Begrepsinformasjon
Anbefalt term
Serenader (suiter)
Definisjon
I klassisismens tidlige serenader (for eksempel av Haydn, Mozart og Salieri) anvendte man gjerne blåsere, eksempelvis oboer, fagotter, horn og klarinetter, instrumenter som passet til utendørs musisering. Etterhvert som serenaden gjorde sitt inntog i konsertsalen ble flere og flere strykere lagt til for å oppnå et mer orkestralt klangbilde.
(Wikipedia, 18.12.2025)
norsk bokmål
Overordnede begreper
Note om bruk
Klassiske og romantiske komposisjoner (instrumentalmusikk)
norsk bokmål
Eksempel
[Serenader for rene blåserbesetninger:]
Antonín Dvořák - op. 44 /
Wolfgang Amadeus Mozart - Nacht Musique c-moll KV 388 /
Antonio Salieri - Armonia per un tempio della notte, Ess-dur
norsk bokmål
[Serenader for fullt orkester:]
Johannes Brahms - Opp. 11 og 16 /
W.A. Mozart - Posthornserenade KV 320, Haffnerserenade KV 250 /
Max Reger - Op. 95
[Kjente serenader for strykeorkester:]
Max Bruch - Serenade etter svenske melodier posthumt /
Antonín Dvořák - op. 22 /
Edward Elgar - op. 20 /
Pjotr Tsjajkovskij - Op. 48
På andre språk
-
norsk nynorsk
URI
https://id.nb.no/vocabulary/musikk/528
{{label}}
{{#each values }} {{! loop through ConceptPropertyValue objects }}
{{#if prefLabel }}
{{/if}}
{{/each}}
{{#if notation }}{{ notation }} {{/if}}{{ prefLabel }}
{{#ifDifferentLabelLang lang }} ({{ lang }}){{/ifDifferentLabelLang}}
{{#if vocabName }}
{{ vocabName }}
{{/if}}