Korpusfil: Diplomatarium Norvegicum, Samling 23, Oslo 2011

Digital corpus and dictionary of Norwegian Medieval Latin texts

Nasjonalbiblioteket 2019

Publiseres som del av digitalt tekstkorpus.

[innledn 5] 
FORORD
Arbeidet med dette bind av Diplomatarium Norvegicum (DN) startet våren 1995. I årenes løp er det mange som har hjulpet utgiver i arbeidet hver på sin måte. En betraktelig del av brevmaterialet som nå utgis her er i privat eie og i de tilfeller der det har har latt seg gjøre er eierne blitt kontaktet. Til identifisering av stedsnavn har mange lokalhistorikere og andre interesserte ytet verdifull hjelp. I tillegg til mange diskusjoner ført med de ansatte ved Riksarkivets Seksjon for kildeutgivelse er det allikevel noen personer som må takkes ved navns nevnelse: Post doktor Agnete Nesse har kontrollert de fleste tyskspråklige dokumentene og forsker Geir Atle Ersland har gjort oppmerksom på og bidratt med foto av utrykt norgesrelevant materiale ved Archiv der Hansestadt Lübeck. En særlig takk til Gammalnorsk ordbok ved amanuensis Bjørn Eithun som i sin tid sjenerøst lånte ut ordboksverkets kollasjonerte avskrifter av utrykt norsk diplommateriale. Arkivarie Olof Holm har avskrevet kollasjonert og gitt opplysninger til bruk i navneregisteret for brev nr 286 og 493. Arkivar Halvor Kjellberg har transkribert (etter 35 mm positiv film) et tyvetalls dokumenter fra Eske Billes arkiv. Førstearkivar Jo Rune Ugulen har kollasjonert på det nærmeste samtlige brev i bindet og førsteamanuensis Erik Opsahl har lest gjennom hele manus. Og sist - men ikke minst - en stor takk til lektor Mariane Overgaard for god hjelp med arkivsignaturene til norske diplomer i Den Arnamagnæanske Samling i København.
Riksarkivet august 2011 Tor Ulset underdirektør
[innledn 6]  [innledn 7] 
INNLEDNING
Materiale
Arbeidet med dette bindet av Diplomatarium Norvegicum begynte i 1995 med innskrivning av utrykt norgesrelevant materiale fra Eske Billes privatarkiv i Rigsarkivet i København.
De fleste dokumentene fra dette arkivet ble først avskrevet etter eldre avskrifter som allerede fantes i Riksarkivet dels ved Seksjon for eldre arkiver og spesialsamlinger dels ved Seksjon for kildeutgivelse (tidligere Kjeldeskriftavdelingen). Disse avskriftene ble i sin tur kollasjonert mot 35 mm positiv film. Et trettitalls dokumenter fra Eske Billes arkiv som det ikke eksisterte avskrifter av er avskrevet direkte fra filmen.
For å fylle opp bindet ble det bestemt å gi plass til de eldste utrykte norskspråklige brev som er tatt med i serien Regesta Norvegica I-IX. Når dette materialet traut ble bindet utvidet med fremmedspråklig materiale som tidligere var avskrevet i Riksarkivet.
Som en hovedregel er det ikke tatt med norskrelatert materiale som allerede foreligger trykt i tilgjengelige kildeserier som f eks de danske islandske og svenske diplomatariene. Denne lite ønskelige praksis vil bli endret fra og med neste bind i serien.
Arkivsignaturer
Det er lagt ned et betydelig arbeid i et forsøk på å få en oppdatert lokalisering av originalene. Det sier seg selv at dette tidkrevende arbeidet i særlig grad gjelder de avskrevne dokumenter som har vært og fremdeles er i privat eie. I de tilfelle der det ikke har lykkes å finne ut hvor originalene har tatt veien er tidligere eier og årstall for når avskriften ble foretatt ført opp.
[innledn 8] 
Utstedelsessted
Utstedelsesstedet (i utgaven trykt med fete typer i «overskriftlinjen ») er angitt på ulike måter. Denne variasjonen gir en antydning av hvor sikker stedfestelsen er.
Hvis stedet er nevnt i eskatokollen (f eks nr 5 20 23 24 37) kan vi uten rimelig tvil gå ut i fra at dokumentet ble skrevet på det oppgitte stedet (f eks nr 5): {Kappen i Bergen}.
Det samme gjelder hvis stedet står i narratio i tillegg til en henvisning i eskatokollen (f eks nr 25): {Storøya på Ringerike}.
Hvis stedet bare nevnes i narratio kan det være mer usikkert hvor dokumentet ble skrevet. Dette fremgår f eks av nr 50 der det i narratio står at «mitt varo m j Budhænæse» mens det i eskatokollen opplyses at «þ ettæ b ref er gort vaar a Aughastæine». Utstedelsesstedet {Haugsten} er altså et annet enn det stedet som nevnes i narratio.
I bueparentes setter utgiver særlig ved gårdsnavn inn herredsnavn eller områdenavn til lette for leseren: {Haugsten (i Råde)}.
I tråd med usus i bind XXI av Diplomatarium Norvegicum og ikke minst fordi utgiverne av de senere bind i serien Regesta Norvegica gjør det samme settes derfor utstedelsesstedet i de tilfeller stedet bare står i narratio i hakeparentes (f eks nr 4): {[Voll (i Gausdal)].
Hvis stedet ikke nevnes i narratio forsøker utgiver å antyde hvor dokumentet kan ha vært skrevet. Et slikt usikkert utstedelsessted står i hakeparentes med eller uten spørsmålstegn alt etter graden av usikkerhet. En slik tentativ identifisering bygger på stedsnavn og/eller personnavn i teksten. En rekke dokumenter en oppført med merkingen {uten sted} i hakeparentes. Det betyr ikke at enkelte av disse dokumentene ikke kan stedfestes nærmere men det ville i mange tilfeller ta uforholdsmessig lang tid å forsøke å komme frem til et resultat et resultat som ofte allikevel ville være usikkert.
[innledn 9] 
TEGN OG FORKORTINGER
( ) brukes i regestene rundt forklarende tillegg; brukes i dokumentteksten rundt bokstaver og ord som er uteglemt av skriver
[ ] brukes rundt bokstaver eller ord som er uleselige skåret bort eller ved lakuner
[sic] skrives slik i dokumentteksten
| markerer linjedeling
&midtonebarleft; &midtonebarright; overstrøket
< > tilskrevet i margen
&addleft; &addright; tilskrevet over linjen
&addright; &addleft; tilskrevet under linjen
4 o kvarto (kvartformat)
A Akershus
AA Aust-Agder
AkReg Akershusregisteret
AM Den Arnamagnæanske Samling København
apogr norv apographa norvegica (avskrifter av norsk materiale AM Kbh)
avd avdeling
[innledn 10] 
B Buskerud
Bhl Båhuslen
bibl bibliotek
bl blad
bl a blant annet blant andre
ca cirka
CCN Corpus Codicum Norvegicorum Medii Aevi
dipl diplom
DN Diplomatarium Norvegicum
EJ Biskop Eysteins jordebok
ekon økonomisk
F Finnmark
fasc fascikkel
fol folio (folioformat)
g m gift med
gg ganger
GKS Gamle kongelig Samling (Det kongelige Bibliotek København)
gl gammel
handl handlingar
hd härad/herad/herred
[innledn 11] 
He Hedmark
Ho Hordaland
Holm Kungliga biblioteket Stockholm
Holstein-Ledreborg Den grevelige Holstein-Ledreborgske Haandskriftsamling (Det kongelige Bibliotek København)
ibid ibidem (sammesteds)
ILN Institutt for lingvistiske og nordiske studier (Universitetet i Oslo)
Isl papp islandske papiravskrifter (Kungliga biblioteket Stockholm)
jf jamfør
JHD Jämtlands og Härjedalens diplomatarium
jur juridisk
KB Det kongelige Bibliotek København
Kbh København
Kungl Kungliga
LA Landsarkivet
MR Møre og Romsdal
Ms ms manuskript
N Nordland
NB Nasjonalbiblioteket i Oslo
NgL Norges gamle Love
[innledn 12] 
NHD Norske Herredags-Dombøger
NKS Ny kongelig Samling (Det kongelige Bibliotek København)
No Perg Norske Pergamenter (Riksarkivet Oslo)
No Saml Norske Samlinger (Riksarkivet Oslo)
nr nummer
NRA Riksarkivet i Oslo
NRR Norske Rigsregistranter
NST Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
NT Nord-Trøndelag
O Oppland
opag ikke paginert
papp papir
perg pergament
pga på grunn av
pk pakke
ppr papir
r rekto
R Rogaland
RA Rigsarkivet/Riksarkivet
RAJno Riksarkivet i Oslo journalnummer
RN Regesta Norvegica
[innledn 13] 
s side
SF Sogn og Fjordane
sn socken/sogn/sokn
ST Sør-Trøndelag
Te Telemark
Tr Troms
UB universitetsbibliotek
UiO Universitetet i Oslo
UppsUB Uppsala Universitetsbibliotek
Utg utgitt
v verso
V Vestfold
VA Vest-Agder
vol volum (bind)
Ø Østfold
årh århundre
[innledn 13] 
Litteraturliste
[innledn 15] 
[innledn 16]  [innledn 17] 
ARKIVOVERSIKT
ARKIVOVERSIKT
ARCHIV DER HANSESTADT LÜBECK
Kaufmännische Archive Bergenfahrer
nr 399, 401, 474, 476, 477, 478, 487, 501
AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER,
ARENDAL
Lokalia
nr 361, 362
Personaliasamlingen
nr 118, 124, 146
Skinnbrevsamlingen
nr 82
DEN ARNAMAGNÆANSKE SAMLING,
KØBENHAVN
Apogr.norv.
nr 16, 17, 18, 19, 20, 21, 23, 29, 34, 37, 39
Avskrifter
nr 1, 5, 30, 34, 44, 73, 78, 94, 308, 438, 459
Pergament
nr 11
DET KONGELIGE BIBLIOTEK, KØBENHAVN
GKS
nr 30
Holstein-Ledreborg
nr 213
[innledn 18] 
NKS
nr 1, 5, 78, 94, 112, 308, 459
GÖTEBORGS UNIVERSITETSBIBLIOTEK
Pergamentbrevsamlingen 44
nr 91
OPPLANDSARKIVET, RANDSFJORDMUSEENE
AVD HADELAND FOLKEMUSEUM, GRAN
Randi Bjørkviks arkiv
nr 154
JARLSBERG HOVEDGÅRDS ARKIV, SEM
I dom av 19. august 1684
nr 56, 63
I dom av 19. juni 1604
nr 145, 148
LANDSARKIVET, GÖTEBORG
Göteborg och Bohus läns landskontor E IX: 1
Kopibok over Båhuslens frelsegods
nr 41
LANDSARKIVET, SJÆLLAND
Pergamentsamlingen
Køge rådstues arkiv
nr 88
LANDSARKIVET, ÖSTERSUND
Diplomsamlingen
Alsens kyrkoarkiv
nr 493
[innledn 19] 
Offerdals kyrkoarkiv O II: 1
nr 286
Fotokopier
nr 257
NASJONALBIBLIOTEKET, OSLO
Manuskripter
nr 213, 263, 459
RIGSARKIVET, KØBENHAVN
Kongehusets og rigets arkiv
C 7 Gældsbreve og kvitteringer
nr 232
D 9 Norge
47 B nr 36
nr 202
Danske Kancelli
B 38
nr 156
Koncepter til Missiver 1523-1558
nr 480
Kongehuset
Christian (III) (1529)
nr 195, 201
Københavns Universitet
Pergamentsbreve 1475-1776 (c-20)
nr 273
Arkivvæsenets arkiv Geheimearkivet
Sager fra Norske Samlinger, 1. afd.
nr 304, 314, 319, 333, 382, 392
[innledn 20] 
Tyske Kancelli
Udenrigske Afdeling 37-13, Pfalz, Politiske Forhold 1535-1610
nr 400
Privatarkiver før 1660
\textit{Bille}, Claus Steensen, d. 1558
D Diverse dokumenter 1531-36
nr 414
\textit{Bille}, Esge, d. 1552 og Sophie Krummedike, d. 1538
I Pergamentsbreve
nr 336, 423, 428
II Breve m.m. på papir
A Kgl. og fyrstelige missiver
a 1 Kgl. missiver til Esge Bille
nr 274, 282, 483, 499, 502, 503, 504, 505, 507, 508, 510,
511, 512, 516, 517, 519, 520, 521, 522, 524, 525, 526,
529, 532, 538, 539, 540, 541, 545, 546, 547, 549
c Missiver fra Christian (II) til Esge Bille
nr 203, 311, 316, 356
f Missive fra Dronning Sophie til Esge Bille
nr 225
g Missiver fra Dronning Dorothea til Esge Bille
nr 548
B Breve fra private
a 1 Breve til Esge Bille fra Hustru, Børn og Fogeder
nr 248, 256, 260, 271, 387, 389, 397, 402, 403, 418, 440,
444, 460, 462, 497
a 2 Breve til Esge Bille fra forskellige
nr 170, 178, 180, 182, 184, 192, 194, 199, 210, 211, 212,
216, 218, 227, 230, 234, 235, 240, 246, 249, 252, 253,
259, 266, 267, 269, 272, 275, 292, 296, 297, 299, 302,
305, 307, 309, 323, 330, 331, 337, 341, 342, 349, 357,
359, 366, 369, 379, 381, 390, 391, 417, 425, 426, 432,
[innledn 21] 
433, 435, 445, 446, 450, 461, 466, 468, 470, 482, 486,
500, 509, 513, 518, 533, 534, 535, 536, 537, 542
b 1 Breve til fru Sophie Krummedike fra Mand, Børn og
Fogeder
nr 185, 363, 377, 384, 388, 398, 448, 457, 458, 473, 484,
485
b 2 Breve til fru Sophie Krummedike fra forskellige
nr 171, 179, 190, 191, 196, 197, 209, 219, 226, 228, 233,
236, 247, 250, 251, 258, 261, 265, 268, 291, 293, 298,
303, 306, 310, 315, 320, 322, 329, 332, 334, 343, 344,
367, 415, 419, 422, 427, 430, 431, 434, 442, 443, 452,
463
c Breve til Esge Billes Fogeder
nr 312, 327, 335, 374, 413, 441, 464
C Esge Billes Koncepter
nr 217, 289, 340, 373, 375, 378, 380, 385, 406, 407, 408,
409, 411, 514, 515, 523, 527, 528, 530, 531
D Kgl. og fyrstelige aabne Breve
a Kgl. aabne Breve
nr 169, 172, 173, 174, 175, 176, 183, 207, 223, 224, 244,
276, 278, 279, 281, 283, 328
F Diverse Dokumenter
nr 152, 186, 188, 200, 214, 215, 237, 241, 242, 243, 262,
264, 276, 280, 284, 290, 300, 301, 318, 325, 339, 350,
354, 358, 364, 370, 371, 372, 376, 405, 437, 439, 454,
455, 456, 494, 551, 552
G Brudstykker af Regnskaber
nr 255, 550
H Diverse Optegnelser
nr 469, 543, 544
I Avskrifter
nr 206, 208, 404
[innledn 22] 
\textit{Bille}, Mogens Pedersen, d. 1538
II Breve m.m. på Papir 1525-50
B Breve fra private 1530-36
a Breve til Mogens Bille fra Esge Bille 1534
nr 383
\textit{Gøye}, Henrik, d. 1533 og Eline Henriksd. Godov
B Breve fra private 1523-40
a
nr 317
\textit{Krummedige}, Henrik, d. 1530 og Anne Jørgensd. Rud, d. 1533
II Breve m.m. på Papir 1481-1533
A Kgl. og fyrstelige missiver 1487-1533
b til Anne Rud
nr 295
B Breve fra private 1493-1533
a til Henrik Krummedige
nr 135, 189, 222
b til Anne Rud
nr 193, 204, 221, 229, 231, 238, 270, 285, 313
c til andre
nr 324
C Koncepter
nr 198
E Diverse Dokumenter
nr 177, 181
\textit{Lunge} (Dyre), Ove Vincentsen, d. 1540
II Brev fra Hr. Vincents Lunge (Dyre) 1533
nr 348
\textit{Ulfstand}, Truid Gregersen, d. 1545
II Breve m.m. på Papir
B Diverse dokumenter 1531, 37
nr 447, 449, 451
[innledn 23] 
RIKSARKIVET, OSLO
Diplomsamlingen
NRA AM 34.11
nr 24
NRA Avskrifter og fotokopier av innlånte dipl.
nr 64, 67, 71, 75, 145, 148
NRA dipl. D9 Norge 85
nr 424
NRA dipl. Danske Kanselli. Norske henlagte saker 1535-1558
nr 393, 416, 420, 421, 471, 488, 490, 491, 553
NRA dipl. Følkersam (Pk 7 I)
nr 108, 109
NRA dipl. Følkersam (utskilte dipl.)
nr 117, 119, 128
NRA dipl. gamle avskrifter
nr 59, 60, 99, 141, 151
NRA dipl. No. Perg.
nr 2, 3, 66
NRA dipl. No. Saml. avd 1
nr 410, 412, 496
NRA dipl. No. Saml. avd. 4
nr 205, 245
NRA dipl. Norske brev kun vedrørende private 1320-1643
nr 164
NRA dipl. papir
nr 155, 352, 355, 365, 386, 465, 467, 495, 506, 554
NRA dipl. perg.
nr 12, 27, 28, 33, 36, 46, 47, 50, 74, 87, 100
NRA dipl. Prestearkiv, Bø
nr 68
NRA dipl. Prestearkiv, Løten
nr 345
[innledn 24] 
NRA dipl. Prestearkiv, Norderhov
nr 38
NRA dipl. Prestearkiv, Tønsberg
nr 144
NRA dipl. Diverse norske saker 1529-1659 og uten dato
nr 239, 254
NRA Localia, Ullensaker
nr 136
NRA PA 15, Faye, Andreas
nr 368
NRA Thomles delebrev
nr 131
RIKSARKIVET, STOCKHOLM
Avskr. papp.
Acta historica från konning Gustaf Is tid
nr 392
Acta miscellanea (&rdquote;Palmskiölds samling&rdquote;) Norrige
nr 489
B.E. Hildebrands samlingar
nr 76
Handl. af ekon. och jur. innehåll från 1500-talet (gl signatur)
nr 127
Holm Isl papp
nr 1, 5, 78, 94, 308, 459
Or. perg.
nr 22, 97, 257
Or. papp.
nr 83
Riks-Registraturet C, 1526-1529
nr 157, 158
[innledn 25] 
STADTARCHIV DER HANSESTADT
STRALSUND
Liber memorialis
nr 42, 43, 45, 48, 49, 51, 52, 53, 54, 55, 65, 70
STATSARKIVET, BERGEN
Kvinnherad sokneprestembete, kallsbok 1829
nr 26, 93
Ytre Sogns sorenskriveri I.A. 9, tingbok
nr 220
STATSARKIVET, KONGSBERG
Jarlsberg-sorenskriveriene
nr 56
Lardal sokneprestkontor
nr 61, 62
Norderhov prestearkiv
nr 25, 69, 80, 99
Numedal og Sandsvær sorenskriveri, tingbok I 2
nr 40
Tønsberg sokneprestkontor
nr 126
Øvre Telemark vestfjelske sorenskriveri, aktsprotokoll 3
nr 142
Øvre Telemark østfjelske sorensskriveri, tingbok I 4
nr 133
STATSARKIVET, KRISTIANSAND
Kristiansand lagdømme. Dombog for Agdesiden 1636
nr 123, 125, 134, 162
Kristiansands bispearkiv
nr 114, 115
[innledn 26] 
Lister sorenskriveri, tingbok 25
nr 90
Privatarkiv D/0177
nr 429
Privatarkiv D/0290
nr 153
STATSARKIVET, OSLO
Oslo (Christiania) lagting, tingbok 3
nr 15
STATSARKIVET, TRONDHEIM
Nordmøre sorenskriveri
nr 277
STOFNUN ÁRNA MAGNÚSSONAR,
REYKJAVIK
Deponert av Mats Wibe Lund
nr 32, 116, 137, 168
UNIVERSITETSBIBLIOTEKET, BERGEN
Diplom
nr 107, 353, 555
UPPSALA UNIVERSITETSBIBLIOTEK
C 6
nr 85
Perg brev
nr 475
X 261 m
nr 347
[innledn 27] 
VÄRMLANDS MUSEUM, KARLSTAD
Pergament
nr 96
I PRIVAT EIE
nr 4, 6, 7, 8, 9, 10, 13, 14, 26, 31, 32, 35, 57,58, 63, 64,
67, 71, 72, 75, 79, 81, 84, 86, 89, 92, 93, 95, 98, 101, 102,
103, 104, 105, 106, 110, 111, 113,116, 120, 121, 122, 129,
130, 132, 137, 138, 139, 140, 143, 145, 147, 148, 149, 150,
159, 160, 161, 163, 165, 166, 167, 168, 187, 257, 287, 288,
294, 321, 326, 338, 346, 351, 360, 394, 395, 396, 436,
453, 472, 479, 481, 492, 498
[innledn 28] 
[1 aar1285] 
Håkon Magnusson, hertug i Norge, gjør kjent at Magnus, konge i Sverige, 31. oktober i Kalmar har fått i stand forlik mellom kongen i Norge og de vendiske byene angående de forbrytelsene som herr Alv (Erlingsson) hadde begått mot hansabyene.
Det skal være gjensidig fri handel mellom Norge og de vendiske byene, allikevel slik at nordmenn ikke kan kjøpe fra vogner i Tyskland, mens innbyggere fra de vendiske byene ikke kan kjøpe fra skip i Norge.
Ukvemsord mellom nordmenn og tyskere er straffbart og skal straffes hvis det bli innklaget på lovlig måte.
De privilegier som kong Eirik (Magnusson) og hans forfedre har gitt tyskerne, skal stå ved lag.
Den som hjelper skurker og røvere, skal straffes med en bot på 20 000 mark brent sølv kølnsk vekt.
Avskrifter: a AM 330 fol bl 97r-98r - Kbh; (i oversettelse) b KB København, NKS 977 fol 2r-3r; c KB København, NKS 979 fol 23r-24r; d Holm Isl papp fol nr 118 1r-2r. Her etter a etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Norwegen und die deutschen Seestädte bis zum Schlusse des dreizehnten Jahrhunderts. Utg. ved J. Harttung, Berlin 1877, s 109-111.
Þhesse rettergierd [sic] gierdi Magnus konu ngr i Suiarychi i Calmarnn mellom kon ngsenns y Norgie och þyskara manna om þ at som herra Alffuer haffde misgiort wider þa anno domini m ij c fem och ottathigi.
Hokann medt gudtz miskun Norgis hertogh sonn Magnus kon ngs hinn koronade sender &aoppkroll;ullum þheim som þh etta breff sia edder høira q uediu g uds och sinna. Ver giørom avullum monnum kun nogt att Magnus suia kon ngr giærdi samsatt emellom Norg is manna och þ eiræ som stadenna byggia y Vindlandt i Kalmarann þha er lidner va ro fra burdar tiidt v ars h erra Jh es u Chr is ti mijlxxxv [2 aar1285] [sic] vettra a allara heilagra mesza apftann a xij aar riik is hanns m et þh eim hette att m et sambthyckt vmbotzman na huartueggia nordman na och þydskara skipade han sua:
Att eff nordtman na sigla þiill þydskara lande edder þheir þydskoro aff þheim vij stadum i Vinlande sigla þiill Norg is att huartueggia matte alskonar warnningh annars lanndtz selia och koupa som sialffue jndtfødder huarthueggia stad æige att einns aff husfostum mon num adt boærman num och aff wedderkuemder mon num och bondum och þ at huar koupar i huara stadt þ at skall huergii wera loffuit adt flyttia nema almenneligt forbodt legst a att føira sina lutti sua jndbyggium som widderkomandum mon num.
Eucki skall och forbodit a wæra huarcke aff þyskum aff fyrsagdum stadum i Norgie ne nordma nnum þ eiræ stadum och þheir mugi eigi kaupa koupum sinum aarla och sirla effter siduanda sua som jnndfødder huadt som falt er nema att nordtme nndt møgo eigy koupa a n wognnum y Þydskolande ne þydske aff skipum i Norye.
Ethligar f iri þ i att aff faaum ordum kueykest offto mykit deiila end aff deilum syndortycky aff syndertyckum kann att werda aff vande þiill þhesz att vttj megi lyckia þha lutti er fridmon num granda þha er þ at sambtyckt och skriiffuat adt huarcky þydskara ne nordtmendt skullu þalla adrar þiill annara spott æder hatt. Endt þa eff þ at werder giortt þha skall þ at saa sletta som þh et var giortt widder einn huan bøarmanna jndtlendtskann. Och skall þ at vera rørt huart som þhat vordar giort jnnan þhessz monader eff þ at vord er lougliga kiert.
Er framledis þiill meiri vittnatto och fridar þha skele all þha priuilegier haldast fry fult er Eriicker ko ngr y Norige och hans forældre heffuir gæffuit þydskom mon nom þ at þillago adt þæir mæge mæla halwss och flyttia huartt sem þeir wera stemder fyr for hyrdinn eder vtti annan stadt.
Worder och saa att rangindi kan att giøra norrenn þydskom eder þysker norinnom þha skall þhat retta effthar lougum adt godum siduande amillom j alle stade. [3 aar1308] 
Biust och nocker f iri aff odrum huerium att æffla folck op a anna nn m et margmen num þiill hæ(r)ffangss æder ranss þha skulu hans lantzmendt handtrycki [sic] weita hannom hialp ne raadt.
Endt huer sem att þhi werdar kiender att witti þuilickom wandtskisz mo nnum liider koup eder hialp þha skall han num widerleigia xx þushundradt marcka skera att kolneskra wagh wskaddum þhe fridmon nom.
Helge, biskop i Oslo, gjør kjent at [...]
På seglrem nr 2 fra venstre på brev av 11. juni 1308, (feildatert i) DN II nr 98.
Original i NRA dipl. No. Perg. nr. 4
Trykt (med faksimile og oversettelse): CCN vol X nr 63
[O]llwm mo nnum þ[æim sem þetta bref sea] eðar høyra senða Hæilghi með guðs miskun b iskup j Osslo [...]r ir nefðom sta[d... quediu guds ok sina] vittið at v er [...]
[4 aar1308] 
Pål Eiriksson, Bjørn Olvesson, Nikolas Toresson, Narve Tormodsson og Torkjell, hans bror, gjør kjent at [...]
På seglrem nr 5 på brev av 11. juni 1308, (feildatert i) DN II nr 98.
Original i NRA dipl. No. Perg. nr. 4
Trykt (med faksimile og oversettelse): CCN vol X nr 63
[Ollwm mo nnum þæim sem þ etta br ef sea eðar høyra senða Pall Eiriks] so nn Biorn [Aulfvis sonn ...] Niculas Þores so nn Narfue Þormoðz son ok Þorkiæll broder hans q ueðiu g uðs ok sina ver g erom yðar kvnnict at þer [...]
Orm «Føyisson», Arnfinn Oppsal, Gunnar «Gieffszenn» gjør kjent at de var til stede da Hallvard Midtvoll stevnet Håvard Nørstevoll for retten i en strid om tømmerhogst. Ingebjørg og to andre vitnet at grensene for Nørstevolls-mannen gikk fra Geitberget (nå Berget) til « Liemaann».
Avskrift (fra 17. årh.) hos Jon Heggen (2005), Follebu. Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
En rigtig copie efter originalen. Falskt?
[5 aar1310] 
Ollom manom dem som detta breff sia eler høre sender mir Orm Føy issonn Anfind Opsallu m Gunar Gieffszenn quidis gudi och sin na kuninge giørande mir villom ydter mera kunuck getta at mir varum a Vallom svnedagenn neste firi korsze meszeo dan gang kom der Haauar Nørste vaalld och Hallvor Mit vold och vare de uens medt hueriuom andrum om tøm mer hugste. Da kallade Halluord han nem firi rettenn. Kommo da Jngeborge frem siell 3 och proffuade at Norste vallsmanenn haffuer aller kient sig lenger en som till Geitte berget och saa op i fran Gietteberget och øffstpaa Liemaann. Till san nsz uitnisby(r)der hengom mir okor inseiglle firi datte bref er giort var 1310 giym me zder [sic] gud.
En ret kopie aff et gam mellt perga mentis breff lydendis ord fra ord som effter fløger [sic].
EindrideLøken, lagmann i Bergen, gjør kjent at han avsa dom i en sak mellom biskop Arne (Sigurdsson) i Bergen, representert ved sin ombudsmann, og de tyske vintersitterne, representert ved Johan Lübeck og Ertmann i Knausen. Til stede var også Arne i Bredsgården og Jon i Einarsgården, kongens ombudsmenn i Bergen, samt husbøndene Gunnulv i Søstergården, Sigurd i Tuft, Ogmund i Kioss, Torbjørn i Straumen og mange andre. Da Arne hadde krevd tiende av vintersitterne, hadde de nektet å betale. Biskopens ombudsmann hevdet at Johan, Ertmann og de andre vintersitterne ofte var blitt krevd for tiende, men de ville ikke betale siden det ikke fantes noen presedens for det. Lagmannen svarte at det [6 aar1311] var forbudt ved lov for utlendinger å sitte vintersitter mellom korsmessene. Bare skomakerne hadde fått kongens spesielle tillatelse, og de måtte betale tiende. Tyskerne påberopte seg kongens tillatelse til å oppholde seg i Bergen om vinteren og bestred lagmannens fortolkning av loven. Da vintersitterne verken hadde noe pavebrev eller kongebrev på at de var fritatt for tiende, ble de vintersitterne som leide hus lenger enn 12 måneder, dømt til å betale tiende som andre innfødte i samsvar med ny og gammel kristenrett.
Avskrifter: a Holm Isl papp fol nr 118; b AM 331 fol 112r-114r; c KB København, NKS 979 fol 97r-98r; d KB København, NKS 1554 d 4 o. Her etter a med varianter fra b etter foto av avskriftene i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Alle mendt them som thette breff ser eller hører sender Endrit paa Løgen laugmand y Bergen gudtz helsenn och sinne. Etther skall werre witteligt att effther thij werdige fader Arne mett gudtz naade bischop i Bergenn beffallede sin vmbotzmand att tacksette wdlendiske winther setter att giøre theris thiende lige som andre jndfødde mend y Bergenn y hans biscopsdomme tha førde hosbonderne i Bergen tack for then om till vmbotzmanden her biscopens och borgede for the vdlendske till steffne for mig effther myn louglige aaskurde paa thette mall lige som the wdlendske sielff bekende. Kom tha till steffnen biscopens vmbotzmand paa then ene side och tho aff the wdlendske winther setter paa then anden side Joen Lybech och Ertmand vdj Knaussen offuerwerend is Arne i Bredersgardt och Joen y Einersgardt som tha wore kongens vmbotzmendt øffuer byen och tisligiste tisse troo bønder vdj byenn Gunnoffuer vdj Systergordt Siffuer vdj Tufft Amund vdj Kioss Torbiørn paa Strøm och mange andre gode mendt. Berette tha bispens vmbotzmandt att for skreffne Joen och Ertmandt och andre vdlendske winther setter wore tiid och offte kraffd att giøre thiende. Tha suorit the att the wilde jngen thiende giøre vden bøde sig vnder landtz lougen och bade mig dømme her rettelig paa som ieg wilde suare for gud paa muldt suarit och wdlendske till thette saa att then om burde jngen thiende att giøre [7 aar1311] thij huerckenn the eller nogen wdlendsche før giorde thiende vdj Bergenn. Ther till wor then om saa suarit att lougen lyder saa sielffuer att jngen vdlendske skulle sidde winther setter korsmesse y mellom i Bergen och meden then skick wor holdenn tha kraffdes ther ey thiende aff then om thij ther wor jngen om wintheren vdenn skomagere som altiid haffuer werit wan att giøre theris thiende for then skyld atthe sidder her om wintherenn. Sagde och the tyske att koningen haffde vdj sitt woldt att forløffue then om att sidde her om wintheren endog att lougbogenn lyder anderled is. Stod tha biscopens ombotzmand och begierede dom om laugbogenn. Hun siger wdlendske men mere att were frij for thiend end andre jndfødde mend. Tha adspurde ieg for skreffne vdlendske mend om the haffde noger paue breff eller konge breffue for sig mett huilcke the kunde frij sich att the icke skulle giøre thiende her vdj landit. Ther till wiste the føye att suare for sig och effther thette for skreffne tiltale och giensuar leste ieg for then om bode then nye och gamble christen rett att biscopen er lige skyldich att giøre then om christelig thieniste som leye huss tolff monit som andre besidend is mendt her vdj byenn. Ther fore wor thette myn louglig dom att the som nu ere eller her effther bliffuer winther setter vdj Bergenn ere plichtig saa att giøre thiende lige som andre jndlendske mend som her boer aar och dagh om kring vdj byenn. End om thett sagefaldt som ther klagis paa then om her till dags sagde ieg then om frie fore end om the hereffther findis wuillig och ey wille bettalle theris thiende tha bettalle baadhe thienden och thiende falden effther som lougen formeller vden biscopen will thett mett then om fordrage. Och till sandhedtz vidnisbyrd her om setter for skreffne syslemend och trosbønder stadtzens segell for thette breff mett mitt jndsegill. Wor thenne louglig dom giortt y skytningstuen i Kappen i Bergen anno Mcccxj paa thett tolffte aar wor herre Haken konings regimenthe.
Orm (Alvsson), leieprest i Sokndal, Asbjørn (på) Eik og NarveLindland gjør kjent at de var til stede da sira Gudbrand gav sin bror Svein sitt fulle ombud i arveoppgjøret mellom dem og broren sira Håvard. Svein skulle også samtykke i ættledningen av og arveoppgjøret med Håvards barn.
Gudbrand (Bergtorsson), prest (i Sokndal) medbesegler brevet.
Avskrift (fra 1600-tallet) hos Torstein T. Røyne, Son (2005). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Det thredie eedtledings breff
\bigskip
Alle mand demb som dette breff see eller høre sender Orumb lejerprest i Soegnedal Aszbiørn Egh Narffue Akindland quidie guds och sinne. Wj giør kunigt att vj var hoes at h err Gurbrander [sic] at sette prest vor fich Suend broder sinna fuldt sit ombud at kreffue och tage aff h err Houffuer broder deris alt som hand i sin fader arff och moder schall Gulbrander halde alt och vnde som Suend omb dette aff hans halffue med h err Houffuer. Der med fich end h err Gulbrand Suend for schreffne med handerband fuldt ombud och vold aff sinne veigne och sambtøchte eedtleding och arffue børnen [9 aar1322] h err Houffuers och jeffn fuldt schall det vere som Suend och Erich hanem deromb som da en hand sielff stod hoes for kierchedørenn. Och vaar i dend samme handtaalle aff h err Houffuer er demb mundgridera i dend maall schiffte och loed det efftergange som Suend bedet i samme loed. Och till sandt widtnesbiurd setter vj vort jndseigel h err Gurbrander vor jndseigel for dette breff er giort vaar omb waaren effter paasche anno domminj - 1322.
Orm Alvsson, leieprest i Sokndal, Asbjørn (på) Eik og NarveLindland (gjør kjent at de var til stede på) Flottorp? da Krake i Løgevig, Rader, Raders bror Orm og Simon (på) Årsland? vitnet at de var til stede sist høst i København da Torgeir klerk gav sin bror Svein sitt fulle ombud i arveoppgjøret mellom dem og broren sira Håvard. Svein skulle også samtykke i ættledningen av og arveoppgjøret med Håvards barn.
Gudbrand (Bergtorsson), prest (i Sokndal) medbesegler brevet.
Avskrift (fra 1600-tallet) hos Torstein T. Røyne, Son (2005). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Det fierde edtledings breff
\bigskip
Alle mandomb demb som dette breff see eller hørre sender Orumb Alffsen lejeprest i Sognedallen Aszbiørn Eg och Narffue Akindland quidie gudtz och sinne Kroche boende i Løcheuig Rader och Orumb broder hansz och Simon Orumbsland Flottoff alle och budet till at vidtne att der vaar hoes nu i høst end vor i Kiøbmandhoffne er Torgier klercke fich Suend broder sin sitt ombud at kreffue och tage aff h err Houffuer broder dieris slig som hanem [10 aar1322] loed i sin fader och moder arff och at Torgier schall holde det vere alle de som Suend vd retter det aff hans halffue met h err Hoffuer dermed at Thorgier fich en Suend for schreffne med handerband fuldt ombud och wolld aff sine veigne at sambtøche edtleding och arffue børnen h err Houffuers och jeffn fuldt schall det vere som Suend giør deromb for hanem som da end sielff stoede hand i hoes for kierchedørren. Vaare i det samme handtell aff h err Houffuer er denne min mundgridera och loeder det effter ganget som Suend bedet i dette maalsz schiffte. Och effterdj at for schreffne ombudz vidtne adte jnte jndseigel da baade de osz giøre dette breff och foresette voris indsegel aff jndsegele h err Gurbrand som schreffuet vaar effter paasche om vaaren aff det aar Christj fødtzel 1322.
Narve Olavsson, ArneRøyne og Tore Askjellsson gjør kjent at de var til stede ved Hegge kirke da sira Håvard Bergtorsson ættledet sønnene Eirik og Tarald som Håvard hadde med Ragnhild Håkonsdatter. Håvards brødre Svein, sira Gudbrand og Torgeir samtykket i dette. Til stede var TrondVåle, Torstein Gunnarsson, Svein Hvatsson, Narve Kald, Besse Lange, FredrikNesja, Eirik Vermundsson og mange andre gode menn.
Svein og Bjørn, prest på Ulnes, besegler brevet.
Avskrift (fra 1600-tallet) hos Torstein T. Røyne, Son (2005). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Ett etledings breff
\bigskip
Alle mand widtne demb som dette breff see eller høre sender Narffue Olluffsen Arne aff Rønne Tore Askildsen quidie gudtz [11 aar1322] och sinne. Eder giøre vj kundigt at da endtlidet vaar fra Christj fødtzels tid 1322 thredie aar richesz vors werdeligs herre koning [Magnus] Erich sonner paa søndagen nest effter olluffsvggen fore vaare vj hoes for vesterdøren paa Hegge kierche en h err Houffuer prester Bertorsen edtlede Erich Tarald sønen sine och alle de born som hand vorde ejende med Rangnig Hogensdater med disze ord: Jeg haffuer edtleder [sic] ved kierchen Erich och Tarald till fæderne deszend ieg giffuer veed kiercken till arffs med alle till gieldt och till gaffue thill sedtz och till sedes och till ald detz rette som laugbogen liuder at edtleding bør med laugen. Sambtøchted denne edtleding Suend broder hansz for sig h err Gulbrand och Torgier broder hans som da vaare lauglige arffuinger h err Houffuers effter ombbudtzbreffuene deris brøderne som Suend haffde och følge. Holde de alle paa en bog j for schreffne stad. Endtil fuldere stadfeste disze edtleding gaffuer h err Houffuer sin buend machtig huoromb da Erich och Tareld med samme sind sambtøche ieg Suend for mig och broder mine forszagde aff h err Houffuer. Misszer Rangnj ved och gich hindes børn med andere kald siden da schulle de saa vere i dissze edtledingh som de endnu ere forneffnde. Dissze goede mend neruerrendes Throen paa Vordin Thosten Gunderszen Suend Huadsen Narffue Kald Beszaa Langa Frerich paa Nesszia och Erich Wermundsen och mange andre goede mend. Och till sandt widtnesbiurd baad ieg Suend h err Biørn paa Vlnes sette sit jndseigel for disze mine gierning och frembferd med jndseigler for schreffne mender effterdj at iegh atte iche indseigel som giort vaar paa forsagde dag aar och timme weder gud med eder nu och altid.
[12 aar1322] 
Gudbrand (Bergtorsson), prest i Sokndal, og Torgeir (Bergtorsson) gjør kjent at de stadfester det forliket Svein (Bergtorsson) hadde inngått med sira Håvard (Bergtorsson), alle brødre, om ættledning. Håvard skal betale dem 16 kyrlag i varer og brent sølv, og 16 kyrlag til mågen Tore. Håvard og hans etterkommere skal ha 8 månedsmatsbol i Røyne.
Gudbrand og Asbjørn (på) Eik, den sistnevnte på vegne av Eirik og Torgeir, besegler brevet.
Avskrift (fra 1600-tallet) hos Torstein T. Røyne, Son (2005). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Et andet eedtledings breff
\bigskip
Alle mand demb som dette breff see eller hørre sender Gulbrand prest i Soegnedal och Torgier broder hans quidie gudtz och sinne. Dette see alle kundigt at da set met schill ord som Suend broder vor giorde ved h err Houffuer broder vor omb fader arff vore och brøderre och moder arff er edtledings born h err Houffuersz schall och alt det effterdj stande som dj brødre giorde h err Houffuer och Suend aff vore veigne. Vaar det och deris semmia med fulde handerband h err Houffuers och Suendtz at h err Hoffuer betaldt osz och affhende 16 kiørlaug i huidtlemb och poldkleder och brendt sølff och andre 16 kiørlaug betaldt hand Thore maug vore for fader arff vore och moder arff och edtledings born h err Houffuers end h err Houffuer schall eye otte maanadamatebor i Rønne det som vor fader atte och hans born och aldt andet det som eyer eller ejendes vorder frelst for osz. Och til sandingen heromb setter ieg Gulbrand prest i Soegnedall for dette schilordt och vedergang h err Houffuer och Suend mit jndseigel for dette breff Erich (och) Torgier broder dierrisz jndseigle Aszbiørn Eegh effterdj at ieg adte jche jndsegell.
[13 aar1337] 
Torgeir Bergtorsson gjør kjent at han vil holde avtalen broren Svein gjorde med deres bror sira Håvard om arv og ættledning. Beseglet av Sigurd prest i Volbu og Narve Døl.
Avskrift (fra 1600-tallet) hos Torstein T. Røyne, Son (2005). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Det fembte edtledings breff
\bigskip
Alle mand demb som dette breff see eller hørre sender Thorgier Baardsen quidie guds och sinne. Jeg vill eder kunigt giøra at ieg vill schadigt halde al schillordt och koupmaall som Suend broder min giorde ved h err Houffuer broder vors paa mine veigne om fader arff och moder och edtledingh børnen h err Houffuers och till stadfestning giorde forsagde Suend sette ieg jndseigel h err Siguord i Vaalleboe och Narffue Døll for dette breff effterdj at ieg adte jngen indseigell.
(... og) VetrlideGui gjør kjent at de var på søndre Kolstad i Askim (sokn) da Torkjell Jokjellsson la frem brev på at han var ombudsmann for Olbjørn Bil når det gjaldt alle jordeiendommene hans i Borgarsyssel (...)
På seglremmer på brev av 20. oktober 1337, DN V nr 118.
Original på pergament i AM 63.8 - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av originalen i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO. [14 aar1337] 
(1. rem:) [...]Vetlidi a Gudini q uediu g uds ok sina yd ar se kunnigt at a atianda are rikis [vyrduleghs herra Magnusar medar guds miskun] Noregs s[uia] ok gota konnongs a laughardaghen nesta f irir Olafs vako fyrro varom ver a sydra Kolzstadu m (2. rem:) j Askeims [sokn ...] soom ok hæyrdum vmbodas bref Thorkiæls Jokiæls sonar vndir godra manna jnsigl um at h an haf[de f]ult vmbod af Olbirni bil vm allar jardir hans e r h an a j Borghar syslu [...]


Trættængh|om

1337

Fasc. 63 .no. 8.
(Gud?)brandUnneberg, Orm Torsteinsson, Stein i «nædre garde» [gjør kjent at] de var til stede da OrmSkaen la frem beviser i en sak mellom ham og Askjell og Ingjerd om jord i nordre Slang (i Ingedal). Denne jorden ble skiftet mot 4 ½ øresbol i Gåserød (i Skjeberg). Videre nevnes Torlak Aspestrand, (Nikolas?) Teiste, Øyvind Huseby, Gunnar Slang, Solve Toraldsson og Jokjell.
Original (fragment) i NRA dipl. perg.
Uten segl
[...Gud?]brandr Vndirbærghi Orm er Þostæi nss on Stæin j nædr e garde [...]a æptir oskuodensdagh varom mer a Husaby j Bærgs [15 aar1342] [sokn ... Nore]gs suiæ ok gota k onungs læiddi þa Ormær a Skaghne f irir os [... su]oro sua at bok at þau varo þer j hia er Ormer a Skagh[ne ...]s laghdu vndir sæx m en vm a kærslo þa ær Askiæl ok Jn[giærdr ... Jngi]ærdr a sinæ væghna þesse þria men Þollak a Aspastrond [... Nikolas?] þæista Æiuind a Husa by ok Gu nn ar a Slaghne bysti æins hu er [... ]by a odens dagh en nesta æptir osku odens dagh sem fyr sægir [...] h an sem þet ryfui. Kuadde þa Orm er fyr næ mpdr Askiæls [...]i. Eptir þ et næ mfdi Orm er Þostæins s on laghretto madr os ader [...] ok Ingiærdr hafdu til Orms ok f ram færd Ormj. Læiddi þa [...] ok Sauli Þoraldz s on ok suoro sua at bok at þ æir varo a bø[... Jngi]ærdu af æinni haluu en af ann aræ Orms a Slaghne var [...] [fi]m ærtogh æ bol jærdr at forno j nørstæ Slaghne j þ æim [...] ok Gudmu ndr at optnæ mfdr Orm er køypti af Jokiæle æighnu m [... n]e mfdri jordu j Slaghne f yrir halft fimtæ øyris bol j Gasa rudi [...]bod af Jokiæle [...]
Kong Magnus (Eriksson) stevner herr Sigurd Erlendsson til Valdres. Eirik Håvardsson har klaget for kongen at han ikke får sin rett av Sigurd angående 8 månedsmatsbol i nørdste gården i Røyne, som Eiriks far (sira) Håvard (Bergtorsson) eide. Herr Sigurd må møte innen 3 måneder og bevise sin rett til jorden for Harald Nikolasson eller hans ombudsmenn, Eirik Halldorsson og Helge Jonsson. Unnlater Sigurd å møte, må han betale 8 ørtuger og 13 merker i brevbruddsbot.
Herr Arne Aslaksson besegler brevet, herr Helge Ivarsson skrev det.
Avskrift (fra 1600-tallet) hos Torstein T. Røyne, Son (2005). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse. [16 aar1342] 
Først en kong Mangnus steffning offuer h err Siffuer Erlandsen liudende som effter følger:
\bigskip
Magnus med gudtz naade Norges Suerges och Skaane konnigh sender h err Siffuer Erlandsen quidie gud och sine. Erich Hauffuersen komb och kierrede for osz at hand naar ey rett aff eder omb 8. mannadamateboer jord i Rønne i nørste gaarden som Houffuer fader hansz atte vdj sidste dagne sinne frelst och hiemelt vden gaardtz och jnden med ald tilliggende forumb och nøjum och der holder och haffuer vrangeligen som hand siger. Thj biude wj eder med dissze vore breffue at der kommer tilstedes a Valdris med alle eders vidnesbiurd omb dette maall inden dissze maaneder er der haffuer seet eller hørtt dette vort breff och der da rette suore Erich for schreffne heromb fore Horreld Nicolasen eller hansz ombudtzmand Erich Holdorsen och Helge Joensen heromb. Vj biude med den som der kalla till med sig aff laugrettesmend at proffue dette maal som mundeligen och endeligen dømme ligge effter laugen saa som de ville suare for gud och osz wiidende til sandt effter h err Siffuer komb ej i denne steffnedagenne rette suare omb dette maall at der schulle sette vore sandre vbliide och a offnen suare osz otte ørtuger och 13 merker j breffuebrodt och da komme och rette suare at siden som dette breff vaar giort aff Huejnlandomb labbersmissze dag paa tredie och tutugha riches varsz h err Arne Aszlachsen klercke var jndseiglede osz sielffuer neruerendes h err Helge Jffuersen schreffuet.
[17 aar1342] 
Harald Nikolasson og Eirik Halldorsson gjør kjent at Eirik Håvardsson på den ene side og herr Sigurd Erlendssons ombudsmann Bjørn? på den annen kom på stevne for dem. Eirik fremførte sine vitner Ogmund Øyvindsson og Olav herkalder? som avla ed på at at de var til stede på Sandbu da Eirik leste kong Magnus' brev for herr Sigurd og satte ham månedsstevne for å svare for 8 månedsmatsbol i Røyne i Hegge herred. Derpå vitnet Gudbrand Narvesson, Torbjørn Hallvardsson, Ivar og Håkon og avla ed på at sira Håvard Bergtorsson hadde eid 8 månedsmatsbol i Røyne til sin død. Erlend Ogmundsson, Aslak og Ragnhild Gudbrandsdatter bar vitnemål om det samme, og dessuten at herr Sigurd hadde tatt landskyld av jorden i 8 år. Aslak og Ragnhild hadde også vitnet om at det var 17 år siden sira Håvard døde. Da var Eirik 20 år. Jon og Asle svor på at de hadde vært til stede da Eirik for 6 år siden gjorde krav gjeldende overfor herr Sigurd angående samme jord. Utstederne hadde også sett brev beseglet av Narve Olavsson, ArneRøyne og Tore Askjellsson om Håvard Bergtorssons ættledning av sine sønner Eirik og Torald, og brev der Håvards brødre Svein, sira Gudbrand og Torgeir hadde samtykket i ættledningen. (Av) de (to siste) brevene var (det første) beseglet av sira Gudbrand Bergtorsson, AsbjørnEik, (og det andre av) sira Sigurd i Volbu og Narve Døl. Siden Helge Jonsson var død, har utstederne oppnevnt følgende lagrettemenn som meddommere: Audun Gyrdsson, Eindride Arnesson, Brand Ivarsson og Loden Eiriksson. Siden herr Sigurds ombudsmann Bjørn? ikke hadde noen prov å legge frem, ble Eirik tildømt de 8 månedsmatsbol i nedre Røyne. Sigurd ble dømt til å betale Eirik lodverd for de 8 år han hadde tatt landskyld, til sammen 60 mark og 8 kyrlag, som skulle betales til nærmere fastlagte tider.
Avskrift (fra 1600-tallet) hos Torstein T. Røyne, Son (2005). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Kong Mangnusz domb
\bigskip
Alle mand demb som dette breff see eller høre sender Harreld Nielsen och Erich Holdorsen quidie gudtz och sinne kundgiørendes at thiszdagen nest fore helle torszdaug paa tredie aar och tutugha riches voris verdige herre Mangnus med guds naade Norges Suerges och Schaane koning komme paa steffne for osz aff enne halffue Erich Houffuersen en aff andre halffue Beme i fuld och louglige ombud h err Siffuer Erlandsøns. Teede Erich fremb vidtne sinne saa som heder Amund Effuendsen och Olle herkalder som [18 aar1342] saa suore med fuld bogger æed at der waare de i hoes och hørde paa i Sandboen i hemmelj h err Siffuer Erlandsen paa tiszdagen nest effter paaschevggen nu j aar end Erich Houffuersen læste for hanem breff vort herre konings det som her er med fest i huer andre. Erbøed h err Siffuer att komme tilstedde och i rette suare Ericher omb otte mannadamoteboer i Rønne som ligger i Heggherit som h err Siffuer vaar hand haffde ot och siden steffnte Erich hanem monnedtzsteffne paa for schreffne tingsted for osz saa med alle widnesbiurd som forsagde koningsbreff liuder at suare sig der laug och domb och liude alle de proff som hand haffde til om forszagde jord. Effter det togge de saa till bogen med soerne æed Gulbrand Narffuesen Thorbiørn Halffuorsen Jffuer och Haggen at de viste det med sandingen at h err Houffuer Bordesen otte i sidste dagen sinne 8 mannadamateboer i Rønne i Heggherit frelst och hiem melt for huer mand och huercken da giffue leye eller landschyld nogen mand. Dernest togge de till bog med fuld æidstaff Ellend Amundsen Aszlach och Rangnilder Gulbrandsdater at de viste dett for gud sandt verre at h err Houffuer for schreffne faders Erichs adte vdj sin sidste dager forbem eltte otte maannadamatebor i Rønne j nordeste gaarden och neste. Det haffde de i vidnesbiurd sinne at h err Siffuer haffde landschyld afftaget for schreffne otte mannadamataboer omb 8 aar nest huad meere vaar. Det haffde de och i sinne vidnesbiurd Aszlach och Rangnild att 17 aar vaar siden at h err Houffuer døde end Erich sønen hans vaar da thuga aar gammel er hand faldt i fra. Suore det och saa fulde bogger æid Joen och Aszle at der vare hoes der Ericher kierede paa h err Siffuer omb for schreffne jord for 6 aar forleden och kallede sin faders leffninger och forbød hanem vden sig att schiøde effter det saa wj breff vnder jndseigler Narffue Ollesen Arnne paa Rønne och Tøris Aren Kieldszen i huer andre er liudendes som det er medfest att h err Houffuer Bordsen haffde laugliga eedtleedt Erich och Torrild sønn sin effterdj som Suend broder hans haffde sambtøcht for kierchedørenn paa sinne weigne och h err Gulbrand och Thorgier brøder sinne i fulde och lauglige dieris ombud effter det som i dissze breffue liuder som her er medtfest och at fuldkommelig som de haffde sielffuer sambtøcht [19 aar1342] och stoed for kierchedørren saa som mit breff med jndseigler h err Gurbrand Bordsen Aszbjørn aff Wig h err Siguordt i Volleboen och Narffue Døll dett som her er metfest er saa liudendes att h err Gurbrand och Torgier brøder h err Houffuers haffde sambtøcht och stadfest edtleding den som hand haffde arffledet sønen sin Erich och Torald som med alle wduiszning som Suend broder deris haffde sambtøcht och giort i dieris ombud och alt andet dieris fæderne schiffte omb fader arff och moder arff dieris end kongliga nemblig paa det flittigste at h err Houffuer schulle eye och haffue och hans børn effter hanem 8 mannadamateboer j Rønne det som Baard fader dieris otte. Och effterdj at Helge Joensen vaar døed som forszagde sag skulle proffuet haffde med osz neffnde wj dissze aff lougrettesmend till dømme med osz heromb Ouden Gyuerszen Endre Arneszen Brand Jffuersen och Loden Erichsen. Kraffuede wj da Benner ombbudtzmand h err Siffuer omb hand haffde noget prouff eller widnesbiurd med huordann hiem mel h err Siffuer haffde at kommet for schreffne 8 mannadamateboer i Rønne sagdes hand iche prouff haffue der att synne och ingen v[isste] hand fuldkommelig och at schiøde mand alle breffue och widnesbiurd demb som foresiger som paa dett flittigste dømbde vj da effter dj proff som da komb for osz Erich Houffuersen louglig arffleden 8 mannadamatebor i Rønne i nedergaarden och nørste till fuld eye frelst och hiemmelt det som h err Siffuer vaar da handt heffuendes at met alle demb lunder som tilligger eller ligget haff uer fra alders tid. En for dett at h err Siffuer haffuer taget landschyld aff offte nemde 8 mannadamatbor j Rønne udj 8 wintter dømbde vj at h err Siffuer schall betalle Erich fore loederverd for huer aar 8 kiørlaug i saa nøttig vaare eller penge som h err Siffuer haffuer jndtaget i landschylden och hand will med sin æed sande worder det altsam men j loederverd omb 8 vintter 60 merker och 8 kiørlaug schall for schreffne godt wdlegges tilstede j disze salle dauge thutugha kiørlaug till midsommer nest tilkommendes thutugha kiørlaug dagen nest effter mortensmisz i høst førstkommendes tutugha kiørlaug dagen nest effter haluorsmissze nest der effter och 8 kiørlaug til midtsommer nest der effterkommendes diszsze [20 aar1343] mechtige mend Ouden Gyuersen och Brand Jffuersen. Och till sandingen omb denne voris domb sette vj for schreffne mend woris jndseigler for dette breff.
[...] Siden det er bevist med provsbrev at bøndene i Vennis har kjøpt Hagastrondi av biskop Eirik (Ogmundsson i Stavanger?) for 7 kyr, 7 lauper smør og 7 geiter [...]
Avskrift i Statsarkivet i Oslo i dom av 28. juni 1609 i Oslo (Christiania) lagting, tingbok 3, s 37
Trykt: Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616, s 124-125, Oslo 1987
[...]Tha effterdj her beuisszes medtt prouff och vidnisbiurdtz breff for schreffne Vennis bønder att haffue kiøfft aff Eriche bispen Hagestrandtt wnderr dieris gaarde for siuff kiør siuff løbberr smør och siuff gieder [...]
(Arne) Gjavaldsson, sysselmann på Sunnmøre, oppnevnte på midfastetinget Jon i Eiriks (...), Martein i Rogndal, Olav Kumbal, Arnor på « Gerdis», Loden Bjørnsson (...) til å fastsette hvor mye salt det skulle gå på hver smørlaup.
Avskrift i AM apogr.norv. XVIII - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Trykt: NgL IV s 510 etter AM 737 4 o
Jf RN V nr 683 [21 aar1343] 
A fiorda are ok xx. [...] are r ikis h erra Magnus k ononghs Eiriks s onar a mid fostuþing j [...] mfde [...] Giæfualldz s on syslumader a Su nmøre þessa mæ nn till at segia gera hu erso mykit sallt skullæ j hu ern smørlaup Jon j Eiriks[...] Martæin j Rogndal Olafu er kumbal Arnor a G erdis[...] Loden Biærn ar son [...] brodor h ana.
Askjell prestLauten, Mattias Alvsson, Gudleiv Joarsson og Harald Joarsson gjør kjent at de var til stede på HovinJessheimRomerike da Torleiv Reidarsson på vegne av Brynjulv Eiriksson på den ene side og Tord prest på den annen ble forlikte om at Tord betalte og avhendet Brynjulv 1 øresbol på Vårum i Lund sokn i Kisa for lodverd og landnåm av 1 markebol i Oppi.
Avskrift i AM apogr.norv. XXII - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Jf DN V nr 161
Jnstru mentum Norveg.
\bigskip
Oll um mo nnum [þæim sem þetta bref sia eder høyræ] sændæ Askiæll p rest er aa Lautini Mathias Allfs s on Gudlæif er Joars s on ok Haralld er Joars s on [quediu guds ok sina kunnigt giørande] at a manædag en nest eft ir olafs vaku øfro aa fiordæ are ok xx rikis vars v irdulegs h erra Magnus med g uds miskun Noreghs swya ok Skane k onongs varom mer a Hofuini i Jæshæimi a Raumæriki høyrdom [22 aar1344] ok soom a hand arband þ æira millum Þorlæifs Ræid ars s onar i fullu vmbode Bryniullfs Eiriks s onar af einni h olfuo ok af annara Þord er p rest er vnd ir þui satmalæ at Þord er f yrnæfnd er lauk ok afhændi Bryniulfui Eiriks s yni øyris boll iærd ar i Varini i Lundz sokn i Kisa frialst ok hæimolt med allum lunny ndum f irir lod ar værd ok lannam af m erk er bole i Vppim er Þord er hafde saet vtæikit vm eit ar. Ok till sannyndæ etc.
Torleiv Reidarsson (og) Guttorm vedgikk? og lovet? at jorden var fri. Deretter gav Gudleik Ingrid 1 ku på kjøpet.
Avskrift i AM apogr.norv. XXII - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
\iniJ J nstrumentum Norveg.
\bigskip
dat. Smistodum odens dagen nesta f irir langa fastu a xxv. are rikis Magnusar Norexs svia oc Skane konongs. Þorløiuer Reiders son Gudþormer viddr gangu ): vidrgaungu confessionem. þer i millum ): þar ok borgade frialsa iordena ): lovede at gaarden var fri og fræls. Eptir þat gaf Gudlæikr ( kaupandi iardarinnar) fyrnemdri Jngiridi ( konu seliandans). 1 ku i iuir|giof ): donum super erogationis. þvi h a n hafdi adur fullu borgad.
[23 aar1344] 
NN gjør kjent at de var til stede i Kjetil Kolssons sovestue i Smidsgården? i Oslo da Asle Ogmundsson solgte Kjetil Kolsson 2 øresbol i Lystad i UllensakerRomerike.
Avskrift i AM apogr.norv. XXII - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
\iniJ J nstrumentum Norveg.
\bigskip
Ollum monnom et c mer villim yder kun nigt gera at mer varom i hia i Þims garde i Aslo i suæms stofuo Kæils Kolssonar aa III. dagh paska aa vtæ are ok xx rikis Magnusar Noregh suia ok Skanæ kononghs þa er Assle Ogmunder s on sældi Kælsli Kolssyni .ii. aura boll iarder i Lysistodum er liger i Vllinssofs sokn a Raumariki f irir attæ mærk er pæn nigha frialst ok hæimolt f irir hværiu m manne.
Kong Magnus (Eriksson) skriver til biskop Guttorm (Pålsson) i Stavanger, sira Salmund (Styrmersson), kannik i Stavanger, og Tore (Jonsson) klerk og meddeler at sira Torgeir Bergtorsson, kannik i Stavanger, har klaget inn for kongen at han av Eirik Håvardsson ikke har fått sin rettmessige del av arven etter sin far, mor og bror. I tillegg skal Eirik urettvist ha forsøkt å få tildømt sira Torgeir 8 månedsmatsleier i Røyne i Hegge som herr Sigurd Erlendsson eide. Kongen gir biskopen pålegg om å undersøke arvestriden mellom partene og avsi dom i saken. Eirik skal møte på fastsatt stevnedag. Hvis han ikke gjør det, skal han betale kongen 8 merker i brevbrudd. Saken skal likevel fremmes etter loven. Sira Arne Aslaksson besegler brevet, (herr) Helge Ivarsson skrev det.
Avskrift i AM apogr.norv. XXXIV,10 - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Jf RN V nr [777], 778 og 806 [24 aar1344] 
Magnus m ed guðs nad Noregs swyia ok Skane kon ongr sendir v irdulægu m h erra ok andlegum fæðr h erra Gudthorme m ed samre nad b iscupi j Stafwangre sira Salmu ndi korsbrøðr þar ok Þore r klærk q uediu g uðs ok sina. Sira Thorgæir Bærdorss on korsbroder j Stafwangre let k æra fir ir oss at h an nar æi retto af Æiriki Hafuardzss yni vm fadur arf modorarf ok broðor arf sin n sem Eirik r hællðr ranglega fir ir ho nom sem h an sæg ir. Sua k ærdi h an ok at Eirik r let vitna vndan h erra Sigurdi Erllændss yni ok døma iordena atta manada matalæigu j Røyuini er ligg r j Hæggia sokn sira Thorgæiri ostæ mfdum till þo at h an skilldi h erra Sighurdi þar hæimolldar maðr fir ir v era. Þui biodum v er yðr allu m soman æðr tuæim af yðr æf æi verda aller lidughir at þer kaller huaratuæggia h alfuuna þessa mals fir ir yðr m ed þesso varo br efue m ed allu þui profue ok skillriki sem huar þ æira hæfu ir fir ir ser her vm ok profu e ok skoder sem inu irdulegazst huat sannazst er j þesso male ok sira Thorgæiri her rett a ger ir vm þ etta mal æft ir loghum ok vm all ann ur mallæ mfni ok ak æror sem millim þ æira fara ok ender þ etta mal m ed loglegom dome sua sem þer vilir swara fir ir gudi ok oss ok at þ etta mall þurfui æi optar e fir ir oss koma. Biodum v er Eiriki optnæ mfdu m at koma j þa nn stæ mfnu|dagh er þer set r ho nom ok þ at hafua ok hallda stadugt er þer ger ir loghlega j þesso male sua f ramt sem h an vill æi suara oss atta marku m j br efuabrot ok fare malet fra mm æft ir logum æi at siðr. Þ etta br ef var gort a Bagahus selioma nna vakudagh a fimta are ok tuttugta rik is vars. Sira Arne Aslakss on klærk r var jnsiglade. Hælge Ifuars s on ritade.
[25 aar1344] 
Tore Jonsson, prost i Landvik, gjør kjent at etter pålegg fra biskop Guttorm (Pålsson) i Stavanger stevnet han Gudrun (i) Hesthag til Moland i forbindelse med drapet på Orm Hvasse, som stod i fare for å falle ugild og ikke komme i vigd jord, hvis han ikke skulle vise seg å være uskyldig drept. Gudrun la frem sine provsbrev og kongens landsvistbrev der det stod at hun skulle bøte til Orms arvinger i overensstemmelse med loven. Hun hadde ikke blitt slått, og ikke var hun blodig, det hadde tidligere snarere vært «tor» dem imellom. Dessuten hadde hun tidligere hevdet at hun var uskjendet av ham. Loven sier også at om en mann forsøker seg på en kvinne og forfører henne, skal han likevel beholde livet [...]. Orms arvinger hevdet derfor at han var uskyldig drept. Tore tillot derfor at Orm ble begravd på kirkegården. Eirik, prest på Moland, besegler brevet.
Avskrift i AM apogr.norv. XVIII - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Jf DN IV nr 321
Ollum mo nnum þeim sem þ etta br ef sia æða høyra send er Þor er Ions s on profast er i Landuiku m quediu guds ok sina kun nikt gærande att epter bode mins wyrduleghs h erra h erra Guðþorms m ed guðs naad b iscups j Staw angre vm mallskipti ærfwinghia Orms huassa en af var tekin af einni hallfwo ok Gudrunar Hesthagha af annare hallfuu. Lett ek boð ok kross up p skæra att Gudru nn ad ernæ mfd su en af tok Orm huassa skilldi koma till Molanz odens|daghen nesta ept er Mathei a þui are sem lidnir uaro fra burdar tid uars h erra M occc o ok fiorer uett er ok xl att føra þar fram prof ok sakar giæfui m ed ollu m þeim tilltolu m sem hon f rammazst fenghi þui Ormer huasse þan hon af tok skilldi falla vgilld er ok missa græftt heilaghs k irkiugarz. Millu m annara luta kom þar f ram prof br ef hennar ok lanzsuistar br ef min h erra k ononghsens huart en sua uattade at Gudrun f yrnæmfd skilldi bøta ok lezstazst m ed ærfwinghia Orms huassa ept er bæztra manna lagha dome ok ei hafdi hon tett sik bla æd er blodogha uttan helld er uar tor millu m þeira ad er ok suo hafdi hon suaratt ad er att hon uar uspellatt f irir hono m ok sua ær ok uart j loghu m att ef satt uære ef mad er a leitade [26 aar1346] kono ok kirti hennar sik f irir hnæmsku sinnar saker þa skilldi þo maderen hallda lifwinu att han [...] hardligha m ed loghu m huær sakar giæfui oll sem ein ok ein sem oll. Ærfwinghiar Orms huassa neittadu ok soghdu att hon hafdi dræpitt han saklausa. Ept er þ etta samþykti ek Orm huassa in j k irkiu garden ok till sannenda her vm setti ek mitt insighli f irir þ etta br ef en gortt uar a Molande þorsdaghen nesta ept er Mathei þui att ek gatt ei komitt aa odensdaghen ok þui are sem seghir ok sira Eriker p rest er a Molande sitt insighli m ed insighli [sic].
Heming, erkebiskop i Uppsala, gjør kjent at han har vidimert to brev. (DN IV nr 201 og DN V nr 44.)
Original på pergament i RA Stockholm. Her etter fotostatkopi av avskrift i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
1 seglrem i plica med rester av segl
Trykt: JHD I nr 56
Heminger m æd guds misk un erchib iscup i Upsalu m sendir ollu m þ æim sæm þ ætta bref sia æda høyra q uediu g uds ok sina. Ver uilio m yd er ku nnikt gæra a(t) uer (hofum skodat) bræf u ndir godra manna insigli oskadat ok ospellat ord øpt ir orde so uatta nde sem her sæg ir. [Her følger vidisse av DN V nr 44 av ca 1303 og IV nr 201 av 27. jan 1333.] Ok til sanst uithnis|burdar þa sættom vær [27 aar1346] uaart insigli f irir þ ætta t ransscriptu m ær gort uar anno d omini M o CCC o xl o vi o in festo Agathe uirginis.
Kong Magnus (Eriksson) skriver til Gudrun i Hesthag og stevner henne til lagtinget på Avaldsnes kommende sommer. Der skal bl a herr Ogmund Finnsson og lagmannen Tore Halldorsson undersøke om Orm Hvasse falt ugild.
Avskrift i AM apogr.norv. XVIII a og b - Kbh. Her etter b med varianter fra a etter fotostatkopi av avskrifter av avskriftene i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Magnus m ed guds naad Noregs swya ok Skane k onongr sendir Gudrunu j Hestaga q uediu g uds ok sina. Ver biodom þer at koma till Afuallznes till logþingis i sumaar m ed lanzuist ar br efue þinu ok adru skilriki sem þu hefu er till þins maalls fir ir h erra Agmund Finzss on Þore Haldorss on loghman n þar ok þ eim af logretto mo nnum sem þeir kalla till m ed ser hu erium v er biodom at profua sem inu irþulægazst huat Ormer huasse fell vgilld er ok af sealfsins værkum æda æigi ok riti þ at prof aft er till vaar sem þæir fa sannazst vm þ etta maall. Þ etta br ef var gort j Aslo þorsdagh en nesta fir ir Halu ardsmesso a seaunda aare ok tuttugta rikis vars. H erra Arne Aslaks|s on canceler vaar in nsiglade.
[28 aar1347] 
Sigvat Olvesson, kannik [i Stavanger], gjør kjent at [...] utkreve av Tomas skredder i Bergen et par klesplagg som biskop Orm (Aslaksson)Hólar [...] og betale Tomas fullt ut for tilskjæringen. Hver - for begge blir ikke <lidughir> - skal ha mitt ombud til å stevne Tomas, hvis han ikke vil [motta] det som er tilbudt for tilskjæringen [...] Jeg skal holde alt som de gjør på lovlig måte på vegne av meg.
Seglremmene til DN IV nr 308. Dette er ikke konsept til brevet, men et annet brev. Rekkefølgen av remmene: 2, 4, 3, 5 og 1. Brevet synes å være skrevet av samme skriver som DN IV nr 308, og formodentlig da Sigvat Olvesson, kannik i Stavanger.
Original på pergament i NRA AM 34.11
(2. rem:) Ollu m mo nnum þ æim sem þ etta br ef sea æd er hø[yra] sændir Sighuat er Alluu ers on k[ors]b[roder j Stawangre] quediu guds [ok sina ...] (4. rem:) bod wtkræfuia af Tomase skradara j Biorghuin par klæda þat sem h erra Orm er m ed guds mis[kun] b iskup aa Holom [...] ok fullt luka Tomase (3. rem:) fir ir skurdin skall ok huar þ æira en æi værda bader lidughir þ etta mit vmbod hafua ok ste mfna oftnemdom Tomase till lagha ef h an vill æi fullu bodno fir ir skurdin [...] (5. rem:) klæden wtfaa skall ek þat allt hallda ok hafua sem þæir g era loglægha j þæsso mino vmbode ok (1. rem:) till sannænda hær vm sætti ek mit jncigli fir ir þ etta br ef er gort var j Staw angre friadagh en nesta æft ir lafrenzs voku s ub anno gr atie m occc ox olsexto.
Hallvard, biskop på Hamar, gjør kjent at han var til stede da Hallvard Eilivsson gav kirken på Hamar 1 hefseldebol og 1 øresbol i Hallingby i Ådalen mot at han selv fikk til sammen 6 ørtugsbol i Bjørke. Til stede var herr ToreHole, Ogmund Asbjørnsson, Torbjørn Ulvbjørnsson, Ulv Gjestsson, Peter Jonsson, Aslak Toresson og Tord Øyvindsson.
Avskrift (fra ca 1600) i Statsarkivet i Kongsberg. Norderhov prestearkiv diverse eske nr. 26 benefisert gods. Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt (med oversettelse): Middelalderbrev fra Ringerike 1263-1570. Utg. ved E.F. Halvorsen og M. Rindal, [Hønefoss] 2009, nr 32. [29 aar1347] 
Allde mendtt thennom som thette breff see eller hør sender Halluordt medt gudtz naade bischob i Hamer quediu gudtz och sinn. Thett see ether viderligt att paa xxix aar rig is voris verdige herre Magnusz medt gudtz naade Norgis Suerig is och Skaanne koningh paa sønndaug en nest for e mortenns messzu daugh y Ønnebygdenn paa Ringerige giorde vij och bandt thenne sæmme och forligelszis maall vedt Halluordtt Eiliffsønn medtt handreckningh och rett forordtt att hanndt fick ossz och kirckenn i Hammer halffselde boll och j ører i Haddingebye i Aardallinum thill frelsz eigenn domb medtt aldt lundende ehr thill haffuer leigett och medt rette thill ligger aff areldtz thidt och endt nu. Endt wij fick hannem ther i modt iiij ørtuge booll i Biercke thill sylffuers etc. endt ij ørtuge booll thill bygging thill aldtz affrædis. Dissze mendt hos verendis herre Thorer paa Holan Augmundt Asbiørnszønn Thorbiørnn Wlffgestszøn Peder Jonnszønn Aslagh Thoriszønn och Thordt Euindtzønn som sinn indsigle sette medt voris for thette breff ehr giort var stedt och thimme som forre siger.
Copie aff jtt gamelltt breff
om 4 syl ij bir ke nok 2 soll.
No. 3.
N o 14 B.
Ingemund Jonsson, lagmann i Bergen, og Greip Toresson gjør kjent at de var til stede i Kristkirken i Bergen da Ingeleiv Andorsdatter solgte Pål Knutsson halve Tveit, 4 månedsmatsbol, i Bringedalsbygda i Sunnhordland for 12 øre brent (sølv) per månedsmatsbol. Samtidig overdrog hun til Pål alle krav hun hadde mot brødrene i Halsnøy og deres medhjelpere for tyveri av klær og innbo.
Avskrifter: a avskrift i sokneprest N.G.A. Dahls avskrifter i De Heibergske samlinger (Historielaget for Sogn), avskrift av avskriften i NRA (RAJno888/1920); b avskrift i Statsarkivet i Bergen, Kvinnherad sokneprestembete, kallsbok (materialbok) 1829, fol 227r. Her etter negativ dokumentkopi av a NRAs avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse med varianter fra b etter foto av b i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Oll um mo nnum þ eim sem þ etta br(e)f sea ædr høyra sendir mit Amundr [sic] Ions s on loghmadr j Biørghvin ok Græip Þoras s on q uediu g uds ok sina. Mit gerum ydr kunnikt at þar varo mit j hia j Kkrist k irkui j Biorghvin a drottarsdaghæn nesta aftir allra hæilaghra mæsso a þrituohta are rikis okkars virdulæghs h erra Magnusar m et guds nad Noregs suia ok Skane k onongs er þau heldu hondo m saman af einns hælfuo Pall Knuts s on en af annare Ingilæif Andors|dotr m et þui skillorde at fyrnefd Inghilæif selldi fyrseghdum Palla hallfua Þuuitt fiughur m anada m ata booll er liggr j Bringhudalls byghd a Sunhordalande fir tolf aura brendar huærd m anada m ata booll m et teighum ok tillaghom ok frealls forrædis sem till ligghia ok læghit hafua fra forno ok nyio utan gardz ok innan till æfernlæghrar eignar fra h enok hennar ærfuinghio m. Ok j þui sama handabanda gaf hon oftnefdom Palli alla þa akæru sem hon hafdæ till braddrænna j Haullsno ok till allra þ eira sem [31 aar1349] þ eim uittu liidd till ok j hæimsokn voro m et brøddronom ok suittum h enn ar fear upptækki bæde i kæne kludum ok oll um bugoghnom. Skall ha nn allan þan ret hafua sem þar till bær ok þat af at gæra sem h onom likar. Ok till sannynda h er um settu mit okkar insighli fir þ etta br ef er gort var a þui are sem fyrir sæghir.
(Þueit j Bringudalls byghd)
Moses Sigurdsson, Gunnar Sigvatsson, Reidar Eiriksson og Arnfinn Torsteinsson, rådmenn i Bergen, og Jon Josteinsson gjør kjent at de var til stede i ytre setestua i Straumen i Bergen da Torbjørn Tordsson på den ene side og Jon Bottolvsson og Bottolv (hans sønn) på den annen [...]
Seglremmene til DN III nr 265. Dette kan være kladd til DN V nr 206: brevet nedenfor nevner en Moses Sigurdsson som ikke forekommer i nr 206. Rekkefølgen av remmene: 2, 1, 3 og 4.
Original i NRA dipl. perg.
(2. rem + 1. rem:) [Ollum] monnum þeim se m þetta bref sia eda høyra senda Moyses Siugurdarson Gunnar Sighuazs son Reidar Eiriks son Arnfinnr Þorsteins son radrs men j Biørghuin ok Ion Iossteins son q uediu g udæs ok sina mer uilium ydr ku nnikt g erra [32 aar1349] at þar uaro mer j hia j seszstofunni ytraueghen j Strauminum j Biørghuin a miduiku(3. rem:)daghen nessta f irir kyndils messo vm uettren a þritughta aare rikis uars virdulighs he rra Magnusar m ed gudrs nad Noreghs syia ok Skane ko nnunghs høyr(4. rem:)dum ok sam a handaband þeira Þorbiarnar Þordar sonar af einni haulfuu en af annarre haulfuu Ions Bottolfs sonar ok Bottolf[s...]


[1)] Nr. 4

[ 2)] Kiobt af J Olafson 1789

[ 3)] Afskrevet

[ 4)] &midtonebarleft;No 16&midtonebarright;

[ 5)] 1349
Torstein i Bondlia solgte med sin kone Ragnhilds samtykke halve Bondlia i Hunndal sokn til Håkon Sigurdsson for 15 gangende kyr og 5 hefselder smør.
Utdrag i dom av 17. oktober 1621 i NRA dipl. perg.
[...]Edt gameldt pergemendtz breff wdj sin hoffuitt meening medførendis att en mand wed naffn Thorsten i Bunelid med sin quindis Ranildtz samtøcke haffuer soldt Haaken Siffuordszenn halfft Bunelid som ligger i Hundals kierckesogen med alle lutter och lunder som aff Arildtz thid thilligett haffuer for fembten gang[e]nde kiør och femb hebszell smør med widere disz jndhold same breff daterit wdj koning Magnusis 30 te regimentis aar.
[33 aar1349] 
Fru Cecilia Håkonsdatter gjør kjent at hun har valgt seg gravsted i søndre armen i Mariakirken i Oslo ved sin fars eller (sin husbond) Jons side. Hun gir derfor kirken 3 markebol i Ånnerud til evig årtidehold for seg slik det står i Jons testament.
Beseglet av sira NarveVåler, Amund Torgardsson, Peter Sveinsson og utsteder.
Avskrift i AM apogr.norv. XVIII - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Testam entu m fru Ceciliu Hakonærdottor vm þriggia marka boll j Arnarudi.
Ollum mo nnum þ æim sæm þ ætta br æf sea æd er høyra sænd er Sicelia Hako nn ær dott er q uediu g udes ok sina. Yd er ger er ek ku nnigt at ek hæfu er valt m ær læghazstad at Mariu k irkiu j Oslo j sydræ vænghæn hia fæd er minu m æd er Jønæsse mæd er þæim hæte at ek gefu er till fyrnæ mfdre Mariu k irkiu þriggia m arka bol j Arnarudi þ æt e r fad er min gaf m ær hæiman. Skulu p st ær vp pi hallda æfælægha artid mi nni m æder vaxe p ængh(o)m ok almosæx-|mo nnum æft er þui sæm vat ær testamentu m br æf Jøns mins. Gerde ek þæssa skipan hæill at samuiti þo at ek være grank at likamænum a þorsdaghæn nestæ f irir væt er net er a .xi. are ok .xx. rikis mins vyrdulægs h ærra Magnusær m æder gud es misku n Noræx suia ok Skane k onongs. Till sanyndi sætti þæssær goda mæn sir a Narfua a Valu m Amu nd er Þorgardz ss on ok Pet er Suæin s on sin jnsigli m æder minu jnsigli f irir þ ætta br æf e r gort var dæghi ok are sæm fyr sægh er.
[34 aar1352] 
Hertuginne Ingebjørg av Sverige, Halland og Samsø gjør kjent at hun har skjenket Bygdøy, Hengsøya, Oksenøya og Bekkelagets fiske til MariaklosteretHovedøya til sjelehjelp for seg og til ære for jomfru Maria, Sankt Paulus, abbedene Sankt Benedikt og Bernhard og alle helgener. Abbed Arnulv skal la bygge et nytt alter til bruk under messer for Sankt Paulus og for alle helgener. Tre dager etter korsmess hvert år skal helligholdes i hertuginnens levetid, hvis dagen er ledig. Hvis den ikke er ledig, helligholdes den påfølgende dag. Etter at hun er død, skal dødsdagen holdes hellig, og det skal ofres en dansk mark samt brenne et vokslys på ½ pund. Hennes førstefødte sønn kong Magnus har samtykket i gaven.
Oversettelse, trolig fra latin, fra omkring 1700 i a AM 22 fol 119v-120r - Kbh; b KB København, GKS 2850 4 o 25r-26r (samme tekst som a). Her etter a etter fotostatkopi av oversettelsen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Alle tro christne som thette breff see eller høre ynsker Jngeborg af gudts nadhe Sweriges Hallands och Sampsøes hertuginde salighed i Herren. Wy wille alle witterligth at were bode nærwærendes och tilkommendes at wy haffwe seet wores forfædres gudtfrychtige hiertelaugh til then christen kyrke clostere och then rette gudts tienniste at forfremme aff thet breff som os i saa maadhe er forebaaren. Po thet at wy och kune eptherfølge wores forfædhres fodhspor ... then helge jomfrw Marie closter Hoffdøy y Oslo stigt och po thet wy thesz bedre kunne komme theres nødthørfftighedt till hielp haffwe wy giffuit och affhendet forneffnde closter Høffdøyen Bogdøen (ther kommer os arffuelig til) med Henxøe Øxenøen som ligger ther hos och Backelagets fiskerie meth all anden rett och rette tilliggelszer nye och gamle langt och nær ther fra hwad naffn thet kand næffnes meth som wy och wore forældhre haffde fuld met rolighedt till jomfrw Marie sa och till S anct Poul wores patron Benedicti och Bernhardi abbeders och alle helgens ære och till wore synders forløszningh och antworder thet her i wor kiære wens hellige och hæderlighe fadhers h err Arnulff abbed ther sammestedts haand at moa beholde for sigh och syn closter meth all rett och rette tilliggelsze vti samme ø fra os och wore [35 aar1352] arffwinger och eptherkommere hwadh høy vilkaar the ere vtj at haffwe fuldmacht och rett offwer ligesom wy selff mod alle them som wille noghet therfra wende dog meth sodan wilkaar at ther skal meth abbedens ther sammestedts forsiwn opbygges et nye althare hos hwilket ther skal siges thwende meszer then ene om S anct Pouell apostel then anden om alle helgen vti hwer vge till ewig tiid vti hwilke meszer the skulle besynderligh komme os och alle wore i huff. Skulle the och engang om aaret som er thre daghe nest hellige kaars dagh om then ellers er ledig eller neste dagh epther om then er ledig holle helligt ymedens wy leffwe. Jthem epther wores dødh skal wores dødhs dagh holles hellig och offres en marck danske och en ... eller fakkel aff en halff talente vox brende for os och alle wore siele po forneffnte tidher till ewig tid. Skal ther hos giøres po forneffnte dagh en andelig drik aff en flaske øll for et wist kiøb som skal vtbyttes i theres convent och forsammling vden affladelsze eptherdi at po hellig kaarszdagh och Johannis som er ... wden for then latinske port aarlig skal holles aandelige meszer. Tha skal po hellig kaarsdagh handles om thet helge korsz och po S anct Hans dagh om S anct Hans hos wor althere och ther komme os och alle wore i huff een gang hwert aar som foresiges och saasom inneholles och wttryckes y theres forplichtelse breff och eptherdi then sckenk och foræring er giort och fullkommet meth beneplacentie nadhe och stormægktige førstes samtøcke wores k ongelige førstefødde søn h err Magni meth gudtz nadhe Suerigis Norgis och Skaane konningh och wed andre breffue thet samme ythermere och strenghere er bekrefftet meth hans jndseghel pahengt tha haffuer wy opladt then. Giffuit po wort slot Varberg anno 1352 S ancti Gregorii martyris dagh.
Ex apogr. Fossii no. 2792 in 4to.
1352 12 martii [36 aar1356] 
Synes at være en oversettelse af latin.
Pål Knutsson, Sigurd Kolbeinsson og Guttorm Gudleiksson gjør kjent at de var til stede i ytre loftet i Gullskoen da Eindride Petersson solgte 5 ½ månedsmatsbol i Fimreite til sira Torgils Ivarsson i Nikolaskirken i Bergen i tillegg til Eindrides part i laksevarpet i « Oluu». Eindride skulle gi Torgils alle kjøpsdokumenter som Audun, Eindrides frende, hadde. Unntatt var fisket i « Miklaholmi» under Fimreite. Samlet pris 5 ½ mark brent (sølv).
Avskrift i sokneprest N.G.A. Dahls avskrifter i De Heibergske samlinger (Historielaget for Sogn). Avskrift av avskriften i NRA (RAJno888/1920). Her etter negativ dokumentkopi av NRAs avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Oll um m onnum þ eim sem þ (e)tta br ef sea edr heyra senda Paal Knutz s on Sig urdr Kolbeins s on ok Gutthormer Gudleiks s on q uediu guds ok sina. Wær vilium ydr kunnegt giora at vær varum j hia høyrd um ok saa um aa j stofun loptino ytra me ngm [sic] j Gullskonum sunnudagin næsta f irir huita sunnu aa siaunda aare ok þuttughta rikes uaars uirduligs herra Magnusar m et guds naad (N)orregs Gutha Skaane k onongs ok aa fyrsta are Hakonar k onongs sonar h ans at þ eir helldu hond um saman Eindride Petrss on af eina halfu e nn sira Þorgils Iuarss on at Nichulaas k irkiu j Biorghoin af annare hafu m et þui skilorde at fyrnefndr Eindride sellde aadrnefnd um sira Þorgilse half setta maamatabool j Fim mretta j Ølmheims k irkiusokn aa Norum j þui tunino sem h an sagdizst j eiga m et laxuerpino m j Oluu sia miklu sem Eindrida [37 aar1356] bar til ok all um adr um lunnend um sem til hafua legit at fornu ok nyio. Jatade ok optnefndr Eindride at h an skyllde h onom j hond faa øll þau kaupa br ef ok allt annat skilrike sem tha Audun frændi h ans hafdi fyr ir þe ire jardu ok tidnefndr Eindride kom at fin na undantækin ne fiski nne j Miklaholma sem liggr til Fimrettiss sem h an sagdi a tilbera h onom niunda hiin dagh fyrir halfua settemork brænda honom ok h ans rett um ept ir komandum til æuenlegar eignar frials forrædis. Uorum uær ok j hia ok saam at optnefndr sira Þorgils lauk þessa halfa settumork brenda ok afhende optnefnd um Eindrida. Ok til sannenda her om sett um vær uaar insiglle m et h ans insigle fyrir þitta [sic] br ef er giort uar aa degi ok aare sem fyr seghir.
Lagrettemennene Sigurd Erlingsson, Sigbjørn Bergsveinsson, Tore Aslaksson og Torgeir Jonsson gjør kjent at de var blant de 12 lagrettemennene som var innstevnet av Eirik Eiriksson, lagmann i Oslo, for å høre på bevisførselen mellom på den ene side Dal og Haugland i Ski sokn og på den annen side Naustveit i Nordby sokn, begge på Follo. Kongens ombudsmann Guttorm Håkonsson førte 5 mann som vitner: Åsmund Erlingsson, Jon Styrlaugsson, Olav Kåresson, Åsta Petersdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Vitnene hevdet de mintes 30 år tilbake. Da gikk de opp grensene mellom de nevnte gårdene slik: først fra elva til «Brathbærghe» rett vest for der elva er smalest midt mellom Dal og Haugbrufossen, derfra rett på «Þriængsmyrena» og «Sklliarmyrenom». Derfra gikk de til veien som går mellom Naustveit og Haugland ovenfor lille «Sandbæikn». Der ligger det tre [38 aar1357] steiner på en berghelle på østsiden av «Væghabradæ», derfra sør i Askedalen. Disse grensemerkene skiller mellom Naustveit, Dal og Haugland.
Original på pergament hos Mats Wibe Lund, Reykjavik, deponert i Stofnun Árna Magnússonar, Island (2005). Senere oversettelse (fra 1500-tallet?) av originalen hos Christoffer Lund, Oslo (1957). Avskrift og foto av oversettelsen finnes i NRA Seksjon for kildeutgivelse. Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
4 seglremmer
Falskt
Oll om mo ndom þ æim þætha br ef siæ ydar høyra sænd ir Siighvrd er Æilling ersz on Sybiorn næ Bærgsvæind ersz on Þorir Assllaksz on ok Þorgiær Jonsz on logræt tome nn q uediu g uds ok syn na kon nat gor ondo m at mek varo m xij logræt tome nni[r] þillstæ nd er æft er logma(n)ds orskvr Erik Eriksz on j Oslo at høyra a pro of ok skillrikiæ millan Dall ok Haugland t s(o)m ligia j Skiædesokn a Follo af æina half en af an ndre h alf Nausthuæit er s(o)m lighir j Nordæbysokn a f yrmdo m Follo daghin nestæ æpt er krosmøszo a an nat aræ rik(i)s ok(a)rs vyrdæligs h err Hako nnar med er gud s nad Norræg s ko ng ein n ko ngs umbodæmad er Guthor m Hako nsz on þok fim mb aldoghom skill(r)ighom manæ vithno m þ ær loglligar e stæ md er voro m ær soo hæithe Assn und er Æillingersz on Jon Stillordsz on Ollaf Korasz on Aastæ Pæd erdott er Ragn nhildæ Siughur edot er er ssuoro a boknæ æpt er fyllo m æidstafuæ ok sadæ sik mindist vist atæinde þria þiog arom ok børgia mik þan fyrst ganga or aan næ j Brathbærghe þrasz væstan aane lighir miosz mith milan Dall er ok Haugbrufosin dæda ok æindebæinth j Þriæng smyrena ok Sklliarmyreno m þria æighom ath Dall er Hauglan ok Nausthuæit dæda n gingo ath væghin s(o)m lighir millan Naussthuæit ok Haugland t ofvan væsle Sandbæikn lighir þria stæine vplagde a æina bæirghehæilde austsidan n Væghabradæ dædan syd er j Askædallin. Þeso æindemærkie skilliar Nausthuæit Dall ok Hauglland æigo m ath en ey gingho meyr e mæire d[æi]llego ng. F irir sanande sakar [39 aar1359] sæthom mik f yrnæmd er men n j varo m jndzigli vndir þæt ta b ref gort t aaræ ok [d]æig[h]i s(o)m sæg ir fyre a.
An no dom ini 1571 er thette breff lest y rethe paa Sigton tyngstuge for 6 mendr oc kient medt fuld [he]ffd then 12 octob er.
[...] og Simon Torgeirsson gjør kjent at de var til stede da Ragnhild Eilivsdatter solgte Saxe [...] 6 øresbol jord i øvregården (i Greåker?), som var hans rette odel.
Avskrift av brev i vidisse av ca 28. mars 1367, se nedenfor. Venstre del av vidissen (ca 2/5 av teksten) mangler.
Oll om mo nnom þ eim som þ etta [...] oc Simon Þorgeirs on q uediu g uds oc sina kun nught gøra n[... h]alfuars møsso dag a fiorda ar e rikis okkars vy[... sag]om oc hørdom a at Ragnilda Eilifsdoter kend(i)zs m[...]is on sex aur e bol jarder j øfra gardenom oc þo þ eim [... ga]rdenom j samo gardenom som hans ret odal vaar [...] ifuir fra forno oc nygio vttan gardzs oc jnnan [...] fyrste peni ngh oc øfsta oc alla þer j mellom eftir þwy [... sj]au pund korn gaf Saxxe firne mdo Ragnildo j ifuir giof [...] giort vaar deigi oc ar e som seigir.
[40 aar1361] 
Jon Konradsson og Konrad Nikolasson, kanniker ved Apostelkirken i Bergen, gjør kjent at de var til stede i skrudhuset i Apostelkirken da Torstein Hallgrimsson, prost ved Apostelkirken, lovet Peter Eiriksson, prost ved Mariakirken i Oslo, at han skulle gi Peter og Mariakirkens kapittel tilbake så mye jern som tilsvarte vekten på jernet han hadde tatt fra stua i AudunsgårdenStranden.
Avskrift i AM 70.2 apogr.norv. (gl arkivsignatur). Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Oll um mo nnum þ eim sem þ etta br ef sea ed er høyra senda Joon Conr(a)dzs on ok Conrad er Nikollass on korsbrød er aat Postola|k irkiu j Biorghwin q uediu guðs ok sina ku nnight gerande at mit varom j skrudhusinu at firnæfdra Postola|k irkiu fredaghin nesta f irir lafranzvaku anno d omini M oCCC o lx p rimo ok høyrd um a at h erra Þorstein Halg rimss on p rofuast er aat ad ersagdre Postola|k irkiu jattade h erra Petre Eirikss yni p rofuasta aat Mari|k irkiu j Oslo at h an skildi þa h an worde þar till krafd er aft er fa p rofuastenom ok capitulo f yrnæfdrar Mari|k irkiu swa mykit jarn sem stod jarnbitir þ an sem var j storo stufui nni j Auðunargarðe ifu ir a Strond sem h erra Þorstein tok þadan. Ok till sannynda settom mit okkor jnsiglli f irir þ etta br ef er gort var j stad deghi ok are sem fyr seghir.
[...] Erlendsson og Simon Sumarlidesson gjør kjent at de var til stede da Tore Guttormsson [...] og da Margret Olavdatter og hennes mann vedgikk at Isak Erlingsson skal ha 10 månedsmatsbol i [...] sokn i Sogn.
Original (3 fragmenter) på pergament hos Heiberg på Amble (1908). Avskrift i NRA (RAJno104/ 1908). Her etter negativ dokumentkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse. [41 aar1367] 
Ollom mo nnom thæim sæm thætta br ef sea æda høyra szænd[...] Ellænszon oc Simu n Sumarliða son q uediu g udæs oc sina kun ikt gær[ande ...] j Sognadall j Sogne [... vo]ro mitt j hia [... ne]st æptir allrahæillagra mæsso a .xi. aræ rikis okaræ vy[rdulegs] h erra h erra Hakonar m et gudæs nad Noræx oc sya kongæ [...] høyrdum aa handaband thæirra Thoræs Gudtormsso[nar ...] Paa?[... ] oc høyrdum aa [...] Margrættar Olofsdottor kono hans oc Isakr Ellingssonar vndir [...] at firnæ mdær Isakær skall eigha tiu m anadarm ataboll j ysta tun[...] k irkiu sogn j Sognæ till æfuæ nlægrar eing[...].
Loden Torleivsson, Amund Ivarsson og Gyr[ d ...] utferder vidisse av et brev av ca 15. mai 1359, se ovenfor.
Original (2 fragmenter) i NRA dipl. perg. Venstre del av brevet (ca 2/5 av teksten) mangler.
[...] senda Loden Þolleifson Omu nder Ifuersson oc Gyr[der ...] mer sago m oc hørdom jfuir leset bref medder [... ti]l orda som her seigir [Her følger brev av ca 15. mai 1359 ovenfor.] oc til sanni nda se[ttom ... va]r a Greidakrom j Tuna sokn vm midfasto a tolfta [... N]oregs kono ngs.
[42 aar1367] 
Peter Eiriksson, prost ved Mariakirken i Oslo, gjør kjent at han gav Gunnar Håvardsson sin fullmakt til å bygsle og innkreve 6 års utestående landskyld av 6 øresbol i Munkseröd i Tanum i Ranrike. Gunnar skal også kreve Ossur Glåm og hans bror for kosthold de ikke har betalt i overensstemmelse med lagmannsdom.
Avskrift i AM apogr.norv. XVIII - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Jf DN IV nr 378
Oll(u)m mo nnum þ eim sem þ etta br ef sea ed er høyra sendir Pet er Eirikss on p rofast er aat Mariuk irkiu j Oslo q uediu guds ok sina ku nnight gerande at ek hefu er fenget Gu nnare Hafuardzs yni mit fult ok | ok logleght vmbod vm sex aura boll jardar j Muksrudi er ligg er j Tuneimssokn j Ranriki byggia ok landzskyld af taka ok allan þ an reet wt at søykia m ed logh um af þ eim sem þ at hafua nu haft vm sex aar vten byggingh af mik ed er minu m vmboðsmanne sem landzlog vatta ok mik ok kapitulo fulla græin ok reikningh af g era swa hefu er ek ok fenget ad er næ mfdu m Gu nnare wt at søkia af Adzsure Glaam ok h ans brød er þ at kosthælde sem mik ær døymt af þ eim ept er þui sem loghmanz|orskurdrin vattar þar vm. Skall alt þ at hallda ok stadughut hafua sem oftnæ mfd er Gu nnar gerir a mina veighna loghlega j þesso minu vmboðe. Ok till sannynða setti ek mit secretu m f irir þ etta br ef er gort var j Oslo þorsdaghin nesta ept er mariumesso dagh førri a xiii are rikis mins v irdulegs h erra h erra Hakonar m ed g uds naad Noregs ok Swyia k onongs.
[43 aar1368] 
AmundVaker, ÅseVaker, Funden Eilivsson og GudbjørgMo har følgende jordeiendommer: 3 øresbol i Vestern, 4 ørtugsbol i Klette, 1 øresbol i Arnestadum og 2 øresbol i Gjermbu.
Inntatt i vidisse på papir av 23.1.1575 i NRA dipl. Prestearkiv, Norderhov.
Jf DN III nr 355
Haffuer thesser mend Amund a Vakom Asæ a Vackom Fundin Jngeilsso n Gudbiørg a Moe ok Jngrid Euinde dotter theszer jorder iij auriis boll y Westren iiij ortogeboll y Klette auris boll y Arnestadum ij auris boll y Germalbo.
Åsgrim Torbjørnsson, Einar Kolbeinsson, Tore Joarsson, Hallvard Tordsson og Gudleik Tordsson gjør kjent at de var til stede på Holter i Nord- Lem da Gunnar Smidsson og Øystein Åmundesson på vegne av Gunnar Finnsson skulle håndheve dommen mot HallvardRovol der Hallvard skulle betale 1 hest, 1 naut og 1 pund malt. Gunnar Smidsson gjorde samtidig kjent at Hallvard skal være kvitt og fri for alle krav om åsete, landskyld og manglende vedlikehold på Rovol. Gunnar, Øystein og Hallvard ble til slutt enige om at den som brøt forliket, skulle betale et beløp tilsvarende brudd på 7-mannsdom eller lagmannsdom. Til stede var Alv, herr Sigurd (Havtoressons) lensmann, HaraldNorby, AslakAustad, GjardarEik, SigurdSandum, DagMo, HallsteinHolter, HåkonKokstad, ToveHarstad, Torgeir Garp og mange andre.
Avskrift i AM apogr.norv. XVIII - Kbh. Her etter fotostatkopi av avskrift av avskriften i ILN Gammalnorsk ordboksverk UiO.
Jf DN II nr 439, DN IV nr 470 og DN V nr 286 [44 aar1368] 
Oll um mo nnum þæim sem þ(e)tta bref sea æd er hæyra senda Asg rim er Þorbæirnæs un Æinær Kolbæirnæs un Þorer Joerss un Haluardr Þordærs un ok Gudlæikk er Þordærs un q uediu g uds ok sina. Ydr gerom mer ku nnikt at a fria|daghn nesta æipt er hælghæ þorsdaghn a xiii are rikis vars vyrdulaghs h erra Hakonar med er guds misku n Noreghs konoghs varom mer j hia a Holtom j Nordlæm er þæir hældo haundum saman Gu nnær Smidzss un ok Æistæin Amu ndæs un j fullu vmbode Gu nnærs Findssunar vt at søkia oskurd þen sem her er | er vidrfæstær en af annaræ halfw Haluard er a Røfolom. Var þet þa satmale þæira vm þennæ oskurd at Halluarde skall luka æin hæst eit naut ok æit pund mals at þesso loghno skal Halluard er vera kuitt er ok liðugh er f irir þæim oskurdi sem hær er viðr|fæstær. J sama handærbande kæindis Gu nnær Smidss un f irir os at Haluardr skal vera kuitt er ok liðughr f irir allæ aseto a Rofolom lansky(l)du|lok ok abudæfall af huæriu m vmbodesmanne er han hafu er tæiket medan han var j vim ædh | æd er jnnæn lands ædr vtten. Hafdu þæir ok þet j handrbande sinu Gu nnær Æistæin ok Halvardr at huar þæira sem þennæ satmalæ ryfui æd er rofsmen till fær skal sliku f irir suara sem þen man er han ryfu er vii mannæ dom ædr loghmans oskurd þænnæ [sic] godo m monnu m hia verandu m Alfu er lensmaðr h erra Sigurd(a)r Haralldr a Nordby Aslak er a Audulfstadu m Gærde a Æik Sigurdr a Sandæimi Daghær a Moe Halstæin a Holtom Hakon a Kakastodu m Tofue a Hardæstaf Þorgæir garper ok marghu m adru m godom mo nnu m hia|verandu m. Till sannyndæ settom mer vor insighli f irir þ etta bref er gort var a dæighi ok arre sem f yr sæighir.
[45 aar1369] 
Bård Torgeirsson har solgt sin jord, gårdene nordre Fløtåker og øvre Lia i Svene sokn i Numedal, til Bjørn Herjulvsson.
Referat i tingbok for Numedal og Sandsvær sorenskriveri i Statsarkivet i Kongsberg. Tingbok I 2 (1667) fol 40 a.
[Derom till beuisz aff sagsøegerenn er forrestilled idt pergamends breff med idt afffaldenn hengende zeigell och idt noeget breeked mellende] Baar Torgierszenn haffuer seldt Bioren Hæriulszenn jord minum hættann nørdra gaardenn Flaataacker er ligger j Suenuffue sogenn j Nummedall och øffra Liidhanne frelst ock hiemholdt. Date rit laugerdaugen neest effter kroszmeesszo om waarsz aa xiiij aare rika Haackener kongenn.
Helge, abbed i Dragsmark kloster, Torolv Nikolasson, Bjørn Nikolasson og Jon Olavsson gjør kjent at de var til stede da Rolv Arnesson og hans kone Gyda Jonsdatter solgte Jon Helgesson 6 øresbol i nordre gården og 6 ½ øresbol i midtstua i Lönndal i Skaftö i Morlanda sokn mot full betaling.
Avskrift av brev i vidisse av 28. oktober 1600 i LA Göteborg, Göteborg och Bohus läns landskontor E IX: 1, i kopibok over Båhuslens frelsegods 1660-70 fol 571. H. Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf DN XXI nr 136, der brevet er trykt etter utdrag i dom av 5. desember 1598 i LA Göteborg.
Alle mend dennem som dette breff see eller høre sender broder Helge med guds naade abede i Draxmarck Tollffuer Nickleszen [46 aar1370] Biørn Nickleszen och Joen Olluffszen q uede gudtz och sinæ. Wi giøre eder kunigt att aa torszdagen nest for bartholomesze aa sextende aar rigetz vaar verdulige herre Hagen med guds naade Norrigis och Suerrigis konning waare wi aa Backe j Skafftøyen hørde wi och saa att de helde hande samen aff ene halffuia Rolffuer Arneszøn och Gydæ Joendsdaatter høstrue hans end aff andre halffuen Joen Helgeszen. Vaar dett vnder thera ja och handerbaande att for schreffne Rolffuer och Gydæ konæ hans solde Joen for schreffne sex auraboell i Lunidale i nordre gaarder och vi&jstroke; øritzboell i medstuffuene som ligger i Skafføy i Molland sogn med alle odale och allum lunindum som tilligger och ligget haffuer fra forne och nye vnden dem och theris arffuinge vnder Joen och henns arffuinge till effuerdelig eygu och allz odals. Vaare wi och i hosz och hørde paa att for schreffne Rolffuer och Gyda kone hans widerkiendis for osz at de haffde oppebaaret første penninge och sidste och alle ther jmellem effter thuj som i kaup thera vaare for aderneffnder jorder. Till saninder herom sette wi vore jndsegle for thette breff er giort vaar aa fyrne mdum dage och aare.
Johannes Lüdinghausen, Konrad van Olfen og Johannes Rieben har lovt å holde rådmennene (i Stralsund) skadesløse når det gjelder arvegodset etter Arnold Breitenstein. Simon Hude i Tønsberg i Norge skal kreve inn arven på vegne av Arnold Breitensteins datter Margrete.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 25a. Her etter avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 461
Johannes Ludynghusen Conradus de Olflen et Johannes Rybe promiserunt dominos consules indempnes conseruare de bonis [47 aar1375] hereditarijs Arnoldj Bredenstene per Salomon Huden in Thunsberghe Norwegie extorquendis ex parte Margarete filie Arnoldj Bredenstens que eundem Salomonem antedictum in suum verum elegit procuratorem jta quod nulla posterior monicio sequatur pro eisdem, super quo apertas litteras recepit ciuitatis.
Herr Johannes Greifenberg har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse i forbindelse med godset til Johannes Ratibor som druknet i Tønsberg. Godset skal innkreves av Johannes Ludenschede, borger i Tønsberg.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 29a. Her etter avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 541
Dominus Johannes Greifenberch promisit dominos consules sundenses indempnes conseruare de bonis Johannis Raceborgh per Johannem Ludenschedhen ciuem Tunsbergensem ibidem submersi extorquendis per literam apertam ciuitatis jta quod pro huiusmodi bonis receptis nulla monicio sequi debeat iterata.
Gunnar Hjarrandsson, lagmann i Gulating og Bergen, gjør kjent at Erlend Filippusson, fehirde i Bergen, og Sigurd Kolbeinsson kom til ham på stevne i kongsgården i Bergen etter påbud fra kong Håkon. Erlends vitner Eirik Ogmundsson og Jon Aslaksson avla ed på at de var til stede da Erlend leste opp kongens brev for Sigurd, (der kongen kverrsetter) Sigurds gård Holmedal og tilhørende jordegods. [48 aar1375]  Erlend anklaget Sigurd for at han hadde kjøpt arvegods på Grønland til tross for at kongen hadde forkjøpsrett slik det kommer til uttrykk i Bjarkøyretten. Erlend tildømmer kongen arven. Sigurd kan ved 12-manns dom fri seg fra anklagen om forræderi.
Avskrift i AM 333 fol 50 a-b. Her etter foto av avskriften i UB Bergen.
Jf DN XV nr 29
Ein dom om kiøb som er vdschreffuenn aff eit gamalt perramentis breff.
Ollum mannu m theim som thetta breff sia eðr høira sender Gun nar Hiarandersszon Gula ting s ok Biørguinar laugmader q uedio gudis och sina ku nnigt giørande at aa krossmeszo affthenn om warit a xx aare rikis myns verdigir herra Hakaner mett gud is naade Norrigis och Suerrikis ko nning kom me a steffnu for mig i kong sgardeno m i Biorguin Ellender Philipsszonn fehyrder i Biorguin aff enu halff end aff annara Sigurdir Kolbeinsszonn effth er bode och breffue myns herra kong Hakanar. Ladda tha Ellender førneffnder i fullu vmbode myns herra kongsens (fram) vatta sina thaa er saa eita Erichir Anundersszonn och Joen Aslachsszonn och suora at fullan bokar æidt ath þer voru ther i hia och hørde vppaa at for nemdir Ellender lasz kong Hakoner breff fyre Sigurdir ... i dumbil dage vicku saa som breffuit sialff vattar vm sigh. Kærda tha offt neffnder Ellender til Sigurdir at han haffde køfft thenn arff aa Grøndlande ... Ær th et ein gard som i Holmedall either och iordegotz som ther till høyrir. Och aff thi at Sigurdir vor ther þa logliga fyre komen och sina saker þesz at garden och gotzit vor ekki bodit minu m herra konni ngum til koups effth er thi som logbock vattar at konger aa fyrst koup aa ollum vannenger þeim som faller ok stendir i biarmanna logum i Biørckerøy ret om gordar er ein sakr vorder. Thi dømde ieg mett fullum logar ordskourde mynn herra koni nginn for sagda koup. Kerde och Ellendir till Sigurdir vm suickrede at han haffde koupt forneffndn arff serr tilhanda en ey [49 aar1376] koni ngenu m effth er thi som hans sielffs breff ther om giortt vattar thett som her er meder fest. Sagde egh hanu m ðet vp aa tolff manna dom. Och till sanni ndu m her vm setti æk mit insigle fyre thetta breff er giort vor i stad deige ok are som fyr sige.
Henneke Lange og Jakob Winkel har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse i forbindelse med alt arvegods etter Henneke Boghagen som døde i Oslo i Norge. Godset skal innkreves av Johannes, Henneke Tidemanssons ombudsmann, på vegne av Elisabet, Hennekes mor.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 31a. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 576
Henneke Lange et Jacobus Wyngkel promiserunt dominos consules zundenses seruare indempnes ab omnibus bonis heriditarijs Hennekinj Boghag en defuncti in Alslo Norwegie jbidem extorquendis per Johannem Hennekinj Thidmanss ons procuratorem ex parte Elyzab et sue matris cum patulis literis testimonialibus respectiuis ciuitatis super hoc datis jta quod nulla monicio alia subsequatur pro eisdem.
[50 aar1376] 
Ånund Ormsson og Svein Tordsson gjør kjent at de var på Teksnes i Våler da (Gudmund Sæbjørnsson) tok imot regnskap av Gunnar Ossursson for det godset som fantes på Teksnes da Gudmunds far, Sæbjørn [...]. (Godset bestod av 1 plagg) trukket med gråskinn, 1 hette med hermelin, noen skaut deriblant 1 stasskaut, 4 ringer, 1 sølje, 2 kjortler?, 1 par spenner, 14 knapper, 1 sølvbelte, 2 pallkleder, 2 pall[puter?], 1 staspute, 2 bryggekjeler, 1 matlagingkjel, 3 gryter, 3 boløkser, 3 navarer, 3 kanner, 1 vaskefat, 1 vannkrukke [...]. I tillegg så stort matforråd som [duger?] fra påske til marimess for 11 arbeidsfolk, 1 plogskjær, ljåer og sigder, 1 brannjern, 2 håndkverner, to tredeler i en møllekvern [...]
Orginal (seglremmer) i NRA dipl. perg.
Oll um mo nnum þ eim sem þ ettæ br ef sea æd er høyræ sændæ Anundæ Orms s on Suein Þorde s on q uediu g uds ok sine. Mit uilium ydr kunnikt gera at mit uarom aa Þeklu nese a Ualom aa manæ dagen nestæ f irir ioll aa adru are ok xxta rikiss okars uyrduleghs h erræ [Hakonæ m ed guds nad Noregs] k onungs sam ok høyrdum a [at ...(Gudmundæ Sebiornæ s on)] tok reiknin ngæ skap af Gunnære Odsor syni um gods þet sem uar a Þeklu nese þa er Sebiorn fad er Gudmunds [...] dregenn m ed gram skinnum ein hettæ m ed huitum skinnum ein glitsengæ umfram annur skaut iiii finger (gu)ll ein sylgiæ tueigiæ kyrtlæ par spenlæ (?) xiiii bunæde peininge i sylfær beilti jt em ii pall klæde ii pall [...] eit skrud høgiænde jt em ii heitu katler i matgiærdæ keitill iii grytur jt em iii boløxser iii nafrar bæde sma ok storer iii kannur i munlaugh i [uatskall ...] It em sua mykill koster sem [... fra] paskom ok till mari messo m ed xi hionom ein plogh ganger liar ok sigder jt em i brandiarn ii hand kuærner tueir lutinæ i mylnu kuærn [...].
[51 aar1380] 
Kolbein Torsteinsson, Jon Toresson og Tore Andorsson gjør kjent at de var til stede da Brynjulv Eilivsson vedgikk å ha oppebåret av Sigurd Ormsson de 13 kyrlag som det gjenstod å betale for Sigurd til Eiliv. Brynjulv vedgikk også å ha solgt Sigurd eplehagen på Lofthus for 8 kyrlag, og å ha fått full betaling.
Original i NRA dipl. perg.
2 seglremmer (nr 1 og nr 3 og hull til nr 2)
Trykt i DN XV nr 30 etter vidisse av 2. april 1424
Ollu m mo nnom þeim sem þet ta (bref) sea edr høyra sendr Kolbein Þosstens sun Ion Þores sun Þorer Ondors sun kuediu gud(z) ok sina. Ku ngero m mitt ydr at a miduiku daghen nesta efter ions uaku daghen a fimsta are ok xxta rikis uars uyrdulex h erra Hakonar m et gudz nad Norex ok syia k onu ngr uarom mer a Lopthusum en liggr j Ullinsuangs k irkiu sokn j Hardanggre sam handa ban þeira j millum Siugurder Orms sunar ok Bryniulfr Eilifs sunar. Uar þ att skilord f irir þeira handa bande at f yr ne mdr Bryniulfr lysti þvi f irir os at h an hafde upp borett af f yr ne mdom Siugurdi þau þrettan kyrllogh en afttr stod af jardar uerdi en Siugurdr aatte luka Eilifui en sialfr hafde Eilfur [sic] up heimtt þ att en meira uar þ att uidr kenddez f yr fyr ne mdr Bryniulfr f irir os att han hafde seltt f yr ne mdom Siugurdi aldengarden aa f yr ne mdre iord Loptthusum firir atta kyrlogh allan sin lutta j gardeno m þ att uidr kendez oft ne mdr Bryniulfr f irir os (at) h an hafde heimtt ok up borett af f yr ne mdo m Siugurdi huern peni ng efttr kaupi þeira æfsta sall ok fyrsta ok þar j millu m ok af þui skal Siugurdr eiga jorddina Loptthusar ok alden garden frelsan ok heimollan f irir huerium ma nne h an [ ok] hans eruinggiar till euelegrar eignar. Ok till sanynda her um settstom (ver) uor insigli f irir þ etta bref en giortt uar degi ok are sem f yr segir.
Break
[52 aar1381] 
Johannes Rieben og Mathias Wismar har lovet å holde rådmennene (i Stralsund) skadesløse når det gjelder arvegodset etter Arnold Breitenstein som døde i Tønsberg i Norge. Godset skal innkreves av Johannes van Aken, ombudsmann for byskriver Bernard Westfaler, på vegne av Bernard og hans kone Margrete, avdøde Arnolds søster.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 35v. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 657 [53 aar1381] 
Johannes Rybe et Math ias Wismer promiserunt dominos consules cautos et indempnes conseruare de bonis hereditarijs per mortem Arnoldj Bredensten retromissis in Tonsberg Norwegie et ibidem per Johannem de Aken procuratorem Bernardj Westfali notarij ciuitatis nomine sui et Margarete sue vxoris sororis dicti Arnoldj cum literis ciuitatis in Tonsberge emonendis ita quod nulla monicio secundaria subsequatur.
Herr Bertram Wulflam og Henneke van Terne har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse når det gjelder skipet som ble ført av Peter van Heide, som døde i Bergen i Norge. Skipet skal hentes for dem av deres ombudsmann, Johannes Diekhusen. Han har fått byens brev på dette, slik at det ikke skal komme noe som helst krav på skipet og dets utstyr fra kjøpmennenes oldermenn og samfunn i Bergen, eller fra noen andre.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 35v. Her etter den trykte utgaven.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 658
Dominus Bertramus Wulflam et Hennekinus de Teerne promiserunt dominos consules sundenses cautos habere et indempnes observare de quadam nave per Petrum de Heyde felicis memorie Bergis Norwegie defuncti quondam eorum nomine ducta ipsis Bertrammo et Hennekino pertinente eorumque ex parte nunc per Johannem Dykhus plenipotentem suum ad hanc procuratorem suscipienda ad ipsorumque usum ducenda et suas in manus deo dante reportanda. Pro cuius quidem navis suscepcione ibidem Bergis habenda idem procurator tales accepit literas respectivas civitatis, quod nulla omnino monicio vel actio pro huiusmodi nave et ipsius attinenciis eidem procuratori presentatis oldermannos mercatorum et communem in Bergis mercatorem ac quemcumque alium a quoquam mundi homine quomodolibet subsequatur.
Andres Torlaksson og Styr Hallvardsson gjør kjent at de var til stede j «Budhænæse » i Tesal sokn i Råde skipreide da Sigrid Torlaksdatter gav Helge Hallvardsson s[ju]? øresbol i vestre Huseby ved Tesal kirke. Helges barn skulle arve jorden etter sin far. Hvis barna dør, tilfaller jorden slektningene på fars side. Helge skulle på sin side betale årtidehold for Ogmund Torgardsson og Astrid (Ogmundsdatter?). Hvis Helge lever lenger enn Sigrid, skal han betale årtidehold for Sigrid, hvis han ikke lever lenger, bortfaller hans forpliktelser.
Original i NRA dipl. perg. (Fra Tom i Råde til Riksarkivet (2001); ikke med i RN.)
2 segl [54 aar1381] 
Oll um mo nnum þæim sæm þ ettæ br ef sea æd er høyra sendha Andres Þollaksz un ok Styr Halwardsz un q uediu g uds ok sina ku nnikt gera nde at mitt varo m j Budhænæse sæm ligg er j Tesala sokn j Rodho skippræidhu sagh um hand erband þ æira af enne halfw Sigriid Þollaksdott er en af annar e halfw Helghi Halwardsz un gaf þa Sigriid ad erne mpmd Helghæ Halwardszy ni s[iau?] aura booll jærd er s æm ligg er j Husaby nørstæ ok vestestæ vid er Tesala k irkiu frialst ok hæimolt f yrir hworiu m ma nne wtta n garst [sic] ok jnnan s æm til ligg er ok leghet hafw er f ra forno ok nyw. Vaar ok þ at j þ æiræ skilordhe ok hand erbande at barn Helghæs skulu erfwæ f yr saghdæ jord ept er fodur siin værd er ok misdaudi bar&addleft;nana&addright; falle aft er vnd er fadurfre ndænæ. Gaf þa Helghi Sigridu Þollaksdott er j motegiof at han skulde haldhæ aaltiid Ogm undæ Þorgardsunar ok Astriid dott er þ æira medhæn e r hu ars liif vær e lifu er Helghi Sigridu lifwi leng re þa skall han haldæ henner altiid medha n han lifu er. Værd er misdaudi Helghæ þa e r altiide n ooll. Ok til sa nninde h er vm sette mitt okoor jnsigli f yrir þ ettæ br ef e r gort vaar a Aughastæine a miduikudagh en nestæ f yrir vara f ru messo sideræ a fyrstæ ar e rikis okars vyrdulighs h erræ h erræ Olafs m ed guds naad Noreghs ok Skana kon unghs.
Breff vm Huseby i Tesal songh
[55 aar1382] 
Arnold Voed og Nikolaus Druzevitz har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse når det gjelder arvegodset etter Nikolaus Hoppe som døde i Bergen i Norge. Godset skal innkreves av Arnold Brandshagen, ombudsmann for Nikolaus Hoppes legitime søster, Alheid.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 35v. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 679
Arnoldus Voed et Nicolaus Druzeuitze promiserunt dominos consules sundenses seruare cautos et indempnes de omnibus et singulis bonis hereditarijs per obitum Nicolai Hoppen in Berg is Norwegie retromissis jbidem emonendis per Arnoldum Brandeshag en procuratorem Alheydis dicti Nicolai legitime sororis cum respectiuis literis ciuitatis desuper ita traditis quod nulla monicio vel actio secundaria pro huiusmodi bonis hereditarijs dicto procuratori presentatis subsequatur.
Nikolaus Rambow og Henrik Grevesmühlen har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse når det gjelder arvegodset etter Nikolaus Grue, som ble drept i Bergen i Norge. Godset skal innkreves av Henneke Stuve, Nikolaus Prutzes ombudsmann. Henneke var gift med Ghese, avdøde Nikolaus' kjødelige søster.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 39b. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 736 [56 aar1382] 
Nicolaus Rambowe et Hinricus Greuesmole promiserunt dominos consules sundenses indempnes et cautos seruare de omnibus bonis hereditarijs per mortem Nicolai Grues prochdolor interfecti in Bergis Norwegie retromissis et per Hennekinum Stuue a Nicolao Prutzen maritum legitimum cuiusdam Ghesen dicti defuncti Nicolai sororis carnalis in plenipotentem procuratorem electum et constitutum emonendis cum aperta ciuitatis litera desuper ita tradita quod nulla monicio ceu quevis actio secundaria pro huiusmodi bonis dicto Hennekino presentatis quouismodo subsequatur in futurum.
Johannes Golvitz og hans arvinger vil holde rådmennene i Stralsund skadesløse når det gjelder alt arvegods etter Henrik Krosse som døde i Oslo i Norge. Godset er sendt tilbake til Rostock. Der skal det innkreves av hans bror Johannes Krosse.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 35a. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 689
Johannes Goluitze et sui heredes tenentur dominos consules sundenses seruare indempnes de omnibus bonis hereditarijs per Hinricum Krossen in Alslo Norwegie defunctum retromissis in Rozstok jbidem extorquendis per Johannem Krossen suum fratrem cum respectiua ciuitatis litera desuper jta tradita quod pro huiusmodj bonis eidem Johanni presentatis nulla monicionis actio quomodolibet subsequatur.
[57 aar1382] 
Konrad van Olfen har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse når det gjelder en gjeld på 5 mark penger som Helmik Freienstein som døde i Bergen i Norge, har pådratt seg mens hans levde.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 37a. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 691
Conradus de Olflen promisit dominos consules stralessundenses indempnes conseruare de v marcis den arii in quibus quidam dictus Helmichus Vryensten in Berg is Norwegie defunctus sibi dum vixerat mansit obligatus quas quidem v marcas idem Conradus cum literis respectiuis ciuitatis sibi desuper traditis emonere intendit ita quod racione dicte pecunie nulla monicio secundaria ipsos in futurum subsequi debeat.
Markvard Langendorf og Henrik Strehlow har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse når det gjelder arvegodset etter Margareta Udranke som døde i Marstrand i Norge. Godset skal innkreves av Johannes van Wolde, ombudsmann for Nikolaus Klot og hans datter Margareta.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 37a. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 697
Marqwardus Langedorp et Hinricus Strelowe promiserunt dominos consules cautos et indempnes conseruare de bonis hereditarijs per mortem Margarete Vdrankes in Mastrande Norwegie [58 aar1383] retromissis et per Johannem de Wolde procuratorem Nicolai Kloyt et Margarete filie Klotes ibidem cum literis ciuitatis extorquendis ita quod nulla monicio secundaria ipsos quomodolibet in futurum subsequi debeat.
Jon Finngardsson, «merkesmann» i Tønsberg, gjør kjent at han sammen med fem navngitte lagrettemenn i Sande sokn var til stede da Karl Torleivsson, Orm Toraldsson, Aslak Bårdsson, Heden Gjestsson, Alv Åsmundsson, Gro Gudbrandsdatter, Gudbjørg Arnsteinsdatter, fremført av lensmann Torgeir Holme, vitnet om skoggrensene mellom Furuvoll, Grytebakke og Gravdal. Flere lokaliteter regnes opp, bl a Svenkekollen, Bergvatnsbekken og gårdene Borge og Unnelsrud.
Olav, prest og kannik ved Mariakirken i Oslo, Håkon, prest på Sande, og flere andre var også til stede.
Oversettelse i lagmannsdom av 19. august 1684, s 42-44, i Jarlsberg Hovedgårds arkiv, Sem (2009). Her etter foto av oversettelsen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf også Statsarkivet i Kongsberg, Vestfold fylke, Jarlsberg-sorenskriveriene, Tingbok 20, 1679-1682.
Falskt?
Jf DN XIII nr 26, 58, 64 og brev av 13. mai 1396 nedenfor
Jf ellers kommentarer i RN VII nr 1096
At Joen Fingardszen merckesmand j Thunszberig skibrede med femb der udj nafngifuende laugrettismænd i Sandensogn hafuer udj sal ig høylofflig konning Ollufs andet regierings aar torszdagen nest for jonsochdagen værit effter laugmandens ordschur louligen tilkaldet at randsage om udrasten og skougschielnet mellum Furrevold Grydtebache og Graffdal hoszværinde h er Olluff præst og canich til Marie kirche udj Opszloe her Haagen præst til Sanden kirche med mange andre gode mænd og er da af lenszmanden Torgier Holme fremleed efftersch reffne som schulle bære vidtne [59 aar1383] om endemercke nemlig Carl Tolleffszen Ormer Taraldszen Aslacker Baardsen Heiden Giestszen Alffr Asmundszen Gro Guldbrandsdatter og Gudbiørge Ansteenedatter som paa bog schal hafue soret med fuld eed at deelit begyndis jmellem Furrevold og Grydtebach j øfre Flaerbecken som rinder neden under Skoffre myr og schiller Graffdal Furrevold og Grydtebache skouffue fra andre og er rette bottnedeele jmellem for schreffne skouffuer deden og op paa høyeste aasen vestenfor Suinckeaaszen der ligger tre steene som ere rette botne steens deele som skiller Gryttebach skaufue fra Furrevold deden ende i øster at høyeste Suinckaaszen ligger og trej merckesteene og vesterst i aaszen stander en lang kanttet steen som teigner lige vester at høyeste aasen huor deele begynder mellem Furrevold og Grytebach skouger. Og ginge de fra for schreffne deele og paa høyeste Suinckeaaszen steen effter steen og paa den tredie aaszes høyeste æssze og fuldte saa høyeste aaszen adt vestre vaszmyr ende der lychter eigene til Grydtebach skouffuen synden for for schreffne høyeste æsszit paa nordsiden æssze er Borge eigene og Undelszruds skouger og dømde de da for schreffne deele at stande w-ancket etc.
Torbjørn Simonsson og Sigurd Severinsson gjør kjent at de var til stede da Hallstein Eindridesson gjorde regnskap med Sunniva Nikolasdatter, som Håvard Sigurdsson, lagmann i Ryfylke, hadde vært gift med, om de eiendommene hun gjorde krav på: Midhus og « Hanghar» i Folkedal i Granvin sokn i Hardanger, og 6 månedsmatsbol i Instanes i Kinsarvik sokn. Hallstein betalte Sunnivas tilstedeværende ombudsmann 12 lauper smør og 8 laupslag i varer og av (Insta)nes 13 lauper i smør og varer. Sunniva skal kompensere Hallstein for reparasjon av hus i form av et sølvprydet horn som OgmundAga og Sigrid, kona hans, eide. Hallstein og Sunniva har dermed ordnet sitt mellomværende når det gjelder landskyld og husreparasjon etter at Håvard døde. Sunniva skal også hindre eventuelle krav fra Håvards arvinger.
Avskrift i sokneprest N.G.A. Dahls avskrifter i De Heibergske samlinger (Historielaget for Sogn). Avskrift av avskriften i NRA (RAJno888/1920). Her etter negativ dokumentkopi av NRAs avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse. [60 aar1385-1386] 
Oll om mo nnom þ eim s em þ etta br ef sea eda høyra send er Þorbiorn Symionss s on (ok) Sigurd Søfrins s on q uediu g uds ok sina kunikt g erande att mitt værom þar j hia saom ok høyrdo m upp a er Halstein Eindridas s on giordi reikning skap Sunnivu Nikulas dott er s em atte Havard Sigurdarss on logmader j Ryiafylki um þær iardher s em hon a kallar Midhus ok Hanghar i Felkia dale s em ligger j Grouundar k irkiu sokn j Hardhangre oc sex mamata bool j Insta ness j Kinstar vikar sokn f yrnefdr Halstein lauk upp f yrne mpdr Sunniuu ok suara henar umbodz ma nne hia v erande tolf laupa smørs ok atta laupa lagh j voru ok þrettan laupa af (Insta) ness j smøre ok j voru atte ek ok hennta aft af fyrnepdr Sunnivu j husa boot eit horn buit m et sylfur e s em atte Ogmundr a Agha ok Sigrid kona h ans ok þar m et ero þau saatt ok aalsaat um husa boot ok landskyld till þessa daghs sidhan Havard er fra fel skal ok þrattnepd Sunniva standa fyr ollo þui agongo s em erfvingiar Havard kunno a att ganga. Ok til sannyndah h er um settom mitt okkart insigli fyr þ etta bref er giort var i stofunne a Ullinswanghe a fimta are rik is okkare wirdulæghs h erra Olafs m et guds naad Noreghs dana ok gota k onunghs.
[61 aar1390] 
Kol Arnesson og Erlend Hallesson gjør kjent at de var til stede da Guttorm Kolbeinsson og hans kone Ragnhild solgte Torgeir Finnsson ½ månedsmatsbol i Ormsjorda under Brekke i Flåm sokn i Aurland for en kjel verd 12 lauper.
Avskrift i sokneprest N.G.A. Dahls avskrifter i De Heibergske samlinger (Historielaget for Sogn). Avskrift av avskriften i NRA (RAJno888/1920). Her etter negativ dokumentkopi av NRAs avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Oll om mo nnom þ eim s em þ(e)tta br ef sea eda heyra senda Koler Arnas on Elleder Hallas on q uediu g uds ok sina kunnikt gera nde at dar varo midh j hia saom ok heyrdhom aa handabandh þeirra Gutþorms Kolbeinssonar ok Rangdidhar kono hans af einni halfuo en annar Þorgheir Finss on skildist þ at ved er handabande þ eirra at fyr nepd er Gutþormer ok Rangdidh h ans selde adhernepde Þorgheir halfs m anadarmatabool jardar er liggher j Orms jordhene und er Brekko j Flaa k irkiu sockn j Aurlande m(e)t oll om þ eim luto m ok lunendho m s em til henar ligg er ok leghedh hefu(er) f ra forno ok nyo frialsa ok heimola f yrir huorio m ma nne lauk ok oft nepd er Þorgheir fyr nepdho m hion om ein kætill so godha s em xii l aupa laghde þa þrattnepd hion aft er mote katleno vilda kendozt þau hion þa at þau hafdo fyrstæ penigh ok sidasta ok alla þar j millun ept er þy s em j kaup þ eirra kom. Ok til sanninda setto midh okkor jncigli f yrir þetta br ef er giort var tysdaghe n nesta n eft er Brittipuo messo anno d omin i M c oc oc o xc o.
[62 aar1394] 
Peter Øyvindsson og Guttorm Einarsson gjørt kjent at Hallvard Olavsson og hans søster Elin, som herr Guttorm (Eiriksson) var gift med, eide hele nordre Tom i Råde sokn i Borgarsyssel. Til samme gård lå også den øverste fossen i Isebakke, vest for Melleby og vest for elva i Tune sokn.
Avskrift (fra ca 1660) i NRA dipl. gamle avskrifter
Ollum mannom tennum som tetta breff sea eder høyra sender Petar Øwindaszen och Guttormer Einarszen q uediu g ud s och szina. Mit vilum yder kunnikt gera at mit withom fire sant at Halluorder Olaffszen och syster hans Ælin som herran Gudtormerszen [sic] aatæ aatta allan nordhra gardhin aa Thuffn szom ligger j Rodho sogn i Borghasyslu och var tæna odhall ok szua vudszom mit och for skreffne szant at øffsta foszen i Jiszabakka ligger vester aff Mædalby vestan at aanne i Tuna szokn liggær till aderneffndt gordt Thum. Till szannindh her wm sættiom mit okkur jnsigli forom tettam breff er giort war aa Husaby i Tesall er ligger i forneffnde szokn Radho monadaghin nest effter korszunnodagh aa fimta are rikis okkors wirdulighs herran heran Eriks met guds naad Noregx koninghs.
[63 aar1395] 
Harald Kolbjørnsson, lagmann i Oslo, Ogmund Sveinungsson, Rolv Øyarsson og Ingjald Torgilsson gjør kjent at de var til stede i Valtaregården i Oslo da Gyrid Haraldsdatter solgte Ogmund Berdorsson (Bolt) hele nordre Tom i Råde sokn i ytre Borgarsyssel. Gyrid vedgikk å ha fått full betaling.
Avskrift (fra ca 1660) i NRA dipl. gamle avskrifter
%
Ollum monnom tæim sæm tettæ breff szea ædher høyræ sændæ Haralder Kolbiørnæszen logmander i Oszlo Amunder Szuenungh|szen Rolffuer Øyiarszen ok Jngiælder Torgiulsszen quidie gud(s) ok sinæ kunnikt gerænde at mer worom i Waltore gaardt i Oszlo aa v are rikis wors vyrduligs herræn Erikis met guds nadh Nores konnings szagom och høyrdum aa at tou holdo hondum samman aff einie halffuo Amunder Bærdorszen en annar halffue Gyridth Haraldzsdotter met ty skilorde at Gyrid seldi Amunde allen nord|dæ garden Tuen som ligger i Roda sokn i yttre lut|tanum Borgæsyszlu met allum tim ræt som ter kan till at fallæ effter wloglighæ er met faret ok allum lunnundum som ter till liggiæ æder leget haffua fra forno ok nyio wttan gardzs ok innan till euærd|dælighæ æigho oc alzs affrædis. Ok kendis tedt offtenem|tts Gyrid at hon haffde wp boret aff offtnæmffdom Amund førstæ penning och øffstæ ok allæ tær i millum effter ty som i kaup tæiræ kom for fyrnemffdann nordæ garden Tuffnn. Ok till szanninde settom mer wor incigle for tette breff er giort var aa tumæ oc are som fyr seghir.
Jordebokutdrag (slutten mangler) som passer inn i en lakune i biskop Øysteins jordebok.
Avskrift (fra ca 1640) i Statsarkivet i Kongsberg. Lardal sokneprestkontor (1 folioblad, begynnelsen og slutten av dokumentet mangler). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse. [64 aar1395] 
End jordebog schulle vere lydendis ord fra ord som effterfølger:
\bigskip
Styreuald prestekomme
Presteboellit alt xx aureboell
j Groninj halff marckeboell
j Huand iij aure boell
j Kirkumrudj iij aureboell
j Hauorualle nedra iij aureboell
j Gasarudum baadum iiij ærtugboell
j Groninj syder iiij ærtug boell
j Glenno halfft øyrisboell
jttem i Huad øyrisboell. Gaff til Halbiørn och hand haffde fengit aff Brynnilde i sakre øyre.
Suaruestad prestekomme
Presteboellit alt iij marcke boell
j Vpsalum ij marckeboell
j Backum vj aureboell
J Toesaasze marckeboell
j Asmyrom ærtugboell
j Næningsholmb boell
j Hollensrudj marckeboell
j Kirkumlutha vj aureboell
j Vestastaludt ij aureboell
j Beedadali halfft løypisland
j Berge medalgardenum marckeboell [65 aar1395] 
j Ludt øffstegaardenom xij aureboell
findis i Rudj halfft løypisland
j Suartzrudj halfft løypis boell ehr legger i Quodal sogen
j øffsta Wuulstadum halffmarckeboell
j Biarkreste vj aureboell
j Braadsrudj ij ærtugboell. Stender dit till effter lousnær for ij kiør.
j Heelande ij aureboell. Stender dit til effter lausner ehr igien løst for ij kiør.
j Glendo nædra gordenom halfft marckeboell. For siel Jngrido aa Ornestede.
\bigskip
Jttem loupsland j Gerpeland som kaldis Jacobs gaard [...]
Jordebokutdrag som passer inn i en lakune i biskop Øysteins jordebok.
Avskrift (fra ca 1700) i Statsarkivet i Kongsberg. Lardal sokneprestkontor. Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
[...]Hembs kirchis præsteboel tilkommer i Moum et marche boel [...]
[66 aar1396] 
Trond Aslaksson, prest på Sande, Torstein Gudbrandsson, Sigurd Ogmundsson, Peter Einarsson, Håkon Jonsson, Olav Eindridsson og Torbjørn Gunnarsson, lagrettemenn i Sandesokn i Vestfold, gjør kjent at de var til stede da grensene mellom Gravdal, Furuvoll og Grytebakke, alle i Skoger i Sandesokn, ble oppgått. Flere lokaliteter regnes opp, bl a Grodalen, Høgås og gården Rønnehue. Kongens ombudsmann Erling Knutsson, gårdeierne og andre førte frem følgende vitner som avla ed på at de grensemerker som oppregnes, var de rette: Aslak Tordsson, Gunnar Jonsson, Olav Tjostolvsson, Narve Einarsson, Tore Eiriksson, Gudbrand Olavsson og Margret Andresdatter.
Oversettelse i lagmannsdom av 19. august 1684, s 46-48, i Jarlsberg Hovedgårds arkiv, Sem (2009). Her etter foto av oversettelsen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Falskt?
Jf DN XIII nr 26, 58, 64 og brev av 18. juni 1383 ovenfor
End videre forrestillede et gammelt pergamentis bref under femb hengendis segel og jt segel frakommen huilchet udj alt lyder saa som følger.
Alle mand dennem som dette bref see eller høre sender Thronder Aszlachszen prest a Sandon Torsten Gudbrandszen Sigiord Anondszen Peter Einerszen Haagen Jonszen Olloffe Æindrechszen og Torbiørn Gun nerszen sorne laugrettiszmænd a Sandensogen a Vestfollen quedie gud(s) og sine. Mir giører yder kuningt at løffuerdagen nest for halffuordszmesze a siuffuende aare riches ockar virdeleg herr Erichs med guds mischund Norgis konge ware mir a thaln og dehliszgang millom Grafdall Furrevold og Grydtebach og ligger dissze jorder j Skouffbøyden i Sanden sogn for skreffne hoszverende kongens ombudszmand Elling Knudszen og fleere gode mænd og alle ejermænd aff for skreffne jorder framginge tilstede vitne som saa heeder Aslacher Thorderszen Gunder Joenszen Olluff Tiøstelszen Narffue Einerszen Thore Erichszen Gudbrander Olloffeszen og Margret Anderszdaatter og alle a bog sorre effter fulle eidstaff og børge mir da effter samhærmede prouff deeliszgang at gange og børgia j Bergvatne aassze og op i Flarebechfosszen endsaa opunder aasszen j en quas trehyndet steen som [67 aar1396] stander ved tuende andre steene og mercker neder j Flarebech fosszen fra den steen og norder op under høyeste æsszene som ligger en stor langlader steen a eine steen røes deden at vester ofr aaszen at annor steenkanttede langrygget steen en saa vester j træ andre steene som ligger effter huer andre. Ther ginge mir nordvester steen effter steen j en sumput steen som stander hia j vaszputten en saa ath annor kantede steen som stander j aaszhalden. End saa norduest neder ofuer Groedalen og ofuer Høgaasz snutten og j Waszflaagen or Waszflagen ath Suluvade og saa mit j Rønnehughuvolden som adtschille Eecher marchen og Sandom skouffuen som bref therfor vm wather. Og tage de alle luteigene henderne sammen og huer nøyest effter det deelemaal som fynth er og nogen effter dag ey a adtkiere eller riffue. For sandingen henger mir ockor jndseigle for dette bref giort aar og dag sted og time som forresiger.
Olav Hallvardsson, Torald Jonsson og Peter Tordsson gjør kjent at de var til stede på Tjønn i Tuddal sokn da de rette grensene for Tjønn ble oppgått: fra Tjønnesteinen til Hogstølåsen, så til en stein i «Udmands vae,» så til Mydalsfjellet, så til en stein sør i Femjølklie, så tvers over Kovvatnet til en stein i Trengsle, så til en stein i Utmannsnipun, så til en stein (Sveigsnipa) i Kyrkjefjellet, så til en stein i Skardal, så til en stein ved «Sande bæk» og langs bekken til Bjårvatnet, så midt etter vatnet 7 notdrag og videre etter elva til kloppen, og til Tjønnesteinen igjen.
Avskrift (fra ca 1850-tallet) hos sorenskriveren i Sauland og Heddal (april 1926), med varianter fra avskrift (fra 1907?) fra Tov Reisjaa, Hjartdal. Avskrifter av begge avskriftene i NRA Avskrifter og fotokopier av innlånte dipl.
Falskt? Jf note 1.
Ollum manum tennem som dette brev see eder hørra sendar Oluf Halvorsøn og Tarald Johnsøn og Pettar Torsøn kunde gud [68 aar1396] og sina kundigt gjørande at mæ var om paa Kjøn som ligger i Tudahls kiørke sogn dagen nest efter korsmæs paa 7 arri rikar okar verduligeste hera Erick med guds naade Norgis konge saagum og hyrdom paa rette dele fra Kjønne steen i Hogstul nutten en steen quisle i Udmands vae i Mydals fjælle en sten synden i Fæmørklie en steen tvert over Kaavevatne i Trængsle en sten i Udmand nipen en steen i Kjerke fjelle en steen til Skardahl en steen følger bækken til med efter Sande bæk til Biaarvanne og midypt i vanne og 7 node drag i vanne og følger efter elven til klopen til Kjønne steen. Til sandingen herum hengum mæ aakar jnseggel fyr tette bræv er var dag og aar som fyr sigar.
Ano 1288 MCCLXXXVIII
Denne skrift er skrevet af mig Halvor Tostensøn Kjøn og den er um
Fremlagt 5/10-07
G. Otterbech kst.
[69 aar1399] 
Johannes Sules, Johannes Schoneveld og Nikolaus Lange har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse når det gjelder arvegodset etter Johannes Kruse som døde i Bergen i Norge. Godset skal innkreves av hans mor Ghesas ombudsmann, Konrad Kegemann.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 51b. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 913
Johannes Sules Johannes Sconeueld et Nicolaus Langhe promiserunt dominos consules sundenses cautos et indempnes seruare de omnibus bonis hereditariis per mortem Johannis Cruse in Bergis Norwegie retrolictis et per Conradum Cegheman procuratorem in hac parte Ghesen matris predicti Johannis Cruse extorquendis cum aperta ciuitatis litera super hoc ita data quod nulla secundaria monicio pro huiusmodi bonis subsequatur.
Torstein Hallvardsson, Olav Andresson, Jon Andresson og Nikolas Magnusson gjør kjent at de var til stede da herr Jon Marteinsson fikk alt godset av Svein Kempe som Svein eide i Täng i Ås härad i Västergötland, og som Sigge Birgerssons foreldre hadde eid. Alt mellomværende mellom Svein og Jon skulle med dette være oppgjort.
Original i NRA dipl. No. Perg. nr. 90 (vedheftet en yngre oversettelse av en del av brevet)
Rester av 1. segl og hull til de tre neste
Jf DN II nr 560 [70 aar1399] 
Oll om mo nnom þeim sæm þ etta br ef sea æd er høyra sænda Þorstein Haluardzs on Olaf Andress on Jon Andress on ok Nicholis Magnuss on q uediu g udz ok sina ku nnykt gørande at aa manodaghin næsta æft er petars sokko a tiunda ar e rik is wars virdheliks h erra h erra Eriks m et gudz nadh Noreks kongs j Dighra skytni nggenu m j Oslo. Varom meer j hia saghum ok hørdhu m aa at þeir holdo handom saman af ei nne haluo hed erliken man ok w el boren h erra Jon Marteinss on riddar e en af andre haluo Swein Kæmppe m et þy skilordhe at fyrnæmd er Kæ mppe gaf ok galt ad ernæmdom h erra Jon alt þ æt godz sæm han ægh er j Þængh j Aas hærad j Væst ragytla nd ok Sigga Birghassons foræld er aat haffde ok þ æt han folt hafu er till þæima dagh frælst ok hemolt ok alung is aakæroloust f iri hwarriu m ma nne m et lutom ok lu nnyndom sæm þ er till ligg er æd er lighæt hafu er fra forno ok nyo vttan gardz ok jnnan fra Kæmpa ok hans ærfwingiu m til h erra Jon ok hans ærfvingiæ til æu erdheligra æighn þ er m et skall Kæmppe wara kwitte r ok allung is lidhug er for alt þæt vmbodh ok rækinskap ok alla andra tilltalwr sæm þeim war j millom. Till sanny nda hær vm sættom meer wor jnsigle f iri þ etta br ef sæm giort war aa dæghi ok ar e sæm fyr sæghir.
Breff wm Tengh j Aas hæradh
[71 aar1400] 
Einar Bergtorsson og Audfinn Helgesson, lagrettemenn på Fron, gjør kjent at de var til stede da Arne Hemingsson vedgikk å ha mottatt av Pål Amundesson full betaling for 2 ¾ markebol i øverste gården i Veikle i Kvam i Holleides tinglag. Beløpet var utbetalt til Heming Eiriksson. Arne, Heming Eiriksson og begges arvinger fraskriver seg alle fremtidige krav på jordparten.
Original på pergament hos John Klomstad, Kvam (2005). Her etter foto av originalen i NRA Avskrifter og fotokopier av innlånte dipl.
2 seglremmer
Oll om mo nnom þ eim sem þ et[t]æ br ef sea ædæ høiræ sændæ Einær Berdorss on Audfinner Hælghæss on logræ[t]tomen a Frone q uediu g udis ok sinæ ku nnigt gerande at mitt warom a Suadhællo j prestegardenom a Frone a midwiko daghin nestæ firi midfasto a elluftæ are rikis okkars wirdoligx h erræ h erræ Eirikis m et gudis naadh Noreg s kunu ngs saghom ok hørdom a at Arne Hæmingss on kiænd is ok fullæ widirgango veitte at han hafde op borit af Pale Amu ndass yni fystæ p eningh ok øfstæ ok allæ þer j millom sem firnæmder Pal hafde skilt Hæm mingie Eirikss yni firi twæiggiæ aura bool mindræ en þriggiæ markæ bool [jærdr] i øfstæ Veklene er liggir j Hw[a]m me j Holledis þinga. Ijt em heldo þeir ok handom saman Arn[e] Hæm mingss on ok Pal Amu ndæss on m et þ eim skilmalæ at adhernæmder Arne borghaðe aðernæmdom Pale firnæmdæ jorð friælsæ ok heimulæ firi seer ok sinom erfuingiom ok Hæmi ng ie Eirikzs yni m[e]t oll om hans erfuingiom m et oll om þ eim lutum ok lun nadom sem til aðernæmdæ jorð hæfuir leghit ti[l] forno ok nyghio vttan gardz ok jn nan til ewerdeligar egho ok alz afrædis. Ok til san nyndæ sættom mitt okkor jnsigle firi þ ettæ br ef er gort war dægi ok are sem fir sigir.
[72 aar1401] 
Utdrag fra jordebok og sjeleskrå.
Inntatt i dom av 13. juni 1635 i NRA dipl. Prestearkiv, Bø.
[...]Saa haffuer derfor bemelldte h er Frandtz nu wed sinn fuldmegtige hid forskicket en copie med sin egen haand skreffuenn och wnderskreffuenn huis titel findis som effterføllger.
Copie wdaff siaale skraaenn och Gierpen prouffstibog som war mig meddeellt 1619 aff h er Hendrick paa Gierpen effter metføllgende missivers indholld och løffte. In nomine domini amen. Anno millesimo cccc primo. Da var Østenn med gudtz naade biszcop i Oslo visiterede Gierpen prouffstedømme. Aatte da kierkianum dissze jorder effterszom de waare skifft for 6 aarum. In die Francisci waare wi och wor ferd paa Monum i Edanger. Aatte da Biaar kircke till præstekomme. Iblandt andet findis dissze formalia:
Skaadinn nordeste gaarden i Biaarherrit ij ørtuglandt och ij loupsland er gaff Erich aa Fosszeim medt huis mere der wdj findis om andet godtz indtegnidt.
Frandtz Mickellsszøn egenhaand. [...]
I tillegg til i sitt testament å ha tilgodesett det hellige kors i Norderhov kirke og biskopene på Hamar gir Gudbrand Åsulvsson, prest på Norderhov og kannik på Hamar, 6 øresbol i DalTyristrand til prestebordet på Norderhov.
Inntatt i dom av 20. november 1633 i sak av 24. april 1655. Avskrift i Statsarkivet i Kongsberg. Norderhov prestearkiv diverse eske nr. 1. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf brev av 25. mai 1420 nedenfor og DN XXI nr 723
Trykt (med oversettelse): Middelalderbrev fra Ringerike 1263-1570. Utg. ved E.F. Halvorsen og M. Rindal, [Hønefoss] 2009, nr 75 [73 aar1403] 
[...] att foeruden andenn thestament gaffue till helligkoersz j Nørdrehouffs kirche och biszperne j Hammer daa giffuer Gulbrandt Aszulffszønn prest paa Nørdre och cannich j Hammer sex oureboll i Dallenne soem ligger paa Thyrrestrand prester dend enne effter dend andenn paa Nørdre att nyede fre(l)szeligenn huilchet testamente breff wahr giort och daterit paa s ankt halduorszdag paa Nørdre anno domini 1402. [Samme breff var med hengendes jndseigle.]
Magnus Sund, Henrik Flügge og Nikolaus Weser har lovet å holde rådmennene i Stralsund skadesløse når det gjelder de 25 gullnobler og annet gods fra skipet til Nikolaus Kalkevitze som døde i Bergen i Norge. På dødsleiet hadde han bedt Henrik Paal ta seg av skipet, og det ble solgt i Yarmouth i England. De 25 gullnobler skal utbetales i Hamburg av Johannes Brandenburg, kjøpmann i Yarmouth, eller Henrik Brandenburg, borger i Hamburg, ved Markvard Holst som nå er gift med Kalkevitzes enke Wobbeke.
Original på pergament i Stadtarchiv der Hansestadt Stralsund - Liber memorialis fol 55b. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Der Stralsunder Liber memorialis I nr 989
Magnus Zund Hinricus Vlugghe et Nicolaus Weser promiserunt dominos consules sundenses seruare indempnes de vigintiquinque nobilibus aureis ac omnibus et singulis deriuatis de naui Nicolai Kalkeuisse in Bergis Norwegie defuncti per Hinricum Paal cui idem Nicolaus huiusmodi nauem in extremis suis commisit in Jerremunde Anglie vendita et per Marquardum Holste modernum maritum Wobbeken olim dicti Kalkeuitze vxoris a Johanne Brandenborgh mercatore in Jerremunde seu Hinrico [74 aar1404] Brandenborgh ciue in Hamborgh ibidem in Hamborgh subleuandis vigore litere ciuitatis respectiue super hoc tradite quod pro illis xxv nobilibus ac omnibus et singulis de dicta naui deriuatis nulla monicio quomodolibet subsequatur. Dicti et fideiussores fideiusserunt pro dictis xxv nobilibus per dictum Marquardum super cambium sunden sem ponendis donec dicti domini consules aliud decreuerint in premissis faciendum.
Amund Borgarsson, Torbjørn Olvesson og Torleiv Torgeirsson gjør kjent at de var til stede på øvre Skjerven, også kalt Styrlaugs- Skjerven, i Hem sokn i Vestfold da Bjørn Amundsson førte frem sine vitner Vilhjalm Benediktsson og Reidar Torleivsson. De avla ed på at Bjørn var sin fars lovlige ombudsmann, og at Bjørn hadde stevnet Olav Gunnarsson, Rolv Greipsson og Gudmund Toresson til Skjerven. Bjørn førte sine fire vitner Kolbein Kolbeinsson, Torstein Olavsson, Nikolas Eiriksson og Olve Hallvardsson. Torstein og Olve avla ed på at deres fedre hadde sagt at Styrlaugs- Skjerven var «eigens boell», og de gjorde nærmere rede for gårdens grenser, (rekster)veier og stier. Nikolas og Amund var dessuten blitt enige om at gutugjerdet mellom deres eiendommer skulle stå der det stod da Nikolas kjøpte «Flattenne» av Amund. Gunnulv Toresson bekreftet alt det de andre hadde avlagt ed på.
Avskrift inntatt i dom av 15. september 1687. Kopi hos Gunvor Hogstvedt Ruberg, Hogstvet, Lardal (2005). Her etter NRA Avskrifter og fotokopier av innlånte dipl.
Jf DN I nr 594
Ollum mannum theim som thetta bref ser eler høra sender Amonder Borgarszen Torbiørn Allweszen og Tolleffuor Torgerszen quæde gudtz og sinna. Mihr willum yder kunnigt giørra at [75 aar1404] mihr warom a Schierweimn øffste gardenom som kallas Stilleugs Schierwen i Hembs socken a Uestfollene a peters wack afftena a xv aare riekers wars werdulegge herra her Erickes med gudtz naade Norges kongge. Saagom mehr og hørdom at Biørn Anundszen leidhe thoe manne vittne ehr sua heita Willianner Benedichszen og Reider Tolleffszen och a bork suoro meder fullum eidstaff at Biorn hafde fult wmbod og lougeleged Anunds fader sins. Haffde their og thet i æidi sinom at Biørn fornefnder hafde steffned Olaffue Gunnaszen Rolwe Gripszen og Gudminde Toreszenn till Schieruims fyrnefndo m a fyrneffndo m dag att lydha ther witnom sino morghom godom mannom hia werundum. Da leighede tha fram Biorn opneffnder fire skiellrieke manna witne ehr sua heitæ Kolbeins Kolbeinneszon er fimm ar xx aar war fyrer stora doudan gammell Thosten Olaffszen som (war) fyre aar i daudenom stora Nichlasz Erichszen og war hand femb aar i store doudenom och Allnir Halffuorszen som sidan effter den stora daudenom a boek suoro med fullom eedstauff i retto steffne dag og suoro y ord fader sinss Tostein og Allnir at opneffde garder Stilleugs Schierffnen war eigens boell og theige boel i leigenom i fra Schierffuen aasze og till Byrdefold som schill at Laugerdahl og Sandsueren a mit diup og Monn meder och frelsziana wegenn till og i fra endog der liggiar garder imellom en i marchen ne og Biyrde holld og i Gullidz hage som stander en stheen ennd tho ligia der i fra och thedann og y Huittings blesszlo og zædan og auster udtmarckes og sua alt inndmarches sydar i Hembs knip som hand kommer syenst och østaste og komme ther sammen fiire endde merche eit af opneffdom garde Schierffuenenn end annar af Hemme ennd tredia aff O ennd fierda af Biandahle og zædann og y Muszefalls breche i Hembs sogne og op der i fyrneffnde aasz Schierfwen.
Item er og rette kiørweiger indar effter Schierwens gattu gardomb og sua nedar om Flatten ne fyrar nordann stoffuænna og a Moenn. Och thet samma fyneffnder garder sin noutt at kiøre till Moen og holde huar garde vthe sinom eighe. Og hafde their thet i eyde sinom at reke hør da their andet getta end sua hafuer fullt och at fyrneffnde gard fra houg og heidne som nu er skreffuidt. Item [76 aar1405-1406] hafde their end y eide sinom at ehnn ganggstyger er i fra landen ne og nider ofuer Flattenna till Lagerenn och i fra som Schierwenmænd eiga at gangga. Item kiendis Niclous their tha fyrre os at Amunder og hand gerde sua sinn a mellom at guttu garden skulle stande som nu stander hannd tha hand kiøffte Flattenne af Amunde theier Nicolas war tha eigersmander a Flattenna af Amunder. Item sagde og Gunnallfuer Thoresz en at sua war sandt som hinnar suore og aldrig hørde hand andet sin fader sige. Og til sanninged her om settom wyr wor indzeigle fyrer th ete breff er giordt (war) aar og dag som før siger.
Brødrene Tord Gunnarsson og Erling Gunnarsson solgte 6 markebol i Dårud til Erlend Olavsson.
Orginal på papir hos O. Skibdalen, Hovin, Telemark (1936) av dom av 20.-21. mars 1612. Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf DN VII nr 337
[Da fremlagde for skreffne Peder same gamle breff som er wdgiffuit] aa 17 aar konng Erickis formellinndis paa sex marckeboll jord i for skreffne Daru som Torder Gunnarszon och Ellinnger Gunnderszøn brødre haffde soldt Erlannd Olluffszøn frelst och hiemholt for huerie mand [som same breff ydirmiere formelder och berette der hois att] hand och hans forældre haffuer bøgt och forbedrit same gaard med huus och herberg [...]
[77 aar1408] 
Einar Eindridsson, lagmann i Gulating og Bergen, gjør kjent at Stefan Jonsson kom på stevne for ham og flere andre gode menn i stevnestua i Bredsalmenningen med to vitner som avla ed på at Stefan hadde satt Jon Båt tremånedsstevne fra Kråkvåg til Bergen. Jon skulle svare for sitt brudd på avtalen om skipsmannskap som han hadde inngått med Stefan, men Jon møtte ikke. Stefan bad Einar avsi dom i saken. Einar tildømte Stefan 32 lauper i kosthold av Jon.
Avskrift i AM 330 fol 179 b. Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Oll om ma nnom þeim sem þ etta breff sea eda hoyra sender Einar Endritszønn Gulatings oc Berguinar lagman q uediu g uds oc sina kunicht g erande at a laugurdagenn nest f oro s ancte Andres dag kom f oro mik oc flæra adra goda m en i stefna stuffuuna a Bræda almendingh i Bærguinn Steffan Joenszønn. Sette ek ha nom dagh apth er koma a tysdagen nestan ept er met sinom vitnom. Kom han tha apt er a sama dag oc leidde fram thuau skilrick vitnj sem suoro aat fullan bokar æid at Stefan Joens ønn haffde steffndt Joene baat þriggia maanede steffnu af Krakowadum til Berguin her f oro mik at wæra oc raadmen nina at suara sek hær loghio m f oro th et skipata rof sem Joen baat hafde ha nom giort. Krafde Stefan Joenszøn Joen baait apta oc tidum a reett ro stefno edr hans logligan ombudszman oc kuargen th eira kom. Krafde Steffan mig doms her vm. Sagde ek ha nom kostnad sin epth er 6 man na maate måto ha nom sex raidm en i einfaldj kostnat sextan loupa dømde ek h anom þar til a logbokerener vegna adra xvj loupa oc th et altsama n xxxij loupar vppaa Joen baat Stefane tha at vpluka eda hans ombudzman ne forfalla loust eptherdj sem fi re mik kom. Till sanenda her vm sette ek mit incigle fir e th etta br(e)ff sem gort var i stad a dege sem fir segir a nno d ominj mcdoctauo.
[78 aar1408] 
Laugmans orskur om kostholdtt
Hallvard Torgilsson og Berg Åsmundsson gjør kjent at de var til stede da Andres Andresson solgte til Dyre Einarsson 9 ½ helgdeland i Ålmo, og han har mottatt full betaling. Sigrid [...] datter og Rannveig Ivarsdatter solgte også 9 ½ helgdeland i Ålmo til Dyre. De har også mottatt full betaling.
Original i NRA dipl. perg.
Uten segl
Falskt?
Oll um m onnum þeim sem þetta bref se edr heyra sender Halluardr Þorgilssz on ok Bergr Asmundarsz on q uediu g uds ok sina kun nikt gerande at þar uoru m uit i hia saum ok heyrdum a handaband þeirra Andres Anderssz onar ok Deyra Einarson n at adr nefm Andres selde Deyra Eina(r)ssz on &xbar; hellda land i Unamo medr hlutu m ok hlunedu m vallde ok veide stodu sem [...] en n hefuer legit at fornu ok neygiu undar ser ok sinu m erfingum ok undan Deyra ok hans [er]fingu m [... An]dres adr nefndr at h ann hafde uppboret heilan penning ok hall[uan] þat fysta s[al ok sei]nast sem skilt va[r] ok oll dar imillum ok somuleides þer Sigrid [...] dotter ok Ranveig Iuarsdo dotter [sic] ardr [n]efndr Deyra Einarssz on &xbar; hellda land j Unamo m edr hlutum ok hlundon dum [sic] uallde ok [v]eide stodum sem til iardarennar hefuer leget at fornu ok nygiu undan ser ok sinu m erfin[g]um ok under Deyra ok h ans erfingia kendust þar at þer hofdu uppboret heilan [p]e nnig ok halfuan þat fystata sal ok seinasta sem skild uar ok oll [79 aar1411] dar imillu m. Ok t il sanenda her um settu m vitt adr nefder men n uor insigle f[yr]e detta bref er giort uar a Unom gangdagen eina a tuktunda are rikis vors virdul[eg]s herra herra Eir[iks] m edr g uds nad No[r]eks kon(ung)s.
Jon Torgilsson og Nikolas Tjostolvsson gjør kjent at de var til stede i setestua på Gjelstad da Borghild Solvesdatter vedgikk at hennes husbond Peter Torleiksson hadde solgt Hallvard Rolvsson det han eide i enga i Strange. Samtidig vedgikk Olav Sveinsson og Gudrun Torlaksdatter at de også hadde solgt Hallvard Gudruns del av samme eng. Borghild, Olav og Gudrun vedgikk å ha mottatt full betaling for (til sammen) 1 markebol i enga i Strange.
Original på pergament hos Helene Marie Bjerknes, Oslo (1973). Her etter foto av originalen i NRA Avskrifter og fotokopier av innlånte dipl.
1 seglrem (nr 2) + hull til nr 1
Oll um mo nnum þæim sæm þ etta br ef sea æd er høyra sænda Jon Þorgiuls on ok Niculos Þiostolfs on q uediu g udz ok sina ku nnikt gørande at a clemesmesso dak ok a þridia aare ok xx. rikis okkars vyrdules h erra h erra Æirix m æd gudz naadh Norex kunogs vorum meer j setstofuone a Gælstodu m sagho m ok høyrdu m a at þaug heldo handu m saman af æine halfuo Haluard er Rolfs on æn af annara haluo Borgilda Soluadot er m æd þæim skilordu m at Borgilda kændis at Pet er Þollæks on hvsbonde henne hafde sælt fyrnefdu m Haluarde swa mykit j Strangha æng sæm han ate. Jt em a sama dak [80 aar1416]  ok tima kendiz Olafu er Sveins on ok Gudrun Þollaks|dot er at þaug hadu sælt fyrnefdu m Haluarde swa mykin lutburd sæm Gudrun laut i Strangha ængh m æd oll um lutu m ok lunni ndu m sæm til ligg er ædr leget hefuir fra forno ok nyyu vtan gards ok i nnan frialst ok hæimholt f yrir hwo|rru m ma nne. Kendus þa Borgilda Olafu er ok Gudrun at þaugh hafdu vp boret af Haluarde fysta pæning ok øfsta ok alla þær j millu m æftir þwi sæm j kæ|up þæira kom f yrir merkabool j Strangha æng. Ok til sa nnynda h er vm setu m mit okkor insigli f yrir þ etta br ef er giort var dæghi ok are sæm fyr sæghir.
merkaboll j Strangha æng
Kong Erik (av Pommern) utsteder landsvistbrev til Nikolas Torgilsson for uforsettlig drap på Tjodolv Tordsson på den betingelsen at han betaler bot til den dødes arvinger og til kongen innen 12 måneder. Kongen påbyr arvingene å inngå forlik med og motta bøter av Nikolas. Brevet er utstedt i biskopsgården Teie ved Tønsberg og beseglet av kongens kansler Jakob (Knutsson), biskop i Oslo.
Avskrift i RA Stockholm av N.J. Ekdahl i B.E. Hildebrands samlingar, vol. 4, opag., Kungl. Vitterhetsakademiens deposisjon. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Eriker med guds nad Noregs Danmarks Sverikes wenda oc gota k onungr oc hertugh yfuer Pomere sender ollom mannom þeim som þettæ bref sea ædher høira quedis gudz oc sina. Wer wilium at þeir witer at wer hafum j heider wider gud oc sakes godre manna [81 aar1417] bønastader oc efter þui profue som her fylger gifvit Nicolaue Þorguilssyni er Þiiodulfuer Þordessyni ward at skada wforsynium landzwist med þeim hettæ at han bøtæ wider gud oc arfuingia hins dauda oc luka os ein fullæ þegn oc eit fult fridkaup oc hafue loket jnnan tolfmanade þesso deighi elliger hafuer han eingen landzuist. Biodhum wer arfuingium hins dauda (at) tage sætter oc bøter af honum efter þeire besti mane laghedome som syslemadur til nefner af huoriu tweggia halfwnne. En fulkomlige forbiodum wer huoriu mane wandredo at auka eller auka lata wider han hædhen af vm þeitæ mall nema huer som þet gerer wilj hafua forgort fee oc fridj oc warda aldra botamader. War þettæ bref gort j bisps garden Teigher hia Tunsbiergh manedaghen neste efter hwide sunnedagh a 27 are rikis wars Noregis herræ. Jacob biscoper j Oslo canceler war jnciglade.
Henrik Skakt, Olav Andresson, Sigurd Olavsson, Sveinung Olavsson, Bjarne Gunnarsson, Tjostolv Amundsson og Jon Gautesson gjør kjent at de var til stede på Skärbo i Tanum sokn da på den ene side Jon Ånundsson og hans kone Margrete Helgesdatter på sine egne og Margrets bror Eirik Helgessons vegne og på den annen side Torbjørn Helgesson og hans kone Sigrid Jonsdatter håndtokes. Jon og Margrete vedgikk å ha mottatt av Torbjørn og Sigrid den rettmessige del av farsarven som hadde tilfalt søsknene Margrete og Eirik, og som Torbjørn og Sigrid hadde hatt, både jord og løsøre. Da ble også Eiriks penger verdsatt til 40 forngilde mark inklusive 16 gilde merker i smidd sølv. Tjostolv Amundsson besegler brevet i egenskap av nærmeste slektning på farssiden.
Avskrift i Bahuslehns Beskrifning af Johan Oedman 1746, s 336-337 (s 262 i opptrykket fra 1983) [82 aar1417] 
Ollom mannom theim som thetta breff sea eder heira sænda Henrik Skakt Olaff Andresson Sigurder Olaffsson Sweinunger Olaffsson Biorne Gunnarsson Thiöstolffwer Ammunsson och Jon Gautasun qwedin guds och sina kunnikt gerande at a odensdaghen i annare wiko ffasto och a viii are och xx rikis wars wyrdaler herra herra Erikx meth guds naad Norex konongher warom mer a Skyrbodum i Tuneims sokn sagom och heirdum a at thau heldo handum saman aff einin halffuo Jon Anundson och Margret Helgha dotter eighin hustru hans a sina wægna och a Erikx Helgha sunar wægna brodor ffyrnemde Margrete och i ffullu hans umbode en aff annare Thorbiorn Helga sun och Sigrid Jons dotter eighin hustru hans meth thi skilorde at ffyrnemd Jon och Margret keindis at thau haffdo upboret aff ffyrnemdom Thorbiorne och Sigride swa mykin arff som theim sysskynom ffyrnemdom Eirike och Margrete har at haffwa eiptir ffadur sun och sysskini sun hade jarder och lausa goods och thau ffyrnemd Thorbiorn och Sigrid haffdo innihafft och waro thæ metner pilfsens peiningar Eirikx ffyrnemds ffioratigi mærker fforgildar och war her i metet sæxtan mærker gildar i smidat sylffuer och Thiostolffwer Ammundsson ffyrnemder ein meth theim nesta ffadur frændonom stod til med sino insigli som her er ffirir sææt at thau haffdo tha sun lwt och arff allan ffullan aff theim och aff thi gawe tha ffyrnemd Jon och Margret ffyrnemd Thorbiorn och Sigride och theira arffwa kwitta och liduga ffirir ffyrsagdan arff och til saninda seittum mer wor insigli ffirir thetta breff er giort a deigi och are sem ffyr seighir.
[83 aar1418] 
Aslak (Bolt), biskop i Bergen, stadfester Audfinns, biskop i Bergens, brev (av 27.03.1320).
Avskrifter: a AM 331 fol 116r-v; b KB København, NKS 979 fol 99v; c KB København, NKS 1554 d 4 o; d Holm Isl papp fol nr 118. Her etter d etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: NgL 2. rekke I nr 230
Jf DN VII nr 89
Wij Aslach mett gudtz naade biscop y Bergenn saa och stadfeste thenne skick och gierdt som werdige herre her Audfinis mett gudtz naade salich ihuffkomilse framfarne biscop i Bergen som staar schreffuit vdj thette breff och wille wij att hun schall holdis och bruggis till euig tiid i alle grene och artickulis som hun inde holler vnder samme forbudt och bandtz straff som i then for schreffdit staar alle thenn som emod thenne skick giør. Och till en huffkomilse att wij thene skick och ordinantzs stadfestit haffuer tha henge wy wortt jndsegell for thette breff som giortt war vdj Bergenn sabato proximo ante dominicam jnuocauit anno etc mcdxviij.
Lagrettemennene Bjarne Gunnarsson, Torgeir i Öxnäs og Gunnar Hallad(sson) gjør kjent at på lagtinget på Båholm 1. juli fremførte Gunnhild, Detlevs (hustru), to vitner: Reidar TilmanLundby vitnet at han var til stede da Ambe Torleivsson gav datteren Gunnhild 1 markebol i Bäck i Romelanda sokn med samtykke av sønnen Torleiv. Finngard Helgesson vitnet at hans far hadde fortalt at han var til stede da Ambe gav Gunnhild dette markebolet.
Original på pergament hos Ingvar Bengtsson, Bäck, Romelanda, Bohuslän (2005). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Segl nr 1, seglremmene til nr 2 og 3, og hull til nr 4 [84 aar1420] 
Oll um mo nnum thæm som th ettæ b reff sia ædh er høyra sændha Biærne Gunarsso(n) ok Thorgir i Yxnnanes oc Gu nnar Halladh(sson) lagret ismen q uediu gud s oc sina ko nno nkt [sic] g erandhe at mit vorom a lagtingeno a Baholma a nno d ominj mcdx nono a løgurdaghin nest eft er s ancte Peters oc Pauli dagh. Ko m tho a lagthinghit for e oos byskedhelak qui nna Gu nnildha Detlefs oc ledhe fore oos ij skilrik witnj. Th et ena heeth swa Redh er Thyhlma n a Lu ndhby ær swa swor a book m et fullo m æidzstaf at han ner war oc hørdhe aa at Ambe Thorlefson fadh er ædh ernæ mdho Gunildho gaaf Gunildo dott er sinne malk er [sic] bool jardh er som ligh er j Bææc i Rimalandha sokn m et jaa oc wilia Thorlefs sons sins. Æn th et andra vitnit heth swa Finghardh er Helgasson ær swa swor a book m et fullo m æidzstaf at han hørdhe fadh er sin sighia at han nær war oc hørdhe aa at Ambe fadh er he nne ædh ernæ mdho Gwnildho gaf Gunildho dott er synne ædh ernæ mdh m arc bool i Bææc som ligh er i Rimala nda sokn. Ok til sani nd h er om hengio m mer vor jncigle for e th ettæ b reff som giort war a dheghy oc are som foyr sigh er.
Torald Gudbrandsson, prest på Norderhov, testamenterer 6 øresbol i Dal, «Søndre Korsemarckenn» og «Nørdredallenn» fra « østre Floedenn j Stoerann soeran elffuenn ».
Inntatt i dom av 20. november 1633 i sak av 24. april 1655. Avskrift i Statsarkivet i Kongsberg. Norderhov prestearkiv diverse eske nr. 1. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf brev av 15. mai 1402 ovenfor og DN XXI nr 723
Trykt (med oversettelse): Middelalderbrev fra Ringerike 1263-1570. Utg. ved E.F. Halvorsen og M. Rindal, [Hønefoss] 2009, nr 88 [85 aar1420] 
Jn nomine dominj amen. Egh Thoralder Gulbrandszenn prester i Nørdrowe andtworder och giffuer presteboerdenne i Nørdroue sex øriszboll j Dallene søndre Korszemarckenn och Nørdredallenn soem ligger fra østre Floedenn j Stoerann soeran elffuenn. Och wor dette thestementa giort sancti vrbani dagh i Nørdroue anno dominj 1420 wnder mit jndsegle.
Jon Gautesson, lagmann i Viken, Henrik Olavsson, landsfogd i Elvesyssel, Bjarne Gunnarsson og Hallvard Torgrimsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede på lagtinget da Torleiv Ambesson avtalte med sin søster Gunnhild Ambesdatter at han ikke skulle påtale det markebolet i ytre Bäck i Romelanda sokn som faren Ambe hadde skjenket Gunnhild.
Original på pergament hos Ingvar Bengtsson, Bäck, Romelanda, Bohuslän (2005). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
3 segl + 2 seglremmer + 1 hull
All um ma nnum th em som th etta b reff se æd er høræ sendir Jon Gautasz on lagma n j Wike nne Henrik Olafssz on landzfaghute j Ælfuasyslo Bierne Gu nnarssz on oc Haluardh er Thorg rimssz on lagrætt ismæn q uediu g uds och sina ku nikt gærande at meer war e a lagthingeno a Baholmæ manadagh en næstæ eft er pæth ers mæsso anno d ominj mºcdxxº. Saghom meer th er och høyrdom a at thau heldo ha ndom sama n af ein ne h alfuo Thorlefu er Ambason æn af annar e halfuo Gunilda Ambadott er syst er hans m et thy skilorde at fyrnæ mfd er Thorleifu er wid erkændis th er fir e oss och allu [86 aar1424] lagrætteno at th et war hans ja oc godh er wili at Ambe fadh er hans gaf fyrnæ mfdre Gunildo merka booll jardh er j ytt er Bæk som ligg er j Rymalandæ sokn och at ha n will th et stadught halda oc aldre vpa at talæ. Och til sa nni nda h er om thæ sættom meer waar jncigli fir e th etta b reff ær giort (war) daghi och ar e som fyr sæghir.
Bjørn Drengsson, Torbjørn Toresson og Nikolas Ånundsson, lagrettemenn, (gjør kjent) at de var til stede da det ble inngått forlik mellom Torleiv Egilsson og Øyvind Tovesson. Øyvind hadde fornærmet Torleivs hustru Ingebjørg Gunnulvsdatter.
Original på pergament (skadet) i Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal, skinnbrevsamlingen, nr 9. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 segl (rester av remmer for segl nr 2 og nr 3)
Ollom man no m som (thetta breff) see ell er hør e sendh er iæk Biørn D rengssz on Torbiørn Thor essz on Nic olas Anw ndssz on suo rn e lag rett esme n et c etera oc sine at mitt wo rvm j hia och hørdhu m aa ordh ok hand erbandh the ra i mell en Tolleffwe Egillssz on och Ewin Touessz on at sama forne mde Ewin giorth mystycke koman [sic] ell er q uinan hansz Tolleffwes som hetth Ingebor Gwn nulfss[do]tth er [...] noghan busth er ell er mystycke y woga. Och [...] ær wy sætte och wener och wtalless for [thetta] mall. Kien nis iæk Tolleffwe Egillssz on at iak geffu er [Ewin] q uitth och frij for mik och myno m e rwingom [oc e]pth er koma nd om ewinneligh. (Til) yt erme re viso oc sani ng [her] om trykk er wij okan insigle nædan før th etta b reff [et] c etera an no d ominj m c d xx iiij.
[87 aar1425] 
[...] Bjarne Toresson, Reidulv Reidulvsson og Trond Hallvardsson gjør kjent at de var til stede på allment ting ved Bro kirkeStångenäs da det ble inngått forlik etter Gunnar Øysteinsson som Hallvard Håkonsson uforsettlig drepte. Forliket innebærer at Hallvard skal bøte Gunnars arvinger 8 mark gull over de seks neste år; 6 gilde mark forfaller til betaling 2 ganger per år.
6 seglremmer (a-f) av pergament til vidisse av 11. juni 1425 (DN XVI nr 84) ppr I i RA Stockholm. Her etter foto av seglremmene i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
(a:) [...]Biærne Toressz on Redulfw er Redulfsz on oc Tronder Haluardssz on qwædhio gwdhis oc sinæ kwngørande at meer warom (b:) a almæneligho tinge widhir Brw kyrkio oppa Stangænæs midhwiko daghin næsta firi Haluardz mæsso (c:) anno d omini mcdxxq uinto saghom ok hørdhom oppa the sonan th er giordhis eptir Gu nnar Østenssz on som Haluardir (d:) Hakonasz on wardh aat schadha ofirsønio war tha th etta the sonan at Haluardir firnæ mfdir schall gifwa arfwingo m (e:) firnæ mfdz Gu nnars j bøthir viij markir guldz och at bethala jnnan næsto sex aar och twa falldagha j hwario [aar] æn sex markir gildar j hwariom falldagh th en første daghin søknan næsta eptir botolf messo thæn (f:) adhra then andra næsta sokna daghin eptir michælsmesso och op at bethala j Tyrghilstadha i [Lyse sokn?] [oppa Stanga]næs æn ware th et swa at Haluarde firne mfdom ku nn[...]
Jon Gautesson, lagmann i Viken, Henrik Olavsson, landsfogd til Båhus, Gyrd Tordsson, Ånund Andersson, lagrettemann på Hisingen, Peter Andersson, lagrettemann, og væpneren Jøns Lagesson gjør kjent at de var til stede på lagtinget da Johan van Kampen og Gunnhild Ambesdatter kunngjorde at hun hadde solgt Johan, med samtykke fra sin måg Valter og sin datter Lucia, 12 øresbol i ytre Bäck i Romelanda sokn. Gunnhild hadde mottatt hele kjøpesummen: 3 tønner [88 aar1429] smør, 1 fat jern, 1 arnhemsgylden, 9 mark penger, 2 oksehuder, 1 kuhud og 2 hodetørkler av bleket lerret.
Original på pergament (fuktskadet) hos Ingvar Bengtsson, Bäck, Romelanda, Bohuslän (2005). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Segl nr 3, 5 og 6 henger ved, seglremmer til nr 1 og 4, hull til nr 2
Ollom ma nnom thøm som th etta br eff see æll er hør e sendh er Jon Goudesz øn lagma nnen j Wyghen Henric Olafsøn landzffogit til Bawh us Gyordh Thordsøn Anu nd Andersz øn lagret isma n wppa Hysyngh Pæd er Andersz øn lagret isma n och Jøns Lagesøn wypner e q uediu g uds och syne ku nniktte gøre nde ath mer wor om a lagthyngin a Bawholme fredaghen næst æpth er Pet ri et Pauli ap ostolor um a nno d ominj mcdxxjx. Soghom och hørdom wppa ath the holdhe handhom saman af ene halffo Johan van Kampen en af andare halffo Gu nnildæ Ambedottær. Kendes tha for nemdæ Gu nnildæ ath hon hafde seld for nemde Johan m et ja och godhom wylie och handerbandh Walth er maagh syns och Luciæ dotter syns xij øre bool jord j yt er Beek j Rymland sokn frelst och hemilt for e sygh och synom arfom och hweriom ardhrom [sic] ma nnom mædh er ollom luthum och lu nni ndhom som til lyggh er æll er leghit haffer fra forne och nieæ wthen gardzs och ynnen. Ke ndhes och tha for nemde Gu nnildæ ath hon hafde wp borit af for nemdom Johan iij tu nner smør et faad yern en arraniske gyllene jx m ar ck pe nny nge ij vxe hwdh er och en kohudh och ij hwffdklede af blekit lærit alt æpth er th em som i koup theyr e kom for e for nemde jordh xij ør es bool j yt er Beek. Och til sa nni ndhe hær om tha setthom mer wor e jngsi(g)le for e th etta br eff ær gyort wor dag e och aar so m for e sigher.
[89 aar1430] 
Eirik, Johannes, Ulv, Benedictus og Johannes, klosterbrødre i Vadstena, bekrefter Helena av Tønsbergs (hustru Elin Ranesdatters ) testament som hun lot gjøre før sin død i Vadstena. De bekrefter også at de hørte Helena si at hun hadde gjort testament over alt sitt gods i Norge før hun drog tilbake til Vadstena.
Avskrift i UppsUB C 6 101v. Her etter avskrift av avskriften (av K.A. Karlsson ) og foto av UppsUBs avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Vniu ers is p resentes l itteras insp ectur is E ricus J ohannes Wl pho B enedictus et Joh annes f ratres i n Wat stena s al utem in d omino Jh esu Christo. Tenor e p resent ium r ecog noscim us penes nos h abere l ittera m testa menti v en erabilis et ho neste mat rone Helene de Twnsb erg bo ne me mor ie qua m confici fec it i n vlti ma sui eg retudi ne h ic i n Wat stena t rib us sigill is sigillata m cu ius te nor seq uit ur de v erbo ad u erbu m et e st t alis etc etera. Jnsup er testam ur i n v erbo v eritat is nos ab ea adhuc i ncolumj ex istente eff ectua liter audiuisse q uod p red icta Hele na an te recessu m suu m de Noruegia ordi nau erat de bo nis suis mob ilib us et i mmob ilib us que ibi p ost se reliq uerat quo rum omn ium ordi nac io in l ittera testame ntaria qua m ap ud p rocu ratore m suu m B enedictum cu m a liis l itteris et bo nis suis dimis erat pleni us contine tur qua m quide m l ittera m testam enta ria m nob is p resentib us allegau it n ullat enus i mmutari s ed poci us debere in suo robo re p ermane re. Jn cui us testi mo nij euide ncia m sigillo conue nt us n ostri p resentes fecim us communiri. Dat um etc etera xxx o p rima die augusti.
[90 aar1433] 
Olav Bjørnsson, Torlak Einarsson og Sigurd Hallvardsson gjør kjent at de var til stede da Rannveig Einarsdatter solgte 1 øresbol i østre gården i Ørmen til Torleiv Rolvsson og vedgikk at hun hadde fått hele beløpet. Torlak Einarsson og søsteren Rannveig opplyste også om veiretten de hadde da de satt på Ørmen.
Original på papir hos Rygge historielag (2005). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Uten segl
Jf DN XII nr 204, I nr 929 og nr 933
Ollo m mo nnom þæim sem þ etta br ef sea æd er høyra se ndh er Olafuer Biornsz on Þorlaker Einarsz on oc Sigurd er Haluardsz on logret isme n q vediu (guds) oc sina kunikt gera nde at mer varo m aa Yrmine aa sun nadaghe n nesta eft er hvitasun nadagh oc [sic] iiij are oc xl kono ngns Eirix høyrdo m vppa at Ranneia Einarsdott er af eino halfuo en af annoro halfuo Þorleifu er Rolfssz on at þaugh heldho h andho m sama n mæd er þy skilordhe at fyrne mft Ranneia kendis firi os at hon hafuer selt fyrne mfdo m Þorleifue øyris bol jord j Yrmine j austr e garde n som lig er j Odensøy skipreid j Borgasy( s)lo fra mik oc mino m arfingho m oc vndh er Þorleifu er oc h ans arvingio m til æverdeligo (eigho) oc alls odalls oc lu ndindho m vta n garz oc jnna n. Ke ndis oc fyrne mft Ra nnei j sam ma ha nd erba nde hafua vp boret fyrsta pæni ngha oc østa oc alla þ ar j millo m firi fyrnef nt øyr is bol af ad ernefdo m Þorleifue. Lyste oc Þorlaker Einarsz on oc Ra nnei syst er ha ns firi os at þa þaugh satto vppa Yrmene at þaugh hafdo skogarveghin sun nan ifuir Bræidaengh a ner þaugh villde haust oc var oc jnghin okerde oc sua veghin nid er efter gatune oc nid er til anne n. Oc til sany ndo setto mit okor jnsiglle firi þ etta br ef som giort var dagh oc are som fyr seig er.
No. 8. [91 aar1434] 
Jens, biskop i Oslo, gjør kjent at Hannes Jensson, prest ved Mariakirken i Tønsberg, kom til ham i biskopsgården i Oslo og viste ham et brev der det stod at Henrik Hinzesson, kannik i Oslo og prest ved Lavranskirken i Tønsberg, tidligere hadde skjenket biskopen Tangen og andre jordeiendommer som lå til Mariakirkens prestebord. Hannes klaget over at Henrik oppebar landskylden. Toke Nikolasson, erkeprest i Oslo, var til stede på Henriks vegne. Jens og Toke undersøkte biskopens jordebøker og skipaner som tidligere oslobiskoper hadde utstedt. Her fant de at Hannes hadde rett til å oppebære landskyld av Tangen og alle andre jordeboksførte eiendommer til prestebordet ved Mariakirken, og ikke presten ved Lavranskirken. Hvis Henrik urettmessig har oppebåret landskyld som tilkommer Mariakirken, skal han betale den tilbake.
Original i NRA dipl. perg.
2 seglremmer
Oll um mo nnum þæim sem þ ettæ b ref sea æd er høy send er Jones m ed gudz nadh biscop j Oslo q uediu gudz oc war a ku nnikt g erande at a manadagh en nest f yrir tiburcij et valer iani kom f yrir oss j garde war om j Oslo sir a Hanes Jonessz on p rest er at Marik irkiu j Tu nsberghe oc tedhe oss b ref er vattade at sir a Henrik Hinzsassz on koorsbrod er j Oslo oc p rest er j Lafrensk irkiu j Tu nsberghe hafdo lakt til retta f yrir oss j þ en tiidh vm jorden Tanga oc imiser adræ jord er sem liggiæ til f yrnemfda Mariak irkiu p restbord oc f yrnemfd er sir a Hanes kærde at sir a Henrik f yrnemfd er bar landzskyld vp af. War þ er þa hia oss sir a Toke Niclissz on er chep rest er j Oslo a sir a Henr iks wægna skodadho w er þa oc ha n m ed oss oc jnwyrdaligho m [sic] athugdo m biscops regist rebøk er oc þa skipa n sem war er forfæd er b iscopæ j Oslo hafde þ er vm giort oc [92 aar1434] fu nnu m w er þ er eft er f yrir ræt at sir a Hanes f yrnemfd er skal fylghiæ oc vpbæra landzskyld af f yrnemfde jord Tangæ oc all um adr om jordu m sem instanda sc rifuade j f yrnemfdo b iscopo [sic] regist ro til f yrnemfda Mariak irkiu p restbord mædhen ha n hald er sik sielfu er kost en ey p restin at f yrnemfda Lafrensk irkiu oc hefu er f yrnemfd er sir a Henrik vpboret noghræ landzskyld æd er ræntor af f yrnemfda Tanga æd er adr om jordo m se m ad erne mfdo Marik irkiu p restborde til høyr er þa skal ha n þ æim aft er læggiæ til fulnadh f yrnemfd om sir a Hanes af þweim [sic] aar om eft er godho m mo nnum matom [sic] vm þ æim ey siælfum þ ar vm sæmer. Til sa nni ndæ h er vm hafu er f yrnemfd er sir a Toke Niclissz on ærchep rest j Oslo hæinkt sit jncigle m ed waro secr eto f yrir þ ettæ b ref er giort war anno d omini mcdxxxquarto deighi oc stadh sem fyr seighir.
br eff wm Ta ngæ i Nytt erøy
Brev om Tangen i Nøtterøe.
Jens, biskop i Oslo, Tomas, biskop på Orknøyene, og Olav, biskop i Bergen, gir 40 dagers avlat for kirkelige straffer til alle som på en rekke nærmere angitte helligdager valfarter til St. Gjertruds kapell i Køge i Roskilde bispedømme.
Original på pergament i Landsarkivet for Sjælland, Pergamentsamlingen, Køge rådstues arkiv. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Uten segl
Hull etter 3 seglremmer [93 aar1434] 
Uniu ers is Chri sti fide lib us ad q uoru m notitia m p resentes l itere p erueneri nt Joh annes Asloen sis Thomas Orchaden sis et Olauus Bergen sis Dei gr atia ecc lesiar um ep iscopi salute m in d omino se mpit erna m. Piu m et g ratu m obsequiu m d omino i mpe nde re c redim us q uocies ei us fideles ad piet atis op era excitam us cupien tes igi tur ut ecc lesia b eate G ertrud v irg inis in Køghe Roskilden sis dyoc esis cong ruis ho norib us vener et ur et a Ch risti fidelib us eo deuoti us freq uentet ur o mnib us ve re peniten tib us et confess is q ui ad d ict am ecc lesia m in sole mpnib us inf rasc ript is v idelicet nati vit atis d omini c ircu mcision is et e piph anie cene d omini p arasceues r esurr ect io nis asce nsion is pe ntecost es t rinit atis corp oris Ch risti i nue nc io nis et exaltac ion is s ancte c ruc is natiuit atis et decollac ion is s ancti Joh annis bap tiste b eato rum ap ostolo rum Pet ri et Pauli et o mn iu m alio rum ap ostolo rum et ewa ng elista rum i n vt roq ue f esto s ancti Olaui r eg is et m artyr is s ancti Laure ncii s ancti Stephani Vince ntii et Blasii martiru m in o mnib us festiuita tib us b eate Ma rie uirgi nis jn sole mpnitate o mn iu m s ancto rum comme morac ion is a ni ma rum et i n die dedicac io nis ip si us ecc lesie s ancti Nicholai M artini confesso rum s ancta rum Kat rine Margar ete Barbar e v irginu m s ancte A nne s ancte Ma rie Magdalene Byrgitte n ec no n i n o mnib us sext is feriis et dieb us d ominic is p er a nni c irculu m c ausa deuoc io nis or acio nis seu p ereg rinac ion is access erint seu missas aut alia d iuina officia ibid em audieri nt u el qui cimit eriu m ecclesie pro animab us fideliu m defu ncto rum pie exora ndo c ircuieri nt [sic] seu q ui ad fabrica m an ted icte ecc lesie aut ad lu mi naria u el ei us orname nta meliora nda man us porr exeri nt adiut rices q uocies p remissa æ aliq uid p remisso rum deuote ac venerabilit er adi mpleueri nt tocies de o mnipote nt is d ei mi sericordia et b eato rum Petri et Pauli ap ostolo rum ei us auc toritate confisi singuli no strum de i niu nct is s ibi p en itentiis xl die rum indulgen tiam in d omino mis ericor dit er r elaxam us cons ensu v idelicet ad h oc dyoc esani sp ecialit er acceden te. In cui us rei testi mo ni um [94 aar1436] sigilla n ostra p resentib us s unt appen sa. Datu m Hafn ie a nno d omini mcdxxxiiij ip so die ad vincula beati Petri ap ostoli.
Elin Lavransdatter skriver til Sigurd prest og ber ham bygsle hennes jordeiendommer som ligger øde. Hun har hørt at Hallvard har forlatt Holen uten å ha gjort opp for seg, og hun håper at Sigurd kan hjelpe henne, slik at hun får sin rett.
Original på papir hos Werner Dag Skurdal, Harpefoss (2005). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Spor etter segl
Saluta cio ne jn Chr isto p remiss a. Bidh er jac ydh er kær e wen scir e Siug urdh at j vel gør en oc bygg er mina jardh er th er nordh er ner ydh er som j øydhe eræ oc ser om mit th et besta som j kun nen. Jac vill th et g erna m et godho fortiena m et ydh er oc er th et min godhe tro til ydh er kær e wen. Haffuer jac vndersta ndh et at Haluardh er aff Holen faren oc haffu er giort huarkit lagh ell er ret for e sigh. Bidh er jac ydh er kær e ven at j haffuer lagh oc r et m et hon om vppa mina wegna. Vil jac th et alt halda oc haffua som j gøren laggliga vppa mina weg na. Ramer nw mit besta. Jn Ch risto valet e. Scr ipt um in curia mea Tronstada an no d omini mcdxxxvi meo sig illo.
\bigskip
Elin Laffre nsdott er
Heidh erligo m man ne scir e Siug urd j Gugsdal come th eta br eff.
[95 aar1438] 
Huge Håreksson gir på dødsleiet 8 månedsmatsleier i Jerdal til prestebordet for at presten heretter skal gi Huge og hans kone Tora et måltid på klemetsmessedag. Hvis presten ikke holder avtalen, går jorda tilbake til arvingene.
Avskrift i Statsarkivet i Kristiansand, Lister sorenskriveri, tingbok 25, fol 54 (1700 november 19). Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
[...] et gamel pergamentzbref daterit 1438 paa mandagen for kyndelsmes som lyder at Huge Harichsen da hand laa i bannesoet gaf til præstens bord 8 mamatalege i Jerdal for at præsten schal altid vetha Huge og Tore kona hans med et maaltid paa Clememøszedag. Og fejler præsten da schal same jord under same arvinger etc. [...]
Ivar Ormsson gjør kjent at han har solgt Guttorm Øyvindsson gården Kungsviken, som er på 12 øresbol og ligger på Orust i Morlanda sokn, og at han har fått full betaling.
Nikolas Petersson, prest i Malmanger, Øyvind Arnbjørnsson og Jon Ånundsson medbesegler brevet.
Original i Göteborgs UB Pergamentbrevsamlingen 44. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
4 seglremmer, rester av segl nr 4 henger ved
Oll om mo nnom tho m som thætta breff sea ædh er høra sænd er Yfuar Ormsz on q uediu gudhis ok sina kongøra nde at iak hafuer sælt Guttorm Øwindssz yni jordh mina som Konu ngxvik heyt er xij ørabol som ligg er oppa Ordost j Molanda sokn m et oll om lutom ok lunandom som th er til ligg er ok ligit haw er fraa forno [96 aar1439]  ok nyo jnnan gardz ok vtan til ewardhelica ægnar ho nom oc ha ns ærfvingo m ok æpt erkoma(n)dom frælsa hemla ok akæroløsa for mik ok mi nom ærfvingo m ok æpt erkoma ndom. Vidh erkænnes jak ok opp hafua borit førsta saal ok ydzsta ok all th er j millom swo at mik v el at nøgh er. Ok til saninda h er om tha sætta thesse godha mæn sin jnsigle m et mi no som swo heta h er Niklas Pet ersz on p rest er j Malma ng re Øwind er Anbiørnasz on oc Jon Anu ndsz on. Dat um Hattab ergh an no d omini m ocd oxxx o octauo.
Lagrettemennene Andres Jonsson og Torstein Tjostolvsson vitner at Torstein Pålsson List gav Peter Gudleiksson 45 kyrlag i gode penger i farsarv, dessuten resten av jordverdien for Hareldstad, Ellingsbø og Steinfinnsbø i Heidalen i « Holledhene» i nordre delen av Gudbrandsdalen, som Siglod Sigurdsdatter, Peters slekning, hadde solgt til Torstein. Torstein gav dessuten Peter 4 kyrlag i overgave.
Original på pergament hos Karen Vestad Lilleengen, Ringebu (2009). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
2 segl
Oll um mo nnum (þæm som) þætta br ef sæa ædder høra sender Andres Joonss on oc Þosteen Þiostolfss on svorne lagrettomen q uediu g uds oc sina kun nukt gørande at thorsdaghen nesta firi kero su nnodaghen j langafasto varom meer aa Ostreme ær ligger j Hiordale aa Vagha thy j hia saghom aa at Þorsteen Paals on Lyst fek oc afhende Pæthar Gudleks yni samstyndis fim kørlagh oc firitij j godhom peningom efter hans egne samthykt j fadhurarf sin. Jt em afhende tha en Thosteen fornemder Pæthar e forne mdom sva manga pæniinga som at er stodho j jordhauerd firi Haralstadha [97 aar1443] Ellingxbyy oc Steenfinsbøø som ligg er j Hedale j Holledhene j nordhralutenom j Gulbra(n)dzdalum som Sighelat Siwrdhadottor frendkona adhernemdz Pæthars selde opnemdom Thostene frelssa oc hemolla fyri huariu m ma nne vndan seer oc syno m æruingiu m [oc v]nder titnemdan Thosten oc hans æruingia med lutum oc lu nnandum som ligg er oc [le]g[h]et hauer fra forno oc nyo vttan gardz oc inna n til æuerdhelegha ægho oc alz afred es. Jt em gaf tha en Thosten opnemder Pethar e iiij kørlagh j ouergauo oc thermedh varo theer sater oc alsater om al sin vidherskipte likaruis som th et aldre varet hafde. Oc tel thes mer e visso herom sætium mith okkor insigle for e thetta bref som giorth var anno d ominj m od ox ox ox o nono oc a sama deghi som firi sægher.
Lagrettemennene Sigurd Torleivsson og Svein Ormsson gjør kjent at de var til stede da det ble inngått forlik mellom Sigurd Utyrmesson og Eindrid Bårdsson om 2 månedsmatsbol i Øye i Varaldsøy.
Delvis avskrevet i sokneprest N.G.A. Dahls avskrifter i De Heibergske samlinger (Historielaget for Sogn). Avskrift av avskriften i NRA (RAJno888/1920). Her etter foto i NRA Seksjon for kildeutgivelse av P.A. Hertzbergs fyldigere avskrift i Statsarkivet i Bergen, Kvinnherad sokneprestembete, I 3 a 1, kallsbok (materialbok) 1829, fol s 227v-228r.
Oll om mo nnom þ eim sem þ etta br ef sia æder høyra sender Sjugurder Þolleifssz on ok Svein Ormzs on svorner logrettomen q uediu g uds ok sina ku nnikt gerande at þar varom (mer) j hia saago m ok høyrdo m a ær þeir vaaro saatter ok aalsaatt er Sjugurder Uttirmerssz on ok Eindrider Baardassz on um þ at iigia m amata bool jardar er liggr i Eyiu j Varaldzøiy k irk iusokn a Su nhordulande [98 aar1444] m et þy skilorde at f(or)nemder Eindrider lagde f(or)ne mdo m Siugurdr Utirmerss yni til tua laupa j hwerio so m þ(a)r er impr(i)mis laup smers ok hud ok þy setær ha n honom þa jord qvitta ok liduga akerolausa fr(a) ser ok sino(m) ervingio m ok eftrkomma nnda ok undir f(o)rnemda Endrid ok h ans ervingia ok eftrkom manda m et oll(o)m þui [sic] lutum ok lu nnnedum so m til liggr ok legit hefu m [sic] f ra forno ok nyia uta n gards ok inna m et æign ok odle til æuediligrar eigner. Til sannenda h er um seter ek f(or)nemder Siugrder Utirmerssz on mit jnsigli m et þeira f orne mdra ma nna insiglo m f or þ etta br ef er giort var sunnodagr [sic] eftr agata messo anno d om ini m ocd oxliii.
Solve, abbed i Halsnøy, og Olav Eiriksson, kannik og electus samme sted, gjør kjent at de har bygslet til skredderne i Bergen klosterets gård Kringen i Mikaelskirkens sokn. Av den årlige husleie på 8 engelske pund skal halvten betales til mikkelsmess, og halvten til påske, i slike penger som er gangbare innenfor takmarken. Klosteret skal skaffe virke til ulike deler av takkonstruksjonen og til alt annet som mangler, men siden skal skredderne vøle gården på sin kostnad og holde den ved like etter loven. Ytterligere investeringer kan trekkes fra husleien. Klosteret skylder skredderne 41 engelske pund, derfor skal 2 pund trekkes fra husleien i 21 år.
Avskrifter: a Holm Isl papp fol nr 118; b KB København, NKS 977 fol 59r-60r, c KB København, NKS 979 fol 77v-78r; d KB København, NKS 1554 d 4 o; e AM 331 fol 82r-83r. Her etter a etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse med varianter fra b, c og e.
Wij Salffue mett gudtz naadhe abbott i Halsnøe och Olaff Eriksson cannick och elechtus ther sammestedtz kiendis metth [99 aar1444] tisso wore opne breffue och kun nech giørend is att mett raad och samtyche alle wore brødher er tha i hia oss wore tha haffua wy skipatt och bygtt beskedelige mendt schredderne i Berguin gorde wor som Kringenn hetter och ligger i Mickils kirckesogenn i Berguin mett ald then luttom och lunnedom som till fornemda gord ligger och leygitt haffuer fraa forno och nyo som tilforne leygitt haffuer. Skulle och fornemda schreddare husseleye aff giffue aa hueriu aare otte pund engilsk i gangum penningum som innan tackmarcken ganga manna imellom halff thera att bettalle om mickilsmesse end halfftena att poskum och saa aar fraa aar saa lenge att their willia fylgia adernemda gordt och sittand is bliffue. Jtem skall och adernemdha herra abott edder wor kloster Halsnøø theim till faa allen tilfangh till gordssens nytte thett then om bryster tack troff tordnold windskeder bordtack och altt thett theim kand widder turffue till gordsens bygning och siden skulle adernemde schreddere teckia och om wellia vp aa there eigin kostnitt och holde gorden leygefør effther lougenn. Er och saa att fornemda schreddere kiøpe nogitt till gordsens nytte mett thera eigna penninga tha skall saa møgitt aff slaas aff husseleyen som the wdlegge til gordtzens nytte. Kend is och wy herra abott och Olaff Ericksson cannick och electus ther sammestedtz mett tisso samme breffue att wy eigum luka och wortt kloster tratnemda schreddere ett pund engilsk och fioratigj. Skulle och the i tisse for skrefne penninga wp berra ett aar och tiugo aff hussaleigina tuo pund engilsk aa huerio aare efftherthuj som fore siger end sidan skulle their fulle husseleyge wdgiffue. Och till sanningen her om tha hengo wy conuento brødre i Halsnøø wortt conuento jndsegill mett fornemdom herre abbotis jndsegill och herre Olaffs jndsegill fyrer thette breff er giortt wor i Berguin s acntj Mickils affthen anno dominj mcdxl quartho.
Copie aff skreddernis breff paa theris huseleyge aff Schreddersthrædit som the paa boer. [100 aar1447] 
Thette forschreffne breff er ennd nu wid fuuldmagt thij thett er ennd nu innthet paaklagit. Dog er thet allt for lidit huseleyge aff saa mange huse att holde wiid magt om aarith for saa lidith penndinge.
Væpneren Torgaut Benktsson gjør kjent at han til Einar Hallvardsson har solgt 1 markebol i vestre Benningstad, en uteng i Fløta østover mot Storfløta? (Biærtølæn) og inn til Rokoelva? (Mølskæn) og hele Kollset, og at han har fått full betaling. Tore Arnulvsson og Asbjørn Askjellsson medbesegler brevet.
Original? innlånt fra Østerdalen ved S.H. Finne-Grøn til NRA (RAJnr114/1907). Her etter kopi av NRAs avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Allom manno m som tt et b ref sea ællæ høræ kænnes ek velbornæ maa n Torguot Benzsson at ek hafuær selt Ænar Haluortssz on allt tt et ek attæ j Benni ngstad j markæ boll j væstræ gærden ok j vth ængh ær ligær j Fløytmyræn østæn at Biærtølæn ok jn at aan j Mølskæn ok alt Kollæsættær m et allom lutt om ok lunni ndom som till ligær ok læytt hafu er fra fornom ok nyæ vtta n gors ok jnna n m et vatn ok veydestod fra mik ok minæ ærfuingæ ok till Enar for nemde ok hans ærvingæ till eværdelig æye ok allt afredis. Ok kænnes ek Torgoutt af vafn for nemde j samær hondæ band at ek hafuær opborit førstæ penni ng ok øfst ok allæ thy thær j mello m som j kopp wort kom for for nemde Beninkstad ok Kollæsættær. Till meræ sannandæ ok byvisni ng sættær ek mytt jnciglo m et tissæ godæ mannæ jnciglæ ær saa æthær Toræ Arnlolfsson ok Asbyørn Askilsson som giort var a Horne manadagæn næst æftær tridio vakoo anno d ominj m ocdxlvij. [101 aar1449] 
Håkon Håkonsson, Torbjørn Tovesson og Arne Tovesson, lagrettemenn i Solør, gjør kjent at de har skiftet mellom brødrene Hallvard og Erlend Arnessønner etter faren og moren. Hallvard skal ha Nes og Tukun i Forkerud og i Lauvneset, og Erlend skal ha Ilag, Gautebekk, Hesbøl og «[...] aske foss» så lenge faren lever og etter hans død. Erlend skal i tillegg ha Digerud og Enga i Vinger. Hallvard skal blant annet ha Sørbyenga, og takved i Ilagsskogen skal ligge til Nes. Erlend gir broren blant annet Branden på livstid.
Original på pergament i Värmlands Museum, Karlstad. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Ollo m mo nnom þem sem þ etta bref sya heller høra sendh er Haka n Haka nss on ok Tørbyørn Touass on ok Arne Touass on loghr ettes m en j Soløø q uedie g uds ok sina ku nnicth gøra ndho m at mit waro m i Nesi sem lig er ij Medanskogh sokn ij Soløiom mandhagen nest for e s anc te Ioh annes daghin anno d omini m cd xl nono sago m ok hørdom a at Halwardh er ok Ærland er Arne søner quaddhe ok krafde os for nemde men at leggia mellu m for nemde brødr e iordha by(t)ningh æpth er fadh er ok modh er th era. Halward er for nemde skal egha Nes ok Thokwna ij Forkorudi oc ij Løfnesi en Ærlandh er for nemde skal ega Ilaghom G[aut]abek oc E[d]esbø[le] en [...]aske foss en for nemdar jordar skwlw for nemde brød er fylgia swa lenghe th era fadh er lefw er til [.]yslo[...]. Sydan th era fad er ær dødh er tha skal hwar th era for nemde brødr e ægha ok fylgia ij ærfdh æpth er fadh er th era [...] for nemde jordher som the fylgia med th era fad er lefwer. [102 aar1454] 
Jt em skal Ærlandh er ægha D egherudh ok Enghena som ligh er [.. ij] Wi nger ok sidan ij rettho ærfdh t[...]elagh ijgen ij Ærlands køpthe [sic].
Jt em skal Halwardh er for nemde egha ok fylgia Sawdh[bye]ngge n ok skaf[ar] thall er ok thak widh skal liggia til Nes vestan syon ij [Il]aghzskoge ok sk[w]l[w] [...]en skodhe ok [...] æpth er th era rettho dome brødren mellom hulken th era loth ok th era ær [.]ænna th etta th[...] han [æ]ghæ ij e[...] æ[p]t er fadh er ok modh er sva eingen th era ær [mis]leken.
Jt em gef er Ærland er brodh er syno m ein oc han [æ]g[hær] oc [sem] heith er Branden j forlaghu fore fadh er sin ok han wardh er [ther] haldin til dødhra dagha [satho] war o[...] handha bandh ok samtykth allom th em fædgomen ij mellom. Til sanendhæ h er vm [tha] s[etto]m meer okarth in[si]g[le fore thetta bref] sem giorth war a dæghi ok are som for e segh er.
Kong Kristian (1.) gjør kjent at han og riksrådene herr Nils Eriksson, hovmester i Danmark, og herr Henrik Jensson var i Svartebrødreklosteret i Bergen ved mikkelsmesstider (siste år). Nils og Henrik tiltalte herr Mattis Jakobsson på vegne av jomfru Gjertrud, datter til herr Narve Jakobsson (Rømer), angående gården Austrått med tilliggende gods. De hevdet at fru Elisabet (Ottesdatter) hadde gitt sin sønn Narve gården og godset, noe som Mattis benektet og påstod det var hans arvegods. Det ble bestemt at Nils og Henrik innen kyndelsmess skulle føre bevis for sin påstand. På Båhus slott med Mattis til stede la de frem dokumenter som beviste deres påstand, uten at Mattis kunne føre motbevis. Jomfru Gjertrud tildømmes Austrått gård og gods.
Original på pergament i RA Stockholm. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 seglrem [103 aar1454] 
Wy Cristiern m et gudz nadhe Da nmarcks Norges wendis oc gotes koning greue i Oldenborgh oc Delmenhorst gøre widerlicht alle at nw sa ncti michels daghs tiidh wy ware j Bergh en wore skickede fore oss oc wort elschelighe radh som tha nær værend is ware bothe aff Da nmarck oc Norghe j stowene i Swortebrødhrecloster i sa mmestath wælbyrdighe men h err Niels Erickssz on wor hoffmester e i Da nmarck oc h err Henric Jensz on ridde r wore elschelighe men oc radh. Oc taladhe h err e Matt is Jeypsz on th er til j rætte upaa jomff rw Gert rud is wegnæ om th en gardh Østerrodh oc the gotze som th er tilhøre at ligge vden fore Aghdenes oc saghde the at ffrw Elsebe skulde haffue giffuet th et sin søn h err Narffue Ieypssz on som for skreffne jomff rv Gert rud is ffath er war hwilket for nemde h err Matt is Ieypssz on rettedhe oc saghde th et at ware sin ærffue. Tha wordh th et swo fore rætte fu nnet at for skreffne h err Niels Erickssz on oc h err Henric Ienssz on skulde føre bewiisni ng fore oc bewise th en gaffue jnne n køndelmøsse th er næst effter hwore wy tha wore i wort righe Norghe. Swo bewiisde oc the for nemde h erre Niels oc h err Henric th et i dagh fore oss oc for nemde wort elschelighe radh bothe aff Da nmarck oc Norghe m et obne beseyglde breff vpaa wort slot Bahws for skreffne h err Matt is Ieypsz on næruær end is oc hathe han engen bewisni ng ell er widhne th er modh. Thi døme wy for nemde jomf rv Gert rudt vpaa hen nes fath ers weyne oc hen nes arffui nge til th en gardh Østerrodh oc the gotz th er tilhøre m et alle theri s tilliggelse som forescr euet staar forbiuthe nd is alle ehwo the helzst ere ell er wære ku nne for skreffne iomfrw Gert rudh ell er hen nes arffui nge h er modh qwælie vmaghe ell er vforrette j noghre made vnder wor koni nglighe heffnd oc vredhe. Datu m jn castro n ostro Bahws crastino c ircu mcisionis d ominj anno natiuitatis eiusd em millesimo quadringentesi mo q uinq uage simo q uarto n ostro sub secr eto. [104 aar1456] 
Circa temp us circumcisionis Christi.
Et defekt fragment som inneholder to stedsnavn fra Nord- Gudbrandsdalen - Lalm og Hammar - i tillegg til noen personer derfra som er kjent fra andre diplomer: Ingjerd (Steinarsdatter?), hustru Arnbjørg Torleivsdatter, Tore Stavn (Staipn) og Kolbein Håvardsson prest.
Original på papir hos Ola Håkenstad, Vågå (2005). Defekt, om lag halvparten av teksten borte på høyre side. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 seglrem av pergament
Jf DN I nr 760 og DN XXI nr 195
Thet se oll om godho m mo nnom kunykt at ek A[...] a Ladalme oc hørde ord oc lysin[g] a[...] offtelige [...] til gudelige om Hamar at Jngegiærd[h ...]
Jt em væit och hust ru Anbiorig Torleiffsdott[er...] Thor e staipn hær om vitnisburd nær ha[...vit]nesburd sætt e ek Kolbein Hauardssz on p[rest... in]sigle f iri th ette br eff so m giort war a[...] l.vj m anu p ropria.
Kjetil Torgeirsson og Eirik Torgilsson, lagrettemenn, gjør kjent at de hørte ofte Gudbrand Åsulvsson, kannik på Hamar og sokneprest i Norderhov, si at sira [105 aar1466]  Haralds arvinger hadde gitt ham den parten han eide i Dal ovenfor Busund i Norderhov soknRingerike. Denne parten gav sira Gudbrand til prestebordet i Norderhov.
Avskrifter: a inntatt i dom av 20. november 1633 i sak av 24. april 1655, avskrift i Statsarkivet i Kongsberg. Norderhov prestearkiv diverse eske nr. 1; b NRA dipl. gamle avskrifter. Her etter a etter med varianter fra b etter avskrifter og fotostatkopier av avskriftene i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt (med oversettelse): Middelalderbrev fra Ringerike 1263-1570. Utg. ved E.F. Halvorsen og M. Rindal, [Hønefoss] 2009, nr 125
Ollum monum then soem thette breff se æder hørre sender Kittell Thorgierszenn och Erich Torgilsøn suorne laugrettamend och saa kunicht gerande med waro opne breffue att mit hørdum optz och jdeligenn aff erlige mane sire Gulbrand Aszulffszenn canich j Hammer och soegnepreste j Nørdroffue at hand thyllyste foere oesz och andre goede folcke flerre det att erligenn mand sire Harald goede arffuinger haffde geffuit hannem saa myckenn andell soem hand aate j Dallene soem ligger vesten at anne och firie offuen Budesund j Nørdrehouffs sockenn a Ringericke hannom och arffuinger friælst och hiemoll och acker laugst foere huordumb man thill euindelige eige fra sig och sinom eruingo m och vnder mig och mine aruingo effter foerre schyldoerd. Jtem gaff och sire Gulbrand Aszulffszenn chum samme andell thill preste boerde i Nordroffue preste huer effter andenn till godon aminingh badom till sale hielpe i siderste dagom sinom. Till saennde da settonn mit war jndsegle foere dette breff soem giort var a fredagen neste foere Joens wocke a nno dommini 1466. [Samme breff wahr med 2 hengendes jndsegle].
Break
[106 aar1467] 
Torolv Ånundsson, Orm Olavsson, Nikolas Steinarsson og Leidulv Torgeirsson, lagrettemenn, gjør kjent at Ingebjørg Torbjørnsdatter har solgt 6 månedsmat(sbol) i østre Gare i Spangereid sokn til Tore Aslaksson, og at hun har mottatt full betaling.
Original i NRA dipl. perg.
Segl nr 1 og nr 3 henger ved, seglremmer til segl nr 2 og nr 4
Falskt
Ollom mo nnom them sem þ etta b ref see edh er høra send er Torolf Ano ndssz on Ormar Olafssz on Niclis Steinarssz on ok Leidulf Torgierssz on sorne logr ett ismen q uediu g uds oc sina ku nnokth gørandha m et thessa wor opna b refua ath wei worom j hio sogom och hørdom a hand erbondh (af) eino hafuo Jngebiørg Torbiorndoth er en af adhra hafuo Tore Aslakssz on. Kiend is tha føra oss adh erne mfndh Jngebiørg ath hon hafdha selldh adh erne mfd om Tore vi mo nadarmatha i oystra hvsun i Garda sem ligg er i Spangereid s k irkiom [sic] sokna m et ollom th em luthu m oc lunin ndhom sem till ligg ia och till leigiath (hafua) fra forna a nyo wthan gordz och jn nan till ew erdelig egion fron seg och sinom erwingiom wndh er Tora och sino m erui ngia. Kiend is tha føra oss adh erne mfdh Jngebiørgh ath hon hafudha hemth førsta pe nnigh och sensth och oll th er i mellom. Till meira visso hengom wee woor jnci(g)hla nedh en føra th etta b ref sem gordh wor a neirda Wedh mo nnadaghin føra pascan anno d ominj mcdlxvij o.
[107 aar1467] 
Kjetil Jonsson og Bjørn Eiriksson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede ved bryllupet da Helge Hallvardsson gav datteren Ingebjørg da hun giftet seg med Guttorm Gunnulvsson, 30 kyrlag i løsøre og i fast gods halve Megarden i Åsbøgrenda i Nore sokn i Numedal. Gunnulv gav sin sønn 40 kyrlag i løsøre og i fast gods hele Ringnes og 1 markebol i Surteberg.
Avskrift (defekt) i dom (etter 1622) hos Lars Hansen Sønstebø, Buskerud (1919). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Och thill sagens wijdere forklaring jndlagde itt papirs breff med tuende hengendis jndseigle in formali formeldendis som effterfølger huilchet och wdj dend paasteffndte domb ord fra ord findes indførtt.
Ollum mannum them som thetta breff see eller høre sender Kittell Joensen och Biørn Erichsen laugrettismendt quedum gudt och sinna kunnigt gørande att mit warum a Røsszelandt a loffuerdagen nest effter Peders woka anno domini 1470 tertio i giffterøell tha Helge Halduordsen gaff henna Jngeborg dotter sinna tha som Guttorm Gundulffsen hende thill bordtz førde war da liust kaupmale dennem imellem. Gaff tha for skreffne Helge daatter sinna hiemman i lausepenning xxx kiørlaug end i fasto godtze halffuan Medtgaarden i Aaszbøe grender och alt Noren. Ligger thessza jorder i Nore sochen i Nommedall.
Jtem gaff tha Gundulff son sinna 40 kiørlaug i lause penningho end i fasto godtze alt Ringenes och j marckeboell i Suartheberge. Och detta samtøckede andre broder Guttorms som gifftermandt waro med fader sinom. Thill sandingen herom tha hengje mit worum jndseigle for thetta breff som (giortt) war aar och dag som forresiger.
[108 aar1474] 
Svein Olavsson og Rolv Valgardsson, lagrettemenn i Uvdal i Numedal, gjør kjent at de var til stede da Pål Torkjellsson overdrog til Kjetil Ulvsson sin part i Mellom- Imingen. Kjetil overdrog på sin side til Pål hele Nedre Imingen.
Svein Olavsson overdrog til Pål hele Krossgarden og sin part i Mellom- Imingen.
Pål Torkjellsson skal også ha to tredeler i « Ymen» som ligger til Imingen.
Original på pergament hos J.E. Mossige, Viko i Uvdal (1908). Avskrift i NRA (RAJno881\slash1908). Her etter negativ dokumentkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Uten segl
Oll um ma nnum theim so m th ette b ref sea æd er høyræ sendæ Suein Olafss on oc Rolvu er Vagardhss on suorne logrettsme n j Vpdal j Naumædale q uediu g udis oc sine kun nikth gera nde ath meer varu m j p restgardenu m su nnædagh en nest apter krosmesso vm varen sagh um oc hord um a ha nd erbandh theiræ af eino haluo Paall Torkielss on en af annare haluo Ketill Vlfss on. Var th et j theiræ ha nd erband ath fyrn emd Pall Torkielss on frielsædhe ad erne mdo m Kathle soo mykin luth so m ha n atthe j midgardeno m j Ymingin en fyrne md Ketil frælsæde ad erne mdo m Pale allen nestæ garde n j Ymingin m et lutu m oc lun nindu m so m th er thill ligger æd er legh et haffu er fraa forno oc nyo vta n gardss oc inna n fra seer oc sino m erfui(n)ggio m oc vnd er forne mde m Pall oc hans eruinggio m till æuærdæligæ eigo.
Item kien ness oc jeg forskriuin Suein Olafss on oc fulko mligæ stadfester m et mith jnciggle ath egh helth j trothne mde Palls ha ndh a forskriunu m su nnædegi oc frelsæde hano m alle n Krodzgarde n oc soo mykinn luth so m jeg atthe j midgardenu m j Ymingin. Till sanindæ sætiu m meer okkor j nciggle fo r th ette b ref so m giorth (var) a Mykklæstouo j Vpdale s ancte Halvardss afte n an no d omini mcdlxxiiij.
Item skal oc fyrne md Pall Torkielss on fylgie frælsligæ ij lutinæ j Yme n so m ligg er til Ymi ngin. [109 aar1478] 
Torstein Øysteinsson, Gaute Jørundsson, Hallstein Kolbjørnsson og Aslak Arnfinnsson, lagrettemenn i Sunnhordland, vitner at avdøde Holte Toresson etter sin far var eier i bygården Skjeldan ved bryggen i Mariakirkens sokn i mer enn 60 år. Hallstein vedgår også at han var med og oppebar landskyld av Skjeldan og førte den til Holte for over 60 år siden.
Avskrift i sokneprest N.G.A. Dahls avskrifter i De Heibergske samlinger (Historielaget for Sogn). Avskrift av avskriften i NRA (RAJno888/1920). Her etter negativ dokumentkopi av NRAs avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Ol om mo nnom th eim som th(e)t br eff sea ed er hoyra sender Torstein Østenss on Gaute Ioru ndss on Halstein Kolbiørnss on Aslak Andfindsson suorne logret ismen a Su(n)dhardala(n)d q uediu guds oc sin kunikt gerande m et th et varth br eff at th et ær oss vel uitt erligt oc sægha fyr fulla sanitt at Holte Torss on gud ha(n)s siel haffue atte j gardeni sem Skieldan het oc lig er vidh bryggia i Mariens kyrkiasokn ok hørde vy aldrigy a ernet aff var forfædr at for nemd er Holte følgde gardeni Skieldan meira en j lxti aar so(m) h and erfde efft er sin fad er seldie oc ha(n)s epth er koma(n)diz akæruløst j th en tidh. Ok kennis jac uit for nemd er Halstein at mit uar oc upbar huselegena af for nemd er gard Skieldan oc h onom førde til Holte oc ær th(e)t nu ful lxti ar sidan. Oc til sandind h er om he nnge uy var insigli fyr th(e)t br eff er giort va(r) j s ancti Dmk d om inica septuagesima anno m cd lxxviii.
[110 aar1480] 
Hallvard Gyrdsson, fogd i Sogn, og 13 lagrettemenn vitner om arveskifte etter Torstein Arnfinnsson: Andres Arnfinnsson, Sigurd Jonsson og Mikkel Olavsson skulle ha det de etter loven hadde krav på, mens Sigrid Bårdsdatter får Torsteins part i Ølnes og i Lerdal.
Avskrift i sokneprest N.G.A. Dahls avskrifter i De Heibergske samlinger (Historielaget for Sogn). Avskrift av avskriften i NRA (RAJno888/1920). Her etter negativ dokumentkopi av NRAs avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Oll om mo nnom th em so m th(e)t br eff see ell(e)r høra ssend er Haluard Giords on fowthe i Sogn Hans iuthe Botolf Endress on Andes Iens on Hans Siwrds on Engelbirth Thores on Torsten Einars on Niclas Einars on Einar Philippusson Endrit Philippuss on Asgut Thores on Siwrd Otts on Halward Am munds on Halvord Siwrds on sworne lagrettermen i Sogn q uediu g uds ok sina kunicth giørand m(e)t tesso vort opne b reffve at meer vorum i Kophang er anno d om ini m o cd lxxx i Kopangs k irkiomesso hørdom ok soghom a handaband thera om th en arf som var eft(e)r Torsten Anphins on gudh h ans saal node pa eina halwo war Sigrid Bordhadott er pa th(e)n anden halwo waar Andis Anphins on Siwrd Ions on ok Mikel Olafs on ssa helle the hondom samen ath the skulle halla ok hafwa kwath som dandemen giorde laglegha thera a mello m ssaa væl Siwrd ok Mikel pa sina sidho so m Andis pa sina sidho ok ffunno meer th(e)t swa fore ath for nemda Sigrid Bordhadott er skulle fylia swa moken iord som fornepde Torsten Anphins on otte i Øllnese ok i Lerdal for ty vaar ganska illa halden af sina peni(n)ga i hane gardhe. Ok till mera visso ok saninda herr om hengia wi for nemde men ok er insigle for th(e)t b ref er gort vaar aar ok dag som føre seig(e)r.
[111 aar1482] 
Solve Birgersson, Torgils Aslaksson, Gunnulv Steinsson og Folke Ånsson, lagrettemenn i Setesdalen, gjør kjent at de var til stede da Torleik Olavsson solgte til Bjørn Jonsson gårdene Jardene og « Kylende» i Bykle sokn for 4 mark gull. Han har fått full betaling.
Original på pergament hos Ingebjørg Byklum, Bygland (2009). Avskrift i NRA (NRJno797\slash1916). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Ollom mo nnom som th ette br eff see ell er høre hilser ek Salwe Bygheson Tyrgiolsz Aslakson Gw nnulff Stensson Ffolke Ondsson sworno lagr et isme n j Setth erdall q uedie g uds oc syne kwn nucth gør e wer m et th ette wort opna br eff ath wy haffuom hørt beskeligh ma n Tollak Olafson haffu er solth Biørne Jonsson jord som hett er Gierde oc Kyle nde som ligg er i Bykla sokn fore iiij mark er gwldz m et lwndom oc lwn nandom som till ligh er oc ligyat hafu er fro fon no oc nyo jnnan gardz oc vthan j wotho ell er thorro j fyelz ell er fyero jngo wn nan tekno fro sik oc syno erwi nga oc vnder før nemdh er Biørn Jonsson oc hanss erffwi nga till ewerdeliko egno. Kend es oc førne md er Tollagh er Olafson ath han haffu er opbor ett my nsthe peni ngh oc mer e oc all er th er j mellom som j th era (kaup) kom som honu m well atnøgh er. Till san nindhe h er om henghe wy wor oggh er [sic] jnsigle før th ette br eff som giort war a Vinie j Swlledall s ancta Agnetis daugh vi rg inis et m ar tiris anno d omini mcdlxxxij o etc.
Vilkin Håkonsson og Peter Eindridsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Olav Trydriksson fikk stadfesting av Svein Tordsson og hans hustru Kristin for at de hadde solgt Olav halve Kilebu og fått full betaling, og at Olav skulle få den avlingen som stod igjen ved salget. Olav skulle ikke selge gården til andre enn Svein eller hans barn.
[112 aar1485] 
Original på pergament hos Jens Erik Rive, Aremark (2005). Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
2 segl
Falskt?
Oll om mo nnom th em som th ette breff see heller h[ ør]æ sændh er Wilckin Hakonss on Pedh er Ænd rithss on swornæ log ret isme n q uediu g(u)dz oc sinæ. Wi kw nnukth gøræ ath wi woro m i Hougin som ligg er j Rakkæstadhæ sokn logudagh en nesth ffor e hwithæsu nnædagh æffth æn an no d omini mcdlxxxv o. Spwrdhe tha Olaff Trydykss on Swe n Thordhss on oc C ristin eykin kona hans ath the til stodæ ath the hadhe sælth for nemdom Olaff halffwæ Kilæbodæ. Wedh erkænd is tha Swe n Thorss on oc C ristin egen konæ hans ath the hadhe sælth halffwæ Kælbødhe m edher luth om oc lu ndingom som th er vndh er ligh er oc leget haffwær oc hadhe the j skilordho m sinv m ath Olaff skal bliffwæ widh th en lod æn som tha i gen war. Wedh erkend is thaw bædhe hion medh er ja oc hand erbandhe ath thaw hadhe vp bor ith ffystæ pæni ng oc efstæ oc alth th et i kaup ther is kom. Hade thæ Swe n i skilord om sinv m naar th et solth wordh er at h ha n skwldæ ing æn seliæ vth æn hon om ig en ell er hans barno m wor e theæ the som thol[.] om the skilordh. Tiil me re wisse hengie wi worth incigle ffor e th ette b ref so m giorth war dag oc aar som for sigh er.
Br eff om Keleboed
[113 aar1486] 
Hans (Teiste), biskop i Bergen, lagmenn og rådmenn sammesteds, gjør kjent at de var til stede da oldermennene og kjøpmennene i Bergen søkte herr Jon Smør, kong Kristians befalingsmann på kongsgården, om tillatelse til å la noen tomter ved Bryggen ligge øde til vern mot brannfare, og at søkerne garanterte at det skulle bli betalt full grunnleie for ødetomtene.
Inntatt i vidisse av 28. oktober 1562 (se nedenfor) opptatt i dokument fra begynnelsen av det 18. århundret, kalt «Die Fünf Øden Gründe», UB Bergen diplom 18. oktober 1486, Bergen. Her etter fotostatkopi av vidissen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Detts bekiendis wi Hans met guds naade bischop udj Bergen lougmend og raadmend her samme steds at wj ofver og nerwerre i sakristiet i domkircken udj Bergen dend tiid oldermendene og kiøbmendene der sam me steds begierende af h er Jon Smør ridder paa den kongl ige gaarden i wergie hafde af wor naadige herre konning Christiern gud begge deris siæl naade gafve de os da tilkiende at de for jld schyld wille legge nogen grunder øde paa at rom war imellem gaarden saa at gud forbydit om jld løs worde at de maatte dend deszbedre slucke saa at Brøggen ey strax overalt brunde. Oc bepligtede oldermendene sig med de xviij mend for sig og sine effterkommende oldermend og kiøbmænd i Bergen at gifve aarlig saa fuld grundeleye af de duffter som øde ligge som af de der bygdt ere. Till sandingen herom trycke (wj) vort signet for dette bref schrefvet i Bergen anno domini m(c)dlxxxvj die sanct Luce euangeliste.
[114 aar1490] 
Knut Eiriksson, vikarierende lagmann i Tønsberg, gjør kjent at Tord Andersson på vegne av Klemet (Audunsson), prest i Rygge, kom frem for ham og rådet og klaget på Truls Eiriksson. Truls hadde uten tillatelse tatt en båt som tilhørte Klemet. Seks menn tildømte Tord en fjerding salt for tjuvlånet.
Original på papir i NRA dipl. Følkersam (Pk. 7 I)
Rester av 1 segl
Ollvm mo nnv m theim sem tetthe br eff see eller høre sender Knvth Eirikssz on som sath i logma nsz stadh i Tonszbregh [sic] kvydv gvd s ok sine ath a thiszdagen i andhre vike faste a nno d omin i lxxxx ta kom for mek och radeth och Thordh Anderszssz on i fvlle vmbode her Klemeth i Ryggioff och talede til Thrvlsz Eirikssz on vm ein bath som her Klemeth thil hørde och hade forne mdh Thrvlsz the n bath medh vløve eine nath och sam stv ndesz igen. Badh Thordh forne md h ath sighe segh reth vppa the n sak. Satthe iek deth mal vnder vi men dømde the førne mdh Thordh ein fiardy ngh salth for deth thak. Thil sanidh her vm sether iek mith insigle for thetthe breff so m giorth var dag och ar ssom for ssiger. m anu p rop ria [subscripsit].
Sigurd Helgesson, Helge Olavsson, lagrettemenn, og Alv Neridsson, lensmann i Rygge skipreide, gjør kjent at de 26. juni 1490 var til stede på Dilling sammen med Svein Einarsson da de skiftet arv etter Bjørn Alvsson: 1 hest, 1 panser og 2 kopperkjeler. Truls Eiriksson fikk 1 kopperkjel som veide 15 bismermark, og som Bjørn skylde sin søster Inga Alvsdatter i farsarv. Den resterende del av arven ble delt i to. Audun Neridsson valgte først og fikk 1 panser og 1 kopperkjel. Hesten tilfalt følgelig Bård Grimsson. De var vel forlikte når det gjaldt delingen av arven, som de tok med seg fra Sverige.
[115 aar1490] 
Original på papir i NRA dipl. Følkersam (Pk. 7 I)
Hull til 3 seglremmer i plica
Jf DN XXI nr 647
Oll um mo nnum them som thettæ bref sea ell er høyra sender Sigort Helgæssz on Helgæ Olafssz on suarne lagrett ismeen q vide g uds oc sinæ oc Alf Næridssz on suarin lensmaan j Ryggiof skipiredæ [sic] ku nnict gørinde ath wij varom j Diilin løgerdagen nesth eft er sancti Joha nnis baptiste dagh an no d ominj mcd nonagesimo. Vaar e wij til kraft oc Swøn Enarssz on m eth oss ath skiftæ thee pen ningæ eft er Biørn Alfssz on gudh hans saal nadhæ som wskiftæ war e fførst ein hest eith pantzær e ij kapper kietlæ. Jt em togh oc Troels Erikssz on af for nemde penin ngæ af wskiftæ meth allæ thee dandæ meens samtykcæ som j skifted ware ein kapper kætill vogh xv bismer mark j then kætill som for nemde Biørn Alfssz on vaar skuldogh Jnghæ Alfsdott er sin søster j sin fadir arf.
Jt em kend is wij oc for nemde lagrett ismeen at thee samæ penin ngæ som igien vaar e wskiftæ ladhæ wij sønder i tw. Togh tha Awdin først til siik j sith byttæ oc lodh siik wel athnøgie som wij giørdæ thøm j mellom først eith pantzær e oc ein kætill. Lagdæ tha for nemde Troels Erikssz on Bard Grimssz on oc Awdin Næridssz on handom sam men oc vaar e venner oc welsathæ om for nemde pe nningæ oc bythæ som thee førde af Swerigæ meth thøm. Til ytthermeer e sannynden her om hengiom wij varom jnsigle fyr e th ete bref som giort vaar j østræ gardin Othestadh sancti Gregorij dagh a nno d omini mcd nonagesimo.
[116 aar1491] 
Herman (biskop på Hamar) gjør kjent at Gjertrud Steinarsdatter gav gården Gillebo i Øyer sokn til biskopstolen på Hamar som erstatning for den skade som skjedde på gården i Ruste i Fron prestegjeld som hun og hennes mann da bodde på, og som lå under biskopstolen på Hamar.
Inntatt i dom av 1. oktober el 1. desember 1597. Avskrift på papir (ca 1600) hos Anton Bjerke, Hundorp (2005). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Wij Hermandt medt gudz naade giørre alle manne witterligtt adt thenne breffuiske Gierthrudt Stennerszdaatter haff uer werridt wdij wor och domkierkenns minnde nøige for sig och sinn bonde och beggis therris bøernn och theris arffuinnger y saa maade adt for schreffne Gierthrudt gaff och affhende j gardt kallis Gillebo y Øie sogenn vnder osz och worre efftherkommende biskopp wdj Hammer till euerdelligge eige medt allom lutter och lundum som thill ligger och leigitt haffuer aff forne och nyie ii nd tett vnd ttage ndis. Och giffue wij for schreffne Gierthrudt och beggis derris arffuingger quitt och frij och als aackierreloust for osz och worre efftherkommende for aldt yttermerre thilltalle for denn skade och bue som skiede wdj beggis derris tiidt paa wor gardt Bøø liggendis y Rø[st]e y Fronsz prestegieldt. Thill yttermere wiszenn henngge wij worre secrett for thette breff medt vorre elskelligge cannicker her Hansz Pederszø n officiall j Hamer och her Pedde Lauridzszøn cannick och kirkeherre paa Lom die conuersione Paulij anno mcdlxxxxj.
[117 aar1501] 
Tord Gunnleiksson, lensmann i Tinn len, gjør kjent at Helge Torleivsson har gjort opp for seg når det gjelder klammeriet mellom Helge og TorbjørnTveiten.
Ånund Torleivsson medbesegler brevet.
Original på papir hos lensmann Quamme, Gransherad (1934). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Spor etter 1 segl
Ke nnis jagh Tordh Gudlicssz on leensma n offu er Tindss len m et th ette mith opne breff ath jagh haffu er giffuet Holghe Toleff son quith ok ledhwghan for th et klandh er ha n ko m vty so m th em i mellom ko m Torbiørn aff Twedh en so m Holgha kwne icke sya ney fore. Ok er th ette breff sc reffuet vndh er Anwnd Toleffsons jnsegle m et myne ffor ty ha n war th er hoss th en tidh wy giordhe sothmol. Til ydh er me r wysse ok wetne sætthe wy woræ jnsegle nedh en for th ette breff anno d ominj md p rimo etc.
Hergils Hallvardsson, Sæbjørn Tovsson og Gjavald Ormsson gjør kjent at de var til stede da Hauk Steinulvsson solgte til Gautar Helgesson 8 laupsland i Midgarden i Vreim i sokn. Hauk vedgikk å ha fått full betaling.
Solve Aslaksson, Torleiv Hallvardsson og Koll Helgesson besegler brevet.
Original på pergament i KB København, NKS 495 h fol nr 4
3 segl
Oll om mo nnom th eim som th ette b reff see ell er høræ kw ngor e meer Hergyylz Halw ardsz on Sebiørn Toffsz on och Geuodh Ormsz on ath meir war e a Nordbønom a Langleim logh erdagh en nest [118 aar1502] effth er s anctæ Bergittha dag an no d ominj m d ii o hordom och saghom a handh erbande ther e aff eno haluo Gawthar Helghesz on (en aff) and re halwo Hoowk Sthenwlffsz on m et thy skillordhe ath ffor nemdh Howk seldhe Gawthar Helgesyni viij lowpa landh jordhar i Midbønom i Reimid sgrendh som ligh er i Byøø sokn ffriith och ffreelist och hemholth ffor hwa ro ma nne m et lwthor och lw ndom fiske och fføgle och alle vedhesta vtth en gard s och jno mm som til ligh er och leg et haffw er ffra fforne och nyyæ ffra sik och sinom erwi ngiom och vnd er Gawthaa Helgesyni och hans erwi nghom til æw erdeligho eegho. Kendis och tiidnemdh er Hawk Stheinwlffsz on i same hand erbande ath halffwe [sic] op boridh fførste peni ngh oc senist och alle th er i mellem effth er thy som i koowp ther e kom sa ath ho nom vel ath nøyer. Til sani nghe henge tesse gode me n som sa hetthe Solle Aslaacksz on Toleff Halu ardsz on och Kooll Helgesz on sin jnsegle ffor th ette b reff som giort war dægi och ar e som for segh er.
Reim gren
viij løbeland i rem
Brødrene Bjørn, Kjetil og Geirulv Hallvardssønner klaget over at Øystein Torsteinsson urettelig hadde innløst av biskop Herlaug i Oslo gården Skjønne i Nore sokn, som Gro Sigurdsdatter hadde gitt til Oslo domkirke. Øystein hevdet at gården var hans kone Tornys odel. Brødrene tilkjennes odelsretten.
Inntatt i dom av 13. mars 1591. Original på papir hos Gustav Heber, Oslo (1943). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse. [119 aar1503] 
Och for th et furste i rette laugde en domb biscop Herlog aff Oslo wdgiffuitt och beseglit haffde daterit 1502 lydend is wdj sin ord och meningh] Biørn Halduordszenn Kittill Halduorszen och Ger mu nd Halduorszenn alle brødre talede till Østen Tostenszen och clagde att hand haffde wrettelig løst till sigh en gaard Skierne ligind is wdj Nørre sogn i Numedall aff werdige fader biscop Herlog i Oslo som Grow Sigurdtzdather giff it haffde Oslo domkirckj til bygning och opholdingh och for schreffne Østen kaldit sin hustruis Tyrnis rette odall att were. Och wdj beslutingen formeldis att for schreffne trej brødre att were rette odalsmendt till for schreffne gaard Skierne med mere som sam me domb i sig selff jndholder och wduiszer.
Bo Sveinsson, prest på Tveit, Olav Ogmundsson, Asbjørn Nottolvsson og Eiliv Øyvindsson, lagrettemenn på østre Agder, gjør kjent at de var til stede da Eirik Nilsson, prest på Øyestad, og Asle Gunnarsson inngikk makeskifte. Prestebordet skulle ha 7 måneds(mats)leie i øvre Øyestad, unntatt fisket i Rykenefossen, mot at Asle fikk lille Løddesøl.
Biskop Eiliv i Stavanger medbesegler brevet.
Avskrift på papir i Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansands bispearkiv, C 293. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf påfølgende brev
Ollum mannu m som th ette breff see el er lesse kiendis ieg Buo Suenssøn prester aa Tuith Olaff Omundszønn Asbiørnn Notolfszøn Eileff Euinndzsz ønn suorne lagrettismendt paa Østre Agde [120 aar1503] waare midt widt Øistadhe kirke Merithe kirke møsse en hørde iaa och haanderbandh hederlig mandt Erich Nielssønn prester paa Øistadh och Aslee Gunnderssønn m et iaa och samtycht brødre sine. Var thet y skylordt teras att prestbolit skal frelseliga filgia hædan aff vij mamethe leghe y øffre Øistade til euerdelige eighe m et olum m them luthu m och lunedum som der til leger och legedt haffuer aff fornnu och till nye inghe wndan n skildhe vthan fesked y Rykandhefossen och tilffong aff skowen til feskidt och veek til fossiin. Jttem for schreffne Aslee Gunderszøn skal frelszælig fylghe lysle Lødelszø til euerdelig eignar m et ollum them lutum och lunedum m som thertil leger och leged haffuer aff ollder inna n gaardtz och vthan n gaardtz jnth et wndan skylt. Til ydermere visse och bætre forwaring tha bede wy verdighe herris biscop Eileffs biscop y Stawa nger jngzigle m et vorre ingzigle nedan føre dette breff som giortt wor paa Øystade ipso die Birgithæ virginis an no dominj milesimo qui nge ntesimo tertio.
Eiliv, biskop i Stavanger, stadfester jordeskiftet mellom herr Eirik Nilsson og Asle Gunnarsson.
Avskrift på papir i Statsarkivet i Kristiansand, Kristiansands bispearkiv, C 293. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf foregående brev
Vy Eileff m et gudtz nadt biscop y Stauanger helsæ allæ godæ men som dette breff see eder høre kierlige m et gud kunucth giørandis att wy haffuæ vnth tilstedt och stadffest th et iorde skifftte [121 aar1504] som hederlig mandt her Erick Nielssønn haffuer giortt m et Aslæ Gunnerssøn m et ja och samtøkt brødernæ sinæ huilcked wy fuldkomeliga stadffeste och so skal bliffue till euerdelige eignar som breff ther om giortt er oc y haandeband there er skylt. Ther ydermere vissin her om henga vy vortt secret um neder forre th ette breff m et dett andet breff. Dat um Staua nger an no dominj millesimo quinge ntesimo tertio jn p rofesto corpor is.
Tord Arnesson vitner at hans far leide Brevik av Torkjell Setrang. Tord hadde også hørt sin farfar si at BrevikTyristrand i Syllingdalen var Torkjell Jodes rette odel. Torbjørn Tordsson vitner at hans far sa at Brevik var Torkjell Jodes rette odel. Hallvard Gardsson vitner at hans foreldre hadde sagt det samme. Det eksisterer også prov på at Torkjell fikk gården i hjemmefølge, og at Torstein Jode, hans bror, fikk Kulberg, som ligger ved Kossrud.
Original på pergament hos Mats Wibe Lund, Reykjavik, deponert i Stofnun Árna Magnússonar, Island (2005). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
3 seglremmer
Trykt (med oversettelse): Middelalderbrev fra Ringerike 1263-1570. Utg. ved E.F. Halvorsen og M. Rindal, [Hønefoss] 2009, nr 146
Th et ken ness jek Tord Arnessz on ath min ffadh er leigde Breidhewig aff Torkiel Ssetraghie ok sslo th et ok jek m et ffadh er minom ok tha hørde jek min ffadh er ffadh er sseghie ath ffor nemde Breidhewig ssom liggh er j Ssilighedalen wte m et Tyristrandan war Torkielz jodhe retthe odhal. Jt em witner jek Torbiorn Tordssz on minss ffadh erss ord ath han ssagde ath Breidhewig war Torkielz jodhe retthe odhal. Vitner jek Halwardh Gardssz on mine fforeldherss ord ssama witnessbwrd ssom ffirre ssegh er. Ffinss ok ffleire witne wm bihoff gørss. Ffinss ok p roff tiil ath ffor nemde Torkiel [122 aar1505] war geffueth th et j hemanffildh ok Tosthein jodhe brodh er hanss ffek th er j mothe Kvleberg ssom ligh er wid Kaassrud. Tiil meire ssan nindh he(n)ghie wi war jncigle ffore th ette b reff ssom giordt war ss ancte Apolonie dag md i v.
Amund Guttormsson gjør kjent at han var til stede da Truls Eiriksson minnet sin svoger Bjørn Alvsson om det de hadde snakket om. Bjørn hadde gitt sin søster Inga Alvsdatter sin del i Dælin, og han ville videre gi søsteren Helga en 3-lodds skje, for at hun ikke skulle være helt uten gaver.
Original på pergament i NRA dipl. Følkersam (utskilte dipl.)
1 seglrem i plica
Allom ma nnom th em som th ette breff ser ell er hø re kennesz jek Amwndh Gwttormsz on ath jak var oppa Delin som ligger i Rygghe sogh en i ytt re lwthe n i Borghesyzle ma rio møssa i fastæ anno d ominj m d v o. Thaledhe tha T rvels E ricksz on tiil Byorn Alffrsz on sin verbrodh er ville vi lathe Amwndh Guttormsz on høre hwath vath taleth war i jafftinsz. Swa rede tha for nemde Byørn th et mo vel ve re forti ath jak vilde g erne haffwe Amwndh Guttormsz ons insigle th er om th en del so m for nemde Byorn Alfsz on gaff sy nne systh er Ynghe Alffszdott er th en deel som han feck effth er fadh er sin i for nemde Dellin. Samstwnd is swa rede for nemde Byorn jak skal gyffwe Hellighe my n søsth er en iii loth ske for thi hw n skal icke hell er va re vtha n gaffwor. Tiil ytt erme re sa nni ngh h er om hengh er jak myth insigle ffor th ette breff som gyorth var or ok dag som fo re sigh er.
Break
[123 aar1507] 
Hertug Kristian (2.) gjør kjent at Gunnar Jonsson skal ha gårdene Bringsvær, Løddesøl, Molland, Tengstveid, Nevesdal, Honnebrog, Arnevik og Kvannes med all kongelig rente og rettighet så lenge han lever.
Inntatt i dom av 30. september 1633. Avskrift av brev på pergament i Aust-Agder kulturhistorisk senter, Arendal, personaliasamlingen, boks 111, Thomas Ellefsens Excerpta s 98-99 (39a). Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf DN XXI nr 618
Referert: NHD, 1. rekke V, s 273; jf s 277
Vij Christiern med guds naade rett arffving till Norgis riighe udvald konning till Danmarch och Sverrige hertug udj Slesvig Holsten Stormaren och Dithmarschen greffve udj Oldenborgh och Delmenhorst giør alle vitterligt at vij aff vors synderlige gunst och naade haffve undt och thilladet och med dette vort obne breff under och tillader at denne breffviser oss elschelige Guner Jonsøn maa och schall haffve med alld kongelige rente och rettighed desse effterschr effne gaarde Bringsverd Loddesiøl Maaland Tingstved Nævesdall Hornebrogh Arneviig och Qvarenæs at nyde bruge och beholde saa lenge hand leffver. Thi forbiude vij alle ehvo de helst ehre eller vere kunne och serdelis foegder och embidsmend for schreffne oss elschelige Gunor Jonsøn herimod at hindre lade deelle pladze møde umage eller i nogen maade forfangh at giøre under vorr hylleste och naade. Giffvet i Vaaløe prestegield othensdagen nest effter s ancte Luciæ dagh aar effter guds biurd md septimo under vort sekrett.
Pål Rolvsson og Torbjørn Torgeirsson, lagrettemenn i Rygge sokn, gjør kjent at de var til stede da Truls EirikssonDælin spurte Audun Neridsson om han stod ved sitt krav som han hadde i Dælin på sin hustru Aud Alvsdatters vegne. Audun erkjenner å ha fått full betaling.
[124 aar1507] 
Original på pergament i NRA dipl. Følkersam (utskilte dipl.)
2 seglremmer i plica
Jf brev av 25. mars 1505 ovenfor
Ollom ma nno m theim som th ette breff sea ell er hø re sendh er Powel Rolffsz on ok Torbiørn Torgersz on sworne lag rettiszme n i Rygghe sogh en q uedie g uds ok sina kwnnickth gøra ndhe ath meer wor e i Backe fore julen anno d ominj m d vii hørdom vi ok soghwm ath T rvelsz E ricksz on i Dellin sporde Odhin Nerridhsz on a[ad] om ha n stor th en tiil tal tiil som ha n haffde i Dellin vppo sin hwst rvesz veghn[e Berg]lywdh Alffsdotth er ok wedh erkend is tho for nemde Odhin Nerridsz on ath hadhe vpp bwrith første pe nnighe ok siste som i therisz kopp kom som honwm wel ath nøghesz frelsth ok heimholth f or hwariom ma nno m [...] feck ok sina arwi nghe ok vndh er for nemde Trwelsz E ricksz on ok honsz arwi nghe tiil ewerdelighe egho ok alz affreyd is medh er allom lwtho m ok lwndheno m som tiil ligghe ok legh et haffwer fro forno ok tiil nyo vttha n garss ok y nna n ok m et allo odhalsz kawpe. Ok gaff tho for nemde T rvelss h onwm iii marck tiil offwergiffth. Tiil ytth erme re sanni ndde settom myth okar i nsigle for th ette breff gyorth var deghi ok are som f or seggh er.
An no 96 wor detthe breffue her wdj rethe paa Delinn.
Hertug Kristian (2.) gjør kjent at han fredlyser Torolv Gunnulvsson og huslyden hans. Underskrevet av Jørgen Vesteni.
Original (defekt) på papir hos Marit Kirsti Stokke, Spangereid (2005). Utfylt (i hakeparentes) etter avskrift på papir fra omkring 1600. Her etter avskrifter av originalen og avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse. [125 aar1508] 
Wii Cristiern [met gudz naade rette arffuing thill Norgis rige koning] thill Danmarck och Swerige h ertugh i Slessuig Holstenn Stormarnn och i Ditmerskenn [gre]ffue i Oldenborig och Delmenhorsth gøre alle vitherligt ath [wij a]ff vor sønderlige gunst och nade haffue annam met och vndtfang[en oc]h mett th ette vorth o[bne bre]ff annam me och vndfange th enne breffuisere Torwlffue Gwndwlff sson hanss [hustru børn han om then om och alt] hanss gotz løst och fast ehwad th et helsth er ell er wær e k[an]dh vthii vor førstelige hegnn vernn friidh och beskermelsse besønderllige ath forswar e och fordegtige till alle rette maall. Thii forbiwde vii alle ehwo the helsth [ehr eller] være kwnne och serdeliss fogeder e och embetzmend for skreffne Torwlffue Gwndwlff son her emodh paa person hostrw børnn hionn tiænner e ell er gotz ath hindre hindre lade och platze møde vmage ell er vti nogre made at vforrette vnder vor førstelige heffnd och vredhe. Giffuit paa Rød[eberg] tiisdaghenn nest effth er s anct i Egidij abbath is dagh aar etc mdoct avo vndher vorth signett e.
Th estator Jørghenn Vestinj.
Anno 1615 den 20 septemb er paa lagtingsstuen vidt Farsundt j Liste len ett sat almindeligt laugtingh lest for rette.
Spor etter segl
[126 aar1508] 
Åsmund Grjotgardsson og Aslak Audunsson gjør kjent at de har solgt til Arne Tjodgeirsson 4 markebol i Austad og 4 markebol i Skore i Austad sokn for 2 kyrlag mindre enn 11 mark gull. Sveinke Solvesson hadde gitt dem gårdene i bøter da han med uforsett drepte Hallvard Hallvardsson.
Gunnstein Torgilsson og Tarald Torlaksson, lagrettemenn i Setesdal, medbesegler brevet.
Original på pergament hos Gyro Åkre Lund, Valle (2005). Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull til 3 seglremmer i plica
Jf DN IV nr 1079
Ke nnis egh Osmwndh G regardzssz on oc Aslak Oudzssz on m ed thesso va ro b reffue ad mytt haf um seltt Arnæ Tyodg erssz on iiii mark boll j Audadstadu m oc iiii mark boll j Skor i f ornemde Audastadæ sokn for ij kyrlag fatt i xi mark gulz i bogilldu m peni ng um som Swenke Soluæssz on oss vt sette j gyølden ep tir Haluord er Haluordzssz on som [Swenke] wart ad skada of irisynio ok hulk et for nemd er Swenke oss vt sette altt f ritt oc jkæru lavst f iri hwa rium ma nne badæ til fyælz oc fye rv som th er til hafu er leg et f ra fo nno oc nio vtan gardz oc inna n m ed fyske oc fygle oc alle vedestadu m m ed th et sa mmo skylordh. Sely om mytt oc for nemdu m Arnæ Tyodg erssz on th et iiii mark boll i Audastadu m oc iiii i Skor som f iri seg er i f ra oss oc vara e rwing er oc ep terkoma ndu m och vnd er f ornemdo m Arnæ Tyodg erss on oc ha ns e rwing er ok ep ter komandu m til ew erde legra ego akyero laust f iri ho erium ma nne och all um loglyg um agang um oc hafu er oc f ornemdr Arne Tyodg erssz on lok et fyrste sall oc senstæ oc oll th er i mellu m som (i) kaup varu kom oc [...] j ywyr gioff oc ty gefuu m mytt f ornemd Arnæ quitte n wm f irinemd iardæ v erdlagh. Oc (til) ytt er me re sani ngh he(r) (um) heng er Gwnsten Torgilssz on oc Tarald er Tallackssz on lag rett es me n i Sett ersdall sin insygle m ed mi no f iri th etta b ref an no d omini m d viij etc.
[127 aar1508] 
Drengmann Helgesson, Torgils Tovsson og Koll Helgesson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Nikolas Olavsson solgte til Amund Torkjellsson 7 markebol i Fjellet, 3 markebol i Veabekk, 2 markebol i Ufs og 2 markebol i Kollkjønn mot full betaling i tillegg til en 6-marks hest i overgave.
Original ukjent. Her etter avskrift av P.A. Munch i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Ollom monnom them som thette breff se ellær høra sender Dhermegma n Helgason Torgils Tofson ok Koll Helgason lagrettesmenn q uedie guds ok sina at mitt warom i hia sagom ok haürdom ord ok handerband thera i mellom Amwnd Torcwilsson ok Niculs Olaffson met the skilorde at fforneffnt Niculs Olafson selde Amwnde Torcwilssyne vii marka boll wnder Fialle iii marka boll i Videbek oc ii marka boll wnder Wpsinna oc ii marka boll i Kollätyøn fra Niculse Olaffssyne oc hans erwinghum oc epterkomændum oc vnder Amwnd Torcwilsson oc hans erwingum oc epterkomendum til ewerdeligæ eygnar met lutum oc lundædom som ther til liggr eller leget hever fra fonno oc nio vtan gards ok innan met s(c)ogh oc mark oc alle vedestäder met fiske oc fføgle fræls fore met [...] fforneffnt wp hafua boret fførsta päningh ok senest ok all ther i mellom oc æn vi marka host [sic] i iwirgiof oc tii sagde fornæffnt Niculas Olaffsson Amwndhr Torcwilsson quittan oc allungis akerelausan for ser ok hvæim manne oc inghen hewer annat hørt at Videbek thet är iw ffwlt houle gos[...] hedann haugh at tälia. Oc til øttermere viss hengiom mitt okar insigle for thetta bref anno domini mdviii.
[128 aar1509] 
Bjørn Tjostolvsson og Gunnar Sveinsson gjør kjent at de var til stede da Øyolv Åsmundsson solgte til Torleiv Torgeirsson en nærmere stedfestet ekre.
Avskrift av original på pergament med 2 segl inntatt i dom av 25. juni 1636. Kristiansand lagdømme, Dombog for Agdesiden 1636 i Statsarkivet i Kristiansand. Avskrevet 2 gg i domboken: a (fol 248) og b (fol 255). Her etter b med varianter fra a. Her etter avskrifter av avskriftene i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Agdesiden Dombok 1636 s 250-251
Ollum monum them som thette breff seer heller høre helser wij Biørnn Tiøstolsenn och Gunder Suendsønn gørum allum witterlig met th ette worum opne breff at worum och hørdum och sogum theris ia och handebandum at Øyiu Osmundsønn solde Tolloff Torgiersønn ena egre a Theredell som stander synen vdtj Skyell op j Theredell som stander j Thueragger Oppegaardenn. Haffuer hand selth for iiij kiør koppere fra seg och sine erffuinge vnder Tolløff Thorgiersønn och arffuinge æuerdelige. Till ytermere widnisbiurd hengem wij worum jndzegll for thette breff schreuit a Ramze mandag for olla sog a nno dom mini mdix.
Torkjell Simonsson, høvedsmann i Tønsberg, Eirik Nilsson, prest på Øyestad, og Asbjørn Brynjulvsson, rådmann i Oslo, gjør kjent at de var til stede da Gunnar Jonsson inngikk forlik med Anders Herlaugsson om halve Tengstveid i Øyestad med det tilliggende laksefisket. Anders skulle ikke betale landskyld så lenge han levde, men etter Anders' død skulle gården og laksefisket igjen tilfalle Gunnar og hans arvinger.
Inntatt i dom av 30. september 1633. Avskrift av brev på pergament i Aust-Agder kulturhistorisk senter, Arendal, personaliasamlingen, boks 111, Thomas Ellefsens Excerpta s 99-100 (39a-b). Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse. [129 aar1509] 
Vij effterschr effne Torkild Simensøn høffvitsmand offver Tønsbergh paa vor kiere naadige herris veigne Erich Nielsøn prest a Oghestad Osbiørn Brønildsen raadmand udj Osloe giøre vitterligt at syndagen for s ancte Michaelis dagh anno domini md och nono vare vij offver en venlig forlicken mellom Gunder Jonsøn som tiltalede Anders Harlagsøn om Tingstved som liger udj Ogrestad socken paa Augdesiden och Gunor forschr effne rette odall var aff aller. Vaare the same tid endrechtelig sa forligte ther om at Gunor Jonsønn med goede villie fra sig och sinne ærffvinge unte Anders Herlogsøn och hans arffvinger thill æverdelig eye halffven gaarden Thingstved med halffdelen udj laxefischet och allt annat som ther tilligger och ligget haffver then andre haldelen uthi Tingstved som forschr effne Gunder igienkallede unte hand hannom i hans liffstid at følge uden landschylld men effter forschr effne Anderses tid falder halffven gaarden Tingstved under Gunor och hanns arffvinge met halffve laxefischett som hand nu strax annam mer och følger effter beggis theris vilge och sambtøche till æverdelig æye och alld affladelse. Thill ythermere forvaringh henger vij vort indziglæ fore thette breff geffveth uthi Øyestad aar och dagh som fore segher.
Torgeir Nottolvsson, Bjørn Tjostolvsson og Gunnar Sveinsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Gunnar Bjørgulvsson gav Torleiv Torgeirsson ½ Ramse, ½ Gunnleiffjell og ½ Bjortjønn mot 2 kyr.
[130 aar1510] 
Avskrift av original på pergament med 2 segl (spor etter 3) inntatt i dom av 25. juni 1636. Kristiansand lagdømme, Dombog for Agdesiden 1636 i Statsarkivet i Kristiansand. Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Agdesiden Dombok 1636 s 247
Ollom mannom tho m som t ette breff seer eller høre helser jeg Torgier Notolffsenn Biørnn Tiøsthoffsenn Gunar Suendsønn lagrettismend kunichtgørandhe at myth wore i hiæ hørdom a ord thera manne som sa hedhe aff ena halfue Gunar Bierulffsenn aff andre halfue Tholleff Torgersønn war d et at for schreffne Gunar gaff atterneffnde Tolleff &jstroke; Ramse &jstroke; Gunleffsfield &jstroke; Biøretiønn samfische samschouff &jstroke; met sinn grande bode østenn for ahenn och westenn gaff for schreffne Gunar med luttum och lundenom som tilligger och ligget haffuer fra fodne och nya vthann gards och jnenn 4 handstaffuer (imellom) och fra sig och sinne erffuinge och hannom atterneffnde Tolleff tilhande och hans erffuinge till æuerdelia egnar och gaff forneffnde Tolleff jmod 2 kiør gaff forne ffnda Gunar hannom Talleff till for allum logligom agangom och effterkommende. Herom henge wij wort jndseigle for thetta breff a nno domini M oc od oix.
GudleikBerg, TolvHeian og AndersHole, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Laurents Henriksson, sokneprest i Tønsberg, forbød AslakStange og andre å ha noen som helst befatning med Bergsskogen.
Original på papir i Statsarkivet i Kongsberg.Tønsberg sokneprestkontor. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
3 segl i plica
Jf DN XI nr 286 og 302 [131 aar1510] 
Wy effth erskreffnæ men Godegh paa Berghæ Tooll paa Hædhen och And erss i Holæ swornæ laffrettessmen gøræ witth erligh m et th ette worth obnæ breff ath wy ware nerwarendess i Raffnes k irkæ søndagh en nesth efth er helly korssdagh om woren aar efth er gwtz børdh m d paa th et xi hørdæ och saghæ at hed erligh man h er Laur ents He nrickssz en sognæpresth i Tunsb ergh laglyghæ loffestæ all Bergesskowff och th en deell mesth som Aslach aff Stonghæ haddhæ kenth segh tiill fran th en helly k irkæ och aldrigh nocken anden man før en Orm hanss fadh er th et giordæ. Och forbødh for nemde h er Laur ents Aslack och allæ andre hoo thy helsth ware kwnnæ nogh et at beware segh m et for nemde Berssskow wnner th en helly k irkiiss newsth och bantz pynæ for thy wordæ atskuldh m et rettæ for wor werdygæ fadh er byskop i Aslo och flæræ da nneme n. Ath saa er i sandh en trickæ wy woræ ynseg le nædh en for th ette b reff som giorth war or och dagh som f orsc reffw et staar.
Om Bergs skov i Ramnæs sogn
Svein Torkjellsson gjør kjent at herr Henrik Krummedikes kjøp av hans hustru Karin Tordsdatters gods skjedde uten hennes samtykke. 9 personer vitnet.
Hallvard i Hjärtum og to lagrettemenn i Hjärtum socken, Torleiv Gudbrandsson og Torstein Andersson, besegler.
Avskrift (fra 1500-tallet) på papir i RA Stockholm, Handl. af ekon. och jur. innehåll från 1500-talet (gl arkivsignatur). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf DN XVI nr 511 [132 aar1510] 
Kæn nes iach Suen Torkællson medh mitt opne br eff att vm th et køp som h er Hend ric Krom medje medh mik th et køp var mik j mott th et iach tågh aff honom the pe nnighar och sadhe iach fullelighæ ney th er førr e att iach motte ickæ sjeljæ mi n hust rvs godzs mott he nnes iak [sic] och hen nes mjn ne. Jt em mik halp ey ney och inge n skottzsmåll ffør ty kan iach ickæ sinthe stå dh en godhe herre inte køp till j nogra handa motto. Jt em th et skall alle godhe me n vetth erligh var e att vy opthe hosz vor e affhørde th et Kary n Tordhsdotth er som g udh hen nes siell nådhe badh hon sigh så gudth till hielp bodhe till liff och sjell att hon var th er aldrik ad sporde adh hær Hind ric Krum medie skulle ffå hen nes godzs att rådhe. Jt em th et klaghadhe hon och kærde j sin ytt erste tidh att hen ne skulle gåa sodant øffu eruoldh øffu er och vr etth att hon skulle mistæ sin godzs och eghedelar vtan sak och vtan brutth som nu førskriff uit står. Jt em så var begg es theresz klaghmåll. Jt em th etta ville vy ffulkom meligh stå huar som vy bliffue kallade att uj hørdom der esz tall fførsth Torsth en And erszon Hokon Mo nszon Tordh Vendson Torloff Nilszo n Vn ne Syggeson Oloff Erikson Hokon Larszon. Thesz yth ermer e fførvari ngh bedhoms vy hedheligh ma ns insighle som ær hær Halffuardh j Hjerte n Torloff Gulbrenszo n laghrettis(man) j Hiertene sokin Torsth en And erszon laghrettesma n i Hierte n jn com memo racio ne sancte Paulij an no d ominj mcdx.
[133 aar1510] 
Klaus, abbed i Hovedøy kloster, gjør kjent at han med konventets samtykke har gjort jordeskifte med velbyrdige mann Knut Knutsson (Båt) til Moland. Knut skal ha hele Vidarsgården i Korskirkens sokn i Oslo. Klosteret skal ha «Fiskhølen» og « Fiskhølfossen» i Nes soknRomerike.
Original på pergament i NRA dipl. Følkersam (utskilte dipl.)
2 seglremmer i plica
Jf AkReg nr 836
Wii Claffues m ed gwdz fforsyn abboth j Hoffuedø kloster gør e alle vitterligth ath wii m ed vorth conuent is rodh ok samtycke haffue giorth jardeskipthe med erligh ok velbyrdigh man Knwth Knwthss on tiill Molandhe saa i modhe ath han skal haffue vor ok klostersgardh aldth Viderssgardh som ligger j Korskircke soken j Oslo ffra oss ok kloster ok vnder ha num ok hans arffuinghe tiil euerdelighe eyghe. Skulle wii ok kloster j modhe haffue Phishol ok Phishols ffoos som liggher j Nessoken aa Rommerighe ffran ha num ok hans arffuinghe ok vnder oss ok kloster tiil euerdelighe eyghe. Skal th ette jardheskiptthe obrødelige holles paa bodhe sider ok stadugth bliffue tiil euigh tidh. Tiil san ninge h er om henge wii vorth jnsegle medh conuent is ffor th ette breff sem giorth varth j Hoffuedhø kloster jnuig ilia vincula Petri anno d omini millecimo cuingente o decimo.
Breff paa Wydersszgard som lyger y Karszkyrcke sagenn y Opslo a nno 1510
[134 aar1511] 
Hallvard Bjørnsson gjør kjent at han oppgir sin tiltale mot Torbjørn Neridsson for de hogg som Torbjørn hadde tilføyd ham.
Sondre Reidarsson og Åsmund Grjotgardsson medbesegler brevet.
Avskrift fra 1759 hos student S. Sørensen (1869). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Alle mænd som dette brev see eller (høre) kundgiørendes med disse mine aabne breve at ieg Halvor Biørnssøn giver den ne forbenævnte Torbiørn Nirissøn qvitt og angerløs for de hugg som han mig gav at han ei hænde eller hænde lade hans forældre sam meledes min herre kongens foget eller ved embeds mænd hænde eller hænde lade i nogen haande maade tagendes løn av almægtige gud som ingen gierninger lader ulønet være. Herom sætter ieg mit indsegl for dette brev skrevet om korsmissedag a nno 1510. Søndre Rejderssøn Asmund Gregorissøn sætte vi vore indsegle for dette brev.
Barbara Simonsdatter gjør kjent at hun skylder Tord Pålsson 7 danske mark og pantsetter på 3 år derfor sin odel som er 1 fjerdings skyld i Ramstad i Bærum. Hvis hun ikke innløser gården innen fristen, tilfaller den Tord.
Andres Hansson, prebendar i Oslo, Bengt Håkonsson og Ossur Kremmer, borgermestre i Oslo, medbesegler brevet.
Original på pergament hos Sidsel Weedon, Bærum (2009)
2 seglremmer (nr 1 og nr 2 og hull til nr 3) [135 aar1512] 
Ollom mo nnom th eim som th ette breff sea hell er høra ken ness jægh Barb ara Simensdotth er ath jægh er skylldigh beskædelegh ma n Tordh Paalssz on vij danske mark. Setth er jægh honom tiil panth for forne mpde peni nghe my n odal j Ramstadh som er ein fiordungh skyldh som ligg er j Bergheimsthæ radh j iij aar. Løse n jægh ickiæ forne mpdh gaardh jghien jnna n iij aar tha skall forne pd e Tordh Paalssz on haffuæ tetthe som mæ gooss tiil ewerdeligh eighn frælst ok heimholth for hwariæ man ne. Tiil ytth ermere sani ndh h er vm bidh er jeg beskædeligh mæn her Andress Hanssz on p rebendat us i Oslo Benth Haakænssz on borghemest er ok Asser kræmer borghemesth er th er som me stad s henghe sin jnsigle for th etta breff som giorth war maanedaghen nesth effth er j nuencionez s ancte c ruc is anno d ominj mdxi mo.
Laurits Pedersson, lagmann i Stavanger, Torlak Olavsson, fogd på Nedenes, Brynjulv Olavsson, Nils Gunnarsson, Gunnstein Ljotsson og Bjørn Helgesson, lagrettemenn på østre Agder, gjør kjent at de avsa dom i tvisten mellom Tjodgeir Gunnarsson på den ene side og Gunnar Nep, Ulv Sæmundsson, Kjetil Sæmundsson, Leiv Ljotulvsson og Jon Leivsson på den annen. Tjodgeir hevdet at motparten hadde flyttet merkesteiner og dermed endret gamle grenser. Det ble fastslått i dommen at grensene skulle være som før angitt ved nærmere lokaliteter. I tillegg skal motparten innen 1 måned og 1 dag betale erstatning til Tjodgeir: Gunnar skal betale 6 mark for «hiem reiche» og 12 mark for flytting av merkesteiner, Leiv 3 mark, Kjetil og Ulv 3 mark.
Inntatt i dom av 10. september 1688. Avskrift på papir i NRA Thomles delebrev. [136 aar1512] 
Ollum manno dem som dette bref see eller høre sender Lauritz Pederszøn laugmand vdj Stavanger og Tallach Ollufsøn fougit op paa Nedenisze Brøniulf Ollafszøn Nielsz Gunnarszøn Gusten Liødeszøn Biørn Helgesøn laugrettismend j øystre Agdum quede gudt og sinna kunugt giørende medt desse mine obne brefue at toersdagen nest effter vor frue møsso dag dyre anno domini 1412 kom for os oppaa Sandem som ligger j Strengerid schippereide og for fleire goede mendt af eine halfue Tiødgier Gunnarszøn ein af andra halfua Gunder Næpp og Vlf Semondsøn og Kiddill Samuelszøn Leif Liotolfszøn Joen Leifsz øn. Kierde da for schreffn e Tiodgier at hand motte ryma sin gaard for deire schyld og deris ronge aagange som de hafde hannom j mange maatte giortt wære med marchesteene op at bytte aavirche jn otover gammell merche schiffte som der hafde fra forno og nyo. Gafue de sig da alle j rette. Dømte wj da de gammell schiffte ved magt at blifue fra det steinegierde og midt neder ofuer næssit og bordt j Knogholfmyren og dend wamben med som ligger nest j schifftet og endog schulle Gunnar gifue for schreffn e Tiodgier 6 march for dend hiemreiche og 12 marcher for bytte steene hand var medt brouth nidt og løste hand gaarden jnd fra cronen. Jttem Leif j leeding schindt schall gifue 3 march Kiettill og Vlf schall giefue 3 march og hafue liukatt jnden en maanet og dag doeg der med at vere til gefuit ald tiltalle som dem tilforn var jmellem ofuer alle huo som dette ryf uer da hafue rofuit 12 manne dom me og laugmandens orschurd. Till saninden her om henge disse goede mend sine jndseigle med mine jndseigle fore dette bref som giort aare og øger som fore siger.
[137 aar1512] 
Ørjan Karlsson og Kjetil Olavsson (gjør kjent) at de dømte i tvisten mellom Hallvard Jonsson og Olav Andersson på den ene side og Sten i Sund på den annen. Sten eller mennene i Sund ble tildømt retten til skogen og fiskevatnet i Gimdalen som Nils i Sund fra gammelt av hadde rådt over.
Original ukjent. Her etter avskrift av avskrift hos Carl Öhman, Nyhem, ved P. Olsson, Östersund (1897) i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Jämtlands Läns Fornminnesförenings Tidskrift II s 131-132
Wi eftterskrifne Ørian Carlson Ketil Olson etc. worom i dom næmde å rætt skatting i Ræfsunda anno 1512 mellom Halvard Jonson och Olof Andeson och deres medføljare på den ene halfwe side och på den andre side Sten i Sund klagande Halfwar til Sten om skog och fiskevattn som i Gimdalen ligger och som Nils i Sund af ålder rådt och hade skøttning på føre næmde skog och fiske watten såsom dess gammel hæfd altså blef altsammans honom eller Sunds mannen tildømt otaladt før hvarjom manne.
Olav Haraldsson gir sin bror Torkjell 1 markebol jord i Mæland og 1 markebol i « Sættre».
Tord Gudbrandsson medbesegler brevet.
Avskrift i tingbok for Øvre Telemark østfjelske sorenskriveri i Statsarkivet i Kongsberg. Tingbok I 4 (1668) fol 13 a. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse. [138 aar1513] 
Siden kiendis jeg Olluff Haraldsøn med dessze mine breff at jeg wahr fuld och louglig ombuzmand hans Torkild brød(e)r min och dertil tiente hand mig i sin barndomb som en gederdrengh och thi vndte jeg nu han nem it markb oel jord i Mædelland och an ndet markeboel udi Sætt baade for ombud och ald regendschab som wi sam men hafde. Och thi frælszet jeg han nem Torkild Harals øn broder min tesse for schreffne jord er i Mædeland och i Sættre i fra mandum och mine arffuing er och vnder for schreffne Torkild brod er min och hanz arffuing er och ept erkom mere til eværlige eye och odelsjord med luthumb och lundumb som der til ligg er och liggit haf uer fra forno och nyo vden gaardz och inden med fidsche och fugle och alle weidestad angerløst for huer manumb. Och thi er det nu quitt och eværlig quit wor jm ellem Torkild brod er min och mig om for schreffne ombud och alle luthj yt med sandingen herom da bed er jeg gode manumb jndsægle med min jndsægle som hæde Thord Guldbrandsz øn hengende for dette breff. Fladeland aar 1512.
Jon Torgeirsson, Øyvind Svenkesson og Bergulv Torleivsson, lagrettemenn i Råbyggelaget, gjør kjent at de var til stede da Ånund Herbjørnsson og Bjørn Ånundsson solgte til Torleiv Torgeirsson nedre gården i Ramse som ligger i Åmli i Hillestad kirkesokn mot full betaling.
Avskrift av original på pergament med 3 segl inntatt i dom av 25. juni 1636. Kristiansand lagdømme, Dombog for Agdesiden 1636 i Statsarkivet i Kristiansand. Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Agdesiden Dombok 1636 s 252 [139 aar1502-1514] 
Ollom monom thenom som thette breff see eller høre sender Jonn Torgiersønn Æuind Suenckesønn Bærulff Tolleffsønn suor(n)e lagrettismend i Raabyggelagh quede guds och sinæ kunichtgiorandha med tesso warum vpne breffue at wij worum a Widhuss mandagenn nest effter sanchte Johans afftenn ano d ominj mdviij hørdum och sogom handebonnd teræ enn so hede aff æne halffuo Tolleff Torgiersønn end aff andre Anund Herbiønsenn ock Biørnn Anundsen. War tesse vnder handerband tera at for schreffne Anund Herbiønssz en och Biørn Anundssz en solde atternembde Tholleff Torgiersønn nedhra gardhenn i Ramsom som ligger i Omlj forteges och j Hillestade kirckesogenn met lutum och lundum som tillligger ock ligget haffuer i fra fonno ock nyo vthann gards ock jndhann ock 4 stostaga jmellom jnte vndanschilt fischewannd och wædestadum met egenn och oedall ock sumeget j fra for schreffne Anund Herbiørnsønn och Biørnn Anundssz en och teris æruingie och vndahr atternembdæ Tolleff Torgiersønn och hans æruingæ till æuerdeliga ægnar. Kiendis och thoo fornembde mend Anund Herbiørnsønn och Biørnn Anundssz en at the haffue vpborith fyrste sall och sidste och alt tere jmellom som thennom well ad nøigdæ effter schælord och koup tæra. Till sand hed henge wij wor jndsegle nedenn thette breff som giort war a same aar som foresighr.
NN (fru Anne Rud?) skriver til NN (herr Henrik Krummedike?) og meddeler at Knut Alvssons sønn arbeider iherdig med å få adgang til sitt fedrene gods i Norge.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B a
Seddel som har ligget i et brev. [140 aar1515] 
Jt em mwæ i och wiidhæ ath her Knwth Alffsens søn arbeyth er fasth m edh hwem han kan th er thil bedhæ ath han maa ko mmæ til sith fædh erlighæ godz i Norghæ til hwickith my n h err es naadhæ haffu er korth swar it ath han wel th er til encthæ gør e m edh my nnæ æn i skullæ wæræ th er forwaradhæ m edh wdj oc wel th er plath alsenctæ thil gøræ wdh en huath ed ert tyckæ ær th er vdi nnæn thij ær nytthæ athi snarlighæ kwnnæ ko mmæ hiem baadhæ for tessæ och andræ sagh er skildh. Jter um valete.
Amund, prest på Nes, og Bjørn, prest på Ullensaker, var til stede da Øystein Pålsson, Reidar Amundsson, Pål Olavsson, Olav Torgeirsson, Tore Erlendsson og Sigurd Arnesson gikk opp grensene mellom østre Kisa og Nes sokn. Flere lokale navn regnes opp: Sulta, Dalshaugen, Ellingbekken, Breimyra (Stormyra), Aurberg og Rømua. Gulle Einarsson og Bardinus Alvsson avla ed på at grensene var korrekte.
Avskrift av original på pergament i dele av 23. september 1704 i NRA Localia Ullensaker.
Allom manom dem som dette bref ser heller hørrer sender siir Amunder præster a Nessze og sir Biørn præst er a Ullensager a Romerige dagen fore s ancte Marj misze om vaaren. Vorro a Onszrud ere ligger i østre Kiyszen der samesteds og flera gode mender som saa hetter Østen Povelsz en Reder Amundsz en og Povel Olufsz en Ollavj Torgersz en Tore Erlandsz en og Syver Arnesz en laugrettesmender. Holdo der da laugogango meilom østre Kysze og Næs sogen der da som rette da er skielne miellem for schreffne sogner med venlige simjo og haanderbaand er fra Svartebeken [141 aar1515] som render ved Dalshougen der synden kom mer delebeken som heder Jlingsbeken op effter Jlingsbeken og til Bredemyra og effter Bredemyra og i Ursberge til Røemoa der imod tager fra norden. Der paa togo tvende mano vidne som saa hetter Gulle Ennersz en Bardinus Alfszen derra bog svoro med fullom edstauf at dette rette dele effter Jlingszbeken til Stormyra og Ursberg og Røemoa. Dette talle jeg effter fader sine ord og minis stor mand døde. Til mere vissze sanunge setter vj vore jndsigille for dette bref som giort var aar og dag som fore siger anno dominj mdxv.
Tord Arnesson og Sæbjørn Håvardsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Peter Gudmundsson solgte til Torbjørn Ånundsson 6 øresbol i søndre gården i Toreid som ligger i Blaker sokn i Aur(skog) prestegjeld for 31 lodd sølv.
Original på pergament hos Mats Wibe Lund, Reykjavik, deponert i Stofnun Árna Magnússonar, Island (2005). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 seglrem (nr 2) i plica + hull til nr 1
Trykt: Sverre M. Halbo, Toreid-ætten fra Romerike, Oslo 1945, s 222; foto s 17
Oll um mo nnum th eim so m th ette b reff see ædd er høyræ se nd er Tord er Arnæssz on oc Sebiorn Hovordssz on log ret is me n q uediu g uds oc sinæ kun nukt giøra nde at meer waaru m a Avræ vm svn ne dagge n nest firir helge lika m dag anno d ominj m d xv saagv m oc høyæ(r)d vm a ia oc ha nd er band tere Ped er Gvdmv nssz on af eino halvo en af and ro haluo Torbion Anu ndssz on m et thim skilorde at fyr nemde Ped er hafver selt add erne mde Torbion vj oyrisbol j Toreid j syd re gardæne so m ligger a Blvkv m j Avr preste gel m et lvtv m oc lvnni(n)ddv m so m ther til ligg er oc leget hafv er fra fon no oc nyio vtth en gardz oc jn nen fraa mæg oc mino m ærvi ngo m oc vnder fyrnamd en Torbiorn oc hans ærvingæ til æv erdeligæ eigho [142 aar1515] oc hafu er jek vpboret fvlt værd mæg v el til nøg is so m war xxxi lod sylver. Til mere visso ta setia vi wor jnsigle for e th ette b reff som giort war digi oc aaræ som fyr sigir.
Jte m b reff om Toreid
Torgeir Bjørnsson, lagrettemann i Numedal, gjør kjent at han var til stede og hørte Olav Olavssons og Nils Bjørnssons vitnemål og så et beseglet gavebrev. I brevet stod det at Elin Roaldsdatter gav Trond Kjetilsson og hans kone og hennes søsterdatter Jorunn 6 øresbol i nederste gården på Hem i Lardal.
Olav Øyvindsson og Gunnulv Amundsson medbesegler brevet.
Original innlevert av S.H. Finne-Grønn til NRA til avskrift 1911 (RAJno 542/1911). Her etter negativ dokumentkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
3 seglremmer + 3. segl (utvisket)
Ollum monnum them som thetta breff see eller høra kungiere jak Torgier Biornsson lagrettisman i Nommadal at jak war i Heem som ligger vidh Heems kyrkio om sancte Peders affthon aar effther guds byrdh mdxv oc hørdhe ther danda manna vitne som saa heitha Olaff Olaffson oc Nielss Biornsson oc sag insigle paa goffuo at Elin Roalssdotther gaff Trondher Kiætilssyni oc Jorandh eighen(kona) hanss oc sin systherdotther vi aura bool jordha i nedersstha Heem som ligger i Lagardal oc then samma gaffuo soor jak fornempder Torgier fulkommaligha til for thy beder jak heidalighar men Olaff Evindsson oc Gvnnvlff Amundsson at hengia sitt insigle meth mino nedhan for thetta breff som giortt var dad [sic] oc aar som fore siger. [143 aar1515] 
Erik (Valkendorf), erkebiskop i Trondheim, i nærvær av herr Nils Henriksson (Gyldenløve), kongens hovmester i Norge, gjør kjent at han var til stede da Gudrid (på) Bjørke gjorde et bytte med sin søsterdatter KarineAlme. Hvis Gudrid dør før Karine, skal Karine bli eier av Gudrids gård BjørkeFron. Den nåværende bonden på gården, Hårek Ivarsson, skal besitte Bjørke i 8 år etter Gudrids død og betale Karine landskyld. Hvis Gudrid lever lengst, skal hun ha Karines gård Alme. Erkebiskopen tar Gudrid, Hårek og Karine i Sankt Olavs og kirkens vern.
Original på papir hos Kjetil Harildstad, Kvikne (2005). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 segl
Wii Eric met gwds nade ærchebiscop i Trundhem oc paffwelig sæd is legatt etc gøre alle witt erligt at aar effth er gwds byrd mdxv s ancti Michels dag paa Lydstad nær værend is erlig wælbyrdig ma nd oc streng ridd er h er Niels Hen rickssz on wor kær e nad ige h err is howmest er i Norige wor skicket ffor oss erlig qwi nde Gørid Biercke oc giorde et wenligt bytthe met sin søst erdott er Karine paa Alme i saa maade at ær th et saa at ffor skreffne Gørid gong er aff ffør en ffor skreffne Karine tha skal ffor skreffne Karine eye i sin tid sidh en wndher r ette arffwi nge ffor skreffne Gørids gord kallet Biercke i Ffron sogn met swodant fforord at th en landbo kallet Harick Iw erssz on som nw boer paa sam me Gøridz gaard skal beside ha nnu m viij samffælde aar næst effth er hænd is død ffor mwelig landskyld at giffwe for skreffne Karine. Mæn leffw er ffor skreffne Gørid ffor skreffne Karines sin søst erdatt ers død tha skal hwn eye i sin tid ffor skreffne Karines gaard kallet Alme sidh en wnd er r ette arffwi nge. Thi fforbiwde wij alle ehwo the ær e ell er wær e kwnde oc sz erdelis woldzmæ nd ffor skreffne Gørid hænd is landbo Harick ell er ffor skreffne Karine h er wdoffw er hind re hind re lade platze qwælie møde wmage æll er i nog er maade at wfforr etthe wnd er s ancti Oluffs oc th en hellige kirkes næffst oc wor hæffnd oc wrede. Giffwet paa Lydstad aar oc dag so m fforsk reffwet staar wnd er wort indsegle.
Break
[144 aar1518] 
Eirik Karlsson, Håkon Toresson, Olav Bårdsson og Aslak Jonsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Torleiv Torbjørnsson og Olbjørn Torbjørnsson på den ene side og Torgeir Sæbjørnsson i ombud for Håkon Sæbjørnsson på den annen forliktes om at Håkon og hans barn skulle ha 1 hud skyld i ØrmenOnsøy, og at han skulle bygsle sin part hvert tredje år og hans barn etter ham.
Original på pergament hos Arne Mollestad, Onsøy (2005). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull til 4 seglremmer i plica
Oll om mon nom th em so m th ette b reff sse ell er hør e sænd er E rich Karssz on Hokon To ressz on Olaff Bordhssz on ok Aslak Ionssz on sworne lag rett ismæn q uedie g udz ok syne kwn nycht gørand e adh taketysdagh anno d ominj mdxviii wo re vy aa Ørmene so m lygh er j Odha nssø skep redhe ok fle re gode mæn m et aass soghom ok hørdom aa adh the hældhe handom sa mman aff eyno halffwo Tolleff Torbiønssz on ok Olbiøn Torbiønssz on en aff an no re halffwo Torgeyr Sebiønssz on j fwllo v mbodhe Hokone Sebiønssz on sonos on syn. War th et thaa j th ette skylorde j ffwllo ja ok hand erbandhe adh for schreffne Hokon skal frælselygha føllya ok egha en hwdhe skylld j for nemde Ørme n ok hanss barn æffth er ho nom ok skall for schreffne Hokon bygghe syn a nparth i hwarth iij: aar om ok hanss barn æffth er ho nom ok vord er for schreffne Hokon ok hanss arffwynghe forstokyth thaa skall for schreffne jordmon vnd er rætthæ odhalssmæn igh en ok ær for schreffne jord Hokans [odh]all th er m et vo re the saatthe ok aalsotthe pæny nge lovsth om all arffwe skyffthe ok alth th et th em i mellom vo reth haffw er h er tyl daghe. Tyl ytt erme re sa nny ngh hænge vy vor insygle nedha n for th ette b reff so m giorth var aar ok dagh so m fo re sygh er.
[145 aar1518] 
Ivar Gunnarsson og Hans Bjørnsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Amund Trondsson Adal og Hallvard Olavsson Kimestad ble enige om grensene for Adals skog. Blant lokalitetene nevnes Kvernhusdammen, Adaltjernet, Prestegården, Vestmannrød, Dalsøya og Raet. Skogen innenfor disse lokalitetene skulle tilfalle Amund.
Avskrift (fra ca 1650?) av original på pergament med 3 segl i NRA dipl. gamle avskrifter
Ollum mannum dem som dette breff seer eller høre sender Jffr Gunderszen och Hans Biørnszen svorne laugrettiszmend quide gud och sinæ kundgiørende for allom mæg vahre paa Audall østre j Borresogen a Vestfallana saugum vj och hørdum att Amund Tronszøn a dend eene halffva och paa dend anden halffva Halffver Olszen Kimmestad holdæ handom sammo och vahr paa deelle merche. Da schulle Amund Trondszen Audall følge schougen fra Qvernehusdammen och norden Vatnehynne och till alfareveyen rahn j veyeschelledt till Prestegaarden paa nørder szide Vestmandrød och szynder att Dalseya langsz Rahen och det met luttum och lundum anhiarløst och vpaakierdt for dennom be[...]e Till sandhed herom henge vj vorum jndszigell før dette breff som giort vahr paa Audall kaarszmessze dagh anno d omini 1518.
Tormod Drengsson og Asgeir Bjørnsson gjør kjent at de var til stede da Bjørn Torbjørnsson hans kone Ingebjørg Øyolvsdatter solgte til Asbjørn Torleivsson 1 markebol og 1 hudeland i Brokka og 1 markebol i Heggli i Skafså sokn. Bjørn erkjente å ha oppebåret 14 kyrlag i gangbare penger.
[146 aar1520] 
Avskrift i protokoll for Øvre Telemark vestfjelske sorenskriveri i Statsarkivet i Kongsberg. Aktsprotokoll 3 (1752-1772) fol 141 b. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Alle mand dem som dette brev see eller høre sender Tormoe Drengssøn Asgiert Biønsson laugrættismænd qvæde guds og sine at mit varum i hia sagum ja og hænderbond dem imellem Asbiøn Tollewsson og Biøn Torbiørnsson med de skild ord at Biøn fornefnte selde Asbiøn Tollevsson 1 marckeboel og hudeland i Breknebrækane og et marckeboel i Hegelijd som ligger i Schafsa sogen med luttum og lundum som der tilligger eller ligget haver i fra forno og nio uden gaards og jnden med fiske og fugle og alle veidesteder ifra Biøn Torbiørnssøn og Jngebor Øyufsdaatter egno kono hans og deris arfvinger og undr Asbiøn Tollevssøn og hans arfvinger og effterkom mendum til ævardelige egno og selde Biøn dessze fornefnde jorder med samtycke og gode villie Jngeborgo kono sinne frit (og) frelst hverjom manne baade egn og odal. Kiendes Biøn og have baaret 14ten kyrlag i godum blidum penningum og yttermeere sanningen herom hengium mit okor indsigle for dette brev a nno 1518.
Rasmus Nilsson, (kongens?) ombudsmann i Gudbrandsdalen, gjør kjent at han har solgt og avhendet til Tore Olavsson en brorslodd i nederste gården i Harildstad svarende til det som Brynjulv Stål fikk i arv etter hans mor, og mottatt full betaling. Arne Stokke, Torgeir Døl, Olav Kongsli og Trond Brandvol besegler.
Original på pergament hos Kjetil Harildstad, Kvikne (2005). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
4 segl
Jf DN III nr 1090 [147 aar1521] 
Th ete kendiis jeg Rasm us Nielsz on ombodzma nd i Gwlb randzdal en mett th ete mytt opne b reff at jeg haffuer soltt oc affhen ntt Tore Oluffsz on en broderlod saa møgiitt Brynwlla Stol fick i arffe effter hans modher i en gord heder Hariilstad i nederste gorde n mett alle thes luttwm oc lwndhe som til ligger oc ligiitt haffuer fra forne oc nyo m ingen n gors oc vtthen vndhe r for schreffne Tore oc hans arui nge til euerdelig egge. Haffuer ieg oppeboriitt føste pp eni ng oc seniste som i vor kop kom m. At saa i sa nh et er setthe r Arne Stocke Torger Dyl Oluff Koni ngxlyd Trani nd B ranwol døris ingsegle for th ete b reff som m giortt vor paa Fron tistdag for helligleggu m dag an no d ominj mdxx o.
Arne Torsteinsson og Hans Olavsson, lagrettemenn i Enebakk, gjør kjent at de var til stede da lensmannen Pål Kirkeby tok prov av Ingemar Teig og Maren Teig. De hadde vært til stede på Mungerud ved arveskiftet etter Gunnar og Maren Mungerud.
Inntatt i dom av 16. april 1594 i NRA dipl. Prestearkiv, Tønsberg.
Och ther paa y rette lagde handtt ett papirs breff som tuende mendtt hagde forzeglidtt och vdtgiff uit lydend is ordt fra ordt szom eptherfylger] [148 aar1521] 
Kendis wij epthers chreffne Arne Tostenss on och Hans Olszonn laugrett isme ndt y Enebach att wij ware paa Flottenn y Bodtstadtsog en a nno 15201 fastelaffuens løffuerdag saa och hørde Poffuell Kierckeby lensmandt tog 2 skelriige proff paa bog suore medtt fuldt eedtstaff widt naffnn Jngemer Teyg och Marinn Teyg att the ware paa Mungerudt y ærffdtt epth er salig Gunar och Marinn Mungerudtt. Tha tog Haffuordtth Gunarszonn till szeg nogitt aff barnependinge som war først 4 kiør i&jstroke; pundtt szmør och &jstroke; pundtt ost j stort laasz høø enn øx enn sela. Tha sagde fors chreffne Haffuordtth: Jeg tager till meg thiisze her kiør och andett mere. Jeg wedtt iche om ieg betall kiør igienn fortij jæg achtet slachte them. Tha er her min iordemonn ipantt jndtill th et bliffuer betaltt. Jtem enn hest godtt om 4 daler togh handt och paa sam me tiidtt. Thenn fliide handtt Anne fors chreffne Marins maag adtt beuare till handt komer tilbage igienn. Till sandthedtt tryche wij wore jndtzegle for thette breff giørtt aar och dag som fors chreffuit staar.
Olav Gokke, sokneprest i Botne, rådfører seg med bøndene i soknet om et makeskifte som Amund i Hillestad vil gjøre med Hillestad kirke vedrørende gods i Klavenes i Sandar og Solberg i Hillestad sokn. Bøndene svarer ja til skiftet fordi kirken dermed får ½ laup smør i Klavenes mot tidligere 1 skilling i Solberg.
Inntatt i dom av 19. juni 1604 i Jarlsberg Hovedgårds arkiv, Sem (2009). Her etter NRA Avskrifter og fotokopier av innlånte dipl. og foto av dommen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf brev av 14. mai 1521 nedenfor.
[...] det første daterit Hillestad kirckegaard denn første sønndag i faste anno 1521 formelldendes adt her Oluff Goche sogneprest i [149 aar1521] Bodtne tallde till alle socknebønndernne om thennom raad were om th et jordeskiffte som Amunnd i Hillestad will giørre med Hillestad kircke. Suarede de da alle ja thill fordi kirckenn ber heller wp ehnn hallff laup smør ennd hunnd ber wp ehnn schillingh pengge och ligger szamme jordeguoetz i Sanddeherritt som heter Klauffuenes sex aureboell i vpbygde gotzett som affgangger ehn hallff laup smør eller ehnn sallthet koe hud eller hallff siuffuennde lispunnd miell i huer aar. Item dette guoetz ligger i Hillestad sognn som heter Solberrig thollff øritzboell som er kircke adnet wden schoug och marck och ehnn quernestop ehr der med som før haffue affgaaett ehnn schillinng i landskyllde medenn wp war bygtt och aff for schreffne ødegaard ehnn schillinng med mere szamme breff jndehollder och vduiszer.
Eirik Eiriksson, lagmann i Oslo, Jon Jonsson, lagmann i Tønsberg, og Anders Sæbjørnsson, lagmann i Sarpsborg, gjør kjent at de var til stede da Ossur Petersson, rådmann i Oslo, tiltalte Ånund Gunnarsson for noe gods som Ånund hadde fått med sin hustru Karina Ulvsdatter. Ossur påsto at det var hans kones odel det var tale om. Det fremlegges vitnebrev og en dom, som dømmes til å stå ved makt.
Avskrift av brev på pergament uten segl i Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal, personaliasamlingen, boks 111, Thomas Ellefsens Excerpta s 7-8 (3b-4a). Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Ollum manom them som thette bref see eller høre sender Erik Ericsen lagman i Oslo Jon Jonsen lagman i Tonsberg Anders Sybiørnsen lagman i Sa(r)psborgh qv edie g uds oc sine kunicth gærendhe at odensdagen nesth efft er medfasthe sundag anno dom( i)ni mdxxi vare vii paa radstugen i Oslo borgemesther oc raadh overværende. Kom ther for os fornumstig man (Oss er P erss en) [150 aar1521] raadman i Oslo oc taledh til beskedelig man Anund Gunnarsen um noget gods som han hade fonget met hans hustru Karina Ulfsdotter. Sadhe fornemte Oss er at thet var hans hustrus odal oc ville viths huru lagligen thet var henner i fraa gaath oc lagdhe nogir vitnesbref i rethe ludende at thet var hene gods. Ladhe thaa for schreffn e Anund en dombreff i retthe som thette vaar breff er vidfæsth bleffven (4 a 5 ord uforstaaeligt) var thette var fuller domer met alle raadmæne samtuke at vii dømdhe then dom vedh ful|macth at bliffve i alle sine puncther oc article som han inneholler oc utvis. Til ytermer bevisning henge vi var insigle nedhen for thette breff som giorth var aar oc dag som fore segher.
(Seiglene ere alle borte. Hvad naffn (Oss' Pss') egentlig skal være kand jeg ey vist sige hvor for jeg sat thet saaledes som det findes i pergaments brevet.)
Gunnar Amundsson, Rannveig Sigurdsdatter og Sigrid Ivarsdatter avgir vitnemål på at de var til stede da Eirik Jonsson og hans kone Egilleiv Øysteinsdatter solgte halve nederste gården i Harildstad i Kvikne i « Holleden» i Fron sokn til Tore Olavsson. Egilleiv hadde arvet gården etter sin far Øystein Toresson.
Bergtor Jakobsson, Olav Gunnarsson og Aslak Sigurdsson, lagrettemenn på Fron, medbesegler brevet.
Original på pergament hos Kjetil Harildstad, Kvikne (2005). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 segl [151 aar1521] 
Ke nniss wy beskedlig witne so m saa hethe Gwn nar Amwndssz on Rannøg Siewrdzdotter oc Sygryd Iwarssdotth er att wi worum ner hørd um oc saghu m aa handh erband thera aff ena halffwo Tor e Oluffz on oc aff andhr e halffwo Erick Ionssz on oc aff eghin kona ha nss Egliff Øste nssdotth er att Thor e Oluffzson køffthe aff forne mdhe Erick Ionssz on oc aff hanss æcthe qwin ne Egliff Østenssdotther halffwa n nedh erste garden i Haralstade so m liggh er aa Qwicknj i Holleden i Frone sogn i Gwdbra nssdalene so m hwn ærffde effth er sin fadh er Østhen Toressz on fra ho num oc hanss qui ne oc bægg is ther e arffwinge oc wndh er for nemdhe Thor e oc hanss arffwinge frytt oc frælst oc aakeralawst for hwariu m man ne m et lotu m oc lw nnu nd um innan gardz oc wthan so m til liggh er oc legat haffuer i fra forne oc nygiw m et alz affr ede til ewerdelighu æghu. Oc ken niss iag for nemde Eric Ionssz on att iak haff uer opborett første pe nni ng oc sydh erste so m i køp wart ko m saa att meg wel att nøgde. Thil sa nni nghen h er o m bedh er iag for nemde Eric Ionssz on tesse effth erskr effne beskedlige men so m saa hethe Berdor Iachopssz on Oluff Gwn narssz on oc Aslac Sicwrdzson swor ne lagr ett isme n i Frone sogn att te he nge si n jnssegle nede nfor th ette b reff effth er thy att iag er ecke i nsseglissma n so m sk riffuit var aa Skodi n i Suddorpp i Frone sogn manedagin nest for e Philippi et Iacobi ap ostoli anno d omini mdxxi.
Anders (Mus), biskop i Oslo, stadfester Olav Gokkes makeskifte av 17. februar 1521 vedrørende Hillestad kirke.
Inntatt i dom av 19. juni 1604 i Jarlsberg Hovedgårds arkiv, Sem (2009). Her etter NRA Avskrifter og fotokopier av innlånte dipl. og foto i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf brev av 17. februar 1521 ovenfor. [152 aar1521] 
Det andet breff wdgiffuet paa Theige anno 1521 sancte Hallffuors afftenn aff hederlig och høiglerd mand mester Annders biskop i Osszlo huilchet war itt confirmatz och stadfestellse breff offuer det jordebytte som her Oluff Goches breff om formellder huilchet szamme jordeschiffte och maugelaug schulle holdes i alle maade.
Eirik Eiriksson, lagmann i Oslo, gjør kjent at Olav Petersson, fogd i Sørum tridjung (på Romerike), for lagmannen og rådet i Oslo anklaget Aslak Øysteinsson, på vegne av Aslaks svigerfar Finn Askjellsson, for å ha forårsaket at Loden Torbjørnsson og hans datter omkom ved drukning. Aslak og hans kone ble etter nærmere gransking frikjent på Askjells vegne med riksrådets samtykke.
Original på papir hos Christoffer Lund, Oslo (1957). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Merke etter 1 segl
Oll um mo nnum th em som th ette b reff see hell er høre sendh er E rich E ricsz on logma n i Oslo q vedie g uds oc sine kunnotg [sic] gørand is ath kom for mech och radh et vppa radstofvo nne the iii sygna fore treddie vekw an no d omini mdxx p rimo fornu mstog sven Olaff Pedh ersz on fauth er i Sudd rems triddiu ng och thalade till Aslach Østensso ns och sadhe forne mpd Olaff ath Find Askelssz on var vollenne forne mpd Aslacs ver|fadh er ath Lodin [T]orbiør nsz on oc hans dotter bleffve druchnes. Epth er til tall oc gensvar och epth er thii p roffve oc beuisni ng som tha var for oss kometh och then forliken som førinen var giorth vm for nemd moll oc breff th er vm [153 aar1521] voth er tha varth Aslach oc hans hust ru med rikens rad samtycth quith och frii sagd vppa forne mpd Askels vegne oc hans arffvinge før alth yth erm ere til tall vm for nemd moll. Til sanni nd h er vm seth er jech mith jnc egle fore th ette b reff som giorth er dag oc ar som fore segh er.
Nils Amundsson og Gunnar Sigurdsson, lagrettemenn, (gjør kjent) at de var til stede da Tormod Sæmundsson og hans sønn Laurents Tormodsson solgte til Hallvard Bjørnsson 6 markebol i øvre Edland i Vinje sokn og mottok full betaling, 6 bugilde kyrlag for hvert markebol.
Original på pergament fra Grungedal (1892). Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 segl (bumerke)
Allom m annom th em som th etta b ref se ell er hør e send er Niels Amwndzs on ok Gw nnar Sygwrdzs on lag rett isme n quede gwd s oc sine (kunnugt giørænde) att mitt wa rvm i hia sagwm oc hørdu m a ordh oc hand erbandh the ra i mellu m Tormodh Sæmw ndzson ok Laur endz Tormodzs on badhe fædg er m ed the skylorde ad for nemd e fædg er Tormod er ok Lau rendz selde Haluorde Biøns on vi mark booll i opstogo nne a Ælendhe i Vinia sokn m ed lut um ok lu nni ndu m som th er til lyg er ell er leg it hefu er i fra fo nno ok nio vt(an) gardz oc jnna n med fiske oc fygle oc alle vedested er jngo vnda n skyldo sa myk it som lyg er til vi mark bolytt i for nemd e opstogo a Elende tha ær th et allt f ritt ok frelst for ho ri um ma nne ok allu m laglyg um agang um oc j fra for nemdu m fædgu m Tormode oc Lau rendze ok vnd er trattne mdhu m Haluordhe Byønss on oc ha ns e rwing er ok ept erkomændu m til ewerde lica ego ok alz a red is m ed mi nd re lutt ell er me ra. Kyend is f irnemd er Tormod er ok Lau rendz [154 aar1523] son ha ns ad the hafdho op borett af Haluorde vi bogild kyrlagh for hwærtt mark boll saa th em vel ad nøgdhe til godhe r edhe oc tha war lokett th em fædgu m første sall oc senest oc all th er i mellu m som (i) kaup the ra ko m ok all th er i mellu m. Ok (til) ytt er me re sani ngh h er wm hengi um mitt okar jnsygle for th etta b ref an no d ominj mdxx p rimo etc.
Ni menn gjør kjent at de var til stede etter begjæring av Amund Trondsson Adal som tiltalte Hallvard Olavsson Kimestad fordi Hallvard hadde hogd 5 trær i hans skog. De gikk opp grensene etter et delebrev datert korsmessedag 1518, som viste at trærne var hogd i Adals skog. De ni dømte at Hallvard skulle betale Amund 7 alen engelsk klede for skogskade og i tillegg dekke omkostningene.
Avskrift (fra ca 1650?) av original på pergament med 9 segl i NRA dipl. gamle avskrifter
Jf brev av 3. mai eller 14. september 1518 ovenfor
Ollum mannum dem som dette breff see eller høre szender Biørn Halffvorszen Tholloug Arneszen Thormo Mattiaszen Thord Andersøn Dyre Antons en Arne Anderszen Thorsten Halffvorszen Thorgierd Thorbiørnszen och Enner Raszmuszen qvede gud och szina kunniegt gierande det mæ varum paa Augdall venlig tilbedne aff Amund Throndszen Augdall att vehre paa jtt deelemerche jmellem han um paa dend eene en aff annuer halffva Halffvor Olszen Kimmestad. Hørdum vj da och szaagum Amund for schreffne [155 aar1524] haffde thiltalle till Halffvor Olszen Kimmestad for hand haffde hugget j hans schoug østen for Vadtnedt jmod veynaschilledt som gaar neder till prestegaarden fe m embningsztræer hvor vj da ginge effther jdt deelebreff som giort vahr an no d omini 1518 och befandt da effter samme breff treerne at vehre huggen j schougen till Ahudall liggendis hos veynaschielledt och Amund Trons en for schriffne haffde jndsteffndt 6 vidne som bog szvore szamme schougstøche fra veynaschilledt till prestegaarden szunder at langs Rahn till Læhritzeya haffva ligget vnder Audall aff gammelt. Haffva vj da dømbt at Halffvor Olszen Kimmestad schall giffve han um for schougschade 7 alna engelsch klede och der forvden wehre han um till vilga for hans omkostning. Till sanninga herom hengia vj vorum jndszegell for dette breff som giort vahr paa Audall s anct Lauridtz dag anno d omini 1523.
Copie aff thvende Elleff Effvindtsens pergamentz breffve om Audall horudj Kimmestad ejedehler och schall vehre benefnt det dørste dat erit corszmessze anno d omini 1518 det ander dat erit s anct Lauridt [sic] dag 1523.
Tolv menn stiller garanti for at Finn Rempe vil møte herr Henrik Krummedikes fogd Jørgen Olavsson i Møglestu og svare på hans tiltale. Hvis Finn uteblir etter 14 dagers varsel, forplikter de seg til å betale 1 000 mark.
Inntatt i vidisse av 16. mars 1534 i RA København, Eske Billes arkiv II F [156 aar1524] 
Thett kiend is wij effth er screffne mendt Oluff Ormsszønn Wlff a Strømme Salwe Torstennsszønn Powell Pedersszønn Biørnn Thørresszønn Amwndt Redersszønn Gwnstenn Heidennsszønn Oluff Gwnnarsszønn Torstenn Thoraldsszønn Bergulff Siuordsszønn Niels Gwnnarsszønn oc Biørnn Tharaldsszønn atth wij haffue gangit i borgenn for Findt Rempe att han schall møtthe Jørgenn Ollsszønn welbiurdig mand s her Henrich Krwmmediig is fogit her i Mycklestwffwe atth swar e hannom huad han kandt mett retthe tilltale. Er saa att Findt wndfar tha haffue the wisszett meg m m arc oc schall for benemnde Findt faa wiithe naar th et maaell schall komme i retthe xiiij dage for e. Till sa ndningenn her om setthe wij wor e jndsegle for thette breff som giortt er a Otth erness Sanctj Vrbanj dag anno d ominj mdxxiiij.
Rollaug Bjørnsson og Gasse Torkjellsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Helge Leidulvsson, Ånund og Hårek Hugessønner, Gunnhild Hugesdatter, Leidulv Toresson og Peter Petersson, ombudsmann på vegne av barna etter Tore Hugesson, Torolv Torsteinsson og Gunnvor Leidulvsdatter, gav sin frenke Steinvor Ljotulvsdatter gården Lone unntatt kvernstøa, som skulle ligge under Eigeland. Hvis Steinvor og hennes ætt dør ut, skal Lone uten vederlag igjen gå tilbake til folket på Eigeland.
Helge Leidulvsson medbesegler brevet.
Original på pergament deponert som privatarkiv D/0290 i Statsarkivet i Kristiansand. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
3 seglremmer i plica [157 aar1524] 
Oll um mo nnum them som th ette breffh seer ell er høræ helsz jack Rollwgh Byørns on oc Gasse Torkels on sworne lagrett ismen q vedie g uds oc sine kwnnwcth gørendhe at myth wor um pa Eckeland s anct hans affth en anno d ominj mdxxiiii sag um handeband oc hørd um ordh teræ manne som sa hedhe aff enne halffue Hellygh Ledwlffs on Anwndt oc H[ari]kt Hwyesønner Gw nnyle Hwyesdott er Ledwlff Tores on Pedær Pers on lagligh ombwsman pa barne wegne effth er Tore Hwyes on oc Torolffh Tostens on Gwnwor Ledwlsdott er en aff andre halffue Stenvor Lyodhoffzdotth er. War th et wndh er handhebandh teræ at forne mde men oc koner gowe forne mdhe Stenwor frenko teræ en jord som Lone hedh er bodhe engh oc odal m et all um lutt um oc lwnden um som tiil liger oc legyet hawer fro fonne oc nyw iiii honstawo imell um for wthen quernestadyn han skwlle lige tiil Eckeland. Oc sa møgen skoff som gørs behoffh tiil quernhvsyt skal hwgges i Lone skoffh oc skal forne mde Stenwor oc hennes affhsprengh beholle forne mde Lone tiil ewerdelyg eghe forwth en alt att erkall. Men første lider om tem Stenwor oc hennes efth erkomende ta skal for nemdhe Lone wndh er same sinne folk peny ngeløst igen. Ytth ermeræ wissen oc sani ngh h er om henghe wii wore insegle oc Hellyg Ledulffs on syt insegle m et woræ giort war ar oc dag som før segyer.
Guttorm Tordsson og Hallstein Tordsson gjør kjent at de solgte til Erling Eiriksson kvernstøa «Saxefosszen» i Vigga utenfor Skjerva, og et vald i «Bløtte myr» og Gulla, og at de har fått full betaling.
[158 aar1524] 
Inntatt i dom av 15. juni 1657 Rosendal. Original på papir i Randi Bjørkviks arkiv i Opplandsarkivet, Randsfjordmuseene avd Hadeland Folkemuseum. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf DN III nr 1114
Det kienisz jeg aff enne halffue Gutorm Toers on en aff annara halffuo Halsten Toers on at wj haffuer solt Elling Erichs on it quernestød som ætte Saxefosszen som liger i Wixla aaen vta for Schierffuenaaen oppa østre landet och et
Inventarium på Akershus etter biskop Anders Mus, biskop Mogens, biskop Hans Mule og herr Otte Holgerssøn (Rosenkrantz).
Original i NRA dipl. papir
1 segl
Thette er th et r ette i nventar ium tiill Agg ershus som m her biscop And ers Mws biscop Mogenns biscop Hanns Mule h er Otte Holgierdssz on etc haffue th erj ladet effter segh. [159 aar1524] 
Fførst
  • xlij pundht maltt
  • xl pundht bygmeell
  • xxiiij p und ht kornn
  • vj t ønner rwgh
  • &jstroke; lest brødht
  • &jstroke; lest smør
  • &jstroke; lest makrele
  • xxiiij kokroppe
  • xv siidh er flesk
  • ix grydh er sto re oc smaa
  • xxii skierpethiner oc steenbøsser
  • i t ønne krudht
  • i t ønne piill
  • ett messe redhæ
  • xij thi nnfadhe
  • ii dyssinge knabefade
  • iiij kiøer
  • j lest øell
  • xx swyn sto re oc smaa
  • ii øxne
  • en tywer
  • och ii hesthe
Jnuentar ium tiill Agg erszhus
[160 aar1525] 
Herr Maurits Jeppssøn (Sparre) skriver til kong Fredrik (1.) og beretter at lybske styrker skal være kommet til Gotland, og at Visby skal ha gått dem til hånde. Av den fengslede Otte Stigssøn har Maurits fått vite at herr Søren Norby kan få vansker med å forsvare slottet med de folkene han har til rådighet. Kongen bør derfor sende forsterkninger, hvis ikke er det fare for at også slottet blir oppgitt.
Maurits forteller kongen at det ryktes at kong Kristian (2.) utruster skip for å herje på riket, og at Klaus Kniphof ligger i Skottland og utruster flere skip der som han enten skal føre til Bergen eller ned til Danmark. Maurits mener kongen bør skrive til Lübeck og Hamburg og be om forsterkninger derfra.
Mogens Lauritssøn stakk til sjøs for en 14 dagers tid siden, men på grunn av det dårlige været i det siste vet ikke Maurits om han er kommet frem.
Ellers mangler slottet både krutt, salpeter, svovel og landsknektspyd og børseskyttere til sitt forsvar. Maurits ber kongen skaffe ham dette, og han oversender kongen samtidig to brev, ett fra rådet i leiren utenfor Landskrona og ett fra Mikkel Blikk i Norge.
Under forhørene av Otte hadde det fremkommet at Nils Brahe og Hans Skovgård var blant dem i Skåne som hadde sveket kongen. Nils hadde blant annet tilbudt Otte å stille med 24 ryttere i full rustning. Maurits mener derfor at Nils på grunn av sitt forræderi har forbrutt alt sitt gods til kongen, og ber kongen om å gi ham en liten gård i København som Nils hadde eid.
Original på papir i RA København, Danske Kancelli B 38. Her etter fotostatkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 segl
Myn yttmigeligen willige troo tienistæ etth ers nades høffmecktigehett altiidt fforsendt met wor hær re.
Kær este nadige hær re værdis eders nade at widæ at hær ær tiendæ saa at the lybske ther es ffolk skullæ vær e paa Gottlandt oc szyg es at landit och Vissby stadt vær e gangit them till handæ oc haffuer iegh fforhørtt Otte Styg essz en som hær sydær grebben om then leyligheit huorled es at hær Szeueren haffuer bestillit oc fforwarit Væsborgh sloott oc mene hand szaa at thæt skall wær e saar e skrøbeligen fforwarit mett thett ffolk thær nu paa ær fforty at then mestæ parthen aff ffolkett haff uer huer szyn kone i bien oc ther till metth huess andit ytt ermer e gotz ell er pe nni ngæ at thee haffue [161 aar1525] ær oc i bien oc ær ther ffor e beff rvcktendis at thee skullæ emodt høffuitzmaandens villie ffallæ ha nom ffraa oc vpgiffue slot et. Thij tottæ megh rodelicht wær e at etthers nade willæ thenckæ ther ett godt syndt till at tiidt kundæ ko mme budt mett etth ers nadis skriffuelszæ thill høffuitz manden oc ffolkit th er lygger paa at thææ kundæ ffaa nogen trøst met thett aller fførstæ szaa at the mothe fange at widæ huadt thee skullæ rættæ the nom effth er. Ell ers ær befrøcktend es at etth ers nade oc Danmarck es krone blyffuer bode slott oc landt qwytt.
Jt em ær hær oc tiendæ at koni ng Cristiern lader vd rede noge n skib till Ffæær at argæ hær paa riigett mett oc tisliig este at Klauss Knyphoff skall lyggæ wtj Skottlandt oc wdt rede segh met nogen fflær e skib oc macht endt handt till fforn haffdæ oc achther szegh ther mett enthen til Bærgen ell er hiidt indt i riigett huart som ved rett fførst føyer ha nom at etth ers nadæ ville thær thenckæ till at fforskriffuæ till Lybk oc Hamborgh at the willæ meth thetth fførstæ wdt gør e ther es skib oc ffolk at affwærgæ ther es vndæ villie oc fforsæætt.
Oc mo etth ers nade oc widæ at Mogens Lauritzsz en løb hærvdt aff i dagh xiiii daggæ oc widt iegh ey om hand skall endt nu vær e ffram kome n tii at vedrett haffuer icke møgit wær et ha nom till villæ sydden.
Kar este nadigæ h erræ szom etth ers nadæ well fforthenckær at jegh haffuer tidt oc offthæ skreffuit etth ers nade till om krudt salpeyth er suaell landzknecthæ spydtz och bøsszeskiøtth er oc haffuer dog lyggæ vell inthett ffangit ther vdt affh huadt mode thett haffu er at the szom etth ers nade szada nne æryndæ befaller at thæ achte thett saa løsligenn och slaa thett i soda nnæ glæ mme oc ær therffor e beffrøcthendis at etth ers nadee motthæ th er ffor e ko mme bodde om slott landt oc riigæ oc jegh fatige mandt vidt halszenn oc moske till effuentyr villæ szyg es at szaadant skullæ skee ffor myn fforszømelszæ skilldt huilkit jegh hobess at ickæ ffyndis skall.
Kær este nadige hærr e ieg betth er etth ers nade yttmigeligen at etth ers nade villæ værdig es till at bestillæ thett szaa at thett mett thett allær førstæ mothæ ffram ko mme szom etth ers nade selffue [162 aar1525] viidt at alszom størstæ macht paa lyggær thij at hær ær ffast ytth ermer e bryst thær paa endt jegh nu skriffue kandt. Oc szendær jegh etth ers nade nu hær szom etth ers nadis rodt nu vtj leyrit ffor Landtzkrone haffuer skcreffuitt etth ers nade till oc tislig este etth br eff som Michckell Blyk haffuer skreffuit etth ers nadæ till vdt aff Norgæ.
Jt em mo etth ers nade oc widæ at jegh haffuer ladit fforhør e Ottæ Stygsz en syden handt kom hær til slotthetth at handt skullæ bekiende oc till stoo hoo thee war e ther gaffue szygh til hann om thett fførstæ hand kom i Schone oc ffraa etth ers nadæ och giordæ ha nom noge n bystandt. Tha szagdæ hand at Niels Bradee skreff ha nom till strax handt kom til Aauss oc spurdæ huor handt skullæ ko mme till ha nom. Ta willæ handt ko mme ha nom till hielpe mett en xxiiii røstædde hæstæ oc willæ thær mett gøør e huadt bista nd handt kunndæ oc begeræde leyde br eff wdt aff Ottæ Stiighsz en till szegh oc till Hans Skowgoordtt men dogk sagdæ handt at Hans Skowgordt kom ynthett selffue till ha nom oc thett szystæ handt saa Niels Brade ther effth er tha szaa hand ha nom i Lundt huoss hær Seweryn Norby. Thij fformoder iægh well at szaa møg et szom hand haffuer ær fforbrott till etth ers nade oc kronen. Kær este nadigæ hærræ tha ær hær en lyden gord i Kiøbnehaffn szom hører ha nom till villæ etth ers nadæ værdig es till ffor mij n ffatiigæ tyænijstæ skildt at vndææ same gordt ffor my n ffyllistæ nor gudt vill at etth ers nadæ fførst hiidt komendis worder tha will iegh fforæne megh ther om mett eders nadæ oc wær e vtj etth ers nøye effth er etth ers nadis willie at etth ers nadæ willæ wærdig es at biwde megh etth suar till igen thær om mett th ette szame mit budt om etth ers nadis høffmectigehett willæ værdig es at vndæ megh sa mme gord.
Kæriste nadigæ h erræ viidt jegh nu ynthett vtthærmer e at biwde etth ers nade till paa thænne tiidt men etth ers nad es høffmecktigæheitz siel lyff stadt oc regæment altiidt then alszomect ige gudt thiill ewigæ tiidt befalend es. Schreffuit paa Kiøbnehaff n slott mandage n nest effth er heligæ trefoldigheitz søndagh anno d ominj mdxxv.
\bigskip
Mauritzs Jbszen riid er
etth ers nadis tro tiener e [163 aar1525] 
Hogborden fførstæ mechtige h erre h er Ffriiderick meth gudz nade Danmarck is vendis oc gott is koni ngæ vdwaldt koni ng till Norge hertugh vty Slessuig Holsten Stormarn Ditmersken greffue vtj Oldenborgh oc Delmenhorst syn kær este nad ige h erre ytmigeligen till skreffuith.
Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til kong Gustav (Vasa) og meddeler at han har mottatt et brev fra Mons Bryntesson (Lilliehöök), høvedsmann på Älvsborg i Viken. Av dette brevet får Hans vite at kongen akter seg til Viken like etter jul, og at kongen derfor ber Hans om å avlyse sin planlagte visitering der. Hans skriver at på grunn av ufreden som inntil nylig eksisterte mellom rikene, er det lenge siden han har fått visitert i Viken og Båhuslen, men han er likevel villig til å utsette visiteringen slik at kongen og hans følge kan bli traktert av allmuen. Biskopen er endog villig til å bruke av tienden til dette formålet, hvis det trengs. Det skal Hans gi sine proster beskjed om. Visiteringen skal finne sted etter at kongen har forlatt området, og Hans ber om fritt leide av kongen til dette, og kongen må også gi beskjed til Mons.
Avskrift i RA Stockholm, Riks-Registraturet C, 1526-1529, fol 9v-10. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Konung Gustaf den förstes registratur III s 355-356
Høgmegtug ste førsthe och weld ige h erre epth er my n willighe och ødmiwghe helssze werd is ed ers nadhe wetha ath iagh fiich budh medh my n cappellan fran ed ers nadz ombitzman n paa Elffzborgh j Wigh en Monss Bryntthesz on att ed ers nad is koni ng lige maiesthath ær personlighenn wentthand is tiid ind j Wiken nw strax epth er iwll och iagh th erfør re schulle øffuergiffua och lathe besthaa medh [164 aar1525] my n wisiteringh som nw j wintth er tiilfaller th er j Wigh en och Bohwss læn aff gamble stichthens erlighe skich och ordinantz som iag och nw tiidt agthedt haffuer th et gudt alszmegtug ste kenne ath gantzsche storlighan och nødszameligh en behoff giørs før biscopelighe embetz merkeligh sthor brøsth schyld szaa wel almogh en szom kyrkien och kyrkiens personer j monghe matthe thy atth th er ey haffuer warith visiteredt (thess wer j langh tiidh) før th en swor e twedrogth riichen emellom szom nw gudh thess loff haffue er tiil en bestandelig wenlig och frynttheligh foreeni ngh och endhe kom meth. Th erfø rre kæresthe nadug ste h erre ær my n ødmiwghe tienistelighe bønn edh er nade wiil før gudz schyld och før th en menighe almoghes salighedtz merkelighe tarff schyld att om saa ær edh er nadhe agther sigh wisth th er ind nw paa th enne tiid wiil thaa werd is tiil ath giffua migh nw tiilkenne medh th ette mith budt paa huad tiid konu ng lige ma iesthat formod er ath draghe th er wth igh en wiil iagh thaa g erne forholle my n visiteringh saa lenghe ed er nadhe tiil willighe oc godhe paa th et edh ers nad is folk kan thess redelighe re bliffue tracteredt aff almogh en och wiil iagh tiilschriffue myne p rowsth er ath the schula wndsetthe ed er nadhe och ed ers nad is folk aff my n och kyrkienes tiendhe till heste berni ngh saa mykt behoff giørs om almogh en th et ey sielff formogh er. Kæ re nad ige h erre en dog ath iagh ey j nogh en matthe twiffler ell er mistrøsth er paa th et starcke forbundt och friidt riichen emellom nw giorth ær wbrotligt att holdtz paa alle sidor thaa legeuill [sic] wiil iagh ær e och wordhe edh ers nadz konu nge lige m aiesthatt th er medh och begærer en frij felig christelighe leygdhe aff edh er nadhe ath visiter e vdij th en ed ers nad is landheparth Wigh en mith och Oslo stickth och teslik is ed ers nad is scriffuilsze tiil Mons Bryntthesz on høffuitzma n paa Elffzborg etc th er om wiil iagh th et g erne ødmiwgelighenn forthiene och forschylle wdij huess matthe migh møgieligt ær bestyrkiend is altiidh ed ers nad is reth och rettughet j th en landzende och annen sted s huar iag maa och kan epth er my n ytth ersthe magth ell er formoghe. Heer medh befaller iag ed ers nad is liiff siell staadt och lyckeszameligt regimentthe the hellige [165 aar1525] trefoldughet tiil effuig tiidh. Scriffuith paa my n gaardh j Oslo sancte Lucie virg inis dagh aar etc mdxxv vndh er mith indsegle.
\bigskip
Edh ers nad is konu nge lige m aiestat is ødmiwghe cappellan Hanss Reff aff gudz nadhe biscop j Oslo.
Høgmegtug ste førsthe och weldig ste h erre heer Gøtzstaff aff gudz nadhe Suerig is riichis konu ngh etc ødmiwgelighenn.
Hans Rev, biskop i Oslo, og Olav Galle, høvedsmann på Akershus, skriver til kong Gustav (Vasa) og meddeler at de har mottatt kongens brev, der han ber dem om å utlevere Peder kansler og mester Knut slik at de kan stå til rette for riksrådet i Sverige. Hans og Olav skriver at de straks sendte kongens brev til erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim og riksrådet nordenfjells, og at de venter positivt svar når som helst. Så snart det kommer dem i hende, skal de uten opphold sende det til kongen.
Avskrift i RA Stockholm Riks-Registraturet C, 1526-1529, fol 11. Her etter fotostatkopi av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Konung Gustaf den förstes registratur III s 356-357
Vaar ødmiwghe weluillighe tiilbørlighe redhebon thienisthe edh ers nad is konu nge lige m aiestatt altiid tiilførenna m ed war her re høgmect ugste første kær e nad ige h erre medh tiilbørligh wordtni ngh och credentzsze wndtfinge wij edh ers nadz gønsthelighe naborlighe tiilscriffuilsze nw wdij forhøøsthras lydand is ath wij før th et godhe och fasthe forbund schyldt och compositz nw riichene emellom giorth (thess gudh alszmegtugh ste war e loffuedt) wildhe indskicke igh en tiil edh er nadhe h er Pedh er canceler och mesth er Knwth szom forredelighenn haffue stilledt sigh th er j [166 aar1525] riich et emoth ed ers nadhe och Suerig is riiche och th erfør re hiid in j riich et ind rymdhe ær e th erfør re Suerig is riikitz radh ath sthaa tiil retthe for huess ed ers nadhe och andh re haffua th em tiil ath tala som wel tiilbørligt ær thaa werd is ed ers nadhe wete athuj strax forskickedhe szame ed ers nad is och teslig is th er hooss wor scriffuilsze tiil we(r)dug ste fad er j gudh h er erchebiscop Olaff j Trondhem och tiil andhre war e kier e h errer och medhbrødh er th er nordh an fieldtz Norig is riikitz raadh forwentthand is dagligha the res genscriffuilsze th er om wthan twiffuell medh fuldbordh och samtyckie ed ers nad is wilg e th en wille hastelighe forfordre medh wist budt ed er nadhe tiil hande saa snart hon hiit fraan th em tiil oss kom men ær och will e wij altiid g erne lathe oss fynne emodt edh ers nadhe baadhe wthij the och alle andhre mothe som gode naboer och wenner huar androm pligtughe ær e och forne md wenlig compositz och forbundt wdij alle syne pu ncter och articler wid magt holle paa war e sidhe aff wor ytth erste magt och formaaghe. Heer medh befale wij ed ers nad is liiff siel staath och konu nglige regimentthe the hellige trefoldughet oc sancte Eriich konu ngh tiil effuig tiidh. Scriffuidt j Oslo s ancte Lucie dagh aar etc. mdxxv wndh er wor e jndzegle.
\bigskip
Ed ers nad is konu nge lige m aiestat s ødmiwghe cappellan och wenner Hanss medh gudz nade biscop j Oslo Olaff Galle riddher e høffuitzman n paa Aghershwss etc.
Høgmegtug ste førsthe och weldug ste h erre h er Gøtzstaff aff gudz nadhe Suerig is riichitz konu ngh ødmiwgelighe.
[167 aar1526] 
Bergulv Drengsson gjør kjent at han med sin kones samtykke solgte til Hallvard Øyvindsson 5 markebol i Venås i Tuddal i Tinn len. Torstein Torgautsson solgte til Hallvard 1 markebol i samme jord. Begge har mottatt full betaling.
Jon Drengsson og Olav Sundresson medbesegler brevet.
Original på pergament hos Tov Reisjaa, Telemark (1928). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull etter 3 seglremmer
Oll um mo nnum th em som th ette b reff sea ell er hører ke nnesz iegh Bergulff D rengs on medh tesse m ina opne b refvæ m edh iaa ok ha nd erba nd kono synna selt hafva Haluard Evinds on v m arkabol i Vinaas en ok j markabol Tost en Torgauts on i sama iordh so m ligg er i Tupdal i Tinslen ifraa th em ok th erisz erv inghæ Bergiolff ok Tosten ok vnd er forn emd Haluard ok ha ns ervi nghæ til ev erdelig eighæ fiskæ ok fugle ok alle veidestat so m th er til ligg er ok legt haffv er fra forne ok nye vtta n gars ok inna n. Ke nd is ok Bergulff ok Tosth en haffve vpbo redh fystæ peni ng ok sistæ ok alth th er i mello m efth er th et so m i kaup th ere kom. Til ytth er meyr visse ok sanheth heng er iegh for nemd B ergulff myth incigle meth tessæ Jon D rengsonsz ok Olaff Swndh[ re]so nsz som sc reffvt a Hierdalss p restegard an no d ominj mdxxv.
Gisle Eiriksson og Tore Ulvsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Hallvard lensmann tok to prov av Tore Sveinsson og Gunnhild Amundsdatter. Tore sa at Lars hadde sagt at « Brwgar» var Lars' rette odel, og ikke Sundby som var Roars odel. Gunnhild bekreftet dette.
Original på papir hos Inger Marie Igsi, Hobøl (2008). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Merke etter 4 segl
Jf DN IV nr 1108, DN VI nr 734, DN XVIII nr 324 og nr 358 [168 aar1526] 
Ollwm ma nnuw m the som thetthe br eff sæ ædh er høræ sændir Gisle Erikson och Torer Wllffson lawrett is men quedæ g udz och sine kwnnocth gørænd is ath wi woræ paa Swnby maanæ dagen nessth effth er fwlle wikw fasste anno d omini mdxxvi o saag um och hørdwm ath Halwardh lensman tok ter ii skilrik proff som saa eithe Torer Swenss on och Gwnillde Amwndss doth er a bok sworæ medh fwllen eidsstaff hermde saa Torer aff Lasse olldwm ath Lasse sagde ath Brwgar war ha nss retthe odall for gwdh ei fordi kaawpæ fassth hedan ieg weith ein dwmme han skall gøra hanwm Einer bangh nogh Swnby er ikke mith odall sagde Lasse dedh er ha nss Rogar odall for gwdh medan han Rogar tigir saa tigir och iegh klakar Rogar nokodh paa megh da hawer iegh den megh wisser hwalth iegh skal gaa effth er mine dethe stor Gwnille till olldh i fraa olde som fyr skriwedh stor. Til yth ermeir e wisse och sani ndh trykke wi worth insigll for tethe br eff gioth dag och aar som færæ stor.
Anno 1600 thenn 12 Januarij bleff dethe breff lest for 6 mend paa Sundbj. Ped er Niellsse n ege n hand.
Håkon Rolvsson, lagrettemann, gjør kjent at han var til stede da Tore omtalte Andressønnene og sa til Gunnvor, sin kone, at han ikke maktet å innløse hele odelen sin, fordi han hadde innløst oppigarden. Håkon spurte Tore om det var hans rette odel, noe Tore svarte bekreftende på.
[169 aar1526] 
Original på papir hos Inger Marie Igsi, Hobøl (2008). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Merke etter 1 segl
Jf DN IV nr 1108, DN VI nr 734, DN XVIII nr 324 og nr 358. Jf brev nr 160 ovenfor og brev nr 163 nedenfor.
Kienniss iegh Hokon Rolff son lawrett is man medh insiglæ mine ath iegh kom till Swnby mane dagen nessth effth er fwlle wikw ffasste warth tha Torer talsse wm Andress synir swarade da Gwnnor konan hanss dw motte løssth tith odall den tidh ffrwgan hwn bawdh tegh swarade Torer iegh formotte ikke løsse dedh igien iegh hawer ny løssth igien oppæ gorden spwrde tha Hokon Rolffs on hanwm er dedh dith odhal ia sagde Torer dedh er mith sanne odall for gwdi ieg wer e her skal nokon wakgne effther megh och løsæ dedh igien. I sanigen trykke ieg mith insigll for tetthe br eff.
Anno 1600 thenn 12 Januarij bleff dethe breff lest for 6 mennd paa Sundbye. Ped er Niellsszen ege n hand.
Torolv Tordsson gjør kjent at han solgte til Ånund Torgeirsson hele Tånevig i Søgne sokn i Kleppland skipreide og har mottatt full betaling. Heinse Hallvardsson har betalt 1 mark gull for en part i samme jord.
Nadd Olavsson og Helge Aslaksson (medbesegler brevet?).
Avskrift av original på pergament med 2 segl inntatt i dom av 15. juni 1636. Kristiansand lagdømme, Dombog for Agdesiden 1636 i Statsarkivet i Kristiansand. Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt: Agdesiden Dombok 1636 s 162 [170 aar1526] 
Ollom mannom them som thetta breff seer eller høre helser jag Torolff Tordsønn med dette mit obne breff at jag haffuer seth Anund Thorgiersønn alth Thanneuig bode enghn och oedall saa meget som mick tilkommer met lutum och lundenum som tilligger och ligget haffuer fra fodne och nya vthann gards och jnenn 4 handstaffue jmellom och ligger for schreffne jord j Søgne sognn och j Kleplannds skipreide. Kiendis och for schreffne Thorolff at hannd hade opborith første sall och senste och alt det jmellom som j koup thera kom och er for schreffne jord j fra for schreffne Torolff och hanns æruinge och vnder for schreffne Anund Torgiersønn och hanns æruinge till æuerdelig eigie. Jtem haffuer Hendse Halduorsenn betalit enn march gulds j for schreffne jord met for schreffne Anund sig till egner. (Til) ytermere wissen och saningenn her om henger jag mit jndsegl nedhenn dette breff och beder jeg disse dannemend Nad Oluffsønn och Helleg Aslachsønn giort war dominica oculi anno dommini 1526.
Gisle Eiriksson og Tore Ulvsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Hallvard lensmann tok to prov av Ljot Petersson og Åse Steinarsdatter om odelen i Sundby. Ljot hadde vært sammen med sin mor i huset i «Helleskogh» da Sigrid Toresdatter fortalte moren at Tore innløste oppigarden, men maktet ikke å innløse nordigarden. Åse vitnet til Tores egne ord at han ikke hadde maktet å innløse nordigarden, siden han hadde innløst oppigarden. Lars Andresson hadde også fortalt Åse at nordigarden var Tores odel.
Original på papir hos Inger Marie Igsi, Hobøl (2008). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Merke etter 2 segl
Jf DN XVIII nr 324 og 358 om samme sak [171 aar1526] 
Ollom ma nnwm them thetthe br eff sæ ædh er høræ sendir Gissle Eriksson och Torer Wllff son lawrett is men qwede gwss och sine kwnnogth gyørænd is ath wi wor e i Swnby maanæ dagen nessth faaræ miidffassthe synne dagh anno d omini mdxxvi o saagwm och hørd um ath Halwardh lensman tok ii skilrik proff som saa ethe Lioth Pedh ers on och Aasæ Steinerss dotth er. Tok han deim medh vi manne raadæ och all de p roff som wm ditthe moll er haffde Lioth i hermingh sinne ath wi woræ i hwsæ i Helleskogh iegh och min modh er. Hørdæ iegh Sigridh Torirss dotth er sadæ min modh er ath Torer løssthe ath wppegorden gwdh nodæ han sade Sygridh han skall ikke hawa magth till løsæ nordhgarde n medh i Swnby liwir nokon aff hanss barn heller hanss follk da gor dedh køp till bakar di dhedh er ha nss sanne odall Torer for gwdh sagde Sigridh hwn war medh then ellssthe qwinne der wox op i soghnin hwn er ath gode kiendh haffde da Aassæ i hermingh sinne hwn withnith aff Torirss olld um gwdh bettræ megh dedh jegh skall ikk hawa magth till løsæ igien nordgarden di iegh hawær løssth igien oppegorde dedh er mith odall for gwdh sagde Lasse Andress on for Aasæ ei fordi wi hawa dedh dedh er hanss Torer odhall for gwdh. Till meiræ wisse och sanindh trykke wi worth insigll for thetthe br eff som giorth er dagh oc aar som foræ sigh er.
Anno 1600 thenn 12 Januarij bleff dethe breff lest for sex mennd paa Sundbye.
[172 aar1526] 
Eiliv Toresson, Bjarnmod Torsteinsson og Ånund Ulvsson, lagrettemenn i Lista len, gjør kjent at de var til stede da Solve BjørnssonÅmot og Bjørn Gunnbjørnsson avgav vitnemål om odelsretten til øvre Skofteland i Sør- Audnedal. Bjørn spurte Solve hvem som hadde odelsretten til nevnte gård sammen med Solve. Solve svarte at han hadde først tilbudt sin mannlige slektning Torgrim Ormsson å kjøpe hans part i Skofteland, men Torgrim ville ikke kjøpe. Da hadde Solve solgt den til sin frenke Gunnhild ØysteinsdatterKvåvig som nedstammet fra Solves farbror, Torbjørn JonssonKvåvig.
Original på papir i NRA dipl. Norske brev kun vedrørende private 1320-1643.
Rester av 2 segl og spor etter et tredje i plica
Thed e beken nith midh epth erskriifu ne ath me Elyff Thoor ess on ok Briørdmodh Thoostie nss on ok Anw ndh Wlffss on sworne lawr ett eme n j Lyste leen k erlig m et gudt kwnocth gyørand e m et th ette worth opna br eff ath midh var e m et Liecknes k irkue gard e m et odre fflier e dande mo nnum aa s ancta Birgittha dagh hyørd um aa oordh ok viddh ertal thie re man na en som sa hiettha Ssalue Biornss on aff eino halfuo en aff adr e halfuo Biorn Gunbiornss on. Tallatth tha Biorn Gu nbiornss on til Salue aa Aamooth ok spurde Biorn ho num Salue Biornss on j huilken ær oodalzma n til Skooptelandh m et thier e Salue joordh th en som hiette r Skooptela ndh offr e gaardh en so m ligh er i Awnedal. Swuarradhe tha Salue ho num Biorn saa jck vietth ingh en ffor gudhy nermiar e helldh er h un Gunilla aa Kaauik ffrenkkam in Øystiendotth er som jck haff ue wnth ok selth myna [...] ffraa hw[...] atth tieljha h un ffrenkka Gunilla hu n er komenn iffraa my n ffader broder Torbiorn Joonss on aa Kaauik æn Torgrym Ormss on my n ffrendhe ær ok sa ooddalzm and m et okkor henne ffre nckkom myne. Æn ffor nemde Torgrym ær kom me aff quennane ok ær ha n Torgrym ffrystha karma n ath tieliha pa th en sydha ffor e th en skuldh ick baudh ho num Torgrym Oormsynne ffryrsth ath kauppa mi n parth i Skoopthelandh. Syddan ha n Torgr ym vilde ykkiæ kauppa tha viste jck ykkiæ annadh retth er e [173 aar1527] ffor gudhy ath jck matthe ey seliha h un Gunilla Øystiendotth er h un ær sa vel til ooddalz kom en som jck th er effor e vntthe jck henne ffr enkkona my ne baddh[e.e]ngh ok ooddalz sa mykitt so m jck stood til badhe ffor e megh ok myn e arfuingh um hun Gunilla ær kom me aff kaamo nnum hena Gunilla modh er ffyrsta quenan ath tieliia. Til ytth er mier visso ok saningho m h er vm tha trykkia midh okk er jnsille neda n ffor th ette br eff som giortth s ancta Birgiittha dagh anno d omini mdxxvj.
Peter Eilivsson, biskopens ombudsmann i Gudbrandsdalen, Tore Olavsson, Olav Guttormsson, Olav Ivarsson, Olav Gunnarsson og Jon Toresson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Trond Nilsson fikk sitte på Torgeir Ivarssons gamle odel Sandbu, som gir 4 huder i landskyld, for en 3-lodds skje.
Original på pergament hos Julla og Marit Waet, Harpefoss (1943). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1. rem med rest av segl, 2. rem uten segl, 3. rem med segl, 4. rem uten segl, 5. remhull uten rem og segl, og 6. rem med segl. Brevet har vært festet sammen med brev av 16. juni 1537 nedenfor.
All om ma nnom th em som th etta bref se ell er høræ ke nnes P er Elefs on beskopens vmbusma n j G udbransdalen och Thorar Olafs on och Olaf Gottorms on och Olaf Jvars on och Olaf Gonars on och Jon Torars on svorna lagrett esmen q uede g udz och sinæ ko nnoct gere ndha ath vi vora i Kongsliid daghen efter s ancte Pede rs dagh anno d omini mdxxvii hordhu m o ath Trondh Niels on opgaf Torger Yvarsz on syn ga mla odal Sandbo som gor iiii hvder af so m liger i Froens p restegeld m et fri villia vta n al dom m et so velkor ath for nemde Trond skal fylgha for nemde jord i syn liifz tijd och gyfve for nemde en iii lodske ell er he nnes verd och sijden eft er [174 aar1527] for nemde Tronds død vndh er for nemde Torger och hans arvinga tyl everdelikæ æghæ m et lvnd och londhæ m so m tyl ligh er ell er lygh et hafv vtans gars eller inna n for vta n alt yt erme re o tal. Tyl yt erme re sa nninghen her o m hengha vy vor e insiglæ for dh et b ref som (gort) vor ar och dagh som far e sie.
Olav Gyrdsson og Brynjulv Sigurdsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Atle Sveinsson og Gudrun Sigurdsdatter solgte til Laurents Gunnarsson 2 øresbol i Tovengen i Askim sokn og mottok full betaling for dette: ¼-lodds gryte og en 6-lodds sølvskje.
Original på pergament (venstre kant bortskåret, høyre slitt) i Askim Museum (1944). Omslag på almanak for 1819. Her etter avskrift og foto i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull til 1 seglrem
Ol um ma nnum th em som th ette b reff se ell er høre ke nnisth Olaff Gyulssz on Bryniulff Syurdssz on sworne lag rett isme n q vede gudz oc sine kw nnocth [gø]rend is ath wi wor e i Kiætiwlsrud manedagh en nesth fore alle [hel]go nne dagh anno d omini mdxxvij sogh um oc hørdhu m hand erba nn ther e aff eno halffwo Asle Swenssz on oc Gudru n Sigursdotth er [eg]h en konæ hanss en aff andro halwo Lauffrens Gund erssz on kiend is for nemd Asle oc Gudhru n ath te haffde solt for nemde Lauffre ns ii ørisboll [ior]d i Toffængh so m liggh er j Askeimso ngh frelst oc heimholt fore [hu]erio ma nne vth en gardz oc indh en so m liged haffw er fra forno [oc nyo] i fra segh oc sino m erwi ngh um oc wndh er fyr nemden Lauffre ns oc sin um [erw]ingh um til ewerdeligho egho oc er for nemd Lauffre ns [175 aar1528] [vider]ke nnd oc for nemd Asle i samæ hand erba nne ath ha n haffde vpboret første peni ngh oc øffste oc alle th er i mello m so m i kaup ther e kom [...] for for nemd ii ør isbol so m var qui ntin gryde en vi lodh siølffw er [ske]. Thil [yther]mere wissen oc sany nde henge vi vare insigle ned en fore th ette [b ref] geort war dighi oc are so m ffore sigh er.
Peter Arnesson gjør kjent at han har foretatt et jordskrifte mellom ham på den ene side og Rønnaug Roarsdatter og Sigmund Sigurdsson på den annen med samtykke av Rønnaugs barn. Rønnaug får nedre og nørdre gården i Krokstad i Nordherad i Lom, som gir en årlig rente på 4 huder, mot at Peter får Faukstad og en teig nordligst i søndre Horge i Heidal med tilliggende rydninger og 2 kvernstøer, ett i Berdøla og det andre ved nordre Horge.
Gudbrand Engelbrektsson, prest i Lom, Sigmund Sigurdsson, Øystein Guttormsson Bratt, Pål Ivarsson, Nils Eilivsson og Dyre Hallvardsson, lagrettemenn i Lom og i Vågå, besegler brevet.
Avskrift fra 18. el 19. årh. hos John Slette, Heidal (2006). Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Ollum men dette bref see eller høre læsze kinnis ieg Peder Arnesøn at ieg hafuer giort jordeschifte med velbyrdig quinne Rønnog Roarsdaatter och Simund Siursøn med alles hendis barns samtyche en gaard i Norheret paa Lom som saa heder Krogstad i neder gaarden och nørdre som aarlig renter fire huder a huert aar. Hun och hendis barn flet mig en gaard der imod igien som eyter Fugstad och en ørsøl nørst i sødre Horgen och riøde som der til ligger och to quernestøder et i Berdølen och det andet wnder nørdre Hørgen som liger i nedre Hedalen i Vaage prestegield frelst och hemult och ancherlaust for huar mennom a begge sider [176 aar1528] met lutom och lundom vdten gaards och inden som til liger och legit hafuer fra forno och nu och fra forno Rønnog Roarsdaatter och hendis arfuinger och vnder Peder Arnesøn och hans arfuinge til everdelige eye. Til yttermere wiszo her om beder ieg gode mens insegle som neruærende var den tid fornefne schifte var giort som saa eytte Gulbrand Jngebritsøn prest paa Lom Simund Siursøn Østen Guttormsøn Brat Pouel Jfuersøn Niels Ellefsøn och Dyre Halvorsøn suorne laugretismend alle paa Lom och Waage for dette bref som schrefuet war paa Lom tiszdagen nest efter hellig-trefoldigheds søndag aar domine 1528.
En rigtig copie efter originalen ord fra ord som for schrefuet staar.
Amund Torkjellsson, lagrettemann på Norderhov, gjør kjent at han har solgt til Hallvard Torsteinsson ½ markebol jord i Åmot i Lier i Merenfjerdingen for 20 norske mark sølv, og at han har mottatt full betaling. I tillegg har Amund fått en 9-marks kjel.
Tore Sigmundsson medbesegler brevet.
Original på pergament hos Mats Wibe Lund, Reykjavik, deponert i Stofnun Árna Magnússonar, Island (2005). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Trykt (med oversettelse): Middelalderbrev fra Ringerike 1263-1570. Utg. ved E.F. Halvorsen og M. Rindal, [Hønefoss] 2009, nr 163
Th et kenness iegh Amwndh Torkelssz on sworen lag rett esma n ppaa Nordooff at iegh haffwer solth Halffwordh Torsth enssz on &jstroke; marke bool iærde j Amoodh so m lyggh er j Lydh er j Mæren [177 aar1528] fyærdongh en for xx norske mark j sylffwer oc koopp fraa megh oc myne arffwinghe oc vndh er for schreffne Halffwordh oc hanss arffwi nghe tiil ewerdelighe eyghe oc akæreløsth for hwarie ma nne. Haffwer iegh oc vppbæreth mynsthe peni ngh oc mesthe effth er ty so m j koopp voorth koom. Haffw er iegh oc vpp|bæreth en ix merke keel offw er th et voorth køøb vaar. Tiil yt ermere vissen at saa er bedh er iegh beskeligh ma n Torer Simdzssz on setthe syth insigle for th ette b reff medh myne insigle som gyorth vaar die s anctor um Felic is et Adaucti m artyr um anno d ominj m d xxviij.
breff om [...] markeboll
Kong Fredrik (1.) gjør kjent at han har lovet Eske Bille, embetsmann på Hagenskov slott, at han fra førstkommende påske skal få Bergenhus slott på regnskap. Hvis det skulle oppstå problemer som hindrer Eske i å overta slottet, skal han få en like god eller bedre forlening i Danmark.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Wii Ffrederich mett guds naade Danmarcks wenndis oc gottis konni ng wdtuold ko nning till Norge hertug vdj Slesuig Holstenn Stormar enn oc Ditmersch enn greffue vdj Oldennburg och Delmennhorst giøre alle wittherligtt at wij haffue loffuid oc tilsagdt och nu mett th ette wortt opnne breff loffue oc tilsige oss elske lige Eski Bille wor ma nnd raad oc embitzmannd paa wortt slott Hagennskow at hannd nu paaske nest komenndis skall hannd [178 aar1529] anname wortt oc Norgis kronnens slott Bergennshus oc thett beholle vdj forlening aff oss paa regennskab. Och ther szom th er komer nogenn hinder paa szaa th et icke skee kannd tha haffue wii loffuid och tilsagdt och mett th ette wortt opnne breff loffue oc tilsige for screffne oss elske lige Eski Bilde at forlenne hannom mett ett wortt oc kronnens slott h er vdj wortt rige Danmarck th er szaa gott oc bedre were skall paa regennskab szaa hannom skall nøgis. Giffuit paa wortt slott Gottorpp othennsdagenn nest effth er Sanctj Thome ap ostoli dag aar etc. mdxxviij wnnder wortt signnett. D ominus rex p er se.
(Fru) Anne Rudsdatter, (herr Henrik Krummedikes hustru), skriver til sin svigersøn Eske Bille til Hagenskov og rår ham til å motta kongens tilbud om Bergenhus slott. Han vil tjene godt på salg av malt, mjøl og flesk i de lenene som ligger til kongsgården. Jens skredder vil informere Eske om noe som doktoren (herr Vincens Lunge) har sagt, og som hun ikke kan skrive om i brevet. Hun ber ham tale med kongen om at herr Henrik (Krummedike) kan få tilbake sine len. Herr Mogens (Gyldenstjerne) vil heller ha dette slottet enn Akershus, som han vil overlate til Mikkel Blikk. Både Mogens og Mikkel var på Båhus nyttårsdagen, og herr Henrik har sendt Mats Fynbo dit for å invitere dem til gården (Vallen). Mikkel har en stor pengesum med seg til kongen. Det er oppebørselen sønnenfjells som er 1 mark av hver bonde. Nils Jeppssøn og Stig (Bagge) drog til Norge før jul. Hun ber også om at kongen sørger for at herr Wolf (Pogwisch) betaler Henriks skyld på 300 gylden, og hun omtaler til slutt forskjellige forhold som angår Eskes barn som oppholder seg hos henne, bl a at hun ikke vil sende lille Jørgen i skole før pesten som raser, har gitt seg.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl [182 aar1529] 
Moderligh kiarligh helszen altiidt fforsendt medt vor h erre. [179 aar1529] 
Kiæ re søn tack er jegh edh er giarne ffor alt gott som (i) haffuer migh beuisth huess jegh vill altiidt k iarlighe oc giarne forskylle hues j my n mactth er som migh bør at giør e medt my n kiæ re søn.
Kiæ re søn som i sk reff migh till om th en hannell meldom vor kiæ resthe naduge h erre oc edh er at jegh skulle giffue edher de besthe raadt jagh visthe g ud fader søn oc th en heliandt giff edher raadt æffther sin vilghe oc edher edher børn oc alle vo re gode ve nner e till husuallelse. Tha tyckes migh ralycth væ re at i ycke forsye th et vor kiæ resthe noduge h erre haffuer byett edher thy at hwo som i Da nnem arck haffuer nogett handt slipp er thett nødhuge.
Kiæ re søn som i sc riffuer migh till om th en kopij som i sende h er Henrick aff thett breff i ffick aff vor nadige h erre er th et vell eth gott breff tøckes migh radelictth væ re at i vedt edher ther fforua reth j ffør i sleppe th et i haffue som i sc riffuer. Oc om i skulde till kongsgordh en tha troer jegh at h er Hen rick haffuer sc reffuett edher thy besthe lemppe till som handt vedt th er till. Da tøckes migh ralycth væ re at th et mesthe malth oc miell oc fflesk oc andhre vo re j kundhe bestille tiidt thy at haffue j jck(e) th et siellfuer behoff tha vedt jegh jngenstedt j ku nde dyrer siellett jndt i edher egne len som ligh er till kongsgordhen. Haffuer jegh byetth edher nogett till medt Jens sc redher som jagh jcke kandt sc riffue edh er till effth er docthe rens ordt medt huadt sandhen er th er vtj thett vedt jagh jcke.
Kiæ re søn som i sc riffuer at her Hen rick skulle bye eth er till om kongsgordhen stodt till at holde ffor bestolli ngh tha haffuer jagh visligh hørdt at thett er eth ffasth slotth.
Kiæ re søn som i sc riffuer at i hanlett medt vor naduge h erre om h er Hen ricks fforle nni ngh tacker jagh edh er k iarlighe oc giarne oc bedh er jagh edh er giarne at i ville tallett till en ende at h er Hen rick motthe ffonge th en j gen nw her Mogens ko mmer till vor nadige h erre. Mo j vide at her Mogens oc Michell Blick var po Bahuss nw po nyorsdagh oc sagde at handt vilde hidt till gordh en. Tha haffuer her Hen rick sendt Matt is ffønbo vdt modt th ennom oc bede th ennom hidt till gorde n. Mo j vjde at Michell Blick haffuer en suar som pe nni ngh medt sigh som handt haffu er opbo rett pa vor nad igste h err es vegne søndenfieldtz j m arck aff huer bonde. Oc [180 aar1529] goer rycthett saa at her Mogens vill begere aff vor nad igste h erre kongsgordh en oc lade Michell Blick Agg ershuss opp thy Michel Blick haffde giarne haffdt Agg ershuss th en tiidt her Mogens ffinge thett.
Kiæ re søn som i sc riffuer at h er Hen rick skulle sendt Niels Jbszen ell er Stij till edher da mo j vide at dy var bode affdragh en till Norie nogen tiidt ffor juell. Haffde thy væretth tilstede tha skulle thy giarne ko mmetth till edh er. Tha mo j vide at h er er jngen som vedt aff th en lelighedt th er uth en Matt is ffønbo oc handt er borte medt h er Mog ens som jagh sc riffuer edh er till.
Kiæ re søn som i sc riffuer at i ville strax offuer till vor nad igste h erre nar i ffo sc riffuelse tilbage. Tøckes migh ralycth væ re at i strax medt th et aldh er førsthe giffue edh er till vor nad igste h erre oc giø re en ende th er paa ffør endt h er Mo gens ko mmer nedt.
Kiæ re søn som i sc riffuer at jegh skulle haffue thett he mmeligh hooss migh sielff da mo j vide j sandh en at jagh vill th et giøre.
Kiæ re søn mo j vide at h er Hen rick sc reff edh er till om h er Vlff oc sende sitth budt till edh er oc haffuer jegh hørdt at budeth kom jcke endt nw ffrem tha bedh er jagh edh er giarne ffor alt thett gode jeg kunde nogh en tiidt fforskylle medt edh er att effth er dy j skulle till vor nad igste h erre at j ville ver(e) om ath the iij c gildh en kunde bliffue betaleth som h er Hen rick er dij gode mendt th er plictigh at h er Vlff kunde betale th ennom.
Kiæ re søn mo j vide at edh er børn er endt nw karske g ud d es loffue haffue oc døer h er endt nw enthett h er om kringh th en almect ige g ud beua re th ennom vell. Jnthett me re po th en ne tiidt men h er medt edh er th en almect ige g ud beffalend is radh er oc biudh er altiidt offuer migh som edh er bør. Oc bedh er jagh edh er giarne at i sye my n dotth er oc edh er børn ma nge gode natth er oc ladh er h er Hen rick sye edh er oc my n dotth er oc jomff rve ren oc edh er børn ma nge gode natth er. Ex Vallen løffuerdagh en nesth effth er nyorsdagh mdxxix.
\bigskip
Anne Rudts dotther
\bigskip [181 aar1529] 
Kiæ re søn som i sc riffuer om Jø ren lille at jagh skulle sende hannem till skole mo i vide at jagh tør jngenstedt sende ha nnem ffør g ud vill th en ne pestilentze bliffuer offuer standeth oc haffuer Jø ren oc jagh so medt huerander at drycker handt sigh drucken tha ffoer handt strax aff jett ryss.
Erligh oc velbyrdige mandt Esge Bildhe till Hagenskoff my n kiæ re søn k iærlighe send is thette breff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter, Sofie Krummedike, at Eske (Bille) bør si ja til tilbudet om å få Bergenhus len før andre får løfte om det. Herr Mogens Gyldenstjerne er på vei til kongen. Det ryktes at Mogens selv vil ha Bergenhus slott og så gi Akershus slott til Mikkel Blikk. Eske har uttrykt ønske om å få Nils Jeppssøn og Stig (Bagge) til seg, men de drog tilbake til Norge lenge før jul. Eske kan isteden få Mats Fynbo. Doktoren (herr Vincens Lunge) har brev på lenet som ligger til kongsgården. Det bør Eske få igjen siden det ligger under slottet. Anne ber også Eske tale med kongen om at herr Henrik må få tilbake sine len. Landskylden fra godset i Jylland vil Anne gjerne ha oppebåret før skiftet mellom henne og søsknene, og hun ber derfor datteren skrive til hennes fogd om dette. Barna til fru Karen, Jørgen Daas hustru, har et sengeteppe etter moren som Anne gjerne skulle ha til å veve etter, og som hun ber datteren om å få lånt eller byttet til seg. Eske må snakke med kongens formarsk, Nils Jeppssøn, om at Nils skal få pengene Anne skylder ham, så snart hun får sine len igjen.
Hvis Peder Bille skal fortsette skolegangen, ber Anne datteren om å sende ham til Sjælland eller Skåne, slik at hun kan følge med ham. Anne vil også at datteren tar med seg Maurits. Hun vil gjerne ha ham hos seg på grunn av pesten som går.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 151-154 [291 aar1530] 
Moderligh giarligh [sic] helszen altiidt fforsendt medt vor h erre.
Kiæ re dotther tacker jegh tigh kiarlighe oc giarne ffor alt gott thu haffuer migh beuisth huess thu skaltt altidt ffinde migh villige at fforskylle hues j my n mactt er som migh bør at giø re medt my n kiæ re dotth er.
Kiæ re dotth er som thu sc riffuer migh till om th en hanell th er er goetth meldom vor k iæreste nadige h erre oc Esge oc at thin ffadher oc jagh vy skulle giffue tigh thy besthe raadt g ud fadh er søn oc th en heliandt giffue edh er thij raadt ha nnem er teckeligh oc edh er oc edh er børn er nytteligh.
Kiæ re dotth er vedt jegh jngen bedh er raadt endt effth er dy at hanellen er goeth oc vor k iæreste nadige h erre haffuer till sagdt ha nnem læneth at i bliffuer th er vedt oc giør th er en endeliigh ende th er paa at th er ey ko mmer andh er j veyen till fforn thy at thw kandt sielff tencke at huilcken j Da nnem arck th er haffuer nogett handt slipp er thett nødighe.
Kiæ re dotth er mo thu vide at h er Mamgens [sic] Gyldhenstiarn er po veyen till vor nad igste h erre oc vill haffue Bern sloth oc vill ffly Michell Blick Agg ershuss so goer rycthett.
Kiæ re dotth er som thu sc riffuer at thu ersth vforffarn th er vdtj mo thu vide at jagh er oc saa vforffarn th er vtj thy jagh var th er aldh er j landett vdh en jagh hør hwer mandt sye at thett er jetth ffasth slotth oc gotth leen. Thij tøckes migh ralycth væ re at thw rader Esge at handt taller thett snarligh till endt endhe.
Kiæ re dotth er som Esge sc riffuer at handt vildhe haffue Niels Jbszen ell er Sty till sigh mo thu vide at thii var affdragen langh tiidt ffor juell till Norie oc er her jngen som ledlighedhen vedt th er vdh en Matt is ffønbo. Vill handt haffue ha nnem till siigh tha skall handt giarne ko mme till ham.
Kiæ re dotth er tøcker migh ralicth væ re at skalltt thu dith at thu kundhe ffaa en jomff rv medt tigh som vittighe var at thw kunde haffue noghen helpp aff hendher. [183 aar1529] 
Kiæ re dotth er mo thu vide ad docthe ren haffuer breff po jett leen som ligh er till kongsgordhen at Esge kunde haffuett medt vor nadige h erre at handt kunde ffaa le nnett j gen thij at th et ligg er till kongsgordhen.
Kiæ re dotth er mo thu vide at Esge sc reff her Hen rick till at handt haffde fforhwe rett aff vor nad igste h erre at handt skulle haffue syn leen j gen. Tha bedh er jegh tigh giarne at thu vilde sye Esge handt ville talle om thett till vor nad igste h erre at handt motthe ffaa th em j gen nar h er Magens ko mmer dith.
Mo thu vide kiæ re dotth er at jegh sc reff tigh till medt my n drengh oc [sic] th en ffogde jagh haffuer offuer mitt gotz j Jutlandt. Beth er jagh tigh giarne at thu viltt ffly handt ffoer breffuett oc at thu vilde sc riffue ha nnem till at handt ber landtgillett opp medt thett aldher fførsthe ffor jagh vilde so giarne haffue thett vdt ffør jagh ko mmer tiil skiffthe medt my n brodher oc søskindt oc vilde jegh giarne at Esge oc du skulle væ re th er offuerue rend es om lelighedt kunde væ re sigh th er till.
Kiæ re dotth er bedher jagh tigh oc giarne at thu vilde see om thu kunde faa th et senckle till lans ell er bytthe tigh thett till ffor jett aff dine fflams senckle som ffru Ka rin Jø ren Does børn haffuer. Jegh ville giarne haffue thett at veffue effth er oc skall thett jnthett skade.
Kiæ re dotth er bedh er jagh tigh giarne at thw ville sye Esge at handt villde ffly thyn ffader breff po lenett nar Esge ko mmer till var nad igste h erre at h er Magens ko mmer jcke oc vendh er th er andett vtj.
Kiæ re dotth er bedh er jagh tigh giarne at thw ville sye Esge at handt vill talle Jes Jbszen my n h err es nad es ffwo ermars till om the ærendt jagh skreff ha nnem till medt my n drengh at jagh motthe ffaa mitt egett j gen skall hans pe nne ngh giarne væ re till rede.
Kiæ re dotth er gruer migh saa re at thw skallt so langdt opp i landt. G ud giffue thyn ffader oc jagh kunde ffaa th er nogett j landett vy kunde sidde th er liff ffry paa tha ville vy giarne væ re th er hoss tigh.
Kiæ re dotth er mo thu vide at thyn børn skaer endt nw enthett g ud d es loffue oc døer her endt nw enthett oppe. Jnthett me re po th en ne tiidt men her medt tigh th en almec tigste g ud beffalend es [184 aar1529] g ud vnde oss th en løcke oc glede at vy ffind es glade. Bedh er jagh tigh giarne at thw viltt sye Eskij oc jomff rver ne oc dine børn ma nge gode natther. Ex Vallen løffuerdagen nesth effth er nyorsdagh mdxxix.
\bigskip
Anne Rudts datther
\bigskip
Kiæ re dotth er bedh er tigh giarne at om P er Bildhe skall lengre gaa till lære at thu vilde bede Esge at handt ville skicke ha nnem her opp i landett nogen stedt at jagh kunde nogh en tiide vide huadt ham behoff giøres enth en j Siellandt ell er j Skone.
Kiæ re dotth er ville jagh oc giarne om vor h erre vildhe stille th en pestilentze at thu vilde tage Mau ris her opp medt tigh thy jagh vilde giarne haffue ha nnem.
Erligh oc velbyrdige quinde Soffie Krv mmedicks datther my n kiære dotth er k iærlighe send es th ette breff.
Kong Fredrik (1.) gir Eske Bille, som er blitt forlent med Bergenhus slott, et følgebrev til innbyggerne i Sunnhordland, Nordhordland og alle andre len som ligger under slottet. Kongen befaler at de skal adlyde Eske og betale landskyld, sakefall, gjesteri og andre avgifter som de er forpliktet til.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl [185 aar1529] 
Wij Frederich met gudts nade Danmarcks wendis och gottis kon ningh vduald kon ning tiill Norge hertug i Slesuigk Holstenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldenborg och Delmenhorst helsse ether alle wor e och Norgis krone ns bønder wordtnede och tiener e som bygge och boendis ær e vdj Sø ndrehordall och Nordhordall och vdj alle andre læen som ligge tiill wort och Norgis kronens slott Bergenhus kierligenn met gud och Sancthe Olaff kon ningh.
Ker e wenner wiider at wij nu haffue tiltroedth befaldt och forlæendt thenne breffuiser e oss elsk elige Esgy Bilde wor tro mand och raad for screffne wort och kronens slott Bergenhus och ether alle ther med vdj wer e och forswar athaffue paa wor e weigne. Thij bethe wij ether alle och huer serdelis biwde atj her effther wer e hannu m hørige lyduge følgagktuge och i alle maade bistanduge huor hand eth er tilsiigendis worder gørendis och aarligenn till gode rede giffuendis hannu m paa wor e weigne ethers aarlige landgilde sagerør e gesterie och alt anden skyld och redzle som i oss paa kronens weigne pleige och pligtuge ær e aarligenn atgiør e och giffue och inghenn andenn. Hand schall igh en paa wor e weigne holde ether alle och huer serdelis wiid Norgis och Sancthe Olaffs lagh skell och rett och ey tilstæde at nogen aff ether vforrettis aff noger vdj noger maade. Her wiider alle at rette eth er effth er och lader thet jngelunde. Befalendis ether gudh och Sancthe Olaff koningh. Schreffuit paa wort slot Gottorpp løgerdagenn nest effther purificatio nis Marie aar etc. mdxxixº vnder wort signet.
\bigskip
D ominus rex p er se
Esgij Bilde
[186 aar1529] 
Kong Fredrik (1.) skriver til sine og kronens fogder som hittil har tjent herr Vincens Lunge i de lenene som ligger under Bergenhus slott. Kongen har nå betrodd dette slottet og tilliggende len til Eske Bille. Derfor skal fogdene nå avlegge regnskap for alle oppebørslene det siste året for ham.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Wij Frederich met gudts nade Danmarcks wendis och gottis konni ngh vduald koningh tiill Norge hertug i Slesuigk Holstenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldenborgk och Delmenhorst helsse ether alle wore och kronens fogeter som her tiill haffue tiendt och nu tiene oss elsk elige her Vincents Lunge ridder wor mand och raad paa wor e weigne vdj the læen som nu ligge tiill wort och Norgis kronens slot Bergenhus kierligenn met gud och wor nade. Wiider at wij nu haffue foruandlet slotslagen tiill for scriffne wort slott Bergenhus och thend tiltroedt och befalet oss elsk elige Esgy Bilde wor mand och tro raadh met alle the læen ther tilligge. Thij bethe wij ether alle och huer serdelis alffuerligen och strengeligenn biwde atj strax nar hand paa wor e wegne paa esker och ether tilsiigendis worder giør e hannu m gode rede och regenschap for e hues i paa wor e weigne haffue ana mmet och vppebaaret i thette aar och siiden i sist es giorde regenschap och thet andtuorder hannu m paa wor e weigne altszamenn. Her wiider alle och huer serdelis at rette eth er effth er hand schall igh en forsørge ether med nøigagtiige quitantier. Thij lader thet jngelunde vnder wort hylleste och nade. Giffuit paa wort slot Gottorpp søndagenn nest effth er Dororthee virginis aar etc. mdxxix vnder wort signet.
\bigskip
D ominus rex p er se
[187 aar1529] 
Kong Fredrik (1.) gir Eske Bille, som er forlent med Bergenhus slott, følgebrev til allmuen på Helgeland. Kongen befaler at de skal være lydige mot ham og ingen annen, og at de skal betale landskyld, gjesteri, sakefall, stut, leidang og andre årlige avgifter til ham.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Wij Frederich mett guds naade Da nmarck s wenndis och gott is koni ng vdtwoldt koni ng till Norge hertug wdj Slesuig Holstenn Stormarn och Dittmersch en greffue wdj Oldenburg oc Delme nhorst helsze etth er alle wor e oc kronenns bønd er oc skattskylder e som bygge oc boo paa Hilgeland k iærligen mett gud och Sanctj Oluff koni ng.
Wider att wij haffue wndt oc forlenntth oc nu mett th ette wortt opne breff wnde och forlenne oss elsk elige Eskj Bille wor mand oc raadt wortt oc Norg is kronis slott Bergennhusz oc th er mett etth er alle oc huer szerdelis wdj wer e oc forswor e att haffue. Thij betthe wij etth er alle oc huer szerdelis strenngeligenn biude atj er e for screffne oss elsk elige Eskj Bille oc ingen anden hørig oc lydig paa wor e wegnne giørindis oc giffuind is hannom oc ingen anden etth ers landgildt gesterij sagefoldt stud leding oc huesz anden rettigh et i aarligenn plege och pligtuge er e wdt att giffue till oss oc Norg is kron ne. Hand schall igen holle etth er alle oc huer szerdelis vidt Sanctj Oluff koni ngs log oc gode gamble szeduaner oc ey tilstede att nogen aff etth er schall wforr ett is wdj noger maade. Thij lad er etth er h er wtinden weluilligen find is oc lad er th et jngenlunde beffallind is etth er gud oc S ancti Oluff koni ng. Giffuit paa vortth slott Gottorpp ffastelauens søndag aar etc. mdxxix wnnder vortt signnett.
\bigskip
D ominus r ex per se
[188 aar1529] 
Kong Fredrik (1.) gir Eske Bille, som er forlent med Bergenhus slott, følgebrev til allmuen i Ryfylke. Kongen befaler at de skal være lydige mot ham og ingen annen, og at de skal betale landskyld, gjesteri, sakefall, stut, leidang og andre årlige avgifter til ham.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Wij Ffrederich mett guds naade Da nmarck s wenndis oc gott is koni ng wduoldth koni ng till Norge hertug wdj Slesuig Holsten Stormarn oc Dittmersken greffue wdj Oldenburg oc Delmen nhorst helsze etth er alle wor e oc krone ns bønnd er och skattschylder e som bygge och boo wdj Ryfylke k iærligen medth gud oc Sanctj Oluff koni ng.
Wider att wij haffue wndt oc forlen nt oc nu mett th ette wortt opnne breff wnde oc forlenne oss elsk elige Eskj Bilde wor man nd och raadt wortt och Norg is kronis slott Bergennhusz och th er mett etth er alle och huer szerdelis wdj wer e att haffue. Thij betthe wij etth er alle och huer szerdelis strenngeligenn biude atj er e fors creffne oss elsk elige Eskj Bilde oc ingen andh en hørig oc lydig paa wor e wegnne giørindis oc giffuindis hannom oc ingen anden etth ers landgildt gesterj sagefaldt stud leding oc huesz andh en rettigh et i aarligenn plege oc pligtuge er e wdt att giffue till oss oc Norg is krone. Hand schall igenn holle etth er alle oc huer szerdelis widt Sanctj Oluff koni ngs log oc gode gamble szeduaner oc ey tilstede att nogen aff etth er schall wforr ett is wdj noger maade. Thij ladh er etth er h er wtinden weluilligen find is och ladh er th et ingenlunde beffallind is etth er gud och Sancth Oluff koni ng. Giffuit paa wortt slott Gottorpp ffastelauens søndag aar etc. mdxxix wnnder wortt signnett.
\bigskip
D ominus r ex per se [189 aar1529] 
følgeb reff
Kong Fredrik (1.) befaler mannskapet som skal følge skipet Hamburger bark til Bergen i Norge, å bli værende hos Eske Bille. Eske er beskikket til kongelig embetsmann på Bergenhus, og de skal adlyde ham og hjelpe ham mot eventuelle fiender. Den årlige lønnen skal Eske på kongens vegne betale dem.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Wij Frederich met gudts nade Danmarcks wendis och gottis konni ngh vdualdh konni ng tiill Norge hertug vdj Slesuigk Holstenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldenborg och Delmenhorsth helsse ether oss elsk elige wor e tiener e danske och tydske ehuo i helst ær e som nu bliffue tilsagde at følge wort skib Hamborger barck eghenno m siøenn tiill Bergh en ind vdj wort riige Norge kierligenn met gud och wor naade.
Wiider at wij nu haffue tiltroedt och befaledt oss elsk elige Esgy Bilde wor tro mand och raad wort och Norgis kronens slot Bergenhus ther at wer e wor embitzmann etc. Thij bethe wij ether och alffuerligen biwde at huilcke aff eth er som hand paa wor e weigne tilsiigendis worder atj ther bliffue tilstede hoes hannu m och wer er hannu m hørige lyduge och følgagtuge for e vdj alle maade hues hand ether paa wor e weigne siigendis och befalend is worder ligeruist som wij ther sielff hoes ether personligenn tilstede wor e. Och om noget paa kom me aff noget anfaldh aff wor e och riigens fiender atj thaa beuise ether troligenn hoes hannu m at affuerge wor [190 aar1529] och riigens skade och forderff som i wille andswar e for e gud och wer e bekiende for e oss. Hand schall och igh en paa wor e weigne giffue ether och fornøige ether ethers sold och løen n som i aff oss aarligenn haffue schulle tiill gode rede saa i ther paa ey skulle haffue nogen bryst vdj noger maade. Her wiider at rette ether effth er och lader thet jngelunde. Giffuit paa wort slott Gottorpp tisdagenn nest effth er Sancte Dorotheæ virginis dag aar etc. mdxxix vnder wort sig net.
\bigskip
D ominus rex per se
Esgy Bilde
Hans Petersson, Hans Lauritsson og Nils Jensson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Stig Bagge tok vitnesbyrd av Roald Torgeirsson, Torgrim Stålesson og Søren Eiriksson angående 1 tønne laks som var herr Henrik Krummedikes landskyld, og som ble fjernet fra Birkeland. De sa at Klaus Bagge hadde løftet døren av og ført tønnen til Huseby, fordi kvinnen på gården ikke hadde villet gi dem nøkkelen.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II E
Spor etter 3 segl
Alle mend th em som th ette b reff see ell er hø re sendh er Hans P ersz en och Hans Lau risz en och Niels Ienssz en suorne lag rett is me ndh k erligh metth g ud kun ne giø rend is att wij wo re pa Fetthetyngh tysdagh en y førsthe fwlle weghe fasthe 1529 o. Kom tha fram [191 aar1529] Rowaldh Torg erdsz en och Torg rim Stollesz en och Skø ren [sic] E richsz en som Stiigh Bagghe fram krafde att syghe sandyngh en pa the ris edth om th en t ønne lax som war takenth pa Byrghelandh h er Henriich Kromediigh lansskiil. Tha sadhe the fo re dan neme nd och men nynghe tynghalmogh at Claus Bagghe lædh hen ne entthe tiil Husseby och th en dan ne q uinne som sadh pa h er Hen rich gardh hwn wiille intth et fa th em nykellen som sam me t ønne lax y laa sa lypthe the dø ren aff och togghe hen ne saa wdth. Att sa y sanhedh setthe wij wo re inseiille nedh en th ette b reff screffuet aar och dagh som fo re sygh er vt sup ra.
Herr Mogens Gøye skriver til Eske Bille, lensmann til Hagenskov, at han først fikk hans brev den foregående aften etter at han hadde fått sin avskjed av kongen. Derfor har han måttet be mester Johan Friis bringe hans sak for kongen. Dersom dette ikke er skjedd når han om noen dager kommer tilbake til Gottorp igjen, vil han selv bringe saken frem for kongen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Venlliig helsszenn alltiidh forszendt met wor h erre.
Kier e Eske Biilde sønderlliig gode wenn i guor efft er som jeg haffde all myn affscheidt aff ko ngelige ma iestatt myn nadiig iste h erre oc wor gangen fra hans nade finghe jeg thyn schriiffuels om nogen thyne werff jeg hoss hans nade paa thyne weigne schulle wdr ette. Tha efft er thii jeg icke met nogen lemppe kunde gange tiill hans nade igien antworde jeg mest er Jahann Ffriis sa mme thyn [192 aar1529] breff oc handt loffuit oc tiillsagde the thyne werff hoss k ongelige ma iestatt at ville wdr ette etc.
Kier e Essge jeg fortøffuer h er jndt tiill paa mandag eller tiisdag vdi thet allerlengste szaa giiffu er jeg meg tiill ko ngelige ma iestatt tiill Gottrop igien. Th er tha sam me thyne werff icke er e førførdret ell er wdr et will jeg thenno m g erne met all fliidt wdr ette szaa trolliigenn som tw selffue p ersonlliigenn tiillstede wor e oc met allerførste th er paa fly teg swar tiilbage igien. Her met teg gudt allmechttiig ste befalend es. Will jeg g erne giør e hues jeg wedt teg liefft er. Sc reffuit i myn gaard i Flensborgh torsdagenn nest efft er re miniscer e aar etc. mdxxix.
\bigskip
Magnus Gøye ridder
Erlliig oc welburdiig mandt Eske Biilde lenszmandt tiill Hagenskow wenlliigenn tiillsc reffuith.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter Sofie Krummedike om at de om mulig må møtes på Sjælland før Eske og Sofie reiser (til Norge). Anne vil skrive til Anders Jyde i Roskilde og be han gi beskjed når de er kommet. Herr Henrik (Krummedike) er opptatt med lovhevd på Månstorp i Skåne og kan derfor ikke møte dem.
Hun uttrykker sin glede og lettelse over at fru Kirstine har lovet å være hos datteren (ved fødselen), og ber datteren utvirke at Eske må hjelpe til slik at Anne kan få det Nils Jeppssøn skylder henne. Oluf Nilssøn har giftet seg, noe som Anne synes er godt nytt.
Hun skriver også om Peder, Jørgen, Hartvig, Maurits og Anne, barna til Eske og Sofie, og om at Eske har skrevet og meddelt at herr Mogens (Gøye) og Erik Erikssøn (Banner) har lovet å hjelpe herr Henrik (Krummedike) slik at han får sine len tilbake.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl [193 aar1529] 
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 155-162
Moderligh kiarligh helsen tillfforne sendt medt vor h erre.
Kiæ re datth er tacker jegh degh kiarligh oc giarne ffor alt gott thu haffuer megh beuisth hues thu skaltt altiidt ffinde megh veluilligh att fforskylle hues j mj n macth er som megh bør at giø re medt mj n kiære dotth er.
Kiære datth er som thu sc riffu er at Esge er ko mmeth till en godt ende medt vor nadighe h erre. Th en almect ige g ud vnde at th et kunde bliffue hans nade till gaffn oc tigh oc thyne børn oc alle vo re gode ve nner till glede oc hugsualelse.
Kiæ re dotth er som Esge oc sc riffuer thin ffadh er oc megh till at vy vilde møde ha nnem j Siellindt strax paske daa mo thu vide at jegh vill skriffue till Roskildt til Anders jude at handt skall giffue megh budt saa tiliige j ko mme th er j landett oc da vill jegh strax nesth gudtz helpp ko mme th er till edh er. Thij jegh vedt jcke om h er Hen rick kandt ko mme saa snarth ffor th en laghøffdt handt skall giø re paa Monst rvpp gordt j Skone so m jegh fformodh er handt haffu er yd erme re sc reffuett Esge till om.
Kiæ re datth er bedh er jegh tigh giarne at om h er goer nogen visse budt j meldom ffør th en tiidt at thu da viltt bye megh till huadt tidt j ville visligh ko mme tiidt paa oc om h er var nogett j th en ne landtz ende th er jegh kunde bestille handt kunde haffue gaffn aff daa vill jegh giarne giøre thett.
Kiæ re dotth er som thu sc riffuer om ff rve Kierstine at hun haffu er loffuett at ko mme till digh. Th en almec tige gudt vnde megh th en løcke oc glede at th et motthe gaa tigh vell vill jegh oc sc riffue henne till th et sna resthe jegh kandt. Mo thu vide at jegh haffu er hørdt at hun er ko mmett h er till landett oc kom vell offu er. G ud d es loff haffue. [194 aar1529] 
Kiæ re dotth er so m thu sc riffuer om Jes Jbsen oc om th et pantt handt haffu er aff megh bedh er jegh tigh giarne at thu viltt væ re mytt budt till Esge at handt ville væ re megh behelpeligh jegh motthe ko mme till mjtt egett.
Kiæ re dotth er mo thu vide at jegh ffick th en korff so m mj n søsth er sende megh tacker jegh tegh giarne.
Kiæ re datth er so m thu sc riffuer at Oleff Nielsens brøllopp stodt nu ffleske søndagh. Th en almec tigste gudt giffuett th et bliffu er th em bode till løcke oc salighedt oc alle the res ve nner till glede oc er deth de tydende th er megh vell behaffu er.
Kiæ re datth er bedh er jegh tigh giarne at thu vilde tage alle thyne børn hidt till landeth medt tigh ffor thy jegh meen nesth g udtz helpp at P er Bille kandt nu saa megeth som ham giøres behoff oc ville thin ffadh er oc jegh giarne see ha nnem ffør endt j setthe ha nnem ffraa edh er. Saa ville vij haffue Jøren oc Hartuigh bode till lære po jett stedt hua re tigh oc Esge tøcktes gott væ re. Saa kunde vij haffue Maur is lille oc Anne till hobe. Kandt thu jcke tro hure megett th em leng es bode effth er thigh oc the res ffadh er siden j skildes at hure titth the tale om edh er.
Kiæ re dotth er so m thu sc riffuer at h er Mons oc Erick Ericks en loffde Eske at the skulde være thin ffadh er behelpeligh handt skulde ko mme till sin len j gen da mo thu vide at h er Hen rick haffu er sc reffuett h er Mons till th er om oc bode canceller bodt th en tysk(e) oc th en danske oc sender handt Esge b reffuen at handt ville vell giø re och lee ha nnum jett visse budt till vor nadige h erre medt th en. Thett vill thin ffad er oc jegh giarne fforskylle oc Esge ville oc vell giordt oc sc reffuett nogen aff syne ve nner till at thy ville tale hans besthe.
Mo thu vide kiæ re dotth er at thyne børn er karske oc helbrede. G ud d es loffue haffue.
Kiæ re dotth er vedt jegh jntett me re at sc riffue tigh till paa th en ne tidt me n h er medt tigh th en almect igste gudt beffalend es. Gudt vnde oss th en løcke oc glede at vy ffind es helbrede oc glade. Rodhe oc biudt offu er megh so m tigh bør oc giør vell oc sye Esge oc jomf rveren oc børnen ma nge gode natth er oc ladh er thin ffadh er [195 aar1529] sye Esge oc tiigh oc jomf rveren oc børnen ma nge gode natth er. Ex Vallen ma ndagen nesth effth er s ancte Matt is appostels dagh mdxxix.
\bigskip
Anne Rudts datth er
Erligh oc velbyrdigh quinne Sophie Kro mmedigs datther my n kiære datther kiarligh send es th ette b reff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Hagenskov, og takker ham for at han har talt herr Henriks (Krummedikes) sak for kongen. Hun ber ham sende Henriks brev angående Henriks len til kongen og herr Mogens (Gøye) og ber også Eske kreve 300 gylden for et oksesalg med herr Wolf, selv om han sier han skylder herr Henrik bare 100 gylden. Brevet der Eske omtaler 200 gylden, ber Anne ham ta med, og hun uttrykker samtidig glede over at Eske har fått brev av kongen på Pederstrup. Det går rykter om at Jørgen skriver, som tidligere hadde kongsgården, utruster noen skip. Anne er usikker på hvor sant dette er, men ser helst at Eske med sitt ene skip for sikkerhets skyld forsøker å seile sammen med lybekkerskipene opp til Bergen, men hun vil gjerne etter at han er dratt fra Hagenskov, møte ham i København før han reiser (til Norge). Hun vil komme fra Roskilde så snart hun hører han er kommet. Herr Henrik kommer senere fordi han annen fredag etter påske er opptatt med lovhevd på Månstorp i Skåne. Herr Holger Gregerssøn har fått opplysninger fra Henrik Skepping i Lübeck om at kong Kristian (2.) har festet hertuginnen av Bourbon. Dette hertugdømmet sies å ligge under kongen av Frankrike. Anne er glad for å høre at paven igjen er kommet til Roma, og hun forteller at Eskes skip kan sjøsettes om kort tid og kommer til ham straks det får bør. Anne fikk Eskes brev først i går om oksene i Roskilde, så hun vet ikke om Eske har fått dem. De 20 gylden han har lovet kansleren hvis hun og Henrik får sine forleninger igjen, skal hun med glede betale. Endelig forteller Anne at Eskes barn som er hos henne, har det bra. Biskop (Anders) Mus er for tiden hos henne på sin reise til kongen. Han vil gjerne tale med Eske om kongsgården, for han har god kjennskap til forholdene der etter at han selv hadde den.
[196 aar1529] 
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 155-159
Moderligh kiarligh helsen tilfforne sendt medt vor h erre.
Kiæ re søn tacker jegh edh er ffor alt gott j haffue megh beuisth hues j skulle altidt ffinde megh veluillighe at fforskylle hues j mj n macth er so m megh bør at giøre medt mj n kiæ re søn.
Kiæ re søn so m j sc riffue at j var h er Henricks verff till vor nadige h erre at handt skulle ffaa sin len j gen hues jegh tacker edh er k iærlige ffor oc vill giarne fforskylleth om deth var j mj n macth.
Kiæ re søn maa j vide at h er Hen rick haffu er sc reffuett vor nadige h erre oc h er Mons till om syn fforlæninngh oc sendh er handt edh er b reffuen oc bedh er bodt handt oc jegh edh er giarne at j ville vell giø re oc læne ha nnem jett visse budt till vor nadige h erre medt th ennom th et vill vy giarne fforskylle medt edh er.
Kiæ re søn so m j sc riffue at h er Vlff sier sigh jcke me re at væ re h er Henrick skyldige endt jett c gylden da hobes megh at th et skall endt væ re me re. Vedt jegh jcke ffuldeligh huadt gialden løbber sigh me n øxen vedt jegh vell handt haffu er ffott h er skøne nock.
Kiæ re søn so m j sc riffue at j haffue hanleth medt h er Vlff at handt vill legge the iij c g ylden vdt oc at j skulle giffue ha nnem edhertt obne b reff th er paa. Tha vill h er Henrick holde edh er th et aldelis vdh en skade j alle mode saa th et skall jntett ko mme edh er vedt. G ud giffuett h er Henrick kunde snarligh ko mme till regnskab medt ha nnem at vy visthe at sla vor lidt till.
Kiæ re søn som j sc riffue om th et b reff oc om the ij c g ylden at j ville tage thett medt edh er. G ud almect igste giffuett at j ko mme helbrede oc gladt. Oc som j sc riffue om P erst rvpp at j haffue hanlet medt vor nad igste h erre oc ffatt b reff th er paa hues jegh tacker edh er giarne ffor oc hobes megh nesth g udtz helpp at th et skall ko mme edh er oc edh er børn till nøtt oc gaff nn. [197 aar1529] 
Kiæ re søn so m j scriffue at j haffue ffott endt godt ende paa th en ha nnell medt vor kiæ resthe nadige h erre om kongsgorden oc at j haffue ffott ffølle b reff till læneth. Th en almect igste g ud vnde edh er løcke at th et kunde væ re hans nade till gaffn oc edh er oc edh ers børn oc alle vo re gode ve nner e till glede oc hugsualelse. Hobes megh at th et er sodantt len at th et kandt ko mme till fforberingh j ma nge made.
Kiæ re søn tøckthe megh raligt væ re at mj n h err es nade haffde ladt ffølle edh er me re endt jett skib ffor ffare skyldt thij h er goer rycth at Jøren sc riffuer so m hade kongsgorden skulde vdtredt nogen skib jegh vedt jcke huadt sanden er. Kunde mandt oc vide nar the lypske skib løb till Berren da tøckthe megh gott væ re at j kunde ko mme j ffølle medt th ennom.
Kiæ re søn som j sc riffuer at j acth er j heligh treffoldigh hedtz naffn at drage aff Hagenskoff j paske heligdage oc at h er Hen rick oc jegh skulle møde edh er j Kiøbnehaffn hues vy giarne giorde daa vill jegh nesth gudtz helpp bestillett j Roskildt at jegh vill ko mme strax jegh ffornj mmer j ko mmer th er j landett. Oc fformodh er jegh at h er Hen rick haffu er sc reffuett edh er till at handt skall giø re en laghøffdt j Skone paa Monst rvpp gordt oc gotz anden ff redagh effth er paske oc kandt jcke saa snarth ko mme oc vill dogh ko mme offu er till edh er enth en ffør ell er siden j huilcket edh er besth ffaldh er till magh.
Kiæ re søn som j sc riffuer at keyse rens brodh er Fferdinand us er vdt dreffuett da haffu er jegh vell hørdt at handt hanler saa medt th em at the er ham heldh er quitt endt the haffue ham. Mo j oc vide ffor tiden at Henrick Skebingh aff Løpke sc reff h er Holger Greersen till at kongh Kriestiern haffu er ffesth hartugjnden aff Borbon oc sye the at th et hartugdom skall lige vnder kon ngen aff Ffrannckrige. Er th et sanden daa hobes megh handt er oss langdt ffraa handen at vy jcke huer dagh th er haffue ffare ffor han nem. Oc sye the at handt beholdher sa mme landt. Som j sc riffue at pauen er jndt ko mmeth j Rom medt ære oc verdughedt g ud vnde th et kunde bliffue varinde. Oc er thett vell som j sc riffue at ederth skib kunde bliffue rede daa hobes megh at de vill haffue thett j vandett po ffredag en oc all th en deell handt haffu er sagdt oss till om thett [198 aar1529] haffuer handt ffatth. Oc haffu er handt liedt sigh endt en skibmandt oc vedt sigh laster till oc th et sna resthe handt kandt ffaa bør daa hobes megh till at handt ko mmer till edh er.
Kiæ re søn ffick jegh ederth breff j goer om myne øxen so m stander j Roskildt oc var th et sc reffuett paa heligh tre kongh er dagh dij vedt jegh jcke till visse om i haffuer ffatth th em ell er ey. Haffue j jcke ffoeth th em da er th et megh storligh j modt. Haffde jegh ffatth sc riffuelse betiden da vilde jegh vell sendt th em ffrem oc tæringen medt huadt j kosthe th er paa th et vill jegh giarne giffue edher j gen.
Kiæ re søn som j sc riffue at j haffu er loffueth th en danske canceler xx g ylden at vy motthe ko mme till vor fforlæningh j gen. G ud giffuett vy kunde ffaa th em j gen handt skall daa vell ffaa th em.
Kiæ re søn bedh er jegh edh er giarne at j ville tage edh er børn till Siellandt medt edh er. Megh hobes at P er Bille kandt vell saa megeth som handt haffu er behoff. Oc maa j vide at edh er børn skaer jntett g ud d es loffue oc vilde jegh giarne at Hartuigh oc Jøren motthe ko mme bode till lære till hobe daa motthe de haffue megett gott vdt aff huer andre.
Kiæ re | Kiæ re søn mo j vide at bisp Mus er h er paa gorden oc acth er sigh bortt till vor nadige h erre oc syer handt at handt vill tale medt edh er thy handt vedt all lelighedt om kongsgorden dy handt hade th en lengy.
Kiæ re søn vedt jegh jntett me re jegh kandt sc riffue edh er till paa th en ne tidt men h er medt edh er th en almect igste gudt beffalend es radher oc biudh er offu er megh so m edh er bør. Ladh er h er Hen rick sye edh er oc mj n dotth er oc børnen ma nge gode natth er oc bedh er jegh edh er giarne at j ville sye th em ma nge gode natth er paa myne vegne. Ex Vallen tisdagen nesth effth er s ancte Mathie dagh mdxxix.
\bigskip
Anne Rudts datther
Erligh oc velbyrdigh mandt Esge Bille høfftzmandt paa Hagenskoff kiarligh send es thette breff.
[199 aar1529] 
Kiæ re søn tacker jegh edh er k iærlige ffor edh er pestilentze krudt j sende megh hues jegh k iærlige ffor skylle vill.
Kiæ re søn bedh er jegh edh er om j ko mmer till Juttlandt at j ville fforhøre medt my n ffogde om handt haffu er nogett me re opborreth at j ville tagett till edh er oc j ville ffor sagdt megh rugen huo r j trøsthe jegh kandt ffaa mesth ffor then.
Kiæ re søn ville j vell giø re oc fforhø re om handt er mj n gandingh oc om handt fforsua re bønde ren vell oc skoue n oc j ville sie megh th et nar g ud vill vij ffind es.
Torstein Ånundsson, Torgeir Ånundsson, Ånund Håkonsson og Bjørn Arnbjørnsson, lagrettemenn i Foss tingsted, gjør kjent at de var til stede da Stig Bagge på vegne av herr Henrik Krummedike spurte om hans fogder, lensmenn eller tjenere på noe vis hadde forurettet noen. Allmuen svarte at de omtalte hadde forholdt seg mot dem som tro dannemenn på alle måter.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II E
Spor etter 4 segl
Alle da nne mend th em som th ette br eff see ell er hør e sendh er wi efft er sc reffne me n Torsth en Anwns en Torgier Anwns en Anwnd Hoges en Biarn Anbensz en sorn e laff rett is me n i Fos tingstath k ærlige meth gwdh kwngørend is ath wi va re appa Fos tingstath ff eria 3a p ost oculi anno d ominj m d xxix stodh thaa for nemde Stii Bagge och bødh segh i rette appa s inne h err is vegne st renge redder her Hen rick Kro mdigh om ha ns fawgd er ell er lensme n ell er nogh en aff [200 aar1529] hans tener haffde nogh en da nne ma n vfor rettet ell er giorth haffwe vloff i nogh en made thaa bødh ha n ath ha n ville stande hwer da nne ma n till r ette. Swa rede thaa menige almaa appa for nemde tingh ath her Hen rick Kro mdigh och hans fawgder lensme n och tener haffwer hollit segh her modh oss fattige almaa som tro da nne swene meth loff reth och gierni(n)gh i alle made och tacker wi vor k ierlige nad ige h erre ath ha n vill vnde oss fattige almaa her Hen rick Kro mdigh som oss holleth haffw er meth laff r et och skiell. Tiill yt erme re behoff gøress tricker wi vorth ensile nedh en for th ette b reff.
Herr Johan Urne, høvedsmann på København slott, skriver til Eske Bille, høvedsmann på Hagenskov, at han ikke kan skaffe ham det skipet han ville ha til Norges-reisen. Grunnen er at forsyningene på slottet var så elendige da Johan overtok det, og at han også har forsynt flere kongelige orlogsskip til Norge, Gotland og andre steder ved Østersjøen. Det er dessuten bare Kalø slott som har levert forsyninger: 10 lester rug og 200 sider flesk. Det har jo dessuten alltid vært Bergen som har bespist København, ikke omvendt.
Herr Hans i Odense, bror til herr Hans herold, som fulgte kong Kristian (2.), vet hvilket inventar doktor Vincens (Lunge) overtok på Bergen(hus). Det beløper seg til fra 12 til 14 mark. Johan skal likevel skaffe Eske både proviant og skyts til Hamburger bark på åtte dagers varsel.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Venliig hels en altiidt forsentt met vaar h erre. [201 aar1529] 
Kiær e Esge sinderlig gode wen som i sc riffue meg tiill oc sende meg kongelig maiestatz sc riffuelse wor kier iste nad ige h err es at ieg skall besørge ed er eth spisze skiff.
Kiær e Esge thaa mwe i vide at th en tiidt ieg ana mmede Køpnehaffn thaa wor th et blott h er wor huercken øll ell er madt. Siden haffu er ieg vd fitaliget hans nadis orloffs skiff bode tiill Norge Gutlandt oc and erstædis h er i Øster søen oc jeg haffu er inth et fanget aff regenskaffs slottene vden blotis aff Kallø x lest er rug oc ij c sider f lesk. Haffuer ieg oc fanget hans nadis sc riffuelse i gord met hans nades eget budt at ieg strax skall giør e hans nadis orloffs skiff rede strax potske oc acth er hans nade selff at vær e strax poske h er nest gudz hielp.
Kiær e Esge saa vill ieg gierne forsee ed er th en ne dell hans nade haffuer sc reffuet meg tiill ieg skall besørge ed er paa Hamborg barcken oc ieg kand ingen spisse skiff lade h er vdt met fittalge helst fortj ieg ved hans nade ligg er saa stor macht paa Kiøpnehaffn som paa Bergenhus met mynde skell ieg kand fanget fraa regenskaffs slottettene [sic].
Kiær e Esge som i sc riffue meg tiill om skitt i skulle haffue met ed er thaa star th et h er alting es rede th er hans nade viill i skulle haffue th et thaa haffu er ieg gott aff at lade ieg haffu er mett buidt hoss wor nad igste h erre oc vnd eruisse hans nade alle leieliigh et h er paa ferde er.
Kiær e h er Esge th er er h er Hans i Ondsze h er Hans h eroldz brod er som vdkom met koni ng Crestiern hand vedt huad i nventa riu m doctor Vincenti us ana mmede paa Bergen th et løber xij ell er xiiij m arc . Thett haffuer stædze va redt at Bergen haffu er at beszpiszet Køpnehaffn oc icke Køpnehaffn Bergen meden ieg kand tro th et skall nw vær e som kongelig maiastat wor kier este nad ige h erre viill haffue. Hamborg barcken skall vær e alting es rede huilc[ken tiidt] i ville kom me oc i biwde meg tiill th er om oc s[kall] th er ingen brøst vær e paa.
Kiær e Esge ieg wi[ll] saa beuisse meg emod ed er efft er wor kier iste n[adige] h err es sc riffuelsse oc beffaling som ieg vill væ[re] bekendt for hans nade. [202 aar1529] 
Kiær e Esge bed er ieg e[der] gerne atj biwde meg tiill viij dage før i vill[e] aff stædt at ieg maa vide at rette meg efft er th er som ieg haff(uer) viij dag es frest thaa skall th et vær e r[ede] alt th et ieg skall lade tiill. Will ieg altiid gierne [giøre] hues ed er lifft oc tiill vilge er. H er met ed er gud beff[allendes]. Ex Haff nia f eria 3 a p ost d ominica m leta re anno d ominj mdxxi[x].
\bigskip
Johan Vrne ridd er
Ærliig oc velburdiig mandt Esge Bilde høffuitzmandt paa Hagensk off venligen tiilscr effuit
Kong Fredrik (1.) gir Eske Bille, som er forlent med Bergenhus slott, et følgebrev til Norges innbyggere nordenfjells. Kongen befaler at de skal være ham lydige og avverge eventuelle angrep på riket.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Wij Frederich met gudts nade Danm arc s wendis och gottis konni ng vduald konni ng tiill Norge hertug i Slesuigh Holstenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldenborg och Delmenhorst helsse ether oss elsk elige wor e kier e tro vndersatte werdugiste werduge fædre her erchebiscop bisper ridder e riddermendts mendh kiopstedts mend bønder landboo och menige almoe som [203 aar1529] bygga och boendes ær e nordenfieldts vdj wort riige Norge kierligen met gud och Sancthe Olaff konni ng.
Ker e wenner wiider ath wij nu haffue tiltroedt och befalet oss elsk elige Esgy Bilde wor mand och tro raad wort och Norgis krone ns slott Bergenhus. Thij bethe wij ether kierligen for screffne werdugiste werduge fædre och the andre strengeligen biwde atj wer e hannum paa wor e weigne nar hand eth er tilsiige nd es worder behielpelige følgagtuge och i alle maade bistandige at affuerge wor och riigens skade och forderffue om noget anfald paa kom me. Ther met giør e i oss alle tiill wilge och wille thet gierne igh en met ether forskylde thij lader thet jngelunde. Befalend es eth er gud och Sancthe Oluff konni ng. Giffuet paa wort slot Gottorpp fredagenn nest effther judica søndag vdj fasthenn aar etc. mdxxix vnder wort signeth.
\bigskip
Ad mandatu m d omini regis propriu m
Esgy Bilde
Mester Johan Friis skriver til Eske Bille, høvedsmann på Hagenskov, om mjølet som Eske skal ha med seg på reisen (til Norge), og som han skal få fra Knut Pederssøn (Gyldenstjerne) i København eller et annet sted. Johan sender også passet som Eske hadde bedt om.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Wenlig och k ierlig hielszen tiilfforn schreff uit m et wo r h erre. [204 aar1529] 
Kier e Eske syndh erlige gode wen. Som tw scriffuer meg tiil och erst begerend es wor k iereste naad ige h err es schriffuelsze tiil Knud P ederss en om th et meell tha motte tw vide att ieg wyll st rax vdij tiissze helledage giiffue meg astedt tiill wor k iereste naad ige h erre oc saa wyl ieg strax schriffue teg tiilbage ygen huad hell er tw skalt a nna mme sa mme meill paa Kiøpnehag en ell er andh erstedtz och wyl ieg rame thitt beste h er eblant som tw tror meg tiill och skaltw faa breffuitt epth er teg tiill Køpnehag en och th et pasbord som tw est begerend es sender ieg teg.
Kier e Eske vd[j] huess maade ieg kand wer e teg ti[il w]ilige och tieneste skaltw alletiide fynde m[eg] weluilig en. H er m et teg gud beffalend es. Gør wel [och] siige my n brodh er och yumffruerne ma nge [tws]ynde gode natth er. Sc reffuit vdj Otth ensze l[an]ge fredag aar etc. [md]xx[i]x.
\bigskip
Jahann Friis
\bigskip
Kier e Eske mottw vide att ieg wyl h[a]ffue mith budh tiil teg vdij thij hellege dage om th en fostermod er szom tw haffuer giiffuit megh och nar szom nog en aff thine budt kumme tiil meg och er e th et begerend es tha skal th en nem ynth et skade th er paa att skencke th en nem en forda ntz m et hynne.
Erlig och welbyrdug mand Eske Biilde tiil Hag enskow syn synd erlige gode wenn k ierligen tilscr effuit.
Eske Bille ber sin hustru fru Sofie Krummedike om at hun skal forlange hans gjeldsbrev tilbake fra mester Anders Glob. Hun skal også skaffe ham en kvittering for det regnskapet som han gjorde opp med mester Kristian Hvid. Eske sender henne med første skip til Danmark en nærmere angitt mengde safran, pepper, nellik, ingefær, mandler, sukker og rosiner i tillegg til 100 mark, som hun skal [205 aar1529] betale til herr Tyge Krabbe, 100 mark til sin mor (fru Anne Rud) og 50 mark til herr Henrik Ågessøn (Sparre). Når hollenderne kommer til Bergen, skal han sende henne flere urter. Eske skal også sende bergerfisk med samme skip til hennes foreldre.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Spor etter segl
Hosbondelige k ærlige helssen altiid tillforn send m et vor h erre.
re Soffij bed er jegh tegh g erne ath tw kreffw er megh min b reff igh en aff mest er And ers Glob som hand haffw er aff megh paa th et sølff oc pen dinge jegh fick aff ha nnom och kreff megh en q uitantze paa mith r egh enskaff jegh giorde mest er C risth en Hwid. Vill jegh vesselige strax indh en xiiij daghe haffue mith bud ner till tegh. Tagh tegh ingh en sør righ eller grem melsse till th et bliffw er vell goth m et gudz hielp. H er m et tegh g ud befalle nd es. Ex Bergh enhuss ma ndagh en nest ept er gudz legomss dagh 1529.
\bigskip
Esske Bille
Syn kæ re høst rv Soffii Krumdig es d atter k ærlige send es th ette breff.
re Soffy send er jegh tegh j c m arc k h er Tyge Krabbe skall haffue oc j c thyn mod er skall haffue och &jstroke; c h er Henr ic Aagess en skall haff(ue) och bed thy n fad er oc mod er the tage th et jcke till mestycke jeg jcke send er the nnom bergefisk th et alle r førsthe skiiff till Da nmark løff oc send er jegh tegh j f ierdinge dell fem p und saffran ij p und pep er &jstroke; p und neglicken iij p und ingefer vj p und mandell vij p und suckerss j korff rwsin.
re Soffii matw viide ath the hollend er e r jcke end nw ind kom men. Nar g ud vill the kom me tha vell jegh sende tegh fle re [206 aar1529] yrth er oc tagh tegh ingh en sorr igh ell er grem melsse till megh. Hobess th et bliffw er goth.
Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, underretter sine fogder i Nordlandene om at kongen nå har overdratt Bergenhus slott til Eske Bille. I denne forbindelse gir Vincens sine fogder orlov med takk for tro tjeneste. Han pålegger dem å innfinne seg til kjøpstevnet i Bergen for å avlegge regnskap for Eske for oppebørsler det siste året. Vincens forsikrer fogdene at de vil få et godt og mildt herskap.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Jeg Vincensz Lunge ritt er och høffuitzma nd offw er Vordehws och Iemptheland helsser eth er myne tiener e Iep iwde foged i Sæ nnøen Niels skreddere foget i Helligland oc Røde sogn Tord Galle foget i Vesteralen och Loffoth en Niels Viborge foget i Steget och Salth en k erlige met gwd oc s ancte Oluff kong.
Vider at kong elige ma iestatt vor k er este nad ige h erre haffw er ladet ana mme aff meg sloslogen til Bergenhws och antwordet th en velbyrdig mand och strenge ritt er mi nd kere frende h er Eske Bylle. Thii efft er ha ns nad es kong elige ma iestats befaling oc skrøffuelse [sic] giffu er ieg eth er alle och huer besund erlig en orloff och vendskaff tacch end es eth er g erne for eth er tro tieneste som i meg po kong elige ma iestats vegne h er tildags bewist haffue. Dog so met skeld at i alle oc huer besund erlig en hid til B erg en ko mme til køffstenffnen gø rend es for screffne mi nd frende h er Eske gode rede och regenskaff for hues i fiord igh en stod oc so hues i vdi iaar [207 aar1529] vppeborit haffwe som i ville selffwer stoo ved end at scware [sic] til. Och bed er the da nnemend alle th er i lenene vere ved eth goth friith mod thii tess g ud vere loffuit the haffue fanget eth goth milt h erskaff. Befa lend es eth er gwd. Dat um po Lungergord løw erdag en effth er octauas corp oris Chr isti anno d omini mdxxix o.
Om swe nne i Nordlandenn
Bjug Ulvsson, Arne Tjodgeirsson og Lodvard Gunnulvsson, lagrettemenn i Råbyggelaget, gjør kjent at de var til stede da Håvard Aslaksson solgte til Kjetil Torgeirsson jord i nordre gården i Rygnestad for 12 mark gull og en hest, og at Håvard mottok full betaling.
Original (defekt) på pergament innlånt til NRA Seksjon for kildeutgivelse.
2 segl (nr 2 og 3). Hull til 3 seglremmer i plica. Seglremmer i nr 2 og 3; seglrem nr 2 beskrevet.
Ollu m mo nnum th em som th etta b ref se ell er hør e send er Bywg er Wlfsz on Arne Tyodg ersz on Lodword er Gwnwlfsz on log rett is me n i Robigiæ lag um quede gud is ok sine at mitt var um a Rygnestadu m viii daga ff ore botofsz vako an no d omini mdxxix sag um oc hørdu m aa ordh oc hand erbandh the ra j mellu m Kyetil Torg ersz on oc Hafu[or]d er Aslaksz on m et t[he s]kyl orde at Hafuord er Aslaksz on ffull er oc loglygin vmbodz ma n ken[dist at] Groo k[...] ha ns m et the skylorde at Haf[uorder] [...] ii [...] [bo]ll j norde garde num j Ryg[ne]sta[d] [...] teres e rwingh er oc ep(t) er [208 aar1529] komandu m oc vnd[ er] [...] h[...] til ew erde lica ego f or xii mark guldz oc ein hes[t ... l]ut um oc lun[nindum som ther til liger e]ll er leget hefu er i fra fo nno oc nio vta n gardz oc jnn[a n] m et ffiske oc ffygle oc allu[ m] vedestadu m iiii honstafuar i mellu m oc ingo vnda n skyldo vnd er ffor nemd Ketil Torg ersz on til ew erde lica ego oc odal oc kend is tha f ornemd Hafuord er i sa mma hand er bande at Ketil Torg ersz on hafde loket honu m fførstæ sall ok øste ok all th er i mellu m som i køp the ra kom i godu m bogildu m peni ng um sa at hono m vell at nøgde i alle hande matha.
Jt em gaf oc f ornemd Hauord er Aslaksz on f ornemd Ketil Torg ersz on allu ng is ake r løsen f or sin um e rwing um bada f or fødu m oc ofødu m oc allu m loglig um agango m oc ytt er sani ngh hengi um mitt okor jnsigle f or th etta b ref etc etera. Jt em lyg er Rygnestadh i Nomala ndz s okn.
Lest for [...p]aa Ne[...] sexmend de[...] October 1[...] Jacob Morten[...] Thingschriff uer eg enhaandt
\bigskip
[...]itt j rette paa [...]ne Thrydall och Røig[nestad] dend 29 och 30 junij sampt den 1 och 2 jullij 1636.
[... er]fuingia hindz dauda biod[...]
[209 aar1529] 
Herr Peder (Jakobsson)Finnøy, Knut skriver, fogd på Jæren, og seks lagrettemenn i Ryfylke bevitner at de var til stede på Hesby, da Henning Balhorn, fogd i Ryfylke og Karmsund, tok imot inventaret på gården etter herr Vincens Lunge. Inventaret regnes så opp.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
7 segl
Jf DN III nr 1119
Th ette kend es vij effth er screffne mendh her P er poa Ffynnøenn Knwdh skriiffuer fogiitt poa Jerenn Jacop P erss en Join gamell swendh Anbyarnn gamell swendh Arne Endryttss en Orynn [sic] howszsøndh och Andh ers Iørgennss en metth th ette vortth obne b reff sworne lawrætt es mendh i Riifølcke atth vij vare tiill kraffde aff beskeenn swendh Hennyck Baldhor ffogiitt i Riifølcke och i Karswndh mandagenn nesth for s ancti Bottulffi dag anno d ominj mdxxix o att vij vorom paa Hessby och szaa mynste och myeste penn inge szom f orneffnde Henynck anna meth ventariu m effth er her Vinsentie Longe.
Fførst
  • xxviij kyør
  • thoo qwiær
  • en gieldh oxze szaa goetth szom en kow
  • en thyør szaa goetth szom en kow
  • thoo vnge oxer thoo orss gamell
  • trij kalffwe halff orss gamell
  • viij sodh er
  • try voxsene gædh er
  • en geedh orss gamell
  • vj lam
  • v kyæ
  • iiij voxenn swin
  • thoo halff voxszenn swinn [210 aar1529] 
  • en halff voxzenn galth
  • v vnge swinn halff orss gamell
  • en heesth
  • en ffwolle paa trydii orr
  • en skyøtth
  • en vng skyøtth halff andhenn orss gamell
  • trij hønss.
Jt em
  • try lemer kyødh
  • thoo sydh er flesk
  • xviij t ønner kuornn
  • en gamell brøge ketiill szom vow vii&jstroke; p und
  • en gamell keiill szom vow iij p und
  • en lydhenn keiill szom vow &jstroke; p und
  • thoo gamell grydh er szom vow xviij marck
  • eth vask kaar szom vow &jstroke; p und
  • eth andhiitt szom vou x m arc k
  • en moliugh
  • en thynn kande logløss veyer &jstroke; p und
  • thoo smaa sarsyrchiill ffyre p und
  • keiill bronn &jstroke; p und
  • gryde bronn xvj m arc
  • brøttynn thynn
  • try gamell dyønner oc en hyønne szaa gotth szom iiij m arc
  • v gamell sængkleær szaa gotth szom fyre løber
  • iiij ffiisk kar
  • eth brøgh kar poa ii&jstroke; t ønne
  • iij gamell kaar
  • thoo øll t ønner
  • xj ffadh
  • iiij tallerckenn
  • och xiiij mycke trow
  • vj mielke bøtth er [211 aar1529] 
  • en kyærne
  • iiij brøtt øxzer
  • en boløxze och
  • j søndh er thømer bylle
  • en tollnaffu er
  • en trow naffuer
  • thoo riiff naffwer
  • en halff hage
  • thoo strygh iarnn
  • en knyp tonge
  • try vexene
  • en riistiill
  • try lyær
  • en hyøø tøffwe
  • en spaæ
  • thoo skerdingh thoo p und iarnn
  • en loss
  • en hand kuw
  • iiij quarne stynn szaa gott szom iij marck
  • en hand qwarne
  • en gamell slyb stynn
  • thoo vynn ffadh
  • en gamell kiisste
  • etth hogarnn
  • viij ffarenn?
  • thoo diibss angell
  • etth braspytth
  • en gamell sæiille
  • en nwotth om v thy fauenne oc iiij
  • och var gordhenn vsott.
Jt em hadhe ff orneffnde Hænnyck alle folck poa gorden tiill hobbe och spurde the nn um att om thy viisste aff myere pen inge poa gordenn. Thaa sagde thy alle ney att thy viisste ycky aff myere penn inge end som op skreffuit var. Atth szaa erre j sandhenn sette [212 aar1529] vy ff orneffnde mendh vor indzegle nedhenn for th ette vortth obne b reff szom gyortt var ovr och dagh som f orscreffuet staar.
Jnuentar ium paa Hesby
Sofie Krummedike skriver til sin far, herr Henrik Krummedike, og klager over at hun ikke har fått tønnen med hvalspekk som Eske i et vedlagt brev hadde lovet henne. Sofie har vært i kontakt med Nils Jeppssøn, men han sier at hun ikke skal ha spekket. Sofie ber sin far ta dette opp med Nils.
Sofie ber også sin far om å tale med mester Anders slik at Eske får tilbake sølvet som Anders fikk til bruk for svennelønn. Kvittering på regnskap avlagt for mester Kristian Hvid vil Eske også ha.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B a
Rester av 1 segl
Dotterligh kerliigh helsse n til forne skreffwedh me t vor h erre.
Kiær e far re kan iegh edh er all er fwll tacke for all fareliigh kerliigh et och for alth gotth som y megh altiidh gyortth och bewijsth haffwer hwylkedh y skwlle altiidh ffyen ne megh vell villiigh ath forskyølle och fortyn ne m et alth th et y myn mactth er saa lenghe iegh leffwe r som megh bør ath gørre ymodh my n kiæ re far re.
Kiæ re far re skreff Eskæ megh til ath han n sendhe megh en tøn ne hwalspeck och feck iegh hyen ne iecke mett detth andetth och har iegh skryeffwedh Nelss Jepss en til om hyen ne och syer handh ath iegh iecke skall haffwe speckedh dhy sendher iegh edh er detth breff [213 aar1529] som Eskæ skreff megh till. Bedher iegh edh er gerne aty ville lesseth for ha m ath th et stor skreffwedh th er y och ville iegh nødhe haffwe kreffth et vden hand haffde skreffwedh megh til ath ieg skwlle haffwedh.
Kiæ re ffar re skreff Eske megh tiil ath ieg skwlle kreffwe etth breff yghen aff mesth er And erss som hand haffwer aff Eskæ paa nogetth syølluff och anden dyell som hand fyeck till sy n sswene løn n dhy bedh er ieg edh er atj ville talle my n h erre til om han vill vndhe hametth ath mesth er And erss maa faa ha nem syetth breff ygen och om den kwetyensse som Eskæ ville hawe paa syetth regenskaff som han gyørde mesth er Kresten Hwydh ath ieg motthe vidhe ath skryeffwe Eskæ til hwor my n he rress nodhe ville haffwed der metth.
Kiæ re ffar re bedh er jegh edh er gerne aty ville skryffwe megh h er etth swor til baghe hwar efft er jegh skall rette megh och forladh er megh detth ieg byør saa rwnelliigh offwer edh er. H er metth edh er den alssommectysthe gwdh beffal(e)nd es rodh er och byø er altid offwer megh som edh er bør at gør re offwer edh ers kiæ re datt er skreffwedh po Ollu nghe s ancte Vydhess och Modestiiss dag mdxxix.
\bigskip
Soffye Krwmedyg es datt er
\bigskip
Kiæ re ffar re bedh er ieg edh er g erne atj ville sende megh th et breff til baghe ygen som Eskæ har skreffwed megh til.
Erligh och velbyrdiigh mandh och stre nge ryedh er h er Henryck Krwmedighe myn kiæ re ffadh er kerliigh send es thette breff.
Herr Henrik Krummedike skriver til sin datter Sofie Krummedike og meddeler henne at han sammen med mester Johan Friis og mester Kristian Hvid gjentatte ganger har talt med kongen om Eskes brev uten å få svar. Henrik skal gjøre nok et forsøk før han stikker til sjøs. Hvilket svar Henrik enn måtte få, så skal Sofie få vite det gjennom Peder Saksessøn. [214 aar1529] 
Tønnen med hvalspekk som Eske skulle ha sendt til Sofie, sier Nils Jeppssøn at han ikke har mottatt. Den stod heller ikke oppført på listen som Nils hadde fått av Eske. Det hadde Henrik selv kunnet konstatere.
Når Henrik kommer opp til Norge, skal han skrive til Sofie og fortelle henne hvordan hun best kan komme til Oslo eller Tønsberg, men først må Sofie få den forestående fødselen overstått. Henrik kunne ikke komme med det skipet som Sofies mor hadde skrevet til han om. Det hadde seilt før Henrik hadde fått hennes brev. Han ber Sofie fortelle sin mor at han har fått igjen alle sine len i Norge. Henrik skriver også at skiftet mellom Eskes medarvinger ikke synes å være nært forestående, siden bare to av dem er i byen: herr Mogens Bille og herr Mogens Lauritssøn (Løvenbalk), men han skal minne herr Tyge Krabbe på det som Tyge lovet Eske før han seilte til Bergen. Når det gjelder de 100 mark og 50 lodd sølv som mester Johan lånte Eske, sier mester Anders at den saken skal gå i orden.
Original (egenhendig) på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Ffaderligh kerligh helssen altidh senth m et var h er re.
re datter tacker jeck degh kerligh ffor alth gat oc vil altidh kerligh ffarskylle m et degh i alle made som megh bør at gørre oc væ re myn kæ re datter.
re datter maa thu vide at jeck hauer m et mester Jahan Ffris oc mester Kristiern vj eller viij reyser talledh var nadigh h err e til oc antuorde ham Esges skriuelsse oc kunne vij jngen suar ffaa paa hans æren oc vil jeck ennw talle ham tiil ffør jeck løber h er aff oc biude degh tiil m et P er Saxss en huat suar jeck kan ffaa.
re datter matthu oc vide at jeck talde Nis Jepss en tiil om den t ønne hualspeck som Esge skreff degh tiil om at han sende degh daa sade han ney at han ffick henne jcke oc lodh megh lesse en skrift paa alt som Esge hade ffat ham han skulle ffaa wt degh oc andre oc der stodh hun jnth et paa m et skriffthen viste han megh.
re datter sthrax jeck kamer til Narrie vil jeck skriue degh tiil hur du skalt besth kamme op til Opslo eller Tansb(e)rg nar g ud fføger din tingh er auerstad oc du est kamen j kirke var h er(re) wnne degh at din æren gar vel som megh habes oc tror til den almegtiste [215 aar1529] g ud at deth skal gaa degh vel. Ver vidh godh trøst oc tagh degh jngen sargh eller omhugh tiil oc kan din mor nagre lunne daa skal hun ffølle deg deth leynste hun kan oc senner jeck degh j gen deth breff Esge hauer skreu et degh [ti]il som du sende megh.
re datter matthu vide [vij] er nw rede oc løbe aff m et fførst bør g ud wnne os at ffinnes glade oc wnne megh god tiden ffra degh din mor oc dinne børn oc bliuer jeck aldri gladh ffør jeck ffar gode tidenne ffra eder.
re datter matthu sie din mor at jeck kunne jnth et kamme jn paa det skib til Bærren som hun skreff megh til dy skibet var barte ffør jeck ffick breuedh.
re datter senner jeck degh et breff som abeden j Ringstedh skreff megh nw til som du mat rette degh effter deth er jcke gat at ffarsymme.
re datter matthu vide jeck ffick j dagh breff j gen paa alle mynne len j Narrie.
re datter maa thu vide vij ligge nw aldel(e)s rede at løbe aff sthrax vij kunne ffaa bør g ud giu et at deth kunne bliue j en godh tidh.
re datter som du skriuer om der er kamen nagen aff Esges med aruingh oc om jeck tror at der skal bliue nageth skiffte aff daa matthu vide kæ re datt(e)r at h er Mans Bille kam jcke til byn ffør nw j gar oc jngen aff de andre aruinge hauer jeck ffarnom et h er vden h er Mans Lauriss en jnth et ffarnømmer jeck hell(e)r at der tals nageth om skiffte dock vil jeck mynne h er Tyge Krabbe der paa som han hauer lau et Esge Bille dentidh han ffar h er aff oc tiil Bærren.
re datter som du skriuer at jeck skal talle m et mester Anners om det hund(r)edh mark oc det halue hundredh lod sølff som h er Jahan læde Esge det sier han at d et skal vel bliue en klar sagh der m et.
re datter som du skriuer om de breff til Nestedh daa matthu vide at de kam dith m et drengen oc matthu vide at jeck hauer talledh m et nagre aff Nestedh som megh hauer lau et at drengen skal jnth et ffattes. [216 aar1529] 
re datter som du skriuer at jeck skulle talle m et bispen om de bønn(e)r som høge j albelun daa matthu vide at bispen er h er jcke nw som [du] skriuer at jegh skal skriue degh tiil om vij haue hørt nagen tiden aff Esge daa matthu vide at deth gar ham vel g ud dis laff haue.
re datt(e)r radh oc biudh m et megh som degh bør at gøre m et din kæ re ffar oc sigh din kæ re mor oc ff rv Kirstin oc dinne børn mange m gonætter. H er m et degh g ud oc sancte Oleff beffallend es ex Københauen søndagh nest efft(e)r sancti Hans dagh mdxxjx.
\bigskip
Henrick Kromdick ridd er
Myn kæ re datter Saffi Kromdick myn kæ re datt er kerligh send es dh ette breff.
Johan Friis skriver til fru Sofie Krummedike, Eske Billes hustru, og meddeler at han selv og hennes far Henrik ofte har talt med kongen om Eskes sak, men har ikke fått noe endelig svar. Johan tror ikke det blir noen ordning før Eske selv taler med kongen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Wenlig och k erlig hielszen altiidt tiilfforn szend m et wo r h erre.
Kier e Sophie brodh er [sic] och szyndh erlige gode wenn szom tw schreffst meg tiil att ieg skulle hielpe att forfførder e Esk es szag tiil th et beste om en quitantze tha mottw wiide att thin fadh er oc ieg [217 aar1529] wy haffue tiitt och offte thalett wor k ereste naad ige h erre tiil oc ycke wy kunde haffue fott nogen endelig swar szom ieg formaa att thyn fadh er haffuer sielff schr effuitt teg tiill och tyck es meg att th er skall ycke blyffue noger ende paa før enn Eske ku mmer hans naade sielff tiil ordtz.
Kier e Sophie i alle maade ieg kand wer e teg tiiluilige oc tieneste skaltw altiidt fynde meg weluilig en. H er m et teg gudt beffalend es. Scr effuit paa Køpnehag en tarsdag en nest epth er s anctj Petrj et Paulj ap ostoloru m dag aar etc. mdxxix.
\bigskip
Jahann Ffriis
Erlig och welbyrdig quinne ffrwe Sophie Eske Biill es syn kier e brodh er [sic] k erligen send es th ette breff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergen(hus), og meddeler at hun har mottatt Eskes brev om hans ankomst til Bergen. Gjennom sin husbond, herr Henrik (Krummedike), har hun lagt frem Eskes ønske for kongen om å få tilsendt proviant. Kongen har ikke gitt noe bestemt svar. Biskopen av Vendsyssel, herr Henrik Krummedike, herr Otte Krumpen og Knut Pederssøn (Gyldenstjerne) har med 14 skip reist til Norge sammen med hertug Kristian. Erkebiskopen i Trondheim har erklært herr Vincens (Lunge) strid og tatt fra ham og fru Inger (Ottesdatter) deres len og gods. Vincens fortjener da heller ikke bedre etter all den vold og urett han har gjort mot Henrik og herr Otte Holgerssøns (Rosenkrantz') barn, og Henrik skal etter befaling fra kongen gå i rette for barna. Anne er hos sin datter, Eske Billes hustru, som snart skal nedkomme, og hun har talt med Henrik om oksene, og hun har også talt med Johanne, Erik Billes hustru, om hennes barns del i Svanholm uten at den saken er endelig avklart. HelleHäckaberga har fått en datter. Da Anne besøkte henne der, fikk hun et positivt svar av hennes mann herr Holger på at han skulle representere Eske i skiftet mellom Eskes søsken. De 100 mark Eske sendte, har Anne mottatt av Sofie og [218 aar1529] gitt henne kvittering på det. Anne håper at Eske får tilbake de len som har ligget under kongsgården.
Henrik har sendt Eskes sønn Jørgen til broder Rasmus i Næstved (kloster), mens Anne har skrevet til Kort Biermann om skipsplass. Hvis det går i orden, skal han ta kontakt med Eskes svenn, Jens skredder.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 162-165
Modherligh kerligh helsszen til forne send m et vor h erre.
Kia re søn tack er jegh edh er k erlighe och g erne for alth goth y haffwe megh bewysth for hwess y skwllæ altiid fy nne megh vell villiig til ath forskyølle och fortynne som megh bør ath gøre y modh myn kia re søn.
Kia re søn som y sk rywe ath y kom me vell ffram till Ber en den almectysthe gwdh vere loffwed och eredh dh et y kom me vell fram til Ber en och beware edh er fra alle edh er vven ner.
Kia re søn som y skryeffwe atj ffyenghe der lyeden ventar ium och iegh skwlle byæ h er Henryck hand skwlle talle til vor nad ige h erre ath handt skwlle sende edh er noghen spyesni(n)gh dha moy vedhe ath ieg skreff h er Henryck till der om strax iegh feck edh er skryeffwellsse for h er Henreck haffw er veretth y Køffwen haffwen syn y daff fem vgh er och ffly den spysni(n)gh till skyeffwes. Dh er for skreff iegh ha nnem strax tyll. Dha talleth han till vor nad ige h erre och ffeck handt der inghen swor paa for y vidhe syell hwor th et gyck edh er atj hade plass nogh ffyør y kune ffaa spyesni(n)gh til th et en ne skyeff. Moy vide ath h ertw Kresten n ffeck xiiij skyeff til Nore och moy vidhe ath ha nnem ffolle inghen aff rodh vden bespen aff Ve(n)ssyøsell och h er Henreck Krw mdyg h er Otthe Krompen och Knwdh Perssz en. Hand er ffwormarss och er dher mange aff hwoseneren m et bodhe tyøske och dan nske och men ne dhe ath th et skall vere ved fyortthen ell er ffemthen hwnder danske och tyøskæ. [219 aar1529] Den almectysthe gwd beware den nwm vell och vy motthe faa dem vell ygen.
Kia re søn som y skryffwe ath erke bespen aff Trwndthyem har kyønedh h er Ffyesens ffyedhe och tayædt ffro frw Ingher och ha nnem dyeress forlen(i)nghe och gor och gottz. Dha tyøckes megh ath th et er kwn en plaffwe aff gud ath ha nn maa betenke segh den store voldh och vretth han har gyordh h er Henryck och Otthe Holgersens børn och ma(n)ghe fflere och er thet nw møghett byere ath thæ mo sell plaffwe hwer anden end noghen anden skwlle kome der y soriigh ell er skade for.
Kia ren som y skryffwe ath erkæ bespen tar møgeth ffolck till segh. Kia re søn dha bedh er iegh edh er g erne atj actthe edh er der siel till som edh er mactth opaa legher.
Kiæ re søn som y skryeffwe megh til ath iegh skwlle vere hwoss my n datt er dha moy vide ath ieg g erne gore vell som jeg dyss plectiigh er. Och moy vidhe ath th et blyeffwer y mor en tre vgher ath iegh kom hydh. Den allmectysthe gwdh vndhe oss den lyøcke och gledhe ath th et motthe gaa vell vdy alle modhe. Gwdh vnde oss den løcke och gledhe ath vy motthe ffaa gode tye nner ath skryfwe edh er tyl dha skwlle y strass ffanghe hyn ne skreffwelsse.
Kia re søn som y skryffwe ath iegh skall talle m et h er Henryck (om) oxen dha vill ieg detth g erne gøre. Och moy vide ker e søn ath h er Henryck och jegh tallo [sic] til Jehan ne Eryck Byelless om hy nness børnss dyell y Swanholm. Dha gaff hwn saa for swor ath hwn ondh th et inghen hell er endh edh er och my n datt er vn [sic] hwn ville inghen anden swor gyæ ffør end skyeffth et vor goen for hwn ville iccke ffyøre edh er och denwm tretthe y mellom. Dha vill iegh yødh ermere talle m et hy nne der om nar gwd vill vy ffyend es.
Kia re søn moy och vide ath ieg vor po Hyccke byere hwoss Hyelle och legher hwn y barsell seng och har en vngh datth er. Den almectyste gwd tyss loff haff. Dha talle jeg m et h er Holger och badh ha nnem omedh ath han skwlle vere paa jere veghne paa th et skiffthe y mellom jere syøsken och tha sadh hand jae ath hand ville gerne gyøre entthen y dhe mode ell er anden han kw nne vere ed er til villygh. [220 aar1529] 
Kia re søn som y skryeffwe atj sende megh hwner marck dha moy vide ath my n datt er har ffodh meg dem och ieg har gyed hy nne my n kwetyensze der opaa.
Kia re søøn moy vide ath ieg feck h er Henrick s skrywelsse saa ath vor keresthe node h erre har gyedh h er Henrick beffallingh at vere yretthe paa Otthe Hollgernsszens børnss vegne och har her Holger och gedh ha nnem mactth breff th er opaa om almetysthe gwdh gyffwedh ath the motthe skyecke och fflyedh saa ath the fatyghe børn mo skye saa møged som rett er. Kia re søn bedh er iegh edh er och g erne atj ville vere denwm behyelpelig y deress retth fyerighe sagher.
Kia re søn moy vide ath h er er komen tyen ne ath erke bespen har veretth y fere medh doctheren och frw Jngher. Bedh er iegh edh er g erne atj ville vell gøre och skryffwe meg til hwor dh et er for løffdetth.
Kia re søn tyøckess meg roeletth ath vere atj inthe leghe ædh er y tyeress tretthe. Iegh tror ath th er stor inthe ath for vere vdhen vvilliigh.
Kia re søn tyøckess meg gotth ath vere atj skwn ne [sic] faa the lyen ygen som byør ath lyeghe til kong s goren. Vedh ieg inthe mer paa de nne (tid). H er m et edh er den alsommectyste gwd beffa( lle)nd es. Rodh er och byøre offwer megh som edh(er) bør ath gøre. Ladh er my n datth er och frw Kersten och edh er børn seyæ edh er ma(n)ghe twssen gode netth er. Skrewed paa Ellinghe tyssdaghen effth er vor ffrwe dagh mdxxix.
\bigskip
Anne Rwdss datt er
\bigskip
Kere søn moy vide ath h er Henrick sende Jørgen til Nestedh til sortthe bryøre dha vndh fyenghe dhe ha nnem vell och har iegh fodh skryffwelsse ighen fraa broræ Rasm us . Dha skryeffwer han visselig och vell och skryffwer hand ath han vill gerne gøre syetth besthe der til och lere ha nnem vell.
Kia re søn moy och vide ath iegh har skreffwed Kyortth Byermandt til om ieg kan ffaa nogedh rwo indt po hanss skyeff. Kan [221 aar1529] ieg fodh ther indh dha har iegh beffalletth ha nnem ath handt skall a(n)th vorde edh er swenndh Ienss skredh er ath han vill gøre mytth besthe der y som iegh tror edh er til.
Ellinge Tiisdag en efter Vor frue dag 1529
\bigskip
Anne Rud til Eske Bilde
Erliigh och velbyrdiigh mandt Eskæ Bylle høffwesmandt paa Byer en myn kere søn kerligh send es th et b reff.
Herr Oluf Rosenkrantz skriver til fru Anne (Rud) og lover henne å behandler Eskes sønn Peder på beste måte. Oluf foreslår for Anne at hun kommer til ham, slik at de sammen kan reise over Bælt til møtet i Randers 11. november, et møte han gjerne skulle ønske å få utsatt på grunn av sykdommen som herjer. Oluf ønsker å få vite når Sofie reiser til Norge. Da vil han skrive til Eske og herr Henrik om viktige saker. Han gir også uttrykk for sin store glede over at Henrik tar seg av saken til herr Otte Holgerssøns (Rosenkrantz') barn.
Original på papir (noe skadet) i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b
Segl
Wenlig och kerlig helss en m et gud.
Ker e ffarsøster dotter tacker ieg tig ganske gerne ffor allt goth som tyn ker e hosbond och thu mig altid giort oc beuist haffuer [222 aar1529] vill ieg altid fforskyllet oc ffortienet hues y myn mact er som ieg tesplictig er.
Ker e farsøster dotter som thu nu sende mig Peder Bille Eskis søn thaa vill ieg gerne an namen oc gøren th et beste som th et var myn eg en broder th et skall thu ing en thuill haffue opaa oc haffde ieg gerne seeth et at thu haffde ført mig ha nnu m som thu loffuit mig i Lund thaa haffde iegh megit at talle m et tigh som mact paa liger oc ieg icke skriffue kandh.
Ker e ffarsøster dotter som thu skriffuer mig till om th et mode som beram met er y Randers etc tha vid ieg icke andit en th et gaar ffor sig s ancti mortens dag som vedtagit er oc vill thu vel gør e oc kom me til migh tha beter ieg tig gerne om met oc saa vill ieg føllis offuer Belt m et tigh oc haffdet verit megit goth at th ette mode haffde opstoe(t) ffor th en siuge som nu er ij alle lander. Vid ieg inth et sønd erlig at skriffue tig till paa th enne tidh. Her m et tig gud almectiste beffalind is rad oc biud altid offuer mig som tig bør at gørr e. Ex Abrumstrop ffredag en nest effter wor ffrue dag anno d omini m d xxix.
Ker e ffarsøster dotter ville thu vell gør e oc fly mig at vide nogit [om] nor Soffy [reys]er op till Norr e ieg ville gerne skriffue bode her Hen [rick oc] Eske till som macth paa lijgerr.
\bigskip
Olluff Rossz enkrantz ridder
\bigskip
Ker e ffarsøster dotter [ha]ffuer her Henrick ffortient sin hemerig es [part for the] fadersløss oc mo[dersløss] børn skyld Otte Holgerssz ens ssom ieg fornom mer.
Erlig oc welbørdig qu inde ffrue Anne her H enrick Kromedig es syn ker e ffarsøster dotter ve nlig tilsc[re]ff uit y[ligen].
[223 aar1529] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og forteller at hans hustru 9. juli fikk en datter etter en svært vanskelig fødsel. Anne ber Eske om informasjoner angående feiden mellom erkebiskopen i Trondheim og doktor Vincens (Lunge). Hun har bare hørt rykter.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 166-167
Modherligh kerligh helss en tiil forn senth m et vor h erræ.
Kær e søn taker jegh edher kerlighe och gherne for alth goth i ha megh bewisth hwess i skolle altidh ffy nne megh velweligh tiill ath fforskylle hwess i myn magth er som iegh dyss plektigh er ath gøre modh myn kær e søn.
Kær e søn maa i vedh(e) ath my n døther fek i vngh døther ffredaghen for s ancte Knwdh konghess dagh den almentysthe [sic] gwdh vn ne voss ath hwn maathe løwe och vær e gwdh teckelligh och edher och hen ne modher och alle hen ne væner tiill glædhe och hwswalelse.
Kær e søn kwn ne i eke tro horr e swarlighe hwn var sygh och fwl ner bwrthe och var iegh i stor far e baadhe ath i skwlle var e høstre løss och iegh døther løss och hwn daanedhe och beswimedhe saa och haabess megh tiill gwdh ath deth maa nw bæress hor dhagh. Vor herr e giwith ath hwn maa løffwe daa er deth j skønth barn gwdh var e laawedh och æredh.
Kær e søn maa i vedhe ath her gor manghe selssin tyen ne om bissphen aa Tronhem och aa dokther Ffysensywss saa ath bysphen skwlle tha fraa dokteren och vedh iegh ecke hwadh san nynghen er dher om. Och bedher iegh edher om dher gor naaghen viisse tiien ne j mellwm ath i viille skriffwe megh tiil och kan iegh ecke skriffwe edher tiill horr e dhen feyedhen hwn faller megh thi bedher iegh edher gerne ath j ville tha edher var e deth bessthe som j kwn ne. [224 aar1529] 
Kær e søn vedh iegh intedh mer ath skriffwe edher tiill paa denne tidh. Herm et edher gwdh beffalend es. Gwdh giwith ath vii maa ffin ness helbrede och gladhe. Skreffweth paa Ellinghe søndaghen æth(e)r s ancte Knwd s dagh an no d ominj mdxxix.
\bigskip
Anne Rwds døther
Erligh och velbyrdygh man Esghe Bille høessman paa Bærenhwss myn kære søn kerligh send es thete breff.
(Hertug Kristian) skriver til sin far kongen (Fredrik 1.) og meddeler at han og hans reisefølge er kommet vel frem til Oslo, og at biskopen i Oslo (Hans Rev), doktor Vincens (Lunge) og herr Mogens Gyldenstjerne har tatt vel imot dem.
Riksrådet har ikke innfunnet seg, selv om kongen hadde gitt beskjed om det. Så snart medlemmene og biskopen av Børglum ankommer, skal rådet tre sammen. Erkebiskopen har skrevet og kommet med unnskyldninger for at han ikke kan komme, men hertugen tror ikke på ham. Hertugen foreslår at han blir i landet vinteren over, for det kan ta lang tid med brevveksling frem og tilbake til Trondheim. Det er fare for at erkebiskopen har alliert seg med kongens fiender og ruster seg mot kongen. Derfor ber hertugen om folk og fetalje for å bli i landet.
Slottet i Oslo er i elendig forfatning, dels nedbrent, dels lekk. Det er også vanskeligheter med økonomien, for de beste jordbruksområdene i distriktet er på kirkens hender, og hertugen ber derfor kongen å melde fra til fogdene og andre om at han trenger forråd.
Hertugen har gjennom biskopen i Oslo, herr Henrik Krummedike og Knut Pederssøn gitt Vincens og fru Inger (Ottesdatter) beskjed om at de og andre skal gi en større del av skatteinntektene til kongen. Regnskapet skal hertugen ha. Både Vincens og fru Inger har svart på anklagene. Fru Inger skal ha gitt noe av inntektene til erkebiskopen. I denne sammenheng ber hertugen kongen om en skriftlig redegjørelse for hvordan han skal forholde seg til svarene. Brevet vil han vise til de to, og de må rette seg etter befalingene. Kristian Pederssøn har tidligere hatt med skatteinnkrevingen å gjøre, men han har ikke laget registrene. [225 aar1529] 
Hvis hertugen i all hast skulle dra fra landet kommende høst, ville det ikke være til særlig nytte for kongen. Han ønsker en tysk rådgiver, prosten av Reinbek, og ber om å få ham opp til seg. Ellers har hertugen fått råd fra flere om å dra til Bergen. I Oslo er det vanskelig med matvarer, og han er blitt fortalt at det er umulig å bli vinteren over. Forsyningene han har fått fra Danmark, varer knapt i en måned. Han trenger fetalje, folk, skip, våpen og penger. Alt dette kan han få i Bergen. Men han vil vente på det rådet kongen gir, så lenge ikke sult og bekymringer driver ham fra Oslo.
Utkast på papir i RA København, Kongehuset, Christian (III) (1529). Her etter foto av utkastet i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Durchleuchtiger kon ninck groszmechtiger hochgeborner furst gnediger herr. Vnnsere freuntlich gevlissen dinst vnnd w as wir jeder zeit mehr liebs vnnd guts vormugen zuuorn.
Gnediger herr freuntlicher lieber vater dienstlicher erfrawter maynu ng wollen wir e ure k onigliche w oldeder erstlich nicht vorhalt en d as wir mit sampt allen den vnnsern (got lob) hie frisch vnnd geszunth angeku mmen sein vnnd der bischoff von Oszlo d octor Vintentz her Magnus Guldenstern vnns aller billickait entpfange n. Die landart vnns vhast wol geuelt vnnd dis landt der massen anszehn vnd erfarn (das e ure k onigliche w oldeder vnd aush die jen nigen die szie hrein georde nt wan es billicklich nach aigung zuginge nicht wenick nutzlichs einku mmens szondern trefflich vbermas doaus haben muchten aberst mit vill dinges vnbillich vmgegangen vnd noch vmbgegehn wirdet dan aigen nutz vnszers dunckens sere gemayn js etc.
Zum andern geben wir e ure k onigliche w oldeder freuntlich zuerkenne n d as alhie niemants von rethen vorhande n sein dan die vorgenente vnd d as wir die vmbla ngs wonende rethe das szie aufs eiligst hie bey vns erscheinen sollen vorschriben haben. Szo baldt die vndt der bischoff von Borlohm hie anku mme n wollen wir samptlich allenthalb souill an vnns e ure k onigliche w oldeder bests [226 aar1529] zuschaff en vnd argest zuwenden rat besliessen szonderlich auf vorsorge mit vleis rat betracht en dweill hoch zubesorgen vnd jderman bos beidencken hat vnnd douor ansehn d as der ertzbischoff ab wir jhne gleich noch abermals vorschreiben ehr gleichwol ausbleiben wirdet vnnd sich mit losen worten wie ehr jn disem seinem jegenwardigem brieue vorhin gethan entschuldighen vnnd vnns so lang bis d as sich der winter anfenget vnd ehr vnter des (wie zubesorgen) sich mit volck vnd anders nach allem gfallen zustercken vnd vor gwalt sicher js vnns mit guten vordeckten worten auffzuhalt en. Vormayneth derhalb wir nicht wissen abs rat js oder nicht jhne zuuorschreiben angesehn der weck bis jegen Druntheym vast vern js d as wir jn szechs wochen aufs wenichst nicht wider antwort von dan beku mmen mugenn vnnd so er alsdan ausbleibet der winter bald vorhanden d as wir jhme ab ehr allen mutwillen brauchede keinen widerstandt noch abbruch thun kunt en der vnnd ander mehr notorfft halb wir vnns jm reich e ure k onigliche w oldeder zum pest en disen winter vber zubleiben willens sein vnd vor notorft ansehn. Pitt en derhalb aufs vleissigist freuntlich e ure k onigliche w oldeder wollen vnns hir vber jre gutdunck en vnd w as wir jn dem vornhemen vnd vns halt en sollen bey disem zaiger aufs schirste zuschreiben vnnd zu zeitlicher vorsorge szo es die notorfft erforderte mit ernste wider den ertzbischoff od er seine anhengere tatlichs zutracht en vnd hand elen szich mit mehr schiff en leuth vitallie kraut loth vnd w as dotzu gehorth vnns den wynter vber domit zuentsettzen vnd zusterck en besorgen vnnd rusten. Szo wollen wir nach alle m vormugliche n vleis e ure k onigliche w oldeder bestes schaff en vnd vnns nichtes zu schwer noch verlich sein lahn dan mit warheit bey vnnser kyntlichen trew duncket vnns guth d as e ure k onigliche w oldeder dis nicht vorachte vnnd jn hinlessickait stelle n hoch zubesorgen js d as der ertzbischoff ein boes listich stuck jm wille n hat vnnd vo n vnsen vianden haymlich vortrostung wais vnd so d as nicht zeitlich gewereth wurde e ure k onigliche w oldeder dodurch villeicht d as gantze reich queit zuwerden d as got wende vhare trage n musten.
Notiger vrsach wollen wir e ure k onigliche w oldeder auch nicht [227 aar1529] vorhalt en d as dis slos maist taill vorbranth d as ander gantz bawfellich vnd dack los d as wir nicht trucken dojn liggen ku nnen vnnd wie wir bericht werden gantz nicht jn vorath noch vormogens js sonder die maiste n vnd pesten guetere die jn diser jegen gelege n alle die gaistlichen gebrauchen. Szo es e ure k onigliche w oldeder rath vnd nutz wer d as wir etliche von den gaistlichen guetern zu disem oder mehr heusern mit rat der rethe vorandern vnnd zulegen soll en vnnd vnns des gentzlich macht zuhaben einen vulkomliche n brifflichen beszigelt en schein an alle epteie n amptleut vnd vogede bey disem zaiger zuschicken werden wollen wir d as mit sampt den rethen aufs schicklichst vnd fuglichst e ure k onigliche w oldeder zu nutz solichs vleissicklich thun. E ure k onigliche w oldeder sollen auch wissen d as wir doctor Vintentz vnnd vor Jnger durch den bischof von Oszlo her Heinrich Krum mdick vnnd Knuth Petersen haben lassen anreden d as vnns e ure k onigliche w oldeder beuolhn hett en szie vnd andere mehr von allen aufgehoben vnd eingenu mmen schattzungen die sie eingenu mmen vnd wie die rede ginge nicht alles e ure k onigliche w oldeder were zuhand en geschickt word en von solch em vnns rechenschafft thun vnd die r eg ister wie hoch jeder schattzung gelauff en js vns vorlegen solt en.
Darauff hat d er doctor geantwort d as ehr mit dem aufheben nichtes zuschick en gehabt noch sich vnterwunden hette dans jhme nicht zugetrawt word en were sonder seine vogede solichen schatz geuordert vnd solichs Cristiern Petersen als e ure k onigliche w oldeder dotzu geordent en rechenschafft gethan. W as von der hinderstellige n renstant en sich beloffe vnd entpfange n wer d as doch gantz gering sey do solt sein schreiber vns rechenschafft von thun. Wir lasse n vnns aber szage n d as ehr d er doctor vor der schattzung die der selb Cristiern Petersen geuordert zwen schattzung eingenu mmen habe abs so sey vnd w as e ure k onigliche w oldeder von den beku mmen wyssen szie oder werde n sichs hoff en wir aigentlich erkunden.
Vor Jnger antwort js dis d as sie solich gelt was sie nach der su mmen d as sie a geszandt hat e ure k onigliche w oldeder von restant en des schattzes eingenu mmen habe auf jrem houe habe bleiben lassen. D as sey mith sampt den registern zusampt jrem [228 aar1529] mehr aige n gelde vom ertzbischoff jn der einnhemu ng jres houes weckgenu mmen vnd konne douo n nichtes berechne n noch antwort en bis szie solichs von g enente m bischoff wideru mb erlangte. Wir sehn aber dise klage ahn das einer der nicht entiegen js sanfft ane antwort zubeklage n steht etc.
W as auf dise baider antwort e ure k onigliche w oldeder vor benuegen haben od er wie wir vns jn de m weiter (nach jhne n vnnd andere n mehr die wir auch wan szie hirku mmen anreden lassen wolle n) schicken vnnd halt en solle n werden vnns e ure k onigliche w oldeder vnnsers hoffens schrifftlich entdecken vnnd beuelh geben. D as wollen wir den selbige n zaige n vnd nach der einhalt anhe keins vorschonu ng vns richt en vnd halt en. Hette nhu der selbige Cristiern Peterse n von allen gegange n eingenu mmen schattzunge n klare registere duncket vnns vhast guth rath das vns die hreyn geschickett werd en oder aufs wenichst (wieuill schattzung gegange n sein wiehoch jtzliche angeszatzt gewesen sey vnnd w as e ure k onigliche w oldeder von jtzlicher entfange n vnd beku mmen haben) klerlich zugeschriben werde szo wirdet sichs woll offnen w as vnter tapffere entschuldigung vorhut sey (mit Vilhem js vnsers berichtens geschwinde gehandelt). Begeben wir vns dan wider hastiger weise dise herbstzeit aus dem lande so wissen wir e ure k onigliche w oldeder jn dise m oder anderm wenick nutz hie zuschaff en ja auch wenick gewisses aller gelege nheit halb zubericht en. D as woll en wir auch nicht e ure k onigliche w oldeder zu m pest en vorhalten. Dat um vt sup ra.
Nach dem wir auch eines teutschen rads (der jn allem vnuordechtlich seyn mucht) zu e ure k onigliche w oldeder selbst pest en wol behufften dotzu wir jn sonderheit den probst en vo n Reynebeck vor nutzlich achten vnd gern bey vnns wissen wolt en demnach so pitt en wir gantz freuntlich e ure k onigliche w oldeder wollen vnns den od er szo sie jhne jo nicht gerathen wolt en eine n andern geschickten zugeben vnnd strax vnuorzogert zuschick en szolichs sol e ure k onigliche w oldeder warlich aus villarley vrsach nicht rewen. Latzlich geben wir e ure k onigliche w oldeder fruntlich zuerkennen d as die rethe vnd sonst jderma n vnns rathen d as wir vnns nach [229 aar1529] Bergen erheben sollen dan hie allgerait jn dem erst en schwerlich vitallie zubeku mmen js vnd vns bericht en das vns vnmuglich js hie disen winter anhe trefflich aus Dennemark en zufure zuenthalt en ja mit diser vitallien die wir hier zubekume n wissen nicht ein halb monat aber zu Berge n an vitallie leuth schiff gschutz vnd gelt so wir des behuffeten trost vnd hilff haben mucht en. Nichts weniger wolle n wir e ure k onigliche w oldeder rat vnd wille n wes wir vnns des halten solle n (szo weith vnns der hunger vnd ku mmer nicht von hynne treibet) erwart en vnnd erharre n.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter Sofie (Krummedike)Ellinge om forskjellige huslige anliggender. Hun skriver også om datterens kirkegang etter nedkomsten, og at hun har hatt et bud i Malmö, men har likevel ikke kunnet få melding fra Norge fra herr Henrik (Krummedike) eller Eske Bille, fordi det ikke hadde kommet noe skip. Et brev fra herr Mogens (Gøye) til Henrik har hun forlagt. Hvis brevet skulle være på Ellinge, ber hun datteren sende henne det. Anne ønsker å få farget noe garn, men av mangel på urter kan hun ikke gjøre det selv. Lille Maurits er ikke helt frisk.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 167-169 [230 aar1529] 
Modherligh helss en tiill forn senth m et vor h erræ.
Kær e døther thaker iegh digh gerne for alth goth som dw har megh bewissth hwess dw skal altidh fyn ne megh vel veligh tiil ath forskyle som megh bør ath gør e modt myn kær e døther.
Kær e døther som dw skreff megh tiil om dhen oxse galde daa maa tw vedhe ath iagh har inghe n aan forthi dhe spylthen vdh i vinthre. Har dwth sel beho daa brwgh dhe fighen jagh har sagth tigh aa tiil forren.
Kær e døther som dw skriffwer megh tiil om dw och barneth er vell tiil pas. Gwdh tis loff haffwe. Gwdh vn ne megh altiidh slegh tien ne tiil edher ath spørie.
Kær e døther bedher jegh digh ath dw ville nw skriffwe megh tiil hor man ne laghen och ler laghen dw har beho och om dw har naaghne røye fadh beho eller naaghen an nen dell som iagh har.
Kær e døther som dw skriffwer megh tiill ath jagh skwlle kom me tiil digh om gwdh vel dogh acther iagh ath kom me tiil dygh om to&addleft;r&addright;sdan forren dw skal gaa i kørke. Har dw megh nagith beho tiill forren dogh vell iagh g erne kom me tiil digh paa i nath eller ii.
Kær e døther maatw vedhe ath iagh hadhe nw myth bwdh j Malmø daa kwn ne jegh inghe tien ne spørye aa Nørye enthen fraa din fadher eller fraa Esghe Bylle. Daa maa tw vedhe ath ther var inghen skyph kom men snimen. Gwdh vn ne voss godhe tien ne som megh haabess tiil gwdh vii vell faa.
Kær e døther maa tw vedhe deth breff som her Monss skreff her Henrik tiil deth er bwrthe for megh och vedh jagh eke om deth bleff paa Ellinghe ath tw velle vel nøre [sic] och la ledhe æteth och sen ne megeth for thi jagh ville gerne skriffwe din faer deth tiill.
Kær e døther sen ner jegh digh naaghen gørn och bedher jegh digh ath tw ville lædh ledhe meg hen ne brenth gwll for her voxer jnghen vrther her omkri ngh. Vel iagh gerne var e din ledhe qwyn ne en a nnen tid mædh mer. Her m et tigh den almentisthe [sic] gwdh [231 aar1529] beffalend es. Skreffwet paa Manstrop onsdan for S ancte Oleff dagh an no d ominj mdxxix.
\bigskip
Anne Rwdz døther
\bigskip
Och ler børnen si digh manghe godhe nather och er Mawriss eke en fwllelighe tiill pass dogh haabess megh ath han bliffwer snarth vel tiil pass.
Erlign och velbyrdigh qwinne frw Saafye paa Ellinghe myn kær e døther kerligh send es thete breff.
Villum Pederssøn (i Ringsted) skriver til fru Sofie, Eske Billes hustru, og melder fra om at han og hennes svenn Jepp har avlagt regnskap. Dannemennene stilte harde vilkår for å ta penger for gull. Og skulle de videre ta norsk mynt, ville de ikke gå med på å ta mindre enn 3 mark for gyldenen. Skriveren fikk 2 mark for brevet. Det godtok han for Eskes og Sofies skyld, ellers ville han ha tatt 1 gylden.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Myn ydmeghe helss en altidh kerleg en oc ydmegeleg en fforsent m et vor h erre.
Kie re ff rv Soffie haffwe r bode etth erss swend Jepe oc jegh gort vor yd ersste fflyt paa at etth erss begeri ngh etc. motthe gaa ffor e seg i th ette b reff som nw paa th et ny fforhwerffwet er oc i nw m et gudz hielp ffaa at see. Tha kw nne vi th et ecke yd erme re ffa samtøckit en [232 aar1529] som th et nw lid er. Oc vor e the dannemendt sor e hor e paa at gaa at the ville tage pæn ni nge ffor gwllith thii Eskess b reff lide paa gwld. Oc en me re at tage th en norske mynt men jnth et kwn ne t er staa end tiil at the ville haffwe my nne en iij m arc ffor g yllen. Oc sc riffwe ren gaff ha n ij m arc ffor b reffwet oc abbenss dage n ij ffor hwide vor e pæn ni nge oc hwar sc riffwe ren ecke haffde gorth et ffor Esk is oc etth erss skill ta haffde ha n ecke nøg is my nne en i g yllen. H er m et ett er th en almeg tige gud beffali nd is. Gør jeg altid g erne hwess etth er lifft er. Ex Rengste ip so die ad ue ncula Pet ri a nno d ominj mdxxix.
\bigskip
Velliam P erss en
Erligh oc velbo renn qwi nde ffrv Soffie Esske Bill is til Ellinge ydmegeleg en til sc reffwith.
Herr Henrik Krummedike skriver til Eske Bille og meddeler at Knut Gyldenstjerne gjerne vil ta imot Eskes sønn Peder slik han tidligere har lovet Eske.
Henrik kunne ikke sende Stig (Bagge) til Danmark fordi han i all hast måtte dra tilbake til Eske i Bergen. Det vil Eske få høre av Stig selv når han kommer frem. Alle Eskes anliggender og brev ble imidlertid besørget av en av kongens hofftjenere, Drage, som vil komme tilbake med svar så raskt det lar seg gjøre. Eskes brev til Anne, Sofie og andre venner har Henrik selv sendt videre.
Doktor Vincens (Lunge) og fru Inger (Ottesdatter) holder et hardt regime i sin del av landet. Selv skal Henrik dagen etter møte Vincens i retten, dels på vegne av Otte Holgerssøns (Rosenkrantz') barn, dels på sine egne vegne angående Morlanda og Morlanda gods samt Brøden og Brøden gods.
Henrik venter daglig bud fra Anne og Sofie. Når han får det, skal han gi Eske beskjed om hvor han skal møte Sofie.
Kopi (egenhendig) på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II C. [233 aar1529] 
re Esge som j skriue at jegh skulle senne Jøren lille tiil skolle daa maa j vide han hauer væredt j Nestedh alt siden pinsdagh oc skaer jnth et.
Som j oc skriue om P er Bille at j ville haue ham tiil Knut Gyllenstern daa maa j vide at Knut er h er hos hertugh Kristiern oc talledh jeck m et ham der om daa lau et han megh han vil gerne hauen oc sier at han hauer lau et eder deth til ffarren oc fformoder jeck at han tøuer h er jcke lenge oppe.
re Esge maa j oc vide at leyligheden gaff jcke saa at jeck kunne senne Sthi til Danmark dy han mate sthrax til Bæren j gen til eder ffor merkligh æren skyl som j vel ffaa merke aff ham nar g ud vil han kamer til eder er dock alle eder æren som ham var beffalledh til kungligh magystas bade skrifftlig oc mynligh bestilledh medh en var nadigh h er res hoffsin Drage som jcke skal tøue nat eller dagh til han kamer til os i gen m edh suar paa alle eder skriuelser oc myntligh budh oc eder skriuelser til Anne Soffi oc ffler eder venner hauer jeck alle vel bestilledh oc ffarsenth effter eder egen bud oc skriuelsser.
re suager megh tøckes dayter Vicensis oc ff rv Jng(e)rd hauer en hardh thiænist j den lans enne. Jeck rade eder leger eder der j deth mynssthe der j kunne. Jeck kammer j marren j rætte medh ham paa Atte Holg(e)rs ens børns veyne om den arff oc paa myn egen ueyne om myn tinne gaue oc ffiærings gaue j Molan oc Molan gos oc Brøen og Brøengos han skal nøue wnga megh der medh vij haue væred ffor gode men oc han hauer budeth megh penningh ffor myn parth jeck vil dock haue dom ffar megh.
re suager jeck venter huar dagh budh ffra Anne oc myn datter g ud wnne megh god tid(e)n daa skal j snart ffaa budh huar j skulle lade mode Saffie.
Som j skriue om hærtugh [...]
Break
[234 aar1529] 
Herr Mogens Gøye skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, at han har gjort Eskes ønskemål kjent for kongen. Kongens svarbrev vil Eske få senere. Krutt og proviant vil han uten tvil snart få tilsendt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Venlliig helssenn alltiidh forszendt met wor h erre.
Kier e Essge Bille szønderlliigenn gode wenn tacker jeg teg k ierligenn oc g erne for thyn schriiffuelsze nyg thiende oc gode tiilbudt emodt meg met mer e welluilliighedt jeg vtaff teg stetzsse befinder huilcket jeg alltiidh gierne hossz teg forschulde will met hues vdj myn macht er etc.
Kier e Essge haffuer jeg effth er thyn schriiffuelsze oc begier e vnderwiist oc giiffuit ko ngelige ma iestat myn nad ige h erre alle ærinde oc leigliighedt tiillkiende som tw meg om tiillschriiffuer huat schwar jeg th er paa finghe worder tw vdj syn ko ngelige ma iestats eygen sc riffuelsze well forfarend is huor effth er tw teg r ette schallt . Och tørstw thessz jngen twiiffuell haffue ath syn ko ngelige ma iestat worder jo well vdj fremtiiden tiilltenckend is teg atforskicke krudt oc fetallie hues teg aff nødt er som hans nade oc riigene macht anliggend is er. Thet jeg oc met all fliidt haffu er oc will tiillhielppe szaa meget meg mugliigt er etc.
Kier e Essge th er jeg hossz ko ngelige ma iestat ell er noger anderstets h er vdj riiget kandt wiide oc ram me thyt beste oc bestandt will jeg thet alltiidh gierne giør e met allt hues jeg wedt teg tiill williigh oc wenschaff war e kandt. Befalend is teg gudt allmechtiig iste. Sc reffuit i Kiøffnehaffnn onsdagenn nest effth er s ancti Petrj ad vinc ula dag aar etc. mdxxix.
\bigskip
Magnus Gøye ritther [235 aar1529] 
Erlliig oc welburdiig manndt Essghe Biilde høffuitzmandt paa Bergenhwssz wenliigenn tiillschreffuith.
Tord Matsson, rådmann i Bergen, Søren overskjærer, byfogd i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at en tid etter at Eske Bille hadde mottatt slottsloven på Bergenhus, var de hos herr Vincens Lunge. I nærvær av lagmannen Guttorm Nilsson krevde de på kongens vegne å få slottets jordebok. Vincens svarte at han ikke visste om annen jordebok enn de registre og regnskaper som fogdene i lenene hadde satt opp.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
3 segl
Wij efft er scriffne Tordt Matss en raadmand i Bergen Søffuerin offuerskier byfogith th er sza mmestets och Anders Pederss en schriffuer e paa Bergenhussz kiendis mett thette wortt obne breff att nogen tiidt forleden efft er att erlig och welburdig ma ndt Eske Bille haffde ana mmith slotzlougen paa Bergenhussz war e wij hoess her Vincentz Lunge nerwerind is Gutorm Nielss en laugmandt i Bergen och war e eskind is aff hanu m paa kong elige ma iestats wor kie riste nad ige herr is wegne att retthe iordebogen tiill for scriffne Bergenhussz motthe paa hans nad is wegne ko mme for scriffne Eske Bille tiill hende. Th er paa gaff han oss szaa for swar att han aldrig fich icke hell er weste nogen iordebog att wer e tiill for scriffne Bergenhuss szom han kunde retlede szeg efft er anderled is endt efft er the regist er oc regenskab szom fogerderne [sic] wdj lenene giortt haffde och att the weste th er best rede paa att giør e. Tiill ytth ermer e [236 aar1529] witnisbyrdt att szaa i sandhett er szom forschreffuit stoer haffuer wij her wndertrwcht wor e indszegle. Giffuit och schriffuit paa Bergenhussz wor frue dag assumptio nis mdxxix.
Om jordebog tiill Bergenhussz
(Hertug Kristian) skriver til sin far kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de gjerne vil beholde knektene hos seg, slik at de kan utruste skipene. Hertugen skriver videre at å vente på erkebiskopens gjensvar, har ingen hensikt. Alle sier de ikke kommer. Derfor er det best å bli vinteren over i Bergen, der det er tilstrekkelig med skip, folk, varer, penger og skytevåpen.
Siden kongen vil ha skipet tilbake til København, ber hertugen om å få beholde barken og de to jektene. Han er også bekymret over at de danske rådgiverne må ned igjen til kongen. Som kompensasjon vil han gjerne få sendt opp prosten til Reinbek eller en annen.
Hertugen forteller også kongen at herr Mogens Gyldenstjerne slår mynt i Oslo. Det samme skal visstnok doktor Vincens (Lunge) gjøre i Bergen.
Utkast på papir i RA København, Kongehuset, Christian (III) (1529). Her etter avskrift av utkastet i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Gnediger herr vnd vater. Wir gebe n e ure k onigliche w oldeder gantz freuntlich zuerkenne n d as vnns die rethe rathe n d as wir nicht solle n die knechte vo n vnns zihn lassen d as wir vmb allerley vnnsers leibes vhare wille n selbst vor guth achten. Szollt en wir dan die schiff von vnns schick en vnd so wir die knecht bey vnns behalt en so ku nnen wir die schiffe nicht beszettze n vnd vnbeszetzt weck zu lauff en js vnsers dunckens auch gar kein rath. Zum andern wisse n wir nicht abs auch rat js d as wir des ertzbischofs widerantwort hie erwart en szoll en aus vrsach dieweill alle mahn szagt d as [237 aar1529] ehr ausbleibe n wirdet. Szo wir vnns dan dise n herbest zeit wider aus de m reich begebe n wisse n wir e ure k onigliche w oldeder jn szo kortze zeit gar wenick nutz zu schaff en vnd des reichs warhaftige gelegenheit nicht zuerfarn. Dan wir beszorge n vnd beduncket vns das Annas vnd Cayphas jtzundt frewnde worden sein vnd einer des andern tuck vordecket etc. Der halb en wir vns dunck en lasse n d as wol von nothe n js d as wir den winter vber jns reich bleibe n domit wir mit der zeit hinter vill vorholen dinges kume n muchten. Vnd so e ure k onigliche w oldeder d as vor gut acht vnd haben wille n so wisse n wir kein besser vnd sicherer stede den wint er vber zubleibe n als zu Bergen. Do hett en wir am deutsche n kauffma n trost vnd hilff w as wir bedorffede n es were n schiff leuth vitallie gelt geschutz vnd anders mehr do sie vns nicht mit lassen must en. Szo auch der ertzbischoff schalk en wolte als wir hoch beszorge n. So were n wir jhne do neger als hir solichs mit gots hilf jn zeit zuweren jodoch wolle n wir nicht anders begern hie do oder w as e ure k onigliche w oldeder gefelt zubleiben vnd zuziende.
Szo dan e ure k onigliche w oldeder jo die schiff wider bey sich zu Kopenhage n habe n wolte so pitt en wir gantz freuntlich e ure k onigliche w oldeder wolle n vns aufs wenichst die hobercke vnd die zwu jacht en mit de m gschutze hie lasse n domit wir vor allerley verlickait jo ein kleins bey vnns habe n. D as wolle n wir e ure k onigliche w oldeder so gu vorth zu Kopenhagen wider lyuern vnd wie wirs mit de n knecht en halt en solle n bey vnns zubehalten oder zuruck zuschick en vnd was gestalt wir die andern hauptschiff wider zu ruck schick en kunne n edd er szolle n d as szie gleich wol vorwart vnd e ure k onigliche w oldeder nicht abhendick wurd en gnediglich bey zaigern zuschreibe n.
Dweill wir vns auch beszorgen das e ure k onigliche w oldeder die denischen rethe wider zu ruck lauff en wolle n vnnd wir als dan mit rath gantz vbel vorszorgt were n. Szo sie d as thun muge n die getraw sein vnd sich guts zu vorsicht dan hie geschwinde dinck vorhand en js pitten wir freuntlich e ure k onigliche w oldeder wolle n vns andere vnd zu den eine n deutschen es sey der probst zu m [238 aar1529] Reynebeck oder ein ander n geschickte n vnuortzuglich wideru mb zuschicken.
Wir wisse n e ure k onigliche w oldeder auch nicht zubergen d as her Magn us Guldenstern hie zu Oszlo muntze schlagen leth des gleichen d octor Vintentz zu Bergen auch thun szol. So lassen wir vnns bedunck en d as e ure k onigliche w oldeder wenick nutz douo n habe n szolle n w as wir do jn thun szollen e ure k onigliche w oldeder zu m pest en zuuerpit en oder obs jhme nachgebe n js werde n szie vnns bey zaigern vorstendige n [...]
Stygge Krumpen, biskop i Børglum, Hans Rev, biskop i Oslo, prost Mattis Hvorf, Henrik Krummedike, Otte Krumpen, Vincens Lunge, Olav Galle og Gaute Galle, riddere, samt Knut Gyldenstjerne og Eirik Eiriksson gjør kjent at de var til stede på rådstuen i Oslo og vidimerte brev av 29. august 1450.
Original på pergament i RA København, D 9 Norge 47 B nr 36
9 første segl + 10. seglrem. Alle seglremmer er beskrevet. [239 aar1529] 
Wij Stigge Krwmpenn aff Burglom Hanss Reeff aff Opslaa medh gudtz naade biscoper Matt is Huarffue prouest Hienrick Krwmdich Otthe Krwmpenn Vince ntius Lwnge Olloff Galle och Gwtthe Galle riddere Knudth Giillenstiernn och Erick Erickssz on gøre alle vittherlicht ath vij vthj dagh paa radthstoffuenn her i Opslaa haffuer syeth och leesth jth obnit velbeseglith pargmant is breff med hingind is jndzegler vstwngith och vskrabith liidend is ordth fra ord szom her effterfølger. [Her følger avskrift av brev av 29. august 1450. Se DN VIII nr 345.] Giffuith j Opslaa Egedij abbat is dagh anno mdxxix.
Vidisse aff thend confederatz Danmarckis och Norgis riigers raadt emellom giordt och gangen wdj Bergen aar etc 1450.
Hertug Kristian skriver til Eske Bille og meddeler at han med sitt eget bud har sendt Eskes brev til kongen (Fredrik 1.). Hertugen har også skrevet til kongen de muntlige ærender som ble overbrakt av Eskes bud. Hertugen beholder dette budet hos seg for å sende ham hjem med muntlig beskjed.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A c
Seddel som har ligget i et brev, nå ved brev av 16. september 1529
Kiere Eske maa i wide at the breffue szom i haffde wor kier e herr e ffad er tilschreffuit thennom haffue wij ladett for(s)chicke [240 aar1529] till hans naade mett wortt egett bud och huess mynntlig befaling szom i thenne breffuiszer giffuit haffde at giffue wor e kier e herre fad er tilkiennde thenno m haffue wij sch reffuit hans naade till. Och beholde wij sam me etth ers bud hoss oss paa th et att wij wille forschicke hanno m til etth er at hand kunde ytth ermer e vnd eruisze etth er leilighedenn om alle erinde end wij paa thenne tid kunde schriffue etth er till etc. Dat um vt in l itteris.
Jost Pederssøn skriver til fru Anne Rud og vedlegger et brev som Sofie skrev til henne. Jost meddeler Anne at Sofie kom til Hisingen samme dag som hun reiste fra moren. Den første natten var hun i Tumlehed, den andre på Båhus og den tredje hos Olav Petersson i Nolvik. Herfra fulgte Jost henne til Marstrand hvor hun oppholdt seg fra tirsdag til søndag, og han utstyrte henne med skipsproviant: 4 pund smør, 3 vol torsk og 1 tønne tysk mjøl, i tillegg til høns og lam. Sofie hadde fått visse tiender om at jakten som skulle følge henne til Bergen, lå i Oslo. Eske Bille hadde sendt den mot henne med 24 hoffmenn (dvs knekter og andre tjenestefolk). Den 26. september seilte hun ut fra Marstrand med god sydøstlig bør og kom vel frem til Oslo.
Jost skriver videre at han sender ned til Vallen 6 okser, 4 kyr og 1 tyr som kom fra Olav Svart, i tillegg til et nærmere antall kveg som kom annetsteds fra, dels som landskyld og sakefall, dels innkjøpt av Jost.
Ryktet om at Jost skulle ha kjøpt og solgt hester for egen vinnings skyld, er usant. For halvparten av landskyldpengene har Jost kjøpt okser, resten fikk han beskjed om av sin herre (Henrik Krummedike) å gi til Nils Lynderup, for Jost har fullt opp å gjøre med stevner og bygsling.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b
Bumerke
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 169-170
Myn ytmygelige pletige tro tyeneste nu oc althyt fforsent met vor her re. [241 aar1529] 
Maay vyde ker e ffrue at ieg sendh er edh er jen breff som ffru Soffy s(c) reff edh er til oc maay vyde then sam me dag hun ffor ffraa edh er tha kom hun pa Hysyng var naten y Tom melhe oc andhen nat paa Bahus oc then iij natten paa Hysyng til Oluff P ers en y Norvyg oc syn ffolle ieg hen ne th er y ffraa oc til Marstrand oc laa hun th er ffraa tyssdag oc til søndag oc betalle ieg ffor hen ne saa lenge ieg var hoff [sic] henne y herborg oc ffyck ieg hen ne oc saa til skybs behoff iiij pu(n)d smør iij vol torske oc j tøn ne tysk mel som ieg lod bage til hen ners egen behoff oc saa an net brø til suene oc th er til høns oc lam til fersk mad oc haffuer hun spord ffor vysse tyende at iackten laa ffor Opslo som Esky Bylle sende y mod hen ne met xxiiij hoffme n som skule fføle hen ne til Ber ren oc søndag ffor sancte mekels dag løb hun aff Marstrand oc ta hade hun god suod ost y iij dage oc hade hun ij gode styr e mæn oc kom hun vel ffram til Opslo oc lader ffru Soffy oc Hertuuyge sege edh er mange m gode neter.
Oc maay vyde at ieg sendh er ned til Valen vj oxe oc iiij kyor j tyr som kom ffraa Oluff Suort oc j ko som kom aff Vygen aff then bon nde som my n her re ffyc ffraa Danel ffor lanskil oc sende ieg edh er j oxe nedt met th et an net fe som var for sage ffal oc nu j par som ieg køfte ffor lanskil oc sender ieg vij oxe nedt som ieg haffuer køft ffor my n her re oc ffler vyl ieg oc saa bestyle som han haffuer s(c) reffuet meg til.
Oc maay oc vyde at ieg haffuer spord at my n her re oc y er vred paa meg oc loffuet meg stor vtack th er vedt iegh meg ingen brøde haffuer th er y saa at ieg skule købe heste ffor my n heres peni nge oc sende ned meg til ffordel th er som nogen kan bevisse meg th et paa tha vil ieg staa then hyffueste ret som nogen fatyge karl skal gør e oc may oc saa vyde at ieg skule sende edh er nedt lanskil peni nge ta haffuer ieg køft oxe ffor j part aff them oc hues som ieg haffuer icky køft ffor oxe ta s(c) reff my n her re meg til at ieg skule antuord Nielss Lyn nerup thy andhr e peni nge ffor dy ieg haffuer noget at bestele met bøndh er met steffune oc gord tage inth et mer e paa thene tid me n her met edh er gud beffa(le)nd es oc s ancte Oluff. S(c) reffuet paa Hysyng y Assmu netorp ffredag effth er s ancte meke(l)s dag ano dominj mdxxix.
\bigskip [242 aar1529] 
Jost P erszon
Erlig oc velbyrdyge q uin ne ffru Anne Ruttz dotth er ytmygelige send es th ette b reff.
Kong Fredrik (1.) skriver til herr Vincens Lunge og meddeler at Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har gjort kjent at Vincens verken har gjort rede for inventariet på Bergenhus eller for oppebåret toll. Kongen pålegger Vincens å gjøre dette innen førstkommende kyndelsmess. Hvis det ikke skjer, kommer Jemtland og Sogn, som han nå har i forlening, til å bli lagt inn under Bergenhus. Det har allmuen i disse lenene fått beskjed om.
Vincens pålegges også å overlevere Eske alt skyts og krutt som er tatt fra hollenderne, og som kongen fikk vite om i et brev fra keiserens stattholder, Margrete (av Østerrike).
Sølv, gull og klenodier som Vincens har fjernet fra Svartebrødreklosteret og Apostelkirken, skal han straks levere til Eske.
Eske har heller ikke fått noe register over jordegodset som ligger til Bergenhus. Et slikt må Vincens straks gi Eske. Vincens får heller ikke forsette med å befeste klostergården som kongen overdrog til ham.
Kopi i NRA dipl. No. Saml. avd. 4 fasc. 9 nr. 11. Formodentlig et bilag til et brev til Eske Bille. [247 aar1529] 
Ffrederich mett gud s nade etcetera.
Wor sønderlig gunst tilfor enn. Maaj wiide att oss elsk elige Esge Bille wor mandt raadt oc embedsmandt paa Bergenhussz haffuer nu ladett giffue oss till kennde attj ycke en nu haffue giordt thett jnuentariu m følest szom i an namede paa Bergenn hussz oc sameled es ycke heller giortt ha nnum rede for e thette aarss wpbørszell oc [243 aar1529] tolnen aff then første flode oc handt th( e)r fore haffuer sett seg wtj en stoor gieldt paa wore wegne huilckett wij eth er tilfor enn th er om tilschreffuet haffue oc thett tog ycke er agtind is oc ycke thett fuldgiort haffue huilckett oss storligen forunder. Thij bede wij eth er kerligen oc wille attj en nu retthe eth er epth er oc fuldt giøre same jnuentariu m oc gøre Esge Bille paa wore wegne gode rede paa th ette aarssz opbørssell oc then toln en aff then første flode inden kyndermøssze nest komend is och th er szom thett ycke scheer tha wille wij eth er haffue adtwar ede mett th enne wor schriffuelsze att wij ycke andett kunde tilgøre en lade an name till wort slott Bergenhussz Jempthelandt oc Sogen som j haffue j forlegning szaa lenge attj th ette for screffne gøre fyliist oc haffue wij tilsc reffuett almwgen thett wtj for screffne bode len att the mett th er is landgilde oc skylldt schulle syde stille oc ycke thett yde inden kyndermessze oc th er szom for screffne jnuentariu m oc th ette aars wpbyrsszell oc toln en her forinden ycke bliffuer fuldt giordt tha schulle the thett yde till wort slott Berigen hussz oc framdeles suare Esge Bylle paa wore wegne szaa lenge the fannge anderled es wor schriuelsze.
Sameled es haffuer Norig is rigis raadt skyckett oss ett høgborne forstind is frue Margret is keyserlige m aiestat is stadzholders breff tiill hennde szom hun the nnu m tillschreffuit haffuer om thett skytt j forhindrett for hend is wndersotthe ock beclager th er hordeligen om. Tha kunde wij ycke wtj noger maade sligt fordrage. Thij bede wij eth er en nu szaa well szom wij eth er th er om tilfor enn tilschreffuit haffue atj st rax mett thett første forowerantuorde oss elsk elige Esge Bilde allt thet skytt krudt oc anden dell etcetera szom j forhindrett oc fynge fran the hollender oc frue Margrett is wnderszote wij haffue tilschreffuit ha nnu m thett handt schall siidenn framdeles stille the nnu m till fred s oc lader thett ingelunde paa thett att th er aff ycke schall tagis nogen orszage i framtiiden szom kandt kom me oss oc wore riiger oc thess indbyger till schade.
Sameled es er oc szaa for oss berett atj haffue tagett oc thage ladett søluff guldt oc clenodier till eth er egen nytte aff Sortthebrøder closth(e)r oc aff Apostellkyrcke wtj Bergen oc thett bortt førdt huilkett oss ycke heller er liideligt. Betend is eth er th er fore [244 aar1529] atj strax igen antuorde oss elsck elige Esge Bille hues søluff guldt oc clenodier j haffue tagett aff for screffne closth er oc kyrcke oc gør ha nnu m th( e)r rede fore her till wij oss wisseligen forlade oc forskyldett gerne oc wiide i nu her alltingist att retthe eth er epth er beffallind is eth er gudt. Sc reffuit paa wortt slott Gotrup s anctoru m ap ostoloru m Simonis ett Jude dag aar etcetera mdxxix wnder wortt signet.
Sameled es haffuer Esge Bille ladett giffue oss till kennde att handt en nu ycke haffuer fangett register aff eth er paa hues th er till liiger till Bergenhussz oc wij thill for enn eth er thett till schreffuit haffue atj ha nnu m thett antuorde wilde oc wiide wij ycke wtj hues meni(n)g atj thett ycke wille antuorde fran eth er. Saa bede wij eth er en nu k erligen oc alffuorligen begere attj antuorde mett thett første for screffne Esge sliige registh( e)r paa slottens renthe att handt maa wiide att retthe seg th er epth er. Thett forskylde wij gerne etcetera.
Thesligist er oss tillkende giffuit atj lade befeste then closth(e)r gordt vtj Bergen j fynnge aff oss huilckett oss ycke tyckis raadeligt were thij bede wij eth( e)r oc szaa attj th er paa engthett befeste lade før wij thett anderled es lade besee th er till wij oss wiseligen forlade etcetera.
Copie aff h er Vincen Lung is b reff.
[245 aar1529] 
Kong Fredrik (1.) ber erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim om å gi Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, de len som herr Vincens Lunge hadde hatt, og som hørte inn under Bergenhus. Disse lenene hadde erkebiskopen fratatt Vincens, fordi Vincens uten kongens vitende skal ha innskrenket kirkens privilegier. Eske trenger lenene hvis han skal kunne forsvare Bergenhus slott mot rikets fiender.
Kopi på papir i RA København, Eske Billes arkiv II I
Uten segl
Fredericus dej gra tia etc.
Premissa reuerent ia cu m n ostro sincer o fauor e.
Kiere herre oc fader giffue wij eth(e)r kerligen till kende att oss elsk elige Esge Bilde wor mandt raadt oc embed smandt paa wort slott Berigenhusz haffuer nu hafft hans sendebudt hoss oss oc giffued oss till kennde att eth(e)r oc han nem wor nogen handell i mellom sist i wore wtj Berigen aff huilcken wij clarligen forstaa oc well bemercke atj haffue tagett till eth er the len oss elsk elige her Wincen Lunge wor mandt oc raadt haffuer i forleni(n)g for then twedragt oc skelmi ng eth er j mellu m er oc ycke j anden meni ng en oss till beste oc giffue oss oc kronenn oarlig aff gifftt aff huilcken meni ng j oss tilfornn tilschreffuet haffue atj saadanne len anamede paa thett att eth er fyinde seg th er aff ycke emodt eth er forstercke schulle oc atj wilde giffue oss oc kronen th er aff saadan affgifftt som th(e)r pleyer aff att gaa. Oc formercke wij att then twedragt som eth(e)r oc her Wincen emellum er schall werre kommen for handt schulle haffue giordt eth(e)r noger forhindringe paa eth ers oc kirckens priuilegier huilckett handt ycke haffde aff oss j befallni ng oc j thett ycke haffue tilfornn ladett giffue oss tilkende. Ytth ermere haffuer for screffne Esge Bille lade(t) giffue oss till kende att the len szom pleye att ligge till Berigenhussz erre mange th er fran oc slotthett th(e)r mett er møgett forblotthett szaa att handt ycke well trøsth(e)r att holde saa møgett folyck oss oc riigett tiill tieniste th er aff en som handt kandt well holde oc bescherme slotthett mett [246 aar1529] att affuerge wor oc Norigis riigis schade oc fordreruff [sic] om nogett paa komme aff wore oc riigens fyinder. Oc maa well skee att eth er selluff sliig leylighedt well witth(e)rligt er. Thij bede wij eth er kerligen atj for slyge leylighed wille offuer antuorde oss elsk elige Esge Bilde alle the wore och kronens len som i haffue fran her Vincen att hand motthe faa then num till slotthett oc th(e)r mett kunde seg oc slotthett bestyrcke emodt wor oc riigens fyinder oc tesliigist atj wille antuorde han num paa wore wegne till att opholde slotthett mett hues aarlig affgifftt som j pleye att giffue aff the andre wore oc kronens len j haffue i forleni ng oc igen ana mme hans quitantze th(e)r paa paa thett handt maa th er mett wiide wort och Norigis riig es beste gauffn oc bestandt oc atj her wdinden wille lade eth er fynd es weluiligen szom wij eth(e)r fuldkomeligen till tro wij wille thett igen mett all gunst oc nade mett eth er kerligen forschillde oc bekende. Beff allend es eth er gudt. Schreffuit paa wort slott Gottrup s anctoru m ap ostoloru m Simo nis et Jude dag aar etc. mdxxix wnder wort signet.
Copie aff erkebiscopens b reff th et lengste.
Kong Fredrik (1.) gir Eske Bille, embetsmann på Bergenhus, følgebrev til innbyggerne i Jemtland. De skulle heretter betale sine årlige avgifter, landskyld og sakefall til ham, hvis den nåværende innehaver av lenet herr Vincens Lunge innen førstkommende februar ikke har avlagt Eske regnskap for sin oppebørsel.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Vidisse i brev av 29. januar 1530 (nr 217) nedenfor
Segl
Wii Frederich mett gud s nade Danmarck s wend is oc gott is koning wtualdt koning tiill Noriige hertug i Slesuig Hosthen Stormarn oc Ditmerschen greffue i Oldenborig oc Delmenhorst helsze eth(e)r alle wore wnderszotthe bønnder oc kronne tienner som bygge oc boind es erre vtj Jempthe landt wtj wort riige Norige kerligen mett gudt oc wor nade wiider att oss oc oss elsk elige her Vincen Lunge rider wor ma(n)dt oc raadt staar nogen regenschaff emellom huilckett handt holler hoss seg oc ycke will fuldt gøre oss. Oc wij nu haffue lagt ha num tidt oc stundt fore till kyndermesze nest komind es att handt schall oss thett lade fuldt gøre. Thij bede wij eth er alle oc huer serdeles biude attj som oss oc Norigis krone nogett aff retthe pligtuge erre attj holde stille hoss eth er seluff eth er aarlige landgilde oc anden eth er retthe wdtgifftt till kyndermesze først komind es. Oc th(e)r szom for screffne her Vincen Lunge her forinden ycke fuldt gør oss elsk elige Esge Bille wor mandt raadt oc embed smandt paa Bergenhuss for screffne regenschaff tha bede wij eth er oc strengeligen biude atj strax epth(e)r kyndermesze yde oc giffue for screffne Esge Bille paa wore wegne sa mme eth(e)r aarlige schiildt oc landgilde oc syden framdeles wore ha num paa wore weigne hørige oc lydige fore gørind es oc giffuend es ha num och jnngen anden eth er aarlige schyldt oc retthe plegtuge landgilde mett sagefaldt oc anden dell till saa lenge atj fange anderled es wor schriffuelse th er om. Handt schall igen holde eth er alle wedt log skell oc rett oc jngen aff eth(e)r tilstede att wforrett es emodt Norigis log vtj noger maade. Thij lader thett jnngelunde. Beff alend es eth er gudt oc s ancti Oluff konning. Giffuitt paa wort slott Gottrup s anctoru m ap ostoloru m Simo nis et Jude dag aar etc. mdxxix wnder wort signeth.
Jempteland
[248 aar1529] 
Kong Fredrik (1.) pålegger på nytt dekanen i Bergen (Hans Knutssøn) å gi Eske Bille, embetsmann på Bergenhus, oversikt over og kvittering på inventariet. Denne inventarlisten hadde dekanen gitt herr Vincens Lunge da han overtok slottet. Eske klager over at han ennå ikke har fått noen slik liste.
Etter kopi på papir i RA København, Eske Billes arkiv II I
Uten segl
Ffrederiich mett guds nade Danmarck s wend is oc gott is koning wdtuoldt koni ng etc.
Vor gunst tiilforn. Wiid er att som wij eth er tiilforn tiilsc reffuitt haffue athij schulle giffue oss elsk elige Esge Biille wor mand raadt oc embesmand paa Bergenhuss tiill kiende hues jnuentar ium i lode paa Bergen huss then tiid her Vincen Lunge th et a nna mmede oc Esge Biilde hordeligen beclager athij th et ycke en nu giortt haffue. Saa bethe wij eth er en nu oc alffuerligen bege re oc ville athij strax mett th et første wnd erwisze Esge hues jnuentar ium i th er lode oc wisze ha nnem hues quitanszer i toge paa sa mme jnuentar ium saa at han ther ept er maa wiide att rette szeg. Her tiill wij oss visszeligen forlade oc lad er th et jngelunde saa frempt att wij ycke schulle tencke th er ett andett synd tiill. Beffallend is eth er gudt. Sc reffuitt paa wortt slott Gottrup s anctor um ap ostolor um Simonis et Jude dag aar etc. mdxxix vnd er wortt signett.
Copie aff degens b reff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter Sofie KrummedikeBergenhus og uttrykker sin undring over at herr Klaus (Bille) overlot henne til seg selv etter bare en natt på Båhus. Da Anne hører at jakten fra Bergen som Eske hadde sendt for å hente henne, ikke er kommet frem til Oslo, frykter hun for hva som kan ha skjedd med den, siden Kort Biermann hadde hatt følge med den. Jost følger [249 aar1529] datteren, og Anne håper han er til nytte. Hun har ikke vært på Vallen siden Hartvig var der, derfor har hun ennå ikke funnet datterens register.
Den lille jakten som drev i land mellom Falkenberg og Halmstad, hadde med et brev til henne fra Sofie. Anne og faren er glade for at Nils Lynderup skal følge henne, siden Eskes jakt ikke var kommet. Borgermesteren i Marstrand har talt med Sofie om Anne OlavsdatterNils Lynderups vegne og fått positive svar. Anne mener at Anne Olavsdatter gjør rett i å velge Nils fremfor Søren Pors.
Når det gjelder sildefisket, har herr Tyge Krabbe fått 100 mark som Eske var skyldig ham. Søren har sendt pengene til ham med Simon. Faren (Henrik Krummedike) betalte skotten for de klærne datteren fikk, for Søren hadde sagt at han ikke hadde fått noen penger til det av Eske.
Herr Assar, mester Torbern, mester Holger og de andre kannikene i Lund vil ikke selge gården for 100 mark. Det fikk Sofies far vite av Knut i Fleninge og Jakob skriver som han hadde sendt til Assar. Ifølge kannikene stod gården i pant for 300 mark i tillegg til 1 lest korn og dertil penger. Summen skal Anne forsøke å legge ut for Eske.
Fru Pernille (Krognos), herr Anders Billes hustru, og fru Anne (Krognos), herr Klaus Podebusks hustru, har begge fått en datter.
En av pikene er død av pesten på Vallen. Det var Anne som Peder brenner skulle gifte seg med. Derfor er hun selv reist til byen.
Brevene til Sofie fra biskopen i Århus ligger på Månstorp. Hvis drengen skal dit, kan han ta dem med til datteren.
Godset på Sjælland som Mats Erikssøn (Bølle) hadde i pant, er nå innløst med god hjelp av Mats' sønn Erik Bølle. Brevet lød på 200 gylden, og Mats tok 3 mark for hver gylden, men Anne tror at brevet bare lød på 2 ½ mark.
Alle barna har det bra: Peder er på Vallø hos fru Ida, og Jørgen kan nå tjene ved messe. Alt dette vil Peder Bagge fortelle datteren når hun får brevet.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt (et kort stykke av brevet): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 171-172
Modh erliig kerliigh enn hielss en altiid forszent m et wor h erre.
Kiere datth er tack er jeg tiig k erlige oc gierne for alt gott tu haffu er mig bewiist hwes tu skalt altiid finde mig weluiligen tiill atforskille som jeg thesplictiig er oc som mig bør atgiør e emodt my n kie re datth er. [250 aar1529] 
Kier e datth er kand jeg jckie fult schriffue tiig tiill th end stuor e sorg oc omhuge ffryckt oc ffare jeg haffu er haffd for tiig paa th enne retzie. Th end almect igste gud bewar e etth er alle well.
Kiere datth er som tu skriffu er attu kom tiill Baahwss oc war th er wth end enn natt thaa wnd er mig att her Clauis wiille lade tiig saa snartt for siig.
Kiere datth er som tu schreffu e hurled es tu fuor e emellom Baahwss oc Marstrandh oc fand th er Kortt Biermand s skiib for tiig huilcke skib skipper enn sagde siig att haffue fuldt th end jackt liger fraa Ber enn som Eskie haffde wdszend effth er tiig thaa grwer mig saar e for e huar hun haffde wer ett saa lenge oc møtte tiig ickie j Opslaa och befrøcht er jeg mig att th et er jckie well gange m et th enn om.
Som tu sckriiffu er mig tiill kier e datth er att Kortz skipp er sagde tiig at Eskie war karsk oc hielbrede th end all ermect igste gud wnde mig altiid th et sa mme atspør e boedt tiill tiig och han nwm oc alle wor e wenn er.
Kiere datth er som (tu) och sckriiffu er att Jost war huoss tiigh oc bestiillet huad tiig giore s behoffu. Gud giffue attha n haffu er bewiiste siig weluiliigh enn th er wtii.
Szom tu framdelis skriffuer kiere datth er om thiitt regiist er thaa matte tu wiide att jeg haffu er søgt th er effth er oc jckie haffu er paafundet th et wth end jeg kand h er efft er finde th et thii jeg haffu er jckie wer ett paa Waldenn siidh enn Hartudiig war e th er thii th er døer nogitt omkrii ng.
Kier e datth er som (tu) sckriffu er mig tiill at th en liidh enn jackt kom tiil tiig tiill Marstrand. Gud wer e loff att hun kom well fram m et thiitt gotzs.
Kier e datth er matu wiide att jeg finde [sic] thin sckriffuelss paa fredag m et th end liidh enn jackt oc matu wiide th et hun dreff jland mitt emellom Falckenberg oc Halmstedt th end tiidt hun kom fraa tiig. Dog bleff falcket oc gosset reditt gud thes loffue. Som tu sckriffuer att Nils Lynderop skulle følge tiig thii h er Eskis jackt war jcki ko mmen thaa wed jeg att thin fadh er er well tilfreds th et hand er huoss tiig om ha n kand giør e tiig nogenn thienist. Th et breff som tu [251 aar1529] sckreff mig tiill oc antwordet Jost th et finge jeg nw fiorth end dage siidh enn. Som tu sckriffu er mig thiill att borgmest er vtii Marstrand haffu er thallet tiig tiill om th en pyge Anne Oluffsd atter paa Nils Lynderops wegne oc hand sielffu er ocsaa oc attu haffu er giffuit hanw m gode swar e thaa tyck is meg th et ganske well atwer e bodt paa hans oc hind ers wegne thii hand er enn godt karll oc hobis mig att hun skall jcki anghr e th et har hun lenge byedt thaa hobis mig hun har bydt effth er enn godt lyck. Huad jeg kand hielp(e) oc stircke th enn wm y th et beste th et wiill jeg g ernne giør e oc skall hand nyde th et gott bodt m et thin fadh er oc mig th et hand følger tiig.
Kier e datth er som tu sckriffu er om Seurenn Porss om hand haffu er thallet mig noget tiill th er om och haffu er hand fanget th et atwiide oc jntt et thallet mig thiill th er om dog haffu er jeg hord att hand er jckj well tilfreds miente saa attu skulle holde hinde ha nwm tilgode tiill hand kom tiill tiig. Och hobi[s] mig ath hun er nw bedre farenn end hun skull(e) biide effth er ha nwm.
Th et jeg skulle skriffue tiig tiill hur th et er ganget m et th ette sild fiskind thaa wedt jeg th er jnttet vtaff mer end h er Tiige Krabe finge thii ett hundritt marck som Eskie war ha nwm skildiig som Seuren sende hanw m m et Siimenn. Th end skotte tu finge th et klede vtaff h er j bien th et bethallet thin fadh er hanw m thii Seuren sagde hand haffde jngen vtaff Eskis pe nning som tu well fortenck er.
Om th et spann tu finge mig jeg skulle wdszette for etthundritt marck oc sende h er Atzer m et thii andre kanick er vtii Lwnd thaa matu wiide th end tiidt thin fadher oc jeg drog omkring Lund thaa redh Simy n tiill mest er Torbenn oc skulle thallet m et hanwm thaa war hand jckie hieme. Thaa siig er ha n siig th et hand thallet m et mest er Holgierdt oc haffde jeg bodt tiill hanw m att hand skulle giffue oss dag paa pe nningh enn j fiorth end dage . Thaa siig er Simen att mest er Holgierdt suar ett oc wille giffue dag paa pe nningh enn tiill sanctj Marth ens dag dog a nnamet h er Atzer m et bispens thien er gordh enn strax. Oc viii dage th er efft er haffde Simen bodt tiill thin fadh er oc mig att gardh enn war an namet. Thaa sende thin fadh er strax Knud aff Flening m et Jacob skriifu(e)r tiill h er Atzer oc thii andre ca nnick er m et ett hundritt marck oc skriff hand h er Atzer [252 aar1529] oc mester Holgiertt tiill th er om. Thaa skreffu the thin fadh er tiill jgenn att gardh enn stodt jpant for iij c marck oc enn lest kornn oc pe nninge th er thiill som Eskie haffu er anamd vtaff th en wm vtaff sa mme gard siidh enn hun war vtii pantt satt. Wiille jeg well m et gud s hielp fangit radt tiill the iij c marck som the siig er hun stand er vtii pant for e. Dog wedt jeg jcki hur e th et haffu er siig m et th end lest kornn oc m et thii andre pe nningh. Thii bedh er jeg tiig attu wiilt forfar ett m et Eskie hur e th er om er och skriffue. Thaa wiill jeg m et gud s hielp fange radt thiill pe nningh enn om Eskie jckie sielffu er wiill leghe th enn om wdt. Och matu wiide att h er Atzer haffu er skriffuit thin fadh er tiill att gardh enn stand er for ett friidt brugeligt pant att Eskie maa løssett noer hand wiill som jeg haffu er h er Atzer breff paa oc wiill giøme th et tiill gud wiill Eskie kom mer ell er thu. Thii bedh er jeg tiig attu bedh er Eskie th er om att hand wiille sck riffue thin fadh er ell er mig tiill th er om att wii wede att r ette oss th er effth er och gardh enn jckie aldel is skall forkom mes thii th et er en skiøn gardt oc kand tu jckie troo hurled is bunden giffuer siig th er for oc fricth er att hand skall ko mme fraa Eskie. Thii bedh er jeg tiig att j wer e fortenck th er vtii som etth er mackt paa leggh er.
Kier e datth er matu wiide att thin fadh er er nw paa th et mode som tu wiist th er war e beramett at stande skulle vtii Randh ers m et myn metarffuinge. Th end all ermect igste gud bewar e ha nwm oc th en wm allesamen oc wnde oss th end lycke oc glede att wii motte ko mme tiill enn godh ende oc thin fadh er kunde snarligh enn oc well ko mme hiem jgen.
Kier e datth er matu wiide at th et er well offu erstandh enn m et ffrwe Pernylle h er Andh ers Biild is oc frue A nne Claffuis Podbusk is oc haffu er thii huer th em en wnge datth er. Oc skall frue Anne gange j kircki(e) nw paa søndag otte dage oc wed jeg jckie noer frue Pernylle skall gange j kiirkie. Oc matu wiide att th er war huoss Anne h er Tyg is Sophie h er Albritt is Helle h er Holgierd s oc frwe Kiirstine Pedh er Stiig is oc er mig sagd j sandhiedt att frwe Kiirstienn m et flier e vtaff th en wm wille jcki ko mme th er mier e. [253 aar1529] 
Kier e datth er matu wiide att th er bleff jeg vtaff myne pygh er Anne dødh paa hindh er møqweld s affth end som Pedh er brendh er skulle haffue oc døde hun vtaff pestilens. Th er for torde jeg jckie tøffue lengh er paa gardh enn men fuore strax hiedt tiill byenn oc tøgger jeg otte ell er fiorth end dage h er saa lenge jeg sier hur e th et gangh er. Oc forbød thin fadh er mig atfar e tiill Waldenn før hand ko mmer tiill landet jgenn thii th er doer nogitt omkring. Dog haffu er th er end nw jgnh enn død paa garden. Gud haffue loffu.
Och matu wiide kier e datth er att jeg haffu er thii breffue bispenn wtaff Aarss skriiff thig tiill och er thii paa Mogenstrop thii kand jeg jckj ko mme tiill th en wm paa th en ne tiidt. Er th et saa att drengen wiill far e tiidt thaa wiill jeg fange han nwm nøglenn tiill skrinenn som thii er wtii oc hand kand tage oc føre th en wm tiig.
Kier e datth er matu wiide th end tiidt thin fad er war vtii Sielland thaa løste hand th et gotzs jgh enn som h er Matt is Erickss en vtii pantt haffde. Gud haffue loffu att wii haffu er fangett th et well jgenn. Oc matu wiide att Erick Bølle war huoss syn fadh er th end tiidt thin fad ers budt war th er oc matu wiide att Pedh er sckriffu er Seure n P erssen i Roskild oc Andh ers jude førde hanw m pe nninge n oc wred h er Matt is siig møgitt for end ha nd ville tage pe nningh enn. Thaa hialp Eriick møgitt tiill att h er Matt is tog pe nningh enn. Thaa motu wiide att breffuit lyødt paa tw hundriitt gillenn thaa tog hand iij marck for huer gillenn oc troer jeg att breffuit lyødt jckj vth end paa ii&jstroke; marck thaa sagde Erick for Andh ers jude att myn siist er war paa th et mode vtii Rand ers oc wnd er mig hwii hand kom th er jcki sielffu er.
Kiere datth er matu wiide att jeg haffde budt j Sielland thaa er Pedh er paa Waløø huoss frwe Ydde oc ska er jnttet. Gud wer e løffu. Oc matu wiide att Jørgh enn ska er och jntt et oc kand nw thiene tiill messe. Oc thesse bornn jeg haffu er ska er oc jntt et gud haffue loff som Pedh er Bagj kand wnd eruisse tiig. Wedt jeg (jckie) mier at sckriiffue tiig tiill paa th en ne tiidt. Haffu er jeg spuord at Eskie wiille hiedt tiill landet nw j som m(e)r thaa wiille jeg gierne attu skulle følge ha nwm thii jeg troer jckj att hand lad er tiig th er effth er [254 aar1529] sigh. H er m et tiig gud almect igste beffalind is. Gud wnde oss th end lycke att wii motte find is hielbredt oc glade. Radt oc bywd offu er mig som tiig bør atgiør e offu er thyn kier e modh er. Skriiffuitt vtii Malmøø mandag som war Clement is pape affth end anno dominj mdxxix.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Erliig welbiirdugh enn qwynde ffrwe Sophie Kromediick is datth er tiill Bern erhuss synn kier e datth er k ierlige send is th ette breff.
Herr Henrik Krummedike skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, at Eskes bud, som kom fra Bergen, ikke traff hertug Kristian og Henrik i Oslo. Men Henrik har nå vært hos kongen (Fredrik 1.) og utrettet det Eske hadde bedt ham om. Nils Lynderup som fulgte Sofie opp til Oslo, har ikke Henrik ennå hørt noe fra. Sist Nils skrev til Anne (Rudsdatter), hadde Eskes jakt ikke kommet. Etter det Henrik har fått vite gjennom noen bergenfarere, må hans datter og Eske hustru, fru Sofie, nå være kommet til Bergen. De hadde møtt SofieEskes jakt i følge med herr Vincens (Lunges) jakt 6 ukesjøs vest for Lindesnes. Det skal holdes et møte mellom kongen og kong Gustav av Sverige i Varberg ved sankthanstider. Det norske riksrådet er også innkalt. Budet skal fortelle Eske mer om dette, for Henrik er akkurat kommet fra Jylland fra møtet med herr Erik Ottessøns arvinger. Kong Fredrik skal i den anledning krones i Norge, sannsynligvis i Konghelle. I Danmark har (Martin) Luthers lære hatt stor framgang, særlig i Malmö, der alle kirker og klostre forfaller og munkene er jaget.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter seglremmer [255 aar1529] 
Venlig kerligh helssen altidh fforsenth m et vor h erre.
re Esge suager oc sønnerligh gode ven. Tack er j eck eder gerne ffor alth goth j haue megh oc mynne beuisth huilkedh jeck vil altidh gerne ffarskylle.
re Esge maa j vide at megh oc myn hussthru oc edre børn er karsk oc sun den almeytissthe g ud d es laff haue oc vnne megh disligst til eder myn datter oc alle var vænner ath spørre.
re suager jeck ffick nw eder skriuelsse som j skreue megh tiil aff Bærren langh tidh fforleden oc kan jeck ffarmerke at i den tidt hade menth at hertegen skulle værredh j Opslo oc edert bud skulle ffunnedh megh der hoss hans nade daa var vij aff lannedh ffør edert budh kam dit oc hade edert budh nw væredh hos var nadigh h er re oc ent eder æren ffør han kam nw til meg som han hauer saut ffar megh daa hauer han vel veruedh eder verff oc ffat godh suar paa eder æren g ud d es loff haue oc ayter han snarligh at ffinne eder.
re Esge jngen tidenne eller bud hauer jeck en ffat aff myn suæn Nils Linnerop som ffulde myn datter paa vægen tiil eder aff Opslo. Skreff han Anne til oc daa var jcke eder jayt en kammen til mode m et henne. Nw j gar talde jeck m et berneffar j Københauen. De sade megh ffar vist at de hade møt Saffie oc eder jayt oc her Vi(n)censis jayt vj wge søs paa hinsyde Næssedh oc daa habes megh tiil g ud hun skal værre vel ffram kammen tiil eder.
Kær e suager maa j vide at der er beram et et mode m(e)llom var nadigh h err e oc kungh Gøsste at sta j Vardbergh om sancte Hans tidh oc er oc ffarskreu et til rigens radh j Narie oc at kamme til samme mode oc til krynung enstædh j Narrie oc j sammer de men j Kungel. Jeck vil giue eder budh ydermer at k(e)nne en jeck nw kan skriue oc maa j vide at jeck nw sthrax kam aff Jullen ffra deth mode m et h er Erick Atss ens aruinge.
re Esge maa j oc vide at den Lutters regm(e)nt gar nw ffast ffar segh h er j Danmark oc serdels h er j Malmø er alle klasster oc kirker ffarstøuedh oc alle munke ffariageth bade gra brødre oc helligesstes [256 aar1529] den almeytiste g ud rade vel oc skaffe altingh effter sin villie. Maa j oc vide edre brodre oc venner maa alle vel g ud d es laff haffue. Oc maa j vide at Olleff Nilss en gaff megh tiil kenne at j hade skreu et ham tiil om nagen verff som han paa ederss veyne skulle verue hos var nadigh h er re. De verff bleff ffarskreu et aff Ranners oc Olleff oc jeck fflide m et h er Mans Gøie. Han skreff der om paa eder veyne oc var de villigh tiil ffar eder skyl. H er m et eder den almeytiste g ud oc sancte Olleff beffallend es. Rader oc biuder auer meg som eder bør oc lader Anne oc eder børn sie eder mange gonætter. Skreu et j Malmø sancte Andres dagh mdxxix.
\bigskip
Henrick Kromdick rid er
Erligh oc velbyrdigh man Esge Bille høuisman paa Bærenhus sin kæ re suager kerligh send es.
Herr Mogens Gyldenstjerne skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og takker for fisken som Eske har sendt ham. Om tilstanden i Danmark vil Eskes tjener kunne berette, likeså om [...]. Mogens' søster Sofie er død; hans bror Knut og hans søster Margrete har vært farlig syke av svettesott, men er nå bedre. Han hilser til fru Sofie (Krummedike) og ønsker å kunne gjengjelde alt godt Eske har gjort ham.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Rester av segl
Venligen oc kerligen helssen altiid for screffuet m et gud. [257 aar1529] 
Ker re Eske moder brodersøn oc bessiinderlygen gode ven n tacker ieg etter kerligen for alt got som i meg altiid beuyst haffue oc siinderlig en ten n fysk i nw haffue sent meg gud gyffuet ieg nog en tyd kwne for thienet i [...] etter toc skal myn vyllig altiid ver re god ter tyl som ieg etter oc plygtygh er r.
Ker re Eske er her ingen siinderlig tydyng som ieg vyd at scryffue etter tyl a[nd en] en n som i vel tyl forn ne for far ret haffue oc [h]ues leglighet seg i Da nm ar ck begyffuer kand etters egen thien er vel vydatt syge etter oc tes lygeste huad huad tydynge ter er e om [...].
Kere Eske er myn n siister Soffye i guds vold oc haffuer myn n brod(e)r Knwd oc myn n siister Margrette veret suarligen n siige af ten n suedesot gud haffue lof teth er bleffuen bed re m et te nnom. Teth er en n farlig siige gud beuar alle vor re ven ner.
Kere Eske vide i nogen del som ieg kwne haffue vd ret for etter i vylle altiid biiide [sic] meg tyl ter [...] altiid befyndet meg god vyllig af [...]moge.
Kere Eske gør vel oc syger meg fru Soffye mange gode nat pa myn ne vegne. I haffue guort
meg møget got kwne ieg nogen tyd fortien net skulle myn vyllig ver re ter gans god tyl teth ken nde gud ha nnom ieg etter altiid befalle m et ald velfart. Dat um Agershus ny ars aften n ar r 1529.
\bigskip
Mogens Guldenstern ritt er
Erlig oc velbiurdig man Eske Bylle høsmand pa Bergenhus syn ke re fadersiistersøn venligen tylskref fuit
[258 aar1529] 
Brevskriveren skriver til Eske (Bille) om båtsmennene Ditlev Køller og Hans van Wismar som hadde hørt den lybske båtsmannen Mats si at lybekkerne skulle ha innsatt den danske kongen i riket, og at de kunne drive ham ut igjen når de ville. Det hadde de gjort tidligere med en annen konge. Brevskriveren minner Eske på å sende ham kokken han var blitt lovet.
Avskrift? på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Wennliigh kyærliigh helszenn altiidt forszenndt metth Chr isto.
Kyære h erre Eske som i beffoliitth mygh att forhøre mett thij bosszmendh thij som skwlle haffue for talliitth wor nad igste h erre saa haffu(er) ieg haffth thenu m tiill orss Dyttløff Kyøller och Hans fan to Wiissmer. Haffde thij bekenntt att thij haffde tw bossmend tiill gyesth och thoo aff krawffwegelss bosszmendt saa thissze f orscreffne bossmendt sackt th et thenn libis bosmandt saa skulle haffue sackt atth thij lybskyer skwlle haffue sotth wor nad igste h erre j rygiitt thij kwnne driiffue hanu m wdh ighenn nar thij wiille som thij haffue giortth tiill fornn mett eyn andhenn kongke thaa hanss skyb motthe ycke for halle motth thij lybske. Jt em haffde f orneffnde libis bossmand och saa sackt th et wor nad igste h erre och erchebiispenn om thij wore bodhe oppoa eyn plass tiill hobbe thaa skulle wor nad igste føwue vynne wdh aff f orneffnde erchebiispenn och haffuer thiisze f orscreffne bossmendh opp rackt therr es ffyngh er och soriit oppoa ther es scyæiill sallighiedh th et thij hørdhe sam me ordh som f orskreffuet stoar aff thenn lybis bossmand som hedh er Matt is och ær f orscreffne Matt is sama bossmandt oppoa thenn førsthe mærskrayer som jndh kom och haffde scæliith syn fuck raa i senndh er saa damyth beskeenn haffdhe thij sackt som f orscreffuet staar.
Kyære h erre Eske wiidh ycke myere att skriiffue edh er tiill oppoa th(e)n ne thiidh endh som f orscreffuet staar. H er mett edh er thenn alsom mec tigste gudt beffallennd es. [259 aar1530] 
Kyære h erre Eske bedh er ieg edh er gyarne th et j wiille sendhe thenn kock som j loffuitth migh haffuer. Skall hweremann kogke thoa ware thenn fætalle ycke j viij dage.
Kong Fredrik (1.) gjør kjent at borgermesteren og rådmannen i Lübeck på vegne av kjøpmennene på Bryggen i Bergen har informert kongen om en sak mellom Sander Jonsson og Helmik Helmiksson. Kongen skriver at da hans sønn Kristian i følge med noen danske riddere var i Norge sist sommer, var det blitt avsagt dom i saken mellom Sander og Helmik, der Sander og flere var blitt overfalt av tyskerne på Bryggen. Denne dommen har Helmik appellert til kongen. Både Sander og Helmik må derfor komme til herredagen i København til sankthans kommende sommer og fremlegge saken der.
Avskrifter: a NB Oslo Ms fol 13 s 236-237; b KB København, Holstein-Ledreborg 109 fol s 325. Her etter a.
Trykt (etter b): Bergens historiske Forening. Skrifter. NR. 55/56 s 490-491.
Wy Frederich van gottes gnade to Dennemarken den wenden vnd gotten koningh erwelter koningh to Norwegen hertog to Slessvich Holsten Stormarn vnd Dytmersken grave to Oldenborgh vnd Delmenhorst don allen witlich dat vnse leven verwanten borgemesterenn vnd radtmanne to Lubeck hebben vns to kennen laten geven dat nu in denne vorgangen sommer der tydt de hochgebahren furste h er Christiern vnse leve søne mit etlicken vnsen leven besunderen ryckes rederen to Dennemarcken gewest in vnsen rycke [260 aar1530] Norwegen da werre dar eyn ordel afgesegt twischen Sander Joenssen vnd syne mitfolgeren vp de eyne vnd Helmyck Helmyckssen vnd syne mitfolgeren van wegen des dudeschen koopmans by der Bruggen in vnser copstadt Bargen vp der anderen syeden umme etliche gewalt vnd oferfall als vorschreven Sander Joenssen vnd synen mitfolglen [sic] werre geschehn van de dudeschen coopmanne by der Bruggen vormitdelst welcher sententie vorschreven Helmyck Helmykssen vnd syne mitfolgeren sick beschweren finden vnde hebben gedan ere appelation vnde schottsteicken beth vor vns sulvest persohnlicken och vnser besunderen ryckes reder to Dennemarcken vnd Norwegen. Der halven hebben wy uth sunderlichen gunst vnd gnade afgefordert vnd angenahmen ock nu myt dessen vnsen openen brewe abfordern vnd annehmen sodanne sacke beth to vns vnd anstellen se allerdinge rovsam to stande thom ersten gemeynen herredage als nu vorschreven to stande in vnser stadt Copenhagen vp sunte Johannis dach midden sommer nu erst kommende vnd als denne beyde parte to kommen to rechte vor vns vnd vorschreven vnse brewe besunderen ryckes redere vnd als denne darumme to gaede an beyden syeden so veele alse recht is vorbeden allen so lew juv is vnse hulde sunderlicken vorschreven Sander Janssen vnd synen mitfolgeren och allen anderen vorschreven Helmyck Helmyckssen vnd synen mitfolgeren hierentjegen vp vorschreven sacke to handelen gantz edder an deele in eyniger mathe sodanne sacke haben vorfanck to donde ehe dan de sacke hefft gewest to rechte vor vns als vorschreven steyt. Gegeven vp vnsem schlote Gottorp donnerdages na sancti Pauli conversion(i)s dack in jare mdxxx vnder vnse zigneete.
[261 aar1530] 
Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, gjør kjent for innbyggerne i Jemtland at kong Fredrik (1.) har bestemt at de kongelige skattene og rettighetene leidang, landskyld og sakefall av Jemtland heretter skal oppebæres av Eske. Grunnen til endringen skyldes herr Vincens Lunges forhold. Derfor sender Eske nå fogden Olav Sommer for å hente det som tilkommer kongen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Jeg Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhuss helszer eth er alle kong elige maiestats tro wndersotthe bønder oc menige almwe som bygge oc boend es ær e wdj Jemptelandt kierligen mett gudt oc s anct Oluff konu ng.
Wider kier e we nner att for then leilighets skyldt som begiffuer szig emellom høigboren fyrste kong elige ma iestat wor kier iste nad ige herr e koni ng Frederic oc erlig oc welbyrdig mandt oc strenge ridder myn kier e frende her Vincentz Lunge haffuer ieg foitt hanss nad es br eff oc schriffuelsze att ieg skall lade indkreffue oc opbær e all hanss nad es rente oc rettighett wdj Jemptelandt som er leding landschyldt sagerør e oc alt andett huess i hanss nade aff r ette plictwge ær e som i ytthermer e forfar e oc wnderstaae kunde wdj then obne beszeglde wdschrifft aff for screffne wor kier este nad ige herr es br eff som hanss nade meg th er om tilschr effuitt haffuer som ieg nw szender eth er. Tha haffuer ieg effth er for screffne kong elige ma iestats wor kier este nad ige herr es wilge begier e br eff oc schriffuelsze tiltroitt oc befalitt oc mett thette mytt obne br eff tiltroer oc beffaler th enne br effuiszer e Oluff So mmer att wær e hanss nad es fogitt oc indkreffue oc opbær e all for screffne hanss nad es renthe oc r ettighett. Thij beder ieg eth er alle oc huer szerdelis attj paa hanss nad es wegne wille wer e han nom hørige oc lydige for e ligerwiss som ieg szelff personligen tiilstede wor e. Hand schall igen skicke eth er alle oc huer szerdelis szaa megitt som laug skiell oc rett kan wær e oc Norig es laug wduiszer. Oc will ieg thett oc szaa forsc riffue oc handle hoess kong elige ma iestat wor nad ige h erre attj schulle [262 aar1530] fortiene hylleste oc nade. Oc th er som nogen aff eth er her tiill dags nogen wrett ell er wskiell skiedt er oc ko mmer han till meg tha schall han nom wederfar es oc skie szaa megitt som Norig es laug indeholler. Her mett eth er alle oc huer szerdelis then aldmect igste gudt beffalend es. Schr effuitt paa Bergenhuss løffuerdagen nest effth er Paulj conuersionis aar etc. mdxxx wnder mytt jndszegle.
Eskis breff tiill Jemptelandt
Gjeble Pedersson erkediakon, Magnus Jonsson kannik, Guttorm Nilsson lagmann og rådmennene Anders Hansson og Halldor Steinarsson, alle i Bergen, utsteder en bekreftet kopi av kong Fredriks (1.s) følgebrev for Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til innbyggerne i Jemtland.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
5 segl
Vij effth er screffne Gieffle Pederss en erchedegn wdj Bergen Mogens Jonss en can nick Guttorm Niels en laugmandt Anders Hanss en oc Haldor Stenerss en raadmendt th er sam me stæds giør e alle witth erligt oc kiend es mett thette wortt obne br eff att wij haffue szeett erlig oc welbyrdig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhuss haffwe ith wor kier este nad ige herr es konng Frederick s breff lydend es ordt fra ordt som her effth er følger. [Her følger brev av 28. oktober 1529 nr 208 ovenfor.] Huilchett breff wij for screffne Gieffle Peders en Mogens Jons en Guttorm Nils en And ers Hanss en oc Haldor Stenerss en haffue szeett oc offuerleest mett heilt oc holdett signett fuldt schrifft puncthe oc artickle wstuckett wbrøditt [263 aar1530] wbeskaar ett oc wforkrenckitt i alle maade. Tiill ytthermer e witnesbyrdt att saa i sandhett er haffue wij her wnder tryctt wor e jndsegle. Schreffuitt paa Bergenhuss løffuerdagen nest effth er Paulj conuersionis aar etc. mdxxx wnder wore jndszegle.
Herr Johan Rantzau skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Johan er blitt bedt om å be Eske hjelpe Tomas Køppen, som har fått Færøyene i forlening av kongen, slik at Tomas får det han har krav på. Tomas hadde vært kongens forrige tyske sekretær og er nå borger i Hamburg.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Myn frundtlich gruidth mytt begeringe alles gudenn vorne. Ernuesthe vnd erbar beszond ere leue Esschell. Ick wyll juw guder wolmeyninge vnangethogett nicht lathen wo k oniglige ma iestatt tho Dennemargkenn M g te H vmme vele mannichfoldiger getruwer densthe wyllen szo de werdige vnd achtbare Thomas Koppen wandages ko nigliger ma iestatt dudissche secreter vnnd jtzundes borger der stadth Hamborch hoichberompthen ko nigliger Ma iestatt vnnd den rykenn Dennemargken vnnd Norwegen guidtwilligen bewyszett vnnd noich gern wyder ju erfaringe veelfoldiger kundthschopp (wor tho ko niglige ma iestatt szyner noich daglich gebrukett) bewyszen vnnd erthogen wyll denn suluigen Thomas mytt s einem ko niglige ma iestatt lande Fero gunstigen vnnd gnedigen belenett heffth. Vnnd genampthe Thomas my byddendtlich angefallenn denn suluigen vmme guder furderinge wyllenn gunstigenn an juw thouorschriuende des ick ohne mytt gefugenn nicht wuisthe tho weygerende. Js darumme tho juw myn frundtlich beger gy vppgedachtenn Thomas szyne vele vnd gertuwen densthe szo he [264 aar1530] ko niglige ma iestatt vnnd den rycken szo offthmales bewyszett beherthigenn vnnd vor ogen hebben willen vnd genanthen Thomas he szodane bauenangethogede landth vmbewornn durch de szynenn beszytthenn vnnd gebrukenn moge my tho szunderlichenn dancknhemigen gefallenn gunstige furderunge erthogenn ohme ock dar jnne keynen hynder jmpasz ader bewor donn ader donn lathenn wyllen. Dar jnne juw my tho wyllenn gedachtenn Thomas guidthgunstich bewyszenn vnnd flytich vorschaffenn jck hyr nhamales erfarenn moge he dusszer myner vorschr iffth en baidtlich furdelich vnnd fruichtberich by juw genathenn moge hebben szy ick nach hogesthenn vormoge vmme juw (gade wylfarich beualenn) thouordenende vnnd frundtlichenn tho vorschuldende gentzlich gewilligett. Dat um jlend es Stheenborch am dage cathedre Petrj anno etc. xxx.
\bigskip
Johan Rantzouw rytther vnd holsthenissche hoiffmeysther.
Dem ernuersthen vnnd erbarnn Esschell Byldenn ampthmanne tho Bergenn mynem beszondrenn gunstigen frunde f. g.
Eske Bille skriver til kong Fredrik (1.) og meddeler at han har mottatt hans brev om den urett som borgerne i Bergen har måttet lide på grunn av de tyske kjøpmennene på Bryggen. Eske har allerede skrevet to brev til kongen om dette forholdet, og han er blitt enig med kjøpmennene om at saken utsettes til sankthans. Da skal også herr Vincens Lunge forhandle med kjøpmennene om uenigheter dem imellom. I denne sammenhengen ønsker Eske å få beskjed fra kongen om hvor langt hans myndighet strekker seg.
Konsept? på papir i RA København, Eske Billes arkiv II C
Spor etter seglremmer [265 aar1530] 
Mynn ydmyge wnderdanlig willige och plictuge thro thieneste eth er nad es kong elige ma iestatt altiidt tiilfornn szentt mett wor herr e.
Kier este nad ige herr e werd es eth er nad es kong elige ma iestatt att wiide att nu wdj dag fich ieg eth er nad es breff och schriffuelse om then offuerwaldt wrett och wskiell som eth er nad es fattige borger e och wndersotthe her i Bergen skiedt er aff the tydske kiøbmendt paa Bryggen etc. Tha haffu er ieg nu nogenn tiidt tiilforn thett tiilschr effuitt eth er nade wdj twe nne maade bode tiill landt och watn. Thett gudt forbiude nogen aff thenu m bleffue nedlaugde ell er i andre maade forkom mith. Th er wdinden kandt eth er nade ytthermer e forstaae myn grwndt och mening endt ieg nu schriffue kandt. Haffuer ieg thett och saa nu nogenn tiidt tiilfornn forhandlith hoess for screffne eth er nad es borger e och kiøbmenden paa Bryggen wdj dag och tiidt thenu m emellom indtiill s ancti Hans dag mytso mmer nest kom mend es paa thet att ieg motthe her for inden faae att wide eth er nad es grundt oc meni ng huor wiitt langt och breth ieg th er maae handle paa. Sa mmeled es som eth er nade well fortencker om then stor e trette oc wwilge som nu nogen tiidt wær itt haffuer emellom her Vincentz och kiøbmenden paa Bryggen haffuer ieg och saa forhandlit wdj en goedt bestandt dag och tiidt thenu m emellom indtiill for screffne s ancti Hans dag wdj saa maade att han maae eblandt then um handle kiøbe och selge tiill redeligh wiiess. Her mett eth er nad es kong elige ma iestatt then aldmect iste gudt befalend es tiill euig tiidt. Schr effuitt paa Bergenhuss løffuerdagen i fastelaffuen aar etc. mdxxx.
\bigskip
Eth er nad es k ongelige m aiestatts thro tiener e Eske Bille
Høigboren fyrste och mectugh herr e her Fredrich mett guds nade Da nm arck s wendis oc gott is konu ng wdwaldt konu ng tiill Norige [266 aar1530] hertug i Slesuig Holsten etc. greffue i Oldenborg och Delmenhorsth myn kier este nad ige herr e ydmygeligen sen nend es thette br eff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og forteller at hennes husbond, herr Henrik (Krummedike), er død. Hun ber Eske og hans hustru om å komme til henne så snart som mulig. Hun har henvendt seg til kongen gjennom herr Mogens Gøye og flere av sine venner i anledning av de lenene hun har livsbrev på. Brevbudet har et brev til Nils Jeppssøn som hun ber Eske befordre videre. Kongen kommer til København i pinsen, for det skal holdes en herredag ved sankthanstider. Det er nå muligheter for at Eske kan få len i Danmark, men det skal bare være klostre som er løse til forlening. Herr Anders Bille har fått Dalby kloster, og mester Morten Krabbe har fått Tommerup. Brevbudet er blitt befalt å levere Eske brevet til hans hustru, hvis han for en stund skulle ønske å skjule farens dødsfall for henne.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Mod(e)rliigh kiarligh helszen altiidt fforsendt medt vor h erre.
Kiæ re søn tacker jegh edh er kiarligh en ock giarne ffor alt gott j haffue megh beuisth hues j skulle altiidt ffinde megh veluilligh en at fforskylle som jegh d esplictige er.
Kiæ re søn maaj vide at th en almec tigste gudt haffu er nu kallett edh er kiæ re ffader mi n kiæ re hosbonde h er Henrick. Th en almec tigste gudt vær e ham nadige ock miskundeligh. Hobes megh nest g ud s help at handt døde en christen mandt. Dij handt tith ock offthe nu i sin yderste bekende sigh ffor th en almect igste gudt at haffue søndett ock bege rede hans nade ock miskundt.
Kiæ re søn dij bedh er jegh edh er giarne at om edh ers ock mi n datth ers leylighedt saa sigh till atj jcke tøffde ffor lengij ffør endt [267 aar1530] i ko mme nedt till megh dij mi n sorgh ock drøuelse er saa stoer at jegh kand jngh en klage th en ffor vden ffor g ud almec tigste.
Kiæ re søn maaj vide at jegh haffu er nu sc reffuett h er Mag ens Gøie mi n brodh er ock ffle re mijne ve nne r till at dij skulle sc riffue ffor megh till mi n h err is nade at megh jngh en vskell sker paa dij leen som jegh haffu er liffs b reff paa ock andett. Ock maaj vide kiæ re søn at jegh sendh er edh er jett b reff som jegh haffu er sc reffuett Niels Jepsen till atj ville vell giø re ock fflij ham th et. Ock kiæ re søn bedh er jeg edh er atj nu sc riffue dij ffogder till som j vide edh er mi n datth er ock edh ers børn ligg er macth paa yderme re endt jegh nu kandt sc riffue. Ock maaj vide kiæ re søn at mi n h erre haffu er sc reffuett hidt at th er skall staa en herredage om s ancte Hans dagh tiidt om th enne nøij ha nnell ock sye de at handt ko mmer till Kiøbenhaffn om pintzdag s tiidt.
Kiæ re søn som edh er fortencker atj sc reff megh till at jegh skulle fførhøre om j kunde ffaa nogen fforlænii ngh her j Da nmarck. Da maaj vide kiær e søn at th et j sc reff om jegh haffu er jcke andett hørdt endt handt beholler th et th en som th et haffu er. Ock vedt jeg h er jngen fforlænii ngh lesse vth en herreklostre ock tiggeklostre. Dogh hør jegh at thij er alle fforlenth dogh er h er endt nu jngh en j fforleni ngen jnfførdt vden j Dalby klosther th et haffu er h er Anders Bille ock To mme rvp th et haffu er mest er Morth en Krabbe. Dij bedh er jegh edh er kiæ re søn atj acth er sielff till at tale om fforlenningh thij th et er megh ganske drøffueligtt atj ære saa langdt ffraa megh.
Kiæ re søn maaj vide at edh er børn er helbrede ock skaer jnth et. G ud væ re loffuedt till euigtidt.
Kiæ re søn maaj vide at jegh haffu er beffalett th ette budt at handt skall ffaa edh er bode breffue nne om edh er tøckes atj ville døle th et ffor he nne nogen stundt.
Kiære søn maaj vide at jegh haffu er ffoett tue nne edh ers breffue men th et tredie j sc reffue om th et haffu er jegh jcke endt nu ffoett ock vedt jegh jckij hell er huem breffue nne fførde ffrem dij de bleffue sendt hidt till garden. Ock er jegh nu saa megett bedreffuett at jegh jcke kandt sc riffue suar paa th enne tiidt men th et fførste h er sted es budt op m et skib da vill jegh sc riffue suar edh er till. [268 aar1530] 
Kiæ re søn ra mmer nu alles vo re gaffn som i vide oss ligg er macth paa ock jegh tror edh er till. Ock raadh er ock biudh er offu er megh som edh er bør. H er m et edh er th en almec tigste gudt beffalend es. Gudt vnde oss th en løcke ock glede at vij find es glade ock helbrede. Ex Monstrop s ancti Ambrosij dagh mdxxx.
\bigskip
Anne Rudz datth er.
Erliigh velbyrdige mandt Esge Bille høfftzmandt paa Bernhuss mi n kiæ re søn k iærligen send es.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til datteren Sofie og forteller at Sofies far (herr Henrik Krummedike) er død. Han hadde vært syk et års tid. Hun har skrevet til herr Mogens Gøye og til sine venner og slektninger for at de skal kunne hjelpe henne til å beholde de lenene hun har livsbrev på.
Brevene hun har fått fra Eske og datteren, skal hun svare på når det går skip til Bergen. Det skal hun forhøre seg hos Kort Biermann om.
Det er for tiden ikke noe ledig len i Danmark som skulle passe for Eske. Det er bare klostre som er ledige. Herr Anders Bille har Dalby kloster, og mester Morten Krabbe har Tommerup kloster. Anne rår Eske til å tale med kongen i tide om forleninger i Danmark.
Selv har hun også vært alvorlig syk, men er nå frisk igjen. Henrik ble etter eget ønske begravd i soknekirken på grunn av de rådende forhold i Malmö. Peder og Jørgen har skrevet til henne. De har det bra.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter seglrem
Trykt (et kort stykke av brevet): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 173-174
Moderliigh kiarliigh helszen altiidt fforsendt medt vor h erre. [269 aar1530] 
Kiæ re datth er tacker jegh tigh kiarligh en ock giarne ffor alt gott thu haffu er megh beuisth huesz thu skalt altiidt ffinde megh veluillige at fforskylle som jegh d esplictige er.
Kiæ re datth er maa thu vide at th en almec tigste gudt haffu er nu kallitt thin kiæ re ffader. Th en almec tigste gudt væ re ham nadige ock miskundeligh. Ock dogh handt vtj stackestundt loe paa th et siste dogh var handt siug er alt th ette ganske aar ock hobes megh nest gud s help at handt døde en c risten mandt dij handt nu vtj sin siste siugdom bekende sigh en søndige menske ock tith ock offthe bad s nade aff th en euigh barmhertige g ud.
Kiæ re datth er dij bedh er jegh tigh giarne at om Esges ock thin leylighedt saa till atj jcke tøffde fforlenge ffør endt j ko mme till megh dij mj n sorgh ock drøffuelsze er saa stoer at jegh kandt jngen klage th er ffor vden ffor th en almec tigste gudt.
Kiæ re datth er maa thu vide at jegh haffu er nu sc reffuett h er Mage ns Gøie mj n brodh er ock ffle re mij nne ve nne r till at dij skulle sc riffue ffor megh till mj n h err es nade at megh jngen vskell skee paa de leen jegh haffu er lyffs b reff paa ock andett. Och bedh er jegh tigh kiæ re datth er at thu syer Esge at handt seer nu till medt som ha nnu m tigh ock edh ers børn ligg er macth paa yderme re endt jegh nu kandt sc riffue.
Ock maathu vide kiæ re datth er at jegh haffu er ffoett tue nne Esges sc riffuelsze ock en thin sc riffuelsze siden faste men dogh gidt jegh jngh en suar sc reffuett th er paa paa th enne tiidt. Men jegh vill fførhøre megh medt Kortt Bermandt ell er medt nogen anden at th et fførste skib h er ko mmer heden ock till Berren da vill jegh sc riffue suar th er paa.
Kiæ re datth er som thiigh ffortencker Esge sc reff megh till at jegh skulle fforhøre om handt kunde ffaa nogen fforlæningh h er i Da nmarck da maa thu vide at th et Esge sc reff om jegh haffu er jcke andett hørdt endt handt beholler th et th en som th et haffu er. Jnth et haffu er jegh ell er hørdt me re th er om endt thu hørde seelff i Varberg.
Kiæ re datth er maa thu vide att jegh vedt h er jngh en fforlæni ngh lessett vden h erre klostre ock tigge klosth ere. Dogh hør jegh at dij [270 aar1530] er alle fforlenth dogh er h er jngen jndførdt vth en Dalby kloster th et haffu er h er And ers Bille ock To mme rop klosth er th et haffu er mest er Morth en Krabbe. Dij bedh er jegh tigh giarne at thu taller till Esge at handt taller om fforlæningh j tide dij th et er megh ganske drøffueligtt at j skulle væ re saa langdt ffraa megh.
Kiæ re datth er maa thu vide at thin kiæ re ffader bleff lagdt her j sogne kircken effth er hans egen begie re ock maa thu vide at jegh loe suarliigh siugh ffraa søndagen effth er s ancte A nne dagh jntill kønnermesse dagh. Da var vor atskyldt saa at om jegh hade døth da skulle jegh ock liggett her j kircken ffor thu vest vell huadt leyligheden giffu er sigh nu j Malmøø. Ock var h er gode erlige mendt nerue rend es offu er hans begrauelsze bode aff ridderskab ock gode erlige p restemendt ock andre da nnemendt ock sigg er jegh tigh j sandhedt at handt ffick saa erligtt ock c risteligtt jett endeligtt som jegh haffu er hørdt j langtiidt. G ud almec tigste vnde megh soda nne jett c risteligtt endeligtt nar g ud haffu er fforsetth mj n tiidt.
Kiæ re datth er maa thu vide (gudt væ re loffuett till euigtiidt) at thine børn er helbrede ock skaer jnth et. Ffick jegh ock sc riffuelsze ffra P er ock Jøren at th em skaer hell er jnth et.
Kiæ re datth er jegh hade vell megett at sc riffue tigh till nu haffu er jegh saa stoer sorgh i mitt hiarte at jegh jcke gidder. Thij jegh viste aldrj huadt r etthe hiartighe sorgh var fføre endt nu. Bedh er jegh tigh kiæ re datth er at thu giffu er tigh th et beste till ffred s thu kandt dij vij kunde jcke sye modt g ud s giarni nger men gudt almec tigste fforlade megh mj n vtolmodighedt. Jnth et me re paa th enne tiidt men h er medt tigh th en almec tigste gudt beffalend es. G ud vnde megh at leffue saa lenge jegh kandt ffaa at vide hure th et goer tigh ock ko mme tigh till ord s. Ex Monstrop s ancti Ambrosij ep iscopi dagh mdxxx.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Myn kiæ re datth er Soffie Kromdig es datth er kiarligh en send es.
[271 aar1530] 
Et skifte etter Torstein « Flødekop» mellom hans to barn på 6 lauper smør.
Avskrift av brev på pergament (uten segl) inntatt i Statsarkivet i Bergen, Ytre Sogns sorenskriveri I.A. 9, tingbok 1672-1673, fol 10a. Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
[...] tuende g aml e pergament brefue vden seigl och paaschrifft. [...] Det andet som er meget wleszelig vden seigl eller til tinge tagen wtuifl lydende paa et schiffte effter Tosten Flødekop jmellem hans tuende børn paa 6 løber smør datterit d en 6 april 1530.
Herr Mogens Gøye skriver til fru Anne Rud og gir uttrykk for sin medfølelse i forbindelse med hennes husbond, herr Henriks, bortgang, og råder henne å skrive til kongen angående hennes len. Mogens hadde kommet til byen fredag og hadde da først fått vite at Henrik var død, og at det var noen som påstod de hadde brev på Annes len. Derfor hadde Henrik straks skrevet til kongen og kansleren på hennes vegne og bedt ham ikke foreta seg noe før han fikk se Annes brev, bl a på Vårfrue kloster i Roskilde. Dette gjelder også lenene i Norge.
Brevviseren påstår at han har fått lovnad på en svart hest av Henrik like før han døde, og nå frykter han at Anne skal legge hindringer i veien for dette. Mogens ber Anne se til at mannen får hesten, slik Henrik hadde lovet ham.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b
Segl
Venlliig helssenn alltiidt forszenndt met wor h erre. Kier e Anne szønderlliigenn gode wenn thyn soriig oc drøffuelsze kiendet gudt meg aff gantz myt hiertte leidt er. Dog raader jeg teg wedt all thynn wellfart ath tw stell er teg tiillfredtz saa meget som teg men niskliigt och mwgliigt er betenckend es ath gudt allmechttig este er ossz alle [272 aar1530] megttiig. Thii er teg jngen beydre raadt endt ath tw setter thynn williig aldelis vdj gudtz williig etc.
Som tw schriiffuer kier e Anne om thy nne lænn begiere nd es jeg th er vtinden ville deelle myt gode raadt met teg och ath jeg om szam me thy nne lænn ville sc riffue for e teg tiill ko ngelige ma iestat myn nad ige h erre ath bønderne matte swar e teg oc jngen anden etc.
Tha mattu wiide ath nw i fredag s ath (then) affth en jeg kom hiidt tiill byenn forfuor jeg ath thyn hosbonde h er Hienrick wor dødt hues siell nw er hossz gudt oc bleff meg sag[tt] ath [n]ogen schulle war e som sig schulle haffue berøm met at haffue breff paa for schreffne thy nne lænn. Th er for e jeg strax sc reff ko ngelige ma iestat tiill paa thy nne veigne ath hans nade jngen breff hell er tiillsawffndt ville giør e hell er giiffue nogen paa thet Wor ffrw closter tw haffu er vdj Roskilde førr e hans nade selffue kom h er vdj riiget oc finge hørdt hues breffue tw haffde th er paa. Thesliig est sc reff jeg och cantzler tiill th er om ath handt ville wæ re th er emello m om handt formercktte noget bleff th er om tallit etc.
\hyphenationha-ffuer
ha-ffue
Kier e Anne meg sywnes icke wraadelliigt war e ath tw strax met allerførste schriiffu er hans nade tiill om thy nne lænn i Norge giiffuend es hans nade tiillkiende huat breffue tw haffu er th er paa begierend es th er hoss hans nade ville jngen breffue giiffue nogen th er paa førr e hans nade kom mer hiidt jndt i riiget oc tw selffue kom mer for e hans nade met thy nne breffue hues tw th er paa haffu er. Tha forhober jeg hans nade er well szaa christliig oc skielling [sic] en h erre oc konni ng ath hans nade well lader teg nywde thy nne breffue met all th en r ettiighedt tw th er tiill haffuer th er tiill jeg oc g ierne will hielppe szaa meget jeg hossz hans nade behørdt er etc.
Kier e Anne som tw sc riffu er tw g ierne wor e meg tiill ordtzs etc. Tha mattu wiide ath jeg agtt er meg nw paa onsdag først kome nd es wisselliigenn h er vtaff byenn oc drager szaa strax paa weygen tiill Kallingborg oc offu er tiill Judlandt. Th er myn leigliighedt szaa haffde warit ath jeg nogen stundt haffde fortøffuit h er vdj landet oc thet icke haffde warit teg formeget tiill vmage hell er forsømelsze wille jeg g ierne haffue gi[ffuit teg] tiillkiende huor tw kunde itstets haffue mødt meg thii beth er jeg teg g ierne ath tw effth er sliig myn [273 aar1530] leigliighedt th er vtinden ville haffue meg vndschuldiiget. Tw matt dog wisselliigenn forlade teg th er tiill ath jeg will alltiidt gierne giør e allt hues jeg wedt teg liefft oc tiill williig oc wenschaff beste oc bestandt war e kandt kiendet gudt allmechttiig este th en jeg teg ewindelliigenn befaller. Sc reffuit vdj Kiøffnehaffnn palme mandag aar etc. mdxxx.
\bigskip
Magnus Gøye ridder
Erlliig oc welburdiig qwinde ffrw Anne Rudzsdatter her Hienrick Kru mmediiges effth erleuerske wenlliigenn tiillsc reffuith.
Kiere Anne thenne breffuiszer e Krwmediige haffu er ber ett for e meg ath thyn hosbonde her Hienrick (hues siell gudt haffue) gaff ha nnu m en sort hest førr e handt døde oc er handt befrychttend es ath tw schallt giør e ha nnu m hynder paa szam me hest th er for e handt gantz haardelliig wor begierind es myn forschriifft tiill teg th er om. Thii beth er jeg teg k erligenn ath tw ville lade ha nnu m nywde thenne myn schriiffuelsze oc bønn got ath oc for myn skyldt vnde ha nnu m szam me hest effth er thii h er Hienr ic ha nnu m th en selff tiillfornn giiffuit haffde thet will jeg alltiidt g ierne met teg forschulde oc handt thesliig est h er effth er schall thet gierne hossz teg forthiene etc.
NN (Laurents Bagge?) skriver til herr Henrik Krummedike og meddeler at Stig Bagge har vært hos ham og fått 52 mark. Brevskriveren vil komme til Henrik og gjøre ham god rede for det han har oppebåret.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B a
1 segl [274 aar1530] 
Myn ødmegh tensth altidh for sendh m ed gudh. Maai vedee keree her Henrick ad eder suendh Stii Baggii hafuer verreth hos meg oc hafuer anammeth af megh lij mark.
Keree her Henrik huad eder star igen dedh vel jegh gernee for negee eder til godee redh oc veree eder tener huar i hafuer megh behof oc vel iegh komee til eder oc geree eder godh redh for huadh ieg hafuer opbareth af eder.
Keree her Henrik jegh beder eder for gusskieldh ad i tager megh ich til mestecke ner jeg komer til eder daa vel iegh vnder visee eder strenghhedh huor iegh er faren m ed iern pris.
Keree her Henrik her m ed eder gudh befaleth skreuen i Rosskil den fredagh efter sanctee Bodel.
Hed[erlig oc vel]bordug mandh strengee rider her Henrik Kromdi kerlig sendh deth bref.
Laurens Bagii
Kong Fredrik (1.) sender Eske Bille, embetsmann på Bergenhus, et følgebrev til innbyggerne i Mandal len. Lenet skal legges inn under Bergenhus.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Spor etter segl [275 aar1530] 
Wij Frederich mett gudts naade Danmarck(s) wenndis och gottis kon ning vdtuold kon ning tiill Norge hertug vdj Slesuig Holstenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldennburg och Delmenhorst helsze eth er alle wor e och Norris kronenns skattskyller e bønnder och menig almuffe szom bygge och boenndis ær e vdj wor e och Norris kronenns leenn Manndall kierligenn mett gud och wor naade.
Viider att wij nu haffue tiill trott och befalett oss elsk elige Esge Bylde wor mannd raadt och embitzmannd paa wortt slott Bergennhusz for screffne Manndall lenn att a nname tiill wortt slott Bergennhussz och th er mett eth er alle j werr e och forswar att haffue paa wor e wegne. Thii betthe wii eth er alle och huer sardelis strengelig biude att i ær e hanno m her epth er hørige och lydyge paa wor e wegne giørenndis och giffuenndis hanno m och ingennandenn eth er aarlige landtgilde gesterij sagefald och huessz andenn renthe och rettigheidt i oss paa Nørris kronenns wegne plege att giør e och giffue. Hannd skall ighenn holle eth er alle och huer besønderlig wed Sancte Oluffs konngis loff och gode gamble siidwonner och ey tiillstede att nogle aff eth er vforrettis emod loghenn j nogre maade. Thii lader th et ingennlunde. Giffuit paa wortt slott Gottorpp otthensdagenn nest epth er paske dag aar etc. mdxxx vnnder wortt signeth.
\bigskip
D ominus r ex p er se
Esge Bylde følgebreff
[276 aar1530] 
Kong Fredrik (1.) sender Eske Bille, embetsmann på Bergenhus, et følgebrev til innbyggerne i Lista len og Midsyssel len. Lenene skal legges inn under Bergenhus.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Spor etter segl
Wij Frederich mett gudts naade Danmarcks wenndis och gottis kon ning vdtuold kon ning tiill Norge hertug vdj Slesuig Holstenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldennburg och Delmenhorst helsze eth er alle wor e och kronenns skatteskylder e bønnder och menig almwffe szom bygge och boenndis ær e vdj wor e och Norris kronenns lenn Lyste och Midsyszell kierligenn mett gud och wor naade.
Viider att wii nu haffue tiill troett och befalitt oss elsk elige Esge Bylle wor mannd raad och embitzmannd paa wortt slott Bergennhusz for screffne Lyste och Midsyszell leenn att annam me tiill wortt slott Bergennhusz och th er mett eth er alle i werr e och forsuar att haffue paa wor e wegne. Thii betthe wii eth er alle och huer særdelis strenngeliig biude att i ær e hanno m her epth er hørige och lydige paa wor e wegne giørenndis och giffuenndis hanno m och ingenn andenn ethers aarlige landgilde gesterii sagfald och huesz andenn renthe och rettigheid i oss paa Norris kronenns wegne plege att giør e och giffue. Hannd skall igenn holle eth er alle och huer besønnderlig wiid Sancte Oluffs konng is loff och gode gamble sydwonner och ey tiill stede att nogre aff eth er vforrettis emod logenn vdj nogre maade. Thii lader th et ingenlunde. Giffuit paa wortt slott Gottorpp ottensdagenn nest epth er paske dag aar etc. mdxxx vnnder wortt signeth.
\bigskip
D ominus r ex p er se
Esge Bylle følgebreff
Break
[277 aar1530] 
Dronning Sofie skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og ber ham sende 15 timmer hermelin- og 36 timmer gråverk på 4 skinn nær fra Jemtland. Dette har Eske fått av erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim, og det er en del av hennes skatt fra Jemtland. Eske kan sende det til Henrik Skepping i Lübeck og pålegge ham å sende det videre til Gottorp.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A f
Uten segl
Sophia met gudts nade Danm arc s wendis oc gott is dr[ot]ning vdualdt drotning tiill Norghe e tc.
\bigskip
Vor sønnerlige gunst tilfornn.
Ker e Esgy wiider at som i nu haffue schreffuit stormegtugeste hogborne førsthe wor allerkier iste herre och husbonde tiill at werdug iste herre her erchebiscop Oluff i Trundhiem haffuer forskicket tiill eth er xv themmer hermellinne xxxvj themmer graawerck iiij skind mi nus som hans tienner e vpbar aff skattenn i Iemptelannd huilcke i wiide at oss tilhører. Thij bethe wij eth er kierligenn atj wille met thet allerførste forskicke sa mme wilduar e tiill Lubech tiill oss elsk elige Henrick Skepingh och schriffue ha nnem tiill at hannd framdelis sender oss thet tiill G[otto]rpp. Ther met giør e i oss synnerligenn tiill wilge och w[il]le thet kierlige n [ig]h en met ether forskylde. Befalend is ether gud. Schreffuit paa wort slot Gottorp torsdagenn nest effther poskedag aar etc. mdxxx [wn]der wort sig[net].
Oss elsk elige Esgy Bild[e] [...] och embitzmannd paa [Bergenhus]
[278 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter Sofie Krummedike om sin store sorg over sin manns død. Hun har skrevet til Eske at han må komme til Danmark. Hun har også skrevet til fogdene Nils Jeppssøn, Stig (Bagge) og Olav Svart og bedt dem sende henne sølvet og pengene. Disse pengene og de herr Henrik solgte okser for, skal brukes til å innløse pantsatt gods. Det skal holdes en herredag i København sankthansdagen. Hvis Eske kommer ned ved den anledning, kan han delta ved forestående skifter i hennes familie. Samtidig kunne han undersøke muligheten av å få seg en forlening i Danmark. Klostrene skal skiftes. Hittil har herr Anders Bille fått Dalby (kloster) og mester Morten Krabbe Tommerup (kloster).
Anne ber datteren takke Eske for halvtønnen med hvalspekk som han sendte henne med Mikkel. Fru Kirstine (Drefeldt), Peder Stygges hustru, er nå hos Anne, men Kirstine har ennå ikke fått sin tønne med bergerfisk som Eske skulle ha sendt til tolleren i Helsingør. Barna har det bra.
Brevene fra biskopen i Århus til Sofie, ettersender Anne først nå. Det lot seg ikke gjøre før.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 179-182
Dotterligh [sic] k iærlige helszen altiidt fforsendt m et vor h erre.
Kiæ re datth er tacker jegh tigh k iærligen oc giarne ffor all datterligh kiarligh et oc ffor alt gott thu haffu er megh altiidt beuist huess thu skalt altiidt ffinde megh veluilligh en at forskylle som jegh d esplictige er.
Kiæ re datth er kandt jegh aldrj ffult sc riffue tigh till saa giarne jegh var degh till ord s om th en leylighedt som nu begiffu er segh m et megh da haffu er jegh sc reffuett Esge till at handt skall ko mme nedt m et th et sna reste. Bedh er jegh tigh oc giarne at thu ville minde ha nnem paa at handt kunde ko mme nedt m et th et sna reste.
Kiæ re datth er som thu sc riffuer megh till om mj n søster da maa thu vide at hun haffu er en vngh datth er oc er lengij siden gaaett j kircke. [279 aar1530] 
Kiæ re datth er maa thu vide at ffor th en sto re sorgh oc drøffuelsze megh er paa ko mmett da sc reff jegh ff rve Kierstine P er Styges till at hun skulle ko mme till megh oc er hun nu h er hoss megh oc bliffu er h er th et leng ste hun kandt oc vill hun sielff sc riffue tigh till.
Kiæ re datth er maathu oc vide at jegh haffu er sc reffuett myne ffogder Niels Jepsen Stij oc Oleff Sortt till at huadt sølff oc pe nni nge dij haffue at dij sende megh th et nedt m et fførste. Bedh er jegh tigh oc giarne at thu ville sc riffue th em till at thij ladh er th et ko mme nedt m et fførste ath vij kunde haffue bode dij pe nni nge oc saa dij pe nni nge som her Henrick solde sijne øxen ffor till at løsse nogett aff th et gotz jndt ffor som h er stoer j pantt. Bedh er jegh tigh oc giarne at thu ville sije Esge at handt ville oc sc riffue th em till th er om dij jegh befrøcth er megh att th er som dij jcke nu bliffue jndløst ffor dij pe nni nge som thin ffader g ud hans siell nade samblett ell er tillstoer da befrøcth er jegh at dij skulle seentth bliffue jndløsth.
Kiæ re datth er maa thu oc vide at h er skall staa en herredage j Kiøbenhaffn nu om s ancte Hans dagh. Vedt jegh jcke om Esge haffu er ffoett sc riffuelse th er om. Tøck es megh raeligtt væ re at Esge kunde ko mme h er nedt paa th en tiidt dij mj n morfarss arffui nge skulle da væ re till mode om jett endeligtt skiffte effth er ham oc skulle jegh nu till paskemarkett væ rett till skiffte m et myne søskene. Dogh haffu er jegh sc reffuett th em till at dij skulle lade opstaa dij jegh ville giarne at Esge skulle væ re ther offu er. Dij kiæ re datth er du kandt sielff tencke huadt jegh kandt acthe om sligh tingeste effth er dij mj n leylighedt er megh saa paa ko mmen oc om ma nge merkelighe ærindt som Esge ligg er macth paa oc at handt kunde ffaa nogen fforlæni ngh h er i Da nmarck dij de sije at tissze klostre skall skijfft es. Dogh er h er endt nu jngen ana mmett h er j land(e)tt vden Dalbij th et haffu er h er And ers Bylle oc To mme rop th et haffu er mest er Morth en Krabbe.
Kiæ re datth er hade jegh vell megett att sc riffue tigh till om th enne mj n leylighedt nu gidt jegh jcke giordt tigh then gre mmelsze bedh er jegh tigh ganske giarne at thu giffu er tigh till ffreds th et beste thu kandt dij modt g ud s giarni nger er jngen venny ngh. Oc megh hobes till th en almec tigste gudt at g ud togh han j th en beste tydt. [280 aar1530] 
Kiæ re datth er maa thu vide at thyne børn er helbrede bade dij ij vtj Siellen oc saa tisse h er er. g ud almec tigste vnde oss th en lycke oc glede at thu motthe ffinde th em helbrede oc glade.
Kiæ re datth er bedh er jegh tigh giarne at thu tacker Esge ffor th en halfftønde hualspæck handt sende megh m et Michell. Oc maa thu vide at ff rve Kierstine P er Styges sagde ffor megh at Esge sc reff he nne till at handt hade sendt he nne jntill toll erens j Helsingøør en tø nne berg enfysk oc hade hun sitt budt th er oc ffick en jnth et. Ville thu sye Esge at om handt hade sendt th en nogett andett stedt at han ville biude he nne th et till at hun kunde ffoo en oc om thin leylighedt saa till at thu hade he nne behoff at thu ville sye till m et th et fførste dij her er ma nge j landten he nne haffue behoff.
Kiæ re datth er bedh er jegh tegh at thu ville altiidt sc riffue megh till nar h er sted es budt dij g ud skall kiende jeg hade vell hugsualelsze behoff.
Kiæ re datth er sendh er jegh tigh nogen breffue som bispen aff Aarss sc reff tigh till nu effth er høst oc var jcke mj n leylighedt saa at jegh kunde sende tigh th em ffør endt nu.
Kiæ re datth er h er m et tigh th en almec tigste g ud beffalend es. G ud vnde oss th en lycke oc glede at vij maa ffind es helbrede oc glade. Giø re vell oc sye Esge oc Hartuigh ma nge gode natth er. Ex Monstrop ffredagen effth er jnue ntio nis s ancte c rvc is aar md xxx.
\bigskip
Anne Rud s datth er
\bigskip
Kiæ re datth er sendh er jegh tigh jett b reff som th en mo nick sc reff megh till th er haffu er thin drengh.
Erliigh velbyrdighe qui nne Soffie Kromdig es datth er mjn kiæ re datth er k iærligen send es.
[281 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille om sin store sorg. Hun ønsker å se ham og sin datter i Danmark snart. Kongen har mottatt brev fra henne, der hun ber om at Vårfrue kloster i Roskilde og forleningene i Norge ikke må bli fratatt henne, for hun har livsbrev på dem. Fogdene Nils Jeppssøn, Stig (Bagge) og Olav Svart har også fått beskjed om å sende sølv og penger ned til henne. Herr Henrik (Krummedike) har solgt oksene sine for 27 mark eller 9 rhinskgylden paret. Kjøperen skal betale Peder Gortssøn pengene fordelt på 3 terminer. Disse pengene skal blant annet brukes til å innløse pantsatt gods. Herr Vincens (Lunge) kom for 14 dager siden til Helsingør på sin vei til kongen. Anne forteller svigersønnen at hun har vært på Sjælland og talt med herr Mogens Gøye som har lovet henne å tale hennes sak for kongen. Samtidig etterlyser Mogens en tønne bergerfisk som Eske skal ha sendt ham. Eske bør også være klar over at borgerne i København er misfornøyde med herr Johan Urne, og han kommer da også til å miste slottet når kongen kommer. Borgerne vil helst ha Eske. Henrik kunne ikke komme til tals med abbeden i Herrevadskloster om godset der, og det vil ikke bli fortgang i den saken før Eske selv kommer ned. Hun skriver videre at hun sendte Søren Pors med brev til mester Torbern, herr Erik Daa og mester Holger angående den enga som Eske hadde fått av Lund kirke. Selv har hun fornylig talt med Torbern om saken i Malmö, men kunne ikke få endelige svar. Johan Bjørnssøn har også hatt sitt bud der i sakens anledning. Erik Daa har med urette sagt at Anne har livsbrev på enga, det har hun ikke, men hun vil gjerne forsøke å få det. Herr Klaus Bille og herr Mogens Gyldenstjerne plager fogdene og bøndene til Anne og Eske, og hun ber ham ta opp saken med dem.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 175-179
Moderligh kiarligh helszen altiidt fforsendt m et vor h erre.
Kiæ re søn tacker jegh edh er k iarligen oc giarne ffor alt gott j haffue megh beuisth hues j skulle altiidt finde megh veluilligh en at fforskylle som jegh d esplictigh er.
Kiæ re søn kandt jegh aldrj ffult sc riffue edh er till th en sto re sorgh skade oc drøffuelsze megh er paa ko mmett ffor mj n kiæ re hosbonde. Th en almec tigste gudt væ re ham nadige oc misku ndige. Dij [282 aar1530] bedh er jegh edh er giarne at om edh ers oc mj n datth ers leylighedt saa till atj daa kunde ko mme h er nedt dij h er er ma nge bode bøndh er oc andre som dielle paa gosszett.
Kiæ re søn maaj oc vide at jegh haffu er hørdt at th er er nogle som haffue hafdt ther is budt hoss vor nad igste h erre om vo re fforlæni ngh bode Vorffrv kloster i Roskildt oc dij fforlæni ngh vij haffue j Norge som jegh haffu er liffs b reff paa. Saa maaj vide kiæ re søn at effth er mijne ve nner s raadt da haffu er jegh sc reffuitt vor nad igste h erre till at hans nade skulle verd is till at jcke giffue nogen b reffue vdt th er paa ffør endt hans nade ko mmer sielff hidt jndt i rigett ock jegh ko mmer ffor hans nade m et mijne b reffue. Dij kiære søn tøckes megh raaligtt væ re atj sc riffue vor nad igste h erre till atj kunde ffaa liffs b reff th er paa effth er mj n dødt nar g ud haffu er th en fforsetth.
Kiæ re søn maaj oc vide at jegh haffu er sc reffuett mijne ffogder Niels Jepszen Stij oc Olleff Sortt till at huadt sølff oc pe nninge dij haffue at dij skulle skicke megh th em nedt. Dij kiæ re søn jegh vill nijde bode dij pe nninge oc dij pe nninge som handt solde hans øxen ffor till at løsse th et gotz jndt m et h er vde staar. Dij jegh beffrøcht er megh at th er som th et jcke bliffu er jndt løst nu m et tisse pe nni nge da skulle th et seynth bliffue jndt løsth. Bedh er jegh edh er oc giarne atj ville sc riffue th em till ath dij ville skiønde th em m et aldh er sna resthe oc j ville ra mme beg es vo re gaffn th er vtj som j vide oss ligg er macth paa.
Kiæ re søn maaj oc vide at h er Henrek haffu er soldt sijne øxen p ar ffor xxvij marck ell er ix rijnskegyllen vectige oc skulle handt haffdt lxxx p ar øxen. Th er aff skødt handt xxiij øxen oc dogh skulle handt jcke skudett vden x øxen oc skall handt giffue pe nni ngen vdt till treij termij ner en partt till s ancte Jacops dagh en partt till s ancte Michels dagh en partt till julle dagh ell er heligtrekongerdagh oc skall Petth er Gortszen haffue th em.
Kiæ re søn nar g ud vill vij ffaa tisse pe nni nge da kunde dij vell helpe till at løssze gotzett jndt medt huelckett h er siunes fførst at løsses jndt oc edh er tøckes raaligtt væ re m et th en affgifftt aff Norge aff mijne leen. Dij bedh er jegh edh er giarne atj ville ra mme edh ers mitt oc edh ers børns gaffn h er vtj som j vide oss ligg er macht paa. [283 aar1530] 
Kiæ re søn maaj oc vide at h er Vince nti us kom nu xiiij dage siden till Helsingøør oc drogh strax till vor nad igste h erre oc ligg er hans jacth vedt Helsingøør.
Kiæ re søn maaj oc vide at jegh var nu offu er j Siellen at talle m et her Mag ens Gøie oc mj n brodh er oc ffle re mijne ve nne r ock loffde dij megh at dij skulle talle mitt beste oc vide mitt beste j alle mode som dij kunde ock dij megh plictige er. Loffde oc her Mog ens megh at handt ville sc riffue ffor megh till mj n h err es nade om Vorff rve klost er j Roskildt som jegh haffu er liffs b reff paa at hans nade jcke skulle lade ko mme megh th et ffraa ffør endt gudt ville at handt ko mmer sielff hiidt jndt i riigett oc jegh ko mmer ffor hans nade m et mijne b reffue. Oc sagde h er Mag ens sa mme tiidt ffor megh ath i haffde sc reffuett ham till atj hade sendt ham j tø nne bernfisk oc spurde handt megh at om jegh viste nogett th er aff om en var ko mmett h er till landt ell er ey. Oc hade handt sitt budt dith som i sc riffue en var ko mmett dogh var en th er jnthett. Ville j sc riffue megh till om j hade sendt th en nogett andett stedt da ville jegh giarne fforffa ritt oc fflij ham th en om j jcke sielff kunde ko mme saa hastigtt nedt.
Maaj oc vide kiære søn at h er Mag ens sagde ffor megh at mj n h err es nade ko mmer vist till Kiøbenhaffn om s ancte Hans dagh tiidt till th en h erredage som da bera mmett er at skall staa th er sa mme tiidt. Kunde j ko mme h er nedt paa th en tiidt da soe jegh th et ganske giarne. Skulle jegh oc væ re paa jett mode m et mijne søske nne nu om paske markett dogh haffu er jegh sc reffuett th em till at dij skulle lade opstaa th er m et jntill g ud vill jegh bliffu er bedre till sindtz. Dij kiæ re søn jegh ville giarne at th et skulle bestaa th er m et jntill g ud vill atj ko mmer nedt dij jegh er saa sorffuldt oc bedreffu et at jegh jcke kandt skiøde th et jegh skulle haffue gott aff. Oc skulle j vide j sanden at vtj ma ngen sorgh oc drøffuelsze jegh haffu er haffdt viste jegh aldrj huadt r ett hiarte sorgh var ffør endt nu.
Maaj oc vide kiæ re søn at nu jegh var j Kiøbenhaffn da sagde en aff borge ren begg es vo re ve nne r till megh at h er Jahan Vrne skall vist aff m et slotthett nar mj n herr es nade ko mmer nu till Kiøbenhaffn. Oc sagde handt at borg er sijer at kunde dij ffaa edh er th er till jgen [284 aar1530] da bade dij g ud th er giarne om dij h er Jahan kandt jnth et ffordrag es m et borge ren. Om th et ffall er edh er nogett till sinde da kunde j væ re th er ffortencth vtj m et aller fførste.
Kiæ re søn som j sc reff her Henrick oc megh till om th et gotz om H err esuadt kloster da kunde h er Hen rick jngen lempe ffinde till at handt kunde ko mme abbeden till ord s. Dij kandt jegh vell tro at th er bliffu er nu jnth et me re om tallett ffør endt g ud vill j ko mme sielff nedt. Maaj oc vide om th en engh i haffde aff Lunde kircke da sc reff jegh mest er Torben h er Erick Daa oc mest er Holger till th er om oc sende jegh Seu rin Pors till th em. Talde jegh oc sielff m et mest er Torben th er om nu j Malmøø dogh kunde jegh jngh en endeligh suar ffaa th er paa. Oc haffu er Jahan Biørnszen haffdt sitt budt th er om dogh sye dij at dij ville fforhindre th et jett stundt. Dij tøckes megh raaligtt væ re at om j jcke kunde ko mme saa hastigtt nedt atj da sc riffue th em till th er om. Oc maaj vide at jegh haffu er hørdt at h er Erick Daa syer at jegh haffu er liffs b reff th er paa ffor dij handt vilde at th et jcke skulle ko mme oss ffraa. Dogh jegh haffu er th er jngh en liffs b reff paa men jegh vill væ re om at vij kunde ffaa liffs b reff th er paa.
Kiæ re søn maaj oc vide at jegh haffu er hørdt at h er Claus Bille oc h er Mag ens Gijllenstiarn ligg er vo re ffogder oc bøndh er nogett paa hals. Bedh er jegh edh er atj ville sc riffue th em till medt lempe atthij ville vide vortt beste dij th et giell er nu edh er me re endt megh at dij ville giø rett ffor edh er skyldt.
Kiæ re søn h er m et edh er th en almec tigste gudt beffalend es. Bedh er jegh edh er giarne atj ville sije edh er hust rv mj n kiæ re datth er at hun jcke bedrøffuer sigh ffor megett ffor g ud s giarni ng er. Maaj oc vide at edh er børn er karske oc helbrede oc skaer jnth et. G ud d es loff haffue. Ex Monstrop ffredagen nest effth er heligkorsdagh mdxxx.
\bigskip
Anne Rud s datth er
[285 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter Sofie Krummedikesdatter og meddeler at fru Kirstine (Drefeldt) er hos henne nå, men vil gjerne komme til Sofie når hun har bruk for henne. Det er stor rift om Kirstine: Fru Helle (Hak), herr Holgers hustru, og fru Anne (Krognos), Klaus Predbjørnssøns hustru, skal også føde.
Peder Bille og lille Jørgen har det bra. Annes dreng var hos herr Oluf i påsken, og Peder hadde talt med drengen.
Anne ber sin datter om å reise ut av Bergen på grunn av pesten som skal herje på Bryggen og på Øvrestredet. Hun har også hørt at Bergen er en «suar bij met pestilentz».
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt (et utdrag): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 182-183
Moderliigh kiarliigh helszen altiidt fforsendt m et vor h erre.
Kiæ re datth er tacker jegh tigh k iærligen oc giarne ffor alt gott thu haffuer megh altiidt gordt oc beuiist hues thu skaltt altiidt ffinde migh veluilligh en at fforskille hues i mj n macth er som iegh d esplictige er.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om ff rve Kierstine da maa thu vide at hun er h er hoss megh oc vill hun giarne væ re hoss tigh paa th en tiidt thu sc riffu er. Dogh vndrer megh storligh en huj thu jcke langh siden haffu er sc reffuett enth en megh ell er ff rve Kerstine till th er om dij h er er ma nge gode qui nner som haffu er he nne behoff j aar. Dogh er jngh en som haffu er sc reffuett he nne till at dij haffue he nne behoff th en tiidt men ff rve Helle her Holgers haffu er he nne behoff om s ancte Laur is dagh tiidt oc ff rve Anne Claus P rebiørnszens om s ancte Morth ens dagh tiidt. Dij tøcktes megh raaligtt væ re at thu kunde ko mme nedt at hun kunde ko mme till degh nar hun haffu errett hoss ff rve Helle. Dij er th et saa att ff rve Anne ffoer at vide at thu haffu er ff rve Kirstine behoff th en tiidt da vedt jegh at hun sc riffu er ffør effth er he nne. Dogh skall hun jnth et ffaa th et att vide enth en aff megh ell er aff ff rve Kirstine. [286 aar1530] 
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om P er Bille da maa thu vide at jegh hade mj n drengh hoss h er Olleff nu i paske heligdage oc talde P er m et drengh en oc skaer jnth et g ud d es loff. Skaer hell er Jø ren lylle jnth et oc thijne børn h er er er oc vell till passe oc skaer jnth et g ud d esloff haffue.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er at th et døer jcke th er vden paa Bryggen oc paa Øffu erstræde da tøckes megh raaligtt væ re at thu drager nogen sted s th er aff byen oc bliffu er nogen stundt dij er thet saa neer slottett da er th et ganske ffarligtt oc som thin leylighedt begiffu er sigh da kandt thu snarligh en bliffue fforsett dij jegh haffu er hørdt att Berg en er en megett suar bij m et pestilentz.
Kiæ re datth er h er m et tigh gudt almec tigste beffalend es. G ud vnde oss th en lycke oc glede at vij maa ffind es helbrede oc glade. Haffu er jegh yderme re sc reffuett tigh till i th et andett b reff. Ex Monstrop ma ndagen effth er heligkorsdagh jnu entionis 1530.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Erliigh velbyrdige quinne Soffie Kromdig esdatth er min kiæ re datth er k iærligen send es.
Herr Oluf Rosenkrantz besvarer et brev fra fru Anne Rud der hun beretter at herr Mogens Gyldenstjerne og herr Klaus Bille skal overta hennes len i Norge som hun har livsbrev på. Oluf råder Anne til å sende kopier av sine brev til Mogens, og han mener at kongen fremdeles vil la henne beholde lenene, når hun fremlegger sin brev på dem. Mats Eggertssøn skal ha overtatt Vårfrue kloster, men Anne må på ingen måte gi fra seg sine forleningsbrev før hun får en endelig dom i saken.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b
Spor ette segl [287 aar1530] 
Venlig oc kerlig helss en m ed gud. Kere farsøster dotter tacker ieg tig ganske gerne ffor alt gott som thu mig altid oc y ma nghe mode giort och beuist haffuer huilckett ieg gerne fforskylle oc ffortiene vill hues y myn mact er som ieg tisplictig er som ieg ffornømer y tyn n skriffuelsse att herr Mog ens oc her Klaus haffuer ffoit beffaling att the skulle anam me the fforleni ng som thu haffuer liffs breff paa y Norge thaa tror ieg icke andit en haffde titt bud komett fførre till hans node thaa haffde hans node ing en lunde fforskreffuitt om the len som thu haffuer liffs breff opaa oc nor gud will thu komer ffor hans node m ed tijne breff taa nyd er thu well tijnne len och beholler th em efft er ty nne b reff lydelse oc fformoder hans node sig strax her offuer till landitt om saa vore att hans node icke komer thaa tøcte mig gott wer e att haffde ett viss bud till her Mog ens m ed vdsc riffue n aff tijne liffs breffue oc hand fforhandlett th et ffremdelis hoss hans node th er som ieg kunde tiene tig icke ij the mode men alle andre mode thaa biud offuer mig som offuer tijn egh en brod er som ieg oc ffornømer att Mas Eggerssz en haffuer fforhuerffuitt breff paa Wor ffrue kloster thaa rader ieg tig ffulkomelig at thu ingh en lunde treder ffraa thine fforleni ng s b reff th et ell er nog et anditt ffør thu ffaaer dom ffor tig oc vill ieg vel wer e tig god ffore at thu mester ingh en aff tijne fforleni ng som thu haffuer liffs b reff opaa vden thu vilt vellelige dautinge tig th em ffraa som ieg vel tror at thu icke gørr oc th er som tyn ffogitt haffuer mig ij nogle mode behoff ell er fforr nogle breff thaa skriff hanu m till att hand skriffuer mig till thaa will ieg gøre th er vdy som th er gulde mig selffuer opaa.
Ker e Anne haffuer ieg och sc reffuitt Eskee Bilde till at hand skall ra mme oc vide titt gauffn och beste y tyn store sorge oc droffuelsse som thu haff er ffoit tissverde thaa tørst thu ingh en tuill haffue paa att hand gør nu th er vdy som ha nnu m bør att gøre oc tig plictig er. Her m ed tig gud almectiste beffalend is rad oc biud altid offuer mig [288 aar1530] som tig bør at gøre. Ex Valløff ffredag en nest efft er s ancte Joha nnis ante portam anno d omini mdxxx.
\bigskip
Olluff Ros enkrantz ridd er
Erlige oc welbørdige qui nde ffrue A nne Ruds dotter syn kere ffarsøster doter venlig en tilsc reffui[tt].
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om hvorledes hun skal komme til en ordning med fru Kirstine (Drefeldt) slik at Kirstine kan være hos Sofie når hun kommer til Skåne for å nedkomme. Kirstine skal først være hos fru Helle (Hak), herr Holgers (Ulfstands) hustru, dernest hos fru Anne (Krognos), herr Klaus Predbjørnssøns (Podebusks) hustru. Hun skriver også om sine mange uvenner, og at hun har mistet mange av lenene sine, både til Båhus og Akershus, noen skal også være tilfalt Bergenhus. Derfor ønsker hun at Eske snart må komme til Danmark.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter seglrem
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 183-185
Moderliigh kiarligh helszen tilfforne sendt m et vor h erre.
Kiæ re søn tacker jegh edh er k iarligen ffor alt gott i haffu er megh beuiist hues i skulle altiidt ffinde megh veluilligh en at fforskylle som megh bør at giø re modt mj n kiæ re søn.
Kiæ re søn som i sc riffue at g ud haffu er fforseett at mj n datth er haffu er f rve Kirstine behoff saa maaj vide at th en tiidt jegh ffek [289 aar1530] edh er sc riffuelse da var hun her hoss megh. Oc vndrer megh storligh en huj at huercken i ell er hun haffu er sc reffuett enth en ff rve Kirstine ell er megh till th er om tillfforne dij hun skall væ re hoss f rve Helle her Holgers nu viij dage ffor s ancti Laur is dagh oc er he nnes siste dagh at hun skall legg es om s ancti Bertholomej dagh. Oc skall hun væ re hoss ff rve A nne h er Claus P rebiørnszens om s ancte Barba re dagh tiidt. Dij tøckes megh raaligtt væ re at hun kunde ko mme nedt m et aldh er fførste at nar ff rve Kiirstine ffar ffra ff rve Helle at hun da kunde ffaa he nne ffør endt hun ko mmer till ff rve A nne. Hues hun jcke th et giø re da befrøcth er jegh megh at ff rve A nne skall strax haffue budt effth er he nne nar hun ffa re ffraa ff rve Helle. Dogh haffu er hun loffuedt megh at kandt hun nogenled esre th et vden da vill hun jcke ffa re till ff rve A nne ffør endt s ancti Morth ensdagh. Oc haffu er hun loffuedt megh at nar g ud vill th et er offu erstaaett m et ff rve Helle da skall jegh ffa re till he nne oc hun vill saa strax ffølle megh till mj n datth er om hun er her i landett paa th en tiidt. Dij bedh er jegh edh er kiæ re søn atj ville sije he nne at hun visseligh en sc riffu er bode ff rve Kirstine oc megh till paa huadt tiidt he nne r ette tiidt er at vij vide at r ette oss effth er.
Kiæ re søn kandt jegh ald er ffult sc riffue edh er till th en sto re sorgh skade oc drøffuelse megh er paa ko mmett oc hure ma nge dij æ re megh hade oc talle paa mitt gottz oc endt th en største partt aff edh er anrørend es som jcke burde. Haffu er oc mj n h err es nade sc reffuett megh till at hans nade haffu er fforlentt mine fforlæni ngh till Bahuss oc Agg ershuss. Haffu er jegh oc hørdt atj skulle oc haffue nog en aff th em till slotthett. Dij bedh er jegh edh er k iarlighen kiæ re søn atj ville ko mme nedt th et sna rest i kunde ffor ma nge oc merckelige sager skijldt som jegh jcke nu kandt sc riffue oc j vide nu mj n leylighedt oc huadt macth bode edh er mj n datth er oc edh er børn th er paa ligger. Maaj oc vide kiæ re søn at jegh giorde i gaaer artiidt effth er mj n kiæ re hosbonde. Gudt væ re ham nadige oc miskundige.
Kiæ re søn maaj vide at edh er børn bade dij i Siellen er saa oc dij jegh haffu er her er karske oc helbrede. G ud d es loff.
Kiæ re søn jegh hade vell megett nu at sc riffue edh er till. Nw [290 aar1530] ffortag er megh stoer sorgh oc drøffuelsze at jegh huercken kandt skiøde th et ell er andett som jegh skulle haffue gaffn aff.
Kiæ re søn h er m et edh er gudt alm ectigste beffalend es. Raadh er oc biudh er altiidt offu er megh som edhe r bør. Ex Monstrop s ancti Erick kong es dagh mdxxx.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Erliigh velbyrdige mandt Esge Bille høfftzmandt paa Berg enhuss mj n kiæ re søn k iarligen send es th ette breff.
Jost Pederssøn, som har fått fru Anne Ruds brev om at hans husbond (herr Henrik Krummedike) er død, skriver til henne angående forskjellige forretningsanliggender. Han sender 80 mark med brevviseren Nils Lynderup, som er de pengene som en bonde skulle kjøpe okser for. Jost har kjøp okser for landskylden så langt den rakk, men vil gjerne kjøpe flere for sølv, klær og penger som han har, hvis Anne vil det. Hadde det ikke vært for at han var opptatt med lagting og andre stevner, hadde Jost selv kommet til henne.
Eiketømmeret som Anne ville ha, er det umulig å få tak i på grunn av forbud mot hogst i andre skoger, men tømmer på fra 10 til 12 alner er det mulig å skaffe. Eikebord finnes det, men skulle de ligge lenger hos bøndene, ville de være ubrukbare til husbygging.
Jost skriver også at han fulgte Nils til Dragsmark og sendte bud til Engelbrekt Friis og bad ham betale gjelden som han skyldte Henrik. Engelbrekt sendte bud tilbake og meddelte at han ikke hadde noe gull å betale med, men han hadde sendt bud til Holland for å fremskaffe det. Han lovet å betale før mikkelsmess.
Oksene skal Jost komme nedover med så snart han kan, og han ber Anne gi ham beskjed hvor han skal sende landskyldsmøret.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 187-189.
Segl
Min ydmygelighe tro tienesthe nw oc alttiidt fforsendt met wor h erre.
Kiære f rve som i schreffue migh tiill at wor h erre haffuer kallet mi n h erre oc hosbondhe hwess hans siæl then alsom mectisthe gudht nadhe som i sc reffue migh tiill at jegh skulle bliffue stædigh i then tienesthe hwilcket i mwe ffridelighe lidhe th er paa at jegh oc saa giør e wiil oc wæ re paa edh ers gafn nat oc dagh oc haffue tack aff edh er.
Kiæ re ff rve maa i widhe at jegh send er edh er ffire sindhe tiwffue marck nedh er met th en ne b reffuizer e Niels Lind rop oc er thet aff the penny nghe som mi n h erre fik j bondhe h er i lænet at kiøffue oxer ffo re. Kiæ re ff rve som i sc reffue migh tiill at jegh skulle kiøffue oxer for hwess la ndskyldh en tiil recker saa haffuer jegh giort oc yd erme re gerne giø re wil for hwess sølff kledhe oc penny nghe som jegh haffu er. Kiæ re ff rve maa i widhe at jegh wille g erne ffaret nw nedh er tiil edh er hwilcket jegh icke kandt kom me tiill medt nw paa th en ne tiidt for thij at jegh maa wæ re tiil lagtinghet oc andh re fflæ re steffner som edh er ligg er magt paa.
Kiæ re f rve som i sc reffue migh tiill om th et eghe tøm mer jeg skwlle flij edh er thet haffuer jegh forfa ret met bøndh erne oc hwor som skowe e re at thet stor icke sodant thøm mer h er tiill fangz thij at bondh erne faa icke loff at hwgghe paa andre skowe men tøm mer paa x ell er xij alne thet maa jegh en faa rodt tiill nar føret bliffuer ighen. Jt em hwess egebordt som h er æ re the æ re tiil stæde en nw oc ære the meste partthen hoss bøndh erne men skulle the nw liggh e lengh er tha dwghe the inttet at bygghe met.
Kiæ re ff rve som i sende migh budt at jegh skulle følghe Niels Lind erop tiill Engelb ret Friis oc ana mme noget guldt aff ha nnem so for Niels oc jegh tiil Drosmarke oc sendhe budt tiill ha nnem at ha n skulle kom me till oss oc antworde oss sam me guld oc anam me siit b reff. Oc sende ha n budt tiill baghe igh en at ha n haffde icke sam me guld redhe thij ha n haffde budt i Hollandt efth er guld men [292 aar1530] ha n loffuede at thet skulle wæ re redhe tiill s ancte Mickels dagh i hwat wisse budt th er efft er komer.
Kiæ re f rve bedh er jegh edh er atj sc riffue migh hwort jegh skal skycke landskyldsmøret. Men hwess oxer jegh haffuer kiøfft vil jegh flij nedh er met sna reste th er jegh kan frem kom me met them. Her met ed er th en alsom mectiste gudt befallend is. Sc reffuet i Staby th en tisdagh nest eft er pyntze dagh aar etc. 1530.
\bigskip
Josth P erssz en
Erligh oc welbyrdigh q uinne ff rve Anne Rudz d otter sin kiæ re ff rwe ydmygelige send is th ette breff.
Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.
Original på papir i RA København, C 7 Gældsbreve og kvitteringer. Her etter fotostatkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Segl
Jegh Vincenci us Lwnge riddh er hoffuitzma n paa Waare hwus giør witth erlicth oc kennd is met th ette myt obne breff reth witterlig geldh skyllig at war e hogborne fwrsthe kongelighe magestath her Ffrederick y Danmarck oc Norghe konni ng etc my n keristhe nadige herr e tresinne tiwffwe tember oc eeth halfft tember hærmelin [293 aar1530] oc ær e the l tember affgifft aff Jempthe landh for th ette aar mdxxx och the halff elliffthe tember som igen stodh for ifioer. Thertill halffandet hwndert march penni nghe for affgiffthen aff Saaughe n for th ette aar mdxxx och sidh en een halff lest hwalffspech och tiwffwe wogh er Berger fisk oc for affgiffte nn i th ette aar mdxxx aff Wordehwss at betale oc fornøghe hans nadhe till godhe redhe met th et allerførsthe wdh en ald hindh er ell er gensielse y nogh er maadhe. Giffuit i Kiøffnehaffn fredagen nest effth er sancthe Knwd kongs dagh anno d omini mdxxx vndh er myth indsegle.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter Sofie Krummedike om sin sorg over sin manns død, og hva hun har gjort til beste for hans sjel. Hvis Eske og Sofie kommer sanktjakobsdag, må de vokte seg for sjørøverne.
Anne har skrevet til Eske at han skal ta vare på sølv og annen vare som Stig (Bagge) og Nils Jeppssøn har oppebåret. Det skal veksles i gull til innløsing av godset som Jens Holgerssøns barn har i pant for 600 gylden. En del av dette godset ligger nær Månstorp. Engelbrekt Friis i Norge hadde lånt 100 gylden som hun får tilbake ved mikkelsmess. Ennå har Anne ikke fått penger for oksene. 700 mark av disse pengene vil hun veksle på Falsterbo marked, de resterende 700 mark vil hun betale herr Axel Brahe for å få innløst det pantsatte godset. Når det gjelder skiftet etter Annes morfar, utsettes det til Eske kan komme ned.
Fru Kirstine (Drefeldt) har lovet å være hos henne når tiden kommer, men Anne skriver at hun holder datterens barsel hemmelig, slik at ikke fru Anne, Klaus Podebusks hustru, skal sende bud etter Kirstine.
Tønnen med bergerfisk som Eske skulle ha sendt til tolleren i Helsingør, kan ha kommet dit. Den ene tønnen vil hun sende til Kirstine, den andre til Ellinge. Esken med urter, ingefær og oliven har Anne fått fra Sofie. Voksen kan Sofie selge mot gyllmynter som sammen med de 30 gylden Sofie har oppebåret for henne, skal brukes til å løse inn godset med.
Hun skriver at hun har beholdt bare tre len: Namdal nordenfjells og Numedal ved Brunla i tillegg til Vårfrue kloster i Roskilde. Både Mogens (Gyldenstjerne) og andre er ute etter disse lenene. De lenene som Stig hadde, hadde hun ikke livsbrev på. Det ryktes at herr Vincens (Lunge) skal igjen overta kongsgården. Det står sikkert herr Tyge bak. Anne går ut fra at både biskopen og herr Knut Bille har skrevet til Eske om dette og andre nyheter. [294 aar1530] 
Herr Henrik Nilssøn (Rosenkrantz) og jomfru Margrete Henriksdatter (Gyldenstjerne) er blitt forlikte. Henrik skal nå få Klara, datter til herr Anders Bille, og de gifter seg i dag eller i morgen.
Anne vil gjerne møte datteren når hun kommer. Da må hun vite om hun kommer først til Vallen, eller om hun kommer sjøveien.
Peder Bille er i byen med herr Oluf, men lille Anne er hos henne. Alle barna har det godt.
Herr Holger Rosenkrantz har stevnet Vincens inn for kongen angående arvesaken i Norge, men utfallet er uvisst.
Original på papir RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Uten segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 194-200 [300 aar1530] 
Mode(r)liigh kiarliig helszen altiidt fforsendt m et vor h erre.
Kiær e datth er tacker jeg tig k iarligen ffor alt gott thu haffu er meg altiidt giordt oc beuiist hues thu skalt altiidt ffinde meg veluilligen at fforskylle hues i mj n mactt er som jeg d esplictige er.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om thin kiæ re ffader da skall gudt kiende at th et er oss alle till sto er skade oc fforderffue oc meg till sto er daglige sorg oc drøffuelsze om mandt motte thett ffor gudt sije dog vill altt gudt haffue sin villie som thu oc sc riffuer at jeg skall giø re gott ffor hans siell saa maa thu vide kiæ re datth er at jeg haffu er th et giordt th et yderste jeg viste ham kunde væ re bistandige paa sielszens vegne. Oc nar g ud vill at Esge oc thu ko mmer nedt hues edh er da tøckes yderme re at giø re vill jeg altiidt ganske giarne helpe till oc tillade. Som thu sc riffu er kiæ re datth er at jeg jcke skall tage meg ffor stoer sorg till saa bedh er jeg oc tig mj n kiæ re datth er at thu tisleg iste m et meg lade oss acthe gud s villie oc jcke tage tig ffor sto er sorg oc grø mmelse till dij th et kandt megett fforderffue tig i thin skrøbelighedt oc jcke eneste tig men oc ffle re m et tigh.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er at Esge oc thu acthe edh er nedt om s ancte Jacops dagh oc at thu jcke tør ffa re ffraa ham fførre saa bedh er jegh tigh at thu raadh er Esge att handt kunde ko mme nedt [295 aar1530] m et fførste oc at handt tager sig ffuldt vell va re ffor dij skalcke th er er i siøen dij the æ re vell borte en dag oc till eff entyr ko mme snarligen igen. Oc at thu jcke ffa re ffor hastigtt at thu fforderffu er tig sielff. Som thu oc sc riffu er om at Esge ville giarne ko mme sig nogett aff gialdt ffør endt handt drager nedt hues jeg ffuldko mmeligh en raadh er oc bedh er at handt væ re th er ffortenktt vtj som ham ligg er macth paa.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th et jeg hade sc reffuett Esge till at handt skulle ra mme mitt gaffn oc beste oc thu sc riffu er att handt vill th et giarne giør e saa bedh er jeg tig kiæ re datth er at thu sijer ham at handt betencker sitt egett ditt oc etth ers børns gaffn oc beste j alle made som ham mactt paa ligger dij th et jeg giør e thet giør e jegh alt ffor etth ers nøtte oc gaffn dij jeg haffu er nu paa mj n egen p erson en fføye tingh behoff.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th et gotz som jegh haffu er tillfforne sc reffuett deg till om at jeg ville jndløsse saa maa thu vide at jeg haffu er sc reffuett Esg e till th er om at handt ville a nname aff Stij oc Niels Jepsen huadt sølff oc andre va re dij haffue opborr ett paa vo re vegne oc fforuesle oss th et i gott vectige guldt till at jndløsse th et gotz medt som Jens Holgersens børn haffu er i pantt oc stoer th et ffor vj c gyllen oc th er ligg er en partt aff sa mme gotz saa neer Mog enst rop at huilcken aff oss gorden skall haffue da kandt handt haffue daglige gaffn aff th em. Er th er oc en godt mandt i Norge heder Jngelb rett Ffrijs som thin ffader g ud hans siell nade lente c gyllen oc hade jeg mitt budt hoss ham oc lodt kreffue ham oc gaff handt ffor suar at jeg skulle ffaa th em nu till s ancte Michels dag. Haffu er jeg hell er jngen pe nning ffoett aff th en kiøbmandt som ffick thin ffaders øxen men jeg skall nu haffue till s ancti Jacops dagh vij c marck aff pe nni ngen th em ville jeg oc giarne fforuesle i Falsterboo marckett till at løssze gotzett indt. Scall jeg oc haffue vij c marck aff sa mme pe nni nge om s ancti Michels dag th em ville vij haffue till her Axell Brae men jeg beffrøcth er handt skall væ re megett hardt at drag es medt vden handt giø rett ffor Eskes skyldt. Jeg talde till ham th er om nu her i h erredagen oc sua rede handt mig [296 aar1530] at handt viste th er jnth et aff leyligheden men handt sagde sigh att ville giør e sitt breff ffylleste nar vij ville th et begie re.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er at Esge ville nedt til mj n h err es nade oc klare sitt r egnskab hues jeg ffuldko mmeligh en raadh er oc bedh er tig at thu th et raadh er ham at handt jcke drager regnskabbett paa sig dij mandt vedt jcke hure verden vill gaa.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th et skijffte m et meg oc mijne medarffui nge da maa thu vide at th et er opsætt jntill g ud vill at Esge ko mmer nedt men th et skyffthe effth er mj n morffadher hues siell gudt nade th et haffu er alle arffuinger beplicth et sig alle m et ther es b reff oc seggell att giør e th et till ende nu j the nne h erredage i Kiøbenhaffn. Nu haffue dij sagdt meg till at jeg maa ffortøffue her dij ville till jett mode th er om men huadt ende vy ffaa giordt th er paa kandt jeg jcke vide.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om ff rve Kirstine da maa thu uide at hun haffu er loffuedt megh vist at hun vill væ re hoss tig paa th en tiidt som thu sc reffuit oc haffu er jeg thet saa he mmeligtt m et mig th et thu reder till barsell paa th et at ff rve Anne Claus Podtbuskes skall ycke d es jmeldom haffue budt till he nne dogh er jcke he nnes visse tiidt ffør endt s ancte Morth ens dag at thu th er kunde væ re ffortenckt vtj att ko mme nedt m et fførste.
Som thu oc sc riffu er om th en tønde berg enffisk som Esge sende till tolle rens i Helsingøør daa maa thu vide at jeg haffu er hørdt at th er ligger ij t ønner i Helsingøør. Strax gudt vill jeg ko mmer offuer vill jeg haffue budt effth er th em oc sende he nne th en ene oc th en anden till Elinge.
Kiæ re datth er tacker jeg tig k iarligen ffor thin esk m et ijrter oc ffor ditt jngeffer oc olliffue vill jegh th et altiidt giarne met tig fforskylle.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th et vox bedh er jeg tig giarne at thu væ re om at thu kunde fforuesle mig th et i gott vectige guldt till help at løsse gotzett jndt oc dij xx gyllen thu sc reff mig till om thu hade opborr ett at thu ville tage th em m et.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om mijne leen da haffu er jeg sc reffuett Esge alle ærindt till th er om oc beholl er jeg jcke vden [297 aar1530] iij leen Nomdall nordenffield s Nomdall vedt Brijnlag oc Vorff rve kloster i Roskildt oc m et stoer nødt at jeg motte ko mme th er till dij her er saa mange th er tale paa oc ville haffue leenen bode her Mog ens oc andre. Oc maa thu vide at jeg hade jntett liffs b reff paa dij leen Stij hade oc haffu er jeg liffs b reff paa dij andre leen aff hans nade vden all affgyfftt oc tynge i huadt hans nade vill lade meg nyde th er aff.
Kiæ re datth er maa thu vide at her goer saa lønliigtt røckt at h er Vince nti us skall haffue kong sgorden igen. Om saa er da haffu er her Tyge th et voltt oc goer rycth et at handt skall st rax haffue th et. Da spurde jeg h er Tyge att oc sagde handt neij ffencke jeg vedt th er jntett aff vden vill Esge jcke haffue th et da kandt jeg jcke sije neij att handt ffoer th et eij.
Kiæ re datth er th er kandt Esge oc thu betencke etth ers oc etth ers børn beste oc bestandt vtj. Oc goer her ma nge vnderlege tide nne som jeg fformoder bispen oc her Knudt Bille haffu er vell sc reffuett Esge till om.
Kiæ re datther maa thu vide at her Hen rick Nielszen oc jomff rve Margrete Henrick sdatth er er nu venlig oc vell fforlicte. Var alt slecth et th er offu er i treij dage da er th et nu g ud d es loff ko mmet till en godt ende. Sagen er th en at dij var ij nestsøskø nne børn oc alle mandt vitterligtt at dij jcke motte væ re till hobe. Oc handt haffu er giordt he nne aarsag saa handt jntett vedt andett medt he nne endt gott oc skall handt haffue budt till Rom oc fflij he nne at hun maa giffte sig igen. Oc maa thu vide at h er Anders Billes datth er Klara er ham tilsagdt nu siden saa thij skulle giffues till hobe i dag ell er morgen g ud giffuedt th et bliffu er till løcke oc salighedt oc bliffu er handt i th et sa mme slectt dij var ve nne ren [sic] tillffeldige paa bode sider.
Kiæ re datth er bedh er jeg tig att nar g ud vill thu ffa re nedt att thu tager tig vell va re att thu jcke fforfferde tig. Oc sc riff meg till huadt hell er thu viltt ffa re offu er landt om thu ko mmer fførst till Vallen ell er oc thu ko mmer till siøss h er nedt dij jeg ville giarne møde tig paa veijen nar jeg vedt huar jeg kandt ffinde tig. Oc att thu jcke fferd es ffor hastigtt nedt ffor thin skrøbelighed s skyldt. [298 aar1530] 
Kiæ re datth er jeg hade vell megett me re at sc riffue tig till nu vill jeg lade bestaa dij meg hobes nest g ud s help att thu ko mmer vell snarliigh en nedt. Oc gudt skall kiende jeg bliffu er jcke gladt ffør g ud vill jeg ko mmer dig till ord s. Her medt tig g ud almec tigste beffalend es till euig tiidt. Gudt vnde oss th en lycke at vij maa ffind es helbrede. Oc maa thu vide at thine børn som h er er nedre bode thij h er i landt oc dij jeg haffu er er helbrede g ud d es loff oc er P er Bille h er i byen m et her Olleff oc Anne lille er h er m et meg dij jeg maa jcke affsee he nne. Lader dij alle sije tig ma nge gode natth er.
Kiæ re datth er giør e vell oc sije Esge Hartuiig oc jomff rve Ka rine ma nge gode natth er paa mijne vegne. Oc maa thu vide kiæ re datth er at jeg haffu er liggett her siden i morgen iij vgger oc ffick jngen suar aff mi n h err es nade ffør endt j goer. Dij haffu er Esges dreng saa lengij bijdt h er oc badt bode bispen oc h er Knudt Bille tiislig este at handt skulle tøffue ffor dij dij ville sc riffue Esge all leyligheden till nar h erredagen var endt etc. Ex Kiøbenhaffn s ancte M arie Magdalene dag md xxx o.
\bigskip
Anne Rud s datth er
\bigskip
Oc maa thu vide kiæ re datth er at her Holger Rosenkrantzs hade steffntt h er Vince nti us i r ette ffor mj n h err es nade oc siden m et iiij riddermend s mendt om th et arffue th er ffaldt i Norge oc ey handt villde møde. Nu haffu er handt sendt ij mijne h err es nad es steffni ng effth er ham. Vedt jeg jcke huadt ende th et vill tage.
Erliig welbyrdiige qui nne Soffie Kromdick esdatth er mij n kiæ re datth er kiarliigen send es thette bre(ff).
[299 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) om alle de vanskeligheter hun er kommet opp i etter mannens død. Hun ser gjerne at Eske kommer ned til Danmark for å hjelpe til med å bringe orden i hennes familieanliggender. Eske har fått brev av Lund kapittel på enga som han har fått der, noe som Anne ofte har talt med dekanen mester Holger, herr Erik Daa og flere om. Herr Knut Bille har fortalt at mester Torben har brevet.
Det kan vise seg å bli vanskelig å få innløst Pederstrup. Det har hun skjønt på herr Axel Brahe. Hun takker for tønnen med bergerfisk og reklingen som hun har mottatt, men herr Mogens Gøye har ennå ikke fått sin tønne med bergerfisk som Eske sendte nedover med en lybsk kjøpmann. Mogens har spurt Olav Svart om å få en ny tønne. Avtalen om at fru Kirstine (Drefeldt) skal komme til Sofie, er klar. I forbindelse med det Eske sist skrev, nemlig at herr Vincens (Lunge) og Nils Lykke forsøker å få overta kongsgården, kan hun opplyse at Vincens har fått igjen lenene Sogn og Jemtland. Myndene skal hun få opp til Vallen, og hun takker for tønnen med hvalspekk og reklingen, den sistnevnte ligger ennå i Helsingør. Anne vil gjerne at Eske veksler sølvet som Nils Jeppssøn og Stig (Bagge) har oppebåret, i vektige gylden. Disse pengene burde brukes til å innløse godset som Jens Holgerssøns barn har i pant på 600 gylden. En del av godset ligger nær Månstorp. Herr Henrik (Krummedike) lånte Engelbrekt Friis i Norge 100 gylden. Disse pengene skal hun få igjen ved mikkelsmesstider. 700 mark som hun har til gode av kjøpmannen som fikk Henriks okser, skal hun få ved jakobsmesstider, og hun skal veksle dem på markedet i Falsterbo. Ytterligere 700 mark av de samme pengene skal hun også få ved mikkelsmesstider, disse pengene skal brukes til å innløse gods fra Axel Brahe. Det fogdene har oppebåret, må Eske veksle i gull, for det er det eneste Jens Holgerssøns barn vil motta.
Etter store problemer beholder hun bare tre av sine egne len, for herr Mogens (Gyldenstjerne) og flere andre har også forsøkt å få dem. To av disse lenene ligger i Norge. Det er Namdal len, der Nils Jeppssøn er fogd, og Numedal len. I tillegg kommer Vårfrue kloster i Roskilde. Anne sender derfor følgebrevet til allmuen i Namdal len som hun ber Eske sende videre til Nils Jeppssøn. Hun ber også Eske skrive til erkebiskopen på hennes vegne. Ellers har Eskes brødre, biskopen og Knut, lovet å skrive til ham og meddele ham alt nytt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 189-194
Moderliigh kiarliigh helszen altiidt fforsendt medt vor h erre.
Kiæ re søn tacker jeg edh er kiarliigh en oc giarne ffor all sønliig kiarlighedt oc ffor alt gott i haffue meg altiidt giordt oc beuiist hues i skulle altiidt ffinde meg veluilligh en att fforskylle hues i mj n macth er som jegh d esplictige er.
Kiæ re Esge som etth er ffortencker th en sto re sorg skade oc fforderffue meg er nu paa ko mmett th en almec tigste gudt væ re mj n hugsualler e saa kandt jeg aldrj ffult sc riffue edh er till th en sto re omhugh oc gry mmelse jeg haffuer nu hafdt i the nne herr edage. Dij her haffu errett saa ma nge hoss meg oc kreffuedt meg gialdt oc andett en partt som skede ffør endt mitt brøllop var oc en partt strax th er effth er oc th en største partt som jeg vedt slett jntett aff. Oc haffu er dij villett steffne meg ffor mj n h err es nade. Dij motte jegh gaa till oc giffue en partt vdt aff pe nningen paa th et jeg motte vær e th em quitt jntill gudt vill i kunde sielff kom me nedt oc væ re offu er r egnskab m et th em.
Kiær e Esge som i sc riffue atj oc mj n datth er acthe edh er nedt om s ancte Jacops dag tiidt saa bedh er jeg edh er giarne atj væ re om th et sna reste i kunde ko mme nedt. Dij jeg haffu er en fføye hugsualelsze ffør endt g ud vill i ko mme nedt at jeg ko mmer edh er till ord s.
Kiær e Esge som i sc riffue om th en sto re sorg oc drøffuelse mj n datth er er beko mmett. Gudt almect igste vo re etth ers he nnes myn oc alles vo re hugsualle re saa bedh er jeg edh er giarne atj hugsualle he nne at hun jcke tager sig ffor stoer sorgh till. Dij th et kandt fforderffue he nne i ma nge made oc jcke eneste he nne men oc ffler e m et.
Kiæ re Esge som i sc riffue om th en eng i haffue aff Lunde capittell da haffu er jeg offte tallett dij da nnemendt till th er om bode degnen mester Holger her Erick Daa oc ffle re edh er ve nner till at dij skulle talle oc vide edertt beste th er vtj. Nu talde jeg medt edh er broder her Knudt Bille oc sagde handt ffor meg at capittell haffu er giffuett edh er breff paa engen oc haffu er mester Torben breffuett. [301 aar1530] 
Kiær e Esge som i sc riffue om Pederstrup att th et var gaffnliigtt att lesse th et fførst jndt saa maaj vide at jeg talde nu m et her Axell Brae th er om. Da suarede handt meg at handt jcke viste aff leyligheden men handt vilde giø re sitt b reff ffultt nar vij ville th et begie re.
Kiæ re søn som i sc riffue om en tø nne bernfisk oc nogen rægliingh saa maaj vide at jeg haffu er ffoett th em ffor hues jeg tacker edh er kiarliigh en oc giarne oc vill giarne fforskyllett hues i mj n macth er.
Kiæ re Esge som i sc riffue om en tø nne berg enffisk som i sende her Mog ens Gøye m et en lypske kiøbmandt saa maaj vide at handt haffu er jcke endt nu ffoett th en meen handt spurde endt nu Olleff Sortt om en.
Kiæ re Esge som i sc riffue om th et skifftte medt mijne søskene oc medtarffuinge saa maaj vide at th et er opsætt jntill gudt vill i ko mmer nedt.
Kiæ re Esge som i sc riffuer om ff rv Kirstine da maaj vide at jegh haffu er offthe tallett m et he nne th er om saa at vij bliffuer he nne vissze oc hun sijer sig at ville jngeled es vndtffalde mj n datth er men i alle made væ re he nne till villie aff sin macth.
Kiæ re Esge som i sc riffue om h er Vincenti us oc Niels Lycke at dij stunde effth er kong sgorden saa maaj vide at h er Vince nti us haffu er fforhuerffuett ij leen j gen Sogen oc Emptelandt men om handt haffu er ffoett fflere th et vedt jegh jcke.
Kiæ re Esge som i sc riffue om th et p ar miønder saa maaj vide at strax gudt vill jeg ko mmer offu er da vill jeg lade mitt egett budt ffølle th em op till Vallen saa at dij skulle bliffue vellfforua rett jntill gudt vill i ko mmer nedt. Som i oc sc riffue om en tø nne hualspæck da maaj vide at jeg haffu er ffoett th en oc takker jegh edh er giarne bode ffor ffisken oc ffor spæck oc ligger ræglingen endt nu i Helsingøør.
Kiæ re Esge bedh er jeg edh er at nar Niels Jepsen ko mmer till edh er atj da ville talle till ha nnem at handt syer edh er tieneste paa mijne vegne. Oc kiæ re Esge huadt sølff Stij Bagge ell er Niels Jepsen haffu er opborr ett paa atj ville th et ana mme oc fforuesle oss th et i [302 aar1530] gode vectige gyllen. Dij jegh ville giarne haffue th em at vij kunde ffaa løst jndt th et gotz som Jens Holgersens børn haffu er i pantt. Oc stoer th et ffor vj c gyllen oc th er ligger en partt aff sa mme gotz saa nær Mog enst rvp at huilcken aff oss th er skall haffue gorden da kandt hanndt haffue daglige gaffn aff th em.
Maaj oc vide kiæ re søn at th er er endt en godtmandt j Norge heder Jngelb rett Ffriiss som her Hen rick gudt hanss siell nade lente c gyllen. Da haffde jeg oc mitt budt hoss ham oc lodt kreffue ham oc gaff handt saa ffor suar at jegh skulle ffaa th em om s ancte Michelsdagtiidt. Haffu er jegh hell er jngen pe nni nge opborr ett aff th en kiøbmandt th er ffick her Hen rick s øxen men jegh skall nu haffue till s ancte Jacopsdagh aff sa mme pe nni nge vij c marck. Th em ville jeg oc giarne at jeg kunde fforuessle i gott guldt nu till Falsterboo marckett.
Maaj oc vide kiæ re Esge at jeg skall haffue vij c marck aff sa mme pe nninge om s ancti Michelsdag. Th em ville vij haffue till her Axell Brae om vij kunde ffaa th et gotz aff ham. Men jegh beffrøcth er at handt skall væ re megett hordt at drag es medt vden handt vill giør e th et ffor edh er skyldt. Oc kiæ re søn huadt vare ffor screffne ffogder haffu er opborr ett atj daa ville see till at th et kunde fforuesles i th et meste vectige guldt vij kunde ffaa dij Jens Holgerszens børn an namer th et jcke vden th et er ffuldtuectige guldt.
Kiæ re Esge maaj oc vide at jeg acth er paa at th et ko mmer till en ende m et mj n h err es nade oc meg i dag om mijne fforlæninger. Oc beholl er jeg jcke vden Nomdall som Niels Jepsen er ffogett oc Nomdal vedt Brynlagh oc th er till Vorff rve kloster i Roskildt. Oc var th et meg m et stoer nødt at jegh kunde ko mme th er till dij h er Mag ens oc mange andre ffle re ffa re effth er oc ville haffue leenen. Oc sendh er jeg edh er en copie aff mj n h err es nad es b reff som jeg ffick paa dij leen som jeg beholl er vdj huilcken j kunde yderme re fforffa re hues th er om er. Sender jeg edh er oc jett ffølle b reff till allmuen i Nomdall nordanffield s atj ville vell giør e oc skicke thett till Niels Jepsen. Oc kiæ re søn atj oc ville vell giør e oc sc riffue ffor meg till erchibispen at hans nade ville verd es till att væ re megh oc mijne [303 aar1530] tiene re behelpeligen till huadt deell vij haffue r ett vdij oc handt ville ra mme mitt beste.
Kiæ re søn maaj oc vide at jegh haffu er hørdt ffor lønliige tide nne at her Vince nti us skulle haffue kong sgorden i gen. Dog vedt jeg jcke huadt visse tide nne er men røcth et goer her saa he mmeligtt at saa skall væ re oc bedh er jeg edh er atj hell er talle th er jnth et om. Men meg er sagdt at nar j skylless vedt slottett daa tør jeg vell tro at handt ffoer th et.
Kiæ re søn som etth er ffortencker om th et leen her i Siellen daa maaj vide at th en haffu er th et endt nu som haffde th et tilfforne oc beholl er handt th et nogen stundt dog bliffu er th et jcke lengij. Nar g ud vill i ko mme nedt kunde i sielff hanle th er om.
Kiæ re søn jegh hade vell nu ma nge ærindt at sc riffue edh er till (men) nu vill jeg lade bestaa dij meg hobes i ko mmer vell snarliigen nedt oc jeg fformoder etth er brødre bode bispen oc her Knudt haffu er vell sc reffuett etth er alle ærindt till oc her Knudt loffde meg at sc riffue etth er alle ærindt till. Her medt edh er gudt almec tigste beffalend es. Gudt vnde oss th en lycke att vij maa ffind es helbrede. Giør er vell oc syer mj n datth er oc Ka rine oc Hartuiig ma nge gode natth er. Oc maaj vide at edh er børn som her nedre er er helbrede g ud d esloff oc lader dij sye edh er oc Soffie ma nge gode natth er. Ex Kiøbenhaffn s ancte Ma rie Magdalene dagh aar mdxxx.
Kiæ re Esge betth er jeg etth er atj jcke tage edh er dreng till vuillie at handt haffu er tøffuedt saa lengij dij at bode bispen oc her Knudt edh er brøddre badt ham bije oc jeg ffick jcke hell er endt nu mitt breff beseyllett aff mj n h err es nade. Jegh vedt jcke endt nu hure th et goer th er om.
\bigskip
Anne Rud s datth er
[304 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at hun av kongen skal få beholde Brunla len og Nils Jeppssøns len (Namdal len) og Vårfrue kloster i Roskilde. Dette har hun skrevet til Eske om i det brevet hun sendt med hans dreng Jens. Hun har fått brev fra Stig Bagge om oppebørselen av lenene. Han har solgt fjorårets leidang for 500 mark og oppebåret 200 lodd sølv i sakefall. Alt dette har han fått beskjed å veksle i rhinsk gull i samråd med Eske. Ryktet om at herr Vincens Lunge igjen skulle få kongsgården i Bergen, har han selv satt ut under herredagen i København. Han har bare fått løfte om å få kongsgården, hvis Eske oppgir den.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 200-202
Moderliigh kiarliigh helszen altiidt fforsendt medt vor h erre.
Kiæ re søn tacker jeg etth er kiarliigh en ffor all sønliig kiarliighedt oc ffor alt gott i haffue megh altiidt giordt oc beuiist hues i skwlle altiidt ffinde meg veluilligh en at fforskylle hues j my n mactt er som jeg d esplictige er.
Kiæ re Esge maaj vide at jeg var nu i Kiøbenhaffn hoss vor nad igste h erre om mijne fforlæni ng. Oc beholtt jeg jcke vden Brijnlagleen oc th et leen som Nils Jepszen er ffogett oc th er till Vorff rv kloster vtj Siellen i Roskildt som jeg fformoder i kunde yderme re fforffa re i th en sc riffuelse jeg sa mme tiid sende etth er m et etth er dreng Jens medt huilken jeg sc reff etth er till om alle æ rendt. Oc send[e] jeg ham ffraa meg nu paa ffredag var viij dage oc fformoder at th er som handt jcke er fframko mmen da er handt snarligen ventend es.
Kiæ re Esge maaj vide at jeg ffick nu Stij Bagg es sc riffuelse lydend es at handt hade soldt th en leding th er ffaldt i ffiør ffor v c m ark oc at handt hade opborr ett ij c loidt sølff i sageffaldt. Saa haffu er jeg sc reffuett ham till at handt skall haffue raadt m et etth er at th et kunde fforuesles i gott vectige rinsk guldt at jeg kunde ffaa th em [305 aar1530] nedt till s ancte Michelsdag som jeg haffu er yderme re sc reffuett etth er till th er om m et etth er dreng.
Kiæ re Esge som etth er ffortencker (at) jeg sc reff etth er till m et sa mme etth er dreng at røcth et gick i Kiøbenhaffn at h er Vince nti us skulle haffue b reff paa kong sgarden. Saa maaj vide at jeg haffu er yderme re fforffa rett th et siden i Kiøbenhaffn saa at handt haffu er th er jngen b reff paa. Dog var handt i talle m et vor nad igste h erre oc at hans nade skulle loffuedt at th er som j ville aff m et slottett da skall handt ffaa b reff th er paa. Men huees sanden er kandt jeg jcke sc riffue dij her Vince nti us fførde sielff th et røctt i blandt h erremenden oc ff rveren th er i byen som jeg vill vell yderme re vnn erviise etth er nar g ud vill vij ffind es. Oc maaj vide at herr edagen var jcke endt da sleett th en tiidt jeg drog th er aff byen. Oc drog jeg aff j goor viij dage oc fformoder jeg mj n h err es nade drog aff nu paa mandag. Hues tiden ne jeg kandt yderme re fforffa re huadt th er var anrørend es i h erredagen siden jeg drog aff vill jeg yderme re biude etth er till nar h er sted es budt. Maaj oc vide kiær e Esge at Stij sc reff meg till om jeg var nogen bege rend es aff dij sue nne handt haffu er hoss sig. Da sc reff jeg ham mj n leylighedt till oc at handt skulle biude etth er th em till ffør endt handt skyllies vedt th em om i hade nogen aff th em behoff.
Kiæ re Esge maaj vide at børnen er alle karske oc helbrede gudt d es loff. Oc raadh er jeg etth er at nar g ud vill i drage nedt atj jcke drage saa atj ey fforua re etth er vell ffor dij skalcke th er var vnder landett dij røcth et goer alt her at dij acte sig ditt igen. Her m et etth er gudt almect igste beffalend es. G ud vnde oss th en lycke at vij ffind es helbrede. Ex Mog enst rop onsdagen effth er Pet rj adui ncula mdxxx.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Erliig welbyrduge mandt Esge Bille høfftzmandt paa Berg enhuss my n kiæ re suager k iarligen send es th ette b reff.
Break
[306 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter Sofie Krummedikesdatter og meddeler at hun har vært i København hos kongen angående sine forleninger. Hun fikk bare beholde Brunla len og Nils Jeppssøns len (Namdal len), i tillegg til Vårfrue kloster i RoskildeSjælland. Peder Bille har vært hos henne i København.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt (et kort stykke av brevet): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 202
Moderliig kiarliig helszen altiidt fforsendt m et vor h erre.
Kiæ re datth er tacker jeg tig k iarligen ffor all dott erligh kiarliighedt oc ffor altt gott thu haffu er meg alltiidt giordt oc beuiist hues thu skalt altiidt ffinde meg veluilligh en at fforskylle hues i mj n mactt er som jeg d esplictige er.
Kiæ re datth er maa thu vide at jeg var nu i Kiøbenhaffn hoss my n h err es nade om mijne fforleni ng oc beholtt jeg jcke vden Brijnlag leen oc th et leen som Niels Jepsz en er ffagett oc th er till Vorff rve kloster i Siellen i Roskildt som jeg haffu er ydereme re sc reffuett tigh till om alle ærindt m et thin dreng Jens. Oc maa thu vide kiæ re datth er at thyne børn lider vell g ud d es loff oc var P er Bille hoss meg i Kiøbenhaffn oc haffu er jeg altiidt budt hoss Jørgen lille saa ham skaer hell er jntett g ud d es loff. Oc bedh er jeg tig kiæ re datth er at nar thu ffa re nedt at thu jcke ffa re ffo(r) hastigtt oc fforderffuer tig sielff oc hobes meg till g ud at thu ffindh er ff rve Kirstine h er ffor tig. Jntett me re paa th enne tiidt. Her m et tig g ud almec tigste beffalend es. G ud vnde oss th en lycke at vij maa ffind es helbrede. Giø re vell oc sije Hartuig oc Ka rine ma nge gode natth er paa myne vegne. Ex Mo ngstrop onsdagen effth er Pet ri aduinc ula mdxxx.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Erliig welbyrdiige quin ne Soffiie Kromdig es datth er my n kiæ re datth er k iarligen send es thette b reff.
Break
[307 aar1530] 
Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, bekjentgjør for innbyggerne i Jemtland at han på kong Fredrik (1.s) vegne har beskikket Olav Sommer til kongelig fogd i Jemtland. Han skal oppebære leidang, landskyld, sakøre og andre årlige avgifter, som de derfor pålegges å yte ham.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Jeg Eske Bille høffuitzmand paa Bergenhuss helszer eth er alle kong elige m aiestats wor kier este nad ige herr es thro wndersotthe bønder oc menige almwe som bygge oc boe wdj Jempteland kierligen mett gudt oc s ancti Oluff kon ning.
Wiider kier e wenner att ieg haffuer paa kong elige ma iestats wor kier este nad ige herr es kong Fredricks wegne tiilthroit oc beffalith oc nu mett thette mytt obne br eff tiilthroer oc beffaler th enne breffuiszer e Oluff So mmer att wær e hanss nad es fogith offuer for screffne Iempteland och theslig est indkreffue oc opbær e paa hans nad es wegne ald th en dell leding landschyldt sagerør e oc all andenn rettighett som i aarligenn aar pleye oc plictuge ære wd att giffue tiill Bergenhuss. Thij beder ieg eth er alle oc huer besønderligen paa wor kier este nad ige herr es wegne attj giør e oc giffue for screffne hanss nad es fogith sam me leding landskyldt oc all anden rettighet ligerwiss som ieg sielff personligen tiilstede wor e. Han schall igenn schicke eth er laug skiell oc rett emellom for e huess i haffue hyn anden nogith tiill att tale. Och th er som for screffne fogith wplicteligenn nogen mand wforr ette wille oc han indflyr tiill meg tha schall han num wederfar es oc skie saa megith som laug skiell oc rett kand wær e oc Norig es laug wdwiszer. Beffalind es eth er gudt oc s ancti Oluff kon ning. Schreffuit paa Bergenhuss odensdag nest efft er Petrj ad vincula mdxxx vnder mytt jndszegle. [308 aar1530] 
Oluff Som mer
Jost Pederssøn skriver til fru Anne Rud og meddeler at han sender 10 tønner og 14 pund smør ned til henne med bonden Nils Hansson. Fra Laurents i Skålldal kommer 9 pund smør, fordi han ikke hadde noe honning da alle biene døde. Hvis Anne ikke vil ha smør i stedet for honning, ber Laurents henne gi det til bonden på hennes gård i Malmö. Laurents vil da gi henne en hel tønne honning et annet år. Alle folkene hans er døde, og selv ligger han for døden på grunn av pesten som herjer. To eller tre av Annes gårder ligger øde, og Anders PederssonTjörn er død.
Klaus' fogd har nektet bøndene å svare Jost sakefall. Jost har snakket med Klaus om saken. Den beror inntil Klaus har snakket med kongen og Anne, og Jost tror Klaus egentlig vil bringe på det rene om Anne har de samme forleningsbrevene som Henrik hadde, for Jost har det bestemte inntrykk at bøndene vil ha Eske og henne. Hvis hun ikke har det, vil Klaus at hver bonde skal holde 4 hester og sakefall.
Jost sender Anne et stykke nerst, 6 voler torsk og 1 ½ vol lange. Oksene som Anne tidligere har skrevet om, kan ikke Jost få sendt ned til sanktbartolomeusdag (24. august) som før avtalt, men til vårfrumess senere (8. september) skulle det kunne la seg gjøre.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 203-205
Segl
Mynn idmidelige plectelige thro tyenesthe nw oc altiid for sendt m ed vor h erre.
May vidhe kære ff rve sendh er ieg edh er nedh er x t ønner smør med th en ne her edh ers bondhe Nielss Hanss en oc xiiij p und smør [309 aar1530] oc er her ix p und szom Laurens vthij Skoldall haffuer vdt lawth ffor thij ha n haffdhe inthed ho nnuff oc byerne err e allested vdt dødhe her y landett. Kær e ff rve hwess y willæ ickæ haffue th ette smør y aar for ho nni nghen tha bedh er ha n gerne ath y ville ladhe edh ers bondhe szom er paa ed ers gard y Malmø tage sa mme smør oc sellytth hwess y icke ville haffue sa mme smør tha wil bonden gerne gyffue edh er en hell t ønne honny ng ett andett aar ffor thij ha n kan inge lundhe ffaa radh pa th en ne tiidh. Oc er alt bondhens folck døth oc lygh er ha n nw seluer for dødhen oc er her mectig stoer pestelensse vthij landett oc er her ij ell er iij aff edh ers gardhe ødhe szaa er th et vdt døth alt same n. Er oc ssaa Anderss P erss en dødh paa Tyørn ne n.
Maa y oc ssaa vide kere ff rve at her Clauessz fogett haffu er for bøith bøndh erne at the skulle suare meg tiil saghefaldh. Sydh en kom her Clauus hyem. Szaa redh ieg tiil slottiidh till ha nnem oc sporde ha nnem ath om th et war hans ville att hans fogett haffdhe for bøith meg at taghe saghefaldh. Tha gaff ha n megett selff tiill kendhe szaa ath ieg skulle warett wbewarett intell szaa lenge ha n haffuer weriith hoess my n herress nadhe oc ssaa lenge inthel y oc ha n y kom me tiil habhe. Oc kan ieg formercke at ha n viil haffue att widhe om y haffu[e] stadfestelsse paa th et b reff szo m my n herr e ha n haffdhe m ed syn bøndh er medh all kongeliig renthe. Oc ku ndhe ieg ocssaa formercke aff her Clauus om y haffue ickæ stadfestelsse paa sam me b reff tha viil ha n ath huor aff edh ers bøndh er skal holle iiij hesthe oc saghefaldh.
Kær e ff rve haffu endh erne stoer thro tiil edh er oc tiil Esge at th em skulle ingh en fforfong skæ aff nogh en oc ingh en swar e wden edh er oc edh ers embesme ndh oc haffu er th em ingen forffong skedh en hertiil.
Maa y oc szaa (vidhe) ker e ff rve at jeg sendh er edh er ett stickæ grøntt neerst oc vj worre torsk oc i&jstroke; worre langhe. Ma y vide kær e ff rve szom y sch reffue meg tiil om the øxen at ieg skulle sendhe nedh er tha skulle the kom me m ed alt th et snaresthe szom y sch reffue att skulle kom me nedh tiil s ancte Bertholomej dag tha kan ieg jnghe lundhe kom me nedh er m ed for korn oc ffor høø [310 aar1530] inghen wor ff rve dag syer merr e tha skulle the wist kom me nedh er. Icke mer e pa th en ne h er tiid. H er m ed id er g ud befald et. Sch reff uet paa Hyssingen y Norwig fredagen nest eft er s ancte Lau rentij dag mdxxxº.
\bigskip
Jost Perss en
\bigskip
Som y sch reffue at jeg skal fflij ed er øxen tha ma y vide at jeg vil war e th er o m oc flij edh er the mesthe jeg kand for sølff oc pe nnige som y sch reffue om landskildz pe nnige med th et snaresthe ieg kan ffaa th em tiil habhe tha skulle y ffaa th em strax nedh er.
Erliig oc welb urdiig quindhe ffrw Anne Rwdz dotth er idmidelig send es thette b reff.
Herlaug, prest på Hvaler, Håkon Petersson, Gjest Torkjellsson og Truls Torgeirsson gjør kjent at de hørte kopien av kong Fredriks (1.s) vernebrev til Solmund Torgeirsson bli lest.
Etter vidisse på papir i NRA dipl. Diverse norske saker 1529-1659 og uten dato, legg Thorgeirsson.
4 segl
Jf NRR I s 2; jf tilsvarende brev utstedt til Erik Bentssøn samme sted og dato, DN XII nr 468.
Vii Ffryrigh m eth gwds naade reth arui(n)gh till Norige hertwgh vdi Slesuigh Holsten Stormer enn och Dittmerskenn græfue [311 aar1530] vdi Oldenborgh och Delmenhorsth gør alle vitteligh aath vii aff var sønnelig gunsth och nadhe haffw er thageth och anameth och wndfangeth och meth thetthe varth opn ne breff tageth anameth och vndfangeth thenne breffwisær e oss elskeligh Salmondh Torgers on hans hionn thienner e gotzs rørind is och vrorind is jngtheth vndentageth vtinden var fførstelighe hege nth vernd ffryth och beskermelse bysindeligh ath forsuar e beskærme och fordegtinge tyl alle retthe. Ty forbide vii alle ehuo thee helsth er e ell(e)r ver e kw nne se(r)delles vor e fawth er och embesme n och alle andre forne mdhe Salmon Torgers on her j motth vppa person goos thiener e hionn ell(e)r nokyth som honom til hører hyndre ell(e)r hyndre lathe mødhe plaze fredhe ell(e)r j noger maathe forfang ath gøræ eræ vii hans retth er oc inghen an nen vnder varth førstelighe hørm och vredhe. Sk(r)yueth paa vorth slooth Hauffue nskoogh mdxxx vor frw affthon dyræ.
Th et ken nes iegh her Herlogh presth er thyl Hvaller och Hoakon Peders on Geesth Torkels on Trwlss Torgers on ath vii haffwe hørth ten ne kwpie aff vor kæresthe nade herres breff som her faar e staar sk(r)yueth ordh for ordh sa i sann(in)ghe er ville vii tryke var insegle nedenfor th ette breff ar och dagh som for e stor sk(r)yuet.
regem p rop ri(u)m
Erich Benttsszønn
[312 aar1530] 
Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Venligh hilss en altid fforte nt [sic] m et wor herr e.
Ker re her Eske Bilde syndh(e)rligh gode we n. Som eth(e)r wel ffortencker oc witth(e)rligth er at ieg haffuer noghre rætte gangh m et her Wince nsius Lunge paa min sallige brodh(e)rs børns wegne her Otte Holgerds ens hwes sciell g ud haffue om nog en arff som the nno m m et laage n til ffalde n er y Norge effth(e)r gamle ffrue Ingerdss huilke n arff her Wince nci us oc hans høst rv modh(e)r seg til tage n haffuer m et wrette huilke n som ieg nw siste gangh herr e dagh y Obslaa stod m et laage n yge n wa nt paa sa mme mi nne brodh(e)rs børnss wegne. Tii bedh(e)r ieg eth(e)r gerne oc vil th et gerne m et eth(e)r fforskylde y hues maade ieg kand attj vilde wmage eth(e)r effth(e)r vor ker iste naadig iste her ris breffs lydelsse oc tage en tid m et th et fføste eth(e)r tøckis belegelist werr e oc skylle oss at m et rette hues oss ytth(e)rmerr e om sa mme arff y mellom er effth(e)r vor kæriste naadig iste herr is breffs lydelsse. Oc vil ieg ytth( e)rmerr e giffue eth(e)r mit ffwlle mact s breff och y wilde giffue bescreffue n ffran eth(e)r m et flerr e gode me nd s offueruerrelssz so m th(e)r til næffne nd is wordhe huadt her Vince nti us eth(e)r th(e)r paa swarre nd is wordh(e)r vil ieg altid m et eth(e)r th et fforscylde i hwes maade ieg kand ell(e)r til sige nd is wordh(e)r. Herm et eth(e)r g ud befalle nd is. Screffuedt paa Nykøbingh tissdag effth(e)r vor ffrue dag dyr e anno d ominj mdxxx.
\bigskip
Holgerd Rossenkrans riddh(e)r [313 aar1530] 
Erlig welbyrdig ma nnd oc strenge riddh(e)r her Esske Bilde høffuis ma nd pa Berge nhus k erligen send is th ette breff.
Jon Erlingsson, Jens Hallandsfar og Nils Jyde, rådmenn i Bergen, Søren overskjærer, byfogd i Bergen, og Mikkel Skytte, sokneprest i Karmsund, gjør kjent at de så to væpnere, Tord Rod og Jens Splid, gårdsfogden Nils Jyde, og Sjurd Mort, Jens skriver, Anders Sogn og Herman Kamper, rådmenn og borgere i Bergen, overlevere Eske Bille kongens lukkede og åpne brev fra herr Vincens Lunge. Brevene angikk lenene Sogn, Jemtland og Vardøhus. Disse mennene meddelte EskeVincens' vegne at Vincens hadde brev på Bergenhus til 10 år. Eske svarte at Bergenhus slottslov, som han hadde mottatt av kongen, ville han bare levere tilbake til kongen personlig.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Spor etter 4 (5?) segl
Wij effter scriffne Ionn Ellingssz en Jenss hallantzfaer Niels iude raadmendt i Bergenn Søffuerinn offuerskier byfogit th er sam mestets och Michill skiøtte sogneprest i Karmswndt giør e witth erligt oc kiendis mett thette wortt obne breff att aar etc. mdxxx wor frue dag natiui tat is wor e wij nerwerind is paa Bergennhussz soge oc hørde att two riiddermendz mendt Tord Roedt oc Jens Spliidt th er tiill Niels iude hans gordz fogith mett fyre andre raadmendt oc borger e her j Bergenn som war Syor Mortt Iens scriffuer e Anders Søgnn och Hermen Kamp er wdszende aff erlig och welbyrdig mandt her Vincenc io Lunge och antwordede erlig oc welburdig mandt Eske Bille ith kong elige m aiestat s wor kier iste nad ige herr es lucthe breff och ith hans nad es obne breff lydind es paa Sognn etc. Th er efft er gaff the Eske Bille fore nogle ærinde oc article om Sognn [314 aar1530] Iemptelandt Wardehussz och mange andre som her Vincenc ius thenu m j beffaling giffuit haffde eblanth andre ærinde och article. Sagde for scriffne Tord Roedt oc Iens Spliidt att the haffde her Vincenc ius beffaling att sziige Eske att kong elige m aiestat haffuer mett handt oc mwndt tiilsagt her Vincenc io thette slott Bergen hussz wdj x samfelde aar oc war e th er for e begierind is paa her Vincenc ius wegne att Eske Bille wille neder szende tiill Danm arc two fuldmyndige mett slotz lougen tiill Bergenhuss oc lade th en antworde wor kier iste nad ige herr e. Th er paa gaff Eske thenu m saa for swar att han haffde anam mith en slotz loug aff kong elige m aiestat att holde oc forwar e hans nade oc riigith tiill thett beste. Th en well han ingenn mandt opgiffue enth en for blech ell er papyr før endt han kong elige (maiestat) th en sielff personligenn igenn offuerantwordind es worder. Tiill ytth er mer e witnisbyrdt trycke wij wor e indszegle nedenn for e thette wortt obne breff som er giffuit oc scriffuith aar dag oc stædt som forschriffuith stander.
Antwor aff her Vincenc ius . Handell om Sognn och Jemptelandt.
Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
3 segl med rester av det fjerde [315 aar1530] 
Wij efft er screffne Gieble Pederssz en erchedeg enn j Bergenn Guttorm Nielssz en laugmandt Mogenns Ionnssz en can nick och Iens hallantzfaer raadmendt th er sam mesteds giør e alle witth erligt oc kiend es mett thette mytt obne breff att aar etc. mdxxx sanctj Ieronimj dag wor e wij wdszende aff erlig oc welburdig mandt Eske Bille høffuitz mandt paa Bergen hussz tiill erlig oc welburdig mandt oc strenge riidder e her Vincenc ius Lunge om nogit sølff som for screffne her erchedeg enn haffde loffuidt oc tiilsaugt for screffne Eske Bille for e en prest som slaae en wor nad ige herr es bonde wdj Sog enn och lodt her Vincenc ius om dagenn tiilfor enn tiilbiude Eske Bille oc war elskind es aff han num sa mme sølff mett two riddermendzme ndt Iens Spliidt Peder Pederssz en oc mett Swend Bagge som hans fogitt war j Sog enn saa sziigind es: Th er som i icke ær e tiilfretz om sa mme sølff oc wille giiffue for screffne her erchedeg enn szynn handt løess th er for e. Tha badt mynn herr e oss sziige eth er saa at han well thett igenn giiffue oc tage sin opretning igenn mett tiiden nar gud well. Th er paa beffalde Eske oss att giiffue han num saa for swar: Att han kiender for screffne her erchedeg enn goed nock for e att giiffue han num sa mme sølff och well ingeled es haffue han num thett fordrag. Menn th er som her Vincenc ius her erchedeg enn prestenn ell er nogenn andenn siiden well tale han num tiill om sa mme sølff ell er for nogenn andenn sag huadt thett helst wer e kandt well han wer e offuerbødig att staae then num tiill rette efft er Norig es laug huor oc nar som han paaelskend es worder. Th er nest lodt Eske Bille oc sa mme tiidt biude han num tiill mett oss att han icke forstoedt hans mening wdj the for screffne ordt som han om dagenn tiilfor enn lodt han num tiilbiude mett for screffne Jens Spliidt Peder Pederssz en oc Swend Bagge: (Att han wilde tage synn opretning igenn mett tiidenn etc.) menn war aff han num begerind es th er wdindenn hans grwndt oc mening huadt hell er han skulle formode seg feide ell er oc han wille tage fra han num och beffalde oss att siige han num saa att th er som [316 aar1530] han haffuer løst ell er willig tiill att feide han num att han tha skulde giør e han num th en forwaring en riiddermandz mandt bør att giør e en andenn. Tha will han th er mett alting est wer e tiilfredz. Th er paa swariitth oss her Vincenc ius saa: Eske Bille haffuer tagit fra meg oc icke feidith meg. Kandt thett oc skee j framtiidenn att ieg tager fra han num igenn och icke feider han num. Thill ytth ermer e witnisbyrdt att saa j sandhett er som for screffuit staaer haffue wij her wndertrwcht wor e indszegle nedenn for e thette wortt obne breff som er screffuit paa Bergen hussz aar oc dag som forscreffuit stander.
Om feide oc tag
Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om. Utsendingene skulle også konfrontere Vincens med hans beskyldninger om at Eske med makt har fratatt ham noe. De meddeler at hvis Eske har foretatt seg noe ulovlig, er han rede til å la riksrådet dømme i saken. Vincens gav unnvikende svar.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
3 segl
Wij efft er screffne Niels Claussz en laugmandt i Staffanger Niels jwde raadmand i Bergenn oc Thomis Koch her Holger Holgerssøns fogith giør e alle witth erligt oc kiend is mett thette wortt obne [317 aar1530] breff att aar etc. mdxxx andenn dagenn sanctj Franciscj wor e wij wdszende aff erlig oc welburdig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhussz om ith swar att giiffue erlig oc welburdig mandt oc strenge riidder e her Vincent ius Lunge paa thett tiilbudt som han om dagenn tiilfornn lodt for screffne Eske Bille tiilbiude oc elske [sic] aff hanu m nogenn renthe aff Iemptelandt som werdug iste fader mett gudt her Oluff erchebiscop wdj Trondem haffde hanu m tiilscreffuit framdelis att forschicke tiill kon gelige m aiestatt wor kier iste nad ige (herre) tiill Danm arck att thett icke war wdj hans macht att affhende for screffne renthe tiill nogenn andenn endt tiill kong elige ma iestatt wor nad ige herr e efft er thij the hanu m saa forskickit oc tiilsaeffne ær e som forsc reffuit stander menn tiilbødt hanu m mett ossz att han wilde giiffue hanu m siitt obne beselgde breff paa hueff [sic] oc huor møgit han anam mith haffde som for screffne werdug iste fader haffde hanu m tiilscreffuitt.
Ther n est beffalde Eske oss att giiffue her Vincent ius for e att han tiitt oc offte haffuer rørdt att Eske skulde weldeligenn haffue tagit fra hanu m wdj wor nad igste herr e kon nings frede lande paa huilch et Eske beffalde oss att sziige hanu m att huess dell som han wlaugligligenn haffde hanu m fratagit och icke haffuer kong elige mai estatt s breff oc beffaling for e seg och hans nade icke er hans hembler e ell er hans tiilstander e tha will han wer e offuerbødig och indkom me for kong elige m aiestatt oc Danm arck is oc Norigis riigis raadt och well liide oc wndgielde huess laugenn th er om wdwiszind is worder huor oc nar hanu m tiilsiig is och han paa elskind is [sic] worder. Och th er som Eske Bille icke motte nyde thessze for screffne tiilbudt oc her Vincent ius th er wdoffuer haffde løst ell er willie tiill att tage nogit fran han um tha skulde han thett nu giør e men han war e her hoess hanu m i landith nerwerind is tiilstæde. Tha war e thett hanu m størr e ær e end han thett giorde wdj hans frawerelsze. Th er paa kunde wij ingenn endelige swar aff hanu m bekom me huad hell er han wilde tage fra hanu m ell er ey. Tiill ytth er mer e witnisbyrdt haffue wij her wnder trucht wor e indszegle nedenn for e thette wortt obne breff som er screffuitt paa Bergenhuss aar oc dag so m for e siiger. [318 aar1530] 
Om renth en som ercheb iscope n forszende aff Iempteland oc om tag
Kong Fredrik (1.) gjør kjent at Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har fortalt hvorledes han på kongens vegne har oppebåret noe smør og noen huder og skinn i Sogn, samt 300 våger fisk av Vardøhus len. Kongen gir ham kvitt og fri for alle krav og tiltale.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Wij Frederich met gudts nade Danmarcks wendis och gottis konningh vdualdt konningh tiill Norge hertug i Sleszuig Holstenn Stormer enn och Ditmerskenn greffue vdj Oldenborgh och Delmenhorsth giør e alle wittherligt at oss elsk elige Esgy Bilde wor tro mand raad och embitzmannd paa Bergenhus haffuer berett for e oss huorledis at hand paa wor e weignne haffuer ladet ana mmet och vppebaaret noget smør och nogle huder och skind vdj Sogh enn. Sa mmeled is treehunndret woger fisk aff Wardehus læen och thet siiden framdelis foruendt tiill wort gag enn nytte och beste. Thij lade wij hannu m ther for e frij och quidt for e alt kraff och tiltall som nogh en kand haffue tiill hannu m eller hans arffuinge ther for e vdj noger maade och om thet skall igh en giffwes eller betales wille wij thet bethale och igh en giffue och holde ha nnum ther vdi nnen aldelis skadesløs. Giffuit paa wort slot Gottorpp alle siele dag aar etc. mdxxx vnder wort signet
[319 aar1530] 
Bengt Hemingsson, lagmann på Agdesiden, Jon Øyvindsson og Hans perlestikker gjør kjent at de var til stede da Nils Jyde, fogd i Midsyssel, talte til Mikkel Jyde om Ulv Olavsson som var hos Mikkel. Nils krevde en garanti på 10 mark gull og 10 lodd sølv for at Mikkel skulle føre ham i rette når Nils ønsket det. Det lovet Mikkel på ære og redelighet.
Original på papir i NRA dipl. No. Saml. avd. 4 fasc. 3 nr. 3.
3 segl
Jf DN IV nr 1096, DN VI nr 656 og DN V nr 1013
Ke nnis wy effth ersc reffne Beinth Hen ni ngs on lagma n a Agdhe sidhe Ion Ewinds on Hans perlesticker ath wy wor e pa Skinsnes s ancte Morthens tiid a nno salut is saghe wy oc hørde ath erlig swen Nielss jwthe ffog it i M itsysel taleth til Michel jwthe om en wtslegh karl ha n hadhe hoos sigh som hed Wlff Ols on oc beger eth borge n aff ho nom. Tha war th erris fforordh oc [wil]koor sa ath Mickel racthe Nielss sin hand ath fføre for screffne Wlff i r ette h er i M itsysle nær oc huar Nielssz pa esketh widh sin er e oc r edlighet ell er xx m ar ch gulss oc x lot sølff j stadhen. Ath wy th ette seedh oc hørt haffwe withner wy th et m et wo re j nsigle for th ette b reff. Dat um vt sup ra.
Fru Anne Rud skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at hun har fått Eskes brev om at han og hans hustru har avbrutt reisen til Danmark på grunn av uvær. Eske bør opptre forsiktig overfor herr Vincens (Lunge), selv om Anne bestemt tror at Vincens ikke har brev på kongsgården. Det skrev hun i brevet til Eske som hans dreng Jens hadde med seg. Hun oversender et brev som Mats Fynbo gav henne, og som Samson (Matsson) har [320 aar1530] beseglet. Dessuten sender hun et brev fra Mats om det han har oppebåret fra lenet. Samson har ikke avlagt regnskap for henne siden kong Kristians (2.s) bryllup, men Olav Svart har fått noen penger av Samson. Beløpets størrelse må vel Samsons arvinger ha kvittering på. Anne skriver også om deres gods og eiendommer i Norge og Skåne og om fogdenes regnskapsavleggelse. Olav Svart vil avlegge regnskap for Eske for det han har oppebåret siden Annes husbond døde. Eske bør sende fogder til lenene for å ivareta familiens interesser. Dette gjelder også Brunla gods.
Hun vil etter Eskes ønske la Stig (Bagge) gå i hans tjeneste. Anne har akkurat sendt Stig til Birger Jensson (Ulfstand) med 600 gylden for å løse inn noe gods som hennes husbond pantsatte til Birgers far. Hun var selv hos Birger ved mortensmesstider sammen med herr Axel Brahe og herr Maurits Olufssøn (Krognos) og tilbød ham pengene. Han ville ikke motta dem uten at også hans brødre og svogeren Tønne Tønnesson (Viffert) var til stede for å motta sin del. På herredagen i København tilbød hun selv Tønne hans del uten resultater, selv om Tønne sa at han ville motta pengene. Erik Matssøn (Bølle) og en annen var vitne. Hun har også bedt herr Tyge om hjelp til å få Birger til å motta pengene sine. Resultatet vet hun ikke, for Stig er ennå ikke kommet tilbake. Når denne saken er avgjort, sender hun Stig opp i Båhuslen, for fogden Jost er død. Kjøpmennene fra Bryggen traff hun ikke, fordi hun kom så sent opp til gården. Eskes skip kom til Malmö ved mortensmesstider, og hun sendte straks Stig til Malmö for å hjelpe til med å selge godset.
Eskes svenner bør ikke kjøpe kornet her, for det er dyrtid: en skjeppe bygg koster 5 skilling, en skjeppe rug 7 skilling. Anne har bedt Søren Pors undersøke om han kan finne billigere korn på Fyn eller Sjælland. Søren er reist til Danzig med Eskes sild, for den kunne ikke selges for mer enn 5 ½ mark per tønne. Anne har også sendt Jens skredder til Henrik Morder med penger. Hun har også bedt herr Wolf om utsettelse på betaling av gjeld i Kiel.
Spekket og fisken som Eske tilbød henne, har hun ikke behov for nå. Hun har fått så mye før. Stig skal dra opp til Ellinge for å bistå fogden der.
Herr Erik Daa har fått 1 500 mark av henne for gods i Halland som Nils Brahe hadde hatt. Det er mer enn 4 ½ tønne smør (i landskyld). Hun ber om fullmaktsbrev fra Eske slik at hun kan få innsløse godset fra Birger Jensson. Herr Tyge Krabbe har gitt henne beskjed om å holde samme rustning som hennes avdøde husbond, noe som hun ikke vet om hun makter. Det siste brevet hun sendte Eske, for med en skipper fra Tønsberg. Hun håper Eske har mottatt det.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Trykt (et kort stykke av brevet): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 208-209 [321 aar1530] 
Moderliig kiarliig helszen altiidt forsentt m et vor h erre.
Kiæ re søn tacker jeg etth er for alt gott som i altiidt haffue meg beuiist hues i skulle finde meg ganske veluilligen at forskylle hues i mijn mactt er som jeg d esplictige er.
Kiæ re søn som i sc riffue atj var paa veyen hidt nedt oc eij kunde fram ko mme for vedersuoldt oc th ette m et for th en leijlighedt som sig begaff m et mijn datth er. Th en alm ectiste g ud vnde meg gode tiden ne fra he nne. Som i sc riffue atj acte etth er nedt først i foraa ret hues jeg ganske garne begie re kiende g ud mitt hiarte ko mmer ald ri i roolighedt før endt g ud vill atj oc mijn datth er kom mer nedt oc jeg ko mmer etth er till ord s. Jeg hade nu aff stoer attraa attraadt oc ventede etth er bode nedt effth er etth er sc riffuelsze. G ud alm ectiste vnde oss at find es helbrede. Oc bedh er jeg etth er ganske giarne kiæ re søn atj m et alderførste leyligheden saa begiffu er sig ville ko mme hidt nedt for ma nge merkelige sager skyldt som jeg jcke nu kandt sc riffue.
Kiæ re søn som i sc riffue om h er Vince nti us oc th en leijlighedt saa bedh er jeg etth er for all th en gode tro oc loffue jeg haffu er till etth er atj hanle etth er th er viiseligen vdij. Oc sijunes meg alderbest væ re at væ re sodantt vbeuardt oc m et best lempe oc endrectt hanle sig th er vdij for ma nge sager skyldt som i megett bedre kunde acthe endt jeg etth er raade kandt. Oc skulle i viide i sandhedt at jeg jcke kunde ijtterme re forfa re th er om endt som jeg sc reff etth er till m et etth er dreng Jens oc troer at handt visseligen haffu er jngen b reffue paa kong sgorden.
Kiæ re søn som j sc riffue om th et vitnesbyrdt i ville haffue aff Matt is fønbo om Samsing saa haffde jeg budt effth er ham oc kom handt hidt till gorden i dag oc sijer at handt platt jnth et vedt th er aff ytterme re endt jett b reff som handt fick meg som Samsing sielff beseylde huilckett b reff jeg sender etth er oc vdij huilckett i kunde forfa re bode om regnskab oc andett. Oc sendh er jeg etth er jett b reff m et som Matt is fønbo haffuer sc reffuet etth er till vdij huilckett [322 aar1530] jeg formoder i skulle kunde ytterme re vide at r ette ett er effth er om hues dell som Matt is fønbo opbar aff lænitt. Oc maaj vide at Samsing var jcke h er neder ell er giørde r egnskab siden koni ng Kristierns brøllop vden en tiidt var Olleff Sortt th er siden oc ana mede nogle pe nni nge aff ham paa vo re vegne paa huilcke ell er (huor) ma nge dij vo re troer jeg att Olleff Sortt s quita nxe find es vell paa hoss Samsing s arffuinge.
Kiæ re søn som i sc riffue om th et gotz som etth er fader mijn kiæ re hosbonde hans siell g ud nade haffu er i Norge at jeg skulle ditt skicke mijne fogder saa haffu er jeg kiæ re søn lange siden sc reffuett etth er till atj skulle beskicke etth er fogder th er offu er. Oc tislig iste befalde jeg Olleff Sortt th en tiidt handt var hoss meg i h erredagen i Kiøbenhaffn sist forleden att handt skulle giø re etth er r egnskab paa hues handt opbar aff gotzett siden mijn hosbonde døde dij i vide sielff kiæ re søn at jeg haffu er platt jnth et m et hues hans egett arffgotz er men th et andett handt kiøpte oc panth ete th et vill vij vell forenes om nar g ud vill i ko mme nedt. Oc bedh er jeg etth er giarne oc raader atj m et første skicke etth er egne fogder i gotzett oc befrøcth er jeg storligen atj skulle tage th er stoer skade offu er atj jcke haffue lenge siden skickett th er karle till tislig[ iste] till th et gotz Brijnlag men leenett haffu er he[...] aff meg.
Kiæ re søn som i sc riffue om Stij oc om jeg kunde ombæ re ham kandt handt giør e etth er nogen tieneste da kandt jeg vell ombæ re ham. Oc maaj vide at jeg haffu er nu skickett Stij bortt til Bijre Jensen m et vj c gyllen for nogett gotz som mijn hosbonde sette hans fader i pantt oc var jeg sielff hoss Bijre om s ancte Morth ensdag tiidt m et guldett oc lodt biude ham th et till m et h er Axell Brae oc h er Maur is Olsen. Da gaff handt meg for suar at handt jcke kunde an name guldett m et mindre endt hans brødre oc suager Tøn ne Tønsen oc var tilstede at a nname ther es anpartt. Dog maaj vide kiæ re søn at Bijre oc Tø nne haffu er alt gotzett oc lodt jeg biude Tø nne sijn anpartt i h erredagen i Kiøbenhaffn m et mijn ne suoger Erick Matsen oc en anden riddermand s mandt. Oc loffde handt da meg at handt ville vist ko mme oc an name sijn anpartt. Dij kiæ re søn tøckes meg at th et er icke vden en forhaling. Oc effth er slig [323 aar1530] leijlighedt lodt jeg sette dele paa gotzett oc lodt forfølge th et jntill fierde ting. Saa sc reff jeg h er Tijge till dij at handt skulde paa th en tiidt till Bijres hust rves barsell om all leyligheden at handt m et dij andre gode mendt som th er da skulde forsambles ville tale till Bijre att handt vilde a nname sitt guldt oc jcke giør e meg me re hinde[r] th er paa. Da sc reff h er Tijge meg till at handt vilde giør e sitt beste at Bijre skulle an name sitt guldt. Oc saa sende jeg Stij bortt till ham m et guldett oc er jcke endt nu gen ko mmett saa jeg vedt till visse huadt hell er handt haffu er anamde [sic] th et ell er eij. Nar g ud vill th ette er endt vill jeg haffue honu m op i Bahusleen at a nname oc besee vortt gotz th er dij Jost som var fogde th er er dødt. Siden sijer handt at ville op till etth er m et th en lille jactt som handt kom hidt nedt m et.
Kiæ re søn som i sc reff om dij kiøbmendt aff Brijggen da var dij jnth et h er paa gorden men sende b reffue nne fra sig oc kom jeg jcke hell er hidt op før endt s ancte Barba re afften dij jeg hade saa megett at bestille th er nedre. Hade dij da nnemendt ko mmett hidt oc jeg hade væ rett tilstede da ville jeg giarne skick[et] th em till th et beste effth er etth er sc riffuelsze.
Kiæ re søn som i sc riffue om edertt skib som i sende nedt da kom th et for Malmøg om s ancte Morth ensdag tiidt oc kom vell fram dog ressen var lang. G ud almec tiste væ re loffuedt. Oc sende jeg st rax Stij till Malmøg at skulle helpe till at sielle gotzett oc vedt jeg jcke huadt dij haffue soldt th er aff. Oc som i sc riffue at etth er sue nne skulle kiøbe etth er korn da vedt jeg jcke kiæ re søn om th et skall væ re etth er till bistandt at kiøbe korn h er dij th et er ganske dijrtt skieppe bijg giell er v s killing oc skieppe rug vij s killing. Dog sc reff jeg Seu rin Pors till at om handt kunde forfa re bedre kiøb i Fijøn ell er Siellandt at handt skulle forfa re th et oc ra mme edertt gaffn th er vdij. Oc maaj vide at th en tiidt etth er sc riffuelsze kom at Seu rin skulle till Lijpk etth er verff till Hen rick Morder da var handt lengij før aff dragen till Dantsken m et etth er sildt dij hun gialt jcke h er v[den] v&jstroke; mark tønden. Oc fick jeg ham j c xx mark at salte sildt for paa etth er vegne oc th er till salt oc anden dell hues ham behoff giord es oc forhobes at handt giøre vill en godt resse paa etth er vegne [324 aar1530] nest gud s help saa skickett jeg st rax Jens sc redhe r aff stedt till Lijpk effth er etth er sc riffuelse m et thæ re pe nni nge till Hen rick Mørder oc forhobes at handt oc vell ender sijn resse vell. Oc sc reff jeg oc h er Volff till om th et guldt till Kijll at handt ville forlegge oss th et jntill vij ko mme till r egnskab tilhobbe. Men om h er Volff jngeled es th et giø re vilde at Jens skulle da nijde bode etth ers oc mijne ve nne r th er till huadt raadt handt finge at vij kunde bliffue vedt vor loffue. Oc sagde Seu rin for meg at handt vilde flij seg skib fra Dantsken oc till Fijøn at om i hade nogett forsø mmett da vilde handt væ re om at ko mme till Lijpk oc betalle gialden oc ra mme edertt gaffn th er vdij. Dij sc reff jeg ham till m et Jens at om handt fandtz paa veijen at handt skulle antuorde ham b reffue nne dij handt vedt all leyligheden.
Kiæ re søn som i sc riffue at jeg skall an name aff th en speck oc fick [sic] som i sende nedt hues jeg behoff hade for hues jeg tacker etth er ganske k iærligen dog haffu er jeg th et jn[th et] behoff dij i haffue saa forsørgett meg (met) soda n va re at meg g ud d es loff jcke nu behoff giø res.
Kiæ re søn som i sc riffue at jeg skulle fa re till Ellinge saa maaj vide at th en tiidt jeg drog op var th et saa stoer vandlob at jeg m et stoer nødt kom fram oc viste jeg hell er jcke huadt jeg kunde bestille th er edh er till gode vden thære. Oc h er er en ganske dijr tiidt meg mindes ald ri dijrere dog befalde jeg Stij att nar handt drog op skulle handt fa re till Ellinge oc see th er till etth er gaffn m et fogden nogen stundt.
Maaj oc vide kiæ re søn at jeg løste th et gotz jndt aff h er Erick Daa for xv c mark som Niels Brae hade h er i Hallen. Oc er th et me re endt &vbar; t ønne smør oc skall jeg a nname th et nu helig tre konger dag dij hans b reff lijde at handt skulle haffue th et jntill helig tre konger dag oc da skulle løsszens dag væ re. Oc maaj vide at jeg m et stoer nødt motte kom me till gotzett handt kaste meg for att jeg jcke hade edertt mactt b reff oc befrøcth er jeg meg storligen at Bijre Jensen skall oc kaste meg th et for dij bruge vell huadt raadt dij kunde at dij kunde forhalle meg. Dij bedh er jeg etther giarne at om h er sted es [325 aar1530] jett visse budt atj da ville giffue meg etth er fuldt macttz b reff paa jnth et andet endt at løssze th et gotz jndt aff Bijre Jensen.
Kiæ re søn maaj oc vide at jeg fick nu h er Tijge Krabbes sc riffuelsze lydend es at jeg skulle holle th en rustning framdeliff [sic] ferdige som mijn kiæ re hosbonde giorde befrøcth er jeg meg storligen hure jeg skall fuldelig ko mme th er till dog vill jeg giør e mitt beste.
Kiæ re søn maaj oc vide at etth er børn bode P er Bille Jøren oc saa thij jeg haffu er her hoss meg er helbrede. Th en alm ectiste gudt beua re th em effth er th enne tiidt som till d es oc vnde oss alle th en hugsualelsze atj oc ther es moder finder th em helbrede.
Kiæ re søn hobes meg oc lenger [sic] nu huer dag at jeg motte faa eth er sc riffuelse at th et er goett mijn datth er vell. G ud alm ectiste vnde meg gode tide nne fra he nne. Her m et etth er g ud alm ectiste beffalend es.
Kiæ re søn sc reff jeg etth er till i sist es om alle æ rinde m et en skipp er aff Tonsberg oc forhobes atj haffue foett th em.
Kiæ re søn raader oc biuder off uer meg som offu er etth er egne moder. Ex Wallen søndagen for jwell afften mdxxx.
\bigskip
Anne Rud s datth er
\bigskip
Kiæ re søn giør e vell oc sijer mijn datth er oc Ka rine oc Hartuiig ma nge gode natth er.
Kiæ re søn sender jeg etth er tisse b reffue m et Gulick stijrmandt som stijrde etth ertt skib nedt.
Erliig welbyrdiige mandt Eske Bille høfftzmandt paa Berg enhussz mijn kiæ re søn kiarliigen send es thette b reff.
[326 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver utførlig til sin datter Sofie Krummedikesdatter om godset etter hennes far. Eske bør sende sine fogder til godsene for å unngå at de forfaller. Olav Svart har fått beskjed fra Anne om å avlegge regnskap for Eske, for Brunla len tilhører nå datteren som en del av hennes arvegods. Hvis datteren ikke har jordeboken for lenet, har Olav jordeboken for eiendommene sønnenfjells, og Tord Matsson for dem ved Bergen.
Anne har innløst gods av herr Erik Daa for 1 500 mark. Dette godset i Halland hadde han i pant av Nils Brahe, og det gir mer enn 4 ½ tønne smør i landskyld. Birger Jensson (Ulfstand) er også tilbudt 600 gylden for det godset han hadde i pant.
Fru Kirstine (Drefeldt), Peder Stygges hustru, ber henne takke Eske for fisken og spekket.
Kirstine (Drefeldt) er hos fru Anne (Krognos), herr Klaus Podebusks hustru, som har fått en sønn.
Væpneren Engelbrekt Friis hadde pantsatt noe gods for 100 gylden til Sofies far da han sist var i Oslo. Det ville Engelbrekt innløse. Anne sendte Nils Lynderup til ham, og fikk vite at Engelbrekt hadde sitt bud i Holland etter gull.
Da (Henrik Krummedikes) fogd i Viken, Jost, døde, tok Nils Bjørnsson en stor del av godset som var på gården. Nils vil forsøke å få fogdegården Staby. Det er ikke noen fordel for dem at han skal sitte i Marstrand og bruke gården. Slottsfogden på Båhus tok også en mindre part av det samme godset.
Prioren i Værne kloster har skrevet til henne og gjør krav på Råssö som Sofies far hadde. Prioren hevder at faren skulle ha gitt den til klosteret mot 2 tønner smør om året i avgift så lenge han eller datteren levde.
Når det gjelder å innløse godset som herr Axel Brahe har, vil hun vente til Eske kommer ned.
Nils Jeppssøn kan beholde mjølet som Sofies far gav ham, men smøret vil Anne gjerne ha betaling for. Hun vil også ha betalingen av Nils' kjøpmann enten i Falsterbo eller København. Det skal være danske penger, gull eller jakobsdaler. Norske penger vil de nødig ta imot i Danmark.
Sofie må råde Eske til å være varsom i konflikten om kongsgården med herr Vincens (Lunge). Vincens' hustru har hele sin slekt i landet, mens Eske står alene. Svennen til herr Holger Holgerssøn (Rosenkrantz) var hos henne etter at han hadde møtt Vincens' svenn med brev fra kongen. Skulle dette ha noe med kongsgården å gjøre, vil Anne ha beskjed så fort som mulig.
Herr Holger Gregerssøn (Ulfstand) har fått åtte eller ni gårder av abbeden i Herrevadskloster. Alle steder skiller abbeder seg ved sine gods både på Sjælland og i Skåne.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt (et kort stykke av brevet): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 209 [327 aar1530] 
Moderliig kiarliig helszen altiidt forsentt m et vor h erre.
Kiæ re datth er tacker jeg tig ganske kiarligen for all datterliig kiarliighedt oc for alt gott thu haffu er meg altiidt gortt oc beuiist hues thu skalt finde meg ganske veluilligen at forskylle m et alt th et i mijn mactt er som jeg tig plictige er.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er at thu est jcke endt nu lagdt. Th en alm ectiste gudt vnde meg th en hugsualelsze at jeg maa spørre th et gaar tig vell effth er hans benedide villie. Oc bedh er jeg tig ganske kiarligen at nar g ud vill th et er offu erstaaett at thu da ville sc riffue meg till dij g ud kiende mitt hiarte ko mmer ald ri vdij raalighedt før endt g ud vill jeg foer gode tide nne fra tig.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th et gotz som var thijn kiæ re faders arff g ud hans siell nade at jeg skulle ditt skicke mijne fogder saa vest thu vell kiæ re datth er at g ud haffu er nu føffuett sijn villie saa th et falder nu tig alt till arffue. Oc jeg haffu er lenge siden sc reffuett Eske till at handt skulle sielff skicke sijne fogder th er effth er dij leyligheden saa begiffu er sig saa at th et er meg fra ko mmett. Saa bedher jeg oc tig at thu ville minde Eske paa at handt m et første (om handt jcke haffu er forskickett th em) skicker vdij gotzett sijne fogder. Jeg befrøcth er meg storligen at handt tager th er stoer skade offu er at handt jcke haffu er lange siden skickett ditt sytt folck. Er th er nogett kiøbe gotz i blantt da ville vij vell forenes om th et nar g ud vill i ko mme nedt. Haffu er jeg oc beffallett oc sc reffuett Olleff Sortt till at handt skall giør e Eske r egnskab for hues th ette aarss r enthe beløbber seg ell er oc Eske skicker ditt sijne fogde m et enth en at giør e ham r egnskabett ell er oc Eske siell ell er oc Eske skicker siell sijn fogett ditt at bæ re landtskyllen op. Dij kiæ re datth er th et i Brijnlag leen er meste ditt arff gotz. Oc vedt jeg jcke om thu haffu er jord bogen paa th et jeg vedt at Tordt Matsen haffu er th en jordbogen.
Kiæ re datth er maa thu vide at th en tiidt thijn kiæ re fader g ud hans siell nade loe vdij sitt yderste befalde handt meg at sije Eske oc teg [328 aar1530] nogen merckelige tingeste. Dij bedh er jeg tig giarne at thu vilt væ re om th et første thu kunde ko mme nedt dij jeg vilde nødigtt sije th et for nogen før endt i ko mme nedt.
Kiæ re datth er maa thu vide at jeg haffu er jndløst nogett gotz aff h er Erick Daa for xv c mark som h er Erick hade i pantt aff Niels Brae h er i Hallen oc løbber th et me re endt &vbar; t ønne smør. Oc haffu er jeg oc ladett biude Bijre Jensen dij vj c gijllen for th et gotz handt hade i pant som jeg haffu er ytterme re sc reffu et Eske till hu re th er om er.
Kiæ re datth er maa thu oc vide at jeg sc reff f rve Ki(r)stine P er Stijg es till at Eske oc thu hade sendt he nne fisk oc speck. Oc sc reff hun meg till i gien oc begie rede at jeg skulle sc riffue oc tacke etth er bode giarne th er for oc at hun vilde væ re tig till villie oc tieneste aff all sijn mactt th et [sic] stundt hun leffuer.
Kiæ re datth er maa thu vide at f rve Anne h er Claus Podtsbusk es fick en vng søn nu s ancte Barba re dag oc er f rve Kirstine hoss he nne.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er at jeg skulle skicke mijne fogder till th et gotz i Norge som thijn kiæ re fader otte g ud hans siell nade saa vest thu vell kiæ re datth er at th et er nu tig falden effth er thijn kiæ re fader oc jeg haffu er th er platt jnth et medt men er th er nogett pante ell er kiøbe gotz i blant da ville vij vell forenes om th et nar g ud vill i ko mme nedt. Tislig iste th et gotz Brijnlag oc i Brijnlag leen er meste ditt arff gotz. Oc haffu er jeg sc reffuett Olleff Sortt till at om handt haffu er nogett opborr ett aff th ette aarss r ente at handt th et skall giør e Eske r egnskab for ell er oc Eske sielff skicker sijn fogett ditt at bæ re landtskyllen op. Oc haffu er Olleff Sortt jordbogen paa hues handt opbæ re h er søndenfield s oc formoder at Tordt Matsen haffu er oc jordbogen paa th et andett vedt Berg en. Hade jeg haffdt nogen skeliige bog th er paa da skulle jeg lengij siden sentt teg th en.
Kiæ re datth er maa thu oc vide at nu sist thijn fader var i Opslo panth et handt nogett gotz th er aff en riddermand smandt for j c gyllen oc heder Jngelbrett Friissz oc hade handt sc reffuett thijn fader till (jeg fick b reffuett siden handt var dødt) lijdend es at handt vilde igien løsse gosszett saa skickett jeg Niels Lynd ervp ditt till [329 aar1530] ham oc gaff handt meg for suar at handt hade sitt budt i Hollandt effth er guldt. Kiæ re datth er h er vedt Eske at r ette sig effth er om manden vill biude ham guldett ell er hanle nogett m et ham.
Kiæ re datth er maa thu oc vide at th en tiidt Jost som var thijn faders fogett i Viigen var dødt da gick Niels Biørnsen till som tiente thijn fader tilforne. Oc ana mede till seg en stoer partt aff alt gosszett som fand s paa gorden som fogden otte. Oc haffu er fogden icke giortt r egnskab vdij ij aar oc befrøcth er at hans gotz icke skall sla till at betalle r egnskabett. Dij bedh er jeg teg at om sa mme Niels Biørnsen vill nogett hanle m et Eske th er om at handt vedt at r ette seg h er effth er handt hade jngen beffaling at an name th er nogett. Teslig este thu vest oc vell huadt hoffmodt handt giorde thijn fader i ma nge made. Lader handt oc sijne ordt staa at nar Eske ko mmer till Marstrandt vill handt forhuerffue aff ham th en gordt som fogden hade oc heder Stabij oc er th et jnth et paa vortt gaffn at handt skulle sidde i Marstrandt oc bruge sijn affll paa gorden. Oc er th et en godt gardt at thu vilde vnderuise Eske h er vdij. Var oc slotzfogden paa Bahuss th er oc ana mede en partt m et dog finge handt jcke saa megett som Niels Biørnsen. Oc maa thu vide at fogden hade skickett th em till sijne testame nta rij dog haffu er jeg sc reffuett th em till at ville dij ko mme oc giør e hans r egnskab fylleste. Nar g ud vill Eske ko mmer nedt da ville vij jnth et bewa re oss m et hues th er offu er er aff gotzett. Oc sc reff fogden aff Bahuss meg till jgien jnth et lijdende at handt ville giø re nogett r egnskab.
Maa thu vide kiæ re datth er at p rieren aff Verne kloster haffu er haffdt tue nne budt hoss meg m et sc riffuelse om en øø lygend es i Norge heder Rossøøen som thijn fader hade th er. Oc sc riffuer p rieren at thiin fader skulle giffuett th et till klost rett dog at beholle th et j sijn liffs tiidt oc sitt eckte barn effth er ham for nogen affgifftt som er jeg tror ij t ønner smør om aarett. Oc sendh er jeg Eske copier aff dij b reffue som p rieren haffu er th er paa handt vedt th er ijderme re at r ette seg effth er.
Kiæ re datth er gotzett falder nu tig till dij siuntes meg gott væ re at Eske kunde giø re th er en ende paa nar g ud vill i drage nedt dij p rieren er nu bege rende at ville haffue gotzett vnder kloster j gien om handt kunde th et nijde m et mijnde. [330 aar1530] 
Kiæ re datth er som Eske sc riffu er oc er begie rende at jeg skulle løssze th et gotz jndt aff h er Axell Brae saa maa thu vide at jeg lodt biude ham sijne pe nni nge i Kiøbenhaffn oc siden till m et da veffuer handt th er saa megett i blantt oc sijer at handt haffuer vor nad iste h err es b reff th er paa saa jeg jcke trøster at ko mme th er till før endt g ud vill at Eske ko mmer nedt.
Kiæ re datth er bedh er jeg tig for all th en gode tro oc loffue jeg haffu er till deg at thu oc Eske ville væ re om th et sna reste j kunde ko mme nedt.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om Niels Jepsen oc om th et miell som thijn fader skulle giffuett ham hans siell g ud nade jeg seer giarne at handt beholler th et effth er thij th en da nnemandt vnte ham th et.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th et smør th er falder at Niels Jepsen vilde nordt m et th et da er jeg vell till fred s hortt handt kandt skicke meg th et till gode. Dog soe jeg helst at handt kunde skicke th et ditt som th et gell er mest men jeg setth er th et alt vdij Eskes oc thijne hender huadt etth er tøckes th er om gott væ re. Tislig iste om th en kiøbmandt th er handler m et Niels Jepsen vill handt ell er en anden huilcken tig tyck es gott væ re giffue meg mijn betalling enth en i Falsterbo ell er Kiøbenhaffn da nøffues meg vell th er m et at jeg kunde faa mijn betalling enth en i danske pe nni nge guldt ell er jacopzdall er dij the ville saare nødigtt haffue dij norske pe nni nge h er.
Kiæ re datth er om th en t rette m et Eske oc h er Vince nt ius bedh er jeg tig for all th en gode tro oc loffue jeg haffu er till deg att thu vilde raade Eske th er vdij till th et beste dij thu kandt ald ri tencke th en sto re sorg frøctt oc faare jeg haffu er for ham dij handt er th er en fremde mandt oc h er Vince nti us hust rv haffu er nu alt sig [sic] slectt th er at handt ville hanle seg vijseligen h er vdij m et beste lempe. H er m et tig g ud alm ectiste beffalend es. G ud vnde oss th en lijcke oc hugsualelse at vij maa find es helbrede. Ex Vallen fredagen for jwell 1530.
\bigskip
Anne Rud s datth er
\bigskip [331 aar1530] 
Kiæ re datth er om thu formercker at Eske jcke ville bliffue vedt kong sgorden som jeg nødigt ville at i skulle th er lengij væ re at Eske kunde da hanle th et saa at enth en hans ell er mijne borne ve nner motte ko mme th er till dij jeg vedt vell th em th et giarne hade. Oc jeg saa nu ganske giarne atj bode kunde væ re h er nedre hoss meg jeg kunde nu haffue stoer hugsualelse aff etth er oc Eske oc kunde giør e sig gott gaffn h er nedre at see till m et dij h er er saa ma nge th er fa re effth er oc klamre paa gosszett.
Oc maa thu vide kiæ re datth er at h er Holger Holgersens suen var h er hoss meg m et sc riffuelse fra Eske oc tig. Oc sagde handt at handt møtte h er Vince nti us suen paa veijen oc hade medt seg sc riffuelse fra vor nad iste h erre till h er Vince nti us. Er th et saa th et lijder om kong sgorden tha bedh er jeg tig at thu ville th et biude meg till m et første visse budt oc kiæ re datth er at thw ville skønde th ette budt fra tig j gien.
Kiæ re datth er siunt es meg megett gaffnligtt væ re at Eske kunde ko mme nedt m et første om dij ærindt m et abbeden aff H err esuadt som handt vell vedt dij h er Holger Greersen haffu er nu nijlligen foett aff ham viij ell er x gorde oc skijller allested s abbetth er seg vedt gotz oc siell er th et bortt bode i Siellen oc Skane.
Erliig welbyrdige qui nne Soffie Kromdig es datth er mijn kiæ re datth er kiarligen send es thette b reff.
Mats Fynbo skriver til herr Eske Bille, høvedsmann på kongsgården i Bergen, og forklarer Samsons (Matssons) og Olav Svarts regnskaper. Doktor Vincens (Lunge) har satt ut rykte om at han har fått brev på kongsgården. Mats frarår Eske på det innstendigste å oppgi Bergenhus til herr Vincens. [332 aar1530] 
Sist Samson avla regnskap var på den tiden kong Kristian (2.) holdt bryllup. Olav Svart gav Samson kvittering på noen penger, og Tord Matsson har kvittering på noen penger han lånte Mats da Mats var innmanet i Bergen av Vincens.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Spor etter segl
Min vdmøghæ velvilligh tro tynisthææ til for(n) sent m et vor herr e.
Wide moy kerr e her e som y skreffue myn ff rveæ till om Sa msyn reggenskaff oc om i skrin at i(e)g skulle wide ther noghit aff t et ieg wed ther aff t et haffwer ieg wndher wist myn f rvæ oc toeg i offuith besyld breff aff ha num oc se ndher myn frvæ edher te t oc kwnde y ødhermer e rette edher ther effther oc wer ickæ forhastig m et breff so at hanss arffvi nghe fo at wide at y haffwe t et før en y haffwe hørt t enum berr e vdj oc hoffssz meg till gud s hielp at ieg bliffer før fær rig at ieg will sielff ko mme till edher inghen [sic] posskæ eller t et føste skjff her gor y mellu m Hellsingør oc her.
Ker e her Elskill [sic] haffwe wi for tindhe y Da nmarcke at doctor Visenti us haffwer lat sy or oc røcthæ so goyht at ha n haffw(e)r myn herr e nodhessz breff opo konghessz gorin. Rodher ieg edher at y a ntwordhe icke dhen oc thenker opoæ then stor e forsmellssz som ha n gordhe edherssz fadher oc mieg oc j ma nge fler e aff ha nssz tynner e oc motthæ ieg stoeæ for ha num oc Norgissz rod m et op recthe fingr e oc suer rie at ieg haffdhe icke i pennegh aff myn herr essz oc bad ha n far e till Da nmarck oc størke hoffin oc kome y gen men hade ieg willth sauth ha num tynniste da sadhe ha n at ha n ville wel forsuar e mig bodhe for dy kro mme oc dy retthe oc vil gud tha skal ieg ko mme till edher m et t et føste oc storke hoffhin.
Kerr e her e m et g ud s hielp huad y haffue her y Da nmarck bliffher icke dy mindheæ at y beholle ko ngesszgorin it or eller 2 oc kunde y well far e iertz errinde hid till Da nmarck i resse eller ij elli well at y haffwe kongsszgorin. [333 aar1530] 
Skulle t et so wer e aty skulle ladhe ha num op for noghen tha haffue y sklict [sic] oc we nner her y Da nmarck som y oc erdh(e)rssz [sic] fadher eller embisszme nd kønde wer e till willæ oc hyelp y erdh(e)rssz [sic] frawæ re(l)ssz oc icke for then som haffu er gorth myn herr e sklig [sic] obstorm oc forsmelssz.
Kerr e herr e Elskil [sic] berodher her y. Her m et edher gud befalinssz. Skriffhit opo Waldhin anne n dagag [sic] iule a nno d ominj mdxxx.
\bigskip
Massz Fyønboæ
\bigskip
Kerr e herr e Elskill [sic] te t syste Samsing gorde reggenskaff t et vor then tyd konigh Kristerssz brøløp vor oc sadhe ha n for meg at ha n hadhe inghe q uite nsse aff myn herr e sydhen de n tid vdhen ha n fick noghen q uite nsen aff Olleff So(r)th opo then tid ha n ana mmidhe nogle pe nnigh aff ha num oc haffu er thaa Thor Massz en mit et breff opo noglle pe nni nge so m ha n lo nthe mig then tyd docther Vice nti us affdhe ingmanidhe mig y Berin t et ka n well vd vissze hor ma nge thy err e oc te t stiste [sic] reysse ieg ana mmidhe dy pe nnighe y Berrin aff ha num ther har ha n breff oc insyll hor mange thy err e oc vill ieg vd ermer e vnnerwisse edher om dy errindhe ther ieg wed nor gud (will) ieg komer till edher.
Erligh oc verbørlig [sic] ma nd oc streng ridher e her Esskeæ Billeæ høuisszmand opoæ koni ngesszgoren y Berrin kerlig sentz t et breff.
[334 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille om et selveide i Namdalen som Nils Jeppssøn hadde skrevet til hennes husbond om. Herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') barn har arvet dette etter fru Ingjerd (Erlendsdatter), Arild Kanes enke. Hun ber Eske undersøke saken med Tord Matsson og andre som vet noe om dette veidet, for hun ønsker å leie det av Holger. Hun omtaler Eskes skip og hans ønske om å få kjøpt korn. Skipet er ennå ikke kommet, og skipperen har fortalt Stig (Bagge) at han vil legge det i vinteropplag der. Hun omtaler også teglovnen ved Månstorp som hun mangler ved til. I den sammenheng har Anne hatt planer om å bygge et skip for å transportere ved til ovnen, som har en kapasitet på 18 000 stein. Det er ønskelig at Eske innfinner seg til den forestående mobiliseringen. Herr Tyge (Krabbe) har bedt henne stille med fra 12 til 14 hester, et pålegg hun skal forsøke å innfri selv om det blir vanskelig. Hun advarer Eske mot herr Vincens (Lunge) og hans tilhengere. Eske vet selv hva slags folk dette er.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 209-211
Moderliig kiarliig helsen forsentt m et vor h erre.
Kiæ re søn maaj vide at Niels Jepsen sc reff mijn hosbonde till g ud hans siell nade om jett sæleuijde ligger i Nomdall i blandt kong s fiskett oc er sa mme siæleuijde falden h er Holger Holgersen till paa børnens vegne effth er gamle f rve Jngerdt Arildt Canes. Beder jeg etth er giarne atj ville forfa re m et Tordt Matsen oc andre som th er aff vedt och ville sc riffue meg till huadt th et heder hua re th et ligger oc huadt th et skyll er till aarlige n affgifftt dij jeg haffu er sc reffuett h er Holger till om handt vilde vnde meg th et paa leje.
Kiæ re søn som jeg sc reff om edertt skib oc at kornett er ganske dyrtt h er saa maaj vide at Stij sijer for meg at skippe ren vill legge th et h er j vinth er lag dog er th et jcke endt nu ko mmett. Oc maaj vide at jeg hade i actt at lade bygge jett skib till begg es vortt gaffn at føre vedt nedt m et till vor tegle offuen vedt Monst rvp dij jeg haffu er stoer nødt for vedt. Etth er kiæ re fader lodt giør e offnen saa [335 aar1530] stoer at th er goer me re endt xviij mo steen jndt oc th er ligger me re endt enn offuen steen vbrendt for vedt skyldt. Dij var th et saa atj kunde afflade th ette skib at jeg kunde lade giør e en resse ell er ij nedt m et th et till Mognst rvp m et vedt tha ville jeg lade forlange th et nar jeg foer etth er sc riffuelse dij the sije for meg at th et volder at th et jcke kandt segle dij th et er saa stackett.
Kiæ re søn kunde i nogen lunde ko mme nedt till rustning da soe jeg th et ganske giarne for ma nge merckelige sager skyldt som jeg jcke nu kandt sc riffue. Rustni ngen skall staa xiiij dage effth er paske oc sc reff h er Tyge meg till at jeg vist skall strengeligen holle rustni ngen wedt mactt m et xij ell er xiiij heste. Dij kiæ re søn om i jngeled es kandt ko mme jnden th en tiidt at jeg da motte beholle etth er sue nne oc heste th er till dij jeg jcke holl er saa ma nge heste oc karle. Men haffue i sue nnen ne behoff at dij skulle ko mme op till etth er jnden rustni ngen da vill jeg endt da faa nogen raadt saa h er skall m et g ud s help jngen nødt væ re.
Kiæ re søn kandt jeg ald ri fult sc riffue etth er till th en sto re fryctt oc fa re jeg haffu er for etth er for th en trette i er ko mmen vdij m et h er Vince nti us. Bedh er jeg etth er ganske k iarligen atj tage etth er vell va re dij i vide sielff huadt folck j haffue at hanle m et. H er m et etth er g ud alm ectiste beffale nd es. Giø rer vell oc sijer mijn datth er oc børnen ma nge gode natth er paa mij nne vegne. Ex Valle n anden jwelle dag 1530.
\bigskip
Anne Rud s datth er
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til datteren Sofie Krummedike og beklager seg over at hun ikke har hørt fra henne siden herr Holgers (Holgerssøn Rosenkrantz') svenn var der. Hun forklarer det falske ryktet om Nils Linderup som i selvforsvar har drept en mann. Han er ikke rømt til Sverige, men oppholder seg hos henne. Anne sender med to brev til Nils Jeppssøn og ber samtidig sin datter anmode sin husbond om skriftlig å takke erkebiskopen for den hjelpen han alltid har ytt hennes fogder.
[336 aar1530] 
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Moderliig karlig helsen forsentt m et vor h erre.
Kiæ re datth er bedh er jeg tig ganske giarne at thu ville sc riffue meg till m et alder første dij meg g rver storligen at jeg jngen budt ell er sc riffuelse haffu er foett fra tig siden h er Holgers suen var h er. G ud almeg tiste vnde meg gode tide nne.
Kiæ re datth er haffu er jeg hørdt at th et skulde væ rett sagdt for Eske oc teg at Niels Lynde rop skulle væ rett rømtt fra meg oc till Sue rige hwo ha nnom haffu er th et paa sagdt da haffu er handt lwedt ha nnom paa. Handt haffu er tientt meg som en tro da nnesuen oc vill jeg giarne forskylle hans tieneste. Oc handt er endt nu tilstede h er hoss meg jeg vedt jcke huadt sag handt skulde rø mme for handt haffu er ko mmett for skade oc slae en karll i hiell th er var handt nødt oc twu ngett till oc haffu errett till tinge oc budett bodt oc bedri ng oc haffu er dom for sig.
Kiæ re datth er sendh er jeg tig tuen ne b reffue till Niels Jepsen at thu ville vell giør e oc flij ham th em.
Kiæ re datth er bedh er jeg tig at thu ville bede Eske at handt ville sc riffue for meg till erchebispen oc tacke hans nade for handt altiidt haffue væ rett mijne fogder till villie oc at handt endt nu th et ville giør e. H er m et tig g ud almeg tiste beffalend es. Ex Vallen anden jvelle dag 1530.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Sin kiær e datth er Soffie Kromdig esd atther kiarliigen send es t hette b reff.
[337 aar1530] 
(Fru) Anne Rudsdatter, som nettopp hadde skrevet til sin datter Sofie Krummedike og hennes mann, mottok derpå datterens brev med Eskes dreng Jens der hun skriver at hun har nedkommet med en sønn, og at hun vil oppkalle ham etter sin far. Anne uttrykker sin tilfredshet med dette og ønsker at gutten må bli lik ham og vinne samme ry i Norge. Hun gleder seg over at de har planer om å komme ned til våren, hvis Eske da kan se slottet i trygge hender.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 211-212
Moderltig [sic] kiarliig helsen altiidt forsentt m et vor h erre.
Kiæ re datth er tacker jeg tig k iarligen for all æ re oc dygdt thu haffu er meg beuijst hues thu skalt finde meg ganske veluilligen at forskylle aff all mijn mactt som jeg tig plictige er.
Kiæ re datth er som tisse b reffue var e alle tilsc reffne kom Esk es dreng Jens m et sc riffuelse fra tig lydend es at th et er vell offu erstaett m et tig. Th en alm ectigste gudt væ re loffuedt att handt aff sijn ewig godhedt haffu er oss hugsualett. G ud alm ectigste vnde oss th en glede oc hugsualelse at handt maa bliffue gudt takelig oc sijne ve nne r till hugsualelse oc kandt thw ald ri fult tencke th en sto re sorg oc drøffuels jeg hade for tig før endt jeg fick thijn scriffuelsze.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er at thw vilt kalde thijn liden søn effth er thijn kiæ re fader hans siell g ud nade oc at g ud ville vnde ham th en nade at handt motte blijffue telligen mandt som handt var oc soda nne jett røctt vdij Norge. Th en alm ectigste gudt vnde ham sijn framgang effth er sijn benedide villie. Gudt kandt vell giffue ham th en nade at handt maa endt bliffue en velldige mandt nock oc alle vell tagett. Oc kandt jeg ald ri fult sc riffue tig till saa saa re almuen giffu er sig h er nedre for ham at th en lille karll skall kallis effth er ham th et er meg vell m et. G ud bedre meg at jeg skulle leffue th en dag at handt skulle bliffue meg saa liden.
Kiæ re datth er sc riffu er Eske meg till at handt acth er seg nedt først i for aa rett hues jeg saa re giarne begie re oc bedh er giarne atj bode [338 aar1530] ville ko mme nedt for ma nge merkelige sager skijldt som jeg jcke nu kandt sc riffue. Dog at Eske forua re vell slottett som handt vedt mactt paa ligger.
Kiæ re datth er vedt jeg jnth et sønderligtt at sc riffue tig me re till paa th enne tiidt. H er m et tig g ud alm ectigste beffalend is. Lader thijne børn sije Eske oc tig oc børnen ma nge gode natth er. Ex Vallen tredie jwlle dag 1530.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Erliig welbyrduge qui nne Soffie Kromdig is datth er mijn kiæ re datth er kiarligen send is thette b reff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og uttrykker sin glede over hans hustrus nedkomst med en sønn. Det var Eskes dreng Jens som kom med meldingen. Hun omtaler hans skip og vanskeligheten med å få kjøpt korn, noe som hun har gjort rede for i tidligere brev. Anne trenger mer korn til sine gårder selv. Eske bør ordne opp med prosten i Mariakirken angående sagkvernen ved Oslo.
Forholdene rundt forleningen Råssö i Viken og mellomværet med prioren i Værne kloster må også oppklares. Kopiene viser klart at Sofie skal ha lenet på livstid, og Annes lensmann i Viken har fått beskjed om å se til at landskylden ikke inndrives før Eske kommer.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Moderliig kiarliig helsen altiidt forsentt m et vor h erre.
Kiæ re søn tacker jeg etth er ganske kiarliigen for all sønliig kiarlighedt oc for alt gott i meg altiidt giortt oc beuist haffu er hues j [339 aar1530] skulle finde meg ganske villigen at ville forskylle m et alt th et i mijn mactt er som jeg d esplictige er.
Kiæ re søn som tisse b reffue var alle tilsc riffne kom etth er dreng Jens oc hade m et sig sc riffuelse fra etth er oc mijn datth er lydend es at th et er vell offu erstaaett m et mijn datth er for hues jeg tacker th en alm ectigste gudt at handt aff sijn nade haffu er beuiist oss sijn godhedt till en langsom me hugsualelse. G ud alm ectigste vnde oss th en lijcke oc glede at handt maa bliffue g ud tackelig oc sijne ve nne r till hugsualelsze.
Kiæ re søn som i sc riffue om edertt skib da haffu er jeg sc reffuett etth er till th er om j dij andre breffue. Ville i vell giør e oc sc riffue meg edh er villie till th er om medt første da vill jeg giarne r ette meg effth er hues etth er sielff tøckes. Som j sc riffue om jeg hade nogett korn at sende op da maaj vide at h er er ganske lidett korn alle vegne i aar som jeg ijtterme re haffu er sc reffuett etth er till om i b reffuen ne oc skulle vij kiøbe korn i aar om vij skulle holle gorde nne vedt mactt oc Soffie vedt at he nnes fader gudt hans siell nade solde jnth et korn jngen tijde.
Kiæ re søn som i sc riffue om th en sagequarn vedt Opslo bedh er jeg etth er giarne atj ra mme begg es vortt gaffn th er vdj hure etth er sielff tøckes gott væ re oc fick jeg proustens sc riffuelse saa handt staar gaffuen till oc sijer at ville giarne ra mme th et beste th er vdij. Som i sc riffue atj ville ko mme ned i foraa rett jeg beder th er giarne om oc etth er ligger th er sielff stoer mactt paa. H er m et etth er g ud alm ectiste beffalend es.
Kiæ re søn raader oc biuder offu er meg som offu er etth er egne moder. Ex Vallen trædie dag jwelle 1530.
\bigskip
Anne Rud s datth er
\bigskip
Kiæ re søn som i sc riffue om dij pe nni nge i æ re meg plictige nar gudt (vill) i ko mme nedt ville vij vell forenes th er om jeg er alt etth er me re plictige.
Kiæ re søn som jeg sc riffu er vdij dij andre b reffue om Rosøøn oc abbeden aff Verne kloster saa kunde i vell formercke vdij dij [340 aar1530] copier at myn datth er skall haffue th et j syn lijffs tiidt. Oc th en tiidt abbeden sc reff meg till om th et da sc reff jeg st rax vor lensman till i Viigen at handt skulle giø re forbudt paa landgellett jntill i ko mmer th er till kloster. Oc th et giorde jeg paa th et jeg frøcte at abbeden skullle ville opbæ re landgellett ell er klande re th er me re medt. Nar gudt vill i ko mme nedt forhobes meg at vij finde endt andre b reffue th er om endt abbeden miener. Jeg vedt dog jcke fuldelig hure th et er fatt th er om før endt g ud vill i ko mme. Oc nar g ud vill i ko mme till klost rett atj da kunde væ re om oc faa liffs b reff paa sa mme Rossøøn. Haffu er jeg oc sc reffuett sam me mijn lensman i Vigen till at handt skall forfa re hure fatt er om Rossøøn oc sc riffue etth er th et till nar i ko mme till kloster. Vill jeg oc nu sc riffue lensmanden till th er om etc.
Erliig welbyrdiige mandt Eske Bille høffzmandt paa Berg eshussz myn kiæ re søn kiarligen send es th ette.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille og ber ham videresende et brev til Nils Jeppssøn og takker ham for fisken og spekket. Hun beretter at Stig (Bagge) er kommet tilbake fra Birger Jensson (Ulfstand), og at hun nå må forfølge saken om innløsningen av godset til første landsting etter jul. Anne vil ikke sende brevene med den tidligere nevnte styrmann som står i herr Vincens' (Lunge) tjeneste. Eske må skriftlig takke erkebiskopen av Trondheim for hans velvilje. Hun overlater til Eske og datteren det økonomiske mellomværende med kjøpmannen som på henne vegne handler med Nils Jeppssøn. Det hadde vært best å få disse pengene til Falsterbo eller København. Det må helst være danske penger eller jakobsdaler, for norske penger har ingen verdi der.
Anne har solgt 3 lester laks til 11 mark tønnen som betales ved påsketider, men delene er ikke solgt, noe som Stig sikkert vil skrive til ham om. Eskes tjener Baltasar Daniser kom til henne for en tid tilbake med brev fra Holstein. Brevene sender hun videre til Eske, men kvitteringen fra kongen på 2 lester bergerfisk og 2 lester hvalspekk beholder hun for sikkerhets skyld. Nå er Baltasar, Jens stallsvenn og Hans Pederssøn alle hos henne. Eske må gi beskjed om de skal sendes [341 aar1530] opp til ham, eller om de skal bli der nede til han selv kommer. Som hun har skrevet før, er det vanskelig å få ta i korn, så Eske må også la henne få vite om skipet skal sendes tilbake.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 213-214
Kiæ re søn sender jeg etth er jett b reff till Niels Jepsen atj ville vell giør e oc skicke ham th et till hende. Oc tacker jeg etth er giarne for etth er fisk speck oc alt gott som i altiidt sender meg.
Kiære søn som jeg sc riffu er at jeg hade Stij hoss Bijre Jensen om th et gotz saa maaj vide at handt er nu hiem ko mmett oc kandt jeg nu jngen anden ende faa th er paa endt jeg maa lade forfølge delen oc haffu er jeg forfuldt alle delen i dij h eerrett som gotzett ligger vdij oc st rax søgne land s ting effth er jwell vill jeg lade førfølge [sic] th et till lansting siden for rijgens canceller.
Kiæ re søn som jeg sc reff etth er till at jeg sendh er etth er b reffuen ne m et th en styrmandt saa haffu er jeg vist forfa rett at handt tiene r h er Vince nti us. Dij lodt jeg ham løbe sijn kaass oc jcke finge b reffuen ne dij jeg frøcte at handt jcke skulle væ re tro siden jeg fick etth er sc riffuelse m et h er Holger Holgerse ns suen.
Kiæ re søn bedh er jeg etth er giarne atj ville sc riffue for meg till erchebispen oc tacke ham paa mijne vegne at handt altiidt haffu errett mijne fogder till villie oc at handt endt nu h er effth er tislig iste ville giør e. Jeg oc mijne ven ne r ville altiidt th et k iærligen m et hans nade fortien ne oc forskylle.
Kiæ re søn som i sc riffue om th en kiøbmandt th er hanler m et Niels Jepsen paa mijne vegne th et setth er jeg alt till etth er oc mijn datth er huadt etth er tøckes th er om. Kunde jeg faa hues pe nni nge jeg burde th er aff h er till Falsterboo ell er Kiøbenhaffn om aarett da soe jeg th et giarne oc th et var best paa mitt gaffn enth en i danske [342 aar1530] pe nni nge guldt ell er jacopzdaler dij norske penni nge giell er h er jnth et.
Maaj vide kiæ re søn at laxen er soldt iij lester oc skulle i haffue xj mark for t ønnen oc pe nni ngen till poske oc haffu er jeg b reffuett paa pe nni ngen oc er deleren endt nu vsoldt som jeg formoder Stij sc riffu er vell etth er ytterme re till om.
Kiæ re søn maaj vide at nu nogen tiidt forleden kom etth er tiene r Baltsar Danijser till meg oc hade m et seg sc riffuelse fraa Landholsten huilcke b reffue jeg sendh er etth er men en quitt anz hade handt aff kongelig maiest at paa ij lester berg enfisk oc ij lester hualspek th en beholt jeg her hoss meg dij jeg vedt atj jcke haffue th en behoff oc jeg befrøcte at henne skulle nogett at kom me.
Oc maaj vide kiæ re søn at sa mme etth er tiene r er h er hoss meg oc Jens stalsuen oc Hans P ersen atj ville biude meg till om i ville haffue th em op till etth er ell er dij skulle fortøffue h er nedre jntill g ud vill atj ko mme oc kiæ re søn atj oc ville sc riffue meg till om i ville haffue edertt skib op igien dij jeg befrøcth er atj jcke skulle faa korn h er nedre som jeg haffu er sc reffu et etth er till om.
Salmund Torgeirsson gjør kjent at han ikke skylder herr Guttorm noe for skuta han kjøpte av ham.
Original på papir i NRA dipl. Diverse norske saker 1529-1659 og uten dato, legg Thorgeirsson.
Seddel uten segl
Jf NRR I s 2
Th et ken nes iegh Salmo n Torgers on m et th ette myth opne breff ath iegh var ingth et her Gwttorm skyllogh for den skwthe som [343 aar1530] iegh kyepthe aff hono m for th en iegh haffw er bettaleth hon nom my nsthe penigh och mesthe ther haffw er iegh gaath proff och skeel vppa. Haffw er my n brodh er nogre penighe th er vth geffueth vppa tha er th et m et vreth vtgeuith.
Utdrag av regnskap for 44 ½ selspekk og 37 våger (fisk) i finneskatt som «min frende» Eske Bille har mottatt fra Sørvær i Finnmark sammen med landvaren på 285 lubber og 60 våger råskjær i leidang fra Sørvær, Hasvåg og Breivik.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II G
Seddel uten segl
Anno d omini mdx(x)ix
\bigskip
Jt em ana mmitde mi nd frende Eske Bylle aff Sødreueer xl&vbar; sieldspech xxxvij voger i fynneskath och landworen aff Segerueer Hasewog och Bredewigh ij sthore hundrit oc xlv lubbe och lx vog er roskering i leding.
\bigskip
Anno d omini mdxxx
\bigskip
Jt em haffu er oc i aar mi nd frende Eske ladet ana mme mi nd fisk aff for screffne Sødreveer som ligger til Findmarch en.
\bigskip
Anno xxx
[344 aar1531] 
Mats Fynbo skriver til Eske Bille, høvedsmann på kongsgården i Bergen, og meddeler det han vet om Samson (Matsson) i Bergen hadde sauer, geiter og sølv den tid han var syk. Samson påstod at sauene var hos broren Tord. Mats tror at Samson verken hadde sauer eller geiter da han først kom til Bergen. Det kan Jens Hallandsfar bevitne. Annen gang Mats kom, var det derimot ikke mangel på sølv hos Samson.
Mats har også hørt om Eskes plan om å skille seg av med kongsgården. Den bør ikke under noen omstendighet overlates til herr Vincens (Lunge). Eske bør ha i tankene det som skjedde da han mistet HagenskovFyn.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Segl
Myndh ydmygghe tro tyænessthe tyl forn senth m et vor h erre. Wydhe moy kære h er Eskhe om the ærendhe som y skryffwe myn ffrwe tyll om fforstodh jegh thom icke retthelyghe then tydh hwndh spordhe meg ath om iegh var hoss th er Sa(m)pson bleff dødh then tydh jegh spordhe ha nnom ath paa then tydh han laa sywgh och offthe ffør en handh bleff sywgh. Thaa swaretth han megh atth han haddhe en søwdff och en j søwdff och en dhaa en søwdff och spordhe jegh ha nnom ath hwatth th et war ffor søwdher eller hwar the søwder vare. Thaa swareth hand megh ath the vare y Berghen hoss Thoer Massen hans broder och acth er jeg selff ath fføre my n h erre the søwder och sendhe my n ff rve eth er th et breff som jeg togh aff Sampsøn y syn helsotth. Men fførsthe tydh th er effth er jegh kom tyl Bergen taa troer jegh han hadhe hwerken søwder elle(r) geder som jeg trøste vel ath bewysse m et hans naboo Jens hallensffar och fflere hans naboo. Men and en reysse jeg kom y ghen thaa troer jegh ath han hadde ffondeth paa søwderne och hawdhe bodhe sølff stoffwe och sølff skolle ath gyffwe megh ath drycke aff och neffwendhe ffolle m et sølffsked er ath kasthe paa bordetth.
Jt em kære h er Eske haffwe wy ffor tydendhe ath y wylle skylles ved kon gsgard en och ladhe ha nnom opp ffor doctor Vince ns. Rod er [345 aar1531] jeg eth er ath y ladhe ha nnom icke opp ffor ha nnom ffor blek eller papir. Tenker oppa hwad fforsmedelsæ han gyordhe my n herre och tenker oppa the n store skade y ffynghe y Ffynn then tydh y mysthe Hagenskowff och skyldhe eth ers godhe booskaff ath och skulle y ycke setthe slycth eth boo y gen m et etth twsen gyllen.
Kære h er Eske vylle jeg ko mme tyll etth er th er fforssthe h er gor bwd y mellem. H er m et etth er gwd beffallend is. Skryffwetth paa Vallen ano d ominj mdxxxj jp so die Antonij abbat is.
\bigskip
Mas ffynboo
Erlygh velbyrdygh mand och strengh ryder h er Eske Bylle høwissma ndh paa ko ngens gard y Bergen k erlige send is tetthe breff.
Olav Helgesson, Olav i Munsåker, Staffan i Korsta, Olav Sigurdsson i Kånkback, Tomas i «Bølett», Olav og Jon Olavssønner i Pålgård, Jon, Torbjør(n) og Erik«Editt», gjør kjent at de på skattetinget i Ragunda ble utnevnt til domsmenn av Ørjan Pedersson, fogd i Jemtland. De skulle dømme om et laksefiske som ligger i «Tryggieåsen». Pelle Pedersson i «Bode» får beholde fisket. Anders Pålsson i «Bølet», Erik Olavsson og Isak Kjetilsson i Åsen fradømmes retten.
Ørjan Pedersson, fogd i Jemtland, Olav Hemingsson, lagmann i Jemtland, og Elias i «Byn» besegler brevet.
Her etter foto av foto av avskriften i Landsarkivet i Östersund. Avskriften er i privat eie. Jf JHD Supplement anm. II 88.
Trykt: DN XV nr 517 etter original (defekt, bare nederste halvdel er bevart) på pergament i RA Stockholm.
Alle men som tetta bref se heller hører læsas helsom vi domsmend tehr efter næmes Olof Helieson Olof i Munsåker Stafan i [346 aar1531] Korestad Olof Sigurdson i Kåncebacke Tomas i Bølett Olof och Jon Olofsøner i Pålgård Jon Torbjør Eric opo Editt evindelig med gud kunjørom vi att åren efter guds børd mdxxxi frædagen næst efter s anctte Hinnici e piscopi dag då skatting var i Rafvendom wor vi i dom næmde af vælbjurdigom swæn Yrian Pæde(r)s on fout i Jemtaland i melom Pelle Pederson i Bode uppå den ene side på den andre side Anders Påls on i Bølet ock Eric Olofson och Jsac Kjetilson i Åsen om ett luxe fiske som ligger før Tryggieåsen och hafver længe stånditt i trætte denom i melom. Ransakade vi dett mål det rætteste vi kunde forrfine før gud ock efter lagboken bjuder att hvar s(c)all hafva vatten och vattenstede før sitt land utan dett ær med lagen undan gångitt. Ty dømdom vi før nemde Pelle Peders on och hans vederlagsmænd dett føre nemnde laxefiske till som ligger før Tryggieåsen och Anders Pålson och hans vederlagsmænd i från sva længe han komer med de skjel han hafver dett lagliga fått med kjøp heller med byte heller med giftermål tå skal førenæmde Pelle Pederson och des vederlagsmæn må fri och frælst opo førenæmde fiske efter tehn ter tid. Till ytermer stadfæstelse der opo vi som icke hær sjelfve hafva insegle bedje før næmde wælbjurdig svæn Yrian Pederson foutt i Jemteland Olof Hemingson lagman ibidem och Helias i Byn att de sin insegle hænge før det bref skrifvit år ock dag (som) før skrifvitt.
Fru Anne Rud skriver til sin datter Sofie Krummedike og gir uttrykk for håp om at hun og Eske snart kommer til henne. Hun vil ikke ha noe av dette års landgilde før de har skiftet etter faren. Dessuten er det dyrtid i landet, lite halm og høy, og kornhøsten har slått feil. Stig (Bagge) er i Viken og har Henriks og Eskes hester med seg. Nils skriver, fogden på gården, har avlagt et regnskap som hun ikke har godkjent. Nils Lynderup og Nils Pederssøn, fogd på Månstorp, blir værende bare til påske. [347 aar1531] 
Jørgen Pryts har gjort stor skade. Han forlot Anne før rugen var innhøstet og uten å gjøre regnskap. Han lovet senere å komme før jul med regnskapet, men har ennå ikke vist seg. Hun har flere vitner på dette: herr Henrik Ågessøn (Sparre), Jørgen myntmester, Hans skriver, Nils Fynbo og andre. Anne har også problemer med godset og tjenerne på Sjælland. Som enke føler hun seg helt hjelpesløs, for hun har ingen å støtte seg til. Dette vet hennes motstandere å utnytte.
Søren Pors kom til gården med Eskes dreng Jens og beretter at reisen til Danzig gikk vel, mens Jens skredder ikke er kommet tilbake fra Lübeck. Anne har også skrevet til herr Wolf Pogwisch om de 300 gylden han skylder Henrik Krummedike.
Jens Torbjørnsson (Rosensparre) døde før jul. Hvis ikke hans hustru har brev på Frosta härad, bør Eske underrette kongen om det. Herr Holger Gregerssøn (Ulfstand) fikk Halmstads härad av Jens før han døde.
Herr Mogens Gyldenstjerne har festet herr Maurits Jeppssøns (Sparres) datter. Det skjedde på Iversnæs i julen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Trykt (et utdrag): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 214-215
Moderlygh kerlygh helsent tyl fforn senth m et vor h erre.
Kære dotth er tacker jegh tegh kerlygghe och gerne ffor alth gotth thw haffwer meg bewyss. Thw skall altydh ffyndhe megh velwyllyg tyll ath fforskylle som meg bør ath gøre m et my n kære dotther.
Kære dotther kan jegh jcke ffwlld skryffwe tyg tyll saa sare megh lenger effther tygh och saa lang som megh tycker tydhen ath være thy thyn kære ffader ffyøld ffra meg som meg skwlle hwgswalle thw och thyn kære hossbondhe ære saa lenghe bortthe. Leylyghedhen gyffwer segh gansske wnderlygh bodhe ffor etth er och megh skalthw icke selff troo then store skadhe tw haffwer th er vdaff saa vell som jeg ath y ære saa lenge borthe thy jeg er en drøffwendhe quindhe och kand megh selff lyd en hyelpp. Thy betther jeg tygh gerne ath tw taller mett Eske ath thw och hand motthe ko mme hyem tyll land m et th et alder snaresthe. Er th et saa ath Eske ffor nockyth fforffaldh th et gwdh ffor bywde thaa beth er jegh tegh ath [348 aar1531] tw y jaa vysth ko mmer ty jegh vyll ynth et opp bære aff tytth ffør en vy haffwe skyffth aff the nne ars landgyldh som nw tyll sto nder. Then swareæ tydh som vij haffwe h er y landhetth skallthw jcke tro. Man kand jcke ffaath et ffalch och ær th et storlygh tyll ffare ath th et er icke en gwdz plaghe och er høøeth och halmen saa vell borthe som kornetth. Mothw vydhe ath Sty er selff viij y Vycken ath byghe jordherne bodhe m et my nne heste som tyn ffader otthe och Esketh [sic] heste ffor thy jegh yngelwndhe trøsthe ath holde the nnom her y landhetth ffor ffoer løsse skylldh.
Mothw och vytthe ath Niels skryffwer som vor ffoghetth ppaa gard en ath han skwlle gøre regenskaff och behaghetth meg th et icke. Thy lodh jegh regenskaffdh et oppstaa saa lengh ath Eske kw nne ko mme och hoffwess megh tyll gwdh ath hand skal gøre gotth regenskaff. Och haffwer gyortth beffallyng Niels Lyndropp goer och goss och syger han sig selff ath han kand icke blywe lenger en tyll poske thy hand vyll gerne tagghe ffor sygh selffwer.
Mothw vydhe ath Nyels Persen er ffogett aa Monstropp och blyffwer hand th er icke heller lenger en tyll paske. H er maa bodhe Eske och thw vydhe ath retthe segh effth er och betenker etth er th er wdhy om y kw nne th er tyll nogen godh rodh thaa haffwe vy the nnom behoff bodhe y och jegh.
Kære dotth er kand jeg icke ffwlskryffwe tygh tyll then store skkadhe [sic] och hoffmodh som Jørgen Prøss gyore megh. Redh handh aff m et wmy ndhe warff rv dag dyre och var th er icke then tydh ynhøsth et y rwgwangen men han haddhe saa fflytth th et ath th er var icke dyrtth ath høste. Och møtthe jeg ha nnom mellom Monstropp och Mallmøghe om afftenen n och skreff jeg saa Jørgen møntthe mester tyll om morgene n ath han gyordhe som en da nnemandh och bestylleth ath han bleff th er tyll stedhe. Och sydhen ffor jeg th er tyll byen och tha war th er h er Hyndrygh Ogessen och Jørgen møntemester och Hans skryffwer och Nyels ffynbo børmossth er och iij eller iiij radmendh och høre th er ppaa ath han vyllkorretth segh ppaa syn ære ath han vylle ko mme ynd en xx dagh jwell och gøre och megh reghenskaff. War thetth saa ath Eske ko m icke tyll stedhe tha skwlle han gøre megh paa beghes vare [349 aar1531] vegne. Th er vare vysse da nne mendh offwerwerend is och hørdhe aa hans ordh och icke er han en nw ko mmen och kand jeg icke ffwllskryffwe tyg thyll hwad kø mmryngh bodhe han och andre fflere gøre megh. Jegh er h er en ffremetth quindhe y land et lan(g)th y ffraa mynd broder och andre fflere my nne ve nner. Och gørs th er snarth behoffh swar bodhe ffor goess och andetth och kan thw icke troo th et kla mmer my n broder haffwer haffth y Syælandh ffor mytth goess och tyænere. Jeg kand vell tro ath the vylle brwghe then konsth m et meg som the brwge m et andre enker och væryæløsse quinder ther ynghen hyelp haffwer och her the mesth som icke bordhe ath gøreth och icke haffwer fforskylth wdhaff myn hosbondhe eller jegh. Dogh skalthw wydh et ath th et er icke aff ty nne ffaders borne ve nner eller my nne. Thy ffor slygh sager skylldh och and et slycth thaa bededer [sic] jegh tegh Eske kerlyghe om leylygh etden vare saa tyll ath y ko mme h er tyll land et m et th et snaresth.
Kære datther matthw vydhe ath ty nne børn ære helbredhe bodhe y Syælandh och thee jeg haffwer hoss megh gwdh tess loff. Gwd v nne megh th et tyl lycke ath thw motthe ffyndhe thom helbrede och vylle jegh gerne ath thw motthe ffyndhe bodhe thom och megh h er paa gard en. Jeg vyllle icke gerne fføre them hede nn ffør en gwd wylle tw ko mme.
Kære dotther motthw vydhe ath Søffweryn Porss kom hydh tyll gordhen y gar m et Eskedhes drengh Jens och syger han ath reyssen gyck vell tyll Dansken. Hwadh ytthermere er gyffwer han etth er vell tyll kendhe m et syn skryffwelsse. Och mothw vydhe ath Jens skredher er jcke en nw hyem ko mmen som var y Lypkæ thydh ærendhe och hadde jeg skryffweth h er Wlff thyl aa Vysk och skwlle han gyffwet wdh a thyn ffaders vegne gwdh hans syæll haffwe iij c gyld en som han var thy n ffader skyldygh som Eskeæ wel vyttherlyt er. Vor h erre gyffwe th et han wyll nw holle oss th et wdhen skade.
Kære dotth er mothw vydhe ath Jens Torbørs en bleff død nw ffor jwell. Mothw haffwe rodh m et Eske om Ffrosthe hæretth hworled is th et er ffatth th er om. Vedh jeg icke om hwn haffwer th er nocken breff oppa eller ey. Jech kan tro ath Eske vedh th et [350 aar1531] vell om hwn haffwer breff th er paa. Hadhe hwn icke tha tycthe megh ath thetth vare gotth ath Eske hade eth vyst bwd tyl war nodyghe h erre om th et. Oc mothw vydhe ath h er Holger Grers en hadde ffoeth Hal mstadh h erreth ffroo Jens Torbers en ffør en han dødhe.
Kære dotth er motthw och wydhe ffor ny tydendhe ath h er Mons Gyldenstyern har ffest h er Marys Ips ens døtther bleff hwn ha nnom gyffwen paa Jwars nes nw y jwell den alsommecthis(the) g wd gyffwe th et blyffwe thom tyll løche och salygh et bodhe tyll lyffh och syell.
Kære dotth er haffwer jegh jcke mere ath skrywe thegh tyll oppa the nne tydh. H er m et tegh ten alsommectysthe gwdh beffallend is. Gwdh v nne megh then gledhe ath vy motthe ffynd is helbrede. Ladher thy nne børn syghe Eske och theg manghe m gode netth er och betth er jeg thegh ath tw vyll syghe thom manghe gode nætth er aæ my ne vegnæ och bether jegh theg kære dotth er ath thw wyll ffare well m et my n lylle hosbondhe atth han ffar en godh a mme och godh røcth. Gwdh bedre ath han skwlle blyffwe saa lydhen y then stwndh th er jegh skwlle leffwe.
Kære dotth er betth er jegh theg ath thw tagher ha nnom med thegh nar thw ko mmer nw nedh ath thw ladher ha nnom engheled is blyffwe th er yghen. H er m et tegh gwdh beffallend is. Skryffwetth aa Wallen ffredage nn nessth ffor s ancte Powels dagh ano d ominj mdxxxj.
\bigskip
Ana Rud dotth er
Erlyg velbyrdyg quindhe Soffyæ Krw mmedygs dotth er my n kære dotth er k ærlige send is tetth breff.
[351 aar1531] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske BilleBergenhus og ber ham innstendig om å komme til Danmark til våren. Hun omtaler kornkjøpet for ham og den herskende dyrtid. Han får ytterligere beskjed i brevet fra Søren Pors. Hvis hun kan få et skip fra København opp til Bergen, sender hun med 1 sjællandslest malt. Herr Vincens' (Lunges) opptreden overfor Eske i striden om kongsgården i Bergen skal kongen være misfornøyd med. Eske får vite mer om saken av herr Holger Gregerssøn (Ulfstand). Anne har ennå ikke fått løst inn godset hennes husbond satte i pant hos Jens Holgersson (Ulfstand). Grunnen er uvilje fra Birger Jenssons (Ulfstands) side. Hun har brakt saken inn for landstinget. Nok en gang ber hun Eske sende henne fullmaktsbrev. Det hadde hun tidligere også bedt ham om i det brevet hun sendte ham med Albrekt Skotte.
Eskes skip ligger i Halmstad, og han må gi henne instrukser om hva som skal gjøres med det. Jens Torbjørnsson (Rosensparre) døde før jul etter et lengre sykeleie. Om hans hustru, fru Birgitte (Bille), har brev på Frosta härad, er usikkert. Eske bør undersøke hos kongen om han har utsikter til å få tilbake forleningene som Annes husbond hadde, og som hun mistet etter hans død. Det gjelder også forleningen Stig (Bagge) hadde.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 215-218
Moderlijgh kerlygh helsen tyl fforen senth m et vorh erre.
Kære søn tacker jech etth(e)r gerne ffor allth gotth ij meg beuijsth haffhe y saa ma nghe modhe y skulle althydh ffyndhe meg vellvyllygh tijll ath fforskvlld(e) som megh bør ath gøre och ieg dess plyctygh er y mod mijn kære søn som jeg vel ffor tenker ath y skryffue megh tyll ath ij vylle ko mme hydh tyll Danmark y fføre ar hvess jegh beth(e)r ath y en nu ko mme ffor ma nghe merkelygh ærendhe skyld som eth(e)r selff lijger macth oppo och haffuer jeg gijffuer [sic] mij n dotther tijl kendhe ij sijn skryffuelssæ.
Kære søn som y skrijffue ath ij vijlle gerne haffue korn opp m et etth(e)rs skijff tha ku nne ij icke tro huylken suar dijr tijdh h er er och vedh jeg ath Søffuerijndh Porss gijffuer ytthermere tyl kendhe ij sijn skryuelse och my nthes jeg aldrij sodan en dyrth tydh noghe h er [352 aar1531] y Danmark. Men kand jegh ffoa nocket skyff ffra Køppenhaffuen och tyll Bergen thaa vijll jegh sendhe etth(e)r en Syælands lest malth ijtther merre trøster jegh icke ath ko mme aff stedh.
Kære søn moij vijtthe ath jeg haffuer hørth ath vor kæreste nodijge hære haffuer ffoeth ath vydhe huad docther Vijncens haffuer hanleth meth etth(e)r om kongens gard y Berg en. Har jeg hørth ath h er skulle ko mme skryffuellse tyll land et ffraa var nadijghe h erre tyll nogre doctor Vince n(s)is borne ve nner som h er Holgher Greers en haffuer loffuet megh ath hand skald ytther mere skryffue etth(e)r tyll om. Och er megh sagth ath hans nodhe tagher th et icke vell tijll tacke. Bedher jegh etther kere søn och rodher ath ij althynd [sic] fforffare thijll th et beffthe [sic] hoffuess jeg tyll gudh thetth blijffuer vell gotth och blijffuer etth(e)r wtthan skadhe.
Kære søn som jegh skreff etth(e)r tijll om thetth goss som jeg haffuer kynd et løssen paa som my n hosbondhe hadhe sath Jens Holgers en ij panth gudh begges theres syell haffue. Th et maa ij och vytthe ath Børijæ Jensen skyder paa sy nne m et arffuyndhe och vyll yngelondhe ana mme guld et tijl segh. Th(e)r fore lod jeg nu reysse delle nu fførste ij loffuerd agh aa landsstijnd och vyl jeg m et gudh(s) hyelp ladhe fforffølghe th et ij iiij landstyndh och haffuess jeg tyl gudhs hyelp ath the skulle tha nød es tijll atj ana mmetth.
Kære søn betth er jegh etth(e)r gerne ath ij wel gøre och skycke megh thetth macth breff som jeg skreff etth(e)r tyl om m et Albret skotthe. Thy jeg haffuer hørt effther therys ordh ath the acthe ath dryffue dellen ffor thy jegh haffuer icke eth ers macth breffh.
Jt em kære søn mo y vytthe ath eth(e)rs skyff lygher nu ij Halmsted aa betth(e)r jegh etth(e)r gerne ath y vylle skryffue megh etth(e)r vijllyæ tijll om etthers skijffh och vidre arendhe som jeg gijffuer etther tyll kendhe ij my n skryffuelse tyll fforn och macth lygher paa.
Kære søn moy vytthe ath Jens Torbers en bleff død nu ffor juell gudh hans syæll nadhe ogh var hand ganske lenghe syugh.
Kære søn vedh jegh icke om ff rv Berytthe haffuer nogen breff aa Ffrosthe hæret enthen tijdhs breff ellers [sic] lyffs breff. Hade hun icke breff ther paa tha tycthe megh ath thett vare gotth ath ij hade [353 aar1531] budh tyll var nadijghe h erre m et th et alder snareste ffor tij ath hund nijdher th et dogh ijcke lengh thijss heller ffor thy ij mothe see huar th et gyck megh m et then fforlænnij(n)gh saa kand jegh vell tro ath thetth gar och medh he nne.
Kære søn betther jegh ether om saa er atth ij haffue nocketth vijsth budh tijll var nadyghe h erre ath ij ku nne fforuerffue thee sa mme fforleny ngher ij ghen som my n kare hosbondhe hadhe och jegh bleff aff med effth(e)r hans dødh. Tij th et gør megh jcke dijrth goth ath wy skulle saa blyue aff med tetth bodhe ij och jegh och ath ij fførst talle om th et som Stij haddhe som y icke nu haffue.
Kære søn betther jegh eth(e)r gerne ffor alth jegh kandh ath ij ko mme med th et alder snaresthe fforthy jeg beffrocther megh ad drager th et vedh ath so mmeren ath ij ko mme icke sijdhen ijndhen s ancte Mickeldssdag.
Kære søn vyll jeg icke mere skryffue etther tijll oppa the nne tydh. H er m et etth(e)r then alsammectiste gudh beffallend es. Radher offuer megh altijdh som offuer eth(e)r moder som edh(e)r bør ath gøre.
Kære søn sijg my n dotth(e)r godhe nath barn och alle samen. Skrijffueth a Vollen loffuerdagen nesth fforre s ancte Pouels dagh a nno d ominj mdxxxj.
\bigskip
Ana Rudhss dotth(e)r
Erlijg velbyrdygh mand Eske Bylle tijll Bernhuss my n kære søn k ærlige sendhe(n)d es tetthe breff.
[354 aar1531] 
Mikkel Jyde, herr Mogens Gyldenstjernes fogd, skriver til Nils Jyde, herr Eske Billes fogd i Midsyssel len, og meddeler ham at herr Mogens har befalt ham å overta Råbyggelaget og å innkreve restansene av Midsyssel len. Mikkel uttrykker håp om at Nils ikke vil legge hindringer i veien for ham, og han mener også at Nils nå selv må være ansvarlig for at en omtalt dreng skal stilles for retten.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Segl (bumerke)
Wenlygh och kærlygh helss en forsend m et war h erre.
Mai wyde ker e Nels jwde at jegh haffwer fot my n her es breff h er Mans Guldenst erne ath jeg skald a nname Roffbyghlandh pa my n h erres weg ne och vtkreff(ue) de nn attersto som star igen y Metsysellend som jegh jcke trower eder thel ath ij gøre megh nog en forhynder pa for screffne athersto pa my n h erres weg ne entte n y Roffbyghlagh eller Medsyssellen. Och scryff meg thel jgen om y wylle beware eder noget m et for screffne Roffbyglag efter tij at jeg haffwer my n her es breff oc som y screff meg tel om te nn drengh som jeg saade god for at hand skolle blyff(ue) tel stede och ko mme y rette och eders karlle løbbe efter och wylle tage ham ygen ta ma y nw selff fly ham tel sted es igen etc.
Jtem kere Nels hwes jegh kand wer e eder thell wyllygh pa h er Eskes Bylles weg ne wyl jeg altyt ger n(e) gøre och trower jeg eder at y gøre megh th et sam me ighen. H er m et eder god befalend es. Dat um Landhwygh s anctj Pols dagh anno dom ini mdxxxj.
\bigskip
Mychel juwde
Erlygh och ffornumstygh svend Nels jude for y Medsyssellend kerl igen send es th et breff.
[355 aar1531] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til datteren Sofie Krummedike og ber om at hun og Eske må komme til henne snarest. Anne er også bedrøvet over tretten mellom Eske og herr Vincens (Lunge). Jens skredder er ikke kommet fra Holstein. Han drog dit før han fikk Eskes brev med beskjeden om å oppebære landskylden i Jylland. Siden Anne skrev sist, har det vært store oversvømmelser. Det er store skader på mølla og jernsmia. Herr Holgers (Gregerssøn Ulfstands) bryggerhus er borte og bruene ødelagt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 218-220
Moderleg kerlighet hels en tell fforn sent met vor here.
Kiere dotther tacker jeg teg k erlige oc gerne ffor alt got tw meg beuist haffuer huicket tw skal altid ffinde meg vell vellige tell at fforskylle som meg bør at gøree y modt my n kiere dotther.
Kiere dotther beder jeg teg gerne at tw ville læge deg vyn om at Eske oc tw ville kom me hyt tell landdet thet snarest ij kunde.
Kiere dotther tw troer jcke huat sorg oc bedrøffuelsse jeg haffuer ffor th en trætte som er kome n y mellom Eske og h er Ffytzenssis at jeg beder theg gerne at hand tager seg vell vore. Haffuer handt jcke sc reffuet vor nodige here tell at hand sc riffuer ham tell her om horled es th en leyleghet haffuer gyffuet seg th er om thaa haffuer jeg vell hørt at vor nodige here hawer ffot thet at vyde oc ffot sc riffuelse ffra vor nodige here oc hit tell landdet. Haffuer jeg vell hørt at vor nodege here tager thet jcke well (tell) tacke at h er Ffitzensis haffuer saa bestollet seg beder jeg teg atw beder Eske at hand hanledt thet beste som handt kandt oc hand tager seg vell selff vore.
Kiere dotther maa tw vyde ath tyn ne børn ære karske oc helbræde gud d es loff haffue. Maa tw vide at Jens skreder e er jcke kome n ffra Lantheholss(t)en ygen. Nar g ud vel hand komer ygen thaa vell jeg sc riffue Eske oc teg tell met daffuysseren. [356 aar1531] 
Kiere dotter maa tw vyde at th en tidt thet breff kom ffrem som Eske hade sc reffuet Jens sc reddere tell at hand skulle bære hans landgylle op y Julen thaa vor hand ffaren tell Lantteholsten. Dog sade hand at ville draffue tell bage ygen at Arss tell sin slegt met myne at hand tog det met seg det vedt jeg jcke men breffuet ffyck hand jcke.
Kiere dotther maa tw vyde at syden de andre breff vor sc reffuen som Eske oc tw skal haffue thaa kom me her jett stort vandtløff saa at jeg ffik stor skade bode pa my n mølle oc pa my n jern smedye oc her Holger haffuer oc ffot stor skade. Hans bryge huss er hellten borte oc bode broeren ær e bode vde oc jordt broen ær vde.
Kiere datther vedt jcke mere som jeg kandt sc riffue deg tell om men th en almegt iste gud vnde oss at wy motte ffind es glade och helbrede.
Kiære dotter beder jeg teg gerne atu ffar vell met my n lylle søn. Sij Eske oc børn(en) ma nge tusen gode netter lader børn(en) sij Esge oc teg mange tusen gode netter. Sc reffuet pa Walen torsdag nest effth er s ancte Polssdag.
\bigskip
Anne Rud s dotth er
Erlig oc velbyrdig quy nne Sophij Krwmedig es datther sin kiere datther k ierlige send end es thette breff.
Kiere dotter beder jeg gerne om tw haffuer vel paa nogen hwals raff at ville gyffue meg nogen atw ville tage det met teg nar gud vell atw komer hiit at jek kunde ffaa th en som fferss vore.
[357 aar1531] 
Jon Erlingsson, Jens Hallandsfar og Jørgen Vinter, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de etter ønske fra Eske Bille har vurdert en del oter- og reveskinn. Prisen på oterskinnene varierer.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
3 segl
Wii effter skreffne Jonn Ellingssz en Jens hallantzfaer oc Jørgenn Winth er raadme ndt i Bergenn giør e alle witth erligt oc kiend is mett thette wortt obne breff att wij haffue paa kong elige m aiestatt s wor kier iste nad ige herr is wegne effter erlige oc welburdig mands Eske Billis begier e oc beffaling wwrdt thessze efft er skreffne otth er skindt oc reffskindt efft er thett kiøb som her giengeligt er huertt for siith werdt som her efft er følger forst otth er skindt j c j skindt styckith xij skilling xxviij skindt huertt om x skilling oc xxv huertt oc vj skilling reff skindt v huertt om viij skilling. Haffue wij wwrdt for skreffne skindt som wij antswar e wille for gudt oc huer danemandt. Tiill ytth er mer e witniszbyrdt trycke wij wor e jndszegle nedenn for e thette wortt obne breff. Schreffuit paa Bergen nhussz s ancte Scolastice virg inis dag mdxxxj.
[358 aar1531] 
Kong Fredrik (1.) gir Ivar Ulvsson grid og fred for drapet på Håvard Aslaksson til førstkommende sankthansdag. Skriver er mester Mattis Hvorf, kansler og prost i Mariakirken.
Original på pergament i NB Oslo Ms fol 1804 a 9
Hull etter 1 seglrem i plica
Vij Ffrederich meth guds nade Danmark s vend is och gott is koni ngh wtwald koni ngh tiil Norge hertugh i Slesuigh Holstenn Stormaren och Dytmersken greffue i Oldenborgh och Delmenhorst sender allu m manu m th em som th ette breff szea eder høria q uede g uds och sine. Wer wiliom atth er vittar ath wer haffuu m i heider wider guds sacker gode manne bønestader giffuit Jwar Vlffuerszen som Hoffword Aslachszen wort at skade wforsynie grid och fridt for oss oc [h]weriom manu m tiill sanctj Hans dagh nw nestkomend is mete them hetthe at hand botth er weder gudt och arffui nge hyns dowde. Biodum wer sysloman ne vorum och th em so m aleigemoll worum [inne] haffu[a ath proffua mall] hans [oll] wphoff widrote gridestader wiglysni ngh och huosso langt liidet er i fra thij th ette vigh wwnnet war hiauerende och laglighe forstempde arffwi nge hyns dowde och hwat visso hand giør oss for tegnu m och botum eff hand proff[uez] botamader at wera. Och rittha th et proff atther tiil oss at i sanneste so fæs kand at thesse mole. End fuldko mmeligh en forbiodum ver hueriom manu m wandrede ætowcke eder atowckæ latthe weder hand jnna n thessom worum griduu m nema huer som th et giører at wille haffwe forgiort fææ och friddj och aldrigh vere botamader sidan. Vor th ette breff giort i Osloo fførsthe søndagh i fasthe anno d ominj mdxxxi mesth er Matz Hwøru proffwesth tiill M[a]rikyrckæ canceller varum.
[359 aar1531] 
Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
3 segl
Wij effter screffne Niels jude Jonn Thomissz en raadmendt i Bergenn och Anders Pederssz en sch riffuer e paa Bergenhus giør e witth erligt for alle oc kiend is mett thette wortt obne breff att aar etc. mdxxxj torsdagenn post d ominicam passio nis wor e wij wdszende aff erlig oc welburdig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhus tiill erlig oc welburdig mandt her Vincenc ius Lunge hanu m att giiffue tiilkiende oc attwor e huorled is fornu mstige mend Guttorm Nielssz en laugmandt i Bergenn Jonn Ellingssz en oc Jens hallandzfaer raadmendt th er sam mested s haffde seg beclaugit oc thenu m ther is metbrødre raadmendt som for screffne Eske Bille th er han war paa weigenn tiill Danm arch slotzlougenn tiill Bergenhus i beffaling giiffuit haffde att the saa wmildeligenn wcristeligenn och wlaugligenn wdenn ald dom skiell oc rett schulle saa forhaanith oc afftrengdt wær e ey szittind is dom ell er rett mett andre dan nemendt etc. oc wor e wij th er for e beschickith oc wdszende for screffne her Vincenc ius att kalle steffne oc atwore att han sielffuer personligenn i morgenn wdj Mwncheliiff for werduge fader b isc op Oluff for screffne Eske Bille oc fler e andre raadmend oc da nnemendt som th er tha forsamblith bliffue schulde møde oc i rette kom me mett for screffne laugmandt oc raadmændt som slotz lougenn beffalith war ell er oc th er i rette indskicke synd fwldmyndige kiøgemester e att hende oc an nam me sam me eedt som han aff [360 aar1531] thenu m i gaar saa høigeligenn oc hordligenn formanith eskt oc begiertt haffuer. Th er paa gaff han oss for swar at han th er ingeledis ko mme wilde. Framdelis gaffue wij hanu m saa for e effter Eske Billis beffaling att huadt hell er han th er indt kom mend is worde ell er ey tha wille for screffne b isc op Oluff Eske Bille oc hues andre radmendt som th er tha forsamblis sziige paa begge for screffne article oc sager som the wille antswar e for gudt kong elige m aiestat oc huer dan nemandt. Tiill ytth ermer e beuisning haffue wij her wnder trucht wor e indszegle oc signett nedenn for e thette wortt obne breff. Schreffuit paa Bergenhus dag oc aar som for e schreffuit stander etc.
Henrik Schulte skriver til fru Sofie Bille og takker for alt det hun og Eske har gjort for hans søstersønn Hans, og ber dem også hjelpe ham til Morten Prang eller en annen på Bryggen, så han kan lære kjøpmannskap.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Mynn willich deenst alletydtt touornn. Erbar vnnd dogentryke vmbekande gunstige fruwe der groten gunst vnnd woldaet welche de ernvehste vnnd erbar myn groethgunstige here vnnd fruntt Eschell Bilde juwe leue gemahell vnnd gy jn szunderheytt kegenwardigem mynem susterszohne Hannsze gedaen vnnd bewyszett hebben. Byn jck eme vnnd jw hoichlich danckbar vnnd bidde furder ganntz flytigenn gy willett denszuluen mynen frunth tho Marten Prangen edder szust eynen anderen redeliche n man by de Bruggen helpenn dath he etwas van der kopenschopp leren moghe jn [361 aar1531] mat en wo jck Eszkell och gebeden hebbe. Dath will jck v mme juw touordenen alletydtt jn gedencke szynn vnnd nu mmermehr vorgetenn. Jck bidde ock dath gy my desszes mynen dristigen schryuendes nichtt anders szunder mitt deme bestenn affnehmen vnnd vormercke n willenn. Hirmitt beuele jck jw dem almechtige n jn lanckwariger frischer wolmogender geszuntheitt vnnd ewich szalich toentholden. Dat um tho Gottorpp am donredage jn deme paeschenn anno etc. xxxj o.
\bigskip
Juwer erbarheitt guthwilliger
Hinrich Schulte
Der erbarnn vnnd dogentrykenn frowen Soffygen Bildenn myner groethgunstigenn fruwe n denstlich.
Kristian Hvid skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han sammen med herr Henrik Krummedike hadde talt med kongen om Eskes regnskap for Hagenskov slott. De bad forgjeves om at Eskes utlegg til et hus måtte gå til fradag i beløpet han skyldte kongen. Om Eske kommer ned til herredagen til sommeren, bør han ta kvitteringen sin med seg.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
1 segl
Myn n welwillige tieneste alletiidt forszendt mett wor herre.
Kier e Esge Bille szønderlige gode ween n tacker ieg eth er k ierligen for alle gode oc welvillighedt i alletiidt haffuer meg bewist schall i alletiidt finde meg willigen n attwer e eth er tiener e ehwess madhe ieg kan ndt. [362 aar1531] 
Kier e Esge om m thee pend inge i bleff wor k iereste nad ige herre plictige sisten n i giorde her regenscab thett haffwer ieg icke giffuit hans nade tiill kende om m siden n her Henrich Krw mmedige oc ieg war hwoss hans nade paa ether wegne att hans nade wille affqwitte hwess eth er regen nscab beløb segh for th en bigni ng i haffde bigdt paa Hagen nskowff oc fich icke her Henrich oc ieg szwar att han wille qwitte nogett szom m ieg troer her Henrich well haffu er giffuett eth er tiill kende før han n døde som han sagde han n wille oc giør e.
Kier e Esge formercker iegh attj scwlle weer e tiill scriffuen n tiill herredage i szo mmer hiidt att ko mme om m sa skier wille i tage ether qwittantze mett eth er. Th erszom m ieg kan ndt tha giør e eth er nogen n tienest oc alle andentide schall i finde meg welwilligen tiill. Rader oc biwder alletiidt ower (meg) szom m eth er egne tienere. Her mett ether alletiidt gwdt beffalind is. Scriffuit i Kiøbnehaffn tisdag effter quasi mo do genitj szøndag aar etc etera mdxxxj.
\bigskip
Christiern Hwidt
Erlige oc welbwrdige man ndt Esge Bylle wor k iereste nad ige herr is konigh Frederik s tiill Da nmarck s etc etera embitzmandt paa Bergen n szlott k ierligen send is th ette breff.
Henrik Schulte skriver til Eske Bille og forærer ham en sølvbeslått kniv samtidig som han forteller nyheter. Den romerske keiserlige majestet (Karl 5.) og den romerske kongen Ferdinand skal underhandle med Lübeck, Hamburg og de andre stedene om kong Kristians (2.s) sak, men borgerne i Lübeck vil ikke motta utsendingene. To borgermestre i Lübeck, herr Nikolaus Brömse og herr Herman Plonnes, skal ha blitt ført til Mecklenburg. Mens de var borte, tok borgerne de to gjenværende borgermestrene, doktor (Mattheus) Packebusch og herr Joakim [363 aar1531]  Gercken, til fange oppe på rådhuset sammen med en rådmann ved navn Henrik Karkring.
Herr Wolfgang van Utenhof, marskalk Melkior Rantzau og Henrik skal til Lübeck for å forhandle med borgerne der.
Forhandlingene mellom keiseren og kong Ferdinand skal visstnok finne sted i Hamburg eller Wismar. Henrik skal følge herr Otte Krumpen dit, sammen med herr Henrik Gøye og en annen ridder fra Danmark. Eske skal få nye tidender derfra når anledningen byr seg.
Henrik ber Eske ta seg av Dynnes Kallessøn som kommer sammen med Henriks venn, Hans Schulte, slik at han kan få seg arbeid på Bryggen. Han er født i Slesvig og kan godt tysk.
Endelig er brevskriveren blitt fortalt av troverdige personer at doktor Vincens (Lunge) har tilbudt kongen årlig 12 gullgylden for huset i Bergen. Eske skal få nærmere beskjed om dette når han kommer til København.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter seglrem
Och groethgunstige her e vnnd frunth. Szende jck jw tho eyner voreri nge eynen brekenfelder mitt suluer besclagenn fruntlich biddend e gy willett jw denszulue n nicht lat en vorszmadenn szunder den todancke vnnd vor gudtt annehmenn.
Vor nyge tydinge foge jck jw towete n dath romische key mait vnnd Ferna ndus de romischer koni ng mitt den va n Lübeck vnnd Hamborch szambtt den andere n sested en alsze jtzundes eynen dach toholdende vorschreu en hefft bynne n Lubeck van koningk Cristierns weg en auerst de gemeinheitt to Lubeck will de geschickede n des keyszers vnnd romische n koni nges nichtt jnnehebbenn.
Deshaluen szechtt men dath twe borgermeister vth Lubeck getag en szy n jn dath furstendom va n Meckelnborch vnnd villichte wider etc. H er Niclawes Bromsze mitt nahme n vnnd her Herman Plonnyes vnnd dewyll de beyd en szo vthgetage n szy n hefft de gemeinheitt de nagebleue n twe borgermeistere alsze doctor Pakebusch vnnd her Jochim Gerkenn mitt eyne m rathman ne her [364 aar1531] Hinrich Karckri ngk genomett vppe deme rathusze etliche tydtt bestrickett vnnd de andere n jn ere huszer szo men szechtt jngelechtt ock alle des rades dener dar beneue n. Wo denne nu jsz effte nichtt szo hefft doch ko m ait wellichs jck jw radeswysz vortruwen will syner ko m ait cantzeler hern Wulffen van Vtenhoff Melchior Rantzowe n marschalck vnnd my alsze eynen secretarien wowoll jck vngeschickett vthgeferdigett vnnd wy dre werdenn alsze morgen tho Lubeck jnkamen vnnd auermorgen mitt deme rade vnnd gantzer gemeinheitt jodoch alleyne mitt den vornehmestenn van en alsze den veervndeszostigen handellen dath sze der szaken wedderu mme mogen vorgelykett werdenn gott geue vnns dartho gelucke etc. Nu will men ock szegge n dat de dach den keyszerliche m ait mitt Ferdinando vorschreue n hefft to Ha mborch edd er tho Wiszmar szy n schall. Vor de nu henne gelechtt werdtt deme mot en wy folg en h er Otte Krump en vnnd her Hinrich Goye werde n mitt noch eynem ritter vth Dennemargk en ock dartho kame n wes nyges vorloppt werde jck jw tho bequemer tydtt toschryue n. Dat um thom Kyll am midtweken na quasimodogenitj anno etc. xxxj.
Furder leue Eschell Bylle jck fruntlich gy willett den jung en den myn frunth Hanns mitt szich der bri ng en Dynnyes Kallyesszenn genomett de eyne tydtlangk myn junge geweszen js ock by de Brugge n helpe n dath he wath leue n moghe. He js jn deme furste ndome tho Sleszwick gebare n vnnd kan redelich gudtt deusch.
Leue Eskell helpett myne n frunth Hanns Schult en vnnd den vorgeschreue n Dynnyes thom best en vnnd geuett doch dem Dynnyes de kost ock szolange dath he wor by ankome n moghe etc.
\bigskip
Hinrich Schulte mitt eygener handtt
\bigskip
Furder leue Eskell sze denen nichtt toszamende by eynem heren Hanns vnnd Dynnyes dar kone n gy woll to denck en.
Jck bidde auerst denstlich gy willett my desses mynes dristige n schryuendes nichtt vordencken wenthe jck vorszee my tho jw vele gudes vnnd jck will jwe stede dener szy.
Jck hadde jw gernne fruchtbarer antwort van ko e m ait erhold en etc. szo wolde jdt nichtt anders tholope n alsze gy jn ko e m ait [365 aar1531] schrifft en befind en werden dennoch szo hebbe gy eyne n gnedige n koni ng dath js gewysz.
Jt em vortruwelich er wysze lathe jck jw wet en dath my dorch szunderliche vortruwede perszonen geszechtt js dath doctor Vincentz ko e mait mynem g ten heren geboden hefft jarliches togeuende van deme husze tho Berge n duszentt goltt guld en etc. Wen gy tho Kope nhag en kame n will jck jw wider en bescheytt szegge n etc. he schall szere darna staen etc. Denckytt gy des besten szo jdt jw gelegenn js gy kon ne woll doen wes ein ander. Jck vormane jw auerst vpp alle truwe szeggett nichtes van my dath jck jw szollichs geschreue n hebbe.
Fru Anne Rud skriver til sin datter (Sofie Krummedike) om arven etter faren. Hun ber henne og Eske komme til henne for å ordne med skiftet.
Eiendommene som Jens Holgerssøns arvinger hadde i pant, er nå innløst for 600 rhinske gylden. De 100 gylden som Sofies far lånte Engelbrekt Friis, kan Eske kreve inn. Brevet ligger på Månstorp.
Stig Bagge har stevnet Nils Bjørnsson inn for lagtinget fordi han tok godset som Annes fogd Jost eide. Anne håper å få oppgjør innen mikkelsmess fra kjøpmannen som har handlet varer med Nils Jeppssøn. Oppgjøret bør være i danske hviter, som kunne brukes til å innløse gods fra fru Anne (Nilsdatter Present), Eiler Haks (enke), med en verdi på 4 500 mark i danske hviter eller firehviter. Norske hviter er ubrukelige. Oppgjøret med Jørgen Pryts er vanskelig, og Anne frykter hun kommer til å bli ham penger skyldig.
Anne frykter at uvennskapen mellom Eske og herr Vincens (Lunge) kan falle uheldig ut for Eske. Han bør handle klokt og ikke trette med Vincens. Albrekt Skotte fortalte henne at Vincens hadde seilt nordover til Vardøhus.
Sofie har skrevet til henne om Samson og Tord Matssønner. Anne håper Eske behandler Samson mildt, for han var en gammel og tro tjener. [366 aar1531] 
Barna har det godt. Peder Bille lærer å lese og skrive sammen med herr Tyges sønn Nils hos herr Oluf NilssønAbrahamstrup, mens lille Jørgen er hos en munk i Næstved. Lille Anne er hos henne, lille Maurits og HilleborgVallen.
Eskes svenner Søren Pors, Jens Holm, Hans Pederssøn og Baltasar er på vei opp til Norge. De har vært lenge hos Anne og hjulpet henne mot betaling, og hun håper Eske ikke tar det ille opp.
Anne sender datteren 2 tønner smør til eget behov og ½ tønne fjør.
Herr Mogens GyldenstjerneAkershus skal gifte seg med datter til herr Maurits Jeppssøn (Sparre), Axel Gøye skal ha Hans Johanssøns datter, og Mikkel Nilssøn, søstersønnen til abbeden i Sorø, jomfru Kirsten, Jakob Lykkes datter.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter seglrem
Moderliig kiarliig helszen altiidt forsentt m et vor h erre.
Kiæ re datth er tacker jeg tig kiarligen for alt gott thu meg altiidt giortt oc beuist haffu er hues thu skalt finde meg ganske villigen at ville altiidt giarne forskylle m et hues i myn mactt er som jeg d es plictige er.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er som [sic] th et gotz thu nu erffuedt effth er thijn kiæ re fader g ud hans siell nade at Eske jcke ville th et a nname saa haffu er jeg sc reffuett Eske till th er om at handt th et ana mmer effth er dij th et ko mmer meg platt jnth et oc eij hell er betrøster jeg meg saa megett at r ege re. Jeg er en megett skrøbelige qui nne oc eij gidder ferd es eij hell er kandt saa altiidt væ re ledige ell er quem till at fa re till ting oc steffne oc forsua re gotzett. Oc jeg befrøcth er meg at vij tage skade th er offu er thij tøckte meg vell raadeligtt væ re atj kunde ko mme nedt oc giø re skifftett aff for ma nge sager skyldt oc th et var vell nøtteligtt.
Kiæ re datth er standh er th er nogen raadt till tha raadt Eske at handt ko mmer nedt jeg var etth er saare giarne till ord s.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th en tale thijn fader hade m et meg vdij sitt yderste at jeg skulle th et giø re endt till thu ko mmer [367 aar1531] nedt saa maa thu vide kiæ re datth er at th et er jcke soda nne tale at jeg th er kandt giø re nogett till før g ud vill i ko mme bode nedt.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th et gotz som jeg haffu er kiøntt løsszen paa som h er Jens Holgerszens arffui nge haffu er i pantt saa maa thu vide at jeg er nu ko mmett till ende th er m et oc kandt thu jcke tro th en sto re møde vmage jeg hade m et th en om før endt jeg kom th er till jeg kunde jcke fornøije th en om m et gyllen vden dij va re vectige vden all r emedium. Dog finge jeg raadt th er till oc haffu er nu gotzett igien oc th et stodt for vj c rinske gyllen.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th et guldt som thijn fader lonte Jngelbrett Friiss. Th er som Eske vill an name guldett aff ha nnom nar g ud vill handt drager nedt da nøffues meg vell th er m et dog at handt an namer gode vectige rinske gyllen oc jeg formoder th et er j c gyllen oc haffu er jeg b reffuett tilstede paa Mog enst rop th et jeg tror.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om Nils Biørnszen som tog mijn fog ed s Jost s gotz saa maa thu vide at Stiig Bagge haffu er steffnt ham till lagting nu stande nde th er om oc forhobes at meg sker vell skell aff ha nnom m et tijden.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om th en kiøbmandt th er handler m et Niels Jepszen paa mijne vegne om mijne va re saa haffu er jeg sc reffuett Eske till th er om at th er som handt ville giffue meg mijn betall ni ng tijmeligen tiidt om s ancte Michelsdag tiidt da nøffues meg vell th er m et. Oc kiæ re datth er at bade thu oc Eske ville acthe paa dij meste danske huide vij kunde faa oc stodt th er nogen raadt till at sa mme kiøbmandt ville endt vndsette oss m et jett aarss rente paa r egnskab oc alt danske huide ell er danske fire huide. Thij jeg vilde saa giarne at vij kunde samble till sa mmen at løsze th et gotz jndt fra f rve A nne Eller Hack is oc th et staar for &vbar; tusiindt mark danske huide oc danske fire huider. Norske huide duer th er jnth et till dij the giell er h er jnth et oc huadt pe nni nge vij jcke nu kunde samble th em ville vij legge nu nedt jntill vij faa samblett fle re. Th et er vell en sto er somm e soda nne møntt at samble paa kortt tiidt.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om Jørgen P ryss om th et hoffmodt handt haffu er giortt meg saa maa thu vide at ieg haffu er nu [368 aar1531] liggett h er vdij iij vegger oc hanlett om hans r egnskab oc betrøster jeg meg jcke at ko mme till ende m et ham dij jeg bliffu er ham alt skijldige paa alt r egnskabbett.
Kiæ re datth er som thu scriffu er om th en vuillige emeldom Eske oc h er Vince nti us saa bedh er jeg tig for all th en gode tro oc loffue jeg haffu er till dig at thu raader Eske at handt hanler th er vijselig vdij oc er ham vbeuardt th et meste som handt kandt holle sig fra t rette oc klander. Oc sagde Alb rett for meg at handt skulde væ re seyldt nordt paa at Vardhussz. Ware th et saa thaa tøck es meg thet vell gott være thij jeg befrøcth et meg alle tiidt at handt skulde forraske Eskee.
Kiæ re datth er som thu sc riffu er om Samsing oc Tordt Matszen saa bedh er jeg tig giarne at thu m et Eske hanler th er vdij at th et goer lige till dog atj jcke er ham for megett neer handt var dog en villige oc gamle tiene re.
Kiæ re datth er maa thu viide at thijne børn er helb rede g ud d es loff oc var P er Bille h er hoss meg oc haffu er h er Olluff Nelszen ham paa Abramst rop hoss en p rest at læ re lesse oc sc riffue met Niels h er Tijg es søn. Maa thu oc viide at jeg hade budt effth er th en monck i Nestedt som haffu er Jørgen lille at læ re oc haffue dij bode væ rett h er hoss meg vdij viij dage oc fa rer handt vell m et ha nnom. Handt er nu vell voxett g ud d es loff oc er nu sto er. Oc sendh er jeg tig jett b reff handt haffu er sc reffu et tig till. Maa thu viide at jeg haffu er Anne lille h er m et meg. Men Maur is lille oc Hilleborg lodt jeg bliffue paa Vallen dij jeg formodett Eske oc tig nedt oc da vilde ko mmett ditt till etth er. Nu fick jeg budt fra th em m et Alb rett skotte saa th em skaer jnth et g ud d es loff oc st rax jeg ko mmer offu er till Ska nne vill jeg haffue budh effth er th em.
Kiæ re datth er maa thu vide at Esk es sue nne Seu rin Pors Jens Holm Hans P erszen oc Baltzar fa re nu op till etth er. Bedh er jeg tig at thu ville tale ther es beste till Eske at handt jcke tag er th em till wuillie. Dij haffue væ rett meg saa tienestactige oc ijtterme re endt dij hade tientt meg bode for klæde oc pe nning er oc fa rett vdij før ing m et Esk es oc mijne heste oc altiidt væ rett paa allis vortt gaffn huad vdij ther es mactt kunde væ re. Oc sendh er jeg tig en sc rifftt paa [369 aar1531] huadt jeg haffu er giffuett th em paa Esk es vegne om tig tøck es thu vilt lade Eske see th et. Thij jeg vedt jcke om th et skall sc riffues vdij var nadige h err es r egjster oc bedh er jeg tig at om Eske jcke ko mmer saa hastigtt nedt at thu da ville forhø re m et ham om jeg skall giffue th em klæde oc pe nni nge som bliffu er h er i gien oc huadt klæde oc huadt ferre oc hure lødt. Tha vill jeg giarne giø re mitt beste.
Kiæ re datth er maa thu vide at jeg fik jcke at vide at dij land sknectte var j Københaffn som drog nu op till Eske. Jeg hade giarne talett m et th em om etth ers leijlighedt men jeg var da paa Vallen oc eij kom th em till ord s oc sendh er jeg tig ij t ønner smør till edertt egett behoff oc sende jeg tig &jstroke; t ønne i fiør.
re datth er biudt meg till om h er er nogett i the nne land sende thet j mjn mactt er at bestille tig till gode da skall thu giarne faa th et.
Kiæ re datth er kandt th er nogen raadt staa till at thu kunde m et Eske ko mme h er nedt da soe jeg th et saa re giarne men kandt jcke Eske ko mme at thu da vilde ko mme nedt till meg. Thu kandt ald ri tencke th en sto re sorg oc drøffuelsze meg paa henger siiden thijn kiæ re fader døde gud hans s(i)ell nade oc jeg haffu er nu platt jngen hugsualelse vden aff gudt oc tig oc er jeg megett skrøbelig. Th er offu er ko mmer meg sorg oc drøffuelse paa saa at jngen kandt th en betenke vden dij th en haffu er forsøgtt.
Kiæ re datth er h er m et tig g ud alm ectigste beffalend is bode liff oc siell. Gudt vnde oss th en hugsualelsze at vij maa find es helbrede. Ex Roskildt mandagen for asce nsio nis d ominj 1531.
\bigskip
Anne Ruds datt er
\bigskip
Kiæ re datth er giø re vell oc sije Eske ma nge gode natth er oc lader thijne børn sije Eske oc tig ma nge gode natth er oc fare vell m et mijn liden hosbonde th en lille Krom medige.
Kiæ re datth er maa thu viide for tiide nne at h er Mog ens Gijllenstiarn paa Aggershuss skall haffue h er Maur is Jepszens datth er. Oc skall Axell Gøye haffue Hans Jahansøns d atther. Oc skall Michell Nielszen abbetth ens søster søn aff Soer haffue jomf rve [370 aar1531] Kirstine Jacop Løck es datth er oc sije at hun st rax skall haffue brøllop dij handt var her sielff m et he nnes budt at kiøbe huadt dij skulde haffue.
Fru Anne Rud skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og gir uttrykk for at det er tilrådelig at han kommer til Danmark med regnskapet siden det er stille omkring kong Kristian (2.) for tiden. Hun har handlet smør og annen vare med forskjellige kjøpmenn, og det er fredelige forhold, men kongen har ett eller to skip i sjøen som han pleier.
Et utestående som de har med Samson Matsson, bør Eske og datteren løse til beste for alle parter. Det godset som Henrik Krummedike hadde i Norge, håper Anne at Eske vil overta. Hun selv er ikke i stand til å skjøtte det.
Stig Bagge har dratt, etter at han hadde ventet på at Eske skulle komme. Anne har også kommet til enighet med Birger Jensson (Ulfstand) om innløsningen av godset, selv om det kostet henne dyrt.
Søren Pors kjøpte korn før Albrekt Skotte kom. Søren har også mottatt en sum penger av Eskes svenn Jens skredder, som sistnevnte hadde oppebåret i Holstein og Jylland. Noe av pengene hadde han også fått av Stig Bagge for salg av laksen. Kornet kostet 90 mark lesten mot vanlig pris 100 mark.
Brevet fra hertug Kristian, som Anne sendte til Eske med en fra Tønsberg, er ikke kommet frem. Det inneholdt også en kvittering på fisken Baltasar Daniser, Eskes tjener, gav hertugen. Anne sender brevet med Albrekt Skotte sammen med en kopi av kvitteringen.
Sagkvernen ved Oslo har Eske skrevet til biskopen i Oslo (Hans Rev) og herr Mogens Gyldenstjerne om. Anne overlater alt til Eske i denne saken. Stig Bagge har oppebåret landgildet av Rossö, og Anne håper at Eske vil tale med prioren (i Værne kloster) om å få livstidsbrev på lenet.
Nils Jeppssøn, Annes fogd, har solgt varer til den faste kjøpmannen. Anne vil ha betalingen i danske hviter før mikkelsmess, slik at hun kan innløse godset fra fru Anne, Eiler Haks (enke). Norske hviter duger ikke.
Trelasten som Eske hadde skipet ned, har Anne bedt Søren Pors selge. Det samme har hun gitt beskjed om til Eskes fogd på Ellinge. Bordene ligger ennå i Malmö, for prisen er bare 2 ½ mark for tylftet. [371 aar1531] 
Anne sender Søren Pors, Hans Pederssøn og Baltasar Daniser opp til Eske. Baltasar kom sent på året fra Holstein, og hun ber Eske ikke legge ham til last at han drøyde en tid hos henne.
Selfangsten i Namdalen håper Anne at Eske vil ta seg av.
Stig Bagge har stevnet Nils Bjørnsson inn for førstekommende lagting. Anne håper at hun får erstatning av Nils for godset han tok fra Annes fogd Jost, som døde i Båhuslen.
Anne gir også uttrykk for en viss uro i forbindelse med Eskes meddelelse om at han har fått domkirken revet.
Hvis det norske riksrådet skal møte i København ved sankthanstid, ønsker Anne at Eske skal komme til henne for å diskutere forskjellige anliggender.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Moderliig kiarliig helszen altiidt forsentt m et vor h erre.
Kiæ re søn tacker jeg etth er for alt gott i haffue meg beuiist hues i skulle finde meg ganske veluilliig en at ville altiidt giarn e forskylle m et hues i mijn mactt er som ieg d esplictige er.
Kiæ re søn som i sc riffue atj haffue sc reffuett vor nad igste h erre till at fange førlog nedt tiill Da nmark at forkla re etth ertt r egnskab th er som koni ng Kristierns feijde motte bliffue forstyrrett. Saa maaj vide at jeg haffu er hanlett th er nock om bode m et mijne kiøbmendt som foer mijne øxen smør oc andre va re om aar saa oc m et andre frembde kiøbmendt. Oc kandt jeg jcke andet formercke aff nogen endt (nest gud s help) godt fredt th ette aar oc eij hell er nogett hanles om koni ng Kristiern andett endt handt kandt haffue jett skib ell er ij vdij søen som handt pleijer. Thij tøckte meg raadeligtt væ re atj kunde ko mme nedt i aar bode at forkla re edertt r egenskab saa oc for ma nge merckelige ærindt oc verff skyldt som etth er vell sielff ligger stoer mact paa som ieg jcke nu kandt sc riffue.
Kiæ re søn som i sc riffue om Samsing Matszen saa setth er jeg th et alt vdij etth ers oc mijn datth ers hender huadt i giø re oc lader th er vdij oss alle till gaffn. [372 aar1531] 
Kiæ re søn som i scriffue om th et gotz som h er Henrick otte th er i landt (g ud hans siell nade) oc j m et mijn datth er erffuedt atj jcke ville ana mme th et till etth er saa bedh er jeg etth er giarne atj th et anna mme effth erdij jeg haffu er th er platt jntett medt oc jeg eij hell er betrøster meg at r ege re saa megett. Thij jeg er en megett skrøbelige quinne jeg haffu er vell saa megett resde i aar om vortt gotz oc anden vor verff at jeg gidder jcke skiøtt megett oc mangen tiidt jeg motte offu ergiffue mijne resszer paa marken som jeg ferd is for mijn skrøbelighed s skyldt jeg haffuer vdij mijn side som mijn datth er vell aff vedt. Thij siuntes meg vell nøtteligtt væ re kiæ re søn atj ko mme nedt oc giorde skifftett aff oss meldom jeg var nu helst vedt roolighedt.
Kiæ re søn som i sc riffue om Stiig Bagge saa maaj vide at handt haffu er nu bedett sig loff at fa re op [til] sitt egett verff oc at bestille nogne æ rindt for meg oc maaj vide at handt haffu er jngen tieneste sagdt meg anderled is endt handt fortøffuedt h er effth er etth er atj skulle ko mme nedt.
Kiæ re søn som i sc riffue om th et gotz jeg skulde løse jndt aff Bijre Jenszen saa maaj vide at jeg kom till ende th er m et nu vdij rustni ngen i Malmøg. Dog jeg hade th er stoer platz medt j kunde jcke tencke th en sto re møde oc vmage jeg hade m et th ennom dij jeg jcke kunde fornøffue th ennom m et gyllen m et mindre endt dij vo re alle vectige vden all r emediu m. Dog fick jeg raadt th er till oc kom th er vell till ende m et g ud d es loff oc haffu er nu gotzett igien.
Kiæ re søn som i sc riffue om edertt skib at jeg motte bruge th et effth er dij kornett er saa dijrtt h er saa maaj vide at Seu rin Pors hade kiøpt en somm a korn før endt Alb rett skotte kom j gien oc kom handt jcke før endt i afft es saa haffu er Seu rin a nnamett en som ma pe nni nge aff Jens sc redher etth er suen som handt opbar i Landholsten paa etth er veg ne oc en partt aff edertt gotz i Jullandt oc sc riff uer handt etth er sielff yderme re till th er om. Oc en partt aff pe nni ngen haffu er handt a nnamett aff Stiig Bagge aff etth ers pe nni nge for th en lax oc the nnom alt vdgiffuett for korn lxxxx mark for lesten. Dog gelle r lesten mandt emeldom j c m ark oc sendh er jeg etth er en lest malt aff begg is vortt landgille. [373 aar1531] 
Kiæ re søn som i sc riffue om th et b reff jeg sende edh er m et en borger aff Tonsberg atj jcke finge th et saa maaj vide at th et var jett lucte b reff fra h ertug Kristian oc th er vdij en quit an ze lydend is paa th en fisk som etth er tiene re Baltzar Danijsszer antuorde hans nade paa etth er vegne. Oc formoder at jeg sende etth er b reffuett m et Albrett skotte. Th et jeg jcke recthe re vedt men th en quit anze aff vor nad igste herre haffu er jeg h er hoss meg oc eij betrøster at sende etth er th en thij jeg formoder etth er till meg før endt i drage til k ongelige m aiestatt men jeg sendh er etth er en copie aff quitt anzen.
Kiær e søn som i sc riffue om vor sagequarn vedt Opslo atj haffue forsc reffuett till bispen i Opslo h er Mog ens Gyllenstiarn oc andre th er om for hues jeg etth er giarne tacker atj ville vide alles vortt gaffn oc beste etc.
Kiæ re søn som i scriffue om Rossøen at jeg skulle lade opbæ re renten th er aff saa haffu er oc Stijg Bagge væ rett th er oc opboer ett landgillett oc bedh er jeg etth er giarne atj ville forhandle th et medt p rieren nar g ud vill i drage nedt atj kunde faa th er liffs b reff paa dij jeg haffu er th er jnth et m et etc.
Kiæ re søn som i sc riffue atj haffue sc reffuett for meg till erchiibiispen betakend is hans nade for handt er mijne tiene re behelpeligen for hues jeg tacker etth er kiarligen.
Kiæ re søn som i sc riffue om th en kiøbmandt th er kiøber mijne vare aff mijn fogett Niels Jepszen at handt er meg en visse karll saa nøffues meg vell th er m et at jeg kunde faa mijn betalling betimeligen aarss om s ancte Michelsdag tiidt oc helst hade jeg danske huide thij kiæ re søn jeg vilde saa giarne at vij kunde nijde nogen lempe till at faa danske huide till att løssze th et gotz jndt fra f rve Anne Ell er Hack is dij hun fare ganske jlde m et bønderne saa giø re oc he nnes børn.
Kiæ re søn kunde th er stande nogen raadt till at vij kunde faa danske huide aff sa mme kiøbmandt endt for jett aarss rente paa r egnskab. Th et var vell megett gott om th er stodt nogen raadt till. Th er tiener jcke andre pe nni nge till endt danske huide oc danske fire huider. Th er tiener jngen norske fire huider till dij the giell er h er jnth et oc er th et halfemtetusindt marck. Oc hues pe nni nge vij [374 aar1531] jcke kunde samble i aar da vilde vij legge dij pe nni nge nedt som vij kunde faa oc forua re jntill vij faa fle re dij th et er vell en suar somm a at samble kortt tijdt.
Kiæ re søn som i sc riffue om dij sagebordt j sende nedt m et edertt skiib saa hade jeg beffalett Seu rin Pors at handt skulde foruesle etth er th ennom till gode for pe nni nge. Tislig ist haffu er jeg beffallett etth er fogett paa Ellinge th er om oc biud is th er jcke vden ii&jstroke; mark for tijltett. Th er for torde jeg jcke lade t hennom men dij ær e dog saare smalle bordt oc ligge dij endt nu paa vor gordt i Malmøgh.
Kiæ re søn som i sc riffue om etth er sue nne her er hoss meg saa sc reff jeg etth er till om jeg skulde giffue th ennom klæde oc pe nni nge oc vedt jeg jcke om i fick b reffu et dij jeg fick jngen suar th er paa. Saa bedh er jeg etth er endt nu atj ville sc riffue meg till om jeg skall giffue th ennom klæde oc pe nni nge dij som bliffu er h er igien oc huadt klæde oc huadt ferre saa vill jeg giarne giø re mitt beste. Oc sendh er jeg Seu rin Pors Hans P erszen oc Baltzar Danijszer op till etth er oc bedh er jeg etth er giarne atj jcke tage Baltzar till vvillige at handt jcke kom op till etth er tilfor ene dij handt kom megett sildig paa aarett aff Landholsten oc fortøffuett siden huer dag ventend is etth er nedt oc haffu er handt væ rett hoss meg siden oc fuldt meg som en godt karll oc dij andre gode karle teslig iste.
Kiæ re søn som i sc riffue om th et siele fiiskett vdij Nomdall atj endt nu jngen beskeden vedt th er om saa setth er jeg th et alt till etth er sielff atj ra mme alless vortt gaffn th er vdij.
Kiæ re søn som i scriffue om th et jeg sc reff mijn datter till om Niels Biørnszen hurled is handt haffu er hanlett m et mijn fogd is Jost is gotz som døde i Bahusleen saa haffu er Stiig Bagge steffntt ham till lagting nu først standende oc th er skall gaa om huadt logen vijssz saa forhobes meg at jeg foer vell skiell aff ham.
Kiæ re søn som i sc riffue om en sc riffue r jeg skulde atspørge etth er till gode th er vill jeg giarne forspørge meg om hua re jeg viste th en etth er gaffn vilde vide. [375 aar1531] 
Kiæ re søn som i sc riffue om domkirken atj haffue th en nedbruddet saa bedh er jeg etth er giarne atj forua re etth er th er vdij som i vell vide mactt paa ligger.
Kiæ re søn haffu er jeg hørdt at vor nad igste h erre haffu er tilsc reffuett etth er oc andre Norg is raadt at møde hans nade h er i Kiøbenhaffn om s ancte Hans dag tiidt. Thij tøckte meg gott væ re om th er stodt nogen raadt till atj da kunde ko mme nedt till hans nade oc væ re hans nade sielff till ord s. Skulde i endt siden till bage igien da kunde i endt vell ko mme.Th et var etth er megett nøtteligtt atj ko mme nedt for ma nge sager skyldt.
Kiæ re søn h er m et etth er th en alm ectigiste g ud beffalend is till euig tiidt. G ud vnde oss th en hugsualelsze at vij maa find is helbrede. Ex Roskildt ma ndagen for asce ntio nis d ominj 1531.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Erliig welbyrduge mandt Eske Bille høfftzmandt paa Berg enhussz mijn kiær e suager kiarligen send is th ette b reff.
Nils Lynderup skriver til fru Anne Rud og meddeler at han vil sende barna ned med Stig (Bagge) hvis han kommer innen kort tid. Når det gjelder takkelet som Anne hadde skrevet om, var skuta stukket til sjøs før det hadde kommet. Hvis Anne vil, kan han få sendt det enten til Helsingør eller København. Da kan det hurtigere bli sendt opp (til Norge), for det går stadig skip og skuter fra disse stedene dit.
Broder Hans vil nødig Nils sende ned til Anne, fordi han er den eneste skriveren han har. Hun må i så fall skrive til Peder skriver og be ham bli på Vallen etter at han har hjulpet Stig.
Endelig ber Nils henne om ikke å drøye med å sende drevet til skipet, og hun må bestille bek og tjære. Han trenger dessuten penger til å betale tømmermennene med.
Original på papir RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b [376 aar1531] 
Myn idmigh tro tienste altiid forsenth m ed [gwdt]. Maj viide ker e frwe som ij sc riffwer meg til om byrne n tha skad er th em intth et. Ville Stij ko mme nog et snart h er op tha vill jeg fortøffwet saa lenge før e att jeg send er them ned er saa ville jeg haffwe th em nedt m ed meg. Er th et saa hand fortøffw er nog et fram paa tha vill jeg sende th em nedt st rax hellige dagen. Th et er trauellt for bønde rne paa th en tiid for the vell til saat.
Skal ij oc saa viide som ij sc riffwe megh til om th et tackel tha wor skwde n hen før e hand kom op oc ved jeg icke hwor jeg skal fonge noget raad att ko mme th er op m ed forthj dij skiw ell er skwd er som h er er e fald er icke the(ri)s seylatz meg et th er op var e th et saa ij ville haffwe th et til Helssingøør ell er Køffwne nghaffn tha skwlle ij meg et snarer fong et th er op thj th er løffw er ideligh skwd er op oc trøster jeg flij en skwde m ed snareste a nth en til Helsi ngør ell er Køffwe nghaffn hwor som ij ville byude meg til om.
Oc som ij sc riffwe meg til th et brod er Hans skal ko mme nedt til ed er tha kand hand gansk ilde ko mme th er nedt forthj h er (er) icke nw anden sc riffw er h er paa garden som ij selffwe vel vedt saa jeg g erne attj ville sc riffwe Peer sc riffw er til saa ij ville lade ha nnem bliffwe h er och sc riffwe hwat h er handteriss paa garden efft er hand haffw er ract Sty syn [h]and som hand syer selff for meg.
Oc bed er jeg ed er oc gansk g erne attj lad er oss icke tøffwe efft er th en drøff som wj skwlle haffwe til skiwet oc ij ville bestille oss nog et beg ell er tiær e m ed th et første saa wj byde th er intth et efft er oc ij ville sende megh nogen pe nni nge att løne tømer me ndene m ed. Wil jeg legge all my n flytt th er efft er th et beste gwdt giffu er meg naden til oc lycken saa th et kand gaa for e seg som ij sc riffwer meg til. H er m ed ed er alltiid gwdt befalend es. Sc reffw et paa Vallen f eria 2 da post d ominica m i nfra oct auas ascen sionis d ominice mdxxxj.
\bigskip
Niels Lynd rvp [377 aar1531] 
Erlige och velbyrdi(gh)e qwinde frwe Anne Rwdz dott er k erlige send es tette b reff.
Tord Rod skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, at Søren Pors før sankthans kom til Bergen med 89 skippund og 21 lispund malt. Han ville ha samme betingelser som Otte Biermann, nemlig å bytte maltet med fisk, noe som Tord ikke tør gå med på uten Eskes samtykke. Eske bør også bestille mer mjøl og malt i Danmark, fordi en skjeppe malt koster nå 20 gylden i Bergen. Otte hadde noe malt til 5 mark tønnen på Eskes skip, men Tord vil vente på at Eske skal komme og avgjøre en eventuell handel.
Tord underretter Eske om at han har solgt hans skip til noen hjelter for knappe 507 bergengylden. Posche Schult har garantert for pengene, som skal være betalt omkring jakobsmess.
Eskes skip måtte settes opp i Sandviken. Da gikk det ene ankeret tapt, og de kunne ikke finne det igjen.
Før biskopen drog ned til Danmark, hyret han 16 eller 18 hjelter som kom på et skip til Bergen. Derfor kunne Tord ikke få folk til slottet fra skipet, til tross for at skipperen fikk 2 pakker vadmel, før han gav dem landlov. Han sa at biskopen selv hadde tatt dem av skipet. Eske må også tenke etter hvilke setegårder biskopen har. De skal betale leidang.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Spor etter segl
Mynn ydmyge plictiige thro thieneste altiidt tiilfornn szendt mett wor herr e.
Kiere Eske maaj wiide att liitt for e sanctj Joa nnis bapt iste dag kom Søffuerin Porss hiidt løbind is tiill Bergenn mett eth er skiib oc haffde mett szeg paa eth er wegne som her op kom paa slotthit xc [378 aar1531] schippundt malt minde iij liuspundt oc wiill han bliffue wedt th et sam me kiøb som i giorde mett Otte Beirmandt oc wille strax haffue fisk th er for e saa megit th er paa kunde kom me ell er alle szeneste wdj kiøbsteffnenn huilchit ieg icke trøste att loffue han om før endt ieg fanger eth er scriffuelsze th er om besønderligenn th er som kiøbmenden icke fange nogen fisk som i th em loffuit oc tiilszagt haffue maa mandt formaae att the icke bliffue thess williigere tiill huess wij thenu m behoff haffue paa wor nad ige herr is wegne th er tiill scall fisk tiill att forszende tiill hanss nade theslig ist scall for scriffne Otte Beirmandt haffue en hob fisk oc szaa at slotthit bliffuer well bespiszit etc. Th er for e beder ieg eth er attj wille mett thett aller (første) scriffue meg eth er wilge tiill huadt ieg her wdj giør e schall ieg wiill lade saa megen fisk bliffue beliggi nd is paa slotthit indtiill saa lenge i sielffue kom me ell er ieg fanger eth er scriffuelsze. Oc Søffuerin Porss wiill oc bliffue her saa lenge han faar eth er wiilge att wiide wdj thessze maade.
Kiere Eske tøcker meg gott oc raadeligt wær e attj wille bestille mer e malt oc mell th er nedre i Da nm arck forthij han scall icke giør e her j sk eppe malt fall wille hann giffue th er xx g yldenne for e oc icke hell er ær e wissze paa huadt her framdeliss kom me schall.
Kier e Eske haffde Otte Beirmandt nogit malt paa eth er skiib oc holt han huer thønne wdj v m arc th er for e torde wij inthit tage aff han om efft er thij wij fiinge szaa meg it som wij nest guds hielp begaae oss mett tiill gudt wiill i sielffue tiilstede kom me.
Kier e Eske maaj wiide att ieg haffuer soldt eth er skiib nogre hielter for v c vij bergen g yldenne miinde iiij skilling oc haffuer Posche Schult sagdt goedt for e peni ngene att schulle all sam men wær e bettalede oc wdgiffuen om sanctj Jacobs tiidt nest kom mend is.
Kier e Eske th en tiidtt the kom me her indt løbind is mett eth er skiib motthe the szette wdj Sandwigenn oc bleffue th er quitte mett th et ene acker oc lodt ieg stryge th er efft er oc kunde thett inge nled is igenn fange.
Kiere Eske maaj oc wiide att magit paa biscops gordenn er all sam menn om kring kast indtiill cappell thaarnit. [379 aar1531] 
Kier e Eske liitt tiilfornn før bispenn drog neder att Da nm arck kom hiidt ith hielte skiib oc før thett her ind kom tog bispenn th er aff xvj ell er xviij folch som schiipper en sielffuer sagde for e meg oc th er for e kunde wij ingen folch faa th er aff her paa slotthit oc gaff schippe ren ij packer wadmell for e han th em opszette dog sagde han att bispenn sielffuer tog th em th er aff.
Kier e Eske om eth er drager tiill minnde huess sæde gorde som bispenn optager oc th er mett afflegg is wor nad ige herr is lediing etc.
Kier e Eske wedt ieg nu ingenn besønderligen tiiden som ieg kandt scriffue eth er tiill paa th enne tiidt wdenn ydmygelig en bedind is attj mett thett første wille giffue meg oc the andre eth er thro thiener e paa wor nad ige herr is wegne eth er wiilge oc meni ng scriptelige tiilkiende huor effter wij oss retthe schulle wdj huess maade the oc jeg wiide att ram me eth er gaffn oc beste i alle maade som i oss tiilthro schall i altiidt th er tiill finde oss weluillig oc redeboen som wij thess plictiige ære.
Kier e Eske maaj wiide att Henric Bille er helbrede karsk oc swndt oc lader helsze eth er myn frue syne sødskenn oc alle andr e hanss gode wænner mett mange twszenn gode nætth er. Sam meled is alle menighe wor nad ige herr is oc eth ers thro thiener e paa Bergenhuss lader helsze eth er oc myn frue mett mange gode nætth er. Her mett eth er th en euige gudt beffalind is. Screffuit paa Bergenhuss wor frue afftenn visitac ionis aar etc. mdxxxj.
\bigskip
Tordt Roedt
Erlig oc welbiirdiig mandt Eske Bille hoffuitzmandt paa Bergennhuss ydmygeligenn sen nind is th ette breff.
[380 aar1531] 
Kansleren Klaus Gjordsen skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler ham at kongen (Fredrik 1.) ennå oppholder seg på Fyn, men snart vil komme til København. Kongen har sendt herr Nils Lykke pålegg om å møte for riksrådene i Danmark og Norge som er samlet i København og skal forhandle om rikenes anliggender. Eske anmodes også om snart å innfinne seg der.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Venlig oc kerlig helszen altiidt forszent mett wor h erre.
Kier e Esge sønderlige gode wen giffuer jeg eth er kerligen tiill kiende att kong elige m aiestat wor nad igste h erre er nu wtij Fyn oc for e nog er merkelige orszag er skiildt word er hans nade th er fortøgend is nogen føge tiidt oc haffuer hans nad es kong elige m aiestat nu forhopett seg som ieg formerker att hans nad es Danmarks oc Norg es riigers raadt schulle nu h er wær e forsamblett wtij Køpenhauffn oc ther for e haffu er hans nade nu forskiickett hiid tiill Køpenhauffn erlig welbyrdig mand oc streng riitth er her Niels Lycke mett nog er werff oc beffalni nger att forgiffue for scriffne hans nad es raadt oc th er eblantt mett for scriffne h er Niels Lycke giffuett meg myntelig oc sc rifftelig beffalni ng th et ieg schulle forsc riffue strax hans nad es raadt att komme hiid tiill Køpenhaffn som en nu icke kommen wor e. Thij beth er jeg eth er g erne paa wor ker este nad ige h err es vegne athij wele strax mett aller første giiffue eth er p ersonligen hiidt tiill Køpenhauffn oc mett the and re gode h errer Danmarks oc Norg es raadt som h er forsambles offuerwege oc forhandle kong elige m aiestat s wor nad ige h err es begge thessze riig ers oc førstønndoms oc thess jndbygge res gaffn beste oc bestand huilkett hans nade mett eth er egen mett all gunst oc nade forschiilder oc bekiend er. Her mett eth er gud beff alend es. Sc reffuett vtij Køpenhauffn tijsdaugen nest ept er wor frue dag visitat io nis aar etc. mdxxxj o.
\bigskip
Claus Gortze [381 aar1531] 
kong elige m aiestat s cancel er
Erliig oc velbyrdig mand Esge Biilde høffwesmand paa Bergenhuess syn synd erlige gode wen.
Mats Kjellssøn, kannik i Oslo, overdrar til sin bror herr Rasmus Kjellssøn bestyrelsen av mors- og farsarven hvis faren skulle dø mens han selv er i utlandet.
Vidisse i brev på pergament av 20. april 1532 i RA København, Københavns Universitet, Pergamentsbreve 1475-1776 (c-20)
Jeg Matz Kelszøn can nich i Vpslo i Norge gør wittherliigt for alle met th ette mit opne breff att ieg weluillig tiillstæder my n kier e broder her Rasmus Kelszøn æffther broderliig kierliighet oc rettiighet oc begierer att han nom moo bebreffues met meg gaarde och iord oc att wer e delactiig i alle faderliig oc moderliig arff saa well som ieg och saa att jeg haffuer giffuet han nom fuldmagt poo myne wegne att holle och forsee gaarde oc holle tiillstæde hues andt som m meg tiillfaller men s jeg er i frem mede riige om saa er (huilket gud forbyude) att wor fader tess emellom m meg vuidend es her affgaar att jeg haffuer saa kerliig tiillsted begie rt oc beffalet my n kier e broder her Rasmus Kelszøn vidner jeg ydermer e trøckend es myt signetz her nede n for e. Datu m Haffnie anno etc. mdxxx primo die Ketilli confessor is etc.
[382 aar1531] 
Kong Fredrik (1.) har mottatt Eske Billes brev om at han tenker seg til kongen for å avlegge sitt regnskap (for Bergenhus) og ønsker leide overfor familien van der Wisch. Kongen meddeler Eske at han ikke kan få forhandlet med dem, for de er ikke i nærheten. Derfor har kongen overdratt til rentemestrene Anders Glob og Kristian Hvid å motta Eskes regnskap og gi ham kvittering på kongens vegne. De andre sakene kan han skrive til kongen om og skal så få kongens mening om dem.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Frederich met gudts nade Danmarcks etc. kon ningh. Vdualdt koning till Norge hertug i Sleszuigh etc.
Wor sønnerlige gunst tilfornn.
Kær e Esgy som i nu schriffue oss till atj agkte at giffue ether hiid till oss met ethert regenskap och ther for e er e bege rend is at wij schulle handle met the vann der Wisk atj bliffue vbehindret och voffuerfaldenn och wij wilde giffue eth er wor leigde etc. thaa giffue wij ether kerligenn till kiende at the vann der Wisk icke ær e nu saa wiid handen hoes oss saa wij paa thenne tiid kunde lade handle met thenno m ther om och haffue ther for e schreffuit oss elsk elige mesther Anders Glob och mesther Christiernn Huid wor e renttemesther e till at the paa wor e weignne schulle hør e ethert regenskap och giffue ether quittan. Hues andre ærende som i haffue at giffue oss tilkende eller at handle met oss bethe wij eth er atj skicke oss thenno m till hender vdj ethers schriffuelsse alt leiglighedt huor siig alt thing begiffuer. Thaa wille wij lade schriffue ether wor meningh clarligenn ther om till igh en huor effth er i ether schulle wiide at rette. Ther met giør e i oss sønnerlig en till wilge forskyllend is thet met ether gierne. Befalend is eth er gud. Sc reffuit paa wort slot Gottorpp maandagen nest effth er sancte Ma rie Magdalene dagh aar etc. mdxxxj o vnder wort signett. [383 aar1531] 
Oss elsk elige Esgy Bilde wor tro manndh raad och embitzmannd paa wort slot Bergenhws.
Mester Jesper Brochmand skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og forteller ham at han har forelagt sakene som Eske har skrevet om, for kongen. Forholdene gjør at kongen ikke vil at Eske skal komme til Gottorp med regnskapet. Kongen har pålagt mester Anders Glob og mester Kristian Hvid at de skal motta regnskapet og gi ham kvittering. Kongebrevet om jorden som herr Axel Brahes og herr Maurits Jeppssøns (Sparres) tjenere hadde tatt fra fru Anne (Rud), sendes også.
Det hersker krigstilstand i landet, og junker Baltasar er gått inn i Rheiderland med sine knekter.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Venlig och kerlig helssenn forsenndt met wor herre.
Ker e Esgy sønnerliige gode wenn som i nu schriffue meg till om ethers ærende atbestille hoes koninglige maiestadt etc. thaa giffuer jeg ether kerligenn tilkende at jeg icke kunde fange anden beskedt paa sam me ethers ærende end som i haffue at formercke aff hans nadis eiget breff och schriffuelsse hans nade nu sender ether. Sagde hans nade at hand icke gierne wilde at ether eller ethers schulle skee her noget hamod eller forraskelsse i noger maade och ther for e will hans nade icke paa thenne tiid haffue eth er hiidh. Sender jeg eth er och her hoes wor nad igste herris schriffuelsse till mesth er Anders Glob och mesther Kristiernn Hwiid at the schulle høre ethert regenschap och giffue ether quittan. Sameled is sender jeg ether och thet obne breff om thennd jord som her Axell Bradis [384 aar1531] och her Maurits Jeps ens tienner e haffue taget fran fru Anne her Henricks etc. som i war e beger end is vdj ethers schriffuelsse. Wiste jeg større tienneste atgiør e eth er schulle i altiid finde meg willig och redeboden till.
Kere Esgy jngtet sønnerligt wed jeg at schriffue ether till andit end at huer mand sidder her rede met harnisk och werge och knegtene met juncker Baltzer er e dragnne ind vdj Reerlandt och brende och skinde ther alt the kunde offuer kom me. Her met befaler jeg eth er gud aldmegtug iste. Dat um Gottorp maandagenn nest effther Magdalene aar etc. mdxxxj o.
\bigskip
Jesper Brochmann
Erlig och welbyrdig mannd Esgy Bilde høffuitzmannd paa Bergenhus wenligenn tilsc reffuit.
Kong Fredrik (1.) pålegger biskop Olav i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og Nils Klausson, lagmann i Stavanger, og borgermestre og råd i Bergen å dømme i en sak mot dem som hadde gitt herr Henrik Krummedikes fogd et løfte for Finn Rempe. Dette løftet hadde de ikke holdt. Derfor vil Eske Bille nå tiltale dem for dette.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a. (Jf også samme brev i vidisse av 29.12.1531 i II F.)
Segl
Wij Frederich met gudts nade Danmarcks wendis och gottis konning vdualdt koning tiill Norge hertug i Slesuig Holstenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldenborg och Delmenhorsth helsse ether oss elsk elige werduge herre met gud her Oluff [385 aar1531] biscop till Bergenn wor tro mannd och raad Guttorff [sic] Nielssenn lagmannd vdj Bergenn Niels Clauesz en lagmannd vdj Staffanger och borgemesther e och raadmend vdj Bergenn kierligenn met gud och wor nade wiider at oss elsk elige Esgy Bilde wor mand och tro raad och embitzmannd paa wort slot Bergenhus haffuer berett for e oss ath hand haffuer tilltall tiill Oluff Ormsz en Wulff a Strøme Salue Torstensz en Powell Pedh ersz en Biørnn Thoresz en met fler e ther is metloffwer e for e it løfftte som the haffde giordt her Henrick Kru mmedig is foget for e Findh Remp huilcket løffte the icke haffue huldit som for screffne oss elsk elige Esgy Bilde ether sielff ythermer e wed atberette. Thij bethe wij eth er befale och met thette wort opne breff fuldemagt giffue atj met thet første paa beleiglig tiidh forsamble ether vdj Bergenn och ther steffnner begge partte for e ether vdj rette met ther is beuisninger hører grandsker och forfar er hues thenno m ther om emellom er och skilier thenno m at met rette och hues i the nnom for e rette affsiigend is worde thet giffu er beschreffuit fran ether som i wille andsuar e for e gud och wer e bekende for e oss. Sa mmeled is bethe och biude wij ether begge partte som sam me sag anrører atj møde for e for screffne dom mer e nar och huor the eth er tilsiigend is worde met hues beuisn(i)nger i haffue vdj thennd sag at liide och vndgielde hues the eth er forfinde aff rette och lader thet jngelunde saa frampt at ey schall døm mes effther then partt is beuisn(i)nger som tilstæde kom mer. Giffuit paa wort slot Flensborg løgerdagen nest effth er Laurentij martir is aar etc. mdxxxj o vnder wort signett.
\bigskip
D omin us rex p er se
Esgy Bilde commission
[386 aar1531] 
Olav Erlendsson gjør kjent at han har solgt til Torstein EirikssonNordmøre 1 øresleie i Aspa og 1 øresleie i Kvalvåg, som tilhørte hans mor Birgitte Arnesdatter. Væpneren Kristian Torbjørnsson, rådmann i Bergen, gjør kjent at han har oppebåret betalingen på Nils' (skal vel være Olavs') vegne.
Original på pergament i Statsarkivet i Trondheim, Nordmøre sorenskriveri, lokalia eske 1, nr 2. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 seglrem
Jf DN XXI nr 780
Thess bekennijs iegh Oleffh Erlends on meth detthe myth obne breffh ath iegh haffuer solt bescedelych man n Tosteyn Ericso n paa Nordmer eyn n øres lege ij Aspe och eyn n ij Qua mwoch sum mijn n moder Berijthe Arnedotter till kom m ffra meck och mijne eruij nghe vnder ffornemdhe Tosteijn n Erics on och hans eruinghe til euerdelych en ngh. Och kennijs ieg Christen Torbens on aff waben n radman ij Beren n meth detthe same obne breffh ath iegh vp bar mij nsthe penijngh och meste ssum y deris køp kom m paa fforne mde Nilsses [sic] wegne. Till ijder mere wijssen n och sannij ngen n her vm m hengher iegh mijth insigle neden n ffor detthe breffh sum m screffuet war ij Beren aaret effter gudz byrd mdxxxj worfroe dach dijre.
breff om Asipe oc Oestuamvo g [sic]
[387 aar1531] 
Kong Fredrik (1.) gir Eske Bille kvittering for avlagt regnskap for det han har oppebåret av Bergenhus og underliggende len fra pinsen 1529 til påsken 1531, og for de utlegg han har hatt i det samme tidsrommet.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Trykt: DN V nr 1064 etter avskrift i Fredrik 1.s registrant fol 38-39 i Danske Geheimearkiv.
Vij Frederiich mett gudts naade Danmarck s wend is och gott is konni ng wdualdh konni ng till Norge hertugh wdj Sleszuigh Holstenn Stormarn och Dytmersken greffue vdj Oldenboriigh och Delmenhorst giør alle witterligt att osz elsk elige Eske Bille wor mand raadt och embetzmandt paa wortt slott Bergennhusz haffuer nw giordt osz gode rede och regnskaff om alt huesz wesz oc wweszt som hand wdj rede pendi(n)g sølff wdj pending beregnede korn fetalie fisk speck huder skyndt talligh och andett som hand oppebor et och wdgiiffuett haffuer paa wor e wegne paa Bergenhuusz och wdj the leen som hand ther till nw liggend es haffwer fran torsdagh en wdj pintze wghe ther gudts aar skreffues mdxxix och saa framdeles nogett ner wdj two samfelde aar intill poske mdxxxj o och nw ther mett effther hans regenskabs lydelsze som hand ther paa fran szeg forantwordett haffwer hans wdgifft licthede och beregnede emodh hans opbøringh paa for screffne rede pendinge och sølff.
Thaa bliffuer hand oss først aff bode aaren skyldige halffandett twszende halff femthesynde tiwge sex marck x pendinge. Och saa effther thii hand fand for e szegh paa for screffne wortt slott thaa som hand th et først ana mmede gandske ringhe fetalie tesligeste byszer krudt och wærier och ther till ett saar e wbefestett slott thaa haffuer hand lontt wdj bode for screffne aar paa Bryggen aff tydeske købmend och and re for e saadanne for screffne bryster skyldh halff ottende twszende fyresynde tiwge en marck iiij skilling och th er nw wdj affkorttett och affregnede the for screffne pend ingge hand osz [388 aar1531] skyldig bleff aff for screffne bode aarsz regenskaff. Thaa bliffue wij ther effth er han nom skyldig som hand igen giiffue och betale skal for screffne købmen nt halffsietthe twszende halff ffemthe hundrett trediwge fem marck two skilling ij pendinge som for screffne hans regenskaff klarligen wdwiszer och jndeholder och saa ther wdoffuer framdeles hans wdgiifft beregnede emodh hans oppebøringh paa fetalie och war e.
Thaa bliffuer hand th er aff skyldigh och er igen beholdend es paa slottett th ette effth er screffne først aff køber ii&jstroke; pund iij marck kobber. Jt em aff bly xxxv skipp und vj lisze pundt. Aff ledisk i&jstroke; stycke en alne ett qua(r)ter. Aff demffterst v&jstroke; stycke xx alne. Jt em aff aswmbrygg est xxxvij alne. Aff waar e klede xxx alne. Sølfar l&jstroke;x alne. Jt em aff foderdug xiiij alnæ. Skottz klede &jstroke; alne. Aff westfart lærett ij c xxij alne. Jt em aff sko ij p ar dobbelt skoo endobbelt sko ett par. Jt em aff smør tre lester i t ønne i f ierding ij løb ii&jstroke; p und x marck smør. Aff vox &jstroke; skipp und v lispundt. Jt em aff faar skind viij skindt. Aff kalff skindh xliii&jstroke; deger iij skindt. Aff tørre kohuder och oxehuder iij deger &vbar; hudt. Dyre huder ett deger iiij huder. Jt em aff hermelen xv tember xviij skyndt. Aff biorn skindh iij skyndt. Aff reynkalffskyndt xvij skyndt. Jt em aff skiaa skend [sic] xiiij skyndt. Jt em aff benckedyne war xlj. Aff lappe støffle viij paar. Aff feldfrodtz ij skyndt. Bewer i skyndt. Jt em aff homble xv skipp und. Jt em aff baye salt v t ønner Lønborig salt i t ønne. Jt em aff skotte salt iiij lester noerst salt i lest iii&jstroke; t ønne lvj løbe norst salt. Aff tier e ij lester iiij t ønner. Jt em roetskerre &vbar; hundert xxvij woger i p und vij marck v fiske. Aff hwalspeck xxxi&jstroke; haner [sic]. Aff lax \xbar t ønner ij woger i pundt. Makreler vij t ønner. Aff huedemell vij t ønner. Jtem aff norsk malt xj t ønner i wage. Haffre liii&jstroke; lester &jstroke; mele ij wouger vj spandne. Jt em aff flesk xii&jstroke; sider och elleff skincker. Aff nødekroppe i&jstroke; c mi nus &jstroke; lem. Farekroppe vi&jstroke; c xii&jstroke; kroppe en lem. Jt em aff edicke ij t ønner. Erffther ij t ønner. Aff pryszing ij fade. Tysk øll i t ønne. Och th ermett bliffuer hand ingth et mer e skyldig effther hans regnskaffs lydelsze.
Thii lade wij for screffne osz (elsk elige) Eske Bille och hans arffwinge frij q uitt ledig och løsz for e alt ydd ermer e kraff tiltall eller [389 aar1531] mani ng aff osz och alle andre paa wor e wegne for e for screffne regenskaff effther th en ne dag wdj nogle maade. Giiffuett paa wortt slott Gottorp ottensdagen nest effther wor f rve dag assumption is aar etc. mdxxxj vnd er vortt signett.
\bigskip
D omin us rex p er se
Kong Fredriks (1.) kreditiv for Eske Bille til det norske riksrådet.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a; vidisse i brev av 17. april 1539 i RA København, Eske Billes arkiv I. Her etter originalen i II D a etter foto i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Segl
Wij Frederich mett gudts naade Danmarcks wenndis och gottis kon ning vdtuold kon ning tiill Norge hertug vdj Slesuig Holsthenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Olde nborg och Delmennhorst helsze etth er oss elskelig iste elsk elige verdyghe herrer archibiscop bisper ritter e och riddermennszmennd wortt och Norg is riig is raad k erligen mett gud och wor naade. Wiider att wij nu haffue tiilltrott och befalett oss elsk elige Esge Bylde wor tro mannd raad och embitzmannd paa wortt slott Bergennhussz nogle merckelighe huerff och ærennde att giffue etth er tiill kennde paa wor e wegne. Thij betthe wij etth er k erligen alle och huer særdelis attj vdj sam me huerff och ærenndhe szom hannd etth er paa wor e wegne forhollennd is worder tiill tro han nom ligeruissz szom wij selffue perszonnlighenn tiill stedhe wor e. Th et bekennde wij och [390 aar1531] forskyllett altiid giernne mett ett her alle och huer særdelis. Befalenndis etth er gud. Giffuit paa wortt slott Gottorpp torsdaghenn nest effth er wor ffrue dag assumptio nis aar etc. mdxxxj o vnnder wortt signnett.
\bigskip
Com missio regie maiestat is p rop ria
Creditiua Esky Bilde
Kong Fredrik (1.) utsteder brev på at Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og fru Sofie Krummedike er fri for all tynge på alt gods de i Norge har arvet etter Sofies far, herr Henrik Krummedike.
To vidisser av henholdsvis 22. juli 1552 (se nedenfor) og 23. juli 1552 i RA København, Eske Billes arkiv II F
Her trykt etter 7.128 med varianter fra 7.127 (gl signatur)
Vii Frederiick met gudtz naade Dan nmarcks venndis oc gott is konni ng wdwoldt konni ng till Norge hertug vdj Sleswiig Holstenn Stormarnn oc Dytmerskenn greffue y Oldenborg oc Delmenhorst [giøre] alle vitterliigtt at vii aff vor sønnderliig gunst oc naade saa oc for trosk[ab oc willig] thienisthe som oss elsk elige Eske Biilde vor man ndt tro raadtt oc e[mbitzmanndt paa v]ortt slott Bergennhussz ossz oc riigett her till giortt oc bewiist haffu er [oc her effter] troligenn giøre bewiisze maa oc skall haffue vnnt oc tilladitt oc nu met t[hette v]ortt obne breff vnnde oc tillade at handt her epth er saa lengij hand[t] leffuer maa oc skall haffue nyde bruge oc beholde alt hans gottzs som handt haffu[er] met sin hustrue ossz elsk elige frue Sophia Kru mmedig is daatter vdj vortt riige Norge [391 aar1531] epth er henndes fad er her Henrick Krom medige arffuitt haffuer frii oc quitt for e ledinge oc ald an ndenn konni nglige tynnge. Dog saa at naer vy ell er vore epth er ko mmer e konni nger vdj Norge paa legge vore vnderszotte thendt menige almue kronen ns oc gode men ndttz thiener e offuer alt vortt riige Norge nogenn almynndig landhielp oc skatt adt vdgiffue tha skullle the szom paa sa mme gaarde oc gottzs boendis oc besiddenndis ere vdgiffue soda nne landhielp oc skatt epth er som andre godemen ndtz thienere th er vdj riigett giøre. Thij forbiude vy alle e huo the helst ere ell er være kun nde serdelis vore fogder embitzmen ndt oc alle andre for screffne ossz elsk elige Esge Biilde her emodt at hyndre hyndre lade møde platze vmage forfan ng at giøre ell er vdj noger made met ledinge aff hans gotzs som forscreffuit stander ell er met an ndenn vor konni ngliige tynnge at besware vnder vortt hyllesthe oc naade. Giiffuit paa vort slott Gottorp torsdagenn nest epth er vor frue dag assu mptio nis aar etc. mdxxxj vnnder vortt signett.
en n widisze aff konni ng Frederick s breff att maae nide leding oc landskild quit oc frij wden n kon gelig tynge wdj Norge etc.
Vidissa aff konninng Freideriicks breff: 1552.
Kong Fredrik (1.) gjør kjent at han har befalt Eske Bille å motta kronens laksefiske Tovdal, som Severin Persson sist har hatt i forlening, under Bergenhus slott og årlig gi derav 8 ½ lest laks i avgift.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl [392 aar1531] 
Wij Frederich met gudts nade Danmarcks wendis och gottis konningh vdualdt konni ngh till Norge hertug i Slesuigk Holstenn Stormernn och Ditmerskenn greffue vdj Oldenborg och Delmenhorsth giør e alle wittherligt at wij nu haffue befalet oss elsk elige Esgy Bilde wor tro mannd och raad at ana mme till wort slot Bergenhus thet wort och kronen s laxefiskende Topdall som Seuerinn Pers en nu senesthe vdj forlæningh haffde och schall hand thet ther till slottit beholde indtill saa lenge wor nade ther om ythermer e tilsiiger. Dog met saa skel ath hand aarligenn ther aff skall giffue och saltte oss till gode halffniende læster lax och thend lade well foruar e met gott salt och træ. Thij forbiude wij alle ehuo the helst ær e eller wer e kunde serdelis wor e fogether embitzmennd och alle andre for screffne oss elsk elige Esgy Bilde wor tro mand raad och embitzmannd paa wort slot Bergenhus her emodh paa for screffne wort och kronenns fiskeleye eller laxefiskende Topdall athindre hindre lade møde platze vmaghe eller i noger maade forfang at giør e vnder wort hylleste och nade. Giffuit paa wort slott Gottorpp løgerdagenn nest effther wor frowe dag assumptio nis aar etc. mdxxxj o vnder wort signett.
\bigskip
Com missio regie maiestat is propria
Esgy Bilde
Kong Fredrik (1.) skriver til riksrådene Eske Bille og herr Vincens Lunge i tillegg til rådmennene i Bergen. Siden messer og annen tjeneste er avskaffet, pålegger han dem å ikke avhende Korskirkens inntekter og klenodier før noe annet blir bestemt, og før de får kongens brev på det.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl [393 aar1531] 
Frederich mett gudts naade Danmarcks wenndis och gottis kon ning etc.
Wor sønnderlig gunst tiillfornn.
Kier e wenner wiider att oss er tiill kennde giffuit atthe messer och tienneste szom pleghe att hollis vdj wor och kronnenns kircke hillige Kaarssz kircke vdj wor stad Bergenn ær e nu ølagt och th er for e affhenndis kirckenns och altarnns rennthe guld sølff pennd inge kledh er och klennodier. Thii betthe wij etth er k erligen attj wille haffue god tiillsyenn att szam me kirckenns och altars rennthe guld sølff pend inge kledh er och klennodier icke forrygkes eller forkom mes medhenn hollis tiill stedhe indtiill szaa lennge th er kom mer enn anndenn skickelssz om och i fannge yttermer wor schriffuelssze huor effth er i etth er retthe skulle. Th er giør e i oss sønnderligh enn tiill willige mett och forskyllett giernne. Befalennd is etth er gud. Schreffuit paa wortt slott Gottorpp hillige kaarssz dag exaltationis aar etc. mdxxxj o vnder wortt signnett.
Oss elsk elige Esgy Bylde her Vincent ius Lunge ritt er wor e mennd och raad och sampt raadmennd vdj wor stad Berghenn samptlige och huer besønnderlighe.
Kong Fredrik (1.) meddeler at Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, skal oppholde seg i Norge en tid. I den anledning forbyr kongen enhver å reise rettstretter om Eske Billes eller hans svigermor fru Anne Ruds jordegods i Danmark så lenge han oppholder seg utenfor landet i rikenes tjeneste. Forbudet gjelder også i seks uker etter hans hjemkomst.
Brevet er lest på Sjælland landsting i november 1531, på Sømme herredstingSjælland i mai 1532 og på Skemminge landsting i juni 1532.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl [394 aar1531] 
Wij Frederiich mett gudts naade Danmarck s wend is och gott is konningh wdualdh konni ng till Norge hertug i Sleszuig Holsten Stormarn och Dytmersken greffue vdj Oldenborg och Delmenhorst giør e alle witterligt att osz elsk elige Eske Bille wor tro mandt raadt och embetzmandt paa wortt slott Bergennhusz er nw skickett vdj wortt och riig ens merckelige forfaldt nogen stundt att wær e wdj wortt riighe Norge och ther for e ey kandt tilstede wær e att forswar e och fordedinghe huesz godtz han her vdj wortt riige Danmarck (bode paa szyne egne och szyn hosf rv moders osz elsk elige f rv Anne her Henrick s K rvmedig es ritters efftherleffwersk es wegne) i wær e och forswar haffuer. Thii forbiude wij alle ehuo the helst ær e eller vær e kunde serdeles wor e fogeder embetzmendt och alle andre nogen dele eller delemaall att reygsze eller reysze lade forfylge eller forfylge lade paa nogett th et godtz hand her vdj wortt riige Da nmarck i wær e och forswar haffwer entigen paa synn egne ell er paa for screffne syn hosf rv moders osz elsk elige f rv Annes wegne all th en stund och emeden han szaa wden riigett i wor och riig ens tieneste forhyndrett er och sex sa mfelde wger nest effther han her vdj riigett igen kom mend es worder wnder wortt hylleste och naade. Giiffuett paa wortt slott Gottorp Sanctj Michaelis archangelj dag aar etc. mdxxxj wnder wortt signett.
Eske Bilde
\bigskip
Anno d ominj mdxxxj 4 ta f eria p ost Martinj ffuit h ec lite ra lecta i n placita gen eraly t erre Sielandie.
\bigskip
Anno d ominj mdxxxij mo ndagh en nest effth er helligh korss dagh i nue ntio nis wor th ette breff lest paa Se mme h errjtz tingh vdj Siellandh.
\bigskip [395 aar1531] 
Anno d ominj mdxxxij løffuerdag en som Vitij Medestij dagh paa felld bleff th ette breeff leest paa Skeny nge land s tyngh.
Tord Rod, Mikkel van Brunsberg, Albrekt van Geisker, Laurits Nilsson kapellan og Anders skriver gjør kjent i dette åpne brevet at Eske Bille i deres nærvær brøt og leste et brev som kjøpmennene på Bryggen hadde fått fra kong Kristian 2., og som de hadde sendt uåpnet til Eske. De lot deretter brevet sende til Bryggen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
5 segl
Wij effter screffne Tordt Roedt a wap enn Michill van n Brunsberg Albrett v an Gieiskier Laurits Nielsszønn capellann oc Anders scriffuer e giøre alle witth erligt oc kiend is mett thette wortt obne breff att aar etc. mdxxxj andenn sanctj Thome ap ostolj dag loedt erlig welbiirdig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergen nhuss oss for e szeg kalle oc gaff han n oss tiill kiende huorled is kiøbmen ndene her paa Briiggenn haffde samstund is han num tiilhande schiickit ith kon ning Cristierns luchte sendinge breff mett heilt jndszegle oc wopbrøtt i alle maade. Huilchit breff han n strax wdj alles wor e nerwæriilsze opbrødt oc for oss læsze loedt oc icke wiille thett opbriide ell er leesze før endt wij alle tiill stede hoess han num wor e. Tha paa thett han n wiille icke saadan ne tiidinger nederlegge ell er hoess seg sielffuer beholle loedt han n strax mett oss fire for screffne Tordt Roedt Michill v an Brunsberg Albrett v an Gieisker oc Anders scriffuer e sam me breeff forszende tiill Briiggenn att leesze oc forkynde for iij eller iiij aff the xviij. Och sziidenn framdelis tiill erlig welbiirdiig mandt oc strenge riidder [396 aar1531] her Vincent ius Lunge sam meled is thess indeholling att forkynde oc tiill kiende giiffue. Att szaa i sandingenn er som forescreffuit staar thett witne wij mett wor e jndsegle her wnder thrøchte som screffuit er paa Bergenhuss aar oc dag som forescreffuit staaer.
Sander Lejel skriver til fru Anne Rud, Henrik Krummedikes enke, og meddeler at det er kommet en kjøpmann fra Bergen som sier at han er hennes fogd, og som skylder henne 600 danske mark. Sander forhandler med fogden og tilbyr seg å hjelpe henne med å få pengene.
Sander gir til slutt uttrykk for en allmenn frykt for at det (ikke) skal komme kjøpmenn fra Bergen til sommeren, hvis kong Kristian (2.) går i land der.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b
1 segl
Myn idmige tie nniste och kerlige helsse n nw och altiidh forsc reffuidh meth gudh.
Kær e frw Anne tacker iegh ed er idmigeligen for alth gott som j emodh migh beuisdh haffue huilket j schulle altiid finde migh velueligh ath forskild et huor iegh kandh effte r mi n fattige formwe.
Kær e frw Anne moj vide ath hiidh kom en køpmand fran Bergen handh sade ath handh wor ed ers fogidh paa ed ers vegne nogle penni nge schildigh som er sex hundridh marck danske so haffuer iegh handled meth hanu m ath hand schall skicke migh the var e j Holland migh tien och iegh vill fornøffue ed er for screffne penni nge paa hans vegne paa for screffne tidh om ed er nøg es meth migh. Giører vell och byud er migh ed ers vilie till h er om och betencker ed er selff efft er th en leyelighedh som nw begiffu er sigh. Th et er befrøctend es ath th er (icke?) schall kom me nogle kopmend fran Bergen nw vty somers om kon ning Cristiern bliffu er th er. [397 aar1531] 
Kær e frw Anne th er som ed er nøg es meth migh tha vill iegh skicke ed er mith bekendelsse breff.
Kær e frw Anne huor jegh kand vær e ed er til vilie och tie nniste och ram me ed ers beste och gaffn th er schulle j altiid finde migh velueligh och redebon till.
Kær e frw Anne byud er migh ed ers vilie till h er om jegh vill skicke ed er th en foruaringh igen ath j schulle vær e ed ers viss. Her meth ed er gudh almectiste befallind es till ewigh tidh. Sc reffuidh j Helssingør tredie jule dagh anno mdxxxj.
\bigskip
Sand er Leyell
Erligh och velbyrdigh q uinne ffrw Anne h er Henrick Krw mmedig es efft erleuerske idmigelig en send es.
Følgende personer gjør kjent at de har oppebåret korn av herr Erik Hallvardsson, sokneprest i Offerdal: Otte i Bräcke? 5 skyl, Ingjald samme sted 5 skyl 1 spann, Olav og Jon i Viken hver 5 skyl samt Peder i Åberg? 10 skyl korn. Oppebørselen var sone og godvilje for at deres forfedre hadde overlatt en ødegård «Botheböhle» i Alsens sokn til Offerdal kirke og prestebordet. Det skal hvert år leses en messe for dem og foreldrene.
Olav Hemingsson, lagmann, Olav og Erik ved Bäcken stadfester dette. Herr Erik, (kirkeherre) i Oviken og prost i Jemtland, og lagmannen besegler.
Avskrift (fra annen halvpart av 1600-tallet) på papir i Landsarkivet i Östersund, Offerdals kyrkoarkiv O II: 1.
Trykt: G. Thulin, Redogörelse för de ecklesiastika boställena 3 (1909), s 285 f.; F. Wimmercranz, Förteckning öfver Offerdals kyrko-arkivalier med utdrag ur handlingarne (1910), s 94 f. [398 aar1531] 
Alle män thet ta bref sii eller höre lesas bekännes vi her effter nämnes Otte i Backe at iag hafva burit op fem skyle korn och iag Ingiell ibidem fem skyle korn och en span korn och iag Olof i Vijken och Joen ibidem haf uom upburit 5 skyl korn hvar våhr af her Erich Halfvarsson kyrckeherre i Åflodahl i sohne och godvilja för ett böhle som Botheböhle heter liggande i Altznä sochn hvilcket som våhr förälder haf ue försålt Åflodals kircke till prästens bohlehåld och skal han seie ene messe hvårt åhr för våhr förelder och vår effterkommande präst effter präst. Ty stadfestom vi thet ta köp och gör thet obryteligt effter thenne här dag och skilje vi och förnemde böhle undan oss och våre ärfvingom och under förnemde Åflodals kerckie till odals och evärdelig ego m ed alle sine tilliggelsse fritt och frelst för hverjom manne. Var och thenne sohne giort med en obrytelig stadffesto och the gode män (til vitnis) Olof Hemmingsson lagman Ola och Erich vid Bäcken at (hulkin) här effter upå tala skal böte och svara effter lagen. Till ytermehr förvarelsse här om bede vi hederlige man h er Erick (kirkieherre) i Ovijk och prost i Jamteland och Oluf He mmingsson lagman ibidem at the sin insegle hengie för thet ta bref skrifvit anno domini m d xxxi.
Och iag Päder i Ekberg bar up tije skyl korn upå sa mma böhle.
Hoskuld, biskop i Stavanger, gjør kjent at Eirik, prost på Øyestad, solgte en ødejord som heter Skjeggedal, til Solve Bergulvsson for 4 tønner tjære til domkirken. Tjæren skal Solve få fraktet ned til Oddernes.
[399 aar1531] 
Avskrift av original på papir med 1 segl inntatt i dom av 15. juni 1637 fol 4v-5r hos Lars Johan Skjeggedal, Risdal (2009). Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Wij Hoschuld med guds nade bisp i Stauanger gørom tet alle witterligt at beschedelig man Salue Bergulsenn vnderuiste oss at her Erick paa Øyestad woris profast haffde latet hannom till kops einn øde jordepart som heter Skegedall øde. Spurde wij oss tha for med dannemend saa at wij vndte same Schieggedall adernemdom Salue och hann schall giffue wor domkircke nu j waar nestkommende iiij t ønner tiere och late them komme neder till Otherness. Till sandinger her om latom wij trycke wort secrete for thette breff datum Øyestad die a nno d om in i 1531.
Guttorm Øyvindsson og Sigurd Engelbrektsson, lagrettemenn i Hallingdal, gjør kjent at de var til stede da Arnfinn Bjørnsson solgte til Aslak Torleivsson 11 laupsbol i Torpo i tillegg til ¼ av 7 (laups)bol i samme Torpo i Torpo sokn mot full betaling.
Original på pergament hos Th. Qvelprud, Oslo (1949). Eier: Torkel P. Kvelprud, Ål, Hallingdal. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull til 2 seglremmer i plica
Oll um mo nnum th em som th ette breff see ell er høra ken ness jeg Gwttorm Ewyndhss on Sywrdh Ingilbrigtss on la[re]tz me n j Hallyngedal m et th ette wart opne b reff q uede gwd s och [sina] [400 aar1532] anno d ominj mº dº xxxº iº wor e wy i Howidgordwm oc sagw m handeba ndhe derass at Anfyn Byørnss on seldhe Aslagh Tolleffss on xi lawpa bool j Torpw m och en fyordhe parth j th et vij boll j for scriffne Torpw m j Torpa k irkiesogn j ffra meg for scriffne Anffyn och myne erwynge oc wndh er Aslach Tolleffs on oc ha nss erwy nge til ewerdeligh eige m et lwtw m oc lwn nendwm m et watn oc wedhesthade wttan garss oc inna n til reth endhe merke. Ken ness jeg for scriffne Anfyn Byornss on at ieg haffw er wpb[orit] aff Aslach my nsthe peny ngh oc mesthe oc alle the j kawp warth kom aff al affred is. Til yth er mer sany n oc høg re forwary ng ta hengyw m wy war insigle for th ette b reff som dag oc ar som fore seg er.
Tilhører mig Knud Larsen Houg Halvor Haavelsen Houg den
Dette er skrevet af mig Knud Larssen Houg egen haand og p [..] 1836 undertegnede
Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) skriver til Jørgen skriver sitt svar på kong Kristian 2.s brev. Eske har Bergenhus av kong Fredrik (1.) og vil ikke møte Jørgen til samtale verken offentlig eller i hemmelighet.
Kopi i RA København, Eske Billes arkiv II C
Myn helszenn wdj tiilbørlighett altiidt tiilfornn.
Kier e Jørgen som i schriffue meg tiill oc th er hoess skiickede meg ith høigborne først is konn ing Christierns breff begierind is att [401 aar1532] ieg th er paa wilde schriffue hanss nade ell er eth er paa hans nad is wegne swar igenn. Tha beder ieg eth er gierne attj wille att forstaa oc tiill kiende giiffue hanss nade thesse efft er screffne myne swar oc alwerlighe meni nger huadt ieg th er wdj giør e wiill wdj huilche hans nade maa faae att wiide huor efft er hans nade tiill meg forlade maae. Først att ieg haffuer thette slott Bergenhus aff kong lige m aiestat høigborne første konn ing Fredric wor kier iste nad ige her re huilchit ieg mett mangenn erlig mandz hielp raadt oc trøst indlensk oc wdlensk wiill fordeige oc forswar e for screffne k onglige m aiestatt k onning Fredriic oc thesse twende riger tiill beste oc ingenn andenn anszeend is ell er sparind is th er wdoffuer huerchen liiff godz ell er peni nge i noger maade. Som i oc rør e meg icke mweligt schulle wær e att holle thette slott om nogen macht her for e ko mme tha giiffuer ieg eth er tiilkiende att the største oc meste ærinde oc huerff ieg har aff kong lige m aiestatt haffuer ær e att ieg wiill fordeige oc forswar e sa mme thette slott for screffne kong lige m aiestat konn ing Fredriic wor kier iste nad ige her re oc thesse twende riiger tiill beste oc ingen andenn saa langt som mytt liiff warer. Oc hobes meg nest guds oc mangen erlig mandz hielp att myne gierni nger wdj framtiiden schulle bær e th er størst oc sandest witnesbyrdt om. Som i framdelis oc schriffue begierind is myn leide oc wille wær e meg tiill ordz tha giiffuer ieg eth er tiill kiende att ieg weidt efft er th en leilighett som seg nu begiiffuend is er ingen samtall att wille haffue ell er giør e mett eth er lønlige ell er obenbarlige wdj noger maade. Beffalind is eth er gudt. Sch reffuit paa Bergenhuss aske odensdag aar etc. mdxxxij.
\bigskip
Eske Bille
Copie aff thett swar som gaffs paa Jørgenn schriffuers breeff.
[402 aar1532] 
Jon Botolvsson, biskop Olav i Bergens kjøgemester, og Tomas Kock, fogden til Otte Holgerssøns (Rosenkrantz') barn, gjør kjent at de langfredag hos Eske BilleBergenhus hørte at tre skomakere på samtlige skomakeres vegne gi det svar på hans anmodning om bistand mot kong Kristians (2.s) folk som hadde komme inn i lenet, at de ikke ville eller var pliktige til å yte slik bistand.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
2 segl (bumerker)
Vij effther screffne Jonn Botulffsønn werdiige faders her Oluffs biscop wdj Bergenn kiøgemester och Thomes Kock Otte Holgerszøns børnn fogit giør e witth erligt for e alle oc kiend es mett thette wortt obne breff att aar etc. mdxxxij lange fredag wor e wij paa Bergenhuss hoess erlig welbyrdig mand Eske Bille høffuitzmand th er sam me steds. Kom sam me tiidt iij schomager e tiill hannu m paa menige schomagerness wegne paa strædit giiffuend es hannu m swar om nogenn hielp som han paa høigborne først es konng Fredrichs wor kier este nad ige herr es wegne riigit tiill nøtte oc biistand aff thennu m begierind es war wdj saa maade att the wiille wdgiør e nogenn aff thennu m emodt høigborne først es konng Christiernns folch szom her i lenit indkom mith war att affwerge for screffne wor kier este nad ige herr es Fredrichs oc riigens schade oc forderff wdj thesse maade. Goffue the hannu m tha szaa for e swar att the ingenn hielp hannu m giør e wiille oc ey hell er staaer th em tiill att giør e wdj noger maade. Att saa wdj sandingenn er thett witne wij mett wor e signetth er her wnder trøchte som screffuit er paa Bergenhuss aar oc dag som forsc reffuit staar.
Hielp aff swderne.
[403 aar1532] 
Fru Anne Rud skriver til sin datter Sofie Krummedike og gratulerer med den nyfødte datteren.
Kong Kristians (2.s) nærvær ved Norges side skremmer Anne, og han har ennå ikke kommet til Danmark.
Hun har ikke fått datterens brev til Olav Svart som Stig (Bagge) og Nils Berildssøns dreng skulle komme med. Anne har heller ikke fått brev fra Olav Svart siden hun skiltes fra datteren, og vet ikke hvordan det går på Brunla.
Biskopen i Stavanger har videresendt brev fra kong Kristian til Eske (Bille). Ryktet går om at alle biskopene unntatt biskopen i Bergen er gått kong Kristian til hånde.
Offeret Sofie tidligere har skrevet om, har Anne ordnet. Det er på 10 lodd sølv, og voksen har hun i byen. Lene (Hak), herr Hans Krafses (enke), har lovet å levere det.
Anne ber datteren råde Eske til å skille seg av med slottet til beste for dem begge og barna. En vet jo ikke hvor lenge denne feiden vil vare. Han kan om nødvendig søke hjelp hos kongen her i Lolland eller annetsteds.
Eske har allerede fått beskjed om de pengene Anne skulle ha av Bernt Høyer og Jørgen Hess, men ikke fått.
Herr Wolf van der Wisch har fått sine penger. Anne måtte pantsette tre gårder til herr Mats Erikssøn for å dekke noe av beløpet, resten håper hun å få i Bergen, gjerne i jakobsdaler. Hun ber datteren om at Eske må skrive til herr Wolf Pogwisch, slik at Anne kan få det han skylder henne.
Hartvig er hos abbeden i Sorø og lærer latin. Jørgen er hos henne. Han lærte så godt som ingenting i Næstved. Peder Bille er svært syk, men han er hos en god doktor i København som er blitt anbefalt henne. Hun forsøker å få Anne Bille i kloster og tror det skal lykkes. Maurits og Hilleborg har det bra.
Nils Lynderups bryllup skal holdes på Vallen første søndag etter kyrmess.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Uten segl
Moderlig kerlig hils en till forn sent m et vor her re.
Ke re datth er tacker ieg teg kerlige for alt gott som tw haffu er meg bewisd hwicked tw skalt finde meg weluilig till at forskille y alle modhe som meg bør at gø re emod myn kie re datth er.
Ke re datth er som tw skriffu er at vor h erre har saa offu er føgh et m et teg at tw haffu er font en wng datth er th en almecteste g ud we re [404 aar1532] loffuid at th et er offu er stont m et teg. G ud giffuid at tw kand faa thin helbrede well y ghen oc ath thin d atther maa leffue oc bliffue g ud behagelig oc faadh er oc modh er oc werier till glede oc till hwswalelse.
Ke re d atther som tw skriffu er at kon ing Christierns skiib vor e for landh et th er fo re hadhe ieg stoor frycth oc far e som ieg gaff baade Eske oc teg till kende th er wy skyld is ath.
Ke re d atther som tw sk riffu er ath k oning C hristiern skwlle we reth actend is nedh er till Danmarck. Tha haffu er han icke end nw we red her hwad th en also mmegteste g ud haffu er forseett at han skall ko mme ell er ey th et ved ieg icke.
K ere d atther som tw skriffu er meg till at tw sende meg breff m et Sty till Olwff Sorth oc m et Niels Bernessz ens dreng tha maattw vidhe ath ieg har ingh en breff font sidh en th et th er vor skreffuid paa Brwnlawg.
Ke re d atther har tw well hørd hwor th et gaar till paa Brwnlawg. Thi kand tw well tencke ath ieg faar ingh en breff tedh en oc mottw vidhe at ieg har ingh en skriffuelse font aff Olwff Sworth sidh en ieg skyldes ved tegh. Som tw skriffu er at bispen aff Staffangh er haffu er send Eske the breff som koni ng Christiern haffu er sent hanw m tha gor her visselig røcthe oc tyendh er at alle the bisper som th er er y landh et ath the er e gonghe ne k oning C hristiern till hondhe wdh en saa neer som th en godhe her re som er y Bern. Th en almecteste g ud see (y) naadhe till oss oc beskerme oss fra alth et oss kand skade bodhe till siell oc till liiff.
Ke re d atther som tw skriffu er om th et offer som tw skriffu er meg till om tha maa tw vidhe ath ieg har latt giord th et paa x lod sølff oc th et vox haffu er ieg her y byen. Oc haffu er Lene Hans Kraffses loffuid meg ath hwn vill selff førid tiid thi hwn haffu er oc selff erindhe tiidt oc saa bedh er ieg teg at tw raadh er Eske ath han ville aff skille seg m et th et slott som han haffu er ffor hans egh en skyld oc thin oc for begges edh ers børns skyld oc for manghe andhre sagh er skild som tw kand selff betencke. Thi ath mand wed icke hwor lenge th en ne feyde vill wordhe oc bege re hielp aff wor naadighe [405 aar1532] h erre her y Laallind ell er andh en steed hwor hand kand noghid faa th er han kand we re behwlpen aff.
Ke re d atther haffu er ieg skriffuid Eske tiill om nogle peni nghe som ieg skwlle haffue aff Bernth Høyr oc Jøren Hæs. Thi bedh er jeg teg gerne tw wer behielpelig at iegh kwndhe faa th ennom. Oc gør icke Bernth Høyr well emod meg at ieg skall bidhe saa lenghe thi han loffuid meg th ennom nw poske nest forledh en som tw yderme re kand forfar e y Eskes breff.
Ke re d atther maa tw oc vidhe at her Wll fan Wisk gaff icke the peni nghe wd y Kiill som thin fadh er plectig wor g ud hans siell naadhe. Thi maatthe jeg giffue th ennom wd oss till stoor skadhe oc kand tw icke troo th en sorig oc modgangh jeg hadhe før jeg fick saffnid saa manghe peni nghe. Hadhe th et werid saadan mønth som her hadhe gonth tha maatthe ieg haffue saffne th ennom m et myndhre om hw end jeg giø re oc matte ieg sette her Matz Erics en iij gordhe y pant for hwndridt steer e marck oc hwor jeg fick the nnom at køffue tha matte jeg giffue iiij skilling for hwer lypsk thi hwid oc bleff meg lætt xxxij stær e marck oc xxxij iacobs (daller) oc foer ieg nogle peni nge y Bern tha ville ieg gerne haffue iacobs daller ath ieg kwnde betalle myn gæll th er m et ffordhj ath her staar ingh en till fongs the mønthes alt op y peni nghe oc bedh er ieg ath at tw bedh er Eske at han ville skriffue her Wlff paa Visk till ath ieg kwnde ffaa the peni nghe aff hanwm.
Ke re d atther maa tw vidhe at th er tesse tiendh er ko mme tha lod ieg om s ancte Morth ens dags tiidt henthe thine børn till meg Hartwig oc Jøren end dogh ath ieg kwnde th ennom inth et gott tha ville iegh atligewell haffue the nnom hooss megh. Oc maatt tw widhe at my n p rest lerdhe th ennom men the wor e hooss meg och nw haffu er ieg fonth Hartwigh till abbedh en aff Soore. Maa tw widhe at abedh en far saa re well m et hanw m oc p resth en oc saa som lerdhe hanw m oc ieg har latt hanw m begyndhe at lere latine oc har han saa re gott ny mme. Oc Jøren will ieg beholle hieme y th en ne so mmer. Maa tw widhe at han kwnde saa gott som inth et th er han kom fra Nestuedh fra mwncken. Oc maa tw vidhe at P er Bille han er end nw saa sworlighe siwgh som han pleyer at we re. Oc haffu er [406 aar1532] ieg tallid m et en barskeer y Køffwinhaffn som har raad ff rv Inger her Hans Billes bod oc ff rv Anne Holgers oc her Holger oc andhre x ell er xij som han haffu er raad bood aff mange swo re siwgh er som the haffue haffth. Och haffu er hand loffuid baadhe her Olwff oc megh at han vill nest gwdtz hielp raade hanw m baad oc er han nw y Køffwinhaffn hooss hanwm.
Ke re d atther ville ieg gerne ffaa Anne Billes d atther y closth er oc meen ieg at ieg foer he nne till pririssz ens oc er nw priris en vell till pass gwd thess loff.
Ke re d atther maa tw oc widhe at Mawris oc Hillebwre ere well till pass g wd thiiss loff.
Ke re d atther maa tw widhe at ieg giø re Niels Lynde rvps brøllwp paa Vollen søndag nest effth er kømøsse oc ville th e icke selff haffue brøllup før th en tiid. Jnth et mer paa th en ne tiid. G wd wnde meg at vy maatte find is gladhe. Find is wy icke før g wd wndhe oss at wy matte find is j hi mme righ. Sc reffuid j Rosk ilde onsdag nest for e s ancte Jørens dag anno d omini mdxxxij.
\bigskip
Anne Rwdtz d atther
Erlig oc welbyrdig q uinne ffrw Sophie Krummedighis d atther oc myn ke re d atther k erlige sent th ette breff.
Anne Rud skriver til sin svigersønn (Eske Bille) og meddeler at kongen (Fredrik 1.) har tatt seks av kong Kristians (2.s) skip med mannskap, og at Eskes svenner som er blitt tatt til fange, kan byttes mot dem. Dessuten vil Albrekt fennikedrager forsøke å få løs igjen noen av dem. [407 aar1532] 
600 mark i danske hviter og firehviter som hun skulle ha av Sander Lejel i Helsingør, har Anne ikke fått. Derfor sender hun Eske et brev fra Bernt Høyer om dette.
Jørgen Hess hadde lovet å betale 300 mark innen påske. Søren Pors har fortalt Anne at Søren var til stede da Jørgen Hess og Bernt Høyer inngikk forlik med Nils Jeppssøn om handelen. Søren har brevene i Bergen. Anne skriver at Eske ikke må ha mer med Bernt å gjøre, siden han har bedratt henne slik. Hun mener også at hun har flere penger til gode av Nils Jeppssøn.
Anne har mottatt 100 mark av Didrik Gissell og sendt pengene videre med Jens skredder til fru Birgitte, Jens Torbjørnssons hustru. Søren Pors har også gitt Anne 100 mark fra Eske, som hun i tillegg til 200 mark fra egen pung betalte til herr Assar. Jens skredder har begge transaksjonsbrevene.
Wolf Pogwisch skulle også ha betalt penger som Henneke Sested hadde garantert for på vegne av herr Henrik (Krummedike). Anne har mottatt et brev fra Henneke Sested der han meddeler at han har betalt pengene i Kiel, og at han har bedt herr Oluf Nilssøn (Rosenkrantz) og Peder Ebbessøn (Galt) komme dit på palmesøndag. Anne og herr Oluf hadde skrevet tilbake og bedt Henneke om utsettelse til beløpet forfalt. Brevbudet traff ikke HennekeÅlholm, for han var dratt til Holstein og hadde gitt beskjed til Jørgen van der Wisch om å motta pengene. Fikk han ikke pengene før påske, måtte herr Oluf og Peder oppholde seg i Kiel til han fikk dem. Med venners hjelp hadde Anne til slutt både ved lån og pantsetting fått samlet inn pengene og sendt beløpet i gylden, jakobsdaler og dobbelte lybske skilling etter Hennekes eget ønske. Det hele beløp seg til 300 gylden i mynt, renten 45 mark sterling, 20 gylden i kostpenger til ham selv og 2 gylden til drengen. Herr Wolf Pogwisch skylder Anne flere penger. Hun og herr Oluf skal skrive til ham om dette. Brevet sender hun med herr Mogens, Eskes bror, til København.
Anne ber Eske om at han må kvitte seg med slottet (Bergenhus) og komme til Danmark. Det vil være til beste for familien.
Baltasar sender hun tilbake slik Eske selv vil. Hun har betalt ham 12 ½ mark som han hadde lagt ut for Eske, i tillegg til 10 mark som lønn og 10 mark til klær. Pengene som hun hadde sendt til Jens skredder for havren, hadde hun fått igjen, for havren i Danmark kostet 1 mark tønnen. I Skåne koster den nå 24 eller 25 skilling. Eskes hester og føll er i de beste hender hos Bernt.
Søren Pors har vært hos Anne siden han kom fra Bergen. Han og Erik skriver, herr Oluf Nilssøns tjener, har vært på Ålholm og betalt pengene Henneke Sested skulle ha.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter seglrem
Trykt (et stykke av brevet): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 229-230 [408 aar1532] 
Modherlig kerlig hils en till forn sent m et vor her re.
Ke re søn tacke ieg edh er kerlige for alt gott som y haffwe meg bewisd. Sckwlle y altiidt findhe meg weluilig till ath forskilled som meg bør at gø re modt myn ke re søn.
Ke re søn som y skriffwe oc my n datth er oc edh ers børn lidhe well dhen also mmecteste g ud wndhe meg th et altiidt at spør e till edh er.
Ke re søn som y skriffue ath th er er nogh en aff edh ers swene greffuen tha maaj widhe at wor nodighe h erre haffu er vj aff koni ng Christierns skiiff m et meghid folck th er paa som meg hoffuis till g ud athj faa well edh ers løss th er for e. Tha haffu er Albrett fenicke dreyre sagt at han will we re om ath han kandt faa nogle aff edh ers løss y ghen. Th en almecteste g ud bewa re edh er høstrw oc børn oc alle edh ers godhe karle.
Ke re søn maaj widhe ath ieg sendh er edh er eth breff som Bernth Høyr haffu er skreffuith meg till om Sandh er Leyer y Helsingør skwlle giffuid meg vj hwndrith marck y danske hwidhe oc fire hwide nw till paaske nest forledh en. Oc hadhe ieg mytt bwd y Helsingør hooss Sandh er Leyer oc fick ieg inth et aff hanw m tha sendh er ieg edh er eth som han skriff meg till. Th er kwndhe y yderme re forstaa meni nghen th er wdhj.
Ke re søn maaj oc widhe ath Jøren Hæs hadhe loffuid at han skwlle oc giffuid iij c m arck y mønte mesth ers hwss indh en poske nw forledh en er oc syer Søffren Pors for meg at han wor hooss th en tiid Jøren Hæs oc Bernt Høyr vor forligt m et Niels Jepssz en om sa mme køff. Tha sigh er han at han haffu er the ris obne beseglde breff aff th em baadhe oc er the nedh erlagt y Bern th er som hand haffu er siith wessell. Thi bedh er ieg gerne ker e søn athj wille forfar e at ieg motthe faa th en deell som meg till komer aff retthe. Och er th et at g ud ville wndhe meg ath kwnde ko mme till my n forleni ng ygh en tha ville ieg icke athj skwlle handle me re m et Bernth Høyr effth er dhj ath han har nw saa bedragh et meg hwicked som komer baadhe edh er och meg storligh en till skadhe oc hadhe acth et ath iegh [409 aar1532] skwlle haffwe fonth peni nghe till Rosk ilde marckid oc ieg ingh en kand faa nw th er. Oc men ieg ath Niels Jepsz en har fler e hoos seg ell er y Bern th er meg komer till.
Ke re søn maaj vidhe ath ieg fick the hwndredhe marck aff Dirick Gisell oc sende ieg dh em m et Jens skredhe re till ffrw Beritthe Jens Torberssz ens och har Jens skredhe re edh ers breff. Maaj oc widhe ath Søffren Pors fick meg hwndredhe marck aff edh ers peni nghe saa tog ieg ij c m arck aff myne peni nghe oc betallid her Atzer m et oc Jens skredhe re haffw er oc edh ers breff y gh en aff hanw m.
Ke re søn maaj oc widhe ath ieg sloo myn liid paa at her Wll Paa Visk skwlle betallid the peni nge som Henicke Seeste wor god for paa her Hen rics vegne g ud hans siell naadhe. Maaj oc vidhe at torsdag nest fo re ker e søndag tha fick iegh th et breff aff Henicke Seeste ath han hadhe giffwid peni nghene wdh till Kiill oc hadhe han ing maned her Olwff Nielsz en oc P er Ebbessz en ath the skwlle we rid y Kiill palme søndagh. Saa vor Henicke paa Aalleholm th er han skreff the gode mend oc meg till. Saa skreff her Olwff oc ieg hanw m till om han wille wel gø re oc ladh et opstaa till th et omslag till Kiill . Ther bwdh et kom tha vor han aff faren till Lanteholsz en y ghen oc hadhe han giffwid Jøren Fanderwisk beffallingh paa the peni nghe oc andworde hanw m breffuene. Och finghe han dhem icke indh en poske tha vor e the godhe mend ind manid y Kiill oc icke wd før han finge dhem. Kand ieg well troo at hwad skadhe the godhe men hadhe font tha wille th et racth till edh er oc meg m et. Tha nøtthe ieg wener till ath ieg kom sa mme peni nge aff steed y gwll jacobs daller oc dobelth løpsk skellinge ffor han ingh en andh en mønth wille haffwe oc løff summi nd iij c gøllen y mønth oc løff renth en xlv m arck steere peni nghe och xx gøllen hans thæring oc ij gøllen hans dreng thærid till Køffwinhaffn.
Ke re søn y kwnde icke troo th en nød ieg hadhe før ieg fick saffnid saadan mønth thi ieg hadhe icke acth et paa at saadan mønth skwlle giffuitz wdh. Thi matte ieg baadhe lone oc bwre før iegh kwndhe faa th em oc sætte wort godtz wd th er for e. Och th et gick megh aller nest ath ieg skwlle trenge till hwer mand.
Ke re søn giø re her Wlpaawisk woss stoor skadhe effth er thi ath [410 aar1532] han har oppebaa rid fyllist th er for e oc skwlle y widhe ath han er oss fast fle re peni nghe plectig end the peni nge kwnde løffwe. G ud wndhe oss raad oc lempe till ath wy kwnde nogh et faa for worth. Oc maaj widhe ath ieg will skriffwe hanwm till oc her Olwff Nielsz en vill oc skriffue hanw m till effth er th et er saa wenligt emellom dh em oc will ieg sendhe breffuid m et her Mons edh ers brodh er om han will velgø re oc ffly hanw m th et thi hand er nw y Køffui nhaffn.
Ke re søn bedh er ieg edh er athj wille oc skriffue hanw m till om edh er steed is nogh et bwd emellom ath wy kwndhe ko mme till wo re peni nghe y gh en.
Ke re søn bedh er ieg kerligh en ath om y nogen lwndhe ko mme till m et athj wille skylle edh er aff meth th et slott th et sna risthe y kwnde ffor edh er selff edh ers høst rv oc edh ers børns welfart skyld som y kwndhe selff yderme re betencke end ieg kand skriffue edh er till. Kwnde y icke troo th en skadhe oc forderffuelse y haffue athj er e saa aff landh et ffra edh ers egh et godtz. Oc wor e th et meghid gott athj wo re y landh et hooss edh ers ve nner for ma nge sagh er skyld som y bedh er kwndhe tencke oc acthe end ieg kand skriffue.
Ke re søn thi bedh er iegh athj ra mme edh er beste edh ers høst rvs oc edh ers borns som y widhe ath edh ers lange welfartt ligh er th er paa.
Ke re søn sendh er ieg Baltazar till edh er effth er edh ers beffalling och haffwer han giorth vor naadige herris reyse føllist som en god karll oc gaff ieg hanw m xii&jstroke; m arck som ha n sadhe ath han hadhe wdlagt for edh er oc x m arck hans løn oc x m arck for hans kledhe thi at han icke ville bidhe till Rosk ilde marckid saa lenge at the andh re finghe kledhe.
Ke re søn bedh er ieg athj ville rame hans besthe thi ath han haffw er ve rid hooss meg som end god karll.
Ke re søn the andh re swene som hooss meg er th em vill ieg giffue kledhe och peni nghe nar ieg giffw er myne egne swene løn.
Ke re søn maaj vidhe at ieg sende Jens skrede re the peni nghe till th en haffr e tha maaj vidhe ath ieg fick th em y ghen aff hanw m. Thi at haffren vor saa saa re døyr her nedh er saa at t ønne haff re galt [411 aar1532] j m arck oc nw geller hwn y Skone xx skilling ell er xxiiij skilling om hwn kand gø ris th er fall nogh en steed. Och maaj widhe at ieg haffw er hafft iiij aff edh ers heste sidh en y for e aff landh et oc nw medfaste tiid lodh ieg henthe ij aff edh ers beste foler till saa at ieg har nw vj oc er Bernth hooss dh em oc tager vo re paa th em oc er e the y gode maade saa at th em skadh er inth et.
Ke re søn maaj y oc widhe at Søffren Pors haffw er werid hooss meg sidh en han kom ned aff Bern oc haffw er han we rid paa beges wo re gaffn som en god karll. Oc wor han oc Erick skriffue re som tien her Olwff Nielsz en oc antwordidh the peni nge bort paa Aalleholm som Henicke Seeste skwlle haffue.
Ke re søn maaj wide at edh ers born th em lidh er vell. Th en almecteste g ud haffue tiiss loff. Jnth et me re paa th en ne tiid. Raadh er oc bywdh er offu er meg som edh er bør ath gø re. Oc ville y well gør e oc sye edh ers ke re høst rv oc edh ers børn m gode nath oc ladh er edh ers børn sighe edh er m gode netth er. Her m et edh er th en alsomecteste g ud beffallind is. Sc reffuid y Rosk ilde ff eria q uinta ante fest um Georgij anno d omini mdxxxij.
\bigskip
Anne Rwdtz datth er
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til datteren Sofie Krummedike og sier hun er engstelig for henne og barna. Hun ber Eske forsøke å bli av med Bergenhus. Dette kan nå være mulig, for herr Mogens Gydenstjerne skal nå ha Malmöhus. Han skal innløse det for 7 080 mark. Lille Anne er i Vårfrue kloster i Roskilde i gode hender. Herr Mats Erikssøn (Bølle) hadde fått pant i tre gårder for 100 <stære> mark. Anne kjøpte dem tilbake for 600 <stærre> mark. Hun ville ikke at de [412 aar1532] skulle ødelegges, derfor betalte hun så mye. Anne skriver også om de to, ennå hemmelige, forlovelsene som har funnet sted under herredagen: Knut Sparre skal ha herr Anders Billes datter, Albrekt Gøye Otte Holgerssøns (Rosenkrantz') datter.
Peder Bille er i København, mens Hartvig er kommet til Sorø.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 230-232
Moderleghe kerleghe hels en tell fforn sent met vor heræ.
Kære dotth er tacker jeg teg gerne ffor alt got som tw meg beuist hawer huycket tw skall altid ffinde meg velvellige tell at ffor skylle y hues vdij min mact er som jeg bør at gøre j modt my n kære dotther.
Kære dotther kandt jeg aldrij ffuld sc riffue degt tell ten store ffrygt oc ffare som jeg hawer ffor Eske oc degt oc tyne børn. Th en altmegt ige gud ffor syn euige godth et bewore eder vell oc vnde meg th en lycke oc glede atj motte vell kom me hiit tell landet igen tel eders smoo born. Beder jeg teg gerne kiere dotther atw vylle bede Eske atij legger edher stor vin paa atj kunde vell kom me aff met thet ffordij athet er edher storlege tel skade oc stor ffare som gordt offuer alt. Vell hand deden dag ko mmer hand vel ffor her Mons hand skal aff met slottet och skal hawe Malmøshuss ygen oc løffuer det jcke mere en vij mo? mark oc iiij sins tywe det her Monss skal løsse det ffore. Det andet quyther arffuvyngh er mot my n here det her Albret vor ham skyllygt.
Kiære dotther maa tw wide ath jeg hawer ffot tin dotth er Anne lylle y Wort ffroe closther y Roskylle tell at lære oc er hwn hoss pryryssen. Maa tw wyde j sandhet at pryryssen hawer ffor vn ndet det hen ne skade saa athene skar nw intet t er paait oc skal søsther Cyttzelle Bossdotther lærde hen ne oc hawe de loffuet meg ath hen ne skal intet skade. Gud vordæ hen ne helpt. [413 aar1532] 
Kiere dotther maa tw vyde som jeg sc refft deg tell ij syst at jeg hade set h er Mas E rrycks en iij gorde vdy pandt ffor j c steræ mark. Thaa maa tw wide at vor h erre halp meg at jeg ffyck them tell køps och gaff jeg d es mere ther ffore pa det at jeg ville jcke at gotzet skulle fforderffues. Oc løsde jeg det nw ygen nw j poske market. Kand tw jcke troo at huat stor sorg som jeg hade ffør jeg ffyck samlet de peninge. Løff det lydet myndre en vj c stærre mark.
Kære dotther maatu vide ath tin børn ære helbrede gud d es loff haffue.
Kære dotther maa tw vyde at vij haffue ffot ij ffestemør y thene heredag. Knut Spare skall haffue her And ers Byliss dotth er. Det andet er Albret Gøde skal haue Otte Holgers ens dotther. Th en almegt ige gudt wnde them thet tel salighet. Oc er det saa lønlegt at thet er inthet obbenbaredt en nw dag er det dest [sic] dag haffuer (jeg) møedt mere at sc riffue deg om. Th en almegt ige gud vnde oss at wij motthe ffind es glade oc helbrede. Rader oc biwdt offuer meg som offuer tin kiære moder. Lader thynæ moder (oc) børn syge Eske oc teg mange m gode netther. Giør vell oc sy Eske mange gode netther paa myne vegne oc maa tw vyde at P er Bylle er her y byen oc sendte abbedh en Hartwiigt strax tel Sore. Her met teg th en almegt ige gud beffalind es. Sc reffuit j Købe nhaffn s anctæ Volbure affth en anno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rutz dotth er
\bigskip
Jt em kiere dotther maa tw vyde at th en køpmandt som Eske skulle at hat de peninnge aff her vdj landet dog vell hand y ngen anden penni nge gyffue meg en de iiij skilling støcket som nw mynt es oc klepynge dij vell jeg ingen opbere aff them och hawer jeg inge n opboredt vdh en de ij c mark jet c ffiik Søffren Porss meg oc vell jeg ingen fflere bere opp aff them ffor en jeg ffor Eskes eller thin sc riffuellsser. Oc troer tw aldrij huat det hawer stot meg store pen ninge thee reyser som jeg haffuer ladet giort j aar bode met karle oc heste. [414 aar1532] 
Kiere dotther beder jeg teg atw ville bede Eske athand villæ talle Jøren Heyst oc Bernet Høyger tell om de pen nenge som de ære meg skyllegt oc giøre de meg jcke got skell.
Erlligt oc welburdigt quynde ffru Sophij Krumedig es dotther sin kere dotther k erlige sendend es thette b reff.
Rasmus Olavsson, sokneprest i Sør- Audnedal, avgir erklæring om at ReidulvLangøy er en ærlig mann.
Bjørn ArnbjørnssonNjerve, lagrettemann, gjør kjent at NilsStokka drog ned til Reidulv og bad ham om hjelp til skatten. Reidulv tok Nils med seg ned til Sør- Audnedal og betalte skatten for dem begge.
Original på papir hos Marit Kirsti Stokke, Spangereid (2005). Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Merke etter 2 segl
Tetth et bekind is vy effter sc reffne me ndh Ramu us Olloss on sognepressth y Ondal oc Biorn Andbiornss on oppo Neerwig sorne lagret is ma ndh m edh tetth et vorth obne breff oc bessellingh.
Jt em førssth kind is iegh h er Rasm us Olloss on ath iegh hawer kienth Rewll oppo Langeøn y xx aa(r) swm er from erligh dandema ndh oc aldrigh iegh hørdæ nogen veenligh hiedh aff hanw m entten medh ordh eller giarningh entten natte eller dagh y nog re madæ tedh vil iegh gywæ hanwm m edh besselingh oppo.
Jt em kieneste oc Biorn ath hanwm fwl viterlicte ero ath Nils oppo Stockæ for nedh til Rewll oppo Langæøn oc b[ad]h hanwm [415 aar1532] vm hielppor til tendh skath swm almwen haff vdh s[...] skath oc Nils var ii gange effter Rewll for soa Rewll nedh y Ondal medh Nils oc giordæ segh oc Nils qwith oc fry for beg is terr is skath oc handeleth segh ter medh ordh oc giarningh swm en arligh dandema ndh oc ingen hørdæ hand ordh eller talle andelis y nogen madæ. [Er] ter nog en swm andith hawer sagt dagh sadæ ty vsanth. Tyl ytterm[ere] sandinge n trøcker iegh myth jndsil m edh hederligh mandt h er Rasmuz Olloss on. Zc ript um Vndal anno 1532 d om in ica t rinitati s.
Kong Fredrik (1.) ber fru Anne Rud, herr Henrik Krummedikes enke, sende en dugelig kar med skytevåpen og rustning i tillegg til proviant og hestefor for tre måneder til København 17. juni førstkommende. Derfra vil han på Annes bekostning sendes videre til Norge, der han skal tjene ved rytteriet som høvedsmennene har forlangt opprettet. Bare på denne måten vil de kunne utrette noe mot kong Kristian (2.) ved Akershus slott. Han har en del rytteri som daglig forvolder dem skade.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II A b
Segl
Frederick mett gudts naadhe Da nmarck s wend is ock gott is konni ng vduold konni ng til Norge.
Vor sønnd erlige gunst tiill fornn.
Kier e frue Anne giffue wy etth er k ierligen til kendhe th et wortt krig s folck som wy haffwe liggend is wtj wort rige Norghe haffue tilsc reffu et ock beskicket oss ock ladett oss giffwe tiilkende att vor ock Da nmarck s rig is obenbar e fiendhe konni ng Christ iern som nu [416 aar1532] nogenn tiid haffde belagt wortt slott Aggersshus och nu wortt krig s folck er tiid ko mmen ock haffue wndsett sam me wortt slott er hand mett sytt krig s folck dragett fran slotth et ock wtj szyn fordeell ock haffuer hoss seg noger heste mett huilcke hannd dageligenn bruger syn stor e fordeel enddog hand icke vill giffwe seg tiill nogett weldiig slag mett for screffne vort krig s folck ock er ther for for screffne wortt krig s folck begerend is aff oss att wy wille skicke tiill th en om nogh et regse tøg szom th en om alszom størst behoff er.
Thii bethe vj etth er k ierligen at y ville retthe etth er ept er att vd gør e oss ock rigett till tieneste j vær agtige duelig karll mett skitt rustni ng ock th en forskicke til Køpnehaffn szaa hand visseligenn er ther sancti Botulphi abbat is dag først komend is vti th et aller seneste mett saa møgett kost spiisni ng ock fitalie szaa ha nd er besørgende mett vtj iij maanede ock ther tiill hues heste foder the hand behøffuer szaa lengge hand er paa szøen. Wii ville lade bestille etth er skib for etth er pend inge tiill same hest ock fitalie som skall før e th en om till wortt rige Norge ock j her wtj ville etth er beuisze som wy etth er fuldkomeligenn til tro ock jngth et paa tuyffle som oss ock etth er ock alle wor e vnd ersotthe alszomstørst magt paa ligger thi att wort krig s folck jngth et kunde beskaffe førr e end the faa sa mme regsze tøg tiill th en nom ock the ligge paa wortt sold ock saa oss ock rigett tiill en stoor besuoring ock tiill euentyr th er mer e skade ock forderff kunde aff ko mme huor ther bliffuer nogh en forszømelsze paa ferde. Ock gør e j oss th er mett beszønd erligenn til vilie ock wy th et ygh en ville k ierligen ock gierne mett eth er forskille ock bekende. Befallend is eth er gud. Sc reffuit paa Gund|dersløff holm løgerdagenn nest ept er gudts legoms dag aar etc. mdxxxij wnnd er wortt signet e.
Oss elskelige frue Anne her Henrick Krumdig is ritters ept erleffuerske.
Break
[417 aar1532] 
Jesper Brochmand skriver til Eske (Bille)Akershus (dvs Bergenhus) og forteller at herr Nils Lykke kommer med beskjed om hvordan tilstanden er.
Da Jesper drog fra København, hadde han planer om å besøke Eske i Bergen, men på grunn av omstendighetene lar det seg ikke gjøre.
De har fått visse tidender om at tyrkerne står med tusenvis av folk i Spania, Napoli og Østerrike.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Wenlig och kerlig helssenn forsendt met wor herre.
Ker e Esgy sønnerlig gode wenn tacker ieg ether kerligenn for e meget gott som i meg alt tiid giordt och beuisdt haffue huilcket ieg gierne will met ether forskylde och fortiene vdj alle the maade ieg kand wer e eth er tiill wilge och tieneste.
Kere Esgy thet ethers swenne haffue saale nge wer it fran ether som i haffde sendt tiill koninglige maiestadt wor allernadigiste herre. Thet haffuer vdj sandhedt icke wer it for e ther is forsø mmelsse skyld thij at koninglige maiestadts meni nge war at the icke skulde ko mme tiill ether igh en førr e end the haffde fler e met thenno m och ther for e altiid vppeholdet thenno m och siiden at wij ko mme hiid torde wij icke heller lade thenno m far e førr e end wij haffde fanget een ende paa thette regementte som nu thes beder skeedt er och kand her Niels Lycke effther thend befalni ng ha nnom metgiffuen er aff ko ngelige ma iestadt altingest berette eth er huor alt handell er her tilgangen och besluttet saa at ieg her vdi nnen icke andit kand formercke end gud haffuer synnerlig en wircket och dreffuit thenne handell wij før e wor fiende hiem met oss gud giffue framdelis een god ende paa alt thing. At vddrage ether alt thing met pennen huor thet siig her vdj alle maade forløbet er giørs icke behoff thij her Niels Lycke haffuer alt beskedt hoes seg.
Ker e Esgy huor ieg kand wer e ether tiill wilge och tieneste schulle i altiid finde meg redeboden och willig och maa i wiide at ther wij droge aff Køpnehaffnn thaa haffde ieg formodet meg at [418 aar1532] besøgt eth er vdj Bergen førr e end jeg haffde draget tilbage igh en men effther thend leiglighedt nu paa ferde er kand thet icke skee paa thenne tiid. Wij agkte met gudts hielp [24 mm lakune] gaa [48 mm lakune] j[eg] haffuer haffdt stoer brøst [...] husfru frue Sophi mange gode nætter paa myne weigne. Jeg wed inghen anden tidinger at schriffue eth er end som her Niels haffuer met at far e vdh en at wij haffue fanget wisse tidinger her vdj wort leigre at turcken er vppe met tu maall hu ndret thusind folck i Spanien lige saa mange vdj Neapolis och saa mange vdj Østerrige. Gud styr e hannu m. Her met befaler ieg eth er gud almegtig. Schreffuit paa Agershus ottende dag julij aar etc. mdxxxij o.
\bigskip
Jesper Brochman
Erlig welbyrdug mand Esgy [...] paa Agershus [sic] syn synnerlig god[...].
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler ham at hun har sendt brev til ham med Baltasar og Peder skriver.
Hun skriver at bøndene i Klörup i Västra Alstad klager over « Ødmadt» og herr Axel Brahe, og at herr Mogens Gøye har bedt henne fradele Ingelstad sjø som fra gammelt av har ligget under Månstorp. En av bøndene til herr Johan Oxe har tatt et lass eng fra hennes bønder i Klippede. Dette har hun klaget over til Johan. Forholdene er ille på Sjælland og i Skåne, men verst i Halland. Der er det makten som rår. Mellomværendet med herr Wolf Pogwisch er ennå ikke brakt i orden. Anne har betalt 600 mark og 22 gylden. Hun måtte låne det meste og står i stor gjeld.
Kong Kristian (2.) har ennå ikke kommet til byen. Peder Bagge har vært til stor hjelp for henne på Vallen, og han vil vite om han skal reise tilbake til Eske [419 aar1532] eller vente til han kommer ned. Peder er også i København for å få orden i egne økonomiske mellomværender med biskop (Anders) Mus.
Anne ber Eske om undersøke om hun kan få tilbake lenet der Nils Jeppssøn er fogd. Hun er misfornøyd med måten Nils har opptrådt på. Dessuten minner hun om pengene hun har til gode i Bergen hos Bernt Høyer. Søren Pors har fortalt henne at Eske og Jørgen Hess ville hjelpe henne til å få sin rett. Sander Lejel skyldte Bernt 600 mark. Dette beløpet skulle Anne få av Sander, men har ennå ingenting fått.
Eske må også skrive til Olav Svart, for Anne har ikke hørt fra ham etter at kong Kristian (2.) kom til Norge.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Moderlighe kierlige hels en tel fforn sent met vor her re.
Kere søn tacker jeg edher kerlege ffor alt som j meg beuist haffue huycket j skulle altiidth ffynde meg veluelig til at fforskylle met edher hues j myn mact er som meg bør at gøre j mod myn kære søn. Som j sc riffue meg til athe y oc edhers høstre oc børn ære karske oc sunde gud d es loff haffwe. Gud vnde meg altidt the tyende tel edher at spøre. Som j sc riffue meg tel at her er jngen skvb [sic] løben net y gemen Swndet j aar mer en jet thij kunde jeg jngen sc riffuelsse eller budt ffaa tel edher ffør nw met edhers svenne Balser oc Per sc riffuer e thaa haffuer jeg hørt ath kom de seent til edher.
Kier e søn maa j vide at her vor de bønder j Clerop j Vestre Alstet och clawede paa Ødmadt oc her Axel Brade. Thaa mo j vyde at ther er set jet mode xiiij dage efftter s ancte Morth ens dag met viij rydermentzmendt oc skylle det atj oc ville jeg intet samtycket met myne en edhers brødre samtyckthet oc ville jeg inge lwnde samtyck. Maa j vydhe at her Monss Gøde haffuer sawt meg tell at jeg skuel lade skerre Jnnggelstet søø vdt som haffuer lyet tell Monstrop aff arel tidt. Thaa vedt jeg jcke om hand vel lade skerre ha num vdt eller ey. Maa j vyde en her Johan Oxes bonde haffuer [420 aar1532] taget jet less eng ffraa myne bønder j Clepidt som haffuer lyit tel gordene y xx aar oc lenger ther vy haue hat. Thaa vor jeg hos her Johan Oxe j dag tallede ham tel om. Thaa sade hand ather skulle gaae om saa megit som ret er oc ville jnge lwnde lade det opstoo jntil saa lenge atj ko mme selff vdij landet. Men jcke ther alt æne men allestet ffordij at her er jngen fforswar bode j Sellin oc j Skone men j Hallin gor det offuer alt. The som mere mact haffue de tage saa megit som them løsther. Maa j vyde om her Vlff Paa Vesk som jeg sc refft edher tell y ar om de pe nninge hand er meg skyligt. Thaa ffick jeg sc riffuelssæ saa at hand vor her vdij j byen saa ffoer jeg hiit tell byen mente at jeg skulle ffaa nogen ret aff ham. Thaa haffuer jeg lat tallet ham tel at hand skulle være offuer renskab met meg tha haffue vij intet været tell hobe om renskabet en nw oc tyckes meg saa at hand vel fføge ff(or) swære meg der tel. Dog gaff jeg vdt vj c ster mark oc xxij gylin. Mesthe part lentæ jeg them ffordij jeg hade jcke dolleghe pe nninghe oc ville intet andet haffue en guld oc jacop dalle oc ster peninghe oc der hade jcke mange aff them ffordij atj vide vel at jeg mange peninge vdt y fior stor j at haffuer lont borret oc stor ther vdij stor gyldt ffore. Kunde j jcke troet at th en store skade oc fforderffue y haffue aff det atj ære saa langt vdtaff landet oc eders høstre oc edhers børn paa henes ffarlige arff ffortj at jeg kand det jntet fforsværæ ffortj at jeg er lydet hørt ther tel. Tenker ther vdij oc edh ers høsfrw ffortij at allet gotz er snart ødt.
Kære Eske tager det jcke tel vvelle at jeg sc riffuer eder saa horlege tell ffortj at jeg er swarlege nøt tell och kand jcke myne øgen eller mit houet vore vore lenge ffor th en stor e sorg jeg haffuer.
Kiære Eske beder edher kierleghe atj ville læge edher vin om atj kunde kome tædh en ffortj ath thene ffret som vy nw haffue vel jcke lenge vore. Maa j vyde Eske at kongh Crestiern kom jcke en nw hiit tel byen. Maa j vide Eske at P er Bage badt meg ath jegh skulle sc riffue edher tel om handt skulle ko mme op til edher eller hand skal ffortøge saa lenge ati ko mme hiit net. Maa j viide at hand hauer lyet paa Valin j aar oc tagyt vel være pa mit gaffn oc nw er hand her vdij byen oc haffuer at bestelle here om nogen tyngest som er ffraa ham tagit som beps [sic] Mws hand gaff ha num oc alt beps [421 aar1532] [sic] Mwsis tyngist som hand hade her vdij byen thaa haffuer konig Ffretdryck gyffuet bort. Nw vel jeg see om jek kand ffaa nogen aff my nne ve nner tel meg oc ffly ham det ygen P er Bage som handt haffuer mest.
Kiære søn maa j vide at edhers børn ære karske oc helbrede gud d es loff haffwe. Jntet mere paa thene tiidt edher tel at sc riffwe. Th en almegt iste gud vnde os at vij motte find is glade oc helbrede. Bedher edher gerne atj ville sye my n dotther och børn mange godhe netther. Her met edher th en almegt iste beffalend is. Screffuet y Købe(n)haffn s ancte J akopss affth en anno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rutz dotth er
\bigskip
Kere Eske bæder atj ville fforffare megit met myt læen som jeg haffuer ther oppe som Nis Jeps en er ffoyt vdij om jeg kunde ffaa det ygen. Tyckes edher saa at hand haffuer jcke beuist seg ther vdij som ham bør atj dag sette ther j en anden hues dell som hand hade oppeboret at jeg kunde ffaa det net nar som her stæd es budt y mellom. Oc stot der nogen peninge meg till vdij Berren som Søffren Porss sade ffor meg at Jøren Heys oc y ville j vel giøre oc flij meg ret aff Bernet Hyer ffor hand sc refft meg tell at Sander Leyell skulle være ham vj c mark skyligt oc skulle gyffwe meg them paa hans vegnæ. Th en tiidt jeg krade ham thaa ffiik jeg ther stor vuelle offwer som jeg sende edher breffwe n op met edher sven P er sc riffwer e som i kunde yddermere ffor staa mennyngh en ther paa.
Kiære søn tyckes meg saa atj sc riffue Olwff Sort tell eller y haffwe edhers budt ther hen ffortj at jegh haffuer ingen sc riffuelssæ ffot ffraa ham syden kong Crestiern kom y landet.
Erlig oc welburdigt mandt Eske Bylle høffwetzmandt paa Berenhuss sin kiære søn k iærlige sendend is thette breff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til datteren Sofie Krummedike og meddeler henne at hun ikke har fått brev fra henne siden Sofie skrev til henne fra Brunla og sist med Albrekt fennikedrager. Anne har sendt brev både med Peder skriver og Baltasar. De er i Oslo sammen med Nils Lykke, der Nils ikke skal ha hatt noen heldig hånd med forhandlingene (med kong Kristian 2.). Det hersker tvil om hvor nyttige de har vært.
Hun har betalt Henneke Sested pengene, men har forgjeves forsøkt å inndrive sine tilgodehavender hos herr Wolf Pogwisch. I tillegg har Anne problemer med å beholde « Ødmat» og Ingelsted sjø, og hun ber om at Eske må komme ned og ordne opp i forholdene
Hun omtaler Nils Jepssøns bestyrelse av Namdalen len og Olav Svarts av Brunla. Anne er misfornøyd med Nils, og Olav har hun ikke hørt noe fra siden kong Kristian (2.) kom til landet. Forskjellige andre private og økonomiske anliggender med Bernt Høyer, Sander Lejel og Jørgen Hess berøres også, og Anne sender Eske brevene med Peder skriver.
Lille Anne er i Vårfrue kloster og Hartvig i Sorø.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Uten segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 232-235
Moderleghe kerlege hels en tell fforn sent met vor her re.
Kere dotther tacker jeg teg k erlege oc gerne ffor alt got som tw meg bewist haffuer huecket tw skal altidt ffinde meg ve(l)vilige tel at fforskiille met thegh hues i myn mact er som meg bør at gøre j modt my n kere dotther.
Kiere dotther som tw sc riffuer meg tell atw haffuer saa tidt oc offte sc reffuet meg oc ffiik ingen budt ygen thaa maa tw vide at [423 aar1532] jeg haffuer ingen sc riffuelsse ffot ffraa teg sin tw sc refft meg tel oc [sic] Brøndtlagt oc nw som tw sc refft meg tel met Albret ffennycke dreger nw effther pyntzdag. Thaa maa tw vide at jeg sc refft teg tell met Per sc riffuere oc met Balser th en tidt the ffore ffraa meg y dag jeg haffuer hørt at Nils Lycke ville jcke lade them ffare ffraa seg vedt Opsloo ffør en hand ffore selff. Och haffuer jeg hørt athand roer megiit. Vor here gyffue athand kwnde rade vell. Oc maa tw wide at thysse godhe mendt her y Danmark tykes saa athand haffuer jcke rodt ffwl vell. Th en almegt igste gud være ales vor help oc trøst.
Kiere dotther som tw sc riffuer atw hawer jngen sc riffuelsse ffot ffraa meg thaa skal gud vide ath en drøffuelsse oc sorg som jeg hade ffor Eske oc teg at jeg kunde jecke ffaa budt eller sc riffuelsse tell edher som tw sc riffuer om de gode quynder som vore indt manet. Th en almegt ige gud være ther es help oc alle de hans help behoff haffue.
Kiere dotther maa tw vyde som jegh sc refft teg tel met Balser oc met P er sc riffuer at jeg hade gyffuet Hennycke Sesthe de peninge thaa vor meg tel sc reffuet at her Vlff Paawesk vor her y byen ssaa ffor jeg hiit til byen paa thet jeg [sic] vy motte kome tel vore pen ninge jgen maa tw vide at jeg haffuer lyet her syden y ffredag s otte dage jeg kom hiit. Kunde jeg jcke kom me vden j gang j tal met ha nom syden oc haffuer jeg hat but hos ha nom dog setther hand meg th en ene steffne effther th en anden dog vel handt y ntet paa mode met meg thy bæffrøckter jeg meg at jeg skal kom me tell yngen endhe met ha nom. The loffue meg alle got vor here beyre meg som trenger ath thin kære ffader motte jcke læffuæ met meg.
Kære dotther maa tw vyde at her er megen trette om thet gotz som tin ffar ottæ bodhe met Ødmat oc Jngelstet søø oc alle stæde y hor vy haffue vort thet velle de alle haffue ffraa oss bode her j landet oc anden stet. Thij bedher jeg teg atw ville bedhe Eske athand ville kom(me) selff hyt oc forswære thet gotz som vore fforellernedæ haffwe tell fforn hafft oc tin kiære ffar haffuer hafft ther megen vmage ffore gud hans siel nade. Kand hueken tw eller handt tenke hueken skade oc fforderffue y haffue ther aff oc edhers ffatwge børn [424 aar1532] oc jeg sorgt oc bedrøffuelsse oc skaden met. Thij betenker edher jet andet sin ther tell æller jeg nød es tell at gøre andet ther tiill ffor thij at jeg kandt jcke lenge læffue met slig bedrøffuælsse oc jngen hwswelelsse vden gud alt æue.
Kære dotther bedher jeg teg atw ville bede Eske athandt ville fly det saa at motte beholle myt leen som Nis Jeps en hand ær ffoith y huat heller hand blyffuer ther eller Eske setther jen anden thet setther jeg tell edher selff th en som er best paa myt gaffn ffor thij at jeg jcke vedt horled es hand haffuer hanlet ther oppe.
Bedher jeg teg atw ville bedhe Eske at hand vylle talle met Bernet Hyger om det som jeg haffuer gyffuet teg ffør tel kende at jeg kunde ffaa ffyllest ffor myt oc hand jcke ffor mer aff myt aff th en del som gud haffuer vnt meg ther for dij athand sc riffue(r) meg tel at jeg skulle kreffue Sander Leyell oc Sander Leyel sade at hand hade intiit opboret aff. Oc kom ther tel stor vuellge offuer ha nom.
Kære dotther bedher jeg teg atw ville bede Eske athand ville sc riffue Oluff Sort tell eller haffue sit budt tiit ffortj at jeg haffuer ingen budt ffot ffraa ha nom syden konni ngh Crest ern kom j landet ath hand ville bestelle bade myt gotz oc de fforlænynghe som jeg haffuer ther ath jeg beholler det ffordij athand vor nøt oc twungget tel det handt giorde. Haffuer jeck jcke andet ffor nwmet en hand hawer været paa vort gaffn badhe th en tiidt oc ffør y hans ffraværelse.
Kære dotther som jeg haffuer sc reffuet Eske tell athand ville ffor ffarret met Nis Jeps en och tw om hand haffuer handlet saa ther oppe at jeg ffinge nogiit ffor myt haffuer hand jckæ handlet saa at Eske setther en anden som deg oc ham tyckis oc Eske besteller meg met det peninghe som meg tell stor ther y byen oc met Bernet Hyer oc met Jøren Heys oc sende jeg Eske alle breffuen op met Per sc riffuere.
Beder jeg teg atw oc Eske se sselffwe tell met som edher selff paa mact lyger.
Kære dotther bedher jeg teg atw ville bede Eskæ at komæ hiit net y landet tell edhers vener som edher selff mact pa lyger ffor [425 aar1532] th en store skade oc fforderffwe bode tw oc tyne børn haffwe ther aff.
Kære dotther maa tw viide at thyne børn ære ka(r)ske oc helbrede gud d es loff haffue oc er Anne lylle j Vort ffroe closther hos ffrw pryrysse oc ler ffast oc Hartwygt hand er y Sorde the andre haffwer jeg hos meg. Jntet mere pa th en ne tidt men jeg troer at kong Crestern komer hiit indt y dag.
Kære dotther bedher jeg teg atw ville vell giøre oc syge Eske oc tyne børn mange godenett er. Her met theg th en almegt ige gud beffalend es. Sc reffuet j Købe(n)haffn s ancte Jacops affth en anno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rutz dotth er
Erlleg oc velburdig quinde Sophij Krwmedig es dotther tel Berenhuss sin kære dott er k erlige sendend es thette breff.
Herr Johan Rantzau skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han har gjort det Eske bad ham om, nemlig bedt kongen ta opp saken angående regulering av fiskevekten.
Johan ber videre Eske ikke glemme saken han har bedt ham om, nemlig at Eske skal forsøke å få i stand et forlik mellom skottene og lybekkerne om en erstatning fra Lübecks side på 1 000 lybske mark.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl [426 aar1532] 
Fruntlickenn gruth touornn. Erbar vnnd erntvh[ester] besunder gude frundtt. De sake so gy my vann wegenn des vysckes ame kon iglichen may estatt m yn gn edigsten hernn toweruenn gebedenn hebbe ick by erer maytt vtgerichteth vnnd vorsche my gy werdenn ym korttenn deshaluenn von kon iglichen may estatt ein antwortt erlanngen etc. Wo dessem allenn wyll ick yw fruntlicken gebedenn hebbenn gy willen de sake so ick mith yw vonn wegenn der schotten vnd der von Luebecke beredett nicht vorgetenn. Sunder vmb myneth willenn so vele darynne vorha[ndeln] vnnd towegebringen vp datt denn schotten v[mme] dusenth marck luebesch mochte togehandeltt vnnd de lubeschen se de schottenn mith eynem breffe darap vorsekerden vnnd sich vp beidenn [seitenn] also vordragenn datt vp de sake denne [...] ann nicht mher mochte gesprakenn werdenn. Gy willen yw hirynne gutwillich ertogen etc. datt will ick ein ander mhall ynn eynen solckenn wedderume vorlyken vnnd will solchs altydtt vmb yw vordenen. Dat um Kope nh[agen] frydag s na Petrj ad vincula anno [dominj] etc. xxxij.
\bigskip
Johann Ranntz[aw] rid[der]
\bigskip
Gy willenn desse sake mith den schottenn vm me de dusenth marck luebesch byleggenn vp datt de van Luebeck sehenn mog en datt ick de sake mith flite gefordertt hebbe. Darume will ick yw ganntz fruntlick s gebedenn hebben vnnd wyl ydt yme solck s edder ynn eynem vele grothernn vorschuld en vnnd vordenenn.
Dem erbarnn vnd erntvhestenn Escky Byldenn amptman zu Berghenn meynem besundernn gueten freunde.
[427 aar1532] 
Herr Vincens Lunge til Lungegård gir sin frende herr Eske Bille kvittering for 293 våger råskjær, som Vincens' fogd Olav IsakssonVardøhus hadde oppebåret. Kong Fredrik (1.) har fratatt Vincens oppebørselen fra lenene Sogn, Finnmark og Jemtland for to år. Vincens kvitterer også for all annen oppebørsel de to årene av de nyss nevnte lenene, unntatt 22 lauper smør fra eget jordegods i Sogn.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Jeg Vincenc ius Lwnge ridd er til Lwngergordt kend is och gør vitt erligt met th enne mi nd eigh en handskrefft ath erlig och velbyrdig ma nd h er Eske Bylle riddere mi nd kere frende haffwer nw stellet meg ganske och aldel is vel til friiss for the iij c vog er roskering minus vij vog er som hand nw tw aar siid en aff mi nd fogedtz Oluff Isacssz ens po Vordehws fysk vppebere lod vdi soo mode ath kong elige ma iestatt mi nd naad igiste h erre kong Frederich haffw er nw formidelst ha ns forskriffwelse och erlig och velbyrdig ma ndtz h er Niels Lucches ridd ers førdring for hwes deel som for screffne mi nd frende h er Eske po ha ns nad is kong elige ma iestatts vegne vdaff myne leend Sog enn Findmarch en och Iemptheland nw tw aar siid en vppebere lod nadelig en och gunstelig en vnndraget meg twe nne aarss affgifftt er vdaff for screffne Sog enn och Findmarch en efft er som hans nad is kong elige ma iestatts qwittantzer meg formidelst for screffne h er Niels Lucche tilhande stelde ydermer e indeholde och forclare. Thij lad er ieg for screffne mi nd frende h er Eske och hans arffwi nge qwitt frii ledig och løss for meg och myne arffwinge for alt yd ermere kraff ell er tiltal for forsk reffne iij c vog er roskering. Tislig iste for ald andh en vpbørszell som hand aff myne leend Sog enn och Ie mptela nd indtil th enne dag vppeboret haffw er i alle mode inthet v(n)d ertagett vden n xxij l øb smør vdaff mith eget iordegotz i Sog enn etc. po hwilche ieg hans breff haffw er. Til yd ermer e vynd isbyrdt er th ette mi nd eigh en handskrefft vnd er mith indzeile. Dat um po Lwng ergord sanctj Law rentij affth en anno d omini mdxxxij. [428 aar1532] 
Quittants paa iij c woug er fiisk aff h er Vincent ius.
Herr Vincens Lunge til Lungegård erkjenner at han gjennom sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har mottatt fra herr Klaus Bille 100 danske mark. Dette var Klaus' avgift for året 1531 av Moland og Moland gods i Båhuslen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Jeg Vincenc ius Lunge ritth er til Lwng ergordtt gør vi[tt] erligt met th enne mi nd eigh en handskrefft ath erligh o[c] velbyrdig ma nd her Eske Bylle høffwitzma nd po Bergenhws mi nd kere frende haffw er nw po erlig och velbyrdig mandtz h er Claws Byll es ridd ers vegne meg til gode rede fornøget betalet och tildtelle ladet hwndrit march danske vdi gode geffwe och ga nge pe nni nge som for scriffne h er Claws meg plictig var for affgiffthen vdaff mi nd gord och godtz Molande och Molande godtz liggend es vdi Bahws leend for th ette neste forga ngne aar th er mand skreff mdxxxj. Thii lad er ieg for scriffne h er Claws Bylle och hans arffwi nge qwitt frii ledig och løss for meg och my nne arffwi nge for alt yd ermere kraff ell er tiltald for for scriffne aarss affgifft j alle mode. Til vynd esbyrdt er th ette mi nd eigh en handskrefft. Dat um po Lwng ergordtt sanctj Lawrencij dag anno d omini mdxxxij vnd er mith signette.
[429 aar1532] 
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske (Bille) om erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim som er gått over til kong Kristian (2.). Eske må nøye tenke over hvem han kan stole på, men han må sende to jakter til Trondheim for å svi av gården til erkebiskopen. Fisken som Eske har skrevet om, skal han visstnok beholde på slottet. Herr Truid Gregerssøn (Ulfstand) og herr Klaus Bille kommer til Bergen, og de vet hvordan malten og mjølet skal brukes.
Anne har vært på herredagen i København der man for det meste talte om tiltak mot kong Kristian (2.). Hun håper at det danske riksrådet handler riktig, for kongen (Fredrik 1.) var syk, og rådet kunne ikke drøfte saken med ham.
Pengene Eske skylder fru Johanne, skal hun gjerne legge ut. Johanne vil ha pengene i hviter og firehviter, men kan gjerne vente til Anne har skaffet disse pengene, for det er nå bare den nyslåtte fireskillingsmynten som er gjengs blant allmuen.
Eskes svenner, Peder skriver og Baltasar, er på vei til ham, og hun har talt med biskopen av Århus om ny forlening for Eske i Danmark. Anne uttrykker bekymring over at Eske på gunn av norgesoppholdet ikke kan ta vare på sin hustrus gods som hun arvet etter faren. Verdien på godset er forringet med 1 000 mark siden faren døde.
Det jernbeslåtte skrinet på Häckaberga har hun fått hentet hjem av Peder Bille og Peder Bagge. Anne hadde tidligere fått nøkkelen av Anders skriver. Hun har tatt ut en kvittering, men ikke rørt noe annet.
Når det gjelder pengene Henneke Sested skulle betale på vegne av herr Wolf Pogwisch, har hun mottatt 40 gylden til en kurs av 30 lybske skilling sammen med andre penger. Henneke hadde lovet at hun skulle få 100 gylden. 200 gylden skulle han sende henne i Malmö, men han vil se regnskapene først.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Mod erligh kierligh hilszenn tilforn sendt medt vor h erre.
Kie re søn tacker jegh kierligenn och gierne for allt godt szom j megh beuiist haffue hues j skulle finde megh velluilligenn til att forskille met ed er som megh bør att gøre modt my n kiere søn huilket som vdj my n mact er.
Kiere søn som j sc riffue atj och my n datt er børnen er e helbredhe g ud thess loff være. Diisligeste moj och viide at børnen skad er icke hell er h er noget. [430 aar1532] 
Kie re søn som j sc riffue at erchebissp Oluff j Trondhiem er fallen fra vor nadig ste h erre oc til koni ngh C ristiern hues meg forhoffues hand selffuer vel anger paa th enne dagh.
Oc som j sc riffue ati ku nde ingen hielp faa h er til aff th em paa Briigenn oc aff andre paa vor nad ige h err es vegne da hoffues meg til atj faa vel nw hielp paa th enne tid at straffe thet som tilbør och atj besind er ed er h er vdj huem j skulle tro och att th er vdt send es fra ed er dij jacter til Trondhiem oc affbre nde erchebispens gardt da motte hand vel haffue besindet sig tilforn. Det ville icke ko mme ha nnom til fro mme at sette sig opp emodt sin rette h erre.
Och som j sc riffue om th en fisk och brugit jeg vor e wenner th er til oc vor thet icke end da afftallet hure thet skulle værit th er m et th er jegh ford aff byen. Men siden haffuer hørdt atj skulle behollet til slottet.
Oc som j sc riffue om and[re] e rinde malt oc meel da haffuer jeg hørt at h er Trudt G reerszen oc h er Claus Biille er e nw sendt op til Ber en til ed er oc forhoffues meg at dij haffue vdj befaling at bestille der met som behoff gør es. Och bed er jeg ed er gierne atj jw betalle gellen for allthet jeg kand fortiene met ed er paa ed ers oc ed ers hust rves och børns egen forb(e)d rings vegne. For jegh forne mmer thet gandske suart at vere at betalle gellen nar forlen ningen er borthe.
Och som j sc riffue om erchebispen och and re erinde megit viislighe oc vel da maj viide der jeg vor nw til th en h erre dagh vdj Køffu enhagn da hagde raadit der saa megit at ha ndle om ko nningh Kristiern oc at vor nad ige h erre vor icke saa til pass th en tiid at nogen ku nde ko mme til ordtz medt hans nade. Da forhoffues megh til at dij gode h errer och Danm archs riigens raadt haffuer nw bestiillet och handlett der om som mact liigg er paa och ed er oc vor nad ige h erræ kand ko mme til gode och bestandt.
Och som j sc riffue at jegh skulle betale frue Jeha nne nogle pe nninge pa ed ers vegne som j vor he nne skilligh huilkit jeg vil gierne gøre. Oc maj viide at hw n vil icke haffue andre pe nninge endt hwider oc danske iiij hwidh er. Dog haffuer jeg saa talet met he nne at hw n vil bye efft er pe nninge saa lenghe jeg kand faa saa ma nghe [431 aar1532] huid er oc fire huid er j ere he nne skillig. Dij h er er ingen andre pe nninge gengs j blant allmuen endt thet ny mønt iiij skilling nygeleg slaget er.
Och som jeg før tiidt sc reffuit ed er til om P er sc riffuer och Baltzer ed ers sue nne som lenge haffu er ve rit paa reysen dogh hoffues megh nw at dij er e paa vey och ko mme snarligenn til stede. Haffuer jeg vel sport at thet vor dy fatige karle emodt at haffue saa lenge været bortte fra ed er.
Och som j sc riffue kiere søn at ed ers skrøfflighed och leyligh et giffuer sig saa atj ku nde icke lenger bliffue th er oppe endt til poske huilket megh tøckes illdhe være ed ers skrøbelighedt. Och tyckes meg gandske vel vær e atj icke ville lengher bliiffue th er for th en store skade th er j och ed ers kiere hwst rv tager paa thet godts som hun erffuit efft er syn kie re fader. Skulle j vide j sanden at leyligheden paa godtzet bode h er fra garden oc andre stedtz er ga nget siiden my n kie re hosbonde hand døde hues siel g ud nade mere endt for j mo m arch godts. For leyligheden giiffuer sig her ganske vnd erlig dij huem macten haffu er hand raader.
Och som j sc riffue kie re søn om forlen ningh da maj vide at jeg haffu er talet der om medt bispe n aff Aars oc met flere vor gode ve nner oc hoffues meg g ud gaffue j var e h er vdj landet atj finge ma nghe gode raadt h er til oc som jeg tror ed ers brod er bispen aff Aars haffu er sielff sc reffuit ed er til om. Och maj viide at th en bodts mand som j sende h er nedt er ko mmen frem met ed ers sc riffuelsze som j sende til megh. Och beder jeg ed er kie re søn for all thet jeg kand fortiene medt ed er ati legge all ed ers vind paa atj ku nde ko mme h er ned som ed er sielff mact ligg er paa. H er met ed er alle tiid g ud allemect ige befallend is. Gør vel och syer my n kie re datt er Sophia ma(n)ghe gode natter paa myne vegne. Sc reffuit paa Mongst rvp anden dag vor f rve dyre assu mpc ionis anno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rud s datter
\bigskip
Och som j sc riffue at jeg skulle farit til Hickebie righ met And ers sc riffuer e oc thage th er en quittantz vdt aff thet jernbo nden skryn [432 aar1532] j hagde th er sta ndendis da maj viide at And ers sende meg offuer til meg nøglen til skriinet och var jeg icke j sandi ngen selff saa før at jeg ku nde fare dit. Saa sende jeg P er Biille och P er Bage dit oc der dij ko mme dit da ku nde dij icke ko mme vdj skrinet saa førde dij sc rinet hiem til meg oc jeg tog saa same quittantz th er vdt. Oc der vor jnge n anden til stede da der offu er vden P er Belle oc P er Bage oc skulle j viide j sanden at th er bleff inthet rørdt vdj skrinet end same quittantz som jeg tog th er vdt.
Jt em som jeg haffu er sc reffuit ed er til forn om Henekke Seested paa thj pe nninge h er Vlff Paa Visk vor megh skillig. Da maj vide hand vor j Køffu enhag en til th en h erre dag och ku nde jeg icke ko mme til ordts m et ha nom th er vden tøffer vdj xiiij dage oc loffuit hand at giiffue meg th er vdj byen j c gylden j mønt. Oc th er ha nd ville fare aff by sende jeg P er Bage til ha nom oc fik hand P er Bage xl gyllden oc huer giillen for xxx skilling løfske och andre pe nninge th er aff vor Meckelbo rig oc andre dobilt s killing och loffuit at giiffue meg til løfske ij c gyllen j mønt oc forskicke megh til Malmø. Thet andet sagde hand at icke haffue regist er paa før hand ko mmer offuer rengskaff th er om oc ville gierne haffuit vert til reg enskaff met ha nom da ville icke før hand kom til syn egen register. Oc ku nde j icke tro huad nød jeg hagde før jeg ku nde faa nogit aff ha nom oc motte jegh betalle th er aff dy jeg hagde før lont aff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til datteren Sofie Krummedike og takker for fisken og flokken og skriver også om fru Inger (Ottesdatter) og hennes døtre, og at fru Eline, Nils Lykkes hustrus, er død. Når det gjelder brevvekslingen dem imellom, har Anne bare fått tre brev fra datteren siden hun skrev fra Brunla. Selv har hun skrevet et utførlig brev som hun sendte med Baltasar og Peder skriver.
Hun unnlater heller ikke å nevne den skade som eiendommene til Anne og Eske påføres etter at herr Henrik døde og Eske drog til Bergen. Skade på godset [433 aar1532] beløper seg til minst 1 000 mark. Hun sender 2 ½ tønne smør og noe garn til datteren med Anders skriver. En skjeppe flokk koster nå 7 eller 8 skilling, hvor mange skjepper det går på tønnen, vet Anne ikke. Oluf Rosenkrantz har gitt henne beskjed om at han ikke lenger kan ha Peder Bille hos seg. Peder, som ikke er helt frisk, er derfor nå hos Anne. Det er også Jørgen, men Hartvig er i Sorø kloster og Anne i Vårfrue kloster i Roskilde.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter seglremmer
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 236-240
Mod erligh kierligh hils en tilforn sendt m et vor h erre.
Kier e datter tacker jeg tig kierligen och gierne for alt godt som du haffuer meg alltid beuist och serdelis for th en fisk oc flock som du nu sende megh hues jeg vil altid gierne forskille met tig huilket som j my n mact er.
Kiere datter szom du sc riffuer at Eske du och børnen er e helbredhe. G ud des loffuit være. Tessligest maa thu vide at børnene er e och saa helbredhe h er och skader inthet. Och som du sc riffuer at f rv Jngerdt oc dij gode jo mfruer med he nne er e ko mne til stede igen g ud thenom vel hugsuale vdj the res modgangh oc at frue Eline h er Niels Lyckes hustru er nu dødt g ud he nnes siel nade oc som du sc riffuer at hand icke sc reff he nne til. Dog faar h er Niels vel alltid hust rv igen men he nnes børn fa nghe dogh ald rig mod er igen.
Kie re datter som du sc riffuer at jeg haffuer icke sc reffuit dig til saa tiit igen som du haffuer sc reffuit meg til da maa thu vide at jeg haffu er ingen sc riffuelsze fait fra dig siden du sc reffts meg til aff Brunlagh vden thuenne b reff thet ene aff Alb rect fe nnicke d reger och eth kom fra Lybke och nu thet siiste jeg fik met And ers sc riffuere da mathu viide at jeg sc reff dig oc Eske til om alle e rinde met Baltzer och P er sc riffuere. Och tror jeg at dij er e nu ko mne dig til he nne och haffuer jeg hørt at dij gode karle laa lenge for Obslo och ville gierne haffue ve rit hoss Eske och ku nde icke kom me men [434 aar1532] huadt meni ng thet var giort at dij icke ku nde ko mme det vedt jeg icke.
Och som du sc riffuer jeg skal inge n gre mmelse ell er sorig tage meg til da bekende g ud th et my n gre mmelse oc sorgh er megh stoer oc nock dij myt eneste barn er meg saa langt bortte siddendes fra som jeg skulle haffue husualelse aff. Dij bed er jeg dig gierne at du radh er Eske til at ha nd gør all syn fliit th er til at ko mme h er ned m et sna reste oc forsuare ed ers godtz dij j haffue bode tagit ed er stoer skade th er pa siden thyn kie re fad er døde for atj haffue th er saa lenge borte fra ve rit och alle vil hadhe godtzet oc skal icke opp rettis medt j mo marck th en skade th er paa er ko mmen fordij leyligheden j th enne landts ende giiffuer sig nu saa at hoo mest mact haffuer hand raadh er nu. Var Eske h er vdj landit sielff da ginghe thet icke saa til th er met och haffuer jeg jtt ermere sc reffuit Eske och dig til h er om och fik A nd ers sc riffuer b reffuene vdj Køffue nhaffn.
Oc som du sc riffuer at jeg skulle sende dig noget ferst smør da maathu vide at jeg send er dig nu ii&jstroke; t ønne smør som er lagt h er paa garden oc haffu er jeg antuordet dem And ers sc riffue re oc var h er icke me re lagt paa garden siden faste.
Och som du sc riffuer jeg skulle sende dig nogen gørn da maathu vide jeg sende st rax budt til Vall en th er efft er oc th et sna reste jeg kand fait nedt da vil jeg sende dig den met And ers sc riffue re.
Och som du sc riffuer om flock huad t ønnen skulle giellde h er da mathu vide at skeppen giell er h er vij ell er viij skilling oc vedt jeg (icke) huor ma nghe skepp er ma nd kand saa faa j t ønnen.
Maa thu oc viide kier e datt er at jeg var nu offuer til Køffue nhaffn da sende h er Oluff Rossenkrantz meg budt met my nd b roder h er Knudt oc lodt megh spørge om P er Bille skulle settis til bispen aff Aars ell er til nogen anden bisp fordij at hand kand icke nu haffue hoss sig saa ma nge d renge som hand før ku nde haffue dij hand haffuer j befalni ng at vere idelighe hoss my n lile h erre och thage va re pa ha nom. Da tacket jegh ha nom storligh for th en sto re vmaghe som hand haffuer hagt m et ha nom for hand haffuer lenge væ rit gandske skrøffuelig och gaff jeg ha nom saa forsuar at jeg viille beholle ha nom hie mme hoss meg til jeg fanger sc riffuelse fra Eske [435 aar1532] huem ha nom tyckes hand skall settis til. Dij bed er jegh dig at du forhørit met Eske huem hand viil haffue ha nom til om Eske kand icke saa snart ko mme h er nedt och sc riff meg der til om ell er om hand skal bliffue saa lenge hoss meg til Eske selff kome nd es er. Och vil jeg gierne behollen til poske hoss meg at hand kand forui nde syn siugdom hand haffu er lenge hagt oc er thet endt noget bedre nu met ha nom endt thet pleyer at væ re g ud thess loff ver e och er thet eth godt barn och haffu er eth godt røcte hoss den hand haffu er ve rit hoss.
Oc maathu oc vide at Jørghen lile er och hie mme hoss meg oc forhoffues meg til at hand ko mmer vel til met syn tingh at lere sc riffue och lesæ aff my n cappellan som er hoss meg och maathu kendit nu selff pa hans sc riffuelse hand sc riffuer dig til om dig tickes hand fre mmes ell er ey. Och Hartuigh Bille er j Sor e clost er oc talede jeg met abbeden nu jegh var j Køffue nhaffn oc far hand vel met ha nom oc hand ler vel huadt ha nom sies for. Oc Anne Bill es datt er er hoss p ririssen vdj Vor f rve clost er j Rosk ille och ler vel sin e tingh. Och haffu er jeg dij ij smaa børn hie mme hoss meg och skad er inttet. G ud vnde dig at snarlige kom me hiem til dem oc finde dem hilbrede. Jcke mere paa th enne tiid. G ud vnde oss at finde huer andre hilbrede. H er met digh altiid den almegtisde g ud befallend es. Gør vel och sie Eske ma nge gode natt er paa myne vegne och lade børnene sie Eske och dig ma nge gode natt er. Sc riffuit paa Mo ngst rvp anden dagen vor f rve dagh dyre anno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rud s datt er
Erligh och velbyrligh [sic] qui nde fru Sophia Kro mdig es datter pa Bernhuss my n kiere datter k erligenn send es tette breff.
[436 aar1532] 
Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de sammen med Otte Stigssøn og i overensstemmelse med kongens befaling er reist nordover for å kreve inn landhjelp og har til nå ligget børfaste ved Litlebergen i vel en ukes tid. Den bevilgede landehjelp fra de nordlandske fiskelen beløper seg til 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv per mann, fra noen av de omkringliggende len 2 eller 1 ½ lodd sølv, fra andre fetalje etter evne. Fra Nils' len har allerede hver mann i forbindelse med Ottes tidligere ferd nordover betalt 1 ½ lodd sølv.
Når de endelig fikk bør, gjorde en del av knektene opprør. Sixt van Mønnick, høvedsmann for knektene, fikk roet det hele ned med det resultat at de sendte fire representanter ut til skipet for å forhandle. Knektene var blant annet utilfredse med forpleiningen, men særlig var de misfornøyde med at de fikk besoldningen utbetalt i dårlig mynt slik at kjøpmennene på Bryggen gav en svært dårlig kurs: en 2-marks klipping for 24 eller 20 skilling, et 4-skillingsstykke for 10 hviter eller endog 8 hviter.
Knektene fikk som svar at lønnen og kosten skulle i samsvar med kongens pålegg bedres til alles tilfredsstillelse. Hva kursen angikk, visste knektene utmerket selv at biskopen i Bergen (Olav), herr Eske Bille og brevutstederne tidt og ofte hadde kritisert oldermennene ved Bryggen for det samme, og at de klart hadde gitt uttrykk for at den kongelige mynt skulle på alle måter være gangbar. På spørsmål antydet knektene at bak mytteriet stod kjøpmennene på Bryggen som for største delen var tilhengere av erkebiskopen i Trondheim.
Eske hadde også en dag før mytteriet kommet til biskopen i Bergen, erkediakonen og Nils og fortalt at oldermannen og noen av de atten ved Bryggen hadde vært hos ham og bedt ham om å utsette felttoget til Trondheim til erkebiskopen var tilskrevet og de hadde fått svar igjen. De satte også ut det ryktet at krigsfolket hadde planer om å plyndre bøndene. Biskopen og Nils hadde svart at de ville utføre kongens befaling, noe Eske samtykket i. Det samme gjorde Vincens dagen etter.
Biskopen, Eske og Vincens har også gjentatte ganger bedt de tyske kjøpmennene på Bryggen om skip, skyts og folk mot kong Kristian (2.), men de har ikke fått noe. Det ryktes også at erkebiskopen står på Kristians side.
Nå er Vincens og Nils endelig på vei mot Trondheim og vil tinge landet og lenene under kongen. Erkebiskopens setesvenner, som sitter spredt over hele landet, plikter selvtredje å støtte erkebiskopen når han ber om det, også mot kongen. Dette undergraver kongens autoritet i riket. Kongen bør sørge for at deres embeter nedlegges, og at de må rette seg etter norsk lov som allmuen ellers i landet.
Samtidig kopi på papir (med Eske Billes skrivers hånd) i RA København, Arkivvæsenets arkiv Geheimearkivet, Sager fra Norske Samlinger, 1. afd., fasc. 6, nr. 78. Her etter foto av kopien i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Segl [437 aar1532] 
Copij aff eth breff k ongelig ma iestatt vor all er nad igste h erre tilschriuit aff Lille B ergenn.
Stormec tigste kon ning all er nad igste h erre. Nest vor vnd erdanige ydmige plectige tro thieniste szom bør oc schall altiit ver e eth ers nade s kong elige ma iestatt i all hørszom oc velwilligheet r edebonn.
Ville eth er kong elige ma iestatt werd is att vide szom vy schriue eth er kong elige ma iestatt til mett Otthe Stigszenn at efft er szoo szom eth er kong elige (ma iestatt) osz tilschriuit haffde oc beffalliit nordfar ad drage m et nogenn et ers nad es høigmectighetz krig s folk huilchiit vy mett al anden handell landehielp tilredin ng oc all anden deel efft er eth ers kong elige ma iestatts beger e osz paa tet all er ytt erste oc mweligste beflittiit haffue oc yt ermer e fremdeless befflitte ville soo viidt then almect igste gudt osz sin nade th er till forlene viil aff all vor formwe oc er eth ers nade en merchelig stoer landehielp tilszagiit szom er aff the nordlenske ffeske leenn huer mand ij voug er rosk er ell er ij lodt szøllwff om thesze omligende leenn szo mme ij lodt szølluff som me i&jstroke; huer mand oc szome leenn efft er ther es leyligh et fetalie huer szom hand best formaae aff my nne Nielss Lyck es leenn haffu er tett folck szom tilforne m et Otte Stigszenn nordfarne vor e opptagiit aff meste delenn i&jstroke; lodt szølluff aff huer mand. Dog huilche szom jgenn stoo ell er i anden maade hues mweligtt er ville wy aff vor ytt erste ffliitt viide eth ers nad es gawffnn oc beste szom osz bør.
Wy haffue oc nw legiit rede i viij ell er x dage oc børrenn røster ede osz szoo vy konde jngensteedt kom me ffør en nw menn th er wy endelige aff steedt villde oc lode omszloo viid ære oc viid edtt att huer schulle til skiibs drage szom hann vor forordniitt. Thaa vor th er eth mytt errij bestelliit vnd er knecthene szoo the vilde endelige forholde ffenniche dreger enn ffeltwiffler ffor e oc andre szom th er m et dragæ vilde. Dog vndko mme the then nom m et leiste oc nøidt oc droge til skiibs mett fennichenn iche stercher e en iiij eller v [438 aar1532] och knecthene ko mme efft er løbend es m et roob oc buld er szoo the tackede gudt att the vor e i bodenn oc ko mme att skibiit for then nom. Szoo gin nge knecthene til szame n oc holde meenn ffor then nom szielue dog iche mett nogens vor vilge kenne gudt soo gick høffuitzmandenn Sixtth van Mønnick i ringenn til then nom loedt lesze oc forholde then nom ther es stiille breff oc arthichell breff oc i alle maade beuiste szeg szom en erlig mand mett opr ectige oc redelig vnd eruiszelsze. Soo giorde the iiij ombazatter wdt till osz forhollend es ther es mening om landszens offu er maade szworheett oc hwar oc huor lenge mand then nom bryge vilde oc om ther es forszolning oc om bedre ffetallie øll oc ther es thobehøring endt the h er tiil hafft hade synd erlig om mønthen the haffde vpboriit aff eth ers kong elige ma iestattz kleppinge ffor ij march oc vor e hosz the tyske køpmend paa Brygenn fforactede szoo the nøge konde gelle xxiiij ell er xx skilling oc the ffier e skelling s stycke vor e oc aff szatt aff for schriffne køpmend paa x alb i oc nw nøge konde gelde viij hoesz then nom huilchiit borg er nordfar oc alle andre h er i byenn i lige maade efft erfylgende er e oc knectene paa sliig foracthede oc for ringede mønt iche thiene kunde etc. huor vppaa vy gaffue then nom vor kierlige oc aluorlige szwar att vy haffde eth er kong elige ma iestattz fuldemacth oc beffalling huor efft er vy ville r ette osz att bryge then nom enthen til ffientlig ell(er) ffredelig handell efft er szom leylighedenn gaff szeg konde vy iche nw giffue then nom beskede igenn oc vor icke hell er nøttigtt huer mand at vide vor e anszlag oc meni ng paa then tiid men th er szom vy vilde bryge then nom i nogenn ffientlig handell thaa vilde vy iche viider e forszette then nom en vy ville szielue pærszonligen voffue wortt liiff oc haalss hosz then nom i alle maade. Om ther es forszolding øll kost oc spisning vilde vy skeche osz efft er et ers kong elige ma iestattz fforordni ng oc skichelsze oc th er vdindenn gør e all vor høig este yd erste fliitt szoo the vdy alle maade skulde bliffue erlige oc vell vnd erhollenn.
Om mønthen vor then nom szielluff vell obenbar e vitt erligt huorled es the gode h err er bispenn aff Bergenn h er Eske Bille oc vy haffde tiidt oc offte holdiit old ermendenn viit Brygen for e oc ther es [439 aar1532] anhang om szame mønth oc er entligh oc aluorligenn raadt bedett oc budiit theszligeste obenbar e omszlagiit oc fforkynde ladiit for e alle mand att et ers kong elige ma iestattz møntt skulle ver e genge oc geffue i alle maade szom eth ers kong elige ma iestatt oc riigens raadt tett szielluff fforordniit haffde vnd er fforloest liiff oc godtz att the ell er nogenn th er vdoffu er eth ers kong elige ma iestattz møntt mett eth ers kong elige høigmectigh ets billig vaabenn oc nawffn wpaa foractiide oc forszmode vor osz aff all vor ganske hiarte leedt oc konde dog paa then ne tiid efft er leylighedenn iche andiitt th er till gør e en szom skede vden eth ers kong elige ma iestatt t et szielue tilschriue oc ffor witt erligt gør e mett andenn vndffwndigh et szom th er brwgt es menn szoo viidt szom vy droge ell er vor macth ractthe mett halsz oc liiff skulle et ers kong elige ma iestatts møntt genge geffue oc vforactiitt bliffue. Attspurde vy for schriffne ambatziat er alu orligenn oc viilde viide huedenn szlige meens fforszamling szom the haffde giortt vnd er then nom ko mmen war. Thaa szuar ede the osz att jngenn aff then nom forstoiitt andiit endt tett vor ko mmen aff the tyske køpmend veedt Brygenn szom en stoer partt aff then nom meer e vor e erchebispenn aff Tronndhem oc tett partij anhengende en eth ers kong elige ma iestatt oc osz paa eth ers nad es høigmectigh et veigne etc.
Vy ville oc et ers kong elige ma iestatt iche forholde att en dag tilforne før szame mytt errij skede kom h er Eske Bille til for schriffne h er bisp aff Bergen erchediechenn szame steedt oc meg Nielss Lyche oc gaff osz til kende huorled es old ermandenn oc nogre aff the atthen viidt Brygenn haffde veriit hoesz han nom oc giffuit han nom nogenn articler for e fførst i szoo maade att the beger ede att t et togh till Tronndhem motte bliffue aldeless tilbage ell er folchiit vpholliit szoo lenge mand haffde schriuit erchebispenn til aff Trondhem oc foiit bescheett oc szuar aff han nom jgenn befryctede then nom att menig almue szom ther es haffde i hend erne oc the ther es godtz vdborgiit oc vdfoiit haffde som the vell tiidt haffue ladiit then nom formerche att holde ffor szine bønd er schulle aff osz oc eth ers nad es krigs folk beroffuis oc forderuis mett mange andre løsze articler szom iche behøffuis att schriuis om. Thaa szuar ed is th er tiil aff [440 aar1532] for schriffne bisp aff Bergenn oc meg Nielss Lyche att vy haffde et er kong elige ma iestatt szom reger end is koni ng vor e h er i riigit oc vy loffuiit oc szuoriit haffde osz efft er att r etthe oc iche then nom oc vndriit osz storligen huadt sligh ter is skulde haffue att betyde. Thy vy wille alltiid aff vor høig este macth oc formwe eft er eth ers kong elige ma iestattz beffalling beskytte ffordectinge oc forszuor e alle eth ers kong elige ma iestatt s tro vnd erszotte menn the vtro oc vhørszo mme ville vy oc szoo enthenn igenn kom me vnd er et ers kong elige ma iestatts hørszomheitt mett handell gode ell er r ett och th er szom szeg iche and erled es skiche ell er begiffue vilde tha ville vy th er offu er straffe szoo viit szom vortt liiff oc halsz recker huilche szame mening h er Eske Bille thaa staffestelige szamticthe mett osz oc jeg h er Vincenc ius Lwnge anden dagen til szamtall kom mend is i alle maade szamtycthe oc bewillede. Gaffs then nom t er hosz oc vell ffor szwoer om the vilde giffue et er kong elige ma iestatt breff szegell oc fwlkomeligenn aldeless for estaa et ers kong elige ma iestatt for all then schade oc forderffue szom et ers høigmectigh et oc rigiit h er til dag s aff erchebispenn aff Trondhiem hafft hade ell er oc h er efft er faa konde mett itt ermer e alu orligen beskedelig szwor vy then nom tha t er vpaa gaffue etc.
Haffue for schriffne h er bisp h er Eske Bille oc jeg Vincenc ius Lwnge then tiid tett vdy all er verste maade stoedt emellem et ers kong elige ma iestatt oc høigborne første koni ng Christiernn alw orligenn oc mett største fliidt raadt bønn er oc beg err e thre gange eft er huer andenn oc emellom huer gang vijj ell er xiiij dag es frest eskedt førdriit oc beger ett aff the tyske køpmend paa Brygenn paa et ers nad is veigne hielp trøst oc bistand mett skiib skytt folck oc thess thobehør elsze moedt for schriffne konni ng Christiern erchebispenn oc ther is anheng er oc haffue dog ganske aldeless jngen hielp ell er fortrøstni ng beko mme kondiit and erled es en the ville gør e nw szom før e oc før e szom nw etc.
Som et ers kong elige ma iestatt haffde nw til skiickiit then nom et ers nad es høigmectigh ets credentze breff mett meg Nielss Lyche taa holt ieg then nom et ers kong elige ma iestatts gunstige oc nadige mening for e paa t et flittelig ste i jog forhobend es at the schulle [441 aar1532] haffue ladiit then nom i alle maade veluillegenn beffinde huor vy haffue ganske oc aldeless intiit formercth vdaff vden allenniste szom for schriffuit stoer the vilde gør e før e szom efft er oc efft er szom før e.
Aller nad igste konge oc h erre efft er slig leyligh et szom vy vdy for schriffne handell oc mange andre maade formercte taa raade vy eth er kong elige ma iestatt troligenn mett sziit høigloglige viisze raedt h er till att ville tencke szom nytteligt oc bestandig kand ver e soo et ers kong elige ma iestatt bliffuer reger end es oc hollend es ffor koning oc h erre oc et ers kong elige ma iestatt s raadt oc beffallings mend vett ther es tilbørlig skick oc billigh et vnd erszottene viidt lawg oc r ett christelige skick oc ordni ng h er i rigiit fremede køpmend vett ther es erlige skellige oc redelige p riuileg er oc szoo skell lawg oc r ett oc th er mett att lade then nom nøge oc iche trenge viid er ind. Th er szom tet iche skeer taa beffrøcte vy osz at frem mede ther es jndtreng oc macth skall mett tidenn drage forlangth saa mand sziidenn tett iche ringe vende schall huilchitt vy et er kong elige ma iestatt vdij en tro oc godt fast mening szom vy skyldig oc ple(c)tig er e et er kong elige ma iestatt tilkende att giffue oc iche forholde. All er nad igste koni ng oc h erre som the gode h err er kong elige ma iestatts befallings mend for Oszlo schriue oc opskeckiit til erchebispenn aff Trondhiem om thenn handell szom t er beszluttet bliffth taa er szame budt nw jgenn kom men oc jngenn schriuelsze ell er beskeett vdenn løsze ordt haffu er hand førtt tilbage igenn oc szom ryct et goer thaa holl er forschriffne erchebiscop szeg til for schriffne koni ng Christierns hannd oc szoo alle the hann th er til holle oc beweyre kand.
Soo er e vy nw i the hellige trefoldigh ets nawffn paa vegenn oc ville drage mett et ers nad es folck szom nw gudt tes lawffuit vell til frettz oc villig er e oc szoo mange vy szielue haffue oc aff stett konne kom me att Trondhiem oc t er szom erchebispenn ell er nogenn giffuer orszage til fientlig handell tha ville vy gør e vort beste emoedt han nom oc then nom szoo møgiit szom gudt giffuer osz løckenn till oc ville vy eske lawg skeel och r ett aff han nom efft er Norg es lawg szom hannd kand ver e fallen for e emoedt et ers kong elige [442 aar1532] ma iestatt osz oc andre et ers nad es høigmectigh ets vnd erszotthe h er i rigiit før for schriffne koni ng Christiernn sziiste reysze hiit ind i rigiit kom huilchett oc intiit ko mm er viitt then handel szom i Osloo besluttett bleff oc hues vy dog mett lidelig oc bestandig handell paa et ers kong elige ma iestatt s veigne konne beko mme ville vy osz g erne beflitte t er szom for schriffne erchebisp haffu er szeg tilbørligenn skickett szidenn then handel for Osloo bleff besluttett oc vell fremdeless tilborligenn skicke szeg taa ville vy alle stetz i the landz end er tinge landiit lenne n oc lande hielpenn et ers kong elige ma iestatt til hande oc t er i Trondhiem ell er t er omtrenth ffor wocthe et ers kong elige ma iestatt s beskeett oc schriuelsze huilche vy ganske høiggeligen oc ydmigeligenn bedend es oc beger end es er e at foo met all er første huor efft er vy osz wider e r ette schulle. Dog raade vy et er kong elige ma iestatt ganske troligenn att i ville alu orligenn oc hiarteligen beszinde oc betracte oc alting es szoo forscaffe at et ers kong elige ma iestatt bliffu er r eger end es oc rodend es koni ng h er i rigiit. Skall tett skee tha scall forr eder e skalche oc vhørszo mme straffiis oc tro gode hørszome oc lydige et er kong elige ma iestatts wnd erszotte beskytt is oc beskermis. The szede szuenne h er i rigiit szom er e the ypærste geueste oc rig este mendt eblantt almuenn oc haffue all gehør ett iblandt then nom oc sziide sprede offu er allt riigit ter es leyligh et oc vilchor szaa at the schulle thiene erchebispenn szielfftredie nar then nom tilszeg is (ja emoedt et ers kong elige ma iestatt oc rigiit) haffue vy noch szom tilforne ber etth et ers kong elige ma iestatt mett all andenn leyligh et t er hosz huilchelonde kong elige h erligheett ned er legg is h er i rigiit oc vnd ertryckiis synd erlige formedelss then nom szoo raade vy et ers kong elige ma iestatt troligenn szynd erlige szom leylighedenn szeg nw giiffu er oc tilszig er oc godt orszage oc skeel szoo vell szom oc offte tilfor enn r ett beffynd is at the ganske bliffue awszagde oc ned erlagde oc et ers kong elige ma iestatt s obutt mandatt oc breff t er om offu er allt rigiit skeckiis et ers kong elige ma iestatt s beffallings mend oc osz synd erlig til hannde szoo for schriffne szeddeszuenne slett s bliffue szom menig almwe vnd er kongedømiit och Norg is lawg. All er nad igste koni ng oc h erre gudt almect igste schall viidett [443 aar1532] at all then deel vy schriue et ers kong elige ma iestatt til gør e vy aff trygge oc tro hiertt er szom vij skijldig oc plectig er e oc iche aff nogenn affgunst ell er vwillige oc ville wy paa ten ne reysze efft er et ers kong elige ma iestatt s beffalling oc szoo altiit m et liiff godtz oc all velffart troligenn tiene et ers nad es høigmectigheet oc bode mett raadt oc doett i all veluilligh et oc troh et emoedt et ers kong elige ma iestatt som vor all er nad igste kon ning oc h erre (huilchenn til sziell liiff kongelige szaligtt regemente oc all velfartt thenn alme(c)t igste gudt euindelige beuar e) ville beffind is. Dat um paa vor reysze nordffartt halffandenn wegesziø ffra B ergenn andenn dagenn aszumtionis Marie anno d omini 1532 etc.
(Mester) Johan Friis skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han har gitt svennen Anders skriver avskjed for tre uker siden i København for at han kunne reise til Eske. I skrivende stund er svennen sikkert på plass hos Eske.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl [445 aar1532] 
Venlig och kierlig helszenn tiillfornn screffuitt mett vor herr e.
Kier e Eske szønnd erlige gode venn szom thu scriffuer meg tiill om thyn suend And ers scriffuer att jeg skulle fly ha num hans affskedt szaa att hand kundhe ko mme tilbage hiem tiill teg ygh en tha maatthw vidhe att hand fick szynn aff skedt vtj Køpnehaffn iii vgg er syden ock troer jeg icke andett end hand er hooss teg nu th en ne dag. Och handlett och giordhe jeg vtj sza mme thyne [444 aar1532] ærendhe th et meste meg mugeligt vor szom Anders scriffuer thyn suend itt ermer e kand forclar e och giffue teg till kendhe.
Kier e Eske vti hues maadhe jeg kand vær e teg tiill vilge skalthu altiid fyndhe meg veluilligenn tiill. Her mett teg gud befallend is. Sc reffuitt paa Gottorpp tiisdagenn nest ept er s ancti Bartholomej ap ostoli dag aar etc. mdxxxij.
\bigskip
Johan Friis
Erlig och velbørdug mand Eske Bylle hoffuitzma nd paa Bergenhusz synn beszønnd erlige godhe venn k ierligen tilscreffu it.
Fru Anne Rud skriver til sin datter Sofie KrummedikeBergenhus og forteller at hun er skrøpelig og lengter etter henne og familien. På Vallen har hun ikke vært siden Eske og Sofie var der. Hun har sendt tre brev med Anders skriver.
Garnet datteren har bedt om, har Anne sendt bud etter til Vallen. Peder Bagge kommer ned til Anne med det, og Sofie skal få garnet så snart Anne har farget det.
Olav Svart er hos henne og avlegger regnskap på Eskes vegne på 88 ½ mark i allslags gull. Siden kong Kristians (2.s) folk har ligget der i lenet og fortært største delen, er hun fornøyd med resultatet. Men i Båhuslen der kongen selv lå, måtte bøndene love at de ikke skulle gjemme noe unna for ham. Tømmeret som Anne selv hadde latt hogge, måtte bøndene kjøpe av ham for 1 tønne brød eller 2 tønner etter evne. Olav Svart kan ikke klandres, han har gjort sitt beste, for Anne har hørt at fogden til Otte Holgerssøns barn hadde fått brev på Brunla len av kong Kristian. En annen av kongens menn hadde sagt at han hadde fullmakt til å ta både dette og annet gods i Peder Hanssøns len og andre steder.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Rester av segl
Mod erligh kierligh hilszenn tilforn sendt medt vor h erre.
Kie re datter tacker jeg tig k ierlige nn oc gierne for alt godt som du haffuer modt meg beuiist hues jeg vil gierne altiid forskille met digh.
Kiere datter kand jeg icke fullelige n sc riffue dig til huor storligenn meg lengis effter dig Eske och dine børn atj kunde ko mme h er nedt dij du mat viide at jeg er saa gantske skrøffuelig bleffuen nw j nogenn tiidt som jeg haffuer nogen tiid verit j myne dage och giider jegh icke agit ell ers [sic] ferd is nogen stedt och haffuer jeg icke verit pa Vall en siiden jeg vor der hoss Eske oc dig vden i to nett er da betenck huadt gaffn Esske och du kunde haffue der aff at jeg er fra vdj sa lang tiid. Oc ager jeg en dag da ko mmer jeg icke til pass igen j to dage.
Kie re datter haffuer jeg sc reffuit dig ij ell er iij b reff met And ers sc riffue re bed er jeg dig at du retth er dig der effter.
Kie re datter szom du sc riffuer om den gørn da haffuer jeg sendt ij budt til Vall en effter ha nnom och haffuer jeg icke endt nu fait en ned. Men send er jeg nw P er Bage der op ko mmer hand saa snart nedt der met da vil jeg lyden och sende dig ha nnom.
Maa thu vide at Oluff Sort er nw h er ned er hoss meg och haffuer giort meg reg enskaff och haffuer antuordit meg pa Eskes vegne halffniende mark oc lxxx mark vdj alle honde guldt och førde handt meg met en føie ting pa myne egne vegne. Dij som du vel vest at ko nni ngh C ristierns folk haffue ligget th er j lenet och forte ret største part er jeg end gladt vi fi nge th er nogit efft er sligt bestili ng som haffuer ve ret j tette aar. Men vdj Bahuss leen som ko nningh C ristierns selff laa motte bønd erne met op recte he nd er at dij skulle icke døllie huadt deel som oss til hørdet. Om det tø mmer du vedst vii hagde huget motte bønd erne gaa til oc kiøffuet aff ha nnom so mme for en t ønne brødt so mme for ij t ønner huer so m formotte til. Dij bed er jeg digh kier e datt er at haffuer du ell er Eske nogen wuillie til Oluff Sort at du flyr ha nnom venskaff. Dij jeg kand icke [446 aar1532] andet formercke pa ha nnom end hand haffu er alt giort j en godt meningh dij hagde hand th er selff bleffuit til stede da kand jeg tro at vij hagde me re skade fait och mist me re aff godtzet end vij haffue. Oc haffuer jeg hørt att Otte Holge rssens børns foget vor vel kiend m et koni ngh C ristiern och hade fait b reff pa Brynlags leen. Och var der en anden aff koni ngh C ristierns sue nne som sagede sig at haffue mact at a nname det och alle and re riide rmendts godts j P er Hansis leen och andett stedt.
Kie re datt er mattu vide at børnene skad er inttet oc vil jeg gierne besørge dem j hues made jeg kand til du ko mmer sielff til stede. H er met diig g ud befall end is. G ud vnde oss den lyicke vij kunde find is glade samen. Gør vel oc sie Eske oc børnen gode natt pa myne vegne. Lad er børnen oc sie Eske oc dig ma nge gode nett er. A Mo nst rvp tiisdagenn nest effter s ancti B artolomej anno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rud s datter [452 aar1532] 
Erligh och velbyrligh [sic] q uinde frue Sophiæ Kro mmedig is pa Beernhus k ierligenn send is tette breff.
Fru Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at presten ved Hellig kong Håkons alter i Mariakirken i Oslo er død. Eske bør la en av sine menn få stillingen, og ikke la presten som kong Kristian (2.) innsatte, ha den. Herr Mogens Gyldenstjerne har gitt Olav Svart 23 lodd sølv som den avdøde presten skulle ha hatt.
Anne har hørt at fogden til Otte Holgerssøns barn på Nesøya har fått brev på Brunla len av kong Kristian.
Om sin forlening, Namdal len, skrev hun til Eske med Peder skriver og Baltasar. Hvis hun har penger til gode i Bergen, må Eske hjelpe henne slik at hun kan få dem. [447 aar1532] 
Herr Truid Gregerssøn (Ulfstand) og herr Klaus Bille er på vei til Norge. Eske bør i den anledning kvitte seg med slottet (Bergenhus) og få seg len i Danmark, fordi herr Mogens (Gyldenstjerne) har nå kommet til slottet «j byen» (Malmöhus).
Anne skriver at Olav Svart avlegger henne regnskap. Han har betalt henne 88 ½ mark i forskjellige gullmynter. Hun er glad for at det ble noen inntekter, til tross for kong Kristians opphold i lenet. I Båhuslen ble bøndene tvunget til å fortelle kong Kristian hva Anne eide. Tømmeret hun hadde latt hogge der, ble bøndene tvunget til å kjøpe av kongen for 1 eller 2 tønner brød etter evne. Hvis Eske har noe å utsette på Olav, kan ikke Anne skjønne det. Hun synes fogden har handlet riktig på alle måter.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Mod erlig kierligh hilszenn tilforn sendt met vor h erre.
Kie re søn tacher jeg digh k ierligenn och gierne for allt gode som j haffue megh altiidt giort oc beuist hues j skulle finde megh vel uilligh alltiid til at forskille met eth er hues som vdj my n mact er och mig bør at gøre modt my n kie re søn.
Kie re søn som ed er vel fortenck om det hellig kong Hogenns alter i Marij kirke vdj Opslo huilket h er He nrick skickede hues siel g ud nade da er p resten død och kong C ristiern haffuer lett det en anden p rest da tror jeg atj ville jcke lade ha nnom behollet. Tøckes meg godt haffue j nogen ed ers tiene re j ville vnde det da er ha nd vel behølpenn der met. Maj viide at h er Moug ens Gull enstiern fik Oluff Sortt xxiij lodt søllf som hand antuordit meg den p rest skulle giiffue som dødt bleff.
Kie re søn haffuer jeg hørdt j sanden at Otte Hollg ersens børns foget pa Nessø som vor meget kenn m et ko ng C ristiern och fik b reff aff ha nnom pa Brynlags leen. Dog lod handt icke lese b reffuit oc fulde hand koni ng C ristiern trolig efft er.
Kie re søn sc reff jeg eder til j siist m et P er sc riffue re och Baltzer ed ers tiene re om my n forleni ng Nu mmedall at komme der til en ende at jeg ku nde komme til mit eget igen och stodt meg noger [448 aar1532] pe nni nge til j Beer en atj ve re meg behielpelig. Jeg ku nde faa dem som jeg sc reff ed er til om.
Kie re søn haffu er jeg hørt at h er Trudt Gr eers en och h er Claus Biille skal op til Beer en och anden stedt j Norge.
Kie re søn da bed er jeg ed er for alt thet jeg kand fortiene met ed er atj gør e da ed ers flyt til at j ku nde bliffue aff m et slotthet oc ko mme h er nedt til landit igen dij at h er Moug ens er nw ko mmen och haffuer anamet slottet h er j byen. Da hoffues meg til j er jw saa ner til at faa forle nningh h er vdj landit th er som j vare selff til stede och radhe bispen ed ers b roder desligest. Kunde j icke tro th en skade j och ed ers hust rv haffu er th er aff atj er e saa lenge bortte fra ed ers godts dij jeg er en suigh oc skrøffligh q uinde oc kand icke forsuarit for stor wret megh skeer vnd er stu ndum. Rad er jeg fordij atj gør ed ers beste oc bestond h er vdj som ed er selff ligg er mact paa.
Kie re søn maj vide at Oluf Sort er nu hoss megh ock gør meg reg enskaff oc haffuer hand antuordit meg pa ed ers vegne halffniende och lxxx m ark vdj alle honde guldt oc førde hand meg th er met en føie ting pa myne vegne. Dij som j vel sellfue [vide] huadt bestelling der haffuer værit j tette aar huor kong C ristierns folk haffuer forte ret th er vdj leenit och er end dog glad at vij haffue nogit fait j saden handel. Och vdj Bahuss leen som kong C ristiern selff laa motte bønd er met oprecte fi ngre suergie at dij skulle icke døllie nogit huadt oss til høret. Om det tø mmer i vel selff vide vij hagde th er huget motte bønd erne ga til och kiøffuit aff ha nnom som me for en t ønne brødt so mme for ij t ønner huer som formotte til.
Kie re søn om j haffue nogen vuillie til Oluff Sort atj ville vel gør e at giiffue ha nnom venskaff dij iegh kand icke andet formercke aff ha nnom end ha nd haffu er alle ting giordt j en godt meni ngh. Dij hagde hand bleffuit til stede da tror jeg vij hagde tagit th er me re skade end vij finge paa godtsit. Jcke mer e pa th enne tid. H er met ed er den allmectiste g ud befall end is. Haffu er jeg itt ermer e sc reffuit ed er til m et and er b reff som And ers sc riffue re loffuit at før e ed er til hende.
Kie re søn rad er oc biud er altid offu er meg som ed er bør at gøre. Gør vel oc sier ed er kie re hust rv och børnn gode nat pa myne vegne. [449 aar1532] Lad er och børnen h er sie ed er ma nge gode natt er etc. Ex Mo nst rvp tiisdagenn efft er s ancti B artolmej anno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rud s datt er
Erligh och velbyrlig [sic] ma nd Eske Biille høffuitsma nd pa Beer enhus j Norge k ierligenn sendis tette b reff.
Kapittelet i Bergen bygsler kjøpmannen Hildebrand Tegeder en kålgard i Kopperen ovenfor Mariakirken. På tomten er det nå satt opp et par hus. Hildebrand og hans etterkommere skal betale kapittelet 1 gylden hvert år ved mikkelsmess om høsten.
Avskrifter: a Holm Isl papp fol nr 118; b KB København, NKS 979 fol 105r; c KB København, NKS 1554 d 4 o; d AM 331 fol 125r-v. Her etter a etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf brev av 20. mars 1537 nedenfor
Wy capittulum vdy Bergenn helser alle gode mendt som th ette wortt offne breff seer ell er hører kierligenn mett gudt kundgiørend is met th ette wortt offne breff att wy haffue bygtt och wnt beskedelig kiøpsuendt Hillebrand Tegeder en koellgordtz tufft ligind is i Kopperenn offuen for jomfru Marie kircke och haffuer th er nu i sa mme tufft sett ett par husz y saa maade att hand och hans effth erkome re som sa mme sielschaff fylger schall giffue capittels ell er huem capittulum for screffne jomfru Marie kircke vnder en gylden aa huer aar om mickilsmesse om høstenn vden [450 aar1532] ald modttocke. Till yd ermere widnisbyrdt her om henger wortt capittulj jndsegell neden for th ette breff som giffuit och schreffuit wor in die decolationis s anctj Johannis anno curentj mdxxxij etc.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og takker for det hun fikk tilsendt med Nils tønnebinder. Bernt Høyer skylder henne penger, selv om han påstår det motsatte. I fjor fikk hun ikke mer enn 300 skilling i gull og jakobsdaler av Nils Jeppssøn. Søren Pors, som kom med pengene, ville ikke føre mer med seg, selv om Nils ville gi ham mer. Eske må forhøre seg hos Nils hvor resten av beløpet er. Hun ber Eske ikke anstrenge seg med å få tak i vin til henne, for nå kan hun få tak i god vin i Danmark. Skipet hennes er kommet til Malmö med landskylden og noe tømmer. Etter at det kommer ned igjen med ved, lar hun det gå til Danzig. Kabelgarn har hun skaffet seg, og to anker. Det ene er slått i Halmstad, og det andre har hun lånt av Jørgen myntmester i Malmö.
Kongen og riksrådet er skeptiske til Nils Lykkes underhandlinger i Norge. Endelig uttrykker hun håp om snarlig å se Eske i Danmark som hun har skrevet i de andre brevene hun har sendt med Anders skriver.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 240-241
Mod erligh kierligh hilszenn til forn sendt medt vor h erre.
Kie re søn tackar jeg eth er k ierligenn oc gierne for alt godt szom i megh beuist haffue och serdel es for thet som i nu sende meg medt Niels tønnebind er hues jeg vil altiid gierne forskylle met ed er.
Kie re søn som j sc riffue at Bernt Høyer er meg inthet skilligh da maj vide at jeg fik icke mere j fiordt aff Jes Ibs en endt iij c skilling j guld oc jacobsdaler szom hand fik Seu ren Pors hand førde megh oc ville hand fait ha nom mere da ville ha nd icke tage mer e paa th en [451 aar1532] tidt. Bed er jeg atj forhøret met Jes Ibs en huor det gor der til met at jeg ku nde faa den deel som meg hør met rette.
Kie re søn som j sc riffue meg til om vien da er meget godt vien kom me n h er til landts. Di vil jeg icke besua re ed er der met.
Kie re søn som j sc riffue om mit skiff jeg haffu er ladt bygt da maj vide at det er nu kom men h er nedt for byen Malmø och var ladt met vort landgiille oc met noget tø mmer til huss. Och acter jeg det op st rax igen efft er vedt so m jeg haffuer storliigenn behoff oc siden ville jeg haffuit til Dantsken. Oc som j sc riffue om kabelgarn der til da maj vide jeg haffu er kiøfft iiij skippu nd kabelgarn th er til oc haffu er ladt slaget ij kabel th er aff. Och tacker jeg ed er for thet acher j send er meg huilcket jeg storlig behoff haffuer och lodt jeg sla jet acher j Halmstedt oc tror jeg thet skulle icke bed re bliiffuit slaget j Lybche och lontte jeg eth andet acher aff Jørgen møntemest er j Malmø och haffuer end kiøfft ij skipp und cabelgarn och vil lade sla jet cabel til thet store acker.
Kie re søn som j sc riffue om h er Niels Lycke at hand skal haffue besuaret den fatige almu der som hand hagde icke hafft det behoff. Det kand jeg och saa vel tro och forsta dij at vor nadig ste h erre och dij gode mend i Danmarcks raadt tacker ha nom icke hell er meget for den daghtingen szom ha nd haffuer bestillet och handlet ffor oss i aar. Dij bed er jeg ed er atj fare met beste lempe h er vdj at thet skal icke ko mme ed er til nogenn skade.
Kie re søn szom (j) sc riffue at erckebispenn vil nu lade sig finde vel(u)iilligh h er vdj huilcket den almect ige g ud giffue det ku nde ko mme til en gode ende.
Kie re søn som j sc riffue om skiiff som ko mme aff Norlanden atj fordj acte at ko mme til ed ers eget dij bed er jeg ed er gøre ed ers beste til at ko mme h er nedt som jeg byud er ed er til j dij andre b reff jeg sc riffuer ed er til met And ers sc riffue re. Och er jeg gantske skrøffligh.
Kie re søn h er m et ed er g ud befallend es. Rad er och byud er offu er megh som ed er bør at gøre. Ex Mo nstrup s ancti Hans dag decollat ionis anno d ominj mdxxxij.
\medskip
Anne Rud s datter
Erligh och velbyrligh [sic] mand Eske Biille høffuetz mandt paa B ernhus j Norge k ierligenn send es tette b reff.
(Fru) Anne Rudsdatter skriver til sin datter fru Sofie Krummedike og meddeler at Olav Svart har vært hos henne med regnskap (fra Brunla). Hun omtaler sitt tilgodehavende hos Bernt Høyer og Jørgen Hess i Bergen. Anne hadde bare fått 300 mark i gull og jakobsdaler av Bernt. Disse pengene hadde Søren Pors kommet med og fortalte henne at Jørgen Hess også skyldte henne penger. Hun ber Eske gjøre det som er nødvendig for å få pengene. Nils Jeppssøn har sagt at han skal komme med renter (fra Namdalen). Hun er erkebiskopen takknemlig for at han ikke har tatt fra henne dette.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter segl
Trykt (et stykke av brevet): Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 242
Mod erlig kierlig hils en forszendt met vor h erre.
Kie re dott er tacker jeg tig gierne for alt godt som du haffuer meg beuist hues du skalt finde meg veluillig til at forskiille som meg bør at gør e emodt my n kie re datt er.
Kie re datt er som du sc riffuer om Oluf Sort da motthu vide at Oluf Sort haffuer nu ve ret h er hoss meg och giort meg reg enskaff som jeg sc riffuer dig til om vdj jet andet b reff jeg send er dig.
Kie re datt er som du sc riffuer om B ernt Høyer da motthu vide at Eske sc riffuer megh til hand skulle inthet vere meg skijlligh da forundr er meg huor det er fatt h er met dij jeg fik icke j fiordt vden iij c mark i guld och jackob dall(er) szom Seu ren Pors førde [453 aar1532] meg och sier Seu ren Pors at Jørgh en Hess skulle och verit meg nogne pe ninge skylligh och velle Seu ren ickæ tage flere met sigh som Ies Ibs en vill same tidt fait han om. Och er th et saa at Jes Ibs en ko mmer met my n rentte som du sc riffuer ha nd skulle ve re pa veyen til Bergen. Dij bed er jeg dig at du da handler der met som dig selff mact liger paa. Och er det saa at Jes Ibs en kom mer met renten da tacker jegh erchebispen at hand haffuer icke taget fra meg och bed er jeg dig at du oc Eske tacker erchebispen th er for om det ko mmer til ende met th enne handel som jeg kand tro det vil gøre.
Kie re datt er motthu vide at jeg fik nu j afften den gørn nedt til meg som du sc riffuer jeg skulle giiffue oc tor jeg icke sende deghen før e hand bliffu er lydt. Jcke me re pa the nne tidt. H er medt dig g ud allmegt iste befallend es. Gør vel (ok) sie Eske och børnen ma nge gode natt er paa myne vegne och lad er børnen sie dig ma nge gode natt er. Ex Mo nst rvp torsdagenn efft er B artolmej anno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rud s datter
Erligh och velbyrligh [sic] qui nde frue Sophie Kro mmedig es pa B ernhuss k erligen send es tette b reff.
Hertug Kristian skriver til Eske Bille i Bergen og takker for den halve lasten med bergerfisk.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A c
Segl
Cristian von gots genade n erbe zu Norwegen herzock zu Sleszewig Holst ein etc. [454 aar1532] 
Vnnszern gunstigen grus zuuorn gestrenger lieber besunder. Wir bedancken vnns jegen euch der zugeschickten halben last bergervisch auffs genediglichst warjnne vnnd womit wirs wider vmb euch vnnd alle den ewren mit gunstig en gnaden zubeschulde n vnnd mit alle n guten zuuorgueten wisten sein wir jeder zeyt zuthunde geneigt. Datum Haderszleben mithwochs nach Marie geborth anno etc. xxxij o.
\bigskip
Manu p rop ria s ubs crip sith.
Dem gestrengen vnnd ernuesten vnserm lieben besundern hern Elszkle [sic] Bylle amptma(n) zu Bergenn.
(Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus,) skriver til Stig ( Bagge) om berging av vrak og innkreving av rente, leidang, landskyld og annen skatt i hele lenet og i tillegg i Midsyssel len. Stig skal ha tilsyn med oppebørselen, så den ikke faller i fiendtlige hender.
Dessuten skal Stig fange Mikkel Jyde død eller levende.
Inntatt i vidisse av 5. februar 1533 på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B c
Venlig hels en forsent m et g ud.
Maatu wide Stig att ieg send er teg en tang att bierge wrag m et londend is tegh atu hende ydelige bruge lad er att hwor thu nogerstedt th er wnd er land et wrag bespiørie kandt att wor nad ige h erre kwnde skee th er nog enn fordeell oc gaffnn wdj athu oc sa mmeled is m et th et alder første wdtinger oc indkreff uer off uer alt leennett all wor kier iste nad ige h err is renthe oc rettugh et leydingh landskyll skatth en oc hwess annett hanss nade th er aff kandt tiilko mme oc [455 aar1532] m et ald er besthe opsett oc gott opseennde well beware hwess sølff oc penny nge thu th er yblandt fange nd is vord er th et ey nog erlunde hiemszeenndend is wden n mett fwll gode wissze bwdt att th et icke th et gwdt forbiude formidellss nog et forred erij eller annett kwnne blyffwe hanss nade affhenndiget y nogre maade. Teslig iste wdi Mydszesszell th er oc oppaa for screffne wor kier iste nad ige h err is wegne tiillhobe tagend is all renth en leydy ng landskyll schatten n oc alldt annitt wden n th er beszønd erlige kommer nog et hanss nad is konng elige ma iestatt s eygett wissze breff mett fwlmyndig mackt oc befalny ng. Dog th er som thu kwnne m et th et alder snarreste beko mme renth en oc all skatth en tiillhobe oc jeg th et m et wissze budt hiidt faae kwnne wille ieg th et sielff indt for hans nade wel forsware oc forantworde.
Bedd er ieg teg oc saa Stig atthu gør tiitth ytterste fliitt bruge nd is th er tiill ald er største lyst oc lempe athu Michell jude enthen n leffwend is ell er oc dødt beslaar ell er bekomme kwn nde th er som thu ha nnum oc wdj nogen n gaardt ell er hwss beslagend is worder oc th er and erled is ey kan ndt komme tiill mett endt thu ha nnum th er indebrende nd is word er skall th et tha were my n gerny ng fwlde mackt oc befalny ng oc will ieg baade wdj hanss dødt och all hvess anne n skade th er kandt wdj sa mme hwss ell er gaardt ko mme were th en fwlko mmelige hiem mell oc holle teg th et skaadeløst wdj alle maathe.
Kier e Stig gør mytt besthe wdj the wildware som ieg teg tiillfor en wdaff jagt oc tilsc reffuit haff uer. Befal end is teg g ud. Sc reffuit pa Bergenhwss hellig kors dag exaltatio nis a nno etc. mdxxxij.
Henrik Skepping i Lübeck skriver til fru Anne Rud og meddeler at herr Wolf Pogwisch hadde lovet ham å betale de 200 gylden han skyldte henne da han var i Lübeck. Wolf er nå reist til Viborg i Jylland for å være til stede i Holger Rosenkrantz' og Jepp Friis' datters bryllup 6. oktober, og han har ikke holdt sitt løfte. Eske Billes tjener fra Bergen har vært hos Henrik i Lübeck og fått 105 gylden, [456 aar1532] som Eske lovet at hans fogd skulle tilbakebetale. Hvis fogden er hos Anne, ber Henrik henne minne ham på det.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B b
Rester av 1 segl
Myne n willig en diensth meth alle n wess ick guds v ermach touorn. Leue frouwe Anna als gy noch wall wette n dath her Wolff jw schuldig yss twehund ert g ylden vnnd dhe sulfften tho szachte my vpp juwer wegen tho vernogen welck noch nicht geschein yss ick hebbe omhe daru mme thogeschreue n vnnd oick hir bynnenn Lubeck munthlick gesproken szo louede hey wyslike n my tho v ernoge n dath yss wall ein maenth v erled en. Nhu yss hey gereiseth nha Juthlanth dar worth hey vpp sundach nha Michaelis tho Wiburch synn vpp h er Holchers Roszenkransses oick Jepp Frysses docht er brulopp. Dar moge gy omhe thoschriue n daru mme oick wass hir by my tho Lubb eck Esschen Byldens deiner van Bergen dem v ernoegede ick vpp h er Esschens wegen ey nhund ert vn de vyff g ylden louede my sy n vogeth scholde hir kome n vn de v ernoege n my. Boger daru mme offte hey by jw werhe wilt omhe sprecke n vpp myne wegne dath hey will kome n hir vn de v ernoege n my hir meth god beuale n. Ges chreuen tho Lubb eck donredach jnn quatuor tempor um nha cru cis a nno etc. mdxxxij.
\bigskip
Hinrick Scheppinck
Der erbaren vnnd wolgebor en ffrowen Annen Krumdyckes myner bysund ern leue n frund en ffr euntligen.
[457 aar1532] 
(Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de oppgaver som kongen hadde pålagt dem å utføre, er ført til en lykkelig slutt: først hadde de forhandlet med biskopen i Bergen om kirkesølvet i domkirken. Kongen skal få alt bortsett fra at det skal være igjen en kalk og paten? («pichtzer») i hver kirke. Biskopen i Bergen (Olav) og Eske Bille skal forhandle med biskopen i Stavanger (Hoskuld) om det samme der.
Brevutstederne har også maktet å tinge undersåttene nordenfjells til å gå kongen til hånde, og de har også gått med på å betale landehjelp på 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv for hver mann, men mange er så fattige at de ikke kan betale. Etter mange og harde forhandlinger har også Trondheims kapittel, byråd, borgere og allmue igjen svoret kongen hullskap og troskap. Det samme gjelder erkebiskopen.
Kopi (samtidig) på papir i RA København, Arkivvæsenets arkiv Geheimearkivet, Sager fra Norske Samlinger, 1. afd., fasc. 6, nr. 78
Uten segl
Stormect igste kon ning all er nad igste h erre nest vor vnd erdanige ydmige plectige tro thieniste szom bør oc schall altiit ver e et er kong elige ma iestatt i all hørszome oc veluilligh et redebonn. Wille et er kong elige ma iestatt verd is att vide at efft er szom eth er nad es høigmectigh et osz mett eth er kong elige ma iestatts ffulle macth oc beffalling och nogiit krig s folck hiid til Trondhiem oc nordlanske end er afferdugett haffde anthenn mett my nne dagting hanndell ell er macth att ko mme landene oc alle inbyg ere th er vnd er et er kong elige ma iestatt woll macth oc hannd jgenn szom et er nad es høigmectigh ets breff sziegell oc fulle macth th er paa giortt oc vy haffue jd ermer e forclarer taa er e vij mett szamp(t) et er kong elige ma iestatt s krig s folck oc thiener e gud tesz loffuiit ver e lycszalelig vell hiit kom ne oc tette efft erschriffne paa et er kong elige ma iestatts veigne oc til t et beste forhandling bechommett oc beskechiit først vdij Bergenn mett h er biscop aff Bergenn szoo forhandliit att alt hues szølluff i Bergenn biscopdoms kirke er e vdenn en kalck o(c) pichtzer bliuend es i huer kirke skall for schriffne h er biscop i Bergenn forszamle lade oc et er kong elige ma iestatt til hande oc [458 aar1532] beste foruor e. Teslig este er hoss for schriffne h er biscop aff B erg enn oc Eske Bille at forlade oc behandle hosz bispen aff Staffwang er.
T er nest haffue vij becho mmiit oc forhandliitt att alle Nordlandenn oc vnd erszatth enn nordenn fielsz er e et er kong elige ma iestatt jigenn til hande gang enn paa tett formelig este høig este oc hard este szuor itt loffuit oc tilszagiit et er kong elige ma iestatt hulscab oc trohett oc huer mand haffu er ve(l)uilleg enn veett tagiit att giffue et er kong elige ma iestatt en merchelige landehielp szom er ij voug er rosk er ell er ij lodt szølff vdenn the er e szoo arme at the tett intiit formaa th er szee vij paa et er kong elige ma iestatt s veigne millelig offu er mett Trondhems capittell raad borg er menighett oc alle omligende lande h er erchebiscops leenn haffue oc szoo beszynd erlig enn paa tett stadelig este m et all er høig este eedt oc beplectelsze szom then nom gansk alu orligen strenngt oc paa tett hoig este oc hard este mett ther es brøst ers groffhett oc vlempe och til r ettledni ng oc bedring vnd eruist oc for e holdiit jgenn szwor itt loffuiit oc vbrødeligenn tilszagiit et er kong elige ma iestatt hulscab mandscab oc tro thieniste hues vij oc efft er longszom mercheligen vnd eruiszelsze oc handell haffue beko mmiit m et h er erchebiscop aff Trondhiem oc mett vrmstligh [sic] føuge oc szoo gode lempe han nom t er hedenn beuegett oc ko mmet at han haffu er giffuit szeg endelige i eth er kong elige ma iestatts millheett [ resten mangler].
Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
2 segl [459 aar1532] 
Wenligh oc kerligh hiillssenn alltiid tiillffornn send m et vor h erre.
Kerre frw Sophia fenche søsth er oc besyndh erlige gode venn tacche vii etth er kerlig en for alld ære dydt oc gott som i oss bewiisth haffue oc besyndh erlige for alld vellwilligh et paasynn oc kerligh et som y vore barnn wdj vor frauerellsse dydelig en bewiist haffwe oc daghlig en bewiise hwilch et vii kerlig en oc gerne alltiid forskylle ville.
Kerre frw Sophia hwess thiend er i th en ne landtz endhe er m et alld omstandighett oc leyligh et som segh h er begiiffuet haffuer haffue wii i lengdh enn etth ers kerre hwsbondhe h er Eske tiillscreffuitt.
Kerre frw Sophia ladher alltt th ette gode sellskaff oc vii hellsse etth er vor kerre fenche oc søst er m et sampt etth ers kerre børnn mett mange twsend gode netth er oc ville vii vdj alldt troh et oc kerligh et etth er vore fattige smaa barn beffallett haffue vtwifflend is ganske oc alldel is i jo th en nom fra mdel is k erlig en forsee nd is oc for øghne hollend is vorde. Jhwadsomhe(l)st maade wii kw nne vere etth er tiill ville och kerligh et ville vii alltiid ganske velwillige oc r edeboenn beffind is. Beffallend is etth er gudtt. Datt um i Tru(n)dheim torsdag en nesth efftth er Dyonisij anno d omini mdxxxij.
\bigskip
Vincenc ius Lunge
Niells Lycche ritthe re
Erligh och velbyrdigh q uinne ffrw Sophia h er Eske Billis vor kerre fenche oc søsth er kerlig en send is.
[460 aar1532] 
Hertug Kristian skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og ber ham skaffe bergerfisk, rav, rekling, selspekk, (hva)lspekk og eventuelt andre varer som ville være til nytte.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A c
Segl
Cristian von gots genade n erbe zu Norweg en herzock zu Slesewig Holstein etc.
Vnnsern gunstigen grus zuuorn gestrenger vnnd ernuester lieber besunder. Dweyl vns dise potschafft zugestande n haben wir euch mit diser vnnser schrifft gnediglich zubesuchen nicht konnen vnterlass en dan szo es euch gelucklich vnnd an gesuntheyt wol erginge gonne n wir euch gnediglich gern mit gnediger pit vnnd ansyn nu ng jr wellet vns auffs ander jar zu vnszer haushaltung mit etlichen berger visch raff rekellingk seel speck [hwa]l speck bedenck en auch szo [24 mm lakune] euch ethwas selczams das h[ir] bey vnns newge vnnd wunderhafftick were zubekomme n vnd vorhanden is. Jr wellet vnns das vbersend en das welle n wir mit gu nstigen gnad en vmb euch beschulden vnnd jhn allen guoten vnuorgess en halten. Datum Haderszlebe n de n 24 t en octobris anno etc. xxxij o.
\bigskip
Manu p rop ria s ubs crip sith.
Dem gestreng en vnd ernuest en vnserm lieben besunderen Eszkel Bilde ritter vnnd amptma n zu Bergen.
[461 aar1532] 
Anders Glob, prost i Odense, skriver til herr Henrik Gøye og meddeler at han har fått kongens brev om å gi Arild Jenssøn, hoffsinde, 236 mark for hesteskade og tæring i forbindelse med kongens reiser til Norge og andre steder. Da det er ikke er penger, ber Anders ham om å selge kirkekornet og betale ham med de pengene dette innbringer.
Original på papir i RA København, Henrik Gøyes arkiv B a
Segl
Wenlig helssz en althiid ker ligen forskriffuet met vor herr e.
Ker e her Henrick sønd erlige gode wen giffuer ieg ed er kerligen tilkende at jeg fick h er idag kong elige m aiestatz wor ker iste naadige h err is skriffuelsze at giffue Arildt Jensz en hans nad is hoffzind e ij c xxxvj marck for hesteskade oc therring som hand giort haffuer i hans naad is rigszer till Norge oc and erstedtz saa er h er ingge n ande n raadt till pend inge end huess wij nu kunde fange for e kircke korn. Thii betth er eth er kerlige n paa hans nad is wegne atj wille sellj oc giørj pend inge som møght aff kircke kornet som for scriffne penninge jeg beløbbindis er e oc giffue och betalle han nom dem och thage hans quittanze th er paa. Jeg will siden d er effth er giør e ed er idhermer e forworring d er opaa nar gudt will wj kome till reggenskab om for scriffne kircke korn.
Kier e h er Henrick giøre ieg althid gierne huess eth er willigt er oc lifft er. Befallind is ed er gudt. Giffuet och scr effuet wdj Køpenh aff n sancthe Thome ap ostoli dag aar mdxxxij o.
\bigskip
Anders Glob
prouest i Ottensze
Erlig och welbirdig mandt her Henrick Gøye rid er sin sønd erlige gode wen k er ligen kom endis th ette breff.
[462 aar1532] 
Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson lagmann og byrådet samme sted utsteder vidisse av kong Fredriks (1. s) brev angående løftet for Finn Rempe.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
2 segl
Alle men th etta breff see ell er høra helse wij efft er scriffne Geble P ed erszo n erchedechne j Bergen Guttorm Nilsszon lagma n och menigh raadet th er samested kerligh m et gud altyd och gøre witterligh ath wij haffue seeth och grandeligh offuer leest waar ker lige nadh ige herris kunngh Ffrederichz co mmiss ions breff m et heel och oskadhe insigle lydend is ord ffraa ord som h er efft er ffyllier. [Her følger brev av 12. august 1531 ovenfor.] Till ytremer e wissen tricke wij waar e insingle nedhe n ffor th etta wort vidisse som scriffuit war i Bergen in die s ancti Tome Canturiensis anno curenti mdxxxij.
NN skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at han har mottatt kongens brev til allmuen nordenfjells av Erik Gyldenstjernes bud. Brevutstederen har sendt det videre til sine len og er sikker på å oppnå et positivt resultat i overensstemmelse med kongens eget ønske.
Innlagt seddel i original på papir i RA København, Arkivvæsenets arkiv Geheimearkivet, Sager fra Norske Samlinger, 1. afd., fasc. 7a, nr. 59e. (DN XVI nr 582.)
[...]Keriste nadige h erre the breff till almwend nordenffelldtz her y riigett vdgangne och meg m et for scriffne Erich Gyllennstiernes bwd tiilhande ko mmend is haffuer ieg till myne leenn forskicche [463 aar1533] och forkyndige ladth ganske inth et twifflend is th er om effth er etth ers naad es kong elige ma iestattz eighenn villge gode behagelige andswar att fange vdj alle moodhe [...]
Margrete Nilsdatter (Gyldenløve) skriver til fru Sofie, herr Eske Billes hustru, om sine barn. Hun har nylig nedkommet med en datter og drar om kort tid med herr Vincens (Lunge) til Jemtland. Hun forteller også om en besynderlig mat der, nemlig spekte ekorn og røyskatt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Uten segl (tre seglremhull)
Søsth erligh kerligh hiillssenn alltiid tillfforn send mett vor h erre.
Kerre søsth er thynn swndheth lycche och vellffartth bodhe tiill siell och liiff hører iegh alltiid ganske kerlig en och gerne.
Kerre Sophie kand jegh tegh alldrigh tiill fwlle betacche for alld søsth erligh kerligheth saa och for th en store ære dydt kerligh tiillsiwn oc manigffolldni ngh elskni ngh som tw bewiisth haffuer och idelig en bewiiser bode meg oc my ne smaa børnn hwilch et thw schallt bode aff hwg och hierthe fyndhe megh vellwilligh tiill att forschylldhe aff my nd ydh ersthe macth och formwe reth høigelig en och kerlig en bedh end is tw end nw framdelis viillth tiill the fattige barnn en kerlig och søsth erligh tiillsiwn haffue indtill saa lenghe gud vill jeg th en ne langhe farlige oc beswarlige reysse endth oc fwldko mmith haffuer. Thii kerre Sophie allt my n trøsth oc liid er nw tiill tegh om the fattighe smaa børnn och ligh erwiiss som iegh haffdhe enn kødeligh søsth er i thynd stedt i alle maade.
Kerre Sophie th en mondag nest efftth er vor frwes offrings dagh lagdis jeg vdh enn kirche efftth er enn vng dotth er och gich th et meg vell thess th en ewighe barmhertige gud vere loffuitth. Ffemthe [464 aar1533] dagh jwle gich ieg i kirche och drager nw st rax mett h er Vincenc ius till Jemptheland. Haffu er jeg hørtth att th er er en besynd erligh lysthe madt som er speicthe egerne oc h ermelynn och maa vell skee thynn leylighetth segh nw saa begiffu er att thw tiill sligh kosth forlæ ngni ngh och attro haffu er. Thii vill ieg nar gudh vill ieg thiid indko mme nd is vordh er haffue teg i my n hwko mmelse.
Kerre Sophie vedth ieg nw inth et besyndh erligtth andeth atth schriffue tegh tiill end som teg tillffornn vell vitth erligth er. Bedh er jeg teg kerlig en tw villth schriffue meg tiill nar tegh bwdt sted is och ladh er h er Vincenc ius begrøsse tegh metth sampth tynd brodh er mynd modh er och søsthre mett manghe twsinde gode netth er. Giør oc vell oc begrøsse h er Eske mett hellss en oc ma nge godhe netth er paa my ne vegne. Beffallend is teg gud oc alltiid søsth erlig en giørend is hwes tegh leffth er. Dat um paa Østroth nyaarss dagh anno d omini mdxxxiij.
\bigskip
Margrethe Niellss dotth er
Erligh och velbyrdigh qwindhe frw Sophie her Eske Byllis synd kære søsth er kerligh en.
Mogens, biskop på Hamar, gjør kjent at han har kvittert Jon Bjerke, Listad kirkes ombudsmann, for rett regnskap.
Original på papir hos Kjetil Harildstad, Kvikne (2005). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Merke etter 1 segl [465 aar1533] 
Vij Mogens m et gudz nade bijskop i Ha mmar gøre alle viterligh at beskeligh man Jon Bierke hauer nu giort oss godh greea och ret renskap ffoer Lydstath kyrke vmbudh som han nu vthi noghre tijdh hafft hauer saa at os vel ath nøger. Th er føre geue vij honom kuijth ffrij ligdogh och aldeld is aakøreløs ffoer os vore ombodzmend och alle vore efft erkomende biiskope i for nemde Ha mmar. Tyl sannijgh her vm trijcke vij vort signeth neden foer th ette woert breff skreued paa Ffroen 14a die ianuarij anno d ominj 1533.
Ion Biercke Ffroen
Fru Anne Rud skriver til sin datter fru Sofie KrummedikeBergenhus og forteller om Sofies og Eskes barn som er i Danmark. Herr Oluf Rosenkrantz tilbyr sønnene opplæring i latin og å bli oppdratt sammen med hertug Hans. Hartvig, som nå er i Sorø, er den eneste av dem som etter Annes mening kan lære latin. Anne sender sine og Olufs brev opp til Eske med Anders Jyde, Nils Berildssøns dreng. Peder Bagge er i Jylland på grunn av Eskes landskyld. Lille Anne er i kloster i Roskilde og lærer å lese, skrive og sy. De fire andre barna er hos Anne. Det går rykter om at det skal holdes en herredag i Nyborg eller OdenseFyn ved påsketider, og Anne uttrykker ønske om at datteren og svigersønnen snart må komme til Danmark. Dette er viktig, ikke bare for deres gods og økonomiske stilling, men også på grunn av hennes egen sykelighet og vanskelige situasjon.
Herr Wolf Pogwisch har betalt Anne 100 gylden, resten gjenstår. Hun har heller ikke fått oppgjøret av Herman Kremer på vegne av Jørgen Hess. Det er viktig at betalingen skjer i danske hviter eller firehviter, slik at de kan innløse godset med dem. Bøndene selv vil bidra med 16 okser, for de blir svært dårlig behandlet.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Spor etter seglremmer
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 245-248 [466 aar1533] 
Mod erliig kierliig hilszenn tilforn sendt m et vor her re.
Kiere datth er tacker jeg dig kierligen och gierne for alt godt som du haffuer modt meg beuiist hues du skalt finde meg altidt veluilligen til at forskylle som mig bør at gøre modt my n kiere datth er.
Kieræ datth er ma thu vide at jeg fik her Oluf Roszenkrants sc riffuelse at ha nd sc riffuer Eske och dig til och sende hand meg breffuene nyt aars afften och var bege rend es jeg skulle forskicke dem op til eth er och haffuer jeg fortøffuit der met til th enne tidt dij jeg forue ntidt nogen sc riffulese fra eth er. Och bødt her Oluf meg til at hand fik sc riffuelse fra eth er och jeg hagde mit budt alle vegne j Sielandt at forfare der om ethers sc riffuelsze var diit kome n som jeg skulle haffue. Dog jeg icke vedt til viisze om j haffue nu sc reffuit meg til och fik jeg ingen sc riffuelse fra eth er sien du sc reff meg til nu om s ancti Olufs dag. Skal g ud viidit tiiden haffuer verit meg gandske lang da mathu viide jeg sender nu breffuene op til Eske oc dig som h er Oluff sender eth er och met And ers jude Niels Berils ens dreng so m siist kom fra Eske i Beren dij jeg kunde ingen anden viissere budt faa som bedre viiste veyen. Jcke er heller Peth er Bage til stede men hand er j Julandt om Eskis landtgiille. Kunde jeg och nogit forstaa aff mene(n)gen h er Oluff sc riffuer eth er til dij beder jeg bade Eske och dig ati legge vindt pa at kom me her nedt til landit det all er første som (ether) selffue stoer mact liigger pa dij du kandt icke ner tro huadt forderffuelse her ko mmer pa godtsit men du est saa lenge der fra. Dij jeg er en siuglig och gandtske skrøffuelig qui nde langt siidendis fra my n slect och ve nner jeg skulle haffue nogen hielp aff oc haffuer jeg ingen hielp vde n g ud alleneste. Mathu oc viide at her Oluf sc reff meg til om der var nogne aff dine søner som viille leræ latine. Da viille hand skicken bort til den vnge herre. Och sc reff jeg ha nom saa til igen at der tiæn i ngen til vden Hartuig och er hand j Sore clost er och hoffues meg til g ud hand leer vel och skader inthet och at jeg viille intet gøre der [467 aar1533] til før Eske och du selff komer her til landit och tickes ed er da at handt vare beque m til at lære latine da ville jeg gierne at her Oluf ville behielpe ha nom at kome til leræ met hertug Hans den vnge her re och haffuer her Oluff loffuit at komer der nogen til leræ aff dine da vil hand hielpe ha nom til det beste den stu ndt hand er hos hans nade. Och er A nne liile j closter i Rosk ille och leer vel ath lese sc riffue och sy. Sender jeg dig oc jet briiff som p ririsszen sc reff meg til och ere dij andre fire børn pa garden hoss meg och eræ helbrede och skader inthet g ud des loffuit.
Kieræ datth er mathu viide der sies aff at der skalt stande en herredag enthen j Nybo rig ell er j Ottens j Fyn xiiij dage for poske ell er xiiij dage effter och mene som me der skal kom me nogne fremede herrer til den her re dag.
Kieræ datth er mathu och vide at dij peni nge jeg skulle hagt aff her Wlff pa Visk der fik jeg aff hundrede gyllene j mønt. Det andet forholler handt meg for at jeg icke kand faa deett som handt til sagde meg for myne ve nner j Kiøffue nhaffn. Oc dij peni nge som jeg skulle hagt aff Herman n Kremer pa Jøren Hessis vegne dem haffuer jeg icke hell er fait. Dij rader jeg och beder dig at du bestillerit saa før du komer der aff landit bade met det och leenit hues du skulle hagt j fiordt och du skalt haffue j aar som dig din kie re hosbonde och børn liiger mact pa och hagde jeg fait peni ngen enten aff den ene ell er den ande n da viille jeg komit den j dij meste danske huide oc danske firehuide at løse det godts indt m et. Och beder jeg dig du gør och dit beste der til hues peni nge du kand til ko mme der at du ve nder dem vdj danske peni nge for vij kunde inge n mønt bekom me her vden dij iiij skilling och viij skilling och haffuer bønderne bødt meg xvj øxen til hielp at løse godsit ind met dij der faris gandske illde meet.
Kie re datth er hagde jeg vel megit meer at sc riffue dig til om vare det saa leyligheden gaff sig der til men jeg beder dig gier ne ad du verer for tenckt pa andre e rinde som mact liiger pa jdermere end jeg nu sc riffue kandt. Her met dig alltiidt g ud almegt ige befall end es til liiff och siel. Radt och biudt altidt offuer meg som dig bør ath gøre offu er din kie re moder. Beder jeg dig och gierne at du sier [468 aar1533] Eske ma nge gode natter pa myne vegne. Lader och børnen sie diig gode natt och eræ dij alle helbrede och skader inttet g ud veræ loffuit til euigetidt. Sc reffuit pa Monst rvp tiisdagen for s ancti Sebastianj dag a nno d ominj mdxxxij.
\bigskip
Anne Rud z datth er
Erlig och velbirdig quinde frue Sophiæ Kro mdig es d atter pa Bergenhus j Norge sin kieræ d atter kierligen send es dette b reff.
(Fru) Anne Rud skriver til sin svigersønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at hun sender ham og Sofie to brev fra herr Oluf Rosenkrantz. Hun fikk dem nyttårsaften, så hun skulle ha sendt dem før, men hun har ventet på brev fra Eske.
For et par dagen siden fikk Anne rede på at herr Anders Bille var i Malmö, og hun sendte straks bud til ham og bad ham skrive til Eske, og Anne oversender også hans brev. Hun har skrevet til Nils Berildssøn og bedt ham sende sin dreng Anders Jyde opp til Bergen med brevene. Peder Bagge er i Jylland på grunn av Eskes landskyld.
Anne skriver også at (hun) omkring helligtrekongersdag har innløst «Veele» og «Bircke godts», og Jakob Ged har innløst en gård i Fosie. Staffan i Klagstorp ble rundt mikkelsmess myrdet på vei til et laksevann. Myrdet ble også - fjorten dager etter - Knut i Fleninge av seks av herr Tyge Krabbes bønder.
Når det gjelder møtet etter mortensmess om «Ømadt», møtte Tyge, herr Knut Bille og herr Klaus PodebuskAnnes og Eskes vegne, men herr Axel (Brahe) står på sitt og nekter henne fortsatt å innløse gården.
Så syk og skrøpelig som Anne nå er blitt, har hun mer eller mindre holdt sengen siden nyttårsdag. Hun tror hun ikke har lenge igjen og ber Eske komme ned så snart han kan. [469 aar1533] 
Henrik Skeppings brev fikk Anne fra Lübeck av en av Eskes tjenere. Tjeneren hadde på borg kjøpt varer for 105 gylden. Pengene skulle Henrik så få igjen av Eskes fogd (i Skåne), noe Anne tviler på kan medføre riktighet og ber Eske om en forklaring.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter seglremmer
Trykt: Vedel Simonsen, Familie-Efterretninger om de danske Ruders for 200 Aar siden uddøde Adelsslægt I, s 242-244
Moderlig kierlig hils en forszent altidt m et g ud.
Kie re søn tacker jeg eth er gierne for alt godt som j haffue beuiist modt meg hues j skulle finde meg altidt veluillig til at forskiille met eth er om det vare vdj myn n mact jeg kunde veræ eth er nogit til vilie som m mig bør at gøre moet myn n kieræ søn.
Kie re søn kandt jeg ald rie fuldt sc riffue eth er saa sare meg leng es effter at veræ eth er til ordts for mange sønderlige erinde som jeg hagde at tale och handtle met eth er som jeg icke kandt nu sc riffue.
Kie re søn maj viide jeg sender eth er nu ij breff som her Oluf Roszenkrants sc riffuer eth er och myn n datth er til och fik jeg de nnem nyt aars afften n och haffuer jeg fortøffuit til denne tiidt at forsende dem til eth er for jeg ventit meg nogen sc riffuelsze fra eth er och hagde mit budt alle vegne vdi Sielandt at forfare der om ethers sc riffuelse skulle veræ diit kom men som jeg skulle haffue at jeg kunde faa eth ers viilie til kiende huor om jeg skulle biude eth er til igen dog kand jeg inttet forne mme der til oc vedt jeg icke om j haffue sc reffuit meg til.
Maj viide kie re søn at jeg fornam j anden dags gar at her Anders Biille skulle verit kom men til Malmø och hagde jeg da strax mit budt hos ha nom om hand viille sc riffue eth er nogit til och sende hand strax anden dagen sin sc riffuelse til meg som hand sender eth er nu och fik jeg her Oluffs sc riffuelsze at bade hand och her Anders Biille finge eth ers sc riffuelsze der for bødt jeg her Anders til om handt viille sc riffue eth er nogit til. [470 aar1533] 
Maj och viide at jeg sc reff Niels Be rils en til at ha nd skulle lade sin dreng Anders jude som siist kom fra eth er i Bergen fare op m et b reffuen til eth er for jeg hagde ingen anden at sende der op som viiste veyen. Och er P er Bage j Julandt eth ers erinde och mit pa ed ers landtgilles vegne. Er hand oc hos sien steffader at skiiffte effter sien modiir som nu dødt er och hagde jeg vent ha nom til baghe igen til juel dog hand er icke endt nu ko mmen.
Kie re søn maj och vide (jeg?) løste nu det Veele och Bircke godts igen om hellige trekonge dag och Jacob Geedt løste igen en gardt j Foszie och bleff Staffen n j Kliistrup myrdt nu sien s ancti Mickels dag pa veien som hand gik til eth laxe vatn n der oppe och vedt ma ndt icke end nu til fulle huem ha nom myrde. Bleff och Knudt j Flennige myrdt xiiij dage der effter aff vj her Tyge Krabis bønder och kom mer eth er stoer skade til pa godtsit meer end j kun nde selff tro vdeen j saa flyit det j ko mme snarlige her nedt til landit.
Kie re søn maj och vide som jeg sc reff eth er til huor det bleff vedt tagit om det mode pa Ømadts vegne som skulle stande efft er s anct i Mortens dag da møtte her pa vore vegne her Tyge Krabæ her Knudt Biille och her Claus Podbusk dog bødt her Axel inthet andet til end hand vor begierind es och alle fele til och bad meg om det bønderne motte haffue the ris friit driifft der pa til s anct i B artolmej dag. Da suaret jeg der ney til och at jeg vor ko mmen tid til mode at fuldko mme vor nadige herris b reff och kom mit til en godt ende men der som det icke kunde da saa forhandles och til gaa. Bleff det da saa sta ndend es oc begreff ingen anden ende endt som før e var.
Kiere søn hagde jeg vel ma nge flere erinde at sc riffue eth er til om der som leyligheden begaffue sig saa men nu kand jeg icke ider meer e sc riffue pa then ne tidt befalend es eth er altidt g ud almegt igste bade til liiff och siel. Rader och biuder altiidt offuer meg som eth er bør at gøre offuer ed ers kie re moder och beder jeg gierne j sie myn kiere datth er ma nge gode natter pa myne vegne. Lader och børnen sie eth er ma nge gode natter och eræ alle karske och heelbrede och inthet skader j nogen made g ud veræ loffuit der for e til euige tidt. Sc reffuit pa Mo nst rvp tiisdagen for s anct i Sebastianj dag anno d ominj mdxxxiij.
\bigskip [471 aar1533] 
Anne Rudz d atter
Kieræ søn maj vide jeg haffuer verit megit siug och skrøffuelig sien s anct i Laur is dag och tregonge sien haffuer jeg legit vedt sengen och haffuer jeg fait en n anden siuge til endt jeg vor von at haffue saa jeg haffuer holt vedt sengen stedtze sien nyt aars dag ville j fordij veræ fortenkt at kom me nedt met snariste som eth er mact pa ligger och tror jeg icke andit endt det er my n helsott dog giffuer jeg alting vdj gudts hender och forhoffues gudt vord er meg misku ndig och barmhiærtig.
Kie re søn eth er vel fortencker om m dij e rinde my n kieræ hosbonde hues siel g ud nade befalde meg at vnderuisze eth er pa saa er och my n kierlige bøn til eth er atj gøre her vdi som my n gode tro er til eth er etc.
Kieræ søn maj viide at jeg fik He nd rick Skepings sc riffuelse aff Lybke at en aff eth ers tiænere tog der varde aff ha nom for j c och v giillen j mønt pa ethers vegne och sagde for ha nom at eth ers fogit her j landit skulle betale ha nom dem och viiste ha nd icke hues nog en som bar dij varde op aff ha nom och hagde jeg tuil pait at eth ers fogit her j landit skulle giiffue ha nom betalni ng pa ethers vegne for dij biuder jeg eth er til om j viide huor det hauer sig her m et.
Erlig och velbirdig ma ndt Eske Biille høffuits ma ndt pa Bergen hus sin kiere søn kierligen send es dette briiff.
[472 aar1533] 
(Fru) Anne Rud skriver til Anders Jyde, Nils Berildssøns svenn, og pålegger ham snarest mulig å dra opp til Eske (Bille) og hennes datter med to brev.
Samtidig sender Anne med ytterligere to brev som Erik GyldenstjerneAkershus skal ha. Dem kan Anders gi til Olav Svart eller noen av Eriks lensmenn rundt Akershus. Anders får også et fullmaktsbrev fra henne, og hos Nils skal han få en rask hest.
Original på papir i RA København, Henrik Krummedikes arkiv II B c
Segl
Venlig hels en forsent m et vor her re.
Maj viide Anders jude at jeg sender eth er nu dii breeffue som jeg ville j skulle føre op til Eske. Beder jeg eth er ati skynde eth er aff stedt met dem det all er sna reste i ku nde for Eske och my n datth er liiger der ganntske stoer mact pa at dij for breeffuene met aller første.
Kie re Anders ati gøre her vdi som jeg tror eth er til skal Eske och jeg gøre eth er godt skel for eth ers vmage. Sender jeg eth er oc ij breeff som Erick Giøle nstierne pa Agershus skal haffue. Beder jeg ed er ati antuorde dem Oluff Sort ell er nogen aff Ericks lensmendt til Agerhus at dij viisselige flyt frem til Erick. Sender jeg eth er och jet mact breeff i kunde nyde godt att pa reysen. Haffuer jeg och budit Niels Berils en til at handt skal fly eth er en godt kliipp er som kandt gaa frem och atj ju tage her ingen forsømelse for e at fare aff stedt met det snariste. Her met eth er g ud altidt befallend es. Sc riffuit pa Mo nst rvp tisdag for s ancti Sebastiani anno d omini mdxxxiij.
\bigskip
Anne Rud s datth er
Sin tro tienere Anders jude Niels Berils ens suendt kierligen til sc riffuit.
[473 aar1533] 
Biskop Olav i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og Nils Klausson, lagmann i Stavanger, stevner sammen med rådet i Bergen for tredje gang Olav Ormsson, UlvStrømme, Salve Torsteinsson, Pål Pedersson, Bjørn Toresson og flere andre som i sin tid kausjonerte for Finn Rempe. Disse mennene hadde lovet herr Henrik Krummedikes fogd å møte i Bergen 21. april førstkommende for at saken endelig skulle avgjøres. Herr Eske Bille klager over at de ikke har rettet seg etter kongens brev. Hvis de innstevnede nok en gang unnlater å møte, må de selv ta konsekvensene.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
3 segl
Wii Oluff medtt gudtz naade b isc op vdj Bergen Guttorm Niilss en lagman thersamen [sic] stedtz Niils Clauss en lagman vdj Stauanger och menige raadtt oc radmen vdj for scriffne Bergen helsse ed er Oluff Ornns en [sic] Wulff a Strøme Salue Tostenss en Pouell Ped erss en Biern Tores en och fler e andre ed ers anhengger e ossz vbekende kerlige med vor euige gud och h erre.
With er kær e vener att stormectug iste høgborne fiirste oc h erre her Frederic med gudtz naade Danm arck s vend is gott is konning vutuold konning till Norrige etc. vor keriste nad igste herr e haffu er ossz tilscriffuitt och med koning lige m aiestat s besiglde breff fulmectige strenge mynduge befalning giffuit haffuer ed er tillatscriffue oc venlige till rette atsteffne pa en belegelige tiidtt herr vdj Bergen for ossz om eth loff oc lyffte som i giortt haffue her Henrick Kromedig is fogett for Ffindh Rempe huilckedtt loff oc lyffte ædelig oc velbiirdug man oc strenge ridder her Eske Bille koning lige m aiestat s høffuisma n pa Bergehws vmager och vppa taler icke hollid er och wij theslig iste koning lige m aiestat s befalning fultt gøre vilie att giffue hans naade en offuertalen beslutt bebreffuit besigledtt ende pa for scriffne liifftte pa huilckedtt wij edh er twenne gonge tilbodit oc tilscriffuett haffue oc venlige til rette steffntt huilckedtt j forsumpt oc jntiid achtiidtt haffue heer till dags hwar føre tilbiude wij ed er ennu oc venlige till rette steffne [474 aar1533] th en tridie gong fraa ed ertt och hiitt vdj Bergen for ossz atko mme alderseniste then femtende dagh poske som er mondagen effth er den søndag som kall is quasi modo genitj nu nesth ko mmend is vilie wij thaa med gudttz hielp oc trøst skickidtt handled besluthedtt saa att førswarelict scall vær e for gudtt och vor nad igste herr e. Men hwes atj nu forsumme oc vilge icke till rette ko mme effth er th ette tridie tilbodtt oc steffne som gudt forbiude thaa vorde wij oc bør ossz att fulko mme vor koning lige befalning att skicke the nnum rett oc lag som seg for osz i rette giffue och j gode mendtt vell sielffue kune tencke oc offueruege hwadtt schade oc forderff effth er ville fiilge om j nu icke ko mme med ed ers breff oc beuisning som sam me sagh anrørend is er. Ed er gudtt befalend is euindelige. Script um Berg is anno mdxxxiij sancti Paulj affthen vnner alles vor e jnsigle.
Tore Olavsson, Olav Bårdsson og Eindrid Gunnarsson, lagrettemenn, gjør kjent at de tildømmer Håkon Reidarsson å bruke østre Tofteberg (i Råde) som pant inntil Andres Torgilssons barn kan tilbakebetale beløpet Håkon la ut for faren deres. Det regnes opp forskjellige personer som Håkon hadde betalt landskyld til 30. januar 1533.
Avskrift i dom. Datering mangler på grunn av at nedeste del av folioarket er avrevet.
Original på papir hos Arne Mollestad, Onsøy (2005). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Kendis wii efftherskreffne mend Torre Ollaffz on (Ollaff) Bordissz on och Eijndryd Gun narssz on saawrne laffretis mendt atth [475 aar1533] Hakin Ryderssz on wdh lagde ffor hans waar ffader som wor Hokins egne pe nnig y skylder och ffor gammold landskiilde som waar wdt giffid y øøsther Toffthe berg primo iiij lod seylwer som Ollaff y Ffeyll op baar torsdag effther Polls mess om vinter anno d omini m.d.xxxiij.
Jtem the nne same tiid vdh gaff Hakin ett kopper kan Torbrand Euindissz on y landskiild som waag ix marcke oc ett bismerp und oc ett oxze hwdhe.
Jtem oc iij lod skedhe som Hakin gaff Ollaff Osmundissz on y gammold land skiilde.
Jt em och gaff Hakin Arne y Toffteberg ett gwlde ssa gode som ett koo ffor han hollde dannamendt tyll att skoothe och offwer sey gorde.
Jtem gaffwe Hakin Groo i priste gord ett iij lod skydhe y gamuld skyldhe.
Jte m ix alne nersth som Hokin biittallid h erre Ollaff Torssz on p riste y Rodhe gud hans seylle naade ffor gammuld tyinde paa Andreas vegne.
Jtem och lagde Hakin Ollaff Bordssz on i&jstroke; t ønna korne och y skyldher.
Jtem Andreas y Mesing ett t ønna malthe ffor kørlyghe.
Jtem gaff jeg vdh v alne nerst och ett galth som Aslacke y Toffte berge vpp bar ffor hans skadffong som Andreas hwge mott. Jeg Hakin giffwe wdh paa hans vengne j thesser wdh gyffne penni nge waar Hak ins egne pe nni nge som han haffw er wdh lagde paa Andres Torgolssz ons ve ngne y skyldher efther hans dødt gud hans seyll naadhe.
Ty dømde wii Torre Ollaffz on Ollaff Bordissz on och Endridt Gu nnarssz on adh Hakin Rydherssz on skall brocke østher gord y Tofftteberg soa møgkydt som Andreas barne eygher vdhi ffor namde østherre Tofftteberg tyll ett brockind is pantt saa lenge atth Andres gud hans naadhe atth barne hans biittallir Hakin de me nniste pe nninge som wortt breff ind holldher. Thyll ydher mer bewissing tricker [...] skreff[...] er gørde aar [ resten mangler].
[476 aar1533] 
Su mma paa tesse penghe er xiiij daler - ij t ønner korn j t ønne maltt
Tesse b reffuo find is at vere betalett och quitheritt for then første søgne for s anctij ha ns dag 74
Bjørn Gunnarsson, Peder Fynbo og Tolv Sveinsson, borgermestre i Oslo, gjør kjent at de har hørt og sett brev av 14. september 1532 fra Eske Bille.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B c
Rester av 3 segl
[Her følger brev av 14. september 1532 ovenfor.]
Vii effth er screffne Biørn n Gw nners en Ped er fynbo oc Tolff Swens en borgmestr ere y Oslo beke nness m et wor e jndszegle h er wnd ertrycthe att wii haffwe hørt oc seett eth erlig oc welbyrdug ma ndz Eske Bylles breff m et sith fulle signeth lyd end is ordt fra ordt szo m forsc reffuit staar. Othensdag nest efft er kynd ermesse y Oslo aar etc. mdxxxiij.
[477 aar1533] 
Kong Fredrik (1.) gir Eske Bille kvittering for at Otte StigssønEskes vegne har levert 2 lester bergerfisk, 22 tønner på Sønderborg og 2 tønner på Kalundborg.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II D a
Segl
Wij Frederick mett gudz nade Da nmarck is wennd is oc gott is koningh wduald koning tiill Norigh hertugh wtj Sleszuig Holsth en Stormar en Ditm arsk en greffue tiill Oldh enborig oc Delmenhorst giør alle witth erlig at oss elsk elige Otthe Stygssz en wor hoffzindh haffuer nw paa oss elsk elige Eske Biildis wor mandz raadz oc embitzma ndz paa Berghe nnhwss wegne oss fornøg it oc paa war e slott fraa segh antuordit tuo lesth er skruidt berghe nffiisk xxij t ønner paa Søndh erborigh oc ij t ønner paa Kallingborig. Thi ladhe wij for screffne Eske Biildhe oc hans arffuingh alltyng ist ledigh oc løss qwit oc frij for for screffne ij lesth er skruuit berge nffiisk for all ytth ermer e kraff ell er tiill tall for oss oc alle andre paa wor e wegne. Giffuit paa wort slott Gottorp onsdag en nest effth er s ancte Juliane virginis dag anno etc. mdxxxiij wndh er wort signeth.
\bigskip
D ominus r ex p er se
Eske Biild is quitantz paa ij lest er bergefiszk
Magdalena Olavsdatter skriver til fru Sofie (Krummedike) og takker for utvist godhet sist hun besøkte dem. Hun er nå kommet vel hjem og ber Eske selge henne 1 tønne skånsk sild eller samme slags sild som hun fikk hos dem.
Magdalena ber også Sofie hilse Anne Jakobsdatter.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Rester av segl [478 aar1533] 
Wenlige oc k iærlige helse altiid tiil fførne sent m et waar h erre Ih esu Christo.
Tack er jeg edh er kiæ re ff rw Swffia ffadd er oc swnd erlig goode ween oc ed er kiæ re h erre oc hosbo nde ffør all ær e oc dygd som j mig bewiiste j seneste daa jeg hoos edh er waar oc ffør all th en modh erlig k iærligheit som j mig bewiiste baade m et gwnst oc gaffwe ffør hwilke ed er dygd er edh er oc ha nnom th en ewiighe g ud løne ffør ty my n fforskillilse r eck er eckie th er tiil at betale ell er lønæ ed er th er fførre.
Kiær e ff rw skwlij vethe at jeg maa weel efft er g udz b en edide welie oc kom jeg hiæm j ein good motte j seniste vy ot skyld is. Th en he mmelske g ud wnde mig altiid got tiil ed er oc ed ers kiæ re hosbo nde oc barn at spørgia.
Jt em kiær e ffadd er bedh er jeg edh er k iærlige om atij velie va ra myt bood tiil h er Eske at ha n wiille veel giør e oc selie mig j t ønne Skaane syll halff t ønne ell er heil ell er oc aff saadan syll som j gaffwe mig aff j senesthe ffør my ne ffwlle peni nge oc sc riffw er mig tiil hw rv dyrr ha n holdh er he nne m et sa mme bood ty jeg fforny mmer at jeg gitth er eckie a nnen ffiisk ætydt ty wiil jeg g erne haffwe j t ønne tiil myt eig it behooff. Skwlii oc wethe at jeg wiil haffwe myt bood jn tiil ed er oc tiil my n ffadd er h er Eske efft er mydffaste m et hwess deel som jeg ha nnom tiil sakt haffw er. Ey meir pa th en ne tiid. H er m et ed er oc edh ers kiæ re hosbo nde oc barn th en ewige g ud beffalland is. Sc reffuit pa Hattab erg aske odensdaag anno d omini 1533 o.
Kiær e ffaddh er segh er Anne Jacobsdotth er edh er ff rencke gode nat pa my ne vegnæ oc fforna m jeg at ed re pyghor staar ein stoor omak tiill at tage he nne tiil vara naar ho n ffaar j barnseng m et the v barn som ho n gaar m et ffør ty ho n ær siælfft eit wngt me nniskie oc skrøpeligt oc ær eckie eld re en tolff oc tywghe veker gaa mmell ty giør is he nne ein stoor røkt behoff etc.
\bigskip
Edh ers ffatighe ween
Magdalena Olaffz dotth er [479 aar1533] 
Erligh ock welbyrdygh qwi nne ff rw Swffia syn kiær e ffadd er k iærlighe sendiis tetthe b reff.
Herr Nils Lykke skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han aldri har mottatt noen penger fra kongen.
Nils uttrykker sin glede over at Eske selv vil ta landehjelpen fra sitt len Namdal til å betale gjelden til kongen. Kongen har i et brev bedt Nils komme med landehjelpen fra det nordlandske len. At Eske selv skal føre den til kongen, er Nils tilfreds med.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Wenlig och kerlig helss en altiidt forskreffuett metth wor h ere.
Ker e h er Eske besynd erlig gode wen tack er jeg ett er gantz høglig kerlig och gerne for e myne fattige smaa barn. J skreffue meg ther is swndhett oc ett er mett samtt ett er ker e hwsfrwes frw Sophies mynn ker e sust ers willig och kerlig erbeding thenu m atth wille forsee och forsørge thill th et beste hwilkett gwd wer e ett ers løner e samtlig och will jeg th et ocssa aff myn fattige formwe imoedt ett er oc ett ers ker e børn gerne forskylle och kerligen fortyene.
Ker e h er Eske som j screffue meg thill om nogen peni nge so m j aff meg y Bergen eske loetthe som jeg aff kon gelige ma iestatt wor ald er nadig iste h ere skulde y beffaling haffdt haffue ett er att leffuer e tha giffu er jeg etth er kerligen til kende att som jeg th en tiidt mwndtligen loetth giffue och selff gaff ett er swar szaa giffu er jeg ett er nw ocssa skrifftligen att kon gelige ma iestatt ald ri haffu er leffuerett ell er meg leffuer e laeth et noge n peni nge monge ell er faa [480 aar1533] och ey hell er y beffaling giffuett nogen peni nge ett er att leffuer e y noge n made och will jeg mett gudz hielp y all thilbørlighet gør e beskedh oc swar e til hwes peni nge jeg pa kon gelige ma iestatte wegne entffangett och vdgiffuett haffu er efft er myn befaling s lydelsse.
Ker e h er Eske som j sk reffue om ett ers leen Nomedaell attj wille selffue a nna mme th en landhielp til wor naadig iste h err is geld s bettaling saa haffu er jeg tilforn kerligen skreffuett ett er till gerne att wille wer e vbewarett mett och ett er selffue th er for e mett samtt alle andr e ett ers leen att raade oc gøre ko ngelige ma iestatt besked opaa doch giffu er jeg ett er ocssaa kerlig en till kende att jeg y thesse dage fiik konglig e ma iestatte skriffuelsse haert begerind is att jeg skulle lade vdkreffue th en ne nordlandske landehielp och att thage th en m et meg til hans nad is høgmechtigh et. Gud kende att jeg er gantz glaedt th er till attj wille selffue opberen til ko ngelige ma iestatte hand och will jeg ocssa gantz gerne y for screffne made wær e vbewaretth mett alle ett ers leen vden hwes gott oc willie jegh kand bewisse ett ers fougd er oc tyener e th er will jeg g erne welwillig vdj beffind is. Om ett er skib som j skreffue om th er haffu er jeg thiitt tilforn skreffuett ett er paa th et flyttelig iste myn willig kerlig erbeding och hwes jeg y the maade ell er anden kand paa kon gelige ma iestatte wegne ell er aff myn eigen fattige formwe wer e ett er till wilie oc kerligh et will jeg altiid welwillig befind is kerligen bedend is j wille helsse frw Sophie myn ker e sust er mett samtt alle ett er ker e barn oc myn søst er Karine mett mo nge m gode nætt er. H er mett ett er th en allsumechtig iste gud ewindelig en beffalendis. Dat um Tut erøn th en xv dag vdj mars maanett a nno d omini mdxxxiij.
\bigskip
Nils Lucke ritt er
Erlig welburdig mand och streng ritth er h er Eske Bille høffuitzmand paa Bergenhwss myn besynd erlig gode wænn kerligen senndenndis.
Break
[481 aar1533] 
(Fru Anne Rud) skriver til Eske (Bille) og meddeler at hun heretter skal ha lenene uten avgift. Hvis det er oppebåret noe års landgilde av Nils Jeppssøns len, ber hun Eske betale avgiften på 50 gylden til kongen.
Hun ber også Eske hjelpe henne til livsbrev på de lenene der Stig (Bagge) er fogd, og dessuten må Eske rette seg etter det biskop Ove, Eskes bror, har skrevet til ham.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Kiæ re Esge fformercker i vell i kopien att jeg skall haffue leenen vden affgyfftt h er effth er. Dij bedh er jeg edh er at om th er er opborritt nogett aarss landtgille aff Niels Jepsens leen atti da ville tage saa megett aff r enth en at betalle mi n h err is nade sin affgifftt medt som er lx gyllen men jeg tror at th er skall endt nu jngen aarss affgifftt væ re ko mmen aff ffør endt th enne som nu tilstoer oc th en haffu er jeg quitt dij kiæ re Eske bedh er jeg edh er atj ra mme mitt gaffn h er vtj.
Maaj oc vide kiæ re Esge at jeg hade jngen liffs b reff paa dij leen som Stij hade. Raadh er jeg edh er atj væ re om atj kunde ffaa liffs b reff paa dij leen som jeg haffu er oc paa the som Stij er ffogett.
Kie re Esge maaj vide at jeg talde nu m et etth er broder bisp Offwe oc badt handt meg att jeg skulle sc riffue edh er till atj maa visseligh en fforlade etth er till th en sc riffuelsze handt haffu er sc reffuett edh er till. Dij bedh er jeg edh er oc raader atj acthe etth ers oc etth ers børns gaffn oc bistandt th er vtj som j vide edh er sielff ligg er mactt paa.
Herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), (Eske) Billes hustru, og takker for hennes godhet mot hans barn. Han venter herr Vincens (Lunge) og fru Margrete (Nilsdatter Gyldenløve) med nytt fra Sverige og takker for hvitløk og ertefrø.
[482 aar1533] 
Original (egenhendig) på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Myn gantz welwillig och kellig en helss en m et allt hwes gott jeg forma altid forc ent m et wor her re.
Ker e fru Sophye ker e sust er och besund erlig gode wen tack er jeg ether for e all dygdelighet ær e och gott som i meg och myne fattige smae barn altid bewist haffue hwilk et jeg will altijd m et allt hwes gott i my n formwe er gantz kerlig en och g erne forskylle will g ud jeg leffu er bade jmod eth er och eth ers ker e barn.
Ker e fru Sophye ker e sust er haffde jeg well alle hande att sc riffue eth er til. Nw hobes meg m et gutz help snarlig e selff att ko mme thes weg en fram och eth er selffue p ersonlig en til ord s th er m et jeg alting en bestaa lath er. Jng en tyend er synderlig en wed jeg nw att sc riffue eth er til wtten h er Vincenc ius och hans ker e husf rue my n sust er fru Marg rette ere hwer dag wenttend is hyd sza fange wij tyend er aff Swerige.
Ker e sust er ehwor jeg kand were eth er til willie och kerlig en thijenneste schulle i altid wer e radend is och bywdend is offu er meg och will jeg wellwillig beffynd is. Sc reffu et m et hast m et egen hand som pa kiend er.
Ker este sust er tack er jeg eth er for e eth er hwijde løg ørtte frøø och allt annett. Vill jeg th et och g erne forskylle. H er m et eth er tiil syell lijff och all welffartt then alswoldug iste g ud ewindelig beffalend is. Dat um Toytter en then anne n och tywende dag i mars man et anno etc. mdxxxiij. Kere ste lad er my n sust er kerlig en helsse h er Eske eth er barnen och begg is wor sust er Ka rine m et ma nge twsind gode natt etc.
\bigskip
Niels Luck rytt er [483 aar1533] 
Erlig och welbyrdug qwijnne fru Sophye Biild is my n ker e sust er och besund erlig e gode wen k erligen sendend is.
Hoskuld, biskop i Stavanger, skriver til Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og byrådet der. Han meddeler at han har mottatt et brev fra herr Eske Bille der Hoskuld i sterke ordelag blir kritisert for ikke å ha ytt kongen bistand, og at han står i fare for å bli tiltalt for forræderi. Helt siden kong Fredrik (1.) ble valgt i Bergen, har Hoskuld holdt ham for sin rette konge, og han har heller ikke gitt uttrykk for noe annet i sitt stift. Når det gjelder Eskes påstand om mangel på bistand fra biskopens siden, minner Hoskuld om at hans svenner jaget en bark og en kravell som tilhørte kong Kristian (2.), fra landet, den ene fra Rott, den andre fra Egersund. Skipene gikk ned i kraftig storm utenfor Skottland og Holland. Over 20 mann druknet, deriblant de skogstrykere som hadde holdt til i Tovdal.
Under ufreden hadde Eske bedt Hoskuld om folk og 300 lodd sølv. 100 lodd sølv kølnsk vekt ble sendt Eske i tillegg til det kongen hadde fått. Hoskuld ber byrådet være vitner på dette.
På samme tid ble leidangen og gjengjerden utskrevet av (Klaus) Kniphof og mester LambertLista, men ikke en penning tilfalt de fattige menn som hadde deltatt i feiden.
De fattige stavangerborgerne blir også nå utsatt for hard skattlegging fra Mikkel Jydes side. Eirik Ormsson er også streng mot allmuen.
Original på papir i RA København, Arkivvæsenets arkiv Geheimearkivet, Sager fra Norske Samlinger, 1. afd., fasc. 6, nr. 75. Egenhendig. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Rester av segl
Jf DN XXII nr 237 og 238; DN XVI nr 557 [487 aar1533] 
Ep iscopus Staua ngr ens is Oscoldus.
Salutem pl urima m. Vider kær e erlighe da nneme n ath nw nylige tha haffu er h er Eske Bylle sc reffuet oss saa drablighe til saa at wy ekke scule haffue giort war nad ige h erre ell er Norgis ryke nokon [484 aar1533] bystondh med radh hielp ell er dadh oc moske wyl oss tiltale for e den som hans nade er fran fallen ell er der is anhenge re lyker wyss som det er nw sked i Nordlanden etc. Saa viten da nne men ath syden war nad ige h erre konu ng Fredrick vaar valder til Norg is konu ngh i Bær en aff Norgis rad oc menigheten t er tha vær endis tha hafue vy holdet oc nw holde hans hogmegtogheyt for e vaar rette h erre oc konu ng deslikes alt vort klercry wth en bys oc j nnen oc ekke a nnet forkynt bland almogh en h er i vort stycth . Som th en edle h erre sc riffu er om rad hielp oc bystandh etc. vy wile tet betyde ath saa er giort bade for han kom i landet oc syden til forne i bland a nne n stykker tha dryffue war e swene ij skib en bark oc ein krawel her fra n landet aff konu ng Cristierns folk eith fra Roth oc a nnet aff Ykornesund aff hwilke skib falle oc gripne bliffue offu er xx karle thet ene bleff i Skotla nd oc tet a nd re i Holland ty the war e aff wegne i en ganske stor storm. Deslikes eft er vaar nad ige h erres breff blyffue the skogstryke re so m lage i Toffdael oc aff same parti vptagne. En huat skade vy haffue fonget paa war intecth veit gud best.
Jt em th en tyd plagen gik h er fynge vy h er Eskes b reff lydend es at wy sculle gør e folk vth oc ath wy sculde sende honu m ccc lod sylffuer folket vaar faat thy sende vy hans st rengheyt eit hwnd ret kolnis lodh syluer wmfran det vy haffue sent var nad ige h erre. Bede vy ed er k erlige alle da nne me n i vilde war e oss en tygnisse pa de nne var sc riff uelse om behoffwes wy haffue tyt skriptelige skutet oss vnder war nad ige h erre oc begge rikens radh oss bwdis likeuel slig en offu erlast.
Jt em i Tofdal fyskede war e tien er wp tha wy hade lenet ij ell er iij stor e holke akker oc swar e kabel en taa the bliffwe hyt heym førde bliffwe the oss likuel afhent vth en al omkost ved ergeldh.
Jt em xxvj var e toke th en leidangh oc geingerdh aff Kniphoff oc mest er Lambrecth pa Lyste oc fenge der aff ekke saa goth so m j pæ(ning) hwasken der ell er a nnen stedz so m the fatige karle i th enne feyde haffwe vaget lyffwet thy er tet ont (som pleg er seg is) at vede med th en hwndh etc. oc bliffwe t er offu er regnet slemme re en swene tiener e d er offu er ku nne vy ingh en nøde wt etc. [485 aar1533] 
Jt em kær e gode me n desse fatike Staua ngers borger e (mer e fatike almoger en rike) bliffwe h er foresyttendis for e th en Michel Iwte oc ha ns p arti som fatike fonge oc matte songe døm gryth en so m hon sød aff elden nw wile de der offu er oc der til beskatte døm aff so m de ekke haffue skuld til. Gør en ty for e gudz skuld som erlige men varku nner ed er offu er døm fatige oskilde men thy wy nodhis oc ned er lidlige sende døm oc math for dette olmoge folk h er bor besy nn erlighe for Eric Orms on som the størt valdgeste. Gøren h er i nnen efft er var gode tro til ed er vy tet g erne med ed er alle oc huær serdelis forscylle. Sc riffuend is oss (om stedis) h er om til igh en. Eder alle g ud befalend is snarlige (som i see mogh en). Sc reffuet i Staua ngh er s ab ato d ominice p assionis a nno c urren ti.
Erlighe oc ffo(r)nu mstoghe men Guttorm Nilss on lagma n i Bergh en oc menighe radh th er samested s.
Nils Klausson (lagmann i Stavanger) skriver til fru Sofie Krummedike og ber henne være «tesse ffattigh mendh» behjelpelig med et godt ord, likeledes to fattige enker.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Rester av segl
Møne ødmøgh helssen edhir thil vilie.
Ker e ffru Ssoffy taker iegh edir ødmigeligh en ffor e ale er e ok døgh ssom i megh ok my n ffattygh hosstroff beuisst haffu er ok fflør e [486 aar1533] my nne ve nner. Gudh løne edir then ssom engen godhe gerni ngh lader ver e vlønt ok iegh gerne fforsskylle vil efft ern ffattygh math.
Jt em ker e ffru ssa haffu er iegh j ødmygh bøn thil edir at ffor e gusskøldh ok ffor e my n ffattygh bøn sskøldh ville ver e tesse ffattygh me ndh behelpelygh m et i goth ordh. Th et er teress sstor e troff thil edir.
Jt em ssa er e her e ii ffattygh enkyr then ene edirss herbergss hosstroff ok en anne n ffattygh vydoe at j ville ver e tøm behelpeligh m et j goth ordh ffor e gudz sskøldh. Her m et edir then almektygysst gudh beffall(en)d is. Ssegir Hendrek Bille ok iomffru Margret e ma nge m gonet er ok lat er Gudron ssøge edir ma nge godhe nethir. Ssk reff ued j Sstaua ng er lourdagin ffor e iudica an no d omini mdxxxiii.
\bigskip
Nilss Klauss on
edirss ffattigh ven
Erligh ok velbørdugh ffrue ffru Ssuffy Kru mmedyss doet er Esskilss Bille ffrue ødmykeligh ssend is th ette breff.
Nils Klausson, lagmann i Stavanger, skriver til lagmannen, Guttorm Nilsson, og byrådet i Bergen og ber dem hjelpe «tesse ffattighe mendh» når de skal forlikes med Eske Bille. Nils lover på sin side å gjøre gjengjeld, hvis borgere fra Bergen trenger hjelp i hans distrikt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B c
Rester av segl
Wenliigh ok kerligh helsse n m et vor her re.
Ker e brodhir ok ssø nn erligh gode ve nner lagma ndh ok radh i Bergen. Ker e vener geffu er iegh edir kerligh til ke nne at tesse ffattigh e me ndh borg er e i Sstaua ngh er er e sstedid i ssin rette røsse thil Bergen at ffor elygess m et erligh ok velbørdogh ma ndh Esskil Bille om the n handel ok vessen ssom edir vel wet erligh er. Ty beder iegh edir kerligh at i ffor e guss sskøldh ok ffor e my n ffattygh bøn sskøldh at y vylle ver ennom behelpeligh. Gudh nøg e ter is ffattyghdom. Iegh vil gør e edir tess lygesst i gen om nogr e aff ederss borg er e kandh gøress megh behoff i te nne landss endhe efft er my n ffattygh fformoge makt ok altydh h er m et edir ssyelff ffor e sskylle i huad ok nar i megh thil ssegendiss vord er i ssligh madhe. Her m et edir te n almegtygisst e g udh beffalle nd is. Ssk reffu it i Sstaua ng er lourdagin ffor e iudica anno d omini mdxxxiii.
\bigskip
Nilss Klauussz on
laugmandh i Sstaua ng er
Erligh velffornu mmsstugh ma ndh Guttorm Nilssz on ok radh i Bergen kerligh ssendiss th ette breff.
Borgermestre og råd i Hamburg gjør kjent at de har gitt herr Eske Bille, høvedsmann i Bergen, og alle som reiser sammen med ham, fritt leide både i byen Hamburg og i området rundt.
Original (delvis skadet) på pergament i RA København, Eske Billes arkiv I
Hull til 1 seglrem i plica [488 aar1533] 
Allen vnnd jdermennichli[c]hen den disse vnsere apene breff tosehen horen edder lesen mach vorkamen dhon kunth vnd bekennen wy burgermeistere vnnd [r]adtmanne der stadt Hamburgh negest vnsers fruntlichen grutes erbedinge. Nachdeme de gestrenge ernfeste erber v[nn]d duchtige Esske Bylle ritter konnichlicher maiestat to Dennemargken etc. to Bergen jn Norwegen tho disser [tidt a]mptman vnns vmme eyn seker frig vnnd vnbefardt geleyde gefurdert deme nh[a so] he[bben] wy demeseluig[en h]ern Esske Bylle sampt den jennen so he mit sick bringen w[erdt] vnse[re] seke[ re ....vnbe]fardt vnnd woluorw[ar]eth geleyde gegeuen. Gheuen eth ohne also jegenwerdigen jn vnnd mith krafft d[isses breues] ... vor vnns vnnd alle den jennen der wy vngeferlich mogende vnnd mechtich syn vnnd vmme vnsernt w[ill]e[n] billichen dhon vnnd laten scholen vnnd willen dat sine gestrenge erber ghunst vnnd leue mith synen deneren haue vnnd guderen f[r]yg velich seker vnnd vnbefardt jn vnnd vth vnser stadt vnnd vnser stadt gebede reysen kamen vnnd fare[n m]oghe alles sunder geuerde. To orkunde der warheit hebben wy burgermeistere vnnd radtmanne vorbenom m vnser stadt secreth witliken heten hengen benedden ahn dussen breff ahm voffteinhundert trevndedruttigesten jare des frigdages nha palmar um.
Borgermestre og rådmenn i Hamburg skriver til Eske Bille, ridder og amtmann i Bergen, og meddeler at det skal la seg gjøre å etterkomme Eskes ønske om fritt leide. De sender Bernt Simonsson, borger i Hamburg, til Bergen og håper Eske kan hjelpe ham med å få tilbake hus, boder og gods som er beslaglagt i Bergen, og som Bernt hadde kjøpt av Fikke Kedebehn, borger i Lübeck. Det samme gjelder nordfargjelden som Bernt hadde kjøpt av Henrik Stikkhane, borger i Lübeck.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl [489 aar1533] 
Vnser fruntliken gruth mith begerunge alles guden thouorn. Gestrenge ernfeste erber duchtige gunstige vnnd gude frundt jwer ge strenge er nfeste ghunst ahn vnns gedane schrifendt van wegen enes sekeren vnbefarden geleydes dat wy jwer ge strenge er nfeste ghunst thon handen kamen laten mochten hebben vorstanden. Wan wy nhu jwer ge strenge er nfeste ghunst nicht allene jn deme den vilgroteren towilfarende geneget so hebbenn wy jwer ge strenge er nfeste ghunst sodan vnsere seker fryg vnbefardet vnnd woluorwarth geleyde by jegenwerdigem vntogeschicket nicht laten konen vnnd wowoll wy der trostlichen thouorsicht eth wete sick jwe ge strenge er nfeste ghunst jegen vnns vnnd de vnsern mith aller billicheit wedderu mme woll thoholden vnnd toertogen. Dennoch so ghifft vnns Berndt Symenszen vnse borger toger disses breues clechlich touornhemen wo dat jwe ge strenge er nfeste ghunst sine huszere boden vnnd gudere so he de bynnen Bergen jn Norwegen hefft jn ku mmer gestellet alles der grundt vnnd orsake alse scholde syn dener mith soesz secken mehls nicht dermaten gehandelt vnnd v mmegegangen hebben geligk als sick woll billich egede vnd behorde. Dewyle denne dem rechte vnnd der billicheit gharvngemeten vnnd toweddern ock eyn gharvnmilde dingk were dat eyn dener sines hern gudt edder dorch disse effte ghenne miszhandelunge vorbreken vnnd vorboren scholde. Deme nha so ys vnse guthligh gesinnent vnnd fruntlich begernth jwe ge strenge er nfeste ghunst will dem genanten Symenszen vnserm borger ock sinen guderen sodane sines broders miszhandelunge de allene syn betzoldede dener gewesen vnnd deme he jarlikes vor syn denstgelt lx lubesche margk gegeuen nicht laten enthgelden sondern ohme sine gearresterde n husere boden vnnd gudere darahne syn broder ny parth effte deell gehath noch jegenwerdigen nicht hefft sundrn dewelcke husere vnnd boden he van Vicken Kedebehn borger tho Lubeck vnd de Norderfarder schulth de he van Hinrick Stickhanen vnserm borger lude vnd jnholde vnsers stadt bogkes allene vor sick gekofft [490 aar1533] gegulden vnnd betalet vnuorkortet wedder thon handen kamen laten vnd so jwe ge strenge er nfeste ghunst jho erwes wedder den vnsern vormende tohebben willen wy ohne wenner jwe ge strenge er nfeste ghunst alhir by vns thor stede kumpt darhen berichten wisen vnnd holden dat jwer ge strenge er nfeste ghunst allent dat ghenne beyegen vnnd wedderfarn schole dat deme rechte vnnd der billicheit gemeten vnnd dat sick jwe ge strenge er nfeste ghunst vnser mit rheden vnd fugen nicht schole hebben tobeclagen. Willet godt dem wy jwe ge strenge er nfeste ghunst beuelen. Schreuen vnder vnserm signet e frigdages nha deme sondage den men nhomet palmar um anno etc. xxxiij o.
\bigskip
Burgermeistere vnd radtmanne der stadt Hamburgh.
Dem gestrengen ernfesten erbern vnnd duchtigen hern Eszke Bylle ritter vnnd amptman tho Bergen jn Norwegen vnser em besundrn gunstigen vnnd guden frunde.
Kjell Nilsson og Torleiv Ivarsson? gjør kjent at de har solgt til Olav Olavsson 8 øresbol i Holm i Tegneby sockenOrust i tillegg til en part i BuhällerstegenValön. Simon Eskilsson og Torleiv Olavsson, lagrettemenn på Orust, besegler.
Avskrift på papir hos Olaus Olsson Bräcke, Hjälteby. Innlånt til RA ved Alfred B. Gjetseth, Kristiania (1924). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Før alle gode mend som thette breff see eller høre läse kenes jagh Käle Nilson och Toloff Warson at wij hafwer solt Oluf Olson otta ørisbohljord i Holm som ligger i Tegneby sochn på Oroust med sin fadersøster ja och minde och så mycken ejgedehl i Bohelles tegen [491 aar1533] i när Wordøen som ther til ligger med lute och lundom som til ligger eller ligget hafwer fra forno och nyo utan gårds och inne frå os och wor arfwinger och under Olof Olson och hans arfwinger til ewärdelig ägo frelst och ukäraløst før hwar mand. Kännes wij ock med thetta wort bref at wij hafuer opboret første penning och sidste och alla the emellom af them i wårt kjøp kom. Til ytter mera bewisning och sannings børd härom til bad wij godemänd førzegla thetta bref som är Sima Eskildszon och Tolluf Olszon sworne laugrettes mand pa Oroust som nu gjordt St. Georgi dag anno domino [sic] 1533.
At hufwudskriften häraf bør sålunda førstås som denna afskrift utwisar attesterar copialisten And ers Nilsson i Åker.
Torgeir Sigurdsson, Bård Sigurdsson, Lars Jonsson, Torgils Helgesson, Torstein Olavsson, Jon Sigurdsson og Nils Vilhjalmsson, lagrettemenn i Sogn, gjør kjent at de på begjæring av Jens Ville, Eske Billes ombudsmann, har verdsatt de gårdene som Eske kjøpte av Tord Matsson og hans brødre. Gårdene er Ljøsne, Voll og Hundæri. Landskylden er nærmere angitt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
6 segl
Tes beckendest wii effth er sc reffne ssom ssaa hette Torger Ssiiwrdess en Baarde Ssiiwrdss en Lasse Jonss en Torgiws Helgess en Tosten Olss en Jon Ssiwrdss en och Nils Villimss en sswrne lagrett is men y Ssoghn m et th ette wort vpne breff at wii woræ til kraffdee aff ffornwmstige swend Jens Wille erlige welbørdige mans och strenge ridh ers h er Eskee Bildes ombott is man at skøniæ och skode om thee jordh er som ffor screffne her Eskee Bildee køifftthe aff Torde Mattzss en och hans brøde [sic] ssom er fførst paa Liøzmon. [492 aar1533] Th er er ingen hws till eyell er haffw er th er vorit sait y la(n)gettidh och er th er vt brottigt aff elffwen ssaa at th et er icke bettre til lanskølde en iij melle. Jt em om Wold ffatt is hwssen ix kørlagh och j løp ffor thee bliffwæ legeffør er th er och saa wt gait aff jorden saa at hwn gør icke skell ffor meer en i&jstroke; løp y lanskøld. Jt em Hwnderæ ffatt is ix kørlage fforæ hwssen bliffw er legheffør och er th er vt gait aff jorden ssaa møckit som thee kwnde ffaa x las høø paa. Tilffanden [sic] h er om trøcke vii ffor screffne men voræ inssiglle nede n fforæ th ette breff giffw it och sc reffw it y Lerdall torzdag nest effth er pinzdagen anno d omini mdxxxiij och fflere gode men nerwerendis.
Hwszemaade j Sog enn.
Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, ber alle hjelpe hans sendebud Peder skriver som nå skal reise sjøveien til Danmark.
Kopi i RA København, Eske Billes arkiv II C
Jeg Eske Biillde høffvitzmandt paa Bergennhwss giø(r)e alle mitth erligtt [sic] oc kiennd is att jeg haffuer her wdsenndt oc afferdugiit till sørss [sic] thenne my n thienner e oc berffuiiszer e [sic] Peder scriffuer e met beeffue [sic] oc mackelige [sic] ærennde som macht wppaa ligger att schulle serd is [sic] her aff tiill Danmark. Thi bedh er jegh alle ondelige oc werdelige som ffor screffne my n tynnere [sic] oc breffwesser P eder skriffu er vppaa th en ne sin retthe [493 aar1533] rese oc beffalling hender ffør at komme att y wiille ffor th en ne my n skriffwe(l)se oc kerlige bøn skyll fføre ffremme oc helppe hannom tiill th et beste y gørre hannom paa personne eller hwes haffwer met ffare gos eller andet nogett hinner eller fforffang møe plas eller vmg [sic] iey till stedened is hannom vlaugligen ffor rettes i noger mode th et wiill jegh lige y alle andre tiill børleghe mode hwor jeg høves [sic] oc tiill sagt worder tiill att ffor skylle mig well weliigh oc gantske redeboen tiill byffende [sic] lade oc vsp(a)rt. Datu m Bergenhuss løffuerdann post corpoth [sic] Cheistj [sic] anno etc. mdxxxiii.
\bigskip
Vnder mitt signet
Knut Gyldenstjerne, electus til Fyn, skriver til Eske Bille, høvedsmann i Bergen, og meddeler at han har utrettet hans ærende for riksrådet i Danmark, noe som herr Ove Bille, biskop i Århus, kan bevitne. Knut takker Eske også for tilsendt fisk.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Knudt Gyldenstiernne aff guds forsiwnn elect us tiill fyensk biscopdom
Wor veluillig enn kierlig enn helssz en altiidt mett wor herre.
Kiere Elskildt faderszøster sønn oc sønderlig enn godhe wenn edhers ærindhe som i oss tilbødhe at skulde vdretthe for Da nmarck is rig is raadt the nnom haffwe vij saa throligen vdretthit met [494 aar1533] huess besthe lempe vij kundhe som eth ers broder her Owe Bilde biscop tiill Aarss vell hørdhe met fler e eth ers vennerss etc.
Kier e Eske ther i vidhe at brughe oss i nogre maadhe i th enne eygen edh er tiill godhe tha raadher oc biuder altiidt offuer oss ther tiill wij ville altiidt verr e rebonn oc goduillig enn. Tacke vij edh er storlig enn for eth ers berg is fysk i oss skencthe oc for alt gott i oss beuisth haffue hues vij altiid gerne forskylde ville. Bedhe vij edh er oc gerne atj vilde vell gør e oc sige eth ers kier e husfrw mange godhe netth er paa vor e vegne. Beff alend is edh er gudt. Datu m wdj Kiøbnehaffenn sanctj Botulphi dag aar etc. mdxxxiij vnder wort signet.
Erlig enn oc velbyrdig [mand her] Eske Bilde hofftzmandt [wdj] Bergenn wor kiere faderszø[ster] sønn oc sønderlig godhe wenn [...] k ierligen [...].
Wymert Gulker skriver til herr Eske Bille og beretter at han er kommet vel frem til Bremen. Skipper Johan Dunnekoll har ikke vært så behjelpelig som han hadde fått ordre om. I stedet har Wymert fått hjelp av brevviseren Kort Kreyge, som blant annet har tatt Wymert med til sitt hus. Som takk har Wymert lovet Kort 1 våg fisk.
Tre av hjelmene Eske har bedt om, er ferdige: to kostet 3 gylden og en kostet 1 gylden. I tillegg har Wymert kjøpt silke til fiolinen og to par møllehjul til Eske, til en kostnad på til sammen 3 gylden.
Wymert beretter videre at en gruppe knekter har dratt til Geldern. I Bremen ligger en tropp knekter. De har gratis kost og 1 gylden i måneden. Wymert hadde håpet å få hjelp av dem, men for det ville mesteren ha 8 gylden. Det synes Wymert er for mye. Hvis han ikke kan få skaffet trommeslageren Eske hadde bedt ham om, kan han vel bruke noen landsknekter. Endelig skriver Wymert at [495 aar1533] han har tilskrevet en knekt i Bremen som heter Hans van Kollen. Dette vil Hans fortelle om i et brev til Eske.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl
Myne gantzwilligen vnnd stetsflitigen dennste bevorne. Gesterenger vnde erntfester gunstiger here jck foge juwer gestr engicheit dennstlick wethen dat jck myt gots hulpe wol auer gekame n byn wente tho Breme n myt dem suluige n schipper alsze Johan Du nnekoll dem e juwe gestr engicheit jn bouel dede my jn nottrofftige n dingen tho entsetthen deme auerst szo nicht geschen js sunder en jegenwardige bringer dusser breue Cordt Kreyge genompt de sulffte hefft my myt syck jn syn husz gefort vn de erhe vn de willen bowyseth szo dat jck omhe des bedancke szo schall he noch vam my hebben ene wage vysckes. Bydde gar dennstlick juwe gestr engicheit omhe de suluen wille to handen stellen laten.
Ock gestrenger her e szo my jw gestr engicheit jn bouell deden etlicke storm hode to maken lat en deme so geschen js vnnd hebbe juwer gestr engicheit maken laten iij storm hode des de twe hode hebben gekosteth iij emd ener guld en vnd de eine twe emd ener gulder allene. Noch hebbe jck juwer gestreng icheit kekofft de syden tor ghyghelen vn de ij par rader de kosten to same nde iij guld en.
Noch szo foge jck jwer gestre ng icheit denstlick wethen wo dat de hoep knechte jntla nnt tho Gellern vorlopen js vn de dar alhyr to Bremen ein fenlyn van lyggen jn denste des erb aren rades vn de hebben de frygen kost vn de tom mante j guld en. Ock szo was jck jn meni nge dat jck my hyr wolde hebben helpen laten szo wolde de mester van my hebben viij guld en des my to vele sin duchte. Szo byn jck wedder nha des rykes rade gereyseth vn de wyll my myt gots hulpe to Huszem helpen laten alse jck juwer gestreng icheit gelauedt. [496 aar1533] 
Ock so my jw gestreng icheit gebeden jck juwer gestr engicheit enen tru mmen sleger tho schicken. Scholde den jck dytmall nicht auerkamen kan auerst dar juw er gestreng icheit etlicke lantzknechte boderueth mach my jw er gestr engicheit tho Bre mmen an ene n knecht en myt name n Hans van Kollen schryiuen de werth sze jwer gestreng icheit vngetwyuelt schicken dat jck so myt eme vnderredet hebbe ock dar jck wedderu mme by juwe gestr engicheit kame n schall wil jck gerne dhon jw gestrengh icheit dusse myne antworth schriffte guthlick willen annheme n vn de vorstan vn de jegenwardig en bringer des breues de my vele gudes gedan gutlick willen annheme n vn de dat beste don wo jck my genszlick to juwer gestre ng icheit vortroste. Dat byn jck myt myne n willigen denst en vn de lyue v mme juwe gestr engicheit de jck gade bouale n to vordene nde willig. Gegeue n to Breme n am e auende Johannis to midso mmer anno etc. xxxiij.
\bigskip
Juwer gestreng e arme dener
Wymert Gulker
Deme gestrengen vnnd erntfestenn hernn Esschen Bylde rytther vnd regente n des koni ngkrykes to Norwegen myne n gunstig en her en dennst.
Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl [497 aar1533] 
Wenligh och kerligh hiillssenn alltiid tillffornn send mett vor h erre.
Kerre ffrw Sophie fenche och besyndherlige gode venn moo i vide att mynd hwstrwff och ieg mooe vell gwd vnde oss th et sa mme vdj alld lycchsaligh et och vellffartt tiill etth er att spørie betacch end is etth er bode sampthelig en for th en store ære dyd och ellskni ngh som i vore børnn vdj saa mange maade vdj vor frawerellsse giortt och bewiisth haffue hwillch et i skulle oss effth er vor macth mett alltt hwes vii gott formoe tiill att forskylle vellwillige och redebone beffinde.
Kerre fencche etth er fortencch er vell hwrled is Tord Rood seg imod megh stillett och forhandlett haffu er mett mynd frend is hiellp trøst och bestand haffwind is meg imod my ne breff och vdh en mynd villge myn e forleni ng Vooss ifraa fforwndrer meg storlig en mynd frende vandseend is aldh blodtzfforwanthnisse ære trøsth bestand vellffartt och megett gott som vii oc vor affko mme aff hwer andre haffue kwndhe och plictige ere vill giøre Tord Rood enn frem mitt karll sligh bestand oc førdring megh vndh er øgh enn. Andh erled is bleff th et oss imellom aff begge vore felligsswenner i Kiøffwindhaffn forhandlett och vndh er breff och segell beslutt et.
Kerre fenche gwd skall viide att myn skylld ell er brøsth icche skall find is imod mynd frende for hwes deell som ieg kand i alld throh et och velwilligh et ha nnom tiill villge och vellgeffall vere i noger maade. Thii er mynd kerlige bøn och begere i ville legge etth er vdj th en handlingh thiill th et beste saa att hand ladh er Tord Rood siitt eigett ewenthyr staa ha nnom icche fortrøsth end is eller hantheffwend is meg vndh er øgh enn synd erlige vdj sliig enn mynd skelligh och retthfferdigh sagh bode for gwd och th en ganske verdh enn som hwnn forko mme kand. Th et er etth ga mmylltt ordtygh: End swig the sworne och icche the borne. Tord Rood tager meg nesth gwdtz hiellp inth et fraa vdh en hand fanger andh en hiellp th er thill. Neppelig en forlig is vii heller effth er th en ne dagh nordh en [498 aar1533] fore Lindissnes meer. Th enccher dogh kere fencche och besindh er om mynd frende skulle gerne ville lønne ell er mett nog er synd forleni ng besørge the fattige riddh ermenssmend som meg tiæne lige och retth skaber gwd besth att gøre som mand vill gerne haffwe. Hwes jeg andett aff Tord Rood forskylldett haffde er th en menige mand i th en landtzende vell vitth erligtt.
Kerre fenche i alld for[...]gh forffoyer oc lemper allting tiill th et beste vdj hwadsomhellsth maade jeg k[...] tiill villge vellgefalld och gode skulle y meg effth er macth en alltiid gans[...] haffwe i alle maade. Ladh er mynd hwstrwff begrøsse etth er mett mange twsin[de godhe netther. Be]ffallend is etth er Christu m ewindeligh och allthiid gerne giørend is hwes etth er lefftth[...] Loppenn i Findmarch en sancte Margrete dag anno d omini mdxxxiij.
\bigskip
Vincenc ius Lwnge ritth er
Erlig och velbyrdig qwi nne frw Sophye her Eske Byllis paa Bergenhws sy nd kerre fenche kerlig en.
Herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), (Eske) Billes hustru, og takker for utvist godhet mot ham og barna da de var i Bergen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Rester av segl
Myn gantz wellwillig kerlig helss en metth altt hwes jeg gott formaa altiidt forskreffuetth metth wor h erre. [499 aar1533] 
Ker e frw Sophye ker e søst er och besynd erlig gode wenn tacker jeg etth er gantz kerlig en och gerne for e all ære dygdt och altt gott szom j meg altiidt kerlig en bethett bewist och giordt haffue besynd erlig en myne ker e smaa barn och meg nw y Berg en kerlig en bethede bewiste och giorde hwilketth jeg wiill altiidt gerne vdinnen all kerlig tyenstligh et och mett hwes gott jeg formaa redheboen och welwillig th et att forskylle och fortyene beffind is.
Ker e søsth er bedher jegh etth er gantz kerligen och gerne attj vdj alle made wille raadhe ra mme och wiide mytt beste mett etth er ker e hosbonde hwar till jeg meg och fuldko mmelig en tilfforlader. Och will jeg th et altiidt gantz gerne m et altt hwes gott y myn magtt och formwe er y all welwillighett forskylle och kerlig en fortyene. Och ehwor jeg kand wær e etth er ocssaa till wylie och kerlig e tyenste skulle j altiidt wær e raadend is och byudend is offu er meg. H er metth etth er till syell liiff och all welffartt th en alsszwoldig iste gud beffalend is. Lader myn ker e søst er Helwiig ocssaa myne smaa barn som the ku nde besth ydmygelig en och kerlig en betacke och helsse etth er mett monge tuszind gode netth er theslig iste bedend is kerlig en attj wille helsse etth er ker e børn och myn søsth er Karijne paa alle ther is och myne wegne mett monge tusind godenatt. Dat um Tutterøn th en xxv dag vdj julij maan et a nno etc. mdxxxiij o.
\bigskip
Nils Lucke ritth er
Erlig och welburdiig qwinde frw Sophye Billis mynn ker e søsth er och besynd erligh gode wenn kerlig en sendend is.
[500 aar1533] 
Eirik Petersson gjør kjent at han med sin mors og sine søskens samtykke har solgt til Olav Trulsson og hans hustru Birgitte 1 hudeverd i Solberg i Løten soknHedmarken. Eiriks avdøde far, Peter klokker, hadde for noen år siden byttet dette til seg fra biskopsstolen (på Hamar) for 1 ½ hudeverd i BekkenElverum i Østerdalen. Eirik har mottatt 12 kyrlag i sølvpenger som betaling. Godset var først tilbudt selgerens egen slekt, men ingen kunne innløse det.
Vidisse på papir i brev av 28. juni 1583 i NRA dipl. Prestearkiv, Løten
Jf DN XVIII nr 208
For alle thj dannemendt th ette breff hender forre adt komme bekiendis jeg Erich Peders en adt jeg war y Hammer mandagen nest forre sancte Laurids dag aar epth er [guds] biø(r)dt 1533 och th er medt minn [moders] och sødzskendes willj och samthøch [solte til bes]kedlig och fornumstig mandt [Oluff T]hrolsen iett hudtuer y Solberg liegendis y Løuthenns sagenn a Hiedt marchen som minn fader Peder klach er huis si(e)ll gudt naade for otte held er thj aar biøthe sig thill fraa b(isp)estolenn y for skreffne Hammer for halffandett hudtuer i Bechenn liegend is y Østh erdalenn y Elffuerims prestegiell och bekiendis jeg adt haffue fangidt minn betaling aff affth ernende Oluff Trolsenn for samme hudeuer off uer och ichj faadt xij kiøerlag y regnep end ings søluer saa adt jeg thach er denn danne mandt for guodt betaling. Jt em bekiendis jeg ochsaa adt th enne hudeuer war laglig apbodett och engenn y minn slect h er thaa aaueruerrindis y minn lonaa thørtt haffde mact thill sig adt løsze. Derffor medt samthøcke och willj minn moders och sødeskens haff uer jeg nu soldt thilsagidt och affhendt deth etne mde [sic] hudeuertt yfraa mig och minne arffuinge wnd er thidtne mde Oluff Throls en hanns hustroff hustroff Berithj o[ch] thierris arffuinge epth er thenne dag niude o[ch] beholde frelst och himholdt for huerre [mandt me]dt lutum och lunnum som th er [thill lieger och lie]gidt haffuer aff forno och nye enthedt [wndant]hagidt thill euerlig eye wthenn aldt paa heller aathall. Och epth er thj jeg ichj siluer [501 aar1533] haff uer ensegell thilbed er jeg thesze dannemendt Oluff werchmesth er Gudtmann Oluffs en borg er y Hammer Math is paa Wenn Engelbridt Berg Erich Hellestaa och Engell Hielum henge dierris ensegell nedenn th ette breff schreffuidt y Hammer dag och aar som forschreffuidt staar.
Kong Fredrik (1.) gjør kjent at han ved kansleren Morten Krabbe utsteder landsvistbrev for Olav Bjørnsson som begikk uoverlagt drap på Ogvald Torivilsson.
Original på pergament på gården Jamsgard i Vinje. Her etter avskrift av Eilif Peterssen (1869) i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Seglet manglet
Vii Ffrederiich met guds nade Danm arck is wend is och gotth is kon ni ng walt kon ning tiill Norgh(e) hertugh i Sleszwigh i Holsth en Stormaren och Ditmerskenn greffue i Oldenborg och Delmenhorst szender allum man nu m th em szom th ette breff szea eder høria q uede g uds och syne. Wer wiliom atth er wittar at wer haffuu m i heider weder guds sacker god e manne bønne stadh er och effth er the proffue szom her følgh er giffuit Oluff Biørnss on szom Owildt Torwildss on wort at scade wfforsynio landsuist met th em hetthe at hand bøtth er weder gudt och arffwing ie hins dowde och scall hand lowcke oss en fuld teckenn och en fuld ffritkowp at haffwa lowcket inna n xij monade effth er thesszom degi eder haffuer hand ingh en landsuist. Biodum wer arffwing ie hins dowde attacke setth er och bøtth er effth er hannw m effth er there besthe manne lagedome szom sysloman ne tiilnempner aa hwerio twegio halffwone. End fuldkommelickenn forbiodum wer hueriom [502 aar1533] man nu m wandrode atowcke eder atowcke latthe weder hand hedom aff om thessze maale nema huer szom th et giører at wille haffua forgiort ffææ och friddj och ald rig werde botamadh er sidann. Wor th ette breff giort i Osloo altera die decollationis Joannis bapt iste anno d ominj mdxxxiij. Mesther Morth en Krabbe prouest tiill Mariekyrke canceller woru m jndseglade.
Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
Avskrift (samtidig) på papir i UppsUB X 261 m, fol 136r-137v. Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Høyghe stormect igste kon ingh nadighe herre och gw nstighe godhe naboer nesth vor ydmyge och kerlighe tienestes erbedingh. Verdis etth ers nadis kong elige ma iestatt att vylle vyde att vij nw vdj th ette h erremøde her y Boed forra mmid och stoendis haffwe mett velbyrdigh swend Pedh er Pedh erssz on etth ers nadis hoffsynde twenne etth ers nadis kong elige ma iestattz schriffwelsser tylbørligh mett reuerenze vndffangett: Ffwrste lyendis om nogett arff och eyge som strenge rider her Lawr is Sygiitssenn mett samptt erlige och velbyrdige mend Jwer Flemi ngh Joend Ollssz en och Beyntt [503 aar1533] Andh erssz en etth ers nadis kong elige høygmectighedhz raad mend och tiænere formene segh retth tyll att haffwe r etth. Andhen formelldendis hwrledis stre nge riddere her Jehann Thwrssen mett samptt erlige och velbyrdige me nd Lasse Thwrssz en och Pedh er Nyelssenn sam meledis etth ers nadis kong elige høygmectighettz mend och raad clagewyss etth ers nadis kong elige ma iestatt andlangett haffwe segh her y rigett nogett arff effth er salighe her Allff Knwdsenn och Jens Knwdssz en tyllffallett vere som th ennom mett vrette aff nogre her y rigett forholldhis skwlle. Ther fore gwnstelig en begerendis wy vylde ther is bwd mett th et beste behielpelige och førderlige vere saa th ennom saa megeth som lagh retth och skell vedh erffar is motthe. Tha nadige och gwnstige herre gyffwe etth ers nadis kong elige høyghmectighet her vppaa ydmydelighenn [sic] tylkende att wy effth er slige etth ers nadis kong elige ma iestattz gwnstige schriffwelser och begere for schreffne Pedh er Pedh erssen forbeneffnde herrers och gode me nds bwdh for oss eske och indkreffwe lode allwerligh en atspørendis om hand aff for schreffne herrer och gode mend noger fwlldmectig och fwldmy ndigh befalni ngh haffde segh mett nogh er goed mand ell er goed qwinne her y rygett y retthe att gyffwe giffwendis och an namendis som th et segh vell eyde och byrde hwad som lagh och retth vare. Sammeledis om hand oss noger enth en schrifftheligh ell er mwnthelighe fortellingh och forclari ngh viste att giøre hwre neer eller fyeer for schreffne gode mend thyll sligh arff skylde vare ell er hwad breff bewyssni ngh retth eller skell the th ertyll haffdhe y nogh er hande mode. Thyll hwylch et hand ganske och aldelis ney sagde inth et andett end etth ers nadis kong elige ma iestattz gwnstige och fwrstelige forschreffth er methaffwendis. Fforffore vy och y sandingenn att erlige och velbyrdighe qwinne frw Jngerd Ott is dotth er som tyll for schreffne strenge riddhers her Jehann Thwrssz ens och erlige och velbyrdige mendtz Lasse Thwrssens och Pedh er Nyellssz ens andclaghni ngh att sware haffde ey lagligenn th er thyll att sware skwlle steffnder var. Theslig ist atth erligh welbyrdigh mand och strenge ridder her Vincenc ius Lwnghe som tyll for schreffne strenge riddere her Lawr is Sygytssz en mett sampth synd andha ngs andlangende att [504 aar1533] sware bwrde och lagligh en vsteffnder var jo dogh gansk offwerbødigh th er som hand syne breff och bewiisni ngh er haffde tylstede hafftth lagh och dom att forwacthe. Tha effth er sligh for schreffne sagernes vylkor och omstandigh et paa alle syder haffwer etth ers nadis kong elige høyghmectigh et vell lettheligh en vdaff eygh enn kong elige diwfforstand att formerche for schreffne bryster och andcla( g)ni nger icche vdj noger ordentlicher retth ergangh tyll nogh er dom eller endelige beslwtt paa th en ne thiid att forhandlis kwnne.
Kerre nadige herre dogh paa th et atth th en malmøske recess som gyortt och vpretth bleff imellom høyghmect igste høigborne fwrste her Fredrich mett gwdtz nade Da nmarchs vendis och gott is koni ngh vdwaldh kongh tyll Norige hertwgh y Sleswigh Holstenn Stormarnn och Dythmerskenn greffwe y Olldenborgh och Dellmenhorsth allis vor kær iste nadighe herre høygloffliche ihwkomelses hwes syell gwd glede och fryde ewindeligh och etth ers nadis kong elige ma iestatt jo vdaff oss her y rygett rettheligen tylbørlig en tryggelig en och trolig en skall opholdh en bliffwe saa och paa th et etth ers nadis kong elige høighmectighetz gwnstige forschreffth er och førdringe y for schreffne gode mends sager icche skwlle hoss oss saa aldelis vffrwctebar fyndis haffwe vdj enn venligh och bestandigh velmeni ngh eth ers nade tyll en ydmygh forindringh [sic] och sagh erne for schreffne tyll en forclaringh saa viitt som nw oss mweligtth var allsso randsagett offwerwegett och y sanding en forffarett att erligh och velbyrdig jomffrw jomffrw Karine Alssdotth er for schreffne her Allff Knwdssens eycthe och retthe dotth er er neste och sandeste arffwinge tyll Giske och Gyske godtz och andh en arff effth er for schreffne her Alff latth mend th er som hynde forstacch et bliffwer tha er erligh oc vellbyrdigh qwynne frw Gwrwell velbyrdigh ma ndtz Pedh er Nielssz ens hwstrwff th enn arff nesth och ingh enn andh en. Hwarfore vy metth enn kerligh och venligh handli ngh th et saa mett fliitth begoetth och forarbeydett haffwe att for schreffne erligh och velbyrdigh qwinne frw Jngerd Ott es dotth er haffwer velwyllig en vplatth och vpgiffwett for schreffne Gyske och Gyske godtz y for schreffne jomffrw Karines hender vndh ertagett nogett føye godtz som hwn for vretthe bytthe [505 aar1533] oc skyffthe och andre syne store nødsagh er skylld som hwnn siger segh tyll første herredagh her indh en rig is staaendis forbeholdett haffwer. Om th et godtz for schreffne h er Vince ns ius Lwnge segh syer relig en køfftt och betaltth haffwe aff erligh och velbyrdigh mand Erich Jehandssen her Knud Knudssens saliger søsth ersønnd som er Molande och Moland godtz och Brødh enn och Brødh enn godtz fforffare vy saa viitt beskeed om att for schreffne h er Vincenc ius fadh erss morsøster frw Lwcie kiøffte for schreffne Molande och Molande godtz och haffwer th en godhe qwinne och hyndes affko mme th et indehafftt och følgtt vamagett som hand syger och nar behoff giør is ydh ermer e bewiise vyll vdj lx vetth er. Theslig ist haffwer th et verett vnder thr ee langffedere och er ko mmen vnder th en fierde samfflytth hwar fore hand effth er Norig is lagh formener segh tyll for schreffne godtz retth odalssmand athwere dogh vell bekennedis erligh och velbyridigh mand och strenge riddh ere h er Jehan Oxe th er thyll enn mand nermer til odals vere hwilch enn som hanno m ald synd retth tyll for schreffne godtz kerlig en vndt och gyffwid haffwer menn Brødh en och Brødh en godtz for schreffne Erich Jehansens ferne syer hand segh køfftt haffwe aff for schreffne Erich Jeha nssz en mett raad och samtycche fadh erbrodh ers hanss Beinth Arilssenns och hanss dotth ers frw Merthes och ved hand th er ingen nermer e odalsma nd tyll vere end for schreffne hanss fadh erbrodh er. Th erthill mett tylkende gyffwendis th en store velgerni ngh som hand giortt haffwer alle for schreffne her Knud Knutssens slecth och arffwinge y th et hand fran Norig is krone mett raad lemper bekostni ngh och gode geffwe venners hielp haffwer beffriett for schreffne h er Knudh Knutssz ens godtz vnder retthe och sande arffwinge igh en th er mett icche rynge hanss ære och gode lemper beskytth endis och hanthhewendis haffwer hand sa mmeledis køfftt och betald aff erligh velbyrdigh mand och strenge riddere her Henrich Krw mmedige saliger enn tiende gaffwe och fieri ngs gaffwe vdj altt for schreffne her Knuthz godtz. Er och Oslo domkircche twsinde lott søllff tyll acth ers vordh en for for schreffne godtz skylld. Th er mett hand segh saa for oss alle velwyllig en forplicth et [506 aar1533] haffwer offwerbødelig en gerne att vylle tyll første h erredagh enth enn y Da nmarch eller y Norige stoendis møde m et for schreffne gode mend for thesse twenne rygssens raad sampthelig en eller besyndh erlig en och sware th ennom ald lagh skell och retth for hwes the hanno m mett retthe tyltale kwnne som ha nnom bør att sware erlige gode mend y alle maade.
Kerre nadige h erre effth er sagernes villkoer och leylighedh er haffwe vii th er vdj paa th en ne thiid skall gwd vide icche videre forhandlett kw nnitt vdj hwatsomhelsth maade vy kwnne vere etth ers nadis kong elige ma iestatt som vor nadige herre och gwnstige gode naboer tyll ydmygtt vylge och kerligh tieniste vylle vy alle sampthelig en och hwer besyndh erlig en alltyd y alld tylbørlighedt velwilligh tyll befwndene vere. Befallendis etth ers nadis kong elige høighmectighetz lyff siell stath och lychsalige regementhe gwd ewindeligh. Dat um y Boed onsdag en nesth effth er Egidij abat is anno d ominj mdxxxiij.
\bigskip
Etth ers nadis kong elige ma iestattz alltyd tyll ydmygtth.
Norig is raad her nw y Boed y Rwmsdall forsamlede.
Ludende vm norske godz aff Norg is rod besc reffuit til k ongelige m aiestatt.
Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove LungeTirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. [507 aar1533] Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.
Original på papir i RA København, Ove Lunges arkiv II
Segl
Brodh erligh kerlig hiillssenn mett hwes jeg gott formoer alltiid tillffornn send m et vor h erre.
Kerre h er Owe brodh er och besyndh erlige gode venn. Nest mynd høige och store betachni ng oc kerlige erbeding for alld ære dyd och gott maa i vide att Norig es riig es raad haffue endrectelig en bewillgett vdj th ette allmyndelig h erremøde som the gode h errer Da nmarchs riig es raad i Køpnehaffnn sanctj Joa nnis bap tiste dagh att stande forra mmitt haffue thiill hwillch et ieg och nest th en ewige gudtz hiellp ko mme vill. Tha kerre brodh er fortencch er etth er vell th en sware och farlige reysse som ieg y andffang vor ker este nad ige h err es kong Fredrichs thess siell gud nade r egementhe hiid vp tyll Noriige giorde mett eygne skyff kost theringh och alld notwrfftt forleggend es metth handell och dagting en th ette ganske riige mett alle syne slotzloger vndh ertagett Bahws hanss nad es kong elige ma iestatt s tiill hande forhandlind es och offu er leffrind es mett hwad beswari ng kostni ngh och mytt liiffs och leffues frycth och fare ved th en ewige gud vell. Tha for sliig my nne tienstlige vellgerni nger eyde och byrde seg vell meg att betencches nar nogett gotth skulle skiiffthes. Nw formercher ieg dog att th en gode mand h er Mogens Gøye førdrer fast om Bergenhws paa synd søns Albrects vegne bode h er och th er thiill hwillch en ieg ganske inth et fornam th en thiid for for schreffne Bergenhws oc andett mere liiff och hallss skulle vog es. Jeg tacch er dogh thesse my nne gwnstige h errer och venner Norig es raad att the meg alle th ertiill gwnstige och velwillige ere høgelig en bedh end es oc kerlig en begerend es y meg och th ertiill m et th et beste som en goed tro brod er behiellpelig vere. Hwad lwst ell er store bestand th er and erled es aff viidste kwne [508 aar1533] giffu er ieg etth er vell sellfu er mett flere att betencche. Meg hobes tiill och att vere th enn som h erre kongh och riigene th er vdaff kand och gerne vill alld mwelig tieniste giør e.
Kerre brod er ra mmer raad er handler och viidh er h er mytt beste vdj som ieg etth er fulldkomelig en tiilbetroer och fortiener alltiid kerlig en och gerne. Beffallend es etth er gud oc alltiid gerne giør end es hwes edh er lefftt er. Dat um i Boed i Rwmssdall natiui tat is Marie anno d omini mdxxxiij.
\bigskip
Vincenc ius Lwnghe ritther.
Erlig velbyrdig mand oc strenge riddere h er Owe Lwnghe paa Thiersberch synd ker re brodh er kerlig en.
Herr Nils Lykke skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og takker for Eskes tjenester på Bud. Det Eske forteller om bøndene fra Sunnmøre som ikke vil komme til Bergen, forbauser ikke Nils. Han vet hvordan sunnmøringene er.
Nils meddeler Eske at det av mange er blitt observert et underlig himmeltegn som farer skinnende over himmelen fra vest mot øst.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Myn gantz welwillig kerlig en helss en mett allt hwes jeg gott formaa altid for screffuet mett wor herr e.
Ker e her Eske besynderlig gode wen eth ers lucke och welffartt till syell och lijff. Kenne gud hwilken eth er th et altid vnde och gyffue. Er meg gantz lefft att hør e och fforffar e betackend is ether gantz høglig en kerlig en och g erne for e alld ær e och got som i meg [509 aar1533] bewijst haffue besynderlig en for e eth er stor e forering och skenck som i meg vdj Boed gyorde och bewijste theslijg iste nw foer e eth er dygdeligen sc riffuelze hwilk et jeg will altid aff all welwillig formwe gantz g erne flytlig en forskulle och kerlig en forthiene.
Kere her Eske om the syndmøring s bønd er som i sc riffue om att jckj mange aff then nom ko mme tiil eth er hwilk et jeg fuldkomelig en well troer thij jeg kenner ther is handell ganske well. Jeg will doch mett gutz helpe uythe eth er och ander e cristelige r etferdughett och skell th er til sza meg kandh pa Norg is krones wegne hwes jeg kend is meg alleneste men en thiener e till att wer e skee Norg is lag yth ermer e will jeg aldrij beger e och schulle i saa altid g erne wer e meg mechtig.
Ker e her Eske weed jeg nw jng en sund erlig en tyende att sc riffue eth er thij som i well sellfue wijthe jeg er her i elendychedsens werelze som jckj møg en synderligh et antten thyende ell er annett wancker men eett vnderlicht hemell tegen er her skeedt mange seend is som m et en gantz stoer glantz skynend is ko mmend is aff westen och farend is r ett i øester. Gud alsomechtig iste vnde och forleene oss alle syn barmh ertighett fred och nadhe.
Ker e her Eske i alle the mathe som jeg kand wer e eth er til willie och kerlig en thijeneste tha raed er och bjwder offu er meg. Jeg will th er til aff all mij n fattijge formwe altid g erne gantz welwillig en beffynd is bedend is eth er och flijtlig en kerlig en och g erne attj wille helsse eth er ker e husf rv mij n ker e suster fru Sophie mett mij n willig och kerlig en thieneste och syend is hynde pa mijne wegne mange twsynd gode natt och allt hwes i mij n formwe er som hynde til willie och kerlig en thieneste kand wer e. Skall hwn altid wer e radend is och bywdend is offu er meg. Lad er mij n suster Helwig gantz kerlig en helsse eth er och hijnde m et mange twsynde gode natt bedend is och kerlig en ij wille theslijg iste helsse pa begg is wor e wegne alle eth er ker e barn och woer ker e suster Karine m et mange twsijndh gode natt. Beffalend is eth er then alwoldug iste gud. Ex Foesen s ancte Mortens dag m et haesth anno etc. mdxxxiij.
\bigskip
Niels Lucke ritth er [510 aar1533] 
Erlig welbyrdug mand och streng ritth er her Eske Byllde høff uitsmand paa Bergenhus mij n besund erlig en gunstige goede wen k erligen sendend is.
Guttorm Nilsson, lagmann, 9 rådmenn og 13 lagrettemenn i Bergen dømmer i en sak om noe gull og sølv som var stjålet fra herr Mikkel Skytte. Herman Høvener (alias Teiger) hadde oppbevart gullet og sølvet for Mikkel, men da Mikkel skulle hente dette igjen, var det borte. Herman påstod først at en kar ved navn Otte Ring,som bodde i Breigers gård på Bryggen, hadde stjålet verdisakene. Ottes hjem ble ransaket, men ingenting ble funnet. Han ville stevne saken inn for Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, slik at han kunne bli frikjent og Herman dømt etter Norges lov. Herman flyktet, men ble tatt ved Bukken med noen brev, deriblant ett fra riksrådet i Danmark. I dette brevet stod det at Herman beskyldte Mikkel for selv å ha stjålet sitt eget gull og sølv, en beskyldning han gjentok under rettsaken. Mikkel ble av retten frikjent for beskyldningene.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Rester av 10 segl
Jf DN XXII nr 249
Wij efftherschreffne Gwtthorm Niellsszønn lawgmanndt Jon Ellingsszønn And ers Hansszønn Jorgenn Winth er Jonn Thomesszønn Jon Klerch Hermenn Camper Laur its Pedersszønn Tharalldt Stenersszønn Søffuerinn offuerskier er raadtmenndt Anders Skallm Hanss Wowg Rassm us szmedt Anders schredder e Simonn Jacobssz ønn Dwnckenn schotthe Arntt Wwldbranndsszønn Adriann glassmesther e Peder hellsszinng Jonn Kiørness [511 aar1533] Cristopher fønboe Rep Arnesszønn oc Thor Jonsszønn sworne lawgrett is mendt wdinndenn Bergenn giør e alle witth erligtt att aar etc. mdxxxiij andenn sanctj Morthens dag kom tha i retthe for oss wppaa Bergennhwss fornwmstig mandt her Michill Skiøtthe mett Hermenn Høffwener szom kalld is Teiger om hwess gulldt oc søllff som for screffne her Michill hannom till throer hende foith hagde atth forwar e. Wor tha klarligenn for oss beuiisdt att tha her Michill szitt gulldt oc penninnge igienn krawffde oc begerede som bortt stollith wor skyllede tha strax for screffne Hermenn Høffwener en andenn wng karll wdj Breygers gaardt wppaa Brygg enn Otthe Ringe wedt naffn att schulle haffue stollith sza mme gulldt oc ther wdoffwer strax sa mme stund besøchte oc randsagede sa mme wnge karlls hwss kiisth er senge oc anditth. Oc tha han sza mme gulldt eller søllff hoiss hannom ey beffinnde kunde jndkom sagenn for then erlige kiøbmanndt olldermanndenn oc the xviij mendt som regementh et haffue wedt Bryggenn oc bleff tha for screffne Hermenn tillffundenn att schulle wndlegge seg sa mme sag sellfftolffthe eller oc bliffue fremdeliss mett sa mme sag oc for screffne Otthe Ringe qwiith oc friig ther for e effth er thij for screffne Hermenn szin eidt ey beko mme kunde. Jtem wor oc sa mmeled is beuiiszdt att for screffne Otthe Ringe wor alldeliss offuerbødig och begierennd is att wille giiffuitt seg her indt for erlig oc welbiurdig mandt Eske Biillde høffuitsmanndt paa for screffne Bergennhwss oc wiillde seg her for oss effth er Noriigis lawg then sag wiider e haffue wndlaugdt huilckitt for screffne Hermenn ey indgaa willde eller fulldkomme men bortt rømbde i formiddler tiidt oc ey sin eidt fulldkome wiilde eller kunde oc icke hellder giiffue seg her ind i retthe mett sa mme wnge karll Otthe Rings for Noriigis lawg i noger maade. Jtem sa mme dag i retthe laugde forbe neffnde Eske Biillde nogre breffue for oss som han loedt tage wppaa for screffne Hermenn wedt Buckenn tha han andenn reisze for sa mme sag borttrømbde først ith lucht breff som menige Danm archs riigess raaedt Eske Biillde tillscreffuitt hagde som opbrøtt wor lydennd is huorled is for screffne Hermenn hagde skyllditt for screffne her Michill Skiøtthe sellffuer att schulle haffue stollith sitt eigitt gulldt oc penni nge ther for [512 aar1533] for screffne Danm archs riigis raaedt huilckitt hanss eigitt claugsbreff som oc sza mme tiidt mett Danm archs riigis raad s breff paa ha nnom tagitt bleff ytth ermer e formelld er oc wdwiissze ka nndt. Jtem sa mme dag som for screffne Hermenn Høffuener stoedt her i retthe for oss skyllditt han sa mmeled is forbe neffnde her Michill for enn obennbar e tiwff oc tillsaugde hannom i liige maade som tillffor enn att schulle haffue stollith sa mme sitt eigitt gulldt oc penni nge huilckitt han hannom mett ingenn sandh et eller skiell i noger maade offuerbeuiisze kunde. Tha effth er sagens leilighett szom for screffuitt staar funde wij effther Noriigis laug for screffne her Michill friig wskylldiig oc alldeliss orsage for for screffne sag som for screffne Hermenn hannom tillaugtt hagde atth wær e i alle maade. Tess tiill ytth ermer e wittnesbyrdt att saa i alle maade skeett gaaitth oc far itt wittne wij mett wor friig willge oc wedscab mett wor e indszeigle her wnder trøchte. Giiffuitt oc schreffuitt aar dag oc stedt som for screffuit staar.
Olav Jensson i Forsta, Peder Månsson i Haga, Jon i Ålsta, Jeppe i Rossbol, Tord i Forsta, Sigurd (i Forstad), Erik Andersson i Sanne og Olav Karlsson i Klocksåsen gjør kjent at de overvar et jordebytte mellom Jon Jeppesson i Änge og Jon Jonsson samme sted. Enkelte lokaliteter oppregnes.
Lagmannen Olav Hemingsson, Erik Andersson i Sanne og Gudmund i « Oselandh » besegler brevet.
Original på pergament hos Per Persson (1938). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull etter 3 seglremmer
Alle me n som th etta b reff see hell er hør e lesas helsom wi h er effth er ne mnis Olaff Ienssz on i Fforsstadh Ped er Mo nssz on j Haga [513 aar1533] Ion j Aalestadh Ieppe i Rosbol Tordh j Fforstadh Sigurdh id em E rik And erssz on j Sande Olaff Karlsz on i Kluxaas ath wi woru m j iorde byte millom Ion Ieppesz on j Enge ok Ion Ionssz on id em. Taa gik bytith swa til ath Ion Ieppesz on skal behalle westan aff Egom ok Ion Ionssz on skal haffua østan aff Egom wp ok wth øffuer Eghan ok hwar til fforlandith som han aagh er j Egom ok som han giør skattin til. Jt em skifftith te ok myro m m et swa skil Ion Ieppesz on skal haffua Kullis myr og Ffotz myr ok Ion Ionssz on skal beholle Getemyr ok Ranismyr ok war th et swa fforordith ath hulkin th etta byte riffu er hell er oppo tala skal bliffue ein gridhnidhi ngh ok bote th er fforr e effth er laghan. Til yth er mer e skil ok fføruarilse h er om bedhe wi Olaff He mmi ngsz on lagma n E rik And erssz on j Sande ok Gwdmu n i Osela ndh ath te sin insigle henge ffor th etta b reff sk riffuith a nno d omini mdxxxiii.
om Enge
Karl Hansson Ångsta
Rolv Ulvsson skiftet med sine søstre Gro, Birgitte, Arngjerd og Torbjørg Ulvsdøtre slik at han fikk 9 skinn i Ulberg (i Sigdal).
Inntatt i dom av 29. oktober 1642 i NRA dipl. papir
Jf nr 467 og nr 506
Dernest fremb laugede bemelte Thostenn Kleff ett arffue schiffte breff wnnder thoe henngenndis zigneter datteritt 1533 formelennde j sinn kortte meningh att Rolff Wllffsszønn war skiffte [514 aar1533] satte medt Gro Bergitte Annger och Thorbiør Wllffsdøttere søstere sinne med deris broder for schreffne Rolff att hannd fick paa hanns arffuelutt ix schinnd y Wlberig medt gaardenn medt merre vidløfftig samme [ar]ffue schiffte breffs formelding.
Fartegn Matsson, væpner, Gunnar Olvesson og Helge Olavsson, lagrettemenn i Kvinnherad, gjør kjent at de var til stede da Halldis Toresdatter gav til sin farbror Sigurd Dagfinnsson sin part i Aksdal i Karmsund.
Original på papir i UB Bergen. Nederste høyre hjørne avrevet. Her etter fotostatkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Uten segl
Ffor alle the godhe me n som th ette breff see ell er høre th et becke nnis wy epth er sc reffne me n ock til sto som saa hette Ffartyn Mattssz on aff wappe n Gu nnar Olluerssz on Helly Ollufsz on sworne lagret is me n y Q uenne her ridh ath aar eppt er gudz byurdh mdxxxiij ath wy hørdhe paa ath Haldis Toredott er gaff syn fad er brod er Syurdh Daffynssz on sindh parth y Axdall som lyg er y Karmsundh som he nne var fore sacth epth er syn mod ers ordh men huadh som mere er en megh fore er sacth th et skall sta til retthe saa lenge vy tallis m et. Ath sa y sangnith er tricke vy vore signete nedhe n for th ette vorth opne breff som sc ref[fuet var a] Enes aar ock burdh som fore er røth.
[515 aar1534] 
Henrik Isaksson og hans hustru Birgitte erkjenner at velbyrdig mann Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har tilfredsstilt dem på deres barns vegne for det sølvet som han hadde tatt hos dem under den foregående feiden.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
3 segl (bumerker)
Th et beke nnis jeg Hen(r)ik Ysakson m et myn husstru Byrgitthe ath erligh oc velbyrdigh man Esske Bylle høuissma n pa B ergh en huss haffuer paa vorss barnss vegua [sic] stillath oss til friss oc effth er vor nøghen vartith i vorth my nne ffor th et sylff som han aff oss och theno m til hørdhe vty th enne forlidne feedhe vp takith hafde etc. Thy lathe vy nw forsc riffne Esske Bylle oc hanss arffui ngha kuith fry oc aldeliss akear e løss ffor oss oc al vor børn oc arffui ngha ath vara j alla motthe. Thess til yth erm er vitnissbørdh haffu er jeg forsc rifne Hen rik Yssaks on m et myn forsc riffne hust rus fulbyrde oc godvilia oc samtykth h er vndh ertrykth mith jnsigle oc kerligh til beiand is fforno mstiga mendh Olaff Pedh ers on oc Seffuerin offu ersker radme n i B ergh en nv offu erveara nd is m et meg ath besigle. Sc riffuith vty B ergh en logh er dage n posth epiphanie m dxxx iiij.
Quittants aff Henriic Ysacssønn.
[516 aar1534] 
Tore Eiriksson, Jon Leivsson og Ånund Sigurdsson, lagrettemenn i Hetland skipreide, gjør kjent at de var til stede på vårtinget da Henning Balhorn, Eske Billes fogd i Fjordane og Karmsund, spurte dem om Nedrabø hadde rett til å ha 2 naut på Ogn og på Loden. De tre kunne bekrefte dette. Det samme opplyste TorgilsØvrabø, og han fortalte Tore hvordan dette hadde kommet til når det gjaldt Ogn: to søstre hadde en gang eid de fire omkringliggende gårdene, og de skiftet slik at alle fire skulle eie noe på øya.
Original i NRA dipl. papir
1 segl og rester av 2 andre i plica
Jf DN IV nr 1103
Oll um mo nnum theym szom th ette breff seer ell er høyræ sendh er Tore Erichssz on Joen n Leffsz on Anundt Siwrdssz on lagrett is mendt y Hetlandt skip rede q uede g uds och sinæ ku nnict g erande met th ette wort offne breff logh erdagh en nest ffore s ancte powelss dagh wore pa retthe vaar tyngh och atspwrdhe aff erligh och ffornw mstigh mandt Hen ningh balhorn n aff Eskis Billis befa[li]n ng[smandt] ffoghet y Ffiordhene och Charmszwndt om vy noghet th er aff wisthe ell er nogh en andh en om Nærebø aatthe noghet vti Offnen n at setthe ell er y Laatheret. Swa redhe wy tha ffor schreffne men ndt at wy aldrigh an net widhe och hørt haffwe aff wore ffo(r)eldhre an net en Næbø aatthe at setthe vti Offnen n ij nødt sam meled is vti Laatheren effth er iordh er hoff. Och sam meled is tesze ffor schreffne ordt liwsthe Tørg is pa Øff erbø szom aatthe Øff erbø och war han n en gam mell man ndt at han n ey hell er an net wedt ell er hørt haffde aff sine fforeldhre och ffor schreffne Tørg is sagdthe ffor e ffor schreffne Tore Erichssz on hwor th et war till kom men at the iordh er atthe vti Offnen n at th et war ij søsth er szom aatte alle the iiij iordh er szom th er liggh er om kryngh och bythe the szaa at alle iordh er schwlle noghet eyghe vti ølandhet ell ers kwn ne the icke hielpe segh. Och ffong is [...] mere proff och skiell om behoff gøris. Till ytt ermere wisszen n och sanning [...] trøcke wy wore ingsegle [517 aar1534] nedh en ffo re th ette wort offne breff som giort [war ann]o d ominj mdxxxiiij stad dagh szom fforsegh er.
Hertug Kristian skriver til herr Eske Bille om fisken som Eske har, og som skal sendes til kong Fredrik (1.) til våren. Hvis Eske har god rav, rekling og god, saltet makrellstørje, skal det sendes til Tomas Køppen i Hamburg, som igjen vil sende den til videre hertugen. Dette skal Eske få betaling for. I den anledning ber hertugen Eske om å la Tomas få nyte godt av det brevet som han av kong Fredrik har fått på Færøyene.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A c
Segl
Cristian von gots gnaden erffgenam tho Norwegen tho Sleszuick Holst en etc. hertzoch etc.
Vnnsern gunstigen grut thouorn gestrenge vnnd erenvheste leue beszunder. Alze gy vnns vorschener tijdth geschereuen vnd vorstendigt wo bij jw etlich fijsch vnd anders vorhanden welichs vnnserm gnedigen leuen herren vader mijlder gedechtnis thostendich vnnd vnns solichs vp dith vorjar szo wirs begerich weren szenden woldeth etc. Szolichs dohn wij vnns jegen jw gnedicklich bedancken vnnd dohn demnha an jw gantz gnedicklich begern dath gij duss en jegenwardigen brieues toger szolichs alles aueranthwerdeth vnd beth tho Hamborch an Thomes Koppen auerschicketh de vnns szolichs wijder thoschicken werdeth. Szo gij dusser tijdth bij jw ock guden raff reklingk vnd guden geszolten tanthey bekom men konneth vns bij dem andern ock auerszenden [518 aar1534] szall jw gnedicklich geguld en werden. Ock tho diszem gelanget an jw vnsze beszunder gutliche bede dewyle hochgedachte gedechtnis vnszer gnediger leuer vater Thomes Koppen vm me sziner velen trwen dienste willen auer dath landth Verø gnedige beszegelte begiffthe gnedicklich medegedeelet vnd wy enche ock mith gnaden geneegeth wo wy jw szint haluen vt Luneborch geschreue n dath gy eme ludth vnd jnholt sziner vorschriuynge dath szuluige landt vngehinderth willeth gebruken vnd genijeten laten. Vnd ock von andere n em he thodonde nicht gestaden szunder mith dem besten do by vme vnsert wille n thofurdern wie wy uns dan dis vnd alles anders gudes tho jw getrosten. Dath willen wy mith alle n gnaden vme jw wedder bekenne dan jw szint wy geneiiget. Dat um Gottorp dinszedags nach reminiscere a nno etc. 34.
Dem gestrengen vnnd vhesten vnnserm leuen beszundern Esche Bylden ritter vnnd amptman tho Bergen jn Norwegen.
Tomas Køppen i Hamburg har fått kong Fredriks (1.s) brev på Færøyene. Med henvisning til hertug Kristian og herr Johan Rantzau ber Tomas Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å hjelpe ham å sende et skip dit fra Bergen. Tomas hevder han både leser og forstår dansk, men kan ikke skrive språket. Han pleier å lese de brev Eske skriver på dansk til rådet og Herman Elbeke og har derfor kjennskap til det som skjer i Danmark og Holstein og med hertug Kristian.
Med Hans Rogge sender han Eske 2 tønner ferskt hamburgerøl, og hans hustru får en stor kake.
Tomas beretter forskjellige nye tidender: hertug Kristian red 6. februar over Elben og har i dag kommet tilbake fra et oppholdt hos landgreven av Hessen, og feiret fastelavn sammen med fyrstene av Braunschweig, Lüneburg og Württemberg. De har turnert, jaktet og kappridd, og de er blitt gode venner. Biskopen av [519 aar1534]  Bremen har han også truffet der. Videre beretter Tomas om hansabyenes møte i Hamburg. Dit har keiseren sendt biskopen av Brixen, doktor Gert Mulert og Kornelius Benning, borgermester i Amsterdam. Resultatet av møtet skal Tomas skrive om i brev som han sender med neste skip.
Hertug Kristian og det danske riksrådet er blitt gode venner med keiseren (Karl 5.). Endelig får Eske hilsener fra Melkior Rantzau og Gottskalk van Ahlefeldt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter 3 segl
Mynn gantz willich dinst mit vlijte touorn. Gestrenge erenfeste gunstige herr. Jck schicke herjnne vorslatenn warhafftige copien myner vorsegelinge da ick vp datt landt Fferøø hebbe. Vnnd vmme older kuntschap willen de ick mit juwer gestrengicheyt juwen broder vnd juwenn andernn frundenn ock des rykes redenn hebbe deme na szo hebbe ick gar keynenn twyfel yuwe gestengicheit werdenn mij darjnne nicht hynderenn ader vorfang dohn. Jfft auerst ander mij to nadeyle vorfang vnnd schadenn von Bergenn vth eyn schyp darhenn frachten woldenn darvmme hebbe ick von mynem genedigenn leuen hernn hertog Cristien etc. ock vonn dem gestrengen hern Johan Rantzow Dannemarkes rykes raidt vnd andern desse by gebunden vorschriffte an juwe gestrengicheit gebedenn mit gantzenn vlijte denstlich biddende dat juwe gestengicheit mijn gunstiger her re syn vnd myn beste darjnne ramen willenn dat vordene ick alle mijnes vormogens gutwilligen gerne alse ick alle tyt juwe juwer broder vnnd frunde dener gerne bynn vnd bidde des juwer gestrengicheit gunstige antwort mit gegenwordigem. Jck kan wol dansk lesen vnnd vorstan auerst nicht schrifenn wente jck plege hijr juwe breffe de gij paa dansk her schrijfen latenn to lesende dem rade vnnd Herman Elebeken ock forder na Dannemarken vnnd Holsten to bestellende darvmme watt gy hyr gedan ock by mynem genedigen hernn hertog en Cristian vnnd jn Dannemarken bestellet willen hebben schrifet an mij [520 aar1534] jck bynn juwe deuer dat ick vor dusser tydt derwegen an juwe gestengicheit nicht gescrefenn werde ick hijr namals schryfenn deme almechtigenn gade wil ick jw vnnd juwe leue husfruwen vnnd kynderen lange gesunt vnd frolich befalen hebben. Amen. Dat um Hamburg fridages na reminiscere anno d ominj mdxxxiiij.
\bigskip
Juwer gestrengicheit gutwilige deuer Thomas Koppen
\bigskip
Gunstige leue her Esche jck sende jw bij gegenwordig en Hans Roggen ij tonner fersk hamborger øll vnnd juwer leuen husfruwen eynen groten kokenn. Bidde fruntlich latet jw dat geringe nicht vorsmaden.
\bigskip
TK
\bigskip
Nijge tijdunge
Am dage Dorothee reijt myn genedige herr hertog Cristian auer de Elffe vnd dussen dach js he hyr wedder auer jnt landt gekamen vnd hefft gewest by dan landtgrafen to Hessenn vnd dar mit den forsten van Br[un]swijg van Luneborch vom Wertenberge vnnd anderen velen herrn vastellauent geholden tornijret geronnet vnd gestekt vnd vele fruntschap gemaket ock mit dem bischoppe von Bremen vnd andern hern.
De hollander vnd lubeckschen holden hyr to Hamborch dachfart de keyser hefft hyr geschicket den bischop von Brixen doctor Gerd Mulert her Cornelius Bennijng borgermest er to Amsterdam. de stede de hyr gekamen syn Lubeck Bremen Dantzck Rostock Szund Wysmar vnnd Luneborch wo sich dut endiget sall ick jw mit dem erstenn schepe schrifen.
Hertog Carsten vnd Dannemarkes rijkes raidt hebben mit dem keyser faste fruntschap gemaket.
Melchior Rantzow vnd Gotschalck vann Alefeldt beden jw vele guder nacht.
Dem gestrengen vnnd erenfestenn hernn Esche Bildenn ritter [521 aar1534] vnnd amptman vp Bergenhusz jn Noruegen mynem besondernn gunstigen Hern.
Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Rester av 2 segl
Vij effth er screffne Wincenc ius Lunge ridder e høffuitsmandt offwer Wardehwss Iemptelandt oc Søgenn och Gieble Pedersszønn erchedegnn i Bergenn mett menige capittell ther sa mmested s giør e alle witth erligt oc kiend is mett thenne wor obne vidissze att wij haffue seett hørtt oc grandgiiffueligenn offuerlest ith obett beseglldt papiirs breff mett hiele indseigle wskadde wstungne oc i alle maade wfforffalskede lydennd is ordt frann ordt som her effth er føllger: [Her følger brev av 25. mai 1524 ovenfor.] Huilcket for screffne obnebreff er indehollennd is oc lydennd is j alle ordt puncthe oc artickle som for screffuit staar. Thett wittner jeg Wincenc ius Lunge for screffne mett mitt jndseigle her wnder trøcht oc jeg Gieble Pedersszønn paa menige capittels weigne mett mith indseigle her nedenn wnder thrøcht som er schreffuit wdj Bergenn mondagenn post letar e aar etc. mdxxxiiij.
[522 aar1534] 
Jørgen bartskjær skriver til Eske Bille, (høvedsmann) på Bergenhus, og beretter om sin reise til Bremen for å søke mester Hans' hjelp til Margrete, herr Vincens' (Lunges) hustru. Hans var bortreist, og det var ingen andre der som forstod seg på slike saker. Han meddeler også en del politiske nyheter fra Tyskland. Kongene av Frankrike og England har bestemt seg for å komme hansabyene til hjelp, men hamburgerne, bremerne og danskene ønsker å holde seg unna striden. Biskopen i Münster har beleiret Münster på tre kanter. Kurfyrstene, hertugen av Pommern og hertugen av Mecklenburg planlegger sammen med andre en stor herredag i pinsen. Det ryktes at den skal holdes hos keiseren.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Rester etter segl
Myne n denst erssame leue her Esche Bylde jwe suntheith is my liff van jw vn de froue Soffyge n. So moge gy weten dat ick hebbe tho Breme n ge west wm me mester Hans wyllen van jwes b(r)eues vegen dede halp froue n Margete n her Fenssensses froue n vn de de sulffte is nicht byne n Breme n vn de is vth der stad so is dar anders numi ndes de tho sode n dynge n vet etc.
Leue Esscke ick scholde jw vol tydy nnge sckriue n van deme herr endage vn de de hollenders me n he is noch nicht gesche n. Fortmer moge gy vete n dat de konynck van Franckrick en vn de de koninck van Engelant de vold en gerne de steder en tho hulpe kame n so vylle n de hamborg(e)rs vn de de danskers vn de de bremers de vylle n nicht mede feyde n vor dat noch leue vyl dat mach me noch vol tho hornde krige n. Vn de de byschop van Munsster heff Munsster be lecht in dren vege n alle vm me des vord gades vylle n vn de de korffo(r)ste n vn de de hertich van Pamere n vn de hertich Hynrick van Meckkele borch vn de ander v mme lange n here n de schole n ene n groete n herre n dach hebbe n vp pynxte n. Vn de de schal schen vp ynt auer lant vn de dat ruchte geyt dat schal schen vp den keyser god geue dat sche na syne n wylle n etc. Ick vet jw anders kene tydynge tho schriue n au er ven ick velcke hore so schal ick jw alle beschet schriue n. Nu nicht mer me n god spare jw lange [523 aar1534] ge sunt vn de jwe froue. Ges chriuen tho Brem en des dynxtages vor palm jnt jar 1534.
\bigskip
Gurge n bartsscher
Dene erwerdege n sthreng en rydder her Essche Bylde vp Berger huss kome desse breff.
Engelbrekt Torkjellsson og Olav Gislesson, lagrettemenn i Skiptvet sokn, gjør kjent at de var til stede da lensmann Ånund tok prov av Berit Nilsdatter som svor på at hun var 3 år i grannelag med Sigvard Lodensson da han tok Arne Hallvardsson til seg mot at han skulle arve alt etter ham.
Original på papir hos Inger Marie Igsi, Hobøl (2008). Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
2 segl under plica
Ffor all om th em th ette b reff see ell er hør e send er Ingelbret Torkyldson Olaff Gyssleson sworne lagrett is mend j Skyptwet soghn n q vede g uds oc signe [sic] ku nnick gørande ath wy wor e i Jngwlstad ligend is j Swydalsz soghn n myt wighe dagh en nest for e palme søndagh aar effth er g udz byrd mdxxxiiij hørdhe oc sogh om at Anu nd lenzmand togh i skelligth proff soa hetth er Berytthe Nilsdott er aa bogh sword m ed folle edstaff. Sadhe hwnd saa i h ermi ngh synd at hwnd war j iii aar j gra nne lagh m ed Syward Lodenson th er Arne haffdhe gyffwyt segh ind tyl for skreffne Syward at hand skwlle fødhe ha nom tyl dødh dagh oc tha skwlle Syword for skreffne eghe effth er for skreffne Arnijs død alt th et hand otthe løst oc fast. Oc hadhe hwnd yt ermer e j h ermi ngh sind at Syward for skreffne hadhe [524 aar1534] sind godhe børingh th en thydh Arne Haluardson wor tagh en fra ha nom. Tyl sani ngh h er om trycke wy wor e indsegle for th ette b reff som gyorth war aar oc dagh som for e ssc reffwyt staar etcetera.
Ienss on breff om stycken
Nils Bengtsson, Peder Hanssøns fogd på Nedenes, Stigand Gunnarsson, Anders Herlaugsson og Olav Sjællandsfar gjør kjent at de etter begjæring fra Ossur Kremmer hørte på det hans hustru Sigrid sa da hun lå på sitt siste, om hvem som var hennes rette arvinger. Hun sa at det var Bjørn Roarssons barn. Hun tilføyde også at de som var odelsmenn til Halse, også var det til det øvrige gods.
Vidisse inntatt i dom av 30. september 1640 i Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal, lokalia, boks 244, Øyestad, Asdal. Her etter foto av vidissen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf DN XXI nr 713 og 800
Thette bekennis wij efftersch reffne mend Nielsz Beintsenn Per Hanson[s] fouwed paa Nedenessz Stigen Gunnarsen Andres Herloughsen Olaff selanszfar gøra alle witterligt met tette wort opne breff ath wij wore kerlighe tilbidne aff erligh och welfornumstighe mand Atzor Kremmer paa Assdall ath wij skuldh[e] høre paa heustru Syridt ord y hennis yterste stund huilckenn hun kendhe till syn rette eruinge. Tha tilspurde forneffnnde Atzor Kremar sin heustru aatt mynn kere Syridh haffuer thu icke saa sagth att Biorn Roarsons barnn er tyna rette eruingie. Tha sagde hun iaa ath the ere myne rette eruingia. Saa laagh hun nogon stundh thereffter. Thaa sagde hun saa ath thenn som kendher sig reth odelzman till Halssaughen han er och reth eruinghe och oedelsmann till thet annadh godz so[m] mynn moeder haffuer sagt for megh. [525 aar1534] Thet witne wy med [ware] incigle nedennfor trickiandis thette wart opne breff gyff[uit] och schreffuidt paa Assdaall torsdaghenn nersth for palm[e] sunnedagh aar och dagh som fore segher.
Peter Jakobsson, Torkjell Trondsson og Øyvind Petersson, kanniker i Stavanger, Jakob skomaker, Morten skredder og Mikkel Andersson utferder vidisse av brev av 26. mars 1534 ovenfor med hele og uskadede segl, som Nils Bjørnsson hadde forelagt dem i kommunet.
Inntatt i dom av 30. september 1640 i Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal, lokalia, boks 244, Øyestad, Asdal. Her etter foto av dommen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Thette kiendisz wij efftersch reffne mend Peder Jacobsenn Thorckilld Trondesen Euind Persen canicker i Stawannger Jackob skomager Mortenn skredder Michell Andersenn anno dominj m: d: xxx[iiij] kom for oss y communidh Niels Biornsen met heyle breff och vskadda incigle ord fra ord som her effterfylgher. [Her følger brev av 26. mars 1534 ovenfor.]
Tønne Jenssøn skriver til fru Sofie Krummedike og forteller henne at han sender ned til Vallen med Olav Pedersson og sin svenn Morten all den landskyld som er falt i Viken og Båhuslen. Han har vært på Brunla hos Olav Svart og gjør rede for hans forklaring på forholdene der. Olav mangler klede, unntatt nerst, men han vil kjøpe så mange okser som han kan. Olavs kjøpmenn har sendt 2 tønner smør til Tyskland, 2 andre tønner skal han sende ned til Sofie.
[526 aar1534] 
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
1 segl (bumerke)
Myn ydmygelig plycttiige tro tienesth etth er altiid tiill forne send med wor here. Wydhe moy kiere frve att ieg nw send er ned er tiill Wallen med thenne breffwiszer aldh thend land skyll som fald er y Wygen oc her y Bahussz len szom er førsth lxxij t ønner maltt oc lvi&jstroke; t ønne kor n oc th er tiill lxxxvij sier flesk oc th er tiill xi&jstroke; p und flesk som er y halsie oc støckyr iiij m arck mynd re och vi&jstroke; p und smør som er slagiid y en hall t ønne oc wed ieg ycky retth er end saa skall find is oc sam m[e] for screffne landskild oc flesk send er ieg etth er med Olluff P erszen oc Mortthen my n swendh.
Kiere frve wydhe moy att ieg war paa Brwn laff hossz Olluff Sortt efftth er my n h(er)r is beffalni ng oc gaff ham my n h(er)r is meni ngh tiill kiende om thend diell som hand skulle bestelle for ham thaa gaff hand meg saa for swar att hand haffde intth et klede wden nogid ersth oc ycky held er hand vist seg nogid tiill fang s. Dog wisthe hand seg nogiid sølffue att hand willde kiøbe the flesthe øxen th er hand kand offuer ko mme. Th er skulle my n h erre oc y vyst for lade etth er tiill.
Kiere frve om thy ij t ønner smør som y talled meg tiill om tha haffuer ieg for faredett hass [sic] kiøbmend som ieg war kiend med tha sware the meg saa att thy haffuer for sentth et tiill Tyslandh. Daag saffde Oluff Sortt meg saa att hand haffuer ij t ønner oc will sendne etth er ned er med th et ald erførsthe.
Kiere frve wed ieg ycky an ned att sc riffue etth er tiill paa thenne tiid men hwor ieg kand ram me my n h(er)r is oc etth(e)rs gaffuen oc beste aff ald my n mactt oc formwe th er skall y frytt for lade etth er tiill. Her medt etth er gudh beffalind is. Sc riffuett y Nordwig poske afftthen anno domini mdxxxiiij .
\bigskip
Them me Ienszen [527 aar1534] 
Erlliigh oc welbørdiige q uinne frve Soffye Kromdiigiss datth er ydmygeliigen send is th ette breff.
Væpneren Peder Hanssøn, høvedsmann over Nedenes len, erkjenner å skylde velbåren svenn Olav Svart 45 mark minus 4 skilling.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Jeg Petther Hanszen aff waben høffuetz man offuer Nødeneszeleen kiend is och witt erligt giør mett th ette mith opne [bre]ff att jegh reth skulldiig er erliig welb[iurdig] szuen Oluff Szuortt xlv m arc iiij skilling my nne. Tiill idermer e beuisni ng och beder foruaring tricker ieg mith singnette forneden th ette mith opne breff. Screffuit paa Brunlag løffuerdagen nest fore quasi modo genitj anno etc. mdxxxiiij o.
Hoskuld, biskop i Stavanger, besvarer et brev fra Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, angående en eiendom i Boknasund og et fiske i Vikedal. Det siste gjør Henning Balhorn krav på, og nota står på det som var prestens åkerjord til stor skade for ham, fordi han taper 1 vettsåd og får ikke noe igjen. Fra gammelt av [528 aar1534] har dette fisket ligget under Oppsal og ble i sin tid leid av Øyvind Geirmundsson for ½ laup smør. En skurk ved navn Jakob Rådsmann ranet så til seg fisket. Alt dette går frem av medfølgende reskript. Hoskuld ber Eske komme innom Boknasund neste gang han er på vei til Danmark, for å se på forholdene og vurdere grunnlaget for klagen.
Hoskuld har også mottatt brev om Olav Koll, og biskopen lover at det ikke skal skje noen urett fra hans side.
Original på papir i NRA dipl. papir
Segl
Jf DN III nr 1134
S al utem plu rima m.
Kær e h er Eske haffw er ed ers s trenghed sc reffuet oss til forst om nokon egn liggend is i Bwgnesu ndh denen reysen om eit fyske so m ligger i Wikedal som Hæni ngh Balhorn nefnes til paa clagar e etc etera. Saa v erd is vile vithe ath tet vy haffwe t er om taleth tha tykkis oss teth gør er for e th en stor e or et som th er brukes i moth lagh oc aal skeel besy nn erlige i Wykedal th er stander nw noten pa p restens akerlende war oc kan war e aff same i gh en som eyth vette saadh th er oppa komer Hæni ngh syn noth oc p resten for inteth tet var aldrig nokot odel fyske vth en en da nema n heyt Ewindh G ermu ndsz en legde det for &jstroke; lop smør arlighe oc haffu er aff aller leget vnd er eyn gord hetendis Vpsale. Saa tog teth voldelige eyn tyran teden som heit Jacob radzman han beginte det saa som th enne r esc ripth h er medh er fylgendis in ne holler sc reffwen vnd er da nneme ns incigle. Saa dane stoor or et brukes deer kær e h er Eske g ud goffwe ed ers s tenghed hade th en actsomlige beskedet. Jt em naar g ud wil i far e til Da nmark vor e tet ekke af vegen i wille v erdis legge til i Bugnesundh ath skode oc forfar e th en clagh en th er paa giffz.
Jt em deslikiste fynge vy beuis i breff om Olaff kool etc etera. Vy loffue ed er det wy scule ekke gør e ell er stede nokon or et ed er ell er nokon a nnen skee skaal med waar vitzmwn t et scule i forneme bade vth en landz oc in nen bede vy g erne oss matte forfar e det [529 aar1534] samen s uper his i n Christo valete oc fforlath en oss den ne obeque mmelig handsc ript um. Seg er ed er kær e oc erlige hwsfrw ma nge t usinde gode nett er. Subito sc ript um Staua ng rie d omi nica p rima post oct auas pasce anno c urren te cur ialj sub signet o.
\bigskip
Oscoldus staua ngr en sis e piscopus imeritus.
Stre nnuo militi Esgero Bylle regnj Noruegie capitaneo castellano jn Bergerhws plurim um dilecto.
Radeke Tyde og Herman sender forskjellige varer med skipet Raliff van Lyngen, slik som einbecksøl, mumme og skotøy, til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, Hans Rogge har medbrakt hatter, og Tomas Køppen sender rosen- og lavendelvann. Av nyere tidender berettes det en del om gjendøperne i Münster. Tilstaden i byen er meget dårlig. De som ikke vil la seg gjendøpe, må forlate byen, og de får ikke ta med seg noen eiendeler. Godset til dem som forsvinner eller dør, blir kalt mammon og samles i et hus som blir kalt mammons hus. På grunn av tilstanden der noen rømmer, dør eller gjemmer seg, så tar kvinner og menn seg nye partnere. Biskopen har en hær liggende utenfor byen, og Radeke er blitt fortalt at de har beskutt portene og gjort stor skade.
Kurfyrstene, hertugen av Meissen og landgreven av Hessen har sendt sine menn hjem, og det blir ikke noe av den planlagte herredagen som kongen av England og kongen av Frankrike skulle holde med hanseatene.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Ghnade vnnde frede wunsche ick jwer stryngeheyt samth jwer leuenn frowenn frouwe Soffyggenn to forenn dorch Christum vmszenn gebenne dyggeden Heylanth ame n etc. Jtem forder myn leue her e Escke Bylde gunstige r gun ner jwer strengeheyt schal [530 aar1534] wytelick wesszen dath Herme n vnde ick noch dyt mal van gades wegenn mechtich vnnde gesunt synt dyt sulue is vns gans leff van jwer strengen leue sampt jwer leuenn frouven frouwe n Soffyggenn beger enn gy ock szo mochten synn etc. Jthem forder leue her Escke szo schal jwer strengeheyt wettelick wessen dat wy jw senden in Raliff van Lyngenn ij fat emes bers ij fath momenn vnde vor hap my sze schollen gut wesszen vnnde szende jw ock myt dat suluen schyp vj par schoe iiij par syde n ij par hog er vnnde j par steuellen. Ick hebbe fryge reysseth sus dat ick nicht facken byn to hus gewesszen szo is de lade noch nicht rede vnde de borde ock nicht vnde de hoede hadde jw Hans Rogge myt gebrocht etc. ock leue her Escke szo schal jwer streng heyt wytlich wesszen dat jw Tomes Kopynacke szendeth j flasckenn for rosszen waters vnde j fliscken flascken fol laffendelen water vnnd is begeren jwe strynge leue de suluesten nicht wylle latten vor smaden wor he jwer to wyllen vnnde denste wesszen kann scholle gy auer bedenn etc.
Jt em forde r leue her Escke ick scholde jw wol van nygger tyddynck scryuenn sus wert et jw dar wol wytlich doch wyl ick jw echtes wes dar van roben int erste van Munster de laten syck ander mal dopen vnde we syck nicht wyllen dopen laten synt dar alle n vth vnnde moste ere gut dar bynne n blyue n latenn. Vnnde de syck dem aierstj dopenn latenn ath were man effte vrouve n vnnde de ande ere effte syne echte gade dyneke konnde dardenen noch nicht to kome n denn wolde de de dar dofft was nicht by em effte he by ere blyuen sunde r schaden syck vnnde als he se dofft heffth szo hefft he j flascken dat gifft he en vt drynken. Als sze den drunck entfangenn hebben szo geuen sze vm me nen gut dusser worlth? vnde dat grotte guth sze hebben buten erer nerynge n hetten sze den ma mmon vnnde slepen vnde drege n dat to hop in j hus dat hus hetten se en hus des ma mmones. Vnde de nicht enen hoff den doen sze na an part genoch dar he syck mytbargen kan vnde seggen ock dar bauen dat et nen echte gewesszen sy sus lange n here dar wy in getelt vnde gebarnn syn vnde de syck nicht wedde r beleuenn konne n myt eyn ande r szo neme n frouven andere mans mans andere frouven vnnde latten syck vp dat nige to samende [531 aar1534] geuenn sus geyt et dar to goeth schycketh na synen gott[li]ken wyllen amen. [...]de de byschopt van Munster myt hulpe andere r heren heffth dar een here fore lyggen vnnde me secht dat sze dat schute in ore stath hedde n vp de torene gebrocht vnnde hedden grottenn schadenn geda n den de buten for legen szo dat menich man n bleffenn was.
Vnde de korforsten als har(t)ych van Mysszen de lant greue va n Hesszen hebben ere folck wedd er to hus vorscreuenn vnnde wyllen den hartich van Wortefmbarge wedd er in syn lant faren vnde dat ysz keysszerlicke meystette entjagen sus is de konynk van Engelant vnnde de konynck van Franckrycken ock dem keysser ent jag en vnnde heddet nicht myt den van Lub eck vnde holander in dage gesettet word en dar hedden de herenn wol j marcklicken penynge vmme gegeue n sus gj wol aff marcken konne n wes dar van werd en wyl. Sus wet ick jwer gestr[e]nge leue et sund er nicht to scryen mer e vp dussze tydt den ick befelle jw goot almechtich sunt vnde salich in ewechheyt amen vnnde ville guder nacht vnde grottet frouwe Sofyggen van myneth wegen wes ick jwer strengeheyt te wylle effte in denen ka n wyl ick na mynem arme n vor moege altydt g(e)rne don jw to wylle n vnde tom besten gescreuen des dynxte dages vo r sunte Jurge n int jar 1534.
\bigskip
Ratke Tydenn
Dem gestryngen vnnde ernsth fastenn herenn Esken Bylden ryter vnnde ampt man vp Bargen hus fruntlich gescreuen.
[532 aar1534] 
Herr Nils Lykke anbefaler sin søster Helvig til fru Sofie, (Eske) Billes hustru. Han sender søsteren med svigermoren fru Inger (Ottesdatter) til Bergen. Nils ber dem om å ta henne med til Danmark. Selv skal han snart følge etter og vil da nærmere tale med dem enten i Bergen eller i Danmark.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Wenlig och kerlig helssen altiidh fore screffuett mett wor h erre.
Kere frw Sophye susth er och besynd erlig gode wenn. Tacker jeg etth er gantz kerlig en oc gerne fore alld dygd ære och gott som j meg altiidh bewist haffue hwilketth jeg will gants gerne mett hwes jeg gott formaa kerlig en forskulle och fortyene. Giiffuer jeg etth er och kerlig en tilkende att jeg nw haffu er afffærdett myn kere susth er Helwig mett erlig welburdig q uinde frw Jngerdt myn ker e husfrw mod er och haffuer hwn loffuett meg att wille kerlig en føre hynde till erlig welburdig mand och streng ritth er her Escke Bylle myn besynd erlig godhe wenn och etth er. Szaa er mynn gants kerlig bøn och begære j wille hynde till etth er a nna mme och metthaffue till Da nmark till myn kere ffader och wor e wenne och hyndes beste raade ra mme lære och wnd erwiisse hwor till bade hwn och jeg meg gants thrøstlig en forsser och forlader attj wille etther wenlig och godwillig h er wdj betthee och bewiisse.
Kere susth er hobes meg och metth gudz hyelpen snarlig efftth er att ko mme och etther selffue y Berge n ell er Da nmark kerlig en att wedtalle ytth ermere och betth er end jeg nw schriffue kand bedend is etth er gants høigelig en och kerlig en attj altiid wille wenlig en mytt beste raade handle och wiidte hwes jeg meg och gants throlig en till etth er forsser.
Kere frw Sophye kere susth er j wille etth er y alle fore screffne maadte wenlig och godwillig kerlig en bewiisse th et will jeg altiidh metth hwes gott y myn formwe wær e kand kerlig en oc gerne forskulle och fortyene ehwoer jeg och kand wær(e) etth er till willie [533 aar1534] och kerlig en tyeneste tha wærer y all wenlighedt raadend is och byudend is offuer meg. Lade myne smaa barn gants ydmygelig en och kerlig en betacke etth er ffor e ald dygd ær e och gott thenu m bewist och gyordt och etth er och etther kere børn helssend is mett monge twssind gode netth er. H er metth etth er till syell liiff och ald lyksaligheds welffartt th en almechtig iste gud ij ewighedt beffallend is. Ex Ffosszen th en xvj dag wdj maij maanetth a nno etc. mdxxxiiij.
\bigskip
Nils Lucke riitth er
Erlig och welburdig q uinde frwe Sopye Bylles paa Berg enhuss myn besynd erlig gode wenn kerlig en senndendis.
Laurits Einarsson og Tore Neridsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Torgils Engelbrektsson tok vitnesbyrd av Rolv Gunnarsson. Rolv hadde deltatt sammen med en rekke navngitte personer den gang grensen ble oppgått mellom Enebakk sokn og Båstad sokn, og mellom Trøgstad sokn og Høland. Han hadde også hørt Ulvhild Stefansdatter, Åslaug Eiriksdatter og Gunnvor Haraldsdatter sverge på at rett dele fra gammel tid gikk fra Grårudkleiva til Ilefjellstjern, derfra opp til Gaupeknatten, derfra til lengst vest i Gangnestjernet, derfra til Djupdalen og til Kløvrøys og enden av Kløvstjernet, derfra til jordbroen på allfarveien mellom Trøgstad sokn og Høland, derfra til enden av Skjærtjernet og til Gukilvarpet og derfra til Maurnessund.
(Nord- )Bråte eier «Warde Warp», ett varp eier «Neder Laug» og ett varp eier «Kragstad» mellom «Griffleuig» og Maurnessund.
Inntatt i dom etter 21.5.1670. NRA PA 15 Faye, Andreas, pakke 41, XI 13 s 3-5. [534 aar1534] 
Ollum manum dem som dette bref seer eller hører sender Laurids Enerszen och Torre Nerriszen sorene laugrettis mend quide gud och sine kund giørend at vi worre i Østebye som liger i Orusmarck mandagen nest effter pindsdaug anno dommini = mdxxxiiij. Saagum och hørdum at Torguesz Jngebretszen tog hans retning windis byrd aff Rolf Gunnerszen saaledis lydende att jeg med wor dend tiid at dellett wor ganget Enebach sougen Boedstad sougen Trøgstad sogen och Høeland och firre mend och tiuge en wor Torbiøn Joarszen Joen Guodszen Joen Rolfszen Tosten Truszen Suend Tøstelszen Østen Gunderszen Haluord Joensen Joen Tolluffszen Gunder Effuenszen Arne Tostenszen Wlf Kieffdølszen Skielfdor Anordszen Tolle Gudmundszen Suenche Gudtorunszen Berig Lodenszen Suend Helgeszen Dyrre Sødforszen Adam Tystulszen Effuen Amundszen Tormond Haraldszen Tosten Arneszen Erland Joensen Siffuer Juuallaszen Gunder Odtsen Effven Jestetszen och hørde jeg Rolff Gunderszen att Wluild Staffensdaatter Orszlug Erichszdaatter och Gunnor Haraldsdaatter och sagde aff finne [sic] frenche forfederne syschind at boeg soer medt fuld eid staf at det er rette dellet i fra heden houg Grourud kleffven och i Jlle fild kiennett deden aff op i Gobbe knatten aff Gobbe knatten och westeste i Gangenis kiennett deden aff och i Dybbe dall och i Kloffs rødszen och i Kloffs kienne bottnom dend syndte teden aff och i jor brouen som liger i almue weyen melom Trøgstad sogen och Høeland teden af och i Schiell kienn bottenom och i Goede kiels warp theden aff i Murenesz sund och eyer Nord Braatte Warde warp och it Neder laug och it Kragstad jmelom Griffleuig och Murenis sund. Och dett vill jeg Rolff Gunderszen bekiende naar jeg worder loulige till krafft. Thil ydermerre wiszen och sandighed da henger wi worre indsegler for det bref som giort er aar och daug som forre siger.
[535 aar1534] 
Herr Mogens Gøye skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han i henhold til hans brev og den oversendte kopien av brevet fra erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim har utferdiget leide for det norske riksrådet fra Oluf Rosenkrantz, Erik (Erikssøn) Banner og ham selv. Dette var ikke nødvendig, for de ville selvfølgelig overholde det utgitte leidebrevet for det øvrige danske riksrådet.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Wenlliig helssenn alltiidt forsenndt met wor h erre.
Kiere Essge besønderliigenn gode wenn. Giiffuer jeg teg wenlliigenn tiillkiende at jeg egwor vndfinge thyn schriiffuelsze meg met thenne breffuiser e thyn thiener e tiillskickedt th en læsdt oc offuerseet oc th er vdaff (desliig ist vdaff th en jndliggende copie aff thet breff erchibiscop Oluff aff Trondhem teg tiillschriiffuer) alld meni ngen same breffues oc copies jndholdt vdi alle made well forstanden etc. Sameled es thyt gode oc wenlliige tiilbudt emodt megh vtinden same thyn schriiffuelse for thet oc alldt mer e gode oc welluilliighedt jeg alltiidt aff teg befinder jeg teg gantzs høygeliigenn will haffue betacket. Oc th er jeg thet vdi noger made wiste igien hoss tegh atforskylde finder tw meg th er tiill godwilliig en at ieg thet gierne giøre will etc.
Tha kier e Essge om th en her Oluff Rosenkrantzes Erick Banners oc myn leigde breff som tw effth er erchibiscop Oluffs schriiffuelse er aff ossz begierend es paa hans nades oc menige Norg es riig es raadzs weigne tha haffde sliigt icke warit aff nødt hell er vdi noger made behoff th er om wor leigde breff besønderliigenn att tage hell er begier e. Thii ieg forhober at entth en the hell er jeg icke will wær e befunden for the th er wor e metbrøders Danmarcks riiges raadzs breff oc segell forkrencke oc icke holde will men fast mer e tiillneiget met thenn om atbewilliige oc sambtøcke hues the beslutter oc forhandler th er oss oc wort fæderne riige Danmarck tiill ær e nøtte gaffn oc bestandt wær e kandt oc thet same met thenno m [536 aar1534] atfordedinge beskydde oc handthaffue effth er alld wor yderste magt oc formwge som børliigt er. Dog effth er thyn schriiffuelse oc th en gode herres erchibispens paa syne metbrødres Norg es riiges raadzs weigne bønn oc begier e haffuer jeg nw ladet antwordet forschreffne thenne thyn thiener e twenne wor e leigde breffue thet ene at jndlegge hoss toller en y Helssingøør oc thet andet hoss sig atbeholde teg tiilhende atfør e huilcke same wor e leigdebreffue th er lyuder ordt fra ordt th en ene som th en anden. Oc nar th en anden karll komer tiill meg tha will ieg ha nnu m thet tridie wort legde breff lade antworde effth er thyn schriiffuelses jndholdt endog (som for e er berørt at sliigt haffde intthet warit the gode h errer Norg es riig es raadt aff nødt etc.
Kier e Esge jng en sønderliig en nyy thiende wedt jeg paa thenne tiidt atschriiffue teg andre endt the lubske haffue nw nyliig en begyndet en feigde met h ertug Cristiern oc the holdster som thenne thyn thiener e well wedt atsiige teg etc. Huat ende thet will tage fange wii atsee will gudt wii nogen kort tiidt mwge leffue etc. Jeg will nw tiill thenne tiidt icke ydermer e sc riffue teg tiill thii meg forhobes snarliig en atkome teg selffue tiill ordzs oc will tha tale met teg om ma nge ærinde magt anliggend es th er ieg icke nw schriiffue kandt. Huor jeg kier e Esge kandt vdi noger made wær e teg tiill williig oc gode skalttw alltiidt haffue teg trøggeliig en th er tiill at forlade at ieg thet g erne giør e will. Befalend es teg gudt alldmechtiigste. Schreffuit paa Schanderborgh fierde pingxdag aar etc. 1534.
\bigskip
Magnus Gøye ridder
Erlliig oc welburdiig mandt Essge Bilde høffuitzsmandt paa Bergenhus mynn besønderliigenn gode wenn.
[537 aar1534] 
Væpneren Tord Rod, herr Laurits Nilsson (kapellan), Mikkel van Brunsberg, Hans Pryts, Herman Spennhake og Klaus van Stendal og flere gode karer på Bergenhus bevitner at Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for tre år siden kjøpte 2 lester mjøl, angivelig rugmjøl, av Otte, svennen til Kort Biermann. Men da det nå skal brukes til baking, hevder slottets og byens bakere og andre at det er byggmjøl og ubrukelig til å bake spiselig brød av.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
6 segl
Wij effth erscriffne Tordt Roedt aff woben her Laur is Nielss en Mickell wan Brunsbergh Hanss Prydz Hermen Spenhage och Clauss wan Stendell m et fle re gode karle h er paa Bergh enhuss kend es och gør witterligt for alle mett th ette worth obne breff att oss fuld witt erligt er nw for iij aar siidh en tha køffthe erlige och welbyrdige mand Esske Bille høffuitzma nd paa Bergh enhuss aff Otthe Kort Beerma ndz swendt ij lest er mell och solde for scriffne Otthe forbeneffnde Esske Biille sam me mell for rwgmell. Th en tiid vij skulle lade th et forbage till slotz behoff tha war th et bygmell och inth et duelight szom bagerne her aff byen bage ren her aff slotth et m et fle re aff lantz knecth ene besaa och for oss tillstode atth the jcke trøste att bage th er brød aff szom nogh et folk kunde æde. Th et wiille wij till staa hwor vij th er om bliffue till kraffde. Thell yd ermer e witnisbyrd oc bett re beuisni ngh att saa wtj sandh et er szom for scriffuit staar th et witne vij for scriffne m et wor e singnett er nedh en for th ette vortt obne breff szom sc riffuith er paa Bergh enhuss otth endagh en efft er gudz legomss dagh anno etc. mdxxxiiij.
Otte Beermann
[538 aar1534] 
Biskop Olav i Bergen gir Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, attest for godt naboskap.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Vij Oluff mett guds nade biscop wdj Bergenn heelsze alle gode me nndt och huer serdelis som thette breeff sze høre lesze ell er hender fore att ko mme kierlige mett wor her re giørind is for huer goedt ma nndt witth erligt oc mett thette wortt obne breeff bekie nnist att erlig welburdig ma nndt strenge ridder her Eske Bille kong elige ma iestatt s høffuitzma nndt paa Bergenhuuss haffuer seg her emodt oss oc wor e wndergiiffne erlige fro mmelige beskickend is mett erligt dydeligt naboscab kierlig wmgiengelsze oc all redelig handell fra thett første han hiidt tiill landith kom oc indtiill th enne dag saa att wij han num oc hanss kiere frwe oc alt ther is hederlige selscab aldelis kierlige tacke och synderlige aff all wor formwge weluillelige gierne forskylle wilge wtj huess maade att wij thet formogend is ære. Tiill yttermer e stadfesteliger e bewiiszning trycke wij wortt jndsegle nedenn for thette breeff som giiffuitt oc screeffuitt er paa Waaess anno d ominj mdxxxiiij jpso die octauar um corporis Christj.
Tord Rod, Stig Bagge, Truls Jyde, Nils Jyde, Truls skriver, Hans Prytz, Morten børseskytter og Jens skriver erklærer å ha mottatt til forvaring av Eske Bille slottsloven til Bergenhus, og de skal ikke utlevere den til noen annen enn ham, eller i tilfelle av hans død, ikke utlevere den før riksrådene i Danmark og Norge er blitt enige.
Original (kirograf) på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
8 segl [539 aar1534] 
Vij effter screffne Thordt Roedt aff wab enn Stiig Bagge Truels jude Niels jude Truels schriffuere Hans Pryts Morth en bysseskiøtte oc Jens schriffuere bekiend is mett th enne wor wdschorne screfft att wij haffue ana mmith aff erlig oc welburdig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhuuss wor rette herre oc husbonde slotzloffuenn tiill for screffne Berge nnhuuss th en att forware oc tiil beste holde for screffne Eske Bille tiilhande ygenn att antworde oc ingenn andenn. Dog saa mett skiell att th er som gudt forbiude for screffne Eske Bille døødt bleffue tha haffue wij for screffne Bergennhuuszis slotzloff att holde oc forware Norrigis krone oc riigens raadt tiill throer hande och beste att forware dog henne fran oss icke att antworde før endt Danm arcks oc Norrigis riigers raadt forsamblis oc thessze twende riiger i eenighett oc forbuntt tiilsa mmenn som ga mmilt haffuer weriith ko mmend is worde oc tha for screffne Norriig is riigis raadt for screffne slotzlouff att offuerantworde oc leffuerere. Tiill thess ytth ermer e witnisbyrdt oc bethre stadfestning haffue wij alle her wnder trucht wore signetter. Schreffuitt paa Bergenhuuss vigilia Joannis bap tiste 1534.
(Eske Bille) skriver til det danske riksrådet som nå oppholder seg i København, og meddeler at han har fått leide av riksrådet i Norge for å være dets utsending til herredagen i København. Eske skal forhandle med budet til erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim og med biskop Olav i Bergens kansler. Eske skriver videre at han er kommet med hustru, barn og folk, og at han var uvitende om feiden. Nå er han tatt til fange av admiral Jost Kyssel og Henrik Adermann. Eske ber om å få beholde sitt skip og skyts, og om å få oppholde seg i nærheten av Malmö.
Utkast i RA København, Eske Billes arkiv II C [540 aar1534] 
Mynn ydmyge welluillige oc kierlig heelszenn eth er altiidt tiilfornn sendt mett wor herr e. Werduge fædre oc strenge riidder e gunstige gode wenner werdis eth ers herredo mme wille wiide att werdug iste werduge fædre strenge riidde re oc gode mendt Noriigis riigis raadt haffue meg ( wppaa th en cristelige leigde som i thennu m giiffuit haffue) aff ferdigit oc wdschickit for enn amosathe oc sendigebudt th er aff riigit vm thesse twende riigers merchelige ærinde mett erchebiscop Oluffs aff Trondem sendigebudt oc sam melis biscop Oluffs aff Bergenn canceller huilchett wore obne beselde breeffue oc instruction thett ytth ermer e forclare oc wdwisze kunde etc. Nw som ieg her ind kom oc ey wiste meg aff nogenn feigde ell er fare er ieg mett høstru børnn folch oc alt met haffuende godts aff erlige høig forstandige oc wiisze herrers borgmestr es oc raadts tiill Lybche wdligger e som er aff Jost Kyszell amoraell Henriich Aderman oc ther is metfølger e angrebenn behind ritt oc oppehollenn. Thij beder ieg ydmygeligenn oc gierne attj thett mett amoralenn oc hanss anhengere saa [45 mm lakune] att ieg mett for screffne mytt sendebudt motte thette fengsell løss bliffue oc eth ers herr edo mme (om sa mme ærinde mett th et all er snareste ) motte tiill ordts ko mme oc sa mmeled is att ieg motte beholde mytt skiib oc skiøtt bedaugit oc indlaugt for Malmøø ell er ith andit beleyligt stedt saa lenge ieg thett mett kaast oc fettalge igenn besørge kandt. Saa nar ieg aff eth ers herredo mme paa sa mme riig ernis ærinde ith endeligt swar foer beko mmit oc ana mmit att sa mme mytt skiib motte meg tha bereede ligge mett fettalge oc andenn deell mett huilch et ieg strax motte tiilbage igenn wpfare tiill myne gunstige herr er oc wenner som meg afferdigit oc wdschickit haffue saa the mwe faae att wiide huor effter the thenu m rette schulle och att ieg motte strax fange eth ers gunstige screfftlige swar tiilbage igen huor ieg maa wiide att forlade meg tiill oc attj wdj sa mme tesse myne ærinde wille wiide oc ramme mytt gaffn oc beste oc thett forscriffue oc forfurdre tiill alle the [541 aar1534] stæder som i kunde betencke fructbar were. Jeg wiill th et mett eth er alle oc huer besønd erligenn ydmygeligenn oc g erne forthiene forskylle. Eth ers herredo mme her mett th en aldmectug iste gudt beffalind is.
Kier e herrer oc wenner giiffuer ieg eth er kierligen tiilkiende att siidenn ieg hiidkom wdj thesse gode mend s hender haffue the holldit meg erlige oc wprectelige wdj alle maade saa ieg. Dat um paa reden wden for e Kiøbnehaffn søndagen p ost visitac ionis Marie mdxxxiiij.
Werduge fædre s[24 mm lakune] [ri]dder e oc god[e] [50 mm lakune] riigis raadt nu wdj Kiøbnehaffnn forsamblede ell er huilche andre aff thenu m th et tiilhande ko mmer syne gunstige gode wenner ydmygelig en oc kierlig en etc.
Wy E[...] Amenn pro ver duo sundt.
Borgermesteren og rådet i Malmö skriver til den lybske admiral Jost Kyssel, høvedsmann om bord på Den store bark. Jost har tidligere skrevet til dem, og rådet svarer med å uttrykke sin uvilje mot å motta ridderen (Eske Bille) som Jost i Lübecks navn nettopp har oppbrakt. Sammen med Eske er også hans hustru, barn og tjenere. I stedet for å etterkomme Josts ønske om å føre Eske med følge [542 aar1534] til Malmö, finner rådet det rimeligst at han fører Eske til Lübeck. Lybekkerne vil også sikkert sette pris på å motta Eskes gods, som nå befinner seg på Hans Meyers skip.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B c
Segl (bumerke)
Vnnsze n ffruntlik en grott thouornn. Ersame leue Jost szo jwe lefthe vns scriffth van deme rydder myt syne husfrwe kynder vnde ander hoff gesynde welck gy geffange n hebbe n jm name n der hernn van Lub eck vnde bogerenn den sulue n hyr by vns jn den Ellebagenn tho schicken by szodan ne boschede datt he geleidett worde ffry jn ock ffry wedder vtt dar ene de herenn van Lub eck begerende werenn. Leue Jost wy wögen jwe lefthe the wetenn datt wy erer alrede welck hebben szo jw ane twiffell wolbewusth is welck wy mytt grothe möye motten laten bewakenn vnde beware n de wyle wy nene ffasthe platze edder huszer hebbe n dar wysze jnne vor wartt wetenn. He heffth vns ock suluenn gescreue n datt wy eme szodan geleide wold en gewe n vnde thon hand en schick en datt he mytt syner frowe n kynder lude vnde deners myt syne m gude vnde allent watt he mytt sick brachte [mo]chte ffry vnde ffelich tho vns jn kame n vnde wedder v mme vtt mytt all datt syne jn syn ffry beholtt em vnbeschedigett. Leue Josth wy gewe n jw ssuluesth tho bedenck en offt vns ock sulck eyn geleide tho gewende themett de wyle gy jn jwenn scriu en van syne goder nicht enberoren ock dewyle he sick myt tzampt syne n hoffgesynde vnde goder jn de lubsche hende vencklick gegewe n js woll løfflich gy keynenn klene n danck scholdenn vordenenn wen gy ene nha Lub eck schick en wordenn. Leue Jost wyllett dussze sake myt jwe n vorwante n szo by jw synn suluesth wyder ouerlegge n vnde des besten ramenn. Datt schipp szo am jungestenn by Hans Meyer ouer geschickett warth dar vt synth de goder vp geschepett vnde is sulue gut vor vns jn Hanszes synem by wesze n vorborgett gewordenn datt al [543 aar1534] datt szo dar va n wertt schall tho trver hant jngelecht werde n bett wyder erkantnissze hyr mith gade deme hernn befalenn g escreuen tho Ellebage n des mo ndages nha Marien visitatio nis anno 34.
\bigskip
Borgemeister vnde radt der stadt Ellebagenn.
Ersame n Jost Kutzel jk forsta dat wy nene n dank fordene n scholle n dat wj dat folck hebbe n laten faren se wjllen se to den Elleboge n njcht lejden dar vm me set jw wol for myt dene n ridder dat gy vns den wellet brjng en.
Deme ersamenn vnde vorsichtigenn manne Josth Kyzell amerall vnde houettman n vp Der groten borck en ffr. g.
(Eske Bille) skriver til den lybske admiral Jost Kyssel og til Henrik Adermann om sitt og sine folks fangenskap og innmaning, Eske ber om leide for Peder Jyde og Jens Fynbo slik at de kan besøke sine hustruer i København. Eske ønsker skriftlig garanti for at hans og hans hustrus gods i Skåne og Halland ikke må bli ødelagt, og ber til slutt om leide for kapellanen til biskopen i Bergen, Tomas Kock og andre av Eskes venner.
Original konsept på papir (fuktskadet) i RA København, Eske Billes arkiv II C
Uten segl
Venlig oc kierlig heelszenn eth er altiidt tiilfornn sendt mett wor herre. [544 aar1534] 
Kiære her amorall oc Henriic sønderlig gode wenner. Giiffuer ieg eth er kierligenn tiilkiende att twende aff byns bodzmendt Peder jude oc Jens fønboe ere begierind is aff meg att the mwe indfare i Kiøbnehaffnn thiill theris høstruer paa vj eller vij dage aldeeniste theris eigen æriinde oc icke mytt tiill huilchett ieg ingeledis wiill giffue myn ia mynde ell er samtycke wden? mett eth ers wilge oc samtycke. Th er fore haffuer ieg thenu m nu wdskicketh tiill eth er th er om att forhøre oc forhandle hues i thenu m forloffue wille oc liide kunde tha lader ieg thett well skiee dog saa the bliffue framdelis wdj myn thieniste oc tiilstæde mett meg att indholde nar i paaeskind is worde. Oc beder ieg eth er gierne att nar i wille meg igenn eske ind att holde attj wille lade meg thett faae att wiide en vj ell er viij dage tiilforn mett ith wist budt saa ieg kandt haffue tiidt mytt folch att forscriffue oc forsamble fran myne gorde igen thij att the ere wiitt attspredde etc.
Kiære wenner om the ærinde som i loffuede att wille forhandle for meg huilche myn capelann i beffaling oc wptegnit haffuer saa beder ieg eth er kierligenn oc gierne attj th er wdindenn wille wiide mytt gaffnn oc forhandle mytt beste besønderligenn om ith breeff oc en skieenn att myne gorde och eigedeler som meg oc myn høstru wdj Scone oc Hallandt tiilko mmendis er maae wplustriith oc wforderffuit bliffue oc sam meledis att bispens aff Bergenn canceler Thomis Kock oc the andre myne thienere oc metfølgere som ære inde paa gallionenn maatte hiidt tiill meg ko mme wnder th en sam me leigde som i meg giiffuit haffue saa at the oc giør e eth er en handtasting att sculle indholde nar j thenu m mett bodh? igenn eske attj oc i alle the andre ærinde (som for screffne myn capelan optegnit haffuer) wille wijde oc ra mme mytt gaffn oc beste som i meg loffuett haffue oc ieg eth er fuldkomelig en tiilthroer hues wmage i for e meg haffuend is worde scall ieg th et mett eth er forskylle saa j meg tacke schulle oc schulle j ingenn tuiffuell paa haffue att hues løffte tillsaffnn oc handtasting som ieg eth er giortt haffuer wiill ieg th et aldelis fasteligen holde som en riidder mand s mandt bør att giør e. H er mett eth er gudt beff allend is. Dat um Malmøe løffuerdagen post Margarethe mdxxxiiij.
\bigskip [545 aar1534] 
Tiill Jost Kyszell oc Henriich Aderman
Herman Høvener, også kalt Tyre, gjør kjent at han nå med ed selv tolvte har nektet for beskyldningene som var rettet mot ham angående gullet og sølvet til Mikkel Skytte, og som var grunnen til at Eske Bille hadde fengslet ham. Herman vil forplikte seg til ikke å øve skade mot Norge og nordmenn, heller ikke mot Eske og hans arvinger.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Des bekenne yck Hermenn Houener annders genannt Tyer myt dusserm apenn breue vnnde egenn hanntshcryft dat ick der sake haluenn alse my de gestrennge her Eskel Bylle hopmann vp Berg en hues my vanng en leyt myt namenn vme her Mychel Schuttenn synns gold es vnnde syluer es etc. so hebbe ick my nu de sake enntlecht myt mynenn ede selleff xij na luct vn de vtwysynnge des norschenn recht es. Des beplychte ick my vor benompte Hermenn Houener by myner selenn vnnde salicheyt hyr na dusenn dage nu off nu mmer op de dorluchtige krone van Norweg en vnnd e jnnwoner des ryckes eder vpgemelte gestrennge vnnde erentfeste her Eskel Bylle syne eruer offte verwannt en nycht darvp tho [546 aar1534] vedenn off tho argerenn eder vedenn latenn vor alle thosage. Jd sy geuenncknysse vnnde allen scadenn denn ick vme dusser sake wyllenn geledenn hebbe vn de dyt scal synn eyne dode affgesprakenn sake to euyg en tydenn vor my alle myne blodes verwannt en vn de alle de genne gebarenn off vnngebarenn de vme myne nt wyllenn doenn off latenn wyllenn vnnde vor aldegenne de hyr vp sprekenn off sakenn wyllenn off kunnen. Des gelyckenn beplychte ick my vorbeno(m)pte Hermenn Houener dat ick dyt tho allenn punctenn vnnde artyckelenn dy vor g eschreuen steyt ganslych vnnde vnvorbrokelick holdenn wyl. So wyt jck wyl mynn benenntlack [sic] dat vrome vnnde erlycke lude myt my hanndelenn sollenn to tuchnyssze der warheyt is dyt mynn eg en hanntscryft vnnde synngnet gescreuenn bynnenn Berg en vp saterdach post octau am Canutij regis anno 1534.
Eske Bille skriver til sin hustru Sofie Krummedikesdatter og meddeler at han har skrevet til mester Anders Glob om noen penger, og ber henne gjøre opp med Anders i samsvar med vedlagte kopi av brevet, og med bistand fra tilstedeværende venner. Hun skal be herr Johan Oxe la Søren kjellersvenn slippe med livet mot å bøte etter evne, ordne med skipperen at Eske får tilsendt noen tønner fisk, og ta opp med Aksel Gøye om hans bror Albrekt kan komme over til Eske. Om mulig må hun få avtalt med båtsmennene at de ikke skal forhyre seg annensteds. Saltet som hun lot Nils (Berildssøn?) nevne for ham, vil han ha tilsendt, om hun kan få tak i noe. Hun må forhøre seg om nøkkelen til skrinet og kista deres, og ikke glemme (bergens)biskopens kansler (Nils) og Tomas Koch.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Spor etter segl [547 aar1534] 
Kiære Sophia beder ieg teg attu wilt forhandle mett mest er Anders Glob om m the pen ni nge effter th enne copies lydelse som m ieg sender teg aff th en ene artiichell som m ieg hann om tiilscreffue[t] haffuer etc etera. Oc sam meledis attu wilt bruge th er tiill aff huilche wore wenner som m th er tiill stædis ære oc forhandle mett her Jahan n Oxe om m th enne Søffuerin n kiell erswendtt att han n wilde mildeligenn anszee th en sag mett hann om saa th en stakarll motte bliffue weedt liiffuit oc bøde emodt slechtt oc wenner oc emodt hann om effter hans fattige formwe etc etera. Menn th er som m han n ingeled is wiill lade seg sige th er wdin ndenn tha scall han n kome tiill tingit effter laugenn. Attu oc wilt forhandle mett schiipperenn att ieg motte faae en n t ønne fiisk ell er ij for pen ni nge oc om m th en t ønne som m han n loffuede meg att wille sende tiill clare etc etera. Attu oc kunde forhandle mett Axell Giøye att hans broder Albret kunde mett lemppe kom me hiidt offuer tiill meg souge ieg thett gandske gierne. Oc sam meled is om m tw kunde mett nogen n lemppe kom me i tall mett wore bodzmendt oc lade forhandle mett thenn om att the ingenstets wille forsiige thenn om om m tu kantt faae th er lemppe tiill. Oc som m tw bødt meg tiill mett Niels om m salt tha th er som m tw kantt bekom me nogit tha wiill ieg haffue thett hiidt offuer tiill meg. Oc forespør teg alle stets om m nøgell tiill wortt skrin n oc kiiste. Oc for glem m icke om m bispens canceller oc Thomis Koch etc etera. Her mett teg the hellige trefoldighett beffalind is tiill ewig tiidt. Schreffuit wdj Malmøe fredagen n effter s ancti Oluffs dag aar etc etera Mdxxxiiij.
\bigskip
Eske Bille
Erlig oc welburdig qwinde frue Sophie Krwm medig isdatter syn n kiære hustrue kierligen n sen nend is thette breff.
[548 aar1534] 
(Eske Bille) skriver til det danske riksrådet og beklager seg over at han i egenskap av utsending fra erkebiskop Olav (Engelbrektsson) og andre norske riksråder på sin reise fra Norge ned til herredagen i København, ble anholdt av utliggere fra Lübeck til tross for at han hadde fritt leide. Eske ber riksrådet forhandle med grev Kristoffer (av Oldenburg) slik at han med hustru, barn og tjenere kan slippe fri og dra tilbake til Norge igjen.
Samtidig avskrift på papir (med Eske Billes skrivers hånd) i RA København, Eske Billes arkiv II C.
Uten segl
Danmarcks raadt
Mynn ydmyge weluillige oc kierlig heelszenn eth er altiidt tiilfornn sendt mett wor herre.
Kiære herrer oc wenner er eth er wdenn ald tuiffuell well witth erligt huorledis samptligenn Danm arcks riigis raadt haffue giiffuit menige Norriig is riigis raadt en cristelig friig oc feelig leigde her indt i riigit tiill Kiøbnehaffnn oc th[es] lig iste friig feelig oc wbehindriith indt i Noriige huer hiem tiill siitt eigit [i]g[e]n[n] att kom me etc. paa huilchen for schreffne leigde att werdug iste fader mett gudt her Oluff erchebiscop tiill Trondem mett flere aff Norriig is riigis raadt haffue meg afferdigit oc wdskickit for en amosathe oc sendigebudt th er aff riigit oc hiidt tiill eth er thesse twende [549 aar1534] riig ens merchelige ærinde oc huerff att forhandle effter myne jnstruction oc obne beseglde breffs lydelse. Nu er ieg her som eth er well witth erligit er angrebenn behind ritt oc wppeholdenn aff the gode herrers raadsens aff Lybche wdligger e etc. Thij beder ieg ether ydmygeligenn kierligenn oc gierne att eth ers herredom me wiill werdis att anszee th enne myn leglighett oc thett hoess høigborne første greffue Cristostoffer [sic] saa att forhandle att sa mme thette fengsell motte meg løess giiffuis effter thij ieg er her saa aldelis wskyldeligenn aff ith andit riigit paa en friig feelig leigde tiilkom menn. Att ieg mett høstru børnn thienere skiib oc godts maae op tiill Noriige tiill myn ne gunstige herrer oc wenner som meg afferdigit och wdskickit haffue oc ieg hie mme haffuer igenn kom me. Attj her wdindenn wille forhandle att eth ers breff oc segll som i Norrigis riigis raadt giiffuit haffue motte holdis oc weedt macht bliffue forhobend is th en erlige høigborne første icke will giøre en aff eth er gode herrer ordisløss endt siige saa mangenn erlig mandt som sam me leigde besegld oc wdgiiffuit haffue. Thett wiill ieg mett aldt ydmyg weluillighett kierligenn oc gierne forskylle eth er her mett alle oc huer besønderligen th en aldmect igiste gud beffalind is.
NN skriver til (herr Eske Bille?) og meddeler at da Herman Spennhake fulgte herr Eske til Danmark, overlot Herman til forvaring hos Hans Pryts til sammen 29 rhinskgylden og 1 jakobsdaler. Dessuten skyldte han 5 tønner øl på Bryggen, 4 tønner til 5 gylden tønnen og 1 tønne til 4? gylden, lerret for 2 mark, ett par sko og ett par silkehosebånd for 20 skilling, 2 års husleie for 3 gylden året. Dessuten lånte brevskriveren Hans 1 rhinskgylden en tid før han døde. Kjøpmennene vet [550 aar1534] at Hans er død, og krever brevskriveren for pengene. Derfor vil brevskriveren at Eske? låner ham nok penger til å betale skylden med.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Jt em tisse effth er scrifne pe nding ffinghæ Harma nd Spe ndhagæ Hans Prøss tiill ath fforuar e th en tid hand fuldhæ sinæ hær e hær Eskell till Danma rck som var e ix och xx rins g yldener och jacopdaller alth till sabmell och var hand v t ønner øøll skuldugh viitt Brøgh en th en tiid hand ffor bortt iiij t ønner huer ffor iiiij g yldne och en t ønne ffor iiii g ylden och læritt ffor ii marck och en par skoo och en par silchy hossbodh ffor xx skilling och ii arss hussley huertt aar iii g yldne och lantt iegh Hans Prøss en rins g ylden nogitt stond ffør en hand bleff døøtt och jegh ffinghe hindh er icky vtygh en. Jt em kyøbmendh en mane r megh ffor pe ndingh en sydh en thy viidh hand ær dødh. Thy bedh er jegh giernæ hans strenghet ath hand vndh er megh soo ma nghe aff tisse ffor scriffnæ pe nding ath jeg kand betalle skuldh en mett.
Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) skriver til rådsutsendingene for den tyske hansa i Lübeck og klager over at han er tatt til fange. Eske skriver videre at han i egenskap av høvedsmann på Bergenhus har vært til god støtte for høy og lav i byen. Han har beskyttet de tyske kjøpmennene mot både biskoper og prelater og sørget for at de har fått drive sin handel i fred.
Eske minner utsendingene om overfallet i 1523 da tyskerne i ly av natten mens alle sov, myrdet og plyndret nordmenn, skotter og folk fra andre nasjoner, noe som førte til stor uvennskap i byen. Etter påbud fra kongen forsøkte Eske å skape fred og forsoning, til beste for kjøpmennene og deres handel. [551 aar1534] 
Eske hjalp også kjøpmennene da det var fare for at Kristian (2.) skulle komme fra Holland og angripe Bergen, og han stilte Bergenhus til disposisjon for tyskerne til oppbevaring av bøker, regnskap og registre ved behov.
Slike gode gjerninger mot hansaen og kjøpmennene trodde Eske skulle bli gjengjeldt med vennskap, men det motsatte skjedde. Da han var på vei til Lübeck, bad han om fritt leide til vanns og til lands. Han var kommet til Øresund da han ble kapret av Henrik Aderman, Jost Kyssel, Helmik Henniges og andre utliggere fra Lübeck. Også hans kone og barn ble fengslet. I ett år og åtte uker er han holdt som fange. Under fangenskapet har grev Kristoffer av Oldenburg tatt Eskes penger, segl og brev, noe som er til stor skade. Han henstiller til byrådet i Lübeck å sette ham fri og gi ham hans eiendeler tilbake.
Originalt konsept på papir i RA København, Eske Billes arkiv II C
Uten segl
Mynen vngesparden denst vnde wes ick sus gudes vormach touornn. Erbarnn vnnd e wyszen herenn jmd sunderheytt gunstigenn gudenn vrundenn. Jck arme elende vnnd bedroeuede ghefanghenn mann kan j uwe e rbarn fruntliker wolmeni nghe nicht barghenn dat ick van koni ngliker werd en als koni ngh Ffredericke weilant to Dennemarcken etc. vnnd e den rikes redenn darsulffest tho enem amptman vnnd e vogede vp Bergherhuszen jn Norwegenn bynn vorordent wordenn. Vnnd e hebbe my dar alsz ener des adels vnberoemelick by hoghenn vnnd e nedderenn standes vnstrafflich gheholden dat ick dann vp denn dudesschenn kopma n wyl getagenn vnnde erbadenn hebben. Alszo hebbe ick ock den kopman so getruwelick vor bisscoppe prelate n mann vnnd e anderenn jm rike gheschuttet gehanthauet vnnd e in allenn rechtuerdigen szaken vorbeedenn dath sze szunder alle beszweringhe nye vplage vnnde belastinge ghebleeuenn synn ore neringe werue vnnd e hanteringe ock alszo rouszann ghedreeuenn.
Deszgelikenn szo weth sick de kopmann noch toirjnneren wo vnnd e welcker ghestalt dat de dudessche n tor tyt anno drevndtwinttich residerend en eyn mothwillich vpror morth vnnd e roff jn nachtszlapener tyt erhoeuenn alsze de nordeschenn schoetten vnde [552 aar1534] andere nation auerwaldiget vnnd e jamerlich beschediget hebbenn solk schade vnnd e ouerfaringhe en mall vor hochgebornn ffurstenn hartoge Cristian vann Holstenn myt sampt de hochgelauedenn rikeszreederenn tho Dennemarckenn vnnd e Norweghenn tho Ansloe vnnd e eyn mall vor k oniglichen w ysheid tho Kopenhaghenn egenn perszonn myt sampt de hochgelauedenn rikeszreedernn vorbenomet to gudiger handelinge gewest. Vnnd e doch nicht heft moeghen entschedenn vnnd e vordragenn werdenn sunder de bemeltten nordesschenn schottenn vnnd e ander e nationn so thom dele or e gudt to velenn duszendenn thom dele ere frunde vnnd e blodt vorloren hebbenn szolks nicht wyllenn vordraghenn noch affhandelenn lathenn. Vnnd e also heft de kopmann jn vare vnnd e grote szorghe eyn lange tydt syttenn moctenn beth szo langhe dat de erbar e radt myt velefechtigenn scriftenn ann my heft gelangenn lathenn vnnd e ghebedenn jck mochte vlit vorwendenn dat sulke gebreeke vnnd e twist bygelecht vnnd e vordraghenn werdenn mochtenn hebbe ick wowol myth swarer moye vnlust vnnd e arbeytt de dinghe dar henn ghehandelt dat de kopmann in vrede vnnd e wolstande gekome n vnnd e syne neringe vrig vnnd e vnuorhindert hebbe driue n moegen. Alsze hebbe ick bauenn solke sware arbeytt mynn eghenn ghelt vnnd e ghudt den arme n auerfarige n ludenn gestrecket vp dat ick nicht wolde dat dar enich schade edder vorderff krich edder orloch twisschen de rike vnnd e stede komen scholde. Vnnd e van alle dem gude quitantien segel vnnd e breue erlanget vnnd e dem erb aren r ade to Lubeck tobehoff des kopmans auergewiszet vnnd e hir entbauenn hadde de kopmann van weghenn sulker auerffaringe vprors mordes vnnd e schadenns alle priuilegia herlicheyde vnnd e vrigheyde vorbrakenn alsze ick myt dem nordesschenn gheschreuenn rechte bewiszenn vn de betugenn kann wo ick dar nicht vorgekame n were vn de affgestelt hedde.
Denna so kan ick j uwe e rbarn w ysheid nicht vn vorborgenn dat in tydenn alsze her Cristiernn vth Hollandt myt grotenn volke vnnd e armatura vtgeferdiget jnt rike Norwegenn gekamenn vor Bergenn aff vnnd e ann gelopenn vnnd e wyllens gewest sy dat cunthur darsuluest antofallen to destruerenn touorberne n vnnd e gants [553 aar1534] to nichte tomakenn hebbe ick in sulkenn anxsten bedruck en vnnd e sorghe denn kopma n getrostet vnnd e fruntlich jnredich ghewesth vnnd e entlich gesecht se scholdenn neyne sorghe hebbenn jck wolde beneffens eenen liff vnnd e leuentt waghen. Jtem dem kopmann togeszecht to behoff eres ghudes register vnnde boeker alsze ere n here n vnd e vru nd en tom besten vp dat ere rekenscappe vnd e scrifte vngeszeriget mochten bliue n dat slot Bergerszhuszenn gelike my to ghebrukenn vnnd e vornemblich den olderluden vnnd e kopma nnen mer e alsz eyn mall gelaueth onen eyn jar lanck vrigge koeste kruth vn de lodt vnnd e vnndholdinghe togeuenn also vnnd e geliker gestalt hebbe ick gedann jn tydenn als de burghundischenn iegenn de loefflike stadt Lubeck gekriget vnnd e wyllens gewest synt Berghenn antofallenn hebbe ick jnt apenbar vor dem kopma n geszecht se scholdenn sick nicht tohartenn nemen wes de burgundischenn auffengen wur sze auerst dar to Berge n qwemenn wolde ick sze also entffangenn dat mann beyde to Roma vnnd e Venedien dar van seggen scholde solks vnnd e der ghelikenn woldaedt dem kopma n bewiszet were to beszwerlich j uwe e rbarn w ysheid jnt langhe touorttellenn ouers en e e rbarn radt to Lubeck vnnd e de bemeltte kopmann wert my des wol eyn getuchnissze dar van gheuenn. Ock szo wyszenn ydt myne szegele vnnd e breue dem erbarnn rade ouergeszant clarlich vth vnnd e hadde my gentzlich vorhapet vor sulke fruntlike daden tho ere der dudeschen anza vnnd e stadt Lubech jn de vorscheden tydenn gedann wedder vm me ghunsth ffru ntschaff vnnd e alles gudenn toirlangende so ich doch leyder dat iegendeill by na vormarcke. Dan yt heft sick vor desszer tyt togedragen vnnd e begeuenn dat ick vmb ehaster nott wyllens byn wordenn der erlichenn stadt Lubeck tobeszoekenn vnnd e dar my tobegeuenn hebbe to der behoff (wowol van neyner veyde noch qwaden wetende) enes erbarnn rades to Lubeck vrige vnnd e szeker e geleide tho water vnnd e to lande gefordert vnnd e erlanghett. Vnnd e my also ym namenn rades thor see bogeuen datsulue gheleyde by my furende vnnd e noch hudiges dages jn ghuder vorwaringe hebbende dar van dan dem erbarnn rade to twen malen copien togeschicket etc. Vnnd e als ick vngefer sy in [554 aar1534] den Orsunth gekame n hebbenn my Hinrick Aderma n Jost Kuszel Helmeke Henni nges vnnd e ander e mher e vtligger e der stadt Lubegh myt eren orloch schepen sunder alle werni nge vn de toszage angeferdiget bauen bemelte lubessche gegeuenn gheleyde benomenn gestrofft berouet ja myt wiff vnnd e kinderenn geffencklich bostricket. Deszgelikenn vnder des erbarnn rades segel jn craft solker bestrickinge byn jngeherdeit vn de alszo jn dusszer stadt vnnd e andersz wer e eyn gans jar vnnd e achte wekenn in ere ghewalt geffenglich sy gheholdenn. To dem so heft my graff Cristoff van Oldenborch jn tyden solken myner gefencknissze myn erffe vnnd e byngudt ja golt gelt suluer segel vnnd e breue ghenomenn alles tho mynem vnde der mynenn ewigenn vnnd e gruntliken schadenn vorderff vnnd e nadell vnnd e tobeszorgenn jck der wegen nicht allene jn wydernn schadenn sunder ok groten vnuorwyntlikenn krancheydenn vallenn moge. Hir vm me is tho j uwen e rbarn w ysheiden myne ghar elende vnnd e denstlike bede gy wille n juw vorotmodige n vn de myn grot hartteleyt droffnissze jamer vnnd e noth bowegenn vnnd e auerdenckenn vnnd e by dem erbernn rade to Lubeck jn aller gude vnnd e fruntscaff vnderszettenn vorhandelen vnnd e to marcke stellen dat ick mynes geleides moghe ghenetenn der gefencknissze vorlaten vnnd e szundern lengernn vortoch enthouen ock mynes enthwanttenn gudes vnnd e togefogedenn schadens wedder vm me moeghe vorghuldenn vnnd e betalt werdenn. Desgeliken myne wyllige vn de vlitige denste mochten irkant vnnd e nicht vnfruchtbar bliue n by dem erbarn rade to Lub eck vn de andernn gudenn stedenn dede dat ku mptor to Bergen beszoken dorch j uwe erbar wysheid en gunstlicke andraging e vn de fordering e wyl ick vm me j uwe e rbarn w ysheid vorwantten vn de denere n darbeneue n vm me des erbern rad e to Lub eck obgemelt vnnd e ere n worwantte n etc. touorschulden vn de vordene n mer dan willich gefund en werden vnnd e bidde des en touorsichtlick antwortt.
\bigskip
J uwer e rbarn w ysheiden williger
Escke Bylde [555 aar1534] 
Denn erbernn erszamenn vnnd e hochwyszenn ghemeyner stede radessendebadenn der dudesschen anza jtzt to Lubegk vorgaddert myne n gunstig en leue n here n vnnd e frunden.
[556 aar1534] 
Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Vincens viser til et brev som bergensbiskopens kansler herr Nils hadde med til ham. I dette brevet skriver Eske at han er tatt til fange av lybekkerne, og ber om at Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck for å hjelpe ham. Hele riksrådet kan ikke raskt komme sammen, derfor skrev Vincens straks til erkebiskop (Olav Engelbrektsson) og herr Nils Lykke. Han bad dem sette opp skrivelser på hele rådets vegne, besegle dem og sende dem, med bekreftete kopier, først til biskopene (Hoskuld og Olav) i Stavanger og Bergen; så skal Tord Rod sende dem til besegling hos rådsherrene sønnenfjells. Når Eske får skrivelsene, kan han selv befordre dem videre til adressatene. Slik Eske ber om, vil Vincens bistå hans folk (på Bergenhus) med råd og dåd. De har begge lidt stor skade på sin reise for Norges krones skyld til (den planlagte) herredagen (i København). Innbyrdeskrigen i Danmark er sørgelig og skremmende. Brevet til Vincens' hustru (Margrete Nilsdatter) som Eske omtaler, sa Nils kansler at han ikke hadde mottatt. (Margrete), hennes mor (fru Inger Ottesdatter) og barna ber hilse til Eske, hans hustru fru Sofie (Krummedike) og barna hans. (Fru Inger) blir hos Vincens i vinter. Vincens ber Eske hilse til Sofie; han vil alltid vise velvilje mot dem.
Original (med Vincens Lunges hånd?) på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Rester av segl
Venlig kerlig hiilss en m et hues ieg gott formoer eth er altiid k erligen n tilffornn sendt m et vor h erre.
Kere her Eske frende och besynd erlige gode vend som i skriffue meg tiill hurled is the lybske eth er fangett och andhollet haffue etc etera bege rend is ieg hooss thesse gode herrer No reg is raad nog re forskrifft er til Da nmarchs raad och raadet aff Lybke eth er til gode forførdre vilde tha moe i viide ath sa mme dag ieg eth ers skriffuelse vndfich m et mi nd h er bispens aff Bergen n cantzeler tha skreff ieg verd igste i Gud fad er mi nd h er erchebispen n m etsampt h er Niels Lycche til m et fliitt sliig eth ers begere hwilchen n the m et inghen n lempe eth er veyre ell er forsye kwnde at efft er thij vij alle iche so snarlig en samko mme kunde the gode h errer vilde sa mme skriffuelser po menige No reg is riig is raadtz vegne forfatte och beseylle fforskycchend is thend m et vorafftige copier th er aff først hiid til [557 aar1534] verd ige h errer och bisper aff Staua ng er och Bergen n soo skulle Tord Rod th en nom til the gode h errer riigss ens raad synde nfels forskycche framdel is at beseylle villend is huilche skriffuelser eth er alsoo tilhande ko mm end is i selffw framdel is forførdre och beskycche kunde. Sa mmeled is skriffue i och beger e meg eth ers folch vdi eth ers fraue relse til thet beste at ville behielpelig vere hwilchet ieg ga nske g erne gøre viill bode m et raad daad och hues ieg gott formoer och the meg vdi kunne behoff haffue eth er til beste och velgefall trofastelig en i alle mode th er moe i eth er fuldko mmelig en tilforlade.
Kere frende thet vij fast skulde beclage hwer andre skade och modgang som vij po th ene h erredags reise for No reg is krones skyld hafft och vnd erligget haffue tha kand th end ene th en anden ringe hwswalelse gøre thii wij haffue bode sampteligen n th er Gud och noch aff hafft vor h erre beyre huer synd skade hand goer th end andh en och vel ner som m cled erne bort tager. Thet er nw en ga nske selsen n och vw nd erlige verden n at leffue vdi som fad eren er mod sø nnen sø nnen mod faderen broder mod broder och so framdel is th en ene slecth och blotzforwa nte mod th en andh en gud føye alting en til en lychsaligen n goden n ende ell ers befrycther ieg verdtzens ende etcetera. Leffuede nw the gode salige trofaste oldinge Da nmarchs riighis framfarende ædlinger tha skulle the hell er andh en reyse ville i døden n gange end sliig etc etera forhandling imod och vdj th err is forne land och riige fordrage kw nne. Thet breff som i skriffue m et noget th er vdi liggend is mi nd høstruff tilskreffuit meg tilhande at forskycche sagde mi nd h er bispens aff Bergens canceler h er Niels seg iche vndffanget haffue hurled is th er om er viille i vel gør e framdel is atforfare. Lader mi nd høstruff m et sampt sind mod er och barn en k erlig en begrøsse eth er eth ers kere høstruff och barn n met ma nge twsinde gode netth er och bliffuer mi nd høstrues moder h er for sag er skyld hoss meg i vinth er.
Kere frende vdi hwad som helst mode ieg kand vere eth er ell er mi nd kere fenche frue Sophie til vilge och velgefald vil ieg altiid offuerbødig och veluillig befind is k erlig en begerind is i ville vel gør e oc grøsse mi nd fenche m et ma nge twsinde gode netth er m et gansk fuld ko mmelig forhoffni ng at alting nest Gudtz hielp ko mmer end [558 aar1534] snarlig en til fuld lychsaligen n goden ende. Befalind is ether Gud ewindelig. Dat um po Lungergordt løuerdag en nest efft er Michael is anno d omini mdxxxiiij.
\bigskip
Vincenc ius Lunge ritth er.
Erlig velbyrdyg mand och strenge ridder e her Eske Bylle høffuitzma nd po Bergenhws sind kere frende til.
Norges riksråd, sønnenfjells og nordenfjells, skriver til borgermester og råd i Lübeck. De har brakt i erfaring at Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, sammen med familie og tjenere er blitt tatt til fange av lybske utliggere i Øresund til tross for at han hadde fritt leide. Eske var da på vei til herredagen i København som utsending på vegne av det norske riksrådet. Det norske riksrådet har også mottatt et brev fra Eske om dette, der han ber det norske riksrådet skrive til rådet i Lübeck og be om at han blir løslatt. Det norske riksrådet påpeker at det alltid har hersket et vennskapelig forhold mellom Norge på den ene side og Lübeck og de andre hansabyene på den annen. Til og med under krigene som kong Hans og kong Kristian (2.) førte mot de hanseatiske og vendiske byene, var dette tilfellet. Norges riksråd kan ikke under noen omstendighet stilles til ansvar for at kong Kristian sitter i dansk fangenskap, fordi flere i rådet hadde gått Kristian til hånde før han ble ført til Danmark med lovnad om fritt leide. Det var det danske riksrådet som brøt Kristians leide. Norges riksråd minner lybekkerne om at det var byrådet i Lübeck sammen med byrådet i Hamburg som i sin tid hadde gitt Eske fritt leide til Danmark. På bakgrunn av dette ber det norske riksrådet byrådet i Lübeck løslate Eske og hans folk, gi ham hans skip og gods tilbake og la ham uhindret reise tilbake til Norge.
Kopi på papir i RA København, Arkivvæsenets arkiv Geheimearkivet, Sager fra Norske Samlinger, 1. afd., fasc. 7a, nr 20 [559 aar1534] 
Wor gunstiig kierlig hiillszenn mett huess wij gwnstiigtt kierligtt oc gott formaae eth ers høigforst(annd)ige ersom me wiisszhett altiidt tilffornn szendt mett wor herre. Høigforstandiige erszome wiissze herrer. Fføye wij eth er gunstligenn oc kierligenn tilkiennde huorled es wij hørtt spurtt oc thessz wærr e vdj sanding en forfarith haffue att erliig welbiurdiig mandt oc strennge ridder e her Eske Biillde høuffuitzmandt paa Bergennhwssz wor kiere mettbroder wdskickit oc afferdugitt aff ossz och menige Norig es riig es raaedt her aff riigitt oc neder till Danm arch for enn ambasate mett nogle merckelige och drabelige riigenns oc alless wor e høigeligenn oc merckeligenn anliiggennde ærennde oc jnstructionn schall wdj sliig hanss rettferduge reissze oc beffallning wdaff nogle eth ers wdligger e wdj Ørszwndt eth er tillhannde fangitt oc anholdet bleffuit huilckit then gode mandt oss oc clarligenn oc forstandelig en noch scrifftligenn haffuer forstaae ladith høigligenn och kierligenn oss om wor kierlige forschrifft oc forindriing till eth ers erszomme wiiszhett anlangennd es huilckit wij ha nnom som wor kiere mettbroder wdj riigens oc alles wortt merckeliige huerff oc forfaldt stedt mett ingenn foug eller lempe weire eller forsie kunde tha effther thij thette loffliige konninge riige Noriige mett alle thess geistliige oc wertsliige høige oc nederliige stand s herschab ædlinnger oc menige indbygger e seg aff gambell ariild s tiidt oc langszomme herkumst emoedt eth ers stadt Lybcke mett sampt alle andre hentzer oc wendiiske stæder och besønnderliigenn emoedt thette tyske cuntoer her i Berg enn resiiderennd es formiddelst huiilckitt i eth ers handell wandell proffitth nærinng oc bærinng her aff riigitt haffue alszoe mecteliigenn wiindskiibeliigenn oc sterckeliigenn iideliigenn oc alltiidt gunstliigenn wenliigenn oc fredsommeliigenn stellitt hollitt oc bewiist haffue att then tiidt then store swar e forderfffueliige feigde wdj høigmectug este høigborne først es konning Hansszis høigloffliige oc saliige ihukomelsze sa mmeled is [560 aar1534] wdj høigstormectug este herr es konning Cristiernns tiidt emellom Danm arch eth er oc andre the hendtze oc wendiiske steder wor tha hollde liigeuell Noriig es riig es raad s ædlinger oc indbygger e seg emoedt eth er ganske fredeliigenn saa eth er aldriig huerckenn tillffoer eller affoer forkering nogenn kiøbmandschabs handell eller wandlett [sic] forbudtt bleff anszeennd es att Noriig es riig es raaedt ingenn feigde kriig orloug eller fienttlig forhandling emoedt eth er heden aff beuillge samptycke eller wndergange willde. Then orsage som i eth er emoedt ith høigloffligt Danm arcks riig es raaedt att haffue formene for høigborne først es konning Cristierns fengszell skylldt emoedt enn friig christeliige leigde etc. som eth ers breff oc prenndt i ther wppaa haffue wdgange ladit langsommeliigenn noch formelde kandt mett ingenn skiell fowg rett lempe eller redeliige orsage betyd es forstaaes forstreck es drag es eller brug es emoedt Noriig es riig es raaedt i noger maade orsage thessz nøiffactuge att ypperste største oc fleste deelenn aff Noriig es raaedt wore tha for screffne høigborne første konning Cristiernn handgangne oc vdj huldscabs oc mandscabs eedt plicth oc thienneste forandrede wdj sa mme leigde indtagne beneffndt bestempt oc forseckerede wordne. Er eth ers erszomme wiisszhett wdenn aldt tuiffuel endt nw wdj enn goedt friisk hwkommelsze gansk vfforglembt oc wellfortencht then christeliige friig secker scrifftlig leigde som eth ers høigfforstandigh et mett sampt thett erszomme wiissze raaedt aff Hanborgenn kierligenn wndt giiffwith och offuerantworde ladett haffue for screffne wor kier e mettbroder her Eske wnder høige drabeliige wectuge pwncthe artickel oc wiillkør altiidt hoess eth er oc thennom som for eth ers skylldt willigenn schulle giør e oc lade christeligenn och trofasteliigenn att beleiditth beffriiet handtheffuit beskyttett oc fordeigtingit schulle wær e huilckenn oss ganske oc aldelis tillfforhobis eth ers erszomme wiisszhett vpricteligenn christeliigenn erligenn oc throffasteliigenn atth effth erkomme hollde oc fuldføre wille vfforkrencht wdj alle erliige wpricteliige oc tilbørliige maade ellers huadt gestaldt fowg eller lempe forbe neffnde ethers feijdes orsage paa for screffne høigborne først es konning [561 aar1534] Christiernns veigne haffue wiillde giiffue wij eth ers erszomme wiisszhett aff eigenn høigforstanndt alworligenn att behierte offuerueie oc betracte. Tesliigeste till enn offuerflwss er thett oc alltiidt aff gammell tiidt oc herkumst allszoe wær ett haffuer eblandt alle herrer førster wellduge steder oc menigheder enn loffliig erliig skickelige sedwennie herrers førsters steders oc gode mend s ambasiant er oc sendiige bwdt friig feliig seker vbeslagne oc wbehinndrede paa personne folch skiib skiøtt werge oc alldt indehaffwennde gots aff oc ann att passzer e lade huiilckit ethers erszomme wiisszhett i ethers erliige oldingers foedspoer tredennd es vtuiffuellactiigligenn effth erkomme wille. Er th er for e till allis ethers erszomme forsictiighett wortt gwnstiige anlangennde oc ganske høige oc kierliige begere wdaff eigenn høigedybfforstandt att wiille alle for screffne puncte artickeler oc ordsager mett alldt andenn ytth ermer e thenne sag s willkør oc omstandighett behiarte offuerweige oc besinde giiffwennd is for screffne wor kiere mettbroder ambasate oc fuldt mynduge sendugebwdt h er Eske Biillde qwiith friig lediig oc løessz paa personne folch skiib skytt guldt sølff penninge oc aldt andit indehaffwennde gots inth et wndertagitt i noger maade oc vdenn aldt fenngszels løsszning randtzwnn affbreck oc schade hannom alszoe mett beholldett gots oc wellffart vdj sitt friig seckerlige beholdt komme ladennd es. Ther wdj giører ethers erszomme wiisszhett sziine eigne erliige rictuge wilkoer plicht oc themmelsze fylleste oc oss sønderliigenn oc ganske storliigenn till willge oc wellgefaldt metth som wij i alle mueliige erliige tilbørliige oc wellanstoennd es maade gunstliigenn oc kierliigenn emoedt eth ers erszomme wiiszhett att forskylle ganske oc aldelis welluillige wille tilbefundne wer e. Beffallennd es eth er gwdt oc mett thett første her wppaa eth ers cristeliige erliige oc aluorliige andswar forwactennd is. Screffuit wdj Bergenn sanctj Dionisij dag anno d ominj etc. mdxxxiiij.
\bigskip
Noriig is riig is raaedt nordennfield s oc sønndenfield s samptlig enn [562 aar1534] 
Høigforstandiige erszomme wiissze oc forsictige borgemesth er oc raaedt keiserliige maiestad s staedts Lybcke wor e besønnderliige gode wenner gunstliigenn oc kierligenn.
Eske Bille skriver til sin bror herr Mogens Bille, høvedsmann på Kolding(hus), og beretter at han sist sommer ble tatt til fange av lybske utliggere utenfor København da han var på vei fra Norge. Eske var utsendt av erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim og andre i det norske riksrådet til forhandlinger i det danske riksrådet, til alt overmål med leidebrev fra Lübeck. Nå må Eske holde innlager i Lübeck i samsvar med løftet han gav kaprerne. Hvis det skulle komme til forhandlinger mellom hertug Kristian og lybekkerne, ber Eske broren om hjelp til å bli satt fri.
Original på papir i RA København, Mogens Billes arkiv II B a.
Brodelig kierlig heelszenn altiidt tiilfornn sendt met wor herre.
Kiere broder giiffuer ieg teg kierligenn tiilkiendne huorledis werdug iste fader her Oluff erchebiscop tiill Trondem met fleere aff Noriigis riigis raadt haffde meg wdj th enne forledne so mmer beschickit oc wdsendt for enn amosate oc sendigebudt th er aff riigit mett riigernis merchelige ærinde oc huerff hoess Danm arcks riigis raadt att sculle forhande etc. Oc tha som ieg indkom for Kiøbnehaffnn oc ey wiste aff nogen kriig ell er orloff bleff ieg mett høstrue oc børnn fangenn oc wppeholdenn aff thett erlige raadts tiill Lybche wdliggere endog ieg ther is leigde nogen tiidt tilforn forhuerffuit haffde. Oc nu er meg sa mme raadts scriffuelse tiilhande ko mmenn att ieg scall thenu m besøge tiill Lybche oc indholde [563 aar1534] effter thet løffte oc tiilsaffnn som ieg for screffne ther is wdligger e tha ieg fangenn bleff giøre motte oc giortt haffuer effter huilchen scriffwelse ieg er nu paa weigenn fortøffuend is her swar aff nogen aff twende myne budt som ieg haffuer offuer hoess høigborne første hertug Cristiernn om hanss nadis th er friig oc wbehinderiith egiem men att fare. Thij beder ieg teg kierligenn oc gierne attu wilt wer e meg behielpelig om saa skier nogenn handell begiiffuer seg emellom for screffne høigborne første oc the lybske att ieg aff sa mme mytt fengsell motte løess giiffuis huilch et tw sielffuer well wiidere haffuer att betencke end ieg nu schriffue kandt wdj huess tiilbørlige maade ieg maa oc kandt thett mett liiff godts oc alt huess ieg gott formaaer mett hanss nade forthiene oc forskylde wiill ieg th er ydmygh oc weluillig tiilbefindis oc theslig iste hoess teg som ieg myn kiere broder dog thesplectug er. Her mett teg gudt aldmectug iste beffalind is. Giør well oc siig thin kiære høstrue mange gode netter oc myn willige thieniste for alt thett gode hun haffuer meg paa thalett oc giortt oc wiill ieg thett mett huess ieg nogenn tiidt kand henne tiill wilge were forthiene oc forskylle th er maatw oc hun eth er fasteligenn tiilforlade. Schreffuit paa Nielstrøp wdj Laalandt løffuerdagen post o mni um sanctor um 1534.
\bigskip
Eske Biilde
Erlig welburdig mandt oc strenge riidder her Mogens Biilde høffuitzmandt paa Kolding syn kiære broder kierligenn tiilscreffuit.
Eske Bille skriver til sin hustru Sofie Krummedike og meddeler at Søren Pors må skaffe til veie så mye kalkstein han kan, og Jens skredder må skaffe 100 tønner havre til Vallen. Eske har reist fra Nielstrup til Ålholm der han venter på Bernt (van Kofarde?). For å få leide fra hertug Kristian har han sendt Tomas Koch til [564 aar1534] hertugens leir (ved Lübeck). Nils Berildssøn og de andre må ikke sløse med smør og annen kost. I Lübeck skal noen bergenfarere og andre kjøpmenn ha bedt borgermestre og råd om ikke å vekke fiendskap ved å dele Eskes og Sofies gods ut som krigsbytte; de ble stilt i utsikt et velvillig svar når Eske kommer dit. Men da båtsmennene hørte at godset ikke skulle deles ut, forlot ca 300 av dem lybsk tjeneste. Svenskene skal ha gjort innfall, Sofie må underrette ham om Vallen, om fru Anne Eilers (Rønnow eller Hak) og andre forhold. Får hun beskjed om å stille hester mot svenskene, skal hun svare at Eske har hestene med seg, og at han ikke kan handle til skade for svenskekongen og slik gi årsak til feide mellom Sverige og Norge. Hun må få fiskeren på Vallen til å bli i tjenesten. Fogdene må stelle godt med folene og ta vel imot herr Otte Krumpen og herr Johan Oxe om de kommer.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Rester av segl
Beder ieg teg attw tiilbiuder Søffuerinn Porssz att han n icke forgietter att bestille oss th en meeste kalchsteenn han n kan n bespørge oc aff stedt kom me oc sam meled is att Jens schreddere som m ieg beffalde hann om fliier oc bestiller oss j c thønner haffre tiill Wallenn etc etera.
Maatw wiide Sophia att ieg haffuer fortøffuit paa Nielst rup indtiill i mondags tha reedt (ieg) till Aaleholm m oc ligger oc forwarth er effter Bernt thij han n kom m icke endnu. Oc haffuer ieg paa ny wdsendt Thomis Koch tiill leigeriith effter beskieedt etc etera oc leigde aff hertug Cristiernn. Jt em att tiilbiude Niels Beriildssz øn oc the andre att the inge nn wnyttig kaast holde oc om m smøriit att th et oc wdspiszis tiill radelig wisze etc etera. Screffuit odensdage nn p ost mar tinj.
Kiær e Sophia haffuer ieg forfariith i sandhett aff twende borgere som m ware wdj Lybche oc hørde att th er war nogle kiøbmendt bergerfaer e oc andre som m ginge tiill borgmest er e oc raadt raadde oc forbødt thenn om att bytte wortt godts oc th er met wpwecke flere fiiender the haffde dog fiiender nock. Oc tha bodzme nndene [565 aar1534] thett forno mme att godzit icke byttis sculde gaff the seg weedt enn iij c fran n the lybsche. Och haffde borgmest er e oc raadt saa swarit att nar ieg sielffue tiidt ko mmendis worde wiilde the thett forhandle som m liideligt scall were oc [ie]g sculde faa gode swar th er paa. Jt em haffuer ieg oc spurtt att the swenske haffue giiffuit seg neder att landitt attu wilt enth en met kiøbmendt ell er en n dreng ell er mett huadt beste lemppe tw kandt schriffue meg tiill om m Wallenn om m frue Ande Eylers oc alle andre ærinde etc etera. Dat um for screffne odensdag paa Aaleholm m.
Kiære Sophia th er som m tw faar scriffuelse attu scalt wdgiøre nogle heste emodt the swenske tha maatu giiffue thenn om for swar att ieg haffuer myne heste met meg tiill Lybche oc theslig iste att ieg icke kandt nogit wdgiør e Sweriigis ko nning wnder øgne paa thett ieg ey scall were en n orsage tiill nogenn feigde emellom m Sweriige oc Noriige. Jt em att forhandle lemppelige mett wor fiisker e paa Wallen saa han n icke løber fraa oss. Jt em att bestille met fogederne om m myne foler att the foer goedt røcth oc att æde nock. Jt em th er som m her Otte Krwmpenn ell er her Jahann Oxe ko mme tiill nogle aff wore gaarde att fogederne wndfange thenn om well oc forhandle mett thenn om liigerwiissz som m ieg sielffuer tiilstædis wore. Her mett teg Gudt beffalind is. Schreffuit paa Aaleholm m torsdagenn post mar tinj Mdxxxiiij.
\bigskip
Eske Biilde
Erlig oc welburdig quinde Sophie Krw mmedig is datter syn n kiær e husfrue kierligen etc etera.
[566 aar1534] 
NN skriver til herr Tyge Krabbe og meddeler at Eske Bille har fortalt dem at han var reist til Danmark som utsending for erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim og det norske riksrådet for å møte for riksrådet i Danmark. Begge riksrådene hadde gitt ham fritt leide, men Eske hadde vært uvitende om feiden med Lübeck og var blitt tatt til fange sammen med en del av sine folk av lybske utliggere utenfor København. Folkene skulle han fordele på sine gårder i Skåne og Halland, der han selv ønsket å oppholde seg, og bli der inntil videre.
Eske har brakt i erfaring at Tyge har tatt hans folk til fange igjen, noe som han sterkt beklager, og ber om at de må settes fri, slik at de kan reise tilbake til sine respektive gårder.
Originalutkast i RA København, Eske Billes arkiv II C
Uten segl
Mwe i wiide her Tyge att Eske Bille haffuer giiffuit oss tiilkiende huorledis werdug iste fader h er Oluff erchebiscop tiill Trondem mett flere aff Norriigis riig is raadt haffue (paa en cristelig friig feelig leigde som i mett Danm arcks riigis raadt Norigis riigis raadt giiffuit haffuer) beskickit oc wdsendt hanu m for en amosathe oc sendigebudt th er aff riigit mett thets merchelige ærinde oc huerff her hoess Danm arcks riigis raadt att schulle forhandle etc. paa huilch en hanss reysze oc aldelis aff nogenn feigde hanu m wbewist er han (som eth er wdenn ald twiffuell well witth erligt er) angrebenn oc behindriit aff thett erlige raadz tiill Lybche wdliggere for Kiøbnehaffnn huilchett hanu m haffue her ind bedagit oc sam meled is beuilgit oc samtyckt att han motte siitt folch fordeele indt wppaa sine gorde wdj Scone oc Hallandt huor hanu m siellfuer teckis att bliiffue beliggind is indtiill saa lenge for scriffne the lybskis wdliggere hanu m mett siitt folch att indholde igenn eskind is worde. Nw haffuer han beclaugit att hanu m er tiill wiidend is wordit attj th er wdoffuer oc emoedt for scriffne eth ers leigde haffue ladit fange hanss folch oc thienere igenn som tiilfornn mett hanu m fangne ære oc en tiidt haffue giortt fengselss løffte oc handtasting. Thij bede wij eth er attj wille for scriffne Eske Billis [567 aar1534] folch som i saa fangit haffue ther is fengsell igenn løess giiffue wndne oc tiilstæde thenu m att reigse oc passere tiill th en platz oc stedt som the aff for scriffne wdligger es beuilli ng oc samtycke beschickit ere saa att the mwe ther is ære oc rædelighett fordeige oc fuldgiør e thett løffte oc handtasting som the mett ther is herre oc husbonde for scriffne the lybske giortt haffue saa frampt j ey wille Eske Billes scade oc forderff th er wdindenn.
Tiill her Tyge Krabbe mett alle Danm arcks riigis raadt oc sconske adell som nu forsamblede er wdj Landzkrone etc.
Tjostolv Kjetilsson og Hallvard Øyvindsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var til stede da Reidar Dyresson bekreftet det kjøp som Olav Andresson hadde gjort med Ragnhild Dyresdatter om SkraffskjærNøtterøy. Reidar vedgikk at han hadde oppebåret ½ pund rug av Olav.
Original i NRA dipl. papir
Merke etter 2 segl
Oll um man um them som th(e)tthe b refh sæær hellr høør e sendeær Køsstl Kedelssz on Halord Euiundssz on suorne lagrett is mene queæde gud och sem kunijcth gørn att vy vore po Holme y Brøssøn vty Tium me dag och aar m d xxxiiij soogom och hørdom po ja och handerbande tere ath Reder Døressz on tiil stod for oss th et saame køøp som Ra nele Dørss doter gorde m et Oleff A ndressz on som [568 aar1535] var om Skaraff sker y Nøthrøn m et sso dane skelordom ath han tiil stod ffore sieg och siene barn. Jt em kend is tha ffor nemd Reder Døressz on ath han haffde op beore &jstroke; p und ruge y jageue aff Olleff A ndressz on. Th er øthre mere m et sandhz och beuessneg trøke vy vorth enssegle her neden ffor thette opne breff.
Sofie Krummedike skriver til sin husbond Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at Peder skriver var kommet fra Norge til Vallen med to brev fra riksrådet i Norge: Det ene til riksrådet i Danmark om Eskes fengsling, som hun har overlevert til herr Holger Ulfstand og herr Axel Ugerup. Herr Axel Brahe har hun også talt med om dette. Det andre brevet var til lybekkerne. Hun oversender ham det sistnevnte brevet og etterlyser samtidig en sending lerret med Gert Rytter som hun ennå ikke har fått.
Original (skadet) på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Rester av segl
Kiere Eske maaj wiide att nw wdj f[redag s] kom Peder schriiffuere hiidt tiill Wallenn frann Noriig [oc] haffde han mett seg twende breeffue som menige Noriig is riig is raadt haffde wdscreeffuitt thett ene tiill Danmarck is riig is raadt om eth er fengsell som ieg antwordit her Holger Wlffstandt oc her Axell Wgerup oc talede ieg oc mett her Axell Brade th er om oc loffuitt the meg att the wille framdelis forførdrit hoess eth er wenner oc thett andit war tiilscreeffuitt the lybske huilchit ieg nw sender offuer tiill eth er.
Kiere Eske som i screeffue meg tiill attj sende meg nogit leriith offuer mett Giertt Rytth er huilchit ieg icke haffuer foit oc ey hell er nogenn tiidinge th er aff.
Kiere Eske beder ieg eth er for gud s skiildt att thett første leilighedenn kandt seg saa begiiffue mett eth er thett i wille ko mme hiem [569 aar1535] tiill meg ell er oc jeg motte fange nogit wist budt frann eth er. Ere wor e børnn alle karske oc swnde gudt wære loffuitt oc benedidit oc saugde Peder scriiffuere fore meg att fo[...] Bergenhuuss er helbreede oc well tiill fr[...].
Kiere Eske her er ingenn sønderlig tii[...] kandt scriiffue eth er tiill paa th[en]ne tiidt [...] gudt oc hellige moder sanctj Anna [...] meg th en glæde oc hugswalelsze att j[...] helbrede oc gladt. Her mett eth er th en [...] beffallind is tiill euig tiidt. Screeffuitt [...] ottende dagenn hellige tree koni ngers [...].
Erlig oc welbiirdig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhuuss i Noriige mynn kiere huusbonde ydmygeligenn sennend is etc.
Rasmus Lauritssøn skriver til fru Sofie KrummedikeVallen. Hun hadde bedt ham om å få bekreftet ryktene om at det skulle ha kommet noen folk til Norge. Svennen til Erik GyldenstjerneAkershus meddelte Rasmus for tre dager siden at det var blitt sett skip utenfor Norges side. Rasmus mener at herr Ove Vincenssøn og hertug Kristians kansler var om bord, og at de var dratt opp til kong Gustav. Herr Klaus Bille kommer ventelig nedover en av dagene. Av de svenske karene drog fire gjennom slottet i går. Svennen fortalte også at Erik hadde fem skip liggende klare. Så snart isen går, setter de kursen for Malmö. Jørgen myntner er ikke sett i Malmö etter slaget i Helsingborg.
Mikkel Blikk og den lybske høvedsmannen er tatt til fange og sitter i Helsingborg under bevokning av tjue menn. Knut Pederssøn (Gyldenstjerne) er tatt til fange i København, og Kronborg slott er overgitt til lybekkerne.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Spor etter 1 segl (bumerke) [570 aar1535] 
Venligh hils en nw och altiid fforsent met wor h erre.
Som y sende mig bwd att ieg skulle fly eth er tyendhe att widhe om th et flok [sic] th er skulle were kom mijd till Norghe tha kand ther ingen widhe wijsse thyender at sighe aff Erick Gillenstiernis swend aff Agerss hwss. Hand laa h er paa slaatt et iij daghe sijden. Hand sagdhe att skyffwene wore sedhe wdt met Norg is sydhe men dog kand jeg well troid att th et war inthe andet skyff en eth skyff h er Aaghe Wijncentiss kom y land met och hertw Cristiernss kansseler och droghe strax op till kong Gijsthe och th et er wijst och er h er Claus Bille wentin nyss nedt y thesse daghe. Och sagdhe Erick Gyllenestiernis swend ffor migh att Erick Gillenstierne haffw er v skyff lygend is aldelis redhe met skytt och alt och strax yssen gaar aff tha skulle the we re inge ffor Malmøø och dro h er iiij aff the swenske gaalle igemen slaatt et y gord. The sagdhe att th et stoer ydag end manet mellwm h errene och the y Malmø och the sagdhe och saa att Jørin my(n)tthe re haffw er inthe werit y Malmøø syden th et slaw wor y Helsingburghe och the widhe icke hwor hand er. Hand lod roo sig wdt met en lyden rorssbaad och mod natten wor h erre kand hielpe att hand bleff y yssen. Maa y ffor ladhe eth er till att alle thee wysse tiender ieg kand ffaa att widhe them will ieg sk riffue eth er till. H er met eth er g ud beffallind is. Sc reffuit paa Lagholm kyndenmøsse dag 1535.
\bigskip
Rassmus Lauriss en
Maaj widhe att Mechill Bleck och then lybske høbyssmand [sic] lighe paa Helsingburghe. Th er haffw er myn h erre sent xx aff syne karlle som skulle lighe ther och tage ware paa them. Och Knud P ers en er fonge n y Kiøffenhaffn och haffue the antwordet the lybske Krogen.
[571 aar1535] 
Erligh och welbirdigh q uinde ff rv Soffie Esghe Billis till Wolden ydmig elige till sk reffuit.
Sofie Krummedikesdatter skriver til sin mann Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at hun for en tid siden fikk to brev som Norges riksråd har skrevet om hans fangenskap, ett til Danmarks riksråd og ett til rådet i Lübeck. Det første gav hun til (råds)herrene i Skåne, som også har formidlet det til rådet i Jylland. Hun har sendt Jørgen rundt i Skåne med det andre, men ingen vil sette ham over (til Lübeck), for de har hørt at i (hansa)byene er alle danske skuter blitt arrestert. Nå sender hun ham til Jylland med brevet. Om Eske er der, slik ryktet sier, ber hun ham skrive, og så vil hun komme til ham. Ridderskapet i Skåne er forsamlet i Lund. Skåne og Halland har gått hertug Kristian til hånde, unntatt Malmö, Landskrona og Varberg. Og herr Truid (Ulfstand)Varberg skal ha sagt seg løs fra greven (grev Kristoffer). Ridderskapet på Sjælland skal være satt fast i København.
Sofie har ikke hørt fra ham siden jul. Alle barna og søsterdøtrene hans er friske.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Rester av segl
Mynn ydmyge huusfrwelige oc kierlige heelsenn eth er altiidt tiilfornn sendt mett wor herre.
Kiere Eske tacker ieg eth er altiid ydmygeligenn oc gierne fore all huusbondelig kierlighett oc for alt gott som m i meg altiidt giortt oc bewist haffue huilchit ieg mett all ydmyg huusfrwelig forthieniste thett gierne forthiene oc forskiille wiill aff all myn n macht oc formwe som m ieg eth er altiidt thess plictug er.
Kiere Eske giiffuer ieg eth er ydmygeligenn tiilkiende att nw nogenn tiidt siidenn forledenn kom m meg twende breeff tiilhande som m Noriig is riig is raadt haffue wdscreeffuitt thett ene tiill [572 aar1535] Dann marck is riig is raadt oc thett andit tiill raadit i Lybcke om m eth er fengsell. Oc antwordit ieg the gode herrer h er i Skone thett breeff som m Dann marck is riig is raadt er tiilscreeffuitt huilchit the haffwe offwerweigitt oc framdelis forscreeffuitt tiill raadit wdj Jutlandt. Oc haffuer ieg hafft Jørgenn nw paa enn maanith alle wegn ne th er nedre i Skone mett thett breeff som m tiill Lybcke schulle oc meentte att han n skulle nogenn steds foit th er enn skwde offuer. Nw torde th er ingen n giiffue seg offuer thij the haffue spurtt att alle danske skuder ære rusterede i stæderne. Th er fore sender ieg han om nw offuer att Jutlandt mett sam me breeff tiill eth er. Oc haffuer ieg spurt attj skulle ware kom menn tiill Jutlandt huilchit ieg icke weedt wdj sani ngenn om saa er. Meenn th er som saa wore attj wore tiidt kom menn oc skulle th er nogenn stwndt dwele tha beder ieg eth er ydmygeligenn oc gierne attj wille scriiffue meg tiill saa wiill ieg gierne kom me offuer tiill eth er.
Kiere Eske er her ingenn sønderlig tiidinger som m ieg kandt scriiffue eth er tiill wdenn ridderscabit her i Skone ligge nw forsamblede i Lwndt oc er alt Skone oc Hallandt goit hertug Cristiernn tiilhan nde saa neer som m Malmø Landzkrone oc Warberg oc siig is att her Truedt paa Warberg haffuer oc opscreeffuitt grewenn huldscab oc mandscab. Oc siig is att ridderscabit wdj Siælan ndt ær e fast indhe i Kiøbenhaffn huadt sani ngenn er weedt ieg icke.
Th en hem melske Gudt oc hellige moder sanct e Anna sielff tredie wndne meg th en glæde oc huugswalelsze att jeg motte finde eth er gladt oc helbreede. Oc beder ieg eth er ydmygeligenn attj wille scriiffue meg tiill thij ieg haffuer ingenn budt foit fran n eth er siidenn jull. Oc ære børnene alle sam men oc eth er søster døtth er karske oc swnde oc lade siige eth er mange gode nætth er. Her mett eth er th en aldmect ugste Gudt beffallind is tiill euig tiidt. Screeffuitt paa Wallen søn ndagenn reminiscere aar etc. Mdxxxv.
\bigskip
Sophia Krumdig is dotth er. [573 aar1535] 
Erlig oc wellbiirdiig mandt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhuuss wdj Noriige myn n kier e huusbonde ydm mygeligenn sennend is etcetera.
Klaus van Ahlefeldt skriver til Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) og meddeler ham at sønnen (Bertram) er blitt utsatt for en ulykke. Klaus har erfart at Eske har skrevet til mester Andreas for å få ham tilbake til Norge. Nå spør Klaus Eske om ikke mesteren kan bli hos sønnen til han er blitt bedre.
Original på papir RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Myne n frundt wyllyge n denst stedes tho vore n.
Lleue her Eszkes bosundyge gude frundt. Jck kan jw fruntlyker menynghe nycht bargh en wo dat myn szone tho eyne m schade n ghekame n ys ghy vyllychte wol ghehort hebbe n moghe n alszo dat he des jeghe nwardyghes barberes mester Andreas gordt bodarff hefft szo byn ick jn eruarynge ghekame n wy gy em ghescreue n hebbe n wo gy en wyllychte wedder yn Norweghe n hebbe n wylle n Js der halue n an jw myne frundtlyke bede vn de bogher ghy de n sulue n mester A ndreas muchte n ydtsundes nicht va n mynem szone vordere n vnde en ock sunderlyck anspreke n muchte n he by mynem szone blyue n wolde so lange syne sake beter gheworde n wer we nthe he suluest secht he em myt godes hulpe wol helpe n wyl men idt tydt hebbe n wyl wes he dar an vordenet schall em wol ghelonet warde n.
Och leue her Eszkel js myne fruntlyke bede vn de bogher ghy wyllen an vnsze olde kunskap ghedenck en vn de jw hyr gudt wyllych jnne vynden lathe n vnde juwe n flyt hyr jn don alszo ick my [574 aar1535] des vn de vele mer gudes to jw vorse alszo tho myne besundryge m gude n fru nde. Wuste ick jw vele auuemyghe denst vn de wylle n to bowysen wol ick wyllych ghefunden ward en. Erkenne ydt de almechtyge dem ick jw lange gesundt vn de ewych salych to entholde n bouele. Dat um thor Llemkulen am jar etc. xxxv des dynghes dages na quasimodogeniti jlych gescreue n.
\bigskip
Clawes van Aleuelde
Deme ghestrenghe n vnde ernst festen her Eszkel Bylden rytter mynem besundryge n gude frunde denstlyck ghe screue n.
Bertram van Ahlefeldt skriver til Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) og ber om å få beholde mester Andreas en stund til. Bertram har ennå bruk for ham etter ulykken.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Skrevet med samme hånd som foregående brev og forseglet med samme segl
Myne n frundt wyllyghe n denst stedes tho vore n.
Lleue her Eszkel gude frundt. Jck byn yn eruarynghe kame n wo ghy dessem jeghe nwardyghe n mester Andreas ghescreue n hebben vnde ghy wyllychte en wedder jn Norweghe n hebbe n wyllen. Js der haluen an jw myne gansz hoghe flytlyke vn de denstlyke bede gy de n sulue n mester Andreas noch nycht yn dat erste va n my vordere n muchte n vnde gy em ock myn net halue n anspreke n muchte n he nicht va n my then muchte er myne sake beter worden were angheseen jck syner grodt nodych vn de bodarff hebbe angheseen jck dyt jar to eyne n vnghelucke ghekame n byn alszo ghy vyllychte [575 aar1535] wol ghehort hebbe n ock mester Andreas jw wol wyder vnder rychter wert wo mynne sake ydtsundes noch gheleghe n ys.
Lleue her Eszkel gude frundt bydde ick vp allen vordenst gy jw hyr gudt wyllych jnne vynden late n wyllen vn de my n beste hyr ynne wethe n wylle n. Dat suluen vor dene ick wedder v mme jw stedes mydt myne n gude n wyllyge n denste wor ick kan vn de mach. Dat erkenne de almechtyge dem ick ju lange sundt vn de ewych salych wyl boualen hebbe. Dat um thor Lemkulen am jar etc. xxxv des dynghes daghes na quasimodo geniti ilych gescreue n.
\medskip
Bartram van Aleuelde
Deme ghestrenge n vnde ernstffesten her Eszkel Bylden rytter mynem besundryghe n guden frunde denstlyck gheschreuen.
Bern Burger skriver til biskopen på Hamar (Mogens) og beretter at biskop Georg i Brixen blir sendt til Norge for å forhandle om giftermål mellom Fredrik, pfalzgreve ved Rhinen og hertug av Bayern, og Dorotea, kong Kristians (2.s) eldste datter.
Avskrifter: a avskrift på papir i RA København, Arkivvæsenets arkiv Geheimearkivet, Sager fra Norske Samlinger, 1. afd., fasc. 7a, nr. 49; b samme tekst finnes i avskrift av en oversettelse i RA Stockholm (med Severin Kils hånd). Acta historica från konning Gustaf Is tid. Jf c RA København, TKUA Sp.Ndl. A II, Akter og dokumenter - avskrift (latin) og d RA København, TKUA Keiseren I - avskrift (tysk). Her etter a.
Carolus diuina fauente clementia romanorum imperator augustus. [576 aar1535] 
R euerende deuote syncer e dilecte pro n ostra beneuolentia qua erga o mnes isti us regnj proceres et status afficim ur et vt eorundem regnj et statuum rebus pro n ostra virili consulamus ad quos no n modo offitii ratio et publice tranquilitat is cura verum etia m mutua illa n ostrorum subditorum cum isti us regni incolis consuetudo et commertiorum vsus inducunt mittimus isthuc venerabilem Georgium e piscopum Brixinen sem principem n ostr um deuotum dilectum et nobilem fidelem nobis dilectum Carolum d ominum de Bredanu militem ordinis n ostrj aurej veller is consiliarios et or atores n ostros quibus in mandatis dedimus vt apud tuam dilectionem et apud alios etiam istius regnj status et ordines nonnulla aga nt et promoueant eiusdem regnj pacem commodum et honore m concernentia m atq ue inter alia mentem n ostram super mat rimonio inter illustres p rincipes Fridericum comitem palatinum Rhenj ducem Bauarie consa(n)guineu m et affinem n ost rum ac Dorotheam serenissinij d ominj Christiernj Datie Noruegie Suetie regis etc. filiam primogenitam neptem n ostram chariss imam n ostra auct oritate et opera concluso necno n prefati ill ust ris ducis in istius regni regem electione declarent quemadmodu m d iscretio tua ab eisdem principe consiliariis et oratoribus n ostris aut eorum altero latius intelliget hortamur itaq ue eandem d iscretionem tuam o mni studio vt eisdem oratoribus n ostris aut eorum alterj in iis que n ostris verbis dicturj sunt fidem indubiam adhibere velit non secus q uam si nos ip sos coram loquentes audiret seq ue in h uiusmo di negotio tam beneuolam exhibere et prestare quemadmodum de eius singulari prudentia et erga p ublicam istius regnj eiusq ue subditorum pacem otium et tranquilitatem studio et offitio nobis plane pollicem ur in quo d iscretio tua rem nobis apprime gratam factura est omnj beneuolentia et gra tia compensandam. Dat um in ciuitate n ostra Baranona [sic] die x o mensis aprilis anno d ominj mdxxxv imperij n ostrj xv et regnorum n ostrorum xx.
\bigskip
Carol us
\bigskip
Ad mandatum cæs areæ et catholicæ ma iestat is propriam
Bern Burger [577 aar1535] 
R euerendo etc. episcopo hameren si deuoto syncere nobis dilecto.
Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik GyldenstjerneAkershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.
Original på papir i NRA dipl. Danske kanselli, Norske henlagte saker 1534-1558
Spor etter segl
Stormect igiste kongh keriste nadighe herre nesth myndh yndmyghe vndh erthanighe plictigh tro tienist es erbed ningh som bør och skall alltyd vere etth ers nadis kong elige hoygmectighett redebonn och vspartth fore. Verdis etth ers nadis kong elige ma iestatt vylle vyde att effther som iegh om trenth xx daghenn jwle begerendis var aff th ennom som Eske Byllde haffde paa Bergh enhws vdj slotzlogh enn lagth atth mwe paa etth ers naadis och Norig es kronis veghne haffwe mynd tylfflwcth thiid thyll slotth et icche vdh enn meth ij drenge och mynd hwstrwff m et ij qwi ndffolc hollendis oss sellffwer vor kosth och fortheringh och th et megh beneygett och veyritth bleff for e th em orsaghe schylld att iegh vyllde etth ers naade andhenghe och blyffwe the lybskes fyende som megh th ette forgangne aar haffwe schade och affbrech gyortth paa twenne myne skyff godtz och alle myne clæder och andeth [578 aar1535] metfføllgh endis som the haffwe offwerkom me kwnnitth paa enn vj eller viij [sic] twsynd march beløbendis. Tha nød is iegh thyll atth gyffwe megh hiidh thyll erligh och velbyrdigh mand Erich Gyllenstierne paa Agh ersshws hwylchenn jegh tyllffornn vp igh enn aff Da nmarch offwer landh dragh endis vorafftheligh enn formercth haffde etth ers nadis kong elige ma iestatt Aghersshws slotth och ingh enn andhenn thyll hande atth hollde. Och betaccher jegh th en gode erlighe mandh ganske hoyghelighenn atth hand megh frij seccher tyllfflwcth meth hwstrw barnn och tienere paa etth ers naad is veghne meth erligh vndffangellsse tractherelse och ganss nochso mme vnderholdingh och besørringh vdj alle maade megh forærend is och fortrøstendis och haffde hand th et for mynd tyllkwmsth allsaa begaatt och forhandlet atth største parthenn aff allmwen her syndh ennffeldtz etth ers nadis kong elige høygmectighett handgott war. Sydhenn haffwe wy boode samtheligh en forarbeydetth och beko mmith atth the gode herrer riigh ens raadh her syndh enffeldtz haffwe beiagetth fwldbyrdh och samtycth etth ers naadis kong elige ma iestatt for enn herre och kongh offwer Norighe blyffwe schwllend is y lyghe formige maade som ther is kerre metbrødre Da nmarchs riighiis raadh thyllffornn gyortth haffde. Och haffwer hand forsande vdj alle made vpricteligh enn erligh en och troligh enn vdj alle ha nnom mwelighe och bekomlighe maade paa etth ers naadis veghne vdj thesse landtz ender och grentzer bewiisth schicch et och forhandletth som enn erligh troffasth synd herr is kongh och ferne landtz och riigh ens mandh vell andstaar och atth gyøre bør forplicth et er meth stoor fliidh och vyndskyffwelighetth vfforsø mmelig en hwilch et hanss obenbare thaatt och høighe tieniste som hand nw etth ers naad is kong elige høigmectigh et ganske fwldko mmelig en meth iiij skøne skiiff trolighenn ath bewiise vyllendis er vell schwlle hannom nochsompth och nøffactigth vidnesbyrdh bere. Saa haffwer jegh och for mynd persone vdrwstetth enn boiartth och mertziacthe metth lxvj verinde m eth allth thess notwrfftth och thobehøringh metth sampth for screffne mynd frende Erich Gyllenstiernis skiiff affbreche schwllendis etth ers nad is [579 aar1535] och riighszens forrætth erlighe fiender vdj hwar etth ers naade th ennom vyll brwghe lade liiff och hallss vspartth haffwindis. Th erthill metth haffwer iegh enn roertziacthe her langssland es paa etth snapperij m eth xvj karlle saa ath jegh er nw vdj etth ers nadis och riigsens thieniste tyll søwerth mett lxxx verindhe. Ther som ydh ermere vdj mynd formwe och macth haffde veretth schwlde th et ingheledis tylbaghe forbleffwidh thii jegh gansche ydmydeligh enn an namer vndffanger fwldbyrder och samtyccher etth ers naad is kong elige ma iestatt for mynd retthe herre och kongh willend is vndh erdanlig en gerne vpsetthe m eth etth ers naade och mytth ferne landh och riighe liiff hallss godtz och eyghedele løsth och fasth allth hwes jegh vdhy verdenn formoer gansk ydmydeligh enn och tiensligh enn bedh endis etth ers naadis kong elige høighmectighetth megh enn naadigh och gwnstigh herre och kongh verendis vdj synd fwrstelighe naadelighe och myllde yhwko mmellsse atth haffwe verdis thyll vyll naadeligh enn mytth besthe ra mmyndis vdj nogre myne ærynde som jegh for screffne mynd frende Erich Gyllennstierne etth ers naadis kong elige ma iestatt att forindre tylbetrodtt haffwer. Skall th er om Joannis tydh enn allmyndelighe herredagh y Trwndhem stande hwillchenn jegh nesth gwtz hielp acther paa etth ers naadis besthe atth besøghe ganskeligh enn forhaabendis och vtwifflendis engangh vdj so mmer atth offwerleffrere etth ers nadis kong elige høighmectigh et etth heelth konghe riighe lighe som iegh etth ers nadis herreffader høyghpriisselighe och salighe ihwkommelsse etth ers naade selffwer hossverendis vdj Riibe xij aar sidhenn gyorde. Wyll iegh och troffastelighenn tyllhiellpe tyll sa mme herredagh syndh erligh enn th er som etth ers naades allwerlighe schriffwelse ther om midler thiid hiidh ko mmendis vorder att etth ers naade nesth gwdtz hiellp schall aff rigssens raadh enn mercheligh schatt och landhielp her aff riighett samtycth blyffwe vdtj the maadhe och alle andre etth ers naadis kong elige ma iestatt thyll ydmygh vndh erdanigh vylligh tieniste vspartth ther vdoffwer lyff godtz och vellffartth vdj allerhøigste tienstlig iste erbedingh gansk øffwerbødigh och redebonn beffinde ladendis etth ers nadis kong elige høighmectighetz liiff siell statth och gode christelige lychsalighettz regime nnte [580 aar1535] vdtj gwdtz allsswold ugiste beskermelsse och bewarellse beffalindis. Datt um paa Ag gersshws Philippi et Jacobj dag anno d omini mdxxxv.
\bigskip
Etth ers nadis kong elige ma iestattz ydmyge thro tienere
Vincentz Lwnge rytth er
Høygmect igiste høygborne fwrste och herre her Christiernn metth gwdtz naade vdwalth kongh tyll Da nmarch ffwld byrdh och samtycth kongh thyll Norighe syndh enffelldtz hærtwgh y Slesswigh Holstenn Stormarnn och Dythmerskenn greffwe y Olldenborgh och Dellmenhorsth mynd aller nadig iste herre ydmyde lig en
Peter Herlaugsson, lagmann i Oslo, Dyre Sevaldsson, lagmann på Opplandene, Ivar Jensson og Jens Frantsson dømmer med menige lagrett i sak mellom Torleiv Sigurdsson og Atle Helgesson om fiskevannet Øyvatnet under Røyne. Gården Røyne ble tildømt fiskevannet.
Referert i 12-mannsdom av 2. august 1595, a inntatt i defekt dom etter 22. juni 1646 og b i defekt dom etter 17. oktober 1646 hos Torstein T. Røyne, Son (2005). Her etter a etter avskrift i NRA Seksjon for kildeutgivelse, rettet mot teksten i b.
[...] och fremblagde en papirsz dom dat um anno 1535 St: Botophs afftenn paa Edtzuoldtz laugting vdgiffuen aff Peder Herlogsenn fordum laugmand udj Opszloe offueruehrenndisz Dyre Seualdsenn laugmand i Oplandenn saa och erlig och welbiurdig mand Jffuer Jennsen och Jennsz Frandsen med meenighe laugtinget jndeholdenndisz i sinn beslutning at samme tiid kom for dennem i rette aff en halffue Tolluff Siffuersenn och en aff andre halffue Aszle Helffueszenn om for screffne fischewand Øyeandt [sic]. Bleff da derrisz breffue paa baade sider randsagede. Befandtisz da damme tiid at for screffne Øyevandt fischewand laag under en gaard [581 aar1535] kaldisz Rønne och for screffne Aszle selffuer att haffue wederkiendt at saa mange der wedkiende sig ind i dette for screffne wand haff uer giffuet for screffne Tolleff landschyld theraff thillforne. Och bleff derforre for screffne fischewand Øyeandt [sic] tildømpt for screffne gaard Rønne effter som samme dom widere i sin meening derom formelder [...]
Engelbrekt Friis gjør kjent at han gir sin hustru følgende i morgengave: Holma med underliggende gods og Ryr med Ryrs gods i Valbo herred på Dal i Sverige, som renter 2 tønner smør og 7 tønner mjøl i tillegg til pliktarbeid fra hver gård. Han gav henne også 100 rhinskgylden, og som sikkerhet for beløpet gav han henne pant i Borregård i Sarpsborg.
Peter Turesson, prest i Bro, Jon Svenningsson, Helge Andersson, Olav Olavsson og Olav Tomasson, lagrettemenn på Stångenäs, medbesegler brevet.
Original på papir hos hofstallmester grev F. Piper i Stockholm (1868). Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Segl nr 3 og 4 henger ved i pergamentremmer
Jf DN XXII nr 277
Alle godhe mendt som th ette breff seer eller hører bekiend is jeg Engilbrett Ffrys tiil Holme att ieg mett my n ffry wyllie och wylkoer haffuer gyffuett my n hostrw th ette effth er screffne gwodz y morgengaffwe som dan neme(n)dt och daneqwyn ner hørde paa wty bæggiss wortt brølwp som er Holmegardt och allt th et gwodz ther wndher lygger och lyggett haffuer i syn lyffs tydt sam meled is Ryer och Ryerss gwodz som lygger i Warbo heryd paa Dall i Sweryg som rænther ii t ønner smør och vij t ønner mioll och dher [582 aar1535] tiil arbeytt wtaff hwer gaardt. Jth em Ryerss gwodz giffuer ieg hen ner i ffraa meg och myne arffwy nghe och wnder hender och hend ess arwy nghe tiil ewerdelig eyghe. Och gaff ieg hender hwndrett rynsgyllen och satthe ieg hender Borrogorden i Sarpsborg i pantt indtt tiil hw n fek for screffne pen ni ngh aff meg eller aff myne arffwy nge och skall hw n nydhe och beholle alle myne løssze pen nighe tiil syne och bethale begg is wore skyldher mett. Tiil ythermer e sandyghen och bethre fforwaryng her om tiilbed er ieg fornu mpstwghe mendt som er her Ped er Twresz on prest i Broo Jon Swen ny ngsz on Helly And erssz on Olaff Olssz on och Olaff Thomesz on edsorne logrett is me ndt paa Stangheness [ath] setth[e] sy[ne] indzegell nedh en for th ette breff mett [mytt]. [Scre]ffuit [paa m]y n gaardt Holme søndaghen nes[t effter sanct Hans baptiste] dag anno d om ini mdxxxv.
Peter Amundsson, prest i Fet, og Tore lensmann, lagrettemann på Romerike, gjørt kjent at de var til stede da Brynjulv Monsson og hans kone Ragnhild Sigurdsdatter solgte 3 ½ øresbol i Fjell i Enebakk prestegjeld til Torgeir Sigurdsson og Kristin Alvsdatter for 10 lodd sølv og 1 ku.
Original på pergament hos Lars Kjuus, Årnes (2009). Her etter foto av originalen NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull til seglrem nr 1. Et stykke av nederste kant avrevet, antakelig med hull til seglrem nr 2.
Oll um mon num th em som th ette breff sea eller høre sendher Pedh er Am undszon prest paa Ffidt Thorer lensmand sworen logrett is mandt a Romerighe q uide g uds och sine kun nict gera nd is [583 aar1535] att wi worum paa Ffaller som ligger y Aakrom y Fidtz prestegelld an no d ominj mdxxxv sogh um oc hørdh um wi handerbande there theris aff eyno halffuo Thorgeer Siwgurdszon oc Cristin Alffzdotth er eygen kone hans en aff andro halffuonee Bryniolff Monsszon oc Ragnill Siwgurdzdotther eygh en kona hans att thaau wedh erkend is the ffor oss att thaw haffdhe seelltt Torger ffor screffne oc Cristin eygh en kone hans iii&jstroke; ørisbooll y Ffielle som ligger y Eynebacke prestegell y Dale ffierdongen ffrielst oc hemhollt ffor hwerie man ne ffraa seg oc syne erffwi ngene oc wndh er Torger Siwg urdson oc Cristin oc theris erffui nge thill ewerdeleghe eygo oc wedh erkend is thaa Bry nnølff oc Ragnild att the haffue wpborid førsthe peni ng oc øffsthe szom y kowp theris kom sem war x lodz sølffuer och en koo. Till mere wisszo oc sani ngh henge wi wore jnsegle nedhen ffor th ette breff som giort war dagen nest efft er s ancte Pedh ers dag aar oc dag szom ffor segher.
Christen Tharaldsen Frydenlund
Ollm mon Olle Grue har til kiøbt sover for 708 Rd r
Christen Tharalsen Frydenlund i Næss sogn
Anno Mundi 1056 in nytaars dag [app]roberet aff Oll[...] Nc: Dorph
Sofie Krummedike skriver til sin mann Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at Jørgen Jenssøn kom med brev fra karene på Bergenhus, der alt står bra til. Hun har hørt at et brev fra Eske er kommet til landet, men hun har ennå ikke fått det. Dersom han ikke kan komme til henne, ber hun ham ordne det så hun kan komme til ham. Barna er friske og sunne. [584 aar1535] 
Fra Bergenhus meldte de ikke annet nytt enn at biskop (Olav) i Bergen er død på Voss. Hans falkefenger kom fra Eske og fortalte at Eske var ved god helse og snart kunne ventes til landet, at Hartvig (Bille) var i Lübeck, og at hun måtte la Jørgen (Bille) lære latin.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Uten segl
Mynn ydmyge weluillige oc kierlige huusfruelige helsenn altii[ dt] tiilfornn sendt mett wor Herre.
Kiere Eske tacker ieg eth er ydmygeligenn oc gierne fore all huusbondelig kierlighett oc fore a[lt] gott som m i haffue meg altiidt giortt oc beuist huilchet ieg m[ett] all ydmyg huusfruelig forthieniste thett gierne mett eth er forthiene oc forskiille wiill aff all myn n macht oc formwe so[m] meg bør att giøre emodt myn n kiere huusbon nde.
Kiere Eske giffuer ieg eth er ydmygeligenn tiilkiende att nw nogenn dage siiden forledenn kom m Jørgenn Ienssønn fr[an] Bergenhuuss mett the gode karless breeff oc scriiffuelsze so[m] th er paa ligge lydind is att att the er e karske oc swn nde oc gaar well tiill mett thenn om wdj alle maade Gudt aldmect iste thess wære loffuitt oc benedidith.
Kiere Eske haffuer ieg spurtt att eth er scriffuelsze mett nog[en] an ndenn deell som m i meg haffde wdsen ndt schulle wære kom mit her tiill landit dog er thett meg icke endnu tiilhande kom m[it] huess wdj sandingenn kandt wære er meg wbewust.
Kiere Eske beder ieg eth er ydmygeligenn og gierne att th[er] som m eth er leilighett seg saa begiiffuer attj icke kun nde kom me hiidt tiill meg thett i wille thett tha saa forhandle att ieg motte kom me tiidt tiill eth er. Th en hem melske Gudt wnde meg th en glæde oc huugswalelse att ieg motte finde eth er helbrede oc gladt. Er her in ngenn sønderlig tiidinger som m ieg kandt scriffue eth er tiill paa th enne tiidt an ndenn end børnene ære karske oc swn nde oc [585 aar1535] lade siige eth er mange gode nætth er. Her mett eth er th en almect iste Gudt beffallind is tiill euig tiidt. Screeffuitt paa Ellinge torsdagenn post Petrj ad vinc ula m aar e tc . mdxxxv.
\bigskip
Sophia Krumdig is dotth er
Kiere Eske screeffue the in ngenn sønderlig tiidinger aff Bergenhuuss andenn endt Gudt haffuer kallit th en gode herr e bispenn i Bergenn oc døde han n paa Woss.
Kier e Eske talede ieg mett Hans falchefenger e som m kom m fran n eth er han saugde meg attj wor e karske oc helbrede oc wor e snarligenn hiidt wentind is i landit oc att Hartuig war i Lybss oc jeg schulle lade lere Jørgen Bille latine th er wiill ieg tiill tencke.
Erlig oc welburdig mand Eske Bille høffuitzmandt paa Bergenhuuss wdj Noriige myn n kiere huusbon nde ydmygeligen n sennen nd is.
Eske Bille skriver til sin hustru Sofie og meddeler henne at han etter forholdene har det bra i sitt fangenskap i Lübeck. Bernt van Kofarde og Bernt Uttermarck er sendt til hertug Albrekt og grev Kristoffer og likeledes til København og Malmö. De skal be om leide for Sofie og tre av barna, slik at de kan komme til Eske i Lübeck. Greven hadde ikke anledning til å møte dem, og de er kommet tilbake. Eske ber sin hustru gi fogdene beskjed om å spare på forrådene på gårdene. Han har kjøpt klær til svennene som han sender senere. De skal heller ikke drive overfiske i sjøene ved Månstorp og Vallen. Selv kan hun ta ut fisk fra sjøene og vilt fra skogen rundt Vallen etter behov. De hardest beskattede skogene må skånes, og smøret ikke selges før prisen er gunstig. Mursteinsbrenningen må gå for fullt, og Søren Pors må skaffe til veie så mye kalkstein og ved som mulig. Han må også i sammenheng med sildefisket forhøre seg hos bøndene ved Glimminge [586 aar1535] hvor det er mest fordelaktig å salte. Kjøpmannen Hans Dreiger fra Danzig, som ligger ved Trelleborg, har lovet Eske to grove lester baysalt, hver lest på 18 tønner. Regnskapet mellom Eske og broren Knut (Bille)Sofie gjøre klart og ellers skrive tilbake til Eske å fortelle hvilken skade de har lidt i hans fravær. Hans Pryts nevnes også.
Original på papir (skadet) i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Uten segl
Hosbondelig kierlig helszenn altiidt tiilfornn sendt met wor herre.
Kiere Sophia maatu wiide att ieg er karsk swndt helbrede oc meg scader aldelis inthett gudt aldmect igiste thess loffuit were oc hellige moder sancta Anna sielfftre(di)e w[ord]e meg sam me tiidinger altiidt tiill teg oc alle wore wen[ner] [...] [oc] børnn at spørge etc. Oc sam meled is er meg skiedt [...] [aff th]e erlige oc høigforstandige bo[rgermestere] [...] [gun]stige her rer oc wenner met sampt[lige] [...] [we]nner saa ieg thenu m høigligenn [...] [i]eg aldelis well tiill friidts w[idt] [...]ug (som ieg teg aldriig f[uld]s[chriffue kand)] [...] [ieg er] wdj bestedt for thin s[kyld] [...] [huo]r teg liider ell er huorled is leylig[hetten se]g [me]t teg begiiffuend is er. Oc haffde ieg (thet kiendne gudt) offte gierne willit schreffuit teg tiill th er som leylighettenn seg saa begiiffuit haffde etc.
Kiere Sophia giiffuer ieg teg ther wppaa kierligenn tiilkiende att ieg haffde (aff for screffne thessze gode herrers borgmest ers oc raadts beuilling samtycke oc forløff) twende reigser her wdschickit Bernt van Kofarde oc seeniste reigse met hanu m Bernt Wtth erm arck met theris leigder oc forschreffter tiill høigborne førster hertug Albrett oc greffue Cristoffer oc sam meled is tiill Kiøbnehaff n oc Malmøe attw met iij aff børnene maatte hiidt tiill meg kom mit etc. Tha haffuer ieg forstaait att forbeneffnde greffue Cristoffer for nogle merchelige orsager skyldt icke wiilde thenu m offuer stæde oc th er fore nøddis the att giiffue thenu m tiilbage igenn. Oc ere the nogle wger siidenn nu først hiidt igenn kom menn etc. [587 aar1535] 
Kiere Sophia szaa giiffuer ieg teg framdelis kierligen tiilkiende att her er nu standind is enn aldmyndelig herredag oc handell emellom førsterne oc stæderne wdj huilch en meg forhobes nest the hellige trefoldighets hielp oc gode herrers her forsambling [...] tuiffuell att alting ist worder forhandlit oc kom mer [...] [be]standt freedt oc euighett wdj alle maade [...] met aff sam me th en aldmect igiste gudts hielp [...] wiill giøre myn ytth erste fliidt brugind is [...] [hi]elp th er tiill) att wille bekom me oc faae [...] Oc wiill ieg thet aller første meg [...] komme. Thij beder ieg [...] tager teg for møgenn sorg ell er gremmels[e] [...] [m]eg scader aldelis inthet oc wiill ieg met thet aller f[ør]ste hoess teg were etc. Sam meled is attw oc bestiller alle thine ærinde aldting ist bereede att were nar ieg tiill teg kom mer. Besønderligenn attu lader fogederne fore teg kalde wnderwisze oc beffale thenu m att the ingenn wnyttug kaast holde paa gaardene met wnytte folch heste ell er andenn dell oc att the ey wforrette bønderne ell er giøre thenu m nogenn offuerlast menn att the fare lemppelige oc well met thenu m (dog myn rentte oc rettughett wforkortth et oc wforsøm mith) saa ieg ey wdj framtiidenn scall ko mme j nogenn clam mer ell er scade for theris skyldt. Oc haffuer ieg her clæde tiill swen nene attu thet giiffuer thenu m tiill kiende oc handler met thenu m mett the beste lemppe oc giiff thenu m gode ordt. Jeg wiill schicke teg sam me clæde met thet aller første etc.
Jt em att the oc spare Mogenstruppe oc Wallens søø oc bruge the andre thet meeste behouff giør is oc sam meled is jacth en om kring Wallenn wndtagenn hues fiisk oc wiildbradt tw sielff behouff haffuer. Att the oc sa[a s]pare delriise nne oc the andre skouge huor be[houff] [...] er at spare etc. Oc att the lade ferdug holde hu[...] andenn dell oc heste haffuerne oc [...] nacht? saa the foer goedt [...] harnsk reene att ieg maa [...] Beder ieg teg [...] om hues smør som [...] meste parttenn støde wdj h[...] [i]cke selger thett før endt mandt ytth[er mere hø]rer huor leylighettenn seg begiiffue wiill. Oc att han lader brende th en meeste mwrstenn han kandt aff stedt kom me. Oc sam meled is att Søffuerin Porss lader forsamble th en meste kalchsten hanu m mwligt er oc wedt th er tiill mett huilchen hanu m wdj fram tiidenn mett brende kandt etc. [588 aar1535] 
Endt kiere Sophia beder ieg attu wilt sielffue were fortenckt oc sam meled is paa mynde Søffuerin om siildefiiskit besønderligenn att lade forfare hoess wore bønder wedt Gleminge oc anderstets att lade salte huor best kiøb er. Oc war her hoess meg enn kiøbmandt aff Dandskenn (Hans Dreiger) som ligger wdj Træleborg han haffuer loffuit meg two groffue lest er baysalt xviij t ønner for lestenn for enn rædig pen ning oc meere om han kandt afflade.
Beder ieg teg oc attu giør thet regenscab clart emellom Knudt myn broder oc meg oc igenn esker hues breffue oc handscreffter som th er paa giortt er. Attu oc lader f[ornø]ige Søffuerinn Porssz oc Bernt Wtth ermarck oc haffuer [...] h[a]nu m myne heste oc foler att fogederne [...] hues han th er tiill behouff haffuer etc.
[...] [nog]enn tiidt siidenn forledenn foit gode [...] saa (gudt thess loffuit were) wortt [...] oc scad[er] innthett oc er Hans Pryts [...] fore lader beschicke oc forsee [...] inth et worder att scade etc.
[...]r ieg teg offuer alt attu met thet aller f[ørste wth]enn ald forsøm melse oc fortøffuelsze schicker meg hiidt ith budt igenn oc schriiffuer meg tiill huadt scade wij haffue foit paa breffue oc anden deell th er i landit att ieg th er maa wiide att rette meg effter oc sam meled is om alle andre arinde som tw wedst oss anrørindis er oc macht wppaa ligger attu och wdj alle andre maade wiilt betencke wiide oc ram me oc sam meled is wnderwisze thenu m wortt gaffnn oc beste att bestille som tw wedst oss oc wore børnn macht wppaa ligger. Her met teg th en aldmect igste gudt beffalind is tiill ewig tiidt oc hellige frue sancta Anna selfftredie wndne meg th en glæde oc hugswalelsze att ieg maa finde teg gladt oc helbrede. Schreffuit wdj Lubche sanctj Laurents afften mdxxxv.
\bigskip
Essge Beldhe m et mye n egen hand
[589 aar1535] 
Hans Eggebrecht og Hans Busch skriver til oldermennene Hans Kremer og Arnt Block og beretter at de har mottatt deres brev. I brevet har Hans og Arnt på vegne av hansaen gjennom Aske van Krampen stilt krav om trygg seilas til Norge, noe som Eggebrecht og Busch stiller seg bak.
De håper også at herrene i Hamburg skal løsgi skipene som skal til Bergen, og ber om forståelse for at dette haster, for mange skippere og bergensfarere har lenge ligget på vent.
Original på papir i Archiv der Hansestadt Lübeck, Kaufmännische Archive Bergenfahrer nr 264. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Registrert: Hanserezesse IV/2 nr 174
1 bumerke
Vnsen stede n boreyde n wyllyge n denst to vore n. Ersame besunderge gunstygen gu nner vnde gode n ffrunde n. Juwer leyffte breff an vnsz gescreue n hebbe wy entffange n ok woll verstan. Alse juwe leyffte da n doen scryue n wo gy hebbe n ffaste vorderynge gedan by de n here n van wegen der hanse dar iege nwardych by nnen Lubeke vnde by eyne n by name n Aske van Krampen genant wo dat wy doch mochte n ffelych segele n gelyck wo andere stede in Norwege n don vn de allesz wesz dar mochte in vorfforderynge mer i nne gedan werde n wer vnsz woll grot nodych synde. Ok alse gy scryue n dat gy juw en tokome nde mydt weken ey n goet aff schet vormode n va n de n stederen toentffange n dat solue were ylendesz nodych ok alse gy scryue n dat wy vnsz hyr so lange solle n entholde n dar wy goetwyllych gerne in geffunde n werde n v mme desz gemene n mansz beste wylle n. Ok goden ffrunde ysz noch vnse ffruntlyke wylle bede vnd e beger gy doch wylle n woll don vn de doen doch so vele vor fforderynge so vele alse mogelyck ysz an juw by de n ge nnen dar dat wyll nodych syn dat wy hyr doch moge n eyne n scryfftlyke n breff kryge n vth name n vnde bosegelynge gedrucket der here n der hanse nu ith sundesz resy nderende vn de iege n wardych synt. So vorhape wy vnsz to gade dat vnsz de here n hyr to Hamborch de schepe solle n na Berge n losz geuen dar gy myt alle n fflyte woll [590 aar1535] wyllen to vordacht ylendesz syn we nte ith nu grot nodych ysz andersz werde wy hyr eyne n vnstumege n hupe n volkes kryge n beyde va n schyppere n vn de ok va n bergerffaer gesellen welke hyr lange gelege n hebbe n vppe n wynt etc. Leuen ffrundesz wetet dat wy hyr moten ma nnych spe wort hore n de ene secht de scryuer va n Lubeke hefft de breue to husz vorgete n de ander secht wo de here n der hanse nych en scryue n so ysz ith nycht de here n va n Lubeke synt hyr nycht geachtet. Allen dynge n vor t okame nde myt de m beste n wert juwe leyffte woll to brachte n vn de allesz wesz in vnsen vormoge nheyt ysz vortokame nde der goden nassyon Bergen tom beste n sall in vnsz nycht na blyue n wylt godt dem wy juwen ersamenheyt gade dem here n wylle n beuele n lange gesunt. Gescreue n in Hamborch des dinxtedages na Maryen he mmelffart int iar xv c xxx v.
\bigskip
Hans Eggebrechtesz Hans Busch
Den ersame n vnde vorsychtyge n older lude n Hansz Kremer vn de Arnt Block sall dosse breff ffruntlyke n vnde denstlyck gescr euen.
Fredrik, pfalzgreve ved Rhinen og hertug av Bayern, skriver til sin venn (erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim) og meddeler at han har hørt hvor medlidende Olav har tatt inn over seg all den skade og ødeleggelse som har vederfaret Norge og Norges innbyggere. Fredrik har også hørt at erkebiskopen er trofast mot kong Kristian (2.), den sanne og rette konge. Videre beretter Fredrik at han nylig har forlovet seg med kong Kristians eldste datter Dorotea. Fredrik spør også om han kan vente hjelp fra erkebiskopen og Norges rike, når han vil forsøke å befri Kristian fra fengselet og gjeninnsette ham som konge i sine riker. Selv vil Fredrik sette inn alle ressurser for å få dette til.
[591 aar1535] 
Avskrift på papir i RA København, Tyske kancelli, Udenrigske Afdeling 37-13, Pfalz, Politiske Forhold 1535-1610.
Samme tekst finnes i avskrift av en oversettelse i RA Stockholm (med Severin Kils hånd). Acta historica från konning Gustaf Is tid.
Vnser grus vnd warafftig ausz dem hertzenn guthenn willenn vnd gunst tzuuornn. Erwirdigister jn got vatther gunstiger freundt. Nach dem wir habenn gehoerdt vnd gespoerdt mit was standtaffticheidt vnd mitleident ewuer gnad alle tzeit mus haben leiden den grosszenn vordrues skadenn vnd vorderbnus szo dem reikenn Norweg en vnnd des reichs jnwonernn geschehenn vnnd vbergang en ist auch wie ewer gnad en erwerdigheidt entkegenn denn warafftigenn vnd rechtenn koningkgenn hogbornenn furst en koningk Christiernn vnszernn liebenn vatternn ewer gnad en dienst vnd getrwue nach aller geborlicheidt bewisszenn habt auch wie ewuer gnad en jhm hilff trost vnd bistandt ausz alle ewuer gnad en machtenn vnd vurmugenn gethaenn habt wilcke dugentafftige tadenn. Wir bekennenn vnsz verpflicht jn aller maasszenn erlichenn vnnd gunstig en tzuuorschuldenn vnd willenn euch hie mit guther meynunge nicht berghenn das keysserliche maiestadt hat vnnsz tzu der ehe gegebenn die hochgeborne fursthinne Dorotheam des ehrgenanthenn hogkgebornen khoning Christiernns eltteste dochter. Vnde darum me gedencken wir vnszenn besthenn vleisz vurtzuwendenn dats koningk Christiernn erløsth mach wirdenn vnd dats ehr tzu synenn rikenn landenn de jhm tzugehoerich khu mmenn mach tzu eynenn entlichenn gudenn frede. Wor van aberst das her kumpt das die reickenn vnd landenn alszulcke vnfriede gelittenn habenn vnd wer des eynne vrsackhe jst nicht van nøthen euch tzu schreibenn. Vnde nach dem das wir wisszenn das es ist jwuer gnad en vnd jrwurdigkheidt boger so bitten wir hir jnne ewuernn guthenn radt dan wir gedenckenn ehrgedagten konni ng Christiernn erløszenn ausz der gefencknussze vnde syne reicken [592 aar1535] vnde landen n tzu eyne n guthe n frieden vnde eynickheit tzubringen. Dar auff wir wullenn setzen vnsz vnd alle vnsz vermugenheidt vnde was wir van vnszenn herrenn vnde vrundenn hulff auff bringenn mugenn. Vnde bittenn gants freuntlichenn ewer gnad en wille vnnsz tzu jrkennenn gebenn wes wir vnsz tzu euch vnd des reichs Norueg en jnuonernn verlasszenn schølenn vnde dar nach vnszer gelegenheidt sich begebenn wurdet willenn wir jn gheheim euch das tzu wisszen lasszenn werdenn vnde wunskenn ewuer genadenn hir mit geluckselige lanckwerige wolfardt. Dat um in opido n ostro etc. die vigesi mo sexto mens is augustj a nno d omini mdxxxv o .
\bigskip
Fredericus dei gr atia comes palatinus Renj dux Bauarie.
Oldermennene og de øvrige forstanderne for hansaen i Bergen skriver at de har mottatt et brev fra bergenfarernes oldermenn i Lübeck, der de sistnevnte advarer mot gjendøpersekten og de misgjerninger den har utført. Dette brevet har de fått lest opp i kirkene, og menighetene har tatt advarselen til seg.
Videre beretter oldermennene om et større oppløp i Bergen, som utgikk fra noen geseller i Bredsgården. Gesellene utøvde vold mot vaktsjefen og trengte seg inn på Kjøpmannsstuen, der de truet med å drepe alle. Hovedmennene bak opprøret sendes hjem til Lübeck i jern, plassert på ulike skip: om bord hos skipper Joakim Zauemeste er Albert Barkmann og Henrik Onken, hos skipper Gert Bulle er Joakim Twite og Remik Strus, hos Henrik Schulte er Ditmar Bork, Henrik Weltomate og Jørgen Grote, og endelig er Hans Schulte og Joakim Selschopp plassert på skipper Syljams bark. Oldermennene i Lübeck blir bedt om å ta hånd om fangene når de kommer frem, og se til at de får sin straff. Boltene og nøklene vil oldermennene i Bergen gjerne ha tilbake. De gesellene som ikke er sendt til Lübeck, skal stå til rette i Bergen.
Original på papir i Archiv der Hansestadt Lübeck, Kaufmännische Archive Bergenfahrer nr 264. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 segl [593 aar1535] 
Vnsen fruntliken denst mith formoghe alles guden thouoren. E rsamen vnd gunstige n guden vrunde wy hebben j uwe e rbare schryffte vpp Johannes entfang en so den j uwe e rbare don scriiuen van der inbrekinghe des vncristlike n handels der wedder dopper haluen ock einem jderen don forkundig en warschouwinge sulkens nicht an tho neme n. So hebbe wy doch der ganszen ghemente laten forlezen des erbaren rades (tho) Lub eck breff dem gheliken ock eine n mandates breff ock jn alle vnszen karcken laten afflezen des den de ghemeene man gans wol thofred en vnd gutlick anghename n vnd beleuet. Offterwol van den sechten weren wyllen se helppen skane n vnd nicht laten inrumen vnd dem gheliken ock mith den jnwaners des land es willen frede vn de ein dracht holde n malckanderen don byplichten jn allen dungen. So heft ith sick doch bogeuen dat sick etlike ghesellen jn den Bredersgard en hebben sick vpp ghe warppen vnd dem hauetmanne der wacht grote ghewalt vppror vnghemack ghedan dar tho wolgheslaghen dem gheliken ock dem koppmanne sampt der hellen menthe ghebad en dar wy to same n weren. Walt ghedan vnghemack vppror vnd vp des kop mans staue n mith hant speken dachten tho vns tho kame n vpp des kopp mans staue n den helen koppma n tho forkrenkende vnd vmme tho bringe n datme n nicht wuste wo me n van dem stauen solde kame n mosten achter affwiken. Wes dar vth hadde ent stan geue wy juwer e rbare tho bodencken wat dar vth wolde ent stan dat gude kunttor so vm me solde ghebracht sin. So dusse jngelechte kopighe wider werth formelden dar vns de noth heff tho ghedring en dat wyse jn vnsse stacke vnd iseren kreghen vnd jn sschypp er Jochim Zauemeste ij ghesettet als Alberth Barchma n Hinrick Oncken jn Ghert Bullen Jochim Twite Remick Strus jn Hinrick Schullten Dittmer Borch Hinrich Weltomate Jurge n Grote jn Syljams Barch Hans Schulte Jochim Selschopp. Willen dar mith inn e rbaren fruntlick ghebedden hebben vnd befalen hebbe n dat j uwe e rbare willen mith thodont vnd hulppe des erbaren rad es tho Lub eke so [594 aar1535] in sen dat me n se in ere hechte moghe krig en wo vns ein erbar rat faken ghesoren sulke vpprorsche baue n boue n anon solde senden dar j uwe e rbare mith den besten wol tho ghedencken dat se mith den ersten mag en vth den schepen kame n dat se de schyp er nicht langhe moghe holden vpp der kost so on ock ghelaueth. Vnd laten juw de bollten vnd slotel wedder leueren vnd vns mith den ersten mog en ton handen kame n. Wy hebben nu hyr noch van itliken ghessellen vth den Bredersgarden de hant van an ghenamett dusse gesellen se noch ein part worde n melde n se hebben ghelauet tho rechte tho stan de wormen se hlillien wil j uwe e rbare werden hyr mith den besten thoghedenken mith der hulpe van gade. Den wy juw e rbare besten gescreu en vnder vnszem szecret des frid dages na bartolomeni anno xxxv.
\bigskip
Older lude achtein mesterman van der duschen hanse tho Bargen in Norweg en resider ende.
Denn ersame n olderluden der bergherfar binne n Lub eck fruntlich ghesch reuen.
entf. xxiij septe mbr is anno etc. xxxv van den wedderdoperen - eyndracht myt den regent en - van gewalt van etlike in den schepe n auergesant.
Break
[595 aar1535] 
Sofie Krummedike skriver til sin mann Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at hun og barna er ved god helse. Hun ber Eske ordne det slik at hun kan komme til ham dersom han ikke kan komme hjem. I så fall må hun få bud om hvor hun skal gjøre av barna. Skal Peder Bille utenlands slik han gjerne vil, og Anne og Hilleborg til et tysk kloster? Peder lærer ikke noe der han er, og Anne tåler ikke sjøen om Sofie skal til Bergen. Skal lille Margrete til sin faster Hilleborg, eller skal hun og Henrik bli med til Bergen?
Etter oppdrag fra Eske har Sofie gjort opp hans mellomværende med broren Knut Bille. Om de to gårdene i Uglerup som han har i pant, vil hun tale med ham når han kommer fra Lund. Hun må få vite om Knut skal ha hesten som Laurits Skinkel gav Eske til sjelegave, den er verd 70-80 gylden.
Hun ber Eske sende dobbelt arrask til klær for henne og jomfruene, og det kledet som svennene skal ha. Med fogdene vil hun besørge ærendene Eske skrev om; de tar godt vare på gårdene. Brevene som lå på Krogen, har hun fått igjen. Om det som lå på Vallø, vet hun ikke beskjed, men der var det ingen brev. Da det kom brev fra Eske med beskjed om at smøret skulle i halv- og kvarttønner, var det alt støtt i tønner og bør nå ikke støtes om. Skal noe av smøret selges?
Eske skrev om å skaffe salt fra Povl Yvens tjenestekar Jakob Busk. Jakob er ennå ikke kommet til Falsterbo, men skal være på vei i et skip fra Danzig. I bua hans ligger markportsalt til 4 mark for tønnen; Sofie vil la hente så mye som trengs.
Eske må sende Helvigs kiste med klærne hennes og Sofies kjortel av svart dobbelt arrask. Sofie har fått lerretet Eske sendte med en kjøpmann fra Ystad.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Segl
Mynn ydmyge weluillige huusfruelige kierlige heelsenn eth er altiidt tiilfornn sen ndt mett wor Herre.
Kiere Eske tacker jeg eth er ydmygeligenn kierligenn oc gierne fore all huusbondelig kierlighett oc fore alt gott som m i haffue meg altiidt giortt oc beuist huilchit ieg mett all ydmygelig huusfruelig forthieniste thett gierne forthiene oc forskiille wiill aff all mynn macht oc formwe som m meg bør att giøre mott mynn kiere huusbon nde. [596 aar1535] 
Kiere Eske maaj wiide att børn nene oc jeg ære karske oc swn nde Gudt aldmect iste thess loffuitt wære oc wn ndne meg th en glæde oc hugswalelsze sam me tiidinger tiill eth er att spørge.
Kiere Eske beder ieg eth er ydmygeligenn oc gierne att thett første leilighedenn seg saa mett eth er begiiffue kan ndt th et i wille kom me hiidt hiem m tiill meg eller oc wille thett saa forhandle att ieg motte kom me tiidt tiill eth er oc wær e hoess eth er th er som m i wore. Oc th er somm saa skeer att ieg scall kom me tiill eth er attj tha wille biude meg tiill huadt ieg scall giøre aff børn nene oc om m i wille haffue Peder Bille nogenn stædz wdenn landz thij han n haffuer th er wilge oc er thett inthett paa hanss gaffnn att han scall lenge wære th er som m han n er han lerer th er inth et yttermer e endt som m han n tiilfornn wiste. Theslig iste om m ieg scall skicke Anne oc Hilleborg tiill tysk closter thij Anne taall icke søenn om m ieg scall tiill Bergenn oc om m ieg scall faa Hilleborg myn n søster Margrette lille som m i tiilfornn sielff om m talede eller om m i wilge att Henric oc hwn n schulle bliiffue tiilsam menn th er som m i wilge haffue th ennom mett tiill Bergenn attj her wdin nden wille biude meg eth er wilge tiill huor effter ieg meg retlede scall.
Kiere Eske som m i screeffue meg tiill att ieg schulle giørit clartt mett eth er broder Knudt Bille huilchit ieg saa giortt haffuer huess eth er emellom war. Endt som m i scriiffue om m the two gorde i Wglerup som m han n i pantt haffuer for i&jstroke; c m arc th er wiste ieg aldelis inthett aff dog wiill ieg tale mett han nom th er om m thett første han n hiidt kom mer thij han n haffuer loffuitt att kom me tiill meg nar han n drager aff Lunndt. Oc attj wille biude meg tiill om m huor thett er fatt om m th en hest som Laurits Skinckell gaff eth er tiill siælegaffue om m i haffue wntt han nom sam me hest eller thij han n haffuer hann om hoess seg oc haffuer inthett om m ha nnom talit. Thett er well enn hest paa lxx ell er lxxx gyllene. Och haffde ieg wist thett i hann om th en icke wndt haffde tha skulle ieg hafft han nom hoess wore øig wdj jaar.
Kiere Eske beder ieg eth er attj wille giiffue meg ith støcke dobbelt arask som m ieg kun nde giøre meg oc jomffruerne nogenn clæder aff thij wij haffue inthett som m wij kun nde gaa wdj oc i wille [597 aar1535] mett thett første sende thett clæde hiidt som m swænene haffue skulle. Wiill ieg bestille alle ærinde mett fogederne effter som i meg tiilscreeffuitt haffue och tage the well ware paa gorden ne oc szee tiill eth erss gaffn oc beste saa nest Gudz hielp i wforsøm mede bliffue.
Kiere Eske huess breeffue oc andit som m wij haffde paa Krogenn thett haffuer ieg igenn foith. Oc weedt ieg icke endnu huor fatt er om m thett som m wij haffde paa Walløe meenn wij haffde th er in ngenn aff breeffuene.
Kiere Eske som m i scriiffue att ieg schulle lade støde wortt smør wdj halffthønner oc fierdinger tha maaj wiide att før ieg fiic eth ers scriiffuelse tha war thett støtt wdj thønner oc icke stoer nw hell er halffthønner oc kom me thett oss tiill scade om m wij schulle nw lade thett om mstøde attj wille biude meg tiill om m ieg scall th er nogit selge aff ell er ey.
Kiere Eske maaj wiide att jeg haffde mytt budt i Falsterboedt om m thett salt som m i meg om m tiilscreeffue aff Powell Yffuenss karll Jacob Busk. Oc war sam me Jacob icke endnu th er kom menn meenn sig is att th er er dansker skiib paa leedenn oc han n th er mett er. Oc ligger sam me salt th er wdj hanss boedt oc er marckportt salt oc thønnenn gieller th er nw fiire m arck. Oc wiill ieg lade anam me th er aff saa megit som m behoff giørss.
Kiere Eske beder ieg eth er attj wille hiidsende meg Hellewiig is kiiste mett henness clæder. Oc haffde ieg th er en n swartt dobbelt arask kiortell attj wille lade han nom th er mett indlegge oc sende meg han nom mett kiistenn.
Kiere Eske fiic ieg thett leriitt som m i sen nde meg mett th en kiøbman ndt aff Ystadt som m war ith heelt støcke holt lij alne oc ith støcke nogit skaarit aff holt xxxiiij aln ne.
Kiere Eske er her jngenn sønderlig tiidinge som m ieg kandt scriiffue eth er tiill paa th enne tiidt. Th en hemelske Gudt oc hellige moder san nct e Anna sielff tredie wndne meg th en glæde oc hugswalelse att ieg motte finde eth er gladt oc helbrede. Lader børnene alle sam menn och theslig iste eth er søster døtth er siige eth er mange gode nætth er. Her mett eth er th en aldmect iste Gudt beffallind is [598 aar1535] tiill euig tiidt. Schreeffuitt paa Ellin nge løgerdagenn nest effter Bartholomej aar etc . mdxxxv.
\bigskip
Sophia Krumdig is dotth er.
Erlig oc welburdig manndt Eske Bille høffuitzmandt paa Bergennhuuss wdj Norge myn n kiere huusbonde ydmygeligenn sennend is etc.
Sofie Krummedike skriver til sin mann Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at hun og barna er ved god helse. Av Eskes brev ser hun at borgermestrene og rådet i Lübeck har lovet å løslate ham. Eske skriver om Jørgen Bille. Ham har hun nå sendt til Eske med Bernt, så han kan bli sendt videre til et sted der han kan lære noe. To klepperter kunne hun ikke skaffe, bare en som hun hadde gitt Erik Krabbe, som nå overlot den til Bernt.
Hun har vært en tid der i landet (Sjælland) uten å få skip til Bergen. Nå har Erik Gyldenstjerne tilbudt henne å bruke et av hans skip. Det er så sent på året at hun vil gjøre som Eske skriver og vente til våren. Erik vil ved påsketid sende et skip til Køge, eller hvor hun ellers vil innskipe seg, og la det gå til Bergen uten annen frakt.
Svennene skal få sine penger sammen med kledet, slik Eske har skrevet. Hun takker ham for det han har sendt av lerret, say, urter og annet.
Fru Karine, Nils Vincenssøns hustru, ber Eske legge ut det Nils måtte trenge, hun skal betale tilbake.
Jørgen bør til et sted der han kan være under age, så han ikke dropper skolen. Han kan forlede Hartvig, så de to bør ikke bo sammen.
Herr Klaus Bille var hos Sofie samme dag. Lisabet (Ulfstand) og Cecilie, Knut Pederssøns hustru, har begge fått en sønn; det bad han Sofie meddele sin mann.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Segl [599 aar1535] 
Mynn ydmyge weluillige huusfruelige oc kierlige heelszen eth er altiidt tiilfornn sendt mett wor Herre.
Kiere Eske tacker ieg eth er ydmygeligenn oc gierne fore all huusbondelig kierlighett oc fore alt gott som m i meg altiidt giortt oc bewist haffuer huilchit ieg mett all huusfruelig forthieniste thett ydmygeliigenn mett eth er forthiene oc forskiille wiill aff all mynn macht oc formwe som m meg bør att giøre modt mynn kiere huusbonde.
Kiere Eske maaj wiide att børnene oc jeg ære karske swnde oc heelbrede thess Gudt aldsomect iste wære loffuitt oc wndne meg th en glede oc huugswalelsze sam me tiidinger tiill eth er att spørge.
Kier Eske som m i scriiffue meg tiill att the gode høigforstandige oc wiisze herrer borgemest er oc raadt tiill Liibche haffue nw loffuitt oc tiilsaugt eth er attj sculle fan nge all eth er affskiedt oc snarligenn hiidt kom me th en hem melske Gudt wndne meg thett att ieg motte finde eth er gladt oc helbreede thij Gudt scall kiende att thette haffuer wærith meg ith langsam meligt aar.
Kiere Eske som m i oc scriiffue meg tiill om m Jørgenn Bille etc . tha haffuer ieg endnu paa nyge aff stadt sen ndt han nom mett Berntt tiill eder attj kunde framdelis forsen nde han nom tiidt som m han n kunde lære nogit gott thij meg icke tøckis thett han nom nøtteligt ell er gaffn nligt wær e att jeg han nom her hoess meg lenger beholder. Meenn om m the two clipper e kandt ieg thenn om nw her icke bekom me som m th er tiill dwelige oc nøttelige kunde wære wdenn en n som m ieg haffde giiffuitt Eriic Krabbe th en haffuer han n nw framdelis giiffuitt Berntt.
Kiere Eske haffuer ieg nw nogenn tiidt wæriith h er wdj landit att jeg kunde bekom mith ith skiib op tiill Bergen n. Tha haffuer ieg icke kunde bekom mith thett før nw nylige ieg talede mett Eriic Gyllen nstiernn tha wilde han n lontt meg ith aff syne eigne skiib for wdenn fracht tiill Bergenn. Nw effter thij thett er dragit saa langt wdt paa aarith wiill ieg effter eth erss scriiffuelse lade thett opstaa [600 aar1535] indtiill i foraarith. Tha haffuer han n loffuith meg ith siitt eigit skiib om m poske tiidt oc lade løbe thett tiill Kiøge ell er huortt wij thett haffue wilge att indskiibe oc siidenn lade løbe thett tiill Bergenn wdenn fracht mett huess wij kunde tiidt hedenn sende.
Kiere Eske som m i oc røre wdj eth ers scriiffuelse att ieg scall fly thett saa att swæn nene faa ther is peni nge mett clædit huilchit ieg oc saa thett aller første meg mweligt er giøre wiill.
Kiere Eske tacker ieg eth er ydmygeligenn oc gierne fore thett leriifft saynn wrtth er oc alt andit som m i nw sende meg thij thett kom wdj en n nøttørffttelig steedt oc gandske well behoff giord is.
Kiere man ndt lille maaj wiide att frue Karine Niils Vincent is war her hoess meg oc badt meg att jeg schulle scriiffue eth er tiill att th er som i kunde fan nge nogit budt tiill han nom oc han nom fatted is nogitt attj wille forlegge han nom thett th er hwn n wiill bettale eth er her igenn. Thij hwn n befrøcter seg th er som m hwn nogit wdsender att thett icke scall kom me han nom tiilhan nde.
Kiere Eske beder ieg eth er ydmygeligenn attj wille tiiltencke mett Jørgenn Bille oc sette han nom tiidt som m han n kan ndt wære flux wnder auffue paa thett att han n icke scall offuergiiffue scolenn. Oc att han n icke heller bliiffuer hoess Harttwig oc th er som m the endt skulle bliiffue wdj by sam menn att the icke bliiffue hoess en n man ndt thij att th er som m saa skier tha befrøcter ieg att Harttuig scall tage driistelse aff Jørgenn oc th er mett baade offuergiiffue huess the skulle haffue langsam meligt gaffnn aff.
Kiere Eske er her ingenn sønderlig tiidinge s[om?] ieg kandt s[criffue] eth er tiill paa th enne tiidt andenn endt her Claus Bille war her hoess meg wdj dag oc badt ieg schulle scriiffue eth er tiill for t[iidinge?] att Gudt haffuer føigt Liizabeth oc Cecilie Knudt Pederssønns huer th ennom enn wng s[ønn] tiill nw wdj thesse dage. Th en hem melske Gudt oc hellige frue san cta Anna sielff tredie wndne meg th en glæde oc huugswalelsze att ieg motte snarligenn finde eth er gladt oc helbreede. Ere eth er søster døtth er karske oc helbrede oc lade siige eth er mange gode nætth er. Her mett eth er th en aldmect iste Gudt beffallind is tiill euig tiidt. Screeffuitt i Roskiilde th enn 20 dag octobr is aar etc. mdxxxv.
\medskip
Sophia Krumdig is dotth er. [601 aar1535] 
Erlig oc welbiirdig man ndt Eske Bille høffuitzman ndt paa Bergen nhuuss wdj Norige mynn kiere huusbonde ydmygelig en.
Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, som siste år ble tatt til fange av lybske utliggere i Øresund, er nå blitt satt fri av rådet i Lübeck. Han frasier seg og sine arvinger all tiltale for alt det som har hendt ham i denne saken.
Samtidig dansk avskrift i RA København, Eske Billes arkiv II I
Uten segl
Jck Eszke Bylde amptmann vpt hus tho Bargen yn Norwegenn bokenne vnnd bothuge apenbar vor my vnnd myne eruenn vnnd vorth alszweme alszdann vorschenenn yares ethlyke der stadt Lubeck vthlyggere ym Oressunde my myt myner leuenn huszfrowenn vnnd kynderenn sampt my nne denerenn als yck dathmael by my gehatt bauen breue vnnd szegel gefengklich angenamenn alszo dath yck mynes schepes haue vnnd guder affhendych gewordenn ock dosuluest yn de hande eynes erbarnn rades tho Lubeck gelauet vnnd folgende vann demsuluenn erbarnn rade yngeeszket vnnd gefurdert bynnenn ore stadt tho kamenn vnnd darsuluest eyn rytterlich ynleger tho holdenn vann dar nycht tho schedenn ane or wethenn vnnd wyllenn wo dann durch my gescheenn yst vnnd nu bomelte erbar radt tho Lubeck my weddervmme myne handt loszgegeuenn vnnd der gefengkenisz deger entfriet vormoge orer breue vnnd szegell dar vp gegeuenn so hebbe yck my myt gudem frienn wyllenn vnnd wolbodachte m mode vor my myne huszfrowenn vnnd kyndere ock vnszer aller eruenn myt orenn erb en gruntlyck [602 aar1535] vnnd thom gantzenn vullekamenn ende vordragenn vnnd ore erb en ore nakomelynge vnnd alle de orenn derwegenn myt hande vnnd munde quitert vnnd vorlatenn. Alszo dat yck noch myne mytbenoemptenn offt vnsze eruen edder ock yema nth vann vnszernt wegenn wer de ock syn mochte nemandes buthen boschedenn scholenn edder wyllenn sollicher anholdynge myner personen edder der mynen ock der entfrombdynge berorter vnszer haue vnnd guder sakenn sprekenn edder manen noch sakenn spreckenn edder manen lathenn yn edder buthenn gerychte noch yeniger anderen gestalt wo sollichs yummers gescheen konde edder mochte dann eyn erbare radt ore nakomelynge vnnd alle de oreme de sze tho lyke vnnd rechte mogenn vnnd wyllenn vordegedyngenn scholenn henfurder vann vnszer ock vnzer eruen mage vnnd frunde wegenn sollycher anholdynge ock der entfrombdetenn guder haluenn sampt allem wes dar vth gefolget nychts buthenn boschedenn ane alle ansprake wrake vnnd namanynge blyuen yn allenn thokumpstige n tydenn daryme yck vnnd de mynen vns bogeuenn renunctierenn vnnd vorlatenn dath boschreuen recht quod vi aut metus causa ock alle andere statutenn vnnd frigheydenn szo vann keysern vnd konyngenn durch my myne mytbenoemptenn vnnd vnszer aller eruenn tho erweruenn offt
vptho bringenn stundenn. Vnnd hir mede schall eth eyne clare affgerychtede vnnd gedodede sake syn vnnd blyuenn desuluenn yn neue n thokumpstigenn tydenn thouornyenn edder tho reppenn yn keinerley wyse offt maner alles yn crafft vnnd macht desszessuluenn mynes apene n breuess ock szunder argelist bohelp vnnd geferde vnnd des allenn tho merer orkunde vnnd vorwarynge hebbe yck myn gewontlick jngeszegell vor my myne obgedachtenn leuenn huszfrowenn vnnd kyndere ock vnszer aller eruenn wytlykenn doen hangenn ann dussen breff. Vnnd so vorth tor tuchenisse aller obgedachtenn dynge de ernthuestenn vnnd erbarn herenn Bernt vann Melenn rytther vnnd Johann Kreuet frunthlich angelanget vmme ore szegele boneffens dem mynen an dussenn breff tho hangenn vnnd wy Bernt vann Melen vnd Johann Kreuet obgemelt bokennen dat wy vmme bede wyllen gedachtenn herenn Eszken Rydders [sic] vnsze [603 aar1535] jngeszeglele thor tuchenisse mede an dussen breff hebben hangen lathen. Gegeuenn vnd schreue n bynnen Lubeck nach Christi vnszers here n vnnd szelichmakers geborth vofftteynhundert dar na ym vyffvnnddruttygstenn yare frydags nach omnium sanctorum.
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, 10 rådmenn og 6 lagrettemenn samme sted opptar, etter Stig Bagges, Eske Billes fogd på Bergenhus, begjæring, vitneprov av fem kvinner om et slagsmål mellom Peder Jyde, Nils Vendelbo på den ene side og Henning skredder på den annen.
Kvinnene sa at Peder Jyde og Nils Vendelbo satt i Nygården da Henning skredder fra Skredderstredet kom inn på Nygården samtidig med Henrik skredder fra Kongsgården. Det utviklet seg til munnhuggeri mellom Peder og Henning da Henning hadde omtalt Henrik i obscøne vendinger. Peder hadde blitt kastet ut, men Anders Jyde fra Lungegården hadde kommet til og fått ham inn i gården igjen. Da hadde Henning sprunget ut og på nytt provosert Peder Jyde. Etter at begge sider hadde gitt og mottatt slag, kom Henning tilbake med noen menn og banket opp Peder og Nils så de lå som døde igjen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Rester av segl
Thett bekiend is wij effth er screffne Gutthorm Niellsszønn laugmandt y Bergenn Jonn Ellingssønn Oluff Torbiørnsszønn Anders Hansszønn Jørg enn Winth er Jens scriffuer e little Ionn Thomesszønn Laurets Pedersszønn Anders Søgnn Søffuerinn offwerskier e Hermenn Camper raaedtmendt i for screffne Bergenn Hans Wawg little Thomis Rassm us smedt Petter Jørgensszønn Hanss smedt oc Peder Hellszing suorne laugrett ismendt th er sa mme sted s mett andre flere gode mendt att wij wore forsamblede wppaa Bergen [604 aar1535] raadstuffue løffuerdag enn nest effth er sanctj Martinj dag anno etc. mdxxxv. Tha opstoedt erlig oc fornumstiig suendt Stiig Bagge her Eske Biilld is fogit paa Bergennhussz oc fremkreffde till seg beskedenn quindfolch som saa hede Marion Sigrid sdotth er Marion Ionsszdotth er Carri nne ferriske Magge Matt isdotth er oc Margrette Dagnild sdotth er oc attspurde thenno m huad thenno m witth erligt war huar thett tillgich emellom Peder iude Niels wendelboe oc Henning scredder e oc bad thenno m att the schulle fremgaae oc siige ther is sanding enn oc icke thet lade for willd eller wenscab skylld the wille suerie oc wær e bekienndt for gudt huilckit the oc fremginge oc suarede att for screffne Peder iude oc Niels wendelboe the sadde i Nygaardt i thet kom Henning scredder e paa Scredder estredit oc Henrich scredder e aff konningsgaardenn oc satte seg paa benckenn. Y thet the sadde tha sagde for screffne Henning paa Scredderestredit till scredderen paa gaarden: thu hund sfoit huad schulle thu giør e paa konning sgaarden eblandt the gode karle? Tha sagde for screffne Peder jude: Kaller thw oss hundesfotth er tha schallthw faae ith tusinde dieffle. I thet skiøde quindfolcken ha nnom wd att dørenn oc th er bleff ing en scade skeett then tiidt. I th et kom en aff Lungegaardt heder Anders jude oc forhandlede thett saa att for screffne Peder jude indkom igienn. Y thet spranck for screffne Henning schredder e wdt att døren oc kaste sin kiortell oc fick nog enn stenn oc kom saa for windueth oc manede thenno m vdt oc sagde: nw i hund sfotter vdt oc slassz mett mig i faa twsinde dieffle. Saa kom for screffne Peder jude wdt till for screffne Henning oc Henning sloe till ha nnom emen ha nn hagde sten oc begønte saa till att løbe oc Peder effth er ha nnom oc Henning faldt. I th et sloe for beneffnde Peder ha nnom met en kordebag oc sagde: nw haffuer ieg thit liiff att wolde. Stadt op oc gach i fra mig. Ieg wil werre teg wbeuaret. Y thet toig Niels wendelboe for screffne scredders kiortell oc bar effth er ha nnom. Kom tha for beneffnde Henning ig enn mett sitt sellscab paa for beneffnde Peder iude oc hiøg oc sloe paa ha nnom oc for beneffnde Niels wendelboe kaste kiortelen oc kom ha nnom till hielp. Y thet foerde the saa mett the nnom baade att the bleffue liggende paa gaden oc the ginge fra thenno m for [605 aar1535] døde karle. Thette for screffne wittne som for screffuit staar baar e oc suore for screffne quinder. Att saa i sandhett er wittnett for oss thette for screffne wittne wij mett wor e indseigle oc signet er her nedenn for e trøcte paa thette wort obne breff. Dat um Berg enn aar oc dag som forschreffuit staar.
Eske Bille underretter kong Kristian (3.) om at han etter sin samtale med kongen på Tørning på grunn av uvær først nå er nådd til Vallen. Den følgende uke skal han begi seg til Norge og Trondheim til forhandlinger med riksrådet. Han forteller hvordan erkebiskopen og riksrådene som fulgte ham, ikke kunne komme til den fastsatte herredag i København i fjor sommer og derfor foretok et kongevalg i Bergen som den nå avdøde biskop Olav av Bergen senere sluttet seg til. Av dette vil kongen kunne erfare deres gode mening når har får det forklart av biskopen, Eskes bror, og herr Mogens Gøye, som Eske har sendt brevet til. Han fraråder derfor kongen å lytte til råd fra dem som Eske da han var på Tørning, merket ikke ville Norge vel.
Eske ber også kongen om bistand til å få tilbake sin kiste med kostbarheter som grev Kristoffer hadde tatt fra Vallø da Eske satt i fangenskap.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II C
Uten segl
Mynn ydmyge wnderdanlige oc willige thro thieniste eth ers nadis kong elige ma iest at altiidt tiilfornn sendt met wor herre. Høigborne første kier iste nad igste herre. Giiffuer ieg eth er n ade ydmygeligenn tiilkiendne att siidenn ieg eth er nade paa Thørninge tiill ordts war haffuer ieg aff weders woldt forhindriit weriith saa ieg ey kunde hiidt tiill myn gaardt Wallenn hiemko mme før endt j jafftes siilde. Oc nu effter eth ers nadis høigmectughets kong elige [606 aar1535] beffaling acth er ieg wdj the hellige trefoldighets naffnn j th enne neste tiilko mmendis wge att giiffue meg her aff indt j Noriige oc wp tiill Trondem sparindis huerch en natt ell er dag th er offuer hues nogerled is mweligt er fram att ko mme oc wiill ieg effter sa mme eth ers nadis høigmectughets beffaling throligenn oc fasteligenn forhandle hoessz e ther n adis raadt hues meg aff ytth erste forstandt oc formwe mweligt kandt were th er schall eth er nade aldelis ingenn tuiffuell paa haffue etc. endt kier iste nad igste herre som eth er nad is kong elige ma iest at (tha ieg eth er nade tiill ordts war) rørde om erchebispenn i Trondem etc. tha giiffuer ieg eth er nade ydmygeligenn tiilkiendne att som eth er nade fortencker oc well witth erligt er om th en aldmyndelig herredag som forra mmith och forschreffuit war wdj Kiøbnehaffnn sanctj Hanss dag mitso mmer offuer ith aar siidenn forledenn att stande schulle. Tha war for schreffne her erchebiscop sampt met nogle aff Noriigis riigis raadt wdj Bergenn forsamblede wdj mening sa mme herredag att wille besøge. Oc tha ieg fornam att the for nogle merchelige orsager skyldt for screffne herremode icke besøge kunde tha gaff ieg meg met ytth erste fliidt j enn handell met thenu m wdj saa maade att ieg forhuerffuide oc forfurdrede ith theris obne beseglde breff som ieg nu haffuer myn broder bispenn oc her Mogens Giøie tiilhande schickit att the eth er nade thet wiider e forclare kunde. Oc th er wdindenn haffuer eth er nad e k ongelige m aiestat ytth ermer e att forstaae the gode herr ers mening oc gode wilge endt ieg nu schriiffue kandt etc. Met huilchet for screffne breff oc theris fulde beffaling jeg som en wforstandig aff enn goedt mening oc throit hiarte eth er n ade oc riigerne tiill langso mmelig nytte welfartt oc bestand gaff meg her neder for screffne herremode tiill Kiøbnehaffn att wille besøgt haffue etc. Haffde ieg oc sa mme tiidt th en gode herr is biscop Oluffs aff Bergenn (som nu j gudt dødt oc affgangenn er) fulde macht oc beffaling met hans canceller oc jndsegle huilch et ieg endnu hoess meg haffuer wdj liige maade paa hanss wegne att fuldburde samtycke bebreffue oc besegle effter for screffne her erchebiscops breffs lydelse liigerwiissz som han sielffuer haffde tiilstædis weriit etc. Dog formercte ieg wdj eth er n adis nerwerelse [607 aar1535] paa for screffne Thørninge att th er er nogle som gierne souge att nogenn scade oc forderff schulde indføris th er i riigit som førre weriit haffuer. Oc befrøcth er ieg the acte th er mett ther is eigenn nytte ytth ermere att wille besøge endt the eth er nad is eller riigernis langsommelig welffartt ell er bestandt betenckendis ere. Thij beder ieg eth er nade ydmygeligenn oc gierne oc throligenn raader att e ther n adis kong elige høigmectughet wille werdis saadan ne løsze framsetninge icke behiartte paa szinde legge ell er acth giiffue. Thij the gode herrer wille well wdenn aldt tuiffuell schicke oc haffue seg saa tiilbørligenn emodt et her n adis k ongelige m aiestat som eth er nade behaugeligt oc liideligt kandt were. Oc nar gudt wiill ieg for screffne her erchebiscop oc the andre gode herr er (th er) tiill ordts oc samtall ko mmendis worder wiill ieg tha oc altiidt wdj for screffne eth er nadis beffaling thessze ærinde oc alle andre som ieg weedt e ther n ade oc riigerne anrørind is er oc macht wppaa ligger saa schicke oc haffue meg saa e ther n ade scall j framtiiden bespørge oc befinde huess ieg giortt haffuer oc altiidt her effter gierne giøre wiill ytth ermere endt ieg nu schriiffue kandt. Her met eth er nadis kong elige ma iest at th en aldmectug iste gudt beffalindis (mett liiff siell statt oc ald løchsalig regementte) tiill ewig tiidt. Schreffuit paa Wallenn thorsdagenn post Andree apostolj anno etc. mdxxxv.
\bigskip
Eth ers nadis k ongelige m aiestat ydmyge Eske Biilde
Kier iste nad igste herre som eth er nade oc well fortencker att ieg gaff eth er nade tiilkiendne paa Thørninge huorled is ieg haffde indsett tiill throer hande j forwaring paa Walløe ith skrinn met nogit guldt sølff oc peni nge etc. huilchet greffue Cristoffer haffuer meg fratagit oc affhendig giortt. Thij beder ieg eth er nade ydmygeligenn oc gierne th er som thett ko mmer j nogenn handell emellom eth er nade oc for screffne greffue Christoffer att ieg tha motte wdj sam me handell forra mmit worde szaa for screffne guldt sølff peni nge oc andit motte meg igenn tiilhande ko mme effter som han thett ana mmit haffuer thij ieg war enn fangenn mandt oc haffde ieg bode hans leigde oc beskiermelsebreff. Jeg wiill beschicke megh ith wist budt [608 aar1535] mett enn s(um)ma th er paa som scall eth er nade thet formane oc paamynde huor ieg igenn kandt wiide oc ra mme eth er nadis gaffn beste oc bestandt. Schall eth er nade j framtiidenn finde meg for enn ydmyg thro thienere weluillig offuerbødig oc wforsø mmelig j alle maade.
Høigborne første och mectug herre her Cristiann mett gudts nade wdwaldt koning tiill Danm arck oc Noriige hertug wdj Sleswig i Holstenn etc. greffue wdj Oldenborg oc Delmenhorst ydmygeligenn tiilscreffuit.
Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) skriver til sin bror, biskop Ove Bille i Århus, og forteller at han etter kongens ønske skal dra til Trondheim i den følgende uken for å forhandle med riksrådene. Under Eskes opphold i Tørning kunne han merke at erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim var blitt baktalt for kongen, for erkebiskopen og andre i det norske riksrådet var vel stemt mot kongen da Eske forrige år var sammen med dem i Bergen. Han hadde også fått fullmakt fra biskop Olav i Bergen til å besegle brev fra erkebiskopen med biskopens eget segl. Seglet har Eske ennå. Likelydende brev har Eske sendt til herr Mogens Gøye og kongen. Han advarer mot råd fra dem som vil Norge ille.
Original? på papir i RA København, Eske Billes arkiv II C
Uten segl
Mynn ydmyge broderlig weluillig oc kierlig heelszenn eth er nadis werdughett altiidt tiilfornn sendt mett wor herre. [609 aar1535] 
Kiere herre oc broder som eth er nade well fortencker om th en kong elige m aiestatis beffaling att schulle giiffue meg indt j Noriige oc wp tiill Trondem etc. tha acth er ieg wdj the hellige tre foldighets naffnn wdj th enne neste tiilko mmendis wge att giiffue meg her aff paa sa mme reigse sparindis huerch en nat ell er dag th er wdoffuer hues nogerledis mweligt er fram att ko mme. Oc wiill ieg effter sa mme hans nadis beffaling troligenn oc fasteligenn forhandle hoess the gode herrer Noriigis riigis raadt hues meg aff ytth erste forstandt oc formwe mweligt kandt were. Th er scall hans k ongelige m aiestat aldelis ingenn tuiffuell wppaa haffue etc.
Kiere herre oc broder haffuer ieg oc formercth (tha ieg kong elige m aiestat paa Tørninge tiill ordts war) att werdug iste fader her erchebiscop Oluff tiill Trondem scall for hans nade forførtt were etc. tha giiffuer ieg eth er nade ydmygeligenn tiilkiendne at som eth er n ade fortencker oc well witth erligt er om th en aldmyndelige herredag som forra mmit oc forscreffuit war wdj Kiøbnehaffn (sanctj Hanss dag mitso mmer offuer ith aar siidenn forledenn) att stande sculle. Tha war for screffne her erchebiscop met nogle aff Noriigis riigis raadt wdj Bergenn forsamblede wdj mening sa mme herredag att wilde besøge. Och tha ieg fornam att the for nogle merchelige orsager skyldt for screffne herremode icke besøge kunde tha gaff ieg meg met ytth erste fliidt j enn handell met thenu m wdj saa maade att ieg forhuerffuede oc forfurdrede ith ther is obne beseglde breff som ieg nu szender eth er nade sampt met her Mogens Giøie ydmygeligenn bedind is j samptligenn kong elige m aiestat thet wiider e forclare wille oc haffuer eth er nade th er wdindenn ytth ermer e att forstaae the gode herr ers megning oc gode willge endt ieg nu schriiffue kandt met huilchet for screffne breff oc ther is fulde beffaling jeg som en wforstandig aff enn goedt mening oc throit hiarte hans kong elige m aiestat oc riigerne tiill langso mmelig welfartt nytte oc bestandt gaff meg her neder for screffne herremode tiill Kiøbnehaffnn att wilde besøgt haffue. Haffde ieg oc sam me tiidt th en gode herr is biscop Oluffs aff Bergenn fulde macht oc beffaling mett hans canceller oc jndsegle huilchet ieg endnu hoess [610 aar1535] meg haffuer wdj liige maade paa hanss wegne att fuldburde samtycke bebreffue oc besegle effter for screffne her erchebiscops breffs lydelsze liigerwiissz som han sielffuer haffde tiilstædis weriitt etc. Dog haffuer ieg formerct wdj k ongelige m aiestats nerwerelse paa for screffne Thørninge att th er er nogle som gierne souge att nogenn schade oc forderff schulde indfør is th er j riigit som førr e weritt haffuer oc befrøcth er ieg the acthe th er mett ther is eigenn nytte ytth ermer e att wille besøge endt the hans nadis ell er riigernis langso mmelig welffartt ell er bestandt bettenckendis ere. Thij beder ieg eth er n ade ydmygeligenn oc gierne att eth er nade samptligenn met for screffne her Mogens Giøie ell er oc eene besønderligenn wille hans kong elige høigmectughett th enne mening met beste lemppe wnderwisze oc ytth ermere forclare throligenn raadind is hans nade att wille werd is saada nne løsze framsetninge icke behiartte paa szinde legge ell er acht giiffue. Thij for screffne her erchebiscop met sampt the andre gode herrer wille well wdenn ald tuiffuell schicke oc haffue seg saa tiilbørligenn emoedt hans kong elige ma iest at som hans nade behaugeligt oc liideligt kandt were. Oc nar ieg thennu m tiill ordts oc samtall ko mmend is worder wiill ieg tha oc altiidt wdj for screffne hans nad is beffaling thessze ærinde oc alle andre som ieg wedt hans nade oc riig erne anrørind is er oc macht wppaa ligger saa schicke oc haffue meg saa hans nade scall j framtiidenn bespørge oc befinde hues ieg giortt haffuer oc aldtiidt her effter gierne giøre wiill ytth ermer e end ieg nu schriiffue kandt huilchet for screffne ieg kong elige ma iest at j alle liige form oc maade oc tiilscreffuit haffuer att eth er nade th er effter maae wiide thett mett the beste lemppe fore att giiffue effter som eth er n ade th et sielffuer wiidere haffuer att forbethre oc sa mmeled is att bettencke huadt macht wppaa ligger. Eth er nad is werdughett th en aldmectug iste gudt beffalind is tiill ewig tiidt. Schreffuit paa Wallenn torsdagenn post Andree aar etc. mdxxxv.
\medskip
Eth(e)r nadis willige Eske Biilde
Werduge fader met gudt oc herre her Oue Biilde biscop wdj Aarssz synn kiere herre oc broder ydmygeligenn tiilschreffuit.
[611 aar1535] 
Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) skriver et brev til herr Mogens Gøye med det samme innhold som de foregående til kongen og biskop Ove Bille om forholdene i Norge og ber ham om hjelp til å få tilbake sine kostbarheter fra grev Kristoffer.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II C
Spor etter seglrem
Venlig oc kierlig heelszenn altiidt tiilfornn sendt met wor herr e.
Kiere her Mogens nest sodskenebarnn oc sønderlige gode wenn som eth er well fortencker om th en kong elige ma iestats beffaling att ieg scall giiffue meg indt i Noriige oc wp tiill Trondem etc. tha acth er ieg wdj the hellige trefordighets naffnn wdj th enne neste tiilko mmend is wge att giiffue meg her aff paa sa mme reigse sparind is th er wdoffuer huerch en natt ell er dag hues nogerled is mweligt er fram att ko mme oc wiill ieg effter sa mme hans nadis beffaling throligenn oc fasteligenn forhandle hoess hans nadis raadt hues meg aff ytth erste forstandt oc formwe mweligt kandt were th er scall hans n ade k ongelige m aiestat aldelis ingenn tuiffuell paa haffue etc.
Kiere her Mogens haffuer ieg oc formercth (tha ieg k ongelige m aiestat paa Thørninge tiill ordts war) att werdug iste fader her erchebiscop Oluff tiill Trondem scall for hans nade forførtt were etc. Tha giiffuer ieg eth er kierligen tiilkiendne att som eth er fortencker oc well witth erligt er om th en aldmyndelig herredag som forra mmit war offuer ith aar forledenn wdj Kiøbnehaffnn att stande schulle tha war fo rscreffne her erchebiscop met nogle aff Noriigis riigis [612 aar1535] raadt wdj Bergen n forsamblede wdj meni ng sa mme herredag att wilde besøge. Oc tha ieg fornam att the for nogle merchelige orsager skyldt for screffne herremode icke besøge kunde tha gaff ieg meg met ytth erste fliidt j enn handell met thenu m wdj saa maade att ieg forhuerffuede oc forfurdrede ith theris obne beseglde breff som ieg nu szender myn broder bispenn sampt met eth er oc haffue j th er wdindenn ytth ermere att forstaae the gode herr is mening oc gode wilge endt ieg nu schriiffue kandt kierligenn bedind is attj bode samptligenn kong elige ma iestat framdelis thet forclare wille etc. met huilchet for screffne breff oc ther is fulde beffaling jeg som enn wforstandig aff enn goedt mening oc throit hiarte hans nad is k ongelige m aiestat oc riigerne tiill langso mmelig nytte welffartt oc bestandt gaff meg her neder for screffne herremode tiill Kiøbnehaffnn att wilde besøgt haffue etc. Haffde ieg oc sa mme tiidt th en gode herr is biscop Oluffs aff Bergenn fulde macht oc beffaling met hans canceller oc indsegle huilch et ieg endnu hoess meg haffuer wdj liige maade paa hans wegne aff fuldburde samtycke bebreffue oc besegle liigerwiissz som han sielffuer haffde tiilstæd is weritt etc. Dog haffuer ieg formercth wdj kong elige m aiestatis nerwerelse paa for screffne Thørninge att th er er nogle som gierne souge att nogenn scade och forderff schulde indfør is th er j riigit som førr e weriit haffuer oc befrøcht er ieg the achte th er mett theris eigenn nytte ytth ermer e att wille besøge endt the k ongelige m aiestats ell er riig ernes langso mmelig welffart ell er bestandt betenckend is ere. Thij beder ieg eth er kierligenn attj samptligenn met for screffne myn broder wille hanss kong elige høigmectughet th enne mening met beste lempe wnderwise oc forclare throligenn raadind is hans nade will werd is saada nne løsze framsetninge icke behiertte paa szinde legge ell er acht giiffue. Thij for screffne her erchebiscop met sampt the andre gode herrer wille well wdenn aldt tuiffuell schicke oc haffue seg saa tiilborligenn emoedt hans kong elige m aiestat som hans nade behaugeligt oc liideligt kandt were. Oc nar ieg thenu m tiill ordts oc samtall komend is worder wiill ieg tha oc altiidt wdj for screffne hans nadis beffaling thessze ærinde oc alle andre som ieg weedt ha nss nade oc riigerne anrørind is er oc macht [613 aar1535] wppaa ligger saa schicke oc haffue meg saa hans nade oc j schulle j framtiidenn bespørge oc befinde hues ieg giortt haffuer oc altiiidt her effter gierne giøre wiill ytth ermere endt ieg nu schriiffue kandt huilch et for screffne ieg kong elige m aiestat i alle liige form oc maade oc tiilscreffuit haffuer attj th er effter mwe wiide thett met the beste lemppe fore att giiffue effter som j thet sielffuer wiidere haffue att forbethre oc sameled is att bettencke huadt hans nade oc riigerne th er wdindenn macht wppaa ligger wdj hues liige ell er andre maade ieg kandt igenn were eth er ell er eth ers tiill wilge welffaldt oc beste schulle j altiidt finde meg (som ieg eth er mytt kiere nestsødskene barnn thesplectug er) weluillig offuerbødig oc reedebonn tiill her mett eth er th en aldmectug iste gudt beffalind is tiill ewig tiidt. Schreffuit paa Wallenn thorsdagenn post Andree mdxxxv.
\bigskip
Eske Biilde
Kiere her Mogens giiffuer ieg eth er kierligenn tiilkiendne att ieg haffde indsett tiill throer hande j forwaring paa Walløe ith skrinn mett noget guldt sølff oc peni nge etc. huilchett greffue Cristoffer haffuer meg fratagit oc affhendig giortt. Thij beder ieg eth er kierligenn oc gierne attj wille meg hoess kong elige ma iest at behielpelig were th er som thet ko mme j nogenn handell emellom hans nade oc for screffne greffue Cristoffer att ieg tha motte wdj sa mme handell forra mmit worde saa for screffne guldt sølff peni nge oc andit motte meg igenn tiilhande ko mme effter szom han thett anam mit haffuer thij ieg war enn fangenn mandt oc haffde ieg bode hans leigde oc beskiermelsebreff.
Sam meled is beder ieg eth er oc gierne attj for screffne her erchebiscops aff Trondem breff wille meg igenn forfurdre oc lade meg thet tiill beste forware thij meg ligger th er stoer macht wppaa for nogen merchelige orsage skyldt. Huor ieg kandt igenn were eth er ell er eth ers tiill wilge kierlighet oc beste schulle j altiidt finde meg saa weluillig som ieg wore eth ers eigenn sønn oc som j well [614 aar1535] forskylt haffue th er mwe j eth er fasteligenn tiilforlade eth er end gudt beffalind is. Schreffuit hasteligenn vts upra.
Erlig welburdig mandt och strenge riiddere her Mogens Giøie Danm arcks riigis hoffmest er etc. sytt nest sodsken nebarnn oc sønderlig gode wenn kierligenn sen nend is th ette breff.
Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) sender biskop Ove Bille i Århus og herr Mogens Gøye, Danmarks hovmester, (i tillegg til brevene ovenfor) en instruksjon. Eske ber dem meddele kongen innholdet. Instruksjonen skal de siden forvare for ham. Han ber dem også om å være ham behjelpelig hos kongen der det måtte være nødvendig.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II C
Uten segl
Mynn ydmyge weluillige oc kierlig heelszenn eth er altiidt tiilfornn sendt mett wor herre. Kiere herrer oc sønderlige gode wenner som ieg haffuer eth er huer sønderligenn tiilscr effuit om thett werdug iste faders her erchebiscops Oluffs aff Trondem obne breff etc. szaa sender ieg eth er nu th er hoessz enn obenn besegld jnstruction effter huilch en j haffue eth er endt ytth ermere att retlede oc sameled is att wnderwisze kong elige ma iest at endt ieg schriiffue kandt etc. Thij beder ieg eth er samptligenn ydmygeligenn oc gierne attj wille kong elige ma iest at for screffne breffs sampt met jnstructionis indeholding met eth ers eigenn ytth ermer e forbethring wnderwisze oc tiilkiendne giiffue oc siidenn th er effther thenu m igenn eske tiill eth er tage oc meg thenu m framdelis tiill beste forware effter som i sielffue well wiidere haffue att bettencke meg [615 aar1535] macht wppaa ligger etc. Theslig iste attj oc wdj alle andre maade hoess forbeneffnde kong elige høigmectughett wille meg wdj myn frawerelse behielpelige were huor j formerche kunde behouff kandt giør is huor ieg kandt thett igenn mett liiff godz oc alt hues ieg nogenn tiidt gott formaar forthiene oc forskylde wiill ieg th er ydmyg weluillig oc reedebonn tiilbefind is som j altiidt well forskylt haffue. Eth er her mett samptlig en oc huer besønderligenn th en aldmect igste gudt beffalind is. Schreffuit paa Wallenn fredagenn post Andree 1535.
\bigskip
Eth ers altiidt willige Eske Bilde
Werduge fader met gudt oc strenge riidder her Oue Bilde biscop tiill Aars oc her Mogens Giøie Danm arcks riigis hoffmest er syne gunstige herrer oc sønd erlige gode we nner etc.
Erkebiskopen (Olav Engelbrektsson), biskop Mogens, biskop Hans (Rev) og herr Vincens (Lunge) samtykker skatten fra hele Norge til kongen, som herr Klaus Bille var utsendt for å tinge om. Skatten oppregnes.
Herr Jakob, erkebiskopens egen skriver, ble pålagt av erkebiskopen å skrive om dette til alle landets biskoper, kjøpsteder og til alle len sønnenfjells og nordenfjells.
Avskrift på papir i NRA dipl. No. Saml. avd. 1 fasc. 7b, nr. 67
Saa wor skatth enn samtycktt wdj Trund em aff her erchebispenn bisp Mogh ens bisp Hanss oc her Vince ncis wdoffu er alt Norge [616 aar1535] tiill wor naad igiste herre szom streng riitth er h er Claus Biildhe wor wdskickett om:
Att huer bundhe offuer alt landett skuldhe giffue ij lodt sølff.
Jt em huer iordegh endhe bundhe szom icke kann beuisze seg att haffue skiold eller hielm skall giffue &jstroke; lodt sølff for huertt p und rentthe szom hann ogher oc eet quinthiin for huertt halff p und rentthe oc szaa framdel is reynenniss effth er iordtallett syndh enn field s.
Jt em nordh enn field s &jstroke; lodt sølff for huer spantz rentthe oc eett quinttiinn for huer halffspantz rentthe oc saa framdeliss effther iordtallett som for sc reffuett stoer.
Jt em alle dre nger y Norlandt y huem the thiener wnder tagne p resthe drenge szom thiener for fulth wdroendhe skulle huer giffue j lodt sølff. Oc thee szom thiene for e haltt wdroendhe skulle huer giffue &jstroke; lodt.
Jt em huertt biscops stiictk wor taxerett paa een sum aff alle landtz kircker oc p resther.
Jt em huer kiøbstadt offuer allt landhett wor satth paa enn sum effth er sinn effne.
Thette for screffne wor alt beuilligett oc sambtycht oc wor e breffuendhe opkastedhe herom tiill alle bisper købstædh er oc tiill alle lænn bode nordh enn oc syndh enn field s oc h er erchebispenn beffallede siinn egh enn sc rifuer e h er Jacob att sc riffue b reffuene.
Eske skriver at kongen og det danske riksrådet bør sammenkalle det norske riksrådet til et møte utpå vårparten og gi medlemmene fritt leide til dette. Grunnen til dette er tvisten som er oppstått mellom erkebiskopen i Trondheim og herr Nils Lykke.
Skrinet som Eske hadde til oppbevaring på Vallø, og som grev Kristoffer har beslaglagt, har han ennå ikke fått tilbake. Eske ber broren om å legge dette frem for kongen, slik at han kan få sitt gods tilbake. [617 aar1535] 
Sander Lejel i Helsingør oppbevarer noe krutt som tilhører Eske. Hvis broren mangler krutt, kan han selv hente det hos Sander. Eske vil sende et brev om dette. Spekk og bergerfisk kan ikke broren få nå, fordi Eske på grunn av lybekkerne ikke har nok selv. Derimot kan broren få det han trenger av fogden i Vårfrue kloster.
Eske ber til slutt broren oppbevare et brev fra erkebiskop Olav (Engelbrektsson).
Original? på papir i RA København, Eske Billes arkiv II C
Uten segl
Kiere herre oc broder siunes meg (wppaa eth er nadis gode behaug) nytteligt oc raadeligt were att kong elige ma iest at sampt mett Danm arcks riigis raadt lode forscriiffue the gode herrer Noriigis riigis raadt att mwe her j riigit paa foraariit forsambles tiill enn herr edag sam meled is att the motte th er tiill worde besørgit mett hans nad is sampt met for screffne Danm arcks riigis raadts forwarlige oc nøigafftug leigde orsagenn formiddels th en twist oc wenighett som er emellom for screffne erchebiscop i Throndem oc her Niels Lycke att for screffne her erchebiscop ell er nogle andre aff Noriigis riigis (raadt) ey schulle befrøcte thenu m for for screffne her Niels Lycke slectinge ell er nogenn andenn wdj nogenn maade oc th er mett motte forsambles som forscreffuit stoer huilchett eth er nade haffuer well sielffuer wiider e att betencke etc.
Endt giffuer ieg eth er nade ydmygeligenn tiilkiendne att ieg haffde indsett tiill throer hande j forwaring på Walløe ith skrinn met nogit guldt sølff oc peni nge etc. huilchet greffue Cristoffer haffuer meg fratagit oc affhendig giortt. Thij beder ieg eth er nade ydmygelig en oc gierne th er som thet kom mer j nogenn handell emellom kong elige ma iestat oc for screffne greffue Cristoffer att eth er nade will werdis hoess hans kong elige høigmectughett meg behielpelig were att ieg tha maatte wdj sam me handell forram mit worde szaa for screffne guldt sølff peni nge oc andit motte meg igenn tiilhande kom me effter som han thett anam mit haffuer thij [618 aar1535] ieg war enn fangenn mandt oc haffde ieg bode hans leigde oc beskiermelsebreff etc.
Kiere herre oc broder som eth er nade gaff tiilkiendne att haffue brøst paa nogit krwdt tha haffuer ieg liggind is i Helsingiør hoess Sander Leigell som han haffuer kiøbt meg tiill gode enn thønne krwdt huilch en ieg wiill eth er naade nu wplade oc sender ieg eth er nade ith breff tiill for screffne Sander om sam me t ønne krudt eth er nadis fuldmectuge th en att schulle offuerantworde dog saa eth er nade scall sielffue lade giør e kiøbit th er paa forhobendis han wiill eth er nade th et icke forsette.
Schulde ieg nu szendt eth er nade nogit spech oc bergerfiisk tha haffue the gode herrer wdj Lubche betagit meg th en wmage saa ieg ey nu haffuer nogit att deele mett eth er nade th er aff. Dog haffuer ieg tiilsaugt oc beffalit myn fogit i Wor frue closter att han scall eth er nade antworde hues i paa eske lade bedind is ydmygeligenn eth er nade icke wiill spare hues th er er som eth er nade tiill gode kandt were etc.
Endt beder ieg eth er nade ydmygeligenn att eth er nade wiil igenn tiil seg tage att forware meg tiill beste thet for screffne her erchebiscop Oluffs breff oc jnstruction thij meg ligger th er macht wppaa oc wdj hues maade ieg kandt ell er wedt att bruge meg eth er nade tiill broderliig kierlig thieniste weluillighett oc beste scall eth er nade altiidt finde meg (som ieg thes plectug er) weluillig oc offuerbødig thet kiende gudt som ieg e ther n ade endnu oc altiidt will beffalit haffue etc.
[619 aar1536] 
Erkebiskop Olav (Engelbrektsson) skriver til Hans Rev, biskop i Oslo, og de andre i riksrådet og melder fra om at han med det første ikke kan møte til forhandlinger med dem, heller ikke kan han sende noen fra sitt kapittel til dem i stedet.
Original på papir i NRA dipl. No. Saml. avd. 1 fasc. 7b nr. 70.
1 segl
Olauus dei gr atia archie piscopus Nid rosien sis et ap ostolic e sed is legat us.
Premiss a frat erna et amica bili salutatio ne cu m p romt issimo gratificandj affectu.
Kere herr e som i giiffue tiilkenndne att for nogle merchelige orszag er skyld szom i icche schriffue kunde willde i gerne wer e oss mett thett første tiill ordts som oss mwlicht wer e kunde vpa ein beleylig stedt ell er sende tiill etth er nogle merchelige mend huilche i maathe oc kunde etth ers willge oc meni ng vptecche oc tiilkenne giiffue. Tha for nogenn waar e leylighetz forffalld skylld kunde wii effth er etth ers beger e vpa th en ne tiid icche saa snarlig enn oss mett etth er tiill ordts giiffwe ey heller nog enn aff waartt elschelig capittill ell er andr e gode mend tiill etth er jndschicche før mett t et furste vaar leylighet seg wdj and re maade begiiffue kand. Tha wdj hues maade wii etth er kunde gør e th et beste ville wii altid gantz gerne weluillige tiil beffind is. Her mett etth er gud beffallind is. Ex Stenwigholm ip so die Juliane virginis anno d omini mdxxxvj.
Reuerendo jn Chr isto patrj ac d omino d omino Joan ni Ref dei gr atia ep iscopo asloen si s(t)r enuisq ue militib us regni Noruegie co nsiliariis fr atrib us et amic is n ostris sincer issimis.
[620 aar1536] 
Biskop Ove Bille i Århus og herr Mogens Gøye, Danmarks hovmester, skriver til Tord Rod, Stig Bagge og de andre av Eske Billes svenner som ligger i slottsloven på Bergenhus, og meddeler at de og flere av Danmarks riksråd har fått vite at erkebiskop (Olav Engelbrektsson) i Trondheim har gjort opprør mot Danmarks og Norges utvalgte konge Kristian (3.) og fanget Eske Bille, herr Klaus Bille og andre kongens råder og menn. De ber adressatene holde slottsloven til Eskes hånd i samsvar med sin ed, og til kong Kristians hånd dersom Eske ikke kommer fra det med livet. Erkebiskopen er en opprører mot den kongen han selv har hyllet med sitt beseglede brev. For sin troskap kan adressatene vente godt igjen fra kong Kristian og fra avsenderne.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B c
Rester av to segl
Offue Biilde met Guds nade biiscop tiill Aarssz Magnus Giøye ridd er Da nmarck is rig is hoffmesther e
Wor wenlig kierlig helszenn tiilfornn szendt met wor herr e.
Kiere venner mue y wiide at høigborneste furste her Christiann met guds nade wduoldth koning tiill Danmarck och Norge hertug wdj Sleszuiig Holsten Stormar nn och Dytmersken greffue wdj Oldenborg och Delmenhorsth wor kieriste nadiige herre wij och fler e Danmarck is riigis raadt haffue nu spurdt och forfar ett huorled is erckebispenn wdj Trondhiem skall haffue sat seeg wp emodt forrebemelthe koni ngliig ma iestath wor nad ige h erre och Danmarck is raadt och haffuer fanget Esk[y] Biilde her Claus Biilde och fler e wor nad ige herr is raadt och tro mendt [so]m wdj hans nad is och riigens ær ende tiidt wp forskiickede wo re. Effth er szaadan leylighedt paa then etth ers suorne eedt och forplictelsze i eth ers herr e oc hosbonde Esky Biilde suaar ett haffue betthe wij etth er kierlige nn oc g erne attj wiille haffue eth got wpszeend is paa slotthet och holde then slotzlog trogliigen tiill Esky Biild is handt om handt frij och wdj syn n eghen n frelsze tiill slotthet kommend is wordh er som ha nndt ther aff regszett oc th er som thet hanno m forstacket bleffue (thet gudt forbiude) atj tha wilde hollde [621 aar1536] slotzlogh en tiill for schreffne wor nad ige herr is handt efth erthij at erckebispen n emodt hans eigne beseiglethe breffue som handt wor nadiige h erre met hylgdett haffuer er nu emodt ha nns koni nglig maiestat wpsath skickend is etther her wdindenn som erlige och tro me nndt emodt wor nadiige h erre och for schreffne etth ers hosbonde Esky Biilde thet oss dog inthett paatuyffler atj ioo giør end is word er huelckett wor nad ige h erre gunsteligenn met etth er bekend er oc wiille wij thett oc kierligenn forskylde vdj huelcke mode wij kunde ra mme och wiide etth ers gaffn och beste emth en hossz wor nad ige h erre eller forbemelthe etth ers hosbonde och wer e etth er tiill wilige giøre wij alltiidt gierne. Etth er her mett the nn allszommect ige gudt beffallind is. Schreffuet wdj Roskiildt søndagenn inuoca vit aar effth er guds byrdt thuszinde femp hunddrede tiuge paa thet sextendhe wnd er wore siignetther.
Erlige welburdige och fornomstige me nndt Taardt Raadt Sty Baggy oc and re her Esky Bild is sue nne som wdj slotz logenn tiill Bergenhussz liigend is er e met alle indliiger e th er paa slott et szamptligen n wenligenn tilsch reffuet.
27 lagrettemenn i Viken gjør kjent at herr Klaus Billes fogd i Viken, Rasmus Nilsson, forela dem brev fra Kristian (3.), konge i Danmark og utvalgt konge i Norge. Lagrettemennene lovet deretter å svare sine sedvanlige avgifter til Båhus slott og i påkomne tilfeller å hjelpe til med forsvaret av lenet. De gir også herr Klaus Bille attest på at han har vært en god husbond for dem.
Original på papir i RA København, Claus Steensen Billes arkiv D
24 segl (bumerker). Signet er ikke brukt på de 3 siste. [622 aar1536] 
Wij eft erscreffne laugrett is mendt mett meni ngæ almwæ szom bygge oc boend es er wtj Wigenn giør alle witt erligt m ett th ette vort obnæ breff att otth ensdagen nest effth er sanctj Gregorij paues dagh anno d omini Mdxxxvj wor e wij forsa mlett paa Wrims tingh. Kom th er ffor oss erligh welbyrdiige mandtz oc st rengh rydders her Claues Byld es ffogiitt i Wiigen n Rasmus Nielss on mett kongeligh maiestat is obnæ besegilt breffue her Christian mett gudz naadæ Danm arck es we nd es oc gott es koni ngæ wdualdt koni ngh til Noriige hertughæ wtj Slesuigh Holstenn Stormarenn oc Dytmerskenn greffuæ i Oldenbo righ oc Delmenhorst th en menigæ mandt h er wtj Wigen tilsc reffuitt lydend is paa nogiill [sic] merckeligt æriindt som sza mme breff i seg selffuer vtuiszer oc ytt ermer e forklarir oc berette kandt. Thaa epth er sodane sc riffuelsze tilbuidt oc bege ringe haffu er wij nw th en meni ngæ mandt h er wtj Wigen szaa til swariitt att wij wille effth erfølige sa mme b reff oc sc riffuelsze th et yd erste i wor mackt kandt wer e oc giffuæ oc giør e til relighett medt en godt vilie vor aarligæ rettighed er till Bahus slott wor kiær e herr e oc hosbunde paa Norig es krones wegnæ her Claues Byld e rydd er alle th en diell wy paa krone ns wegnæ aarlighæ plege oc plictughæ ære wtt att giør e. Szaa haffuæ wy oc loffuit oc tilsagt ffor screffne her Claues Byld es ffogiitt Rasmus Nielss on att wer e ha nnom høriigh oc liudugh føligactughæ oc bystandighæ om nogen føyæ partij will her indfallæ wtj Wigen paa hannss ell er vortth argiste skade oc forderffuæ. Tha wille wy efft er vor yd erste magkt oc formwgæ til helpæ hanss oc wortt egen skadæ oc fforderffuæ att affwerigæ th et bed ste gudt giffuer oss aff synn naadhæ till. Skeer th et oc saa th et gudt forbiudæ att nog er saa stor offuer magkt kandt komæ att wij m et ha nno m ickæ kunde bestaa he nnæ thaa haffue wij ha nnom saa loffu et oc tilsagt att wj skulle giør e ha nnom th en fforua ringh att handt icke skall bliffue for rasskede mett vor vilig e rodt ell er samtyckæ. Oc ville vy thaa siide stille att giffue och giør e till [623 aar1536] for screffne Bahus vor r ettigehedt saa lengij att wij bliffuer th er trengdt fraa medt nødt oc offuermackt. Fframdeliss attsporde oss for screffne Rasmus Nielss on hurled es her Claues Byldhæ rydd er haffuer we ritt wortt hosbunde oc om wy skillett ha nnom nogett i noger made. Th er till swarett vy meni nge mandt att for screffne wor kier e h erre oc hosbundæ her Claues Byldæ haff uer weriitt vor hosbunde oc hollit oss viidth skiell loff oc rett oc gode ga mmle sedwaner efft er Norig es loff som en erlig oc edele myldt h erre i alle modhæ saa att wy alle sa mmens tacker hanss strenghedt ydmygligt i alle modæ. Oc haffu er ffor screffne her Claues hollit oss mett syn tiener oc hoff folck siiden handt fynge Wiigen oc i alle mode wel beuist att wy alle tacker ha nnom gott. Tiill yd ermeræ wisse oc forua ringh atth wij skulle tessze for screffne ordt puncth er oc articl(e)r vbrødeligt holle tha bed er wij alle meni nghedt iiij beskelig laugrett is mendt i huertt skiberett besegille th ette wortt breff szom er først Oluff Helliss on Las Jenss on Hogen Olss on Reor Vigligss on Vetle Ioness on Oluff Ormss on Tho raldt Helliss on Eric Swe nss on Niels P erss on Endriit P erss on Hogen Suaffne Ener He nricss on Hellj Ano nss on Niels Sodij Jon Sodij Morth en Hanss on Helli Swe nss on Jon Swe nni ngs on Oluff Thames on Oluff Vlss on Amw ndt Gee Jon Hogness on Syggj P erss on Swe ndt Elingss on P er Niels on Niels Aruitss on oc Niels Nielss on szom oc giortt er aar oc dagh som for e siiger.
Erik Gyldenstjerne skriver til fru Sofie (Krummedike) og meddeler at Olav Svart, biskop Hans (Rev) og herr Klaus Bille kom til ham på Akershus med nyheten om at Sofie og Eske Bille var løslatt og hjemkommet til Bergenhus.
Erik skriver videre om trefningen med Einar Tjeld. Verken Einar eller Kristoffer Trondsson kan etter det som hendte, skryte av at de har beleiret Akershus og [624 aar1536]  Bergenhus. Malmö har kapitulert, og det samme ryktet går om København. Herr Anders Bille, herr Oluf Rosenkrantz og Knut Gyldenstjerne er ført til Tyskland.
Skulle det gå et skip fra Bergen til Brunla, ber Erik Sofie om ikke hun kan være behjelpelig med å skaffe skipsplass for en kvinne derfra som vil til sin mann østpå.
Olav Svart har fortalt Erik om ryktene som nådde Tautra, og som uriktig sa at Erik hadde måttet lide nederlag for erkebiskopens folk. Selv om overmakten var stor og Erik to ganger ble såret, ble seks av motstanderne drept og seks tatt til fange.
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B b 2
Uten segl?
Venlig k arlige helss en altyt forsend m et vor h erre.
Ka re Sophy ka re fencke. Kom Oluff Surt nw paa lørdag hyd tyl meg m et bysp Ha ns och h er Claus Byldhe och saffdhe meg godhe thyndh er saa at dhy n ka re hosbund och dhw er løs gyffuet och er heym paa Bergerhus hwylke tyndh er gud almegtygeste wa re æret och loffuet for tyl ewyg tyd.
Ka re fencke. Er h er inth et søndh erligt at ieg paa th enne tiid ved at sk riffue andh et en Ener Teld m et ha ns selskab och ieg kom i en trette tyl hobe som ieg haffuer sc reffuet Esky tyl och dhw j ha ns b reff jdh ermer e forfar e kand hw or tyl gangh et er och hob es meg at C ristoffer Tru nss en och Ener Teld skal icky rosse th er aff at thy haffuer belegh et ell er storm et Bergerhus och Agh ershus och mottw vydhe at Malmø er opgyffuet och goer h er ocssaa for vysse tyndh er at Købynghaffuen er ocssaa opgyffuet. Jt em er h er And ers Byldhe h er Oluff Rosekra ns Knud G ylenst ern forførd at Tyskeland.
Ka re Sophy ka re fencke. Gør wel och sk riff meg tyl th et første teg sted is bod i th en ne egh en och Eske och dhw acth er eth er ned tyl Da nmarck i th en ne somer ell er ey och hwad tyt i acth er eth er nedh er och haffuer ieg sk riffuet Esky Byldhe tyl om en ko nne er th er i Bern bedh er ieg teg ocssaa g erne at dhw wylt tyl helpe at same ko nne kundhe ko mme hyd tyl hynd is hosbond och th er som [625 aar1536] i wyldhe haffue nogh en skudh er ell er skyb tyl Bru nlaa ath hund motte ko mme th er in paa.
Ka re fencke. Saffdhe Oluff Surt meg th er ko mme tyndh er tyl edh er tyl Tutreøen at erchybyspens folk haffdhe iagh et meg in for Agh ershus port och giord meg ildhe saer saa ieg laa for dødh en hwylket klar obenbarlig løghn er. Men ieg vor en dag vd paa en skermysel m et th en nom tha slo ieg vi i hel aff th en nom och vi feck ieg tyl fange och vor ieg icky vdh en xviii heste sterck och thy vor lxiiij och blyff ieg nogh et sor i my n arm. Dog wor th et icky at meg skader anth en tyl lyff ell er lemsel g ud wa re loffuet. Men th et syste gang tha ieg wor hos th en nom tha blyff ieg ildhe sor. Dog skadh er inth et nw th er aff gud haffue loff.
Ka re Sophy ka re fencke. H er er inth et andh et søndh erligt at sk riffue men ieg wyl befale teg g ud almegtygeste tyl ewyg tyt och rad och byud altyt offuer meg som teg bør at radhe offuer thy n ka re f rendhe. Sc reffuet paa Agh ershus mandag efth er quasi modo geniti søndag an no mdxxxvi etc.
\bigskip
Erick Gyllenst ern
Erlig och welbyrdyge q uinn e f rv Sophy Esky Bild is syn ka re fencke k arligen tylsc reffuit.
[626 aar1536] 
Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge i Danmark og Norge, og beretter at han 10. desember drog til Trondheim sammen med herr Klaus Bille og herr Vincens Lunge. Forhandlingene om kongevalget og den nye skatten for hele landet startet straks de kom frem, men ble avbrutt da Vincens ble slått i hjel, og Klaus og Hans ble fengslet. Uken før palmesøndag ble Klaus Bille og Eske Bille satt fri, og de utvirket at også Hans ble løslatt. Deretter ble de ført til Trondheim fra øya der de var blitt holdt fanget. Hans ber kongen om å vise nåde overfor erkebiskopen.
Grunnen til Vincens' drap og opprøret som finner sted både sønnenfjells og nordenfjells og mot Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, vil kongen bli underrettet om av Klaus Bille. Eske, Klaus og Hans har rådet erkebiskopen til å be om nåde for sine forseelser, og de ber kongen om ikke å straffe allmuen og andre som kan ha forbrutt seg.
Klaus og Hans kom tilbake til Oslo lørdagen etter påske. De har sammen med prosten og Erik Ugerup meglet mellom Erik Gyldenstjerne på den ene side og erkebiskopen, biskop Mogens, herr Gaute Galle på den annen. Dette vil også Klaus redegjøre grundigere for når han møter kongen.
Original på papir i NRA dipl. Danske kanselli, Norske henlagte saker 1534-1558
1 segl
Hogborne ffwrste stormect igste konni ng oc herre. Myn ydmyge plictwge troo tiæneste eders nod es kong elige m aiestatt altiid redebonlig tilfforn mett gud.
Kier este nod igste herre werdes eders nod es kong elige m aiestatt att widhe att ieg effter eders nod es gwnstige scriffuelsze oc begære drog her aff Oslo then tiende dagh decembris po reyszen till Trondem mett erliig welburdig mand och strenge ridder her Claus Bille eders nod es merckelige ambasatt oc sendebud strenge ridder h er Vincenti us Lunge huess siæll gud naade metfølgend es. Oc tha wii ko mme till Trondem bleffue wii ther gantze erlige vell antfa ngne oc bleff ther strax forhandlett om eders nod es wdwall oc kaar oc om en merckelig lidelig skatt wdaff altt riiged eders node till gode och bleff indscreffued wdi eders nod es breffue szom for screffne her Claus hiid mett segh opførde till lænene [627 aar1536] huad huer mand skulle giffue oc war riigens raadz breffue till almwen om sza mme skatt opkastede oc antuordedhe her erchebispens eghen canceller att lade wdscriffue effter hanss egedt fuldburd oc szambtycke oc høigste røstt ther wdj oc war her erchebisp en selff p ersonlig nær oc mettraadend is vdi all handelen oc wor thett szo nær offuerthaled oc besluted att mand skulle annen eller tredie dagen ther effter holled burspraaked fore almwen som ther tha forszambledt war. Och rætt then sza mme dag szom wii menthe att thett skulle haffue skeedt tha bleff her Vincenti us Lunge ridder slagen oc h er Claus oc (ieg besynderlige) næppelige wndginge døden oc bleffue fangne men huorled es thett tilgiick oc huorled es wii ware siden opholdne oc forførdhe fforklarer her Claus Bille eders node langtt beskedeligere szo att ieg behøffuer icke thett scrifftligen att forlænge. Wdi then weghe fore palme søndag vdsende her erchebispen nogre mend att friithe och forfare the gode herrers her Claus Billes oc her Eske Billes mening oc forstaar ieg tha att the maatthe end ko mme løess men ieg skulle bliffue ther ighen liggend es szo tacker ieg gerne gud oc thennw m baade att the doch szo thalede oc forhandlede thett att her erchebisp en loed oss alle tree szamptlig hæntte aff øen som wii laaghe oppo oc till Trondem. Oc effter alless worss raad oc besynderlige fore then troo och loffue hand sætthe till baade the gode mend her Claus oc h er Eskæ Bille menend es att the mett ther es gode slæctt oc wenner skulle jo bliffue vell høerde oc bønrighe hoss eders nodes kong elige m aiestatt tha gaff h er erchebisp en seg wdi en wenlig handell mett oss alle tree po eders nod es vegne forplicthend es seg po nyett till eders node wdi sliig maade oc conditz szom hand haffuer wnderwistt for screffne h er Claus baade mwndtlig oc scrifftlig att berætthe for eders node oc eders node theslig est fornø mmend es wordher wdaff her Esk(e) Billes scriffuelszer. Wilde eders node nu for gudz skyll barmherteligen oc naadeligen offuerszee mett her erchebispen po thenne tiid fore th en ne tiidz leylighedz skyll tagend es hannw m till gwnst oc node igen vndend es hannw m att bliffue wed sith stichtt oc roliig besiddelsze tha forszeer ieg meg att hand skicker seg well effter eders nod es wilge. [628 aar1536] 
Kier este nod igste h erre rætt grwnden oc langszom orszage till then gode h erres her Wincenti us afftag huess siæll almect igste gud benaade will oc till the nne store oprøer szom her nw er wdj riiged baade norden oc syndenfieldz oc emod erlig oc velburdig mand Erick Gyllenstiern høuitzma n po Agersh us weed oc kand for screffne h er Claus Bille rættheligen oc grwndeligen att wnderwisze eders node oc ther fore kand ieg icke profitligere oc gaffnligere maade beszinne till att affstille thette store oprøer oc att affwende eders nod es oc rigens skade gudz fortørnelsze feyde blodstørting raaff oc brand (huilcked altt omsziger szo skedt oc giortt waare oc bleffue allermestt eders nod es oc krone ns skade) end som wii tree for nempde haffue raad h er erchebisp en oc hand selff ydmygelig en tigger och begærer oc att eders node nodelig en oc gunstelig en forlader oc tilgiffuer all almwen oc alle andre som seg wdi thessze maade emod eders node kwnne haffue forszeett. Th er mett faar eders node en rætt christen god h err es och konni ng s priszeligt naffn oc all almwen thess veluilliger e vndergaa en stor oc gaffn nlig skatt oc kand eders node end ther till mett listhe oc læmpe beko mme en stadtlig hielp oc skenck aff alle them som her vdj th ette oprøer mestt woldend es ere oc att eders nod es hoffmoed oc skade theslig est h er Vince nc es slæctt oc ve nner skade oc hoffmoed maatthe i bædhre maade oc læmpe tilfredhe stilles end att eders nod es oc riig ens skade oc forderff skulle hænge ther for hartt ebland. Oc kom h er Claus oc ieg hiid till Oslo igen løgerdagen nest effter paaske huess hand oc jeg mett szamptt h er p rouesten oc Erich Wgerop haffue oc her nu handlett emello m erliig oc welburdig mand Erich Gyll enstiern oc emello m her erchebispen bisp Mog ens her Gude Galle oc ther is anhænger e oc all almwen szom oprørig war eders node oc menige riged till gawffn oc bæsthe behøffuer ieg icke annerled is att scrifftligen fortællie end szom for screffne her Claus Bille well nochsa mmelige eders node wnderwiszend es wordh er.
Kier este nod igste h erre. Jeg lader th et till gud oc till for screffne her Claus Bille oc her Eskæ Bille begærend es gerne att eders node will meg ther vdinden betroed haffue att om ieg haffde kontt wæred po [629 aar1536] eders nod es gaffn oc bæsthe wdj thessze reysze oc æren nde tha war ieg rætt gandtz goduillig huld oc troo ther till. Oc will ieg altiid redebonligen oc troligen giør e oc bewisze eders nod es kong elige m aiestatt min ydmyge wnderdanlige tro plictughe tieneste effter min formwe szom meg well bør att giør e. Will jeg oc mitt menige capittell oc clericij wære ed ers nod es ydmyge capellaner till gud. Her mett beffaler ieg eders nod es kong elige m aiestatt till liiff siæll oc fredszo mmeligtt regementhe aller hellig ste treffoldighed ewindelig en. Screffued po mind gord i Oslo tisdag en effter quasimodogenitj søndag aar etc. mdxxxvj o wnder mitt signethe.
\bigskip
E ders n odes k ongelige m aiestatt s ydmyge tiænere oc capellan
biscop i Oslo Hans Reff.
\bigskip
Jt em kier este nod igste h erre ieg haffuer fformercht att th er ere nogre faa pwncther wdi h er erchebisp ens jnstructz meg noged opporørend es [sic]. Thij haffuer ieg kerlig en bedett for screffne h er Claus Bille att ville vnderwisze eders node min sza mme wndskyldning th er vdinden bedend is eders nod es kong elige m aiestatt att ville hannwm th er vdinnen haffue betroed.
Hogborneste ffurste stormect igste konni ng oc h erre her Christiern mett gudz node Danm arck s Norg es vend es oc got es wdwold konni ng hertwg i Sleszuich Holst enn Stormarn oc Ditmersk enn grewe wdi Oldenborg oc Delmenhorstt sind kier este nod igste h erre.
[630 aar1536] 
Erik Gyldenstjerne skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han sender brevviseren Hans Olavsson til ham med nyheter.
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Venlig k arlige helssz en altyt forsend m et vor h erre.
Ka re Esky. Gyffu er ieg eth er tyl kende at th en ne b reffuisser Ha ns Olss en er nw skycket h er in i rygh et i nogh en ærendh er som hand mig wed syn ed och ære swor et och saffd haffuer och hand eth er och mu ntlig wndh eruise och berette skal. Thy bedher ieg ether g erne at i wyl før e ha nom tyl th et beste. H er m et eth er g ud befalynd is. Sc reffuet paa Agh ershus onsdag efth er quasimodo geniti søndag an no mdxxxvi.
\bigskip
Erick Gyllenst ern
Erlig och welbyrdyge mand Esky Bylle h øffuesmand tyl Berg enhus k arligen send is the tte b reff.
NN (Nils Berildssøn?) skriver til Eske Bille. Brevskriveren og Søren Pors har på vegne av Eske vært hos Jakob Flemming og fått lovnad på noe gods. Senere skal Peder Hanssøn ha fått tilsagn om det samme godset. Hvordan dette egentlig henger sammen, er foreløpig uklart, for Jakob selv er dratt opp i Sverige for å feste Marine Julsdatter, herr Tyges søsterdatter. På grunn av ufreden har ikke korn og malt blitt sendt opp til Bergenhus ennå. Biskopen, Eskes bror, har også lagt ned forbud mot slik transport før forholdene blir roligere, for både skip og skuter blir oppbrakt. [631 aar1536] 
Nils Jydes foreldre i Århus er døde, og Nils kan vente å arve noen gårder der. Steinvognene er kommet ned til Månstorp for lenge siden, og smeden lager skuffer, spader, spiker og skosøm.
Albrekt Gøye har gjennom Kristoffer van Feltheim fått vite at det for tiden ikke finnes noen passende stodhingst. Søren BrunMånstorp steller hestene på beste måte. Den svarte har der fem føll, hvor mange det er etter den på Ellinge, vet ikke brevskriveren.
Klaus Klausson (Tott) har ødelagt laksegarden ute ved Bjerrome og har dessuten nesten ødelagt godsene i Bjerrome og Vessige.
Samtidig skriftstykke i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
(I brev av 11. mai 1536 fra Nils Berildssøn)
Kyerre Eske giiffuer jeg eder telkende att Søffueryndt Pors oc jeg vorre hoess Jacob Fle mmii ng eft er eders begerii ng. Ta loffuiitt hand mett hand oc mundt att th er szom hand worre szoo telsyndtz att hand wiille affhendiitt ta skullle y werriitt nest for noogenn oc er meg nu sagtt att Peder Hansz enn skulle siidenn haffue handliig [sic] mett hann om oc haffue fangiitt jaa poo samme godtz. Huad heller th et er poo eders vegne ell er poo handtz egne th et kand ieg icke foo attuide ty Jacob er opdragenn att Sueryg och haffuer hand fest her Tiig is systerdatter Marine Iulls datter.
Skulle osso lenge syden ko mmiitt kiorn [sic] oc malt op tel Bergenhuss ta tør hør [sic] jngen løbbe wd oc haffuer ossoo eders kerre broder bespen hans node forbødiitt før enn th et kommer her wtj riigitt y en bedre biistandt ty her tag is fast skiib y søenn oc skuder.
Kierre Eske moy wiide att Bere ntth haffuer tagiitt seg hareniskett poo soo lenge att gud well y sellu p erso nneliig telstede ko mmend is vorder oc ta sellu well anttuorde eder th et szom oc telbørliigtt er.
Kierre Eske giiffuer jeg eder telkennde att Niels iude szom er hos eder hans forelderne erre dødø [sic] nu nuelliig y Ors oc stander hann om th er tell bode gorde oc godtz som hans venner meg th er om [632 aar1536] telscriiffuitt haffuer ty boffue [sic] ieg eder g erne attj wiille giiffue hann om førloff att ko mme hiidtt neder szoo hand motte ko mme tell sytt egiitt igen oc wiide the jcke andiitt en hand er døødt etc.
Som yeg aff eders scriiffuelsse forstoer om the sten vogne ta erre te lenge syd en y viintter neder ko mmen tell Moenstrop. Slooer smeden poo skulle oc spader oc spiig oc lestesøm alth th et hand kand.
Jtt em y ossoo wiide att taliide tell Albrett Gyøø om enn hest tel stodenn ta suariitt hand meg att hand talliide mett Chriistopher vann Velthen ta saude hand at th er wor ingen som tente th er tell. Wor ieg oc iij gange hoess hann om th er om sa mme hest ty sloo Søffuerynd Brun geller tell Moenstrop øg oc holler hand th ennom smogt tell haffue y alle motte soo handt tyen er vell teltenn [sic] och er her for gordyndt v fyell eft er th en suorte for Elliinge vedtt ieg icke monge.
Kierre Eske moy viide att ieg freddeller [sic] poo Claus Clauss en for hand hug eders laxegordt vdt vedt Berme oc for th et boell oc nor ieg haffuer for fylt my nne ty nng soo vell ieg forre tell kong elig ma iestatt mett hans nod is b reff oc giiffue hans node th et telkende oc th et goo h er tell ty her sker huerkenn [l]off ell er rett ffør hand skall soo lenge regere y eders ffrouerelse ta skall ieg ell er hand entthen icke biide eder løffuend is th et skall meg gudtt tellhelpe. Først haffuer handt biig [sic] eder ij gorde telfortredtt th er szoom the skulle stande tal [sic] legge te all th et godtz y Berme ode oc y Vessye.
Erik Gyldenstjerne skriver til fru Sofie (Krummedike) og meddeler at han nettopp er kommet til Vallen på sin vei til kongen. Med ham skal Erik har samtaler om de to forræderne erkebiskopen og biskopen på Hamar. Erik har skrevet til Eske og Sofie om dette i brevet som han sendte til Bergen med Olav Olavsson og Anders Jonsson. Førstnevnte er tjeneren til herr Vincens' hustru, fru Margrete. Straks Erik kommer tilbake til Akershus, sender han et nytt brev til Eske og Sofie. Ellers kan Erik berette at Henrik Bille om kvelden drakk erkebiskopens skål.
[633 aar1536] 
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Wenlig k arlige helss en altyt forsend m et vor h erre.
Ka re Sophy ka re fencke. Mottw wydhe at ieg kom hyd tyl Woldh en i aft es och wyl st rax nedh er tyl wor nad igste h erre och tale m et vor nad igste h erre om tysse ii gutz ewyge forredh er th en erchybysp och byspen aff Ha mmer och sk reff ieg Esky och deg tyl før en ieg drog fra Agh ershus om alle leyligh et hw or th et seg th er begaff och sendhe th et st rax aff sted tyl B ergh en m et ii karle som tener f rv Marg ret h er Wijncenc ius en hedh er Oluff Olssen th en andh en And ers Jonssen och wed ieg icky om same karle er fram ko mmen.
Ka re Sophy. Troer dhw aldrig saa g erne at ieg saot at Esky och dhw wor h er nedh er i landh et nw i th enne tyd och wyldhe ieg saa g erne haffue eth er h er th er hos som nogh en th en wen ieg nw i werdh en haffuer saa sant helpe meg g ud och bedh er ieg teg g erne at dhw wylt sk riffue meg tyl th et første teg sted is bod om i acth er eth er brat h er nedh er i landh et igh en. Th et aldh er forste ieg ko mmer op tyl Agh ershus igh en tha wyl ieg sk riffue bod Esky och deg tyl.
Ka re Sophy. Mottw wydhe at Henrick Bylle drag en erchybyspens skold i aft es och dracken meg tyl som th enne b reffuiser skal sye teg løst aff.
Ka re fencke. H er er inth et søndh erligt at ieg wed at sk riffue andh et en eth ers egh en tener kand sye teg och dhw fyndh er i Eskes b reff. H er m et wyl ieg haffue teg th en almegtygeste g ud tyl ewyg tyd befalend is. Sc reffuet paa Valdh en 15 dag maij an no mdxxxvi.
\bigskip
Erick Gyllenst ern
\bigskip
Ka re Sophy. Gør wel sy Karyn Løckes datth er ma nghe tusind gode natth er och bed hyndh er quedhe vor gamel wysse en tijl wy fynd is igh en tyl. [634 aar1536] 
Erlig och welbyrdyge qui nne f rv Sophye Esky Byllis syn ka re fencke ka rlighen tyl sk reffuet.
Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge til Danmark og Norge, og meddeler at han har sendt sine menn Stig Bagge, Mikkel van Brunsberg og Bernt van Kofarde ned til kongen. Eske ønsker å orientere ham om det som skjedde i Trondheim mellom erkebiskop Olav (Engelbrektsson) på den ene side og Hans Rev, biskop i Oslo, herr Klaus Bille og Eske på den annen. Dette gjør Eske for å være sikker på at kongen får vite om det inntrufne, dersom det skulle tilstøte Klaus noe som er på vei ned til kongen med likelydende brev.
Eske ber også kongen godta tilbudet fra erkebiskopen, som kan bevise at hans utsending med erkebiskopens segl var til stede på riksrådsmøtet i Oslo med befaling om at Kristian skulle kåres til konge. Hvis kongen følger Eskes råd, kan han forhindre at landet blir kastet ut i en kostbar og ødeleggende krig.
De tre sendebudene skal også meddele det danske riksrådet at det norske riksrådet har valgt Kristian til konge. Eske kan opplyse om at han har sett erkebiskop Olavs brev der han også hyller kongen. Det samme innhold viser brev fra Eskes bror, biskop Ove Bille, og biskop Mogens og andre medlemmer av det norske riksrådet. Når det gjelder biskop Hoskuld i Stavanger, er Eske usikker på hvordan han stiller seg.
Eske vedlegger en egenhendig kopi av brevet han skrev til erkebiskop Olav og Norges riksråd, både nordenfjells og sønnenfjells.
På bakgrunn av Eskes instruksjon som de tre sendebudene har med seg, skal de på Eskes vegne hylle kong Kristian.
Med henvisning til kong Fredriks (1.s) recess skriver Eske at han ikke ennå kan holde slottsloven på Bergenhus til kong Kristians hånd. Det kan først skje når Kristian er hyllet av hele Norges riksråd. Derfor ber Eske kongen om å sammenkalle rådet så snart råd er. I mellomtiden forsikrer Eske kongen om at han vil forsvare slottet, hvis pfalzgreven (Fredrik) eller andre skulle forsøke å erobre det.
Original på papir i NRA dipl. Danske kanselli, Norske henlagte saker 1534-1558
Spor etter 1 segl [635 aar1536] 
Erinde oc werff som jeg Eske Biilde høffuitzmandt paa Bergenhuussz haffuer tiilbetroit beffalit oc fuldmacht giiffuit thessze myne thienere Stiig Bagge Michell van Brunsberg oc Bernt van Koffarde att forfurdre oc berette hoess høigborne første oc mectug herre her Cristiann met gudts nade Danm arcks Noriigis vendis oc gottis wdwaldt kon ning hertug wdj Sleswigk Holstenn Stormarnn oc Dytmerskenn greffue wdj Oldenborg oc Delmenhorst myn kier iste nadug iste herre oc sa mmeledis hoessz thet høiglofflige Danm arcks riigis oc thet holste raadt myne gwnstige herrer oc wenner huilche som aff thenu m tiilstæd is ere.
Først tiilbiuder jeg hans nadis kongelige maiestatt myn ydmyge wnderdanlige oc willige thro thieniste ydmygeligenn bettackendis hans nade for ald gunst oc nade besønderligenn for hans nadis milde scriiffuelsze oc fortrøstning hiidt tiill myne thro thiener e wdj myn frawerelse huor jeg aff myn ringe forstandt yttherste macht oc formwe kandt wiide hans nadis oc thesse twende riigers gaffnn oc beste oc sa mmeled is aff werge theris scade oc forderff wiill jeg meg emoedt hans nadis kong elige høigmectughett beuisze som enn erlig thro mandt oc wnderdanig thiener e bør att giøre wdj alle maade.
Th er nest heelszer jeg thet høiglofflige forbeneffnde Danm arcks oc holste raadt mett myn ydmyge weluillige oc kierlige heelszenn. Oc wiill ieg meg emoedt thenu m alle oc huer besønderligenn mett alt hues ieg gott formaar weluillig befinde lade huor the meg wdj nogenn maade behouff kunde haffue.
Framdelis att giiffue kong elige ma iestatt oc saa forbe neffnde Danm arcks oc thett holste raadt (som nerwerind is tiilstædis ere) tiilkiendne om th en handell som giick oc skieede wdj Trondem emellom her erchebiscop Oluff th er samestets oc the gode herrer biscop Hans Reff tiill Oslo her Claus Biilde oc meg att ieg lader hans nadis kong elige høigmectughett tiilhande schicke huess breffue som oss emellom paa for screffne handell giorde oc wdgangne ere wdj saadann mening om gudt forbiude for screffne her Claus Biilde [636 aar1536] (formiddels siwgdom ell er andit mercheligt forfald) met the andre liige lydindis breffue oc jnstruction aff sa mme handell ey fram ko mme att hanss nade tha her aff aldelis maa wiide att rette seg effter ytth ermere endt jeg nw scriiffue kandt. Oc th er som the gode herrer forbe neffnde biscop Hanss Reff her Claus oc theslig iste jeg aff myn ringe forstandt haffde wppaa sa mme tiidt west nogenn ytth ermer e thieniste att wij kunde giortt hanss nad is kong elige ma iestatt oc thessze twende riiger tiill ære oc bestandt kiendne thet gudt aldmect igste wij haffde thet gierne giortt oc altiidt her effter g erne giør e wille.
Szaa beder jeg hans nadis kong elige ma iestatt ydmygeligen n oc gierne oc aff myn ringe forstandt throligenn raader oc sa mmeledis hans nadis høiglofflige kong elige raadt om theris gode raadt oc tiilhielp att hans nadis høigmectughett wiill werdis mildeligenn att ana mme for screffne h er erchebiscops th(en)ne gode mening oc weluillige tiilbudt. Thij han kandt thet well beuisze att han haffde hanss fuldmectuge wdj Oslo mett jndsegle oc beffaling att fuldburde oc samtycke met Danm arcks oc Noriigis riigis raadt thet kaar oc wdwellelse som the gode herrer om hans kong elige ma iestatt giortt haffde. Oc sam meled is att besegle oc stadfeste hues th er om forhandlit bleffue th er mett gunsteligenn oc mildeligenn anszeendis thette fattige riig is oc thets indbyggers welffartt oc bestandt oc ey (effter saadann leylighett) beswar e th et met kriigisfolck ell er andenn forderff. Hans nadis kong elige høigmectughett kandt dog well bescaffe aldt hans nadis wilge her wdj riigit wdenn kriig orloug blodstyrtting stoer bekostning peni ng e spiilding oc andenn forderffuelig scade som th er aff kandt woxe. Oc kandt hanss nade th er met beko mme riigit wforderffuit nyde oc bruge thet hans nadis kong elige ma iestatt tiill ære nytte oc proffiitt hell er endt att haffue thet forderffuit oc aldelis øødelaugt.
Endt haffuer jeg ytth ermer e beffalit for screffne myne thiener e att giiffue kong elige ma iestatt oc sam meled is høiglofflige Danm arcks riigis raadt forbeneffnde tiilkiendne att jeg haffuer wdj sandingenn forfariitt huorliss menige Noriiges riiges raadt haffue wdwaldt kaariit oc kieigsdt hans nadis kong elige høigmectughett for [637 aar1536] enn herr e oc kon ning tiill Noriig is krone. Oc haffuer jeg seett for screffne her erchebiscop Oluffs breff oc schriiffuelse lydindis huorled is han sa mme theris kaar oc hylding wdj liige maade met thenu m beuilgit fuldbyrdt oc samtyckt haffuer etc.
Er oc hans nadis høigmectughett fortenckt oc wdenn aldt tuiffuell well witth erligt att jeg haffuer antwordit myn broder biscop Oue Biilde sampt met her Mogens ith for screffne her erchebiscops met nogle andre Noriigis riigis raadts obne beseglde breff oc jnstruction wdj huilchett the haffuer hyldit oc sam mtyckt hans nad is kong elige ma iestatt tiill herre oc kon ning offuer Noriig is krone effter som sa mme theris breff oc jnstruction thet ytth(e)rmer e formelder oc wdwisze kandt.
Tha effter saadann leylighett at for screffne her erchebiscop Oluff sampt menige Noriig is riig is raadt (wndtagit biscop Oschuld i Staffanger hues han giortt haffuer weedt ieg for sandingenn ey att scriiffue) haffue hyldit kaariit kieigsdt oc wdwaldt thenu m enn herre oc kon ning oc jeg formiddels feigde kriig orloug fengsell oc anholding som jeg haffuer weriit wdj behefftiigit ey haffuer weriit meg sielffmectug wdj mytt friig beholdt att were wdj sa mme kaar før endnu som jeg her indkom paa Bergenhuussz igenn.
Th er fore haffuer jeg for screffne her erchebiscop Oluff met sampt menige Noriig is riigis raadt bode søndenn oc nordenn fieldts aff enn form oc mening wpscreffuit wdj saa maade effther som th enne metfølgende sande copia wnder myn eigen handscrefft oc signett aff thett breff som ieg for screffne her ercheb isc op tiilscreffuit haffuer thet ytth ermere formelder oc wdwisze kandt huilch en copia ieg kong elige ma iestatt her hoessz haffuer tiilhande schickit etc.
Th er mett wiill jeg wdj the helligetreefoldighets naffn loffue oc tiilsiige oc nw formiddels for screffne myne thienere met th enne myn beseglde jnstruction loffue oc tiilsiige lade offteneffnder kong elige ma iestatt høigborne første kon ning Cristiann th en wnge huldscab mandscab oc thro thieniste dog att hans nad is kong elige ma iestatt wiill were meg enn gunstig oc mildt herre forswar e oc fordeytinge meg for wald oc wrette oc sa mmeled is holde meg wedt loug oc rett oc alle gode gamble sedwaner. Oc wiill jeg (thett aller [638 aar1536] første mweligt er oc leylighettenn seg tiilbørligenn th er tiill begiiffue kandt) besøge hans nadis kong elige ma iestatt oc mytt fæderne riige schicke oc haffue meg emoedt hanssz nade som ieg for enn wnderdanig thro thienere myn herre oc kon ning thesplectug er.
Endt er kong elige ma iestatt well witth erligt oc ytth ermer e (aff hans nadis kiere herre faders høigsalige kon ning Freiderick is recess) kandt forfare huorled is att thette riige Noriige er begiifftigit met gamble framfarne kon ningers priuilegier oc friighetth er wdj saa maade att effter affgang thets kon ning schulle alle slotzlougerne were tiill kronen oc holdis tiill riigens raadts handt jndtiill saa lenge th er worder kaariit kieigsdt samtyckt oc hyllit enn herre oc kon ning tiill riigit igenn.
Thij er myn ydmyge fliittige oc kierlige bønn oc begiere att hans nadis kong elige høigmectughett wiill werdis her wdindenn oc om for screffne slotzloug att haffue meg wmistenckt oc meg ey tiill mistycke tage om nogenn wiilde meg thet tiill thet argiste oc werste forwende oc forstaae att jeg hanssz naade nw her met strax sa mme for screffne slotzloug ey tiilsiiger oc offuer antworder huilchet meg ey staar att giør e myn ære oc lempe wbescadigit før endt riigens raadt (effter som forscre ffuit staar) for samblit worder oc offuer eenssz ko mmer.
Sa mmeledis beder jeg oc ydmygeligenn oc gierne oc throligenn raader att hans nadis kong elige ma iestatt wiill lade forscriiffue menige Noriig is riigis raadt mett the alder første nogerledis mweligt er att mwe forsambles oc tilhoppe ko mme huor hans nade sielffuer teckes tha att giør e hans nadis kong elige høigmectughett th en ære reuerentz oc tiilbørlig thieniste som wij hanssz nade oc thette riige plectuge ere oc bør att giør e. Oc sa mmeled is om slotzlougerne oc andre riigens storligenn anliggende oc merchelige ærinde att forhandle szaa jeg tha met sampt beuilling oc fuldburdt for screffne Noriig is riigis raadts hans nade th enne slotzloug met ære oc lempe maa oc kandt forøffre oc offuer antworde oc worde th er aldelis quitt oc aff met.
Dog th er som gudt forbiude att enth en palsgreffuen hanss fuldmectuge ell er nogenn andenn wdlandske herre ell er første wdj [639 aar1536] th enne midler tiidt wilde her foreko mme hans nadis kong elige ma iestatt oc riigit th ette slott affhendig giøre tha scall hans nade sporge oc i sandingenn forfare att ieg (aff myn ringe forstandt ytth erste macht oc formwe) wiill th er emellom were oc met the erlige mendts myn thro thieners her paa slotthett raadt oc hielp thett affwerge oc wiill ieg haffue meg th er wdindenn som enn erlig mandt bør att giøre oc ieg hans nade myn herre oc kon ning oc thette riige thesplectuge er huilchet gudt aldmect igste huer erlig mandt oc myne gierninger schulle wdj framtiidenn bere meg th er witnisbyrdt om huadt ieg giortt haffuer oc altiidt her effter gierne giøre wiill.
Ytth ermere beder jeg hans nadis kong elige høigmectughett ydmygeligenn oc gierne att hanss nade wiill werdis gunsteligenn oc mildeligenn att ana mme th enne myn scriiffuelse oc thro raadt wdj sligenn goedt acht oc mening som jeg hans nadis kong elige ma iestatt thette fattige riige oc thets menige jndbyggere tiill langsa mmelig welffartt beste oc bestandt aff ith gott throit hiarte thett giortt haffuer huor jeg wdj for screffne ærinde oc alle andre maade kandt bruge meg hans nad is kong elige ma iestatt oc thessze twende riiger tiill ære thieniste oc beste scall hanssz nade saa langt som i myn forstandt macht oc formwe er aldelis wforsø mmit bliiffue th er scall hans nade aldelis ingenn tuiffuell wppaa haffue.
Tess tiill ytth ermer e witnisbyrdt oc bethre stadfestning att ieg th enne myn alffuerlige mening fulde beffaling oc jnstruction wdj alle syne puncth er oc artiicler saa wbrødeligenn holde wiill oc scall som forscreffuit staar haffuer ieg mett myn friig wilde oc welberodder hug her wnder trucht mytt signett oc th er tiill wnderscreffuit met eigen handt. Giiffuit oc screffuit paa Bergenhuussz torsdagenn effter cantate søndag mdxxxvj.
\bigskip
Essge Beldhe myth mye(n) egen hand
Jnstruction tiill høigmectug iste herre kong elige ma iestatts wdj Danm arck etc.
[640 aar1536] 
Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) skriver til kong Kristian (3.), utvalgt konge til Danmark og Norge, og meddeler at han har sendt Stig Bagge, Mikkel van Brunsberg og Bernt van Kofarde ned til ham med en instruksjon. Eske ber om at kongen personlig må høre hva de har å si.
Original på papir i NRA dipl. Danske kanselli, Norske henlagte saker 1534-1558
Hull etter 2 seglremmer
Jf brev av samme dato ovenfor.
Mynn ydmyge wnderdanlige willige oc tiilplectuge thro thieniste eth ers nadis kongelige maiestatt altiidt tiilfornn sendt met wor herre.
Høigborne første kieriste nadugiste herre giiffuer jeg eth ers nadis kong elige ma iestatt ydmygeligenn tiilkiendne att jeg haffuer nw her afferdigit beschickit oc wdsendt thessze myne thro thienere Stiig Bagge Michell van Brunsberg oc Bernt van Kofarde met myn obne beseglde jnstruction fulde macht oc beffaling att the ether nade th er met schulle berette oc wnderwiisze myn alffuerlig mening sampt met huessz leylighett som jeg her i riigit begiiffuendis er ytth ermere endt jeg nw schriiffue kandt. Thij er myn ydmyge wnderdanlige kierlige bønn oc fliittige begiere att eth(e)rs nadis kong elige ma iestatt wille werdis for screffne myne thienere gunsteligenn an name oc thenu m wdj eth ers nadis eigenn persone sielffuer tiill ordts høøre oc sa mmeledis wdj alle huessz ærinde oc werff som the eth er nade (effter forscreffne myn jnstruction lydelse oc jnholding) foregiiffuendis worde wille thenu m wdj alle maade bethro liigerwiissz som jeg sielffuer personligenn tiilstædis wore jeg wiill [641 aar1536] thet met aldt ydmyg oc wnderdanig throhett ydmygeligenn oc gierne mett eth er nade forthiene. Szaa for hues i myn forstandt macht oc formwe er som ieg wedt ether nade tiill ære wilge oc bestandt kandt were schall eth er nade wforsøm mit bliiffue. Her met eth ers nadis kong elige ma iestatts liiff siell statt oc løchsalig regementte th en aldmectugiste gudt beffalindis tiill ewig tiidt. Schreffuit paa Bergenhuussz torsdagenn post d ominicam cantate aar etc. mdxxx sexto.
\bigskip
Eth ers nadis kong elige ma iestatts wnderdanig thro thienere Eske Biilde
Høigborne første oc mectug herre her Cristiann met guts nade Danm arcks Noriigis vendis oc gottis wdwaldt konning hertug wdj Sleswig Holstenn Stormarnn oc Ditmerskenn greffue wdj Oldenborg oc Delmenhorst myn kieriste nadugiste herre ydmygeligen etc.
Morten Krabbe skriver til fru Sofie (Krummedike). Da de taltes ved på Akershus, lovet hun å virke for at han kunne komme til Bergen (som biskop) uten for mye strid. Nå ber han henne og hennes mann Eske Bille fremme hans sak, så erkediakonen (Gjeble Pedersson) og domkapittelet der lar seg overtale. Mot disse vil han da skikke seg slik at de får grunn til å takke ham.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Rester av segl [642 aar1536] 
Venlig helssz m et vor h erre.
Kier e ffrue Sophia ieg tack er eth er k ierlige oc gierne for e megh et gotth som i meg bewist haffue oc besynderlig sist ieg talet meth eth er paa Aggershuss.
Kier e frue Sophia som i tha loffuede meg at wille forhandele my n sag till th et beste vdj Bergh en ath jeg matte kom me th er till vdh en altfor megh en trette oc vsamdrechtigh et er nw my n k ierlige bøn till eth er i wille for e hwess ieg maa met eth er fortiene oc forskylle athij meth eth ers kier e hosbonde Esgy Bilde wille forhandele my n sag th er for e h er erchedegh en th er oc capittell i Bergh en the wille for e eth er skyldt lade th en nom besige. Ieg will saa skicke meg modt th en nom at the alle oc hwer serdel is skall haffuæ meg atbetacke. Kier e frue Sophie giør er nw h er vdj som my n gude troo er till eth er oc kier e ffrue Sophie sted is eth er nogh en budt hiid giorr er well oc sc riffu er meg till igh en hiid hwess i paa myne wegne gior end is word er. Haffu er gudt forseet jeg kom mer thid jeg skall saa skicke meg modt eth er saa j well skulle teck is. H erm et eth er gudt befalend is. Scr eff et paa Aggershuss fredag effth er p inz dag aar mdxxxv.
\bigskip
Morth en Krabbe
Erlig oc welbyrdig qui nde ffrue Sophia Esgy Bildes k ierlige send is.
[643 aar1536] 
Biskop Hoskuld i Stavanger, væpneren Johan Krukov og det norske riksrådet nordenfjells stadfester at alle slottslovene i Norge nå skal holdes til den nye kongens, den avdøde kong Fredriks sønn Kristians, hånd.
Riksrådet har på grunn av forholdene ikke kunnet møte fulltallig, men de undertegnede meddeler at Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, skal holde slottsloven der til kongens hånd.
Vidisse i brev på pergament av 13. september 1536 i RA København, Eske Billes arkiv I
Wij effth er screffne Oschuld mett gutz nade bescop till Staffuangern och Io[ha]n n Kruckou aff waben Norrig is riig is raad nordenfieldz giør e witt erligt for alle och kend is mett th ette worth obne breff att efft er thij høgmegtug iste hogborne fførste koni ngh Cristian høgsalige j gud aff g[ang]en koni ngh Frede rick s søn er wtual koritt och keysth aff menige Norr ig is riig is raad ffor en herr e och koni ngh till Norrig is krone thaa wiide wij jcke andh et endt alle slotzlougerne bør att holliss forneffnde kong elige ma iestatt paa krone ns wegne till throer hande och besthe och inghen anden och effth er saadan leylighed som sigh begiiffw er att Norrig is riig is raadt nw sampligen ey kunde tilhobe ko mme tha haffue vij ffor screffne indrømdt beuillligith och samptyckth och nw mett th ette walth [sic] obne breff indrø mme beuillige och samptyckæ att erligh och welbyrdige mandt och strenge ridder her Esske Bilde høffuitzma ndt paa Bergenhuss maa oc schall her effth er holle och fforwar e ffor screffne Bergenhuss och thedz slotzlough forbeneffnde koni ngelige ma iestatt koni ngh Cristian th en vnge till beste och throer hande hanss nad is høgmectughed thend paa Norrig is kroniss wegne att forøff re och offw er antworde. Till yder[me] re vitnesbyrd och bettre forwa ringh haffue wij mett wor frij willige och welberodd er hugh her wnd er hengdt wor e indzegelle och singnett er nede n for th ette worth obne breff som er giiffuith och sc reffuith wtj Bergh en wigilia corpo riss Christj anno etc. mdxxxvj.
[644 aar1536] 
Mattis, abbed i Lyse (kloster) i Bergen stift, stadfester den hylling (av Kristian (3.), utvalgt konge til Danmark og Norge,) som rådet i Bergen har gjort.
Original på pergament i NRA dipl. D9 Norge 85
1 segl
Sigillatorisk forbundet med to brev, henholdsvis med et brev av 1.6.1536 og med et brev av 23.6.1536.
Trykt: Aktstykker til Nordens Historie i Grevefeidens Tid II, Odense 1853, s 284; NgL IV, I nr 186
Jegh Matt is aff gutz forsyn aboth till Lyssæ j Berghen sticht fuldbørder och stadfester th ette erlighe cristelighe rettuislige kaar och hyld ning som thesse gode herrer och menighe raadt heri Bergen n giorth haffue och will vbrøtteligen n holde th ette breff som m th ette mith er inbesegleth fulth och alth j alle sine grener puncth er och articl er. Till ytt ermer e wissen henger jegh mith indzegle for th ette breff giiffuith och sc riffuith i Berghen hellig legoms affthen n aar efft er gudz byrd MDxxxvj.
Borgermestre og byrådet i Lübeck skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om handelen i Bergen, og meddeler at de har mottatt brev fra kongen av Danmark og andre, og at de er blitt fortalt at kongen og erkebiskopen i Trondheim har tillatt handel på sanktolavsdag. Derfor ønsker de at også bergenfarerne skal få handle med nordfarerne, siden de har fri seilas til Bergen. Hvis hanseatene og og nordfarerne ikke får handle med hverandre, er det ikke bare til skade for hansaen, men også for de fattige nordfarerne. De skylder hanseatene mye, men hadde ikke hanseatene gitt dem varer på borg, hadde de ikke klart seg. Brevskriverne ber derfor Eske om at han og andre med myndighet tillater denne handelen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Jf en annen original ibid (nr 84a) som variantene er hentet fra [645 aar1536] 
Vnszernn frunthlychenn groth vnnd wes wy sust leues vnnd gudes vormogenn thouornn gestrenger vnnd ernthuester gunstyger herr vnnd frundt. Eth hefft vnlangs ko nigliche d urchleuchtigkeyt tho Dennemarken etc. vnszer gnedygester herr vnder andernn ann vns geschreuenn dat ore ko nigliche d urchleuchtigkeyt myt dem herenn ertzebysschoppe tho Druntenn yn Norwegenn etc. vp kumpstygenn Sanct Olaffs dach handelenn tho lathenn bodacht. Werenn derhaluenn ann vns gnedichlick geszunnen by vnszernn bergefarernn denn ore frye szegellationn na Bergenn vorgunth syn scholde thouorfugenn dat sze denn norde(r)farernn darsuluest beth so lange de orer ko nigliche d urchleuchtigkeyt gehuldyget vnnd geszworenn nychts vorkopenn noch myt ouen handelenn scholdenn etc. welchs wy dan alszo denn vnszernn hebbenn vorholdenn lathenn derwyle wy auerst vann den suluenn dar vp borychtet werdenn ock jwer ge strenge suluest bewust vnnd sick yn warheyt ervyndet dat de norderfarer denn vnszernn vor ore gudere vnnd waer de sze ouen eyn ock woll twe gantze yarlangk tho borge henne doenn mergklichenn schuldig synn ock dersuluenn armer lude gelegenicheyt yst dat sze ane sollich vorlach der vnszernn gar keyne lyues vodynge vnnd entszettynge hebbenn konenn scholdenn dann de vnszernn myt denn suluenn wenner sze na szo langer tydt eyn mael ankamenn vmme ore notturfft tho halenn nycht kopenn edder handelenn wurde vorwaer nycht allene vnszernn coepmanne tho grothenn schaden sundernn ock vele mer denn armen ludenn tho gantzem vorderue rechenn. Vnnd wolden dar vnne szundergen vorgewant en flytes gebedden hebbenn jwe ge strenge wyllenn sodans gunstichlick bohartzygenn vnnd neffens anderenn des rykes Norwegenn hochwerdygenn redenn myt dem bestenn darann synn vnnd sollich ynszeenn hebbenn dat szo woll de vorbenoem armen lude alsz de vnszenn de ore gudere vnnd waer densuluenn szo guthwyllichlick vp geluck vnnd euentur vor streckenn derwegenn ane nachdeell vnnd vordarff blyuen mogenn [646 aar1536] dat syn wy yn vell grotern vmme jwe gest renge gade befalenn tho vordenenn alle tydt guthwyllich. Schreue n wnder vnszernn signet am dage corporis Christi anno xxxvj.
\bigskip
Burgermeystere vnnd radtmanne der stadt Lubeck
Dem gestrengenn vnnd ernthuestenn herenn Eszkell Byldenn rytther amptmanne tho Bargen ynn Norwegenn etc.vnsernn gunstygenn heren vnnd frunde.
Jens Olavssøn i Roskilde skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han var i København etter kapitulasjonen og hyret et skip for å bringe malt og rug til Norge, men Eskes bror, biskopen i Århus (Ove Bille), hadde rådet ham fra å reise. Jens ber om nærmere beskjed og meddeler at 1 pund malt koster 12 mark, 1 pund rug 10 mark. Nils Berildssøn har ført 2 lester malt og 1 lest rug til Vallen, slik at Jens har om lag 7 lester rug og malt igjen. Om Jens skal kreve gjesteripenger fra bøndene, eller om hestene i år skal gå i fôring, vil han også at Eske skal gi ham beskjed om.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Mynn ydmige plectige vnderdanige willige tro thieniste etth er altiidt tiilfornn sendt mett wor herre.
Kiere Eske giiffwer ieg etth er ydmig eligen tilkiende att nw Kiøbnehaffn vpgiffwenn bleeff war ieg th er oc hyrett ett skiib tiill Norge mett hwes rwg oc malt som ieg her hoessz meg haffwer effth er [647 aar1536] etth ers befalling. Tha var ieg hoessz etth er kiere broder bispenn tiill Aars oc mett hans nade forhørde vm th er var nogenn fiender i veigen oc vm ieg motte løbe aff stedt vth en frøct oc fare. Tha swa rede hans naade meg att ieg schulle vpgiiffue sa mme skiib igenn oc ingensted s løbe tij th et var icke radeligt. Thij ved ieg icke hwor ieg meg handle scall mett sa mme malt før ieg fanger etth ers schriiffuilse th er vm hwad hell er ieg scall selgit ell er th et scall bliffue beliggend is tiill foraarit. Oc maaj wide att p undt malt gell er her xij m arck oc p und rwg x m arck oc maaj wide att Niils Bereldssz en haffwer a nnamit her oc førtt tiill Wallenn ij lester malt oc i lest rwg oc haffuer ieg her igenn ved vij lest er rwg oc malt.
Kier e Eske maaj vide att effth er th en stor e beswaring som thette landt er vtj iaar mett beswarit er etth ers gotz her i landit end nw well ved lige saa mett gudz hielp nar i sellff tilstede ko mmer thett vell behaffwe schulle.
Kier e Eske beder ieg etth er yd mygelige gierne atti ville schriiffwe meg tiill huor ieg meg th er mett handle scall oc vm ieg scall tage gesterii pe nninge aff etth ers bønd er her i landit i iaar ell er i ville lade etth ers heste gaa i foringh i iaar etc.
Kier e Eske giffuer meg etth ers vilge tilkende vill ieg th er vdinden meg bewise som en fattig tro thiener e bør att giør e. Her mett etth er gud beffalend is. Schreeffuit i Rosk ilde altera die Laurentij aar etc. mdxxxvj.
\bigskip
Jens Oluffsøenn
Erlig oc welbiirdig ma nndt Eske Biille høffwitzma nndt paa Berge nnhussz ydmig eligen se nnend is thette breeff.
[648 aar1536] 
Magdalena Olavsdatter skriver til fru Sofie (Krummedike) og takker for tiden de tilbrakte sammen i Bergen. Magdalena beretter at været på hjemveien var det beste, og at hun brukte bare ett døgn på reisen til Hatteberg.
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B b 2
Rester av segl
Myn ødmickt ock kerlig helsszen nw ock altidt tylforn szent medt wor herre Jesu Christo.
Kær e ffrw Szophie faddh er occ szøndh erlige gode v[en]. Betacker jeg edh er ffor all ære dyg d godh edt szo m y altidt meg ock my ne beuis[e] ock bewist haffwe ock szerdel is szo m y nw bewiste meg medt edh er ock edh ers kære herr e occ hosbondhe bodhe th et y gyør e meg th en ære medt edh ers stor e wmaghe th et y ko mme til meg th er wti B ergh en att hwswale meg aff edh ers godhe kerligh edt rodt occ bestørckelssze y ma nge motthe ock szaa medt edh ers godhe gaaffw er meg ffattige krancke me nniske wfforskyldt. Men for tessze diøgdh er ock alle andhr e beggis edh ers godhedt ock ord occ all kerligh edt edh er bodhe sza mmen th en ewighe gwd han belønne szom alle gaadhe gerningh er løne wyl ffordi my n mackt ey kandt strecke szeg tyl szoo ffwllelighe ell er kerlighe edh er att betacke occ ey løne szom meg bwrdhe. Men Y esus vorde edh er szaa hwldt ock ker aff szin godhed szom y haffwe altydt haffwoltt meg bodhe y my ne bedrøffwelsszer occ kra ngdo m.
Jt em kær e ffadh er maae y witthe th er jeg skyldiis yfra edh er szo m g ud altydt wær e loff ock ær e tha fick jeg eth deilickt wedh er y hiemferdh en ock ey loo mere endt en natt paa weyen hitt til Hatteb ergh. O g ud alszo mmectiste ladhe meg altydt gott tyl edh er occh edh ers att spørre bodhe hemme hosz edh er occk allee sted s th er edh er tyl hører etc etera.
Kær e faddh er occh goodhe wen. Wylle y ødmicke edh er tyl att helsze ock begrøssze edh ers kær e herre occh hosbondhe h err Eske paa my ne wegne met ma nge m godde netth er. O Y esus giør e [649 aar1536] szind fredt met ha nnom occ hans ffor all ha ns ær e dyøg kerligh edt han emodt meg kra ncke me nniske wforskølt giortt haffw er. Wille y occ helsze jo mff rv Kar ine paa my ne veggne. H er m edt edh er kær e faddh er th en ewighe g ud beffall end is til ewigtidt baadhe met sziell liff hedh er oc ær e och alt th et szo m edh er wel er. Th en helligandt beware edh er y fra alt ont am en. Sc reffw it hastelig paa Hatteb ergh szøndagh en nest fore jomff rw Maries dag etc etera celeb rat um v irg inis nat ivitat is anno d omini partu virgineo 1536.
\bigskip
Edh ers ffattighie wen Magdalene Olaff sdotth er [654 aar1536] 
Erlig ock welbørdig qwi nne ffrw Szophie szindt kær e faddh er kerlige szend en dess tetthe breff.
Gjeble Pedersson, formynder i Bergen stift, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og byrådet gjør kjent at de har sett et pergamentbrev av 14. juni 1536 fra biskop Hoskuld i Stavanger, væpner Johan Krukov og det norske riksrådet nordenfjells der de stadfester at slottslovene skal holdes til den unge kong Kristians hånd.
Original på pergament i RA København, Eske Billes arkiv I
Rester av 1 seglrem i tillegg til 1 hel rem med rester av segl
Wij efft erscreffne Geble Perssen formyndere till Bergenss bispesticth Guttorm Nielssen lagmandt wtj Bergh en mett menige raadt th er sa mmestedz gøre witterlicth for alle och kend is mett th ette [wo]rtt obne breff att wij haffue seedt hørtt och grandgiffueligen offw erlesth eth obitt pergame nt is breff me[tt] helle wstungen wschadde och wforfalskede hengende indzegelle lydend is ord fraa [650 aar1536] ord som her effth er fylger. [Her følger brev av 14. juni 1536 ovenfor.]
Till ytterme re witnesbyrd och bett re forwa ringh att th ette breff wtj alle sine ord puncth er och articl er lydend is och indehollend is szom for screffuit staar th et witne vij for screffne Geble P erss en och Guttorm Nelss en m et wort och statzensz indzegelle her wnd er hengend is szom er giiffuit och screffuit wtj Bergen otth ensdagh en post natiuitat is Ma rie anno d omini mdxxxvj.
Nils Klausson, lagmann i Stavanger, herr Rasmus Olavsson, sokneprest i Audnedal og ti andre menn gjør kjent at de var til stede og dømte mellom Tjodolv Vedsson og Peder Torlaksson på den ene side og Torbjørn Olavsson og Torolv Bjørnsson på den annen. Saken gjaldt odelsjorden Melhus i Audnedal. På grunnlag av to domsbrev som Tjodolvs far hadde ervervet i Stavanger, ble Melhus tildømt Tjodolv.
En tredje part i Melhus som Torbjørn hadde innløst av Hans Fynbo, Jørgen skrivers fogd, ble tildømt Peder Torlaksson, mens Torbjørn skulle få pengene sine igjen og beholde innbetalt landskyld.
Original på pergament i Statsarkivet i Kristiansand, privatarkiv D/0177 (gårdsarkiv Erseid, Sør-Audnedal). Her etter foto i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull til 12 segl i plica
All om ma nnom them som th ette breff sæ ell er hørræ bekiend is vy effth ersc reffne mend Niels Klauss on lagma nd y Stawongh er her Rasm us Olss on sognep rest y Wndal Torger Amu ndss on Tolløff Evindss on Anu nd Hugess on Løff Torraldss on Torgrim Ormss on Gwnsten Germu ndss on Gwttorum Gerulss on Torckil Torstenss on Amu nd Nadss on Evin Biørnss on m et th ette vort obne breff ath vy vaarom fforsa mledhe paa Mølhus s anctj Mathej ap ostolj dagh anno [651 aar1536] d ominj m 536 och vaarre vy doms kraffd om eth maal som ffald y mellom aff en halfue Tyødyl Wedss on och P er Tollacss on aff adh er halfue Torbiørn Olss on och Torruff Biornss on om en aadels iaard som hedh er Mølhws. Fframladhe the tha begg is the ris breff y retthe randsagedhe vy tha baadhe the ris breff grandgifueligh theslegistte randsagedhe vy the ris vitne om leffwind is praaff och spurde vy th en om och saa om the vistte segh andh er praaff ell er vth ermere beuisni ngh end som tha ffor oss kom hwilckit thæ sagdhe ney. Ffwnde vy tha twynne doms breff hwer m et xij helle och hengi nghe indsegle ffaare som ffor screffne Tyødils ffadh er hafde ffor hwerrit y Stawongh er och bewistte ath th et vor hans rette aadel thesle gistte och m et en fwlldmendzs hiem medom. Thy dømdhe vy alle Tyødils breff ved magt och Mølhus ha num til ffwlle aadel effth er sam me ffor screffne breffswis lyødilsse och alle Torbiørns och hans andhe nghere the ris breff wgillæ och dødhe giort och th er all er mere paa talle.
Jt em talledhe och ffor screffne P er Tollacss on til Torbiørn om en tredy part y Mølhus som hand haffde løst aff Hans Ffynbaa Iørgh en sc riffuers ffaagt. Dømdhe vy tha ffor screffne P er Tollacss on och hans arffwinghe sit aadel ygen och Torbiørn sine peni nge ygen som hand vth laffdhe men landskyldh en skal hand haffue til th enne dagh ffor sit wmagh. Til vtth ermere vissen och sa nni ngh en her om henghe vy vaare in ndsegle nedh en ffor th ette breff sc reffuit y stad aar och dagh som fforsc reffuit staar.
Magdalena Olavsdatter skriver til fru Sofie (Krummedike) og takker for brev og en tønne spekk. Av brevet forstod Magdalena at hun skulle skrive til Sofie, noe hun ikke var sikker på om hun torde. Dette har hun fortalt Stig Bagge.
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B b 2
Rester etter segl [652 aar1536] 
Myn ødmikt ock kerlig helsszen tyl forn altydt szent medt wor herre Iesu Christo.
Kære faddher oc szøsth er ffrw Szophie szøndh erlig goodhe wen. Betacker jeg edh er manffollelicke ffor all ære ock dyg kærligh ed occ for alt gott szom y meg occ mine bewysze occ bewist haffwe meg ffattighe krancke me nniske wforskyldt ffor hwilcke dygdh er occ godhedt edh er th en ewighe g ud han belønne szo m alle gode gerningh er wil løne ffordi my n mackt hwn ey tilstrecke szeg szaa fwlko mmelighe szom th et fortient er hoesz edh ers kær e herr e hosbondhe och edh er szo m y fortyent haffwe medt alt edh ers kerligh ed och godhedt th et my n mackt er swock tha skall kerlighedh en occ willie ndt wære altydt tyl red e occ m edt g udz hielp y framtidh en efftth er mactth en bescyckett er etc.
Jt em ker e szøsth er bettacker jeg edh er twsszindt foldt for edh er edelighe tylsc riffwelssze y hwilket occh szaa jeg forstedt szaa th et jeg skwlle sc riffwe szielffwen edh er tyl. Men tha tordhe jeg ey fwllelight dierfwe meg tyl ty szaa jeg ey wiste om y haffdhe walld th er aapaa occ th er før for e gaff jeg Stey Bagghe th et tyl kend is. Men dhock offw er alt betacker jeg edh er for th en t ønne speck szo m nw szendhe meg hwicken jeg skall gerne bettalle edh er m edt g udz hielp y framtidh en. O g ud lønne edh ers kær e herr e oc hosbo ndhe occ edh er for tetthe occ alt gott. Jt em forstedt jeg occ y edh ers kær e scriffwelssze att y blant alt andh edt th et yeg skwlle tale wel om edh er occ edh ers kær e hossbondhe hwylckedt att g ud forbiudhe meg andydt. Men szaa møckedt wil jeg szeye occk tylstoe att haffdhe jeg szaa til faldt jeg motthe tale m edt alle mynee ly mmer occ ledh er tha bwrdhe meg occ bør tacke edh ers kær e her e occ hosbondhe occ edh er for alt ær e dyg ock godh edt szo m y bodhe sza mmen meg bewisth haffwe thy szaa er my n mackt icke andydt att gøre edh er tyl god s ffor th en skwll jeg ett fattig kranckt me nniske tha maa jeg occ bør tale edh er bodhe sza mmen gott occ vndhe edh er wel bodhe for g ud occ me nnisken. Occ jeg [653 aar1536] bettacker th en alszo mmectiste g ud y treffolligh ed occ twsszinddoffweltt betacker edh er y g ud occ ey er andhr e forskyllydt aff edh er ell er edh ers y sszaa dock ieg skall szielff berossze meg (haffw er jeg hafft th et tyl gleoszer e? szo jeg holl er meg altydt th er wti szo m jeg røner aff menisken (th et holl er jeg occ haffw er. Thy bedh er jeg edh er kerlighe ock ødmickelighe kær e faddh er occ godhe wen att y føst for g udz skyl occ szaa for rettwysdh ed wildhe ødmicken edher tyl att holle occ retthe edh er efftth er myn sc riffwelssze att m edt g udz trøst szaa szom jeg sc riffw er badhe edh ers kær e herr e occ hosbonde til occ edh er szaa skall occ vær e bodhe (y) heiertthe occ hw occ th et forbywdhe g ud and et.
Jt em kær e szøsth er szo m jeg tyl for(n) haffw er gyffw edt edh er tyl kendhe om th et szo m g ud haffwe loff y alle delle att my ne wenner ære nw y g uds wall ty gøres meg behofft altydt att haffwe hielp occ bystandt occ th er offw er flyer jeg gerne til edh er kær e herr e occ hosbondhe occ edh er kær e faddh er ffor ett gott forswor occ en godt? bestandt tyl all godhedt. O g ud wær e løff for alt (th et wy haffdhe en e wig koni nghe) om møylickt wær e kw nne tha bedh er jeg occ haffw er bedh et bodhe edh er hosbo ndhe occh edh er enth en neer ell er ferde wær e meg eth gott forswor szo m han och y woor e my ndt fadh er ell er modh er om noghe n wille meg wfforretthe y nogh er motthe. Thy haffw er jeg forlatydt meg tyl occ fforladhe altydt meg tyl edh ers scriffwelssze att szoo szom jeg bedher edh ers edeligh edt bessy nnd is th er wti szo forhoffw er jeg meg occ gott tyl g ernigh er y algodh edt hwilkedt medt g udz hielp jeg skall occ wil welwillelighe betencke edh er bodhe sza mmen y framtydh en bodhe m edt raedt occ gerny ngh er occ y andhr e sticker efftth er my n mackt. H er medt edh er kær e faddh er th en ewighe g ud beffallynd is y ewigh edt.
Kær e szøsth er wille y ødmicke edh er tyl paa my ne wegne attj helssze occ grørssze [sic] h err Esky edh ers kær e hosbondhe ma nge m gode natth er occ edelig jo mff rv Karine he(l)sze occ er etc. Sc reffw et paa Hattheberg tisdagh en nest ffore Michael is dagh anno d ominj 1536.
\medskip
Edh ers ffattighe wen Magdalene Olaff s dotth er
Erlig occ welbyrdig qwi nne ffrw Szophia szin kær e ffaddh er kerlige sze nd is thetthe breff.
Magdalena Olavsdatter skriver til fru Sofie (Krummedike) og ber henne om å legge inn et godt ord for henne hos Sofies husbond, Eske (Bille), slik at Magdalena slipper omkostningene med å ruste ut tre eller fire mann.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl?
Myn ødmikelig ok kerligh helsszen nw occ altydt tyl forn szendt medt wor her e Jesu Christo.
Betacker jeg edh er kære ffrw Szophie faddh er occ beszø nndh erlig godhe wen for all ære dyøg godh edt szo m y meg occk my nne ydhelighe bewissze och bewist haffwe ffor hwilcke edhre diøgh er edh er th en ewighe g ud han lønne och jeg g erne forskylle wil medt edh er medt alle godhe efftth er my n ffattighe mackt. Maa y witthe kær e szøsth er att jeg fick h er Eskes breff szaa jeg skwlle gyør e wdt iij ell er iiij karler til rygh ens bestandt hwylckedt th et skall g ud kendhe my n mackt er swock th er til ffor dh en skwll jeg ffick en storr skwll effth er myn e forfærdhene g ud thær is sziel szeg forbarme occh haffw er occ g ud szo m alt loff er occh wær e skall lackt sz om [655 aar1536] handt oopaa meg en swor versszens kra ngdo m th et er meg en stoer skadhe jeg kandt ey szielff szee om my ntt szom g ud haffwe loff for modhegang och medtgang. O g ud beth er meg skal meg fattig pycke th et offw er gaa szo m hwercken my nne forfærdher ne ell er nogh en andh en enth en widdwoe ell er wærelløssze me nniske offw er gott haffw er szaa wy skwlle gyør e folckt wdt szo m haffwe yntidt aff krw nnens len wtth en wy ær e plyctwe til att gyør e vor ko nghe ock herr e en gwnst efftth er vor fattighæ mackt occ formøghe szaa beplictth er jeg ock meg etc. Jt em wil jeg occ szaa welwillighe bettencke edh er och edh ers kær e herr e occ hosbo nde y framtydh en hwadt hell er jeg leffw er ell er døør ffor edh er store wmaghe och godh ed oc kerligh edt szo m y meg altydt bewyssze hwad jeg ey szaa ffwllelighe kan lønne edh er szo m y forskøll et haffwe th en ewighe g ud han opfylle th et aff szin nadt. Thy bedh er jeg edh er kær e szøssth er occh godhe wen behielppe meg m edt ett gott ordt for edh ers kær e herr e och hosbondhe att han wille nw paa the nne tydt for g udz skyll ra mme mitt beste. Th er m edt edh er th en ewighe g ud beffally nd is. Wille y edh er wmaghe och helsze jo mff rv Katterine ma nge m gode netth er paa my ne vegne. Sc reffw it paa Hattheb ergh f eria 5ta an te Symonis Jude ap os tolor um anno salut is 1536.
\bigskip
Edh ers ffattighe ven Magdalene Olaff s dotth er
\bigskip
Kær e szøsth er och godhe wen. Beth er Beynt helssze occ begrøssze edh er m edt ma(n)ghe m gode netth er occh dh er til m edt att y wille wel gøre occh haffwe wmaghe edh er til att wær e badhe hanno m occh meg eth gott ordt behelppelick for h er Eske offw er szo m th et breff bedh er jeg sc reff ha nnom til occ th er offw er lønne edh er g ud etc.
Erlig occ welbirdig qwi nne ffrw Szophie szin kær e ffaddh er kerlige senndend is tetthe breff.
Break
[656 aar1536] 
Skipper Fredrik Bruns skriver til Eske Bille (høvedsmann på Bergenhus) at han har kjøpt 2 okser og betalt Henning Balhorn 16 bergengylden for dem. Da oksene var slaktet, kom Henning tilbake med pengene og sa at oksene tilhørte Eske. Hadde Fredrik visst dette, ville han ikke ha kjøpt dem, men de var 76 mann om bord og hadde bare ½ tønne flesk. Pengene er sendt til Morten Prang.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Rester av segl
Myne n vruntlyken groth altyt. Wesz jk vormach so ffoge jk jwer strengeheyt to weten alse jw leue wol wet dat to Bergen nycht ffele ossen effte ander ffe quam. So motte vnsz j man dar koffte wy ij ossen aff vn de geuen eme dar vor xvj berger g yl den vor vn de do de ossen geslachtet wore n do quam Hennych Bolhoren vn de brachte vnsz dat gelt wedder vn de sede dat de ossen jwer stengeheyt to quemen. Vn de hedde wy dat weten dat se juver strengeheyt gehort hedden wy haden dar nycht j hon effe j eyg vt ge namen hebben wente wy hedden desz grot van noden wente vnser ysz lxxvj man jnt schyp ock hebbe wy nycht j ossen vt nener schuten ge namen ock hedde wy nycht men &jstroke; t unne ffleskesz jnt schyp vp de tyt. Ock so schal jwe stengeheyt weten dat wy dat gelt hebben wedder v mme sent an Marten Prangen alse xvj berger g yl den de wort he jw wol hant reken. Ock schal jw stengeheyt weten dat ed van den besten ossen nycht wasz ed woren ij mydelmatesche klene ryder. Ock so wyl jk jw stengeheyt gebeden hebben dat gy my dat nycht wyllen tom quaden aff nemen jk vordene dat altyt wedder an koneychlyke werde vn de an jw stengehet wor jk kan vn de mach myt dem besten na al mynem vormoge etc.
Nu vp desse tyt nycht mer men jk beuele jw gade dem almechtegen de spare jw strengeheyt lange sunt vn de hebbet ffele guder nacht. Gescreuen to Rodeholem jnt jar xxxvj.
\bigskip
Schyper Ffredryck Brunsz [657 aar1536] 
An den strenge n redder her Eske Bylden to Bergen vp desz konegesz gard denstljken gesc reuen.
Herr Anders Bille skriver til sin farbrorsønn Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og uttrykker sin glede over at Eske er satt fri etter å ha vært fengslet to ganger.
Selv ble også Anders med sin famile fordrevet fra Søholm og fratatt alle sine eiendeler og verdisaker. Nå har han hyllet den nye kongen og er blitt tatt til nåde igjen. Anders takker for den halve lest fisk Eske har sendt ham, og spør om ikke Eske kan kjøpe 4 tønner råskjær for ham i Bergen og legge ut pengene til så lenge.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Wenligh och kerlig helszenn tiil ffornn szenth meth gudt.
Kære Eszghe Bilde ffarbroderszøn och szøndh erlig gode weenn tacker ieg tegh kerligenn och g erne ffar moget gotth szom tw meg altiid giorth och beuisth haffu er huilket tw skalt altiid ffinde megh ganske weluelig tiill g erne att wiille fforskylle hues made wdij my n macht er szom ieg teg pligtig er.
Kær e Eszghe bleff megh tiilsc reffuit ffra Lubeck och ynd wdj lanthe Meckelborgh attw wost bleffwenn tiit ffengzell qwytt wdij Lubeck och komst well her ynd wdij landet ygenn oc attw szoo droghest her wdaff oc ynd wdj Norge och attw ther sziidenn po th et ny bleff greben ygenn huilket gud kende meg møghet onth giorde th er ieg th et sporde attw wost kome n wdij th en ne ene stor e liiffz ffar e effther th en andenn mee n doch th er ieg sporde attw wor kome n løss ffra th en ærchebiisp och ffrii wdij tiit behold ygenn [658 aar1536] kende gud atth th et giorde meg møghit gotth mee n doch wor ieg møghit mer e beffrøgtende ffor teg wdij th en sziiste behyndringh tw warst hoss th en ærchebiisp end th et fførste tw warst hoss the lubeske gud tiiszloffuith haffue th er teg haffu er hiolpetth wdaff all th en nød tw th er war wdij.
Kær e ffarbroderszønn Eszghe mottw wiide atth ieg icke kand ffuldhklage teg ell er noge n my nne wen ner hues nød och kwmer szom ieg haffu er wær it wdij nw harth weed wdij tw aar szom ieg haffu er wær et ffonge n och grebenn ymod all skeel och retth oc altiid bød megh wdij rette oc yngenn rett meg motthe wederffar es andet end meth wold och macht hwldenn ffra all rettgang och th er tiill meth røffuit och taget ffra megh och my nne børnn alt th et wij hadde guld szølff cleder och clenodie pendinge heste och harensk skytt och krwth meth kost och ffiitalleghe meth althenn dellenn szom pa Szøholm war th et ma ndt fflytte och ffør e kwnde megh och my nne børnn tiil th en skade wij ycke her wdj werdenn well fforwynde kwnde ymod alle the breffue och szegell szom greffwenn meg giiffuet haffde.
Kær e Eszghe szo haffu er doch gud giiffuet meg lyckenn tiill att ieg er nw well kome n wdaff szam me ffengzell ygenn oc haffu er ieg hyllet kongelig mayestadt och giorth hans nade szleg edt och pligt szom andre hans nad is wnderszotte her wdj riigeth och acther meth gudz hielp nw wdij tiissze dage atth drage til my n gordt Szøholm och ther att ffortøffue hoss my nne børnn. Kandt ieg aldrig ffuld sc riffue teg tiill th en stor e nød szom my nne børnn haffde ther greffuen lod tage my n gordt Szøholm ffra megh och skiicket then num sziidenn hiid ynd tiill Køffnehaffn oc haffde her ynthit mer e atth ffortær e end gott ffolk gaff th en num sziidenn ther kongelig mayestat kom her ffor byend wiith et fierding aff et aar ther effther wnthe greffwenn th en num atthe matthe ffar e her aff byend och tiil my n gordt ygen ock ther the tiid kom me war th er huerkenn madt ell er øll th er noger kwnde haffue hielp aff szo hialp doch gud och gode we nner att my nne børnn droge th er op och ffinghe noget bespiiszett gordenn ygenn sziidenn kom ther och andeth gat szelskaff oc tog borth po th et ny ygenn huad ther wor po [659 aar1536] gordenn szo gud tiisloff haffue th et haffu er troligenn racht til megh och my nne børnn wdij th en ne her ffeyde wiill iegh doch szette my n ffortrøstingh tiil th en alszo mmegtiste gudth atth thet maa alszame n worde gotth.
Kær e ffarbroderszøn bedher ieg och roder teg ffuldkomeligh attw tagher teg ynge n szorgh ell er gremelsze tiill ffor noger deell mee n then ne ffeyde haffu er trolige n ragt tiill woss wor e slecht och wen ner wdj th en ne tiidth th et wiille wij all szame n stiille wdj th en alszom megtiste gudth hans guddomelighedt skaffer thet wel szaa atth th et bliffu er gotth efft er hans benediide wyllie.
Kær e ffarbroderszøn wedstw noge n dell ieg kand bestiille ffor teg wdij th en ne landzende tha sc riff meg till tha skaltw ffinde meg th er szo welueligh atth ieg th et g erne gør e will szom iegh er teg pligtigh och bedher ieg teg g erne th et tw wilt wel gør e och sziige tyn kær e hustrw ffrw Szophie ma nge m? gode netth er paa myn ne wegne oc szig hende huar ieg hende til tiæneste ell er willie wær e kand bedt hende altiid biwde offu er migh szom ieg war hend es egenn broder. Her meth teg gudh beffalend is.
Kær e ffarbroderszøn biwdt altiid offu er megh szom teg bør atth gøre. Szc reffuit wdj Køffnehaffn s ancte Nicholauj eph iscope dag 1536.
\bigskip
Anders Bildhe riiddher
Kær e Eszge tacker ieg tig ganske kerligenn och g erne ffor th en wmage szom tw haffde ffor meg mett th et meell szom tw lodst szelge ffor megh och køffte meg th en halffue lest ffiisk ygenn szom the lubeske toge paa tiit skiiff ther tw bleffest greben sza begiær e ieg g erne tyne gode raadt om tw wedst noget att raade megh huor ieg kw nne kome tiill my n oprettyng hoss the lubeske att ieg kw nne ffaa my n ffiisk ygenn ffor ieg weed ycke huor tyn szag er fforhandlet meth then num ther tw bleffest qwytth oc huorled is y bleffue fforligte mee n effth er tiit raad och szc riffuelsze will ieg retthe megh. [660 aar1536] 
Kær e Eszghe szo beder ieg teg end nw g erne om th et wor teg ycke tiil skade attw wiille lade købe meg th er wdj Berge n iiij gode t ønner roskier oc fforlegge meg metth pendingene och tw wiille fforskiicke meg then num hiid til Køffnehaffn och tw wilt sc riffue meg tiil huad the koste tha will ieg g erne betalle teg then num enthenn mett guld ell er reede pendinghe gud wedt ieg haffuer then num storligenn behoff och fforlad meg att ieg giør teg her szo stoor wmage metth och biwd er szo rwndeligenn offu er tegh oc hell er tw wiilt haffue war guld ell er pendinghe tha wiill ieg ffornøge teg ygenn efft er tyn sc riffuelsze oc er th et szo tw wilt szende meg noghit om tig szynes att szende th en num til Thønis p erlesticker ell er Anders Hallag er borgemesther ell er huor teg szelff tyck is.
Erligh och welburdigh mandth Eszghe Bilde høffuitzma nd po Bergennhwssz szyn kær e ffarbroderszønn kerligenn szend is th ette breff.
Magdalena Olavsdatter skriver til fru Sofie Henriksdatter (Krummedike) om brevene som Bengt skulle ha fått fra Trondheim. Stig Bagge har tillatt at Bengt blir hjemme til over jul. Da vil både Bengt og Magdalena personlig møte for Eske.
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl?
Crestlig kierliig hellsszen nw och alltiidt med wor h er e Ieszu.
Kierr e siisth er och ffaddh er ffrw Saffhij godhe wenn. Tacher ieg edh er altiid ffor ald ærr e och dieg szom y meg ideligenn beuissze [661 aar1536] och beuist haffue ffor hwilcke diegder edh er then ewige gud lønne. Maa hij wedhe kierr e siisth er att Stiig Bagge war her hussz meg och gaff meg till kennde Eskess mening om nogenn breff som Benntt schulle haffue ffeydt ffran Trondhem. Haffuer ieg loffuit och till szachtt Stiig att Benndt schall hwerchenn ffly ell er wnffre nne wtenn komme till stedh er ner? szom dhenn gode herr e will ell er tilszie ladhe r. Haffuer och dhenn erliig danndeszwenndt Stiig Bagge tilsztedt medt edh ers willie och trøst att hannd maa bliffue hie mme offuer iwll indtill dagenn lengest szaa will ieg och acht er mid gudz hielp att hand och ieg schulle ko mme p erszonlig tillstedh er bodhe dh er om midt edh er att williligen n handle och and ere sticher szom meg sielff ligger macht paa.
Kierre siisther. Nest gudt dhen haffuer ieg aldt mitt hofft och trøst till edhe r att y paa my ne wegne och Bent s handle och begaa alle ting till th et besthe thenn hemmelsche gudt hugszwolle meg bedreffuett mennesche y my n siwgdom och szorg.
Kierr e sisth er bedh er ieg edh er att y schriffue meg till om ieg schall fforladhe meg paa th et trøst szom Stiig han nom och meg tillszagde paa Eskes wegne. Giør er her wdi szom my n tro och hoff er till edh er. Ey mer e paa the nne tiidt wtann ed her gud befallennd is. Schriffuet paa Hatteberg an no d ominj 1536 mandagenn nest ffor s ancte Lutie dag.
\bigskip
Magdelen e Oluffsdott er
Erlig welbiwrdug qui nne ffrw Soffy Hendrichzdotth er synn szynnd erlige godhe wenn och ffadh er send is th ette breff ydmigeligenn.
[662 aar1536] 
Hans (Rev), biskop i Oslo, skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og takker for støtten under oppholdet på Tautra.
Jens skriver, Eskes mann, har overlevert et brev til biskopen. Der gjør Eske rede for at han vil sverge kong Kristian hullskap, og at han vil oppgi slottsloven på Bergenhus, og ber om biskopens synspunkter på dette. Hans støtter Eske i å hylle Kristian da det er i samsvar med det norske riksrådets beslutning da det møtte i Oslo, og med overenskomsten mellom Eske og erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim nylig. Det er også i overensstemmelse med befalingene herr Klaus Bille har med seg.
Biskop Hans skriver til slutt at når det gjelder oppgivelsen av slottsloven på Bergenhus, har han ingen forutsetninger for råde Eske i den saken.
Original (sterkt skadet av væte) på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Joa nnes dei gr atia ep iscopus Asloen sis
Promissa amicabilj salutacione cum n ostro sync ero fauor e
Kier e h er Eske synderlig gode wen wy betacke eder eders kier e hustrw ffrw Sophie mett szamptt ed ers erlige tiæner e som waare mett eder po Touterøen gantze ydmygelig en oc kerlig en fore th en erlige omgengelsze gode raad oc trøstt oc till anden venlighed som i och the beuisthe th er besynderlig emod oss oc wore huilcked wii goduilligen oc redebodligen altiid gerne fortiæne oc forskylle wille vdi huess maade wii kw nne.
Kier e h er Eske wii ffinge eders merckelige oc venlige sc riffuelse nu mett eders tiænire Jens sc riffuer wdi huilcket eders sc riffuelse wii formercke eders meni ng besynderlig vdi twe nne puncter th en ene attj achte nu strax i hellige treffoldighedz naffn att tilsc riffue kong elige m aiestatt høgborne ffurste wnge koni ngh Christiernn etc. vor kier iste na digste h erre eders huldskab mandskab oc tro tieniste effter thij att Norg is raad faa vndertagne haffue [...] hans nade tiill Norg is rig is oc ther is h erre oc kon ning besuarend is [...] [le]nger [her] vdj riged foruden h erre oc konni ng for mange orsager [skyld] szom eders breff inneholler. Th en annen punctt attj achte [icke lengere] att fortøffue oc staa for Bergenhus slott oc [663 aar1536] slotzlouwe v[...] Norg is rig is raad icke mett oss oc wii mett them [...] szo [...]nss thesse obne beseglde breff [...] [tiillkende] giffue att szom thett slott Bergenhus oc thesse [...] [kong elige m aiestatt wnghe konni ng Christiern som her po Norg is [...] oc samttyckt er till troerhende [...] Norg is [...] ffore [...] merckelige orsager skyll som eders sc riffuelsze [...] skreuith [...] formelder oc beg erind is vortt [...] alffuorlig sc rifftlig swar po for screffne eders sc riffuelsze oc ærende.
Kier e her Eske ther paa giffue wii eder kerlig en szo for swar att thett waall oc kaar som wii for oss en raadz p erson haffue giorth po rig ens veg ne om for screffne kong elige m aiestatt vor kier iste nad igste herre her i Oslo mett the andre gode h errer rig ens raad som h er tha tilstæde ware for end att thett bleff giortt beuilged oc szamtyckt endrecthelig en aff altt rig ens raad som thett haffde burd seg effter rigenes forbund oc friheder. Haffwe i well forfared att wii haffde merckelige oc gode orsager till oc en stoer partt aff the orzager som i vdi eders sc riffuelsze nu till oss optecke oc tilke nnegiffue sza kw nne eller wide wii ey anned att raade eder her vdj end attj oc szo vdwelge keysze oc kaare for beneffnde kong elige m aiestatt wnge konni ng Christiern etc. wor ker este nod igste herre till eders herre oc konni ng po Norg is krones veg ne nar som eder selff synes attj thett giøre kw nne for th en handell oc beszeglde breff skyll som er gangen emello m verd igste ffader h er erchebisp Oluff oc eder nu seneste wdi Trondem. Sa mmeled is fore the breff oc sc rifftlige beffalni nger szom erliig welburdig mand oc strenge ridder h er Claus Bille haffuer ned mett seg till vor nod igste herre settend is th ette ind till eder selff oc till eders eyged gode forstand vell att offuerwæge oc att giøre her wdi som eder selff tøck is gaatt wære oc szom i selff forsware ville. Om then anden punctt Bergenhus slott oc slotzloffue etc. haffue wii føighe forstand att raade eder vdi forthij wii vide icke huorled is i th en an named haffue men effter thij attj achte nu strax att sc riffue till for beneffnde kong elige m aiestatt vor ker iste nod igste h erre wnge konni ng Christiern etc. eders huldskab mandskab oc tro tieneste tha giffuer thett seg well selff th er aff om Bergenhus slott oc slotzloffue oc att wii skullle giffue eder [664 aar1537] vnder wortt obne beseglde breff nogen beffalni ng oc fuldmacht for wor ene p ersoen vden rig ens raadz [...] forsambling om for screffne Bergenhus slott oc slotzloffue eller po eders skad[...] [...]ni ng om i ther vdoffuer thett gud forbiude nogen skade fangend is worde bekenne wii oss selff altt for swage oc for [...] ffor [...] troend is th et for wist [...] kong elige m aiestatt for beneffnde [...] Norg is rig is raad haffuer [...] loffuitt [...] all [...] well skicke eder vdi alle maade baade mod [...] szom [...] forswarligt er oc szom en erliig troo tiæner [...] jn Christo valet e. Ex curia nostra episcopali Asloen si [...] anno d omini mdxxx sexto n ostro s ub [secreto]
Erliig welburdig mand oc strenge ridder her Eske Bille høuitzman po Bergenhus [sin synder]lig gode wen.
AslakFlatland og Bjørn KjetilssonRisvoll gjør kjent at de har solgt til Solve Bjørnsson og Tord Bjørnsson som bor på To i Hjartdal sokn, en ødegård på Ambjørndalen i samme sokn, og at de har mottatt full betaling.
Olav Sigurdsson, Peter Haraldsson og Torgrim Nikolasson, lagrettemenn, besegler.
Original på pergament hos Tov Reisjå (1928). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 seglrem (med seglrest) og 2 hull til seglremmer
Allom th em som th ette b reff see ell er hør e bekend is vy efth erskrefne men som er Asslag pa Flatheland oc Børn Kætylss on paa Rijssuell m et th ette vort oc opne b reff at vy haffuo m solth Solue Børnss on oc Tord Børnss on som boo y Tooff y Hyerdall sokn n en ødegar som pa Ambørndall lygg er y same sokn m et lutu m oc [665 aar1537] lo ndo m som tyll for nemde ødegard lyg er ell er legit haffu er fra føno oc nya fra for nemde me n Aslag oc Byorn oc der is aruo nge oc vnd er for nemdee Solue oc Tord oc der is aruo nge tyll eu erdelyg ego. Ke nd is oc tytne mde Aslag oc Born at haffue opborret for ste pen ing oc senys oc all th er mello m so m y kop there ko m. At sa er y sany ng bede vy om gode me nd s inzegell so m er Ola[f] Syuorss on Pæt er Haralss on Torgry m Nyklass on sorne lagrett is me n nede for th ette vort opne b reff so m gyort var y Hyerdall kyndrssmøsse affth en anno d omini m d xxx vij.
Væpneren Jens Splid, Stig Bagge, Peder Bagge, kapellanen Laurits Lock, alle Eske Billes tjenere, og Jon Tomasson, Laurits Pederssøn og Tomas Nilsson, rådmenn i Bergen, kunngjør at de hørte skytterne på Bergenhus ved sine åtte fullmektige nekte å følge kongens seilklare skip nordover mot fienden før de av Eske fikk sin lønn til påske i penger og klær.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
7 segl
Vij effter screffne Jens Spliidt a wabenn Stiig Bagge Peder Bagge oc Laurits Lock capellan Eske Biild is thiener e Jonn Thomess en Lasse Pederss en oc Thomes Nielss en raadmendt wdj Bergenn giøre alle witth erligt oc kiend is mett thette wortt obne breeff att aar etc. mdxxxvij fredagenn post oculj wor e wij forsamblede paa Bergenhuss wdj fruerstuenn offuerwærind is oc paa hørde huorled is kong elige ma iestatts konni ng Cristianss wor kier iste nad igste herr is skiøtth er lode beskicke erlig oc welburdig mandt Eske Biilde høffuitzmandt paa for screffne Bergenhuss formiddels viij ther is [666 aar1537] fuldmectige twende gange først mett fiire som wor e Lasse jude Raszmus sielland sfar Aage sielland sfare oc Simon Holst oc siiden mett andre fiire som hede Frants scriffuer e Mats suenske Peder fønboe oc Søffue rin wendelbo oc han um endelige swar goffue paa the ærinde som han om torsdagen tiilforn mett thenu m wden fore slotthett forhandlede tiiltalede oc begierind is war att the strax schulle giør e seg rede oc følge hanss nad is skiib som her tha aldelis berede loug mett skiøtt krudt kaast fettalge oc ald anden skiibs tiilbehøring paa ith toug nordt att emodt hanss nad is oc riigens obenbar e fiender wdj saadan acht oc menii ng som the aff kong elige ma iestatt hiidsende wor e att affwerge hanss nad is oc riigens scade oc forderff oc att hanss nad is borger e oc wndersotte her wdj Bergen ey wiider e schulle forderffuede bliiffue. Tha atspurde Eske Biilde thesse otte for screffne paa nyge om the haffde th en menige mand s fulde macht oc beffalling paa huess swar som the hanu m om for screffne ærinde tha giiffue wilde. Tha tiilswarit the att the haffde th en menige mand s fulde macht oc beffalling att giiffue hanu m saada nne swar som her effter følger att the ingen reigse eller toug giør e wilde før endt the finge ther is clæde oc peninge som th em tiill poske nestko mmend is tiilstaar. Tha tiilbødt for screffne Eske Biilde att wille strax giifue th em ther is peni nge oc th er som han ingen budt ell er breeffue finge ell er ther is eigit budt fran kong elige m aiestatt om ther is clæde inden poske ko mme kunde wille han wdj poske wge paa hanss thro oc loffue thenu m tiilhande skicke clæde ell er sølff oc peni nge th er fore saa meget som han giiffuer the erlige oc gode mendt som hanu m her thiene paa kong elige ma iestatts wegne. Oc th er som kong elige ma iestatt thenu m yttermer e wndne ell er giiffue wilde nar hanss ell er ther is budt fra hanss nad is kon gelige høigmectiighet hiid ko mme kunde wille han wær e offuerbødig att giiffue oc fornøige thenu m tiill gode rede paa thett hanss nad is reigse oc toug motte fore seg gaae oc icke forsøm mitt bliiffue oc saugde th er hoess th er gudt forbiude kong elige ma iestatt ell er riiget nogen scade formiddels th enne ther is forsø mmelse oc wwillighet finge ell er hans nad is almwge oc wndersotte nw nordenn fore Stadt [667 aar1537] hanss nade handgangne ære bleeffue paa nyge plustrede oc forderffuede aff hanss nad is oc riigens obenbar e fiender erchebispenn oc hanss anhenger e. Wille forbe neffnde Eske Biilde effter saada nne hanss gode tiilbudt wordsakett och skyldeløss wdj alle maade oc the fore kong elige ma iestatt thett sielffue wdj framtiiden forsware schulle huilchett the hanu m aldelis wdslouge oc beneigede att the ingen reigsze giør e wilde før endt the finge theriss peni nge oc clæde engelst ell er sølff oc peni nge th er fore strax reede paa handenn effter ther is eigit gode nøige. Tha saugde Eske Bilde tiill thenu m att th enne sag galt landt oc riige ære oc welffartt wppaa att the th em th er wdinden well besinde schulle oc kunde dog ingenn anden swar aff th em beko mme endt som fore er berørdt. Att saa wdj alle maade tiilgiick som forscreffuitt staar thett witne wij mett wor e signetth er her wnder triichte som schreffuitt er paa Bergenhuuss aar oc dag som forscreeffuitt staaer.
Hans Henriksson, sokneprest i Vårfrue kirke i Bergen, gjør kjent at han med kapittelets samtykke har leid en kålgard i Kopperen ovenfor Sankta Annas hus til kjøpmann Hildebrand Tegeder for 1 bergengylden årlig. Soknepresten leide til kjøpmannen i tillegg en tomt like ved kålgardsgrinden, 7 alner bred og 8 alner lang, under samme tomteleie.
Avskrift i AM 331 fol 124v-125r. Her etter foto av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jf brev av 24. juni 1532 ovenfor
Alle mendt som thette breff seer eller hører kiendis ieg Hanns Henndrickssz on sogne prest y Wor frue kiercke i Bergenn kierligenn mett gudt och s ancta Suniue kundigtt m eth th ette mitt obne breff att m eth raadt och samthycke capituli haffuer ieg leyett erlig kiøpmand Hillebranndt Thegeder och hanns efftherkomere [668 aar1537] en aff kierckens koell garder ligindis (i) Kopperenn offuenn s ancta Annes husz i for screffne stadt i saa maade att hannd och hanns effterkomer schulle giffue mig eller mynne effterkomere arlig ars j bergen gyldenn vden ald hinder. Thill ydermere wisszenn och san ningenn her om hennger capittullem sitt secrette jnndsegell for th ette breff som giortt wor anno d ominj mdxxxvij feria thercia post domminicam pasionis. Jthem eodem an no leyde ieg for screffne kiøpmandt en lidenn grundt hartt hosz koelgordtz dørenn vij allne bredt och viij alne bredt thill att sette itt liditt husz aa paa vnnder for screffne grunde leye etc.
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, og byrådet samme sted gjør kjent at skytterne, som hadde ligget i borgeleie der, nektet å følge kongens reiseferdige skip nordover mot hans fiender før de fikk sin lønn til påske i penger og klær. Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, gjorde dem derfor ansvarlige for den skade som kunne oppstå på grunn av dette.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Wij effter screffne Guttorm Nielsszønn laugmandt wdj Bergenn mett sampt menige raadmendt her sa mmestets giøre witth erligt for alle met thette wortt obne breff att aar etc. mdxxxvij torsdagenn post d ominicam oculj wore wij ner oc offuerwerind is wdenn for slotthett Bergenhuussz oc tiitt oc offte th er effter paa slotthett oc anderstets oc haffue hørdt huorledis erlig oc welburdig mandt Eske Biilde høffuitzmandt paa for screffne Bergenhuussz handlede met the kong elige ma iestattis skytth er som her wdj Bergenn haffde leigit i borgeleige forgangne wintth er wdoffuer begierind is paa [669 aar1537] hans nadis wegne att the (efft er th en eedt forplictelsze oc thro thieniste som the hans nad is kong elige høigmectughett loffuit oc sworiit haffue) schulde strax reede giør e oc følge nordt wppaa mett twende hans nad is schiibe enn kraffweigll oc ith fettalge schiib som her tha aldelis berreede louge wdrustede met skiøtt krwdt fettalge oc andenn schiibs tiilbehøring kong elige ma iestatts oc riigens fiiender th er mett affbrock att giøre oc sam meledis hans nadis oc riigens scade oc forderff att affwende saa oc att hans nadis borger e oc wndersotte her i Bergenn ey ytth ermer e schulde bliiffue forderffuede aff saadant holdt oc borgeleige. Oc paa thett att sam me kong elige ma iestatts reigsze oc tog motte haffue fore seg gaait tha tiilbødt for screffne Eske Biilde strax att wille giiffue thenu m ther is peninge som the tiill poske nest ko mmend is haffue schulde. Wilde ha n oc wdj poske wge beschicke oc sende thenu m ther is clæde lige weedt thenu m som hanu m sielffue thiene paa kong elige m aiestatts wegne her wppaa Bergenhuussz ell er oc sølff oc peninge th er fore. Oc th er som kong elige ma iestatt thenu m ytth ermer e wndne oc giiffue wiill nar for screffne Eskis ell er ther is budt frann hans nadis kong elige høigmectughett kom me kunde wiilde han wer e offuerbødig att giiffue oc fornøige thenu m thett tiill gode reede. Oc saugde han th er hoess om saa skiede thet gudt forbiude att kong elige ma iestatt ell er riigit finge nogenn scade eller affbreck ell er oc hans nad is almwe oc wndersotte nordenn for Stadt som for screffne Eske Biilde paa k ongelige m aiestatts wegne handgangne ere bleffue paa ny plustrede oc forderffuede formidels ther is forsømelsze oc wwillighett tha wilde forbe neffnde Eske Biilde effte(r) saadann hans gode tiilbudt fororsagit oc wskyllug wer e oc the for kong elige ma iestatt thet sielffue wdj framtiidenn forswar e schulle huilchett the hanu m aldelis wdslouge oc ingenn reigsze giøre wiilde før endt the finge theris peninge oc engelst tiill clæde ell er oc sølff oc peni nge th er fore strax wppaa handenn effter ther is eigit gode behaug oc nøige. Tiill ytth ermer e witnisbyrdt att saa wdj sandingenn forhandlit war oc wdj alle maade giick oc foer som fore screffuit staar tha haffue wij met wor friig wilge oc welberodder hug her wnder hengdt wor stadts secrett for thette [670 aar1537] wortt obne breff som er screffuit paa Bergenhuussz odensdagenn wdj dymell wge aar etc. mdxxxvij.
Søren Pors skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at Nils Berildssøn og han selv var hos Iver Krabbe og de andre som har befaling på slottet i København, og fikk løyve til å la skipet som kongen (Kristian 3.) vil sende til Eske, løpe innom Malmö når Nils Pederssøn og Jens skriver hadde lastet inn varene fra Sjælland, så Søren kunne laste inn mjøl, malt og annet som Eske har skrevet om. Anders skriver og Jens skriver hadde lovet å seile om Malmö, men påskeaften skrev de at skipet var blitt lastet så fullt som rådelig er. De 8 lester malt og 51 lester mjøl som Søren har hatt rede til innlasting i Malmö, vil han derfor la ligge der til han får brev om hva Eske vil.
Etter brev fra fru (S ofie Krummedike) mottok Søren under høstfisket i Falsterbo de 8 lester salt Eske kjøpte av Poul Iven (5 ½ mark for tønnen og 16 tønner i lesten), noe kom til Vallen, Haglösa og Ellinge, resten til Månstorp til sildefiske og slakt slik regnskapet skal forklare.
Den dagen Malmö ble overgitt, var Nils Berildssøn og Søren hos borgermestre og råd, som har i varetekt kopperet og messingen Eske hadde hatt liggende i byen, men noe har greven (Kristoffer) slått mynt av.
Eske skriver om røykte gjedder og brasmer. Søren har ikke fått brasme, men sender de gjedder han har, slik svennen kan forklare. Han sender også en tønne smør, og en sekk humle til 65 mark for skippundet, mer våget han ikke kjøpe, for prisen har vært oppe i 100 mark. Det er dyrtid; en halv tønne sild har steget fra 13 mark til 20 mark, en fleskeside fra 20 skilling til 8 mark, en skjeppe mjøl står i 1 mark. For en lest malt kan han få 100 mark.
Borgermestre og råd har nå opplyst at Eskes dyner i Malmö ble gitt til fattigfolk i Helligåndhuset. Med omsyn til kopperet og messingen vil Søren avvente Eskes ankomst eller brev fra ham.
Tjenestefolk er knapt å få, så Søren spør om en kanskje kunne sende ned noen av karene og drengene som kommer til Bergen med færøyskipene.
Søren ber Eske sende ned på skipet noe klede (engelsk eller leidsk), for det har han og Bertil skriver ikke fått på to år. Og så er det en hestekar og Peder brenner. Han vil også gjerne ha sendt ned spekk eller fisk, som er svært dyrt i Danmark.
Herr Mogens Gyldenstjerne vil skrive og be Eske sende ned 2 tønner bergerfisk og 1 tønne rekling, som skal bli godt betalt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Spor etter segl [671 aar1537] 
Myn n yttmighe tro tienneste altiid forsendt met wor herr e.
Kiere Eske gyffuer jeg eth er kierligenn tiill kende ath Niels Berrelsz øn oc ieg wor wdj Kiøben nhaffn hoess Iiffuer Krabbe oc thee andre gode herr er som slottett haffuer i beffali ng om th et skiib wor k ieriste nad igste herre haffuer wntsatt eth er met. Tha loffuitt thee oss nar th et wor jndskibett som Niels Pedersz øn oc Jens scriffuer haffde th er j Sellind ind atskibe tha gaff thee ther is myn ne th er tiill ath sa mme skib motte løbe fran n Kiøben nhaffn oc legge seg paa Malmøess reed paa thett ieg kwnde tiss ringhe for pen nge skiild ladde jndskiibe hwess meell malt oc andre wore som i haffu er mig tiill screffuitt hwilke ordt ieg haffuer hollet meg efft er som And ers scriffuer oc Jens scriffuer oc loffuitt nar thee haffde ladt sckibett th er wille thee st rax løbe hiidt paa reedt szo ieg haffuer ladt indførth i Malmøe viij lester malt oc li lester meell ath th et aldelis skwlde liigge rede for handt ath skiibett skwllde ey tøffue th er effth er. Nw poske afften n scriff And ers scriffuer oc Jens skriffuer mig tiill ath thee haffuer ladd sa mme skiib szo thee ey trøster thenn om meer ath handle th er vdinden n. Oc tisligeste wiill ey thee gode herr er paa slottett woffue skiibett met siitt ydderste ladd etc.
Kiere Eske wiill ieg ladde liggend is bliffue hwess meell oc malt som ieg haffuer nw ladt indfførtt j Malmøe szo lengj ieg fanger eth ers scriffuelsze hwore eters willie tiill seger j wille theett bwrt haffue.
Samled is kier e Eske som i meg tiill scriffuer om thee viij lester saldt som i kiøbte aff Pouell Iffuen tha an namitt ieg for screffne viij lester saldt i Falsterboo wdj hostefiskenn effth er min n fruess beffalling oc scriffuelsze oc gieldt t ønne maryportsaldt wdj fiskenn v&jstroke; marc oc wor th er xvj t ønner vdj lestenn. Th et saldt er ko mmen n i en n part tiill Wallen n oc en n parth tiill Ellinge oc i lest fruere han n paa Hageløess men n th et anden n som offuer wor er ko mmenn her [672 aar1537] tiill gordenn tiill silde fisken n oc slagte som rengenscab met gwdtz hielp schall forklare.
Oc tisligeste som m i biude meg tiill om huess kaabber messing som i haffde liggend is i Malmøe tha moj wide at Niels Berr elsz øn oc jeg wor hoess bo rgmesterer oc raadt i Malmøe sa mme dag byen bleff vpp giffuen n om th et kabber oc messingh tha haffde greffuen n laddt nogett mønthe th er aff men n hwad th er offuer er haffuer borgmester oc raadt wdj theriss forwaring oc blyffuer th et tiillstede soo lengy gwd wiill j selff tiill stede ko mmer oc tha ko mmer tiill eth ers igh en n men n thee diwn ner bliiff bwrtt taghen n.
Kier e Eske som m i scriffue meg tiill o m røgiitt gædder oc brasszenn tha haffuer jeg ingh en braszenn fangiitt th enne faste. So ma nghe gædder som jeg haffuer fangiitt i faste sender jeg eth er thenn om hwerden en n som swenen n kand eth er wisseligenn forsige. Oc sender ieg eth er &jstroke; t ønne smør oc en n sæck homble som jeg gaff lxv marc for skiepp und ett for wdh en syn offuerwecht. Oc haffuer skiepp und ett tiill th enne tiid gielden n c marc fførden n nw th er er ko mmen n nogen n homble fran n smaasteder. Thy torde jeg ickj købe flere for dyerh et skiild. Oc er her swaffer diwer tiid szo wdj siildtfiskenn gielth t ønne siildt xiij marc nw gieldher hun xx m arc oc en n siide flesk gielt tiillforn xx skilling nw viij m arc skieppe meell j marc. Oc wille jeg gierne fangiitt hundrett marc for j lest malt hwad her effth er bliffuer bære kiøb kand jeg icke siighe.
Oc wor jeg nw i tisse daghe i Malmøe hoess borgmester oc raad om thee diwner om nogle wist aff thenn om at siighe thee swarede thee ath thii blyff indfoett i Helliggesthuss tiill fattig folck. Hwad kaabber ell er messing som tiill stede er [t]ha er jeg ickj tilsiinssz att an nam me førdenn ieg fanger eth ers [sc]riffuelsze ell er i selff p ersonlig tiill stede kom mer oc beseer huad [t]h er tiill stede er ell er hwad th er gliipper wdinden n.
Oc skall i widhe th en store bryst som her offuer th et ganske [l]andt er for tienneste folck ingh en kand faa en n ploffue dren ng om nytteligt wore att neder sende aff thee karlle ell er drengj [so]m kom mer tiill Bergenn paa the feriske skiib h er tiill gorden n. [673 aar1537] 
Kier e Eske haffuer ieg jckj ell er Bartell scriffuer fangitt vdj [t]wo aar klede atj wille welgøre om eth er szo tychtiss ath neder [s]ende paa skiibett enth en engelst ell er ledisk hwad somj [h]ellst wille. Oc er th er ij andre karlle paa gordenn som er hoess hesten n oc Peer brend er. Oc om i ville sende h er nedh er nogen n speck ell er fisk th et swarlige dyrtt h er i Dan nmarc.
Gaff her Mogens Guldh enstierne meg tiill kende ha n wille scriffue eth er tiill om two t ønner bergenfisk oc i t ønne reckling th er som i wille neder sende thenn om tha skwlle th et wære mytt kiøb oc i skulle pen nge noch th er for i god mønth.
[I]ngen besønd erlig tidinger weed jeg ey eth er tiill ath scriffue. Her met eth er gwd almeg tigste beffallend is. Ex Mogenstr up an no mdxxxvij altera die pasce.
\bigskip
Søffer en Portssz ethe rs t ro tienner.
Erlig oc welbyrdug mand Eske Bille høffuittzmand paa Bergenhuss i Norge ytmiligenn send is th ete breff.
Håkon ToressonEgge skriver til de kongelige krigshøvedsmenn Jens Splid og Tord Rod og meddeler at han etter løfte har fanget erkebiskopens sendebud til Nordland, herr Hans Simonsson, sammen med erkebiskopens tjener Jon. Han gir uttrykk for at herr Hans må få velvillig behandling. Det herr Hans har oppebåret i Nordland, har han levert til Olav Teiste mot kvittering.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B c
Uten segl [674 aar1537] 
Wenliig helsszenn fforszenndt mett gudt. Maa y wethe kierr e Jenns Spliidt beszynd erliig gode wenn attj jefft es kom her Hanns Simonnss en meg fforhannd en szom war erchebispenns szendebudt till Norlandt thij effth er thenn leffthe szom ieg loffuade edh er thaa ffangedt ieg han num och eynn aff erchebispenns tiennerr e szom hedh er Jonn. Och fforffor ieg wm han haffde nogh er peninge szom erchebiispenn till komme och thaa wisthe hann meg thenne quittens att han hagde antwordett Oluff Tiesthe alle the pening er szom hann haffuer wpburr itth paa erchebispenns wegne j Norlandt och haffuer hand beplicth et szeg att ffarr e till ed er med th et sznar este. Jngenn penninge ffandt ieg hoossz hannu m szom hannu m kom sielff tiill wtann eynn skedt och eynn litenn ringh och th et lodt ieg hann um beholdhe paa edh ers trøst. Szaa er min ydmigelige och kierlige bønn till ed er alle szom haffuer wor kerr iste nad igste herr is beffalling att j wille ramme h er Hanns Simonss en gaffnn och beste. Th et willde ieg medt etth er gi erne fforschylde. Her met edh er gud beffallennd is. Schriffuett paa Ffaanes leffuerdagenn efft er Marcii anno d ominj mdxxxvij.
\bigskip
Hag enn Toress on paa Egge
Erlige och welbordiig mander [sic] Jenns Spliidt och Tordt Roedt hoffuitzmendt offuer wor kerr iste nad igste herr is kriisszffolch kierligenn sennd is th ette breff.
[675 aar1537] 
Magdalena Olavsdatter skriver til fru Sofie (Krummedike) og forteller at hun har fått brevet Sofie sendte med Bengt Karlsson. Magdalena takker for øltønnen hun har mottatt og skal til gjengjeld forsøke å finne en pike til Sofie.
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Venliig k erliig helss en nw och all tiid tiil fforne sentt m et vor h er e Iessu C risto.
K ere ffrv Soffiia ffadder och bessy nderliig gode ve n. Betthack er ieg ed er ganske kerliig och gerne ffor alle største er e och dyd och godhieett so m i och ed er k ere h er e haffuer bevist mig och my ne och yddeliig beuiisse ffør hiilkiitt ed er th en euig gwd beløner och jeg gerne viill haffue hwog och villie tiill att ffør skylly m et ed er och ed ers venner eft er my n ytt erste ffør moge.
K ere sysster och sa fførstod ieg vm th et breff so m i senditt mig m et Bentt Karlss on att the gode me n Alotth er och ffleyr e er e eke tiil sted is me n ieg skall sende ed er th et m et th et aller fførste. Ffør stott ieg och i ed er breff vm en piigge th et skall Bentt Karlss on vch vell vnd erviisse ed er huad so m ieg haffuer giortt th er vdj me n jeg skall en nw see tiil vm jeg ka n skycke ed er ein piika m et tiiden.
K ere ffrv bethacker jeg ed er och ed ers k ere h er e ffør th en t ønne øll so m i sendiitt mig m et Bentt Karlss on ffør th en dyd alle odder ed er gud løner. Me n jeg er all tiid redeboge n tiil att aname gwnst och gaffue aff eder me n intt et send er jeg ed er i stede n?
K ere syst er fførlatth er mig th et jeg hafffuer ed er sa dryssterliig tiill och inge nlunde gvdheytt att se nde ed er. H er mett ed er th en euig gud beffallend is m et liiff och siell tiil euig tiid. Och bed er jeg ed er k erliig att i viille haffue vmag tiil och helsser Eske och io mff rve m et mon(g)e m gode nett er pa my ne vegne. Sc reffuitt pa my n gord Hattheberg d omi nica ca nt ate a nno d ominj mdxxxvij.
\bigskip
Magdelen Olafzdott er [676 aar1537] 
Erliig och velbyrdiig qui nne ffrw Sopie sy n k ere ffadder k erliig sene ndis th ete breff.
Magdalena Olavsdatter skriver til fru Sofie (Krummedike) og forteller at hun sender en 13-års gammel pike av fattig, men god familie til Sofie. Hun følges av Hans Hjeltes kone, Tora.
Brevet som Magdalena fikk tilsendt for besegling, inneholdt en unøyaktighet om landskylden på gården. Magdalenas register har en annen skyld. Dette har hun rettet opp i samråd med herr Gunnar.
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl
Wenliig k erliig helss en nw och all tiid tiil ffor ne sentt m et vor h er e Iessu Cristo.
Thacker ieg ed er k erliig och gerne ffor all ere dyd och godheiitt so m i och ed er k ere here mig och myne all tiid beuist och yddeliig beujsse ffør ed er k ere dyd er och godheiitt ed er th en euig gud beløner och ieg vill gerne haffue huog och viille tiil att ffør skyllet m et ed er och ed er ve nner efftt er my n ytt erste fførmoge.
K ere ffadder ma i vetthe att ieg send er tiil ed er en piige so m er vetth xiij aar tiil allder och en ffattiik da nne mans barn i alle made ieg ey thett eyntett veytt en the er e dygdiig m et syn ffatiickdom i alle styck er och send er ieg ed er he nne m et Ha nss hiielltt is dane qui nne och k ere ffadd er haffuer och th en da nne qui nne Thora eytt besy(n)derliig ere nde tiill ed er hulkitt ho n ka n ytt ermeyr e siellff [677 aar1537] vnd erviissz e ed er syn menig th er vdy. Och sa bed er ieg ed er k erliig k ere ffader att i ver e he nne behielppeliig ffør my n ffadder h er Esske att ho n ma ffa nocke n god suor th er po.
K ere ffadder th et breff so m i sendiitt tiil mig att bessegless skall och ertth et alldes vell diicktthiitt m et all sy n arttiikell sa nær so m eytt lytt et stycke att ho n haffuer ffør geytt att lo ndskylden som gar aff iorde n att mytt ryg ister holler anderlied is en so m i breffuitt star och thy viill ieg sa ffør ma th et m et th en da nne ma n her Gunar att ho n skall sc reffuitt vm i ge n och besegliitt och sende ed er th et saa.
K ere ffadder betack er ieg ed er k erliig ffør th en store ere och dyd so m i och ed er k ere hosbonde haffer bevistth och dagliig beuiss e my n ffrende Bentt Karlss on och err e th er noglle so m thycke th et ille att verr e att solen sky n i va nnitt me n ho n sky n dog liige vell so m gud verre loffuit och thackiitt och ed er och ed er k ere her e och hosbonde lade ffør th en dyd och all add er. Ecke nw meyr e pa th enne tiid. Ed er th en euig gud beffallend is m et liiff och siell tiill euig tiid. Sc reffuitt m et hast pa my n gord Hattheberg heliig torsdag an no d ominj mdxxxvij.
K ere ffadder bed er ieg ed er k erliig att i vill ommage ed er tiil och syger h er Eske och io mff rvne ma nge m gode natt er pa my ne vegne.
\bigskip
Magdelen Olaffz dotter
Erliig velbyrdiig qui nne ffrw Sophie syn k ere ffadder k erliig sene nd is th ette breff.
[678 aar1537] 
Sofie Krummedikesdatter skriver til sin mann Eske Bille, som har skrevet etter vin, øl og tvebakker. Hun meddeler at ingen skip har kommet (til Bergen) siden han drog, uten det fra Danzig som hun sendte brev om med Peder Rud. Men så snart det kommer inn vin, skal hun sende den. Jørgen Fynbo skal nå få med tilbake til Eske 4 tønner lybsk øl av det beste som var på Bryggen, 2 tønner rostockøl, og 2 tønner tvebakker som hun lot bake fordi ingen var å få på Bryggen. Eske skrev at han bare hadde 1 tønne tvebakker med på skipene. Men det er 2 tønner, en av dem på merskreierten som Jens Olavssøn er på.
De ærender til Nils Berildssøn som Eske skrev om, skal ikke bli forsømt.
Til laksefisket har hun sendt 6 lester tønner, på et tysk skip som kjøpmennene sendte etter vrakgods fra et skip fra Lübeck som forliste i Hesnes havn i Nedenes len. Hun skrev til Simon at han måtte skrive tilbake dersom han trengte noe mer til laksefisket.
Det skal bli brygget og bakt som Eske har befalt, så mye som de kan få tønner til; derfor bør Eske sende hjem så mange tønner han kan.
Hun har avregnet alt med kjøpmennene. Fogdene er hos skriverne med regnskapene sine.
Hun ber Eske komme snart igjen. Slottet vil hun ta seg av sammen med de gode karene som Eske har etterlatt der. Stig (Bagge) kan fortelle Eske om byggingen; smedene har ennå nok å gjøre. Karene hilser. Peder Rud har med seg 1 tønne hvetetvebakker.
Stig kom med brev fra kongen (Kristian 3.) og andre. De leste brevene, forseglet dem igjen og sender dem med Stig til Eske.
Herr Axel Ugerups svenn kom med brev fra ham og tar dem med til Eske.
Trond Olavsson hadde brev med til Eske fra kongen, fra Eskes søsterbarn og fra herr Knut Pederssøn, men Sofie fikk bare de sistnevnte, som hun videresender med Stig.
Hun vil la en av Eskes svenner bli med Gert Bulle nedover, for å gi kongen brevet som Jørgen Fynbo kom med fra Eske.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Uten segl
Mynn ydmyge hustrueliige kierlige hiillsenn eth er alltiidt tillffornn szenndt mett wor herre.
Kiere Eske maa y wiide atth jeg er karsk swnndt och hiilbrede Gud allmectugste thess louffuit wer e oc vnde mig th en glede oc husuale samme tiidinger till eth er att spørie alltiid. [679 aar1537] 
Kiere Eske som m y schreffue mig nw till om m nog enn winn øll oc twebag att sende eth er effth er tha mae y wiide wdj sandingenn att her er end nw ing enn schiibe indkom menn siidenn y selffue droge her aff vdenn thenn dansker mand som m ieg senneste schreff eth er till om m met Peder Ruud menn thet første oc saa tiideliigenn att Gud will wndne att her kommer nogenn winn indt tha will ieg ther e strax tilltenncke att thett wfforsømmith bliiffue schall oc will ieg sende eth er nw strax effth er mett Jørg enn fønboe som m y hiid hiemsende till mig iiij thønner lybstøll aff thett allder beste som ieg nogersted s kunde vdspørie oc nw wor att bekomme weed Bryggenn oc ij thønner rostocks øll oc ij thønner twebag som m ieg lodt selff bage her forthij her wor ingenn att bekomme eller stoed tillffanng is nogensted s wed Bryggenn menn doig som m i schriffue attj haffue icke mere mett eth er end j thønne huede twebag tha er thet wiisseligenn ij thønner huede twebagh inde paa schiibene ehuor the haffue satth thennom heen oc er enn aff thennom paa mertskreigerenn som Jens Ollssz ønn er wppaa.
Kiere Eske om m the erennder som m i schreffue mig till till Nils Berrelldssønn tha schall thett well bestyrtt oc wfforsømmith worde.
Oc saa kiere Eske som y røre om m laxe fiiskitt tha sende jeg tiid vj lester thønner paa ith tyskst schiib som købmendene sende tiid mere end viij dage sidenn effter nogitt wrag gotts aff ith lybs schiib som brød vnder Nødeness leenn wdj enn haffnn heder Hestness oc scall were nw nyliigenn skeett effth er som købmendene saugde for mig oc schreff jeg Symonn till att th er som m han n behøuffuede nogitt andit ytth ermere entiigenn thønner eller anditt th er till laxe fiiskit att han n tha wffortøuffuit sculle schriffue mig till igienn saa att thett io schall nest Gud s hiellp wfforszømmit bliiffue.
Oc haffuer ingenn tuiffuell wppaa kiere Eske att her schall io bliiffue baade brygtt oc bagitt effth er som y selff beffallede thett allder meste mueligt er oc wij kunde faange thønner till thij oss fatt is inthett wdenn thønner effth er som m y well selffue wiide attj th er fore wille flij hiid hiem m igienn the allermeste thønn er som m y kunde. [680 aar1537] 
Och haffuer ieg alldt affreignit mett alle kiøbmendenne oc haffue scriffuerne fogederne fore mett theriss regenscabe saa att thett oc saa bliiffuer clart thett allder første oc snareste mueligt er. Och wille wij sidenn tilltenncke wdj alle the maade som m wij wiide macht wppaa ligger saa att her schall nest gudts hiellp saa wiith som wor formue oc macht er oc oss mueligtt er att giøre inthett forsømmit worde.
Attj io menn wille kiere Eske kome selffue hiid hiem m till mig igienn mett th et allder første ther beder ieg eth er saar e kierligenn oc gierne om m.
Kiere Eske haffuer ieg nw inthett andit sønderligtt eller ytth ermere som m ieg kand scriffue eth er till paa thenne tiid vdenn att jeg mett sampt thesse gode karle som m y her haffue laedt efft er eth er wille well tilltenncke om m thette slotth oc y alle andre maaede att thett schallt nest gud s hialp saa wiitth som m wor ytterste formuge oc macht er vfforsømmith worde th er thøre y ingenn ttuiffuell haffue paa wdj noger maade. Oc om m wor bygning schall heller inthett fforsømmtth bliiffue oc ved Stiig att sige eth er huor th er mett liider oc er oc haffue smeiderne end nw att giøre oc wille wij besøege huad raaed wij kunde att the schulle icke heller bliiffue liiddiige.
Kere Eske her mett eth er the hellige treffolldiighet beffallend is. Lader thesse gode karle alle sam men siige mange gode netth er. Schreffuit paa Bergenhuuss torsdag enn post pentecostenn anno etc mdxxxvij.
Kiere Eske haffuer oc saa Peder Ruudt enn thønne huede twebag inde mett seg som m han n loffwede att føre mett seg att antuorde eth er.
\bigskip
Sophia Krummediigis dotth er
Erliig oc welbiurdiig mannd Eske Biillde høuffuitsmand wppaa Bergennhuuss mynn kiere husbonnde kierliigenn oc yd mygeligenn sennenndis thette breff.
[681 aar1537] 
Kiere Eske nv wdj dag tha thette breff wor tillscreffuitt kom m Stiig hiid hiem m mett nogre breffue fra kongeliige maiestaett oc andre huilcke wij efftter eth ers beffallning opbrøde oc offuer lestde oc nw tilbeseglde sende eth er mett Stiig fremdeliiss tilhanndne oc effth er som m ieg haffu er th er wdfforstaaett beder jeg eth er end nw gerne attj ehuad j giøre th er till attj io wille komme hiid hiem m till mig igenn mett thett allder første thett eth er nogerlunde mueligt er e tc. Her mett eth er the hellige treffoldughett beffallend is. Schreffuit sam me dag som m forberørdt.
Kiere Eske sender jeg eth er oc nogr e breffue som m her Axell Wgerup haffuer schreffuit eth er till oc kome hiid mett hanss eig en suendt som m nw haffuer samme breffue mett seg beseglde till eth er.
Kiere Eske kom m oc Trond Ollssønn nw hiid mett Stiig oc hagde mett seg vor naduge herr is breffue till eth er huilcket han n icke wille antuorde mig. Men n nogre andre breffue fich han n mig fra eth er szøster børnn oc her Knud Pederssz øn som m wij oc beleszde oc jeg nw send er eth er mett Stiig tilhande.
Menn kiere Eske om m thett breff som m i sennde mig mett Jørgenn fønboe att beskiicke till tollernn till kongelige maiestatt tha will jeg sende en n aff eth ers eigne suenne indt mett Gertt Bulle neder oc antuorde han om samme breff att thet kandt visszeligenn kom me hanss nade tilhannde.
[682 aar1537] 
Herr Truid Ulfstand og Kristoffer Huitfeldt ber Eske Bille gjøre alt for at de i dag kan få ut de fire skipene som er flott (eller seilklare?), sørge for nok båter til at (forsterkningene) kan komme om bord, og la sin fogd Peder Bagge være med, for ham hører folkene mest på. Brevviseren kan gi nærmere beskjed. Blir de liggende her en tid, er det fare for at kongens (Kristian 3.s) tokt (mot Steinvikholm) ikke blir noe av.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl. Trolig innlagt seddel i brev.
Kier e Eskie Biilde bedh er wij edh er ganske kierlig enn paa koni ngliig mazestatzs wor kieriiste naad igste h erriis wegnne att i wille giør e all ed ers fliidtt att wij kunde i dag faa the fyr e skiib wdtt som er tilflodtz oc th er kom mer saa mange bode for th em att the motte kom me hiidt om m bordtt m et oss oc i wilde lade edh ers fogde P er Bagge vær e th er huoss thij hand haffu er mest høriilse mett the nnom. Oc haffu er wij beffalith th enne br effuiszer e att wnd eruisze edh er huadt leilighe edtt her paafe erde er.
Kiere Eske Biilde i wille her wdt indenn ram me oc wiide koni nglig mazestatzs gaffnn oc bestæ. Bliffu er wij her saa nog enn stundtt liggind is tha er thett beffrøctend is att wor naad igste h erriis reisie skall gaa tilbage etcetera.
\bigskip
Trudt Wlstandt r idder
Christoffer Huitfeldt
[683 aar1537] 
Herr Truid Ulfstand og Kristoffer Huitfeldt ber Eske Bille før han seiler (mot Steinvikholm) instruere sine folk (på Bergenhus) om å hjelpe kongens ( Kristian 3.s) orlogsskip og krigsfolk med hva de trenger, så de ikke blir liggende fast (i Bergen). Dette både når skipene skal hjem (til København), og dersom noen av dem nå blir etter.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl. Trolig innlagt seddel i brev.
Kier e Eskie Bilde bede wij ed er g ernne att i wille wnd eruise edh ers folk fø[r] i wdtløber att the wo re wor naad igste herriis orlog is skiib oc krig isfolk behielpelig enn mett huess the behoffu haffuer saa the icke skulle her liggæ rusteritt for hielp oc opholdni ng skiildt wor naad igste h erre tiill stor skade the som hiem m løber. Oc theslig iste om m h er bleff nogre tilbage aff oss att the ey for enn ringæ ting skiild skulle forfariis oc tilbage bliffu er.
Kier e Eske Biilde i giør er h er wdj som m wor naad igste h erre magtt paa liggh er oc som wor gode tro er tiill edh er etc.
\bigskip
Trudt Wlstandt r idder
Christoffer Huitfeldt
[684 aar1537] 
Herr Truid Ulfstand og Kristoffer Huitfeldt skriver til kong Kristian, utvalgt konge til Danmark og Norge, og gjør rede for den overenskomst de har sluttet med Knut Pedersson, dekan i Trondheim, Torfinn Olavsson, kannik i Trondheim, Severin Mortensson, slottsfogd på Steinvikholm, og andre navngitte personer som har ligget i slottsloven på Steinvikholm. De kan alle fritt forlate slottet med sin eiendom og være fri for all tiltale for det som har funnet sted. Det samme gjelder for de som «tjener for klær og penger».
I tillegg til de generelle vilkårene i overenskomsten skal Knut beholde sitt dekanat og være fri fra den løgnaktige anklagen fremsatt av Kristoffer Trondsson og Gaute Taraldsson, om at han skal ha forvoldt herr Vincens' død. Dekanen skal også få beholde sine gårder Trondenes og Berg. Torfinn skal beholde sitt prestegjeld Stjørdalen og kirkens part i Værnes.
Josef Falster, kongens admiral, Tord Rod, Jens Splid, Peder Pedersson (Staur), Mikkel van Brunsberg, høvedsmann, Jørgen Jonsson og Jens Tillufssøn (Bjelke) medbesegler brevet.
Kopi (samtidig) på papir i RA København, Truid Gregersen Ulfstands arkiv II B
Paa hogbornne furste och stormect igste h erriis wegnne her Christiernn mett g ud s naade Da nm arck s Norg es wend es oc gott es wdtualde koni ng h ertug i Slesuig Ho(l)sten Stormar n och Dytm erskenn greffue i Oldenborgh och Delmenhorst haffue wij effth ersch reffne Trudtt Wlstandtt riddh er oc Christoffer Huitfeldt effth er thiidt fuldt magtt oc beffaling som wij haffue aff koni ngliig maiestatt wor kier este naad igste h erre haffue giff uit ossz fraa all fyntliig oc krig shandell och indtt tiill en wenlig forliggelsze oc contracht mett erliig welb urdig oc gode mendtt her Knudtt degen i Trundhem Torffyndtt Olsz on can nich ibid em Seuer inn Mortens on slotzfogde paa Stenwigholm Jørg enn P ers on Eeyner Teyldtt Christoffer Nielsz on aff wabenn Andh ers Suenske Christoffer Rauilds on Niels Jons on Tor e Eng elbrects on P er Sellind sfadh er och Bentt Suenske forskickett wdj slotz loffuen paa Stenwigholm wtaff erchiebischop Oluff mett sampt menige hoffmendtt th er sa mmestedtzs som thiene for clede och peni ngæ wdj saa maade [685 aar1537] som h er effth erfølgh er. Haffue wij wdj th end helligæ trefoldiighedttzs naffn loffuit oc tilsagtt oc nu mett th ette wortt obnne br eff loffue oc tilsiigæ for screffne welb urdig oc godhe mendtt.
Først i saa maade att her degenn Knudtt P ersz on maa oc skall affgaa Stenwigholm frij felliig oc secker och haffue kon gelige ma iestatts wor kieriiste naad igste h erriis gunst oc wenskab theslig iste att affør e huess han ther indtt førtt haffuer oc huess peninge han haffuer att foruar e for andre tiill troer handtt som kon gelige ma iestatt suor ett och handtgangenn er.
Jt em all th end fintliig handell som skedtt och handllett er emodtt kon gelige ma iestatt aff for screffne her degenn Knudtt P ers on och aff the andre welb urdiig oc godhe mendtt som h er nu pa Ste nwigholm ligg er th end stundt the erchebischop Oluff thient haffue och indtt tiill th enne dag skall wer e enn dødtt affthallen sagh.
Att for screffne her degh enn maa nyde bruge oc beholde hans deg enndø mme mett kon gelige ma iestatts gode gunstige oc nadelige willie wdj sin naturliig liiffs tiidtt hans naad es kon gelige ma iestatt for enn jdtmig fattig tro cappel|lann och thienner e. Jt em att kon gelige ma iestatt wille naadelig beskørme oc forsuar e ha nnom for th end løge n som Christoffer Trundzsz on oc Goutte Taralds on h annom paaførtt oc sagtt haff ue att hand skulle wer e woldende i her Vincentij dødtt huess siell g ud wer e naadiig oc barmhartiig euindeliigh huilk et han aldriig bekiennde siig giortt haffue oc aldriig ha nnom nog enn paa beuisze skall. Jt em att for screffne her deg enn maa nyde oc beholde huess han nu haffue på sin ne gardhe Trondeness oc Berg m ett all sin r entthe oc r ettigh et.
Jt em her Torphin n Oloffzenn skall nyde oc bruge sitt prestegieldtt Stiørdalen mett all syn r entte oc rettighedtt som han her tildag es opbor ett haffuer och huess dell paa Wernes gårdtt nu tilstede er. Jt em om huess han indførtt haffuer paa Ste nwiigholm maa saa friitt wdtfør e ighen och intth et mer e paa sin christelige tro oc ær e.
Jt em Seuer inn Mortens on slotsfogde maa faa aff slotth et ig enn saa møg it han bekiennde siig att aaghæ paa hans siels saligh et christeligh tro oc loffue. [686 aar1537] 
Jt em att alle the hoffmendtt som i slotzlog enn stoer på Stenwigholm oc the hoffmendtt som thiene for clede och pe nninge maa affgaa mett theris beholdtnne haffuer som them tilhør er som the nu haffue paa Stenwigholm oc siden at haff ue kon gelige ma iestatts gunst oc wenskab hyllist oc naade dog mett saa skell att the icke besøge kon gelige ma iestatts fiendh er athien ne paa theriis ær e oc retlighedt.
Jt em att alle erchiebispens beffaling smendtt geitzligæ ell er werdtzligæ som her paa slotthett ær e oc haffu er hans quittansser maa bliffue vtiltallet oc ickie bliffue wdj nogræ maade clagede paa ting eller steffne wiidh kon gelige ma iestatt s gunst hyllist gunst oc naade.
Jt em att alle som stoend is er e i slotzlogh enn paa Stenwigholm icke skulle bliffue skeldede aff nogh enn mandtt i thesze trenne righer for forr eddher skalcke ell er wærligæ mendtt i th et wij wpgiffue koni nglig ma iestatt Stenwigholm wndh er hans naad es heffn och wrede.
Theslig iste beger e oc the fattiigæ karlle som thien paa Stenwigholm for clede oc peni ngæ att th enne handell och contracht i alle maade paa kon gelige ma iestatt s wor kier iste naad igste h erriis wegnne wbrodelig enn wiidtt puncth er oc artickler hold es skall som for screffne stoer.
Henge wij wor e indseglle for th ette wortt obnne br eff m ett flier e gode mendtt som wij kierlig en tilbede att beseglle m ett oss som er Joseph Falsther wor naad igste h erris ommeraell Tord Rodtt Jens Splidtt P er P ers on Mic el van Brunsb erg høffuitzmandtt Jørgenn Jons on oc Jens Tiellesz onn som er sch reffuit i leigrett for Stenwigholm th end 29 dag may aar etc. md xxxvij o.
Enn copie aff th et br eff som Christoffer oc ieg gaff th em th er indlå paa Stenwigholm.
Eske Bille skriver til sin hustru Sofie Krummedike og forteller at Herman Oldekock, på vei tilbake, fortalte at slottet (Steinvikholm) hadde overgitt seg. Eske vil derfor vende hjem med skipene, og ber Sofie la brygge og bake til dem som kommer. En jakt er på vei fra Helgeland med 240 (stykker) spekk; det skal hun la dele mellom (Henrik) Kløver og en annen av vestfarerne. De om bord fortalte at fogdene er i lenene i god behold, og at Knut Alvsson er kommet dit opp. Sofie skal la Herman forsyne Melkior Rantzaus' jakt med øl, brød og annet som trengs til nedturen. Tre-fire ganger hadde Eske prøvd å seile fra Oldersundet før han fikk bør til Herøy.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b1
Rester av brevlukkende segl.
Huusbondelig kierlig heelsenn altiidt tiilfornn sen ndt mett wor herre.
Kiere Sophia mottw wiide att jeg er karsk swndt oc aldelis well tiil passze gudt aldmect uge wær e loffuitt oc wndn ne meg th en glæde oc hugswale sa mme tiidinger tiill teg oc the gode karle allsa mmenn att spørge.
Kiere Sophia mattw wiide att ieg er nw ko mmen tiill Herøø oc talede ieg her mett Hermenn Oldrock som m nw scall løbe tiilbage igenn. Siiger han n fore wissze tiidinger att slottett er opgiiffuiitt thij wiill ieg mett thett aller fiirste skynde meg hiem m tiill teg igenn effter thij (gudt thess loff haffue) saa ner ko mmitt er. Mottw oc wiide att wdenn tuiffuell ko mme skiibene strax tiilbage igenn attw th er wdi nndenn er fortenckt att lade brygge oc bage saa thett kandt wær e tiill reede fore thenn om nar the tiidt ko mmend is worde. [688 aar1537] 
Kiere Sophia talede ieg oc her mett nogle me nndt paa en jacht som m viij dage siidenn war løbenn aff Helgela nndt och haffue mett seg tw store hundrit spech attw lader thett deele emellom m Kløwer oc enn andenn aff the westfar. Saugde the oc att fogederne ær e wdj le nnene oc scade inthett oc Knudt Alfsø nn tiid ko mmenn er.
Kiere Sophia beder ieg teg attu wilt lade Hermenn Oldrock faa indt paa Melcher Randszows jacht øll brødt oc huess andit som m han neder att behøffuer.
Kiere Sophia war jeg well tree ell er fiire reigser wdløbenn aff Oldersundt oc motte all indt tiilbage igenn indtiill y gaar gudt føigede wi nndenn offuer.
Kiere Sophia siig alle the gode karle mett teg ær e paa slottet mange gode nætth er oc bedt thenn om tage ware som m myn n thro er tiill thenn om. Her mett teg gudt aldmectug iste beffalle nnd is tiill euig tiidt. Schreffuitt wdj Herøø tiisdagenn effter trinitat is aar etc etera mdxxxvij.
\bigskip
Eske Biilde
Ærlig oc welbiirdig quinde frue Sophie Krumedigis dotth er sinn kiere huusfrue kierligenn se nnend is.
Kristoffer Huitfeldt gjør kjent at herr Truid Ulfstand på den unge kong Kristians (3.s) vegne har overlatt Kristoffer slottsloven på Steinvikholm, og at han skal holde den til kongens hånd.
Josef Falster, Tord Rod og Jens Splid medbesegler brevet.
Original på papir i RA København, Truid Gregersen Ulfstands arkiv II B
Spor etter 4 segl i plica [689 aar1537] 
Jegh Kriistoffer Hviidffeld kend is och gør e wytterliigh m etd th ette metth oben ne breff att h er Trwd Wlstand haffver nv paa kongeliigh magestas wor e keriiste nadiighe heriis wegh ne wnghe kony ngh Criistyarn koniigh Ffrederiighssøn anwordytt megh Stenuig shollm i en ffrii szlossloff att halde tyll ffor nemde vor keriiste nadiighe h erres hand att holde och ther som ha ns nade fforstacked bliiffve th et g ud fforbyde tha atth holde tyll Danmark s ryg is rad s hand att holde liige som kongeliigh magestatth th et skeckiid haffver m et alle ander e slottzlower y Danmarck och Norghe hvelken slottz oc slottzloff jegh beplyct er megh ssa ffasth vbrodeliigh holde skall effther som ffor nemde stor wed myn kriisteliigh trvo och ere. Th et wiind er jegh m et metth ssynghned trokend es neden ffor e th ette mett opne breff m et thesse erliighe welbii(r)diighe menssd s syngneter som huos wor e som er e Jøssop Ffalster Tord Rud och Jens Spliid som er skreffved paa Stenwyg sholem heliige legomes affthen a nno dom inj m d xxx vij.
Christoff ers breff om slotzlog en på Stenwig sholm.
Herr Truid Ulfstand skriver til sin fetter Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Han håper at Eske er kommet til Stjørna, og at det er vinden som hindrer ham i å nå frem. Han ber ham gå i en båt, så han kan komme til byen med det første, de to har viktige ting å tale om. Dryger Eske to-tre dager, vil han neppe finne Truid i Trondheim.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl [690 aar1537] 
Vennlig kierlig hiels enn nu oc altiidt forsentt mett wor h erre.
Kier e Eskie Biilde mod ersøsther søn oc sønd erlig enn guode wen n mooj wiide ieg hoffuer att i er e nu kom mit hiidtt nog et nær i Skiernen oc weyr ett icke føyer edher att i kunde framkom me. Thij bedh er ieg edh er g ernne i wille indsty i en n boedtt saa i motte mett all erførste kom me hiidtt till bien n wij haffue nog ett m erckeligtt athandlle oc thalle mett edher som m drabeligh enn magtt på ligg er oc tøffue y paa en n tou ell er tre dage tha troer ieg i fynde oss ickie her tilstede. Giør ieg altiidt g ernne huess edh er lefftt er. Her mett edher altiidt G ud beffali nnd is. Aff Trun ndhem m th end 31 dag may aar etc etera mdxxxvij.
\bigskip
Trudtt Wlstandtt ridder.
Erliig welbiirdiig en mandt Eskie Bilde høffzmandtt paa Berg enhwss k ierligen sennend is th ette br eff
Kristoffer Huitfeldt gjør kjent at han har mottatt inventariet på Steinvikholm av herr Truid Ulfstand med Josef Falster, kongens admiral, Jens Splid, Jens Tillufssøn (Bjelke) og Peder Pedersson (Staur) som vitner. Inventariet spesifiseres, bl a anføres Sankt Olavs skrin «som han liggher wdj», og erkebiskop Øysteins (Erlendssons) skrin.
Original på papir i RA København, Truid Gregersen Ulfstands arkiv II B
Spor etter 5 segl i plica [691 aar1537] 
Jeg Christoffer Huitfeldtt kiennes och giør e witth erligt mett th ette mitt obnne br effu att erliig welbiirdiegh en mandtt och str enge ridder her Trudtt Wlstandtt koni nglig maiestatzs wor kieriiste naad igste h erriis offu(e)rste høffuitzmandtt for hans naad es krig sfolk som nu i Norie forskickede ere haffuer nu i erliig welb iirdige mendttzs neruerilse som er Joseph Falster wor naad igste h erris ommeraell Jens Splidtt Jens Tielles on oc P er P ers onn antuord et mig paa ko ngelige ma iestatts wor kieriste naad igste he rriis wegnne th ette effth erscreffne jnuentarium paa Stenwigholm som her effth erfølgh er.
Først
  • en halffu chartho
  • en halff slange
  • tou skierbrecker huer mett tou ca mmer
  • tou halff skierbreck er mett vj ca mmer
  • trey halffue iernslangh er huer mett ij ca mm er
  • fæm quartth er slangh er huer ij ca mm er
  • otte stenbødtzer mett x ca mmer
  • ith quartth er sticke gaatenn (mett) i ca mm er
  • fiorth end dubelt skierpentyner huer ij ca mm er
  • fæm enckit skierpentyner mett x ca mmer
  • fæm dusen hagher
  • trey t ønner klouth
  • elloffu t ønner trey fiording krudt
  • oc halffanden t ønne krudtt som icke duer tiill and et endt fiercrantze
  • fæm fierdingh er salpytth er
  • halfftridie t ønne swoffuell
  • en fierding fodtanglle
  • brøge redtskabb
  • en brøggæ pande paa thyæ t ønner [692 aar1537] 
  • tou brigge kar huert paa ij lesther
  • tou smaa kar paa ij lesther
  • køcken redtskab
  • thyæ kiell er stor e oc smaa
  • nyæ grid er
  • tou morther e
  • en ryst
  • ith bradtzspiudtt
  • elloff tynnefadde
  • oc elloff tynthalercken
  • træ lest er smør oc iiij t ønner smør
  • oc fiør etiffue sex t ønner smør wndh er brøggh erhwssit
  • tiffue otte sticker tisk meell
  • enhalff lest tisk meell i thø nner
  • sex lesth er bigmell
  • sexhundrett t ønner haffre oc haffre maltth
  • ith skippundt humlle
  • trey køør
  • otthe arbetzs klipper
  • treduge trei suyn ga mmell
  • tiugæ siu faar
  • treduge geddh er
  • enhalff byng saltgrønn kookødtt
  • ithundrett røg et nødtfaldt
  • halffand ethundrett faar ekroppe
  • ith halffthundrett sier flesk
  • tou t ønner salth et lax
  • fiorth end t ønner saltth et fisk
  • fæm t ønner salttsildt
  • en lest thør sildtt
  • ithalffthundrett woffuer tørffu berg(e)nfisk
  • halffand ethundrett raffw [693 aar1537] 
  • tredugæ kypp er regling
  • sengækleder tiill suenne
  • tredugæ fæm senghe mett lagh enn
  • xxj dyner
  • forutth end laghenn
  • iij ryer
  • vij hoffuitdyner
  • iij sengekledh er wdj th et nyæ magh
  • iij senghe wdj h errens magh
  • en seng oc ith sparlagh enn
  • viij bencke dyner
  • vij hiøndher
  • ij borde crantze
  • en kober|kande wdj bagh erberg et
  • en seng oc ith wlffskindtz feldtt wnd erfuor ett mett gult kledhe oc iij sengklede
  • ith biørnskindtzs teckenn wndh erfuor ett mett gultt kledhe
  • iij dugher
  • ith løffuekar oc en malling
  • ith loffuekar oc en malling i Jørgh enn P ers ons ca mmer
  • ith loffue|kar wdj th et nye magh wdj tornett som kallis Bondh enn
  • sancte Oluffs skrin som han liggh er wdj
  • sanctj Augustini skrin som er aff sølffuer
  • ith helligdoms skrin som er aff kapper oc er forgiltt
  • en sancte Oluffs bolde som er aff trææ oc er beslag en m et sølffuer
  • en liden bolde aff trææ som er beslagh en om breddenn mett sølffuer
  • en lidtne tretaffle som er beslagh enn mett sølffuer
  • sexten tynfadde oc tiugæ otte tyntalercken
  • tolff gamlle tynkandher huer paa tou potth er
  • trey tynneflasker huer tiill en potthe [694 aar1537] 
  • ithalffhundrett sex keyller stor e oc smaa wnde oc godhe oc inghen størr e end en t ønne kielle
  • fyr e oc tiugæ grider ontt och gott och ing enn størr e end en liden spandtt
  • ij malling er ith løffuekar
  • en gamell sylcke pudhæ
  • v benckedynner
  • ithundrett skindtfeldt
  • xj wadtmels sengklede
  • xiij stor e oddh erskindtt oc xj halffwoxenn
  • iij reffskindtt
  • iij degh er hudder barckett my nne j hudtt oc v skindtt
  • ith degher barckitt faarskindtt
  • ithalfft skippundtt wox
  • en stor messing skrone oc v liuse stagher aff jernn.
Att ieg th ette for screffne jnuenta rium haffuer anna mmett och opbor itt som for e bemeltth standhe th et witner ieg mett mitt singnnet trickind es nedhenn paa th ette mitt obnne br eff oc kierlig enn tilbedh er theszæ for screffne erlig welbiirdiig mendtt att beseglle mett mig som er schreffuit i Trundhem th end 3 dag junij aar effth er gudtz biirdtt mdxxxvij.
Christoffers breff paa th et jnuenta riu m paa Stenwigholm.
Magdalena Olavsdatter skriver til fru Sofie (Krummedike) og meddeler at Magnus Olavsson, rådmann i Bergen, har fått bygslet hennes tomt, noe som Sofie hadde bedt henne om i sitt siste brev. Dessuten takker Magdalena for to øltønner som hun hadde fått.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl [695 aar1537] 
Søsth erlig en kerliche helss en nw og alltidh førsendt m et wor h ere.
Betacker jeg edh er ker e sist er før all ær e og dygdh som i meg beuise og beuisth haffue meg og myne oc besyndh erlege før ed ers dygdelige tiilsc riffuelsse i alle stycker før etc? dygdh og alle anen [sic] edh er th en euigh gudh løne hulk it jeg edh er ey løne ka nn.
Ke re systh er f rv Suphia oc bøsund erleg gode ue nn fech jeg ed ers sc riffuelss hulk it jeg førstodh atj war e bøgerennd is at jeg skulle bygia Magn us Olaff son raadma nn i B erg en myn g rundh.
K ere syst er gør jeg ed er wit erlight før ed ers bøn skull oc ed ers k ere tiilsc riffuelse thaa haffu er th en gode ma nndh fath sy n bøgerene th er vtj.
K ere syst er haffuer jeg sporth at my n fadd er h er Eske Bille well d rage nedh tiil Danmark etcet era bedh er jeg edh er ker ligste th et i giue meg th et tiil ke nne om saa ær i sanhet og ka nn jegh ed er enge nn stjck er tiilsc riffue nw paa th enne tiidh vth en jeg førhoppes tiil gudh at jeg sialff p ersonlige skall talle m et ed er.
K ere systh er tacke jeg ke rligste ed ers hosbonde oc ed er for th en sendy ngh i sendhe meg m et so m war ii t ønner øll for th en dygdh oc all annen th en euig gud løne fortj jeg th et aff ed er ey fførskiilliit haffu er. H er m et ed er th en euig gud beffallend is tiil euig tiid. Bed er jeg ed er k ere sist er atj haffue omach pa my nne wegne oc helsser my n fadd er h er Eske oc jomf runa m et mange m gode nett er. Hasteleghe sc reff it pa my n gard Hatab ergh odensdag en nest ept er helge lekomdagh anno sal ut is 1537.
\medskip
Magdalena Ol affz dott er
Erlig oc welburdyg q uinne f rv Sophia sy n k ere sist er oc fad er ke rlige oc ødm igelige send is th ette b reff.
Break
[696 aar1537] 
Peter Herlaugsson, lagmann i Oslo, gjør kjent at han var på lagtinget på Eidsvoll da følgende menn var til stede: Hans Rev, biskop i Oslo, Peder Hanssøn, høvedsmann på Akershus, Dyre Sevaldsson, lagmann på Hedmarken, Jens Fratt og Hans myntmester, rådmenn i Oslo. Peter dømmer mellom Torgeir Ivarsson på den ene side og Torleiv Petersson, i ombud for sine stebarn, på den annen side angående Sandbu i Fron sokn. Torgeir hevdet at Sandbu var hans rette odel, mens Torleiv påstod at Tore Døl hadde gitt sin frillesønn Nils sin part i Sandbu, noe Torleiv ikke kunne bevise. Torgeir svarte at Nils ikke var Tore Døls frillesønn, men avlet i hor. Torgeir la også frem et brev der det stod at han og Trond Nilsson var blitt forlikte om at Trond skulle ha den omtalte parten så lenge han levde. Etter Tronds død skulle den igjen tilfalle Torgeir. Dommen lød på at Torgeir skulle beholde 4 huder i Sandbu uten innsigelser fra verken Nils Toresson eller Trond Nilssons arvinger.
Original på pergament hos Julla og Marit Waet, Harpefoss (1943). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Hull til 1 seglrem i plica. Brevet har vært festet sammen med brev av 30. juni 1527 ovenfor, som det refereres til.
Oll om mo nnom them m sem th ette breff see ell er høre sendh er Pedher Herlogss on laghman ndt y Osslo q uedie g uds och sine kw nnoch gørendhe ath iegh war a Eidzvaldhe a retthe lagtinghe s ancte Botwlff affthen n anno d ominj mdxxxvii kom m th er j retthe ffor megh offueruere nnd es verdigh m et gwdh her Hans Reff bys kop j Osslo erligh och velbyrdigh ma nndt Pedher Hanss on høuittzma n pa Ackershus Dyre Sæwaldss on laghma nndt a Heidmarken n Jeenss Ffraath och Hanss mynthemessth er rodhme n i Osslo aff ene halffuo Torgeir Yffuerss on en n andre haluo Torleijff Pedhersson n ij ffwlle vnderbodhe stiiffbarno m sijnom. Taliidh Torgeir tiil for screffne Torleijff ffor en n iordhmaan n som hon nam [sic] haffuer j fra variidh ij en n langsamligh tiidh som Sandbo heytther lygge ndess ij Frowne sogken n som hanss retthe odhal er. Th er tiil suaridh for screffne Torleyff ath Torer døøl haffdhe gyffu et Nielss frijllesoen n sijnom m saa mijckiidh som m han n ootthe ij for screffne gordh Sandbo y hwilkiidh for screffne Torleiff ecke klarlighe bewisse [697 aar1537] kvnn ne vm m same goffuor. Th er til suaridh for screffne Torgheir och sagde ath for screffne Nielss vaar ecke Torer døøl frillesøen n och beuissthe han n th et samstvndhz ij retthe ath han n var affledh ij hordh och lagdhe en n for screffne Torgeir ett breff y retthe wndh er godhe me nnds indsigle saa liodandhe ath for screffne Torgheir och Troondh Nielss on vore fforlijcthe ij saa motthe ath for screffne Troondh skwlle ffijlghe for screffne iordh ij syen n lyfftiid och sida n efft er for screffne Trondz døødh skall for screffne iordh atth er vndh er for nemde Torgeir och han ns arwijnghe til effuerdeligh eijgghe. En n tha effth er tiltal och gensvar breff och bevissijngh som m tha y retthe vore a bodhe sijdor en n tha effth er thij ath for screffne Torgh er er sandh odalssma nndt som m th ette breff lydder ssom mitth breff er vidderffesth thy var th et mijn n dom m och lager ordskurdh m et the godhe h erress och godhe mendh och alth lagretthz samtygke ath for screffne Torgh er och hans arving|ghe skvlle h er efft er frelslighe fijlghe nivtthe och beholle iiij hvder ij for screffne gordh Sandbo m et sijn n rette tilliggelsse for nemd om Torgeir och hans erwyn nghe til effverdeligh eygghe vtthen n al motthe syggelsse aff for nemd om Nielss Torersson n heller Tron ndh Nielsson ns arvyngghe ij nockre motthe. Til ytt ermere vyssen n ath sa er ij (sandingen) heng|gher ieg mitth indsigle nedhen n fore th ette breff som giorth er dag och ar som m for e siigg er.
Væpneren Peder Rud erkjenner å ha mottatt skipsproviant fra Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus: 6 lester øl, 1 ½ lest brød, 3 tønner saltkjøtt, 1 tønne saltfisk, 6 våger (tørr)fisk, 3 tønner tysk øl.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Rester av segl [698 aar1537] 
Jeg Pedh er Rwdt aff wabenn kennd is mett th ette mitt aabnebreff att ieg annam mit haffuer aff erlig oc velbørdig man ndt Eske Bille høffuitz(man ndt) paa Bergh enhuss thenne effth er screffne skiibs ffittallie szom er vj lesth er øll i&jstroke; lest brødt iij t ønner salth et kødt i t ønne saltt ffisk vj wagh er ffisk iij t ønner tiistøll. Att szaa vtj san ningh en er trocker ieg mitt indsegle her nædh en ffoore th ette mitt aapne b reff. Sc reffuit paa Bergh enhuss onsdagh en nest effth er s anctj Hanssze dag mdxxxvij.
Væpneren Peder Pedersson (Staur) erkjenner å ha mottatt skipsproviant fra Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus: 8 lester øl, 2 ½ lest brød, 2 tønner eddik, 3 tønner saltfisk, 6 våger (tørr)fisk, 2 tønner erter, 10 tørre okseskrotter, 4 tønner saltkjøtt, 1 tønne smør, 1 tønne skotsk salt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Spor etter segl
Jeg Pedher Pedh erssz on aff wabenn kenndis mett th ette mitt aabnebreff att ieg annam mit haffuer aff erlig oc welbørdig mandt Eske Bille høffuitzman ndt paa Bergh enhuss thenne effth er screffne skiibs ffittallie som er viij lesth er øll ii&jstroke; lest brødtt ij t ønner ædicke iij t ønner saltt ffisk vj waagh er ffisk ij t ønner erffth er x thoore oxe kroppe iiij t ønner saltth et kødt i t ønne smør i t ønne schotte salltt. Till ydh ermere vitnesbiirdt trøcker ieg mitt indsegle her nedh en [699 aar1537] foore th ette mitt apnebreff. Sc reffuit paa Bergh enhuss odensdage n nest effth er san nct i Hanss bap tiste dag anno mdxxxvij.
Mikkel Hals erkjenner å ha mottatt skipsproviant fra Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus: 5 lester øl, 14 tønner brød, 6 våger (tørr)fisk, 3 tønner saltfisk, 1 tønne erter, ½ tønne eddik, 4 tørre okseskrotter, 3 tønner tysk øl.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Spor etter segl
Jeg Michell Halss kenndis mett th ette mit opnebreff att ieg annam mett haffuer aff erlig oc welbørdig mandt Eske Bildhe høffuitzman ndt paa Bergh enhuss thenme [sic] effth ersc reffnne skiibs ffittallie som er v lesth er øll xiiij t ønner brødt vi wagh er ffisk j t ønne saltt ffisk j t ønne erffth er &jstroke; t ønne ædicke ij t ønner saltt ffisk iiij tor e oxe kroppe iij t ønner tiistøøll. Tiill yd ermere vitnesbiirdtt trøcker ieg mitt jndsegle her neden for e th ette mitt apne b reff. S(c) reffuit paa Bergh enhuss onsdagh en nest effth er san nct i Ha(n)ssze dag anno d ominj mdxxxvij.
[700 aar1537] 
Jens Lauritssøn skriver til fru Sofie Krummedike og meddeler at skipper Hay og tre-fire andre søderske skip kom inn (til Bergen) i forgårs. De har ennå ikke losset, men så snart råd er skal tøy til svennene og pikene bli sendt ned med første skip som skal gjennom Sundet.
Klaus Klimbergs ombudsmann kom med et brev til Eske (Bille). Jens beholder en avskrift og sender originalen sammen med noe klede og fløyel som Stig (Bagge) skal ta med seg.
Om krydderet har Jens talt med Henrik Kløvers ombudsmann, som bedyrer at det ikke er kommet, og at han ikke har fått vite om det kommer til dette kjøpstevnet. Tomas Ryss har lovet å levere silke når den kommer; Sofie bør skrive til Jens om mengde og farge. Om andre ting har Jens sendt brev med Nils Jyde.
De som er kommet sørfra, sier at erkebiskopen (Olav Engelbrektsson) er i Lier (i Brabant) og er blitt usams med Kristoffer (Trondsson), som er et annet sted, og som har fått alt sitt gods beslaglagt.
Jens har skrevet med Evert Garritssons bror om laken, lerret, gullvev og romeniskinn, som ennå ikke er kommet. Vendele og Evert har leid ut to av bodene til to av sine frender, hver for 50 bergengylden. Andre ærender skal bli besørget så fort som mulig.
Jens sender med noen brev til Sofie og jomfru Karine, som Jon Tomasson hadde med opp.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Uten segl
Mynn ydmyge velluillige wnderdannige oc plictuge thro thienneste eth er alltiidt tillffornn senndt mett wor herre.
Kiere frue giiffuer jeg eth er ydmygeliigenn tilkienndne att nw i thorsdages kom m her ind schipper Hay mett iij ell er iiij andre søderske schiibe oc sculle wij well haffue fliidt cleder ned er till suennenne tha er thett icke end nw komith aff schiibenne ell ers schulle thett nw komith neder men scall thett dog mett allderfførste schiibe egennom Sundit wille vforsømmith bliffue. Schall ieg oc saa icke forgette om m clede till piigerne saa betiideligenn oc snart som m ieg kanndt thett offuerkome oc thet er tillffang is th er tuiffler inthet wppaa. [701 aar1537] 
Kiere frue nw wdj dag bar Claus Climberg is ombotsmandt ith breff her op till Eske schr effuit som m ieg sender eth er her hoess mett nogit clede flauell oc andit som ieg oc sender mett Stiig vdj enn leerseckh oc kunde i sellffue forffare vdj breffuit huor th er om er yttermere end ieg scriffue kan ndt. Haffuer ieg dog her enn wdscrifftt hoess mig aff samme breff att rette mig effth er mett ombotsman ndenn att reigne oc andit etcetera.
Kiere frue talde ieg oc saa till Henrich Cløwers ombotsman ndt om m the kryder tha haffuer ieg hagtt hannom m her oppe oc haffuer han n saugt thet her paa synn eiid att the ere icke kom mne oc icke haffuer han n hell er foith nog er scriffuellse th er om m att the schulle kome till thenne kiøbsteffne ell er ey men n th er som att the hagde hiid frem mkomit schulle the vfforsømmit bliffuith. Thomis ryss haffu er oc saa louffuit mig thet silcke tett alld er første thett kom mer attj th er for e biude mig hiid op ig enn mett alld er første bud her gaar op huor møigit oc huess farffue ieg tage scall.
Kier e frue er her nw inthet andit ieg kand scriffue eth er til paa th enne tiid end som m ieg haffuer giortt mett Niels jude vdenn her siig is for visse tiidinger aff thesse søderske her ere kom ne att erchebisp enn liigg er till Leier oc Cristoph er enn andenn sted for seg selff oc er e the attskiillde oc veens wordne oc er alldt Christoph ers gotts th er beslaugit etcetera.
Kiere frue thett lagenn lerrefft iij st ycker guldweffwenn oc j thember romenij skindt haffu er ieg end nw forscreffuit mett Effuertt Garritsszø ns broder thij att thett vor icke end nw kommiit oc haffuer Vendelle oc Effuertt hyritt two aff boderne raudeltofft is till two szine frender huer paa l g yldene berger. Huess alle andre ernd er som m icke end nw bestillede er e sculle saa witt formue oc raaed till er bestyrede oc vfforgette th er haffu er ing(e)nn tuiffuell paa i nogerhande maade. Her mett Eske eth er oc alle børnene gud the hellige troffolldighett beffallennd is till euigtid. Screff uit paa Bergennhuussz løuffuerdag enn p ost Canutj reg is mdxxxvij.
\bigskip
E ther y dmyge t hiennere Jenns Laurenntsz øn.
\bigskip [702 aar1537] 
Kiere frue sennder jeg eth er nogr e br effue eth er oc jomffrwe Carine tillscreffn ne som m Jonn Thomessz øn hiid op mett seg hagde etcetera.
Erliig oc velbiurdiig quinde frue Sophia Krwmmedig is datth er ydmygeliigenn send is.
Henrik Bille skriver til sin mor fru Sofie Krummedike og under seg over at hun ikke har skrevet til ham siden hun kom til Norge. Han ber henne si til faren at han ønsker seg en god rustning.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Spor etter segl
Moderlig kerlig hilssen mett vor h erre.
Ke re moder mo ij viide att my n søst er oc meg lyder vel. Gudt viide oss th et sa mme tiil ed er att spørie.
Ke re moder tack er ieg eder for all th en moderlig kerligh et som ij meg beuist haffue.
Ke re moder vnder meg storlig paa hwij ij haffu er inth et screffuit meg tiil syden ij ko mme tiil Norge.
Ke re (moder) mo ij och viide att ieg er vel færdig mett en skøn ga nger oc beder ieg ed er g erne attij ville bede my n ke re fader att [703 aar1537] ha n viille lade slaa meg ett gott køriiss att ieg kunde blyffue vel ferdig nar gud viil ij ku nne ko mme tiil Da nmarck dij ieg har dog stor hw oppo att ryde j kong ens gaard (om gudt viil). H er mett eder almegtiste gudtt befalend is oc gior e vel och syer my n ke re fad er m gode nett er och all my n stalbrøre paa Berregen. Lader my n søst er oc Lyzebetth seege ed er m gode natt er.
\bigskip
Hen rick Bylle
Til ærlig och velbyrlig q uinne f rve Soffye K rumedig es datth er sin kære moder k ierlige send es th ette breff.
Kong Kristian (3.) utsteder vernebrev for Bergen bys borgere og stadfester samtidig deres privilegier.
Avskrifter: a Holm Isl papp fol nr 118; b NB Oslo Ms 370 fol; c AM 331 fol 52r-53r; d KB København, NKS 977 fol 36r-v, e KB København, NKS 979 fol 54r-v; f KB København, NKS 1554 d 4 o. Her etter a etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse med varianter fra c og e.
Wij Christian mett gudtz naade Danmarckis Norgis wendis och gottis koning hertug vdj Slesuig Holsten Stormaren och Dytmersken greffue y Oldenborg och Delmenhorst giør e alle witteligtt att wy nu aff wor syndelig gunst och naadhe haffue tagett an namitt och w ndfangitt och nu mett th ette wortt offne breff taghe an namme och wndfange wore kierre troe vnd ersotte borgermester raad laugmendt och meninge borger e och jndbygger e som bygge och boe vdj Bergenn vdj wortt rige Norige then om theris hustruer børn hion thiener e godtz rørend is och wrørend is och meninge Bergenn bye mett ald sin retthe till ligilse jntis vnd ertagitt vdj noger [704 aar1537] mode wd jnden wor kongelig hegen wern fridt beskytning och beskermelse besynderligenn att wille beskytte beskerme forsuare och fordagtinge till alle rette. Sammeled is haffue wy och aff sa mme gunst och naadhe fuldbyrdt och stadfest och nu mett th ette wortt offne breff fuldbyrde samtycke och stadfeste alle the frihed er och preuileger som for screffne wore kierre vndersotte och men ninge jndbyggere vdj Bergenn aff høgborne førster och forfedre framfarne konger vdj Danmarck och Norighe naadeligen och gunsteligenn wnthe forlente og giffne erre att bliffue wid magtt vdj alle theris ord och artickler och punchter ligeruis som the jndeholler och wduisser i alle maadhe till saa lenge wy sielffue ther ind vdj Norig is rige komend is wordher och kunde forfare leylighedenn tha wille wy och skulle haffue fuld magtt till sam me preuileger att forøge formindske forandre och forbedre effth er tidtzens och landtzens leylighedtt och then men ninge mand vdj Bergenn tha nytteligt och gaffnligtt och osz och meni nge Danmarckis rige lideligtt och drageligtt kand werre. Thij forbiude wy alle ehuo som helst the erre eller werre kundhe serdelis wore fougeder embitzmendt och alle andre for screffne wore kierre vnd ersotte vdj Bergen her vdj mod paa perso nner hustruer børn hion thie nnere godtz rørind is och wrørind is att hindre hindre ladhe møde platze wmage eller paa noger theris preuileger eller friheder effth er som for screffuitt staar forfang att giørre vnd er wortt hylliste och naadhe. Giffuitt paa wortt slott Kiøpenhaffn Egidij abbat is dag aar mdxxxvij vnder wortt signette.
[705 aar1537] 
Søren Pors skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, angående en sending på 24 pund mjøl og 7 lester malt, hver lest på 12 pund. Resten av landskyldkornet har Nils Berildssøn ført til Vallen.
Til våren trenger Søren mer malt og fetalje, for da skal han brenne stein. Til tross for dette kan Eske vente å få tilsendt 30 lester mjøl, rug og malt fra Månstorp og Sjælland.
Nils har vært hos kongen og fått tilsagn om om skip som kan frakte varene opp til Eske. Selv skal Søren dra over til København for å ordne med mannskapet, hvis det ikke allerede er brakt i orden.
Rokker og annen tørrfisk, som Eske ville at Søren skulle kjøpe, er ikke å oppdrive. Kabeljauen som før kostet 2 mark, koster nå fra 12 til 14 mark. Gjedder og brasmer har Søren siden mikkelsmess fått bare én av. Hvis han får flere, skal han sende fisken til Eske, saltet eller røkt. Det avhenger av tiden.
Årets avling var god, men over hele Skåne var det lite rug, så nå koster 1 skjeppe mjøl 1 mark. Grunnen er at det ikke har kommet mjøl fra Tyskland siden Malmö overgav seg.
I Klagstorp ved Månstorp betaler seks rike kirkebønder landskyld bare til kirkevergene. Eske bør forhøre seg hos kongen om Eske ikke selv kan få kjøpt eller betalt pant for gårdene. Skulle ikke det lykkes, ville det være til stor hjelp om bøndene kunne yte ukeverk eller dagsverk på gården. Disse bøndene betaler ikke landskylden i korn, men penger. Søren skal, hvis Eske ønsker det, undersøke hvor mye hver av dem betaler.
Mogens Klaussøn (Rosenkrantz) har lovet Eske å makeskifte ti eller tolv gårder i Oxie härad. Han har også en stodhest som Eske skal få, rødskimlet, med hvitt hode og hvite ben.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Spor etter segl
Myn ytmighe tillhørligh et oc plectwg tro tienste altyde forsendt met gwd.
Kiere Eske som i meg tyllscriffue ath ieg skalth vp sendhe tyll eth er meell oc malth oc andre wore som ethers breff wduisser so moj kierlighen widhe ath iegh sendher eth er xxiiij p und meell oc vij lester malth xij p und wdj lesten men hwess korn landg ilde som i haffuer anden lwndh haffuer Niels Berr ilsenn ana mmith tyll Wallen och achter ieg met gwdtz hielp nw wdj foraarrett at holle [706 aar1537] brend ergierni ngh for hwess ieg behøffuer mere malth oc fetalig end tyllfor screffne paa gorden haffuer væritt nar th et arbedhe ey brwchtiss dog hobess megh aff Mogenst rvp oc Sellynd vpp sendhes eth er xxx lester meell rwgh oc malth. Oc moj widhe kiere Eske at Niels Berr ils en haffuer wæ rett hoss wor k iereste nad igste herre om ith skyb tyll tisse for screffne worer meell malth oc andit som j haffuer om screffuitt. Tha haffuer Niels Berr ils en gyffuitt meg skriffligenn tyll kende ath k ongelige m aiestatt haffu er tyll sawfft ha nom ith skyb paa eth ers wegne oc wyll ieg nw wdj tysse dage offuer farr e tyll Kiøbenhaffn thy Niels Berr ils en haffuer ey tallitt mett meg hwreled es fatt er met styrema nd oc andre folck som th er tyll hør er. Wyll ieg beskyckett thett beste ieg kand szo th et aff sted skall ko mme mett aldher snaristhe etc.
Kiere Eske som j scriffuer ath ieg scwlle kiøbe rocker oc andett torfisk tha fanger mand th et ey fall nogle stedhe th en wor kabbelaw th er gielth ii marck nogle tyd tyll forn th en gieldh er xii ell er xiiii march th en ne tyd oc tesligiste om nogitt gæd er oc braszen haffuer iegh ey fangitt mere end j vdj nogle sooer side n michelmiss men her effth er wyll ieg ladhe gøre my n ydd ersthe flytt her tyll atj skall faa thenu m vpp mett skyb om gwd wyll wndhe oss nogle dog skall i faa salthett om tyden blyffuer forkort ieg kand ey roghe thenu m.
Kiere Eske gyffuer jeg eth er och kierligh tyll kendhe ath gordtzens awffell forslaa megtwg well men rwgh wor ganske liddhett offuer all Scone szo th en ne tyd gield er skieppe meell j march. Th ette er sagh en her haffuer ynthett mell ko mmen fran Tysklandh sidh en Malmoe vpp gafftz .
Samled is gyffuer ieg eth er oc kierligenn tyll kendhe wdj Klastrwp hoss Mogenstrwp er vj kyrcke bøndher oc metwg rygghe mend oc sa mme bønd er haffuer ingh en anden ath sware end gyffue kyrcke werier ther is landg ilde atj will wer e fortencht h er wdinden ath scriffue wor k ieriste nad igste herr e ith breff tyll ath hans nadhe wille wnde eth er sa mme bønd er enth en tyll kiøbtz ell er tyll panth som j kand seloff ytt ermere forstaa end ieg kand scriffue. Th er som j ickj kwnde szo beko mme th en num ath thee giordhe æckier oc dawfftz werck h er till gordenn th et wor en metwg hielp och moj widhe [707 aar1537] tisse bøndh er gyffuer ichi korn landg ilde men the gyffuer peni ng es landg ilde oc wyll ieg forhøre her effth er hwre mogitt hwer gyffuer om eth er szo tyckis.
Oc haffuer Magn us Klaws en weritt hoss meg oc loffuitt eth er x ell er xij gordhe forligge som er liggend is h er wdj Oxy herritt som eth er well beliggend is ere oc wyll han taghe andett godtz som eth er ickj szo well beligger oc haffuer han loffuet eth er en hest tyll eth ers øøg som er rødskemlet ith hwitt hoffuett oc hwide been oc wyllde han gierne wær e eth er tyll ordtz oc gøre eth er selskab men jngh en besønd erligh tidi nger wed ieg ey eth er tyll ath scriffue. H er met eth er gwd beffallind es. Ex Mogenst rvp tisdag for Mathej app ostolj aar mdxxxvij.
\bigskip
Søffuery n Porss eth ers t ro tienner
Erlig oc welbyrdwg mand Eske Bylle høffuitzma nd pa Bergenhwss ytmiligen send es th ette breff.
Herr Klaus Bille skriver til sin farbrorsønn, Eske Bille til Vallen, og beklager at han på grunn av ulike uheldige omstendigheter ennå ikke har fått tak i de støverne Eske har bedt om. Nå har Klaus sendt bud til Jylland til herr Mogens Gøye og Erik Banner som skal undersøke om de kan skaffe hundene.
Original på papir i RA i København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl [708 aar1537] 
Wenlegh hels en altid ke rlige forsenth m et wor h erre.
Kære Eske farbrors søn och synderlegh gode wen. Som dw skriwer megh til om dh et kobel støwere saa matw wide ath dend tid deth bwd kom til megh til Bahws daa war ieyeren wde wdi len ned m et alle mi nne hwnde saa se nne iegh eth meth bwd wd ath lade hente di hw nne som dw skwlle hawe saa senne iegeren meg ii hwelke megh eke behagede ath dw kw nne wære beladen m et di forholth iegh deth bwd hos megh och drog sel wd och mente ath fwndh et iegeren wdi dend egen som meg werf falth. Der iegh did kom daa war eke iegeren der di lod ieg mind foged ride m et deth bwd ath fly hanom di som gode skwlle wære der som di eke ære gode daa er dh et megh wdimod ieg gaf mind foged befalingh ath hand skwlle lade deth bwd hawe kored ath tage hwelke hand wille.
Kære Eske. Iegh hawer eke hafth mere eller ferre støwere wdi iiij ar end iegh nw hawer. Iegh har meth bwd awer wdi Jwllen til h er Mons Gye och Ereck Ba nner eft er støwere.
Kære Eske. Tad megh eke til møsteke om di ære eke gode. Iegh wed megh eke ath ke nne nagen af de nnom.
Kære Eske. Gør iegh altid gerne hwes deg til wille kand wære som meg och bør ath gøre. Gør wel och si Safie mange c m gode næter. H er m et deg gwd befallend is. S creffuet Drawsmarch løwerdagen efth er s ancte mortensdag an no 1537.
\bigskip
K laus B ille r idder
Erligh welbyrdigh ma ndt och stre nghe riddh er her Eskee Bylle thill Wallen syn kiere ffarbrodhers søn kierligh en sendis th ette breff.
[709 aar1537] 
Søren Pors skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at når det gjelder maltet som Eske etterlyser, så lovet Broder Krog i Peder skrivers nærvær at når han hadde brakt mjøl og øl til Vallen, ville han komme ned med sekker og hente malt. Dette har Søren holdt seg til. På grunn av fisket var først ingen skuter å få, men etter at han fikk fruens (Sofie Krummedikes) brev, har han hyret en skute for 30 mark, 1 pund smør og 1 tønne øl, og vil straks sende så mye malt han kan. Han har sendt 2 tønner sild opp til Vallen og sender nå 10 tønner, så det blir 1 lest. 1 vol sild koster 20 skilling såvel i Kalvebod som på hans kanter.
Eske skriver at det norske smøret skal selges for gull og jakobsdaler. Søren har solgt smøret, 1 lest, for tre uker siden og fått 500 mark. Han gav 300 mark til en kjøpmann i Danzig for salt og 200 mark til Hans Dobbelsteen i Hamburg. Denne kjøpmannen kan nå vente smøret hver dag. Poul Iven vllle bare ha 300 mark nå, for han kan ikke skaffe nok sild i år. Pryssingen som fruen skrev om, har Søren ikke funnet av god nok kvalitet, verken i Malmö eller i Falsterbo. Den pryssingen og humlen Eske skriver om, er ikke kommet. Den halve lesten rostockerøl vil Søren kjøpe i Malmö, om han kan få god kvalitet, og sende opp til Eske.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 1
Rester av segl
Myn yttmige tro tien neste nw oc altiide forsendt met vor h erre.
Kiere Eske som i schriffue meg tiill ati forwnder eth er at th et malt er ichi vpp komen n tha moj widhe at Brod er Krog loffuitt meg mett mwndt oc handt som Peer schriffuer hoess stoed ath nar han n snariste haffde wpp førtt meell oc øll som kom m tiill Wallen n wille han n ned er ko mme mett motth er oc an name huess malt ieg mest aff sted kwnde ko mme for huess ieg haffuer hollet meg effth er hanss ordt. Dog stoed her ingh en schuder at beko mme førdh en th enne tiid for fischeriitt skiildt. Men n nw siiden ieg finge my nn fruess schriffuelsze haffuer ieg behiirett en n schwde h er i Malmøe for xxx m arc ith p und smør i t ønne øll met storbøn n oc will ieg ladde schiibe i dag ell er i morgen n th et mest malt ieg kan nd beko mme. Oc sende ieg vpp tiill forne ij t ønne(r) siild oc nw x t ønner szaa th et løber en n lest som m ko mmer tiill Wallen n. Oc gield er i olle [710 aar1537] siild xx skilling i Kallebo som hu nn gieldher her. So hobess ieg tiill gwd wy fry oss met siild om vy ichi fanger flere etcetera.
Kier e Eske som i schriffue ieg schall selle th et norsche smør for gwld oc iacobdaller tha er th et iii wgher siiden ieg solde sa mme lest smør oc haffuer an namit th er paa v c m arc. Thee iii c marc gaff ieg th en kiøbma ndt for salt tiill Danschen n thee ij c marc gaff iegh Hans Dobbellsteen n tiill Hamborig oc sa mme kiøbma ndt er wentend is dag fran n dag smørett schulle ko mme. Oc blyff Pouell Yffuen n szo tiill sinsz ha n wille ey haffue flere endt iij c m arc nw th enne tiid men n wille indd stoa tiill høst marchett i foraarett thy han ichi kunde beko mme noch siild th ette aar. Oc wor ieg bode i Malmøe oc paa Falsterbo om prytsing som my n frue schreff meg tiill tha kunde ieg jngh en fersk pryttsing fange tiil kiøbtz wdh en gamell forderffuitt som i ichi aff dricher. Oc er ichi th en prytsing ell er homble frem m ko mmen n som m i sch riffue om m. Oc will ieg farr e tiill Malmøe om th en n &jstroke; lest rostochts øll om th er er fald som god er will ieg upp sende eth er th en n. Her met g wd beffallind is. Ex Mogenstrup torsdag effth er Michael is a nno etc etera mdxxxvij.
\bigskip
Seueryn n Portsz eth ers t ro tienner.
Erlig oc welbyrdug mandt Eske Bille høffuits ma ndt paa Bergenhuss yttmilige n send is th ette breff.
Hoskuld, biskop i Stavanger, skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og sender henne med hennes fogd Henning 1 tønne most og noen mårskinn.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 2
Segl [711 aar1537] 
D ei g ratia ep iscopus Stauangren sis Oscoldus.
[...] velbyrdygh frw det vy dyerffwes sc riffue ed er nw [...] toge wy th en dristogheyt aff deth wy sage eder j waggen paa Bahws i bland ed er salige foreldre godre amy nni nger.
Jt em sende vy ed er med Hani ng ed er fagiit en lyten t ønne most oc en war swen oss vnderuiste ath th en war ed er tek. Pa sa[m]e mathe sende vy nw aff same j t ønne g ud giffue then bli[ff]ue oc [t]ek.
Jt em oc nagle mordskin ath ed er edleheyth fatyct sende ekke forsma wilde bede vy g erne. H er med ed er g ud befale nd is. Raptim ex Staua ng ria die diuj Ambrosij ma nuali s ub signet o.
Edle oc velbyrdig frue ffrw Sophie strenges rydd er her Eskes Bille hosfrw vry ntlik en.
Biskop Hoskuld i Stavanger skriver til Stig Bagge, som for tiden oppholder seg «paa Nordeland». De brevene Stig har sendt ham, råder biskopen ham å sende til herr Eske.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B c
Segl
D ei g ratia ep iscopus Staua ngr en sis Oscoldus. [712 aar1537] 
S al utem. Vith en kier e Stygh ath om dysse breff som i nw hit sender tykte oss radeligeth ath the bliffue forsc reffne h er Eske til honden lydendis saa hur elundis i døm fonget haffue oc i oss dom til hande sende efft er vtsc ripth en ludelse. H er med ed er gud befalendis. Kortlige sc reffuet j profesto concepc io nis diue v irg inis Ma rie.
Myndigh swen Stygh Bagge vær endis nw paa Nordeland.
Reidar Vegardsson solgte til Audun Øysteinsson 1 øresbol i øvre Ulberg (i Sigdal).
Inntatt i dom av 29. oktober 1642 i NRA dipl. papir
Jf nr 352 og nr 506
Ennd nu fremb laugede for schreffne Thostenn (Kleff) ett schiøde breff wnnder thoe henngenndis zegennetter datteret anno 1537 formelenndis j sinn kortte mening att Reer Weggerszønn solde Oudenn Østennszønn it ørs boll jord j Wlberig øffuere gaardenn med merre vidløfftig samme skiøde breffs jnndhold.
Peder Rud skriver til Eske Bille og meddeler at han sender Eske 9? lester (dvs 108) tønner. Han ber om å bli forsynt med ved til koking, han vil så sende flere tønner om det trengs. Han hilser til sin frenke (Sofie Krummedike) og jomfru Karine (Lykke).
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Spor etter segl [713 aar1537] 
Venligh oc kierligh helssz en nw oc altiid forsend m et vo er h erre.
Kiere Eske tacke er iegh etth er ge erne for alt gott th er y megh beuist haffue huilk et iegh ge erne forskylle er y huess mode iegh kan oc iegh vett etth er till vilge kan ver e.
Kiere Eske som etth er vell fortenke er ad vij hanlette om nogen t ønn er so sende er iegh etth er vijii lester. So be er iegh etth er ge erne th et y ville velgyøre oc vnssætte megh m et nogen vett till ad koge m et so will iegh sende etth er fler e tøne r om y tøm behoff haffue.
Kiere Eske huor iegh kan ve ere etth er till vilge oc tieneste vil iegh gerne gyøre oc y skulle altyd fynne (meg) veluilligh th er till. Gyøre er vell oc syge er my n fenke oc iømfru Karyn ma nge gottenett er. H er m et etth er gud befallend is. Ex Hielffio er anno d omini m d xxxvij o.
\bigskip
Pe er Rud
Erligh oc welbyrdygh mand oc streng ritt er Eske Bille høffuizmand paa Bernehuss my n sy nde rligh gotte ven.
Bernt Hansson, rådmann i Tønsberg, og Harald Håkonsson, lagrettemann i Tønsberg, gjør kjent at de hørte herr Laurents, sokneprest i Tønsberg, krevde vitnesbyrd av en gammel kvinne Magdalena, om et kvernhus i Rakkevik. Hun fortalte at hun var ofte på Vear som ligger ovenfor Rakkevik, hos Gudleik og hennes frenke Tone. Magdalena svor på at kvernhuset tilhørte Gudleik. Etter hans død solgte Tone tømmeret i kvernhuset til Tønsberg.
[714 aar1537] 
Original i NRA dipl. papir
2 segl i plica
Vy effth er skryffne men Berenth Hans on rodma ndh y Tonssbergh och Haralldh Hokens on loffrytiss ma ndh ter sam me stedh q vide g ud och syne kune gørene ath vy hørdhe ath hederlygh ma ndh h er Larenss songne presth th er sam me stedh tyll kraude en gamell quyn ne som eth er Madelene for gudh skyll och retfferdygheth skyldh och syge rethe san ny som hu n wyllæ suar e for gudh om th et quernehuss som var bøgth vt y Rackæ vygh en. Suaredh forne mde quyn ne Madelene ath hu n var offthe paa Wyder som lygh er offen for e Rackæ vygh en hoss hederllygh ma n Gudlegh och Tone syn frenkæ huass sell g ud nodhe och moll offthe y sam me querne huss som lygh er y forne mdhe Rakcæ vygh en huyllcheth iegh suerghe vyll som iegh wyll anssuar e for g ud th et forne mdhe quernehus hørdhe Gulegh tyll som bodhe vedh er och effth er hanss dødh da soldhe hanss hustru forne mdhe Tone th et sam me tym mer som var y sam me querne huss tyl To nssbergh huarledess la mmadh sye th et th et vith ichæ iegh. Tyll øth er mer e wyssen trøckæ vy vorth insyglje nedh en for th ette vorth opne breff skriueth y Tonssbergh anno d ominj M d xxxvii o.
Proffs breff om Rackevigen
(Henrik Skepping?) skriver til Eske Bille om et skip som var i Trondheim, og som er kommet tilbake til Holland.
Brevskriveren forteller også at han har fått tidender om at Jørgen myntner skal være død. Før han døde, skal han ha bedt biskopen om unnskyldning. Videre beretter han om landsknektene som har vært i klammeri med borgerne, fordi landsknektene har fortært kost og øl. [715 aar1537] 
Når brevskriveren kommer (til Bergen?), skal han ikke glemme å ta med seg mjøl, malt, humle og andre varer. Hieronymus sender 1 kvartel øl fra Riga med Jost Kyssel.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Leue her Eske. Ick gewer jw oc to wete n dat eine schip welch to Druntem was wedder yn Hollant gekame n is vnd hefft mijt sick gebroch de schippers van den ij schepe n vnd sturlyud yn Hollannt. Wat menungh se dar myt hebbenn weith ick nicht.
Leue her Eske yn dussen dage n kuam de tidungh hir dat Jorgenn Munter doth werre vnd yn synem ledtstenn sol he de biscopp entschult hebbenn etc. oc moghy wete n dat de lantzknecht dat meiggste part vth demm lande synnt vnd pelcz synn hupenn was myn her fell schuldigk. So gynge n de borger tho vnd schentenn myns h ochwirdigen g naden de kost vnd ber welch de knechte by denn werdenn vor terth haddenn. So warth mit denn knechte n gerenckennth so bleuenn de knechte mynenn herre n fell schuldigk etc. so wert jwe g rossmechtigister h ochgeborener oc myt enn donn mote n gy by jw hebbenn etc.
Leue her Eske wenn er ick wedder vp kame wyll ick all ertickell vnd bestellung mit brynge n so dat j uwe g naden keine beswerrungh dar vm me hebbenn sollenn oc wil ick mel molt hop vnd wes dar tho behoerth nicht vorghetenn etc. Dar vm leue her Eske hebbet keine n twyuell so fell mogligh to donnd is sall vn vor suymth synn oc sendet jw Gerolymus en ferden dell mit rygsche berutte vnd ledt j uwe g naden fruntlick grote n oc des gelickenn syne suster myt fell dusenth goder nacht vnd erenn willige n denst. Junst Kuysell werdt bybringeht de rigsche bruyt.
An her Eske Biilde.
[716 aar1537] 
Liste over det Eske Bille gir sine tjenere Nils Jyde og Anne Severinsdatter til deres bryllupskost.
Samtidig opptegnelse i RA København, Eske Billes arkiv II H
Thette efftther screffne skencker ieg Eske Biilde myn e thiener e Niels judhe och Anne Seuerenszdotth er tiill therr is brølups koest epttherthii att jeg icke for myn leyelighed s skiildt y kon gelige mai estatt s oc rigens fforffaldt kand gøre the nom brølluptt.
  • Fførstt eth paar oxne som ieg wiill sielffuer laade the nom anduorde.
  • Jtem en ffering smør
  • Jtem thwe ffiedhe swin ne
  • Jtem viij lam
  • Jtem thie gieesz
  • Jtem xx paar hiøns
  • Jtem ij pundt miell
  • Jtem ij pundt maltt
[717 aar1537] 
Henrik Skepping, Herman Kremer og Hans Resse skriver til herr Eske Bille og meddeler at de torsdag etter kyndelsmess hadde et møte med Henrik Morder i Vårfrue kirke. Morten Prang i Bergen har på vegne av Henrik Morder overlevert 600 joakimsdaler, men Henrik har ikke fått kvittering på beløpet. Sist Eske var i Lübeck, krevde han penger fra Henrik, og fikk utbetalt 320 gylden. Da Henrik Morder kom til Bergen, ble disse pengene igjen brakt på bane, og det ble nevnt at Eske hadde mottatt disse pengene i Lübeck. Hvis han fikk 100 gylden i tillegg, skulle han være fornøyd. Da Henrik Morder skulle dra tilbake til Lübeck, hadde Eskes tjener kommet og minnet om de 600 dalerne. Henrik hadde sagt at han ikke hadde tillatelse til å betale ut mer enn 100 gylden, men han hadde likevel gått med på å betale Hans Kremer 100 joakimsdalere på Eskes vegne. Henrik hadde lovet å skrive til Morten i Bergen og be om en redegjørelse. Eske oppfordres til å lytte til Henriks versjon. Hvis det ikke foreligger noen kvittering, kan Henrik bli tiltalt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Vnsze wyllygenn vnde vnuordrathen denste stedes voran bereid. Gestrenge vnde ernfftfesste leue her Eske Bylde gunstiger here vnde besunder gude ffrunt vppe jwe gestrentheit scryuent an vns by Hans Reszen hebbe wy vorstan vnde den dunnerdach na Marien lychtmisszen myt Hinryck Morder jn vnszer leuen ffruwen kerken jwer wegen gehandelt vnde szo gy scryuen hebben Marten Prangen to Bergen jn Norwegen van Hinryck Morders wegen vj c jochimdalers auerandtwerdet wor vp quitantie edder beuyse gy hebbenn na vormogen jwes breues szo wy vorstann etc. dytsuluyge hebbenn myth fflytiger vormani nge vnde berichtinge Hinrick Morder alszo vorgedragen wo jw breff den is wyder vormelden etc. Wor vp den hefft vns Hinrick Morder jm andtwerde bericht dat he van leueringe edder entfanginge dusszer vj c jochindalers edder jenigen bewyse dar vp hebbe nychts gewethen noch Marten Prangen dar van toforderen beualen etc. Alleyne jd hebbe syck begeuen do j we g estrengicheit am jungesten to Lub eck geweszen hebben vellychte vm me etlyck gelt van Hinryck to hebbenn gefordert welker den hefft j wer g estrengicheit jn nener mathen to [718 aar1537] weigeren gewethen. Derhaluen sy to jw er g estrengicheit jn Hinrick Schepinges hus to Lubeck gekamen vnde jw gebracht iij c vnde xx gulden byneuenst etlyker beredynge szo he myth j wer g estrengicheit dosuluest gehat wo gy doch mochten myt Marten Prange n dar ane syn welker de eyne den anderen schuldych were. Hebben do suluest geandtwerdet dat Marten vnde gy jw wolden hyr auer vordragen vnde Marten jw sunderges nycht schuldych were wor by hebbe laten de tydt blyuen vnde van nenen wyder en schulden ys worden geredet edder angename n. Jodoch nychtomyn do Hinryck Morder dar na tho Bergen gekamen hebbe Marten jn sunderheit vnde manck anderen gefraget wo syne sake were gelegen myth hern Eske Bylden effte he jw ock vele schuldych were vnde dat j we g estrengicheit hedde en lathen fforderen to Lub eck na etlyken gelde to schicken des he jw hedde gebrocht de iij c vnde xx gulden wor gemelt. Hyr vp hebbe Morten Prange Hinryck gesecht vnde geandtwerdet jd were gudt dat jwe g estrengicheit hedde dyt suluyge to Lub eck entfangen vnde solde jw noch geuen j c gulden szo wolde he dar wol by kamen dat jw e g estrengicheit solde tofreden syn etc. Dar na nu Hinryck Morder van Bergen wedder vme to Lub eck gekamen js jw g estrenge dener by Hin rick Morder gekamen vnde ene angespraken v mme dussze vj c jochimdalers worv mme den Hin rick gans hoch beszein vnde derhaluen Hermen Kremer vnde Hans konen alszo to syck genamen vnde dewyle van dusszen vj c jochimdalers nycht gewethen edder van Marten dar jenyge berychttynge van gehat hebbe he jwen dener thom andtwerde alsulke entschuldynge vorgeholden vnde geprotester szo he ock wol ys stendych dat he van Marten nycht mer den j c gulden tobetale n hebbe beuelynge vnde berychtinge gehat dennoch thom auerflode szo yd mer mochte syn wolde he noch j c jochimdalers Hermen Kremer j wer g estrengicheit wegen betalen szo denne ock geschein etc. Wor byneue nst syck denne gans hochlyck beclaget syner wegen solde Marten Prange to Bergen alsulke vj c jochimdalers entfange n hebben wor van he tho nenen tyden by der warheit tugende nycht hebbe gewethen edder to entfangen beualen. Hebbe ock to etlykemalen an Marten gescreue n dar na alsus ys worden [719 aar1537] bericht dat he sole bescheit van syck schryuen wo jd dar vm me syn moge worv mme hebbent ock laten blyuen by dusszen bescheide dat Hinrick myt den alderersten vnde vppe dat alderfflytigeste sole schryuen to Bergen an Marten Prangen vm me eyn recht vnde loeffwerdych berycht vnde bescheit. Ock leue her Eske leth syck He nrick horen wol wolde effte dar jenyge quitantien edder scryfftlyke bewyse weren by jw er g estrengicheit vppe de vj c jochimdalers desuluygen hedde geszen myt wath bescheide dussze vj c dalers vpgenamen wor dorch schulde de n gemelte n su mme n schuldych szyn szo he de n derhaluen werde angesproken wor tho de n wert j we g estrengicheit der besten meni nge wol gedencke n vnde hebben dussze meni nge myt alle n fflyte vnde vormogen nach jnholde jwes scryue n alszo thom affscheyde vorhandelt vnde vppe dytmal angename n j we g estrengicheit wyder dar van tovorstendygen Hans Reszen befalen vnde wuste wy ock samptlyck j wer g estrengicheit wor jnne wyder todene n vnde towylle n tosynde datsuluyge do wy gerne vngespardes fflytes van herte n szo kennet godt de almechtyge van hemel den wj j wer g estrengicheit jn luckzeligem regemente beuele n. Dat um Lub eck
\bigskip
Hynyck Schippjnck
Hermen Kremer
J wer g estrengen w ysheits dener Hans Resze
Deme gestrengen vnde ernfftffestenn hernn Eske Byldenn rydder vnde konyncklyke maiestadt tho Dennemerckenn radt etc. vnszem besundern guden ffrunde togescreuen.
[720 aar1538] 
Peder Hanssøn skriver til kong Kristian (3.) og beretter at han har lagt de to bispedømmene (Oslo og Hamar) under sin administrasjon, og at han nå er i ferd med å sette opp et register over renten. Sølvskatten blir nå innsamlet, og den forventes å beløpe seg til minst 20 000 lodd sølv.
Bergmennene er ankommet, og Peder har sendt dem ut i lenet. Så snart det foreligger et positivt resultat av deres undersøkelser, skal kongen bli underrettet om det.
Hvis Peder skal sende skatten ned gjennom Sverige eller eventuelt sjøveien, må kongen selv sende opp en liten jakt eller et seglskip. Herr Holger og herr Truid har kjøpt opp skip av borgerne, mange skip er gått ned, og det store skipet som Lille Rolv hadde, har han solgt. Resultatet er at det ikke finnes større skip i lenet. På grunn av den svært dårlige vinteren de har hatt - den har ikke vært verre på hundre år - frykter Peder at renten ikke kan inndrives i år.
Peder berører også forbudet mot utskiping av tømmer. Hollenderne kommer så snart isen går, og bøndene blir svært harme når de ikke får handle med dem. Det beste ville være om kongen selv ville komme til Norge, slik at innbyggerne kunne legge frem landets problemer for ham.
Original på papir i NRA dipl. Danske kanselli, Norske henlagte saker 1534-1558
Spor etter 1 segl
Hochbornne fursthe stormeg tigste kon ning alder kieriste naad ige herre mynn ydmyge willige tieniste etth ers konichlig ma iestatt altiid tilfforne kieriste naad ige herre werdig is etth ers konichlig hochmegtighed att wiide att jeg haffuer a nna mmett tysze twenne biscops stigt epth er etth ers naadis beffalning och haffuer jeg mytt bwd wdhe att ladhe wpsch riffue paa klare registh er ald renth enn wdij for schreffne stickter. Th et alder førsthe jeg foer wpsch riffuitt sza mme renthe will jeg sch riffue etth ers kon gelige m aiestatt ald beskeedt till th er om.
Jt em werdis e tthers kon gelig hoch megtighed att wiide att jeg thager flox tilhobe aff thenne szølffskatt och hobes meg (nest guds hielp) att jeg will haffue th en tilhobe mesthe parth en jnndenn mydfast. Och tror jeg att sza mme skatt beløber henn wiid xx twszynd lod szølff och nogitt mere forwdenn kiøpsted erne. Wilde e thers [721 aar1538] f urstelighe n aade werdis till att sch riffue meg till om jeg schall forskicke szam me skatt ned offuer land egen nom Suerig e eller till søes. Wilde e tthers n aadige hoch megtighed szende enn lyden jagt eller en szegelskib hiid wp epth er sza mme skatt om e tthers n aadige hoch megtighed wille haffue th en ned till søes.
Jt em werdis etth ers kon gelig hoch megtighed att wiide att tysze tho bersmend er komen hiid for wiij dage och haffu er jeg forskickett th em henn wdij lænedt att forszøge alle steder ij bergerne om the kwnde fynde nogenn malm och will jeg beskaffe th em hwes deell the meg tilszigend is worder paa e tthers n aadige hoch megtigheds wegne epth er e tthers n aadige hoch megtigheds breffs lydelse. Th et alder første jeg kand formercke att the fynd er nogenn malm szom dwger tha schall e tthers n aadige wdenn ald forsømelsze faa mynn sch riffuelsze och bud th er om.
Jt em sender jeg e tthers n aade itth breff om thenne handli ng om tisze skib som her Holger och her Trwid haffuer handlett mett thysze borger e och jeg war th er szelff offuer werind is paa e tthers n aadige hoch megtigheds wegne. Tisze borger e er e megitt arme the haffue liid stor schade y tysze aar och er e the szætt epth er theris ytth ersthe formwge och en stor partt aff the beste skibe ere bleffne och haffuer lylle Rolff szold th et store skib hand hagde och er her jngen skib y lænett szom dwger att føre masth er. Er th et meg icke heller mwgeligt att jeg foer nogen hielp aff bønd erne for thenne store skatt the haffuer wdgiffuitt wdenn jeg kiøber th et lyge szom en hollend er eller en borger. Willde e tthers n aade sch riffue meg till hwad heller e tthers n aade will haffue skybenne offuer eller och etth ers naade will haffue szølffled [sic] ned. Will e tthers n aade haffue skybenne offuer tha will ieg fynde raad att the skulle bliffue ladhe mett stygstens renthe och mett slottz renthe. Wilde e tthers n aadige hoch megtighed sch riffue meg till hwor jeg skulle ladhe pend ingenn staa om e tthers n aade wilde haffue skybenne offuer eller och jeg skulle a nna mme sza mme pend inge till meg och føre th em ned. Thet haffuer och werid szaa wbær eszom en winth er y th ette aar szom hand haffuer weriid y hwndrett arr. Jeg befrickth er storligen att e tthers n aades renthe her y lænett skall icke ko mme [722 aar1538] jnd till slotth et y th ette aar. Dog hobes meg att e tthers n aades hussz skall jngenn breck haffue for spysning.
Jt em om thenne forbwd szom e tthers n aade haffu er giortt her y landett att jngen maa skybe ty mmer wdt. Th et skeer tiid och offthe att ty mmer gielder szaa megitt y Holland mytth om so mmeren szom først om arid. Th et første wanditt obnis tha ko mmer her hollend er skib och maa bønd erne icke handle mett them tha bliffue the szaare wwillige. Wilde e tthers n aade sch riffue meg eth ers wilge till th er om. Kwnde etth ers naad is leylighed begiffue szeg szaa att e tthers n aade kwnde szelff ko mme hiid wdij riigett tha wor th et e tthers n aade szaare nyttheligt och e tthers n aade wilde beradhe szeg mett etth ers naadis raad att etth ers naad is breff gick wdt her y riigett itth halfft aar før e tthers n aade kom hiid att ij mend aff huertt sogenn matthe ko mme att giffue etth ers naadhe thenne landz brøst tilkiende. Wilde e tthers n aadige hoch megtighed werdis till att sch riffue meg e tthers n aades wilge till egen mett th et førsthe att jeg motthe wiide att retthe meg epth er.
Jeg weed jntth et ytth ermer e att sch riffue e tthers n aadige hoch megtighed till paa thenne tiid. Hwor jeg kand wiide och ra mme etth ers naad is hoch megtigheds gaffn skall e tthers n aade altiid befynde meg welwillig wsparend is th er wdoffuer liff och ald welferd. Her mett etth ers kong elige hogmectighed liff siell och salig regementthe th en alszo mmeg tigste gud till ewig tiid beffalend is. Sch reffuitt y Salzborge mandagen nest fore s ancti Valentinj dag aar etc. 1538.
\bigskip
E tthers kong elige hochmechtighedz ydmig willig tiennere
Peder Hanss on
Hochbor enn och hochmegtigste fursthe och herre her Christiann mett gudz naade Da nmarck s Norg is wendis och gott is kon ning hertug wdij Sleszwig Holstenn etc. synn k iere naad ige herre.
[723 aar1538] 
Severin skriver, kongens fogd i Skiensyssel i herr Peder Skrams fravær, gjør kjent at han på kongens vegne gir Torleiv Kjetilsson kvitt og fritt for hans atvist da Aslak Bjugsson uforsettlig skadet Torgeir Solvesson.
Original på papir, tilhørte Rygnestad (1918). Her etter negativ dokumentkopi av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 segl i plica
Jegh Seffuerenn schriffuer fogett i Skiesøsle pa kong elige ma iestattz wor k ieriste nadige he rr is vegne vtj erlige oc welbiurdige mands ffraue relse her Pedher Skram giør e alle witt erligt mett th ette mit opne breff at th enne breffuisse r Tolleff Ketellszøn haffu er nu ve ret i my nne met mig pa myn he rr is vegne for th en atduist han i kom ffor Aslach Byugszøn som Torgier Solloszøn wort at schade wff yresyno. Thi ladh er ieg ha nnom oc hans arff uin ge quit oc ffrii ledig och løøss pa my n he rr is vegne ffor alle ytt ermier krauff ell er tiltale epth er th enne dag for th en sagh. Tiill ytt ermer e wend isbiurdt trøcker jeg mit sengnet te neden paa th ette breff ac tum Skyen s abb ato ante dominica m letare anno etc. m d xxx viij.
En opptegnelse fra 1641, men ikke avskrevet her.
«En opthegnelsze paa vorres skatt»
[724 aar1538] 
Eske Bille skriver til sin hustru Sofie Krummedike og meddeler at på grunn av verv for kongen og riket kan han ikke komme hjem så fort som han tenkte. Herr Aksel Brahe har lovet å ivareta deres interesser i mellomtiden. Sofie bør konferere med ham om graverne. Eske har betalt hennes mostersønner Jørgen og Otte (Brahe) 200 gylden i gull og joakimsdaler for Pederstrup. Herr Aksel vil legge ut resten, 200 mark i danske hviter, og gi henne hjemmelsbrevet. Hun skal straks overta godset og se til at det ikke blir hogd i skogen. Eske sender henne et brev kongen har gitt ham om regnskapet (for Bergenhus). Hun skal la skriverne gjøre regnskapet klart. Han har bestilt klede fra Bergen. Svennene skal få svart kjortel med et hvitt erme, dessuten hette og hoser. Han sender en skredder og en smed til å sko hestene. Hun skal selge korn, men la noe ligge i København til å kjøpe salt for. I Lübeck oppbevarer Henrik Skepping, Hans Lusk, en prest og Henrik Morder verdier for Eske. Anders skriver bør seile dit på en boiert, fra København eller Malmö, og hente sølvet Henrik Morder har. Med det skal Sofie refundere herr Aksel utlegget for Pederstrup, men så låne 50 joakimsdaler av ham og betale det Eske skylder mester Johan Friis. Blir det spørsmål etter sølvet Anders skriver hadde med fra Norge, skal de ikke gi det fra seg før regnskapene er klare.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Uten segl
Huszbondeligh kierliigh hilssenn altiid for szendt medh wor herre.
Kierre Soffie motthu wiide att jeg er karsch oc swndt Gud allmechtiisth oc werdige moder sancht Anne tha wnnde meg then lycke oc huszualessze till tegh oc worre kierre børnn att spørre.
Kierre Szoffie motthu viide att jeg er wdij kongelige ma jestat s oc rigens erynde behyndrett szaa att jeg icke saa hastigtt kandh ko mme hiem szom jeg haffde achttett. Thij beder jeg teg atthu tager teg jngenn szorg eller gremelssze tiill y noger mode thy her er ingen farre paa hennder. Oc haffuer kongelige ma jestat loffuett oc tiill szagt att handh will betenke meg szaa at myn thro thienniste jcke schall blyffue glømdht.
Kierre Szoffie motthu wiide att jeg haffuer taldh medh her Axell y szaa madhe att wdij alle the mode handh kand rode och wiide [725 aar1538] wortt besthe y myn fran werelssze th et haffuer handh loffuet meg th et handh th et gierne gørre will. Ther for beder jeg teg atthu først vill talle medh ha num om worre graffuere att handh will ha nndlle m et thenum m szom jeg ha num selff wnderuisth haffuer oc som ieg teg till forn till schreffuit haffuer.
Kiierre Soffiie sender jeg teg itt breff szom ko ngelige ma jestat haffuer giiffuitt meg paa wort regenskab szom dhu szelff ydermere kand forsto endh jeg nu schriiffue kandh. Thij beder jeg teg atthu th et foruar szom ossz och worre børn macht paa liigger.
Kiierre Soffiie motthu wiide att jeg haffuer giiffuett thynne modher søster szønner Jørgen n oc Otte ij c gylden y guldh oc jachomdaller paa Perstrop. Oc haffuer Axell Brade loffuitt meg att handh will fornøffue thenum m ij c m arc wdij danske hwide paa mynne weghnne szo er th et all betallet szom thu well szelff formerke kandh wdij brefuitt oc Axell teg bedre wnderuissze kandh. Oc beder ieg teg atthu strax lader a nname godzett oc thu th et bestyller att ther icke bliiffuer hwggit y skoffuenn. Oc haffuer her Axell loffuit meg att hand vill fly theg hoffuit breuit paa Perstrop . Oc motthu viide att jeg haffuer bestellett nogh et kledhe szom skall ko mme fran Berren n. Thij beder jeg teg atthu viltt giiffue swennene kleder om jeg ko mmer jcke szo sznartt hiem atthu giiffuer thenu m sort kiortell oc itt hwitt erme y hette oc hosszer. Oc szender jeg teg en schredder att thu mott bruge ha num till att arbede for teg oc suennene. Se nnder ieg teg oc en n smedh atthu lader sko worre hesthe oc anden n dell hwessz szom behoff giør is.
Kierre Soffie er th et szaa atthu jche haffuer soltt vort kornn att thu lader sellett oc beholle nogett liggind is i Kiøbnehau n tiill att kiøbe nogett szaltt forre.
Kiere Soffie beder ieg teg atthu taller med schriiffuerne atthe giøre mitt regenskab klartt oc ladh thenu m ligge stille szo lenge ieg ko mmer hiem m.
Kiere Soffie er th et szo att leyligh et gaff szeg saa att Anders schriiffuer kunde farre offuer till Lubke oc tage the handsch rift mett szigh szom ligger y en n eske szom lyder paa noglle penge [726 aar1538] szom Henrich Skepping haffuer att foruarre for meg oc itt sortt schrynn oc en n handschrifft szom lyder paa Hans Lusk om noglle penge szom handh haffuer att foruare for meg oc it skrynn szom m en n prest haffuer oc att geme for meg szom Anders schriffuer veluitterligt er oc att hand anamer szo møgett sølff till seg som Henrich Morder haffuer att geme for meg. Oc att And ers giiffuer sig offuer po en n boyert anthe n fran Kiøbnehaffn n eller Malmø oc handh th et icke euentyr paa ett skiib oc handh tager en aff suennenne offuer medh sziigh szom tager halparth hiem m et sigh. Nor Gudh vill the ko mmer szo betaldh h er Axell Brade ij c m arc y danske hwide szom handh lagde wdh for Pe rstrop.
Kerre Soffie førstu haffuer betaldh hanum the ij c m arc szo lenn aff ha num igenn l jachomdaller oc betalle mester Jehan Friis medh szom hand meg nu lontth haffuer.
K ere Szoffie wedh jeg inghen sønderliigh thiender att schriiffue teg till paa thenne tiidh men her m et teg then allmechtist Gudh beffallennd is oc werdige moder sancte Anne szelff threde wnde meg th en løke oc glede att ieg mo finde theg oc worre børn oc flerre worre gode wenner karsk oc szunde. Schreffuit y Brwnszwigh thiszdagen n effth er palme søndag 1538.
\bigskip
Essge Bildhe m et my ne egen n hand
\bigskip
Kierre Szoffie skede th et szaa att th et ko mmer budh efftth er th et sølff szom Anders schriiffuer førde nedh aff Norge atthy th et icke anthuorde fran edh er før endh Gudh will att mine regenskab bliffuer klare. Mottu oc wiide atthe klenoder oc kledh er szom ieg haffde m et meg th et sender ieg teg tilbage igenn.
Erliigh oc welbyrdig qwynne Soffiie Krwmediges dotther myn kere hustru kerlig szend is th ete bref.
[727 aar1538] 
Jon Erlingsson, Lille Jon Tomasson og Tomas Nilsson, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de var tilkalt av herr Truid Ulfstands svenn Valentin på den ene side og Morten Prang, oldermann på Bryggen, på den annen. Rådmenne skulle måle opp tomten Brynhildstuften i Dreggen som Morten hadde bygslet. Lengden på tomten ble målt til 68 (48?) alen lang, og Morten skulle ved mikkelsmess betale 10 bergengylden i årlig grunnleie til Truid eller hans ombudsmann.
To avskrifter på papir i Archiv der Hansestadt Lübeck, Kaufmännische Archive Bergenfahrer nr 705. Her etter foto av avskriftene i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Wy efft erskreffne Jon Ellingszon Lille Jon Tomassz on Tomasz Nielszon radmen y Bergen kiend is oc gior witterligt m ett th ette wart offne breff adh wy ware till kallett aff ffornumstigh swend h er Trwitz Wlstandz wegne paa th en ene halue och Marten Prangh oldermannd paa Bryggen paa th en andre halue paa en grundh liggend is y Dreggen som kallis Bro nnildztofften adh wy skulde male forneffde grun nt som nu forne mffd Marten Prangh bygt haffuer och wy nu efft er war forstand och efft er thesse efft erskreffne lxviij alne lengd ffatth adh Marten Prangh skal giffue th er aff aarlige aarsz till grundelege ty bernne gylden fforneffde h er Trwit ell er hans ombotzmand om sancte Mickels dagh efft er gamel zeduane. Till windniszbyrd h er om sette wy ware jndzegle neden for th ette breff.
Jtem adh jegh Ffallentin och sa samticker paa mind he rr is wegne som forskreffuen staar och adh iegh Marten Prang till stander er och hans efft er ko mmeres till standere th en stund de giffue deres grundeleige och haue th et m et myn h err is mynde. Till windnesbyrd trycker iegh mitt signet hosz tesse fforskreffne raadmenner jndzegle. Skriffuett y Bergen louerdag nest efft er s ancte Jørensz dagh anno d omini M d xxxviij.
Wy nhageschreuen Jon Ellingson Klene Jon Tomassz on Tomas Nigelsz on radmen ne tho Berg en bekenne n vnnd don witlich midt dessem vnsem openem breue dat wy weren angespraken van dem vorstendig en h er Trwitz Wlstandz wegen vp de eine halue n vnnd [728 aar1538] Marten Prange oldermanne by der Brugg en vp de ander halue van einer grund beleg en ym Dreggen genompt Bro nnildztofften dat wy scholden mete n vorgescr euen grund alsze nugenante Marten Prange bebuwet hefft vnnd wy nu nha vnszem vorstande ock nha dessen nagescr euen acht vnd vertich elen lengde gekregen dat Mart en Prange schal geuen jarlichs daraff tho grundelage teyn berger gulden vorgemelt en h er Trwit offte sinem vmbodtzmanne vmb s ancte Michaels dach nha older gewanheidt. Tho der getuchenisse hirumb setten wy vnszere jnsegele nedden vor dessen breff.
Jt em dat ick Valentin ock so ffulborde van mynes heren wegen wo vorgscr euen steidt ock dat ick Marten Prangen tho standich sy vnd ock sinen nhakameling en tho sta dewyle se geuen ohre grundelage vnd hebben dat mydt mynes heren willen. Thor getuchenisse drucke ick myn signet te by desse vorgeschreuen radlude ohre jnszegele. Geschreuen tho Berg en des Sunnauendes negest nha s ancte Georgij dage anno mdxxx viiij.
Melchior Bockholtes grundbreff vp de boden jm Dregg en.
Knut Andersson (Lillie) til Ökna, ridder, og Mats Körning til Almby, væpner, gjør kjent at de var til stede da (lagmannen i Södermanland) Johan Olsson til Hacksta tok vitnesbyrd av Jöns Nilsson i Stenhulta i Malm sokn. Jöns hadde tjent avdøde Erik Johansson (Ulv) og ble utesket om hvorledes herr Vincens Lunge hadde kommet i besittelse av Eriks gods i Norge. Jöns fortalte at Vincens hadde sendt sin svenn Jørgen skriver til Sverige til Erik med en sum penger som betaling for det gods som Erik eide i det nordenfjelske Norge. Erik hadde sagt at han ville ha betenkningstid før han solgte.
Etter en tid hadde Erik sendt Jöns med et brev til Vincens med ønske om betaling for godset. Da Jöns kom til Bergen, hadde Vincens spurt om han hadde fått beskjed om å innkreve en bestemt sum, men Jöns svarte at han ikke hadde andre instrukser enn de som stod å lese i brevet. Til det hadde Vincens svart at han skulle sende Erik 1 000 rhinskgylden i tillegg til et forgylt kredensfat som gave, men noe senere fikk Jöns derimot det Vincens hevdet var 500 mark danske [729 aar1538] hviter. Det viste seg at av disse hvitene var vel 150 norske, som var ubrukelig i Sverige. En liten sølvkanne fulgte med på kjøpet.
Deretter hadde Vincens selv utferdiget et kjøpebrev som han besegler med et signet som hadde tilhørt Eriks far, og som Jøns hadde brakt med seg. Dette signetet hadde blitt ødelagt på graven, men Vincens satte det på nytt sammen med voks før han besegler brevet. Jöns kjente ikke innholdet i det.
Original i UppsUB Perg brev. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
2 hull etter seglremmer
Vy effth erschreffne Knuth Andh ers on thil Øknø riddare och Matz Kørningh thyl Almby wæpnare bekennoms med th etta wårth ypna breff ath thå ui stadde wåre i Eskilstuna klosth er s anct Johannis baptiste dagh åren epth er gudz børdh mdxxxviij thå leeth erlig och velbørdig man Jogan Ols on thil Hakesta kalla in ffør oss Jøns Nylss on i Steenhulta i Malm sokn som tienth hade salige Erich Johanson och ffrågade honom om han wiste huruledes h er Vincentius Lunga war ko mme n thil forschreffne salige Eric Joha nsons goodz i Norghe. Thå wetnade ffornempdhe Jøns Nylss on in ffør oss ath h er Vincentius hade senth sin suen benempd Jøren sc riffuare h er in i riketh thil fforsc reffne Erich Joha nsz on och var begaerandes ath fførleggia honom med en soma pe ni ng a på the goodz som salige Erich Johanson hade liggiandes nordan ffiæls i Norge och fek thå ingen annor suar wtan ha n sade wilia betenkia sig til en anna n tiid. Så någen tiid th er ept er sendhe fforne mpde salige Eric Joha ns on the nne fforsc reffne Jøns Nylss on thil h er Vincentium med sith breff och war begæra(ndes) en soma pe ni ng a på sa mma fforsc reffna goodz thil thes the kunde yth erligare th er om ko mma til samtals. Thå fforn empde Jøns Nylssz on kom thil Baeren til h er Vincentium thå fek ha n honom thet breff som forn empde salige Eric Joha ns on hono m tilsc reffuet hade. Nær ha n thet breff offu erlæsith hade thå sporde ha n ho nnom til om ha n hade någen beffalning at sælia sa mma goodz ffør någon benepmd soma. Thå sua rade ha n hono m ath ha n inge n slik beffalning hade [730 aar1538] a nnorledes æn som i b reffuet stod. Thå sade h er Vince ntius til hono m ath ha n wille se nda forn empde salige Eric Johans on tusende reensgyllene wppå the gotz och th er til ith stort førgylt c rede nsse kar som han wille besy nn erliga skænkia hono m. Th er ept er bleff fforn empde Jøns Nylss on tilsact at ha n skulle tøffua th er någe n tiid til thes ha n wille yt erligare geffua hono m suar. Tree vik er th er ept er lot h er Vi nce nti us kalla før sig fforn empda Jøns Nylss on och fek hono m någ ra beseglade pe ni ng a som ha n siælff sade ath the wåre ffemhund rade m arc da nske huit er och wåre sa mma huit er vel halfft a nnat hundrade m arc norske huit er som icke gånxe våre h er i riket som gode me n vel veta som th er øffu er vore nær pe ni ng a kastad es och en liten silffka nna til med ffør en ske nkningh. Th er ept er ffrågade ha n hono m om ha n hade fførn empda salige Erich Johansons insegle thå sade ha n ney at ha n se nde inthe insegle med hono m. Thå sporde ha n hono m til om ha n åtte någet insegle siælff thå war ha n bekend at ha n hade ith synd erslag et insegle som førne mpde salige Eric Johansons fad er åth hade och bleff sund erslaget på ha ns graff then tiid ha n iordat var. Thå begærade h er Vincentius at ha n skulle latha hono m see forn empda sondroga insegel. Thå ha n thet fek gek ha n in i sin sc riffuare stugu och let sc riffua sig breff ept er sin egen vilia och tog thet sa mma sundroga insegleth och satte thet til hopa med vax och beseglade så sa mma breff hono m ouetandes huad i breffuet stod. Så bad ha n sig gud til hielp både til liiff och siæl ath thet allaled is så tilgåt aer som h er fføresc riffuet står och wil aen nu wetna och suæria huar ha n yt ermera til kallat bliffuer in ffør goda men. Thil yt ermera wisso ath så i sa nningh aer haenghe wi wor signeth er nedan ffør th etta breff som giffuit och sc reffuith aer i Eskilstuna år och dagh som h er fforschreffuet ståår.
[731 aar1538] 
Kjøpmennenes oldermenn og forstandere i Bergen skriver til byrådet i Lübeck og beklager seg over den skade og de innskrenkninger deres privilegier er usatt for. Dette skyldes forbudt seilas, og at uvedkommende geseller, skippere og båtsmenn innfører forskjellige slags kramvarer. Ingen skal ha lov til å innføre slike vare som i verdi overstiger 25 lybske mark. Det må i tillegg også innskjerpes hvem som får lov til å handle med nordfarerne. Derfor ber de om at gammel sedvane må overholdes og innskjerpes i Lübeck og andre hansasteder. Samtidig som de ber om en forbedret fiskevekt i Lübeck og andre steder der hansaen driver handel.
Original på papir i Archiv der Hansestadt Lübeck, Kaufmännische Archive Bergenfahrer nr 930. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Spor etter seglrem
An einen erbaren radt tho Lubeck.
Post salute m erbaren gestrenge vnde wolwise grotgunstige heren vnde besunderen guden frunde. Nachdeme danne juwe gestr enge vnde erb aren w olwise int sunderige vnde tom vornemelikesten allewege mit flitiger sorchuoldicheit geradtslaget vnde allen mogeliken flyt vorgewendet darmit dysse louelike nedderlage vnde eth gude cuntor alhir to Bergen in kopmannes handelinge vnde de gemeine copman by eren priuilegien rechticheiden vnde oldem loueliken herkamende bliuen vnde gehanthauet werden mochte vnde nu leider vele vnde mannigerleye gebreke ingereten vnde noch dagelix io lenck io mer inriten to vorderue vnde vndergange der nedderlage vnde kopmannes handelinge ock vork ertinge vnde afbreck der priuilegien vnde rechticheiden alsze mit vnwontliken vnde vorbaden szegelation vnde schepinge der guedere nemliken kramerie vnde spitzerie. Dede alhir int landt vornemliken van den loszen gesellen vnde den schipperen vnde boszlueden to groter menmichte gebracht wert wormit der stra ndt deme gemeinen copmanne touorfange gespiset vnde darmit van densuluen eth genne wes dem copmanne tobehoret vnde he mit dem sinen alsede betalet to erem merckliken nachde vnde schaden to hus gehalet [732 aar1538] wert dar doch man in vortiden nicht mer van emande alhir int landt van kramerie vnde spitzerie gebracht vnde geuoret wort alsze van der werde vifundetwintich marck lubesch. Vnde vppe dath nu deme vnde etliken anderen mer gebreken mith todath vnde hulpe juwer gestr enge vnd erb aren w olwise ock der anderen stederen ahne welkere suluige wy in deme vele tho swack mochte mittem besten vorgekamen werden hebben wy derhaluen eyndrechtliken vppet nye beslaten den wilkoer entliken toholden vnde ock derwegen einem ideren alhir werminge vnde warschuwinge gedahn vnde dhon laten. Vnde dath nu demsuluen volge gescehen mochte szo willen wy demenha juwe gestr enge vnd erb aren w olwise gar instendiges vnde hogestes flites gebeden hebben dath doch desuluigen de eren in juwer gestr enge vnd erb aren w olwise stadt warschuwen vnde ock by den anderen stederen verschaffen wolden dath van enen de eren ock gewarschuwet warden sick henfurder sullicher vnwontliker schepinge van kramerie vnde spitzerie enthelden vnde darahnne mit allem flitt syn dat keine andere gudere vth den stederen alhir int landt geschepet vnde gebracht mochten werden alsz de van oldes wontlick gewesen. Vnde mit den norfarer vorhanteren kone vnde moge vppe dath wy by deme wilkoere ock den olden priuilegien vnde frigheiden beschuttet vnde gehanthauet vnde alle vnwontlike vnde vorbadene szegelation jn summa alle gebreke vnde vorkortinge desszer guden nedderlage afgestellet vnde gemiddelt werden mochten. Vnde alsze wy hir beuorn an juwe gestr enge vnde erb aren w olwise denstlich geschreuen vnde gebeden dath doch van densuluigen in der swaren wich vnde gildinge des visches dede de gemeine copman nu mer dan in vor tiden leueren vnde dohn moth bynnen juwer gestr enge vnde erb aren w olwise stadt Lubeck eine drechtlike stande wicht vpgesettet vnde eine gude voranderinge vnde ordeninge geschen mochte. Szo is derhaluen nochmalen vnsze denstlick biddent dath juwe gestr enge vnde erb aren w olwise mittem besten dartho gedencken willen dath sullichent tom furderlixsten geschege. Dath willen wy tegen juwen gestr enge vnde erb aren w olwise stedes wedderumme vnses vermogens touordenen mer dan willich befunden werden de wy juwe [733 aar1538] gestr enge vnde erb aren w olwise deme almechtigen in luckzeliger woluart vnde gudem regimente to fristen vnde sparen flitichliken dohn hirmit bouelen. Schreuen vnder vnsem segel midtwekens den verden septembris anno etc. xxx viij.
\bigskip
Olderlude vnde atchteien mestermenne gemeinen copmannes dudescher ansze to Bergen in Norwegen residerende.
Hanseatenes oldermenn og forstandere i Bergen skriver til Hans Eggebrecht, Tomas Kordes og Hans Kremer, bergenfarernes oldermenn i Lübeck. De regner med at rådet i Lübeck har fått brevet de sendte med bojerten fra Hamburg. Når de nå skriver igjen, er det fordi de vil forsikre seg om at budskapet kommer frem.
De beretter først om utrustning av skip på Sjælland og verving av skippere. Dette har erkebiskopen av Trondheims venn Kristoffer (Trondsson) stått for. De klager over at en skipper på et skip fra Rostock har fått leidebrev fra rådet der, noe de ønsker å ta opp neste gang hansabyene møtes. Det er bare rette frakteskuter som skal komme til Bergen, ikke folk som er ute på egen hånd uten å ha en fraktherre.
Kravet om at ingen må innføre kramvarer til en verdi som overstiger 25 lybske mark, gjentas. (Jf brev av 4. september 1533 ovenfor.) I tillegg til hollendere og folk fra Zuidersee- området driver også de østersjøiske byene med denne handelen. Oldermennene i Bergen vil ha innskjerpet at slike varer ikke skal bringes til Stranden, men til Bryggen.
Med skipper Jakob Frans oversender de råskjær og 1 laup smør som gave til borgermestrene og Jakob Due. Så snart som mulig vil de også sende rav og rekling som det var ytret ønske om.
Vedlagt følger også en dom oldermennene i Bergen har avsagt mellom skipper Jørgen Pascke og en annen. Saken der Heinse Mollere. Hans Ronneke og avdøde Gert Roencke er innblandet, nevnes også. Det dreier seg om 6 stykker tung vare.
Skipper Klaus Karle har overlevert brevet fra oldermennene i Lübeck om problemet med fiskevekten. De ber også om to gode vinterskip og to skrivebøker. Lenkene som de hadde bundet fangene med, ber de om å få tilbake.
Original på papir i Archiv der Hansestadt Lübeck, Kaufmännische Archive Bergenfahrer nr 871. Her etter avskrift av originalen i NRA Kjeldskriftavdelingen.
Spor etter seglrem og 1 segl [734 aar1538] 
Vnsen fruntliken grut touorn. Erszamen vnde vorsichtigen gunstigen gunre vnde guden frunde. Vngetwiuelt hebben juwe er same vnsze antworde alsze wy densuluen by einem hamborger boyerde vppe juwe an vns am iungesten gedane schriuent wedderumme togeschreuen entfangen alszo dath nicht van noden ethsulue alsze nu vppet nye touorhalen vnde schriuen dennoch vmme merer vorwissinge willen.
Szo hebben wy nochmalen dersuluigen korte anzceigunge to donde nicht mogen vnderlaten dath wy Cristoffers hochzeligen ertzebisschuppes van Drunten frundes haluen welcker in Zelant mit dren schepen tor zehewert vngerustet syn schole etc. Szo vele vns mogelick vnses dohndes ock alle schippers alrede geweruet vnde noch weruen willen dath sze demgeliken erer dinge ein gudt vpsehent vnde achtinge hebben willen. Dergeliken ock hir namals mit deme vthdonde vnde auerschriuinge des geldes vnde dat alle de iennigen dede mit der to sick kopinge der genamenen gueder e be wanet vnde sick des nicht genochszam entleggen vnde entschuldigen koenen in deme broke stahn vnde dar vor reden togeuende gehelden syn scholen dar ock de schipper des rostker schepes szo mit einem lehebreue des erszamen rades to Rostock in Norwegen gesegelt hir wedderqweme willen wy densuluen mit ernst e darumme tostraffen vnuergeten syn. Auer dennoch bogeren wy gudtlich juwe er same vppet flitigeste anreginge dohn willen dat sullichent in der negesten vorgadderinge vnde tohopekumpst der steder e den van Rostock mit deme scherpesten vorgeholden vnde alszdenne alszo van densuluen stederen vorordent werden mochte dat sullichent nableue vnde dat ock vth den stederen alhir neine andere schepe qwemen dan rechte frachtschepe. Vnde keine schepe dewelcke van etliken vppe ere eigen euentur alhir int landt geladen vnde sick wedderumme daruth to laden gedencken wie wy by etliken schipperen erfaren dede alhir szunder frachtzcerten gekamen vnde sick na erem willen hebben wedderumme laden [735 aar1538] laten ane frachtinge der frachtheren dede ock derhaluen van vns in borgeschep genamen wiewol mit groter moye vnde wedderwille. Werauer sullichens geschlege vnde van vns nicht konde gestraffet werden dath alszdenne szodans van den stederen mit deme herdesten gestraffet werden scholde wente ahne dersuluigen todat hulpe vnde rugge stenige syn wy leider vele tho swack sullicke vnde demgelikem mer ander e gebreke to straffen alsze godt betert vmme eigenes nuttes willen dagelix io lanck io mer e to vorderue vnde neddergange gemeines copmannes handelinge vnde dysses guden cuntors inriten alsze vnwontlike zegelation vnde schepinge der guedere vornemliken kramerie vnde spitzerie dede nicht alleinen van den hollenderen vnde suderzehesche men ock den osterschen stederen alhir to groter mennichte hergeschepet. Vnde int sunderige van velem loszen iunges volckes dede alhir de copsteue auer syn vnde vppe den heruest daruan segelen vnde nene reden gedencken todonde vnde den schipperen vnde boszlueden gebracht wert etc. Deme nhu van vns vnses geringen vermogens mit dem besten vortokamende szo hebben wy mit der gantzen gemeinte vppet nye beleuet vnde beslaten vnszen wilkor toholden vnde derhaluen int gemeine jdermennichliken geweruet vnde dar bauen noch dorch twe vth einem ideren garden einen jewelcken vormhanen vnde warschuwen laten dath ein ider sick vor sehen wille vnde hir int landt nicht mer van kramerie vnde spitzerie dan to vifundetwintich marck lubesch werdich vnde neine andere gudere schepe vnde bringe szunder alsze men by der Brugge vnde nicht auer Strant vorkopen vnde vorhandelen koene. Vnde dath de de den szamer sunderligen in der copsteue ere eigen kopenschop vnde handelinge driuen dat desuluen reden dohn vnde de vnkost mede auer winter e helpen dragen scholen darumme gar hochliken synnende vnde bogerende dath juwe er same by einem erbaren rade to Lubeck vnde ock den anderen stederen flitige anreigunge dohn wolden dath eyn iderman deszhaluen in den stederen mochte gewarschuwet vnde wy van enen by demesuluigen wilkoer ock den olden priuilegien vnde frigheiden beschuttet vnde gehanthauet vnde alle vnwontlike segelation vnde schepinge afgestellet ock alle [736 aar1538] ander e gebreke dysser guden nedderlage gemiddelt vnde geremediert werden mochten.Wente ahne dath weten wy desuluigen nicht lenger vptoholden ock kone vnde moge desulue nicht in wesende vnde stande bliuen dan mote vorderuen vnde vndergahn.
Wy schicken vnde auersenden juwen er samen by iegenwardigem schipper Jacob Frans den rotscher vnde den lop botteren alsze de heren burgermeistere vnde er Jacob Dues to erer vorehrunge vnde geschencke hebben scholen densuluen juwe er samen enen mit behorliker erbedinge vorreken werden vnde hedden ock gans gerne vort dar by den rekelinck vnde raf mede auergesant auer hebben desuluen alhir noch nicht gudt bekamen konen. Willen auer mit allem flite darahn syn dath wy juwen er samen densuluen met dem ersten alsze wy enen tom besten vnde gudesten bekamen konen auersenden.
Ock erszamen guden frunde szo hebben wy tuscken schipperen Jurgen Pascken eines vnde den gennen de he anclagede anderszdels einen rechtliken affsproke gedahn daruan wy juwen er samen aueschrift hirinnevorslaten toschicken derhaluen dat desuluigen wusten welcher gestalt de afsproke geschehen vnde enen mit deme rechten moten mochten dar he der schipper e daruppe villichte sine mundt rume wurde wancken laten vnde juwe er same derwegen antallien wie hirbeuorn van Hansze Moller e juwer er same medeburger e geschehen syn schole alsze wy van etliken der vnszen syn borrichtet worden. Deszhaluen dat tuscken eme vnde Hans Ronneken vn wegen sosz stucke swares dede den armen zeligen Gerdes Roencken haluen gegeuen van vns alsullichen afsproke geschehen nachdeme desuluen sosz stucke swares den armen gegeuen vnde sze eth in ere nuth vnde notturft gekeret hedden szo konde ein copman enen datsulue nicht wedder afdelen daru mme ock desulue Hans Moller e alhir van vns in straffe genhamen dath wy jwen er samen ock alszo nicht hebben mogen bergen vmme eme darmede entiegen tokamende dar he wider hinder vnsem rugge de munt to wyt wurde laten wancken. Vnde alsze wy desszen vnszen bref schir hebben endigen vnde to sluten willen hebben wy juwer er same [737 aar1538] breue alsze vns desuluigen by schipperen Clawes Karle togeschreuen entfangen vnde daruth vornamen dat juwe er same gudtlich synnen dat wy der wichthaluen des visckes darumme wy hirbeuorn an einen erbaren radt to Lubeck geschreuen nochmalen by enen schriflike vormaninge dohn wolden dewile eth alleine in eines erbaren rades donde nicht en is sunder ock der andere steder e vnde dat juwe er same vns mit einem ofte twen guden winterschepen willen vorsorgen szo is demenha vnsze fruntlike bede juwe er same vns mit densuluen nicht vorgeten vnde vns ock de beiden bokere alsze wy tobehof vnser schriuerie hochliken bederuen vnde hirbeuorn darumme an juwe er same geschreuen by densuluen auersenden. Dergeliken ock mit allem flite darahne syn willen dath vns de bolten alsze wy am iungesten mit etliken gefangen auergesant mittem furdersten wedderumme togeschicket werden mochten. Des schuttinges vnde eren Jacobs Dueses waningehaluen werden juwe er same darinne eth beste ramen vnde vorwenden vnde wes wy an einen erbaren radt to Lubeck geschreuen werden juwe er same vth hirinuonarter copij verleszen vnde vornehmen. De gy den byuorwarten bref einem erbaren rade vorhantreken werden worinne vnde mede juwe er same des gemeinen copmannes handelinge vnde des cuntors gledie vnde woluart konen helpen raden vnde vorsetten werden juwe er same dartho willich vnde dessuluen vnuorgeten syn vnde bouelen juwe er same Hirmede deme almechtigen gade in lanckwiliger gesuntheit vnde woluart to fristende. Schreuen vnder vnsem signete am dage Lamberti anno etc. xxxviij.
\bigskip
Olderlude vnd achteien mestermenne gemeinen copmannes dudescher ansze to Bergen in Norwegen residerende.
\bigskip
Erszamen guden freunde eth heft der erszame Jacob Westendorp der elder van vns alhir veftich marck densch to siner behof gefurdert vnde vpgeboret de he aldar by jw wedderumme toentrichtende belauet heft vormoge siner hirinneuorliueder hantschrift de juwe er same wedder van eme inholt dersuluigen furderen vnd heiscken werden. Dat um uts upra. [738 aar1538] 
Den erszamen vnde vorsichtigen mennen Hans Eggebrecht Thomas Kordes vnde Hans Kremer olderluden der bargerfarer bynnen Lubeck vnsen gunstigen gunren vnde guden frunden.
Anno etc. xxxviij der midweckens na Michelis van schipper Jacob Frans entfangenn etc. van Berghenn
Oldermennene og forstanderne for hansaen i Bergen skriver til Hans Eggebrecht, Tomas Kordes og Hans Kremer, bergenfarernes oldermenn i Lübeck, og bekrefter at de har mottatt et brev fra dem av 29. august. Oldermennene lover å ikke vedta noe nytt i Norge uten samtykke fra rådet i Lübeck. De har også allerede gjort rådet oppmerksom på mangler som de må forhandle med rådsendebudene fra de vendiske steder om. To små tønner med rav og en kippe rekling som borgermestrene skal ha, oversendes med skipper Klaus Karle. Mer var det ikke mulig å få tak i. Saken mot Klaus er utsatt til våren, slik at han kan bevise at skipper Henrik Wilde er den skyldige.
Original på papir i Archiv der Hansestadt Lübeck, Kaufmännische Archive Bergenfahrer nr 871. Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
1 segl
Vnsen fruntliken grut touor en. Erszamen vnde vorsichtigen gunstigen gunre vnde guden frunde. Wy hebben juwer er szame schrifte van dat um den xxixten augusti jegenwardigen jares entfangen vnde dersuluigen meinunge vnde begerte nach vorlesinge daruth [739 aar1538] vornahmen woruppe wy juwen er szamen fruntliker meinunge in antworde nicht willen bergen dat wy demesuluen behorliken nachkamen vnde dar ethwes nyes alhir int ryke qweme vnde wy dartho gefurdert wurden dath wy vns neigen worinne vorseggen willen szunder mede wetent eines erbaren rades to Lübeck vnde juwer er szame ock stedes de gebreke des cuntors an densuluen erbaren radt gerne schriuen willen alszdanne juwe er szame alrede de artikele aller gebreke des cuntors by jw hebben szo werden juwe er szame by der wendischen stedere radessendebaden des cuntors vnde gemeinen copmannes beste mit dem flitigesten helpen weruen vnde vortsetten. Wy schicken juwen er szamen by jegenwardigem schippere Clawes Karle den raf vnde rekelinck to der vorehrunge der heren burgermeistere als twe smale tunnen raues vnde ein kip rekelinges szo gudt als wy densuluen iu mmer vppe dythmal alhir hebben auerkamen konen. Wente leider duth jar alhir nicht vele gudes van raue vnde rekelinck gekamen ys. Ock szo hebben wy de szake mit schipperen Clawes Karlen dorch juwer er szame vorbede beth vppe dath vorjar vorschauen dat he midler tydt bowoysz bringen moge dath by schipperen Hinrick Wilden de schult vnde nicht by eme sy vppe dath darinne alszdanne verner nach rechte moge vortgefaren werden wortho juwe er szame mit dem besten werden mede vordacht weszen dath wy deszhaluen warhaftigen boricht krigen mogen. Hirmit dohn wy juwe er szame deme almechtigen vppet flitigeste beuelen. Schreuen ilende vnder vnsem signete frigdages na Matthei ap ostoli anno etc. xxxviij.
\bigskip
Olderlude vnde achteien mestermenne gemeinen copmannes dudescher ansze to Bergen in Norwegen residerende.
Den erszamen vnde vorsichtigen mennen Hans Eggebrechten Thomas Kordes vnde Hans Kremeren olderluden der barger farer bynnen Lubeck vnsen gunstigen gunren vnde guden frunden.
Break
[740 aar1538] 
Simon Toresson og Jon Jonsson, lagrettemenn, gjør kjent at de var i skogen mellom Sundby og Ånnerud, da Roar Arnesson og Helge Jonsson ble enige om noen hamnehager under de nevnte gårdene i Spydeberg. Hamnehagene ble fordelt mellom gårdene, og grensene for hamnehagen som tilfalt Ånnerud, er nærmere beskrevet ved hjelp av lokaliteter.
Kopi på papir fra ca 1600 hos Inger Marie Igsi, Hobøl (2008). Her etter foto av kopien i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Ollum manum som dette breff see eller hørre sender Simun Toreszøn och Joen Joenszøn laugrettis mend quede gud och sine. Mehr villum edhr kundig giøre att meher vare j schoffuen mellum Sundbye och Aanderød santte Berette afften anno dominj 1538 saaedum och hørdum paa hande banden diere aff enne halffue Roer Arnneszøn end aff andre halffue Helli Joenszøn om nogre jnd haffue som giert var aff sam me eier jnd till Sundbye. Schulle daa for schreffne Sundbye frelszelige følge for schreffne jnd haffue till euerlig eie. Jtem schall Aanerød haffue och frelselig følge en jnd haffue aff sam me eier jgien och till euerlig eye som begyndis j en stoer stehn som liger norden stoche broe led som liger en røsz paa fra stehnen och j jtt tørt greene tree som ehr en stoer fure och staher furen lige vesten fra stehnen fraa furen och j myren som liger straxs neden for furen och følger saa myren nord j Schiercherød bechen och sette gaarden paa dit vester myre brodett och schall for schreffne gaarde Sundbye och Aanderød frelselige følge sam me eye vden for baade jnd haffuerne som gamell samm eyere ehr och veret haff uer som baade eiers mendene giorde och samtøchte m ed venlige semie och forligning och flere danemender off ueruerendis m ed osz. Till ydermere vidsze henge vy voris jndsegell neden for dette breff som giortt var dag och aar och steedt som fore siger. [Och liger for schreffne gorder j for schreffne Spiudberg sogen som forglemtt ehr før j breffuitt. Att dette ehr en rett copie aff forschreffne breff bekiend er jeg And ers Michels on ting schriff uer m ed egen haandt.] [741 aar1538] 
Giennpartt om Onnerod och Sundbye jndhager.
Kong Kristians (3.s) instruksjon for herr Truid Ulfstand, høvedsmann på Varberg, og herr Klaus Bille, høvedsmann på Båhus. De skulle begi seg først til Oslo og deretter til Bergen, der de sammen med lagmennene på kongens vegne i hans fravær skulle holde retterting, i Oslo 3. juli og i Bergen 29. juli, og i forening med superintendenten Gjeble Pedersson føre tilsyn med kirke- og klostergods. De skulle også gjøre vedtak i kirkelige og geistlige spørsmål, og i tillegg få allmuen til å gå med på en alminnelig landehjelp.
Utkast på papir i RA København, Danske kancelli, Koncepter til Missiver 1523-1558, legg 3, Tegnelser over alle Lande 1537-1545.
Uten segl
Jnstruction erende och werffue szom vij Christiann mett guds naade Da nmarck s etc. koningh haff ue tiilltrodt och vdj befallni ng giffuit oss elsk elige her Trude Wlffstandt och h er Claues Biilde ridder e embitzmend paa vor e slotte Wordbierg och Bahussz vor tro mend raadh och fuldmegtige vdtskickede paa vor e wegne att schulle bestille forhandle och vdtrette vdj vort landh Norge.
Først schulle for schreffne vor e elsk elige raad och fuldmyndige vdt skickede sendingebudh møde vdj Wpslaa nu tiill s ancti Erasmj dag førstkomennd is och th er giffue th en menige almoe for e att szom vij nogen tiidt tiilforne bode mett vor e embitzmend saa och mett vor e egne breffue och schriffuelsze haffue ladit giffue th enom tiilkende att vij wille sielff p ersonligen haffue mødt th er i Vpslaa paa same dag och siden vdj thend beste maade lade almoen forstaa for huad merckelig orsag och leigligh et skyld att vij nu sielff jcke kunde [742 aar1538] kom me tydt. Och att vij th er for e nu haffue forskicket th en nom tydt vp och haffue giffuit th en nom vor fuldmagt mett saa the schulle vdj wor frauerelsze mett vor e laugmenden th er i landit hielpe huer mand fattige och riige loug skell och rett.
Framdelis schulle for schreffne vor e elsk elige raad och fuldmegtige sendinge budh haffue fuldtmagt att tiilsige och befalle alle laugmenden th er offuer alt landit att the vdj lige maade møde i Vpslaa och bliffue hoss th en nom och teslig iste følge th en nom saa langt som the th en nom behoff haffue och tilhielpe att skicke huer mand loug och ret.
Teslig iste schulle the sam me vor e fuldmegtige raad och sendige bud mett laugmenden haffue fuldmagt tiill att dø mme paa alle sager epth er Norg is loug och epth er vor recess lydelsze och epth er landzens leigligh et och sam me dom me giffue beschreffuen fran th en nom som the ville antsuare for gudt och were bekenndh for oss.
Sameled is schulle the forfare om th er er nog et gots ell er eyendom vdj th enne tiid forko mmet ell er forrygt fran kyrcker ell er closter e th er i landit och strag s skicke th et th er tiill egen och huor siden kend is seg att haffue nogen rettigh et th er tiill th en wi nde seg th et till met lougen och tha gaa th er om saa møg et som loug och ret er.
Schulle the och mett oss elsk elige mester Geble superintendent vdj Bergen stygt huilcken szom vj haffue ladet forscriffue ned er till Vpslaa paa sa mme dag att schulle følge th ennom th er i landit haffue god tiillsiwn tiill alle kyrcker oc closter att th er holles god christelig skicke mett christlig p redicken och anden christlig guds tieniste dog paa th et enfoldigest paa th et att thend simpell och vforstandige almoe jcke schulle th er egienom forarges och falle vdj meshoeb.
Sameled is schulle the haffue fuldtmagt tiill att høre alle wor e fattige vnd erszott is brøst klagemaell och besuering er och siden epth er huer syn leiglighedt giør e th er gode christelige lidelige och tiilbørlige skicke paa som kand wer e oss nytteligt och gagnligt och menige Norg is jndbygger e lideligt och tolligt. [743 aar1538] 
Och nar sam me wor e fuldmegtige haffue i saa maade handlet och giffuit for schreffne almoe all omstendig leiglighedt tiilkende tha schulle the th er nest mett thend beste lempe och maade foreholde almoen huad brøst och besuering oss nu vdj thesse neste forleden aar paahengt haffuer och end nu dagligen paahenger och th er for e handle och tinge mett th en menige almoes mand om en menige landhielp och skatt epth er landsszens leigligh edt och epth er the lempe szom vor embitzmand th en nom fore giffuend is word er saa vij kunde fange en stadtlig hielp th er aff landet och huer giffuer epth er syn formwe.
Och nar sam me vor e raad och fuldmegtige haffue fuldgiort vor befalling och bestillet alle erende vdj Vpslaa thaa schulle the strag s giffue th ennom th er fran och till Bergen saa the er e th er visseligen paa s ancti Oluff kong es dag och tha vdj lige maade epth er alle pu ngter och articler vdtrette sam me for schreffne erende epth er som forsc reffuit staar. Giffuit vpaa vort slott Kiøp enhaffn søndag en nest epth er vor frue dag presentatio nis aar etc. mdxxxviij vnd er vort secret um.
Jnstruct ion som h er Trude och h er Claues Biilde finge vp tiill Norge anno Mdxxxviij.
[744 aar1539] 
Kong Kristian (3.) gir ved kansleren Morten Krabbe, prost ved Mariakirken i Oslo, grid og fred inntil 8. september førstkommende til Jon Bjørnsson som uforsettlig drepte Svein Engelbrektsson. I anledning drapet skal det opptas forhør.
Original på pergament på Hårstadhaugen, Gausdal (ca 1900). Her etter avskrift av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Seglet mangler
Vij Christiernn m ed gwds naade Norg es Danm arck es wendes oc gott es kon nu ngh hertogh wtj Sleswigh Holsthenn Stormarnn och Dytmersken greffue y Oldh enborgh oc Delm enhorst sender allwm man nu m then nom som th ette breff szea eder høria q vede g uds oc sine. Wer wiliom att er wittha att weer haffwom y heyder weder gwds sacker gode ma nne bønestader gyffuitt Jonn Biørnss on som Swend Engelbrettss on wortt att schade wff orsynio gridt oc fridt ffor oss och hvoriom man nu m tiill natiui tat is Marie nw nest komynd es m ed them hetthe att hand bøtth er weder gwdt oc arffwui ng ie hintz dowde. Byodom wer sysloma nnu m worum oc then nom szom allegemall woru m jnna n haffua att prouffue mall hanss all wphaff wederotthe g ridestader wiglisni ngh och hwosso langht liidh et er y ffraa thy th ette wigh wun nett war hiawerinde oc laglige fforestempde arffwui ng ie hintz dowde och huat wisso hand gør oss ffor teghenn oc botum eff hand prouffues botamader att werde oc rettha th et prouff atth er tiill oss attwj sannesthe som ffæs att thesse maale. Tui ffwldko mmelighen fforbiodom wer hweriom man nu m wandrotthe attowcke eder attowcke latthe weder hand jnna n thessom worum gridom nema hwer szom th et gører att wiille haffue fforgiørtt ffææ oc ffriddj oc aldrj werdhe botamader sedann. War th ette breff gyortt i Oslo inff ra octa uas an nu ntiac io nis Marie aar etc. md xxx ix. Mester Morthen Crabbo prouest tiill Mariek irke i Oslo Norg es rig es cancell er.
Jørgen Jenssøn skriver til herr Eske Bille og meddeler at han ikke har kunnet få tak i noen god ganger (passgjenger) til ham, men er villig til å gi ham sin egen. Han ber Eske om å skaffe ham en god fris til sitt stod.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Wenliig hiilssz en altiid kerlig forsendt med gud.
Ker e her Eske wbekantte gode wen tack er ieg etth er here døm me for allt gott th et i meg beuist haffuer th et ieg altiid gerne forskylle wiill med allt gott th et meg mwgeligtt er etc.
Ke re her Eske som ett ers her re døm me schriiffuer meg tiill attj wille gerne haffue en gang er thend szom god wor so moij wiide ke re he r Eske att iag haffuer fforffariht i then ne lan ndz en nde om en ganger e tha kunde iag inggen offuer kom me th er etth ers herre dømis ganddi ngh kunde werre ker e her Eske saa skall etth ers herredøm me wiidde att iag haffuer en ganger e men jag kand ha nom icke well omberre men ke re her Eske th er szom eth ers herredøm me er ha nom begerind is skall hand icke werre eth ers herre døm me for god.
Kere her Eske th er som etth ers herre døm me haffde en god ffriis th et iag kunde ffaa aff eth ers her re døm me szom wor vj eller vij aar gam mbell thij iag wille gerne haffuen tiill myn stodh. [746 aar1539] 
Ke re her Eske th er som etth ers her re døm me will sende meg en ffriis thend som etth ers herre døm me kandh tencke my n ganding kandh we re att iag motte ffaa ha nom op nu medh th et aller fførste. Will iag etth er ho nom bettalle ept er etth ers egen wille.
Ke re he r Eske huor iag kandh wære ett er tiill ville oc thienist i th en ne her landz en nde will iag altiidh gerne gøre.
Ke re her Eske giør well oc schriiffuer meg strax tiill igen huor eptth er ieg meg rette maa. Her m et etth ers herre døm me th en euige g ud beffalle nd is. Ex Ham er mandag en nest epth er palmedag 1539.
\bigskip
Jørgenn Jenssønn
Erliig welbyrdiig mand oc streng riidder e her Eske Biillde paa Waldenn kerliigh schreffuidtt thette breff.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille og Jørgen Klingenbekk, stattholdere på København slott, og ber dem gi Peder Bagge skipene Gribben og Den norske gallion slik at de raskt kan seile ut i Bælt, og utstyre dem med folk, skyts, krutt og annet tilbehør.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett gvdts naade Da nmark s Norges wendis oc gottis konni ngh etc.
Wor synderlighe gvnnst tilffornn. [747 aar1539] 
Wii bethe etth er oc beger e attj anthworder thende breffvisszer e ossz elsk elige Peder Bagge wor mandt oc thiener e wortt skib Gribenn sameledis attj oc skicker mett han nom th en norske galleonn att sam me skibe mett th et fyrste kom me wdtj Belltt oc attj bemannder sa mme skibe mett folk skiøtt krvdt oc and re tilbehøringe hves ther till behoff giøres. Her mett sker ossz synderlig en till willie. Beffalenndis etth er gvdt. Giffvett paa wortt slott Nybo righ tisdagenn nest effth er paaske dagh aar etc. mdxxxix wnnder wortt signett.
Ossz elsk elige Eske Billde ridder oc Jørgenn Klingebek wor e thro mendt raadt oc efftherlathe statholder e wdtj Kiøbnehagenn.
(Henning Balhorn) skriver til fru (Sofie Krummedike). Han sender henne 12 høns, 1 laup smør og 100 egg og ber om salt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Uten segl
Vidh er kere ffrwe th et ieg oc senndh er edh er xij hønss i løp smør til edh er egitt behoff oc it smalt hwnd ritt æg oc bedh er ieg edh er attj ville senne meg naagitt salt til smør ffor edh er selff.
[748 aar1539] 
Stig Bagge skriver til fru Sofie Krummedike og forteller at han ligger og venter på bør. Hvis Eske har bruk for Stigs dreng, kan han benytte ham.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B b 1
Segl
Mijn denesth altiitt.
Kerre frwe ma j viite att vii erre nw gijffwitt oss j ffra skijffpett och viille vii skynne oss mett dett førssth g wd viil vnne os att vii kwnne faa viin. Kan iegh ikke skriiffwe der tiil vm noken tiidiin hodh tiidiin s om er dett k[a]n mijn drengh vnne viisse eder. Har Eske mijn dren(gh) nokett behoff daa skall han verre ham tiil redde. Edder g wd beffal(en)d is.
\bigskip
Stii Bage
Frw Swffij Eske Biilless kerleg sen nend is dette breff.
(Tomas Kock?) skriver til Eske (Bille) om et skrin som fru Sofie bad ham ta med. Han har gitt det til Bernt van Kofarde.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl [749 aar1539] 
Kyr e h er Esky fynghe jegh Bern Koofartth baade thy skry nne som frv Sofii badh megh och hobess megh atth th et er for war itt hwos ed ers. Och wedhe thy jcky aff pa th et skib som jegh war appa ath jegh haffde sligh dyell er m et atth far e myer e en th en will war e och th et jegh haffde hwos megh thett togh thy alth vtth en myskund.
Bergenfarernes oldermenn i Lübeck skriver til kjøpmennene i Bergen og underretter dem om at regnskapet som var lovet dem med skipper Henrik Grovenberg, ennå ikke kan sendes. Grunnen til det er at Nikolaus Reppenhagen som har skrevet opp alt etter at Tomas Kordes døde, er fraværende. Når han kommer hjem, skal det så snart som mulig bli sendt. Selv om skipperne ikke ville seile mot vinteren, skal de allikevel gjøre det de kan for å sende et skip til Bergen.
De ber om å få tilsendt ny forsyning med god rav og rekling. Den de fikk tilsendt, var av så dårlig kvalitet at den var uegnet som gave, noe de måtte tåle hån og spott for. De har gitt den til hospitalet.
Hans Ronneke kan medele kjøpmennene i Bergen det samme som står i brevet (når han kommer dit).
Avskrift på papir i Archiv der Hansestadt Lübeck, Kaufmännische Archive Bergenfahrer nr 956. Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
An denn koepman tho Bargenn.
Erszamenn vnd vorsychtyg en beszundern gunstyg en vnnd gudenn frunde. Alsz wy dann hyrbeuornn jwenn ersz amenn hebben thogeschreuen dat wy onhen by schipper Henrick Grouenberge de rekensschop mede auerszendenn woldenn so heddenn wy [750 aar1539] demsuluenn also gerne nagekamenn eth begyfft syck auerst dath mester Nicolaus Reppenhagenn dewelcke alle dyngk van zelygenn Tomas Kordes wegenn schryfftlich vorfatet hefft ytz alhir nicht yst thor stede so dat wy dar durch vnszers vornemendes vp dyt mall syn vorhyndert wordenn. Wyllenn dennoch myt den ersten so balde desulue mester Nicolaus wedder an heym kamende werth alsolliche rekensschop jwen ersz amenn gewiszlich tho schickenn vnd beualen lathenn etc.
Wowoll ock guden frunde nicht vele alhir vorhandenn vnd thobekamende syn de des wynters orhe gudere gerne schepen ock de schippern wynther reysze tho szegelende szwerlich synn tho vermogende so wyllen wy dennoch allenn flith vorwenden dath jwe ersz amenn gegenst denn wynther myt eynem schepe scholenn vorsorget werden. Konen wy mer tho wege bryngenn daranne wyllen wy keynen flyt sparenn. Dann gudenn frunde des vorjars wyll alle man schepen so dath men dem teyndenn ku mme kann anthwordt geuenn auerst des wynters mothenn allene x edder xx xij alle vaer vnd vnkost dragenn etc.
Jwe ersz amenn werdenn ock vngetwyuelt vnszerm vorygenn schryuende nha myt szundergem flyte dar an syn vnd vorschaffenn dat wy dyt yar vnd henfurder myt gudem raue vnd rekelynge den men sall vorerhenn vorsorget werden mogen wenthe wy tho yar vmme schymp hoen vnd spott tho vormydenn anderen raff vnd rekelyngk alhir hebben kopen mothen vnd denn so gy vns tho geschicket ynt pockenhus bryngenn lathenn wo jwen ersz amenn Hans Ronneke dem sollichs bewust woll munthlich werth entdeckenn Jwen ersz amenn weddervmb frunthlich tho wylferen synt wy stets bereyt wyllich vnd vnuordrathen sub signet o mandags na Margarete 1539.
\bigskip
Olderlude der bergefarer bynnenn Lubegk.
[751 aar1539] 
Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Kristian (3.) og beretter at herr Truid Ulfstand og herr Klaus Bille har besøkt byen (Oslo) og utrettet det de var pålagt av kongen. Peder fulgte dem selv opp til Hamar for å inspisere gården og domkirken. Gården står til nedfalls og må bygges opp på nytt. Herrene sa at de ikke hadde med noen instrukser fra kongen om hvorvidt domkirken på Hamar og kirkene i Oslo skulle rives. Peder minner kongen om at det er i strid med det Peder selv hørte da han var hos kongen sist vinter: da hadde kongen gitt dem muntlig befaling om at de nevnte kirkene skulle rives, unntatt domkirken i Oslo. Peder ber kongen sende ham et brev der han gir uttrykk for hvordan det forholder seg med denne saken.
Gjeble Pedersson, superintendent i Bergen, har vært i Oslo for å ordinere prester i de to stiftene (Oslo og Hamar). Superintendenten hadde beklaget seg over at det nærmest var umulig for ham alene å utføre dette arbeidet i det store riket. Kongen bør derfor sende opp en vis og forstandig mann som kan føre tilsyn med disse to stiftene. Kannikene og prestene i Hamar stift vil dessuten gjerne høre inn under Oslo stift.
Bønder og allmuen har overalt i Akershus len samtykket i skatten som kongen hadde bedt om: hver mann skal betale 2 lodd sølv, i tillegg skal formuende bønder betale 1 lodd sølv av hvert pund rente. De fattige, som det er mange av i lenet, har ikke sølv. Derfor har Truid og Klaus besluttet at de skal betale skatten i klede eller fe: 1 stykke klede tilsvarer 10 norske lodd sølv. Peder er derfor sikker på at kongen skal få inn opp mot 500 stykker, fordi de fleste som bor langs kysten, kommer til å betale i klede. Hvis kongen ikke har bruk for en slik mengde klede, vil han kunne få vel 4 ½ joakimsdaler per stykke i Rostock. Selv vil Peder gjøre sitt beste for å omsette feet han får inn. Skip til å sende ned klede har Peder ikke. Han ber derfor kongen om å sende opp en jakt til dette formålet ved mikkelsmess. Sølvet kan han selv føre ned, men han trøster seg ikke til å samle det sammen før ved mortensmess eller henimot jul. Hvis Peder selv ikke kommer, ønsker han at slottsskriveren drar ned med regnskapet til (rentemesteren) Joakim Beck. Jakten som kongen hadde lovet Peder, kunne så føre tilbake skyts: 1 trekvartsslange og 3 falkonetter, for det finnes ikke noe brukbart skyts på Hamar, bare noen hakebørser.
To ganger har Peder vært opp i sølvgruvene etter at han var på Hamar. Før mester Hans Glaser kom, var det liten fremgang i arbeidet. Peder, Hans og Melkior Mardorf har gjennomgått regnskapet. Når det er ferdig, skal Peder sende det til kongen med Henrik, kongens mann. Det beløper seg til om lag 2300 lodd sølv. Peder skal forsøke å besolde de første bergknektene som var der før mester Hans kom. Mange av knektene som fulgte Hans opp, druknet på veien. Knektene er ikke fornøyde med det byggmjølet og maltet som er i landet, derfor ber Peder kongen sende en skute med rug og malt til dem.
Dagen før hadde Peder mottatt to brev fra kongen. Det første gjaldt tømmer i herr Peder Skrams len som Peder skulle frakte ned til Ålborg på ett av sine skip. [752 aar1539]  Peder gjør kongen oppmerksom på at det ville være enklere og mer besparende for kongen å frakte det ned på et skip som skal til Holland, for det ligger flere slike i kjøpstaden i Peder Skrams len. Hvis Peder skal få det fraktet ned, kan det ikke la seg gjøres før til våren. Det andre brevet fra kongen var en påminnelse om et tidligere brev, der kongen hadde bedt om bjelker og tømmer som Peder skulle sende til Ålborg. Dette brevet har ikke Peder mottatt. Men jernet som kongen hadde bedt om, var blitt sendt til Ålborg sist vår. Derimot hadde kongen lovet Peder sist vinter da de møttes, at Axel Juel selv skulle hente en skipslast hos Peder, noe som ikke er blitt gjort. I Peders len er det bare furubjelker å oppdrive, i Båhuslen derimot er det flust med eikebjelker. Hvis det er slik at kongen ønsker furu, skal Peder får hogd tømmeret i vinter og sende det ned til Ålborg til våren. Kongen skal bare oppgi hvilke dimensjoner han ønsker på tømmeret.
Neveren som kongen ønsker, kan ikke flekkes før ved sankthanstider igjen. Kongen må gi Peder beskjed om hvor mange skippund never han vil ha.
Kristoffer Trondsson har to ganger i sommer kommet til landet. Første gang fikk Tord Rod tatt noen av hans folk. I tillegg var det et sekstitalls andre skalker her som angrep både hollendere og andre.
Endelig skriver Peder at han håper kongen gir Peders bud snarlig avskjed. Da kunne budet rekke å komme opp igjen før kongens egne menn (Truid og Klaus) kommer fra Bergen. Det vil først skje etter sanktbartolomeusdag (24. august).
Original på papir i NRA dipl. Danske kanselli, Norske henlagte saker 1534-1558
Spor etter 1 segl
Jf DN XXII nr 428 (innlagt seddel) og nr 429
Hochborenn furste stormegtig ste kon ning. Kieriste naad igste herre mynn ydmige willige tieniste eth ers kon nichlig hochmechtighed altiid tilforenn.
K ieriste naad igste herre. Werdig is etth ers kon nichlig hochmechtighed att wide att her Trwid Wlstand och her Claues Bilde e thers naad igste hoch mechtigheds raad haffuer werid her wthij bienn och bestilled altingest epth er e thers n aadis wilge och beffalni ng. Strax the droge her aff bienn fwlde jeg th em wp till Ha mmergord och loed th em beszee ald beleylighed th er paa gordenn och domkirke n. Tha skall e thers f urstelige n aade y sandhed wide att gordenn er szore megett forfaldenn. Th er szom e thers n aade haffuer y synd att [753 aar1539] wille ladhe bigge th er paa tha skall hand mesthe parth enn bigg is paa ny egenn. Th er er szaa gotth som jngenn hwsz paa nogett dwger som e thers n aades raad ytth ermere kand giff ue e thers n aade th er om tilkiende. Menn om domkirkenn y Ha mmer och om tisze kirker her wthij Oszlo sagdhe the seg jngenn beffalning att haffie aff etth ers f urstelige n aade ehuad held er the skulde nedbrid is eller ey. E thers f urstelige n aade drag is well till mynde nw y winth er th er jeg wor hoesz e thers n aade tha hørde jeg e thers n aade gaff th em myntlig beffalning att th enn domkirke wdty Ha mmer och alle tisze kirker h er wthij Oszlo skulle nedbrid is wnd ertagne domkirkenn. Nw szagde the seg att haffue jnth et wthij ther is exstrwst [sic] om tisze kirker huad helder the skulle nedbrid is eller ey wilde e thers n aade werdis till att sch riff ue hiid wp och sende meg e thers n aades opne beszegled breff hworled es e thers n aade will haffuett om sza mme kirker.
Jt em werd is e thers n aade att wide att m ester Gieffle superintendentt wthij Bergenn stigt haffuer werid h er wthij bienn att skicke och ordinere tisze presth er h er y stigth erne saa wiitt ha nnu m mvgeligt wor. Sender jeg e thers f urstelige n aade etth breff hand sch reff e thers n aade till och beklagett hand seg att th et wor ha nnu m icke enne mvgeligt att regere alt th ette rige. Th er szom gudz ord rettheligenn skulle faa fremgang tha giøris th et storligenn behoff att e thers f urstelige n aade forskicker enn wiisz och forstandiig mand hiid wp som kand wnderwisze och regere tisze twende stigth er wthij gudz ord. The ca nnicker och presth er wthij Ha mmers stigt wille g erne were wnder Oszlo stigt.
Sa mmeled is haffuer bønd er och almwgenn offuer alt Agg ershus leenn samtigt och jndgaed th enn skatt e thers n aade wor aff th em begerend is hwer mand om tho lod szølff och etth lod szølff aff hwer pundz renthe som the rige bønd er haffuer. Her er och en stor partt fattige folck som icke kand formo att giff ue szølff tha haffuer e thers n aades raad szaa beszlutth et att hwo icke haffuer szølff the skulle giff ue kledhe eller fææ ett st ykke kledhe gield er .x. norske lod szølff her y landett. Jeg tror wist att e thers n aade skall faa en stor hob kledhe th et skall icke løbe langtt frann etth [754 aar1539] halff twszend sticker klede forthij the th er sydd er wid szøszydenn the giff ue mesthe parth enn kledhe. Th er szom e thers n aade icke haffu er szaa megett kledhe behoff tha fanger e thers n aade well halffemthe jachimdaller for hwert sticke wthij Rostock saa e thers n aade ko mmer th er well aff wdenn skadhe. Jeg will giøre myn ydd erste fliett om ieg kand forwandle hwes fææ wthij sølff som ieg a nna mmer y skatth enn. Wilde etth ers n aade werd is till att sende en jagt hiid wp henn om s anctj Michels dag s tiid epth er sa mme klede thij jeg haffuer jngenn skib jeg kan sende th et ned paa att thet kand bliff ue forwarid eller och e thers n aade will biwde meg till om jeg skall wogett ned paa etth aff tisze biiskib [sic]. Jt em wilde e thers n aade biwdhe meg till om jeg skulle selff følge szølffuitt ned thij jeg trøsth er icke att faa th et tilhobe før henn epth er s anctj Morth ens dag eller och emod jwll eller och jeg skall sende en anden ned mett th et om e thers n aade icke will jeg skall følge th et ned. Ther szom jeg icke ko mmer ned tha bed er jeg e thers n aade ydmigeligenn att slottz sch riffueren motthe ko mme ned och giøre th ette aars regenskaff aff slotth et och e thers n aade wilde forskriffue Jachim Beck eller en andenn att hand kwnde bliff ue sa mme regenskaff qwytt och e thers f urstelige n aade wilde were fortenckt att jeg motthe faa th et skiøtt hiid wp mett jagth enn som e thers n aade loffuede meg for th et koffuer enn trikorth er slange och iij falkennetth er. Jeg haffuer th et nw storligenn behoff thij th er er slett jnth et skiøtt paa Ha mmergord som enn hwid er werd wth en nogle hagebøszer.
Jt em werdis e thers n aadigste hoch mechtighed att wide jeg haffuer tøszer werid paa sølffbergett sydenn jeg fulde etth er naad is raad wp till Ha mmer. Haffuer jeg och skickett mesth er Hans Glaszer hwes deell hand wor aff meg begerend is paa e thers n aadigste hoch mechtigheds wegne och skall e thers n aade y sandhed wide att th en arbeid th er paa bergett haffuer gandske lidenn fremgang hafft før end nw m ester Hans Glaszer kom hiid wp. Nw hobes meg (nest gudz hielp) att th et skal well faa fremgang sidenn hand er tid ko mmett. Tesligest wor m ester Hans Glaszer och jeg offuer rege nskaff mett Melchior Martorp effth er e thers n aades beffalning tha er hand icke end nw ko mmett till ende mett sza mme [755 aar1539] regenskaff dog will jeg flij e thers n aadigste hoch mechtighed retth regenskaff aff forbe neffnde Melchior Martorp och forskicke e thers n aade th et mett Henrick e thers naad es draffuantt. Th et beløber seg henn wiid tho twszend och iij c lod szølff. Jeg haffuer antwordett forbe neffnde Melchior paa e thers n aades wegne badhe wthij szølff och andenn deell. Wilde e thers n aade werdis till att sch riffue meg till om jeg skall forlegge mest er Hans Glaser mett spiisning och andenn deell paa e thers n aade och thage ha ns breff egenn eller och hand skall strax betthale hwes deell jeg antworder ha nnu m paa e thers n aades wegne. Jeg will nest gudz hielp finde raad att forsolde the første bergknecthe szom wor h er for m ester Hans Glaser kom jndtill s anctj Michelszdag tiid. Tesligest bleff th er och en stor partt drwckned paa wegenn aff the kneckthe szom fulde m ester Hans Glaser hiid wp. Dog alligewell kand hand behielpe seg paa bergett mett the egen er e som e thers n aades draffwantt ytth ermer e kand giff ue e thers n aade th er om tilkiende naar hand ko mmer e thers n aade till ordz. Wilde e thers f urstelige n aade were fortenckt att forskicke en skwde hiid wp mett rw och malt till tisze bergknecthe thij the will icke nøg is mett th et meell och malt h er falder thij h er fald er icke stortt andett en bigmeell.
Jt em werd is e thers n aade att wiide nw y goer fick jeg twende e thers n aadigste hoch mechtigheds breff ue th en ene liwdend is om nogett tymber ligge ndis wthij h er Peder Schrams leenn att jeg skulle fragthe etth skib till och forskicke th et til Alburge. Tha giffuer jeg e thers f urstelige n aade ydmigeligen th er om tilkiende att th er ligger en kiøpstad for dørrenn wthij h er Ped er Skrams leenn och th er er schønne skib szom segler wthij Holland och anndensted s och tesligest løber th er hollendere skib jnd wthij hans leenn att hand kwnde fast lætthere forskicke sza mme ti mber till Alburge aff sytt leenn end jeg skulle fragthe etth skib h er aff læned for e thers n aades pend inge. Jeg trøster nw jngelunde att beko mme etth skib att fragthe tiid henn før henn paa foraarid thij alle tisze skib ere nw paa reigszen till Holland. Wilde e thers n aade werd is till att biwde meg till om jeg skall paa forarid forskicke sza mme [756 aar1539] tymber till Alburge tha will jeg finde raad att th et skall ko mme th er henn furste wanditt opnis y forarid.
Th et andett breff som e thers n aade sch reff meg nw till liwd er att e thers f urstelige n aade hagde tilfornn tilsch reffuitt meg om nogle belckier och andett timber jeg skulde forskicke till Alburge. Saa szantt hielpe meg gud szom ieg icke haffu er faett nogen sch riffuelse aff e thers n aade om slig timber men th et jernn szom e thers n aade beffaled meg att skicke ha nnu m till Alburge th et kom offuer strax y woer. E thers n aade loffuede y winth er th en tiid jeg wor hoes e thers n aade att Axell Jull skulle selff ladhe henthe h er ett skibslast mett szawdæler the ligger h er end nw till redhe. E thers n aade skall y sandhed wide att h er fald er icke wth enn fiirbelcker h er wthij lænid wthij Bahus leenn th er falder egge belker och andett slig tymber nock. Wilde e thers n aade werdis till att sch riffue meg till om e thers n aade er slig fiirbelcker begerend is tha will jeg strax y winth er ladhe hwgge the mesthe jeg kand affsted ko mme och forskicke th em till Alburge strax wttij forarid. Wilde e thers n aade biwde meg till hwor store paa kanth enn och lange the skulle were tha will ieg fynde raad att flij e thers n aade the th er godhe skulle were.
Thesligest sch riffuer e thers n aade om noget neffuer jeg skulle forskicke till Alburge tha skall e thers n aade y sandhed wide att th et dwger icke nw att fla aff træerne før henn paa forarid egenn emod s anctj Hans dag s tiid thij th et syder szore hartt nw. Wilde e thers n aade biwde meg till huor mange skippund e thers n aade er begerend is tha will jeg giøre myn fliett att th et skall ko mme frem furste mwgeligt kand were wthij forarid.
Jt em werdis e thers n aadigste hoch mechtighed att wide att Christoffer Trwndszønn haffuer tho gange werid h er wnder landett y som mer. Th et furste gang fick Tord Roed en stor hob aff hans folck frann ha nnu m som jeg tror e thers n aade haffuer well spurd och weed ieg icke huor hand skall nw were. Tesligest wor her och henn wiid treszindztiwge andre skalcke wnder landett nw nylige och thoge bodhe paa hollendre och andre och jngenn wisthe ehwem the tilhørde. Betendis e thers n aade ydmigenn [sic] att e thers n aade [757 aar1539] wilde werdis till att giffue mytt bud syn affsked mett th et fursthe e thers n aade mwgeligt kunde were. Th er szom hand fick nogett snartt affsked aff e thers n aade tha kwnde hand well ko mme hiid wp egenn før e thers n aades raad kom tilbage egenn frann Bergenn thij the ko mmer icke for henn epther s anctj Bartholomej dag.
Jeg weed nw jnth et ytth ermer e att sch riffue etth er n aadigste hoch mechtighed till paa thenne tiid huor jeg kand wide och bera mme e thers n aadigste hoch mechtigheds gaffnn och besthe skall e thers n aade altiid befinde meg gandske welwillig och redeboenn wsparend is th er wdoffuer liff och alld welferdt. Her mett etth ers ko nnichlig hochmegtighed liff siell och salig regementhe th enn almeg tigste gud till euig tiid beffalend is. Sch reffuitt paa Aggerszhus tiszdagenn nest epth er s ancte Margrete dag aar etc. 1539.
\bigskip
E thers n aadigste hoch mechtigheds ydmig willig tiennere Peder Hanss en.
Hochborenn och stormechtugeste fursthe och herre her Christiann mett gudz naade Dannmarck is Norg is wendis och gott is kon ning hertug wthij Sleszwig Holstenn etc. synn k ieriste naad ige herre.
Herr Truid Ulfstand, høvedsmann på Varberg, og herr Klaus Bille, høvedsmann på Båhus, gjør kjent for innbyggerne nordenfjells at de som fullmektige for kong Kristian (3.) er sendt til Norge. Deretter oppregnes de statutter som ble samtykket i Bergen.
Avskrift på papir (fra 16. årh.) i RA Stockholm, 757 01 Acta miscellanea («Palmskiölds samling»), Norrige (gl arkivsignatur). Her etter avskrift av avskriften i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Uten segl [758 aar1539] 
Konungs Christierns
høfuitzmæns ofuer Norighe ordinans offuer menige man nordan fiældz.
Wij effter schreffne Trud Vlstandh høffuitzman på Wordbergh Claes Bille høffuitzman på Bahusz riddere Danmarck s rig es rådh och høgmectiige kon gelige ma iestattz her Christierns konung Frederikes son alles wår kær este nad igste herr es fulmectige inskickede j Norige helse edher alle kon gelige m aiestattz æmbetzmen fougder och lænsmæn borgere och bønder och menige almoghe som bygge och boendes ære offuer altt Norige nordan fiældz kærlige medh gudh och wår herre.
Kære we nner. Som edher wæll weterligitt ær att kon gelige m aiestatt osz forschriffuitt haffuer medh hans nådz høgmectige fulle macht att hielpe hwar man lagh och rætt th et yttherste gudh alzmectig este osz sine nådher giffue will.
Kære we nner. Så ær osz her månge och åttskillige bruster och clagemååll førekom ne som någen tiidh længe brukatt waridh haffuer thenne rigsens jnbyggere till stoor skadhe och trængzsill hwilkett wy osz føretagitt haffue nogre laglige briister och olagliighe medh tesze gode men och ridderes mandz men och andre wællwiise och rigsens infødde men rådh och samtycke att betrachte forhandle och remediere wår kær este nåd igste herr es vndersåter till nytte bæste och beståndh vtj så motte som her effter følier.
Først att then menige man frij och ofrij bønder och menige almoge holles och bliffue schall wiidh Norig es lagh och priuilegier som frå forne herrer och konunger her j Norige them nådeligha vndt och giffuitt haffue.
Jtem vm the iorder som giffne ære till kyrchion her j landett ær så samtycktt och beslutedtt att hwilken man som kennes wiidh rett odelz man någen iordh till kyrchien giffwin och kan th et skælige bewise medh adolffs [sic] breff heller sa mme bewisen och wittnesbyrdh in før laghen thå schall then vm han dugeligh ær och nær sam me jordh løsz bliffuer ware then næste att besittie [759 aar1539] iordene før skæligh åbodh och landskyll till kyrchen effter laghen och vj lagrett es mæn wyrdning es och sigle [sic]. Och schall man niute sin takamååll effter lagen och ingen landdrått heller fogette schall någen man her emott oforrette vnder kong elige m aiestatts wredhe och hempd.
Jtem vm kyrchiones jordebygningh ær så beslutedt kyrchionnes ombudzmen sielffue bygge skule kyrchionnes iorder och vpbære kyrchio nnes ræntte och holle kyrchio nne wedh skælige bygningh och ornamentter och hwadh deell th er offuer bliffuer gøre ther rekenschap fore til prosten och skule kyrckionnes ombudzmen icke haffua machtt effter theres sætt att fortrycke nogen man som kyrchio nnes jordh lagligen besitter vtan prostens wisordh och samtycke.
Jtem vm iorde bygninghe som flerhe medarffwinge finnes till skall så hålles att elstæ broder skall nyte och haffue sættedt och giffue sine medarffwinger for theris andpartt fyllest vtj iordh heller annedt som iemgott ær hwadh th et icke skee kan thå schall han lichwell besiittiadt och giffue sine medarffwinge skælige landzskyll och nær elstæ broder affgången ær thå skall næste then elstæ broder nyte sættedt och nær ingen broder ær till aff then gre nnen thå ær elste broder barn næst att besittia iorden men dogh allom med allom medarffwingom skeligen landskyll effter lagen.
Jtem vm jorde bygsell ær så samtycktt att then schall bygge iordh som næste deell j iordh æger och ther som twå finnes liika mykin iordh sammegend es thå skall then bygge som bedzste man ær effter lagen och skulle icke flerhe till stæd es sa mman byggie hwarannen till trengsill och gøre th et till forargelse.
Jtem vm offertaall schall så holles att the som boo till fierder skulle giffue offermååll men then som boor till siiøs och j stæderne giffue skulle &jstroke; øre bonden och annen halff hustrun tieniste folck effter som gudh giffuer them j sinnedt.
Jtem vm vttsendh skall så hålles att then bonde som æger vj køør ell er flerhe giffue soknepresteno m ena koo epth er bonde ns dødh och annen kon effter hustruns dødh. Then som ægher iiij køør giffue xxxvj sk illinger ell er tesz werdh. Then som æger iij køør [760 aar1539] giffue xviij sk illinger eller tesz werdh. Then som æger ena ell er twå køør giffue prestenom viij sk illinger thereblandh skule icke recknas leghekøør vten allenast bondens egne køør. Jtem for ett woxett folck skall presten haffue xij [sic] sk illinger till vttferdh och for ett barn iiij sk illinger. Jtem vm någher druncknær ell er dør redheløsz for prestens forsumelse schull och gør honom ingen tiænist thå schall presten intett haffua j vttferdh.
Jtem vm pusefæ giffuas schall vj sk illinger efft er ga mmel sedwenie. Jtem vm kyrchegång så skulle alle qwinner effter erligh sedwenie stånde vten kyrche och sedhen bethee segh for prestenom och geffue honom ij sk illinger till ingångh. Jtem vm almogen klager att landdråten nødgar honom att sigla medh sigh ell er sættes aff iordh ther om ær så beslutett att ingen landbo nødgas schall aff hans landråtte på nogen långsam reese vten han th et wælwilleligh gøræ will men dogh skulle alle landboor pliictuge ware fløte och føre theris landråte och hans tiænere som the thett medh første loffuedt haffue och effter fornempd es lagn.
Jtem vm landzskyll och ledingh att the gøre skulle effter jordenes vpwoxtt och effter vj skelige dannemæn sigelse och gøre tulkett vdi korn huder slåtther ell er skin. Jtem vm åttskilningh ell er beskattningh som almogen klagher att fogetther och befalningzmen vnder tiiden pålegge vten kong elige m aiestattz breff och befalningh thå forbiudom wij kong elige m aiestattz befalningzmen och fogetth er någen sodana hielp ell er beswerningh almogen påleggie skule. Icke schall heller någen man plichtuger ware then vttgiffua vten kong elige m aiestattz breff ther vm læsitt worde etc.
Jtem vm kyrchie køør och altthare køør ær så beslutett att ingen embetz man ell er fogette taghe ell er vndertrycke schall the kyrche køør och althare køør som nu ær till stedd es vnder theris falzmååll. Jtem lagmen skole icke døme effter någen bewisningh som icke taghen ær innen for lagmen ell er lagrætt es men på stempnestugun fierdungz tingh ell er fylkes tingh.
Jtem jngæ vttlendzske tydzske køpmen skole for nogre mutor tilstedd es att bruka nogen vlagligen køpenschap medh huder ell er fettalningh vtt att føre emott Norg es lagh och priuilegier kong elige [761 aar1539] m aiestatt till ingen nytte och hans nådz høgmectighetz køpstedher till stoor skadhe och obruke vti hwes måtte the behøffue till theris skeps nytte schall icke hell er tilstæd es att nogen byssekræmere ell er nogen bonde att taghe till sigh någen kramwarningh till forprång vnder theris godz fortappelse till konungen.
Jtem ær th et så beslutedt och samtyckt att vm någen befinnes att røffue heller wællige taghe någen waru frå någen man på wægen vten hans minne och samtycke thå schall ther søkies efft er som Norig es lagh inneholler och vttwiiser om roffwedt. Jtem schall ingen nordman nødgas eller trængies aff wægen j Bergenby att han ju må køpe och sælie medh hwem honom lyster nær han haffuer bettaledt syne skyller.
Jtem schall hwar man låthe sigh wælwilligh finnes att gøre och giffue lagma nnen taall till gode redhe effter gamble sedwænie vnder theres falzmååll till konungen. Jtem skule alle proster och fogetther vtan all forfall reethe sigh effter lagtingh och søke th et vnder then pene och straff som Norig es lagh vtwiiser strængeligen biudend es alle fogetter och læns men først att hielpe bønderne till rætte som lagen søke och sedhen besøke konungens falzmåll effter lagen. Jtem schall och ingen fogette hell er embetzman formena nogen man sitt skotzmåll till lagtingh vnder kong elige m aiestattz hempd och wredhe. Jtem skall ingen fogte ell er embetzman merhe køp driffue vten kon ungens køp som till kongens slott och gårde behøffues. Jtem vm jordemuther som høgeligen almogen sigh beclager så ær thenne articler och klage kong elige m aiestattz och menige almoge jordegend es men ganske anrørend es och Norig es lagh formedlare att ingen jord stedd es schall lengre att takemååll wiidh try åår therføre haffue wy thenne artichell till osz a nna mmedt forseett och forhandlett hwes kong elige m aiestatt till th et bæste på alle siidhor førbiudend es alle kong elige m aiestattz embetzmen och andre som then iordemuthe anrørend es ære att annerled es handle medh almogen æn som christeligitt ær och liideligett ware kan om then iordebygsell så lenge kong elige m aiestatt ther vm annerled es førskickend es wordher. Tesze for nemde articler [762 aar1539] haffue wij medh tesze nærwarend es riddere mandz men och rigsens gode men forhandlett och beslutett riigsens infødde men till gagn och beståndh på kong elige m aiestattz behoff att formere och forminske effter hans nådz egen wilie och tycke och hwicken her emott dyrffues han skall stånde till rætte for domroff effter lagen och th em som segh kennes her emott oforrætte schall och forbind es [sic] kong elige m aiestatt ell er hans nådz fulmyndige sændebudh hwes lagh och rætt befinnes kan befalendes edher gudh alzmectig este. At så j sa nningh ær som nu for scriffuit står medh alle ordh articler och puncther thet wiitne wij medh wåre insegell vnder thett wårtt øpne breff som scriffuit ær j Bergen oct aua natiuitat is Mariæ m d xxxjx.
Vm någre statuter giordt vdj Norije anno etc. 39.
Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) skriver til kong Kristian (3.) og beretter at han neste dag sender sine skrivere ned til Danmark med skatten som han har mottatt fra sine væpnere som har sine len i Akershus len, men herr Peder Skrams fogd har han ikke hørt noe fra ennå. Skatten utgjør 9 905 lodd 1 kvintin i sølv, 600 stykker i nersk klede, 441 pund 2 mark i nytt kopper, 210 pund 11 mark i brom.
Peder sender med to skriv: den ene inneholder det han har betalt (bergmesteren) Hans Glaser, den andre det han har betalt Melkior Mardorf til besoldning av bergknektene og til oppføring av hytten. Samtidig minner Peder kongen om skipet som skulle komme for å hente kledene, og frakte opp malt, rug og flesk til bergmennene. Fordi dette har drøyd så lenge og skipet kanske ikke kommer før til våren, frykter Peder at kledene skal ødelegges. Av samme grunn venter Peder problemer med bergmennene fordi de ikke får provianten de var lovet. Den kunne han ellers ha bestilt fra Danmark eller Tyskland. Peder beklager seg over at det er over 15 mil fra hans len til den beste gruven i Telemark. Mer praktisk ville det være om Peder kunne overta Peder Skrams len, eller at kongen i det minste forlenet det til en annen og mer driftig person, for han føler at både [763 aar1539] bøndene og fogden i lenet saboterer ham. Når det gjelder kopperet som skatten innbrakte, ber Peder kongen bestemme om det skal sendes ned, eller om Peder skal selge noe av det. Han kan få 2 lodd sølv for 1 pund nytt kopper og 1 lodd sølv for 1 pund brom. Maten er det best kongen sender til Skien. Det er kortere derfra opp til gruvene.
Peder beretter videre at det er fare for dyrtid, for kornhøsten ble ødelagt av kraftig regn, og han må kjøpe rug og malt til eget forbruk på slottet.
Henrik Plog kom i dag til Peder med kongens brev. Mester Hans hadde dratt av sted to dager i forveien. Peder sendte straks Henrik etter ham, men hva de er blitt enige om seg imellom, vet ikke Peder.
Seierverket som kongen skriver om, er ikke ferdig. Det kan ikke brukes før det kommer en urmaker enten fra Danmark eller fra Tyskland og gjør det ferdig, og Peder ber derfor kongen skrive til (rentemesteren) Jørgen Beck og be ham sende opp en slik mann.
Brevviseren, væpneren Tømme Nilssøn fra Fyn, har tjent kongen en stund, og Johan Friis kjenner godt til hans slekt. Nå har Tømme tenkt å slå seg ned i Norge. Peder ber kongen unne Tømme gården Sem i Akershus len. Den renter 4 pund korn årlig. Sankt Mortens alter i domkirken som det ligger noe mindre gods til, er det nå en gift borger i Oslo som har, uten at kongen nyter godt av det. Peder ber kongen unne Tømme også dette.
Endelig skriver Peder at erkepresten i domkirken har druknet, og han spør i den forbindelse om han på kongens vegne skal oppebære renten, eller om han skal tillate dem å velge en ny erkeprest.
Original i NRA dipl. Danske Kanselli. Norske henlagte saker 1534-1558, nr. 143
1 segl
Hochborenn furste stormegt igste koning k ieriste naad igste herre mynn ydmige willige tieniste etth ers konichlich ma iestatt altiid tilforenn. Kieriste naad igste herre. Werdig is eth ers konichlig hochmegtighed att wide att nw y morgenn afferdiger ieg myne sch riffuer e mett the nne landzskatt her aff lænid szom ieg haffuer wthij beffalning och mett th enn skatt szom ieg haffuer a nna mmett aff the riddermendzmend szom haffu er leenn h er wthij Aggerszhus leenn wnd erthagett h er Ped er Skrams fogett. Jeg haffu er sch reffuitt ha nnu m till om sza mme skatt att hand skulle ko mme och antworde meg th enn och jeg haffu er jngenn sch riffuelse eller bud foett frann [764 aar1539] ha nnu m end nw. Sølffuett aff skatth enn szom ieg nw send er ned beløber seg ny twsend nyhwnd er fem lod etth q uintin. Nersk kledhe szom jeg haffuer h er beliggend is beløber henn wid sex hwnd re st ykker nyt koffuer beløber iiij c xlj p und ij m arc. Brwm beløber henn wiid ij c x pund xj m arc. Och er skatth enn aldelis wbeskorenn jeg haffuer aldelis jnth et a nna mmett th er aff menn hues jeg haffuer a nna mmett och wdgiffuitt till th ette bergwerck thet er aff slottz renthe.
Send er jeg e tthers n aade twende sch riffth er th enn enne liwdend is om hwes deell jeg haffuer antwordett Hans Glaszer och th en andenn om hues ieg haffuer antwordett Melchior Martorp bode till att beszolde bergkneckthe och till høtth enn att vpbigge. Sa mmeled is giffuer jeg e tthers n aade ydmigelige n tilkiende att ieg tilforenn haffuer ti(l)sch reffuitt e tthers n aade om etth skib szom ieg skulle sendhe th ette klede ned paa szom jeg haffu er a nna mmett y thenne skatt tha sch reff e tthers fur stelige n aade meg tilbage egenn att e tthers n aade wilde selff ladhe henthe th et. Teszligest sch reff ieg e tthers n aade till sza mme tiid om nogitt malt rwg och flesk till tisze bergmend och haffuer ieg sydenn foed twendhe e tthers n aades breff ue att e tthers n aade wilde mett th et furste forskicke enn boiertt eller etth andett skib hiid wp mett sza me fetthalie till bergme ndene och th enn sza mme boiertt skulle a nna mme ned egenn th ette skatt klede. Nw drag er th et langt wd paa aarid och befrøgth er ieg att sza mme skib icke skall ko mme y thenne wynth er och befrøckth er jeg att sza mme klede skall bliffue forderffuitt dog will jeg thage th er ware paa th et beste meg mwgelig er th et beløber enn stor swm. Th er szom th et wore th er nedre tha kwnde e tthers n aade brwgett till skibsfolck och andenn deell. Tesligeste skall ieg och lyde en stor nød mett tisze bergmend y winth er thij ieg haffu er forlatt meg paa e tthers n aades sch riffuelse om thenn rwg malt och flesk. Th er szom jeg icke haffde forlatt meg th er paa tha wilde ieg ladett bestille th et enth enn aff Da nmarck eller Tiskland. Mesth er Hans Glaser kand ytth ermere wnd erwisze e tthers n aade ald leylighedenn th er om. Th et er meg well suortt mett th em jeg skall furst giffue th em penge som the skall haffue och sydenn skall ieg flij th em faltt altt [765 aar1539] hues deell the behoff haffue och jngenn andenn kreff ue the wth enn meg som e tthers n aade well skall fynde wthij the registh er ieg nw sender e tthers n aade hwes penge ieg haffu er giffuitt th em. Th et stander meg icke lenge till att brwget mett th em thij ieg haffu er faa bønd er y beffalning hoess th em saa at th en tilføring hwnn ko mmer fast mere att staa end godzed ko mmer. Thij th et besthe berg ligger wthij Tillemarckenn well femth enn myle frann the leenn ieg haffu er wthij beffalning wth enn e tthers n aade wilde szaa forha ndled mett h er Ped er Skram att hand fick etth andett leenn egenn eller och att th er bleff en andenn skick end hand nw haffu er. Thij att th et er icke mwgelig att th et kand gaa for seg mett myndre end th er ko mmer enn andenn karll szom kand driff ue th et mett stor magt. Jeg will haffue mytt skudzmall till Hans Glaszer att jeg ka nd aldrig giøre th er mere fliett om end ieg haffu er giortt. Strax ieg drager aff theris leenn frann bønd erne tha szyge the att the haffue jnth et mett meg att skaffe och teszligeste syger fogdenn att hand haffu er th er helder jnth et mett. Menn jeg skall nest gudz hielp were wspard att driffue y th enn szag allt th et meg mwgelig er th er szchall slett jngenn forszø mmelsze thag is fore wthij noger mode. Mesth er Hans Glaszer haffu er mett seg registh er paa Melchior Martorps regenskaff huor megett hand haffu er wdgiffuitt och huor megett hand bliffu er e tthers n aade skuldug end nw. Sa mmeled is bliffu er her och enn stor swm koffu er y thenne skatt som icke er end aldt wdko mmett. Wilde e tthers n aade werdis till att sch riffue meg till om ieg skall selge th er aff eller och jeg skall sende th et neder aldt sza mmenn och haffuer ieg a nna mmett huert pund nytt koffuer for ij lod szølff och hwert puntt brwm for etth lod szølff och biwd is meg nw h er sza mme penge egenn for enn partt th er aff. Fremdelis hwes spiszning szom e tthers n aade will sende wp till tisze bergmend att e tthers n aade wilde were fortenckt att sende th et till Skienn thij th et er fast nermere att faa th et th er wp till bergett end her frann.
Jt em werd is e tthers n aade att wide att her bliffuer en suor diwr tiid h er wthij landett y th ette aar thij att korned bleff mesthe parth enn forderffuitt aff suor regenn saa att jeg nød is till att kiøffue rwg [766 aar1539] och malt till slottz behoff. Wilde e tthers n aade were fortenckt att sende nogett rwg och malt hiid wp y forarid naar e tthers n aade lader henthe th et kledhe och att th et skib motthe ko mme tydelig y forarid szom skall henthe th ette klede thij att tisze skib her for bienn flide icke wd jndenn poske for jisz. Wilde e tthers n aade biwde meg till om ieg skall sende sza me klede ned eller och e tthers n aade will selff lade henthe th et. Th er szom ieg skall sende th et ned er tha haffu er jeg jngenn andenn skib end att ieg kand fragthe en aff tisze borg erskib.
Jt em werd is e tthers n aade att wide att nw y dag fick jeg e tthers n aades schriffuelsze mett Henrick Plog e tthers n aades draffuantt liwdend is att jeg skulle jngenn fliitt eller wmag spare wtthij th ette bergwerck. Jeg will nest gudz hielp giøre mynn ydd erste fliit th er wdynnenn szaa wiitt meg mwgelig kand were th er schal e tthers n aade slett jngenn twilff [sic] haffue paa. Nw y dag th er Henrick Plog kom hiid tha wor mesth er Hans Glaszer aff dragen tho dage tilforenn och forskickede ieg strax Henrick Plog paa weyenn epth er ha nnu m och weed ieg icke hworled is the bleff ue sydenn forenthe om m ester Hans wilde drage ned till e tthers n aade ell er ey.
Sa mmeled is giffuer jeg e tthers n aade ydmygeligenn tilkiende att th enn segerwerck szom e tthers n aade sch riffuer om th enn er wfferdwg och th er kand jngenn haffue gaffnn aff th enn før her ko mmer end smed aff Da nmarck eller Tiskland szom kand giør e th enn ferdug her er jngenn wthij landett szom th et kand giøre. Th er szom th enn hagde werid ferdug tha skulle thenn lange szydenn werid paa szølbergett. Wilde e tthers n aade sch riffue Jachim Beck till att hand wilde sende en smed hiid wp szom kwnde giøre th enn ferdug.
Fremdelis giffuer jeg e tthers fur stelige n aade ydmigeligenn tilkiende att thenne breffuisere Tø mme Niels en haffuer tientt meg nogen stwnd paa e tthers n aades hoch megtigheds wegne och er hand en fattig riddermandz mand och er fød y Fyenn som Johann Friisz well kiend er hans slegt. Nw agth er hand att setthe seg ned her wthij landett. Wilde e tthers n aade werdis till att wnde ha nnu m enn gord her wthij lænid heder Sem som renth er fyre pund kornn arligenn. [767 aar1539] Tesligest er h er etth arther e [sic] wthij domkirkenn hed er s ancte Morth ens alther e och ligg er th er nogett føye goedz th er till som enn gifft borger e her wthij bienn haffuer och giøre etth ers n aade jngenn tieniste th er aff. Wilde e tthers n aade werd is till for gudz skild att wnde the nne breffuiser emme th enn. Hand er enn goed karll och hand kand end giøre etth ers n aade tieniste th er aff.
Sameled is er och erckepresth en drwckned her y domkirckenn. Wilde e tthers n aade werd is till att biwde meg till om ieg skall a nna mme th en renthe paa e tthers n aades wegne eller och jeg skall tilstede th em att wdwelge en anden egenn.
Wilde e tthers n aade werdis till att sch riffue meg suar tilbage egenn paa tisze forsch reffne artickle att ieg maa wide att retthe meg epth er. Jeg weed nw jnth et ytth ermer e att sch riff ue e tthers n aade till paa thenne tiid. Huor ieg kand wide och bera mme e tthers n aades hoch megtigheds gaffn och beste skall e tthers n aade altiid befynde meg wellwillig och redeboenn wsparend is th er vdoffuer liff och ald welferd. Her met e tthers kon ichlig hoch megtigheds liff siell och salig regementhe th en almegt igste gud till ewig tiid beffalend is. Aff Agg erszhus 13. dag nouembr is aar etc. 1539.
\bigskip
E tthers n aades hoch megtigheds ydmig willig tienere Peder Hanss en.
Hochborenn och stormechtig ste fursthe och herre her Christiann mett gudz naade Da nmarck [sic] Norgis wendis och gottis koning hertug wthij Sleszwig Holstenn Stormarenn och Diitmerskenn greffue wthij Oldenburge och Delmenhorst synn k ieriste naad igste h erre.
[768 aar1539] 
Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) skriver til konge Kristian (3.) og beretter at han hadde sendt sin tjener Franke til Vesterlandene for å få nye tidender. Franke er nå kommet tilbake og kan fortelle at pfalzgreven (Fredrik) og grev Kristoffer (av Oldenborg) drog fra Vesterlandene til England, og at Lange Herman fulgte med dem.
Kristoffer Trondsson, Otte Anderssøn (Ulfeldt) og andre som hadde dratt fra landet sammen med erkebiskopen (Olav Engelbrektsson), er hos pfalzgreven i Mechelen. Der har siste sommer også to av kong Gustavs sendebud oppholdt seg, men Peder vet ikke noe mer om deres ærende.
Franke har også fortalt at åtte eller ti høvedsmenn for landsknekter fra Overlandene var i forhandlinger med pfalzgreven. Fra Holland meldes det at kongen av England (Henrik 8.) skal ekte hertuginnen av Milano, kong Kristians (2.s) datter (Kristine). Dronning Maria (av Ungarn) har begge kong Kristians døtre hos seg ved hoffet i Mechelen.
På grensen ved Nya Lödöse og andre steder i Sverige er det store troppeansamlinger. Så snart Peder vet hvorfor, skal han gi kongen beskjed.
Til våren er det nødvendig at kongen sender opp mjøl og malt til bergmennene, og han må også gi Peder beskjed om hvordan han skal forholde seg til dem.
Peder minner kongen om at han tidligere har gitt kongen beskjed om tilstanden til biskopens gård på Hamar, men har ikke fått svar. Hvis kongen vil bygge den opp igjen, ser ikke Peder seg i stand til å forestå arbeidet, for da måtte han være til stede så lenge det pågår.
Original i NRA dipl. Danske Kanselli. Norske henlagte saker 1534-1558, nr. 145
Spor etter 1 segl
Hogborne furste stormect igste herre. K iereste nad igste herre mynn ydmighe willighe plictighe tienesthe eth ers nad is kong eligen ma iestatt alltiidt foreszendt.
Kiereste nad igste herre. Werdig is eth ers nad is kong elige hochmectighet ath wiidhe ath iegh haffde afff erdighet my n tiener Fra ncke tiill Westh erlandh enn th er ath fortøghe om tydinghe och ere nu nyligh enn hiemkomen och skibetth ere bleffne wndh er Jutlandtz siidhe och haffuer for tydinghe ath palssgreffu en och greffue Christoffer droghe fran Westh erlandh en och tiill Engellandt och th em [769 aar1539] fulde Langhe Hermandt huadt ther is handell eller anslagh schulle were kwnde han icke bekome.
Tesligesthe Christoffer Trundsszon Otthe Andh ersszønn och andhr e som aff landh en er dragh en met erchibiscops tiener ere aff palssgreffuen antagh en och haffue ther is opholdt tiill Mecchell. Syer han och for wissze tydinghe ath i th enne forledh en so mmer haffuer liggh et tiill Mecchell twe nne aff koni ng s Gøstaffs amysatther och kwnde han ey fonghe ath wiidhe huadt ther is anslagh schulle were.
Tesligeste nad igste herre wnderwiiste han megh ath th er wore otthe eller x høffuetzm endt for landzknecthe aff Offuerlandh en taledhe och handlede met palssgreffuen och ey wiidhe huadt beffalingh the finge och droghe strax op igh en. Er och nad igste herre wissze tydinghe j Holla nd ath koni ngh aff Engellandt schall haffue hertuighyndh en aff Mediolan ne koni ngh Christhierns dotther och haffuer ffrwe Maryn bodhe koni ngh Christhierns dotther hoss segh och holder hoff met th em tiill Meckell. Och kandt iegh icke andh et endeligh forstandhe end ther act es harth pa feyde i foraar itth som han megh haffuer tiilkendhe giffuet och ey kwnde selff andh et formercke.
Tesligesthe nad igste herre giffuer iegh eth ers nad is kong eligen høgmectigh et ydmigeligh en tilkende ath wtj Nyløsze och andh er stedtz i Suerig pa grensen liggh er møgh et folck forsamlet och haffuer iegh th er my n kwndskaff wdhe och kandt dogh ingh en wissze tydinge fonghe huor pa th et giordt er medh en nad igste herre iegh wille effth er myn ydersthe formoghe ladhe th et forfare och nar iegh th er pa wissze tydinghe fonge nd is wordh er wille iegh som tilbørligt er wfortøgerth ladhe giffue eth ers nad is kong eligen ma iestatt tiilkendhe.
FFramdel is nad igste herre om the berck sme ndt ath ethers nad is høgmectighet wille th er wtindh en were betenckt ath her motthe hiidt i foraaretth forskickes mell och malth eller eth ers nadhe wille ladhe schriffue megh tiill hurled is iegh met th em forhandle schall.
Och nad igste herre som ethe(r)s nadhe ere fortenckt ath iegh haffuer giffuet eth ers nadhe tiilkende om Hamers biscops gordt [770 aar1539] hurled is eth ers nadhe wille ladhe th er met forha ndle thii iegh haffuer th er ingh en antwordt fongh et pa och wille ther hastigh en bygg is pa th et ere icke helder megh mugligt th et ath bestyre thii huilch en th en j beffalingh haffue schall mo alle dagh were th er nerwerend is hoss. Och som eth ers nad is hogmectughet screff megh tiill ath iegh schulle haffue godhe acth och tiillsiwn tha werdig is eth ers nad is hogmectughet ath wiidhe ath iegh wille nesth gudtz help haffue sligh acth och tiillsiwn haffue her ath th et icke for my ne schildt nogh en breck eller skadhe haffue. Huar iegh kandt i nogh en modhe wiidhe eth ers nad is gaffn och besthe wille iegh ladhe megh find is i alle modhe willighe och troff th et kendhe gudt huilch en iegh wille haffue eth ers nad is hogmectighe kong elige ma iestatt met liff och siell wtj en godt och lycsalighenn regeme nth tiill euigh tiidt beffaledhe. Schreffuet wtij Obsloe anno d omini 1539 th en 27 dagh noue mbr is.
\bigskip
Ethers nad is høgmectige kong elige ma iestatt willighe och troff tiener Pedher Hansszon.
Hogborne fursthe stormectig ste herre her Christhiann met gudtz nadhe Danmarck is Norg is wend is och gott is koni ngh hertugh i Sleszuigh Holsthen Stormare n och Dytmersch en greffue i Olde nborgh etc. my n nad igste herre ydmigelighenn send is th ette breff.
Fragment som synes å gjelde delingen av en søsterpart etter avdøde Birgitte i EngjeTretten mellom Olav Nybbe og Jakob. 1 sold korn og 2 huder nevnes som landskyld.
Original (fragment, høyre halvdel bortskåret) på pergament hos Ivar Enge, Tretten (2006). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Uten segl [771 aar1540] 
Thet bekie nnes wij effth er schreffne lagrett is men pa[a ...]iulss on med th ette wort opne b reff at wii [...] iwl anno d ominj 1537 hørd um aa at Ja[cop...] seg selff for Olaff Nybbe at Olaff [...] skwlle bythe seg j myll um som retth[e ...] Biritthe systh er parth en effth er he nnis dø[d ...] kw nne offuer leffue. Jt em sadhe Jacop [...] huort skal arffuen oc iorde parth en [...] paa Trette nne Eingie heite nd is ffo[r ...] barn nw sa mme n som th et erue [... Olaff] Nybbe reideligh landskyld at beta[le ...] eit soldh korn oc sidh en faaedt t[...] for schreffne Olaff aarlige ij hudh er i lan[dskyld ...] beder ieg Taral for nemde beskedelig man [... at henge sit] indsigle med mine nedhen th ette b reff so[m giort var ...] d ominj m d xxxix.
Erik Andersson, prest i Oviken og prost i Jemtland, gjør kjent at da han holdt ting i Alsens sokn spurte han seg for hos alle bøndene i soknet om ødegården Svedäng som tilhørte kirkebordet i soknet, var solgt eller pantsatt. Olav i Kougsta, Simon samme sted, Hans i Landverk, Jon samme sted, Peder Pedersson i Kösta og Bengt Olavsson i Kougsta vitnet på at de hadde hørt Morten i Backe, som var mer enn 100 år gammel, sverge på at Mortens far hadde sagt at Svedäng var blitt gitt til prestebordet til evig tid.
Original på pergament i Landsarkivet i Östersund, Diplomsamlingen (fra Alsens kyrkoarkiv).
Uten segl
Trykt: G. Thulin, Redogörelse för de ecklesiastika boställena 3 (1909) s 95 (etter en 1600tallsavskrift); S. Gauffin, Ödesbölet Svedäng i Alsens socken. Rapport från en arkeologisk undersökning (1981) s 4 (etter en avskrift fra 1786). [772 aar1540] 
Th etta bekenness jak Erick Andh erss on kirkep resth j Owick p resthegell p rosth er offwer Jemptheland ath th en tiidh jak tingh hølth j Alsne sokn dage n nesth fføre s ancte Henrickss dagh etc. bespordhe jak mig medh alle soknebøndh erne om en ødhegårdh som Svedäng heth er som Alsne p resthebordh tiil hørde om någhen wisthe om ha n war kirke nne soldh ell er panth sett. Så ko mmæ th er ffram sex da nne men j sokne nne szom så hethe Olaff i Koxstadh Symo n ibid em Hanss j Landwerk Jon ibid em Per P erss on j Thiøstadh Bencth Olaffs on j Koxstadh och witnadhe the ordh som the hade hørt aff Morth en j Backe hwilkin fførne mpdhe Morth en swor sin ffadh erss ordh ath han aldrig andheth wisthe æn ath ffør nempde Swædengh war giiffwith wndh er p resthebordh et tiill æwerdeligha egha och ffør nempde Mortth en war meer æn hundredhe åår ga mmall som sa mma ordh swor. Ath så j sanni ngh ær bedomss wii sex beske mans incigell h er Ericks p rosth enss ffør th etta breff som sc riffwith war j Alsne sokn åren efft er gwdz børdh m d xl.
Kristian (3). stadfester kong Fredriks (1.s) brev til herr Eske Bille av 17. august 1531 der han og hans hustru for livstid er fri for all kongelig tynge av gods i Norge.
Vidisse i brev av 23. juli 1552 i RA København, Eske Billes arkiv II F
Utfylt (delvis) etter brev av 17. august 1531 ovenfor [773 aar1540] 
Vii Christiann met gudttz naade Dan nmarcks Norgis venndis oc gott is konning hertug vdj Sleszwiig Holstenn Stormarenn oc Dytmerskenn greffue vdj Oldenborg oc Delmenhorst giøre alle vitterliigt at ossz elsk elige her Eske Biilde ridder vor mandt oc raadtt haffuer nu hafftt her for e ossz eth hogbornne furstis konni ng Frederiick s wor kiere h erre fade[rs] obne beseiglit p ergeme ntz breff vdgiff[uit] anno etc. mdxxxj jndhollendis at for screffne [w]or h erre fader haffuer wntt for screffne her Eske Biilde at handt saa lengij hand leffuer maa oc skall haffue nyde bruge oc beholde alt han ns gotzs szom handt met sin hustrue frue Sophia Kru mmedig is datter vdj w[ort] riige Norge epther hynndis fader her Henric Krumediige arffuit haffuer [frii oc quitt fore] l[e]dinge oc aldt an ndenn konni nglige tynge. Dog saa at naer for screffne wor [kiere herre fader eller ha]ns epth er kom mere konni nger vdj Norge paa lagde theris vndersotte [thendt menige almue] kronens oc godemendtzs thienere offuer alt Norge nogen n almyn[deliig landhielp oc skatt at] vdgiffue tha skulle the szom paa sam me gaarde oc gotzs boendis [oc besiddenndis ere vdgiffue] sod[an] ne landhielp oc skatt epth er som [an]dre gode mendttz [thienere ther vdj riigett giøre epther] som sam me breff ydermere vdu[ii]szer oc jndeholder. [Thij wille vii nu aff] vor synderlige gunst oc naade haff[ue fuldbyrdet samtyckt oc stadfest som vii oc] nu me[t thette] vort opne breff fuldbyrde sa[mtycke o]c [stadfeste samme wor kiere herre faders breff at bliff]ue vedt alle sine ordt puncther oc artickler s[o]m th et [i alle] made [vduiiszer oc jndeho]ld er. Thii forbiude vii alle e huo the helst ere ell er være kunde serde[lis wore f]ogeder embitzmen ndt oc alle andre for screffne her Eske Biilde vdj sin liffs tiidt her emodt for screffne vor kiere h erre faders oc tesliig iste vort egit breffuis liudelsze at hyndre hyndre lade møye platze vmage forfang at giør e ell er vdj noger made met ledinge aff han ns gotzs ell er met an ndenn vor kon ng elige tynge at besuerge epth er som forscreffuit staar vnnder vortt hyldisthe oc naade. Giiffuit paa vort slott Gottorp [774 aar1540] tiisdagenn nest epther sanctj Paulj conuersio nis dag aar etc. mdxl o wnder vortt sign nett.
\bigskip
Jahann Friissz met egenn haendtt.
%
Væpneren Otte Anderssøn (Ulfeldt) gjør kjent at han av Peder Hanssøn, høvedsmann på Akershus, på kongens vegne har mottatt Hamar gård med Hedmarken og Østerdalen i forlening. Otte skal årlig betale 100 joakimsdaler og stille 20 mann, i tillegg til at han skal bygge opp igjen gården og levere den fra seg med samme inventar som da han overtok den. Hvis kongen skulle falle fra, forplikter Otte seg til å holde gården til dronningens barn og det danske riksrådets hånd.
Samtidig avskrift i NRA dipl. papir
Jeg Otthe Annd erszenn aff wabenn giør alle vid erligt mett th ette mytt opne breff att jeg haff uer nu paa kon gelig m aiestatt myn aller naad igste h err es wegne a nna mmett aff erlig och welburdig mandt Peder Hansz en høffuid smandt paa Ag ershus Ham mer gordt och th er tiill mett Hedmarckenn och Østerdalen mett all kong elig och biskopes ren ndthe och er th er slig en contrackt goedt emellom ossz att jeg skall aarligen giffue for schreffne kon gelig ma iestatt ett hund re jochimdaler aff for schreffne thwenne læner och jndth et beuare meg mett nogen biskopes rendthe wdj the anndhen læner och skall jeg holdhe hans node tiill thienneste tiuge karle och tesligeste bygge och forbeddre gordhen n och holdhe then widt lige. Sa mmeled is haffuer jeg och loffuidt och tilsagt for schreffne Ped er Hanszen att leffuerer for schreffne Ha mmer gordt fran meg jgen mett slig jnwenthariu m som jeg haffu er th en a nna mmet och beplichth er jeg meg att holdhe for schreffne kon gelig m aiestatt for schreffne Ha mmer gordt tiill thror hendhe saa widt myn hals och macht recker. End [775 aar1540] sker th et saa att gudt haffu er forseedth hans furstelige n aade bliffuer for kort tha hans naad is furstindhe børn och Da nmarc s raadt tiill thror henndhe. Tiill sandni ng her om thrøcker jeg mytt signet e nedhen paa th ette breff giffuidt paa Ha mmers gordt sancte Ped ers dag y fasthe anno d ominj m d x l.
Kansellinotis om brev som skal utferdiges: brev til Peder Godske om ved, brev til herr Axel Ugerup om det nye skipet som skal ligge i Øresund ved Landskrona, brev til (rentemesteren) Joakim Beck om at han skal sende Axel det han trenger, brev til Peder Ebbessøn om at han skal la bake kavringbrød, brev til Axel Juel om 15 lester rug, 10 lester malt og 200 eller 300 sider flesk som skal sendes til Norge, brev til alle lensmennene om at de skal oppebære skatten i 4-skillingsstykker hvis de ikke kunne få mynt med høyere nominell verdi, brev til Kristoffer Ottessøn (Huitfeldt) om at han skal sende 6 våger bergerfisk til Tord Rod i tillegg til hvalspekk, rav, rekling og annen fisk, brev til Tord Rod om at han skal sende laks ned til København, brev til mester Jesper (Brochmand) om at han skal beholdet sølvet han ikke har levert, hos seg, brev til Peder Hanssøn om bøndene som bor ved bergverket, om 1 000 teglsteiner, 50 tylfter bord og leire, om at han skal få nonnene flyttet fra Gimsøy kloster, fordi kongen trenger det i forbindelse med gruvedriften. Peder skal også få et brev som gjelder de gårdene han skal stille til disposisjon for bergverket: det er gårdene ved sjøen på Gullnes i Telemark og en bondegård på Holla? der hammeren skal være, videre om en urmaker til seierverket, om Hamar gård, brev til Tomas Køppen om at han skal skaffe (bergmesteren) Hans Glaser en bojert. Det skal også utferdiges et forbudsbrev til det sønnenfjelske Norge: fra Svinesund til Lindesnes skal det ikke kunne utføres kveg uten at det først er tilbudt bergmennene. Stattholderen skal også sende 3 lester mjøl, 4 lester malt, 3 tønner gryn og 3 tønner salt til bergverket. En Svitser nevnes.
Original på papir i NRA dipl. No. Saml. avd. 1 fasc. 7c, nr. 146
Uten segl [776 aar1540] 
Tiill P er Godske om ved.
Tiill h er Axel Vgerup om th et ny skib att kom me vdj Sundet vdj Landskrone haffue n enth en m et en fuck.
Tiill Jachim Beck att ha n fliir ha nnom hues hand behoffu er.
Tiill P er Ebbes en att hand lad er bage kaffnering brød vel bagt.
Tiill Axel Jwll om rug malt och flesk tiill Norge.
x lest er malt xv lest er rug ij el(ler) iij c sid er flesk &jstroke; lest gryn.
Att forsc riffue tiill alle lensmendene om arreste aff skatten att vdtførdre och vpber e vdj iiij skilling stycker th er som the jcke kunde faa groff mynt.
Breff tiill Christoffer Ots en om vj c woffu er berg fisk att forskicke tiill Tord Rod teslig iste walspeck raffw reckell etc. och anden fisk.
Breff tiill Tord Rod att hand skicker th er lax ned er tiill Kiøp enhaffn tiill skibs behoff.
Tiill mester Jesp er att hues siølff szom hand nu haff uer och jcke fran seg antwordet schall hand beholle hoss seg.
Tiill P er Hanss en om the bynd er om th et bergwerk boend is att frimarcke [sic] m et ell er och kiøbe th ennom th er bort dog att the stilles tiill freds och th er jcke komer klage.
Forbud tiill Norge syndenfields om flesk.
Jt em forbud att th er ingth et queg vddriffues th er aff Norge fran Swinesund och jnd tiill Lyndesnes vden th et tiilforne er tiilbudit bergfolcket vnd er sam me gotzes fortabelsze.
iij lest er meell iiij lest er malt iij t ønne gryn iij t ønne salt schall stadholderen forskicke tiill bergwercket och leye en skude th er tiill.
Sc riffuelsze tiill P er Hans en om j mo tegelsteen l tylte brede och leer epth er som behoff gør is.
Tiill P er Hans en att hand handler mett the jomfruer vdj Gimsiø clost er att the ville flytte vdj et andet clost er ell er och ell ers flyer th ennom nogen vnd erholling och stiller th ennom till freds thij ko ngelig m aiestatt behoffuer closteret tiill bergwercks behoff. [777 aar1540] 
Hues szom giort er paa jern hutten tiill bergwerks behoff schall vpskickes m et th et meel och malt.
Thessze er e the gaarde som Ped er Hanss en skall flii till bergwerkens behoff wdtj Norge.
Bønd er gaarde.
Først the gaarde som ligge hoss siøenn hoss Golldenes wdtj Thellemarke n.
Jt em en bonde gaardt paa Haland ther som hamere n skall wer e som bergmestere n haff uer giff uet P er Hanss en att kie nde.
Jt em om th et forbuds breff tiill P er Hans en.
Om then lilie [sic?] smed att giør e th et sueg er [sic?] werck etc.
Om Ha mmersgord etc.
An Thomas Koppen dat he vp Hans Glesers anfordru ng schaffet Hans Glaser en boyert vor fracht.
Switzer
Jens Lauritssøn skriver til herr Eske Bille, som han har fått vite er kommet hjem i god behold: Gjennom herr Hans Herrikssøn har Eske bedt Jens sende ham penger med Peder skriver. Men Jens har ikke fått penger inn, for ingen av de norske fogdene har vært nede siden han sendte Eske gull i vinter. I fasten kom Nils Berildssøn ned med sølv og dalere fra Truls skriver, men dette fikk herr Holger, som bare vil gi det fra seg til Eske selv. Kjøpmenn som vil kjøpe okser, har det vært uråd å finne. Bare noen skånske okser ble solgt. Bygningsutgifter, både til arbeidsfolk og varer, har krevd mye av summen hos Bonus og vil kreve mer, men han har lovet å ha noen daler eller gylden rede om åtte dagers tid. Jens har solgt rug m.m. for 60 daler, delvis i gull, som han vil sende til Eske med Peder. Han [778 aar1540] har vært rundt på alle gårdene, det står bra til med kost og annet. Muringen på Månstorp går godt, men krever tid; det graves og kjøres stein, brennes kalk og (tegl)stein.
Når det gjelder det andre oppdraget fra Eske, har Jens gjort hva han kunne. Herr Hans sa han hadde gitt Eske nærmere beskjed.
Det ovennevnte beløpet til en verdi av 60 daler utgjøres av 3 engelotter og 1 ort (tilsvarer 7 daler), 4 ungarskgylden (tilsvarer 6 daler) og 47 joakimsdaler.
Med hensyn til det Jens hadde bedt Eske om, takker han for Eskes tilsagn gjennom herr Hans.
Original på papir i RA København Eske Billes arkiv II B a 1
Rester av segl
Eth er strennghett mynn ydmyge vnderdannige willige thro thienneste nw oc alltiidt tillffornn senndt mett wor her e.
Kier e herr e haffuer jeg formercht oc forffar ett eth er glad hiilbrede oc karsk wer e hiemkomenn for huilckit gud almectugste ver e till euigtid ær eth oc louffuit. Som y kiere herre bøde mig till mett her Hanssz Herricssønn att effterskicke eth er mett Peder schriffuer e nogitt gulld eller dalerer saa giffuer jeg ether ydmygeligenn tilkennde att jeg alldeliss ingenn penninge ell er andet haffuer oppebaar ett eller foith aff nogre fogederne thij att her haffuer ingenn aff the norske fogeder wer ett her neder siidenn jeg forskickede ether thett gulld nw wdj winth er vdenn nogitt sølff oc dal er som m Niels Berreldssønn hagde nw y faste neder mett seg frann Truils scriffuer e huilckit han n offueranttuorde her Holger oc will her Holger thett ey sleppe ell er fran seg lade før end gud will y sellffue tilstede komme. Haffuer jeg hell er ingenn betalling foith end nw for øxenn oc icke hell er fange før end hiøst thj att ther bleff ingen n øxenn solde end dog att th er saa santt hielpe mig gud bleff noch ferd ist effther købmendt til th em och ingen n bekomme kunde vdenn nogr e the skonske øxenn som m affhendede bleffue huilk en handell om m samme øxenn jeg icke nw kandt scriffue ether ytthermer e till før end gud will y selffue tillstede kom me. Saa er [779 aar1540] th er oc saa kier e herr e megitt oppebaarritt aff th en swm m hoesz Bonus baade vdj penninge oc war e till arbetts folch mwr emestere graffuere jernn mett att betale oc till andenn bekaastniing som y oc saa ytth ermer e forffarennd is worde naar gud will attj tillstede komme saa att th er skiøtt icke deertt mere tillstaar end mand well behøuffuer till bygningenn dog talede jeg mett ham m nw om m nogr e dal er ell er gyllenne att sende eth er huilckit han seg vdindenn besuarede icke att kunde komme thenno m saa kortt affsted dog th er som m gud forbiude attj icke nw strax hiemkomme oc endelig enn fler e saa hastigtt th er behøffue tha haffuer Bon us louffuitt att ville beskicke nogr e till rede om m viij dage eller thessz passz. Men tha haffur jeg kiere herr e sa mme n kommit lx dal er oc y gulld for rug oc andit som m ieg solldt haffuer huilcke jeg vill sende eth er mett Peder schriffuer e effter som m her Hans mig aff eth er beffallning beskeedit haffu er.
Kiere herr e haffuer jeg alld winth er egenno m oc her till dragit till oc frann alle gardenne oc kandt jeg inthett andit forstaae endt thett io gaar vell till baade mett kost oc andit eth er gaffnn. Gaar thett oc saa vell till wppaa Mogenstrup mett bygningenn mwrgierningenn dog att th et bliiffu er suar mwr oc icke kandt saa hasteligenn gange for seg. Saa wor e thett oc ganske gott om m y nogerlunde selffue kunde hemkome att om msee eth er th er nogitt hoessz. Spar is ther paa Mogenstrup heller inth et arbett mett steen att graffue oc hiemfør e er e th er oc saa her till brent ij eller iij offne baade mett kallch oc steen n.
Kier e herr e kand ieg inthett ytth ermer e scriffue eth er til paa th enne tiid vd en om m thett andit ærende y mig beffalede oc haffu er ieg giortt vdindenn saa møigitt som m mueligtt wor vdenn ytth ermer e hagde behoff giord is som m her Hanss sagde att han n yttthermer e gaff eth er th er om m tilkendne end ieg nw schriffue kand. Th er som m ieg ytth ermer e viste ell er nogen n tiid veed till throe thienneste att beuisze vil ieg som m ieg plictug er th er alltiid villig til find is. Her m et eth er strenghett gud almect iste beffalennd is. Ex Københagn fredag en for trinitat is mdxl.
\bigskip [780 aar1540] 
E ther y dmyge v illige thro thienner e Jens Laur entsøn
\bigskip
Kier e herr e er thett som m ieg sende eth er
  • tre engelott er oc en n ord aff en n dale giør tilhope vij daler
  • fiir e wngers gyllenne giør e vj dal er
  • oc siw oc førr etiuffue jochims dal er
  • er tilhope lx dal er.
Kier e herr e tacker jeg eth er ydmygeligenn for eth er tilbud met her Hanss om m mit ær ende ydmygelig enn bedennd is eth er attj om m leiglighedenn seg saa begiiffue viill ville haffue mig ihugkom melse th er nw wdinden n. Jeg will thett mett mi n arme villige thro thienneste ydmygeligenn forthienne.
\bigskip
Jenns Laur entszønn
Erliig welburdiig mand oc streng ridder her Eske Billde till Suanholm m synn kier e herr e oc husbonnde ydmygelignn.
[ NN gjør kjent] at de var til stede da Arne Tjodgeirsson makeskiftet med Olav Arnulvsson (eller Arnesson) 14 markebol i Lofthus i Mo sokn i Telemark, mot 10 markebol i Haugum og Utigard i Setesdal som var tilbakekjøpt under Haugum for 7 kyrlag. I tillegg gav Arne Olav et mellomlegg på 6 kyr.
Original på pergament hos Tarald Hoftuft, Valle, Setesdal (2009). Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Første linje og litt av annen avklippet
Hull til 3 seglremmer [781 aar1541] 
[...] s [...] or [resten av første linje mangler] [...] guds oc sine at mitt va rum i hia sag um oc hørdu m a ja oc hand ar bandh there mellu m Arne Tyodg ers on oc Olaf A nnosz on m et the skylorde at Arne Tyodg ers on setto [sic] Olaf A nnols on xiiij mark bool i Frodalofte i Moo s okn i Telamarke n oc Olaf Arnes on sette Arne Tyodgers on i mothe x mark boll i Hawg en oc Vttegor som køpt var f yre vij kyrlagh att er vnd er Hawg en sem lyg er i Set ersdall m et lut om oc lun endu m sem th er til lig er ell er leg et hafu er til [...] thera iard er ell er leg et hafu er fra fo nno oc nio vta n gardz oc jnna n alt f ritt oc f relst f yre [hueriom] ma nne oc ollom loglig om agang om alt f ritt oc fr elst m et ffiske oc fygle til fielz oc fiere m et alle vedested er engo m vndanskyldo Frodalandh vnd er Olaf A nnesz on til [ewerdelic]a ego oc ha ns e rwing um oc ep ter ko mmandu m oc Hawge nne vnd er Arne Tyodg ers on oc ha ns e rwing um oc ept erko mmand um til rettra egho a badhe syd er ep ter ty som the bytt hafua. Oc gaf Arne Tyodg erson Olaf A[ nnesz on] f yre vi gangande kyr jardæ mellu m oc tha alla var kyr ok kop et var sa s[...] th et j[...] itt alt a kop [...]. Oc ær alt lok et f yrstæ sall oc senste oc all th er j mellu m. Til [...] quittan bade f yre fødu m oc ofødu m oc ytt er me re j sanhet [...] okor jn sygle ffor b ref th ette an no domini mdxxxx.
(Kong Kristian 3. skriver til herr Eske Bille og) ber ham sende skipene Gabriel og Engelen til Kolding når han mener det er farefritt for sjørøvere.
Løs seddel (datert etter hovedbrevet) i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1 [782 aar1542] 
Sammeled is bede wij etth er attj mett th et allerførste mueligt er afferdige the skiibe som skulle løbe vnd er Norghe att affuerge ther thee søerøffuer e som fordriste the nom til at tage paa th en søefarende mand som besøge wor e strø mme och attj forskiike vor e skiibe Gaebriel oc Engelen til Kolling egen nar etth er sielff tyck is tiid er paa.
Dat um vt i n l iteris
Henrik Holck skriver til Eske Bille til Svanholm og meddeler at han har mottatt de 20 daler som tilhører ham, og 60 daler som han skal betale til Kasper Fuchs. Budet fikk de 60 kronene som Henrik hadde oppbevart. Eske har av kongen fått tillatelse til å selge fra 12 til 14 lester korn til Bergen. Det kan ikke utstedes sjøbrev til Norge, for Henrik kjenner ikke skipperens navn, men skipperen kan ta brevet med seg slik at han kommer gjennom Sundet.
Henrik og Axel Urne har dessuten forsøkt å ordne opp i mellomværendet mellom Eske og Henneke Sested, men har ikke lyktes. Henneke svarte at han ikke hadde jordeboken hos seg, og at han ellers hadde så mye å gjøre. Alle disse utfluktene fra Hennekes side kan Lage Brahe bevitne. Til slutt lovet Henneke å sende svar til Gottorp, men om han gjør det, er usikkert.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Wenlig och kerlig helszenn aldtidt forszendt mett gudt.
Kere h er Eske besynnerlige gode wenn betacker jeg etth er k erligen for e alt gott szom i meg aldtidt giordt och beuist haffue huilcket jeg alle tid g erne forskylde will. [783 aar1542] 
Ker e h er Eske haffuer jeg nu fot the xx doler som meg tiilhøre och haffuer jeg antwordit eth ers budt eth ers hantscrifft ige n. Teslig iste haffuer samme eth er budt antwordit meg the lx doler som Casper Fuchss schall haffue och antwordit jeg eth ers tiener e the lx kroner beseglet igen som laa hoss meg och vill jeg mett th et første sende Casper Fuchss sam me doler paa eth ers vegne mett tacksigelse epth er eth ers beger e.
Jt em ker e h er Eskyld haffuer jeg och antwordit ko ngelig m aiestatt eth ers breff och vor hans ko ngelig m aiestatt villig tiill epth er saadan eth ers berettn ing och teslig iste for e eth ers forszømelsze och kost och teringe skyldt att forløffue eth er att mwe selge th en borg er aff Bergen tolff ell er xiiij lester korn att løbe mett ind i Norge och ing en andensteds epth er som i yd ermer e haffue att forfare i hans ko ngelig m aiestatt egit breff jeg send er eth er. Och th er som i haffde satt sam me borgers naff n i eth ers breff i ko ngelig m aiestatt tiilscreffuit hagde tha ville jeg och haffue giort mit beste att haffue forhuerffuit manden it siøbreff till Norge. Dog gør is th et ha nom en føye behoff om hand ja haff uer th et behoff tha kunde i lade stadtholderen lese ko ngelig m aiestatt breff ell er faa skipperen th et mett seg saa kom mer hand vell gienom Sundit th er mett.
Jt em ker e h er Eske om the erende szom i th et siste i vor e paa Gottorpp befolle Axell Vrne och meg att skulle paa etth ers vegne werffue och vdtrette hoss Hennecke Zeestede och th er hoss tiilskickede oss eth ers scriffuelsze tiill Hennecke huilcken vij ha nom och antwordede och th er hoss eth ers meni ng epth er som i oss befallit haffde paa th et flitig ist e tiilkende gaffue begerend is th er paa et got swar etc. Tha lodh seg sa mme He nnecke Zeestede gandske well formercke och swarede oss vell och sagde seg jcke att haffue sit register ell er iordbog hoss seg men ville haffue budt th er epth er och forfare leigligheiden th er om och siden giffue oss paa eth ers vegne gode swar. Th et lode vij nu saa paa en dag ij ell er iij bestaa och hagde meent att ville haffue bekom met entlich swar vij tallede ha nom tiill igen. Tha sagde hand att hand jcke end tha hagde skicket th er epth er och in[...] kunde kom me hoss sam me jordbog for e end hand sielff kome r hiem och sagde th er saa møg et mere tiill att th er som [784 aar1542] hand end nu skønt skulle giffue eth er et nytt breff tha kunde th et dog jcke wer e eth er frugtbarligt. Thj th[...] første hustrues brødr [sic] och we nner the Gøyer hagde bese[...] th et første breff mett tiill et vindisbyrdt och th et viste hand att the nu jcke giorde. Dog jcke thes mynd re th er som i och hand en gang kunde kom me tiilhobe huo ko ngelig m aiestatt vore tha ville hand g erne paa th et ny i for ko ngelig m aiestatt sielff giffue eth er skøde paa sa mme gordt etc. Tha begerede vij aff ha nom paa th et ny att hand ville giffue eth er it nyt breff ell er och sielff scriffue eth er alt legligheden tiill th er om huilcket hand oss loffuede dag fran dag att gør e wille och vij førdre th et huer tid och stund ind till th en siste thyme att vij skulle aff byen som vj ville beuisze mett Lauge Bragde och ey vij kunde faa nog er swar ell er scriffuelsze men alle tid vndskyldet seg att haffue møget att bestille och dog liguell epth er noge n offuerlob som vij ha nom giorde loffuit att ville flye oss swar till Gottorp om th et holles will wed jeg jcke. Th ette er all th en beskeedt ker e h er Eske som vij paa th en tid kunde faa paa eth ers erende aff Hennecke Zeestede. Thij mwe i anderled is wer e fortengt th er vdj. Jeg frygter hand gør th et jcke lenge thj hand er en saare skrøbelig mandh.
Ker e h er Eske i hues maade jeg kand beuise eth er villig ell er tieniste tha skulle i alle tid finde meg villig th er tiill. Bef alend is eth er gud. Sc reffuit i Huszum palm e løff uerdag aar etc. mdxlij.
\bigskip
Henrick Holck
Erlig welbyrdig mandt och strenge ridder her Eske Biilde tiill Swaneholm sin synnerlige gode wenn k erligen send is.
[785 aar1543] 
Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
Original på papir i Archiv der Hansestadt Lübeck, Kaufmännische Archive Bergenfahrer nr 707. Her etter foto av originalen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
Jeg Ingierd Ottisdatter kienndis och giør witterliigtt for alle medtt thette mith opne breff ath yeg haffuer biigdtt erlych och welfornumstich manndtt Berennth Folmers y Engle gard eyn mynn grund liggendis i Dreggenn som Galge heter som er xxxvij alne lanng efra søenn och vp till lands aarlig for iiij berg en g ylden. Skall for screffne Berennth haffue beholde och nyde forsc reffne grund och toffth saa lengie hann meg ther skiell ffor giør och wij ther om forlikiss kunne. Tiill sanndhed her om hengier yeg mitt jngsigle neden for thette mitt opne breff giiffuith och schreffuith i Bergen tiissdagen nest faare sancta Margarete dagh aar mdxliij.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og rentemesteren Joakim Beck, og oversender et brev fra sin embetsmann på Island, Otte Stigssøn. Kongen ber Eske sørge for til våren å få sendt opp det han ønsker av tømmer og annen trelast. Eske og Joakim skal også skrive til Otte og sende ham to vedlagte brev slik han har bedt om.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl [786 aar1543] 
Christiann mett guds naade Da nm arc s Norg is wend is och gott is koni ng etc.
Wor synderlige gunst tiilforn.
Wiider att hues szom vor embitzmandt oss elsk elige Otte Styssen paa Jslandt haffuer nu schreffuet oss tiill huorled is all omstendig leigligh et begiffuer seg th er paa landit och hues hand emodt foraarit tydt vp tiill seg begerend is er haffue i ydermer e vdj [t]hette hans breff och schriffuelsze szom vij etth er nu tiilskicke wider att formercke. Thij bede vij etth er och beger e atj wille tage sam me breff och teslig iste th et indlugtte zeddell for e eth er och th er aff forfare hans wilge och siden th et offueruege och paa vore wegne och vdj voris stedt vdtrette och lade eth er sam me bestilling aluorligen befallit wer e att saadan e wore te mmer och anden deell szom hand om schriffuer motte paa foraarit betimeligen tydt vpskickes th er vdi nnen widend is ra mmend is och bet[ra]gtend is wort gagn fordell och beste szom vij eth er nu wille befallit och tiilbetrodt haffue att vij jcke vdj vor frauerelse bliffue forszømt th er vdi nnen och th er hoss aff begg is eth ers mundh scriffue sa mme Otte Stysz en alt beskedt tiill om och th er hoss sende ha nom thessze twende obne breffue szom hand begerend is er och oss nu om tiilsc reffuit haffuer. Ther mett giør e i vor wilge och forlade oss th er alting ist tiill. Befalend is eth er gud. Sc reffuit paa vort slott Hadersleff torsdag en nest epth er vor frue dag pr esentatio nis aar etc. mdxliij vnd er vort sig net.
Oss elsk elige h er Eske Biilde ridder vor mandt raadt och forordente stadtholder paa vort slott Kiøpn ehaff n och Jachim Beck vor rentemester th er sam mesteds samptlig en och huer besynd erlig en.
[787 aar1543] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott. Kongen har forhandlet med fullmektige fra Lübeck om at barken som var oppbrakt under Norges side, og som nå ligger i København, skal frigis.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Rester av segl
Christiann mett guds naade Danmarck is Norgis wennd is och gott is koni ng etc.
Wor synderlige gunst tiilfornn.
Wiider att oss elsk elige borgemester e och raadtmendt aff Lubeck haffue nu hafft theris fuldtmegtige her hoes oss och ladit handle mett oss szaa wij haffue vndt the nom att mwe fange ther is skib th en barck igen szom vor ameraell mett vortt krig s folck toge och anholde vnder Norg is side och nu ligger th er for e vor stadt Kiøpn ehaffnn. Thij bede wij etth er och begere atj lade th enom ell er ther is fuldtmegtige følge sa mme skib nar the th er epth er skickend is worder mett all syn e tiilbehøringe. Ther mett giør e i vor wilge och forlade oss wisseligen th er tiill. Befale nd is etth er gudt. Schreffuit paa vortt slott Hadersleff tysdage n nest epth er s ancte Karyne dag aar etc. mdxliij vnd er vort sig net.
\bigskip
Christian
Oss elskelige her Eske Biilde ridder vor [mandtt] raadtt och forordenntte stadtholder paa [vort slott] Kiøp nehaffn.
[788 aar1543] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, om forhør i anledning av et skip som er gått gjennom Sundet, og som Eske har arrestert. Eske skal forhøre skipperen og mannskapet én etter én, og det samme skal Reymert van der Walde og andre høvedsmenn.
Når det gjelder en sjø som Eske skal ha blitt tilbudt av kongen, og som jomfru Birgitte Gøye tidligere har hatt, så kan ikke kongen erindre noe om et slikt tilbud. Det må bero på en misforståelse fra hennes side.
Når det gjelder kruttet og mannskapet skipperne Tomas Dode og Evert Lampe ber om, må Eske først sende Evert med skriftlig beskjed til kongen om hvor mange båtsmenn de skal ha. Da skal de få de brevene de ber om.
Mester Joakim Beck har skrevet til kongen og meddelt at kongens skip Mikkel må repareres. Dette skal Eske og Peder Godske sette gode skipsbyggere til.
Kongen har fått underretninger om at mordbrennere skal ha infiltrert landsknektene. Reymert skal dra rundt til alle borgeleier for å undersøke forholdene omkring disse ryktene. De som påtreffes er fri fra sin ed og må forlate landet straks. For å hindre at liknende skjer i fremtiden skal Eske sammen med Reymert og rentemesteren utvide artiklene i eden landsknektene sverger.
Brevene til lensmennene i Norge har mester Jesper Brochmand sendt til Eske. Angående utredning av skip, strandevakt og skatt i NorgeEske gi kongen en grundigere orientering før han får endelig svar fra kongen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Rester av segl
Christian mett guds naade Da nmarck s Norg is wennd is och gott is koni ng etc.
Wor synderlige gunst tiilforn.
Wider att szom i nu vdj thesse dage eblant andre haffue schreffuit oss tiill om th et skib szom wille haffue lobbit egiennom Sundit och westuartt paa och th er hoss giffuit oss sa mme skippers och teslig iste hans skibs folck ege n bekendelsze tiilkende hues ther is anslag wor e och i th er for e haffue for e saadan e leigligh et skyldt anhollit sam me skib paa en rett tiill i finge wider scriffuelse fran oss huorled is i vider schulle forholle eth er i sam me sag thaa bede vij etth er och beger e atj lade same skib bliffue vdj sam me arrest och lade skipperen mett alt skibs folck kom me huer vdj seer for e [789 aar1543] etth er och vdj oss elsk elige Reymertt van d er Wold is mett fler e høuitzmendts som th er tiilstede er e teslig iste vdj borgemester och raadts th er vdj Kiøpn ehaff n och andre gode agte kiøbmendts tydske och danskes neruerelsze høre sam me skipp er och skibs folcks huer ther is ord och bekendelsze hues the tha for e eth er bestaa teslig iste sam me tidt forscriffue vor tolder aff Helsingøør tiill eth er och lade ha nom i lige maade for e eth er och for screffne godemendt bestaa hues szom the tiilforne om sa mme handell haffue sagdt och bekendtt for e ha nom och atj siden aff for screffne godemendt paa vor wegne beger e att thee vnder ther is jndsegell och signet er wille giffue oss th et beschreffuitt och atj siden forwore th et att vij ku nde haffue th et emellom oss och sam me skipp er om th et vdj framtiden kome r tiill thals igen och lade legge sa mme skipp er och skibs folck ind vdj herberge att there for e ther is pend inge tiill wider beskeedt.
Sameled is szom i giffue tiilkende om nogle erende och besynderligen om en siøee szom vij schulle haffue etth er tiilbudit mett oss elsk elige jomfrue Byrgitte Gøyesd ott er och att eth er er ingth et witt erligt om sam me siøe och er e th er for e begerend is th er om wor scrifftlig wilge tiilkende thaa er oss hell er ingth et bewist ell er kand drag is tiill mynde th er om thij kand skee att sa mme jomfrue Byrgitte haffuer forstaadt oss vrett och icke mergt rett tiill.
Teslig iste szom i screffue oss tiill bode om krudt och teslig iste om nogle bodzmendt formiddelst Thomas Dodhe att lade bestille thaa haffue vij all rede ladit bestille och forschriffue om krudt mett the bodzmendt att lade bestille ku nde vij ingth et gør e vdj før endt atj forskicke vor skipp er Euert Lampe hidt tiill oss och giffue ha nom tiilkende huor ma nge hand skall bestille och huor ma nge Tho mmes Dodhe siden wille vij framdel is giffue th enom vor e breffue och scriffuelsze szom th enom th er tiill kandt behoff gør is.
Wij giffue eth er och tiilkende huorled is att vor rentemest er oss elsk elige Jachim Beck haffuer schreffuit oss tiill om vort skib Myckell att th er skall wer e ny bielcker i sett thaa bede vij etth er atj mett vor embitzmandt Ped er Godske lade aff forstandige skibbygger e bode inden och vden besee sam me skib och hues th er find is [790 aar1543] forderrit th et wer e seg bielcker indholdt ell er huadt th et were kandt attj th et lade vdtage och sette nydt te mmer i stedet ige n saa th et kand were vden fare nar th et skall brug is i siøen igh en.
Sameled is gifffue wij etth er tiilkende att oss er a(n)dtworit och tiilkende giffuitt huorled is att th er skall were indskicket nogle mordt brend er vdj rigett szom schulle haffue giffuit th enom vnder fennyckenæ eblant landsknegkten e och vnder th et skin bruge saadan e ther is handell nar the kunde see ther is leiglighedt. Teslig iste att th er schulle wer e nogle vnder the knegkte och vnder huert fennycke nogle aff knegktenæ som schulle lade th enom abenbar formercke att th er szom the enthen aff keysere n ell er aff andre ther is offuerigh et vnd er huilcken thee fødde och borne er e bleffue affeskede tha wille the drage ther is kaass och mene th er mett att wer e frij for e th en eedt szom the nu paa soret haffue mett saadane andre flere vnyttige ord talle och myterie szom th er skall gaa eblant knegktene etc. Thij bede vij etth er och beger e atj saadant giffue oss elsk elige Reymertt van der Wolde tiilkende och paa vor wegne tiilsige och befalle ha nom att handt strag s vfortøffuit drag er omkri ng tiill alle borgeleyer huor knegkte vdj kiøpsted erne fordeelt er e och tager alle høuitzmendene for e seg och giffu er th enom saadant tiilkende och lade forfare om saadan e mordbrend er och vedt ther is eed spører huer høuitzmandt att om the haffue for e th enom sielff antagit nogle knegkte szom vor rentemester jcke haffuer werit hoss ell er ey. Teslig iste forbyud er th enom vedt ther is eedt att the ingen for e th enom sielff antage vden th et skeer mett vor rentemesters wilge ell er widskaff. Teslig iste atj mett for screffne Reymert och teslig iste mett vor rentemester giør e eth ers flyt tiill atj ku nde finde nogr e middell ell er lempe tiill atj ku nde kom me alle vore fennycke landtsknegkte tiill att the eblant the andre articl er ville swere att the huercken aff key serlige m aiestat ell er aff andre wille lade th enom affmaane enth en formiddelst mandat ell er forbudelsze epth er szom i sielff bedre mett for screffne Reymertt och vor rentemest er vide att forhandle sam me erende och mett lempe endt vij etth er nu tiilscriffue kunde thij vij giffue eth er sielff att betencke nar sam me vor e knegkte haffue nu paa vor och vor e fattige vndersot is store skade leyget [791 aar1543] h er then ne winter off uer och haffuitt ther is frij vphold tiill klede och føde och fott pend inge tiill saa got szom for e ingth et och key serlige m aiestat ell er andre paa foraarit huer wille lade affmaane syne vnd ersote nar vij schulle bruge th enom och the tha wille lyde maanelszen th et wor oss jcke nyttigt och jcke wore th et hell er tiilbørligtt i wille th er om th er vdj th en lands ende th er vdj Siellandt och Schone lade forhandle mett alle the knegkte szom th er ligge wj ville sielff lade th et bestille vdj Nørjutlandtt epth er szom vij vide att magt paa liggend is er. Teslig iste atj befalle for screffne Reymert att hand befaller høuitzmendene att huer haffuer tiilsiwn mett syn e knegkte att the holle got regemente och ingen myternager stede vnd er th enom paa th et att the saa møget thes bedre kunde holle got regeme nte off uer th enom.
Jt em vij giffue etth er och tiilkende att vij mett oss elsk elige mest er Jespar Brochmandt haffue affstedt skicket tiill eth er the vor e breffue tiill lenszmendene vdj Norge om the skib emodt foraarit att vdtrede och tiill almuen om strandwagt att holle epth er som i haffue ladit th et vptegne om th en skatt tiill Norge kunde vij ingth et lade begynde paa før end vij fange en clarer vptegnelsze aff etth er och i førr e end [sic] sende tiill oss samme vptegnelsze i førr e ville vij sende eth er szam me breffue paa post tiilbage igh en och i ville bode i thessze och alle andre erinde vide och ra mme vortt gagn och beste szom vij etth er tiill tro och i vide att oss magt paa liggend is. Th er mett giør e i vor vilge. Befalend is eth er gudt. Sc reffuit paa vortt slott Hadersleff mandagen nest epth er vor frue dag conceptio nis aar etc. mdxliij vnd er vortt sig net.
Oss elsk elige her Eske Biilde ridder wor mandt raadtt och forordentte stadtholder paa vortt slott Kiøpnn ehaffnn.
[792 aar1543] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott. Kongen har fått Eskes brev om skatten i Norge og vil ytterligere ha Eskes synspunkter på skattlegging av prester, dekaner og kirker. Etter Eskes råd skal også de selveiende bøndene betale skatt, hver etter evne.
Betales skatten i fisk, skal den sendes til Bergenhus. Eske skal skrive til høvedsmannen der og gi instruks om hva han skal gjøre med fisken. Kongen har selv skrevet til høvedsmannen om tømmeret og annen trelast som skal sendes til Island. Likevel skal Eske også gjenta dette i sitt brev, for han vet mer om dette.
Mikkel Hals har fått brev om hvordan skatten på Bornholm skal betales. Eske skal rådføre seg med rentemesteren om Mikkel skal slakte kveget eller føre det med seg. Når det gjelder skatten på Femø, utsettes den til kansleren kommer tilbake.
At Båhuslen og Viken etter Eskes brev skulle pålegges sølvskatt, blir et urimelig pålegg. Innbyggerne der ble pålagt matskatt sammen med Skåne, Halland, Blekinge og Lister. Dette fikk herr Klaus Bille brev på da han var på siste herredagen i København.
Alle som oppebærer kirkekorn i Skåne, Sjælland og Smålandene skal tørke rugen og bruke den som matkorn, byggen skal brukes til malt. Dette har Stig Pors, Mogens Godske og Hans Urne fått beskjed om.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Christiann mett gudts naade Danmarck is Norgis wendis och gottis koningh etc.
Wor sønderligh gunsth tillfornn. Wiider att nu vdi mandag s nesth forledenn er oss etthers schriffuelsse till hande kommen vdi huilkenn i giffue eblantt andre erende om thett schatt vdi wortt riige Norge tillkende och ther huos sende oss en vptegnelsse och forklaringh huorled is same norske breffue schulle lyde och huem sam me skatt skall schriffue och opbere och haffue nu ther for ladett same breffue ferdige giøre effter sam me vptegnelsse paa nogenne arttickler ner huilcke sam me artickler wii haffue goedt forbij som er førsth om skatten aff presterne degne och aff kirckernne th er wii nu paa thenne tiidt wille ladett bestaa mett vdi thett att presterne heer vdi riigett daglige beclage thennom neppeligenn att kunde opholle thennom mett theris rentte och indkompsth huadt schulle [793 aar1543] the fattige sogne prester giøre ther vdi Norge som ingen korn sedt eller andenn saadan opholdingh haffue.
Thessliig iste haffue wii effter etth ers schriffuelsse icke wildt lade sette superintendentterne i same schattebreffue nu ther inttett berøres om presteschatt i same breffue och paa thett att thennom ther m et icke schall giffuis orsagh till att vndskylle thennom mett om the forsømmede nogett the sager som the haffue om religionen att vdtrette. Wii hagde och well werett till negede effter etth ers schriffuelsse och hagde och well werett nytteligtt att wii haffue opskickett till huer lensmandt nogle wor e schriffuer e tha haffue wii offuer tengtt huos oss sielff och besindett att huertt stigtt er wiitt begrebbenn saa wore lensmendt schulle vdtskicke wiidt fem eller sex fogetth er tilliige om the ellers nogett snartt och indenn kyndermisse som skattebreffuene indholle wille haffue sam me skatt vdt och th er wille tha saa mange schriffuer e till och wii haffue nu icke flere endt tree wore schriffuer e heer huos oss och thenno m kunde wij icke ombere dogh paa thett att thett liigeuell saa møgett thes bedre schall haffue anseendt hues almugen och the mue mercke och fornymme att thett er wor alffuerligh meninge och begeer om sam me schatt tha haffue wii ladett berette vdi sam me obne breffue till almugen och vdi the breffue som wii haffue schreffuitt lensmendenne till att wii sende till huer thennom en wor tiener och schriffuer e huilcke som schulle bliiffue ther till stede att ladde segh bruge och hielppe att førdre sam me schatt effter som i yddermer e haffue att forfare vdi thesso [sic] copiie som wii etther tillskicke bode aff the schatte breffue thessliig iste aff the lugtte breffue till lensmendenne och sende wii nu etth er trendhe lugtte breffue som ingenn vpnaffn er e schreffuen paa och dogh liigeuell beszegelde som lyde till huilcke personer e som i mett wor e renttemester e wille vdtlegge ther aff Roskill och Lunde capittell som i kunde tencke duelige och forfaren er e att bruge till sam me handell och sielff ladde theris naffnn schriffue vddenn paa sam me breffue huilcke eth er tyckis och tessliig iste theris naffnn i huertt pasbordt och siidenn forschriffue thennom till etth er och giffue thennom theris afferdingh och wiider vnderwiisningh paa alle erende. Wii sende [794 aar1543] etth er och en copiie aff the breffue som wii sam me trende personer tillscreffuitt haffue atti ther aff kunde forfare aldt beskeedt.
Tessliig iste sende wii etth er th er huos the obne breffue till capittellene om th en schatt som the schulle vdtgiffue lydend is paa sam me personer atti ther for anttuorde huer sitt nar i widde huilcke the ere och till huilckenn lensmandt att huer forskickis schall.
Wii haffue och effter etth ers raadt och schriffuelsse laditt the riige bønder som haffue sielff arff och eye for thenno m sielff sette i sam me wor obne breffue att schulle huer giffue effter synn effne for segh selff.
Sam meled is haffue wii effter etth ers schriffuelsse ladett forschriffue till the lensmendt som sam me schatt schulle opber e vdi fisk att the sam me fisk schulle forskicke till wortt slott Bergennhus och thesliig iste screffuitt till wor embitzmandt paa Bergennhus att handt framdelis scall wiide att skicke segh mett sam me fisk effter etth ers befalinge och effter som i hannom nu tillschriffuend is och befallennd is worder. Thii bedhe wii etth er och beger e atti th er om beraadtslaar etth er och nu strag s mett thesse breffue vpschriffue till sam me wor embitzmandt paa Bergennhus huorled is att handt schall wiide framdelis att forholle segh mett sam me fisk.
Jtem om thett skib mett tember och andenn deell som for scriffne wor embitzmandt paa Bergenhus schall emodt foraarett lade till rede och ladde løbe till Jszlandt haffue wii och effter sam me etth ers vptegnelsse clarligen nock screffuitt hannom nu eblantt thesse breffue till om atti th er for aff etth ers egenn mundt i sam me etth ers breff som i hannom om th en fisk tillschriffue i liige maade nogett berøre och forclare om sam me skib och tember till Jszlandt effter som i besth wiide leyglighedenn ther om.
Wii sende och nu till etth er effter etth ers schriffuelsse wor e schattebreff til Bordingholm lydend is paa oss elsk elige Michell Hals och ther huos ett breff att handt strag s schall giffue segh affstedt till Bordingholm att vpbere sam me madtschatt och i alle maade rette segh effter mett sam me fitalie entth en att ladde slagtte saltte eller i andre maade effter som i hannom tillschriffuend is och vnderuisend is worder atti th er for offuerlegge alting iste mett wor [795 aar1543] renttemest er och schriffue hannom aldt omstendigh leyglighedt till huadt handt schall giøre aff thett leffuend is quegh som handt optager entthenn att slagtte eller føre thett leffuend is vdtoffuer mett segh effter som i kunde tencke att thett nøttelig iste och gaffnnliig iste wer e kand.
Jtem mett th en schatt paa Femøø wille wii och mett thett første wer e fortengtt till nar wor cantzler kommer till oss i genn effter som wii wiide att magtt paa liggend is er.
Sam meledis som i och eblantt andre vdi sam me vptegnelsse haffue ladett Bahus leenn och Wiigen vptegne om sølff skatt tha forfar e wii aff tegnelsse bogenn i wortt cancellerij att nu siisth ther gick breffue vdt till Schaane Hallandt Blegindt och Liister om madtschatt tha bleff och forscreffuitt till for scriffne Bahus leenn och till Wiigenn om madtschatt saa oss elsk elige her Claus Biilde ridder wor mandt raadt och embitzmandt ther sam me stedts fick sielff breffuenn vpp mett segh frann siiste herredagh i Kiøbennhaffnn thii kunde wii nu icke well schriffue eller paa thett nye paalegge thennom en sølff skatt nu the schulle giffue madtschatt.
Jtem som i och schriffue oss till att wij wille ladde forschriffue till alle the vdi Schaane Siellandt och Smaalandenne som vpber e kirckekornn att the ladhe ruggen thørris och maalis vdj meell och ladde byggett giøre vdi maltt. Tha sende wii etth er nu ther om sam me wore breffue till oss elsk elige Stij Paars Mogens Godtske och Hans Vrne som vdi sam me lande haffue befallingh paa sam me kirke kornn och thesliig iste paa tinden att the sculle rette thennom effter sam me befallinge och haffue screffuitt th en nom ther huos. Fattis thenno m breffue ther till tha maa the thett giffue etth er till kende och i siiden framdelis kunde ladde førdre thennom aff wortt cancellerij. J wille nu vdi thesse och alle andre erende ram me wortt gaffnn och beste som wii etther till troo och oss wisseligen till forladde. Ther mett giør e i oss synderligenn till wilge. Befallendis etther gudt. Screffuitt paa wortt slott Hadersleff sancti Thomis afftenn apostell aar etc. mdxliij wnder wortt signett. [796 aar1543] 
Oss elsk elige her Eske Biilde ridder wor manndt raadt och forordentte stadtholder paa wortt slott Kiøbenhaffnn.
Helge Ulberg fremla en beseglet bekreftelse fra Hans Drengelberg, kongens forrige fogd på Bragernes, på at Anders Engelbrektsson hadde innløst en fjerdedels rente i Ulberg i Sigdal i «Hollemems» prestegjeld, som Engelbrekt Helgessons svoger hadde forbrutt under kronen.
Inntatt i dom av 29. oktober 1642 i NRA dipl. papir
Jf nr 352 og nr 465
Thill sagenn att suarre er møtt wdj rette forbemelte Hellge Wlberig och fremb lauge k ongelige may estatz førige fouged paa Bragenes Hanns Drengelberighs beuis wnder hanns zigennettis bekrefftelsze att Annders Engebrettszønn haffuer jegenn løst enn fierinngs renntte wdj enn gaard naffnnlig Wlberigh ligenndes i Sigennedall i Hollemems prestegield som Enngebrett Hellgeszøns werbroder haffuer forgiortt och forbrutt wnnder cronen for nogen merckelige saggr [sic] och haffuer forn emde Annders betalt och fornøygett hannem denn betallinng paa konnge ns wegenner. Thy schall forn emde Annders och hanns arffuinger beholde och nyde samme fieringens rettighed j Wlberig frrj och frelst med merre widløfftig samme beuis jnndehold. Datterett anno 1543.
[797 aar1544] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, om å gjøre klar orlogsskip til å ta vare på en sum daler som kong Gustav vil sende til keiseren.
Kongen skriver også at han sender åpne brev til lensmennene i Norge om hjelp til å ruste ut skip.
Trollkvinnen som Jakob Sparre har sendt til Malmöhus, må forhøres. Er hun skyldig, skal hun straffes etter loven.
Kristoffer Trondssons ønske om å føre korn til Emden i bytte for vin, kan kongen ikke innfri.
Styrmennene Åsmund og Henrik Skytte er sendt ut for å hyre 200 styrmenn og båtsmenn. De skal få samme besoldning som andre i kongens tjeneste.
Kongen har ennå ikke fått svar fra sine utsendinger til Speyer. Så snart han hører noe, skal Eske få beskjed.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christian met gudz naade Danmarck is Norgis vend is oc gott is konni ng etc.
Vor syndh erlig gunst thylforne.
Viidh er att szom j schriffue oss thyl om her Gustaw konni ng vdj Swerrig att wille lade fforskicke en swm daler thyl kieseren thett første wannet obnis oc th er for ere begierend is waare schriffuelsze om j skulle vdskicke iiij ell er v aff waare smoe orlog sskibe att tage vare paa thenom som han mett sam me swm daler forskickend is wordh er etc. Saa wille vy atj th er met ladh er alting opstoe thyl saa lengy vy leligheden th er om ydh ermere forfarer. Men dog maa j sa mme waare orlog sskiibe lade giøre aldelis ferdig om wy thenom haffde behoff wdj Beltt ell er and ersted s. Fframdelis som j schriffue ossz thijl att waare lenszmendt vdj wort riige Norge ffynde thenom th er vdinden beswerett att the szaa hasteligen skulle vdgiøre the orlogis skiibe oc th er fore ere begierend is waare obne breffue thyl mieni nge almoe vdj for schreffne Norge att the skulle thijlhielpe mett fethalie at vdredde sa mme skiibe etc. saa sende [798 aar1544] wy ether waare breffue thyl for schreffne waare lendzmendt att the endelig skulle fynde raadt thyl sa mme skiibe. Oc theslig iste sende wy eth er vaare obne breffue (som j ossz om thylschreff) thyl meninge almoe wdj for schreffne wort riige Norge att the met kost oc fettalie skulle thylhielpe att vdredde sza mme orlog isskiibe. Dog sette vy wdj eth ers betencke om waare vndh ersotte vdj Norge kunde offuerko mme att wdgiøre slig hielp thyl waare orlog s skiibe epth erthy att the en kort thidt syden forleden haffue giffuett ossz en sølskatt oc om j wille framskicke sa mme waare offne breffue thyl almoen ell er oc waare lendzmendt th er sa mmestetz skulle szelff fynde raadt.
Samled is som j ere begierend is att wyde huorled is atj skulle lade handele mett the trolqui nner etc. saa maa i epth er logen lade neffn suere om then qui nne som ossz elsk elige Jacob Spare waare mandt oc tiener haffuer sendt thyl vort slott Malmøhussz oc th er som the suerrer hynne thyl en trolqui nne tha maa i lade hynne pintligen fforhørre oc syden straffe hynne epth er logen. The andre maa j lade bliffue besedennis paa vydh er beskeedt.
Theslig iste bede wy eth er oc begiere atj met allerførste ladh er alle waare orlog s skiibe vdrøste mett alle thylbehøring saa att the ere aldelis ferdig om behoff giord is.
Som j schriffuer att ossz elsk elige Christofer Trunss en waare mandt oc tiener ville paa waare gode behauff lade forschriffue vin fran Embden om kiøbme nnen motte føre korn wdt egh en. Tha epth er thy att thett ere vaar e egne vnd ersotte forbodett att føre nogen korn vdt tha kunde ell er wille wy icky thijlstede thet nogen fremden att giøre.
Vij haffuer epth er eth ers schriffuelsze lade forschriffue waare styrmen Ostmandt oc Henrick Skøtte att the mett all er første skulle wannere om kring vdj ware første domme oc aname (for slig besolding som andre waare styrmendt oc boszmendt haffuer) ij c styrmendt oc boszmendt.
Niø thynner widt vy paa thenne gang jngen att schreffue [sic] eth er thijl thy vy haffue en nw jngen swar fongett fran waare ambazater szom wy haffue forskicket thyl Spyer men thett fførste [799 aar1544] vy fonge nogen swar fran thenom wille wy schrifftligen giffue eth er thyl kiende. Her mett skyer ossz synd erligen thyl willj oc fforlade wy oss th er viszeligen thyl. Befalend is eth er gudt. Schreffuit vdj wortt closth er Ciszmer mandagen nest epth er reminiscere søndag aar etc. mdxliiij vnder wort signett.
Viidh er att wy haffue schreffuit waare renttemesth er vdj Nariølandt Jørgen Perss en thyl att han skulle kiøbe oc bestille ossz thett miest salte oc thørre fisk som han bekomme kan.
Ossz elsk elige her Esky Bylde ridd er vaare mandt raadt oc statholler paa wort slott Kiøbenhaffuen.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, om et hollandsk skip i Helsingør som er blitt innbrakt. Skipperen hevder at det i Holland er erklært fred mellom keiseren og Danmark. Eske må ha flåten klar i Øresund og Bæltene. Kongen befaler at ingen hollandske eller andre skip må få komme gjennom Øresund, utenom de som har kongens pass. Ifølge hoffsinden Klaus Huitfeldt, som satt fengslet i Holland, ligger det et skip fra Danzig i Holland. Det har gjort tre eller fire reiser mellom Norge og Holland på samme pass.
Herr Gustav Olofsson (Stenbock), høvedsmann på Älvsborg, har formidlet en klage fra noen danzigborgere som er blitt oppbrakt utenfor Helsingør, beskyldt for å være på vei til Holland, men de skulle til Lödöse. Det samme skal ha skjedd med skippere fra Rostock og Stralsund. Kongen ber Eske underrette Gustav om at det ikke gis tillatelse til noen trafikk gjennom Øresund. Når det gjelder skipperen fra Nya Lödöse som Gustav hevder ikke har spionert for fienden, så har det vært flere skip derfra i Amsterdam. Ett av disse skipene hadde tatt med seg en borger fra Sarpsborg. Han hadde blitt arrestert på vei til Skottland og ført til Holland og forvart sammen med Klaus Huitfeldt. Sarpingen hadde glemt navnene på skip og [800 aar1544] mannskap. Eske skal be Peder HanssønAkershus om at borgeren skal forhøres om dette.
Borgermesteren i Helsingør, Sander Lejel, skal ha tilbudt seg å dra til Skottland for å skaffe steinkull til København slott mot korn. Det kan han gjøre, men det skjer på hans eget ansvar. Endelig må tolleren i Helsingør kjøpe et tilstrekkelig kvantum romani og bastert vin som kongen skal ha.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett guds naade Danmarcks Norgis wennd is och gott is ko nningk etc.
Wor synderlige gunst tiilfornn.
Wiider att szom i nu mett th en ne breffuiszer haffue schreffuitt oss tiill och eblant andre erende giffue tiill kende huorled is att th er skall wer e ko mmen it skib indh for e vor kiøpst et Helsingøør szom hører hie mme vdj Hollandtt att wille egiennom Sundit och att sa mme skipper siig er att were vdtropt vdj Hollandt att th er skall were fridt emellom key serlige m aiestat och oss och att th er vdj Hollandt skulle giør e ma nge skibe rede som wille løbe kofardt och barlastet egiennom Sundit och atj for e en vnderlig tiilko mmelsze skyldt om th er skiuldes nog et onder haffue bestercket vor e skibs flode szom vij haffue liggend is bode th er vdj Sundit och teslig iste vdj Belten och alt paa vor gode behaffue och teslig iste forschreffuit alle vor e lendzmendt th er vdj Siellandt mett ther is heste och rystni ng att drage ind vdj Kiøpn ehaffn och bliffue th er paa noge n tidt tiilstede etc. Thaa tygkes oss th et saa got were end dog wij forhaabe att th et icke skall giør is behoff. Dog wille wij atj lade anholde sa mme hollander skib som ligger och er indko mmen for e Helsingøør och ingen hollander ell er andre skiibe stede egiennom før end i fange wider beskeedt fran oss vden the szom haffue vor e egen e breffue och patzportt att mwe segele egiennom dog att th er grandgiffueligen giffues agtinge paa datu mmet vdj sa mme vor e [801 aar1544] breffue nar the er e vdtgiffne om noger ko mmer och haffuer vor e patzportt. Thij att vij haffue forfarit aff vor hoffzinder oss elsk elige Claues Huidtfeldt szom vor fanget och er nu hiem ko mmen fran Hollandt att th er skall ligge it dantzicker skib i Hollandtt som for langt tidt siden forleden skall haffue forhuerff uit vort patzportt att mwe seygele och skall nu paa sa mme breff haffue giordt offuer the iij ell er iiij reygszer emellom Norge och Hollandt fram och tiilbage ige n och skall mett sam me skib end nu ligge for e Ambsterldam.
Jt em szom i och scriffue oss tiill och th er hoss sende oss en copie aff it breff szom her Gøstaff Ols en ridder embitzmandt paa Ellitzborg nu nyligen skall haffue schreffuit eth er tiill giffuend is tiilkende att nogre borger e aff Dantzick szom vor e tiill Nyløsze och giorde ther is marckede schulle haffue ladit ha nom forstaa att th en tidt the mett ther is skib ko mme ind for e Helsingøør bleffue the vpholdene vdj th en meni ng att the skulle wille tiill Hollandt end dog the giorde ther is skudzmaall paa Løsze och att hand aff fler e skippere som hørde hie mme vdj Rostock och Stralszundh szom seg och tiill Løsze agtet haffde forstaadt haffuer att th et th enom er formeendt worden att søge tiill Løsze och att hand vdj ing en maade wedt th et att forseedt were emodt oss mett fitallig ell er met kundtskaff som th er fran Løsze ko mmen er vor e fiender tiill vnderholdni ng och bistandt ther for e hans herr is vndersot is nering e och biering e skulle bliffue th enom formeent for e och att hand ingen skib wedt tidt att were ko mmen end som hand senneste tiilscreff eth er. Men om th en Løse skipper (szom handt i sa mme scriffuelsze berørde) tiill Hollandt ko mmen wor som haffuer giordt syn orsag ey mett syn wilge men aff guds werligs krafft att were th er indtrengt och th er for e haffuer tagit borgen aff ha nom att skulle staa tiill rette om th et kand beuises ha nom offuer att hand haffuer giffuit noge n kundskaff fran seg och att hand th er for e begerer aff etth er att om th er ko mme nogen skib vdj Sundit och wille handle th er vdj Nyløsze atj tha wille tiilstede th enom th et som sa mme hans breff och scriffuelsze wider formelder och indholder och i th er for e ere begerend is att vij nu scriffteligen wille giffue etth er tiilkende huadt for e swar atj skulle giffue sa mme her Gøstaff [802 aar1544] Ols en paa sa mme syn schriffuelsze thaa mwe i th er paa epth er th en ne meni ng vdj eth ers egit naffn giffue ha nom th ette endtlig swar atj haffue ingen befalling e men er eth er aldel is forbud et att stede nogen skib egiennom Sundit ength en en stedt ell er anden før e end i fange wider beskedt om th et will slaa tiill fridt ell er tiill vider feigde emellom key serlige m aiestat och oss helst for e thij att ma nge aff skipperen e holde ingen loffue thij att th er szom the endt skiøntt suere och giøre nogagtig certification icke att wille besøge vor e fiender tha løbe the alliguell nar the er e egiennom huilcken kossz børren th enom først føge will och atj wille giffue sa mme h er Gøstaff Ols en och huer sielff att betencke om th et er oss lideligt att tiilstede att vor och rigens abenbar fiender skall skee nogen tiilføringe och besynnerligen giennom vor e egne strøme att handt th er for e will tage etth er vndtskyldig et th er vdi nnen och jcke beger e aff etth er atj saadant tiilstede skulle etc. Szaa møget szom the Nyløsze anrører szom for screffne h er Gøstaff giffuer tiilkende om och siger seg icke vdj noger maade att wide forseedt att wer e emodt oss enth en mett fitallig ell er mett kundtskaff att wer e kom men fran Nyløse vor e fiender tiill vnderholding e ell er bistandt vden th et ene skib szom aff storm skall wer e tiidt indtrengdt och dog haffuer giordt syn orsag etc. Ther mwe i saa sware tiill atj haffue well gode kundtschaff th er paa att nu vdj neste forleden winter om jwlle tidt nest forgangen vor e flere skibe end it fran Nyløsze for e Ambsterldam och it skib løb strag s tiilbage ige n och sam me skib fulde en byssenskytter tiilbage szom vor hie mme paa Eltzborg. Och it skib løb hiem om paaske tidt th er paa vor en aff vor e vndersotte som hørde hie mme vdj vort rige Norge och er en borg er i vor kiøpstedt Saltzborg huilcken sam me vor vndersote vor paa syn rette reysze tiill Schotlandt och bleff tagen i siøen aff fienderne och førdt tiill Hollandt och haffuer siddet th er fangen saa got szom then ne forgangen hele winter offuer. Och sam me vor vnderszote hand vor hoss vor hoffzind er for screffne Claues Huidtfeldt vdj hans herberge vdj Ambsterldam och sagde ha nom om thessze Nyløsze skib end dog hand haffuer forglempt sam me byssenskyts och the andre ther is naffn e szom vor e paa sam me skib. Om the nu szom [803 aar1544] vor e paa sam me skib førde tidt noge n kundtskaff ell er giorde vor e fienderne tiilføringe th et wide the sielff best och th er om kandt hand sielff ydermer e bespørge seg hoss sam me byssenskytt huilcke the borger e vor e. Och th er szom storligen fornøden vor och hand th et hordeligen aff eth er begerend is er tha trøste i eth er well tiill att flye ha nom th et att vide aff sa mme borg er vdj Saltzborg och th er hoss antegne ha nom hues yd ermer e kundskaff szom i sielff vide om sa mme the Nyløsze ther is segelatz och handell vdj lengen och breden szom th et for e eth er berett er att hand th er aff kand forstaa att men wedt bedre huilcket i dog vdj en wenlig och naboelig meni ng wille haffue giffuit ha nom tiill et kerlig antswar paa sa mme hans scriffuelsze etc. I wille dog well sielff tencke tiill att schriffue saa att th et kand haffue lempe mett seg. Wij lade oss och betycke att th et kandt jcke skade atj middeler tidt och nu strag s forhanden schriffue vp tiill vor lendzmandt Peder Hanszen paa Aggershus att hand strag s forfarer sa mme leigligh et aff sam me vor borger e vdj Saltzborg och flyer eth er ther is naffn e att vide szom vor e paa sa mme skib och sender eth er tiilhande om h er Gøstoff ville vider schriffue eth er tiill th er om och beger e ther is naffn e att wide.
Sameled is szom i och berøre att th er paa vortt slott Kiøpn ehage n skall were stor brøst paa steenkull saa att smeden skall staa stille om vij jcke finde radt tiill saadane kull och att Sander Leylle vor borgemester vdj Helsingøør skall wer e offuerbødig paa syn egen hand att wille sende it skib tiill Schotlandt epth er noge n lester steen kull och tidt sende korn och anden ware om wij th et tiilstede wille etc. Thaa ere vij tiill fridts att saa skeer om Sander Leylle will giør e th et paa syn ege n handt och staa th er mett syn egen euentyr.
Jt em mett th en romenye och bastardt att saa bestilles hoss vor toldner vdj Helsingøør att handt kiøber oss nog en romenye och bastardt tiill gode epth er eth ers scriffuelsze och saa møgen att etth er tyckes oss fornøden er. Ville vij haffue eth er befallit bode i the och alle andre maade att vide och ra mme vort gag n och beste szom vij eth er tiill tro och i vide att oss magt paa liggend is er. Ther met giør e i oss tiill wilge. Befalend is etth er gudt. Sc reffuit paa vortt [804 aar1545] slott Rendesborg mandage n nest epth er søndagen exaudj aar etc. mdxliiij vnder vortt sig net.
Sameled is skicke vij eth er nogle vor e breffue atj th enom antworde th en prytzs skipper szom er epth er th en haffre och atj rette eth er epth er att flye ha nom sam me haffre epth er th en meni ng szom vor canceller eth er th er om tiilscriffue nd is vord er. Dat um vt i n l iteris.
Oss elsk elige her Eske Biilde ridder vor mandtt raadtt och stadtholder paa vortt slott Kiøpnehaffnn.
Joakim Beck skriver til herr Eske Bille til Svanholm og forteller at han har fått brev fra Kristoffer Galle som ligger i Grønsund. Han venter på en ny fokkmast som Peder Godske skal sende ham med en skute fra Stege. Peders jakt ligger under kysten på tysk side, og det er sendt speidere inn i Mecklenburg, mens Bjørnen løper til og fra. Joakim spør også om han skal anta flere knekter. Borgerne i København vil i så fall ha 5 mark i måneden per person i kostpenger.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Venlig hilsen tilforn mett wor h erre.
Kier e her Esge synd erlig gode ween giffuer jeg eder venligen tilkende at reth nw kom hijd scriffuelse fran Christoffer Galle saa hand ligger wdj Grønswnd oc lader Ped er Godsk is jacht løbe vnd er th en tyske side oc haffuer th er hoes sine baade mett kwnscabere [805 aar1545] indh wdj Meckelborg oc løber mett Biørnen aff oc till och sc riwer Christoffer at hand seglde sind fwckmast sender nw wdj tig sdags nest forleden dog haffuer hand ferdet th en igen till hand faar en ny mast som Ped er Godske nw send er ha nom mett en Stege skude oc will ieg sc riwe ha nom tiill mett sa mme skude at fornw mmer hand nogen tiender eller anslag tha skall hand strax [...] sc riwe fran seg.
Kier e h er Esge flijr meg beskied om jeg skall tage nogen fler e knecte an. Oc formene i at th et vill sla till feijde tha er at betencke i tiide th en stwnd raadet er hoes kon gelig m aiestatt hwad raadt h er vill till pe nninge. Jeg formercker poo tesse borger e h er wdj Køpenhaffn at the wille icke g erne holle nogen knecte vden the faa nogen pe nninge for ther is kost. I skulle vist befindet at ko mmer her noget poo the wille giffue th en artichell for e oc eij ville holle knecte leng er vden the fange noget for kosten v mark om moneden for huer p erson. Thij maa th er tenck is raadt vdj tiide till pe nni nge atj wille icke th ette forgleme.
Kier e her Esge wdj alle the mode ieg kand giør e ed er nogen tieniste skall i finde meg gandske godwillig. H er m et ed er g ud beff alendis. Sc reffuit poo Køpenhaffn tig sdag en nest ept er misericordia d ominj 1545.
\bigskip
Jachim Beck
\bigskip
Kier e h er Esge mester Jesper ligger platt weed sengen aff hans gamle kranched vdj hans been.
Erliig welburdig mand oc streng ridder her Esge Bilde tiill Suanholm kon gelig m aiestatts myn naad igiste h err is statholder venlig en.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og ber ham sende Gjermund Torleivsson til orlogsskipet Den lange gribb som høvedsmann. Kongen har gitt ham sjøbrev. [806 aar1545] 
Eske skal sende Kristoffer Galle til Lyckå og ellers holde seg orientert om utviklingen i Sverige. Når orlogsskipene David og Den lange gribb kommer tilbake fra tokt i Østersjøen, skal de ligge i Århus inntil videre. Hvis det nye skipet er ferdig, skal det gå ut med Den lange gribb, men David blir liggende.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett gudtz naade Dammarck is [sic] Norg is wennd is oc gott is ko nning etc.
Vor synnerlige gunst tiilffornn.
Wiider att wii nu skiicke till etth er thenne breffuisszer e Germund Torloffszen wor tienner e att skulle wer e høuitzmand paa wortt orloff skiib Thenn lange griib oc antworditt hanom wor e søebreffue. Thij bede wij etth er oc beger e attj strag s forskiicke hanom till sa mme wortt skiib oc forsc riffue oss elsk elige Christoffer Galle tiill wortt slott Lyckoe att haffue th er tilsiun mett huor ther till gaer oc attj haffue etth ers wiisse kundskaber wdj Sueriige oc and ersteds huor i wiide behoff giør is att forffarr e om kundskaff oc siidenn thett forschriiffue tiill oss. Sa mmeled is bede wii etth er oc beger e att nar wor e orloff skibe hiem ko mme aff Østersøen attj strag s lade wor e orloff skiibe Dauidtt oc Thenn lannge griib løbe th er frann oc ind for wor kiøpsted Aarhus oc ther bliiffue beliggennd is til wiid er beskeedtt dog attj lade tage aff th en om hues skøed som ther icke giør is behoff. Oc ther som thett nye skiib som wii th er haffue ladit bygdtt er fierdiigtt attj thaa lade thett løbe mett Th enn lange griib oc lade Dauitt bliiffue beliggend is. Her mett giør e i oss synnerligen till wiillie. Beffalind is etth er gud. Schreffuitt paa wort slott Kollinghus tiisdagen nest epth er søndage n trinitat is aar etc. mdxlv wnder wortt siig nett.
Oss elsk elige her Eske Bilde riidder wor mand raad oc forordnett stadtholler paa wort slot Kiøpenhaffn.
[807 aar1545] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og forteller at han har befalt Kristoffer Trondsson å komme til København med orlogsskip. Skipene skal ligge i havnen, men Eske må ha småjakter og seilskip på sjøen for å kunne skaffe seg informasjoner om situasjonen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett gudtz naade Danmarck is Norg is wennd is oc gott is ko nning etc.
Vor synnerlige gunst tiilffornn.
Wiider att wii nw haffue beffallitt oss elsk elige Christoffer Truendszen att løbe tiill wor stad Kiøpnehaffnn mett vor e orloff skiibe. Thij bede wij etth er oc beger e attj lade sa mme wor e skiibe legge ind wdij haffuen dog attj haffue nogen smo jagter oc segelskib reede oc alletiid haffue etth ers kundskaff wdj søen att forffarr e om kundskaff bode till lannd oc wand epth er som i wiide magtt paa liiggend is er. Her mett giør e i oss synnerligen till willie. Beffalind is etther gud. Schreffuitt paa wortt slott Kollinghus tiisdagenn nest epth er søndagen trinitat is aar etc. mdxlv wnnder wortt siig nett.
Oss elsk elige her Eske Bilde riidd er wor mandh raad oc forordnett stadholder paa wortt slot Kiøpnehaffn.
[808 aar1545] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og forteller at han har mottatt brev fra sin bror, hertug Hans. Han melder at knektene som var samlet i Sachsen, er dratt, og faren er over. Derfor har kongen sendt brev til admiral Kristoffer Trondsson om at han skal komme til København med sine orlogsskip. På grunn av den store kostnaden ved å ha skipene i sjøen og for å være sikker på at Kristoffer får beskjeden, sender kongen samme brev på nytt til Eske, og dessuten til Fehmarn, for videresending. Han sender Eske nok et brev som skal sendes til Verner Parsberg.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christian mett gudtzs naade Dannmarck is Norg is weend is och gott is konning etc.
Wor synnerlige gunst tiilfforn.
Wiider att wij nw haffue foett hogborne først is hertug Hanszes wor kiere broders schriffuelsze wtj huilcken wij forffarr e att thee knegtte som war e forsamblitt wtj lantte Saxen er e aff dragen ne oc wpructh saa wij ingen frygtt ell er farre for th en om behoff haffue. Och haffue th er for e nu tiilschreffuitt oss elsk elige Christoffer Truendszen amerall for wor e orloff skiibe wtj Østersøen att handt skall løbe till wortt slott Kiøpnehaffn mett sa mme wor e skiibe oc haffue wij sa mme breff skiickett tiill Fiemern att th et skall th er fram skiickes tiill ha nom. Thaa paa thett att wor e skiibe icke skall lengger paa wor stor e omkostning ligge wtj szøen oc wij icke wiide tiill wiisze om for schreffne Christoffer Truendszen mett thett første fanger sa mme wortt breff skiicke wij etth er etth andett wortt breff som wij om sa mme erinde haffue tiillsch reffuitt for schreffne Christoffer Truends en attj th et mett thett første budt etth er sted is forskiicke th et tiill ha nom oc sielff schriffuer ha nom tiill ther hoes att hand giiffuer seg ther tiill slottett mett wor e skiibe.
Sammeled is skiicke wij tiill etth er wortt breff som wij haffue tiilsc reffuitt oss elsk elige Werner Pasbierg attj th et strag s forskiicke ha nom tiilhende. Her mett skeer wor willie. Beffalend is etth er [809 aar1545] gudtt. Schreffuitt paa wortt slott Flensborig tiisdagen nest epth er gudtz legoms dag aar etc. mdxlv wnder wortt siignett e.
Oss elsk elige her Eske Biilde riidder wor mandtt raadt oc forordinette stadtholder paa wortt slott Kiøpnehaffnn.
Joakim Beck skriver til herr Eske Bille til Svanholm og forteller at Kristoffer Trondsson er kommet hjem med alle orlogsskipene til kongen, og at alle som var samlet i Mecklenburg og ved Elben, har gått fra hverandre. Hertug Hans med dansker og holsteinere er på hjemveien. Det kan Eske selv lese i brevet fra kongen som Joakim og Peder Godske brøt og leste. Joakim sender også med brev til kongen av Sverige som skal sendes videre.
Klemet Pedersson er kommet hjem. Når Eske kommer, vil han få vite hva Klemet har å betrette. Endelig skal Kristoffer Trondsson sende to jakter til Århus som kongen og dronningen skal fraktes med.
Joakim og Reymert van der Walde har forskrevet alle landsknektene i borgeleie, bortsett fra 16 roder som blir liggende i byen.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl
Venlig hilsen tilforn mett vor h erre.
Kier e h er Esge synd erlig gode veen giffuer jeg eder venligen tilkende at Christoffer Trunds en mett alle kon gelig m aiestatts orloffs skiff er hiemkom men her for slottet oc er th et folk skeld at som forsamblet vor vdj lanthe Meckelborg oc hoes Elffwen oc hertug Hans mett alle danske oc holster er paa hiemvegen ept er som i yd erme re forfar e i kon gelig m aiestatts breff ieg nw send er ed er som [810 aar1545] Ped er Godske oc jeg vpbrød oc læsde. Teslig iste send er jeg ed er eth breff till koni ngen aff Sue rige atj kw nne ver e fortenckt vdj hwem i vele haffue th er hen mett. Jt em er oc Clemen P ers en hiem kom men met all th en beskeed hand ved som hand siger ed er nar g ud vill i kom mer hijd. Hand sc reff hiem føre seg nogen dage side n forleden som ieg oc nw send er ed er. H er er inth et andet synd erligt at sc riwe th er magt paa ligger vden C ristoffer Trunds en skall skicke ij jachter for Aarhus till at føre kon gelig m aiestatt oc mijn nad igiste frue th er offuer mett. Ed ers brod er lider vell. Hans naade lader sige ed er ma nge gode nett er. H er m et eder th en almect igiste gudt beffallend is. Sc reffuit i Køpe nhaff n mondag en fore Botulphj 1545.
\bigskip
Jachim Beck
\bigskip
Kie re h er Esge Remer van Vold oc jeg haffue nw forsc reffuit alle la nd sknectene i borgeleye saa ner som xvj raader h er bliffuer liggend is i byen etc.
Erlig welburdig mand oc streng ridder her Esge Bille tiill Suanholm kon gelig m aiestatts statholder e venlig en send is.
Herr Eske Bille (stattholder på København slott) skriver til kongen (Kristian 3.) angående forsendelse av skipene Bremer Samson og Saltholken til Båhuslen for å hente eiketømmer som herr Klaus Bille har latt hogge. Eske vil ha nærmere instrukser om han kan la skipene seile, for farvannet er utrygt på grunn av engelske pirater som herjer under Norges side.
Kongens skip som kom med last fra bergverkene, ligger klart og kan ta med beskjeder fra kongen tilbake igjen hvis han skulle ønske det.
Kopi i RA København, Eske Billes arkiv II C [811 aar1545] 
Høigeborne fførste stormectug iste herre oc koning etthers kon gelige maie statt mijn wnderdaninge weluilig oc tiillplictug troe thieneste nw oc altiid forszentt mett wor herre.
Naadig iste herre oc ko nning werdis etthers kon gelige maie statt att wiilde wedhe att nogen daghe siiden forleden kom etthers naadis schriffuelsze meg tiilhendhe indholindis att jeg schaall forskicke noger etthers nad is skiib hen wnder Baahws leen eptther nogett egge thømer som her Klauus Biilde ther haffuer laadet hugge paa etthers kon gelige maie statt s wiegne etc. Szaa haffuer jeg nw laadett tiillfflie thwinde etthers naadis skiiff Bremer Sampson oc Salteholcken saa the ligge aldiels redhe paa therr is wyndt att affløbe men nw er meg wordett tiillwedendis och fforffarit att the engelske schulle haffue noger skiib ligindis wndher Norg is siidhe som løber ther aff oc tiill. Thie thør ieg icke laade thesze for schreffne etthers naadis skiibe affløbe fføre en jeg fongher idermere etthers naadis wiilie ther om att wedhe . Wiilde forthii etthers naade werdis att buidhe meg tiill wedht sa mme breffuiszer huor eptther jeg schaall retthe meg.
Naadig iste herre wiilde etthers kon gelige maie statt oc wedhe att thet skiib som kom hiidt aff Norge ffraa etthers naadis berg suercke ligg er h er tiillaadt oc aldiels redhe. Wiill etthers kon gelige maie statt haffue nogen anden budt ell er beskeedt wppe igen mett sa mme skiib att jeg moette och fonge thett att wede mett thett første. Andit synd erligt wedhe jeg icke paa the nne tiid att schriffue etthers kon gelige (maiestatt) tiill men etthers ko ngelige maie statt s liff siell mett ith goedtte frederligt oc chresteligt regementte then almectug iste gud y ewighedt befallind is. Schreffuit paa etthers kon gelige maie statt s slot Kiøbinhagen søndag en nest for sancte Marie Magdalene a nno mdxlv.
\bigskip [812 aar1545] 
Etthers ko ngelige maie statt s wnderdaninge wilige tro mandt oc thiener e
Eske Biilde rid er
Herr Eske Bille (stattholder på København slott) skriver til kongen (Kristian 3.) og meddeler at han har befalt orlogskipet Engelen å dra til Mecklenburg for å hevne kapringen av to skip.
I Skovkloster har Eske talt med sin bror om forhold omkring kong Hans' kjøp av Tørning slott i sin tid av brødrene herr Hans og Henrik van Ahlefeldt. Det var ikke tale om noen gjenkjøpsavtale, og som motytelse fikk brødrene Haseldorf og Gelting i tillegg til en stor pengesum. Skjøtet ble siden ført fra Tørning og oppbevart i Sønderborg slotts blå tårn.
Slottsskriverne på København slott hevder at det snart vil bli stor mangel på kjøtt. Joakim Beck og Eske har diskutert dette og rår til at Eiler HardenbergGotland blir bedt om å sende kjøtt og fetalje i stedet for å innkreve pengeskatten, for det er så lite sølv blant allmuen der. Slottet mangler også malt.
Eske har ikke brakt i erfaring om kongen har tilskrevet herr Peder Skram eller andre og bedt dem ha tilsyn i Skåne hvis det skulle bli nødvendig.
Kongen kan gi beskjed med samme bud om han vil at holken som kom med tømmer fra Gotland, skal sendes opp igjen før vinteren etter mer. Saltholken er kommet fra Norge med eiketømmer og Bremer Samson er på vei tilbake til København.
Kopi i RA København, Eske Billes arkiv II C
Hiøgeborne første stormectug iste here oc koni ng etth er ko ngelige ma iestat s naadig iste here oc ko nning. [813 aar1545] 
Werdis etthers kon gelige ma iestatt att wiilde wedhe att nogen kortt tiid siiden forleden fforffarede jeg y sandhed att then jacth som er wdrede aff lantthe Michelberg haffuer tag it en boyrtt mett eth andett skiff oc the nom bemandett oc wdrede paa orloff oc ligge y ellen. Ther ffor haffuer jeg afferdig it eptther etthers kon gelige maie statt s befalling etthers naad is orlog is skiiff Engellen mett the andre och beffallit høffuitsmenden e att bliffue tiillsamen oc løbe hen wnder Michelborg siidhe oc giør e the nom nederlagdt ehuor the kwndhe the nom ell er andre ther is anheng er offuerko mme eptth er therr is bestiilling s lidelsze etc.
Nad iste koni ng siiden gaff ieg meg hiidt tiill Skowgcloster tiill myn broder oc haffuer nw eptther etthers ko ngelige ma iestat s befalling taalit metth ha nom om hues ha nom wyttherligt er om thett kiøbe som er giortte oc gangen emellom koning Hans mett salig ihwkomelsze her Hans von Anfeldt oc hans broder Hendrick om Thorning slot. Thaa sygher myn broder att hand icke andett wedhe ell er haffue kwndhe forffare en att ther bleffue giørtte eth ewig wigenkalell ig kiøffue oc skøde emellom hiøgebemeltte koni ng Hans oc forbeneffnde Anfelder om for screffne Thorning. Oc thaa ighen ffinghe sa mme Anfelder aff ko nning Hansz Hasledorptt och Gelting for wden then merckelige oc store swm guldt oc pendingge som ther tiill bleffue sa mme Anfelder strag s fornøgett oc betaldt som therr is quithanszer wden th(w)ifffle skulle idermere forclare oc wduisze som war e hoes therr is skiødhe breffue huilcke ther stoedt en tiidt lang paa for screffne Torning oc bleffue siiden fførde ther ffraa oc tiill Synderborg oc ther indsaatte y thett blaae thorne. Oc haffuer myn broder aldrig hørde entthen aff ko nning Hans sielffuer ell er noger andre som hans leyelighedt wiiste att ther er giørtte nogen gienkiøffue th enom emellom ther paa y noger moede. Oc war myn broder icke hell er wdj ko nning Hanszis thieneste then tid att sa mme køffue oc skødhe bleffue giortthe oc icke er ha nom andett ther om beuiste en som forschreffuit stand er.
Naadig iste herre wiilde etthers kon gelige maie statt oc werd is ath wedhe att jeg haffuer laadett offuerweye oc forslaaet wdt [sic] slots schriffuer e paa Kiøbinhaffuen huadt fetalie som er ther paa [814 aar1545] slotit y fforraadt thaa sygher handt att ther wiill bliffue snartt store brøste paa thørtt kødt. Thii haffuer Jachwm Beck etthers nad is renttemester oc jeg ther om raadslag it och synes paa etthers kon gelige mai estatt s goede forbedering goette att were att laade forschriffue tiill Godland tiill Eyell er Hardenbierg atth hand lader wdfforder e ther aff landet kiødt oc fetalie y thett steedt som the skulle giffue etth(e)r k ongelige m aiestatt then pending is hielppe. Thii thett er dog att breffricte [sic] att the eye skulle kwnde ffinde raadt ther tiill daall er oc tro er ieg oc att ther skaall oc ffindes føgge sølff paa landett hoes almwen. Wiilde etthers kon gelige mai estatt werd is att schriffue meg tiill etthers naad is wiilie ther wppa att ieg maae wede ther eptth er att rette meg.
Naadig iste ko nning haffuer ieg icke en nw fforffarit om etthers kon gelige maie statt haffuer laadet forschriffue och befallitt h er Peder Skram ell er andre atthaffue obsiende y Skaane oc ther wdj landet saa etther kon gelige maie statt s adelle oc wndersoette kwnde haffue tiillflucth tiill om nogett wpako mme oc behoff giørd is. Wiilde etthers kon gelige maie statt oc were th er om betenckte mett thett første. Andett synd erligt wedt ieg icke paa the nne tiid att schriffue etthers kon gelige ma iestatt tiill mer e. Etthers kon gelige maie statt s liff siell medt eth christeligt oc frederligt regementte then almectug iste gud tiill ewig tiid befallind is. Schreffuit y etthers kon gelige maie statt s kloste(r) Skwogcloster louerdag en nest for vor ffrue dag natiuitat is a nno mdxlv.
\bigskip
Etthers k ongelige mai estat s wnderdanig tro ma nd oc thiener
Eske Biilde rid er
Naadig iste here oc ko nning som ieg haffuer nw schreffuit tiill etthers kon gelige maie statt om then brøste som wiill bliffue paa etthers kon gelige maie statt s slot Kiøbinhaffuen paa kiødt szaa haffuer etthers kon gelige maie statt oc att besynne att here er ingen olden y rig it y aar. Oc ther som nogen ffeyede och wffredt tiillslogg is etthers kon gelige maie statt huilckett then alm(e)ctug iste gud naadeligen affuendhe thaa er thett at beffricte att here skulde [815 aar1545] bliffue store brøste paa fetalie. Om etthers kon gelige maie statt ther for synes att wiille laade forschriffue tiill etthers nad is regenskabs fogder att the icke affhende hues øxne oc ffeye som the haffue paa etthers kon gelige maie statt s wiegne men att thett maae bliffue h er vdj rig it oc etthers kon gelige maie statt tiill goede om behoff gørr is.
Naadig iste here wiilde etthers kon gelige maie statt oc wedhe att here er gandske lydett maltt paa slotit om etthers kon gelige maie statt oc wiilde laade forschriffue tiill etthers naad is lenssmende [sic] att the laade mett thett første ffram ko mme tiill slotit hues maltt som the haffue paa etthers kon gelige maie statt s wiegne. Dat um vt i n liter is.
Naadig iste herre then Morians holck som nw kom seneste hiem ffraa Gullandt medt thømer ther som etthers kon gelige maie statt wiill sende then ther hen igen inden wyntther eptther mere thømer att etthers kon gelige maie statt thaa ther om wiill laade meg biudhe ell er schriffue tiill mett thette sa mme budt. Etthers naad is skiiff som kallis Saltt holcken er nw hiidt ko mmen ffraa Norge medt egge thømer oc er Bremer Sampson oc paa hiemriegsen oc forwenttend is hiid for Kiøbinhaffuen y fførste dage. Dat um vt i n liter is.
Copie aff myn schriffuelsze tiill ko ngelige m aiestat wdschreffuit aff Skwogclost er louerdag en for natiuitat is Marie.
[816 aar1545] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og meddeler ham at han vil sende tørrkjøtt til slottet. Hvem som skal ha befalingen over Skåne i kongens fravær, blir avgjort senere. Flere landsknekter fra Sverige skal også tas i tjeneste, hvis det er behov for dem. Bojerten Morian skal Eske enda en gang før vinteren sende opp til Norge etter mer tømmer.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Rester av segl
Christian mett gudts naade Da nmarck is Norgis wendis och gottis ko nningk etc.
Wor sy nnerlig gunst tilforn.
Wider att wi nu vdj thesse neste forleden tage haffue foett ethers schriffuelse vdj huilcken i giffue oss til kende eblandt andre erende att wi wille til tencke att lade forskicke tørkiødt til vnderholling til wortt slott Kiøbenhaffn. Tislig iste forskriffue om fitalie til lensmendene att forskicke til Kiøbenhaffn sa mmeledis att bestille vdj tiide huilke som vdj wor franwerelse skulle haffue befalning offuer wortt landt Skone tha wille wi om sa mme erende til tencke ther mett att lade bestille effter som wi formercke leyligheden begiffuer. Ere i och begerend is att wide att ther som ther ko mmer nogen landtsknechte til ether vdaff Suerige eller anderstedts och wille haffue tieniste om i tha skulle a nname the nnom vdj tieniste tha mue i forwise the nnom til oss sielff midler tiidt ku nne wi forfare om wi the nnom behøffue eller ey. Ydermere som y giffue tilkende vdj ethers schriffuelse om i skulle lade Morian boierthen løbe til Norge effter mehr ti mmer inden winter eller ey tha mue y strax lade sa mme wortt skib giøre e nnu en reise vdj Norge effter mehr ti mmer. Her mett sker wor willie. Befallend is etther gud. Schreffuit vdj Rendersborg hellig kors tag exaltationis aar etc. mdxlv vnder wortt sig net e. [817 aar1545] 
Oss elsk elige her Eske Bilde ridder wor mand raad och forordenter stattholder paa wortt slott Kiøbenhaffn.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og meddeler at han har mottatt hans og Reymert van der Waldes melding om at Kristoffer Trondsson er kommet til København og har i dansk farvann oppbrakt en bojert som tilhører hertug Albrekt (av Mecklenburg). Kongen har skrevet til keiseren om dette og bedt ham sende noen av sine menn hvis han ønsker å stille mannskapet for retten. Kongen ber Eske ta vare på både landsknektene og båtsmennene inntil dette er avklart.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christian mett guds naade Da nm arc is Norg is wend is och gott is koni ng etc.
Wor synd erlige gunst tiilforn.
Wiider att szom i nu vdj thessze dage haffue mett oss elsk elige Reymert van dem Wolde vor offuerste screffuit oss tiill giffuend is tiilkende att oss elsk elige Christoph er Trundtzen er th er for e vor stadt Kiøp enhaff en indkomen mett en boyert som handt haffuer tagit vdj vor e strøme som haffuer hertug Albregts bestilling e och haffuer tagit paa hollenderne och er th er for e begerend is att vide huadt i skulle giør e mett th et folck som vor paa sa mme boyertt. Thaa giffue vij etth er th er paa tiilkende att vij haffue forschreffuit th et tiill keyserlig m aiestat att vij haffue fot och paagrebit sa me folck som haffue bestilling e aff hertug Albrett och ville [818 aar1545] holle th enom tiilstede att th er som hans key serlig m aiestat ell er nogen hans key serlig m aiestat s vndersote ell er fuldtmegtige wille forskicke nog en att beger e rett offuer sa mme folck tha wille vij skicke th enom saa møget som rett er. Thij bede vij etth er och begere atj holle sa me folck tiilstede bode landsknegkte och bodzmendt att the jcke vntko mme om key serlig m aiestat wille forskicke noge n att beger e rett offuer th enom att the thaa er e tiilstede att staa tiill rette epth er som i nu ku nde tencke att magt paaliggend is er. Ther mett giør e i oss tiill vilge och forlade oss th er visseligen tiill. Befalend is etth er gudt. Sch reffuitt vdj vor kiøpstedt Jtzehoe s ancti Mathej ap ostoli afften aar etc. mdxlv vnd er vort sig net.
Oss elsk elige h er Eske Biilde ridder vor mandt raadtt och stadtholder paa vortt slott Kiøp enhaffnn.
(Joakim Beck) skriver til Eske Bille til Svanholm, stattholder på København slott, og forteller at han har fått hans brev om at Tord Rod ikke lenger vil beholde Steinvikholm. Peder Bille ble spurt av Joakim og Johan Friis om å overta slottet, men han var ikke interessert. Hans tid kommer senere. Joakim meddeler at kongen har besluttet å sende Kristoffer Galle dit og la Ebbe Knutssøn overta Lyckå.
Joakim meddeler Eske også nyheter fra krigen og skriver at hertugen av Braunschweig og hans sønn hertug Karl er tatt til fange. Kongens åpne brev om pengelån fra adelen i Skåne som Peder Skram og Jens Brahe skulle oppebære, legges ved brevet.
Eske frarådes å dra til København før pesten stilner av. Joakim selv vil oppholde seg i Roskilde en stund til.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Segl (Joakim Becks segl) [819 aar1545] 
Venlig hilsen tilforn mett wor h erre.
Kiere her Esge synd erlig gode veen tacker jeg eder gerne for alt got som i meg alle tiide beuist haffue huor jeg viste th et at fortiene sk[all] i finde meg gandske godwillig etc.
Kier e her Esge jeg fick ed ers sc riw[else] vdj Lantholsten at Tord Rod ick[e] vill lenger beholle Stenwig sholm. Sae raadslog Jahan Friss oc je[g] th er om sam men paa Ped er Bild is vegne oc besinde hans gaffn oc lempe oc talde met ha nom selff oc hørd[e] hans egen meni ng th er om. Tha besindede vij at Christoffer Huitfe[ldt] fick the beste leen th er fran Stenwigsholm oc at th er stand er en ringe tack at fortiene oc end ringere fordell oc Ped er Bild is vilkor nest guds hielp kand dagligen h er i riget forbedres hoes hans ve nner oc fald th et ey helder ha nom selff till sinde at drage till Norige ther fore sloge vij th et anslag vd. D[a] sagde vij myn h erre atj haffde screffuit om Ped er Bille oc mente hans nade at th et vore skade at sætte ha nom th er hen vdj verdens ende fran got folk etc. Oc er hans naade ha nom en gunstig koni ng at i mwe vell forlade ed er till at hand faar hielp oc forleni ng nar hans tiid ko[mmer] oc th et faller som hand kand haffue hielp aff.
Kie re h er Esge saa bleff th et besluttet hoes kon gelig m aiestatt at hans nade ville forsende Christoffer Galle till Stenwig sholm oc vdj hans sted forlene Ebbe Knwds en m et Løckaa ept er som i mw forfare videre beskeed th er om aff Ebbe. Jeg haffde lenge siden sc reffuit ed er till haffde jeg icke venth ed er till Køpenhaff n huer stwnd. Jeg kom hiid till landet s ancti Martinj afften oc fortøffuer ieg h er i Rosk ilde oc acth er h er at møstre och betale landsknectene oc haffuer jeg beffalni ng at giøre en skarp mustring oc icke beholle vden i&jstroke; c som kw nne f[41 mm lakune]va[mgl 1-2 tegn]en poo skibene oc i Malmøø iij ell er iiij raader. Meg twill inth et poo atj j[o] haffue lenge visse tiend er huorled is th en ne kriig er forslit at hertugen aff Bru[ns]wig oc hans søn hertug Karll ere bo[de] fangne i marcken aff guds vnderlig[e] forsiwn oc vor dog inth et merckeligt [820 aar1545] fel[d]slacting ept er som Ebbe vell kand sige ed er yd ermer e beskied poo. Alle hoffsind er gode men[d] lensme nd oc ther is folk ere oc hiem ko mme[n] oc Remer van Vold bliffuer vdj vinth[er] m et v c knecte forlagt i borgeleye i Jutland oc Fyen.
Jt em kie re h er Esge sender jeg eder kon gelig m aiestatts obne breff om the lone pe nd inge som adelen i Skone haffue loffuit kon gelig m aiestatt som her Ped er Skram oc Jens Brade skulle vpbere. Ville i vell giøre oc forsc riwe the nom oc andworde the nom sa mme breff. Th er er oc eth lwcht breff till hue[mgl 1-2 tegn] at the skulle yde th en om sa me p end inge oc tage hoes the nom breff oc forwaring. Jeg vill icke raade eder atj giffue ed er till Køpenhaff n før end th et begijnd er at fryse oc pestes lader aff at regere th er i byen. Jeg acth er at fortøffue h er i Rosk ilde [25 mm lakune] Esge huess ed er lefft oc till tieniste [32 mm lakune] g erne. H er m et ed er g ud beff[alendis]. [Sc] reffuit [vdj] Rosk ilde [...]tinj[...]45.
\bigskip
[Underskriften avrevet]
Erliig welburdig mand oc streng ridder her Esge Bilde till Swanholm kon gelig m aiestatts statholder e poo Køpenhaffn venlig en.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og ber ham sende tømmermenn til Blekinge for å samle sammen det hogde tømmeret der. Kongen sender med brev til lensmennene i Blekinge og til allmuen om dette. Videre skriver kongen om forflytning av 12 landsknekter som Eske har skrevet til mester Johan Friis om, og sender i tillegg med brev til Peder Hanssøn, høvedsmann på Akershus, om tømmer, likeså til herr Klaus Bille, høvedsmann på Båhus. Tømmeret skal fraktes til Andalucia med skipet Den store Sampson. Eske må derfor se til å klargjøre skipet.
Kongen ber til slutt Eske gi melding om det går pest i København eller andre steder i riket.
[821 aar1545] 
Original (skadet) på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett gudts naade Danmarck is Norgis wendis och gottis ko nningh etc.
Vor synnderligh gunsth tillfornn.
Wiider att wii nu haffue fott etthers schriiffuelsse vdj huilckenn j giffue tillkende om hues tymber som wii haffue ladett hugge vdj Bleginge att thett icke er mett ringe omkostningh att bekomme mett skib till wor stadt Kiøpnehaffnn och att etther ther for tyckis paa wortt gode behaff raadeligtt were att forskicke wore tymmermendt vpp vdj Bleginge och ther ladhe paa en beleyglige pladtz och stedt tillhobe samble sa mme tymber till emodt foraarett att wii tha kunde lade begynnde att bygge paa ett skib. Saa bede wii etther och begere attj nu strag s forskicke nogen wor e tymmerme nndt vpp vdj Bleginge och ladhe the nno m ther tillhobe samble hues tymber wy [haf]fue ther laditt hugge. Wii wille indenn foraarett ladhe giffue etth[er] till kende huadt for ett skib wii wille ladhe ther bygge attj ther for e wille ladhe bestille att alting iste tha er till rede hues ther till behoff giøris och skicke wii etther heer hoess wor e breffue till wor e lensmenndt vdj Bleginge att the schulle vnderholle sa mme wor e tymmermenndt tesliig iste wore obne breffue till almuenn att the effter tymmermendenns vnderuisningh schulle fløtte och føre sa mme tymber.
Sa mmeledis som j och giffue tillkennde vdj etthers schriiffuelsse som j haffue tillschreffuitt wore cantzeller oss elsk elige Jahann Friiss om the tolff landtsknegtte som holle wagtt vdj slottsporttenn paa wortt slott Kiøpnehaffnn att handt schulle giffue oss thett till kennde om wij lenger wille haffue thennom ther vdj porttenn eller ey. Tha tyckis oss gott were attj lade thenno m forlegge vdj borgeleye oc jcke lenger vnderholle thennom ther paa slottett. [822 aar1545] 
Tesliig iste som j och [vdj] wor cantzellers breff er e begerendis wore breffue om wedt som bynderne ther om kringh schulle hugge och age neder till stranden till wortt slots behoff huilcke breffue wij skicke etth er nu effter th en szedels lydelsse som i nu hiidt skicket haffue.
Ydermere bede wj etther och begere attj och wille lade saa tillflye och ferdugh giøre wortt skib Th en store Sampson att handt kandt løbe ladt mett tymber indt vdj lanthe Lucien efftersom tillfornn forlatt er. Wij skicke etther thes tilbehoff wortt breff till oss elsk elige Peder Hanss en wor manndh tiener och embitzmanndt paa wortt slott Aggershussz att handt aldelis schall were fortengtt att haffue till rede hues tymber som sa mme wortt skib Sampson schall were ladt mett ind vdj lante Lucienn. Wdj liige modhe skicke wii etther wortt breff till oss elsk elige her Claus Bilde ridder wor mannd raadt och embitzmanndt paa wortt slott Bahussz att handt schall och vdj hans leenn haffue till rede paa strandtbackenn [hu]es tymber som handt haffuer fott wor e schriff[uelse] och befallinge paa saa att wor e skiibe icke løbe th[er] effter till forgieffuis emodt foraarett attj sa mme breffue wille skicke huer tillhennde.
Framdelis bede wij etther och begere attj mett thett første wille schriiffue oss till om thett døer fasth ther vdj wor stadt Kiøpnehaffnn eller anderstedts ther vdj wor e lande och ald leygligheden huor ther om begiffuer segh attj nu vdj thesse oc alle andre wore erende och befallinge wille ra mme oc wiide wortt gaffnn och beste effter som j wiide nu beste leyglighedenn ther om at lade bestille ther fore lade wij oss wisseligenn till och wille thett alle tiidt gerne forskylle och bekennde. Befallendis etther gudt. Schreffuitt paa wortt slott Collinghussz odensdagenn nesth effter sancte Lucie dagh aar etc. mdxlv vnder wortt signett e.
Oss elsk elige her Eske Bilde ridder wor mandtt raadt och stadtholder paa wortt slott Kiøpnehaffnn.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og sender ham en skipper ved navn (Jakob) Wandelmann. Hans årslønn skal være 40 gylden.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christian mett gudtz naade Dannmarck is Norg is weend is oc gott is konning etc.
Vor synnerlige gunst tiilfforn.
Wiider att wij haffue ana mmett the nne breffuiszer e Wandellmandtt for en skiipper oc schall haffue xl g yllen om aaritt. Thij bede wij etth er oc begier e attj ana mme sa mme skiipp er oc bruge ha nom paa thee skiibe som schulle wester paa [...] handtt haffuer nogen ydermier e forstandtt end en anden dog icke att bruge ha nnom for en øffuerste skiipper oc lader ha nnom suerie etth er paa wor e wegne. Her mett skeer wor willie. Beffalend is etth er gudtt. Sch reffuitt paa wortt slott Kolinghusz torsdagen nest epth er hellige tre konningers dag aar etc. mdxlvj wnder w[ortt] siignett e.
Oss elsk elige her Eske Biilde riidder wor mandtt raadtt oc forordinett staedholder paa wortt slott Kiøpnehaffuenn.
[828 aar1546] 
[824 aar1546] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, om tømmermenn som skal sendes til Blekinge. Tømmeret skal føres ned til stranden. Stein, kalk og trevirke til utbedring av København slott skal Eske også sørge for å ha et lager av. Det samme gjelder tømmer til skipsbygging i Blekinge eller København. Lensmennene og allmuen der skal ha nye brev om dette. Samme beskjed om å skaffe stein og kalk har også herr Peder Skram, høvedsmannen på Malmöhus, abbeden i Esrum og flere andre fått.
Peder Hanssøn, høvedsmann på Akershus, har fått ordre om å sende ned til København alt jern han kan komme over fra jernhyttene i Norge, slik at det ikke skal bli mangel på jern.
Kongen har bestemt at skipene Den store Samson, Bremer Samson og Admiral van Sluissen skal frakte tømmeret vestover. Eske må finne skippere og mannskap til skipene. Skipperne skal også være bevandret i kjøpmannskap, og hver skipper skal få med seg en skriver. Når Eske har plukket ut mannskapet, skal han melde fra til kongen og oppgi navnene på skipperne, styrmennene og båtsmennene. Så snart som isen er gått, skal skipene seile opp til Norge. Brevet til Peder Hanssøn kan Eske sende med Peders skriver som nå er hos kongen. Da vil Eske få vite hvilke havner skipene skal anløpe i Norge for å hente tømmeret.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christian mett gudtz naade Danmarck is Norg is weend is oc gott is konning etc.
Wor synnerlige gunst tiilfforn.
Wiider att wij nu wtj dag haffue foett etthers schriffuelsze wtj huilckett i giiffue tiilkiende attj epth er wor schriffuelsze oc begier e haffue mett wor e breffue tiill wor e leensmendtt oc almuen wtj Bleginge sendtt tiidtt wp noger e te mmermendtt oc sagere att lade hugge szage oc neder tiill stranden før e th et skiibs bygninge temmer. Teslig iste attj wille giør e etth ers yderste flytt tiill wtj liige maade att bestille oc tiilhobe samble hues steen kalck oc anden deell emodtt fororitt tiill wor e bygning s behoff om then schall for e tagiis th er paa wortt slott Kiøpnehaffuen oc th er hoes giiffue tiilkiende att om wij icke wille nogett lade bestaae mett same bygninger bode then skiibs oc th er paa slottett for e then stor e [825 aar1546] suar e dyre tiidtt som nu forhende er. Oc dog ligeuell thes emellom drage tiilhobe temmer steen kalck oc anden deell som th er tiill behoff giør is oc thes tiill behoff er e begerend is nogre wor e breffue tiill noger e wor e leenszmendtt kiøbsteder oc closter e om steen oc ther is tegell offue nne epth er ett regist ers lydelsze som i oss th er om tiilskiickett haffue. Thaa giiffue wij etther ther paa tiilkiende att wij endnu icke er e alting[ iste] beroedtt th er paa nu strag s paa foraaritt att lade begynde paa same bygninger ell er ey meden wille dog att alting iste thes emellom motte bestilles oc haffue alting iste tiill reede hues th er tiill behoff giør is att siidde wtj forraadtt att sa mme bygninger motte thaa nar then begyntt is haffue thes bedre och sznarer e framgangh etc.
Thij bede wij etth er endnu som tiilfforn oc begier e attj paa th et nye lade forsc riffue och nogsom bestille bode hoes wor e leenszmendtt oc almuen wtj Bleginge oc teslig iste mett thee temmermendtt som i thiidtt wpskiickett haffue att th et temmer som schall tiill sa mme skiibs bygning maa nu wtj thenne wintter alsa mmen bliiffue huggen och nederførdtt tiill stranden oc th er som i kunde tencke att th er icke er e nock temmermendtt tiill Bleginge wpsendtt attj thaa sende thiidtt fler e wp oc lade paa schriifftter wptegnett huadtt for e temmer th er schall tiill sa mme skiib aff huertt slaff i szeer att faa then nom wp szaa th et nu bliffuer alting iste huggen oc nederførdtt i thenne wintter wtj en hob well foruarett att ligge alting iste tiilstede paa foraarett om wij thaa bleffue tiilsindtzs enthen att wille lade bygge same skiib th er wtj Bleginge ell er for e Kiøpnehaffuen. Sa mmeled is attj i liige maade giører etth ers største fliitt tiill att tiilhobe samble oc haffue wtj foraadtt steen kalck oc anden deell hues behoff giør is tiill then bygningh ther paa Kiøpnehaffuens slott saa møgett som etth er staar att beko mme epth er leyligheden.
Wij sende oc nu tiill etth er nogle wor e breffue etth oss elsk elige h er Peder Skram riidder tiilsc reffuitt att handtt ingen steen schall sielge meden lade hues steen som handtt haffuer brendtt ell er h er epth er lader brende bliffue beliggend is tiilstede tiill wortt behoff epth er som wij ha nnom tiilfforn beffaliitt haffue. [826 aar1546] 
Sammeled is haffue wij och nu sch reffuitt wor embitzmandtt paa Malmøøhwss tiill att hand schall handle mett borgemester e oc raadtt th er wtj Malmøøe att thee wille lone ha nnom paa wor e wegne ther is kalckeoffuene oc att handtt epth er etth ers schriffuelsze oc beffaling schall brende en offuen kalck ell er mier e om behoff giør is oc sielff flye steen weedtt oc folck oc anden dell som th er tiill behoff giør is saa th et bliiffuer borgene och byn wden besueringe och sende ha nnom th er hoes wortt breff tiill borgemester e oc raadtt wtj Malmøø att thee schulle th er wdinen lade seg weluilligen find is.
Wij sende etth er och wort breff tiill abbeden aff Eszerom att handtt icke heller schall sielgie nog re steen meden lade hues steen som handtt brendtt haffuer bliiffue tiilsteede liiggend is oc th er tiill mett lade giør e syn tegell offuen ferdiige oc h er epth er brende thee fleste steen ha nnom mugliigtt er att lade ligge tiill reede tiill wortt behoff. Thee andr e breffue tiill wor e borger e wtj Helsingøør oc Kiøge om ther is tegell offue nne att schulle lone oss haffue wij icke seett for gott om for alhende leylighedtz skyldtt.
Jtem som i oc giiffue tiilkiende om jern forszee wij oss oc tiill midler tiidtt att wille finde raad tiill att lade forsch riffue fran Norge och haffue nu strag s mett oss elsk elige Peder Hanss ens wor embitzmandtt paa Aggershusz egen tiener e sch reffuitt ha nom tiill att hand schall szende neder tiill wortt slott Kiøpnehaffuen altt hues jern som handtt kandtt beko mme th er aff wor e jernhøtter szaa th er ingen brøst schall bliffue paa jern.
Jtem som i oc wtj same etth ers schriffuelsze giiffuitt oss tiilkiende om wore skiib Bremer Sampszon Lybeske amerall och Ameraell van Slyszen oc att etth er tyck is om wij wiille haffue nogen skiib heden mett th et temmer westuartt paa thaa wor e th et the rette skiib th er thiill. Thaa giiffue wij etth er th er paa tiilkiende att wij er e th er om nu szaa endelige tiill sindtz att wij wille haffue thesze epth erschreffne iij skiib som er e Then stor e Sampszon Bremer Sampson oc Amerall van Slyszen paa sa mme reysze. Thij bede wij etth er oc begier e attj strag s wille bespørge etth er huad for gode skiipper e som then landtzs leyligh et oc szeglatzs forffaren e er e som wij kunde bruge for skiipper e en paa huertt aff same [827 aar1546] iij skibe oc strag s handle mett the nnom paa wor e wegne oc strag s sch riffue oss th et tiill oc ther is naffuene att wij kunde lade giør e siøebreffue paa thenom lydind is oc naffuengiiffue huer i szeer paa huilckett skiib handtt schall wer e oc schulle sa mme skipper e haffue then forffarenh et oc forstandtt att thee bode skulle wer e skiipper e oc kiøpmendtt oc haffue huer thenom en sch riffuer e som wij wille tiill forordiner e then nom att tage war e paa regenskaff. Dog wille wij stille alting iste tiill etth er sielff hues etth er th er om tyck is best oc radelig iste att wer e oc epth er som i kunde beko mme folck tiill attj th et forordiner e oc nar i sender oss naffn ene paa same skiipper e wille wij strag s sende etth er søebreffuene oc thaa wiider e giiffue etth er tiilkiende huad for war e som thee schulle forwende sa mme temer for. Jcke schulle sa mme iij skiibe haffue fler e boedtzsmendtt styrmendtt ell er skiibs folck ell er mier e skiøtte inde end som then nom behoff giør is koffardtz wysze oc th er epth er bliffue bespiszett och wdtfitaliett. J wille th er for e strag s handle oss om szaadan e gode skipper e och sch riffue oss ther is naffuen e tiill och haffue szaa mange gode styr emendtt oc boetzsmendtt weed handen tiilstede att alting iste maa wer e tiill rede att sa mme skiib kunde strag s mett th et første paa foraarett att wandett bliffuer oben løbe wnd er Norge och siiden komer ther is kaass szaa thee kunde szaa giør e ther is reysze att thee kunde wer e aff thee forste och attj strag s mett for schreffne Peder Hansszens tiener e som er h er nu ned er h er hoss oss oc wij beffalett haffue att talle etth er tiill før end handtt drager wp sch riffue Peder Hanss en tiill wtj huad for haffuene att thee schulle indløbe mett same skiib att tage ther is laydtt att handtt th er epth er kandtt lade nederføre sa me temmer tiill stranden. Her mett skeer oss tiill willie. Beffalend is etth er gudtt. Schreffuitt paa wortt slott Kolinghusz leffuerdagen nest epth er hellige tree ko nningers dagh aar etc. mdxlvj wnder wortt siignett e.
Oss elsk elige her Eske Biilde riidder wor mandtt raadtt och forordinett staedhold er paa wortt slott Kiøpnehaffuen.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, om bemanning og disponering av skipene Den store Samson, Bremer Samson, Admiral van Sluissen og Den lybske admiral. På det skipet som skal dra til Andalucia, kan Evert Lampe være skipper, men han er ikke kvalifisert til samtidig å være kjøpmann. Hvis det blir bestemt at Bremer Samson også skal seile, kan Simon Pryts være skipper der om bord.
Kongen skriver også om fisket under Norges side med Jakob Wandelmann som skipper på Admiral van Sluissen.
Noen skip skal også sendes til Norge, Gotland og Blekinge etter tømmer til byggearbeidene på København slott. Skipene Falken, Hamburger kravell, Engelen og Gribben og andre orlogskip, jakter og bojerter, unntatt Mikkel, skal takles og ligge klare hvis det skulle bli behov for dem.
Det store skipet Mikkel skal ikke selges til kjøpmennene i Stettin, slik Eske, Joakim Beck og Peder Godske går inn for. Siden det er flåtens beste skip, er det mulig at det heller bør repareres.
Kongen sender også sjøbrev for skipet som skal til Island, sammen med brev til høvedsmannen på Varberg slott. Det siste gjelder hogging av eiksperrer til København slott.
Når det gjelder voksen som skal sendes til Andalucia, har rentemesteren Jørgen Pederssøn oversikt over hvilke slott som har voks til overs. Den vil så bli sendt til København.
Fordi ryktene fra utlandet er så uklare, må alle orlogsskip være klare hvis noe skulle komme på. Eske må også sende seks feltkanoner med kuler og krutt til Koldinghus slott sammen med annet nødvendig utstyr. Bojerten som kongen fikk av Kristoffer Trondsson, skal også ferdigstilles.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl [829 aar1546] 
Christiann mett gudtz naade Dannmarck is Norg is wend is oc gott is konning etc.
Wor synnerlige gunst tiilfforn.
Wiider at wii nu wdij gaar nest forleden haffue foet etth ers schriiffuelsze och breff jndhollend is om thee wor e storr e skiibe Then store Sampson Bre mmer Sampson oc Amerall van Slyszen som i epther wor sc riffuelsse lade tiill reede at schulle løbe mett ther is last tiill lantte Lucien oc attj haffue ther tiill forordinerett Euert Lampe att wer e offwerste skiipper oc kiøbmand paa Th en stor e Sampson Jacob Wandelmand paa th enn Bre mmer Sampson och Symen Pryes paa Amerale n van Slyszen oc ana mmet eed aff th(e)nom att schulle wiide oc ra mme wort fordell oc beste oc dog alting iste paa wor gode behag oc ther hoess giiffue tiilkiende att sa mme iij skiipper er e begerennd is att mwe haffue wnd erskippe[re] huilcket etth er oc icke siwnes wraadeligt att we[re.] Tislig iste att sa mme skipper e haffue oc giiffuit etth er tiilkiennde att Amerallen van Slyssen icke schall ver e nyttig eller stor nogk tiill att bruge paa th en reysse och mett saa lang last oc er e th er for e begerennd is wort schrifftelig suor om vij wiille lade bete mme mett sa mme Amerale n van Slyssen oc aleneste i th ette aar lade løbe the ij skiib Th en storr e Sampson oc Bre mmer Sampson th er heden eller oc bruge Th en lübske ammerall paa sa mme reysse i Amerallen van Slyszens steed som sa mme etthers schriiffuelsse om sza mme erennde wiider formelder oc jndholder. Thaa giffue wii etth er ther paa tilkiennde oc kunde well besinde att sa mme Ameral en van Sluszen icke er nøttiig att bruge tiill sa mme reysse att lantte Lucien att førr e saadann e last paa oc wiille nu th er for e haffue stiillett alting iste tiill etth ers gode raad oc tygke om etth er siunes gott at wer e om wii lade bete mme och icke wdj th ette aar skiicke fler e skiib tiill lantte Lucij end ett skiib enth en Stor e Sampson ell er Th(e)nn lybske a mmerall ell er Bre mmer Sampson ell er och lade Th en storr e Sampson løbe tiid oc tilgiiffue hinde th en Bre mmer Sampson huer mett syn last att følge [830 aar1546] huer andr e egenom søen dog att huer søger syn haffuen nar thee er e framkomne och siiden sielge sa mme Bre mmer Sampson oc lade Storr e Sampson tage waare saltt yrth er oc ande n saadan e waar e som ther wdij landitt falder oc er h er wdij landitt goed kiøbmands waar e oc siiden epth er sa mme etth ers tygke th er epth er lade till reede sa mme skiib och tiilforordiner e dubbelt schiiper. Oc th er for e wdenn en goed duelig kiøbmand som thes lands forffarrenhed oc kiøbdmands [sic] hanndell forstannd haffuer oc tiislig iste en goed betroed oc forffarren schriffuer e paa huertt skiib oc siunes ossz for schreffne Effuertt Lampe well att wer e goed nogk for en skiipper att bruge paa ett aff sa mme skiib dog att hand skulle ther hoess wer e kiøbmand th et kand icke falle oss tiilsinds helst forthij i wiide well att hannd er letferdiig aff sinde oc th er for e drog aff Hamborg att hand er for syn forsømelsse oc letfierdighed bleffuen til agters paa syn handell. Huilcket wij dog i th en beste meni ng giiffue etth er tilkiende attj siiden i the beste lempe kunde th et nu bestille huor wiitt hans beffalling schall wer e aleneste at wer e schipper. Oc th er som Bre mmer Sampson schall følge thaa siunes oss Symen Prytzs att wer e goed for en skipp er ther paa haffuend is huer en vnd erskipper oc att Vandelmand bliiffuer hoes th en fyskende segelatzs vnd er Norg is siidde som wii her epth er ville giffue etther tilkiende oc ell ers ra mme till andr e skipp er till sa mme skiibe til lantte Lucien dubbelt skipp er oc dubbelt styr emend mett altt andit skibs redskaff angker tog kabbell oc anden dell att ver e dubbeltt thij att thett er en lang seyglas oc reyssze. Tiislig iste sielff finde raad til gode troe kiøbme nd oc schriffuer e att flye ind paa sa mme skib. Oc er oss sagdt att wor bygemester mest er Morth en Bussartt schall haffue en sønn huilcke n i oc kunde th er till bruge oc sielff yd ermer e forffarr e hans vilkoer om hand er nyttig oc forffarr en tiill en sc riffuer e oc ellers finde raad huor i best kunde oc strag s vfortøffuitt schriffue ossz all ydermer e omstendig leyligheden till paa post hues etth er nu her vdi nnen tygk is best atver e oc huorled is i thett nu her epth er forordiner e enth en mett et skiib ell er ij skiib att affierdige tiill lantte Lucien huad for skipper e kiøbme nd oc sc riffuer e som paa huertt skiib forordinerett bliiffue weed ther is naffn oc ellers i [831 aar1546] andr e moode. Wii wiille gierne haffue brugtt wor dorsuend Claus Frantzosze for en kiøbmand paa it aff sa mme skib som wor e oc god th er for e thaa kunde wij nu icke forlade oss paa ha nom oc icke wiide om hand h er for inden att sa mme skiib skulle aff løb(e) kand egen ko mme aff th en reyssze som vii nu haffue affierdiget han om paa. Thij mue i sielff wer e fortenckt paa andr e i hans steed att haffue tiilsteede om sa mme Claus icke kom mer middeler tiid tiilbage igienn. Thij i tør ingthett forlade etther paa wor bestilling i thee moode enth enn att forordiner e skiipper e kiøbmend ell er schriiffuer e meden wiille thett haffue etth er paalagdtt epther som forsc reffuitt staar. Oc strag s epth er wii haffue fott schriiffuelssze frann etth er tilbage egienn huorled is etth er th et nu om sa mme reyssze att lantte Lucij tyck is gott wer e oc huorled is i th et nu bestiillitt haffue oc i haffue th et giiffuitt oss sc rifftligen tiilkiennde oc naffngiiffuitt bode skibene skiperne styrremend kiøpmend oc sc riffu er huer weed naffn siidenn wiille wij strag s sende etther nøgafftiige siøbreffue patzportte oc th er hoess lugte breffue oc missiuer bode tiill key serlige ma iestatt konni ngens aff Franckeriige Portegall oc andre potentater huor wii wiide thett well fornøden wer e tiilbage egenn oc thaa viider schriiffue etther wor wilge om sa mme seglatzs tiill. I wiille oc bespørge etth er huad for war e ther falder wdj lantte Lucij som h er i lande kand wer e gangbar oc mand kand best haffue fordeell aff att wii ther kunde wiide att rette ossz epther oc siidenn sc riffue etth er till huilcke aff sa mme waar e att skiibene skulle igienn tage oc forwedzle for e ther is last.
Sa mmeled is som i oc giiffue tiilkiennde om thett fiiskennde wnder Norg is siide som Wandelmand haffuer tallitt mett etth er om oc i nu haffue tiilskiickett oss ett register paa huorled is sa mme fiskende schall for e tag is oc huad ther tiill well behoff giør is. Thaa tygk is oss thett møgit raadeligt wer e attj handle mett Wandelmand att hand tag er seg sa me fiiskende till oc thes tilbehoff lade hanom tilflye Amerale n van Slussen oc anden deell hues hanom epth er sa mme wptegnelssze ther tilbehoff giør is. Tiislig iste lade bestiille hanom the ij holle nd er frann Holland epth er som hand oc haffuer i sza mme vptegnelsse vptegnett. Oc som wij forstaa thaa well hand [832 aar1546] haffue end ett føge skiib th er hoess att fiiske paa oc naffn giifuer en sort boiertt saa kunde wii icke nogsom th er wd forstaa ossz huad th et er for en boiertt oc huorled is hanns meni ng ther om er attj thett grundelige n wille offu er wege oc forffarr e hoess sa mme Wandelmand oc siiden framdelis wnderuisse oss ther vdi nnen paa thett att sa mme fiiskennde maa gaa for seg.
Jtem som i och schriiffue oss till om i mwe lade bruge nog re aff wor e skiibe att forsende til Norge Gutland Bleginge oc and ersteds huor te mmer er bestiillett att lade hentte til Kiøpnehaffnn til vor byggeni ng s behoff. Thaa tygk is oss gott wer e att saa skeer dog attj ligeuell th er for e wdenn lade till reede oc ligge tiill reede nog re aff thee andr e wor e smoo skiib Falcken Th en Hamborg krauell Engelen Griiben oc thee andr e wor e orlog skiibe jagter oc boyert er wnd ertagitt Mickell att lade bliiffue tacklett oc ligge veed handen tiill reede att wii wdj so mmeren kunde bruge oc lade th(e)nom løbe wdj søen om behoff giord is enth en wii bleffue tilschreffuen e om hielp eller ellers behoffde att wdgiør e nog re skiib wdj søen.
Sa mmeled is som i oc wdj etth ers sc riffuelsse berøre att wor renttemest er oss elsk elige Jochim Beck haffuer giiffuitt etth er tiilkiennde huorled is att thee løsser e vdj Stetin wiille lade handle mett oss att wii wiille wndtsette th en nom mett wor storr e skiib Mickell. Thaa wiille thee enth en fragte thett eller oc kiøbe oss thett aff oc att etth er th er for e tyck is mett for screffne Jochim Beck oc Ped er Goske icke raadeligt wer e att fragte thett th en om medenn møgit heller att sielge th et helst forthj att thett er ett ga mmeltt skiib oc staar icke well till att fierdiig igen saa th et kand brug is for orloff och giiffue ther hoessz tiilkiennde att wii haffue te mmer nogk liggend is wdj Bleging som wij kunde bygge wdj storr e skiib aff oc th er hoess berør e att wii kunde lade wdtage for Helsingør andr e skiib epth er riigens p riuelegier. Thaa giiffue wij etth er th er paa tilkiende att vij icke er e tiilsinds att wiille affhennde sa mme Michell helst for thij att th et er ett aff wor e storr e hoffuit skiib som riigett nu haffuer oc giiffue wij etth er for e sielff att betenncke att wii icke kunde skylle oss weed sa mme skiib ell er kunde omber e th et nu thett andit storr e skiib Sampson ko mmer att lantte Lucij om ther ko mmer [833 aar1546] nogett paa. Ther tiill met er thett ett aff thee beste besegeltt skiib som vij haffue eblantt wor flode oc agte først att lade giør e ett anditt skiib ther epth er oc haffue nu ther fore gantzs affslagitt thee løsser e thett. Oc som i berør e att wii kunde lade tage andr e skiib wd for e Helsingør i thett steed igienn thaa er th en friighed vtj th enn keyserske hanndell oc contracth vnd ertagit oc bliiffu er oss formeentt for e. Bedend is etth er th er for e och beger e attj thalle mett wor skiib bygger e oc forffarr e aff hanom huor møgitt att ther schall tag is aff sa mme Michell om wii bliiffue tiilsinds som wii agte och attgiør e att lade wplegge sa mme skiib paa landitt oc lade bøde oc fierdig giør e thett oc siiden sc riffue oss thett tiill egienn.
Jt em wii skiicke oc nu tiill etther wor e siøbreff thil th et skiib som schall att Jslannd tiislig iste wort breff tiill wor lenszmand paa wortt slott Wordbierg om th et lad egesparr er att lade hugge emod foraaritt tiill wor byggening s behoff paa wortt slott Kiøpnehaffnn saa storr e oc lannge epth er som i hanom th er om tilsc riffuend is worder.
Som i oc giiffue tiilkiennde then leylighed huorfor wortt harnesch oc stecktøg icke epth er vor schriffwelsse framko mmen er thaa er e i nogsom ther wdi nnen vndtskyllett oc mue i nw lade sa mme harnesch oc tro mmeter bliiffue th er tiill wiid er beskeedtt.
Som i oc beger e att motte for schriffues at ther motte forskiick is tiid tiill Kiøpnehaffnn hues wox som oss tiilhørr er oc kand omber is aff wor e slotte h er aff lannditt att forskickes mett till lantte Lucij. Thaa haffue wij th er om tiilsc reffuitt wor renttemest er oss elsk elige Jyrg en Peders en som weed paa huilcke wor e slotte att oss staar wox tiill att thett saa bestiilles skall.
Wii bede etther end nu som tiilfforne att epth erthij wii nu daglige n fannge attskiellige tiiding er om alhonnde practicker som ere for handen wdenn lands att mand icke weed huem th et wiill tiill gielle paa thett siiste attj ladhe alle for schreffne wor e orlaff skiibe paa Mickel neer tiill reede oc bliiffue fierdig mett all tiilbehørringe om nogett hastiigt paa ko mmer oc attj strag s paa en boiertt forskiicke tiill wortt slott Koldinghuus sex stycker feltt skytt mett loed kruud oc anden deell lige som thett andit vor som i nu siist [834 aar1546] framsennde oc lade th er till giør e altt redskaff bode sieller oc all anden tilbehørringe jngth et wnd ertagit paa heste ner.
Tiislig iste attj lade fierdige giør e thenn vor boiertt som wii finnge aff Christoffer Truends en att vij kunde bruge th enn wdij Beltenn for e ossz sielff dog icke saa lade forbygge th en att seglatzen th er mett betag is hanom. Ther mett skeer oss synnerlige till villie oc forlade oss h er wiisseligen till. Beffalind is etth er gud. Sc reffuit paa wor gard vtj Aarhussz fredagen nest epth er sønndagen jnuicauit aar etc. mdxlvj wnnd er wortt siig nett.
Oss elsk elige her Eske Bilde riidd er wor mand raad oc stadholder paa vort slot Kiøpnehaffn.
(Herr Eske Bille, stattholder på København slott) skriver til kongen (Kristian 3.) om bemanningen av skipene Den store Samson, Bremer Samson og Admiral van Sluissen som skal til Andalucia med last. Eske har valgt de to førstnevnte skipene til reisen, Den store Samson under kommando av skipper Evert Lampe med kurs for Lisboa og Bremer Samson til Cadiz? (Kallis) med Simon Pryts som skipper. Til kjøpmenn på de to skip er utnevnt henholdsvis bror til Peder Hanssøn, som er toller i Helsingør, Anders Hanssøn, og mester Morten Bussarts sønn, Hans Mortenssøn. Kongen blir bedt om å sende pass, sjøbrev og missiver. Når det gjelder hva slags varer de skal ta med tilbake, har Eske erfart hos Francisco Spanier, borgermester Sander Lejel og (Jakob) Wandelmann at saltet derfra er utsøkt, likeledes kan en ta med noe vin til kongens eget hushold samt krydder. Om Wandelmann både skal delta på reisen til Andalucia og fiske under Norges side, får kongen avgjøre. Wandelmann sier selv at han har forberedt seg grundig til reisen til Andalucia, men at han gjerne etter tilbakekomsten fisker ved Norge.
Eske skriver videre at han sender Olav Torleivsson opp til Norge for å fiske på Meyners boyert. Eske har bestilt 8 lester salt, såkalt salt van salt, som Olav skal ha med, og dessuten to hollandske fartøy. Straks saltet og skipene kommer, seiler [835 aar1546]  Olav til Norge. Han trenger videre sjøbrev og anbefaling til Kristoffer Galle om å yte ham kost og fetalje. Dessuten trenger Olav et åpent brev fra kongen til bøndene i førselen der det pålegges dem at de hjelper til med fisket, og at de skal selge billig fisk til ham. De er rede til å dra så snart som havnene er frie for is.
Hvis det skulle bli aktuelt å selge skipene i Andalucia, har Eske innhentet prisoverslag fra Francisco Spanier, borgermester Sander Lejel, Theus Prytz, Wandelmann og Evert Lampe i nærvær av Peder Godske. Verdien av Bremer Samson anslås til minst 2 500 ungarske gylden, Den store Samson 6 000 ungarske gylden. Dette gjelder hvis kjøperne er handelsmenn, men hvis kongene i Frankrike eller England skulle være interessert i skipene, kan de selges for det dobbelte eller mer. Kongen må selv avgjøre og gi beskjed om en eventuell kjøpesum skal føres hjem eller plasseres i Amsterdam eller Antwerpen til forrentning.
Et planlagt møte med adelen og borgerne i Skåne om kongens forbud er berammet i Helsingborg, og Eske skal underrette kongen om resultatet så snart han kan.
Samtidig opptegnelse på papir i RA København, Eske Billes arkiv II C [842 aar1546] 
Hiøgeborne første stormectug iste h erre oc konni ngh etth ers kon ninglige ma iestatt myn wnd erdani nge weluillige och till pliictuge tro tienniste nw och altiidt forsenth m et wor h erre.
Naad igiste h erre och konni ng wilde etth ers kon ning lige ma iestatt werd is tiill ath wiide ath etth ers kon ning lige ma iestatt s breff och sch riffuelsze kom mig y thysze neste forleden ne dage tiill hende jndehollind is om the etth ers naad is stor e skib Th en stor e Samsonn Brem mer Samsonn och Amerall va n Slyszenn som iegh effth er etth ers naad is sch riffuelsze schall lade tiill rede ath løbe m et therr is last tiill lanthe Lucien och stiller wdj mine ringe raadt och tycke om mig synnes goth ath werr e ath etth ers kong elige ma iestt att ladh er betem me och icke wdj th ette aaer skiicke flerr e skiib tiill Lanthelucien en eth skiib enth en Stor e Sampson ell er Th en lybske amerall ell er Bre mmer Sa mson eller och lade Th en stor e Sampson løbe tiidt och tiill giiffue han om Th en Bre mmer Sampson huer m et sin lasth ath følge huer andre jgem men siøenn dog ath huer søgh er synn haffn nar the fram komme och siiden siellige Th en Bre mmer [836 aar1546] Sampson och lade Stor e Sampso n thage waare salth wrth er och andenn saada nne waarr e som etth ers naad is sch riffuelsze om sam me errinde wiid ere formeldh er och indeholdh er om schiip err e kiøffmen och sch riffuerr e som ieg schall tiill forordinerr e ath werr e paa sam me skiibe etc.
Naad igiste h erre giiffuer ieg etth ers kon ning lige ma iestt att wnd erdaninge ath wiide ath effth er thy Am merrall van Slyszen icke kandt werr e nyttigh ell er stor nock tiill ath bruge paa the nne reysze m et saada nne lasth tha haffuer ieg nw paa etth ers kon ning lige ma iestt atts gode behaff och forbedring ladith tiill rede Th en stor e Sampson och Brem mer Sampson ath lade løbe tiill Lanthelucie meth therr is last och følge huer andre ygemmen siønn och nar the fram kom me tha skall Stor e Sampson meth sin last løbe indt for Liszebonn och Brem mer Sampson ath løbe indt for Kaallis meth sin last. Och haffuer ieg tiill forordinerith Effuert Lampe ath werre øffuersthe schiip err e paa Th en stor e Sampson och schall hans befallingh icke heller recke wiid erre en ald eniste ath wer re schiip err e och skall And ers Hansz en Pedh er Hanszens tollers brod er wdj Helsingør werr e kiøffmandt paa sa mme schiff forhaabind is ath handt schall werr e th er tiill etth ers kon ing lige ma iestt att nyttige thy handt giiffuer siig sielffuer goder fortrøstni ngh ath handt will ra mme etth ers naad is gaffn saa y schulle wiide ha nom tack for e och haffuer ieg tag it edt aff han nom ath handt th er m et schall ra mme etth ers kon ing lige ma iestt atts gaffn och fordell. Thislig iste Simon Prysz ath werr e øffuerste schiip er paa Bre mmer Sampson och schall mesth er Morthens Buszart s sønn wiidt naffn Hans Morth ens en werr e kiøbmandt paa sa mme skiib om etth ers kon ning lige ma iestt att haffuer han om th er tiill beuilgidt effth er thy ath handt er sielffuer nw hoesz etth ers naade. Och will ieg besørge huer aff for schreffne schiipp err e m et en wnd er schiip er som th en nom schall nogis [sic] medth. Sa mmeled is schulle etth ers naad is skiiff bliffue welbesørget meth ancker tuge och anden behørring saa schiipp erne skulle well th er meth nøg is.
Naad igiste konni ng huor ath th ette saa faller etth ers kong elige [837 aar1546] ma iestt att till sins om for schreffne schiipp erre kiøbmendt och sch riffuerr e som ieg nw haffuer forordinerith ath werr e paa for schreffne etth ers naad is skiib wilde tha etth ers kon ning lige ma iestt att skiicke mig siøebriiffue patzbor m et hues lucthe breffue och missiuer som etth ers kon ning lige ma iestt att wede ath well fordt nøde n giørr is behoff. Som etth ers kon ning lige ma iestt att sch riffuer migh tiill huod [sic] waar e skiibe nne skulle thage y Lanthelucie for th en last etth ers naade tiidt skiickind is word er jeg haffuer bespurt mig m et Francisco spa nner Sander Leyr borgemesth er och Wandelmandt som th en kiøbmandtz handell och landtz leyligh et forfarnidt [sic] forsta nd haffue. The siige ath salt er th en jpperste waarr e som th er falder och som y thiisze lande kandt werr e best fordell och profickt paa. Thislig iste mener the ath th en win som th er falder icke er h er huer mandtz kiøb wdenn hues win etth ers kon ning lige ma iestt att will haffue tiill etth ers naad is egiidt behoff och husz holding. Jt em faller th er wrth er och som her stode tiill ath haffue fordel paa. Tha wedt ieg icke om th et kunde werr e etth ers naad is handell wden hues etth ers naade tiill etth ers egiidt behoff will haffue paa eth aar ell er merr e. Szaa kandt etth ers kon ning lige ma iestt att nw sielffuer werr e betenckt om etth ers kon ning lige ma iestt att well er tiill fridtz m et saada ne waar e eller etth ers naade will and erled is th et haffue forandrit och forueslit for therr is last och huor møgidt winn yrth er och spesserrj som etth ers kon ning lige ma iestt att wil haffue aff huert slauff y seer thy ieg icke haffuer nogenn tiidt tiill forn haffuer hagt beffalling ath bestille saadanth tiill etth ers naad is behoff.
Naad igiste h erre och konni ng som etth ers kon ning lige ma iestt att och giiffuer mig till kende om Wandellmandt ath ieg schall lade ha nom bliffue hoesz th et fyskinde wndh er Norg is siide wdj Norlande nne och ath etth ers naade tyckis møgidt raadeligt werr e ath iegh handler m et Wandelmandt ath handt tagh er siig sa mme fyskinde tiill och ath ieg schall lade ha nom till flye Amerall va n Slyszen och anden dell hues ha nom th er tiill behoff giørr is effth er th en optegnelsze som ieg tiill forn haffuer till skickidt etth ers kon ning lige ma iestt att.
Naad igiste h erre saa haffuer ieg nw holdit for schreffne Wandelmandt saada nne etth ers naad is willig och begerring for e om sa mme [838 aar1546] fyskinde tha følde handt siig th er wdj nogiidt besuerrit thy han hagde forsettiidt [sic] siig paa th en anden reysze adt Lanthelucie och haffuer th er tiill brugidt sin fliidt och wmage tiill sa mme reyszis och skiibs wdreding och mener handt ath th er som th et faldh er etth ers kon ning lige ma iestt att till sindtz ath bruge ha nom nw først paa the nne reysze ath Lanthelucie n thy handt siigh er ath handt th er will giørr e etth ers kon ning lige ma iestt att stor proffith och gaffn och hobes m et gudtz hielp ath ko mme och tillige nock hiidt till bage ygen ath handt och will giørr e th en anden reysze fra Norge och ind y Engelandt eller Francke riige meth Amerall va n Slissen ath Amerall va n Slyszen icke schall løbe h er fraa och tiill Norge før om s anctj Joha nnis tiid er midsom mer først komind is ell er och th er som Amerrall va n Slyszen fangh er th er sin last indt y Norge och bliiffuer rede ath løbe th er aff och tiill Engelandt om s anctj Laurentz dag s tiidh er ell er fiorth en dage th er effth er tha haffuer handt tiidt nock. Men huorled is etth ers kong elige ma iestt att will werr e till sindtz styller ieg th et y etth ers naad is egiidt gode behoff huodt heller etth ers kon ning lige ma iestatt will bruge ha nom adt Lanthelucie n for en kiøbmandt paa eth aff the etth ers naad is skiib eller ath bliiffue hoesz th et fyskinde wnder Norge eller om etth ers naade synnes ath hand kandt giørr e baade reyszerne. Jeg haffuer hanlidt m et etth ers naad is tie nner Oluff Torris en ath handt skall m et th et aller første løbe op vnd er Norg is siide och th er lige och lade fiske och salthe middeler tiidt och thesz tilbehoff will ieg lade tiill rede en etth ers naad is boyrt som kallis Meyners boyrt som handt schall th er fyske paa. Jeg haffuer och ladit forsch riffue om viij lest er salt kall is salt va n salt thy th er icke tienner andith salt tiill th et fyskinde. Thislig iste haffuer ieg forsch reffuith effth er the ij hollendh er aff Hollandt. Th et første ath ieg kandt beko mme for schreffne viij lest er salt och sa mme hollendh er komer hiidt. Schall for schreffne Oluff Torrisz en fanghe sin aff ferdingh ath løbe sin kaas henn wndh er Norge och forfylle sa mme fyskinde och er sam me Oluff Tørris en thesz landtz leyligh et bekendth er och haffuer nogen forfarrenh et paa sa mme fyskinde huorled is th er schall handlis meth forhaabind is ath handt och th er m et wden all tuigell ra mmer etth ers naad is [839 aar1546] gaffn och fordell. Thislig iste giffuer ha nom ith briff till Ch ristoffer Galde ath handt forstrecker ha nom m et kost och fetallie et m et hues andit som handt till sa mme fyskinde haffuer th er aff ha nom behoff och hues handt kandt th er till flye ha nom wilde etth ers kon ning lige ma iestt att skicke mig siøebreffue till ha nom lydind is paa han om och for schreffne Meyners boyrt och etthers kong elige ma iestt att wilde hanno m m et giiffue eth obne briff tiill bynd erne wdj førszelenn jndehollind is ath the paa nogen dag s tiidh er ehuor e eller merr e hielpe ath fyske och roffne effth er som Oluff Torriszenn th er om tiill sigind is worder och ath the wille wnde hanno m paa etth ers naad is wegne hues fysk som the skulle aff hende och siellig for ith ligeligt kiøb och ell ers y alle andre maade werr e hanno m behielpeligh ehuor hand thenno m paa etth ers naad is wegne behoff haffuer och tiill siigh er.
Naad igiste h erre och konni ngh wilde ieg och effth er etth ers naad is sch riffuelsze lade tiill rede och ferdig giørr e alle etth ers naad is skiibe paa Michill ner saa the m et alle therr is redskaff och tiilbehørring schulle m et aller første bliffue ferdig giorde och ligge tiill rede om behoff giorr is.
Naad igiste h erre och konni ng som etth ers kon ning lige ma iestt att giiffuer migh och tiill kende y etth ers naad is sch riffuelsze ath etth ers kon ning lige ma iestt att will lade affhende Bre mmer Sampson for guldt och penni ngh nar hand ko mmer fram tiill Lanthelucie n och Th en stor e Sampson schall taghe waarr e salt yrth er och anden saada nne waar e igenn etc. Th er for haffuer ieg beuilgith Franciscus span ner Sandh er Leyr burgemest er Theus Prysz Wandelmandt och Effuert Lampe y Peder Gotzskis neruerrelsze ath the wille forslaa och off uerlegge huodt sa mme etth ers naad is skiiff kandt wer e wert om en kiøbmandt wilde th et haffue. Tha haffuer the th et worderrit for ii&jstroke; mo wngers gylden y th et ringiste m et sin e indhaffuind is skøtthe och anden tiilbehørring. Menn om saa skede ath etth ers kon ning lige ma iestt atts h errer och wenner konnige n y Francke riige ell er konnigenn y Engelandt ell er nogenn aff therr is fuldmectuge kom och begeride enth en ith aff etth ers naad is skiff eller baade for guld och pe nni ng wilde ieg tha wede etth ers kong elige [840 aar1546] ma iestt atts willig huorled is etth ers naad is kiøbme nne som haffuer befalling paa sam me skiib schulle handle thenno m th er [m]eth o[m] [t]he skulle for hiøge kiøbith dubbilh paa Bre mmer Sampson for th en om dubilt saa hiøgt en som forsc reffuitt stand er eller och thage therr is breffue och nøffiactige foruaarring ygen paa etth ers kong elige ma iestt atts wegne om the jo endelige wille kiøbe sa mme skib eller och anholle thenno m. Och for sliig orsage och anden leyligh et schyll haffuer thisze forbeneffnde etth ers naad is tienner e worderrith Th en stor e Sampson m et skøtte och ald sin tiilbehørring for vj mo wngers gylden y th et ring iste for en kiøbmandt. Men ehuor konni ngen y Francke riige eller konni ngen y Engelandt beger th et still er ieg th et tiill etth ers kon ning lige ma iestt atts egiidt gode tycke huor hiøgt th en th en om thageschulle [sic] sett is dubilt eller høger e en som forsch reffuit stand er. Wilde etthers kon ning lige ma iestt att werd is h er om ath giffue mig etth ers naad is williig sch riffligen tiill ath ieg th er kandt wnd erwisze etth ers naad is kiøffmendt huor effth er the th en om retthe kunde.
Naad igiste h erre och konni ng ath th er som saa skeede ath Brem mer Sampson bleffue th er soldt for guld och penni ngh ath etth ers naade wilde byude kiøffmendene tiill om the skulde hiem førr e sa mme penni nge eller the skulle then om th er ind legge ell er forsc riffue th en om tiill A msterdam eller Androp ath kiøffme ndene kunde th er effth er wiide ath retthe th en om och wiide etth ers naad is willig th er wdt inden.
Naad igiste h erre och konni ng om th et forbudt som etth ers kong elige ma iestt att haffuer sch reffuit migh tiill tha haffuer ieg forsch reffuit etth ers naad is adell och kiøbstedt mendt wdj Schonne ath schulle møde nw paa søndag wdj Helsingborge och tha strax will ieg giffue etth ers kong elige ma iestt att ald leylighedt th er om tiill kende huor th et siig th er om forløber.
Naad igiste h erre och konni ng schulle skibene m et th et aller første bliffue rede och løbe ind wdj Norge th et første the fange therr is beskedt fran etth ers kong elige ma iestt att och mandt kand tencke ath the kunde ind ko mme wdj haffnerne for js.
Naad igiste h erre till th en wdredingh tiill etth ers naad is skiib [841 aar1546] boyrth en tiill fyskerrith wdj Norghe ath etth ers kong elige ma iestt att will th er om forsch riffue till etth ers naad is renthemest er ath hand flyr Oluff Torrisz en hues th er tiill behoff giørr is tiill sa mme fyskerrj.
Naad igiste h erre och konni ngh ath etth ers kong elige ma iestatt wilde werd is tiill ath giørr e en extrutht [sic] tiill etth ers naad is kiøbmendth och schiip err e huor effth er the th en om her wdiinden retthe skulle. Thy ieg bekender mig ath haffue th er ingen forstandt th er wdinden ath kunde forordiner e och bestille th et saa flitteligen som th et siig burde och (ieg) g erne wilde.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, om endelig ansettelse av skippere og kjøpmenn på ferden vestover. Evert Lampe skal være skipper på Den store Samson, Peder Hanssøn kjøpmann, mens Bremer Samson skal ha Wandelmann som skipper og Hans Bussart som kjøpmann. Eske ønske om at Theus Pryts skulle være skipper, kan ikke kongen innfri, da han ikke kan unnvære ham.
Ferden går ikke til Andalucia, Frankrike eller England, men til Portugal. Hvis kongen av Portugal ønsker å kjøpe et av skipene, kan det selges til god pris. Av varer skal de bringe hjem salt, vin, sukker og urter. Siden vinen ikke er av de beste, skal de ta mest salt og andre varer som en pleier å ta med seg derfra. Også luksusvarer som kyperst, kister, skrin og tre til eget behov har kongen tidligere skrevet at de skal ha med seg tilbake.
Sjøbrevene til Olav Torleivsson som skal fiske under Norges side, følger vedlagt. Rentemesteren vil yte Olav annen nødvendig hjelp etter Eskes anbefalinger.
Hvis orlogsskipene, unntatt Mikkel, ennå ikke er klare, må det som mangler, straks bestilles. I hvilken stand skipene skal være, har kongen tidligere skrevet om.
Skulle bojerten allerede ha seilt med skyts til Kolding, skal Eske sende nok en skute dit med fire falkonetter.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett gudtz naade Danmarck is Norg is wennd is oc gott is ko nning etc.
Vor synnerlige gunst tiilfforn.
Wiider att wii rett nu vtij th enne ty mme haffue fott etth ers breff oc schriffuelssze jndholdend is huorled is attj th et nu om th en reygsze att lantte Lucj bestiillet oc paa wor beuilginge forordinerett haffue.
Først att som i giiffue tilkiennde attj haffue forordineret Euertt Lampe att wer e slett is skipper paa Th en stor e Sampson oc Ped er Hanszen wor toldners brod er att wer e kiøbmand paa sa mme skiib thaa tyck is oss th en handell saa gott att wer e att saa gar for seg.
Jt em om Theus Pryes att wer e skipper paa Brem mer Sampsonn oc Hans Bussartt mester Morth ens søn kiøbmand thaa kunde wij icke omber e sa mme Theus Prytzs fran vor e skiibe. Oc epth er thij attj dog framdelis giiffue tilkiende om vij icke bleffue tiilsinds att wiille bruge samme Theus Pryes for en skipper om vij thaa wille haffue Wandelmand i hans steed oc bruge Oluff Torrilds en tiill thett fiiskende i th et steed igienn. Thaa mue i sette sa mme Wandelmand for en skipper paa sa mme Bre mmer Sampson oc wnd eruisse hanom huor møgit hand skall haffue tiil fordeell for syn vmage oc inth et yd ermer e oc til giiffue hanom sa mme mest er Morth ens søn for en kiøbmand och hie mmelige n beffalle sa me mest er Morth ens søn att hand seer trolig en paa handen met ha nom saa att nar the er e bode tilhobe thaa kand sa me Vandelmand inge n treeskhed bruge om hand end skiønt wille oc dog giiffue th en nom paa bode skiibe wnd erskipper e oc got troet folck at bruge vtj søen bode for skalcke oc som forstand haffue paa seglatzen.
Wij haffue och i dag tilfforne affsteed skiickett wor e søebreffue patzportte oc anden credentzer lyudend is paa sa mme Effuert Lampe oc Vandelmand oc th er hoes schreffuit etth er al omstendiig leylighed huad koes att thee skulle løbe mett sa mme skiib oc icke att lantte Lucj epth er som wii tilfforne wor e beraadde paa ey hell er [843 aar1546] att Franckerij ell er Engeland th er at sielge sa me waar e meden slett is att Porthegall.
Tiislig iste haffue wij schreffuit etth er wdj gaar till att wij icke wdij th ette aar wille sielge ell er affhende nog er aff sa mme tue nne skiibe dog att th er som the bleffue til tallit aff koni ngen aff Portegall att hand ville kiøbe th en nom thaa mue the giffue th en nom vtj en handel mett ha nom oc taxer e th en nom dog møgit høgre en som i nu sc riffue oss till attj haffue ladit taxer e th en nom for e och dog giør e sa mme handell enth en til kiøbs ell er til fragt paa ett andit aar igien att ko mme dog paa vor bewiilgni nge saa frampt som vij wiille wer e tilfreds th er mett huilckett wii end nu wille att saa th er mett hold is skall.
Ydermer e schreffue vii etth er till huad war e att the skulle igien kiøbe att tage hiem mett th ennom som er salt winn sucker oc anden yrth er oc epth er thij i nu giiffue tilkiende att th en vin som th er faller er icke goed kiøbma nds war e oc besynderlige n i thesse lande tha er e vij tilfreds at the tage meste parth en saltt noge n vin oc yrth er tislig iste ande n goed kiøbma ndswar e som andr e kiøbmend pleye att førr e østwardt som th er kand gielle oc sielig is epth er som the see leylighede n tiill att her tie nner. Tiislig iste noget eue ntyrs tingest mett cipersz kister skrine oc tree tiill wortt egitt behoff epth er som vij etth er tilfforne th er om tilsc reffuit haffue oc giør e etth ers største flytt till att sa mme skiib mue bliiffue reede oc affløbe th et første mueligt er at giiffue th en nom paa sa me reysse th en att fuldende epth er sa me sc riffuelsze oc affskeed som wij vtj gaar nest forleden etth er th er om tilsc reffuit haffue.
Jt em som i oc wdj etth ers sc riffuelsse giiffue tilkiende om Oluff Torloffs en som i agte att affierdige paa th et fiiskerij vnd er Norgis siidde oc er e th er paa begerend is wor e siøbreffue och andr e missiuer th er hoes huilcke wij nu epth er etth ers beger e tilskiicke attj th er for e wiille bestille alting iste att sa mme fiiskerij maa gaa for seg [oc] sende wij etth er thes tilbehoff wort breff oc sc riffuelse til wor renttemest er att hand epth er etth ers beffalni ng oc wnd eruiszni ng skall flye sa mme Oluff Torloffs en hues ha nom behoff giør is til sa mme fiiskerij. [844 aar1546] 
Jt em som i oc giiffue tilkiennde om thee wor e orloff skiibe som i lade tiill reede paa Mickel ner tha tyckes oss th et saa gott wer e oc beger e attj wiille lade bestille hues som th er vdinnen icke end nu bestillet er att saa maa gaa for seg epth er som wii etth er om sa me skiibs tilbereddning tilfforne tilsc reuit haffue oc bode vtj thesse oc alle andre moode viide oc ra mme vort gangn oc beste som wij etth er tiltroe och i wiide magt paa liiggend is er. Thett wiille wij mett all gunst och naade igen hoess etth er bekennde. Beffalind is etth er gudtt. Schreffuitt paa wor gard vtj Aarhuss onsdage n nest epth er søndag en letar e aar etc. mdxlvj wnnd er wortt siignett e.
Sameled is bede wij etth er oc beger e att th er som wor boiert er aff løben mett th et skytt som skall tiill Kolling attj thaa end nu mett en skude forskiicke till Kolling iiij falckenett ell er oc th er som boierth en icke er aff løben attj thaa forskiicke th et fram mett th et andit skytt. Dat um vt i n l iteris.
Oss elsk elige her Eske Bilde riidd er wor mannd raad oc stadholder paa wort slot Kiøpnehaffnn.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og meddeler ham at han har fått melding om at skipene til Portugal, Den store Samson og Bremer Samson, er seilklare. Jakten Bjørnen, som har ligget i Bælten, har sprunget lekk og er sannsynligvis sterkt skadet. Kongen ber Eske se til at skipet blir satt opp og reparert. Det er opp til Eske om han vil sende en annen jakt i stedet, det være seg Engelen eller en annen, til Peder Ebbessøns jakt ved Nyborg.
Bojerten som skal til Kolding, skal også ta med seg fra København slott vin og bastert som ikke lenger kan lagres. Falkonettene som Eske opprinnelig skulle [845 aar1546] sende med bojerten, kan han foreløpig holde tilbake. Ny vin som kjøpes av tolleren i Helsingør, skal erstatte den som tas ut fra slottet.
Hvis det medfører riktighet at det ligger tre skotske røverskip under Norges side ved Lista, må Eske sende noen jakter dit for å holde farvannet rent. De sjøfarende, verken hamburgere eller andre, må ikke lide noen skade av dem.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett gudtz naade Dammarck is Norg is wennd is oc gott is ko nning etc.
Vor synderlige gunst tiilffornn.
Wiider att wii nu haffue fott etth ers schriiffuelsse wdij huilcken i giiffue oss tilkiende attj haffue aldelis ladett tilflye oc bereede Th en storr e Sampson oc Bre mmer (Samp)son som skulle løbe till Porthegall oc aldelis er e affierdigitt oc foett ther is beskeed som i ther kunde lade th enom mett affierdige oc ingth et anditt haffue att fortøffue epther wdenn nar gud well winden føger th en om oc tiilskicke ossz en jnstructzs huorled is alting iste mett sa mme skiibe er forordinerett bode mett skipper kiøbmend oc anden syn tilbehørring huilcket i haffue giortt paa wortt gode behaffue oc giiffue th er hoes tiilkiende att th er som vij anderled is ther mett wiille haffue bestiillet eller forandrett thaa kunde wii betimeligen noch fange wortt bud oc sc riffuelsze till skipperne oc kiøbmendene paa sa mme skiib vtj Norge saa haffue wii nu offuer seett sa me jnstructzs oc tyck is ther mett saa well att wer e bestillett. Dog haffue wii nu afffierdigett wortt bud mett wor sc riffuelsse til sa mme skipper oc kiøpmend om sa me skiibs leyligh ed anrørend is tiislig iste om vrth er oc anditt att lade kiøbe oss tilbage egen epth er som i yd ermer e haffue att forffarr e i th enne jndlucthe copie aff sa mme b reffue.
Sa mmeled is formercke vii oc vdaff etth ers sc riffuelsse att vor jagt Biørne n er komen vdaff Belth en oc th en skall wer e møgitt lack oc [846 aar1546] forderffuitt saa th en icke mett ringe bekostni ng skal bliiffue fierdig giortt. Thij bede vij etth er oc beger e attj dog wille lade sa mme vor jagt vplegge oc besee huor th en er lack oc vfierdig oc siiden epth er som i tilforne haffue foett wor sc riffuelsse lade th en fierdig giør e szaa møgitt mueligt er oc star till att giør e.
Och som i sc riffue om en jagtt end nu at lade løbe wdj Belth enn thaa sette wii th et tiill etth ers egit gode tycke oc behaffue om i skulle lade wortt skiib Engelen ell er en anden iagtt løbe wdj Belth en for Nyborg tiill P er Ebbes ens jagtt som i th er alreede haffue laditt hen løbe oc th er bliiffue beliggend is paa wiid er beskeedtt.
Tiislig iste forffarr e wii attj haffue foett wor sc riffuelsze mett en wor kellersue nne jndhollend is attj skulle lade indskibe paa th en boiertt som forordinerett er att løbe til Kolling hues vin oc bastiert som ligg er vtj wor keller paa Kiøpnehaffn slott oc icke lenger duer att gie mme. Sa mmeled is om fire falckenett som i oc skulle forskiicke til Kolling met sa mme boiertt oc giiffue tilkiende att sa me boiert wor aff løben førr e end sa mme wor schriiffuelsze etth er tilhende kom. Thaa haffue vii bestiillet at sa me boiert er nu aff løben fran Kolling oc tilbage egen til Kiøpnehaffn bedend is eth er th er for e attj mett sa mme boiert lade forskiicke sa mme vin tiill Kolling meden om thee iiij falckenett som i oc tid skulle forskiicke mue i paa th enne tiid lade th er mett bestae oc icke th(e)nom framskiicke.
Ydermer e haffue wii oc forffarritt attj epth er vor sc riffuelsze haffue bestiillett mett wor tolner vtj Helsingør att kiøbe oss anden goed vin i th et steed egen att jndlegge wdj wor keller for th en vin som nu th er bliiffu er vdtagit huilckett oss tyck is saa gott wer e.
Framdelis som i giffue tilkennde attj er e kompne wdtij forffarring oc foett kundskaff huorled is att ther schal ligge wnd er Norg is siidde hoes Liste ett skiib paa tu mers mett ij andr e smoo skiib huilcke som skulle berø mme th enom och siige att wer e skotter oc dog løbe aff oc till wnd er Norg is siidde oc røffue oc tage paa thee hamborger e oc andr e søffarrende mend oc etth er th er for e synttes gott wer e att ther som mand kunde forffarr e i sandhed att th er wor e slige skiibe forhanden att wii thaa schulle lade løbe [847 aar1546] nogen wor e jagter wnd er Norg is siidde oc haffue tilsiun oc holle wor e strø mme rene for th en menige søeffarrende mand som bruge ther is rette nering oc biering. Thaa wiille wii sette thett till etth ers gode behaffue att th er som i forffarre i sandhed att sa mme skiibe er e forhandenn attj thaa lade løbe nog re wor e jagter tiid wp wnd er Norg is siidde huilcke som etth er tyck is best wer e som kunde affuerge th enn søffarrennde mands skade oc forderff oc holle vor e strø mme rene. Attj nu vtj thesse oc alle andr e moode wdij wor franwerelsze lade bestille alting iste epth er som i see leyligheden begiiffuer seg oc i wiide behoff giør is oc magt paa liggend is er oc th er wdi nnen wiide oc ra mme wortt gaffn oc beste som wij etth er tiltroe. Ther mett skeer oss synd erligen til willie oc ville th et mett al gunst bekennde. Beffalind is etth er gud. Schreff uitt paa Kockedal s ancte Wolborg dag aar etc. mdxlvj wnd er wort siig nett.
Oss elsk elige her Eske Bilde riidd er wor mand raad oc stadholder paa wortt slott Kiøpnehaffn.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og meddeler at siden kongen av Portugals faktor i København har sendt anbefalingsbrev med skipene som skal til Portugal, bifaller kongen Eskes forslag om å gi portugisiske skip tollfrihet i danske farvann. Dette må allikevel ikke bli sedvane, men bare de ganger danske skip skal til Portugal.
Eske må så langt det er mulig, oppfylle dronningens ønske om å oversende til Koldinghus slott flesk og annen fetalje sammen med vinen fra København slott. Listen over varene er vedlagt. Han må heller ikke glemme å sende skip etter bygningstømmeret i Norge, Gotland, Blekinge, Lister (i Skåne) og Halland før vinteren. Falkefenger Henrik gis avskjed. Hvis han har penger til gode, skal han få dem utbetalt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Rester av segl [848 aar1546] 
Christian mett gudtz naade Dannmarck is Norg is wend is oc gott is konning etc.
Vor synnerlige gunst tiilfforn.
Wiid er att som i nu haffuer schreffuitt oss tiill giiffuend is tiilkiende attj haffue handlett mett en konningen aff Portegals factor som er komen tiidtt tiill Kiøpnehaffuen szaa handtt haffuer giiffuitt thee ij wor e skiibbe som schulle att Portegall forschrifftter mett tiill ko nningen aff Portegall att thee mue bliffue førderett tiill th et beste och attj th er emodtt haffue sagdtt ha nnom att hans herr is skiibe som h er wtj wor e siøene hend er for att komme schulle i lige maade bliffue førderett oc giiffue th er hos tiilkiende att etth er siunes paa wortt behagh gott wer e att wij nu paa thenne tiidtt wntte konningen aff Portegals skiib told frij egiennom att løbe saa att vor e skiibe kunde nyde th et gott att etc. Thaa wor e wij well paa thenne tiidtt tiilnegett att wille wnde same ko nningen aff Portegals skiibbe toldffrij att mue løbe egie nnom wor e strømme th er som th et icke schulle agtt is ell er wtj framtiiden hold is for en sedwon e. Dog om etth er saa tyck is mue i giiffue same factor tiilkiende att wij nu paa thenne tiidtt oc szaa tiitt oc offtte som wij lade wor e skiibe indløbe wtj Portegall wille konningen wnde aff Portegales egene skiibe toldfrij att mue løbe egiennom. Dog att th et icke schall tag is for en siiduon e oc th er tiill mett i alle maade lade førder e thenom tiill th et beste huilckett i nu kunde epth er leyligheden oc som etth er tyck is saa lade hoes then same factor fororde oc bestelle.
Teslig iste giiffue wij etth er tiilkiende att hogborne førstinde wor kier e høstrue haffuer nu i thesze dage schreffuitt oss tiill huorled is attj schulle wer e tiilsch reffuit om nogen fitalig th er aff wortt slott Kiøpnehaffuen att forordiner e oc forskiicke tiill wortt slott Koldinghwss epth er th ette register som wij etth er nu tiilskiicke bedend is etth er th er for e oc begier e attj mett wor re nttemest er oc embitzmand th er paa slottett wille offueruege och th et szaa bestille att same fitalig epth er same zeddels lyudelsze maa mett th et første [849 aar1546] mett then vin bliffue affsteed skiickett tiill Koldinge. Oc th er som i icke kunde omber e saa møgett flesk som zeddelett jndhold er attj thaa sende nogett flesk. Haffue i oc jngen raad tiill flesk attj thaa jo wiszeligen fuldgiør e same zeddell mett hues anden deell som th et jndhold er anszeend is att wij wiide h er wtj la ndett jngen raadtt tiill szaa møgett fitallig som oss will behoff giør is.
J wille oc jcke forglemme att sende skiib epth er th et skibb is temmer oc altt andett bygning s temer som wij haffue ladett forschriffue bestelle oc sielff ladett hugge bode wtj Norge Gullandtt Bleginge Lyster oc Hallandtt att maa bliffue henttett for e winteren oc jngen forsømelsze tag is th er for e thij th et er wor aluorlige mening att saa skee schall.
Wij skiicke oc nu tiill etth er ett wortt breff wor borgemester e wtj Helszingøør tiilschreffuitt attj th et wille forskiicke hanom tiilhende.
Vij begier e oc attj tage wor falckeffeng er Henrich for etth er oc giiffue tiilkiende att epth erthij wij nu haffue jngen falcke att lade tiill reede thaa behøffue wij icke hans tieneste men forløffue hanom paa vor e wegne oc th er som wor renttemest er icke haffuer betalett oc affregnett mett ha nnom epth er wor schriffuelsze att th et thaa skeer mett th et første. Her mett skeer oss synnerligen tiill willie oc forlade oss th er wiszeligen tiill. Beffalend is etth er gudtt. Schreffuitt wtj wor kiøbstedtt Aalborig odensdagen nest epth er søndagen misericordia d omi nj aar etc. mdxlvj wnder wortt signett e.
Oss elsk elige h er Eske Bilde riidder wor mandtt raadtt oc staedholder e paa wortt slott Kiøpnehaffuen.
[850 aar1546] 
Herr Eske B(ille) (stattholder på København slott) skriver til kongen (Kristian 3.) og meddeler at han sist mandag fikk kongens brev skrevet i Hundslund kloster. Det gjelder de jaktene som hertug Albrekt av Mecklenburg omgjør til orlogsskip, og som ligger i Ribnitz og Stralsund. Eske sender en kopi til kongen av et brev han har sendt hertug Henrik av Mecklenburg om dette. Eske meddeler også at han har sendt jakter inn i Østersjøen. De skal inntil videre holde seg i farvannet mellom Fehmarnsund og Møn og ikke angripe noen skip hvis de ikke herjer på kongens land og riker. Skulle derimot enkhuizere eller andre av keiserens undersåtter bli angrepet i dansk farvann, vil Eske gå til aksjon, slik at keiseren og hoffet i Burgund ikke skal mistenke kongen for å stå bak.
Når det gjelder skip fra kongen av Portugal, vil Eske handle i overensstemmelse med innholdet i brevet fra kongen (Kristian 3.).
I likhet med Joakim Beck og Peder Godske har Eske også mottatt kongens brev som ber dem sende fetalje fra København slott til Kolding, men det er stor mangel på flesk og fetalje og ingenting kan avses. Bergerfisk, islandsfisk, havre og annet som det er nok av, vil Eske straks skipe til Kolding. Når det gjelder hvete, kan kongen skrive til Jørgen BraheTranekær og kreve ham for det. Han skal årlig skatte 2 lester hvete til kongen.
Budet med brev til kongen av Sverige er kommet tilbake med svar. Eske vil forsatt holde seg orientert om forholdene i Sverige og melde fra til kongen når han får høre nytt.
Kongen vil at Eske sender skip til Norge, Blekinge, Gotland, Lister og Halland for å hente tømmer til København, men han har ikke så store skip til disposisjon. Bare orlogsskipene Hamburger gallion, Den lybske admiral og Saltholken er store nok. Ønsker kongen å sende dem, gjør Eske det straks, men tømmeret fra Varberg len er ikke så stort, det kan Lage Truidsson (Ulfstand) sende ned til København på et skip. Det kan kongen skrive til Lage om.
Kopi i RA København, Eske Billes arkiv II C
Hiøgeborne første stormectug iste herre oc konning etthers ko ngelige mai estatt myn wnderdaninge weluilige oc tiilplictuge troe thieneste altiidt forszendt mett wor here.
Naadig iste herre oc ko nning giffuer ieg etthers kon gelige mai estatt wnderdaningen att wiilde wedhe att e tthers nad is schriffuelsze kom meg y mandag s nest forlede nne tiillhende wdskreffuit aff e tthers nad is closter Hwndtslundt mandag en nest eptther misericordie [851 aar1546] søndag neste forleden jnhollind is om then leyelighedt som nw begiffuer seg mett noger jagcther som tiill orlog wdredis y Rebbenis oc for Strollswndt haffindis hertog Albrett s aff Michellburg s bestiillning att taghe paa the enckuszer oc etthers ko ngelige maie statt ther for tygkis raadeligt were oc begere att ieg strag s medt eth wess budt schaall schriffue hertog Hendrick aff Mekelborg tiill giffuend is ha nom sada nne leyelighedt y e tthers nad is frauerelsze tiilkende dog etthers n ade ther mett wffortenckt som sa mme e tthers nad is schriffuelsze ther om wiider e indholler oc bemelder. Epptther huilcke e tthers nad is wilie oc myninge ieg wiill aldiels rette meg att ffullgiør e saa møg it som meg aff myn rynghe forstandt mwgeligt worder att gør e oc haffuer ieg nw epptther sa mme etthers nad is begeringe schreffuit tiill hertog Hendriik aff Mekelborg aff huilcke myn schriffuelsze tiill hertog Hendrick ieg skicker etthers ko ngelige ma iestatt en sande copie h er indlucthe huor aff etthers ko ngelige maie statt kwnde idermere fforffare huorled is ieg ther om schriffuer paa e tthers nad is wiegne oc wiill ieg mett sa mme myn schriffuelsze tiill hertog Hendrick aff ferde eth wess forffaren budt som oc kand idermere forkwndskabe sa mme hertog Albret s anslag saa møgit ha nom mwgeligt worder.
Naadig iste ko nning haffuer ieg oc nocksom aff sa mme e tthers nad is schriffuelsze forffarit etthers nad is grundt oc myninge om the enckuszer oc hertog Albrett aff Michelborg oc att ieg paa etthers nad is wiegne mwe ther for see egiennen ffingher e ther medt saa wytth som mwgelig it er etc. Ther ffor haffuer ieg nw forschreffuit tiill the høffuitsmendt som ieg haffuer aff ferdit h er ffraa oc ind y Østersøen mett e tthers nad is jagcther szaa the schulle jngen andersteedis løbe medt sa mme jagcther endt e mellom Femerswnd oc Møen aff oc tiill fføre en n the fonge th er om wiider beskeedt entthen fraa etthers ko ngelige ma iestatt sielffuer ell er meg paa e tthers nad is wiegne oc ingen angriibe giør e paa noger e skiibe ehuem the tillhør e wden att the forffare att the haffue taget nog it fraa noger aff e tthers ko ngelige ma iestats wnd ersoette ell er att formercke kwnde att the haffue nogen hiemelig anslag mett att fare som gielder e tthers kon gelige mai estatt s lande oc riger paa. [852 aar1546] Men huor att ieg besøgg is aff the enckuszer ell er aff noger e andre key serlige ma iestatt s wnd ersoette att the offuerfallis y etthers nad is strø mme thaa wiill ieg handell meg emodt the nom epptther leyeligheden saa etthers kon gelige maie statt schaall bliffue ther mett wden mijstanck hoes key serlige maie statt oc hoffuit von Burgu ndien.
Naadig iste ko nning som etthers kon gelige maie statt schriffuer mig tiill om ko nning ens skiib aff Portegall wiill ieg ther mett were betenckt att bestiille epptther then myninge ieg formercker aff sa mme e tthers nad is schriffuelsze szaa e tthers kon gelige maie statt ther mett schaall icke worde forszømit.
Naadig iste here som etthers kon gelige maie statt oc befaller Jachym Beck Peder Goedske oc meg y sa mme schriffuelsze om nogen fetalie att schulle forskicke h er ffraa oc tiill Kolling epptther eth regiister s lidelssze som e tthers nade meg tiillskicker indlucte y sa mme etthers naadis schriffuelsze szaa giffuer jeg e tthers kon gelige maie statt wnderdaningen att wede att h er er stor brøste paa fleske oc anden fetalie h er paa e tthers nad is slott oc er h er icke nog it fleske som nw kand affhendis h er ffraa thii h er er end store daglig koeste oc er fetalien gaait fast mett tiill the skiibs wdredninger som ieg y neste forledene tiidt haffuer affferdig it paa e tthers nad is wiegne oc wiill oc møgen fetaliie tiill the andre skiibs behoff som paa someren schaall wdred is epptther e tthers nad is schriffuelsze. Men Bergen fiiske Jsslands fiiske oc haffre oc hues anden deell som h er er for handen oc er effne paa wiill ieg laade strag s skiibe oc forskicke mett th et fførste hen tiill Kollingh. Jtem huede er h er icke heller som kand affhend is ther ffor synes meg goedte were att e tthers ko ngelige maie statt lader forschriffue tiill Jørgen Braadhe paa Tra neker om huede thii handt er etthers kon gelige maie statt plictug arligen ij leester huedhe y syn affgyfftthe etc.
Naad igiste herre oc ko nning nw y dag kom thett budt som ieg mett etthers naadis breff oc scriffuelssze forskicke tiill koningen y Suerig hiid tiill meg tiilbage ighen haffindis mett seg schriffuelsze tiill etther ko ngelige maie statt fraa koningen y Suerig huilckit budt ieg nw mett sa mme schriffuelsze skicker tiill e tthers ko ngelige maie statt. Jeg wiill oc h er epptther haffue myne wesze kwndskab er [853 aar1546] ind y Suerig oc hues synd erlige tidende szom ieg wedt the nom ell er y andre made entthen ther ell er andre steed er forfare kand som e tthers ko ngelige maie statt oc rig it magct paligg er wiill ieg mett allerførste giffue etther ko ngelige maie statt thett tiilkende.
Oc hues andre smae eryndhe som etther kon gelige ma iestatt tiillforne haffuer schreffuit meg tiill om att ieg bestiille schaall endt dog ieg icke haffuer schreffuit e tthers ko ngelige maie statt suar tiill igen paa the nom alle schulle the icke dog bliffue forszømet. Andit synd erligt wede ieg icke paa thenne tiid atth schriffue e tthers kon gelige mai estatt tiill men e tthers ko ngelige ma iestats liiff seell medt eth chresteligt oc frederlige regementte then almectug ist e gud befallind is i ewighed. Schreffuit paa e tthers ko ngelige maie statts slot Kiøbinhaffuen torsdag en p ost dominicam jubilate ar mdxlvj.
\bigskip
E tthers ko ngelige ma iestats wnd erdaninge w enn tr oe ma ndt oc thien er
Eske B(ille) rid er
Naadig iste her re som etthers kon gelige mai estatt schriffuer meg tiill oc wiill att ieg schaall forskicke noger e skiibe tiill Norge Godlandt Bleginde Liister oc Hallandt att hentthe thett skiibs tymber oc bøgning s tymber som e tthers kon gelige maie statt haffuer ther ladit bestiille oc hugge oc fføre thett hiid tiill Kiøbinhaffuen.
Nadig iste ko nning giffuer ieg e tthers ko ngelige maie statt wnderdaningen att wedhe att h er er jnghen skiibe saa store som kandt fføre sadantt stortte tymber wndtagen etthers nad is orlog s skiibe om etthers ko ngelige mai estatt wiill laade noger e aff the nom bruge th er tiill entthen then Hamborg gallion Liibske a mmerall oc Saltt holcken. Ther som e tthers kon gelige maie statt wiill laadhe noger e aff the nom brughe tiill att hentte sa mme tymber hiidt oc etthers kon gelige maie statt wiill th er om schriffue meg etthers nad is wiilie tiill thaa wiill ieg ther epptther rette meg oc laade the nom tiillfflie saa sa mme tymber kand indtagis oc handles y the nom. Men thett tymber som er hugit y Warbierg s leen forseer ieg meg tiill att Lauge Trudszøn kand fflie eth skiib tiill oc skicke hiid neder thii thett [854 aar1546] er icke wden spare three oc smaae tymber som th er hugen e er e . Wiilde etthers ko ngelige mai estatt h er om forschriffue tiill sa mme Lauge Trudszøn att hand finder raadt tiill eth skiib oc forskicker sa mme tymber hiid tiill Kiøbinhaffuen mett thett første. Dat um vt i n literi s.
Na[ad]ig iste ko nning paa etthers kon gelige maie statt s goede behagg synes meg icke wraadeligt were atth etther kon gelige mai estatt laader brughe noger e aff etthers naad is orlog s skiib hen epptther sa mme tymber oc kandt thett giør e the nom goett att the nogit brug is wnder tiden. The ligge dog h er wttj haffnen oc gaar møgen fetalie medt tiill theri s behoff. Dat um vt i n literi s.
Copie aff myn schriffuelsze tiill kon gelige maie statt wdsc reffuit aff Kiøbinhaffuen torsdag en nest epptther jubilate søndag ar etc. mdxlvj o.
[862 aar1546] 
Herr Eske Bille (stattholder på København slott) skriver til kongen (Kristian 3.) og meddeler at han har orlogsskipene Falken og Engelen klare til å sendes til Mecklenburg mot sjørøvere derfra. Eske venter bare på nærmere etterretninger fra sine utplasserte spioner i området.
Etter kongens ønske har Eske skrevet til hertug Henrik av Mecklenburg om orlogsjaktene som ble utredet i Ribnitz og Stralsund, og som har kapret et hollandsk skip ved Bornholm. Kopi av dette brevet er vedlagt Eskes brev.
Eske skriver også om skipet Kristoffer som etter planen skulle ha hentet tømmer i Norge og Blekinge. På grunn av skipets tilstand er det umulig. Det [855 aar1546] kan i høyden brukes til vedtransport i Øresund. Eske sender i stedet Saltholken til Båhuslen og Den lybske admiral til Blekinge hvis kongen ikke har innsigelser.
Siden det i det siste har vært nødvendig å utruste så mange skip, bl a ett til Portugal, er det stor mangel på fetalje på slottet. Kongen oppfordres derfor til å skrive til sine fogder på Fyn og undersøke om de kan bidra med fetalje, for det er ikke kommet forsyninger derfra i år.
Videre skriver Eske at det mangler kopper og særlig bly til å tekke det nye spiret på Blåtårn med. Han har om lag 100 stykker kopper på lager, og kongen bør undersøke i Lübeck, Hamburg eller Bremen om det skulle være mulig å få tak i bly og blytekker der. Tårnet må tekkes før vinteren, hvis ikke blir alt ødelagt. Tolleren i Helsingør har meddelt Eske at han ikke kan finne noen blytekker i Holland.
Olav Torleivsson drog siste uke av sted med skipet som skal på fiske til Norge. Videre har Eske sammen med borgermestrene i København foretatt husransaking over hele byen etter korn, men det er ikke mer korn enn det vedlagte register viser. Kongen bør innføre kornforbud over hele riket inntil en ser hvordan årets grøde blir.
Endelig meddeler Eske kongen at fire skotske skip anløp Helsingør fra Danzig. Da de hadde betalt toll og var kommet til Anholt og Kullen, tok de penger, varer og annen fetalje fra noen hollendere. Om kongen ønsker det, vil Eske skrive til Skottland og gjøre det klart at slikt sjørøveri ikke kan tolereres.
Kopi i RA København, Eske Billes arkiv II C
Jes us.
Hiøgeborne stormectug iste første naadig iste h erre oc ko nning etthers ko ngelige maie statt myn wnderdaninge weluilige oc tiill plictuge troe thieneste altiidt forszendt mett wor here.
Naadig iste here oc koni ng werdis etthers ko ngelige ma iestatt tiill atth wiilde wede att ieg nogen kortt tidt siiden forleden haffuer foitt etthers nad is schriffuelsze huor aff ieg forffare att etthers ko ngelige mai estatt er tiillsynds att laade wdredhe noger fflere aff e tthers nad is orlog s skiibe emodt the moduilighe siøerøffuer e som ere wdloben fraa Michelborg s landt oc pluster e oc taager paa etthe rs ko ngelige ma iestat s strøme fraa then siøefarind is mandt oc serdiels fraa key serlige mai estat s wndersoette etc.
\hyphenationtiill
skiib
skii-be
schri-ffuel-sze [856 aar1546] 
Nad igiste here thaa haffuer ieg nw ladit tiillrede e tthers nad is skiibe Falcken oc Engellen saa the ligge medt all tiilbehøring redhe oc segellferdig om behoff gøri s. Ieg forszeer meg tog tiill att sa mme moduilige siøerøffuer schulle nw nogit beffricthe the nom for then ffiøge modstandt oc nederlag som etthers nad is jagcther haffue allerede giordt the nom dog haffuer ieg my nne wesze kwndskaber y lantthe Michelburg vttj the steeder som behoff giøri s oc ther som ieg kandt forfare wedt sa mme my nne kwndskaber att sa mme moduilige siørøffuer e wiille idermer e bestercke the nom oc giffue the nom wdt paa etthers nad is strø mme igen thaa schaall Falcken oc Engellen strag s affløbe oc hen paa strømen oc giør e the nom nederlag saamøg it the nom mwgeligtt word er.
Naadig iste ko nning giffuer e tthers ko ngelige mai estatt meg ij sa mme etthers nad is schriffuelsze tiilkiendhe oc synes goetthe were att ieg strag s for handen wdj e tthers nad is ffrauerelsze schriffuer tiill hertog Henrick aff Michelburg giffuind is ha nom leyelighed tiilkiende om sada nne orlog s jagcther som er e wdrede for Rebbenis oc Strolswnd oc haffue tagit eth hollender skiib wedt Boringholm paa e tthers nad is strø mme etc.
Nad igiste here epptther then myninge som ieg th er om haffuer formerckt aff e tthers nad is schriffuelsze haffuer ieg forschreffuit tiill høbemeltte hertog Henrick aff Michelburg aff huilcke myn schriffuelsze till ha nom ieg nw skicker etther kon gelige mai estatt h er indlucth en sandt copie att etthers ko ngelige maie statt kand th er aff forffare huorled is ieg y eth ers nadis ffrauer(e)lsze tiill ha nom th er om schreffuit haffuer om e tthers ko ngelige maie statt bliffue wiider e tiillschreffuit oc besøgtt aff for schreffne hertog Henrick ther om.
Naad igiste h ere oc ko nning y thesze neste forledene dage kom meg oc en anden etthers nad is schriffuelsze tiill hendhe huor aff ieg forffare att e tthers ko ngelige maie statt er tiillffreds att laade bruge noger e aff etthers naad is orlog s skiib tiill Norge oc Blegindhe epptth er thett tymber som ther tiillforne paa etthers nadis wiegne bestiillit oc hugen er. [857 aar1546] 
Nad igiste ko nning hagde ieg forseette meg tiill att ieg kunde hagde brugt Chrestoph er nw paa en riegse tiill Norge ell er Blegindhe epptth er tymber nw haffuer tymbermenden e beseette oc forsøgte ha nom thaa er hand saa møg it rodne lacke oc forderffuit att handt kandt icke brug is andersteds en h er ij Swndit eppt[ther] wedh etc.
Ther for wiill ieg paa e tthers nad is goede behaff strag s afferde Saltt holcken oc ladhe th en løbe hen tiill Baahus leen att hentte thett tymber som ther ligger hughen tesslig iste affferdhe Then liibske a mmeraall hen tiill Bleginde epptth er eth laadt tymber. Men th er som thett falder etthers kon gelige maie statt anderlis tiillsynds wiilde thaa etthers kon gelige maie statt giffue meg e tthers nad is wiilie th er om tiilkendhe huor epptther ieg meg rette schaall.
Naadig iste ko nning wiilde e tthers kon gelige maie statt oc werd is att wede att hues fetalie som h er wor y forraadt paa e tthers nad is slott er fast gaaet medt tiill the e tthers nad is skiibs behoff som allrede y thette ar er affferdiigit bode tiill Portegaall oc tiill the nom som er wdhe paa e tthers nad is strøme. Thii wiill h er bliffue brøste paa fetalie bode tiill slots behoff oc tiill the skiibe som schulle hentte thymber fraa Norge oc Blegindhe oc om h er schaall fflere skiib wdred is orlog s wiiss paa strømen. Ther for synes meg goette wer e paa e tthers nad is goede forbedering att e tthers ko ngelige maie statt wiilde laade forschriffue oc besøge e tthers nad is lenssmende oc fogder y Fyen om ther stander nogen fetalie hoes the nom att beko mme att then moetthe hiidt skickis tiill e tthers nad is slott oc skiibs wdredning s behoff thii h er er ingen fetalie komen hiidt ffraa Ffyen y thette aar etc.
Naad igiste here wiilde e tthers ko ngelige maie statt oc were betenckt oc laade forsc riffue tiill Libeck Ha mborig ell er Bremen om kober ell er blye tiill att tecke thett nye spere mett h er paa thett blae thorn. Ther som sa mme torn icke bliffuer teeckit fføre end wynttheren ko mmer paa handhe thaa bliffuer bode spere huelling oc aldt hues wnder er fforderffuit. H er er wtj forraadt wedt j c stycke kober som er wdslagen oc thiene strag s att kandt brug is tiill sa mme spere. [858 aar1546] 
Jtem haffuer ieg for nogen tiidt siden forleden nocksom oc mere en end gang schriffttlig oc myndlig befallit etthers n ad is toll er y Helssingøør att handt wiilde forschriffue hen tiill Hollandt om en blye tecker som kwnde tecke sa mme torn. Nw haffuer ieg fonghett tollerens schriffuelsze wdj huilke handt giffuer meg tiilkendhe att handt ingen bly tecker kandt beko mme aff Holland. Wiilde e tthers kon gelige maie statt th er for lade forschriffue tiill Libeck ell er Hamborig om th er wor e nogen bly tecker e att beko mme.
Nad igiste ko nning er etthers nad is thiener e Olluff Thuriszøn y the nne neste forgangen wgge affloben mett thett skiib som handt schaall laade fiiske paa wnd er Norge etc.
Naad igiste ko nning epptther etthers ko ngelige maie stat s schriffuelsze haffue borgmester e h er y Kiøbinhaffuen oc ieg giordt husssøgning offuer all Kiøbinhaffuen om korn. Thaa find is h er y byen paa the nne tiidt icke mere korn y forraadt hoes borgerne endt som etthers kon gelige maie statt kwnde forffare aff thette hoes ligind is regiister. Oc synes meg goetth were paa e tthers nad is oc e tthers nad is neruerind is raadts goede behaff oc forbedering att th er bliffuer giordt eth almyndelig forbudt offuer aldt rig it paa korn paa nogen tiid indtiill saalenghy att mandt kand forffare huorled is att gudt wiill fre mme then grøde som nw for handen er oc for anden wnderlig tiillkomst skiildt etc.
Naad igiste here giffuer ieg etthers ko ngelige maie statt oc wnd erdaning en tiilkende att ieg er kom men y forffaring att nogen kortt tidt siden ko mme th er indt for Helssingøør iiij skotte skiib fraa Dansken som fortollit oc siden løbe egemen oc ther the ko mme wnder Anold oc Kullen ware the th er om bore medt noger e hollend er oc haffue plusterid oc tagit fraa sa mme hollend er pendinge ware fetalie oc hues andit som the kwnde offuerko mme. Ther som e tthers kon gelige maie statt th er for synes att laade forschriffue tiill raad y Scottland att slig røffuerij eye schaall tiillsted is att brug is wiid er paa etth ers nad is strøme thaa forseer ieg meg tiill att ieg wiill forskicke sa mme etth ers nad is schriffuelsze hen tiill Scottland mett thett første. Andit synd erlig it wede ieg icke paa the nne tiid att schriffue e tthers ko ngelige maie statt tiill men etth ers kon gelige [859 aar1546] mai estatt s liiff sieell mett eth chrestelige frederlig oc languaring licksalling regementte then allmictug iste gud befallind is. Schreffuit paa etthers ko ngelige maie stats slot Kiøbinhaffuen then søndag vocem ar etc. mdxlvj.
\bigskip
Etthers ko ngelige maie statt s wnd erdaninge wiilig troe mand oc thiener e
Eske Biilde rid er
Men etthers kon gelige maie statts liff siell mett eth chrestelige ffrederlige oc languaring licksallig regementte then almictug iste gud befallind is tiill ewig tiid. Schreffuit paa etthers kon gelige maie statt s slott Kiøbinhaffuen then søndag vocem ar mdxlvj.
\bigskip
Etthers ko ngelige maie statt s wnderdaninge wiilige troe mand oc thiener e
Eske Biilde rid er
Copie aff myn schriffuelsze tiill kon gelige maie statt wdsc reffuit aff Kiøbinhaffuen then søndag vocem ar etc. mdxlvj.
[860 aar1546] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, om en anholdt bojert fra Hamburg. Inntil videre skal den ligge i arrest i København. Kansleren Johan Friis har meddelt kongen at det kommer mange brev til Eske som er adressert til kongen. Eske skal heretter åpne de brev som ikke er tilskrevet kongen personlig, noe som vil spare tid.
På bakgrunn av de opplysninger kongen har fått fra Eske om at skotske sjørøvere har herjet i dansk farvann og ved Norges side, ber kongen Eske sende et bud som skal overbringe innlagte brev til rådet i Skottland.
Endelig skal Eske videresende et innlagt brev til Peder Oxe, høvedsmann i Ravnsborg len, der kongen gir Peder befalingen i Nakskov på grunn av den aktuelle situasjonen i Tyskland.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett gudts naade Danmarck is Norgis wendis och gottis ko nningh etc.
Vor synnderligh gunsth tillfornn.
Wiider att som i giffue tillkennde attj haffue ladett arrester e och anholtt en hamborger boyertt som nogenn tiidt siidenn forledenn er løbbenn egennom Beltt och westuertt mett nogett godtzs och forlobbett wor toldt och attj haffue sa mme bøyertt liggendis for wor stadt Kiøpnehaffnn och er e ther for begerenndis wor wilie att wiide huorledis attj schulle handle etther ther vdindenn. Tha bede wii etther och begere attj lade sa mme boyertt bliiffue tillstede holdenn th er for Kiøpnehaffnn till saa lenge wii sielff komme ther tillstede eller j fonge wiider wor schriiffuelsse th er om.
Sameledis haffuer oss elsk elige Jahann Friis wor manndt raadt och cantzeller giffuitt oss tillkennde att ther komme mange breffue etther tillhennde frann attskellige steder som oss er e tillschreffuenn e. Och th er som the schulle førsth forskickis till oss och siidenn forschriiffuis till etth er att lade bestille paa wore wegne hues sa mme breffue indholle att sa mme erennde kunde ther vdoffuer forsømmis tha er e wii well tillfredts attj vpbrode hues breffue [861 aar1546] som etth er komme tillhende och oss er e tillschreffne och siidenn thennom forskicke oss tillhende vdenn saa er att th er staar vdenn paa schreffuitt till wor egenn handt.
Tesliig iste som j vdj etthers schriiffuelsse giffue oss tillkende om nogenn skotter som schulle haffue fordriistett thenno m till att røffue oc tagett vdj wor e strøme paa the hollender e sa mmeled is paa wor e egne vndersotte vnder wortt riige Norge och anderstedtzs. Tha skicke wij nu till etther wortt breff som wii haffue tillschreffuitt raadett vdj Skotlanndt attj ther for mett ett wisse budt mett thett første wille framskicke thett. Ther mett skeer oss synderligenn till wilie och forlade oss th er wisseliigenn till. Befallenndis etther gud. Schreffuitt vdj Obennraa tiisdagenn nesth effter sancti Knudts ko nning s dagh aar etc. mdxlvj vnder wortt signett.
Sameledis skicke wii till etther wortt breff som wii haffue tillschreffuitt oss elsk elige Peder Oxe wor manndt tiener och embitzmanndt vdj Raffnnsborgh leen lyudenndis att for th en leyglighedt skyldt som segh nu begiffuer vdj Tydskelanndt schall were hannom wor kiøbstedt Nagschow befalett om nogett paakom. Thii bede wii etther oc begere attj strag s forskicke hannom sa mme wortt breff tillhennde att handt kandt wiide segh ther effter att rette. Datu m vt in l iteris.
Oss elsk elige her Esche Bilde ridder wor manndt raadt och staedtholder paa wortt slott Kiøpnehaffnn.
Herr Eske Bille (stattholder på København slott) skriver til kongen (Kristian 3.) og meddeler at han har sendt ham et brev fra Lage Truidsson (Ulfstand), høvedsmann på Varberg, angående noen skotter han har anholdt i Varberg. Selv om skottene hadde ordre om å angripe keiserens undersåtter, bør de etter Eskes mening ikke utsettes for tortur, men sendes til København og fengsles der. Hvis kongen gir sitt samtykke til dette, skal Eske gir Lage beskjed om å bemanne skipet og seile det ned til København.
Eske spør også om de to skipene Den lybske admiral og Saltholken som har hentet tømmer i Norge og Blekinge til København, skal sendes opp igjen etter mer tømmer. Hvis kongen vil spare Den lybske admiral og heller sende det islandske skipet, vil Eske gjerne få beskjed om det.
Doktor Klaus, kongens predikant, kan selv meddele kongen om pesten i byen.
Kopi eller utkast i RA København, Eske Billes arkiv II C
Hiøgeborne første stormectug iste herre oc ko nning etthers kongelig maie statt myn vd erdaninge weluilighe oc tillplictughe troe thieneste altiid forszendt mett wor herre.
Naad igiste herre och ko nning wiilde etthers kongelig maie statt werd is tiill att wedhe att y afftt is kom meg etthers ko ngelig ma iestat s schriffuelsze tiillhendhe wdschreffuit aff Sampsøøe mandagen nest epptth er s anctj Peders dag vincula vtj huilcken eblantt andre erynde etthers ko ngelig maie statt beder oc befaller meg att ieg schaall forschriffue tiill Laughe Trudszøn høffuismandt paa Warbierg att handt schaall tiilsyge the scotth er som handt andhollit haffuer att the wiisze ha nom therr is bestiilling och th er som the haffue ingen bestiilling att handt thaa schaall laade the nom fenglig foruare oc pyndligen forhøre. Szaa giffuer jeg e tther ko ngelig maie statt wnderdaningen att wiilde wedhe att Lauge Trudszøn schreffue meg tiill nogen kortt tiidt siiden forgangen oc gaff tiilkendhe att sa mme scotth er som tog thett skiib fraa the westerfriiszer key serlig ma iestat s wndersoette haffue jnghen bestiillning hoes the nom men the syghe att therr is a mmerall schulle haffue hoes seg therr is bestiillni ng jndhollind is att taage paa keyeserens wnd ersoette som [863 aar1546] Lauge Trudszens schriffuelsze som ieg wttj neste forledene dage skickede tiill etth ers kon gelig ma iestatt indlucte y myn schriffuelsze wiider e bemelder oc jndholler huilcken hans oc myn schriffuelsze jeg formwger nw att were e tthers ko ngelig ma iestatt tiillhendhe komen. Oc epptther thii naad igiste koning att sa mme scotth er berobbe the nom paa therr is bestillning oc here szom the nom schulde ha[ffue] wdskickedt y siøen att taage paa keyeserens wndersoette synes meg dog paa etthers kon gelig mai estatt s goede behaff icke raadeligt were att laade the sa mme scotth er pynligen forhøre for noger syndelige orsage skiild szom etthers kon gelig maie statt wisliger besynde kwnde end ieg nw kandt schriffue. Meden ther som e tthers kon gelig ma iestatt wiill att sa mme s[cotther] schaall løbe hiid neder oc h er ind fo[r] Kiøbinhaffuen mett syne laste oc laade scottherne foruar e fenglig paa wiider e beskeedt thaa wiill jeg thett saa laade forschriffue oc bestiille hoes Laughe Trudszøn att handt schaall bemande skiibet oc skicke thett hiid nedt for Kiøb[in]haffuen. Wiilde e tthers ko ngelig ma iestatt h er wdinden wer e betenckt oc mett thett første giffue meg etth ers nad is wiilie h er om tiilkende huor eppth er jeg meg rette schaall. Jeg wede jngen att haffue bedre retthe tiill sa mme skiib epptther thii att thett er y saa maade taagen fraa keyeserens affsagde fynder endt etthers kon gelig mai estatt wden hues e tthers ko ngelig ma iestatt wiill gør e for keyesere[ns] skiildt.
Naad igist e here oc ko nning jeg gaff etthers ko ngelig ma iestatt y myn siiste schriffuelsze wnderdaningen tiilkendhe att etthe rs ko ngelig maie statt s skiibe Libske a mmerall Salt holcken som ere hiem komen fraa Norge oc Bleginde mett tymber oc er e th er end nw mere tymber ighen beligind is som oc schaal hiid tiill Kiøbinhaffuen. Om etthers kon gelig maie statt wiilde att ieg schulde endt nw laade the nom løbe th er hen igen huertt epptth er eth andit laadt tymber som then myn schriffuelsze wiide re indholler oc fick jeg th er om jngen suar huor epptth er ieg meg retthe schaall. Wiilde etthers kon gelig ma iestatt th er for werdis tiill att giffue meg etthe rs nad is wiilie tiilkende ell er e tthers kon gelig mai estatt wiill spare Then libeske a mmerall oc tiillgiffue Saltth holcken thett jslandske skiib [864 aar1546] paa sa mme riegse ell er e tthers ko ngelig (maiestatt) wiill lade th enom alle tree bruge thaa wiill jeg th er epptth er rette meg. Jeg wede jntthett andit synd erligt paa the nne tiid att schriffue etthe rs ko ngelig ma iestatt tiill. Men huorled is leyeligheden h er y byen begiffuer seg om the nne pestelentze kand e tthers nad is predicantth er doctor Clauus mynttligen wnderuiisze etth ers kon gelig ma iestatt. Etth ers ko ngelig ma iestatt s leiiff seell mett eth languaring chrestelig oc frederligt regementte then almectig ist e gud befallind is y ewighed. Sc reffuit paa e tthers ko ngelig ma iestatt s slot Kiøbinhaffuen fredag en post Petrj ad vincula ar mdxlvj o.
\bigskip
E tthers kon gelig ma iestatt s wnderdaninge wiilige troe mandt oc thiener
Eske Biilde riid er
Wdsc reffuit aff Kiøbinhaffuen fredag en p ost Petrj (ad) vincula ar mdxlvj o.
Herr Eske Bille (stattholder på København slott) skriver til kongen (Kristian 3.) om det skotske skipet på vei fra Danzig som anløp Helsingør, og om en bojert fra Hamburg. Tolleren i Helsingør har beslaglagt det første og anholdt bojerten, som også ble ført av noen skotter, og som var lastet med skotske varer. Eske skriver at han avventer kongens beskjed om hva han skal gjøre med skipene før svaret fra Skottland på brevet kongen tidligere sendte, foreligger. Budet med kongens brev seilte fra Helsingør sist lørdag. [865 aar1546] 
Enkelte innbyggere i Landskrona har beklaget seg over skottene, som i dansk farvann har tatt gods og penger fra dem. Eske og hans egne folk har selv lidt tap på fra 300 til 400 daler da skottene ranet dem da de seilte fra Bergen.
Kopi i RA København, Eske Billes arkiv II C
Hiøgeborne første stormictug iste herre oc konni ng etthers kon gelig maie statt myn wnderdaninge weluilige oc tiillplictuge troe thieneste altiid forszend mett wor herre.
Naad igiste herre oc konni ng giffuer jeg etthers kon gelig maie statt wnderdaningen tiilkende att y afftt is fick jeg tollerens schriffuelsze y Helssingøør huor aff jeg forffare att handt haffuer rusterit thett skoske skiib som ieg tiillforne haffuer giffuit e tthers kon gelig maie statt om schrifftligen tiilkende att were tiill Da nsken oc etthers kon gelig maie statt thaa schreffue meg tiill att ieg schulle befalle tollere n att anholle thett nar thett kom wtj Sundt. Theslig iste haffuer handt oc anhollit end Hamborig boyertt som noger e skotther haffue fracktit oc er laadt mett skotte guodze priiske waar e szom etthers kon gelig maie statt kwnde wiider e forffare aff tollerens breff som jeg nw skicker tiill etthers kon gelig maie statt h er indlucthe.
Wiilde e tthers ko ngelig maie statt werd is att schriffue meg suar tillbaghe huorled is att e tthers naade wiill haffue thett wiider e mett sa mme skiibe oc kiøbmendt eller om etthers ko ngelig maie statt synes raadelig is were att laade wiider e handle mett the nom fføre endt etthers kon gelig ma iestatt fonger suar tiilbage fraa Skottlandt paa e tthers nad is schriffuelsze szom e tthers nade th er hen seneste skickede. Budit mett sa mme e tthers nad is schriffuelsze løbe fraa Helssinøør y leuerdag s neste forlede nne som tollerens schriffuelsze viider e bemelder.
Naad igiste konni ng wiilde etthers naade oc werd is att wedhe att noger aff etthers nad is indbøger e y Landtskro nne haffue schriffue [sic] meg tiill nogen kortt tiidt siiden forleden oc giffue tiilkendhe [866 aar1546] huorled is att the scotther haffue werit om borde mett the nom y siøen paa e tthers nad is strø mme oc taag it fraa the nom therr is guodze oc pendingge hues the haffue wiilde som beløber seg endt store swm som the beklage att sa mme scotth er schulde haffue taag it fraa the nom oc beger e aff meg paa eth ers nad is wiegne att ieg will wer e the nom behielpeligen att the kwnde ko mme tiill nogen wpreckning igen for therr is store skaade. Teslig iste toge the fraa meg oc my nne thiener e som løbe fraa Bergen oc hiid neder guodze oc pendingge for iij c ell er iiij c daallers werdt ieg er oc idmigeligen begerind is att e tthers ko ngelig ma iestatt wiille wer e meg behielpeligen att ieg moetthe fonge nog it igen for myn skaade etc.
Naad igiste h erre oc konni ng wiilde etthers naade werd is tiill att giffue meg etthers nad is wiilie h er om tiilkende huorled is e tthers na de wiill haffue thett mett thette skotzske skiib oc then Hamborig boyertt som tolleren haffuer rusterit dog seetth er ieg thett y etth ers nad is egit goede behaff huadt e tthers na de wiill gøre føre end e tthers na de fonger suar tiilbage fraa Skottlandt paa e tthers nad is schriffuelsze. Andit synd erlig it wede ieg icke paa the nne tiid att schriffue etth ers nade tiill men e tthers kon gelig ma iestatt s liff seell medt eth frederlige chrestelige regementte gud almictug iste befallind is. Dat um paa e tthers ko ngelig maie statts slot Kiøbinhaffuen leuerdag en nest for s anctj Laurentj dag ar mdxlvj.
\bigskip
Etth ers ko ngelig ma iestatt s wnd erdaninge wiilige troe mand oc thiener e
Eske Biilde rid er
Wdschreffuit aff Kiøbinhaffu en leuerdag en nest for s anctj Laurentj ar mdxlvj o.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille, stattholder på København slott, og ber ham skrive til Lage Ulfstand, høvedsmann på Varberg slott, om skottene som er kommet til Varberg. De skal sendes til København og holdes i forvaring inntil videre. Selv om det er kommet tømmer fra Norge og Blekinge, bør en sende skip etter mer. Hvis det er ønske om å spare Den lybske admiral, kan Eske sende islandsskipet og Saltholken.
Eske må utsette sin reise til Skåne til han har vært hos kongen og talt med ham.
Skottene som ble arrestert i Helsingør og Varberg, skal også forhøres grundig. Når forholdene omkring de skotske skipene er avklart, skal kongen skrive brev til Skottland og sende det med skipene som ligger arrestert i Helsingør.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Rester av segl
Christiann mett gudtz naade Dannmarck is Norg is wennd is oc gott is konni ng etc.
Vor synnderlige gunst tilffornn.
Wiider att som i giiffue tilkiennde att thee schotter som er e jndkom ne wdij Wordbierg haffue n mett th et skiib som thee haffue tagitt frann nog er key serlige m aiestatts wnd ersotte att thee ingen bestiilling haffue oc att etth ers [sic] syunes godtt wer e att wii lade sa mme skiib jndløbe for wor stad Kiøpnehaffn. Thij bede wij etther oc beger e attj forsc riffue till oss elsk elige Lauge Wulff stannd wor mand tiener e oc embitzmand paa wortt slott Wordbierg att hand lad er sa mme skiib løbe ned er til Kiøpnehaffnn oc fengliig lad er th er hoes ned erskiike schott erne oc attj siiden lade th en om bliiffue tilsteede holne wdj Kiøpnehaffn paa wiid er beskeed. [868 aar1546] 
Sa mmeled is som i oc giiffue tilkiende om thee wor e skiibe som er e komne aff Bleging oc Norge mett te mmer om i icke end nu skulle lade th en om løbe epth er mer e the mmer. Oc th er som wii wiille sparr e Th en lybeske a mmerall oc lade thett Jslannds skiib oc Saltt holcken løbe epth er te mmer thaa synes oss gott wer e attj lade sza mme skiib løbe till Norge oc Bleginge epth er te mmer. Dogh wiille wii settet [sic] wdj etth ers gode behaffue oc tycke huilcke skiibe som i wiille haffue løbend is epth er te mmer att hentte.
Tiislig iste formercke wii aff etth ers sc riffuelsse atth epth er thii wii er e komne h er wdj landitt attj thaa for etth ers eygne erennde att bestille wiille giiffue etth er offuer till wortt land Skonne oc siiden strag s tilbage egenn. Thaa bede wii etth er oc beger e atth førr e end i giiffue etth er offuer til Skonne attj wiille giiffue etth er strag s hiid till oss wii haffue att talle mett etth er som magtt paa liggennd is er. Ther mett skeer oss synd erlige n till willie. Beffalind is etth er gud. Schreffuitt paa wortt slott Kallingborg søndage n nest epth er s ancti Ped ers dag ad ui nc ula aar etc. mdxlvj wnd er wort sig nett.
Sa mmeled is som wii etther nu en dag siiden forledenn haffue schreffuitt etth er till om nogen schotte skiib som er e ar resterett for Helszingør attj skulle lade forffarr e om thee hagde skøtt jnde oc att th er som the icke hagde skøtt jnde attj thaa skulle lade th enom sette gieszlere som sa mme vort breff wiid er bemelder thaa bede wii etth er oc beger e attj ingensteeds lade løbe sa mme skiib meden lade th en om aldelis bliiffue arresterett tiill saa lennge att thee schotter som er e fangne hoes Wordbierg att thee ko mme til Kiøpnehaffnn oc att mand kand grundligen forffarr e aff th enom huor sa mme skoske skiib som røffue oc tage vdj wor e strø mme er e aff fierdiget oc huem som haffuer giiffuett th en om bestiilling huor lenge thee haffue werritt wdij søen huor thee haffue tagitt sa mme skiib huem ther is ommerall oc høuitzme nd haffuer werritt huor mange skiib thee er e wdløbene oc huad orsage thee haffue th er till att thee saa haffue røffuit paa wor e strø mme. Tiislig iste huor sterck huert skiib haffuer werritt wdbema nditt oc huad skyt the haffue jnde jt em huor [869 aar1547] thee haffue byttet oc partes [sic] hues thee haffue røffuitt oc tagitt. Oc nar then leylighed er forffarritt att wii thaa kunde lade thett sc riffue jnd wdj Skotlannd all leyligheden th er om oc sa mme breff framskiicke mett thee skiibe som er e arresteret for e Helsingøer. Dog wille wii stiille thette altt till etth ers gode raad oc tycke hues etth er tyck is h er om best wer e att bestill is. Dat um vt i n l iteris.
Oss elsk elige her Eske Bilde riidd er wor mand r[aad] oc stadholder paa wort slot Kiøpneha[ffnn].
Jens (Nilsson), sokneprest på Melhus, og Eirik (Jonsson), sokneprest på Støren, samt 22 lagrettemenn i Gauldal len gjør kjent at allmuen på fylkestinget i Gauldalen på forespørsel av lagmannen i Trondheim Olav Monsson erklærer at Kristoffer Galle har vært en ærlig, oppriktig høvedsmann på Steinvikholm.
Kopi på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
\hyphenationmaa-de
maa-dhe
Vy effth er screffne her Jens paa Melhus her Erich paa Støren Pedher Rugghenes Erick Bunes Erick Winsnes Haluardh Telsnes Asbiørn Ossøen Jinghebricth Ffesetth er Jonn Fflotthebergh Jnghelbricth Hexim Taraldh Ramnuz Oluff Hecksim To mmes Sthe nne Haluardh Gudmu ndssz en Biørn Lødhebergh Erick Dypedall Euindh Biørdall Siurdh Jenaldh Lares Bergh Oluff Anshus Gu nner Solbergh Roall Snøen Styrker Woll Jnghebricth Geldhe n suorne lagrett ismendh wdhy Guldalls lenn kendis och gør wittherlicth ffor alle atth erligh och ffornu mstig mandh Oluff Monssz en [870 aar1547] lagmandh wthy Tro ndem stodth ffor oss paa ffør screffne Guldalens ffølkis tingh och attspurdhe then men nige almoghe huor ledhis att erligh och welbyrdigh mandh Cristhoffer Galdhe hadhe weritth therr is høffuitzmand och landzherre sydhen handh Stenwicholm paa konghelighe maistadth wor aldher keriste naadig iste herris wegne a nnam medtth haffuer. Ther till suaretth then me nnighe almogh samdrectheligh atth handh hadhe weritth ther is høffuitzmanndh och la nnsherre som ein erligh oprectigh mandh wthy alle maadhe och atth han ey hæller wdhy naaghen maadhe haffue vfforretth et naaghe n mandh lidhen ell er stor ffattigh ell er rich emodt Norr is lagh wdhy noghen maadhe. Men wy alle sa mmen paa then men nigh mands wegne han nom ydmykeligh en betacke fførsth ffor all lagh och retth som han oss wdhy alle maadhe skicketth haffuer och sidhe n ffor hans godhe omghengelse handh och alle hans medh oss wmgangitth haffuer wthy alle maadhe. Atth saa wthy sanhedh er trycker wy ffor screffne mendh wor jngsegler paa the n me nnigh mandz wegne nedhen ffor th ette wortth opne breff som scriffuitth er paa Skerdingsthedh som er rette ffølkis tingh stadh søndaghen nesth effth er helligh tre ffoldighedh sundagh anno d ominj mdxlvij.
En copij aff ett ffylckes ting huorled is Cristoffer Galle haffuer handledt seg her siden hand ffeck the nne beffaling aff kon gelige m aiestatt lige slegtt ett haffuer hand aff huertt tingloug offuer all Stenuigholms leen besønderlig ffor seg selff.
22 lagrettemenn i Orkdal len kunngjør at allmuen på fylkestinget i Orkdal på fogden Olav Arnessons forespørsel gir ham vitnesbyrd om at han har vært en ærlig og god fogd, og ikke brutt Norges lov.
Kopi på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2 [871 aar1547] 
Wy effth er scriffne Pedher Rugghenes Erich Bunes Erich Winsnes Haluar Telsnes Asbiørn Ossøen Enghebricth Ffesseth er Jonn Fflotthebergh Engebricth Hexim Terald Ra mmuz Oluff Hexim To mmes Stene Haluordh Gudmu ndssz en Biørn Lødhebergh Erich Dypedall Euindh Biørdall Siurdh Jenaldh Lares Bergh Oluff Anshus Gunner Solbergh Roall Snøen Størker Woll Jnghebricth Gelde suorne lagrett ismendh wthy Orkedalls lenn kendis och gør wittherlicth ffor alle atth erligh och ffornumstigh suendh Oluff Arnessz en stod for oss paa ffor screffne Orkedals ffolkesthingh och atth spordhe then meningh almoghe huor ledhis han haffdhe weritth therr is ffoghetth. Ther till suaretth then me nnich almogh samdrectheligh ath han haffdhe werit ther is ffoghetth som ein erligh godth karll wthy alle maadhe och hand ey heller wthy naaghen maadhe haffue offorretthetth noghen mandh lidhen ell er stor ffattick ell er rich emodth Norr is lagh wthen ladth oss alle nydhe Norr is lagh och do mme ns dom wthy alle saker och moll effne och betacke wy ffor screffne Oluff Arnessz en ffor god wmgengelse j alle maadhe atth saa wthy sanhedth er som fforscriffuith staar trycker wy ffor screffne mendh vore jngsegle paa the me nnich mans wegh ne nedhen ffor th ette wortth opne breff som scriffuith er j Orkedals presthe gordh som er retthe ffolkis tingh stedth sundagh en nesth effth er helle tre ffollighedh sundagh anno d ominj mdxlvij.
Ett skodtzmaals breff aff ett ffylkes ting om Cristoffer ffogder.
[872 aar1547] 
Jens Tillufssøn (Bjelke) til Austrått, Jørgen Pedersson (Staur), forstander i Bakke (kloster), Peder Pedersson (Staur) til Huseby, væpner, og Olav Monsson, lagmann i Trondheim, samt 39 lensmenn og lagrettemenn gjør kjent at allmuen på Frosta lagting erklærer at Kristoffer Galle, høvedsmann på Steinvikholm, har skikket seg som redelig og oppriktig riddermannsmann, og at de ikke hadde noe å klage på hans fogder, proster, befalingsmenn, svenner og tjenere.
Kopi på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Wii efftherscreffne Jens Thelosszon tiill Østraadtt Jørenn Pederszen forstander tiill Backe Peder Pedersszon tiill Husbye vebe nner Oluff Monsszen lagmann y Trondhim Peder Gauthesszon lensmand pa Strenden Laures paa Holleseter Simo n pa Roodtuold Oluff pa Holle lensmand y Størdalen Hocken paa Trøten Peder Bagij Enar pa Hiielle lensmand pa Ffrosten Oluff paa Røiinaas Amu ndh pa Muskenes Erick paa Alsthus lensmand y Skogn Tosten pa Hottrem Tord paa Holli Oluff paa Ecklein lensmand y Verdale nn Vegord paa Ffaar Otter pa Steckelstad Hocken pa Gandhus lensmand y Biedtstaden Arne Naauig Jonn pa Hams Arne pa Skede lensmand y Spareboo Joen pa Nousten Endrett pa Len Siuordt pa Fferistadt lensmand y Inderøn Oluff pa Hiulstad Jon pa Ingul[ff] Siuord pa Fløten lensmand y Ffosens lenn Tord pa Nouste Mechell pa Hermested Gudmund pa Gølme n lensmand y Ørckedale nn Oluff paa Godtnes Berder pa Heliseter Torger pa Braa lensmand pa Neszet Oluff pa Haffuere Niels pa Brig Gudtmund pa Hol em lensmanden y Guldalenn Arne pa Meielhus Haldkell pa Tildre Tord pa Mørck lensmand paa Nordmør Pouell paa Ffolden och Tord pa Skord lensmend och logrett is(mend) y alle ffor screffne len giør veth erligtt ffor alle med thette vortt obne breff att aar effter guds børdt mdxlvij sanctj Botols dag opstod erlig och velbørdig mand Cristoffer Galle høffuidtsmand pa Stenuigholm och adtspurde men nige mand som tha fforsamelett vore pa Ffroste lagting thet som alle besøge en gang huardt aar som bøge och [873 aar1547] boo y Stenuighol ems leen huorledis hand haffde handledt och skicket seg vell eller ilde emod alle andelige oc verdtslige riige och ffatige vnge och gamble eller om nogen haffde ha nnom eller hans ffougeth er prouster beffaling smend suene och thienere noget att skylde eller om the hade giordt nogen mand eller quende vskell emod Norg is loug och rett siden hand ffeck Stenuighol em y beffaling aff kon gelige ma iestatt alles vor es kiereste naadig iste herre oc begeredt hand ter om eidtt rett och sandt vidtnesbørdtt aff men nige mandh. Och ther som nogen ffatig eller rig hade ffor screffne hans ffougether prouster beffallingsmend suene och thienere nogett att skylde eller tiill att tale tha skullo the sta them tiill rette effter Norg is loug och danemends sielsze ffør the ginge ther aff tingett. Suaredtt the ta alle eindregtelig en att hand haffuer skickedt seg som en erlige redelige och opretig riddermandts mand y alle madhe och the hade ha nnom eller hans ffougeth er prouster beffallingsmendh suene och thienere inthet att skylde y nogre madhe thij hand hade holed them alle och huer serdelis med skell och rett och ladet them nydet Norg is loug och danemendtz dom y alle sager och maalemne och ey hade hand eller nogen hans beffalingsmendh suene eller thienere vfforetes nogen riig eller ffatige emod logen y nogre mathe vthen the tackede ha nnom och the nno m alle gode och gott som hand hade tem beuist siden hand ffeck then beffaling som hand nu haffuer pa kongelig ma iestatt s vegne ind tiill the nne tidtt och er os all ffor screffne och huer serdeles vell veth erligtt att ffor screffne Cristoffer Galle haffuer altidt adtspurdt me nnige mand bode paa ting och stemne y lagmandens och alle andre gode mend neruerelsze som then thidt hos haffde veredt om hans ffougeth er eller nogen aff hans suene eller thienere haffde vfforrett et nogen mand emodt lagen tha skullo the strax straffes effter theris gierninger. Thaa kunno the ynthet suare ther tiill vthen alle tackede them gode och gott tha som nu vthij alle madhe. Tiill ytthermere visszen her om tha haffue vij medt meninge mandts vilie och samtøcke ladett hengett Froste lagting s indtsegle med vore signeth er och indssegler neden ffor thette vortt obne breff som giffuedt och skreffuedt er aar dag och sted som fforskreffuedt staar.
[874 aar1547] 
En copij aff menige mands mwnd paa lagtingett.
17 geistlige i Stenvikholm len gjør kjent at Kristoffer Galle, høvedsmann på Steinvikholm, har vært en oppriktig og ærlig riddermannsmann, og at han hadde innsatt mester Torbjørn Olavsson (Bratt) som superintendent.
Kopi på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Wij effter screffne Oluff Siuordsszon erckedegen y Trondhim Peder Ped ersszon cantor Hendrick Nielszen Siuord Pedersszon Siuordt Amwndsszon Oluff Solle canicker ther sa mmestedtz Jens Nielszen paa Meiellous Palne Groersszon paa Neset Jonn Olszen paa Ffosnes Harild Pedersszon y Brønøn Halduordtt Torstenszen paa Stadtsbøgden Hans Olszen y Orckedall Erick Ionsszen pa Stouren sogneprester Poull Øste nszenn sackristenus Mortthen Jenszen Peder Yffuersszenn prebendatur Brønildtt Pedersszon capelan y Størdalenn kendis och giør vett erligtt ffor alle med thette vortt obne breff att aar effth er guds børdtt mdxlvij dagen nest effter sanctj Johanes baptistj dag vare vij fforsamblett vthij Trondhim som alle sogne prester pleier effter gamell seduone en gang att fforsamles huertt aar. Tha adtspurde os erlig och velbørdig mand Cristoffer Galle høffuidtzmand paa Stenuighol em huorled is hand haffde handlett och skickett seg hos os bode med giesterij och all ander omgengsell som hand haffuer hafftt med os siden hand ffeck Stenuighol em y beffaling aff kongelig ma iestatt alles vors kiereste nodiig iste herre och indt tiill the nne tiidtt eller om hand eller nogen aff hans ffougeth er eller aff hans suene och thienere haffuer giordt nogen aff os eller vore høstruer børnn eller thienere [875 aar1547] vskel eller fforffong y nogre mathe. Tislig iste adtspurde hand och os om hand haffde icke indtsett mester Torbiørn Olszen her ffor en suprentendentt offuer gedtsligen och beffaledt os alle paa kongelig ma iestatt s vegne att vere ha nnom hørig och lydug effter kongelig ma iestatt s ordinandts och kiercke skex lydelssze och begeredtt ffor screffne Cristoffer Galle att vij ville giffue ha nnom ett rett och santt vidtnesbørdt her om. Suaredtt vij tha alle eindregteligen att hand haffde handlett och skicket seg emod os som en erlig och opretigh riddermandts mand vthj alle made och ey haffuer hand eller nogen aff hans ffougeth er suene och thienere giordtt os eller vore høstruer børn och thienere nogen vskell eller fforffang y nogre mode. Sa mmeledis besta vij och attj ffior sancti Hans tiidtt indtsette hand ffor screffne mester Torbiørn Olsszon ffor en suprentendentt effter kon gelige ma iestatt s ordinandts beffalend is os att vere ha nnom hørige och lidige effter kierck e skex lidelsze. Att sza er vthij sandhiidt so m fforskreffuedt staar thet vedtnne vij med vore signeth er och indtsegle trøck(t)e neden ffor thette vortt obne breff som giffuedt och skreffuedt er aar dag och sted som fforskreffuedt staar.
Einn copij aff caneckerne och alle sougnepresters skodtsmaalls breffue om Cristoffer Galle y all Stenuigholems lenn.
Peder Hanssøn skriver til (herr) Eske Bille (til Svanholm) og meddeler at det er best å oppbevare malt, mjøl og smør som oppebæres i Tønsberg og Brunla len, på stedet. Peder etterlyser også klarere beskjed om størrelsen på sølvskatten i innlandet og ved sjøsiden, og om hvor mjøl og malt fra Sarpsborg skal oppbevares.
Det herjer for tiden en dødelig pest. Mester Anders (Madssøn) døde sist torsdag av den, og det er stor mangel på prester. Selv har Peder oppholdt seg på Nesøya en måneds tid i den tro at pesten ikke kommer dit. Hittil er ingen blitt syke der. [876 aar1547] 
Siden Peder Ottessøn og Ivar Jenssøn for tiden ikke har noen oppgaver, kunne de inndrive gjerden, og Peder ber om at det blir sendt fullmaktsbrev til dem, slik at de kan utføre oppdraget.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Innlagt i brev av 23. oktober 1547 (DN XIII nr 686)
Kerre her Eske mig tøk is th et best att verre att th et malt oc mell h er fald er om kring Tønsberg att th et lagd is ther jnd oc vdj Brunlaug lenn om hans naade viille lade brøge oc bagge th et th er oc al liffuare viill staa tiill so mmeren nu kandt mandt jnth et gaffn haffue aff th et att mandt optager th et. Tøckt is mig best att verre att smør th et bliff uer oc staaend is tha faar mandt th et th er gott er oc tiill sige thenom tiill att the giørre th et vell reent. Th er szom hans naade viille vnde the nnom gerden paa szølff opi landitt then gerdt her viidt szøesziiden naar vell tiill eligeuell oc hans naade viille skriffue mig tiill huor møg et huerij x mendt skulle giffue for gerden opi landitt. Jeg troer icke paa att th er er bedre att tage th et tiillhobe i Oslo en vdj nunde closthritt for thj th et er neer vidt søeen for the fattig mendt szom berre th et op som søre met bord paa sloth et kandt th et icke tag is jndt. Oc om th et malt oc meell szom fald er om kring Szalsborg huor th et skall tag is tiill hobbe. Jeg skall tro th et hans naade skall haffue føge gaffn aff th et anditt en seliege th et for pend inge om th et skall tag is jndt vdj Salsborg eller hun skall førr is hiidt. Th er szom hans naade viilde haffue brøgt eller bagitt att jeg kunde faait th et att viide nogen tiidt føer en hans naade ko mmer tha voer th et best att the toge th et i kiøffsted erne oc om hans naade viilde bruge th et tiill skiffs.
Kerre her Eske vdj the leen mig mugeligt kandt verre att beginde thaa viill jeg strax beginde men i the leen szom døder szaa meg it kand jeg icke tinge vdj føer en gud viill nog et stylle thene død forthj the kunde jnth et anditt tage varre en siuge folck oc berre the nnom tiill jorde. Th er leff uer nu jngen th er mind is th et att huor [877 aar1547] hun haffuer verritt bespent att hun haffuer tag it saa slett mett szom nu giøris. Hun gaar fran søen oc alt nord att oc er befrøctende att hun gaar icke alt th ette land offuer. Nu vdj torszdag s døde then gode mandt mesth er And ers sup erintendent oc h er (er) en stoer preste døedt att h er er stoer nødt for presth er oc er h er jngen tiill fang s. Th et er stoer sorig att haffue beffalning thj huor en viszer noger bort tha ko mmer hand nepelig leffuend is igen. Jeg haffuer nu legitt her paa Neszøen en maanitz tiidt oc haffuer laditt tolle [sic] mig vdj troen att pestilentie skall icke ko mme tiidt. En nu haffuer gudt vnt osz aff szin naade her tiill er jngen bleffuen siuge oc er th et icke lenger fran sloth et en jeg kandt staa oc szee sloth et huer dag. Jeg wiill mett gudtz hielp saa viitt i min mact er oc mig mugligt kandt verre jngen forszømelsze tage for th et. Jeg viill bestelle th et mett ed ers fog it lege szom jeg haffuer skriff uit etth er tiill saa lenge jeg faar budt tiill bage igen.
Kerre her Eske viille i vell giøre oc hielpe tiill att mitt budt kunde faa szuar oc faa it pasbor saa hand motte ko mme frem mett th et allerførste.
Kerre h er Eske om ed er tøck is gott att verre att Ped er Otts øn eller Jffuer Jensz øn the motthe faa beffalning att tage then ger jndt. The haffuer jnth et anditt att bestelle saa kand then ene tagen en sted oc then anden it andett stedt att the motte faa min herr is skriffuelsze h er op.
[878 aar1548] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille til Svanholm, og pålegger ham straks å oversende de fire vedlagte brevene til lensmennene på Båhus, Akershus, Bergen(hus) og Steinvikholm. De skal innen jul betale inn alt sølv og alle penger de har oppebåret av gjengjerden i Norge til rentemesteren Eskil Oxe. De skal også skaffe kongens svoger, hertugen av Preussen, 100 lester havre, hver lest på 24 tønner, og 1 000 (sider?) sterkt saltet, urøkt flesk og sende det med et av kongens skip til Königsberg.
Original på papir (skadet av væte) i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Spor etter segl
Christian mett guds naade Danmarck is Norg is wend is oc gott is konning etc.
Wor synnnerlige gunst tiilffornn.
Wij giiffue etth er tiil kiende att wij nu forskicke tiill etth er fiire wor e breffue som wij wor e lensmenendtt [sic] paa Bahus Aggershus Bergen oc Ste nuig shollum wtj wortt rige Norge tiilscreffuit haffuer jndhollend is att the strag s jnden jwll førstkomend is entthen wed thenom sielff eller therr is fulde wisze budt schulle forskiicke hiidtt neder tiill etth er altt thett sølff oc pendinge som thee haffue paa wor e wegne [vppe]boritt aff giengerrenn th er i Norge oc samme [sølff] oc pend inge att offueranttuorde vor renttemesth er oss elskelige Eskild Oxe huilcke wor e breffue attj strag s wille forskicke thennom huer siitt tiillhande paa thet same sølff [oc pendinge] kandtt framkomme mett thet allerførste.
Sammeled is giiffue wij etth er tiilkiende att [wij] tiilfornn [haffue] giiffuit hogborne første hertugen aff Prydszen [nogen] forstrøstning oc tiilsagtt han nom att skulle [bekomme] aff oss nogen haffre oc flesk oc hans kierlig[hed] nu paa th et nye haffuer ladett fordre hoes oss samme flesk och haffre attbekomme motte. Thij bede wij etth er och begierre attj mett th et allerførste th er vtj wortt land Skone wille finde raadtt tiill j c lester haffre xxiiij t ønner huer lest oc lade ett aff wor e egne skiff indtage samme haffre och løbe th er mett ind wtj Prydszenn tiil Koning sberch tiill hogmeltte wor kiere [879 aar1548] suoger. Sameled is attj och wille tiiltencke mett th et aller første mugligtt kand were finde raadtt tiill j mo gott grøntt wrogett flesk oc th et som gott ere i lige moode att forskiicke tiill Kønning sberch tiill hogmeltte wor kiere suoger. Wij skiicke etth er och her jndelugtt en copie huor eptth er wij wille attj skulle scriffue hans kierligh et tiill ordtt fran ordtt oc icke wiere eller anderled is endtt samme copie jndholder huor i kunde haffue att rette etth er eptth er.
Teslig este eptth erthij wij agtte [wttj] sommer attholle wortt hoffleger th er paa wortt slott [Kiøpne]haffnn att th er som i kunde formercke [69 mm uleselig] oc hoffzinners hestes behoff skulde [69 mm uleselig] haffre for thesze j c lester haffre [7 mm uleselig] oldtt som wij [etther] forskicker lode kiøbe haffre [tiill] same wortt behoff epther thij th er nu h er epth er er [bedre?] kiøb th er paa endtt [tillfornn?]. Wtj alle maade rammend is wor gaffuen oc beste som wij etther tiiltroendis er e. Th er mett [giøre] i oss synnnerligen till willie. Beffalendis [ether] gud. Schreffuit paa wortt slott Colinghus mandagen nest epth er sanctj Franciscj dag aar etc. mdxlviij wnder wortt signett.
Oss elskelige her Eske Biilde tiill Suanhollum wor thro mandtt raadtt och hoffmesther.
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille til Svanholm og meddeler ham at han har fått Eskes brev av Otte Stigssøn, høvedsmann i Lista len. I brevet skriver Eske at han har foretatt en inspeksjon av Malmöhus slott, og kongen ber ham gi herr Mogens Gyldenstjerne beskjed om å foreta de nødvendige reparasjonene. Kongen ber Eske om at han også forhandler med borgerne i Halmstad og Varberg om liknende vedlikehold der.
Mats Lampes svenn vil straks forstrekkes med 600 daler til kjøp av forduk og lerret. Siden rentemester Eskil Oxe oppholder seg der i landet, kan Eske gi ham beløpet på regnskap. Beløpet tas av restansen og pengene som blir sendt ned fra Norge. [880 aar1550] 
I samme brevet som Otte kom med, meddeler Eske kongen at han også har valgt ut to tomter til oppsett av tøyhus. Hustømmeret kan tilhogges, og stein og murstein samles sammen. Kongen vil senere ta den endelige avgjørelsen når det gjelder plasseringen.
Otte er innsatt som admiral for skipene og jaktene som lensmennene i Norge skal utstyre. Flåten skal operere i Vestersjøen og hindre sjørøvere i å anfalle sjøfarende. I denne sammenheng må Eske utrede et skip med folk, fetalje, skyts, lodd og annet tilbehør.
Eske skriver videre i brevet til kongen at han har sendt skipsbygger Anders med noen tømmermenn til Blekinge. Kongen ønsker at det bygges to eller tre store skip som Den lybske admiral, David eller Engelen.
Kopien av brevet fra kjøpmannen i Antwerpen har også kongen fått. Eske må la Sander Lejel få vite at kongen akter å bestille tøyet til hoffklærne som kjøpmannen tilbyr.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett gudtzs naade Da nmarck is Norg is wennd is oc gott is ko nning etc.
Wor synnerlige gunst tiilfornn.
Wiider att wij nu met oss elsk elige Otte Stieszenn vor mand tiener e oc embitzmand wdj Liste lenn haffue foett etth ers sc riffuelsse vdj huilcken i giiffue tiilkiende attj epth er wor befalling haffue werret paa wort slott Malmøehuss oc ther offuerseett huor sam me slott er bygfallenn bode paa wold oc rundeler oc forffarr e aff etth ers sc riffuelsze att sam me muer oc wold wil hielpes mett thett første. Thaa bede wij etther oc beger e attj strag s wiille hanndle mett oss elsk elige her Mogens Gyldennstiern riidd er wor mand oc raad att hannd strag s paa foraarett lader begynde oc fortager att fierdig giør e paa sa mme rundeller oc wold oc hues arbeyds lønen som ther skall paa kostiis wiille wij betalle oc her Moge ns skall lade fittalien til som th er till skall behoff giør is oc hues i h er om forhandlend is oc giørend is word er attj thett strag s wille oss tilsc riffue att vij kunde wiide oss th er epth er at rette om hand thett will beuilge ell er oc [881 aar1550] icke. Sam meled is attj oc wdij liige moode wille handle met vor e vndersotte wdj wor e kiøbsted er Halmsted oc Wordbierg at thee fierdige paa ther is byes volde graffuer och befestni nger wij wille ko mme th en nom tiilhielp met wor e wnd ersotte aff nogne herreder om thee ell ers thett aluorligen for e tage wille.
Haffue wij oc forffarret aff etth ers schriffuelsse attj haffue handlet met en aff Matzs Lampes sue nne att hannd haffuer loffuet att wille kiøbe oss thett foerdug oc lerett som wij vdj th ette aar behøffue tiill wor hoffkleding oc th et bestiille saa wij skulle thett beko mme till betimen tiid som wij thett behoff haffue dog att hand well nu strag s ver e forstrecket mett vj c daller. Tha epth er thij att oss elsk elige Eskild Oxe vor renttemester er ther wdj landet mwe i lade for screffne Matzs Lampes suend forstreckes oc offuer antuord es paa regennskaff vj c dall er aff then epth er staed oc pening som bliiffuer forskiicket neder aff Norge.
Tislig iste som i mett Otte Stiesz en lader giiffue oss tiilkiennde huorledis attj haffue bera mmett paa tue nne steder som thett tøghuss kunde wpsett is som wij agte att lade bygge ther for e slottet oc begerer th er for e att wiide paa huad steed thett skulle wpsett is. Thaa mue i lade aldelis tilhugge sa mme huss oc thett lade legge paa en beleylig platzs oc lader tilhobe sauffne steen til grundwold oc muersten som th er til behoff giør is saa att nar wij tid kome nd is worder att thet thaa strag s paa en hast kannd wpsett is paa huadh platzs som oss thaa siunes beleyligst at wer e.
Framdelis som i schriffue oss till om nogen breffue som wii skulle lade vdgae tiill noger wor e lensme nd wdj wort riige Norge om nogenn skiib oc jagter som the skulle vdgiør e thaa giiffue vij etth er tilkennde att vij haffue nu tiltroet oc beffallet for screffne Otte Stieszenn weed thennd eed hannd oss suoret hafffuer att hand met wor skiibs flode skal løbe vdj Vestersøenn oc th er wer e amerall for e the skiibe som lensme ndene skulle vdgiør e i Norge oc affuerghe søerøffuer e oc moduillig skalcke som røffue oc tage paa wor e strø mme och paa then søefarende mand oc icke tiilsteede nog er att bytte ell er partte nog ersteds wdj wor e haffne eller lande epth er som i yd ermer e haffue att forffarr e wdj wor e søebreffue som vij Ote [882 aar1550] Sties en met seg giiffuet haffue bedennd is etth er oc beger e attj th er for e lade vdreede et wor e skiibe huilcket etth er tyck is best wer e met folck fittalie skytt krud loed oc anden syn tilbehøring oc siiden thett att lade antuorde for screffne Otte Stieszen oc attj befaller folcket paa sa mme skibe att the ere for screffne Otte Sties en hørriighe oc lydige vdj hues moode ha n th ennom paa wor e wegne tilsige nd is word er. Vij haffue oc tilsc riffuet vor e lensme nd vdj Norge at the skulle befalle ther is folck at ver e Otte Sties en høriige oc lydige.
Haffue vij oc forffarret vdj etthers schriffuelsze attj haffue skiicket mest er Andr es skibbygg er met nog er temerme nd vp til Bleging at hugge noget skiibs te mmer epth er wor sc riffuelsze som i th er om fanget haffuer oc etth er tyck is got ver e att vij lode vpsette bunden paa the skiibe vij agte at lade bygge th er wdj Bleging. Thaa bede wij etth er attj ville bestillet att ther bliiffuer hugget te mmer till ij ell er iij storr e skiib som Then lybs amerall Daueden Engelen oc weed th en moodhe oc sa mme te mmer att lade nederfiørr e tiill strandbacket huor th et skiibes kand oc th et lade ligge til reede nar vij lade skibe løbe th er epth er att th et tha strag s kand bliffue skibet oc ville vij ingen skibe haffue th er aff vpset førr e end vij sielff ko mme th er tilstede ell er oc i vid er vor sc riffuelsse th er om fange nd is word er.
Oc skiicke vij etth er h er hoss en copie aff thet breff som th en kiøbma nd aff Anderup haffu er oss tilsc riffuit huor aff i kunde forffarr e huad hand ossz tilsc riffu er om vor hoffklede oc epth er th en leyligh et som vij haffue forstaed aff sa me breff ville wij ladett bliiffue th er weed oc lade ha nnom bestille oss sa mme klede huilcket i mue lade giiffue oss elsk elige Sander Leyel til kiende att hand veed seg th er epth er at rette. Her mett skeer oss sønnerlige n til willie. Befalind is etth er gud. Sc riffuit paa vort slot Nyborg tisdage n nest epth er s ancte Scholastice virginis dag aar etc. mdl vnd er wort siignett.
Oss elsk elige her Eske Bilde tiil Suonholm riidd er wor troe mand raad oc hoffmest er.
[883 aar1550] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille til Svanholm om henvendelsen fra Eske som Otte Stigssøn brakte med seg, om bruk av keiserens undersåtter. På grunn av mulige konsekvenser kan kongen ikke etterkomme Eskes begjæring, han ber Eske derfor videresende brev til lensmennene i Norge. De skal sende karer og fetalje fra Norge til Peder Hanssøn, Kristoffer Galle og Kristoffer Huitfeldt. Eske skal også avferdige Otte Stigssøn med skipet Falken.
Jakob Brockenhus og Stig Pors skal oppebære kirkekorn, og kongen har også skrevet til Axel Juul, høvedsmann på Ålborghus, og tolleren der om at de skal forstrekke sildesalterne med nødvendige penger.
Malt, havre, tørrfisk og flesk blir det snart mangel på både på slottet (i København) og ellers. Det er umulig å skaffe malt, havre og flesk til veie fra Jylland, men tørrfisken er bestilt og sendes innen pinsedag. Mjød og voks er også bestilt.
Kongen legger ved et brev til Eiler Hardenberg, høvedsmann på Visborg, med beskjed om at han skal sende 150 okseskrotter, 1 000 fåreskrotter, 20 000 spekefisk, 6 skippund ost, 200 eikebord og 100 tylfter skattebord til København slott. Eske skal også fremsende et brev til Peder Skram, Stig Pors og Jakob Brockenhus angående kornet. Likeledes et åpent brev til alle herreder som pålegger hver mann å bake kavring av ½ pund rug.
Innbyggerne i København, Malmö, Landskrona, Helsingør og Helsingborg har fått pålegg om at maskevidden på fiskegarnene de binder, ikke skal være mindre enn på den malen Eske har sendt kongen. Et garn med riktig maskevidde skal henges opp på rådhusene, slik at alle kan se hvor finmasket det skal være.
Brev med forespørsel om eksport av eiketømmer fra Norge til Holland skal Eske videresende til lensmenn og kjøpsteder i Norge.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett guds naade Danmarck is Norgis wendis och gottis kon ningh etc. [884 aar1550] 
Vor synnderligh gunsth tillfornn.
Wiider att som i nu schriiffue oss till och ther huos skicke oss thee bestillinger som wij oss elsk elige Otte Stiiessenn mett segh giffuitt hagde och giffue till kennde att etther tyckis gott were att wij lade beneffne keyserlige may estats vndersotte vdj sa mme bestillinger saa kunde wij icke wiide huorled is att wij besynnderlige skulle beneffne key serlige ma yestats vndersotte th er vdj och ther mett paadrage oss the schotther franndtzouser och andre och ther for nu skicke etther sa mme bestillinger till bage igenn och ther huos breffue till wor e lensmenndt vdj Norge att huer skall vdtgiør e saa mannge karlle mett fitallie som huer pligtigh och taxerett er aff synn leenn och forskicke thennom till oss elsk elige Peder Hanssenn Christoffer Galle eller Christoffer Huittfeldt huilckenn aff sam me iij lensmenndt som er theris leenn nesth beleyglisth attj ther for strag s vdenn aldh forsømmelsse wille lade fram mskicke sa mme breffue och thett første mugligtt er afferdige for screffne Otte Stiiessenn mett wortt skib Falckenn effter som j oss ther om nu tillschreffuitt haffue.
Sam meledis som j begere att wiide huorledis att oss elsk elige Stij Porss och Jacob Brockennhuss wor e menndt och tienner e skulle handle thennom mett thett kirckekornn som j haffue befallett thennom paa wore wegne att vppebere tha bede wij etther attj ther vdindenn wille ra mme och wiide wortt gaffnn och beste efftersom j nu ther mett siee leylighedenn till. Och haffue wij nu effter etthers schriffuelsse tillschreffuitt oss elsk elige Axel Jyull wor manndt tiener och embitzmanndt paa wortt slott Aalborghuss och wor tolder ther sa mmesteds att the skulle forstrecke wor e sildesaltther e mett saa mannge pendinge the ther till behoff haffue paa wor e wegne.
Tesliig iste som j schriiffue om maltt haffre thorfisk och flesk som will paa foraarett bliifue brosth paa th er till slotzs behoff och tesliig iste till wor e aarloffs skiibe tha mue j selff tilltenncke att finde raadt till maltt haffre och flesk thij wij kunde thett jngennsteds lade forschriiffue aff wortt lanndt Jyttlanndt medenn thorfisk som i er e begerenndis th en haffde wij ladett bestille mett wor renttemester som skall forskickes affstedt indenn pindtzedagh [885 aar1550] forstkommend is och tesliig iste th en mioedt och wox som i om schriifue er oc bestillett Sckicke wij etther och heer huoss wortt breff till oss elsk elige Eyler Hardennbergh wor manndt raadt och embitzmanndt paa wortt slott Wisborgh att handt strag s skall forskicke till Kiøpnehaffnns slott i&jstroke; c oxekraappe j mo faarkraappe xx mo spiidfisk vj skippundt oste ij c wogennskudt oc j c tøltter skattebordt. Framdelis skicke wij etther och wor e breffue till her Peder Skram Stij Pors och Jacob Brockenhuss om the gryenn och wortt obne breff till the herretther att huer manndt jngenn vndertagenn vdenn adellens egne arffue tienner e skulle anna mme &jstroke; pundt rogh och thett lade bage vdj kauringe bedenndis etther och begere attj sa mme breffue wille lade framskicke.
Ydermer e haffue wij forfarett aff etthers schriiffuelsse huorledis att wor e vndersotte vdj wor e kiøbsteder Malmøe Landtzkrone och andennsteds haffue werett begerendis att ingenn mynndre masker skulle bindis vdj nogenn fiskegarnn endt som thett nedboer vduiser som j oss nu tillskicker. Tha haffue wij nu tillschreffuitt wor e vndersotte vdj Kiøpnehaffnn Malmøe Landtzkrone Helssingøer och Helssingborgh att the skulle hennge ett skelde eller nedboer paa theris raadhuss sliigtt som j thennom tillskicker huor effter huer fiskere och andre som vdtrede fiskegarnn skulle lade binde theris fiskegarnn effther och icke mettt mynndre masker endt samme skelde eller nedboer udviser. Sa mmeledis haffue wij och ther om ladett wor e obne breffue vdgaa huilcke breffue wij etther nu tillskicke bedenndis etther och begere attj sa mme breffue wille lade framskicke och forskicke ther huoss ett skelde eller nedboer effter th en maade som j oss nu tillskriiffuer och attj wille lade forkynnde sa mme wor e obne breffue om for screffne masker huor j wiide besthe behoff giøris. Ther mett skeer oss till willie. Befallenndis etther gud. Schreffuitt paa wortt slott Flensborghuss loffuerdagenn nesth effter søndagenn reminiscere aar etc. mdl vnder wortt signett.
Sameledis skicke wij etther nogenn wor e breffue som wij haffue tillschreffuitt wor e lennsmenndt och kiøbstedernne vdj Norge om [886 aar1550] egetymmer a[...] vdtfør is ther aff landitt och indt i Hollanndtt attj strag s forskicke thennom henn mett the andre breffue som skulle forskickes till Norge. Datu m [vt in literis].
Oss elsk elige her Eske Bilde till Suannholm ridder wor manndt raadt och hoffmester
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille til Svanholm angående en del tømmer som det muntlig er befalt herr Klaus Bille å la hogge i Båhuslen. Peder Godske kan fortelle Eske mer om dette. Skulle kongens tømmermann ennå ikke være dratt til Båhuslen, kan Eske selv avgjøre hvor mye som skal hogges. Kongen sender også Eske en kopi at kongens brev til abbeden i Herrevadskloster om hogging av tømmer i skogen der omkring til artilleriet og til høvling.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christian mett guds naade Dannmarck is Norg is wend is oc gott is koning etc.
Vor synnnnnerlige [sic] gunst tilffornnn.
Wiider att wij haffue foett etth ers scriffuelsze om nogett temmer som wij wille haffue bestilledtt oc attj icke wiide om th er mett bleff forsømett ell er och icke. Thaa giffue wij etth er th er paa tiilkiennde att wij sielff mundttligenn lode bestille hoes oss elsk elige h er Claues Bille ridd er wor mandtt och raadtt att wij skiickett wor egenn temmermandtt till han om oc saa møgett som handtt han om wnd eruiste skulle hand lade hugge oc weed oss [887 aar1550] elsk elige Peder Godske wor mandtt oc tie nner etth er oc th er om att berette. Thij bede wij etth er och begiere attj wille lade forffare om szamme temmermandtt er affsted dragett oc huor møgett temmer for screffne Peder Godske beffalle han om att lade hugge och th er som samme temmermandtt icke ere allrede affdragen wtj Bahus leenn eller oc haffuer foedtt beffalingh paa att lade hugge saa møgett temmer som behoff giørres attj thaa wille th et lade bestille oss epth er som i kunde tencke wij behoff haffue.
Sammeled is som i oc er e begierend is ett breff till abbetthen aff Herretzswadtt om temmer till wortt skytt thaa skiicke wij etth er h er hoes wortt breff tiill for screffne abbedtt och th er hoes en wdscrefftt aff samme breff attj th er aff kunde forffarre huad th et indholler bedend is etth er oc begiere attj samme breff wille lade fremskiicke oc siiden bestille att wij mue bekomme temmer tiill hiiffuell oc andett till wortt skytt s behoff oc attj wille lade th et saa bestille att hues temmer som bliffuer huggett wtj for screffne Herretzwad skouffue att th et kommer altt till wortt behoff oc ingen andensteds forrygktt. Th er mett sker oss synnnnerligen [sic] till willie. Beffalend is etth er gud. Schreffuitt paa wortt slott Nyborrigh mandagen nest epth er alle helligen dag aar etc. mdl wnd er wortt signet.
Oss elsk elige h er Eske Bille till Suanhollm riidd er wor mandtt raadtt och hoffmmesther.
NN skriver til herr Eske (Bille) og forteller at Eskes fogd har meddelt ham at sauene i Eskes len er døde, og feet er også sykt. Brevskriveren har fått hans skrivelse av Otte Stigssøn om fetaljen som bøndene skal yte. Det er bare mjøl og malt som hittil er oppebåret, og det har Peder Huitfeldt tatt. I to len har NN innkrevd én daler fra hver. I ett av lenene skal de gi fe og rugmjøl og sauer, i det andre skal halvparten av bøndene gi 1 pund bergerfisk, den andre halvparten 1 sau hver eller 10 bønder kan gå sammen om å gi 1 okse, subsidiært 2 kyr. [888 aar1550] Brevskriveren ber Eske være de fattige menn «her y landet» behjelpelig hvis kongen ikke vil godta denne gjengjerden. Siden det er så lite som er oppebåret, dekker bøndene gjerne restansene i sølv. Kopper, jern og kuler skal snart sendes nedover på brevskriverens skip.
Gjengjerden i Eskes len burde bli stående til kongen kommer opp. Den kunne kongen bruke hvis han vil opp til bergverket. Veien dit ligger gjennom Brunla len. Kongen får «her y landitt» bare ferskmat, mjøl, malt og smør. I stedet for flesket bøndene skulle yte i gjengjerden, har brevskriveren på grunn av den dårlige kvaliteten det hadde, stort sett mottatt rede penger: 4 daler for 10 sider.
Erik Ugerup har ikke brevskriveren vært sammen med på en stund, men når de møtes, vil han se til at Erik får skylden for deres mellomvære.
Eske må sende et skip for å hente furutømmeret som er blitt hogd. Det blir for dyrt å leie et skip på stedet. Hvis kongen selv likevel ikke kan skaffe skip, må Eske se til at kongen skriftlig sender krav om at borgerne i Oslo selv bekoster transporten av tømmeret.
Herr Laurits' enke beholder landskylden av prebenden etter sin mann i inneværende år. Eske har bedt om en avskrift av fundasbrevet til denne prebenden. Eskes fogd, Jens skriver, var til stede da brevskriveren snakket med Peder Ottessøn om dette brevet, så Eske får alt å vite av Jens.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II B a 2
Uten segl
Kerr e her Eske giiffuer jeg etth er k erligen tiill kende att etth ers fog it haffuer beritt for mig att faarne y etth ers lenn erre skøtt vdt døde och sa mmeled is mett feett th et begynd er ocszaa att styrtte forfoedt allestedz h er om kring.
Kerr e her Eske giffuer jeg etth er k erligen tiill kende att ij dage sziiden forleden fick jeg etth ers sc riffuelsze mett Otte Stys en jnde holdend is att jeg skulde lade foruar e then fetalie szom bønd erne skulle vdgiffue y the nne gengordt att hun icke skulde bliff ue forderffuitt. Saa giffuer jeg etth er k erligen tiill kende att th er er en nu icke mer e opeboren en mell och malt th et haffuer Peder Huitfeldt a nna mmitt th et anditt staar ygen y alle lennen szaa neer szom y ij lenn. Th er haffuer jeg a nna mmitt en daller aff huer mandt och haffuer jeg bestiilitt y th et enne lenn att the skullle giffue fee och [889 aar1550] rogmell oc faar och y th et anditt lenn th er skall helthen bønd erne giffue i p und bergefisk oc and re halpart i faar oc huerij x om en oxe eller ij kiør for en oxe.
Kerr e her Eske giøerer for gudt skyldt och verrer thisze fattiige mendt h er y landitt behielpeligen th er szom kong elige ma iestatt viill icke lade bruge the nne gengerdt att the maathe giffue szølff for altsza mmen ygen staar for thj th er er enn føge ting opboren.
Kerr e her Eske sa mmeled is jndeholt etth ers sc riffuelsze att Otte Stys en skulle myntlig en vnd erviisze mig noger meningh saa giff uer jeg etth er k erligen tiill kende att jeg kandt en føge ting rette mig th er epth er føer en jeg faar viid er min herr is breff eller etth ers th er om.
Kerr e her Eske giffuer jeg etth er k erligen tiill kende att jngen en dag iiij eller vj her epth er viill jeg lade mitt skiib løbe ned er mett th et køffuer och jern och klod er szom jeg haff uer paa kong elige ma iestatt s vegne. Saa viill jeg viid er sc riffue hans naade tiill alleligheden jeg haffuer icke viid er sc reffuitt hans naade tiill en the nne szedell jndehold er jeg szend er etth er forthj jeg vedt icke nar drengen ko mmer frem mett hestene eller huor etth er behager the nnom om hand skall frem mett the nnom eller ey for thj hand skall giør huilckitt y raader ha nnom.
Huilckitt jeg giiffuer etth er k erligen tiill kende att jeg kandt icke a nna mme aff sza mme gerdt forthj hun er jnth et szalth et hues kiødt varr e th er skall vdgiiffuis y sza mme gerdt forthj min herr is breff kom icke hiidt op før en om epth er s anctj Morthe ns dag saa att mandt tha jnth et kunde slacthe eller foruar e huerken y etth ers len eller and erstedz thj tøckes mig best att verr e att sza mme gerdt y etth ers lenn bleffuer bestaaend is tiill hans naad es kong elige ma iestatt s tiillkompst. Oc th er szom hans naade viill op tiill berckuerkitt att hun kunde tha ver e rede for hans naade forthj att th et er rett vegen op tiill berkuerkitt y gennom Brunlag lenn.
Jtem giffuer jeg etth er och k erligen tiill kende att hans naade faar jnth et anditt tiill vnd erholningh h er y landitt en fersk madt oc mell malt oc szmør. Th et flesk the skulde vdgiffue y gerden th et haffuer jeg vnt the mesteparthen att giiffue for huerij x sziid er iiij d aller forthj th et er icke dugeligt tiill hans naad is folck s vnderholni ng. [890 aar1550] 
Kerr e her Eske szom y sc riffuer mig tiill om then handell y mellom Erick Vgerop oc mig saa giffuer jeg etth er th er om k erligen tiill kende att vij en nu icke haffuer verritt tiill hobe sziiden mett huer and re men nar gudt viill vij komeme [sic] tiill sza mmen tha viill jeg gioer e althen dell mig mugeligt er szom min err e och lempe hinger icke forneer szaa nest gudz hielp skylden skall icke find is hoesz mig men jeg skall troitt att handt er verst faren huilcken th er er mest y hans handell.
Jtem kerr e her Eske er nu min k erligen bønn tiill etth er szom tiill fornn attj viille verr e mig behielpeliigen mett itt skiff h er op epth er furre tø mmer szom jeg haffuer laditth hugitt h er och bliffuer sza mme tø mmer rede jngen xiiij dage h er epth er och er h er icke nog et sliigt skiff att beko mme szom kandt før e sliigt tø mmer. Th er szom th et varr e her tiill fang en tha skulle th et koste szaa myg et szom tømeritt er verdt.
Kerr e h er Eske th er szom her ko mmer icke itt aff min herr is skiff attj tha viilde vell giør e och fly mig min herr is breff strengeligen tiill borgerne h er y Oslo att the maathe szelffuer bekoste itt skiff att førr e sza mme tø mmer ned er.
Jtem kerr e her Eske szom y sc riffuer mig tiill att jeg skulde fly etth er en vdsc rifft aff th et fundatzb reff szom lyde paa thett prebende szom her Laurittz haffde saa giffuer jeg etth er k ierligen tiill kende att Jens sc riffuer etth ers fog et vor hoesz th er jeg talede Ped er Otts en tiill om for scriffne fundatz breff szom jeg skall troett attj faar hans sc riffuelsze viid er th er om. Sa mmeled is maaj viide att h er Lauritzis epth er leffuerske behold er landskyldenn aff same prebende y th ette aar.
[891 aar1550] 
(Herr) Eske Billes forklaring på hvordan herr Hartvig Krummedike kom i besittelse av Brunla gård og gods.
Original? på papir i RA København, Eske Billes arkiv II H
Uten segl
Th ette er h er H eruigh Krumedys atth kome ttyll Brenlagh gordh och godhz.
Jt em kom h er H eruygh ther indh wtty rygedh och ffyk tther endh godh mans Jakopp Buckys datt er ttyll syn ektte hostro och wor hu n hans enesthe barn. Medh he nne begaffued gudh thene m ttyll hoppe metth iij barn.
Jt em i nogle aar tth er efftt er bleff ffor screffne h er H eruigh Kromedygz hostro døødh och leffuedh sane [sic] iij begg ys tterys barn efftt er hy nne.
Jt em i noglle aar tther efftt er bortth døødhe ssame iij begg ys tterys barn.
Jt em taa efftt er Norys lagh æruede h er H eruygh Krumedy Brenlagh gordh och godhz efftther syne barn.
Jt em i noglle ttydh tther efftt er atth ffor screffne h er H eruigh hostro och barn uore dødhø thaa gyfftte han segh jghen och ffyk h er An ners Hackys datter paa Monstorpp h er wtty Da nmark och begaffued gudh ttene m ttyll hoppe medh j søøn som wor h er Henrygh Kromedygh medh nogle fflere barn.
Jt em j noglle ttydh tther efftt er bleff h er H eruigh Kromedyge døødh och ttaa wor h er Henrygh Kromedyge hans eneste barn och wor han jcke mere en paa vij aar gamell och æruedh han efftt er h er H eruygh Kromedige sin ffader ffor screffne Brenlagh gordh och ghodz.
Jt em nogle aar tther efftt er gyfftth et h er Henrygh Krumedyge segh och ffygh Jeren Ruttz datt er ppaa Weyby och begaffuedh gudh thene m ttyll hoppe medh en datt er som hetth Suphia med ffler e barn. [892 aar1550] 
Jt em then same hans datt er Suphia ffygh jegh Eske Bylle ttyll my n hostro och begaffuedh gudh os ttyll hoppe medh xiij barn.
Jt em i nogle ttydh tter efftt er bleff ffor screffne my n hostro Supiaa dødh och leffuer tter ennu efftt er hyn ne vij aff begg ys wor e barn huylkedh jegh Eskee Bylle medh same my nne barn erffuer ffor screffne Brenlagh gordh och godhz efftt er my n hostro.
Jt em efftt ertty den allsom mekttyeste gudh haffuer tth et nu saa fforseetth oc fforskyckedh atth same Brænlagh gordh och godhz er komen her H eruigh Kromedyge och os i gyfftty nghe och arff led efftt er ledh som fforskreffue n stor y j c xx aar.
Jt em ttaa haffuer jegh nu tther ffor e ttyse efftter screffne sporsmoll ttyll ett er lagmen efftt er Norys lagh.
\centering
fferste
\par
Jt em om noen wylle ttalle ppaa ffor screffne Brænlagh gord eller godhz om tten ne ttaa jcke hade bortth atth ttyllttalleedh h er H eruig Kromedyghe tten ttydh hans fferste hostrøø och barn ware dødhø och tth et nu beuise medh breff och segell som then thyd wore giord atth saa j san ningh sketth er.
\centering
th et annedh
\par
Jt em haffdhe ffor screffne h er H eruyk Kromedyghe ffor screffne Brenlagh gordh och godhz wtty alle syn lyffz ttydh anggersles och wtte n all ttylltalle.
\centering
thet ttryy
\par
Jte m huy tthe icke strax efftt er atth h er H eruygh Kru mghedigh wor døødh jcke ttaa ttyllttalledh hans søøn h er Henryk Kromedyge.
\centering
thet ttredy
\par
Jt em sameled is och saa dher som noglle haffde wysth sygh atth haffue noken ttyllttale eller rettegongh ttyll ffor screffne Brænlagh gord eller godhz huy tthe ttaa t et jcke gyorde den tyd h er Henryk Kromed(i)g efftt er hans ffaders døødh wor ett vmy ndygtth barn och hade huyerke n ffader eller moder slektt eller wener y lan nedh oc tt et saa syden fframdeliys haffde wlasth et i alle motte so m hans fader hade. [893 aar1550] 
\centering
fyerde
\par
Jt em om ttem icke hadhe burtth ttyll fforen ne att paa elskedh [sic] same gordh och godz strax efftt er h er H eruygh hostro och barn wore døøde wtty huartt ttreye aar ppaa lagtty ngetth ffor lagma n och loue n efftt ertty att tthe haffue allttyd wered in nen lans j rykedh eller fore ttere h erre och ko nghe och Norys raadh och tth et i san ni nghen beuise medh nødaktigh breff oc syegdh et att the th et saa gyortt haffue i sanhetth.
\centering
th et vij
\par
Jt em ffyn nes och saa j Norys lagh om noett godz komer wn ner krune n byæsp eller kyerke medh woll eller welle och wretthe ttaa bør tth et jghen at kome wn ner retth aruinghe.
\centering
tth et vj
\par
Jt em ffyn nes tther noetth godz som er komen i gyfftty ngh och arff medh slektt och weners raad wylly och samttycke led efftt er ledh som fforskreffuen stor ttaa bør tth et atth blyue wnner rette arffuingher.
\centering
th et vij
\par
Jt em ffyn nes tter och i lauen i huatth som helsth tten elste søøn han seller och aff hender i ffraa segh och syne medbrødr e om tth et bør ey atth holles med maktth efftt er Norys lagh och hane m bør atth sta nne sy nne medbredr e och arffuynghe tter ffor tyll retthe.
Jtem ppaa tth et atth huer man skall wetthe atth h er Henryk Kromedye wor øffuerbedyegdtth ttyll atth wylle ppleghe och gør e huar man logh och retth ttaa wor han aff kongh Hans hues syell gudh nade begeredh atth hans nadhe wylle hanlle medh hans søøn kongh Crystyern paa hans weghne atth han motte indkome wtty Norys rycke medh kongh Crystyern ffor Da nmarkes och Norys radh som i tten ttydh tter fforsamledh wor atth pleye huar man lagh och retth om tter wor noglle som hade ttylltall ttyll hanem huylkedh han och saa gyordhe saame och ffyellyedh han kongh Crystyern ffor same saak och lelygh et skyll ttrenne reser in j Norys rycke och ttaa kom tter inghen som hane m wylle ttyllttalle om for screffne Brenlagh gord eller godhz ffor kong Crystyern och Dan markys och Norys rad y nolle motthe. [894 aar1550] 
Jt em er tth et och alle man wetterliigh huarled is høgborne ferste kongh Ffreryk hues syell gudh nadhe aff en crysteligh och ko nghe aktth och menye ngh paa tt et att huar ma n skulle ske logh och rett vtty Norys rycke ttaa indsendhe han syn søøn kong Krystyern som nu er Da nmarkys och Norys ko nghe med nogle fflere aff Da nmarkys rykens radh och wor tter i rykedh i longh ttydh som huer man wett erliigh er thaa wor och same ttydh her Henryk Kromedyge medh och ey han wor tter j nogle motte sten nedh eller kalledh ffor ffor screffne Brenlagh gordh och godhz ffor konelygh mai statts eller Da nmarck oc Norys rykens raadh.
Jt em tter ffor er jegh kerlighen aff ett er begeredh godhe radh och wnderuisningh efftt er som Norys logh jnne holler och fformeller och huertth arttykell ffor segh och regysteredh.
Svar til Eske Bille på hans spørsmål om Hartvig Krummedike og Brunla gård og gods.
Samtidig avskrift på papir i RA København, Eske Billes arkiv II H
Uten segl
Swaar paa nogre her Eske Billis sporszmal skriffteligenn hydt till oss szenndt
Første att her Harttwich Krwmedig ffich Jacob Bucks dott er till echte hustrue oc afflede mett henne iij barnn.
Jt em ther effter affdøde sam me hanns hostrue occ ffor screffne trendne barnn arffwede tha Brynlag gaardt occ godz effter theris moder. [895 aar1550] 
Her paa swar is att sam me arff er tilbørlig occ lauglige skiedt efter Norg is laug.
Anditt sporszmaall om her Hartwich motte erffue Brynlag gaardt occ godz effter ffor screffne syne try barnn som døde for ha nom.
Swaar her paa formelder Norg is laug att th et icke tilffaldt her Hartwich till nogenn arff vdhenn till en heffdt i synn liiffz tiidt att brwge occ efter hanns dødt atkom me vnder rette odalzmendt igen om th et haffde lauglige søgtt weridt effter som bewiisszis i kon ning Hagens rettebodt.
Jt em effter her Hartwigs affgang fald sam me godz occ hefdt vnner hannsz echteszønn her Henrick Krwmedig som war affledt mett her Anders Hacks dott er i Danmarck.
Nw effter her Henrich ffulde ffrue Sophiæ som war hanns echte dott er sam me heffdt.
Occ endt effter szam me frue Sophia følger nw hennes echte barnn samme heffdt som aldrig y nogenn forledenn tydt haffuer weridt aamagitt.
Vppaa ffor screffne article swar is att effterdy sam me heffdt er e szaa fuldt thenn ene effter thenn andre thaa blyffuer sam me Brynlag gardt occ godz vnner sam me heffdt jndtill saa lenge att huilchenn som th et szøge will hann fførst bewysze sam me godz aff hanns rette ett legg wer e kom men occ szaa mett breff occ segill giør szeg till rette occ neste breigdermandt occ szidenn søge th et som bør effter Norg is laug.
Jt em alle the andre artickle occ sporszmaall szom her Eskis schrefft formelder occ jcke her jnd berørdt er widhe wy jngenn andhenn swaar att giffue effter Norg is laug endt szom nw her fore sziger dog er th et ett ganske gott swaar att her Henrich war altytt offuerbodith her i landit att sware huer mandt laug occ rett szom er bewyszlich bade i kon ning Christierns tytt occ kon ning Ffredericks occ dhaa jngen tiltall fich etc.
[896 aar1551] 
Kong Kristian (3.) skriver til herr Eske Bille angående innkjøp av kabelgarn. Eske skal bestille det kabelgarnet som trengs, men han må først forhøre seg hos Simon Pedersson hvor mye Simon har bestilt, så det ikke blir dobbelt opp.
Kongen pålegger Eske også å la lensmennene i Norge eller deres skrivere, når de kommer med regnskapene, la pengene bli stående i København.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann met guds naade Da nmarck is Norg is wend is oc gott is koni ng etc.
Vor synnerlige gunst tilfornn.
Wiider att som vij tilfornn haffue schreffuit etth er till om kabbelgarnn thaa bede vij etth er end nu oc beger e attj ville kiøbe oss saa møgit kabbelgarn til gode som i wiide oss behoff giør is emod foraarett i huad thet skal koste dog attj ville forsc riffue oss elsk elige Symen P ers en til etth er oc aff hanom forffarr e huor møget ha n haffu er bestillet til oss saa at th et icke bliiffu er dubbelt bestillet.
Sam meled is bede vij etth er at nar vor e lennszme nd aff Norge ell er nog re ther is sc riffuer kom mer met ther is rege nskaff attj thaa lade the nom tilsige at the lade hues peni nge som the haffue m et th en om stae i Kiøpnehaffn oc giffue th enom sielff til oss met ther is regenskaffer. Her met skeer oss sønnerlig en til villie. Befalind is etth er gud. Sc reff uitt paa vort slot Nyborg søndage n nest epth er hellige tre koni nger dag aar etc. mdlj vnd er vort sig net.
Sam meled is som i sc riffue oss til att kabbelgarn er møget dyrt thaa bede vij etth er attj ville dog kiøbe oss sa me kabbelgarn oc th er vdi nnen ram me vort beste anseend is at vij skulle viszeligenn haffue sam me kabbelgarn i huad th et skal koste. Dat um vt i n l iteris.
[897 aar1551] 
Oss elsk elige her Eske Bilde riidd er wor troe mand raad oc hoffmester.
Kong Kristian (3.) ber herr Eske Bille til Svanholm om å innkalle herr Klaus Bille, høvedsmann på Båhus, i anledning av ryktet om kong Gustavs krigsrustninger på grunn av deres mellomværende. Eske skal få rede på om Klaus i tilfelle av en beleiring mener å kunne forsvare Båhus slott, som skal være forfallent, eller om han vil fratre slottet mot å få en annen forlening. Hvis han ikke vil dette, må han selv bære ansvaret hvis kongen eller riket skulle lide noen skade.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl
Christiann mett guds naade Danmarck is Norgis wendis och gottis kon ningh etc.
Vor synnderligh gunsth tillfornn.
Wij giffue etther gunsteligenn tillkennde att wij forfare och høre tidinge om kongenn aff Suerige saa handt skall lade føre sitt skytt heer nedt vdj hans lande och lade forsamble sitt kriig sfolck till hobe och skall lade segh sielssenn och vunderlig om høre for hues handell skyldt som haffuer werett emellom oss elsk elige her Claus Bilde ridder wor manndt raadt och embitzmandt paa wortt slott Bahuss och hannom. Thij bede wij etth er och begere attj strag s wille forschriiffue for screffne her Claus Bille till etther och giffue hannom sam me sagh alffuerligenn till kennde paa wore wegne. Och effter thij att wij forfare att wortt slott Bahuss er møgett forfaldenn om handt trøster till att holle thett ther som kon ningh [898 aar1551] Giøestaff wille giffue segh ther for mett sitt skytt och kriig sfolck. Och th er som saa er att handt icke trøster till att holle sam me slott och will trede ther frann tha wille wij forsiee hannom mett en andenn forleningh paa ett andett stedt. Er thett och saa att handt icke will were affue mett sam me slott och wij och riigett fonger ther nogenn skade offuer tha mue j tillsiige hannom att wij wille wiide th en skade huos hannom och hans arffuinge. Och skicke wij etther heer huos wor credennttzs till for screffne her Claus Bille att handt skall betroe etther vdj thesse wor e erennde liigeruis som wij waare hannom ther om selff till ordtzs och j wille saa strag s schriiffue oss ett enckelt suar ther om till igenn att wij kunde wiide oss ther effter att rette. Heer mett skeer oss synnderligenn till willie och forlade oss ther wisseligenn till. Befallenndis etther gud. Schreffuitt paa wortt slott Nyborgh tiisdagenn nesth effter wor frue dagh kynndermisse aar etc. mdlj vnder wortt signett.
Oss elsk elige her Eske Bilde till Suannholm ridder wor troe manndt raadt och hoffmester.
Thette ko ngelige ma iestatts myn nad iste heri s breff kom meg tilhende paa Walden midfaste søndag ar mdlj o.
Kong Kristian (3.) ber herr Eske Bille til Svanholm, hvis han er så frisk at han kan reise, om å komme til ham på Nyborg slott senest 8. mars for å rådslå om viktige saker. Skriverne til lensmenn i Norge, som skulle komme for å avlegge regnskap, skal begi seg til kongen med regnskapene og de medbrakte pengene.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Segl [899 aar1551] 
Christiann mett guds naade Danmarck is Norgis wendis och gottis kon ningh etc.
Vor synnderligh gunsth tillfornn.
Wiider att wij haffue att beraadtslaa mett etther som oss och riigett magtt paaliggenndis er. Thij bede wij etther och begere att ther som j er e saa till pass attj kunde reygsze attj tha giffue etther hiidt till oss till wortt slott Nyborgh saa attj wisseligenn er e heer huos oss tillstede nu mittfaste søndagh førstkommenndis i thett aldersieneste. Ther mett skeer oss till willie. Befallenndis etther gud. Schreffuitt paa wortt slott Nyborgh mandagenn nesth effter fastellauffue ns søndagh aar etc. mdlj vnder wortt signett.
Sameledis bede wii etther och begere att ther som th er komme nogenne aff wore lensmennds schriiffuere vdaff wortt riige Norge som wille giøre theris regennschaff attj tha wille tillsiige thennom att the giffue thennom hiidt till oss mett sa mme theris regennschaff och hues pendinge the haffue mett thennom. Datu m vt in l iteris.
Oss elsk elige her Eske Bilde till Suanholm ridder wor troe manndt raadt och hoffmester.
Thette ko ngelige ma iestatts wor nad iste her is breff kom meg tilhende paa Valden midfaste søndag ar mdlj o.
[900 aar1551] 
Dronning Dorotea skriver til herr Eske Bille til Svanholm og meddeler at hun har fått melding om at han har skrevet til herr Klaus Bille og Lage Ulfstand og bestilt et skip til transport av bygningstømmer fra Båhuslen til Koldinghus. Dronningen ber Eske forvisse seg om at skipet virkelig seiler som planlagt.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A g
Segl
Dorethea mett gudtzs naade Dammarck is Norg is wend is oc gott is drottning etc.
Wor synnderlige gunst tilffornn.
Wij giiffwe etther tiilkiennde att wij nw haffue fanng it etth ers schriiffuelsze wdij huilckenn wij forfare atj epth er wor schriiffuelsze haffwe giiortt etth ers flyedtt tiill att ladett tilschriiffwe oss elsk elige her Clautzs Bylle riidder oc Lauge Wlff stand om ett skib att bestyle epth er thett temer wtj Bahuss leenn som schall til Kollinnghuszis byggeninng s behoff oc atj forhobennd is att same skib schall wiiszeligenn bliiffue bestyllit som same etth ers schriiffuelsze wider bemelder. Tha betacke wij etth er ther fore gunstlig en oc bede etther oc begiere atj enndnw wille giøre etthers flyedtt till att same skib jo wisselig en mue kome epth er same temer paa th et att byggening en paa Kolling icke schall bliffue forsømit oc ther fore nederlaugd. Ther mett sker oss synnerlig en til willie oc wille th et mett ald gunst forskylle oc bekiennde. Etth er gud beffallennd is. Sch reff uit paa Flennsborighuss søndag en quasimodogenitj aar etc. mdlj wnder wortt signet.
Oss elsk elige her Eske Bylle tiill Swannholum riidder hoffmester.
[901 aar1552] 
NN skriver til Eske (Bille) om avskjed av knekter på månedssold.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II A a 1
Seddel
Kier e Esge som eth er well witt erligt er att th et kriigesfolk som wij th er haffue er oss th er paa stor omkostning oc beszoldni ng saa bethe wij eth er k ierligen atij wille tencke tiill att th er som the th er icke er e storlige n aff nødt oc ept er som lelighede n seg begiffuer atij tha lade th enom faa forløff oc pasbortt oc besønd erlige n the knegte som tienne paa maanitz szoldt.
Herr Eske Billes sild. Regnskapsfragmenter.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II G
Her Eske Biild is siildt
wor vii&jstroke; lesther ij t ønner.
Lestenn bleff szoldt for lxiij daller vii&jstroke; grottze.
Saa er gangenn till forhøyni ng till frackt oc andenn wngelt paa huer lest ix daller ij skilling.
Beholdenn peninghe paa lesthenn liiij daler vi&jstroke; g rottze j skilling.
Thett er huer t ønne &vbar; daler x d anske p eninge.
Saa er enn tha iij peninge att delle paa huer lest.
Su mma er beholdenn peninghe for for screffne siildth iiij c xv&jstroke; daller &jstroke; grottze j skilling ij d enare.
Her emodt haffuer ieg ladit leuere her Eske th ette epth ersc reffne. [902 aar1552] 
Itth em først leuerit Franttz Tordtsszenn han em iii&jstroke; sk ipp undt iij liszp undt hwmle huert sk ipp undtt xvj dal er v grotze j skilling p eninge er lix dal er mi nus ii&jstroke; skilling p eninge.
Itth em ett hundritt woge nskoidt xvj daller till fract for same woge nskoidth iiij daller e.
Itth em bettallet ieg paa Falst erbo ij foidth iernn som Niels schryffuer wdtog &vbar; d aler viij skilling.
Itth em loidth Niels Pedersszenn fogett wttj F rv closth er hentte ij secke humle then ene vog j sk ipp undtt j liszp undtt then ande n vog xi\xbar liszp undt. Kosth er bode tilhobe mett fract oc wngeldtt xj daller.
Itth em bleff geffuitt for en wogenn till Da nsken viij daller. Till fract for sam me wogenn ii&jstroke; marck d anske.
Itth em loidt her Eske anam me y Kiøpnehaffuenn x sk ipp undt vij liszp undt hwmle som stoedt mett ald wngeltt liij d aler grottzer [sic].
Itth em en fiick hand aff myn humle ii&jstroke; sk ipp undt stoer xiiij dal er 4 skilling.
Itth em lontte ieg hans foget Niels sc riffuer paa Mogennstrup j c daller.
Su mmar um paa all for schreffne wdgiifft er ii&jstroke; c xix daller viij skilling da nske &jstroke; g rottzer.
Szaa tilkomer her Eske ennd nu j c xl&vbar; dall er viij skilling d anske viij d anske p eninge.
Borgermestre og byrådet i Malmö bekrefter kong Fredriks (2.s) brev av 17. august 1531 (nr 280) ovenfor.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl [903 aar1552] 
Wy borgemester e oc raad wttj Malmøe giør e alle witterliigtt oc kenndis mett thette wortt obne b reff att wy nu haffue seett hørtt oc grandgiiffueliigenn offuerlest itth høiigloffliige oc salige ihugkommellse konning Frederiks obitt perckemens breff mett hanss naadis eg it henngennde signeth hielltt wskrabitt wstungitt oc y alle maade wfforffallskitt lydenndis ord fran ord som her effter føllger: [Her følger brev av 17. august 1531 (nr 282) ovenfor.] Huilckitt for screffne obne besegle(de) pergamenns b reff er indeholdenndis oc lydendis vttj alle ord puncte oc artickle som for screffuitt staar. Tess haffue wy till wittnisbørd laditt trøcke wortt stads sechretth her ned en forr e som er giiffuitt her wttj Mallmøe fo rscreffne thenn 22. dag julij anno etc. 1552.
Borgermestre og rådmenn i København bekrefter kong Kristians (3.s) brev av 27. januar 1540.
Original på papir i RA København, Eske Billes arkiv II F
Segl
Vii borgemest ere oc raadmendt y Kiøbnehaffnn giøre alle vitterliigt met th ette vort opne breff at vy haffue y dag siett oc leest eth hogborne furstis konni nglige maiest ats vor allerkieriste naadige h err is konning Christianns etc. obit beseglit p ergementz breff vdgiffuit anno mdxl o vstungit vskraffuit oc y alle maade vforderffuit oc met eth heelt henginde signett saa liudende ordt fraa ordt som her epth er følger: [Her følger brev av 27. januar 1540 ovenfor.] At [904 aar1553] vij borgemestre oc raadm end sodant eth breff siett oc leest haffue szom her forscreffuit staar bestaa oc bekiende vij met vortt stadtz signett her wnnder trycktt. Ex Kiøbnehaffnn thend løffuerdag nest epth er Marie Magdalene dag aar etc. mdlij o.
Gaute (Taraldsson) Norweger skriver til herr Johan Friis til Hesselager, kongens kansler, og refererer til et brev av 28. juni som han skrev til Johan fra Amsterdam. Gaute ber Johan tale med kongen slik at Gaute kan få fritt leide til å komme hjem. Gaute håper at Kristoffer Trondsson vil oversende leidebrevet. Det har han selv skrevet til Kristoffer om.
Dernest bringer Gaute videre ulike nyheter fra kontinentet: Han har fortalt herr Andreas von Barby viktigheten av å følge krigshandlingene nøye. Det ryktes at markgrev Albrekt (hertug av Preussen) igjen samler tropper og danner forbund med burgunderne. Hertug Henrik (av Braunschweig- Wolfenbüttel) lå 27. juli foran Hannover, derfra er han dratt inn i hertug Eriks (av Braunschweig, Wolfenbüttel og Calenberg) land. Henrik har fått sin yngste sønn hertug Julius (hertug av Braunschweig og Wolfenbüttel) hjem fra Köln. Biskopen av Münster er død, og biskopen av Bremen skal være alvorlig syk. Til slutt beretter Gaute at han har usikre tidender fra Vesterlandene om at burgunderne nå ligger ved Pyreneene.
Original i NRA dipl. Danske Kanselli, Norske henlagte saker 1534-1558.
1 segl
Erlig welburduge gunstige herr e och gu nner e. Kiere her cantzeler. Nest my n ødmige kierlige och willige thienist giff uer jeg tilkiende at jeg eder herligh eit screff vdaff Amst erdam nu sennist vpaa then n xxviij junij och vdi blant andet gaff jeg eder her ligheit tilkiende ath jeg ffor nogre besunderlige handlinger skiild szom nogre kong elige mai estattis wor aller nad igste herris vndersater vdi Norige (som aff thij westfrijser skentligen n beroffuit ere worden n) angaendis ehre meg jnthiil wor nad igste herr e giffue wilde om [905 aar1553] slig handell grundelichen n tilkiende at giffue sonderlig ffor then n schiild at jeg befinder at kong elige m aiestatt storligen n nødeligt er reth kennisse aff same saeck at haffue for mange orsager schiild som eder herligheit medt guds hielpen n aff meg fforstaa will och thaa effter sachsens legentheit wel forneme at th enne och andere slige handlinger wel behoffuist vdi goede achtunge och memoria ath holdist hwelket som nu for miget wor e ath scriffue bedend is kierligen n eder her ligheit wil seg icke besuere hoesz wor aller nadug ste herr e thet besthe at gøre at hans kong elige m aiestatt meg ein naduge leigde vnne will saa wil jeg medt guds hielp strax vfortøffuit khome som ieg och tentiidt screff.
Jeg haff uer och vdi siistens her vdi Lubech sagt her Andreisz Barbij at well behoeff wilde gørist goed acht at haffue vpaa th enne kriegszhandlunge. Och endoch margreff Albrechtz hoep nu atschiild er saa gørist doch stoer liistigheit therom at hand nogen macht ighen n motthe tilsamen n føre. Och will man storligen n fformeyne at hand noget forstandt met thij burgundiske haff ue skall mend endnu kand mand jnthet sunderligs forne mme aff nogen n hans forgaderinge som wist ehr.
Mend hertog Henrich haff uer ein hoep folck tilsamen n och haffuer nu then n xxvij julij ffor Hannober woret och vdaff landtwern n taget miget fee faar och andet etc. Och er theriffraa dragen n ind vdj hertog Erichs landt hand haffwer hans jngste soen hertog Julius heym faet iffra Collen och honom vdi harnisk ført hwerdan gudh will at hans reyse och kriegsliicke nu worde schal wil honom thiiden n lehre.
Bispen n aff Munster er død och vdi hans platz haffuer capittelet koeseth ein munsteriske herr e man till bisp ighen n.
Her ehre och wisse thiidinge ko mne at bispen n aff Bremen n skall were til døden siuck.
Aff Westlanden haffuer ieg jnghen wisse thidinge vden n at thij burgundiske nu schule ligge ffor Pyronen n. Naer jeg nochet wisser forfare kand wil jeg thet gerne vfortøffuit tilkiende giffue bedend is eder her ligheit ødmigelig en n och vpa thet flitig ste som tilforn n bedit er. Meg hopist at Christoff er Trondszon n slig leigde offuer [906 aar1554] sende will thij jeg ho nom therom scriffuit haffuer och wil sliche eders her ligheit vmag med gudz hielpen n gerne och wellichligen n forskild is hwer jeg kand och maa ken ne gud som ed ers her ligheit beware will. Dat um Lubeck ija augustj anno Mdliij.
\bigskip
e der h erligheits
ødmige thienere
Gauto Norweger.
Erlig och welburdug mand her Johan Friisz til Heslager kong elige m aiestatt til Da nm arc s cantzeler ødmygelig en tils endis.
Brødrene Åsmund, Håvard, Torgeir og Gunnar Gunnarssønner fordeler arv etter sine foreldre Gunnar Håvardsson og Elin Torgeirsdatter. Håvard får 9 ½ lispund i Teig.
Inntatt i dom av 16. april 1594 i NRA dipl. papir
Utfyller delvis fragment av originalen trykt i DN XI nr 687
[...] och ther paa y rette lagde etth papirs skyfftebreff daterett paa Teyg faste laffuens løffuerdag a nno 1554 lydend is y mening att 4 brødre Asmudtt (Hauardt szom var fors chreffne Trundtz fader) Torgierdt och Gunar Gunarszøn ner giorde jordebytte szeg emellom epther theris fader Gunar Houardszonn och epther theris moder Ellin Torgiertszdatter och tha eblantt anditt war fors chreffne Hauordtt tilskyfftt \xbar liszpundt skyldtt y fors chreffne Teyg. [...]
[907 aar1562] 
Mats Størsson, lagmann i Bergen, Laurits Pederssøn, borgermester, Laurits Voog, rådmann, Olav Andersson, byfogd, Tønne Damssøn og Kornelius, borgere sammesteds, gjør kjent at de var til stede da Erik Rosenkrantz til Vallsø, høvedsmann på Bergenhus, lot dem bekrefte brev av 18. oktober 1486 ovenfor.
Vidisse opptatt i dokument fra begynnelsen av det 18. århundret, kalt «Die Fünf Øden Gründe», UB Bergen diplom 28. oktober 1562, Bergen. Her etter fotostatkopi av vidissen i NRA Seksjon for kildeutgivelse.
6 segl
Wj effterschrefne Matz Siorsenn [sic] laugmand udj Bergen Lauritz Pederszen borgemester Louritz Vog raadmand Oluf Anderszen byfougit Thonnis Damszen og Cornelius Wardewich borger dersamme steds kiendis og giør for alle witterligt med dette wort aabne bref at erlig og velbyrdig mand Erich Rosenkrantz till Wallsø høvidtsmand paa Bergenhuus lod os see oc grandgifveligen ofverlesze et welbesegelt bref wed ald sin fuldmagt oc formelder ord fra ord som forschrefvet staar som lydde om fem hans odils grunder wed Brøggen i Bergen som her Jon Smør paa sin hustruis fruw Guerens veigne tilleye fick kiøbmendene med vilkaar og beskied effter samme brefe lydilsze hvilcke grunder kiøbmendene endnu hafve af for schrefvne Erick Rosencrantz. At saa udj sandhed er henge wi wore jndsegler og signeter her neden for dette wort aabne bref. Datum Bergenhuus dend 28. octob er 62.
Abbed 34, 331
Abbed!(Dragsmark) 45
Abbed!(Esrum) 826
Abbed!(Halsnøy) 98, 99, 99, 99
Abbed!(Herrevad) 284, 331, 887, 887
Abbed!(Hovedøy) 34, 133
Abbed!(Lyse) 644
Abbed!(Ringsted) 215
Abbed!(Sorø) 369, 405, 405, 413, 435
Abbed!(Værne) 339, 340, 340, 340
Adel 557, 814, 885
Adel!(Skåne) 567, 820, 840
ADMINISTRATIV INNDELING, se Fyrstedømme, Herred, Hertugdømme, Kjøpsted, Len, Prestegjeld, Sokn, Stift, Takmark, Tinglag
Admiral 540, 540, 543, 544, 691, 787, 808, 861, 868, 881
Agatha virgo [5~februar] 27, 98
Agnes virgo et martyr [21~januar] 111
Album, se Hvit
Alen 155, 290, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 475, 475, 597, 597, 668, 668, 727, 728, 785
Allehelgensdag [1~november] 174, 887
Allehelgensmess [1~november] 2, 30, 41, 93, 603
Allmue 164, 200, 337, 442, 451, 627, 627, 628, 628, 669, 741, 741, 742, 743, 758, 758, 760, 760, 761, 773, 791, 793, 793, 814
Allmue!(Akershus len) 753
Allmue!(Blekinge) 821, 824, 825
Allmue!(Gauldalen) 870, 870
Allmue!(Jemtland) 243, 261, 307
Allmue!(Lista og Midsyssel len) 276
Allmue!(Mandal len) 275
Allmue!(Namdal len) 302
Allmue!(nordenfjells) 202, 462
Allmue!(norsk) 391, 797, 798
Allmue!(Orkdal) 871, 871
Allmue!(Sogn) 243
Allmue!(Stavanger stift) 484
Allmue!(Stavanger) 485
Allmue!(sønnenfjells) 578
Allmue!(Viken) 622, 622
Almisse 33
Alter 35, 35, 393, 393, 767, 767
Alterku 760
Ambassadør, se Bud
Amtmann (Bergenhus) 426, 454, 460, 490, 518, 521, 531, 646
Anker [på skip] 378, 451, 451, 451, 451, 484, 830
Annuntiatio Marie, se også marimess
Annuntiatio Marie [25~mars] 744
Antonius abbas [17~januar] 345
Apollonia virgo [9~februar] 122
Apostel 35
Arbeidsfolk 779
Arm 625
Arnhemsgylden 88
Arrask [ulltøy, opprinnelig fra Arras] 596, 597
Arv 8, 8, 10, 10, 11, 12, 12, 13, 19, 24, 48, 48, 54, 82, 82, 82, 96, 101, 103, 115, 233, 298, 312, 312, 312, 327, 327, 366, 372, 381, 420, 431, 502, 503, 504, 504, 514, 523, 771, 773, 794, 885, 891, 891, 892, 892, 893, 894, 895, 895, 895
Arvegods 47, 47, 49, 53, 55, 55, 56, 56, 57, 69, 322, 327, 328
Arving 11, 25, 25, 26, 30, 35, 51, 60, 70, 70, 71, 71, 81, 81, 87, 88, 90, 90, 95, 103, 105, 108, 111, 116, 116, 118, 124, 126, 128, 129, 133, 133, 144, 215, 252, 255, 279, 296, 296, 301, 322, 332, 352, 358, 367, 386, 388, 398, 412, 427, 427, 428, 477, 500, 500, 501, 501, 504, 505, 515, 515, 524, 524, 524, 651, 665, 744, 759, 796, 893, 893, 893, 898
Ascensio domini [2~torsdag før pinse] 17, 44, 93, 369, 375, 376, 677
Askeonsdag 14, 15, 401, 478
Assumptio Marie, se Marimess
Atterstad 354, 354
Atvist 723
Avgift 245, 245, 246, 282, 293, 293, 293, 297, 329, 334, 427, 428, 428, 481, 481, 481, 852
Avling 329, 706
Baker 537, 537
Bakst 687
Bark 201, 201, 237, 484, 593, 787
Barselseng 219, 478
Bartolomeusmess, se Sanktbartolomeusdag
Bartskjær 406
Baysalt, se Salt
Begravelse 25, 760, 760
Bek 376
Belte (sølv) 50
Ben 805
Benk 604
Benkedyne 693, 694
Benkedynevar 388
Berg, se Gruve
Bergerfisk 205, 280, 283, 293, 296, 301, 301, 342, 454, 460, 477, 477, 477, 494, 618, 673, 776, 852, 889
Bergerfisk (tørket) 692
Bergknekt 755, 755, 755, 764
Bergmann 721, 764, 764, 764, 765, 769, 776
Bergmester 777
Bergverk 764, 766, 776, 776, 776, 777, 777, 811, 889
BERGVERKSDRIFT, se Bergverk, Hammer, Hytte, Jernhytte, Sølvgruve
Beskjermelsesbrev, se Vernebrev
Bespisning|see{Mat} 218
Bier 309
Bile 211
Bing 692
Birgida virgo [1~februar] 120
Birgitta vidua [7~oktober] 93, 118, 172, 173, 740
Biskop 198, 202, 239, 251, 297, 298, 303, 303, 389, 404, 434, 547, 551, 616, 715, 774, 893
Biskop!(Bergen) 6, 6, 7, 7, 83, 83, 113, 359, 360, 379, 379, 379, 379, 385, 402, 438, 439, 440, 440, 457, 457, 458, 473, 538, 540, 544, 556, 557, 557, 585, 606, 609, 612
Biskop!(Bremen) 520, 905
Biskop!(Brixen) 520, 576
Biskop!(Børglum) 225
Biskop!(Hamar) 73, 116, 158, 465, 465, 577, 615, 628, 633, 769
Biskop!(Hólar) 28
Biskop!(Münster) 522, 531, 905
Biskop!(Oslo) 3, 72, 81, 91, 91, 91, 119, 119, 131, 158, 165, 166, 225, 227, 373, 420, 619, 629, 635, 696
Biskop!(Stavanger) 20, 24, 25, 120, 120, 399, 404, 458, 487, 557, 637, 643
Biskop!(Vendsyssel) 218
Biskop!(Århus) 253, 280, 431, 431, 434, 448, 481, 494, 606, 610, 612, 620, 631, 637, 647
Biskopsgård!(Bergen) 378
Biskopsgård!(Oslo) 91, 629
Biskopsgård!(Teie) 81
Bismermark 115
Bismerpund 475
Bissekremmer 761
Bjelke 756, 789, 790
Bjørneskinnsfell (foret) 693
Blekk 345
Bly 388, 857
Blytekker 858, 858, 858
Bod 701
Bojert 578, 726, 764, 764, 777, 816, 817, 817, 832, 832, 832, 833, 834, 838, 841, 844, 844, 846, 846, 846, 846, 846, 860, 860, 860, 865, 866
Bok 737
Bolle 693, 693
Bonde 179, 199, 202, 202, 241, 241, 252, 272, 282, 284, 290, 290, 308, 309, 309, 309, 309, 309, 309, 373, 376, 419, 420, 439, 444, 448, 467, 470, 616, 647, 721, 722, 758, 758, 759, 759, 759, 760, 761, 761, 765, 765, 776, 794, 822, 839, 888, 889
Bonde!(Akershus len) 753, 753
Bonde!(Alsens sn) 772
Bonde!(Båhuslen) 444, 448
Bonde!(Glemminge) 588
Bonde!(Helgeland) 187
Bonde!(Jemtland) 261, 307
Bonde!(Klagstorp) 706
Bonde!(Klörup) 419
Bonde!(Lista og Midsyssel len) 276
Bonde!(Mandal len) 275
Bonde!(Ryfylke) 188
Bonde!(Sogn) 315
Bonde!(Sunnhordland og Nordhordland) 185
Bonde!(Sunnmøre) 509
Bord [innbo] 344
Bord [trelast] 374, 776, 876
Bordkrans 693
Bordtak 99
Borgen 156, 801
Borger 202, 265, 283, 283, 284, 438, 486, 489, 489, 489, 489, 564, 715, 721, 721, 721, 758, 803, 826
Borger!(Bergen) 265, 313, 666, 669, 703, 783, 783, 907
Borger!(Danzig) 801
Borger!(Hamar) 501
Borger!(Hamburg) 74, 263
Borger!(Helsingør) 826
Borger!(København) 805, 858
Borger!(Køge) 826
Borger!(Oslo) 767
Borger!(Sarpsborg) 802, 803, 803
Borger!(Skåne) 840
Borger!(Stavanger) 485, 486
Borger!(Trondheim) 458
Borger!(Tønsberg) 373
Borgermester 348, 586, 660, 736, 837
Borgermester!(Amsterdam) 520
Borgermester!(Bergen) 385, 703, 907
Borgermester!(Hamburg) 488, 490
Borgermester!(Helsingør) 803, 839, 849
Borgermester!(København) 789, 858, 903, 904
Borgermester!(Lübeck) 259, 363, 363, 540, 562, 564, 565, 599, 646, 739, 787
Borgermester!(Malmö) 543, 672, 672, 672, 826, 826, 903
Borgermester!(Marstrand) 251
Borgermester!(Oslo) 135, 149, 476
Bot 81, 87, 126, 358, 501, 744
Botamader 358, 358, 502, 744, 744
Botolvsmess, se Sanktbotolvsdag
Bradspyd, se Stekespyd
Brandjern 50
Brasen, se Brasme
Brasme 672, 672, 706
Brede, se Bord
Brekefelder [en kniv laget i Brekerfelde] 363
Brettmess [11~januar] 61
Brevbrudd 16, 24
Brevviser 185, 240, 261, 273, 307, 526, 535, 633, 682, 747, 800, 806, 811, 823
Brigdermann 895
Broder!(Halsnøy) 99, 99
Broder!(Næstved) 220
Brom 210, 210, 764, 765
Bronn|see{Brom} 210
Brorslodd 147
Bru 356, 356
Brygg 687
Bryggekar 210, 692
Bryggekjel 210
Bryggepanne 691
Bryggeredskap 691
Bryggerhus 356, 692
Bryllup 107, 194, 299, 322, 333, 370, 406, 406, 456, 581, 716, 716
Brød 159, 241, 444, 448, 537, 688, 698, 698, 699
Bud 180, 180, 193, 194, 196, 201, 201, 204, 204, 205, 230, 240, 240, 245, 251, 253, 253, 255, 255, 255, 255, 255, 267, 267, 280, 280, 282, 283, 284, 289, 290, 290, 292, 295, 296, 296, 301, 302, 306, 325, 329, 329, 331, 331, 345, 350, 353, 353, 368, 368, 368, 370, 408, 409, 410, 419, 421, 421, 422, 423, 423, 424, 424, 434, 441, 444, 455, 462, 466, 466, 469, 469, 478, 478, 478, 540, 540, 540, 544, 559, 561, 563, 566, 569, 588, 600, 607, 666, 666, 669, 674, 701, 708, 708, 708, 708, 708, 726, 742, 757, 769, 783, 783, 783, 798, 808, 811, 815, 845, 845, 851, 851, 852, 852, 861, 865, 877, 877, 878
Byfogd (Bergen) 235, 313, 907
Bygg 323, 795
Byggmester 830
Byggmjøl 159, 537, 692, 755
Bygning 362
BYGNINGER OG BYGNINGSDELER, se Alter, Bordtak, Bryggerhus, Bygning, Bygård, Domkirke, Dør, Fløy, Fruestue, Gemakk, Grunnvoll, Hus, Hytte, Jernhytte, Jernsmie, Kalkovn, Kapell, Kirke, Kirkedør, Kjeller, Kloster, Kvernhus, Loft, Mur, Mølle, Møllehjul, Pokkenhus, Port, Rundell, Rådhus, Rådstue, Sagmølle, Sakristi, Setestue, Skriverstue, Skytningsstue, Slott, Slottsport, Sognekirke, Sperrehvelving, Taktro, Teglovn, Torvvol, Tøyhus, Tårn, Vindski, Vindu, Voll, Vollgrav
Bygsling 42, 241, 695, 727, 759, 761
Bygård!(Bergen) 99, 99, 99, 99, 109, 109, 109, 511
Bygård!(Malmö) 309
Bygård!(Oslo) 63
Byloven 48
Byråd!(Bergen) 462, 473, 485, 486, 486, 644, 654, 703
Byråd!(København) 789
Byråd!(Lübeck) 364, 540, 549, 554, 554, 554, 556, 562, 562, 564, 565, 572, 593, 599, 601, 601, 735, 737, 737, 739
Byråd!(Malmö) 543, 672, 672, 672, 826, 826, 903
Byråd!(Rostock) 734
Byråd!(Trondheim) 458
Byråd!(Tønsberg) 114
Byskriver (Stralsund) 53
Båt 114, 114, 438, 690, 804
Båtsmann 258, 258, 258, 258, 258, 258, 258, 258, 258, 431, 544, 547, 564, 789, 789, 798, 798, 818, 827, 827
Bør 198, 215, 241, 437, 688, 748, 802
Børse 387
Børseskytter 161, 802, 802, 803
Cantate [4~søndag etter påske] 639, 641, 675
Canutus rex, se Sanktknutsdag
Cathedra Petri apostuli [22~februar] 264, 775
Cena domini [skjærtorsdag] 93
Circumcisio domini [1~januar] 93, 103
Clemens papa [23~november] 79, 95, 254
Commemoratio Pauli apostoli [30~juni] 132
Commemoriatio animarum [2~november] 93
Corpus Christi [2~torsdag etter pinse] 93, 121, 141, 147, 207, 416, 493, 538, 643, 644, 646, 689, 695
Dagsverk 706
Daler 148, 476, 778, 778, 779, 779, 780, 780, 780, 780, 783, 783, 783, 797, 797, 814, 866, 881, 881, 888, 889, 901, 901, 901, 901, 901, 902, 902, 902, 902, 902, 902, 902, 902, 902, 902, 902, 902
Dannekvinne 581, 676, 676
Dannemann 207, 232, 270, 299, 323, 330, 348, 349, 357, 359, 359, 360, 414, 475, 581, 676, 677, 740, 873, 873
Dannesvenn 336
Dansk [språk] 519
Decollatio sancti Johannis, se Sankthansdag decollationis
Degn, se Dekan
Dekan 248, 453, 792
Dekan!(Lund) 299
Dekan!(Trondheim) 684, 685, 685, 685, 685
Deker [antall på ti] 388, 388, 388, 694, 694
Delebrev 155
Delegang, se Grensegang
Delemerke 59, 145, 154
Deler 205, 342, 786, 794
Demterst, se Deventer
Det hellige kors 35
Deventer 388
Doktor 183, 201, 220, 223, 223, 225, 227, 227, 227, 238, 332, 333, 344, 352, 352, 363, 365, 520, 864
Dom 44, 81, 233, 287, 336, 504, 871
Dom!(12~manns) 136
Dom!(9~manns) 346
Dominica passionis [5~søndag i fasten] 359, 485
Domkapittel 629, 794
Domkapittel!(Bergen) 449, 449, 450, 521, 521, 642, 667
Domkapittel!(Lund) 299, 299, 793
Domkapittel!(Mariakirken) 40, 42
Domkapittel!(Münster) 905
Domkapittel!(Roskilde) 793
Domkapittel!(Trondheim) 458
Domkirke 375
Domkirke!(Bergen) 113, 457
Domkirke!(Hamar) 116, 752, 753, 753
Domkirke!(Oslo) 119, 505, 753, 767, 767
Domkirke!(Stavanger) 399
Dommer 385
Dorothea virgo [6~febr] 186, 190, 520
Drap 26, 27, 87
Dreng 183, 183, 253, 280, 286, 286, 298, 303, 304, 305, 305, 306, 321, 337, 339, 349, 354, 404, 409, 434, 466, 565, 672, 748, 748, 889
Drev 376
Drukning 767
Duk 693
Dusin 159, 691
Dymbiluke [påskeuke] 48, 670
Dyne 210, 672, 672, 693
DYR, se Bier, Brasme, Ekorn, Falk, Fe, Fole, Fris, Føll, Får, Galte, Geit, Gjedde, Gås, Hest, Hund, Høns, Jerv, Kalv, Kje, Kleppert, Ku, Kveg, Kvige, Lam, Lange, Makrell, Makrellstørje, Mynde, Naut, Okse, Rokke, Sau, Sild, Skjut, So, Stod, Støver, Svin, Torsk, Tyr, Øk
Dyrtid 324, 351, 351, 372, 410, 672, 765, 825
Dødsdag 35
Dør 191, 604, 604
Dørsvenn 831
Eddik 388, 698, 699
Edsavleggelse 11, 15, 15, 18, 18, 18, 18, 19, 38, 48, 59, 66, 75, 75, 76, 77, 84, 84, 155, 168, 359, 511, 511, 523, 604, 620, 658, 790, 790, 790, 790, 798, 823, 881
Egg 747
Egidius abbas [1~september] 125, 239, 506, 704
EIENDOMMER OG RETTIGHETER, se Avling, Arvegods, Delemerke, Ekre, Eplehage, Fiske, Fiskeleie, Fiskevatn, Foss, Gjerde, Gods, Grensegang, Gård, Hamnehage, Jakt, Kongsgård, Kvernstø, Kålgard, Laksefiske, Laksegård, Laksevann, Merkestein, Prestegård, Selveide, Steingjerde, Tomt, Tun, Varp, Ødegård, Åker
Eikebjelker 756
Eikebord 290
Eikeplanke 885, 902, 902
Eikesperre 833
Eiketømmer 290, 811, 815, 886
Ekorn (spekt) 464
Ekre 128
Electus!(Fyn) 493
Electus!(Halsnøy) 98, 99
Elv 492
Embetsmann 123, 125, 134, 177, 189, 247, 245, 275, 309, 311, 333, 362, 391, 392, 394, 704, 741, 743, 758, 761, 761, 773, 789, 848
Embetsmann!(Akershus) 822, 826
Embetsmann!(Bergenhus) 246, 248, 276, 277, 318, 383, 385, 387, 389, 390, 392, 394, 477, 794, 794, 794
Embetsmann!(Båhus) 741, 795, 822, 897
Embetsmann!(Island) 786
Embetsmann!(Lista len) 880
Embetsmann!(Malmøhus) 826
Embetsmann!(Ravnsborg len) 861
Embetsmann!(Varberg) 741, 867
Embetsmann!(Visborg) 885
Embetsmann!(Älvsborg) 801
Embetsmann!(Ålborghus) 884
EMBETSMENN OG FUNKSJONÆRER, se Byfogd, Embetsmann, Fehirde, Fogd, Lensmann, Slottsfogd, Sysselmann
Emningstre 155
Engelott 780
Epiphania domini [6~januar] 93, 515
Eplehage 51, 51
Erkebiskop 202, 226, 226, 226, 228, 246, 258, 258, 302, 336, 341, 373
Erkebiskop!(Trondheim) 143, 219, 219, 220, 223, 223, 236, 237, 317, 318, 389, 430, 430, 430, 439, 439, 440, 440, 441, 441, 441, 442, 442, 451, 453, 453, 458, 458, 535, 535, 536, 540, 548, 556, 562, 566, 606, 606, 606, 607, 609, 609, 610, 610, 611, 611, 612, 613, 614, 615, 616, 617, 617, 618, 619, 620, 621, 625, 627, 627, 627, 627, 628, 628, 629, 633, 633, 635, 636, 637, 637, 637, 637, 637, 645, 657, 658, 663, 667, 674, 674, 674, 674, 684, 685, 686, 701, 734, 769
Erkebiskop!(Uppsala) 26
Erkediakon!(Bergen) 262, 315, 315, 315, 315, 315, 439, 462, 521, 642
Erkediakon!(Trondheim) 874
Erkeprest!(i~domkirken i Oslo) 767
Erkeprest!(Oslo) 91
Erme 725
Ertefrø 482
Erter 388, 698, 699
Eske 296
Exaltatio crucis [14~september] 5, 7, 93, 456
Exaudi [6~søndag etter påske] 804
Fakkel 35
Faktor 848, 848
Falk 849
Falkefenger 585, 849
Falkonett 754, 844, 846, 846
FAMILIE OG EKTESKAP, se Barselseng, Begravelse, Bryllup, Festemøy, Fostermor, Frillesønn, Hjemmefølge, Ættledning
Farging 230
Faste 82, 203, 269, 358, 434, 672, 672, 775, 778
Fastelavn 148, 187, 188, 265, 899, 906
Fat [dekketøy] 210
Fat [mål] 88, 388, 530, 530, 902
Favn [mål] 211
Fe 241, 753, 754, 815, 888, 888
Fehirde (Bergen) 48
Feldvebel 437
Felicis et Adaucti martyrum [30~august] 177
Feltskyts 833
Fengsel 540, 549, 556, 561, 563, 566, 567, 568, 570, 572, 613, 618, 637, 657, 658, 801
Fennike 437, 790, 790, 790
Fennikedrager 437
Festemøy 413
Fetalje 201, 201, 226, 229, 234, 237, 259, 387, 387, 388, 416, 416, 437, 438, 540, 540, 658, 666, 669, 698, 698, 699, 706, 760, 764, 794, 797, 798, 801, 802, 813, 814, 815, 816, 827, 839, 848, 848, 849, 852, 852, 852, 852, 854, 857, 857, 857, 857, 858, 880, 882, 884, 888
Fetaljeskip, se Forsyningsskip
Ffarenn? 211
Fiken 230
Finnskatt 343
Fiolin 495
Fireskilling 438, 776
Fisk 301, 318, 324, 328, 341, 343, 373, 378, 378, 378, 378, 378, 387, 388, 428, 430, 433, 478, 517, 547, 587, 659, 659, 673, 698, 698, 699, 776, 794, 794, 794, 794, 794, 839
Fisk!(saltet) 692
Fiske 37, 120, 120, 334, 528, 671, 709, 830, 831, 831, 831, 832, 837, 837, 838, 838, 838, 838, 838, 839, 841, 841, 841, 843, 843, 843, 858
Fiske!(Bekkelaget) 34
Fiske!(høst) 671
Fiske!(laks) 36
Fiske!(Tovdal) 392
Fiske!(Vikedal) 528
Fiskegarn 885, 885, 885
Fiskekar 210
Fiskeleie 392
Fisker 565, 885
Fiskevatn 137, 137, 580, 581
Fiskevekt 732
Fjerding 691, 691
Fjerding [hulmål] 114, 205, 388, 597, 691, 716
Fjerdingsgave 233, 505
Fjerdingsting 760
Fjældfras, se Skinn (jerv)
Flaske 35, 530, 530
Flesk 159, 179, 201, 210, 388, 526, 526, 526, 656, 672, 692, 764, 764, 776, 776, 776, 849, 849, 849, 852, 852, 878, 878, 884, 884, 889
Flesk!(urøkt) 879
Fleskesøndag 194
Flokk, se Skjærull
Flom 356
Flåte 243, 243, 833, 881
Fløy 33
Fløyel 701
Fogd, se også Slottsfogd
Fogd 123, 125, 134, 156, 183, 186, 199, 199, 200, 235, 267, 279, 282, 284, 287, 302, 302, 304, 306, 309, 309, 311, 313, 316, 322, 322, 322, 327, 327, 327, 327, 327, 328, 328, 329, 329, 329, 329, 336, 341, 348, 367, 373, 374, 391, 392, 394, 396, 402, 424, 446, 447, 456, 471, 471, 473, 480, 481, 565, 565, 587, 588, 597, 604, 651, 680, 688, 704, 708, 708, 711, 758, 759, 760, 761, 761, 765, 773, 778, 793, 815, 871, 873, 873, 873, 873, 874, 875, 877, 888, 890
Fogd!(Bragernes) 796
Fogd!(Båhus) 329
Fogd!(Båhuslen) 323
Fogd!(Ellinge) 324, 374
Fogd!(Fjordane og Karmsund) 516
Fogd!(Fyn) 857
Fogd!(Helgeland) 206
Fogd!(i Norge) 778
Fogd!(Jemtland) 261, 307, 307, 346, 346
Fogd!(Jæren) 209
Fogd!(Midsyssel) 319
Fogd!(Månstorp) 348, 902
Fogd!(Nedenes len) 136, 524
Fogd!(Orkdal) 871, 871
Fogd!(Ryfylke og Karmsund) 209
Fogd!(Senja) 206
Fogd!(Skiensyssel) 723, 763
Fogd!(Sogn) 110, 315
Fogd!(Steigen og Salten) 206
Fogd!(Sørum tridjung) 152
Fogd!(Vardøhus) 427
Fogd!(Vesterålen og Lofoten) 206
Fogd!(Viken) 329, 622, 622
Fogd!(Vårfrue kloster i Roskilde) 618, 902
Fokk 776
Fokkmast 805, 805
Fokkrå 258
Fole 210, 411, 565, 588
FORBRUKSVARER, se Bek, Blekk, Fakkel, For, Garn, Halm, Hermelin, Hestefor, Hud, Humle, Høy, Kalk, Kalkstein, Kuhud, Leire, Murstein, Never, Oksehud, Papir, Skinn, Salpeter, Stein, Steinkull, Svovel, Såkorn, Talg, Teglstein, Tjære, Varer, Ved, Voks
FORBRYTELSE OG STRAFF, se Brevbrudd, Drap, Hor, Mord, Mytteri, Skipararof, Tortur, Trollkvinne, Tyveri, Vig, Voldtekt, Fengsel, Forræder, Forræderi
Forduk 388, 881
Forfallsdag 87, 87
Forlening 178, 179, 183, 187, 188, 196, 196, 198, 219, 243, 245, 246, 267, 267, 267, 267, 269, 269, 270, 279, 282, 282, 287, 287, 289, 302, 304, 306, 353, 353, 392, 408, 424, 430, 431, 448, 498, 819, 898
Forlening!(Færøyene) 263
Forlening!(Namdal len) 447
Forlening!(Voss) 497
Forleningsbrev, se Forlening
Formarsk 183, 218
Forræder 442, 633
Forræderi 48, 686
Forstander 872
Forsyningsskip 201, 201, 669
Foss 62, 120
Fostermor 204
Fotangel 691
Frakt 902, 902, 902
Franciscus confessor [4~oktober] 72
Fredkjøp 81
Frillesønn 696, 697
Fris [frisisk hest] 745, 746
Frodalandh, se Lofthus vestre
Frodalofte, se Lofthus vestre
Fruestue 665
Fulle fasteuke [uken etter Invocavit] 168, 169, 190
Fullmaktsbrev 220, 312, 324, 325, 352, 352, 472
Fundatsbrev 890, 890
Furu 740, 740
Furubjelker 756, 756
Fylkesting 760, 870, 870
Fylkesting!(Gauldalen) 870
Fylkesting!(Orkdal) 871, 871, 871
Fyrkrans 691
Fyrste!(Braunschweig) 520
Fyrste!(Lüneburg)) 520
Fyrste!(Württemberg) 520
Fyrstedømme 364
Får 692, 888, 889, 889, 905
Fårekjøtt 388, 692, 885
Fôr 348
Fôring 164, 647
Føde, se Mat
Følgebrev 189, 197, 275, 276, 302
Føll 632
Gallion 544, 747
Galte 210
Galte? 475
Gangdagr eini [25~april] 79
Gard 761
Garn 230, 434, 453
Gate 604
Gave 142, 697
GEISTLIGHET, se Abbed, Biskop, Broder, Dekan, Erkebiskop, Erkediakon, Erkeprest, Forstander, Gjendøpere, Gråbrødre, Kannik, Kantor, Klerk, Leieprest, Munk, Officialis, Pave, Prebendar, Predikant, Prest, Prost, Prior, Priorinne, Sakristan, Seteprest, Sokneprest, Superintendent, Svartebrødre
Geit 20, 209, 209, 344, 692
Gemakk (magh) 693, 693
Georgius martyr, se også Sanktjørgensdag
Gifterøl, se Bryllup
Gjedde 672, 672, 706
Gjeld 11, 196, 243, 299, 324, 405, 414, 420, 430, 430, 430, 432
Gjendøpere 530, 593, 594
Gjengjerd 484, 878, 888, 889
Gjerd 876, 876, 876, 877, 889, 889, 889, 889
Gjerde 75, 75, 76
Gjesteri 185, 187, 188, 275, 276, 647, 874
Gjetergutt 138
Gods 253, 295, 329, 631, 632
Gods![jordegods] 14, 15, 18, 18, 22, 22, 23, 24, 37, 39, 42, 45, 48, 54, 60, 66, 66, 70, 71, 72, 82, 84, 86, 88, 91, 103, 103, 107, 107, 132, 132, 135, 140, 219, 233, 279, 282, 282, 282, 284, 295, 295, 296, 302, 302, 302, 322, 322, 322, 322, 322, 322, 323, 323, 324, 324, 325, 327, 327, 328, 328, 328, 328, 328, 328, 329, 329, 330, 331, 331, 341, 341, 349, 349, 352, 366, 366, 367, 367, 367, 367, 372, 372, 372, 372, 372, 373, 381, 383, 390, 391, 391, 401, 409, 410, 413, 420, 423, 423, 424, 427, 428, 431, 431, 434, 434, 446, 446, 448, 448, 467, 467, 470, 492, 492, 504, 504, 505, 505, 505, 505, 506, 524, 581, 631, 647, 696, 697, 697, 703, 704, 707, 725, 729, 729, 729, 729, 730, 742, 758, 758, 758, 759, 759, 767, 773, 773, 773, 891, 891, 891, 892, 892, 892, 892, 892, 893, 893, 893, 893, 894, 894, 895, 895, 895, 895
Gods![verdisaker] 50, 250, 250, 295, 323, 327, 328, 329, 348, 374, 493, 549, 561, 561, 564, 565, 577, 703, 704, 860, 866, 866
Godvilje 398
Gran 740
Graver 725, 779
Gravsted 33
Gregorsmess [12~mars] 622
Gregorsmess [3~september] 115
Grensegang 38, 66, 66
Greve 658, 658
Greve (Oldenburg) 549, 554, 586, 586, 607, 607, 613, 613, 617, 617, 672, 768
Grid 358
Gridniding 513
Gros 901, 901, 902, 902
Grunn, se Tomt
Grunnleie 113, 668, 727, 727, 728
Grunnvoll 881
Gruve 765, 765
Gryn 776, 776
Gryte 50, 159, 175, 210, 210, 692, 694
Gråbrødre 255
Gråverk, se Skinn
Guds legemesdag [2~torsdag etter pinse] 205, 537, 809
Gull 111, 126, 208, 232, 232, 243, 244, 290, 290, 290, 295, 296, 302, 302, 319, 322, 322, 323, 323, 323, 324, 329, 329, 330, 342, 352, 367, 367, 393, 393, 409, 420, 444, 448, 450, 451, 511, 511, 511, 511, 511, 512, 545, 554, 561, 607, 607, 613, 613, 617, 617, 658, 660, 660, 693, 710, 725, 778, 778, 779, 813, 839, 839, 840
Gull!(rhinsk) 304
Gullgjenstand? 475
Gullnobel 73, 74
Gullvev 701
Gutu 75, 76, 90
Gylden 180, 196, 196, 196, 198, 232, 232, 253, 253, 295, 295, 296, 302, 302, 302, 322, 328, 328, 345, 349, 367, 367, 372, 378, 409, 409, 409, 420, 432, 432, 432, 449, 456, 456, 467, 471, 481, 495, 495, 495, 550, 550, 550, 596, 718, 718, 718, 718, 725, 779, 823
Gylden!(bergengylden) 378, 656, 656, 668, 701, 727, 728, 785
Gylden!(Emden) 495
Gylden!(gull) 365
Gylden!(lybsk) 432
Gylden!(rhinsk) 282, 367, 367, 550, 550, 582, 730
Gylden!(ungarsk) 780, 839, 840
Gård 20, 45, 48, 51, 62, 62, 63, 63, 219, 251, 251, 252, 252, 252, 252, 252, 253, 253, 267, 295, 302, 321, 323, 329, 329, 329, 329, 331, 339, 348, 348, 349, 374, 376, 381, 381, 391, 405, 413, 420, 428, 431, 434, 434, 455, 455, 467, 470, 491, 528, 544, 544, 565, 582, 597, 631, 632, 632, 675, 677, 697, 740, 766, 773, 777, 777, 777, 777, 779, 784
Gård!(Brunla) 891, 891, 891, 892, 892, 892, 892, 892, 893, 893, 894, 894, 895, 895
Gård!(erkebiskopen i Trondheims) 430
Gård!(Flensburg) 192
Gård!(Hamar) 752, 754, 769, 774, 774, 774, 774, 775
Gård!(Kvinnherad) 695
Gård!(Månstorp) 672, 706, 706
Gård!(Oxie hd) 707
Gård!(Ryfylke) 211, 211, 211
Gård!(setegård) 379
Gård!(Skåne) 193, 197, 198, 566
Gård!(Søholm) 658, 658, 658
Gård!(Vallen) 605, 672, 673, 706
Gård!(Århus) 834, 844
Gårdtake, se Bygsling
Gås 716
Hafnia, se København
Hake 691, 754
Hakebørse, se Hake
Hallvardsmess [15 mai] 73
Hallvardsmess [15~mai] 19, 27, 39, 66, 87, 108, 152
Halm 348
Halvhake 211
Hammer [jernhammer] 777
Hamnehage 740, 740, 740
Hand kuw|see{Håndjern} 211
Harnisk 384, 631, 658, 800, 833, 833, 905
Havn (Hesnes) 679
Havre 388, 410, 410, 564, 692, 804, 804, 852, 878, 878, 878, 878, 879, 879, 884, 884
Hefselde 32
Hefseldebol 29
Helgdeland 78, 78
HELGENDAGER, FESTDAGER OG MERKEDAGER, se Agatha virgo, Agnes virgo et martyr, Allehelgensmess, Antonius abbas, Apollonia virgo, Ascensio domini, Askeonsdag, Birgida virgo, Birgitta vidua, Brettmess, Cantate, Cathedra Petri apostuli, Cena domini, Circumcisio domini, Clemens papa, Commemoratio animarum, Commemoratio Pauli apostoli, Corpus Christi, Dominica passionis, Dorothea virgo, Dymbiluke, Dødsdag, Egidius abbas, Epiphania domini, Exaltatio crucis, Faste, Fastelavn, Felicis et Adaucti martyrum, Fleskesøndag, Franciscus confessor, Fulle fasteuke, Gangdagr eini, Gregorsmess, Guds legemesdag, Hallvardsmess, Helligtrefoldighetssøndag, Helligtrekongersdag, Inventio crucis, Invocavit, Johannes ante portam, Jubilate, Judica, Jul, Julaften, Juledag, Juliana virgo, Ketillus confessor, Kjæresøndag, Kyndelsmess, Kyrmess, Laetare, Lambertus episcopus et martiris, Langfaste, Langfredag, Larsmess, Laupårsmess, Lucas evangelista, Lucidag, Maria Magdalena, Marimess, Mattheus apostulus, Midtfaste, Misericordia domini, Mortensmess, Nativitas domini, Nyttårsaften, Nyttårsdag, Oculi, Olsok, Palmelørdag, Palmemandag, Palmesøndag, Parasceves, Petersvake, Petrus et Paulus, Philippus et Jacobus apostoli, Pinse, Pinsedag, Purificatio Mariae, Påske, Påskedag, Quasimodogeniti, Reminiscere, Resurrectio domini, Sanktandreasdag, Sanktannesdag, Sanktbartolomeusdag, Sanktbotolvsdag, Sankterasmusdag, Sankteriksdag, Sanktfransiskusdag, Sanktgeorgiusdag, Sankthans, Sankthenriksdag, Sanktjakobsdag, Sanktjeronimusdag, Sanktjørgensdag, Sanktknutsdag, Sanktmargaretasdag, Sanktmarkusdag, Sanktmattisdag, Sanktmikkelsdag, Sanktmortensdag, Sanktnikolasdag, Sanktolavsdag, Sanktpålsdag, Sankttomasdag, Sankturbanusdag, Sanctus Stephanus, Sanctus Blasius, Sanctus Vincentius, Sanktvalborgsdag, Sanktvalentinsdag, Scholastica virgo, Septuagesima, Simon et Judas, Taketirsdag, Tiburtius et Valerianus,Torlaksmess, Trinitatis, Vincula Petri, Vinternatt, Vitus et Modestus, Vårfrudag, Vårfrudag assumptionis, Vårfrudag conceptionis, Vårfrudag nativitatis, Vårfrudag praesentationis, Vårfrues ofringsdag, Årtid
Helligkorsdag, se Inventio crucis
Helligkorsdag exaltationis [14~september] 134, 145, 393, 455, 816
Helliglegemesdag, se Corpus Christi
Helligtorsdag, se Ascensio domini
Helligtrefoldighetssøndag [1~søndag etter pinse] 176, 870, 871
Helligtrekongersdag [6~januar] 282, 324, 324, 470, 569, 823, 827, 896
Helsott 344
Hermelin, se også Skinn
Hermelin 277
Hermelin (spekt) 464
Herold 201
Herre, se også Ridder
Herre 556, 557, 570, 572, 606, 607, 607, 609, 610, 612, 612, 617, 618, 663
Herred 341, 881, 885
Herred!(Frosta i Skåne) 349, 352
Herred!(Halmstad) 350
Herredag 267, 279, 283, 295, 296, 298, 299, 305, 312, 322, 322, 362, 413, 430, 432, 467, 467, 506, 522, 522, 557, 579, 579, 587, 606, 606, 609, 609, 611, 612, 617, 795
Herredsting (Sømme) 394
Herremann 305
Herremøte 502, 507, 606, 606, 609, 609, 612
Hertug 255, 808, 809, 817, 817, 819
Hertug!(Bayern) 576
Hertug!(Braunschweig) 819
Hertug!(Danmark) 563
Hertug!(Mecklenburg) 522, 586, 851, 851, 851, 851, 851, 851, 851, 856, 856, 856
Hertug!(Meissen) 531
Hertug!(Norge) 1
Hertug!(Pommern) 522
Hertug!(Preussen) 878
Hertug!(Württemberg) 531
Hertugdømme 197
Hertuginne 34, 197
Hertuginne!(av Milano) 769
Hest 44, 115, 148, 159, 162, 210, 241, 273, 273, 309, 335, 335, 335, 348, 348, 368, 411, 413, 416, 416, 565, 565, 587, 588, 596, 596, 596, 625, 632, 632, 647, 658, 673, 707, 725, 745, 745, 800, 834, 879, 889
Hestefôr 416
Hette 50, 725
Hevd 895, 895, 895, 895, 895
Himmeltegn 509
Hird 2
Hjelm 495, 616
Hjemmefølge 122
Hodepute 693
Hodetørkle 88
Hoffklær 881, 882
Hoffmann 241, 686
Hoffsinde 461, 502, 801, 879
Hoger? (skotøy?) 530
Hoggjern?, Hovjern? (hogarnn) 211
Holk 484, 815
Honning 309, 309, 309
Hor 697
Horn (sølv) 60
Hosebånd 550
Hoser 725
Hovmester 103, 264, 614, 615, 620, 879, 882, 886, 887, 897, 898, 899, 900
Hud 98, 173, 175, 318, 387, 694, 697, 760, 760, 771
Hud!(barket) 694
Hud!(hjort?) 388
Hud!(ku) 388
Hud!(okse) 388
Hudeland 146
Hudeverd, se Hudlag
Hudlag 144, 500, 500, 500, 500, 500
Humle 388, 672, 672, 692, 710, 715, 902, 902, 902, 902
Hun [mål] 388
Hund 708, 708
Hundre (lite) 747
Hundre (stort) 343, 688
Hus 492, 492, 492, 495, 511, 668, 753
Husar? (hwosener) 218
Husleie 99, 99, 99, 99, 109, 550
Husreparasjon (husa boot) 60, 60
Hustru 46, 82, 82, 89, 104, 119, 124, 125, 150, 150, 153, 390, 431, 433, 497, 498, 500, 504, 515, 524, 547, 577, 578, 703, 704, 714, 726, 759, 759
Hvalrav 356
Hvalspekk 212, 214, 280, 293, 301, 342, 388, 460, 776
Hvete 679, 852, 852
Hvetemjøl 388
Hvetetvebakk 679, 680
Hvit 232, 430, 431, 438, 754
Hvit!(dansk) 367, 367, 367, 373, 373, 373, 373, 408, 467, 725, 730
Hvit!(firehviter, danske) 367, 367, 373, 408, 430, 431, 467
Hvit!(firehviter, norske) 373
Hvit!(lybsk) 405
Hvit!(norsk) 367, 730
Hvitløk 482
Hvitsøndag, se Pinse
Hynde 210, 693
Hytte 764
Håndjern (hand kuw)? 211
Håndkvern 50, 211
Høns 210, 241, 716, 747
Høvedsmann 198, 202, 206, 221, 224, 235, 438, 543, 691, 769, 789, 790, 790, 791, 813, 851, 868, 870, 870
Høvedsmann!(Akershus) 166, 628, 696, 774
Høvedsmann!(Bergenhus) 256, 257, 261, 262, 268, 290, 305, 307, 313, 315, 317, 325, 333, 340, 345, 359, 375, 379, 381, 384, 395, 402, 421, 428, 444, 449, 451, 471, 473, 480, 492, 494, 510, 511, 515, 536, 537, 538, 539, 545, 558, 559, 569, 573, 585, 598, 601, 630, 635, 643, 647, 660, 664, 665, 668, 673, 674, 680, 699, 707, 710, 907
Høvedsmann!(Båhus) 758
Høvedsmann!(Den lange gribb) 806
Høvedsmann!(Helsingborg) 570
Høvedsmann!(Koldinghus) 563
Høvedsmann!(Nedenes len) 527
Høvedsmann!(Norge) 758
Høvedsmann!(Steinvikholm) 872, 874
Høvedsmann!(Tønsberg) 129
Høvedsmann!(Varberg) 572, 758, 861
Høvedsmann!(Vardøhus) 292
Høvedsmann!(Vardøhus, Jemtland og Sogn) 521
Høvedsmann!(Visborg) 161
Høvedsmann!(Älvsborg) 163, 164
Høy 148, 309, 348, 492
Høygaffel (hyøø tøffwe) 211
Ingefær 205, 296
Innbo 31
Innhage, se Hamnehage
Inventar 218, 247, 243, 243, 248, 248, 248
Inventar!(Akershus) 158
Inventar!(Bergen) 201
Inventar!(Hamar gård) 774
Inventar!(Hesby) 209, 212
Inventar!(Steinvikholm) 691, 694, 694
Inventio crucis [3~mai] 5, 7, 35, 35, 35, 38, 45, 48, 68, 93, 108, 131, 134, 135, 145, 280, 284, 286, 394
Invocavit [1~søndag i faste] 83, 621, 834
Is 766, 840
Islandsfisk 852
Jagave 568
Jakobsdaler, se Joakimsdaler
Jakt [fartøy] 237, 241, 250, 250, 250, 250, 255, 255, 255, 283, 323, 430, 688, 688, 721, 754, 754, 804, 807, 810, 813, 832, 846, 846, 847, 847, 851, 851, 851, 881
Jakt [veiding] 587
Jeger 708, 708, 708, 708
Jern 40, 88, 211, 694, 756, 779, 826, 826, 889, 902
Jernhytte 777, 826
Jernslange (halv) 691
Jernsmie 356
Jerv 388
Joakimsdaler 330, 342, 405, 405, 409, 420, 450, 451, 550, 710, 717, 717, 718, 718, 718, 718, 719, 719, 725, 726, 754, 774, 780
Johannes ante portam [6~mai] 288
Jonsok, se Sankthans
Jordebok 64, 235, 235, 236, 327, 327, 328, 328, 328, 783, 783
Jubilate [3~søndag etter påske] 853, 854
Judica [5~søndag i faste] 203, 486, 486
Jukse (diibss angell) 211
Jul 50, 180, 291, 330, 333, 339, 341, 348, 349, 350, 352, 464, 754, 802
Julaften 325
Juledag 282, 335, 336, 338, 397
Juliana virgo [16~februar] 477, 619
Junker 384
Kabel 451, 451, 484, 830
Kabelgarn 451, 451, 451, 896, 896, 896, 896, 896
Kabeljau 706
Kake 520
Kalk 457, 779, 824, 825, 825, 826
Kalkovn 826
Kalkstein 564, 587
Kalv 209
Kammer [rom] 693
Kammer [våpendel] 691, 691
Kanne 50, 210
Kannik 251, 251
Kannik!(Apostelkirken) 40
Kannik!(Bergen) 262, 315
Kannik!(Halsnøy) 98, 99
Kannik!(Hamar stift) 753
Kannik!(Hamar) 73, 105, 116, 116
Kannik!(Mariakirken i Oslo) 58
Kannik!(Oslo) 91, 381
Kannik!(Stavanger) 24, 24, 28, 525
Kannik!(Trondheim) 684, 874, 875
Kanselli 795, 795
Kansler 27, 81, 198, 341, 358, 364, 381, 502, 540, 544, 547, 556, 557, 606, 609, 612, 744, 795, 804, 821, 822, 860, 906
Kantor 874
Kapell 378
Kapellan 163, 166, 395, 435, 544, 544, 629, 665, 685
Kapellan!(Stjørdalen) 874
Kapittel, se Domkapittel
Kar 210, 692
Kartau (halv) 691
Kavring 885
Kavringbrød 776
Keiser 197, 363, 363, 520, 520, 522, 531, 790, 797, 800, 802, 817, 818, 831, 852, 855, 861, 861, 863, 863, 863, 867, 884, 884
Ketillus confessor [11~juli] 381
Kinne 211
Kippe 693, 739
Kirke 11, 34, 149, 214, 230, 245, 252, 252, 255, 270, 278, 393, 393, 457, 463, 464, 616, 742, 742, 758, 758, 759, 759, 760, 792, 875, 875, 893
Kirke!(Alsens sn Jemtland) 772
Kirke!(Apostelkirken i Bergen) 244
Kirke!(Listad) 465
Kirke!(Offerdal) 398
Kirke!(Oslo) 753, 753
Kirkebonde 706, 707
Kirkedør 9, 10, 11, 18, 19
Kirkegang 760
Kirkegård 25, 26
Kirkegård!(Hillestad) 148
Kirkegård!(Liknes) 172
Kirkeherre, se Prest
Kirkekorn 461, 461, 461, 795, 795, 884
Kirkeku 760
KIRKEN, se Alter, Gravsted, Kalk, Kirke, Kirkegang, Kommun, Konvent, Messe, Messehagel, Paten, Prebende, Religion, Sjelegave
Kirkeverge 706
Kiste 211, 511, 530, 547, 597, 597, 843, 843
Kje 209
Kjel 61, 61, 115, 115, 177, 210, 210, 210, 692, 694
Kjel!(kopper) 115, 115
Kjel!(matlaging) 50
Kjel!(vann) 50
Kjeller 846, 846
Kjellersvenn 846
Kjerne, se Kinne
Kjortel 50, 597, 604, 604, 604, 725
Kjæresøndag [5~søndag i fasten] 62, 96, 409
Kjøgemester 359, 402
Kjøkkenredskap 692
KJØKKENREDSKAPER, KJØREL OG DEKKETØY, se Bing, Bolle, Bordkrans, Bryggekar, Bryggekjel, Bryggepanne, Bryggeredskap, Eske, Fat, Fiskekar, Flaske, Gryte, Horn, Kanne, Kar, Kinne, Kjel, Kjøkkenredskap, Knapefat, Kopperkanne, Kredenskar, Morter, Mundlaug, Rist, Rødefat, Salsirkel, Skje, Stekespyd, Sølvkanne, Sølvskål, Sølvstaup, Tallerken, Tinnfat, Tinnflaske, Tinnkanne,Trau, Vannkrukke, Vaskekar, Vinfat, Øltønne
Kjøpmann 53, 295, 301, 302, 330, 341, 367, 367, 371, 371, 373, 373, 378, 388, 396, 396, 413, 438, 438, 439, 440, 441, 449, 511, 526, 550, 551, 551, 552, 552, 553, 553, 553, 564, 565, 667, 668, 679, 679, 680, 710, 737, 778, 798, 827, 829, 830, 830, 830, 830, 830, 830, 831, 831, 831, 836, 836, 836, 837, 837, 838, 839, 840, 840, 840, 840, 840, 841, 841, 841, 841, 843, 843, 843, 845, 845, 845, 865
Kjøpmann!(Antwerpen) 882
Kjøpmann!(Bergen) 113, 113, 731, 731, 731, 737, 739, 749, 907
Kjøpmann!(Bryggen) 237, 260, 265, 265, 323, 395
Kjøpmann!(dansk) 789
Kjøpmann!(Danzig) 588
Kjøpmann!(Hamburg) 710
Kjøpmann!(tysk) 387, 760, 789
Kjøpmann!(Yarmouth) 73
Kjøpmann!(Ystad) 597
Kjøpmannskap 360
Kjøpstad 616, 720, 755, 761, 885
Kjøpstad!(Bergen) 260
Kjøpstadsmann, se Borger
Kjøpstevne 206, 701
Kjøtt 210, 814, 814, 889
Kjøtt!(salt) 698, 698
Kjøtt!(tørt) 814, 816
Klede 28, 28, 251, 290, 369, 369, 374, 374, 374, 393, 393, 410, 410, 410, 526, 587, 587, 596, 597, 600, 658, 666, 666, 666, 669, 693, 693, 700, 701, 725, 725, 753, 753, 753, 754, 754, 754, 754, 764, 764, 764, 766, 766, 766, 791
Klede!(engelsk) 155, 667, 669, 673
Klede!(leidsk) 673
Klede!(nerst) 526, 764
Klede!(skotsk) 388
Klemensmess, se Clemens papa
Klenodier 243, 244, 393
Kleppert 472, 599, 692
Klerk 9, 16, 24, 24, 484
Kloder, se Kuler
Kloster 34, 255, 267, 267, 269, 269, 279, 406, 742, 742, 825
Kloster!(Cismar) 799
Kloster!(Dalby) 270, 279
Kloster!(Gimsøy) 776, 776
Kloster!(Halsnøy) 99, 99
Kloster!(Herrevad) 284
Kloster!(Hovedøy) 34, 133
Kloster!(Hovedøya) 34, 133
Kloster!(Hundslund) 850
Kloster!(Lyse) 644
Kloster!(Roskilde) 287, 467
Kloster!(Skovkloster) 814, 815
Kloster!(Sorø) 435, 466
Kloster!(Svartebrødrekloster i Bergen) 244
Kloster!(Tommerup) 270
Kloster!(tysk) 596
Kloster!(Vårfrue i Roskilde) 272, 282, 283, 297, 412, 425, 435, 618
Kloster!(Værne) 329, 329, 329, 339, 340, 340, 340
Klostergård (Bergen) 244
Klot 691
Klær 577, 597, 684, 686, 686, 700
KLÆR, TEKSTILER, FOTTØY OG SMYKKER, se Arrask, Belte, Benkedyne, Benkedynevar, Bjørneskinnsfell, Deventer, Dyne, Erme, Erst?, Fløyel, Forduk, Garn, Gullvev, Hette, Hodepute, Hodetørkle, Hoffklær, Hosebånd, Hoser, Hynde, Kjortel, Klede, Knapp, Kvitel, Kyperst, Laken, Lappestøvler, Leidsk, Lerret, Lærlaken, Nerst, Osenbryggest, Pallklede, Pute, Ring, Rye, Say, Sengeklær, Silke, Silkepute, Skaut, Skinnfell, Sko, Sparlaken, Spenne, Støvler, Sølfar, Sølje, Sølvskje, Ulveskinnsfell, Vadmel, Vareklede
Knapefat 159
Knapp (bunæde peininge) 50
Knekt 236, 237, 384, 437, 438, 438, 438, 496, 715, 715, 715, 790, 790, 790, 790, 790, 790, 791, 791, 805, 805, 805, 808, 820, 901
Knipetang 211
Koffardi 827
Kokk 259
Kommun (Stavanger) 525
Konge 758
Konge!(England) 522, 531, 839, 840
Konge!(Frankrike) 522, 531, 831, 839, 840
Konge!(Portugal) 831, 843, 848, 848, 848, 848, 852
Konge!(Sverige) 1, 1, 565, 797, 810, 852, 852, 897
Kongekroning 255
Kongsgård!(Bergen) 48
Kongsgård!(Bergenhus) 113, 179, 179, 179, 180, 183, 183, 197, 197, 198, 220, 297, 301, 303, 305, 321, 331, 331, 332, 332, 332, 333, 344, 345, 352, 604, 604, 657
Kontoret (Bergen) 554, 559, 731, 735, 737, 739
Konvent!(Halsnøy) 99, 99
Konvent!(Hovedøya) 35, 133, 133
Kopper [metall] 115, 115, 177, 388, 388, 672, 672, 672, 693, 754, 765, 765, 857, 857, 889
Kopper [metall]!(nytt) 764
Kopperkanne 475, 693
Korde 604
Korn 39, 159, 210, 252, 252, 309, 323, 323, 334, 339, 339, 339, 339, 342, 348, 351, 372, 372, 372, 387, 398, 398, 398, 475, 476, 526, 631, 705, 707, 725, 760, 765, 766, 771, 783, 793, 798, 798, 803, 858, 858, 858
Korsmess, se Inventio crucis
Kost 416, 438, 464, 495, 507, 540, 577, 658, 666, 716, 779, 783, 798, 805, 805, 839
Kosthold 42
Kostpenger 198, 461, 507, 783
Kramvarer 732, 735, 761
Kravell 258, 484, 669
Kredensbrev 390, 841, 898
Kredenskar (forgylt) 730
KRIG, KRIGFØRING OG ULYKKER, se Drukning, Fennike, Leir, Strandvakt
Krigsfolk 415, 416, 416, 416, 416, 437, 439, 457, 457, 636, 683, 691
Kristenrett 7
Krone [kongsmakt] 136, 178, 178, 185, 185, 185, 185, 186, 186, 187, 187, 187, 188, 188, 188, 189, 203, 245, 245, 246, 246, 246, 246, 275, 275, 275, 276, 276, 276, 391, 392, 392, 393, 509, 539, 545, 557, 577, 622, 622, 637, 637, 643, 643, 643, 655, 663, 773, 796, 893
Krone [mynt] 783
Kropp [mål] 388, 692, 885, 885
KROPP, HELSE OG LEVEVILKÅR, se Arm, Ben, Dyrtid, Helsott, Lavendelvann, Oksegalle, Pestkrutt, Rosenvann, Svettesott, Sykdom
Krutt 159, 161, 226, 234, 243, 387, 553, 618, 618, 618, 658, 666, 669, 691, 691, 747, 789, 789, 833, 882
Krydder 701, 732, 837
Ku 20, 22, 32, 65, 65, 128, 130, 148, 148, 148, 159, 209, 209, 209, 241, 241, 475, 583, 692, 759, 759, 759, 759, 759, 760, 760, 760, 781, 781, 889
Kuhud 88, 149
Kukjøtt 692
Kukropp 159
Kuler 889
Kurfyrste 531
Kurv 194
Kurv [mål] 205
Kutråkk? 75
Kvartel 715
Kvarter [lengdemål] 388
Kvatstein (vexen) 211
Kveg 795
Kvernhus 149, 157, 714, 714, 714, 714
Kvernstein 211
Kvernstø 158, 175
Kvige 209
Kvintin [vekt] 175, 616, 616, 764
Kvitel (huidtlemb) 12
Kvittans, se Kvittering
Kvittering 186, 205, 220, 246, 248, 322, 333, 333, 342, 373, 373, 373, 382, 383, 427, 431, 432, 432, 461, 477, 515, 674, 686, 717, 719, 813
Kyndelsmess [2~februar] 32, 93, 95, 243, 243, 246, 246, 246, 270, 476, 570, 665, 717, 793, 898
Kyperst 843
Kyrass 703
Kyrlag 12, 12, 19, 19, 19, 19, 19, 19, 51, 51, 96, 97, 107, 126, 146, 492, 492, 500
Kyrlag!(bugild) 154
Kyrleie 475
Kyrmess [kirkemess] 406
Kålgard 449, 668, 668
Kæne kludum? 31
Lade|see{Kiste} 530
Laetare [4~søndag i faste] 202, 521, 723, 844
Laghevd 193, 197
Lagmann 38, 42, 44, 58, 714, 742, 742, 742, 760, 761, 873, 892, 893
Lagmann!(Agdesiden) 319
Lagmann!(Avaldsnes) 27
Lagmann!(Bergen) 6, 30, 48, 113, 235, 262, 315, 359, 359, 385, 462, 473, 485, 486, 510, 603, 654, 668, 703, 907
Lagmann!(Gulating og Bergen) 77
Lagmann!(Hedmarken) 696
Lagmann!(Jemtland) 346, 398, 398, 513
Lagmann!(Opplandene) 580
Lagmann!(Oslo) 63, 149, 152, 580, 696
Lagmann!(Ryfylke) 60
Lagmann!(Sarpsborg) 149
Lagmann!(Stavanger) 136, 136, 316, 385, 473, 486, 650
Lagmann!(Trondheim) 870, 872
Lagmann!(Tønsberg) 114, 149
Lagmann!(Viken) 85, 88
Lagrette 86, 697
Lagrettemann 15, 16, 19, 27, 38, 84, 85, 88, 96, 97, 105, 106, 107, 112, 115, 115, 127, 130, 131, 140, 141, 144, 145, 146, 153, 157, 171, 173, 174, 190, 414, 474, 534, 567, 665, 759, 760, 872
Lagrettemann!(Bergen) 511, 603
Lagrettemann!(Foss tingsted) 199
Lagrettemann!(Fron) 151
Lagrettemann!(Gauldal len) 869
Lagrettemann!(Hallingdal) 399
Lagrettemann!(Hetland skipreide) 516
Lagrettemann!(Hisingen) 88
Lagrettemann!(Hjärtums socken) 132
Lagrettemann!(Kvinnherad) 514
Lagrettemann!(Lista len) 172
Lagrettemann!(Lom og Vågå) 176
Lagrettemann!(Numedal) 142
Lagrettemann!(Onsøy) 90
Lagrettemann!(Orkdal len) 871
Lagrettemann!(Orust) 491
Lagrettemann!(Romerike) 582
Lagrettemann!(Ryfylke) 209
Lagrettemann!(Rygge) 124
Lagrettemann!(Råbyggelaget) 139, 207
Lagrettemann!(Sandesokn) 58, 66
Lagrettemann!(Setesdal) 111, 126
Lagrettemann!(Skiptvet) 523
Lagrettemann!(Sogn) 110, 491
Lagrettemann!(Solør) 101
Lagrettemann!(Spydeberg) 168, 169, 740
Lagrettemann!(Stångenäs) 582
Lagrettemann!(Sunnhordland) 109
Lagrettemann!(Tønsberg) 714
Lagrettemann!(Uvdal) 108
Lagrettemann!(Viken) 622, 623
Lagrettemann!(østre Agder) 119, 136
Lagting 290, 367, 374, 761, 761, 874, 893
Lagting!(Avaldsnes) 27
Lagting!(Båholm) 84, 84, 85, 88
Lagting!(Eidsvoll) 580, 580, 696
Lagting!(Frosta) 872, 873
Laken 230, 693, 693, 701
Laks 191, 191, 342, 372, 388, 392, 632, 776
Laks!(saltet) 692
Laksefiske 129, 129, 346, 346, 392, 392, 679, 679
Laksegård 632
Laksevann 470
Lam 209, 241, 716
Lambertus episcopus et martiris [17~september] 737
Landbo, se Bonde
Landdrott 759, 760, 760
Landehjelp 391, 391, 437, 437, 442, 458, 480, 579, 743, 773
Landgilde, se Landskyld
Landgreve (Hessen) 520, 531
Landnåm 22
Landsfogd!(Båhus) 88
Landsfogd!(Elvesyssel) 85
Landsknekt 369, 496, 537, 715, 769, 790, 790, 810, 816, 818, 819, 821
Landsknektspyd 161
Landskyld 18, 18, 19, 42, 44, 60, 91, 92, 92, 129, 135, 143, 144, 149, 183, 185, 187, 188, 191, 241, 241, 241, 243, 246, 246, 246, 261, 275, 276, 290, 292, 307, 307, 310, 327, 328, 340, 340, 348, 356, 372, 373, 391, 451, 454, 455, 466, 470, 475, 475, 475, 481, 492, 492, 526, 526, 581, 651, 677, 705, 706, 707, 707, 759, 759, 759, 760, 771, 771, 890, 906
Landsloven, se også Lov (Norges)
Landsloven 6
Landsting 341, 341, 352, 352
Landsting!(Skemminge) 395
Landsvist 25, 27, 81, 81, 501, 501
Landvare 343
Lange 309
Langfaste 22, 96
Langfredag 204, 402
Lappestøvler 388
Larsmess [10~august] 28, 40, 93
Lass 148, 420, 492
Last 454, 831, 842, 842, 836, 836, 836, 837, 838
Latin 405, 466, 467, 585
Laup 20, 21, 60, 60, 61, 77, 77, 77, 98, 149, 149, 210, 388, 388, 427, 492, 492, 528, 736, 747
Laupsbol 65, 400
Laupslag 60
Laupsland 64, 65, 65, 72, 118
Laupårsmess [24~februar] 16
Lavendelvann 530
Leidang 187, 188, 261, 304, 307, 307, 343, 379, 391, 391, 391, 454, 455, 484, 760, 773
Leide 164, 382, 488, 548, 548, 549, 549, 564, 905, 905
Leidebrev 535, 535, 536, 536, 536, 607, 613, 618
Leidsk 388
Leieprest 8, 9
Leir 418, 564, 686
Leire 776
Lem [mål] 210, 388, 388
Len 179, 291, 183, 183, 183, 185, 186, 186, 194, 196, 197, 207, 220, 235, 245, 245, 245, 246, 246, 267, 269, 272, 272, 272, 282, 287, 290, 296, 297, 297, 297, 302, 303, 304, 306, 322, 387, 402, 421, 424, 437, 437, 437, 442, 444, 448, 454, 462, 467, 480, 481, 481, 481, 481, 616, 626, 655, 688, 721, 721, 721, 763, 765, 765, 765, 774, 872, 876, 876, 884, 884, 888, 888, 888, 888, 889, 889, 889
Len!(Akershus) 753, 755, 756, 763, 763, 766
Len!(Bergenhus) 291
Len!(Brunla) 304, 306, 322, 327, 328, 446, 447, 876
Len!(Båhus) 428, 444, 448, 526, 708, 795, 795, 811, 822, 857, 887, 900
Len!(erkebiskopens) 458
Len!(Finnmark) 427, 427
Len!(fiskelen) 437
Len!(Fosen) 872
Len!(Hedmarken og Østerdalen) 774
Len!(Jemtland) 243, 301, 427, 427
Len!(Lista) 172, 276, 276, 880
Len!(Mandal) 275, 275
Len!(Midsyssel) 276, 276
Len!(Namdal) 297, 480
Len!(Nedenes) 446, 524, 527
Len!(norske) 215
Len!(Numedal) 297
Len!(Orkdal) 871
Len!(Ravnsborg) 861
Len!(Skiensyssel) 755, 755, 755
Len!(Sogn) 243, 301, 427, 427, 427
Len!(Steinvikholm) 819, 870, 873, 875
Len!(Varberg) 853
Len!(Vardøhus) 318
Lensmann 58, 171, 199, 200, 472, 758, 761, 776, 791, 793, 793, 793, 793, 794, 794, 797, 798, 798, 800, 815, 816, 820, 821, 824, 825, 833, 857, 872, 881, 881, 882, 884, 884, 885, 896, 899
Lensmann!(Akershus) 803
Lensmann!(Beitstad) 872
Lensmann!(Blekinge) 825
Lensmann!(Byneset) 872
Lensmann!(Båhus) 878
Lensmann!(Fosen len) 872
Lensmann!(Frosta) 872
Lensmann!(Gauldalen) 872
Lensmann!(Hagenskov) 192
Lensmann!(Inderøya) 872
Lensmann!(Nordmøre) 872
Lensmann!(Orkdalen) 872
Lensmann!(Romerike) 582
Lensmann!(Rygge skipreide) 115
Lensmann!(Skogn) 872
Lensmann!(Sparbu) 872
Lensmann!(Stjørdalen) 872
Lensmann!(Strinda) 872
Lensmann!(Verdalen) 872
Lensmann!(Viken) 340, 340, 340
Lensmann!(Våler) 523
Lerret 550, 568, 597, 600, 701, 881
Lerret!(bleket) 88
Lerret!(vestfalsk) 388
Lesing 435, 467
Lest 159, 159, 201, 252, 252, 293, 342, 342, 342, 372, 372, 372, 388, 388, 388, 388, 388, 392, 477, 477, 477, 537, 588, 588, 647, 647, 647, 659, 671, 671, 671, 671, 671, 671, 672, 679, 692, 692, 692, 692, 692, 692, 698, 698, 698, 699, 705, 705, 706, 709, 710, 710, 713, 776, 776, 776, 776, 776, 783, 803, 838, 838, 852, 878, 878, 879, 901, 901, 901, 901, 901
Lest!(sjællandsk) 352
Lispund 149, 378, 388, 388, 902, 902, 902, 902, 906
Livstidsbrev 267, 269, 282, 282, 283, 284, 284, 284, 287, 287, 297, 297, 340, 352, 373, 481, 481
Ljå 50, 211
Lodd [kuler] 226, 553, 833, 882
Lodd [vekt] 122, 142, 173, 175, 215, 304, 319, 404, 437, 437, 437, 447, 458, 475, 475, 475, 484, 505, 583, 616, 616, 616, 616, 616, 720, 753, 753, 755, 764, 765, 765
Lodd [vekt]!(kølnsk) 484
Lodd [vekt]!(norsk) 753
Lodverd 19, 19, 22
Loft 36
Lov 2, 7, 7, 11, 16, 18, 24, 24, 25, 28, 42, 99, 275, 276, 317, 374, 474, 513, 547, 637, 758, 759, 759, 759, 759, 762, 798, 798, 870, 873, 873, 893, 893
Lov!(Norges), se også Landsloven
Lov!(Norges) 185, 261, 262, 307, 315, 441, 442, 505, 511, 511, 512, 545, 742, 758, 760, 761, 761, 870, 871, 871, 873, 873, 873, 891, 892, 893, 893, 894, 895, 895, 895, 895
Lov!(Sankt Olavs) 185, 187, 188, 275, 276
LOV, RETT OG RETTSPLEIE, se Arv, Arvegods, Arving, Atvist, Bordskrå, Botamader, Brigdermann, Brorslodd, Byloven, Dom, Edsavleggelse, Fjerdingsting, Fylkesting, Grid, Gridniding, Herredsting, Hevd, Kristenrett, Laghevd, Lagmann, Lagrette, Lagrettemann, Lagting, Landsloven, Landsting, Landsvist, Lov, Lovbok, Midtfasteting, Odel, Odelsfiske, Odelsmann, Privilegier, Rett, Rettssak, Retterbot, Rettergang, Skatteting, Slottslov, Sone, Stevne, Stevnedag, Stevnestue, Stevning, Sættargjerd, Takemål, Testament, Ting, Tinglag, Tingstue, Tylftared, Vårting
Lovbok 7, 7, 11, 48, 77
Lovekar|see{Vaskefat} 693
Lubbe [mål] 343
Lucas evangelista [18~oktober] 113
Lucidag [13~desember] 123, 165, 166, 661
Lysestake (jern) 694
Lysskinn 509
Lån 432
Lås 211
Lære, se Skole
Lærlaken 230
Lønn 190, 410, 410, 880
Løsøre 82, 107, 107
Lüneburgersalt, se Salt
Mag|see{Gemakk} 693
Makrell 159, 388
Makrellstørje 517
Maktsbrev, se Fullmaktsbrev
Maleri 693, 693, 694
Malm 721, 721
Malt 44, 159, 179, 352, 372, 378, 378, 378, 378, 430, 475, 476, 526, 631, 646, 647, 647, 647, 647, 671, 671, 671, 672, 705, 705, 706, 706, 706, 709, 709, 709, 715, 716, 755, 755, 764, 764, 766, 766, 769, 776, 776, 776, 777, 795, 815, 815, 876, 876, 884, 884, 888, 889
Malt!(av havre) 692
Malt!(norsk) 388
Mandel 205
Marckportt salt|see{Salt (portugisisk?)} 597
Maria Magdalena [22~juli] 904
Marimess 50
Marimess senere [8~september] 54, 310, 454
Marimess![15~august] 42, 443, 590
Marimess![25~mars] 122, 140
Mark [mynt og verdi] 16, 24, 57, 57, 124, 136, 136, 156, 179, 201, 205, 210, 211, 215, 220, 232, 232, 251, 251, 251, 252, 252, 253, 253, 274, 282, 302, 304, 323, 323, 324, 328, 342, 372, 372, 374, 378, 408, 409, 410, 410, 410, 411, 412, 413, 421, 431, 434, 438, 461, 527, 550, 578, 597, 647, 647, 671, 672, 672, 672, 672, 672, 672, 672, 706, 706, 706, 709, 710, 710, 710, 710, 726, 805
Mark [mynt og verdi]!(brent sølv) 3, 37, 37
Mark [mynt og verdi]!(dansk hvit) 367, 408, 725, 730
Mark [mynt og verdi]!(dansk) 35, 135, 396, 428, 737, 902
Mark [mynt og verdi]!(forngild) 82, 82
Mark [mynt og verdi]!(gild) 87
Mark [mynt og verdi]!(gull) 87, 111, 126, 319, 444, 444, 448, 451
Mark [mynt og verdi]!(lybsk) 426, 426, 489, 732
Mark [mynt og verdi]!(norsk hvit) 730
Mark [mynt og verdi]!(penger) 88, 293, 295, 295, 302, 373, 387, 387, 388, 409, 409, 409
Mark [mynt og verdi]!(stere) 405, 405, 413, 413, 420
Mark [mynt og verdi]!(sølv) 177
Mark [skog] 75
Mark [vekt] 23, 177, 208, 210, 210, 210, 388, 388, 388, 475, 526, 764, 764
Markebol 22, 33, 33, 64, 64, 65, 71, 76, 80, 80, 84, 84, 86, 100, 107, 126, 126, 127, 127, 138, 138, 146, 146, 153, 154, 167, 167, 176, 781, 781
Marked 279, 283, 295, 302, 409, 410
Marked!(høst) 710
Marked!(påske) 413
Marskalk 364
Mast 721
Mat 201, 218, 218, 438, 464, 791, 889
Matskatt 794, 795, 795, 795
Matte, se Sekk
Mattheus apostolus [21~september] 25, 26, 650, 707, 818
Melk 210
Melkebøtte 210
Merkesmann (Tønsberg skipreide) 58
Merkestein 136
Mers 846
Mersjakt 578
Merskreiert 258, 679
Messe 35, 253, 393, 398
Messehagel 159
Messerede|see{Messehagel} 159
Messing [metall] 672, 672, 672
Messingkrone 694
Mester 191, 205, 205, 251, 251, 252, 267, 279, 284, 284, 284, 299, 299, 358, 382, 382, 383, 383, 495, 502, 522, 573, 573, 744, 765, 766, 766, 776, 791, 830, 836, 841, 841, 841, 875, 875, 877, 882
METALLER OG GRUNNSTOFFER, se Bly, Brom, Gull, Gullgjenstand, Jern, Kopper, Malm, Messing, Sølv, Tinn
Midtfaste [torsdag før laetare] 71, 171, 411, 478, 898, 899, 899
Midtfasteting 21
Midtsommer 260, 838
Mikkelsmess, se Sanktmikkelsdag
Mil 765
Misericordia domini [2~søndag etter påske] 805, 849, 851
Mjød 885
Mjøl 149, 179, 204, 204, 330, 378, 430, 489, 537, 537, 581, 671, 671, 671, 672, 705, 705, 706, 706, 706, 706, 709, 715, 716, 755, 769, 776, 777, 795, 876, 876, 888, 889
Mjøl (tysk) 241, 692, 692
Mord 470, 470
Mordbrenner 790, 790
Morgengave 581
Mortensmess, se Sanktmortensdag
Morter 692
Most 711
Mumme [mørkt øl] 530
Mundlaug 50, 210
Munk 255, 280
Munk!(Næstved) 368, 405
Mur 779, 880
Murmester 779
Murstein 587, 881
Muter 760, 761
Mynde 301
Mynt 367, 405, 409, 409, 409, 409, 413, 431, 432, 432, 438, 438, 438, 438, 439, 439, 439, 467, 467, 471, 673, 776
Mynt!(norsk) 232
MYNT, MÅL, VEKT OG VERDIREGNING, se Alen, Arnhemsgylden, Bismermark, Bismerpund, Daler, Deker, Dusin, Engelott, Fat, Fireskilling, Fiskevekt, Fjerding, Gros, Gullnobel, Gylden, Hefselde, Helgdeland, Hudeland, Hudlag, Hun, Hundre, Hvit, Joakimsdaler, Kippe, Klipping, Krone, Kropp, Kurv, Kvartel, Kvintin, Kyrlag, Kyrleie, Landnåm, Lass, Last, Laup, Laupslag, Laupsbol, Laupsland, Lem, Lest, Lispund, Lodd, Lodverd, Lubbe, Mark [mynt], Mark [vekt], Markebol, Mil, Mynt, Mæle, Månedsmatsbol, Månedsmatsleie, Ort, Sekk, Side, Skilling, Skippund, Skje, Skyl, Spann, Sperre, Stykke, Pakke, Penger, Pott, Pund, Skjeppe, Talent, Timmer, Tylft, Tønne, Ukesjøs, Vekt, Vettsåd, Vol, Våg, Øre, Øresbol, Ørtug, Ørtugsbol, Ørtugsland
Myntmester 408
Myr 59, 513, 740, 740
Mytteri 437, 439
Månedsmatsbol 12, 16, 18, 18, 18, 18, 19, 19, 19, 19, 24, 24, 30, 30, 36, 41, 60, 61, 95, 97, 106, 120
Månedsmatsleie, se Månedsmatsbol
Mæle 388, 492
Mølle 356
Møllehjul 495
Møllekvern 50
Nativitas domini [25~desember] 93
Nativitas Mariæ, se Vårfrudag nativitatis
Nativitas sancti Johannis, se Sankthans
NATUR, VÆR OG FØREFORHOLD, se Bør, Flom, Himmeltegn, Is, Lysskinn, Regn, Storm, Uvær
Naut 44, 75, 516
Nautkjøtt 388, 885
Nautkjøtt!(røkt) 692
Navar 50, 211, 211, 211
Nellik 205
Nerst 475, 475, 764
Nerst!(grønt) 309
Netbord|see{Ridel} 885
Never 756
Nonne 776
Nonnekloster (Oslo) 876
Nordfargjeld 489
Not 211, 528, 528
Nyttårsaften 257, 466
Nyttårsdag 179, 180, 184, 464, 471
NÆRINGS-, NYTELSES- OG KONSERVERINGSMIDLER, se Bakst, Bergerfisk, Brygg, Brød, Bygg, Byggmjøl, Edikk, Egg, Ekorn, Erter, Ertefrø, Fetalje, Fiken, Fisk, Flesk, Fårekjøtt, Gryn, Havre, Hermelin (spekt), Honning, Hvalrav, Hvalspekk, Hvetemjøl, Hvetetvebakk, Hvitløk, Ingefær, Islandsfisk, Kabeljau, Kake, Kavring, Kavringbrød, Kjøtt, Korn, Kost, Krydder, Kukjøtt, Kukropp, Laks, Makrell, Malt, Mandel, Mat, Melk, Mjød, Mjøl, Most, Mumme, Nautkjøtt, Nellik, Oksekjøtt, Oliven, Ost, Pepper, Rav, Rekling, Rosin, Rug, Rugmjøl, Røking, Safran, Salt, Saltfisk, Selspekk, Skinke, Slakt, Smør, Spekefisk, Spekk, Sukker, Såkorn, Tung vare, Tvebakk, Tørrfisk, Urt, Vin, Vilt, Øl
Nøkkel 191, 253, 432, 547
Oculi [3~søndag i faste] 170, 199, 665, 668
Odel 39, 62, 135, 150, 168, 169, 169, 169, 171, 171, 173, 505, 651, 651, 651, 696
Odelsbrev 758
Odelsfiske 528
Odelsmann 144, 172, 172, 505, 505, 524, 524, 697, 758, 895
Officialis (Hamar) 116
Okse 159, 196, 198, 209, 209, 219, 241, 241, 241, 241, 241, 279, 282, 282, 282, 282, 282, 290, 290, 292, 295, 302, 309, 310, 371, 467, 526, 656, 656, 656, 656, 656, 716, 778, 778, 778, 778, 815, 889, 889
Oksegalle 230
Oksehud 88, 475
Oksekjøtt (tørt) 698, 699
Oldermann 53, 113, 113, 113, 438, 553, 590
Oldermann!(Bergen) 594, 733, 737, 739
Oldermann!(Bryggen) 439, 511, 727, 728
Oldermann!(Lübeck) 594, 738, 739, 750
Oliven 296
Oll, se Vol
Olsok 14, 21, 128, 645
Ombudsmann 2, 6, 6, 6, 7, 44, 47, 49, 53, 53, 55, 55, 60, 66, 69, 77, 77, 89, 147, 465, 491, 701, 701, 701, 727, 728
Ombudsmann!(kirkens) 759
Oppebørsel 179, 186, 199, 207, 247, 243, 243, 301, 302, 304, 318, 322, 322, 327, 328, 328, 340, 372, 373, 373, 387, 387, 388, 413, 413, 421, 424, 427, 427, 427, 427, 481, 674, 794, 794, 795, 820, 888, 889
Orlogsjakt 856
Orlogsskip 201, 201, 554, 683, 797, 797, 797, 798, 798, 798, 806, 806, 806, 807, 808, 809, 813, 832, 833, 844, 853, 854, 855, 856, 884
Ort 780
Osenbryggest 388
Ost 148, 885
Ost? 127
Oterskinn 694
Overgave 97, 124, 127
Ovn 779, 826
Pakke 379
Pallklede 12, 50
Palmelørdag 784
Palmemandag 273
Palmesøndag 409, 488, 490, 523, 523, 525, 627, 726, 746
Panser 115, 115
Pant 135, 194, 252, 252, 252, 252, 253, 279, 295, 302, 322, 328, 328, 328, 352, 367, 405, 413, 475, 582, 706
Papir 345
Parasceves [langfredag] 93
Passbord 204, 793, 800, 801, 801, 831, 837, 841, 877, 901
Paten (pichtzer) 457
Pauli conversio [25~januar] 116, 260, 262, 263, 774
Pave 197
Penger 19, 23, 33, 39, 46, 51, 61, 63, 71, 80, 82, 88, 90, 96, 96, 99, 99, 99, 106, 110, 111, 112, 115, 115, 115, 118, 124, 132, 135, 151, 167, 179, 183, 205, 208, 209, 211, 211, 229, 232, 232, 233, 237, 241, 241, 241, 251, 251, 251, 252, 252, 252, 253, 253, 253, 279, 279, 279, 279, 282, 282, 282, 282, 282, 282, 290, 290, 293, 295, 295, 295, 299, 302, 302, 302, 310, 322, 324, 330, 332, 333, 333, 333, 339, 341, 342, 342, 343, 343, 362, 367, 368, 369, 372, 372, 372, 373, 373, 374, 374, 374, 374, 376, 378, 386, 387, 387, 387, 387, 387, 388, 393, 393, 396, 396, 400, 401, 405, 405, 405, 405, 405, 405, 409, 409, 409, 409, 409, 409, 409, 409, 410, 410, 410, 410, 410, 411, 413, 413, 413, 413, 414, 416, 420, 420, 420, 420, 421, 423, 423, 424, 428, 430, 430, 430, 431, 432, 432, 448, 453, 455, 461, 461, 461, 467, 467, 467, 467, 475, 475, 475, 476, 478, 479, 479, 480, 480, 484, 511, 511, 512, 531, 547, 550, 550, 550, 554, 561, 582, 583, 588, 600, 607, 607, 613, 613, 617, 617, 647, 651, 656, 658, 660, 660, 660, 665, 666, 666, 666, 667, 667, 669, 669, 669, 669, 671, 673, 674, 674, 674, 684, 686, 686, 707, 717, 718, 721, 721, 725, 726, 729, 729, 730, 730, 755, 764, 765, 765, 778, 779, 789, 791, 805, 805, 805, 813, 814, 820, 820, 839, 839, 840, 840, 858, 866, 866, 876, 878, 878, 878, 881, 884, 896, 899, 901, 901, 901
Penger!(bugilde) 126
Penger!(danske) 330, 342, 467, 902
Penger!(gangbare) 146
Penger!(norske) 330, 342
Pentekoste, se Pinse
Pepper 205
Pest, se Sykdom
Pestkrutt [medisin] 199
Petersmess, se Petersvake
Petersvake [29~juni] 70, 75, 85, 107, 142, 173, 583
Petrus et Paulus [29~juni] 84, 88, 93, 217
Pfalzgreve 576, 592, 768, 769, 769
Philippus et Jacobus apostoli [1~mai] 151, 580
Pike 253, 478, 675, 675, 676, 700
Pil 159
Pinse 36, 90, 112, 267, 387, 522, 536, 680
Pinsedag 81, 93, 233, 292, 423, 492, 534, 642, 884
Plog 211
Plogdreng 672
Plogskjær (plog ganger) 50
Port 625
Post 791
Pott 693, 693
Prebendar 135, 874
Prebende 890, 890
Predikant 864
Prest 11, 12, 21, 22, 33, 36, 58, 91, 91, 92, 95, 95, 96, 105, 105, 164, 270, 315, 315, 368, 405, 405, 447, 447, 447, 616, 616, 629, 726, 753, 760, 760, 760, 792, 792, 877, 877
Prest!(Bro) 582
Prest!(Fet) 582
Prest!(Hamar stift) 753
Prest!(Lom) 116, 176
Prest!(Moland) 26
Prest!(Nes A) 140
Prest!(Oviken) 772
Prest!(Rygge) 114
Prest!(Råde) 475
Prest!(Sande) 58
Prest!(Tveit) 119
Prest!(Ullensaker) 140
Prest!(Vikedal) 528, 528
Prest!(Øyestad) 120, 129
Prestebord 85, 91, 92, 92, 95, 105, 120, 398
Prestegjeld 685
Prestegjeld!(Elverum) 500
Prestegjeld!(Enebakk) 583
Prestegjeld!(Fron) 173
Prestegjeld!(Hollemen, gl navn på Sigdal sn B] 796
Prestegjeld!(Oviken) 772
Prestegjeld!(Vågå) 175
Prestegård 71, 475, 871
Prestekomme|see{Presttekja} 64
Presteskatt 793
Presttekja 64, 64, 72
Prior 373
Prior!(Værne) 329, 329, 329, 329
Priorinne 406, 406, 467
Priorinne!(Vårfrue i Roskilde) 412, 412, 425, 435
Privilegier 2, 245, 552, 638, 704, 704, 731, 735, 758, 760, 832
Prokurator, se Ombudsmann
Prost 239, 339, 759, 761, 873, 873, 873
Prost!(Apostelkirken) 40
Prost!(Jemtland) 398, 772, 772
Prost!(Landvik) 25
Prost!(Mariakirken i Oslo) 40, 42, 358, 502, 628, 744
Prost!(Reinbek) 228, 237
Prost!(Øyestad) 399
Prostibok 72
Pryssing, se Øl
Pund 39, 44, 148, 148, 159, 159, 205, 205, 205, 205, 205, 205, 210, 210, 210, 210, 210, 210, 210, 241, 308, 309, 388, 388, 388, 526, 526, 568, 616, 616, 647, 647, 705, 705, 709, 753, 764, 764, 765, 765, 766, 885, 889
Pund!(engelsk) 99, 99, 99
Purificatio Mariae [2~febr] 185
Pusefe 760
Pute 50
Påske 9, 10, 18, 23, 50, 99, 106, 177, 193, 197, 197, 201, 201, 279, 283, 286, 332, 335, 342, 348, 348, 361, 387, 405, 408, 408, 409, 431, 435, 467, 474, 529, 600, 628, 666, 666, 666, 669, 669, 766, 802
Påskeaften 526, 671
Påskedag 275, 276, 277, 747
Påskedag (annen) 673
Quasimodogeniti [1~søndag etter påske] 362, 364, 474, 527, 575, 625, 629, 630, 900
Quatuor temporum [om høsten, onsdag etter 14~september] 456
Rav [fiskeprodukt] 460, 517, 692, 736, 739, 739, 739, 750, 750, 776
Recess 742
Recess!(Malmö) 504, 638
Register 91, 92, 227, 227, 228, 235, 244, 244, 250, 369, 432, 432, 677, 720, 765, 783, 825, 831, 848, 852, 858
Regn 765
Regnskap 50, 60, 70, 178, 186, 196, 201, 201, 205, 206, 227, 227, 235, 246, 296, 296, 299, 321, 322, 322, 324, 327, 327, 328, 329, 329, 329, 329, 332, 333, 348, 348, 348, 348, 362, 362, 367, 368, 368, 371, 371, 373, 382, 382, 383, 387, 387, 388, 388, 388, 389, 420, 420, 432, 432, 444, 448, 451, 461, 465, 588, 672, 680, 725, 725, 726, 749, 750, 754, 754, 754, 755, 755, 765, 815, 827, 881, 896, 896, 899, 899
Regnskapsbok 795
Reidsle 185
Rekling 301, 301, 460, 517, 673, 693, 736, 739, 739, 739, 750, 750, 776
Religion 793
Reminiscere [2~søndag i faste] 192, 518, 520, 572, 799, 885
Rente 92, 123, 244, 261, 261, 275, 276, 309, 317, 317, 318, 327, 328, 367, 373, 373, 393, 393, 409, 453, 453, 454, 455, 455, 481, 616, 616, 616, 616, 685, 685, 720, 720, 721, 721, 753, 759, 764, 767, 774, 792, 796
Rentemester 382, 786, 789, 790, 790, 790, 790, 793, 795, 799, 814, 832, 833, 841, 843, 848, 849, 878, 881, 884
Reskript 528
Resurrectio domini [påskedag] 93
Rett 220, 241, 260, 298, 315, 354, 359, 474, 493, 511, 512
Retterbot 895
Rettergang 312, 658
Rettssak 156
Reveskinn 694
Ridder, se også Herre
Ridder 70, 103, 113, 199, 222, 239, 257, 264, 273, 288, 292, 416, 461, 488, 502, 503, 558, 558, 580, 616, 620, 622, 622, 623, 626, 627, 682, 683, 684, 690, 708, 708, 713, 729, 741, 746, 758, 758, 762, 780
Riddermanns mann, se Væpner
Ridderskap 270, 572, 572
Ridel [maskestokk] 885, 885, 885
Riksråd 441, 441, 557, 663
Riksråd!(Danmarks og Holsteins) 635
Riksråd!(Danmarks) 103, 218, 239, 317, 380, 430, 451, 493, 506, 507, 511, 512, 512, 519, 520, 535, 539, 548, 556, 560, 562, 566, 566, 567, 568, 572, 572, 578, 617, 617, 620, 635, 636, 636, 689, 758, 775, 893, 893, 894, 894
Riksråd!(Norges) 103, 153, 166, 239, 243, 317, 332, 380, 389, 484, 506, 506, 506, 507, 507, 535, 536, 536, 539, 539, 539, 540, 548, 548, 549, 556, 556, 559, 560, 560, 560, 561, 562, 566, 566, 568, 571, 579, 606, 609, 609, 612, 617, 617, 619, 627, 636, 636, 637, 637, 637, 638, 638, 643, 643, 643, 662, 663, 663, 664, 893, 893, 893, 894
Riksråd!(Skottlands) 858, 861
Riksråd!(Sveriges) 166
Riksrådsavdeling (Jyllands) 572
Ring 50, 674
Rist 692
Ristil, se Plog
Robåt 570
Rokke 706
Rorsjakt 579
Rosenvann 530
Rosin 205
Rug 159, 199, 201, 323, 348, 568, 646, 647, 647, 647, 706, 706, 755, 764, 764, 765, 766, 776, 776, 779, 795, 885
Rugmjøl 537, 889
Rundell 880, 880
Rustning [krigsutstyr] 416
Rustning [mobilisering] 325, 335, 335, 335, 335, 372
Rye 693
Råd (Holsteins) 635
Rådhus 364, 885
Rådmann 77, 348
Rådmann!(Bergen) 31, 77, 113, 235, 262, 313, 313, 315, 316, 357, 359, 359, 359, 359, 359, 360, 385, 386, 393, 473, 510, 515, 603, 665, 668, 695, 727, 727, 727, 907
Rådmann!(Hamburg) 488, 490
Rådmann!(København) 903, 904
Rådmann!(Lübeck) 259, 363, 646, 787
Rådmann!(Oslo) 129, 150, 696
Rådmann!(Stralsund) 46, 47, 53, 53, 55, 56, 56, 57, 69, 73
Rådmann!(Tønsberg) 714
Rådstue!(Bergen) 604
Rådstue!(Oslo) 149, 152, 239
Råskjær 343, 388, 427, 427, 437, 458, 660, 736
Rødefat (røye fadh) 230
Røking 706
Safran 205
Sagbord, se Sagdeler
Sagdeler 374, 756
Sager 824
Sagkvern, se Sagmølle
Sagmølle 339, 373
Sakefall 7, 64, 185, 187, 188, 241, 246, 261, 275, 276, 304, 307, 309, 309, 309
Sakristan 874
Sakristi 40, 113
Sakøre, se Sakefall
Salpeter 161, 691
Salsirkel [skål] 210
Salt 21, 114, 323, 392, 547, 588, 597, 597, 671, 671, 671, 706, 710, 725, 747, 776, 830, 836, 838, 838, 839, 843, 843
Salt!(baysalt) 388, 588
Salt!(lüneburger-) 388
Salt!(norsk) 388, 388
Salt!(portugisisk) 671
Salt!(portugisisk?) 597
Salt!(salt van salt) 838
Salt!(skotsk) 388, 698
Saltfisk 698, 698, 699, 699, 799
SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON, se Brevviser, Bru, Bud, Gutu, Kutråkk, Passbord, Post, Skogsvei, Sti, Stokkebru, Strede
Sanctus Blasius [3~februar] 93
Sanctus Laurentius, se også Larsmess
Sanctus Stephanus [26~desember] 93
Sanctus Vincentius [22~desember] 93
Sanktambrosiusdag [4~april] 268, 270, 711
Sanktandreasdag [30~november] 77, 256, 607, 610, 613, 615
Sanktannesdag [9~desember] 93, 270
Sanktbarbarasdag [4~desember] 93, 289, 323, 328
Sanktbartolomeusdag [24~august] 46, 289, 309, 444, 446, 449, 453, 470, 594, 598, 757
Sanktbodelsdag [17~juni] 274
Sanktbotolvsdag [17 juni] 872
Sanktbotolvsdag [17~juni] 87, 207, 209, 416, 494, 580, 696, 810
Sanktdionisiusdag [9~oktober] 459, 561
Sankterasmusdag [3~juli] 741
Sankteriksdag [18~mai] 290
Sanktfransiskusdag [4~oktober] 317, 879
Sanktgeorgiusdag [23~april] 35, 411, 491, 728
Sanktgregorsdag, se Gregorsmess
Sankthans 35, 51, 58, 93, 101, 105, 115, 139, 157, 216, 255, 260, 265, 265, 267, 279, 283, 358, 375, 377, 476, 496, 507, 539, 579, 582, 606, 609, 698, 699, 699, 729, 756, 874, 875
Sankthansdag decollationis [29~august] 93, 450, 451, 502
Sankthenriksdag [19~januar] 346, 772
Sanktjakobsdag [25~juli] 282, 300, 295, 299, 302, 378, 421, 425
Sanktjeronimusdag [30~september] 315
Sanktjørgensdag, se også Sanktgeorgiusdag
Sanktjørgensdag [23~april] 406, 531, 727
Sanktkatarinesdag [25~november] 93, 787
Sanktknutsdag [10~juli] 223, 224, 293, 546, 701, 861
Sanktlaurentsdag [10~august] 155, 285, 289, 310, 385, 427, 428, 471, 500, 588, 647, 838, 866, 866
Sanktluciasdag [13~desember] 822
Sanktmargaretasdag [20~juli] 93, 498, 544, 750, 757, 785
Sanktmariamagdalenasdag [22~juli] 93, 298, 303, 382, 384, 811
Sanktmarkusdag [25~april] 674
Sanktmattisdag [24~febr] 195, 198
Sanktmikkelsdag [29~september] 87, 99, 99, 103, 129, 143, 241, 241, 282, 292, 295, 295, 302, 302, 305, 353, 367, 373, 394, 449, 470, 558, 653, 706, 710, 727, 728, 754, 755
Sanktmortensdag [11~november] 19, 29, 93, 222, 251, 285, 289, 296, 319, 322, 323, 394, 405, 419, 470, 509, 511, 564, 565, 604, 708, 754, 819, 889
Sanktnikolasdag [6~desember] 93, 659
Sanktolavsdag [29~juli] 93, 231, 466, 547, 743
Sanktolavsdag [3~august] 93
Sanktpetersdag, se Petersvake
Sanktpetersdag i fasten, se Cathedra Petri apostoli
Sanktpålsaften [24~januar] 474
Sanktpålsdag [25~januar] 350, 353, 354, 356, 475, 516
Sanktsebastiansdag [20~januar] 468, 470, 472
Sankttomasdag [21~desember] 178, 395, 461, 795
Sankturbanusdag 25~mai 85, 156
Sanktvalborgsdag [1~mai] 413, 847
Sanktvalentinsdag [14~februar] 722
Sau 209, 344, 344, 344, 344, 344, 344, 344, 344
Say 600
Scholastica virgo [10~februar] 357, 882
Seierverk 766, 777
Seil 211
Seilskip 721, 807
Sekk 489, 672, 709, 902
Sekk (lær) 701
Sekretær 364
Sele 148
Seljemannamess [8~juli] 24
Selspekk 343, 460
Selveide 334, 334, 374
Selvmord 27
Sendebud, se Bud
Seng 511, 693, 693, 693, 693
Sengeklær 183, 210, 693, 693, 693, 694
Sengeklær!(flamske) 183
Septuagesima [9.~søndag før påske] 109
Setegård, se Gård
Seteprest 8
Setestue 32, 79
Setesvenn 442, 442
Side [mål] (flesk) 159, 201, 210, 388, 526, 526, 672, 692, 889
Sigd 50
Sild 251, 323, 323, 478, 588, 672, 672, 672, 709, 710, 710, 710, 901, 901
Sild!(saltet) 692
Sild!(skånsk) 478
Sild!(tørket) 692
Sildefiske, se Sild
Silke 495, 550, 701
Silkepute 694
Simon et Judas [28~oktober] 244, 246, 246, 248, 655
Sjelegave 35, 596
Sjeleskrå 72
Sjøbrev 783, 806, 827, 827, 831, 833, 837, 839, 841, 843, 881
SJØFART, SKIP OG SKIPSTILBEHØR, se Anker, Bark, Bojert, Båt, Drev, Flåte, Fokk, Fokkmast, Fokkrå, Forsyningsskip, Gallion, Havn, Holk, Jakt, Kabel, Kabelgarn, Koffardi, Kravell, Mast, Mers, Mersjakt, Merskreiert, Orlogsjakt, Orlogsskip, Robåt, Rorsjakt, Seil, Seilskip, Skip, Skipsflåte, Takkel, Tau, Utligger, Vrak, Vrakgods
Sjørøver 782, 855, 856, 856, 881
Skatt 227, 227, 227, 228, 277, 297, 391, 391, 391, 391, 391, 415, 415, 454, 455, 455, 513, 579, 626, 627, 628, 720, 721, 721, 743, 753, 754, 763, 763, 763, 764, 764, 764, 764, 765, 773, 773, 773, 776, 791, 792, 792, 792, 793, 793, 793, 794, 795
Skattebord, se Skattedeler
Skattedeler 885
Skatteplikt 187, 188
SKATTER, TOLL, AVGIFTER OG PLIKTER, se Atterstad, Bordleidang, Bot, Dagsverk, Finnskatt, Fôring, Fredkjøp, Gjengjerd, Gjerd, Gjesteri, Godvilje, Grunnleie, Husreparasjon, Kirkekorn, Kosthold, Landehjelp, Landskyld, Landvare, Leidang, Leidangsfall, Matskatt, Oppebørsel, Presteskatt, Pusefe, Reidsle, Rente, Sakefall, Skatt, Skatteplikt, Skyld, Stut, Sølvskatt, Takemål, Tegngilde, Ukeverk, Åbu, Åbufall
Skatteting 137, 346
Skaut 50
Skaut!(glitsingæ) 50
Skerpentiner 159
Skerpentiner!(enkel) 691
Skerpentiner!(hel) 691
Skifte 183, 279, 296, 296, 301, 366, 372, 470
Skilling 149, 149, 149, 323, 323, 357, 357, 357, 357, 378, 387, 388, 405, 411, 411, 413, 431, 434, 438, 450, 467, 467, 527, 550, 672, 710, 759, 760, 760, 760, 760, 760, 901, 901, 902, 902, 902, 902
Skilling!(dansk) 902, 902
Skilling!(dobbelt) 432
Skilling!(lybsk) 432
Skilling!(lybsk, dobbelt) 409
Skinke 388
Skinn 277, 277, 318, 357, 387, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 455, 514, 694, 749, 760
Skinn!(bever) 388
Skinn!(bjørn) 388, 693
Skinn!(får) 388
Skinn!(gråskinn) 50
Skinn!(gråverk) 277
Skinn!(hermelin) 277, 292, 388
Skinn!(hvite) 50
Skinn!(jerv) 388
Skinn!(kalv) 388
Skinn!(mår) 711
Skinn!(oter) 357, 357, 357, 357, 694
Skinn!(reinskalv) 388
Skinn!(rev) 357, 357, 694
Skinn!(romeni) 701
Skinn!(sau) (barket) 694
Skinn!(skiaa?) 388
Skinn!(ulv) 693
Skinnfell 694
Skip 2, 161, 189, 197, 197, 197, 197, 205, 215, 218, 218, 218, 220, 226, 229, 230, 236, 237, 237, 241, 250, 250, 258, 267, 269, 323, 324, 325, 332, 334, 334, 335, 339, 342, 351, 352, 352, 352, 371, 372, 374, 376, 376, 377, 378, 378, 378, 379, 404, 408, 416, 419, 437, 438, 440, 451, 451, 480, 484, 484, 507, 519, 530, 540, 540, 549, 561, 561, 570, 570, 570, 570, 577, 578, 578, 589, 594, 597, 599, 599, 600, 601, 625, 631, 646, 647, 656, 656, 659, 666, 666, 669, 669, 671, 671, 671, 671, 671, 671, 673, 679, 679, 679, 679, 682, 687, 698, 698, 699, 700, 700, 700, 706, 706, 706, 715, 715, 721, 721, 721, 721, 721, 721, 721, 726, 747, 747, 747, 748, 749, 750, 750, 754, 755, 755, 755, 755, 755, 755, 761, 764, 764, 764, 766, 766, 766, 766, 776, 782, 782, 787, 787, 788, 788, 788, 789, 789, 791, 794, 794, 797, 798, 800, 800, 800, 800, 801, 801, 801, 801, 801, 802, 802, 802, 802, 802, 802, 802, 802, 803, 803, 803, 806, 806, 807, 808, 808, 808, 811, 811, 811, 811, 811, 811, 813, 815, 816, 819, 821, 821, 821, 822, 822, 822, 823, 824, 824, 825, 825, 825, 826, 826, 826, 826, 827, 827, 827, 827, 827, 829, 829, 829, 830, 830, 830, 830, 830, 830, 830, 830, 831, 831, 831, 831, 832, 832, 832, 832, 832, 832, 832, 832, 832, 832, 832, 833, 833, 833, 833, 833, 842, 842, 836, 836, 836, 836, 837, 837, 838, 838, 839, 839, 839, 840, 840, 840, 840, 841, 841, 841, 843, 843, 844, 845, 845, 845, 846, 846, 846, 846, 847, 848, 848, 848, 848, 848, 848, 848, 849, 851, 852, 852, 852, 852, 853, 853, 853, 854, 856, 856, 857, 857, 857, 857, 858, 858, 861, 863, 863, 863, 863, 865, 865, 866, 867, 867, 867, 868, 868, 868, 868, 868, 868, 868, 868, 868, 869, 876, 878, 881, 881, 882, 882, 882, 882, 882, 884, 889, 890, 890, 890, 890, 897, 900, 900, 900
Skip!(byskip) 754
Skip!(færøysk) 672
Skip!(hollandsk) 722
Skipararof 77
Skipper 198, 250, 250, 325, 334, 379, 379, 495, 547, 590, 593, 656, 700, 715, 731, 734, 736, 736, 737, 738, 739, 739, 739, 749, 750, 783, 788, 788, 789, 789, 789, 789, 800, 801, 801, 802, 804, 823, 823, 823, 826, 826, 827, 827, 827, 827, 829, 829, 829, 830, 830, 830, 830, 830, 830, 830, 831, 831, 836, 836, 836, 836, 836, 836, 837, 841, 841, 841, 841, 841, 841, 845, 845, 845
Skippund 378, 388, 388, 388, 451, 451, 672, 672, 692, 694, 756, 885, 902, 902, 902, 902, 902
Skipreide 58
Skipreide!(Hetland) 516
Skipreide!(Kleppland) 170
Skipreide!(Onsøy) 90, 144
Skipreide!(Rygge) 115
Skipreide!(Råde) 54
Skipreide!(Strengereid) 136
Skipreide!(Viken) 623
Skipsbygger 789, 833, 882
Skipsfetalje, se Fetalje
Skipsflåte 800
Skipstømmer 849, 853, 882
Skje 122, 475, 475, 674
Skjelde|see{Ridel} 885
Skjeppe 323, 323, 378, 434, 434, 672, 706
Skjerding 211
Skjermbrekker!(halv) 691
Skjermbrekker!(hel) 691
Skjold 616
Skjut [hoppe] 210, 210
Skjærull 433, 434
Skjøte 784, 813, 813, 813
Sko 388, 530, 550
Sko!(dobbeltsko [med dobbelt såle]) 388
Sko!(endobbeltsko?) 388
Skog 59, 59, 59, 120, 137, 137, 145, 149, 155, 155, 157, 157, 199, 290, 290, 587, 725, 740, 887
Skogstryker 484
Skogsvei 90
Skole 181, 184, 194, 198, 233, 600
Skomaker 7, 402, 402, 402, 525
Skosøm 632
Skottesalt, se Salt
Skredder 28, 99, 99, 99, 99, 99, 179, 324, 525, 564, 604, 604, 725
Skrin 253, 332, 431, 432, 432, 432, 432, 547, 607, 613, 617, 726, 726, 749
Skrin!(relikvie) 693
Skrin!(Sankt Olavs) 693
Skrin!(Sankt Øysteins) 693
Skriver 209, 235, 251, 253, 313, 374, 376, 616, 680, 725, 726, 793, 793, 793, 793, 827, 830, 830, 830, 830, 831, 831, 836, 837, 896, 899
Skriverstue 730
Skriving 435, 467
Skuffe 632
Skulle, se Skuffe
Skussmålsbrev 871, 875
Skute 342, 376, 376, 376, 572, 572, 625, 631, 709, 709, 755, 776, 805, 805, 844
Skyl [liten kornstakk] 398, 398, 398
Skyld 185, 246, 246, 475, 475, 475, 475, 550
Skytningsstue 7
Skyts 201, 229, 237, 237, 243, 243, 416, 440, 540, 561, 561, 570, 658, 666, 669, 747, 754, 754, 806, 827, 839, 840, 844, 844, 868, 868, 868, 882, 887, 887
Skytter 665, 668
Slakt 672, 760
Slange!(halv) 691
Slange!(kvart) 691
Slange!(trekvarts) 754
Slipestein 211
Slott 178, 201, 201, 227, 283, 289, 448, 477, 687, 688, 761, 808, 815, 833, 833, 857, 857, 881
Slott!(Akershus) 291, 412, 416, 416, 578, 754, 764, 822, 876, 877, 877
Slott!(Bergenhus) 178, 179, 291, 291, 185, 185, 186, 186, 187, 188, 189, 203, 243, 243, 244, 245, 245, 245, 246, 246, 246, 275, 275, 276, 276, 286, 303, 305, 314, 338, 362, 377, 378, 378, 379, 383, 385, 387, 387, 387, 388, 389, 390, 392, 392, 392, 394, 401, 401, 404, 410, 430, 448, 537, 598, 601, 620, 620, 621, 662, 663, 663, 663, 664, 666, 668, 668, 680, 794
Slott!(Båhus) 741, 822, 897, 897, 898, 898
Slott!(Flensburg) 385, 809, 885
Slott!(Gottorp) 178, 185, 186, 187, 188, 190, 203, 244, 246, 246, 275, 276, 277, 318, 382, 389, 390, 391, 392, 393, 394, 477, 773
Slott!(Haderslev) 786, 787, 791, 795
Slott!(Hagenskov) 177, 311
Slott!(Kalundborg) 868
Slott!(Koldinghus) 806, 807, 822, 823, 827, 833, 848, 879
Slott!(København) 671, 671, 743, 791, 796, 799, 803, 804, 807, 808, 809, 809, 811, 814, 814, 815, 816, 817, 818, 821, 821, 822, 822, 823, 824, 824, 825, 826, 827, 833, 834, 844, 846, 847, 848, 849, 852, 853, 859, 859, 861, 864, 866, 869, 879, 885
Slott!(Laholm) 570, 570
Slott!(Lyckå) 806
Slott!(Malmöhus) 798, 880, 880
Slott!(Nyborg) 747, 882, 887, 896, 898, 899, 899
Slott!(Rendsburg) 804
Slott!(Tørning) 813
Slott!(Varberg) 35, 741, 833, 867
Slott!(Vardøhus) 292
Slott!(Visborg) 160, 885
Slott!(Ålborghus) 884
Slottsfogd!(Båhus) 329
Slottsfogd!(Steinvikholm) 684, 685
Slottslov 507, 638, 638, 638, 643, 689
Slottslov!(Bergenhus) 186, 206, 235, 314, 314, 359, 359, 539, 539, 577, 620, 621, 621, 643, 663, 663, 663, 664
Slottslov!(Steinvikholm) 684, 686, 686, 689, 689
Slottsport 821, 821
Slottsskriver!(Akershus) 754
Slottsskriver!(København) 813
Smed, se også Urmaker
Smed 632, 680, 725, 803
Smør 20, 21, 32, 60, 60, 88, 98, 148, 149, 149, 159, 241, 271, 292, 308, 308, 309, 309, 309, 318, 324, 328, 329, 330, 369, 371, 388, 388, 427, 434, 434, 526, 526, 528, 564, 581, 587, 597, 672, 692, 692, 698, 709, 710, 710, 716, 736, 747, 747, 876, 889
Smør!(norsk) 710
Sokn 171, 722
Sokn!(Alsen) 398, 772, 772, 772
Sokn!(Båstad) 534
Sokn!(Enebakk) 534
Sokn!(Flåm) 61
Sokn!(Granvin) 60
Sokn!(Hegge) 24
Sokn!(Hem V) 75
Sokn!(Kinsarvik) 60
Sokn!(Korskirken i Oslo) 133
Sokn!(Nomeland) 208
Sokn!(Nordby) 38
Sokn!(Norum) 36
Sokn!(Romelanda) 84, 86, 88
Sokn!(Råde) 62, 63
Sokn!(Ski) 38
Sokn!(Skiptvet) 523
Sokn!(Spangereid) 106
Sokn!(Spydeberg) 740
Sokn!(Store Malm) 729
Sokn!(Svene) 45
Sokn!(Svindal) 523
Sokn!(Tanum Bhl) 42
Sokn!(Tesalir) 54
Sokn!(Torpo) 400
Sokn!(Trøgstad) 534, 534
Sokn!(Tuddal) 68
Sokn!(Tune) 41
Sokn!(Ullensaker) 23
Sokn!(Ullensvang) 51
Soknekirke 270
Sokneprest 313, 759, 793, 874, 874, 875
Sokneprest!(Audnedal) 414, 650
Sokneprest!(Botne) 148
Sokneprest!(Mariakirken i Bergen) 667
Sokneprest!(Norderhov) 105
Sokneprest!(Offerdal) 398
Sokneprest!(Tønsberg) 131, 714
Sold 190, 416, 438, 438, 771, 798, 901, 901
Sone 398
Spade 211, 632
Spann [mål] 251, 388, 398, 616, 616, 694
Sparlaken 693
Spekefisk 885
Spekk 301, 324, 328, 341, 387, 618, 652, 673, 688
Spenne 50
Sperre 854, 857, 857
Sperrehvelving 857
Spiker 632
Spiseskip, se Forsyningsskip
Spisseri, se Kramvarer
SPRÅK OG SKRIFTVESEN, se Bok, Dansk, Delebrev, Fullmaktsbrev, Fundatsbrev, Følgebrev, Grunnbrev, Jordebok, Kredensbrev, Latin, Leidebrev, Livstidsbrev, Odelsbrev, Prostibok, Register, Reskript, Sjøbrev, Sjeleskrå, Skussmålsbrev, Tysk, Vernebrev
Stallbror 703
STAND OG YRKE (VERDSLIG), se Admiral, Allmue, Amtmann, Arbeidsfolk, Baker, Bartskjær, Bergknekt, Bergmester, Bissekremmer, Blytekker, Bonde, Borger, Borgermester, Byggmester, Byskriver, Børseskytter, Båtsmann, Dannekvinne, Dannemann, Dannesvenn, Doktor, Dommer, Dreng, Dørsvenn, Faktor, Falkefenger, Feldvebel, Fennikedrager, Fisker, Formarsk, Frue, Gjetergutt, Graver, Herold, Herremann, Hertug, Hertuginne, Hoffsinde, Hovmester, Husar, Hustru, Høvedsmann, Jeger, Junker, Kansler, Keiser, Kirkebonde, Kirkeverge, Kjellersvenn, Kjøgemester, Kjøpmann, Knekt, Kokk, Krigsfolk, Kurfyrste, Landdrott, Landgreve, Landsknekt, Lensmann, Marskalk, Mester, Mordbrenner, Murmester, Myntmester, Oldermann, Ombudsmann, Pfalzgreve, Pike, Plogdreng, Predikant, Rentemester, Ridderskap, Rådmann, Sager, Sekretær, Setesvenn, Sjørøver, Skipper, Skipsbygger, Skogstryker, Skomaker, Skredder, Skriver, Skytter, Slottsskriver, Smed, Stallbror, Styrmann, Svenn, Tingallmue, Toller, Trommeslager, Tømmermann, Underskipper, Urmaker, Verkmester, Vintersitter
Stattholder 243, 776, 783, 805, 810, 849
Stattholder!(København) 747, 786, 787, 791, 796, 799, 804, 806, 807, 809, 817, 818, 820, 822, 823, 827, 834, 844, 847, 861, 869
Stein 779, 779, 824, 825, 825, 825, 825, 825, 826, 826, 826, 826, 881
Steingjerde 136
Steinkull 803, 803, 803
Stekespyd 211, 692
Stenbørse 159, 691
Stevne 6, 17, 24, 48, 77, 241, 290, 366, 473, 474, 873
Stevnedag 16
Stevnestue 77, 760
Stevning 16, 18, 298, 299
Sti 76
Stift 616, 627, 720, 721
Stift!(Bergen) 644, 654, 753
Stift!(Hamar) 753, 753, 753
Stift!(Oslo) 34, 753, 753, 753
Stift!(Stavanger) 484
Stikktøy 833
Stod 632, 745
Stokkebru 740
Storm 484, 802
Strandvakt 791
Strede 402
Strykejern [jernstang] 211
Stue 40, 60, 75, 103
Stut [skatt] 187, 188
Stykke [lengdemål] 309, 388, 388, 597, 597, 701, 753, 754, 754, 764
Stykke [mål] (flesk) 526
Stykke [vekt] 692, 857
Stykke [våpen] (kvart) 691
STYRE OG STELL, se Byråd, Herredag, Hird, Kanselli, Kjøpstevne, Kongekroning, Kontoret, Krone, Recess, Riksråd
Styrmann 241, 325, 341, 706, 798, 798, 798, 827, 827, 830, 831
Støver 708, 708, 708
Støvler 530
Sukker 205, 843
Superintendent 793
Superintendent!(Bergen) 753
Superintendent!(Oslo) 877
Superintendent!(Trondheim) 875, 875
Suter, se Skomaker
Svartebrødre 220
Svartedauden 75, 75, 75, 75, 141
Svenn 207, 209, 209, 209, 221, 231, 255, 305, 323, 331, 331, 335, 335, 336, 341, 354, 368, 372, 374, 408, 410, 410, 417, 419, 421, 431, 445, 446, 472, 484, 491, 502, 526, 527, 537, 570, 570, 587, 597, 600, 604, 621, 672, 681, 681, 693, 700, 712, 725, 725, 726, 727, 729, 871, 873, 873, 873, 873, 873, 874, 875, 881, 881
Svettesott 257
Svin 159, 209, 209, 210, 692, 716
Svovel 161, 691
Swares|see{Tung vare} 736
Syden? (silkesko, silkestrømper?) 530
Sying 467
Sykdom 95, 181, 184, 222, 253, 286, 309, 406, 435, 471, 805, 820, 822, 864, 876, 877, 877
Sysselmann 81, 358, 501, 744
Sysselmann!(Sunnmøre) 21
Såkorn 793
Sæd, se Såkorn
Sættargjerd 1
Sølfar 388
Sølje 50
Sølv 60, 142, 175, 177, 205, 213, 215, 243, 244, 279, 282, 290, 295, 301, 304, 310, 315, 315, 315, 315, 319, 387, 393, 393, 404, 437, 437, 437, 447, 455, 457, 458, 475, 484, 484, 505, 511, 511, 515, 526, 545, 554, 561, 607, 607, 613, 613, 616, 616, 616, 616, 617, 617, 658, 666, 667, 669, 669, 693, 693, 693, 693, 720, 721, 726, 753, 753, 753, 753, 753, 754, 754, 755, 755, 764, 765, 765, 776, 778, 814, 876, 878, 878, 878, 889
Sølv!(brent) 12
Sølv!(smidd) 82
Sølv![mynt] 500, 583
Sølvgruve 754, 766
Sølvkanne 730
Sølvskatt 720, 795, 795, 798
Sølvskje 175, 344
Sølvskål 344
Sølvstaup 344
Søster (Vårfrue i Roskilde) 412
Tak 6
Takemål 759, 761
Taketirsdag [2~tirsdag etter påske] 144
Takkel 376
Takmark 99
Taktro 99
Talent 35
Talg 387
Tallerken 210
Tang 454
Tantei|see{Makrellstørje} 517
Tau 830
Teglovn 334, 334, 825, 826, 826
Teglstein 335, 335, 776
Tegn, se Tegngilde
Tegngilde 81, 358, 744
Testament 33, 33, 73, 73, 85, 89, 89, 89, 329
Thiøstadh, se Kösta
Thomas Cantuariensis [29~desember] 462
Tiburtius et Valerianus [14~april] 91
Tiende 6, 6, 6, 7, 7, 7, 7, 164, 475
Tiendegave 233, 505
Timmer [antall] 277, 277, 292, 293, 293, 388, 701
Ting 323, 336, 366, 547, 873, 873
Ting!(alminnelig) 87
Ting!(Alsens sn) 772
Ting!(Foss) 200
Ting!(Vrem) 622
Tingallmue 191
Tinglag 71, 870
Tingsted 18
Tingstue 39
Tinn 210
Tinnfat 159, 692, 693
Tinnflaske 693
Tinnkanne 693
Tinntallerken 692, 693
Tjære 376, 388, 399
Toll 243, 243, 848, 848, 848, 860
Tolle 247
Toller 681
Toller!(Helsingør) 280, 296, 536, 789, 803, 836, 841, 846, 858, 858, 865, 865, 865, 865, 866
Toller!(Ålborghus) 884
Tomt 113, 113, 449, 449, 668, 695, 727, 727, 728, 728, 728, 785, 785, 907, 907
TOPOGRAFI, se Elv, Myr, Skog
Torsk 241, 309
Tortur 798, 861, 863
Torvvol (tordnold) 99
Trau 210, 211
Tretavle 693
Trinitatis [1~søndag etter pinse] 93, 415, 688, 779, 806, 807
Trollkvinne 798, 798
Trommeslager 496
Trompet 833
Tun 36
Tung vare 736
Tvebakk 679, 679
Tvebakk!(hvete) 679
Tylft 374, 776, 885
Tylftared 49, 511
Tynge, se Skatt
Tyr 159, 209, 241
Tysk [språk] 364
Tyveri 31
Tårn 693, 813, 858
Tårn!(kapelltårn i Bergen) 378
Tæring, se Kostpenger
Tømmer 290, 290, 444, 448, 451, 714, 722, 722, 755, 755, 756, 756, 756, 756, 786, 790, 794, 794, 815, 815, 816, 816, 821, 821, 821, 821, 822, 822, 822, 824, 825, 825, 826, 827, 827, 832, 849, 853, 853, 853, 853, 854, 854, 854, 856, 857, 857, 857, 857, 863, 863, 863, 868, 868, 868, 868, 868, 882, 882, 886, 887, 887, 887, 887, 900, 900
TØMMER OG TRELAST, se Bjelke, Bord, Deler, Eikesperre, Eikebjelker, Eikebord, Eiketømmer, Emningstre, Furu, Furubjelker, Gran, Sagdeler, Skattedeler, Skipstømmer, Sperre, Tømmer, Ved
Tømmer!(furu) 890, 890, 890
Tømmerbile 211
Tømmermann 376, 821, 821, 821, 821, 824, 825, 825, 857, 882, 886, 887, 887
Tønne 88, 159, 159, 191, 191, 210, 210, 212, 214, 241, 280, 283, 296, 296, 301, 301, 301, 308, 309, 323, 324, 328, 329, 342, 369, 369, 378, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 388, 399, 410, 434, 434, 434, 444, 444, 448, 448, 475, 475, 476, 477, 477, 478, 478, 478, 526, 526, 526, 526, 526, 547, 547, 550, 550, 550, 564, 581, 581, 588, 597, 597, 618, 618, 652, 660, 671, 671, 672, 673, 673, 675, 679, 679, 679, 679, 679, 679, 679, 679, 679, 680, 691, 694, 695, 698, 698, 698, 698, 699, 699, 709, 709, 709, 711, 713, 713, 739, 776, 776, 878, 901, 901
Tønne!(halv) 280, 597, 597
Tønne!(liten) 711
Tørrfisk 706, 799, 884, 884
Tøyhus 881
Ukesjøs 255, 443
Ukeverk 706
Ulveskinnsfell (foret) 693
Underskipper 829, 830, 836, 841
UNDERVISNING OG STUDIER, se Doktor, Latin, Lesing, Skole, Skriving, Sying
Urmaker (smed) 766, 766, 777
Urt 206, 230, 296, 600, 830, 836, 837, 837, 839, 843, 843
Utferd, se Begravelse
Utligger 549, 554, 563, 566, 566, 567
Utsæd 376
Uvær 690
Vadmel 379, 694
Vannkrukke (uatskall) 50
Vareklede 388
Varer 2, 19, 48, 60, 60, 367, 371, 373, 388, 396, 471, 671, 761, 779, 830, 831, 831, 836, 836, 837, 837, 839, 839, 843, 843, 843, 843, 858, 865
Varp 534
Vaskefat 693, 693, 693, 694
Vaskekar 210
Ved 334, 334, 335, 335, 587, 713, 776, 822, 826, 857
Vekt (kølnsk) 3
Verge 384, 387, 561
Verkmester 501
VERKTØY, REDSKAPER OG UTSTYR, se Bile, Boløks, Brandjern, Fele, Fiskegarn, Hovjern, Høygaffel, Håndkvern, Jukse, Knipetang, Kvatstein, Kvernstein, Ljå, Lås, Møllekvern, Navar, Not, Nøkkel, Plog, Plogskjær, Ridel, Sagmølle, Seierverk, Sele, Sigd, Skjerding, Skosøm, Skuffe, Slipestein, Spade, Spiker, Strykejern, Tang, Tømmerbile, Vogn, Øks
Vernebrev 311, 607, 613, 618
Vestfarlerret, se Lerret
Vettsåd 528
Vig 358
Vilt 587
Viltvare, se Skinn
Vin 679, 837, 837, 837, 843, 843, 843, 846, 846, 846, 846, 849
Vin!(bastert) 803, 803, 846
Vin!(Emden) 798
Vin!(romani) 803, 803
Vincula Petri [1~august] 94, 133, 232, 234, 305, 306, 307, 426, 585, 861, 864, 864, 868
Vindski 99
Vindu 604
Vinfat 211
Vinternatt [14~oktober] 33
Vintersitter 6, 6, 6, 7, 7
Vitus et Modestus [15~juni] 213, 395
Vocem [5~søndag etter påske] 859, 859, 859
Vogn 2, 632, 902, 902
Vognskudd, se Eikeplanke
Voks 33, 35, 296, 388, 404, 694, 730, 833, 833, 885
Vol [stykketall] 241, 309, 309, 709
Voldtekt 26
Voll 880, 880, 880
Vollgrav 881
Vrak 454, 454
Vrakgods 679
Vugge 711
Våg [vekt] 293, 318, 343, 343, 388, 388, 388, 388, 427, 427, 427, 428, 437, 458, 495, 692, 698, 698, 699, 776
Våg [vekt]!(kølnsk) 3
VÅPEN, RUSTNING OG KRIGSUTSTYR, se Brekefelder, Børse, Falkonett, Fotangel, Fyrkrans, Hake, Halvhake, Harnisk, Hjelm, Jernslange, Kammer, Kartau, Klot, Korde, Krutt, Kyrass, Landsknektspyd, Lodd, Panser, Pil, Rustning [mobilisering], Skjermbrekker, Skerpentiner, Skjold, Skyts, Slange, Stenbørse, Stikktøy, Stykke, Trompet, Verge
Vårfrudag 220, 221, 311, 312, 348, 386, 435
Vårfrudag assumptionis [15~august] 93, 136, 236, 389, 390, 391, 392, 431
Vårfrudag conceptionis [8~desember] 93, 712, 791
Vårfrudag nativitatis [8~september] 93, 313, 508, 649, 650, 744, 762, 814, 815
Vårfrudag praesentationis [21~november] 93, 743, 786
Vårfrudag visitationis [2~juli] 93, 222, 379, 380, 541
Vårfrue kirke, se Mariakirken
Vårfrues ofringsdag [21~november] 463
Vårting 516
Væpner 88, 100, 202, 298, 313, 315, 316, 322, 328, 386, 389, 395, 419, 498, 514, 527, 537, 539, 544, 643, 665, 698, 729, 763, 766, 774, 872, 873, 875
Åbu 759
Åbufall 44
Åker 528
Årtid 33, 54, 54, 289
Ættledning 8, 10, 11, 11, 12, 12, 13, 13, 18, 19
Ødegård 149, 309, 398, 664, 772
Øk 596, 632, 707
ØKONOMI OG ØKONOMISKE TRANSAKSJONER, se Alterku, Almisse, Avgift, Borgen, Bygsling, Fjerdingsgave, Forfallsdag, Forlening, Frakt, Gave, Gjeld, Husleie, Jagave, Kirkeku, Kjøpmannskap, Kostpenger, Kramvarer, Kvittering, Lønn, Løsøre, Marked, Morgengave, Muter, Nordfargjeld, Overgave, Pant, Regnskap, Regnskapsbok, Skifte, Skjøte, Sold, Tak, Tiende, Tiendegave
Øks 148, 211, 211
Øks!(boløks) 50
Øl 35, 159, 201, 438, 438, 550, 675, 679, 688, 695, 698, 698, 699, 709, 709
Øl!(emst) 530
Øl!(fra Riga) 715
Øl!(hamburger) 520
Øl!(lybsk) 679
Øl!(mumme) 530
Øl!(pryssing) 388, 710, 710, 710
Øl!(rostocker) 679, 710
Øl!(tysk) 388, 698, 699
Øltønne 210
Øre [penger] 759
Øre [penger]!(brent) 30
Øresbol 15, 22, 23, 29, 39, 42, 46, 46, 54, 64, 65, 71, 73, 85, 88, 90, 90, 95, 141, 142, 149, 149, 174, 175, 175, 386, 490, 583, 712
Øresleie|see{Øresbol} 386
Ørtug 16
Ørtugsbol 15, 29, 29, 64, 65
Ørtugsland 72
&ellipse; Erlendsson [Sogn SF 1365] 41
[&ellipse;]aske foss [Eidskog He, forsvunnet?] 101
Aakrom [gl bygdenavn som omfattet deler av Fet sn og Skedsmo sn A] 583
Abrahamstrup [Dråby sn Horns hd Sjælland] 222, 368
Adal (østre) [Borre 7 V] 145, 145, 145, 154, 154, 155
Adal (øvre) [Borre 7 V] 155
Adalstjernet (Vadtnedt, Vatnehynne) [Borre V] 145, 155
Adam Tjostolvsson 534
Admiral van Sluissen [et skip] 826, 826, 829, 829, 829, 829, 829, 829, 831, 842, 836, 837, 838, 838, 838
Adrian glassmester, lagrettemann i Bergen 510
Aga [Ullensvang 64 Ho] 60
Agdenes [ST] 103
Agder (østre) 119, 136
Agdesiden 129, 319
Akershus len 289, 753, 763
Akershus slott 158, 166, 180, 180, 291, 257, 369, 416, 418, 418, 472, 472, 570, 578, 578, 580, 624, 625, 625, 628, 630, 633, 633, 642, 642, 696, 757, 767, 774, 803, 822, 826, 878
Aksdal [Avaldsnes 65 R] 514
Albert Barkmann 593
Albrekt av Mecklenburg, hertug 586, 817, 817, 851, 851, 851
Albrekt fennikedrager 408, 423, 433
Albrekt Gøye [fodermarsk] 413, 507, 547, 632
Albrekt Jeppssøn [Ravensberg], ridder 252, 412
Albrekt Skotte 352, 368, 368, 372, 373
Albrekt van Geisker 395, 395
Albrekt, markgreve [av Brandenburg, Ansbach og Bayreuth, hertug av Preussen] 905
Alert (Alotther) [Vestlandet 1537] 675
Alheid, Nikolaus Hoppes søster 55
Almby [Jäder sn Österrekarne hd Södermanland] 729
Alme [Sør-Fron 23-25 O] 143, 143
Alsens prestebord [Jemtland] 772
Alsens sn [Jemtland] 398, 772, 772
Alstadhaug [Skogn 19 NT] 872
Alv [Erlingsson], baron 1
Alv Knutsson, ridder 503, 504, 504
Alv Neridsson, lensmann i Rygge skipreide 115
Alv Åsmundsson 59
Alv, herr Sigurd [Havtoressons] lensmann 44
Ambe Torleivsson 84, 84, 86
Ambjørndalen [Hjartdal 1 Te] 664
Amsterdam 520, 801, 802, 802, 840, 904
Amund Borgersson 74
Amund Gee?, lagrettemann i Viken 623
Amund Guttormsson 122, 122, 122
Amund i Hillestad 149
Amund Jonsson [feil for Ingemund Jonsson] 30
Amund Naddsson 650
Amund på Moksnes 872
Amund på Vaker 43
Amund Reidarsson 156
Amund theier, Bjørn Amundssons far 76
Amund Torgardsson 33
Amund Torkjellsson 127, 127, 127, 127
Amund Torkjellsson, lagrettemann på Norderhov 176
Amund Trondsson 145, 145, 154, 155
Amund, Bjørn Amundssons far 75
Amund, prest på Nes 140
Andalucia 822, 822, 829, 829, 829, 830, 830, 831, 831, 832, 833, 842, 842, 836, 837, 838, 838, 838, 839, 841, 841
Anders [Bengtssøn] Bille, ridder 252, 267, 270, 279, 297, 413, 469, 469, 469, 624, 659
Anders Engelbrektsson 796, 796, 796
Anders Glob, prost i Odense 461
Anders Glob, rentemester 205, 213, 215, 382, 383, 547
Anders Hak, ridder 891, 895
Anders Hallager, borgermester [i København] 660
Anders Hansson, rådmann i Bergen 262, 262, 510, 603
Anders Hanssøn, kjøpmann 836
Anders Herlaugsson 129, 129, 129, 524
Anders Jonsson, Margrete Henriksdatters tjener 633
Anders Jyde [i Vårfrue kloster] i Roskilde 193, 253, 253
Anders Jyde [på Lungegården] 604
Anders Jyde, Nils Berildssøns svenn 466, 470, 472, 472, 472
Anders Jørgensson, lagrettemann i Ryfylke 209
Anders Madssøn, superintendent i Oslo 877
Anders Mikkelsson, tingskriver 740
Anders Mus, biskop i Oslo 152, 158, 198, 420, 421
Anders Nilsson i Åker 491
Anders Pedersson på Tjörn 309
Anders Pedersson, skriver på Bergenhus 235, 359
Anders på Hole 131
Anders Pålsson i «Bølet» 346, 346
Anders Skalm, lagrettemann i Bergen 510
Anders skredder, lagrettemann i Bergen 510
Anders skriver 395, 395, 451, 725, 726, 726, 726
Anders skriver [Anne Ruds mann] 431, 432, 433, 434, 434, 434, 444, 448
Anders skriver [Eske Billes mann] 445, 444
Anders skriver [Sjælland 1537] 671, 671
Anders Sogn, rådmann i Bergen 313, 603
Anders Svenske, Olav Engelbrektssons mann 684
Anders Sæbjørnsson, lagmann i Sarpsborg 149
Anders, skipsbygger 882
Andreas [Østfold 1533, to personer?] 475, 475, 475, 475
Andreas i Missingen 475
Andreas von Barby [kongelig sekretær] 905
Andreas, mester 573, 573, 574, 574, 575
Andres Andresson 78, 78
Andres Arnfinnsson 110, 110
Andres Hansson, prebendar i Oslo 135
Andres Jensson, lagrettemann i Sogn 110
Andres Jonsson, lagrettemann [i Vågå] 96
Andres Torgilsson 475
Andres Torlaksson 54
Andressønnene [jf Lars Andresson] 169
Anholt 858
Annas 237
Anne [Eskesdatter] Bille 194, 298, 368, 406, 412, 425, 435, 467, 596, 596
Anne [Krognos], fru [g m herr Klaus Predbjørnsson Podebusk] 252, 252, 285, 285, 289, 289, 289, 289, 296, 328
Anne [Nilsdatter Present], fru, g m Eiler Hak 367, 373
Anne [Rosenkrantz, g m herr Tyge Krabbe] 252
Anne [tjenestepike på Vallen] 253
Anne [Tygesdatter Krabbe el Nilsdatter Present], g m Eiler [Rønnow el Hak] 565
Anne Jakobsdatter 478
Anne Olavsdatter 251
Anne Rud, fru 180, 184, 195, 198, 220, 221, 222, 224, 231, 233, 233, 242, 254, 255, 256, 270, 271, 273, 273, 280, 284, 286, 287, 288, 290, 292, 298, 303, 305, 306, 310, 325, 330, 335, 336, 338, 339, 350, 353, 356, 369, 375, 377, 384, 394, 394, 396, 397, 406, 411, 413, 415, 416, 421, 425, 431, 435, 446, 449, 451, 453, 456, 456, 468, 471, 472, 481
Anne Severinsdatter, g m Nils Jyde 716
Anne, fru [Predbjørnsdatter Podebusk, g m herr Holger Gregerssøn Ulfstand] 406
Anshus [Soknedal 60 ST] 869, 871
Antwerpen (Anderup, Androp) 840, 882
Anund|see{Ånund} 50
Apostelkirken [Bergen] 40, 40, 40, 243
Arild Jenssøn, hoffsinde 461
Arild Kane [væpner] 334
Arnbjørg Torleivsdatter 104
Arnbjørn Gammelsson, lagrettemann i Ryfylke 209
Arne (Anne), Maren Mungeruds eller Maren Teigs måg 148
Arne [Sigurdsson], biskop i Bergen 6
Arne Andersson 154
Arne Aslaksson, klerk, kansler 16, 24, 27
Arne Eindridsson, lagrettemann i Ryfylke 209
Arne Gjavaldsson, sysselmann på Sunnmøre 21
Arne Hallvardsson 523, 523, 524
Arne Hemingsson 71, 71, 71
Arne i Bredsgården 6
Arne i Tofteberg 475
Arne Nevik 872
Arne på Melhus 872
Arne på Røyne 10, 18
Arne på Skei, lensmann i Sparbu 872
Arne Stokke 147
Arne Tjodgeirsson, lagrettemann i Råbyggelaget 126, 126, 126, 126, 126, 207, 781, 781, 781, 781, 781
Arne Torsteinsson, lagrettemann i Enebakk 148, 534
Arne Tovesson, lagrettemann i Solør 101
Arnestadum [gård B] 43
Arnevik [Flosta 2 AA] 123
Arnfinn Bjørnsson 400, 400, 400
Arnfinn Oppsal 5
Arnfinn Torsteinsson, rådmann i Bergen 31
Arngjerd Ulvsdatter 514
Arnold Brandshagen 55
Arnold Breitenstein 47, 47, 53, 53
Arnold Voed 55
Arnor på Gerdis[&ellipse;] 21
Arnt Block, oldermann i Lübeck 590
Arnt Ulvbrandsson, lagrettemann i Bergen 510
Arnulv [Steinarsson], abbed på Hovedøya 34
Asbjørn Askjellsson 100
Asbjørn Brynjulvsson, rådmann i Oslo 129
Asbjørn Nottolvsson, lagrettemann på østre Agder 119
Asbjørn Osøya, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Asbjørn på@Asbjørn (på) Eik 8, 9, 12, 19
Asbjørn Torleivsson 146, 146
Asdal [Øyestad 36 AA] 524, 525
Asgaut Toresson, lagrettemann i Sogn 110
Asgeir Bjørnsson, lagrettemann 146
Aske van Krampen, Kristian~3.s ombudsmann 589
Askedalen [Kråkstad A] 38
Askim [sn og hd Ø] 14
Askim sn [Askim Ø] 174
Askjell [Oslo 1521] 153
Askjell [Østfold 1320-1340] 15, 15
Askjell, prest på Lauten 21
Aslak [Bolt], biskop i Bergen 83
Aslak [Oppland 1342] 18, 18
Aslak Arnfinnsson, lagrettemann i Sunnhordland 109
Aslak Audunsson 126
Aslak Bjugsson 723
Aslak Bårdsson 59
Aslak i Tofteberg 475
Aslak Jonsson, lagrettemann 144
Aslak Ormsson på Stange 131, 131
Aslak på Austad 44
Aslak på Flatland 664, 665, 665
Aslak Sigurdsson, lagrettemann på Fron 151
Aslak Tordsson 66
Aslak Toresson 29
Aslak Torleivsson 400, 400, 400
Aslak Øysteinsson 152, 152, 153
Asle|see{Atle} 18
Asmundtorp [Säve sn V Hisings hd Bhl] 241
Asmyr [Lardal 4 5 V] 64
Aspa [Frei 25 MR] 386, 386
Aspestrand [Aremark 30-32 Ø] 15
Assar [Pederssøn], kantor [i Lund] 251, 251, 251, 251, 252, 252, 409
Assar, Asser|seealso{Ossur} 135
Astrid (Ogmundsdatter?) 54
Atle [Oppland 1342] 18
Atle Gunnarsson 120, 120, 121
Atle Helgesson 580, 581
Atle Ogmundsson 23
Atle Sveinsson 174, 174, 175
Audal|see{Adal} 145
Audfinn Helgesson, lagrettemann på Fron 71
Audfinn, biskop i Bergen 83
Audnedal [hd VA] 414, 415, 650
Audun Gyrdsson, lagrettemann 19, 20
Audun Neridsson 115, 115, 124, 124
Audun Øysteinsson 712
Audun, Eindride Peterssons frende 37
Audunsgården [bygård Bergen] 40
Aughastæine|see{Haugsten} 54
Aur prestegjeld [=Aurskog prestegjeld A] 141
Aurberg [tidligere gård i Nes hd A] 141, 141
Aure [prestegården, Aurskog 31 A] 141
Aurland [hd SF] 61
Aursmork [gl navn på Rødenes sn Ø] 534
Austad [Bygland 13 14 AA] 126
Austad [Nannestad 101 102 A] 44
Austad sn [Bygland AA] 126, 126
Austrem [Vågå 149 O] 96
Austrått [Ørland 82 ST] 103, 103, 464, 872
Avaldsnes [R] 27
Axel [Mogenssøn] Gøye 369, 547
Axel Brahe, ridder 295, 301, 302, 322, 330, 383, 419, 470, 568, 724, 725, 725, 725, 726
Axel Juul, høvedsmann på Ålborghus 756, 776, 884
Axel Ugerup, ridder 568, 681, 776
Axel Urne [kongelig sekretær] 783
Backa [Skaftö sn Orusts V hd Bhl] 46
Backe [Truvbacken, Västbacken el Östbacken Alsens sn Jemtland] 772
Backe|see{Bräcke} 398
Backum [Lardal? V] 64
Bakke [kloster ST] 872
Bakke [Rygge 85 Ø, usikkert] 124
Baltasar Daniser [Eske Billes mann] 342, 368, 373, 374, 374, 410, 419, 423, 423, 431, 433, 447
Baltasar, junker [av Esens] 384
Baranona|see{Barcelona} 576
Barbara Simonsdatter 135
Barcelona 576
Bardinus Alvsson 141
Bayern 576, 592
Beedadali [gård i Lardal? V] 64
Beitstad [hd NT] 872
Bekkelaget [Aker 153 A] 34
Bekkelagets fiske 34
Bekken [Elverum 182 He] 500
Benedictus, broder i Vadstena 89
Benedictus, Helena fra Tønsbergs ombudsmann 89
Benedikt [fra Nursia], abbed 34
Bengt Andersson 503
Bengt Arntsson [Ulv], usikkert 505
Bengt Hemingsson, lagmann på Agdesiden 319
Bengt Håkonsson, borgermester i Oslo 135
Bengt Karlsson [Magdalena Olavsdatters ombudsmann] 655, 661, 661, 661, 675, 675, 675, 677
Bengt Olavsson i Kougsta 772
Benningstad [Løten 227 229 He] 100
Benningstad, vesle [Løten 227 He] 100
Berdal [Soknedal 6 ST] 869, 871
Berdøla [elv Heidal sn Vågå O] 175
Berg [Lardal 54 55 V] 64
Berg [Ramnes 46-48 V] 131
Berg [sn og hd Ø] 14
Berg [Soknedal 9 ST] 869, 871
Berg [Stange 110 111 He] 501
Berg [Trondenes 76 Tr] 685
Berg Lodensson 534
Berg Åsmundsson 78
Bergen 6, 6, 7, 7, 7, 7, 28, 30, 30, 31, 32, 36, 40, 48, 48, 48, 53, 53, 53, 55, 56, 57, 69, 73, 77, 77, 77, 83, 83, 83, 99, 99, 99, 103, 113, 113, 113, 113, 161, 189, 197, 201, 201, 206, 215, 215, 218, 218, 221, 229, 229, 233, 235, 235, 237, 238, 239, 241, 243, 244, 245, 250, 255, 260, 262, 264, 265, 269, 286, 313, 313, 315, 316, 328, 333, 333, 333, 344, 344, 345, 352, 352, 357, 359, 359, 377, 385, 385, 385, 385, 386, 386, 393, 393, 396, 396, 402, 404, 405, 408, 409, 411, 418, 421, 430, 438, 439, 440, 443, 448, 448, 449, 453, 454, 456, 457, 457, 457, 458, 460, 462, 462, 466, 470, 473, 473, 473, 474, 474, 479, 484, 485, 486, 486, 486, 488, 489, 490, 494, 499, 511, 515, 518, 519, 521, 521, 531, 532, 538, 540, 544, 546, 552, 553, 553, 554, 556, 557, 557, 559, 561, 585, 589, 590, 594, 596, 596, 599, 599, 600, 601, 603, 603, 605, 606, 606, 609, 609, 612, 612, 624, 633, 642, 642, 643, 644, 644, 645, 648, 654, 654, 650, 656, 660, 665, 666, 667, 668, 669, 672, 695, 703, 703, 703, 704, 704, 717, 718, 718, 718, 719, 725, 727, 727, 727, 728, 729, 731, 733, 737, 738, 739, 743, 749, 757, 761, 762, 783, 785, 852, 866, 907, 907
Bergen rådstue 604
Bergen stift 644, 654, 742, 753
Bergenhus slott 178, 291, 185, 185, 186, 186, 187, 188, 189, 201, 201, 203, 205, 206, 224, 235, 235, 235, 235, 235, 236, 236, 247, 247, 243, 243, 244, 245, 246, 248, 254, 256, 257, 261, 262, 262, 263, 265, 268, 275, 275, 276, 276, 290, 305, 307, 307, 307, 313, 313, 314, 314, 315, 316, 317, 317, 318, 325, 340, 353, 357, 359, 359, 359, 360, 362, 365, 375, 379, 379, 379, 381, 383, 384, 385, 387, 387, 389, 390, 392, 392, 394, 395, 396, 401, 401, 402, 402, 421, 425, 426, 428, 435, 444, 452, 449, 451, 453, 454, 455, 468, 471, 473, 477, 480, 493, 498, 507, 507, 510, 511, 511, 515, 521, 523, 529, 533, 536, 537, 537, 537, 538, 539, 539, 539, 539, 545, 550, 551, 553, 558, 559, 569, 573, 573, 574, 577, 584, 585, 585, 598, 601, 604, 608, 611, 614, 621, 624, 624, 630, 631, 635, 637, 639, 641, 643, 643, 647, 657, 660, 662, 663, 663, 663, 664, 664, 665, 665, 667, 668, 668, 669, 670, 673, 680, 680, 690, 698, 698, 698, 699, 699, 699, 701, 707, 710, 713, 794, 794, 794, 794, 878, 907, 907
Bergheimsherad|see{Bærum} 135
Bergljot Alvsdatter 124
Bergsskogen [jf Berg Ramnes 46-48 V] 131, 131
Bergtor (Baard), far til Gudbrand, Håvard, Svein og Torgeir Bergtorssønner 19
Bergtor Jakobsson, lagrettemann på Fron 151
Bergtor på Halset 872
Bergulv Drengsson 167, 167, 167, 167
Bergulv Sigurdsson 156
Bergulv Torleivsson, lagrettemann i Råbyggelaget 139
Bergvatne aassze , jf Bergvatnet, store [Skoger V] 66
Bergvatnsbekken [Skoger V, usikkert] 59, 66, 67
Berit Nilsdatter 523
Beritte|see{Birgitte} 386
Berme|see{Bjerrome} 632
Bern Burger, keiserlig sekretær 576
Bernhard [fra Clairvaux], abbed 34
Bernhard Westfaler, byskriver i Stralsund 53
Bernt 631
Bernt Folmers i Engelsgården 785, 785
Bernt Hansson, rådmann i Tønsberg 714
Bernt Høyer 405, 405, 408, 408, 408, 414, 421, 424, 424, 450, 451
Bernt Simonsson, borger i Hamburg 489, 489
Bernt Svenske, erkebiskop Olav Engelbrekssons mann 684
Bernt Uttermarck 586, 588
Bernt van Kofarde 564, 586, 599, 599, 635, 640, 749
Bernt van Mehlen, ridder 602, 602
Bertil skriver [Mogens Gyldenstjernes mann] 673
Bertram van Ahlefeldt [holsteinsk adelsmann] 573, 575
Bertram Wulflam, herr, borgermester i Stralsund 53, 53
Besse Lange 11
Biarkreste|see{Bjertnes} 65
Bircke godts [innløst av Anne Rud 1533] 470
Birger Jensson [Ulfstand] 322, 322, 322, 323, 323, 323, 324, 325, 328, 341, 352, 372
Birgitte [g m Henrik Isaksson] 515
Birgitte [Stensdatter Bille], fru 352, 409
Birgitte [Tretten 1539] 771
Birgitte Arnesdatter 386
Birgitte Gøye, jomfru 789, 789
Birgitte Ulvsdatter 514
Birgitte, hustru, g m Olav Trulsson 500
Birkeland [Feda 11 VA] 191
Biyrde holld, Byrdefold [Lardal V, forsvunnet?] 75
Bjarkøyretten 48
Bjarne Gunnarsson, lagrettemann 84, 85
Bjarne Toresson 87
Bjarnmod Torsteinsson, lagrettemann i Lista len 172
Bjerrome (Berme) [Årstad hd Halland] 632, 632
Bjertnes (Biarkreste) [Lardal 50 V, usikkert] 65
Bjortjønn [Åmli 66,2 AA] 130
Bjug Ulvsson, lagrettemann i Råbyggelaget 207
Bjårvatnet [Hjartdal Te] 68
Bjærtølen|see{Storfløta} 100
Bjørke [Hole 3 el Norderhov 1~B] 29
Bjørke [Sør-Fron 28 29 O] 143
Bjørn Alvsson 115, 115, 122, 122, 122, 122
Bjørn Amundsson 75, 75, 75, 75
Bjørn Arnbjørnsson, lagrettemann i Foss tingsted 199, 414, 414
Bjørn Drengsson, lagrettemann 86
Bjørn Eiriksson, lagrettemann 107
Bjørn Gunnarsson 82
Bjørn Gunnarsson, borgermester i Oslo 476
Bjørn Gunnbjørnsson 172, 172, 172
Bjørn Hallvardsson [Borre 1523] 154
Bjørn Hallvardsson [Nore? 1502] 119
Bjørn Helgesson, lagrettemann på østre Agder 136
Bjørn Herjulvsson 45
Bjørn Jonsson 111, 111
Bjørn Kjetilsson på Risvoll 664, 665, 665
Bjørn Løberg, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Bjørn Nikolasson 46
Bjørn Olvesson 4
Bjørn Roarsson 524
Bjørn Tjostolvsson, lagrettemann 128, 130
Bjørn Toraldsson 156
Bjørn Torbjørnsson 146, 146
Bjørn Toresson 156, 385, 473
Bjørn Ånundsson 139, 139, 139, 139
Bjørn, prest på Ullensaker 140
Bjørn, prest på Ulnes 11
Bjørn? (Beme, Benner), herr Sigurd Erlendssons ombudsmann 17, 19
Bjørndalen [Ramnes 104 V] 75
Bjørnen [et skip] 805, 845
Blaker [sn Aurskog A] 141
Blekinge 795, 821, 821, 821, 821, 824, 825, 825, 825, 832, 832, 849, 853, 856, 857, 857, 857, 863, 868, 868, 882, 882
Blåtårn [København slott] 857
Bo Sveinsson, prest på Tveit 119
Bode [Jemtland] 346
Boknasund [R] 528, 528
Bonden [tårn på Steinvikholm] 693
Bondlia [Vardal 57 O] 32, 32
Bones [Støren 28-30 ST] 869, 871
Bonus [en tysker?] 779, 779
Borgarsyssel 14, 62, 63, 90, 122
Borge [Skoger 66 67 V] 59
Borghild Solvesdatter 79, 79, 80
Bornholm 794, 794, 856
Borre sn [Borre V] 145
Borregård [Tune 92 Ø] 582
Botheböhle [Alsens sn Jemtland, forsvunnet, tilsvarer nåværende Prostböle på Hällberget på grensen mellom Offerdals og Alsens sn] 398
Botne [hd V] 149
Botolv [Jonsson] 32
Botolv Eindridsson, lagrettemann i Sogn 110
Bourbon 197
Bragernes [sn Lier B] 796
Brand Ivarsson, lagrettemann 19, 20
Branden [en teig? i Eidskog He] 102
Brandsrud [Lardal 11 V, usikkert] 65
Brandvol [Nord-Fron 75-77 O] 147
Brathbærghee [Kråkstad-Ås A, forsvunnet] 38
Braunschweig 520, 726, 819
Breda [by Nederland] 576
Bredsallmenningen [Bergen] 77
Bredsgården [bygård Bergen] 6, 593, 594
Breigers gård på Bryggen 511
Breimyra [gml navn på Flakstadmåsan på grensen mellom Ullensaker hd og Nes hd A] 141, 141
Breivik [Hasvik 47 F] 343
Brekke [Aurland 49 SF] 61
Bremen 495, 495, 496, 496, 520, 520, 522, 522, 523, 857, 905
Bremer Samson [et skip] 811, 815, 826, 826, 829, 829, 829, 829, 829, 830, 830, 842, 842, 842, 836, 836, 836, 836, 839, 840, 840, 841, 841, 845
Brevik [Lier 190 B] 121, 121, 121
Brig [Byneset? ST] 872
Bringedalsbygd, gl navn på bygda omkring Bringedal i Kvinnherad [Ho] 30, 31
Bringsvær [Fjære 40 AA] 123
Brixen [bispesete i Det tysk-romerske rike, nå i Italia] 520, 576
Bro [sn Stångenäs hd Bhl] 582
Bro kirke [Stångenäs hd Bhl] 87
Broder Krog [kjøpmann?] 709
Brokka [Mo 45 Te] 146
Brunla [Brunlanes 44 V] 328, 404, 404, 423, 433, 526, 527, 891, 891, 891, 892, 892, 892, 892, 892, 893, 894, 894, 895, 895
Brunla len 297, 302, 304, 306, 322, 327, 328, 446, 447, 625, 876, 889
Brwgar [gård i Spydeberg?, forsv.] 168
Bryggen 113, 260, 260, 265, 265, 265, 286, 323, 360, 364, 387, 395, 395, 430, 438, 438, 439, 439, 440, 511, 511, 550, 679, 679, 727, 728, 735, 907
Brynhild [1395] 64
Brynhildstuften [tomt Bergen] 727, 728
Brynjulv Eilivsson 51, 51, 51, 51
Brynjulv Eiriksson 22
Brynjulv Monsson 583, 583
Brynjulv Olavsson, lagrettemann på østre Agder 136
Brynjulv Pedersson, kapellan 874
Brynjulv Sigurdsson 174
Brynjulv Stål 147
Bräcke (Backe) [Alsesns sn Jemtland, usikkert] 398
Brå [Byneset 2-5 ST] 872
Bråte [Høland 120 A] 534
Bræidaengh [Ønsøy Ø] 90
Brøden, se Herrebrøden
Brøden gods 233, 505, 505
Brønnøy [hd N] 874
Brøtsøy [øy Tjøme V] 567
Bud [fiskevær Bud MR] 502, 506, 506, 508, 509
Budhænæse [Råde Ø, forsvunnet?] 54
Buhällerstegen [=Valön Holmstegen Tegneby sn Orusts V hd] 490
Bukken [øy, Sund 3 Ho] 511
Burgund 852
Busund [Norderhov 42,11 B] 105
Bygdøy [Aker A] 34
Bykle sn [Bykle AA] 111
Byn [Jemtland] 346
Byneset [hd ST, nå i Trondheim kommune] 872, 874
Byrdefold, Biyrde holld [Lardal V, forsvunnet?] 75
Bäck [Romelanda sn Inlands S hd Bhl] 84, 84, 86, 88, 88
Bäcken [Offerdals sn Jemtland] 398
Båholm [øy Bhl] 84, 85, 88
Båholm lagting 84, 85, 88
Båhus slott 24, 88, 103, 103, 179, 241, 250, 250, 329, 329, 507, 622, 623, 708, 711, 741, 758, 822, 878, 897, 897
Båhuslen 164, 289, 323, 374, 428, 444, 448, 526, 756, 795, 795, 811, 857, 887, 900
Bård Grimsson 115
Bård Sigurdsson, lagrettemann i Sogn 491
Bård Torgeirsson 45
Båstad sn [Trøgstad Ø] 148, 534
Bælt [Storebælt og/eller Lillebælt] 222, 747, 797, 800, 834, 845, 846, 846, 860
Bærum (Bergheimsthæradh) [hd A] 135
Bø [Nord-Fron 52 O] 116
Bø kirke [Te] 72
Bø sn [Bø Te] 118
Bøherad [Te] 72
Bølet, Bølett [Jemtland] 346, 346
Børglum [bispesete i Vendsyssel Jylland] 225, 239
Cadiz? (Kallis) 836
Cayphas 237
Cecilia Håkonsdatter, fru 33, 33
Cecilie [Jensdatter Ulfstand], g m Knut Pederssøn Gyldenstjerne 600
Cecilie Bosdatter, søster 412
Cismar kloster [Holstein] 799
Clepidt|see{Klippede} 420
Dag på Mo 44
Dal [Borre 6 V] 145
Dal [Kråkstad 125 A] 38, 38, 38, 38
Dal [Norderhov 42,3-5 B] 73, 85, 105
Dal [nå Dalsland Älfsborgs län] 581
Dalby kloster [Dalby sn Torna hd Skåne] 267, 270, 279
Dalefjerdingen [gammelt bygdenavn i Enebakk A] 583
Dalshaugen [jf Dalstua i Ullensaker A] 141
Daniel [Hisingen 1529] 241
Danmark 80, 103, 103, 103, 178, 179, 291, 205, 233, 255, 257, 259, 260, 263, 263, 267, 269, 279, 292, 314, 317, 317, 332, 332, 332, 332, 333, 351, 352, 359, 364, 371, 378, 379, 394, 394, 404, 415, 423, 451, 473, 488, 506, 519, 519, 528, 532, 532, 535, 535, 548, 550, 551, 552, 556, 557, 559, 560, 560, 562, 572, 572, 576, 578, 578, 580, 620, 620, 624, 635, 635, 636, 645, 673, 689, 689, 695, 703, 704, 704, 719, 764, 766, 775, 891, 893, 893, 894, 894
Danzig 323, 324, 349, 451, 520, 710, 801, 858, 865, 902
David [et skip] 806, 806, 882
Den lange gribb [et skip] 806, 806, 806
Den lybske admiral [et skip] 826, 829, 829, 842, 853, 857, 863, 863, 868, 882
Den norske gallion [et skip] 747
Den store bark [et skip] 543
Den store Samson [et skip] 822, 822, 826, 829, 829, 829, 829, 829, 830, 832, 842, 842, 842, 836, 836, 836, 836, 839, 840, 841, 845
Didrik Gissell [kjøpmann i Malmö] 409
Digerud [Vinger 29 He] 102
Digreskytningen [bygård Oslo] 70
Dilling [Rygge 67-69 Ø] 115
Ditlev [Båhuslen 1419] 84
Ditlev Køller, båtsmann 258
Ditmar Bork 593
Djupdal [Ålen 36 ST] 869, 871
Dorotea, dronning 900
Dorotea, Kristian~2.s datter, g m pfalzgrev Fredrik 576, 591
Drage, kongelig hofftjener 233
Dragsmark [sn Lane hd Bhl] 290, 708
Dragsmark kloster [Dragsmarks sn Lane hd Bhl] 45
Dreggen [område i Bergen] 727, 728, 728, 785
Drengmann Helgesson, lagrettemann 127
Duncan Skotte, lagrettemann i Bergen 510
Dynnes Kallessøn 364, 364, 364, 364
Dyre Antonsson 154
Dyre Einarsson 78, 78, 78, 78, 78
Dyre Hallvardsson, lagrettemann i Lom og i Vågå 176
Dyre Sevaldsson, lagmann på Opplandene og Hedmarken 580, 696
Dyre Sjovarsson 534
Dårud [Hovin 9 Te] 76
Dælin [Tune 56 Ø] 122, 122, 124, 124
Ebbe Knutssøn [Kristian~3.s hoffmann] 819, 819, 820
Edesbøle|see{Hesbøl} 101
Editt [Jemtland] 346
Edland [Vinje 88 89 Te] 153, 153
Eecher marchen [N Eiker B] 67
Egersund [R] 484
Egge [Egge 4 NT] 674
Egilleiv (Egliff) Øysteinsdatter 151, 151
Egliff|see{Egilleiv} 151
Eidanger [sn og hd Te] 72
Eidsvoll lagting [A] 580, 696
Eigeland [Sør-Audnedal 50 VA] 157, 157
Eik [Nannestad 50-53 A] 44
Eik [prestegården, Sokndal 58 R] 8, 9, 12
Eiler [Rønnow, dansk riksråd] 565
Eiler Hak 367, 373
Eiler Hardenberg, høvedsmann på Visborg 814, 885
Eiliv [Jonsson], biskop i Stavanger 120, 120
Eiliv Toresson, lagrettemann i Lista len 172
Eiliv Øyvindsson, lagrettemann på østre Agder 119
Eiliv, Brynjulvs far 51
Einar [Spydeberg 1526] 168
Einar Bergtorsson, lagrettemann på Fron 71
Einar Eindridesson, lagmann i Gulating og Bergen 77
Einar Filippusson, lagrettemann i Sogn 110
Einar Hallvardsson 100, 100
Einar Henriksson, lagrettemann i Viken 623
Einar Kolbeinsson 44
Einar på Hjellan, lensmann på Frosta 872
Einar Rasmusson 154
Einar Tjeld [væpner] 624, 624, 684
Einarsgården [bygård Bergen] 6
Eindrid Bårdsson 97, 98, 98
Eindrid Gunnarsson, lagrettemann 474, 475
Eindrid Petersson, lagrettemann i Viken 623
Eindrid på Lein 872
Eindride Arnesson, lagrettemann 19
Eindride Filippusson, lagrettemann i Sogn 110
Eindride Petersson 36, 36, 36, 37, 37, 37
Eindride på Løken, lagmann i Bergen 6
Eirik [Ogmundsson], biskop [i Stavanger?] 20
Eirik Bengtsson (bakpåskrift) 311
Eirik Bones, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Eirik Djupdal, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Eirik Eiriksson [væpner] 239
Eirik Eiriksson, lagmann i Oslo [1357] 38
Eirik Eiriksson, lagmann i Oslo [1521] 149, 152
Eirik Halldorsson 16, 17
Eirik Helgesson 82, 82, 82
Eirik Hellset 501
Eirik Håvardsson 9, 11, 11, 11, 12, 16, 16, 17, 17, 18, 18, 18, 18, 18, 18, 18, 19, 19, 19, 24, 24, 24, 24
Eirik Jonsson 151, 151, 151, 151
Eirik Jonsson på Støren, sokneprest 869, 874
Eirik Karlsson, lagrettemann 144
Eirik Magnusson, konge 2, 68
Eirik Nilsson, prest på Øyestad 120, 121, 129
Eirik Ogmundsson [rådmann i Bergen] 48
Eirik Ormsson, [væpner] 485
Eirik Petersson 500
Eirik på Alstadhaug, lensmann i Skogn 872
Eirik på Fossheim 72
Eirik Sveinsson, lagrettemann i Viken 623
Eirik Torgilsson, lagrettemann 105
Eirik Vermundsson 11
Eirik Vinsnes, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Eirik, broder i Vadstena 89
Eirik, prest på Moland 26
Eirik, prost på Øyestad 399
Eiriks[&ellipse;] [gård på Sunnmøre?] 21
Eirik|seealso{Erik} 9
Ekberg|see{Åberg} 398
Ekle [Verdal 26 NT] 872
Elben 520, 809
Elias i By 346
Elin Lavransdatter [fru, g m herr Einar Olavsson Fluga, riksråd] 94
Elin Olavsdatter, g m herr Guttorm Eiriksson 62
Elin Ranesdatter, hustru 89, 89
Elin Roaldsdatter 142
Elin Torgeirsdatter 906
Eline [Nilsdatter, g m Nils Lykke] 433
Elisabet Ottesdatter, fru 103
Elisabet, Henneke Tidemannssons mor 49
Ellenbogen [hanseatisk navn på Malmö]|see{Malmö} 542
Ellingbekken [grenseelv mellom Ullensaker hd og Nes hd A] 141, 141
Ellinge [Sallerup sn Harjager hd Skåne] 213, 220, 221, 224, 230, 231, 232, 296, 324, 324, 374, 585, 598, 632, 671
Ellingsbø [Vågå 186 O] 97
Elverum prestegjeld [He] 500
Elvesyssel [Bhl] 85
Elvsborg|see{Älvsborg} 163
Emden [Tyskland] 798
Enebakk [hd A] 148
Enebakk prestegjeld [A] 583
Enebakk sn [Enebakk A] 534
Enga [Vinger 66,4 He] 102
Engelbrekt Berg 501
Engelbrekt Fjeset, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Engelbrekt Friis, væpner 290, 295, 302, 328, 367, 581
Engelbrekt Gildøya, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Engelbrekt Heksem, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Engelbrekt Helgesson 796
Engelbrekt Toresson, lagrettemann i Sogn 110
Engelbrekt Torkjellsson, lagrettemann i Skiptvet 523
Engelen [et skip] 782, 813, 832, 846, 856, 856, 882
Engell Hjellum 501
Engelsgården [bygård Bergen] 785
Engje [Øyer 112 O] 771
England 73, 522, 531, 768, 769, 838, 838, 839, 840, 843
Erik [2.], hertug [av Braunschweig, Wolfenbüttel og Calenberg] 905
Erik [Pederssøn] Bille [d 1519] 219
Erik [Valkendorf], erkebiskop 143
Erik Andersson i Sanne 513, 513
Erik Andersson, prest i Oviken, prost i Jemtland 398, 772, 772
Erik av Pommern, konge 62, 63, 66, 70, 71, 75, 76, 79, 80, 82, 90
Erik Banner [til Asdal og Kokkedal] 708
Erik Daa, kannik [i Lund] 284, 284, 299, 324, 328, 328
Erik den hellige, svensk konge 166
Erik Erikssøn Banner [dansk riksråd] 194, 535
Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus 462, 472, 472, 472, 570, 570, 570, 578, 578, 579, 599, 625, 628, 628, 630, 633
Erik Hallvardsson, sokneprest i Offerdal 398
Erik Johansson [Ulv] 505, 505, 505, 729, 729, 729, 729, 729, 729, 730, 730, 730
Erik Krabbe [dansk riksråd] 599
Erik Matssøn Bølle 253, 253, 253, 322
Erik Olavsson [Jemtland] 346
Erik Ottessøn Rosenkrantz, høvedsmann på Bergenhus 907, 907
Erik Ottessøn Rosenkrantz, ridder 255
Erik på «Editt» 346
Erik skriver [Oluf Nilssøns mann] 411
Erik Ugerup [til Auli] 628, 890
Erik ved Bäcken 398
Erlend Arnesson 101, 101, 102, 102, 102
Erlend Filippusson, fehirde i Bergen 48, 48, 48, 48, 48
Erlend Hallesson 61
Erlend Jonsson 534
Erlend Ogmundsson 18
Erlend Olavsson 76
Erling Eiriksson 158
Erling Gunnarsson 76
Erling Knutsson, kong Erik av Pommerns ombudsmann 66
Ertmann i Knausen, vintersitter i Bergen 6, 6
Eske Bille 258, 258, 259, 481, 481, 481, 481, 550, 715, 715, 715, 715, 716, 717, 718, 719, 719, 726, 888, 888, 889, 889, 889, 890, 890, 890, 890
Eske Bille!1@høvedsmann på Hagenskov 177, 178, 181, 291, 291, 291, 183, 183, 183, 183, 183, 183, 183, 184, 184, 185, 185, 186, 187, 187, 188, 188, 189, 190, 191, 192, 192, 193, 193, 193, 194, 194, 194, 194, 194, 195, 198, 201, 201, 201, 201, 201, 201, 202, 202, 203, 203, 204, 204, 204, 204
Eske Bille!2@høvedsmann på Bergenhus 194, 205, 206, 206, 212, 213, 214, 216, 216, 217, 221, 221, 222, 224, 230, 232, 232, 232, 233, 233, 234, 234, 234, 235, 235, 235, 239, 241, 247, 243, 243, 243, 244, 244, 244, 245, 245, 246, 246, 246, 248, 248, 248, 250, 250, 250, 251, 251, 252, 252, 252, 252, 252, 252, 252, 253, 255, 255, 255, 255, 256, 257, 257, 257, 257, 257, 257, 261, 262, 262, 263, 264, 265, 268, 269, 269, 269, 269, 269, 270, 275, 275, 276, 276, 277, 277, 278, 279, 279, 279, 279, 279, 280, 280, 280, 280, 287, 290, 300, 300, 300, 295, 295, 295, 295, 296, 296, 296, 296, 297, 297, 297, 298, 298, 298, 299, 299, 299, 299, 301, 301, 301, 301, 301, 301, 301, 302, 302, 303, 304, 304, 305, 305, 305, 305, 307, 309, 312, 313, 313, 313, 314, 314, 314, 315, 315, 315, 315, 315, 316, 317, 317, 317, 317, 317, 317, 318, 325, 327, 327, 327, 327, 327, 327, 327, 328, 328, 328, 328, 329, 329, 329, 329, 329, 329, 329, 330, 330, 330, 330, 330, 330, 331, 331, 331, 331, 331, 332, 333, 333, 333, 336, 336, 337, 337, 338, 338, 340, 343, 343, 344, 344, 345, 345, 347, 347, 348, 348, 348, 348, 349, 349, 349, 349, 349, 350, 350, 353, 354, 355, 355, 355, 355, 356, 356, 356, 356, 357, 359, 359, 359, 360, 360, 360, 361, 361, 362, 362, 362, 364, 364, 364, 366, 366, 366, 367, 367, 367, 368, 368, 368, 368, 368, 368, 368, 368, 369, 369, 369, 369, 369, 369, 369, 369, 375, 377, 378, 378, 378, 378, 378, 379, 379, 379, 379, 379, 380, 381, 382, 383, 383, 384, 384, 385, 385, 385, 387, 388, 389, 390, 390, 391, 392, 392, 392, 393, 394, 394, 395, 401, 402, 404, 404, 404, 405, 405, 405, 412, 412, 413, 413, 413, 413, 414, 417, 417, 417, 418, 420, 420, 420, 420, 421, 421, 423, 423, 424, 424, 424, 424, 424, 424, 424, 424, 424, 424, 425, 426, 427, 427, 427, 428, 433, 433, 433, 434, 434, 434, 434, 435, 435, 435, 435, 435, 438, 439, 440, 440, 445, 444, 444, 444, 444, 444, 444, 444, 446, 449, 451, 451, 453, 453, 454, 454, 456, 456, 458, 459, 459, 460, 464, 464, 466, 466, 466, 466, 466, 467, 468, 471, 472, 472, 472, 473, 476, 477, 477, 477, 478, 478, 479, 479, 480, 480, 482, 487, 484, 486, 486, 488, 490, 491, 491, 492, 493, 494, 494, 496, 498, 508, 509, 509, 509, 510, 511, 511, 511, 515, 515, 516, 518, 520, 520, 522, 522, 523, 528, 528, 529, 529, 530, 530, 530, 531, 532, 535, 535, 536, 536, 536, 537, 537, 538, 539, 539, 539, 539, 543, 545, 545, 547, 554, 556, 558, 559, 560, 561, 563, 565, 566, 566, 567, 568, 568, 568, 569, 569, 571, 571, 571, 572, 573, 573, 573, 574, 574, 575, 575, 577, 584, 584, 585, 585, 588, 595, 596, 598, 599, 600, 601, 601, 602, 604, 607, 610, 613, 615, 620, 620, 621, 621, 624, 624, 624, 625, 627, 627, 627, 628, 630, 630, 631, 631, 631, 632, 633, 633, 633, 633, 634, 635, 639, 641, 642, 642, 643, 646, 646, 647, 647, 647, 647, 648, 653, 653, 655, 657, 657, 657, 658, 658, 659, 660, 660, 661, 661, 662, 662, 663, 664, 665, 665, 666, 666, 667, 667, 668, 669, 669, 669, 669, 671, 671, 672, 673, 673, 675, 677, 677, 678, 679, 679, 679, 680, 680, 681, 681, 682, 682, 683, 683, 688, 690, 690, 695, 695, 698, 698, 699, 701, 701, 705, 706, 706, 706, 707, 709, 710, 710, 711, 712, 713, 713, 713, 713, 748, 748, 749, 773, 773, 773, 901, 901, 902, 902
Eske Bille!4@til Vallen 708, 708, 708, 708, 708
Eske Bille!5@til Vallen, ridder 745, 745, 746
Eske Bille!6@til Svanholm, ridder 780, 782, 783, 783, 783, 784, 784, 784, 804, 805, 805, 805, 805, 809, 810, 810, 876, 876, 877, 877, 879, 882, 886, 887, 892, 892, 894, 895, 897, 898, 899, 900
Eske Bille!7@ridder, stattholder på København slott 747, 786, 787, 791, 796, 799, 804, 806, 807, 809, 812, 814, 817, 818, 819, 819, 819, 820, 820, 820, 822, 823, 827, 834, 834, 844, 847, 849, 853, 859, 859, 861, 864, 866, 869
Eskil Oxe, rentemester 878, 881
Eskilstuna 730
Eskilstuna kloster 729
Esrum kloster [Esbønderup sn Holbo hd Sjælland] 826
Even|see{Øyvind} 534
Evert Garritsson [kjøpmann] 701, 701
Evert Lampe, skipper 789, 829, 830, 836, 839, 841, 841
Falken [et skip] 832, 856, 856, 884
Falkenberg 250
Faller [Fet 22 A] 583
Falsterbo [Skåne] 295, 302, 330, 341, 597, 671, 710, 902
Fartegn Matsson, væpner 514
Faukstad [Vågå 190 O] 175
Feda ting [Kvinesdal VA] 190
Fehmarn [øy] 808
Fehmarnsund 851
Femjølklie [Hjartdal Te] 68
Femø 795
Ferdinand [1., regent i de habsburgske arvelandene] 197, 363, 364
Ferstad [Inderøy 118 119 NT] 872
Fet [sn og hd A] 582
Fet prestegjeld [A] 583
Ffotz myr [Lockne sn Jemtland, forsvunnet?] 513
Fikke Kegebeen (Kedebehn), borger i Lübeck 489
Fimreite [Sogndal 85 SF] 36, 37
Finn Askjellsson 152
Finn Rempe 156, 156, 156, 385, 473
Finngard Helgesson 84
Finnmark 343, 498
Finnmark len 427, 427
Finnøy [R] 209
Fiskhølen (Phishol) [Nes A, forsvunnet] 133
Fiskhølfossen (Phishols ffors) [Nes A, forsvunnet] 133
Fjell [Enebakk 69 A] 583
Fjell [gård i Østfold?] 475
Fjellet (wnder Fialle) [Solum 43 Te] 127
Fjeset [Singsås 12 ST] 869, 871
Fjordane 516
Flaerbecken, Flarebech|see{Bergvatnsbekken} 59
Flatberg [Holtålen 10 11 ST] 869, 871
Flatland [Hjartdal 23 Te] 138, 664
Flattenne, Flattenna [gått inn under Skjerven (øvre) Lardal V] 75, 76, 76, 76
Fleninge [Fleninge sn Luggude hd Skåne] 251, 470
Flensburg slott [Slesvig] 192, 385, 809, 885, 900
Floedenn (østre) [Norderhov B, forsvunnet?] 85
Flottorp? (Flottoff) [Grindum 19 20 VA] 9
Flyta (Fløten) [Rissa 73 ST] 872
Flåm sn [Aurland SF] 61
Flåtten [Trøgstad 140 Ø] 148
Fløta (Fløyt myræn) [Løten He] 100
Fløtåker [Flesberg 110,3 B] 45
Folke Ånsson, lagrettemann i Setesdal 111
Folkedal [Granvin 126 127 129 Ho] 60
Follan (Ffolden) [Aure 82 MR] 872
Follo [A] 38, 38
Fora [Verdal 88 89 NT] 872
Forkerud [Eidskog 70 He] 101
Fornes [Stod 117 NT] 674
Forsta [Lockne sn Jemtland] 512, 513
Fosen 509, 533
Fosen len 872
Fosie [sn Oxie hd, nå i Malmö by] 470
Fosnes [hd NT] 874
Foss tingsted [Sør-Audnedal 65 VA] 199, 199
Fossheim [Gjerpen 9 Te] 72
Francisco Spanier 837, 839
Franke, Peder Hanssøns tjener 768
Frankrike 197, 522, 531, 831, 838, 839, 840, 843
Frans Mikkelsson, sokneprest i Bø 72, 72
Frans skriver, skytter 666
Frants Tordsson 902
Fredrik Bruns, skipper 656
Fredrik på Nesja 11
Fredrik, pfalzgreve ved Rhinen og hertug av Bayern 576, 592
Fredrik~1., konge 163, 177, 185, 186, 187, 188, 189, 202, 247, 245, 246, 248, 261, 262, 265, 275, 276, 292, 307, 310, 318, 358, 362, 382, 384, 387, 390, 391, 391, 392, 394, 401, 401, 402, 402, 415, 421, 427, 462, 473, 477, 484, 504, 507, 551, 638, 643, 689, 758, 773, 894, 895, 903
Fron [Sør- og Nord-Fron hd O] 71, 71, 143, 147, 151, 465, 696
Fron prestegjeld [O] 116, 173
Fron sn [her brukt om Nord-Fron O] 151
Frosta [hd NT] 872
Frosta härad [Skåne] 349, 352
Frosta lagting [NT] 872, 873
Funden Eilivsson (Jngeilsson) [lagrettemann på Ringerike] 43
Furuvoll [Skoger 69 V] 58, 59, 59, 66
Fyn 323, 324, 345, 380, 467, 766, 820, 857, 857
Færøyene 263, 518, 519
Föhr [øy ved Sylt i Nord-Tyskland] 161
Gabriel [et skip] 782
Galgen [tomt Bergen] 785
Gangnestjernet [Høland Ø] 534
Gare [Spangereid 155 VA] 106
Gasse Torkjellsson, lagrettemann 157
Gauldal len 869
Gauldalen [ST] 870, 872
Gaupeknatten [Trøgstad Ø] 534, 534
Gausdal [sn og hd O] 94
Gautabek [Eidskog He, forsvunnet] 101
Gautar Helgesson 118, 118, 118
Gaute Galle, ridder 239, 628
Gaute Jørundsson, lagrettemann i Sunnhordland 109
Gaute Norweger|see{Gaute Taraldsson} 906
Gaute Taraldsson 685, 906
Geirmund Hallvardsson 119
Geitberget, nå Berget [Østre Gausdal O] 5, 5
Geldern [tidl tysk hertugdømme ved Niederrhein] 495
Gelting [Slesvig] 813
Georg, biskop i Brixen 576
Gerdis[&ellipse;] [gård på Sunnmøre?] 21
Gerolymus|see{Hieronymus} 715
Gert Bulle 593, 681
Gert Mulert, doktor 520
Gert Roencke 736
Gert Rytter 568
Gese, Johannes Kruses mor 69
Gese, Nikolaus Grues søster, g m Nikolaus Prutze 56
Getemyr [Lockne sn Jemtland, forsvunnet?] 513
Geuodh|see{Gjavald} 117
Gildøya (Geldhen, Gelde), nå under Voll [Meldal 70, 2 ST] 869, 871
Gillebu [Øyer 55 56 O] 116
Gimdalen [Nyhems sn Jemtland] 137
Gimsøy kloster [Te] 776
Giske [Borgund 127-130 MR] 504, 504
Giske gods 504, 504
Gisle Eiriksson, lagrettemann 168, 171
Gjardar på Eik 44
Gjavald (Geuodh) Ormsson 117
Gjeble Pedersson!1@erkediakon i Bergen 262, 262, 315, 462, 521, 521, 654, 650
Gjeble Pedersson!2@superintendent i Bergen 742, 753
Gjelstad [Hedrum 32 V, usikkert] 79
Gjerden|see{Jardene} 111
Gjermbu [Norderhov 105 B] 43
Gjermund Torleivsson, sjøoffiser 806
Gjerpeland [Lardal 28 33 V] 65
Gjerpen [prestegården, Gjerpen 59 Te] 72
Gjerpen prestegjeld [Te] 72
Gjerpen prosti 72
Gjertrud Narvesdatter, jomfru 103, 103, 103, 103
Gjertrud Steinarsdatter 116, 116, 116
Gjest Torkjellsson 311
Gjølme [Orkdal 257 ST] 872
Gjønes (Godtnes) [Orkdal 228 229 ST] 872
Gjørvel [Fadersdatter Sparre, fru, g m Peter Nilsson Grip] 504
Glenne [Lardal 48 V] 64, 65
Glimminge [Vallby sn Järrestad hd Skåne] 588
Godmann Olavsson, borger på Hamar 501
Gotland 160, 201, 814, 815, 832, 849, 853
Gottorp slott [Slesvig] 178, 185, 186, 187, 188, 190, 192, 203, 244, 246, 246, 248, 260, 275, 276, 277, 277, 318, 361, 382, 384, 389, 390, 391, 392, 393, 394, 444, 477, 518, 773, 783, 784
Gottskalk van Ahlefeldt [biskop i Slesvig] 520
Grandhus (Gandhus) [Beitstad 111 112 NT] 872
Granvin sn [Granvin Ho] 60
Gravdal skog [Skoger 77 V] 58, 59, 66
Greip Toresson 30
Greåker [Tune 75-78 Ø] 41
Gribben [et skip] 747, 832
Griffleuig [vik i Hemnessjøen, forsvunnet? A] 534
Grini [Lardal 81 V] 64, 64
Gro Gudbrandsdatter 59
Gro i Prestegården 475
Gro K&ellipse;, Håvard Aslakssons kone? 207
Gro Sigurdsdatter 119
Gro Ulvsdatter 514
Grodalen [Skoger V] 67
Grytebakke [Sande 70 V] 58, 59, 59, 66
Grårud [Høland 90 A] 534
Grårudkleiva [Høland A] 534
Grønland 48
Grønsund [mellom Møn og Falster] 804
Gudbjørg Arnsteinsdatter 59
Gudbjørg på Mo 43
Gudbrand Bergtorsson, prest i Sokndal 8, 8, 8, 9, 10, 11, 12, 12, 18, 19, 19
Gudbrand Engelbrektsson, prest i Lom 176
Gudbrand Narvesson 18
Gudbrand Olavsson 66
Gudbrand Åsulvsson, prest på Norderhov og kannik på Hamar 73, 105, 105
Gudbrand? på Unneberg 14
Gudbrandsdalen 97, 147, 151, 173
Gudleik [Akershus 1344] 22
Gudleik på Berg, lagrettemann 131
Gudleik på Vear 714, 714
Gudleik Tordsson 44
Gudleik, styrmann 325
Gudleiv Joarsson 21
Gudmund [Østfold ca~1340] 15
Gudmund i «Oselandh» 513
Gudmund på Gjølme, lensmann i Orkdal 872
Gudmund på Holem, lensmann i Gauldal 872
Gudmund Sæbjørnsson 50, 50
Gudmund Toresson 75
Gudrid Bjørke 143, 143
Gudrun [Alvsdatter], fru, g m herr Jon Smør 907
Gudrun [g m Nils Klausson, lagmann i Stavanger] 486
Gudrun i Hesthag 25, 25, 25, 27
Gudrun Sigurdsdatter 174, 174
Gudrun Torleiksdatter 80, 80, 80
Gui [Askim 1 Ø] 14
Gukil [Høland 99 A] 534
Gukilvarpet [Høland A] 534
Gulating 48, 77
Gulle Einarsson 141
Gullidz-hage [Lardal? V, forsvunnet] 75
Gullnes [sølv- og kopperbergverk Seljord Te] 777
Gullskoen [bygård Bergen] 36
Gunderslevholm [Ø Flakkebjærg hd Sjælland] 416
Gunnar [Bjørnsson, sokneprest i Kvinnherad] 677
Gunnar Amundsson 151
Gunnar Bjørgulvsson 130, 130, 130, 130
Gunnar Finnsson 44, 44, 44
Gunnar Gunnarsson 906
Gunnar Halladsson, lagrettemann 84
Gunnar Hjarrandsson, lagmann i Gulating og Bergen 48
Gunnar Håvardsson [Enebakk 1554] 906
Gunnar Håvardsson [Oslo 1367] 42, 42, 42
Gunnar Jonsson [Valle VA 1507] 123, 123
Gunnar Jonsson [Vestfold 1396] 66
Gunnar Jonsson [Øyestad AA 1509] 129, 129, 129, 129
Gunnar Mungerud 148
Gunnar Nep 136, 136
Gunnar Oddsson 534
Gunnar Olvesson, lagrettemann i Kvinnherad 514
Gunnar Ossursson 50
Gunnar på Slang 15
Gunnar Sigurdsson, lagrettemann 153
Gunnar Sigvatsson, rådmann i Bergen 31
Gunnar Smidsson 44
Gunnar Solberg, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Gunnar Sveinsson, lagrettemann [Åmli AA 1509] 128, 130
Gunnar «Gieffszenn» 5
Gunnar Øysteinsson 87, 87
Gunnar Øyvindsson 534
Gunnhild [stammor] 173
Gunnhild Ambesdatter 84, 84, 84, 84, 84, 85, 86, 88, 88
Gunnhild Amundsdatter 168, 168
Gunnhild Hugesdatter 157
Gunnhild Øysteinsdatter på Kvåvig 172, 173, 173
Gunnleiffjell [Åmli 12 AA] 130
Gunnstein Geirmundsson 650
Gunnstein Hedensson 156
Gunnstein Ljotsson, lagrettemann på østre Agder 136
Gunnstein Torgilsson, lagrettemann i Setesdal 126
Gunnulv [Gunnulvsson] 107
Gunnulv Amundsson 142
Gunnulv i Søstergården 6
Gunnulv Steinsson, lagrettemann i Setesdal 111
Gunnulv Toresson 76
Gunnvor [g m Tore, Spydeberg 1526] 169
Gunnvor Haraldsdatter 534
Gunnvor Leidulvsdatter 157
Gustav [Vasa], konge i Sverige 165, 166, 255, 570, 769, 797, 898
Gustav Olofsson [Stenbock], ridder, høvedsmann på Älvsborg 801, 802, 802, 802, 803
Guttorm [Akershus 1344] 22
Guttorm [Pålsson], biskop i Stavanger 24, 25
Guttorm Einarsson 62
Guttorm Eiriksson (Gudtormerszen), herr 62
Guttorm Geirulvsson 650
Guttorm Gudleiksson 36
Guttorm Gunnulvsson 107, 107
Guttorm Håkonsson 38
Guttorm Kolbeinsson 61, 61
Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen 235, 262, 262, 315, 359, 385, 462, 473, 485, 486, 510, 603, 654, 650, 668
Guttorm Tordsson [lagrettemann på Hadeland] 158
Guttorm Øyvindsson [Hatteberg 1438] 95
Guttorm Øyvindsson, lagrettemann i Hallingdal [1531] 399
Guttorm, herr [1530?] 342
Gyda Jonsdatter 46, 46, 46
Gynneld [Soknedal 8 ST] 869, 871
Gyr1@Gyrd? [Østfold 1367] 41
Gyrd2@Gyrd (Gyørdh) Tordsson 88
Gyrid Haraldsdatter 63, 63, 63
Gåserud [Lardal 60 V] 64
Gåserød [Skjeberg 85 Ø] 15
Gørid|see{Gudrid} 143
Gøyene (de Gøyer) 784
Hacksta [Enköpings-Näs sn Uppsala] 729
Hadeland 777
Haderslev slott [Jylland] 454, 460, 786, 787, 791, 795
Haga [Lockne sn Jemtland] 512
Hagastrondi [bygd Vang O] 20
Hagenskov slott [Sønderby sn Båg hd Fyn] 177, 181, 192, 197, 198, 202, 204, 311, 345, 362
Haglösa [Slågarps sn Skytts hd Skåne] 671
Hak [dansk slektsnavn] 367, 373
Halland 34, 324, 328, 420, 544, 566, 572, 795, 849, 853
Hallbjørn [Bjørnsson, prost i Tønsberg] 64
Halldis Toresdatter 514
Halldor Steinarsson, rådmann i Bergen 262, 262
Hallingby [Ådalen 3 B] 29
Hallingdal [B] 399
Hallkjell på Tildre 872
Hallset [Strinda 100 ST] 872
Hallstein Eindridesson 60, 60
Hallstein Kolbjørnsson, lagrettemann i Sunnhordland 109, 109
Hallstein på Holter 44
Hallstein Tordsson 158
Hallvard Amundsson, lagrettemann i Sogn 110
Hallvard Arnesson 101, 101, 102
Hallvard Bjørnsson 134, 153, 153, 154
Hallvard Eilivsson 29
Hallvard Gardsson 121
Hallvard Gudmundsson, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Hallvard Gyrdsson, fogd i Sogn 110
Hallvard Hallvardsson 126
Hallvard Håkonsson 87, 87, 87
Hallvard i Hjärtum 132
Hallvard Jonsson [Jemtland 1512] 137, 137
Hallvard Jonsson [Østfold 1534] 534
Hallvard lensmann [Spydeberg 1526] 168, 171
Hallvard Midtvoll 5, 5
Hallvard Olavsson 62, 145, 154, 155
Hallvard på Rovol 44, 44, 44, 44, 44
Hallvard Rolvsson 79, 79, 80, 80
Hallvard Sigurdsson, lagrettemann i Sogn 110
Hallvard Telsnes, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Hallvard Tordsson 44
Hallvard Torgilsson 78
Hallvard Torgrimsson, lagrettemann 85
Hallvard Torsteinsson [Norderhov 1528] 176, 177
Hallvard Torsteinsson i Stadsbygd, sokneprest 874
Hallvard Øyvindsson 167, 167, 567
Hallvard, biskop på Hamar 29
Hallvard, bygsler på Holen 94
Halmstad [Halland] 250, 352, 451, 881
Halmstads härad [Halland] 350
Halse (Halssaughen) [Halse og Harkmark 52 VA] 524
Halset (Heliseter) [Meldal 175 ST] 872
Halsnøy kloster [Ho] 30, 98, 99, 99
Hamar 29, 29, 73, 73, 105, 116, 116, 465, 465, 500, 500, 501, 501, 577, 633, 746, 753, 753, 754
Hamar gård 752, 754, 769, 774, 774, 774, 775, 777
Hamar stift 753
Hamburg 74, 161, 263, 363, 364, 488, 490, 517, 520, 520, 560, 589, 590, 710, 830, 857, 858, 865, 866
Hamburger bark [et skip] 189, 201, 201
Hamburger gallion [et skip] 853
Hamburger kravell [et skip] 832
Hammer [Vågå 4 O] 104
Hamstad (Hams) [Mosvik 29 NT] 872
Hanaval (Hauorualle) [Lardal 67 68 V, usikkert] 64
Hanghar i Folkedal [Granvin Ho, forsvunnet] 60
Hannes Jenssøn, prest ved Mariakirken i Tønsberg 91, 91, 92
Hannover 905
Hans [Henrik Schultes søstersønn] 360
Hans [Knutssøn], dekan i Bergen 201
Hans [Teiste], biskop i Bergen 113
Hans Bille [til Egede], dansk ridder 406
Hans Bjørnsson 145
Hans Busch 590
Hans Bussart, kjøpmann 841
Hans Dobbelsteen, kjøpmann i Hamburg 710
Hans Dreiger, kjøpmann 588
Hans Drengelberg, kongens fogd på Bragernes 796
Hans Eggebrecht, oldermann i Lübeck 590, 738, 739
Hans falkefenger 585
Hans Fynbo, Jørgen skrivers fogd 651
Hans Glaser, (berg)mester 754, 754, 754, 755, 755, 755, 764, 764, 765, 765, 766, 766, 777, 777
Hans Henriksson, sokneprest i Mariakirken i Bergen 667
Hans herold [alias Jylland], mester [Kristian~2.s mann] 201
Hans Herrikssøn, herr 778, 779, 779, 780
Hans Hjelte 676
Hans i Landverk 772
Hans Johanssøn [Lindenov] 369
Hans Jyde, lagrettemann i Sogn 110
Hans Krafse, dansk ridder 404
Hans Kremer, oldermann i Lübeck 590, 738, 739
Hans Lauritsson, lagrettemann 190
Hans Lusk [borger i Lübeck] 726
Hans Meyer 542
Hans Mortenssøn, kjøpmann 836
Hans Mule, biskop i Oslo 158
Hans myntmester, rådmann i Oslo 696
Hans Olavsson 630
Hans Olavsson, lagrettemann i Enebakk 148
Hans Olsen i Orkdal, sokneprest 874
Hans Pederssøn [Eske Billes mann] 342, 368, 374
Hans perlestikker 319
Hans Petersson, kannik på Hamar 116
Hans Petersson, lagrettemann 190
Hans Pryts [skytter på Bergenhus] 537, 539, 550, 550, 588
Hans Resse [borger i Lübeck] 717, 719, 719
Hans Rev, biskop i Oslo 165, 166, 239, 615, 619, 624, 629, 635, 636, 662, 696
Hans Rogge 520, 530
Hans Ronneke 736, 750
Hans Schulte 593
Hans Schulte [Henrik Schultes søstersønn] 364, 364, 364
Hans Sigurdsson, lagrettemann i Sogn 110
Hans Simonsson, kannik 674, 674
Hans Skougård 162
Hans skriver 348, 376
Hans smed, lagrettemann i Bergen 603
Hans Urne 795
Hans van Ahlefeldt, ridder 813, 813
Hans van Anefeldt|see{Hans van Ahlefeldt} 813
Hans van Kollen, knekt 496
Hans van Wismar, båtsmann 258
Hans Voog, lagrettemann i Bergen 510, 603
Hans, hertug 467, 808, 809
Hans, konge 559, 813, 813, 813, 813, 893
Hans, mester [doktor i Bremen] 522
Hansze|see{Heinse} 736
Harald Håkonsson, lagrettemann i Tønsberg 714
Harald Joarsson 21
Harald Kolbjørnsson, lagmann i Oslo 63
Harald Nikolasson [fehirde, sysselmann, lagmann] 16, 17
Harald Pedersson på Brønnøy, sokneprest 874
Harald på Nordby 44
Harald, prest på Norderhov, [kanskje den samme som Torald Gudbrandsson] 105
Hardanger [Ho] 51, 60
Harildstad [Nord-Fron 24 25 O] 147, 151
Harildstad [Vågå 183 O] 96
Harstad [Nannestad 83 84 A] 44
Hartvig [Eskessøn] Bille 194, 198, 241, 250, 280, 298, 303, 306, 325, 405, 405, 413, 425, 435, 466, 585, 600, 600
Hartvig Krummedike, ridder 891, 891, 891, 891, 891, 891, 891, 892, 892, 892, 892, 893, 894, 895, 895, 895
Haseldorf [Holstein] 813
Hasvåg [Hasvik 32 33 F] 343
Hatteberg [Kvinnherad 87 Ho] 96, 478, 648, 649, 653, 655, 661, 675, 677, 695
Haug [Rakkestad 53 Ø] 112
Haugbrufossen [Ås A] 38
Haugland [Kråkstad 126 A] 38, 38, 38, 38
Haugsten (Aughastæine) [Råde 1 2 Ø] 54
Haugum [Valle 33 AA] 781, 781, 781
Hauk Steinulvsson 118, 118, 118
Hay, skipper 700
Heden Gjestsson 59
Hedmarken 500, 696, 774
Hegge kirke [Øystre Slidre O] 11
Hegge sn og hd [O] 18, 18, 24
Heggli [Mo 45,2 Te] 146
Heian [Ramnes 52-54 V] 131
Heidal [sn Vågå O] 97, 175
Heinse Hallvardsson 170
Heinse Moller 736, 736
Heksem [Holtålen 20 ST] 869, 869, 871, 871
Helena av Tønsberg|see{Elin Ranesdatter} 89
Helga [Alvsdatter] 122
Helge Andersson, lagrettemann på Stångenäs 582
Helge Aslaksson 170
Helge Hallvardsson 54, 54, 54, 54, 54, 54, 107, 107
Helge Ivarsson [sira] 16, 24
Helge Jonsson [1342] 16, 19
Helge Jonsson [1538] 740
Helge Leidulvsson 157, 157
Helge Olavsson, lagrettemann [Østfold 1490] 115
Helge Olavsson, lagrettemann i Kvinnherad 514
Helge Sveinsson, lagrettemann i Viken 623
Helge Torleivsson 117, 117
Helge Ulberg 796
Helge Ånundsson, lagrettemann i Viken 623
Helge, abbed i Dragsmark kloster 45
Helge, biskop i Oslo 3
Helgeland 187, 688
Helgeland [Lardal 82 V] 65
Helgeland len 206
Helias|see{Elias} 346
Helle [Hak], fru [g m herr Holger Gregerssøn Ulfstand] 219, 252, 285, 285, 289, 289, 289, 289
Helleskogh [lokalitet Spydeberg Ø?] 171
Hellig kong Håkons alter [i Mariakirken i Oslo] 447
Helligåndhuset [i Malmö] 672
Hellingsrud [Lardal 24 V, usikkert] 64
Hellset [Stange 144 el 159 He] 501
Helmik Freienstein 57
Helmik Helmiksson 260, 260
Helmik Henniges [lybsk sjøoffiser] 554
Helsingborg 570, 570, 840, 885
Helsingør 280, 283, 283, 296, 296, 301, 332, 376, 376, 397, 408, 408, 536, 618, 789, 800, 800, 801, 803, 803, 826, 832, 833, 836, 846, 849, 858, 858, 865, 865, 868, 869, 885
Helvig 597
Helvig [Lykke] 499, 509, 532
Hem [Lardal 91 92 V] 75, 142, 142
Hem kirke [Lardal V] 142
Hem sn [Lardal V] 75, 75
Hembs knip|see{Snippane} 75
Heming Eiriksson 71, 71
Heming, erkebiskop i Uppsala 26
Hengsøya [ved Bygdøy A] 34
Henneke Boghagen 49
Henneke Lange 49
Henneke Sested [til Krummendick] 409, 409, 409, 411, 423, 432, 783, 783, 783, 784
Henneke Stuve 56, 56
Henneke Tidemannsson 49
Henneke van Terne 53, 53
Henning Balhorn, fogd 209, 209, 211, 516, 528, 528, 656, 711, 747
Henning skredder 604, 604, 604, 604, 604, 604, 604, 604
Henrik 8., konge i England 768
Henrik [5.] av Mecklenburg [-Schwerin], hertug 522, 851, 851, 851, 851, 856, 856, 856
Henrik [Andersen Horn], sokneprest på Gjerpen 72
Henrik [Eskessøn] Bille 369, 379, 486, 596, 633, 703
Henrik Adermann [lybsk sjøoffiser] 540, 544, 545, 554
Henrik Brandenburg 74
Henrik Flügge 73
Henrik Grevesmühle 56
Henrik Grovenberg, skipper 749
Henrik Gøye, ridder 364, 461, 461, 461
Henrik Hinzessøn, kannik i Oslo og prest ved Lavranskirken i Tønsberg 91, 91, 91, 92
Henrik Holck [kongelig sekretær] 784
Henrik Isaksson 515, 515, 515
Henrik Jensson, ridder 103, 103
Henrik Karkring, rådmann i Lübeck 364
Henrik Kløver, skipper 688, 701
Henrik Krosse 56
Henrik Krummedike, ridder 132, 132, 156, 179, 179, 179, 179, 179, 179, 180, 180, 180, 180, 183, 191, 191, 193, 194, 196, 196, 196, 196, 196, 197, 197, 198, 199, 200, 200, 213, 216, 218, 218, 218, 218, 219, 219, 219, 220, 220, 220, 222, 222, 222, 227, 230, 239, 256, 266, 272, 273, 274, 274, 274, 279, 282, 284, 284, 302, 302, 362, 362, 362, 372, 384, 385, 391, 394, 409, 416, 447, 473, 505, 773, 891, 891, 891, 892, 892, 893, 894, 895, 895, 895
Henrik Morder [borger i Lübeck] 323, 324, 717, 717, 717, 717, 717, 718, 718, 718, 718, 718, 719, 719, 726
Henrik Nilsson, kannik 874
Henrik Nilssøn [Rosenkrantz] 297
Henrik Olavsson, landsfogd i Elvesyssel/Båhuslen 85, 88
Henrik Oncken? 593
Henrik Paal 73
Henrik Plog, kong Kristian~3.s mann 755, 766, 766, 766
Henrik Schulte 593
Henrik Schulte [sekretær og rentemester (hos kong Fredrik~1.?)] 361, 364
Henrik Skakt 82
Henrik Skepping [borger i Lübeck] 197, 277, 456, 471, 718, 719, 726
Henrik skredder 604
Henrik Skytte, styrmann 798
Henrik Stikkhane, borger i Hamburg 489
Henrik Strehlow 57
Henrik van Ahlefeldt [amtmann] 813
Henrik Weltomate 593
Henrik Wilde, skipper 739
Henrik Ågessøn [Sparre], ridder 205, 348
Henrik, falkefenger 849
Henrik, hertug [2. av Braunschweig-Wolfenbüttel] 905
Hergils Hallvardsson 117
Herlaug [Vigleiksson], biskop i Oslo 119, 119
Herlaug, prest på Hvaler 311
Herman [kjøpmann?] 530
Herman [Trulsson], biskop på Hamar 116
Herman Elbeke [kjøpmann i Hamburg] 519
Herman Høvener [kjøpmann i Bergen] 511, 511, 511, 511, 511, 511, 511, 512, 512, 545, 545, 545, 546
Herman Kamper, rådmann i Bergen 313, 510, 603
Herman Kremer [borger i Lübeck] 467, 718, 718, 719
Herman Lange [høvedsmann] 769
Herman Oldekoch (Oldrock) 687, 688
Herman Plonnes, borgermester i Lübeck 363
Herman Spennhake [landsknekt] 537, 550
Herman Tyre|see{Herman Høvener} 545
Hermstad [Stadsbygd 39 ST] 872
Herrebrøden [Berg 103 Ø] 233, 505, 505
Herrevadskloster [Riseberga sn N Åsbo hd Skåne] 284, 331, 887, 887
Herøy [øy i MR] 687, 688
Hesby [Finnøy 15 R] 209, 212
Hesbøl [Eidskog 52 He] 101
Hesnes [Fjære 30 31 AA] 679
Hesselager [Gudme hd Fyn] 906
Hessen 520, 531
Hesthag [Austre Moland 47 AA] 25, 27
Hetland skipreide 516
Hieronymus [lybekker?] 715
Hildebrand Tegeder, kjøpmann i Bergen 449, 667
Hilleborg [Eskesdatter] Bille 368, 406, 596, 596
Hilleborg [Pedersdatter] Bille 596
Hillestad [Botne 104 V] 149
Hillestad kirke [Botne V] 148, 149
Hillestad sn [Botne V] 149
Hillestad sn [Åmli AA] 139
Hisingen [øy Bhl] 88, 241, 241, 241, 310
Hjartdal prestegård [=~Holm Hjartdal 12 Te] 167
Hjartdal r@Hjartdal [sn og hd Te] 665
Hjartdal sn [Hjartdal Te] 664
Hjellan [Frosta 63 64 NT] 872
Hjellum [Vang 19 He] 501
Hjeltefjorden [Ho] 713
Hjulstad [Inderøy 11 12 NT] 872
Hjärtum (Hjerten) [Hjärtums sn Inlands Torpe hd Bhl] 132
Hjärtum sn [Inlands Torpe hd Bhl] 132, 132
Hogstulåsen (Hogstul nutten) [Hjartdal Te] 68
Holan [Skogn 34 NT] 872
Hole [Ramnes 55-56 V] 131
Hole [sn og hd B] 29
Holem [Melhus 43-45 ST] 872
Holen [Østre Gausdal 110 O, usikkert] 94
Holger [Skaldre], mester, dekan [i Lund] 251, 251, 252, 284, 299
Holger Gregerssøn Ulfstand, ridder 197, 219, 220, 252, 285, 289, 331, 350, 352, 356, 568, 721, 778, 778
Holger Holgerssøn Rosenkrantz, ridder 298, 312, 316, 331, 334, 334, 336, 341, 456
Holger, herr 406
Hollan [Skatval 22 NT] 872
Holland 290, 329, 396, 484, 552, 715, 715, 722, 755, 755, 769, 800, 800, 800, 801, 801, 801, 801, 801, 802, 831, 838, 858, 858, 886
Holleden [gl navn på Nord-Fron, Heidalen og deler av Vågå O] 71, 97, 151
Hollemen [gl navn på Sigdal sn B] 796
Hollemens prestegjeld [gl navn på Sigdal sn] 796
Holm [Tegneby sn Orusts V hd Bhl] 490
Holma [Bråstads sn Stångenäs hd Bhl] 581, 581, 582
Holme [Tjøme 25 V, usikkert] 58
Holme [Tjøme 25 V] 567
Holmedalen [bygård Bergen] 48
Holstein 342, 355, 356, 372, 374, 409, 519, 635, 819
Holte Toresson [rådmann i Bergen] 109, 109, 109
Holter [Nannestad 59 60 A] 44, 44
Honnebrog [Fjære 36 AA] 123
Horge [Vågå 192 O] 175, 175
Horne [Romedal 1 He] 100
Hoskuld [Hoskuldsson], biskop i Stavanger 399, 487, 529, 637, 643, 711, 711
Hotra [Skogn 96 NT] 872
Hovdegård [Ål 86 B] 400
Hove? (Haffuere) [Byneset 33 ST] 872
Hovedøy kloster [Aker A] 34, 133, 133
Hovedøya [Aker A] 34
Hovin [Ullensaker 138-141 A] 21
Huad [Lardal? V] 64
Huand [Lardal? V] 64
Huge Håreksson 95, 95
Hundslund kloster [Vendsyssel Jylland] 850
Hundæri [Lærdal 26 SF] 492
Hunndal sn, nå Hunn sn [Vardal O] 32
Huseby 872
Huseby [Berg 31-34 Ø] 14, 15, 15
Huseby [Råde 39-43 Ø] 54, 62
Huseby [Vanse 2 VA] 191
Husum [Slesvig] 495, 784
Hvaler [hd Ø] 311
Hvittingfoss? (Huittings blesszlo) [B] 75
Häckaberga [Genarp sn Bara hd Skåne] 219, 431
Håkon [Oppland 1342] 18
Håkon Håkonsson, lagrettemann i Solør 101
Håkon Jonsson, lagrettemann i Sandesokn 66
Håkon Larsson 132
Håkon Magnusson, hertug 1
Håkon Monsson 132
Håkon Olavsson, lagrettemann i Viken 623
Håkon Petersson 311
Håkon på Grandhus, lensmann på Beitstad 872
Håkon på Kokstad 44
Håkon på Trøyta 872
Håkon Reidarsson 475, 475, 475, 475, 475, 475, 475, 475, 475, 475
Håkon Rolvsson, lagrettemann 169, 169
Håkon Sigurdsson 32
Håkon Suaffue?, lagrettemann i Viken 623
Håkon Sæbjørnsson 144, 144, 144, 144, 144
Håkon Toresson på Egge 674
Håkon Toresson, lagrettemann [Onsøy Ø] 144
Håkon, prest i Sande 58
Håkon~5. el 6. Magnusson, konge 45
Håkon~5. Magnusson, konge 7, 447, 895
Håkon~6. Magnusson, konge 36, 38, 41, 42, 44, 46, 48, 48, 48, 50, 51
Hårek Hugesson 157
Hårek Ivarsson 143, 143
Håvard Aslaksson [drept 1531] 358
Håvard Aslaksson [Valle AA 1529] 207, 207, 207, 208, 208
Håvard Bergtorsson, prest 8, 8, 9, 9, 9, 10, 10, 10, 11, 11, 11, 11, 12, 12, 12, 12, 12, 12, 12, 12, 13, 13, 16, 18, 18, 18, 18, 19, 19
Håvard Gunnarsson [Enebakk 1554] 906, 906
Håvard Gunnarsson [Trøgstad 1521] 148, 148
Håvard Nørstevoll 5
Håvard Sigurdsson, lagmann i Ryfylke 60, 60, 60
Hólar [Island] 28
Høgås [Skoger V] 67
Høland [hd A] 534, 534
Ida [Munk], fru [g m herr Oluf Nilssøn Rosenkrantz] 253
Ilag [Eidskog 62 He] 101
Ilagskogen 102
Imen (Ymen) [Uvdal B, forsvunnet?] 108
Imingan [Uvdal 25-27 B] 108
Imingan, mellom [Uvdal 26 B] 108, 108
Imingan, nedre? (nestæ) [Uvdal 27 B] 108
Inderøy [hd NT] 872
Inga Alvsdatter 115, 122
Ingebjørg [Ø Gaustdal O] 5
Ingebjørg Gunnulvsdatter 86
Ingebjørg Helgesdatter 107
Ingebjørg Håkonsdatter, hertuginne 34
Ingebjørg Torbjørnsdatter 106, 106, 106
Ingebjørg Øyolvsdatter 146, 146
Ingeleiv Andorsdatter 30, 30
Ingelstad sjø [under Månstorp] 419, 423
Ingemar Teig 148
Ingemund Jonsson, lagmann i Bergen 30
Inger [Rønnow], fru [g m herr Hans Bille] 406
Inger Ottesdatter, fru 219, 220, 227, 227, 233, 433, 503, 504, 532, 785
Ingjald i Bräcke 398
Ingjald Torgilsson 63
Ingjerd [Erlendsdatter], fru 312, 334
Ingjerd [Steinarsdatter?] 104
Ingjerd [Østfold 1320-1340] 15, 15, 15
Ingrid [Akershus 1344] 22
Ingrid på «Ornestede» 65
Ingrid Øyvindsdatter 43
Ingulstad [Våler 105 Ø] 523
Ingål [Inderøy 120 121 NT] 872
Instanes [Ullensvang 146 147 Ho] 60, 60
Isak Erlingsson 41, 41
Isak Kjetilsson i Åsen 346
Isebakke [Tune 31 32 Ø] 62
Island 786, 794, 794, 833, 852, 868
Itzehoe [Holstein] 818
Ivar [Joakimsson] Fleming, svensk riksråd 502
Ivar [Oppland 1342] 18
Ivar Gunnarsson, lagrettemann 145
Ivar Jensson 580
Ivar Jenssøn [væpner] 877
Ivar Ormsson 95
Ivar Ulvsson 358
Iver Krabbe, høvedsmann på København slott 671
Iversnæs [Husby sn Vends hd Jylland] 350
Jacobs gaard [gl navn på en av Gjerpeland-gårdene i Lardal V] 65
Jakob [Knutssøn], biskop i Oslo 81
Jakob [Tretten 1539] 771, 771
Jakob Brockenhus [stiftslensmann på Roskildegård] 884, 885
Jakob Bukk, antakelig feil for Markvard Bukk 891
Jakob Busk 597, 597
Jakob Due 736, 737
Jakob Flemming 631, 631
Jakob Frans, skipper 736, 738
Jakob Ged 470
Jakob Pedersson, lagrettemann i Ryfylke 209
Jakob Rådsmann 528
Jakob skomaker 525
Jakob skriver [Henrik Krummedikes mann] 251
Jakob Sparre [til Svanholm] 798
Jakob Wandelmann, skipper 823, 829, 830, 831, 831, 832, 837, 837, 837, 837, 839, 841, 841, 841, 841
Jakob Westendorp 737
Jakob Winkel 49
Jakob, herr, erkebiskopens [Olav Engelbrektsson] skriver 616
Jakob|seealso{Joakim} 363
Jarene [Bykle 15 AA] 111
Jemtland 206, 246, 246, 261, 261, 262, 277, 293, 307, 307, 317, 318, 346, 346, 398, 464, 772
Jemtland len 243, 301, 314, 314, 427, 427, 521
Jens [Eske Billes dreng] 304, 321, 337, 339, 349
Jens [Sofie Krummedikes dreng] 306
Jens Brahe [til Vidskøfle og Hamar] 820
Jens Frantsson 580
Jens Fratt, rådmann i Oslo 696
Jens Fynbo [Eske Billes mann] 544
Jens Hallandsfar, rådmann i Bergen 313, 315, 344, 357, 359
Jens Holgerssøn [Ulfstand] 295, 302, 302, 352, 367
Jens Holm, fogd 368
Jens Jones@Jens (Jones) [Jakobssøn], biskop i Oslo 91, 93
Jens Knutsson 503
Jens Lauritssøn [skriver, Eske Billes mann] 701, 780, 780
Jens Nilsson på Melhus, sokneprest 869, 874
Jens Olavssøn [kaptein?] 679
Jens Olavssøn i Roskilde [Eske Billes mann] 647
Jens skredder 179, 324, 324, 324, 349, 355, 356, 409, 409, 409, 410, 564
Jens skredder [Eske Billes mann] 221, 372
Jens skriver [Sjælland 1537] 671, 671, 671
Jens skriver, fogd [Eske Billes mann] 539, 662, 890
Jens skriver, rådmann i Bergen 313, 603
Jens Splid, væpner 313, 314, 315, 315, 665, 674, 674, 686, 689, 691
Jens stallsvenn [Eske Billes mann] 342
Jens Tillufssøn [Bjelke] til Austrått 686, 691, 872
Jens Torbjørnsson [Rosensparre] 349, 350, 352, 409
Jens Ville [Eske Billes ombudsmann] 491
Jepp [Sofie Krummedikes svenn] 231
Jepp Friis [til Lyngholm] 456
Jepp Jyde, fogd 206
Jeppe i Rossbol 513
Jerdal [Liknes 164 VA] 95
Jes Ibsen|see{Nils Jeppssøn} 450
Jesper Brochmand [kongelig sekretær] 384, 418, 776, 791, 805
Jessheim [bygd i Ullensaker A] 21
Joakim Beck, rentemester 754, 766, 776, 786, 789, 805, 810, 814, 818, 832, 832, 852
Joakim Gerken, borgermester i Lübeck 363
Joakim Lykke 370
Joakim Selschopp 593
Joakim Twite? 593
Joakim Zauemeste? 593
Johan Bjørnssøn 284
Johan Dunnekoll, skipper 495
Johan Friis, mester [kongelig sekretær] 191, 204, 214, 215, 217, 444, 726, 766, 774, 819, 821, 860, 906
Johan Krevet 602, 602
Johan Krukov, væpner 643
Johan Lübeck, vintersitter i Bergen 6, 6
Johan Olofsson 502
Johan Olsson til Hacksta (lagmann i Södermanland) 729
Johan Oxe, ridder 419, 420, 505, 547, 565
Johan Rantzau, ridder 264, 426, 519
Johan Turesson [Tre Roser], svensk ridder 503, 503
Johan Urne, ridder, høvedsmann på København slott 202, 283, 284
Johan van Kampen 88, 88, 88
Johanne [Henriksdatter Sparre], fru 219, 430
Johannes (1), broder i Vadstena 89
Johannes (2), broder i Vadstena 89
Johannes Brandenburg 73
Johannes Diekhusen 53
Johannes Golvitz 56, 56
Johannes Greifenberg 47
Johannes Krosse 56
Johannes Kruse 69, 69
Johannes Ludenschede, borger i Tønsberg 47
Johannes Lüdinghausen 46
Johannes Ratibor 47
Johannes Rieben 46, 53
Johannes Schoneveld 69
Johannes Sules 69
Johannes van Aken 53
Johannes van Wolde 58
Johannes, Henneke Tidemannssons ombudsmann 49
Jokjell [Østfold ca~1340] 15, 15
Jon [Oppland 1342] 18
Jon [Teiste], erkebiskop Olav Engelbrektssons mann 674
Jon Andresson 70
Jon Aslaksson [rådmann i Bergen] 48
Jon Assursson [junker] 33, 33
Jon Bjerke 465
Jon Bjørnsson 744
Jon Botolvsson 32
Jon Botolvsson, kjøgemester 402
Jon Båt 77, 77, 77, 77
Jon Drengsson 167
Jon Erlingsson, rådmann i Bergen 313, 357, 359, 510, 603, 727, 727
Jon Finngardsson, merkesmann i Tønsberg skipreide 58
Jon Flatberg, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Jon Gammelsson, lagrettemann i Ryfylke 209
Jon Gautesson, lagmann i Viken 82, 85, 88
Jon Gautsson 534
Jon Helgesson 46, 46, 46
Jon Hognesson, lagrettemann i Viken 623
Jon i Einarsgården 6
Jon i Eiriks[&ellipse;] 21
Jon i Landverk 772
Jon i Viken 398
Jon i Ålsta 513
Jon Jeppesson i Änge 513, 513, 513
Jon Jonsson [i Änge] 513, 513, 513
Jon Jonsson, lagmann i Tønsberg 149
Jon Jonsson, lagrettemann [Spydeberg] 740
Jon Josteinsson 31
Jon Kjørnes, lagrettemann i Bergen 510
Jon Klerk, rådmann i Bergen 510
Jon Konradsson, kannik ved Apostelkirken [Bergen] 40
Jon Leivsson 136
Jon Leivsson, lagrettemann i Hetland skipreide 516
Jon Marteinsson, ridder 70, 70, 70
Jon Ogmundsson 82, 82
Jon Olavsson 46
Jon Olavsson i Pålgård 346
Jon Olavsson på Fosnes, sokneprest 874
Jon på Hamstad 872
Jon på Ingål 872
Jon på Naust 872
Jon på «Editt» 346
Jon Rolvsson 534
Jon Sigurdsson, lagrettemann i Sogn 491
Jon Smør, ridder 113, 907
Jon Sodij?, lagrettemann i Viken 623
Jon Styrlaugsson 38
Jon Svenningsson, lagrettemann på Stångenäs 582, 623
Jon Tomasson, (Lille Jon Tomasson) rådmann i Bergen 603, 727, 727
Jon Tomasson, rådmann i Bergen 359, 510, 665, 702
Jon Toresson [Ullensvang 1380] 51
Jon Toresson, lagrettemann [Nord-Fron 1527] 173
Jon Torgeirsson, lagrettemann i Råbyggelaget 139
Jon Torgilsson 79
Jon Torleivsson 534
Jon Ånundsson [Båhuslen 1417] 82
Jon Ånundsson [Hordaland 1438] 96
Jon Øyvindsson 319
Jonæsse|see{Jon Assursson} 33
Jorunn, g m Trond Kjetilsson 142
Josef Falster, admiral 686, 689, 691
Jost Kyssel, [lybsk] admiral 540, 542, 543, 543, 545, 554, 715
Jost Pederssøn, fogd 242, 250, 251, 292, 310, 329, 367, 374
Julius, hertug [av Braunschweig-Wolfenbüttel] 905
Jylland 183, 199, 255, 272, 356, 372, 456, 466, 470, 572, 572, 572, 708, 820, 884
Jyllands side 768
Jylland|seealso{Nord-Jylland} 183
Jæren 209
Jøns Lagesson, væpner 88
Jøns Nilsson i Stenhulta 729, 729, 729, 729, 730, 730
Jørgen [Eskessøn] Bille 181, 181, 194, 198, 220, 233, 253, 270, 286, 306, 325, 368, 405, 405, 435, 585, 599, 600, 600
Jørgen [Jenssøn?, Eske Billes mann] 572
Jørgen [Kock] myntmester [i Malmö] 348, 348, 451, 570, 715
Jørgen [Pedersson] skriver [Vincens Lunges fogd i Jemtland] 729
Jørgen bartskjær 523
Jørgen Brahe [lensmann på Tranekær] 725, 852
Jørgen Daa 183
Jørgen Fynbo [Eske Billes mann] 679, 681
Jørgen Grote 593
Jørgen Hess 405, 408, 408, 414, 421, 424, 453, 467
Jørgen Jenssøn [Eske Billes mann] 584, 746
Jørgen Jonsson [ved Steinvikholm 1537] 686
Jørgen Klingenbekk, stattholder på København slott 747
Jørgen Olavsson, fogd 156
Jørgen Pascke, skipper 736
Jørgen Pedersson [Staur, væpner] 684, 693
Jørgen Pedersson [Staur], forstander i Bakke [kloster] 872
Jørgen Pederssøn, rentemester i Nord-Jylland 799, 833
Jørgen Pryts, fogd 348, 367
Jørgen Rud, dansk riksråd 891
Jørgen skriver 197, 400, 401, 651
Jørgen van der Wisch 409
Jørgen Vesteni [høvedsmann på Akershus] 125
Jørgen Vinter, rådmann i Bergen 357, 510, 603
Kalmar 1, 1
Kalundborg slott [Sjælland] 272, 477, 868
Kalvebod (Kallebo) [nå sundet mellom Amager og Sjælland sør for København] 710
Kalø slott [Bregnet sn Ø Lisbjerg hd Jylland] 201
Kappen [bygård Bergen] 7
Karin [Knutsdatter Gyldenstjerne], fru, [g m Jørgen Daa] 183
Karin Tordsdatter 132
Karina Ulvsdatter, g m Ånund Gunnarsson 150
Karine [Tetzdatter Rosengård], fru, g m Nils Vincenssøn [Lunge] 600
Karine Alvsdatter, jomfru 504, 504
Karine Færøyske 604
Karine Lykke 298, 303, 306, 325, 480, 482, 499, 509, 633, 649, 653, 655, 702, 713
Karine på Alme 143, 143
Karl 5., tysk-romersk keiser 575, 576
Karl av Breda, baron 576
Karl Torleivsson 59
Karl, hertug [av Braunschweig-Wolfenbüttel] 819
Karmsund 209, 313, 514, 516
Kasper Fuchs [kongelig sekretær] 783, 783
Kaupanger [Sogndal 10 SF] 110, 110
Kiel 324, 364, 405, 409, 409, 409, 409
Kikkelsrud [Askim 89 Ø] 174
Kilebu [Rakkestad 128 Ø] 112, 112
Kimestad [Borre 51 V] 145, 154, 155, 155
Kinsarvik sn [Ullensvang Ho] 60
Kirkeby [Trøgstad 158 Ø] 148
Kirkerud (Kirkumrudj) [Hedrum 129 V, usikkert] 64
Kirkumlutha [part i Hellingsrud? Lardal 24 V] 64
Kirsten Lykke 370
Kirstine [Drefeldt], fru, [g m Peder Stygge] 193, 220, 252, 252, 279, 280, 285, 285, 285, 285, 288, 289, 289, 289, 296, 301, 306, 328, 328
Kisa [bygd i Ullensaker A] 22, 140, 140
Kjell Nilsson 490
Kjetil Hallvardsson 119
Kjetil Jonsson, lagrettemann 107
Kjetil Kolsson 23, 23
Kjetil Olavsson 137
Kjetil Samuelsson 136, 136
Kjetil Torgeirsson [Valle AA 1529] 207, 208, 208, 208
Kjetil Torgeirsson, lagrettemann 105
Kjetil Ulvsson 108, 108, 108
Kjos [bygård Bergen] 6
Kjørnes [Sogndal 1 SF] 510
Klagstorp (Klastrwp, Kliistrup) [Östra Klagstorps sn Vemmenhögs hd Skåne eller Västra Klagstorp, Västra Klagstorps sn Oxie hd Skåne] 470, 706
Klara Andersdatter Bille 297
Klaus Bagge 191
Klaus Bille, ridder, høvedsmann på Båhus 250, 284, 287, 309, 309, 309, 428, 428, 428, 430, 448, 570, 600, 616, 620, 622, 622, 622, 623, 623, 623, 624, 626, 626, 627, 627, 627, 627, 627, 628, 628, 628, 628, 629, 635, 635, 636, 663, 708, 741, 743, 752, 758, 795, 811, 822, 886, 897, 897, 898, 900
Klaus Fransos 831, 831
Klaus Gjordsen, kansler 380
Klaus Huitfeldt [lensmann] 801, 802
Klaus Karle, skipper 737, 739, 739
Klaus Klausson [Tott] 632
Klaus Klimberg [skipper, kanskje feil for Klaus Grimberg el Grimborg] 701
Klaus Kniphof, sjørøver 161, 484
Klaus Predbjørnssøn Podebusk, ridder 252, 285, 289, 296, 328, 470
Klaus van Ahlefeldt [holsteinsk adelsmann] 574
Klaus van Stendal [landsknekt] 537
Klaus, abbed i Hovedøy kloster 133
Klaus, doktor, kong Kristian~3.s predikant 864
Klavenes [Sandar 9 V] 149
Klemet [Audunsson], prest i Rygge 114, 114
Klemet Pedersson [Eske Billes mann] 810
Kleppland skipreide 170
Klette [Norderhov 99 B] 43
Klippede (Clepidt) [Nordrupøster sn Ringsted hd Sjælland] 420
Klocksåsen [Näs Jemtland] 513
Klörup [Västra Alstads sn Skytts hd Skåne] 419
Kløvrøys [Trøgstad Ø] 534
Kløvstjernet [Høland A] 534
Knausen [bygård Bergen] 6
Knogholf myren? [lokalitet i Strengereid skipreide?] 136
Knut [Henrikssøn] Gyldenstjerne 257
Knut [Henrikssøn] Gyldenstjerne!electus til Fyn 493
Knut [Mikaelsson, prelat og opprører] 165
Knut Alvsson [Sunnmøre 1537] 688
Knut Alvsson, ridder 140
Knut Andersson [Lillie] til Ökna, ridder 729
Knut Bille, ridder 297, 298, 299, 303, 303, 303, 470, 588, 596
Knut Eiriksson, vikarierende lagmann i Tønsberg 114
Knut i Fleninge 251, 470
Knut Knutsson [Båt], ridder 133, 505, 505, 505, 505
Knut Pedersson, dekan i Trondheim 684, 685, 685
Knut Pederssøn Gyldenstjerne 204, 218, 227, 233, 233, 239, 570, 600, 624, 681
Knut Rud, ridder 434
Knut skriver, fogd 209
Knut Sparre 413
Knut, mester|see{Knut [Mikaelsson, prelat og opprører]} 165
Kodal sn [Andebu V] 65
Kokkedal [Torslev sn Ø Han hd Jylland] 847
Kokstad [Gjerdrum 61 62 A] 44
Kol Arnesson 61
Kolbein Håvardsson, prest [i Lom] 104
Kolbein Kolbeinsson 75
Kolbein Torsteinsson 51
Koldinghus slott [Jylland] 563, 782, 806, 807, 822, 823, 827, 833, 844, 844, 846, 846, 846, 846, 848, 849, 852, 852, 879, 900, 900
Koll Helgesson, lagrettemann 118, 127
Kollkjønn [Mo 54 Te] 127
Kollset [Løten 230 He] 100, 100
Kolstad [Askim 4 5 Ø] 14
Konghelle 255
Kongsli [Nord-Fron 48 49 O] 147, 173
Konrad Kegemann 69
Konrad Nikolasson, kannik ved Apostelkirken [Bergen] 40
Konrad van Olfen 46, 57, 57
Kopperen [bygård Bergen] 449, 668
Kornelius Benning, borgermester i Amsterdam 520
Kornelius Wardewich, borger i Bergen 907
Korsemarckenn (søndre) [Norderhov, B, forsvunnet?] 85
Korskirken [Bergen] 393
Korskirken [Oslo] 133, 133
Korskirken sn [Oslo] 133
Korsta (Korestad) [Locne sn Jemtland, usikkert] 346
Kort Biermann 220, 250, 250, 269, 537
Kort Kreyge 495
Kossrud [Lier 90 B] 122
Kougsta [Alsens sn Jemtland] 772, 772
Kovvatnet [Hjartdal Te] 68
Krake, bonde i Løgevig 9
Kringen [bygård Bergen] 99
Kristian [3.]!1@hertug 218, 233, 373, 453, 460, 517, 519, 519, 520, 520, 536, 552, 563, 564, 570, 572
Kristian [3.]!2@utvalgt konge til Danmark 580
Kristian [3.]!3@utvalgt konge til Norge 622
Kristian [3.]!4@utvalgt konge til Danmark og Norge 629, 635, 637, 641, 684
Kristian [3.]!5@konge 259, 322, 608, 620, 643, 643, 662, 663, 663, 663, 665, 689, 703, 722, 741, 744, 746, 757, 758, 758, 767, 770, 773, 786, 787, 787, 788, 792, 797, 800, 806, 807, 808, 810, 812, 816, 817, 821, 823, 824, 829, 834, 841, 845, 848, 850, 862, 860, 861, 864, 867, 878, 880, 883, 886, 894, 896, 897, 899, 903
Kristian Hvid, rentemester 205, 213, 214, 382, 383
Kristian Pederssøn 227, 227, 228
Kristian Torbjørnsson, væpner, rådmann i Bergen 386
Kristian~1., konge 103, 113
Kristian~2.!1@rett arving til Norge 123, 125
Kristian~2.!2@konge 161, 197, 201, 333, 363, 371, 371, 395, 396, 400, 402, 404, 404, 404, 404, 408, 415, 420, 421, 424, 425, 430, 430, 440, 440, 441, 442, 444, 444, 446, 446, 447, 447, 447, 448, 448, 484, 552, 560, 560, 560, 561, 576, 591, 591, 591, 591, 769, 769, 893, 893, 893, 893, 895
Kristin Alvsdatter, g m Torgeir Sigurdsson 583, 583, 583
Kristin, fru 216
Kristin, g m Svein Tordsson 112, 112
Kristine, kong Kristian~2.s yngste datter 769
Kristkirken [Bergen] 30
Kristoffer [et skip] 857
Kristoffer av Oldenburg, greve 549, 554, 586, 586, 607, 607, 613, 613, 617, 617
Kristoffer Fynbo, lagrettemann i Bergen 511
Kristoffer Galle!1@høvedsmann på Lyckå 804, 805, 806, 819
Kristoffer Galle!2@høvedsmann på Steinvikholm 839, 870, 870, 871, 872, 873, 874, 875, 875, 884
Kristoffer Huitfeldt 682, 683, 684, 686
Kristoffer Huitfeldt!2@høvedsmann på Steinvikholm 689, 689, 691, 694, 776
Kristoffer Huitfeldt!3@høvedsmann på Bergenhus 819, 884
Kristoffer Nilsson, væpner 684
Kristoffer Ottessøn, se Kristoffer Huitfeldt
Kristoffer Ravaldsson 684
Kristoffer Trondsson, admiral 624, 685, 701, 701, 734, 756, 769, 798, 807, 808, 808, 808, 809, 810, 817, 834, 905
Kristoffer van Feltheim 632
Krogen, se Kronborg slott
Krokstad (Kragstad) [Aurskog 81 A, usikkert] 534
Krokstad [Skjåk 50 51 O] 175
Kronborg slott 570, 597
Krossgarden [Uvdal 87 B] 108
Krummedike, lille|see{Henrik [Eskessøn] Bille} 369
Kråkvåg [Ørland 59 ST] 77
Kulberg [Lier 89 B] 122
Kullen [halvøy Skåne] 858
Kullis myr [Lockne sn Jemtland, forsvunnet?] 513
Kungsviken [Morlanda sn Orusts V hd Bhl] 95
Kvalvåg (Quamwoch) [Frei 20 MR] 386
Kvam [sn Nord-Fron O] 71
Kvannes [Høvåg 45 AA] 123
Kvernhusdammen [muligvis i Adalsbekken Borre V] 145
Kvikne [sn Nord-Fron O] 151
Kvinnherad [hd Ho] 514
Kvåvig [Lyngdal 170 VA] 172, 172
Kylende [Bykle AA, forsvunnet] 111
Kyrkjefjellet [Hjartdal Te] 68
Kånkback [Ragunda sn Jemtland] 346
Kóprinn|see{Kopperen} 449
Köln 905
Königsberg [nå Kaliningrad] 878, 879
Kösta [Alsens sn Jemtland] 772
København 9, 94, 162, 197, 201, 201, 201, 202, 204, 204, 216, 217, 218, 234, 237, 255, 260, 267, 273, 279, 283, 283, 283, 293, 296, 298, 303, 304, 305, 305, 306, 306, 322, 322, 330, 330, 341, 352, 362, 365, 369, 375, 376, 376, 380, 380, 380, 380, 380, 381, 406, 406, 409, 410, 413, 416, 421, 425, 426, 430, 432, 434, 434, 435, 445, 461, 467, 494, 497, 507, 541, 544, 548, 552, 562, 566, 570, 572, 586, 606, 606, 609, 609, 611, 612, 624, 658, 659, 660, 671, 671, 706, 725, 726, 747, 776, 779, 787, 789, 795, 800, 805, 807, 808, 810, 815, 816, 817, 819, 820, 821, 822, 825, 832, 833, 846, 848, 853, 854, 854, 858, 858, 859, 860, 860, 863, 863, 863, 864, 866, 867, 867, 867, 868, 869, 885, 896, 902, 903, 904
København red 541
København slott 162, 201, 704, 743, 786, 787, 791, 796, 799, 803, 804, 805, 806, 807, 809, 810, 811, 812, 813, 814, 816, 817, 818, 820, 821, 822, 823, 824, 825, 826, 827, 833, 834, 834, 844, 847, 848, 849, 850, 853, 862, 859, 859, 861, 861, 864, 864, 866, 879, 885
Køge [by Sjælland] 93, 600, 826
Lage Brahe, ridder 784
Lage Truidssøn Ulfstand, høvedsmann på Varberg 853, 854, 861, 861, 863, 863, 867, 900
Lageren|see{Numedalslågen} 76
Laholm slott [Halland] 570
Lalm [grend i Vågå O] 104
Lambrekt [Andresson], mester, Kristian~2. sekretær 484
Landskrona 162, 567, 572, 776, 865, 885, 885
Landverk [Alsens sn Jemtland] 772
Landvik [sn og hd AA] 25, 354
Lange Herman, se Herman Lange
Langlem [grend i Seljord Te] 117
Langøy [Spind 86-88 VA, usikkert] 414, 414
Lardal [hd V] 75, 142
Lars Andresson 168, 168, 168, 171
Lars Berg, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Lars Jensson, lagrettemann i Viken 623
Lars Jonsson, lagrettemann i Sogn 491
Lars på Hallset 872
Lars Turesson [Tre Roser], svensk riksråd 503, 503
Lasse|see{Lars} 491
Launeset [Eidskog 67 He] 101
Laurents [Matsson], sokneprest i Tønsberg 714
Laurents Bagge 274
Laurents Gunnarsson 174, 174, 174, 174
Laurents Henriksson, sokneprest i Tønsberg 131, 131
Laurents i Skoldal 309
Laurents Tormodsson 153, 153, 153, 153
Laurits Einarsson, lagrettemann 534
Laurits Jyde, skytter 666
Laurits Lock, [Eske Billes] kapellan 665
Laurits Nilsson, [Eske Billes] kapellan 890, 890
Laurits Nilsson, kapellan 395, 537
Laurits Pedersson, lagmann i Stavanger 136
Laurits Pederssøn!1@rådmann i Bergen 510, 603, 665
Laurits Pederssøn!2@borgermester i Bergen 907
Laurits Siggesson [Sparre], svensk ridder 502, 503
Laurits Skinkel [riksråd] 596
Laurits Voog, rådmann i Bergen 907
Lauten [Ullensaker 152 A] 21
Lavranskirken [Tønsberg] 91, 92
Lehmkulen [Holstein] 574, 575
Leidulv Toresson 157
Leidulv Torgeirsson, lagrettemann 106
Lein [Sparbu 27 28 NT] 872
Leirdal [Luster 91 SF el Lærdal SF] 110
Leiv Ljotulvsson 136, 136
Leiv Toraldsson 650
Lene [Hak, g m herr Hans Krafse] 404
Lia [Flesberg 102 B] 45
Liemaann [nå ukjent lokalitet Østre Gausdal O] 5
Lier [by Belgia] 701
Lier [hd B] 176
Liknes kirke [Liknes VA] 172
Lille Rolv [rådmann i Oslo] 721
Lindesnes 255, 498, 776
Lindland (Akindland) [Sokndal 59 R] 8, 9
Linnesholm (Næningsholmb) [Lardal 87 88 V] 64
Lisabet [Jensdatter Ulfstand], fru, g m herr Klaus Bille 600
Lisabet [Knutsdatter Bille] 703
Lisboa 836
Lista 484, 846, 853
Lista len 172, 276, 276, 880
Listad [Sør-Fron 58 59 61 O] 143, 143, 465
Listad kirke 465
Lister [Skåne] 795, 849
Litlebergen [Alversund 26 Ho] 437
Ljot Petersson 171, 171
Ljøsne [Lærdal 9 10 SF] 491
Loden [Bokn 18 R] 516, 516
Loden Bjørnsson 21
Loden Eiriksson, lagrettemann 19
Loden Torbjørnsson 152
Loden Torleivsson 41
Lodvard Gunnulvsson, lagrettemann i Råbyggelaget 207
Lofoten len 206
Lofthus [Ullensvang 73 Ho] 51, 51, 51
Lofthus vestre [Mo 31 Te] 781, 781
Lolland 405, 563
Lom [sn og hd O] 116, 175, 176, 176, 176
Lone [Sør-Audnedal 127 VA] 157, 157, 157, 157
Loppa [F] 498
Lucie Pedersdatter [Oxe] 505
Lucie, Gunnhild Ambesdatters datter 88
Lucien, Lucia, Lucij|see{Andalucia} 822
Ludt [Lardal? V] 65
Lund [Skåne] 162, 222, 251, 251, 572, 596
Lund kapittel [Skåne] 299, 793
Lund kirke [Skåne] 284
Lund sn [Ullensaker A, nedlagt] 22
Lundby [Kareby sn Inlands S hd Bhl, usikkert] 84
Lungegården [i Bergen, før Nonneseter] 207, 427, 427, 428, 428, 558, 604
Luther 255
Lyckå slott [Blekinge] 806, 819
Lyse kloster [Ho] 644
Lyse sn [Stångenäs hd Bhl] 87
Lystad [Ullensaker 7-9 A] 23
Lærdal [hd SF] 492
Læret [Borre 5 V] 155
Lödöse [Västergötland] 801, 801, 801, 801, 801
Lödöse|seealso{Nya Lödöse} 801
Lönndal [Skaftö sn i Orusts V hd Bhl] 46
Løberg [Ålen 19 20 ST] 869, 871
Løddesøl [Øyestad 12-14 AA] 120, 123
Løgevig [Sokndal 81 R] 9
Løkja [Eid 19 SF] 6
Løten sn [Løten He] 500
Lübeck 6, 161, 197, 259, 277, 323, 324, 324, 349, 363, 363, 363, 363, 364, 426, 426, 433, 451, 456, 456, 456, 471, 489, 520, 531, 540, 542, 542, 549, 552, 553, 553, 553, 553, 553, 554, 554, 554, 555, 556, 559, 562, 562, 562, 564, 565, 566, 572, 572, 585, 588, 589, 590, 590, 593, 593, 594, 599, 601, 601, 601, 603, 618, 646, 657, 657, 717, 718, 718, 718, 718, 719, 725, 731, 732, 735, 737, 737, 738, 739, 739, 750, 787, 857, 858, 905, 906
Lüneburg [Niedersachsen Tyskland] 388, 518, 520, 520
Magdalena Olavsdatter [til Hatteberg] 478, 649, 653, 655, 677, 695
Magdalena, en gammel kvinne [Tønsberg 1537] 714, 714
Magge|see{Margrete} 604
Magnus [Ladulås], konge 1, 1
Magnus [Lagabøte], konge 1
Magnus Eriksson, konge 11, 16, 16, 17, 21, 21, 22, 23, 24, 27, 29, 30, 32, 32, 33, 35, 36
Magnus Jonsson, kannik og rådmann i Bergen 262, 262, 315
Magnus Olavsson, rådmann i Bergen 695
Magnus Sund 73
Malm sn [nå Store Malm sn Oppunda hd Södermanland] 729
Malmanger [gl navn på prestegården, Kvinnherad 89 Ho] 96
Malmö 230, 254, 255, 256, 270, 284, 309, 323, 323, 348, 372, 374, 432, 451, 451, 469, 540, 543, 543, 543, 544, 547, 570, 570, 570, 572, 586, 624, 671, 671, 672, 672, 672, 706, 709, 710, 710, 726, 819, 826, 826, 885, 885, 903, 903
Malmö red 671
Malmöhus slott 412, 447, 798, 826, 880
Mandal len 275, 275
Maren Mungerud 148
Maren Teig 148
Margaretakirken [Øyestad AA] 120
Margrete [Eskesdatter] Bille 486
Margrete Andresdatter 66
Margrete Dagnhildsdatter 604
Margrete Helgesdatter 82, 82, 82, 82, 82
Margrete Henriksdatter [Gyldenstjerne] 257, 297, 633
Margrete Matsdatter 604
Margrete Nilsdatter [Gyldenløve], fru 464, 482, 522
Margrete Olavsdatter 41
Margrete Udranke 57
Margrete, Arnold Breitensteins datter 47
Margrete, Arnold Breitensteins søster 53
Margrete, Nikolaus Klots datter 58
Margrete, stattholder [Nederlandene] 243, 243
Maria, dronning [av Ungarn] 769
Mariakirken [Bergen] 109, 449, 449, 667, 668
Mariakirken [Lübeck] 717
Mariakirken [Oslo] 33, 33, 40, 40, 42, 58, 358, 447, 502, 744
Mariakirken [Tønsberg] 91, 91, 92
Mariakirkens sn [Bergen] 109
Mariaklosteret [Hovedøya A] 34
Marine Julsdatter, [g m Jakob Flemming] 631
Marion Jonsdatter 604
Marion Sigridsdatter 604
Markvard (Jakopp) Bukk, riksråd 891, 894
Markvard Holst 73, 74
Markvard Langendorf 57
Marstrand 57, 241, 241, 250, 250, 251, 329, 329
Martin i Rogndal 21
Mathias Wismar 53
Mats Eggertsson [kammertjener] 287
Mats Erikssøn [Bølle] 253, 253, 253, 405, 413
Mats Fynbo, fogd 179, 180, 291, 321, 321, 322, 333, 345
Mats Kjellssøn, kannik i Oslo 381
Mats Körning til Almby, væpner 729
Mats Lampe [borger i København] 881, 881
Mats Størsson, lagmann i Bergen 907
Mats Svenske, skytter 666
Mats, lybsk båtsmann 258, 258
Mattheus Packebusch, doktor, borgermester i Lübeck 363
Mattias Alvsson 21
Mattis Hvorf, prost ved Mariakirken i Oslo 239, 358
Mattis Jakobsson, ridder 103, 103, 103
Mattis på Ven 501
Mattis, abbed i Lyse kloster 644
Maurits [Eskessøn] Bille 184, 194, 231, 368, 406
Maurits Jeppssøn [Sparre], ridder 162, 350, 369, 384
Maurits Olufssøn [Krognos], ridder 322
Maurnessund [Høland A] 534, 534
Mechelen [Belgia] 769, 769, 769
Mecklenburg 363, 522, 657, 805, 809, 813, 813, 851, 851, 851, 851, 855, 856
Megarden [Nore 188 B] 107
Meissen [Tyskland] 531
Melhus [Audnedal 67 VA] 650, 651, 651, 651
Melhus [hd ST] 869, 874
Melhus [Melhus 81 82 ST] 872
Melkior Bockholt 728
Melkior Mardorf [høvedsmann på sølvgruvene] 754, 755, 755, 764, 765
Melkior Rantzau, marskalk 364, 520, 688
Melleby [Tune 36 Ø] 62
Merenfjerdingen [Lier B] 177
Meyners boyert [et skip] 838, 839
Midgarden i Vreim [Bø 25 Te] 118
Midhus [=~Brekke? Granvin 128 Ho] 60
Midskog sn [nå Eidskog sn Eidskog He] 101
Midsyssel len 276, 276, 319, 319, 354, 354, 354, 455
Midtvoll [Østre Gausdal 97 O] 5
Mikaelskirken [Bergen] 99
Mikkel [Eske Billes mann?] 280
Mikkel [et skip] 789, 832, 832, 832, 833, 833, 839, 844
Mikkel Andersson 525
Mikkel Blikk [høvedsmann på Bratsberg] 162, 179, 179, 180, 180, 291, 570
Mikkel Hals 699
Mikkel Hals!2@høvedsmann på Bornholm 794
Mikkel Jyde, fogd 319, 319, 354, 455, 485
Mikkel Nilssøn [Tornekrans] 369
Mikkel Olavsson 110, 110
Mikkel på Hermstad 872
Mikkel Skytte, sokneprest i Karmsund 313, 511, 511, 511, 511, 512, 512, 545
Mikkel van Brunsberg 395, 395, 537, 635, 640
Mikkel van Brunsberg, høvedsmann 686
Miklaholmi [ved Fimreite SF] 37
Milano 769
Missingen [Råde 84 Ø] 475
Mo [Eidanger 43 Te] 72
Mo [gård A] 44
Mo [Hole 1 el 23 B, usikkert] 43
Mo sn [Mo Te] 781
Moen [Lardal V] 75, 75, 75
Mogens Bille!1@ridder 215, 410
Mogens Bille!2@ridder, høvedsmann på Koldinghus 563
Mogens Godske 795
Mogens Gyldenstjerne!1@ridder, høvedsmann på Akershus 179, 179, 180, 180, 180, 180, 291, 183, 183, 225, 238, 257, 284, 287, 287, 297, 302, 350, 354, 369, 373, 412, 412, 447
Mogens Gyldenstjerne!2@ridder, høvedsmann på Malmöhus 448, 673, 880, 880
Mogens Gøye, ridder 192, 194, 194, 196, 230, 234, 256, 267, 269, 273, 283, 283, 283, 283, 301, 419, 507, 536, 606, 609, 610, 611, 611, 613, 614, 615, 620, 708
Mogens Klaussøn [Rosenkrantz] 707
Mogens Lauritssøn [Løvenbalk], ridder 161, 215
Mogens, biskop på Hamar 158, 465, 615, 628, 637
Moksnes [Frosta 67-70 NT] 872
Moland [prestegården, Austre Moland 3 AA] 25, 26, 26
Moland|seealso{Morlanda} 428
Molland [Landvik 12 AA] 123
Mons Bryntesson, høvedsmann på Älvsborg 163, 164
Morian [et skip] 815, 816
Mork [Kvernes 10 MR] 872
Morlanda [Morlanda sn Orusts V hd Bhl] 133, 233, 428, 428, 505, 505
Morlanda gods 505, 505
Morlanda sn [Orusts V hd Bhl] 46, 95
Morten Bussart, byggmester 830, 836, 841, 841, 841
Morten børseskytter [på Bergenhus] 539
Morten Hansson, lagrettemann i Viken 623
Morten i «Backe» 772, 772, 772
Morten Jensson, prebendar 874
Morten Krabbe, mester 267, 270, 279, 642
Morten Krabbe, mester, prost i Mariakirken, kansler 502, 744
Morten Prang [kjøpmann på Bryggen] 360, 656, 717, 717, 718, 718, 718, 718, 718, 718, 718, 718, 718, 719, 727, 727, 727, 727, 728, 728, 728, 728
Morten skredder 525
Morten, Tønne Jenssøns mann 526
Moses Sigurdsson, rådmann i Bergen 31
Mungerud [Enebakk 26 A] 148, 148
Munkeliv [kloster Bergen] 359
Munkseröd [Tanum sn Tanum hd Bhl] 42
Munsåker [Ragunda sn Jemtland] 345
Mussefalls breche [Hem sn Lardal V, forsvunnet] 75
Mydalsfjellet [Hjartdal Te] 68
Märta [Bengtsdatter el Eriksdatter], fru 505
Månstorp [V Ingelstads sn Oxie hd Skåne] 193, 197, 231, 253, 268, 270, 280, 284, 286, 290, 295, 302, 305, 306, 334, 335, 348, 348, 367, 419, 431, 435, 446, 449, 451, 453, 468, 470, 472, 587, 632, 632, 673, 706, 706, 707, 710, 779, 779, 891, 902
Mæland [Hjartdal 24 25 Te] 138, 138
Møglestu [tidligere gård Oddernes hd VA] 156
Møklestu [Uvdal 66 B] 108
Mølskæn|see{Rokoelva} 100
Møn 851
Münster 522, 522, 530, 531, 905
Nadd Olavsson 170
Nakskov [Lolland] 861
Namdal len 297, 302, 302, 447, 480
Namdalen 334, 374
Napoli 418
Narve Døl 13, 19
Narve Einarsson 66
Narve Jakobsson [Rømer], ridder 103
Narve Kald 11
Narve Olavsson 10, 18
Narve på Lindland 8, 9
Narve Tormodsson 4
Narve, prest på Våler 33
Naust [Rissa 81 ST] 872
Naust [Sparbu 2 NT] 872
Nedenes len 136, 524, 527, 679
Neder laug|see{Ytre Logn} 534
Nedrabø [Bokn 4 R] 516, 516
Nes [Eidskog 69 He] 101, 101, 102
Nes prestegård [Nes 83 A] 140
Nes sn [Nes A] 133, 140
Neset|see{Byneset} 872
Nesja [Vestre Slidre 46 O] 11
Nesøya [Asker 40 A] 447, 877
Neumarkt [Oberpfalz Tyskland] 592
Nevesdal [Øyestad 1 el 5 AA] 123
Nevik [Ytterøy 37 NT] 872
Nielstrup [Våbensted sn Musse hd Lolland] 563, 564
Nikolas Einarsson, lagrettemann i Sogn 110
Nikolas Eiriksson 75, 76, 76
Nikolas Magnusson 70
Nikolas Olavsson 127, 127, 127, 127
Nikolas Petersson, prest i Malmanger 96
Nikolas Steinarsson, lagrettemann 106
Nikolas Tjostolvsson 79
Nikolas Toresson 4
Nikolas Torgilsson 81
Nikolas Ånundsson, lagrettemann 86
Nikolas? Teiste [Østfold ca~1340] 15
Nikolaus Brömse, borgermester i Lübeck 363
Nikolaus Druzevitz 55
Nikolaus Grue 56, 56
Nikolaus Hoppe 55, 55
Nikolaus Kalkevitze 73, 73
Nikolaus Klot 58, 58
Nikolaus Lange 69
Nikolaus Prutze 56
Nikolaus Rambow 56
Nikolaus Reppenhagen, mester [borger og kjøpmann i Lübeck] 750, 750
Nikolaus Weser 73
Nikolauskirken [Bergen] 36
Nils [Henriksson] i Sund 137
Nils [Henrikssøn Hess], biskop Olav Torkjellssons kansler 557
Nils [Krabbe] 368
Nils Amundsson, lagrettemann 153
Nils Arvidsson, lagrettemann i Viken 623
Nils Bengtsson, Peder Hanssøns fogd på Nedenes 524
Nils Berildssøn, fogd 404, 466, 470, 472, 472, 547, 564, 631, 647, 671, 672, 679, 705, 706, 706, 706, 778
Nils Bjørnsson [Lardal 1515] 142
Nils Bjørnsson [Stavanger 1534] 525
Nils Bjørnsson, fogd 329, 329, 329, 367, 374
Nils Brahe 162, 162, 324, 328
Nils Eilivsson, lagrettemann i Lom og i Vågå 176
Nils Erikssøn, ridder, hovmester i Danmark 103, 103
Nils Fynbo 348
Nils Gunnarsson [Oddernes 1524] 156
Nils Gunnarsson, lagrettemann på østre Agder 136
Nils Hansson, Anne Ruds bonde 308
Nils Henriksson [Gyldenløve], ridder, hovmester i Norge 143
Nils Jensson, lagrettemann 190
Nils Jeppssøn, fogd 180, 291, 212, 214, 267, 279, 282, 295, 301, 301, 302, 302, 304, 306, 330, 330, 330, 334, 336, 341, 341, 367, 373, 408, 409, 421, 424, 424, 450, 451, 453, 453, 453, 481
Nils Jeppssøn, formarsk 183, 194
Nils Jonsson, erkebiskop Olav Engelbrektssons mann 684
Nils Jyde [Bergen 1537] 701
Nils Jyde [Eske Billes mann] 539, 631, 716
Nils Jyde, fogd 354, 354, 354
Nils Jyde, fogd i Midsyssel 319, 319, 319
Nils Jyde, gardsfogd 313
Nils Jyde, rådmann i Bergen 313, 316, 359
Nils Klausson, lagmann i Stavanger 316, 385, 473, 486, 486, 650
Nils Lykke, ridder 301, 380, 380, 417, 417, 418, 423, 427, 427, 433, 433, 437, 439, 440, 440, 451, 459, 480, 482, 499, 509, 533, 556, 617, 617
Nils Lynderup [Henrik Krummedikes mann] 241, 250, 251, 255, 290, 290, 290, 328, 336, 348, 376, 406
Nils Nilsson, lagrettemann i Viken 623
Nils Pederssøn [Sjælland 1537] 671
Nils Pederssøn, fogd i Vårfrue kloster 902
Nils Petersson, lagrettemann i Viken 623
Nils på Brig 872
Nils på Stokka 414, 415
Nils skredder, fogd 206
Nils skriver, fogd på Månstorp 348, 902, 902
Nils Sodij?, lagrettemann i Viken 623
Nils Toresson 696, 697, 697
Nils tønnebinder 450
Nils Vendelbo [Eske Billes mann] 604, 604, 604, 604
Nils Viborg, fogd 206
Nils Vilhjalmsson, lagrettemann i Sogn 491
Nils Vincenssøn [Lunge, riksråd] 600
Nils, feil for Olav (Erlendsson) 386
Njerve [Spangereid 151 VA] 414
Nolvik [Björlanda sn V Hisings hd Bhl] 241, 310
Nomeland sn [gl sn i Valle AA] 208
Nord-Jylland 791, 799
Nord-Lem [=~Holter sn Nannestad A] 44
Nordby [Nannestad 78 A] 44
Nordby [sn Ås A] 38
Norderhov [sn og hd B] 176
Norderhov kirke [Norderhov B] 73
Norderhov prestegård [Norderhov 42 B] 73, 73, 73
Norderhov sn [Norderhov B] 85, 85, 85, 105, 105, 105
Nordgarden på Langlem [Seljord 112 Te] 117
Nordherad i Lom [=~Skjåk sn O] 175
Nordhordland 185
Nordland 674, 674
Nordland [kanskje en av Nordland-gårdene i Ryfylke] 712
Nordlandene [Nord-Norge] 207, 451
Nordlandene [nordenfjelske Norge] 458, 484, 616, 837
Nordmøre 386, 872
Nordvik [Stenkyrka sn Tjörns hd Bhl] 526
Nore [Nore 180 B] 107
Nore sn [Nore B] 107, 119
Norge 1, 1, 1, 2, 2, 2, 2, 15, 16, 17, 21, 22, 23, 24, 27, 29, 30, 32, 33, 35, 36, 38, 41, 41, 42, 44, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 53, 53, 54, 55, 56, 56, 57, 57, 60, 62, 63, 66, 68, 69, 70, 71, 73, 75, 79, 79, 80, 81, 82, 89, 103, 103, 140, 143, 162, 178, 180, 291, 185, 186, 187, 187, 188, 188, 189, 189, 201, 203, 203, 214, 215, 218, 222, 230, 243, 246, 246, 246, 246, 246, 255, 255, 260, 260, 261, 262, 263, 272, 275, 275, 275, 276, 276, 282, 282, 287, 292, 295, 298, 302, 307, 312, 315, 317, 322, 328, 329, 332, 337, 381, 390, 391, 391, 391, 394, 415, 416, 448, 449, 451, 461, 468, 473, 487, 484, 488, 489, 490, 496, 505, 506, 506, 507, 509, 509, 521, 529, 535, 536, 536, 545, 548, 548, 548, 549, 549, 551, 552, 552, 556, 556, 557, 559, 559, 560, 560, 560, 561, 562, 565, 568, 569, 570, 571, 573, 573, 574, 576, 577, 578, 580, 585, 589, 591, 592, 594, 598, 601, 601, 606, 609, 611, 615, 619, 622, 636, 637, 637, 637, 637, 637, 638, 638, 645, 645, 646, 657, 673, 689, 691, 702, 703, 704, 704, 717, 726, 729, 729, 733, 734, 737, 739, 741, 742, 742, 743, 744, 758, 758, 758, 758, 758, 760, 761, 761, 762, 773, 773, 773, 776, 776, 776, 777, 782, 783, 783, 791, 791, 792, 793, 797, 797, 798, 798, 801, 802, 811, 815, 816, 816, 819, 826, 827, 832, 838, 838, 838, 838, 840, 841, 845, 849, 853, 856, 857, 857, 858, 861, 863, 868, 868, 870, 871, 871, 873, 873, 878, 878, 881, 881, 881, 882, 884, 885, 886, 891, 893, 893, 893, 893, 893, 893, 894, 894, 894, 894, 895, 895, 895, 895, 896, 899, 904
Norges side 570, 787, 811, 830, 831, 837, 838, 843, 846, 846, 847, 847
Norum [sn Sogndal SF] 36
Norwegen|see{Norge} 489
Numedal [B] 45, 107, 108, 119, 142
Numedal len 297, 302
Numedalslågen (Lagerenn) 76
Nya Lödöse [Västergötland] 769, 801, 801, 802, 802, 802, 802, 803
Nyborg 467, 747, 846, 882, 887, 896, 898
Nyborg slott 899, 899
Nygården [bygård Bergen] 604
Nykøbing [Falster] 312
Næningsholmb|see{Linnesholm} 64
Næstved kloster [Sjælland] 215, 215, 220, 233, 368, 405
Nørdredallenn [Norderhov B, forsvunnet?] 85
Nørstevoll [Østre Gausdal 96 O] 5, 5
Nøstvet [Ås 107 A] 38, 38, 38, 38
Nøtterøy [hd V] 92, 568
O [Ramnes 109 110 V] 75
Oddernes [sn i Kristiansand bykommune] 156, 399
Odense 201, 204, 461, 467
Offerdal [sn Jemtland] 398
Offerdal kirke 398, 398
Ogmund Asbjørnsson 29
Ogmund Berdorsson [Bolt] 63, 63, 63
Ogmund Finnsson, ridder 27
Ogmund i Kjos 6
Ogmund Ivarsson 41
Ogmund på Aga 60
Ogmund Sveinungsson 63
Ogmund Torgardsson 54
Ogmund Øyvindsson 17
Ogn [Bokn 1 R] 516, 516, 516
Ogvald Torivilsson 501
Oksenøya [Bærum 42 A] 34
Olav [Engelbrektsson], erkebiskop i Trondheim 166, 277, 317, 430, 535, 535, 540, 548, 562, 566, 591, 609, 611, 614, 618, 619, 635, 637, 637, 637, 663, 684, 685
Olav [Nilsson], biskop i Bergen 93
Olav [Torkjellsson], biskop i Bergen 359, 360, 384, 402, 473, 538, 540, 606, 609, 612
Olav Andersson [Jemtland 1512] 137
Olav Andersson, byfogd i Bergen 907
Olav Andresson [Båhuslen 1417] 82
Olav Andresson [Oslo 1399] 70
Olav Andresson [Vestfold 1534] 567, 568
Olav Anshus, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Olav Arnesson, fogd 871, 871
Olav Arnulvsson (eller Arnesson) 781, 781, 781, 781
Olav Bjørnsson [Oslo 1533] 501
Olav Bjørnsson, lagrettemann [Onsøy 1433] 90
Olav Bårdsson, lagrettemann 144, 474, 475, 475
Olav Eindridsson (Olloffe Æindrechszen), lagrettemann i Sandesokn 66
Olav Eiriksson [Båhuslen 1510] 132
Olav Eiriksson, kannik og electus i Halsnøy kloster 98, 99, 99
Olav Erlendsson 386
Olav Galle, ridder, høvedsmann på Akershus 166, 239
Olav Gislesson, lagrettemann i Skiptvet 523
Olav Gokke, sokneprest i Botne 148, 152
Olav Gunnarsson [Agder 1524] 156
Olav Gunnarsson [Lardal 1404] 75
Olav Gunnarsson, lagrettemann på Fron 151, 173
Olav Guttormsson, lagrettemann 173
Olav Gyrdsson, lagrettemann 174
Olav Hallvardsson 67
Olav Haraldsson 138
Olav Heksem, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Olav Helgesson [Jemtland 1531] 345
Olav Helgesson, lagrettemann i Viken [1536] 623
Olav Hemingsson, lagmann i Jemtland 346, 398, 398, 513
Olav herkalder 17
Olav i Fjell 475
Olav i Kougsta 772
Olav i Munsåker 345
Olav i Viken 398
Olav Isaksson, fogd 427
Olav Ivarsson, lagrettemann 173
Olav Jensson i Forsta 512
Olav Karlsson i Klocksåsen 513
Olav Koll 528
Olav Kongsli 147
Olav Kumbal 21
Olav Kåresson 38
Olav Monsson, lagmann i Trondheim 869, 872
Olav Nybbe 771, 771, 771
Olav Ogmundsson, lagrettemann på østre Agder 119
Olav Olavsson [Båhuslen 1533] 490, 491
Olav Olavsson [Lardal 1515] 142
Olav Olavsson i Pålgård [Jemtland 1531] 346
Olav Olavsson, lagrettemann på Stångenäs 582, 623
Olav Olavsson, Margrete Henriksdatters tjener 633
Olav Ormsson 156, 385, 473
Olav Ormsson, lagrettemann i Viken 623
Olav Pedersson [Båhuslen 1534] 526
Olav Pedersson, rådmann i Bergen 515
Olav Petersson i Nolvik 241
Olav Petersson, fogd i Sørum tridjung 152, 152
Olav på Ekle, lensmann i Verdalen 872
Olav på Gjønes 872
Olav på Hjulstad 872
Olav på Hollan, lensmann i Stjørdal 872
Olav på Hove? 872
Olav på Renås 872
Olav Sigurdsson i Kånkback 346
Olav Sigurdsson, erkediakon i Trondheim 874
Olav Sigurdsson, lagrettemann [Te] 665
Olav Sjællandsfar 524
Olav Solle, kannik 874
Olav Sommer, fogd 261, 307, 308
Olav Sundresson 167
Olav Svart, fogd 241, 279, 282, 301, 322, 322, 322, 327, 328, 328, 333, 404, 404, 421, 424, 444, 444, 447, 448, 448, 451, 451, 472, 526, 526, 527, 624, 625
Olav Sveinsson 80, 80
Olav Teiste [erkebiskop Olav Engelbrektssons mann] 674
Olav Tjostolvsson 66
Olav Tomasson, lagrettemann på Stångenäs 582, 623
Olav Torbjørnsson, rådmann i Bergen 603
Olav Tordsson, prest i Råde 475
Olav Torgeirsson, lagrettemann 140
Olav Torleivsson, skipper 838, 838, 838, 839, 841, 841, 843, 843, 858
Olav Trulsson [biskop Mogens på Hamars gårdsfogd] 500, 500, 500
Olav Trydriksson 112, 112, 112
Olav ved Bäcken 398
Olav verkmester 501
Olav Åsmundsson 475
Olav Øyvindsson 142
Olav, prest og kannik ved Mariakirken i Oslo 58
Olav~4. Håkonsson, konge 54, 58, 60
Olbjørn Bil 14
Olbjørn Torbjørnsson 144
Oldersundet [mellom Bremangerlandet og Frøya i SF] 688
Oluf Nilssøn Rosenkrantz, ridder 194, 222, 256, 256, 286, 288, 298, 368, 406, 409, 409, 410, 411, 434, 466, 466, 466, 466, 466, 467, 467, 469, 469, 535, 624
Oluu sia [Sogndal? SF] 36
Olve Hallvardsson 75, 75
Onsrud [Ullensaker 88 89 A] 140
Onsøy skipreide 90, 144
Oppegaardenn [gård Åmli AA] 128
Oppi [Ullensaker 45 46 A] 22
Oppidum nostrum|see{Neumarkt} 592
Opplandene 580
Oppsal [Lardal 35 37 V] 64
Oppsal [Vikedal 43 R] 528
Oppsal [Østre Gausdal 44 O] 5
Orkdal len 871
Orkdal prestegård [Orkdal 32 ST] 871
Orkdalen [ST] 871, 872, 874
Orm [Aslaksson], biskop på Hólar 28
Orm Alvsson, leieprest i Sokndal 8, 9
Orm Hugesson, lagrettemann i Ryfylke 209
Orm Hvasse 25, 25, 25, 25, 26, 26, 27
Orm Olavsson, lagrettemann 106
Orm på Skaen 15, 15, 15
Orm på Slang 15
Orm Toraldsson 59
Orm Torsteinsson, lagrettemann 14, 15
Orm «Føyisson» 5
Orm, Aslak på Stanges far 131
Orm, Raders bror 9
Ormsjorda [under Brekke Aurland 49 SF] 61
Ornestede [gård V?] 65
Orust [øy Bhl] 95, 490, 491
Oselandh [Jemtland] 513
Oslo 3, 23, 27, 33, 38, 40, 42, 42, 49, 56, 58, 63, 63, 70, 72, 81, 91, 92, 119, 119, 129, 131, 133, 135, 149, 149, 150, 152, 152, 165, 165, 166, 166, 214, 225, 227, 238, 239, 239, 239, 241, 241, 250, 255, 255, 312, 328, 339, 358, 373, 373, 381, 423, 433, 441, 442, 442, 447, 476, 476, 502, 580, 626, 628, 629, 629, 635, 636, 663, 696, 696, 696, 741, 741, 742, 742, 743, 744, 744, 753, 753, 770, 876, 890
Oslo domkirke 119, 505
Oslo stift 34, 164, 753
Ossur Glåm 42
Ossur Kremmer på Asdal [1534] 524, 524
Ossur Kremmer, borgermester i Oslo [1511] 135
Ossur Petersson, rådmann i Oslo 149, 150
Ostmandt|see{Åsmund} 798
Osøya [Singsås 11 ST] 869, 871
Ottar på Stiklestad 872
Otte [Kort Biermanns svenn] 537, 537
Otte Anderssøn [Ulfeldt], væpner, erkebiskop Olav Engelbrektssons mann 769, 774
Otte Biermann 378, 378, 378
Otte Brahe, riksråd 725
Otte Holgerssøn [Rosenkrantz], ridder 158, 219, 220, 222, 233, 312, 402, 413, 446, 447
Otte i Backe 398
Otte Krumpen, ridder 218, 239, 364, 565
Otte Ring 511, 511, 511, 511
Otte Stigssøn [admiral] 160, 162, 162, 437, 437, 477, 786, 786, 880, 881, 881, 882, 882, 882, 882, 884, 884, 888, 889
Otterstad [Rygge 43 45 46 Ø] 115
Ove Bille, biskop i Århus 481, 494, 610, 615, 620, 637
Ove Vincenssøn [Lunge], ridder 507, 508, 570
Overlandene 769
Oviken [sn Jemtland] 398
Oviken prestegjeld [Jemtland] 772
Oxie hd [Skåne] 707
Palne Grjotgardsson (Groersson) på Byneset, sokneprest 874
Paulus [apostel] 93
Peder [Eskessøn] Bille 184, 194, 198, 222, 233, 253, 270, 286, 286, 298, 306, 325, 368, 405, 413, 432, 432, 434, 596, 819, 819, 819
Peder [Jakobsson Sunnanväder], kansler [og biskop] 165
Peder [Jakobsson], prest på Finnøy 209
Peder Bagge [Henrik Krummedikes mann] 253, 444, 466
Peder Bagge [lensmann i Trøndelag] 872
Peder Bagge, fogd [Eske Billes mann] 420, 421, 432, 432, 432, 432, 470, 665, 682
Peder Bagge, sjøoffiser 747
Peder brenner 253, 673
Peder Ebbessøn [Galt] 409, 776, 846
Peder Fynbo 666
Peder Fynbo, borgermester i Oslo 476
Peder Gautesson, lensmann på Strinda 872
Peder Godske, høvedsmann på København slott 776, 789, 804, 805, 810, 832, 839, 852, 887, 887
Peder Gortssøn 282
Peder Hanssøn 631
Peder Hanssøn, kjøpmann 841
Peder Hanssøn, toller i Helsingør? 836
Peder Hanssøn, væpner@Peder Hanssøn!1@væpner, høvedsmann i Nedenes len 446, 524, 527
Peder Hanssøn, væpner@Peder Hanssøn!2@væpner, høvedsmann på Akershus 696, 722, 757, 767, 770, 774, 774, 776, 776, 776, 777, 777, 777, 803, 822, 826, 827, 827, 884
Peder Helsing, lagrettemann i Bergen 510, 603
Peder i Åberg 398
Peder Ivarsson, prebendar 874
Peder Jyde [Eske Billes mann] 544, 604, 604, 604, 604, 604, 604, 604, 604
Peder Jørgensson, lagrettemann i Bergen 603
Peder Månsson i Haga 512
Peder Ottessøn Huitfeldt 877, 888, 890
Peder Oxe, høvedsmann i Ravnsborg len 861
Peder Pedersson [Staur], væpner 315, 315, 686, 691, 698, 872
Peder Pedersson i Kösta 772
Peder Pedersson, kantor 874
Peder Pedersson, kong Gustav 1.s mann 502, 503
Peder Rognes, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Peder Rud, væpner 679, 680, 698, 713
Peder Saksessøn 214
Peder Sjællandsfar, erkebiskop Olav Engelbrektssons mann 684
Peder Skram!1@ridder, lensherre i Skiensyssel 755, 755, 763, 765
Peder Skram!2@ridder 723, 814, 820, 825, 885
Peder skriver [Eske Billes mann] 376, 419, 421, 431, 447, 492, 492, 568, 569, 709, 778, 779
Peder skriver [Henrik Krummedikes mann] 253, 423, 423, 424, 433
Peder Stygge 252, 279, 280, 328
Peder Torlaksson 651, 651, 651
Pederstrup [Halland] 196, 301, 725, 725, 726
Pelle Pedersson i «Bode» 346, 346, 346
Pernille [Krognos, g m herr Anders Bille] 252, 252
Peter [apostel] 93
Peter Amundsson, prest i Fet 582
Peter Andersson, lagrettemann 88
Peter Arnesson 175, 176
Peter Eilivsson, biskopens ombudsmann i Gudbrandsdalen 173
Peter Einarsson, lagrettemann i Sandesokn 66
Peter Eindridsson, lagrettemann 112
Peter Eiriksson, prost ved Mariakirken [Oslo] 40, 42
Peter Gudleiksson 96, 96, 97, 97
Peter Gudmundsson 141, 141
Peter Haraldsson, lagrettemann 665
Peter Herlaugsson, lagmann i Oslo 580, 696
Peter Jakobsson, kannik i Stavanger 525
Peter Jonsson 29
Peter klokker 500
Peter Lauritsson, kannik på Hamar, prest i Lom 116
Peter Nilsson [Grip] 503, 503, 504
Peter Nilsson, lagrettemann i Viken 623
Peter Petersson 157
Peter Sveinsson 33
Peter Tordsson 67
Peter Torleiksson 79
Peter Turesson, prest i Bro 582
Peter van Heide, skipsfører 53
Peter Øyvindsson 62
Peter|seealso{Peder} 603
Pokkenhus [hospital] 750
Pommern 80, 522
Portugal 831, 843, 843, 845, 848, 848, 848, 848, 848, 848, 848, 852, 857
Poschen Schulte [kjøpmann i Lübeck] 378
Povel Iven [kjøpmann] 597, 671, 710
Prestegården [Borre 15 V] 145, 155, 155
Preussen 878, 878
Pyreneene 905
Pål Amundesson 71, 71, 71, 71
Pål Eiriksson 4
Pål Ivarsson, lagrettemann i Lom og i Vågå 176
Pål Kirkeby, lensmann 148
Pål Knutsson 30, 30, 30, 36
Pål Olavsson, lagrettemann 140
Pål Pedersson 156, 385, 473
Pål på Follan 872
Pål Rolvsson, lagrettemann i Rygge 124
Pål Torkjellsson 108, 108, 108, 108, 108, 108
Pål Øysteinsson, sakristan 874
Pålgård [Ragunda sn Jemtland] 346
Quamwoch|see{Kvalvåg} 386
Radeke Tyde, kjøpmann 531
Rader, Orms bror 9
Raet [Borre V] 145, 155
Ragnhild Dyresdatter 567
Ragnhild Eilivsdatter 39, 39
Ragnhild Gudbrandsdatter 18, 18
Ragnhild Håkonsdatter 11, 11
Ragnhild Sigurdsdatter [Fet 1535], g m Brynjulv Monsson 583, 583
Ragnhild Sigurdsdatter [Oslo 1357] 38
Ragnhild, g m Guttorm Kolbeinsson 61, 61
Ragnhild, g m Torstein i Bondlia 32
Ragunda [sn Jemtland] 346
Rakkestad sn [Rakkestad Ø] 112
Rakkevik [Stokke 1 V] 714, 714, 714, 714
Raliff van Lyngenn [et skip] 530
Ramnes kirke [Ramnes V] 131
Ramnås? [Singsås 48 ST] 869, 871
Ramse [ Åmli 11 13 AA] 128, 130, 139
Ramstad [Bærum 10 A] 135
Randers [Jylland] 222, 252, 253, 256
Randersborg [Jylland] 816
Ranismyr [Lockne sn Jemtland, forsvunnet?] 513
Rannveig Einarsdatter 90, 90, 90, 90
Rannveig Ivarsdatter 78
Rannveig Sigurdsdatter 151
Rannveig|seealso{Rønnaug} 175
Ranrike 42
Rasmus Kjellssøn, herr 381, 381
Rasmus Lauritssøn 570
Rasmus Nilsson, Klaus Billes fogd i Viken 622, 622, 623
Rasmus Nilsson, ombudsmann i Gudbrandsdalen 147
Rasmus Olavsson, sokneprest i Audnedal 414, 414, 415, 650
Rasmus Sjællandsfar, skytter 666
Rasmus smed, lagrettemann i Bergen 510, 603
Rasmus, broder i Næstved kloster 220
Rauberg [Sør-Audnedal 55 VA] 125
Raudholmen 656
Ravnsborg len [Lolland] 861
Reidar Amundsson, lagrettemann 140
Reidar Dyresson 567, 568
Reidar Eiriksson, rådmann i Bergen 31
Reidar Thyhlman på Lundby 84
Reidar Torleivsson 75
Reidar Vegardsson 712
Reidar Vigleiksson, lagrettemann i Viken 623
Reidulv på Langøy 414, 414, 415
Reidulv Reidulvsson 87
Reimids grendh|see{Vreim} 118
Reinbek [kloster i Holstein] 228, 238
Remik Strus 593
Rendsburg slott [Holstein] 804
Renås (Røiinaas) [Åsen 66 NT] 872
Repp Arnesson, lagrettemann i Bergen 511
Revsund [sn Jemtland] 137
Reymert van der Walde, oberst 789, 790, 790, 790, 791, 810, 817, 820
Rheiderland [nå område i Nederland og Tyskland] 384
Rheni|see{Rhinen} 576
Rhinen [Tyskland] 576, 592
Ribe [Jylland] 579
Ribnitz [Mecklenburg Tyskland] 851, 856
Ringerike [B] 29, 105
Ringnes [Krødsherad 213 B] 107
Ringsted [Sjælland] 215, 232
Risvoll [Hjartdal 10 Te] 664
Roald Snoen, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Roald Torgeirsson 191
Roar Arnesson 168, 168, 168, 740
Rogar|see{Roar} 168
Rogndal [gård på Sunnmøre?] 21
Rognes [Støren 20-24 ST] 869, 871
Rokoelva (Mølskæn) [Løten He] 100
Rollaug Bjørnsson, lagrettemenn 157
Rolv Arnesson 46, 46, 46
Rolv Greipsson 75
Rolv Gunnarsson 534, 534, 534
Rolv Ulvsson 513, 514, 712
Rolv Valgardsson, lagrettemann i Uvdal 108
Rolv Øyarsson 63
Roma 197, 297, 553
Romelanda sn [Inlands S hd Bhl] 84, 84, 86, 88
Romerike [A] 21, 23, 133, 140, 582
Romsdal [MR] 506, 508
Roskilde 193, 197, 198, 272, 274, 282, 283, 297, 302, 304, 306, 369, 375, 406, 409, 410, 411, 412, 435, 467, 600, 621, 647, 819, 820, 820
Roskilde bispedømme 93
Roskilde kapittel 793
Rossbol [Lockne sn Jemtland] 513
Rossö [Stala sn Orusts Ö hd Bhl] 373
Rostock 56, 520, 734, 754, 801
Rott [øy i Sola R] 484
Rotvoll [Strinda 16 ST] 872
Rovol [Nannestad 85 A] 44, 44
Rudj [Lardal? V] 65
Ruste [grend i Nord-Fron O] 116
Ryfylke 60, 188, 209, 209
Rygge prestegård [Rygge 48 Ø] 114
Rygge skipreide 115
Rygge sn [Rygge Ø] 122, 124
Rygnestad [Valle 23 24 AA] 207, 207, 208
Rykene [Øyestad 19 AA] 120
Rykenefossen [Øyestad AA] 120
Ryr [Valbo-Ryrs sn Valbo hd Dalsland] 581
Ryrs gods 581, 582
Råbyggelaget [AA] 139, 207, 354, 354, 354
Råde [sn og hd Ø] 475
Råde skipreide [Ø] 54
Råde sn [Råde Ø] 62, 62, 63
Råssö [Stala sn Orusts Ö hd Bhl] 329, 339, 340, 340
Rødøy sn [Rødøy N] 206
Rømua [elv på Romerike A] 141, 141
Rønnaug Roarsdatter 175, 176
Rønnaug|seealso{Rannveig} 175
Rønnehue [Skoger 70 V] 67
Røyne [Øystre Slidre 14 O] 10, 12, 16, 18, 18, 18, 18, 19, 19, 19, 19, 24, 581, 581
Røyseland [Uvdal 35 B] 107
Sachsen 808
Sakse [Østfold 1359] 39
Salomon Hude 47, 47
Salten len 206
Saltholken [et skip] 811, 815, 853, 857, 863, 863, 868
Samson Matsson, fogd 321, 321, 322, 322, 332, 333, 344, 344, 368, 371
Samsø 34, 861
Sandar [hd V] 149
Sandbu [Nord-Fron 61 O] 173, 696, 696, 697
Sandbu [Vågå 15-19 O] 18
Sandbæikn [Kråkstad-Ås A] 38
Sande bæk [Hjartdal Te, ukjent lokalitet] 68
Sande kirke [Sande V] 58
Sande prestegård [Sande 21 V] 66
Sandeherred|see{Sandar} 149
Sander Jonsson 260, 260, 260
Sander Lejel!1@[toller] i Helsingør 397, 408, 408, 421, 424, 424, 618, 618
Sander Lejel!2@borgermester i Helsingør 803, 803, 837, 839, 882
Sandesokn =~Sande [sn og hd V] 58, 66, 66
Sandom skouffuen [Sande V] 67
Sandsvær [hd B] 75
Sandum [Gjerdrum 6-8 A] 44
Sandum [Tromøy 11 AA] 136
Sandviken [Bergen] 378
Sankt Augustin 693
Sankt Johannes, apostel 35, 35
Sankt Mortens alter [i domkirken i Oslo] 767
Sankt Olav 143, 185, 185, 185, 187, 187, 187, 188, 188, 188, 203, 203, 206, 216, 241, 246, 261, 275, 276, 307, 307, 693, 693
Sankt Paulus apostel 34, 35
Sankt Tomas apostel 178
Sankta Anna 569, 572, 586, 588, 597, 600, 724, 726
Sankta Annas hus (Bergen) 668
Sankta Gjertrud 93
Sankta Maria 34
Sanne [Hackås Jemtland] 513, 513
Sarpsborg 149, 582, 722, 802, 803, 803, 876, 876
Saxefosszen [foss (i elva Vigga) under gården Dvergstein i Brandbu~O] 158
Schiercherød bechen [Spydeberg Ø] 740
Schierffuen aasse [Lardal V, forsvunnet] 75
Sem [Øvre Eiker 73 B] 766
Senja len 206
Setesdal [AA] 111, 126, 781
Setrang (Ssetraghie) [Norderhov 20 B, usikkert] 121
Severin Mortensson, væpner, slottsfogd på Steinvikholm 684, 685
Severin skriver, fogd i Skiensyssel 723
Severin|seealso{Søren} 684
Sigbjørn Bergsveinsson 38
Sigdal [sn og hd B] 796
Sigge Birgersson 70
Sigge Petersson, lagrettemann i Viken 623
Siglod Sigurdsdatter 97
Sigmund Sigurdsson, lagrettemann i Lom og i Vågå 175, 176
Sigrid [&ellipse;]datter [Trøndelag?] 78
Sigrid [Torbjørnsdatter], Ossur Kremmers hustru 524, 524
Sigrid Bårdsdatter 110, 110
Sigrid Ivarsdatter 151
Sigrid Jonsdatter 82, 82, 82, 82
Sigrid Toresdatter 171, 171, 171
Sigrid Torlaksdatter 54, 54, 54, 54
Sigrid, g m Ogmund på Aga 60
Sigton [Kråkstad 6 A] 39
Sigurd [Bårdsson], prest i Gausdal 94, 94
Sigurd [Havtoresson], ridder 44
Sigurd [i Forsta] 513
Sigurd Amundsson, kannik 874
Sigurd Arnesson, lagrettemann 140
Sigurd Dagfinnsson 514
Sigurd Engelbrektsson, lagrettemann i Hallingdal 399
Sigurd Erlendsson, ridder 16, 16, 16, 17, 18, 18, 18, 18, 18, 19, 19, 19, 19, 19, 19, 24, 24
Sigurd Erlingsson 38
Sigurd Gynneld, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Sigurd Hallvardsson, lagrettemann 90
Sigurd Helgesson, lagrettemann 115
Sigurd i Tuft 6
Sigurd Ingvaldsson (Juuallaszen) 534
Sigurd Jonsson 110, 110
Sigurd Kolbeinsson [kongens ombudsmann på Grønland] 36, 48, 48, 48, 48, 48
Sigurd Oddsson, lagrettemann i Sogn 110
Sigurd Olavsson 82
Sigurd Ormsson 51, 51, 51, 51, 51, 51
Sigurd Pedersson, kannik 874
Sigurd på Ferstad, lensmann på Inderøya 872
Sigurd på Flyta, lensmann i Fosen len 872
Sigurd på Sandum 44
Sigurd Severinsson 60
Sigurd Torleivsson, lagrettemann 97
Sigurd Utyrmesson 97, 98, 98
Sigurd Ånundsson, lagrettemann i Sandesokn 66
Sigurd, prest i Volbu 13, 19
Sigurd|seealso{Sjurd} 869
Sigvard Lodensson 523, 523, 523, 523
Sigvat Olvesson, kannik i Stavanger 28
Simon [Henrik Krummedikes mann] 251, 251, 251, 251
Simon [Jyde, fogd] 679
Simon Eskilsson, lagrettemann på Orust 491
Simon Holst, skytter 666
Simon i Kougsta 772
Simon Jakobsson, lagrettemann i Bergen 510
Simon Pederssøn 896
Simon Pryts, skipper 829, 830, 836
Simon på Årsland 9
Simon Sumarlidesson 41
Simon Toresson, lagrettemann [Spydeberg] 740
Simon Torgeirsson 39
Sixt van Mønnick, høvedsmann for landsknektene 438
Sjulstad (Wuulstadum) [Lardal 42 V, usikkert] 65
Sjurd Mort, rådmann i Bergen 313
Sjårdalen [bygd i Vågå O] 96
Sjælland 184, 193, 198, 253, 253, 280, 283, 289, 303, 304, 306, 323, 331, 349, 349, 352, 394, 394, 420, 466, 469, 572, 671, 706, 734, 791, 795, 800
Skaen [Skjeberg 72 Ø] 15, 15
Skafså sn [Mo Te] 146
Skaftö [Skaftö sn Orusts V hd Bhl] 46, 46
Skanderborg slott [Jylland] 536
Skar (Skord) [Tingvoll 97 MR] 872
Skardal [Hjartdal Te] 68
Skei (Skede) [Sparbu 86 NT] 872
Skemminge [nå Maribo Lolland] 395
Skemminge landsting 395
Ski [sn Kråkstad A] 38
Skien 723, 765
Skiensyssel 723
Skinsnes [Halse og Harkmark 39 VA] 319
Skiptvet sn [Skiptvet Ø] 523
Skjeggedal [Åmli 1 og 4 AA] 399, 399
Skjeldan [bygård Bergen] 109, 109, 109
Skjelvor (Skielfdor) Arnoddsson 534
Skjerdingstad [Melhus 81-85 ST] 870
Skjerva [elv i Brandbu~O] 158
Skjerven [Lardal 98 99 V] 75, 75, 75, 75, 75, 75, 76
Skjærtjern [Trøgstad Ø] 534
Skjønne [Nore 149 B] 119, 119
Sklliarmyrenom [Kråkstad A, navnet forsvunnet, nå vestligste jordvei (gammel myr) til Dal] 38
Skoe [Bø 34 Te] 72
Skoffre myr [Skoger V, ukjent] 59
Skofteland [Sør-Audnedal 61 62 VA] 172, 172, 172
Skoger [sn og hd V] 66
Skogn [hd NT] 872
Skore [Bygland 16 AA] 126, 126
Skottland 161, 484, 802, 803, 858, 858, 861, 865, 866, 869
Skovkloster [Herlufsholm sn Ø Flakkebjerg hd Sjælland] 813, 814, 815
Skraffskjær [Nøtterøy 80 V] 568
Skredderstredet [Bergen] 99, 604, 604
Skärbo [Tanum sn Tanum hd Bhl] 82
Skåde [Nord-Fron 82 83 O] 151
Skålldal [Solberga sn Inlands N hd Bhl] 309
Skåne 16, 17, 21, 22, 23, 24, 27, 29, 30, 32, 33, 35, 36, 162, 184, 193, 197, 331, 368, 411, 420, 478, 544, 566, 572, 572, 572, 572, 706, 791, 795, 795, 814, 816, 820, 840, 868, 868, 878
Slang [Skjeberg 121 122 Ø] 15, 15, 15, 15
Slesvig 364
Smestad [Gjerdrum 14 15 A, usikkert] 22
Smidsgården? (Þims garde) [bygård Oslo] 23
Smålandene [omfatter bl a Lolland, Falster og Møn] 795
Snippane (Hembs knip) [ås Lardal V] 75
Snoen [Meldal 131-135 ST] 869, 871
Sofie [Henriksdatter Gyldenstjerne] 257
Sofie [Podebusk, fru] g m herr Albrekt Jeppssøn [Ravensberg] 252
Sofie Henriksdatter|see{Sofie Krummedike} 661
Sofie Krummedike, fru 184, 195, 205, 205, 205, 205, 213, 216, 216, 217, 222, 231, 231, 232, 233, 233, 241, 241, 254, 255, 257, 270, 280, 286, 298, 303, 306, 331, 336, 338, 339, 350, 356, 361, 390, 406, 418, 425, 431, 435, 452, 453, 459, 459, 459, 459, 463, 463, 463, 464, 464, 468, 478, 479, 479, 480, 482, 482, 483, 485, 486, 497, 498, 499, 499, 509, 522, 527, 529, 530, 531, 532, 532, 533, 547, 547, 564, 564, 565, 565, 571, 572, 585, 586, 586, 587, 588, 598, 600, 624, 624, 625, 625, 633, 633, 633, 633, 634, 642, 642, 642, 642, 642, 648, 654, 652, 653, 653, 655, 659, 660, 661, 662, 675, 676, 677, 680, 687, 688, 695, 695, 702, 703, 708, 711, 724, 725, 726, 747, 748, 749, 773, 891, 892, 892, 895, 895
Sofie, dronning 277
Sogn [SF] 41, 41, 110, 110, 315, 318, 491, 492
Sogn len 243, 293, 301, 313, 313, 314, 315, 427, 427, 427, 427, 521
Sogndal [SF] 41
Sokndal [sn og hd R] 8, 9, 12, 12
Solberg [Løten 255 256 He] 500
Solberg [Soknedal 54-56 ST] 869, 871
Solberg øde [Botne 82 V] 149
Solmund [Styrmesson], kannik i Stavanger 24
Solmund Torgeirsson 311, 311, 342
Solve Aslaksson 118
Solve Bergulvsson 399, 399
Solve Birgersson, lagrettemann i Setesdal 111
Solve Bjørnsson på To 664, 665
Solve Bjørnsson på Åmot 172, 172, 172, 172, 172
Solve Toraldsson 15
Solve Torsteinsson 156, 385, 473
Solve, abbed i Halsnøy kloster 98
Solør [He] 101, 101
Sondre Reidarsson 134
Sorø [Sjælland] 369, 405
Sorø kloster 413, 425, 435, 466
Spangereid sn [Spangereid VA] 106
Spania 418
Sparbu [hd NT] 872
Speyer [Tyskland] 798
Spydeberg sn [Spydeberg Ø] 740
Staby [Torsby sn Inlands S hd Bhl] 292, 329
Stadsbygd [hd ST] 874
Stadt [SF] 666, 669
Staffan i Klagstorp 470
Staffan i Korsta 345
Staffan|seealso{Stefan} 346
Stange [Ramnes 79 V] 131
Stavanger 24, 24, 25, 28, 28, 120, 120, 121, 136, 316, 385, 399, 404, 458, 473, 485, 485, 486, 486, 486, 486, 525, 529, 557, 637, 643, 650, 651, 711
Stefan Jonsson 77, 77, 77, 77, 77
Stefan|seealso{Staffan} 77
Stege [by Møn] 805
Steigen [hd N] 206
Stein i nædre garde [Østfold 1320-1340] 14
Steinburg [Holstein] 264
Steinfinnsbø [Vågå 187 O] 97
Steinvikholm len 870, 873, 875
Steinvikholm slott 619, 684, 684, 685, 685, 686, 686, 686, 686, 686, 686, 686, 689, 689, 689, 691, 694, 819, 819, 819, 870, 872, 873, 874, 874, 878
Steinvor Ljotulvsdatter 157, 157, 157, 157
Sten [Henriksson] i Sund 137, 137
Stene [Ålen 10 11 ST] 869, 871
Stenhulta [Store Malm sn Oppunda hd Södermanland] 729
Stettin 832
Stig Bagge, fogd 180, 291, 191, 199, 233, 274, 279, 282, 295, 297, 301, 304, 305, 322, 322, 323, 323, 324, 334, 341, 342, 348, 353, 367, 372, 372, 373, 374, 376, 376, 404, 454, 455, 455, 481, 481, 539, 604, 621, 635, 640, 652, 661, 661, 661, 661, 665, 680, 681, 681, 681, 681, 701, 712, 712, 748
Stig Pors [erkedekan i Roskilde] 795, 884, 885
Stigand Gunnarsson 524
Stiklestad [Verdal 27-30 NT] 872
Stjørdal [hd NT] 872, 874
Stjørdal prestegjeld [NT] 685
Stjørna [sn Bjugn ST] 690
Stokka [Spangereid VA 152] 414
Stokke [Sør-Fron 57 O] 147
Storelva [Norderhov B] 85
Storfløta (Biærtølæn) [Løten He, usikker identifisering] 100
Stormyra|see{Breimyra} 141
Storøya [Hole 19 B] 29
Stralsund 520, 801, 851, 856
Stranden [bydel i Bergen] 40, 735
Strange [Våle 70,1 V] 79, 80, 80, 80
Straumen [bygård Bergen] 6, 32
Strengereid skipreide 136
Strinda [hd ST] 872
Strømme [Randesund 62 VA] 156, 385, 473
Stygge Krumpen, biskop i Børglum 239
Styr Hallvardsson 54
Styrker Voll, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Styrlaugs-Skjerven|see{Skjerven} 75
Styrvoll [sn Lardal V] 64
Styrvoll prestegård [Lardal 62 63 64 V] 64
Stångenäs [hd Bhl] 87, 87, 582
Støren [hd ST] 869
Støren [Støren 45 ST] 874
Suldal [hd R] 111
Sulta [grenseelv mellom Ullensaker hd og Nes hd A] 140
Suluvade [kanskje Sandvadet (på gammelt kart), Skoger V] 67
Sund [Revsunds sn Jemtland] 137, 137, 137
Sundby [Spydeberg 46 Ø] 168, 168, 169, 171, 171, 740, 740, 740, 740
Sundet|see{Øresund} 788
Sunnhordland 30, 97, 109, 185
Sunniva Nikolasdatter 60, 60, 60, 60
Sunnmøre 21
Surteberg [Krødsherad 212 B] 107
Svahelle [nå Sør-Fron prestegård 64 O] 71
Svanholm [Krogstrup sn Horns hd Sjælland] 219, 780, 784, 805, 810, 820, 879, 882, 886, 887, 898, 899, 900
Svarstad [sn Lardal V] 64
Svarstad prestegård [Lardal 31 V] 64
Svartebekken|see{Sulta} 140
Svartebrødreklosteret [Bergen] 103, 243
Svartsrød [Andebu 107 V] 65
Svedäng [Alsens sn Jemtland] 772, 772
Sveigsnipa [Hjartdal Te] 67
Svein Bagge, fogd 315, 315
Svein Bergtorsson 8, 8, 8, 9, 9, 10, 10, 10, 10, 11, 11, 11, 11, 12, 12, 12, 12, 13, 13, 18, 19
Svein Einarsson 115
Svein Engelbrektsson 744
Svein Erlingsson, lagrettemann i Viken 623
Svein Helgesson 534
Svein Hvatsson 11
Svein Kempe 70, 70, 70, 70
Svein Olavsson, lagrettemann i Uvdal 108, 108
Svein Ormsson, lagrettemann 97
Svein Tjostolvsson 534
Svein Tordsson 50, 112, 112, 112
Svein Torkjellsson 132
Sveinke Guttormsson 534
Sveinke Solvesson 126, 126
Sveinung Olavsson 82
Svene sn [Flesberg B] 45
Svenkekollen [Skoger V] 59, 59, 59
Sverige 1, 16, 17, 29, 34, 35, 46, 48, 80, 115, 165, 166, 166, 336, 482, 565, 565, 576, 581, 631, 721, 769, 797, 806, 810, 816, 852, 852, 853, 897
Svindal sn [Våler Ø] 523
Svinesund 776
Svitser [Eske Billes tidligere dreng?] 777
Syljam 593
Syllingdalen [sn B] 121
Sæbjørn Håvardsson, lagrettemann 141
Sæbjørn Tovsson 117
Sæbjørn, Gudmunds far [Østfold 1376] 50
Sættre [Hjartdal? Te, forsvunnet?] 138, 138
Sødorp [sn Nord-Fron O] 151
Søgne sn [Søgne VA] 170
Søholm [Magleby sn Stevns hd Sjælland] 658, 658, 658
Sømme [hd Sjælland] 394
Sømme herredsting 394
Sønderborg slott [Jylland] 477, 813
Sør-Audnedal [hd VA] 172
Sørbyenga [Eidskog 69,6 He] 102
Søren Brun 632
Søren Eiriksson 191
Søren kjellersvenn 547
Søren Norby, høvedsmann på Visborg 160, 162
Søren overskjærer!byfogd i Bergen 235, 313
Søren overskjærer!rådmann i Bergen 510, 515, 603
Søren Pederssøn [tidl forlenet med Tovdal laksefiske] 392
Søren Pederssøn i Roskilde [Henrik Krummedikes mann] 253
Søren Pors 251, 251, 251, 284, 323, 323, 324, 349, 351, 368, 372, 372, 374, 374, 377, 378, 408, 409, 411, 413, 421, 450, 451, 453, 453, 564, 587, 588, 588, 631, 673, 707, 710
Søren Vendelbo, skytter 666
Søren|seealso{Severin} 160
Sørum tridjung [Romerike A] 152
Sørvær [Hasvik 49 F] 343, 343, 343
Søstergården [bygård Bergen] 6
Tangen [Stokke 47 V] 91, 92, 92, 92
Tanum sn [Tanum hd Bhl] 42, 82
Tarald, se Torald
Tautra [NT] 480, 482, 499, 625, 662
Tegneby sn [Orusts V hd Bhl] 490
Teie [Nøtterøy 1 V] 81, 152
Teig [Enebakk 29-31 A] 148, 906, 906
Teiger|see{Herman Høvener} 511
Teksnes [Våler 29 Ø] 50, 50
Telemark 765, 777, 781
Telsnes [Singsås 8 ST] 869, 871
Tengstveid [Øyestad 26 AA] 123, 129, 129, 129, 129
Tesal (Tesalir) [gl navn på den vestlige del av Råde sn Ø] 54, 62
Tesal kirke 54
Theredell [lokalitet Åmli AA?] 128
Theus Pryts, skipper 839, 841, 841, 841
Thueragger [lokalitet Åmli AA?] 128
Tildre, navn på Støren, forsvunnet 872
Tinn len [Te] 117, 167
Tirsbæk [Engum sn Hatting hd Jylland] 508
Tjodgeir Gunnarsson 136, 136, 136
Tjodolv Kvitsson (Wedsson) 651
Tjodolv Tordsson 81
Tjodolv Vedsson 651, 651
Tjostolv Amundsson 82, 82
Tjostolv Kjetilsson, lagrettemann 567
Tjörn [øy og hd Bhl] 309
Tjøme hd V 567
Tjønn [Hjartdal 89 Te] 68
Tjønnesteinen [Hjartdal Te] 68, 68
To [Hjartdal 2 3 Te] 664
Tofteberg [Råde 71-73 Ø] 475, 475, 475, 475, 475
Toke Nikolasson, erkeprest i Oslo 91, 92
Tolv på Heian 131
Tolv Sveinsson, borgermester i Oslo 476
Tom [Råde 25 Ø] 62, 62, 63, 63
Tomas Dode, skipper 789, 789
Tomas i «Bølett» 346
Tomas Kock, fogd 316, 402, 544, 547, 564, 749
Tomas Kordes, oldermann i Lübeck 738, 739, 750
Tomas Køppen [kjøpmann i Hamburg] 263, 263, 263, 263, 264, 264, 517, 518, 520, 530, 777
Tomas Nilsson, rådmann i Bergen 665, 727, 727
Tomas Ryss [kjøpmann?] 701
Tomas skredder 28, 28, 28
Tomas Stene, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Tomas, [lille Tomas] lagrettemann i Bergen 603
Tomas, biskop på Orknøyene 93
Tommerup kloster [Ö Tommarps sn Järrestads hd Skåne] 267, 270, 279
Tone på Vear 714, 714
Tora, g m Hans Hjelte 676
Tora, g m Huge Håreksson 95
Torald [Tretten 1539] 771
Torald Helgesson, lagrettemann i Viken 623
Torald Håvardsson 11, 11, 11, 18, 19
Torald Jonsson 67
Torald Ramnås?, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Torald Stenersson, rådmann i Bergen 510
Torald Torlaksson, lagrettemann i Setesdal 126
Torbern Bille, mester, dekan [i Lund] 251, 284, 284, 299
Torbjørg Ulvsdatter 514
Torbjørn Gunnarsson, lagrettemann i Sandesokn 66
Torbjørn Hallvardsson 18
Torbjørn Helgesson 82, 82, 82, 82
Torbjørn Joarsson 534
Torbjørn Jonsson på Kvåvig 172
Torbjørn Neridsson 134
Torbjørn Olavsson [Bratt], superintendent 875
Torbjørn Olavsson [Agder 1536] 651, 651, 651, 651
Torbjørn Olavsson [Bratt], superintendent 875
Torbjørn Olvesson 74
Torbjørn på Straumen 6
Torbjørn på Tveiten 117
Torbjørn på «Editt»@Torbjørn (Torbjør) på «Editt» 346
Torbjørn Simonsson 60
Torbjørn Tordsson 32, 121
Torbjørn Toresson, lagrettemann 86
Torbjørn Torgeirsson, lagrettemann i Rygge 124
Torbjørn Tovesson, lagrettemann i Solør 101
Torbjørn Ulvbjørnsson 29
Torbjørn Ånundsson 141, 141, 141
Torbrand Øyvindsson 475
Tord Andersson [Borre 1523] 154
Tord Andersson [Tønsberg 1490] 114, 114
Tord Arnesson [Buskerud 1504] 121
Tord Arnesson, lagrettemann [Aurskog 1515] 141
Tord Bjørnsson på To 664, 665
Tord Galle, fogd 206
Tord Gudbrandsson 138
Tord Gunnarsson 76
Tord Gunnleiksson, lensmann i Tinn 117
Tord i Forsta 513
Tord Jonsson, lagrettemann i Bergen 511
Tord Matsson 327, 328, 333, 334, 344, 368, 491
Tord Matsson, rådmann i Bergen 235
Tord prest 22, 22, 22
Tord på Holan 872
Tord på Mork, lensmann på Nordmøre 872
Tord på Naust 872
Tord på Skar 872
Tord Pålsson 135, 135
Tord Rod, væpner 313, 314, 379, 395, 395, 497, 497, 497, 497, 498, 537, 539, 557, 621, 674, 686, 689, 756, 776, 776, 819
Tord Sveinsson (Vendson) 132
Tord Øyvindsson 29
Tore [g m Gunnvor, Spydeberg 1526] 169, 169, 169, 171, 171, 171, 171
Tore [g m søster til Gudbrand, Håvard og Svein Bergtorssønner] 12
Tore [Halldorsson], klerk 24
Tore [Toresson], prest i Hole 29
Tore Andorsson 51
Tore Arnkjellsson (Tøris Aren Kieldssen) 18
Tore Arnulvsson 100
Tore Askjellsson 10
Tore Aslaksson 38, 106, 106, 106
Tore Døl 696, 697
Tore Eiriksson 66
Tore Eiriksson, lagrettemann i Hetland skipreide 516, 516
Tore Engelbrektsson, erkebiskop Olav Engelbrektssons mann 684
Tore Erlendsson, lagrettemann 140
Tore Guttormsson 41
Tore Halldorsson, lagmann 27
Tore Hugesson 157
Tore Joarsson 44
Tore Jonsson, prost i Landvik 25
Tore lensmann, lagrettemann på Romerike 582
Tore Neridsson, lagrettemann 534
Tore Olavsson, lagrettemann [Fron] 147, 147, 151, 151, 151, 173
Tore Olavsson, lagrettemann [Østfold] 474, 475
Tore Sigmundsson 177
Tore Stavn (Staipn) 104
Tore Sveinsson 168, 168
Tore Ulvsson, lagrettemann 168, 171
Toreid [Aurskog 68 A] 141
Torfinn Olavsson, kannik i Trondheim 684, 685
Torgaut Bengtsson, væpner 100, 100
Torgeir Amundsson 650
Torgeir Bergtorsson, kannik i Stavanger 9, 10, 10, 11, 12, 12, 13, 18, 19, 24, 24, 24
Torgeir Bjørnsson, lagrettemann i Numedal 142, 142
Torgeir Døl 147
Torgeir Finnsson 61, 61, 61
Torgeir Garp 44
Torgeir Gunnarsson 906
Torgeir Holme, lensmann 58
Torgeir i Öxnäs, lagrettemann 84
Torgeir Ivarsson 173, 174, 696, 696, 697, 697, 697, 697, 697, 697
Torgeir Jonsson 38
Torgeir Nottolvsson, lagrettemann 130
Torgeir på Brå, lensmann på Byneset 872
Torgeir Sigurdsson [Fet A] 583, 583, 583
Torgeir Sigurdsson, lagrettemann i Sogn 491
Torgeir Solvesson 723
Torgeir Sæbjørnsson 144
Torgeir Torbjørnsson 154
Torgeir Ånundsson, lagrettemann i Foss tingsted 199
Torgestad [Lyse sn Stångenäs hd Bhl] 87
Torgils Aslaksson, lagrettemann i Setesdal 111
Torgils Engelbrektsson 534
Torgils Helgesson, lagrettemann i Sogn 491
Torgils Ivarsson, prest ved Nikolauskirken 36, 36, 37
Torgils på Øvrabø 516, 516
Torgils Tovsson, lagrettemann 127
Torgrim Nikolasson, lagrettemann 665
Torgrim Ormsson 172, 172, 650
Torgrim Stålesson 191
Torkjell [Tormodsson] 4
Torkjell Haraldsson 138, 138
Torkjell Jode 121, 121, 121
Torkjell Jokjellsson 14
Torkjell Setrang, dss Torkjell Jode? 121
Torkjell Simonsson, høvedsmann i Tønsberg 129
Torkjell Torsteinsson 650
Torkjell Trondsson, kannik i Stavanger 525
Torlak Einarsson, lagrettemann 90, 90
Torlak Olavsson, fogd på Nedenes 136
Torlak på Aspestrand 15
Torlaug Arnesson 154
Torleik Olavsson 111, 111
Torleiv Ambesson 84, 85, 85
Torleiv Egilsson 86, 86, 86
Torleiv Gudbrandsson, lagrettemann i Hjärtums socken 132
Torleiv Gudmundsson@Torleiv (Tolle) Gudmundsson 534
Torleiv Hallvardsson 118
Torleiv Kjetilsson 723
Torleiv Nilsson 132
Torleiv Olavsson, lagrettemann på Orust 491
Torleiv Petersson 696, 696, 696, 696
Torleiv Reidarsson 22, 22
Torleiv Rolvsson 90, 90, 90, 90
Torleiv Sigurdsson 580, 581
Torleiv Torbjørnsson 144
Torleiv Torgeirsson [Agder 1509-1513] 128, 128, 130, 130, 130, 130, 139, 139, 139
Torleiv Torgeirsson [Lardal 1404] 74
Torleiv Valsson (Warson) 490
Torleiv Øyvindsson 650
Tormod Drengsson, lagrettemann 146
Tormod Haraldsson 534
Tormod Mattiasson 154
Tormod Sæmundsson 153, 153, 153, 153
Torny, g m Øystein Torsteinsson 119
Torolv Bjørnsson 651
Torolv Gunnulvsson 125, 125
Torolv Nikolasson 45
Torolv Tordsson 170, 170, 170
Torolv Torsteinsson 157
Torolv Ånundsson, lagrettemann 106
Torpo [Ål 7 B] 400, 400
Torpo kirkesokn [Ål B] 400
Torstein Andersson, lagrettemann i Hjärtums socken 132, 132
Torstein Arnesson 534
Torstein Arnfinnsson 110, 110
Torstein Einarsson, lagrettemann i Sogn 110
Torstein Eiriksson på Nordmøre 386, 386
Torstein Gudbrandsson, lagrettemann i Sandesokn 66
Torstein Gunnarsson 11
Torstein Hallgrimsson, prost ved Apostelkirken [Bergen] 40, 40
Torstein Hallvardsson [Borre 1523] 154
Torstein Hallvardsson [Oslo 1399] 70
Torstein i Bondlia 32
Torstein Jode 122
Torstein Kleiv [1642] 513, 712
Torstein Olavsson [Vestfold 1404] 75, 75
Torstein Olavsson, lagrettemann i Sogn [1533] 491
Torstein på Hotra 872
Torstein Pålsson List 96, 96, 97, 97, 97
Torstein Tjostolvsson, lagrettemann 96
Torstein Toraldsson 156
Torstein Torgautsson 167, 167, 167
Torstein Trulsson 534
Torstein «Flødekop» 271
Torstein Ånundsson, lagrettemann i Foss tingsted 199
Torstein Øysteinsson, lagrettemann i Sunnhordland 109
Torve på Harstad 44
Tosås [Lardal 22 V] 64
Tovdal [AA] 392, 484, 484
Tovdal laksefiske [AA] 392
Tovengen [Askim 93 Ø] 174
Tranekær [Tranekær sn Langelands N hd] 852
Trelleborg [Skåne] 588
Trengsle [Hjartdal Te] 68
Tretten [sn Øyer O] 771
Trond Aslaksson, prest på Sande 66
Trond Brandvol 147
Trond Hallvardsson 87
Trond Håvardsson 906
Trond Kjetilsson 142
Trond Nilsson 173, 173, 174, 697, 697, 697, 697
Trond Olavsson 681
Trond på Våle 11
Trondenes [Trondenes 64 Tr] 685
Trondheim 143, 166, 219, 223, 226, 277, 317, 430, 430, 439, 439, 439, 440, 441, 441, 442, 457, 458, 459, 535, 540, 548, 562, 566, 579, 606, 606, 609, 609, 611, 611, 613, 614, 615, 617, 620, 626, 626, 627, 635, 645, 661, 663, 684, 690, 694, 715, 734, 870, 872, 874, 874
Tronstad [Hurum 35 B] 94
Truid Gregerssøn Ulfstand!ridder 430, 448, 682, 683, 684, 689, 690, 691, 721, 727, 727, 727, 728, 752, 758
Truid Gregerssøn Ulfstand!ridder, høvedsmann på Varberg 572, 741, 743
Truls Eiriksson 114, 114, 115, 115, 122, 124, 124, 124
Truls Jyde [Eske Billes mann] 539
Truls skriver [Eske Billes mann] 539, 778
Truls Torgeirsson 311
Tryggie aasen [Jemtland] 346, 346
Trøgstad sn [Trøgstad Ø] 534, 534
Trøyta [Hegra 27 28 NT] 872
Tuddal [sn Hjartdal Te] 68, 167
Tuft [bygård Bergen] 6
Tukun [Eidskog 68 He] 101
Tumlehed [Torslanda sn V Hisings hd Bhl] 241
Tune sn [Tune Ø] 41, 62
Tveit [Kvinnherad 138 Ho] 30, 31
Tveit [prestegården, Tveit 13 VA] 119
Tveiten [gård Te] 117
Tyer, se Teiger
Tyge Krabbe, ridder 205, 215, 251, 252, 297, 297, 323, 323, 325, 335, 368, 470, 470, 566, 567, 631
Tyristrand [B] 73, 121
Tyskland 2, 526, 624, 706, 764, 766, 861
Täng [Ås hd Västergötland] 70
Tånevig [Søgne 43 VA] 170
Tømme Nilssøn, væpner 766, 767
Tønne (Thonnis) Damssøn, borger i Bergen 907
Tønne Jenssøn, fogd 526
Tønne perlestikker 660
Tønne Tønnesson [Viffert] 322, 322, 322
Tønsberg 47, 47, 53, 53, 81, 89, 91, 91, 114, 129, 131, 149, 214, 325, 373, 714, 714, 714, 876
Tønsberg skipreide 58
Tørning slott [Hammelev sn Gram hd Jylland] 605, 607, 607, 609, 610, 611, 813, 813, 813
Udmands vae [Hjartdal Te, ukjent lokalitet] 68
Ufs (wnder Wpsinna) [Sauherad 65,12 Te] 127
Uglerup [Hørby sn Tuse Hd Sjælland] 596
Ulberg [Sigdal 112 B] 514, 712, 796, 796, 796
Ullensaker prestegård [Ullensaker 29 A] 140
Ullensaker sn [Ullensaker A] 23
Ullensvang [prestegården, Ullensvang 76 Ho] 60
Ullensvang sn [Ullensvang Ho] 51
Ulnes [Nord-Aurdal 41 O] 11
Ulv Gjestsson 29
Ulv Olavsson 319, 319
Ulv på Strømme 156, 385, 473
Ulv Sæmundsson 136, 136
Ulv Tjostolvsson 534
Ulv, broder i Vadstena 89
Ulvhild Stefansdatter 534
Une Siggesson 132
Unneberg [Berg 6 Ø] 14
Unnelsrud [Skoger 46 47 V] 59
Uppsala 26
Ursberge|see{Aurberg} 141
Utigard [Valle AA, usikkert hvilken] 781
Utmannsnipun [Hjartdal Te] 68
Uvdal [sn og hd B] 108
Vadstena 89, 89
Vadtnedt|see{Adalstjernet} 155
Vaker [Norderhov 31 B] 43, 43
Valbo hd [Dalsland] 581
Valdres [O] 16
Valentin, Truid Ulfstands svenn 727, 728
Valle prestegjeld [Sør-Audnedal VA] 123
Vallen [Våxtorps sn Höks hd Halland] 180, 184, 195, 198, 241, 250, 253, 297, 301, 325, 330, 333, 335, 336, 338, 339, 345, 350, 353, 356, 368, 369, 376, 406, 420, 434, 444, 444, 526, 564, 565, 565, 568, 571, 572, 587, 587, 605, 607, 610, 613, 615, 633, 633, 647, 671, 705, 708, 709, 709, 746, 898
Vallø [Valløby sn Bjæverskov hd Sjælland] 253, 288, 597, 607, 613, 617, 907
Valtaregården [bygård Oslo] 63
Valter, Gunnhild Ambesdatters måg 88
Valön [øy Orust V hd Bhl] 491
Varaldsøy sn [Varaldsøy Ho] 97
Varberg 255, 269, 572, 572, 867, 868, 881
Varberg len 853
Varberg slott 35, 741, 758, 833, 861, 867
Vardøhus 368
Vardøhus len 293, 314, 318, 521
Vardøhus slott 206, 292, 427
Vatnehynne|see{Adalstjernet} 145
Veabekk [Hjartdal 97,6 Te] 127
Vear [Stokke 2 3 V] 714
Vedby [Vestsjælland] 891
Veele [innløst av Anne Rud 1533] 470
Vegard på Fora 872
Vehus [Åmli 70 AA] 139
Veikle [Nord-Fron 138 O] 71
Ven [Stange 81 He] 501
Vendele [Bergen 1537] 701
Vendsyssel [Jylland] 218
Venezia 553
Vennis [bygd Vang O] 20
Venås [Hjartdal 91 Te] 167
Verdal [hd NT] 872
Vere østre [Vanse 41 VA] 106
Verner Parsberg [høvedsmann på Sölvesborg] 808
Vessige (Vessye) [Årstad hd Halland] 632
Vestastaludt [part i Hellingsrud? Lardal 24 V] 64
Vesterlandene 768, 768, 905
Vestern [Norderhov 95 B] 43
Vestersjøen 881
Vesterålen len 206
Vestfold 66, 75, 145
Vestmannrød [Borre 10 V] 145
Vetlanda? [gd og sn Jönköpings län] 16
Vetle Jensson, lagrettemann i Viken 623
Vetrlide på Gui 14
Viborg 456
Vicke|see{Fikke} 489
Vidarsgården [bygård Oslo] 133, 133
Vigga (Wixla aaen) [elv på Hadeland O] 158
Vikedal [sn og hd R] 528, 528
Viken 85, 88, 163, 163, 164, 164, 241, 329, 340, 340, 348, 526, 622, 622, 622, 622, 622, 623, 795, 795
Viken [Alsens sn Jemtland] 398
Vilhelm 228
Vilhjalm Benediktsson 75
Vilkin Håkonsson, lagrettemann 112
Villum Pederssøn [i Ringsted] 232
Vincens Lunge!1@ridder 186, 201, 209, 219, 223, 225, 227, 233, 235, 238, 239, 244, 245, 245, 246, 246, 246, 248, 255, 261, 265, 283, 297, 298, 301, 301, 303, 305, 305, 312, 312, 312, 313, 314, 314, 314, 314, 314, 315, 315, 315, 316, 317, 317, 317, 321, 330, 330, 331, 331, 332, 333, 335, 341, 344, 352, 352, 355, 355, 359, 359, 365, 368, 393, 396, 427, 428, 428, 440, 440, 459, 464, 464, 482, 498, 503, 505, 505, 508, 522, 558, 580, 615, 626, 627, 628, 628, 633, 685, 729, 729, 729, 729, 730, 730, 730
Vincens Lunge!2@ridder, høvedsmann over Vardøhus og Jemtland 206
Vincens Lunge!3@høvedsmann på Vardøhus 292
Vincens Lunge!4@ridder, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn 521, 521
Vindland 1, 2
Vinger [sn og hd He] 102
Vinje [prestegården, Suldal 27 R] 111
Vinje sn [nå Grungedal sn Vinje Te] 153
Vinsnes [Singsås 59 ST] 869, 871
Visborg slott [Gotland] 160, 885
Visby 160
Volbu [sn Øystre Slidre O] 13, 19
Voll [Lærdal 14 SF] 492
Voll [Meldal 17 18 20 ST] 869, 871
Voll|see{Nørstevoll} 5
Voss [Ho] 538, 585
Voss len 497
Vreim [Bø 25 Te] 118
Vrem [gård, sn, Kville hd i Båhuslen] 622
Vrems ting 622
Västergötland 70
Västra Alstad [Skytts hd Skåne] 419
Vågå [sn og hd O] 96, 176
Vågå prestegjeld [O] 175
Våle [Øystre Slidre 26 O] 11
Våler [sn og hd Ø] 33, 50
Vårfrue kloster [Roskilde] 272, 282, 283, 287, 297, 302, 304, 306, 412, 425, 435, 618, 902
Vårum [Ullensaker 86 A] 22
Væghabradæ [Kråkstad-Ås A, kanskje ikke stedsnavn] 38
Værne kloster 329, 339
Værnes [Stjørdal 107 108 NT] 685
Wallsø|see{Vallø} 907
Warde warp [varp [i Hemnessjøen Høland A] 534
Waszflaagen, Waszflagen [Skoger V] 67
Wig, feil for Eik 19
Wisch@van der Wisch [holsteinsk adelsslekt] 382, 382
Wismar [Tyskland] 258, 364, 520
Wobbeke, g m 1~Nikolaus Kalkevitze 2~Markvard Holst 73
Wolf Pogwisch, ridder 180, 180, 196, 196, 324, 324, 349, 405, 409, 409, 420, 423, 432, 456, 467
Wolf van der Wisch, ridder 405
Wolfgang van Utenhof, kansler 364
Wuulstadum|see{Sjulstad} 65
Wymert Gulker 496
Württemberg 520, 531
Yarmouth [England] 73, 73
Ylmeim [=Norum sn Sogndal SF] 36
Ystad [Skåne] 597
Ytre Logn [Høland 88 A] 534
Zuiderzee [nå IJsselmeer i Nederland] 735
Älvsborg slott 163, 164, 801, 802
Änge [Lockne sn Jemtland] 513, 513, 513
Ökna [Floda sn Oppunda hd Södermanland] 729
Öxnäs (Yxnnanes) [Säve sn V Hisings hd Bhl] 84
Þriængsmyrena [Ås A, forsvunnet] 38
Åbenrå [Jylland] 861
Åberg [Alsens sn Jemtland, usikkert] 398
Ådalen [hd B] 29
Åge Sjællandsfar, skytter 666
Åhus slott [Kristianstads len Skåne] 162
Åker [Tegneby sn Orusts V hd Bhl] 491
Ålborg 755, 755, 756, 756, 756, 756, 756, 849
Ålborghus slott 884
Ålholm [Nysted sn Musse hd Lolland] 564, 565, 565
Ålholm slott [Lolland] 409, 411
Ålmo (Unamo, Unom) [Snåsa 34 NT] 78, 78, 79
Ålsta [Näs sn Jemtland] 513
Åmli hd [AA] 139
Åmot [Lier 78 B] 176
Åmot [Liknes 162 VA] 172
Ånnerud [Asker 8 A] 33, 33
Ånnerud [Spydeberg 51 Ø] 740, 740, 740
Ånund Andersson, lagrettemann på Hisingen 88
Ånund Gunnarsson 150, 150
Ånund Herbjørnsson 139, 139, 139, 139
Ånund Hugesson 157, 650
Ånund Håkonsson, lagrettemann i Foss tingsted 199
Ånund lensmann 523
Ånund Ormsson 50
Ånund Sigurdsson, Hetland skipreide 516
Ånund Torgeirsson 170, 170, 170
Ånund Torleivsson 117
Ånund Ulvsson, lagrettemann i Lista len 172
Århus 253, 280, 356, 431, 431, 434, 494, 610, 615, 620, 631, 647, 806, 810, 834, 844
Årsland? (Orumbsland) [Varhaug 69 R] 9
Ås hd [Västergötland] 70
Åsbøgrenda [Nore B] 107
Åse på Vaker 43
Åse Steinarsdatter 171, 171, 171
Åsen [Jemtland] 346
Åsgrim Torbjørnsson 44
Åslaug Eiriksdatter 534
Åsmund Erlingsson 38
Åsmund Gregorisson|see{Åsmund Grjotgardsson} 134
Åsmund Grjotgardsson 126, 134
Åsmund Gunnarsson 906
Åsmund, styrmann 798
Åsta Petersdatter 38
Ænes [Kvinnherad 64 Ho] 514
Ødmadt, Ømadt [ved Klörup, Lilla Slågarps sn og Västra Alstad, Västra Alstads sn Skytts hd Skåne] 419, 423, 470
Ølnes [Sogndal 7 SF] 110
Ønnebygden [=~Øyin bygða]|see{Storøya} 29
Øresund 419, 554, 559, 601, 700, 776, 783, 788, 800, 800, 800, 801, 802, 857, 865
Ørjan Karlsson 137
Ørjan Pedersson, fogd i Jemtland 346, 346
Ørmen [Onsøy 3-6 8 9 Ø] 90, 90, 90, 144, 144
Østenby [Rødenes 33 Ø] 534
Østerdalen 500, 774
Østerrike 418
Østersjøen 201, 806, 808, 851
Øvrabø [Bokn 3 R] 516, 516
Øvrestredet [Bergen] 286
Øye [Varaldsøy 19 Ho] 97
Øyer sn [Øyer O] 116
Øyestad [prestegården, Øyestad 18 AA] 120, 120, 129, 399, 399
Øyestad [øvre, Øyestad 18 AA] 120
Øyestad kirke [AA] 120
Øyestad sn [Øyestad AA] 129, 129
Øyolv Åsmundsson 128
Øystein [Aslaksson], biskop i Oslo 63, 65, 72
Øystein [Erlendsson, erkebiskop] 693
Øystein Amundesson 44, 44
Øystein Gunnarsson 534
Øystein Guttormsson Bratt, lagrettemann i Lom og i Vågå 176
Øystein Pålsson, lagrettemann 140
Øystein Toresson 151
Øystein Torsteinsson 119, 119
Øyvatnet [Sør-Aurdal O] 580, 581
Øyvind Amundsson 534
Øyvind Arnbjørnsson 96
Øyvind Berdal, lagrettemann i Gauldal og i Orkdal len 869, 871
Øyvind Bjørnsson 650
Øyvind Geirmundsson 528
Øyvind Gjestsson (?) 534
Øyvind Petersson, kannik i Stavanger 525
Øyvind på Huseby 15
Øyvind Sveinkesson, lagrettemann i Råbyggelaget 139
Øyvind Tovesson 86, 86, 86
Ahlefeldt, Bertram
Ahlefeldt, Gottskalk
Ahlefeldt, Hans
Ahlefeldt, Henrik
Ahlefeldt, Klaus
Aken, Johannes
Bagge, Klaus
Bagge, Laurents
Bagge, Peder
Bagge, Stig
Bagge, Svein
Balhorn, Henning
Banner, Erik
Barkmann, Albert
Bartskjær, Jørgen
Beck, Joakim
Benning, Kornelius
Biermann, Kort
Biermann, Otte
Bil, Olbjørn
Bille, Anders
Bille, Anne
Bille, Birgitte
Bille, Erik
Bille, Eske
Bille, Hans
Bille, Hartvig
Bille, Henrik
Bille, Hilleborg
Bille, Jørgen
Bille, Klara
Bille, Klaus
Bille, Knut
Bille, Lisabet
Bille, Margrete
Bille, Maurits
Bille, Mogens
Bille, Ove
Bille, Peder
Bille, Torbern
Bjelke, Jens
Blikk, Mikkel
Block, Arnt
Bockholt, Melkior
Boghagen, Henneke
Bolt, Amund
Bolt, Aslak
Bork, Ditmar
Brahe, Axel
Brahe, Jens
Brahe, Jørgen
Brahe, Lage
Brahe, Nils
Brahe, Otte
Brandenburg, Henrik
Brandenburg, Johannes
Brandshagen, Arnold
Bratt, Øystein
Breitenstein, Arnold
Brenner, Peder
Brochmand, Jesper
Brockenhus, Jakob
Brun, Søren
Bruns, Fredrik
Brunsberg, Mikkel
Brömse, Nikolaus
Bukk, Jakob
Bukk, Markvard
Bulle, Gert
Burger, Bern
Busch, Hans
Busk, Jakob
Bussart, Hans
Bussart, Morten
Bølle, Erik
Bølle, Mats
Børseskytter, Morten
Båt, Jon
Båt, Knut
Daa, Erik
Daa, Jørgen
Daniser, Baltasar
Diekhusen, Johannes
Dobbelsteen, Hans
Dode, Tomas
Drefeldt, Kirstine
Dreiger, Hans
Drengelberg, Hans
Druzevitz, Nikolaus
Due, Jakob
Dunnekoll, Johan
Døl, Narve
Døl, Tore
Døl, Torgeir
Eggebrecht, Hans
Elbeke, Herman
Falkefenger, Hans
Falster, Josef
Feltheim, Kristoffer
Fennikedrager, Albrekt
Fleming, Ivar
Flemming, Jakob
Flügge, Henrik
Flødekop, Torstein
Folmers, Bernt
Frans, Jakob
Fransos, Klaus
Fratt, Jens
Freienstein, Helmik
Friis, Engelbrekt
Friis, Jepp
Friis, Johan
Fuchs, Kasper
Fynbo, Hans
Fynbo, Jens
Fynbo, Jørgen
Fynbo, Kristoffer
Fynbo, Mats
Fynbo, Nils
Fynbo, Peder
Færøyske, Karine
Galle, Gaute
Galle, Kristoffer
Galle, Olav
Galle, Tord
Galt, Peder
Garp, Torgeir
Ged, Jakob
Gee, Amund
Geisker, Albrekt
Gerken, Joakim
Gissel, Didrik
Glaser, Hans
Glassmester, Adrian
Glob, Anders
Glåm, Ossur
Godske, Mogens
Godske, Peder
Gokke, Olav
Golvitz, Johannes
Greifenberg, Johannes
Grevesmühle, Henrik
Grip, Peter
Grote, Jørgen
Grovenberg, Henrik
Grue, Nikolaus
Gulker, Wymert
Gyldenløve, Margrete
Gyldenløve, Nils
Gyldenstjerne, Erik
Gyldenstjerne, Karin
Gyldenstjerne, Knut
Gyldenstjerne, Margrete
Gyldenstjerne, Mogens
Gyldenstjerne, Sofie
Gøye, Albrekt
Gøye, Axel
Gøye, Birgitte
Gøye, Henrik
Gøye, Mogens
Hak, Anders
Hak, Eiler
Hak, Helle
Hak, Lene
Hallager, Anders
Hallandsfar, Jens
Hals, Mikkel
Hardenberg, Eiler
Heide, Peter
Helsing, Peder
Henniges, Helmik
Herkalder, Olav
Herold, Hans
Hess, Jørgen
Hess, Nils
Hjelte, Hans
Holck, Henrik
Holm, Jens
Holst, Markvard
Holst, Simon
Hoppe, Nikolaus
Horn, Henrik
Hude, Salomon
Huitfeldt, Klaus
Huitfeldt, Kristoffer
Huitfeldt, Peder
Hvasse, Orm
Hvid, Kristian
Hvorf, Mattis
Høvener, Herman
Høyer, Bernt
Iven, Povel
Jode, Torkjell
Jode, Torstein
Juul, Axel
Jyde, Anders
Jyde, Hans
Jyde, Jepp
Jyde, Laurits
Jyde, Mikkel
Jyde, Nils
Jyde, Peder
Jyde, Simon
Jyde, Truls
Jylland, Hans
Kald, Narve
Kalkevitze, Nikolaus
Kampen, Johan
Kamper, Herman
Kane, Arild
Karkring, Henrik
Karle, Klaus
Kegebeen, Fikke
Kegemann, Konrad
Kempe, Svein
Kjellersvenn, Søren
Klerk, Jon
Klimberg, Klaus
Klingenbekk, Jørgen
Klokker, Peter
Klot, Nikolaus
Kløver, Henrik
Kniphof, Klaus
Kock, Jørgen
Kock, Tomas
Kofarde, Bernt
Koll, Olav
Kollen, Hans
Kordes, Tomas
Krabbe, Anne
Krabbe, Erik
Krabbe, Iver
Krabbe, Morten
Krabbe, Nils
Krabbe, Tyge
Krafse, Hans
Krampen, Aske
Kremer, Hans
Kremer, Herman
Kremmer, Ossur
Krevet, Johan
Kreyge, Kort
Krog, Broder
Krognos, Anne
Krognos, Maurits
Krognos, Pernille
Krosse, Henrik
Krosse, Johannes
Krukov, Johan
Krummedike, Hartvig
Krummedike, Henrik
Krummedike, Sofie
Krumpen, Otte
Krumpen, Stygge
Kruse, Johannes
Kumbal, Olav
Kyssel, Jost
Køller, Ditlev
Køppen, Tomas
Körning, Mats
Ladulås, Magnus
Lagabøte, Magnus
Lampe, Evert
Lampe, Mats
Lange, Besse
Lange, Henneke
Lange, Herman
Lange, Nikolaus
Langendorf, Markvard
Lejel, Sander
Lensmann, Hallvard
Lensmann, Ånund
Lillie, Knut
Lock, Laurits
Ludenschede, Johannes
Lunge, Nils
Lunge, Ove
Lunge, Vincens
Lusk, Hans
Lübeck, Johan
Lüdinghausen, Johannes
Lykke, Helvig
Lykke, Joakim
Lykke, Karine
Lykke, Kirsten
Lykke, Nils
Lynderup, Nils
Løvenbalk, Mogens
Mardorf, Melkior
Mehlen, Bernt
Meyer, Hans
Moller, Heinse
Morder, Henrik
Mort, Sjurd
Mule, Hans
Mulert, Gerd
Munk, Ida
Mus, Anders
Myntmester, Hans
Mønnick, Sixt
Nep, Gunnar
Norby, Søren
Norweger, Gaute
Nybbe, Olav
Oldekoch, Herman
Olfen, Konrad
Oncken, Henrik
Overskjærer, Søren
Oxe, Eskil
Oxe, Johan
Oxe, Lucie
Oxe, Peder
Paal, Henrik
Packebusch, Mattheus
Parsberg, Verner
Pascke, Jørgen
Perlestikker, Hans
Perlestikker, Tønne
Plog, Henrik
Plonnes, Herman
Podebusk, Anne
Podebusk, Klaus
Podebusk, Sofie
Pogwisch, Wolf
Pors, Stig
Pors, Søren
Prang, Morten
Present, Anne
Prest, Tord
Prutze, Nikolaus
Pryts, Hans
Pryts, Jørgen
Pryts, Simon
Pryts, Theus
Rambow, Nikolaus
Rantzau, Johan
Rantzau, Melkior
Ratibor, Johannes
Ravensberg, Albrekt
Rempe, Finn
Reppenhagen, Nikolaus
Resse, Hans
Rev, Hans
Rieben, Johannes
Ring, Otte
Rod, Tord
Roencke, Gert
Rogge, Hans
Ronneke, Hans
Rosengård, Karine
Rosenkrantz, Anne
Rosenkrantz, Erik
Rosenkrantz, Holger
Rosenkrantz, Mogens
Rosenkrantz, Oluf
Rosenkrantz, Otte
Rosensparre, Jens
Rud, Anne
Rud, Jørgen
Rud, Knut
Rud, Peder
Ryss, Tomas
Rytter, Gert
Rømer, Narve
Rønnow, Eiler
Rønnow, Inger
Schoneveld, Johannes
Schulte, Hans
Schulte, Henrik
Selschopp, Joakim
Sested, Henneke
Sjællandsfar, Olav
Sjællandsfar, Peder
Sjællandsfar, Rasmus
Sjællandsfar, Åge
Skakt, Henrik
Skaldre, Holger
Skalm, Anders
Skepping, Henrik
Skinkel, Laurits
Skomaker, Jakob
Skotte, Albrekt
Skotte, Duncan
Skram, Peder
Skredder, Anders
Skredder, Henning
Skredder, Henrik
Skredder, Jens
Skredder, Morten
Skredder, Nils
Skredder, Tomas
Skriver, Anders
Skriver, Bertil
Skriver, Erik
Skriver, Frans
Skriver, Hans
Skriver, Jakob
Skriver, Jens
Skriver, Jørgen
Skriver, Knut
Skriver, Nils
Skriver, Peder
Skriver, Severin
Skriver, Truls
Skytte, Henrik
Skytte, Mikkel
Smed, Hans
Smed, Rasmus
Smør, Jon
Sodij, Jon
Sodij, Nils
Sogn, Anders
Solle, Olav
Sommer, Olav
Spanier, Francisco
Sparre, Gjørvel
Sparre, Hans
Sparre, Jakob
Sparre, Johanne
Sparre, Knut
Sparre, Laurits
Sparre, Maurits
Spennhake, Herman
Splid, Jens
Stallsvenn, Jens
Staur, Jørgen
Staur, Peder
Stavn, Tore
Stenbock, Gustav
Stendal, Klaus
Stikkhane, Henrik
Strehlow, Henrik
Strus, Remik
Stuve, Henneke
Stygge, Peder
Stål, Brynjulv
Suaffue, Håkon
Sules, Johannes
Sunnanväder, Peder
Svart, Olav
Svenske, Anders
Svenske, Bernt
Svenske, Mats
Tegeder, Hildebrand
Teiger, Herman
Teiste, Hans
Teiste, Jon
Teiste, Nikolas
Teiste, Olav
Terne, Henneke
Theier, Amund
Thyhlman, Reidar
Tjeld, Einar
Tornekrans, Mikkel
Tott, Klaus
Twite, Joakim
Tyde, Radeke
Tyre, Herman
Tønnebinder, Nils
Udranke, Margrete
Ugerup, Axel
Ugerup, Erik
Ulfeldt, Otte
Ulfstand, Birger
Ulfstand, Cecilie
Ulfstand, Holger
Ulfstand, Jens
Ulfstand, Lage
Ulfstand, Lisabet
Ulfstand, Truid
Ulv, Bengt
Urne, Axel
Urne, Hans
Urne, Johan
Utenhof, Wolfgang
Uttermarck, Bernt
Valkendorf, Erik
Vasa, Gustav
Vendelbo, Nils
Vendelbo, Søren
Verkmester, Olav
Vesteni, Jørgen
Viborg, Nils
Viffert, Tønne
Ville, Jens
Vinter, Jørgen
Voed, Arnold
Voog, Hans
Voog, Laurits
Walde, Reymert
Wandelmann, Jakob
Wardewich, Kornelius
Weltomate, Henrik
Weser, Nikolaus
Westendorp, Jakob
Westfaler, Bernhard
Wilde, Henrik
Winkel, Jakob
Wisch, Jørgen
Wisch, Wolf
Wismar, Hans
Wismar, Mathias
Wolde, Johannes
Wulflam, Bertram
Zauemeste, Joakim