Informasjon om omgrepet
Tilrådd term
Serenader (suiter)
Definisjon
Fra wienerklassisismen brukt om et underholdende instrumentalstykke med et stort antall satser, og begrenset orkesterbesetning. Tidligere for utendørs fremførelse, gjenspeilet i instrumenteringen (som ofte var for blåsere). Ble etterhvert tatt inn i konsertsalen, med økt bruk av strykere, noe som ga et mer orkestralt klangbilde. (Wikipedia, 18.12.2025)
bokmål
Overordna omgrep
Note om bruk
Bruk for klassiske og romantiske instrumentalkomposisjoner.
bokmål
Eksempel
[Serenade for strykeorkester:] Antonín Dvořák: Op. 22
bokmål
[Serenade for fullt orkester:] W.A. Mozart: "Posthornserenade" (KV 320)
[Serenade for fullt orkester:] Johannes Brahms: Op. 11
[Serenade for ren blåserbesetning:] Antonio Salieri: "Armonia per un tempio della notte" (Ess-dur)
[Serenade for ren blåserbesetning:] Wolfgang Amadeus Mozart: "Nacht Musique" (c-moll) (KV 388)
[Serenade for strykeorkester:] Edward Elgar: Op. 20
På andre språk
-
nynorsk
URI
https://id.nb.no/vocabulary/musikk/528
{{label}}
{{#each values }} {{! loop through ConceptPropertyValue objects }}
{{#if prefLabel }}
{{/if}}
{{/each}}
{{#if notation }}{{ notation }} {{/if}}{{ prefLabel }}
{{#ifDifferentLabelLang lang }} ({{ lang }}){{/ifDifferentLabelLang}}
{{#if vocabName }}
{{ vocabName }}
{{/if}}