorghen forre attaghe at bestille oc forsorghe thette [hws slott Agersshws, oc alle e n konnelig erendhe at bestille paa thet alderflittigheste, enaar thet giortt ær will ieg [saa giffue meg met ethers naadis folck till skib oc giffue meg met ylligesthe till e n k M t Will ieg ladhe two fennelyn aff e n knecthe passere offuer landt paa thet men motthe sparre kosthen paa skibene Ethers naadis k M t will werdis at ladhe forscriffue i Skanne at the motthe ther legges i borgheleye om e n them lenghere will beholde i ethers n thiensthe Ethers naadhes k M t skall alld inghen twiffell haffue at alle ethers naades erendhe eller gaffn skall intthet aff bliffue forsomet, for thet meg mwghelig ær at vdretthe Oc torff e n k M t hellder intthet twiffell at koning Christiern skall entthen bedraghe eller forraske oss paa e n vegne enoghen madhe Jtem the skib oc folck som skulle till Bcrghen oc Norrlandhen the skulle oc bliffue bestillet forre ieg farrer hære aff haffuer ieg fortidynge at e n jacther, som Otthe Stigsen haffuer i befallyng skulle wære komen till Tronthiem, oc end Eske Billdes iacht met them, haffue the ieghet erchibispen aff byen oc ind paa thet slott, hand haffuer hagdt budt till koning Christiern om hielp Naadigeste koning oc herre, hwes andre tidynge oc aldt ytthermere leglighedt som seg hære begiffuer, haffuer ieg giffuit myn broder Otthe i befallyng monttligen at giffue e n k M t till kiendhe Saa will ieg hære met haffue e n k M t then aldmegtigeste [571 aar1532] gudt befallendis swndt oc salig till euig tid, Datum Agersshws then iij dag Julij aar etc. Mdxxxij
E n k M t troo thienere Knudt Gildenstern r. met eghen handt.
Hogboren forsthe oc herre, Her Ffrederich met guds naade Danmarcks Vendis oc Gottis koning vduald koning till Norighe Hertug i Slessuig Holsthen Stormeren oc Ditmersken greffue i Oldenborig oc Delmenhorst, myn naadigeste koning oc herre ganske ydmydheli[g]en
Kong Christiern II tilskriver sin Farbroder Kong Frederik I et ydmygt Brev med Begjæring om at maatte komme til Forligelse med ham ved det Möde, hvortil han, uden at han var nödt dertil, nu har besluttet at drage, og hvortil han har faaet sikkert Leide af Kong Frederiks Underhandlere.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Chr. II No. 15) Brevform; 2 Helark, hvoraf 5 Sider beskr., udvendig forseglet med stort Segl i rödt Vox, utydeligt. (Trykt hos A. Huitfeldt, Kvartudg. VIII S. 328-34, Folioudg. S. 1378- 80. Jfr. A. Heise, Kr. II i Norge S. 147 ff).
Wii Christiern mett gudz node Norges Danm(ar)ckes 1. Sweriges Vendes oc Gothes konning Hertug i Sleszuich Holsten Stormarn oc Ditmerskenn Greffue i Oldenborg oc Delmenhorst Helssze eder hogborne ffurste Her Ffrederick aff samme node Danmarckes Vendes oc Gothes konning wdwald konning till Norge Hertug i Sleszuich Holsten Stormarn oc Ditmersken Greffwe i Oldenborg oc Delmenhorst Kerligen mett gud ffader oc wor herre Jesu Christo Hogborne ffurste kiere herre oc ffaderbroder som wii screffue eder till vdi winther oc end en reysze i fasthe nu nest fremgangen, vdi saadan mening oc maade att wii ware komne till wortt land oc Riige Norge som en Christen herre oc konning oc wille begære en lidelig, venlig, fredsommelig oc Chri [572 aar1532] stelig handling emellom oss, eder oc Riigens Raad Bisper prelater oc menige Riigens indbyggere mett the Wendiske Stæder oc alle wore emodstandere, effter gode oc Christne herrers oc ffursters, oc forstandighe gudfryctuge menniskes raad samptycke oc beslutelsze huilcked wii doch till thenne dag (thes werre) icke kwnne offuerkomme Oc doch haffue wii elligeuell formiddels tiid effter all leylighed oc læmpe affwændt aff all vor formwe Gudz store fortørnelsze fattige wskylduge menniskes forderffuelsze, mord, brand oc blodz vdgydelsze, vdi saadant eth haab att then ewige gode gud all fredes oc endrectighedz fader, skulle for Jesu Christj skyll vor herres oc frelseres, giffued sin gode fredsommelige aand eblandt oss till fred vilge oc venskab Som wii oc screffue till the første eders vdskickede skiib her fore Oslo i fasthe baadhe till the Tydske oc Danske, men altt thett var icke anseeth jndtill szo lenge att eders større oc flere skiib mett kriigsfolck komme hiid fore Oslo ighen aatthe daghe fore pintzedagh nest forleden, vdi alle fiendlig maade oc Gudz fortørnelsze oc fattige menniskes forderffuelze, mett mord, rooff, brand, bøsser, skud, blodz vdgydelsze, oc eders haarde breff oss tilscreffne huilcke wii doch (Gud wære loff) paa alle lempeligste oc effter leyligheden mildelighe emod stode szo att the kwnne icke tha heller nogen tiid her effter mett vældig hand oc mactt møde eller emodstande oss men rymdhe oc flydhe altiid for oss, som the oc giorde ehuor mange the ware for Nyløsze Aff huilcked altt, wii haffue vell forstandett 2. Gudz godhe wilge baade till land oc wand Att wii skulle icke mett striid oc wwenskab komme till eder ighen Ther fore kiere [herre oc broder tha wii ydermere till saaghe then store Gudz fortørnelsze, oc fattige menniskes forderffwelsze som her effter skulle oc maatthe affkomme aff længer oc større striid oc Orlog oc ther till mett saaghe then store node oc barmhertighedt, som gud fader haffuer nu bewist emod oss, vdi sin kiere søns wor herres oc frelseres Jesu Christi euangelio saa attj oc mett synderligh node, mildhedt oc godhedt ydermere end nogen tiid tilforn ere nu begaffuede oc attj ere lige som wor hemmelske fader mild oc barmhertigh, Ther till mett Hogborne ffurste eders kiere søn Hertug Christiern wor Elskelige frende mett altt Riigens Raad ere nu wnderlige mett stor gudz node oc barmhertighedt begaffuede, som wii ydermere end till forn haffue wist, haffue wii nu forstandett aff thesse ethers vdskickede principale oc fuldmectige her fore Agershus Thij haffue wii gud till loff oc ære Jesu Christi euan [573 aar1532] gelio till tacknemmelighedt oc almindelig fred till bistand, begæred aff eders vdskickede oc fuldmectige en Christelig erliig trofast oc sæker leydhe att mwe komme till edher oc Riigens raad, att handle venlige, erlige, christelige oc weluillige, wdi alle tilbørlige oc lidelige maade forliges oc fordrages gerne mett eder, oc alle the som vdi nogen maadhe ere oss fiendhe eller wwenlige huilcke wii wille gerne aff hiertens grund wære venlig oc kerlige oc forlade them alle theres brødhe emod oss som wii begære aff gud oc bede att hand skall forlade oss wor skyll bedendes attj oc the alle ville desligest giøre emod oss for Jesu Christi skyll Thij komme wii nu till edher kiere herre oc broder som then forlaarne Søn, icke alenesthe som till wor kiere faderbroder, men oc som till wor wdighen fødde broder oc ledemoed vdi Jesu Christo, begærendes oc bedendes hugswalelsze hielp oc trøst aff edher effter all tilbørlighedt ære och rædelighedt Thii oss forhobes doch aldeles till gud attj skulle weluillige oc mildelige til- 3. see wor store oc lange elendighedt och [oc sorg, som wii offuermaade (gud være loff) till thenne dagh haffue ledhett oc end nu daglige lidhe huilcked oss nødde oc trengde till thenne handling som nu fore hende haffuer wæred Oc som then almectigste gud well wed, inghen vilge eller hierte till hæffn och straff emod wore emodstandere oc attj ville bewise eders Christelige tro oc hiertte emod oss mett kerlighed vilge oc venskab huilcked vden all tuiffwel then ewige gud mett alle gode Engle oc menniske vell beffaller Thii vdi szodan modhe kand all ydermere Gudz fortørnelsze, striid, mord, brand oc fattige menniskes forderffwelsze affstilles oc aldeles mett god Christelig forligelsze vdslutes till euig tiid i thenne sag Thett er høy tiid po begges wor alderdom att wii her effther skulle icke wære ydermere orsage till szodanne store gudz fortørnelser som aff lenger striid komme kand men att wii effterfølge wor hemmelske fadhers all fredens Gudz gode vilge i all fred, kerlighedt, wenskab oc endrectiglighed Vii ville her effter szo lenge wii leffwe holle oss emod eder oc alle ederss i all erlighedt tilbørlighed oc weluillighed som en Søn bør att bewise segh emod sin Elskelige fadher all wilge oc tancke till nogen wredhe, haed, awuind eller heffn fore noged ehuad som helst wii haffue ledhett, po wor eghen persone godtz, land eller Riiges wegne, skall wære dødt oc jordhett ned j helffwede i then ewige forglæmmelsze Gud wor hemmelske fader till loff oc ære, oc till tacknemmelighedt, for then [574 aar1532] store node, kerlighed oc barmhertighedt, som hand haffuer nu klarlige bewist emod oss vdi Jesu Christi wor frelseres euangelio att hand szo riglighe oc mildelighe forlader oss alle vore misgerningcr synd oc ondskab Huad kand thett doch Gud till en føghe tacknemmelighedt wære om wii forlade wore næsthe huess the haffue forseeth them emod oss fore all then godhedt oc ewige glæde oc salighedt som Gud fader haffuer 4. bewist oss vdj Jesu Christo Thette er wort sind oc hiertte emod eder Kiere Herre oc broder Eders kiere hustru oc alle eders kiere børn oc wenner, Riigens raad oc menige Riigens jndbyggere mett alle theres forwanthe oc tilhængere the Wendiske Stæder, eller ehuo som helst the ere eller wære kwnne, huilcked i vden tuiffwel som en gudfrøctig, forstandig herre well kwnne mercke icke att wære aff menniskens nature och hierte thii kød oc blod kwnne aldrig szodan skam, spaat oc skade lidhe oc giffue seg veluillige wnød oc wtwunghen i alle maadhe vdi szodan en handling Men effter thij Gud vor gode hemmelshe fader haffuer wnderlige oc nodelige begaffued oss i Jesu Christo mett szodan wnderlig, hiertelig, brendende løst oc vilge till velwillighedt fred oc Christeligt venskab mett alle oc eder besynderlige Oc haffue wii doch altiid wæred en arm, elendig forladen syndere, wdstødt oc fordømmet aff mange i werdhen Tuiffler oss aldeles inthed ther po attj jo kiere herre oc broder som en dygdactigere, sagtmodigere, mildere oc større begaffued altiid fore then gandskee werden Christelig herre oc ffurste, sk#nlle weluillige hiertelighe gerne, offuerflødiger, mildhedt, ære oc kerlighedt bewise emod oss oc alle wore oc glæde eder offuer oss mett alle Engle, som then gode mildhe fader giorde offuer sind forlaarne oc ighenfødde søn jcke for wor skyll, men fore wor hemmelske faders store wsielige godhetz skyll emod oss i Christo Jesu Oc forhaabes oss aldeles att effter thenne store oc lange fiendskab oc wsamdrectighed szom haffuer wæred emellom oss, skall nu komme her effter en større brendeligere oc hierteligere venskab, kerlighed oc samdrectighedt emellom oss Thij wii haffue nu vell forfared huad werdhen er fore en wen oc hielpere vdi nødsens tiid emod then som aldeles forladt er oc trænger till hende szo att oss glædes att wii kwnne kerlige oc wenlige komme till edher oc vore kiere fæderne landh 5. Oc bede wii gerne attj ville lade thette breff læse fore eders gantzke Riigens raad po thett att the kwnne alffwerlige forstande wor fredsommelige gode mening oc christelige hierte emod them [575 aar1532] alle Thij oss forhaabes att the skulle wære oss venlige oc kerlige aff theres hiærte nar the see att wii ere well fordragne wdi thett att wii ere eth blod oc been, vdi eth sind hierte oc kerlighed Oc effter thij att the haffue wæred oss fiendlige oc wwenlige then stwnd i oc wii waare wsamdrectighe Oc thett alt for then store trofasthedt och tiænesthe som dhe wildhe bewise emod edher er thett oc tilbørligt att the oc ælske then szom i ælske oc ere vore wenner aff hiertens grund forladendes vdi Jesu Christo all then skyll, brøst oc wwenlighed szom the haffue emod oss Then ewige gode Gudz store naade oc barmhertighedt, oc gode fredszommelige aand wære mett oss oc edher alle nw oc till ewig tiid Screffued wdi Oslo tredie dag Julij Aar etc. mdxxxij o wnder wort Signeth
Christiern
Stormectugeste Hogborne fførste Her Ffrederich met Guds naade Danmarckes Vendes oc Gottes konning: wtuald koning tiill Norge: Hertug i Slesuig i Holsthenn Stormaren oc i Ditmerskenn: Greffue i Oldenborg oc Delmenhorst Vor kiere ffaderbroder
Erkebiskop Gustav Trolle erklærer sig, da de danske Herrer ikke ville indrömme andet, villig til at fölge Kong Christiern II til Danmark og beder ham udvirke dette, for at han kan komme til noget Slags Forlig med Kong Frederik I.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. A). Kvartark med paatrykt Vaabensegl.
Medt gudt for sent Min plictuge trotienest hogborenn furste kæreste naduge herre efther thi at eders nade vtj jngenn mode kan anderledes handle min sagk met the Danske herrer æn att jagk skall fælge met them til Kæpenhafnn Danmarck so tacker jagk eder k ma tt odmiukelege storlegenn bedendes tienstaktelege at eders nade vill rame mit beste som jagk eder k ma tt tiltror ock bede for migk att jagk motte fælge eder nade tidt ther vil jagk gære thenom all then erlege ock tilbærlege orfeyde som [576 aar1532] migk muglegett ock sæmlegk kan vare Om jagk kan dett ecke anderledes for eder k ma tt skyld heller i andre mode hos hogborne furste her Fredeick met gudts nade Danmarcks kunungk etc. ofuerkomme Schrefuet po Agerhuss 3 Junij 1532.
E k ma tts tro sacellan Gostauus á deo vocatus s. ecclesiæ Vpsalensis archiepiscopus nostra manu
Biskop Olaf af Bergen samt Herrerne Esge Bilde, Vinccnts Lunge og Nils Lykke melde Indbyggerne af Nummedal (Namdalen), at der er sluttet en Overenskomst mellem Kong Frederik I og Kong Christiern II, hvorefter den sidste har begivet sig til Danmark for at underhandle og givet sit Krigsfolk Afsked, hvorfor alt igjen skal være som för Kong Christierns Ankomst og Norges Indbyggere være Kong Frederik tro og lydige og betale ham en Landehjælp af 2 Lod Sölv pr. Mand.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B). Helark, Patent med 4 paatrykt större Vaabensegl.
Wij effter ne Oluff met gudz nade besp j Berghen Esske Bille høffuitzmand paa Bergenhuss, Wincencius Lunge høffuitzmand paa Wardehus och Nielss Lyckæ riddere helsse eder alle riddermends mend adell knaber bønder landboer och menige almwe som bygendes och boendes ere wtj Nwmmedall kerligen met gud och sancte Oluff konungh Kære wenner wij giiffue eder kerlighen till kende hwrledes ther er giorth en kerligh handell och friidt emellom stormegtigste hogborne første och herre her Frederick met gudz nade Danmarks Wendes Gottes koningh wtuold koningh till Norige hertugh i Slesuigh Holsthen Stormaren oc Dijtmerschen greffue j Oldenborigh och Delmenhorst wor aller nadigste herre och hogboren første koningh Crestiern etc. saa ath for ne koningh Crestiern haffuer nw offwer giiffuith all kriigh och fientligh handell oc weluillighen giiffuit segh till for ne kong e M tt wor aller nadigste herre koningh Frederick ned till Danmark hoss hanss nades kong e M tt och Danmarks riiges raadtt selff per [577 aar1532] sonlighen syn eghen sagh och erinde till en fulkommeligh god beslutt och ende att forhandle och haffwer for ne koningh Crestiern giiffuith all siitt kriigs folch till hest oc foed orloff oc ere her aff riigitt dragne ned till Danmark till for ne wor aller nadigste herre koningh Frederick oc sworett och loffuith hanss kong e M tt: her effter trolighen att tienne wille for noghen koningh eller herre Er oc endelighen forhandlitt oc beslutt att thette riige Norrighe scall her effter wære oc bliffue till for ne wor aller nadigste herres koningh Fredericks hond ligeruis szom thet war i alle made, for for ne koningh Christiern nw siiste hiid ind j riigitt kom *kom, och skulle købste(d)mendt oc menige almwe sware hørsomme oc lydige wære for ne kong e M tt wor aller nadigste herre koningh Ffrederick och hanss nades lenssmendt ombodzmend och fogiider och thenom gørendes oc giiffuendes theres rette skatt ledingh landskyld, sagerøre oc all kong e rente oc rettighet j alle made redelighen oc skellighen epter Norriges lagh Ther mett skall och altingest wære fredeligt hwer erligh dannemand wed syn neringh beringh høstru børn huss oc hiem att bliffue wskad j alle made wdhen noghen fundes som emod for ne fredelige handell oprør forsamblingh whørsom wlydigh wtroo landronne mendt emod theres rette herre oc konge oc ey hørsomme lydige troo thet at wndgelde j nogher made. Kære wenner wij giiffue eder ocsaa kerlighen till kende att for ne stormegtigste koningh war aller nadigste herre koningh Frederick haffuer nw hiid skickitt noghet tall aff hanss nades kriigsfolck Danske oc Tydske ther met att komme landene wnder hørszomme oc j fredelighet ighen etc. Tisligest tillskichit oss siitt kongelige M tt breff wnder hanss kongelige største M tts indzegell oc eghen handscriffth att handle beskicke och beslutte bebreffue oc beseylle giørendes och ladendes om fred oc bestandt huadt som thette riige Norrighe och thess menige indbyggere kand wære anligende j alle made lige som hanss nades hogmectighet (j) eghen person selff till stede wore som samme breff j segh selff yttermere wduisser och forclarer Haffwer hanss kong e M tt oc saa giiffuith oss till kende then sware oc mangfold kost theringh och peningh spille oc skade hanss nades hogmectighet segh paa thette riige giortt haffwer thet att indfrij fran hanss nades oc riighenss fiender oc att komme till hørszomme och fredelighet ighen oc er hanss nades kong e M tt: ther fore begerendes oc will haffue en almyndigh landhielp aff riighenss indbyggere som er aff thette leen ath hwer mandt skall giiffue ij lodt sølffuer hwilkett inghen hanss [578 aar1532] nades kong e hogmectighet troo wndersotte weigre kund epter sligh leilighet nadelige freed oc kongelige gunst hanss nades hogmectighet tilbiudendes er hwor fore then alsommegtigste gud wære loffuith oc erett till euigh tiidt Saa raade och bede wij eder kære wenner fuldkomelighen alle oc hwer serdeles oc paa for ne wor aller nadigste herres koningh Fredericks wegne oc aff hanss kongelige M tt befallingh oc fuldemacth alverlighen biude och befalle ath i alle oc hwer serdeles ether effter for ne erende rette och lader ether ther wtindhen oc saa weluillighen oc trolighen befindes j alle made som ether bør ath gøre emod ether rette herre oc konge hanss nades hogmegti(g)het will ighen lade holle eder alle oc hwer serdeles wed Norriges lagh skell oc rett gode gamle cristelige seduanner oc thet nadelighen oc gunstelighen met eder bekende thij lader thet inghenlunde wnder eth fulth breffue brudz høgiste straff oc hanss kong e M tt: heffnd wgunst oc wrede Befallendes eder alle then alsommegtigste gud Screffuith j Berghen sancti Olaui regis et martiris dagh anno dominj mdxxxij wnder alles wore indzeg(le)
Nwmmedall
Kong Frederik I og hans Sön Hertug Christian forpligte sig til at overholde de i Brevet nöiagtigt angivne Bestemmelser angaaende Kong Chri stiern II. s Bevogtning paa Sönderborg ved Ditlev Brockdorp, der skal holde Slottet til tro Haand for Kong Frederik og hans Arvinger samt 4 danske og 4 holstenske Raader, uden hvis Samtykke ingen Forandringer maa foretages i de nu trufne Forskrifter.
Efter samtid. Afskr. p. Papir i danske Rigsarkiv (Saml. Chr. II No.16) 6 Ark, hvoraf S. 3-19 beskrevne. (Jfr. m. en Afskr. i Langebeks Diplomatarium ibid. efter Orig., hvorfra Varianterne. Trykt i Chr. III.s Hist. ved Krag og Stephanius III S. 35-39, jfr. ogsaa Behrmann, Chr. II#.s Fængsels og Befrielseshist. S. 108 f. og A. Heise, Kr. II i Norge S. 166 og 169 f.)
a. Wir Friderich [etc. [von gots gnaden zu Denmargken der Wenden vnnd Goten konig Ervelter konig zu Norwegen herzog zu Schleszwig Holsten Stormarn vnd der Ditmarschen Graue zu Oldenburg vnd Delmenhor vnd wir Cristian [von denselben gnaden, Erbe zu Norwegen herzog zu Schleszvig Holsten Stormarn vnd der Ditmarschen G zu Oldenb. vnd Delmenhorst Thun hie [579 aar1532] mit diesem briue fur vns all vnser erben nachkomen geporn vnd vngeporn offentlich kunt vnd bekennen. Nach dem vnd dieweil wir mit gnediger zuthun wyllen verleyhung vnd schickung des Almechtigen ewigen gottes, dem auch hiemit preis eher lob vnd danck gesagt sey vnsern vhettern vnd vheindt herren Cristiern etwan zu Denmarcken konig zu vnsern handen erlangt vnd bekomen vnd jnen mit vnser beider Denischen vnd Holsteynischen Rethen. Auch der geschickten ko: w#n zw Sweden vnd der Wendischen Stette Sendebotten wissen willen volbort vnd zeittigem Radt weitter in vnsere Furstenthumbe Sleswig haben furen [lassen vnd auf vnser haus vnd Slos Sunderburg in verwarung, vns, vnsern erben nachkomen den Rethen der Reichen vnd Furstenthumben landen vnnd leutten zw dem besten einnhemen vnd doselbst die zeit seins lebendes zubehalten zubewaren vnd mit vleis zuuerhueten lassen Es wer dan vermutlich das solch Slos vheindlicher weis belagert angefochten ader in andere wege genotdrengt. vnd wir dar durch verursacht mochten werden gedachten konig Cristiern auf ein ander Slos haus ader an die ortte do wir Jne sicher gehaben vnd behalten mugen zubrengen, Alsdan soll vns dasselbig. jedoch mit wissen vnd willen der Acht vnser her nach benantten erlaubt vnd vnuerkert sein Vnd daruf zw einfurung guetes fridens vnd einigkeit vnd damit kein theil bede von vnsern allen erben vnd kindern Reichen vnd furstenthumben in dem fall nit befart vorkurtz vor schnelt ader etwas hinderlistigs muge damit gehandelt sunder ein ieder nach seiner gepur versichert versehen vnd verhuetet werdenn weitter daruf versprochen gelobt vnd verschrieben Als wir auch hiemit gegenwertig in crafft dies briefs bey vnsern ko#n: vnd furstlichen wirden trewen vnd gueten glawben versprechen geloben vnd verschreiben. Also das wir jtzundt den Erbarn vnsern Radt Amptman auf Sunderburg vnd lieben gerew en Detlewen Bruckdroppen vnd furder zw einer ieden zeit. so oft wir einen andern gros voigt vnd Amptman auf vnser Slos Sunderburg annhemen setzen verordnen ader dasselbig einem andern einthun werden mit gelubden eiden vnd pflichten verfassen einnhemen vnd dermasen verschaffen wollen. Das er der Amptman. so nun ist zuuorderst, ader wer solch Slos noch jme von vns ader vnser erben wegen jnne habenn wirdet, in demselbigen Slos Sunderburg vnd in konig Cristiern der vff solchem haus als ein gefangen, dieweil er lebet, enthalten wirdet den gestrengen Ernuhesten vnsern lieben getrewen Rethen Magnus Goyen hofmeister [580 aar1532] Thuege Krabben, Marschalcken Andres Bilden Otto Krumpen Rittern als von wegen der Reichen zw Denmarcken vnd Johan Rantzawen hofmeistern. Wolf Pogwysken beden Rittern Gosken von Aneuelden vnd Heniiken Seesteden als Holsteinischenn Rethen ein getrewe handt halten vnd haben, Also das er das Slos Sunderburg vnd vielgemelten konig Cristiern in kein wege von sich lieffern verlassen ader verantwortten dan allein vns konig Frederichen vnd gedachten acht Rethen samptlichen. vnd noch vnser konig Frederichs todtlichem abgang vnsern sampt erben vnd gedachtenn acht Rethen samptlichenn so lang als konig Cristiern jm leben vnd vf solchem haus in verwarung ist Wir vnd vnser erben sollen vnd wollen auch keinen Amptman ader gros voigt auf solch vnser Slos Sunderburg annhemen ader jme das selbig einthan. Es sey dan das wir zu uorn die gedachten Acht Rethe zw vns verschrieben. Welche sich auch vf vnser vnd vnser erben vorschreiben mit dem forderlichsten zw vns verfuegen sollen. Vnd mit jrem willen vnd wissen solch haus dem Amptman einreumen jn welcher gegenwerdt wir auch jme den Slos glawben verantwortten wollen Vnd soll alsdan solcher angenomener gestelter Amptman sich gegen den acht Rethen verschreiben vnd bey eheren vnd trewen verpflichten eine getrewe handt in dem Slos vnd in konig Cristiern als eim gefangen zuhalten dasselbig haus Sunderburg vnd konig Cristiern niemants anderm vf der welt dan allein vns konig Frederichen vnd gedachten acht Rethen zuuerantwortten vnnd noch vnser konig Frederichs todtlichem abgang vnsern sampt erben vnd gedachten acht Rethen samptlichen Vnd damyt aber vnsere lieben getrewen bede Denische vnd Holsteinische Rethe vnd meniglichen nit gedencken durffen, das wir einen Amptman der jnen diesfals nit leidlich ader dardurch sie mochten gefart, hinderlistig vherhandelt ader zw vntreglichen sachen vnd schaden gefurt werden, Auf solch vnser Slos vnd haus Sunderburg dieweil konig Cristiern gefencklich daruf enthalten annhemen setzen vnd verordenen, So haben wir gedachten Acht Rethen von wegen der Reichen vnd Furstenthumben aus gnedigem willen, damit wir jnen gewogen, nachgeben das sie sechs von der Ritterschaft so erbe vnd guet in vnsern Furstenthumben Sleswig vnd Holstein haben. kysen vnd furslagen, Aus solchen sechssen wir dan einenn Amptman wo wir das haus vnd den Slos glawben jn Sunderburg vorendern werden, erwelen, [581 aar1532] dem selbigen das haus vnd Slos glawben. auch konig Cristiern als ein gefangen zw getrewer handt vorberurtter mas einthan wollen Wir vnd vnser erben sollen vnd wollen auch keine Burglager Reisige ader fuessvolck vf solch Slos verordnen setzen ader stellen, durch welche der Amptman in seinem Slos glawben [geloben mochte verhindert ader gespert werden: Sunder alle die jhenigen so wir vnd vnser erben vf solch haus nemen verordnen vnd setzen werden sollen mit jn dem Slos glawben stehen vnd sein dem Amptman auch pflicht vnd handtgelubde thun, Ob seiner des Amptmans nach dem godtlichen willen zwkurtz wurde, das sie solch Slos auch konig Cristiern niemants dan allein vns konig Frederichen vnd gedachten Acht Rethen samptlichen vnd noch vnser konig Frederichs absterben. vnsern sampt erben vnd gedachten acht Rethen auch samptlichen vorantwortten wollen Es soll auch der Amptman niemants vfs haus lassen Es sey dan das jme zuuorn solch handtgelubde geschehen sey aber die nutzung vnd einkomen des hauses vber die vnderhaltung soll vns vnd vnsern erben in alwege volgen, Wir konig Friderich wollen vns hiemit vorbehalten haben, das wir zw ider zeit, wan es vns gelust geliebt gefelt, gelegen vnd eben sein wirdet auf solch vnser Slos Sunderburg vf vnd ab ziehen wollenn Der Amptman aber soll nie mants was wirden standes ader condicion der sey vfs haus lassen, ausgenomen. noch vnser konig Frederichs todtlichem abgang vnser erben einen allein zw ider zeit. vnd nicht stercker dan mit sechs personen. Jedoch soll der Amptman jme konig Cristiernn niemants zw wortten statten es sey dan mit der obgenantten acht Rethe willen vnd wissen Ausgenomen die personen vnd diener. so teglichs vff jnen wartten. So sollen doch dieselbigen personen vnd diener darzw [beydt beeydigt werden. das sie kein potschafft von jme abe ader zw tragen durch schriefft ader muntliche werbung Wurde aber aus den Acht verordentten. nemlichen von den Denischen Rethen einer ader mher mit todt abgehen vnd verfallen. So sollen alsdan die Holsteinischen Rethe widerumb einen ader mher aus den Denischen Rethen in dreyen Monaten vnd damit lenger nit verziehen, welen: kysen. namhaftig machen. vnd dieselbigen neben sich zw solcher getreuer handthaltung gebrauchen vnd soll der erwelt sich solchs nit weigern so ferne er jn den Reichen ader Furstenthumben bleyben will [582 aar1532] Vnd sollen desgleichen die Denischen Rethe widerumb macht haben, wan einer ader mer das der Almechtig zw bedenn theilen lang verhueten wolle, von den Holsteinischen Rethen absterben, das sie auch zw ieder zeit einen ader mer aus den Holsteinischen Rethen, auf das lengst in dreyen Monaten diesfals zw jnen erwelen, [ernennen , vnd gebrauchen mugen, Vnd damit aber wir vnser sampt erben nachkomen auch Reichs vnd Holsteinische Rethe. solcher getrewer handt vnd konig Cristiern halben auch widerumb mugen versichert sein So sollen die acht vnsere verordente Rethe vns vnsern sampt erben Reichs vnd Holsteinischen Rethen. wider vmb vnd dagegen ein Reuersall verschreibung vnd versicherung thun. das sie vns vnsern erben auch den Rethen der Reichen vnd furstenthumbe eine getrewe handt halten vnd konig Cristiern. von dem Slos Sunderburg ader aus den Reichen vnd Furstenthumben nit furen wollen ader sollen. Es haben sich dan vnser jnsampt erben auch gemeyne Reichs vnd Holsteinische Rethe zuuorn mit jnen darumb vertragen vnd gantz vnd gar vereynigt Wurde aber konig Cristiern mitler zeit mit todt abgehen. ader sunst aus beweglichen vrsachen mit willen vnser vnd noch vnserm tode der sampt erben auch der acht Rethe samptlichen in ander wege vnd auf ein ander Slos verlegt vnd gepracht Alsdan soll es mit Sunderburg. auch dem Slos glawben doselbst gleich andern vnsern Slossern vnd hewssern in vnsern Furstenthumben Sleswig vnd Holstein gehalten werdenn Vnd damit alle diese handlung obgeschrieben in allen jren Artickeln stucken vnd puncten von wortten zw worttenn stet vhest vnuerbrochen wircklich vnd krefftig stehen mugen, So geloben wir konig Friderich. vnd hertzog Cristiern vorgemelt bey vnsern ko n vnd furstlichen trewen gueten glawben jm wort der warheit fur vns vnd vnser erben dieselbigen alle getrewlichen ane geferde zuhalten. vnd haben des zw mererm schein auch vhester haltung vnd glawbens, vnser koniglich vnd furstlich Jngesigel, zw ende dies briues wissentlich furhangen lassen, Der gegeben ist auf vnser konig [Frederich Slos Coppenhagen, Sunabent nach vincula Petrj Anno etc. 1532
Vorschreybung vnd Abschiedt Konnig Fridrichs vnd herzog Christians wie es mit Konig Christierns gefengnus vnd der treuen handt jn Sonderburg solle gehalten werden Anno 32 zu Coppenhagen vff gericht
Konig Christiern
[583 aar1532] 
König Friderichs Breff, so seine Maist. mit den Denischen vnd Holsteinischen Adel gemachet vnd dem Amptman vff Sunderborg Detleff Brockdorpen den gefangen Koning Christiern zuvorwahren befohlen, Anno 1532.
[Kong Frederik I og hans Sön Hertug Christian forpligte sig til at overholde de i Brevet nöiagtigt angivne Bestemmelser angaaende Kong Chri stiern II. s Bevogtning paa Sönderborg ved Ditlev Brockdorp, der skal holde Slottet til tro Haand for Kong Frederik og hans Arvinger samt 4 danske og 4 holstenske Raader, uden hvis Samtykke ingen Forandringer maa foretages i de nu trufne Forskrifter.]
Efter en samtidig plattydsk Afskrift ibid. (Dan. Kongers Hist. fasc. 12 b. A.), lidt beskadiget. 5 Helark:
#b. Wy Frederich von gades gnaden tho Dennemarcken der Wenden vnd Gotten koninck erwelter koninck tho Norwegen. hertogh tho Sleswig Holstein. Stormarn vnd der Dietmerschen, graue tho Oldenburg vnd Delmenhorst vnd wy Cristian von den suluigen genaden erue tho Norwegen, hertoch tho Sleswig Holstein Stormarn vnd der Dietmerschen graue tho Oldenburg vnd Delmenhorst, thuen hir met dessen vnsem breff vor vns all vnse eruen nakomen geporn vnde vngeporn apenbar kunth vnd bekennen, na dem vnd de wyle wy met gnediger thodaet willen verlehnung vnd schicknng des almechtigen ewigen gades, deme ock hiemede pris ehere loue vnd dancke gesaget sy vnsen vettern vnd vheinde herren Cristiern etwan tho Denmarcken konynck etc. tho vnsen handen erlanget vnde bekomen. v[nd] enen met vnsen beiden Denischen vnd Holsteinisken reden, ock dero geschickten ko r: w n. tho Sweden vnd der Wendisken stede sendeboten, weten willen, volbort vnd titligem rade weitter in vnse furstenthumbe Slesuig haben furen vnd vp vnsem hus vnd slot Sunderburch in verwarunge vns. vnsen eruen nakomen den reden der ricken vnd furstenthumbe landen vnd luten tho dem besten jnnhemen vnd dosuluest die tidt synes leuendes thobeholden thobewaren vnd met vlyte thouerhu [584 aar1532] ten laten, edt were dan vermutlick dat solck slot vhintlicker wyse belagert angefochten edder in andere wege genotdrenget vnde wy dardurck verorsaket mochten werden, gedachten konig Cristiern vp ein ander slot hus edder an die orde do wy ehnen seker hebben vnde beholden mugen tho brengen alsedan soll vns datsuluige jedoch met weten vnde willen der achte vnser herna benombten erlouet vnd vnuerkeret sein vnd dar vp tho jnforinge gudes friedes vnd eynigkeit vnd damit kein theil bede von vnsen allen eruen vnd kinderen ryken vnde forstenthumben in dem fall nit befaret vorkurtzet vorsnellet edder etwas hinderlistigs moge damit gehandelt. sunder ein ider na syner gepur verseckert versehen vnde verhutet werden [wider weiter darup versprocken gelouet vnd vorschreuen, als wy ock her mede gegenwerdig in crafft dises briues by vnsen ko n: vnd furstlicken wirden, truwen vnd g[uthen] gelouen, versprecken, lauen vnd verschreiben, also dat wy jtzunder den erbarn vnsen radt amptman vp Sunderburg vnd lieben getruwen Detlewen Bruckdorppen vnd forder tho einer ieden tidt. so oft wy eynen andern grot voigt vnd amptman vp vnse slot Sunderburg annehmen setten verordenen edder datsuluige einem anderen einthun werden, mit gelofften eden vnde plichten verfaten ein nhemen vnd der maten verschaffen wollen, dat he de amptman so nun is thomuordersten, edder wher solck slot na eme von vns edder vnse eruen wegen jnnehebben wirdet, in dem suluigen slot Sunderburg vnd in konig Cristiern der vp solckem husz als ehn gefangen diewyle he leuet entholden wirdet, den gestrengen ernuhesten vnsen leuen getruwen reden Magnus Goyen hofmeister, Thuege Krabben, marschalcken, Andres Bilden, Otto Krumpen riddern als von wegen der ryken tho Denmarcken vnd Johan Rantzawen, hofmeister Wolf Pogwisken, beden riddern, Gosken von Aneuelden vnd Henicken Seesteden, als Holsteynischen reden ein getruwe. handt halten vnd haben, also dat he dat slot Sunderburg vnd vielgemelten konynck Cristiern in keinen wege von sick liebbern verlaten edder vorantwortten, dan allene vns konynck Fredericken vnd gedachten acht reden samptlicken, vnd na vnse konig Frederichen todlichem afgang vnsen sampt eruen vnd gedachten acht reden samptlicken so lang als konynck Cristiern im leuen vnd vp solckem hus in verwarung isz Wy vnd vnse eruen schollen vnd wollen ock keinen amptman edder grot voigt vp solck vnse slot Sunderburg annhemen edder eme dat suluige einthan, edt sey dan dat wy thouorn die gedach [585 aar1532] ten acht rede tho vns verschriuen, welcke sick ock vp vnse vnd vnse eruen vorschriuen mit dem forderlichsten tho vns verfuegen schollen vnd met erem willen vnd weten solck hus dem amptman einreumen jn welcker gegenwerdt wy ock eme den slot glawben verantwordenn wollen Vnd schall alsdan solcker angenomener gestelter amptman sick gegen den acht reden verschriuen, vnd by eheren vnd truwen vorplichten, eyne getruwe handt in dem slot vnd in konig Cristiern als enem gefangenem thoholden, datsuluige hus Sunderburg vnd konig Cristiern niemandes anderm vp der welt dan allene vns konig Frederichen vnd gedachten acht reden thouorantworden, vnd na vnser konig Frederichs todlickem afgang vnsen sampt eruen vnd gedachten acht reden samptlicken, Vnd damit auerst vnse leuen getruwen bede Deniske vnnd Holsteyniske rede vnd meniglick[en] nit gedencken durffen, dat wy ehenen amptman de ehen disfals nit lydlich edder dardurch sie mochten gefart hinderlistig ouerhandelt edder tho vntreglichen sacken, vnd scheden gefuret werden, vp solck vnse slot vnd hus Sunderburg dewyle konig Cristiern gefencklichen darup entholden, annhemen, setzen vnd verordenen So hebben wy gedachten acht reden von wegen der ryken vnd furstenthumben vt gnedigem willen, damede wy ehnen gewogen nageben dat sie sechs von der ritterschap so erue vnd gueter in vnsen furstenthumben Sleswig vnd Holstein haben, kysen vnd vorslagen, vth solcken sechssen wie dan eynen amptman: wo wie dat huesz vnd den slotgelouen in Sunderburg vorendern werden erwelen, demsuluigen, dat hus vnd slotgelouen, ock konig Cristiern als ein gefangen tho getruwer handt, vorberurtter mat ein than wollen. Wie vnd vnse eruen scholen vnd wollen ock keine burglager reysige edder fuethuolck vp solck slot verordenen setzen edder stellenn durch welcke de amptman in synem slot gelouen mochte vorhindert edder gespert werden, sunder alle die jhenigen. so wie vnd vnse eruen vp solck hus nemen verordenen vnd setzen werden scholen mede in deme slot gelouen stehen vnd sein dem amptman ock plicht vnd handgelufde thun, efft syner des amptmannes, na dem godtlicken willen tho kurtz wurde dat sie solck slot ock konig Cristiern niemandes dan allene vns konig Frederichen vnd gedachten acht reden samptlicken vnd na vnser konig Frederichs afsterben vnsen sampt eruen vnd gedachten acht reden ock samptlicken vorantworden wollen [586 aar1532] Edt schall ock de amptman niemandes vp dat hus laten, edt sey dan dat eme thouorn solck handtgeloffde geschehen sy auerst die nutzunge vnd einkomen des huses ouer de vnder holdinge scholl vns vnd vnsen eruen in alwege volgen Wie konig Frederich wollen vns hie mede vorbehalten hebben, dat wie tho ieder thidt, wan edt vns gelustet geliuet gefellet, gelegen vnd eben sein wirdet, vp solck vnse slot Sunderborch vp vnd af thiehen wollen De amptman auerst schall niemants was wirden standes edder condicion de sy vp dat hus laten vtgenomen, na vnse konig Frederichs todtlickem afgang vnser eruen eynen allein tho ieder thidt vnd nicht stercker dan met sechs personen, jedoch scholl de amptman eme konig Cristiern niemandes tho worden staden, edt sey dann met der obgenantten acht rede wyllen vnd weten Vtgenomen de personen vnd den[ers] so teglicks vp ehne warden so schollen doch diesuluigen personen vnnd deners dartho beeydigt werden dat sie kein potschop von eme af edder tho tragen durch schriefft edder muntlicke werbung Wurde auerst vt den acht verordentten nemlichen von den Deniskenn reden einer edder mher met todt afgehen vnd verfallen, so schollen alsdan die Holsteynischen rede wider umme eynen edder mer vt den Denisken reden in dren monaten vnd damede lenger nicht verthihen welen. kysen. namhaftig macken vnd diesuluigen neben sick tho sulcker getruwer handtholdinge gebrucken. vnd schall die erwelet. sick solckens nichten wegern so fern he in den ryken edder furstenthumben blyuen wyll Vnd schalen desgelicken die Denisken rede weder umme macht hebben wan eyner edder mher, dat de almechtig tho beden thelen lang verhueten wolle, von den Holsteynisken reden afsterben, dat sie ock tho ieder thidt enen edder mher vth de Holsteynisken reden vp dat lengste in dren monaten dies falles tho ehnen erwelen ernennen vnd gebrucken mugen, Vnd damede auerst wy vnse sampt eruen nakomen, ock rykes vnde Holsteyniske rede solcker getruwer handt vnd konig Cristiern haluen ock wederumme mogen verseckert syn, so schollen die acht vnse verordente rede vns vnsen sampt eruen. ryckes vnd Holsteynisken reden wederumme vnd dagegen ein reuersall verschriuinge vnd versickeringe thuen, dat sy vns vnsen eruen ock den reden der ryke vnd furstenthumme eine getruwe handt holden vnnd konig Cristiern von dem slot Sundeburg ock vth den [587 aar1532] riken vnd furstenthumben nit foren wollen edder schollen, edt hebben sick dan vnse jnsampt eruen ock gemeyne rykes vnd Holsteinske rede thouorn met enen darumme vertragen vnd gantz vnd gar vereyniget Wurde auerst konig Cristiern mitler tidt met dode afgehen, edder suss vth bewechlicken vrsacken met willen [vnd weten vnser vnde na vnsem tode der sampt eruen ock der acht rede samptlicken in ander wege vnde vp ein ander slot verlecht vnd gepracht alsdan soll edt met Sunderburg ock dem slotgelouen darsuluest gelick anderen vnsen slotenn vnd huesen in vnsen furstenthumben. Sleswig vnd Holstein geholden werden Vnd damede alle diesse handlinge abgeschriuen in allen eren artickeln stucken vnd puncten von worden tho worten steet vhest, vnuerbrocken wircklich vnd krefftig stehen mugen, gelou[en] wie konig Frederich etc. vnd hertzog Cristian vorgemelt by vnsen ko#n: vnnd furstlicken truwen, guetem gelouen, jm wort der warheit fur vns vnd vnse eruen die suluigen alle getrewlicken ane geferde thoholden vnd hebben des tho mhererm schyn ock vhester holdinge vnd gelouens vnse koniglich vnd furstlich jngesigel tho ende dis briues wetende forhangen laten, de gegeuen isz vp vnse konig Fredericks slot Coppenhagen sunauent na vincula Petrj #jm jar Cristj veffhundert vnd jm twe vndruddichisten.
Copie aff k. m. breff och hertugh Cristiærnss breff om kong Cristiærn
Den tydske Kantsler Wolff v. Uttenhoff takker Esge Bilde, Befalingsmand paa Bergenhus, for en tilsendt Tönde Fisk og beretter om Kong Christiern II. s Ophold paa Sönderborg og hans Önske om at faa Kong Frede rik I i Tale, hvilket neppe bliver tilstaaet. Fra Lübecks Raad er der kommet Efterretning om, at Kong Christierns Sön skal være död af Blodgang ved Rigsdagen i Regensburg, hvilket vilde tjene til Rigernes Gavn; Tyrkerne beleire Wien.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b. B., nu i Esge Bildes Arkiv). Brevform; Helark med udenpaa trykt Segl. (Jfr. A. Heise, Kr. II i Norge S. 173).
Mein alzeith willig vnuordrassenn diennst zuuor, Erbar vnnd erntvhester liebe Essckell, besunder gueter freundtt, Jch [588 aar1532] danncke euch v#or alle wolttath vnnd guets, so ir mir erzeigtt habtt, vnnd wust ich szolchs widderumb zuuordienen, woltt ich alzeith willig erfunden werdenn, Bedanncke mich auch ganntz hoichlich der Tunnen fisches, so ich vonn euch vberkomenn, welchs ich zuuorschulden erbuttig etc. Zeittung sein hie nicht vorhanndenn, dhann von konnig Cristiernn, da euch vielleicht mher dhann mir vonn bewust, weis euch derhalbenn szonderlichs nichts daruonn zuschreibenn, dhann das ehr zu Sunderborg ist, vnnd gibtt sich woll zufridenn steltt sein sach auff gott etc. Bogerth auch mith ko: Mayestatt meynem guten hern zuwortten vorsehe mich aber es werde ym nicht widderfaren kann auch nichtt merckenn das ko: mayestatt darzu gneigtt sej, Dartzu sein gestern, ko: Mayestatt vonn dem radtt zu Lüebeck zeittung komenn wo das konnig Cristiernns szonn, auff dem reichstag zu Regenspurg, ahm bluetthgannge ynn gott vorstorbenn, wenn szolchs war were wurdtt ko: Mayestatt derselbenn reichenn vnnd landenn zu ewigem gedeyge reichenn, etc. Der Turck hatth die stadtt Wene mith grosser vberschwintlicher macht, denn zehennden tag Augustj bolegertth, vnnd szein alle Dewtsche furstenn auff, dem grauszamen tyrannen zu widder stehenn vnnd entjegenn zuziehenn etc. Auch liebe Esckell, bitth ich yr mich des brieffs halbenn szo ewers weibs Mutter habenn szoll, nicht vordennckenn wollt Dann es ist ynn der Canntzlej vorlengst beuolenn gowest vnnd durch Meister Johann Frieszenn vorseumeth wordenn, welchenn ich euch hirmith zuschicke, Bitth wollett mir [ewer hausfrauwenn fraw Sophien vill guether nachtt szagenn, Hirmith beuele ich euch gott dem almechtigsten, vnnd habe euch szolche zeittung mittzuteilenn nichtt vnterlassenn wollen, Gott der herre gebe das sie war sein, Euch zudienenn bin ich willig Datum Gottorp Dornnstags nach Bartolomej Anno etc. xxxij
Wolff vonn Vttenhoff, Canntzler
Dem Gestrenngenn Erntvhestenn Esscky Bildenn ampttman zu Bergenn meynem beszundernn guethenn freunde.
De i Kjöbenhavn forsamlede Rigsraader anbefale Brevviseren Peder Nilssön til det norske Rigsraad, saa han kan nyde sin lovlige Ret til noget Gods i Norge, med Hensyn til hvilket han mener at have lidt Uret.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3242). Brevform; Halvark, udvendig forseglet med 16 Ringsigneter i 2 Rader, de 9 förste i rödt, de 7 sidste i grönt Vox. (Jfr. D. Hist. Tidsskr 4R. III S. 499 f.) [589 aar1533] 
Syncerissimis nostris dilectione Reuerentia et Honore pr#emissis Kiære Herrer oc szønderlige gode wenner maaj wiide att thenne breffwiszere Pedher Nielssen haffwer fore oss klagendis berett att hanom skett er nogen wrett paa noget gots wdj Norge liggendis szom hand sigher oc eders herredømme ydermere berette kand Thij ær wor kierlige bøen till edher alle attj fore thenne wor bøen oc schriffwilsze skyld wille skicke for ne Peder Nielsen ther om thet log oc rett er Szaa hand kwnde komme till then dell hand haffwer rett till, huilcket wij inthet twille paa attj io gandske giøre wille, vdj sliighe maadhe oc andre szom edhers herredømme till wilge ware [kand giøre wij altidt veluilligen oc gierne Eders herredømme her met then ewig gud befalindis altiidt Ex Haffniis in octaua visitacionis Marie Mdxxxiij nostris sub Sigillis et Signetis
Regnj Datie Consiliarij iam Haffniis congregatj#.
Reuerendissimo Reuerendisque in Christo patribus ac dominis dominis Archiepiscopo Episcopis strenuis Militibus ac militaribus ceterisque nobilibus viris Regnj Noruegi#e consiliariis Amicis syncerissimis
Erkebiskop Gustav Trolle af Upsala forpligter sig til ikke at forlade Dan mark uden Rigsraadets Samtykke eller at forsöge at skade Kong Gustav i Sverige, medens han opholder sig i Danmark, hvilket Rige han i sin Livstid heller ikke maa gjöre Skade.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 12. b.). 5 paatrygte Vaabensegl (Ringsigneter), i rödt og 4 i grönt Vox. (Jfr. ovenfor No. 487).
Vj Gøstaf medt guds nade Erchebiscop til Vpsale etc. Gøre alle viderlegett medt thette vortt opne bref ock egenn hand [590 aar1533] schreft at vj hafue lofuet ock tilsagkt ock pa vare gode tro ock ære lofue ock lilseie Verduge fædre strenge riddere ock gode menn Danmarcks riiges raadt at vj ecke skole elle(r) vele gefue oss nogenstes af Danmarcks riige vden mett menige Danmarcks riiges raads velie ock samtycke ock ey eller schole vj arge jnd pa hogmectug her Gøstaf kunung i Suerge enthen medt ord heller gerninger then stund vj vdj Danmarcks riige fortøfuendes vorde vden Danmarcks riiges rads vidschab ock velie Ock ey heller nogenn tidt emeden vj lefue arge jnd pa Danmarcks riige eller thes Jndbyggere vdj noger made. Tiill hues ydermere vidnesbyrd bedie vj erlege velburduge menn ock strenge riddere her Tyge Krabbe Danmark riiges marsk her Hans Bilde her Anders Bilde ock her Oluf Rosenkrants om theres Jnsegle tryckendes neden fore thette mitt opne bref ock egin beseglde handschreft som gefuenn ock schrefuenn ær vdj Køpenhafnn Sanctj Knudt kunungs Dagk 1533.
Gostauus Trolle archiepiscopus Vpsalensis mea manu
Det danske Rigsraad, forsamlet i Kjöbenhavn, meddeler det norske Rigsraad, at de låbske Herrer have klaget over den ulovlige Handel, der finder Sted i forskjellige Havne og Indlöb paa den norske Kyst til Skade for Norges Rige og Kjöbmændene paa Bryggen i Bergen hvorfor en bestemt Anordning herom bedes udfærdiget.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 3244). Brevform; Halvark, Patent, udvendig forseglet med 7 Ringsigneter, 3 i rödt og 4 i grönt Vox . (Jfr. D. Hist. Tidsskr. 4 R. III S. 507).
Syncerissima et fraterna dilectione cum amicabilj salutacione premissis Kære herrer och brødhre szynderliige gaade wenner, maa edhers herredømmæ wiide att the gaade herrer aff Lybicke haffue for oss berett och tiillkende giffuit att wndher Norges riighe skulle ware mange wlogliige haffner och indløb aff then siøffarnæ købmandtt, Norges riige och then menige købmandtt, szom paa brygghen fore Bergen handle pleyæ tiill storr skade och forfangh Thij bede wij ethers herredømmæ k gen och gernæ attj thet forfare och offwerweyæ wille, och giøre ther paa Norges riighe och then menige købmandtt tiill nøtthe och gaffn [591 aar1533] en lidelig och bestandeliig skickelsze som wij inthet thwile paa attj jw gernæ giøre Cum his valeant paternitates vestr#e semper faust#e ac longeu#e Ex Haffnis Dominica proxima post festum Canutj regis et martiris Anno dominj mdxxxiij nostris sub sigillis et Signetis
Regni Dati#e Consiliarij jam Haffnis congregatj
Reuerendissimo reuerendisque in Christo patribus ac domino dominis Archiepiscopo Episcopis strenuis Militibus ac milita#ribus, ceterisque nobilibus viris, Regnj Noruegi#e consiliariis fratribus et amicis syncerissimis
Oldermændene og de 18 Mestermænd af den tydske Hanse i Bergen henvende sig til det norske Rigsraad med Begjæring om Overholdelse af Kong Frederik I. s nylig för hans Död udgangne Brev mod den ulovlige Handel, der drives paa usædvanlige Steder og ved uberettigede Personer.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 3194). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Kontorets store Signet i rödt Vox.
Hochwerdigeste, Hochwerdigen, gestrengen Erentfesten, vnd Erbaren heren, vnd guden frunde, Jwen gnaden vnnd gunsten sin vnse fruntlike grute vnd guthwillige denste touorn. Hochwerdigeste, hochwerdigen, gestrengen, Erentfesten, vnnd Erbaren. Wy stellen jn gar nenen twiuel, jwe gnade vnd gunste sick gnedichlick mit dem besten erinren, Wodaner gestalt, de durchluchtigeste hochbaren furste, vnd here. here Ffrederick wilanth koninck tho Dennemarcken, hochlouiger gedechtnisse, kortes vor sinen doetliken affgande ein gemeyn edict, sampt anderen schrifften vthgegeuen, dat nemant, we se sin, effte wesen mogen, schole beuorden vnwontlicke hauen bosoken, dusser nedderlage thouorfange etc. Vnd wowol jwe gnaden vnd gunste, suluest vpt ripsinneste vngetwiuelt, bohertigen, dat sodan vnwontlike vorfencklike segelatie tho vnderdrucke dusser nedderlage, iegen priuilegia der Dudeschen [592 aar1533] Hanse, vnd tho nadel vnd schaden dussen rike Norwegen, so wille wy nichtesgemyn jwe gnade vnd gunste nu mit vnsern schrifften, bosocht, vnd instendiges hogestes vlites biddende ermant hebben, de willen gnedich vnd gunstich insehnt hebbenn, nenen vlit sparen, sodane vnwontlike berurthe segelatie ernstlick thobehinderende vnd aftoschaffende, vp dat, mercklikem vnderdrucke, de anders vast allenthaluen erwassen worde, nene orsake ingerumeth, Ock hochwerdigeste hochwerdigen gestrengen Erentfesten vnd Erbarn Hern, Alsdenne etlike geistliken, ock rikesredere, vnd andere vam adel vnd vogede, sick vast der Copenschop annemen den jngeseten dusses rykes, vp wedder veylinge, affkopen, etc. jegen olde wonte vnd priuilegia, so wille wy jwe gnaden vnd gunsten vpt vlitigeste instendich gebeden hebben de suluigen willen ein gnedich insehnt hebben, dat sodan vorfencklike Copenschop moge affgeschaffet vnd dabgelecht werden, vnder andern mede angesehen, dat de gemeyn handel, hir sick so bogifft dat de Dudesche Copman den jngeseten dusses rikes hoch vnd mercklick vthdeit vnd borget, vnd vele der ingeseten dusses rikes, sick nicht boflitigen, ere schult thobotalen, sunder ere erworuen gudere, dar se billich mit botalen scholdenn, den geistliken, effte susts des rikesrederen effte anderen des adels effte vogeden verkopen dem gemenen Copman tho hindere vnd schaden, vnd ock tho ersweckinge vnd vorderf erer suluest jn dusses saken, vnnd anderen, dusser nedderlage bolangende, willen jwe gnade vnnd gunste sick gnedichlick vnd gunstich ertogen, Sodan werth ein ider der Dudeschen Hanse nach vormoge wedderumme thouordenende guthwillich sin, Vnd wuste wy jwen gnaden vnd gunstenn (de wy dem heren jn aller luckzelicheit tho erholde beuelen) thodenende, vnd jn velen tho wilferende dede wy gerne vnd willen vns guthwillich erbaden hebbenn Geschreuen vnder vnserm Secreten des ffridages vor Laurentij martyris Anno dominj etc. xxxiij o
Olderlude vnd achtein meisterman dher Dudeschen Hanse, tho Bargen jnn Norwegen residerende.
DEn hochwerdigesten, hochwerdigen, gestrengen, Erentfesten vnd erbaren hern, hern Ertzbischoppe, Bischoppen, Ritteren vnd manschuppen gemenes rikesrades tho Norwegen vnseren gnedigesten, gnedigen, vnd gunstigen Heren, vnnd besunderen guden frunden.
[593 aar1533] 
Oldermændene og de 18 Mestermænd af Hansen i Bergen anmode Erkebiskop Olaf af Throndhjem om at hjælpe deres Medborger Arnt Block til at erholde, hvad Hr. Jöns Nilssön, nu Prest i Thröndelagen, og hans Tjener Jörgen Anderssön ved et Opgjör 1530 med Ansögerens Ombudsmand Arnt Giske blev ham skyldig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Månch. Saml. No. 3195). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Kontorets mindre Signet i rödt Vox. Skrevet med samme Haand som foreg. Brev. (Se Dipl. Norv. XIII No. 579).
Hochwerdigeste Here Jwer gnade sin vnse vnuordraten denste thouorn Hochwerdigeste here, Arndt Block vnse besunderge, hefft vns entdecket, dat sin vmbadesmand Arnth Giske Anno etc. xxx o her tho Bargen mit her Jons Nielssen, itz prester tho Trundelage gerekenth dat her Jons schuldich gebleuen sins egen wegen vnd sins knechtes Jurgen Anderssen haluen, dar he gudt vorgesecht, alles wo jngelechte Copia vormeldeth, welcker is vthcopierth van worden tho worden, vth Her Jons egen hantschrifft, tho sekerer warheit, jn gedachten Arndes *rekensckock geschreuen vnd alsdenne gemelte Arndt van bauengedachtenn Her Jons nene botalinge gekregen, hefft he vns fruntlikes ansynnendes bolanget, an jwe gnade vnse vorschriffte eme midtodelende, tho der behoff juwe gnade, vbgemelten Her Jons doch woldenn laten vnderwisen, dat he tho siner hinderstelligen schult kamen mochte, Derhaluen gesynne wj vnd bidden jwe gnade wil vbgedachten Her Jons laten vnderrichten dat vaken gedachte Arndt berurte hinderstelligen schult, erlangen moghe, vnd dusser vnser vorschrifft fruchtberlich geneten, vnd so juw gnade gesynnet vns effte vaken gedachten Arnde ein gnedich anthwert wedder vmme thogeuende, des sy wj hochlich bogerenn vnnd weth jw gnade vns wedderumme denstlick *antomende, so wil wj vns erbaden hebben guth willich vnde wy beuelen desuluesten J gnade dem heren, jn aller luckzelicheit thoentholdende, Geschreuen sub Signeto Anno etc. xxxiij o
Olderlude vnd achtein meistermans der Dudesch(e)n Hanse tho Bergen jn Norwegen residerende
Dem Hochwerdigesten jn godt Vader, vnd Hern, Hern Olauo ertzbischop tho Druntheim vnd apostolic#e sedis legato vnserm gnedigesten Hern.
[594 aar1533] 
Grev Christopher af Oldenburg tilskriver Hertug Christian ( III), Arving til Norge, i Anledning af Kong Christiern II. s Fængsling, som skede mod oprettet Tilsagn og Leide, hvilket han beder maa blive overholdt, og protesterer mod, at Kongen bringes andetsteds hen eller tilföies nogen Skade, idet han da nödes til at bruge Midler, der ikke ville behage alle.
Efter Kopi p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17. b 2 No. 4). (Jfr. med 2 andre Kopier ibid., hvis Afvigelser kun er orthographiske).
p. 1. Durchleuchtiger Hochgebornner Furst, E r f g sein mein freundtwillig diennst beuorn gnediger Herr vnnd vetter, Es ist one noett E r f g nach der lenge zuerjnnern, welcher massenn mein freuntlicher lieber herr vnnd vetter konnig Cristiern etc. vber getreue zusagung vffgerichte recesz gleitsbriue vnd sigel auch vnder guetem glaubenn, vnd verfastem handel, jnn geschwinder vnleidenlicher gefencknus nicht ein geringe zeit sondern bies auff heutigenn tag, enthalten worden ist vnnd noch darinnen bleiben mues des dann nicht allein mich als dem blutsuerwantem sonder alle erentliebende vnd goettforchtige billich zu erbermd solte vnnd thut bewegenn, in dem das ich offenbar befind, das solch gelobtnusse vnd verbrieffte zusagunge bey gotlicher warheit ehrenn vnnd treuenn vffgerichtet, meinem herrenn vnnd vettern, nicht allein in keinem artickell auch dem allergeringsten zugehalten, dann vil meher zu nachteill leibs vnnd guts ist gebraucht wordenn, welchs dannocht ein vnerhortt erbermlich gep. 2. schefft ist vnnd achte es woell daruor, das E n f g als einem loblichenn fursten solch vnmilt vornemend, der jhenen die darzu geratenn mit nichte gefallen mus Nun wie dem allenn so tringt mich warlich gottes furcht, recht, ehr glimpff vnnd alle billicheit, das ich meins lieben hernn vnnd vetternn, jammer ellend vnnd betruck zu hertzenn furenn vnnd seinner ko n w n auch goettes sachenn vnnd dem gemeinen bestenn zu gute souil moglich darin trostlich vnnd behilfflich sein mues, vngeczweiffelt das mir solchs aus christenlichem fromenn gemute niemandts annderst dann zum besten nach deuten moge, Derwegenn ist mein dinstlich biett E r f g wolle ernnstlich darab vnnd an sein das jr ko e w glauben zusagung eide briue vnnd sigel mogenn gehaltenn vnnd mir in eigenner personn vnuerleztt vnd vnbelestiget zum furderlichstenn zuhandenn gestelt werdenn goett zu ehrenn vnnd zu pflanczunge seines heilsamen worts E f g aber vnnd den jrenn zu gedeye vnnd gluckselligkeit wa nicht [595 aar1533] habenn E r f g gnediglichenn zuermessen das mich goettes sachenn vnnd forcht ehr fug vnnd alle billicheit dahin zwingenn noech meinem hochsten vermogenn allenthalben, rath hilff trost beistandt p. 3. vnnd furderung zusuchenn das mein liebenn herrnn vnnd vetternn briue vnnd sigell (als sich vonn gots vnnd rechts wegenn, annderst nicht eigenn will) moge gehaltenn werdenn, Abermals dinstlichs vleis bitende, sein ko: w e noch gepur jres stats furstlich loblich vnnd also versorgenn zulassenn wa es mit goettes hilff zu denn wegen mochte gereichenn das ich sein ko e w e bey E F g (dar ich ine, vnnd sunst bey niemandts anderm wissenn will) gewislich findenn moge, vnnd will hiemit offentlich protestirt habenn, so sein ko e w e hiruber anderst wo hienn verbracht, verfurt, oder wasserley gestalt (ausgescheidenn goettes sachenn) zu vnfall kommen wurde, das ich vmb seinner konniglichen w. willenn mit verleihunge gotlicher gnadenn die wege sochenn vnnd gebrauchenn will, die nicht allen lieb sein werdenn mochtenn, der ich sunst (erkenn es goett) vill lieber verhabenn sein wolte, vnnd wie woell ich nicht zweiffell, E r F g sonderlich woelgefallenn das seinner ko n w n gegebenn gleits briue vnnd sigell, zu ehrnn recht vnnd aller billicheit erhaltenn werde, bitt ich nicht, deste wenniger E. p 4 F g gnedig zuuerlessig vnnd vnuerzogenlich anntwurt bey gegenwertigem, das vmb e f g hinwider nach gelegenn dingen zuuerdinen sollenn mich dieselb alwegenn freuntwillig spurenn datum Bardewick mittwoch noch vocem jocunditatis Anno etc. xxxiiij
E F g williger Cristoffer graue vnnd herr zu Oldennburg vnnd Delmenhorst etc. Ann Herrenn Cristiann Erbe zu Norwegen etc.
Grev Christopher af Oldenburg paalægger ( Ditlev Brockdorff?) ikke at lade nogen Dansk eller Holstener faa den fangne Kong Christiern II i sin Magt, da Greven, der har samlet Krigsfolk til hans Befrielse, vil söge ham i hans nuværende Fængsel, hvorhen han er bragt med Brud paa givne Löfter og Leidebreve.
Efter Orig.-Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17. b 2 No. 5). Beskadiget af Fugtighed. [596 aar1534] 
Christopher, Greue vnd her tho Oldenborch vnd Delmenhorst etc. Vnsen gunstigen willen thouorn Erbar leue besondere, welcher maten vnse [frundtlike leue her vnd veter, konig Christiern etc. bouen getruwe thosegginge, vpgerichte Recesz, geleidesbreue, ock vnder gutem gelouen vnd verfatetem handel jn geswinde vnlydenlike geuancknise, vnd jwe verwaringe gekammen, bedunckt vns one not jw thoerthellen, Diewyle wy nu openbar befinden, dat sodane geloftnise vnd verbreuete thosegginge by godeliker warheit ehrn vnd thruwen, vpgerichtet vnsem hern vnd vetter nicht alleine jn einigen artickel ock dem aller geringesten tho geholden [dann vele mer tho naeteil lyues vnd gudes is gebrucket [worden , welliks dannocht ein vnerh/o+e/rlick erbermlik geschefte is, hebben wy vns mit einem erlichen krigszuolke beworuen, der meinunge nae vnsem hern vnd vettern konig Christiern ernstelyk thotrachten, wollen derhaluen an jw gnediglich begert hebben, dat ghj dartho enkede verdacht sin, ofte [sich einich Denisch ofte Holsteinisch [verwandten [vnderstaen konig Christiern mit ghewalt, ofte waterley gestalt dat were, [gedechten von jwen henden, thouorderen ofte thonemen, dat ghj sodans keins wegs gestaten noch [tholaten [verhengen , damit man nicht seggen m/o+e/ge, dat ghj [der jhenig vnd ein blutuerkopper, [vnd der jhenig seyn, der [so gehandelt hebbe, dat he [es vor gode vnd der welt [tho neyner tydt m/o+e/ge [nummer mer zu ehrn verantworden [m/o+e/gen , dann wy w/o+e/llen Konig Christiern, allene by jw, vnd sunsten yemands anders weten, dartho [versehen [verlast jw ganslick, dann [wy mainen jdt mit gantzem ernste, [es vnser ernstliche menung vnd syn jw sunsten mit [guetem willen [gnaden geneigt, gewarden nichtdestminder jwe thouerlatige wederbeschreuen antwurt, by jwem eigen bothen jlendts, Datum [Frydages nach der vpfarde Christj, Anno etc. xxxiiij ten Bardewick mitwoch nach Vocem jocunditatis Anno etc. xxxiiij ten
[597 aar1534] 
Benedikt v. d. Wisch og Achim v. Bockholt anmode en Borgermester om at indfinde sig hos dem i Lübeck til Underhandling om Tilslutning til det Foretagende, som Grev Christopher af Oldenburg, Staden Lübeck m. fl. have besluttet, nemlig at befri Kong Christiern II af det Fængsel, hvori han mod Tro og Love er hensat.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17. b 2 No. 6). Halvark.
Vnnsze fruntlyke denste vnde alle gudt thoueren Erszamen gunstigen er Borgermester, wy willen iw nych(t) bergen des Eddelen vnde wolgebaren heren Christoffers Grauen vnde heren tho Oldenborgh vnde Delmenhorst, rechtmetige, byllike erdrechte vornement, nomptlijck, dat syn :G: durch naturlyke vorwantenissze vnde medelidinge des geswynden vngehorden groten jamers, bedruckes, vnde gefenkenissze, szo syner :g: vedderen heren Chrystiarnus wedder geloffte, ede, toszage, recesse, geleyde, breue vnde segill, vnder guden gelouen vnde truwen im vorfateden fruntlijken handell beiegent, wo denne iw vnde allen redelijken mynscken kunt vnde openbar js, wyle wij denne vns szodaner hogen byllijcheyt, dem bemelten Grauen vnnszen bystandt nycht wethen to wegeren, Alsze wij ock van der Stadt Lubeck, vnde anderen heren vnde frunden vormarken, vnde wolden iw ock gerne, van allem vngelimpe schaden vnde nadell gereddet wethen, Szo js vnnsze boger gy wolden jw de redelicheyt bewegen laten. vnde opt jligeste alhyr bynnen Lubeck to vns kammen ferner dar van to handelen denne op dem wege werde gij suluest wol acht hebben Auerst al hyr werde gij myth den juwen lyue vnde gude, felich, szeker wylkame vnde angeneme syn, myth vele luckszelichejt wyl Godt, deme wij iw beuelen Datum jlende Lubeck am Sundage var pynxsten anno xv cxxxiiij
Benedictus van der Wysck vnde Achim van Bockholth
[598 aar1534] 
Paa Grund af de mange Beretninger, der i Tale, Skrift og paa Prent have gaaet om Kong Christiern II og hans Bortförelse til Danmark og paafölgende Fangenskab, giver Hr. Mogens Gyldenstjerne, der som Hövedsmand paa Akershus efter Befaling deltog i Forhandlingerne, en Forklaring over, hvad der skede omkring Oslo og Akershus fra den Tid, Kongen i Novbr. 1531 kom ind i Oslofjorden og til Afreisen derfra i Juli 1532, idet han er villig til at staa til Ansvar for, hvad da forefaldt, medens de senere Begivenheder ere ham uvedkommende.
Efter egenhændig skreven Orig. p. Papir (3 Ark) i danske Rigsarkiv (Brev t. danske Adels Hist., Gyldenstjerne). (Jfr. A. Heise, Kr. II i Norge S. 3 f., 38 f., 42, 49, 75 f., 102 og 139 f.)
Jesus
Frijd oc nade af gud wor hijmmelske fader, formedelst hans enboren søn wor herre, ønsker ieg Magnus Giildenstiern rijder, alle menijge Danmarcks rijgis indbiiger edel oc vedel gestlig oc werdslijg rijg oc fattijg huer wijd sijt naun oc kald som gud hanum esket har etc. met myn iidmiige oc kerligen helssen etc. Kere herer oc wener efter mangfoldijg talle, skrijft oc prent som gar oc wancker offuer alt rijget oc flersteds, om ten .k. Crystierns handel, et ar mer en andet, sijden hand nw sijst blef førdt [af Norige oc ind for Københaun efter dij ieg hafde Agershus ten tijd kong Crijstiern drog af Westerlanden met sijt kriigs folck, oc lende først i Norge, oc wor ieg [altiidt hos handelssens begiindelsse, dij er ieg storligen forarsaget at suare naget hertijl, oc tijl kende gijffue huorlunde fra første, oc tijl for ne Københaun, alting har forlobet seg, sijden vyd ieg inttet at suare ter tijl, dij ieg har icke wert brugt i nagen sag tijl et ord, som [menn [alle wel vijde ey helder tord siinderligen [suaret tallet eller handelet naget [bes i tenne sag, doch lijge wel gijffuet tijl kende bade miintlig oc skrijftlig tet iiderste meg muglyg weret har, som ieg wel kand beuysse om meg nogen tijl spørge wijl etc. sa er mijn iidmiige oc kierlige bøn met høgeste beger tijl alle som tenne mijn skrijftlijg handel for komer at hwn grundeligen [ma blyffue achtet hos huer skels krijsten mand oc kuijnde, oc om ter [kwne fijnds da nogen briist i efterfiilgends handel, sa døme huer wijd sijn forstand, huem ter [er [kand vere skiildijg vdij etc. Jtem nw her efter begiindes som alt seg begijfuet har met tenne handel etc. Jtem onsdag for Marttynnij [anno kom .k. C. met syt folck [599 aar1534] ind i Oslo fyuord [pa otte vgesøes ner Oslo, om torsdagen kom [hand pa .2. vgesøes ner Oslo vijd et (sted) heder Husse wijg ter fore hand i land, drog sa same [tij(t) nat oc kome om morgen for mijdag tijl for ne bii, oc bleffue ter stijlle ten dag vdoffuer oc alt folcket vndfijck hanom weluijllig oc gynge hanom tijl hande ter i bii oc mesten offueralt ryget norden oc siindenfelds Jtem anden dagen sa screfs meg tijl af Oslo, prousten i Marie kijrcke lag manden i borgemester oc en rad mand om ieg wijlle gijffue tenom en krystlyg leijde tijl oc fra, at matte kome oc talle met meg pa k. C. wegene, som ieg oc guorde, da wor ters beger ieg skulle op gijffue k C sijt egeth slat met mange ord vnde oc gode som forlangt wor at scrijffue om etc. ter pa gaf ieg for suar sa Norges rijges rad hafde antwordet meg Agershus tijl høgborne første konnijng Frederig oc hanom wijlle ieg ant worde tet egen oc ingen anden ter matte dij wijde oc rette tenom efter, Men tenne talle wor pa ferde drog k C for husset oc belage tet straxs samme dag met .4. fencken lands knechtte oc brugette seg en dag mer en anden met skerme skansser stormstijger oc alt som tijl krijgs handel behør Doch men dij sa la for husset begerdes af meg tyt oc ofte at ieg wijlle gijffue meg i en wenlig lydelig handel, ter pa ieg altiid gaf for suar, ter som tet kwnne kome tijl nagen god handel, meg forsuarlig oc vstraffrlig were kwne, wylle ieg vel samtiicke [met møgen talle wijt oc bret fra en tijd tyl anden, oc hafde ieg ganske føge folck pa slattet, dy ieg hafde icke went meg noogen feyde af Westerland eller fra søsyden sa tijd ars ter for hafde ieg vdsent mit folck mesten alt sam [vde i lennen, dij bleffue meg en part greben fra, en part gaffue tenom weluijle tijl k C ter for nødes ieg at gijffue meg i handel, ieg wijste meg aldelles ingen fortrøstnijng mer i tend egen, alt landet wor gan hanom tijl hande ieg sad sa got som enne mijt i hans land sa efter k C mangfoldijg beger samtiickette oc indgijck slijg en handel, at tet skulle sta i en fellijg dag wos pa bode sijder e mellom tijl mijdfaste først kommendes oc ieg matte sende mit bud tijl Danmarck tijl mijn nadigste herre k F om vndse(t)nyng, oc ieg skulle hafue leyde frem oc tijl bage met mijt bud oc skrijffuelsse, oc ter som ieg icke fynge vndsetnijng ingen for ne mydfaste da skulle ieg werre forplijctet wijd mijn erre oc opgyffue k C slottet, som hans nades bref meg gyffuet er oc ieg hanom igen gijffuet har dij iider mer forklare oc indholle som her fijlger etc. [600 aar1534] Jtem wij Crystiern etc. Jtem ieg Mognus Giildenstiern rijtter etc. Jtem er ttette ten rette grund pa tet *korsteste om tet første belegh eller bestallijng som k C guorde for Agershus met meg etc. Jtem sijden mer en 14 dage efter tet for ne leger vor opgijffuet oc tet mit første bud wor neddrag(et) tijl Danmarck blef meg gijffuet leijde tijl en et bud at sende tyl mijn hers nade om vndsetnijng om tet første icke hafde kommet frem, pa tet at meg skulle gijffues suar igen huor tijl ieg meg for lade matte [etc . Nogen tijd her efter sa bleff meg sent 40 lands knechte om Kii(n)dermiisse [tydt , oc met tenom tijl bød at ieg wijlle gøre mit beste ieg skulle fa iidermer vndsettnijng met aller første [da noget efter ter ieg hafde fat tette folck ind tijl meg pa Agershus sa hafde ieg straxs mit bud ind i Oslo oc lod gijffue Hans Mickelsen tijl kende, som tend tyd hafde befallyng pa k C vegne at ieg nw her efter icke kwne holle ten handel som ko C oc meg wor gat i mellom dij meg wor sent vndsetnijng oc wentte snarligen mer, efter dij k C icke war i Oslo, da begerde for ne Hans met nogene af borgerne, tet ieg wijlle halle ten dag i fred met tenom i Oslo tijl mijdfaste, ter om bleffue wij for ent, dij borger i Oslo skulle gijffue meg tussen /mark/ som dij da strax tijl sagde at wijlle fornøge meg inden otte dage, doch vnder tog ieg alle prester, icke wijlle haffue i tenne handel for dij hafde mest werit efter mit folck, oc grebet meg fra, anden dagen som tette sa wor beslut drog ieg indij [tijl Oslo wijd .70. sterck oc wijlle haffue tallet met dij prester, sa reste seg menijg biiden i mot meg borger [oc preste muncke oc hues folck som k C. hafde ter igen wijd 400 eller 500 sterck, bleff wos pa bode sijder sa tallet i mellom at ieg wijlle were stille ten dag dij wijlle halle alt hues dij meg hafde tijl sagt, [oc skulle prestene oc tijnge met meg ten anden dag, [termet drog huer tijl sit om morgen betijdelig droge dij af bii met ald macht tijl et kloster lyger sa naget ner wijd slottet, gynge ter to af mijne tijener pa issen wijste tenom af ingen fare forlade seg pa ten *hander ter [wor got [vos i mellom da rende ter nagene vd af ters hab oc stunge tenom strax ned ten enne dode pa stedet, ter efter wijlle ieg ingen dag holle met tenom, dij ieg beførchtet tet skulle were guort i ten mening at wijlle i slijg venlig handel for raske meg mit folck fra, oc ter met tes letter fa slottet Jtem sa gijffuer ieg huer redelig at betencke huem ter forst [601 aar1534] haffuer brot i mot ten anden i tenne handel, oc er vel fast flere suor i tenne sag om nogen meg tijl talle vyl Naget her efter for miidfaste kom k C tijl Oslo igen oc belade da slottet, met aldsomstørste flijt oc møgen vnderlig biignijng i dag mer en ande(n) som nøue skal haffue wert set i tesse lande før, som wij af slattet ha beuijst wos her i mot wijl ieg icke sette wos tijl en prijs men lade tenom ter om sijge som hos wore [er tette Jtem ter k C skijf bleffue tagen i Oslo fyuord fijck ieg 36 karlle ind pa slattet er tette pa tet kor(te)ste som tet har begijffue(t) seg fra tet [første oc tijl dij kome met ald floden fra Danmarck oc vndsette meg, som tet sijden har begijffuet [seg fiilger her efter Jtem ter [dij [.k. C. folck bleffue war at skijffuen kom, opgaffue dij leijgeret for Ager(s)hus oc droge ind i Oslo, sa løb ald floden ind for biuden lod teres skiit ga ter ind oc [met tet samme feltte bode acker oc seyel, bleff folcket pa skijfuen ten nat, om morgen betijdelig for alt folcket i land [for slattet vden dij som skijffuen forwore skulle ter dij da wore kommen i land, holtte dij strax *men oc besluttet sa, dij wijlle strax samme dag drage ind tijl Oslo oc leuere k C et slag, [tet oc wijlle drage af sted første klocken wor .2. [eftermydag nw hafde ieg fat k m ts myn nad te herres skryfuelsse, som ennw i mijn gode forworijng er, at ieg wor samtiickt lijge wijd mijn broder her elechtus af [Fiin her Nijels Liicke Renolt van Hederstorp at haffue met tenom *ørstuerste befalijng off(ue)r alt k m t folck met iider mere for ne scrijffuelsses indholdelsse at ieg altiid wijlle were ter hos, huor som noget gøres skulle oc ieg besiinderligen wijlle haffue et got opsijn, sa ter inttet fortoges eller tijl bage bleffue, vden tet som k m t oc Danmarcks rijge gaffuenlig oc bestandijg tijl niitte were kwne, sa har ieg alle dage gerne ret meg efter myn herres skrijffuelsse som tijlbørligt er, [tog meg fore oc wijlle haffue bestijllet efter mit betiicke i nogene erende, som meg da *sijunstes got were Da kom en tijl meg som met befallijng hafde oc sagde, ieg rader teg tw tager teg ingen besiinderlig tijng fore, orsager, gar tet vel har tw icke guor[t] tet gar tet ille da har tw guort tet alt sam, besand ieg meg at oc sa were wijlle, met wijder talle etc. blef oc tijl meg sagt, ter dij øffuerste prijnssijpal høfuijsmen wor gijffuen befallijng, da skulle dij doch lijgeuel ingen tijng tag(e) seg fore vden dij høsmend for knechten oc befallyngs mend teres rad oc samtiicke som i ald sag oc [eij andet guort er ter dij wijlle da fuld [kome , som [dij i teris gemeijn vor beslut, drog ieg af [602 aar1534] Agershus [met 40 perssoner sterck tradh hos iuncker Wilcke Dijrick van Grol vor tend forlorn hob oc achtet oc fuldguort tet [ten slagt met tenom da er ter en bro i mellom Agershus oc Oslo ter wij tyd kome, wor hwn kneckt men ey kwne fa vort felt skiit ter off(ue)r før hun blef guort ferdug, ter met for tøgert tet seg naget, sa besychtet wore høsmend fremdelles huad veij ter wor at *drade tijl fijnderne, da sage ten enne oc ten anden tet wor icke rad at drage ter tijl tenom met mange ord da lod mijnd broder her elechtus af Fiin, sijge alle høsmen oc befeels liid, skulle trede offuer en sijde ter tet wor guort at spurde hand tenom alle, oc huer, dij skulle nw sijge pa teres ere oc ed som dij haffue suoret k m t oc Danmarcks rijge huad tenom tiicktte best oc radelijgst were efter ten leglijghet som dij alle see for øgen, oc sagde sa iider mer at hans befallijng met dij anders lyde icke wijder, [end ter skulle inttet for tages vden ters rad oc samtiick e huadt tenom nw kwne syiines best were tet wijlle hand oc dij ander met tenom fulkome, nw bleff huer for seg at spurt [etc., oc sa beslut i teres rad, at fynderne wore i en sa stor fordel, wore wy tu tussen fler men slog tenom icke ter, oc tabe vy tette slag huad folck offuer blyffuer er hanom tyl tet beste, sa er Norge bortte, tet ga om Danmarck huar tet kand, men wij wijlle blyffue her for broen tenne nat i morgen wijlle wij drage i wort leijger oc besijchtet pa tend anden sijde [om ter wore icke beder plas at men kwne gøre fynderne nogen afbreck, ten menijng bleffue dij alle wijd, ter effter bleff tet besychtet pa ten anden sijde biuden, da sagd(e) dy ter vor tijl skijcket drage [vij til tenom pa ten sted da ere wy slagen oc gijck tallen iider mer saliidends dij wore pa tet neste sa stercke met lands knechte som wij oc haffue ter tijl met wyd hunder heste hos tenom, oc wij kwne ingensteds kome tijl tenom, at vy kwne halle wor ordnyng eller haffue gaffuen af wort skiit, bleff da iider mer beradslaget, at vij wijlle haffue wort bud ind i Suerijg tijl k Gøstaf(s) høsmend at dij kwne haffue skijcket wos nogene Dalle karlle oc Bers karlle som skulle lijge pa skouen oc forhuge alle weijgen sa tij skulle ingen tijlførijng fa, da kwne dij icke haffue bleffuet otte dage i Oslo entten draget tijl wos, oc slaget met wos, eller forlobet teris leijger, sa wijlle wy oc haffue wort bud tijl k. m t oc gijffue tenne leglighet tijl kende, oc wij kwne haffue fat mer fijttalle oc nagene reijssener, tet fordrog seg flox lenge for vos vij fijnge [icke suar igen, om tette for ne som bestijllet wor, oc fyttallen gyck [oc fast at met [603 aar1534] wos, mijdeller tijd fynge wij alt af k C skrijffuelsse met aldsomhøgeste formanijng, om vy wore crijstene mensker oc ter wore nagen guds førcht i vos som hans egene breue wos tijl sent ere iider[mer forklare oc indholle, som her efter fiilge Jtem konijng Crijstiern wos tijl skreffuet Jtem suar pa k C scryffuelsse Jtem efter slyg k C mangfoldijg tijlbud oc formanyng som nw hørt er, oc ald leglighet som seg met wos begaff, at wort krygsfolck sagede icke trøste at sla hanom i ten fordel, hand vdij vore, wij fynge inttet af dij Suenske som wy hafde wor bud vde om, wor fyttalle gijck flox op met ald anden beleglighet, som [blef betenckt oc offuer weyget om k etc. k C [etc. wor dragen op i landet met et tal folck oc taget ind dij [ste plasse som faste ere oc [hand hanom wore tijl tet beste, som er Oslo bijspgard befest ten, sa Hammer byspgard er fast nag, oc sa i Narlanden ercke bijspens slot som mechtiig fast er, for slijge oc mange flere orsager som langt wore at op regene som seg ter begaff [des kwne ieg eij se eller for mercke, nogen sag ter tijl at komme Norges rijge ind vnder k m t wor nad te here igen, oc letter fa stijllet ten feyde oc crijstlijger en som guort er, oc løste meg at høre ten ter kwne sijge met skel i sa made hafde tet kwndt wert niitterliger handellet for k m t [oc Danmarcks ryge en guort er, sa gijffuer ieg oc huer redelig at betencke om men hafde vdslaget tenne handel som for ne ere, oc Danmarcks ryges [ind biiger hafde lyd ter nogen besuerijng for syden, huem da skiilden hafde fundes hos, oc efter wort fuld machtte breffs liidelsse, som her efter fiilger met mange stads indsegelt oc m t egen hand vnderskreffuet, tes lijgest er meg oc tijl skrijffuet af k m t myn nad te (herre) ten tijd, at ieg skulle gijffue meg i handel met k C knechtte om ieg tet kune [be kome oc draget hanom tenom fra [for hues [bref terom [ere fynds i myn forwarijng om behof gørs for slijg arssage oc leg(lig)het oc [pa wort fuld machte breffs liidelsse som tet indholder oc ald handel som forscrefuet er haffue wij fijre som er mijnd broder her elechtus af Fiin [her Nijls Liicke Renolt van Hederstrop [ieg til tes lijgeste er tenne handel guort met rad oc samtiicke som vdsent wore met fuld macht pa dij Wendisske steders wegene oc sa har tenne handel wert kwnd guort pa Tiisk oc Danske for alle edelmend oc høsmend oc ter tijl met tenom alle at spurt, om wij skulle indga tenne handel helder oc vdslaa, ter pa haffue dij alle suaret at [604 aar1534] tersom wij tette sa kwne bekome da wijste ter ingen beder rad oc er sa fulburdet oc samttiickt met alle for ne som ten tijd ter tijl stede hos weret haffue, oc her efter er tet sa beslut oc fuldguort pa bade sijder, oc her met gijffuet wort leijde breff vd at k C skal ma komme tijl Københaun vnder 200 perssonner at handelle sijn sag met k m t ter som dij icke kwnne forenes, sijden føres i Tiiskland eller Norge som leijden iidermere indholder, hos tenne handel har ieg Magnus Giilden(stern) ritter wert fra første som forscreffuet stander oc tijl konijng C gijck ind pa skijffuet for Oslo oc altiid ret meg efter mijn here konijngs scryffuelsse [met ald flijt som ennw tyl stede ere met ald [vel wijllighet oc trohet [etc. , teslijgeste pa ten anden sijde handellet vden ald argelijst tet beder ieg meg sa gud tijl hielpe oc her met wijl ieg haffue kwndtguort for alle at haffue eij wert hos nagen handel mere tijl et ord som k C anrø(r)de, oc i hues mad(e) som er guort i mot ten handel [guort er syden ieg ter offuer weret har wijl ieg were her met vnd skiillet for gud oc ald werden men hues guort er tijl ten tijd k C gyk tijl skijfs som forscreffuet er wijl ieg altiid sta hos oc wyd fast iidermer at suare en nw tijl kende gijffues huor behof guords tet skal oc alle wijtterlig were, sijden [ieg er ten leijde icke er halden som i Norge guort bleff har ieg bode skrijftlijg oc miintlig hemmelig oc abenbare om tallet sa møget meg mugeligt wert har som ieg wel kand beuijsse, ieg har oc icke wert andet en end tyener i ald sag oc ret meg efter mijn here oc konijng(s) breffue som ennw hos meg tijlstede ere etc. ter met wijl ieg haffue besluttet altyng tyl tenne tijd, Guds nade oc frijd were met wos alle Datum Malmø 20 dag Iunij anno 1534
Kantsleren Mag. Morten Krabbe paa Erkebiskop Olafs Vegne giver Nils Engelbrektssön, der er mistænkt for uforsætlig Drab paa Ulf Pederssön, Grid og Fred til förstkommende Pintse (16. Mai 1535) og paabyder Optagelse af Forhör angaaende Sagens nærmere Omstændigheder.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum No. LI. Seglet mangler.
Wii Oluff met Guds Nade Erchebiscop i Trondhem och paffweligh Sædes Legathe met menige Norges Riges raadt oppaa [605 aar1534] Norges krones wegne Sender allum manum them som thetta breff szea eder høyra Q. g. och syne Wer wiliom att er witta at wer haffuum i heider weder Guds sacker gode manne bønnestader Giffuit Nielss Jngelbrectsson som er mistancth wtj Wlff Pedersszønns afftag wfforsynio gridt och fridt for oss och hweriom manum tiill Pinxedag nw nestkommandes met them hetthe ath handt bøtther weder Gudt och arffwingie hins dowde om hans skyld noget kand findes wti thet wigh Biodum wer Syslomanum worum och them som allegemaall worum jnna haffua at proffwe maall hans all wphaff. wederotthe. Gredestader wiglyssning och huosso langt liidet er ifraa thii thetta wigh wwnnet war Hiauerende och laglig e forestempde arffwinge hins dowde Och hwat wisso hand giør oss fore tegenn och botum eff hand proffwes botamader at werde Och rittha thet prouff atther tiill oss ath twi sannesthæ szom fes at these maale End fuldkommeligen forbiodum wer hweriom manum vandrode atowcke eder atowcke latthe weder hand jnnan thessom worum gridum Nema huer szom thet giører at wille haffua forgiort fææ och friddi och aldrigh werde botamader sidann Wor thette breff giort i Osloo Octaua die Olaui regis et martiris Anno domini mdxxxiiij Mesther Morthenn Krabbe prouest tiill Mariekirke i Osloo och Norges riges Canceller:
Biskop Mogens af Hammer gjör vitterligt, at han for 3 Aar siden modtog tillaans af sin Gaardsfoged Olaf Thrulssön og sin Frænke Hustru Birgitte 250 Lod Sölv og 140 Mark i Penge, hvilket han alt forpligter sig til at betale med det förste.
Efter samtid. Kopi i kgl. Bibl. i Kbhvn. (löstliggende i Thott. Saml. No. 938 in fol.). Med et i nyere Tid tegnet Segl for Biskop Mogens af Hammer.
Vii Mogens medt gudz nade biiscop j Hammer Giøre alle vitterligtt att for iij aar toghe vii tiil laans aff vor gaardz fogett Olaff Truelsson oc vor frencke høsstrv Birgitte halff tridie hundrade lodt sølff oc ther . . . . xl oc c morck peninge Her vppaa haffue vii beplictedt oss oc (medt) thette vortt breff oc serlettes beplicte. att veli betala thette før de sølff oc pennige i gode *mede medt thet aldre første vii kunne viider komme vprecthelige godhe [606 aar1535] mode Tiil sannindt her om hengie vii secrett. nedhen thet breff Schriffuit j Hammer sancti Pouelds affthen Anno domini m d xxx quinto
en hand skrifftt om nogre peninge - Bisp Mogens
Christiern ( III), udvalgt Konge til Danmark og ret Arving til Norge, begjærer, at de norske Rigsraader söndenfjelds ville slutte sig til ham og lade deres Skibe forene sig med hans til Bekjæmpelse af Lübeckerne og Grev Christopher af Oldenborg samt afvise disses Bud og Breve, om saadanne blive dem tilsendte.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3288). Brevform; Helark, Patent, udvendig forseglet m. Ringsignet i rödt Vox. (Trykt i PaludanMüllers Aktstykker t. Nordens Hist. II S. 58-60.).
Christiernn mett guds naade Vdualdt Konning till Danmarck Rett arffwinge till Norge Hertug vdj Slesuig Holstenn etc.
Wor sønnerlig gunsth tillfornn Kiere Herre och Venner vij formodhe att etther alle (vdenn twiiffuell) vell vittherligtt er huorledis att wore och Riigernes apenbaare fiender the Lubeske altiid heertill haffue standett effther thesse Riigers argisth, skade och Forderff och stedtze haffue aff theris ydderste magtt arbedett och lagdt thennom ald windt om, att the kunde bekomme atfange thesse riiger vnnder theris voldt, magtt och welde, Enddog the aldriig nogenn (tid) tillforn kunde beskaffe theris wilige attfange saa stoer magtth heer vdj Danmarck som the nw (thees werre) fangett haffue, thij att the først fallde mett eth merkeligtt thall kriigisfolck jnd vdj wore Førstendomme och siden jnd vdj Riigett wdenn aldt orsage och feigdes forkyndellse och saa wforwarenndes haffue jndkreffttet nogre lande vnnder thennom brwgenndis ther till Greffue Christoffer aff Oldennborig, vnnder saadantt eth skijnn att the skulle giøre koning Christiernn thett till godhe och besthe, att the wille jndsette hannom vdj Regimenttet jgien Huilkett vdj Sandhedt jcke er theris retthe grwndelig agktt och meninge, Efftherthij att hand sønnerlige altiid haffuer weerett, och [607 aar1535] endnw er theris hoffuitt fiende, och altiid haffuer standett effther theris skadhe och forderff, Medenn theris retthe agktt och hierthelig meninge er som och altiidt weerett haffue, att the kunde fange thess magtt, att kunde fanget thesse try Riigernæ vnnder theris magtth och wellde och platth och ganske øedelegge och forderffue alle prelater godemendt och aadellenn och giøre almoenn och menige jndbiggerne till theris ewiige vndersatte och trellæ Therfore saadanne theris ondhe agktt och moduillige att forekomme och betage, Haffue vij vptagett eth merkeligt thall kriigisffolck viidt xxij Fennicker landsknegte och xvj hundrette heste Tyske och fremmede Reigsenere och agkte strax mett allerførstæ mett then aldmegtugste guds hielp att skicke thennom offner vdj Fyenn och Sielandt ther att giøre samme vore och Riigernes Fiender æn nedderlag, Thesligiste ville vij och mett wore kiere herrers och forwantteres hielp bestercke oss mett Skiibe vdj Siøenn, saa vij mett guds hielp thennæ tilkommendis sommer ville giøre ther æn ændhe paa saa att saadanne theris onde agktt och modu(i)llige jcke lengre skall tage nogenn fræmgang Therfore bedhe vij etther gerne och kierligenn begere attj aluorligen ville dragett till hiertthe och besindne etthers eigett och thesse Riigers gaffn och ewiige bestandt och bliffue fasthe och warrachtige hoes oss som hos etthers retthe herre, och Danmarks Riigis raadt, Och thersom greffwe Christoffer the Liibeske eller nogre andre theris anhenggere ville forskicke nogle theris budt och breffue tidt jndt vdj Riigett attj tha ville tiltencke saadanne theris budt och breffue att forkomme och nedderlegge saa the ingenn framgang matthe tage, naar gudt aldmegtigste thet saa ville føge att vij komme ther jndt till edher Wille vij tha holde etther alle viid Norgis lag, skeell, Retth, priuilegier, Friidheder och gode gamble christelige Sedwanner och beskicke the saa hoes etther attj selffue skulle ther aff haffue eth gotth welbehaff och i alle och huer skulle haffue oss ther om atbetacke, Sammeledis bedhe vij etther att om nogen aff etther haffuer nogenn orlogs skiibe eller jagkter attj thennom ville beredhe mett Bøsser krwdt, loedtt, fitallæ och alt anden tilbehøringe och bemandhe thennom vell och ladhe thennom strax løbe vdt vnnder Judske siidhe till Aalborig till wore orlogsskiibe, eller huor the thennom først vdj Sundit eller Østersiøen vpspørge kunde att tilhielpe at affwerge vore, etthers eigenn och thesse try Riigers skade och Forderff Attj therfore ville ramme etthers eigett och thesse [608 aar1535] Rigers gaffnn och beste Saa att thesse samme two høigeberømede gamble christne koning Riiger matthe heer effther bliffve tilsammene som the langh tiid weerett haffue och ey vdj nogre maade at atskillies Thett ville vij kierligenn och gernæ hoss etther alle och hwer serdeles mett aldt gunsth och naade forskylde och bekiennde Beffallenndes etther gud aldmegtigste Screffuett paa vortt Slott Hadersleff Mandagen nesth effther Jnuocauit Aar etc. Mdxxxv vnnder vortt Signeth.
Werduge Feddere mett gudt Biscoper, prelather, Strenge Riddere och ærlige godemendt Norgis Riigis raadt Søndenfeldtzs besiddendis wore sønnerlig gode Venner Samptlig och hwer beszønnerligenn gwnnstligenn.
De i Oslo forsamlede Rigsraader meddele Erkebiskop Olaf i Throndhjem, at de efter gjentagne Begjæringer fra Danmark have lovet Hertug Chri stiern ( III) Hjælp tilsös, saasnart Isen i Fjorden gaar op, men med Hensyn til hans Valg have de intet villet afgjöre, för det hele norske Rigsraad er samlet, hvorfor de udbede sig Erkebispens Bestemmelse angaaende Tid og Sted for et saadant Möde.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3324). Brevform; Helark med udvendig Forsegling (3 Segl i rödt og 2 i grönt Vox ). - (Trykt i Paludan-Müllers Aktstykker t. Nordens Hist. etc. II S. 65 f.)
Vor broderlig kerliig oc ødmyg Hilsszen eders node altiid forsendt mett gud Verdugste kiere herre ffader synderliig gode wen Giffwe wii eders node kerligen till kenne att for then wenlige scriffuelsze skyll ffra wore kiere medtbrødre oc godhe wenner Danmarckes Riiges raad oc Adell i Skaane oc thesligest efran Strenge ridder her Aawe Lwnge oc mester Iffuer Iwll po Hogborne ffurstes Hertwg Christierns oc wore kiere medtbrødres Danmarckes raadz vegne i Julland oss tilscreffne oc tilhende førde fore nogre faa daghe siden, szom the gode herrer haffue oc szo forscreffuedt till Norges raad Nordenfieldz oc wii breffwene her aff till eder forskicked haffue, Haffue wii oss nu her i Oslo forsamblede oc effter szodan farliig oc fiendtlig leylighedt som seg nw begiffuer emod thessze trenne Riige, ere wii vdi gudz naffn szo till eens wordne att wii ville giøre thennwm vndsetning, [609 aar1535] hielp oc bistand effter then macht szom wii nw mæst po thenne tiid kwnne bekomme till søes, thett første gud will att Jsend her i fiorden affgangen er Oc trøste wii oss ingeledes att vndskylle att giøre them szodan hielp for thett kerlige ewige forbund szom Rigenne lenge emellom wæredt haffuer oc for then høge formaning som eders node vell selff fornømmer vdi theres scriffuelsze, eder dubbelt tilforn tilskickede oc beszynderlig vdi thenne scriffuelsze som wii eder end nu tilskicke oc oss thesligest huer for seg er nu po nyett tilscreffuedt Thii bede wii eder kiere herre attj vilge taghe oss thett aff vdi bæsthe mening for sliig en nødszag skyll szom nu po færde er oc attj ville giffwe the gode herrer Nordenfieldz szamme wor gode achtt oc mening tilkenne Jtem szom the gode herrer begære oc raade oss att wii mett thennwm ville giffue oss till Hogborne ffurste Hertug Christiern att hylde oc kaare hanss node till Norges Riges oc alless worss herre oc konning etc. Ther po haffue wii szo swaredt att thett er icke vdi wor macht nu szo sznarligen att giffue ther endeligt swar oppo Oss haabes att altt Norges Raad Norden oc Syndenfieldz skulle snarlige forsambles till en almindelig herredag oc ther tha handle oc tractere om en herre oc konning her till Norges Riige Huess wii tha mett the andre gode herrers raad oc sambtycke kwnne handle Hogborne ffurste Hertug Christiern Danmarckes Riiges raad them alle oc adelen till gode oc bæsthe, wille wii gerne lade finde oss veluillige Oc mwe the wisszeligen forlade them till att wii icke mett wortt widskab, vidhe eller kwnne forfare att nogen god mand raadendes her i Rigedt er grewe Christoffer eller the Lubske tilgiffne att skulle fonge nogen welde eller herredømme her i Riiged oc achte eller ville wii mett gudtz hielp ey heller thett szambtycke Ther fore kiere herre begære wii eders vilge, gode raad oc mening szom nw oss alle oc Riiged ligger macht oppo, po huad tiid oc stæd szom wii forsambles kwnne till raadz om for ne Hylding oc kaaring oc thesliligest om andre store merckelige ærende oc Leylighedt szom nw po færde er Kiere herre haffue wii inge andre tidinger po thenne tiid end szom i vdi eders scriffuelszer fra Danmarck forfare kwnne, Huor wii kwnne wære eder till wilge, kierlighedt oc tiæneste giøre wii altiid gerne Jn Christo valeat R. paternitas vestra Ex Asloya sabbato Oculj Anno domini mdxxx quinto nostris sub Signetis Norges Riiges Raad her nw i Oslo forszamblede [610 aar1535] 
Reuerendissimo jn Christo patrj et domino domino Olauo dei gracia Archiepiscopo Nidrosiensi et Sancte Apostolice sedis Legato domino et amico nostro syncerissimo
Norges riiges raadz breff om huad tiid eller stedt the forsamles kunde om konnings kaar etc. iiij - Nota
Det norske Rigsraad söndenfjelds, der gjennem Erik Gyldenstjerne, Befalingsmand paa Akershus, har modtaget den i Danmark valgte Kong Chri stiern ( III#. s) Brev, ligesom det för har faaet det danske Rigsraads Opfordring til at slutte sig til sammes Valg og yde Hjælp mod Lübeckernes Forsög paa at undertvinge Norden, stadfæster forelöbig Kongevalget indtil Herredagen i Throndhjem, der skal holdes omkring St. Hansdag, og tilsiger den forlangte Understöttelse.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, Afd. I fasc. 7. a No. 54). Brevform ; Helark#, Patent, udvendig forseglet med 4 Segl, 2 i rödt Vox (Hans Reff og Morten Krabbe) og 2 i grönt (Vincents Lunge og et ukjendeligt), samtlige Ringsigneter. (Trykt i Paludan-Müllers Aktstykker til Nordens Hist. II S. 77 ff.).
Høyghe Stormectighe Kongh nesth allis vor gansk ydmyghe godwyllighe offwerbødighe tienistes erbedingh Som etthers Naadis Kong e matt. alltiid skall redebonn och velwylligh vere verdis etthers Naadis kong e Høighmectigheth att vylle vyde att vy formedelsth Erligh och velbyrdigh mand Erich Gyllenstierne Høffwitzmand paa Aghersshws etthers Naadis Kong e Mattz. gwnstighe tylschriffwelsse tylbørligh metth ydmygth och reuerence vndffangett haffwe vdj hwylchenn etthers Naadis Kong e høygmectigheth oss gwstelighenn vdj lengdenn fortellendis forstaa lader the Lybskes metth sampth theres anhengers forrettherlighe vndherffwndighe argelistelige andslagh och forethagelsser vdhenn ald relig orsaghe och feydes forkyndelsse imod etthers Naadis Kong e mattz. arffwelandh och etth høygloffligth Danmarchs och Noriges Kongh Rygher viidere theres onde acth grwnd och meningh vptecchendis och forwittherligh gyørendis gwnstelighenn oss paa vprictighe standafftighe forbwndth och fredelighe bestandh thesse twenne riger Norighe och Danmarch aff langsom herkwmsth mellom vprett giortth forhandlett beslwttet bebreffwith och beseylth vordhenn forindrendis och formanendis metth fwrstelighe høygh och gwnstyge beghere samme kerlige forbwndt efftherkommendis [611 aar1535] etthers Nadis Kong e Høigmectighet for vor och Noriges retthe herre och kongh atth fwldbyrde och samtyche vylle mett ydhermere och viidere thess indeholth aff oss nochsommelighe noch forstandeth Och haffwer etth høigloffwerdigtth Danmarchs Riiges raad vore kerre confedererede brødre oss tyllffornn om samme etthers Naadis Kong e Mattz. begere besøgth och begrøssett Hwar vppaa vy theres gwnster och herlighedher och vore allwerlige swar och beskeydt schrefftheligenn gyffwitth haffwe Ere vy tesligest offthe och manigffolldeligen aff for ne Erlige och velbyrdigh mand Erich Gyllenstierne vdj lighefformige maade paa etthers Naadis Kong e Høighmectighettz vegne andlangetth vordne Ther vppaa gyffwe vy etthers Naadis kong e matt. ydmydeligen och thiensslighenn thyll kende att effther thy vy formerche etthers Naadis Kong e høighmectighettz fwrstelige christhelige medynchs hiarthe gode acth grwnd och meningh att vylle verdis tyll thesse twenne confedererede Kongh ryger och thess gystelige verdtzlige høyghe och nedherlige sta(n)dtz herschaff ædlinger och menighe indbyggere aff slicth offwerswinde jammer sorgh angsth nødh perichell schade och allerhøigeste lyffs godttz alld vellffarttz fare och Pharaonis tyranske fengzell att forløsse Hwilchet gwd allsswoldigeste vnde och gyffwe etthers Naadis Kong e matt. naade lycche och framgangh tyll Tha haffwe vii Noriges Riiges raadt her Syndh(e)nffeldtz vdj the hellige treffolldighettz naffnn paa vore och menige indbyggernes vegne beiaett fwldbyrd och samtycth etthers Naade for enn retth herre och Kongh offwer Noriges Riighe att blyffwe schwllendis Doch effther rigsszens gode gamle lofflighe friheder priuileger Recesser sidwaner och herligheder som framffarne herrer och kongher thette gamle Kongh ryghe gwnstelighenn och nadelighenn vdj forgangne tydher metth besørgetth begyfftett och begaffwitth haffwe oss vortth fry koor vaall och stemme thyll thenn herredagh vdj Trw(n)dhem nw Joannis nesth kommendis stande schwllendis vdj alle maade forbeholldhendis acthendis tha nesth gwdtz hielp etthers Naadis Kong e matt. stattheligen och børlighen mett vore merchelighe ambasater vor allwerlige endrectelighe beslwtt grwnd och meningh vdj fwldmyndigh beffallningh haffwendis, allwerligen och fwldkommeligen etthers Nadis Kong e Høigmectighett om alle andliggende ærende ydmydelighenn bescheyde lade Och vylle vii icche thess the myndre midler thiid gyøre etthers Naadis Kong e matt. och vortt ferne landh och Riighe aldh then hielp trøsth bestandh baade met raad och daadh [612 aar1535] imod for ne the Lybske och theres andhenghere som ømmers vdj vor formwe och macth er Beffalendis etthers Naadis kong e høighmectighett liiff Siell statt och gode christhelighe lychsalighe regimenthe gwdt ewindelighen naadeligen frann alle syne fiender atth beware vyllendis Datum i Osloo onssdaghenn nesth effther helligh Korssdagh inuentionis Anno dominj Mdxxxv
Etthers Naadis Kong e Mattz. vyllyghe och vndherdanige capelaner oc tienere Noriiges Riiges Rad Swndhenffeldtz
Høighmectigeste Høygborne fwrste och Herre Her Christiern mett gwdttz Naade vdwalth Kongh tyll Danmarch fwldbyrdh och samtycth Kongh thyll Norighe Syndhenffeldtz Hartwgh y Slesswigh Hollsthenn Stormarnn och Dyttmerskenn Greffwe y Olldhenborgh och Dellmenhorsth vor aller naadigeste herre ydmydeligen
Høige Stormectigiste Kong Nest alles wor gansk ydmige goduillige offwerbødige tienestes erbeding Som ethers naadis kong e ma tt altid schall redebon och weluillig were werdis ethers nades kong e ma t at wille wiide at wij formidelst erlig och velbyrdig mand Erich Gyllenstierne høffwitzmand paa Agersshus ethers nades kong e høigmectighetz gunstige tilskriffuelse tilbørlig met ydmygt och reuerents vndffanget haffue Vdtj huilchen ethers nades kong e ma tt oss gunsteligen vdtj lengden fortellendes forstaa lader the Lybskes met sampt theres andhengeres forrætthelige wnderffwndige argelistelige andslag och foretagelser vden ald relig orsag och feydes forkyndelse imod ethers nadis kong e høigmectighetz arffuelande och eth [høigloffwerdigt høigloffligt Danmarchs och Norigis kongriger wiidere thierres onde acth grund och mening [mod thesse trenne kongriger vpthecchendis och forwitterlig gørendis [huilche hues indholdt met ald tess metfølgende Gunsteligen oss paa vprictige standtafftige forbundtt och [613 aar1535] fredelige bestandt [riigene aff thesse twenne riger Norige och Dannemarch aff langsom herkumst mellom wprett giordt forhandlet besluttet, bebreffwet och beseylt worden forindrendes och formanendes met furstelige [høig oc gunstige begere samme kerlige forbwndt effterkommendes [at wille ethers nades kongelige ma tt for vor och Noriges retthe herre [retthe [och kong at fulbyrde och samtycche ville met ydermere och viidere tess indeholdt aff oss nochsommelige noch forstandet Och haffwer eth høigloffwerdigt Danmarchs riiges raad wore kere confedererede brødre [tesliges oss tilfforn om samme ethers nades kongelige m ts begere besøgt [andlanget och begrøsset hwar wppo vij therres gunster och herligheder och wore alwerlige scwar och beskeydt schriffteligen giiffwit haffue Ere vij tessliges offte och mangfoldeligen aff [for ne erlig och velbyrdig mand Erich Gyllendstierne vdtj ligeformige mode po ethers nades kong e høigmectighetz wegne andlangede wordne Ther wppo giffue vij ethers nades kong e ma tt ydmideligen och thiensligen tilkende ath effter thii wij formerche ethers nades kong e høigmectighetz furstelige christelige [medynchs hiarthe [gode acth grund [medynch och mening at wille werdis til tesse twenne confedererede konig riger [oc tess gistlige verdtzlige høge oc nederlige stantz herschaff ædlinger och menige yndbyggere aff sliig [offwerscwindelige iammer [sorig angst nød perichell Schade och allerhøgeste liiffs goetz [och ald welffartz faare och Pharaonis tyranske fengsel at fforløse hwilchet gud alsswoldigste wnde och giiffue ethers nadis kong e ma tt nade lycche oc framgang til Tha haffue vij Noriges riiges raad her syndenfels vdtj the hellige trefoldighetz naffn paa wore och menige yndbyggernes vegne beiaet fuldbyrdt och samtycth ethers nade for en retthe herre och kong offwer Norigis rige at bliffue schullendes Dog effter riigsszens gode gamle lofflige friiheder preuilegier recesser seduaner och herligheder som framfarne herrer och konger thette gamle kongriige gunsteligen och nadeligen vdti forgangne tiider met besørget begifftiiget oc begaffuet haffue oss vort fri koor waall och stemme en til thend herredag vdtj Trundthiem nw Ioannis nest kommendes stande schullendes, vdtj alle mode forbeholdendes Acthendes tha nest gudtz help ethers nades kong e ma tt statteligen och børligen met vore merchelige ambasater wor alwerlige endrecthelige beslutt grund och mening vdtj fuldmyndig befaling haffuendis, aluerligen och fuldkommeligen ethers nadis kong e høigmectighet om alle andliggende ærende [614 aar1535] ydmideligen bescheide lade Och ville vij iche tess the mynde midlertiid gøre ethers nades kong e ma tt oc vort ferneland och rige ald thend help trøst bestand bode mett raad och daad [som vdtj vdi fo mod for ne the Lybske och theres andhengere som ømmers vdtj vor formwe och macth er Befallendes ethers nades kong e [ma tt høigmectighet liiff siell statt och gode christelige lychsalige regemente gud ewindeligen nadeligen fran alle syne fyender atbeware willendes Datum i Opslo etc.
Ether nadis kong ma ts Villige och vndertanige capelaner oc thienere Noriges riiges raad Sundenfels
Copie aff breff som Noriges riiges raad syndenfels skreffue høigboren furste hartug Kristiern til hans nade for theres herre oc kong samtycchendes
Oldermændene og de 18 Mestermænd af den tydske Hanse i Bergen henvende sig til Erkebiskop Olaf af Throndhjem med Begjæring om at være nogle Kjöbmænd af Hansen ved Bryggen i Bergen, der længe have havt Penge tilgode af Biskop Olaf af Bergen, behjælpelig med at erholde deres Tilgodehavende.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3282). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Kontorets store Segl i rödt Vox.
Hochwerdigester gnedigester here, Jwer gnadenn sin vnse vnuordraten denste stedes thouornn. Gnedigester here, wy mogen jwer gnaden nicht bergenn, dat etlike Coplude van der Dudesch(e)n Ans#e hir mit vns by der Bruggenn hanterende, vor vns erschenen sin, hebben entdecket vnd hochlich sick boklaget, dat se dem hochwerdigen herenn, heren Olauo bischup hir to Bargen ere gudere etlike jar her, der botalinge haluen, vp guden gelouen vast hen gedan vnd geborget, derwegen se ock de botalinge thomermalen wedderumme bogerth, ock summetidens jnstendich geffordert, sine ghnade ouers sampt siner gnaden vthnemere, hebben [615 aar1535] gedachten Copluden mit vortrostliken worden, van der enen tidt thor andern boiegenth, dewile nu sine gnade jn hogem vormoge, sodan gudere thobotalende, ock er io nicht anders ansteit, hebben berurte Coplude vp guden gelouen, den se tho syner gnaden gedragen, ere gudere al mer vnd mer siner gnaden hen geborget, Also ock, dat sine gnade iij kopluden vthgenamen de andern bauen viff dusent dusser gulden schuldich Dewile nu sin gnade, noch vordan van der enen tidt, tho der andern de botalinge henne strecket, vnd io lengher io wider wil affgewiset hebbenn, Darbauen, sick bauen vorhapent genochsam merken leth, dat se wes sunderges jm synne hebbe, vnd nicht geneget, by erer tidt sodan schult thobotalende den berurten kopluden tho erem groten nadel vnnd schaden, Derhaluen hebben se, vns angesunenn vnd gebeden Wy en radt geuen vnd byplichtinge doen mochten, Wodanermaten se van siner gnaden ere hinderstelligen schult mochten erlangen, vnd hebben derhaluen sampt vns, nachdem jwe gnade, siner gnaden ouerichter vpt fruchtberlikeste angesehn vnse fruntlike vorschrifft an jwe Hochwerdigesten gnade midthodelende, der guden thouorsicht Jwe gnade, vth mildichliker thoneginge en vnse vorschrifft fruchtdrechtich wert geneten latenn. Vnd wen eth jwer gnaden, beuellich, gedachten Heren heren Olauum jn mathe, wo jwe gnade hochuorstendigeste best weth, bolangen, wege findenn vnd dar tho holden, dat gedachte koplude, ere schult sunder lanck vortogerent erlangen vnd bokamen meghen, Darumme wj jwe hoch: gnade sampt berurten Copluden hochlick willen gebeden hebben Jwe hoch: gnade, darbeneffens frunthlick biddende, wj van er wedderumme en antwert moghen erlangen, wes wj derwegen vns vorhapen scholen, Sodan an jwe hoch: gnade, nach vnserm vormoge thouordenen sy wy gantz willich kennet godt dem wj jwe hochwer: gnaden jn aller luckzelicheit tho entholdende beuelenn Geschreuen vnder vnnsern Secret. des Sonnauendes na Ascensionis dominj Anno etc. xxxv
Olderlude vnnd Achtein Meistermanne van der Dudeschen Ans#e tho Barghen jn Norweghen residerende.
DEm Hochwerdigesten jn godt Vader vnd hern, Hern Olauo ertzbischup tho Druntheym vnd apostolic#e sedis Legato, Vnserm gnedigesten hern.
[616 aar1535] 
Det norske Rigsraad söndenfjelds, der ser Hovedaarsagen til de mange Ulykker, som ere overgaaende Rigerne fra Lübeckernes Side siden Kong Frederik I. s Död, i Mangelen paa en Konge, vælger i Henhold til det danske Rigsraads Opfordring den afdödes ældste Sön Christiern, udvalgt Konge i Danmark, til Norges Konge, saaledes at han skal regjere i Henhold til den af Faderen givne Reces, indtil hans Kroning i Norge kan finde Sted og en ny Reces vedtages.
Efter et beseglet Exemplar p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3325), der har været tilsendt det nordenfjeldske Rigsraad. Helark med 4 bagpaa trykte Segl (de 3 geistlige Herrers i rödt og Hr. Vincents Lunges i grönt Vox, medens Hr. Gaute Galdes mangler). Jfr. m. en Afskr. p. Papir bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn., Danica, fasc. 10 No. 12 . (Trykt eft. förstnævnte Expl, hos Paludan-Müller, Aktst. t. Nordens Hist. II S. 84 ff. og forövrigt hos A. Huitfeldt, Kvartudg. IX, N iij og Foliudg. S. 1440 samt i Chr. III.s Hist. ved Krag og Stephanius II S. 23 ff.)
Wii effth(e)rscreffne Monssz till Hammer Hans till Osloo mett gwdtz Naade Biscoper Morthenn Krabbe prowesth tiill Marie kircche Norigis Riigis cantzeler Vincencius Lunge och Gawthe Galle ritthere Norigis riigis raad Swndhenffelldtz verendis Giøre vittherligtt for alle mett thette vortt obne (breff ) Att effther som thesse twenne loffliche christne gamle kong riiger Noriige och Danmarch effther fraffaldtz Stormectigste Høgborenn ffwrstis kongh Ffredrichs etc. vor aller naadigste herris Høighpriisselige och salige ihwkommellsses, haffue alltiid idelige och manigffolldeligen formidelst the Lybskes mett samptt theris andhengers vdhen alld religh sagh erlig attworsell beschylldingh och feydes forkyndellsse, fyenthelige offuerffalldt, volld, macth och offuermod, vdj stoor iammer, sorg, kwmmer, angsth perichell, fare, schade, och forderffue standett Och end nw daglige dags io lenger io meere mett thess geistelige och verdtzlige høige och nedherlige standtz herschafft ædlinger och indbyggere vdj allerhøigiste iammer perichell, nød, schade och fare stande vdhy Swndherhett och vdhen twiffuell allermesth for thenn orsage schylld att riigene effther forscreffne vor allernaadigste herris och kongs død och fraffalld saa lang thiid vdhenn hoffwidt och regerinde kongh haffue veretth, Hwillchitt høigwerdigiste och verdige i gud fædre strenge riddere erlige herrer och adeliske gode mend etth høigloffligtt Danmarchs riigis raadt vore kerre confederede brøder efftther etth vprictigt standafftigtt kerligt och fredeligt forbwndth bestand och enighett som thesse twenne riigers raadtz erlige ollinger och forffædre seg aff gammell herkwmsth imellom giortt forhandliid bebreffuit och be [617 aar1535] seylltt haffue vnnder enn herre och kong tiill ewig thiid att bliffue skullendis, vndher videre samme forbwndtz vilkors oc omstandighetz indeholltt, Oss om en herre och kongh vdj ligefformige maade mett seg for thette riige att keysse och vdfforkoore ville, noger thiidher tillschreffuitt oc andlangett haffue som oss och begge riigernes herdskaff ædlinger och menighe indbyggere aff sliigtt the Lybskes vores aff hedhenhøss, offuergamle, forderffuelige hadskelighe offuerswinde och vffordragelige fiendhers, volld macth, offuermodh och thyranske pharaonsche regimente, beffrye och forløsse kwnde, Hwillchitt dog for landzens viide, vintherens langwarinde horhetth skarphett oc strenghett forscreffne fiendhers frycth, fare, och andre flere merchelige orsager forffalld och riigssens beleylighederss schyll indtill thenne dagh allsoo vfforschaffuett forbleffuitt haffuer Tha paa thet thette lofflige gamle kongh riige menighe landett oss oc indbyggerne till manigffolldeligere yderligere vopretthelige schade och forderffue (ey ) nw lenger [vdhenn hoffuid oc regerende kongh schall stande som oss for sliigtt forbeneffnde volld macth Sorig kwmmer angsth och nød, fordedige forsware handtheffwe beskytte och beskermme kandh Haffue vii forschreffne Norigis riigis raadt her Syndhenffelldtz i Riigett verendis vdj the hellige treffolldighettz naffnn giffuitt och mett thette vortt obne beseyllde breff allsoo giffue Stormectigste høigborenn fwrste och herre Her Cristiernn mett gwdtz naade vdwalld kong tiill Danmarch Hartug vdj Slesswiigh Hollsteinn Stormarenn och Dyttmerskenn Greffue i Olldhenborg och Dellmenhorst forschreffne Stormectigste herris kongh Ffredrichs ellsthe sønn, alles vortt frii kaar vaall och stemme, mett iaa fulbyrdt och samtycche enn velldig herre och regerende kongh offuer Norigis riighe att vere och bliffue schullendis Och wille vii vere hanss naadis kongelige maiestatt vndherdanige hørsamme, fylldactige och bestandige vdj alle erlige christelige børlige maade som oss bør attwere vor retthe Norigis vdwallthe fulldbyrde och samtycthe kongh, Dogh saa mett skell forordt och viilkoer att hanss nadis kongelige mattz. riigett [och oss och yndbyggerne holldher vedh christelige herligheder, friihedher preuileger, landtzlogh loffliche gamle sidwaner effther thenn recessis i alle maade lyellsse som hanss naadis herreffadher høigloffliche ihwkommellsses mett samptt andre framffarne herrers och kongers riigett oss och menige indbyggere gwnstesligen och naadeligen mett forsørgett begifftitt [618 aar1535] och begaffuitt haffue, indtill saa lenge gwd vill landene vdj rolighett och fredeligh bestand ighenn kommendis vorde och hanss naadis kongelige høigmectighettz lychsalige krøningh her indhen riigis stander Tha forschreffne friihedher preuileger oc recesser efftther gudtz naadis paakallelsse, mett etth gott christeligtt skell och allwerligtth grwndeligtt vell offwerwegett och betracthett (mod ) mett sampt hanss naadis kongelige mayestattz och riigssens raadtz raadt, att formere eller formyndske forandre och forbeyre schullendis Thill hwillchenn hanss nadis kongelige høigmectighettz lychsalige krøningh (vii oss alle och hwer besyndherligen vor hwldskaffs mandskaffs och troschaffs eedh, mett sampt menige mandtz her y Riigett besiidhendis effther riigssens gamle formeenn skich och ordningh) allmyndelig hyldningh ganske och alldelis ville fforbeholldett haffue Tyll ytthermere vidnesbyrdt och beyre forvaringh Trycche vii mett ville och viiidschaff vore jndzeylle nedhen fore thette wort obne breff som giffuitt och schreffuitt er i Oslo torssdagen nesth fore pintz dagh Anno domini mdxxxv
De i Oslo forsamlede fire söndenfjeldske Rigsraader, der paa Grund af Aarstiden ikke have kunnet indfinde sig til den til 23. Mai berammede Herre dag i Throndhjem men bedet den udsat til St. Hansdag, have nu erfaret Hr. Nils Lykkes Kjætteri med Fru Ingerd Ottesdatters Datter Lucie og ville derfor ikke indfinde sig, da Erkebispen har givet ham Leide til Herredagen og fremdeles anerkjender ham som Rigsraad. De oversende sin Valgakt for Kong Christiern ( III), som antages at være den, der vil kunne være dem til det bedste Forsvar mod Lübeckernes Anfald, hvorfor Erkebispen anmodes om at udfærdige endeligt Valgdokument paa Pergament, der kan oversendes ved dertil udvalgte Mænd, og hvortil Hr. Gaute Galde, der er fraværende, skal anmodes om at slutte sig. En passende Skat eller Landehjælp maa man være betænkt paa at yde.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3326). Helark, udv. forseglet med 4 Ringsigneter (Bisperne af Hammers og Oslos, Kantsleren Morten Krabbes og Vincents Lunges, de tre i rödt#, det sidste i grönt Vox. (Trykt i Paludan-Müllers Aktst. t. Nordens Hist. II S. 86-90). Jfr. m. Afskr. p. Papir ibid. (Münch. Saml. No. 3327), hvis Afvigelser ere uvæsentlige. [619 aar1535] 
Promptum obsequendj animum cum assiduo et reuerendo gratificandj studio loco plurime [reuerencie ett salutis Høigwer(dige) y gwd ffader kerre nadige Herre Vndffinge vii etthers Naadis høigwerdighetz noger thiid siidhen forledhenn kerlige och gwnstige tiillschriffuellsse om en allmynde herredagh som etthers Naade vdj Trwndhem trinitatis Søndagh att stande forrammitt haffde fformelldendis etc. paa hwillchenn etthers naadis begere vii gaffue etthers Naade mett samme sytth egett bwdh schrefftheligenn saa for swar Atth oss siwntis tidhenn och bestemte termin ganske saare forkoortt fallde Saa och formidelst vandtzfflommer vfføre och hesteffoors brøsth syndherlige vdj then tiidh paa aarett, trøste vii oss icche samme herredagh atth besøge kwnde, Etthers nade vdj samme vore igenswar om for ne herremødis till Sanctj Ioannis dags thiid forstrecchellsse, andlangendis Tyll hwyllchenn thiid wij største och fleste parthen vdhenn oss logligtt forffalld thett andherledis betagett haffde, gansk fwldkommeligen acthendis att besøge Ther vdoffuer er oss nw nyliss thes gwd see forkertth thiill videndis vordett then vchristelige verlige wdeidigsk kettherss gerningh som Nielss Lycche mett erligh och velbyrdig qwinnes frw Jngerdt Ottis dotthers, dotther, Lucie, hanss framffarne hwstrwes eighen kødeligh swster ynccheligen skammeligen iammerligen och lasterligen begangett haffuer imod gwdtz logh alld then hellige christelige kircches allmyndeligh ordningh schiich sætth och samhold och alle andre boode geystelige och vertzlige schreffne laager Statuther oc ordinantzer offuer alle christelige landh, riige, ffwrstedømme oc Stædher fran fwrste christen dommes andheffwingh och begyndellsse vdj blantt alle christløffwige erlige mennisker standafftheligenn vndherholdne vordhne, Hwillchen dogh en offwenbare ketthere och vdslege mand allth sliigtt vdj etthers naadis sticth begangendis aff etthers naade som vii formerche icche alleniste liidis och icche straffes menn ochsaa er beleydett och handtheffuitt vordhen Och syes her att vere etthers naadis ypperste raadh vdj boode riigssens och andre behøffuige handlinger och andslagh Schwllde nw sliigh enn bandtzkrop vdeidigsth mand och ketther som etthers naade schriffuer saa sterch aff folch att vere, oss thiid kommendis mett iiij eller vj klippere som then vey och lelighett segh begiffuer nøge, enge, och trenge tiill att siidhe paa bencche mett segh raade handle oc tractere [620 aar1535] om riigssens merchelige andliggende ærinde seg icche end ringe paa etthers Naadis leydhe fortrøstendis etc. lade vii oss betycche oss thiill etth vlideligtt hoffmod fortriid honndhett foracth och offuer alle christne landh och riige en vlofflighe, lasterlige, fortritthelige, effthersagenn, robb, skrey, och vanrycthe att vere, Hwar fore vii paa thenne thiid icche att komme kwnne, oss kerligenn och ydmydelighenn for etthers naade och andre herrer och gode mendh vore kerre mettbrødre nordhen tillkommendis ville i alle maade enthschyldigett och fororsagett haffwe Jcche acthendis oss for vore egne erlige rictige vilkors naffns ryctis och lempers skylld noghen gøringh, handell thale eller omgengellsse att haffue cum heretico scismatico ethnico et puplicano Och siwntis oss bode for efftherkommens onde forgifftige exemplers och etthers Naadis egne emine(n)ces autoritetz och dignitetz schylldh gansk raadeligtt vere etthers Naade seg ther vdj grwndeligere behiartthe besinde och betencche villde Dogh paa thett att jnghenn orsage, bryst, feyll, eller brech vdj riigsenss merchelige andliggendis sager och handlinger formidellst oss att forsømmes eller forbliffue schulle, oss mett noger vorafftigh beskeydt, skell, fwg eller retth tillegges skall, kwnne nw eller vdj tiilkommende tidher Tha sende vii vdj the hellige treffolldighettz naffnn till etthers naade och the andre gode herrer vore kerre mettbrødre nordhenffeldtz besiidendis alles vortt obne beseyllde breff vdj hwillchitt clarligen beffindis schall hwillchenn herre oc fwrste vii alle sampteligenn vortt frii kaar vaall och stemme giffuitt haffue enn velldig herre och kong offwer Norigis riige att bliffue schullendis Vndher sliig tilbørlige christelige vprictighe och nest gudtz hiellp bestandige vilkor som vortt breff ydhermere formelldendis och forclarendis er ganskeligen och fuldkommeligen oss forhobendis (Efftther thii ther inghen nermer aff dansk kongelige blod artth och stam vdspringendis, furstelige kønhedt, freidighedt och mandom metthaffwendis vortt betycches, beffindis kwnde som thesse twenne høiglofflige kong riiger mett samptt thess geistelige oc verdtzlige høige och nedherlige standtz prelater ædlinger oc menige indbyggere formidelsth the Lybskers mett samptt theris andhengers forredherlige werlige kriig, orloff, volld macth oc offuermod vdj allerhøigesthe iammer, sorig, perichell, angst, frycth, fare, schade och forderffue stedde, saa gott som aff alle andre gansk och platt vdhenn alld trøst och bistand forlatthe, vndsetthe beffrye handtheffwe beskytthe beskerme och [621 aar1535] aff samme pharaonske Lybskers tyrandske foretagellsse oc fengsell forløsse kwnde) Atth ther fore etthers naade mett samptt the andre vore kerre metbrødree nordhenffeldtz vell mett oss och vii mett them vdj the maade offwerennss kommendis vorde Och ther som saa skeer, hwillchit oss som før er sagtt fwldkommeligen forhaaber, ere vii begerendis och raadhendis etthers Naade mett offthe for ne herrer och godemend nordhenffeldtz ville begriffue etth offwitt breff paa permenn, vnder etthers indzeylle tiill Stormectigste Høigborenn fwrste Hartwg Christiernn etc. Thett framdelis mett etth vyst bwd hiid thill oss sammeledis att beseille schwllendis forschicchendis, ihwem aff vore metbrødre i gode herrer eller vii framdelis bewillge kwnne samme vore breff mett samptt andre rigssens merchelige verff och ærinde personligen till for ne høigborne furste vdj Danmarch eller Lanthehollszenn verindis, ambasathewyss, att forfførdre seg vndherstande ville Ther som och (som vdhen twiffuell vell snarligen effther thenne sware langwarynde krygss villkoor och omstandighet formodendis er) for ne Høigborenn fwrste hartwg Christiernn en merchelig skatt och landhiellp her aff landene begerendis vorder, Hwre høigth i gode herrer seg then ind atth rømme oc samtycche fortrøstede, oss scryffthelige villde tiill kende giffue Thii vii [for riigssens viide och sliigh farlighetz skylld som seg nw alle stedtz boode till landtz och vandtz manigffolldeligenn begiffwindis er, icche oss tryggeligen offte fforsamle kwnne Hwad y gode herrer tyctis om enn thiende eller xij pennings schatt giffue vii etthers herredom aff eighen diwfforstand viidere och grwndeligere atth betencche, Oss tycches thet enn rettfferdige schatt att vere nar som hwer giffuer effter syne effne then mere som mere formoendis er etc. Erlige velbyrde mand och Strenge riddere herr Gawthe Galle ville vii strax forschriffue, sligt forbeneffnde mett oss att samtycche ville, tidzens korthet thet icche tillffornn mett hannwm att forhandle liide eller fordrage kwnde Kerre herre vdj hwadsomhellst made vii kwnne vere etthers Naade tyl villge kerlighett ydmygtt oc vellgeffalld ville vii alltiid veluillighe tiill beffindis Beffalendis etthers Naade vdj alld lychsalighett oc vellffartt gwd ewindeligenn Datum y Oslo Torssdagenn nest fore pintz dagh Anno domini mdxxxv
Noriigis Riigis Raadth Swndhenffelldtz verynndis [622 aar1535] 
Reuerendissimo jn Christo patrj ac domino domino Olauo dej gratia Archiepiscopo Nidrosiennsi necnon apostolice Sedis legato quamdignissimo tam meritissimo.
Om 4 aff Norgis riigis raadz breff om koring oc Her Niels Luckis leyde: - j
De i Oslo forsamlede söndenfjeldske Rigsraader, der netop have modtaget et Brev fra Rigsraaderne i Skaane, udtale sin Misbilligelse over, at Erkebispen paa egen Haand har indledet Forhandlinger med det danske Rigsraad, angaaende norske Anliggender, paa samme Tid, som der er sendt Fuldmægtige fra Norge til Danmark i dette Öiemed.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3328). Brevform; Helark, beseglet som foregaaende Brev. (Trykt i Paludan-Müllers Aktst. t. Nordens Hist. II S. 94 ff.).
Promptum *obsequende animum cum assiduo et reuerendo gratificandj studio Høgwerdigste fader y gwd Kiere nad e herre broder oc synderlig gode wenn verdis eders nade att wide att y gaar siden wij haffde afferdigeth ederss nadis bwd, kom hiidt till oss Danmarckis Rigis raadtz y Skone lucthe breff alt Raadett oc hwer besynderlig her y Norige tilschreffwuit Hwilkett wij opbrode oc ther fore lode wij kalle eders bwd tilbage igen oc blant andre ord oc ærende som thet inneholler oc wij eder nw sennæ mett samme bwd formerke wij po theris swar att y tillforn mett Her Niels Lycke (mowelske) haffde schreffuitt bespen aff Aarhws till att han mett sampt her Mogens Gøde skwlle forhandle thette Rigens werff hoss Danmarckis Rigens raadt, end dog noghre her aff Rigett waare wdskickett mett fwldmacht aff ether att handle gøre oc lade Rigens nytthe gaffn oc bestand, hwilckett oss icke nock forwndrer att Norigis Rigis raadt skwlle szaa ringe acthes oc forachtes oc icke skwlle wære nochswm till att forhandle Rigens ærende myndre end att andre wdwortes skwlle falle ther ind mett som inthet haffwe mett oss oc mett thette Rige wdi szaa maade att skaffe Aff hwilkett breff wij oc ydermere formerke att ederss nade mett thett hemelige raad som y ther hoss eder haffwe ocszo haffwe forschreffuit att fremede skwlle her ind komme [623 aar1535] mett theris raadslagh om kaar oc wdwellelsze till Norigis krone, hwilkett aldrig tilforn brugdt haffwer wærett, oss som Rigens raadt hede skall till ingen ringe forachtelsze, thesligis formerke wij att y haffwe schreffuit om thett kwntoer y Bergenn som oss oc haffde bwrdt att wisth hwadt y ther om till fremmede herrer wdschreffuit haffde, for slig oc flere orszager skyld haffwe [wij icke nw effter ederss begere kwn(net) sendt edher till samme herredag wortt obne beszeglde breff mett wor fwlmacht till them som tidt kommer Men haffwe wdtrycht wor mening alworligen wdi the maader, bedendis ederss naade kierligen att j mett flere ther hoss eder wille haffwe wort gode raad ther hoess y Rigens ærende her effther før end att j forschriffwe Rigens ærende till nogen wdwortis herrer eller [prelather førsther och *raadtgiffiuer, ne regnum in se diuisum propter concilia particularia detrimentum paciatur Kiere herre thette giffwe wij ederss nade tilkenne wdj en godt meningh, Haffde wij oss szaa forseett emodt edher tha wilde wij wdj lige maade gerne wære wnderwist aff edherss [nade skall ther noghen weenighet komme ind y Rigett synderlig eblant Raadett tha skall gwd kenne att skylden skall icke findis hoss os Cum his in Christo valeat paternitas vestra reuerendissima Ex Asloya feria secunda penthecostes Anno dominj Mdxxx quinto nostris sub Signetis
Norgis Rigis raadt Syndenfieldz wærendis
Reuerendissimo in Christo patri et domino domino Olauo dei gratia Archiepiscopo Nidrosiensi necnon sancte apostolice Sedis legato domino patri et amico nostro syncerissimo.
Norgis rigis raadz breff oc skarpe scriffuelsse om wore oc her Nielss Lyckis scriffuelsse tiill Danmarck - ij
[624 aar1535] 
De tydske Oldermænd og 18 Mestermænd i Bergen henvende sig til Erkebiskop Olaf af Throndhjem (som Rigsraadets Formand) med Klage over, at nogle Hamburger- og Hollænderskibe beseile Havne og Strömme, som ere dem forbudne i de Privilegier, der ere Hansestæderne forundte af den afdöde Kong Frederik.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2942). Brevform; Helark, udvendig forseglet m. Kontorets Segl i rödt Vox.
Hochwerdigeste gnedigester Here Juwer gnaden zy vnsze vnfordratene denst stedesz touorenn boreith gnedigeste Here wy hebben J g bref sampt desz Erbaren radesz tho Lubeke gutlickenn entfangen vnd denstlick anghenamen ock dorch ghelezen desz wy J h w g stedesz willen bedancket hebbenn myth allem flite so denn ock wille wy J g nicht barghenn men wo for vnsz isz ghekamen tydinghe so dat vp J g hauen vnd stromen syn itlicke Hambor schepe ock szo Hollander ghekamen desz doch dem ghemen kopman hyr tho Bargen tho grotenn schaden vnde nadel gheue dat dat doch J g wol sulfest kan an marcken wesz de kopman hyr vth reth vnd den Norfar borgen dat suluighe kopen se dar fan den suluigen Norfars so dat hyr den koppman siner schulde nicht kan benalen desz dem kopman ser beswerlick isz tholiden wen sulkens nicht moghe afghestelt werden so den ock doch der ghemeiner Hansze steder priueleighe groth nadel vnd schadenn werth gheuen so den och jme hochwerdigeste gnade am jungestenn van dem dorchluchtygesten hochghebarenn forstenn vnd Heren hern K Frederick seligher ghedechnisze breue an J g formelden dat sulkeine vnwontlike seghelaciie moghe af gestelt werden vnd forbliuen Desz wy den vnsz allen gansz an J g forsen vnde hapen gansz J g werth dar mith dem aller flitigesten wol thoghedencken J g werth ock fruntlick erkennen wo dat doch hochlich jn denn stederenn den schipperenn koppghesellen hochlich by pene erbadenn dat sick nemens solde erdristen vnde vpp vnwontlicke hauen eft strome lopenn sunder alleine wo oldinges ghewesen so den doch nicht werth gheholden so J g for oghen mach sen worvmme wy alle J g rath mede gheraden vruntliken ghebedenn hebben so dat J g de schepe mith denn guderen an J g holt vnd vns de schipper mith dat folck latenn hyr kamen vp datmen se dar hen moghe schickenn in de steder dar se syn aff ghelopen vnd sick dar entschuldighen orer pene eft vnschult [625 aar1535] des wy gans an *an J g vortruwen ock boghere wy van Juwer gnadenn J g wil vns mith denn erstenn ein gutlick antworth erlangen wuste wy J g wor inne tho willen sin des syn wy alletyt wyllich gheneghet kent godt dem wy jnne hochwerdigen gnade in aller luck selicheit tho ent holden bofelen ghescreuen vnder vnssem secreth des Mandages for Pantheleon anno xxxv
Olderlude achtein Mestermanne tho Bargen in Norwegen residerende
Dem Erwerdigesten in godt Vader vnde Herenn Heren Olaff van gadesz gnadenn Ertzebisschupp tho Drunthem vnd des Stoles tho Rome legate vnsen gnedigen leuen Heren
Det norske Rigsraad söndenfjelds, der nu har modtaget Svar fra Erkebiskop Olaf med Kristoffer ( Throndssön Rustung), tilraader ham fremdeles at slutte sig til Hertug Christiern og at udfærdige et Valgbrev paa Pergament med de nordenfjeldske Rigsraaders Segl, hvilket da ogsaa skal blive beseglet söndenfjelds og blive oversendt den valgte Konge med Sendebud fra Rigsraadet.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3331). Brevform; Helark, udvendig beseglet med de 4 ovennævnte Rigsraaders Ringsigneter (3 i rödt og 1 i grönt Vox). Jfr. m. Afskr. p. Papir ibid. (Münch. Saml. No. 3332) med uvæsentlige Afvigelser.
Prestantissimum Honoris et Reuerentie animum cum obsequiosa in Christo salute Erwerdigste gwnstige gode kiere herre beszynderlige gode wen Eders node well fortencker oc haffuer formærcht vdj wore førmeer scriffuelszer huilcke oss icke twiffler oppo att eders node ere komne till hand att wii fore store orsager skyll szom wii eder tilffornn haffue tilscreffued haffue kaared oc keystt Hogborne ffwrste Hertug Christiern wdwald Konning till Danmarck etc. wor nodigste herre, wdi huilcke for ne wore scriffuelsze wii raadde eder ochszo att giøre oc mett thett førsthe att scriffue hanss node till, wii haffde mundtlig selff giffued eders node wor leylighed tilkenne oc beszøgdt then herredag i Trondem men thett kwnne ingeledes begiffwe seg szo fore szodan orszager skyll szom wii tilfforn eders node tilhande sende ssrifft [626 aar1535] lighe oc ther hoss wore endelige raad oc huess wii wdi the maade fore oss besluted oc giortt haffde Kiere Herre beszynderlige raadde wii tha eders node oc szo att giffue seg till Hogborne ffurste Hertug Christiern oc wii ther ingen swar finge oppo før end Ch(r)istoffer kom mett eders Credentze sigendes att eders node sad end nw stille oc war ingen Herre forplicted oc gaff oss ingen widhere beskeid huad eder node wille giøre wdi the maade eller hwem eder node war tilnegedt att ville haffue till herre oc Konning Thij raade wii eders node end nw fuldkommelig att eders node end nw giffuer seg till then gode herre mett thett fførste mett eders nodes scriffuelsze oc vndskyldning Huor fore wii ickc szamdrectelige altt rigens raad tilhaabe haffue kwndt keyst oc kaared hanss node mett szo megedt widhere beskedt att po foraaredt thett første mweligtt er till hanss nodis kronings tilkommelsze wdi Danmarck wille wii haffue eth merckeligtt sendebud aff Riigens raadz personer till hanss node oc tha widhere giffue hanss node all Riigens leylighed oc brøst tilkenne oc wortt obne huldskabs oc mandskabs breff vnder alless wores Jndszegle po pergmentt screffued aff huilcked wii sende eder node en Copie szom oss tøckes att lydhe skulle Doch sætthe wii altt till eders nodes forbædring Oc szo sende wii eder en Copie aff en Jnstructz po the puncther szom wii kwnne tæncke Riiged kwnne nyttelige wære oc thesligest aff en Credentz i then mening att eders node will thennwm mett szampt huldskabs breffued aff altt Norges riges raad beszegle ladhe oc eders node scriffuer hanss Kong e M tt till att riged baade Syndhen oc Nordenfieldz skall holles hanss node tiil gode oc ingen anden Ther skall hanss node wisszeligen forlade seg till, Kiere herre ther szom eders node bliffuer till sindz att endelige ville bliffue hoss thett kaar szom wii haffue giortt, bede wii eders node gerne i ville lade scriffue thette kaare breff po pergmentt oc thett beszegle lade mett alle Riigens raadz Jndszegle ther Nordenfieldz oc sidhen sende thett hiid till oss, szo wille wii flij thett beszegld her Syndenfieldz Kiere herre i thessze oc alle andre maade szom eders node weed Riigens oc thess Jndbyggeres bæsthe oc bestand kand wære, bede wii eders Node att wille mett oss oc flere beszinde #oc offuertæncke szom Riigedt eders node oc oss alle ligger macht oppo Kiere herre po alle thessze for ne wore raad oc begærer i thessze twenne wore scriffuelszer ere wii eders nodes alffworlige beskeid grwnd oc mening endeligen i thett aller seneste jnnen Jwll ventendes oc forwac [627 aar1535] tendes mett eders nodes wissze bud, ellers nødes oc trænges wii effter the forgangne scriffuelszer szom wii her Syndenfieldz aff for ne Hogborne ffurste tilscreffued haffue, alffuorligen oc tilbørligen po wor sidhe att beszøge lade, huilcked oss doch ingeledes forhaabes att eders node vdi thessze maade oss att afffalde oc affsyndre ville Jtem kiere herre wii haffde gerne widhere screffued eders node till, wii widhe icke till huess hender breffwenne kwnne tilkomme her emellom, nw siisth brød Cristoffer wore breff op huilcked oss tøckes att hannwm icke haffde bwrdt atgiøre, begerendes att eders node will slichtt affstille att icke aafftere skee skwlle Hiis paucis jn Christo valeat Reuerendissima paternitas vestra quam felicissime Ex Asloya die beati Egidij abbatis Anno domini mdxxx quinto nostris sub Signetis.
Norges Riiges raad her Syndenfieldz wærendes
Reuerendissimo jn Christo patri et domino Domino Olauo dei gratia Archiepiscopo Nidrosiensi et sancte apostolice sedis legato domino et mayori nostro syncerissime obseruando.
forclaring paa Hyllingen - iij
Det norske Rigsraad söndenfjelds foreslaar Erkebiskop Olaf, at Hr. Vincents Lunge sendes til Hertug Christiern i Anledning af Kongevalget, med mindre Erkebispen selv vil paatage sig Reisen. Hr. Vincents er villig til at reise mod en Erstatning af 300 Rhinsgylden, der kunne tages af Indtægten af Thröndelagen og Hr. Nils Lykkes Len. Forskjellige politiske Nyheder fra Danmark, Tydskland etc. berettes.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3333). Brevform; Helark, udvendig forseglet med de 2 Bispers og Kantslerens Ringsigneter i rödt Vox.
Prestantissimum Honoris et Reuerentie animum cum obsequiosa in Christo salute Eruerdigste gunstige gode kiere herre beszynderlige gode wen Giffue wii eders node kerligen tilkenne att siden wii haffde raadt oc screffued ederss node till att ther skulle sendes en aff Riigens raadz personer ned till Hogborne ffurste hertug Christiern wdwald konning till Danmarck etc. wor nodigste herre, tøcktes oss ingen aff the her Syndenfieldz bæthre oc gawffnligere fore Riiged att skulle wære end her Vin [628 aar1535] cencius Lunge Thij hand tilforn i konning Ffredericks tiid war wdskicked her aff Riiged i sliig wærff oc thennwm gantze well forfordrede Oc gaffue wii hannwm wor vilge tilkenne om szamme reysze, tha swarede hand oss gantze well ther szom thett kwnne wære hannwm altt formeged vden skade oc trøstedhe hand seg ingeledes aldeles po szin egen kaast oc thæring thett att giøre kwnne mindre end att Riiged will nogedt staa hanss fortæring fforthij hand haffuer tilforn megedt fortæred oc bekaasted seg vdi Riigens ærende oc lange reyszer langtt ydermere end szom hanss indkompst kwnne forstræcke seg, oc haffde doch ingen opretning *faaredt ther fore, Atspurde wii tha hannwm hwad hand war begerendes oc æskede hand tryhundrede Rinsk gyldenne i gwld sølff oc myntt oc huess hanss tæring mere løber seg thett will hand selff forstræcke wden opretning Riiged oc oss alle till ære oc till tiæneste, taaghe wii thett wdi beraad att forscriffue till eder fforthij wii haffue her føge forlæning oc ingen penninge indkompst oc ere ther vdoffuer swarligen betynged mett faalck fetalge oc skiib szom wii haffue wdgiortt po Riigens vegne Ther fore raade wii oc synes oss gaatt wære att eders node will szammen taghe szo manghe penninge, baade aff then vdgifftt aff Trondelagen, oc aff her Niels Lyckes læn szom eders node nu vdi wære haffuer po kronens vegne oc anden Riigens indkompst ther nordenfieldz szom eders node oc the andre gode herrer offuerraadendes ere, oc eders node will scriffue her Vincencius till sendendes hannwm penningene oc klar Jnstructz oc Credentze breff effter the Copiers lydelsze szom wii nw sende till eders node tha forlade wii oss wisszeligen till att hand for then reysze oc werffwer Riigens ærende i bæsthe maade hannwm mweligtt er, mindre end att eders node will selff personlig taghe seg then wmage wdoffuer att giøre then reysze widhe wii her ingen i Riigedt nytteligere kand wære end her Vincencius, tøcktes oss oc szo raadeligtt wære po eders nodes gode behag att om her Vincencius skall ferdes then reysze po foraared till hanss node att hand ingen Recesser eller forplichtelszer begærer aff hanss node anden end att hanss node loffuer oc tilsziger att wille holle oss weed then Recess hanss herrefader Hogborne ffurste konning Ffrederick feli#cis recordationis, giorde oc gaff oss, indtill szo længe hanss node kommer personlig hiid ind i Riigedt tilbørligen att krones Oc tha holle hanss node fore Riigens brøsther oc bestand oc ther po begære priuilegier oc friheder szom framfarne Konninger i Norge [629 aar1535] haffue giffued oc giortt effter Norges Riiges raadz raad oc bæste mendz tøcke Kiere herre wii wide inted anned att scriffue eders node till po thenne tiid vden att eders node will offuerwæye oc betencke thette Riigens gawffn oc bestand Jtem for nye tidinger siges her att Turcken er inddragen vdi Britanien mett stor macht oc att Keyszerlig M tt haffuer wwndett Constantinopell oc er i Persien mett stor macht Jtem Hogborne ffurste Hertug Christiern wduald konning till Danmarck etc. haffuer all Danmarck inde po Købendhaffnn, Krogen oc Wordberg nær, oc er hylled i Skaane oc Halland Oc haffuer hanss node nu belagdt Købendhaffn baade till land oc till wand oc wor herre haffuer dragedt siith swerd ther i Købendhaffn szo att ther døer szuarligen, The Lubske ere heeltt forsuffede oc haffue taged thett gamble raad ind igen oc ganghe till raadz huer dag om fred, The Rodstocker, Wiszmer oc Sundeske mett alle the anhengende Pomerske Hænsze stæder Stithin, Gripswold Ankelem oc Kolberg handler fore them selff om fred fforthij the haffue stor lengsell for then Skaanske sild szom nu tages skulle, ther som then [kommer icke tha bliffuer thett stor affbræck for thennwm oc the Øffuerlendzske Stæder i fasthe Hiis paucis valeat Reuerendissima paternitas vestra jn Christo Ex Asloya die beatj Egidij Abbatis Anno domini mdxxxquinto nostris sub Signetis.
Magnus dei gratia episcopus Hamarensis Joannes Reff eadem gratia episcopus Asloensis Martinus Krabbe prepositus etc. Gwthe Galle Clawes Bille Riddere
Reuerendissimo jn Christo patri et domino domino Olauo dei gratia Archiepiscopo Nidrosiensi et sancte apostolice sedis legato domino et mayorj nostro syncerissime obseruando.
Om iij c rinsgyllene aff oss tiill her Vincencio [tiill there penninge ned tiill Danmark
[630 aar1535] 
Concept til det norske Rigsraads Instrux for Hr. Vincents Lunge, der i Anledning af Kongevalget skal begive sig til Danmark til unge Kong Chri stian for at underhandle om en ny Reces (Haandfæstning), om Hyldning og Kroning i Throndhjem, om Slotte og Len og Rigets Indkomster etc., idet det bestemt fastholdes, at Norge ligesom Danmark er et Valgrige, hvorfor han ikke bör skrive sig Arving til Norges Rige.
Efter Concept p. Papir, skrevet m. Hr. Vincents Lunges egen Haand, i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3362). Helark, sammenlagt efter Længden, hvoraf 5 Sider beskrevne. Jfr. m. Afskr. ibid. (Münch. Saml. No. 3914), hvis Afvigelser ere uvæsentlige.
p. 1. Jnstruxe werff och ærinde som vij Noriges riiges raadtt erlig welbyrdig mand och strenge riddere, her Vincencius Lunge vore kere metbroder [tilbetrot och til Stormectigeste høigboren furste vnge kong Kriistiern vor allernadigeste herre met giffuit och til betrot haffue anno domini etc.
Jtem ffurst vnderdanligen [tiensligen oc ydmideligen hans nades kongelige ma tt [att begrøsse paa alles vore vegne at begrøsse [wor allernadigeste herre och kong och brøderligen och kerligen eth høigloffwerdigt Danmarchs raad wore kere confedererede brødre paa alles wore vegne mett ald [lychsalighetz och vilffartz vnderdanig tro thienestes erbeding [och erbed lychsaligetz och vilffartz yndskning [yd at begrøsse och brøderlige vilge vendschaffs och bestandige gode naboschaffs redebondhett Jtem at gratulere [och applaudere [ham och vel yndsche hans nades kongelige ma tt vdti thend lychsalige seyerwynding victorie och triumphe vdtj thenne forgangne kriigsshandling mod the Lybsche formidelst guts synderlige yndest nade och barmhartighet begangen Jtem thet forbwndt tesse twenne loffliche kongeriige Danmarch och Norige vdtj mellom giordt forhandlet bebreffwit och besluttet vdtj syne vilkor och omstandighet at fortelie forclare och betyde p. 2. Synderligen i thend arthichel vdtj hwilchen thet Noriges riige for eth friitt koore riige formeldes Noriges riiges raad [siitt vdtj ligeformige maade som Danmarchs riiges raad siitt frii waall koor och stemme vdtj en herres och konges for begge rigene vdwellelse forbeholdendes och friitt giffwendes Jtem at forindre och forclare hans nades kongelige ma tt hurledes Noriges riige er eth friitt kore riige io saa fritt j alle mode som [631 aar1535] Danmarchs riige och inthet arffweriige, thet met [the Noriges laag for ne forbwndtt och alle framfarene riigsens friiheder priuileger recesser och herligheder bewerindes och bewisendes Jtem ther fore paa alt Noriges riiges raadtz vegne alwerlige begere hans nades kongelig ma tt iche effter thend dag vil schriffue seg for noger arffwing til Noriges riige for hwilchet the hans nades kongelige ma tt mod riigssens laag forbwndtt friheder recesser och priuileger i ingen maade bekende kwnde for Noriges [oc theres vdwolthe vdfforkorede altid ydmideligen gerne bekendendes Jtem at fortelie hurledes vij hands kongelige ma tt alle en- p. 3. drectheligen keyst waalt och koritt haffue for Noriges och alles vores met sampt menige landtzens ædlingers och yndbyggeres herre och kong Jtem at sye hans nades kongelige høigmectighet huldschaff mandschaff och tro thieneste paa alles vore vegne vnder christelige lidelige tilbørlige [vilkoer effterfølgene vilkor Jtem furst at vij forbeholde oss hans nades kongelige høigmectighetz hylding och krøning effter rigsszens herlighet friihett och gammel loffliche fordom [rigsszens sedwaner her inden riiget vdtj Trwndhiem at stande schullendes Jtem at hans nades konglige ma tt mideler tiid christeligen furstligen och trofasteligen holder oss wed thend ret beseylde recess som hans nades herrefader [kong høigborren furste kong Frederich høigloffliche ihwkommelses Noriges riige met forsørgede begifftiget begaffwede [oc forseylle thend til hans nades kongelige ma ts p. 4. krøning at fornye [villendes formere eller formyndsche [villendes effter som vij tha met hans nade kwnne offwerens komme Jtem ther met och vnder forschreffne vilkor offwerantworde och leffrere hans nades kongelige høigmectighet vdtj eigen hand vort huldschaffs och mandschaffs breff Jtem at forhandle [hwar och nar her i riiget hans nades kongelige ma tts hylding och krøningh schall stande (begerendis thend at opsettes mwe til tha Joannis [igen at aare igen Jtem hwadsomhelst handlinger midler tiid før hans nades krøning Danmarchs riige andrørendes och [Norige til bestand nytsamme och velffart kommendes ere andgangendes worde at Noriges rige ther vdtj effter for ne forbwndtz indehold beslutt och vilkor maa ther vdtj vere met indtaget benemfft bestempt och [i alle mode forsechrett Jtem nar hans nades kongelige ma tt her inden riiges kom- p. 5. [632 aar1535] mendes worder at tha alle slotzloger land lend och alt hues ther til behørindes er som Noriges krone tilkommer mwe komme igen frii och frelst [igen til menige Noriges riiges raadtz hender at the thennwm tha selffwe och ingen anden [ethers hans nades kongelige ma tt vdtj sliig vnderdanig tilbørlig trohet offwerantworde som thennwm bør atgøre Noriges oc theres retthe kong och herre Jtem at alle riigsszens renthe indgelt och indkumst som Noriges krone tilkommer mwe bliffue ther i riiget tilstede hoss huer som thet i befaling haffwer [ethers [hans nades kongelige ma tt til trwerhandt saa [menige No vij menige Noriges raadt hans nade thet mett riiget slott och feste oc ald riigsszens tobehøring nar [ethers [hans riiget [indfangendis och [vndffa [anammendis vorder [offwer tilbørligen offwerantworde och leffrere mwe
om schatt aff bunden - om alle slotzlogerne
Biskop Mogens af Hammer beretter Hr. Vincents Lunge Modtagelsen af et Brev fra Erkebiskop Olaf med Kanniken Jens Olssön, hvoraf fremgaar, at han er tilfreds med de indtraadte fredeligere Forhold og haaber at enes med de söndenfjeldske Herrer om Kongevalget, hvori ogsaa Brevskriveren erklærer at ville samtykke med dem, da han ikke kan være tilstede i Oslo, naar det foregaar; Erkebispen bifalder Provstens ( Mortcn Krabbes) Valg til Biskop i Bergen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3304). Brevform; Halvark med Spor af udvendig Forsegling med Ringsignet i rödt Vox. (Tildels trykt i (Norsk) Hist. Tidsskr. III S. 324).
Magnus dei gratia episcopus Hammarensis
Wenlig oc kerlig helssen tyl føren sent met gwd Kere her Vincent besynderlig goede wen Teckess eder at wede at wj fenge [her nw scripta dominj [reuerendissimi archiepiscopi Nidrosiensis met hans naedes goede man oc Canick her Jens Olsson j hwilke wi formerke at hans naede er ganske glad at thenne fryckt oc fare er nu stijlt oc affwent som hans naede langsamme [633 aar1535] ligh hafft haffwer for tei faticke nordfarer oc tei goede men som nw j Trondhem besittendes ere, at tej kwnne blijffwe quwitt oc frij oc eke offwer falless aff tei Tyske etc. Tackendes oc loffwendes ten alss mecktogeste gwd at hanss naede nw dess tryggere offwer einss komme kan met Norijess rijkenss raed her synnan fielss, wm hylling oc handgangh Høgborne oc høgmecktogeste fyrste Her Cristiern met gwdz naede Danmarckss oc Norijess wtuald konwngh etc. wor kæreste naedeste herre Jtem som wi yter meire formerke, wm same hylling oc hangangh, at werdugeste fader her erchebyspen, haffwer wtgiort thenne goede man hanss naedess sendebwd her Jenss tijl eder oc flere goede herrer her synnan fielss alwarlegen hær wm at handle met andre flere rykenss erende oc welferd som for de her Jenss sielff ytermere berette oc fortellie kan, for eder goede herrer ner i alle forsamblede bliffwe oc wor kere herre broder her byscop Hans Reff kommer heim at Oslo ighen som wi nw formerke ware dragen tyl Skyden Oc her wppaa for wort hugwd hwat i goede herrer alle endrecktelige ingaa oc samtycke paa Norijess rikess oc teess inbyggeres beste gangh oc bystan j thenne for de handling, jngaa wi oc teesslikess gerne samtycke met eder goede herrer Som wj ytermere her Jens wnderuist haffwe Efther tij war leligheit eke saa faller at wi personelige sielffwe komme kwnne thenne tyd Jtem maa j wete at werdugest fader her erche-byspen har giffwet oss goede swar pa her prostenss wegne oc samtyckt ten goede herre tyl Bæren styckt, Kere her Wincent wm eder strengheit tyckte saa goet [oc oc raadelickt were naer gwd wyl j bliffwe forsamblede i blant andre rykenss handel for monge honde saker skyl motte oksaa bewilliess oc beslwtess at alle leen bode norden oc synnan kwnne oc motte blyffwe wnder Norijess rikenss raedss hender som the nw ere wforwandret jntyl saa lenge at hyllinge er besegelt aff alt Norijess rikenss raad, Kere her Wincent hwat eder strengheit kommer tyl willie oc kerligheit gøre wi altyd ganske gerne Helser frw Margrete frw Anne oc alle [ederss kere barn met monge goede neter screffuit j Foberg sancti Matei apostoli et ewangeliste dag Anno dominj M d xxxv
Erlig oc welbyrdog man oc strenge ridere Her Vincentio Lunge tyl Lungegoerd Norijess rikenss raed wor besynderlig goede wen
[634 aar1535] 
Christian, udvalgt Konge til Danmark og Norge, forklarer Hr. Vincents Lunge, at han ikke efter dennes Önske kan overdrage ham Bergenhus, saalænge Esge Bilde som retmæssig Indehaver er i Fangenskab, men beder Hr. Vincents at fölge med Hr. Klaus Bilde, som sendes til det nordenfjeldske Rigsraad i Anledning af Kongevalget, og derefter ledsage ham til Danmark til Forhandling med Kongen.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 3289). Brevform; Helark, udvendig forseglet med Ringsignet i rödt Vox.
Christiann met gudts nade Vdualdt konningh tiill Danmarck och Norge Hertug vdj Slesuig etc.
Wor sønnerlige gunst tilfornn Kere her Vincentius haffue wij nu vdj thesse dage fanget eders schriffuelsse vdj huilckenn i giffue oss till kiende huorledis at leiglighedenn siig ther begiffuer norden fieldts vdj Norge etc. fore huilcket wij eder kierligenn tacke och wille thet giernne ighen met eder forskylde Som i och giffue tilkiende om Berghenhws at wij wilde lade andtuorde eder thet etc. thaa som eder well wittherligt er ath Esgy Bilde ligger fangen och tuiffller oss ingtet paa at the karlle hand haffuer lagdt ther vdj Slotzloffwen ighen, the haffue thennd affskedt aff hannum at the schulle holde samme slots louff hannum tiill troer hendne till saa lenge at gud will thet saa skicke at hand kommer ther en gang till stede ighen paa syne frij fødder, Och ther fore staar oss icke till atkunde forwandle samme slots low førre effther thij at thend er icke endnu vdj wore hendner, enddog at oss elskelige Esgy Bilde tiid och offthe haffuer buddet oss tiill at samme Slotzlag schall were holdenn tiill wore hendner och oss tiill beste Wij giffwe eder och saa kierligenn tilkiende at wij nu fore saadan merckelig leiglighedts skyld haffue afferdiget oss elskelige Her Clawes Bilde Ridder wor tro mand Raad och embitzmannd paa wort Slot Bahws at hand met nogle wore merckelige werff och ærende om wort kaar och vduelgelsse skall strax drage tiill Norgis Riigis Raad norden fieldts och effther thend Jnstructies lydelsse wij hannum ther om metgiffuit haffue handle met thennum Och paa thet at nar hand kommer tiid athandle wore ærende och hand bliffuer wiisdt fore dørren, ath wij thaa mue haffue nogen ther indhen fore dørrene ighen som wort beste wiide will och kand forførdre wore ærende tiill beste, thaa bede wij eder kierligennn atj wille tage eder [635 aar1535] thennd vmage offwer oss sønnerlige tiill wilge och tieneste och wille strax følge met oss elskelige Her Clawes Bilde samme reigsse norden fieldts och ther troligenn tilhielpe at samme wore ærende som hand vdj befalning haffuer mwe thage en framgangh, och wij mue fange gode behagelige swar tilbage ighen, och nar at Her Clawes drager tilbage hiid tiill oss ighen met swar, thaa bede wij eder kierligenn atj wille følge ned met her Clawes hiid tiill oss och were oss sielffue tiill ordts ther met giøre i oss sønnerligen tiill wilge och wille wij thet giernne och kerligen met alt gunst och nade met eder forskylde och bekende befalendis eder gudh Schreffuit vdj wort koninglige feldtleger fore Kiøpnehaffnn sanctj Luce euangeliste dag aar etc. mdxxxv
Vnder wort Signeth
Os elskelige Her Vincentz Lunge Ritther wor tro mand Raad och Embitzman paa wortt Slott Wardehus
Christian, udvalgt Konge til Danmark og Norge, underretter Biskop Hans Reff af Oslo#. om, at han sender Befalingsmanden paa Baahus, Hr. Klaus Bilde, til det norske Rigsraad nordenfjelds, og beder Biskoppen ledsage ham did for tilligemed ham at forhandle angaaende Kongevalget og Sölv skatten.
Efter Kopi p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch Saml. No. 3290). Halvark, der har dannet Omslaget til Brevet No. 619 i Dipl. Norv. XIII, hvorfor Levninger af et Sigill i rödt Vox sees paa denne Kopi, som derfor urigtigt er anseet for det orig#. Kongebrev, der har faaet urigtig Adresse (se Paludan-Müller, Grevens Feide II S. 255). Den er skrevet med Hans Reffs Skrivers Haand.
Christiann mett gudz node wdualdt konning till Danmarck oc Norge Hertug i Sleszuig Holstenn Stormaren etc.
Wor synderlig gunst tilforn Kiere herre wii giffue eder kerligen tilkiende att *att wii haffue nu affferdigedt oss elskelige her Claus Bille ridder vor tro mand oc raad oc Embitzman po wortt Slott Bahus att hand mett nogre wore merckelige werff oc ærende om wor kaar oc vduelgelsze skall strax drage till Norges riiges raad nordenfieldz oc effter then Jnstructies lydelsze wii hannwm ther om metgiffued haffue handle mett thenwm Oc po thet nar hand kommer tiid att handle wore [636 aar1535] ærende oc werff oc hand bliffuer wiisdt for dørren, att wii tha mwe haffue nogen ther inden for dørrene igen szom wortt bæsthe wiide will oc kand forførdre wore ærende till thet bæsthe Tha bede wii eder kerligen attj ville tage eder then wmage offuer, oss synderlige till wilge och tiæneste oc vilge strax følge mett oss elskelige her Claus Biille szamme reysze nordenfieldz oc ther troligen tilhielpe at samme wore ærende som hand wdj beffalning haffuer mwe taghe en fremgang, oc wii mwe fange gode behagelige swar tilbage igen, baade om wor hyldning oc then menige landz sølffskatt som wi ere begerendis att mwe fange ther aff riiged till hielp att lade mynthe penninge vdaff till att beszolde wortt krigisfolck mett Saa wii then mett thet aller første maatthe vndfange Oc i ville baade vdj thessze oc andre maade lade eder weluilligen findis, som wij eder oc fuldkommeligen till betroo oc ingen tuiffuell po haffue, i oc vell giørendis worder Ther mett giøre i oss synderlig till wilge oc ville wii thett gerne oc kerligen mett all gunst oc Naade mett eder oc eders kircke forskylle oc bekiende, szo i oss tacke skulle Beffalendis eder gudt Screffued wdj wortt kongelige fældtlæger fore Køpnehaffn Sancti Luce euangeliste dag Aar etc. mdxxxquinto vnder wortt Signet.
Verduge Herre mett gud her Hans Reff Biscop till Vpslaa wor tro mand oc elskelige Raadtt
Reuerendissimo jn Christo patri et domino Domino Olauo dei gratia Archiepiscopo Nidrosiennsi et apostolice sedis legato Domino ac patrj suo maxime venerando
om hertug Christierns jnstrux met her Claus Bille om landz hielp oc skatt: oc tro wen jnden lucthe dørre.
Svante Sture til Ekesjö beder Esge Bilde om at laane ham et eller to Hundrede Gylden, som han ved sidste Besög anmodede ham om, samt at gaa i Borgen for ham for et eller et halvt Hundrede Gylden hos Esges Vert Henrik Skeping. Efter hvad Hr. Bernt ( v. Mehlen) har erfaret, er Grev Christopher ( af Oldenborg) gaaet over til Helsingborg og beleirer nu Slottet.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Personalhist. Saml. S.- Fasc. 56 No. 138). Brevform; Helark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox. [637 aar1535] 
Myn ydmyge plickte welwilige Deneste nv och altid tell forne sent met wor herre Kere Eske frende oc sønderlig gode wen Som ethr welfortencher siste det jeg war hos Ethr det jeg bad Ethr det j wille wel gøre oc wndsete meg nv met nogene peninge Eth hvndret g. heller tw saa beder jeg Ethr kerlig och gerne det j wille well gøre Kere Eske oc wille jche forgleme meg som [meg jeg well wed det j dog jcke gøre, Kere Eske saa fortencker Ethr och vel det jeg bad ethr om det j wille och well gøre oc talle ethr wert Henrich Skeping tell om det jeg kwnde faa nogen hiælp vdaf hanom Det han wille wndsete meg meth et hwndret Eller eth halt hwndret g. tel saa lenge deth jeg kwnde kome tell mit arf vdy gen Kere Eske saa wedt jeg wel det han det jcke gør wden det j wille sige hanom god der for saa beder jeg Ethr kerlig och gerne det j wille well gøre kere [kere Eske d(e)th j wille gøre saa well och rame mit beste her wdy som myn gode tro er tell Ethr K E wdy hves made det jegh kand [wel were Ethr tell willie och tiæneste wdij gen skwlle j altid finde meg welwillig tell som jeg Ethr des plichetig *re etc. Kere Eske saa maa j wide det her Bernt hafwer fonget wese tidene wdij dag det greve Kristofwer er dragen ofer tel Hellsingborig oc hafwer bestallet slatet oc hafwer hos seg segs hwndret Bønder etc. och kere her Eske hwre det mere gar tel met adellen wdy Selant det kan jeg iche skrifwe ethr tell apa dene tid men ner jeg for lof det jeg maa gaa vth saa will jeg sige ethr wdermere heskeit der apaa Kere Eske tager meg jche tell mystycke det jeg schrifwer ethr saa [wforr dristeligen thel apo dene tid enn anen ganch *y will jeg gerne betre meg Kere Eske j skwlle och hafwe mygen tack for ethrt øll det er vforskyllet men will gvdh det jeg ma lewe daa will jeg gerne fortiøneeth met ethr Kere Eske rader oc byder vdofwer meg som ofwer ethr egen Søn Her met ethr den altmechtigeste gvd befallindes skrefwet met egen hand mandag efter Frigilij Ano etc. xxxv.
Swante Stwre tell Ekesø etc.
Erlig och welbyrdig Ma(n) Eske Bilde frende och synderlich gode wen k. sendes thete breff etc.
[638 aar1535] 
Dom, hvorved Laxefisket, som ligger til Tryggeaasen, efter Lovbogen frakjendes Anders Paalssön og hans Vederlagsmænd og tilkjendes Pelle P#eders sön og hans Vederlagsmænd.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.- Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Fragment.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trygge aasin ok H . . . Berge Sk . . . . j . . . . . . . . . wj thet maal thet rettiste wj kwnne fforre ffinne ffor gwdh ok effther lagbokan biudher at hwar skal haffwa watn ok wedhestadh ffor sith landh wtan thet ær medh laghom wndan komith Ty dømdom wj ffor de Pelle Pedhersson ok hans wedherlaxmen thet ffor de ffiske til som ligger fforre Trygge aasin ok Andirss Paalson ok hans vedherlaxmen j ffraan swa lenge han komber medh te skil han haffuer thet lagligh ffooth medh kiøp heller *heller byte heller medh giffte maal taa skal ffor de Pelle Pedhersson ok hans wedherlaxmen wara ffrj ok ffrelss oppo ffor de laxe ffiske effther then her tidh Til yther mere stadffestilse her oppo wj som ekke ære sielffue haffwandis insigle taa bedhe wj ffor de welbørdugh swen Yrian Pedersson ffouth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem [Erik Helieson j Byn ath te sin insigle henge ffor thetta breff skriffuith aar ok dagh som fforre staar
Hertuginde Anna af Mecklenburg anmoder Landgreve ( Philip) af Hessen om Undsætning for sin Gemal Hertug Albrecht af Mecklenburg, der er draget ind i Danmark for at befri hendes Morbroder Kong Christiern II af sit Fængsel, men som nu efter Nederlaget i Fyn beleires i Kjöbenhavn af "Hertugen af Holsten" ( Christian III).
Efter samtidig Afskr. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17. a No. 35). Helark uden Forsegling.
Was wir jn eheren, mher liebs vnd guts vermogen alletzeit zuuorn, Hochgeporner furst, freuntlicher lieber Ohaim vnd Schwager, Ewer lieb tragen vngezweiuelt, jn guttem freuntlichem wis [639 aar1536] sen, welcher gestalt sich, der hochgeporn Furst her Albrecht, Hertzogk zu Meckelnpurgk etc. vnser freuntlicher hertzliebster her vnd gemhal, von wegen vnsers freuntlichen hertzliebsten hern vnd vettern, konig Christierns zu Denmarcken etc. sein kho: w: aus derselben vnchristlichen vnd erbermlichen gefengnus, zuerleddigen, alher, jn diesze Reiche Denmarcken, mit aigenem leibe begeben, auch welchermassen, seiner liebe kriegsvolck, jn Fune nidergelegt, daraus dan weither entstanden, das hochgedachter vnser freuntlicher hertzliebster her vnd gemhal, vnd wir, durch den Hertzogen von Holstein, alhie zn Coppenhagen, jn der stadt belegert worden, vnd dweil wir vns dan zu derselben, E, l, als vnserm freuntlichen lieben Ohaimen vnd Schwager, der bludtuerwantnus nach, damit sie gedachtem, vnserm freuntlichen liebsten hern vnd gemhal, von bludt vnd natur verwant vnd zugethan, trostlichen verhoffen vnd versehen, dieselbe ,E, l, werden seiner lieben alhie derselben, vnd vnserer grosten, eussersten vnd hochsten noith, sich freuntlich annemen, vnd derselben seiner lieben, viel mher, als andern frembden leuthen, mithulff beistendig zusein, jtzo trostlich erscheinen, demselbigen nach, an ,E, l, vnser gantz vleissigs, freuntlichs, emszigs bitten, sie wollen hochdedachten vnsern freuntlichen liebsten hern vnd gemhal, mit hulff, raith vnd beistandt, nicht verlassen, damit vnser freuntlicher hertzliebster her vnd vetter konig Christiern, aus gnanter seiner kho: w: vnchristlichen, erbermblichen, geschwinden, vnd vnleidlichen gefengknus, darein sein kho: w: vber gegeben brieue, siegil, ehere, trewe, vnd gutem glauben, gepracht worden, erloszet, vnd wir alhie, ausz der belagerung entlediget mogen werden, Was nun, E, l, vns zu troist hierein, fur hulff vnd stewer ausferttigen, wollen, wir derselben, kaine antzal ansetzen, sondern solchs alles zu ,E, l, aigen gefallen, heimgestelt haben, vnd seind der vntzweiuelichen zuuersicht, dieselbe ,E, l, werden, bej vielgedachtem vnserm hern vnd gemhal, dermassen thun vnd handeln, gleich wie sie, von seiner lieben zuthunde, freuntlich gern sehen wolten, dasselbe wirdt hochgedachte seine liebe, jm fhal der notturfft, hinwidder, mit darstreckunge seiner liebe landt vnd leuthe alles der sibschafft vnd verwantnus nach, vmb ,E, l, gantz freuntlich verdienen, so seind wirs alletzeit mit allen eheren zuuerschulden, freuntlich genaigt, Bitten des ,E, l, schrifftliche vnd vnuerlengte antworth, [640 aar1536] Datum Coppenhagen, den zwantzigsten Januarij, Anno etc. xxxvj,
Anna H, z, M. etc. manu propria ssz, An Lantgrauen zu Hessen etc.
Herzogk Albrechts gemahel schrift an m g h. - B
Tre Lagrettemænd bevidne, at 2 Brödre, hvoraf den ene hed Ole paa Stangenes, talte Nils Erikssön i Rönninge til om den Gaard, hvorpaa han sad (i Rödbo Sogn, Hisingen), da de skulde arve sin Brodersön Haagen Nilssön; men efter at Nils lovligen havde tilvundet sig 10 Öresbol Jord, hvoraf 6 i Rönninge, sluttede han et Forlig med de 2 Brödre, da han var Odelsmand til Jorden, medens de var ubeslægtede, saaledes at han gav dem en fire Lods Ske og 8 Mark Penge, tilsammen 16 Mark, hvorpaa de bade Lagrettemanden Björn Thordssön give Nils Brev paa Jorden paa Lagthinget, da de ikke selv kunde vente.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum (No. XXX). Alle 3 Segl vedhænge, utydelige.
Alle mannum som thette breff se eller høre bekendes vy effth(e)rscriffne sorne laurettesmen Biørn Torson Lauris Jgmorson oc Ole i Kierhee at vy vorum paa Bahns lawting oc kom ther en man fram oc hans broder som hed Ole paa Stongeness oc talde Niels Ericson til i Røninghe om then gor han sad paa fordi de erffde syn brodersøn Hogen Nielson oc van Niels Ericson igen met loven x øresbol vj i Røninghe oc ij i Skarsebo oc ij i Erisbo oc syen giorde han en venligh forligingh met them fordi han vor reett olsman oc de vore vskilde til iorden oc gaff han them en iiij lod sked oc viij marc penninghe det er xvi marc til hobe oc gaffue the meg Biorn Torsson befalningh paa lautinget ath giffue hanum breff paa tesse støcker fordi de finghe icke toffuet Ath saa er vdi sanninghen henge vi forscriffne laurettesmen vore ingseyle neden for thette vor obne breff som giffuet vor søndagen vdi niweghen faste anno domini m d xxxvj.
[641 aar1536] 
(Kurfyrst Joachim af Brandenburg, den yngre,) besvarer et Brev fra Pfalzgreve Frederik, Hertug af Bayern, der nylig er bleven gift med Kong Christiern II. s Datter Dorothea, og som venter Hjælp fra Keiseren til Kongens Befrielse af sit Fængsel og Gjenindsættelse i Danmark, og lader ham forstaa, at han paa Grund af givne Löfter ikke kan foretage noget fiendtligt Skridt mod "Hertug Christian af Holsten", men vil derimod gjerne gjöre, hvad han formaar, for Kongens Befrielse fra Fængslet.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17 a No. 27).
Vnnser freuntlich dienst vnd was wir liebs vnd guts vermugen zuuorn, Hochgeborner furst, freuntlicher lieber vetter, vnd schwager, als ewer lieb vns jn vergangen tagen geschriben habenn, welcher gestalt, E. L. durch Ro e Key, Mat, vnserm allergnedigsten herren, mit der hochgebornen furstin, vnser freuntlichen liebenn mhuemen, frauwen Dorotheen, der Konigreich Denmargken, etc., princesz vnd erbin, ehlichen vermhelet, vnd was .e. L. mit hulff Ro r, Key M at, zu erledigung Konig Cristiern vnd erlangung, gnante Konigreich furzunhemen, bedencken, daruf wir dan, dezumal E. L. beanthwurt, das wir nach gehaltenem radth vnd bedencken, .e. L. bey eigner bothschafft, ferder anthwurt zuschicken, wolten, das sich dan aus mannichfaltigenn furgefallen vrsachen, bisher verzogen. Demnach geben wir .E. L. freuntlicher meynung zuerkennen, als sich der Radt der Stadt Lubeck, anfenglich vnderstanden, vnsern freuntlichen lieben vettern hern Cristian hertzogen zu Holsten etc, on alle billich vrsachen, vnuersehnlich ane alle furklagen, vnderstanden mit gewaltiger herschafft, sein lieb zu vberziehen, seiner lieben slosz vnd stedth erobert, jm schein konig Cristiern zuentledigen, welchs sie doch jm gemuthe nye gehabt, wie solchs mit briuen vnd sigeln, so sie etzlichen fursten auch dem konig zu Engellandt gegeben, clerlich zuerweysen, aber ir furhaben ist gewesen vnd noch vnsern vetter vnd sein adell zu vnderdrucken vnd die obgenantte Konigreich mit gewalt einzunemen, vnd furder nach den vmb gelegen furstenthumben, vnd herschafften, zutrachten wie sollichs offentlich am tage ist, deshalben ethwan vnser freuntlicher lieber her vnnd vater, Marggraf Joachim Curfurst zu Brandenbnrg etc., seliger vnnd loblicher gedechtnus, von genanttem vnserm vetter freuntlicher verwanttnus nach, vmb hilff vnd Rath, ersucht, volgende sein liebe auch vns dergeleichen angelangtt hatt, das von eth [642 aar1536] wan seiner gnaden vnd vns, jn bedacht genommen, Es hat aber vnser lieber her vnd vater, seliger vnd loblicher gedechtnus, vnd wir seiner liebe zugeschrieben, vnd auch bewilligtt die weyll sich sein liebe, vf vnseren lieben hern vnd vatern seligen zugeleich vnd recht erboten, daruf doch der von Lubeck, sein .l. en anthwurt gelassen, das wir jn solchen sachen, vnd seiner lieben billichen erbieten nach wider seiner lieb nichts thetlich furnemen, noch den vnsern solchs zuthun gestatten, noch jmandes den durchzug, durch vnser landt seiner lieben, vnd den jrenn, zuschaden, vorhengen wolten, Deshalben, hat .E. L. ausz hohem bedencken, woll abzunemen, das vns zur billigkeitt nicht geburn, noch fugen wyll, solcher ethwan vnsers freuntlichen lieben hern vnd vaters, seliger gedechtnus, vnd vnser zusag, vnd bewilligung entgegen vnser allerseidts verwanthnus nach, wider vnserm vetter, dem hertzogen zu Holstein, vnd seiner liebe lande vnd leutten, ethwes thetlichs, furzunemen zuuerhengen, Was wir aber sunst zuerledigung gnants vnser lieben hern vnd vetters konig Cristiern, vnd zustellung, vnd entscheidung der landt vnd leuth, vnd cristlichs bluts, vergiessen thun, solten vnd mochten, solt an vnserm guten willen vnd muglichen vleisz nicht erwinden freuntlich bittende, E. L. wolle solchs von vns nicht anders, dan freuntlicher wolmeynung, vnd keiner andern gestalt vermercken, dan derselben E. L. freuntlich dienst znerzeigen thun wir geneigtt Datum Coln an der Sprew am tag Valentinj Anno etc. xxxvj
An Hertzog Friderichen von Beyrn, pfaltzgraf etc.
Johan Wulff udtaler sin Glæde over Hr. Esge Bildes lykkelige Hjemkomst til Skaane og beretter om den nys sluttede Fred mellem Kong Chri stian III og Lübeckerne, medens Hertug Albrecht (af Mecklenburg) og Hansestæderne Stralsund, Rostock og Wismar endnu ikke ere komne til Enighed med ham, uagtet flere danske Adelsmænd af Hertugen ere sendte til Lübeck i denne Anledning. Han meddeler derhos udenlandske Efterretninger, navnlig angaaende Keiseren og Kongen af England.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17. b No. 44). Forseglet med 2 Segl i rödt Vox.
Wruntlikenn groth vnnd wes jck ffurdermher leues vnnde gudes vormach neuensth wunskinghe alles heyls woluart [643 aar1536] ock der gnade gades stetz mher alsze willich tho jrthegende thouoren Ghestrenge vnnd Erbare leue here Esske beszunderghe here vnnde vrunth, jck hadde my by jwen denir vormadet j g leue schriffthe vnnde breue tho jrlangende j g leue woluart ock lucksalighe reyse van hyr nha Schone tho reysende belangende ouersth szo wirde ick alleyne dorch one mu(n)tlick berichtet j g schole wol auerstat (?) jn syne hüsinghe ghekamen syn myt beholdenner haue denire vnnd gudire des ick jrkennet gad hochliken van herten jrfrauwet sy gheworden Szo denne ick dorch j g denir wirde berichtet jck jtzwes j g mochte vorstendighen wo jd hyr jtzunder tho steyt Szo kan jck j g vru(n)tliker wolmeninghe nicht berghen dat jck nach beuell des hochwirdighenn heren Stughoni Krumpen bisschuppes tho Wentsusell jm dem wij nw hyr thor stede sampth de anderen Henszestede alle (vthghenamen Sund Rostocke vnnd Wijszmir) hebben myt ko e ma t tho Dennemarken eynen guden bestendliken vnnd drechliken vrede ghemaket vnnde anghenhamen vnnde alszo tho holdende vorsegelt vnnde vorbreuet js des gad alleweldich sy ghelauet vnnde benediget wo wol dat itzunder noch vele vproreske lude bynnen Lubeck syn dede jd gerne anders seghen de wile sze rekenschupp scholen dhon van dem jennen sze vthe kirken klusen gadehusen ock den armen ghenhamen hebben denne noch erer auermacth vnnde ghewald erer ghenamen js szo vorhupe ick my alle dinghe scholen jtzunder tho gude vrede vnnde ey(n)dracht reken amen Jtem de wile hertuch Albrecht Myt synen steden erbenomet ock Kopenhaghen vnnde Malmøø nicht jn der vordracht syn mede bestemmeth wo wol id one noch ghebaden werth szo hefft hertuch Albrecht noch vijff riddere vnnde eddellude vthe Kopenhaghen hijrauer nha Lubesken tho den anderen beyden ridderen alsze h(e)ren Otten Krumpen vnnde Niels Vincencius ghesant alsze heren Andreas Bilden her Johan Vrne Knuth Perssen N Hardenberch vnnde Clawes Pribberssen de suluighen hebben hijr bynnen ere bodeschupp ghehad tho ere guden frunden vnnde hebben gelt ock lennewant vnnde andere tuch halen lathen van hijr Jtem jck hebbe vele arbeydes ghehat by den stadholderen hertuch Abberdes vmme der beyden ridderen willen alsze her Otte Krumpen vnde Niels Vincencius sze muchten bedinget werden was my ock tho ghesecht wente Johan [Schulte mydden samer ouersth nw de dach tho Hamborch gheholden vnnd hertuch Albreth nicht mede dar jnne bestemmet is nw werdet my nichtes [644 aar1536] van der tho saghe gheholden Ouersth jck mach hijr nha nach vorhoren wo de sake vortan will lopen Jtem hijr hebbe wij nw guden vrede vnnde stellen de borgere alle dinghe nha erer kopenschupp wederumme jn allen orden anthodreuende Jtem de keyser js jn Lumbardien vnnde werdet dat Concilium sampt deme pawessze vthfirmede vnnde will de wile hws holden tho Meylan vnnde tho Mantua schole dat Concilium gheholden wirden Jtem de keyser hefft noch eyn konichrike jn Affrica ghewunnen myt hulpe vnnde thodat des koninges van Tunis ghenomet bisunter ome wirdet sze grote ere ghedan vnnde vele geschenket dat men jd nicht ghenochsamich schriuen kann Jtem de pawesth hefft den konigk van Engelant priueret syn konichrike de wile he der hillighen kirken vnhorsamich js vnnde jn den banne vnnde dat konichryke Engelant Fferdinande ghegeuen mach men nw vort an horen wes dar mher vth enstan will Jtem de pawessz hefft alle byschuppe, heren vnnde ffursten riddere vnnde stede absolueret van erem eede den sze eren koninge jn Engelant ghedan hebben vnnde den konigk vormalediget jn dat verde lijth dar werdet men noch vele wunders aff horende Hijr mede Gade beualende Datum Lubecke jm jare xxxvj mydwekens ersten jn der vasthen
J g leue wolwilligher Johan Wulff
Gest(r)enghe leue here dar gy my wor ane wusthen tho brukende jn jw g densthe schole gy my alleweghe mher alsze willich vindhen vnnde sporen
Deme Ghestrenghenn vnnde Erentvesthenn herenn Esske Bildenn Rittere Amptzmanne vnnde Stadholdere des rykes Norweghen vnnde Bergenhwsz mynem besunderen guden vrunde mher alsze denstlick
Th[o hande]n
[645 aar1536] 
Hertuginde Elisabeth af Braunschweig og Lüneburg, der har modtaget Breve baade fra Hertuginde Anna af Mecklenburg og Pfalzgrevinde Dorothea ( Christiern II. s Datter), anraaber Landgreve Philip af Hessen om Hjælp til at befri Kong Christiern II af sit Fængsel og om Undsætning for Hertug Albrecht af Mecklenburg, der beleires i Kjöbenhavn, og hvis Gemalinde venter sin Nedkomst omkring Midfaste.
Efter samtidig Afskr. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17. a. No. 27).
Was wir eheren, liebs vnd guts vermugen alletzeit zuuor, Hochgeporner Furst, freuntlicher lieber Ohaim, schweher vnd ge. fatter, es sein vns kurtzuerschienen tagen, von der hochgepornen furstin, frawe Annen, gebornen Marggrafin zu Brandenpurgk etc. Hertzogin zu Mecklenpurgk etc. vnser freuntlichen lieben Schwester, schrifften zukommen, mit daneben angehenckter, freuntlicher pit, dieselb sonderlich an ,E, l, gelangen vnd zusenden zulassen, vns daneben auch, bej ,E, l, vnd andern vnsern hern vnd freunden , vleis bemuhen wolten, damit jrer lieb bit, mocht fruchtbarlich angesehen vnd fortgesetzt werden, welchs wir nach verwantnus, nicht weigern, oder apschlagen mugen noch wollen, welcher schrifften jnhalt ,e, l, hiebej verwart lesend zuuernemen hat, So seind wir auch kurtzuergangnertzeit, von der auch hochgebornen Furstin Frawe Dorotheen, der konigreich Dennemargk vnd Norwegen princes vnd erbin, pfaltzgrafin bey Rhein, vnd hertzogyn zu Bayern, vnser freuntlichen liehen Muhmen, von wegen der erbarmlichen vnd vnchristlichen gefengknusz, darin jrer lieb her vnd vatter, vnser freuntlicher lieber her vnd vetter, her Christiern, konig zu Dennemargk etc, jtzt ist, dergleichen ersucht, bej ,E, L, vnd andern, vnsern hern vnd freunden, aufs vleissigst zuuerfugen, das sein koniglich wirde, durch hulff, troist, beistandt, auch mittel vnd wege, die ,E, l, vnd sie, wol thun, finden, vnd treffen konten, mochte der erbarmlichen vnd schweren gefengknus benhomen werden, welchs wir auch, nach verwantnus, damit vns jr liebe zugethan, nicht apschlagen konnen, weil wir dan auch fur vns selbst, als dj verwandte freundin genaigt seind, alles das, was zu hochgnanter vnser liebsten Schwester erleddigung, jrer belagerung zu Copenhagen, vnd auch koniglicher wirde zu Dennemargk etc. gefengnus, dienen mocht, furtzuwenden, vnd als wir dan auch, von vnser liebsten Schwester [646 aar1536] daneben furstendigt sein, das jre lieb schweres leibs gehen, vnd vngeuerlich, vmb diese kunfftige Mitfaste durch Gots hulff, jrer frucht, erledigt zuwerden hoffet, demnach zuuerhuitung kunfftigs, vnfhals, so darausz entstehen muchte, wu durch beistandt, hulff, vnd mittel, jr lieb nicht mocht, der belagerung benhomen werden, so ist an ,E, l, als vnsern vnd jrer lieb besonder verwanten freundt, vnser besonder freuntlich vnd vleissige bith, dieselb E, l, wolt vnser liebsten Schwester bith, betrachten vnd zu hertzen fhuren, vnd demnach jr lieb, jn dieszer jtzigen belagerung vnd noit, vnd ko: r w: zu Dennemarck, jn der schweren erb#armlichen, vnd vnchristlichen gefengknus, nicht lassen, sondern nach hochstem vermugen vnd verstande, durch jren troist, vnd beweisliche hulffe, auch betrachte mittel vnd wege darin sich vnsers versehens, sein ko e: w: vnd jr lieb wol begeben wurden, vleis vnd muhe furwenden, dadurch sie erleddigt vnd auff freie fusse kommen mochten, wie wir vns nach verwantnus, des vnd viel mehrers freuntlichen willens, zu ,E, l, freuntlich vertresten vnd versehen thun, dan wu solchs nit gescheen solt, als wir nicht hoffen, vnd vnser freuntlichen lieben Schwester #[obgnant, daruber einig hoen, vnd schimpff widderfhure, wolt vns als der Schwester solchs, nicht geringe beschwerunge vnd bekommernus, vnsers hertzen, geberen, vnd sonderlich wolts auch andern vnsern verwanten hern vnd freunden, mit zu hoen vnd schimpff reichen, darumb wolle sich ,E, l, nach verwantnus, hierin, freuntlich ertzaigen, als wir nicht zweiueln, das wollen Wir jn eheren vnd freundtschafft alletzeit widderumb, freuntlich beschulden, vnd wiewol Wir vns, gentzlich versehen ,E, l, werde sich, nach vnser lieben Schwester, *vnd dieszer vnser lieben Schwester, vnd dieszer vnser bith freuntlich halten vnd beweiszen, so bitten wir doch bey gegenwerttigem, jr freuntlich zuuerlessig antwort, vnser lieben Schwester, damit widder zubegegnen, vnd jn jrer noit zutroisten haben, Datum Munden, am donnerstage nach Jnuocauit, Anno etc. jm xxxvj ten
Von Gots gnaden Elisabeth geborn Marggrafin zu Brandenpurgk etc. Hertzogin zu Braunschwigk vnd Leunenburgk, Elisabeth etc. mit aigner handt etc. An hern Philipsen Landgrafen zu Hessen etc. ,A,
[647 aar1536] 
Erik Perssön erkjender, at han har overladt Björn Gestssön en Kvernefos af Skervems Eiendele i Hems Sogn udenfor Kalsrudsvadet og ovenfor Brattefos med fri Vei til og fra uden Skade for Landboen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. (fra Lardal 1875). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 594).
Thette bekennes ieg Erick Persson med mitt indsegle ath ieg haffwer vnth Biørn Gæs(t)son en quærneffos vt aff Skærffuemss egor som ligger i Hemss songh vthen for Kalsrudz vadit ock offuen ffor Bratteffoss ock veg ther til ock ffare saa til ock ffraa ath ey ær landboen till skade i ffraa ffor de Erick ock hanss arffuynge ock vnder Biørn ock hanss arffuynge till everdelige ego ock all affrædis Till ydermere vissen beder ieg Oloff Oloffzsson ock Evynd Evyndzssons indsegle med mynne hengendis næden ffor thette breff som screffuit ock giort var pa Sandene hæste gaardh søndagen næst æffter sancte Halvordzdag anno domini mdxxxvi
Kong Gustav I af Sverige svarer Hr. Esge Bilde, der har henvendt sig til ham om Gjenerholdelsen af noget Gods paa Hisingen, som havde tilhört hans Svigerfader Hr. Henrik Krummedige, at Sagen maa henstaa til en endelig Forhandling kan komme istand mellem de 3 nordiske Riger angaaende den Ret, Indbyggerne i det ene Rige kunne have til Gods i et af de andre.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17. b No. 47). Helark, forseglet med stort Segl. (Trykt i K. Gustaf I.s Registratur XI S. 129 efter samtidig Afskrift).
Gustaff medt gudz nåde Swerigis ock G#ottis etc. konung Wår synnerliig gunst altiidh tilforenne etc. Wij haffue fått ederss scriffuelsze, k#are her Eske, mett thenne ederss swenn, vdij hwilke j tilkenne giffue, vm någett godz, liggiendis her i wortt riige, på Hiszingen szom ederss husfrues fader, her Henrick Krummedige skulle tilh#ortt haffue etc., beg#arendis forthenskull, att wij eder wille behielpelige ware, atj motte kome tiil sådana godz igenn, etc., Thertiil kwnne wij inthet annet szware, edher på thenne tiidh, vtan n#ar szå fierre komber, ath emellom tesse trenne riger, kan tiil en endelig ende forhandlett bliffue, vm hwess tiltall, then ene [648 aar1536] rigis jnbijggere kan haffue tiil then annen, vm godz och egendom, szå skall eder och szå nest gudz hielp wider faris aff wore vndersåter, thet skeell och r#att #ar, Befalendis eder her mett gudt Aff wortt slott Stocholm 8 Junij anno etc. 36 Vnder wort secrete.
Erliigh V#albyrdiigh Mann och Strenge Ritthere, Her Eske Bylde H#offuitzmann på Bergenhusz, wor gode wenn etc. gunsteligenn.
Svante Sture forespörger sig hos Hr. Esge Bilde, Hövedsmand paa Bergenhus, om han har hört, hvorvidt de Breve, som ved ham sendtes til Brevskriverens Moder (Fru Christine Gyldenstjerne), ere fremkomne, og om hun har betalt de 100 Gylden, som Hr. Esge velvilligen laante ham, da han ellers selv skal sörge for at gjöre det.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Personalh. Saml. - Dan. Adels Breve fasc. 56 No. 137). Brevform; Halvark, udvendig forseglet m. Ringsignet (Vaaben) i grönt Vox.
Mynn weluilge ydmiige kierlig tilpligtige [willig] thienniste ether altiid tiillscreffueth meth wor her[re] Kiere her Eske ffrende och synderlige gode wen Tacker jeg ether ydmiigeligen kierlig och gerne ffor møget goth som y och etthers wenner megh mangfoldigen beuist haffue Hues ath fforskulde meth ald thienstelig weluilighet ydmiighet gandske fformw och magth skwlle y altiid ffinde meg redebon och weluilgen Kiere her Eske Om the hwndreth gylden som y meg wdj myn store nødh och trangh aff eth ffrendeligth kierlig loen lenth haffue begerendis aff ether ydmiigeligen och gerne at widhe om myn moder haffuer bethaleth ether samme pendinge eller ey och giorth ether ther nogen tiilbørligen tacksegelse fore, Kiere her Eske Om saa er ath y icke haffue ffangedt sodan betalingh aff myn moder Tha skall thet gud widhe ath ieg skall haffue ald hob och acth till ath rethe meg effther och meth en kierlig god wille well ath bethale ether och beuise meg mod ether igen bode vdj liige maade oc vdj andre thet ydersthe och besthe jeg aff myn ffattige fformw aff stedt komme kandt Kiere her Eske Om the breffue jeg screff myn moder till ved etther, fforhobendis meg aff hinde ther met hielp och trøsth Om the samme breffue [och monne were fram kommen eller ey Och [om y haffue ffaad noghen Suar ther om igen [649 aar1536] Er ieg aff etther ydmiigeligen scriffteligen swar ighenn begerenndis ther meth etther gud beffallendis aldmegtigste Kiere ffrende [giør [wilde y well giøre och sige etther kiere høstrw och børn mangge gode netther paa mynne vegne Oc altiid myn weluilge thiennisthe etc. Screffwet vdj Liibech anden dag Petrj et Paulj apostolorum mdxxxvj
Swanthe Stwre, etthers wiilige tiiæner
Erlig Welbiirdig Mandt och Streng Ridder. Her Eske Biilde Høffueth mandt paa Berghen hws Synn kiere ffrende ydmiigeligen och kierlighen tilscreffuet.
Secretairen Lambert Becker i Låbeck beretter Hr. Esge Bilde, Hövedsmand paa Bergenhus, at Kjöbenhavn 29. Juli har maattet overgive sig til den udvalgte Konge til Danmark ( Christian III), uden at Betingelserne endnu ere bekjendte; han meddeler derhos Nyheder fra det burgundiske, det keiserlige og det franske Hof.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 17. a No. 28). Halvark, udvendig forseglet med Vaabensegl i rödt Vox.
Mine willige denste alletit touornn Gestrenger vnde Erentfester gunstiger here vnd frunt Niertydingehaluen mach jck jwer gestr. nicht bergen, dath Sonnauendes na Jacobj negestuorschenen de stat Copenhagenn dem heren Erwelten konynge to Denmarcken vpgegeuen ist Ouers mit wat condition vnd boschede de frede gemaket, hefft men alhir noch keyn weten Got vorlene vortan syne gnade, datt alle dinck guth werde De Burgundisschenn syn noch, so men alhir secht, mit torustinge treffentlicher orlageschepe, jn arbeide Wenner ouers de rede werden hefft men nicht wysses, dath men schriuen kan Mit dem Ffransosisschen orlage hefft eth de gestalt, dath key e Mt so men secht, vast allenthaluen grote victorie heft vnd dat sine key e Mt vj m swarer vnde v m geringer wolgerusteder perde, vnnd dar to so vele an anderem kr[i]gesfolke tosamende heft, dat sine Mt alle maente ij mall hundert dusent ducaten tor belonynge hebben m#ot De koninck to Franckriken, schall twe mall sine konynginnen Leonoram, des keysers suster an key e Mt geschicket hebben vmme by siner [650 aar1536] key n Mt, eynen bostant tobearbeiden, dan is van key r mt vorwiset worden Alls se ouers tom drudden male gekamen, vnnd key e Mt mit dem konynge to Ffranckriken keynen bostant hefft maken willen schole ore Mt, siner suster der konynginnen van Ffranckriken geraden hebben, nicht wedder jn Ffranckriken to theennde vnd hebbe se na Meylan gesant vmme sick dar toentholden also dat eth schinett, dattet twisken key e Mt vnde dem van Ffranckrykenn eyn gans sw#ar orlag syn werdtt Got fuge alle dinck tom besten So hirnamals ethwas mer guder tidinge vorlopen wurde, sall jwer gestr. vnuermeldet(!) bliuen dan jwer gestr. jn velen to denen, byn ick alletit mer dan willech Datum Lubeck Sondages na Petrj ad vincula 1536
Lambertus Becker Secretarius etc.
Dem Gestrengen vnd Erentfesten heren Esschell Bilden Rytter Amptmann vpp Bergerhus jn Norwegen etc. mynenn gunstigen heren vnde frunde
Biskop Mogens at Hammer tager beskedelig Kvinde, Gertrud paa Rindal, i Öyer Prestegjeld med Börn og Gods under den hellige Kirkes Værn og Forsvar.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Gave af Biskop A. C. Bang, August 1896). Spor af paatrykt Segl (Ringsignet) i rödt Vox. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 149, 249, 252, 271, 714, 750, og 794 samt VII No. 425).
Wii Mogens medt gudz Nadt biscop i Hammer Giore alle vitterligtt att vii haffua tagett oc medt thette vortt opne breff taghe beskedelige quinne Gertrudt paa Rindall i Øya prestegield henne oc hennes boon godtz løøst oc fast huadt helst thet ær eller vare kan, vnder vortt oc then hellige kirkies vern oc førswar, Att førsware til alle rette maale Thii vii alle oc huar serdelis besynderlige fogete oc andre Cronens vmbodzmændt lathe henne thette vortt førsware breff niwtende vorde besynderlige effther thii hon ær ein værløss danne quinne hulket vii altiid gierne førskylle i tesse mode oc andre *andre Tiil sand. her om trycke vii vortt signet neden thette breff Schriffuit i Hammer sancti Bartholomei apostoli dagh Anno domini m d xxx sexto [651 aar1536] 
dend 24 Augusti, - , 1536.
Giertrud Rindals Wergemaals breff af Biscop Mogens. Anno 1536.
Christian ( III), udvalgt Konge til Danmark og Norge, bestemmer med det danske Rigsraads Samtykke, hvilke Len og hvilket Jordegods der skal henlægges til hans Gemalindes, Dorothea af Sachsens, Livgeding, om hun overlever ham.
Efter Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 25) 2 Halvark, lidt skadede af Fugtighed. (Trykt i K. Chr. III.s Hist. ved Krag og Stephanius II S. 54 ff. og i Dan. Cancelliregistr. 1535-70 S. 31 f. med faa Afvigelser).
Wij Christiann met gudts nade vdualdt konning tiill Danmarck och Norge etc. Gøre alle wittherligt at effther thj thend aldmegtiigiste gud haffuer nu thet saa nadeligenn och mildeligenn føigett at wij nu ere kompnne tiill Riigens Regementte thet at styre och regere och at giøre ther vdinnen en god christelig skick oc ordinantie gud aldmegtugiste till loff och ære och menige Danmarckis riige och alle thes indbyggere tiill hielpt trøst och euige bestandt Och paa thet at hogbornne førsthinde Frue Dorothea aff samme nade jndføed Hertuginde vdj Sasszenn hertuginne vdj Sleszuig Holstenn Stormernn och Ditmersken greffuinde vdj Oldenborg och Delmenhorst wor kere hustrue kand vdj saadannt wor[t] regementte och regeringe tilhielpe som en weldug och fuldmegtug tilkomende drotning at were vdj Danmarckis Riige met oss at styre och regere, och hielppe huer mand fattig och riig tiill lag och rett och at holde menige Danmarckis Riigis raadh oc adell wiid ære och werdt och gode gamble siduanner [och priuile och friigheder och at forsware riigens jndbyggere fore wold och vrette, och vdj alle maade wiide och ramme menige Riigens Jndbyggeres gagnn nytte och bestandh Thaa haffue wij nu met wort elskelige Danmarckis Riigis Raadts fuldburdt wilge och sambtycke, effther gode gamble loffwelige siduanne, the[t] saa skicket handlet och besluttet om hennes liiffgedinge och førstlig pligt henne szom en tilkomendis Danmarckis drotning bør och skall haffue, at nyde och beholde [vdj alle maade tiill hennes Stadtes vppeholdelsse, om then aldmegtugiste gud [652 aar1536] thet saa skicket och forseet haffuer at hwn oss worder offwerleffwendis, effther som her efftherfølger Først at for ne hogborne Førstinde frw Dorothea wor kere husfrue skall haffue nyde och beholde fore hennes egen perszon wore och kronens Slott leen och kiøpsteder Nesbyhoffuit met the læen som ther tillaage vdj konning Christierns tiid Tranneker met the læen och g[odtz] som ther tillaa vdj konning Christie[rns] tiid ther till met the gaarde go[dtz] som [Fyns biscops stigt [oc sede haffuer her tiill hafft och tilhørdt paa Lawendt liggendis, Rudgaardt met the [læen] och godts som ther till laa vdj kon[ning] Christiernns tiid, Kerstrup paa Thosind met alt thet godts som Fyens biscops stigt haffuer [hafft ther paa Thosind och ther tiill met wore kiøpsteder Otthens och Swinborg Huilcke forscreffne Slotte gaarde godts læen och kiopsteder hwnn [hwn skall haffue nyde och beholde frij och quit met alle theris tilliggelse koninglige rentte och rettighedt jngtet vndertaget szaa lenge hwn leffwer Dog schulle wore forlænings breffue szom the gode mend ther nu embitzmend ere paa for ne Slott och læen aff oss haffue bliffue wiid fulde magt vdj alle maade som the indeholde och vduise Och nar saa skeer at nogen slotzlag tiill for ne Slot skall her effther forwandles, tha skall thend foruandtles tiill wor hand, thend stund wij leffue, och nar wij døde och affgangen ere Tha skulle samme slotsloffue forwandtles tiill for ne wor kere husfrues hand, om hun oss offuerleffuendis worder, och effther hennes død och affgang tiill [vor sons hand oc effther som den vprette recess oc ordinantze vduiser som vij met vor elskelige D r raad adel oc indbyggere giord vpret oc forseglet haffue [wort elskelige Danmarckis Riigis raadts hand Dogh at Danske mend aff adelen thennom beholde vdj slots loffwen och forleninger effther [theris breffs lydelsser [gamel seduane [Och paa thet at for ne hogbornne førstinde Frw Dorothea wor kere husfru Dog skall for ne wor kere husfrue her aff giøre oss och wore efftherkome[re] koninger vdj Danmarck om oss for stacket bliffuer, och menige Da[n]marckis Riige saadan tilborlig tien[este] szom widbør. Och at thette schall holdis fast och vbrødeligen i alle maade som forschreffuit staar thaa haffue wij befalet at lade henge wort Secret her neden fore thette wort opnne breff Och wij effther ne a b c d Danmarckis Riigis raad her nu tilstede forsamblede haffue thette alt som forschreffuit staar y alle maade saa handlet sambtyckt och besluttet met hogborne første och stormegtugiste herre Her Christian wor keriste nadiste herre och [653 aar1536] haffue ther fore hengdt wore indseigle her neden fore thette breff hoes hans koninglige maiestadts till ydermere wisse och foruaringe Giffuit [vdj [paa *paa wort slott Kiopnnehaffn [etc. Sanctj Andree apostoli dag aar etc. mdxxxvj
Concept paa wor nadiste Frues Drotningh Dorothes liffgedinge
To Lagrettemænd kundgjöre, at Jon Olafssön solgte til Eyvind Jonssön 1/2 Markebol i Kallerud i Svarvstad Sogn i Lagerdal og oppebar Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Lardal 1875). Begge Segl (Bomærker) vedhænge.
Ollom monnom them sæm thettæ (breff) see edher høræ szendher Niels Biornsson och Anderss Nielsson sorne lagrettis men Q. guds och sinæ kunnoct giørende ath mett warom a Swarstad prestegard a torsdagen nest fore Poolss møsso Anno dominj M d xxx vij sogum och hordum a handerband thære aff en halffuo Jon Olaffsson en aff andræ hallffwo Ewyn Jonsson med thæ skyllordum ath for ne Jon Olafson seldæ aderne ne Ewyn Jonsson #j marck boll y Kallerwdh som liggher y Swarstad sogn y Lagherdall. Kennes och aderne ne Jon Olafson y samæ handerband ath han haffdæ opboret aff tydne ne Ewyn Jonsson en hwd myndre en xj lod sølffuer for for ne #j marck booll och kennes och for ne Jon ath (han) haffdæ sælt tydne ne Ewyn same #j marck booll frelssth och hiemholth fore hwæryæ mannom fro seg och synom arwyngh och vnder tyttne ne Ewy(n) Jonsson och hans arwyngh tyll ewerdeligha eyghæ Tyll ythermere sannyngh hær om tryckæ vy vort incegell for thettæ breff som giort (war) dag och *aaar som fore sygher
Kong Gustav I af Sverige meddeler Hr. Esge Bilde, Statholder paa Bergenhus, at der 29. Juli förstkommende skal holdes et Möde i Halmstad, hvor de Godstrætter, der længe have verseret mellem forskjellige Adelspersoner i de nordiske Riger, skulle afgjöres; Alf Olssön overbringer Stævninger over fru Ingegerd ( Ottesdatter) og hendes Datter (Fru Mar grete Nilsdatter), hvis Forkyndelse Hr.Esge og Erik Ugerup anmodes om at overvære.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 18 No. 8). Helark, udvendig forseglet m et större Segl i rödt Vox. (Trykt i K. Gustaf I#.s Registratur XI S. 243 f. - Se ovenfor No. 524). [654 aar1537] 
Gustaff medt gudz nåde Swerigis och G#ottis etc. konung
Wår synnerliig gunst tilforenne etc. K#are her Eske: wij giffue eder tilkenne, ath oss elskelige tro Men ock Rådt her Laress Siggeszon, Gustaff Olson, ock Cristoffer Anderszon, hwilke wij (effter wor k#are swågers konglige Matz. tiil Danmarck, scrifftliig beg#aring) hade afferdigett, nid tiil thet m#ote nw nyligest j K#openhaffnn, #are nw for någen kortt tiidh tiil oss igen kompne, Och j bland andre #arender, haffue the berettedh for oss, hwickeledis, emellom h#ogbemelte konglige Mat. tiil Dammark, menige Danmarkis riigis rådh, och forbenempde godemen, på wore wegna, bleff beramedt eth m#ote, opå thet then longlige tretto, som haffuer warith tesse trenne riigis raadh adell och godemen emellom, besynnerlige vm någre godz, gårder, och egendom, som then ene riikens adell, formener siig ath haffue, tiltall vm, tiil then annen, hwilkit m#ote nw stå skall, Sanctj Olauj dag f#orstkommendis, vdij Halmstade Och skole ther jnkomme någre godemen, tilnempde aff beggie riigerne som skole ranszaka och d#ome vm alt, huess tiltall then ene kan, haffue tiil then annenn åtskiliendis, ther szame stadz, alle saker tiil mynne eller rette. Szå haffua forbenempde wore godemend, fååt någre stempninger vtaff kon: Mat. tiil Dammark, på någre godemen och gode quinner i Norige, ath the och skole m#ote, och sware vdij for ne Halmstade Och haffue the nw forthenskull afferdiget thenne breffuiszere Alff Olsonn mett szame stempninge breff indh tiil fru Jngegerdh och hennes dotter, #Ar forthenskull wor kerliig beg#aren ati wele ware forbenempde Allff Olsonn, behielpeliig vdij huess motte, han thet behøffue kan, och synnerlige, ath i och Eriich Vgrup wele ware hoss, n#ar forbenempde gode qwinner stempde bliffue, haffuendis ther vm met tijden, huar szå kan behoff g#oris kundskap och vithne, ath the lagligen stempde #are hwilkit wij altiidh vdij lige och st#orre motte gerne forskulle wele Gud eder her mett befalendis Aff wor stadt Link#opung 23 Januarij Anno etc. mdxxxvij o vnder wort secrete.
Erliig V#albyrdiig Mann och Strenge Ritter Her Eskee Biilde. Kongelige Matz: tiil Danmarkz Stadhollere vppå B#arendhussz etc. gunsteligenn.
[655 aar1537] 
Jörgen Hanssön, Abbed i Utstein, lover Befalingsmanden paa Bergenhus, Hr. Esge Bilde, at han snarest muligt skal indfinde sig hos ham med det Sölv, han har udlovet til Kongens Behov.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (fra danske Geheimearkiv 1851). Brevform; Kvartark med Spor af udvendig Forsegling med grönt Vox.
Jdmigelighenn Helszenn forssenndtt mett wor herre Kiere her Eske Tackir ieg edir idmigelighenn och kierlighenn for ære ock goett som hy meg altiid bewisth haffuir hwilkiitt ieg wiill thet gie(r)ne fforskille mett edir effther myn fattig formwe ock macht Maa hy wiide kiere her Eske thet hy skrewe meg tiill ath ieg skulle skwnne meg tiill edir mett thet søilff som ieg wd loffwitt haffuir paa wors Nadisthe herris wegne Thy bedir ieg edir kiere her Eske idmigeligen ock kierlighenn ath hy ladir edir icke forhasthe ieg skall komme tiill edir thet snaristhe som ieg kann Her mett edir gudtt beffalendis ock Sancti Lauris skreuitt hy Wdstenn Tiesdaghenn nesth efftir Sancti Poiill Anno domini M d xxx vij
Jørenn Hansszenn Abbit hy Vdsstenn
Erlig ock Welburdigh Mandtt her Eske paa Bergenhus idmigeligenn tiill kommendis thette breffu etc.
Esge Bilde tilskriver sin Hustru Fru Sophia Krummedige fra Oldersund (Valdersund i Björnör?) med Begjæring om at fremskikke nogle Breve til Danmark til Kongen, samt at varetage forskjellige nærmere opregnede Anliggender, hvoriblandt Svante Stures Gjæld til Brevskriveren.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Persh. Saml. - fasc. 56 No. 136.) Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling. Helt med Skriverens Haand.
Kiere Sophia mottw wiide att ieg er karsk: swndt och well tiill passze gudt aldmectugiste wære loffuitt oc benedidith oc wndne meg then glæde oc hugswale samme tiidinger tiill teg altiidt att spørge: Kiere Sophia sendner ieg teg nogle breeffue som ieg kongelige matt. tiilscreeffuitt haffuer: er ther nogre skiibe [656 aar1537] som giemmenn Swndett wille løbe attw tha wilt sende thenum tiill Tollerenn wdj Helsingøer att han thenum sidenn framdelis tiill kong e matt. forskicke wiill Kiere Sophia Beder ieg teg attw wilt sende meg nogett wiin effter thet første ther nogett indkommer oc ij eller tree tønner Liibst eller Rostocks øll som gott er tiill meg sielff Oc mottw wiide at ieg icke fiich mett meg wdenn enn thønne huede tuebage attw wille sende meg thenn andenn effter Kiere Sophia ther som nogett budt nederkommer attw tha scriiffuer Niiels Bereldsønn tiill saa hand tager Swanttes breef som ieg haffuer paa the hundrede g ne oc far tiill Halmstæde tiill then herredag oc kreeffuer meg ther samme peninge effter breffuens lydelse aff Swanttes moder thij the ære meg ther loffuede Kiere Sophia Beder ieg teg attw lader haffue gott opseende paa thett Slott som tw wedst oss oc wore Børnn stoer macht paa ligger oc attw bestiller thett saa thett Peder Bagge brygge oc bage wdj byenn saa thett aldelis kandt wære tiill reede nar skiibene tiilbage kommer oc tw wilt sende meg nogett twebage effter thij thett brødt ieg her haffuer er meste parthen føerst Kiere Sophia mottw wiide att mijne fogeder wdj Nordlandenn haffue fanget Truels Iude oc sendt hannum tiill Trondhem oc formercher wdj Tordt Roedz oc the andre gode mendss scriiffuelsze att thett første ieg mett thesse gode herrer oc gode mendt tiidt kommendes worde bliiffuer well gott att giøre om Slotthett som Jørgenn teg well wnderwise kandt huor Leilighedenn seg ther nordt begiiffuendes er Ther fore beder ieg teg attw icke tager teg nogenn sorg eller græmmelsze tiill thij ieg formoder meg nest then aldsomectugiste gudz hielp snarliige att komme hiem tiill teg igenn Siig the gode karle paa slotthett hoess teg ære mange gode nætther Her mett teg gudt aldmectugiste beffallendis tiill euig tiidt Screffuitt wdj Aaldersundt pigints afftenn 1537
Eske Biilde
Kiere Sophia beder ieg attw wilt bestyre saa Laxefiiskit wdj Topdall bliiffuer wforsømmitt Jtem attw siiger Anders oc Jens scriffuere thett the regne mett wore kiøbmendt saa altingest er clartt nar ieg hiem kommer Oc attw icke forglemmer om wor bygning att lade laane iern huor thett er tiill fangs indtiill wortt kommer aff Liibche saa smederne icke ære orckeløsze
Erlig oc Welbiirdig Qwinde frwe Sophie Krumdigis dotther siin kiere Husfrue kierligenn sennendis thette breff
[657 aar1537] 
Esge Bilde tilskriver sin Hustru, Fru Sophia Krummedige, om Indkrævning af Restants i Lenene og om forskjellige Indkjöb og Sendelser samt Regnskabs- og Pengeanliggender.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Personalh. Saml. B. - fasc. 8 No. 282). Brevform; uden Segl.
Kiere Sophia Beder ieg attw lader scriiffue tiill alle fogederne wdj Lenene saa the mett thett aller fiirste opkreeffue all huess restants som igenn standendis er y Lenene oc sende hiem tiill slotthett Jtem attw oc wilt kiøbe oss tiill gode then meste homble oc Scotte szalt som tw kantt thij ieg acter thett nedersende tiill wore gaarde thenum ther mett att bespiisze: the ware ære nw gandske dyre wdj Danmarck. Jtem att Jens schriiffuere oc Truels scriiffuere tage clartt regenscab aff her Jens wdj Helgene kiircke oc forsla huadt thette kriigisfolch frann hannom wdj wintther forthæriith haffue Jtem att Hans scriiffuere som er hoess Henning kommer hiem oc bliiffuer altiidt weedt handenn hoess scriiffuere stwenn att han kandt lære huor tiilgaaer Kiere Sophia Ther som nogenn iacht løber nordt att tiill meg attw tha wilt sende meg [no]git mere salt Jeg forseer meg att thett icke scall wdspiszis forgieffues Kiere Sophia haffuer ieg bestillit mett Claus Chrimberg nogett clæde oc flaaill Saa wiill ieg att saa mange saltede huder oc feldwerck som paa slotthett ære oc waare ther enn thønne talg eller two: bliiffuer hannom tiilhande offuersendt Oc tw wilt scriiffue hannom tiill att saa megit som aff hanss bettalling siidenn igenn staar scall han fange tiill thenne neste tiilkommendis kiøbsteffne Kiere Sophia ther som aff Sogen kommer att thett bestyris tiill Hans Helmicke Her mett teg gudt aldmectugiste beffallindis Schreeffuitt wdj Olderswndt andenn dag pigints Aar etc. Mdxxxvij
Eske Biilde
Erlig oc Welbiirdigh Quinde Frwe Sophie Krumdigis dotther synn kiere huusfrwe kierligenn sennendis
Væbneren Jens Splid erkjender at have modtaget forskjellige nærmere angivne Spise- og Drikkevarer.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Breve t. D. Adels Hist. fasc. 56, Splid). [658 aar1537] 
Jegh Iens Splytt aff waben giør wetth(e)rligh for alle oc kiendis med thette mytt opne breff att ieg haffuer anammet oc opborett aff Iens scriffuer v lester mwnggoedtt ii#j lest brød ij tønner oxe kiødtt ij tønner salthet fore kiødh i tønne gryn i tønne ærtther i tønne ediicke iij tønner smør ij tønner Bremer øll i tønne Lybst øll. Tiill windisbyrdh trøcker ieg mytt sygnett nedhen for thette mytt opne breff screffuett y Trondhem tystag efftther helly legomss dagh anno domini mdxxxvij
Jens Staldsvend, Foged i Söndhordland, tilskriver Esge Bildes Frue, Sophia Krummedige, angaaende Tömmer og Trælast, som han kun tildels kan skaffe tilveie.
Efter Orig. p. Papir i dan. Rigsarkiv (Personalh. Saml. - fasc. 56). Halvark, udvendig forseglet m. Bomærke i Skjold og Bogstaverne: I. V.
Venlig oc (kerlig) Hellsen altiidtt forsendtt medtt Gud wethe maa i Kere Ffrughe vm thet bullvergh tember som i schreffue megh tiill vm, det staar indhet tiil ffanghendis i dhen skogh szom thet andhen tember er hvgedtt, oc vedtt iegh inghen stedtth vor iegh kandtt faedtt, vthen iegh skall ij vijke sijo ther i ffraa, oc wiill ieg giøre all min flij tiil thet mesthe som ieg kandtt ffaa, oc vm dhet Trøøe ssom i schrijffue meg tiill vm, ieg trøster meg indhet tiil dhedt, fforti ieg faar ey folch tiil adt hvgghe dhedt Item kandtt iegh ffaa bordtviidt eller raffttevidtt saa møckitt ieg kand faa faedtt detth viill ieg flij eder dee ii stoore stokher som i schreffue megh til vm dhem viil iegh fly eder, och vethe maa i adtt haffuer ieg meste parthen nedth draghet aff tembrijdtt oc later ieg nw bijnde paa slaathen oc maa i vetthe att skaal ieg gøre all myn flij ther tiil thet alle snaresth ieg kand gøre hanum redtte, baa medtt en deell oc andhen oc vm allth dhen dell szom i haffue schreffueth meg tiill vm, oc wette maa i Ffruge att ij szendher megh eth seegijll dhet szom ieg haffde tiil førne eller ett andedtt, Jndedtt merre paa thenne Tijdt vthen eder gud beffalendes etc. Screffuedtt i Strandvigh nesthe Søndag ffore ste. Botolffs dag Anno domini Mdxxxvij
Jens Staldsvend Ffogit i Sundhorland [659 aar1537] 
Erlig oc velbørdig ffrugen Soffia paa Bergenhus tiillkomendis thette breff
To Lagrettemænd i Valdres bevidne, at Halvard Simunssön gav sin Sön Evind 3 Löbsbol Jord i Nystad og 3 i Ölderdal (Skrauthvals Sogn) i Follog for sig i sin Livstid samt for Begravelse m. m.
Efter orig. p. Perg. fra Gardlid i Skrutvolds Sogn, Valdres. 1ste Segl (Bomærke) vedhænger, 2det mangler.
Ollom godhe manne them som thette breff see eller høre thet bekiendis jeg Torleff Sywordssøn Nielss Monssøn sworne lagrettis men aa Waldrisse ath wy wedhe for gwd saatt er ath Halward Symwnssøn gaff syn søn Ewyndhe iii løpp boll jardher j Nystad och iii j Øldher dal i forlog for seg syn leffz tyd for tessthe mentt och for annen del som fornemdhe Ewyn bør ath gøre effther syn fadher och gaff j saa modhe ath fornemde Ewynde och hans erwynghe skal beholdhe same jardhe partt tiil ewerdelig eghe for alt ytter mere ttiil tal, mere sanen och vyssen her om henghe wi wor jnsel nedhen for thette breff som giortt war ste Olaffz affthen anno dominj M d xxx vij
Christoph van der Schulenburg takker Esge Bilde for en Tönde Raaskjær, som han sidste Sommer har modtaget fra ham gjennem Henrik Scheping i Lübeck, og beder ham skaffe sig Efterretninger fra de nordiske Riger samt en Hest, hvorom han ogsaa har tilskrevet Erik Erikssön ( Banner?).
Efter orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 18 No. 10). Udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben).
Mynen fruntligen denste touoren Erbar vnd veste leue Escke Bijlde eck hebbe tytlich jm sommer vorgangen van Schepinge to Lubeck eyne tunne rodtschar vnd dar by jwen breff entfangen vnd dar vth vermercktt, datt gy meck den sulfften rotschar geschenckt, dar vor eck juck hochlich vnd fruntlich dancke vnd wo wol solches vmme jw nicht vordendt js wyl eck erbodich syn nochmals meck beflyten, eck were ock des erbedens so etwes [660 aar1537] dysses ordes vorhanden darjn eck jw denstlich syn kunde. latet meck wetten darjn schal flydt angekerdt werden, eck wolde juck gerne er wedder geschreuen hebben, also byn eck weynich jnheymisch gewesen, hyrmit wyl eck juck samdt jwer fr. leuen husfrowen der gnade godtz befelen, vnd bydde gy willen meck wen jw gewisse bodeschop stedet, wedder schryuen, vnd efft wes neyer tydinge jn den rycken vorhanden were mytdeylen ock sus to erkennen geuen wo eth vp dyssen rycks dach to Koppenhagen [jn der kroninge ergangen, vnd wadt fromder koninge vnde forsten vnd ore botschafften dar gewesen, bydde ock, gy willen myner myt eynen guden starcken retzen edder klopper ytzunt gedencken vnd dar vmme gelt kopen so gy de suluest nicht to entberen hedden dede gudt vnd sachte drauede edder telde, vnde als gy erst kunden wante an Hynrick Schepinge to Lubeck schycken, by dem scholde gy dat gelt wadt de kostede, wedder krygen er den eck den klopper auer toge, schryuet meck dar by wadt dar vor schal darff eck den vp jwen gelouen wol nemen, dat gelt wolde eck jw gerne ytzunt henyn gesandt hebben also besorgede eck gy muchten nycht angedrapen werden, eck twyfel nicht gy willen neuen Eryck Erickeschen, deme eck ock dar vmme geschreuen, vnd wol ermals eynen guden klopper meck geschyckt hefft flydt don, als dan mach jw de nicht entstan dat wil eck gerne vmme jm verdenen hyrmit gode befalen am dage Egyde etc. 1537
Crystoff van der Schulenborch
Eck bydde ock gy willen myn grodte bode syn jegen alle myne olde bekanden gude gesellen vnd frunde ock frowen vnd ju(n)ckfrowen vnd de myt wunschyn fel gudes mynethaluen ser groten
Dem Erbarn vnde vesten Escke Bylden mynen besundern gunstigen vnd guden frunde, tho handen freuntligen jn synen affwesen Cristoffer van Bockwolden Henecken sone to Pronstorp.
[661 aar1537] 
To Mænd paa Eker bevidne, at de efter Begjæring af Ulf Herbrandssön bestemte Vegten af et Belte til 14 Lod mindre end 1 Kvintin og af en Brosse til gode 4 Lod Sölv.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (för i Hviteseids Prestearkiv). 2 paatrykte Segl i grönt Vox, hvoraf 1ste affaldet. (Jfr. Dipl. Norv. VII No. 525, 740, 756, 758 og 778, VIII No. 762).
Thet bekennes vy eftherskrefne mend Arne Guddolffson och Peder Skrifwer boandis paa Eyker att vy vare til bedner aaff Vlff Herbrandson att see veckth paa ett belte oc j brosse vog thet belte j kwintin mindre eller xiiij lodh Jtem ten brosse vogh vel veget iiij lodh att saa i sanning ær trycker vy vor jngsele nedan før thette bref som giorth var pa Skorrer hellie kors dagh i høst Anno domini mdxxxvij
Christian III befaler Hr. Esge Bilde at lade en halv Skibsladning med Master og Deler hugge og holdes rede, naar Kongens Skib til Foraaret kommer.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Personalhist. Saml. - Hr. Esge Bilde 1537). Brevform, Kvartark med Spor af udvendig Forsegling.
Christiann met gudts Naade Danmarckis Norges Wendis och Gottis konning
Vor sønnerlig gunst tiilforn Viider att wii nu agtte paa for aaritt att lade thre wore store skijbe løbe jnd vdj Browasz mett master och temmer. Thij bede wij eder och beghere attj wille lade hugge och bestille oss vdj eders leen vdj Norge saa mange deeler och master bode store och smaa wij kunde tillade halffdelen aff it skiib mett och att samme temmer er altingeste rede och tilstede paa for aarett nar wore skiibe diidtt kommendis worde Ther met giøre i oss sønnerlige tiill wilge. befalendis eder gud Schreffuit vdi Sorø Sanctj Simonis et Jude afftend Aar etc. Mdxxxvij vnder wortt Signett
Oss elskelige Her Esky Biilde riddere wor tro mand och Raadt.
[662 aar1538] 
Kantsleren Morten Krabbe, Hr. Gude Galde, fem Lagmænd, Borgermestrene i Oslo og Tönsberg samt ti Raadmænd i Oslo gjöre vitterligt, at Hr. Trued Ulfstand, Hövedsmand paa Varberg Slot, spurgte dem, om de nogen Tid havde hört, at Jens Knutssön (af Tre Roser) eller hans Söstre havde villet klage over, at deres Broder Hr. Alf Knutssön havde indehavt eller forholdt dem nogen Arv efter deres Forældre; eller om de senere havde hört, at Hr. Knut Jenssön og hans Sönner, Hr. Johan og Laurents Knutssönner, havde klaget paa Skifte, Jordebytte etc. förend nu for et Par Aar siden. Hertil svaredes, at de ikke vidste andet, end at det Gods, Hr. Alf eiede, var hans rette Odel og Arv efter hans Forældre og aldrig havde været paaklaget af hans Söskende.
Efter Orig. p. Perg. i danske Rigsarkiv. Huller efter 16 Segl sees endnu, men Seglene mangle. Stærkt beskadiget af Væde. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 1150 og XII No. 582 og 585).
Wij efftherschreffnne Morthen Krabbe prouest i Marie kircke och Norges Riiges Canceller Gudde Galde Ridher Peder Herloffssøn lagmandtt i Opslaa Lauritz Torstensøn lagmandtt i Borgesyslle Dyre Sewaldssøn lagmandtt paa Hedttmarckenn [Niel]ss Jonssøn lagmandtt i Wigenn, Peder Anderszønn lagmandtt i Tonsbergh, Biørn Gundersøn, Pedher Fønbo borgmester i Opslaa Erich Perszønn Oluff Bentszønn borgmestere i Tonsberg, Toll Suenszønn, Suendtt Knutsøn Sygurdtt Jonssenn Byørnn Hallandsffader, Hans Fønbo, Seurenn buntmagher, Peder Priip, Jens Fratt, Fyndtth Nielssenn och Hans Mønther Radtmendtt i Opslaa Giøre alle witterligtt mett thette wortt obne breff ath aar effther gudzburdt M D xxxviij(?) manndagen nest effter Conuersionis Paulj paa Raadstuffuenn i Opslaa, war skicket for oss och mange andre guode mendt Erlig welbiirdiige Mandtt och Strenge Ridher Her Truett Wlstand Høffuitsmandtt paa Warbergs Slott atspurde oss och huer serdelis huer for sig, Om wij nogen tiidtt haffde [seett] breff [eller] spurtt Ath Jens Knutsen eller nogre aff hans Søstere haffuer vildit kiere eller klage poo theris brodher her Alff Knutssen anthenn paa nogre herremode, Tyngh, eller Steffnne ath handtt skulle noget hafft eller mett magtt och woldtt forholdett thennom theris rette arffuedell som thennom burde att arffue effter theris Fader Moder och fleere theris foreldher eller viste thennom noget atuere wskifftt emellom anthenn i løsse eller fastegodts, Oc siden effther theeris tiidtt Om the viste eller hørtt haffde Atth Her Knut Jennssen Oc hanss Sønner Her Johann Knutsen oc Laurentz Knutsen, eller nogenn [663 aar1538] andhenn paa theriis wegnne beklagett [sygh?] eller kiertt paa nogett Jordeskifftte bytthe eller eyendome, før endt nu paa andett Aar siden, Och formanett oss høyeliig att gijffue siigel wor for tuisten(?) paa Siell och Saligheetth som wij wilde forsuare for gudtt och were bekiendtt for koningliig Majestatt wor kærriiste Naadige Herre Ther tiill suarit wij a[lle sam]ptliige och huer besønderliigenn for sig atth ingen aff oss haffuer [an]dett hørtt endtt thett gotzs som Her Alff Knutssen haffde och fulde Her Alffs barn thett war hans retthe Odell och arffgotz Och ey wiste wy hannom och hans broder Jens Knutsen eller søstre hans . . . . . . . . nogett atuere wskifft emellom aff thenn Arffue och Odall [som] faldenn war effther theris fader och moder Haffue wy . . . . . . och aldrig hørtt eller spurtt att . . . . . . haffuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . war [kiertt eller klag]ed pa Tyngh eller steffne eller nogenn tiidtt(?) haffuer wii . . . . . . . . emellom [Her Alff] Knutssen [och Jenss Knut]ssen och [theris] Søskendtt om for ne Arff och eyendom, Thette [wille] wij alle . . . . . . paa . . . . . . . . . . . . . atth bliffue skulle(?), Och sal . . . . . Och thette Tiill ytermere stadffestelse . . . . . . . . . . . forscreffne . . . . hengge wij [wore indsegle neden] for thette wortt obnne breff [som skr]effuit war Aar dag och Stedtth [som forschreffuit staar]
et stwore wyndis byrd y mellom Her Alff Knudssen och Jenss Knudssen
Engelbrekt Fris (til Holme i Baahus Len) giver til Svar paa et med Hr. Esge Bildes Tjener modtaget Brev, at han ikke har oppebaaret mere Gjæsteri og Jordebygning af det Gods, han i sin Tid pantsatte til Hr. Henrik Krummedige, end 5 Tönder Korn og 2 Nætters Ophold, medens Kong Christiern II var der i Landet, saaledes som ogsaa hans HastruHustru[sic] forklarede Hr. Esge for 2 Aar siden i Foss Sogn, og hvormed da denne erklærede sig tilfreds; han anmoder derhos om förstkommende 28. April paa Baahus at erholde det allerede dengang lovede men endnu ikke modtagne Gjældsbrev, da det laante Guld skal være tilrede.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Breve t. den danske Adels Hist. fasc. 9 pars 1 No. 4, Bilde). Brevform; Seglet borte. (Se Dipl. Norv. VIII 4 No. 26No. 624[sic] .)
Wenligh och kerligh hiilszen alttyd tiil fforn sentt med wor herre, kere her Æskel Bylle syndherlighe godhe wen gyffwer [664 aar1538] iegh eder kerlighe tiil kendhe att nw y dagh ær kommen tiil megh en eders tienere hetther Niels Berresszen med eders breff gyffwendes megh tiil kendhe att iegh skwlle haffwe thaghett altt gesthery och iordhe bygnyng aff thet goeds som iegh pantt seetth haffwer eders hwstrvs ffader hwilket icke skal ffyndes y sanhetth att iegh giortt haffwer, ythermere end myn hwstrv eder bereetthe then thydh hwn war hoes eders y Ffooss songh som er v tønner korn och thet oor som konong Kristiern wor her y landhett tha gesthe iegh ther wtii ij netther, Jnghen ytthermere pennynge haffwer [ieg wppborett eller gesthery endh som fforskriffwet stor, och myn hwstrv bødh edher, ffylløsth ther ffore hwes y wille icke haffwe [meg y ffordragh, tha swaredhe y hendhe attj wore wel tiil ffress medh then obørssel hwilket iegh thacker eder ffore, kan her nogett ytthermere ffyndis en som nw fforskreffwet stor, thaa will iegh gerne medh alle godhe wpretthe och bettalle eders ffoett Olwff Swortt wdhen all tiiltal jtem kere Æskæ som eder wel ffortencker att myn hwstrv gaff eder tiil kendhe poo samme tyd, hworledes iegh haffwer twendhe reijsszere *elskett och begerett myttt breff yghen, Och ther offwer haffwer iegh hendis breff ett lydhendhis po Ioosth och etth andhet poo Niels Lijndorp att the skwlle anttwordhe megh mytt breff yghen hwilket iegh icke dogh haffer ffonghett, Dhogh haffwer iegh och samme gwld tiil stedhe, och endh nw haffer thet tiil redhe, soo ffortencke y och well att myn hwstrv war och samme breff begherendis aff eder y Ffossongh, gaff y hendhe ffor godhe swar, Soo iegh skwlle ffyndhe mytth breff sancte Hans dagh ter nest effther entthen y Sarpsborgh eller poo Bahws, och thet blyffwer nw om sancte Hans dagh ii oor fforganghen. Och er end nw myn kerlighe bøn tiil eder atty nw end wille wel gøre ffor then godhe troo som iegh ssetther tiil eder och skycke megh samme breff tiil Bahws then søndagh nest effter poske nw nest kommendis tha will iegh medh guds hielp sielff møtthe ther oc tha tiil godhe redhe ffornøghe eders bwd so y skwlle tacke megh och ther som y wille icke haffwe meg y ffordragh tha skwlle ij att lygewel beholle then obørssel y thette oor effther eders breffs lydhelsze, jtem kere Æskæ rodher och biwdher offwer megh altyd som offwer eders godhe wen her medh eder gudh beffalendis skreffwet y Sarpsborgh tysdaghen nest effter sancte Scolatice dagh anno dominj M D xxxviij.
Engelbritt Ffriis
[665 aar1538] 
Erligh wellbyrdigh mand Eskæ Bille tiil Wallen kerlige sendis thette breff etc.
Oluf Sort beretter Fru Sophie Krummedige, Hr. Esge Bildes Hustru, om Stig Bagges Aftale med Bönderne angaaaende den ,Hjælp , de skulde udgive, og om Landsskylden, hvorfor han ikke har kunnet udföre, hvad hun har paalagt ham; han lover at gjöre sit Bedste med Hensyn til Kjöb af Öxne og Nedsendelse af et ladet Skib, som dog ikke kan afgaa, för Kongens Skibe have faaet sin Ladning ind.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Breve t. D. Adels Hist. fasc. 9 pars 1 No#. 16, Bilde). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.
Myn idmøge tennest etther altyd thyll schreffuett med vore (herre) thaa moj wytthe frv att thenne (breffuisere) haffuer werett hoss meg och werett begerendis aff meg leiske och hagylst paa myn herrys wenne och dytt haffuer ieg icky ffongitt wttj denn heylp dy Stygh Baggy hand sonnett seilff med bøndherne om nerst paa myn herrys weghne och ickij anndytt men dytt ieg haffuer dytt haffuer jeg bodijtt hannom och hand vyll ickij haffue slygh weudh nerst szom (ieg) haffuer hoss meg aff den heilp dyt vell ieg skycke etther neidher med dytt snaareste. Moj wytthe frw att lanskøllen [haffuer den haffuer Stij Baggij szoltt och dy haffuer hans quittenc. der vpaa att betalle thyll sancte Hans dagh nw nest kommendis vtti gwll iacobdall(er) hans ordh kan iegh jicky ryghe thy der er giordt breff dem *ymellon paa szamme for ne lanskøll, Som y [scriuer meg thyll frwe szendher megh bwtt ffrw e om oxen att kiøbe thaa well ieg giøre mytt vderste flyd der om bode mett *szagrød och alden dyll szom ieg scijll haffuer att forvende etther thyll godhe, moj wytthe frw om dytt skyb szom y er begerendis dytt haffuer bønder meg thyll szagde anden ryszee paa eders weghne. Lasten szom y skall haffue den lyger alth reye thyll handhen, szaa moj wytte att her er forbwytt att y(n)ghen skybb maa laye antthen endlensken eller vdlensken farren en my(n) herrys skybb haffuer layett och dyt er icky endh nw komen men Holander haffuer her verytt endhe iiij eller vj skyb och løbber vdh yghen for vtthan last thy Per Hanszen well [666 aar1538] ynghen loff gyffue thennem farren hand *faaar myn herress nodes beffaly(n)gh der offuer och er hand dytt wenttendis fraa hans naade daulygh dages moj dytt wytte frw e bodhe her vttj och anden deill wel ieg giøre mytt vderste flyd szom meg kan molygt *kand were der met etther gud beffalendis scriuett paa Brwnlagh tysdaghen post Selestinus pape anno dominj M d xxxviij
Ollwff Sortt
Erlyg welbyrdige quinne ffrv Szopffyia Kromdigis dotter her Esky Billijs frwe thiill Vallen kierligen szendis thette breff.
Kong Christian III tilskriver sine Raader, Esge Bilde, Statholder i Kjöbenhavn, Jörgen Klingenbeck og Iver Krabbe, angaaende Skibsbyggeriet til Flaaden, om Önskeligheden af kun at antage indfödte Skibsfolk og at holde Skibene seilfærdige og lade Peder Bagges Flaade afgaa efter Bestemmelsen, da der kan ventes Angreb fra Nederlandene og Pfalzgreve Frederiks Side.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 18 No. 34). Brevform; 3 Helark, udvendig Forsegling.
Christiann vonn Gots gnadenn zu Denmargken Norwegenn Konigk etc.
Ernuestenn vnnd erbarnn liebenn Rethe vnnd getrewenn Dweill wir vermerckenn das die Schief Bawer ausz Hollannd annkomenn, so ist vnnser gnediger beuelh vnnd entliche meynunge, jr wollet onn alle seumnis an dem Samsonn beginnen, denn kyll jnn die hohe legenn, denn vberlauf annderst zurichtenn, vnnd ein mall fur alle [stebe vnnd alles anndersz dermassenn machenn lassenn, vnnd soltenn wir gleich etliche hundertt ader ein tausennt guldenn meher darauf wennden, alsz sonnst, das wir damit verwart sein, vnnd nit alle jar darann flickenn lassenn mugenn, vnnd denn anndern Schep Bawer mit dem eilenntstenn nach Bleckingenn schickenn, vnnd daselbst arbeitenn, ob jrs aber vor besser vnnd bequemer annsehet, das der Michell auch zuuor dem Bleckinger Schieffe sol furgenomen vnnd gebessert werdenn, so [667 aar1538] lichs stellen wir jnn ewernn Rath vnnd bedennckenn, vnnd hirin die furderunge dermassenn furwenndenn, wie vnnser vertrawenn steth, vnnd die Scheffe mugenn gefertigt werden, Wollet auch diessem brieffstzeiger Lutkenn Bornmacher, arbeith gebenn, vnnd dartzu holltz vnnd anndere notturfft verschaffenn, Solichs wollenn wir vnnsz zu euch gnediglichen versehenn, Datum Nyburgk am sonnabent nach palmarum Anno etc. 38.
Christian.
a. Wir habenn auch vonn euch gesternn ein schreiben emphanngenn, vnnd vnter anderm vermerckt, wes euch der Bosleuth halbenn furstehenn soll, vnnd das jr vonn denn frembdenn Scheffen etliche Bosleuth anngehaltenn etc. Darauf ist vnnser gnedige meynunge vnnd beuelich. Jr wollet denn vleisz annlegenn, so jmmer muglichenn ist, damit jr Dennische Bosleuthe souil der vonnottenn, zuwege bringenn muget, Wo jr die aber je (darin jr doch eussersten vleisz furwennden sollet) nit bekommen konntet, alszdann dj auszlenndischenn Bosleuthe ann euch haltenn, vnnd jne zu Coppenhagen vnnderhaltunge verschaffenn, bisz vf vnnsernn weiternn bescheit, Deszgleichenn wollet vnnser Schieffe mit aller notturfft ganntz siegill reide machenn, vnnd lieggenn lassenn bis vf weiter schreibenn, Also wollet auch verordnenn, das die Schieffe so vf Petter Bagenn bescheiden, mit dem ersten ann die geordennte stelle laufen mugen, versehen wir vnnsz, Wollet auch nochmalls vleis thun, damit der Samson, das Schief jn Bleckingen, vnnd die anndernn Scheffe doch vorigem schreiben nach mugenn mit der Eyll gebawet vnnd zugericht werdenn Datum vtsupra,
Christian.
b. Jnn diesser stunde nach schliessunge vnnserer brieue habenn, wir glaubwirdige zeitungen erlanngtt, das, wiewoll die Orlags Schieffe jnn denn Nidderlanden gegenn denn Turckenn nach Constantinopel abgelauffen auch jnn jrem ablauffenn daselbst jm Nidderlannde vffenntlichenn auszgeruffenn sein solte, das ein jeder kaufmann seiner gelegennheit nach, segelnn solte, dann mann hette mit niemants jnn der Ganntzen Christennhait zuthun, so ge [668 aar1538] lanngt vnns doch widderumb, glaublichen vnnd fur gewiesse ann, das solichs auszruffenn dermassenn gescheenn, das wir vnns destawenniger zum Widderstandt vnnd der gegenwher rustenn soltenn Es soltenn auch dorumb die Schieffe abgelauffen sein, sich mit Schieffenn vnnd leuthenn an einem anndern orth gewaltiglichenn zusterckenn, vnnd vnnsz alszdann mit der gewallt zu wasser annzugreiffenn, vnnd wo das furnemen also seinenn furganngk gewonne, wollte vnnsz der phaltzgraf vnnd seine mithelffer mit gemeltenn knechtenn zu lannde jnn vnnsern Erblanndenn anngreiffenn, vnnd also ann zweienn ortenn gewaltiglichen vbertziehenn vnnd solte dasselbige jnn kurtz gescheenn [Got verleihe gnadt vnnd friedt Wilchs wir euch auch nit gewiest zuuerhalten. Datum vtsupra
Denn Ernuestenn vnnd Erbarnn vnnsernn Statholtern zu Coppenhagen, Rethenn vnnd liebenn getrewen Er Eskell Bilden Ritter Jorg Clingenbeck sambt Jwer Krabben
Kong Christian III paalægger Hr. Esge Bilde paa Grund af de Uroligheder, der herske i Nabolandene, at holde Folk og Heste beredte til öieblikkeligt Opbrud baade fra Lenet og hans private Gods.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 18 No. 48). Lidet Halvark med udvendig Forsegling i rödt Vox.
Christian mett guds naade Danmarcks Norigis etc. konung Hertiig i Slesuigk Holsten Stormernn etc.
Vor synderlig gunst tilforn Vider at for the mangfoldige practicker som wij forfare at ther driffues oc bruges wdj omliggendes lande, oc ther fore alle herrer oc førster haffue bestillitt theris adell och kriigs falck at were rede natt oc dag om behoff giøris Ther fore haffue wij oc epther wore elskelige Danmarcks riges raads raad oc mett then almectigeste guds hielp betenckt at haffue bedre actning wdj wor sag end her tiill dags her wdj rigett werit haffuer Saa fortencker eder well atj ere oss oc rigett besynderlig thieniste plictig mett heste oc harnisk aff eders forlening, efter eders forlenings breffs lydelse Thij bethe wij eder oc wele atj rette eder effter at haffue samme eders rustning aldeles rede natt oc dag at ride ther mett huor wij eder [669 aar1538] ther om nw først mett wortt breff tilsigendis worde emod wore oc rigens fiender Dog then rwstning ther mett wforsømitt som i ere plictige at holle ther inden lands som andre riddermends mend giøre aff theris arffue gods som icke wor forlening haffuer Oc atj her wdinden wele were fortenckt wden all forsømelse thij wij oss ther tiill wisseligen forlade. Beffallendis eder gud Screffuit poo wortt Slott Gottorp fierde dag pintze Aar etc. Mdxxxviij wnder wortt Signete.
Oss elskelige her Esge Biilde ridder wor tro mand och Raadt.
Jens Splid beder Hr. Esge Bilde om i Forening med hans Morbroder Hr. Tyge ( Krabbe) at forsöge at udvirke hos Kongen, at han maatte faa Livsbrev paa det Kloster ( Halsne), han nu har i Forlening.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Breve t. D. Adels Hist. fasc. 9). Brevform; udv. forseglet. (Se N Rigsregistr. I S. 59).
Wenligh och kierligh helssen edher altijdh fforsendh mett vor herre. Kiere frendhe besijndherlig gaadhe ven betacker iegh eder ganske ydmygheligh och gerne for eder sstaare erre och dyøtth och vmagh som y for megh hafftt haffuer hwylchett y megh altydh velwylligh befynne skal thet att forskylle mett eder vdijghen eller naghen aff ederss ther som iegh til seyndis vordher effther myn ydhersthe for moffue och mactthe saa vytt som myn halss recker kiere frendhe er mijn ydmijgheligh kierlige biøn til edir ther som myn herres naadhe ychy kommer her vdy landhet y thynne tilkommendis sommer att y velle dogh vel giøre for hwijss iegh kundhe forskylle mett edher att y ville vere megh behielppeligh med myn morbrodher her Tyghy hwoss myn herres naadhe ther som leligheden saa kundhe begyffue segh att y kamme hans naadhe baadhe til vrss ther som ij kundhe tencke atthet kundhe haffue naghen framgongh att iegh kundhe haffue faatt lyffuyssbreff opo thet klasther och thet lydhet len som iegh haffver. Kiere frendhe beder iegh edher gerne att ij rammer myn besthe her vdyndhen ther som thet er eder moffvelichte som myn troe er til eder iegh setther then troe oc loffue til edher och myn kiere fencke frve Saaphye som naghen slechtthe eller [670 aar1538] venner iegh haffuer y verdhen til kiere frendhe huad som iegh kan giøre for edersskyldh eller naghen aff ederss effther myn fattyghe mactthe thet skal y altydh befijnne megh velwylligh til y alle madhe kiere frendhe giører vel och seyer mijn kiere fenche frve Saaphye och ederss kiere biørne och iomfrve Karine manghe m gaadhe natther her mett eder then alsommectysthe gud befallenndis til ewyghe tydh screffuet y Halssne klosther ottedaghe for Mortinj md xxxviij
Jens Splydh
erligh och velbyrdughe man och strenghe Rydher Her Esky Bylle til Vallen syn kiere frendhe kierligen til screffuet
Hertug Ernst af Braunschweig og Lüneburg takker Hr. Esge Bilde for den ham tilsendte blakke Hest, der er kommen vel frem; han har talt med Hr. Esges Tjener om ogsaa at faa kjöbt fire Hopper, der ere Pas gjængere.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 18 No. 25). Brevform; Halvark med udvendig Forsegling.
Vonn gots gnadenn Ernst Hertzog zu Brunschweig vnnd Luneburg
Vnnsernn gnedigenn willenn zuuor, Strenger lieber besonder, wir habenn ewer schreibenn sampt dem valenn klopper, so Jhr vns gesandt, empfangenn, vnnd thun vns desselbigenn jegen euch gnediglich bedanckenn, vnnd hat jegenwertiger ewer diener den klopper woll vnnd vnuerderbt anher gepracht, Wor jnne wir Euch hinwider gnedigenn willenn ertzeigenn kunnenn, sein wir es zuthun gneigt, Wir haben auch mit ewerm diener geredt, das wir gerne vier mutter pferde, so den zelden gehenn vnnd starck sein mochtenn, hetten, Thun derhalben gnediglich gesinnen, Jhr wollet vns solche vier mutter pferde kauffenn, vnnd anher schickenn, was Jhr daruor gebenn werdet, Solchs wollen wir sampt der zerung, bey dem der sie vns pringet, euch wider schickenn, vnnd dem knechte dranckgelt gebenn, So sein wir es vmb euch jn gnaden zuerkennen gneigt, Datum Zell Sontags post Thome Anno etc. xxxviij [671 aar1538] 
Mayn lyeber Echsell kan jch Euch voryne zwillen seyn byn jch wyllyg mayn aygen hant etc. Ernst M propria
Dem Strengenn vnnserm liebenn besondern Essche Bilde Rittern.
Conrad ( Kort) Pfening erkjender Modtagelsen af Hr. Esge Bildes Brev med hans Tjener Jakob Dorsch, hvem han har været behjælpelig til at erholde de Gjenstande til hans Rustning, som han har ladet forfærdige der paa Stedet, og hvorfor Brevskriveren har lovet Haandverksfolkene Betaling til förstkommende Kyndelmisse (2. Febr. 1539).
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 18 No. 24). Brevform; Helark med Spor af udvendig Forsegling.
Meine freuntliche dinste zuuorn gestrenger vnnd Ernuester gunstiger herr jch habe vonn ewerm knechte Jacob Dorschen Ewer schreiben entpfangen vnnd ewere meynunge vnnd schrifftlich ansuchinge so das jch gemeltem ewerem diener mochte hulfflich sein, das ehr das gerethe so jr hie zu ewerer rustunge habt machenn laszen, mochte von hir krigen Wol vormerckt nu habe jch mich jn dem gutwilligen erzeiget, so das Ewer diener das selbige hat entpfangen wie jr aus beyuerwarter antzeichung sehen vnd vernemen werdet, Dieweil jch mich nu vor das Rest vff ewer schreiben vnd auch ewers dieners ansuchung gutwillig gestellet vnnd solchs den armen handwercksleuthen zugeben vff dieszen lichtmesszen zugesagt, Jst mein vleissig bit jr wollet gunstiglich verfugen, das jch vff Lichtmesszen gewiszlich zu solchem Reste vnde gelde komen moge, Damit jch den armen leuthen muge glawben halten. hir jnne wollet euch gunstiglich ertzeigenn, dan wor jnne jch Ewer gestreingheit sunst mehr willens vnnd dienstes zuertzeigen habt jr mich alletzeit bereit willig Datum Zell Sontags nach Thome anno etc. xxxviij.
Conrad Pfening [672 aar1538] 
Dem Gestrengenn vnnd Erentvestenn hern *Echsell Bilde Ritter meinem gunstigen hern vnd freunde.
Kantsleren Wolff v. Utenhoff tilskriver Kong Christian III angaaende Hans Glaser, som Kongen vil ansætte som Bergmester i Norge, og som har lært Kunsten i Sachsen; en Tömmermand, Fisker og Murmester vil han kunne skaffe, naar han faar Besked om, hvorledes de skulle aflönnes.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Danske Kongers Hist. fasc. 19) Brevform; Halvark, der har ligget i Convolut; lidt beskad. af Fugtighed. Egenhændigt.
Gnedigster k#onigk, Wo jo Ewr Mt. geneigt das sy Hans Glasern zw einem pergkmeister annehemen [wolden, vnd jhne gerne bey sich vffs eyligste haben wolden szo where mein rath das Ewr Mt. jne mit dem forderlichsten vorschriben, dan es mochte sich zwtragen das jch fur pfingsten zw ewr Mt. nicht kommen mochte, Ewr Mt. m#uste aber Hans Glasern iij c [thaler gulden mit schicken, das Er das pergk volck auffbrechte, daruon er rechenschafftt thwn muste Eynen zcymmerman vnd vischer wil jch meines vorsehens ew[r] Mt. zw wege brengen Es gebricht aber an dem das jch nicht wissen k[a]n was Ewr Mt. einem jtzlichen [jerlich zw ge[be]n geneigt, derhalb kan man nicht [w]ol handeln, Darzw wo Ewr Mt. s[o]lche vnd dergleichen sachen wollen bestellet haben, das es ewr Mt. eyner person, mir oder eynem andern beuelen, Sunst bestelt eyner hyer der andere dort, vnd vorlest sich eyner vff den andern, vnd wirdt nich(t)s ausgericht, Wy sich Ewr Mt. darjnne halden sol, wil jch ewer ko W selbst berichten, Zwm Maurmeister wil jch mit der zceit auch wol rath fynden. Hans Glaser ist vff der Seiger hutten zw Kaulstorff gewesen, Sich aller sachen des Seigerwercks aus beuel des Churfursten belernt, vnd bericht mich das es jtzt jm anfange des pergkwercks jn Norwegen mit dem Seigern nicht sein wil dan es wil ein treffentlichen grossen vorlag haben, derhalb wil er kein Seiger smeltzer bestellen, Des hammersmidts vormeint er sol jn dem erste auch nicht von n#oten sein, Sunst will er alle pergk volck bestellen vnd dasselbige vff ewr Mt. erforderen mitbrengen Das alles andere wil jch beruhen lassen bisz jch zw ewr Mt. selbst [673 aar1539] komme, darmit jch ewr mt: jn cristlichem Regement zw erhalden Christo dem herren thw beuelen Datum Sontag Reminiscere Anno etc. xxxix
E[w]r Mt: gehorsamer dyner Wolff von Vtenhoff
Hans Glaser wirdet nicht nach Norwegen oder Dennemarck ziehen, Es sey dan das jme ewr Mt. den soldt vorspreche, wy der Churfurst jungst geschriben vnd jch ewr. ko en w ein zcedel zw geschickt
Wolff v. Utenhof melder Kong Christian III, at han er bleven syg paa sin Reise, og udbeder sig nye Forholdsregler med Hensyn til Hans Glasers Ansættelse som Bergmester (i Norge) og de omskrevne Haandverkeres Antagelse, hvortil i saa Fald Penge maa sendes ham, hvorhos han giver Besked om forskjellige Ting, han skal besörge for Kongen, og beretter om den Krönike, hvorpaa han arbeider, og sit forestaaende Giftermaal.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 19). Helark, udvendig forseglet med Ringsignet (Vaaben). (Jfr. Norske Rigsreg. I S. 58 og Dansk Hist. Tidsskr. 4 R. VI S. 163-328).
Gnedigster konigk Jch bin vff ewr Mt. schreiben, auch das jch on das meiner eigen sachen halber gerne jn Dennemarck gewesen, aus meinem hause gantz frisch vnd gesundt geritten, vnd bis gen Angermunde jn dy Marck kommen do ist mich mein alde swacheit widder angestossen, hab jch jn besorg gestanden wo jch vorritte das es mir zw grosser swacheit wurde gereichen derhalb ich widder zw rucke gezcogen, Wo nhun ewr Mt. etwas des pergkwergs halber willen bestelt haben, szo mugen mir ewr Mt. schreiben oder jmandes zw mir schicken, vnd mir jre endtlich gemute anzceigen, wes sy mit Hans Glasern zw thun geneigt, ob er hyn ein kommen sal, vnd was jme Ewr Mt. gedencken zw geben, dergleichen wy es ewr Mt. mit der geselschafft halten willen, ob man mit Ponicke handeln sal, Wy sunst mein sachen gelegen, wil jch jn kurz ewr Mt. schreiben Dan jch weiss nicht wuran jch selbst bin, ob es got sunderlich nicht haben wil das jch mich jn Dennemarck enthalden sal, oder ob mir sunst die vier Element entgegen synt, dan jch bin dissen gantzen wynter jn meinem hause gantz wol zw passe gewesen, vnd nyhe ein widder [674 aar1539] standt gefhulet, darzw vber aus hart getruncken, vnd nyhe eynicherlej beswerung gefh#ulet, vnd szo baldt jch dy Sachsen lande r#ure, kan jch mitdem magen nergendes hijn, jch magks got beuelen vnd wil widder zw haus reitten, vnd szo baldt mein sachen zwr besserung kommen mir ein jungk medlen jns pette werffen lassen wo es anders got vorsehen, Es ist doch dy beredung szo weith kommen, das es ein furgang haben mus, oder jch mus thausent gulden ausgeben Szo glaub jch das es meyner selen seligkeit sein werde, dan es mus zw einem andern leben gedacht sein oder es wirdt letzlich vbel zw gehen, Szo baldt ich aber mein sachen bestelt, vnd mit forder swacheit nicht beladen werde szo wil ich mit dem ersten zw eur Mt. reytten Dy Sloss sullen ewr Mt. vff dissem Leipzischen marckt szo vil der fertig zw geschickt werden Von wegen Hans Glasers vnd aller ander perckhendel werden mich ewr Mt. jre gemute wol wissen lassen Was dy zcymmerleut, meurleute vnd andere belanget werden mich ewr Mt. wol wissen lassen was sy jerlich einem jtzlichen zw geben geneigt, Sy seint sere theure szo kan jch keinen bestellen ader vffbrengen Ewr Mt. schreiben mir dan was sy einem geben wollen Der platner zw Leipzig arbeit kern stal kompt aus Steyer, Ein kurisz mit schifftung vnd allem zw beh#or, heldet .l. pfundt [oder ein halben zcentner vnd gewheret jne fur ein handtror, er slehet sy slechts mit einer gense brost, vnd so er geetzt wirdt gibt er jne fur lx gulden, Der Churfurst zw Brandenburg hat einen fur iiij c gulden slahen lassen, jst aber vorguldet ane geetze. Herzcog Johans Ewr Mt. bruder hat sein rustung auch bej jme slaen lassen Graff Hoyer von Mansfelt [heldet hat ein kuris slaen lassen heldet man 40 pfundt Hute daruon ist jtzt jn dissen landen kein sunderlich muster dannoch wil jch ewr Mt. vff den [Leipzischen marckt ein oder zwen schicken szo sunst etwas vorhanden Wo ewr Mt. Hans Glasern vnd dy perckleute fort [vnd andere haben wollen, szo mussen ewr Mt. wy jch zuuorn geschriben gelt her aus mit schicken [675 aar1539] Darmit jch ewr. Mt. Cristo thw beuelen Datum Angermunde montag nach Palmarum Anno etc. xxxix.
Ewr Mt. gehorsamer dyner Wolff von Vtenhoff.
Mit einem vischer vnd anders was sy wollen bestelt haben, wil jch allen vleis thwn, Sy seint aber sere vbel zw bekommen vnd swerlich jn Dennemarck zuuormugen, jodoch sal sy ein ander zw wege brengen, szo sal es jo an meinem vleis nicht mangeln Gnedigster herre wo ewr Mt. jn den hendeln Ewr Mt. bruder belangendt bej den rechts vorstendigen vnd doctores etwas wollen gethan haben, das lass mich ewr Mt. wissen szo wil ich mit der zceit ein concilium stellen lassen, es wil aber ewr Mt. ein par hundert gulden kosten Dy Cronica von ewr Mt. grosvater zceiten an, hab jch angefangen vnd ein gut theil bis vff konigk Friderichs krig gefertiget
An konigkliche Mt. zw Dennemarck etc. zw eigen handen Cito Cito
Vttenhouer klagt, konne dj Sachssen lufft vnd Dennemarck nicht vortragen jn seinem magen.
Ridderne Trued Ulfstand og Klaus Bilde berette Kong Christian III om sine Foretagender i Oslo, hvor ogsaa M. Geble ( Pederssön) fra Bergen har været for at veilede Geistligheden med Hensyn til den nye Ordinants, som er vedtaget af alle; de berette derhos om Bergverket i Sandshverv, hvor de have været med Peder Hanssön ( Litle) og Erik Ugerup, og hvorfra de efter Tilbagekomsten fra Bergen, hvorhen de nu drage, haabe at medbringe "et skjönt Stykke Sölv".
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 19). Helark, Patent, med 2 bagpaa trykte Segl. (Jfr. Dipl. Norv. I No. 1091).
Eders naadis konninglige Maiestatt wor ydmyge plegtuge thro thiæniste altiid forsentt mett wor herre Hogborne fførste kie [676 aar1539] riste nadige herre werdis eders naadis Hogmegteghet att wille wiide att wij haffue warett wdij Aasslo en monetts thiid langt oc bestillet eders naadis Maiestats ærinde effther eders naadis kon: Maiestats befalning thet yderste oss mweligt ware kwnde, szaa att oss forhobes nest guds hielp att ingen forsømmelsze eller brøst hoss oss fiindis skaall, Kieriste naadige herre om the rettebøder oc remedieringe szom vij giort haffue paa the brøster oc wlager ther oss forekomne ære paa eders nadis hogmegtighets wegne them wille wij eders naadis kon: Mt: perszonlegen ydermere berette end wij nw korttelegen schriffue kwnde, Kieriste naadige herre om thenne giestlige stadt szom eders naadhes hogmegteghet befalett haffwer mester Gieffle aff Bergen superintendent atskaffe her wdj riigett, Szaa haffwer mester Geffle nw warett wdj Aassloo oc ther wnderwist oc foreholdett Canicker oc clerici eders naadis hogmegtighets ordinants oc skickelsze ther om, Oc wij ther paa wnderwist haffue bode ædell oc wædell borgere oc bønder sampt menige forsamblette almwe, att thet eders naadis hogmegtighets wilge oc begere ær att szaa holdis oc brugis skaall szom forscreffne Mester Geffle them wnderwist haffwer Till huilckett bode giestlig oc werdsleg swaredhe oc sagde att the gierne wille rette seg effther sligh ordinantz oc skickelsze szom andre eders naadis wndersotte giøre andersteds wdj eders naadis hogmegtighets lande oc riige Doch paa eders naadis kon: Mts: gode behaff tyckes oss huercken thet ene eller thet andett nogen genghe athaffue ther om mett myndhre end att eders naadis hogmegtighet en superintendentt hiidt forskickendis worder szom idelegen er her tilstæde wnderwiszendes thenne menige mand swodane ordinantz oc skickelsze, Kieriste naadige herre om eders naadis hogmegtighet(s) bergswerck paa Sandwerff wore wij till sambtall mett eders naadis hoffuitzmand ther paa Melckior Mandorff oc offuerhørde hans thale oc leylighet ther om Oc forstode wij ther eblantt nogen brøst oc ther ffore droge wij mett hanom paa bergett oc Peder Hanssen oc Erick Wgorp mett oss oc paa eders naadis gode behaffue giøre wij en skickelsze Pedher Hanssen Eriick Vgorp oc for ne Melckior emellom szom the paa eders naadis vegne paa alle sidher endregttelegen bewilgete oc sambtyckte szaa att oss hobes att eders naadis hogmegtighets bergswerck flittelegen fore seg ganghe skaall oc kwndhe wij ey andett forfare eller forstaa end ther szom samme bergswerck ganger retteligen fore seg szom god effne ær till, thaa er ther malm noch forhanden oc staar [677 aar1539] well till atbekomme ther etth megtthe stortt stycke peninge eders naadis hogmegtighet oc rigett till nytte oc bestandt Oc haffue wij nw thet szaa bestillett att naar wij komme till bage fraa Bergen wdj eders naadis hogmegtighets ærinde thaa wille wij nest guds hielpe haffue neder mett oss till eders naadis kon: Mtt. ett skøntt stycke silff aff samme bergsuerck Kieriste nadige herre werdis eders naade attwiide att om xiiij dage her effther formode wij oss nesth gudz hielp atwære wdj Bergen wdj eders naadis høgmegtighet(s) werff oc ærinde, om for ne ærinde formode wij att Peder Hanssen oc for ne Mester Gieffle forschreffuit haffue eders naadis kon: Mt. szom eders naadis hogmegtighet ydermere forfare kand, hues eders naadis kon: Mt. wdj thesse ærinde eller andre wiidere bestillett oc giortt haffue will att eders naadis høgmegtighet werdis thet attschriffue oss till bage mett Pedher Hanssen(s) bud, thaa wille wij gierne oc fliittelegen ther retthe oss effther oc ij alle andre maade szom wij thess pligtuge ere Eders naadis Siell liiff oc maiestatt the helligh trefoldighet altiid befalindis Ex Hammer torsdagen nest effther jomfru Marie dag visitacionis Aar etc. Mdxxxix wnder wore signeter.
Eders naadis kon: Mt. thro thiænere Truett Wlffstand: Claus Bilde: Riddere.
Hogborne Forste oc Stormegtege herre herre Christian mett guds naade Danmarcks Norgis oc Wendis konning Hertug wdi Sleszuig Holsten Stormaren oc Dytmersken Greffue wdj Oldenborg och Delmenhorst, wor kieriste nadige herre ydmygeligen.
Kurfyrst Joachim af Brandenburg erkjender Modtagelsen af Kong Chri stian III. s noget opholdte Svar paa det ham med Christopher v. Feltheim sendte Brev angaaende Kong Christiern II. s Frigivelse, hvorom Underhandlinger nu erfares at være satte igang af andre, der formentlig ville bringe Sagen til en god Ende; sker dette ikke, er han selv villig til fornyede Forhandlinger og et foreslaaet Möde.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 19). Brevform; Patent med udvendig Forsegling.
Durchleuchtigster Konig Vnser willig freundlich dinst, vnd was wir liebs vnd guts, vormogen, altzeit zuuorn, Freundli [678 aar1539] cher lieber herr vnd vetter, Wir haben, E Ko n w. widerschrifft, vff negst Articul, die wir durch Cristoffern von Feltheim an E Ko n, w, haben gelangen lassen, Konig Cristierns, entledigung belangend, jnhalts lesend vornomen, vnd ist anfenglich E, K, W. der langsamen beantwortung, aus ermelter vrsach der spaten ankunfft, ader anregens gedachts von Veltheims bey vns freundlich vnd wol cntschuldigt, Das wir auch, solches an E K, W gsinnen, sollen E. K, W, nit anders, dan guter vnd treuhertziger, meynung bescheen sein vormercken, Do wir aber vorstendigt werden, das albereit etliche sich dises handels vnternomen, horen wir gerne, vnd zweyffeln nit, dieselben werden, wes zufriden vnd ainikait dienlich, auch vff billich fuglich vnd erheblich mittel vnd wege den handel richten, das er zu gutem austrage gereich, vnd nit von notten sein wirdet, vnser erforderung ader beywesens, weyl vns vom handel, ader wer die vnterhendler sein, noch nichs bewust, Wo aber nach angewantem fleyss, der handel denen entstunde, vnd wir etwas fruchtbars vnd nutzlichs darin schaffen kontten, wollen wir vns noch als vor, freundlich datzu erbotten haben, vnd an vnserm fleys nichs erwinden lassen, Was belanget die zusammenkunfft, dauon E Ko. n W. jn einer zettel meldung thun, wen diser handel sein mas erreicht Wollen wir zu gelegner zeyt, vnd zum furderlichsten es bescheen mocht, datzu vnsers theils, gerne hilfflich sein, Dan wir auch on das, mit E. Ko. n W. von allerlej sachen, freundliche vntterrede, zupflegenn hetten, vnd vns ein mal mit derselben freundlich ergetzen wolten, Welches wir E Ko n, W, deren wir jn alweg willig, vnd freundlich zudienen geneigt, hinwiderumb jn antwort nicht vorhaltten wollen, Datum Coln an der Sprew, am heyligen Cristabend Anno etc. xxxix etc.
Joachim von gots genaden Marggraff zw Brandenburg des hey: Ro n. Rey: Ertzkhamrer vnd churfurst zw Stetin Pommern der Cassuben Wendenn vnd jn Slesien zw Crossen Hertzog Burggraf zw Nurmberg [vnd] furst zu Rugen. Joachim Kurfurst manu propria etc. subscripssit.
Dem durchleuchtigsten Fursten, Hern Cristian zu Dennemarcken Schweden Norwegenn, der Wenden vnd Gotten [679 aar1539] Konigen, Hertzogen zw Schleswig Holstein Stormarn vnd der Ditmerschen Grauen zu Altemburg, vnd Delmenhorst, vnserm lieben hern vnd vettern,
Vf Velthems anbringen Marggrafen Jahanns Churfurstenn anntwurtt belanngennde konnig Christierns handlunge vnnd eine zusammenkunfft
Kancellinotitser angaaende Breve, som skulle udfærdiges, deriblandt til Hr. Peder Skram angaaende Bergverket i hans Len (Skisyssel) og til Hr. Anders Bilde om et Skib, der skal sendes til Akershus.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 19). 2 Ark, hvoraf 21/2 Side beskreven. De fleste Notitser ere mærkede med et Kryds.
Jtem att her Anders Biilde vill giøre sit beste att lade skyttet tiill rede som schall paa thet ny skib At myntemesteren schal her epther jcke holle flere swenne pa ko: mt omkostning thet schall Her Anders sige hanom Tiill her Anders Biilde, att hand lader bliffue hues fitallig som er ther paa Malmøhus thj man kand alle tiid faa ther paa en stacket tiidt. Tiill Jyrgen Vrne att hand tiilhobe sambler hues fitallig som hand mest bekomme kand Mogens Godske haffuer register paa thienden Att the giøre theris største flit att thet ny skib maa komme tiill Kiøpenhaffn Borgerne i Kiøpenhagen mwe segle tiill Norge Schall scriffues tiill Laaland och Falster att the føre tiill Kiøpenhaffn korn och anden fitallig hues the ville affhendige fore pendinge Tiill mester Jesper [Tiill her H Nij (iiij?) lester krud tiill Kiøpenhaffn Tiill her Holgerdt att hand flier ko: mt. then steen hand ko: mt. loffuit haffuer Om vedh [680 aar1539] Att Per Skram kiober fisk ther vdj hans leen for ko: mt. pendinge och sender tiill Malmøø Tiill her Per Skram att hand strags forskicker en anden foget tiill Skesyssel thj then forstører bergwerket, som ther nu er [Schal hand ingen flere forme lade vp sette end the iiij kobber for vider beskedt Jtem om ther bliffuer kobber att hand lader forme giøre tiill iij quarter slanger Jtem att her Anders met thet skib som schal tiill Aggershus epther klede forskicker thet korn tyd vp Om Belt att lade Biørn och Gr[i]be[n] ligge vdj.
Norge.
Tiill her Anders Biilde att hand engthen sckicker then gallion eller then raboyert som Her Eske tiilhørde tiill Per Hansen huilcket the best kunde ombere ther fran floden
Fortegnelse paa Adelsmænd, af hvem Kong Christian III laante Penge, og paa det Gods, de derfor modtoge til Pant.
Efter samtidig Fortegnelse i danske Rigsarkiv (Dan. Kongers Hist. fasc. 19). Helark uden Forsegling. (Se Dan. Cancelliregistr. 1535-1550 S. 109-21).
Jtem her Axsell Brade j m daller howidstoll och ther aff l daller till renthe ther fore haffuer han wdi Herwistaherrith wdi Baldrynge sogn wdi Baldrynge torp och Baldrynge by som renther til habe vj pund myell en fierding smør xxiij teyier x#v m# och #v #B och thet ær xxxiiij gorde till hobe Jtem her Trweth Wlstand j m daler howidstol ther aff #j c daller till renthe ther fore haffuer han wdi forwaryng Onsale sogen wdi Hallynd wdi Fyereherrith som skyller om arith xviij tønder smør Jtem Jep Tordsen iiij c daller howidstoll och xx daller ther aff till renthe haffuer han till forwaryng Fwltoftelæn wdi Frostæherrith och Heglyngæ leen wdi Gydynge herrith som han nw i ware haffuer Jtem her Claus Bilde j m gyllen houitstoll och ther [681 aar1540] aff #j c gyllen renthe [ther aff ther meth forhøgher han syth pant wdi Wigen Jtem Kell Byngh ij c daller och ther aff x daller till renthe haffuer han i forwaryngh Nedræby wdi Yngelsta herrith som skyller orligen xxxiiij m# Jtem Knud Henrickssen ij c daller howitstol ther aff x daller renthe och ther fore haffuer han Wiismerlof i panth at aname till poskæ om han for yckæ synæ pendinge til then tiid Jtem her Holgher Wlstand j m Ryns gyllen howidstoll och ther aff #j c gyllen renthe ther fore hawer han Lackelenge meth mere aff Dalby godz wdi forwaryngh Jtem her Pedher Skram j m gyllen howidstooll #j c gyllen renthe ther fore haffuer han twene settyngher wdi Kwllynd Wesby settyngh och Yonstrup settyngh och ther till two gorde wdi same settyngh som kalles Reyolth och Elleskow met noghre bøndher i Kwllynd som kalles Stwbebøndher och en gord hedher Byerkærød Jtem her Yochym Trolle ij c daller howitstol x daller renthe ther fore haffuer han Ghersherrit i panth och en mollæ wdi Gydyngeherrith som hedher Mollerods møllæ Jtem her Axsell Wgerup j m gyllen howidstoll och #j c gyllen renthe ther ffore haffuer han Elleholm meth de godz ther till liggher Jtem Josep Falsther iij c daller howidstoll och ther aff xv daller renthe hawer han ther fore wdi forwaryngh wdi Hallynd och wdi Skonæ noget aff kronens Jtem her Tygæ Krabe viij c gyllen houitstoll och ther aff xl gyllen renthe ther fore haffuer han wdi forwaryng Gegenø ligendis wdi Lymfyord mellem Ty Mors och Salyngh och ther till Bodstad och noget godz i Skonæ [Jtem Gerth Wlstand ij c Rynskæ gyllen howidstoll ther aff x gyllen renthe ther Jtem Gerd Wlstand ij c Ryns gyllen och v#j c daller howitstoll ther aff x Ryns gyllen och xxvii#j daller til renthe ther fore haffuer han forhogeth syth pant wdi Wilandz herrith Jtem mesther Age Sparræ iiij c Rins gyllen och vj c daller ther aff xx Ryns gyllen och xxx daller till renthe och ther fore skall han hawæ Sancte Pedhers closther wdi Lwnd wdi forwaryngh och meth mere godz ther wdi Skonæ Jtem Yoren Wrnæ ij c gyllen som han haffuer yngen forwaryngh paa Jtem her Knud Bilde iiij c daller ther aff xx daller renthe [682 aar1540] pendinge ther fore haffuer han noghet godz wdi Yeredzstæherrith till forwaryngh Jtem Arilld Griis ij c daller houitstoll och ther aff x daller rente ther fore haffuer han godz wdi Hallynd til forwaryngh Summa summarum v m Ryns gyllen och [iiij c vj c och v m #l. daller
Registher po thet gwl och daller som adelen och gode mend lonte kong: mt: 1539
Reinholt Jonssön, Borger i Skiden, erkjender, at han har solgt en Gaard ved Navn Knaggen i Skiden, der er 15 Alen bred i Vest og Öst og 19 Alen lang i Syd og Nord, til en anden Borger sammesteds, Anders Nils sön, og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv. Alle 3 Segl mangle.
Alle men som thette breff see *aller høre bekendis ieg Renholt Ionssøn borger j Skedhen med thette mitt opne breff ath iegh haffuer solt beskeligh mand Anders Nilssøn borger j samme sted en gord som hitter Knagghen j for de Skedhen som er xv alne bred j vesther (oc) østher oc xix alne langh j synder och nor jfra mek oc mynne erwinghe oc vnder for de Anders Nilssøn oc hans erwinge tiil ewerdeligh eye oc aff redis kendis ieg for de Renholt at ieg haffuer opborith første peningh oc øpste oc alle the som j koff vort kom At so er sandhed *er bedher iegh beskeligh men Iesper Soffrenssøn lagman j Skedhen og Hed Hedzøn borgere j sammested hinge sine indzegle med mitt nedhen for thette mitt opne breff som screffuit er j for de Skedhen sancte Gregorij dag Anno dominj 1540
Vidnesbyrd om en Overenskomst mellem Björn i Maalung og hans Frænder Olaf Ravaldssön og Olaf Sigurdssön, hvorved de stadfæste et mellem deres Forfædre aftalt Bytte mellem Maalung og Bleding.
Efter de sammenlagte Seglremme paa et Pergamentbrev af 28. Septbr. 1641 i Vitterh.-, Hist.-, och Antikv.- Akad.- i Stockholm. Lagmanden Olaf Hemmingssöns Haand. (Se Dipl. Norv. XIV No. 783).
[A]lle men som thetta breff see heller høra lesas bekennis iagh Biørn j Maalungh att . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . [683 aar1540] . . . warith haffuer eins met mine ffrendher Olaff Raffualson ok Olaff Sigurdson j . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e byte som wore fforeldre Jon Erikson j Maalungh ok Olaff Erikson j . . . . . gio[rde] . . . . . . . . thet haffue wj nw samtykth saa thet skall nw bliffue met makt saa . . . . . . . . . . eth i Haagne myre østan bekken th[et] skal Maalungh mannin haffua ok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ffor iii#j meling j aakher maal som iag hade inne nær them j Bledingh ok saa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . staa huar met androm om naagon oskyldh wil gaa ther oppo Saa war ok . . . . . . . . . h giorth met handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te gode men til witn[is] . . . . . Gwdffaste j Maalungh Torbjørn j Ffaakher Olaff Smidh Per Paalson j Torp Olaff Jeppe[son]
Bevidnelse om et Mageskifte, formentlig angaaende Gaarde i Refsund, mellem Arvingerne i et Dödsbo og Ketil Sigurdssön.
Efter Orig. p. Perg. (Fragment) i Vitterh#.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gusta i Brunflo). Nu uden Segl.
All[e dandemen som thetta breff see eller høre lesas bekennes] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . medh wj . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . worth by[te] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . dwngh j Berg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . skelth ok gaff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j gen oppo mith . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tilliggilse inte wnd[anskilde] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . bødh sinom medh ærffwing[e] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . syskinnom Andirs ok *Kjrsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . betther skulle wara taa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ty skel iagh ffor de jorde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . [wn-] dher ffor de Ketil Sighurdson . . . . . . . . . . . . . . . . [til ewer-] deligh egho ffrith ok ffre[lst fore alth ythermere tiltal war thetta byte giort med] handebandh ok ein obrytelig [stadffesto] . . . . . . . . . [som vitnat wndher tesse godhemen fførst her [Pedher Jonsson kirke herre j Reffswndh Gwt]torm Jensson j Anuik ok Gwttorm [Bruddeson j Anwik oppo Reffsunde kir]ke wol wndher tesse godhemen . . . . . . . . . . . . j Onsal Andirs j Dødher Jens [684 aar1541] Persson j . . . . . . . . . . . hulkin thetta byte riffuer heller riff[ue later skal bøte ok swara effther la]ghan ok bliffue ok sta sama by[te sidhan som ffor Til yther mere fforuarilse beder jak] Olaff Hemmingson lagman Jon, Øff[uerby] . . . . . . . . . [la]te sin insigle henge wndh(er) thetta b[reff skriffuit anno] . . . . .
Thore Thorkelssön erkjender at have solgt til Aslak Brandssön 7 Löbsbol Jord i nedre Granheim og et Löbsbol i Aksnes i Ulfnes Sogn (i Valdres) og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Capitain G. Munthe p. Kroken, 1860). Begge Segl mangle. (Se Dipl. Norv. V. No. 269, 283 og 310).
Ffor alle the dannemen thetta breff hendher fføre ath koma se heller høre thet bekennes iegh Thore Tørkelson ath iegh haffwer salth Aslak Brandsson vii lops bol iordar nedra gardhen i Granem i lops bol i Axnes som ligher i Wlffnes kirke sokn med lwtom oc lwnendom som ligher heller leghet haffwer ffra fforno a nyia wtan gars och *inanan tel rettha endhe merke och i ffra megh Thore Thørkelson och minom erffwingom och wndher ffor dhe Aslak Branson och hans erffwingom tel æwerlegh egha bekennes iegh Thore ath iegh haffwer opboreth aff Aslak minsthe pæningh och mesthe som i warth (køp) kom wenlegh och wel tel noghes ffør alth ytermer teltal och ffør alth odals affredes Helghe Amwndson Helgha Andhers dotter tel wetnes som saga warth handherbandh ath i sanendh her om triker iegh Pedher Nielsson kirke herre pa Slidra meth insegle nedhan fføre thetta opne breff Gwdlek Tystwlffson lensman pa Walres set insegle giorth war pa Slidra sancti Johans aptan anno domini mdxli o
To Mænd bevidne, at Thollef Sivordssön solgte til Halvard Arnessön Trediedelen i Graven (Groven i Nore) samt af Synstevand og Midvand, hvorfor han oppebar Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm (fra Rollag i Numedal). Begge Segl mangle.
Thet bekennes vy efterskrifne mend Helleck Swenwngson Arid Gerbrandson att vy vaarom aa Haranggen sancte Vallentinii dag Anno domini Mdxlii hørdom oc saagom att Tolleff Siivordhson, selde Halvord Arneson, tredie dellen i Synstevandh oc tree [685 aar1542] dellen j Mydvandh oc treio dellen j Graffven j ffraa sigh och sine arfvinge oc aatter vnder Halvord Arneson och hands arffvinge till everdelige egho med fiske oc føgle oc alle vedestadom som legatt hafver j fraa forno oc nie j(n)tthet vndan tagandes haffver jeg oppbvrid første pennig oc øffste før før de partter som j kop ockor kom till Sanengh her om taa hengge vy vore jngsegle nedan før thette breff som giortt var dag oc aar som fore seger
for tridie parten y Graffuen och nogre wand
Kong Christian III meddeler Befalingsmanden paa Akershus, Peder Hans sön ( Litle), paa Begjæring Forskrifter, om hvad der skal iagttages med Hensyn til Handel og Skibsfart under den nuværende Krigstilstand, om geistlige Anliggender i Oslo ( Hans Reffs Gjenindsættelse, Sortebrödre Klosters Afgivelse til Skole, Bispegaarden, Kapitlerne, Præbender etc.) samt om Bergverkerne og deres Drift.
Efter Orig.-Concept p. Papir i danske Rigsarkiv (Norge, 1. Afd. fasc. 7 c No. 134). Helark. (Jfr. A. C. Bang, D. norske Kirkes Hist. i Reform.- Aarhund. S. 89).
Christian mett guds naade Danmarcks, Norgis, Wenndis och Gottis koning, hertug i Sleszuig etc.
Wor gunst tiilfornn Wiidtt att som tu scriffuer oss tiill om the bodzmendt som tu haffuer neder sendt Tesligiste forbudit i thyne leen att ingen wore vndersote skulle besøge keyszerens lande fore end wider beskeedt och begerer att wide om wore fattige vndersote jcke mwe besøge Engelandt eller Skotlandt Thaa ere vij tiill frids, att the løbe tiill Engelandt eller Skotlandt om the wille staa theris egen Euentyr att the jcke skulle bliffue vptagit dog schulle the ingen temmer mwe vdtføre føre end tu faar wider beskeedt, Jtem alle skib som kommer ther vnder landit maa tu lade vbehindrit løbe, enthen the komme fran østen eller westen tiill tu faar wider beskedt dog att tu ingthet temmer steder vdt att føris enthen tiill Holland Engeland Skotlandt eller tiill fremmede steder Dog maa tu tiill vort Slots och biergwercks behoff forløffue it Hollander eller andit skib att føre teg hues tu behoffuer och giffue thet ene skib temmer eller anden ware igen och aldelis ingen flere Mett then bestilling om then jndførdsell met [686 aar1542] her Hans Reff tygkes oss saa got att were. Jtem ere vij och tiill frids att halff tienden i thette aar bruges och nyttes tiill att ferdig gøre thet Sorte brøder closter tiill en god skole mett och wille teg her mett aluorligen befallit haffue att tu mett her Hans Reff giør flyt att samme skole mett thet første mugeligt er bliffuer bygdt och tiill rettet och ther tiill bruger samme halff tiende och tesligiste then rente som ligger tiill the Vicarier och andre gestlige leen om tienden icke will tiill recke, att bygge och vpholle samme skole mett religionen tiill forførderinge och hues ther offuer bliffuer att tu thet och holler tiill stede tiill saa lenge att vij see tiill huilcken guds tieniste vij thet behoff haffue, Jtem mett thet gesterie som vij haffue och tiilforne screffuit teg tiill om att her Hans Reff wor begerendis maa tu och lade bestaa mett tiill tu kommer os#s sielffuer tiill ords dog att tu ellers flier hanum nogen anden hielp i thet stedt huor tu kandt Thend residents och boelig som tu haffuer foet hanum ind ther paa Biscop garden, maa tu och lade hanum beholle tiill vij sielff kunde komme tydt dog saa att tu seer tiill mett att ther ingen hiemmelig befesteninger vpbyggis, Jtem om the iij Capittell eller Commune att the motte gaa tiill it bord och om all anden erende szom her Hans Reff oss wider om tiilscreffuit bode om k#or degne och andre personer att besørgis theris vnderholling aff kyrcken wille vij befalle her Hans Reff och teg ther vdinnen att handle huorledis thet kand best were religionen och vor ordinants tiill gagn tiill saa lenge vij sielff kunde komme tydt och tha giøre en endelig skicke paa altingist Vij haffue och tiillscreffuit her Hans Reff att hand skall registrere och flye oss clare register paa all then rente som ligger tiill the iij Commune och tesligiste tiill all prebende vicarier och alter rente som nu vaccere och jcke forlente ere och thenum oss tiilskicke Jtem som tu och scriffuer att tu haffuer budt i Swerige att flye oss *flye oss flere folck tiill iernbiergis behoff vij haffue och forskicket bode Hans Glaser och then Oldenbeck tiill Tyskeland och fot thenum huer v c m#U Lubesk mett att bestille oss folck och anden redskaff mett tiill biergwerckis behoff epther thette seddels lydelsze som vij teg nu tiilskicke att tu ther fore strags epther att samme Hans Glaser och Oldenbeck er komen tid jnd beseer huad hand epther samme zeddels lydelsze indførd haffuer och tager register ther paa huadt thet koster och tiillscriffuer oss thet att vij mwe att rette oss ther epther och huor thet bliffuer och emod samme vor bergwerckis tiilkompst [687 aar1542] mett Anthonis Bryske lader tiillføre steen temmer och haffue tiill rede folck och temmermend saa then bygning maa strags begyndis och gaa for seg strags the kompne ere Tesligiste att tu strags nar Hans Glaszer komen er tager hanum och Anthønis Bryske tiill teg och sidder och hører Jeronimus scriffuers paa jernbergis regenskaff och [haffuer god agtinge paa altingist och ingthet giffue hanum epther ther vdj huercken om thet siølff som hand siger att haffue meest eller i andre maade och nar i haffue hørdt hans regenskaff och thet er clart att tu tha antworder thet en thyne thienner och lader hanum strags ther mett fylge samme vor Scriffuer Jeronimus neder tiill oss och ther hoss scriffue oss alt leigligheden tiill ther om Jtem som tu och scriffuer att tu haffuer bud i Suerige om nogle flere Embitzmendt tiill jernbergis behoff och att tu wilt haffue tiilsiwn mett samme bergwerck att thet her epther skall haffue bedre framgang end her tiill Thaa bede vij teg end nu som tiilforne att tu ingen flijt eller vmag sparer att hielpe att raade daade och troligen och flytigen att førdre alle vore bergwerck ther i Norge att the maa gaa fore thenum Som tu och mett vor scriffuer paa vort jernbierg scriffuer oss tiill att vij ville tiilscriffue ko: Mt vor kere Suoger tiill Suerige om en god jern smelter Thaa sende vij teg vort breff tiill hogmelte vor Suoger om en jernsmelter Thij ther som tu kand tencke att thet er for nøden tha maa tu forskicke [it en thyne wisse tienner mett samme breff tiill vor Suoger etc. vij vide icke om vor Bergmester føre nogen indh thij kand tu thet forfare nar Hans Glaser kommer [The bl#ass belge formode vij oss att Bergmesterne føre ind mett seg Och att tu bode i thesse och alle andre maade i then *ord vider och rammer vort gagn och beste som vij teg tiilltro och oss magt paa liggendis er Befalendis teg gud Datum Gottorp fredagen post letare
Peder Hansen
Kong Christian III tager Indbyggerne i Skiden under sin Beskjærmelse og stadfæster de dem af tidligere Konger meddelte Privilegier, dog med Forbehold af mulige Forandringer.
Efter Afskr. af den nu ödelagte Orig. p. Perg. med vedhængende Segl i Skiens Byarkiv (ved Jon Mortensen 1751) i det Langebekske Dipl. i danske Rigsarkiv. (Jfr. m. Afskr. i norske Rigsarkiv, Indlæg 1662, og i et Hefte ibid. Localia. Skien.) [688 aar1542] 
Wij Christiann mett gudtzs Naade Danmarckis Norgis Wenndis oc Gottis konning Hertug wdtij Slessuig Holsten Stormaren oc Dytmersken Greffue wdii Oldenborg oc Delmenhorst Giøre alle witterligt att wij aff wor synnerlige gunst oc naade haffue tagitt annammit oc wndfangit oc nu mett thette wortt obnne breff tage annamme och wndtfange wore vndersotte Laugmand Raadmendtt oc menige borgere i wor kiøpsteedtt Skye i wortt Riige Norge, thennum, theris Høstrue børnn hion tiennere gotsz rørendis oc wrørendes, ehuad thet helst er eller neffnis kandtt, jngthett wndertagit i noger maadhe oc meninge Skye bye met alle thes Jndbyggere wdinnen wor koningelige hegenn wern fred oc beskermelssze besynnerligenn att wille forsware beskydde beskerme oc fordagtinge tiill alle rette, Sammeledis haffue wij aff samme gunst och naadhe fulbyrdtt sambtygkt oc stadfest oc nu met thette wort obne breff fuldbyrde sambtycke oc stadfeste alle de naader friheder oc preuilegier, som for ne Skyebye oc thes indbyggere aff wore forfædre framfarne konninger i Danmarck naadeligen oc gunsteligen vndte och giffne ere, weedtt theris fuldmagt att bliiffue weedt alle theris ordtt pungther oc artickler, som the i alle maadhe wdtuiisse oc jndeholler, dog saa att nar wii wiider er kompne wdtij riigens forfarenhedtt, oc ther tha findes nogle artickler wdij samme theris preuilegier oc frijheder som ere ossz eller andere wore wndersotte ther wdtij riigett besuerliige, thaa wiille wii medt wore elskelige Danmarckis Riigis raadtt haffue fuldmagt szamme preuilegier att forandre oc remidiere epther som thee kunde were ossz oc riigett oc andre wore wndersotte liideligenn oc tolligenn Thii forbiude wij alle ehuo thee helst ere eller were kunde, Serdelis wore fogeder Embetzmend oc alle andre for ne wore wndersotte, Laugmendt Raadmendtt oc mennige borgere wdtij for ne Skye her emodtt paa Personer Høstruer børn hion tiennere gotzs rørendis oc wrørenndis jngthet vndertagit paa for ne theris friigheder oc Preuelegier epthersom forschreffuit staar att hindre hindre lade møye platze wmage eller wdtij noger moodhe forffanng att giøre wnder wor konninglige heffnn oc wrede Giiffuitt wdtij wor kiøpsteedtt Wiborg wor Herre Hemmellfars dag, Aar etc. M D xlij.
wnder wortt Secretth #Johan Friiss Cantzler #Ad mandatum domini regis proprium [689 aar1542] 
Kong Christian den 3dies Skens Bye allernaadigst forundte oc confirmerede previlegier dat. Wiborg wor Herre Himmelfartsdaug, Aar 1542 No. 5 Lest for Rette paa Skeen Raadstue den 15. Aprilis 1643 wdj meninge Almues paahörelsze som daa thil Stede vaar, och effter dieris begiering. Henrich Mortensson - Ehaandt.
Oluf Monssön, Lagmand i Throndhjem, afgiver paa Begjæring af Thosten Erikssön Kjendelse for, at den Gave, som hans Hustrues Farmoder In gerid Kraage har skjænket denne sin Sönnedatter i Rödefoen (Romfo i Sundalen), er overensstemmende med Loven, hvis ikke sidstnævntes Broder Iver Jonssön formaar med Vidner at bevise noget andet.
Efter Orig. p. Papir i d. store kgl. Bibl. i Kbhvn. (Gl. kgl. Saml. No. 988 in fol. G. Schönings Trondhj. Saml.). Halvark m. paatr. Vaabensegl.
Jeg Oluff Monssøn lagman j Trondem gør witherligt ffor alle med thette mit opne breff at Erligh och fforwmstigh Mand Tosten Ericssøn kom ffor megh och menick lauretthen paa Ffrosthe laffting Sancthe Butuls dag Anno dominj M D xlij Erlighe och welbørdighe men offuer werendis Pedher Hwidfeld Høuesmandh paa S(t)enwicholm Jens Tellessøn till Østradt Joren Persøn till Backhe och ath sporde meg huadh Norris lagh sigher om logh giaffue om odels goss oc løse peninge ther suarede Jeg hannom saa tyll ath huer Mand maa giffue huer ffierde peningh the peninge han haffuer wunneth med sin køpslaningh eller annen affuell En tiendher gaffue aff thet ffee som han haffuer eruith efther hans foreldher Ta beclagede ffornemde Tosten Ericssøn seg at hannom skede jcke skel j thet ath hans hustru var giffuen j Jord, som Rødefoen hether och renther aarligen ij span aff hennes ffadher modher som hether Jngerj Kraaghe tyl euerdeligh Egen oc hennes brodher Jwer Ionssøn vill thet jcke bestho och sigher ffornemde [Tosten Ericssøn ath han haffuer well x vitne ath saa er j Saninghen oc haffuer fornemdhe Tosthen Ericssøn sagt at fornemdhe Jver Jonssøn laude med hannom till lafftinghet oc han jcke møthe hanom Ty sagdhe Jeg fornemdhe Tosthen Ericssøn samme gaffue till paa hans hustrus vegne jn til saa lenghe at fornemde Juer Jonssøn kan føre ther andher skelligh witthne j mot oc [er thette min laghe orskor Tyll yther mere vissen herom trycker Jeg mith Signet [690 aar1542] nedhen for thette mith opne breff som skriffuit er aår oc dag som fforskriffuit står
No. 8 Laugmandens Suar paa Thorsten Erichszøns Spørsmall anlangende gaffue.
Klaus Bilde til Allinge, Hövedsmand paa Baahus, gjör vitterligt, at han har ladet den ödeliggende Gaard Berg i Moland Sogn (Baahuslen) bebygge, og da der efter fire Ganges Opbydelse ingen Odelsmand har meldt sig, har han undt Tharald Thommessön samme Gaard til Odelseiendom mod at svare de sædvanlige Afgifter til Kronen.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum (fra Morlanda). Seglet mangler.
Jeg Claus Bilde Ridder thiill Alliinge oc Høuitzmand paa Bahuss giør alle witterligt mett thette mit obne breff ath effthertj som ieg nu haffuer laadett wpbigdt then gaard Bergge ligendis wdj Molland sogenn saa at kong e mat. oc kronenn kand nu faa synnd rettighett ther aff som lengge haffuer leggett vdj øddenn oc tisligiste haffuer laadett samme gord lagbodett thiill thing oc paa kyrcke gaard effther louggenn iiij Reisser, om ther wor nogenn Retthe odels mend tiill samme gord Berge, thaa schulde the faa hanum effther loggenn som thett siig burdde oc ingenn odelsmend kand ther tiil findis: Paa thett att kronens skatthe gaardde schulle bliffue wed magt i alle maade thaa haffuer ieg nu paa kong e mat. wegnne wnth Tarald Tommesson och hans arffuinge euindelig Odels eggenn paa samme gaardt Bergge doig mett saa skell at hand schall aarligenn giøre oc giffue aff samme gordt Bergge alle Kong e toller oc thiungge som thett sig bør aff alle skatte gaarde, wdenn saa skee kand at rette odels mend kond komme oc skelige bewissze at were therris odell effther loggenn thaa skulle the haffue thett tiill løssenn oc giffue for ne Tharald Thommesson eller hans arffuinge fulisthe pening ther fore effther gode mendtz wordning oc Sigelssze, at saa i saningenn er thiill witnisbiird hii(n)ger ieg mit jndsegell neden for thette mit obne breff Screffuit paa Bahuss løggerdaigen nest epter wor ffrwffue daig wisitationis Aar etc. mdxliij
[691 aar1544] 
Ketil Gunleikssön, Lagrettemand i Flesberg Sogn, erkjender, at han har solgt Landsverköen (i Rollag), som i nogen Tid har været ham og hans Familie pantsat, til Ægtefolkene Olaf Tharaldssön og Aslög Ketilsdatter og oppebaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Rollag 1888). Levning af 1ste Segl vedhænger, 2det mangler. (Jfr. Dipl. Norv. X No. 698).
Thett bekennes Jeg Ketill Gunlicksson sorne laugrettisman y Flesbergs sogenn med thette myt obne breff att jeg haffuer soltt Olaff Taralsson oc Aslog Ketilss dotter en slottæ øø som Landssuerck [øø heter som nogen stunds oc fforlydnæ aar haffuer værett hoss meg oc myt folk tillpanth ffor nogle penningher oc haffuer ieg selt oc opladet ffor nde hion Olaff oc Aslog szame øøen med fult handerband y fra meg oc mynom arffuingom oc vnder tradnempde hion Olaff oc Aslog oc theris arffuinger till ewerdelig eyghe frelst oc hiemholt oc aakierloust oc alz affredis ffor hweriom mannæ Jtem haffuer the oc betalett meg ffor szame øø første penning oc øusthe oc allen ther emellom som y vortt kop kom som [var #j løps ketil oc en quigæ om iij huider (?) Till ythermere viszen beder ieg beskedelig man Per Olaffson sorne laugrettisman y Rollags sogen hengæ syt indsegle med myno [ffor thette breff som giortt var a Landzuerk y Rollags sogen løuerdagen nest effter Sancti Haluardi dag m d xliiij etc.
then 3 Septembris Anno 1614 leest paa Traden Steffnestue Anno 1615 den 24. Martij lest paaTraden Steffnestue. - Anno 1651 dend 5. Martij lest och weerit vdj Rette paa Traann Steffuenestue bekiender jegh, Hanns Jennsszen Eghd.
Sex Lagrettemænd paa Ordost kundgjöre, at de i Nærværelse af Fogden sammesteds Jens Christenssön opgik Delet mellem Gaardene Horleby og Illeberg (Thegneby) og fastsatte deres Ret til Brug af Skoven med #Hensyn til Brænde, Fæbeite, Huseböter og Næverflaaning.
Efter Vidisse p. Perg. af 6. Juni 1620 i Vitterh.-, Hist-., och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet mangler.
Allom mand thenom som thette se eller høre sender Symen Eskilszen, Anders Perszen, Helle Giermundszen, Wigen Leg [692 aar1545] szen, Jngebret Suendszen och Jon Torszen lagrettis Mendt paa Ordost, Quedie gudz och sine, kunigt giørende, att wij wore i Huerilby som ligger j Stale sogen Løff(e)rdagen nest effter stj. Botolphj dag, an(n)o dominj M d x l v Offuerwarindis Erlig och welfornunstig Suend, Jens Chrestenszen foggit paa Ordost, paa en deleszgange mellom Jlleberg och for ne Huerleby, Jtem begyntte wij først at gange, fra som Jllebergs gierde, och for ne Huerlebys gierde mødis, och ther iffra och nest østen ind med Lindruths hoffuen, och saa derfra och ad den sambørden szom staar westen for Mellegrindzberg, paa den Slettebacke, och der norder fra funde wij it diele, østen met aaszen ret i hien, och siden norden for Egebackebeck i bergit, Jtem kunde wij for ne mend ey andit foreffinde end at det wor itt sant diele och ret Marckeskiel, och att Sackekier er Hørlebys jndgierde Jtem funde wij och saa for, at huilcken som bor i Jlleberg, skal haffue fry Jldebrand, fæbed och huszebøter i Hørlebys skoug, och huilcken som bor i Jlleberg, wil haffue nogen Neffreflødt i Hørlebysz skoug, da skal hand dett haffue med derris Minde, som bor i for ne Hørleby, Och huilcken som bor i Løcke skal ey holle eller haffue deris fæ och queg paa Hørlebyszmarck, wden med deris Minde som bor i for ne Huørleby, och til sandhed herom, henge wii wore Jndzigle, neden thette wort obne breff, Datum die et loco vt supra #Att Jeg Jens Christensen Laugmand i Wigen, haffuir beszett och offuerlest sligt skeligt welbeszeiglit gangebreff, aff Joszep i Huørilby meg tilstilet, som beclagit dett aff Beszeiglingen att were nogit forstungit och forderffuit, och nogit wforstendeligt och begierit dett aff lyusere giøris, som lyde i ord och Mening for uit er det witner Jeg met mit Jndzigel her neden hengt datum 16 Junj Aar (1)620.
Tolv Lagrettemænd af Tunsberglen afsige efter Lagmandens Paalæg en Dom mellem Eierne af Kopmannes (Komnes) og Bakke i Komnes Sogn (Sandshverv), hvorefter begge Gaarde skulle have Ret til Fiske i Hagir vandet (Hajeren).
Indtaget i en defekt Lagmandsdom p. Papir af 26.(?) Juni 1645 i norske Rigsarkiv (fra Komnes 1893). Samtlige 3 fremlagte Breve, angivelig af 1299, 1515 og 1546, ere falske.
Dernest effter vdj Rette (lagde) forbemeldtte Olluff Skierffuen, en 12 Mendz domb paa pergament schreffued och medt heelle och u-schade Zignetter bekrefftigit, huisz jndhold ehr,
Att 12 Laugrettismend kiendis aff Thunszberigh Lehnn, att haffue verit paa Marchen, och till vatned, som Haghyr kaldis, och saa till aaen, som vdfalder aff forchreffne Haghyr, vore de louglige tilkraffde vdaff Ellef Anfindzenn, och hans sambeyende Mend, och diszligeste, aff Olluff j Schierffuen, och hans sambeyendis Mend, Nue effter Laugmandens aschurdt aff Thunszberigh vduiiste, der at møede paa samme dag Løffuerdagen nest for Botols vochu, Anno Dominy 1546, Thilspurde da Elleff Olluff, huorfor maa iche Bachegaarder aaghe saavell j vatnet, som Copmannes effter sitt boletall? Suared da Olleff och sagde, vij haffue der schiell och breffue, att dett haffuer saa gammelt verrit, Nu der effter lagde Elleff jtt dombs Breff i Rette for dem, liudendis, att sex Mendt haffde dømbt tilforn till Bachegaarder jtt Setter nest ved Hoghyr vatned, vesten forre, och Copmannes Sætter austen for Haghyr, Endt dernest kraffde Elleff fire vidne schiellige, for dennom, och paa Bogh suore med fulde æidstaff, at deris forældre sagde for dennem at Bachegaarder aatte thoe Garnkast i vatned Haghyr, och en Fische Slæde vdj vdtfald Osedt, Endt adtspurde de 12 Mændt, Olluff och hans sambeyenden Mænd, om de haffde noget yttermere prob: endt der var for dennem, da sagde de, Ney, Effter Thiltalle och Moettesuar, gaffue de sig vdj Rætte, och ville det att holde och haffue, j huad the 12 Mænd giorde dennom jmellum, Nu effter Laugmandens Oschurd som vdtuiiste, at huer schulle eige vdj March for sin Jord effter Landtall, vor det da for en Rætt affsagt och deres domb, at Bachegaarder schulle eige thoe Garnkast i Haghyr neden for sin Sætter, och med enn Fische Slæde i aaen som vdtfalder Haghyr vatten, och bygge det yttre Slæde Støede till Bache och offre till Copmannes, Och schulle de bygge baade Slæde Støede, ey mere end till Middyps, som Landzlougen vduiiser Endt huer dette riffuer, eller lade riffue, da bryder hand 12 Mændz domb och Laugmandens Oschurd, efftersom i samme domb jndeholdis sub Dato vt supra,
[694 aar1515] 
For dett tredie bleff læst itt velforvarid pergamentzs breff med thuende vnderhengendis u-schade Jndseigell aff forbemeldtte Olluff Schierffuen fremblagt, vdj huilchit omformeldis, Att Aszgout Suendsenn, och Amunder Effuindsen kraffde rætte vitne aff Effuindt Kiedelsenn och Peder Ollaffsenn, som de viide for Gudt at Sandhedt er, om vatnet, som heiter och kaldis Kopmannes Haghe, huor langt det aager op och vth i fra sig, da bekiende de, som de ey andet sandere viste for Gud, och de sielff haffuer haffdt och fuldt for ne vatten, endda eiger forschreffne Kopmannes Haghe vd j yttre Ylpatyon, att Steinene, och Stenen stender vider Øster Oset, och i Ylpaetyen, Endt eiger och for ne Kopmannes Hagher, saa langt op j Jfaldz Oszed, och at Grøtgaardenum, som tilhaabe kommer Videnes Hagher och Copmannes for ne, Och vore de ved alder, da de dette vidnede och bekiende, Effuind halffembte sinde thj, och Peder Olluffsenn fire sinde thij aar gamble, Och aldrigh de hørde derpaa att vehre amagedt før da, saasom vdj samme Breff vduiisis, Er daterit Hiergenesze i Vestergaardene, om tredie dagh Paasche Anno Dominy 1515. [ Frantz Erikssön paa samtlige Sagsögeres Vegne fremlagde fölgende Forsæt:] Woris ringe frembsett moed voris vederpartter hr: Lauridz Carlsenn och Trygh Lindsett, ahnlangende de tuende paasteffnte gamble prouffsbeffue, Att forbjegaa Streckningen i breffuerne, som vij meener iche schall komme offuer eens med de Osz bekiendte Aasteder, effter ri htig Compassers vduiszningh, huilchet aff desz Conferering, moed breffuerne nu vell bliffuer ehrfaredt, Mens ichon en deell aff breffuernis formeenede u-Rigtigheder att specificere och ttilkiendegiffue dend rettsindige domere till vnderretning i Sagen. Nemblig angaaende dett förste gamble breff som voris vederpartter till deris paastaaende haffuer tiill störste och beste fundament, Saa jndstillis till dend goede her Laugmands Skiön och betenchende, Om dett iche for dett förste befindis vden nogen Aars Datum att vehre efftersom detzs Datum siunis vdkradzit och affschrabet som öyensiunlig kiendis kand? For det andet om seiglene och mest de femb iche ehr omlagt, och jndlagt med nytt voxs huor aff vij meener mercheligenn kand sees att Seiglene for cort tiid haffuer veret hiolpet paa foede etc. For det tredie om i samme breff iche findes mange Dansche och Norsche Ord som de nu schriffuis och brugis, For det fierde om en deell desz Stiill och Staffuelse findis befattet saasom andre gamble breffue effter dend alder, Och for det fembte om Pergamendtet iche siunis att vehre vduaschedt och paa nye igien fuldschreffuenn. [ Her mangler et Blad; længere nede heder det:] [695 aar1645] Belangende dett andet paasteffnte Prouffsbreff som effter for ne Ahnleeding, och schulle vehre 346 Aar gammell, i det ringeste, Saa föris dend goede her Laugmand till betenchende, om samme breff effter Conferering moed forbemeldtte Kongelige priuilegie breffue. kand ehrachtes att vehre saa gammelt, och om der vdj iche siunis adtschellig öiensiunlig Mangellhafftigheder etc. End dog dett træffer iche neer saa meget till sagenn som dett förige, Och ey stemmer dett offuer eens med dett förige, Thj vdj dett næffnis iche Croszvattnet som dett giöris vdj dett förste, huorom tuisten mest falder, mens Krossena och Krossenum, iche heller beneffnis derudj att Hoffs Præsteboell eller Hoffs Præst schulde fölge noget aff detzs jndebemellende Eyedeeller, eller der vdj i nogen maader vehre jnterresserit, Medens alleniste taller om Hoff etc. Efftersom der findes andre Pladzer som och heder Hoff och nermere ehre Lindsett beliggende end som Præsteboelett, Och att dervdj mældis att Præsten paa Hoff haffuer veret neruerende der samme deellis gang schulle haffue verett giort, deraff sluttes ey att Præsteboelledt fordj schulle fölge noget, eller och att hans efftermend meere end 346 Aar der effter schulle for dend schyld anmase sig dertill nogen Rettighed. Thj da schulle och Præsten paa Efftelöed som och med vahr, ochsaa haffue hafft noget for sinn u-magh, som dogh ej ehr scheed, Enddogh dett kand beuises att Efftelöd vahr aldrig Præstegaard förend for ehn 60 Aar siden, dogh Præsterne i gamble dage förend Sorenschriffuer bleff forordned (som vitterligt# er) lod sig bruge till att schriffue for bönderne for betallingh, huorfore dett och siden i Norgis Loug ehr bleffued dennom forböeden etc. Och efftersom vdj for ne breff neffnis ett prouff nemblig Gudmnnd Torresenn, huilchen effter desz beschriffuelse schulle vehre föed thj Vintter for Store Manadöeden, Och dend tiid breffued schulle vehre schreffuen schulle hand haffue verett saa gammell att hand da ey vahr ferdigh att gange dællisgangh etc. Saa befindis att dend Store Mannadöd haffuer gonget her i Riiget i dett Aar 1350, som i Norgis beschriffuelse paa mange Steder vdtröchelligen forklaris, och jndeholdis, foruden Dansche Historier som dett samme och stadfester, huorfore effter offuenbemeldtte ahnledning och rett Obseruering for ne Gudmunder schulle haffue proffued 41 Aar i det ringeste föer end hand vahr föd, och endda kaldis i breffued att vehre saa gamell att hand till dællisgang schulle haffue veret v-ferdigh, - - - Aff Sendingh dend 25. Junij Anno 1645
Olluff och Halffuord Sending aff Sandzuerd, sampt Guldbrand Spaane aff Moedumb,
Mats Nilssön, Lagmand i Viken, og 6 Lagrettemænd i Baahuslen kundgjöre, at de i Nærværelse af Hr. Klaus Bilde, Peder Störle og Jörgen Stensen dömte imellem Anders Jonssön i övre Thjureby og Anders Björns sön i Tolletorp om 15 Agre, der ligge mellem disse Gaarde, og som tilkjendes Tolletorp, hvorunder de have hört i mere end 100 Aar.
Efter Orig. p. Perg. i Götheborgs Museum. Alle 6 Segl mangle. [696 aar1546] 
Allom mannom thenom som thette Breff see eller hørre sender Matzs Nielsson lagmandt y Wigen Symen Eskildsson Hillie Germwndsson Torbiørn Maghensson Esbiørn Maghensson Oluff Andersson oc Lauritz Hilliesson swornne lagrettis mendt wtj Bahuslen Q. g. oc sine kongiørendis at wij worum paa Bahuslagting the thre Søgner nest effther wor ffrwe daig visitationis anno domini mdxlvj offuerwerendis erllig welbiirdig mandt oc Strenge Ridder Her Claus Bilde høuitzmandt paa Bahuss Peder Størlog tiill Gaassewaidt Jørgen Stensson tiill Castellett webnere kom ther thaa wdj retthe for oss oc menig lagretthett aff ene halff Andhers Jondsson y øffre Thywrrebij Endt aff andre halff Andhers Biørnsson i Tolletorp Oc wor thaa therris retthe steffne daig om xv aggre som ligger emellom for ne Thiwrebij oc Tolletorp Thaa efftherthij at samme xv aggre haffuer ffrelselig legett tiill for ne Tolletorp hunderiit aar oc mere Oc effther thee proff oc skell som her paa thwindhe lagting wdij [rette haffuer weriit Bleff thett saa for retthe aff sagdt at for ne xv aggre skall her effther som tiilforn ligge oc were tiill for ne Tolletorp tiill ewig thiidt vden andett kandt sandere findes en som for oss wdj (rette) kom At saa wdj saningen er tiill witnisburd hinge wij wore indsegle neden for thette wortt obne breff Datum vt supra
Kong Christian III forlener Peder Huitfeldt med Mariekirkens Provsti i Oslo paa de Vilkaar, hvorpaa Nils Skriver sidst har havt samme.
Efter Orig. p. Perg bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 11 No. 17). Segelet mangler. (Jfr. N. Rigsreg. I S. 90 og Chr. III s Hist. ved Krag og Stephanius II S. 394 f.).
Wij Chriistian mett gudz naade Danmarckiis Norgiis Wendiis oc Gottiis Konning Hertug wtj Sl(e)suig Holsten Stormarn oc Ditmersken Greffue wtj Oldenborg oc Delmenhorst Giøre alle wittherliigtt att wij aff wor synderliige gunst oc naade haffue wntt oc forlentt oc nu mett thette wortt obne breff wnde oc forlene oss elsk e Peder Huitfeld wor mandtt oc tiennere wortt oc Norgiis kronens prouestie wtj Marikircke i wor kiøpstedtt Opsloe att [697 aar1547] haffue nyde bruge oc beholle mett altt synn renthe oc retthe tiilliiggelsze saa megett som ther nu tiilligger oc Niels schriiffuere ther tiill nu sist i were oc forlening hagde tiill saa lenge wij anderlediis ther om tiilsiigendiis worder dog mett saadan skiell att handtt skall giøre oc holle epther wor ordinantzes Lydelsze tiilbørliige tienniste oc tynge som prouester ther samestedzs bør att giøre Thij forbiude wij alle ehuo the helst ere eller were kunde serdellis wore fogetther Embitzmendtt oc alle andre for ne Per Huitfeldtt her emodtt paa for ne prouistj mett altt synn renthe oc retthe tiilliiggelsze epther som forschriffuiitt staar att hindre eller i noger maade forfang att giøre wnder wortt hylst oc naade Giiffuitt paa wortt slott Kollinghus Sanctj Knudtt Hertugs dag Aar etc. Mdxlvij wnder wortt Sijgnett Jahan Friiss Cantzeler
Tolv Mænd, hvoraf 3 over 100 Aar, bevidne, at de aldrig have hört andet, end at Berge og Rettedal (i Hylje Sogn) vare Thore Thoressöns og hans Sösters rette og upaatalte Odel.
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Underberge i Strand Prgld., Ryfylke, (1889). Brevet, hvis Ægthed vel er tvivlsom, har havt 10 Segl, der mangle. (Se ovenfor No 91 og Brev nedenfor af 11. Juni 1570).
Ffor ale men tem ssom thet brøff hender ffor atth kome kienis vij efter skrefne men som saa heter Tore Torsstensson att iegh ær paa min alder cvj aar och aldre anit hafverh hørtt een Bergh och Rette dalh haffverh veritth teris rette odalh Ttoreh Ttoresson med sin sijstter och ingen annan mans odal ij *taldarh och aldrigh hørde iegh nokon mijn fforeldreh segeh atth thet vaarh nokan tijdh vmage annerh ledish een ffolck haffverh frelsseligh fføltth thet ssame vitnerh Olaffh Røckh och iegh er och c aarh thet same vitnerh Vlff paah Hileh atth iegh er cxxvj aarh thet sameh vittner iegh Olaffh Erickson ath iegh er och ein gammalh manth och hafverh aldre hørt anetth Olaff Vlffson Liotteh pa Dygre dalh Sventh paa Rossevickh Simundh Erickson Torgher Ttosstenson Olof Nilhson Torsten Enarson Gunbiorn paa Oenes tehet bekenis vij med vore ensigle vnnderh att vij haffver alerh [698 aar1547] anetth hørtth affh voreh foreldre en som forskriffet storh thet veleh vij bode bereh och sverie om behoff geristh skreffvitth paa Bru fførsteh sune dagh y fasteh Anno dominj M d xlvij
Anno 1628 den 3 Decembr. lest for Rette paa Jdtze Skibredis tingh. - Proffs breff at Berge och Rettedall paa dj Thider var ett Odel lest paa Rettedall den 21 Septembr. 1653 Anno 1678 den 20 Septembr. i Rette lagt paa Vnder berg for sex mend som da Retten betientte Tes: Thomasz Christensen E. haandt - N. 1.
Jens Splid til Bröden samt Provsten, Lagmanden og en Raadmand i Tönsberg gjöre vitterligt, at de overvare en Forligelse mellem Erik Ugerup og Bendt Bilde angaaende Ager og Eng til Sem Gaard.
Efter Orig. p. Papir i dan. Rigsarkiv (Danske Adel Hist. fasc. 56, Splid). 4 paatrykte Segl. (Jfr. Dipl. Norv. V No. 1124 ff.).
Vij effttherschreffne Jens Spliidtt till Braadene Lauriittz Mattzsszenn kannick wdii Opslo och prouist wdii Tønsbiierre Peder Andersszenn laumandt oc Jacup Truelsszenn raadmandtt wdii szame sttett giør witterliigtt medtt thette wortt offne breff att aar effther gudtz byrdtt mdxlvij thenn taarsdag nest efftter wor froe dag assumcionis war vi forsambliid paa Konss Sem paa itt wenliig forliigelsse emellum erliig oc welbyrdiige mendt Erick Wgerup oc Bentt Biilde tha bleffue thii then dag wenliigh oc wellforliigtt om huis thennum emellum war om forschreffne gaardtt Szem bode om sæædtt och æng wdii saa maatte att fornenffde Eriick Wgerup wntt(e) oc oplodtt fornenffde Bentt Biilde trediie partenn aff all thenn affuell oc sædtt szom handtt haffuer saadtt till Szem gaardtt szom nu er opvoxenn for jtt skenck oc slectt oc byrdtt skiildtt oc ther emodtt haffuer ffornenffde Bentt Biilde wntt hannum halffparttenn wdaff engenn vdiigen aff thenne aars grøde att saa er wdij sandthet szom forschreffuenn sttaar trøcker wi wortt siignette nedenn for thette wortt obne breff szom war giortt dau och thiitt szom fforschrefuet staar.
Ingeborg Pedersdatter erkjender at have solgt til Nils ErikssÖn sin Odel, som er 10 Skind i Hole i St. Peders Sogn i Rendalen, og derfor oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. fra Gaarden Diset i Aamot. Et Stykke af Brevet er bortrevet. Af 3 Segl vedhænge No 1 og 2 (Bomærker). [699 aar1548] 
Ffor allum mandhum them som thætte bræff sææ eller [høre kennis] ieg Jngeborri Pædersdotter at ieg haffwer meth min [husbondes?] ja villie och samtycke solt beskedelig [mand Niels Ericsson min [odalsjord] x skind y Hole ther liger y yttre Ræændallen y sancte P[æders so]ghen met allum them lwttum och lwndhennwm som ther tell lig[er och] legit haffwer ffraa forne och nyæ vtthen gaards och jndhen [frit och] aakæreløst ffor hwærie manne kendis oc ieg Jngeborrig [mik at] haffvæ opborrit meste pennig oc mindste som y k[aup vort] kom som wor iij pund kaapper æn iij (lod) sked en marck y smidh[e och] rede penninge Saa skall nw ffor ne x skind wærre ffraa m[ik] och minne barn och theris arvingge och wnder ffor ne Niæls och [hans] barn och thæris arwinge thell ewerd ægyæ ath saa y s[anhed] erh beder ieg thesse ghode mend Byørn Olaffsson Per Gvnn[ersson och] Knwdt Gwnnersson henge there jnsegle nedhen ffor thætte [bræff som] skreffwit [er aa Grøtthing ij Elffrim sogen Anno mdxlviij ffastela[gens] sønda[g]
Den. udvalgte Konge Frederik ( II) gjör vitterligt, at da Indbyggerne i Kjöbstaden Skiden ved sine Fuldmægtige have hyldet og svoret hans Fader og ham selv Troskab samt overleveret Kantsleren Peder Huitfeldt sine tidligere Privilegier, meddeles dem nu ny Bestemmelser med Hensyn til Arrest, Handel, Vegt, Maal, Mynt, Markeder og Skibsbygning; men med Hensyn til Björnefos, Eidet og Laxefisket i Langefos skal Bestemmelse senere blive fattet, da Forholdene ikke ere tilstrækkelig oplyste.
Efter Afskr. p. Papir i norske Rigsarkiv (Indlæg 1662). - (Jfr. m. en Afskrift fra 18de Aarhundrede ibid. (Localia. Skien), hvorfra Varianterne. - Se ogsaa Priv. for Oslo i Dipl. Norv. III No 1166).
Vij Friderich med Guds Naade, Vduald Konnigh till Danmarck och Norge, Hertug vdj Sleszuig, Holsten, Stormarn och Dytmarschen, Greffue vdj Oldenborg och Delmenhorst, Giøre alle witterligt, at vor kierre Wndersotte, Borgemestere, Raad och Menighed vdj wor Kiøbstad Scheden, hafue nu hafft deris fuldmechtiger her hos osz, hyllet och suorit wor kierre herr fader och osz paa deris menige byes indbyggeris wegne, att were for: e wor [700 aar1548] kierre herr: fader och osz, huld och tro, och derhosz ladit giffue til kiende, deris brøst och besuering. Først om Norgisz Low och Rettebøder. derpaa er offuerantwordit osz Elszklige Peder Huidtfeldt, wor mand tiener och Norgisz Rigisz Cantzler, it breff huilchet høybarne første och herre herr Christian med Guds Naade Danmarcks Norgis, Wendis och Gottis Konningh etc. wor kierre herr fader, diszligste och wj selff for osz beseiglit hafue. lydendisz att Norgis Rigis Jndbyggere mue och schulle bliffue wid S: Olluff, Koning och Norgis Rigis Loug och Rett, Skall dit iche heller till stedis nogen bofaste Mand, at hand schall bastis eller bindis, vden for de Sager som Lougen wduiszer, at hand maa paa tagis farre , om vlouglige Kiøb, iche ville vj heller at tillstedis skall, at nogen, were sig huem som helst det er, skulle bruge nogen Kiøbmandschab paa Landsbyerne, emod Lougen och Kiøbstedsmendernisz preuileger, fordrister sig nogen her imod at giøre, dha schulle wor Lenszmend straffue derepter, epter Kiøbstedsmendernisz preuilegers Lydelsze, Om Bunden iche schall tuingis till at selge huis vare hand haffuer, andenstids indtill Kiøbstederne, Wille vj och aluorligen befahlit hafue, at alle wore fogder och Embitzmend huer vdj sit Lehn, schulle hafue goed flittig tillsyen, att ingen were, och huem som heldst det were kand, Ridfogder, Schrifuer eller andre, att icke forbiude bønder eller Allmue at selge deris ware andre end dennom, meden schall aldelis were Bønderne och Allmuen fritt for, at selge deris ware och Kiøbmandschab huem som de wille, fordrister sig nogen herimod at giøre, dha schall for e: wore Fogder och Embitzmend, alduorligen straffue derepter, saa frembt de wille iche derfore stande till rette, Om en Allen och Vicht , Effterdj Høybarne Første wor kierre herr Fader haffuer besindet och offuerweyett dend store Wenighed och vtillbørlige Skick, som werrit haffuer, besønderlige hervdj wort Rige Norge, med de atschillige Wecht och maall, och derfor er saa till ensz worden, med menige Danmarckkis rigis Raads Raad, at offuer alt Norgisz Rige, saauell som offuer alt wort rige Danmarck, schall brugis en Wegt som er Kølnisch wegt, diszligste it maall, och allne, som er Siellandts alne, Thj haffuer vj ditte nu med wort Elschel: raad, som her hos osz nu forsamlet er, besluttet, beuilliget och samtøckt, at med for e: wegt och allne vdj alle maade holdisz schall, epter dend skick wor kierre Herr fader derom beuilliget, besluttet och sambtøcht haffuer, fordrister sig nogen herimod at giøre, at kiøbe eller [701 aar1548] at selge med andre wegt eller maall, daa schall dend derfor straffis, epter for e wor kierre Herr faders breffs lydelse, Om Mønten er saa beuilliget och sambtøcht at huis Møndt som vdj wort Rige Norge møntet och slagen er, schall were genge och geff ofuer alt wort Rige Norge, saauell till fields som till fiere, for slig werd som hun slagen er, och icke ringere gifuis eller tagis paa it Sted end paa en anden, saauit som wort Rige Norge sig forstrecker; Om Marckitt etc. Epterdj wj formercke at Soens Marckit er wore vndersotte till schaade och afbreck, Thj hafue wj dit aldelis afsagt, saa dit iche mehre holdisz schall, Meden om Hammers Marckit wille vj befahle, osz Elschel: Peder Hanszen, wor Mand tienner och Ombotsmand paa wort Slott Aggerszhues, saa hand dit beschiche schall, efftersom det kand vere wor kierre vndersatte Norgisz Riigisz Jndbyggere saauell Kiøbstedsmend som Bønder och menige Almue liedeligt och taaligt; som wore kierre vndersatte vdj wor Kiøbsted Scheen hafue osz tilkiende gifuet, at bønderne deromkring bosiddendis, bruge Seiglats och Kiøbmandschab, och deszligeste at laade bøgge støre Schib end saasom Lougen wduiszer, och at for: e wor Kiøbstad Scheden, och vore vndersotte dersamestids dermed forkrenckisz, dha hafue vj derom saa beuilliget och besluttet, at ingen bunde schall bøgge eller holde støre Schib, endsom Norgis Lougbogh wduiser, och iche heller bruge nogen Kiøbmandschab, som findis at were emod deris preuileger, som och wor kierre vndersatte dersammestis er begierendis, att vij wille vnde dennom till deris byes forbedringh Biørnefos och Eiidit, huilchet Mickell Blick som nogen tid sieden forleden hafde Scheensyszell vdj *forlechning , skulle hafue loent wdaff Byen, och aff Laugmanden, diszligeste dit Laxszefischett vdj Langefos, som en wid Nafuen Anthonius Flemmigh. som schulle hafue weritt Sibritz Fogett offuer Scheesyszell, dha epterdj wij icke er grundeligen vnderuist vdj denne Sags Leilighed, haffue tilltagit osz dend Sag, til saa lenge vj wiedere komme vdj Rigensz forfarenhed, Och wj wille vdj alle maade wiede och ramme wore kierre vndersattis dersammestids gafn och beste, som en Christen Første bør at giøre, Giffuit paa vort Slott Aggerszhuesz den. 21 Julj. Aar effter Guds Byrd MDxlviij
Wnder wortt Signett.
[702 aar1548] 
To Mænd bevidne, at 6 Mænd opgik Grændserne mellem Hodne ( Horn) og Skrikestad i Ramnes og Fodens Sogne (Jarlsberg).
Indtaget i Dom p. Perg. af 18. Septbr. 1600 bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn., fasc. CII (Addit.) Af 13 Segl vedhænge 10 (3, 6 og 8 mangle).(Jfr. Dipl. Norv. V No. 908 og XI No. 65).
Framlagde thaa for ne Søffren Botolffszenn y rette itt pergamentz breff med tho mendtz jndsegle wnder datum 1548, liudendis ij sinn mening att sex mend haffuer gangitt fraa Hogenne grindt och till kløffuestienen och saa fraa kløffuestienenn øster och y suadhellenn som ligger y weyenn jmellem Hodne och Skriigestad, och randsagitt wij thaa grandgiffuelige att Hodne skall eige sijndenn for weyenn och Skriigestad nordenn for weyenn huilckett breffuitt ydermiere om formelder
Tolv Lagrettemænd i Lister Len kundgjöre, at de efter Paalæg af Kongens Foged Anders Erikssön opgik og fastsatte Markeskjel mellem Gaardene Midbö, Presthus og Hogetun paa den ene Side samt Stokke paa den anden, alle i Spangereids Sogn (Undal), i hvilket Dele samtlige Eiere samtykkede.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (indkom. 1894). Af 12 Segl (Bomærker) mangler 8de. (Jfr. Dipl. Norv. VII No. 800 og No. 121 ovenfor).
Thette bekennes wi effther skreffne mend som sa hedhe Byentten Taralsson Gwnbiøn Biørnsson Laurens Ffrericksson Gwlog Anwndsson Torgrym Ormsson Wred Tiødolffson Peder Toresson Gwlog Ellingsson Wffwe Tolleffson Tiodger Gwnnersson Arne Wttormsson och Niels Tiødwaldsson sworne lagrettis mend j Liste len kwnnwct gørendhe at wi wore pa Spanggeritt ffredaggen nest ffore Palme søndag anno domini M d xl ix wore wi til kraffde aff kongz ffoiitt erlig och wel ffornwmstig mand Anders Ericksson til at gonge rett marke skel j mellom Midbø Presthws och Hogetwn aff ene /-j/ e, end aff andre /-j/ e Stocke, met alliis tere godhen wilye som eyende ere til ffornemde jorder, och ginge wi [703 aar1549] fførst wester til siøn jndnen ffore jndre Sødekleffwe dalen ther stender endhe stawen och siden gensynt øster i ffro endestawen til eitt lidstøde som stender met en bierck och sa ter i ffro westen ffor Lermyren stender annet lidstøde, oc sa øster offwer Lermyren stender trydye lidstøde opp pa en backe och sa gensynt øster ther i ffro pa Molle kleffwen stender ffierde lidstøde och sa nedher wnder Molle kleffwen i en lyngbacke stendher ffemtte lidstøde och sa øster j brodit wnder Qwedberg stender siette lidstød, och sa ter øster j ffro pa en stoer sten ligger iii stene oue(n)pa ten store sten, och sa longz effter digit j myren øster j en stoer sten, och sa øster iffwe Wore backen stonder en sten nest norden ffor kirken, och skal tesse bytte stonde wryggelig til ewerdelig tiid och goffwe te seg proffløsse pa begge sidher och toge te hondom samen alle eyendhe met allis tere samttycke och goden wilye och kongz ffoiid offwer werende men hwilken thette brider eller ryffwer, skal giffwe kongen ffiretii marker, och skal [Niels pa Stocke ytthermere fforsøge mend som han sagdiist at haffwe som gingge ffro ten sten som stonder norden ffor kirken, och sa [øster effther ther j ffro ytther mere wissen och sanning her om hengge wi fforskreffne mend wore indsegle neden (ffor) thette breff som giort war ar oc dag som ffor skreffwit stoer
Christopher Huitfeldt til Berridsgaard (Befalingsmand paa Bergenhus) mageskifter 3 Gaarde i Löveherred i Sjælland til Peder Oxe til Gisselfeldt mod 2 Gaarde paa Möen og 1 i Nörreherred i Lolland.
Efter Orig. p. Perg. bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 11 No. 27). Af 4 Segl mangler No. 3 (Urnes).
Jegh Christoffer Huittfeldt till Beritzgaardt giør witterligtt for alle och kendis mett thette mitt obne breff att Jegh nu haffuer giordt ett euigtt mageskifftt mett Erligh och welbyrdige manndt Peder Oxe till Giiselfeldt vdj saa maade att for ne Peder Oxe och hans arffuinge skulle haffue nyde bruge och for euigh eyendom till magelagh beholle thesse effterschreffne tree myne gaarde godtzs och eyendom vdj Siellanndt vdj Løffueherrett i Kirckehelssinge liggenndis Then første Nils smedt i boer skyller ett [704 aar1549] pundt rogh tuo pundt bygh tree #B grott Then andenn Peder Martthennssenn i boer skyller ett pundt rogh tuo pundt bygh tree #B grott Then tredie Clemett i boer skyller ett pundt rogh tuo pundt bygh tree #B grott till aarlige landgilde mett aldt for ne gaardes rette tilliggelsse agger enngh schouff marck fiskeuanndt feeganngh wott och tyuffuertt jnttett vndertagett som ther nu mett rette till ligger och aff Arilds tiidt tilleygett haffuer Och ther emodt haffuer for ne Peder Oxe vdtlagdt megh och myne arffuinge thesse efftherschreffne hans gaarde godtzs och eyenndom till wederlagh igenn Som er tree gaarde the tuo første paa Møenn vdj Aalbeck liggenndis och skyller bode tillhobe halffemptte pundt bygh oc tolff grothe Then tredie gaardt vdj Lollanndt i Nørreherrett vdj Horslundt sogenn och bye skyller try pundt bygh en #B grott lamb gaass oc høns till aarlige lanndgilde, effter thett gennbreffs lydelsse som for ne Peder Oxe megh och myne arffuinge ther paa i genn giffuitt och offueranttuordett haffuer. Thij bepligtter jegh megh och myne arffuinge att frii hiemble och fuldkommeligenn tillstaa for ne Peder Oxe och hans arffuinge for ne gaarde och godtzs mett aldt theris eyenndom och rette tilliggelsse jnttett vndertagett for huer mannds tilltall som ther paa kandt thale mett rette Och kendis jegh megh eller myne arffuinge jngenn rett eller rettighedt att haffue till for ne gaarde godz och eyenndom effter thenne dagh vdj nogenn maade. Skede thett segh och saa att for ne gaarde godtzs eller nogenn theris rette tilliggelsse bleff for ne Peder Oxe eller hans arffuinge affwundenn mett nogenn retterganngh for mynn wonnhiemmels brysth skyldt Tha bepligtter Jegh megh och myne arffuinge jndenn sex sambfelde vgger ther nesth effther att vdtlegge for ne Peder Oxe eller hans arffuinge saa gott godtzs aff skyldt lanndgilde och leylighedt vdj thett stedt igenn och holle hannom och hans arffuinge thett skadesløes vdj alle maade. Till ydermere windisbyrdt haffuer Jegh henngdt mitt Signett nedenn for thette mitt obne breff kerligenn tilbedenndis samme mitt breff mett megh att besegle Erligh och Welbyrdige menndt Byrge Trolle till Lilleøe Herloff Trolle Embitzmanndt paa Krogenn och Claus Vrne till Belttebergh Giffuitt och schreffuitt vdj Kiøpnehaffnn torsdagenn nesth effter Søndagenn Jubilate Aar etc. mdxl paa thett niende.
Christof: Huitfeldt -
Mageschiffte med Peder Oxe 1580(!) O. Worm. - 52-42
[705 aar1549] 
To Lagrettemænd i Lider og Sigvor Engelbrektsdatter gjöre vitterligt, at de hörte Live Olafsdatter, da hun laa paa sit Yderste men var ved fuld Fornuft, forklare, at hendes Husbonde Anders Stenerssön gav Sönnen Olaf Anderssön saameget, som de begge eiede i begge SolbergGaarde i Haugs Sogn paa Eker, og at dennes to Svogere Reder Haraldssön og Aslak Rolfssön paa Skiftet efter Anders erklærede sig tilfreds med, at Olaf beholdt, hvad han i Hjemmenfölge havde faaet over 2 Markebol i Solberg, hvorimod Olaf gav sine Söstre lige Del med sig i Lösöret efter Faderen og desuden betalte 16 Tylvter 12 Alens Sag#deler, som denne var skyldig.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (fra Consul B. C. Lange i Drammen, Oktbr. 1879). 2 paatrykte Segl (Bomærker). Afskrift fra 17de Aarh. vedligger. (Se fölg. No).
Beckennys wy efftterskreffne Sywor Nyelsenn Torrer Byørsenn sorne lawrettis menn vdij Lyder #och Sywor Engelbrys dotter gør ffor alle wytterlychtt och kennys met tette wortt obne breff att wy vorre paa Solberre lyggennis paa Eger wdij Howsong Torsdagenn nest fforre santtij Johannis babtystis daw anno domini mdxlix Sage wy ter och hørde att Lywe Olys dotter lyste ffor os wttij hennys Siigdom och hennis ytterste och hade sytt rette skell och wysmoll sawde hwnn ta ffor os och bestod paa hennys syell Sallyghed att hennys kerre hosbonne Anners Stennerszenn wes szyell gud hawe gaff synn egenn Sønn Olaw Annerszen ij marcke bolle Jor wdij Solberre lyggennys wttij Howsongh och saa møgyd merre som *som te bade otte wttij bade Solbers garrenne Jtem wyerre lyste och ffornemffde Lywe Olaws dotter ffor beggijs henner Mager ssom wor Rer Harrelszenn och Asslagh Roollszenn der de worre alle fforszammelede paa rette skyfftte paa Solberre efftter tørrys Werffader Anners Stennerszen gawe te syg ter med tyl ffrede bade Mager att ffornemffde Olaw skulle niide och beholle ffor tønnvm och begiis tørrys arffuynge saa møgiid som awer wor merre en de ij marckebolle som fornemffd Ollaw han hawde ffaatt wdy yemen følle wdij Solberre Ter fforre gyorde Olaw begijs hans søstre [lijge god [broer giill met szygh wdij alle losse pengge som ter wor efftter tørrys ffaders død och la han och wyderre wd efftter hans faders dødtt wdij skiillerre xvj tiiltter tolff alne sawe deller som hans ffader wor hen skylligh wttij rette skiillerre Att tette saa wdij sandhed er och lyge saa tyll gyck setter wy worre Syngneter neddenn vnner tette vortt obne breff som gyortt vor ar och daw som ffor sygger. [706 aar1549] 
Liffue Oluffs dotters Bekiendelsze y hindis yderste: - No: 4
Sigurd Nilssön, Lagrettemand i Lider, kundgjör, at Live Olafsdatter, da hun laa paa sin Sotteseng men dog var ved fuld Bevidsthed, forklarede for ham og Sigvor Engelbrektsdatter, at hendes afdöde Husbonde Anders Stein ulfssön gav Sönnen Olaf Anderssön 2 Markebol Jord i Solberg i Haugs Sogn paa Eker i Hjemmenfölge samt noget mere i samme Gaard, som begge Ægtefolk eiede, hvorfor Olaf gav sine Söstre lige Del med sig i Lösöret efter Faderen og betalte 16 Tylvter 12 Alens Sagbord, som denne var skyldig, og var det en Aftale med hendes Maager (Svigersönner), at det Gods, som ligger ude paa Vestfold, hörte til hendes Halvdel af Boet.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Begge Segl mangle. Se ovenfor No. 148, foreg. No. og Brev af 29de Januar 1554 nedenfor. (Brevet er vistnok falskt og skrevet efter foreg. No. - Senere Afskr. vedligger).
Bekiennis iegh Ssiuurd Nils sson laugrettis man i Lider Q. gudz och sine kunnikt gerandis at iegh war paa Solbærg paa Eikier torsdagæn nesst fforre ssancte Johannes dagh babtissta Anno dominj mdxl nono jtem vitner iegh Siwrd Nilsson med met inseile at iegh hørde beskieeligh quinne Liue Olaffsdotter gud hennis seil node, lyste det ffor [mek och ffor Sseword Jngebrigsdotter da som hun lo paa sin soette seng oc hade da reideligh ssit vit oc ssit skiel och lyste da ffornemdhe Liue Olaffzdotter ffor oes at Anders Steinnulffson gud hans (seil) node min bonde gaff Olaff Andersson begges vor sson ii mærkæbord iorde i Solberg ligendis i Houg song paa Eikier i ssin heimanffyld och soe møkit som i vffram var dei ii markæ boelnæ ssom *som fforeskriuit stor som wi otte min bonde oc iegh gaff oc iegh min son Olaff Andersson oc samaleis min part i ffornemder iord Solbærg med luttir oc lunnennum som der til liggær oc ligit hauer fro forno oc nyo oc der imote da giorde Olaff Anders sson systerne sinne brodergille i lousepenningæ som fel i hans fader arff oc der offvon paa ut laude oc Olaff son min effter beggis deiris ffader i skuller xvi tylter tolff alne sagha bord oc det lyste oc ffornemder Liue Olasdotter gud hennis seil n(od)e oc voro dei soe samttalat med sine mogæ oc med sex menne rode at det var hennis helning [707 aar1549] i det goedzsed som i gen uar som *igen liger utte paa Vesteffollen til yttermeire bevijsing oc betre fforvaring beder iegh beskierlig mand Tord Byørnson henger sit inseile med mina inseile ffor thetta breff som giort uar paa Solbærg dagh oc aere som *ssom fforre siggær etc.
No: 5
Erik Anderssön, Kirkeprest i Ovik og Provst over Jemteland, gjör vitterligt, at Brevviseren Jon Björnssön i sin Livstid har havt en Kirkejord ved Navn Oxeböle eller Biskopsgaard i Fors Sogn, hvilken baade han selv og hans Fader i höi Grad have forbedret, hvorfor den nu tilsiges ham i Kong Gustavs Navn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Bispgård i Fors. Sogn). Levninger af Seglet vedhænger.
Bekennes Jach Erick Anderson kyrkie prest i Owick och offwer Jampteland prost och g#or vetherligitt for alle medt thetta mytt #opne breff att thenne n#arwårendis breffwisare Jon By#orson haffuer hafft ett kyrkiennes iorda godz i syn liffztidt benemp Oxeb#ole eller Biscops gård Huilkitt godz hans fader By#orn vpbrukatt hade och såa Jon nw ytherligare f#orb#atratt och brukatt haffuer F#orty n#ar hans fader By#orn annamath f#or ne godz aff kyrkiene thå såddes ther icke mere en ij spen Men nw #ar thet saa f#orbetratt att ther kan nw mera påå sådz en ij [pd Och ther till haffuer han och f#orbetrat godzett med jord husz och hage j all god måtte Och epther att for de Jon By#ornson haffuer tesligis bewist sigh både vthi en måtte och andre emott W: K: N: H: folk ock ti#anare som en god troen lanboo b#or att g#ora Therfore haffuer jach nu sagt honom forskreffna godz till Och doch jcke alleniste paa myn persons vegne vtan besynnerligen påå myn K: N: H: konungs Gwstaffz bod och befalninge Till st#orre och ythermere bewisningh att f#or: ne Jon Byorsson måå och skall och teslikes hans barn och epther kommande beholla samma godz, thåå setther jach epther myn gunstige herris beffallning mytt Signett vndher thetta mytt #opne breff, som screffuit #ar j Raffwnde then 19 Januarij. Anno domini 1.5.5.0. [708 aar1550] #Brevet er confirmeret paa Jemtlands Landsthing 11. Februar 1656 i Landsherrens Grev Johan Oxenstiernas Nærværelse.
Amund Larenssön ( Dahl) meddeler sin Frænde Jon Gudessön Kvittering for de Penge, som vare ham tilsagte af dennes Broder Lasse Gudessön for Onareims- Vaagen.
Efter Orig. p. Papir paa Gaarden Aadland paa Stordöen. Det paatrykte Voxsegl affaldet. (Jfr. Brev af 1570 nedenfor).
Thes bekennis ieg Amund Larensson med tenne min egen handskrifft ad ieg haffuer anamet oc opborid aff min frende Joen Gudisson dij peninge som mæg vor tilsagde ffor Onarems vogen aff hans broder Lasse Gudisson. Ty giffuer ieg hanem och hans aruinge quit oc frij ffor same peninge vdi alle maade. Till ydermere vissen oc bedre fforuaring her om trycker ieg mit signet neden ffor tette breff som skreuit vor paa Vadele lørdagen nest effter Quasimodo geniti anno dominj 1550.
Amundtt Larissøns quittans.
Mats Nilssön, Lagmand i Viken, kundgjör, at Hr. Esge Bildes Foged i Baahuslen, Hans Skriver, paa Lagthinget i Kongelf paatalte en Del Gods og Gaarde paa Hisingen, som havde tilhört Hr. Henrik Krummedige og nu indehavdes af nogle gode Mænd i Sverige, hvorhos han bevidnede, at dette ogsaa oftere var gjort af Hr. Esges Fogder.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Danske Adels Hist. fasc. 9, Bilde). Med paatrykt Segl. (Se ovenfor No. 524 og 530).
Ollum manom thenom som thette breff see eller hørre sender Matzs Nielssen lagmandt wdj Wigen q. g. oc sine kongiørendis at ieg wor wdj Kongelff paa almindelig lagting fredaigenn nest for sancti Botolphj daig anno domini :mdl: offuerwerrendes erllig welbiirdige mand oc strenge ridder her Claus Bille høuitzmandt [709 aar1550] paa Bahws borgemestere oc raadt ther sammesteds. Kom ther thaa ind vdj retthe for oss oc alt lagrethett offwer alt Bahusslen erllig velbiirdige mandtz oc strenge ridders her Eske Bildis Danmarcks riggis hoffmester: fogide Hans schriffuer i Bahwslenn aamagthe oc paa talide nogett gods oc garde ligenndis paa Hissing som her Henrick Kromedige salig mett gudt nogen tid wdj were hagde oc frelselig foldhe som hand sagde sig well at beuisse konde etc. oc nu nogle gode mendt wdj Swerig wdj werre haffwe effther som hans register, for ne her Eske Bildis fogidt her vdj retthe lagde som her effther følger, først en gardt wdj Twe sogen heder Bwe: iij garde y Wigen i Biørnlandt sogen en gard heder Søørød en gard i Lundbj huilke gaarde velbiirdig quinde frwe Inger paa Malme nu vdj were haffwer, Jtem en gard heder Stenbj i Biørnland sogenn en gard heder Ker i Seue sogen oc en gard wdj Lundbj sogen som Erick Andersson paa Her ager, nu folger Jtem en gard kallis Albij wdj Bjørnland sogen som Matzs Kag følger Jtem en gard kallis Østergere en gard heder Ardall wdj Twe sogen oc en gard i Lunbj som Mauris Stage nu følger, oc sameledis haffwer for ne her Eske Billdis fuldmectige fogider tiill forn i nogle aar aamagett oc paa tallid samme godtz bode paa thing oc sameledis wed kirke steffner at saa vdj saninge er tiill vitnisbiird trøcker jeg mitt singnetth neden paa thette mit obnne breff Scriffuitt aar daig oc sted som forsiger.
Halvard i Ytlenes erkjender, at han har #solgt til sin Broder Sigurd i Rod stad sin rette Arvedel i Rodstad (nu Rogsta) i Hakaas Sogn for 60 Mark med Forbehold af Ret til Fiske og Skavskov, hvorhos Marit Sigurdsdat ter erkjender at have oppebaaret en 9 Marks Sked af sin Broder Sigurd for sin halve Del i Rodstad.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Rogsta i Hackås). Af 3 Segl vedhænger Levning af andet. (Se No. 582 nedenfor).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Haluordh j Ytlenes ath iag med allom minom barnom raade ok handelag kerligh wnth oc saalth haffuer minom brodher [Sigurdh j Rodstadh myn rette arffuedel baadhe løsth ok ffasth ligendis j ffor de Rodstadh j Hakaas sokn ffor lx mark j godhe [710 aar1550] gilde penningh Saa kennis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle saa megh aldelis wel atnøgie Ty skel iagh ffor de arffuedel ok odal saa mykith megh til kom hwar helsth thet kan ffinnis wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher min brodher Sigurdh ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego med alle tilliggilse ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklagan, saa med skel ath iagh kan nytii skoghin med hans loff med ffiske woner heller skaff skogh om megh giørs thet behoff Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok giorth war witnisffasth oppo Ouik høste tingh wndher ffoutin prostin ok lagmannin ok allin tingh almwghin aa hørandis serdelis wndher tesse godemen Erik Iusseson j Aasom Iusse j Swensaas ok Niels po Helle Jtem kennis iagh Marith Sigurs daather ath iagh haffuer wpburith een sked om jx mark aff minom brodher Sigurdh j Rodstadh ffor halffwin myn del j Rodstadh ffor wtan thet myn ffadher gaff megh som war en ko j ffaar ok een kaape, Ion Sols aan til witnis saa ath hulkin tesso kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan ok bliffue ok staa med sama kiøp ok fforordh sidan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bede wj hedherlige man her Erik j Ouik ok prosth j Iamptelandh Olaff Hemmingson lagman ok Niels po Helle ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno domini M d l etc.
breff po Rodstadh
Gudmund Pederssön paa Vammestad (Vamsta i Brunflo?) erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru Birite Öndsdatter har gjort Jordebytte med Per Ketilssön i Döving (Refsund?) saaledes at denne fik Birites Andel i Bodsjö (Refsund?) mod hans Hustrus Gods i Hakeseng og 30 Mark i Mellemlag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist -, och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Dövik i Refsund). Af 3 Segl vedhænger sidste (Bomærke).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Gwdmun Pedhersson oppo Wammestadh at jagh med minne [711 aar1550] hustrv Birite Ønssdaatther raadhe ok samtykke giorth haffuer iorde byte med Per Ketilson j Døffwingh med saa skel han ffik aff megh min hustrv jordh som ær ii delan wtan ffierde partin j allen Baatzsiøn med alle sine tilliggilse ok jagh ffik aff honum j gen oppo mith byte hans hustrv godz j Hakesengh som ær ein ffemtedel wtaff alle te som Niels j Hakesengh aate med alle tilliggilse ok gaff ffor de Per Kelson megh xxxj mark j rede penningh j millom ffor naagher tillundher ok betre hus ok jorden betre brukedh j Botzsiøn Ty skel jagh ffor de mith hustrv godz j Baatzsiø wndan megh ok minne hustrv ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Per Kelson ok hustrv ok teris ærffwingher med alle tillundher til alle odhals ok euerdeligh egho ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aa klaghan, med thet ffor ordh om naaghon wil gaa oppo ffor de jorde parth taa wil jagh ffrie ok ffrelse honum, ok han teslikisth megh om saa kan ske saa war ok thetta byte giorth med hande bandh ok ein obryteligh stadffesto ok te gode men til witnis Olaff Hemmingson lagman ok hans son Jon Anders aa Wammestadh Jens j Hakesengh Jens i Fflatnor Niels j Ffinnes Tomas j Høuikin ok Swen j Døuingh ath hulkin thetta byte riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok bliffue ok staa byte sidan som ffør Til yther mere skel ok fforwarilse her om bedher jag Olaff Hemmingson lagman Per Jensson i Walne ok Jon Jeppeson j Enge ath te sin insigle henge laate wnder thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D l wore ffru dagh concepcionis etc.
bytes breff po Botzsiøn
Marit Sigurdsdatter erkjender, at hun af sin Broder Jon Sigurdssön i Ögesjö har oppebaaret 18 Mark i rede Penge foruden sin Hjemmegift for sin Arvedel i nævnte Ögesjö (Refsund).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ösjö i Refsund). Begge Segl mangle. Synes at have været sigillat. forb. med et andet Brev. En ældre Skrift udskrabet under den nuværende. (Se No. 580 ovenfor).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Marit Sigurs daatther ath jagh wpburith xvjjj mark rede penningh aff minom brodher Jon Sigu(r)dson j Øgiesiø, ffor wtan [712 aar1550] mine heman penningh ffor min arffue del j ffor de Øgiasiø hus ok iordh alth thet som megh rettelig til hørde Ty skel iagh ffor de arffuedel ok odal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher min brodher Jon ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego med alle tillundher ffrith ok (ffrelst) ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok een obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis Peder j Valne Jens j Haga ath hwilkin thetta kiøp rjffuer heller riffue laate skal bøte effter lagan staa kiøp sjdan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman ok Eric j Biørnø ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D l etc.
breff po Øgiæsiøn
Olaf og Hans Viderssönner i Hoaas erkjende, at de have oppebaaret 14 Mark "i Sone" af Martin Thorkilssön og Olaf Thorkilssöns Börn i Uttersö for et 30 Marks Kjöb, som deres Fader gjorde med Martin og Olaf Thorkilssönner om en Sjettedel i hele Slandrung (Slandrom i Sunde).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Hara i Sunne). Af 2 Segl vedhænger Levning af 2det.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wj brødher Olaff ok Hans Viders søner j Hoass adh wj haffwom wpburith xjjjj mark j sone aff Mortin Torkilson ok Olaff Torkilsson(s) barnom j Wderssøn oppo thet kiøp som wor ffadher giorde til forren med Mortin ok Olaff Torkil søner som war xxx mark kiøp ffor ein siette del j alle Slandrvnge med alle tillwndher skogh ok watn ok querne stedil hwath helsth thet wara kan ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklaghan Saa kennis ok wj fforskriffne penningh wpburith haffua oss til ffulle nøgiæ ok alle saa oss wel nøghiæ Ty skiliom vj ok skiutum ffor de iorde parth wndan oss ok worum ærffwinghum ok wndher ffor de Mortin Torkilson ok hans brodherbar(n) ok teres ærffwingher til alle odhals ok ewerdeligh egho ok giorth war witnis ffasth wndher tese godhemen, Ketil Persson j Wdersøn ok hans son Pedher Raffualdh j Hierup Per Toffueson Hemmingh j Beliom Lasse j Hallem adh hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala [713 aar1550] skal bøte ok swara effther laghan ok staa kiøp sidhan som ffør Tyl ythermere skel ok fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson lagman ok Gwdhffaste j Maalwngh adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D l etc.
Kiøps breff ok sone breff po Slandrung
Olaf Engelbrektssön i Genvalle (Sunde) erkjender, at han har oppebaaret 5 Mark af Ketil Perssön i Andersö for en Myr i Monsaasskogen ved Navn Svarttjernmyr, som han för fik af ham.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.- Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Velvik i Sunne). Seglet mangler.
Tess bekennis iagh Olaff Engilbrigdson i Genualle ath jagh haffuer wpburith v mark (aff) Ketil Persson j Andersøø ffor een myre ligendis j Monsaas skoghin som kallis Sworte tiærne myre hulken myre jagh ffik aff honum til fforre Ty skel jagh ffor de myre wndan megh ok mynom æ(r)ffwingom ok wndher ffor de Ketil ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh egho ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne til ythermere skel ath såå ær j sanningh bedher iagh Olaff Hemmingson lagman adh han sith jnsigel henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D l etc.
Matthis Perssön erkjender, at han har gjort et Engebytte med Olaf Björns sön, saa at denne skal have Övenstrand i Gunnarfiske m. m., hvorfor han gav 8 Mark i Mellemlag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Qvislan i Vemdal). Seglet mangler; et skrevet Bomærke.
Tess bekennis iak Mattis Persson med thetta myt vpne breff at iak haffuer bytthet engiwm med Olaff Byørsson som hetter Øuenstran vty Gunnarfixke och skal ffor de Olaff Byørsson haffue Øuenstran och røning som ther til ligger och Longhloken [714 aar1550] vndan megh och mine eruinger och vnder ffor de Olaff Byørson och hans eruinger til odalz och euerdeligh æge och gaff han meg viij mark y myllen tesse gode men til vitnis Mons pa Backe Morthen Halffuarson i Clipsyø Suen i Torsoss Til ytermere beuisning beder iak Ion Byørson om sit incigel med myt egit merke som scriffuit var i Vemedal Anno M d l
Lagmanden Olaf Hemmingssön erkjender paa Ketil Olssöns Vegne at have oppebaaret 4 Mark i Sone af Olaf Larenssön i Rind (Refsund) i Anledning af denne Kjöb af nævnte Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Rind i Refsund). Begge Segl mangle.
Alle dannemen thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Olaff Hemmingson lagman ath haffue wpburith jjjj mark aff Olaff Larensson j Rindin, oppo Ketil Olsons wegne j sone oppo thet kiøp som han haffuer fførre giorth med ffor de Olaff Larensson som kiøpsbreffuith ther om wtuiser Ty stadffesther jagh thet kiøp ok giør thet obryteligit effther tenne dagh, effther dannemans proff ok ransak Saa war ok tenne sone *sone giorth med handebandh ok een obryteligh stadffesto, ok te godemen til witnis fførsth hedherligeman her Pedher Jonsson kirke herre j Reffswndh Eric j Biørnø ok Niels j Gaasebøle, ath hwilkin tenne sone ok kiøp riffuer heller oppa tala skal bøte effther lagan til yther mere fforuarilse her om bedher jagh Erik j Biørnø ath han sith insigle henge laate wndher thetta breff med mine insigle som skriffuith ær anno dominj M d l etc.
sonebreff po Rindan
Berite Jensdatter erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt sin rette Arvedel i vestre Namn i Frösö for 16 Mark og 1 Mark ,i Godvillie til Olaf Thordssön i Fogelstad og lover, at hendes nuværende Husbonde Per Jonssön vil give hendes Börn af förste Ægteskab Erstatning i sin Eiendom Ope (Brunflo), om de paatale Salget.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Namn i Frösö S#.). Begge Segl mangle. [715 aar1550] 
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Berite Iens daatther adh iagh med minom bonde raadhe ok samtykke kerligh wnth ok saalth haffuer beskedheligom man Olaff Tordzson j Ffoghildstadh min iordh ok rette arffuedel i Nampn j westirste gaardin ffor xvj mark ok j mark j goduilie oppo thet kiøpith skal tess yther mere haldes ok stadukth adh bliffue Saa kennis iagh forskreffne penningh wpburidh haffua megh til ffulle nøghiæ ok alle saa megh wel athnøgher Ty skel jagh ffor de jordh ok odhal saa mykith megh tilludhe ligendis j ffor de Nampn j Ffrøsø sokn wndan megh ok minom ærffwinghom ok wndher ffor de Olaff Tortzson ok hans ærwingher til alle odhals ok euerdelighe egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok med saa fforordh om min barn som iagh aatte med myn fførre bonde wile tala ther po taa wil myn bonde Per Ionsson swara ther til ok ffornøghie them aff sine egher saa mykith in j Ope saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Per Olson j Opetandh Ketil j Gryta ok Biørn j Ope ath hulkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffue braadh Til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff j Sødher gaardh ok Jon j Offuerby adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D l etc.
Brödrene Lasse og Olaf Jeppessönner i Forneby (nu Fanby i Sunde) erkjende, at de have indgaaet et Forlig med Lasse og Peder Anderssönner om et Jordebytte angaaende Hagan.
Efter Orig. p. Perg. Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Fanby i Sunne). Af 3 Segl vedhænger Levning af 2det.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wi brødher Lasse ok Olaff Jeppe søner j Fforneby een fforlikningh ok wenligh semj med Lasse ok Pedher Andirs søner om worth jordebyte med dannemans raadh ok tillagh som nær wore j sama fforlikningh Jens j Hagha Jon j Enge Gwdffaste j Maalwnge Jon j Deghernes Sigwrdh j Heghelidhe saa med skel adh [716 aar1550] ffor de Lasse ok Per Anders søner skole bliffue med ein reth tridwngh aff allom eghom som oss kom til bytis nordan aff eghom innan Haghan wttan Haghan ære alle like heme med alle tillundher som wj gere skattin til Saa war ok thetta byte giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis som fførre skriffuith *staadh adh hulkin thetta byte ok fforlikningh riffuer heller oppo tala heller j nogher maatte fforffongh heller aagaangh giør skal bøte ok swara effther lagom ok staa sama byte sidhan som ffør Til yther mere skel her om bedhe wj hedherlige man her Erik Iensson j Swn(de) Olaff Hemmingson lagman ok Mons po Walle adh te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D I etc.
bytis breff po Ffornebyn
Sigrid i Aangestad erkjender, at hun har oppebaaret 23 Mark af sin Frænde Sten Sigurdssön i Verköen for sin Andel i Verköen (Norderö Sogn).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Norderö Sogn). Alle 3 Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Sigridh j Aangestadh adh iagh med minom bonde raadhe wpburith haffuer xxjjj mark aff minom ffrende Steen Sigurdson j Werkøn ffor myn del løsth ok ffasth ligendis j ffor de Werkø j Nødher øø sokn Saa kennis ok iagh ffor de penningh wpburith haffue megh til ffulle nøgiæ ok alle Ty skel (iagh) ffor de arffuedel wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher *ok wndher ffor de Sten ok hans ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh egho med alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok een obryteligh stadhffesto ok te godhe men til witnis Pedher Stenson j Aalestadh Lasse j Hiartestadh Erik Persson j Westanøn Olaff Halstenson adh hulkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffue braath ok haalde kiøp sidhan som ffør Til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman Jngolff j Weliuik ok Per Stenson ath te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D I etc.
p Werkøn [i Norderø soken
[717 aar1550] 
Kirkeværgen (?) Michel Olssöns Optegnelse paa Indtægt af Begravelser paa Domkirkegaarden i Throndhjem samt paa Udgift til Reparationer paa Kirken i Aaret 1550.
Efter Orig. p. Papir i G. Schönings efterladte Saml. (,Throndhjems Domkirke ) i det det store kgl. Bibl. i Kbhvn. (Gl. kgl. Saml. Mscr. No. 2828). 2 Blade uden Segl.
Anno domini 1550 huad domkircken bleiff geffuid, effter them som døde och bleffue begraffne i domkirckegorden Primo, antuoret dominus Superintendens magister Joannes Gaas meg - #j dale før mester Torberns pie memorie son Oluff Antuoret Erick klocker meg in vigilia Martini j dale halff før Oluff Matzskals hustru och halff før her Poffuels (pie memorie) dotter Agathen Jtem ein triggelod skeid før salig i gud Jngeborg her Hans Simensons dotther Jtem antuaret Christoffer Einhendning meg - i#j mar(ch) penninge epter Joon Tommesson hues siell gud gledhe Jtem før Valetinis Gertrud - j march penningge och - j march penningge før Fasters *guldmisdz barn som Erich klocker meg antuorett Jtem ein forgylth skeid som salig i gud Marritthe Toredotther gaff til kirckens hielp: Dette for ne wphar ieg Mickell Olson i Communett #Anno domini 1550 wdgifft aff for ne penningge Peer Olson och Knud Haluardson timbermend fingge - j march penningge før de teckte windesteinen hooss høgekoren Jtem for ne Peer fich j #B for sex dragspikere som komme j sperrerne Jtem viij borduidzfiøler:
J forne thider gaffuis for begraffuelsis steder
Erik Anundssön og hans Broder Peder erkjende, at de have oppebaaret 10 Mark i Sone af Hr. Nils Matssön, Kirkeherre i Brunflo, for sin Ret til Smedsaasen (i Näskott Sogn), som denne havde kjöbt af Kongens Ombudsmand, efter at den var udlagt i Bod for Mord og Kvindedrab og i Löbet af 30 Aar var opbudt hundrede Gange, uden at nærmeste Slægtninge havde formaaet at indlöse den.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Smidsås i Näskott). Huller efter 4 Segl, der mangle. [718 aar1550] 
Alle danne Men som thette breff see eller høre læssas Thå bekyænniss wy Eryk Anwndsson och Peder miin broder thet wy bådhe medh godhuillyæ och berådne, motthe, kyænniss oss haffua wpph bwriith x mark y ssone aff hederlygh Man, her Nyllss Mattisson kyrkyæ herre y Brvndffllo ffor alth thet tyll thall wy hadhom tyll Smedz åssen hwylken gårdh ffor de klærk kyøppth hadhe aff kwnghans, vmbodzman och wtth war bøtth ffor Mord och quinnedråpph (som) allom landhs almoganom wel witterlyghet er och haffuer warytth hwndradhe gångher wpph bwdhet innan xxx år och her tyll, ffor sådanne penningher som wtth wore gyffne, och wy som nesthe skyllinghanæ ere mekthom thet ekkye bettalle, wtthan hellder wnnom thyll godhe then godhe Man behollder thet som kyøppth haffuer bade ffør fføddhom och epterkomandhom Ty skylliom wy och skywtthom ffor de Smeds åss medh all ssyn thylligelsse nær och ffyærre ingo wndan taghendis, wndhan oss och wårum Erwynghom, och wnder ffor de herre Nyllss och hanss Erffwyngher thyll, alle odallz och ewerdhelygæ Egher, war thenne her sone gyo[rth] medh handebande och en obryttelygæ stadffesto, wnder lagmanss wtthskordh [och] viij ffaste som er her Erik y Swnde, her Per y Wyken, her Andirss y Owyk capp[elan] h[er Mon]ss pa Rødan her Monss y Swndom cappelan Jon Gowtthesson wnder ffowg de [j Jamptelandh Olaff Hemmingson lagman?] j(bi)dem, Hanss sadelmakere, och Påll Hemmingsson y Gowtthestad, Tyl [yther mere skel och] høgher wytthness børd her om bedhyom wy fforskriffne brød[er effterscriffne men om] theres insigllan, som er Erik Nyllsson laghman y Jampteland . . . . . . Gwdmwnd y Oppetand, och Jon y Enghyom, ath the l[aathe them hen]ghe wndher thette breff som gyortth war y Hoghnestad dominica . . . . . . . . . . . . .
breff om Smedzååssen
I en Lagmandsdom af 8de Mai 1585 fremlægges 3 Pergamentsbreve 1) angaaende Nils Larissöns Kjöb af halve Hall fra sin Morbroder Lasse Thor kelssön, 2) Paal Larissöns Salg af samme Jord fra Nils`s Börn til Hans i Landsverk, hvem den atter frakjendtes, samt 3) Jens Tillufssön ( Bjelkes) Stadfæstelse paa denne Dom. 1585 tilkjendes Jorden Lasse Thorkelssöns Datterbörn.
Indtaget i den orig. Lagthingsdom af 1585 p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.Akad. i Stockholm (fra V. Röde i Alsen). Af 3 Segl vedhænger Levning af förste (Bomærke i Skjold med Bogstaverne N. B.). [719 aar1550] 
Vy efftherskriiffnne Niels Bodelsonn lagmanndt y Jemptelanndt Jonn y Mielle Lasse y Mo Greers y Wonng Biörnn Thaastennson Oluff Vneson Oluff Hermennszon Oluff Paallssonn Niels y Hølenn Eriich Jonnson Ørienn Suennsson Ønnd y Hardaas Jonn y Kleppe Oluff y Staffre Mons y Oustby Oluff Siurson Steynn Jonnson Niels Mason Jonn y Møruig Nils y Haasiö Jonn Olson Steynn Mason Eriich y Angronn Tord Erson Suorne lagretysmennd kienndiis oc giøre for alle wiiterliigt met thette vort obnne breff anno dominj 1585 thenn 8 May paa Sproteid lagthing kom tha vdj rette for aass Oluff Jonnson oc thiill thalede Jonn Gunerson for eit godz som Hall heither po synn høstrues vegne oc hans med brors vegne Jonn Olsonns som heyme laag siug oc haffde haagged siig for derffuid oc samme maall effne oc jorde thrette haffde voriid y rette tiilfornn po thug hiem thing oc eyt lagthing oc tha frambar Oluff Jonnsson try perkeme breffue met heyle hengienndis vskadde jnnsiigler. Thet første eit kiøbe breff lydenndis at Lasse Thaa(r)kielson kiøffte eit godz aff synom moder broder Niels Lariison viid naffnn halff Hall oc thet andre breff var lagmandz oc tolff mandz dom lydendis at Niels Lariisons broder Poll haffde solt same Hall jffraa Niels Lariisons barnn oc vnder Hans y Landeuerck som vskyld var tiill same godz oc tha bleff samme halff Hall dømpt vnder Nils Larisons barnn jgienn thet triidie breff var Jenns Stiellesons stadffestelse breff po same dom oc første kiøp oc naagenn tiidlang der effter giick Greers Hellieson tiill som Lasze Thaarkielsons dotter haffuer tiil synn høstru vdj giestebud oc (var) druckenn oc soldhe Jonn Gunerson Hall y mot hanns høstrues wiillie oc samtyckie som hun sielff haffuer staat po huert thing oc beklage(t) siig at thet godz skulde saa vare henne oc hennes barnn jffraa kommet oc var begiere(nde) at hennes maager som haffue hennes døtter Jonn Olson oc Oluff Jonnson maatte bekomme same Hall igienn med rette Tha tiill sporde vy Jonn Gunerson huad rett eller skiell hannd hade tiill at for holde samme godz oc ther tiill suariide hand at hand hade kiöfft thet siig tiill odell tha sporde vy enn hannom tiill vm hand hade naagenn vitnenn eller kiøpbreff der po huilkiid han sielff bekiennde at hand jnnthet breff eller naagenn vitne hade ther po Tha epter tiill thall oc giennsuar oc effter at thet var saa vlagliig solt oc ickie vpbodiit effther lagenn tha haffue vy nu sagt fornemde Ionn Olson oc Oluff Jonnsson tiill samme halffue Halle oc Jonn Gunerson tiil syne penynge igienn oc epter dy at Jonn Gunerson haffuer for holdet them jffraa synn ret po saa mange thing tha haffue vy oc sagt them tiill thenne aars grøde hø oc kornn thette er alles vor dom som for er sagt at saa y sanyngenn er vnnder vore jnnsiigler som jnnsiigler eygienndiis ere
Breffuer om Halle Ødegaardh ligghendis medh Alszne Sochn Brevene ere dømte ved fuld Magt 18. Mai (15)97 paa Kongsgaarden. Arild Olssön, Foged i Jemteland Peder Thomessön, Lagmand.
[720 aar1550] 
Bevidnelse om et Jordebytte og Forlig angaaende Gaarden Aalstad i Norderö Sogn (Sunde).
Efter Orig. p. Perg. (Fragment) i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Norderö). Huller til 2 Segl, der mangle.
. . . . . . . gh ath iagh haffuer warith øffuer eins medh Hem[ming] . . . . . . . [om eth i]ordebyte som war teres ffadher modher som ko . . . . . wtaff Aalstadh och gaff jagh them xjj mark j sylff ok . . . . . . lungh Saa war ok tenne semj ok fforlikningh gjorth medh . . . . . . . . . war wndher tesse godemen fførsth hedherlige man her Erik j [Sunde] . . . . . Gwdffaste j Maalungh Olaff smidh Per Paalson j Torp Olaff . . . . . [thenne forlikn]ingh riffuer heller riffue laate skal bøte efftther lagan . . . . . . . . . h Olaff Hemmingson wor lagman Torbjørn j Ffaakher ok . . . . . [henge] laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj . . . . .
breff po Alestadh
Olaf kundgjör, at han har mageskiftet Boder (nu Buda) i Lit Sogn m. m. Gods til Gudfast og Michel Olafssönner mod Bakken sammesteds, hvortil de sidstnævntes 2 Söstre og disses Mænd gave sit Samtykke.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Lit). En större Del af Brevet tilligemed Seglene afklippet.
Ollom manom them som thetta breff se eller høra helser jek Olaff j . . . . . [kunnukt] gørandis medh thesse mine neruarandis vpne brefue ath iek hauer byt . . . . . ier Olaffsson Gudffasth Mechel Olaffsøner gaff iek ffornemde Ol[aff] . . . . . . . . som Boder hether som liger j Lidh sogh en Huerdalen (?) j Ouik . . . . . . ane xx gulffsleie j Kaustade skoennom ok x mark Iamska [thij skil iek] ffornemde Olaff ffornempde egedela vndan mik ok minom [æruinghom som ligger] ok ligith hauer aff aller som keth . . . . haua en anena (?) . . . . . til alle odals kennomps vy ffornemde brøder ath vy hal . . . . . hellen Jtem kennomps ok vy ffornemdhe brødher Gudffaster [ok Mechel ath vy hauom giffuit] ffornempdom Olaff en gard j gen som Baghken hether som [721 aar1550] [liger j Lidh soghen thi skilom] vyffor de brødher ffornempde egedele Bakken vndan os o[k worom aruingom ok wndher] ffornemdhe Olaff ok hans aruingom til alle odals ok alth [ther til ligith ha]uer aff aller som bethre (er) haua en an vara Jtem kenn[omps vy Botil ok] . . . . [Olaffs] døtter medh vorom ombos mannom Erik j Husas ok Gndffaster j A[akre ath vy hafuom samtykt for]scriffne bythe thette bythe var giordh laglike ok . . an . . . . . . rder Jonsson Helge j Rødestadom Erik j Husas Gudffaster [j Aakre] . . . . . læffhsson Andirs j Kalpestad ok Kedil j Husas thil mere [vitnesbyrd her om] henge tesse dannemen sin insigle vnder thette vort breff [som giort var in] profesto Phillippi et Iacopi a[postolorum] . . . . lj ) Lauris (?) Erik . . . . . . . . Jtem kennes iek ffornemde Botil minom bonde Erik j Husas jak ok . . . [vpburith hafua] ij Iamske marker ffor min odel j Bakken
Thruls Sæbjörnssön af Askim og Michel Nilssön af Eidsberg afgive paa Skoven mellem Salmundrud og Buskisrud i Eidsberg Sogn 12. Oktbr. 1579 Forklaringer om det Dele, der omkring Midten af Aarhundredet af Kongens Foged var fastsat mellem disse Gaarde, hvorpaa deres Fædre sad, medens de selv var "Guder" (Gutter).
Efter Vidisse p. Perg. af 24. Juni 1600), tilhörende Fröken Syversen fra Edsberg (Salmondrud). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. IV No. 713).
Wy effter schreffne Gudmundt Skoffterudt: Joen Aass: Laugrettis mendt wdi Edtzberig sogen, och Lauridtz Andersön, Soren thingschriffuer offuer Heggenn och Frölanndtz skipreder, Kiendis och giør vitterligt for alle vdj thette vort obnne breff, att vy haffuer hört seet och lest ett Papirs breff medt thu vskade Jnndsegle, som her vidt thette vort breff er vider fest liudendis Ordt fraa Ordt som her effther fylger, Christoffer Myszen Kong. Matts. lensz. (mandt) offuer verendis samme thidt Kiendis vy Sornne laugrettismendt som er Thrulsz Sebiørnsøn y Askimsogen och Michell Nielszenn y Edtzberig sogen, att vy vore paa skougen mellem Salmunderudt och Buskisrudt, Manddagen nest for vinthernatten, 1579 vore vy louglige frem kraffdt aff Kong. Matts. vmbudtz mandt att bere vort rette vidnisbyrdt: om Egorne, som liggendis er thill disze for ne gaarde, Jtem er meg for ne Thrulsz y Sandhedt vitterligt, att thendt thidt min fader sadt paa Salmundtrudt, daa befalt handt osz guder, att [722 aar1550] vy schulle ey hugge om kring denn stedt som er øst fraa Spans hoell Euien och thill det grimme thre som staar vestenn veyenn disligiste fraa Grotang Euien och øst y dett grimme thræ som østen veyenn stander: huilcket for ne thre paa Baader veyen, Kongens fougitt samme for ne thidt lodt grimme och mercke: Jtem vittnner ieg for ne Michell thisze for ne ordt att thendt thidt min fader sadt paa Buskensrudt, daa befallit handt meg att ieg icke hugge schulle, kring disze for ne Mercker som er fraa Spans hoell Euien och vest y thedt grimme thre som staar vesten veyen, Och disligiste igen fraa Grotangis Euien, och y det grimme thræ som (staar) østen veyen, som Kongens fougit samme thidt lodt op hugge y danne mendtz offuerverelsze, Och nøyedis Maalszeyernne vore Proff paa bade Sider, som samme dag gangit vor aff danne mendt Att saa y sandhedt vnder voris jndsegler Aar vt supra: #Att saa y sand[hedt] er haffuer vij thill vidnisbyrdt hengt voris Signetter her vnder datum Eluestaadt 24. Junj Ano 1600
Breffue om Buskisrud j Edtzbergsogn
Olaf Jenssön erkjender, at han har afhændet til sin Broder Esbjörn Jenssön sin Broderdel i Seter for 10 Mark, som ere oppebaarne.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.-, och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Funäs i Myssjö). Af de 2 Segl vedhænger Levning af No. 1 (Bomærke).
Thette bekiennest Jegh Oluff Jensson med thette mytt obne breff adtt Jeg haffuer soltt oc affhend mynom broder Esbiørn Jensson myn broder deld som lygger j Settrum vndhen meg oc myne erffuynge oc vnder ffor de Esbiørn Jensson myn broder oc hans erffuynge tyll euerdelyge egn oc kiennest Jeg meg adtt haffue vpborytt mynste pendinge och meste som j vortt kiøp kom som var x marck j rede pendinge tyll ytter mere vyttnesbyrd adtt saa vdj Sannyngen er tylbeder Jeg thesse ij dannemend som saa hette Jacop Haluardsson j Settrum oc Joen j Moum adtthe henge therys Jndsygle her nedhen ffore tthette mytt obne breff ffor Jegh haffuer icke selff Jndsygle som skreffuett er j øffre Hodalenn lørdagen nest ffor kynderssmøsse dag Anno M d lj
Hodals breff
[723 aar1551] 
Jens Thillessön ( Bjelke), Hövedsmand over Jemteland, erkjender, at han paa Kong Christiern Frederikssöns Vegne har leiet Lasse og Jakob paa Nyland et Afraadsland, hvoraf de skulle give en aarlig Afgift af 2 Öre.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ljungdal i Storsjö Sogn.) Halvark med paatrykt Segl i grönt Vox.
Jeg Jens Tiillsonn Høffuidsmand offuer Jempteland kennist och giør viitterliigt for alle mett thette mytt obne breff att ieg paa kongliig maiestadt myn alle(r) naadiigeste Herre konning Chriistiern Fredriiksons vegne bykt haffuer Lasse paa Nylannd och Jakop paa [N]y[lann]d(?) eitt affrads lannd mett vatnn och veidestad som ther tiill liiger och legedh haffuer ij fraa fordom thiid Thij forbiuder ieg alle y huo the helst ere eller vere kunne att fornemde men her ij mott att giøre eller vfforrette ij naagenn maathe och skulle thij aarliigenn giiffue ther aff thiill Norgiis krone ij øre ij affrad att saa ij sanhet er som forskreffuid staar trycker ieg mytt Signet nedenn for thette mytt obne breff som skriiffuid er po Haarstad fastelauens Søndag aar efter gudz byrd mdlj
Om Jongdall - Brevet sees endnu irettelagt 21. Juli 1799 ved en Undersögelse af Lensgrændsen.
Tolv Mænd knndgjöre, at de vare opnævnte til Domsmænd mellem Per Perssön paa Kingstad og hans Medarvinger paa den ene Side og Jon Olafssön paa Faxnegild paa den anden angaaende Smidsaasen, der ved 2 gamle Mænds Prov bevidnes at være lovlig opbuden, för Olaf ved Bækken kjöbte Gaarden, som derfor nu tilkjendtes Jon.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Smidsås i Näskott). Alle 3 Segl mangle; Seglremmerne skaarne af et Missale. (Jfr. Brev No. 608 og 633 nedenfor).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xjj domsmen, her effther nempnis Olaff Jeppeson j Rødan Olaff Mattisson j(bi)dem Niels j Kelin Per Øffasteson j(bi)dem Olaff Anbiørnson Lasse Ketilson j Wike Sigurdh Persson j Aspos Olaff Gwnnarson Per Olson j Wndrem Ion Iensson j Øsan Giordh j [724 aar1551] Tulus Siman Nielsson j Greffte kierligh medh gwdh kwngerandis ath aaran effther gwdz børdh Mdlj ath løgherdaghin nesth fforre sancte Sigffrjdj dagh, taa ærligh ok welbørdig man Iens Tilleson høffuisman øffuer Iamptelandh holth skattingh oppo Rødhan wore wi j dom nempde aff konungans lensman, kom taa ffram Per Persson po Kingstadh medh hans medherffwingher ok klaghade segh ffor wor lansherre Iens Tilleson ok oss domsmennan ok sadis wara reth børdhmennan til Smitzaasin, kom taa ffram Ion Olaffson po Ffaxnegild medh ii gamble men som war Olaff Mattisson po Rødhan ok Giordh po Tulus ok witnith ok swore oppo bok medh fullom bokher eidh, ath ffor de Smitzaas war lagligh wpbudhin ffør en Olaff wjdh bekkin ladhe sine penningh ther wtj Ty kwnnith wj ikke annith fforre ffinne wtan wj dømde, ffor de Ion po Ffaxnegildh ffrj ok ffrels oppo sama gaardh Smitzaas effther tenne dagh Saa war then dom sitin ok wpsakth, ath huilkin her effther po tala skal bøte ffulth breffuebraath ok domeroff Til yther mere fforuarilse her om effther thet wj haffua jkke sie(l)ffue insigle taa bede wj ffornomstugh swen Iens Larensson wor lansffouth Olaff Hemmingson lagman ok Niels Paalson po Rise ath te sin insigle henge laate wnder thetta breff som skriffuith ær aar ok dagh som fførre skriffuith staar
Domsbreff po Smitzaasin
Tolv Domsmænd kumdgjöre, at de i Nærværelse af deres Landsherre Jens Thillufssön ( Bjelke) tildömte Morten Thorstenssön og Mons Olafssön i Monstad (Nes) den Arv, som var tilfalden Hustru Radgerd i Monstad efter hendes sambaarne Broder Enar Mortenssön, der döde i Bergen, men Sten Mortenssön skal nöies med den Fjerdepart i Monstad, der var ham tilsagt ved et tidligere Forlig i Hr. Vincents Lunges Tid.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Månsta i Näs). Af 4 Segl vedhænge No. 2 og 3 (Bomærker i Skjold); 4de Seglrem skaaren af et Missale.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xjj domsmen her effther nempnis primo Ion j Herkian Erik Iusseson j Aasom Kel j Anders øn Gwdffaste j Maalungh Ion Paalson j Genualle Ion Erikson j Westher hus Olaff Persson [725 aar1551] j Trammestadh Olaff Ieppeson j Fforneby Per j Stakkerise Mons j Ødnom Sigurdh j Heglide Per Erikson j Waglem kerligh medh gwdh kwngerandis ath aaran effther gwdzbørdh Mdlj ath maanedaghin nesth effther sancte Sigffridi dag, taa ærligh ok wel(bør)dugh man Iens Tilleson wor lans herre holth skattingh oppo Ffrøsøn, wore wj j dom nempde aff konungans lensman, kome taa ffram Mortin *Mortin Torstenson ok Mons Olaffson po Monstadh, ok klagade ffor wor lansherre ok ffor oss domsmennen ath them war naaghon arff ok odal olagligh j ffraan komith, hwilkin arff ok odal hustru Ragerdh j Monstadh erffde effther sin samborin brodher Enar Mortinson som dødh bleff j Berin hwilkith maalempne fforrette war oppo Hakas skattingh ffor her Winsencius hwes siel gwdh naade taa wilde han haffue dømth them hwar sin rette arff som them borde effther laghan, taa effther nogher godemans raadh ok bøn, taa giorde han ein fforlikningh them j mellom saa ath Sten Mortinson ok hans medh ærffwingher skulle bliffue medh een ffierdungh j alle Monstadh, hwilken fforlikningh skede nødukth medh Olaff Ketilson ok hans brodher barns ombotzman Kel Karlson po Waglem ok ikke wile te ten fforlikningh til staa som taa wore wnge ok smaa Taa effther teres klaga maal Mortin Torstenson ok Mons Olaffson, ath ffor de Sten Mortinson laather seg ikke en nw ath nøgiæ wtan wil gaa j halff partin medh them Taa ransakede wj thet maal, ok effther ty som thet staar j Norges lagh ath ikke skal ske arffde swik medh naagon man, wtan samborin søskin skole iu ærffue hwar annin Ty kwnnith wj jkke annith fforre ffinne med wor lans herre raadh ok samtykke wtan wj dømde hustrv Ragers ærffwingher til saa mykith [hon ærffde ok borde ærffue effther sin samborin brodher Enar Mortinson Thet ær wor dom fful ok gildh Til yther mere skel ok fforuarilse her om wj som ikke haffua insigle taa bede wj erligh ok welbørdigh man Iens Tilleson ok hans ffouth Iens Larensson Olaff Hemmingson lagman ok Gwdffaste j Maalungh ath te sine insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær aar ok dagh som fforre staar skriffuith etc.
[726 aar1551] 
Yrian Olssön paa Skede og hans Broder Nils erkjende at have skiftet sin Gaard Skede (i Hakaas) mellem sig, hvorhos Nils gav Yrian en Stue til 6 Mark og denne ham igjen 10 Öre, og hvad Stuen er mere værd, skal Yrian have ,i Godvillie .
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Skede i Hackås). Seglremmer til 2 Segl, der mangle.
Tess bekennis iagh Yrian Olson po Skedhe ath jagh ok min brodher Niels haffuom bythet wor iordh ok gaardh reth j tuogh som merken ok stakan fforre segher Saa gaff ok Niels megh een stughu som honum til kom, saa godh som vj mark ok iagh gaff honum j gen x øre ok thet stughun war meer werdh thet skal iagh haffua j goduilie po thet bytheth skal tess betre haldis ok stadukth ath bliffue Saa war ok thetta byte giorth medh ein obryteligh stadffeste, ok te godemen til witnis, fførsth hedherlige man her Eric j Ouik ok prosth j Iamptelandh Eric po Side Olaff Olson po Hwatem Helie j(bi)dem Anders j Wbaas Ion j Bolaas Michil ok Niels j(bi)dem ath hwilkin thetta byte nw riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok haalde byte sidan som ffør Til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher iagh hederlige man her Eric j Ouik ok prosth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman i(bi)dem ath te sin insigle henge laate wnder thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlj 4 ta fferia pas(c)e etc.
bytis breff po Skede
Atten Mænd kundgjöre, at de vare opnævnte af Jens Larenssön, Foged i Jemteland, for at höre Prov og istandbringe et Forlig mellem Lasse Stenssön i Sinberg paa den ene og Thorkel i Gerde paa den anden Side, hvorved fastsattes, at Sinberg (i Nes Sogn) skal eie to Trediedele i Skoven mod Gerde og Fisket i Leraaen, uden Hensyn til en tidligere Aftale mellem Gaardenes Eiere.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Sinberg i Nes). Alle 4 Segl mangle.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas, helsom wj her effther nempnis, fførsth Pedher j Walne Olaff j [727 aar1551] Trammestadh Olaff Tordzson j Byn Lasse j(bi)dem Anders Ieppeson j Rosbole Per Andersson j Ffedzstadh Per Person j(bi)dem Eric Andersson j Sande Gwdffaste j Maalwngh Hendrik j Bierme Biørn Larensson j(bi)dem Torbiørn j Ffaakher Olaff Torstinson j Monstadh Mortin Olson j(bi)dem Per Torgotson j Bleka Ion Torgotson j Østannaar Eric j Sale Eric Baalson j Aasom, kwngerandis ath aarann effther gwdzbørdh MDlj ath torsdaghin nesth fforre wore ffru dagh natiuitatis wore wj j proff ok fforlikningh nempde aff ffornomstughom swen Iens Larensson ffouth j Iamptelandh, j millom Lasse Stensson j Sinbergh oppo ten ene side oppo ten andre side Torkil j Gerde, om theres egho deler innan hagha ok wttan, ransakade wj teres witne ok skel ok teres iordh innan haghas taa kwnnith wj ikke annith fforre ffinne en Sinbergh ær iu tuo delan j moth Gerde ok en taa ath Sinbergh mannin giorde, ene semi medh Gerdis mannin saa medh skel ath then halffue skylle som gik aff Sinbergh, skulde Gerdis mannin haalde ok haffua taa like moth Sinbergh j skoghin ok al nytningh, ok haffuer saa staath her til dags, men nw effther ty skyllan ær aff giffuin ther ok andher stedz j landith, taa skal nw Sinbergh mannin bliffue medh sine ffulle jj deler j skoghin ok al nytningh, men om ffiske bekkianne taa ær Leer aan wndan skelth som Sinbergh mannin ffik j byte aff Monstadh mannin ffor Rørholman ten skal Sinbergh mannin haffua ffrj men ten neste aan skal Gerdis mannin haffua halfftan medh Sinbergh mannin ok innan haghan som te haffth haffue aff aldher Tenne wenligh fforlikningh samtykte te oppo baade sidher, medh ffulth handebandh ok giorde thet witnisfasth wndher ffoutin ok lagmannin Jens Larensson ok Olaff Hemmingson ok te fforskriffne men ner wore saa ath obryteligh haldis skal effther tenne her dagh widh ffulth breffue braath Til ythermere skel ok *ffaruarilse her om wj som ikke haffua insigle taa bede wj ærligh ok ffornomstugh swen Jens Larensson ffouth j Jamptelandh Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem Per j Walne ok Gwdffaste j Maalungh [ath te sin insigle henge laate w(n)der thetta breff som skriffuith (ær) aar ok dagh som fførre skriffuith staar etc.
[728 aar1551] 
Fire Mænd bevidne, at Hustru Anne ( Karlsdatter) i Gillestad paa Spörgsmaal af hendes Brodersön Per Yrianssön i Hof svarede, da Sognepresten Erik Anderssön meddelte hende Sakramentet, at hendes Broder Yrian Karlssön havde gjort hende god Skjel for hendes Arv i Hof, hvorhos 3 Mænd bevidne, at ved en Beregning i Mælingstal over Hof og Gillestad mellem Yrian #, og Peder Jonssön befandtes Hustru Anne at have 20 Lod Sölv mere end Yrian , hvorfor han intet fordrede.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Hof i Hackås). Levning af 1ste Segl vedhænger, andet mangler. Sigillat. forb. med Brev No. 629 nedenfor.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas, bekennis wj iiii men som heer effther nempnis Eric j Sande Per Andersson j Ffedzstadh Hemmingh Person j(bi)dem ok Olaff Ionson j Østanaar ath wj nær wore j Haaff then tidh her Erich Andersson wor kirke herre giorde hustrv Anne j Gillestadh sin rede, taa kom hennis brodherson ffram Per Yrianson j Haaff ok sporde ffor de hustrv Anne til om hon hade ffaath sith rette byte ok arff j Haaff taa swarade ffor de hustrv Anne ath hennis brodher Yrian Karlson hade giorth henne godh skel ok loffuwth ath hwarth hon liffde lengher heller skemmer taa skulle aldrigh hon heller hennis ærffwingher ther yther mere oppo tala thetta wilie (wj) baade witne ok swerie naar wj waarde til kraffde Jtem bekennis wj effther skriffne iii men Niels j Gierde Per Andersson j Ffedzstadh ok Iusse po Swensaas ok ffulkommeligh til staa medh thetta worth wpne breff ath wj wore j proff nempde j millom Yrian Karlson j Haaff ok Peder Jonsson j Gillestadh medh fflere godemen ok naar som Haaff ok Gillestadh wore baade wpmaalde j melings tal Taa fforløp segh teres rekenskap j millom ath hustrv Anne j Gillestadh hade inne medh segh xx lodh sylff som Yrian Karlson hade jnte emoth hwilkith sylff han gaff henne taa quith ffor dannemens bøn skuldh Thetta wilie wj fforskriffne witne swerie naar oss tilsegendis waarde Til større skel her om bede wj Olaff Hemmingson wor lagman ok Eric Andersson j Sande ath sine insigle henge laate wndher tenne witnisbørdh som skriffuin ær j Hakaas po høstingith anno dominj Mdlj etc.
[729 aar1551] 
Valborg Hemmingsdatter i Hemsjö erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har oppebaaret 16 Mark i gode Penge af sine Brödre Thorkel og og Hemming Hemmingssönner i Molvik for sin Odelsjord i denne Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Mordvik i Brecke). Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Walborgh Hemmings daatther j Hemsiø ath jagh medh minom bonde raadh ok samtykke wpburith haffuer xvi mark j gode gjlde penningh aff minom brødrom Torkil ok Hemmingh Hemmingh søner j Moluik ffor myn jordh ok odal ligendis j ffor de Moluik, megh til ffulle nøgiæ ok alle saa megh wel athnøgher ty skel jagh ffor de arff ok odal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de mine brødher Torkil ok Hemmingh ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle tilligilse ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklagan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok een obryteligh stadffesto ok giorth war witnisffasth po Reffswndh høstingh ffor tingh bordith, serdelis wnder tesse godemen Olaff Kelson j Fforneby Niels j Malgaas Olaff Gwnnarson j Sødsiø Olaff j Brøklingh Lasse j Bensiø ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effter lagan Til yther mere skel ok fforuarilse her om beder iagh Olaff Hemmingson laghman Olaff Kelson j Fforneby ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuit ær anno dominj M d lj etc.
breff po Moluiken
Gudmund Thordssön i Hemsjö (i Brecke) erkjender, at han med Samtykke af sin Broder Olaf Thordssön har solgt til Olaf Gunnarssön i Södsjö en Myr ved Navn Kattemyr i Hemsjöskogen for 3 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Södsjö i Brecke). Af 2 Segl vedhænger No. 1 (et H i et Skjold).
Tess bekennis iagh Gwdmun Torsson j Hemssø ath iagh kerligh wnth ok saalth haffuer Olaff Gwnnarson j Sødsiø een myre som hether Kattemyre legendis j Hemsiø skoghin ffor jjj mark medh minom brodher Olaff Tordzson laaff ok goduilie wndan [730 aar1551] megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Olaff Gwnnarson ok hans ærffwinger til alle odals ok euerdeligh ego medh alle odals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aaklagan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok en obryteligh stadffesto, witnismen Olaff Hemmingson lagman Olaff Kelson j Fforneby Niels j (Malgaas) ath huilkin thetta kiøp riffuer skal bøte effter lagan Til ythermere skel ok sanningh her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman ok Niels j Malgaas ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d l j sancte Anne dagh etc.
breff po Katte myr#an
Söstrene Christine og Birgitte Sigurdsdötre erkjende, at de med sine Husbönders Samtykke have solgt til sine Frænder Paal, Simon og Thore Styr björnssönner i Skaalen sit Odelsgods i Skaalen (i Klöfsjö) for 40 Mark og 4 Mark i Godvillie.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Skåland i Klöfsjö). Begge Segl mangle. Paa Bagsiden har staaet et Brev fra 16de Aarhundrede, hvis Skrift nu er u dskrabet.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj søsther Christin ok Birite Sigursdøtther j Skaalen ath wj medh wore bøndher raade ok ffulth samtykke kerligh wnth ok solth haffuom worum ffrendrom, Paal Siman ok Tore Staarbiørn søner j Skaalin wor iordh ok odal ligendis j ffor de Skaalin ffor xl mark ok jjjj mark j goduilie oppo thet kiøpith skal tess ythermere haldis ok stadukth ath bliffue, Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok skiliom wj ffor de jordh ok odal wndan oss ok worum erffwingom ok reth effther kommandom ok wndher ffor de Paal Siman ok Tore ok teres ærffwingher ok reth effther kommande, til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilligilse ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne, ok te gode men til witnis Sten Ionsson j Gardamber Olaff Wibiørnson ther samastedz ok Paal Ødhinson j Tossaas ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok staa kiøp sjdan som ffør, ffor ty thet war lagligh giorth ok witnith oppo Ber(g)ss skattingh Til ythermere skel ok [731 aar1551] fforuarilse her om bede wj ffornomstugh swen Iens Larensson ffouth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem ath sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D lj etc.
kiøpsbreff po Skaalin
Söstrene store Marit Persdatter i Enge, lille Marit Persdatter i Kroke og Kristine Persdatter i Selsvid erkjende, at de med sine mHusbönders Samtykke have oppebaaret hver 30 Mark, samt en Trelods Sked og 2 Mark "i Godvillie" af deres Broder Mons Pederssön i Valle for sin fædrene og mödrene Arv i Valle i Frösö Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Remmer til 3 Segl, der mangle.
Alle danne men som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wj søsther her effther nempnis store Marith Pers daatther j Enge ok lisle Marith Pers daatther j Kroke ok Cristin Pers daatther j Selsuidh adh wj medh wore bøndher raade ok samtykke wpburith haffwm xxx mark hwar wor baade ffor ffedherne ok modherne ok heman ffølie aff worum brodher Mons Pedherson j Walle ok en jjj lodh skedh ok jj mark penningh i goduilie oppo thet kiøpith skal tess yther mere haldis ok stadukth ath bliffue Saa kennis ok wj fforskriffne penningh wpburith haffua oss til ffulle nogie ok alle saa oss wel ath nøgie Ty skeliom wj ffornempde ffedherne ok mødher(ne) ligendis j ffor de [Walle j Ffrøsø sokn wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher wor brodher Mons Person ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle tillun(der) ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere tiltal Saa war ok thetta kiøp giorth medh hande(bandh) ok en obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis her Mons j Wnders (aaker) her Per Jonsson j Reffswndh Olaff Hemmingson lagman ok Gwnnar j Selswjdh ath hwjlkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffue braath ok bliffue ok staa sama kiøp sidan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bede wj her Mons j Wnders aak(er) her Per j Reffswndh ok Olaff Hemmingson lagman ath te sin jnsigle henge laate wnder thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d lj etc.
[732 aar1551] 
Biritte i Tand erkjender, at hun for 10 Mark har solgt til Jon Jeppessön i Enge en Myr ved Navn Thorkilsmyr, beliggende i Tandeskogen, og hvis Grændser angives.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Enge i Lockne). 2 Seglremme (skaarne af et Missale), nu uden Segl.
Tess bekennis iagh Birite j Tandh, ath iagh kerligh wnth ok solth haffuer beskedeligom manne Ion i Enge ene myre som Torkils myther (dvs myr hether) ffor x mark som liggher j Tande skoghin, eith gamalth golffslette som skel Gotandh skogin j ffraan myrin, millom Tordhok myren mit j Osløgith ok saa ath Longdrolith, thetta ær merken om kringh myran Saa skel iagh ffor de myre wndan megh ok minom arffwom ok wn(der) ffor de Ion Ieppeson j Enge ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne, Tesse godemen til witnis Anundh j Tanden Pedher j Lassebyn Ion j(bi)dem Niels j(bi)dem Olaff j Bleka Olaff Torsson j Fforstadh, ath hwikkin thetta kiøp riffuer heller po tala skal bøte effther lagan til yther mere fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Lasse j Loke ath te sin insigle henge wndher thetta breff som skriffuit ær anno dominj M d lj etc.
kiøpsbreff po Torkils myren
Per Perssön samt Sigurd, Thord og Önd BjÖrnssÖnner i Kingstad erkjende at have oppebaaret 5 Mark og Ingerd paa Aatberg 12 Öre "i Sone" af Olaf og Erik i Kelin for sine Fordringer i Anledning af disses tidligere Kjöb af en Sösterdel i Ketilskelin (i Röden).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Röden). Af 2 Segl vedhænger No. 1 (Bomærke i et Skjold) med Bogstaverne M. O. (Jfr. ovenfor No. 598).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Per Person, ok Sigurdh Tordh ok Øndh Biørn søner j Kingestadh ath wj haffwm wpburith v mark j sone aff Olaff ok Erik j Kelin ffor naagoth tiltal som wj hadom medh rette til ath tala oppo eith kiøp som ffordom war giorth som ær ein søsther del j [733 aar1551] Ketils Kelin Jtem kennis iagh Ingerdh po Aatbergh ath jagh haffuer xjj øre j sone aff Olaff ok Erik j Kelin oppo sama kiøp som ffordom war giorth Ty stadffestom wj thet kiøp ok gere thet obryteligith effther then her dag Saa ware ok tenne sone ok stadffestilse giorde medh ein obrytelig stadffestilse ok te godemen til vitnis, Per Øffasteson j Kelin ok hans son Eric Person Olaff Mattisson Lasse Kelson Niels Olson j Kelin, ath huilkin tenne sone ok stadffestilse riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok bliffue ok staa kiøp siadn som ffør Til ythermere fforuarilse her om bede wj Olaff Hemmingson lagman ok her Mons po Rødhan ath te sin insigle henge ffor thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlj etc.
sone breff po Ketils Kelin
Gjord GjordssÖn erkjender 1551 at have solgt til sin Farbroder Anders KelssÖn al sin Part i Langaker (Frösö Sogn) og sin Ret til en Sösterpart deri for 6 Lod Sölv. Peder NilssÖn paa Selnes i Stjörn (Skjören) erkjender, at han 1572 med Samtykke af sin Hustru Anne Kelsdatter har solgt til hendes Broder Anders KelssÖn al hendes Del og Arv i Berge paa Frösöen i Jemteland.
Efter Afskr. af 1572 p. Perg. i Vitterh -, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænger No 3 (Bomærke), utydeligt.
Kienndiis jeg meg Peder Nielson paa Selnes y Stiørnn at ieg mett mynn høstrues raad viillie oc samtyckie solt haffuer Annders Kielson synn broder all henners jord part oc arff y Berge po Frøsønn y Jemptelannd kienndiis meg Anne Kielsdotter at ieg oc solt haffuer myn broder *myn broder Annders Kielson myn jord oc faste arff y fornemde Berge oc haffue vy nu solt same jord vnndenn oss oc vorom arffuyng oc vpvnder Anders Kielson oc hanns arffuyng tiill odell oc everdeliig eygdom met alle the lundom oc luttom som ther bør met rette vnnder at liiggie friit oc frelst for huer mannd Saa var oc thette kiøp lagliig giort met hannde bannde oc ein vbrytliig stadffesto oc haffue vy nu vpboriit mynste penyng oc meste som y vort kiøp kom oc thacke vy hannom for god betaling y alle maathe oc dy gode mennd tiill vitnisbyrd som hoss vore her Knut po Stadzbygdenn sogne prest Hactor paa [734 aar1551] liille Reynn lenndzmannd oc Jonn paa Leynn som giort er po Stadz bygdenn thenn 11 Septembriis 1572 kiendis ieg meg Giørd Giørdson at ieg vnnt oc solt haffuer myn fader broder Annders Kielson almyn jord part y Langake(r) oc haffuer ieg vpboriit mynste penyng oc meste som y vort kiøp kom oc haffuer ieg vnnt hannom myne viilkor y thenn andenn syster part som meg met lagen tilkomer at hand skall thenn beholde for synn broderson met alle tiillunder innthet vndenn thagenndis y naager maate oc vpbar ieg vj lot sylff y iorde verd, oc beder ieg Ionn Giorson Faste y Bergom vm theriis bomerke her po schriiffuit som giort er po Bergom 1551 at saa y sanyng er bede vy Niels Bodelson lagmannd at hannd viill hengie siit jnnsiigell her vnnder met flere gode mendz jnnsiigell som giort oc schriiffuit er anno dominj 1572
Sex Lagrettemænds Bevidnelse om at have hört af gamle Folk, at Ullens akers Kirke blev borttaget af Vandflom.
Indfört i Ullensakers Kaldsbog 1732 p. 13 af Sogneprest Jonas Rist.
Des foruden findes ett Brev paa Nannestad Præstegaard, bekræfftet af 6: Laugrettesmænd og dateret 1552: Søndagen næst effter hellig 3: Kongers (Dag), huorudj de tilstaar at have hört af gl: Mænd og Qvinder at Ullensagers Kirke bortløb af een stoer Vandflod.
Tre Mænd i Djupevaag og tre i Kraakevaag erkjende at have overladt til beskedelig Mand Jon Björnssön i Ambre et Ödeböle ved Navn Gitlegaard og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Begge Segl mangle. (Se Dipl. Norv. XIV No. 792 og 803).
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wi effter skriffne Per Kel ok Olaff Sigurd[son]. j Djupeuaagh Torsten Nielsson Per Jonsson Ketil Ysakson j Kraakuaagh [735 aar1552] ath wj medh wilie ok beraadne modhe kerligh wnth ok wplaathit haffwom beskedeligom manne Jon Biørnson j Ambrin eith ødhisbøle ffor l mark rede penningh Saa kennoms ok wj fforskriffne penningh wpburith haffua oss til ffulle athnøghiæ ok alle saa oss wel nøgie Ty skeliom wj ffor de ødisbøle som hete Gitlegaardh wndan oss ok worum ærffwingom ok reth efftherkommandom ok wndher ffor de Jon Biørnson ok hans ærffwingher ok reth effther kommande til alle odals ok euerdeliga ego medh alle tilliggilse alsinge wndan skelde ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aa klagan saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok een obryteligh stadffesto som giorth war witnisffasth oppo skattingith j Raffwndh, wndher tesse godemen Olaff Hemmingson lagman Per j Byn Olaff aa Kullestadh Helie j Ansiø Swen Ericson j Westanbek ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok bljffue ok staa kiøp sidan som ffør thil ythermere skel ok fforuarilse her om bede wj ffornomstugh swen Jens Larensson ffouth j Jamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær j Raffwndh anno dominj Mdljj ffredagin nesth fforre sancte Paalsdagh
Olaf Anderssön, Sogneprest i Gausdal, bevidner, at de fire ældste Mænd i Prestegjeldet paa Forespörgsel af Amund Otterssön paa Ulstad (Aulstad) forklarede, at der tidligere til hellig Trefoldighed var betalt 1/2 Hud i Landskyld af en Lökke ved Navn Brynjulfsgaard mellem söndre og nordre Ulstad i Svartsemsdalen (Gausdal).
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Brevet har havt 4 Segl, der mangle.
Dette bekennes jeg mig Oloff Anderson sogneprest y Gusdal i Gudbransdalen, att ieg war y Suartzens dalen Kindermesse affthen Anno dominj 1552 hørde ieg att Amund Otterson paa Vlsta y samme ffor de sogn Gusdal sporde sig ffør danne men oc de elste som vpffødde wore i same geld, om de wiste huar mikitt lanskyld war gaatt aff Brinisgaard en luckie som y Vlsta y mellem den søddre oc nørdre gorden ligger i Suartzems dalen, Suaret daa de elste men i Gusdals prestegell saa som ere Engebreckt Hødem, [736 aar1552] Biøn *Kraakøle, Oloff Jffuerson oc Kettil Ffoszetter, sielff kraffde, inttett annett wette ffør gud *att sant att were oc paa bock att suerie, att aff ffor de Brynils gaard (ey) mer gick y lanskild till hellige tre ffoldighet en #j hud, Till ytermer wiszen oc i sanning her om sette wij wor insigell neden ffør dette breff, Skriffuitt paa Suarszem kyndelmesze afften som fføre skriffuit
Peder Olafssön bevidner, at han hörte Atlaug Ketilsdatter erkjende, at hun og hendes afdöde Mand havde solgt, hvad de eiede i söndre Fylsaas, til Halvord Tharaldssön og derfor oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Seglet mangler.
Thet kendis ieg Peder Olaffson at mitt var a Haaff søndagen nest ffor løpersmeszo dag: anno 1552: saag oc hørde handerband aff Atlaug Ketilsdotter aff andro Haluor Tarelson kendis taa fornemde: Attlaug at hun oc hendis man gud hans (siel) nade haffde selt for ne Haluor saa møgit som han åtte y synre Fylsaas frelst och hemalt fra seg oc sinæ aruinge oc vnder Haluors arui(n)ge til euig eigo kendis Attlaug att haffue opborit fførste pening och syste som y koup theira *komp Till sanindh her om henger Pedher mitt inseigle vndher thetta breff
Stener Thorgerssön erkjender at have solgt 4 Markbol i Lund i Morgedal til Gunner Thorgrimssön og at have modtaget Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (Gave af Postexp. J. L. Malthe 1892, fra Klev i M#rgedal). Alle 3 Segl mangle.
Ollom them som thette breff sier heller høre bekendis ieg Stenner Torgersson att haue solld Gunner Torgrimsson iiij marckboll j Lund som leger j Molledall med ludum oc lunum som ther till legit hauir aff arrells tid fro meg oc myn eruing oc till Gunner oc hans eruing til euerdelig eygo Jtem gaff for ne Gunner meg v morch(e)r gulls for samme jord Jtem gaff hand meg x kiørlag aff sien egen pening oc xxx kiørlag aff alle theris søsskinds pen [737 aar1552] ningh oc hauer betalett alle samen att sa j Sanhed er till beder ieg sorne lagrettis men becegelle thette breff som er Suend Kettellsson oc Peder Elleffson Kettell Tiøstelsson som screuitt var pa Huidessøø anno dominj M d lii sancte Mathie dag.
Tre Lagrettemænd kundgjöre, at Gisle Mandal (i Flatdal) overlod Olaf Ketilssön sin Paatale paa deres fælles Odel i Öfstesaude i Hiterdals Sogn og erkjendte at have modtaget Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (Gave af Postexped. J. L. Malthe, 1892, fra Klev i Morgedal). Alle 3 Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. X No. 320 og XI No. 273).
Ollom mannum them som thette breff see eller høre kendis vij effter screffne Oløff paa Omnes, Oløff på Langlym Gudelick ij Øuerbø suorne lagrettis mend Quede gud oc sine kunnugt giørendis at vij haffue hørt [oc sett aa handebande there aff eine halffue Gisle Mandall, ein aff andre halffue Oløff Kitilsson med the skelorde at for de Gisle selde for de Oløff sin odelsløssn oc åtal som de hade både tilhope ij Øffstesaude som ligger vtj Hitterdalsz sockn fra sig oc sine æruinge oc vnder for de Oløff Kytilsson oc hans eruinge til euerdelige eige med lutum oc lundum fiske og fugle oc alle vedestade som til for de iord ligger oc leget haffuer frå fynne oc nye, Jtem kendis oc for de Gisle at haffue opburit aff for de Oløff i#j marck guldz ij gode betalning så honnum vell atnøgde, at saa ij sandhed ær henge vij vore insigle neden for thette vort obne breff som giordt var ij Hierdalsz prestegård første syndag ij faste Anno dominj 1552
Nitten Lagrettemænd kundgjöre, at de dömte mellem Jon og Lasse Jens sönner i Fjell og Nils i Kleppe, hvilken sidstnævnte Gaard i Henhold til det fremlagte Kjöbsbrev tilkjendes Nils og hans Broder Mortens Börn, Halvdelen hver, og de 16 Mark, som Nils havde betalt Olaf og Peder Nilssönner i Krok ,i Sone , skulde Jon og Lasse paa deres Hustruers Vegne give Nils tilbage for den halve Del, og derpaa skulde den hele Gaard deles.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Kleppe i Kyrkås). Af 3 Segl vedhænger No. 1, utydeligt. [738 aar1552] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj lagrettis men som her effther nempnis fførsth Niels Paalson po Rise Iens j Kløkestadh Hans j Landuerk Lasse j Loke Gwnnar Olson j Sødsiø Per Stenson j Aalestadh Sten j Monstadh Per j Byn Sten j Kaxaas Mons Nielsson po Bakke Per j Gerde Eric j Sale Enar j Hoghermo Eric Biørnson j Ffyraas Lasse j Skarpe gerde Enar j Tullus Karl j Trappenes Ketil j Gryta Rjkordh j Onsal, kwngerandis ath aaran effther gwdz børdh Mdljj ath sancte Botolffs afftan oppo Spraathejdh aa tin(g)stadom rettom kom ffor oss j rette Ion ok Lasse Ienssoner j Ffiele ok klagade ath Niels j Kleppe wille haffua them j ffraan en tridiwngh aff allin gaardin Kleppe ransakede wj thet maal ok teres kiøpsbreff som saa lude ath Niels j Kleppe ok hans brodher Mortin hade kiøpth allin gaardhin medh alle tilliggilse Ty kwnnith wj ikke annith fforre ffjnne wtan wj dømde them til halffwin gaarden hwar ther(e) ffor de Niels ok hans brodher barn, ok te xvj mark som Niels hadde gjffuith Olaff ok Pedher Niels søner j Kroke, j sone ther skulle ffor de Ion ok Lasse Ienssøner giffua Niels halffue peningh j gen som ær vjjj mark oppo teres hustruer wegne, ok gaa saa til like byte j allin gaardin thet ær wor dom fful ok gildh til ythermere skel ok fforuarilse her om bede wj ffornomstugh swen Iens Larensson ffouth j Iamptelandh Olaff Hemmingson lagman ther samastetz ok Eskil j Kløkestadh ath te sin insigle henge laate wnder thetta breff Som skriffuith (ær) aar ok dag som fførre staar
Kong Christian III. s Forbud mod Kjöbmandskab paa Landet til Forprang for Borgerne i Kjöbstæderne (her gjældende Skien).
Efter Afskr. i norske Rigsarkiv (Indlæg 1662, jfr. m. Afskr. fra 18. Aarh. i et Hefte ibid. Localia, Skien, med uvæsentlige Afvigelser). - (Trykt i Paus`s Gl. kgl. Forordninger (III) S. 312 f. og i Uddrag i N. Rigsreg. I S. 153 f. - Jfr. Dipl. Norv. XII No. 648 for Throndhjem og Bergen).
Vij Christian med Guds Naade, Danmarckisz, Norgisz, Vendis och Gottis Konning, Herttug vdj Sleszuig, Holsten, Stormarn, och Ditmarschen, Greffue vdj Oldenborg och Delmenhorst, [739 aar1552] Giøre alle witterligt, at efterdj wore kierre vndersatte, Borgemester, och Raad, och Menige Borger vdj wor Kiøbsteder i Norge, haffuer hafft deris fuldme(c)htiger herhosz osz, och dennom haardeligen beklagende, huorledis der brugisz stoer Kiøbmandschab om kring deris Byer, besønderligen i blandt bønder, Prester, och Fogder, dermed er dennom storligen till hinder paa deris Neringh och Bierringh, Dha hafuer vj giortt sligen skick derpaa som hereffter følger, Att ingen schall driffue nogen Kiøbmandschab, paa Landsbyerne wdj wort Rige Norge, vden med derisz egit hiemfødde Quegh, och aflede gods, dog icke widere end till deris egit huesz och gaards oppeholdelsze, Fordrister sig nogen till at bruge nogen Kiøbmanschab till forprang, dend schall hafue forbrudt dit gods hand handlett med, och der till med 8 Ortuger och 13 #U: Mend den som wille bruge nogen Kiøbmandschab vdj vortt Rige Norge, dha schall hand fløtte till Kiøbstederne, och der bruge sin Kiøbmandschab, och ingen andenstids, Bedendis och bydendis, alle vore Fogder och Embetzmend, at de haffue flittig till siun, at denne vor skick holdis vid macht, saa at ingen Kiøbmandschab brugisz anderledisz endsom forschr t: staar, Ladendisz dit ingen lunde. Skrefuit paa wortt Slott Kiøbenhaffuen, S : Maria Magdalena Daug, Aar M D. Lij
Wnder wort Signett Christiann etc.
Ingerd Hemmingsdatter i Ovansjö erkjender, at hun foruden sin Hjemmegift har oppebaaret 12 Mark og 2 Mark "i Sone" af sine Brödre Thorkel og Hemming Hemmingssönner i Molvik for sin Odel i nævnte Molvik (Mordvik) i Brekke Sogn i Jemteland.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Mordvik i Brecke). Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Ingerdh Hemmings daatther j Offwansiø ath iagh medh minom bonde raadh etc. wpburith haffuer xij mark aff minom brødrom Torkil ok Hemmingh, Hemmingh søner j Moluik ffor min jordh ok odal ligendis j ffor de Moluik j Iamptelandh ok j Brekke sokn ffør wttan mine heman penningh ok jj mark j sone [740 aar1552] oppo thet kiøpith skal tess ythermere haldis ok stadukth ath bliffue Ty skel iagh ffor de arff ok odal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de mine brodher ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle tilliggilse ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aa klagan medh handebandh ok een obryteligh stadffesto som giorth war witnisffasth oppo Reffswndh skattingh wnder tesse godemen Olaff Hemmingson lagman Olaff Gwnnarson j Sødsiø Eric j Biørnø ok Torkil j Swndh ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok staa kiøp sjdan som ffør Til ythermere fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman ok Eric j Biørnø ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljj etc.
søster breff po Molwikian
Erik i Eginsjö erkjender, at han til Nils Perssön i Tjernaas har opladt sin Odel, som er en Trediedel i Eginsjö i Aas Sogn (Jemteland) for 40 Mark og 9 Mark "i Sone" for Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.-. och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra By i Ås.). Begge Segl (Bomærker) vedhænge.
Alle dannemen som thetta breff see heller (høre) lesas bekennis iagh Erik j Eghinsiø, ath iagh medh wilie ok beraadne modhe kerlighe wnth ok wplaatith haffuer beskedeligom manne Niels Persson j Tiernaas min iordh ok rette odall som ær ein tridhungh j Eghin sjøn ligendis j Aass sokn ffor xl mark redhe penningh ok jx mark j sone oppo thet kjøpith skal tess ythermere *laldis ok stadukth ath bliffue Saa kennis ok iagh fforskriffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghie ok alle saa megh wel nøgie Ty skel iagh ffor de tridungh wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher Niels Persson ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse inte wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te gode men til witnis Ion Swensson j Tiernaas Olaff Nielsson j Siøe ok Olaff Persson po Bakke ath hwilkin thetta [741 aar1552] kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther lagan ok haalde kiøp sidan som ffør til ythermere skell ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson wor lagman ok Knwth j Ffiale ath te sjn insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d ljj etc.
breff po Eghin siøn
Haavard Nilssön i Nifsaas erkjender, at han til Nils PerssÖn i Tjernaas har solgt Trediedelen af et Ödeböle, der hedder Duxöd og ligger mellem deres Gaarde, for 10 Mark, hvorhos hans Moder har faaet 12 Öre for sit Samtykke.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Haaffwaardh Nielsson j Niffsaas ath jagh kerligh wnth ok saalth haffuer, beskedelighom manne Niels Persson j Tiernaas ein tridwngh j eith ødhis bøle som hether Duxødh, ligendis j millom Niffsaasin ok Tiernaasin ffor x mark ok minne modher gaff han xjj øre oppo thet kiøpith skall tess ythermere haaldis ok stadukth ath bliffue Ty skell jagh ffor de tredwngh wndan megh ok minom ærffwingom, ok wndher ffor de Niels Persson ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse, ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp giorth medh hande bandh ok ein *obrythe, ok the gode men till witnis, Olaff Persson j Sem Ion Swenson j Tiernaas ok Ffaste Rikaardson j(bi)dem ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo (tala) skal bøthe ffulth breffuebraath ok haalde kiøp sidan som ffør Til ythermere skell ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman ok Iens Larensson poo Rødzstadh ath the sin insigle henge laathe wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlij etc.
kiøpsbreff po Duxødh
[742 aar1552] 
Anders KelssÖn i Gudbrandsdalen erkjender, at han af sin Frænde Lasse Anderssön i Herkja har oppebaaret 3 Mark for sin Arv i Herkja i Frösö Sogn, ligesom Anne Persdatter paa Hedemarken(?) erkjender at have oppebaaret 7 Mark af sin Brodersön Lasse Anderssön til Stadfæstelse paa det Kjöb, hun havde afsluttet med hans Fader.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Af 2 Segl vedhænger 2det (Bomærke), utydeligt.
Allom mannom som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Anders Kelson boendis j Gwlbrandsdalen ath jagh haffuer wpburith jjj mark aff minom ffrende Lasse Andherson j Herkian ffor noghott tiltal jagh hade til honum ffor min arff j ffor de Herkian ligendis j Ffrøsø sokn Ty skel jag ffor de arff ok odal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher min ffrende Lasse ok hans ærffwingher til odals ok euerdeligh egho Jtem kennis jagh Anne Pers daatther boendis paa Henmarkin ath jagh haffuer wpburith vjj mark aff minom brodher son Lasse Andersson j Herkian j sone po thet kiøp som jagh giorde medh hans ffadher som kiøps breffuith ther om wtuise Ty stadffesther jagh thet kiøp ok gjør thet obryteligith effther tenne dagh Saa war ok tesse sone giorde medh handebandh ok een obryteligh stad ffesto ok te gode men til witnis fførsth po Anders wegne her Eric Jensson j Swnde Lasse Wne ok Hendrik Iens søner j Billestadh ok Per Giortzson j Berge, po Anne wegne her Eric j Swnde Hendrik j Billesatdh ok Karl po Walle, ath hwilkin tesse soner ok kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther lagan Til ythermere skel ok fforuarilse her om bedhe wj, wor lagman Olaff Hemmingson ok Ion *Ion Persson po Berge, ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDljj etc.
sone breff po Herkiæn
Anders Erikssön i Slandrung og hans Söskende stadfæste det Kjöb, som deres Fader og Farfader afsluttede med Olaf og Ketil Vebjörnssönner i Öd om en Myr i Brataasskogen ved Ödsmændenes Myr, og erholde derfor 6 Mark, ligesom store Gjord i Slandrung erkjender Modtagelsen af 2 Mark i Sone for Svartsjömyren, som Olaf i Öd havde kjöbt af hans Farfader.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Öd i Marieby). Af 2 Segl vedhænger Levning af 1ste. [743 aar1552] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas taa bekennis iagh Anders Ericson j Slandrungh ath iagh ok myn søskin ffulkommeligh tilstaa thet kiøp som min ffadher ok ffader ffader giorde medh Olaff ok Ketil Wibiørn søner j Ødh som war een myre som ligger j Brataas skogin, nesth then myren som Øsmennen aff alder hafft haffue ffor vj mark wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Olaff ok Ketil ok Teres ærffwingher som tilfforren war ok fforre skelth Til alle odals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklagan witnismen ath tesse kiøpe Eskil j Knytta Mattis po Rastin Hemmingh j Slandrvngh ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther lagan Til yther mere fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Anders *Hem Hemmingson j Gotestadh ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljj etc.
Jthem bekiendis [ieg store Giøl paa Slandrong ath ieg haffuer opborith ij mark y sone for den myre som kaldis Suarth siøe myre som ieg Oluff y Øde [før kiøffthe aff hans fader fader for vj mark paa deth ath deth skall dis bedre haldis och wiidne deth de mend som for widne deth
1704 den 2. Aprill på Sunne laga ting § 21
Mons Nilssön i Öd erkjender at have solgt til Vebjörn i Öd en Myr ved Navn Krankemyr, der ligger i Brataasskogen vestenfor Svartsjö og ved Siden af Hofsmyren, for 7 Mark, hvilken Myr han havde kjöbt af Erik Sigurdssön i Slandrung og med Samtykke af Anders Erikssön i Slandrung.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Öd i Marieby). Begge Segl (Bomærker) vedhænge.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Mons Nielsson j Ødnom ath iagh medh wiliæ ok beraadne mode kerligh wnth ok saalth haffuer beskedelighom manne Wibiørn j Ødh ene myre som hether Kranke myre ligendis j Brathaas skoghin westan Swaarte siøn brede widh Haaffs [744 aar1552] myran ffor vjj mark penningh, hwilken myre iagh kiøpte wtaff Eric Sigurdson j Slandrung, ok nw medh hans loff Anders Ericson j Slandrvngh Ty skel iagh ffor de myre wndan megh ok mynom ærffwingom ok til egnar ffornempde Wibiørn ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego saa som megh war skelth Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok een obryteligh stadffesto ok godemen til witnis Olaff Hemmingson lagman Eskil j Knytta Eric Larensson j(bi)dem ok Anders Erikson j Slandrvngh ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther lagan Til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman ok Ion j Øffuerby ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlii etc.
1704. d. 2. Aprill på Sunne ord. lagating § 21
Nils Erikssön i Byn erkjender, at han har oppebaaret Penge og fast Gods af sin Söster Karin Eriksdatter i Hogermo (Hofvermo i Myske) i Godvillie for det Kjöb, hun har sluttet med sin Söster Gudlög.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Mjele i Myske). Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see (heller) høre lesas bekennis iagh Niels Erikson j Byn ath iagh haffuer wpburith x[j]jjj øre penningh ok [jj søsther dele wtj eith ffiske j Bersuikin ok jj søsther (dele) j eith quernestedil j Hogher mo aan østan aan aff minne søsther Karin Eriks daatther j Hoghermo j goduilie oppo thet kiøp som min søsther Gølugh giorde medh Karin i Hoghermo som kiøpsbreffuith ther om wtuiser Ty stadffesther jagh nw thet kiøp ok giør thet obryteligh effther tenne dagh Saa war ok tenne sone ok stadhffestilsse giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok giorth war witnisffasth wndher tesse godemen Biørn j Mo Anders Jonson j Wjgge ok Erik Biørnson j Mo ath huilkin samo kiøp ok sone rjffuer heller rjffue laate skall bøte ffulth breffue braath ok bliffue ok staa baadhe kiøp ok sone sidhan som ffør Till ythermere skell ok større fforuarilse her [745 aar1552] om bedher iagh Olaff Hemmingson ok Biørn j Mo ath the sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlij o
Enar i Kaankebakke erkjender, at han og hans Broderbörn for hver have oppebaaret 2 Mark af Thorkel i Gerde for Underholdning af og Arv efter deres Moders Söster.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gärde i Näs). Seglremmer til 2 Segl, der mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Enar j Kaanke bakke ath iagh ok mine brodher barn haffue wpburith jj mark hwar wor aff Torkil j Gerde oppo then sytingh som han giorde wore modher søssther ok ffor ten arff som hon ærffde effther sith barn Ty giffue wj ffor de Torkil quith ok ffrj ok altingis aatalaløsth ok hans ærffwingher effther tenne dagh Saa war ok tenne fførlikningh giorth witnisffasth po Nes kirkeuol wnder tesse godemen Per Yrianson j Haaff ok Olaff Karlson j Kluxaas, ok allen kirke almughen aahørendis ath hwilkin tenne fforlikningh riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Olaff Jonson po Kirke boleth j Hakaas ath te sine insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDljj etc.
. . . ffrien wegh ok bodheual ok al tilffongh som ther til høre ok *ok til fførrne haffuer warith wndan skildh . . . . . . . . . . . . . . . . . gongh oppo ffor[ ne] ffiske . . . . ok thet som ok gom . . . g . . . . . . . . . . [nerwaran]dis wore fførsth hedherligheman her Erik Andersson kirke herre [j Ouik] . . . .
Olaf Larenssön erkjender, at han har oppebaaret 6 Lod Sölv af sin Broder Lasse Larenssön i Stafre (Offerdal) for sin Arvedel, hvorhos Lasse skal underholde deres Moder, saa længe hun lever.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Stafre i Offerdal). Remme til 2 Segl, der mangle. [746 aar1552] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Olaff Larensson ath jagh haffuer wpburith vj lodh sylff aff minom brodher Lasse Larensson j Staffre ffor myn del hus ok jordh aakher ok engh alth thet j myn arff kom, ok skal han syte wor modher til døde daghin Ty skel iagh ffor de arff ok odal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher myn brodher Lasse ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere po klagan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok een obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis Lasse widh Bekkin Ion Olson i Ffaxnegildh Olaff Gwnnarson j(bi)dem Ion Hemmingson j Aafflo Ion Gwnnarson j(bi)dem ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effter lagan Til ythermere fforuarilse her om beder iagh Olaff Hemmingson lagman ok Lasse widh Bekkin ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljj etc.
breff po en iorde parth j Staffre
Olaf Vebjörnssön i Öd erkjender at have oppebaaret 8 Mark af sine Frænder Jon og Olaf Vebjörnssönner i Öd for et Jordstykke, der kaldes Hus kalsteig og ligger inden deres Eiendom.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Öd i Marieby). Förste Segl mangler, Levning af andet vedhænger.
Alle men som thetta breff see heller høre (lesas) Bekennis [iagh Olaff Wibiør(n)son j Ødh ath iagh haffuer wpburith vjjj mark aff minom ffrendrom Jon ok Olaff Wibiørn søner j Ødh ffor eith stykke jordh som kallis Huskal tegh ligendis j teres egom [som ær i/-j/ melingh Ty skel iagh ffor de iordeparth wndan megh ok minom ærffwingom for ty min barn wore j raadh ok handelagh medh ok til egner ffor de mine ffrendher Jon ok Olaff ok teres ærffuingher til alle odals ok euerdeligh egho ffrith ok ffrelsth ffor alth ytermere aaklaghan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok een obryteligh stadh ffesto ok te godemen til witnis Olaff Hemmingson lagman ok Per Ionsson j [747 aar1553] Wikin ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan ok haalde kiøp sjdan som ffør, til ythermere skel ok fforuarilse her om beder jagh Olaff Hemmingson lagman ath han sith insigle henge laate wndher thetta breff medh mino egne insigle som skriffuith ær j lagmandz gaardin anno dominj Mdljjj sancte Walborgh dagh ok skole [te gere ein siettungh j aarligh skath ther wtaff
24 (dvs 25) Provsmænd fastsætte i Landsfogdens, Lagmandens og fleres Overvær Grændserne med Hensyn til Skov og Fiskeri mellem Gaardene Björnö, Döving og Skoro (Refsund Sogn).
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Dövik i Refsund). Brevet har 5 Huller til Seglremme, hvoraf 4 vedhænge, uden Segl.
Allom mannom som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xxjjjj proffs men som her effther nempnis, Olaff Jonsson j Berø Lasse j Loke Ion j Enge Anders j Rosbole Olaff j Trammestadh Jens Olson j Fforstadh Olaff Anderson j Gotestadh Mons Olson j Aangestadh Niels j *Niels j Malgaas Jon j Øgjesiø Olaff j Hwnge Niels j Ffinnes Torkil j Swndh Gwnnar j Sødesiø Jens j Weeruik Lasse j(bi)dem Biørn j Toffuilnes Olaff j Rindh Gwdmwn j Hemsiø Iens Persson j Fforneby Eric j Staffre Seuasth j Søduik Ion j Staffuenes Niels j Gaa Jon widh aan kwngerandis ath aaran effther gwdzbørdh Mdljjj ath tisdaghin nesth effther sancte Bartollo mej dagh wore wj nempde ok tilkallath j proff om skogh j millom Biørnø mannin ok Døffwingh mannin ok Skoro mannin Taa ransakade wj ten skogh wtøffuer fførsth emillom Døffwingh mannin ok Biørnø mannen Taa ransakade wj ten skogh ok effther teres breff ok suornom witnom ok gamblom merkiom ok te merkian som Eric j Biørnø synte aarith nesth fførre ath, kom Biørno mannin inte effther saadan breff ok skeligh witne fforre gik kwnnith wj ikke annith fforre ffinne medh ffoutans ok lagmansans raadh ok samtykke sade wj Biornnø mannin wtaff ten skoghin saa han komber ikke lengher en til middiup ok skal Biørnø mannin wara ffrj oppo ffjskith ffraan Matis messe ok saa lenge [748 aar1553] wpith watn ær, ok skal Døffwingh mannin jkke komme lengher wp medh sinne noth en mith emillom Ropenesith ok Laka swndith medan ffiskith staar, ffør ok sidan nyte hwar aff sith landh Teslikisth skal Heruas aan [skelj Biørno mannin ok Skoro mannin ath saa ath Skoro mannin skal haffua allin skoghin synnan aan ok Biørnø mannin nordan aan, Thetta ffornempde proff dømde wj gilth ok obryteligith effther tenne dagh ok thetta maal aldre til wpresningh meer with vjjj ortugh ok xjjj mark sak hwilkin her oppo tala ok bliffue ok staa medh sama proff sjdan som ffør Til ythermere skel ok større fforuarilse her om bede wj ffornomstugh swen Christoffer Olson wor lansffouth Olaff Hemmingson wor lagman Anders Hemmingson j Gotestadh lensman ok Ion j Enge ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær aar ok dagh som fførre skriffuith staar etc.
A o 1700. d. 6. Febr. p. Räfsunds ting N. 15 . . . d. 4. Septbr. § 12
Tolv opnævnte Domsmænd kjende Per Yrianssöns Börn i Hof kvit og fri for al Tiltale, som Olaf Larenssön og Sven Thorgotssön i Gillestad paa sine Hustruers Vegne formente at have, da det bevistes, at Hustru Anne i Gillestad paa sit Yderste havde erkjendt at have faaet alt, hvad der tilkom hende i löst og fast, og endda 20 Lod Sölv derover, som Broderen Yrian Karlssön eftergav hende.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Hof i Hackås#. Levning af Seglet, der forbinder Brevet med No. 602 ovenfor, vedhænger.
Alle danne men som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xjj domsmen som her effther nempnis Torkil j Gerde Torbiorn j Ffaakher Mortin Torstinson j Monstadh Wne Iensson j Billestadh Hendrik j(bi)dem Jon Karlson j Østanaar Eric j Sande Greghels j Nexstadh Per Torgotson Per j Dødre Benkth j Sande Per Persson j Ffedzstadh kwngerandis ath aaran effther gwdz børdh Mdljjj taa ærligh ok ffornomstigh swen Christoffer Olson tingith høstingh j Hakas wore wj (j) dom nempde aff konungans lensman kom taa ffram Olaff Larensson j Gillestadh ok Swen Torgotson j(bi)dem oppo teres hustruer wegne ok klaghade til Per Yriansons barn j Haaff ok sade teres hustrur modher ffik aldrigh reth byte heller maal medh sin brodher Yrian Karlson j Haaff Taa kom hedherlige man ffram her Eric j Ouik wor lans prosth ok #swarade po barnumme wegne ath te haffue ffaath maal [749 aar1553] baade j Haaff ok j Gillestadh medan Yrian Karlson ok hustru Anne liffde ok til større witnisbørdh taa lade ffor de her Eric etth breff ffor oss j rette saa lydhendis ath hustrv Anne j Gillestadh giorde witnisffasth poo sin ytiste tidh ath hon hade redelige ffaath aff sin brodher Yrian Karlson all then arff som henne borde j Haaff baade j løse ok j ffaste ok ther wtaaffuer kom ffram ffor tingbordith jjj men som saa hete Per Andhersson j Ffedzstadh Jon Karlson j Østanaar ok Benkth Jonsson witnade ok swore oppo bokan ath te wore nær taa Gillstadh ok Haaff wore wpmaalde j melings tal Taa hade hustru Anne inne ner segh xx lodh sylff meer en henne borde haffue hwilkith sylff Yrian Karlson gaff sinne søsther quith ffor sæmie ok kerligh skul Saa effther slik skel ok witnisbørdh kwnne wj xjj inte rettere fforre ffinne wtan sade Per Yriansons barn quith ok ffrie ath haalle yther mere maal heller byte medh sine ffrenkher j Gillestadh Til større skel ok beuisningh her om bede wj Olaff Hemmingson wor lagman ath han sith insigil henge laate wndher thetta worth domsbre(ff) som skriffuith ær aar ok dagh som fførre skriffuith staar etc.
Per Anderssön i Dödre (Hakaas) erkjender at have sluttet en Overenskomst med sin Svoger Olaf Olssön i Monstad, saaledes at denne indlöste de fire Sösterparter i Rostad, som hans Hustrus Söstre eiede, medens Per indlöste deres Jordeparter i Dödre.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Per Andersson j Dødre ath iagh haffuer giorth een fforlikningh medh Olaff Olson j Monstadh saa ath iagh haffuer giffuith til ffris ath han haffuer løsth aff minom søstrum teres iordh som te ffinge oppo teres byte j Rostadh som ær jjjj søsther dele ok ten ffemte haffuer han sielff medh sin hustrv, ok iagh moth jgen ffik løse allis teres iorde parte j Dødre Saa war ok then fforlikningh giorth medh allis [750 aar1553] teres ia ok goduilie ok een obryteligh stadffesto, ok te gode men til witnis Per Persson j Fedzstadh Eric j Sande oc Mortin Torstenson j Monstadh ath hwilkin tenne fforlikningh riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok haalde then fforligningh sidan som ffør Til ythermere skel ok fforuarilse her om beder *beder iagh Olaff Hemmingson lagman ok Eric j Sunde ath te (sin) insigle hen[ge la]ate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdliij etc.
fforlikningh [oppo] nogre søster parte j Rodzstadh
Gunhild Vebjörnsdatter paa Edet erkjender, at hun med sin Mands Samtykke har oppebaaret 9 Lod Sölv af sine Brödre Olaf og Jon Vebjörnssönner i Öd i Mariby Sogn for sin Andel i denne Gaard, foruden hvad hun har faaet i Hjemmegifte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Öd i Marieby). Begge Segl vedhænge, utydelige.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Gwdnildh Wibiørns daatther oppo Edith ath iagh medh minom bonde raade ok samtykke wpburith haffuer jx lodh sylff aff minom brødrom Olaff ok Jon Wjbiørn søne j Ødh ffor wtan mine heman *pen penningh som war xxxj mark ffor min iordh saa mykith iagh aatte j Ødh ljgendis j Mariby sokn Ty skel iagh ffor de jordh ok odal saa mykith megh tillude j ffor de Ødh wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher mine brødher Olaff ok Jon ok teres arffwin(ger) til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse hwar helsth thet kan ffinnis ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklagan Saa war ok thetta kiøpth gjorth medh hande bandh ok een obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis store Per Jonsson j Wjkin Jon Bruddeson j Torualle Hemmingh j Slandrungh ok Niels Mortinson j Sødher uikin ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effter lagan Til ythermere skel ok fforuarilse her om beder iagh Olaff Hemmingson lagman ok Olaff Wjbiørnson j Ødh, ath te sjn insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljjj etc.
[751 aar1553] 
Kirstin Jensdatter i Fjale og Gertrud Jensdatter erkjende hver at have oppebaaret 12 Mark af deres Broder Jens Jenssön for deres Arvedel i Hunge i Bodsjö Sogn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Flatnor i Bodsjö). Förste Segl vedhænger, andet mangler.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Kirstin Jens daatther j Ffiale ath jagh medh minom bonde raadh ok samtykke wpburith haffuer vj mark penningh ok vj mark j jordh som ær /-j/ trjdungh j thet bølith østher Ffiale aff minom brodher Jens Jensson j Hwngwm ffor min rette arffue del ok odal ligendis j ffor de Hwnge j Botzsiø sokn Jtem kennis ok jagh Gertrudh Jens daatther ath iagh haffuer wpburith xjj mark penningh aff minom brodher Jens Jensson j Hwngom ffor min arffue del ok odal j ffor de Hwnge Ty skeliom wj ffor de arff ok odal wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher wor brodher Jens ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ægo medh alle tilliggilse inte wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere aaklagan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok te godemen til witnis po Kirstin wegne Wibiørn j Hwnge Per Kelson j Døffwingh ok Niels j Ffin- nes po Gertrudh wegne Per j Ffiale ok hans son Hans Person ok Mons Olson j Helle ath hwilkin tesso kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffue braath ok haalde kiøp sjdan som ffør til ythermere skel ok fforuarilse bede wj Olaff Hemmingson lagman ok Eric j Bjørnø ath te sin insjgle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljjj etc.
1705. d. 16. Jan. § 18.
Jon Markussön i Kingstad erkjender, at hans Fader undte Jon Olssön i Faxnegild Totrediedele i Smidsaasen (Nesgata Sogn), om han kunde gjenvinde Jorden af Hr. Nils´s Börn i Brunflo.
Efter Vidisse af 17. Februar 1601 i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Smidsås i Näskott). Begge Segl mangle. (Se ovenfor No. 598 og 608).
Thesz Bekiendis Jægh Jonn Marchussønn i Kingstadt och fulleligh tiilstaar, att min fader wnthe Jonn Oelsønn i Faxne [752 aar1553] gildt ij dellann i Smidtzaassenn, om handt kunnit hannom jgienn vinne af Her Niels i Brondflou barn, Saa handh skulle dett beholle for euerdellige ego, the guode Mendh tiill Vidnis Erick i Bierte, Peder, och Sigurdh i Kingstadt. thiill yttermere Skiell och saning her om beder Jag Oluff Hemingsøn at handh sitt Jndseigell thrycke wnder dette breff som skreffuit er Anno Dominj M d l iij Kiendis Vy efftherschreffne Henrick Jörgensön laugman[dt] wdj Throndhiem och Jemptellandh Arildt Oelsönn Fougid ibidem och vitterligt giöre for alle, att dette [er] enn Viditze *ordinall och wdskrifft ordt fra ordt som [for]skreffuit staar, aff ett Papirs breff vnder Oluff Hemingsöns furdom laugmandt her i for ne Jempttellan[dt] hans beseigling, dett vidner vij medt vore Signetter her neden vnder hengendis Actum Brondflou prestegaardt denn 17 Februarij Anno 1601.
Sex Mænd tilveiebringe et Forlig mellem Olaf Jonssön i Berön og Olaf Svenssön i Berge angaaende en Myr i Bergeskoven, hvorpaa Olaf Jonssön gjorde Fordring, men som provedes at være pantsat og gjenlöst, hvorfor den nu skal blive hos Berges Eier.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist. och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Berge i Lockne). Förste Segl (Bomærke i Skjold) vedhænger, andet mangler.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis wi vj men som her effther nempnis Swen j Nordan bergh Jon j Enge Per j Byn Jon j(bi)dem Per Andersson j Gerde Olaff Andersson j Gotestadh, kerligh medh gwdh kwngerandis ath oppo Lopne kirke waal wore wj til nempde j fforlikningh j millom Olaff Jonsson j Berøn ok Olaff Swensson j Berge om een myre som liggher j Berge skoghin, ok Oloff j Berøn sade thet wara sin gamal heffdh ok odal, taa effther skel ok witne som war Per Jensson j Walne som ær ein medh ærffwingh medh Olaff j Berø, witnith ok ffløtte ath then myre war wth seth til pante, ok Larens j Kluxaas løste henne j gen ffor jjj mark ther medh bleffue te saa øffuerens [ok wel fforlikte ath Berge mannin skal bliffue medh myran ok Berø mannin skal aldrigh meer tala ther oppo#, medh thet fforordh ath hwilkin thetta setmaal riffuer skal bøte effther laghan Til yther mere skel ok fforuarilse her om bede wj Olaff Hemmingson lagman ok Jon j Enge ath te sin [753 aar1553] insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D l jjj etc.
proffs breff om een myre j Berge skoghin -
Oppå Brondflodz laga Ting den 2. Octobris 1666. oplästes detta breff, och kändtes gott och ständigt at blifwa som i bookstafwan lyder ut supra. Pehr Claszon Gramon.- 1709: d: 13: April: §: 11:
Sigrid og Marit Larensdötre i Sverige erkjende, at de have oppebaaret 5 Mark hver for sin Arv og Odel i Stafre i Offerdal Sogn af Broderen Lasse Larenssön i Stafre, som derhos har paataget sig at underholde deres Moder til hendes Dödsdag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Stafre i Offerdal). Remme til 2 Segl, der mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis wj søstre Sigrith ok Marith Larensdøtther boe(n)dis j Swerie ath wj haffuom wpburith v mark hwar wor aff worum broder Lasse Larensson j Staffre ffor arff ok odal ligendis j ffor de Staffre j Offerdal sokn ok ther til skal han syte wor modher til døde daghin Ty skeliom [wj ffor de arff ok odal wndan oss ok wornm ærffwingom ok wndher wor brodher Lasse ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok alth yther mere aaklaghan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te gode men til witnis Per j Staffre Hemmingh Jonsson j Aafflo Olaff Haakanson j(bi)dem ok Olaff Erikson j Gerde ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte effther lagan ok haalde kiøp sidan som ffør Til yther mere skel ok betre fforuarilse her om bede wj Olaff Hemmingson lagman ok Niels Paalson po Rise ath te sin insigle henge laate wnder thetta breff Som skriffuith ær anno dominj M d l jjj
breff po Staffre
[754 aar1553] 
Sigurd Thorkelssön paa Hedemarken erkjender, at han har solgt sin Arv og Odel i Getaasen i Mariby Sogn til sine Söstre Kirsten og Anne for 60 Mark og 2 Mark i Godvillie, ligesom Elin Thorkelsdatter erkjender at have oppebaaret 151/2 Mark af dem for sin Del i nævnte Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl (Bomærker) vedhænge.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Sjgurdh Torkilson boendis oppo Hen markin ath jagh medh wilie ok berodne mode kerligh wnth ok saalth haffuer minom søstrvm Kjrstin ok Anne min rette arffue del ok odal ligendis j Getaasin j Mariby sokn ffor lx mark [ok ii mark j goduilie Jtem kennis ok iagh Elin Torkils daatther ath iagh haffuer wpburith xv/-j/ mark aff minom søstrvm Kjrstin ok Anne ffor min del j ffor de Getaas Saa kennis ok wj fforskiffne penningh wpburith haffua oss til ffulle atnøgie ok alle saa oss wel nøgher Ty skeliom wj ok skiutum ffor de arff ok odal wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher wore sostre Kirstin ok Anne ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle tilliggilse inte wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aaklagan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok een obryteligh stadffesto ok gjorth war witnis ffasth wndher tesse godemen Willem j Myklaas Larens ok Enar j(bi)dem Larens j Getaas ok Lare(n)s Torkilson j Myklaas ath hwilkin thetta kiøp rjffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffue braath ok haalde kiøp sidan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bede wj Olaff Hemmingson lagman ok Willem j Myklaas ath (te) sin *sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d l jjj etc.
kiøpsbreff po Getaasin -
Och haffuer før ne Oloff Personn giffuet Jens Jonsson j daller och korn for enn daller och Sellisdal leie
Hr. Nils i Offerdal og 8 andre Mænd gjöre vitterligt, at Ragerd Olafsdatter i Otberg gav og undte sine hjemmeværende Börn Halvard i Otberg og Marit, Ravalds Hustru, al sin Eiendom i Myklegaard og andensteds da de havde underholdt hende og altid været hende hörige og lydige.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ede i Alsen). Begge Segl mangle. [755 aar1553] 
A(lle) dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis wj effther skriffne men fførsth her Niels j Offerdal Jon Gwnnarson Benkth j Kauxstadh Hans j Landuerk Rasmus j Swenstadh Olaff Sigurdson j Waangh Gwnnar j(bi)dem Hemmingh po Kirke bolith ok Helie j Trongh ok gerom wjtherligith medh thetta worth wpne breff ath wj ner wore ok aa hørdom taa Ragerdh Olaffs daatther j Otbergh ath hon wnte ok gaff sinom barnom som heme wore som war Haluordh j Otbergh oc Marith Raffuals hustrv ath te skulle ware ffrie ffor them barnom som borte wore oppo alth thet hon aatte j Mykle gaardh ok andher stedz ffor ty te haffue haaldith henne fføde ok ffordinskap ok altjdh warith henne hørigh ok lydigh, ok medh saa fforordh ath hwilkin thet riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan Til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh ffornomstugh swen Christoffer Olson ffouth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff *breff som skriffuith ær anno dominj M d l jjj etc.
Enar Svenssön i Linenge i Bollnes Sogn i Helsingland gjör vitterligt, at Hr. Erik ( Anderssön), Provst i Jemteland, har indlöst en Del af Linenge til ham fra hans Hustrus Söster for 90 Mark, hvorfor han har undt Hr. Erik sit fædrene Gods, som er Fjerdeparten af Örregaarden (Orrgaarden) i Ovik Sogn i Jemteland, hvorimod Hr. Erik har givet ham 10 Mark for sit Odel og en Trelods Ske i Godvillie.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. (fra Hara i Sunne). Seglet mangler.
Alle dan(ne)men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Enar Swensson j Linenge boendis j Helsingelandh j Baallenes sokn ok giør witherligith ffor alle ath hedherlige man her Eric j Ouik ok prosth j Iamptelandh haffuer løsth megh jordh til hande aff minne hustru systher ffor lxxxx mark penningh hwilken jordh liggendis [ær j ffor de Linenge, ok haffuer iagh ther fforre wnth ffor de her Eric j gen mith ffaste ffederne som ær ffierde partin j Ørregaardin ligendis j Ouik sokn j Iamptelandh, medh saa ffor ordh om thet bliffuer megh ffrelsth, [756 aar1553] ten jordh som her Eric haffuer kiøpth megh til hande, taa skal han behaalle mith ffederne til euerdeligh ego, men effther ty baade jorde partan wore mith odal haffuer ffor de her Eric giffuith megh x mark ok en jjj lodh skedh j goduilie Saa war ok thetta byte giorth medh handebandh ok een obryteligh stadffesta ok giorth war witnisffasth wndher tesse godemen fførsth hedherlige man her Mons Jusseson Lasse Jensson j Billestadh Olaff Jonsson j Østanaar Anders Ericson j Sande Olaff Jonsson j Nygaardh j Bollenes j Helsingelandh, ath hwilkin thetta byte riffuer heller oppo tala skal bøte effther lagan Til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman j Jamptelandh ath han sith insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno (dominj) M d l jjj etc.
breff om Ørregaarden Eners dell
Jon Laranssön, Kirkeprest i Hammerdal, erkjender, at han paa sin Hustrus Vegne og med hendes Samtykke har solgt til sine Verbrödre Olaf, Mons, Anders, Peder og Martin Olafssönner i Monstad hendes rette Arvedel og Odel i denne Gaard for 73 Mark i gode gilde Penge.
Efter Orig. p. Perg. tilhör. Jämtlands läns fornminnesförening i Östersund. Af 3 Segl mangler förste, No. 2 og 3 (Bomærker) vedhænge.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Jon Larensson kirke presth j Hammerdal ath jagh oppo minne hustru wegne ok samtykke kerligh wnth ok solth haffuer minom wersbrødrom Olaff Mons Anders Peder ok Mortin Olaff søner j Monstadh hennis ritte arffue del ok odal, j ffor de Monstadh lxxjjj mark j gode gilde penningh effther wor eghin wilie ok atnøgie Ty skel jagh ffor de arffue de(l) ok odal wndan megh ok minne hustrv ok worum ærffwingom ok wndher ffor de hennis brødher ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego hwar helsth thet kan ffinnis som minne hustrv til hørde inte wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor alth yter mere aa klaghan Saa war ok thetta kiøp giorth med handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis Erik Andersson j Sande Olaff ok Mortin Torstins søner j Monstadh Olaff ok Eric Baal [757 aar1553] søner j Aasom ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan Til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman oc Eric j Sande ath te sin insigle henge wndher thetta breff med mith eghidh insigil som skreffuith ær anno domini Mdljjj etc.
søsther breff po Monstadh
Sex Lagrettemænd paa Eker kundgjöre, at de efter Tunsberg-Lagmandens Orskurd bestemte, at Olaf Anderssön, som havde gjort sine Söstre brodergilde med sig i Lösöret efter Faderen og betalt 16 Tylvter Sagdeler, som denne var bortskyldig, endvidere for 1/2 Markebol Jord i Solberg paa Eker skulde give en Del Klæde, Lærred og Salt til begge sine Söstres Börn nemlig Gunner Rederssön og Thore Gudlekssön paa den ene Side og paa den anden Herbrand Halvordssön paa sin Hustrus og Versösters Vegne (Aslak Rolfssöns Dötre).
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Solberg p. Eker). Af de 6 Segl vedhænger kun No. 2, utydeligt. Afskr. fra 17de Aarh. vedligger. (Se ovenfor No. 575).
Wii effterskriffne Trycke Ingebrigctsøn Amundh Pederssøn Tyødolff Laurenssøn Siurdh Nielssøn Oluff Torersøn och Guttorm Halffuordsøn suorne laugrettis mendh paa Eicker kundh giørindis atth wy worom paa Solbergh a ffor de Eicker mondaghen nest fforre Kyndelssz messzedagen anno dominj M d l iiij efftter lagmandz ordskurd aff Tønsbergh, och breff och Segel som fforre ossz kom ludendis atth Oluff Anderssøn haffde giørtt sinne Søstre broder gille met segh y alle løssze penninge och hade ffor ne Oluff wdhlagth xvj tyltter sagedeller som theris ffadher wor hedin skylligh i retth vetterligh skyldh, Thy var tet wor dom atth Oluff Andersszøn skulle gieffue begges sinn Søster barnn som saa heitter Gunder Redhersøn och Torer Gudlecksøn aff enno halffue en aff andre halffuo Herbrand Halffuordssøn paa sinn quindes och werszyster wengne etth stycke nersth x alne læretth och ett pund salth ffore tet halffue mercke bol som thennom tiil kom i Solbergh och haffuer ffor de Oluff redeligh bettallitt sinne Søster barn tessze fforskreffne penninge ty skall hand och ffrelseliigh niutte oc beholle for ne halffue mercke boll i Solbergh tiil euigh tiidh ffor alle the ther paa kandh talle Att saa wttj sandhetth er henge wii wore ind [758 aar1554] segle neden ffore thette breff som giortt war paa Solberg dag och aar som fførre siiger
Breff ath Olluff giorde søster broder gill - No. 3
Olaf Kelssön i Botsjö erkjender at have gjort et venligt Forlig med sin Frænde Sven Anderssön i Döving (Refsund) angaaende et Jordebytte, deres Forældre have afsluttet, saaledes at Botsjövandet skal være Dele mellem dem, hvorhos Olaf gav Sven 12 Mark i Penge og 2 Mark i et Böle, som er halve Sandenes, m. m. for hans Del i Botsjöfisket.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Osjö i Refsund). Alle 4 Segl mangle. (Se fölgende Brev).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iagh Olaff Kelson j Botzsjø, ath iagh haffuer giorth ein wenligh fforlikningh medh min ffrende Swen Andersson j Døffuingh om iorde byte som wore fforeldre gjorth haffde saa medh skell ath Botzsiø watneth skal skelighiæ worth byte ath ok ther aaffuer gaff iagh honum xjj mark penningh ok jj mark kiøp i eith bøle som ær #j Sandenes ffor hans dell j Botzsiø ffiskith ok ther til gaff jagh honum naagre golff slogan j myre som liggj j Døffwingh skoghin Saa war ok thetta byte giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok giorth war witnisfasth oppo Reffswndh høstingh ffor ein sjtin dom wn(dher) ffouth ok lagman, serdelis wndher tessse gode men Kel j Wpnom Hans Persson j Ffiale Eskel Jonsson j Weruik Per Kelson j Døffwing ok Herman Ffor bergh ath hwilkin thetta byte rjffuer heller oppo tala skal bøte gridnidings both ok bljffue ok staa sama byte ok fforlikning sjdan som ffør Til yther mere skell ok fforuarilse her om beder jagh hedherligen man her Per Jonsson wor kirke herre Olaff Hemmingson lagman Erik j Biørnø ok Niels j Maligaas ath the sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljjjj etc.
bytis breff po Døffwingin
[759 aar1554] 
Sven Anderssön i Döving erkjender at have gjort Forlig med sin Frænde Olaf Kelssön i Botsjö angaaende ovennævnte Botsjöfiske, halve Sande nes m. m.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 4 Segl mangle. (Se foregaaende Brev).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas, bekennis iagh Swen Andersson j Døffwingh ath jagh haffuer gjorth ein wenligh fforlikningh medh min ffrende Olaff Kelson j Baatzsiø om jorde byte som wore fforeldre giorth haffde Saa medh skell ath Baatzsiø watneth skall skeligiæ worth byte ath, ther aaffuer gaff han mek xjj mark penningh ok jj mark kiøp j eith enge som ær #j Sandenes ffor min dell j Baatzsiø ffiskith, ok ther til gaff han mik naagre golffslogan j myre som ligge j Døffwingh skoghen Saa war ok thetta byte giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok gior(th) war witnisffasth oppo Reffswndh høstingh ffor ein sitin dom ffor ffoutin ok lagmannen, serdelis te godemen Keell j Wpnom Hans Persson j Ffiale Eskil Ionsson j Weruik Per Kelson j Døffwing ok Herman Ffor Bergh ath hwilkin thetta by(te) riffuer heller oppo tala skall han bøte gridnidi(n)gs both, ok bliffue ok staa sama byte sjdan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh hederligen man her Per Ionsson wor kirke herre Olaff Hemminson lagman Erik j Biørnø ok Niels j Malgaas ath the sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljjjj
Bytis breff po Botzsiøn -
Räfsunds ting: 1705: d: 16: Jan: §: 19:
Tolv Domsmænd kundgjöre, at de dömte i en Sag mellem Thorkel Mortins sön paa Fillestad (Frösö) og Jon Paalssön paa Genvalle angaaende sidstnævntes Salg af Svindal, som Thorkel ansaa for sit Odel, men paa Grund af et af Jon fremlagt Kjöbebrev mellem begge Parters Fædre blev det af Jon foretagne Salg kjendt gyldigt.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Genvalle, Frösö). 3 Seglremme med Levning af förste Segl.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas, helsom wj xjj domsmen som her effther nempnis, Ketil j Bellestadh Per [760 aar1554] j Stakkeris Gjordh Hemmingson po Berge Gwdffaste j Maalungh Jon po Deghernes Olaff j Ffornebyn Biørn j Maalwngh Mons poo Walle Karl j Miellem Niels j Aakher engn Olaff Gjordzson po Miellem Olaff Persson po Berghe, kwngerandis ath aaran effther gwdzbørdh Mdljjjj, taa ffornomstugh swen Christoffer Olson hulth høste tingh poo Ffrøsøn, kom taa ffor oss j rette Torkil Mortinson po Ffillestadh, ok klagath till Jon Paalson po Genualle ok sadis wara reth odals man till Swyndall, kom taa ffram ffor de Ion medh eith breff saa ludendis ath Paal Redherson kiøpte Swyndalin aff Mortin j Ffillestadh medh dannemens nærwarandis ok skelige witne, Taa ransakade wj thet maall ok kwnnith ikke annith fforre ffinne, effther ty Paal j Ffillestadh kiøpte ffor de Swyndall ok sonnin saalde thet j gen ok ingen kwnnith rekne segh till odals man til sama godz Ty dømde wj ffor de kiøp gilth ok obryteligith ok breffuith medh ffulle makth ath bliffue Till ythermere skell ok fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson wor lagman Mons po Walle ok Gwdffaste j Maalwngh ath the sjn jnsigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno vt supra etc.
Domsbreff po Swyndall
Per Anderssön, boende i Nordland, erkjender, at han har solgt til Mortin og Mons Haakonssönner i Aase (Alsen, Offerdal) 1/2 Ödesböle ved Navn Ytteraan for 45 Mark i Sölv og Penge.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Åse. i Alsen). 3 Seglremmer med Levning af andet Segl. (Se de 2 fölgende Breve).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Per Andersson boendis j Nordlandh ath iagh medh wilie ok beraadne modhe kerligh wnth ok saalth haffuer beskedelige men Mortin ok Mons Haakan søner j Aasom eith #j ødisbøle som ær halffue Ytheraan ffor xlv mark j sylff ok penningh megh til ffulle nøge ok alle Ty skel iagh ffor de halffue Ytheraan wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Mortin ok Mons ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle tilligilsse wndan skelth ffiskith som ther ligger wnder ok war ffor de godz lagligh wpbuith j tingh stugun allen tingh almwghin aahørendis Saa war ok thetta kiøp giorth medh hande [761 aar1554] bandh ok ejn obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis her Niels j Aafferdal Gwnnar j Wongh Hemmingh j Kirkebyn Ion j Hordbak Gwdffaste j Torsbergh Torsten j(bi)dem Iacob j Ækilbergh ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffue braath ok haalde kiøp sjdan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman Lasse widh Bekkin ok Hans j Landhuerk ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljjjj etc.
Peder Anderssön, boende i Nordland, erkjender at have oppebaaret 45 Mark ad sin Broder Olaf Laak i Hoaas for sin Arvedel i Hoaas og Mo i Alsen Sogn.
Efter Orig. p. Perg. Vitterh.-, Hist.-, och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra By i Mattmar Sogn). Begge Segl mangle. (Se foregaaende og fölgende Brev).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Pedher Andersson boendis j Nordlandh ath iagh haffuer wpburith xlv mark aff minom brodher Olagh laak j Hoaas ffør min arffue dell j Hoaas ok Moo liggendis j Alsne sokn j gode gilde penningh Ty skell iagh ffor de arff ok odal wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher min brodher Olaff ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sjne tilligilse inte wndan skeldh ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok alth ythermere aaklagan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto, ok giorth war wjtnjsffasth wndher tesse godemen som nær wore sama tidh [Ol Østinson j Melby Olaff Anbiørnson aa Bakke Mattis Olson j(bi)dem Per Olson j Rødan Lasse Østinson j Melby Lasse Enarson j Bvngaas ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ffulth breffuebraath ok bliffue ok staa kiøp sjdan som ffør til yther (mere) skel ok fforuarilse her om beder iagh Olaff Hemmingson lagman ok Olaff Nielsson j Wongh ath te sin jnsigle henge laathe wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M(d)ljjjj etc.
breff po Hoaasin
[762 aar1554] 
Peder Anderssön erkjender, at han har oppebaaret 4 Mark i Sone og Godvillie for det Kjöb, han tidligere med Samtykke af sin Broder Olaf har afsluttet med Martin og Mons Haakonssönner i Aase angaaende det halve Ödesböle i Ytteraan; hvis Broderen Hans`s Börn ville paatale Salget, skulle de have Erstatning i Peders Anpart af Mo.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Åse i Alsen). Levning af begge Segl vedhænge; paa förste Seglrem latinsk Skrift af religiöst Indhold. (Se de 2 foregaaende Breve).
Tess bekennis iagh Pedher Andersson ath iagh haffuer wpburith jjjj mark j sone ok godh uilie oppo thet kiøp som iagh haffuer fførre giorth medh Mortin ok Mons Haakon søner j Aasom medh minom brodher Olaff Laak wjlie ok samtykke som ær thet halffue ødjsbøle Ytheraan som kiøpsbreffuith ther om wtuise(r) ok inne haaldher Ty stadffesther iagh teht kiøp ok giør thet obryteligith effther tenne dagh ffrith ok ffrelsth ffor allom ther kwnne oppo tala, men ær thet saa ath naghon aff minom brodher barnom som ære Hanses barn wile ther oppo tala taa skole te gaa til min parth saa mykith jnj Moo som giorth ær witnis ffasth wndher tesse godemen fførsth hedherlige man her Niels j Aafferdal Gwnnar aa Waangh Hemmingh po Kirkebyn Ion j Holbak Gwdffaste j Torsbergh Torstin j(bi)dem Iacob j Ekilbergh ath hwilkin tenne sone ok kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte ok swara effther lagan til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman ok Hans po Landuerk ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skrjffuith ær anno dominj Mdljjjj etc.
Ytterå boles Bref i Åse
Olaf Svenssön paa Sile, Olaf Paalssön i Ottersjö og Jon Monssön i Trammestad erkjende, at de og deres Medarvinger hver have oppebaaret 2 Mark for sit mödrene Gods i Bleding (Hakaas) af Olaf og Jon Ravaldssönner.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. 1ste Segl mangler, Levning af andet vedhænger.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennoms wj effther skriffne Olaff Swensson po Silj Olaff Paalson j [763 aar1554] Otthersiø Jon Monsson j Trammestadh ath wj medh wore medh ærffwingher wpburith haffwm jj mark hwar wor aff Olaff ok Jon Raffualdh søner j Bledingh ffor worth mødherne j Bledingh til teres heman penningh Ty skeliom wj ffor de mødherne wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Olaff ok Jon Raffual søner ok tere ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego, ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere tiltal ok aaklagan Daa war ok thetta kiøp lagligh giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadh ffesto ok te gode men til wjtnis Per Stenson po Aalestadh Per j Stakkeris Per Torgotson j Bleka ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skal bøte ok swara effther lagan Til yther mere skel ok fforuarilse her om bede vj Olaff Hemmingson wor lagman ok Gwdffaste j Maalungh ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuit (ær) anno dominj MDljjjj etc.
breff po Heste
To Brödre i Ösan (Aas Sogn, Rödön), erkjende, at de have oppebaaret 18 Mark i Forligning af deres Frænde Jon Karlssön i Ösan og hans Medarvinger for en Sösterpart, som de havde Ret til at indlöse fra Jons Fader.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ås). Begge Segl mangle. En Del af Brevet bortklippet.
[Alle men som thetta br]eff see heller høre lesas bekennis wj brødher . . . . . . ok Mons . . . . . [søner] j Øsan, ath wj haffwm wpburith xvjjj mark aff worum ffrende Jon Karlson j Øsan ok hans medh arffwingher j fforlikningh om then søsther del som oss borde løse aff hans ffadher Ty skeliom wj for de søsther del wndan oss ok worom ærffwingom ok wndher ffor de wor ffrende Jon Karlson ok hans medh ærffwinge ok teris ærffwingher ok reth effther kommande til alle odals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne Saa [wa]r ok thetta kiøp ok fforlikningh giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Olaff Hemmingson lagman Sigurdh po Rødstadh Olaff La[r]ensson po Heste Olaff Gwnnar [764 aar1554] son po Ffaxnegildh Per Øffasteson [po] Kelin Niels j(bi)dem Eric Persson j By ath hwilkin thetta kiøp ok fforlikningh riffuer heller oppo tala skal bøte ffulth breffuebraath ok bliffue ok staa medh sama kiøp ok fforlikningh sjdan som ffør Til yther mere skel ok fforuarilse bede wj Olaff Hemmingson lagman ok Jon Olson po Ffaxnegildh ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljjjj etc.
Olaf Henrikssön paa Bakken og hans Söster Biritte erkjende, at de have oppebaaret 7 Mark af Matthis Perssön i Ubaas og Karin i Hvatem for den halve östre Gaard i Kempedalen (Oviken) og 6 Mark i Godvilie for Bekræftelse af Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg., tilhör. Jämtlands läns fornminnesförening i Östersund. Begge Segl mangle.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lessis bekennis jagh Olaff Hendrikson aa Bakke ok min søsther Birite ath wj haffuom wpburith vjj mark Mattis Person j Wbaas ok Karin j Hwatem ffor halffwin østher gaardin j Kempe dalin ok vj mark j goduilie oppo thet kiøpith skal tess ytthermere haldis ok stadukth ath bliffue Ty skeliom wj ffor de halffue gaardh wndan oss oc worum ærffwingom ok wndher ffor de Mattis ok Karin ok teres ærffuinge til alle odals ok euerdelegh ego med alle tilligilse ffrith ok ffrelsth ok altingis aatalaløsth ffor hwarriom manne saa wj [haffuom thetta] kiøp giorth med handebande ok ein obryteligh stadffessto ok te gode men til witne . . . . . . sseson j Aasom Mattis aa Bakke Mons Esbiornson j Monsaas Mons Nielsson ath hwilkin [thetta] kiøp riffuer heller oppo talla skal bøte effther laghan Til yther mere skel ok fforuarilse her om bede wj Olaff Hemmingson lagman ok Niels po Helle ath te sin insigle henge laate vndher thetta breff som skriffuith ær anno domini Mdliiii etc.
breff po Kempedalin -
No. 1. Kiämpdahlen
[765 aar1555] 
Geble Pederssön, Biskop i Bergen, meddeler Skrædderen Hans von Regen mortel, der efter et Par Aars Ophold i Bergen agter at vende tilbage ti sit Födeland, Attest for godt Forhold samt Pas og Anbefaling for Hjemreisen.
Indfört i Codex fra 16de Aarh. p. d. Kgl. Bibl. i Kbhvn. (Thottske Saml. fol. 1279 pag. 26 b.) og i Mscr. No. 347 in fol. fra 16. Aarh. i Univ. Bibl. i Christiania, hvorfra Varianterne. (Se Brev af 19. Septbr. 1565 nedenfor).
Gabelus Petreus Ecclesiarum Bergensis Diocesis in Noruagia Episcopus omnibus has literas visuris et audituris Salutem dicit. Quandoquidem hic pius vir Iohannes de Regenmortel qui vnum et alterum annum apud nos egit, et iam in legittima vocatione est vt patriam parentes et amicos suos petat. iam a nobis testimonium suæ vitæ et conuersationis petijt. Cum hoc officij debimus omnibus vere pijs, indignum duximus illi denegare quod sua virtute et honesta conuersatione vitæ promeritns est. Testamur itaque bona conscientia hunc Iohannem Sartorem talem esse qui nostris calculis apud omnes bonos et pios viros sua probitate promoueatur. Quare eum commendatum voluimus omnibus bonis viris nostris literis vt eum promoueant omnibus officiorum generibus ad capescendum in patriam reditum. Quicquid beneficij in eum collatum fuerit, id nobis factum imputabimus et gratias referre studebimus, et Deus optimus, maximus, erit illis merces magnanimis et in hac vita et in nouissimo die in conspectu omnium sanctorum. In cuius rei testimonium signitum meum affigimus. Datum Bergis 8. Aprilis Anno 1555.
Olaf Jonssön i Berö erkjender, at han har oppbaaret 20 Mark i rede Penge for sig og sine Broderbörn af forskjellige Medeiere i Hylie og Smidstad for deres Del i disse Gaarde, ligesom hans Broder Erik Jonssön tidligere har oppebaaret 12 Öre for sin Del.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Remme til 3 Segl, der mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas Bekennis jagh Olaff Jonsson j Berø, ath jagh haffuer wpburith xx mark [766 aar1555] rede penningh ffor megh ok mine broders barn j een wenligh ok godh fforlikningh aff Steen j Hylie ok Niels Monsson ok Olaff Olson j(b)idem ok Olaff Olson ok Erik Erikson j Smitzstadh ok alles teres medh ærffwingher, ok bar myn brodher Erik Jonson wp xjj øre till fforren, aff samma mannom j saa maatte ath the skulle wara ffrj ffor honom ok hans ærffwingher, ffor worth mødherne løsth ok ffasth ligendis j ffor de Hylie ok j Smitzstadh Ty skell jagh ffor de mødherne wndan megh ok minom ærffwingom, ok minom brodhers barnom ok teres ærffwingher, ok wndher fforskriffne men ok theres ærffwjngher till alle odals ok euerdeligh egho inthe wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere til tall Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok giorth war witnisffasth j Laapne sokne stughu syndaghin nesth effther paaske wndher tesse gode men Olaff j Ffughilstadh Olaff ok Niels Tordz søner j Byn ok Jon j Enge allæn kirke almwghin aahørendes ok Iens j Kløkestadh Bertil j(bi)dem ok Olaff Paalson j(bi)dem, ath hwilkin thetta kiøp ok fforlikningh riffuer heller oppo tala skall bøte ffulth breffuebraath ok bliffue ok staa medh sama kiøp ok fforlikningh sjdhan som ffør Till yther mere skell ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman Olaff Tortzson j Ffugilstadh ok Jwar j Høkebek ath the sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlv etc.
Thrond Benkestok, Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts Fraværelse, Lagmanden samt Borgermester og Raad i Bergen fastsætte, at Tönne Galde til Nygaard, som af Erik Ormssön var stevnet i Anledning af noget Gods efter salig Jomfru Magdalene ( Bagge), om et Aar skulde være forpligtet til uden ny Stevning at möde for Retten med sine Bevisligheder tilligemed sin Broders Enke eller hendes Börns Formyndere, der denne Gang ikke var stevnede; i modsat Fald vil Godset forelöbig blive overdraget til Erik Ormssön.
Efter Orig. p. Papir p. Gaarden Aadland p. Stordöen. 6 paatrykte Segl. (Se Dipl. Norv. I. No. 1120).
Wij efftherschreffne Trund Benchestoc beffalingsmandt paa Bergennhuus wdj erliig oc welbyrdiig mands Cristopher Huittffeldts frauerelsze, Mattis Størszenn laugmand y Bergenn Lau [767 aar1555] ris Perszenn borgemester, Simen Jacopszen Lauris Wog oc Trogels schriffuer raadmendt ther same steds. kiendis for alle at wij met raadet oc meninge laugrettet ware paa Bergen raadhuus torsdagenn nest effther Olauj anno 1555: war schiicket for os oc flere gode mendt erliig oc welbyrdiig mandt Erick Ormszenn, oc hagde met siig kon: maits: steffning, som war lesitt oc kungiort offuer erliig oc welbyrdiig mand Tøne Galde tiill Nygordt, att tiill thenne same sanctj Oluffs tiid schulle met sine medarffuing møde her y rette oc suare Eric Ormszen tiil noget guods som war effther jomffru Magdelen saliig met gudt: Tha effther same konninglig steffning, stod nu Eric oc kreffde Tøne Galde oc hans medarffuing en, anden, oc tredie gangge, : #. Wdj liige maade giorde hand oc thenn neste rettherdag ther effther, Tha kom fram for ne Tøne Galdis tiener Gunder Olszenn oc framlagde et forffalds breff som war lydende att fru Byrritte salig Christopher Galdis efftherleffuersche war icke tilstede men war vden lands y Danmarck, oc icke war hunn eller Christophers barns formønder steffnit som thennom burde, Ther nest war oc huis breffue th(e)r er, bode paa thet guods oc andett mere besegliitt oc foruarit, vnder gode mends jndsigle. Tha for saadan en orsag schyld, kunde hand paa thenne tiid icke møde, etc. Tha effther saadan en leylighed oc fforffald, dømde wij ther saa paa, effther kon: maits: breff oc beffaling att Tøne oc fru Byrritte eller hendes [breff barnis formøndere schulle were forplictig att møde her y rette att aare om sanctj Oluffs tiid anno 1556 vden ald widere schuttzmaall eller bekostning, met saadane breffue oc beuis, att the same gods med forsuare wille, oc Erick icke att were plictig att forfførdre nogen ydermere steffning offuer them, eller nogen anden bekostning, efftherthij hand saa offte haffuer clagett oc kert ther paa, oc icke er komen tiil nogenn ende met sin sag, Oc ther som the icke tha møder y forschreffne tiid, tha skall Erick settis ind y heffdenn, oc følie guotzett saa lengge (tiil) thet bliffuer ham affuondet met rette igenn. Tiill sandingen her om trycker wij wore signetther her wnder, Schreffuit y Bergen vt supra.
Erick Ormszenn doms breff om Tønne Galle j Bergen
[768 aar1555] 
Peder Anderssön, Lagmand i Tunsberg, udgiver Vidisse af et Brev angaaende Grændserne for Gaarden söndre Solberg paa Eker.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet (Bomærke) vedhænger. (To Papirafskrifter fra 17de Aarh. vedligge.)
Jegh Peder Anderson lagman j Tonsbergh kennes och gør viterligit met thette mett obne breff ath Jegh haffuer seet och offuer leset eth gamelt papirs breff vnder dannemends incigle liudendes ord fra ord som her effther følger [Her fölger Brev No. 145 ovenfor]. Oc till ytermere beuisningh henger jegh mitt incigle for thette transcrifte breff som giort ær j *Tomsbergh løgerdagen nest effter Vorfrue dagh dyre aar etc. Mdlv to
Christopher Huitfeldt til Berridsgaard gjör vitterligt, at han har solgt en Gaard i Bollerup og en i Sandager (Skaane) til Peder Oxe til Gisselfeldt og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 12. b No. 23). Alle 4 Segl vedhænge.
Jeg Christoffer Huittfelldt tiill Beriittz gardtt giør alle wiittherliigtt och kienndis mett thette mytt obne Breff att haffue solldt skiøtt och affhennd och nu mett thette mytt obne breff szellger skiøder och affhender frann mig och mynne arffwinge och tiill Erliig och welbyrdiig Mannd Peder Oxe tiill Gyslefelldt och hans arffuinge thiisze eptherschreffne mynne garde och gods liiggendis wdj Skonne som er først en gard wdj Bollerups bye som Laueris Gierbo ibor giffuer aarliigen tiill landgille thw pund byg en skelling grott thiuge skylling Swin pendinge halff elluffthe skylling ko pendinge en theye mett anndere beder Jtem en gardt wdj Sanndager som Jens Lauerittssen ibor giffuer aarliigen tiill lanndgille etth pundt byg siw skylling pendinge mett anndere beder Huilcke for ne garde och gods mett alldt theris retthe tiilliigelsze som er ager eng skow marck fyske wandt feegang wott och thiurtt jnthet ther aff wnder thagitt y noger maade som nu tiilliger eller aff Ariillds tiidt tiilliigitt haffuer eller mett Retthe tiillhører forschreffne Peder Oxe [769 aar1555] skall haffue nyde bruge och beholle tiill ewerdeliige eyendom for huer mannds tiill tall huilcke for ne garde och gods Jeg kienndis meg eller mynne arffuinge jngenn lodt dell eller Retthiighedt att haffue vdj epther thenne dag menn skall bliffue hois for ne Per Oxe och hanns arffuinge tiill ewerdeliigge eyendom som forschreffuitt staar Och kienndis Jeg meg atth haffue wpboritt fyllest och fulldt werdtt epther mynn egenn wellige och nye saa Jeg thacker hannom for godt bettalldtniing wdj alle maade Skieede szeg saa thett gud forbiude att noger aff thiisze garde eller gardes tiilliigelsze bliffue forschreffne Peder Oxe eller hanns arffuinge aff wonden eller fran komme wdj noger maade for mynn wanhymmells brøst skylldt Tha bepliigther Jeg meg och mynne sande arffuinge att wdleegge och fyllest giøre for ne Peder Oxe eller hanns arffuinge saa gott gods jgenn aff Renntthe eyendom och leyliighedt jngenn szex samfellde wgger ther nest epther komenndis att samme garde eller nogitt aff gordens tiilliigelsze hannom frann komenn er wdj noger maade och holle hannom thett wdenn alld skadde kost och thering wdj alle maade Att saa wdj sandhedt er som forschreffuitt staar Tiill ydermere windisbyrdt trøcker Jeg mytt Jndszigle nedenn for thette mytt obne breff wennligen tiilbedendis Erliige och welbyrdiige menndt Johann Friis tiill Hesleager kon: Matt. Canttzeler Eskiill Oxe tiill Løgesmosze och Cristoffer Walckenndrup tiill Glorup att the welle beszegle mett meg Giffuitt wdj Kiøpnehaffn syndagen nest epther sanctj Thome apostolj dag Aar etc. 1555
Christofer Huitfeldt sköde till Per Oxse paa en gordt i Ballerup och en i Sandagger -
1555 O Worm. 10.
Christin Andresdatter i Fedstad erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt til sine Farbrödre Björn og Anders Larenssönner i Bjerme sin Jord i nævnte Bjerme for 56 Mark i Sölv og Penge samt 7 Mark i Godvillie til Stadfæstelse paa Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg, tilhör. Jämtlands läns fornminnesförening i Östersund. Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iagh Christin Anders daatther [j Ffedzstadh ath iagh med minom bonde raadhe ok samtykke kerligh wnth ok saalth haffuer minom ?? [770 aar1555] ffadher brøder Biørn Larensson j Bierme ok Anders Larensson j(bi)dem min iordh j ffornempde Bierme ffor lvj mark j sylff ok penningh ok vjj mark j godhuilie oppo thet kiøpith skall tess yther mere haaldis ok stadukth ath bliffue [bar iagh wp ffør en iagh bleff giffth Ty skell iagh ffor de iordh saa mykit iagh aatte j ffor de Bierme wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher mine *brødher ok teres ærffwingher till alle odals ok euerdeligh ego med alle sine tilliggilse inte wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok alth ythermere aaklaghan saa war ok thette kiøp giorth med handebandh ok ein obrytheligh stadhffesto ok the godhemen till witnis Torbiørn j Ffaakher Per j Gerde Per Torstinson j Bergh ok Olaff Raffualson j Bledingh ok Olaff Persson po Kirkebyn ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller riffue laathe skall bøthe ffulth breffue braath ok bliffue ok staa kiøp sidan som ffør till ythermere skell ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Torbiørn j Ffakher ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlv etc.
Mons Nilssön i Helsingland erkjender at have oppebaaret 2 Mark af Jakob i Bek og Nils i Höge for Stadfæstelse af det Kjöb, som hans Morfader Thore i Bek sluttede med Halvard i Höge angaaende de nævnte Gaarde.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Verkö i Norderö). Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iagh Mons Nielsson boendis j Helsingelandh ath jagh haffuer wpburith jj mark j sone ok goduilie aff Jacop j Bek ok Niels j Høgghe oppo thet kiøp som myn modher ffadher Tore j Bek giorde medh Haluordh j Høghe som var xxx mark han bar wp ffor jordan baadhe j Høge ok j Bek ffor wtan andre skuldher som han betalath Ty stadffesther jagh thet kiøp ok skell ok skiuther ffor de jordh ok odall wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de Iacop ok Niels j Høghe ok theres ærffwingher till alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse alsinthe wndan skelth, ffrith ok ffrelsth ffor hwariom [771 aar1555] manne ok alth yther mere aaklaghan The godhemen till witnis Lasse j Hjartestadh Halsteen j(bi)dem ok Karl j Trappenes ath hwilkin thetta kiøp ok sone rjffuer heller oppo tala skall bøthe ffulth breffuebraath Til yther mere skell ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Per Stensson j Aalstadh ath the sin insigle henge laate wnder thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlv etc. #
Helga i Silje (Röden) erkjender at have oppebaaret 12 Mark af sine Brodersönner Per og Lasse Perssönner samt Per Jakobssön i Dille for sin Anpart i Dille i Aas Sogn foruden 3 Mark i Godvillie til Stadfæstelse af Kjöbet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ås). Begge Segl mangle.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Helgha j Sjlj ath iagh haffuer wpburith xjj mark j godhe gilde penningh aff minom brødher sønom Per Person j Dille ok Lasse Person j(bi)dem ok Per Jacopson j(bi)dem ffor mjn arff hws ok jordh alth thet megh till kom ligendis j ffor de Dille j Aass sokn ok jjj mark j goduilie oppo thet ath kiøpith skall tess yther mere haldis ok stadukth ath bliffue Ty skell iagh ffor de arff ok odall wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de mine brødher søner ok teres erffwingher till alle odals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth (ffor) alth yther mere aaklaghan Saa war ok thetta kiøp giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesthe ok giorth war witnisffasth j ting stughunj po Rødans wopne tingh wndher tesse godhemen Jon j Tiernaas Anders po Sijlj Anders j Trettegerdh ok Olaff Larensson po Heste ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skall bøte effther laghan Till ythermere skell ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemmingson lagman ok Per Erikson j Gerde ath the sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDlv
breff po Dille.
[772 aar1555] 
Olaf Larenssön i Fonnes gjör vitterligt, at han har givet sin Sön Anders et Böle ved Navn Oxeböle og 2 Myrer, for at denne skal forsörge ham til hans Dödsdag, da han er syg og blind; hans övrige Sönner have ikke kunnet modtage Tilbudet.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Gåsböle i Refsund). Alle 3 Segl mangle.
Alle dannemen som thetta (breff) see heller høre lesas Bekennis iagh Olaff Larensson j Ffonnes ok giør wjtherligith ffor alle, ath iagh haffuer wnth ok giffuith minom son Andirs eith bøøle som kallis Wxe bøle ok jj myre ein som kallis Bølis myre ok ten andre Eriks myre j saa maatte ath han skall haalde megh ffødhe ok kledhe ok all ffordenskap till døde daghen fforty megh trengher nw mykith ther om, iegh ær ein krankher man ok synløs iagh haffuer ikke annan raadh ffor megh, teslikisth haffuer iagh budith til sytningh medh the andre søner ok the kwnne litan rådh ffor segh Thy skall ffor de *An Andjrs wara ffrj ok ffrels po ffor de jorde parter ffor allom androm syskinnom, wtan alth anneth syskin byte Saa war ok tenne gaaffue ok sytningh gjorth medh handebande ok ein obryteligh stadffesto ok the godhe men till witnis Swen j Nordanber(g) Ion j Enge Olaff j Trammestadh Niels Tordzson j Byn ok Torils j(bi)dem, ath hwijlkin tenne gaffwe ok sytningh rjffuer heller oppo tala skall bøte ffulth breffue broth ok bljffue ok staa medh sama gaaffue ok sytningh sjdhan som ffør Till yther mere skell (ok) fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman Jon j Enge ok Torrils j Byn ath te sin insigle henge laate wn(dher) thetta breff som skriuith ær anno dominj M d l v etc.
I Henhold til et Adkomstbrev af 1555 sluttes i Marts 1606 Overenskomst mellem 3 Mænd om deres Brug af Hofs Kvernestöd i Hakaas Sogn (Jemteland).
Efter Uddrag i Brev p. Papir af Marts 1606 i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Herrö i Sveg#. Nederste Del med Seglet afrevet.
Bekienndis ieg Peder Jennsen i Houff, Lensmannd i Hackaas thinglaug, och for alle giør witterligtt, at ieg haffuer [773 aar1555] annammedt aff epterschreffne danne-Mend Peder Erichsen i Schede och Per Oellsen i Sallum threj gode daller i samb och sone for wy thill hobe schulle haffue, niude bruge och behollde to querner wnnder itt thagh, wdj Houffs quernestill, thj dj thillforne haffuer kiøpt itt quernnestill liggenndis nest hoss Houffs quernstill som dj haffuer rigttig adkomst breff paa i sin datum 1555, Nu er thet beuillgit dennom (som for er rørtt) sammen deris quern wnder thagh med mig wdj for ne Houffs quernstill, Widnismend her om for n forliggells maall, sam och sone, wor Errich Gudmondssen i Sallum och Siuord Gregerssen i Negstedt, Dis thill winndisbyrdt thrycker Jeg mitt Zignett her neden wnnder, och wenligen thilbeder for n widniszmend med mig thill vitterlighedt att beseigle, Datum Hachaas kierckeuaalldt . . . Martij anno 1606 )
Peder Ericksen i Schede
24 (dvs 22) Provsmænd kundgjöre, at de vare opnævnte af Fogden Jens Larenssön til at dömme imellem Paal i Grönviken paa den ene og Mon stads Eier paa den anden Side angaaende et Fiske i Röreholmene mellem Bjermeskoven og Viken, hvilket ved en tidligere Leilighed var tilkjendt Grönviken, men nu tildömtes Monstad.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv. Akad. i Stockholm (fra Kjennerås i Ovik). Huller efter 5 Segl, der mangle.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xxiiii proffs men som her effther nempnis Olaff j Nexstadh Benkth j Sande Jon j Deghernes Gwdffaste j Maalungh Olaff j Trammestadh Per j Stakerjse Per Larensson j Byn Andirs j Raasbole Eric j Østebyn Lasse j Loke Wne Jensson j Billestadh Olaff Jeppeson j Fforneby Mons po Walle Ffaste Persson po Berghe Sigurdh j Heglidhe Erik j Waglem Olaff Giordzson po Miellem Erik j Salem Jon Taargotsson j Østanaar Mattis j Laanghenge Andirs j Sande Gwlle j Raasbole kerligh medh gwdh kwngerandis ath aaran effther gwdz børdh M D lvj, ath løgher daghin nest effther sancte Boneffacij dagh wore wj forsamladhe ok tilnempde aff ærligh ok ffornomstugom man Jens Larensson ffouth j Jamptelandh j proff ok ransak millom Paall j [774 aar1556] Grønuik po ten ene side po then andre side Manstade mannen, om eith ffjske som kalles Røreholme ligendis j medlith millom Bierme skoggerin ok Wjkin, hwilkidh ffiske Manstadh mannen ffik j byte aff Sinbergh mannen ffor etth ffiske som kallis Leer aa som ljgger j Sinbergh skoghin, ok haffuer nw Monstadh men ffulffaalth sama ffiske Rørholme wel j v mans aldher men huru lenge Sinbergh mannen hade sama ffiske till fforren the Røre holme kan ingen man ffulleligh weta tal po naaghon aar sjdan hulth Paall j Grønuikin eith xjj manne proff ok then ærligh man prostin hoss war j sama proff ok effther Paals ffløtningh ath han sade sama holmo ok ffiske laagh wndher hans landh Ty prøffde te Paall j Grønuikin ffjskith till ok Monstadh mennen j ffraan medh saa ffor ordh intil saa lenge yther mere proff ok betre skell kan fforre komme Ty kwnnith wj jkke annith fforre ffinne, wtan effther ty som lagmannin lass lagbokan ffor oss, ath slik gamall heffdh maa ingen man riffue heller oppo tala wtan ther ffins wjtne ok skel til ath thet ær olagligh wndan kommith, ok ffins maangestedz j landith saadane ffiske ffor anner mans landh, ok effther ty ther war hwarske ffouth heller lagman heller lagbokan hoss j thet fførre proff Ty prøffde wj ok dømde Monstadh mennen sith ffiske ok gamall heffdh j gen medh fullen dom ok Paall j Grønuikin j ffraan medh ffoutans ok lagmansans raadh ok samtykke ok thetta maall aldrigh till wpresningh meer, men hwilkin thet giør heller gere laate skal bøte vjjj ortugh ok xjjj mark ok bliffue ok staa medh sama proff sjdan som ffor Teslikisth witnith Torkil j Gerde ok Olaff Jonsson j Øffuerby witnith sin ffadhers ordh ok wilde thet swerie ath te hadhe thet hørth aff theres fforeldre, ath *w Hwjtesiø bekkin ok Dragheidith skelde Grø(n)uik mannin ok Wike mannin ath Til yther mere skell ok større fforuarilse her om bede wj ffornomstig man Jens Larensson ffouth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff medh worum insiglom Gwdh ffaste j Maalungh Lasse J(e)ppeson j Loke ok Mons Persson po Walle som skriffuith (ær) aar ok dagh som fførre staar etc.
[775 aar1556] 
Jon i Aangron (Myskje, Oviken), erkjender, at han af sin Morbroder Mat this i Longesvid har oppebaaret 11 Mark for sin Andel i Longesvid (Myskje) foruden en Eng og et Faar i Godvillie. Enar i Longsvid erkjender, at han af sin Frænde Matthis i Longesvid har oppebaaret 25 Mark for 11/2 Broderdel og 10 Mark for en Sösterdel i denne Gaard, hvoraf de nu hver eie en Halvpart.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Begge Segl mangle.
Alle dannemen som thetta (breff) see heller høre [læsas lesas bekennis iagh Jon j Aangron adh jagh medh minom brodher raadh ok samtykke wpburith haffuer xj mark aff minom modher brodher Mattis j Longeswjdh ffor een jorde parth saa mykith iagh aatte j Longeswjdh som war mith rette ffederne ok gaff han megh eith enge som kallis [lele Edz enge ok eith ffaar j goduilie oppo thet kiøpith skal tess yther mere holdis ok stadukth adh bliffue Ty skel iagh ffor de iorde parth wndan megh ok minom ærffwjngom ok wndher Mattis j Longeswjdh ok hans ærffwingher, medh alle tillundher til odals ok euerdeligh ego ffrith ok ffrelsth ffor hwarjom manne Saa war ok thetta kiøp lagligh (giorth) medh handebandh ok een obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis Erik Iuseson Torkil j Nexstad ok Enar j Longswjdh Jtem kennis iagh Enar j Longswjdh ath jagh haffuer wpburith xxv mark aff minom ffrende Mattis j Longeswjdh ffor j#j mark brodher dell ok een søsther dell ffor x mark som megh war aff dømth oppo Ouik skattingh ffor ty jagh kiøpte een brodher del ok ærffde en søsther dell ok nw haffua wj halffwen gaarden hwar wor Ty skel iagh ffor de jorhh wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher min ffrende Mattis ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh [ege medh alle sine tilliggilse ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere til tal ok aaklagan Saa war ok thetta kjøp gjorth medh handebandh ok een obryteligh stadffeste ok te godemen till witnis Mattis j Aangron Olaff j Miela Siman po Side adh hwilkin thetta kjøp rjffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher jagh hederlige man her Erik j Ouik ok prosth j Iamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem adh te sin insigle henge laate wndher thetta breff som giorth ok skriffuith ær anno dominj M d l vj etc. [776 aar1556] 
kiøpsbreff po Longswjdh
Olaf Jakobssön i Elvin erkjender, at han paa sin Hustrus Vegne har oppebaaret i alt 70 Mark for hendes Del i Svensaas i Oviken af hendes Brödre Olaf og Ketil Jonssönner i Svensaas.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Dillne i Ovik). Begge Segl mangle.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas Bekennis iagh Olaff Jacobsson j Elffwin ath iagh (wpburith haffuer) oppo minne hustrv wegne Kirstin fførsth xl mark j løsse penningh ok xxx mark ffor hennis jordh aff Olaff (ok) Ketil [Ionsøner j Swensaas megh till ffulle nøgie ok alle Saa megh well atnøgher Ty skell iagh ffor de iorde parth ligendis j ffor de Swensaas wndan megh ok minne hustrv ok worum ærffwingom ok wndher hennis brødher Olaff ok Ketil ok theres ærffwingher till alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse alsinge wndan skelth, ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok alth yther mere aaklagan Saa war ok thetta kiøp laglighe gjort medh handebande ok ein obryteligh stadffesto ok giort war witnisffasth wndher tesse godhemen fførsth hedherlighe man her Erik j Ouik ok prosth j Jamptelandh Andirs j Wbaas Mattis j Longswidh Olaff Olson j Hwatem ok her Mons prostans kapelan, ath hwilkin thetta kiøp rjffuer heller oppo tala skall bøte gridnidings both ok bliffue ok staa medh sama kiøp sjdhan som ffør till yther mere skel ok større fforuarilse her om bedher jagh hedherlighe man her Eric j Ouik ok prosth j Jamptelandh ok Olaff Hemmingson lagman j(bi)dem(!) som skriffuith ær anno dominj Mdlvj etc.
Mons Jonssön i Landsem (Myske) erkjender, at han har mageskiftet 1/3 i Hogermo til Erik Perssön i Hogermo mod 1/4 i Gaarden Byn.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Mattnäs i Myske). Remme vedhænge til 2 Segl, der mangle. [777 aar1556] 
Alle men som thetta breff see heller høre leesas bekennis iagh Mons Jonsson j Lanssem ath iagh haffuer giorth iorde byte medh Erik Persson j Hoghermo medh saa skeell han ffik aff megh po sith byte ein tridhj parth j Hoghermo medh alle sine tilligilse ok iagh ffik aff honum j gen po mith byte ein ffierde parth j Byn medh alle sine tilligilse Ty skell jagh ffor de tridhe parth j Hogermo wndan megh ok minom ærffwingom, ok wndher ffor de Erik Persson ok hans erffwinge till alle odals ok euerdeligh ego medh alle tillundher ffrith ok (ffrelsth) ffor alth ythermere aa klaghan saa war ok thetta byte lagligh giorth medh handebandh (ok) ein obryteligh stadffesto, ok effther vj dannemens skiørningh, ok the godhe men til witnis fførsth hedherlighe man her Erik j Ouik ok prosth j Jamptelandh ok hans kapelan her Mons ok Olaff Hemmingson lagman ath hwilkin thetta byte riffuer heller riffue laate skall bøte effther laghan ok bliffue ok staa medh sama byte sjdhan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher iagh hedherlige man her Erik j Ouik prosth etc. Olaff Hemmingson lagman ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith er anno dominj Mdlvj etc.
bytis breff po Hogher mon
Tolv Domsmænd frifinde Jon Larenssön i Landsem for den Tiltale, Jon Svenssön i Tjernaas mente at have til ham for sin Fadersarv, da Jon Larenssön beviste, at han ikke alene intet besad af Arven men derhos havde givet Sven i Tjernaas Ophold hos sig i 1/2 Aar, da han laa syg, og födt 3 af hans Börn i 21/2 Aar.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ås). Remme til 3 Segl, der mangle.
Alle dannemen som thetta breff see heller (høre lesas) helsom wj xjj domsmen som her effther nempnis fførsth Niels Person j Ffølingh Lasse Monsson Jens j Klokestadh Bertil j(bi)dem Siman j Budhe Sigurdh j(bi)dem Biørn j Søre Knwth j Ffiale Lasse Olaffson Juar j Bye Lasse Jonsson j Ffølingh Per Helieson j Hardskagha, kennis ok giøre wjtherligith ath anno dominj Mdlvj, taa ærligh ok ffornomstigh man Jens Larensson ffouth j Jampte- ?? [778 aar1556] landh tingith skattingh j Lith, kom taa ffor aas j rette Jon Swensson j Tiernaas, ok klaghade till Jon Larensson j Lansem ath han skulle haffua naaghon arff ok penninge inne ner segh som honum til kom effther sin ffadher Swen j Tiernaas, kom taa ffram Jon Larensson medh skelige witne saa ath han giorde thet well ffraan segh hwar penningh thet minste medh thet meste saa mykith hans ffadher hade ther in j gaardin ok jkke en taa ffyllisth ffor thet kostehaall som han haalth hans ffadher j eith halffth aar som han laagh ther sjuk j gaardin ok jjj hans barn som han fføde i jj#j aar, Teslikiste gjorde han sin wndan fførsle sielff sjette saa ath han dølde ther aff aldher saa gaa(t) som ffyre penningh Ty kwnnith wj ikke annith fforre ffinne wtan wj dømde Jon j Landzsem quith ok ffrj ffor sama arff ok penningh som Jon j Tiernaas ladhe honum till, ok ther till skall Jon j Tiernaas staa honum ein fful reth ffor thet dølsmaall han kasthet honum fforre Till yther mere skell ok fforuarilse her om bede wj wor lagman Olaff Hemmingson ath han sith insigle henge laate wndher thetta breff medh worum insiglom Juar j Bye ok Knwth j Ffiale som skriffuith ær aar ok dag som fførre staar etc.
. . . . Kinxaas (Klux - ?) adh hulkin thetta kiøp riffuer eller riffue laathe skal bøte ffulth breffue braate ok bliffue k[iøp sidan som før] . . . . . . . . wndan skelth grefftæn . . . . . . . . . . . [anno] dominj Mdxxxj etc. som ær ein ffierdungh aff alle Ffaxnegildh
Jens Benktssön i Selsvid erkjender, at han har solgt til sin Hustrus Frænder Gunnar og Henrik Jonssönner i Selsvid den östre Gaard i Selsvid i Kalls Sogn for 82 Lod Sölv, hvilken Gaard han har kjöbt af sin Værfader Lasse i Nylend og hans Hustru Cicilia.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (af den Burmanske Samling). Alle 4 Segl mangle. Sigillat. forb. m. fölgende Brev.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Jens Benktsson j Selswidh ath iagh medh minne hustru raadh ok samtykke kerligh wnth ok saalth haffuer minom hustrv ffrendrom Gwnnar ok Hendrik Jon søner j Selsuidh ten [779 aar1556] sama jordh som iegh kiøpte aff minom wers ffadher Lasse j Nylendh ok Sisil hans hustrv som jordan aatte som ær østre gaardin j Selswjdh ligendis j Kals sokn ffor jj lodh sylff ok lxxx gaatth sylff Ty skel iagh ffor de iordh som ær østre gaardin j Selswidh wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher ffor de mine hustrv ffrendher Gwnnar ok Henrik ok teres ærffwingher til alle odhals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse alsingo wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok alth yther mere aaklaghan Saa war ok tetta kiøp laglighe gjorth medh handebande ok ein obryteligh stadffesto tesse vjjj ffaste til witnis Jon j Nedher gaardh Karl j Moo Olaff Olson j Monstadh Mortin Olson j(bi)dem Mons j Bakke Niels j . . . . . Øndh j Brathegh Hemmingh j Belie, ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte breffuebraath ok haalde kiøp sjdhan som ffør til ythermere skel ok fforuarilse her om bedher iagh ffornomstigh man Iens Larensson wor lans ffouth Olaff Hemmingson lagman her Mons Karlson ok Lasse j Nylendh ath te sin jnsigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlvj etc.
kiøps breff po østre Selsuidh -
Olaff Tordzson
Lasse i Nylend erkjender, at han med sin Hustrus Samtykke har oppebaaret 70 1/2 Mark i Sölv og Penge af hendes Frænder Gunnar og Henrik ( Jons sönner) i Selsvid "i Sone" for hendes Odel i östre Selsvid (Kalls Sogn, Undersaaker), som de havde kjöbt af hans Maag Jens Benktssön.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle. Sigillat. forb. med foregaaende Brev.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Lasse j Nylendh ath iagh medh minne hustrv raadh ok samtykke wpburith haffuer lxx#j mark j sylff ok penningh j sone aff minom hustrv ffrendrom Gwnnar ok Henrik j Selswjdh, oppo ten gaardh østre Selsuidh som the kiøpte aff minom maagh Jens Benktson som ær minne hustrv rette odhal ty stadffesther iag thet kiøp ok skel jagh ok skiuther ffor de odall ok odals børdh ffor de østre Selsuidh wndan megh ok minne hustrv ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Gwnnar ok Henrik ok teres ?? [780 aar1556] erffuingher til alle odals ok euerdeligh eghe medh alle sine tilliggilse jnte wndan skelth ffrith ok ffrelsth ok altingis aatalaløsth ffor hwariom manne Saa war ok ten sone ok stadffestilse giorth medh handebandh ok ejn obryteligh stadffesto ok the godhemen til witnis Jon j Nidhergaardh Karl j Mo Øndh j Brathegh Mons j Bakke Olaff Olson j Monstadh Mortin Olson j(bi)dem kirke murmesteren Hemmingh j Belie ath hwilkin tenne sone ok stadffestilse riffuer heller po tala skall bøte ffulth breffuebraath ok haalde baadhe kiøp ok sone sjdan som ffør til yther mere skell ok fforuarilse her om bedher iagh Jens Larensson wor lans ffouth her Mons Karlson wor kirke herre Olaff Hemmingson lagman ath te sin insigle henge laathe wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlvj etc.
sone breff po Selswidh
Jens Björnssön, Borger i Throndhjem, erkjender, at han af sine Brödre Jon og Olaf Björnssönner i Öd (Mariby Sogn, Brunflo) har oppebaaret alt, hvad der tilkom ham for sin Arv og Odel, tilsammen 93 Mark, hvorfor han overlader dem den nævnte Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Öd i Mariby). Af 3 Segl vedhænge de 2 förste (Bomærker i Skjold).
Alle danne men som thetta breff see heller (høre) lesas Bekennis iagh Jens Biørnson borghar j Tronhem ath iagh haffuer wpburith aff minom brødrom Jon ok Olaff Biorn søner j Ødh fførsth xjjj mark rede penningh ein ryghie ffor jjjj mark ein jarnstør ffor j mark thet war alth j mine løse penningh j min arff, ok xv mark j sylff ffor mith [ffe ok bygginskap som megh till kom, ok lx mark ffor myn jordh j sylff ok penningh Saa kennis ok iag fforskriffne peningh wpburith haffua megh til ffulle atnøgie ok alle saa megh aldeles well atnøgie Ty skell iagh ffor de jordh ok odall wndan megh ok mjnom ærffwingom ok wndher mine brødher Jon ok Olaff j Ødh ok teres ærffwingher till odals ok euerdeligh eghe medh alle sine tilliggilse ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere tiltal ok aaklagan Saa war ok thetta kiøp lagligh giorth medh handebandh ok en obrytelige stadffesto ok gjorth war witnis ffasth po Bronfflo kirkeuoll wndher tesse gode [781 aar1556] men fførsth hedherlighe men her Andirs j Bronfflo Jon Brvddeson j Torualle Olaff Tordzson j Ffugilstad Kell j Gryta ok Andi(r)s Hemmingson j Gotestadh ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skall bøte effther lagan Til yter mere skell ok fforuarilse her om bedher jagh Her Andirs j Bronfflo ok Olaff Hemmingson lagman ok Olaff Tordzson j Ffugilstadh ath (te) sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlvj etc.
kiøpsbreff po Ødh
Paa Grund af den forskjellige Maade, hvorpaa Loven udtydes nordenfjelds og söndenfjelds, paalægger Kong Christian III Kantsleren Peder Huit feldt at samles förstkommende 29. Juli i Bergen med Befalingsmanden sammesteds, Borgermestere og Raad samt alle Landets Lagmænd for at tilveiebringe Enhed i Lovens Anvendelse; naar dette er skeet, skal der aarlig holdes Retterthing i Bergen 29. Juli og i Oslo 25. Januar, hvor Kantsleren skal være tilstede paa förstnævnte Sted med Lagmændene nordenfjelds og paa sidstnævnte med Lagmændene söndenfjelds for at paadömme de der forebragte Sager.
Efter Orig.-Concept p. Papir bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 13 No. 7). Helark, Patent, uden Segl. (Indfört i Tegn. ov. alle Lande V S. 119, hvorfra Uddrag i N. Rigsreg#. I 207 f. Trykt h. Krag og Stephanius´s Chr. III.s Hist. II S. 527 ff.).
Wij [Christ]iann thennd tredie [me]tt gudzs n[a]ade Danmarckis, Norgis, [Wendis] oc Gottis koning, Hertog, vdj Slesuig, Holsten, Storm[arn], oc Dyttmersken, Greffue vdj Oldenborg oc Delmenhorst, Giøre alle witterligtt, att effther thij wij ere komne vdj forf[a]ring huorledis, att endog ther er enn loug vdgangitt offuer altt wortt riige Norge, huor effther huer skal wiide szig att rette, Oc skall same Norgis loug bruges oc vdtyes, Nordenfieldzs anderledis end Søndenfieldzs, saa att mangfoldige clagemaall ther om for oss weritt haffuer, Oc wij tilforn haffue befalitt nogre wore Lenszmend oc laugmend vdj Norge, att skulle thenom paa en beleylig tiid forsamble, oc endeligen giøre ther en skick paa, som thet sig burde, huilckitt icke her till dagis skeedt er, for nogen forhindring skyld szom paakomne er, Tha haffue wij mett [nogre vore Elsk e Danmarckis riigis Raadzs raad som her hosz oss tilstede ere forordinerett, tiltroett oc befalett, oc nu [782 aar1557] mettt thette wortt obne breff, tiltroe oc befale, Oss elsk e Erlig oc welbyrdig Peder Huittfeld, wor mannd tiener oc Norgis Riigis Cantzler att hand skall Sancti Oluffs dag først kommendis were tilstede vdj wor kiøbstedtt Bergen, oc tha thage till sig wor Embitzmand paa wortt slott Bergenhus, Borgemestere, Raadmend, Laugmanden ther samestedzs, oc alle Laugmendene Nordenfieldzs [oc synden fieldz vdj wortt riige Norge, [Sameledis skall hand met wor Lensmand paa wortt slott Aggershus, oc Borgemeser, Raadtmend Laugmand vdj Oslo oc alle laugmenden szønden fieldzs, møde vdj for ne Oslo, Sancti Pouels dag conuersionis først komendis , Oc tha mett thennom granndgiffueligen offuerweye, grandske oc forfare, all thend tuist oc wenighett, szom findis att were om thend Norske loug Oc vden all skudzmaall oc wiidere forhaling foreenis oc fordragis, om same loug, Oc giøre ther en skick paa saa att for ne loug oc rett drager offuer itt, offuer thet gandske riige, Oc bliffuer holdett wed ord oc article som thend vdj allemaade vduiszer oc indholder, Oc thend icke anderledis att tyes och forandris end som Bogstaffuen vduiser, Meden menige Norgis Riigens indbyggere att bliffue wed Norgis loug friiheder oc priuilegier Effther som hogborne første Hertog Frederich wor kiere søn mett noger wore Elsk e riigens raad, haffue paa wore wegne ladett vdraabe for riigens indbyggere vdj wor kiøbsted Oslo ther hogmelte wor kiere sønn ther bleff hyldett, Oc nar thenne skick saa giortt er om lougen, Tha skal ther holdis itt retterting huertt aar vdj for ne Bergen, Sancti Oluffs dag, oc itt retterting huertt aar vdj wor kiøbsted Osloe paa Sancti Pouels dag Conuersionis, Oc Norgis riigis Cantzler begge retterting at besøge, oc [we]re tilstede oc laugmendene for Norden att møde wdj [Berge]n, oc Laugmendene for synden, at møde vdj Oslo for ne dage Oc tha Riigens Cantzler mett Laugmendene icke att attskillies førre end the haffue endeligen, mett dom oc rett attskild huer som sager haffuer att vdrette, oc hielpe huer mand fattige oc riige thett Norgis loug oc rett er, som the wille anttsware for gud, oc were bekiendt for oss, Oc skulle the klarligen lade indzsette i hues domme som the forrette aff sziige oc lade vdgaa, begge partenes berettning, breffue, oc beuiszning , Oc nar for ne domme ere beszeglitt oc vdgangne, skulle begge partene were forpligtig thenom aldelis att fuldkomme holde oc fuldgiøre vdj alle maade, Ther som oc noger skader ther nogitt paa, skulle the mue same domme ind [783 aar1557] steffne for oss, Oc tha gaar ther om saa møggitt som Norgis loug oc rett er, Bedindis oc biudindis alle wore vndersotte geystlige oc werdzliige, Riddermendzsmend, Fogitter, Embitzmend, Laugrettesmend kiøbstedzmend, bønder oc menige almue, som bygge oc boe offuer altt wortt riige Norge, atj tiltencke att besøge etthers rett vdj Bergen oc Oslo, paa the thwende tiider som forscreffuitt staaer, hos Norgis riiges Cantzler oc Laugmendene, the skulle vdenn wiild hielpe huer mand saa møggitt szom rett oc skiell er, effther Norgis loug, Giffuitt paa wort slott Kiøpnnehaffn thenn [xvij [xviij dag Januarij Aar etc. Mdlvij o. Vnder wortt Signnett.
Registerett etc.
Kong Christian III bekjendtgjör for Norges Indbyggere, at han paa Grund af den store Forskjel i Lovens Anvendelse norden- og söndenfjelds, har paalagt Kantsleren Peder Huitfeldt med samtlige Lagmænd og flere andre paa förstkommende Retterthing i Bergen at tilveiebringe den nödvendige Enhed, hvorefter han siden bestandig skal være tilstede, med de nordenfjeldske Lagmænd paa Retterthinget i Bergen 29de Juli og med de söndenfjeldske i Oslo 25de Januar for at forhjælpe enhver til sin Ret efter Loven.
Efter Orig. p. Papir bl. Dipl. i Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 13 a No. 8). Helark, Patent med Spor efter et större, bagpaa trykt Segl i rödt Vox. (Indfört i Tegn. ov. alle Lande V. 121, hvorfra Uddrag i N. Rigsreg. I S. 208 f. Trykt h. Krag og Stephanius Chr. III.s Hist. II S. 529 f.).
Wij Christiann thenn tridie met Gudtz naade, Danmarckis Norgis Wendis och Gottis koniing Hertug wdj Slesuig Holstenn Stormarenn och Dytmerskenn Greffue wdj Oldenborg och Delmenhorst Helsze etther alle wore kiere tro wndersotte giestlige och werdtzlige Ridermendtzmendt kiøpstedtz mendth Bønnder och meniige almuge som bygge och boe offuer alt [wort Rige Norge k enn met gudt och wor naade wider ath epthertij wij ere komne wdj forffaring, huorledis at Norgis Long skall icke offuer all Norge enns wdtyes och holles Och ther fore mangfoldige klagemoell fore oss werit haffuer, Tha for slig lelighedtz skyldt haffue wij tilltroedt och beffallit Oss Elsk e Peder Huitfeldt war mand thiener och Norgis Rigis Candtzeller ath skulle till [784 aar1557] første Rettherting som holdes wdj wor kiøpstedt Bergenn, met alle laugmendenne offuer allt Norge szeg forszamble, och tha met nogre wore Lenszmendt och Laugmendenne giøre enn endelig forenning om Norgis loug saa thenn skall holdes wedt ordt och Artickle wdj alle mode, offuer alt Norgis Rige som thend wduiszer och jndeholler, och jngenn aff etther ther emodt ath besuergis, Medenn wille wij at menninge Norgis Rigis Jndbygere skulle bliffue wedth Norgis Rigis loug friheder och preuilegier epther som høgbornne første hertog Fredrick wor kiere sønn met nogre wore Elsk e Rigens Raadt haffue paa wore wegnne ladit wdrobe for Rigens Jndbyggere wdj wor kiøpstedt Opsloe, ther hogmelte wor kiere sønn ther hyldet bleff, och ther som nogenn aff etther emod Lougenn, thet were seg wdj huad mode thet helst er eller neffnis kandt besuergis enthenn aff wore fogder lenszmendt adellenn eller andre jngenn wndertaget, Tha haffue wij giort ther slig skick paa ath Norgis Rigis Candtzeller skall were tilstede wdj Bergenn huert Aar paa Sancti Oluffis dag, och wdj Opsloe huert Aar paa Sanctj Pouels [dag conuersionis, Och tha Lougmendenne for nordenn met hanom at møde wdj Bergenn och Laugmendenne for søndenn ath møde wdj Opsloe, och wdenn all wndskylling och [for]halling hielpe huer mandt fatig och rig thet Norgis Loug och Ret er, Atj ther fore o[m etther] wederfaris nogenn wrett, enthenn aff wore lenszmendt adellenn eller andre (atj) thet beclage fo[r fo]r ne Norgis Rigens Candtzeller och laugmendenne, Tha skulle the were forpligtig ath hielpe och [lathe etthe]r weder[f]aris endeligenn wdenn all skudtzmoell y noger mode thet loug och Ret er och fa[nge do]m ther paa, saa atj kunde egienn bekome huess etther er frannkomit met wrette och emod [lougenn] Er ther och noger som skader noget paa Rigens Candzellers och Laugmendens dom, Tha steffn[e s]eg thenn indt, fore oss, och goe ther om saa møgit som Ret er, Dog skall Rigens Candzellers och Laugmendens dom staa wedt magt och begge parthernne thenn at nyde och wndgielle, nw saa lenge wij sige ther paa enthenn thenn skall were wedt magt eller icke, Her kand huer wide seg epther ath retthe, Giffuit paa wort Slot Kiøpnehaffnn thenn xviij dag Januarij Aar etc. Mdlvij wnder wort Signneth
[785 aar1557] 
Thorkel Aslakssön erkjender at have solgt til Thorbjörn Thormodssön 3 Markebol i Omthveit ved Tytegrav (Brunkeberg) og at have oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (Gave af Postexped. J. L. Malthe 1892, fra Klev i Morgedal). Begge Segl mangle. (Jfr. Dipl. Norv. IX No. 769, XI No. 646, 650 og 721 og XIII No. 186).
Ollum mandum som thette breff seer eller hører bekendis jeg Torckel Aslagson att jeg haffuer solt Torbiørn Tormodson iij merke bord y Omtueid med luttum och lundum fiske oc følge och alle wedestader som till liger och ligett haffuer fraa forno och nye vtthen gaars och inden frelst och hiemholt for huer mand y fraa mig och myne aruinge och vnder for de Torbiørn och hans aruinge till euerdelige ege, och haffuer ieg opboritt førsthe penninge och mesthe som hand loffuitt mig (for) for de Omtueidt som liger ved Tithe graff, att saa er y sandhet till beder ieg Kietill Tiøstolffson her om att henghe sit jndzegel med mitt neden for thette breff screffuitt paa Holthe tredie dag paaske anno dominj mdlvij
Fire og tyve Lagrettemænd kundgjöre, at Paal Erikssön og Hafthor Nilssön i Volledet klagede over, at deres Grande Gulle i Kelen har trængt dem fra deres rette Afraadsland, som Kong Haakon har lagt under Gaarden og deres Forfædre stedse indehavt mod 1/2 Mark i Afraad til Kronen og 2 Örtuger til Rafund Kirke, og skjönt de havde et Provsbrev af 12 Mænd, har Gulle ved Landfogdens Hjælp efter et Provsbrev af 6 Mænd borttaget deres tidligere Brev, hvorpaa de ogsaa havde Hr. Vincents Lun ges og Jens Thillessön ( Bjelkes) Stadfæstelse. Dommen tilkjender atter Volledets Eier Jorden og det borttagne Brev.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist#.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Helark, hvoraf 3 Sider beskrevne, med et paatrykt Segl i grønt Vox.
Bekennes vij xxiiij Lagrettismen her epther nempnis. Niss Pållson paa Rise. Ketill i Belstad. Hans i Landuerck, Bio#ern i Suere, Morten i Ho#ela, Nilss i Mychlegård. Morten i Bijnom. Simon i Diupevåg. Per Sunduisson i Krokom Mattz i Backe Ion Karlson paa Sa#ele. Oluff paa Kleppe, Måns [i] Månsåsen, Anders i Bungååsen, Torbyo#ern i Fåkre. Ion Ionson i Hallom. Ion Kryp: ibidem Rikall i Odensaall. Lasse i Galhammer. Ion Larson paa Vigge etc. kerlig medt gud, kungo#erandes att årett epther gudz byrd 1.5.5.7. våre vij i dom sette sancte Botolffs [786 aar1557] afftan paa Språttedit oc tingstadom rettom. kom fo#er oss i retthe. Påål Erichson i Vålleditt. oc Hafftord Nilson ibidem oc klagade f#or oss i retthe. att theris grande Gulle i Kälen haffuer medt kap ok offueruall trencktt them i fråån theris retthe affradisland som konung. Hakan. hade sielffuer lagtt vnder fo#er de gård Våålleditt. oc the, oc theris fo#erelldre haffua thet fullfo#ellt man epther man oc giort haffua ther af, kronene en #j march i affradtt oc Reffsunda kyrkie ij ort. aff sama affradzland som konung Hakan gaff sielffuer till kyrkien. Jtem berette och for de men fo#er oss. att ther haffuer varitt xij manne proff om samme affradisland oc thå vartt Vålleditt manne fulkommelig till pro#efftt. oc Gulle i K#alen i från. fo#ertij han haffuer syn skog, altt in till Suerigis skogråå. Men lickuell vill han medt kap gåå vtt fo#er Vålleditt mannen. Saa att han kan icke niutha dannemanne proff eller breff. eller månge liffuandis vittna besynnerlig hans egin broder Oluff i Finnis. hade vittnatt oc suoritt att hans broder Gulle var ther [aldrig rett till: Jtem haffuer oc for de Gulle hafftt vår lands foug till sig Iens Larson medt vj men oc medt kap la#ea#ett proffua xij men dom till baka medt vj. oc theruttoffuer tog han bortt Valedittz manzens breff [bortth vtann lag oc dom. Oc o#effuer altt thetta haffuer Våledis mannen god stadfestis breff. aff her Vincentio. och teslikis aff Iens Tilleson vor landz herre. att han skall niutha oc behalla samma affradis land. Therfo#ere synis thet vara orett att Iens Larson skall driffua syn egin herris oc husbundis breff. Saa epther slick klagamåll oc god skeell. kunnade vij intthitt retthare fo#ere finna. vtan vy tildo#emde Våledismanne breff, proff oc skeell gill. oc Gulle i Ka#elen ifrån. Oc ther till skulle oc Iens Larson fougden, faa Våledis manne sytt proffz breff igen. Thetta a#er nw vår dom full och gill. Till sanning oc ho#egbeuissning bediom vij Hederlig man vår landz prost Her Erick i Ouicken om sytt signet vnder thenna vår randseckning. datum vt supra
Otte Lagrettemænd af Fede Thinglag dömme i Lensmanden Anders Viol söns Nærværelse, efter at have opgaaet Grændserne mellem Gaardene Rafos og ytre Rönesdal (i Liknes Sogn), de Mærkestene rigtige, som bleve dem med Vidner anviste af Simon Thorsteinssön og Nils Jenssön paa Thorgeir Berntssöns Vegne, medens de af Asbjörn Sæbjörnssön paa Rönesdal anviste erklæres ugyldige.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Rafos i Kvinesdal). Alle 8 Segl mangle. Brevet er stærkt beskadiget. [787 aar1557] 
Alle men som dette breff sier heller høre lesze bekendis wy effther skreffne men som saa heder Amundt Gunwolszøn Jens Mickelszen Haaffuer Kiedelszøn Torgger Sølffszøn Torsten Kraggesszøn Osmund Benndszøn Stille Wiolszøn Peder Tolløffszøn suarne lagretis men wdy Leste len och Fede tingstad ar effther gudz byrd an(n)o do(mi)nj mdlvii etc. (?) kund giørendis met dette wortth obne breff att wy ware paa Raffos Sancte Hans afften tyll beden aff erlig och welffornumstiige men som saa heder aff enne halffue Symon Torstenszøn och Niels Jenszøn paa Torger Berrenszens wegne och aff andre halffue *Asbiørns Søbiørnszøn paa yther Rønesdall att gange ma(r)rke gaang wdy emellom for ne Raffos och yther Rønesdall som wy da giorde offuerwerrendis konglig ma tis lensman Andris Wiolszøn och da ginge wy først y fra den sten som stander ved elluen offuen for Raebøn som syner fra oen och saa fra same sten och op y Axsellen paa Axsellen er en storsten *sten som liger tre stene paa same sten och syden der y fra och op y fiellet som man seer tyll Raffos och saa fra den sten vest tyll ende stagen effther for ne Symon Torstenszøn proff och skiell som da tyll stede ware som war Tallag Amundszøn Gudlaug Rolffsdoter Oluff Oluffszøn och syden ginge wy for ne Asbiørns Søbiørnszøns [marcke sten] som hand haffde effther hans proff oc skiell da kunde wy for ne men engen marcke sten fynne ther att were som gielle kunde were Saa ginge wy baade marcke stene west ouen (aaen?) fra endestagen som er tyl Raffos och øster tyl elluen och den tiid wy for ne men komme tyl elluen da attspurde for ne Symon Torstenszøn for ne Asbiørn Søbiørnszøn att om hand weste sig nogen anden ythermere leg[lighet?] at gaange da suaret for ne Asbiørn for ne Symon Torstenszøn ney da att spurde wy forskreffne men med flere danemen som da tyl stede ware om att for ne Asbiørn och Symon wylle holle och haffue dett som wy thennnom wdy emellum giorde da suareth for ne Symon och Asbiørn ja der tyl och togis wdy hende *hende sammen da war det wor fulle dom med flere dannemen som da tyl stede ware och effther loglege proff och skiell som for ne Symon haffde paa syn syde och Niels Jenszen paa Torger Berenszens wegne att Symons marcke stene skule were och hollis retth och gielle marcke stene och icke Asbiørnsz tyl ythermere veszen och sannengen att saa gyk som forkreffueth star henge wy ware jnd?? [788 aar1557] segele neden for dette wort obne breff som giort war paa Raffos ar och dag som føre seger.
Brödrene Nils og Olaf Thordssönner i Byn (Lockne, Brunflo) erkjende, at de have solgt til sin Frænde (Lagmanden?) Olaf Hemmingssön en Ödejord i Enge i Hellebygden (Brunflo) for 43 Mark, som de have oppebaaret, hvorefter alle Fordringer fra Olafs og hans Medarvingers Side i Anledning af Arven efter disses Farmoder skulle være afgjorte.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Bodal i Brunflo). 4 Segl (Bomærker) vedhænge, af förste dog kun en Levning.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas Bekennis wj brødher Niels ok Olaff Tordz søner j Byn ath wj medh wilie ok beraadne modhe kerligh wnth ok solth haffwm worum ffrende Olaff Hemmingson naaghon øde jordh som ær eith skinne geldh liggendis j Engiom j Helle bygdin ffor xljjj mark j sylff ok rede penningh ok ther aaffuer saa wj ære quith ok ffrj ffor ten arff som ffor de Olaff ok hans medh ærffwuingher hade oss til ath tale effther teres ffadher moder Saa kennis ok wj fforskriffne penningh wpburith haffua oss til ffulle nøgie ok alle saa oss well nøgher Ty affhende wj ffor de iordeparth wndan aass ok worum ærffwingom ok til egner ffor de Olaff Hemmingson ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ege medh alle sine tilliggilse alsingo wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor allom them ther kwnne oppo tala Saa war ok thetta kiøp lagligh giorth medh handebande ok ein obryteligh stadffesto ok giorth war witnisffasth heme hoss aass j Byn daghin nesth effther wore ffru dagh visitacionis Marie wndher tesse godhe men fførsth hedherlige man her Andirs Persson wor kirke herre Olaff Tordzson j Ffugilstadh ok hans brodher Niels Tordson Olaff ok Iens Andirs søner j Gotestadh ok Lasse Larensson j Byn, ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller oppo tala skal bøte effther lagan men waardher thet ffosth heller ffalth taa skal thet biudis oss j gen heller worum ærffwingom Til yther mere skel ok fforuarilse her om bede wj hedherlige man her Andirs j Bronfflo wor kirke herre [789 aar1557] ok Christiern Nielson wor lagman ok Olaff Tordzson j Ffugilstadh ath te sine insigle henge laate wndher thetta breff medh mino egne jnsigle Olaff j By Som skriffuith ær anno dominj M d l vjj etc.
Tre Lagrettemænd bevidne, at Fridstein Oddssön fik to Mænds Vidnesbyrd, for at Eflerud (nu Elveröd) i Haaböls Sogn var hans rette Odel.
Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (fra Vaaler, 1869). Brevet har kun havt 2 paatrykte Voxsegl, der nu ere affaldne.
Bekendes vy efftter screffne logrettis men Halsten Tollagson oc Saxe Kolbyensson att vy vore paa Tomter som liger i Mossedall oc lenssmannen med oos Hørde vy att Fressten Odtszon til sporde Azslag Ollafson om han nogett visste eller haffde høertt om Effllerud vaar for ne Fresstens rette odall Suarett daa Azslag iaa thet er meg full vitterligtt att iegh haffuer hørtthet j mitt fulle minne j tryssinne tiweff aar atth Efflervd skall wære thiitt rette oddal for gud oc sandin oc visste ieg att din mooder Ingeborg Haralsdotter steff(n)de honom Ion Ressem fordy att han loott komme gossett j vskylle hender oc han møøte icke steffnen Jtem framdellis bestoor ieg Halsten att ieg vaar en dreng vedt sexten aar gamell oc ieg nu mynnis tilbager j firesinne tiuue aar ieg laa hoggen hoos godee moder din hun legtte meg da sagde hun til døttrom sinnum deett haffue nu saa gode egger myne døtter, Toon, oc Efflervd Hummellrvd som er eders rette odall, giffue j sioo thet vell fyry Att saa i sandinggen eer sette vy vore insigle med tenne dannemans insigle Hans Asskelson for thette breff som giort er paa Tomter fieerde sonnedag efftter Hellig treffoll(i)gx daag Anno domini M d lvij
Agnes Thomasdatter erkjender at have oppebaaret 18 Mark for sin Part af Hogstad i Hallen Sogn af sine Frænder Olaf, Faste og Peder Gunnars sönner i Hogstad.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Hogstad i Hallen). Begge Segl mangle. [790 aar1557] 
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Agnis Tomas daatther ath iagh haffuer wpburith xvjjj mark aff minom ffrendrom Olaff Ffaste ok Pedher Gwnnarsøner j Hogstadh ffor min iorde parth saa mykith iagh aatte j Hogstadh Ty skell jagh ffor de iorde part wndan megh ok minom erffwingom ok wndher mine ffrender ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdelig#h ego medh alle tilliggilse ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne saa war ok thetta kiøp laglig giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadhfesto ok gjorth war wjtnisffasth oppo Halle skattingh wndher tesse godemen Olaff Hemmingson lagman Jeppe j Gaaie Pedher aa Bakke Mortin Jlianson po Hammanes Mortin j Hølan Torkil j Mortins swndh Jacop j Bek ath hwilkin thetta kiøp riff(uer) heller rjffue laate skall bote effther laghan Til yther mere skell ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson lagman ok Mortin po Hølan ath sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlvjj etc.
breff po Hoxstadh j Hallin
Olaf og Nils Erikssönner, boende i Norge, erkjende, at de have solgt sin Odelsjord halve Bakken i Rödans Sogn for 30 Mark til sin Frænde Nils Engelbrektssön i Bakken og oppebaaret Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Rödön). Af 2 Segl vedhænger förste (Bomærke).
Alle dannemen som thetta breff see heller høre læsas Bekennis wj brødher Olaff ok Niels Erik søner boendis j Norie ath wj medh wilie ok beraadne modhe kerligh wnth ok solth haffuom worum ffrende Niels Engilbrigdson j Bakkin wor jordh ok odall som ær halffwin Bakkin ligendis i Rødans sokn ffor xxx mark j gode gilde penningh Saa kennoms wj fforskriffne penningh wpburith haffue oss till ffulle atnøgie ok alle saa oss well nøgher Ty skiliom wj ffor de arff ok odal wndan oss ok worum erffwingom ok wndher wor ffrende Niels ok hans erffwingher till alle odals ok euerdeligh egho, medh alle sine tli [791 aar1557] ligilse inte wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere tiltall ok aaklaghan Saa war ok thetta kiøp lagligh giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godemen till witnis fførsth hedherlige man her Mons Olson po Rødan Andirs Monsson po Wike Sjgurdh Enarson j Kroke Niels j Kelin Juar j Sæther ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skall bøte effther laghan ok haalde kiøp sjdan som ffør Till ythermere skell ok fforuarilse her om bedhe wj hedherlige man her Mons po Rødan ok Olaff Hemmingson lagman ath the sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M d l vjj
kiøpsbreff po Kelin j Rødan
Olaf Perssön bekræfter det Jordebytte, som hans Farfader Olaf Erikssön gjorde med Per Erikssön i Öiesjö, hvorved denne fik hele söndre Öie sjö og Olaf fik Rinden og Halvdelen af nordre Öiesjö (Refsund), medens hver af dem fik en Fjerdedel i Öiesjöfisket.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Ösjö i Refsund). Begge Segl mangle.
Thet bekienndis Jegh Oluuff Perszønn med thette mit obne breff ath [ieg fullkommeligh tillstaar och thett med fulld magt ath bliffue thet Jorde Bytthe mynn fadir ffadiir som hetth Oluuff Ericksøn giorde med Per Eriicksøn wdy Øiesiø saa y maathe ath Per Ericksøn feck allt sødre Øiesiø och Oluff Ericksøn feck Rindenn och hallfft Nørdre Øiesiø och feck the huer there ein fiurdung y Øiesiø fiske Thette witned wnndir fire fasthe Niells y Gaaszebølle Torkell y Sundhe Siuord Ollsøn y Finnes Wnne Jensøn y Byllstad etc. Thij tilbeder Jegh Jenns Lauritzsøn fougit offuir Jemtheland Chrestiernn Niellsøn Lagmand i(bi)dem ath the wiille sine Jnsig(l)e henge wnndir thette breff skriiffuid y Østwattunn fiorthenn dager for Kynndellszmøsze dag Anno dominj mdlvijj.
[792 aar1558] 
Eline Ormsdatter i Kirkefjeld erkjender, at hun og hendes afdöde Mand Olaf Eskilssön i deres Nöd og Trang ere blevne hjulpne af deres Sön Olaf Olssön i Kirkefjeld med Penge, hvorfor de have opladt og undt ham en Del Jordeparter i forskjellige Sogne i Baahus Len.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 4 Segl mangle; ved et 5te synes Brevet at have været forbundet med et andet.
For alle the godemendt som thette breff seer eller høre Bekendis ieg Elline Ormsdotther wdj Kerckefield, mett thette mit obne breff, Att min salliige hosbonde Oluff Eskeldssen gudt hans siell naade, och jeg, haffuer opboritt och wndfongit aff wor søn Olluff Olsenn y Kerckefielde Saa megget sølff oxzer och daller som her epther følger Och hialp hand oss ther mett wdj vj giilde oxzer och xxij lod giort sølff, Jtem en nu viij Jochimdaller for wden andit som inttet er regnett For huilckin sum oxzer och sølff, wij hannom wntthe oc oplode nogne jordepartther, som er først xij ørisboll iord y Morrig som ligger wdj Stenckercke sogen paa Thørn Jtem v ørisboll y Remmelande y Remeland sogen paa Jndlandt, Jtem enn saa megen eyedell som oss baade tilckom wdj Tyffthe som ligger wdj Stale sogen paa Ordost Jtem end vj ørisboll wdj for ne Kirckeffeldt som wij wdj boor, Alle tisse forschreffne jorde partther mett ald sin rette tilliggelze som nu tilligger och ligget [hauir aff arriildztiidt, inttet wndertagget, Skall for ne wor sønn Olluff Olsønn och hans arffuinge frelzeligen følge nyde broge och beholle till euindelige odelss eyendom, Saa att jngen anden aff wore arffuinge skall haffue ther nogen kraff eller tiltale till, epthertj hand wdj slig trang oc nødt behalf oss mett samme syne peninge, dette will ieg bede meg saa gudt hielpe paa min sell sallighett att saa wdj rett sandingen er som forschreffuit staar, Och till ydermere witnisbyrdt och bedre forwaring thilbeder ieg Erlig welbyrdig mandt Lauritz Olsen till Sundzby lagmand y Bahuslen oc Wiigen, Helge Olssen, Giødiick Hansen oc Lauritz y Kollerudt lagrettis mendt paa Thiørn at henge syne Jndzigle for thette breff Jtem sammeledis skall oc for ne min søn Olluff følge oc beholle alle the ege partther som for ne min sallige hosbonde oc jeg aatte wdj Kelckerøn oc paa Wardøen, mett slig wildkor som forsiiger om the andre jordene, Siiden haffuer ieg en nu igen vj orisboll y [793 aar1558] Kerckefieldt som komir alle myne arffuinge till skyffte oc arff naar gudt kaller meg her aff werden Dattum Kirckeffieldt then xxx dag Aprillis Aar etc. Mdlviij
Odulsz Breffue, om Thøfft j Stalleszogen
Ingeborg Torolfsdatter, boende i Nordland, erkjender, at hun med Samtykke af sin Husbonde Mons Nilssön har oppebaaret 18 Mark af sin Broder Ketil Thorolfssön paa Sillebakke for sin Mödrenearv i Jacobsaas i Ovik Sogn
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Silfbackan i Ovik). Begge Segl mangle.
Tess bekennis iagh Ingeborgh Torols daatther boendis j Nordlandh ath iagh medh minom bonde Mons Nielsson raadh ok samtykke wpburith haffuer xvjjj mark penningh aff minom brodher Ketil Torolsson po Sillebakke ffor mith mødherne j Jacobs aass ligendis j Ouik sokn Ty skell iagh ffor de mødherne wndhan megh ok minom ærffwingom ok wndher min brodher Ketill ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle tilligilsse ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere tiltall ok aaklaghan Saa war thetta kiøp lagligh giorth medh handebandh ok een obryteligh stadffesto ok te godhe men til witnis fførsth hedherlige man her Erik j Ouik ok prosth j Jamptelannh Jon j Myske ok Andirs Jonsson j Wigge ath hwilkin thetta kiøp riffuer heller riffue laate skall bøte effther lagan Til ythermere skell ok fforuarilse her om bedher iagh hedherlige man her Erik j Ouik ok Olaff Hemmjngson lagman ath te sine insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlvjjj etc.
Hemming Thorilssön i Aalestad (Nes) og Per Nilssön sammesteds paa sin Hustrus og sine Börns Vegne erkjende at have oppebaaret 12 Mark og 31/2 Meling Jord af Olaf Sigurdssön og Olaf Ravaldssön i Bleding i ,i Sone og Forligning/TH/ for den Farmoderen tilkommende Andel i Bleding (Nes)
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Remme vedhænge til 3 Segl, der mangle. [794 aar1558] 
Thet bekennis jagh Hemmingh Torilsson j Aalestadh ok jagh Per Nielsson j(bi)dem oppo minne hustrv ok barnom wegne wpburith haffwm xjj mark ok jjj#j melingh jordh aff Olaff Sigurdson ok Olaff Raffualson j Bledingh j sone ok fforlikningh ffor ffadher modhers jordh som henne borde haffue j Bledingh Ty skelie wj ffor de jordh ok odal saa mykith (henne) borde haffua j Bledingh wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher ffor de Olaff Sigurdson ok Olaff Raffualson ok hans syskin ok teres ærffuingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle tilliggilse ffrith ok ffrelsth ffor alth ythermere tiltal ok aa klaghan saa war ok thetta sam ok fforlikningh giorth medh handebandh (ok) ein obryteligh stadffeste ok te godhe men til wjtnis fførsth hedherlighe man her Erik j Ouik ok prosth etc. Per j Stakkerjse Torbjørn j Ffaakher Gwdffaste j Maalungh Olaff smidh Per Paalson j Torp Olaff Jeppeson j Fforneby ath hwilkin tenne sone ok fforlikningh rjffuer heller riffue laate skal bøte effther lagan Til yther mere skel her om bede wj wor lagman Olaff Hemmingson Torbiørn j Ffaakher ok Gwdhffaste j Maalungh ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith (ær) anno dominj M D lvjjj etc.
breff po Bledingh -
Alle men som [thetta breff] ssee heller høre lesas, bekennis jagh Kirstin j Elffuin at jagh medh minom(?) . . . . . . . . . . . . . . [wpburith haffuer] l(?) mark j løse penningh ok xx . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . som ikke haffuer jnsigle bedhe Olaff Hemmingson lagman Niels Paalson po Rjse Haakan j Wpne ok Lasse Nielsson po . . . . . . . . . .
Tolv (Tretten) Domsmænd kundgjöre, at de henviste en Trætte mellem Olaf Gunnarssön og Jon Olafssön paa Faxnegild angaaende et Jordeskifte til Frostens Lagthing.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Med 3 paa#trykte Voxsegl i grönt Vox (1 Vaabensegl med en syvoddet Stjerne og 2 Bomærker). (Se No. 683 og Brev af 27. Janr. 1567 nedenfor).
Wj effther skreffne xjj domsmen Olaff Ieppe[son] po Rødhan Olaff Anbiørnson j Bakken Per Øffasteson j Kelin Niels [795 aar1559] Olaffson jbidem Sigurdh j Sether Niels Iensson po Øsan Per i Granbodhe Jon Karlson po Silj Sigurdh Persson j Aspos Olaff Persson jbidem Karl j Trudzstadh Erik j Bierte Niels Raffualson j Kroke kerligh met gwdh kwngerendis ath anno domini MDljx sancte Scolastice virginis dagh taa ærligh ok welbørdigh swen Niels Knutzson ok ffornomstigh man Iens Larensson wor lans ffouth tingeth skattingh po Rødan kom taa ffor oss j rette Olaff Gwnnarsson po Ffaxnegildh ok Ion Olaffson jbidem trettedhe om iordebyte som te lenge haffue giorth Olaff klagade til Ion ath han ffik aldrigh reth byte met honum saa ath han haffuer j reth halfftan met honum Ty kwnnith wi ikke anneth fforre ffinne wtan wj dømde them [in po til Ffrøstens lagtingh hwat som the godhe ærlige men ffunne fforre ther worde the laate sigh nøgie met Til yther mere skel ok *ok fforuarilse her om effther ti wj haffue jkke sielffue jnsigle taa bede wj ærligh ok wellbørdigh swen Niels Knutzson ok ffor nomstig man Iens Larensson wor lans ffouth ok Olaff Hemmingson wor lagman ath te sine [insigle signete trykke wndher thetta breff som skreffuith ær aar ok dagh som fførre staar etc.
Thorris Paalssön i Bien (Byn i Brunflo?) erkjender, at hans Fader har solgt en Jordepart i Hellebygden i Brunflo for 22 Mark til Olaf Hemmingssön, der nu endvidere har betalt 6 Mark ,i Sone for Kjöbet og derhos overladt Thorris al den Fordring, han havde til Bien efter sin Farmoder.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Bodal i Brunflo). Af 6 Segl vedhænge No. 1, 2 og 6 (Bomærker, de to förste i Skjolde). (Se ovenfor Brev No. 673).
For alle the goude Mendir som thette breff se lesse hellir høre lesziid worder Bekienndis Jegh Taariis Paallszønn y Bienn ath myn fadir Paall saallde Oluff Hemmingsøn ein Jorde partt som er eit skynnd gielld, legiendis y Brunflo sognn och y Helle Bygdenne ther faare opbar min fadir tho och thiuge marc y godt bettallingh Tisligest och saa gaff beskedeligh mand Oluff Hemmingszønn kwitt alltthenn arff och tilltall som hann hade rekie indj Bienn effthiir syn fadir modir, och haffwir Jegh op [796 aar1559] boriid vj marc y sonne paa thet kiøpit skall thes stadugere och obritthelige haalldis, Thij skyll Jegh nw forskriffne Jorde partth wndan megh och mine arffwinge och tillegner Oluff Hemingsøn och hans arffwinge till odall och ewerdeligh egie med allo thij ther wndir liggir och legad haffwir aff forno och nye jnthed wndantagendis y naagre maathe etc. som giord waar witnis fast y Sødirgaarden tisdagenn nest effthir paaske wikw, wndir thesze goude mendir hedirligh mand her Anders kyrcke presth y Brunflo Oluff Olsønn y Kaarstad och Oluff Tordsønn y Fwgellstad och faarnumstigh mand Jens Lauritzsøn waar landzfougit, till større faarwarellsze, ath saa er wdj sandhed tilbedir jegh thiisze forskriffne wittne ath the sinne signetthir henge laathe med laghmandszens Chrestiern Niellszøns signet och mine egne Jndsigle faar thette mit obne breff som giordt waar Anno dominj mdlix
Jens Larssön, Foged i Jemteland, og Lagmanden Olaf Hemmingssön anbefale Olaf Gunnarssön paa Faxneld, hvem de oftere have sögt at forlige med Jon Olafssön sammesteds angaaende deres Jordeskifte, til Frostathingslagmandens Hjælp for at erholde ret Maal og Skifte paa sin Jord, da de Breve, Jon har erhvervet, ere ugyldige.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Spor efter 2 paatrykte Voxsegl. (Se No. 681 ovenfor).
Thet bekiennes vy effterskriffne Jens Larson fout y Iempteland och Oluff Hemingson lagmand ibidem kiennes och giøre vitterligit at vy titt och offte haffve varit y forlickningh myllann Jon Oluffson och Oluff Gunnarson paa Faxneld om theris jorde byde och intet haffuer varit holdit och nu ere de dømpne till Frostans lagtingh. Och Oluff Gunnarson ær inthet anned begierent end ret maall paa jorden effter syn skat baade y land och y vant. Ty bede vy eder kiere her lagmand huad y ville giøre for gusskyld vare Oluff Gunnarson behielpeligen saa at han bliffuer dømpt till ret bytte och ret maall om de kunne icke annerledis bliffue forlickt och haffuer Jon kiøfft sigh nogen breff som ære *lagde vgylle baade det gamle breff som [han haffuer kiøpt och andre som [han haffuer latit vretteligh giort Terfore bede vy eder kiere her lagmand och andre god(e) mend som sittie y lagh och rette at y skycke dem ret paa baade side [797 aar1559] saa at det motte en gongh bliffue øffver taledt at saa y sanningh er sette vy vort sygnet neden for tette vort opne breff som skreffuet ær paa kongens gaard y Iempteland S. Vrbans dag Anno dominj 1559.
Olaf Hemmingssön, forhen Lagmand, og fem andre Mænd bevidne, at de vare tilstede ved et Jordebytte mellem Olaf Jeppessön i Forneby (Fanbyn) og Lasse Öndssön i Heglid (Sunne), hvorved Olaf fik 10 Mælinger Ager til Forneby og Lasse 10 Mælinger i Heglid samt 3 Mark i Mellemlag.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Fanbyn i Sunne). Remme til 3 Segl, der mangle.
Jtem gaff ok Olaff Ieppeson Lasse Øndzson jjj mark ffor thet hon war betre reedh then han ffik en ten Lasse fik etc.
Leest i Hegliid den 27. Octobris 1631 - Leest i Hegliid for Lagmanden och 6. Mend den 24 Julij 1633. [798 aar1559] 
Hemming Olafssön i Slandrung med Samtykke af sin Sön og Per La renssön i Berön erkjende hver at have oppebaaret 10 Mark, ligesom Olaf Thordssön og hans Söster Birgitte erkjende at have oppebaaret 6 Mark, alle for sine Fordringer paa By (i Brunflo), af sine Frænder Thord, Olaf og Peder Erikssönner i By.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Byom i Lill-Marby). Af 2 Segl vedhænger 2det (Bomærke).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Hemmingh Olaffson j Slandrungh medh minom *els son j raadh etc. ok iagh Per Larenson j Berøn oppo minom syskinnom wegne, wpburith haffwom x mark hwar wor aff worum ffrendrom Tordh Olaff ok Peder Erik søner j Bye Jtem kennis iagh Olaff Tordzson ok min søster Birite ath wj haffwm wpburith vj mark til te penningh som wor modher fførre haffuer wpburith ok ær alsaman jx mark aff minom ffrendrom ffor de Tordh Olaff ok Pedher j Bye ffor warth mødherne j ffor de Bye Ty stadffestom wj thet kiøp som fførre war giorth ok skelie ok skytom ffor de mødherne wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher wore ffrendher Tordh Olaff ok Pedher ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse ffrjth ok ffrelsth ffor alth ythermere tiltal ok aaklagan Saa war ok thetta kiøp lagligh giorth medh handebandh ok ejn obryteligh stadffeste ok gjorth war witnisffasth oppo Lopne kirkeuaall wndher tesse godhe men Olaff Hemmingson wor lagman Olaff Tordzson j Byn Østen j Hagha ok Per Østenson po Edith ath huilkin thetta kiøp riffuer heller rjffue laate skal bøte effther laghan til yther mere skel ok fforuarilse her om bede wj Olaff Hemmingson wor lagman ok Andirs Hemmj(n)gson *ok Andirs Hemmjngson j Gotestad ath te sin jnsigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDljx etc.
søsther breff po Byan
[799 aar1559] 
Ragerd Olafsdatter i Nylend erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt, hvad hun eiede i Sinberg (i Nes), som er Fjerdeparten, til sin Söster Birgitte Olafsdatter i Sinberg og hendes Husbonde Lasse Stenssön for 127 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Sinberg i Näs). Remme til 3 Segl, der mangle.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Ragerdh Olaffs daatther j Nylendh ath iagh medh wilie ok beraadne mode, ok saa medh minom bonde raadhe ok samtykke kerligh wnth ok saalth haffuer mjnne søsther Birite Olaffs daatther j Sjnbergh ok hennis bonde Lasse Stensson all min jordh ok odal saa mykith jagh aatte j Sinbergh ok hwar helsth thet kan ffinnis som migh rettelighe til hørde ffor xxvjj mark ok c mark j sylff ok rede penningh Ty skell iagh jordh ok odal wndan megh ok mjnom ærffwingom ok wndher min søsther Birite ok hennis ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ege som ær ein ffierdungh j alle Sinbergh medh alle sine tilliggilse inte wndan skelth ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok alth yther mere tiltal ok aaklaghan Saa war ok thetta kiøp lagligh giorth medh handeband ok ein obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis Hendrik j Bierme Erik Jonson j Øffuerbyn Torkil j Gerde Erik j Heliebakke, ath hwilkin thetta kiøp rjffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan ok bljffue ok staa kjøp sjdan som ffør til ythermere (skel) ok fforuarilse her om bedher iagh Olaff Hemm(i)ngson wor laghman Torkil j Gerde ok Gwdffaste j Maalungh ath te sjn jnsigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdljx etc.
breff po Sinbergh
Fem Mænd gjöre vitterligt, at Sven Grelssön oppebar 20 Mark af sin Broder Antonius Grelssön for sin Arvedel i Stomnegerd og Sösteren Kirstin Grels datter 8 Mark for sin Del.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Rista i Undersåker). Begge Segl mangle. [800 aar1559] 
Wj effther skriffne Niels Benktson po Rjstan Erjk Benktson po Remo Jon ok Niels Swe(n)ssøner j Stompne gerdh ok Ion Greelsson j(bi)dem kennis ok gere witherligith medh thetta worth *worth wpne breff ath wj ner wore ok aa hørdom ath Swen Grelsson bar wp xx mark aff sinom brodher Antonius Grelsson j Stompnegerdh j sylff ok redepenningh ffor sjn arffuedel saa mykith han aatte j Stompnegerdh ok skelde thet wndan sigh (ok) sinom ærffwingom ok wnder ffor de Antonius ok hans ærffuingher til alle odals ok euerdeligh ege medh alle tillundher ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere aaklaghan, ok war thetta kiøp giorth medh ffulth handebandh ok ejn obryteligh stadffesto Jtem hørde ok wj ffor de witne ok saaghom ath Antonius gaff sinne søsther Kirstin Grels daatther vjjj mark ffor hennis arffuedel saa mykith hon aatte j Stomnegerdh ok skelde thet wndan segh ok sinom ærffwjngom ok wndher sin brodher Antonius ok hans ærffuingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilligilsse ffrith ok ffrelsth ffor hwariom manne ok war thetta kjøp lagligh gjorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffeste Til yther mere skel ok fforuarilse her om begerith te Olaff Hemmingson wor lagman ok Njels j Myklegaardh ath te sine jnsjgle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D ljx etc.
breff po Stompnegerh
Enfrid i Bryni erkjender, at hun med Samtykke af sin Husbonde har oppebaaret 12 Mark af sin Broder Jon Svenssön i Stomnegerd for sin Anpart i denne Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Rista i Undersåker). Begge Segl mangle.
Alle men som thetta breff see heller høre læsas bekennis iagh Enffridh j Brynj ath iagh medh m/-j/nommjnom[sic] bonde raadh ok handelagh wpburith haffuer xjj mark aff minom brodher Jon Swensson j Stompnegerdh ffor min iorde parth j ffor de Stompnegerdh Ty skel jagh ffor de iorde parth wndan megh ok minom [801 aar1559] erffwingom ok wndher min broder Ion ok hans ærffuingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilliggilse ffrith ok ffrelsth ok altingis aatalaløsth ffor hwariom manne Saa war ok thetta kiøp lagligh giorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te gode men til witnis Jon Benktson j Wik Jacop j Nylendh Erik j Remo Antonius j Stompnegerdh Niels Andirsson j(bi)dem ath hwilkin thetta kiøp rjffuer heller rjffue laate skal bøte ffulth breffue braa(th) ok haalde kiøp sjdan som ffør til yther mere skel ok sanningh her om beder iagh Olaff Hemmjngson wor lagman ok Niels j Myklegaardh ath te sin jnsgile henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D ljx etc.
breff po ein søster del j Stompnegerdh
Anne Thorgotsdatter i Enge erkjender, at hun med Samtykke af sin Husbonde Olaf Enarssön har oppebaaret 4 Mark Penge og 2 Spand Rug i Sone og Forligning paa det Kjöb, som hendes Fader har gjort med sin Broder Anders Hemmingssön i Gotestad angaaende Aakre (i Brunflo), og det Forlig, hendes tidligere Husbond Lasse Benktssön gjorde med Anders.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Gusta i Brunflo). Huller til 2 Segl, der mangle.
Alle men som thet(ta) breff se heller høre lesas bekennis jagh Anne Torgotz daatther j Enge adh iagh medh minom bonde Olaf Enarson raadh ok samtykke wpburith haffuer jjjj mark penningh ok jj spen rugh aff Anders Hemmingson j Gotestadh j fforlikningh ok sone oppo thet kiøp som min ffadher giorde medh ssin brodher Anders j Aakre ty stadffeste iagh nw baadhe thet kiøp ok ten stille som min fførre bonde Lasse Benktson giorde medh ffor de Anders Hemmingson ok giør thet obryteligith effther tenne dagh Saa war ok tenne fforlikningh ok sone giorth medh handebande ok ein obryteligh stadffesto ok giorth war witnisffasth wndher tesse godhe men som nær wore sama tidh Olaff Hemmingson wor lagman ok Olaff Tortzson j Ffugilstadh ath hwilkin her ythermere tala oppo sama kiøp skal bøte ok swara effther lagan baade ffor kiøp ok stille ok bliffue ok staa en taa som nw ær gjorth til ythermere skell ok fforuarilse her om bedher [802 aar1559] iagh Olaff Hemmingson wor lagman ok Olaff Tortzson j Ffugilstadh ath te sine insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno domini Mdlix etc.
sone breff po Aakre
Skiftebrev af 1546, udvisende, at de to Söstre Berete og Anne ReersdÖtre tilsammen fik 10 Öresbol i Kirkefjeld i Klövedals Sogn paa Thjörn, medens et Brev af 1559 indeholdt, at Reer Anderssön havde solgt 6 Öresböl deri til sin Söster. I Henhold til förstnævnte samt nyere Breve Breve af 1603 og 1628 dömmer Jens Christenssön, Lagmand i Viken, 13 Februar 1632, at der kun kan tilkomme Annes Efterkommere 5 Öresbol i Gaarden.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Seglet (Bogstaver i et Skjold) vedhænger. (Jfr. Dipl. Norv. III No. 413, 666, 727 og 1020).
Jens Chrestensen Laugmand i Wigen Giör alle viterlegt, at aar effther gudz byrd 1632 den 13 Februarj paa Bahusz laugting, kom wdj rette Alff Olsen i Stordal och effter sin stefnings lydelsz, tiltallit Eskild i Kierland pa sin hostruis wegne, for it Jordeschiffte same Eskil haffde giort mett Reer Brønilsen och haffde hanom tilskifft vj øritzbol iord at effterfølge j Nordregaarden Kierckefield, saa dog for ne Eskildz höstrw, jcke mere der jnde aatte end fem øritzbol, Och mentte at Eskild icke viider kunde schiffte eller hiemble end hans hostruis foreldre efftir deris skifftebreffzs lydelsze, for hinde fult haffde: Her emod berette Eskild met sin höstrw, at handz foreldre haffde it Breff, paa vj øritzbol i same Kierckefield, det hand mentte att wille effterfølge, Baare de da paa begge szider deris gamle odelszbreffe i rette, Och haffde da Eskild et sködebreff under 4 mendz Beszeigling daterit Sundzby anno 1559 huorledis Reer Andersen haffde saalt sin Søstir och hende bebreffuit vj øritzbol i Kierckefield: Her emod fremwiste Alff deris foreldriis skiifftebreff, wnder 3 mendz Beszeigling, daterit aar 1546, som wduiste, huorledis de tuende Söstre Berette Rerszdother som Törckil Jönsen aatte, Och Ane Rerszdoter, som for ne Eskildz höstrw nu effterfölger, Bleffue paa begge Söstreloder tildielt att efftirfölge i Kiercke [803 aar1559] field, x øritzbol iord: Noch fremwiiste Alff itt domszbreff, aff Bahus laugting giffuit Anno 1603, emellom Krotz (dvs Knuth?) Olsen i Kirckefield, Och for netuende Söstre folck som och da wilde tileygne thenom mere jord i Kierckefield end for ne x öritzbol, Och ere da tildömte at bliffue efftir deris foreldris skiifftebreffz lydelsz wed for ne thj öritzbol, icke wiider, Der nest i rette lagt itt schifftebreff daterit anno 1628, for ne Eskildz höstrw, szom efftir fölger for ne gamle Ane Rerszdoters löd, at were tildieldt efftir hendis fader, fem öritzbol jnd att efftir fölge i Kierckefield, som samme Breffue i thennom sielffe wduisze: Tha effter den sags leylighet, sampt deris Breffe her i rette lagdis, som aff deriis hoidbreff och odilsz skiffte erfaris, der giffuit er Aar 1546, for ne Reer Andersen pa sin Moderslod, at were arffalden fem öritzbol i for ne Kierckefield, Och hand dog sziden in anno 1559 haffuir bebreffuit sin söstir at fölge i Kierckefield vj öritzbol, For ne Eskildz höstru fader, och siden wed skiiffte och Laugtings dom, findis tileygnit, at fölge i Kierckefield fem öritzbol och icke wiider: Thij bleff thennom nu emellom fundit for ne Eskild med sin höstrw, jcke wiider haffue i for ne Nordre Kierckefield, att raade eller hiemble, end for ne v öritzbol jordt efftir for neskiifftebreffue och domsz lydelsze, Och Alff Olsen for desz viider patale, at vere thennom angerlösz: Thiisz til viiszbyrdt henger jeg mit jndzigle her neden trycktt Dattum vtt supra
Breff om Eegendom i Kierckefield Alff Olsenn aarörende
Matthis i Ångron (Myske Sogn) erkjender, at han har oppebaaret 18 Mark og to Trediedele af et Kvernestöd, som ligger til Hogermo (Myske S.) i Sone af Ener Jenssön og Erik Perssön paa Hogermo for al sin Tiltale til denne Gaard.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Hofvermo i Myske). Segl mangler.
Thes bekienndis Jeg Mattis y Anngronn och giør wittherlight ath Jegh haffwir tagetth y sone aff Enir Jennssønn och Eriick Persøn paa Hogermo xviij marc och twodellenn y eit qwernnestedell som liggir till Hogermo Thij skyll Jegh och affhenndir allt thet tilltall Jegh haffwir till for ne Hogermo wn [804 aar1560] dann megh och mine arwinger och tellegner fornemde Eriick och Enyr och theres arffwinger till odall och ewerdelige eger med hues ther wndir ligir och legad haffuir inthed wndanntagit y naagre maatthe, wittnis mennd ath theszo semmio hederligh mand her Eriick Andirsønn proesth offuir Jemtheland Eriick y Ellwen och Niells i(bi)dem, ath saa y sandhed er tillbedir Jegh Chrestiernn Niellsønn waar Lagmannd om sit signet wndir thette mit obne breff som giffuit waar kynndiismøsze affthenn Anno dominj Mdlx
Fire Mænd bevidne, at Sven Sefrenssön solgte til Per Stenssön paa Volstad al sin Arv efter sin Moder Ingerd i Haage i Mariby Sogn for 10 Mark i Betaling og 3 Mark i Sone.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv -Akad. i Stockholm (fra Önsta i Norderö). Huller til 3 Segl, der mangle.
Thet bekienndis wy efftherskriffne Gudfast y Maallungh Per Kiellszønn y Andiirøynn Eriick Kiellsønn i(bi)dem Oluff Andirsøn y Maallungh ath wj hørde ath Swenn Seffrensønn saallde Per Stensønn paa Vollstad allenn then dell hann erffd hade æffther sinn modir Jngegerdt y Haauge y Mariby sognn och bettallet han hanom ther ffaare x marc y god Bettallingh och gaff fornemde Per Stensønn Niels y Haage iij marc y sone faar same gods och waar thett saa taletth ath her skal nw jngenn jtthirmere paa talle men godset skall were Per Stensønn tiill odells och ewerdelighe eghæ metth alle synne tilliggillsze etc. men hwem her paa taller skall bøtte effther Lagenn ath saa y sandhed er setther iagh Gudfast y Maallungh mitt insiglle med her Eriicks insigle y Sunde och Lagmannens signet wndir thette waart obne breff som giortt war y Sunde kieresønndagh Anno domini 1560
Larens Nilssön i Krok (Undersaaker) gjör vitterligt, at han har solgt til hæderlige Mænd Gunnar og Henrik i Selsvid et lidet Ödegods ved Navn Fevik i Kalls Sogn (Undersaaker), som er af hans fædrene Gods, for 9 Lod Sölv.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Remmer vedhænge til 3 Segl, der mangle. [805 aar1560] 
Alle godhe men sum detthe Breff hender førekomme, kendis iegh migh Larens Nilson, y Krock, y Vndersååkers prestegiell y Jemptelandh,och giør witteligh før alle, att Jegh soldtt haffuer Hederlighe men Gunnar, och Hendrick y Selsuidh, ett lithett ødhegodz hetther Feuick, liggiendis y Kall Socken som er mitt fasthe ferne, Och haffue førnemde Gunnar ock Hendrick giffuidh mich viiij lodh sølff y godheredhe såå mich vell nøier. Ty skell Jeg samme ødegodz wndan mich och allom minom arffuingom baadhe føddhe och offøddhe, och vndher førnemdhe Gunnar, och Hendrick, och alle deris arffuinger till fulle odall och euerdelighe ego ffritt och frelst før huariom manne inthett vndanttakendis, skog vanth och vedhestadh, var och dhett kiøp giortt med handeban och en obryttelighe stadffesto saa att huilken her paatalle skall bøtthe effter laghen och staa kiøp siidhen som før desze godemen till witne, Her Laris Manson kappelan y Wndersåker, Karll paa Moen, Jon Åkeson y Nergårdh, Karll paa Walle, Maans ibidem Lasze Jonson i Offlo, Biørn y Vestbyen, Nils i Møruikien ttill yttermere stadffestelse her vm trycker Jeg mitt Signett her wnder, samptt desze godhe men. Her Lars Monson. och Nils y Myeuickien som skryffuitt och giortt var paa Leffuangher, Maandaghen eff(t)er Mattie dagh Anno. 1561.
Erik Rosenkrantz til Valsö, Hövedsmand paa Bergenhus, underretter Almuen i Fjelberg Prestegjeld om, at han paa Kongens Vegne og med Samtykke af Superintendenten i Bergens Stift, Dr. Jens Skellerup, har beskikket Hr. Peder Anderssön til Sogneprest sammesteds.
Efter Afskr. fra det 17de Aarh. i Mscr. No. 347 in fol. i Christiania Univ. Bibl.
Collatz breff
Jeg Erick Rosenkrantz till Wallsöö höffuitzmand paa Bergenhusz, helsze eder alle bönder och menige Almuge som bygge och bo wdi Fielberrig prestegieldt kierligen med gudt, Wijder at Jeg nu paa Kong: Maytt min allernaadigste herris wegne, Theszligeste med Doctor Iensz Skellerups Superintendenter [806 aar1561] her wdi Bergen sticht raad och samtöcke haffuer vndt och tilstedt och nu med dette wort obne breff vnder och tilsteder, denne breffuiszer Her Peder Anderszenn atskall nu hereffter were eders Sogneprest wdi for ne gieldt Och skall hand haffue nyde bruge och beholle same gieldt och prestegaardt med all hindes rente och Rettigheidt som fremfarne prester aff gammell tijdt haffdt haffuer Doig med saa skell at hand predicker och lehrer for eder Gudtz ræne och clare ordt och det hellige Euangelium och holle och haffue seg tilbörligen wdi sit Kaldt och Leffnet emod eder effter Kong: Mayts Ordinantz liudelsze Och at hand holler gaarden wed heffdt och Macht och god bögning effter Norgis loug. Thi beder och biuder Jeg eder alle paa höigbe te Kong: M. min Allernaadigste herris wegne, atti *J giöre och giffue hannom och jngen anden ald for ne Rente och rettigheidt som J pleije och plichtige ere aarligen at giöre och giffue eders rette Sogneprest Till ytermere Widnisbyrd ttröcker Jeg mitt Signet neden for dette mit obne breff giffuet och schreffuet paa Bergenhusz den 19 Aprilis Anno 1561.
Mats Störssön, Lagmand Bergen, og to Raadmænd sammesteds gjöre vitterligt, at ved Skiftet mellem Karin Eriksdatter, Borgerske i Bergen, og hendes Stifdatter Maritte Svensdatter efter sidstnævntes Fader Sven Ivers sön fremkom Hr. Gert Michelssön, Sogneprest i Gand Sogn i Stavanger Stift, med Begjæring for sin Hustru Magdalene Svensdatter om en Ihukommelsesgave efter sin Fader, som hun ikke kunde arve, hvorpaa de nævnte Arvinger og den afdödes Fader Iver paa Hognestad (i Thime) enedes om at overlade hende den saakaldte Erik Hanssöns Grund ved Klostergaarden i Stavanger.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Postexped. J. L. Malthe, 1892). Levninger af 2det og 3die Segl vedhænge, 1ste mangler; (Jfr. Norske Magasin I S. 191 og 588).
Wij effth(e)rschreffne Mattis Størssen laugmandt y Bergen Lauritz Vog oc Christiern Seffrenssen Radmendt ther samme steds giøre alle vitterligt oc kiendis med thette vort obne breff at Anno 1561 Dominica misericordias vare vij offuer ett wenligh skiffte, emellom Karin Ericks datter borgersche her y Bergen och hendis steb datter Maritte Suendsdatter om hendis salige fader [807 aar1561] oc moders arff etc. Tha framkom. Erlig oc vellerder mandt Her Giert Michelssen, guds ords tienere vdj Gand Sogn, y Stauanger stigt, och var begerindis paa syn hustru Madelen Suensdatters vegne, efftherthij hun icke kand komme till nogen arff, effther hendis salige fader Suendt Juerszen, at the ville betencke, hende med nogen dell, som hun kunde haffue til en Jhukommelsze effther hendis salige fader Suend Juerssen Tha beradde for ne Karin Ericksdatter, sig med sin steb datter Marite Suendsdatter, Saa the bleffue offuer ens med [Suendt Juerszens fader, Juer paa Hognestad Jaa oc samtycke Saa the alle thre, med theris egen frij gode vilie oc velberader modt, vntte oc vplod fra them oc alle theris arffuinge, oc vnder for ne Her Giert Michelssen hans hustru Madelen Suensdatter oc beggis theris arffuinge, aldt then rett oc rettighedt som the kunde haffue till then grundt liggendis vdj Stauanger, emellom Kloster gorden oc the hus Jon Tollacssen y bod#e oc heder Erick Hanszens grundt, Saa at for ne Her Giert oc hans arffuinge mue ther om tale, handle oc giøre ther vdj som them løster, Och hues hand ther vdj, vdrette kan, thet schall vere ham oc hans arffuinge til beste, Oc strax antuordet ham alle the breffue som vij haffde paa same grundt, Oc til ydermere vidnisbyrdt at saa er vdj sandhed tha thricker vij vore signether her neden vnder schreffuit y Bergin Aar oc dag som fore siger.
Anno 1609 thenndt 14. Januarij lest paa Staffwannger Raadstoffue for rette - Adtkombst pa myn Sogrund her neden myn Söbod star vp pa veed Jffer Nilszen som myn Suoger Goesche Sörenszen jnd boede
Fire og tyve Lagrettemænd dömme i en Sag mellem Olaf Perssön paa Tramstad og Lasse Björnssön paa Ope angaaende en Broderdel, som er to Trediedele, i Stensgaarden (i Frösö Sogn), der bevistes at være Lasses Odel og tildömtes ham til Lösning.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Frösö). Alle 7 Segl mangle.
Vij effthiirsk ne xxiiij Lagrettis mend som saa hetthe, Lasze y Huszaaszum, Per Michillsønn, Eriick Ollsønn, Faste Rickordszønn, Niellsz Paallsønn, Eriick, Tomesønn, Erick y Staure, ?? [808 aar1561] Per Gundersønn, Andirs Jeppesønn, Niells Eriicksønn, Hendrick Siurdsønn, Erik Andirsønn, Andirs y Gaagsaas, Oluff Ollsønn paa Hwattem, Oluff Niellsønn, Oluff Hallstensønn Paall Jngullsønn, Lasze Niellsønn, Gwndir Jonsønn, Lasze Larszønn, Jon Torsøn, Andirs Persøn, Karll Felixsønn, och Per Andirssønn, kienndis med thette waart obne breff, ath Anno dominj mdlxj Bottollffsmøsze dag aa Sproteide aa Tingstad retthum war wj y dom neffmde, y blannt annen erende kom faar Osz y retthe, Oluff Persønn paa Tramstad och Ope mannen, paa then anndre siden Lasze Biørnsønn Och klagede Lasze Biørnsønn inttill Oluff Persønn ath han hade hannom ein brodirdell y fraa som ær ij dellen y Stenszgaarden Och thet beuiste Lasze med skelliigh wittne ath hann waar ther nest Odalls mand tiill Epttiir saadan beuisningh dømde wij faarsk ne Lasze till then brodirdell y Stenszgaarden med all syn tilliggillsze Och Oluff Persønn till syne penninger igen, Och maatthe Lasze Biørnsøn wttgiiffue xij marc konnungen faar naagre breffue skwll som hand tallede paa før han kwnde naa sit gods igen, Ath saa er wdj sanningh thiill bettre faarwaringh hennge wij faarsk ne Hendriick Siurdsønn, Eriick Andirssønn Per Andirsønn Oluff Hallstensønn, Oluff Niellsønn Oluff Ollsønn y Hwatthem waare insigle med waar lagmand Chrestiern Niellsøns indsigle faar thette domsbreff som giort vaar Anno wt swpra
Indbyggerne i Jemtland anholde hos Kong Frederik II om at maatte betale den aarlige Skat i Hermelin og rette Penge efter gammel Sædvane, og at de maa faa hans egen Mynt der i Landet, hvor nu kun svensk Mynt findes, eller ogsaa at denne sidstnævnte maa blive modtaget ved Skattens Erlæggelse.
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv (Sverige). Helark, Patent med paatrykt stort Segl i grönt Vox. (Trykt i Dan. Magazin 1 R. VI S. 233 f).
Høgbaarne første Waar Alldiirkieriiste Naadighe Here och Konningh, Koningh Fredriick Christiernnsønn Danmarckis Naargis Wenndis och Gaathis Konningh Herthwgh wdj Sleswiigh, Haallstenn Staarmarenn och Ditmerskenn, greffue y Aalldenbaargh och Dellmenhaarsth etc. Etthirs naadiis Høgmectiighed Hellsze Wij fattiige bøndir och Allmwge ewinderligh med gud [809 aar1561] som boendis ere y etthiirs naadis Lannd Jemtheland, Och ær Waar idmige och kierligh bønn tiill etthiirs Naade ath etthirs Naade wille werdis faar guds skiilld, ath then skatth som Wij etthiirs naade aarliighe giiffue skulle ath Wij maathe then wttgiiffue y Hermelynn och rette peninge effther gamble sedwennio och ath Wij maathe faa etthirs naadis mynth hiid y Landit faardj ath her er Jnnthiid Andit ennd Swensk mynth y Landit, Helliir och ath etthiirs naade wille werdis annamme samme Swenske mynth y waar aarlige skatt, thette er waar idmighe bønn till etthirs Naade Och her med etthiirs Naadiis Høgmecttiighed y eit langsommeligh och liickeliigh regementhe thenn Alldermectigste Guud beffallendis till Liiff och siell, Ath saa ær wdj sandhed sette Wij waar Landz Jndsigle wndir thette breff som Wij etthiirs Naade idmigeligh sennde, som skriiffuit er wdj Jemtheland Anno Dominj Mdlxj sancte Bartolomej dagh
Tolv Mænd bevidne, at de vare opnævnte af Kongens Lensmand Per Thorstenssön til at bestemme Delet mellem Nils Olssön i Rætan og hans Grander paa den ene Side samt Iver Ingemundssön i Bölet og hans Grande paa den anden, hvilket de gjorde og opreiste Mærkestene mellem Gaardene.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Rätan). Remmer til 3 Segl, der mangle.
For alle mend som thette b[reff hø]re heller see, bekiendis wy effterskriffne Anders Olszøn y Wætheuiken Jens Olszen y Berg, Oluff Anderszøn y Wigge, Anders Jonsøn y Wigge, Jon Larsøn y Wigge, Suend Karlsøn y Toszaasen, Mattis y Aasum, Oluff Haluardsøn ibidem, Oluff Jonsøn ibidem, Kietill Olsøn ibidem, Oluff Spiellesøn y Bergs wigen, Lasze Jonsøn y Galammer, ath aar effter gudz børd 1561 løgerdagen nesth fore helige kaars dag om høsten, waare wy y proff neffn(t)e, aff Per Tostenszøn som den tiid war kongens lensmand, jmillem Nils Olsøn y Ræthen och hans grander paa den ene siide, och Juer Jngemundsøn y Bøleth och banshans[sic] granne paa den annen siiden, och ransakede wy thaa den skog och mark dennum y millan siiden reste wy vpp merkesz stener dennum y millan, saa rethuiszeliig sum wy wille andsuare suare fore gud, detth første merkith ær [810 aar1561] wid becken westan fore lisle engith, deth annith wid wegen som løper millem Ræthen och Bølith, deth tridie y Brennen westis fore laange myren, deth fierde merckith skulle dy paa baade siider sielffue vpprese effther som deth seneste merkith vduiser, och disze merkier wore opreste effter allis deris wilie paa baade siider, saa ath dy hulle hender sammen och takede huer annen fore gaath bythe, och skillis der om ath wener och well forligte saa ath Rætens mennen skule haffwe den skog norden merken frith met alle tillunder, och Bølis mennen skulle och saa haue och behaalle den skog sunden merken frij och frels met sine tillunder, och war detthe bythe giorth met en vbrytelig stadfestelsze, saa ath huer dette riffuer heller paa taler skall bøthe kongen aatte vrtuger och 13 # y breffwe braath, och staa bythe saa siden som føre, thill ytter mere withnesbyrd her vm, thiilbeder wy Sten Olsøn Biørn y Moo, och Anders Olsø(n) y Wætheuiken ath dy henger sine insigler vnder dette breff som giorth ær, aar och dag som fore siiger
N. 1. Rættens Synbref.
Den norske Kantsler Peder Huitfeldt og Lagmændene i Oslo, i Skiden og paa Agder tilveiebringe en Overenskomst mellem Indvaanerne i Skiden og Hövedsmanden i Bratsberg Peder Bild, hvorefter denne opgiver sit Forbud mod Böndernes Tömmerhandel med Byens Borgere, uden at det först er tilbudt Kongen, hvorimod dette skal ske med Loss og Maar; Presters og andres Handel mod Byens Privilegier skal helt ophöre.
Efter Afskr. i norske Rigsarkiv (Indlæg 1662 No. 11). Jfr. m. Afskr. fra 18de Aarh ibid. (Localia, Skien), hvorfra Varianterne.
Wij effterschreffne Peder Huidtfeldt, Norgis Rigis Cantzler, Prosz Lauritzøn, Laugmand wdj Oszlo, Jon Simonszen Laugmand aa Agder och Nielsz Anderszen Laugmand i Scheden, Giøre alle witterligt, med ditte wort obne breff, at Mandagen nest epter midfaste Søndaug, Anno Dominj MDLxij herpaa Raadstuen wdj Scheden, Erlige Welb e: Mand Peder Bildt høffuitzmand paa Bradtzberg, offueruerendis, Kom vdj Rette Borgemester och Raad hersamestids och fremblagde thuenne Kongl: breffue, dett enne lydendis att Scheeden byes Borgere schulle [were hafue och nyde slige friheder och preuileger som Borgerne vdj Oszlo [811 aar1562] och Tondszbergh hafue, dit andit lydendis och paa deris preuileger och friheder, och wlouglige Kiöbmandschab, och derhosz beklagde sig, at for e: Peder Bilde nu hafuer forbödit hosz menige Mand Saugtømmer och ald anden Trewahre, med ald anden ware, at dit motte ingen selgis, vden biudisz hannom allenne paa Kongl: Matt: wegne, Sammeledis beklagede de sig at Presterne och andre fremmede oppe i landit, som icke ere borgere, bruger stoer Kiöb och Mangerschab imod lougen och deris friheder, och begierde for Guds schyld, att saaadant forbud motte opgiffuis, och saadanne wlouglige Kiöb icke till stedis, dha epter saadanne deris berettning opgaff for: e Peder Bilde weluilligen saadant forbud paa for: e tömber och Wahre, att dit herepter schall were Borgerne frit och wforböden [fore med Kiöb och Sall epter gammell Seduane, Thj at for: e Peder Bildt med god lempe well kand bekomme, baade Timber och andit soamögit som hand behöffuer till Konigl: Maytt: behoff, diszligeste [losz och mard de schall hannom till bydis paa Kong: Maytt: vegne, epter hans Naadis brefs lydelsze och iche af hendisz nogen fremede at föris af landit, Sammeledisz bleff och aldelisz afsagt, at ingen Kiöbmandschab eller Mangerschab af Prester eller andre schall hereffter brugis paa bögden imod Kiöbstedernis friheder och preuileger i nogen maade, huorsom saadant forbud eller andit wlougligt fiendis, dha straffuis det som med lougen vidbör, Och till huisz ydermehre vidniszbyrd tröcker wij woris Signeter neden paa dette vortt obne breff, Schrefuit aar, dagh och sted som före siger:
To Mænd bevidne, at de efter Begjæring af Olaf Laurentssön i Gilstad, Hustru Ingerids Mand, fulgte ham til Per Anderssön i Festad, som da laa paa sit Yderste, og hörte dennes Bevidnelse om, at han overvar Byttet mellem Jören Karlssön i Hof og hans Söster, Hustru Anna i Gilstad, hvorved denne blev Broderen 20 Lod Sölv skyldig, som han eftergav hende.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Hof i Hackås). Seglet mangler.
Bekennis wij effterskriffne Erick Anderson ij Sande och Bencht Nielson ib(i)dem att wij woore kraffde oc bidne aff Oluff [812 aar1562] Laurentzson ij Gilstad som war hustru Ingridz man, att wij skulle føllia honum till Per Anderson ij Fees tade som tå lågh før døden och ij sitt ytersta, Tåå sporde førskriffne Olnff Laurentzson samma Per Anderson till som siuck lågh, om han wille bestå att han war j proff och byte emellan Jøren Karlson ij Hoff och hans syster hustru Anna ij GiIstad, Tåå wplyfte han sina hender och suoor att han war ij samma byte, och sade att the worte wel forlicte och till ytermere skæll wart for ne hustru Anna skyldigh sinom broder Iøren Karlson xx lod sylff och till better semia gaff for ne Jøren [henne thet sylff quitt och fry, Thetta for ne wittnade for de Per Anderson før Oluff Laurentzson och osz [ij sitt ytersta thet wilie wij tuå både wittna och sueria när som wij bliffue tilkraffde, Till større wittnesbyrd att så sant ær henger iagh Erick mitt insigel før osz både vnder thetta breff som skriffuit är ij Hoff Palm lørdagh anno dominj 1562
Om Gilstadtt
Jens Arnessön erkjender, at hans Hustru Elin eier 75 Mark i hans Gaard, hvortil han har lagt 15 Mark, da han har solgt hendes Jord i Ångermanland; derfor skal hun beholde hans Gaard Glemstad i sin Levetid, om hun overlever ham, hvorpaa den skal gaa til hans Arvinger; paa samme Maade bestemmer hun, at der skal forholdes med hendes 90 Mark, om han overlever hende.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Böle i Brunflo.) Alle 5 Segl mangle.
For alle mend som dette breff see heller høre lesis, bekiendis Jeg Jens Arnesøn, och giør wiitterligith for alle med dette mith obne breff, ath ieg fullkomeligg thiill staar, detth min høstru wiid naffn Elin hadde in y min gaard, 75 # y gode penninger, der thiill haffwer ieg giiffwiid hene 15 #, saa ath det bliffwer thiill hobe 90 # Framdelis bekiendis ieg och saa, ath ieg laaffwidd henne, den tiid ieg saalde henis iord ij Anger mand land, ath hun skulle faa iord jgien for sine penninger her hosz miig, der fore daa haffuer ieg vnth, och vnder henne, min [813 aar1562] gaard Glemstadh, ij hennis liffz tiid, om hun leffuer mine dager men effter hennis dager, skall hand vnder mine rette erffwinger jgien: Saa bekiendis och jeg Elin . . . . . . . ath ieg med beraath mod och en god wiilie haffuer vnth och vnder, min egthe huszbonde Jens Arneszøn dij samme 90 mark penninger, som ieg her ij hans gaard aager, siig thiill hielp och føde raad ij hans liffztid om saa ær ath hand leffwer minne dager, och effter hans dager skall dij vnder minne rette erffwinger igen, war dette sam och forligning giorth med handeband och en vbrydeliig stadhefestelsze ij saa made ath huilken det riffuer heller paa taler skall bøde och suara effter lagen och bliffwe staaendis saa siiden som førre, thiill yttermere beuisning ath saa ær ij sanning som fore skriiffwid staar, thiill beder wij fornumstiige mend, her Anders Persøn sokne presth y Brunflo, Oluff Hemingsøn ij Sødergaard, Sten Olsøn och Anders ij Raaszebord som withnan ware athij henger sine insigler neden vnder dette waarth obne breff med mine egne insigler neden vnder dette waarth obne breff med mine egne insigle, som skriffwid ær ij Glemstad den 19 dag Julij anno dominj 1562:
Kel i Opne erkjender at have solgt det halve Fiske i Gedsjöaaen i Hofdesjö (Refsund) til beskedelige Mænd Lasse Olssön i Berge og Erik Olssön i Kluksaasen for 20 jemtske Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Berge i Lockne). Alle 3 Segl mangle.
For alle mend som dette breff see heller høre lesis, bekiendis ieg Kiell Opnum, ath ieg haffuer saalth ærlig och beskiedelig mend Lasze Olsøn ij Bergum, och Erik Olsøn ij Klugsaaszen, en halffparth ij eth fiskie som ligger ij Haaffdesiø, ij Giedsiø aaen, vnder retten skatth som der thiill føren haffuer aff gaangith, for 20 # Iamske, och haffwer ieg saalth for de halue fiske vndan miig och minum arffuum och vnder for de Lassze Olsøn, och Erik Olsøn, och dersi aruinger, thiill odals och euerdelige eger, och haffuer jeg vpburith første pening och siiste miig thiill [814 aar1562] fulle athnøgie aff alle thij som ij waarth kiøb kum, och skall dette kiøb vbrydelig hallis, men huem som helsth her paa taler, heller ij naager maade vmaker skall bøthe 8 ortuger och 13 #, och skall end daa kiøb staa saa well siden som før, och war dette kiøb witnid vnder disze gode mend som ære, Jens Larsøn, Erik ij Staffrum, Per Kielsøn ij Døuingen Hans Person ij Fierde, Jon Ingemundsøn ij Lokum, Lasze Haluardsøn ij Weruiken jtem thiill ytter mere witnisbørd och bethre foruaringh ath saa ær ij sandhet som foreskriffwid staar, thiill beder ieg Sten Olsøn waar lagmand, Jens Larsøn, och Erick ij Staffrum athij henge sine indsigler vnder dette mith obne breff som skriffwid ær ij Reffsund den 7 dag Septembris anno dominj 1562:
Elleve Mænd bevidne, at dengang velb. Mand Olaf Thörrissön ( Gyldensö) holdt Höstthing i Oviken, fremkom Björn paa Landsem i Myske Sogn og beklagede sig over, at ingen af hans Sönner vilde modtage Gaarden mod at underholde ham og hans Hustru, der begge vare vanföre, til deres Dödsdag, hvilket derfor nu overtoges af hans Maag Jens Olssön, der er gift med hans Datter Golig ( Gudlög) Björnsdatter.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Lansem i Myske). Alle 4 Segl mangle.
Wij effter skriffne, Erik Juszeszøn Anders ij Gouxaasen, Siurd i#j Aasum, Erik Jopsøn, Suend ij Toszaaszen, Hendrik ij Hallem, Per ij Lekaasen, Olaff Suensøn ij Huatim, Ener ij Hoffremo, Anderss ij Vbaasen, Anders ij Matnesz, kiennis och giøre wiitterliget for alle, ath den tiid ærliig och welbørdiig mand Oluff Toriszøn holth høsthting ij Vuigen, kom for hanum, prosten, lagmannen och for de domsmend, Biørn paa Lanszem y Myskie soken, och klagede siig for aasz at hand och hans høstru wore wanføre folk, och hade siig intet tiill hielperaad, och sagde siig tidt haffwe budith sig sinum sønium thiill sytningh och dy hannum icke anamme wille, men saa bød hand siig end nu aasz och allen ting almugen aa hørendis, sinum søn Staffan paa Faaker, ath hand wiille anamme hans gaard Lanszem, och føde siig och sin høstru der fore thiill døde dag, huilkith hand der for retten nekide, och sagde siig det ike kunde giøre, der fore bød hand sin maag Jens [815 aar1562] Olsøn, som haffuer hans daatter Golig Biørns daatter detth samme welkor, saa effterdy ath dy samme fattige wan megtige folk skulle ju sin føde naagen stedis haffwe, daa anammede hand thiill siig den for de gaard och folken med, och laaffwiidt atth hand skulle denum giiffwe eth ærligith wppehaald, baade med math och kleder ind thiill deris døde dag naar gud wiille denum kalle, med det welkor som førre ær sagth ath hand skulle behalle den samme gaard siig och sinum aruingum thiill odals och euerdelige eger, huilkid baade faren, och hans søn Staffen hanum laauid och thiill sagde, thiill yttermere withnisbørd och betre foruaring ath saa ær y sandheth som foreskriffwid staar thiill beder wij ærlig och welbørdig mand Oluff Tøriszøn waar landz herre, Erik Anderszøn sokne presth ij Wuigen och prosth aaffwer Jampteland, Sten Olsszøn lagmand her sammesteds, och Anders ij Gouxaaszen, ath thy henge sine indsigler neden fore dette waarth obne breff som skriffwid ær ij Wuigen den 14 dag Septembris, Anno dominj 1562:
Jakob Eilifssön erkjender, at han har solgt til sit Söskendebarn Jon Eriks sön sin Del i Stadheim og Par i Krosbrekke Sogn paa Söndmöre (Sunelvens Prgld.) og derfor modtaget Betalingen.
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Toldkasserer L. Daae i Christianssund). Af 4 Segl Vedhænge No. 2 og 4 (Bomærker). (Se Brev No. 196 ovenfor).
Alle mendh som detthe Breff see eller høre lesis, bekienis Jeg Jacob Eleffzon, atth Jeg haffuer saalt fraa migh, och mine arffuinge, mitth syskene barn Jon Erickson saa myckit min parth war vthi Stadhem oc en Jord heter Par saa myckit min parth var vthij den Jord, lygendis y Sunmør y Crosbrecke kyrkesokon Jtem bekienis Jeg Jacob Eleffzon atth haffue vpburit forsta penigh oc systa som y waarth køp som er viij lod sølff oc etth p d kopper och vj mele korn y skyttnings aure saa mig vell aatth nøges och tacker honom gotth for gode Betalingh Jtem skal och fornemde Jon effterfølge forskriffne Jordeparter till odals och euerdelige egner med allom dhem lundom och lotter som der till ligger och legat haffuer aff alders tijd till yttermere stadfe [816 aar1562] stelse oc betre foruaring henger Jeg Jacob Eleffzon mitt Jnsegel neden for detthe breff, och beder disse hederlige dannemen Torbiorn Larenson min broderson att sette sitt Jnsel for detthe Breff och Per Olson, skriffuith j Gloppen ipsa die Sanctj Matej Euangelistæ, Anno dominj 1562.
Breff om Stadem.
Tolv af Olaf Thörrissön ( Gyldensö) opnævnte Domsmænd bevidne, at Thor kel i Mordviken beklagede sig over, at hans Broder Heming havde sagt ham skyldig i den Sag, at Brudde ved Aaen druknede i Gimmen, hvilket han selv tolvte ved Ed fralagde sig, hvorefter han frikjendtes derfor, medens Heming skulde staa ham til Rette for Beskyldningen.
Efter Orig. p. Perg. tilhör. Östersunds högre allmänna läroverk. Af 3 Segl vedhænge Levninger af No. 1 og 3, utydelige.
For alle mend som dette breff see heller høre lesis bekiendis wy effterskriffne, Erik y Staffre, Nils y Melgaasen, Jon med aaen, Lasze y Weruiken, Hermand y Forberg, Nils y Gaasebøle, Per i Miøsiø, Arne y Vdby, Jon y Staffwer nesz, Guszaarm y Grønwiken, Seuasth y Søduiken, Jens y Biørsiø, ath aaren effter gudz børd 1562, paa Reffwesund høsth ting wore wy y dom neffn(d)e aff Erliig och welbørdiig mand Oluff Tøriszøn, och yblanth annen ærinde som der forhandledis, kom der y rette for aasz ærliig och beskiedeliig mand Taarkill y Morduiken, och klaged for aasz ath Heming hans broder hadde lagth hanum thiill, det hand skulle haffue wærid skyllig y Bruddis død wid Aaen, hulkin som druknid y Gimmen, der thiill hade Taarkil 2 suorne witner, som wore Anund y Ammer och Ingeborg hans daatter ath Hemi(n)g hadde lagdt hanum det fulleliige thiill, och war for de Torkill daa fore lagth en tolther ed ath frie siig med for den samme sag, hulkid hand och giorde, kom samme stundis och suor sielff tolthe paa bog med fullum eidstaffwum ath hand icke y nogen maade skyllig heller wollendis war y for de Bruddis død, och war deris naffn som med hanum suore, Tord y Skore, Per y Fornebyen, Per y Miøsiø, Arne y Vdbyen, Erik Kielsøn y Opnum, Erik y Ammer, Engelbrigd y Staffre, Biørn der, Erik der, Arne [817 aar1562] y Bensiø, och Haluard der, och effter det ath hand gick lagliig sin vern, daa dømde wy hanum quit och frij for det thiill tall, y saa maade ath Heming for de skall staa hanum en full rett och bøde med kongen effter lagen, thiill yttermere witnisbørd ath saa y sandhet ær som her skriffwid staar thiill beder wy ærliige och beskiedeliige mend, Sten Olszøn lagmand, Erik y Staffre och Nils y Melgaasen athy henge sine insigler neden fore dette worth obne breff som skriuid ær j Reffwesund aar och dag som fore siiger.
Tre Mænd gjöre vitterligt, at Morten Kjelssön paa Kluk i Nærværelse af erl. og velb. Svend Mats Klaussön, Foged paa Inderöen, adspurgte Rad gerd p. Berg samt Ranni og Berette Nilsdötre, om de havde hört, at Mats Olafssön solgte til sin Broder Linmar Olafssön 10 Melinger i Rissen i Offerdals Sogn, hvilket de alle bekræftede at være skeet for over 80 Aar siden, og Prisen at have været 18 Mark i Penge.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Halvark med 3 paatrykte Segl (Bomærker) i grönt Vox.
Jesus
Wy effter ne Enner paa Szundnes, Jogenn paa Waardenn och Hanns paa Quiste kiienndiis och giiør wetterliigenn for alle medtt thette waartt obnne Breff adtt wy haffuer hørtt Morttenn Kiielszonn paa Kluck, adspuorde Rogierd paa Berriig, Rannie Niielsdotter, och Berette Niielsdotter, wdii Erliig welburdug swennd Matz Clauueszonn koninglige Matt. fougett paa Jnnderøyenn Neruerelsze, och waar begiierenndiis atthe wiille bestannde och wdii sanndhiiett siigge, omb the haffde hørtt eller wdii sanningenn wiist, adtt Matz Olszonn solde szynn broder Lynmar Olluuffzonn thiie melling wdii Riiszenn somb leger wdii Offerdals szogenn, ther thiill swarede furst for ne Rogiierd paa Berriig adt honnd vdii sanningenn hørde aff henndiis salliig hosbonde, Olluff Lynmarson adtt hands fader Lynmar Olsonn, gaff Matz Olszonn wdii sølffuer och kopper somb løb paa atthenn marck penninge, for ne x melling vdii Ryszenn Tiisliigiste tiilstode for ne Rannie Nielsdotter, och Berrett Nielsdotter, atthe vdaff therriis salliigge moder Kiirstinne Lynmasdotther hørde att Lynmar Olszonn gaff Matz Olszonn wdii kopper oc sølffuer somb [818 aar1562] løb paa xviii marck penning, och skall wer(e) offuer lxxx aar siidenn peningenn waar wdgiiffuenn for for ne x melling vdii for ne Riiszenn,: Adtt wii for ne haffuer saa hørtt wetnett for aassz, wetne wii framdelis medt worre jndzegeler, trøckendis nedenn paa thette waartt obne breff: Scriffued paa Jnderøyen sancte Elisabetz dag Anno 1562.
Erik Anderssön, Provst over Jemteland, og fire andre Mænd bevidne, at Esbjörn Jonssön og Jusse Svenssön paa sine Hustruers Vegne solgte til Erik Bentssön i By disses Odel i Opland ( Upland) i Mörsil Sogn (Undersaaker) for 51 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Upland i Undersåker). Begge Segl mangle.
Bekienndis wj her effth(e)rnemdis Eriick Anndirssøn proust øffuir Jemthelanndt Erick Swennsøn paa Hellebackenn Jonn y Sallsaann Jens Niellsøn paa Helle och Anndirs Kiellsøn paa Heggen, Ath wij ner wore thenn thid ath Esbiørnn Jonsøn och Jusse Swensønn paa synn hwstrwes wegne de saallde Eriick Bentsøn y Bium theres hwstrus arff och odall, saa møgit the aatthe y Oplannd y Mørsill sogen ther faare gaff hannd thennom en och l marc y gode gillde penninge Thij affhennde the faarsk ne aagedellir wndan seg och theres hwstrwr och theres arffwinger och tillegnid Erick Benntsøn och hans arffwinger till odalls och ewerdeligh egiir med alle the tillunder som ther till liggir och aff alld(e)r legath haffuir inthet wndan skilltth etc. saa waar och thette kiøp giortt met laglig handeband ath huilken thette kiøp riffuir skall bøtte effther lagen ath saa er y sanningh hengir Jegh Erick Andirssøn proust mit signet och Crestiernn Niellsøn lagmand sit signet wndir thette obne breff som giort waar Anno dominj Mdlxij
Erik Olafssön i Helle erkjender, at han har gjort et Jordebytte med sin Farbroder Gulle i Kelen (Kälen i Refsund), saaledes at denne fik baade hans egen og den af Broderen Anders Olssön kjöbte Broderpart af Fin nes, medens Erik fik Gulles Hustrus Jord i Helle.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Våle i Refsund). Begge Segl mangle. [819 aar1562] 
Alle dannemen thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Erik Olaffson j Helle adh iagh haffuer giorth iorde byte medh min ffadher brodher Gulle j Kelin medh saa skel han ffik aff megh oppo sith byte min brodher dell j Ffinnes medh alle sine tilliggilse ok annen brodher delin som jagh kjøpte aff minom brodher Anders Olson ffor xl mark medh alle sjne tilliggilse ok jagh ffik aff honum j gen po mith byte hans hustru jo(r)dh i Helle medh alle tilliggilse ok waardher naaghon jorde parth ffal j Ffinnes taa skal Jon Gwlleson wara ther nesth til adh løse thet ffor penningh saa mykith megh til komber, ok waardher noghon jorde parth ffall j Helle som Jon Galleson til komber taa skal jagh wara ther nesth til adh løse thet ffor penningh Saa war ok thetta byte lagligh gjorth medh handebandh ok en obryteligh stadffesto ok gjorth war witnisffasth wndher tesse godemen fførsth min ffadher brodher Niels j Ffinnes Olaff Ketilson j Botzsiø Jon Jenson j Fflathnor ok lisle Haluordh j Helle adh hwilkin thetta byte riffuer heller oppo tala skal bøte effther lagan ok haalde byte sjdhan som ffør til yther mere skel ok fforuarilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson som ær j lagmans stadh ok Andirs Hemmingson j Gotestadh ath te sine insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlxjj etc.
bytis breff po Ffinnes
Fire Frænder paa den ene Side og fem paa den anden stadfæste et Jordebytte, der er oprettet mellem fem af deres Forfædre angaaende Gaar#dene Genvalle, Bleke og Mjelle (i Frösö Sogn).
Efter Ori#g. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.-, och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Genvalla i Frösö). Af 4 Segl vedhænger Levning af 4de.
Alle danne men som thetta breff see heller høre lesas Bekennis wj effther skriffne som ær Mons Nielsson j Ødnom Olaff Gjordzson po Miellem Simun ok Ion ther sama stadh adh wj haffwm nw saa warith øffuer eens medh wore ffrendher Ketil [820 aar1562] po Bellestadh Mattis Giorsson po Rasten Jon Torgotson po Bleka Niels Redherson j Genualle ok Olaff Jonsson j(bi)dem, om jorde byte som wore fforeldhre giort hade Saa ath te skole bliffue medh then jordh som teres fforeldhre ffinge oppo sjth byte som war Per op Raste Ion Nielsson (po) Bleke Redher ok Andhers Niels søner j Genualle som ær Genualle ok Bleke ok thet ær allis worth odhall, ok wj skole haue j gen Mielle medh alle sine tilliggilse ok halffue Torffinnan ok Skorpestadh som ær konnongs egher ok fforsuare thet hwruledis wj kwnne, ok ther medh bljffue offuertalath om all wor bekosningh som wj haffth haffue po alle sidher til wor herre ok konungh Saa war ok tenne fforlikningh giorth medh een obryteligh stadffesto ok te godhemen til witnis som ner wore sama tidh Mons ok Karl po Walle Olaff Jonsson po Staakke Erik Paalson j Michils gaardh ok Giordh Persson j Haaff ath hwilkin tenne fforljkningh rjffuer heller rjffue laate skal bøte effter laghan, Til yther mere skell ok fforuarjlse her om wj som ikke haffua insigle taa bedhe wj Olaff Hemmingson som ær j lagmanstadh Mons ok Karl po Walle ath te sine insigle henge laate wndher thetta breff medh mith insigle Sjman po Miellem som skriffuith ær anno domjnj MDIxjj etc.
forljknings skrifft om Jordebyter
Henrik Steinssön i Landsem erkjender, at han har solgt 46 Mælinger i Aas til sine Söstre Borghild og Karin Steinsdötre for 124 Mark, som han har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. Remmer til 5 Segl, der mangle.
Jeg Hennriik Steynnsonn y Lanndzem kienndiis och [giør ffor alle wiitherliigt mett thetthe mytt obne breff att ieg haffuer solt mynom Systrer Boriill oc Karynn Steynssdøtther vj oc xl melynnge liiggenndiis y Aass for iiii march [oc eit stort hundredt oc haffuer ieg solt fornemde melynnge wnndenn meg oc mynom Erffuynngom oc vpunder fornemde myne Systrer oc theriis Erffuynnge tiill euerdeliige odell oc Eygdom mett luthom [821 aar1563] lundom vatnn oc weidestaadt som ther tiill liigger oc legedt haffuer *foraa fonnom oc nye jnnthett wnndenn thagenndiis y naager maathe och bekienndiis ieg meg att haffue wpboriidt mynnste penning oc meste som y wort kiøp kom oc bethacker ieg them for god Bethalynng wdj alle alle maathe Tiill ythermeyre wiissenn att saa y Sanndheit er som forskriiffuidt staar oc wbrøtheliigenn holdiis skall wdj alle maathe Tha tiill beder ieg Nils Bodelsonn lagmanndt att besiigle thette Breff meth Faste y Thieraas Ionn ibidem Nils Ienson oc Ienns y Surby som ner werenndiis hoss wore tha thette wort kiøp giort var oc var thette Breff [schriuid skriffuidt oc giort paa lagmandz gaardhenn fredagenn nest for ganng daghenn eyne anno dominj Mdlxiij
Haffuer ieg Iens y Lanndsem vpboriid iij mark for #j kuernestad oc ieg Iens y Aass #j spann kornn oc #j marc y sone for same quernested
wynys mennd pa thet quernested Øydnn y Haraass Per Iacopsonn ij delIe
Tre Mænd bevidne, at de hörte, at Matthis i Longsvid tilböd sin Frænde Jon Martinssön i Aangron at kjöbe en Del af Knöden i Fællesskab med ham, men at denne ikke önskede det, da han kunde faa bedre Slaat paa et andet Sted.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Ångron i Myske). Seglet mangler. En omtrent samtidig Skrift er udskrabet af Brevet.
Thet bekennis effther skriffne witne Mattis j Aangron Olaff j Miøle Siman po Sidhe adh wj nær wore ok hørde adh Mattis j Longswjdh bødh sinom ffrende Jon Mortinson j Aangron ath kiøpe ein parth medh segh j Knødhin Ion swaradhe ok sade ney ok sadis ffo betre slaath oppo ein annen stadh tenne witnis bordh staa wj ffulkommeligh til ee hwar wj waarde til kraffde Til ythermere skel ath saa j sanningh ær bede wj Olaff Hemmingson j Sødher gaardh ath han sith insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlxjjj etc.
[822 aar1564] 
Pros Lauritssön, Lagmand i Oslo, dömmer i en Sag mellem Paul Rederssön, Borgermester i Sarpsborg, og Peder Saxessön angaaende vestre Haraldstad og Krogen (i Rakkestad), som den sidstnævnte ved fremlagte Breve beviste, at hans Forfædre havde kjöbt i Kong Eriks Tid, og som derfor nu tilkjendes ham, da Paul Rederssön ikke havde fremfört de ham ved Sarpsborglagmandens Dom paalagte Aamagevidner.
Indtaget i Brev p. Perg. af 17 Mai 1600 i norske Rigsarkiv (fra Selsk. f. Norges Vel). (Se Brevene No. 140, 144 og 453 ovenfor samt Dipl. Norv. III No. 1157 og 1170, VII No. 545 og X No. 582).
Framdelis wdj rette lagde hand erlig och welbiurdig mand Pross Laursøn Laugmand y Oslo hans Orschur wdgiffuett paa Oslo Raadsthue then 2 søgne nest effther Sanctij Pouls dag Anno Dominij mdlxiiij liudindis fornumstig Mand Poull Redersen borgemester y Sarpsborig att haffue thiltalett Peder Saxesen om thuinde Jorder wester Haraldstad och Krogen och sagde sitt Odall att were, Och lagde der paa wdj rette nogle windisbyrdtz breffue niligen thagne att dett skulle were hans forelders Odell, Dertill suared for ne Peder Sagsesen att hans forelder haffde kiøptt dett i Koning Erickis thid och syden fultt dett y en rolig heffdtt jndtil nu paa en stackitt stondtt att for ne Poull haffuer aamagett ther paa Och sameledis framlagde en Orschur wdgiffuen aff Laugmanden y Sarpsborig att for ne Poll Redersen nu skulle framfføre syn amags widtne effther Lougen, Efftherdj att for ne Poull Redersen jcke haffde nockle louglig Amags wittne effther Lougen, och for ne Peder Saxesen y syne forelders rette Kiøb haffuer fultt thet y saa lang rolig heffdtt, och hans breffue och Adkomme beuiste noch hans heffder widtne effther Lougen, Bleff dett saa for rette affsagtt, Att for ne Peder Saxesen skall heden aff frelselige følge for ne wester Haraldstad och Krogen effther syne heffder breffuis Liudelse och Poull Redersen eller hans arffuinger aldrig this maall opreist effther thenne dagh ,
[823 aar1564] 
Lensmanden i Numedal samt 4 Lagrettemænd paa Eker og i Numedal gjöre vitterligt, at Ragnhild Björnsdatter med sine Ombudsmænd Bjørn Nilssön og Gunnar Alfssön erkjendte at have oppebaaret Mandeboden og en Tilgift for hendes Söns, Gunleik Gyrdssöns, uforsætlige Drab ved Jens Gunnulfssön.
Efter Orig. p. Perg. i Nordiska Museet i Stockholm. Alle 6 Segl mangle.
Wy epther ne Oluff Siurtzon lendzmand y Nommedall, Eileff Anderszon Hellog Giermundsson Wlff Leduorson och Niels Gundmundsson Lagretismender paa Eyger och y Nommedall, kiendis och giørre for alle witterligtt wthj thette wortt opne breff, att wy och flere gode mender met oss, worum paa Lander y Flesberigs sogenn Sønder gorden: Sanctj Botolphj dag Aar epther gudzbyrd 1564 Soge wy och hørde paa handerband thera aff eyno halffuo Biørn Nielsson och Gunnar Alffson ombodzmendene Ragnill Biørnsdotter. Jens Gunnulffszon aff adre halffuo: bekiendis tha for ne folk Biørn och Gunnar och Ragnille for oss at the hagde wpburitt aff for ne Jens then giold som tømdis effter Gunleich Giurdson for ne Ragnill søn, (som Jens wartt at schadee wforsynitt) som wor xj marck gultz: och iiij daller y huer mark gultz: Jtem yttermere gaff Jens Ragnille for ne Gunleichs moder y wenskabs gaffue oc for mystyckitt en iij lod skee, oc en gangendis kuu y quittentz: Ther met gaffue for ne folck och syskenne Gunleichs hannom Jens och hans Arffuinge och effter komendom quitt och frij ledug och løuss for them och theris arffuinge oc effterkomendom bode wenner och fienner, for føde och wføde for for ne sag, som han then giortt hagde oc ey giortt Thiill yttermere Vitnisbyrd och better foruaring henger Biørn Nielsszon sitt indzegell hia vorom, for thette breff som giortt er dag och Aare som fore siiger:
Quittebreff for Gunleich Giurttsszon, som Jens Gunnulffson wart att schade (wforsynit)
Borgermestere og Raad i Haag kundgjöre, at Hofsmeden M. Floris Geritssen og Maleren Cornelius Janssen bevidnede, at Jan van Regenmortel havde boet der i Staden som Handelsmand omtrent i 2 1/2 Aar, og at ingen vidste andet end godt at sige om hans Opförsel og Forhold.
Indfört i Mscr. No. 347 in fol. i Univ. Bibl. i Christiania med Haand fra 16de Aarhundrede. Feilfuldt. (Se ovenfor No. 650). [824 aar1565] 
Copie om Widnisbyrd att tage p. Hollenske.
Wij Burgemeistere vnd raaid jn Hagen (doen kunt) vnd certificeret mit desze dat vp huyden datum van desen, voir ons gecomperert ziin, M: Floris Geritzen houffsmit van Con: Matt: opt hoff out omtrent xlv jaren vnd Cornelius Janszen schilder, oudt omtrent lxij jaren rectelich gedacht zijnde omme de warheit getuchenisse tho geuen then versouker van Jan van Regenmortell mortelis En hebben by den gestaffden eeden die se elix dor tho deden gecertificeret dat de vorsc ne alhir in de Hage gewoont heffst omtrent thue jaren end ein halue doen ziin vorsc ne neeringe van cramerie En dat zij anders van em noyt gehoort en hebben noch en wethen, den dat zij verliken vnd denche delichen zur synen wonskap gehandelt en geuerseert heffst sonder oydt achterhaelt gewest hebben En want men schuldich is van allen sachen de warheit getuchenisze tho geuen szo hebben wij vnndze zegell der zaken van Hagen hyr vnder vp drucken den xix dach jn Septembrj anno 1565
Kong Frederik II tilstaar Rigsraaden Hr. Peder Skram, hvis Forleningsgods (Laugholm) og Arvegods i söndre og nordre Halland er bleven brændt og ödelagt af Fienden, til Hjælp til at holde Laugholm Slot endvidere de norske Len Bratsberg Gaard, Skidensyssel og Gimsökloster, der nu indehaves af Mogens Pederssön Galt, paa nærmere angivne Betingelser med Hensyn til Afgiften, Jernhytterne, Sagmöllerne etc.
Efter samtidig Afskr. p. Papir bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 13 c. No. 27). Helark, Patent, uden Segl. (Indfört i Reg. ov. alle Lande VIII 563, hvorfra Uddrag i N. Rigsreg. I. S. 470).
Wy Fredrich thenn anden, med gudz Naade Dannemarckis, Norgis, Vendis och Gottis Konning, Hertug wdy Slesuig, Holsten, Stormarn och Dyttmersken, greffue vdy Oldenborg och Delmenhorst gørre alle vitterligtt, att effterthy Oss Elsk e Her Peder Skram till Vrup ridder, vor Mand, Raad och Embittzmand paa vortt Slott Lauhollm, Haffuer berett forre oss, Huorledis, att [825 aar1565] altt hues godz hand vdy forlenning haffuer, saa *att hans arffue gottzs, vdy søndre och nørre Halland liggendis er meste Parten aff fienderne, bleffuen forbrenntt och forderffuitt, saa att hand ther aff till vnderholning eller anden nødtørffue føyge eller anden help kand haffue, Tha haffuer vy aff wor sønderlig gunst och naade, saa och paa thet for ne Her Peder Skram, saa megit thess bedre kand holde for ne wortt slott Laughollm wdy enn tro hand, Oss och rigett till beste, vntt och forlentt, och nu med thette vortt obne breff, vnde och forlenne hannem worre och Norgis kronis lenn, Bradzbierrig gaard, mett Skiee sigsell, och Giemsøcloster, som Oss Elsk e Mogens Pederssenn, wor mand och tiennere nu vdy verre haffuer, med bønder, tiennere, och ald sin rentte och rette till leggelsse, jnthett vndertagit, att haffue, nyde, bruge och beholle till saa lenge, Vy anderledis ther om till sigendis vorder, Dog saa att hand aarligen huertt aar till sanctj Hanssis dag myttsommer, skall gørre oss gode rede och rengskaff, for ald vesse och vuesse rentte och Jndkomst aff for ne læn, baade kronens og stigtens *renighed, landgille thiende, Sagefald, gaarde bygssell, laxefiskende, thømmer kiøb, och alt andet som der aff falder och fordell kand [ha]ffue, Och ther aff skall for ne Her Peder Skram, nyde och *behollede Halffdelenn baade aff vysse och vuisse rentte, och anden Halff parten, att komme Oss till beste, Och ville vy oss forbeholdett haffue, ald tholden och vrag, som ther kand falde vdy Langesund, eller anden stedz wdy lennitt Och skall hand ther for gørre oss aarligen gode rede och rengskaff, Och thet altt sammen siden komme oss till gode, Sammeledis skall hand fordre Jernn Hammerne, och Hammersmederne paa Jern *Høltterne, med korn, fetalie, peningge och anden Notorfftt aff vor *anparett och renighed, och igen anamme hues Jern och andit arbeyde, som oss kand till komme aff Hammersmiderne, effther theris bestillings lydelsse, och samme Jern siden forskicke till vortt slott Kiøbenhaffn med klarett och gott regenskaff, huilckit Jern vy for oss *och scelff ville beholle Thesligiste skall for ne Her Peder Skram lade bruge vorre och kronens *Suagmøller, och forskaffue ther till tømmer, stocke och anden Notorfftt, Och hues deller som ther *bliffuen saugskorne, skulle och føris till regenskaff, Och halff fordelen der aff, Men halff omkostningen skall oss till regnis Och Her Peder Skram anden Halffdeelen, Skall och for ne Her Peder Skram nyde, bruge och beholle Bradzbiergis gaard, och Giemsøclosters *aulffll, agger och [826 aar1565] eng, och hans daglige tiennere for seg allene, vden rengskaff, och ther emod scelff bekoste ald daglige omkostning och lønn till seg, och hans daglige tiennere paa gaarden vdy Closterett och vdy lennnett, och ther aff jngen till regne oss, och saa mange Morskind, och losse, hand hos bønderne kand bekomme der vdy lennitt, skall hand kiøbe oss till beste for vore Penningge, Skall hand och tienne oss och riggett der aff, med fyre veractige karlle till skiibs, med kost och vnderholning, nar hannem ther om till siigis och bygge och forbedre for ne gaard och closter, och thennem holde wed god Heffd och macktt, och tiennere ther till leggendis erre, ved loug skell och rett, och jngen aff dennem vforrette emod Norgis loug, eller vdfeste aff theris gaarde, emeden och ald den stund the aarligenn till gode rede jde och vdgiffue theris landgille, och anden renighed, och holde deris gaarde ved heffd och magtt, Skall hand icke helder besuerge thennem [me]d nogen ny hosbond hold, eller paa legge thennem nogen anden ny besuering, Samme[le]dis skall hand frede Jacten och aldelis j[nte]d jege eller jege lade, skude eller skude lade, paa nogne the Enmercke skoffue eller eydomme der till ligger, vden alleniste paa the skoffue och [e]ydomme, som hand med addelen haffuer lod och deell, och er addelens egit arffue godz, Och skall hand icke heller forhugge, eller forhugge lade, nogne the *skuoffue ther till ligger till vpligtt vdy noger maade Thy forbiude vy alle y ho thy helst erre, eller verre kunde, serdelis vorre fogeder Embittzmend, och alle andre for ne Her Peder Skram, her emod paa for ne Bradzbierrig gaard, med Skiee syssell och Giemsøcloster, eller nogen theris rentte och rette till liggelsse, effter som forskreffuitt staar, att hindre eller vdy nogre maade forffang att gørre vnder vortt Hyldest och naade giffuitt paa vortt Slott Kiøbenhaffn den anden dag Octobris aar Mdlxv Vnder vortt Signet
To Lagrettemænd i Nordfjord erkjende, at de have gjort et Jordebytte med (sin Broder?) Larens Jonssön angaaende noget Jordegods i Indvikens og Breims Sogne.
Efter Orig. p. Perg., tilhörende Bergens Museum (indkom. 1890). Alle 3 Segl mangle. [827 aar1565] 
Alle mend som detthe Breff see eller høre lesas kiennis wij eidsvorne lagrettis men [lagrettis men ij Nordfiord . . . . . . Jonson Per Jonson atth wij haffue bijttet iordher . . . . . . . . . Larens Ionson, atth han skal haffue . . . . . . . . . . . . . . . . . . oc Fløttre alle som liger neden for tiodh . . . til sig oc sine arffuingh til euerdelige eiighe oc . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vdh æier med min . . . . . . . . . . hørtth oc haal (?) oc huad som til disse iorder ligger oc legat haffuer fra forno [oc nyo] intet vndan tagendis oc ligger disse forskreffne iorder ij . . . [skib]rede ij Jnuick: kircke sogn, oc haffuer han igen giffuit oss [iorde] gaadz igen som wij ere wel aat noyde som waart Bittebreff formelder och indeholder til mere sandhed att fornemde Larens [Ionson] . . Br . . tt skal behaalde forsagde iorder oc egendom saa henge wij waare jnsegele neden for dette breff oc til bede her Andres ij Gloppen [atth] stadfeste det med sitt insegel skriffuit ij Gloppen nijaar afften anno Dominj 1565
Olaf Anderssön i Gerde (Brunflo) erkjender, at han paa egne og Söskendes Vegne har undt Olaf Anderssön i Gautestad deres Andel i sidstnævnte Gaard for 55 Mark i Penge og en Jordepart, der kaldes Utfjerdingen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm (fra Åkre. Brunflo). Af 3 Segl vedhænger Levning af sidste. Et Stykke af Brevet afklippet (Jfr. No. 726 og 729730[sic] nedenfor).
[Alle] Mend som thetta breff se heller høre, bekiennis jag Oluff Anderszon j Gierde, at jagh [haffuer g]iorth en forlikning med Oluff Anderson y Gouthestadh om mith federne ther j Goutestat. j så må[the ath ja]g på mine och min syskynnis wegne, haffuer vnth ok vplatid, for de Oluff Anderson j Goute[stadh] wår parth ther j Gouthestadh, fore 55 /mark/ j penninger, och en jordeparth som kallis Vth fierdungen, [Thy v]nder iag hanum for de jord vndan mig och minum arffwingum, och till egner honum for de [Oluff An]derson och hans arffwinger thill odals och euerdelige eger, als intet vnnan tagidh huad ther thill liger [och ligidh] [828 aar1565] haffuer aff forne och nye, vttan gårdz och innan, och wart thenne forlikning giorth med [handeban]d och en obryteligh stadfestelsze, j så måthe, ath huilken henne omaker heller på taler [skal bøthe] effter lagen, och stå forlikningan sedan som føre. jtem gaff han mig och så en span korn [j sone] på thet ath forlikningan skall thesz bettre bliffwe standandis thiill withnisbørdh her om haffuer [jag giorth t]het witnisfasth vnder thesze gode mend som hørde på forlikningan, Lasze ij Wamstadh, Peder j . . . . . [An]ders (ibi)dem och Siurd *skraddare, end thill yttermere withnisbørd, (effter iag sielff icke haffuer [insigl) beder] iag thesze gode mend, her Sten Oluffson, Anders Hemingson y Goutestad och Nils Erikszon [y Enge att]hj hengie sine insigler nedan y tette mith opne breff som schriffwith er j Goutestad . . . . . . [d]ag, år effter gudz børdh 1565.
Jakob Erikssön i Marseter erkjender, at han har oppebaaret 9 Mark af sin Farbroder Sven i Marseter for sin Odelsret i Rise i Lopne Sogn, medens Söstrene Maritte og Sisille Benktsdötre hver have oppebaaret 3 og Agnes Benktsdatter 2 Mark af sin Broder Sven i Marseter for sin Odelsret i Rise.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad. i Stockholm. 2 paatrykte, utydelige Voxsegl.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Jacob Erikson j Marsether adh iagh haffuer vpburith jx mark aff minom ffadher brodher Swen j Marsether ffor naaghen odhals børdh j Rise liggendis j Laapne sokn som hans kiøpsbreff ther om wtuiser Jtem kennoms ok wj søstre Marite Benktz daatther j Anuiken, ok iagh Sissille Benktz j Grytan adh wj haffwm wpburith jjj mark hwar wor, ok iagh Agnis Benktz daatther j Miøsiø ath iagh haffuer wpburith jj mark aff worum brodher Swen j Marsether ffor wor odals byrdh j sama goodz Rise som hans kiøps breff ther om wthuiser Ty skeliom wj sama odals børdh wndan oss ok worum ærffwingom ok wndher wor broder Swen ok hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh egho ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere tiltal ok aaklaghan Saa war ok tenne fforlikningh giorth met handebandh ok een [829 aar1565] obryteligh stadffesto ok giorth war witnis fasth vndher tesse godhe men Brudde j Anuikin Ketil j Grytan ok Brudde j Hosio oppo Iacobs wegne Niels Nielsson j Bodhe Olaff Wibiørnson j Bye ok Brudde j Hosiø Til yther mere skel ok fforuarilse her om bedhe wj Olaff Hemmingson ok Per j Miøsiø adh te sine insigle trykke laate *laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj Mdlxv
Tre Lagrettemænd i Sandsverv og en i Flesberg gjöre vitterligt, at de vare tilstede ved et Skifte af Jordegods mellem Erland Aasulfssön og hans Stifsön Helge Hellikssön m. fl. Söskende, hvorved Helge fik hele Lid og 1/4 i Hobbelstad, medens Erland tog Eftelöt og et Punds Rente i andet Gods (Landsverk, Egenes, Holthvet og Vettestad).
Indtaget i Lagmandsdom af 27. Juni 1592 (indlaant fra Kongsberg, Oktbr. 1891). (Se ovenfor No. 103 og Dipl. Norv. VII No. 780).
Och y rette lagde for ne Hellich Hellichsson ett pergamentz Skyfftebreff, ochsaa lydendis widt alle sine ordt och articler, som eptherfylger Bekendis wy eptherscr ne Biørn Knudtsson, Siguart Aszbiørnsson, Niels Tordtsson, Laugrettismendt y Sandtsuer och Wlff Liuortsson y Flæsberg, Giøre witterligt for alle, Atth wij ware paa etth Bythe y Sandtsuer hoss Erlandt Liidt och Hellie Hellichsson, then x dag yull anno Dominj 1566. Sogum och hørdum Att Ærlandt Aszulsson giorde ett wenligt bythe med sine stiffbørn, Fich tha Hellie Hellichsson altt Liidt med luttum och lundum, som tilligger och leygit haffuer fra forne och nyo. Ther emodt tog Ærlandt Aszulsson Æfftelødt, Hellie fierdeparten y Hoppelstadt, Then anden fierdepart . . . . . . . . . . . lige ther emodtt . . . . . . . . . . . och hans brodersønn ett pundtz rente y B . . . . . . fossenn si . . . . . . emodtt . . . . . . . . . togh Erlandtt etth pundtz rente y andit godtz, som er y Landtzwerch, Eghenæs, Holtuedt och 2 øyre y Wettestadt, Och saa gott wilckor emot igien, Och Ærlandt hagde giffuit sine døtter thry pundtz rente, som Hellies halffsydtskende ere, Och ther emodt fick Hellie inthett, Och thet bleff vpszett for lougen, om Hellie skulle were ther vttj delachtig eller iche, Ther om bleffue the then tidt wenligen och well forlichte etc. Att saa vttj sandthedt findis maa, som forscr t [830 aar1566] staar Trycke wij wore indtzegler neden for thette wort obne breff, som giffuit war vt supra .
Tolv Mænd kundgjöre, at de paa Skatthinget i Helle (Brunflo) dömte mellem Lasse Jenssön i Glemmestad og Karin Michelsdatter i Vikin (Brunflo) angaaende lille Glemmestad, som tilkjendtes hende, da hun ved fremlagt Brev beviste, at hun og hendes Husbonde Nils Halvordssön i Vikin havde kjöbt det af en Karl i Medelpad.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Marvik i Brunflo). Alle 3 Segl mangle.
Alle (men) som thetta breff see heller høre lesas helsom wj xjj domsmen som heer effther nempnis Olaff Hemmjngson j Engiom Andhers Hemmingson j Gotestadh Torils j Byn Biørn po Bergjæ Jens j Rosbole Olaff Andirsson j Gotestadh Mattis j Longenge Biørn j Ope Olaff j Waalebakke Rjkaardh j Onsal Erik (j) Engiom Lasse j Wammestadh, kwngerandis adh aaran effther gwdz børdh MDlxvjj, adh xx dagh iul taa ærligh ok ffornomstugh man Ionas Iensson tingeth skattingh j Helle wore wj j dom nempde aff konungans lensman, j blanth annan erinde kom taa ffram Lasse Jensson j Glemmestadh oppo ten ene sidhe po ten andhre sjdhe Karin Michils daatther j Wjkjn, ok tretthet om eith jorde godz som hetther lisle Glemmestadh kom taa ffram hustru Karjn j Wjkin medh godh breff ok skel saa ludhendis adh hwn ok hennis bonde Niels Haluordson j Wjkin hadhe thet lagligh kiøpth aff een kar j Melpadh som kiøpsbreffuith ther om wtuiser Ty kwnnith wj jkke anneth fforre ffinne medh ffoutens ok lagmansens raadh ok samtykke, wtan wj dømde ffor de kiøp ok breff gildh ok obryteligh effther ten heer dagh, effther ty Iens Arneson war thet wjtherligith taa godzsith war salth ok wpbudith ok sjdan staath j saa laangen tidh Tj wilde hwarske ffouten heller lagmannen til stedhe adh saadan breff ok kiøp skulle brytis Til ythermere skel ok fforuarilse her om laate wj henge wore jnsjgle ffor thetta breff som jnsigle haffua Olaff Hemming [831 aar1567] son Anders Hemmjngson j Gotestadh ok Torils j Byn som skriffuith ær aar ok dagh som fførre staar skriffuith etc.
Den svenske Konges Befalingsmand i Jemteland Jonas Jönssön og Evert Hen rikssön, Lagförer sammesteds, gjöre vitterligt, at Olaf Gunnarssön i Fastenelden ( Faxeneld) blev forligt med Mons Jonssön i Fastenelden og hans Medarvinger i Anledning af Olafs Drab paa deres Fader Jon i Fastenelden, hvorfor Olaf erlagde 220 Mark.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. 2 paatrykte Bomærker i gult Vox. (Se ovenfor No. 681 og 683).
Kong: e mag: te tyl Suerye min Aller Nnådigste Herresz tynnare och beffalnings man wtij Jemthelandh jagh Jonasz Jönson och Efferth Hendrickson lagfförare ther sammastadis giörer wijtherligt medh thetta wårth neruarandhe öpne breff then tijdh lagee Tyng hölsz medh allmogen wtij Affllodalsz tyngelag åreth effther gudz bördh 1567 then 27 Januarij Tå kom fföre osz j Retthe Månsz Jonson i Ffastenelden och Månsz Vyder(?) bekien på then enna sian, paa then andra Olloff Gu(n)arson j Ffastenelden, och kiendhe fförskreffne Måns [Jon]son sampth hans medharffingar sig och fulkomlig bestodhe att wara wel fförenta och fförl[ichta med Olloff] Gunarson på thet mangedh och manslag som Olaff Gunarson h[affdhe] på therasz ffadher bedriffith nemlig Jon j Ffasteneldan, sal[igh] hosz gudij och haffuer ather dh Olloff Gunarson, giffith Salig ffö[r dh] Jonsz arffingar [tue hundrathe 20 m # alth tijl hopa modran och bö[rnan] Theslikest effther leth han them och eth anath wijlkor j therasz egor som therasz breff wtuisar ther medh bleffo the tå welfförenthe som före står medh en sådana fforordh att jngen skulle ther på talle effther thenne dagh wijdh hedher och erra(?) tyl giörandhis och effther therasz fførlickning ware så lagligen giorth medh handhe bandh och obrythelig fforordh som fförskriffitt står therfföre dömdhe wij sampth the 12 j nemdan såthe therasz fför ening obrythelig hållasz så att huilken thet effther thenne dagh rygier heller åtalar skal bötha effther lagen thesze efftherskreffne såthe i dommen Gregelsz i Afloo, Enar i Bongaasen, Ralff j Ryse Lasze j Staffre, Anders i Afloo, Hemming i Rijsze, Joen j Engije Anders jbidem, [832 aar1567] Per i Flatmo, Ffaste i Liden, Olloff i Wtgårdh, Hemingh i Ekeeberg, Att så j Saning er trijkiom wij wåre jnsigle nedan pa thetta breff skriffith åre och dagh szom fføre står
Paul Arnessön, Borger i Throndhjem, bevidner, at han har udbetalt til Olaf Jenssön og Jon Asbjörnssön al den Arv, der faldt efter den afdöde Hal vord Halvordssön, og som kan belöbe sig til 8 Daler og ikke mere.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Med 3 paatrykte Bomærker i grönt Vox.
Bekiendis ieg Poull Arnesonn borger wdy Trundheim med thet(te) mith obne breff atth huis arff som faldtt effther Salige Halduord Halduordsønn thenn haffuer ieg nu redelig wdenn ald hinder oc giensigelse leuereritth och fra meg anthuorditt [haffuer fornumstig karle Olaff Jensønn och Jonn Asbiørnsønn, huilchenn arff war enn trelodskee, enn bod saa god som ij daler. ij ryer saa gode som ii#j daler och enn gryde saa god som j ortt och ij daler huilchenn arff seg beløbe kand viij daler bekiendis ieg och for ne Poull Arnesønn att jeg ey mere aff same Halduord Halduordsøns peng end thet som nu forskreffuith staar vnder min eyd och Ere och om saa er atth nogen wdy framtydenn kand thiisse forskreffne Olaff Jensønn och Jonn Asbiørnsønn thill tale nogitth atth thy skulle haffue mere arff wid tagitt enn *sonn nu forskreffuith staar Thaa maa thij fry haffue synn skodzmoll hiid till meg igienn Att saa wdy sandhet er som nu forskreffuith staar Beder Jeg thiisse guode mend Poull Salmager Jffuer Arnesonn atth thij sette syne Signett met mith nedenn paa thette mith obne breff som skreffuith er y Trundheim Mandag nest effther dominica Quasi modo Anno dominj 1567
Jon Pederssön, Rektor ved Bergens Skole, meddeler sin Elev Paul Helges sön, der skal reise udenlands for at fortsætte sine Studeringer, et Vidnesbyrd om hans gode Livsvandel og anbefaler ham navnlig til Udlandets Videnskabsdyrkere og fremfor alle til Rektoren ved Hamborgs Skole.
Efter Afskr. fra 16de Aarhundrede i Mscr. in fol. No. 347 i Christiania Univ. Bibl. [833 aar1567] 
Jonas Petreius Scholæ Bergensis minister candido lectorj S: D:
Quum non minus ingenium exacuit, quam mores informati aëris locique mutatio. Consulto hic Paulus Eliæ meus discipulus consueta patriæ diuersoria ad tempus deserere et aliquot peregrina loca inuisere vberioris Disciplinæ adipiscendæ gratia decreuit, cuius propositum non minus laudo quam mouere et confirmare contenderem si modo quicquam apud pium lectorem huiusmodi studio efficerem: Siquidem experientia edoctus, atque etiamnum præuidens, quantum vtilitatis variorum locorum lustratio diuersorumque præceptorum informatio sibi hæc discentj pieque experientj adlatura sit præsertim vbi doct(i)ores et exercitatiores semper quesierit, quales nos orientaliores libenter agnoscimus doctissimos venerandosque nostros in Germania præceptores ad quos tanquam ad omnium musarum solos nutritores humaniorumque disciplinarum alumnorum piissimos promotores, primis apud nos quomodocunque tamen degustatis principijs confugere, nostraque rudiora ingenia politioribus artibus et moribus excolenda et imbuenda illis offerre consueuimus quo etiam hic Paulus prædictus Eliæ filius nunc velutj ad chariss: suos animo et ingenio patres tendens. Verum vt hæc profectio melius sibi succederet, votj compos apud eos fieret, omnemque de se suspitionem amoliret. Petijt â me suæ apud nos transactæ vitæ testimonium, quod sibi tanto libentius obtulj, quanto sanctius et honestius ipse se dum apud nos vixit semper gessit. Testor itaque ipsum postquam in meorum discipulorum receptus est album ita vixisse prout pium obsequentem et candidum decuit discipulum adeo quod spem mihi longè certissimam de se fecerit si modo vt piè cæperit, ita deinceps animum sedulo obfirmauerit breuj fore Ecclesiæ et patriæ vtile. Quamobrem ipsum omnibus et singulis præsertim verò musarum cultoribus et præ omnibus pijssimo rectorj Scholæ Hamburgianæ cuj se commissurum statuit, hoc qualicunque meo testimonio commendatum adiutum promotumque cupio. Remunerationem ab optimo Deo maximo largissimam in communi saluandorum cælestj beatitudine recepturus, cuj et ipse vitam longeuam fælicem et faustam cum vniuersa domestica familia præcor et iterum nobis valebis [cand pijssime lector, Datis Bergis Die 9 April sub nostræ Scholæ secreto Anno nati saluatoris 1567
[834 aar1567] 
Peder Huitfeldt til Engestofte og Svogeren Mogens Erikssön ( Mormand) tilskrive Henrik Mogensen ( Rosenvinge), Tolder og Borgermester i Helsingør, angaaende noget Vikariegods i Roskilde, som Hr. Peder i Strøby har indehavt men nu er forlenet til Henrik Mogenssöns Sön og Brodersön; da denne Vikarie er stiftet af Brevskrivernes Slægtninge, bör Godset nu falde tilbage til dem, men deres Breve herfor kunne ikke skaffes tilveie, för deres Broders, Christopher Huitfeldts, Sönner komme hjem fra Udlandet.
Efter Orig. p. Papir bl. Dipl. Arn. Magn. i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Dan. fasc. 35 No. 4). Brevform; Helark, forseglet med 2 Ringsigneter. (Vaabensegl: Huitfeldt og Mormand).
Wor wennligh Helszenn nu och alttiid forszenndtt med gud Kiiere Henndrick Monszenn wor synderliigh guode wenn Nest wor wennliig Thacksziigelsze for alle Ere och gode huiilcked wij giernne forskylle wiill mett alle gode nogeltid y wor Magtth ere, Kiere Hennrick giiffuer wy etther ganndske wennlighenn thiill kiennde ath wy ere komenn y forffarinngh at Konng. Matt: har forlenntth eders Sønn och etthers Brodersønn medt jtth wicarij som her Peder y Strøby, y forleningh hagde saa maay wiisszeliighe wiide ath thet er wortt Guodz, Her Marqur Pøske och Folmer Pøske metth wor Moder moder som wor dieriis søster haffuer stiifftidtth samme wicarij som well skall bliffue beuiist naar woriis Mett arffuingh kommer thiill stede som ere woris Brøder børnn Christoffers Huittffeldz Børnn Thij thetth kannd icke føre skee for thenn orsaghe at wor salighe broder Chriistoffer stod y Thrette om szamme godz metth mere andett godz som wore forelder hagde giiffuitt thiill kiirckenn Thaa thiill sagde Saliigh Konng. Matt. koningh Chriistenn at wy skulle bekomme *hius godz presten y Strøby haffde mett mere anndett nar prestenn døde dett y were haffde saa haffuer wy met alle woris Med arffuinngh bedett och begeriidtt aff Laue Wennstermandtt at hand haffuer annamett samme godz thiill szegh thiill gud wiill woriis Broder børnn komer y Lanndett jghenn och wy kunde komme thiill breffue och funndadz som wor salliigh broder wor annttuordett och star beszeglitt paa Aalleholum och der jnnszett aff Børghe Throlle Kiiere Hennrick Thij er woris gode throff och forszenniingh hoss etther athij icke *begerier thett wortth er thj thett er dog enn ringhe Thinngh [kiere Hennrick forthencker woss och wy wide at koningh Matt. icke wiidtt aff thenne berettingh, [835 aar1567] kiiere Hennrick forthenncker woss icke thenne woris schriffuelsze y ere thenn mand wy wiille giiøre och lade forre altt thett well er giiortt och icke thrette mett, om wy aff wore magtt nogenn thid kunde giiøre eller lade nogett eder thill viilghe eller gode thett gud kennde denn wiille wij nu och altid haffue etther beffalinndis schriffuitt paa Ingisthopthe thenn 18 dagh Octoberij 1567
Peder Huittffeldt Mogenns Erickszenn
Erliig och Welbiurdiighe Mandtt Hennrick Monszenn konng. Matt. Tholler och Burgemester y Helsinngør wor synnderliigh gode wenn vennligenn thiilschriiffuiitth
Suar om thet vicarie Niels Henrickssen oc Morten Jenssen wor ferlentt j Rosk e etc.
Evert Henrikssön, den svenske Konges Lagförer i Jemteland, gjør vitterligt at i Nærværelse af Befalingsmanden Jonas Jönssön erkjendte Jon i Lund at have mageskiftet sin Hustrues Jord i Ösjö i Refsund Sogn til Herman i Berg mod dennes Sönnehustrues Jord i Lund i Brunflo samt 46 Mark i Penge.
Efter Orig. p. Papir i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Et paatrykt Bomærke (i gröntVox) og et skrevet.
Kong. Mag t. tijl Swerije min nådi te herresz Tenare och laggfførare wtij Jempthelandh jag Effuertt Hendrickson gör wijtherlige, Then Tidh lage ting hölz medh Almogen vtij Brondfflo tingelag i Kong: Mag. beffaldnings mansz neruarelsze fförståndig Jonasz Jönson årre effther gudzs byrdh 1567 Tå kom fför osz j Rethe Jon i Lundhe och Herman i Berg och kiendhe sig haffua gortt ett skielige jordhe bijthe j så måthe fförskreffne Jon haffuer vtt giffitt sinsz hustrusz jordh ligiandes i Ösiø i Reffsundhe Sockn och fförnemde Herman gaff honom igien sinsz sona hustrusz jordh ligiandes i Lundh i Brondfflo sock(n) och efftter Herman hadhe ickie så mijkan jordh han kondhe fförskreffne Jon ffulbythe Therfföre gaff Herman wtt ffijretigie sex m# pening tijl på fför [836 aar1567] skreffne jordhe partter, och ijtherlige affhendhe the sig fför de jordhe partter och sinnom Erffingom och tijl egnadhe hwar anan och anarsz erffenger tijl odalz och ewerdelige eggo ffritt och ffrelst fför hwariom mane, medh alle sinne tijlluder som ther aff åldher wnderlegat haffuer och effther thet så laglige gortt war medh handhe bandh och obrijthelig fforordh Tå dømdhe jag samptt the 12 i dom såthe thet bythe stå och aldrig åtter gå, Så att hwem thet efftter thenne dag rijgier eller åttalar skal bötha efftter Lagen och bijthe en tå stå Thesze effther *nende såthe j domen Olloff Hemingson i Engie, Torresz i Byn, Olloff i Gottstadh Anders i Gottstadh, Erick i Enggie, Rikolff i Onsall Olloff i Wålbaken Biørn i Berg, Jiönsz i Rosbolle, Biorn j Oppe, Matzs j Långengie, att så j saning er tryker jag mitt Signett nedan på thetta breff Datum vtt supra.
Kirstin Olafsdatter erkjender, at hun har oppebaaret 7 Mark af sine Frænder Olaf og Jens Anderssönner i Gotestad i Sone for sin Odelsret og Samtykke til det Kjöb, de have sluttet med hendes Morfader Paal Ke tilssön i Gotestad, hvorfor Betalingen nu i alt udgjör 50 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv,- Akad. i Stockholm. Af 3 Segl vedhænge No. 3 (Anders Hemmingssöns). Sigillat. forb. m. Brev af 21. Mai 1570, No. 730 nedenfor (Jfr. No. 717 ovenfor).
Alle men som thetta breff see heller høre lesas bekennis jagh Kirstin Olaffs daatther ath *adh jagh haffuer wpburith vjj mark aff minom ffrendrom Olaff ok Jens Anders søner j Gotestadh j sone ok odals børdh oppo thet kiøp som te fførre haffue gjorth medh myn modher ffadher Paal Ketilson j Gotestadh som godemen wjtherligith ær som ær nw althsaman l mark Ty skel jagh ffornempde odal ok odals børdh wndan megh ok minom ærffwjngom ok wndher ffor de Olaff ok Jens Andhers søner ok teres ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilligilse saa mykith minom modher ffadher til kom Saa war ok tenne sone ok stadffestilse gjorth medh handebandh ok ein obryteligh stadffesto ok te godemen til witnis som ner wore sama tidh, Andhers Hemmingson j Gotestadh som mjn ombodzman war Hans Persson j Wikin ok Erik j Enge ath hwilkin tenne sono ok stadffestilse rjffuer heller rjffue laate skal bøte ok swara effther lagan Til yther mere skel ok ffor [837 aar1567] uarilse her om, bedher jagh Olaff Hemmingson j Enge Niels Eriksson j(bi)dem ok Anders Hemmjngson j Enge Niels Eriksson j(bi)dem ok Anders Hemmjngson j Gotestadh adh te sine insigle henge laate wndher thetta breff Som skriffuith ær anno dominj M D lxvjj
Hr. Jörgen Lykke til Overgaard, Björn Anderssön til Stenalt og Christopher Walkendorff til Glorup tilstaa paa Kongens Vegne Skidens Indbyggere Ödegaarden Lid til Brug uden Afgift, da de have beklaget sig over, at dens Bygsling under Bratsberg var dem til megen Skade.
Efter en Afskr. fra c. 1700 i et Hefte indeholdende Skiens Privilegier, indkommet i norske Rigsarkiv 1890 (Localia, Skien). (Trykt i Dokum. og Oplysn. vedk Strandretten . . . i Skien, ved E. Hartmann, S. 41).
Wii efterschrefne Iørgen Løche til Ofvergaard Ridder, Biørn Anderszen til Stenoldt og Christofper Val(c)hendorff til Glorup, giør alle witterligt at efter di Borgmæstere Raad og meenige Borgere her udi Scheen, hafver sig beklaget, hvorledes at en Ko: Ma: og Cronens Gaard ved Naffn Liid, som er en øde Gaard, og nu nyligen bygt under Bratzberg, skall ligge fornemte Borgere og deris Bye til stoer forfang, saa de ingen stæds deraf Byen kunde udelade deris qvæg, med mindre de jo kommer paa fornemte Lidsz Eyendom, derforre hafver vi, effter dend Befalning, og fuldmagt os af Kongl: May: ts wor allernaadigste herre givet er, paa K#oe: Ma: veigne og gode Behag, undt og tilladt og nu med dette wort obne Brev, under og tillader at fornemte Borgere udi Scheen, nu her effter nyde bruge og beholde fornemte Gaard Liidt, qvit fri og for uden ald afgift med aldt fornemte gaards Ræntte, og rætte tilligelsze som af, arildtztid tilliget hafver intet under taget, jntil saa længe Koe: Ma: derom anderledis tilsigendes vorder. Forbydende derfore paa høystbemelte kongl: Ma ts vor allernaadigste herres veigne alle Kong. May ts Lensmænd Fogder og alle andre fornemte Borgere udi Scheen, paa fornemte gaard, at giøre nogen forfang eller hinder paa fornemte gaard, at (dvs og) Eiendom som forreskrevet staar givet udi Scheen dend 8# e dag Feb r 1568: [838 aar1568] 
Olaf Thordssön i Forstad (Lopne) stadfæster den Forligelse, som hans Fader og Farbroder sluttede med Olaf Hemmingssön i Helleenge og hans Medarvinger angaaende deres Farmoders Arv og Odel, hvorved de undte Olaf m. fl. et Skind Jord i Helleenge i Brunflo, som Jon i Aakre havde i Pant for 20 Mark og Olaf Hemmingssön gjenlöste, og hvorfor han nu yderligere betalte Olaf Thordssön 11 Mark.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-,Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Bodal i Brunflo). Af 3 Segl vedhænge No. 2 (Bomærke) og 3, der ikke synes at have havt Mærke.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas, bekennis iagh Olaff Tortzson j Fforstadh ok ffulkommeligh til staar ten fforlikningh som min ffadher ok ffadher brodher giorde medh Olaff Hemmingson j Helle enge ok hans medh ærffwingher om teres ffadhers [modhers arff ok odal som te hadhe tem medh rette til ath tala, taa war saa teres fforlikningh adh ffadher ok ffader brodher wnte [tem eith skinne geldh jordh ligendis j sama Helle enge j Brunfflo sokn, hwilkith skinne geldh Ion j Aakre hadhe til pante ffor xx mark ok thet løste Olaff Hemmingson jgen ok sjdan skulle wj wara ffrj ffor all ten arff som te hade oss til rekke, Men nw haffuer iagh medh minom barnom raadh ok samtykke wpburith xj mark j godhe betalningh aff Olaff Hemmjngson j sone oppo sama fforlikningh fforty megh tykte som jorden war meer en som teres arff tilffal Ty stadffesther iagh ten sama fforlikningh ok kiøp ok giør thet obryteligith effther tenne dagh ok skel jagh ffor de skinne geldh wndan megh ok minom ærffwingom ok wndher Olaff Hemmjngson ok [hans ærffwingher til alle odals ok euerdeligh ego medh alle sine tilligilse inte wndan [skelth ffrith ok ffrelsth ffor alth yther mere til[tal ok aaklaghan Saa war tenne sone ok stadffestilse giorth medh hande bandh ok een obryteligh stadffesto som giorth war wjtnis ffasth oppo Lopne kirke waal fførste gaangen tridhie syndagh effther paaske wndher tesse godhe men Niels Jensson j Hakesengh Benkth j Duuikin ok Mons j Østebyn, ok annen gaangen om ffastelags syndagh j [839 aar1568] Lopne soknestughu allen kirke almwghen aahørendis besynnerligh tesse gode men fførsth hedherlighe man her Andhers Person wor kirke herre Mattis j Longenge Lasse oppo Wammestadh ok Jon j Nordanbergh ok Torrils j Byn adh hwilkin tenne fforlikningh ok kiop rjffuer heller oppo tala skal bøte ok swara effther lagan Til yther mere skel ok fforwarilse her om bedher iagh hedherlige man wor kirke her(re) Andirs Persson Niels Erjkson j Bodhe ok Torrils j Byn adh te sine jnsjgle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj M D lxvjjj etc.
Christopher Walekendorff til Glorup, Johan Wenstermand til Olstrup, Norges Riges Kantsler, Mats Störssön, Lagmand, og Anders Christiernssön, Borgermester i Bergen, kundgjöre, at Guldsmedene i Bergen have været hos dem med nogle af dem selv indbyrdes vedtagne Laugsartikler, hvilke nu bekræftes, indtil Kongen maatte bestemme andet.
Efter Orig. p. Perg. i Guldsmedenes Laugslade i Bergen. Remme til 6 Segl, der nu mangle, men hvis Vox er smeltet over Brevet, der ogsaa ellers har lidt Skade af Ild.
Wj effterschreffnne Christoffer Walckenndorff till Gloruppe, Johann Wenstermanndt till Olstrup, Norrigis Riigis Candzeller, Matths Størssønn Laugmandt, och Anders Christiernssøn Borgemester wdj Berggenn, Kiendis mett thette wort offne Breff, att Guldsmederne her wdj Berggenn, haffuer weritt her hoss Oss, medt thesse efftherscreffne artickler, som the vnder thennom sielff po Konninglig Matt. s naadigste behaff beuilgett och bejaett haffuer, altiidt saa att holdis skulle som her effther følger, Først skall jngenn Guldsmedt locke eller mett nogen hinderlist affhendig giøre ein andenn mesthere sin Suendt, vden thett skeer mett hans willie och widskaff, som karlen tiilfforne thientte, hwo thett giør, handt skall haffue forbrott ein daler, helfftenn tiill the fattige Andett desliigeste maa jnghenn laacke then andens dreng, emodt hosbondens willie och widskaff, vnder thenne nest forscreffne brøde, Tredie, Om nogen Guldszmeds suendt eller drenng wilde anstelle seg saa wtilbørlige, att hans hosbonde nødis tiill att offuergiffue hannom och lade hannom fare, och forsee seg, Then skall [840 aar1568] ingen Mestere annamme till seg vdj thienniste, vnder thenn samme brøde, Fierde, huilcke tho som bliffue kaarne tiill Oldermenndt the schulle icke siige emodt, eller weigre seg ther fore, vden thett findis att the haffue synderliig forfaldt ell(e)r vndskylding, huilcke thett ellers giøre, were vnder then forsc. ne brøde, och schulle end da liigeuell bliffue Oldermendt, Fempte, Om nogen kunde were, ther saa wschickelige anstellede seg att handt wdtij tiilbørlige sager icke will were sin Oldermandt lydig och hørszom, Tha tager wij thett Ersomme Raadt till hielp, och skall handt ligeuell haffue forbrott for siin whørszomhedt, ein daler, helfften tiill de Arme, Siette Skulle wore Oldermendt paa nogre besteffnte tiider, gaa om tiill alle wore Embidtz brødere, och besee Sølffuer, och stryge thett, att thett kandt findis att were liigt wedt thett prouff, som Oss bliffuer giffuitt, Siuende, Schall och jngen aff wore Embedtz brødre lade fra seg nogett giortt sølff som stemppellis kandt, Vdenn thett tilfforne er stemppellitt, Ottende, Skeer thett saa att oss bliffuer nogett sølff tilbaaritt, att Wij thett besee skulle, som icke er liigt mett wortt prouff, Tha wille Wij thett anholde, och lade komme for wor øffrighedt, Niennde, Nar Oldermendene op klapper till liuds huilcken icke tha bliffuer stille, och giffuer lyudt, handt schall haffue forbrott første gang fiire skellinnge, anden gang, otthe #B, och tredie gang ein Marck, halffparthenn tiill the fattige, Tiennde, Findis och nogenn som offuerfalder ein andenn medt wtilbørlige skendtzordt, saa att ther kandt bliffue perlament aff, Tha skall handt haffue forbrott ein halff daler, heltenn tiill de arme, Elleffte, Er och nogenn som thaler ein andenn nogre wquems ordt tiill, som handt icke beuiisze kandt, schall och were vnder forschreffne brøde, Tolffte, Nar Oldermendene lader Embitzbrøderne tilsziige till steffne, Tha schulle the paa then besteffndte tiidt, were tiill stede, eller straffis wedt fire skiellings brøde, Er thett och saa att tilsziigerenn po wortt Embede forsømmer, och siiger icke alle och huer besynderlige tiill, Tha skal handt och were wnder forsc ne brøde, Trettende, Bliffuer och nogen wsambdrechtig mett ein anden wdj wor forsambling, saa att then eene drager kniff tiill thenn andenn, Tha skall handt haffue forbrott ein halff daler, helten tiill the fattige, Fiortennde, Spiilder nogenn moduilligen saa megitt øll, att handt icke kandt skiule thett mett sin foedt, schall handt bøde fire #B, halff part tiill the fattige, Femtennde, Tager och nogen saa megitt øll tiill seg, att handt giffuer thett op igien, [841 aar1568] Bøde otthe skiellinge, Sextennde, Er thett och szaa, att nogen kaster op, och kommer siiden indt i wort lag, och setther seg tiill att dricke paa ny, skall haffue forbrott sexten skiellinge, halffparthen tiill de arme, Søttende huilcken der suær om Guds martyr, wunden eller sacrament wnøttelige, eller och neffner thenn onde mandt, handt skall haffue forbrott for huer gong thettt skeer, fire #B, Attennde, Bliffuer och nogenn aff wore Embidtzbrødere eller Søstere, suenne drennge eller Barnn dødt, huilcken ther icke da følger thenn døde tiill sin leigerstædt, schall haffue forbrott otthe skellinge, Nittennde, Wille wij och icke forlade wore Embidtz brødre, om Gudt kaster thennom nogen straff paa mett kranckheidt, armodt eller anden wløcke, Menn wille haffue ein tiilsziun att the skulle faa ein nødthørffteliig vnderholdning effter wor formouge, Och effterdj wij icke formercke kunde, att thesse theres artickler ere wbillige, eller emodt lougen, haffue thennom mett for. ne Knudt, och Henrick Høyer guldsmede, beseglett att holdis skulle, Tiill Kong. e Matt. s naadigste, och wiidere beskeedt, Giffuitt vdj Berggenn thenn anden Septembris, Anno etc. Mdlxviij.
Guldsmedernis *Emmids Breff.
Olaf Anderssön i Gerde erkjender, at han har oppebaaret en Hoppe paa 3die Aar og en god Ko i Sone og Odelsbyrd af sine Frænder Olaf An derssön i Gotestad og hans Broder Jens Anderssön for det Kjöb, de havde sluttet med hans Farbroder Paal Ketilssön i Gotestad.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.-Akad i Stockholm. Olaf Hemmingssöns Segl (Bomærke i Skjold), der forbinder Brevet med No. 726 ovenfor vedhænger. 4 skrevne Bomærker.
[Alle them thetta breff see heller] høre lesas Bekennis iagh Olaff Andersson j Gerde at jagh haffuer [wpburith] j skiuth j tridhj aar ok een gildh koo j sone ok odals børdh aff mi[nom frendrom(?)] Olaff Andhersson j Gotestadh ok hans brodher Iens Andhersson, oppo thet kiøp [som the] giorde medh min ffadher brodher Paall Ketilson j Gotestadh som teres [breff wth]uise ok inne haaldher Ty skel iagh ffor de odhal ok odals [børdh [842 aar1570] fraan megh ok m]inom ærffwingom ok wndher ffor de *ok Olaff ok Iens ok teres [ærffwingher till odal]s euerdheligh eghe ffrith ok ffrelsth ffo(r) allom ther kan po [tala] . . . . . . ffrelse man Saa war tenne sone ok stadffestilse giorth [medh handebandh ok en ob]ryteligh stadffesto, ok giorth war witnisffasth oppo Brønfflo [kirke waal(?) hellig trefo]lligheth syndagh wndher tesse godhemen Olaff Hemmingson j [Bodhe] . . . . . . . Andhers Paalson j Lwnde ok lisle Olaff Andhersson j Gotestadh [hwo som thenna sone o]k kiøp riffuer heller ythermere oppo tala skal bøte effther [lagan Til yther mere skel] ok fforuarilsse her om bedher iagh Olaff Hemmjngson j Bodhe ad [han hengher sith jnsigl]e wndher thetta breff medh *medh mith bo merke ok teres bo merk som [giorth ok skriffuit]h ær anno dominj Mdlxx etc.
Sven Thoressön, Lensmand, og 3 Lagrettemænd bevidne, at Thore Thoressön forlangte og fik deres Vidnesbyrd om, at han oftere til Thinge havde paaklaget et Jordstykke af hans Gaard Berg (i Höle Sogn), som urettelig var frakommet hans Gaard og i lang Tid brugt under Nabogaarden Gjössan.
Efter Orig. p. Papir p. Gaarden Underberge i Strands Prgld. i Ryfylke (1889). 4 paatrykte Segl (Bomærker) i grönt Vox. (Se ovenfor No. 91 og 568).
Wy efftherschreffne Suendt Toressonn lenssmand Gunnar Tostenssøn Peder Ændriissønn, Biørn Torbiørnnssønn, suorne lagrettis mendt y Hølle sognn, kiendis och vitterligt giør for alle medt thette vort obne breff, att Anno 1570. denn xi dagh Junij, kom for oss och menige sogne mender paa Hølle kircke gaard, beskedeligh mand Tore Toressønn, och adspurde oss om vy nogen tiidt haffue hørt for ne Tore, tale eller klage paa en iord hedt Giøssann liggendis nest hoss for ne Toris gaard Bergh. her tiill suare vy for ne Tore saa att thett vor oss vitterligt at hand tiith och offthe tiill thingh och steffne haffuer klagidt paa ith iorde styche som liggir mith inde y for ne Toris egn vnder Bergh och for ne Giøssann haffuer brugid samme iorde styche y langsommeligh tiid imod for ne Toris villie och samtyche, och er for ne iorde part y gamell tiid vdkommith fraa for ne Bergh som er for ne [843 aar1570] Toris retthe odall, och mener fordi forneffde Tore att ville med laug och dannemend bekomme samme iorde styche igien, som er vrettelige fran komid hans foreldre som hans breff der ydermere om beuise kand. Men aldrig hørde for ne Tore klage eller tale paa for ne Giøssann, vden den part som nu sagt er, som for ne Giøssan følger aff for ne Toris odall y for ne Bergh, och er thette icke oss aleniste vitterligt men och saa flere gode danne mend saa vell vnge som gamble, att saa y sandingen er trycher vy vore jngsegle neden thette breff, skreffuith paa Hølle kircke gaar dagh och aar vt supra:
Marit Jonsdatter i Varvigen erkjender, at hun med sin Husbondes Olaf Hem mingssöns Samtykke har solgt til sine Slægtninge Thore Svensdatter i Hakeseng og hendes Mand Olaf Kelssön i Bodsjö (Refsund) halve Kataasen i Refsund for 73 Mark; ligesaa erkjende Anders og Olaf i Sunde, at de have solgt til sin Frænke Thore Svensdatter en halv Ödegaard ved Navn Sande, som de have kjöbt af Eskel i Varvigen.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad i Stockholm (fra Ösjö i Refsund). Alle 3 Segl mangle.
For allom mannom them som thette Breff høre see elle(r) lesiis tha bekienndiis ieg meg Mariitt Ionssdotter y Waruigenn mett thette mit obne Breff at ieg med myn hosbonndiis Oluff Hemyngsons Raad wiillie oc Samtyckie kierligen wnnt oc solt haffuer myn kiere frenncke oc Moder Broders dotter Thore Suennsdotter y Hakesenng oc minom frennde Oluff Kielson y Baassiø haluan Kaadosenn liiggienndiis y Reffsund prestegield for lxxiij marc y sylff oc reede penynge Thij skiiller skiuther oc affhennder ieg fornemde Kaados wnndenn meg oc minom arffuijngom oc wpunder fornemde myn frencke oc ffrennde Tore oc Oluff oc theriis sanne arffuynge tiill odell oc euerdelig Eigdom med luttom oc lundom watn oc weidestade y waathe oc y torre huor helst thet liigger eller leged haffuer fraa forne oc nye jnnthett wnndenn tagenndiis y nogre maathe friit oc frelst for hueriom manne Bekienndiis wy oss Annders . . . . . . . . oc Oluff . . . . . y Sunde att haffue solt wor frenncke Tore Suensdotter y Hakesenng ein halffuand øyde gaard som heither Sannde som wy kiøffthe aff Eskiell y Waruigenn liggendis jnn y samme skogenn: for xv marc penynge Thij skiilliom oc skiutom wy fornemde [844 aar1570] øydgaard wnndenn oss oc worom arffuyngom oc vpunder fornemde wor frencke Tore oc hennes arffuynge tiill odell oc euerdelig Eigdom med althe lundom som ther tiill liigger oc legiid haffuer fraa fornom oc nye jnnthet wnndenn tagenndiis y *norger maathe Ther fore tha bede wy alle som thette kiøp giort oc solt haffue Erlig mennd som er her Annders Sogne herre y Bronnfflo Nils Bodelson wor lagmannd oc Oluff Henynngson fordom lagmannd att henngie syne innsiigle her nedenn wnnder thette wortt Breff som schriffuid oc giort er po Honngstadt thenn xvij Nouember anno domini Mdlxx
Leest paa Reffsundz skattething den 19 Decem. 1627. och daa bleff dette breff ved magt kiendt. Jens Michellsen Ehaandt thingschr: -
Halfva Katåsen såld för 73 #
Marit Jonsdatter i Bakke erkjender, at hun med sin Husbondes Samtykke har solgt sin Arv og Odel i Legden (i Rödön) til sin Broder Olaf Jons sön for 80 Mark, som hun har oppebaaret.
Efter Orig. p. Perg. Vitterh.-, Hist.-, och Antikv.- Akad. i Stockholm (fra Näs i Aspås). Begge Segl mangle.
Alle dannemen som thetta breff see heller høre lesas bekennis iagh Marith Ions daatther j Bakke adh jagh med minom bonde raadh ok samtykke kerligh wnth ok saalth haffuer minom brodher Olaff Jonsson j Legdom een iorde parth som ær min rette arff ok odhal ljgendis j ffor de Legde ffor 80 [mark j sylff ok rede penningh Saa kennis iagh fforskreffne penningh wpburith haffua megh til ffulle nøghie ok alle saa megh wel nøgie Ty skel jagh ffor de jorde parth wndan megh ok minom ærffwjngom, ok wndher min brodher Olaff ok hans ærffwingher Til alle odhals ok euerdeligh eghe Saa war ok thetta kiøp gjorth medh handebandh ok een obryteligh stadffesto, ok gjorth war witnisffasth wnder tesse godemen Niels Olaffson j Nesith Erik Olaffson j Legdom ok Lasse j Kleppe adh huilkin thetta kiøp rjffuer heller oppo tala skal bøte effther laghan Til yther mere skel ok fforuarrilse her om bedher jagh Olaff Hemmingson j Bode Per Siman [845 aar1570] son j Greffte ath te sin insigle henge laate wndher thetta breff som skriffuith ær anno dominj MDlxx etc.
Jon Gautessön til Svide (Sveen, Finnaas) mageskifter Gaarden Setre i Opdal (Tysnes) af 1/2 Löb Smörs aarlig Rente til Rasmus Thorstenssön i Ferevaag (Opdal) mod dennes Gaard Stödle i Skaare Sogn (Torvestad) af 8 Spand Korns aarlig Rente, hvorhos Jon Gautessöns Landbonde paa store Amland (Opdal) skal være nærmest til at leie Setre af Rasmus.
Efter Orig. p. Papir paa Gaarden Aadland paa Stordöen. Spor af 4 bagpaa trykte Segl. (Jfr. ovenfor No. 578).
Jesus.
Kienndis ieg Jonn Goudeszenn till Sueye och giør vetterligh *giør for alle mett thette mitt obenne breff anno m d lxx att ieg haffuer giortt ett venligh magebytte med Rasmus Torstenszenn y Fereuogh om enn min adeles jordt heder Setter som arlig rentter en #j løb smør som ligger y Opdall sogenn och i szamme *skreperde med latter och lunindh och vattenn och vedestedt vndenn mig och mine arffuingh och vnder for ne Rasmus och hanns arffuingh till (e)vendeligh egenndom. Kiendis ieg och for ne Raszmus Torstenszenn y motth att sette for ne Joenn Goudeszenn y vort venligh mageskyfft enn min jorde paartt y en bygett jordh som Stølle hetter liggendis i Skaar sogenn som arligen rentter viij spaanndt korenn och ligger y samme *skerperde med latter och lunider vattn och vedestede jndett vnde skyltt vndenn mig oc mine arffuingh och vnder for ne Joenn Goudeszenn och hans arffuingh till (e)vendeligh egenndom. Kienndis ieg och for ne Rasmus Torstenszenn y vortt venlig magebytt att for ne Jonn Goudeszen(s) landbunde paa store Amlandt vere nest att lege aff for ne Rasmus eller hans arffuing samme for ne Setter och skall dette bytte *stadt som for siger szaa fremtt endet amag komer paa att szaa er y sanhedt [som till beder vy desze gode mend som szaa heder Jffuer Bølestadt Vermund paa Resenn Oluff Møgelstadt att sette dieris segenett neden paa dette vorit obenne breff som giorit er aar och dag som forscriffuenn star.
[846 aar1570] 
Karl Thorkelssön erkjender, at han med Samtykke af sin Hustru Gudlög Henriksdatter har solgt hendes Sösterpart i östre Saure (Söre i Lit) til Per Hemmingssön og modtaget baade Betaling og "Sone".
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Alle 3 Segl mangle.
Kienndiis Ieg meg Karll Torkielsonn at ieg med mynn høstru Raad wiillie oc samtyckie Goulog Hennriks dotter solt haffue Per Hemyngsonn hennes Syster part y øster Soure for eyt hundred march y Jorde verd oc eynn oxe y sone Samelediis haffuer ieg oc vpboriid y sone aff Jonn Hemyng oc Mons Persønner viij march ther fore affhennder vy nu samme godz wnndenn oss oc worom arffuynge oc vpunder fornemde Per Hemyngsonn oc hans arffuynge tiill Odell oc euerdeliig eygenndom med alle the luttom oc l[un]dom som ther bør met Retthe wnnder at liiggie friit oc frelst for huer mannd Saa war oc thette kiøp lagliig g[iort med] hanndebannd oc eynn vbrytliig stadfesto som witnet war wnnder dy gode mennd h[er effter] neffnis som er her Hennrick Personn sogne herre y Liit Per Ersonn lenndzmannd Jon . . . Oluff Olsonn Niels Olsonn oc Jenns Biør(n)sonn at saa y Sannheyt er wnnder lagmanndz N[iels Bodelsonns] her Hennriigs oc Per Eriicksonns Jnnsiigler som giort oc skriiffuit er y Honngstad Mdlx[x?]
Laurits Olssön ( Gren) til Sundsby, Lagmand i Baahuslen, udsteder efter Bemyndigelse af fire danske Adelsmænd Bevidnelse om, at de have tilkjendt Olaf Olssön i Kirkefjeld Ret til at indlöse 6 Öresbol Jord i Lundby, paa Indland, som af hans Forældre var pantsat til Karreby Kirke for 2 Kjör.
Efter Orig. p. Perg. i Vitterh.-, Hist.- och Antikv.- Akad. i Stockholm. Seglet (Vaaben) vedhænger, utydeligt.
JEg Lauritz Olszenn till Sundzby, Lagmand y Bahuslenn, giør wittherligt for alle mett thette mit obne breff att aar epther gudzbyrdt 1571. thenn 23 Junij wdj Marstrande offuerwerend(i)s Erlige welbyrdijge mendt Biørn Anderszen till Stenolt [847 aar1571] høffuitzmand paa Kiøffenhaffn slot, kon. Mtz. oc Danmarckis Riigis Raadt, Jens Kaas tiill Kongsløfflundt kon: Mtz. øffuerste, nu hid indskickit nogne kon: Mtz. werffue oc erinde at bestille, Jørgen Skram till Thelle, Høffuitzmand paa Bahus, oc Emmeck Kaas till Gelskoug, høffuitzmand paa Elszborg, kom thaa for Rette Olluff Olszen y Kirckefieldt, oc mett breff oc segell beuiste, huorlunde hans foreldre, haffde pantsatt vj ørisboll iordt vdj Lundby liggendis till Karrebye kercke, for ij kiør, rette odelsmandt igen till løszne, for samme ij kiør, Tha eptherdj hand epther hans winnisbyrd oc breffs lydelze, fanndis att were ret odels mandt tiill samme iordt, Bleff thett aff for ne godemendt bewilgit och samtøcktt epther thenn beffalling the nu haffde aff kon: Mtz: att Oluff for ne, skall igen wiige till samme vj ørisboll y Lundby som pantsatt er til kircken, oc giiffue samme ij kiør till kirckenn, oc siidenn samme iord att følge hannom oc hans arffuinge till ewigtidt, Oc eptherdj thiiden faltt for ne godemend kortt for anden kon: Mtz. bestelling oc werffue, som ydermer mactt paa liggendis war, Beffallit the meg att giffue hannom thette beschreffuit, paa thet hand icke ydermer skulle wmagis ther for, som hand beclaget sig her tildags titt oc offthe skett er etc. Thiill huis winnisbyrd att saa wdj sandingen er som forschreffuit staar, henger jeg mit Jndzigle her wnder Dattum aar oc dag som forschreffuit staar.
paa vj ørisboll wdj Lundby paa Jndland
Lensmanden og 5 svorne Lagrettemænd i Söndreluten paa Söndmör meddele 30. Marts 1572 Olaf Jonssön paa Krövel (i Örsten) Vidnesbyrd om, at han i sin Barndom, Ungdom og Ækteskab har forholdt sig som en erlig, kristen og frofast Dannemand, paa hvem ingen har havt at anke.
Efter orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (fra Toldkasserer L. Daae i Christianssand). Helark med 6 paatrykte Segl (Bomærker).
Wy effterschreffnne Knudt Jettmundszøn paa Mooe (leenssmand) Laurits Jonszøn paa Meele, Oluff Lauritzøn y Wiigk, Jon Lauritsszøn ibidem, Oluff Erlandszøn paa Driffuekleppe oc Jffuer Ellingszøn paa Raattesetter eedtsuorne lagrettismendt y Sødreløtten paa Sundtmør kiendis oc witterligt giøre for alle met thette wort obnne Breff at aar effter Christj Fødtzell 1572 then 30 dagen Martij (dett [848 aar1572] waar Palme Søndag) paa Ørstens kirckegaardt kom for oss oc menige almuge som tha forsamlide waare beskiedeligen Mand Oluff Jonszøn paa Krøffuell oc giorde sit frij skudzmaall til oss huilckelunde hand haffde skickit sig i sit leffnit oc omgiengelsse fra sin Barndoms tijdt ind til denne neruerindis tid oc leffuit sit liffnit met wnge oc gamle store oc smaa, Om nogen kunde skylde hanom enthen for ord eller gierninger, eller om nogen aff hans grandner wiste nogit andet met hanom end thet som well waare oc erligt er eller om hand haffde giort nogen sine Grandner wskiæll enthen paa Skoug, Marck, ager oc eng, eller oc kandnit eller affmerckt nogen aff sine Grandners Fæmon lidit eller stort fraa thenom i nogen maade, thenom till skade och sig til gaffns etc. Ther til gaffue wi oc mennige almuge for ne Oluff Jonszøn saa for suaar at wi icke andet sandnere wide emellom Gud oc oss at hand haffuer io skickit sig erligen oc well i alt sit leffnit oc omgiengielsse fraa then første tid hand waar it Barn oc y hans opuogxter baade then tid hand waar hiemme hoss sine salige foreldre oc hand tiente andre som it got Barn, oc god troo dreng i alle Maade. Sameledis haffuer hand oc skickit sig christeligen oc well siden hand bleff gifft baade i grand oc wden Grand ind till denne tid som en Christen oc Trofast Dandemandt Disligiste haffuer hand jngen aff sine Grandner giort nogen skade paa Skough, Marck, Ager oc Eng oc icke heller kandnit eller affmerckt nogen aff sine Grandners Fæmon til sig huerckit lidit eller stort y nogen Maade, Vden haffuer skickit sig erligen oc well i alle Maade som en From och Christen dandemand baade i hans leffnit oc omgiengelsse før oc siden hand bleff gifft i Grand oc wden Grand paa skoug, Marck, ager oc Eng met sine Grandners Folck oc Fæmon (lige som forschreffuit staar) stort oc smaat saa at alle Mand tacker hanom ære dygd och gott i alle Maade Oc waar aldrig befunden met nogen fletti huercken met hender eller tunge men werrit fleckisløss ind till paa denne dag i alle maade etc. Thett proff wille wi for ne oc alle Mand fuldkommeligen till staa oc ydermere baade bære oc suergie paa wor gode tro oc siælis Salighedt naar oc huor widere her om hans gode røckte berøris Tiill ydermere widtnisbyrd oc stadfestelsse met bædre foruaring at saa y sandheedt er som forschreffuit staar trycke wi for ne waare Jndsigler her neden for dette wort obnne Breff Giffuit oc Schreffuit Aar dagh oc Stedt som faare siger.
[849] 
SAG-REGISTER over de mærkeligste Materier. (Ved Kr. Bassøe.)
Aamagevidner. 822.
Aartidehold. 2 f.
Aasæde. 110 f.
Abbeder. 4. 8. 129 f. 589. 655.
Achtserklæring. 215 f. 253 ff.
Adel. 652 ff. 826.
Adkomstbrev. 772 f.
Advarsler. 292. 299. 310. 430 f.
Afgifter. 1 f. 680 ff. 689. 723. 824 ff. 845. (Jfr. Skatter).
Afkrævning af Penge. 436 f.
Aflad. 33. 50 f.
Afraad, Afraadsland. 723. 785 f.
Afskaffelse af St. Olafs Lov. 114 f.
Afskedigelse af Christiern II.s Tjenere. 345 ff.
Afskedspas. 479 f.
Almisser. 2.
Altar i Christkirken i Nidaros. 1 f.
Altargang, se Indgang, Barselkvinders.
Ambolt. 77 f.
Anbefalingsskrivelse. 112 f. 137 f. 191. 260 f. 273. 285. 311 f. 588 f. 765. 796. 832 f.
Anker. 290 f.
Anmodning om Hjælp for Albrecht af Mecklenburg. 638.
Anmodning om Hjælp til Inddrivelse af Gjæld. 593.
Ansögning om Ansættelse. 425 f.
Ansögning til Kongen. 808 f.
Antependium. 38.
Antiphonalia. 38.
Anvisning af Penge. 265. (Jfr. Vexel).
Armbröst. 130.
Arrest. 699 f.
Arrest anvendt mod Frederik I og Lübeckerne. 253 f.
Arrestation af Bud. 451 f.
Arrestation af Skibe. 132 f. 135. 229 f.
Artilleri. 163. 167. 245 f. 248 f. 429 f. 451. 680.
Arv, Arvetvist. 31. 36. 43. 56. 68. 72 f. 76 ff. 118. 496. 640. 662 f. 711 f. 714 f. 724 f. 728. 731. 742. 745 f. 748 f. 751. 753 f. 756 f. 761 ff. 771. 777 f. 780. 788. 793. 799 f. 803 f. 806 f. 832. 838. 844.
Attest. 765. 823 f. 832 f. 847 f.
Atvistemand. 136 f.
Audients. 225-29.
Banden, Eder. 130. 841.
Bankerot. 463.
Bansbrev, Bansættelse. 113 f. 644.
Bebyggelse af Ödegaard. 690.
Befalingsmænd, se Hövedsmænd.
Befrielse, Christiern II.s fra Fangen#- 638 f. 641. 645 f.
Befæstninger, Forbud mod hemmelige. 686.
Begravelser. 659. 717. 841.
Behandling, haard, af Almuen. 526 ff.
[850 Sag-Register] 
Beitesret. 102. 691 f.
Bekræftelse af Kopier. 90. 127. 277. 495.
Bekræftelse af Salg. 764.
Beleiring. 500 f. 587 f. 599-602. 629. 636 ff. 645.
Belte. 661.
Beregning af Jord. 728. 749.
Bergfolk. 672. 674. 686 f.
Bergmestre. 672 f. 686 f.
Bergverk. 406 f. 672 f. 675 ff. 679 f. 685 ff.
Beskikkelse til Sogneprest. 805 f.
Beskyldning. 816.
Beskyttelsesbrev. 89. 179 f. 687 f.
Beslaglæggelse af Gods. 27.
Betaling. 19 f. 25. 29 f. 47. 74. 81. 86 ff. 95. 154. 653. 691. 699. 709-16. 722. 729-37. 740-43. 745 f. 750 f. 754. 756. 758-66. 769 ff. 775 f. 778 ff. 788 ff. 793. 795. 798-801. 803 ff. 813. 815. 817-21. 827 f. 836. 838. 843 f. 846.
Betingelser for at træde i Christiern II.s Tjeneste. 162-67.
Bevidnelse af Hengivenhed. 298.
Bibeloversættelse. 348. 481. 483.
Bibelsteder. 299-304. 392.
Biskopper. 4 ff. 8 f. 15 ff. 33. 37 f. 40. 50 f. 58. 60. 70. 79. 82. 85 f. 92. 105 f. 108. 112. 114-17. 179 f. 185. 265. 326. 345. 505. 514 f. 520 f. 532. 534 f. 567 f. 576. 589. 591. 605 f. 610. 614. 616. 618. 622. 629. 632-36. 643. 650 f. 765.
Blodgang. 587 f.
Boardae, Boardarii (dvs Bomb-?). 165 f.
Bomerke. 42. 44. 55 f. 73 f. 77 f. 84. 93. 95. 100. 110. 150 f. 153. 173. 295. 658 f. 698. 702. 705. 713. 722. 724. 732 f. 740. 742 f. 752. 754. 768. 780. 788. 794 f. 798. 815. 817. 831 f. 835. 838. 841 f. 847.
Bondeopstande. 274 f. 502.
Bordtöi i Munkeliv. 8.
Borgeleie. 498.
Borgen. 390 f. 636 f.
Borgermestre. 662. 766 f. 781 f. 822. 834 f. 839.
Brandskat. 510.
Breve, Brevvexling. 109. 112 ff. 116 f. 138-45. 151. 155-60. 167 f. 171 f. 176-79. 182 ff. 189-95. 197. 201 ff. 208-12. 214 f. 217-23. 225 ff. 231. 242-45. 256 f. 259 f. 267. 274 f. 279. 283 f. 286 f. 299-315. 317 f. 321 f. 324. 327-34. 337-43. 356 f. 370 f. 383. 397. 403-10. 417-20. 422 ff. 432. 439 ff. 444 ff. 448-60. 468 f. 475. 477. 481-88. 496-501. 503-8. 511 f. 515-18. 523-28. 532. 571-75. 587 f. 622 f. 625-29. 632 f. 636 f. 641-48. 655-60. 663 f. 671. 677 f. 834 f.
Breve, ugyldige. 796.
Breviarium. 38.
Brevlæser. 102.
Brosse. 661.
Brynestene. 21. 23.
Budlön. 70.
Byggearbeider. 656. 686.
Bygsel. 825. 837.
Bytte, se Mageskifte.
Böder. 24 f. 717 f. 739. 748. 774. 808. 810. 814. 823. 831. 839 ff.
Böger. 10 f. 37 f. 310. 312. 315. 317 f.
Bönner for de nordiske Riger. 33 f.
Canon. 38.
Capitularium. 38.
Cathedraticum. 105 ff.
Chorsbrödre, se Kanniker.
Cifferbrev. 451.
Commissorium, Tilbagekaldelse af. 470.
Commune, Kannikers. 686. 717.
Confirmation, Pavens. 179 f. 183. 201 f.
Daab. 413. 417. 419.
Damask. 296.
Datering, sjelden. 82.
Delagtiggjörelse i geistlige Ordeners gode Gjerninger. 52 f. 90.
[851 Sag-Register] 
Dele, Delesgang. 71. 78 f. 94. 103. 127. 691 f. 809 f. (Jfr. Grænsegang og Skovdele).
Dokumenter. 426 f.
Domkirkegaarden i Throndhjem. 717.
Domme. 6 f. 93. 102. 638. 692 f. 695 f. 723 ff. 737 f. 747 ff. 757. 759 f. 766 f. 771. 773 f. 785 ff. 802 f. 807 f. 816 f. 822. 830.
Drab. 24 f. 57. 65 f. 80. 83 f. 124. 129 ff. 136 f. 502. 604 f. 823. 831.
Drik, Drukkenskab. 720. 840 f.
Drikkepenge. 670.
Drotsete, Norges. 4. 24.
Drukning. 816.
Dödelighed blandt Soldater. 529. 531.
Dödsfald. 317. 587 f.
Ed. 5. 12 f. 15. 30. 32 f. 42. 45. 56. 67. 71. 73. 78 f. 84. 96. 123. 131. 181. 693. 724. 749. 786. 816.
Eddik. 658.
Edsformular. 38 f.
Epitaphium, Dronning Elisabeths. 317-21. " Eriksgade", Statholderinde Margretes. 334. " Erkebiskoppen", Navn paa en Sölvskaal i Munkeliv. 8.
Erkedegn. 202.
Erstatning. 714 f.
Exekutorer af Testamente. 4.
Faddere. 413 f. 422.
Falske Diplomer. 29. 42 f. 104 f. 692-95. 697 (?). 706.
Fane. 275.
Fangenskab, Christiern II s. 578-88. 594-97. 638 f. 641. 645 f. 677 f.
Faste, de 8 ved Kjöb i Jemteland. 67. 718. 779.
Feide. 399. 410 ff. 420.
Fisk. 587 f. 680.
Fiske, Fiskere. 672. 675. 758 f. 773 f. 813.
Fiskehöl. 181.
Fiskeret. 692 ff. 726 f. 747 f.
Fiskeslæde. 693.
Flaade, östersöisk. 488 f.
Fodermarsk. 185. 522.
Fogder. 57. 100. 102. 114 f. 129. 502. 638. 658. 664. 680. 691 f. 701 f. 708 f. 719. 721 f. 725 ff. 731. 735. 738. 752. 755. 773 f. 777. 817.
Follog, se Forsörgelse.
Forbedring af Gaard. 707.
Forbud mod at tjene mod Christiern II. 156.
Forbud mod Handel. 26. 85. 810 f.
Forbud mod at höste Engeteig. 8 f.
Forbud mod Kjöbmandsskab p. Landet. 738 f.
Forbud Pavens, mod Krigstjeneste. 334 ff.
Fordring, Overdragelse af. 247.
Forfaldsbrev. 767.
Forhandlinger. 239 ff. 307 f. 314. 498 f. 507 f. 511 f. 515-19. 521-28. (Jfr. Underhandlinger).
Forhör, Optagelse af. 604 f.
Forkjöbsret, Forbehold af. 154.
Forkjöbsret, Kongens. 27.
Forklaring, Mogens Gyldenstjernes. 598-604.
Forlening, se Len.
Forlig. 68. 118. 122. 575. 640. 698. 715 f. 720. 724-27. 752. 758 f. 763. 801. 831. 838. (Jfr. Overenskomst).
Forpligtelse til at betale Gjæld. 605.
Forpligtelse til ikke at forlade Danmark. 589 f.
Forpligtelse til at möde uden ny Stevning. 766 f.
Forpligtelse til at tilbagelevere Penge. 282.
Forpligtelse til at underkaste sig retslig Afgjörelse. 128 f.
Forstærkninger. 529-32.
Forsörgelse, Föderaad. 30. 108. 181. 659. 745 f. 753 ff. 772. 777 f. 792. 814 f.
Fortæring, Kost. 297.
Frakjendelse af Gaard. 718 f.
Fralæggelse ved Ed. 816.
Fredsslutning. 464 ff. 642 f.
Frifindelse for Beskyldning. 93.
Frifindelse for Tiltale. 32 f.
Frigivelse. 173 f. 194 f. 201.
Fritagelse for kongelige Afgifter. 89.
[852 Sag-Register] 
Fuldmagt. 173. 186. 248 f. 513 ff.
Fængsling. 173 ff. 194 f. 201. 424.
Födsel og Herkomst. 101.
Gaard at beholde i sin Levetid. 812 f.
Gaardebesigtigelseskommission. 43.
Gaardsfogeder. 605.
Gaver. 1-6. 9 f. 19. 29. 42. 125. 128. 181. 249 f. 283. 405. 474. 477 f. 659. 717. 754 f. 792. 806 f.
Gaves Overensstemmelse med Loven. 689.
Geistligheden i Norge. 675 f. 686.
Gesanter, Sendebud. 210 ff. 214. 354. 421. 458. 642 f.
Giftermaal. 673 f.
Gjengjerd. 109 f. 536.
Gjenindsættelse, Hans Reffs. 685 f.
Gjenlösning, se Indlösning.
Gjennemmarsch af Tropper. 329. 331. 437 f.
Gjæld. 195-98. 593. 605. 614 f. 655 f. 663 f.
Gjæld Betaling af, uden Biskoppens Tilladelse. 16 f.
Gjæld Christiern II.s. 220 f. 329.
Gjæsteri. 663 f. 686.
Godkjendelse af Brev. 753.
Gods, geistligt. 131.
Godvilje, se Sone.
Golfslogan. 758 f.
Graduale. 38.
Gravsted. 1.
Grid og Fredsbrev. 604 f.
Gridsbrud. 44 f.
Grimdareid. 33.
Grænser, Grænsegang. 42 f. 122. 702 f. 747 f. 768. 786 f. (Jfr. Delesgang).
Gudstjeneste. 686.
Guld. 91. 100. 736 f.
Guldsmedene i Bergen. 839 ff.
Haandfæstning, se Reces.
Handel og Sjöfart. 21. 23. 26. 85. 132 f. 135 f. 142 f. 276. 685. 699 ff. 810 f.
Handel, ulovlig. 590 ff. 624.
Handelsmand. 823 f.
Handsker. 487.
Helbredelse. 789.
Helgener. 1. 81. 109 f. 498. 576.
Helgenbillede. 3. 38.
Henvisning af Sag til Lagthing. 794 f.
Henvisning til det norske Rigsraad. 120 f.
Hermelin. 808 f.
Herolder. 158 ff. 167 f. 172. 177. 258. 262 f. 269-73. 286 f.
Herredage. 501. 610 f. 613. 618 f. 623. 625. 656.
Herremöde. 116 f.
Heste. 659 f. 670.
Hestegaard. 647.
Hjemmegifte. 73. 711 f. 750.
Hjemmenfölge. 6 f. 20 f. 705 f.
Hjælp i Krig. 606-10. 612. 614.
Hjælp for Christiern II. 146 ff. 192 f. (Jfr. Restitution).
Hofmester, Christiern II.s. 70.
Hofmester, Danmarks. 579. 584. 709.
Hofmester, Holstens. 580. 584.
Hopper. 670.
Huder, saltede. 657.
Humle. 657.
Huseböter, Ret til. 691 f.
Hverving. 169. 171. 237 f. 340. 399 ff. 437 f. 462.
Hyldning. 185. 187. 630 f. 782. 784.
Hævd. 774.
Höns. 17.
Hövedsmænd (Befalingsmænd). 129. 500 f. 513-27. 529. 538 ff. 549. 557. 576. 579-81. 583-88. 598. 610. 612. 634 f. 644. 648 ff. 653 ff. 662. 685. 689 f. 696. 701. 703 f. 708. 723 ff. 766. 781 f. 784. 805. 810. 824. 831. 835. 847.
Indberetning fra Gesanter. 229 f. 253-56. 262 f.
Indgang, Barselkvinders. 57 f. 60 f.
Indkomster, Norges. 630. 632.
Indlösning, Indlösningsret. 118. 122. 749. 752. 755. 764. 846 f.
Indtægter af Begravelser. 717.
Indulgents, se Aflad.
Instruktioner, Gesanters og Sende [853 Sag-Register]  buds. 210 f. 358-61. 529-37. 630 ff.
Jagtfredning. 826.
Jern. 687. 825.
Jernhytter. 824 f.
Jordebog. 105-8.
Jordebygning. 663 f.
Jordebytte, se Mageskifte.
Jordskjælv. 188.
Jurisdiktion, geistlig. 180.
Kaldsbog, Ullensakers. 61. 71. 128. 477.
Kammerret, den keiserlige. 376. 388 f. 393 ff. 443. 478 f.
Kancellinotitser om Breve. 497 f. 679 f.
Kanniker i Bergen. 9. 17. 38 f. 45.
Kanniker i Hammer. 58. 60. 82 f.
Kanniker i Nidaros. 632.
Kanniker i Oslo. 26. 31. 57. 59. 61. 64. 71. 76 f. 131. 477 f. 676. 698.
Kanniker i Ribe. 153. 173.
Kanniker i Roskilde. 119 f.
Kantslere. 80. 124. 132. 136-40. 173. 176. 192. 194. 201. 203. 208 f. 225 f. 228. 409. 456 f. 478 f. 520 ff. 587 f. 604 f. 610. 616. 662. 688. 697. 699 f. 769. 781-84. 810. 839.
Kapellaner. 59. 718. 776 f. 805.
Kapere. 282. 375. 445. 451.
Kardinaler. 174. 203. 233 f. 447. 449.
Kavringer, Tvebakker. 345. 656.
Kirkelige Kar og Klenodier. 37 f.
Kirkelige Klæder. 2. 38.
Kirkelys. 5. 58. 60.
Kirkemurmester. 780.
Kirkeprydelser. 10 ff. 37 f.
Kjætteri. 618 f.
Kjöb, se Salg.
Kjöbstæderne i Norge. 738 f.
Kjöbmandsskab paa Landet. 738 f.
Kjör. 18.
Klager. 218-22. 345. 349. 588-92. 624. 662 f. 725. 785 f. 795. 808. 811. 814. 816. 837. 842.
Klenodier, Christiern II.s. 344 ff. 348. 470. 483.
Klippinger. 531.
Klokkeringen. 2 f.
Klostre. 2 f. 8. 26. 33 f. 50 f. 90. 129. 600. 655. 669 f. 681. 685 f. 689.
Klæde. 657.
Klæder. 181. 375. 469. 505.
Kobber. 680.
Kongebreve. 21. 23. 26 f. 70. 80 f. 85. 89. 104. 117 f. 131 f. 187. 511 f. 513 ff. 578-87. 634 ff. 661. 666 ff. 685-88. 696 f. 699 ff. 738 f. 781-84. 824 ff.
Kongevalg. 511 f. 608-14. 616 ff. 620-23. 625 ff. 630-36.
Kongsdag. 124. 136 f.
Kopier. 89. 127. 276. 281. 284. 334 ff. 443. 515. 518. 529 f. 593. 635. (Jfr. Bekræftelse).
Kordegn. 686.
Korklæder. 2.
Korn, Handel med. 21. 23.
Kostpenge. 222 f.
Kredentsbrev. 233 f. 240. 357 f. 387 f. 468. 485. 490.
Krig. 113.
Krigsfornödenheder. 142 f.
Krigsudsigter. 668 f.
Kroning. 630 f.
Kroningsreise. 414. 416.
Krudt. 247 f. 679.
Krænkelse af Hanseaternes Privilegier i Bergen. 115.
Krönike, Wolff v. Utenhofs. 673. 675.
Kvitteringer. 32. 39 ff. 57. 85 f. 92. 149 f. 152 ff. 171. 197 f. 286. 294 ff. 351. 375. 396. 442 f. 510. 657 f. 708.
Laan, se Pengelaan.
Lagförer. 831. 835.
Lagmandsdomme, se Orskurd.
Lagmænd. 6 f. 24. 27 f. 89. 108 f. 154. 638. 662. 682. 684. 689. 692. 695 f. 698. 708. 710-14. 716. 719 f. 724-35. 738. 740-64. 766. 768. 770 ff. 774-84. 789-802. 804. 806. 808. 810. 814 f. 817-22. 839. 844. 846.
[854 Sag-Register] 
Lagthing. 54. 640. 689. 696. 709. 719. 753. 771. 794 ff. 802 f. 835.
Landehjælp. 576 f. 636. (Jfr. Skatter).
Landgilde. 704. 768. 825 f.
Landsfogder. 78. 109. 724. 747 f. 779 f. 785 f. 795 f.
Landsknegte, se Soldater.
Landskyld. 105-8. 119. 123. 665. 735 f.
Landsthing. 708.
Landsvistbrev. 80. 124. 136 f.
Laugsartikler, Bergens Guldsmedes. 839 ff.
Laxefiske. 69. 638. 656. 699. 701. 825.
Leding. 17.
Legendarium. 38.
Leide. 116 f. 150. 182. 199 f. 204-8. 212 f. 220. 222-25. 229-33. 273. 377. 417. 433 ff. 492. 508 f. 515-26. 538 f. 541. 544-49. 557 ff. 565 f. 569. 571. 573. 594. 599 f. 604. 618 ff. 622. 765.
Leilændinger. 74 f. 723.
Len, Forlening. 113 f. 179 f. 182 f. 350. 452. 524. 630. 632. 652. 657. 668 f. 679 f. 696 f. 824 ff. 834.
Lensmand (Bondelensmand). 42. 73. 78. 684. 702. 734. 772. 823. 842. 846 f.
Lensmand, Kongens. 495. 721. 748. 786 f. 809.
Lensmand, Sysselmands. 44 f.
Lensmand (dvs Foged eller Ombudsmand). 12 f.
Levevis, Christiern II.s. 467.
Liv, liderligt. 157.
Liv, omflakkende. 425.
Livgeding, Dronning Dorotheas. 651 ff.
Livsbrev paa Len. 669.
Loss. 810 f. 826.
Lov, St. Eriks. 115.
Lov, Norges. 110. 577 f. 607. 631. 689. 693. 695. 700 f. 725. 781-84. 806. 826.
Lov ny norsk. 115.
Lov, St. Olafs. 114 f. 187. 700.
Love, Tilveiebringelse af Enhed i. 781-84.
Loven, forskjellig Udtydning af. 781-84.
Lovbogen. 774.
Lovlig opbuden. 723 f.
Lysning af Odelsmand. 495 f.
Lysning til Thinge af Arvinger. 72 f.
Lædersæk, forseglet. 532.
Læger. 138 f. 397.
Lærred. 757.
Löfter. 15. 179 f. 187. 425. 714 f.
Lösöre. 74.
Maal. 699 ff.
Maar. 810 f. 826.
Madvarer. 17. 658.
Mageskifte. 46. 51 f. 62 f. 79. 82 f. 123. 125. 162 f. 682 ff. 703 f. 710 f. 713-16. 720 f. 755 f. 758 f. 776 f. 791. 794-97. 811 f. 818 ff. 826 f. 835 f. 845.
Malere, Malerier. 416. 426 ff.
Malt, Tilvirkning af. 21. 23.
Mandater og Breve, keiserlige. 198 f. 276 f. 376.
Mandedöden, den store. 695.
Mantalsmot (Kaabespænde?). 96.
Markeder. 385 f. 390. 674. 699. 701.
Markeskjel, se Grænsegang.
Markmaaler. 42.
Marsk. 70. 501. 503. 580. 584. 590.
Marsvin. 405.
Martyrologium. 38.
Medgift, Dronning Elisabeths. 236.
Mel. 178.
Merkismand. 6.
Mestermænd, den tydske Hansas i Bergen. 591 ff. 614 f. 624.
Misstemning mellem Kurfyrst Joachim af Brandenburg og Christiern II. 440.
Munke. 129 ff.
Munkeordener. 52.
Murmestre. 672. 674.
Mærkestene. 786 f. 809 f.
Mynt, Myntværdi. 20. 26 f. 40. 47. 58. 60. 67. 76 f. 81. 86 ff. 95 ff. 104 f. 154. 213. 292. 375. 396. [855 Sag-Register]  442 f. 510. 534. 605. 621. 627 f. 640. 648. 665. 672. 674. 680 ff. 686. 699. 701. 704. 709-18. 720-23. 726. 729-33. 735-46. 748. 750-56. 758-66. 768-71. 773. 775. 778 ff. 785. 788 ff. 792-95. 797-801. 803 ff. 808 f. 811-15. 817-21. 823. 827 f. 832. 835 f. 843 f. 846.
Myntmestre. 679.
Myntning af Penge i Norge. 497 f. 534. 636.
Myntstempel. 531. 534.
Myr. 752.
Mægler, Mægling. 135. 140.
Möder. 192 ff. 198. 209 ff. 225 f. 229. 231. 236. 321 ff. 332 f. 337 f. 361. 363. 370 f. 456 f. 518-22. 653 f. 781-84. " Mömand". 93.
Nyheder, politiske. 423 f. 448 f. 627. 629.
Næverflaaning, Ret til. 691 f.
Odel, Odelslösning. 126. 181. 495 f. 640. 662 f. 684. 689 f. 697 ff. 721. 729 f. 737. 739 f. 753-56. 759 f. 780. 789 f. 807 f. 818. 836. 838. 844. 847.
Offer. 58. 60.
Oldermænd, Guldsmedenes i Bergen. 840.
Oldermænd, Hansaens i Bergen. 591 ff. 614 f. 624 f.
Ombudsmænd. 6. 17. 24. 32. 47 ff. 68. 100. 477 f. 593. 721. 725. 823.
Ombudsmænd Kirkens. 85 f. 92.
Ombudsmænd Kongens. 27. 56. 84. 717 f. 721.
Opbydning af Gaard. 717 f.
Opbydning af Ödegaard. 690.
Opgivelse, Christiern II.s, af Fordring paa Kronen. 511 f.
Opholdssted, Christiern II.s. 192.
Oplöb, se Uroligheder.
Opsigelse af Huldskab og Troskab. 183. 511 f.
Optagelse i geistlig Orden. 90.
Ordenstegn. 454. 460 f. (Jfr. Selskab).
Ordinants. 675 f.
Ornamenter, kirkelige, se Kirkeprydelser.
Orskurd, Lagmands. 6 f. 24 f. 55. 689. 693. 718 f. 757. 822.
Overenskomster. 26 f. 126. 179 f. 182 f. 185 ff. 538-45. 547-65. 568 f. 576. 599 f. 604. 682 f. 749. 772 f. 810 f.
Overfald. 45. 96 f.
Overgivelse, Kjöbenhavns. 185 ff. 649.
Paagribelse, urettelig. 120.
Paatale af Gods. 708 f.
Pant, Pantsættelse. 76 f. 153. 173. 245 f. 309. 544. 564. 663 f. 680 ff. 691. 838. 846 f.
Pas, se Leide.
Pasgjængere. 670.
Pastei, foræret til Prins Hans. 474.
Pater noster læses for Hr. Bjarne Erlingssön. 3.
Pavebreve. 334 ff.
Pengelaan. 153. 173. 245. 271. 355. 378 f. 382. 384 ff. 390 f. 406. 605. 636 f. 648. 680 ff.
Pengesager, Christiern II.s. 470. 478 f.
Pengesager, Dronning Elisabeths. 212 f. 263 f. 270 f. (Jfr. Vexel).
Pension. 164. 329 f.
Pension Christiern II.s. 315 f. 447 f.
Pilegrime. 29. 50 f.
Plyndring. 114 f. 183 f.
Post. 145. 208 f. 254. 256 f. 271. 451. 492.
Prestebord. 6.
Prester Skrivere for Bönder. 695.
Presterente. 18.
Prior. 90. 589.
Priser. 9. 20. 25. 87 f. 154. 178. 278. 344. 390. 653. 674. 691. 699. 709 f. 712 f. 729. 732. 735 f. 741 ff. 746. 754 ff. 760-66. 769 ff. 775 f. 778 ff. 788. 790. 795. 799. 804 f. 813. 817-21. 843. (Jfr. Værdi).
[856 Sag-Register] 
Privilegier. 21. 23. 26. 80 f. 85. 90 f. 104. 117 f. 179 f. 624. 687 ff. 699 ff. 810 f. 837.
Proces. 280 ff. 486 f. 822.
Processionale. 38.
Proklamation (Opfordring). 498 f. 606 f.
Protest mod Christiern II.s Fangenskab. 594 f.
Proviant. 533. 535 f.
Provster. 39. 57 f. 60. 80. 124. 131 f. 137. 347. 599. 604 f. 616. 629. 633. 662. 698. 708. 710. 726. 748. 755. 775 ff. 786. 793 f. 804. 814 f. 818.
Provsti, Mariakirkens. 696 f.
Præbender. 1 f. 685 f.
Prædiker, evangelisk. 537 f.
Psalterium. 38.
Raadmænd. 64. 76. 510. 518. 662. 698. 766 f. 781 f. 806.
Raadyr. 210.
Raaskjær. 659.
Ravbaand. 96
Reces, Christiern III.s. 630 f. 652.
Reces, Frederik I.s. 616 f. 628. 631.
Reformation, Luthers. 203. 299. 301. 306. 310 f. 324. 326. 507 f. 511 ff.
Regiment, det keiserlige. 145. 198. 215 f.
Registre. 181. 686.
Regnskab. 153 f. 178. 292. 717. 825.
Reiser, Reiseudgifter. 199 f. 212 ff 224-29. 285 f. 334. 377. 428. 457-61. 473 f. 480. 492. 627 f. 630. 635 f.
Rektorer. 832 f.
Relikvier. 38.
Rente, se Afgifter.
Reparation af Domkirken i Throndhjem. 717.
Restantser. 186 f. 657.
Restitution, Christiern II.s. 165 f. 201 f. 210 f. 276 f. 329 ff. 354. 408 f. 414. 437 f. 471. 498 f. 641.
Ret til Gods i de nordiske Riger. 647 f.
Retfærdiggjörelse. 598-604.
Retterthing. 781-84.
Reversbrev. 282 f. 350 f.
Riddere. 70. 113 ff. 117. 180. 185 f. 374. 500 f. 503. 506 f. 514 f. 517 f. 520. 522 f. 526. 529. 533. 538 f. 546 f. 549. 557. 559. 576. 580. 584. 590. 600. 604. 616. 621. 629 f. 633 ff. 643 ff. 648 ff. 654. 661 f. 668-71. 677. 690. 696. 708 f. 824. 837.
Ridefogder. 118.
Rigsdagen i Augsburg. 513.
Rigsraad, det danske. 179 f. 182-85. 187. 497 f. 501. 504. 511-14. 523 f. 529. 532. 536. 540-46. 550 f. 554. 556. 558-61. 563. 565. 574. 576. 588-91. 607-11. 613. 616. 622. 630. 651 f. 654. 668. 688. 700. 781.
Rigsraad, det norske. 80. 98. 109. 120 f. 181 f. 184. 186. 528. 545. 556. 565. 588-92. 699. 606-14. 616 ff. 620-27. 629-35.
Ringrenden, Turnering. 138. 227 ff.
Romerske Rige. 229 f.
Rustning, Harnisk. 671. 674.
Rustninger. 244. 441 f. 454. 668 f.
Ryttere, se Soldater.
Röveri. 96 f. 345.
Sag, hævet. 280 f.
Sagdeler. 705 f. 757. 825. (Jfr. Trælast).
Sagefald. 825.
Sagmöller. 824 f.
Salg. 9. 19 f. 22 f. 25. 28 f. 34-37. 39 ff. 43 ff. 47-50. 53 f. 62. 64 ff. 69. 74. 81. 83. 86 ff. 92. 94 f. 98 f. 101 f. 104 f. 111. 116. 119. 121. 126. 154. 266. 344. 653. 682. 684 f. 691. 698 f. 709 f. 712-16. 718 f. 722. 729 f. 732-36. 742 ff. 746. 754. 756. 759-66 768-71. 775 f. 778 ff. 785. 788 ff. 793. 795 f. 798-802. [857 Sag-Register]  804 f. 812 ff. 817-22. 827 f. 830. 836. 841. 843 f. 846.
Salg, ulovligt. 719.
Salt. 657. 757.
Sang (Salmesang). 2 f.
Secretairer, Christiern II.s. 233. 235 f. 274. 276. 423 f. 442-47. 453 f. 520.
Secretairer, Dronning Elisabeths. 286.
Secretairer, keiserlige. 191. 252. 277. 426 f.
Secretairer, kongelige. 129. 182. 513 f. 534.
Segl (Sigiller). 4. 22 f. 26. 43. 76. 78. 113. 150. 195. 201. 216. 324. 349. 426. 465. 481. 526. 589. 610. 794.
Seillads, fri. 445.
Seillads, ulovlig. 624.
Selskab, Christiern II.s (dvs Ordenstegn). 460 f. 472.
Sendebud, se Gesanter.
Sequencionarius. 38.
Setre, Leie af. 845.
Signalement. 505.
Signet. 283.
Sikkerhed mod Vanhjemmel. 29.
Silketöi. 351.
Sild, skaansk. 629.
Sjælegaver, Sjælemessser. 1 ff. 5 f.
Skatter. 67. 502. 618. 621. 808 f. (Jfr. Afgifter).
Skatthing. 724. 730. 735. 740. 775. 778. 790. 795. 830. 844.
Skibbrud. 195 f.
Skibe, Skibsfart. 132 f. 135. 178 f. 186. 229 f. 235 f. 241 ff. 249 f. 267 f. 283 f. 290 ff. 295. 375. 451 f. 497 f. 508 ff. 529 ff. 533-36. 567. 606 f. 661. 665 ff. 679 f. 685.
Skibsbyggeri. 666 f. 699. 701.
Skibsfolk. 178. 667.
Skifte. 31. 87. 494. 662 f. 705. 726. 728. 748 f. 757. 806 f. 829.
Skiftebrev. 802 f.
Skind. 17.
Skjöde. 89. 768 f.
Skole, Klosters Afgivelse til. 685 f.
Skotöi. 469. 487.
Skov, Ret til. 691 f. 826.
Skovdele 84. 721 f. 726 f. 747 f.
Skrifter. 209.
Skriver, Lagmands. 55.
Skrædder. 765.
Skytningsöre (Skjödnings-) 815.
Skyts, se Artilleri.
Slagsmaal. 124. 130 f.
Slotte, Slotslov. 179 f. 578-87. 599 ff. 630. 632. 634. 652. 656 f. 824 f.
Slægtskabsforhold. 12-15. 56. 74 f
Sold. 152. 162-66. 171. 244. 404. 442 f. 530. 534.
Soldater (Landsknegte, Ryttere). 160-66. 169 ff. 185 f. 218 f. 223. 234 f. 237 f. 244. 340. 399 ff. 403. 406. 410 ff. 429 f. 432 f. 437 f. 462. 497. 501 f. 504 ff. 524. 528. 530. 544 f. 555. 564. 569 f. 577. 599-603. 607.
Sone og Godvilje (Forligsgave). 95 f. 108. 712. 714 f. 717 f. 726. 730-33. 737-40. 742 ff. 754 ff. 762. 764. 769 ff. 775. 779. 793-96. 801. 803 f. 836. 838. 841. 846.
Sorenskrivere. 693. 695. 702. 721.
Spaadomme. 188.
Speidere. 324. 326.
Sprogkundskab. 193 f. 218.
Stadfæstelsesbreve. 23. 26. 54. 79. 89. 91. 104 f. 110 f. 117 f. 122. 610. 682 f. 687 f. 718 f. 742 f. 769 ff. 791. 819 f. 838 ff.
Statholdere. 666. 668.
Stemningen mod Christiern II. 115. 202. 324. 326. 345. 348. 422.
Stevning. 12 f. 27 f. 98. 653 f. 766 f. 789.
Stubebönder 681.
Studenter i Udlandet, norske. 157. 832 f.
Sundtolden. 132 f.
Superintendenter. 675 ff. 805.
Sygdom. 245. 251. 255. 257. 264. 312. 315. 397. 475 f. 673. 777 f.
Sysselmænd. 6. 32. 42. 44 f.
Sölv. 576 f. 655. 675. 677. 728. 733 f. 745 f. 748 ff. 778 ff. 840.
Sölvskat. 635 f.
Sölvtöi, Christiern II.s. 309.
Sölvtöi, St. Olafs Kirkes. 18 f.
[858 Sag-Register] 
Sörövere (?) 96 f.
Takkeskrivelse. 186 f. 234 f. 265. 361 f. 372 ff. 443 f. 659. 670.
Talg. 657.
Tandpine, Raad for. 430.
Testamente. 1-4. 6. 15.
Thegn og Fridkaup. 57. 80. 124. 136 f.
Thing. 58. 60. 729. 748. 758 ff. 814. 816. 831.
Thingskriver, svoren. 267. 495.
Tidekjöb. 57-61.
Tiende. 6. 16. 32. 57-61. 105. 679. 686. 825.
Tilbagekaldelse af Commissorium. 470.
Tilbagelevering af Penge. 282.
Tilbud til Christiern II om Opholdssted i Skotland. 146 f.
Tilegnelse af Nösttomter. 12 f.
Tilsigelse af Jord i Kongens Navn. 707.
Tilstaaelse af Brug af Ödegaard uden Afgift. 837.
Tiltale. 110 f. 495. 748 f. 777 f.
Tin. 384. 390.
Tjeneste, Tilbud af. 486 f.
Tjenestemænd, Kongens. 98.
Told. 135. 825.
Transscripter, se Vidisser.
Trælast. 658. 661. 665. 685. 825.
Tröstebrev. 272 f. 392 f. 492 ff.
Turnering, se Ringrenden.
Tvist om Gods. 653 f. 766 f.
Tyveri. 32 f.
Tömmer, se Trælast.
Tömmerhandel. 810 f.
Tömmermænd. 672. 674.
Udförsel. 685.
Udliggere, se Kapere.
Udlæg, Udgifter. 403. 406. 414 f. 419. 435 f. (Jfr. Laan).
Udrustning af Orlogsskibe. 267 f.
Udslet, Börnesygdom. 189 f.
Underfehirde. 17.
Underfoged. 120. 718.
Underhandlinger. 210 f. 328-32. 340 ff. 399 f. 408 f. 417 f. 430 f. 511. 529 f. 533-45. 566. 568 f. 597. 599 f. 603. (Jfr. Forhandlinger).
Underhold, se Forsörgelse.
Undskyldningsskrivelse. 254 f.
Undsætninng med Krigsfolk. 531.
Urettelig frakommet Jord. 842 f.
Uroligheder. 114 f. 403 f.
Utfærd (Begravelse). 58-61.
Vaaben, Hr. Bjarne Erlingssöns. 4.
Vaabenthing. 771.
Valgbrev. 618. 621. 625 f.
Valgrige. 630.
Vandflom. 734.
Vanvittig. 181.
Varer. 216 f. 277 f.
Vederlagsmænd. 638.
Vegt. 661. 674. 699 ff.
Vei, Ret til. 647.
Vexel, Anvisning. 280. 315 f. 403. 406 f. 414 f. 419. 422. (Jfr. Pengesager).
Værn og Forsvar, Optagelse under Kirkens. 650.
Vidisser. 45. 55 ff. 495. 721. 75. 768.
Vidner, Vidnesbyrd. 5 f. 12 ff. 30. 32 f. 42. 44 f. 56-61. 67. 71. 73. 78. 82. 84. 95 f. 101 f. 123. 127. 129 f. 181. 266. 640. 661 ff. 682 ff. 693 f. 697. 710 ff. 714 ff. 730-24. 726-36. 740-46. 749-56. 758 f. 761-64. 766. 770-80. 786-94. 796-801. 804 f. 809-24. 828. 832 f. 836. 838. 842. 844. 846 ff.
Vikariegods. 686. 834.
Vin. 277 f.
Vinterkost. 345.
Visitats. 39(?). 82 f.
Voldgift. 143 f.
Voxlys. 2 f.
Vrag. 825.
[859 Sag-Register] 
Væbnere. 104. 501. 503. 657 f. 696.
Værdi, Vurdering. 19 f. 60. 74. 96 f. 278. 661. 726. 832. (Jfr. Priser).
Æblehave. 28. 69.
Ægteskabsforhandlinger. 342. 358-68. 370-73. 489.
Ödegaarde. 123. 126. 690. 734 f. 741. 760. 762. 786. 804 f. 837. 843.
Ögenavne. 157.
Öl. 345. 637. 656. 658. 840.
Öxne. 665.
[860] 
NAVNE-REGISTER. (Ved Kr. Bassöe).
Aa, Gaard i Hyens Sogn i Gloppen. 15.
Aa ved, Gaard i Jemteland. 747. 816.
Aabygge Skibrede. 55 f.
Aabyrge, Gaard i Stedje Sogn i Sogn. 108.
Aadland, Gaard p. Stord. 708. 766. 845.
Aafferdal, se Offerdal.
Aafflo, Aflo, Gaard i Jemteland. 746. 753. 805. 831.
Aage Bilde, Biskop til Aarhus, se B.
Aage Jepssön Sparre, Electus til Lund, se S.
Aage Lunge. 608.
Aaker, Aakre, Gaard i Jemteland. 721. 801 f. 827. 838.
Aakereng, Gaard i Jemteland. 760.
Aal i Hallingdal. 49. 94. 494 f.
Aal i Sogn. 108.
Aalborg. 607.
Aalbæk p. Möen. 704.
Aalestad, Aalstad, Gaard i Jemteland. 716. 720. 738. 763. 771. 793 f.
Aalfore, Gaard i Sogn. 108.
Aalholm p. Lolland. 834.
Aalvik, Gaard i Vikör. 14.
Aangermanland. 812.
Aangestad, Gaard i Jemteland. 716. 747.
Aangron, Angroven, Gaard i Jemteland. 719. 775. 803. 821.
Aanund, se Anund.
Aardal i Raabyggelaget. 32 f.
Aardal i Sogn. 107.
Aarhus. 535. 567. 589. 591. 622.
Aas, Gaard i Eidsberg Sogn. 721.
Aas, Gaard i Haugs Sogn p. Eker. 46.
Aas (Aase, Aasum), Gaard i Jemteland. 710. 724. 727. 757. 760. 762. 764. 809. 814. 820 f.
Aas, Gaard p. Romerike. 71 f. 128. 477 f.
Aas Sogn i Jemteland. 740. 763. 771.
Aasa Andresdatter. 102.
Aasa Björnsdatter. 44.
Aasa Haavardsdatter p. Finnen. 36.
Aase, Gaard. 97.
Aaseral. 34.
Aasgaard. 10.
Aashered i Sverige. 112 f.
Aaslid, Ödegaard Ullenshof Sogn. 128.
Aasmund Aasmundssön. 47.
Aasmund Bentssön. 787.
Aasmund Steinulfssön. 32 f.
Aasulf Gunnarssön. 68 f.
Aatberg, Gaard i Jemteland. 732 f.
Aaviksfos (Hvitingfos i Strandebarm Sogn?). 70.
Achim v. Bockholt. 597.
Adolf af Burgund, Herre af Beveren og Veere. 235 f. 249 f. 268 f. 283 f. 449 ff. 455. 458. 462. 468 f. 475.
Adolf Herdinck, Rentemester i Zeeland, se H.
Aert v. Dyst, Skatmester i Mecheln. 463. 465 ff.
[861 Navne-Register] 
Affodal i Jemteland. 831. (Jfr. Offerdal).
Afrika. 644.
Afwerbach, Dr., se Overbech.
Agathe Povelsdatter. 717.
Agder. 810.
Agdesiden. 96.
Agmund, se Ogmund.
Agnes Benktsdatter i Mjösjö. 828.
Agnes Thomasdatter. 789 f.
Agvald Herbrandssön. 45.
Akershus. 102. 179 f. 182 ff. 508. 513 f. 516. 518. 520. 522. 529 f. 534 f. 538 ff. 546. 549. 557. 566. 570 f. 575 f. 598-602. 610. 612. 679 f. 699. 701. 782.
Alamire, Pieter, Mester. 428.
Albrecht af Brandenburg, Höimester. 139. 160. 162. 428.
Albrecht af Brandenburg, Kardinal og Erkebiskop af Magdeburg. 233 f.
Albrecht, Hertug af Mecklenburg. 140. 155. 198. 210. 259 f. 365. 373 f. 396. 403-7. 413 ff. 417. 422 ff. 433-38. 445 f. 484 ff. 490 f. 638 ff. 642 f. 645.
Albrecht Hondorff, se H.
Albrecht (Albert) Laur. 281.
Albrecht Ravensberg, Hr. 503.
Albrecht Skrædder. 67.
Alby, Gaard i Björnlands Sogn i Baahuslen. 709.
Alexander Kingorne, Dr., se K.
Alf Alfssön i Tennenes. 74 f.
Alf Asmundssön. 56.
Alf Grundessön. 46.
Alf Haakonssön. 6 f.
Alf Knutssön af tre Roser. 662 f.
Alf Olssön. 653 f.
Alf Olssön i Stordal. 802 f.
Alf p. Rossaland. 14.
Alf Thorgardssön, Biskop af Stavanger. 79. 85 f.
Alf Thorgilssön. 68.
Alfinn i Gerde. 17.
Alindal, Gaard i Thröndelagen. 2.
Allehelgens Hospital i Bergen. 3.
Allehelgens Kirke. 657.
Allinge. 690.
Alm, Gaard i Fron. 83.
Almseie, Gaard. 89.
Alsne, Alsen, Sogn i Jemteland. 719. 760 f.
Altenburg i Sachsen. 208 f. 212. 231 f.
Altenburg i Ungarn. 381.
Ambre, Ammer, Gaard i Jemteland. 734 f. 816.
Ambrosius Hochstetter. 470.
Amland, Gaard i Opdal. 845.
Ammesfort. 432.
Ammesfort, Pylle v. 412.
Amlit (Gaard i Molands Sogn?). 72.
Amsterdam. 282. 488 f. 505.
Amund Amundssön. 92.
Amund Arnessön. 35 f.
Amund Atlessön. 19.
Amund Eilirssön. 64.
Amund Eyvindssön. 694.
Amund Gunvoldssön. 787.
Amund Larenssön (Dahl). 708.
Amund Nilssön. 120. Amund Nupssön. 103.
Amund Olssön. 122.
Amund Ormssön. 495.
Amund Otterssön p. Ulstad. 735.
Amund Pederssön. 757.
Amund Prestssön. 18.
Amund Thorevilssön. 126.
Amund Thorgerssön. 87.
Amund Thorsteinssön. 122.
Andres, Andreas, Anders. 73. 683. 828.
Andres i Aflo. 831.
Andres Bilde, se B.
Andres Björnssön i Tolletorp. 695.
Andres i Bungaasen. 785.
Andres Christiernssön, Borgermester i Bergen. 839.
Andres de Doria. 454.
Andres i Döving. 66.
Andres i Enge. 831.
Andres Engelbrektssön. 154.
Andres Erikssön, Foged. 702.
Andres Erikssön i Sande. 756.
Andres Erikssön i Slandrung. 742 ff.
Andres Erlingssön. 1. 3.
Andres i Gaagsaas. 808.
Andres i Goksaasen. 814 f.
Andres Ganne. 102.
Andres Glob. 497 f.
Andres Haavardssön. 43.
Andres Hemmingssön. 798.
Andres Hemmingssön i Enge. 837.
Andres i Gautestad. 743. 748. 781. 798. 801. 819. 828. 830 f. 836 f.
Andres Ivarssön. 99. 181.
Andres Jeppessön. 808.
Andres Jeppessön i Rosbol. 727. 747. 773.
Andres Jonssön i Thjureby. 695 f.
Andres Jonssön i Vigge. 744. 793. 809.
Andres i Kalpestad. 721.
Andres Kapellan i Ovik. 718.
Andres Kelssön. 733 f. 742.
Andres Ketilssön. 95.
Andres Kjeldssön p. Heggen. 818.
Andres Larenssön i Bjerme. 769 f.
Andres Laurenssön, Prest p. Lister. 345.
Andres v. Lübeck, se L.
Andres Matssön. 125.
Andres i Matnes. 814.
Andreas Monssön p. Vike. 791.
Andres Mus, [862 Navne-Register]  Biskop, se M.
Andres Nilssön. 653.
Andres Nilssön, Borger i Skiden. 682.
Andres Nilssön i Genvalle. 820.
Andres Ogmundssön, Chorsbroder i Oslo. 26.
Andres Olafssön. 818 f.
Andres Olafssön i Fonnes. 772.
Andres Olafssön i Monstad. 756.
Andres Olafssön i Væteviken. 809 f.
Andres p. Oma. 16.
Andres Paalssön. 638.
Andres Paalssön i Lunde. 842.
Andres Pederssön. 67. 691. 808.
Andres Pederssön, Esge Bildes Skriver. 656.
Andres Pederssön, Prest i Brunflo. 781. 788. 796. 813. 839. 844.
Andres, Prest i Gloppen. 827.
Andres i Raassebord (Rosbol?). 813.
Andres Rödling. 127.
Andres i Sande. 773.
Andres Serkssön. 65.
Andres p. Silje. 771.
Andres Steinulfssön. 99. 125.
Anders Stenerssön (Steinulfssön). 705 f.
Anders i Sunde. 843.
Anders i Trettegjerde. 771.
Anders i Ubaas. 726. 776. 814.
Anders p. Vammestad. 711.
Anders Violssön, kgl. Lensmand. 786 f.
Andresö, Gaard i Sunde i Jemteland. 713. 724. 804.
Anefeldt, Goske, v. 580. 584.
Angermünde 673. 675.
Angilstad, Angestad, Gaard i Jemteland. 95 f.
Angus, Earl af, se Douglas.
Anholt, Fyrstinden af. 225.
Anklam. 629.
Anna (Anne) af Brandenburg, Hertuginde af Mecklenburg. 413. 638. 640. 645.
Anna, Dronning af Ungarn. 139.
Anna, Grevinde af Oldenburg. 397.
Anna Jörgensdatter Rud, Fru. 109.
Anna Karlsdatter i Gillestad, Hustru. 728. 748 f. 811 f.
Anna Kelsdatter. 733.
Anna Nilsdatter Gyldenlöve. 633.
Anna Persdatter 742.
Anna Reersdatter. 802 f.
Anna Thorgotsdatter i Enge. 801.
Anna Thorkelsdatter. 754.
Ansbach. 137 ff.
Ansjö, Gaard i Jemteland. 735.
Antoine de Ligne, se L.
Anton de Rincon. 428.
Antonellus Arcimboldus. 173-76.
Antonius (Antonis) Bryske. 687.
Antonius Flemming, Sigbrits Foged. 701.
Antonius Grelssön. 799 f.
Antonius v. Lalaing, se L.
Antonius Linedrager. 153.
Antonius v. Metz, se M.
Antonius v. Schönberg 247 f.
Antwerpen. 149. 151. 153. 155. 178. 208 f. 230. 243. 253. 264. 267 f. 278 f. 283 f. 289-98. 313. 315 f. 344. 353. 396. 435 ff. 453. 457. 464 f. 470 ff. 476.
Antwerpen, Henrik v. 471. 485.
Antvorskov. 589.
Anund Aasulfssön, Prest. p. Mo. 53.
Anund i Ammer. 816. 830.
Anund (Aanund) Ankjelssön. 22.
Anund Haakonssön p. Vold. 84 f.
Anund Sigvardssön. 830.
Anund (Aanund) Svertingssön. 22.
Anund i Tanden. 732.
Anund Tharaldssön. 124.
Anvik, Gaard i Refsund i Jemteland. 67. 86. 496. 683. 828 f.
Apostelkirken i Bergen. 2.
Aralid, Gaard i Faaberg. 56.
Archibald Douglas, Earl af Angus, se D.
Arcimboldus, Antonellus. 173-76.
Arcimboldus, Johannes Angelus. 173-76.
Ardal, Gaard i Tuve Sogn i Baahuslen. 709.
Arduenna, Secretaire. 136. 144.
Aremark. 101.
Arfval, Gaard i Sogn. 108.
Arild (Arid) Gerbrandssön. 684.
Arild Gris. 682.
Arild Olsen. 63. 267.
Arild Olssön, Foged i Jemteland. 719. 752.
Arnbjörg Kollesdatter. 35 f.
Arnbjörn, Biskop af Hammer. 58. 60.
Arnbjörn Sigurdssön. 25.
Arnbjörnsbrekke, Gaard i Molands Sogn. 62 f.
Arne Agmundssön. 94.
Arne p. Aske. 16.
Arne i Bensjö. 816 f.
Arne p. Birkeland. 14.
Arne, Biskop af Bergen. 4.
Arne p. Björke. 13.
Arne Eindridssön. 41.
Arne Eyvindssön. 46.
Arne Gudulfssön. 661.
Arne Hallkatlassön. 14.
Arne Helgessön. 45.
Arne Jonssön. 181.
Magnussen, se M.
Arne Olafssön. 95.
Arne Sigurdssön, 98 f.
Arne Thoressön. 63.
Arne Thorsteinssön. 71.
Arne i Udby. 816.
[863 Navne-Register] 
Arne Uthormssön. 702.
Arne p. Vinganes. 19.
Arnemuyden. 149.
Arnfinn. 13 f.
Arnfinn Alfinssön. 77.
Arnfinn Halldorssön. 21.
Arnstein Olafssön. 49.
Arnt Block. 593.
Arnt Giske. 593.
Arnt (Gert?) v. Utrecht. 548. 557.
Arnulf Gunnerssön. 111.
Arnulf Sædmundssön. 111 f.
Artois. 278. 334.
Asbjörn, se Esbjörn.
Asche v. Kram, se K.
Asdal i Bamle. 44.
Asgaut Jonssön. 55 f.
Asgaut Svenssön 694.
Asgeir Rolleifssön. 91.
Asgjord (Asgeir?) Tolfssön. 87.
Asgrim Thorgrimssön, Lensmand i Land. 42.
Asi, mædal, i, se Mælaas i Norum Sogn i Sogn.
Aske (Ask p. Asköen?), Gaard. 16.
Askel, se Eskil.
Askim Sogn i Smaalenene. 721.
Asknes, se Axnes.
Aslak. 39.
Aslak Baardssön. 74.
Aslak Bolt, Biskop af Bergen, se B.
Aslak Brandssön. 684.
Aslak Jonssön. 30.
Aslak Olafssön. 789.
Aslak, Prest i Kraakstad. 57. 59. 61.
Aslak Rolfssön. 705. 757.
Aslak Thorsteinssön. 8 f.
Aslak p. Togneng. 17.
Aslak Ulfssön. 136 f.
Aslaug (Aslög) p. Fröland. 91.
Aslaug Ketilsdatter. 691. 736.
Asle Bentssön. 94 f. 101 f.
Asle Björnssön. 103.
Asle Helgessøn. 121.
Asle Stave, Lensmand. 495.
Asle Thordssön. 31 f.
Asle Thorkelssön. 56.
Aslestad-Godset (i Fyresdal?). 32 f.
Asmund i Aralid. 56.
Asmund Baardssön. 56.
Asmund Folkessön i Grefve. 72.
Aspaas, Gaard i Jemteland. 723. 795.
Asparheim, Gaard i Sogn. 107.
Assersgaard i Bergen. 63.
Astrid, Helge Tifilssöns Moder. 14.
Astrid Steinersdatter. 53 f.
Atrod i Thelemarken. 48.
Audfinn, Biskop af Bergen. 5 f. 8 f. 15 ff. 105.
Audun Gunnarssön. 45.
Audun p. Slinde, Hr. 19.
Audun Thjarandssön. 47.
Audun (Auden) Thoraldssön i Ovrestad. 123.
Augsburg. 491. 513.
Augustin Centurion. 90.
Augustin Henning, Hr. 76.
Aukrust p. Lom. 24.
Aulra, Laxevarp. 19.
Aurdal, Gaard p. Söndmöre (i Sökelven?). 1.
Aurskog. 57. 59. 61.
Austby, Gaard i Jemteland. 719 (Jfr. Österby).
Axel Brade, se B.
Axel Juel, Mester. 529.
Axel Ugerup. 681.
Axlen i Liknes Sogn. 787.
Axnes, Gaard i Vikör Sogn. 14. 82. 106.
Axnes Sogn i Valdres. 684.
Baahus. 78. 110. 112. 116 f. 500 f. 533. 634 f. 663 f. 690. 696. 709. 847.
Baahus Lagthing. 640. 696. 802 f.
Baahus Len. 109. 663. 690. 695 f. 708 f. 792. 846.
Baard. 14 ff.
Baard i Aalfore. 108.
Baard Alfssön. 56.
Baard Dies. 27.
Baard Olafssön. 19.
Baard Sveinssön p. Axnes. 14.
Baard Thorsteinssön. 120.
Baard Valgardssön. 15.
Baard Valthjofssön. 20 f. 24 f.
Baastad i Smaalenene. 111.
Bagge, Henrik, Foged. 114 f.
Bagge, Jomfrue Magdalene. 766 f.
Bagge, Peder. 656. 666 f.
Bagge, Stig. 665.
Bailleul. 162 f.
Baionne. 211.
Bakke, Gaard i Jemteland. 714. 738. 740. 761. 764. 779 f. 785. 790. 844.
Bakke, Gaard i Jondal Sogn. 106.
Bakke, Gaard i Komnes Sogn. 692 f.
Bakke Kloster. 2. 689.
Bakken, Gaard i Jemteland. 720 f. 790. 794.
Bakkerne ved Bergen. 18.
Baldringe Sogn i Herristads Herred. 680.
[864 Navne-Register] 
Baldringeby i Baldringe Sogn. 680.
Baldringetorp, Gaard i Baldringe Sogn. 680.
Baltasar v. d. Dame. 40.
Baltasar Junker af Esens, se E.
Baltasar v. Marback. 522.
Baltasar Merklin, Provst af Waldkirch, se W.
Bamberg. 206 ff. 264. 274 f. 401.
Bamberg, Biskoppen af, se Weygand.
Bamberg Wolf v. 223 f. 400 f. 410 ff. 420 f.
Bamle. 44.
Bang, J. 43.
Banner, Erik Erikssön, dansk Rigsraad. 180. 502. 505. 659 f(?).
Barber (Barbara) Knobelstdorffyn. 275.
Barcelona. 271. 454.
Bardawitz. 356 f.
Bardewick. 594 ff.
Barfodbrødrene i Bergen. 3.
Barfodbrodrene i Knoghelle. 3.
Barfodbrødrene i Oslo. 3.
Barfodbrødrene i Tunsberg. 3.
Barghes, spansk Skatmester. 237.
Barmen, Gaard i Sandshverv. 87.
Barres, Guillaume des. 466 f. 474.
Barton, Robert. 258.
Bauer, Skib. 666.
Beck (Brecke), Gaard i Thröndelagen. 2.
Becker, Lambert, Secretair. 649 f.
Beheim, Henslin. 161.
Bek, ved Bekken, Gaard i Jemetland. 723 f. 746. 761. 770. 790.
Bekken, Gaard i Thegneby Sogn. 78 f.
Belen. 232.
Bellersheim, Hans v. 432 f.
Belliom (Bäljom), Gaard i Undersaaker i Jemteland. 712. 779 f.
Belteberg i Skaane. 704.
Belterne. 680.
Benedikt v. d. Wisch, se W. (Jfr. Benkt).
Benkestok, Thrond. 766.
Benkt, Bent Bilde. 698.
Benkt i Duviken. 838.
Benkt Eirikssön. 108.
Benkt Jonssön. 749.
Benkt i Kaustad. 755.
Benkt Nilssön i Sande. 748. 773. 811.
Benkt Tharaldssön. 702. (Jfr. Benedikt).
Bensjö, Gaard i Jemteland. 729. 817.
Berfeler, Johan. 470.
Berg Hermundssön, Lagmand i Tunsberg. 26.
Berg Klemetssön. 118 ff.
Berg (Berge), Gaard i Herjedalen (?). 75.
Berg, Gaard i Hylje Sogn. 79. 697 f. 842.
Berg (Berge, Berget), Gaard i Jemteland. 67. 107. 638. 683. 733 f. 742. 752. 760. 770. 773. 797. 809. 813. 817. 830. 835.
Berg, Gaard i Moland Sogn i Baahuslen. 690.
Berg Skatthing i Jemteland. 730.
Berg Sogn i Jemteland. 809.
Berg Sogn i Smaalenene. 111.
Berg, Hertugdömme i Tydskland. 150. 278.
Berg(?). 37.
Berge, Gaard i Hardanger. 105.
Berge, Gaard i Stryn. 6. 17.
Bergen, Christine v. 113 f.
Bergen, Johan, Herre af. 424. 429. 449. 468 f.
Bergen. 1. 4. 8 f. 16 ff. 24. 38. 40 f. 63. 78. 105. 113 f. 181. 531 f. 535 f. 570. 576. 578. 591 ff. 614 f. 624 f. 675 ff. 724 f. 765 ff. 781-84. 833. 839. 841.
Bergen, Biskopper. 4 ff. 8 f. 15 ff. 37 f. 40. 70. 105 f. 108. 576. 614 f. 632 f. 765.
Bergen, Borgermestre. 766 f. 781 f. 839.
Bergen Brygge. 27. 590. 614.
Bergen, Gaarde. 2. 27. 63.
Bergen, Guldsmede. 839 ff.
Bergen Hospitaler. 3.
Bergen Hövedsmænd (Befalingsmænd). 129. 766. 781 f.
Bergen Kanniker. 9. 17. 38 f. 45.
Bergen Kirker. 2 f. 9. 45.
Bergen, Kjöbmænd (Tydskere). 40. 114 f. 590-93. 614 f. 624 f.
Bergen Klostre. 3 f.
Bergen Kongsgaard, se Bergenhus.
Bergen, Lagmænd. 24. 27. 766. 782. 806. 839.
Bergen Mestermænd og Oldermænd. 591 ff. 614 f. 624 f. 840.
Bergen, Raadmænd. 766 f. 781 f. 806.
Bergen Skole. 832 f.
Bergen Stift. 805 ff.
Bergen Superintendenter. 675 ff. 805.
Bergen, Gaard p. Nes. 3.
Bergen i Hennegau. 458 f.
Bergenhus. 2. 17. 114 f. 130. 576. 587 f. 634. 644. 648 ff. 653 ff. 659. 703. 766. 782. 805 f.
[865 Navne-Register] 
Bergeskoven i Jemteland. 752 f.
Bergmeier, Henrik, Biskop af Ratzeburg. 140. 198.
Bergsviken, Gaard i Jemteland. 744. 809.
Bergthor Gardssön. 47.
Bergthor (Berdor) Jonssön. 65.
Bergulf Helgessön. 495.
Bergulf Olafssön. 57. 65 f.
Bergulf Thorgeirssön. 100.
Berguna (Bergvin dvs Berven i Öystusyn?), Gaard. 105.
Berit, Beritte, se Birgitte.
Berkentin, Geheimeraad. 584.
Berlin. 138. 212. 274. 321 ff. 327-30. 332 f. 340. 345. 348. 352 f. 369 ff. 373 f. 376 f. 382. 387. 389 f. 401. 403. 410 ff. 420. 437 f. 487.
Bernhard v. Mehlen, se M.
Bernhard Monch, Astrolog, se M.
Bernt Kok. 469.
Berridsgaard. 703. 768.
Bertel Holst (Holtze), se H.
Bertel (Bertil) i Klökestad. 766. 777.
Berthold Hestlich. 171 f.
Berö, Berön, Gaard i Jemteland. 747. 752. 765. 798.
Bestle, (Bastian) Frolich. 442 f.
Bethune (Beton), Jakob, skotsk Kantsler. 146 f.
Bevern i Flandern. 475.
Bevern, Herren af, se Adolf af Burgund.
Beyer, Dr. Karsten (Christian). 139. 209.
Biaurains, Herren af. 278.
Bielefeld. 234.
Bien (Byn, Gaard i Brunflo?). 795.
Bilbao. 246 f. 251. 253.
Bild, Peder. 810 f.
Bilde, Anders. 580. 584. 590. 643. 679 f.
Bilde, Bent. 698.
Bilde, Esge. 497. 570. 576. 487 f. 634. 636 f. 642 ff. 747-50. 753-61. 663-72. 680. 708 f.
Bilde, Birgitte, Christopher Galdes Hustru. 767.
Bilde, Hans. 180. 590 f.
Bilde, Klaus. 500 ff. 589. 629. 634 ff. 675. 677. 680. 690. 695 f. 708.
Bilde, Knut. 589. 681.
Bilde, Ove, Biskop af Aarhus. 535. 567. 589. 591. 622.
Bilde, Thorben, Erkebiskop af Lund. 535. 589. 591. 618.
Billestad, Bellestad, Gaard i Jemteland. 742. 748. 756. 759. 773. 785. 791. 820.
Bilstad, Gaard i Skafse Sogn. 126.
Bing, Kjeld. 681.
Birger Pederssön. 202.
Birger (Birge) Trolle, se T.
Birgesheim, Gaard i Strandebarm. 12 ff.
Birgitte (Berit, Beritte) Bilde, Christopher Galdes Hustru. 767.
Birgitte Henriksdatter. 764.
Birgitte Hustru. 605.
Birgitte Jensdatter. 714 f.
Birgitte Nilsdatter. 817.
Birgitte Olafsdatter i Sinberg. 799.
Birgitte Reersdatter. 802.
Birgitte Sigurdsdatter. 730.
Birgitte i Tand. 732.
Birgitte Thordsdatter. 798.
Birgitte Öndsdat- 710 f.
Birkeland, Gaard i Vikör. 14. 106.
Biskopsgaard (eller Oxeböle) i Fros Sogn i Jemteland. 707.
Bjaaland i Thelemarken. 126.
Bjarkö. 1. 4.
Bjarkö Kirke. 2.
Bjarne Aralssön. 75.
Bjarne Erlingssön til Bjarkö, Hr. 1. 4.
Bjarnulfsstad, Gaard i Vestby. 64.
Bjelke, Jens Tillufssön. 689. 718 f. 723 ff. 785 f.
Bjelland, Gaard p. Lister. 106.
Bjelland, Kirke og Sogn. 47 f. 92.
Bjerkeröd, Gaard i Kullynd. 681.
Bjerme, Gaard i Jemteland. 727. 769 f. 799.
Bjermeskoven i Jemteland. 773 f.
Bjernestad, Gaard i Hofs Sogn p. Thoten. 62.
Bjerke, Gaard i Jemteland. 752. 795.
Björge, Gaard. 75.
Björk, Gaard i Sogn. 3.
Björke, Gaard i Öystusyn. 13.
Björn Anderssön til Stenalt. 837. 846.
Björn Arnessön. 25.
Björn p. Berg. 830. 836.
Björn Björnssön. 76.
Björn Eirikssön. 19.
Björn Gake. 78 f.
[866 Navne-Register] 
Björn Gestssön. 647.
Björn i Grimanes. 67.
Björn Gunnarssön. 103.
Björn Gunnerssön, Borgermester i Oslo. 662.
Björn Haakonssön. 91.
Björn Hallandsfar, Raadmand i Oslo. 662.
Björn (Birni) p. Hvamme. 10.
Björn Knutssön. 829.
Björn i Kraaböl. 736.
Björn p. Landsem. 814.
Björn Larenssön i Bjerme. 727. 769 f.
Björn i Maalung. 682.
Björn i Mo. 744 f.
Björn Nilssön. 823.
Björn Olafssön. 699.
Björn i Ope. 715. 830. 836.
Björn Salmundssön. 34.
Björn Sira p. Fortun. 9.
Björn i Stafre. 816.
Björn Steinerssön. 32 f.
Björn i Suere. 785.
Björn i Söre. 777.
Björn Thorbjörnssön. 842.
Björn Thordssön. 640.
Björn Thorlakssön. 495.
Björn Torstenssön. 719.
Björn i Tofvelnes. 747.
Björn i Vestbyen. 805.
Björn, Iver, Sorenskriver. 693.
Björn Mats, Sorenskriver. 702.
Björn, Skib. 680.
Björnefos ved Skiden. 699. 701.
Björnlands Sogn i Baahuslen. 709.
Björnö, Gaard i Refsund i Jemteland. 712. 714. 740. 747 f. 751. 758 f.
Björnör. 655.
Björsjö, Gaard i Jemteland. 816.
Blanck, Prest. 309.
Blanckart (Blancke), Mag. Johan. 152. 171. 233.
Bledin. 82.
Bleding, Gaard i Nes Sogn i Jemteland. 682 f. 762 f. 770. 793 f.
Bleke, Bleka, Gaard i Jemteland. 108. 727. 732. 763. 819 f.
Blekinge. 666 f.
Blick, Michel. 504. 522. 701.
Block, Arnt. 593.
Blumenthal, Georg, Biskop af Lebus. 210. 212.
Bockholt, Achim v. 597.
Bockwold, Christopher Hennekessön v. 660.
Bodal, Gaard i Brunflo i Jemteland. 788. 795. 838.
Bodal, Gaard i Skaun Skibrede. 118 f. 122.
Bode (Boder, Buda), Gaard i Jemteland. 720. 777. 829. 839. 842. 844.
Bodsjö, Botsjö, Gaard i Jemteland. 710 f. 758 f. 819. 843.
Bodsjö Sogn i Jemteland. 751.
Bodstad. 681.
Bodstad Sogn i Borgesyssel. 76 f.
Boineburg, Konrad v. 197 f.
Bolaas, Gaard i Ovik Sogn i Jemteland. 726.
Bolduc. 287 f.
Bollerup i Skaane. 768 f.
Bollnes Sogn i Helsingeland. 755 f.
Boloe, Bondeloe. 295 f.
Bolsetund, Gaard. 107.
Bolstad, Gaard i Evanger. 36.
Bolstad, Gaard i Fortun Sogn. 9.
Bolt, Aslak, Biskop af Bergen. 37 f. 40 f. 106.
Bomhower, Jasper. 280-83.
Bomsdal, Gaard i Tufdals Sogn. 39 f.
Bondahus, Gaard i Hardanger. 106.
Borchstorff. 139.
Borge, Gaard i Thröndelagen. 2.
Borgesyssel. 76 f. 111. 662.
Borghild Arnesdatter. 76.
Borghild Bergsdatter. 118.
Borghild Steinsdatter. 820.
Borgund p. Søndmöre. 2.
Bornmacher, Lutken. 667.
Bornwater, Wilhelm. 464 f. 470 f. 475 f. 478.
Borre. 99. 125.
Bothild Halldorsdatter. 13.
Bothild Olafsdatter. 721.
Bothild p. Stein. 14.
Botne Sogn. 68. 110 f.
Botolf i Hope. 15.
Bouchaute. 293 f.
Bourbon, Connetablen af. 243. 255. 278.
Brabant. 222 ff. 238. 246. 255 ff. 266. 268. 274. 399 f. 403. 406 f. 410. 412. 420. 422. 425. 445. 468 f. 490.
Brade, Axel. 503. 589. 591. 680.
Brade, Nils. 373 f. 402 f. 406. 414 f. 419. 435 f.
Braker, Gaard i Hofs Sogn i Land. 73.
Brandenburg. 175.
Brandis, Henrik. 202.
Brandsarf p. Lom. 123.
[867 Navne-Register] 
Brandvik. 69.
Brantner, Dr. 280.
Braszke. 274.
Brataas i Slagns Sogn p. Vestfold. 68.
Brataasskoven i Jemteland. 742 f.
Brateg, Gaard i Jemteland. 779 f.
Bratsberg Gaard. 824 ff. 837.
Bratsberg Len. 810.
Brattaland, Gaard i Jemteland. 81 f.
Brattebakke i Thelemarken. 126.
Brattefos i Hems Sogn. 647.
Breims Sogn i Nordfjord. 826.
Breitenbach, Wolf v. 231 f.
Brekke Sogn i Jemteland. 739.
Bremen. 289 f. 425. 462.
Bremen Erkebiskoppen af, se Christopher.
Brennen i Berg i Jemteland. 810.
Breslau. 188 f. 196. 217 f.
Bresse, Gouvernøren af. 430.
Britannien. 629.
Britzen, se Treuenbritzen.
Broberg, Gothard (Godert) v. 350 f. 441 f.
Brockdorp, Ditlev. 578 f. 583 f. 595.
Brockmand, Jesper (Kasper), Mag. 129. 513 f. 534. 568.
Brotstad Sogn i Vardal. 73.
Browasz. 661.
Bru. 697 f.
Brudde ved Aaen. 816.
Brudde i Anviken. 829.
Brudde i Hosjö. 829.
Brügge. 457 f. 473.
Brugk, Dr. Gregorius. 191.
Brun Denser, Kjöbmand i Bergen. 40.
Brunflo i Jemteland. 95 f. 108. 710. 714 f. 717 f. 750 ff. 780 f. 788. 795 f. 798. 801. 813. 827. 830. 835 f. 838. 841 f. 844.
Bruning, Johan. 476.
Brunkebergs Sogn. 66. 785.
Brunlag. 665 f.
Brüssel. 155. 173. 176. 190 f. 242-46. 469 f. 430. 447 ff. 451 f. 456 f. 459. 474. 492.
Bruyn v. Göttingen. 223 f.
Bryngerd Ogmundsdatter. 56.
Brynhild Sigurdsdatter. 20 f.
Bryni, Gaard i Jemteland. 800.
Brynjulf Eilifssön. 28.
Brynjulf Thorsteinssön. 63.
Brynjulf Throndssön. 69.
Brynjulfsgaard i Gausdal. 735 f.
Bryske, Antonis. 687.
Bröden. 698.
Brökling, Gaard i Jemteland. 729.
Bu, Gaard i Tuve Sogn p. Hisingen. 709.
Buck, Markvard. 52.
Budal (Lidal?). 29.
Budum i Hoflands Sogn i Eggedal. 94 ff. 101 f.
Bueren, Greven af, se Egmont.
Buffler, Michael, Tinhandler. 384. 390.
Bungaas, Gaard i Jemteland. 761. 785. 831.
Burgos. 167 ff. 172. 176 f. 214 f. 225-30. 236 f.
Burgund. 278. 461.
Burgundiske Hof. 162. 164. 429 f. 649.
Busch, Pels v. 412.
Busch, se Hertzogenbusch.
Buskisrud, Gaard i Eidsberg Sogn. 721 f.
By, Byn, Gaard i Jemteland. 108. 638. 727. 735. 738. 744. 752. 761. 764. 766. 772 f. 776 ff. 785. 788 f. 798. 818. 829 ff. 836. 839.
Bye, Joris Dirikssön de. 267 f.
Bygland. 34 f. 47 f.
Byrgen, Gaard i Ullenshofs Sogn. 29.
Byom, Gaard i Lill-Marby i Jemteland. 798.
Bö. 2.
Bö (Böen), Gaard i Hofvinbygden i Thelemarken. 48.
Bö Gaard i Lesje. 42.
Bölesmyr i Jemteland. 772.
Bölestad, Gaard. 845.
Bölet, Gaard i Jemteland. 809 f. 812.
Börglum. 589.
Caeryeres, Hr. de. 215.
Calais. 212 f.
Caluer. 442 f.
Cambray. 455 ff. 460-63. 466. 468 f. 471.
[868 Navne-Register] 
Campegius, Laurentius, Kardinal. 202.
Capua, Erkebiskoppen af, se Schönberg.
Carmeliterordenen. 52.
Carondeletus, Johan, Erkebiskop af Palermo. 301. 463.
Celle. 218 f. 311 ff. 321 ff. 328 f. 332 ff. 337-40. 342 f. 357 f. 361 ff. 369.
Centurion, Augustin. 290.
Cesis, Paul de, Kardinal. 201 f.
Chaulx, Johannes de la. 247. 251 f. 264. 456 f.
Chrimberg, Klaus. 657.
Christianssand. 96.
Christian (Christiern, Christen) v. Denhoia (van den Hoia?). 203.
Christian Gunderssön p. Almseie. 89.
Christian I., Konge. 70. 80 ff. 85. 89. 104.
Christian II., Konge. 114-17. 124. 129. 131 f. 135-51. 153. 155 f. 158 ff. 162-79. 182-89. 192-99. 201 f. 204-12. 215-20. 222-27. 229-43. 245-50. 252 f. 257-65. 267-70. 274. 276 f. 279-86. 288-99. 311 f. 315-19. 321-29. 332. 334. 337-40. 342-45. 348-58. 361 ff. 369 f. 372-80. 382 ff. 387 f. 390-452. 454-81. 484-94. 497 f. 500 f. 503 ff. 507 f. 511-27. 529 f. 532. 535 ff. 539 f. 544-62. 564-71. 575-88. 594-604. 606. 638 f. 641 f. 645 f. 652. 663 f. 677 f.
Christian III., Konge. 145. 179. 185 f. 326. 572. 578. 582 f. 587. 594 f. 606. 608-14. 616 ff. 621. 625 ff. 629 f. 633-36. 638 f. 641 ff. 649 651 f. 654 ff. 661. 666 ff. 672 f. 675. 677-80. 685. 687 ff. 696. 700. 723. 738 f. 781. 783. 834.
Christian IV., Konge. 838.
Christian Nilssön, Lagmand. 789. 791. 796. 804. 808. 818.
Christian Pederssön, Mag. 481. 483.
Christian Skram, se S.
Christian Söfrenssön, Borger i Bergen. 806.
Christian Vinter, se V.
Christina (Kirsten, Kristine) Andresdatter i Fedstad. 769.
Christina v. Bergen. 113 f.
Christina Hr. Bjarne Erlingssöns Sönnedatter (dvs Sönnekone?) 3.
Christina Christiern II.s Datter. 189 f. 192. 194. 197. 214. 231. 253 ff. 270. 416. 426 f.
Christina i Elven. 794.
Christina Grelsdatter. 799 f.
Christina Gyldenstjerne, Fru. 648.
Christina Jensdatter i Fjale. 751.
Christina Jonsdatter. 776.
Christina Linmarsdatter. 817.
Christina Olafsdatter. 836.
Christina Persdatter i Selsvid. 731.
Christina i Sande, Jomfru. 67.
Christina Sigurdsdatter. 730.
Christina i Stafre. 95 f.
Christina Svenske. 67.
Christina Thorkelsdatter. 754.
Christkirke (?). 2.
Christkirke i Bergen. 2. 9. 45.
Christkirke i Borgund. 2.
Christkirke i Nidaros. 1.
Christkirke (?) i Veö. 2.
Christopher Anderssön, svensk Rigsraad. 654.
Christopher Einhending. 717.
Christopher Erkebiskop af Bremen. 273.
Christopher v. Feltheim. 677 ff.
Christopher Galde. 767.
Christopher, Greve af Oldenburg. 594-97. 606-9. 636 f.
Christopher Hennekessön v. Bockwold. 660.
Christopher Huitfeldt, se H.
Christopher Mysen, Lensmand. 721.
Christopher Olssön, Landsfoged i Jemteland. 748. 755. 760.
Christopher Olufssön. 127.
Christopher v. Schulenburg. 659 f.
Christopher v. Taubenheim, se T.
Christopher Throndssön Rustung. 625 ff.
Christopher Walckendorff, se W.
Cicilia (Sisil) Benktsdatter i Grytan. 828.
Cicilia#, Lasse i Nylends Hustru. 778 f.
St. Clara Kirke og Kloster Roskilde 33 f. 50. 93.
St. Clara Kirke og Kloster i Stockholm. 93.
Clemens VII., Pave. 202. 259. 335. 454. 463.
Clemens Peterssön, Prest i Odense. 129. (Jfr. Klemet).
Cleve. 150 f. 156. 224 f. 227.
Cleve Hertugen af, se Johan.
Cleve Hertuginden af. 156.
Colardi, Johannes. 201. 203.
Comorn i Ungarn. 381.
Cordua, Ludvig de, Hertug af Sesse 201.
Cornelius Janssen, Maler. 823 f.
Cornelius Martensen. 281.
Cornelius Pels. 476.
Cornelius Scepper, se S.
Corterbach, Herren af. 466.
Costel, Herren af. 410. 412.
[869 Navne-Register] 
Cranach, Lukas. 209.
Cremona. 211.
Crol, de. 203.
Crossen, Fyrstendömme i Preussen. 275.
Cuba, Johannes, Biskop af. 252. 272 f.
Czerer, Joachim. 274. 276.
Daamark, Gaard p. Östsinnen i Land. 92.
Daem v. Harne. 150.
Dag Andotssön i Rekvik. 106.
Dagfinsrud, Gaard i Sands Sogn i Odalen. 116. (Dahl), Amund Larenssön. 708.
Dal i Sverige. 101.
Dal Gaard (Dale i Kvinhered?). 106.
Dalby Gods i Skaane. 681.
Daldorff, Hans. 406.
Dale i Lyster. 9.
Dalekarlene. 602.
Dame, Baltasar v. d. 40.
Dan Hanssön. 131.
Daniel Nilssön, Prest i Undersaker. 82.
Danmark, Danske. 4. 34. 117. 136. 138 f. 180. 188. 202. 211. 216 f. 306. 326. 391. 422 f. 425. 482. 497 ff. 502. 511 f. 530 f. 534. 539. 541. 545-50. 555 f. 558. 560. 564. 566. 572. 575 ff. 589 f. 595 f. 598-603. 606. 608-13. 616. 621 ff. 626 f. 629 ff. 634. 638 f. 641. 652. 655 ff. 673. 675. 688. 693. 700. 767.
Danzig. 428.
Danzig. Borgermesteren af. 312 f. 317.
David Falkener. 375.
David Herold ("Danmark"). 258.
Deen, Tile. 299. 308 f.
Delft. 267 f.
Delin, Gaard i Rakkestad. 127.
Denhoia, Christian v. (van den Hoia?). 203.
Denys, Jean. 277 ff. 416. 426-30. 457. 463-67- 476.
Despaigne, Guillaume. 213.
Dessau. 397 f.
Diderik (Dietrich) Flansen. 221.
Diderik, Greve af Manderscheyd. 160 169 f.
Diderik v. Grull, se G.
Diderik v. Lingen. 234 f.
Diderik Lunig, Amtmand i Ravensburg. 226 f. 234.
Diderik Olufssön. Væbner. 104.
Diderik Rebslager. 149 f.
Diderik Walentin, Kjöbmand i Bergen. 40.
Digernes, Degernes, Gaard i Jemteland. 67. 715. 760. 773.
Digrastein ved Holmestrand. 68.
Digren i Thröndelagen. 2.
Dille, Gaard i Aas Sogn i Jemteland. 771.
Dillne Gaard i Ovik i Jemteland. 776.
Diset, Gaard i Aamot. 698.
Disken, en Delessten i Rakkestad. 127.
Ditlev Brockdorp, se B.
Djupevaag, Gaard i Jemteland. 734. 785.
Djönne i Kintservik. 77. 82.
Dobberan i Mecklenburg. 403-7.
Doberitz, Heine (Henrik). 171. 346.
Dolin, Gaard i Holters Sogn p. Romerike. 20.
Doria, Andreas de. 454.
Dorothea, Christiern II.s Datter. 189 f. 192. 194. 197. 214. 231. 253 ff. 270. 416. 426 f. 641. 645.
Dorothea Christian III.s Dronning. 551 ff.
Dorsch, Jacob. 671.
Dortmund. 169 f.
Douglas, Archibald, Earl af Angus. 354. 383 f.
Drage Laurenssön. 548. 557.
Drage, Gaard i Jondal i Hardanger. 37. 106.
Drageidet i Jemteland. 774.
Drejer, Abr. 90.
Drejer, P. 90.
Drengman Helgessön. 126.
Driveklep, Gaard i Volden p. Söndmöre. 847.
Dufhed, Gaard i Jemteland. 82.
Duraal Fjerding (Eidsvold). 19.
Duviken, se Dövik.
[870 Navne-Register] 
Duxöd, Ödeböle i Jemteland. 741.
Dycker, Eiler, Schulteis. 548. 557.
Dyest, Aert v., Skatmester i Mecheln. 463. 465 ff.
Dygredal (Dirdal i Fossan Sogn i Ryfylke). 697.
Dynjarnes Kirke. 2.
Dyre Björnssön. 87.
Dyre Sevaldssön, Lagmand p. Hedemarken. 662.
Dyre, Fru Mette Iversdatter. 113 f.
Dyvik i Flaa Sogn. 103.
Dælingjordet p. Veldre. 88.
Dödre, Gaard i Hakaas i Jemteland. 683. 748 f.
Döving, Dövik, Gaard i Jemteland. 66. 710 f. 747 f. 751. 758 f. 814. 838.
Ede, Edet, Gaard i Jemteland. 750. 754. 798.
Edinburg. 146 ff. 383 f.
Edsengen i Myskje i Jemteland. 775.
Edvard I., Konge af England. 3.
Eflerud (Elveröd), Gaard i Haaböls Sogn. 789.
Eftelöt, Gaard. 829. (Jfr. Elftelöt).
Eftelöte Sogn i Sandshverv. 87.
Egeberg ved Oslo. 518-22. 537 f.
Egeleif Viljalmsdatter. 65.
Egen, Dr. Karl. 262 f.
Egenes, Gaard i Sandshverv. 829.
Eggedal. 49. 94 ff. 101 f.
Egil Uspakssön. 39.
Eginsjö, Gaard i Aas Sogn i Jemteland. 740 f.
Egmont, Floris, Greve af Bueren. 244. 260 f. 265. 288 f. 315 f. 334. 424. 439 f. 456 f. 462. 466. 468 f. 472.
Eid Kirke i Stryn i Nordfjord. 5 f.
Eidanger. 44.
Eide, Gaard i Fortun Sogn. 9.
Eide i Jondal Sogn (?). 37.
Eide i Stryn. 17.
Eidet ved Skiden. 699. 701.
Eidsberg Sogn. 721 f.
Eidsvold. 19 f. 57-61.
Eigilsaas, Gaard i Hardanger. 106.
Eikru, Gaard (Ekren p. Löfaldstranden i Kvinnhered?). 13 f.
Eilenberg. 199 f.
Eiler Dycker, Schulteis. 548. 557.
Eilif. 55.
Eilif Aasulfssön. 31.
Eilif Amundssön. 50.
Eilif Anderssön. 823.
Eilif Arnessön. 53 f.
Eilif Arnfinssön. 693.
Eilif Biskop af Stavanger. 92.
Eilif Brynjulfssön. 25. 28.
Eilif Eilifssön. 44.
Eilif Jasperssön. 120.
Eilif Vidarssön. 30.
Eilir Amundssön. 64.
Einar (Ener), Abbed i Munkeliv. 4. 8.
Einar i Bungaasen. 831.
Einar Einarssön. 64.
Einar Eyvindssön. 87.
Einar i Hogermo. 738.
Einar Jenssön i Hogermo. 803 f. 814.
Einar i Kaankebakke. 745.
Einar i Longesvid. 775.
Einar Mortenssön. 724 f.
Einar i Myklaas. 754.
Einar Ottorssön. 81.
Einar p. Sundnes. 817.
Einar Svenssön i Linenge. 755 f.
Einar i Tullaas. 738.
Eindride p. Haldalo. 75.
Eindride Haraldssön. 71.
Eindride Ivarssön. 42.
Eindride Peterssön, Prest i Kinsarvik. 18.
Eindride Smjorblindr. 13 f.
Eindride Thoressön. 55.
Eindriderud, Gaard i Hauner Sogn. 92.
Eineren, Gaard p. Brunlanes. 3.
Eirik. 721.
Eirik Amundssön, Lagmand i Throndhjem. 89.
Eirik Anderssön. 73. 808.
Eirik Anderssön p. Herager. 709.
Eirik Anderssön, Prest i Ovik. 707. 710. 726. 728. 745. 748 f. 755 f. 775 f. 786. 793 f. 804. 815. 818.
Eirik Anderssön, Prest p. Vang. 20 f.
Eirik Anderssön i Sande. 727 f. 748. 750. 756 f. 811 f.
Eirik i Angroven. 719.
Eirik Anundssön. 717 f.
Eirik i Anvik. 67. 86.
Eirik Arnessön. 63.
Eirik Baardssön i Aasum 727. 756.
Eirik Banxassön. 154.
Eirik Benktssön. 96.
Eirik Benktssön i By. 818.
Eirik Benktssön p. Remo. 800.
Eirik i Bjerke. 752. 795.
Eirik Björnssön i Fyraas. 738.
Eirik Björnssön i Mo. 744.
Eirik i Björnö. 712. 714. 740. 747. 751. 758 f.
Eirik i Botolfssön. 98 f.
Eirik i Eginsjö. 740.
Eirik Eirikssön Banner, se B.
Eirik
[871 Navne-Register] 
Eriksön (Banner?). 659 f.
Eirik Eirikssön i Smidstad. 766.
Eirik i Elven. 804.
Eirik i Enge. 830. 836.
Eirik Gudmundssön i Sallum. 773.
Eirik Gyldenstjerne, se G.
Eirik Hanssön. 806 f.
Eirik Helgessön i By. 638.
Eirik Hertug af Braunschweig. 342 f. 365. 375 f. 398 f. 404.
Eirik i Husaas. 721.
Eirik Isakssön. 9.
Eirik Ivarssön. 24 f. 67.
Eirik Jenssön, Prest i Sunde. 716. 718. 720. 742. 804.
Eirik Jonssön. 57. 60. 719.
Eirik Jonssön, Prest i Sudreim. 57 f. 61.
Eirik Jonssön i Överbyn. 799.
Eirik Jopssön. 814.
Eirik Jussessön. 775. 814.
Eirik Jussessön i Aasum. 710. 724.
Eirik i Kelin. 732 f.
Eirik Kjeldssön i Andresö. 804.
Eirik Kjeldssön i Opne. 816.
Eirik Klokker. 717.
Eirik Krummedige. 502.
Eirik Larenssön i Knytta. 744.
Eirik Nilssön, Lagmand i Jemteland. 718.
Eirik Olafssön i Helle. 818 f.
Eirik Olafssön i Legden. 844.
Eirik Olssön. 102. 807.
Eirik Olssön i Kluksaas. 813.
Eirik Ormssön. 766 f.
Eirik Paalssön i Michelsgaard. 820.
Eirik Perssön. 647. 733.
Eirik Perssön, Borgermester i Tunsberg. 662.
Eirik Perssön i By. 764.
Eirik Perssön i Hogermo. 776 f. 803 f.
Eirik Perssön i Lanvark (Landsverk?). 105.
Eirik Perssön i Vestanö. 716.
Eirik af Pommern, Konge. 30-33. 35 f. 40-43. 45-48. 51. 54 f. 822.
Eirik Rosenkrantz. 805.
Eirik i Sale. 727. 738. 773.
Eirik Saxessön. 128.
Eirik p. Side. 726.
Eirik Sigfridssön (i Ope?). 496 f.
Eirik Sigurdssön. 63. 77 f.
Eirik Sigurdssön i Slandrung. 743 f.
Eirik i Stafre. 747. 814. 816 f.
Eirik i Staure. 807.
Eirik i Sunde. 750.
Eirik Svenssön i Helgebakke. 799. 818.
Eirik Thomessön. 807.
Eirik Thordssön, Prest i Ullenshof. 128. 477 f.
Eirik Thorleifssön. 33.
Eirik Ugerup, se U.
Eirik i Vaglem. 773.
Eirik Walckendorff, Erkebiskop, se W.
Eirik i Österby. 773.
Eiriksmyr i Jemteland. 772.
Ekebakkebæk paa Ordost. 692.
Ekeberg, Gaard i Jemteland. 832.
Eker. 31. 46. 51. 68. 99 f. 122. 125. 661. 705 f. 757. 768. 823.
Ekesjö. 115. 636 f.
Ekilberg, Gaard i Jemteland. 761 f.
Elfsborg. 847.
Elftelöt Prestegaard i Sandshverv. 695. (Jfr. Eftelöt).
Elgeside (ved Christianssand). 96.
Eline (Elin), Anders Engelbrektssöns Hustru. 154.
Eline Fru, Hr. Smid Eirikssöns Hustru . 6 f.
Eline Jens Arnessöns Hustru. 812 f.
Eline Ormsdatter i Kirkefjeld. 792.
Eline Pedersdatter. 822.
Eline Thord Finnssöns Hustru. 88.
Eline Thorkelsdatter. 754.
Elisabeth, Christiern II.s Dronning. 135. 153. 159 f. 167 ff. 172 f. 176 f. 188-91. 193. 197. 199. 205-9. 212. 214 f. 219-28. 231-33. 236 f. 240-47. 250. 254-57. 263 f. 270-73. 277-80. 286 ff. 292 f. 298. 311 f. 315. 317 ff.
Elisabeth, Hertuginde af Braunschweig. 645 f.
Elisabeth, Kurfyrstinde af Brandenburg. 138 f. 231. 260. 324 f. 345. 347 f. 352. 359 f. 378 ff. 390. 392. 397. 403. 405. 420. 440 f. 469. 481. 483. 486 f.
Elleböle p. Langeland. 119.
Elleholm. 681.
Ellenbogen (Malmö). 217.
Elleskov, Gaard i Jonstrup Setting. 681.
Eluerdfeld, Jasper v. 150.
Elven, Elvin, Gaard i Jemteland. 776. 794. 804.
Elverum. 32. 699.
Elvestad, Gaard i Eidsberg Sogn. 722.
Emanuel, Konge af Portugal. 287.
Emden, Herman v., Profos. 548. 557.
Emmecke Kaas til Gelskoug. 847.
Enckewoirt, Vilhelm, Kardinal. 201.
Enckhuysen. 290 f.
Enfrid i Bryni. 800.
Enge, Gaard i Jemteland. 711. 715. 718. 731 f. 747 f. 752. 766. 772. 788. 801. 828 830 f. 836 f.
[872 Navne-Register ] 
Engelbrigt (Engebrikt) Friis til Holme. 663 f.
Engelbrigt Hallvardssön. 128.
Engelbrigt p. Hödem. 735.
Engelbrigt Neridssön. 120.
Engelbrigt Sjurdssön. 494.
Engelbrigt i Stafre. 816.
Engelbrigt Thomessön (Olafssön ?). 477 f.
Engelbrigt Thoressön. 494.
Engelstede, Gotke, Raadmand i Lübeck. 510.
Engestofte. 834 f.
England, Englændere. 4. 146 ff. 203. 229. 243. 264. 290. 455 ff. 685.
Enno, Greve af Ostfrisland. 439. 483. 488 f. 492. 494.
Erasmus Rotterdamus. 298.
Erckell, Michel. 289 f.
Erisbo, Gaard i Baahuslen. 640.
Erlend (Erland) Aasulfssön. 829.
Erlend Baardssön. 181.
Erlend Josteinssön, Sira. 6. 15. 17.
Erlend Kolbeinssön. 44.
Erlend Philippussön til Losna. 25. 27.
Erlend, Prest p. Öystusyn. 18.
Erlend Raud. 5.
Erlend Sjurdssön p. Tromald. 103.
Erlend Thorleifssön. 122.
Erling Eindridssön. 80.
Erling Gudnarssön. 102.
Erling Thorgardssön. 74 f.
Erling Vidkunssön, Hr. 4.
Ernst, Hertug af Braunschweig-Lüneburg. 218 f. 311 f. 321 ff. 326-30. 332. 334. 337-40. 342 f. 357 f. 361. 363. 369-73. 378 f. 397. 670 f.
Ernst v. Reckenberg. 171 f.
Erre Erikssön. 42.
Esbjörn Alfssön, Ridefoged i Skaun. 118. 120 f.
Esbjörn Andressön, Kongens Tjenestemand. 98.
Esbjörn (Asbjörn) Arnfinnssön. 12 f.
Esbjörn Jenssön. 722.
Esbjörn (Asbjörn) Jonssön. 36.
Esbjörn Jonssön. 818.
Esbjörn Mogenssön. 695.
Esbjörn (Asbjörn) Ranveigssön. 14.
Esbjörn Sæbjörnssön p. Rönesdal. 786 f.
Esbjörn Thorgautssön. 84.
Esens. 425 f.
Esens, Junker Baltazar af. 425. 488 f. 492. 494.
Esge Bilde, se B.
Eskil Jonssön i Vervik. 758.
Eskil i Kjerland. 802 f.
Eskil i Klökestad. 738.
Eskil i Knytta. 743 f.
Eskil Oxe. 769.
Eskil Thomessön, Prior i Antvorskov. 589.
Eskil Thorstenssön. 50.
Eskil i Varviken. 843.
Espemor (Espenöer ?), Gaard i Thröndelagen. 2.
Eszlingen. 342. 344.
Etkerlide (Atkerlid), Gaard i Thröndelagen. 2.
Euphemia, Dronning. 3.
Evanger Sogn p. Voss. 36.
Evert Henrikssön, Lagförer i Jemteland. 831. 835.
Evert Öfverlack. 522.
Evindvik i Sogn. 496 f.
Eystein (Östen). 29.
Eystein, Biskop af Oslo. 33.
Eystein i Haga. 798.
Eystein Joanssön. 65 f.
Eystein i Mörvik. 82.
Eystein Thorlakssön. 34.
Eystein Thorsteinssön. 42.
Eystein Ulfssön. 495.
Eyvind Alfssön. 56.
Eyvind Amundssön. 49.
Eyvind Eyvindssön. 647.
Eyvind Hallvardssön. 45. 659.
Eyvind Helgessön. 32.
Eyvind Jonssön. 653.
Eyvind Ketilssön. 694.
Eyvind Ozzarssön. 51 f.
Eyvind Sigurdssön. 92.
Faaberg Sogn. 56. 632 f.
Faaker (Foaker), Gaard i Jemteland. 683. 720. 727. 748. 770. 785. 794. 814.
Falster. 504. 679.
Falster, Josef. 681.
Faraberg. 89.
Fardal i Moland i Thelemarken. 72.
Farsund. 29.
Faste Gudthormssön i Angestad. 95 f.
Faste i Liden. 832.
Faste Perssön i Berge. 734. 773.
Faste Rikardssön. 807.
Faste Rikardssön i Thieraas (Tjernaas ?) 741. 821.
Fatten, Gaard i Bergen. 2.
Fastenelden, Gaard, se Faxneld.
Faukenberg, Greven af. 162. 164 f. 167.
Faxneld, Faxnegild, Gaard i Jemteland. 95 f. 723 f. 746. 751. 764. 778. 794 ff. 831.
Fayette, Monsieur de la. 243.
Fede Thinglag. 786 f.
Feienberg. 394.
Felix, Greve. 171.
[873 Navne-Register.] 
Feltheim, Christopher v. 677 ff.
Ferdinand, Erkehertug af Österrige. 139 f. 145. 192. 194. 202. 210. 212 f. 224. 227. 254. 259. 343. 356. 369 f. 376 f. 380. 388 f. 393 ff. 447. 451. 462. 644.
Ferevaag, Gaard i Opdal. 845.
Festad (Fedstad), Gaard i Jemteland. 727 f. 748 ff. 769. 811 f.
Fevik i Kalls Sogn i Jemteland. 804 f.
Feyel, Hans, Kurfyrsten af Sachsens Secretair. 191.
Fienis, Herren af. 316. 449.
Fillestad, Gaard i Frösö i Jemteland. 759 f.
Finn, Sira. 17.
Finn Syverssön. 88.
Finn Thorsteinssön. 121.
Finnaas. 845.
Finnes, Gaard i Jemteland. 711. 747. 751. 786. 791. 818 f.
Finnestad, Gaard i Elverum. 32.
Finnin, Gaard p. Voss. 9. 36.
Fiskum Sogn p. Eker. 31. 68.
Fjale, Gaard i Jemteland. 741. 751. 758 f. 777 f.
Fjelberg Prestegard. 805.
Fjell, Gaard i Jemteland. 737 f.
Fjerde, Gaard i Jemteland. 814.
Fjære Hered i Halland. 680.
Fjöser, Gaard i Bodstad Sogn i Borgesyssel. 76 f.
Flaa Sogn. 103.
Flader, Wilhelm, Profos. 152.
Flandern. 177. 244. f. 251. 257. 278. 319. 321. 334.
Flansen, Didrich. 221.
Flatdal. 737.
Flathammer, Ödegaard i Ullenshofs Sogn. 128.
Flatmo, Gaard i Jemteland. 832.
Flatnor, Gaard i Jemteland. 711. 819.
Flekkerö. 531. 535.
Flemming, Antonius, Sigbrits Foged. 701.
Flensburg. 198.
Flesberg Sogn. 30. 691. 823. 829.
Flo, Gaard i Opstryn. 5 f. 16 f.
Floris Geritssön, Hofsmed. 823 f.
Floris Egmont, se E.
Flugberg i Land. 73.
Flörenes, Gaard i Valle Sogn. 22.
Flötre, Gaard i Breim. 827.
Foden, Gaard og Sogn i Jarlsberg. 702.
Foelsbölle p. Langeland. 119.
Fogilstad, Fugilstad, Gaard i Jemteland. 714 f. 766. 781. 788 f. 796. 801 f.
Foldebu Sogn. 56.
Follo. 64.
Folmer Pöske. 834.
Fonnaland, Gaard i Vikör Sogn. 106.
Fonnes, Gaard i Jemteland. 772.
Forberg i Jemteland. 67. 758 f. 816.
Forneby (nu Fanby i Sunde i Jemteland). 715 f. 725. 729 f. 747. 760. 773. 794. 797. 816.
Fors Sogn i Jemteland. 707.
Forstad, Gaard i Jemteland. 732. 747. 838.
Fortun Sogn. 9.
Forweldgord (Faareveile ?). 497.
Foss, Joakim. 540. 546 f. 549. 557 f.
Foss Skibrede. 100.
Foss Sogn. 663 f.
Fosse, Gaard i Vikör Sogn. 106.
Fosseter (Fosset), Gaard i Gausdal. 736.
Franckfurt am Main. 337 f.
Frankrig, Franskmænd. 193. 203. 210 f. 217. 276 ff. 334. 355. 428. 460 f. 463. 649.
Frants, Dauphin. 416.
Frants Erikssön. 694.
Frants I, Konge af Frankrig. 189 f. 203. 211. 243. 251. 286. 416. 428. 461. 463-66. 471. 474. 649 f.
Frants Sforza, Hertug af Mailand. 203. 463.
Fratt, Jens, Raadmand i Oslo. 662.
Frederik I, Konge. 142-45. 159. 179 f. 182. 184 f. 187. 194. 202. 211. 215. 230. 253 f. 274. 393 f. 408 f. 414. 416 ff. 448 f. 498. 500 f. 503. 506-9. 511. 513-18. 521. 523 f. 528-32. 537-49. 551-55. 557 f. 560. 566. 571. 557 [874 Navne-Register]  88. 591. 599. 616 f. 624. 628. 631. 675.
Frederik II, Konge. 699. 782. 784. 808. 824.
Frederik III., Konge, 838.
Frederik, Kurfyrste af Sachsen. 189. 199 f.222 f. 306. 317.
Frederik Pfalzgreve. 641 f. 666. 668.
Frederik Storbeck, Munk. 52.
Freiberg. 438.
Fresin, Herren af, Storbailli af Hennegau. 463.
Fresze, Hicke. 519. 548. 557.
Fridstein Oddssön. 789.
Friis, Engelbrekt, til Holme. 663 f.
Friis, Johan, Kantsler. 588. 688. 697. 769.
Friis, Jörgen, Biskop af Viborg#.531. 534 f. 589.
Frisland. 410. 412. 481.
Frode Baardssön. 46.
Frolich, Bestle (Bastian). 442 f.
Fron. 6. 83.
Frosteherred i Skaane. 680.
Frostething. 689. 794 ff.
Fröisland, Gaard i Halsaa Sogn. 22.
Fröland, Gaard. 91
Frösö Sogn og Thing i Jemteland. 66. 714 f. 724 f. 731. 733. 742 f. 759 f. 807. 819.
Fuenterrabia. 211.
Fuggerne, Handelshus. 201. 267 f. 280. 463. 489.
Fulltofte Len i Skaane. 680.
Funäs, Gaard i Myssjö i Jemteland. 722.
Furster, Johan. 357 f. 362. 364.
Furuseter Sogn p. Romerike. 35 f.
Fylsaas, Gaard i Rollag. 736.
Fyn. 501 f. 505. 515. 518. 526. 529. 538. 601 ff. 607. 638 f. 652.
Fyraas, Gaard i Jemteland. 738.
Fyresdal. 32. 62 f. 495.
Fyxin, Gaard i Öystusyn. 14.
Föling, Gaard i Jemteland. 777.
Gaa(?), Gaard i Jemteland. 747.
Gaagsaas, Gaard i Jemteland. 808. 814.
Gaaie, Gaard i Jemteland. 790.
Gaarder(?). 29.
Gaas, Mag. Johannes (Hans), Superintendent. 717.
Gaaseböle, Gaard i Jemteland. 714. 772. 791. 816.
Gaasevad i Halland. 696.
Gaathaug, Gaard i Saude. 39.
Gad, Hemming, Electus til Linkjöping. 113 f.
Galde, Christopher. 767.
Galde, Hr. Gaute. 185. 610. 616. 618. 621. 629. 662.
Galde, Hr. Olaf. 182-85.
Galde Sigrid Nikolasdatter. 52.
Galde Tönne. 766 f.
Galhammer Gaard i Jemteland. 785. 809.
Galt, Mogens Pederssön. 824 f.
Gamal Torgiulssön. 22.
Gand Sogn i Stavanger Stift. 806 f.
Gard Eilifssön. 125 f.
Gardamber, Gaard i Jemteland. 730.
Gardlid, Gaard i Skrutvolds Sogn i Valdres. 659.
Gardsbakke, Gaard i Baahuslen. 76.
Gauksör(?) (Guksör, Gaard p. Söndmöre ?). 3.
Gausdal. 54. 735.
Gaute Eirikssön, Sysselmand i Skidesyssel. 32.
Gaute Galde, se G.
Gaute Gautessön. 65.
Gaute Thorleifssön. 31.
Gautestad, Gotestad, Gaard i Jemteland. 718. 743. 747 f. 752. 781. 788. 798. 801. 819. 827 f. 830 f. 836 f. 841 f.
Geble Pederssön, Superintendent. 675 ff. 765.
Gedsjöaaen i Refsund i Jemteland. 813.
Gefrunger i Geiranger p. Söndmöre#. 2.
Gegenö (nu Jedingö) i Limfjorden. 681.
Geiranger p. Söndmöre. 2.
Geirulf i Aamli. 72.
Geldern. 193. 399. 410 ff. 438.
Geldern, Bastarden af. 488.
Gele i Land. 92.
Gelskoug. 847.
Gent. 355.
Genvalla, Gaard i Jemteland. 66. 96. 713. 724. 759 f. 819.
Georg Blumenthal, Biskop af Lebus. 210. 212.
Georg, Hertug af Sachsen. [875 Navne-Register]  223. 231 ff. 299. 310 f. 385. 391.
Georg v. Minckwitz, se M.
Georg Skodborg. 202.
Georg Stegentin, se S.
Georg v. Tanneberg. 218 f. (Jfr. Jörgen).
Gerde, Gaard i Jemteland. 726 ff. 738. 745. 748. 752.f 770. 774. 799. 827. 841.
Gerde, Gaard. p. Voss. 17
Gerdrum. 57 f. 61.
Gerik Pittersdatter. 469 f.
Germund Ormssön. 90.
Germund Thorgilssön. 495.
Gerpen Prestegaard. 26 f.
Gert Michelssön, Prest i Gand. 806 f.
Gert Odingberg, Raadmand i Lübeck, se G.
Gert (Gerhard) Stercke, se S.
Gert Ulfstand. 681.
Gert (Arnt) v. Utrecht. 548. 557.
Gertrud. 717.
Gertrud Jensdatter. 751.
Gertrud p. Rindal. 650 f.
Getaasen, Gaard i Mariby Sogn i Jemteland. 754.
Gewert v. Mansfeld, Greve. 390 f.
Gillestad, Gilstad, Gaard i Jemteland. 728. 748 f. 811 f.
Gimmen i Jemteland. 816.
Gimsö Kloster. 3. 26. 824 ff.
Giseler, Tile. 535. 548. 557.
Giske. 2 f. 181.
Gisle Kaaressön. 43.
Gisle i Mandal. 737.
Gisle Vikingssön. 78.
Gisselfeldt. 703. 768.
Gitlegaard i Jemteland. 734 f.
Gjelstad, Gaard i Hedrum Sogn. 26 f.
Gjerbo, Laurits. 768.
Gjord Gjordssön. 733 f.
Gjord Hemmingssön p. Berge. 760.
Gjord Niklessön. 78.
Gjord Pederssön. 95.
Gjord Perssön p. Hof. 820.
Gjord i Slandrung. 742 f.
Gjord i Tullaas. 723 f.
Gjödeklep, Gaard i Botne. 68 f. 110 f.
Gjödick Hanssön. 792.
Gjörven, Gaard i Nedstryn. 6.
Gjössan, Gaard i Höle Sogn. 842 f.
Glad, Hans. 54.
Glaser, Hans. 672 ff. 686 f.
Glaumnes, Gaard i Opstryn. 16 f.
Glemstad, Glemmestad, Gaard i Jemteland. 812 f. 830.
Glob, Anders. 497 f.
Gloppen. 15. 815 f. 827.
Glorup. 769. 837. 839.
Glödar Sigurdssön. 110.
Glöte, Gaard i Herdal. 43.
Goden Ottrekssön. 56.
Godske, Mogens. 679.
Goksaasen, Gaard i Jemteland. 808. 814 f.
Golik, se Gudlaug.
Gongstad (Gangstad i Vatne Sogn?). 3.
Gordum, Gaard i Sogn. 108.
Gotaas, Gaard i Numedal. 830.
Gotandskoven i Jemteland. 732.
Gothard (Godert) v. Broberg, se B.
Gotke Engelstede, Raadmand i Lübeck. 510.
Gotskalk Erikssön Rosenkrantz, se R.
Gotske v. Anefeldt, se A.
Gotske Sörenssön. 807.
Gottorp. 587 f. 668 f. 685. 687.
Gottze, Joachim. 486 f.
Govert, Bud. 295 f.
Graff, Thomas, Guldsmed. 410 f.
Graff, Valentin, Guldsmed. 410 f. 438.
Gramon, Gaard(?). 753.
Gran i Ungarn. 381.
Granbode, Gaard i Jemteland. 795.
Granheim, Gaard i Ulfnes Sogn i Valdres. 684.
Graue. 439.
Grauswitz, Hans v. 338.
Graven (Groven), Gaard i Nore. 684 f.
Greetsiel. 481. 484. 492. 494.
Greffyndorff, Hertug Johan af Sachsens Raad. 307. 315.
Grefte, Gaard i Jemteland. 724. 845.
Grefve, Gaard (Graver i Molands Sogn ?). 72.
Gregor (Gregers, Gregels) i Aflo. 831.
Gregor Brugk, Dr. 191.
Gregor Helgessön. 719.
Gregor i Nekstad. 748.
Gregor den store, Pave. 91.
Gregor i Vang. 719.
Greip Hermundssön. 78.
Gren, Laurits Olssön til Sundsby. 792. 846.
Grenland. 85.
Grib, Peder Nilssön, svensk Rigsraad. 588 f.
[876 Navne-Register] 
Gribben, Skib. 680.
Griis, Arild. 682.
Grim. 14.
Grimanes, Gaard i Jemteland. 67.
Grinberg, Herren af. 278.
Grjote (Gröte), Gaard i Lerdal i Sogn. 10.
Grjote Sogn i Meldalen. 41.
Gro Ulfsdatter. 34.
Grona, Johan v., Hofmarskalk. 398.
Grotangevjen i Eidsberg Sogn. 722.
Grull, Dirick v. 519. 548. 557. 602.
Grundi Andressön. 31. 46.
Gryta, Grytan, Gaard i Jemteland. 715. 738. 781. 828 f.
Gryta Sogn i Meldalen. 102.
Grönland. 27.
Grönlien(?) ved Oslo. 518 ff.
Grönviken, Gaard i Jemteland. 773 f. 816.
Grötting, Gaard i Elverum Sogn. 699.
Gudbrand. 131.
Gudbrand, Hr. 7.
Gudbrand Arnesön. 92.
Gudbrand Askelssön. 35.
Gudbrand p. Finnin. 9.
Gudbrand Helgessön. 76 f.
Gudbrand Ormsteinssön. 48.
Gudbrand Pederssön, Prest i Nannestad. 57 f. 61.
Gudbrand Reidarssön. 120.
Gudbrand p. Spaane. 695.
Gudbrand Sveinssön p. Stein. 13 f.
Gudbrandsdalen. 42. 56. 65. 742.
Gudfaste i Aakre. 721.
Gudfaste i Maalung. 683. 713. 715. 720. 724 f. 727. 760. 763. 773 f. 794. 799.
Gudfaste Olafssön. 720.
Gudfaste i Thorsberg. 761 f.
Gudlaug (Golik, Gudlög) Björnsdatter. 814 f.
Gudlaug Eriksdatter. 744.
Gudlaug Henriksdatter. 846.
Gudlaug Rolfsdatter. 787.
Gudleif Jonssön, Chorsbroder i Oslo. 71 f. 76 f.
Gudleif i Orestad. 72.
Gudleik Ogmundssön, Underfehirde. 17.
Gudleik Sigurdssön. 36.
Gudleik Thjostolfssön, Lensmand i Valdres. 684.
Gudleik i Överbö. 737.
Gudmund p. Birkeland. 14.
Gudmund Chorsbroder. 17.
Gudmund i Opetand. 718.
Gudmund (Gunmund) Pederssön. 78.
Gudmund p. Skofterud. 721.
Gudmund Thordssön i Hemsjö. 729. 747.
Gudmund Thoressön. 695.
Gudmund (Gunmund) Thorgardssön. 74 f.
Gudmund p. Vammestad. 710.
Gudrid. 13.
Gudrid Andresdatter, Fru. 3 f.
Gudrid Aslaksdatter. 14.
Gudrid Gudbrand Sveinssöns Hustru. 14.
Gudrid Gudthormsdatter. 20 f.
Gudrid Jonsdatter. 49.
Gudrid Throndsdatter. 83.
Gudrid i Tyrvikum. 14.
Gudrun Björnsdatter. 94 f.
Gudrun Ketilsdatter. 78.
Gudrun Sigurdsdatter. 56.
Gudrun Thorlaksdatter. 495.
Gudthorm Aslakssön. 74.
Gudthorm p. Berge. 104 f.
Gudthorm Bothildssön. 13.
Gudthorm Bruddessön i Anvik. 683.
Gudthorm Eilirssön. 63.
Gudthorm Eirikssön. 19 f. 35 f.
Gudthorm Eyvindssön. 22.
Gudthorm i Grönviken. 816.
Gudthorm Hallvardssön. 757.
Gudthorm Havokssön(?), Sira. 4.
Gudthorm Jenssön i Anvik. 683.
Gudthorm Jonssön. 29.
Gudthorm Kolbjörnssön, Lagmand. 6.
Gudthorm Paalssön 266 f.
Gudthorm Thordssön. 47 f.
Gudthorm Vil . . . 73.
Guillaume des Barres. 466 f. 474.
Guillaume Despaigne. 213.
Gulathing. 24.
Guldfjerdingen p. Voss. 36.
Gulle i Kelen. 785 f. 818 f.
Gulle i Rosbol. 773.
Gulog Anundssön, 702.
Gulog Erlingssön. 702.
Gulsvik, Gaard i Flaa Sogn. 103.
Gunderslövholm. 528. 533. 537.
Gunna Eiriksdatter. 73.
Gunnar (Gunder) Alfssön. 823.
Gunnar Arnsteinssön. 93.
Gunnar Aslakssön. 99 f.
Gunnar Audunssön. 48.
Gunnar, Biskop af Hammer. 82.
Gunnar Botolfssön. 88.
Gunnar Gunnarssön. 120.
Gunnar Hjarrandssön, Lagmand. 24.
Gunnar Jonssön. 808.
Gunnar Jonssön i Selsvid. 731. 778 f. 804 f.
Gunnar Kallessön. 41.
Gunnar Kolbeinssön. 44.
Gunnar Olssön, Tönne Galdes Tjener. 767.
Gunnar Olssön i Södsjö. 738. 747.
Gunnar Ormssön. 120.
Gunnar Rederssön. 757.
Gunnar p. Sunde. 5 f.
Gunnar Sæmundssön. 48.
Gunnar Thorgardssön. 87.
Gunnar Thorgrimssön. - 736.
Gunnar Thorsteinssön. 842.
Gunnar p. Vong. 755. 761 f.
Gunnarfiske. 713.
Gunnbjörn Björnssön. 702.
Gunnbjörn p. Oenes. 697.
[877 Navne-Register] 
Gunnborg, Hallvard Pederssöns Hustru. 111.
Gunnestad, Gaard i Sande Sogn. 125.
Gunnhild Aasulfsdatter. 68.
Gunnhild Thordsdatter. 30.
Gunnhild Vebjörnsdatter p. Edet. 750.
Gunni p. Eide. 9.
Gunnleik Gudmundssön. 30.
Gunnleik Gyrdssön. 823.
Gunnulf Arnessön. 39 f.
Gunnulf Ranne. 102.
Gunnulf Thorolfssön. 83. 100.
Gunnvor (Gunnor) Arnesdatter. 46.
Gunnvor Erlendsdatter. 496 f.
Gunnvor Pedersdatter. 822.
Gunnvor Thore p. Skeids Hustru. 14.
Gusta, Gaard i Brunflo i Jemteland. 683.
Gustav I, Konge af Sverige. 530. 533 f. 579. 589 f. 602. 647 f. 653 f. 687. 707.
Gustav Olssön Stenbock. 654.
Gustav Trolle, Erkebiskop, se T.
Güstrow i Mecklenburg. 422 ff. 433-36.
Gyda Gunnarsdatter. 56.
Gyda Hallgeirsdatter. 78.
Gydynge (Gjönge) Hered i Skaane. 680 f. (Gyldenlöve), Anna Nilsdater. 633. (Gyldenlöve), Lucie Nilsdatter. 618 f. (Gyldenlöve), Margrete Nilsdatter. 633. 653 f.
Gyldenstjerne, Christine, Fru. 648.
Gyldenstjerne, Erik. 519. 610-13.
Gyldenstjerne, Karl Erikssön, Hr. 500 f.
Gyldenstjerne, Knut Henrikssön, Electus til Odense. 513 ff. 517 f. 521 ff. 526. 529. 532-35. 538 ff. 546-49. 557. 559. 566. 571. 601 ff. 681.
Gyldenstjerne, Knut Henrikssön. 185(?). 643.
Gyldenstjerne, Hr. Mogens Henrikssön. 507 f. 513 ff. 517 f. 520. 522 f. 526. 529. 532 f. 538 ff. 546-49. 557. 559. 598. 600. 604.
Gyldenstjerne, Nils Erikssön, Hofmester. 70.
Gyldenstjerne, Otte. 548. 557. 570.
Gyldensö, Olaf Thörrissön. 814 ff.
Gyldne Engel i Antwerpen. 293.
Gyrid, se Gudrid.
Gystad i Ullenshofs Sogn. 128.
Gärdsherred i Skaane. 681.
Göllnitz. 445.
Görvel, Munk. 129 ff.
Göttingen, Bruyn v. 223 f.
Göye, Henrik. 140. 152. 186 f. 234-38. 425. 567.
Göye, Magnus. 140. 180. 579. 584. 622.
Haaböl Sogn. 74. 789.
Haag. 410. 412. 823 f.
Haage, Gaard i Mariby Sogn i Jemteland. 804.
Haagnemyren i Jemteland. 683.
Haakon. 1.
Haakon Björnssön. 73.
Haakon Byrgessön. 78.
Haakon Halldorssön. 13 f.
Haakon, Konge. 785 f.
Haakon i Langenes. 67.
Haakon V. Magnussön, Konge. 4. 16.
Haakon VI. Magnussön, Konge. 21.-25. 27 f.
Haakon Nilssön. 640.
Haakon Ogmundssön, Sysselmand i Tunsberg. 6.
Haakon Olafssön. 80.
Haakon Skotte i Vesteraas. 67.
Haakon Thorbjörnssön. 94.
Haakon Thordssön. 4.
Haakon i Upne. 794.
Haarstad i Jemteland. 723.
Haasjö, se Hosjö.
Haavard Björnssön. 100.
Haavard Erlendssön. 69.
Haavard Kedelssön. 787.
Haavard Nilssön i Nifsaas. 741.
Haavard Thoressön. 181.
Haavard Thorgrimssön. 63.
Haavards-Rötnes i Nes Sogn p. Romerike. 29.
Hadeland. 266 f.
Haderslev. 606. 608.
Hadrian VI., Pave. 201. 203.
Haf Eilifssön. 125.
Hafthor p. Berg. 75.
Hafthor Nilssön i Volledet. 785 f.
Hafthor p. Rein, Lensmand. 733.
Haga, Hagan, Gaard i Jemteland. 712. 715 f. 798.
Hagirvandet (Hajeren) i Komnes Sogn. 692 ff.
Hakaas Sogn i Jemteland. 709. 725 f. 728. 745. 748 f. 762. 772 f. 811.
Hakaaseng (Hakseng), Gaard i Jemteland. 67. 710 f. 838. 843.
Halberstadt, Hans v. 399 f.
[878 Navne-Register] 
Haldalo, Gaard. 75.
Hall p. Lidhande. 9.
Hall p. Tole. 15.
Hall, Gaard i Alsne Sogn i Jemteland. 718 f.
Hallad Killa. 8 f.
Hallad Valgardsssön. 15.
Halland. 629. 680 ff. 824 f.
Hallbjörn Bassessön. 9.
Halldor Bergssön. 118.
Halldor Bonde. 10.
Halldor Sveinssön. 14.
Halle. 209.
Hallem (Hallom), Gaard i Jemteland. 712. 785. 814.
Hallen Sogn i Jemteland. 770. 789 f.
Hallensleben. 327 f.
Haller, Wolf, Fuggernes Faktor. 280. 451.
Hallingdal. 49. 103. 494 f.
Hallkatla p. Birkeland. 14.
Hallkel Hallkelssön, Hr. 12 f. 15.
Hallstein Berdorssön. 5.
Hallstein Halladssön. 15.
Hallstein p. Hjartestad. 771.
Hallstein Thorlakssön. 789.
Hallvard. 13 f. 75. 109.
Hallvard Alfssön, Sysselmand. 42.
Hallvard Arnessön. 684 f.
Hallvard Baardssön, Sira. 6.
Hallvard i Bensjö. 817.
Hallvard Björnssön. 76.
Hallvard Erlingssön. 103.
Hallvard Eyvindssön. 49.
Hallvard Eyvindssön, Kongens Ombudsmand i Gudbrandsdalen. 56.
Hallvard Gullessön. 116.
Hallvard Hagakollr. 13.
Hallvard Hallvardssön. 832.
Hallvard i Helle. 819.
Hallvard i Höge. 770.
Hallvard Jonssön. 45.
Hallvard Ketilssön. 64.
Hallvard Ogmundssön. 17.
Hallvard p. Otberg. 754 f.
Hallvard Pederssön. 111.
Hallvard Reidarssön. 31.
Hallvard Rodgerssön. 110 f.
Hallvard Rudamaag. 10.
Hallvard p. Senning. 693. 695.
Hallvard Simonssön. 659.
Hallvard Steinarssön. 47.
Hallvard Sveinssön. 13. 96.
Hallvard Tharaldssön. 736.
Hallvard Thordssön, Chorsbroder i Oslo. 31.
Hallvard Thorleifssön, Prest p. Grjote. 41.
Hallvard Vessön i #ardal. 72.
Hallvard i Ytlenes. 709.
St. #lvards Kirke i Oslo. 77. 180.
Halmstad. 653 f. 656.
Halsaa Sogn. 22.
Halsnö Kirke og Kloster. 3. 106. 129. 669 f.
Ham, Minert v. 522.
Hamburg. 192-95. 210. 212. 225 f. 228 f. 236. 413 f. 422. 445. 624. 643.
Hamburg Skole. 832 f.
Hamburgerbarken, Skib. 178. 533 f.
Hammanes, Gaard i Jemteland. 790.
Hammer. 650 f. 650. 675. 677.
Hammer Biskopper. 58. 60. 82. 185. 532. 605 f. 610. 616. 618. 629. 632. 650.
Hammer Bispegaard. 603.
Hammer Kanniker. 58. 60. 82 f.
Hammer Lagthing. 54.
Hammer Marked. 701.
Hammerdal Sogn i Jemteland. 756.
Hammershug (Hammersheim i Onareim Sogn?), Gaard. 106.
Hannart, Johan, Vicomte af Lombec. 167 f. 172. 191 ff. 210. 231. 242. 451.
Hanrau i Holsten. 350.
Hans Amundssön, svoren Thingskriver. 267.
Hans Anderssön. 762.
Hans Askelssön. 789.
Hans Baccalaureus. 460.
Hans v. Bellersheim. 432 f.
Hans Bilde, se B.
Hans, Bogbinder. 449. 451 f. 464 f.
Hans, Prins, Christiern II.s Sön. 189 f. 192. 194. 197. 214. 231. 253 ff. 270. 311 f. 314 f. 334. 416. 427. 465 ff. 474. 587 f.
Hans Daldorff. 406.
Hans Edler v. d. Plawnitz. 421 f.
Hans Feyel, Kurfyrsten af Sachsens Secretair. 191.
Hans Fönbo, Raadmand i Oslo. 662.
Hans Glad. 54.
Hans Glaser. 672 ff. 686 f.
Hans v. Grauswitz. 338.
Hans v. Halberstadt. 399 f.
Hans Hanssön, Provst til Assens. 347. 492. 494.
Hans Helmicke. 657.
Hans, Hertug, Christian III.s Broder. 674.
Hans Jenssön. 691.
Hans Jenssön, Prest i Thegneby. 76.
Hans Juel: Paasche. 127.
Hans Jylland, Herold. 158 ff. 167 f. 172. 177. 262 f. 269-73. 286 f.
Hans v. Kindelbruck (Kinderbruck), se K.
Hans v. Knobelstdorff. 275.
Hans, Konge. 89. 104. 112. 498.
Hans p. Kviste. 817.
Hans Lakei. 294 f. 334.
Hans Lalant. 426.
Hans i Landsverk. 718 f. 738. 755. 761 f. 785.
Hans Laurits [879 Navne-Register]  sön p. Kjos. 94.
Hans Lykke, se L.
Hans Maltitz. 171.
Hans Meckelnburg. 234 f.
Hans v. Mehlen. 140.
Hans Michelssön. 149. 151. 153 f. 159 f. 167. 172. 195. 197. 209 f. 235 f. 248. 250. 263. 268. 283 f. 286. 291. 293-97. 299. 310. 312-15. 318. 334 f. 344 ff. 351-54. 375. 379. 387. 396. 398. 400. 403. 406 f. 414 ff. 419-22. 424. 430. 436 f. 442. 445. 456. 481. 600.
Hans Mule, Electus til Oslo, se M.
Hans Mönter, Raadmand i Oslo. 662.
Hans Olssön, Provst ved Mariakirken. 124. 131. 136 f.
Hans Perssön i Fjale. 751. 758 f.
Hans Perssön i Fjerde. 814.
Hans Perssön i Vikin. 836.
Hans Pomgarter. 436 f.
Hans, Prest i Sælebo. 88.
Hans Reff, Biskop, se R.
Hans (Jan) Regenmortel, Skrædder. 765. 823 f.
Hans, Sadelmager. 718.
Hans v. Schönberg, se S.
Hans Simonssön, Hr. 717.
Hans Skerling, Borger i Leipzig. 391.
Hans, Skriver. 209. 348. 352 f.
Hans, Skriver, Esge Bildes Foged. 657. 708 f.
Hans Steynkeller. 139.
Hans Teckeler. 225. 387 f.
Hans Teiste, Biskop af Bergen. 106.
Hans, Thomas Guldsmeds Svoger. 411.
Hans Toldorp. 373 f.
Hans Viderssön i Hoaas. 712.
Hans v. Zyps, Greve. 381.
Hansa, den tydske, i Bergen. 40. 591 ff. 614 f. 624.
Hansestæderne. 140. 161. 254. 516 ff. 624. 629. 642 f.
Hanswyck, Wolter v. 351.
Hara, Gaard i Sunde i Jemteland. 712. 755.
Haraas, Gaard i Jemteland. 821.
Harald Alfssön. 128. 477 f.
Harald Gudbrandssön. 73.
Harald Gunnarssön. 68 f.
Harald Ketilssön. 20.
Harald Narvessön. 32.
Harald Nilssön. 102.
Harald Olafssön. 92.
Haraldsstad, Gaard i Rakkestad. 29. 120. 495 f. 822.
Harang i Opdal. 684.
Hardaas, Gaard i Jemteland. 719.
Hardanger. 25. 28. 37. 77. 82. 105 f.
Hardenberg, Jacob. 643.
Hardheim, Gaard i Rakkestad. 127.
Hardskaga, Gaard i Jemteland. 777.
Harham p. Söndmöre. 181.
Harne, Daem v. 150.
Harrach, Leonhard v. 356 f. 377. 380. 382. 388 f. 393-96.
Hasle, Gaard i Sandshverv. 31.
Hass (Hasius), Mag. Johannes. 298 f. 349 f.
Hastart i Holland. 410 ff.
Hatteberg i Kvinnhered. 9.
Haug, Gaard i Rakkestad. 127.
Haug Sogn p. Eker. 46. 51. 99 f. 125. 705 f.
Haug Sogn i #i Vardal. 266.
Hauk Erlingssön. 41.
Haukedalen i Hofvinbygden i Thelemarken. 48.
Haukelid, Gaard i Hylje Sogn. 79.
Hauner Sogn. 92.
Havabrekke, Gaard. 106.
Heckerlin, Jörgen. 520. 522.
Hed Hedssön, Borger i Skiden. 682.
Hede Sogn i Herjedalen. 74. 87.
Hedemarken. 62 f. 662. 742. 754.
Hedenstad, Gaard og Sogn i Sandshverv. 87.
Hederstorf, Reinert v. 513 ff. 517 f. 526. 529. 532 ff. 538 ff. 546-50. 557. 559. 601. 603.
Hedrum Sogn. 26 f.
Heg, Gaard i Hillestad Sogn. 125 f.
Heggen, Gaard i Jemteland. 818.
Heggen og Frölands Skibrede. 721.
Heglid, Gaard i Jemteland. 715. 725. 773. 797.
Heglidevatn i Eggedal. 96.
Heglinge Len i Skaane. 680.
Heideby, Gaard i Ringsaker. 94.
Heidin Thoressön. 116.
Heine Doberitz. 171.
Heitzen (Hessen) p. Söndmöre. 1.
Helga Andersdatter. 684.
Helga Arnesdatter. 13.
Helga i Silje. 771.
Helge Alfsdatter. 87 f.
Helge Amundssön. 684.
Helge i Ansjö. 735.
Helge Geirmundssön. 691. 696.
Helge Haakonssön. 53.
Helge Hellikssön. [880 Navne-Register]  829 f.
Helge p. Hvatem. 726.
Helge Jonssön. 62 f.
Helge Jörgenssön. 125.
Helge i Odinsal. 67.
Helge Olafssön. 120. 478. 792.
Helge i Rödestad. 721.
Helge Simonssön. 6.
Helge Sira p. Eid. 6.
Thoraldssön, Chorsbroder i Oslo. 26.
Helge Thorgerdssön. 13 f.
Helge Tifilssön. 14.
Helge i Trong. 755.
Helgebakke, Gaard i Jemteland. 799. 818.
Helgene Kirke (Allehelgens Kirke?). 657.
Helgeseter Kloster. 2.
Helle, Waners Datter. 155.
Helle, Gaard i Jemteland. 710. 751. 764. 818 f. 830.
Hellebygden i Brunflo. 788. 795.
Helleenge, Gaard i Jemteland. 838.
Helleim, Gaard i Trandby Sogn i Lider. 51 f.
Hellig Trefoldighed (Kirke eller Alter i Hamar?). 735 f.
Hellik Hellikssön. 830.
Helmicke, Hans. 657.
Helmike, Kjöbmand i Stockholm. 67.
Helsingborg. 502. 636 f.
Helsingland. 755 f. 770.
Helsingör. 529. 656. 834 f.
Hems Sogn i Lagardal. 647.
Heming (Hemming). 720. 816 f.
Heming i Belliom. 712. 779 f.
Heming i Ekeberg. 832.
Heming Gad, Electus til Linkjöping. 113 f.
Heming Hemingssön i Molvik. 729. 739.
Heming Jonssön i Aafflo. 753.
Heming i Kirkebolet. 755.
Heming i Kirkeby. 761 f.
Heming Olafssön. 44.
Heming Olafssön i Slandrung. 798.
Heming Perssön i Festad. 728.
Heming i Rise. 831.
Heming i Slandrung. 743. 750.
Heming Thorildssön i Aalestad. 793 f.
Hemsjö, Gaard i Jemteland. 729. 747.
Henike Sehested. 580. 584.
Hennegau. 162. 164. 166. 458 f.
Henning. 657.
Henning Augustin, Hr. 76.
Henning Walckendorff. 119.
Henninge p. Langeland. 119.
Henrik. 278.
Henrik v. Antwerpen. 471. 485.
Henrik Bagge, Foged. 114 f.
Henrik Bergmeier, Biskop af Ratzeburg. 140. 198.
Henrik i Bjerme. 727. 799.
Henrik Brandis. 202.
Henrik Christiernssön, Abbed af Sorö. 589.
Henrik Doberitz. 346.
Henrik, Greve af Nassau. 227. 262.
Henrik Göye, se G.
Henrik i Hallem. 814.
Henrik, Hertug af Braunschweig. 182. 219 f. 226 f. 231 ff. 238 f. 252. 404. 430 f.
Henrik, Hertug af Mecklenburg. 113. 402. 409. 417 f. 422 f. 433 f.
Henrik Höyer, Guldsmed. 841.
Henrik Jenssön i Billestad. 742. 748.
Henrik Jonssön i Selsvid. 778 f.
Henrik Jörgenssön, Lagmand i Throndhjem. 752.
Henrik Klaus Hermelings Tjener. 237 f.
Henrik VIII, Konge af England. 165 f. 192. 214. 229. 243 f. 259. 285. 312. 315. 463. 641 f. 644.
Henrik v. Lit, se L.
Henrik Krummedige, se K.
Henrik v. Mehlen. 308.
Henrik Mogenssön Rosenvinge. 834 f.
Henrik Mortensön. 81. 85. 104. 689.
Henrik Perssön, Prest i Lit. 846.
Henrik Powisch. 425 f.
Henrik Scheping. 636 f. 659 f.
Henrik i Selsvid. 804 f.
Henrik Sjurdssön. 808.
Henrik Steinssön i Landsem. 820.
Henrik Valet (dvs Hans Lakei). 295.
Henslin Beheim. 161.
Henter Sonnbossön, "Markmaaler". 42.
Heradsthveit, Gaard i Vikör Sogn. 106.
Herager. 709.
Herbrand Gunnarssön. 84.
Herbrand Halvordssön. 757.
Herdal (Herjedal). 43.
Herdinck, Adolf, Rentemester i Zeeland. 241 ff. 245 f.
Herdle Kirke. 16.
Herjedalen. 74 f. 87 f.
Herjulf Jonssön. 41.
Herjulfsstad, Gaard i Vardal p. Hedemarken. 63. 266 f.
Herkja, Gaard i Frösö Sogn i Jemteland. 724. 742.
Herlaug (Herlog) Geirmundssön. 823.
Herlaug Pederssön, Foged i Skidesyssel. 44 f. 57.
Herlaug Ulveidssön, Lagmand i Viken. 109.
[881 Navne-Register] 
Herleif Neridssön. 74.
Herleik Svenungssön. 684.
Herluf Trolle. 704.
Herman i Berg. 835.
Herman v. Emden, Profos. 548. 557.
Herman i Forberg. 758 f. 816.
Herman Hunt (eller Willemsen). 280 ff.
Herman Oldendorp, Kjöbmand i Bergen. 40.
Herman Polle. 297.
Hermeling, Klaus. 237 f. 240 f. 296. 353.
Hermund p. Mo. 10.
Hernes, Bygd i Elverum. 32.
Hernes, Gaard p. Frosten. 89.
Herristad Hered. 680.
Herrö i Sveg. 772.
Hertzogenbusch. 288 f. 432 f.
Hervasaaen i Refsund i Jemteland. 748.
Hesselager. 769.
Heste, Gaard i Jemteland. 763. 771.
Hestlich, Berthold. 171 f.
Hetzius, Theodoricus. 201.
Hexeim, Gaard (i Holtaalen?). 75.
Hiansollom (Jensvold p. Nordsinnen, Land). 43.
Hicke Fresze, se F.
Hikstad (Hegstad), Gaard i Haugs Sogn p. Eker. 46.
Hildesheim, Biskoppen af, se Merklin.
Hilldigunn Arvidsdatter p. Eikru. 13 f.
Hille, Gaard i Hylje Sogn i Ryfylke. 697.
Hilleren i Ullenshofs Sogn. 477.
Hillestad Sogn p. Vestfold. 125.
Hisingen i Baahuslen. 640. 647. 708 f.
Hitterdal Sogn. 737.
Hjartestad, Gaard i Jemteland. 716. 771.
Hjergenes, Gaard i Eftelöt Sogn (Sandshverv). 694.
Hjertdal. 39. 737.
Hjerup, Gaard i Jemteland. 712.
Hoaas, Gaard i Jemteland. 712. 761.
Hobbelstad, Gaard. 829.
Hochstetterne, Handelshus. 436 f. 451 f. 463.
Hochstetterne, Ambrosius. 470.
Hochstetterne, Joachim. 478 f.
Hodal (Hogdal i Herjedalen). 722.
Hodne (Horn), Gaard i Ramnes Sogn. 702.
Hof, Gaard i Jemteland. 728. 745. 748 f. 772. 811 f. 820 f.
Hof, Gaard i Rollag. 736.
Hof, Kirkegaard p. Vestfold. 125.
Hof, Kvernestöd i Hakaas i Jemteland. 772 f.
Hof Sogn i Jarlsberg. 693. 695.
Hof Sogn p. Thoten. 62.
Hofdesjö i Refsund i Jemteland. 813.
Hoffdanck, Peder, Maler. 129.
Hoflands Sogn i Eggedal. 94 f.
Hofsaaen i Eggedal. 102.
Hofsmyren i Jemteland. 743.
Hofstranden i Lom. 82 f.
Hofvinbygden i Thelemarken. 48.
Hogen. 154.
Hogermo (Hofvermo), Gaard i Myske i Jemteland. 738. 744. 776 f. 803. 814.
Hogetun, Gaard i Spangereids Sogn. 702.
Hognestad, Gaard i Brunflo i Jemteland. 718. 843 f. 846.
Hognestad, Gaard i Thime. 806 f.
Hogstad, Gaard i Hallen Sogn i Jemteland. 798 f.
Hols Sogn i Hallingdal. 494.
Hole, Gaard i St. Peders Sogn i Rendalen. 698 f.
Hole, Gaard i Vinje Sogn p. Voss. 20 f.
Holger Ulfstand, se U.
Holland, Hollændere. 85. 132. 223 f. 267. 410 ff. 624. 665 f. 685.
Holleböl, Gaard i Haaböl Sogn. 74.
Hollolf Logga. 36.
Holm (Nidarholm) Kloster. 2.
Holm, Gaard i Sande. 125.
Holme i Baahus Len. 663.
Holmedalen p. Bryggen i Bergen. 27
Holmestrand. 68.
Holsarf, Gaard i Nordhered i Lom. 82 f.
Holst (Holtze), Bertel. 519. 548. 557.
Holste, Thomas. 324 f. 346. 348. 393. 486-89.
Holsten, Holstenerne. 184. 210 f. [882 Navne-Register]  350. 416. 418. 425. 580. 582. 585. 587. 595 f. 621.
Holte Gunnarssön. 25.
Holte Rolfssön. 101.
Holte, Gaard i Strand Sogn. 79.
Holte i Thelemarken. 785.
Holter Sogn p. Romerike. 20.
Holthvet, Gaard i Sandshverv. 829.
Holum, Gaard i Grjote Sogn i Meldalen. 41.
Homme, Gaard i Bjellands Sogn. 47 f.
Hondorff, Albrecht. 145. 149. 346 f. 352 ff. 410. 522.
Hongstad, se Hognestad.
Honnestad i Surendalen. 102 f.
Honorius III., Pave. 91.
Hoogstraten, Herren af, se Lalaing.
Hope, Gaard i Hyens Sogn i Gloppen. 15.
Hordbak, Gaard i Jemteland. 761 f.
Horleby, Gaard i Stale Sogn p. Ordost. 691 f.
Horslund i Nörrehered p. Lolland. 704.
Hosanger. 16.
Hosjö (Haasjö), Gaard i Jemteland. 719. 829.
Hoskuld, Biskop af Stavanger. 345.
Hostad i Ullenshofs Sogn. 128.
Hovedöen ved Oslo. 525 ff.
Hovedöens Kloster. 600.
Hoya. 311 f. 328. 337.
Hoyer, Greve af Mansfeld. 674.
Hoynada (?). 428.
Hudesheim, Jakob. 540. 546-49. 557 f.
Huerdalen (?) i Ovik i Jemteland. 720.
Hugge Thoressön. 93.
Huike (Viken ?), Gaard. 36.
Huitfeldt, Christopher. 548. 557. 703 f. 766. 768 f. 834.
Huitfeldt, Peder. 689. 696 f. 699 f. 781 ff. 810. 834 f.
Hummelrud. 789.
Hunge, Gaard i Bodsjö Sogn i Jemteland. 747. 751.
Hunt (eller Willemsen), Herman. 280 ff.
Husaas, Gaard i Jemteland. 721. 807.
Husaby, Gaard i Baahus Len. 76. 78 f.
Husaby p. Lister. 100.
Huse, Gaard i Hardanger. 105.
Huskalsteig, Jordstykke i Jemteland. 746.
Husvik ved Oslofjord. 599.
Hvalfjord, Gaard i Valle Sogn. 22 f.
Hvamme, Gaard i Sogn. 10.
Hvatem, Gaard i Jemteland. 726. 764. 776. 808. 814.
Hvitastein, Gaard. 15.
Hviteseid. 661. 736 f.
Hvitesjöbekken i Jemteland. 774.
Hvitingsfors i Strandebarm Sogn. 69 f.
Hvöruf, Matthias, Provst ved Mariakirken i Oslo. 131 f.
Hyens Sogn i Gloppen. 15.
Hylje, Gaard i Jemteland. 765 f.
Hylje (Höle) Sogn i Ryfylke. 79. 697. 842 f.
Hylleke Kurhasze. 178 f.
Hödem (Houm), Gaard i Follebo. 735.
Höge, Gaard i Jemteland. 770.
Höie Bark, den, Skib. 567.
Hökebek, Gaard i Jemteland. 766.
Höla, Hölen, Gaard i Jemteland. 719. 785. 790.
Höviken, Gaard i Jemteland. 711.
Höye (Helge) p. Momelrak. 72.
Höyer, Henrik, Guldsmed i Bergen. 841.
Höyer, Knut. 841.
Höyland. 57. 59.
Illeberg, Gaard i Thegneby p. Ordost. 691 f.
Imse, Gaard i Spangereids Sogn. 83.
Inderöen. 817 f.
Indland i Baahus Len. 792. 846 f.
Indvikens Sogn i Nordfjord. 826 f.
Inga p. Modoberg. 16.
Ingebjörg (Ingeborg) Anundsdatter. 816.
Ingebjörg Eilifsdatter. 56.
Ingebjörg Erlingsdatter, Fru. 3 f.
Ingebjörg Hansdatter. 717.
Ingebjörg Haraldsdatter. 789.
Ingebjörg Helgesdatter. 121 f.
Ingebjörg Nilsdatter. 67.
[883 Navne-Register] 
Ingebjörg Pedersdatter. 698 f.
Ingebjörg Smiorkols Hustru. 6.
Ingebjörg Thorbjörnsdatter. 72 f.
Ingebjörg Thorolfsdatter. 793.
Ingebrigt Svenssön. 692.
Ingebrigt Thoressön. 107.
Ingegerd (Ingerd, Inger) p. Aatberg. 732 f.
Ingegerd i Haage. 804.
Ingegerd Hemmingsdatter i Ovansjö. 739.
Ingegerd Jakobsdatter. 108.
Ingegerd p. Malme, Frue. 709.
Ingegerd Ottesdatter (Römer), se R.
Ingegerd Throndsdatter. 73.
Ingel (Ingulf) Ölverssön. 129. 131.
Ingelstad Hered i Skaane. 681.
Ingemar Asbjörnssön. 101.
Ingerid, Hustru. 811 f.
Ingerid Kraage. 689.
Ingerid i Loke. 67.
Ingerid Thorleifsdatter. 79.
Ingmund Ingmundssön p. Kinstad. 104 f.
Ingolf i Velvik. 716.
Irfdal i Stryn. 17.
Isabella, Karl V.s Gemalinde. 490.
Isak. 20.
Ismail Sofi, Konge af Persien. 227 f. 237.
Isolf Arnessön. 13.
Italien. 210. 255. 278. 334. 370. 404. 430. 463.
Itse Skibrede. 698.
Ivar (Iver). 69.
Ivar, Abbed. 8.
Ivar Anderssön. 98 f.
Ivar Arnessön. 832.
Ivar Björn, Sorenskriver. 693.
Ivar Botolfssön. 98 f.
Ivar i By. 777 f.
Ivar p. Bölestad. 845.
Ivar Eirikssön. 53 f.
Ivar Erlingssön. 20.
Ivar Erlingssön p. Raateseter. 847.
Ivar p. Glaumnes. 16 f.
Ivar Hallvardssön. 55.
Ivar Haraldssön. 20.
Ivar Helgessön. 118. 120 ff. 495 f. 822.
Ivar p. Hognestad. 806.
Ivar i Hökebek. 766.
Ivar Ingemundssön i Bölet. 809.
Ivar Jonssön. 689.
Ivar Juel. 608.
Ivar Krabbe, se K.
Ivar Munk, Biskop til Ribe, se M.
Ivar Nilssön. 807.
Ivar Peterssön p. Skjörthorp. 822.
Ivar Prestssön. 15.
Ivar Ragnhildssön. 15.
Ivar i Seter. 791.
Ivar Sigurdssön. 55.
Ivar Thorgerdssön. 14.
Ivar Thorgilssön. 13.
Ivar Vikingssön, Hr., Kantsler. 80.
Iveland i Raabyggelaget. 47.
Jakob. 829.
Jakob i Bek. 770. 790.
Jakob Bethune, skotsk Kantsler. 146 f.
Jakob Dorsch. 671.
Jakob, Biskop af Bergen. 38.
Jakob Eilifssön. 815 f.
Jakob Eirikssön i Marseter. 828.
Jakob i Ekilberg. 761 f.
Jakob Hallvardssön i Seter. 722.
Jakob Hardenberg. 643.
Jacob Hudesheim, se H.
Jakob Knutssön, Biskop af Oslo. 38.
Jakob V., Konge af Skotland. 147 f. 258. 285.
Jakob Lauritssön, Thingskriver. 495.
Jakob p. Nyland. 723. 801.
Jakob Reinharter, Kantsler. 398.
Jakob v. Rochow. 139.
Jakob Schragen. 406.
Jakob Thrulssön, Raadmand i Tunsberg. 698. # v. Ulm. 223 f.
Jakobsaas, Gaard i Jemteland. 793.
Jan (Hans) v. Regenmortel. 765. 832 f.
Jardar p. Birgisheim. 12 ff.
Jardar, Sira p. Strand. 12 ff.
Jarlsberg. 702.
Jean Denys, se D.
Jeger, Johan de. 153 f.
Jemteland. 43. 67. 452. 496. 638. 707 f. 710. 718 f. 723 f. 726 f. 731. 733. 735. 738-41. 752. 755 f. 760 ff. 772-77. 791. 793. 796 f. 804 f. 808 f. 815. 818. 831. 835.
Jens (Jöns) i Aas. 821.
Jens Anderssön i Gotestad. 788. 836. 841 f.
Jens Arnessön. 812 f. 830.
Jens Benktssön i Selsvid. 778 f.
Jens Björnssön. 846.
Jens Björnssön, Borger i Throndhjem. 780.
Jens i Björsjö. 816.
Jens Christenssön, Foged p. Ordost. 691 f.
Jens Christenssön, Lagmand i Viken. 692. 802.
Jens Christiern II.s Kammersvend. 469 f.
Jens i Flatnor. 711.
Jens Fratt, Raadmand i Oslo. 662. #Jens Gunnulfssön. 823.
Jens i Haga. 712. 715.
Jens i Hakeseng. 711.
Jens Henrikssön, Prest i Undal. 93.
Jens Jenssön i Hunge. 751.
Jens Jonssön. 754.
Jens Kaas. 847.
Jens Karlssön. 86.
Jens i Klökestad. 738. 766. 777.
Jens Knutssön af tre Roser. 662 f.
Jens i Landsem. 821.
Jens Larenssön, Lands [884 Navne-Register]  foged i Jemteland. 724-27. 731. 735. 738. 773 f. 777. 779 f. 785 f. 791. 795 f.
Jens Larenssön p. Rödstad. 741.
Jens Larssön. 814.
Jens Michelssön. 787. 844.
Jens Michelssön Mönbo. 157. 347.
Jens i Myre. 67.
Jens Nilssön p. Helle. 818.
Jens Nilssön, Prest. 593.
Jens Olssön. 814 f.
Jens Olssön i Berg. 809.
Jens Olssön i Forstad. 747.
Jens Olssön, Kannik. 632 f.
Jens Perssön. 683 f.
Jens, Prest i Helgene (Allehelgenskirke?). 657.
Jens i Rosbol. 830. 836.
Jens Skellerup, Superintendent. 805.
Jens, Skriver. 656 ff.
Jens Splid, Væbner, se S.
Jens Staldsvend, Foged. 658.
Jens i Surby. 821.
Jens Tillufssön Bjelke, se B.
Jep Thordssön. 680.
Jeppe i Bleke. 108.
Jeppe i Gaaie. 790.
Jeppe Gudmundssön. 62.
Jeronimus Krab. 325.
Jeronimus, Skriver. 687.
Jeronimus Stenborch. 153.
Jeronimus Welser. 385.
Jerpestad, Gaard i Gryte Sogn i Meldalen. 102.
Jerrestad Hered i Skaane. 682.
Jesnes p. Furnes. 94.
Jesper (Jasper) Bomhower. 280-83.
Jesper Brockmand, se B.
Jesper v. Eluerfeld. 150.
Jesper Söfrenssön, Lagmand i Skiden. 682.
Jesse Bossön. 40 f.
Jetmund Hallkelssön. 181.
Jewer, Frökenen af. 488 f.
Joachim af Brandenburg, Kurfyrste. 135-42. 145. 157. 194 ff. 198. 210. 212. 216. 218. 220. 222. 247. 275. 320 f. 324 f. 346. 355 f. 359-64. 372. 379 f. 391 f. 410. 417. 420. 437-41. 483. 486 f. 641.
Joachim den yngre af Brandenburg. 139. 355 f. 370 ff. 410. 438. 440. 641. 674. 677 ff.
Joachim Czerer. 274. 276.
Joachim Fos, se F.
Joachim Gottze. 486 f.
Joachim Hochstetter. 478 f.
Joachim Mulner. 441 f.
Joachim Trolle. 681.
Joe (Joen), Hr. Bjarne Erlingssöns Broderssön (?). 4.
Jogan (Jogen, Joan) p. Vaarden. 817.
Jogan i Vik. 96.
Jogar (Jovar) Asmundssön, Prest p. Aurskog. 57. 59.
Johan Berfeler. 470.
Johan v. Bergen, se B.
Johan Blanckart, Mag. 152. 233.
Johan Bruning. 476.
Johan Carondeletus, Erkebiskop af Palermo, se C.
Johan Denis, se D.
Johan Frederik, Kurfyrste af Sachsen. 672.
Johan Friis, se F.
Johan Furster, se F.
Johan v. Grona. 398.
Johan Hanart, se H.
Johan, Hertug af Cleve. 150 f. 156. 224-27. 234.
Johan de Jeger. 153 f.
Johan de Kaetzer. 476.
Johan Knutssön af tre Roser. 662.
Johan III., Konge af Portugal. 236. 250 f.
Johan, Kurfyrste af Sachsen. 191. 200. 299. 305-14. 317. 322 f. 326. 332 f. 337. 353. 385 f. 406 ff. 421.
Johan Lalleman, keiserlig Secretair. 252. 277.
Johan, Markgreve af Brandenburg. 158 ff.
Johan af Montfort. 168. 369 f.
Johan Oxenstjerna. 708.
Johan v. Palant, Statholder i Jülich. 224 f.
Johan Plancken (Blancke). 171.
Johan Poppenrytter. 476.
Johan Rantzau, se R.
Johan Schulte. 643.
Johan Sibbertsen, Skipper. 290 f.
Johan Snell, Foged. 102.
Johan Walckendorff, Kannik i Roskilde. 119 f.
Johan Weffring, se W.
Johan Wenstermand. 839.
Johan Wulff. 642. 644.
Johan Wychbolt, se W.
Johan Zapoloya, se Z. (Jfr. Johannes).
Johanna, Karl V.s Moder. 236. 255.
Johannes Angelus Arcimboldus. 173-76.
Johannes, Biskop af Cuba. 252. 272 f.
Johannes de la Chaulx, se C.
Johannes Colardi. 201. 203.
Johannes Erikssön. 129.
Johannes Gaas, Superintendent. 717.
Johannes Hass (Hasius), Mag. 298 f. 349 f.
Johannes Mag., kgl. Secretaire. 129.
Johannes XXII, Pave. 90.
Johannes Weze, se W.
St. Johannes Kirke. 3.
St. John. 354.
Jon. 14 f. 846.
Jon, Hr. 6 f.
Jon ved Aaen. 747. 816.
Jon Aakessön i Nergaard. 805.
Jon i Aakre. 838.
Jon i Aangron. 775.
Jon i Aas. 721.
[885 Navne-Register] 
Jon Amundssön. 35.
Jon Asbjörnssön. 832
Jon Asgerssön. 96.
Jon Askessön, Kannik i Oslo. 76.
Jon Audunssön. 20.
Jon Baardssön. 73.
Jon Benktssön i Vik. 801.
Jon Bjernessön. 41.
Jon Björnssön. 31. 707. 714.
Jon Björnssön i Ambre. 734 f.
Jon Björnssön i Öd. 780.
Jon i Bolaas. 726.
Jon Bruddessön i Thorvalle. 750. 781.
Jon i Byn. 752.
Jon i Digernes. 67. 715. 760.
Jon Eirikssön. 815.
Jon Eirikssön i Maalung. 683.
Jon Eirikssön i Vesterhus. 724.
Jon Engebrigtssön. 128.
Jon Erlendssön. 36.
Jon Eskilssön i Knyttan. 797.
Jon i Fastenelden. 831.
Jon Gautessön i Svide. 845.
Jon Gautessön, Underfoged i Jemteland. 718.
Jon Gjordssön. 734.
Jon Grelssön i Stomnegerd. 800.
Jon Gudbrandssön. 93.
Jon Gudessön. 708.
Jon Gudthormssön. 20. 496.
Jon Gullessön. 819.
Jon Gunnarssön. 87. 719. 755.
Jon Gunnarsssön i Aafflo. 746.
Jon Haakonssön. 477.
Jon Hallsteinssön. 15.
Jon Haraldssön, Sira p. Röydenes. 57. 59.
Jon Hemmingssön i Aafflo. 746.
Jon i Herkja. 724.
Jon Hermanssön. 51.
Jon i Hordbak. 761 f.
Jon Ingemundssön i Lokum. 814.
Jon Islænding. 106.
Jon Jeppessön i Enge. 711. 715. 718. 732. 747 f. 752. 766. 772. 831.
Jon Jenssön i Fjell. 737 f.
Jon Jenssön i Flatnor. 819.
Jon Jenssön i Ösan. 723.
Jon Jonssön i Hallom. 785.
Jon Kallassön. 9.
Jon Karlssön p. Saale. 785.
Jon Karlssön p. Sili. 795.
Jon Karlssön i Ösan. 763.
Jon Karlssön i Östanaar. 748 f.
Jon i Kleppe. 719.
Jon Kolbenssön. 29.
Jon Kryp i Hallom. 785.
Jon Laranssön, Prest i Hammerdal. 756.
Jon Larenssön i Landsem. 777 f.
Jon Larssön p. Vigge. 785. 809.
Jon i Lassebyn. 732.
Jon Laurenssön, Foged p. Lister. 100.
Jon Lauritssön. 71.
Jon Lauritssön i Vik. 847.
Jon p. Lein. 734.
Jon i Lund. 835.
Jon Markussön i Kingstad. 751.
Jon Martinssön i Aangron. 821.
Jon Martinssön, Landsfoged til Baahus. 78.
Jon p. Mjellem. 719. 819.
Jon i Moe. 722.
Jon Monssön i Trammestad. 762 f.
Jon Mortenssön. 21. 23. 26. 80. 85. 104. 117. 687.
Jon p. Myske. 793.
Jon i Mörvik. 719.
Jon i Nedergaard. 779 f.
Jon Nikolassön. 93.
Jon Nilssön. 84.
Jon Nilssön p. Bleke. 820.
Jon i Nordanberg. 839.
Jon Olafssön. 54. 653. 711. 719.
Jon Olafssön p. Faxneld. 723 f. 746. 751. 764. 794 ff.
Jon Paalssön i Genvalla. 724. 759 f.
Jon Pederssön, Rektor ved Bergens Skole. 832 f.
Jon Perssön. 846.
Jon Perssön p. Berge. 742. 797.
Jon Perssön p. Mjellem. 797.
Jon Ravaldssön i Bleding. 762 f.
Jon Ressem. 789.
Jon i Salsaa. 710. 818.
Jon Saxessön, Prest p. Ullenshof. 57. 59. 61.
Jon Sigurdssön i Ögesjö. 711 f. 747.
Jon, Sira. 6.
Jon Simonssön. 6.
Jon Simonssön, Lagmand i Agder. 810.
Jon Skotte. 131.
Jon i Stavernes. 747. 816.
Jon Stenerssön. 128.
Jon Styrssön. 57. 59.
Jon Sveinssön. 9. 15.
Jon Sveinssön, Prest p. Öystusyn. 12. 18.
Jon Sveinssön i Stomnegerd. 800 f.
Jon Sveinssön i Tjernaas. 740 f. 771. 777 f.
Jon i Thieraas (Tjernaas?). 821.
Jon Thommessön. 717.
Jon Thorbjörnssön. 71.
Jon Thordssön. 692. 808.
Jon Thoressön. 28.
Jon Thorgotssön p. Bleke. 820.
Jon Thorgotssön i Östanaar. 727. 773.
Jon Thorkelssön, Prest i Undal. 22.
Jon Thorlakssön. 807.
Jon Thorleifssön. 102.
Jon Trosknegt. 130.
Jon Vebjörnssön i Öd. 746. 750.
Jon i Överby. 684. 715. 744.
Jonas Jönssön, kgl. Befalingsmand. 830 f. 835.
Jonas Rist, Prest i Ullensaker, se R.
Jondal Sogn i Hardanger. 37.
Jongdal. 723.
Jonsgaarden i Oslo. 29.
[886 Navne-Register] 
Jonstrup. 681.
Joranger, Gaard i Sogn. 107.
Jordesze (Jonstasze) ved Digren (?). 2.
Jorekstad i Faaberg Sogn. 56.
Joris Dirikssön de Bye. 267 f.
Joron Helgasdatter. 13.
Joron Ketilsdatter. 14.
Joron Thordsdatter. 51 f.
Jorund Arnessön. 21.
Josef Falster. 681.
Josef i Horleby. 692.
Jost v. Ouerbeke. 355.
Jost Perssön. 664.
Jostein p. Rake. 16 f.
Jowe, Slot i Burgund. 461.
Juel, Axel, Mester. 529.
Juel, Iver. 608.
Jülich. 150. 224 f.
Jusse Jakobssön. 39 f.
Jusse i Svensaas. 710. 728.
Jusse Svenssön. 818.
Jylland. 502. 608.
Jædredal i Gausdal. 54.
Jærthrud Gyridsdatter. 42.
Jöns, se Jens.
Jörgen Anderssön. 593.
Jörgen Christiern II.s Tjener. 157.
Jörgen en af Esge Bildes Folk. 656.
Jörgen Friis, Biskop af Viborg, se F.
Jörgen Hanssön, Abbed i Utstein. 655.
Jörgen Hanssön, Hövedsmand i Bergen. 129. 432. 480 f.
Jörgen Heckerlin. 520. 522.
Jörgen Klingenbeck. 666. 668.
Jörgen Lykke. 837.
Jörgen Michelssön. 497.
Jörgen v. Minckwitz, se M.
Jörgen Pederssön, Forstander i Bakke Kloster. 689.
Jörgen Schimmel, se S.
Jörgen Skodborg. 202.
Jörgen Skram. 847.
Jörgen Stenssön, Væbner. 695 f.
Jörgen Urne. 679. 681. (Jfr. Georg, Örjan).
Kaa, Nils. 157 f.
Kaankebakke, Gaard i Jemteland. 745.
Kaarstad, Gaard i Jemteland. 796.
Kaas, Emmeck til Gelskoug. 847.
Kaas, Jens til Kongslövlund. 847.
Kaas, Nils. 119.
Kaetzer, Johan de. 476.
Kagg, Mats. 709.
Kaldstad i Ringsaker. 94.
Kalfshaga, Gaard i Sogn. 107.
Kall Sogn i Jemteland. 778 f. 804 f.
Kalledeberg, Gaard i Svarvstad Sogn. 68.
Kallerud, Gaard i Svarvstads Sogn. 653.
Kalmar. 114 f.
Kalpestad, Gaard i Jemteland. 721.
Kalsrudsvadet i Hems Sogn. 647.
Karl, Hr. 97.
Karl Anderssön. 98 f.
Karl Egen, Dr. 262 f.
Karl Egmont, Hertug af Geldern. 288. 387 f. 399 f.
Karl Einarssön. 64.
Karl Erikssön Gyldenstjerne, Hr. 500 f.
Karl Felikssön. 808.
Karl Helgessön. 126.
Karl, Hertug af Orleans. 416.
Karl Jonssön. 120.
Karl V., Keiser. 132-36. 141-45. 158 ff. 167. 172. 176 f. 189 f. 192-95. 210 f. 215 ff. 223-30. 236. 244-47. 249-57. 259-64. 268-72. 276-79. 283 f. 286 f. 319 f. 367. 370. 376. 388 f. 404. 408 f. 416. 425 f. 433 f. 454. 462. 464 ff. 473 f. 480. 482. 492. 545. 556. 629. 641 f. 644. 649 f. 685.
Karl Knutssön, Konge. 82.
Karl i Mjellem. 760.
Karl i Mo (Moen). 779 f. 805.
Karl Stenrodssön. 71.
Karl Thorkelssön. 846.
Karl i Trappenes. 738. 771.
Karl p. Valle. 742. 805. 820.
Karlsborg. 500.
Karmsund (?). 27 f.
Karreby Kirke i Baahus Len. 846 f.
Karsten Beyer, Dr., se B.
Kasimir, Markgreve af Brandenburg. 204 f.
Kaske, Thomas, Raadmand i Rostock. 517 f. 520. 522 f. 526. 540. 546-49. 557 f.
Kaspar Brockmand, Mag. 129. 513 f.
Kaspar Kegeler, Dr. 397.
Kastelle Kloster. 109 f. 696.
Kastilien. 226. 229.
Kataasen, Gaard i Refsund i Jemteland. 843 f.
Katharina (Karin). 469.
Katharina, Dronning af Portugal. 236. 250 ff. 255 ff. 264.
Katharina (Karin) Eriksdatter, Borgerske i Bergen. 806 f.
Katharina (Karin) Eriksdatter i Hogermo. 744.
Katharina (Karin) p. Hvatem. 764.
Katharina, Hertuginde af Sachsen. 417. 419. [887 Navne-Register]  438.
Katharina (Karine) Lykke. 670.
Katharina (Karin) Michelsdatter i Vikin. 830.
Katharina (Karine) Olefsdatter. 496.
Katharina (Karin) Steinsdatter. 820.
St. Katharina Hospital i Bergen. 3.
Kattemyren i Hemsjöskoven i Jemteland. 729 f.
Kattestad, Gaard i Brotstad Sogn i Vardal. 73.
Kaulstorff. 672.
Kaustad, Gaard i Jemteland. 720. 755.
Kaxaas, Gaard i Jemteland. 738.
Kegeler, Dr. Kaspar. 397.
Kel, Kjeld, se Ketil.
Kelen (Kälen), Gaard i Refsund i Jemteland. 785 f. 818 f.
Kelin, Gaard i Röden i Jemteland. 723. 732 f. 764. 791. 794.
Kelkerön i Baahus Len. 792.
Kempe, Paulus Petrus. 299. 311 f. 315. 317 ff. 324. 326. 345. 348. 378 ff. 384. 387. 390-93. 481. 484. 492. 494. 520 f.
Kempedalen, Gaard i Ovik i Jemteland. 764.
Kethwigk, Dr. Wolfgang. 139.
Ketil Andressön. 66.
Ketil p. Berg. 67.
Ketil i Billestad. 759. 785. 820.
Ketil (Kjeld) Bing. 681.
Ketil Erlendssön. 37.
Ketil i Fosseter. 736.
Ketil i Gryta. 715. 738. 781. 829.
Ketil Gudmundssön. 14.
Ketil Gunnleikssön. 691.
Ketil i Husaas. 721.
Ketil Isakssön i Kraakevaag. 734.
Ketil Ivarssön, Provst i Hjertdal. 39.
Ketil Jonssön i Svensaas. 776.
Ketil (Kel) Karlssön p. Vaglem. 725.
Ketil Lafranssön. 266 f.
Ketil Olssön. 714.
Ketil Olssön i Aasum. 809.
Ketil (Kel) i Opne. 758 f. 813.
Ketil Perssön i Andresö. 713.
Ketil Perssön i Uttersö. 712.
Ketil Sigurdssön. 683.
Ketil (Kel) Sigurdssön i Djupevaag. 734.
Ketil Sigvardssön. 108.
Ketil Thjostolfssön. 737. 785.
Ketil (Kjeld) Thordssön. 185.
Ketil Thorolfssön i Sillebakke. 79.
Ketil Vebjörnssön i Öd. 742.
Ketilskelin i Röden i Jemteland. 732 f.
Kiil, Söfren. 500 f. 530.
Kile, Paal. 116.
Kilen, Gaard i Molands Sogn. 72.
Kindelbruck (Kinderbruck), Hans v. 519. 548. 557.
Kingorne, Dr. Alexander. 146 f. 258. 354.
Kinnehered. 113 f.
Kinstad (Kingstad), Gaard i Jemteland. 104 f. 723 f. 732. 751 f.
Kintservik. 18. 25. 45. 77 f.
Kinxaas (Kluxaas?) i Jemteland. 778.
Kirkebolet i Hakaas i Jemteland. 745.
Kirkebolet i Offerdal. 755.
Kirkeby, Gaard i Jemteland. 761 f. 770.
Kirkeeide i Stryn. 16 f.
Kirkefjeld, Gaard p. Thjörn i Baahus Len. 792 f. 802 f. 846 f.
Kirkehelsing i Lövehered p. Sjælland. 703.
Kirsten, Kristine, se Christina.
Kise p. Romerike. 35 f. 128. 477 f.
Kjenneraas, Gaard i Ovik i Jemteland. 773.
Kjos, Gaard p. Ringsaker. 42. 94.
Kjos Kirke (?). 26.
Kjær i Baahus Len. 640. 709.
Kjærland, Gaard i Baahus Len. 802.
Kjöbenhavn. 33. 50 f. 61. 70. 80 f. 85. 129. 152. 173. 175. 179 f. 182. 184-88. 194. 211. 235 f. 282. 501-4. 506 f. 510-15. 529. 531 f. 535. 547. 558 f. 575. 578. 582. 587-91. 598. 604. 629. 634 ff. 638 ff. 643. 645. 649. 651. 653 f. 660. 666 ff. 679 f. 703 f. 738 f. 768 f. 781. 783 f. 824 ff. 847.
Kjölestad, Kjölstad, Gaard i Onsö. 109.
Kjörem, Gaard p. Lesje. 7.
Klaus Bilde, se B.
Klaus Chrimberg. 657.
Klaus Hermeling, se H.
Klaus Kniphof. 155. 476.
Klaus Marwitz. 506 f.
Klaus Pederssön, Kantsler. 138 f. 173. 175 f. 192. 194. 201. 203. 208 f. 225 f. 228. 253. 257.
Klaus Predbjörnssön Podebusk. 643.
Klaus Urne. 704.
[888 Navne-Register] 
Klef, Gaard i Hoflands Sogn i Eggedal. 94 ff. 101 f.
Klemet. 704.
Klemet Bergssön. 122. 495 f. 822.
Klemet Eyvindssön. 110 f. (Jfr. Clemens).
Klencke, Ludolf, Hertugerne af Braunschweigs Drost. 311 f. 328. 333. 337. 340.
Klencke, Wilcken. 234. 239 ff. 430 f.
Kleppe, Gaard i Jemteland. 719. 737 f. 785. 844.
Klev, Gaard i Morgedal. 736 f. 785.
Klifsjö, Gaard i Jemteland. 714.
Klifsjö (Klöfsjö) Sogn i Jemteland. 730.
Klingenbeck, Jörgen. 666. 668.
Klostergaarden i Stavanger. 806 f.
Kluk, Gaard i Jemteland. 817.
Kluksaas, Gaard i Jemteland. 745. 752. 813.
Klökestad, Gaard i Jemteland. 738. 766. 777.
Klövedals Sogn p. Thjörn. 802.
Knaggen, Gaard i Skiden. 682.
Kniphof, Klaus. 155. 476.
Knobelstorff, Hans v. 275.
Knobelstorffyn, Barber (Barbara). 275.
Knut Alfssön af tre Roser, Hr. 109.
Knut Bilde. 589. 681.
Knut i Fjale. 741. 777 f.
Knut Gunnerssön. 699.
Knut Hallvardssön, Tömmermand. 717.
Knut Henrikssön Gyldenstjerne, se G.
Knut Höyer, Guldsmed. 841.
Knut Jenssön af tre Roser. 662.
Knut Nilssön, Skriver. 402. 434. 485 f. 490. 492. 494.
Knut Pederssön. 185.
Knut Pederssön Gyldenstjerne. 643.
Knut, Prest p. Stadsbygden. 733.
Knut Rud. 497.
Knut Thoraldssön. 50.
Knut Walckendorff, Kannik i Roskilde. 119 f.
Knytta, Knyttan, Gaard i Frösö Sogn i Jemteland. 743 f. 797.
Knöden i Jemteland. 821.
Kokkin, Gaard p. Veldre. 88.
Kolbein p. Eide. 17.
Kolbein Erlendssön. 181.
Kolbein Gautessön. 64.
Kolbein Haavardssön, Chorsbroder i Hammer. 82 f.
Kolbein Sveinssön. 68.
Kolbein Thorsteinssön. 28.
Kolberg. 629.
Koldinghus. 696 f.
Kollerud, Gaard p. Thjörn. 792.
Kollungshovde, Ödegaard i Thelemarken. 126.
Komnes Sogn i Sandshverv. 692.
Komorn. 381.
Kongelf Lagthing. 708.
Konghelle By. 500.
Konghelle Klostre. 3.
Kongsbakke. 500.
Kongsgaarden i Jemteland (Forberg). 67. 719. 796 f.
Kongsgaarden i Tunsberg. 6.
Kongslövlund. 847.
Kongssem, Gaard. 698.
Konrad v. Boineburg. 197 f.
Konrad (Kort) Pfennig, se P.
Konstantinopel. 629. 667.
Kopmannes (Komnes), Gaard i Komnes Sogn. 692 ff.
Kopmannes Hage. 694.
Korsbrekke Sogn p. Söndmöre. 815.
Korsgaard i Bergs Sogn. 111.
Korsör. 497.
Kort Pfennig, se P.
Kraaböl, Gaard i Nykirke Sogn i Gausdal. 736.
Kraakevaag, Gaard i Jemteland. 734.
Kraakstad. 57. 59. 61.
Krab, Jeronimus. 325.
Krabbe, Iver. 666. 668.
Krabbe, Morten, Provst ved Mariakirken i Oslo. 599. 604 f. 610. 616. 629. 632 f. 662.
Krabbe, Hr. Tyge. 497. 501. 503. 506. 580. 584. 589 ff. 669. 681.
Kracht Snepart. 288 f.
Krakow. 427 f.
Kram, Asche v. 332. 357 f. 362. 364. 408 f.
Krankemyren i Jemteland. 743.
Krauvatn i Thelemarken. 126.
Kreutzbach. 207.
Kristine, se Christina.
Krogane, Gaard i Mykleby Sogn. 154.
Krogen. 629. 704.
Krogen, Gaard i Rakkestad. 822.
Krok, Kroke, Krokum, Gaard i Jemteland. 731. 737 f. 785. 791. 795. 804 f.
Krosvandet. 695.
Krotz (Knut?) Olssön i Kirkefjeld. 803.
[889 Navne-Register] 
Krummedige, Erik. 502.
Krummedige, Hr. Henrik. 98. 100. 109. 185. 187. 647. 663 f. 708 f.
Krummedige, Fru Sofie. 588. 655-59. 665 f. 669 f.
Krumpen, Hr. Otte. 497. 580. 584. 643.
Krumpen, Stygge, Biskop til Börglum. 589. 643.
Krödshered. 121.
Krövel, Gaard i Örsten p. Söndmöre. 847 f.
Kullen, Gaard i Halland. 681.
Kullestad, Gaard i Jemteland. 735.
Kulmback, Martin v. 520. 522.
Kumla. 113 f.
Kuntz, Kjökkenskriver. 310. 315.
Kuotzl, Wolf. 160 f.
Kurhasze, Hylleke. 178 f.
Kvamme, Gaard i Borgund i Sogn. 10.
Kvedberg i Spangereids Sogn. 703.
Kvikne. 6 f.
Kviste, Gaard. 817.
Köln (ved Rhin). 150. 153. 157. 160 f. 227. 310. 313. 490.
Köln ved Spree (Berlin). 220. 222. 349. 388. 641 f. 677 f.
Königsberg. 229 f.
Köste (?) i Jemteland. 105.
Laaland. 679. 703 f.
Lackalänge Sogn i Skaane. 681.
Lafrans (Laurens, Larens, Lars) Frederikssön. 702.
Lafrans i Getaas. 754.
Lafrans Jonssön. 826 f.
Lafrans i Kluksaas. 752.
Lafrans Knutssön af tre Roser. 662.
Lafrans i Loke. 95.
Lafrans i Myklaas. 754.
Lafrans Nilssön i Krok. 804 f.
Lafrans Perssön. 181.
Lafrans, Prest i Brunflo. 95.
Lafrans Monssön, Kapellan i Undersaker. 805.
Lafrans Siggessön Sparre. 654.
Lafrans, Skriver. 130.
Lafrans Thorkilssön i Myklaas. 754.
Lafrans Wall, se W. (Jfr. Laurits).
Lagardal. 68. 647. 653.
Lage Urne, Biskop til Roskilde. 180. 265.
Lagmandsgaarden i Jemteland. 746 f.
Lakasundet i Refsund i Jemteland. 748.
Lalaing, Antonius de, Herre af Hoogstraten. 164. 213. 301. 315 ff. 474.
Lalant, Hans. 426.
Lalleman, Johan, keiserlig Secretair. 252. 277.
Lambert Anderssön. 149-55. 157 f. 173. 178 f. 182. 209. 235 f. 295.
Lambert Becker, Secretair. 649 f.
Lana Skibrede i Baahus Len. 109.
Land. 42 f. 73. 92.
Lande i Flesberg. 823.
Landsberg, Ludvig v. 375 f.
Landsem, Gaard i Myske i Jemteland. 776 ff. 814. 820 f.
Landsverk (Landverk), Gaard i Jemteland. 718 f. 738. 755. 761 f. 785.
Landsverk, Gaard i Rollag. 691.
Landsverk, Gaard i Sandshverv. 829.
Landsverköen i Rollag. 691.
Langaker, Gaard i Frösö i Jemteland. 733 f.
Langebek, J. 583.
Langefos ved Skiden. 699. 701.
Langeland. 119. 504. 652.
Langenes, Gaard i Jemteland. 67.
Langesund. 825.
Langlym, Gaard i Thelemarken. 737. "Lantelussen", den store Herre i (Hr. Nickel v. Minckwitz i Lausitz?). 390.
Lanvark (Landsverk?), Gaard i Jemteland. 105.
Lars, Larens, se Lafrans.
Lasse Anderssön. 715 f.
Lasse Anderssön i Forneby. 797.
Lasse Anderssön i Herkja. 742.
Lasse ved Bekken. 746. 761.
Lasse Benktssön. 801.
Lasse i Bensjö. 729.
Lasse Björnssön p. Ope. 807 f.
Lasse i Byn. 108. 727.
Lasse Einarssön i Bungaas. 761.
Lasse i Galhammer. 785. 809.
Lasse Gudessön. 708.
Lasse i Hallem. 712.
Lasse Hallvardssön i Vervik. 814. 816.
Lasse i Hjartestad. 716. 771.
Lasse i Husaas. 807.
Lasse Iverssön, Biskop Vincents af Skaras Svend. 113.
Lasse Jenssön i Billestad. 742. 756.
Lasse Jenssön i Fjell. 737 f.
Lasse Jenssön i Glemmestad. 830.
Lasse Jeppessön. 797.
Lasse Jeppessön i Forneby. 715.
Lasse Jeppessön i Loke. 732. 738. 747. 773 f.
Lasse Jonssön i [890 Navne-Register]  Aafflo. 805.
Lasse Jonssön i Föling. 777.
Lasse Kelssön. 733.
Lasse Ketilssön i Vike. 723.
Lasse i Kleppe. 844.
Lasse Larenssön i By. 788.
Lasse Larenssön i Stafre. 745 f. 753.
Lasse Larssön. 808.
Lasse Larssön p. Vang. 105.
Lasse i Mo. 719.
Lasse Monsön. 777.
Lasse Nilssön. 794. 808.
Lasse p. Nyland. 723. 778 f.
Lasse Olafssön. 777.
Lasse Olssön i Berge. 813.
Lasse Perssön i Dille. 771.
Lasse i Skarpegerde. 738.
Lasse Skume. 113.
Lasse i Stafre. 831.
Lasse Stenssön i Sinberg. 726 f. 799.
Lasse Thorkelssön. 718 f.
Lasse i Vamstad. 828. 830. 839.
Lasse i Vervik. 747.
Lasse Öndssön i Heglid. 797.
Lasse i Östinssön i Melby. 761.
Lassebyn, Gaard i Jemteland. 732.
Latroulyere. 287.
Laugholm i Halland. 824 f.
Laugtun (Logtun p. Frosten), Gaard. 89.
Laupsa, Gaard i Öystusyn. 18.
Laur, Albert. 281.
Laurens, se Lafrans.
Laurentius Campegius. 202.
Laurits(?). 721.
Laurits Anderssön, svoren Thingskriver. 721.
Laurits Erikssön. 496.
Laurits Gjerbo. 768.
Laurits Helgessön. 696.
Laurits Igmorssön. 640.
Laurits Jonssön p. Mele. 847.
Laurits Karlssön, Prest i Hof. 693 f.
Laurits i Kollerud. 792.
Laurits Matssön, Kannik i Oslo. 698.
Laurits Olssön Gren, Lagmand. 792. 846.
Laurits Perssön, Borgermester i Bergen. 767.
Laurits Thorstenssön. 185.
Laurits Thorstenssön, Lagmand. 662.
Laurits Vog, Raadmand i Bergen. 767. 806. (Jfr. Lafrans).
Lave Pederssön. 86.
Lave Wenstermand. 834.
Lazarus Tucher. 470.
Lebus, Biskoppen af, se Blumenthal.
Legden, Gaard i Rödön i Jemteland. 844.
Legion (Lyon?). 211.
Leigi, Gaard. 107.
Lein. 734.
Leipzig. 309 f. 312. 315. 346. 378 f. 384 ff. 390-93. 397. 674.
Lekaasen, Gaard i Jemteland. 814.
Leo X, Pave. 174 f.
Leonhard v. Harrach, se H.
Leonore, Dronning af Portugal. 167 ff. 172. 176 f. 197. 212-14. 225-30. 244-47. 251 f. 263 f. 270 ff. 278 ff. 286 f. 649.
Leraaen i Nes Sogn i Jemteland. 726 f. 774.
Lerdal i Sogn. 10.
Lermyren i Spangereids Sogn. 703.
Lesje. 42.
Levanger. 805.
Lezard, Skib. 178.
Lichtenberg, Præceptor. 325.
Lid, Gaard i Eftelöte Sogn i Sandshverv. 87. 829 f.
Lid Gaard i Foldebu Sogn. 56.
Lid (Liden), Gaard i Jemteland. 832.
Lid, Gaard i Thröndelagen. 1.
Lid, Gaard i Vikör. 12 ff.
Lid Ödegaard under Bratsberg. 837.
Lidal(?). 29.
Lider. 51 f. 705 f.
Lidande, Gaard. 9.
Lier i Brabant. 243. 259 ff. 265 f. 281-86. 292. 297. 335. 344. 350 ff. 375. 443 f. 465 f. 471 f. 476. 478 ff.
Lifland. 428.
Ligne, Antonie de. 162. 164. 167.
Liknes Sogn. 786 f.
Lille. 212 f. 228.
Lilleborge i Aabygge Skibrede. 55 f.
Lilleö (Lillö i Skaane). 704.
Limfjorden. 681.
Lindorp, Nils. 664.
Lindrud paa Ordost. 692.
Lindset, Gaard i Hof i Jarlsberg. 693 ff.
Linenge i Bollnes Sogn i Helsingland. 755.
Linge, Gaard i Thröndelagen. 2.
Lingen, Dietrich v. 234 f.
Linkjöping. 113. 654.
Linmar Olafssön. 817.
Lislestova, Gaard i Molands Sogn. 62 f.
[891 Navne-Register] 
Lister. 47 f. 100. 345. 702. 787.
Lit, Henrik v. 149-55. 178 f. 291-96. 313. 351. 396. 447.
Lit, Gaard i Jemteland. 82.
Lit Sogn i Jemteland. 720 f. 777 f. 846.
Litle, Peder Hanssön. 567. 665. 675 ff. 680. 685. 687. 701.
Litlegaard i Thröndelagen. 2.
Live Olafsdatter. 705 f.
Ljote paa Dygredal. 697.
Ljungdal, Gaard i Storsjö Sogn i Jemteland. 723.
Lofoten. 2. 544. 564.
Loftsböen, Gaard i Baahus Len. 76.
Lofthus, Gaard i Ullensvangs Sogn. 25. 28. 45.
Loke, Lokum, Gaard i Jemteland. 67. 95. 732. 738. 747. 773 f. 814.
Lokne, se Lopne.
Lom. 24. 53 f. 82 f. 123.
Lom (vestre?), Gaard p. Land. 43.
Lombardiet. 211. 644.
Lombec, Vikomten af, se Hanart.
London. 212 ff. 228. 264.
Longdrolit i Jemteland. 732.
Longeng, Gaard i Jemteland. 773. 830. 836. 839.
Longesvid, Gaard i Myskje i Jemteland. 775 f. 821.
Longloken, et Vand i Vemedal. 713.
Longvin, Gaard p. Harham. 181.
Lopne, Lokne i Jemteland. 732. 752. 765 f. 788. 798. 828. 838 f.
Lorenzo Pucci, Kardinal. 202.
Louise af Savoyen, fransk Regentinde. 455 f. 463.
Loys de Prat, se P.
Lowenborch, Tydeke, Borger i Bergen. 40.
Lübeck, Anders v. 502. 519. 548. 557.
Lübeck, Lübeckere. 113. 140. 142 f. 198 f. 215. 217. 229 ff. 253 f. 280 ff. 393 f. 403 f. 413 f. 422. 498. 510. 518. 531. 533. 535. 587 f. 590. 597. 606 f. 609 f. 612. 614. 616 ff. 620 f. 624. 629 f. 637. 641-44. 648 ff. 656. 659 f.
Lucas Cranach. 209.
Lucia Gudbrandsdatter. 6 f.
Lucia Nilsdatter (Gyldenlöve). 618 f.
Ludolf Klencke, Hertugerne af Braunschweigs Drost, se K.
Ludvig de Cordua, Hertug af Sesse. 201.
Ludvig II., Konge af Ungarn. 307. 315.
Ludvig v. Landsberg. 375 f.
Ludvig Pyckert, Skipper. 282.
Ludvig de Zonte, keiserlig Secretair. 426 f.
Lunds Erkebiskopper. 201 f. 501. 503. 535. 589. 591. 618.
Lunds Erkedegn. 202.
Lunds Klostre. 681.
Lund, Gaard i Jemteland. 835.
Lund, Gaard i Morgedal. 736.
Lund Sogn p. Romerike. 71. 477 f.
Lundby, Gaard i Baahus Len. 709. 846 f.
Lundby Sogn i Baahus Len. 709.
Lunde, Gaard i Jemteland. 842.
Lunde, Gaard i Sogn. 107.
Lundejorden (Lijorden) i Flesberg. 30.
Lunden, Gaard i Thegneby Sogn. 76. 78.
Lüneburg. 332. 413 f. 422.
Lunge, Aage. 608.
Lunge, Nils Vincentssön. 643.
Lunge, Vincents. 566. 576. 610. 612. 616. 618. 627-30. 632-35. 724 f. 785 f.
Lungegaard. 633.
Lunig, Diderik, Amtmand i Ravensburg. 226 f. 234.
Lunyn#ck, Vilhelm. 150.
Luther, Martin. 298 f. 305 ff. 310. 312 f. 315. 317 f. 324 f. 481. 483.
Lutken Bornmacher. 667.
Lüttich, Kardinalen af. 447. 449. 456 f.
Lykke, Hans. 548. 557.
Lykke, Jomfru Karine. 670.
Lykke, Hr. Jörgen 837.
Lykke, Hr. Nils. 503. 506. 513 f. 517 f. 520. 522 f. 526. 529. 532 f. 538 ff. 546-50. 557. 566. 576. 601. 603. 618 f. 622 f. 627 f.
Lykke, Peder. 180. 589.
Lyon. 243.
Lyse Kloster. 3.
Lyster. 9.
Lægreid, Gaard i Aardal i Sogn. 107.
[892 Navne-Register] 
Lödöse. 113.
Lögesmose. 769.
Löken Sogn p. Romerike. 57. 59.
Lökke p. Ordost. 692.
Lövehered p. Sjælland. 703.
Maalung, Gaard i Jemteland. 682 f. 713. 715. 720. 724 f. 727. 760. 763. 773 f. 794. 799. 804.
Maastricht. 309. 312 f.
Madrid. 197. 251. 255 ff. 262 ff. 268 ff. 272 f.
Magdalene Bagge. 766 f.
Magdalene Svensdatter 806 f.
Magdeburg. 326 f.
Magdeburg, Erkebiskoppen af, se Albrecht.
Magnhild Nilsdatter. 108.
Magnus (Mogens, Mons) Asgautssön. 120.
Magnus i Austby. 719.
Magnus, Biskop af Hammer. 532. 605 f. 610. 616. 618. 629. 632. 650 f.
Magnus Eilifssön. 82.
Magnus Eirikssön, Konge. 7. 15. 17-21. 23. 26. 73.
Magnus Erikssön Mormand. 834 f.
Magnus Esbjörnssön i Monsaas. 764.
Magnus Godske. 679.
Magnus Göye, se G.
Magnus Haakonssön i Aase. 760. 762.
Magnus Hanssön, Lagmand i Jemteland. 108.
Magnus Henrikssön Gyldenstjerne, se G.
Magnus Hugleikssön. 181.
Magnus Jonssön i Fastenelden. 831.
Magnus Jonssön i Landsem. 776 f.
Magnus Jussessön, Hr. 756.
Magnus, Kapellan i Ovik. 776 f.
Magnus, Kapellan i Sunde. 718.
Magnus Karlssön, Prest i Undersaker. 731. 779 f.
Magnus Lauritssön, Biskop af Hammer. 185.
Magnus i Monsaas. 785.
Magnus Nilssön. 764. 793.
Magnus Nilssön p. Bakke. 714. 738. 779 f.
Magnus Nilssön i Helsingland. 770.
Magnus Nilssön i Öd. 725. 743. 819.
Magnus Olafssön. 92.
Magnus Olafssön i Monstad. 724 f. 756.
Magnus Olssön i Aangestad. 747.
Magnus Olssön i Helle. 751.
Magnus Olssön p. Rödan. 791.
Magnus Olssön i Valle. 96.
Magnus Pederssön Galt. 824 f.
Magnus Pederssön p. Valle. 716. 731. 760. 773 f. 797. 805. 820.
Magnus Perssön. 846.
Magnus, Prest i Röden. 718. 733. 791.
Magnus Sjurdssön. 494 f.
Magnus Vyder(?). 831.
Magnus i Ösan. 763.
Magnus i Österbyn. 838.
Magnussen, Arne. 35. 57. 61. 128.
Mähren. 381.
Mailand. 203. 211. 278. 404. 461. 644. 650.
Main. 207 f.
Malgaas, Melgaas, Gaard i Jemteland. 67. 729 f. 747. 758 f. 816 f.
Malme, Gaard. 709.
Malmö. 185 ff. 501-5. 598. 604. 643. 680.
Malmöhus. 679.
Maltitz, Hans v. 171.
Mandal. 22. 72. 83.
Mandal, Gaard i Flatdals Sogn. 737.
Manderscheyd, Grev Diederich af. 160. 169 f.
Mandorff, Melchior. 676.
Mans(?). 476.
Mansfeld. 404.
Mansfeld, Greverne af. 384 f.
Mansfeld Gewert v., Greve. 390 f.
Mansfeld Hoyer, Greve af. 674.
Mantua. 201. 203. 644.
Marback, Baltser v. 522.
Marck Brandenburg. 175. 673.
Marck Grevskab i Tyskland. 150.
Mareim i Sogn. 107.
Margrete (Margit, Marit, Maritte) Benktsdatter i Anviken. 828.
Margrete, Biskop Hans Teistes Söster. 106.
Margrete af Brandenburg. 358. 361-68. 370. 372.
Margrete, Enkehertuginde af Dessau. 397 f.
Margrete Gudbrandsdatter. 122 f.
Margrete Gunnarsdatter. 90.
Margrete, Hustru i Matanes. 67.
Margrete Ivarsdatter. 69 f.
Margrete Jonsdatter i Bakke. 844.
Margrete Jonsdatter i Varviken. 843.
Margrete Larensdatter. 753.
Margrete Nikolasdatter, Fru. 1-4.
Margrete Nilsdatter Gyldenlöve. 633. 653 f.
Margrete Persdatter i Enge. 731.
Margrete Persdatter i Kroke. 731.
Margrete, Ravalds Hustru. 754 f.
Margrete Sigurdsdatter. 709 ff#
Margrete Siversdatter. 477 f.
Margrete Statholderinde af [893 Navne-Register]  Nederlandene. 132. 135 f. 141-44. 173-76. 189. 191-95. 203. 212 f. 232 f. 236. 241 f. 247. 250. 252. 267. 276 f. 279. 287 ff. 301. 317. 320 f. 334. 424. 426 f. 451. 455 f. 460 f. 463. 477 ff. 482. 487.
Margrete Svensdatter. 806 f.
Margrete Thordsdatter. 127.
Margrete Thoresdatter. 717.
Margrete Valdemarsdatter, Dronning(?). 29.
Margrete (Maritte) Kirke i Borgund. 2.
Maria Kirke i Bergen. 2 f.
Maria Kirke i Oslo. 80. 124. 131. 137. 599. 605. 616. 662. 696.
Maria Kirke i Tunsberg. 3.
Mariby Sogn i Jemteland. 750. 754. 780. 804.
Marie, Skib. 178 f. 242 f. 249 f. 283 f. 290 ff. 295.
Marime Bek i Haugs Sogn p. Eker. 123.
Marit, Maritte, se Margrete.
Marker. 101.
Markvard Buck. 52.
Markvard Pöske. 834.
Markvard Tidemand. 535. 548. 557.
Marschalk, Wilhelm. 139.
Marseille. 243. 255.
Marseter, Gaard i Sundsjö i Jemteland. 67. 108. 828.
Marstrand. 505. 846.
Martin (Morten). 737. f.
Martin i Byn. 785.
Martin i Fillestad. 760.
Martin Haakonssön i Aase. 760. 762.
Martin Hallvardssön i Klifsjö. 714.
Martin i Höla. 785. 790.
Martin Ilianssön p. Hammanes. 790.
Martin Jenssön. 835.
Martin Kjeldssön p. Kluk. 817.
Martin Krabbe, se K.
Martin v. Kulmbach. 520. 522.
Martin Luther, se L.
Martin Olafssön i Monstad. 727. 756. 779 f.
Martin Skinckel. 497.
Martin Thorkelssön. 98.
Martin Thorkelssön i Uttersö. 712.
Martin Thorstenssön i Monstad. 724 f. 748. 750. 756.
Marwitz, Klaus v. 506 f.
Massaa, Gaard i Olden. 16 f.
Matanes (Mattnäs), Gaard i Jemteland. 67. 776. 814.
Matzskal(?), Oluf. 717.
Matthias (Matthis, Mats) i Aangron. 775. 803. 821.
Matthias i Aasum. 809.
Matthias p. Bakke. 764. 785.
Matthias Björn, Sorenskriver. 702.
Matthias i Brattaland. 81 f.
Matthias Gjordssön p. Rasten. 743. 820.
Matthias Hvöruf, Kantsler. 131 f.
Matthias Jenssön. 119.
Matthias Kagg. 709.
Matthias Kammersvend. 432.
Matthias Klaussön, Foged p. Inderöen. 817.
Matthias i Longeng. 773. 830. 836. 839.
Matthias i Longesvid. 775 f. 821.
Matthias Michelssön. 127.
Matthias Nilssön, Lagmand i Viken. 695 f. 708.
Matthias v. Nykerken. 522.
Matthias Olafssön. 817.
Matthias Olafssön p. Sundby. 84 f.
Matthias Olssön p. Bakke. 761.
Matthias Perssön. 713.
Matthias Perssön i Ubaaas. 764.
Matthias Störssön, Lagmand i Bergen. 766. 806. 839.
Matthias Theodorici (Diderikssön), Prest i Odense. 129.
Maurits Jenssön, Christiern II.s Secretair. 520. 522.
Maurits af Oldenburg, Junker. 399 f. 432. 485.
Maurits Sparre, Hr. 503.
Maurits Stake. 709.
Mecheln. 132. 135 f. 142 ff. 149. 192-95. 203. 226. 235. 249 f. 258. 315 f. 334. 369 f. 416. 427-30. 439. 446-50. 452 ff. 456-68. 472 ff. 477 ff. 492.
Meckelburg, Hans. 234 f.
Mecklenburg, Hertug Albrecht, se A.
Medalen, Gaard i Eggedal. 102.
Medalfossen i Furuseter Sogn. 35 f.
Medelpad. 830.
Mehlen, Bernhard v. 299. 308. 325. 379. 384 ff. 390-93. 636 f.
Mehlen, Hans v. 140.
Mehlen, Henrik v. 308.
Melby, Gaard i Jemteland. 761.
Melchior de Germania. 208 f. 212. 214. 225-30. 236 f. 246 f. 250. 253. 256 f. 262 ff. 269 f. 272. 280. 286 ff. 292. 444. 446-54. 457-62. 464 f. 467 f. 472 ff. 477. 480 f.
Melchior Langlius. 174.
Melchior Mandorf. 676.
Melchior Rantzow. 504.
Meldalen. 41. 102.
Mele, Gaard i Örsten p. Söndmöre. 847.
Mellegrindsberg paa Ordost. 692.
[894 Navne-Register] 
Merklin, Baltazar, Provst af Waldkirch. 262. 421.
Merten Vulckert. 274.
Mette Iversdatter Dyre, Fru. 113 f.
Metz, Antonius v. 173. 175. 226. 462. 468. 473. 480 f. 491.
Michael (Michel) Blick, se B.
Michael i Bolaas. 726.
Michael Buffler, Tinhandler. 384. 390.
Michael Erckell. 289 f.
Michael Klaussön. 497.
Michael Nilssön. 721 f.
Michael Olafssön. 720.
Michael Olssön, Kirkeværge (?). 717.
Michael Zcan, se Z.
St. Michaels Kloster i Bergen, se Munkeliv.
Michael, Michel, Skib. 510. 666.
Michelsgaard i Jemteland. 820.
Midbö, Gaard i Spangereids Sogn. 702.
Middelburg i Zeeland. 247 ff. 290-95. 476.
Midtun i Hosanger. 16.
Midvand i Nore. 684 f.
Minckwitz, Georg (Jörgen) v. 191. 197 f. 219 f. 223. 237-40. 244. 299. 307 ff. 312. 315. 317. 349 f. 421.
Minckwitz, Nikolaus (Nickel). 307. 382 f. 390. 438. 440. 462.
Minden. 398 f.
Minert (Meinhard) v. Ham. 522.
Mioud (Mjöen), Gaard i Opdal. 123.
Mjele, Mjellem, Gaard i Jemteland. 67. 719. 760. 773. 775. 797. 819 ff.
Mjösjö, Myske, Gaard i Jemteland. 793. 816. 828 f.
Mjövandet i Sandshverv. 692.
Mo, Gaard i Brunkeberg Sogn. 66.
Mo (Moen) i Jemteland. 719. 744 f. 761 f. 779 f. 805. 810.
Mo i Lerdal. 10.
Mo p. Söndmöre (?). 2.
Mo i Örsten p. Söndmöre. 98 f. 847.
Mo Sogn (Lom). 53 f. 82 f.
Moar, Gaard i Herjedalen (?). 722. "Moder van Danmark", se Sigbrit.
Modoberg (Moberg i Os), Gaard . 16.
Modum. 695.
Moland Sogn. 22. 62 f. 72. 690.
Moller, Wulf. 435 f.
Mollerod Mölle i Gydynge Hered. 681.
Molvik (Mordvik), Gaard i Jemteland. 67. 729. 739 f. 816.
Momelrak, Gaard i Moland Sogn. 72.
Monch, Dr. Bernhard, Astrolog. 188 f. 195 ff. 216. 218.
Mons, se Magnus.
Monsaas, Gaard i Jemteland. 764. 785.
Monsaasskoven i Jemteland. 713.
Monstad, Gaard i Jemteland. 724 f. 727. 738. 748 ff. 756 f. 773 f. 779 f.
Montfort, Johan af. 168. 369 f.
Mordvik, se Molvik.
Morgedal. 736. 785.
Morlanda. 154.
Mormand, Mogens Erikssön. 834 f.
Morrig, Gaard i Stenkirke Sogn p. Thjörn. 792.
Mors i Limfjorden. 681.
Morten, se Martin.
Mortenssund, Gaard i Jemteland. 790.
Moskow, Fyrsten af, se Vasilius.
Moskoviterne. 428.
Mossedal. 789.
Mule, Hans, Electus i Oslo. 128 f. 179 f. 182-85.
Mulner, Joachim. 441 f.
Münden. 645 f.
Munk, Iver, Biskop til Ribe. 535. 567. 589.
Munkeliv Kloster. 3 f. 8. 105 ff.
Munningdal (Mundal i Hammer Sogn). 3.
Münzer, Thomas. 310.
Mus, Anders, Biskop af Oslo. 112. 115. 128 f. 179 f. 568.
Muus, N. 94.
Mydalen, Gaard i Eggedalen. 49.
Myklaas, Gaard i Jemteland. 754.
Mykleby Sogn p. Ordost. 154.
Myklegaard i Jemteland. 754 f. 785. 800 f.
Myre, Gaard i Botne Sogn. 68
Myre, Gaard i Jemteland. 67.
Mysen, Gaaard i Eidsberg. 721.
Myske, Gaard, se Mjösjö.
Myske Sogn i Jemteland. 744. 775 ff. 803. 814. 821.
[895 Navne-Register] 
Mælaas, Gaard i Norum Sogn, Sogndal. 19.
Möen. 703 f.
Mögelstad, Gaard (Myklestad i Opdal i Söndhordland?). 845.
Möllekleven i Spangereids Sogn. 703.
Mönter (Mynter), Hans, Raadmand i Oslo. 162.
Mörch, A. 89. 110.
Mörsil Sogn i Jemteland. 818.
Mörvik, Gaard i Undersaker i Jemteland. 82. 719. 805.
Namn, Gaard i Frösö i Jemteland. 714 f.
Namur. 474.
Nannestad p. Romerike. 57 f. 60 f. 734.
Narve Gudmundssön. 62.
Narve Thoressön. 62.
Neapel. 278.
Nedergaard i Jemteland. 779 f. 805.
Nederlandene. 142 f. 221. 232 f. 236. 345 f. 401. 411 f. 437 f. 451. 471. 598 f. 666 f.
Nedreby. 681.
Nedremyre, Gaard i Hols Sogn. 494.
Nedstryn, se Stryn.
Nekstad, Gaard i Jemteland. 748. 773. 775.
Nerid Asmundssön. 45.
Nerid Bergulfssön. 44 f.
Nerid Thorsteinssön. 39 f.
Nes (Brunlanes). 3.
Nes (Neset), Gaard i Jemteland. 844.
Nes, Gaard i Sogn. 19. 108.
Nes Kirkevold i Jemteland. 745.
Nes Sogn p. Hedemarken. 62.
Nes Sogn i Jemteland. 724. 726. 769. 773. 793 f. 799.
Nes Sogn p. Romerike. 29.
Nesby i Hallingdal. 49.
Nesbyhoved i Fyn. 652.
Neseimvandet (?). 29.
Nesgata (Näskott), Sogn i Jemteland. 717. 751.
Neshult. 115.
Nesin Kirke i Opstryn. 16 f.
Neskonunger Ulfssön. 64.
Nested. 87.
Neumünster. 506 f.
Nidaros. 123 f.
Nidaros, Erkebiskopper. 33. 70. 119. 123. 497. 593. 604. 608. 610. 614 f. 618 f. 622-25. 627. 629. 632. 636.
Nidaros, Erkebispestols Gods. 123.
Nidaros , Kanniker. 632.
Nidaros Kirker. 1. (Jfr. Throndhjem).
Nifsaas, Gaard i Jemteland. 741.
Nikolaus (Nikolas, Niklis) Andressön, Raadmand i Oslo. 76.
Nikolaus Eirikssön. 29.
Nikolaus Haavardssön. 43 f.
Nikolaus Halldorssön. 10.
Nikolaus Iverssön. 82 f.
Nikolaus Jan Lobenssen. 281.
Nikolaus (Nickel) v. Minckwitz, se M.
Nikolaus Niklissön. 55.
Nikolaus Lambert Anderssöns Tjener. 151.
Nikolaus Pile (Pela), Sira. 4.
Nikolaus Ragnvaldssön. 69 f.
Nikolaus Reidarssön. 49.
Nikolaus v. Salm, Greve. 381.
Nikolaus v. Schönberg, Erkebiskop af Capua. 203. 255.
Nikolaus Thoressön. 29.
Nikolaus Ziegler. 160 f.
St. Nikolaus Kirke i Bergen. 3.
St. Nikolaus Kirke p. Vedö. 2.
Nils. 779.
Nils i Aakereng. 760.
Nils Anderssön. 67.
Nils Anderssön, Lagmand i Skiden. 810.
Nils Anderssön, Lambert Anderssöns Broder. 153. 157. 173.
Nils Anderssön i Stomnegerd. 801.
Nils Benktssön p. Stomnegerd. 801.
Nils Benktssön p. Ristan. 800.
Nils Berildssön, Foged, 656. 664.
Nils Björnssön. 653.
Nils Bodelssön, Lagmand i Jemteland. 719. 734. 821. 844. 846.
Nils i Bolaas. 726.
Nils Brade, se B.
Nils i Elven. 804.
Nils Engelbrektssön. 604 f.
Nils Engelbrektssön i Bakken. 790.
Nils Erikssön. 698 f. 790. 808.
Nils Erikssön i Bode. 839.
Nils Erikssön i Byn. 744.
Nils Erikssön i Enge. 828. 837.
Nils Erikssön Gyldenstjerne. 70.
Nils Erikssön i Rönninge. 640.
Nils i Finnes. 711. 747. 751. 819.
Nils Fynbo. 470.
Nils i Gaa. 747.
Nils i Gaaseböle. 714. 791. 816.
Nils i Gerde. 728.
Nils Gudmundssön. 823.
Nils i Haage. 804.
Nils i Haasjö. 719.
Nils i Hakeseng. 711.
Nils Hallvardssön i Vikin. 830.
Nils p. Helle. 710. 764.
Nils Henrikssön. 835.
Nils i Höge. 770.
Nils i Hölen. 719.
Nils Jakobssön, Provst [896 Navne-Register]  p. Romerike. 57 f. 60.
Nils Jenssön. 786 f. 821.
Nils Jenssön i Hakeseng. 838.
Nils Jenssön p. Ösan. 795.
Nils Jonssön, Lagmand i Viken. 662.
Nils Kaa. 157 f.
Nils Kaas. 119.
Nils i Kleppe. 737 f.
Nils Knutssön. 795.
Nils Kortssön, Erkedegn i Lund. 202.
Nils Larissön. 718 f.
Nils i Lassebyn. 732.
Nils Lindorp. 664.
Nils Lykke, se L.
Nils i Malgaas. 729 f. 747. 758 f. 816 f.
Nils Matssön. 719.
Nils Matssön, Prest i Brunflo. 717 f. 751 f.
Nils i Mellem (Mjelde). 67.
Nils Monssön. 659.
Nils Monssön i Hylje. 766.
Nils Mortenssön i Söderviken. 750.
Nils i Myklegaard. 785. 800 f.
Nils i Mörviken. 805.
Nils Nilssön i Bode. 829.
Nils Olafssön i Kelin. 723. 733. 764. 791. 794 f.
Nils Olafssön i Nesit. 844.
Nils Olssön. 726. 846.
Nils Olssön i Rætan. 809.
Nils Paalssön. 807.
Nils Paalssön i Rise. 724. 738. 753. 785. 794.
Nils Pederssön. 107.
Nils Perssön i Föling. 777.
Nils (Perssön?), Prest (i Bjelland?). 124.
Nils Perssön i Tjernaas. 740 f.
Nils, Prest i Offerdal. 754 f. 761 f.
Nils Ravaldssön. 109 f. 120.
Nils Ravaldssön i Kroke. 795.
Nils Reidarssön i Genvalla. 820.
Nils Rönnow. 70.
Nils, Skriver. 696 f.
Nils, Skrædder. 119.
Nils, Smed. 703.
Nils p. Stokke. 703.
Nils Stygge Rosenkrants. 531. 534 f.
Nils Svenssön i Stomnegerd. 800.
Nils Thjödvaldssön. 702.
Nils Thordssön. 829.
Nils Thordssön i By. 766. 772. 788.
Nils Thordssön i Fugelstad. 788.
Nils, Töndebinder. 535 f.
Nils Vincentssön Lunge. 643.
Nils Öndssön. 81.
Nisse Berg. 86.
Nisse i Marseter. 67.
Nonneengen ved Oslo. 537 f.
Nonneseter Kloster i Bergen. 3.
Norby, Hr. Söfren. 229 f. 403. 419. 490.
Nordanberg, Gaard i Jemteland. 108. 752. 772. 839.
Nordenfjeldske Norge. 524. 532. 535 f. 570. 599. 603. 608 f. 616. 620 f. 625 f. 634 ff. 656. 781-84.
Norderö Sogn i Jemteland. 716. 720.
Nordfarere. 624. 633.
Nordfjord. 5. 826 f.
Nordhered i Lom. 82 f.
Nordland. 760 f.
Nordmark. 113 f.
Nordmöre. 2.
Nore, Gaard i Krödshered. 121 f.
Nore Sogn. 684.
Norge. 34. 414. 416. 498 f. 510. 630. 661. 672 f. 679 f. 700. 739.
Norske Kyst. 590 f.
Nos i Aals Sogn i Hallingdal. 94.
Numedal. 30. 823. 830.
Nummedal (Namdalen). 576. 578.
Nürnberg. 138-42. 198. 201 f. 204-7. 210. 213. 384.
Nyborg. 187. 666 f.
Nygaard. 766 f.
Nygaard i Helsingland. 756.
Nykerken, Mats v. 522.
Nyland, Nylend, Gaard i Jemteland. 723. 778 f. 799. 801.
Nylödöse. 500 f. 572.
Nystad, Gaard i Skrauthvals Sogn. 659.
Næren p. Ringsaker. 94.
Nörrehered i Lolland. 703 f.
Occo, Pompejus. 201. 267 f. 488 f.
Odalen. 116.
Odd Oddssön. 47.
Odense. 129. 513 f. 517. 521 ff. 533. 539 f. 546 ff. 557. 652.
Odenshof, Gaard i Furuseter Sogn. 35 f.
Odingberg, Gert, Raadmand i Lübeck. 510. 517 f. 520. 522 f. 526. 540. 546-49. 557 f.
Odinsal, Onsal, Gaard i Jemteland. 67. 683. 738. 785. 830. 836.
Oenes (Oanes i Fossan Sogn i Ryfylke). 697.
Ofen. 380. 382. 394 ff.
Offerdal Sogn i Jemteland. 745 f. 753 ff. 760 ff. 817. (Jfr. Aflodal).
[897 Navne-Register] 
Ogmund i Aa. 15.
Ogmund Dyressön. 46.
Ogmund Finnssön, Hr., Drotsete. 24#f.
Ogmund Ivarssön. 17.
Ogmund Olafssön, Kannik i Oslo. 76.
Ogmund Olafssön, Lensmand. 12 f.
Ogmund, Sira. 16.
Ogmund Styrkarssön. 33.
Ogmund Thorleifssön, Raadmand i Oslo. 76.
Ol (Olaf?) Östinssön p. Melby. 761.
Olaf (Oluf). 720 f.
Olaf, Abbed i Halsnö Kloster. 129 f.
Olaf Alfssön, Prest p. Vaaler. 57 f. 61.
Olaf Anderssön. 696. 705 f. 757 f.
Olaf Anderssön i Gautestad. 747. 752. 788. 827. 830. 836. 841 f.
Olaf Anderssön i Gerde. 827. 841.
Olaf Anderssön i Maalung. 804.
Olaf Anderssön, Prest i Gausdal. 735.
Olaf Anderssön i Vigge. 809.
Olaf Arnbjörnssön. 723.
Olaf Arnbjörnssön p. Bakke. 761.
Olaf Arnbjörnssön i Bakken. 794.
Olaf Aslessön. 46.
Olaf Baardssön i Aasum. 756.
Olaf ved Bekken. 723 f.
Olaf Bentssön, Borgermester i Tunsberg. 662.
Olaf, Biskop af Bergen. 576. 614 f.
Olaf Björnssön. 34. 56. 87. 713 f.
Olaf Björnssön i Öd. 780.
Olaf i Bleka. 732.
Olaf i Brökling. 729.
Olaf Dyressön. 181.
Olaf Eilifssön. 125 f.
Olaf Einarssön i Enge. 801.
Olaf Eirikssön. 683. 697. 790 f.
Olaf Eirikssön i By. 798.
Olaf Eirikssön i Gerde. 753.
Olaf Engelbrektssön i Genvalla. 713.
Olaf Erlandssön p. Drivekleppe. 847.
Olaf Eskilssön. 792.
Olaf p. Finnis. 786.
Olaf Galde, se G.
Olaf Germundssön. 103.
Olaf Gjordssön p. Mjellem. 760. 773. 775. 819.
Olaf Gunnarssön. 723.
Olaf Gunnarssön i Faxnegild. 746. 763. 794 ff. 831.
Olaf Gunnarssön i Hogstad. 789 f.
Olaf Gunnarssön i Södsjö. 729 f. 740.
Olaf Haakonssön. 51.
Olaf Haakonssön i Aaflo. 753.
Olaf Hallstenssön. 716. 808.
Olaf Hallvardssön i Aasum. 809.
Olaf Helgessön. 96.
Olaf Hellessön. 40.
Olaf Hemmingssön. 795 f. 829. 843.
Olaf Hemmingssön i Bode. 842. 844.
Olaf Hemmingssön i Enge. 830. 836 f.
Olaf Hemmingssön i Helleenge. 838.
Olaf Hemmingssön i Södergaard, Lagmand i Jemteland. 638. 682. 684. 710-16. 718. 720. 724-33. 735. 738. 740-64. 766. 770 ff. 774-81. 788(?). 790-802. 813. 819 f. 821. 844.
Olaf Henrikssön p. Bakken. 764.
Olaf Hermanssön. 719.
Olaf i Hunge. 747.
Olaf Ingebrigtssön, Erkebiskop. 497. 535. 566. 593. 604. 608. 610. 614 f. 618 f. 622-25. 627. 629. 632. 636.
Olaf Ivarssön. 266. 736.
Olaf Jakobssön i Elven. 776.
Olaf Jenssön. 722. 832.
Olaf Jeppessön. 683.
Olaf Jeppessön i Forneby. 715. 725. 760. 773. 794. 797.
Olaf Jeppessön i Röden. 723. 794.
Olaf Jonssön. 719.
Olaf Jonssön i Aasum. 809.
Olaf Jonssön i Berön. 747. 752. 765.
Olaf Jonssön i Genvalla. 820. #Olaf Jonssön p. Kirkebolet. 745.
Olaf Jonssön p. Krövel. 847 f.
Olaf Jonssön p. Legden. 844.
Olaf Jonssön i Nygaard. 756.
Olaf Jonssön, Raadmand i Oslo. 64.
Olaf Jonssön p. Stokke. 820.
Olaf Jonssön i Svensaas. 776.
Olaf Jonssön i Toot. 81.
Olaf Jonssön i Östanaar. 728. 756.
Olaf Karlssön i Kluksaas. 745.
Olaf i Kelin. 732 f.
Olaf Kelssön i Forneby. 729 f.
Olaf Ketilssön. 725. 737.
Olaf Ketilssön i Bodsjö. 758 f. 819. 843.
Olaf Klemetssön. 181.
Olaf p. Kleppe. 785.
Olaf p. Kullestad. 735.
Olaf Laak i Hoaas. 761 f.
Olaf p. Langlym. 737.
Olaf Larenssön. 745 f.
Olaf Larenssön i Fonnes. 772.
Olaf Larenssön i Gillestad. 748. 811 f.
Olaf Larenssön p. Heste. 763. 771.
Olaf Larenssön i Rind. 714. 747.
Olaf Lauritssön i Vik. 847.
Olaf Linmarssön. 817.
Olaf i Lit. 82.
Olaf Lydikssön. 83. 93.
Olaf Magnussön, Sira p. Höyland. 57. 59.
Olaf Matskal. 717.
Olaf Matthissön. 733.
Olaf Matthissön p. Röden. 723 f.
Olaf p. Mjele. 821.
Olaf Monssön, Lagmand [898 Navne-Register]  i Throndhjem. 689.
Olaf p. Mögelstad. 845.
Olaf p. Nekstad. 773.
Olaf Nilssön. 697. 808.
Olaf Nilssön, Hr. 70.
Olaf Nilssön, Biskop af Bergen. 106. 108.
Olaf Nilssön i Krok. 737 f.
Olaf Nilssön, Prior i Varne. 90.
Olaf Nilssön i Sjö. 740.
Olaf Nilssön i Vong. 761.
Olaf i Norenberg. 108.
Olaf Olafssön. 181. 647. 787. 846.
Olaf (Olafssön ?) i Kjær. 640.
Olaf Olssön p. Hvatem. 726. 776. 808.
Olaf Olssön i Hylje.766.
Olaf Olssön i Kaarstad. 796.
Olaf Olssön i Kirkefjeld. 792. 846 f.
Olaf Olssön i Monstad. 749. 756. 779 f.
Olaf Olssön i Smidstad. 766.
Olaf p. Omnes. 737.
Olaf Ormssön. 111.
Olaf Paalssön. 719.
Olaf Paalssön i Klökestad. 766.
Olaf Paalssön i Ottersjö. 762.
Olaf Pederssön. 95. 126. 754. 791.
Olaf Perssön i Aspaas. 795.
Olaf Perssön p. Bakke. 740.
Olaf Perssön p. Berge. 760.
Olaf Perssön p. Kirkeby. 770.
Olaf Perssön i Sem. 741.
Olaf Perssön i Trammestad. 724. 726. 747. 772 f. 807 f.
Olaf Ravaldssön i Bleding. 682 f. 762 f. 770. 793 f.
Olaf Rosenkrantz. 590.
Olaf Rök. 697.
Olaf i Sande. 67.
Olaf p. Senning. 693. 695.
Olaf Sigurdssön. 98 f. 682 f.
Olaf Sigurdssön i Bleding. 793 f.
Olaf Sigurdssön i Djupevaag. 734.
Olaf Sigurdssön i Vong. 755.
Olaf Sjurdssön. 719.
Olaf i Skjerven. 693 f.
Olaf, Smed. 683. 720. 794.
Olaf Spiellessön i Bergsviken. 809.
Olaf i Stafre. 719.
Olaf p. Stangenes. 640.
Olaf i Sunde. 843.
Olaf Svenssön i Berge. 752.
Olaf Svenssön i Hvatem. 814.
Olaf Svenssön p. Sile. 762.
Olaf Svort, Foged. 664 ff.
Olaf Tharaldssön. 99 f. 110 f. 691.
Olaf Thorbjörnssön. 717.
Olaf Thordssön. 729. 779. 798.
Olaf Thordssön i By. 727. 766. 788 f. 798.
Olaf Thordssön i Forstad. 732. 838.
Olaf Thordssön i Fogelstad. 714 f. 766. 781. 788 f. 796. 801.
Olaf Thoressön. 757.
Olaf Thorgeirssön. 478.
Olaf Thorkelssön i Uttersö. 712.
Olaf Thorstenssön i Monstad. 727. 756.
Olaf Thrulssön, Biskop Mogens af Hammers Gaardsfoged. 605
Olaf Thörrissön (Gyldensö). 814 ff.
Olaf Ulfssön. 697.
Olaf Unessön. 719.
Olaf i Utgaard. 832.
Olaf i Vaalebakke. 830. 836.
Olaf i Valle. 67.
Olaf Vebjörnssön i By. 829.
Olaf Vebjörnssön i Gardamber. 730.
Olaf Vebjörnssön i Öd. 742 f. 746. 750.
Olaf Viderssön i Hoaas. 712.
Olaf i Vik. 72.
St. Olaf, se Helgener paa Sagregistret.
St. Olafs Hus ved Kongsgaarden i Bergen. 2.
St. Olafs Kirke paa Bakkerne (ved Bergen). 18.
St. Olafs Kloster i Tunsberg. 3.
Olden i Nordfjord. 16.
Oldenbeck. 686.
Oldenburg. 399 f.
Oldenburg, Anna af 397.
Oldenburg, Junkeren af, se Maurits.
Oldendorp, Herman, Kjöbmand i Bergen. 40.
Oldersund (Valdersund i Björnör ?). 655 ff.
Oleif Amundssön. 122.
Oleif Audunssön 62.
Oleif p. Berge. 75.
Oleif Hallvardssön. 30.
Olfue (Ölve Kirke i Kvinnhered ?). 106.
Olmodr. 14.
Olmodr. i Olvikum (Aalvik). 14.
Olstrup. 839.
Olvik, se Aalvik.
Oma, Gaard (i Strandebarm ?). 16.
Omnes, Gaard i Sauland. 737.
Omthveit, Gaard i Brunkeberg. 785.
Onareims-Vaagen p. Tysnes. 708.
Onsale Sogn i Halland. 680.
Opdal i Numedal. 684.
Opdal i Söndhord#land. 845.
Opdal i Söndre Throndhjems Amt. 123.
Ope, Gaard i Jemteland. 496. 714 f. 807 f. 830. 836.
Opetand, Gaard i Jemteland. 715. 718.
Opheim Sogn p. Voss. 50.
Opland ( Upland), Gaard i Mörsil Sogn i Jemteland. 818.
[899 Navne-Register] 
Oplandene. 3.
Opne (Upne), Gaard i Jemteland. 758 f. 794. 813. 816.
Opstryn, se Stryn.
Opudal. 15.
Ordost. 76. 78. 154. 691 f. 792.
Orestad, Gaard (Olstad i Molands Sogn ?). 72.
Orknö. 50 f.
Orleans, Karl, Hertug af. 416.
Orm Gunnleikssön. 91.
Orm Ivarssön. 126.
Orm Skart. 26 f.
Ornis, Gaard (Urnes i Solvorn ?). 4.
Os, Gaard. 105.
Osjö i Refsund i Jemteland. 758.
Oslo. 29. 58. 61. 80 f. 104. 108. 113 f. 120 ff. 124. 136 f. 498. 500. 507 ff. 511. 515-29. 532. 534. 536-40. 545 f. 548 f. 558. 560. 566. 571 f. 598-602. 604 f. 608 ff. 612. 614. 616. 618 f. 621 ff. 625. 627. 629 f. 632 f. 662. 675 f. 782 ff. 810. 822.
Oslo Biskopper. 33. 38. 112. 114-17. 128 f. 179 f. 182. 201 (?). 498. 520 f. 610. 616. 618. 629. 633. 635 f. 685 f.
Oslo Bispegaard. 603. 685 f.
Oslo Borgermestre. 662. 782.
Oslo Bro. 515 f.
Oslo Gaarde. 29.
Oslo Kanniker. 26. 31. 57. 59. 61. 64. 71. 76 f. 131. 477 f. 676. 685 f. 698.
Oslo Kirker. 131 f.
Oslo Klostre. 3. 685 f.
Oslo Lagmænd. 662. 782. 810. 822.
Oslo Provsti. 77. 80. 124. 131 f. 136 f. 599. 604 f. 616. 629. 633. 662. 696.
Oslo Præbender. 685 f.
Oslo Raadmænd. 64. 76. 662. 782.
Oslo Raadstue. 64. 662. 822.
Oslo Skoler. 685 f.
Oslofjorden. 598 f. 601.
Oslögit i Jemteland. 732.
Osten, v. 139.
Oster. 16.
Ostfriesland, Greven af, se Enno.
Ostfriesland, Greverne af. 464.
Otberg, Gaard i Jemteland. 754 f.
Oternes. 96 ff.
Otte Anderssön Ulfeldt, se U.
Otte Gyldenstjerne, se G.
Otte (Otto), Hertug af Braunschweig-Lüneburg. 218 f. 311 f. 322 f. 326-30. 337 f. 340. 342.
Otte Krumpen, se K.
Otte Matssön (Römer). 100.
Otte Mester. 476.
Otte Stigssön. 570.
Otterdal i Raabyggelaget. 33.
Ottersjö, Gaard i Undersaker i Jemteland. 81. 762 f.
Ottor Öndssön. 81.
Oudenarde. 369 f.
Ouerbeke, Jost v. 355.
Oulai (Olavi?). 203.
Ovansjö, Gaard i Jemteland. 739.
Ove, se Aage.
Overbech, Dr. 385.
Overgaard i Jylland. 837.
Ovik i Jemteland. 707. 709 f. 717. 720. 726. 745. 748. 755. 764. 775 f. 786. 793 f. 814 f. 818.
Ovrestad (Örstad), Gaard. 123.
Oxe, Eskil. 769.
Oxe, Peder. 703 f. 768 f.
Oxeböle eller Biskopsgaard i Jemteland. 707. 772.
Oxenstjerna, Johan, Greve. 708.
Paal (Paul, Povel), Hr. 717.
Paal Anderssön. 173.
Paal Arnessön, Borger i Throndhjem. 832.
Paal de Cesis, Kardinal. 201 f.
Paal Eilifssön. 30.
Paal Eirikssön, Merkisma/edd/r. 6.
Paal Eirikssön i Volledet. 785 f.
Paal i Grönviken. 773 f.
Paal Helgessön. 832 f.
Paal Helgessön, Lektor. 326.
Paal Hemmingssön i Gautestad. 718.
Paal p. Hvitastein. 15.
Paal Ingulfssön. 808.
Paal Ketilssön i Gautestad. 836. 841.
Paal Kile. 116.
Paal Larissön. 718 f.
Paal Martinssön, Prest i Strandebarm. 69.
Paal Narvessön. 99.
Paal III., Pave. 644.
Paal Rederssön. 760.
Paal Rederssön, Borgermester i Sarpsborg. 822.
Paal#, Sadelmager. 832.
Paal Smidr. 13.
Paal Styrbjörnssön i Skaalen. 730.
Paal Tange. 19.
Paal Thorsteinssön. 127.
Paal#, Tolder, Borgermester i Veere. 248 f. 476.
Paal Ödinssön i Tossaas. 730.
[900 Navne-Register] 
Paasche, Hans Juel. 127.
Palant, Johan v., Statholder i Jülich. 224 f.
Palermo, Erkebiskoppen af, se Carondeletus.
Par, Jord i Korsbrekke Sogn p. Söndmöre. 815.
Paris. 211. 278. 473.
Paulus Petrus Kempe, se K.
Pawels v. d. Weken. 294 f.
Pelle Pederssön. 638.
Pels v. Busch. 412.
Pels, Cornelius. 476.
Pering (Bering?). 401.
Persien. 629.
Peter (Peder, Per). 828.
Peter Anderssön. 67. 715 f. 808.
Peter Anderssön i Dödre. 748 f.
Peter Anderssön i Festad. 727 f. 749. 811 f.
Peter Anderssön i Gerde. 738. 752. 770.
Peter Anderssön, Lagmand i Tunsberg. 662. 698. 768.
Peter Anderssön, Prest i Fjelberg. 805 f.
Peter Anderssön i Nordland. 760 ff.
Peter Anundssön. 717.
Peter Bagge, se B.
Peter p. Bakke. 790.
Peter Bernhardssön, Mag. 129.
Peter Bild. 810 f.
Peter i Byn. 735. 738. 752. 773.
Peter Claszon Gramon. 753.
Peter Ellefssön. 737.
Peter Endridssön. 842.
Peter Erikssön i By. 798.
Peter Erikssön i Skede. 773.
Peter Erikssön i Vaglem. 725.
Peter Erikssön i Öiesjö. 791.
Peter Erssön (Erikssön), Lensmand. 846.
Peter i Fjale. 751.
Peter i Flatmo. 832.
Peter Fönbo, Borgermester i Oslo. 662.
Peter Gjordssön i Berge. 742.
Peter i Granbode. 795.
Peter Gudleikssön. 83.
Peter Gunnarssön. 699. 808.
Peter Gunnarssön i Hogstad. 789 f.
Peter i Hakaaseng. 67.
Peter Hallvardssön. 55.
Peter Hans (Hanssön?). 351.
Peter Hanssön Litle, se L.
Peter Helgessön i Hardskaga. 777.
Peter Hemmingssön. 846.
Peter Herlofssön, Lagmand i Oslo. 662.
Peter Hoffdanck, Maler. 129.
Peter Hollænder. 470.
Peter Huitfeldt, se H.
Peter Jakobssön. 821.
Peter Jakobssön i Dille. 771.
Peter Jenssön, Student. 324. 326.
Peter Jenssön i Valne. 711 f. 726 f. 752.
Peter Jonssön. 714. 827.
Peter Jonssön i Gillestad. 728.
Peter Jonssön i Kraakevaag. 734.
Peter Jonssön, Landsfoged i Viken. 109.
Peter Jonssön, Prest i Refsund. 683. 714. 731. 758 f.
Peter Jonssön i Viken. 746. 750.
Peter Ketilssön i Döving. 710 f. 751. 758 f. 814.
Peter Ketilssön i Uttersö. 712.
Peter Kjeldssön i Andresö. 804.
Peter, Kobberslager. 102.
Peter Larenssön i Berön. 798.
Peter i Lassebyn. 732.
Peter i Lekaasen. 814.
Peter Lykke. 180. 589.
Peter i Malgaas. 67.
Peter Martinssön. 704.
Peter Martinssön, Christiern II.s Tjener. 149 f. 194 f.
Peter Michelssön. 807.
Peter i Mjösjö. 816. 829.
Peter i Mordvik. 67.
Peter Nicolai (Nilssön), kgl. Secretaire. 129.
Peter Nilssön, Hr. 70.
Peter Nilssön i Aalestad. 793.
Peter Nilssön Grib, svensk Rigsraad. 588 f.
Peter Nilssön i Krok. 737 f.
Peter Nilssön, Prest i Slidre. 684.
Peter Nilssön p. Selsnes. 733.
Peter Olafssön. 66. 131. 691. 694. 736. 816.
Peter Olafssön i Monstad. 756.
Peter Olssön i Opetand. 715.
Peter Olssön i Röden. 761.
Peter Olssön i Sallum. 773.
Peter Olssön, Tömmermand. 717.
Peter Olssön i Undrem. 723.
Peter Oxe. 703 f. 768 f.
Peter Paalssön i Thorp. 683. 720. 794.
Peter Perssön i Dille. 771.
Peter Perssön i Festad. 727. 748. 750.
Peter Perssön p. Kingstad. 723 f. 732 f. 752.
Peter Peterssön. 12 f.
Peter Peterssön, Ridder. 12.
Peter, Prest i Refsund. 67.
Peter, Prest i Ströby. 834.
Peter, Prest i Viken. 718.
Peter Prip, Raadmand i Oslo. 662.
Peter p. Raste. 820.
Peter Raymynde. 522.
Peter Salmundssön. 181.
Peter p. Sandvin. 12 f. 18.
Peter Saxessön. 822.
Peter Sigurdssön. 24.
Peter Sigurdssön i Djupevaag. 734.
Peter Simonssön i Grefte. 844 f.
Peter Skram, se S.
Peter Skriver. 661.
Peter Smid. 77.
Peter i Stafre. 753.
Peter i Stakkeris. 725. 759. 763. 773. 794.
Peter Stenssön i Aalestad. [901 Navne-Register]  716. 738. 763. 771.
Peter Stenssön p. Volstad. 804.
Peter Stub, se S.
Peter Störle, Væbner. 695 f.
Peter Sundvidssön i Krokum. 785.
Peter Svenske. 130.
Peter Svenssön, Lagmand i Viken. 154.
Peter Thofessön. 712.
Peter Tholöfssön. 787.
Peter Thomessön, Lagmand i Jemteland. 719.
Peter Thoressön. 702.
Peter Thorgotssön. 748.
Peter Thorgotssön i Bleka. 727. 763.
Peter Thorstenssön i Berg. 770.
Peter Thorstenssön, Lensmand. 809.
Peter Tofte, Lensmand. 702.
Peter Unissön. 88.
Peter v. d. Walle, Borger i Antwerpen. 344.
Peter Yrjanssön i Hof. 728. 745. 748 f.
Peter Öfastessön i Kelin. 723. 733. 764. 794.
Peter Östenssön p. Edit. 798.
St. Peters Kirke i Borgund. 2.
St. Peters Kirke i Vedö i Romsdalen. 2.
St. Peters Kloster i Lund. 681.
St. Peters Sogn i Rendalen. 698 f.
Peter v. Höll, Skib. 178.
Pfennig, Kort. 520. 522. 671.
Philip, Biskop af Utrecht. 286. 410. 412.
Philip (Philippus) Gudthormssön. 95.
Philip, Landgreve af Hessen. 231 ff. 638. 640. 645 f.
Philip Souastre, se S.
Pieter Alamire, Mester. 428.
Pigen im Main (Bingen?). 207.
Plancken (Blancke), Johan, Mag., Mönsterskriver. 171. (Jfr. B.)
Plawnitz, Hans Edler v. d. 421 f.
Plettoen, Gaard i Eggedal. 101.
Plymouth. 225. 229.
Podebusk, Klaus Pribberssön. 643.
Podebusk, Predbjörn. 589.
St. Pol, Greven af. 461. 463.
Polen. 377. 428.
Polle, Herman. 297.
Pomgarter, Hans. 436 f.
Pommerske Stæder. 629.
Pompejus Occo., se O.
Ponicke. 673.
Ponterabi (Fuenterrabia?). 211.
Poppenrytter, Johan. 476.
Portugal. 264.
Potsdam. 221.
Potter, Villem. 151 f.
Powisch, Henrik. 425 f.
Powisch, Wolf. 414. 416. 418. 580. 584.
Prag. 421.
Prat, Loys de. 212. 214. 229.
Predbjörn Podebusk. 589.
Prestebolet i Flaa Sogn. 103.
Presthus, Gaard i Spangereids Sogn. 702.
Preussen, Preussere. 385. 531. 534.
Priip, Peder, Raadmand i Oslo. 662.
Pronstorp. 660.
Pros Lauritssön, Lagmand i Oslo. 810. 822.
Provence. 278.
Prædikebrödrene i Bergen. 3. 38.
Prædikebrödrene i Oslo. 3.
Pucci, Lorenzo, Kardinal. 202.
Pungaklove ved Holmestrand. 68.
Purgsdorff. 410.
Pyckert, Ludvig, Skipper. 282.
Pylle v. Ammesfort. 412.
Pöske, Folmer. 834.
Pöske, Markvard. 834.
Quatuor sanctorum, Kardinal af. 174.
St. Quentin. 463.
Qvislan i Vemdal. 713.
Raabyggelaget. 47. 544. 564.
Raateseter, Gaard i Söndreluten p. Söndmöre. 847.
Rabön i Liknes. 787.
Radgerd p. Berg. 817.
Radgerd i Monstad, Hustru. 724 f.
Radgerd Olafsdatter i Nylend. 799.
Radgerd Olafsdatter i Otberg. 754 f.
Rafnaas, Gaard i Thröndelagen. 2.
Rafos i Liknes Sogn. 786 f.
Rafund i Jemteland. 707. 734 f. 785 f.
Ragnhild Alfsdatter. 14.
Ragnhild Björnsdatter. 823.
Ragnhild Eriksdatter. 93.
Ragnhild Gudbrandsdatter. 67.
Ragnhild Nikolasdatter. 42.
Ragnhild Pedersdatter. 822.
Ragnhild, Unnas Datter. 15.
Ragvald (Ravald). 754 f.
Ragvald i Hjerup. 712.
Ragvald, Sira. 106.
Rake, Gaard i Olden. 16 f.
Rakkestad. 118. 120. 127. 495 f. 822.
[902 Navne-Register] 
Rakosch, Flod i Ungarn. 381.
Ralf, se Rolf.
Ramfred Jönsdatter af tre Roser. 98.
Ramnes Sogn i Jarlsberg. 702.
Ramstad, Gaard i Spjotaberg Sogn. 74.
Randenrot, Melchior de Germanias Svoger. 446. 453.
Rantzow, Hr. Johan. 416. 503. 506. 580. 584.
Rantzow, Melchior. 504.
Ranni (Ragndid) Nilsdatter. 817.
Ranveig Eilifsdatter. 42.
Ranveig Thorbjörnsdatter. 78 f.
Ranveig, Thore under Lids Hustru. 13 f. (Jfr. Ronnog.)
Rasmus i Svenstad. 755.
Rasmus Thorstenssön i Ferevaag. 845.
Raste, Rasten, Gaard i Jemteland. 743. 820.
Rathenow. 274. 276.
Rattelsdorff. 208.
Ratzeburg, Biskoppen af, se Bergmeier.
Rauen. B. Ed. 337.
Ravensberg, Albret. 503.
Ravensburg. 226 f. 234.
Raymynde, Peter v. 522.
Reckenberg, Ernst v. 171 f.
Reer Anderssön. 802 f.
Reer Brönilssön. 802.
Reff, Hans, Biskop i Oslo. 498. 520 f. 610. 616. 618. 629. 633. 635 f. 685 f.
Refsund i Jemteland. 66 f. 86. 683. 710 f. 714. 729. 731. 739. 747 f. 751. 758 f. 786. 791. 813. 816-19. 828. 835. 843 f.
Refsvelle (Rosvold i Lexviken?). 2.
Regenmortel, Hans (Jan) v., Skrædder, 765. 823 f.
Regensburg. 191. 587 f.
Reidar Eindridssön. 55.
Reidar i Genvalla. 96.
Reidar Haraldssön. 705.
Reidar Nilssön p. Bleke. 820.
Reidulf Hallvardssön. 76.
Reidulf Od . . . 39.
Reidulf Simonssön. 99.
Reidulf Thoressön. 31.
Reidulfsthveit, Gaard. 13 f.
Rein, lille. 734.
Rein Kloster. 2.
Reinert v. Hederstorp, se H.
Reinharter, Jakob, Kantsler. 398.
Reinholt Jonssön, Borger i Skiden. 682.
Reipholt (Reykholt), Gaard i Eidsvold. 19 f.
Rekvik, Gaard i Hardanger. 106.
Remme, Gaard i Spangereids Sogn. 83.
Remmeland, Gaard og Sogn p. Indland (nu Romeland i Baahuslen). 792.
Remo, Gaard i Jemteland. 800 f.
Rendalen. 698 f.
Resen (Reise i Opdal Sogn i Söndhordland?), Gaard. 845.
Ressem (Rigesum), Gaard i Haaböl Sogn. 789.
Rettedal, Gaard i Hylje Sogn. 697 f.
Reux, Herren af. 429.
Reyolt, Gaard i Jonstrup Setting. 681.
Rhin. 227.
Ribe. 153. 173. 535. 567. 589.
Rikard (Rikall) i Onsal. 738. 785. 830. 836.
Rikheims Kirke i Sogn. 10.
Rincon, Anton de. 428.
Rind, Rinden, Gaard i Jemteland. 714. 747. 791.
Rindal, Gaard i Öyer Prestegjeld. 650 f.
Ringsaker. 88. 94. 267.
Rise, Gaard i Jemteland. 724. 738. 753. 785. 794. 828. 831.
Rissen, Gaard i Offerdal Sogn i Jemteland. 817.
Rissetangen p. Ringsaker. 94.
Rist, Jonas, Prest i Ullensaker. 35. 57. 61. 71. 128. 734.
Rista, Gaard i Undersaker. 799 f.
Roald Thordssön. 72.
Robert Barton. 258.
Rockedal (Rekdal i Vestnes?). 3.
Rochow, Jakob v. 139.
Rod, Thord. 656.
Rodgeir Esbiörnssön, Prest p. Eidsvold. 57. 59.
Rodgeir Hallvardssön. 128.
Rodgeir Thorolfssön. 83.
Rodstad (nu Rogsta) i Hakaas Sogn i Jemteland. 709 f. 749 f.
Roe Gunnarssön. 78.
Roggen (?). 406.
[903 Navne-Register] 
Roggendorff, Willom v. 369 f. 465 ff.
Rolf Alfssön. 127.
Rolf Oleifssön. 121 f.
Rolf (Ralf) i Rise. 831.
Rolf Thorleifssön. 49.
Rollag i Numedal. 684. 691. 736.
Rom. 174. 179 f. 183. 201. 337.
St. Rombauts Kirke i Mecheln. 465 f.
Romerike. 20. 29. 35 f. 57 f. 60. 71. 478.
Romsdal. 4.
Ronnog (Ranveig). 77.
Ropeneset i Refsund i Jemteland. 748.
Roraw. 394.
Rosbol, Gaard i Jemteland. 727. 747. 773. 813. 830. 836.
Rosenkrantz, Erik. 805.
Rosenkrantz, Gotskalk Erikssön. 334 f. 353. 369 f. 383. 420. 456 f. 462. 468 f. 478.
Rosenkrantz, Hr. Oluf. 590.
Rosensværd, Sigurd Sjofarssön. 55.
Rosenvinge, Henrik Mogenssön, Borgermester i Helsingör. 834 f.
Roser, af tre, Alf Knutssön. 662 f.
Roser, Jens Knutssön. 662 f.
Roser, Johan Knutssön. 662.
Roser, Knut Alfssön. 109.
Roser, Knut Jenssön. 662.
Roser, Laurents Knutssön. 662.
Roser, Fru Ramfred Jönsdatter. 98.
Roser, Thure Jönssön. 113 ff. 505.
Roskilde. 33 f. 50 f. 119 f. 180. 265. 834 f.
Rossaland, Gaard i Vikör. 12-15.
Rossevik, Gaard i Fossan Sogn i Ryfylke. 697.
Rostock, Rostockere. 113. 518. 531. 533. 535. 629. 642 f.
Rotenburg. 480 f.
Rud, Fru Anna Jörgensdatter. 109.
Rud, Knut. 497.
Rud, Gaard p. Eker. 68.
Rude. 10.
Rudgaard. 652.
Rumdal, Gaard p. Stranden. 2.
Runamansseter, Gaard i Eggedal i Sogn. 49.
Rund (Rud)?, Gaard p. Söndmöre. 3.
Runnin (Runden i Nes Sogn p. Romerike). 20.
Rustung, Christopher Throndssön. 625 ff.
Ruwen (Rügen?). 265.
Rydindit p. Langeland. 119.
Rykkin, Gaard i Öystusyn. 106.
Ryschen (Ryhena)?, Gaard i Thröndelagen. 2.
Ryssel (Brüssel?). 271.
Rætan, Gaard i Jemteland. 809 f.
Rödbo Sogn i Baahuslen. 640.
Röde i Alsen Sogn i Jemteland. 718.
Rödefoen (Romfo i Sundalen). 689.
Rödeklev i Spydeberg Sogn. 84.
Röden, Gaard i Jemteland. 723 f. 761.
Röden (Rödön), Sogn i Jemteland. 718. 723. 733. 763. 771. 790 f. 794. 844.
Rödestad, Rödstad, Gaard i Jemteland. 721. 741. 763.
Rödling, Anders. 127.
Rödsten, Delesmærke i Rakkestad. 127. (Römer), Fru Ingerd Ottesdatter. 618 f. 653 f. (Römer), Hr. Otte Matssön. 100.
Rönesdal i Liknes Sogn. 786 f.
Rönninge, Gaard i Rödbo Sogn, Hisingen. 640.
Rönnow, Hr. Nils, Marsk. 70.
Rör i Ringsaker. 63. 267 (?).
Rördal Skibrede p. Vestfold. 125.
Röreholmene i Nes Sogn i Jemteland. 727. 773 f.
Rösem. 266.
Röydenes. 57. 59.
Röynstrand. 8 f.
Sachsen. 199. 212. 672. 674 f.
Sakkekjær p. Ordost. 692.
Sakulf Hallvardssön. 55.
Sale, Salem, Sallum, Gaard i Jemteland. 727. 738. 773.
Salling i Jylland. 681.
Salm, Niklas v., Greve. 381.
Salmund Thorgeirssön. 129 f.
Salmundrud, Gaard i Eidsbergs Sogn. 721.
Salsaaen, Gaard i Jemteland. 710. 818.
[904 Navne-Register] 
Salve Gamalssön. 22 f.
Samson Erlingssön. 82.
Samson, Skib. 666 f.
Sand Sogn i Odalen. 116.
Sandager i Skaane. 769 f.
Sande, Gaard i Borre Sogn. 125.
Sande Hestegaard. 647.
Sande, Gaard i Jemteland. 67. 727 f. 748. 756 f. 773. 811.
Sande Sogn i Jarlsberg. 125.
Sande Ödegaard i Jemteland. 843.
Sanden Gaard i Sand Sogn i Odalen. 116.
Sandenes i Refsund i Jemteland. 758 f.
Sander, Severin. 470.
Sandshverv. 31. 87. 675 f. 692 f. 695. 829.
Sandvatn i Hoflands Sogn i Eggedal. 94 ff.
Sandvin, Gaard i Vikör. 12-15. 18.
Santander. 225.
Saragossa. 251.
Sarbre, Skib. 214.
Sarpsborg. 663 f.
Sarpsborg Borgermester. 822.
Saudlands Sogn. 91.
Saure (Söre), Gaard i Lit i Jemteland. 777. 846.
Saurebygden i Baahus Len. 109.
Saxe Kolbenssön. 789.
Saxou (Sakshaug, Gaard p. Inderöen). 89.
Scepper, Cornelius. 241. 262 ff. 269-73. 298. 369 f. 427 f. 444 f. 447-52. 454-61. 472 ff. 492.
Scheping (Skeping), Henrik. 636 f. 659 f.
Schimmel, Jörgen. 504. 519. 548. 557.
Schmalkalden. 421.
Schmideburg. 372 f.
Schorndorff. 171.
Schragen, Jakob. 406.
Schulenburg, Christoph v. d. 659 f.
Schulte, Johan. 643.
Schweidnitz. 378 ff. 384. 386. 392 f.
Schwerin. 402. 413-19. 437 f. 445 f. 484. 486. 490.
Schönberg, Antonius v. 247 f.
Schönberg, Hans v. 137 ff. 150. 160 f.
Schönberg, Nikolaus, Erkebiskop af Capua. 203. 255.
Segeberg. 140.
Sehested, Henike. 580. 584.
Sekvegen (Skouegen), Gaard i Thröndelagen. 1 f.
Selboden, Gaard i Thröndelagen. 2.
Sellisdal (?). 754.
Selsnes i Stjörn. 733.
Selsvid, Gaard i Jemteland. 731. 778 ff. 804 f.
Sem (Kongssem), Gaard ved Tunsberg. 698.
Sem, Gaard i Jemteland. 741.
Senning, Gaard i Elftelöt Sogn. 693. 695.
Seraphin de Taxis. 492.
Serepsland. 44 f.
Sesse, Ludovicus de Cordua, Hertug. 201.
Seter, Gaard i Herjedalen. 722.
Seter i Jemteland. 791. 795.
Setre, Gaard i Opdal (Tysnes). 845.
Sevat Hallvardssön. 103.
Sevat (Sevast) i Tavelnes. 108.
Sevat (Sevast) i Södvik. 747. 816. (Jfr. Sighvat).
Severin (Söfren) Botolfssön. 702.
Severin, Bundtmager, Raadmand i Oslo. 662.
Severin Kiil. 500 f. 530.
Severin Norby, se N.
Severin Sander. 470.
Sevilla. 268.
Sforza, Frantz, Hertug af Mailand. 203. 463.
Side, Gaard i Ovik Sogn i Jemteland. 726. 775. 821.
Sigbrit Willoms. 157. 701.
Sighvat Olafssön, Sira. 37. (Jfr. Sevat).
Sigismund I., Konge af Polen. 378. 428.
Sigmund p. Aasgaard. 10.
Sigmund Saxbjörnssön. 47.
Sigmundsstad, Gaard p. Veldre. 88.
Sigrid i Aangestad. 716.
Sigrid, Hallads Hustru. 14.
Sigrid Larensdatter. 753.
Sigrid Nikolasdatter Galde. 52.
Sigrid Sigurdsdatter. 24 f.
Sigrid Thorbjörnsdatter. 72 f.
Sigrid Thoresdatter. 13 f.
Sigurd (Sigvard, Sjurd). 36. 89.
Sigurd i Aasum. 814.
Sigurd Arnessön. 42.
Sigurd Arnfinssön. 43.
Sigurd Asbjörnssön. 829.
Sigurd Audunssön. 35.
Sigurd i Au [905 Navne-Register]  krust. 24.
Sigurd Baardssön. 88.
Sigurd Björnssön, Biskop af Stavanger. 79.
Sigurd Björnssön, Chorsbroder i Oslo. 64.
Sigurd Björnssön i Kingstad. 732. 752.
Sigurd i Bode. 777.
Sigurd Einarssön i Kroke. 791.
Sigurd Eirikssön. 77 f. 102.
Sigurd p. Gjörven. 6.
Sigurd Gregerssön i Nekstad. 773.
Sigurd Gunnarssön. 68 f.
Sigurd Haller. 6 f.
Sigurd i Heglid. 715. 725. 773.
Sigurd p. Hexeim. 75.
Sigurd, Sira Jardars Fader. 14.
Sigurd Jonssön, Raadmand i Oslo. 662.
Sigurd Jonssön til Söreim, Hr. 181.
Sigurd Ketilssön. 36.
Sigurd Kolbeinssön, Kongens Ombudsmand. 27.
Sigurd Nikolassön. 24.
Sigurd Nilssön. 705 f. 757.
Sigurd Olssön i Finnes. 791.
Sigurd Ormssön. 25. 28.
Sigurd Perssön i Aspaas. 723. 795.
Sigurd i Rodstad. 709 f.
Sigurd i Rödstad. 763.
Sigurd i Seter. 795.
Sigurd Sighvatssön. 37.
Sigurd Sigurdssön. 84.
Sigurd Sjofarssön Rosensværd. 55.
Sigurd, Skrædder. 828.
Sigurd p. Solbjörg. 14.
Sigurd Sveinssön. 77 f.
Sigurd Thordssön. 71.
Sigurd Thoressön, Prest i Kinservik. 45.
Sigurd Thorkelssön p. Hedemarken. 754.
Sigurd p. Thorsnes. 12.
Sigvor Engelbrektsdatter. 705 f.
Sile, Gaard i Jemteland. 762. 785.
Silfest Eilifssön. 37.
Silje, Gaard i Röden i Jemteland. 771.
Sillarvaag (Selvaag i Saude Sogn p. Söndmöre?). 2.
Sillebakke, Gaard i Jemteland. 793.
Simon i Bode. 777.
Simon i Djupevaag. 885.
Simon Erikssön. 697.
Simon Eskilssön. 691. 696.
Simon Hermanssön. 120.
Simon Ivarssön. 9.
Simon Ivarssön, Chorsbroder i Bergen. 6. 9 f. 17.
Simon Jakobssön, Raadmand i Bergen. 767.
Simon Jonssön, Chorsbroder i Oslo. 57. 59. 61.
Simon, Lensmand. 78.
Simon p. Mjellem. 819 f.
Simon Nilssön i Grefte. 724.
Simon p. Side. 775. 821.
Simon Styrbjörnssön i Skaalen. 730.
Simon Thorsteinssön. 786 f.
Sinberg, Gaard i Nes Sogn i Jemteland. 726 f. 774. 799.
Sinesin (Sönnesyn i Fet Sogn, Hafslo). 107.
Sisil, se Cicila.
Sjurd, se Sigurd.
Sjælland. 187. 498. 501 f. 504. 607. 637. 703.
Sjö, Gaard i Jemteland. 740.
Skaalen, Gaard i Klöfsjö i Jemteland. 730 f.
Skaane. 497 f. 501-5. 570. 608. 622. 629. 642 f. 681. 768.
Skaare Sogn p. Karmöen. 845.
Skadenes i Sogn. 107.
Skafse Sogn i Thelemarken. 126.
Skara. 112. 116 f.
Skarde, Gaard i Eggedal. 101 f.
Skarpegerde, Gaard i Jemteland. 738.
Skarsebo, Gaard i Baahus Len. 640.
Skaun Skibrede. 118. 120. 122. 495 f.
Skede, Gaard i Hakaas i Jemteland. 726. 773.
Skeid, Gaard i Vikör. 12-15.
Skellerup, Dr. Jens, Superintendent. 805.
Skeresarf, Gaard p. Lom. 53 f.
Skerling, Hans, Borger i Leipzig. 391.
Skerven, Gaard i Hems Sogn. 647.
Skibdrette, Fiske i Thelemarken. 126.
Skiden. 21 ff. 26. 40. 57. 80 f. 85. 104. 117 f. 633. 682. 687 ff. 699. 701. 738. 810. 837.
Skiden Borgere. 682.
Skiden Gaarde. 682.
Skiden Lagmænd. 682. 810.
Skiden Raadstue. 81. 85. 104. 689. 810.
Skidesyssel. 21. 23. 32 f. 44 f. 57. 65 f. 679 f. 701. 824 ff.
Skikkelstad, Gaard i Vardal. 73.
Skinckel, Morten. 497.
Skjeberg Len. 544. 564.
Skjeberg Sogn. 111 f.
Skjerven, Gaard. 693 f.
Skjolethorp i Utenskogs Fjerding. 495 f.
Skjörthorp, Gaard i Rakkestad. 822.
Skodborg, Georg (Jörgen). 202.
Skodje p. Söndmöre. 2.
Skofterud, Gaard i Eidsberg Sogn. 721.
[906 Navne-Register] 
Skogerende (nu Skogrem) Skov i Spydeberg Sogn. 84 f.
Skogrim, Ödegaard i Opdal. 123.
Skore, Gaard i Refsund i Jemteland. 747 f. 816.
Skorer p. Eker. 661.
Skorpestad, Gaard i Jemteland. 820.
Skorvedal, Gaard i Saudlands Sogn. 91.
Skotland, Skotter. 4. 146. 354. 375. 386. 407. 685.
Skram, Christiern. 401. 410. 412.
Skram, Jörgen til Tjele. 847.
Skram, Hr. Peder. 510. 529-33. 537. 566 f. 679 ff. 824 ff.
Skramstad (Skraamestö), Gaard i Herlö Sogn. 16.
Skrauthvals Sogn. 659.
Skrikestad, Gaard i Fodens Sogn. 702.
Skröiverud, Gaard. 56.
Skume, Lasse. 113.
Skylestad, Gaard i Opstad Sogn i Odalen. 55.
Slagns Sogn p. Vestfold. 68.
Slandrung (Slandrom i Sunde), Gaard. 712 f. 742 ff. 750. 798.
Slesvig. 184. 579 f. 582 f. 585. 587.
Sletberg i Land. 43.
Slettebakke paa Ordost. 692.
Slidre. 684.
Slinde, Gaard i Sogn. 19.
Slyngstad, Gaard p. Söndmöre. 1.
Smedsaasen (Smidsås), Gaard i Näskott Sogn i Jemteland. 717 f. 723 f. 751 f.
Smid Eirikssön, Hr. 6 f.
Smidstad, Gaard i Jemteland. 765 f.
Snell, Johan, Foged. 102.
Snepart, Kracht. 288 f.
Sofie Krummedige, se K.
Sogn. 3 f. 10. 19. 107 f. 496 f. 657.
Sognestrand. 50.
Solberg, Gaard p. Eker. 51 f. 99 f. 122 f. 125. 705 ff. 757 f. 768.
Solberg, Gaard i Gausdal. 54.
Solberg, Gaard i Hardanger. 106.
Solberg, Gaard i Skjeberg Sogn. 111.
Solbjorg, Gaard. 14.
Soldan, Hr. 453.
Sollerud, Gaard (i Eidanger?). 44.
Soluerne, (Solvorn?) i Sogn. 108.
Somme, Flod i Frankrig. 278.
Sonnewald. 298. 307. 382 f.
Sortebrödregade i Ribe. 153. 173.
Sortebrödrekloster i Oslo. 685 f.
Sorte Jagt, Skib. 533.
Sorö. 589. 661.
Souastre, Jomfru. 461 f. 466.
Souastre, Philip, Prins Hans´s Hofmester. 334. 448 f. 463. 466. 474.
Spaane (Spone), Gaard i Heggen Sogn p. Modum. 695.
Spangereids Kirke og Sogn. 83. 85 f. 93. 100. 702.
Spanien, Spaniere. 177. 211 ff. 226. 228. 230. 250. 253. 255 f. 262 f. 271. 277 f. 416. 428 ff. 450. 454-57. 460 f.
Spansholevje i Eidsberg Sogn. 722.
Sparre, Aage Jepssön, Electus til Lund. 202. 501. 503. 681.
Sparre, Lars Siggessön. 654.
Sparre, Maurits. 503.
Speier. 343. 352 f. 443.
Spes, Christiern II.s Brevförer. 235.
Splid, Jens, Væbner, 657 f. 669 f. 698.
Sproteid i Jemteland. 719. 738. 785 f. 807 f. 820.
Spydeberg Sogn. 74. 84.
Stade i Nordtydskland. 425.
Stadheim Fiskehöl og Gaard i Sunelven p. Söndmöre. 181.
Stadheim, Gaard i Korsbrekke Sogn p. Söndmöre. 815 f.
Stadsbygden. 733 f.
Stafenes, Gaard i Jemteland. 747.
Staffan Björnssön p. Faaker. 814 f.
Staffan (Steffen) v. Stein. 396.
Staflheim, Gaard i Fiskum Sogn. 31 f.
Stafre, Gaard i Jemteland. 95 f. 719. 745 ff. 753. 807. 814. 816 f. 831.
Stake, Maurits. 709.
Stakkeris, Gaard i Jemteland. 725. 760. 763. 773. 794.
[907 Navne-Register] 
Stale Sogn paa Ordost. 692. 792 f.
Stangenes, Gaard. 640.
Staure, Gaard i Jemteland, se Stafre.
Staurin, Gaard i Nedstryn Sogn. 5.
Stavanger. 79.
Stavanger Biskopper. 79. 85 f. 92. 345.
Stavanger Klostergaard. 806 f.
Stavanger Raadstue. 807.
Stavanger Stift. 806 f.
Stave i Aals Sogn i Hallingdal. 495.
Stavernes, Gaard i Jemteland. 816.
Stedingk, Wilcken, Junker. 504. 517. 519 f. 522 f. 529-33. 537. 548. 557. 566 f. 602.
Stegentin, Georg (Jörgen). 260 f. 265 f. 273. 285. 289 f. 297 f.
Steier. 674.
Steiermark. 381.
Stein Evindssön (Öndssön). 44. 67.
Stein i Hylje. 766.
Stein Jonssön. 719.
Stein Jonssön i Gardamber. 730.
Stein i Kaxaas. 738.
Stein Matssön. 719.
Stein Mortenssön i Monstad. 724 f. 738.
Stein Olssön, Lagmand i Jemteland. 810. 813 ff. 817. 828.
Stein Sigurdssön i Verköen. 716.
Stein Öndssön. 44. 67.
Stein, Steffen v. 396.
Stein, Gaard i Vikör. 12-15.
Steinar Björnssön. 32.
Steinar Ordrekssön. 5.
Steinar Thorgerssön. 736.
Steinerud i Spydeberg Sogn. 84.
Steinfinn Viljalmssön. 65.
Sten Sture, se Sture.
Stenalt i Jylland. 837. 846.
Stenbock, Gustav Olssön. 654.
Stenborch, Jeronymus v. 153.
Stenby, Gaard i Björnlands Sogn i Baahus Len. 709.
Stene, Gaard (p. Frosten?). 89.
Stenhage. 29.
Stenkirke Sogn p. Thjörn. 792.
Stenset, Gaard i Eggedal. 94. 96. 101.
Stensgaarden i Frösö Sogn i Jemteland. 807 f.
Stensrud, Gaard i Land. 42 f.
Stenviksholm. 689.
Stercke, Gerhard. 315 f. 448. 470.
Sternberg. 403. 406. 419. 436.
Stettin. 629.
Steynkeller, Hans. 139.
Stig Bagge. 665.
Stille Violssön. 787.
Stimning. 121.
Stjörn (Skjören) p. Örlandet. 733.
Stockholm. 67. 115. 647 f.
Stokke, Gaard i Jemteland. 820.
Stokke i Spangereids Sogn. 100. 702 f.
Stomnegerd, Gaard i Jemteland. 799 ff.
Storbek, Frederik, Munk. 52.
Stordal i Baahus Len. 802.
Stralsund. 518. 531. 533. 535. 642 f.
Strand. 12.
Strand Sogn i Ryfylke. 79.
Strandebarm. 69. 106.
Stranden p. Söndmöre. 2.
Strandvik. 658.
Stryn i Nordfjord. 5. 16.
Ströby. 834.
Ström, Gaard i Baahus Len. 98.
Stub, Peder. 324. 326. 347. 481. 494.
Stubebönder i Kullen i Halland. 681.
Sture, Sten (den ældre). 109 f.
Sture, Sten Svantessön. 113.
Sture, Svante til Ekesjö. 636 f. 648 f. 655 f.
Sture, Svante Nilssön. 109 f. 112-17.
Stygge Krumpen, Biskop til Börglum. 531. 534 f. 589. 643.
Styr, Sira p. Höyland. 57. 59.
Stödle, Gaard i Skaare Sogn. 845.
Störle, Peder, Væbner. 695 f.
Sudreim. 57 f. 61.
Sudvig i Lofoten. 2.
Suere, Gaard i Jemteland. 785.
Sukkerud, Gaard. 3.
Suledal Skibrede i Ryfylke. 47.
Sunby Skov i Spydeberg Sogn. 84 f.
Sund, Gaard i Jemteland. 740. 747.
Sund i Krödshered. 121.
Sundalen. 689.
Sundalen, Gaard i Opstryn. 6.
Sunde, Gaard i Jemteland. 750. 791. 843.
Sunde, Gaard i Nedstryn. 5 f.
Sunde Lagthing i Jemteland. 743 f.
Sunde Sogn i Jemteland. 682. 712 f. 715 f. 718. 720. 742. 797. 799. 804.
[908 Navne-Register] 
Sundnes, Gaard. 817.
Sundsby i Baahus Len. 792. 802. 846.
Sundsjö Sogn i Jemteland. 108.
Sunelven Sogn p. Söndmöre. 181. 815.
Suni Jakobssön. 42.
Sunniva Eilifsdatter. 37.
Surby, Gaard i Jemteland. 821.
Surendalen. 103.
Svante Sture, se Sture.
Svarthals(?). 3.
Svartsheim. 735 f.
Svartsjömyren i Jemteland. 742 f.
Svarttjernmyr i Monsaaskoven i Jemteland. 713.
Svarvstad Sogn. 68. 653.
Svavasand (Svasand), Gaard i Jondal Sogn. 106.
Sveen i Söndhordland. 845.
Svein. 13.
Svein Anderssön i Döving. 711. 758 f.
Svein Andotssön. 45. 66.
Svein Arnbjörnssön, Prest p. Gjerdrum. 57 f. 61.
Svein Arnessön. 13.
Svein Asmundssön i Ström. 98.
Svein Baardssön. 15.
Svein p. Björke. 13.
Svein Björnssön, Kannik i Bergen. 45.
Svein Erikssön i Vestanbek. 735.
Svein Grelssön. 799 f.
Svein Hallvardssön. 13.
Svein i Haug. 127.
Svein Iverssön. 806 f.
Svein Jonssön. 181.
Svein Karlssön i Tossaas. 809. 814.
Svein Ketilssön. 737.
Svein Knutssön, Raadmand i Oslo. 662.
Svein i Marseter. 828.
Svein i Nordanberg. 752. 772.
Svein Olufssön. 4.
Svein Ondottessön. 45. 66.
Svein p. Rossevik. 697.
Svein Sefrenssön. 804.
Svein Sigurdssön. 17.
Svein p. Stein. 13 ff.
Svein Thoressön, Lensmand. 842.
Svein Thorgerssön. 13 ff.
Svein Thorgotssön i Gillestad. 748.
Svein (dvs Morten) Thorkelssön. 98.
Svein i Thorsaas. 714.
Svein i Tjernaas. 777 f.
Svein i Utby. 67.
Svein p. Öystusyn. 12.
Sveinung i Ringsaker. 94.
Svendborg. 652.
Svensaas, Gaard i Jemteland. 710. 728. 776.
Svenskerud (for Sukkerud). 3.
Svenstad, Gaard i Jemteland. 755.
Sverige, Svensker. 4. 34. 101. 109 f. 112. 143. 175. 179 f. 188. 385. 497. 501 f. 504 f. 533. 602 f. 686 f. 708 f. 753. 786. 835.
Sveyne, Gaard i Lom. 82 f.
Svide, Gaard i Sveen. 845.
Sviggom, Gaard i Sogn. 107.
Svindal, Gaard i Jemteland. 759 f.
Svort, Olaf, Foged. 664 ff.
Synsteby, Gaard i Ringsaker. 94.
Synstevand i Nore. 684.
Szebaw (Sæby i Jylland?). 505.
Sæbö i Hjörundfjord p. Söndmöre. 1.
Sæle, Gaard i Jemteland. 785.
Sælebo i Herjedalen. 88.
Sæve Sogn i Baahus Len. 709.
Södergaard, Gaard i Jemteland. 715. 795 f. 813. 821.
Södervik, Södvik, Gaard i Jemteland.
Södreklev i Spangereids Sogn. 703. 747. 750. 816.
Södsjö, Gaard i Jemteland. 729. 738. 740. 747.
Söndenfjeldske Norge. 186 f. 524. 534. 567. 599. 606. 608-14. 616 ff. 621 f. 625 ff. 632 f. 781-84.
Sönderborg. 578-88.
Söndhordland. 69. 129. 658.
Söndmöre. 1 f. 4. 98 f. 181. 815. 847.
Söndreluten p. Söndmöre. 847.
Sörby, Gaard i Ullenshofs Sogn. 477.
Söre, se Saure.
Söröd, Gaard i Björnlands Sogn i Baahus Len. 709.
Sövik, Gaard p. Söndmöre. 1.
Taasinge. 652.
Talgeseter i Sogn. 4.
Tand, Tanden, Gaard i Jemteland. 732.
Tande, Gaard i Lesje. 42.
Tandeskogen i Jemteland. 732.
Tange. 19.
Tangermünde. 332 f. 337. 375 f.
Tanneberg, Georg v. 218 f.
Tartarer. 428.
Taubenheim, Christoph v. 139. 145.
Tavelnes, Tofvelnes, Gaard i Jemteland. 108.
[909 Navne-Register] 
Taxis, Seraphin de. 492.
Teckeler, Hans. 225. 387 f.
Teinin (Tennen, Gaard i Nedstryn). 5.
Teiste, Hans, Biskop af Bergen. 106.
Tennenes, (Tännäs), Gaard i Hede Sogn i Herjedalen. 74 f. 87.
Terremonde. 471.
Tharald, se Thorald.
Thegneby p. Ordost. 76. 78. 691.
Thelemarken. 48. 72. 126.
Theodoricus Hetzius. 201.
Thieraas, Gaard i Jemteland. 821.
Thime Sogn. 806.
Thjodgeir Gunnarssön. 702.
Thjodolf Aasulfssön. 33.
Thjodolf Kolbjörnssön. 101.
Thjodolf Laurenssön. 757.
Thjostolf Aslakssön. 136 f.
Thjostolf Björnssön. 71.
Thjostolf Gunnarssön. 55.
Thjostolf Gunnleikssön. 66.
Thjostolf Neridssön. 66.
Thjureby, Gaard i Baahus Len. 695 f.
Thjörn i Baahus Len. 109 f. 792. 802.
Thollof Hallvardsdatter. 31.
Thomas. 274.
Thomas, Biskop af Orknö. 50 f.
Thomas Christenssön. 698.
Thomas Graff, Guldsmed. 410 f.
Thomas Holste, se H.
Thomas i Hövikin. 711.
Thomas Kaske, Raadmand i Rostock, se K.
Thomas Münzer. 310.
Thomas Nicolai. 202.
Thomas Svenssön. 55.
Thonne (Thorny) Thorgrimsdatter. 72.
Thora, Östens Hustru. 29. (Jfr. Thore).
Thorald (Tharald) Jonssön. 122 f.
Thorald Sigurdssön. 55.
Thorald (Tharald) i Sörby. 477.
Thorald (Tharald) Thommessön. 690.
Thorald Thoraldssön. 93.
Thorbjörg Redarsdatter. 63.
Thorbjörn. 16.
Thorbjörn Anundssön. 93.
Thorbjörn Askelssön. 12 f.
Thorbjörn Bilde, Erkebiskop til Lund, se B.
Thorbjörn i Faaker. 683. 720. 727. 748. 770. 785. 794.
Thorbjörn Larenssön. 816.
Thorbjörn Mogenssön. 696.
Thorbjörn Olafssön, Superintendent i Throndhjem. 717.
Thord Anbjörnssön. 71.
Thord Björnssön i Kingstad. 732.
Thord Eilirssön. 64.
Thord Eirikssön i By. 798.
Thord Erssön. 719.
Thord Finssön. 88.
Thord Haraldssön. 71.
Thord Narvessön. 88.
Thord Rod. 656.
Thord i Skore. 816.
Thordhokmyren i Jemteland. 732.
Thore Svensdatter i Hakeseng. 843 f. (Jfr. Thora).
Thore Andorssön. 28.
Thore Arnessön Lang. 83.
Thore Aslakssön. 83. 85 f. 93.
Thore i Bek. 770.
Thore p. Berge. 79.
Thore Björnssön. 705. 707.
Thore Gautessön. 55.
Thore Gautessön p. Hatteberg. 9.
Thore Gudleikssön. 757.
Thore Haakonssön, Hr. 3 f.
Thore Haavardssön. 74.
Thore Hallvardssön. 83 f.
Thore p. Hexeim. 75.
Thore, Lagmand. 7.
Thore under Lid. 13 f.
Thore p. Reidulfsthveit. 13 f.
Thore p. Skeid. 13 f.
Thore Simonssön. 71.
Thore Slampe. 83 f.
Thore Styrbjörnssön i Skaalen. 730.
Thore Sveinungssön. 32 f.
Thore Tholfssön. 154.
Thore Thoressön. 697. 842 f.
Thore Thorkelssön. 496. 684.
Thore Thorsteinssön. 129 ff.
Thorevil Steulfssön. 45.
Thorfinn Eindridssön. 50.
Thorgaut Olafssön. 91.
Thorgeir Berntssön. 786.
Thorgeir Bratssön. 82.
Thorgeir Gestssön. 103.
Thorgeir Iverssön. 116.
Thorgeir Olafssön. 477 f.
Thorgeir Sölfssön. 787.
Thorgeir Tholleifssön. 47 f.
Thorgeir Thorsteinssön. 697.
Thorgerd p. Fyxin. 14.
Thorgils Alfssön. 88.
Thorgils i By. 772. 830 f. 836. 839.
Thorgils Gunnarssön. 136 f.
Thorgils (Thyrgils) p. Husaby. 76. 78 f.
Thorgils, Skriver, Raadmand i Bergen. 767.
Thorgils Thorbjörnssön. 62 f.
Thorgils Thorgeirssön. 57. 60.
Thorgils i Vikör. 15. (Jfr. Thorris, Thruls).
Thorgrim Helgessön. 62.
Thorgrim Helgessön i Veding. 72.
Thorgrim Laurenssön i Vik. 72.
Thorgrim Lodvardssön. 62.
Thorgrim p. Næ . . . 73.
Thorgrim Ormssön. 702.
Thorgunna Ketilsdatter. 14.
Thorkel Anundssön. 93.
Thorkel i Aralid. 56.
Thorkel Aslakssön. 785.
Thorkel i Gerde. 726 f. 745. 748. 774. 799.
Thorkel Germundssön. 496.
Thorgel Gunnarssön. 100.
Thorkel Hemmingssön i Molvik. [910 Navne-Register]  729. 739.
Thorkel Jonssön. 84. 802.
Thorkel Jonssön, Electus til Oslo. 112. 114-17.
Thorkel i Mordvik. 816.
Thorkel Mortenssön p. Fillestad. 759 f.
Thorkel i Mortenssund. 790.
Thorkel i Nekstad. 775.
Thorkel, Sira. 18.
Thorkel i Sund. 740. 747.
Thorkel i Sunde. 791.
Thorkel Thoraldssön. 47.
Thorkilsmyren i Tandeskogen i Jemteland. 732.
Thorlak (Tallag) Amundssön. 787.
Thorlak Stenssön. 110.
Thorleif. 74 f.
Thorleif Anundssön. 125.
Thorleif Aslakssön. 68.
Thorleif, Biskop af Bergen. 70.
Thorleif Eilifssön. 103.
Thorleif Gudleikssön. 56.
Thorleif Gudthormssön. 125.
Thorleif Haavardssön. 7.
Thorleif Haraldssön. 20.
Thorleif Jenssön. 116.
Thorleif Sivordssön. 659. 684.
Thorleif Thordssön. 68.
Thorleik Thorleifssön. 48.
Thormod Jonssön. 120. 127.
Thorolf Einarssön. 22 f.
Thorp, Gaard i Jemteland. 683. 720. 794.
Thorris Paalssön i Bien. 795. (Jfr. Thorgils).
Thorsaas (Tossaas), Gaard i Jemteland. 714. 730. 809. 814.
Thorsberg, Gaard i Jemteland. 761 f.
Thorsnes, Gaard i Jondal. 12.
Thorstein Amundssön. 494.
Thorstein Andressøn. 121 f.
Thorstein Anundssön. 93.
Thorstein Einarssön. 697.
Thorstein Eirikssön. 689 f.
Thorstein, Karl Thorgerdssön. 13 f.
Thorstein p. Klef. 94. 96. 101.
Thorstein Kraggessön. 787.
Thorstein i Medalen. 102.
Thorstein Musicus, Sira. 16 f.
Thorstein Nilssön. 120 f.
Thorstein Nilssön i Kraakevaag. 734.
Thorstein, Prest p. Löken. 57. 59.
Thorstein Sigurdssön. 98 f.
Thorstein Sæmundssön. 12.
Thorstein i Thorsberg. 761 f.
Thorvalle, Gaard i Jemteland. 750. 781.
Thoten. 62.
Thrond Benkestok. 766.
Thrond Eirikssön p. Braker. 73.
Thrond Ivarssön. 71.
Thrond Sigurdssön. 73.
Thrond Throndssön. 127.
Throndhjem. 89 f. 496 f. 570. 610 f. 613. 618 f. 625. 630-33. 656. 658. 717. 832.
Throndhjem Borgere. 780. 832.
Throndhjem Commune. 717.
Throndhjem Domkirke. 717.
Throndhjem Lagmænd. 89. 689. 752.
Throndhjem Slot. 497 f.
Throndhjem Superintendenter. 717. (Jfr. Nidaros).
Thruls Hanssön, Foged i Söndhordland. 129.
Thruls#, Jude. 656#.
Thruls, Skriver. 657.
Thruls Sæbjörnssön. 721. (Jfr. Thorgils).
Thröndelagen. 1. 544. 564. 593. 627 f.
Thrötten i Gudbrandsdalen. 65.
Thufdals Sogn. 39 f.
Thuftenes, Gaard i Hardanger. 106.
Thun, Grev Weirich v. 160. 169 f.
Thunaw (Donau) i Ungarn. 381.
Thure Jönssön af tre Roser, Hr. 113 ff. 505.
Thure Trolle, Hr. 500 f.
Thurid Arnesdatter. 30.
Thveit, Gaard i Vinje Sogn. 47.
Thveite, Gaard i Opheims Sogn p. Voss. 50.
Thveten i Vinje i Thelemarken. 57.
Thy i Limfjorden. 681.
Thyri Thorsteinsdatter. 14. (Jfr. Thurid).
Tidemand, Markvard. 535. 548. 557.
Tiel. 424. 429 f.
Tile Deen. 299. 308 f.
Tile Giseler, se G.
Tinn i Thelemarken. 48 f.
Tjele i Jylland. 847.
Tjernaas, Gaard i Jemteland. 740 f. 771. 777 f.
Tjervord (Hjörvard?) Anfinssön. 72.
Tofe Jonssön. 57. 65 f.
Tofe Olafssön. 45.
Tofte (Tufte i Ramnes). 702.
Togneng, Gaard i Stryn. 17.
Tokay i Ungarn. 381.
Toldorp, Hans. 373 f.
Tole, Gaard i Vikör. 15.
Toledo. 276 f. 279 f. 286.
Toledo, Erkebiskoppen af. 226.
Tolf (Thorolf) Rafnssön. 91.
Toll Svenssön, Raadmand i Oslo. 662.
Tolletorp, Gaard i Baahus Len. 695 f.
[911 Navne-Register] 
Tomhes, Madame de. 252#.
Tomter i Mossedal. 789.
Toon (i Tomter, Hoböl). 789.
Toot, Gaard i Jemteland. 81.
Topdal. 656.
Tordesillas i Spanien. 236. 251. 255 ff.
Torfinnan, Gaard i Jemteland. 820.
Torgau. 199 f. 215 f. 306 f. 325. 360 f. 363. 378 f. 408 f. 469 f. 486 f.
Tortosa. 454.
Torvestad. 845.
Toulouse. 211.
Traaen, Gaard i Rollag Sogn. 691.
Trammestad, Tramstad, Gaard i Jemteland. 725. 727. 747. 762 f. 772 f. 807 f.
Trandby Sogn i Lider. 51 f.
Tranekjær Slot. 652.
Trappenes, Gaard i Jemteland. 738. 771.
Tratt. 410.
Trettegjerde, Gaard i Aas Sogn i Jemteland. 771.
Treuenbritzen i Brandenburg. 221. 274.
Triben (Trebbin i Brandenburg?). 325.
Trod (Traa), Gaard i Jondal Sogn. 106.
Trolle, Birge. 548. 557. 704. 834.
Trolle, Gustav, Erkebiskop. 568. 575 f. 589 f.
Trolle, Herluf. 704.
Trolle, Hr. Joakim. 681.
Trolle, Hr. Ture. 500 f.
Tromald, Gaard i Flaa Sogn. 103.
Trong, Gaard i Offerdal i Jemteland. 755.
Trosseter, Gaard. 19.
Trudstad, Gaard i Jemteland. 795.
Truid Alfssön. 120.
Truid Ulfstand, se U.
Tryg p. Lindset. 693 f.
Trygge Ingebrigtssön. 757.
Tryggeaasen i Jemteland. 638.
Tryggevelde. 104.
Tucher, Lazarus. 470.
Tullaas (Tulleraas), Gaard i Jemteland. 724. 738.
Tune, Gaard p. Kvikne. 6 f.
Tune Len. 544. 564.
Tungahered i Baahus Len. 109.
Tunges(?) Winnsz. 355 f.
Tunis, Kongen af. 643.
Tunsberg. 6. 21. 23. 80 f. 104. 125. 693. 768. 811.
Tunsberg Borgermestre. 662.
Tunsberg Kirker. 3.
Tunsberg Lagmænd. 662. 698. 757. 768.
Tunsberg Len. 692 f.
Tunsberg Provster. 698.
Tunsberg Raadmænd. 698.
Tunsberghus. 6 f.
Tuteröens Kloster. 2.
Tuve Sogn i Baahus Len. 708.
Tydeke Lowenborch, Borger i Bergen. 40.
Tydskland, Tydskere. 163. 165. 175. 193. 202 ff. 274 f. 278. 349. 452. 546 f. 569. 572. 604. 627. 633. 686. 833.
Tydvaal (Thjodvard?) Salvessön. 93.
Tyfte (Töft), Gaard i Stale Sogn i Baahus Len. 792 f.
Tyge Krabbe, Hr., se K.
Tyrkerne. 227 f. 237. 428. 587 f. 629. 667.
Tyrvik (Törviken i Jondal?). 14.
Tysnes. 845.
Tytegrav i Brunkeberg. 785.
Tönne Galde. 766 f.
Ubaas, Gaard i Jemteland. 726. 764. 776. 814.
Ugerup, Axel. 681.
Ugerup Erik. 610. 653 f. 675 f. 698.
Ukuset i Ullensaker. 128.
Ulf Aslakssön. 22.
Ulf Herbrandssön. 661.
Ulf p#, Hille. 697.
Ulf Karlssön. 120.
Ulf Lidvorssön. 823. 829.
Ulf Pederssön. 604 f.
Ulf p. Rake. 17.
Ulf Thorleifssön. 702.
Ulf Thorsteinssön. 101 f.
Ulfeldt, Otte Anderssön. 453. 464 f. 479 f. 548. 557.
Ulfnes Sogn i Valdres, 684.
Ulfstand, Gert. 681.
Ulfstand, Holger. 503 f.679. 681.
Ulfstand, Hr. Truid. 498. 500 ff. 662. 675. 677. 680.
Ullensaker. 71. 477 f. 734.
Ullenshofs Sogn p. Romerike. 29. 57 ff. 61 f. 71 f. 128. 477 f.
[912 Navne-Register] 
Ullensvangs Sogn i Hardanger. 25. 28. 45.
Ulm, Jakob v. 223 f.
Ulstad (Aulstad), Gaard i Gausdal. 735.
Ulvaldestad, Gaard i Vang Sogn p. Voss. 20 f. 24 f. 36 f.
Ulvik i Hardanger. 105.
Umbedal (Ommedal i Hyens Sogn, Gloppen). 15.
Undal. 22. 93. 702.
Underberge, Gaard i Strand Prgld. i Ryfylke. 79. 697 f. 842.
Undersaker i Jemteland. 81 f. 731. 778 f. 800. 804 f. 818.
Undrem, Gaard i Jemteland. 723.
Une (Unne) Jenssön i Billestad. 742. 748. 773. 791.
Ungarn. 161. 299. 380 f. 404.
Unna. 15.
Unnr Helgesdatter. 14.
Upheim i Sogn. 107.
Upne, se Opne.
Urban Bud. 299. 309. 446.
Urdteig, Gaard i Lesje. 42.
Urne, Johan. 497. 506 f. 643.
Urne, Jörgen. 679. 681.
Urne, Klaus. 704.
Urne, Lage, Biskop i Roskilde. 180. 265.
Urup i Jyllund. 824.
Utby, Gaard i Jemteland. 67. 816.
Utenhof, Wolfgang, Kantsler. 198 f. 409. 587 f. 672 f. 675.
Utenskogs Fjerding. 118. 122. 496.
Utfjerdingen i Jemteland. 827.
Utgaard i Jemteland. 832.
Utrecht. 286. 410. 412. 420. 432. 438. 471. 485.
Utrecht, Biskoppen af, se Philip.
Utrecht, Gert (Arnt) v. 548. 557.
Utstein Kloster. 655.
Uttersö, Gaard i Jemteland. 712.
Vaage i Varaldsö. 77 f.
Vaagen, Ödegaard i Ullenshof Sogn. 128.
Vaagstad, Gaard i Lunds Sogn p. Romerike. 71 f. 128.
Vaale, Gaard i Refsund i Jemteland. 818.
Vaalebakke, Gaard i Jemteland. 830. 836.
Vaaler Sogn p. Vestfold. 57 f. 61.
Vaarden, Gaard. 817.
Vadle (Vatne p. Stord?). 708.
Vaglem, Gaard i Jemteland. 725. 773.
Vagneberg, Gaard i Thröndelagen. 1.
Valaberg. Gaard i Moland Sogn. 62 f.
Vallakker. 428.
Valborg Hemmingsdatter i Hemsjö. 729.
Valborg Magnus Olssön i Valles Hustru. 96.
Walckendorff, Christopher. 769. 837. 839.
Walckendorff, Erik, Erkebiskop. 119. 123.
Walckendorff, Henning. 119.
Walckendorff, Johan, Kannik i Roskilde. 119 f.
Walckendorff, Knud, Kannik i Roskilde. 119 f.
Valde i Vaage. 53 f. 82.
Valden i Halland. 665 f. 670.
Valdersund i Björnör. 655.
Waldkirch, Provsten af, se Merklin.
Valdres. 659. 684.
Valencia. 454.
Valenciennes i Hainau. 166.
Valentin Graff, Guldsmed. 410 f. 438.
Walentin, Diedrich, Kjöbmand i Bergen. 40.
Valgar/edd/r. 15.
Valgerd Sigurdsdatter. 14.
Wall, Laurentz. 379. 384. 390.
Valladolid. 158 ff. 236 f. 245. 250 f. 253. 255 ff.
Walle, Peter v. d., Borger i Antwerpen. 344.
Valle, Gaard i Jemteland. 67. 96. 716. 731. 742. 760. 773 f. 797. 805. 820.
Valle i Undal. 22. 86.
Valne, Gaard i Jemteland. 711 f. 726 f. 752.
Valsö i Skaane. 805.
Valthjof Baardssön. 24 f.
Vammestad, Vamstad, Gaard i Jemteland. 710 f. 828. 830. 839.
Waner. 155. 179.
Vang, Gaard i Jemteland. 105. 719.
[913 Navne-Register] 
Vangen Sogn p. Voss. 20 f. 24 f. 36.
Vangsdal, Gaard i Vikör Sogn. 106.
Vangsoberg(?) i Land. 43.
Vanse p. Lister. 29.
Varaldsö Sogn og Skibrede. 69. 77 f.
Varberg. 113 f. 116 f. 500 ff. 629. 662.
Vardal p. Hedemarken. 63.
Vardal p. Thoten. 73. 266.
Vardöen i Baahus Len. 792.
Vardöhus. 576. 635.
Varne Johanniterhospital. 90 f. 118. 122.
Varvigen, Gaard i Jemteland. 843.
Vasilius, russisk Czar. 377.
Vebjörn i Hunge. 751.
Vebjörn Thordssön. 95.
Vebjörn i Öd. 743 f.
Veding, Gaard i Molands Sogn. 72.
Vedingen i Lofoten. 2.
Vedö (Veö) i Romsdalen. 2.
Veere i Zeeland. 152. 155. 173. 178 f. 237-42. 249. 274. 294 f. 375. 445 f. 455. 475.
Veere, Herren af, se Adolf af Burgund.
Weffring, Johan. 274. 276. 423 f. 446 f. 453 f.
Weimar. 191.
Weirich v. Thun, Greve. 160. 169 f.
Weken, Pawels v. d. 294 f.
Veldre p. Ringsaker. 88.
Welserne, Handelshus. 384.
Welserne, Jeronymus. 385.
Velvik, Gaard i Sunde i Jemteland. 713. 716.
Vemedal i Herjedalen. 713 f.
Vendiske Stæder. 135 f. 497. 538 ff. 545 f. 549. 556. 558. 565. 568. 572. 574. 579. 583. 603.
Vendsyssel. 531. 534 f. 643.
Venetianere. 463.
Wenstermand, Johan. 839.
Wenstermand, Lave. 834.
Verkö, Gaard i Norderö Sogn i Jemteland. 716. 770.
Vermland. 117.
Vermun#d p. Resen. 845.
Verne, se Varne.
Vernik Hvit. 24.
Vervik (Vædervik), Gaard i Jemteland. 747. 758 f. 809 f. 814. 816.
Wesby i Halland. 681.
Vestanbæk, Gaard i Jemteland. 735.
Vestanö, Gaard i Jemteland. 716.
Vestby, Gaard i Jemteland. 805.
Vestby Sogn p. Follo. 64.
Vesteraalen. 544. 564.
Vesteraas. 67.
Vestergötland. 115. 117.
Vesterhus, Gaard i Jemteland. 724.
Vestersinnen i Land. 43. 92.
Vestfold. 27. 57. 68. 111. 125. 706 f.
Vestrehered i Jylland. 502.
Wetter, Sted i Vesttydskland. 150.
Vettestad, Gaard i Sandshverv. 829.
Weygand, Biskop af Bamberg. 206 ff. 275.
Weze, Johannes, Erkebiskop af Lund. 128 f. 201 ff. 210. 239. 265. 352 f. 377. 430. 453. 458. 489. 492. 494.
Viborg. 531. 534 f. 589. 688 f.
Vidden (Hardangervidden?). 126.
Videnes (Vines), Gaard i Elftelöt Sogn (Sandshverv). 694.
Vidheim p. Thrötten i Gudbrandsdalen. 65.
Vidum, Gaard i Sogn. 107.
Wien. 381. 587 f.
Vigen Legssön. 691 f.
Vigge, Gaard i Jemteland. 7#44. #785. 793. 809.
Vigulf Ormssön, Lensmand. 44 f.
Wijk i Holland. 429 f.
Vik, Gaard i Flaa Sogn. 103.
Vik, Gaard i Hardanger. 105.
Vik (Vike) Gaard i Jemteland. 96. 723. 773 f. 791. 801.
Vik, Gaard i Molands Sogn. 72.
Vik, Gaard i Örsten p. Söndmöre. 847.
Viken. 109. 154. 497 f. 530. 533. 662. 681. 692. 695 f. 708 f. 792. 802.
Viken i Jemteland. 718.
Vikin, Gaard i Jemteland. 747. 750. 830. 836.
[914 Navne-Register] 
Viking Arnfinnssön. 12.
Viking Finnssön. 82.
Viking Gunleikssön. 37.
Vikör i Hardanger. 15. 82.
Wilcken Klencke, se K.
Wilcken v. Stedingk, se S.
Vilhelm (Villem) Bornwater, se B.
Vilhelm Enckenuoirt, Pavens Datarius. 201.
Vilhelm Flader, Profos. 152.
Vilhelm, Hertug af Braunschweig. 226 f.
Vilhelm Lunynck. 150.
Vilhelm Marschalk. 139.
Vilhelm i Myklaas. 754.
Vilhelm Potter. 151 f.
Vilhelm v. Roggendorff, se R.
Vilhelm v. Zwolle, se Z.
Villands Hered i Skaane. 681.
Vincents, Biskop af Skara. 112. 116 f.
Vincents, Lunge, se L.
Vindeby p. Langeland. 119.
Windisch Marck i Krain. 381.
Ving i Aashered. 112 f.
Vinganes, Gaard. 19 f.
Vinje Sogn i Ryfylke. 47.
Vinje Sogn p. Voss. 20 f.
Winnsz, Tunges (?). 355 f.
Vinold, Erkebiskop af Nidaros. 33.
Vinter, Christiern. 136. 138 f. 141-44. 146 f. 149 f. 152. 157. 159. 162. 170. 195. 199. 204-10. 214. 218 ff. 222. 224 ff. 228. 230-33. 237. 239-42. 247. 253. 257. 270. 272. 288 f. 298. 312. 344. 348. 350 f. 355. 363. 374. 395. 401 f. 404. 406. 408. 415. 419. 422 ff. 427. 434-37. 439. 443 f. 446. 452. 466-69. 473. 476.
Wirtenburg (Würtemberg ?), Greven af. 251.
Wisch, Benedikt v. d. 340. 597.
Wismar. 402. 629. 642 f.
Vismerlöf i Skaane. 681.
Wittenberg. 139. 198 f. 209. 220. 223. 231-34. 299. 305. 308-13. 315. 317 f. 324. 326. 346. 348. 372. 379. 481. 483. 492.
Woeck, Ch. (?). 281.
Vog, Laurits, Raadmand i Bergen. 767. 806.
Wolbrand Didiricksen. 281.
Vold, Gaard i Spydeberg Sogn. 84 f.
Wolf v. Bamberg, se B.
Wolf v. Breitenbach. 231 f.
Wolf Haller. 280. 451.
Wolf Kuotzel. 160 f.
Wolf Moller. 435 f.
Wolf Powisch, se P.
Wolffenbüttel. 182. 404. 430 f.
Wolfgang Kethwigk, Dr. 139.
Wolfgang Utenhof, se U.
Volledet, Gaard i Jemteland. 785 f.
Volstad, Gaard i Jemteland. 804.
Wolter v. Hanswyck. 351.
Voluseter p. Söndmöre. 6.
Vong, Gaard i Offerdal i Jemteland. 755. 761 f.
Vorebakken i Spangereids Sogn. 703.
Worm, O. 704. 769.
Vormevik, Gaard i Aaseral. 34.
Worms. 197 f. 255.
Voss. 17. 20 f. 24 f. 36. 50.
Voxnes i Vermland. 117.
Vred Thjodolfssön. 702.
Vulckert, Merten. 274.
Wulff, Johan. 642. 644.
Würtemberg. 139. 171. 251.
Würzburg. 275.
Wychbolt, Johan, Raadmand i Stralsund. 517 f. 520. 522 f,
Vörde i Tydskland. 273 f.
Ylmheim Kirke i Sogn. 10. 19.
Ylpetjern i Sandshverv. 694.
Yrjan, se Örjan.
Ysselsteinn, Herren af, se Egmont.
Ytlenes, Gaard i Jemteland. 709.
Ytteraan, Ödesböle i Jemteland. 760. 762.
Yxnene p. Ringsaker. 94.
Zapoloya, Johan, Woiwod. 451. 462.
Zcan, Michel. 403. 406. 414 f. 419.
Zeeland. 174. 248 f. 267 f. 451 f. 472. 476.
Zeeland Rentemesteren af, se Herdinck.
Zelle. 670 f.
Ziegler, Nikolaus. 160 f.
Zoete (Zonte), Ludvig de, keiserlig Secretair. 277. 426 f.
Zwolle, Willem v. 293 f. 355. 375.
Zwynaerde. 297 f.
Zyps, Hans v., Greve. 381.
Æxa (Eksaa) Gaard i Aaseral. 34.
[915 Navne-Register] 
Öd, Gaard i Jemteland. 725. 742 f. 746. 750. 780 f. 819.
Öfsen i Herlö Sogn. 16.
Öfstesaude i Hiterdal Sogn. 737.
Öfverlack, Evert. 522.
Ögesjö, Öiesjö, Gaard i Refsund i Jemteland. 711 f. 747. 791.
Öiefisket i Refsund i Jemteland. 791.
Öier i Gudbrandsdalen. 65.
Öigerd, Fru Margrete Nikolasdatters Sösterdatter (?). 3.
Ölderdal, Gaard i Skrauthvals Sogn. 659.
Önd Björnssön i Kingstad. 732.
Önd i Brateg. 779 f.
Önd i Hardaas. 719.
Önsta, Gaard i Norderö i Jemteland. 804.
Öresund. 132 f. 136. 498. 531. 535. 607. 656.
Örjan Arnessön. 266 f.
Örjan (Yrjan) Karlssön i Hof. 728. 748 f. 811 f.
Örjan (Yrjan) Olssön p. Skede. 726.
Örjan (Yrjan) Pederssön, Foged i Jemteland. 638.
Örjan Svenssön. 719.
Örregaarden (Orrgaarden) i Oviks Sogn i Jemteland. 755 f.
Örsten p. Söndmöre. 98 f. 847 f.
Ösan, Gaard i Jemteland. 723. 763. 795.
Ösjö, Gaard i Refsund j Jemteland. 835. 843.
Östanaar, Gaard i Jemteland. 727 f. 748 f. 756. 773.
Östen, se Eystein.
Österby, Gaard i Jemteland. 773. 838. (Jfr. Austby).
Östergere (Östergärde), Gaard i Bjorlanda Sogn p. Hisingen. 709.
Österrige. 381.
Östersöiske Stæder. 194. 267. 451. 488. 629.
Östersöen. 607.
Östraat. 689.
Östsinnen i Land. 92.
Östvatn i Jemteland. 791.
Övenstrand i Gunnarfiske i Vemedal. 713.
Överby, Gaard i Jemteland. 684. 715. 744. 774. 799.
Överbö, Gaard i Hjertdal. 737.
Öxnevandet i Sandshverv. 692.
Öydn i Haraas. 821.
Öyer Prestegjeld. 650.
Öystusyn. 12 f. 18. 105.
[916]  [917] 
RETTELSER.
I første Samling.
Side 157 Lin. 7 fraoven: Alfuir læs: Alfinr
- 241 - - - 29 Januar læs: 30 Januar.
I anden Samling.
Side 241 Lin. 12 fraoven: 27 Februar læs: 28 Februar.
- 693 - 14-15 franeden bør lyde: Inventarium paa Akershus Slot over Biskop Karl af Hammers Gods.
I tredie Samling.
Side 168 Lin. 16 franeden: 17 Septbr. 1337 læs: 18 Septbr. 1336.
- 260 - 6 - bør lyde; ok giwa forna lute af setta
- 374 - 12 - O..dhe læs: Ocudhe.
- 716 - 12 - [Bi]øn læs: Øøn
- - - 9 - so...læs: sottæ
I fjerde Samling.
Side 203 Lin. 16 fraoven: 1 April 1339. læs: 20 April 1340.
- 259 - 12 - 13 Decbr. læs: 12 Decbr.
I femte Samling.
Side 111 Lin. 13 franeden: 12 Februar læs: 13 Februar
- - - 11 - /TH/or..z læs: /TH/orvardz.
- 143 - 5 - 1 Marts læs: 22 Februar
- 505 - 7 - udgaar, da intet mangler.
- 730 - 8 fraoven: for Testamenter læs: " i Testament" (d. e. for Ud færd, Begravelser).
[918 Rettelser] 
I sjette Samling.
Side 3. Dateringen af Brevet No. 2 er urigtig og falder efter 1187 ifølge Jaffé, Regesta pontificum II p. 511.
- 4. Dateringen af Brevet bør være: 1190-91, og dette selv antages rettet til Pave Clemens III.
- 824. Lin. 5-6 fraoven: øvre Skøtvig læs: Skjødningsøre
- - - 17 - Skøttuigen læs: skøttnings
I ottende Samling.
Side 263 Lin. 9 fraoven: Skogvoldene læs: Skogveldene (dvs Skogstrækningerne)
- 923 - 13-14 bør udgaaa, se Dipl. Norv. XV No. 155.
I tiende Samling.
Side 97 Lin. 9 fraoven : 64 læs: 63
- 168 - 8 franeden bør lyde: at overlevere sit Jagtudbytte til Bjørn og hans Medeiere i Forhold til o . s. v. I ellevte Samling.
Side 235 Lin. 12 franeden tilføies efter Brevet: Dominus rex per se. I tolvte Samling.
Side 176 Lin. 2 franeden: lx o læs: xl o . I trettende Samling.
Side 22 Lin. 1 franeden: 1365 læs: 1364. I fjortende Samling.
Side 41 Lin. 2 franeden skal Aarstallet være: M cd lxxx quarto, hvorefter Brevet skal Plads S. 120.
- 286 - 11 franeden: 1253 læs: 1523.
- 287 - 1 fraoven: 1522 - 1523.
- 495 - 15 - 1525 - 1526.
- 805 - 1-2 - ombyttes Slutningsstavelserne de og da.
[919 Rettelser] 
I femtende Samling.
Side 10 Lin. 17 franeden tilföies: samt med Oversættelse og Commentar i Urda II S . 78- 85.
- 19 - 15 fraoven: mædal Asi læs: Mædalasi
- 29 - 1 - Thoressön læs: Thorolfssön
- 32 - 9 franeden: Steinessön læs: Steinarssön
- 33 - 6 - tilföies: ( Jfr. " Nor" III S. 42. Chra. 1845).
- 36 - 13 fraoven: Viken læs: Vike
- 39 - 15 - quantnm læs: quantum
- - - 19 - Upakssön læs: Uspakssön.
- 54 - 8 - Jon Eirikssön læs: Iver Erikssön
- 103 - 7 - Hans læs: hans
- 107 - 15 franeden: Siuesin læs: Sinesin (dvs Sönnesyn i Hafslo).
- 113 - 9 - her læs: Hr.
- 160 - 15 - (dvs Manderfeld) læs: ( dvs Manderscheyd)
- 166 - 12 - Hannonia læs: Hannouia
- 181 - 6 fraoven: Presten læs: Hr. Sigurd
- 211 - 4 franeden: Ponterabj ( Fonterabj? = Fuenterrabia)
- 278 - 10 fraoven: Beanne læs: Beaune
- 356 - 8 franeden: Ludvig læs: Leonhard
- 477 - 13-14 - Sacrisiet (?) læs: Sacristiet (?)
- 570 - 12 - Bcrghen læs: Berghen
- 663 - 10 - Hastru læs: Hustru
- 717 - 6 fraoven tilföies: ( Jfr. G. Schönings Beskrivelse over Throndhjems Domkirke S. 341).
- 839 - 18 - tilföies: ( Trykt m. fl. lignende Breve i Ber gens Museums Aarbog 1893).